Studvest 2007 30

STUDVEST Kommentar

Sport

ANDERS M. JOHANSEN

Kollektivtrafikk i Bergen: en katasrofe

Shootin´ hoops in the city

SIDE 3

SIDE 8

ONSDAG 14. NOVEMBER 2007 Nr. 30 , årgang 63 Uke 46 www.studvest.no

Magasin

Anmeldelse

«LILLESKOGEN»

En sann fornøyelse med bismak SIDE 21

Idealisme gjennom 35 år

Velferdsbudsjettet 2008:

Kulturstyret ble den store taperen

Reportasje

. De gjøre barna arveløfår henvendelser fra foreldr e som vil sløser bort arven se og barn som synes foreldr . ene jussfor midlingen Mot spøkelser kan dog ikke engang hjelpe.

Fosse.

Tekst: Camilla

Foto: Berit Bye.

• Kulturstyret mottok krass kritikk under årets budsjettmøte i Velferdstinget og måtte tåle kutt i både i honorarer og driftsmidler.

Aparte: H2O

• Studentradioen, Student-tv og Studentersamfunnet ble budsjettvinnere.

SIDE 4 og 5

SIDE 14

KULTUR

UiB lokker med teaterpraksis SIDE 20

Du store studieverden Studvest gir deg den ultimate guiden til studier i utlandet.

SIDE 12 og 13

Illustrasjon: Kjell Erik Søvde

NYHET

Kvinnelig doktorrekord SIDE 7

Få mer ut av studietiden din! eå

No

il v

åt

p ke

ten

Kvarteret drives av studenter, og tar hele tiden inn engasjerte medarbeidere. Vi kan tilby spennende og relevante utfordringer, et stort sosialt miljø og gode fordeler for våre frivillige. Send en e-post til ny@kvarteret.no og bli en del av Norges mest brukte kulturhus.

Om d u vil Bari sta, være Ba K r desi gner okk, Gra person, fiker , We ITdri bp ,W f Jour ter, Lyd- rogram ebn m e PRp alist, Ha ller Lys erer, p e n oss e rson elle dymann erson, / r å bli n mail og Fotogra kvinne, f med s

14. november 2007

2

STUDVEST

Synspunkt.

Leder. Det skal ikke være lett å dele ut 4,7 millioner kroner, men det må

Verdens tøffeste jøde er død

da være mulig å være mer konsekvent fra år til år.

AKSEL KIELLAND

Vinglete studentpolitikere

Kulturjournalist

Ding dong, Norman Mailer er død. Og selv om det kun dreier seg om ett dødsfall, virker det som om det er en hel gruppe mennesker som nå er borte. Forfatteren Norman Mailer; journalisten Norman Mailer; antifeministen Norman Mailer; og kanskje først og fremst: Norman Mailer, offentlig person. Alle disse er nå ugjenkallelig ute av drift.

For brorparten av Studvests lesere er nok Mailer mest kjent som den lille, tettbygde bokseentusiasten med den uforklarlig forlokkende stemmen som later til å dukke opp i alle sammenhenger der amerikanere forsøker å forstå seg selv. Hvilket til syvende og sist kanskje er en beskrivelse så god som noen. Mailer var en standhaftig og egenrådig fasett av den amerikanske kulturen; en kunstner hvis liv var så uløselig knyttet til sitt virke at det nærmest er umulig å skille persona og verk.

Mer enn noe annet – og mer enn noen annen i sin samtid – var Mailer virilitetens utrettelig forsvarsmann. Både på den kunstfilosofiske- og kjønnspolitiske arena forfektet han sitt standpunkt på den eneste måten maskuline verdier kan forsvares; med blinde og frenetisk lemfeldige utfall med et behørig nedsløvet sverd. Mailer var aldri redd for å bomme på målet; aldri redd for å fremstå som noe mindre enn en gentleman; aldri redd for å ødelegge for seg selv.

Det finnes en type mennesker hvis storhet aldri synes like klar som i tiden rett etter at de har gått bort. De fleste husker vel natten etter at man hadde fått vite at Johnny Cash var død. Hvordan man gikk ut sammen, drakk sammen, hørte på «I Walk The Line» sammen, og hvordan man i fellesskap – med en patetisk patos som var en totalt fremmed – overdrev sin kjærlighet til den nylig avdøde på det groveste.

Slike scener har så vidt undertegnede bekjent ikke vært videre utbredt her til lands i tiden etter at nyheten om Mailers død sakte men sikkert har lekket ut via de store norske mediekanalene. Kanskje er det et tilfelle av kunstneren som står i veien for kunsten, kanskje ble han med tiden rett og slett for mye av et særamerikansk anliggende. Det som er sikkert er at en av de store amerikanske forfatterne nå har gått bort, og at det har gått nærmest upåaktet hen i norske medier.

Dersom man hadde grunn til å tro at det dreide seg om noe annet en sløvhet kunne man nesten ledes til å tro at noe var i ferd med å skje.

Velferdstinget er bergensstudentenes høyeste organ, og hver høst har de årets viktigste møte. Da fordeler de pengene du og jeg betaler gjennom semesteravgiften.

Det er faktisk derfor vi velger politikerne.

De har også en budsjettkomité som har jobbet hardt for å få i stand et budsjett som alle kan være enige om. Eller har de det? Vel, som alltid er det uenighet når politikere samles, selv i et auditorium på høyskolebygget. Og spesielt etter en nesten seks timers lang drakamp om budsjettkroner.

endringer som kan få svært dramatiske konsekvenser for studentorganisasjonene, uten engang å drøfte dette med den organisasjonen det gjelder.

I fjor var det Studvest som fikk svarteper, i år er det Kulturstyret som får svi. Kutt på 40 000 fra driftsposten, pluss at Studentersamfunnet endelig, etter et mislykket forsøk i fjor, får innpass i Velferdstinget, er oppsummeringen etter årets møte. Dermed får Velferdstinget en ny organisasjon å ta hensyn til når neste års allerede varslede stramme budsjett skal regnes på.

Men lell. Fjorårets budsjettkamp var preget av rot, og at Studvest og andre studentorganisasjoner i Bergen ble stilt opp mot studentbarnehagene. Enden på visa ble et kutt på 245 000 kroner for avisen du leser nå.

Kulturstyret skal ifølge dem selv bidra til å styrke den kulturelle aktiviteten og det sosiale tilbudet til studenter tilknyttet SiB. Selv om Velferdstinget stilte spørsmål rundt pengebruken til styret, som tross alt bruker nesten 400 000 kroner på å dele ut en million kroner, er det kanskje ikke et sjakktrekk å flytte på Studentersamfunnet.

For hvis Studentersamfunnet får lov, hvorfor skal ikke andre også?

Budsjettkutt er en del av hverdagen, dessverre, men måten det skjedde på var det store samtaleemnet i fjor.

Prosessen som leder opp til de årlige budsjettmøtene er nemlig mildt sagt kaotisk. Vedlegg blir sendt på mail bare noen dager i forveien, og det hele er en massiv papirjungel som skal leses igjennom innen møtetid. Og da skal det attpåtil gjøres opp en mening om kontroversielle kuttforslag.

Sofus Kjeka fra Radikal liste advarte Studentersamfunnet om å bytte side og uttalte at det er kultur i Velferdstinget å kutte. Han bekreftet rett og slett at studentpolitikerne er vinglete. Mer penger ett år, kutt det neste. Det er vi et godt bevis på. I 2005 uttalte budsjettkomitéen at de ville satse på Studvest og forespeilte et budsjett på 1,5 millioner kroner de neste årene. I fjor fikk vi 1,2 millioner, i år 900.000.

Kall dem CV-broilere eller maktesløse studentpolitikere, men de har faktisk mye makt. De råder over 4,7 millioner kroner som skal deles ut, og med et pennestrøk i en budsjettkomité har de mulighet til å foreslå store

Det er kanskje ikke så rart at velferdstingsmøtene bare varer lengre og lengre for hvert år som går.

Nå skal det sies at årets budsjettkamp ble en ryddigere prosess enn i fjor, selv om Kulturstyret fikk kjenne handlekraften til de 21 stemmeberettigede studentene.

Tips oss!

Ansvarlig redaktør: Geir Kristiansen geir@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000.

Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis.

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Foto: Hanne Skarstein

studvest@uib.no

Uken som gikk. Natt til 10. november ble det arrangert fakkeltog over hele landet for å minnest krystallnatten. På Festplassen deltok mange i den internationale markeringen mot rasisme.

STUDVEST

14. november 2007

3

Kommentar. Kollektivtransporten i Norge burde for lengst gått på skinner.

Mens vi venter på banen ANDERS MATHIAS JOHANSEN Nyhetsjournalist STORBYENS kollektivnettverk er på mange måter som pulsårer i en levende organisme. I så fall sliter Norges to største byer med høyt blodtrykk.

VELUTBYGDE kollektivnettverk er et fellestrekk ved storbyer rundt om i Europa. Her til lands virker det imidlertid som kollektivtransport kun er et problem, og har til nå vært preget av enkle og kortsiktige løsninger. Aller verst er det i Bergen.

buss sine rullende gule klosser forstår nok hvor mitt hat kommer fra.

De kommer akkurat når de selv føler for det. Av og til for sent og av og til for tidlig. Tidstabellene i de skitne gule busskurene er bare veiledende, og en reise som tar ti minutter i helgene kan fort ta tre kvarter under rushtiden. Og alltid er de stappfulle. Selv sent på kvelden må man ofte stå over en buss fordi man rett og slett ikke får plass. Å vite at man skal starte og avslutte hver eneste arbeidsdag som en svett sardin i en stor gul tønne, kan neppe være godt for helsen.

HELDIGVIS er bybanen på vei. Og

endelig har Oslo fått en moderne t-banering. Ting er i gjære. Men hvorfor så sent? At Bergen ikke har fått sin bybane for lenge siden er for meg en stor gåte. Den største gåten er imidlertid at den planlagte bybanen skapte så stor debatt. De som argumenterte for flere busser kan neppe ha vært avhengige av linje to til sentrum hver morgen.

BUSSTILBUDET i Bergen er en katastrofe fordi de reisende ikke har noen andre alternativer. Først når

Illustrasjon: Jorunn Haugse.

ALLE SOM ER avhengige av Tide-

bybanen kommer vil Tide-buss få den konkurransen de trenger for å våkne opp og forstå at de gir sine reisende grått hår, og at fulle busser ikke nødvendigvis er et tegn på suksess. Bare da er det mulig å drømme om et bilfritt Bergen sen-

Å vite at man skal starte og avslutte hver eneste arbeidsdag som en svett sardin i en stor gul tønne, kan neppe være godt for helsen.

trum. Tenk for eksempel om den grå spagettiklumpen ved Store Lungegårdsvann kunne rives og erstattes med sårt etterlengtede sentrumsboliger.

slippe å spørre når de kommer, og i skytteltrafikk skal de avlaste veiene inn til Bergen og helbrede veiene for rushtrafikk. Det klarer de på ingen måte.

TIDE-BUSS er et glimrende eksem-

DEBATTEN som i disse dager går om høyhastighetstog i Norge er i stor grad beskrivende. Mens vi i verdens rikeste land står og klør oss i hodet over store kostnader, utvider man i Sentral-Europa et allerede svært omfattende nettverk av høyhastighetstog. Når det gjelder kollektivtransport ligger vi bokstavelig talt milevis bak resten av verden.

pel på hvor unødvendig tungvint det kan være å ta kollektivtransport i Norge. «Det kommer alltid en buss», svarer bussjåførene irritert når man spør når det egentlig er meningen at bussen skal komme.

Det er det som altfor lenge har vært filosofien bak kollektivtransporten i Bergen. Man setter opp en buss hvert tiende minutt slik at man skal

I VERDENS rikeste land, der vi hev-

der å ha omsorg både for miljøet og for våre medmennesker, burde kollektivtransporten gått på skinner for lenge siden. Så mens vi står på bussen og venter på banen får vi bare håpe at vi endelig har forstått verdien av effektiv kollektivtransport; at nei-menneskene setter en seig kjøttbit i halsen; og at vi snart vil klare å komme oss på jobb og skole i tide. Uten svetteringer under armene og med vår mentale helse i behold.

Sitert. Fra media de siste dagene.

Så lenge studielånet og stipendet ligger på samme nivå som i dag, har de færreste muligheten til å studere på heltid.

Leder i NSU, Per Anders Torvik Langerød (Dagbladet).

Det er for mange som studerer.

Førsteamanuensis Knut Boye ved Norges Handelshøyskole (Aftenposten).

Dette er en sinnssyk opplevelse og vi må få tid til å la det synke inn.

Dette er vanvittig energibruk og unødvendig sløsing.

Bodø/Glimts tomålsscorer Trond Olsen (Ventus).

Nestleder i Natur og Ungdom, Ingeborg Gjærum reagerer på at HiO sitter igjen med tusenvis av studiekataloger som aldri vil bli brukt (Oslostudenten).

Dette er jo vanvittig få.

Leder i Studentparlamentet, Heine Skipnes svarer på at bare 2 av 5 studenter ved UiO er heltidsstudenter (Universitas).

14. november 2007

4

STUDVEST

K AKE-K ASTENDE STUDENT FRIKJENT Da Kristin Halvorsen møtte til sin første arbeidsdag som finansminister 18. oktober 2005, troppet BI-student og tidligere medlem i Unge Høyre, John Waagaard (24), opp på trappen til Finansdepartementet. Han likte ikke at Norge skulle få finansminister fra SV og kastet en bløtkake i bakhodet til statsråden. Waagaard ble først dømt til fengsel for kakekastingen, men forrige torsdag opphevet Høyesterett dommen. Høyesterett mener det er tvil om Waagaard innså konsekvensene. – Spørsmålet nå er om påtalemyndigheten vil reise saken i rettsapparatet på nytt, sier Waagaards advokat, Harald Stabell, til Dagens Næringsliv.

NYHET Studentparlamentsvalg.

Velferdsbudsjett 2008.

Nesten ingen vil stille til valg VALG TIL STUDENTPARLAMENTET 2008

Kulturstyret

Disse stiller til valg: Avdeling for lærerutdanning: Isabel Grindheim Inger Elisabeth Høiden Astrid Lien Ingeborg Tofte Vik Thora Hildeborg Hamre Wahl Mary-Liz Bendiksen Avdeling for ingeniørutdanning: Erlend Brekke Eva Aarbakke Rognsvåg Jonny Lie Therese Immerstein Torbjørn Mynthe Valentinsen Jan Hovde Eide Bjarte Lunde Eirik Korsnes Øystein Eik Avdeling for helse- og sosialfag: Bjørn Løtveit Jane Helen Habbestad Karl-Terje A. Ulvestad Terje Wermundsen Therese Winterthun Iversen Elise Kleppe Beathe Tollefsen

INGEN VALGKAMP. Valgkomitéen ved Høgskolen i Bergen klarte til slutt å skrape sammen nok kandidater til studentrådsvalget, men med få kandidater blir valget lite spennende. – Det blir ingen valgkamp, sier nåværende studentparlamentsleder Ole Henrik Wahlquist.

Seks kandidater fra hver avdeling får plass i Studentparlamentet.

Lederen for Studentparlamentet mener godt arbeidsmarked og kvalitetsreformen har skylden for at få ønsker å drive med studentpolitikk på Høgskolen.

Har dere gjort nok for å rekruttere folk til å stille til valg?

– Vi har brukt skolens nettsider, hatt en artikkel i skoleavisen og hengt opp do-aviser for å spre informasjon. Det burde jo være nok, men dessverre er det endel studenter som ikke bruker skolens nettsider så mye.

Tekst: Ingrid Dahlen Rogstad.

Foto: Mads Iversen.

Valgkomitéen klarte bare såvidt å skrape sammen nok kandidater til valget til nytt Studentparlament ved Høgskolen i Bergen (HiB), og bare én person har lyst til å overta somleder i 2008.

– Det er nok mange av studentene som heller vil ut i jobb fortest mulig enn å bruke tid på studentpolitikk, sier nåværende leder for Studentparlamentet, Ole Henrik Wahlquist.

– Som nyutdannet elkraftingeniør kan du jo gå rett ut i jobb og tjene 500 000 og også lærere er ettertraktet nå, fortsetter han.

Ikke reelle valg I disse dager velger de 6000 studentene ved HiB de som skal sitte i studentparlamentet deres det kommende året. Seks personer skal velges fra hver av skolens tre

avdelinger, men det er ikke akkurat kamp om plassene: Ved avdeling for lærerutdanning stiller seks personer til seks verv, og ved avdeling for helse- og sosialfag stiller syv personer. Bare ved avdeling for ingeniørfag blir det et noenlunde spennende valg: Der kjemper ni personer om de seks setene i studentparlamentet, men mange av dem er sisteårsstudenter.

Folk prioriterer gjerne den lille fritiden de har på å ha ekstrajobb.

Ole Henrik Wahlquist, leder i Studentparlamentet.

– Det betyr at vi må velge inn nye når disse slutter til våren, forklarer Wahlquist.

Hvorfor er det så få som vil være med i studentpolitikken på Høgskolen?

– I tillegg til at folk heller vil ut i jobb raskt, tror jeg at en årsak kan være at studentene på høyskolen er ganske fornøyd med forholdene på HiB, og dermed ikke ser det store behovet for å engasjere seg, sier studentparlamentslederen.

Han tror også at kvalitetsreformen kan ha noe å si for det lave engasjementet.

– Folk prioriterer gjerne den lille fritiden de har på å ha ekstrajobb.

