Studvest 2008 01

STUDVEST

ONSDAG 16. JANUAR 2008 Nr. 1 , årgang 64 Uke 1 www.studvest.no

Magasin Kultur

Kommentar HALVOR RIPEGUTU

50-tallet – Reformene har i 3D skadet skolen SIDE 3

SIDE 24

Anmeldelse Repo

rtasje. Lasse Riise har flere tusen rotter på samv ittigheten. Men skvetter han fortsatt høyt når han står ansikt til ansikt med de små gnagerne.

Foto:

Anerkjenner et komplekst liv

Tekst: Guro Johansen.

Brynjar Vik.

SIDE 30

Studenter kan få

Rottefangeren

BOLIGSMELL Fire av fem unge låner mer Økonomiprofessor Ola • • enn 80 prosent av kjøpesummen. Grytten frykter at studenter Boligprisene faller, renta • stiger.

Jesus lever

som har gjort kortsiktige boliginvesteringer vil få en smell.

Tro og tvil opptar studentene i Bergen.

SIDE 16 OG 17

SIDE 6 og 7

SPORT

– Verdens beste Virtuelle trenere og iPodkompatible apparater inntar SIBs nye treningssenter.

SIDE 12

KULTUR

Foto: Finn Arne Melhus

Trendspådommer for 2008

Flere bruker hasj side 4 og 5 Bestill trening på nett side 6 Lyse utsikter for odontologibygget side 8 Masterinflasjon side 4 Tid for bryllup side 18 Hvor blir tiden av? side 26 og 27 Leverposteitryner side 35

Eksperter forteller deg hva du kommer til å bry deg om i år.

SIDE 22

16. januar 2008

2

Synspunkt.

Leder. Det er flere år siden odontologibygget rykket fremst i køen.

Vonde vaner

Der har det blitt stående.

KARI-ANNE JAKOBSEN Kulturjournalist

Mens vi venter...

ARBEIDERPARTIETS stortingsgruppe vedtok i for-

Nordmenn har etablert en tradisjon som garanterer skuffelse. Det skjer hvert år. Vi vil begynne på nytt, og vi stiller nye og strengere krav til oss selv.

Vi krever visse forandringer i livsstilen. Ukebladene reklamerer for nye kurer, og nyttårsfortsettene stiller i kø: røykeslutt, slanking, mer trening, mindre fet mat, mindre alkohol, gjøre det bedre med studiene, stresse mindre, mer tid til familie og spare penger, er bare noen. Man skal bli kvitt de gamle, stygge vanene og etablere nye friske. Det handler om mer, eller mindre.

Applaus til de som klarer det, men hva med alle oss andre? Det er ikke slik at nyttårsforsettene skal tære på samvittigheten, år etter år. Tvert imot, flere burde bruke nyåret til å etablere løfter som kan gi glede, ikke skuffelse og anger.

Man skulle tro at mange år med lister, innsats, og skuffelser hadde satt sine spor. Men med god hjelp fra mediene, nye kurer og en bestemthet om at «i år skal jeg klare det», fortsetter tradisjonen. Kols-kampanjen er igang på TV 2, for å påpeke at det er et nytt år, med nye muligheter. ICA reklamerer med sunne produkter, ved at alle de ansatte har blitt tykke etter julefeiringen.

Lene Alexandra er ikke det beste eksempelet i mange sammenhenger, men i dette tilfellet stiller hun sterkt.

Misforstå meg rett. Du skal lese pensum, du skal trene jevnlig for helsen skyld, du skal spise frukt og du bør ikke røyke. Men dette vet du, dette tenker du nok på fra før av. Det betyr ikke at du trenger plage deg selv med løfter som dessverre altfor ofte blir brutt Ved å ha nyttårsforsetter som gir deg følelsen av at du mestrer noe, kan man heller bruke forsettene til motivasjon. Lene Alexandra er ikke det beste eksempelet i mange sammenhenger, men i dette tilfellet stiller hun sterkt. Hun skal reise mer, utfordre seg selv, bli mer tålmodig, smile oftere og følge drømmene sine. Uansett hva de drømmene måtte innebære, burde disse forsettene være en mal for mange.

Flere hundretusen nordmenn lider av depresjon, og følelsen av å skuffe seg selv hjelper neppe. Høye krav og en stresset hverdag er ikke med på å gjøre de tradisjonelle forsettene enklere å opprettholde.

Fortsett med dine hverdagslige krav, innenfor rimelighetens grenser. Men gi deg for all del ikke flere, og vanskeligere løfter å holde. Gi deg selv positive nyttårsforsetter du mestrer, som et friskt mot inn i det nye året.

STUDVEST

rige uke at både nytt høgskolebygg og nytt odontologibygg i Bergen, som nå blir presentert som en «pakkeløsning», skal prioriteres foran flyttingen av Veterinærhøgskolen i Oslo. Ap-politiker Per Rune Henriksen mener det er realistisk å forvente at pengene vil komme over revidert statsbudsjett eller statsbudsjettet for 2009.

Vi tror det ikke før vi får se det.

VEDTAKET i Aps stortingsgruppe betyr at byggene

i Bergen er tilbake på toppen av listen over regjeringens prioriterte nybygg, men der har de vært i mange år, så vi vet at det er ikke er noen garanti for politisk handling.

DET ER HELE 16 år siden det ble gjort klart at det nå

45 år gamle odontologibygget ikke tilfredsstiller en rekke helse- miljø- og sikkerhetskrav og burde erstattes med et nytt. Det odontologiske fakultet har altså forventet og ventet på nybygg i uforsvarlig mange år. Da er det forståelig at fakultetsledelsen ikke vil juble før de ser bevilgningene svart på hvitt i budsjettet. Positive signaler og lovnader betyr lite når man har ventet så lenge. Det eneste som betyr noe er handling.

ULIKE REGJERINGER – både fra høyre og venstre – har

nedprioritert bygget og følgelig svekket kvaliteten på tannlegeutdanningen i Bergen. Smertegrensen var i ferd med å nås da dekanus Magne Raadal i høst varslet halvering av antall studenter, kutt i antall ansatte og redusert antall pasienter i klinikken.

Slike kutt vil ramme hele tannlege-Norge, som allerede mangler odontologer. Studvest hadde store forventninger til Regjeringen Stoltenbergs satsing på høyere utdanning, men Soria-Moria-erklæringen synes å være en parodi på seg selv.

VETERINÆRHØGSKOLEN står nå lavere på prioriter-

ingslisten enn byggene i Bergen. Dyrlegene i Oslo får ikke flytte til Ås før tannlegene i Bergen har fått nye undervisningslokaler. La oss håpe dette vil fungere som et pressmiddel for fortgang i bevilgningene. Men vi tør ikke tro. For er det noe vi har lært etter snart 17 års ventetid, så er det følgende: Vi tror det ikke før vi får se det.

Et etterlengtet samlingspunkt OVER ETT og et halvt år på etterskudd kan univer-

sitetsstudentene ta i bruk det nye og svært etterlengtede studentsenteret. Det er en god stund siden UiB-studentene hadde et virkelig samlingspunkt, både faglig og sosialt. Mange har nesten studert seg gjennom en hel bachelorgrad uten et studentsenter. Da Kvarteret stengte dørene for opppussing før sommeren i fjor, forsvant også det studentkulturelle møtestedet.

DE SEKS FAKULTETENE ved Universitetet i Bergen

strekker seg fra Dragefjellet til Haukeland. Et samlingspunkt er viktig for å føle tilhørighet til hele universitetet – og ikke bare fakultetet man studerer ved.

Studvest håper studentene tar godt vare på det nye studentsenteret – det står der for fremtiden.

Tips oss! studvest@uib.no Foto: Mads Iversen.

Ansvarlig redaktør: Pia Martine Wold pia@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis.

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Einar Hope ble fredag 11.januar på NHH utnevnt av H.M. Kongen til Ridder 1.klasse av Den Kongelige Norske St.Olavs Orden for sitt samfunnsgagnlige virke.

STUDVEST

16. januar 2008

3

Kommentar. De mange reformene har skadet det norske skoleverket så mye at det nå er typisk norsk å være kunnskapsløs.

En norsk skoletragedie HALVOR RIPEGUTU Nyhetsjournalist

I SLUTTEN AV NOVEMBER i fjor ble

PISA-undersøkelsen om tilstanden ved norske og andre vestlige skoler publisert. Den slo fast at Norge ligger under gjennomsnittet på avgjørende områder som matematikk, naturfag og lesing. I kjølvannet av rapporten, kunngjorde kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell at han nå vil sette i gang den helt nødvendige forbedringen av det norske skoleverket. Men tør han gå langt nok?

Den største feilen i norsk skoleverk de siste 20 årene er de mange reformene, eller kanskje mer presist: den manglende kontinuiteten i norsk skoleverk. I sterk motsetning til for eksempel det finske skoleverket, har de norske utdanningsminstrene vært altfor lite opptatt av å bygge på fundamentet lagt ut av sin forgjenger, og i stedet startet på nytt. Disse stadige reformene har undergravet kvaliteten på undervisningen.

I DEN GRAD SKOLEN derimot kan

sies å ha beveget seg i en spesiell retning, har den beveget seg bort fra tradisjonell klasseromsundervisning, mot mer ansvar for egen læring. Gamle ideer som timeplaner, klasser, klasserom og tavleundervisning er ut. Lekser og pugging har blitt betraktet med stadig større skepsis. Læreren som autoritær kunnskapsformidler har måttet vike for læreren som stillfaren veileder, mens det er eleven selv som

Illustrasjon: Hanne Dale

Undervisning basert på ansvar for egen læring er vanskelig nok på universitetsnivå.

skal stå i sentrum. Gjennom prosjekt og gruppearbeider skal elevene i sitt eget tempo klare å tilegne seg den kunnskapen de trenger.

I en utopisk skoleverden befolket av opplyste vidunderelever kunne dette vært en utmerket fremgangsmåte. Som pragmatisk skolepolitikk holder derimot ikke slike metoder vann. Undervisning basert på ansvar for egen læring er vanskelig nok på universitetsnivå, i grunnskolen er det kun de aller dyktigste elevene som takler dette.

Følgelig får altfor mange elever lite

eller ingen utbytte av store deler av skoleundervisningen. Resultatet ser man i undersøkelser som PISAundersøkelsen.

PROBLEMENE BLIR dessuten yt-

terligere forsterket av det økende kravet om at alle klassekamerater på grunnskolen, uansett forutsetning og kunnskapsnivå, skal kunne samarbeide. Slikt kan riktignok gi elevene god erfaring, men det fører utvilsomt til at lærerne må bruke uforholdsmessig stor tid på et lite antall problemelever. Lærerne har

simpelthen ikke mulighet til å gi alle elevene den undervisningen de trenger med det nåværende systemet.

Nå er ikke kunnskapsnivået til elevene (som er det som måles i PISA-undersøkelsen) den eneste standarden for en god skole. Det er grunn til å tro at den norske skolen er bedre enn mange av sine europeiske motparter på sosiale egenskaper som samarbeid og toleranse. Derfor viser ikke denne undersøkelsen hele bildet. Likevel er det ikke noen tvil om at kunnskapsni-

vået til norske elever er unødvendig lavt.

Store deler av medie-Norge å ha glemt prinsippet om at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist.

De som skaper gode resultater må kunne belønnes mer enn de som ikke gjør det.