Valget foregår elektronisk på «It´s Learning» frem til 15. november.

Kun én kandidat Når det den 22. november skal velges ny leder for studentparlamentet blir det heller ikke særlig spennende: Bare én stiller til valg for å overta. Det samme gjelder vervet som nestleder. Begge stillingene er heltidsverv som går over ett år.

– Det hadde jo vært fin om det kunne vært et reelt valg, sier Wahlquist.

Det er imidlertid lite trolig at det blir det. Det måtte jobbes for å få de to allerede annonserte kandidatene til å stille.

Hvorfor bør folk ha lyst til å bli leder for studentparlamentet ?

– Det gir deg en unik mulighet til å jobbe med studentpolitikk på heltid.

I tillegg vil et slikt verv lære deg mye om deg selv. Og jeg tror det er fint å ha slike engasjement på CVen, sier Wahlquist, som selv går tilbake til lærerstudiene når han forlater vervet som parlamentsleder i januar.

MYE DISKUSJON. Velferdstingets medlemmer var bare delvis enige i hvilke studentorganisasjoner som burde prioriteres i neste års budsjett.

Kulturstyret ble den store taperen under tirsdagens budsjettmøte da Velferdstinget fratok dem kontrollen over Studentersamfunnet og påla dem å kutte 40 000 kroner i budsjettet.

Kulturstyret så langt har forvaltet midlene de har blitt tildelt.

Kulturstyrets har i inneværende år budsjettert med 120 000 kroner til lønning av leder og nestleder. Da styrets leder, Tommy Helland, fortalte at han som leder har en cirka 30 prosents stilling, skapte det reaksjoner.

– Man bør ikke lønnes så høyt for å sitte som leder i Kulturstyret. Slike aktiviteter bør være basert på frivillighet, sa Reitan.

Tekst: Ellen Skilhagen.

Foto: Mads Iversen.

Samfunnet blir rikere

– Hvordan klarer Kulturstyret å bruke over 300 000 på å dele ut en million? spurte Blå Listes Ingrid Reitan da Velferdstinget tirsdag skulle avgjøre studentorganisasjonene i Bergens økonomiske skjebne.

Flere av Velferdstingets medlemmer var kritiske til hvordan

Studenteramfunnet i Bergen er en av organisasjonene som til nå har blitt tildelt midler fra Kulturstyret.

– Vi søkte om midler fra Kulturstyret i februar i år, og fikk ikke pengene før i august, sier leder for Studentersamfunnet, Camilla Søby.

Søby mener at Studentersamfunnet ikke

STUDVEST

14. november 2007

5

FIKK 15 A-ER AV 15 MULIGE

UNGE DROPPER TANNLEGEN

STUDENTSENTER TIL 390 MILLIONER

Juss-student Erlend Baldersheim har fullført rettsstudiet med 15 A-er av 15 mulige.

– Etter omleggingen fra tall til bokstavkarakterer, er det så vidt jeg vet ingen andre som har fått et slikt resultat, sier han til Bergens Tidende. I 2001 gikk han ut fra Os videregående med 27 av 28 mulige seksere på vitnemålet. Bare i gym fikk han 5. Os-gutten kunne velge fritt hva han ville studere og vurderte både medisin og økonomi før valget falt på juss. Nå håper han på et doktorgradsstipendiat og etter hvert en fast stilling ved UiB.

Nær halvparten av norsk ungdom ser seg ikke råd til å gå til tannlegen, melder NTB. Spesielt på Østlandet er andelen høy med 58 prosent.

På Sør- og Vestlandet lar 42 prosent være å besøke tannlegen. Hver femte student sier de har dårlig økonomi.

Byggingen av Studentsenteret går endelig mot slutten, og er klart for bruk etter nyttår. Ifølge en pressemelding fra Statsbygg har en rekke problemer ført til at prosjektet både har tatt lenger tid og er blitt dyrere enn planlagt: problemer med grunnforholdene; endringer i tegninger og planer underveis; og et opphetet byggemarked har ført til mangel på arbeidskapasitet. Prosjektkostnadene har under byggingen økt med 20 millioner. Den endelige prislappen på senteret blir 390 millioner kroner.

ble budsjett-taper VELFERDSBUDSJETTET 2008

– Skuffa, ja Leder i Kulturstyret, Tommy Holen Helland, mener Velferdstinget signaliserer mistillit til Kulturstyret ved å frata dem ansvaret for Studentersamfunnet.

Budsjett-vinnerne • Student-tv (får 228 300 kroner, en økning på 78 300 fra 2007) • Studentradioen (får 570 000 kroner i tillegg til en ekstrasum på maks 50 000 dersom de får utvidet konsesjonen, og dermed sendetiden sin. Det er en økning på i alt 70 000 fra 2007) • BSI (får 690 000 kroner, en økning på 40 000 fra 2007) • NHHI (får 169 000 kroner, en økning på 40 000 fra 2007) På stedet hvil • Universitetets karateklubb (får 30 000 kroner) • HiBiscus (får 250 000 kroner) • Jussformidlingen (får 150 000 kroner) Budsjett-taperne • Studvest (får 900 000 kroner, redusering med 328 000 fra 2007) • K7 Bulletin (får 230 000 kroner, redusering med 40 000 fra 2007) • Kulturstyret (får 1 301 000 kroner, redusering med 100 000 fra i fjor. Det reelle tapet blir imidlertid kun på 40 000 siden Studentersamfunnet, med sine bevilgninger, fjernes fra Kulturstyrets budsjett).

lenger bør være underlagt Kulturstyret, noe Velferdstinget tok til etterretning. Fra årsskiftet er Studentersamfunnet direkte underlagt Velferdstinget. Samtidig får de et økonomisk tilskudd på 100 000 kroner, en økning på 40 000 kroner sammenliknet med 2007. I tillegg til å miste Studentersamfunnet, pålegges Kulturstyret å redusere sine kostnader med 40 000 kroner og sitter dermed igjen som budsjett-tapere.

Etter Velferdstingets budsjettvedtak er Studentradioen garantert opp til 50 000 kroner ekstra støtte dersom de forhandler frem en avtale om utvidet sendetid.

Mer studentradio?

– Vi er veldig fornøyd med budsjettet. Nå har vi fått den økonomiske garantien vi ønsket for utvidet sendetid, og har gode utsikter til å kunne sende flere programmer i beste sendetid, sier Stina Oseland, ansvarlig redaktør i Studentradioen.

Tross en fornøyd Oseland er bevilgningene til studentaktivitetene i Bergen som helhet redusert med 192 000 kroner i budsjettet for 2008. Disse pen-

– I årets budsjett har vi lagt vekt på

å legge til rette for sunn studentaktivitet, sier Lena Grønningsæter fra budsjettkomitéen til Studvest etter møtet.

I orienteringen fra komitéen går det frem at de ikke ønsker å legge til rette for økte lønninger i studentmediene. Økt aktivitet i studentmediene hilses derimot velkommen. I 2008 vil dette særlig komme Studentradioen til gode.

Hvordan klarer Kulturstyret å bruke 300 000 på å dele ut en million?

Ingrid Reitan, Blå Liste.

gene gis i stedet til Studentenes Psykiske Helsetjeneste og Studentrådgivningen.

Stramt budsjett – Vi har hatt et stramt budsjett å forholde oss til. Siden Studentsamskipnaden har kuttet så mye i sine aktiviteter, synes vi det er rimelig at også studentaktivitetene kutter i sine budsjetter, sier Kirsti Opsahl, leder for budsjettkomitéen.

Hermund Furu, medlem av budsjettkomitéen og representant for Radikal liste, synes komitéen har fått til et solid budsjett. Likevel stemte han blankt da Velferdstingets medlemmer stemte over budsjettforslaget.

– Hvorfor stemte du blankt?

– Det var egentlig ikke meningen. Jeg satt og skrev på en innstilling. Dessuten har jeg lavt blodsukker.

Tekst: Anders Fevik.

Foto: Mads Iversen.

Etter sterkt ønske fra Studentersamfunnet ble det på tirsdagens budsjettmøte vedtatt at Samfunnet forsvinner fra Kulturstyrets vinger, og blir lagt direkte inn under Velferdstinget, på lik linje med studentmediene og studentidretten.

– Det er beklagelig at vi mister Studentersamfunnet, og jeg frykter nå at mindre organisasjoner som driver liknende virksomhet vil forsøke seg på det samme, sier Helland.

Helland som ble budsjettmøtets «offer» legger ikke skjul på at han mener studentpolitikerne ikke har god nok forståelse for hva Kulturstyret driver med.

– Studentpolitikerne burde komme seg ut i kultur-Bergen for å se hva som faktisk foregår, sier Helland som er skuffet over at han ikke har fått noen signaler tidligere, verken fra Studentersamfunnet eller politikerne.

Dårligere kurs På budsjettmøtet ble lønn, kurs og arrangementspostene i budsjettkomitéens innstilling til Kulturstyrets budsjett vedtatt å kuttes med totalt 40 000 kroner.

– Vi hadde selvfølgelig håpet å opprettholde de samme honorarbetingelsene som vi har hatt i år, men det verste er at Velferdstinget kutter i kurs- og arrangementspostene, sier en svært skuffet Helland.

Lederen i Kulturstyret var etter omstendighetene likevel glad for at kuttene ikke gikk direkte utover studentorganisasjonene som Kulturstyret bevilger penger til.

– Hva kommer kuttene til å bety?

– Først og fremst at kursene vi holder for studentorganisasjonene hvert semester vil bli dårligere. Vi vil få færre og dårligere foredragsholdere. Det kan også tenkes at det vil bli vanskeligere å rekruttere leder og nestleder som følge av lønnsreduksjonen.

Legger seg flat Helland fikk under budsjettmøtet kvass kritikk for treg behandlingstid av innkomne søknader til Kulturstyret.

SMILER TAPPERT. Tommy Holen Helland.

– Jeg vil beklage på det sterkeste at det har gått så tregt med å få støtte i år. Til de organisasjonene som har fått innvilget støtte kan jeg love at pengene skal være inne på konto innen november måned, sier Helland.

VELFERDSTINGET •Velferdstinget er det øverste studentorganet til Studentskipnaden i Bergen (SiB), og skal ivareta interessene til studentene i Bergen.

• Velferdstinget vedtar fordelingen av semesteravgiften.

• Velferdstinget velger også Kulturstyret som fordeler penger til studentkultur, og velger SiB-styrets leder, samt fire representanter til SiB styret.

• På det årlige budsjettmøtet vedtar Velferdstinget neste års fordeling av velferdsmidlene de får av SiB.

Vel talt Når unge, veltalende politikerspirer skal holde budsjettmøte dukker det alltid opp noen gullkorn.

– Dere bruker altså 90 000 for å holde to kurs?

Camilla Søby, leder i Studentersamfunnet, til Kulturstyret.

– Du er glad i å mene mye om mye, men her har du ikke helt rett.

Kjetil Vevle, leder i NSU-Bergen til SiBs styreleder Edwin Ebbenson Forstrøm.

– Er det her ment som tre forslag, eller er det en såkalt tretrinnsrakett?

Jon Ivar Thomsen Eikeland, ordstyrer.

14. november 2007

6

STUDVEST

NYHET Fem om alkoholvaner

Alkoholvaner.

1. Hvorfor tror du studenter drikker mest?

2. Hvor ofte drikker du?

3. Er du redd for skader på grunn av ditt alkoholforbruk?

Studenter drikk

Tekst: Rolf Frøyland.

Foto: Finn Arne Melhus.

RAGNHILD HØYLAND (19) STUDERER JUSS

1. Fordi vi har veldig frie dager og kan gjøre som vi vil. Riktig aldersgruppe.

2. Ikke ofte nok. Jobber hver fredag og lørdag. Dessuten er det ikke gøy å ikke være 20 år i Bergen.

3. Nei

JAN ERLEND RONG (24) STUDERER JUSS

1. Helt sikkert fordi vi må glemme studiene. Vi har mye tid og mye studielån å bruke.

2. To ganger i uken.

3. Ehh... Nei, jeg tror det går greit.

SANNE LORENTZEN (19 1/2) STUDERER PSYKOLOGI

1. Siden studiehverdagen er hard, kan den belønnes med en god runde med alkohol.

2. Varierer fra en til to ganger i uken.

3. Ja. Jeg la meg inn på sykehuset en gang fordi jeg trodde jeg hadde leverskader. Men det var visst noe annet.

THOMAS ØSTERVOLD (20) STUDERER EL-KRAFTTEKNOLOGI

1. Vet ikke, men er vel en del studentarrangement som går ut på drikking.

2. Har roet meg i det siste. Men cirka en eller to ganger i uken.

3. Det tenker jeg ikke på i det hele tatt.

TA ET VALG. – Drikker du bare for å drikke, eller fordi du har lyst? spør avdelingsleder ved Studentrådgivningen, Line Fleischer. Hun ønsker at studenter som vil snakke om alkohol tar kontakt.

Nye rapporter viser at studenter er den samfunnsgruppen som drikker mest. Nå utfordrer Studentrådgivningen bergensstudentene til å ta et bevisst valg når det gjelder alkoholbruk.

Tekst: Silje Charlotte Solstad.

Illustrasjonsfoto: Brynjar Vik.

ALEKSANDER ERGA (22) STUDERER PSYKOLOGI

1. Jeg tror ikke på at studenter drikker mest, men vi kan vel si at det er fordi det er sosialt.

2. Varierer veldig, men i snitt to ganger i uken.

3. Nei.

– Man kan ikke ta fra studenter ølet, det er ikke det som er poenget. Men du kan spørre deg selv om du tar et bevisst valg, eller om du drikker bare for å drikke.

Det sier avdelingsleder ved Studentrådgivningen i Bergen, Line Fleischer.

På et postkortet som er tilgjen-

gelig ved byens utdanningssteder utfordrer Studentrådgivningen studentene på temaet alkohol med påstanden: «Du bestemmer om det blir for mye». De inviterer studenter som oppfatter alkohol som et problem til å komme å snakke med dem.

Risikosport I en nylig frigitt rapport fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) om oslostudentenes drikkevaner, fant de at mer enn en tredjedel har et drikkemønster som innebærer en høy eller alvorlig risiko for skader: De er såkalte «risikodrikkere» fordi sannsynligheten for å utvikle alkoholrelaterte helseskader er stor, hvis drikkemønsteret opprettholdes over tid.

– Hvis man er full med stor f vil man uansett være i risiko for skader, uavhengig om det er den

første eller hundrede gangen man drikker, sier Erik Iversen, psykolog ved Bergensklinikkene.

Hvis man er full med stor F vil man uansett være i risiko for skader, uavhengig om det er den første eller hundrede gangen man drikker.

Erik Iversen, psykolog ved Bergensklinikkene.

Han trekker frem ulykker, slosskamper og lignende som eksempler.

På landsbasis oppgav kun 93 av 21 000 behandlingspasienter med alkoholproblemer at Lånekassen var deres hovedinntektskilde. Iversen påpeker

imidlertid at disse tallene sier lite om omfanget av alkoholproblemer blant studenter.

– Studenter skal være underrepresentert fordi de ikke har så store alkoholproblemer ennå at de trenger, eller vil ha, behandling, sier han.

Hva er for mye? Å vite om man har et problem med alkohol er nemlig ikke like så lett.

Både Fleischer og Iversen mener at den subjektive oppfattelsen er den sikreste indikatoren.

– Hvis du opplever at du ikke kan slutte å drikke hver gang du drikker, eller at du drikker ofte så store mengder at du får problemer med å gjennomføre dine vanlige gjøremål kan det være tegn på at du har et problem, sier Iversen.

Fleischer påpeker at de ikke er ute etter å ha en moraliserende pekefinger, men

STUDVEST

14. november 2007

7

NYHET Forskning.

ker mest

Rekordmange kvinnelige doktorer

STUDENTERS ALKOHOLVANER • Fire av ti drikker alkohol minst en gang i uken.

• En av ti drikker flere ganger i uka.

• En av sju føler de burde redusere alkoholforbruket.

• Kvinnelige studenter har økt sitt alkoholforbuk med 28 prosent fra 1997 til 2006.

• Økningen i forbruket skyldes at studentene drikker mer hver gang de drikker.

• Studenters drikkemønster er mer uavhengig av alder enn ellers i befolkningen.

• En av tre studenter har et drikkemønster som innebærer høy risiko for skader.

Kilder: TNS Gallup om drikkevanene til studentene i Trondheim (2004), Sirus-rapport om Oslostudenters drikkevaner (2007).

DU BESTEMMER OM DET BLIR FOR MYE • Jeg ønsker ikke at mitt alkoholforbruk skal gå ut over studiene •Jeg drikker for å klare å være sosial og utadvendt • Jeg føler meg utenfor når de andre drikker • Jeg er bekymret for en medstudent som drikker mye •Jeg strever med skyldfølelse på grunn av alkohol Kilde: Studentrådgivningen i Bergens postkort

sier at det er grunn til å tro at undersøkelsen i Oslo kan være et uttrykk for en lignende tendens i Bergen. Dette ønsker de å ta på alvor.

– Vi er tilgjengelig for de som ønsker å prate med oss. Hvis du selv oppfatter at du har et problem, så kan vi kanskje hjelpe deg med det, sier hun.

Fleischer har blant annet vært aktivt med i planleggingen av Universitetet i Bergens fadderuke, hvor festing tradisjonelt sett har vært en stor del av agendaen.

– For noen tar det helt av, da er det viktig å vite at vi er her, sier hun.