SÅ HVA VIL SOLHJELL gjøre? Først

og fremst vil han styrke lærerens stilling og kompetanse gjennom økte midler. Han lover også å gjøre slutt på ytterligere vidløftige reformer. Begge deler er selvfølgelig nødvendige, men paradokset med sistnevnte tiltak er at skolen på sett og vis behøver reformer for å bøte på de reformene som allerede har blitt gjort. La oss håpe Solhjell vil innse det.

Sitert. Fra media de siste dagene

I den internasjonale kunnskapskonkurransen kan Norge best sammenliknes med en løper som ikke spurter når konkurrentene haler innpå.

Aart de Geus, nestsjef i OECD (Aftenposten) .

Norge står fullt og fast ved vårt engasjement i Afghanistan.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre, etter at journalist Carsten Thomassen tirsdag kveld ble drept i en terrorhandling i landet.

Ikke tilfeldig.

Studentstyreleder i UiT, Øyvind Mikalsen, om at nesten samtlige utestengelser på grunn av fusk de siste semestrene kommer etter hjemmeeksamener (Bladet Tromsø) .

Politisk nestleder i Hordaland Venstre, Anders Skoglund, advarer mot å forhåndsdømte den pågrepne i Lommemannen-saken (BA) .

Erling Øverland, president i Næringslivets Hovedorganisasjon, leverer løsningen på kunnskapskrisen i norsk skole (Klassekampen) .

16. januar 2008

4

STUDVEST

OK MED FORHOLD PÅ JOBBEN

NYHET Masterstudier.

– For mange mastergrader

Nesten seks av ti nordmenn har hatt et romantisk forhold til en kollega, skriver Aftenposten. – Hva skal man gjøre, folk forelsker seg jo! sier kommunikasjonsdirektør Eirik Andersen i konsulentfirmaet Accenture. Så lenge de ansatte i firmaet er åpne om det, og at kjørereglene er ryddige, har Andersen ingen problemer med at det oppstår søt musikk mellom kollegaer. – Det er bedre å legge til rette for det enn å gi kompetente folk sparken, sier han. Organisasjonspsykolog Henning Bang derimot, mener det vil få konsekvenser for arbeidsmiljøet og at informasjon må siles på en helt annen måte når man vet at to av kollegene er sammen.

Rustrender.

Høyere anta

MASTERPROGRAM. Her er noen av mastergradene ved UiB.

Lederen i Akademikerne frykter at overfloden av nye masterprogram vil føre til at mange vil stå med en grad som er ubrukelig på arbeidsmarkedet.

Tekst: Halvor Ripegutu

I kjølvannet av Kvalitetsreformen har det blitt opprettet en rekke nye mastergrader. Nå uttrykker Akademikernes leder Christl Kvam bekymring for at det at gått for langt.

Kvam savner en oversikt over hvilke masterprogram som tilbys.

Arbeidsgivere vil ha problemer med å orientere seg blant alle de nye masterprogrammene.

Christl Kvam, leder for Akademikerne.

– Det er en av forutsetningene for god kvalitet på nasjonalt plan, sier hun.

Utradisjonell master En slik oversikt er spesielt viktig med tanke på arbeidslivet, ifølge Kvam.

– Det finnes mange nye masterprogram med nye titler, og som regel også nytt innhold, men ingen nasjonal oversikt over dem. Vi tror arbeidsgivere vil ha problemer med å orientere seg blant alle de nye masterprogrammene, sier hun Derfor tror Kvam at arbeidsgivere vil velge tradisjonell kompetanse. Kvam frykter at utradisjonell kompetanse fort kan bli en ulempe når man skal søke jobb.

– Litt karikert jobber ingeniører og økonomer stort sett i privat sektor, humanister i skolen og jurister i staten. Skal man bryte dette mønsteret, må det bli klarere hva de nye mastergradene står

for, sier Kvam.

Hun mener at noe av løsningen kan være å slå sammen masterprogram som likner på hverandre.

– Det er helt klart en fordel at det ikke er 600 forskjellige masterprogram å forholde seg til, slik det er idag. Å slå sammen grader som ligger tett på hverandre ville helt klart vært en måte å bøte på problemet.

Motepregede studier UiB-rektor Sigmund Grønmo er enig i at opprettelsen av mastergrader har gått for langt, og etterlyser større fagtilhørighet og langsiktighet blant mastergradene.

– Det er viktig at mastergradene forankres klarere i et fag eller en disiplin. Dessuten bør det legges vekt på langsiktighet. Mange nye studieopplegg kan være motepregede emner som vil være av mindre interesse om noen år.

Grønmo tror at bedre samarbeid mellom de forskjellige utdanningsinstitusjonene kan bøte på dette problemet. Samtidig understreker han at han er sterkt imot en tvungen sammenslåing av høgskoler og universitet, som Stjernøutvalget muligens vil gå inn for når den snart avgir sin rapport om høyere utdanning.

– En slik ordning vil være svært uheldig og noe som alle universitetsrektorene går imot. Vi ser i stedet for oss et mer omfattende nettverkssamarbeid mellom høyskoler og universitet.

AKADEMIKERNE • En sammenslutning av fagforeninger for folk med høyere utdanning.

• Har som mål å bidra til at den kompetanse som medlemsgruppene representerer og de samlede utdanningsressurser som er investert her, skal forvaltes til samfunnets beste.

• Består av 13 foreninger. Disse har i alt 131 005 medlemmer.

Kilde: akademikerne.no

• En av tre har prøvd hasj • Hasj er veldig vanlig i Bergens uteliv, ifølge bartender FESTKOLA. Kokain brukes på noen av utestedene i Bergen, slår Føre Var-rapporten fast.

Unge bruker stadig mer rusmidler. Bruken av alkohol, hasj og kokain har i løpet av en åtteårsperiode økt betydelig, bekrefter ny SIRUS-rapport.

30 år har prøvd hasj, og en av ti har prøvd kokain, slår rapporten fast. Dette er en betydelig økning siden 1998 da en av fem hadde prøvd hasj og tre av hundre kokain. I tillegg drikker unge mer alkohol – 5,3 liter ren alkohol per person i 2006 mot 4,5 i 1998.

– Hasj er vanlig Tekst: Tina Beate Goa Fagerheim Foto: Sean Murray

– Unge voksne har antagelig blitt mer utprøvende, sier rådgiver i Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), Marte K. Ødegård Lund.

SIRUS’ nasjonale tall viser generell økning i bruken av rusmidler.

En av tre i aldersgruppen 21-

En bartender Studvest har vært i kontakt med vektlegger særlig hasj når han blir spurt om rusmidler i Bergens uteliv.

– Jeg har måttet kaste ut folk som røyka hasj inne på utestedet der jeg jobber, forteller bartenderen, som ønsker å være anonym.

– De som bruker hasj snakker ikke høyt om det, men jeg vet at veldig mange gjør det. Jeg har et inntrykk av at hasj er veldig van-

lig i byens uteliv. Det virker som om unntaket er å ikke røyke, fortsetter bartenderen. Ødegård Lund i SIRUS bekrefter at terskelen for å eksperimentere har blitt lavere.

– Når man først har prøvd et stoff, er det lettere å gjøre det igjen. Da har man allerede trådt over noen grenser, sier hun.

Avslører trendene Føre Var er et prosjekt som undersøker Bergens rustrender kontinuerlig. Prosjektet vektlegger å finne frem til tendenser innenfor rusbruk i forskjellige miljø, og gjør ikke på samme måte som SIRUS kvantitative undersøkelser.

Jane Mounteney, leder for Føre Var-prosjektet, understreker

STUDVEST

16. januar 2008

5

ØLPRISENE VIL STIGE

TOPPSJEFER HAR STUDERT UTENL ANDS

STUDIEL ÅNSRENTEN OPP

De rekordhøye prisene på landbruksprodukter rammer nå verdens ølbryggerier hardt, skriver E24. Det er i hovedsak prisene på to viktige bestanddeler i øl, malt og humle, som i løpet av kort tid har doblet seg. Årsakene er dårlige avlinger, økt kinesisk etterspørsel etter øl, samt at stadig mer jordbruksland legges om for å kunne produsere biodrivstoff. Dette fører til at prisene i konsumentleddet øker. Selv aluminium, som ølboksene består av, har steget kraftig i pris. På tre år har aluminiumsprisene økt med nesten 40 prosent.

Syv av ti toppsjefer i de ti største selskapene på børsen har tatt hele eller deler av utdannelsen sin i utlandet, melder Ukeavisen Ledelse. Toppsjefene i Statoil og Telenor, Helge Lund og Jan Fredrik Baksaas, er begge siviløkonomer fra NHH, men begge har tatt tilleggsutdannelse ved prestisjetunge handelshøgskoler i utlandet.

1. april settes renten opp til 6 prosent, melder Lånekassen. Det er en økning på 0,4 prosentpoeng fra 1. januar. Dermed har den flytende renten for studielån samlet gått opp med 1,6 prosentpoeng fra 1. april 2007.

– Kundene må selv vurdere om de har behov for å binde renten. Fordelen med fast rente er bedre forutsigbarhet og ulempen er at du går glipp av en eventuell rentenedgang, sier informasjonssjef i Lånekassen, Astrid Mjærum. Fra 1. januar ble det for første gang mulig å binde renten i ti år.

Forskning.

all høye

GIR OPP. Forskningsminister Tora Aasland gir opp løftet om at tre prosent av BNP skal gå til forskning innen 2010.

Forskermiljøet fortviler. Regjeringen skylder på galopperende vekst i BNP. Tekst: Anders Mathias Johansen

– Det er ikke bare det at de ikke når målet, men de går motsatt vei, sier leder i Forskerforbundet Bjarne Hodne.

– Stusselig politikk.

Han er en av mange som reagerte på forskningsminister Tora Aaslands uttalelser til bladet Forskning før jul. Hun sa at det er urealistisk å nå målet i SoriaMoria-erklæringen om at tre prosent av BNP skal gå til forskning innen 2010. Dette er ikke fordi regjeringen ikke vil satse, men BNP galopperer og er blitt enormt mye større enn man kunne forutsi da målet ble satt, ifølge Aasland.

Målet skal imidlertid fortsatt være der, som en stjerne å strekke seg etter. at forebygging og behandlingstiltak ofte blir iverksatt for sent.

Jeg har et inntrykk av at hasj er veldig vanlig i byens uteliv. Det virker som om unntaket er å ikke røyke.

Bartender i Bergen.

– Det er en treghet i forskningen som gjør at vi ofte ikke får kunnskap om rustrendene før de er godt etablerte. Vi prøver å være raskere ute, sier Mounteney.

Systemet bruker 48 datakilder. En kilde er et nøkkelinformantpanel med rundt 30 informanter, flere av dem fra rusmiljøene i Bergen.

Føre Var-rapporten påpeker at det har vært en økning i tilgangen på kokain. Alkohol er også mer tilgjengelig enn tidligere.

Kokain brukes særlig i helgene på utelivsarenaen av 20-35-åringer i jobb. Prisen var ifølge Føre Var-prosjektets informanter i høst 800 -1 200 kroner per gram.

Heroin, som først og fremst brukes av tyngre brukere, ble solgt for 250 kroner per 1/8 gram.

Men røyken stumpes Færre røyker sigaretter daglig nå enn før, bekrefter SIRUS rapporten.