Intellektuelt ufruktbart Erik Iversen synes ikke at de nylig publiserte rapportene om studenters drikkevaner viser et alvorlig drikkemønster hos

studenter.

– Myten sier jo at studenttiden er en fuktig periode. Litt over 80 prosent fester en til to ganger per uke. Det er ikke nødvendigvis et voldsomt alkoholforbruk, sier han.

Iversen påpeker imidlertid at de negative konsekvensene for studenter som trøtthet på lesesalen og lite konsentrasjon på forelesning, kan være alvorlig nok for de det gjelder.

– Det er jo ingen hemmelighet at bakrus ikke er en positiv faktor for intellektuell aktivitet, sier han.

REKORD. Stipendiat i samfunnsgeografi, Helene Harris Christensen, begynte på sin avhandling i vår. Samme semester disputerte rekordmange kvinner ved Universitetet i Bergen, oppgangen fra 2006 var på hele 23 prosent.

Aldri før har flere kvinner disputert for doktorgrad. Likevel faller kvinnene fortsatt fra i rekrutteringen til videre forskning.

Tekst: Tina Beate Goa Fagerheim.

Foto: Finn Arne Melhus.

I 2006 sto kvinnelige forskere for 38 prosent av doktorgradene. Første halvdel av 2007 er hele 47 prosent av de fullførte doktorgradene levert av kvinner.

Likestillingsrådgiver ved Universitetet i Bergen (UiB) Anne Marit Skarsbø er fornøyd med utviklingen.

– Vi har vært bekymret de siste årene. Inntil nå har det vært en nedgang i antall kvinnelige doktorander på tross av godt rekrutteringsgrunnlag, sier hun.

man kommer desto større er kvinnefrafallet. Høyeste forskerstilling er professoratet. Ved UiB er bare 17 prosent av professorene kvinner.

KVINNEANDEL VED UIB I 2006 • Studenter 58 prosent • Rekrutt 52 prosent

Administrativ med barn

• Førsteamanuensis 38 prosent

Helene Harris Christensen begynte på sin doktoravhandling i samfunnsgeografi forrige semester, ett år etter endt mastergrad.

– Jeg har sett at mange kvinner velger vekk akademisk arbeid etter både mastergrad og doktorgrad på tross av anbefaling fra veileder om å fortsette å forske. Selv er jeg også åpen for å jobbe med annet enn forskning når jeg er ferdig, sier hun.

Hun tror at myten om 60 timers arbeidsuke kan skremme dyktige kvinner fra utrygge tidsavgrensede vitenskaplige stillinger og inn i administrative jobber.

– Når kvinnene får barn blir de kanskje mer opptatt av mer fritid og trygge rammer, mener doktorgradstipendiaten.

• Professor 17 prosent Dette frafallet av kvinner på den akademiske karrierestigen omtales som «the leaky pipeline» Kilde: «Handlingsplan for bedre kjønnsbalanse ved UiB»

KVINNEANDEL DOKTORGRADER 2002-2007 • 2002: 40 prosent • 2003: 38 prosent • 2004: 39 prosent • 2005: 40 prosent • 2006: 38 prosent • 2007: 47 prosent

Stort kvinnefrafall Universitetet i Bergen jobber etter en handlingsplan for bedre kjønnsbalanse. Et av målene er at kvinner skal utgjøre halvparten av alle nytilsatte i nye vitenskapelige stillinger.

– Rundt 50 prosent kvinnelige doktorander må vi være fornøyd med, sier Skarsbø.

Men mange av disse kvinnene velger vekk en karriere innen forskningen etter disputasen.

– Vi vet ikke sikkert hva som fører til at «rørledningen lekker», men vi ser at overgangen fra rekrutteringsstillinger til faste vitenskapelige stillinger er et sårt punkt hvor kvinner oftere enn menn faller fra.

I dag er det flere jenter enn gutter som studerer på lavere grad. Jo høyere opp i utdanningssystemet

Flinkissyndrom Selv vurderte hun nøye om hun skulle satse på å skrive doktorgrad, og vanskelige spørsmål meldte seg: – Er jeg flink nok? Får jeg dette til? Jeg måtte tenke over mange slike spørsmål før jeg takket ja til innstillingen. Det slo meg etterhvert at jeg nok ikke hadde tenkt dette dersom jeg var mann. Mange, og særlig kvinner, lider nok under et flinkissyndrom, sier Helene Harris Christensen, og understreker: – Nettopp derfor er det viktig at kvinner er bevisste hvilke argumenter de faktisk bruker når de bestemmer seg for å satse på andre jobber enn forskning etter fullført doktorgrad.

Kilde: NIFU STEP.

KJØNNSFORSKNING Virginia Valians teori (2006) • Antakelser og forventninger med utgangspunkt i kjønn, klasse, kultur og etnisitet påvirker hvordan vi vurderer menns og kvinners kvalifikasjoner • Disse antakelsene og forventningene kalles kjønnsskjema (gender schemas) • Kjønnsskjemaene fører til at menns kompetanse overvurderes, mens kvinners undervurderes Kilde: «Handlingsplan for bedre kjønnsbalanse ved UiB»

14. november 2007

8

STUDVEST

SPORT Basket. Hvis du liker fjortiser, trenere i dress, popsanger over høytaleranlegget og

Sportsblikk. En

amerikanske gloser, kan vi trygt anbefale en hjemmekamp med Ulriken Eagles eller Gimle BBK.

Tornerose-lang søvn er endelig over.

Tekst: Anders Fevik. Foto: Berit Bye.

Ikke akkurat NBA

GEIR KRISTIANSEN Ansvarlig redaktør

– Hei, det er 26 sekunder igjen! roper ørnenes stjernespiller, Marco Elsafadi, til publikum som for lengst har begynt å forlate Haukelandshallen.

I god norsk idrettstradisjon forlater også det bergenske basketpublikum arenaen når spenningen er på det høyeste. For kampen mellom Ulriken Eagles og piratene fra Kristiansand er jevn og underholdene hele veien, og det er ikke før det gjenstår tre minutter at Eagles fester grepet og vinner 88-76. Men fredag kveld er og blir Idolkveld for kidsa, selv om 716 mennesker hadde tatt turen for å se de regjerende norgesmesterne i basket.

Blant dem er universitetsstudenten Kristian Aarsnes Abrahamsen, som er kommet for å se på kompisen Leo Storm Omre som spiller på Eagles.

– Det går mye fortere enn jeg trodde.

Jeg er imponert over nivået, de er ikke så ræva som man får inntrykk av på TV, sier Abrahamsen, som fikk refleksvest, håndkle og reklame i gevinst for å ha fanget et papirfly i en av pausene.

Ingen gullgruve Vi tar en prat med spilleren og administrasjon- og organisasjonsvitenskapsstudenten Leo Storm Omre, som kun fikk varme plaststolene i kampen mot Pirates.

– Jeg var skadet i forrige sesong, sier Omre, og viser fram en skinne nede på ankelen og leggen.

Den tidligere juniorlandslagsspilleren har, i motsetning til høyskolestudenten Erik Huseklepp som spiller et par steinkast oppe i gata, ikke fått tilbud om fem millioner kroner for å skrive ny kontrakt.

– Vi har seks basketøkter og to styrkeøkter i uka. Det går greit å kombinere treninga med skolen, men det blir liten tid til å jobbe, forteller Storm Omre som satser på å spille seg inn på laget i løpet av sesongen.

Piratene plyndrer ingen i Bergen Kristiansand Pirates sparer reiseutgifter og spiller en ny kamp i Bergen, et par dager etter kampen mot Eagles. Denne gang mot Gimle BBK i Gimlehallen.

Den lille hallen rommer færre fjortiser enn Haukelandshallen, men høyreiste amerikanske trenere i dress og popsangene over høytaleranlegget er fortsatt til stede.

Det er også gutta fra Ulriken Eagles som er kommet for å se sine naboer. De svære spillerne drar opp tilskuerantallet ved å fylle en av to tribuner, og viser god sportsånd når de heier Gimle inn til en 86-75 seier.

DUNKEKONKURRANSE. Ikke akkurat NBA-standard på spillet heller.

Gimlehallen for å se BLNO? – Det er innendørs. Basket er en hurtig idrett, det skjer noe hele tiden. Også er det billig da, bare 60 kroner. Ulriken Eagles tar vel 80 kroner.

– Ja, men Eagles har studentrabatt, så man slipper inn for 40. Vil du innføre studentrabatt?

– Eh. Ja, vi får vel vurdere det.

Billig moro Thomas Clemm er klubbleder i Gimle BBK som er en av Norges største basketballklubber med 500 registrerte spillere.

Vi er et ungt lag. Cirka 50 prosent av spillerne våre er skoleelever eller studenter. Men selvsagt er importspillerne viktige, sier Clemm og viser til toppscorer Brian Harper.

– Hvordan vil du lokke studentene til

Haugesund har våknet

BASKET I BERGEN .• I fjor hadde Ulriken Eagles et snitt på cirka 600 tilskuere på sine hjemmekamper.

• Gimle BBK ble stiftet i 1972 og satser på en topp seks plassering i årets BLNO. • Damelaget til Gimle spiller i toppserien, og regnes som et av Norges beste damelag.

BLNO • BLNO er navnet på toppserien i basketball for herrer, og startet opp høsten 2000.

• Det er styret i Norges basketballforbund som bestemmer hvilke klubber som er skikket til å få spille i BLNO. Derfor trenger ingen klubber nødvendigvis å rykke opp eller ned.

• Interessen for BLNO dalte etter at TV2 Zebra sluttet å sende kamper på TV. • Dagens serie består av: Asker Aliens, 3B/Bærums Verk, Harstad Vikings, Ulriken Eagles, Tromsø Storm, Fjellhamar Stallions, Gimle, Kristiansand Pirates og Ammerud.

Studvest retter I temasaken «Kjeft og moro» i Studvest nummer 28 sto det at RISS er et arkeologisk tidsskrift. Dette er feil.

RISS et arkitektonisk tidsskrift.

FK Haugesund, eller FKH som vi haugesundere sier, et middelmådig 1. divisjonslag, har gjennom høsten sendt lag som Start, Nybergsund og Odd ut av cupen på ferden mot selve julaften for norsk fotball: Cupfinalen på Ullevaal.

Me hadde visst Marylin, ja di seie så/ Å sildakongen treffe du, uansett kor du går/ Å Vamp sitte nere på kaien, å nynne på ein sang/ Om Djerv1919 å Haugar , ein heilt aen gang.

Refreng: Men tiene e forandra, for fotballen her ibyn / Connys Englar har landa, å for et vakkert syn. / Det e Haugesund, i kvitt å blått/Kver motstandars mareritt./ Me fylle me dokker heilt te topps!!

Søndag 11. November, klokken 13.15, Ullevaal stadion, med kongefamilien på plass og 25.000 tilskuere på tribunen.

Større folkefest får du ikke i norsk fotball.

«Connys englar» runger på tribunen fra håse, men oppstemte haugesundstunger.

Her e det filmfestival, og sildajazz / Å Kolbein Falkeid sitte å dikte, om laust å fast. / Å flaggrutå komme fra Bergen, med Gunnar Andersen om bord / Brann å viking å RBK, får det tøffare enn i fjor.

Refreng.

Vi måtte til slutt gi tapt, men der fløyta gikk og kanarifuglene eksploderte i et fyrverkeri av bengallys på tribunen, var det likevel optimisme å spore blant tusener av haugesundere på tribunen, som i helga har sunget på «Ka e nå ein kanari mot ei måka» og «Tramp, tramp, tramp på en fugl. På en kanarifugl».

Danse gjønå Haraldsgatå , ska fylla stadion med sang./ Å drillo lande på Helganes for der e noe stort på gang./ Å øve Vår Frelsers kirke e sjøl himmelen kvit å blå/ Me kikke mot garderoben, å vente på FKH !!

Refreng.

Etter kampen sa FKH-trener Rune Skarsfjord at en sovende fotballby hadde våknet. Rødtoppen vet hva han snakker om. I helga har Haugesund flyttet østover til hovedstaden. Karl Johan ble på lørdag farget hvit og blå, og fra Saras telt på Egertorget har det vært skåling og allsang fra fredag til lørdag. Flere haugesundere brente nok også kruttet de to første dagene.

Men det er ikke så viktig.

Cupfinalehelga var en fest. Det satte Haugesund på kartet, som også fikk den gledelige nyheten om at det blir en ny stadion i byen, klar til seriestart i 2009. Og med Skarsfjord bak roret, pluss sunn økonomi, velvillige sponsorer og noen millioner på bok, ligger alt til rette for tippeligafotball på Flotmyr i nær framtid.

Vi tapte kanskje kampen og spilte uavgjort på tribunen, men beste cupfinalesang, den tok vi lett. «Men tiene e forandra, for fotballen her ibyn».

Magasin

Idealisme gjennom 35 år Reportasje. De får henvendelser fra foreldre som vil gjøre barna arveløse og barn som synes foreldrene sløser bort arven. Mot spøkelser kan dog ikke engang jussformidlingen hjelpe.

Tekst: Camilla Fosse. Foto: Berit Bye.

10

Året er 1972. Lovparagrafen som erklærte homofile handlinger som ulovlige blir opphevet.

Den første «Gudfaren» filmen kommer ut, og Norge sier nei til EF. Og den studentbaserte institusjonen for fri rettshjelp, bedre kjent som jussformidlingen, ser dagens lys.

Førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole, Edvard Vogt, underviser til daglig i industrisosiologi. Han er bekymret over utviklingen innen rettsvesenet. Advokater er mer opptatt av å tjene penger enn å hjelpe mennesker, føler han. Og jusstudiet er utelukkende teoretisk.

Inspirert av den mer praktisk orienterte

14. november 2007

romerretten får Vogt idéen om å starte en forening for fri rettshjelp, etter modell fra «Law Clinics» som finnes på en del amerikanske college. Jusstudenter tilbyr rettshjelp til mennesker som ikke kan betale for advokat. Han inviterer interesserte jusstudenter til et møte på sitt kontor. Det viser seg at ganske mange studenter liker idéen, og jussformidlingen blir til.

Betales med sjokolade 35 år har passert. Jussformidlingen har behandlet cirka 70 000 saker. Det som startet som en frittstående forening er nå en inte-

grert del av jusstudiene, og en verdifull instans både for mennesker som trenger juridisk hjelp, og for studenter som vil lære seg juss i praksis.

– Det er klart at det ligger litt idealisme i dette, forteller daglig leder Ingve Larsen.

– Man skal være litt idealist, ha lyst til å hjelpe folk. Vi ansetter ikke folk som bare er ute etter å få dette på CV-en.

Det arbeider 21 saksbehandlere på jussformidlingen. De er alle studenter som har fullført minst tredje året på jusstudiet, og de er ansatt for to semestre om gangen. Stillingen er heltid og beskjedent kompensert.

Magasin

STUDVEST

– Jeg har hatt noen klienter som synes det er så dumt at vi ikke får betalt, og som gjerne vil gi oss noe. Vi har ikke lov å ta imot penger, men sjokolade som vi alle kan dele på tas imot med takk, sier saksbehandler Anne Marthe Bødal med et smil.

Det er mange som vil kjøpe sjokolade til dem.

Underholdende advokater – Vi føler at vi blir oppfattet som seriøse aktører. Offentlige instanser, som for eksempel NAV, henviser ofte klienter til oss, noe som vi synes er kjekt, sier Thomas Jørgensen, saksbehandler på andre semester.

– Også advokatkontor har innsett at vi er seriøse, selv om de ofte har en svært nedlatende tone i brevene sine. Men det tror jeg de bruker som en hersketeknikk, adresserer til stud.jur for eksempel, sier han, og legger til med et smil: – Men jeg tror det er mange som blir overrasket når de får svarene fra oss, hvor profesjonelt de er utformet. Vi kvalitetssikrer alt som sendes ut herfra svært grundig, med bistand fra en ansatt på fakultetet.

Ikke alle advokater de mottar brev fra er like grundige. Det hender de mottar brev som er så dårlig formulerte at de sendes rundt på kontoret, slik at saksbehandlerne skal få noe å le av.

Enorm pågang Gjennom årene har mange virksomme advokater i Bergen vært innom jussformidlingen.

Dekan ved juridisk fakultet, Ernst Nordtveit, er en av dem.

– Jeg jobbet ved jussformidlingen i 1978.

Den gangen var det en mye mindre virksomhet enn det er nå, og vi var ikke like vel ansett blant øvrige advokater. Selv jobbet jeg der i ett semester, og i den perioden hadde jeg vel en 5-10 saker som jeg jobbet mye med, forteller Nordtveit.

Utviklingen har vært stor når det gjelder saksmengde og etterspørsel. Selv om de var

FINE LOKALER. Det går rykter om at universitetet ga jussformidlingen huset på Sydneshaugen for å bli kvitt husokkupanter. Men Ingve Larsen, Anne Martha Bødal og Thomas Jørgensen synes ikke det gjør noe, de trives likevel.

TOMTER PÅ LOFTET. – Her inne spøker det, sier Ingve Larsen når han låser opp loftsrommet som brukes som arkiv. Heldigvis er den juridiske hjelpen ikke langt unna.

STUDVEST

Magasin

11

14. november 2007

positivt overrasket over populariteten da de var nystartede, er pågangen i dag en helt annen.

I 1972 behandlet jussformidlingen 88 saker, i fjor hadde de 4594 saker. Hver saksbehandler skal ha 60 saker i løpet av den tiden de jobber der, noe som tydeligvis ikke er vanskelig å oppdrive.