17 prosent røykte daglig i 2006 mot 29 prosent i 1998.

– Det kan blant annet skyldes antirøykekampanjene i mediene

de siste årene og innføringen av røykfrie serveringssteder. Det ser ut til at unge voksne har blitt mer oppmerksomme på farene ved røyking, sier Ødegård Lund.

En Tora Aasland uten penger er like lite verdt som en Øystein Djupedal uten penger.

Christian Bjerke, fagpolitisk ansvarlig i Norsk Studentunion Bergen.

• Alkoholbruken har økt fra 4,5 liter ren alkohol per person i 1998 til 5,3 liter i 2006.

– Dette er stusselig politikk, sier Hodne.

Han er refererer til tall fra NIFUSTEP som viser at de totale utgiftene til forskning- og utviklingsarbeid har gått ned fra 1,52 til 1,49 prosent av BNP siden 2005.

• Andel som har prøvd kokain har ØKT fra 3 prosent i 1998 til 9 prosent i 2006.

• Andel dagligrøykere har sunket fra 29 prosent i 1998 til 17 prosent i 2006.

– Det trengs fire milliarder i tilskudd i dag. For å nå målet om tre prosent trengs det fire millioner hvert år. Dette innebærer at vi likevel vil ligge minst tre milliarder i etterskudd, sier Hodne.

Av regjeringens målsetning om tre prosent, var det meningen at to prosent skulle komme fra næringslivet og én prosent fra det offentlige. Rektor ved UiB Sigmund Grønmo er enig i at det er urealistisk å nå målet innen 2010, men er mer skuffet over at regjeringen ikke engang oppfyller løftet om den offentlige satsningen.

– Problemet er at det ikke bevilges nok til å utdanne nye forskere, sier Grønmo.

Han sier det trengs 1500 nye stipendiater hvert år for å nå målet om tre prosent, og 520 hvert år for nå målet om én prosent innen 2020.

– Vi fikk ingen i 2007, mens vi kun har blitt lovet 350 for 2008, sier Grønmo.

Inkluderer ikke næringslivet

RUSMIDDELBRUK BLANT 21-30-ÅRINGER

• Andel som har prøvd hasj har økt fra 22 prosent i 1998 til 34 prosent i 2006.

Foto: Fotografmester Arild Hjelm

Regjeringen gir opp eget forskningsløfte

Langt under behovet Ifølge Hodne gir regjeringen nå opp en målsetning som ligger langt under det som egentlig er behovet.

Fagpolitisk ansvarlig i Norsk studentunion Bergen, Christian Bjerke, synes det er betenkelig at regjeringen nedjusterer valgløftet etter statsrådsskiftet.

– En Tora Aasland uten penger er like lite verdt som en Øystein Djupedal uten penger, sier Bjerke.

Bjerke mener mye av problemet ligger i at regjeringen ikke inkluderer næringslivet i stor nok grad.

– I Sverige finansierer næringslivet forskningen med nærmere tre prosent av BNP. Dette er åpenbart mer problematisk i Norge. Dersom næringslivet ikke inkluderes i større grad, må regjeringen kompensere for dette, sier Bjerke.

16. januar 2008

6

STUDVEST

NYHET Boligmarked.

Fritid.

Unge bo • Boligprisene faller • Renta stiger

STOR PÅGANG. Det var mange som hadde stått forgjeves i kø for å få billett til «raud puls»-time på Vektertorget sist måndag. Her er nokon av dei heldige som sikra seg plass.

Snart slutt på treningskøen Reservering på internett blir løysninga som vil spare deg for unødvendig lang venting på SiB-treningssentra.

tane å komma på timar ved å tilrettelegga for reservering på nettet.

– Då kan du bestilla på nett og sleppa å bruka tid på å stå i kø.

Det er førstemann til mølla-prinsippet som gjeld, seier Gjerde.

Tekst: Gunn Evy Auestad Foto: Berit Bye

Me pleier å møte opp ein heil time før billettane blir utdelte.

Marie Haug og Sandra Bjelde var to av dei mange som på måndag stod i kø til den populære treningstimen «raud puls» på Vektertorget.

– Me pleier å møte opp ein heil time før billettane blir utdelte. Det går bort mykje unødvendig tid til venting, seier Bjelde som tidlegare har opplevd å ikkje få billett etter ein halvtime i kø.

– Dessutan fins det ikkje eit køsystem, legg Haug til.

Bestelling på nett Eit nytt køsystem er imidlertid under utarbeiding.

Treningslerar på SiB Sentrum, Hege Gjerde, kan fortelja at SiB no vil gjere det lettare for studen-

Marie Haug og Sandra Bjelde, trimmere

SiB har ennå ikkje fastsatt dato for når systemet skal kunna tas i bruk, men ifølge Gjerde skal nettordninga for timebestelling bli ein realitet i løpet av semesteret.

Framleis drop inn Symra Joner var ein av dei som måtte gå tomhendt ut av køen til «raud puls» sist måndag.

– Veldig positivt at det no blir ei ny ordning, seier ho.

Ein del av billettane vil ein derimot framleis kunne få over skranken.

– Det blir anten halvt om

halvt, eller at vi legg ut 70 prosent på nett og 30 prosent til drop inn, seier Gjerde.

Når det nye studentsenteret opnar, vil SiB dessutan ha tre treningssenter å fordela studentane i sentrum på.

– Køproblemet er snart historie, lovar Gjerde.

– Det fungerer Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) innførte ordninga for eitt års tid sidan og kan bekrefta at det fungerer svært bra.

– Me fekk bukt med køproblemet etter at me starta med reservering på nett, seier idrettssjef ved SiT, Arne Breivik.

Som SiB sleit også SiT med stor pågang på dei sentrale treningstidene. Med nettreservering får trondheimsstudentane no oversikt over kva partier som er fullbooka, og deltakarane blir spreidd utover dei ulike partia.

– Den einaste ulempen med systemet er at folk som har bestilt gløymer å avbestille, seier Breivik.

Ser du noe? Skjer det noe? studvest@uib.no

BOLIGEIER UTEN PANIKK. Ingeniørstudent og boligeier Jonny Heggheim er trygg på at han har gjort en god investering, selv om han lånte mer enn 80 prosent av kjøpesummen.

Fire av fem unge låner mer enn 80 prosent av kjøpesummen når de kjøper bolig.

– Skummelt, mener økonomiprofessor Ola Grytten.

Professor ved Norges Handelshøyskole (NHH), Ola Grytten, synes det er bekymringsfullt at stadig flere unge låner mer enn 80 prosent av kjøpesummen.

– Skal man gjøre det bør man være sikker på at boligprisene stiger, sier han.

– Kan få en smell Tekst: Anders Fevik Foto: Berit Bye

Etter mange års prisstigning i boligmarkedet har prisene sunket

STUDVEST

16. januar 2008

7

NYHET

oligeiere i faresonen sent av kjøpesummen, men tror ikke han får problemer med å betjene lånet.

– Da jeg tok opp lånet regnet jeg på hva eventuelle renteøkninger ville bety for meg, så jeg føler jeg har kontroll, sier Heggheim, som sover godt om natten.

Studenter som har gjort kortsiktige investeringer i bolig det siste året, kan få seg en smell.

Ola Grytten, professor ved NHH.

Selv om professor Grytten er bekymret over utviklingen, tror han ikke at det blir noe krakk i boligmarkedet.

– Jeg tror på en nedgang i boligprisene. Dagens rentenivå vil antagelig være ganske stabilt framover, sier han.

Banksjefen ikke bekymret

de siste månedene. Samtidig har renta steget. Økte boligpriser går særlig utover personer i etableringsfasen.

Medisinstudentene kjøper dyrere leiligheter enn andre studenter.

Sylvelin Gunnarson, banksjef i DnB NOR Bergen.

– Studenter som har gjort kortsiktige investeringer i bolig det siste året, kan få seg en smell, sier Grytten.

I siste nummer av Samfunnsspeilet kommer det frem at andelen unge som låner nesten hele kjøpesummen øker. I 2006 var det hele 77 prosent, nesten fire av fem, av lånetakerne under 35 år som lånte mer enn 80 prosent av kjøpesummen. Dette

er en økning på ti prosent fra året før.

Sover trygt om natta Ingeniørstudenten Jonny Heggheim kjøpte leilighet i Bergen sentrum for drøye to år siden.

– Det hadde vært veldig naivt å kjøpe leilighet og tro at renta ville bli uforandret, sier Heggheim.

Han lånte selv mer enn 80 pro-

Banksjef i DnB NOR Bergen, Sylvelin Gunnarson, forteller at banken ikke opplever at studentene har problemer med å betjene lånet sitt.

– Her kan jeg svare nokså bastant fordi vi nylig hadde en undersøkelse, sier hun.

Gunnarson forklarer videre at banken ikke har noen faste kriterier som studenter må oppfylle for å få boliglån, men at de setter seg ned ansikt til ansikt med studentene for en samtale.

– Vi har som policy at vi strekker oss langt for å hjelpe førstegangsetablerere inn på boligmarkedet. I et såkalt førstehjemslån kan man få 100 prosent av kjøpesummen, i tillegg til omkostninger, sier Gunnarson.

Banksjefen forklarer at man selvsagt må vise til en inntekt for å få lån.

– Mange studenter har jo en bijobb i tillegg til studielånet. En del studenter velger også å kjøpe en 3-roms, og leie ut et rom.

Dessuten opplever vi at mange foreldre spytter inn et beløp, eller garanterer for lånet, sier Gunnarson.

god kontroll på hva de vil tjene i fremtiden, og vi konstaterer at denne gruppen kjøper dyrere leiligheter enn andre studenter. Det er verre med de «myke fagene», sier Gunnarson.

Selv om bankene låner ut store beløp tror ikke Ola Grytten ved NHH at bankene er uforsiktige.

– Bankene har nok ganske god kontroll. De er i alle fall mye mer forsiktige nå enn hva de var på 1980-tallet, sier Grytten.

BOLIGPRISENE SYNKER • Fra 1992 og fram til i dag har boligprisene økt jevnt og relativt mye.

• Siste halvdel av 2007 har borettslagsprisene falt med 3,4 prosent. Nedgangen er størst i de store byene: Oslo, Bergen og Trondheim.

• Unge som går inn i boligmarkedet når prisene er høye, er sårbare dersom det skulle bli prisnedgang. Dersom de må selge etter en prisnedgang vil de i verste fall kunne stå igjen med netto gjeld.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

DETTE SPØR BANKEN STUDENTENE OM • Har du kontroll på de inntektene og utgiftene du har i dag?

• Hva er det du studerer?

• Hvor lenge er det til du er ferdig?

• Hva er drømmejobben din?

• Hva er din plan B? • Hvor skal du bo når du når du er ferdig med å studere?

Kilde: Sylvelin Gunnarson, banksjef DnB NOR Bergen

Klasseskille Banksjefen har gjort noen interessante observasjoner om bergensstudentene på boligmarkedet.

– Vi ser et visst «klasseskille» blant studentene. Blant medisinstudentene har vi for eksempel

…diskuter på www.studvest.no!

16. januar 2008

8

STUDVEST

NYHET Nybygg.

Kanskje kommer odonten Arbeiderpartiet tror penger til både nytt odontologi- og høgskolebygg vil være på plass i løpet av 2008.

– Vi venter med feiringen, sier dekanus Magne Raadal.

Tekst: Silje Charlotte Solstad

Det er et viktig signal når regjeringens største parti vedtar å følge prioriteringslisten.

Arkivfoto: Kieran Kolle.

– Det er urettferdig å endre på en allerede prioritert rekkefølge for de som sitter og venter, sier Magne Raadal, dekanus ved Det odontologiske fakultet.

Rekkefølgen Raadal sikter til er regjeringens liste over planlagte offentlige nybygg. På nyåret ble det bestemt at Veterinærhøgskolen i Oslo skal samlokaliseres på Ås. Det ville bety ytterligere ventetid for nytt odontologibygg og høgskole i Bergen. En ventetid som ikke falt i smak for hordalandspolitikerne.

VENTETIDEN SNART OVER. I 16 år har tannlegestudenter og -ansatte ventet på et bedre arbeidsmiljø. Her er tannlegestudent Dorith Aase i 2006.

UiB-rektor Sigmund Grønmo.

Mulige midler i 2008 Arbeiderpartiets (Ap) stortingsrepresentanter fra Hordaland var derfor rask på foten for å forhindre at Bergen ble skjøvet ytterligere ned på listen. Aps stortingsgruppe ba om et vedtak som skulle pålegge regjeringen å opprettholde den opprinnelige prioriteringen. Det fikk de.

– De må ønske hva de vil med Veterinærhøgskolen, men nå har vi sagt at det skal ikke skje noe der før odontologen og høgskolen i Bergen påbegynnes, sier stortingsrepresentant Per Rune Henriksen fra Arbeiderpartiet i Hordaland.

Det betyr ikke at penger til disse byggene er garantert. Henriksen mener imidlertid det er realistisk å forvente midler i løpet av 2008, enten ved revidert statsbudsjett til våren, eller i statsbudsjett for 2009 som kommer til høsten.

– Det er i alle fall det vi jobber for nå, for å få i gang bygging i løpet av dette året, sier Henriksen.

Pakkeløsning Rektor ved Universitetet i Bergen,

Sigmund Grønmo, er svært fornøyd med stortingsgruppens vedtak.

Høgskolen og odontologibygget legges nå fram som en «pakkeløsning» som innebærer at når midlene først kommer, settes det i gang bygging av begge prosjektene.

– Det er et viktig signal når regjeringens største parti vedtar å følge prioriteringslisten, sier Grønmo.

Han mener vedtaket er et resultat av en samlet innsats fra både politikere, fagmiljø og studenter i Bergen. Rektoren selv deltok i en demonstrasjon på Torgallmenningen i november i fjor etter at det ble klart at statsbudsjettet for 2008 ikke bevilget penger til nytt odontologibygg.

– Jeg vil benytte anledningen til å takke alle som har vært med på å løfte denne saken, fremholder rektoren.

Ingen kake ennå Hos klinisk institutt for odontologi vil Magne Raadal vente med å ta fram kaken og feire at nye arbeidsomgivelser er på vei. I 16 år har et nytt odontologibygg stått på ønskelisten. At det blir en realitet i år vil

Studvest kondolerer Dagbladet-journalist Carsten Thomassen døde tirsdag kveld etter å ha blitt offer for en terrorhandling i Afghanistan.

Studvest fordømmer terroristenes kamp mot ytringsfriheten, og sender all vår medfølelse til Carsten Thomassens familie, venner og kolleger.

han først ha svart på hvitt.

– Vi er selvsagt glade for signalet, men venter til revidert statsbudsjett eller statsbudsjettet for 2009

før vi jubler, sier Raadal.

– Men vedtaket sier jo tydelig at veterinærene pent får vente til vi har fått våre ressurser, sier deka-

Faksimile fra Studvest nummer 22, 2007.

nus Magne Raadal.

Studvest lyktes ikke å få en kommentar fra rektor ved Høgskolen i Bergen.

STUDVEST

16. januar 2008

9

NYHET Studielån.

Vil ha lønnsavhengig tilbakebetaling Store lønnsforskjeller etter avsluttet utdanning er årsaken til at Norsk Studentunion vil at tilbakebetalingen av studielånet skal tilpasses inntekten.

bekymret for rekrutteringen av minoriteter til høyere utdanning, sier Langerød.

Nei fra departementet

– Det er stor forskjell på hva en jurist og en førskolelærer tjener, sier Per Anders Langerød, leder av Norsk Studentunion (NSU).

Nå ber han regjeringen tilpasse tilbakebetalingen av studielånet etter inntektsnivået.

– Jeg har regjeringskilder som har sagt at det er et interessant forslag, forteller Langerød.

– Kjønn en sterk faktor Det er ikke bare yrkesvalg som påvirker lønnsnivået. Kvinner tjener i gjennomsnitt 84,7 prosent av hva menn gjør per måned, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

– Lønn bestemmes fortsatt i stor grad av kjønn, som er en sterk faktor når det gjelder tilbakebeta-

NSU-LEDER. Per Anders Langerød.

Arkivfoto: Brynjar Vik.

Tekst: Marit Dorothea Bjørnstad

ling, sier Langerød.

Han henviser til en engelsk undersøkelse som viser at kvinner i gjennomsnitt bruker fem år lenger enn menn på å betale tilbake studielånet. NSU-lederen forteller at OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development), i en rapport fra 2006, ber Norge om å innføre inntektsavhengig tilbakebetaling.

– OECD skryter veldig av studielånsordningen i Norge, men er

Han tror at en ordning der tilbakebetalingen avhenger av lånetagerens økonomi vil gjøre høyere utdanning mer tilgjengelig for alle grupper.

Frem til 2001 ga Lånekassen mulighet til inntektsavhengig tilbakebetaling, men ifølge Langerød hadde denne ordningen kun 3000 brukere.

Lønn bestemmes fortsatt i stor grad av kjønn.

NSU-leder Per A. Langerød.

– Jeg tror først og fremst at det skyldtes dårlig informasjon, sier han.

Informasjonssjef i Lånekassen, Astrid Mjærum, bekrefter at ordningen hadde få brukere.

– Ordningen var lite populær. Årsaken til det, tror Mjærum, var at det kun dreide seg om å skyve utgiftene.

– Ikke noe av gjelden ble slettet, forklarer hun.

I 2002 innførte Lånekassen en betalingsutsettelsesordning som fortsatt gjelder.

Mjærum presiserer likevel at hun synes det er positivt at NSU inviterer til diskusjon rundt regelverket.

I Kunnskapsdepartementet møter NSU-lederen liten støtte for forslaget.

– Systemet for lån og stipend er stort sett tilfredsstillende slik det er i dag. Har man spesielle problemer med tilbakebetalingen, finnes det ordninger. Vi har ingen planer om å innføre inntektsavhengig tilbakebetaling, sier forskningsminister Tora Aaslands rådgiver, Kyrre Lekve. …diskuter på www.studvest.no!

– Et kjempeforslag Bernt-Erik Haaland synes lønnsavhengig tilbakebetaling er en god idé.

Tekst: Gina Johansen

For to måneder siden betalte Haaland siste avdrag på studielånet. 29-åringen brukte like godt huslånet til å betale tilbake studielånet.

– Huslånet hadde lavere

rente enn studielånet, forteller Haaland.

Han mener det er svært vanskelig å komme inn på boligmarkedet i dag, hvis man er singel og har et stort studielån.

– Det er mange som ikke kommer ut i fast jobb etter endt studietid. Selv jobbet jeg som vikar og hadde ikke hatt mulighet til å kjøpe leilighet hvis det ikke hadde vært for at jeg og kjæresten min kjøpte sammen.

-12 -25 -50 ,5

@_³e ( [V\W³`Zg! [ &'!* gVWVii e YZc W^aa^\hiZ

@_³e ) [V\W³`Zg! [ '* gVWVii e YZc W^aa^\hiZ

<_ZaYZg kZY `_³e ^ Wji^``! `jc Zc Vk ]kZg i^iiZa# @Vc ^``Z `dbW^cZgZh bZY VcYgZ i^aWjY# <_ZaYZg ^``Z cdgh`Z [V\W³`Zg ji\^ii ^ '%%, d\ '%%-#

@_³e * [V\W³`Zg! [ *% gVWVii e YZc W^aa^\hiZ

Soda™ foto: Tinagent/Sigve Aspelund

2 sin(x) cos(x)

1.5

1 0.5

0 −0.5

−1 −1.5

−2 −~ 11 −3~/2 11 11 −2~

−~/2 11

~/2 11

0

Fco

t

csc

~ 11

3~/2 11

A

11 2~

tan

Sinus

O cos

exsec

versin

E

sec

B

www.tekna.no

Prøv Bergens Tidende gratis i en måned!

GRATIS

prøveabonnement til studenter!

BESTILL I DAG! Ring 800 84 870 eller send SMS: BTSTUDFRI til 1985

REISER - NYHETER - UTELIV - BOLIG - JOBB - REISER - NYHETER - UTELIV

btstudent

16. januar 2008

12

STUDVEST

SPORT Studentidrett. Med Norges største aerobicsal, Norges nest største spinninghall og en flunkende ny svømmehall, får Bergen verdens beste tilbud innenfor studentidrett, mener Bård Johansen.

Tekst: Rolf Frøyland. Foto: Brynjar Vik

– Verdens beste treningstilbud • iPod-kompatible apparater • Virtuelle trenere

NORGES NEST STØRSTE. 86 spinningsykler venter på å bli tatt i bruk i det nye studentsenteret

– Oslo har dobbelt så mange studenter som Bergen, men bare fire idrettssentre.Vi har fem, og har helt klart Norges beste tilbud innenfor idrett i regi av samskipnaden, sier leder for studentidretten til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), Bård Johansen, før han legger til: – Jeg vil faktisk si at vi har verdens beste tilbud.

det være et topp moderne anlegg som venter studentene.

– Vi har Norges største aeobicsal på 310 kvadratmeter, Norges nest største spinninghall med 86 sykler, en fullverdig idrettshall og svømmebassenget som blir rosinen i pølsa. Det var det vi manglet, sier Johansen fornøyd.

Tekniske finesser Fulle hus I dag er det cirka 8000 aktive SiB-medlemmer i sentrum fordelt på treningssentrene Vektertorget og SiB-sentrum. Det er tusen personer mer på hvert senter enn de i utgangspunktet har kapasitet til.

– På det nye senteret har vi heldigvis plass til flere. På hele idrettsområdet er det plass til 8000 kunder, men jeg regner likevel med at vi får fulle hus, sier Johansen.

Rosinen i pølsa I det 12 000 kvadratmeter store studentsenteret inngår cirka halvparten av arealet til idrettsanlegget. Det har tatt sin tid å bygge, men når dørene endelig åpnes i uke sju, vil

Som en del av det nye tilbudet, vil det også tilbys flere moderne finesser integrert i apparatene.

– Det nye på kondisjonssiden er at apparatene leveres iPod-kompatible. Det vil også være virtuelle trenere som guider deg gjennom treningsøkta, der du kan velge om du vil ha en kvinnelig eller mannlig trener som gir deg inspirasjon, forklarer idrettslederen.

På spinningsiden skal SiB starte et nytt konsept ved navn «Spin Away». Der vil det vises helikopteropptak på et lerret fra folk som har syklet opp blant annet Trollstigen i Romsdal og Kapp Det Gode Håp i SørAfrika. Intensiteten og vanskelighetsgraden vil tilpasse seg etter hvor i løypa personene

på skjermen befinner seg.

med andre treningssentre, da pågangen er så stor i sentrum, sier Johansen.