– Vi har tvert i mot ikke kapasitet til å hjelpe alle. Det er mange som trenger juridisk bistand. Man anslår at det på landsbasis finnes cirka 2 millioner uløste juridiske saker, forteller Larsen.

de skriver under? Mange tvister kunne vært unngått dersom folk var flinkere til det, sier Larsen med en litt oppgitt mine.

– Men de særeste henvendelsene er folk som vil ha erstatning for mangler på hus fordi det spøker der, sier Jørgensen og flirer litt.

– Det skjer ikke så veldig ofte da, sier Larsen med en litt streng tone.

– Nei, ikke så veldig ofte, innrømmer Jørgensen.

– Men det har skjedd.

Fortsatt viktig motvekt Juridisk hjelp mot spøkelser Bortsett fra strafferett som krever advokatbevilgning er det få saker jussformidlingen ikke tar.

– Vi driver heller ikke med skatteslanking og slikt, men ellers behandler vi alle henvendelser vi kan hjelpe med, forteller Jørgensen.

Noen henvendelse er dog vanskeligere å hjelpe med enn andre.

De særeste henvendelsene er folk som vil ha erstatning for mangler på hus fordi det spøker der.

Thomas Jørgensen

– Det er forbausende mange som vil gjøre barna sine arveløse. Også er det en del barn som ringer og klager på at foreldrene sløser bort den framtidige arven på sydenturer og sånn. Ingenting av det kan vi hjelpe med, for det er juridisk umulig å gjøre barn arveløse, mens det er fullt lovlig å bruke pengene på det man vil mens man lever, sier Jørgensen.

Rundt 15 prosent av henvendelsene kommer fra studenter. De trenger veldig ofte hjelp til leierelaterte spørsmål.

– Kan du ikke skrive at studenter må bli flinkere til å lese igjennom kontrakter før

Den tendensen Vogt bekymret seg over da han startet jussformidlingen, at advokatyrket handlet mer om profitt og mindre om samfunnsansvar, har blitt ytterligere forsterket de siste årene.

– Behovet for en motvekt til dette er fortsatt stort, forteller Larsen.

– Vi har ikke egeninteresse i at en sak skal drøye slik at vi skal tjene mer penger på det, heller tvert i mot, vi vil ha saker unna så fort som mulig. På et vanlig advokatkontor koster det jo penger bare å sette seg ned i stolen, sier han.

Det er andre aspekter enn de rent økonomiske som er viktige for saksbehandlerne på jussformidlingen.

– Vi kommer borti mange skjebner når vi jobber her. Noen av sakene kan være tøffe å behandle, som for eksempel erstatningskrav på grunn av misbruk i barndommen, forteller Jørgensen.

– Eller når du må gi dårlige nyheter til noen, hvis det ikke er mulig å hjelpe dem for eksempel. Men noen saker kan gi en skikkelig opptur. Hvis du slåss mot det offentlige og vinner frem. Eller som når vi fikk omgjort et vedtak om utsendelse av utlendingsdirektoratet. Da er det kjekt å jobbe her.

De andre nikker enstemmig. Det er kjekt å vinne.

JUSSFORMIDLINGEN • Ble startet i 1972 av førsteamanuensis ved NHH, Edvard Vogt.

• Tilbyr gratis rettshjelp til mennesker som ikke har råd til advokat.

• Har siden starten behandlet circa 70 000 saker.

• Behandlet 4594 saker i 2006.

• Består i dag av 21 juss-studenter som er ansatt på fulltid.

• Saksbehandlerne må ha fullført minst tre år av juss-studiet og ansettes for to semestre av gangen.

BARBENTJUSS. – Dersom du skal ta bilde må jeg vel ta på meg skoene, sier André Klarkegg, og later som om han er travelt opptatt. Thomas Jørgensen hjelper til.

SENTRALT. Husleieloven kommer godt med når jussformidlingen må hjelpe studenter i leietvister.

OPPBEVARINGSPLASS. Alt materiale må etter loven arkiveres i 10 år, før det ødelegges gjennom brenning. Hvor lenge julepynten skal lagres er uvisst.

14. november 2007

12

Siden 2002 har antall norske studenter i utlandet sunket gradvis. ANSA skylder på studiefinansieringen.

Færre drar utenlands 2002 er det foreløpige toppåret for norske studenter i utlandet. Da tok 14 375 utdanning utenlands.

– Høy lånebyrde Fra 2003 har dette tallet sunket gradvis. I 2006 var det 11 750 norske studenter i utlandet. Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrå og tar utgangspunkt i nordmenn som tar hele graden sin utenlands.

– Kvalitetsreformen førte til en omlegging av studiefinansieringen. Før var stipendandelen større. I dag har utenlandsstudentene større valgfrihet i forhold til fag, men lånebyrden er så høy at vi ikke kan snakke om et reellt valg, sier Anders F. Bentsen, president i Association of Norwegian Students Abroad (ANSA).

Cirka 4000, 34 prosent av alle studentene i utlandet, studerte helse-, sosial- og idrettsfag i 2006.

Bentsen forklarer det høye prosenttallet med mulighetene nordmenn har fått til å studere medisin i Øst-Europa.

– Vi har en mangel på leger i Norge og mange av universitetene i Øst-Europa tilbyr medisinutdanning av høy kvalitet, sier Bentsen.

Færre til Australia Økonomiske og administrative fag var også populært i 2006. Drøye 20 prosent studerte dette.

Flest norske studenter finner vi i Storbritannia, Australia og Danmark.

Australia har lenge vært et populært studiemål, men tallene på norske studenter «Down Under» har sunket siden 2002, da 3 652 normenn studerte der. I 2006 var det 2000 færre norske studenter i Australia.

– Etter at finansieringen ble lagt om i 2004 har nedgangen vært størst der skolepengene har vært høyest, forklarer Bentsen, men utelukker ikke at det også har å gjøre med et generelt interesseskifte.

1 2006 var 60 prosent alle norske studenter i utlandet jenter.Vi må helt tilbake til 1992 for å finne et år da menn var i flertall.

Ifølge Lånekassen gir de støtte til over 20 000 studenter som tar hele eller deler av utdanningen sin i utlandet.

NORSKE STUDENTER I UTLANDET I 2006.

De mest populære landene • Storbritannia: 2372 (ned 27 prosent) • Danmark: 1976 (opp 16,5 prosent) • Australia: 1655 (ned 55 prosent) • Polen: 856 (opp 130 prosent) • USA: 775 (ned 33 prosent) • Sverige: 732 (opp 6 prosent) • Ungarn: 713 (opp 9,5 prosent) Prostenttallene i parentes viser endringene i forhold til 2002.

Magasin

STUDVEST

Utveksling. Skal du studere i utlandet etter jul?

Studvest hjelper deg med forberedelsene.

Tekst: Marit Dorothea Bjørnstad. Illustrasjon: Sean Murray.

Dette bør du ANSA • ANSA er studentsamskipnaden for norske studenter i utlandet.

• ANSA står for Association of Norwegian Students Abroad. Organisasjonen, med hovedkontor i Oslo, har i dag 8400 medlemmer fordelt på 1200 studiesteder i 60 forskjellige land.

• ANSAs oppgave er å ivareta de norske utenlandsstudentenes faglige, økonomiske, sosiale og kulturelle interesser. I tillegg jobber organisasjonen med å skape forståelse for den ressurs utenlandsstudentene representerer i kraft av sin internasjonale erfaring og kompetanse. De formidler også nyttig informasjon til studenter på jakt etter sitt drømmestudium i utlandet.

• ANSA har kontaktpersoner plassert forskjellige steder i utlandet. Disse er behjelpelige med boligtips og andre generelle råd.

Skaff deg oversikt over landsstyret i det landet du skal studere. Dette er en ypperlig måte å komme i kontakt med andre norske studenter på. http://www.ansa.no

Programmet Skype muliggjør kostnadsfrie samtaler hjem til familie og venner i Norge.

Ring hjem gratis Med tilgang til internett er alt du trenger å gjøre å laste ned Skype på datamaskinen din, samt sørge for at den du ringer har gjort det samme.

Fordi samtalen skjer over internett, er det ingen tilkoblingsavgift, ingen minuttpris og ingen abonnementskostnader. Dersom du ikke har en innebygd mikron på datamaskinen din, så kjøp et headset.

Slik laster du ned Skype: • Gå inn på http://www.skype.no • Velg «Last ned Skype».

• Følg anvisningene og lag din egen brukerkonto.

• Søk frem til personen du vil ringe.

Hvis du vil kan du legge henne/ham til kontaktlisten din.

• Prat i vei!

I tillegg til at brukerne kan ringe til hverandre, har programmet også funksjonalitet for meldingsformidling, filoverføring, videosamtaler osv.

Kjenner du til MSN skal Skype være enkelt å lære seg.

Er studiet godkjent i Norge?

Dette er spesielt viktig å sjekke ut når det gjelder helsefag og profesjonsutdanninger.

Dersom studiet er en del av en grad fra Norge, er det lurt å sikre seg en forhåndsgodkjenning fra universitetet/høgskolen du studerer ved her hjemme.

Hva får jeg i pengestøtte?

Sjekk ut Lånekassens nettsider www.lanekassen.no. Velg snarveien «Studier i utlandet». Her finner du informasjon om hva som skal til for at du skal få stipend og lån til utdanning i utlandet, samt en oversikt over hvilke utdanninger og skoler Lånekassen har vurdert.

Støtten fra Lånekassen deles inn i tre hoveddeler: • Basisstøtte • Støtte til skolepenger • Støtte til reiser

nummer for å kunne avlegge eksamen i disse landene, og da må du melde flytting til Folkeregisteret. Du må også ha svensk/dansk personnummer for å kunne åpne en bankkonto der.

Har du sjekket ut bostedsforholdene?

Undersøk om skolen har botilbud. Sjekk med lærestedet om de har et mottaksapparat for studenter fra utlandet.

Har du en egnet bankløsning?

ANSA Pluss er et kundeprogram gjennom Fokus Bank som tar spesielt hensyn til norske studenters behov ved opphold i utlandet. I kundeprogrammet inngår blant annet ingen årsavgift for kort og nettbank, VISA betalingskort uten gebyrer på varekjøp og minibankuttak i og utenfor Norge, ingen gebyrer ved regningsbetaling over nettet og MasterCard med kreditt inntil kr 20 000.

Skal jeg melde flytting?

Har du en egnet forsikring?

Dersom du skal til et ikke-nordisk land, holder det å melde midlertidig bostedsforandring til postkontoret. Alle utenlandsstudenter med støtte fra Lånekassen er automatisk medlem av Folketrygden i studietiden.

Du må ha svensk eller dansk person-

ANSA tilbyr medlemmene sine en spesialdesignet studentforsikring som kan tegnes for fire, seks eller 12 måneder. Den er delt inn i en Norden-, Europa- og en Verdenspakke, og består blant annet av innboforsikring, ulykkesforsikring, studieavbruddsforsikring,

STUDVEST

Magasin

13

14. november 2007

Live Grøtting (22) utveksler fra NHH og studerer ett semester med finans og samfunnsøkonomi i Melbourne i Australia.

vite

Økonomistudenten Hva er viktig å tenke på før man reiser/flytter? Å få skolen, programmet og fag godkjent er alfa omega, hvis ikke risikerer du å måtte ta semesteret om igjen hjemme.

Ikke pakk for mye – det er dyrt å sende ting hjem. Husk billetter, pass, forsikring, samt kopi av alt et annet sted i bagasjen.

Husk også internasjonalt førerkort og ekstra kodekort for banktjenester.

Vurder hvor og hvordan du vil bo. Vil du bo på campus er det enkelt å arrangere, men det kan ofte være dyrt, samt «stengt» sosialt sett.

Støtte du på noen vanskeligheter?

Ja, å finne bosted var vanskelig.

Hvordan fant du et sted å bo?

Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å finne bolig når jeg kom ned, slik at jeg kunne se hva jeg fikk. Boligmarkedet viste seg å være helt forferdelig. Da jeg kom frem booket jeg meg inn på et hostell og begynte å lete etter rom. Etter å ha ringt cirka 30 mennesker hver dag i en uke, fant jeg et koselig sted. Jeg har hatt svært god nytte av å bo med australiere. De har lært meg mye om politikk, historie og kultur, samt hjulpet meg i mange sammenhenger.

ning en også en topp måte å møte folk på, men husk å være «på», foreslå ting å gjøre og utveksl nummer.

Er du medlem av ANSA? Hvorfor/ Hvorfor ikke?

Jeg er medlem gjennom Siviløkonomene, men har ikke merket noe til medlemsskapet. De hadde sikkert hjulpet om det var noe jeg lurte på.

Har du ISIC-kort (International Student Identity Card)? Hvorfor/ Hvorfor ikke?

Jeg har kortet – det er obligatorisk når du kjøper billett hos Kilroy – men jeg har ikke brukt det.

Hva er ditt beste tips til studenter som skal studere i utlandet?

Skaff deg informasjon om byen du skal til, men ikke lag et bestemt bilde av hvordan ting skal være. Da blir du fort skuffet.

Er det ellers noe du vil formidle?

Vær åpen for alt. Bli med på ting folk foreslår, gå på konserter med band du aldri har hørt om, test ut nye retter og bli kjent med folk fra alle verdenshjørner. Det er da ting blir virkelig interessant.

Hvordan ble du kjent med folk?

Arkivfoto: Espen Kjelling

Å ta inn på hostell den første uken var veldig sosialt. Der møtte jeg mange spennende mennesker. Ellers var det å bo med lokale en veldig fin måte å bli kjent med folk på – de introduserte meg ofte for sine venner igjen.

Mange skoler har en klubb for internasjonale studenter som arrangerer sosiale aktiviteter. Forelesninger og gruppeundervis-

Har du gyldig studentbevis?

ISIC (International Student Identity Card) er et internasjonalt studentbevis som gir deg en mengde rabatter verden over. Siden 1968 har dette vært det eneste internasjonalt aksepterte studentbeviset. Tre av fire utenlandsstudenter mener dette kortet er absolutt nødvendig, ifølge ANSAs nettsider. For å få ISIC-kortet, gå inn på denne nettsiden: www. kilroytravels.no/Europa/New_Rabattkort. htm. Sjekk også ut: http://www.isic.org.

Gyldig pass/visum Gå inn på Utenriksdepartementets (UD) nettsider og les mer fakta om landet du skal til, reiseinformasjon, norske ambassader, pass/ visum og andre nyttige opplysninger. www.odin.dep.no

Mobiltelefon Med mindre du ønsker å bruke hele studielånet ditt på mobilregninger, så skaff deg et mobilabonnement med en gang du ankommer landet du skal studere i.

Kilder: www.ansa.no og www.lanekassen.no

Kristine Norsted (23) tar hele medisinutdanningen i Odense i Danmark.

Hun er nå på fjerde semester.

Medisinstudenten Hva er viktig å tenke på før man reiser/flytter?

Hva man skal gjøre i forhold til flyttemelding, om forskjellige skjemaer skal utfylles på forhånd og tas med til det aktuelle landet. Hvordan man får tak i personnummer er det også viktig at man orienterer seg om, slik at man så fort som mulig kan skaffe seg bankkonto og eventuelt telefon.

Støtte du på noen vanskeligheter?

Nei, egentlig ikke.

Hvordan fant du et sted å bo?

Via kjente fikk jeg tips om danske boligsider. Jeg meldte meg inn, søkte opp forskjellige boliger og ringte utleiere.

Deretter avtalte jeg møter, og reiste så ned og kikket på de aktuelle stedene.

Hvordan ble du kjent med folk?

Det er et veldig skandinavisk miljø i Danmark, men det er viktig å delta på sosiale arrangementer på studiet slik at man kommer i kontakt med flest mulig. Vær åpen og delta aktivt.

Er du medlem av ANSA? Hvorfor/ Hvorfor ikke?

Jeg er medlem. Det er en veldig god backup for utenlandsstudenter. ANSA jobber for at norske studenter skal få de samme godene som studentene fra det aktuelle landet. De har en billig, om ikke den billigste studentforsikringen. Medlemskap i ANSA er også en god måte å få kontakt med andre nordmenn på.

Har du ISIC-kort (International Student Identity Card)? Hvorfor/ Hvorfor ikke?

Det har jeg aldri hørt om.

Hva er ditt beste tips til studenter som skal studere i utlandet?

Delta og vær åpen for det som skjer, integrer deg og gjør ditt beste for å lære språket.

Er det ellers noe du vil formidle?

Det å studere i utlandet er utrolig nyttig.

Ikke bare lærer man et nytt land å kjenne, men man vokser utrolig på det. I tillegg har man muligheten til å lære seg et nytt språk, og få en utrolig bred omgangskrets.

Foto: Privat

hjemkallelsesforsikring, reiseforsikring og en valgfri sykeforsikring.

14

14. november 2007

Magasin

STUDVEST

Aparte. Uten lukt, uten

DRIVANDE SKYER av Mads Iversen

Tekst: Hanne Litleskare. Foto: Erlend Røsjø.

Mer en

ONSDAG av Finn Arne Melhus

5BOOLMJOJLLF/ 6 M

SER DU NOE? SKJER DET NOE? • FORBANNA? • SINT? • ENGASJERT? • SJOKKERT? • OPPGITT? • TRIST? • FORVIRRET? TIPS STUDVEST !

STUDVEST@UIB.NO TLF: 926 43 824

4!..+,).)++%.

3TRANDGATEN ETASJE TLF POST NO WWW NO

4!..+,).)++%.