Kompetansesenter I mars åpner også SiB et nytt kompetansesenter for toppidrett på Vektertorget i samarbeid med Olympiatoppen. Senteret vil hovedsakelig fungere som et testsenter med fokus på basistrening. Det vil være åpent for alle, men toppidrettsutøvere som er under Olympiatoppen vil få rabatt. På denne måten tror Johansen SiB er med på å gjøre Bergen til en enda mer attraktiv by å studere i – også for idrettsfolk med store ambisjoner.

Taper penger på utsettelsen Om cirka en måned, i uke sju, vil Studentsenteret og de 6000 kvadratmeterne med nytt idrettsanlegget åpne for allmennheten. Men det har vært en lang og etter hvert dyr ventetid for SiB. – Det medfører en ikke helt ubetydelig inntektskilde. I dag er det masse folk som ikke får jobbe med det de skal jobbe med.

Badevakter og instruktører går rundt og bare venter. I tillegg har vi tapt en del kunder på grunn av at studenter har inngått kontrakt

DETTE TILBYR SIB • Fantofthallen: styrketrening, treningsveiledning, timer i sal, spinning, klatrevegger og buldrerom, idrettshall, squashbaner, solarium og badstu.

• Lehmkuhlhallen: timer i sal, idrettshall, spinning, treningsveiledning, squash, personlig trening, klatrevegg/buldrerom, styrketrening, magedanskurs, solarium og badstue.

• SiB sentrum: styrketrening, timer i sal, massasjestoler, treningsveiledning, solarium og badstue.

• Vektertorget: styrketrening, treningsveiledning, timer i sal, spinning og solarium.

• Studentsenteret: styrketrening, treningsveiledning, timer i sal, spinning, basseng, idrettshall, solarium og badstu.

…diskuter på www.studvest.no!

Leder for valgkomiteen til BSI er bekymret for fremtiden til studentidretten.

BSI

BSI mangler styrerepresentanter – Vi sliter veldig med å få folk til styret vårt. I ytterste konsekvens må vi legge ned hele greia. Det høres helt søkt ut, men har man ikke nok mennesker som tar ansvar, vil tilbudet til studentene bli noe helt annet, sier Anja Dyb, leder for valgkomiteen til Bergenstudentenes Idrettslag (BSI).

De siste to-tre årene har de hatt store problemer med å få folk til å ta på seg disse viktige vervene.

– Det kan være at det oppfattes som tyngre verv enn det egentlig er.

Klart det er en del ansvar, men det er mange ting som går av seg selv.

De som har sittet i styret til nå har hatt mye arbeid og gjort en kjempejobb i forbindelse med Studentsenteret, men ting kommer til å gå mer på skinner nå, lover Dyb. Selv om alle verv er honorert i

form av betaling, mener hun representantene vil sitte igjen med noe enda mer verdifullt når de trer av som overhoder for cirka 2500 medlemmer.

– Fordelen med å sitte i styret er at man får en kjempegod erfaring.

Man lærer mye mer enn man kanskje skulle tro. I tillegg får man innsikt i hvordan organisasjoner fungerer, sier Dyb.

• Ble stiftet i 1946.

• Har over 2500 medlemmer.

•Består av 21 undergrupper.

• Hovedstyret trenger ti nye styremedlemmer: leder, nestleder, kasserer, referent/ sekretær, halltidsansvarlig, IT-ansvarlig, PR-ansvarlig og tre styremedlemmer.

SØKER FOLK. Anja Dyb.

• Generalforsamlingen finner sted 27. februar.

• www.bsi.no

Magasin Reportasje. Lasse Riise har flere tusen rotter på samvittigheten. Men fortsatt skvetter han høyt når han står ansikt til ansikt med de små gnagerne.

Tekst: Guro Johansen. Foto: Brynjar Vik.

Rottefangeren

14

16. januar 2008

Magasin

RATTUS NORVEGICUS, skadedyrene som blant annet gjorde stor skade da de kom med et skip til Bjørgvin i 1349, er både intelligente og sosiale. De trives der det er vått og mildt. De foretrekker fersk og god mat. Når det er kaldt trekker de inn. Og her kommer også Lasse Riise inn. Rottefangeren.

Vi har presset oss sammen i Riises firmabil fra Rentokil. Tre seter foran. Masse lagerplass bak. Rottegift og rottefeller. Klar for kamp.

Riise tror ikke han blir arbeidsledig med det første; i høst startet kommunen en kampanje mot rottene som får stadig bedre levekår i Bergen by. Men han vil heller ikke gi inntrykk av å ha dramatiske arbeidsforhold.

– Jeg vet ikke helt hva dere forventer dere.

Jeg har for det meste ganske rolige dager altså, sier Riise.

– Men det kan jo hende vi får se en rotte.

DELT MELLOM LYSTEN til å fange masse rotter, og til at det helst skal være den roligste dagen på Riises jobb til nå, setter vi av sted til første oppdrag: et smug i sentrum. Vi er på vei til det verste rottereiret Riise har opplevd. Stedet der han en tidlig morgen, mens han ventet på bussen, så omkring 25 rotter hoppe rundt og glede seg over alt det menneskene hadde kastet fra seg i løpet av natten, ferske junkfoodrester og restaurantavfall.

– Det er mest rotter i sentrum. Problemene går omtrent parallelt med der de graver.

Dessuten er det veldig mye søppel i byen. Det er ofte sånn at folk overser problemet helt til rottene løper rundt på kjøkkenet, forteller Riise oppgitt.

Rottegiften gjør at de begynner å blø, men de dør først etter fire dager.

Lasse Riise, rottefanger.

En våt og mild by, tettbebygd av trehus, med søppel og veiarbeid. Er det rart rottene trives i Bergen? «Ikke mat rottene», sto det på kampanjeplakatene rundt omkring i byen i høst. I pressemeldingen skrev tidligere byråd for helse og omsorg, Trude H. Drevland, at folk må slutte å kaste fra seg mat, og at matrester fra hurtigmatkjedene er et ekstra stort problem. Jo mer mat rottene får, jo hurtigere formerer de seg.

– Det klassiske spørsmålet vi får på jobb er hvor mange rotter det er i Bergen. Det er det umulig å svare på, sier Riise.

Rotter kan få 4-7 kull i året, hvert med 6-12 unger. Ungene er kjønnsmodne når de er tre måneder. De lever omtrent ett år. Et ubehagelig svar med andre ord.

VI HAR FORFLYTTET oss til det nå beryktede rottereirsmuget. Et trangt smug mellom to restauranter, store søppelkasser som flyter over av søppel. Riise har med seg et instrument, som med litt godvilje kan minne om et lite gevær.

Han flytter forsiktig på søppeldunkene, en etter en. Under hver søppeldunk er det plassert en liten sølvfarget boks med et lite hull i.

– Det har hendt at det sitter en rotte oppi boksen når jeg åpner den. Da skvetter vi en meter i været begge to, forteller Riise, og svarer klart nei på spørsmål om det egentlig er litt gøy.

Han åpner boksene en etter en, sjekker at de er tomme, tar ut litt rusk og rask (blant annet et blåskjell, noen har hatt et festmåltid), før han til slutt retter geværet sitt ned i kassene og trykker. Ut tyter en blå, seig masse.

– Rottegift. Rottegiften gjør at de begynner å blø. De blør når de spiser, blør når de bæsjer,

MUSEMORD. Når en liten mus skal ut på tur...

Kan den ende i et gasskammer.

FERIEKOLONI. Svein tok med rotta si på feriekoloni (i den populære barneboka «Svein og rotta på feriekoloni»). Rottene i Bergen er på feriekoloni hele året.

FANGER AV ROTTER. Det har hendt at det sitter en rotte opp i boksen når jeg åpner den. Da skvetter vi en meter i været begge to, sier Lasse Riise a.k.a. Rottefangeren.

STUDVEST

STUDVEST

Magasin

15

16. januar 2008

SAMVITTIGHETSLØS. Takket være dette våpenet har rottefanger Riise mange rotteliv på samvittigheten.

de blør i hjel. Men det går fire dager før de dør.

De er såpass intelligente at hvis det kun hadde gått et døgn fra de spiste til de døde, så hadde de forstått sammenhengen.

De blør i hjel, altså. En seig måte å dø på. Da hadde det gått raskere med et ekte gevær, eller en rottefelle. Men rottefeller må sjekkes hver 6 time, og det har ikke rottefangerne fra Rentokil tid til. Men Riise bedyrer at rottefeller à la typen klappfeller, ofte er den beste løsningen hvis man har fått rottene inn i huset sitt. Med rottegift kan de lett dø inne i veggene, og begynne å stinke.

ETTER ENDA ET PAR oppdrag hos anonyme kunder i sentrum bærer rottejakten videre ut mot Åsane. Riise har nærmere 190 kunder over hele Nord-Hordaland, og det skal vise seg at det er mer kjøring enn rottebasketak i løpet av en rottefangerdag.

– Tidligere har jeg jobbet med alarmer og biler. Jeg foretrekker rotter, sier Riise med et smil og legger til: – Det er veldig frie arbeidsdager. Ofte kjører jeg i opptil 4 timer, jeg snakker litt med kundene, og det er ingen som henger over skulderen på meg.

Og det var en rask vei til jobb. Etter to ukers kurs hos Norsk Folkehelse, med 53 pensumdyr fordelt på to eksamener, var Riise ferdig utdannet skadedyrbekjemper. Det er altså ikke bare rotter han må bekjempe; mus, maur, kakerlakker og melbiller er andre vanlige skadedyr. Riise kan fortelle at firmaet Rentokils første oppdrag var å fjerne noen biller fra Westminister hall engang rundt 1925.

NÅR VI HAR vært gjennom alle dagens kun-

der og deres respektive rottegiftkasser, har vi fortsatt ikke bilde av annet enn rottebæsj og musespor.

GIFT. Rottegift er Rottefangerens ammunisjon: en blå, seig masse.

– Gamlesjefen min hadde en utstoppet rotte, forteller Riise, og tar en telefon.

– Nei, han tok den med seg da han dro, sier han skuffet, men kommer så på at han har en død mus ute på lageret i Loddefjord.

Vi setter kursen mot Loddefjord, mens vår rottefanger får fortsette å bryne seg på dagens rottespørsmål (se faktaboks). Vel framme ved lageret finner Riise frem en ny type boks: et gasskammer for mus. Han åpner den og fisker fram en bitteliten død mus.

Riise føler kanskje han må rette opp den tøffe rottefangerstatusen han oppnådde ved dagens start. Han forteller om den største rotta han har tatt, «den var såå stor». Han illustrerer med hendene: nærmere en halv meter lang med hale.

– Jeg drepte den med en kost i en butikk, sier han og fortsetter med en historie til: – En gang skulle jeg fange en rotte som hadde rømt inn på et kjølerom. Jeg gikk inn og lukket døra. Jeg visste den var der. Den og meg. Det var en skikkelig ekkel følelse.

Plutselig kom den løpende, rett mellom bena på meg. Og der satte den seg fast. Sto og sprellet mellom bena mine.