3TRANDGATEN ETASJE "ERGEN 4ELEFON 4ELEFAX % POST POST NO °PNINGSTIDER (VERDAGER +VELDSËPENT ETTER AVTALE

Enten du foretrekker det i fast, flytende eller gassform, er det et ubestridt faktum at sü godt som alt liv pü jorden avhenger av et stoff som bestür av ett oksygenatom og to hydrogenatom – nemlig vann.

STUDVEST

Magasin

15

14. november 2007

smak og uten farge – vann er noe for seg selv..

Pressefoto: Pax Forlag

n en dråpe i havet

Utstudert. Som student stilte Toril Moi plagsomt mange spørsmål. I dag ville hun likt å spørre Henrik Ibsen hva han synes om nåtidens menn og kvinner.

Tekst: Silje Charlotte Solstad.

Feministen over sjøen Hva ga egentlig årene i Bergen deg?

God generell bakgrunn i litteratur og litteraturteori. God språkopplæring i fransk og spansk, og ikke minst stor innsikt i regnværets mange væremåter.

Hvordan var du som student?

Forskeren og foreleseren Elisabeth Aasen fortalte meg en gang at mange lærere syntes jeg var en plageånd uten like, for jeg stilte så mange spørsmål. Men da hun var hjelpelærer da jeg studerte fransk, sa hun at jeg bare var snill og grei.

Hva er egentlig en feminist? Er du en?

Selvsagt er jeg feminist. En feminist er for frihet og rettferdighet for kvinner såvel som for menn. Det er enda et stykke igjen før vi kommer dit.

Etter Gerd-Liv Valla-saken har flere politiske kommentatorer ment at lederrollen har blitt forvandlet til et «omsorgsyrke».

Hva synes du om den karakteristikken?

Det som er sikkert, er at kvinner beviselig blir tolket som dårligere ledere enn menn selv om de gjør nøyaktig det samme som menn. Dette med «omsorgsyrke» er jo en typisk sexistisk klisje. Som om det å ha omsorg for andre er uforenlig med godt lederskap.

Og vi må jo bare spørre... Er du for eller mot radikal kjønnskvotering?

Svaret blir skuffende: Jeg mener nemlig at det avhenger av situasjonen. Rent generelt og i det abstrakte, er jeg verken for eller mot.

Du har jo skrevet bok om Ibsen, hva ville du diskutert med ham hvis du fikk møte han i dag?

Jeg skulle gjerne spurt ham hva han mener om kjærlighet, kvinner og menn i dag. Og hvordan han ville ha skrevet Hedda Gabler om han skulle plassert handlingen i 2007.

Kommer du snart til Norge? Vi kan sikkert ordne deg en stilling ved UiB, vet du..

Jeg er faktisk i Norge ganske ofte, minst tre-fire ganger om året. Men på grunn av jobben min i USA blir det ofte veldig korte turer. Selv i den mest interessante jobb ved et amerikansk universitet kan man ikke avlyse eller flytte klasser. Så jeg må stort sett undervise hver eneste uke så lenge semesteret varer. Da er det ikke lett å fly til Norge stadig vekk.

Vann, vann og mer vann.

Vann i pose og sekk.

Vann i håret.

Vann i nesen.

Vann under neglene.

Vann til huden.

Vann i huden.

Vann i meg.

Og enda er jeg tørst..

Terje Hoel

Flaks for oss vannforbrukere da, at takket være vannets kretsløp er mengden vann på jorden alltid konstant. Vi kan ikke bruke det opp, det bare brukes igjen og igjen. Kanskje drikker du om tredve år det vannet foreleseren din drakk i dag?

De lærde strides – bør vi drikke en liter, eller to hver dag? Uansett et luksusdilemma, sett i forhold til de 20 prosentene av verdensbefolkning som mangler rent vann, og aldri har

muligheten til å vurdere hvor mye de bør drikke for at huden skal få glød og kroppen fungere optimalt.

Visste du forresten at den mengden vann en person i et utviklingsland bruker på en hel dag til å vaske seg, gjøre rent, lage mat og drikke, er samme mengde vann du bruker hver eneste gang du skyller ned toalettet?

TORIL MOI • Litteraturviter og professor ved Duke University i North Carolina, USA • Tok fransk mellomfag, spansk mellomfag, litteraturvitenskap mellomfag og til slutt magistergrad i litteraturvitenskap ved UiB i 1980. Ble dr. art. i komparativ litteratur i 1985.

• Har skrevet en rekke bøker om feministisk litteraturteori og om Henrik Ibsen.

14. november

16 Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord.

Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til geir@studvest.no.

Kvotering ved UiB

Leserbrev.

Den 31.10 har Erlend Andreas Horn og Svein Rotevatn fra Sosialliberalistisk liste et innlegg på trykk i Studvest, der de beskriver øremerking av kvinnelige stillinger som kjønnsdiskriminerende tiltak som vil stemple kvinner som annenrangs, samtidig som de etterlyser tiltak for guttene i dagens utdanningssystem.

Det er tydelig at Horn og Rotevatn, som var henholdsvis 1. og 2. kandidat til studentrådsvalget, mangler grunnleggende politisk innsikt i spørsmålet om kvotering, når de tror at dette handler om «hjelp» og diskriminering.

Kvotering er på ingen måte et mål i seg selv, ei heller et kvinnefiendtlig middel, men et tiltak som sier at vi anerkjenner at kvinner har en viktig verdi, og at denne blir oversett i dagens mannsdominerte samfunn.

Når Horn og Rotevatn beskriver dette tiltaket som noe som vil stemple kvinner som annenrangs, samtidig som de anerkjenner at det er en underrepresentasjon av nettopp kvin-

Naivt «ja» fra Studvest

ner, dess lenger opp i universitetssystemet en kommer, så er det jo nettopp Horn og Rotevatn selv som setter dette stempelet på kvinner. For en må jo spørre seg hvorfor kjønnsbalansen ved Universitetet er så ujevn, dersom kvinner har lik mulighet som menn til å få de samme stillingene. Er det fordi kvinner ikke er like dyktige som menn?

Hvis man tenker som Horn og Rotevatn, så skulle svaret være ja. Men hvis man tenker litt lenger, så ser man at dette faktisk handler om ulike muligheter, og ikke ulike evner.

Man ser at dette handler om et mannsdominert samfunn som gang på gang velger å overse dyktige kvinner til fordel for menn. Og man ser at kvotering og øremerking av kvinnelige stillinger blir nødvendige og viktige tiltak, hvis man skal sikre et størst mulig mangfold og de beste personene til stillingene.

GURO GRIMSTAD STUDENT VED UIB OG MEDLEM AV HØYDEN SV

UENIG. Artikkelforfatteren mener at opprettelse av sprøyterom i Bergen ikke vil redusere antall overdoser.

Arkivfoto: Hanne Skarstein

Nytt odontologi-bygg nå!

Flere steder i Norge, og spesielt i distriktene, er det en utfordring å få tak i kvalifiserte tannleger. Det kan være flere årsaker til dette, men en hovedgrunn er at det ikke utdannes nok. Samtidig ser vi at flere av tannlegene som praktiserer i dag nærmer seg pensjonsalderen. Løsningen er enkel: flere tannleger må utdannes.

Regjeringen ser derimot ikke denne løsningen, og i forslag til statsbudsjett for 2008 får heller ikke denne gangen odontologibygget ved Universitetet i Bergen penger til rehabilitering, et behov som ble konstatert for 16 år siden.

Resultatet er et helseskadelig bygg med dårlig lærings- og arbeidsmiljø for studenter og vitenskapelig ansatte, noe som går utover den faglige kvaliteten på tannlegeutdanningen.

Andre alvorlige konsekvenser

Arkivfoto: Henrik Omtvedt Jenssen

DEBATT

STUDVEST

kan være halvering av studentkullet, oppsigelser og færre pasienter. Denne høsten var det 48 søkere som ble tatt inn på odontologi i Bergen, mens søkermassen var på 949. En halvering til 24 studenter per kull fra 2008 er langt fra den utviklingen vi trenger.

Bergen Senterstud håper nå at studenter, universitetsledelse og lokalpolitikere står sammen og krever midler til et bedre odontologibygg i Bergen.

Slik kan vi påvirke den nye forsknings- og høyere utdanningsministeren Tora Aasland, så hun tar ansvar og sørger for at vi får nok tannleger – i hele landet.

KAREN OLDERVIK GOLMEN OG ANJA HJELSET LEDERE I BERGEN SENTERSTUD.

I kommentaren «Naivt å si nei» i Studvest 7. november, beskriver nyhetsredaktør Ingrid Dahlen Rogstad motstand og skepsis til sprøyterom i Bergen som en «naiv symbolpolitikk». Hovedargumentet mot sprøyterom er den medfølgende legaliseringen av heroin, ifølge Rogstad.

Som nestleder i Actis, rusfeltets samarbeidsorgan i Hordaland, har jeg gjentatte ganger uttrykt og begrunnet skepsis til å opprette sprøyterom i Bergen. Legaliseringsaspektet har ikke blitt vektlagt, og jeg kjenner ikke igjen Rogstads beskrivelse av dette som et «hovedargument» blant skeptikerne i debatten.

Et sprøyterom vil kun ha en begrenset effekt, og må bli plassert inn i en større, helhetlig velfungerende rusomsorg for å kunne fungere.

Mitt hovedargument har vært en grunnleggende skepsis til prioriteringen av sprøyterom foran andre tiltak innenfor rusomsorgen som har en bevist større effekt. Rogstad ser ikke sammenhengen mellom ulike tiltak, men for enhver som har jobbet med rusomsorg og rusmiddelpolitikk er den svært tydelig: ruspolitikken er full av gode idéer, og skrapt tom for penger. Bruker vi ti millioner på et sprøyterom i Bergen, har vi ti millioner min-

dre å bruke på boliger, aktivitetstilbud og ettervern. Hele rusfeltet, med blant annet Rusmisbrukernes Interessorganisasion (RIO) i spissen, er veldig klar på hva som bør prioriteres.

Det er ikke tvil om at sprøyterom kan innebære positive effekter, men EMCDDAs rapport om sprøyterom i Europa (2004) understreker det skeptikerne hevder: disse effektene er svært begrensede, og langt fra garanterte. Det er en begrenset andel av rusmisbrukere som har interesse av å bruke et sprøyterom. De som bruker sprøyterommet bruker det kun til en begrenset del av sitt totale rusgiftsbruk, noe som fører til at kun en begrenset andel overdosedødsfall kan forebygges: kun en begrenset del av bruket til en begrenset del av brukerne havner innenfor tilbudet. Samtidig er det grunn til å tro at sprøyterommet i seg selv fører til flere overdoser enn normalt. Videre vil ikke sprøyterommet som ved et trylleslag fjerne rusmisbrukerne fra det offentlige rom, slik Rogstad later til å tro. Et sprøyterom vil kunne bidra til en begrenset reduksjon i deler av det offentlige, synlige rusgiftsbruket, men Nygårdsparken vil bestå som oppholdssted, brukssted og omsetningssted.

Rapporten fra EMCDDA understreker det som er denne skeptikerens hovedargument: et sprøyterom vil kun ha en begrenset effekt, og må bli plassert inn i en større, helhetlig velfungerende rusomsorg for å kunne fungere. Og det er her

problemet oppstår: vi har ikke en større, helhetlig, velfungerende rusomsorg! Vi har en rusomsorg som skriker etter penger, hvor de som trenger hjelp blir kasteballer mellom ulike offentlige organer heller enn å få hjelpen de trenger. Vi har et ettervernstilbud med en brøkdel av kapasiteten det skal ha. Vi mangler boliger, aktivitetstilbud, opplæringstilbud, osv. Mennesker dør mens de står i kø for å få hjelp, og de som får hjelp til å bli rusfri havner fort på kjøret igjen fordi det ikke finnes et ettervernstilbud verdt å snakke om.

Det er med dette i tankene at jeg stiller spørsmålet: hvorfor sprøyterom? Hvorfor, hvis vi har ti millioner å sette inn i rusomsorgen, skal vi opprette et begrenset, tvilsomt forsøksprosjekt heller enn å bruke ressursene der de virkelig trengs og virkningen er sikker. La oss først styrke rusomsorgen slik at den kan takle de utfordringene den allerede har, før vi diskuterer nye, dyre, begrensede enkelttiltak. At rusomsorgen i Norge er en lekk skute er åpenbart: la oss tette de største hullene først.

TORMOD EGELAND NESTLEDER ACTIS RUSFELTETS SAMARBEIDSORGAN I HORDALAND

…diskuter på www.studvest.no!

rne eA r t eY N ynn S E g OG g o 930, K r e S E l. 1 mb ILL : alle lm Ra ber k SF v L H U o å o SF er .N em tt p 17 G2 esp ri Løkh . nov set U a J : b g Av i: Si - 16 urhu da åN , De . t Lør eir p rsk o Reg les: 9 F, Kul 40,N J G :00 l å i S D p Sp ne U kr 80/ F .22 v: sejakt S l o k U n Sce tter: SF på 14 - hek e U s g u å Bill rp elh :30 sda g aske e H t n : a v O do F tte l.22 US .No NG2 k n å 8 e Blo 9:15 p 1 t å ud g , st bat da tTV p kl.1 F n e n S e d ø S den r, åU og u 00 rp bro t esk 0 e e l l S r t : : i v L 9:3 0 to v. tea .No ital s kl.2 SF .No dent 0 kl.1 U 5 2 ig å 1 u g F ag en, st da -en d tt p s a d r , US s b i n r n g e T o e l o o D T e in esk ard nd?

Ech 9:15 S a l Lill 9:30 på uss kl.1 G2 kl.1 ert rR s N o n f o på s e, K kur 5 uiz :00 g Q é y N 9:1 0 rv G2 No kl.2 åN e p kl.1 F : d b se US 16 Clu på ag Hou t r d o e H 2:30 Fre Dirty eat t t kl.2 en DJ 2:00 d u st kl.2 en, g o esk Lill 9:30 kl.1

14. november 2007

18

STUDVEST

URIX-BJØRN BLE BANDMEDLEM

KULTUR Kvarteret.

Alle som betaler semesteravgift til SiB er stemmeberettiget ved Kvarterets generalforsamling. Søndag klarte man allikevel ikke å samle hundre av dem.

Bjørn Hansen gikk ut av sitt element og ble med i et band da han besøkte Studentersamfundet i Trondheim nå nylig. Ingen hadde forventet å se den pensjonerte NRK-mannen på denne måten, og han overrasket alle med sine trommeferdigheter, skriver Studentradioen i Trondheim i en pressemelding. Etter en politisk diskusjon, ble Urix-programlederen med videre rundt på Studentersamfundet, og deltok som medprogramleder på sitt eget tribute-program «Bjørn Hansen» i regi av Studentradioen. Utover i sendingen ble stemningen så god at gjengen likegreit startet et band på lufta. Det nye bandet (som sannsynligvis aldri vil opptre igjen) fikk det klingende navnet «The Bjørn Hansons».

Musikkfestival. Bergensbandene Bandit, Miss Motor, spille på by:Larm. Ingen av dem tar dermed fremtidig suks Tekst: Magnus Gulbrandsen. Fotocollage: Mads Iversen.

Tekst: Hilde Sofie Pettersen. Foto: Mads Iversen.

Måtte utsette generalforsamling – Dette er en svært spesiell situasjon. Det burde absolutt være mulig å få samlet nok deltakere.

Det sa en mildt sagt skuffet ordfører for Kvarterets Representantskap, Jon Inge Keskitalo da utsettelsen var et faktum. Han og en god del andre hadde da holdt stand siden generalforsamlingens (GF) intenderte starttidspunkt fire timer tidligere, og det var mye frustrasjon ute og gikk.

– Vi som har møtt opp har lagt ned mange timers arbeid. Man begynner å tenke på hvorvidt studentene bryr seg om det tilbudet de har, sier Keskitalo.

Flere årsaker Det var ved Det Akademiske Kvarters første generalforsamling i 1994 man vedtok kravet om hundre stemmeberettigede tilstede for å avholde GF. På søndag manglet det rundt ti personer.

– Den mangelen på engasjement vi nå ser er en stor trussel for demokratiet i organisasjonen, sier Keskitalo.

Kvarterstyrets avtroppende leder, Iselin Høie er også bekymret.

– Man har slitt med dårlig oppmøte på GF i mange år, og det pleier å ta mange timer før man blir fulltallige.

Organisasjonen har samlet sett blitt mindre, og engasjementet generelt har sunket. Kvalitetsreformen setter sine spor, og det blir mindre tid til å engasjere seg i studentkulturen.

Høie mener det er viktig å skape bevissthet rundt Kvarteret som et hus for

alle studenter.

Etterlyser studentpolitikere Ny dato for GF er satt til 25. november.

Utsettelsen medfører ytterligere usikkerhet for en organisasjon som allerede har gjennomgått en strevsom høst.

– Studentlisten, som nylig vant studentrådsvalget, har som mantra at de vil ha studenthverdagen i fokus. Da er det pinlig at ingen av listetoppene er å se ved Kvarterets generalforsamling, poengterer Thomas Evensen, tidligere PR-ansvarlig i Kvarteret.

Studentpolitikerne var ikke de eneste som burde kjent sin besøkelsestid på generalforsamlingen. Alle som betaler semesteravgift til SiB og har en godkjent semesterregistrering har medlems- og stemmerett. De ulike organisasjonene som er tilsluttet Det Akademiske Kvarter utgjør alene et sted mellom 250 og 300

TIL TIGERSTADEN. Fröydis Moberg, Lars Jacob Tynes Pedersen, Kjetil Endresen, Sjur Aarsland, Kjersti Marie Blytt og Ole Reinert Berg-Olsen skal til Oslo for å forsvare Bergens rykte som musikktalentenes by.