BEUNDRINGEN STIGER raskt, men vi mangler fortsatt det store rottebildet. Så vi takker Riise for at han delte en rottefangerdag med oss, før vi setter kursen mot nærmeste dyrebutikk. I dyrebutikken på Byporten er de utsolgt for rotter, men i dyrebutikken på toppen av Galleriet finner vi en hel liten rottekoloni. Dyrepasser Vera Bjørnevold kan fortelle at de er veldig populære kjæledyr, og at tre av mammaene og fire av de mange rottebabyene som ligger tett i tett, allerede er bestilt bort.

– De er veldig intelligente og veldig sosiale. De lærer seg ting, som for eksempel å åpne

dører og å kjenne igjen navnet sitt. Og så elsker de å gå tur. De kommer ikke til å stikke av hvis du tar de med deg under jakka, forteller Bjørnevold ivrig.

Fullt klar over at kjæledyrrottene, gjerne kalt hetterotter, er forskjellige fra brunrottene (rattus norvegicus), som løper rundt i Bergen by, har vi endelig fått vårt rotteportrett.

ROTTEFAKTA Om rotter • Kan være smittebærere av farlige sykdommer, og kan bite hvis de blir trengt opp i et hjørne, ellers ikke farlige.

• Gnager seg gjennom det meste, kan f.eks. gnage i stykker ledninger.

• Er sosiale «flokkdyr».

• Har gode klatreferdigheter (kan klatre rett opp en vegg og kan hoppe).

• Dårlig syn, men veldig god lukte- og smakssans.

• Kan klemme seg gjennom et 12 mm stort hull.

Om rottebekjempelse • Hold gårdsplasser, boder og lagre rene og ryddige.

• Bosspann og bossbeholdere skal være hele og ha tett lokk.

• Tett alle typer hull i vegger og dører.

• Til rottefeller: bruk bacon eller kjøttpålegg istedenfor ost.

• Hiv søppel i søppelkassen! Husk dette også når du spiser nattmat etter en fuktig kveld på byen.

• Du kan få 500kr i gebyr for forsøpling, og hvis du som eier av hus/leilighet ikke følger kommunens krav om rydding og renslighet.

16

Fem om tro

16. januar 2008

STUDVEST

Tema. Selv om de ikke serverer kaffe og kaker på høyden hver dag,

1. Er du medlem av et trossamfunn?

eksisterer de: kristne studentorganisasjoner med stabile medlemstall.

2. Tror du på noe guddommelig?

Tekst: Gina Johansen. Foto: Berit Bye og Sean Murray. Bildemontasje: Sean Murray.

SIRI LØKHOLM RAMBERG (21) Studerer teatervitenskap

Magasin

Jesus lever i

1. Nei. Jeg konfirmerte meg kristelig, men har senere meldt meg ut av statskirken.

2. Nei. Jeg er ateist.

MATS VÆRET (23) Studerer japansk

1. Nei. Eller, jeg er vel med i statskirken.

2). Jeg er åpen for at det kan være noe der.

Kall meg gjerne en agnostiker.

ESPEN HANKÅR (22) Studerer juss

1. Jeg er vel strengt tatt oppfattet som et medlem av statskirken.

2. Jeg tror vel at det finnes noe der ute, eller jeg har lyst til å tro i hvertfall. Men hva det er, er det vanskelig å si.

JENNY GULBRANDSØY (20) Studerer naturvitenskapelige fag

1. Jeg er medlem av statskirken, men har tenkt å melde meg ut.

2. Inntil noe annet er bevist, så tror jeg ikke på noe guddommelig.

SNORRE EIKELAND (25) Studerer molekylærbiologi.

1. Jeg er vel innmeldt i statskirken, enn så lenge.

2. Jeg liker å tenke på meg selv som en agnostiker. Jeg tror at en god Gud slipper inn en god person.

Leder i Bergen kristelige studentforbund, Finn Alexander Clementsen, er opptatt av at forbundet skal være et sted hvor nye søkende sjeler skal føle seg velkommen.

– Det er mange tvilende som oppsøker oss.

Vi har medlemmer som ikke sier at de tror, men som har behov for å lufte tankene sine og snakke om eksistensielle spørsmål, sier Clementsen.

– På bibelgruppene vi arrangerer kommer det ofte frem flere spørsmål enn svar. Men jeg tror mange har behov for å snakke om troen sin, sier Clementsen.

Leder i Bergen kristelige studentlag, Brita Grastveit, opplever det på samme måte.

– Jeg tror mange føler at de er en del av

et fellesskap, hvor de kan snakke om ting som er viktig for dem. Det gir folk trygghet å vite at det finnes andre studenter i samme posisjon, at det finnes andre folk som tror, sier Grastveit.

Medlemstallet øker – Jeg tror at vi tilbyr et trygt fellesskap uten altfor mye press, sier leder i Student KRIK (Kristen Idretts Kontakt) i Bergen, Magnus Hatløy. De kan skilte med 249 medlemmer, et medlemstall som ser ut til å øke med omkring 100 nye studenter i året.

– Det ser ut til at det er helgeturene våre på ski som er de mest populære arrangementene vi har. I år blir det turer til Stranda, Røldal og

Myrkdalen. På slike turer har vi hatt opptil 250 påmeldte, enkelte ganger har vi måttet sette folk på venteliste, sier Hatløy.

Det er mange tvilende som oppsøker oss.

Finn Alexander Clementsen, Leder i Bergen Kristelige studentforbund.

Han ønsker at det skal være en lav terskel for å kunne bli med på aktivitetene og fremhever at de sosiale aktivitetene er like populære som de fysiske.

– På hybelkveldene, som vi har hver fredag, kan vi ofte være over 100 stykker. Da lager vi ofte kaker, arrangerer quiz og ord for

STUDVEST

Magasin

17

16. januar 2008

– Mange oppfatter det som vanskelig å ha en tro i dagens sekulariserte samfunn, sier prest i studentmenigheten, Morten Lystrup.

Bergen

–Det er krevende å tro

TROSSAMFUNN I NORGE • 8,6 prosent av Norges befolkning er medlem av et tros- og livssynssamfunn utenfor den norske statskirken (404 000 medlemmer).

• Det betyr en økning på over 20 000 medlemmer fra året før, eller en vekst på 5 prosent.

• 56 prosent av disse er medlem av kristne trossamfunn utenfor Den norske kirke, 20 prosent er medlem av islamske trossamfunn og 20 prosent i andre livssynssamfunn.

• Buddhisme, hinduisme og sikhisme utgjør nærmere 3 prosent, 1 prosent og 0,6 prosent av medlemmene.

• 99 prosent av medlemmene i den generelle betegnelsen livssynssamfunn, er fra Human-Etisk Forbund.

• Ved årsskiftet 2006/2007 var 82,7 prosent av befolkningen medlem av Den norske kirke.

• Konfirmasjonsprosenten lå i 2006 på 66,7 prosent.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

TROSSAMFUNN FOR STUDENTER I BERGEN • Bergen Kristelige Studentforbund.

• Bergen Kristelige Studentlag.

• Katolsk Studentgruppe.

• Navigatørene.

• Studentmenigheten.

TRO. – Man må tro på at det gode finnes, hvis ikke ligger bare kynismen, selvsentrismen og meningsløsheten igjen, sier prest i studentmenigheten, Morten Lystrup.

Lystrup tror at et trossfelleskap gir en dimensjon over fellesskapet som mange andre fellesskap mangler.

– Det er fint å kunne være med på noe som representerer noe som er større enn deg selv, synes han.

To ganger i uken arrangerer de to prestene, ansatt av UiB, gudstjenester for studenter.

– Her kommer mennesker fra vidt ulike menigheter i Bergen, sier Lystrup.

Han mener at det å ha en tro i dag kan kjennes problematisk.

– Jeg tror mange unge i dag oppfatter det å ha en tro som en minoritetsgreie i kulturen, sier Lystrup. Han opplever å bli oppsøkt av mange studenter som sliter med trosarven hjemmefra i møte med det sekulariserte samfunnet.

Studentpresten mener mange mennesker tror fordi de har fått det med seg fra barndommen av.

– Studietiden er for mange en tid hvor de store eksistensielle spørsmålene begynner å vende på seg. Det finnes mange grunner til å tvile på en god Gud, urettferdigheten slår oss jo i ansiktet hver dag, sier Lystrup.

Lystrup vil at kirken skal bli bedre til å møte folk med et alternativt trossbilde. I vår var studentmenigheten, sammen med Kirkens SOS, for første gang representert ved alternativmessen i Bergen.

– Mange religiøse er i dag mer tiltrukket av et magisk verdensbilde enn det moralske verdensbildet som statskirken representerer. Folk er mer opptatte av hvordan de kan få et bedre liv med seg selv, sier han.

– Det er et mye større fokus på religion i media i dag enn det var for ti år siden, hevder professor i religion, Ingvild Sælid Gilhus.

På leting etter mening

• Crux.

• Ny generasjon.

• Student KRIK (Kristen Idretts Kontakt).

kvelden, forteller Hatløy.

Etterlyser flere katolske studenter Leder for den katolske studentgruppen i Bergen, Kjetil Nes, kunne ønske at de klarte å nå ut til flere katolske studenter. I høsthalvåret har de en oppslutning på mellom 10 og 15 stykker, i vårhalvåret halveres dette antallet.

– Det er hovedsakelig mange utviklingstudenter som kommer til oss. Men vi vet det egentlig finnes mange flere katolske studenter her i Bergen, så vi skulle gjerne sett at flere kom, sier Nes. Katolsk studentgruppe arrangerer hver torsdag kveld messe med sin egen student-

prest, Dom Lukas Stefan Lorf-Wellesen.

Annenhver uke prøver de å få til en gjesteforelesning. Noen ganger drar de og bowler.

Andre ganger går de ut og tar seg en pils.

– Vi ønsker å tilby et åndelig hjem for de som allerede er katolikker. Mange utvekslingstudenter er vant til å ha en katolsk kirke på hvert gatehjørne. Vi håper å kunne tilby dem et katolsk hjem her i Norge. Et sted hvor de kan skrifte og et sted hvor de kan få gå på messe, sier Nes.

– I dag er det ikke bare kirken som produserer religion. Før 1960 hadde man knapt sett folk som tilhørte en annen religion i Norge, sier professoren, som har forsket på nyreligiøsitet i Norge.

– Det er bare et tidsspørsmål før vi får organiserte møteplasser for studenter med en annen trosoppfatning, sier Gilhus og påpeker at et muslimsk fellesskap nok ikke lar vente på seg så lenge.

Hun mener at dagens media og underholdningsindustri er store bidragsytere på det religiøse markedet. Og at alle tilbudene mennesker i dag blir eksponert for, har ført til at religionen har blitt mer spørrende.

– Religion som identitetsmarkør har blitt sterkere. Det å være student kan være en nokså ensom tilværelse. Et religiøst fellesskap kan si mye om hvem du er som individ, sier Gilhus og påpeker at de fleste studenter fortsatt er unge og søkende.

NYE TIDER. - For femti år siden fant du mye kristen forkynnelse i avisene, mens Islam i liten grad ble nevnt, sier professor i religion Ingrid Sælid Gilhus.

18

16. januar 2008

Magasin

STUDVEST

BRUDEPIKER. Madelen Michelsen (t.v.) og Anne Maren Angeltveit har ikke tenkt til å gifte seg på en stund, men stiller gjerne opp som brudepiker.

BRYLLUPS-BUNNY. Undertøy spiller sjelden en større rolle.

Aparte. Det er en tid for alt. Når det er tid for bryllup, er det bare ett stikkord: hvitt.

Tekst: Hanne Litleskare. Foto: Mads Iversen.

Den Store Dagen JUST MARRIED. Skal det være noen ballonger til bryllupet, kanskje?

DET LILLE UNDER. Fremvisningen av brudeundertøy var populær.

BRUDESKO. Hvite små med perler på.

To svinsende brudepiker småløper mellom en mengde jenter og kvinner i alle aldre, og noen menn. Madelen Michelsen og Anne Maren Angeltveit er leid inn for anledningen av Madelens mor, som står på en av de utallige standene som skal hjelpe vordende brudepar med å arrangere bryllupet sitt mest mulig perfekt.

– Men har dere lyst til å gifte dere selv en gang?

Anne Maren nikker bestemt, men Madelen er ikke fullt så sikker: – Jeg har ikke bestemt meg helt ennå, sier hun.

Bestemt seg hadde derimot mange av de som besøkte messen, eller de kom sammen med noen

som hadde bestemt se. De kom for å diskutere og vurdere: lite er tilfeldig på Den Store Dagen.

Blant alle de skuelystne befinner venninnene Laila og Diana seg. Den ene står brud i mai, den andre i august. Etternavnene er de ikke villige til å fortelle.

– De skal jo endres snart uansett, knises det mellom brudekjolene av de to som er på messen for å få tips.

Og tips er det mulig å få i massevis, enten en ser etter siste skrik i brudesko, borddekorasjoner, bryllupssminke eller brudekjoler.

Eller rett og slett lurer på hva en bør ha under brudekjolen...

Et lite felles stikkord: hvitt.

STUDVEST

Magasin

19

16. januar 2008

Korrespondent. Som utvekslingsstudent jakter man utrettelig på den autentiske opplevelsen, og det går sport i å finne stedene som bare innfødte kjenner til.

Feliz año nuevo!

INGRID MELFALD HAFREDAL Studerer språk i Madrid.

Det vanskeligste er å lokke frem en autentisk madrileño/a. I begynnelsen snakker man ikke språket, og det krever litt energi å holde på folks interesse til man har lært det (hvor ofte snakker du med utvekslingsstudenter som tviholder på sitt brokete norsk?). Dessuten er madrileños kjent for å være chulo; småarrogante og svært bevisste på at de er madrileños, ikke spanjoler (litt som bergensere i Norge).

Etter et semester med flaue språkepisoder og intensiv integrering, var jeg særs fornøyd med å ha skapt et autentisk madrilensk nettverk. Og nytt-

årssaften i Madrid skulle bli noe helt spesielt. Men trass min aggressive nettverksbygging glemte jeg noe vesentlig: den spanske familien. Nyttårsaften skal man være med familien, man skal ha en sen middag og når klokken slår tolv, skal man sluke tolv druer for å ønske det nye året velkommen. Tradisjonen tro.

Da nyttår nærmet seg, var min spanske vennekrets redusert til et homofilt par fra København og mine to venninner fra Norge. Min autentisk madrilenske nyttårsaften hadde så langt fått en knekk, men Martin beroliget meg; han skulle finne en veldig autentisk restaurant til oss.

Vi endte i Chueca. Chueca er Madrids veldig autentiske homsedistrikt; supertrendy og som tatt rett ut av en Almodovarfilm. Undertrykt under

Francoregimet og uglesett av den katolske kirke, gjør homsene i Madrid nå hva de kan for å bli sett, og barrioen er den festligste bargata i byen.

Da klokka slo tolv, satt vårt skandinaviske broderskap på en frekt dyr restaurant og trykket i oss druer sammen med alle de andre turistene som også hadde kommet for feire en autentisk madrilensk nyttårsaften. Alle hadde trukket på seg partyhattene og brillene som fulgte med vår lille turistgavepakning som ventet på oss da vi ankom restauranten. Og cirka en halvtime inn i det nye året, sto jeg på en bar i hjertet av Chueca og sang drikkeviser med to kiltkledde skotter. Det ble en særs festlig kveld. Som autentisk utvekslingsstudent utrettelig på jakt etter den autentiske opplevelsen.

Utstudert. Frank Aarebrot synes Bergen er en fin by å være student i, men lurer på om dagens studenter er litt lite selvstendige.

Tekst: Ellen Skilhagen. Foto: Mads Iversen.

Kommentatoren Hvilke fag har du studert?

Jeg har studert sammenliknende politikk, sosiologi og historie. Jeg har studert i altfor mange år, 9 år tilsammen.

Hvorfor valgte du Bergen som studiested?

Det var det første året Bergen hadde statsvitenskap som fag. Når statsvitenskap først hadde kommet til byen, syntes jeg det var greit å studere her.

Hvordan var du som student?

Jeg tror jeg var relativt nerdete og flink.

Fra bildearkivet

Foto: Robert Bråthen

Ble det tid til noe festing, da?

Ja, jeg var på fester også. Det ble noen morsomme nachspielhistorier av og til. Noen av de andre drev for eksempel med fasadeklatring for å komme inn til damene.

Hva synes du var det beste med studietiden?

Jeg likte både det faglige og det sosiale. Bergen er en bra by å være student i. Studentersamfunnet var også artig i min tid.

Hvilke tips har du til dagens studenter?

Jeg synes litt synd på studentene i dag. De har en mer bundet hverdag enn det vi hadde, mer skolepreget. Kanskje blir studentene i dag gitt for lite selvstendighet. Jeg tror det er viktig å satse på de fagene man selv er interessert i.

DØDSSTRAFF PÅ DRAGEFJELLET. 20. februar 1998 arrangerte juristforeningen en humanitær aksjon i form av en imaginær rettssak. Kjente rettsdommere, advokater og studenter spilte rollene i rettssak-showet som endte mot dødsstraff med 355 over 88 stemmer i «juryen».

Når vi snakker med deg er det vanskelig å la være å spørre: Hva tror du utfallet av valget i USA vil bli?

Hehe. Jeg tipper det blir demokratisk seier, selv om det er mange faktorer som spiller inn på det endelige utfallet. Folk venter på at Bush skal gå av. Det er ikke godt å si hvem av demokratene som vinner, men jeg tror kanskje vinden blåser i retning av Hillary Clinton.

Enkelte har hevdet at du som politisk kommentator blir påvirket av din partitilhørighet. Hva sier du til det?

Jeg tror ikke det. Jeg tror jeg hadde ment det samme selv om jeg hadde stemt mot høyre.

DRIVANDE SKYER av Mads Iversen FRANK AAREBROT • Professor i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen (UiB). Har drevet mye forskning innenfor det politiske feltet.

• Særlig kjent som politisk kommentator. Har blant annet fått Meltzerfondets pris for fremragende forskningsformidling (2001) på bakgrunn av dette.

• Har selv politisk tilhørighet til Arbeiderpartiet.

• Studerte sammenliknende politikk, sosiologi og historie ved UiB. Har også vært tilknyttet de amerikanske universitetene Yale University og University of Michigan.

20 STUDVEST

Magasin

14. august 2007

DEBATT

16. januar 2008

11

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord.

Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til pia@studvest.no.

Leserbrev.

Arkivfoto: Kieran Kolle

Studentkommentar på annet grunnlag

MISFORNØYD. – Det jeg etterlyser er ambisjoner overfor de foreleserne som ikke gjør det bra, sier Martin Skarra, studentrepresentant i universitetsstyret.

I siste nummer av Studvest før jul har viserektor for utdanning, Berit Rokne Hanestad, en kommentar til utspillet om NOKUTs godkjenning av UiBs kvalitetssikringssystem.

Jeg kan si meg enig med viserektoren i at Studvest nok ikke fikk budskapet helt klart frem. Det jeg siterte for journalisten fra NOKUTs rapport var følgende: «Tilbakemeldingar etter studentevaluering av undervisning rekna faglærarane som ei vanskeleg sak, særleg når meldingane gjekk i fleire retningar og når det kom til personvurderingar. Nokre studentar hadde inntrykk av at lite skjedde, sjølv om dei i semester etter semester hadde meldt om problem med ein faglærar som fungerte dårleg. I fleire intervju blei problemet med dårleg fungerande faglærarar tatt opp: sjølv om fleire evalueringar melder om problemet, er det ikkje lett å gjere noko med det. Det blei sagt at mogelege tiltak som tilbod om kurs eller oppfølging i PFU gjerne har avgrensa verknad i slike tilfelle. Det er ofte institutta sjølve som må finne løysingar. Fakultetet

blir ikkje kopla inn før det eventuelt ligg føre ei personalsak. Prosess og resultat kan i slike tilfelle ikkje offentleggjerast, og studentane kan få inntrykk av at lite blir gjort.»

Forskningsbasert undervisning er universitetets største fortrinn, men er det svaret på alt?

Generelt mener jeg dette avsnittet synliggjør at NOKUT ikke har gjort mer enn å kontrollere at vi har et system, hvorvidt det fungerer synes de mindre brydd med.

Konkret mener jeg avsnittet viser at UiB øyensynlig ikke evner å håndtere de tilfellene hvor evalueringssystemet avdekker virkelige feil og mangler, det vil si de tilfellene hvor faglæreren ikke holder mål. Slik NOKUT omtaler dette er «det ikkje lett å gjere noko med». Jeg mener det ikke er godt nok.

Det jeg etterlyser er ambisjoner overfor de foreleserne som ikke

gjør det bra. Universitetet har allerede vedtatt et par tiltak i sin strategiske plan. Blant annet å «tillegge pedagogisk erfaring og dyktighet selvstendig vekt ved konkurranse om tilsetting i vitenskapelige stillinger», samt å «iverksette et belønningssystem for å fremme god undervisning innen utgangen av 2006».

Hva har skjedd her? De vitenskaplige ansatte snakker for tiden mye om å få tilbake tiden til forskning, en kamp vi gjerne støtter de i. Imidlertid er vi ikke interessert i at dette leder til dårligere undervisning.

I min verden er universitetene utdanningsinstitusjoner, drevet av forskning. Forskningsbasert undervisning er universitetets største fortrinn, men er det svaret på alt? Jeg ville heller sett diskusjonen sentrert rundt hvordan forskerne kan få utbytte av undervisningen og hvordan man kan skape interaksjon mellom student og forsker. Er det alltid den eldste professoren som skal stå for undervisningen, eller finnes det andre som kan gjøre en bedre jobb?

Her mener jeg vi har mye igjen.

Et steg i riktig retning ville være at UiB tar studentene og deres meninger på alvor. At ingen har kjennskap til universitetets internettsider om studiekvalitet, eller at svært få, om noen, opplever å få se rapportene som fagansvarlig lager i etterkant av et kurs er ikke tillitsvekkende. I kvalitetshåndboken som rektor har signert står det at hovedresultat og konsekvenser av evalueringene skal gjøres kjent for studentene.

Dette er det ingen av fakultetene som følger opp i dag.

I dag dyrker vi middelmådigheten at vi ikke evner å ta vare på de som faller gjennom og dermed ikke strekker til.

Universitetet er nødt til å vise at de bryr seg om undervisningen.

Obligatorisk deltakelse i evalueringene, evaluering av samtlige

emner, obligatorisk publisering av emneansvarligs rapport slik håndboken foreskriver, samt økt satsing på pedagogisk forskerutdanning.