KVARTERETS GENERALFORSAMLING (GF) • Det Akademiske Kvarters høyeste organ, som avholdes ordinært en gang hvert semester.

• Alle som har betalt semesteravgift til SiB kan stemme ved GF, samt stille til valg for Kvarterstyret.

• For at GF skal gjennomføres må det være hundre stemmeberettigede.

• Ekstraordinær Generalforsamling vil bli holdt 25. november i U. Phils hus, fra kl 14.00.

Ikke i himm – For å overleve som musiker må man komme seg ut. Festivaler for uetablerte band kan bidra til å åpne en del dører her, sier Sjur Aarsland, alis «Affen» i bandet Bandit.

Studvest har samlet de fem by:Larmaktuelle bergensbandene for en prat om hva denne helgen betyr for musikere.

– Musikken blir nok uansett oppdaget hvis den bare er bra nok, men by:Larm kan absolutt sette fart på ting, sier Kjetil Endresen fra Casiokids.

Han vet hva deltakelse kan bety. I etterkant av 2005-arrangementet fikk nemlig bandet viktige franske kontakter. Han legger likevel vekt på «kan».

Rundt bordet nikkes det. Å få spille på Skandinavias største musikk-kongress er ingen garanti for videre suksess.

Forutinntatt platebransje BOMTUR. Det ble mye venting for de fremmøtte på søndagens GF. Noe av det viktigste man skulle foreta seg var valg av nytt styre. Ingen hadde på forhånd meldt sitt kandidatur, men valgstyret forsikrer at flere kandidater er aktuelle.

Bandene er alle på forskjellige punkt i en forhåpentligvis lang karriere.

Musikalsk er de også svært forskjellige. Sjangrene strekker seg fra punk til elektronika-pop. Likheten er at in-

gen tror musikken alene kan gi suksess.

Festivalen by:Larm er en anledning til å knytte kontakter.

– Man er nødt til å komme i kontakt med de riktige folka både før og etter spillejobben for at det skal kunne bli noe mer ut av det, sier Fröydis Moberg fra Miss Motor.

Bransjen har ofte allerede før arrangementet bestemt seg for hvem de vil se, og automatisk er det disse som får mest oppmerksomhet i etterkant.

Ole Reinert Berg-Olsen, ORBO and the Longshots.

Hun har selv sittet på den andre siden, og vet hvordan det tenkes og jobbes i platebransjen.

Av de fem bandene er det ORBO and the Longshots som har vært lengst med i gamet. ORBO – Ole Reinert Berg-Olsen – er usikker på hvor oppdagende og

STUDVEST

14. november 2007

19

«KILL BUL JO» L ANSERES I 26 L AND

NY UTSTILLING PÅ NG2

FOTOHISTORIE NOMINERT TIL BR AGEPRISEN

– Det er veldig surrealistisk at «Kill Buljo» nå skal vises verden over, særlig når jeg tenker på hvor liten den var, og hvor vi begynte. Jeg gleder meg virkelig til å se den dubbet til både japansk og russisk, sier regissør Tommy Wirkola i en pressemelding. Det var på American Film Market at den norske lavbusjettsfilmen «Kill Buljo» ble solgt til store deler av verden. De 26 territoriene inkluderer land som Japan, Tyskland, Frankrike, Brasil, England, USA, Australia, Russland og Spania. «Kill Buljo» er som kjent en parodi av Quentin Tarantinos «Kill Bill».

Ann Kristine Aanonsen Larsens utstilling «Villniss – Å dikte min egen hage og la den vokse meg over hodet» blir denne uken satt opp på Det Akademiske Kvarter NG2. Aanonsen Larsen fullførte i mai master i kunst ved Kunsthøgskolen i Bergen med nettopp denne tittelen for sitt prosjekt. Utstillingen varer fra 14. november til 15. desember, med vernissage onsdag klokka 19.

«Norsk fotohistorie. Frå daguerreotypi til digitalisering» er nominert til Brageprisen i kategorien sakprosa. Bak boken står Sigrid Lien og Peter Larsen fra Universitetet i Bergen (UiB). I begrunnelsen heter det at: «De to forfatterne, med faglig ståsted i medievitenskap og kunsthistorie, har gjort en pionerinnsats og leverer den første samlende framstillingen av norsk fotografis og norske fotografers historie. Boka er ambisiøs og syntetiserer et svært rikholdig og uensartet materiale». Dette melder UiBs nettavis På Høyden.

Casiokids, ORBO and the Longshots og The Work skal alle ess for gitt.

Bok. Med Arne Torp si 170 sider store bok om r-lydar, vert blant anna skarre-r-en som ein eventuell talefeil sett under lupa.

Tekst: Janne G. Sørgulen. Foto: Mads Iversen.

Rrrrr

SPRÅK-LEKTYRE. I førre veke stilde Arne Torp og Helene Uri til språkkveld med bøkene «R – ei urokråke i språket» og «Kroppsspråk».

melen ennå søkende festivalen egentlig er.

– Bransjen har ofte allerede før arrangementet bestemt seg for hvem de vil se, og automatisk er det disse som får mest oppmerksomhet i etterkant, sier han.

Jeg tror private fester vil bli viktigere, og at det er viktig å henge med der.

Kjetil Endresen, Casiokids.

– Man får ikke med seg alt, og de man ser er gjerne de det har vært mye prat om i forkant. Nettopp derfor er det så viktig at bandene jobber aktivt på forhånd, forklarer Moberg.

spille i, med den samme typen publikum.

Festivalen by:Larm åpner for et bredere publikum.

Tynes Pedersen tror derfor mange ikke bare oppdager nye band, men også sjangere i slutten av februar neste år.

Endresen ser også en annen tendens.

– Programmet og konsertene blir stadig mindre viktig sammenliknet med det som skjer når siste band har gått av scenen. Jeg tror private fester vil bli viktigere, og at det er viktig å henge med der, sier han.

Hvorvidt dét er en positiv eller negativ utvikling, vil han derimot ikke mene noe om.

Programmet mindre viktig Lars Jacob Tynes Pedersen og Kjersti Marie Blytt er duoen The Work. De tror det er sunt for både band og publikum at festivalen favner så bredt.

– Både band og publikum har godt av å komme seg ut av boksen de pleier å

Når ein finn det for godt å skrive ei heil bok om noko så spesielt som r-lydar, er Bergen den rette staden å promotere boka si. For boka «R – ei urokråke i språket» fekk språkvitar ved Universitetet i Oslo, Arne Torp, ikkje reint lite merksemd då han møtte til språkkveld på Norli Galleriet. Og spørsmålet let ikkje vente på seg: – Kjem skarre-r-en eigentleg frå ein talefeil?

– Det er jo ein morosam teori, at skarrer-en stammar frå ein fransk adel på 1600-talet med ein talefeil, seier Torp.

– Eg finn det derimot veldig suspekt at trua på at andre i omgjevnadene ville ha våga å herme etter ein uttale som alle visste var «feil». Vi kan berre tenkje oss korleis ein person som lespar ville ta det dersom andre folk byrja å lespe når dei snakka med vedkomande, forklarar han.

Favoritten Boka hans peiker på at r-en sannsynlegvis har opphav i det romantiske hovudsetet Paris, og at det er den rullande sunnmørske r-en som er den eldste r-varianten: Ur-r-en, rett og slett. Torp vågar derimot ikkje å vere noko anna enn språkpolitisk korrekt, då han vert spurt om favoritt-r-en sin.

– Den finaste? Eg er redd for å felle ein dom over den eine eller den andre r-en. Men skal eg svare noko, må det vere ur-r-en. Ein snakkar jo om at alt var så mykje betre før i tida, seier språkvitaren.

Skarrande snorking

BY:LARM • by:Larm er Skandinavias største musikkkongress. by:Larm 2008 arrangeres i Oslo 21.-23. februar.

• 40 band er valgt ut til å spille på neste års by:Larm.

På same måte som språket generelt har vorte forenkla sidan norrøne tider, peikar òg utviklinga for r-lydane på at den enklaste varianten spreier seg: Skarre-r-en.

– Skarrar den eine av foreldra, er dette nok til at ungen kan starte å skarre. Skarre-

r er den enklaste lyden å lære. Det er berre å la drøvelen henge og dingle, slik som når ein snorkar. Ingen klarar å snorke med ein rulle-r, glimrar Torp til å sei.

Skarre-r er den enklaste lyden å lære.

Det er berre å la drøvelen henge og dingle, slik som når ein snorkar.

Arne Torp, førsteamanuensis i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Oslo.

Arne Torp framhevar kampvilje for rulle-r-en blant anna i ein liten kommune i Sogn og Fjordane. Mot slutten av R-boka får ein servert ein faksimile av møteprotokollen i Bremanger kommune, der dei for 16 år sidan vedtok å fatte eit skøyaraktig vedtak for å halde skarre-r-en utanfor kommunegrensene.

Truga rulle-r Der skarringa ikkje kaprar landeområde, er det retrofleksane (tungespissen mot den bakre delen av tannryggen/harde ganen) som fungerer som vaksine.

– Det verkar som om det berre er rulle-ren som ikkje spreier seg. Går denne r-lyden mot den sikre død?

– Fjordingane og sogningane held framleis stand med rulle-r-en sin. I Sogn og Fjordane er det nesten halvt om halvt med dei som skarrar og rullar. Nettopp difor er dette kanskje det mest interessante fylket for språkforskarar, avsluttar Torp.

20

14. november 2007

STUDVEST

KULTUR Teater. En teaterscene er fylt

Teater. Teatervitenskap sliter med å rekruttere studenter. Med mer

med søppel og gamle sneiper.

Bergen Prosjektteater viser deg gjerne litt av skyggesiden.

Tekst: Guro Johansen. Foto: Mads Iversen.

Tekst: Hilde Sofie Pettersen. Foto: Berit Bye.

Velkommen til virkeligheten

praksis integrert i faget vil de nå lokke til seg flere søkere.

Innfører teate – Vi har problemer med å rekruttere studenter, men de studentene vi får er veldig engasjerte. De vil noe med teater, og er ofte engasjerte i praktiske prosjekter, som for eksempel Immaturus, sier Keld Hyldig, førsteamanuensis i teatervitenskap på Universitetet i Bergen (UiB).

– Tanken er at vi skal forske videre på «in-yer-face-teater».

Man skal ikke kunne forholde seg likegyldig til noe, sier Thorleif Linhave Bamle.

Han er regissør i Bergen Prosjektteater (BPT) og kunstnerisk leder når de nå setter opp «Guds ku» på Den Nationale Scene.

I fjeset ditt En liten titt innom BPTs facebookprofil (!) og man finner følgende sitat: «In-yer-face theatre is the kind of theatre which grabs the audience by the scruff of the neck and shakes it until it gets the message».

– Det handler om å reise litt under velferdssamfunnets rene og pene overflate, sier Linhave Bamle.

Da BPT i 2005 satte opp forestillingen «Blasted», anbefalte VGs anmelder besøkende å ta med egen sladd.

– «Blasted» hadde mer hovedvekt på eksplisitte voldelige handlinger, mens «Guds ku» handler mer om råe emosjoner, følelser og fornedrelse på det psykiske plan.

Må profileres Ellen Gjervan, som er stipendiat ved teatervitenskap på UiB, har tidligere undervist i faget teater- og drama på NTNU i Trondheim. Hun er overrasket over hvor få studenter det er på teatervitenskap i Bergen.

– Jeg er vant til å være i et stort miljø, med masse studenter, så jeg synes det er merkelig at det er så få studenter her, sier hun.

Egen tolkning

Vi sikter mot å utdanne dramaturger, teaterprodusenter og -formidlere.

Stykket er skrevet av den anerkjente, russiske dramatikeren Vassilij Sigarev. Linhave Bamle har imidlertid valgt å fjerne seg fra den russiske konteksten. Han er ute etter essensen i stykket.

– Jeg mener man ikke skal undergrave teateret som kunstform, folk kan lese manus og historiebøker hjemme. Vi vil tolke stykket på vår måte og gi folk noe nytt.

Ingen elementer ved oppsetningen er overlatt til tilfeldighetene. Mange ulike stemmer kommer til uttrykk, og til og med programbladet er utformet som en del av helheten. At teatersalen er fylt med søppel er selvsagt heller ikke tilfeldig.

– Vi er opptatt av lukt. Menneskene i stykket er ikke så opptatte av å rydde etter seg, og det får konsekvenser for hvordan det lukter. Virkelighetsflukten er ikke vår oppgave.

Keld Hyldig, førsteamanuensis i teatervitenskap ved UiB.

MER PRAKSIS. Førsteamanuensis Keld Hyldig vil utdanne teaterpraktikere.

Stipendiaten er positiv til den nye praksisdelen på teatervitenskap på UiB, men hun mener at faget har en utfordring når det gjelder profilering.

– Synliggjøringa blir en utfordring. Når du må klikke deg helt inn på emnenivå, før du finner faget, da er det lite tilgjengelig. Profilering er nok neste steg.

Praksis i teatervitenskap ønskes hjertelig velkommen av studentene, men foreløpig er de ikke sikker på hva de får.

Savner bedre informasjon Kathrine Jünger-Ims, Julie Marie Lindvik, Nora Marie Lehne og Lise Fjellheim studerer alle teatervitenskap. På spørsmål om de synes de har fått god nok informasjon om de nye praksismulighetene, svarer de enstemmig nei. De mener at informasjonen rundt faget generelt kunne vært bedre.

Mer populært

EMOSJONER I LIMBO. Menneskene i stykket bor ved en gravplass og befinner seg i en limbotilværelse mellom levende og død.

– Vi går jo faktisk på en bachelorgrad som heter estetiske fag. På de andre spesialiseringene kan du klikke deg inn på studieforløp, men det går ikke an på teatervitenskap.

På teatervitenskap står det ingenting om hva vi skal lære i løpet av studietiden, sier Lehne.

Ingen av de fire studentene har lyst til å bli akademikere. De tror praksis vil gjøre faget mer populært.

– Undervisningen er veldig forelesningsbasert, veldig teoretisk, sier Fjellheim, til nikkende bifall fra de andre.

– Ja, det er mange venner av meg som har tenkt på å begynne her, men ombestemt seg fordi det ikke har vært praksis, kan Lindvik fortelle.

– Den største fordelen med praksis er at du kommer ut og møter folk. Du får kontakter til senere, mener Lehne.

Teaterdrømmen Til tross for at de trives godt med teorien og synes foreleserne er kjempe flinke, er ikke de fire studentene sikre på om de fullfører en hel grad.

– Hvis ikke jeg kommer inn på Teaterhøgskolen, eller en annen praktisk skole, så fullfører jeg kanskje, sier Jünger-Ims, som for øyeblikket får litt praksis ved siden

STUDVEST

21

14. november 2007

Teater. Har du først kommet inn i Immaturus er det vanskelig å komme ut igjen.

Tekst: Henriette Kværneng Johansen. Foto: Berit Bye.

erpraksis Keld Hyldig er enig i at studiet trenger å profileres.

– Et av problemene våre er at vi har blitt usynliggjort under det nye instituttet og de nye studieprogrammene på Humanistisk fakultet (HF).

Teatervitenskap figurerer ikke som et eget fag, det ligger under estetiske fag.

Praksis på DNS og teatergarasjen Både Den Nasjonale Scene, BITTeatergarasjen, Vestlandske teatersenter og Hordaland fylkeskommune er blant praksisplassene som nå vil bli tilbudt studentene.

Synliggjøringa blir en utfordring.

Ellen K. Gjervan, stipendiat ved teatervitenskap.

– Vi har innført et nytt emne, som heter praksisbasert prosjektoppgave, der studentene skal ha fire ukers praksis ved en teaterinstitusjon eller i et teaterprosjekt.

Også innenfor dramaturgiemnet vil det bli mer praksis gjennom samarbeid med utøvende dramaturger og regissører, sier Hyldig, men understreker at det ikke er en skuespillerutdannelse de nå utvikler.

– Vi sikter heller mot å utdanne dramaturger, teaterprodusenter og -formidlere. Samtidig kan teatervitenskap være et viktig bidrag til utdannelsen av teaterregissører og

Fanget i systemet

skuespillere.

Lukket akademia Hyldig har tidligere jobbet tre år i kulturforvaltningen i Bergen, der han selv ble inspirert av det dynamiske miljøet.

– Innen kulturforvaltningen har man enorm kontakt med folk fra det utøvende feltet, mens på Universitetet møter man et mer lukket, akademisk miljø. Spesielt ved HF-fakultetet er det lite tradisjon og erfaring med å ivareta praksisdimensjoner i fagene, sier han.

Hyldig påpeker at denne tradisjonen for å skille mellom akademiske og utøvende fag, er typisk for de nordiske landene og land som Tyskland og Frankrike, mens det i England og USA alltid har vært mer knyttet sammen.

– Men nå mener jeg det er i ferd med å skje en oppmykning mellom de praktiske og teoretiske utdannelsene, også i Norden.

DRØMMESCENEN. – Det å ha et eget sted er vel egentlig drømmescenen.

Dette er vårt rom nå, sier regissørene Siri Løkholm Ramberg og Synne Ytre Arne om Studio USF, scenen deres på Verftet.

– Det kommer til et punkt hvor stykket er det eneste du tenker på, sier Synne Ytre Arne.

Sammen med Siri Løkholm Ramberg har hun denne høsten viet sine krefter til Immaturus, og til regien av stykket «Lilleskogen» som nå går på USF Verftet.

De har begge regissert tidligere, blant annet på Romerike Folkehøgskole, men aldri i «dette formatet».

– Vi prøver jo å være så tilnærmet profesjonelle som mulig, med et fullstendig produksjonsapparat, opplyser Løkholm Ramberg.

– Noen styrer med det økonomiske, andre med det sosiale, og så videre. Det gjør at vi kan konsentrere oss om det kunstneriske, sier Ytre Arne.

Når du først er inne..

Regissørene har vært med så lenge de har bodd i Bergen. For Siri betyr det to år, for Synne ett og et halvt. På den tiden har Siri vært nestleder, og Synne sosial- og arrangementansvarlig.

Og plutselig er vennene, fritiden og studiene der.

– Du blir litt fanget i systemet, smiler Løkholm Ramberg.

Realistisk erfaring I «Lilleskogen» blir skuespillerene fanget i skogen. I en skrekkblandet fryd sniker ti barn seg gjennom et

«LILLESKOGEN» regi: Synne Ytre Arne og Siri Løkholm Ramberg

Foto: Sean Murray

teater

VIL TIL SCENEN. Kathrine Jünger-Ims, Nora Marie Lehne, Julie Marie Lindvik og Lise Fjellheim drømmer alle om et teaterliv utenfor akademia.

av studiene gjennom statistjobbing på DNS. Lindvik vil også bli skuespiller, Lehne vil helst bli produsent eller inspisient, mens Fjellheim vil ut av landet.

– Jeg vil reise til Berlin og gjøre noe med teater der, sier hun, og legger til: – Der har de kommet mye lenger enn i Norge.

Urovekkende godt. Glade barn leker hemningsløst. På barns vis kan de være både uskyldige og ondskapsfulle. Den som gråter er feig, den som har vorter eller lukter vondt må selvfølgelig mobbes, og den som har godteri er konge på haugen. Med mindre godteriet smaker piss selvsagt, da er man ingenting verdt.

Det er en hårfin balanse mellom det barna forstår og det de ikke forstår, og de fører en møysommelig kamp for å beholde balansen i sin barnlige verdensoppfatning. Eventuelle tegn på urett kan lett forklares med en befriende konstatering: «Nei, du lyver».

Historien om Lilleskogen er på mange måter motstykket til historien om Bjugn. For mens

hull i gjerdet, og inn i skogen av fylliker og lassisser.

Spenningen trekker de inn i skogen igjen, helt til et av barna blir misbrukt, og de bare vil ut.

– Den største utfordringen har jo vært å skulle instruere de til å spille barn. Man kan jo ikke bare ta på seg en barnemaske, sier Løkholm Ramberg.

Derfor har mye av tiden blitt brukt på å løsne opp, og «finne barnet i seg». Nå er det fast ballspill i pausene, og tydelige jente-gutte grupperinger.

Allikevel er det ikke bare lek og moro.

– Å være med i Immaturus er en veldig realistisk erfaring. Man jobber selvstendig, med et eget budsjett, og det føles veldig som det er «på ordentlig».

Immaturus har samarbeidsavtaler med, og får økonomisk støtte av, DNS. De har også god tilknytning til BIT Teatergarasjen, og føler de blir tatt på alvor i teatermiljøet.

– Vi er jo med og skaper noe. Det ville jo være dumt å ikke respektere det, sier Ytre Arna.

Drømmescenen Mens storebror Den Nationale Scene har det meste tilgjengelig, må amatørteateret strekke fantasien litt lenger. Her om dagen hadde de gjennomgang i Nygårdsparken. Det trengs ingen grandiose saler for å tilfredsstille regissørene.

– Enhver scene kan bli en drømmescene, sier Løkholm Ramberg.

sistnevnte oppsto som et resultat av den berømte fjæra som blei til fem høns, er det her mer det motsatte som er tilfelle. Immaturus har ikke valgt noen lett utvei med Jesper Halles stykke som årets siste oppsetning.Temaet er tungt og vanskelig, og med få rekvisitter og begrenset effektmakeri skal publikums oppmerksomhet holdes i nærmere to timer. Allikevel var det en sann fornøyelse, om enn med bismak, å overvære Immaturus versjon av «Lilleskogen». Barnas forvirring speiles smart i et mer og mer kaotisk scenebilde.

Noen elementer oppleves imidlertid som overflødige i et stykke som uansett er langt, men det føles nærliggende å skylde disse på manus.

Man kunne kanskje ønsket seg en oppsetning mindre tro mot originalmanuskriptet. Det er dog tvers igjennom strålende spilt av immaturuskompaniet hele veien frem mot en velfortjent, stående applaus fra et publikum med vondt i magen. B HILDE SOFIE PETTERSEN

14. november 2007

22

STUDVEST

ANMELDELSER ifølge mange.

Vokalist Andy «Animal» jobber hardt for å gi musikken høy husfest-faktor. Det er kul vor- og nachspielmusikk som alle kan like.

Men musikk alle kan like er dessverre sjelden den beste.

Det som (nesten) redder plata er at den er kort og brutal. Det kan funke noen ganger, men her ble det altså to minutter og 55 sekunder i himmelen, og 30 minutter og ti sekunder i skuffelsens dal. Det er dessverre ikke nok. D MAGNUS GULBRANDSEN

KENNETH ISHAK «Silver Lightning From A Black Sky» (Division Records/Musikkoperatørene) cd

Lite vill, men vakker CC COWBOYS «På Svalbard uten strøm» (EMI) cd

CC Cowboys serverer et deilig album, fullspekket av kjente og kjære sanger. Live-cd-en er spilt inn i Longyearbyen på Svalbard, og som bonus følger også en DVD fra innspillingen. Låter som «Nå kommer jeg og tar deg», «Død manns blues», «Kom igjen» og «Vill, vakker og våt» er jevnt fordelt på plata, og skaper en god miks av gamle og nyere låter.

På slutten får vi en duett med Ole Paus’ «Nå kommer jeg og tar deg». Plata har med andre ord alle elementene som leg-

KEITH JARRETT TRIO «My foolish heart – Live at Montreux» (ECM) cd

Jazz for alle! Jeg er ingen jazzkjenner, selv om jeg i mange, mange år har ønsket å bli det.

Med Keith Jarret Trio kan det hende jeg tar opp tråden igjen.

For jeg har hørt et par plater av Keith Jarrett før, men de ble lagt til side etter en halv gangs gjennomlytting. Det var ikke tilgjengelig nok for en uvitende, forventningsfull fyr med et ønske om å forstå jazz. Nå skal de få en sjanse til.

Det er vanskelig for meg å si hva trioen gjør som er spesielt godt på livealbumet «My Foolish Heart», men jeg har vanskelig for å se at de gjør noe feil. Det er så deilig å høre Jarrets fingre fly over tangentene i Miles Davis-komponerte «Four», som er åpningslåta. Det er så avansert, men så utrolig lett å leve seg inn i. Spesielt når vi hører musikernes innlevelse i form av stønning, nynning og di-didi-di...

Soloene Gary Peacock (bass), Jack DeJohnette (trommer), og Keith Jarrett selv er fantastiske. Hvorfor? På denne liveplata sitter du selv som publikum, og ser hvordan Peacock leker med strengene, Jarrett tar av på krakken og DeJohnette som nærmest kontrollerer det hele bakfra med trommene.

Dette er en trio, og ikke et sololøp fra pianohelten Jarrett.

Finn fram en bok, det være seg pensum eller en romanklassiker, og opplevelsen blir mer helhetlig. Eller enda bedre: spark av deg

ger til rette for at det kan bli en riktig så fin musikkopplevelse. Og en fin opplevelse er det. Men den er noe langdryg.

Magnus Grønnebergs behagelige stemme gjør godt i ørene et par sanger, men det kan bli relativt monotont etter 19 sanger.

Man blir lei. Dessuten føler man at sangene deres går i noe av det samme tempo som også gjør at det kan bli kjedelige tendenser utover plata. Dette er veldig synd, fordi både tekst, vokal og instrument fungerer som regel veldig bra for gruppa. Det er mulig det er livekonseptet som gjør at plata til tider føles ensformig.

Plata er alt i alt lite vill, men heller litt vakker. C KARI-ANNE JAKOBSEN

tøflene, flytt bordet til side og sving deg frisluppet på parketten. Dette er rett og slett flott!

Er du som meg, og tror kanskje du liker jazz? Ja da anbefaler jeg deg å gå ut og kjøpe denne plata. B MAGNUS GULBRANDSEN

STALKERS «Yesterday is no tomorrow» (One Little Indian/Tuba Records) cd

Oh yess ! Oh yess ! Yesssss ! Det var det jeg tenkte når jeg satte på Stalkers, og de slo meg med en uppercut. Førstelåta, som også er tittelsporet, «Yesterday is no tomorrow» er sinnsvakt bra. De slår meg så jævlig hardt at jeg tenker tilbake på den gangen jeg hørte The Strokes for første gang. Men det gjør så vondt når resten ikke er akkurat like dritfett.

For plata holder ikke hele veien igjennom. Det vil si: plata gir seg etter den første låta. Stalkers faller tilbake på punken, sånn som vi har sett med så mange andre. Hvorfor må de spille så forbanna fort? Hvorfor?

Gutta har hørt på Ramones. Det er helt klart. Og Ramones er bra, men mest når de gjør det sjæl. Noen må gjøre noe annet også.

Men plata er ikke dårlig. Låta «I’m watching you» er ganske kul. Som resten av låtene er den det nærmeste Ramones man kanskje kommer i år. Låta «I couldn’t wait to get home» er også punk av den gode gamle sorten. Og da har de jo virkelig gjort noe bra

Bill. mrk. «mainstreamhits» .

Så han skal bli allemannseie, nå. Det er ikke lenger nok for Kenneth Ishak å være norsk indiepops fremste vokalist og låtskriver; nå vil han selge plater også. I alle fall høres det sånn ut.

«Silver Lightning From A Black Sky» er det tredje soloalbumet fra hjernen, hjertet, komponisten, gitaristen og vokalisten bak Beezewax – Skandinavias kanskje aller mest undervurderte band. Og der Ishak tidligere både i band- og solosammenheng bevisst har gjort det vanskelig for seg selv å nå ut til massene, er «Silver Lightning...» noe så ukledelig som et utilslørt publikumsfrieri.

Komposisjonene og tekstene er klassisk Ishak: inderlige, insisterende, med en nærmest obskøn ektefølthet. Vokalinnsatsen på denne platen alene, er nok til å gjenoppvekke «ærlighet» som et relevant begrep i popsammenheng. Men det hjelper ikke. Ikke når «ærligheten» er innsauset it en tykk grøt av lyttervennlige, stockholmske produksjonsverdier. Her skal det selges plater i distriktsNorge! Riktignok er det i middelmådigheten og likegyldigheten man finner pengene og berømmelsen. Men er det én ting Kenneth Ishak aldri har vært så er det likegyldig.

Sant å si så er heller ikke likegyldighet den følelsen man først og fremst sitter igjen med etter å ha hørt «Silver Lightning...»; snarere skuffelse, irritasjon og vemod. Skuffelse over at mannen som nærmest egenhendig utgjorde den norske indiescenen nå forsøker å selge ut. Irritasjon over at det faktisk er en reell mulighet for at han får det til. Og vemod over at noe så vakkert med vitende og vilje har blitt trukket ned i den glinsende, overparfyrmerte markedstilpassede møkka. D AKSEL KIELLAND

ASOBI SEKSU «Asobi Seksu» (One Little Indian) cd

Søtt. Asobi Seksu, eller «leken sex» på japansk, er en New York-trio med japansk vokalist.

Yuki Chikudate, som hun heter, veksler mellom engelsk og japansk vokal på platas 12 spor. «Asobi Seksu» er deres debutplate fra 2004, og slippes i år på nytt med et bonusspor og en video som ekstra.

I fjor slapp bandet «Citrus», ei knakandes fin skive drømmepop, og «Asobi Seksu» la helt klart grunnlaget for denne. Samtidig famler gjengen her litt med å finspisse retningen de ønsker å ta musikken i. Sporene som fungerer best er de som mikser smittende

melodier med shoegaze-gitarvegger. Likevel blir pop’en og eksperimenteringen aldri helt overbevisende sammenføyd. Noen av de roligere låtene der lydteppet får dominere blir bare kjedelige balladevarianter. Der bandet på «Citrus» skaper en egen sound utav miksen, blir ikke resultatet her mer enn summen av ingrediensene.

Men fine og vare ting finner vi fortsatt. Åpningssporet «I’m So Happy But You Don’t Like Me» er til å spise opp i kontrasten mellom sukkersøt japansk pop og fuzzy gitarer.

«Stay» er en fin og langsom, progrockaktig sak med melankolsk melodi. Bonussporet «Nefi + Girly» er et annet høydepunkt. Som et bakteppe på plata ligger hele tiden hjertesmerte-temaer som understrekes tydelig av Chikudates forsiktige vokal.

«Asobi Seksu» er et delvis vellykket album, et som sår de første frøene for et band som skal vise seg å lage oppriktig spennende pop. Men før man plukker opp denne greie re-releasen bør man stikke i sjappa og sjekke ut neste steg, den fabelaktige andreskiva «Citrus». C MATIAS HELGHEIM

«VESTLANDSREVYEN» regi: Arvid Ones revy

Varierende, men moro nynorskforherligelse. Med en så fabelaktig mann som Ragnar Hovland i staben, Finn Tokvam som tykkfallent sjarmøralibi, Olav Stedje i elviskostyme, revytalentalibi Claus Sellevold, og tross-alt-kjendis og multimusikant Halvor Folgerød er det klart vestlandspublikum kommer i strie strømmer, med en viss andel forventninger.

Jeg noterer meg ankomstvis at tilskuerne har et middelaldrende gjennomsnitt, samt høy bekjentskapsfaktor. På alle stolene ligger det buttons med påskriften «Takk, Ivar Aasen», og et bilde av den selsamme Aasen utgjør en sentral del av kulissene. Man blir tidlig advart: Kvelden skal være en hyllest til nynorsken. Men den viser å bli nokså morsom lell.

Sylfest Lomheim-parodien er hylende på kornet, og med opptempo gladversjon med tilhørende discobeat og -lys av henholdsvis Claptons «Tears in Heaven» og Eidsvågs «Eg ser» fremkaller femkløveret tendenser til dette-av-stolen-latter hos mange. Den fabelaktige «sjetsen», som de selv så fint sier det, om Horungavåg «verdas fyrste innandørs utandørsspel» må også nevnes som en høydare. De rolige sangnumrene er godt utført, men kobler publikum ut av revymodus.

Det blir summa summarum for lite show, for varierende kvalitet. Det er ikke slik at alle sketsjene trenger rive oss av stolen hele veien, men det må være noe der man kan humre litt av, og dette noe mangler tidvis for lenge av gangen. Vestlandsrevyen bør allikevel være like obligatorisk for nynorskfantaster som nasjonaldagen er for nordmenn.

Men litt mer av den galskap herrene tydeligvis besitter hadde gjort seg. C HILDE SOFIE PETTERSEN

STUDVEST 14. november 2007

23

Apropos.

BAKSNAKK

Memento Mori

Nettsnoking. Jens liker Sigvart Dagsland. Tora liker dem yngre, eldre og midt i mellom. Og Øystein liker ikke noen. Ved hjelp av søkemotoren Google avslører baksnakkredaksjonen ukjente sider ved våre rikspolitikere.

Studvest avslører politikerne Søkemetoden er enkel.Ved å skrive inn politikernes fornavn, og deretter «liker», «elsker», «foretrekker» eller «synes» i søkefeltet på Google, avsløres effektivt politikernes mer eller mindre obskure preferanser. Se bare her:

Statsminister Jens Stoltenberg: • Jens liker Sigvart Dagsland.

• Jens liker godt å være med å bade søstera si.

• Jens liker ikke stand up.

• Jens liker best å slå på trommene.

• Jens elsker å fange innsekter.

• Jens elsker rød, gul, grønn og blå. Og han elsker kasketter og Helly Hansen støvler.

• Jens elsker krig og slosskamper. Jens er modig.

• Jens elsker ingenting. Ikke engang seg selv.

• Jens synes det er litt rart at Maren har en øl sittende fast i ansiktet.

• Jens synes portugisisk er vanskelig fordi de har noen merkelige vokaler.

• Jens synes knivene var meget sløve, og oppfordrer til at de slipes.

• Jens foretrekker hvite menn.

Forskningsminister Tora Aasland: • Tora liker å ri.

• Tora liker ikkje mamma og mamma liker ikkje Tora.

• Tora liker best å se på TV eller å kikke i blader og bøker om hester. Hun har ingen venninner, men en jevnaldrende venn hun er en del sammen med både på skolen og hjemme.

• Tora liker dem yngre, eldre, midt i mellom,

hva det nå er, så lenge det har penis, og er full nok til å like henne tilbake.

• Tora synes ikke at moren gjør noe for å hjelpe henne, men bare skjeller henne ut.

• Tora synes det er spesielt artig å sette krabbeteine.

• Tora synes for øvrig de hadde en hyggelig tur med bestefar i bilen over fjellet.

• Tora synes ikke cognacglasset er stort nok.

• Tora synes skoen er både pen, kul og god å gå med.

• Tora synes Ronaldinho er super lækker.

• Tora synes det er fryktelig at de som nekter å skifte tro, risikerer å bli et hode kortere.

• Tora elsker å klippe ut bilder av vakre, rike og vellykkede filmstjerner og lime dem inn i kladdebøker.

Tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal: • Øystein liker å bajse med åpen dør.

• Øystein liker å vandre turer i Setesdal Vesthei, plukke sopp, stelle med sine frimerker – men først og fremst er han Hamsun-elsker.

• Øystein liker sol og snø på toppene, men ikke melkesyra som trenger seg på i høyfjellet.

• Øystein liker «Sløv uten dop» – den er så han!

• Øystein liker ikke å være med på bilder.

• Øystein liker best å lete etter drivgods. Han vil bygge en kafè av drivtømmer langt der ute i havet og servere grillet villsau og fisk.

• Øystein liker ikke noen.

• Øystein liker å suge tissen min:) Neida..

• Øystein liker best at det er litt bråk rundt ham.

• Øystein liker å ringe meg med skjult ID. • Øystein hater folk som har så dumme fordommer mot folk som han.

• Øystein synes ikke det gjør noe at shortsen forsvinner opp i rompa på vei ned den beryktede vannsklia.

• Øystein synes også det er fint å være i Afrika.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Skulle skyte løshund – traff jente, melder BT.no.

– Ja, ei tispe er vel ei tispe uansett.

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no Dokkeveien 10 5007 Bergen www.studvest.no

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Fotojournalister:

Ingrid Dahlen Rogstad Telefon: 934 89 225

Silje Martinsen Telefon: 952 22 339

55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05

Kulturredaktør

Grafi sk utforming

Rolf Frøyland Telefon: 996 07 571 Fotoredaktør

Bjørn Hagerup Ann Kristin Stølan Camilla Løland Trude Antonie Øvrebøe Dataansvarlig

Anette Basso Matias Helgheim Henriette K. Johansen Sjur Aaserud Halvor Ripegutu Stine Britt Røsol Sverre Ø. Eikill Guro Johansen Madeleine Bråthen Bjaaland Janne G. Sørgulen Magnus Gulbrandsen Gina Johansen Kari- Anne Jakobsen Hilde Sofie Pettersen Aksel Kielland

Erlend Røsjø Mads Iversen Berit Bye Sean Murray Hanne Skarstein Brynjar Vik Kjell Erik Søvde

Finn Arne Melhus Telefon 907 82 165.

Marit Dorothea Bjørnstad Camilla Fosse Silje Charlotte Solstad Torill Sommerfelt Ervik Mari-Louise Uldbæk Stephan Johan Lie Hammerstrøm Jannike Gottschalk Ballo Pia Martine Wold Anders Mathias Johansen Tina Beate Goa Fagerheim Anders Fevik Hanne Litleskare Ellen Skilhagen Gunn Evy Auestad

Ansvarlig redaktør Geir Kristiansen Telefon: 926 43 824

Erlend Røsjø Nettredaktør Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Annonser Johnny A. Jensen Telefon 473 03 732 annonse@studvest.no

Trykk Mediatrykk

Jeg må innrømme at jeg alltid har hatt en viss interesse for døden og sørgeprosesser. Det er muligens fordi jeg har opplevd flere dødsfall enn mange på min alder, men ikke nødvendigvis. Jeg tror forøvrig ikke det er en usunn interesse, så lenge den ikke dras for langt. Men slik er det jo med alt.

Uansett er jeg sikker på at man var mye bedre på å takle døden for, si, 200 år siden, enn man er i dag.

Victorianerne, for eksempel, var eksperter. Blant annet skrev den berømte victorianske poeten Alfred Lord Tennyson sitt største litterære diktverk, «In Memorian A.H.H.», til sin avdøde venn Arthur Hallam.

Dronning Victoria selv gikk i sørgeklær til sin død i 1901 etter at hennes elskede ektemann Prins Albert gikk bort i 1861.

Slikt kan kanskje virke voldsomt, men jeg tror det handler om å ta noe så avgjørende som døden inn over seg, og gjøre den til en del av hverdagen og hverdagslivet. Døden blir ikke ufarlig av den grunn, men man lærer i alle fall å leve med den.

Til sammenlikning kan det i dag virke som om man ikke aner hva man skal gjøre ved dødsfall. I stedet griper folk ofte til klisjéer i situasjoner knyttet til døden. De vet rett og slett ikke hva annet de kan gjøre.

«Kondolerer», sies til alle pårørende, «Hvil i fred» og «Takk for alt» står på dagens gravsteiner. I dødsannonsene gjentar man igjen og igjen de samme elendige, klønete diktene, valgt fra et standardhefte hos begravelsesagenten, som for eksempel: «Så kom dagen/og siste timen/livets veg til ende var/Takk for gode år og stunder /Takk for alt du for oss var.» Maken til meningsløst, upersonlig vås skal du lete lenge etter.

Kan det moderne menneske gjenfinne kunsten å takle døden på en god måte? Kanskje ikke, men jeg håper i det miste at på min gravstein vil det stå noe annet enn en vanlig klisjé.

Jeg kunne godt tenkt meg en morbid morsomhet av et eller annet slag, som det som angivelig står på Alfred Hitchcocks gravstein: «This is what happens to naughty little boys».

Eventuelt hadde det vært fint med en oppfordring til den som står over graven min til å komme seg vekk fra kirkegården og heller gripe dagen og leve livet, mens man fortsatt kan.

Det er tross alt for de levende en slik inskripsjon er ment for. Og ikke de døde.

KULTURUKEN Halvdan Sivertsen.

ONSDAG Syntax TerrOrkester + The Megaphonic Thrift Hulen, 22:30.

Sjangermessig sett er Syntax TerrOrkester vanskelig å plassere. De liker selv å si at de projiserer punk-energi, strukturer et dynamisk og sammenhengende konsertsett som i klassiske symfonier og dyrker ideen om improvisasjon i musikk som i jazzen. www.myspace.com/syntaxterrorkester.

Madam Felle, 22:00.

Akustisk høst.

Operacafé Sardinen USF, 21:00.

Klassisk musikk i en uformell atmosfære.

KLUBB Low Life is..Fun Life!!

Strædet, 19:00 I’ll Buy You a Husband to Match Your Earrings. www.myspace.com/lowlifefunlife Hinsides, 22:30

Garage, 22:30.

Hinsides, 20:00. Åpen scene hver onsdag.

KLUBB Chili Con Carne-dager Café Capello, 16:00.

Dj Leftra Selector.

TORSDAG Ash Røkeriet USF, 21:00.

Ash har gjennom åra spilt seg inn i hjertene til flere enn bare nordmenn, gjennom 90-tallet og videre utover i millenniet, og står som en av indie-rockens milepæler. Er kanskje mest kjente for låter som Shining Light, 1977 og Burn Baby Burn. www.myspace.com/ash

Torsdagsrock Hulen, 21:00.

Impedansebande, Drom og Kiss Kiss King Kong.

Garage, 22:30.

Ifølge Garages nettsider er de ikke spesielt pene, men heller stygge på noen måte. Ganske vanlige fyrer, men som lager voldsomt god musikk.

Nils Breistein med venner Dyvekes Vinkjeller, 17:30.

FREDAG Valentourettes Hulen, 22:30.

Tribute til Joachim Nielsen aka Jokke.

The Lionheart Brothers Garage, 22:30.

Såre ord avløses av fengende sildegirarmelodier og sofistikerte, harmoniske vendinger. De utforsker sider ved det musikalske univers man ikke ofte får øye på i dagens tidvis utstuderte og glorete pophimmel. www.myspace.com/lionheartbrothers

2 Foot Yard Sardinen USF, 22:00.

En trio som befinner seg i grenseland hva sjanger angår. I uttrykket finnes det elementer av pop, sigøynerballader, kontemporær klassisk musikk og tradisjonelle folkemusikkmelodier.

De Musikalske Dvergene Rick’s Teater, 23:00.

Forsvarets Musikkorps Vestlandet Grieghallen, 20:00.

Med gjester.

KLUBB Soul City Café Opera, 23:30.

Teddy Touch & Espen Horne.

VALENTOURETTES. Lørdag på Hulen, 22:30.

Grieghallen, 22:00.

I tillegg til nye låter er hit fra 80- og 90tallet er funnet fram og arrangementer finpusset.

Belyst

Cinemateket USF, ons (14.11) 19:00, fre 21:00.

Regi: Risto Jarva, Finland, 1977.

Skostredet 12, til 18. november.

Glassblåser og designer Beate Einen fra Sotra er tilbake i Bergen etter 8 år med studier i utlandet. «Belyst» viser mangfoldet i Einens arbeid, som strekker seg fra kompliserte skulpturelle belysningsarbeider til minimalistiske flortynne skålformer.

Green Granadas

Murderball

«The New Phonemic Alphabet»

KLUBB

KP1, ons (14.11) 21:00.

Regi: Henry A. Rubin & Dana A. Shapiro, USA, 2005

Indiegranskauen

Rottefangeren

Hyllest til et tomt stativ

Madam Felle, 22:30.

Cushion Dub Reggea Kollektiv Hinsides, 22:00.

Fedayi Pacha live (support: DJ Eldfot og Eastblock Crew.

Soulsmash Montana Bar, 22:00.

DJ Soulshock.

SØNDAG En aften med Sigvart Dagsland Ole Bull Scene, 20:00.

Musikere og sangere.

BABY WOODROSE. Onsdag 21.11 på Hulen, 22:30.

Tegnerens Kontrakt

av Johnny Cashs sanger – autentiske familieanektoder fortalt med nærvær og nerve av Tommy. Det vil også vises bilder og videoklipp på storskjerm fra legendens liv på og utenfor scenen.

Tusen Og En Natt

Café Opera, 22:00.

Akustisk jam med Renette Marshall og Yngvar Flatøy med gjester.

KLUBB Wineyard (nonlive) Garage, 22:30.

Hver tirsdag.

Cinemateket USF, søn 19:00, tirs 21:00.

Regi: Peter Greenaway, Storbritannia, 1982.

Cinemateket USF, søn 21:00, tirs 18:30.

Regi: Pier Paolo Pasolini, Italia/Frankrike, 1974.

Frisørens Ektemann Cinemateket USF, ons (21.11) 19:00.

Regi: Patrice Leconte, Frankrike, 1990.

Zoo Cinemateket, ons (21.11) 21:00.

Regi: Peter Greenaway, Storbritannia, 1985.

Movern Caller MB1, ons (21.11).

Regi: Lynne Ramsay, Storbritannia, 2002.

Søndagsjam Garage, 23:00.

ONSDAG Baby Woodrose Hulen, 22:30.

Et københavnsk rockband som spiller musikk som er inspirert av 60’er og 70’er acidrock, psychedelic og garage. (support: Libirium). www.myspace. com/babywoodrose

Hot Club de Norvège

MANDAG Voksne Herrers Orkester Logen Bar, 21:00.

Harald Dahlstrøm, Yngve Moe, Steinar Krokstad og Thomas Dahl med gjester.

KLUBB

USF, Verftet, 22:30.

De presenterer virtuose soli, melankolske ballader, musikalske overraskelser og morsomme kommentarer fra scenen.

Proffene Grieghallen, 18:00.

Jam

SCENE Begrav meg i Bergen DNS – Store Scene, ons, tors, fre, 20:00, lør 18:00, man, tirs, ons 20:00.

Av Gunnar Staalesen. Regi: Torfinn Nag.

Marit Voldsæter – med ræven i fatle!

Guds Ku DNS – Lille Scene, lør 19:00, man, tirs, ons 20:00.

Regi: Vassillj Sigarev.

Stunder av virkelighet DNS – Småscenen, man 18:00, tirs 13:00.

Av og med Jan Jönson.

Mandagsklubben Inside, 21:00.

KLUBB

DNS – Småscenen, tors, fre 20:00, lør 18:00.

Av Tire Vabg Lid.

Chili Con Carne-dager

Vestlandsrevyen

My Brother Johnny Cash Grieghallen, 20:00.

Tommy Cash & The Cash Crew Band.

Showet inneholder – utenom mange

Café Capello, 16:00.

Dj Leftra Selector.

Polyfonia – et visuelt hørespill

Logen Teater, tors, fre 20:00, lørd 18:00.

Med Finn Erix, Ragnar Hovland, Olav Stedje, Claus Sellevoll, Stageway og Hordaland Teater.

Hildegunn & Leif-Per Rick’s Teater, ons, tors 20:00, fre 21:15, lør 19:00, ons 20:00.

Lilleskogen Studio USF, ons, tors, fre 19:30.

Av Jesper Halle. Studentteateret Immaturus.

Det Akademiske Kvarter NG2 - fra 14. november til 15. desember. «Å dikte min egen hage og la den vokse meg over hodet» av Ann-Kristine Aanonsen.

Tjukkere enn vann Rick’s Teater, fre, lørd 21:00.

Av Ingri Lønnetbon (manus) og Kato Ådland (musikk).

Min forestilling om mor DNS – Småscenen, ons (21.11) 19:30.

En monolog for og med Bente Børsum.

Bye & Rønning prøver keiserens nye klær Ole Bull Scene, ons (21.11) 20:00.

Regi: Erik Ulfsby.

Stand Up Bergen

ANNET Norsk-tysk forfattertandem Bergen Off. Bibliotek, ons (14.11) 19:00.

Med Eirik Ingebrigtsen (Os/Oslo) og Inka Parei (Berlin) som vil samtale om egne forfatterskap, om romansjangeren og om tysk vs. norsk samtidslitteratur.

Menneskerettigheter og terror Raftohuset, tors, 18:00.

Gerald Folkvord fra Amnesty Norge. Det vil være en workshop og sosial sammenkomst etterpå.

Rick’s Visekjelleren, ons (14.11) 21:00. Øyvind Angeltveit, Sigrid Bonde Tusvik, Pål Rønelv, Brigt Vik Mo og Vidar Hodnekvam.

Loppemarked

Stand Up Bergen

Diverse steder, tors til søn.

Nærmere 70 deltakere fra 15 forskjellige land til fire dager med utveksling av kunst, kode og ideer basert på fri kultur i praksis. Krysning mellom konferanse og festival. www.piksel. no/piksel07/

Rick’s Visekjelleren, ons (21.11) 21:00.

Are Kalvø + support.

Ole Bull Scene, tors 20:00 og 22:00, fre 19:00 og 21:30, lør 18:00 og 21:00.

Regi: Erik Ulfsby.

Hinsides, 20:00. Åpen scene hver onsdag.

TIRSDAG

Villniss ARE KALVØ. Onsdag 21.11 på Rick’s, 21:00.

Greighallen, ons (21.11) 19:30.

Opera Bergen. Regi: Daniel Bohr.

Madam Felle, 20:00.

Evans Jazz Club.

Mariakirken, 19:30.

Musikk av Gabrieli, Orlando di Lasso, Monteverdi, Fontana, Caccini og Cypriano de Rore.

Bergen Kunsthall, til 25. november.

Ved Arne Rygg.

Maskeballet

Paco

Musica Celines

Galleri Fisk, til 18. november.

Av Richardo del Pozo.

MB1, tors 21:00.

Regi: Lynne Ramsay, Storb/Frankr, 1959.

Naked

LØRDAG Dance With a Stranger

Harens År

Cinemateket USF, ons (14.11) 21:15, fre 19:00.

Regi: Aki Kaurismäki, Finland, 1986.

Madam Felle, 22:30.

Hinsides, 22:30.

(AC/DC).

UTSTILLING

Rick’s Teater, 23:00.

Green Granadas Love Hungry Men

FILMKLUBB Skygger i Paradiset

De Musikalske Dvergene

Hulen, 22:30.

Truls and the Trees + Center of the Universe.

Håvard Wik Trio

Jam

The Brimstone Solar Radiation Band

Dominion

Backyard

Madam Felle, 20:00.

Evans Jazz Club.

14. november – 21. november 2007

SAMFUNNET Blod og aske – heksejakt på norsk Sardinen USF Verftet, ons (14.11) 19:15.

Innleder: Rune Blix Hagen - Universitetsbibliotekar, Universitetet i Tromsø.

Ny kurs for Russland?

Sardinen USF Verftet, tors 19:15.

Innledere: Aage Borchgrevink - Rådgiver i Den norske Helsingforskomité og forfatter Helge Blakkisrud - Avdelingsleder, Avdeling for Russlandsstudier ved NUPI.

Echelon - en digital storebror Sardinen USF Verftet, tirs 19:15.

Innleder: Sigmund Hov Moen - Norges Informasjonstekniske Høgskule.

George Orwell og det totalitære samfunn Sardinen USF Verftet, ons (21.11) 19:15.

Innleder: Bernt Hagtvet - Professor i statsvitenskap, UiO.

International School of Bergen, lørdag.

Piksel

Kosmisk reise Greighallen, søn 14:00.

Med Knut Jørgen Rød Ødegaard.

Grenseløse mål Grieghallen, man 18:00.

Foredrag ved Kjetil André Aamodt, Helge Onshuus og Karl Erik Bøhn. Årets Grenseløse mål-konferanse handler om å få ut det maksimale – om å bli så god som man kan bli, om å sette seg høye mål.

New Amigos Språkkafé Vamoose, tirs 19:00.

Lær og praktiser språk med brettspillet New Amigos. Ingen forkunnskaper trengs. Hver tirsdag.

Quiz Det Akademiske Kvarter NG2, tirs 20:00.

Gratis quiz hver tirsdag.

Sjakk Det Akademiske Kvarter NG2, ons 18:00. Åpne møter for alle sjakkinteresserte hver onsdag.