Dette er alle tiltak som vil kunne bringe oss i riktig retning.

Samtidig burde vi se på mulighetene for økt fleksibilitet i undervisningsstaben. I dag dyrker vi middelmådigheten i en slik grad at vi ikke evner å ta vare på de som faller igjennom og dermed ikke strekker til, ei heller gir vi anerkjennelse til de som briljerer i auditoriene. Hvem er det vi lurer med en slik tilnærming?

Jeg forstår at det kan være uenighet mellom studentene og universitetet omkring hvilke kvalifikasjoner en god foreleser bør inneha.

Dagens system favoriserer imidlertid universitetet i en slik grad at studentenes meninger blir marginalisert. Jeg ser derfor også frem til å møte i Utdanningutvalget.

Enn så lenge, godt nyttår!

STUDENTREPRESENTANT I UNIVERSITETSSTYRET MARTIN SKARRA

12

14. august 2007

Magasin

9j `Vc heVgZ Zc eZc hjb e gZ^hZ e [Zg^Z bZY hk^\Zgbdg ½ ZaaZg Yj `Vc `_³eZ eZchjbW³`ZcZ e Wd``^aYZc#cd

&% " (% G67c\6YZIg VIk e bZ g eZchjba^iiZgVij

OR GAVEK

T

% % & `g ; \VkZ`dgi e `g &%% # HZcY hbh bZY `dYZdgY/ <6K:@DGI i^a '&%' <VkZ`dgiZi `Vc ^``Z WZcniiZh e W³`Zg hdb Zg WjcYZi Vk [Vhieg^hZc! d\ bVc b ]VcYaZ [dg `g & %%% [dg [ WZcniiZi \VkZ`dgiZi#

K^ ]Vg YZc# JVchZii ]kV Yj hijYZgZg#

STUDVEST

16. januar 2008

22

STUDVEST

SOGNDAL SLO BR ANN

KULTUR

Hele 3386 meter skjerf fra Sogndal mot 1886 meter skjerf fra Brann og Bergen ble sluttresultatet i den uhøytidelige strikkekonkurransen STRIKK 7, et samarbeid mellom flere museer på Vestlandet og Høgskolen i Sogn og Fjordane. Helt siden februar 2007 har supportere fra de respektive byene strikket på skjerfene sine. Resultatet ble nesten en halv meter per innbygger i Sogndal og litt i overkant av sju millimeter per innbygger i Bergen. Det var den rutinerte fotballdommeren Terje Hauge som stod for offentliggjøringen av sluttresultatet. Nå skal begge skjerfene toves og sys sammen til tepper som Røde Kors skal bruke i sitt nødhjelpsarbeid.

FILM – Den filmen som skiller seg mest ut for meg og som jeg tror blir en stor hit, er «Indiana Jones og Krystallhodeskallens rike», sier Birger Vestmo, programleder i Filmpolititet på NRK P3. Han kan fortelle at 2008 blir et filmår som er preget av mange oppfølgere.

– Jeg gleder meg til «Rambo 4», røper han og virker nesten litt flau.

Trender. Hvem og hva vil gjøre seg bemerket innenfor kulturlivet det kommende året? Studvest ba en rekke eksperter ta en titt inn i spåkula.

Tekst: Stine Britt Røshol og Sverre Ø. Eikill.

SWEENY TODD.

Vestmo fortsetter å ramse opp en rekke testosteronbefengte titler: Batmanfilmen «The Dark Knight», «James Bond 22» og «Hellboy II: The Golden Army», for å gjengi noen.

– Det er også et par filmer som kommer allerede i vår, som jeg gleder meg til: «There Will Be Blood» av Paul Thomas Anderson og «Sweeney Todd» som er enda et samarbeid mellom Tim Burton og Johnny Depp.

Jeg tror også «No Country for Old Men» kan bli en ny innertier fra Coenbrødrene.

Norsk film er også godt representert dette året.

– Jeg har nettopp sett «Mannen som elsket Yngve» og den er verdt å få med seg.

Ellers har jeg tro på Kjell Sundvalls «Ulvenatten», oppfølgerne av «Varg Veum» og «Den siste revejakta», en film basert på Ingvar Ambjørnsens bok med samme navn.

Vestmo tror ikke nødvendigvis det er blockbusterne som vil by på de mest minneverdige opplevelsene.

– De filmene som skriker høyest har jeg som regel størst forventninger til før året har kommet igang, men det er ofte slik at det er de mindre filmene som setter dypest spor.

Sjekk også ut: indiefilmen «Juno», chickfilmen «Sex and the City: The Movie», filmatiseringen av boksuksessen «Drageløperen», den prisbelønte «Dykkerklokken og sommerfuglen» og «Walk Hard: The Dewey Cox

Det hotte i 2008 Story» med Judd Apatow som manusforfatter og produsent. Den første av Futuramafilmene, «Bender’s Big Score», vil bli gitt ut direkte på DVD.

MOTER Fjoråret startet med en «new rave»-bølge, så kom motreaksjonen med en dyster «nu grave». Nå ser det ut til at designerne har funnet frem malerskrinet igjen.

50-TALLS-MOTE.

– Vi ser generelt at det kommer mye farger i 2008, både

på tilbehør og klær, og særlig i form av fargerike bukser, forteller moteassistent i ELLE Tonje Norum.

Som vanlig har designerne hentet inspirasjon fra svunne tider.

– Av tidsepoker er det 50tallet med sine strutteskjørt og belter i livet som gjelder.

70-tallets hippiestil med skinnvester og med slengbuksene som kom for fullt i fjor henger med et stykke videre. Blomstrede plagg vil bli å se over alt. Det kommer også masse 80-tall med nærmest selvlysende pasteller.

Norum tror ikke nødvendigvis alle trendene blir å finne i norske klesskap.

– Det er jo visningene på catwalken som bestemmer hva som blir hot i 2008, men motebildet vil nok arte seg noe annerledes i Norge.

Ifølge motemagasinene bør man også satse på oversized clutchvesker, etniske plagg, prikker, fjær, stilletthæler, overdimensjonerte cardigans, stjernesymboler,

posete kjoler og A-formede skjørt dette året.

John Ødegård Jensen skriver om mote og egenpleie i MANN og kan fortelle at motebildet for mennenes del spriker i flere retninger.

– 80-tallet er stort. Vi vil se sterke farger som knallblått, rødt, gult og grønt, blant annet på fargede jeans.

Skjorteshiluetten blir mer generøs for gutta, det skal ikke lenger være like tettsittende som det var for et par år siden.

Han ser at tendensene går mot en litt mer elegant stil som er mer maskulin enn jålete.

– Vi får også en mer elegant utgave av safaritrenden. Det vil si linskjorter, kakibukser, boots, farger som brunt, beige og olivengrønt og mye innslag av svart. Ødegård Jensen forteller at den såkalte nerdemoten utvikler seg og blir litt mer bohemaktig i år.

– Ta utgangspunkt i garderoben til bestefaren din

med rutete skjorter med tversoversløyfer eller smale slips, bomullsbukser og cardigans, og ikke minst briller med tydelige innfatninger.

TEGNESERIER Tegneserieekspert Morten Harper har tro på at 2008 blir et godt år for tegneserier.

– I fjor ble tegneserieromanen etablert i Norge.

I år vil det vise seg om den får fotfeste blant publikum.

Hver måned vil det komme en eller to serier av god kvalitet og vi får se om denne bølgen vil slå an.

Harper trekker frem noen norske oversettelser vi bør se frem til.

– Om en måneds tid kommer den prisbelønte «Eventyret om den slemme rotta» av Bryan Talbot. Dette er en engelsk bok som er 10-15 år gammel og regnet som en moderne klassiker.

Så kommer en fransk serie, «Monsieur Jean», av duoen Dupuy og Berberian. Det er

en hverdagsskildring om 30åringen Jean. Jason Lutes kommer med første bok i en tegneserie-trilogi om Berlins historie.

Han ser også frem til flere norske utgivelser.

– Jeg ser frem til Tor Ærligs nye roman som ikke har fått tittel ennå. Jasons nye bok «Den siste musketer» kommer til Norge i år.

Dessuten vil Christopher Nielsen kommer med en samlebok, og det er alltid populært.

Noen ny norsk stripesuksess har han ikke tro på med det første.

– Pondus og Nemi har blitt for etablerte, og de står nok i veien for nye serieskapere.

MUSIKK Musikkåret 2008 blir allsidig.

Av internasjonale artister kan vi forvente nye utgivelser fra vidt forskjellige band som Hot Chip, Goldfrapp og Nas. Fra Norge kommer nye

STUDVEST

16. januar 2008

23

BYL ARM PRIORITERER NORDEN

POPUL ÆR FINSEJAZZ

EN KULTURELL SIDDISUKE

Det totale by:Larm Live-programmet teller til nå 127 artister, noe som er en solid økning fra arrangementet i Trondheim.

I tillegg viser det også en sterkere satsing på nordiske band. Her er økningen på hele 60 prosent i forhold til i fjor. by:Larm er Skandinavias største musikk-kongress som hvert år forflytter seg fra en større norsk by til en annen. Årets by: Larm går av stabelen 21. til 23. februar i Oslo.

Den lille festivalen Finsejazz som foregår på hotellet Finse 1222 er utsolgt. På programmet i år står publikumsfavorittene Real Ones, den svært så eksplosive jazzkvartetten The Core samt Silusian Town og Stian Westerhus solo. Festivalen, som finner sted 25. og 26. januar, er et samarbeid mellom Bergen Jazzforum og hotellet på Finse.

Samtidig som UKEN arrangeres her i Bergen, har siddisene i Stavanger sin egen kulturfestival for studenter. Ugå-festivalen starter opp 27. februar og varer i 11 dager. I årets utgave tilbys det blant annet konsert med National Bank, astronomiforedrag, konjakk-kurs, loppemarked, studentenes dag i sentrum og mye annet. – Festivalen i år skal representere bredden hos studentene i Stavanger og samtidig holde høy kvalitet.

Ugå 08 vil bli en ypperlig unnskyldning til å forlate lesesalen, og feire seg selv og sine medstudenter, sier Ugå-leder Aurora Brevik Mykland i en pressemelding.

røpe at han har forventninger til det nye WE-albumet, det islandske punkrock-bandet The Minus, og New Orleans-rapperen Lil’ Wayne.

– Det er jo færre og færre skikkelig bra hiphop-album som kommer ut, vi får håpe Lil’ Wayne kan endre på det.

Han var en av de mest aktive rapperne i fjor uten å gi ut album, så dette gleder jeg meg til.

Fredrik Saroea fra Datarock har troen på Annie, Datarock og Silje Nes. – Dessuten kommer ingen til å bry seg om Ed Banger-labelet i 2008, legger han til.

Sjekk også ut: Ida Marias debutplate, Hove-aktuelle Joe Lean and the Jing Jang Jong, artisten Santogold som blir sammenlignet med blant andre M.I.A. og den nye inkarnasjonen av Lukestar.

TV

INDIANA JONES OG KRYSTALLHODESKALLENS RIKE

pophåp som Ingrid Olava, samt mer etablerte band som Madrugada og We – og fra Bergen: The Work, Datarock, Simon Says No og Silje Nes.

INGRID OLAVA.

Musikkjournalist Asbjørn Slettemark har klare meninger om hvilke plater vi bør glede oss til i år.

– Det nye Madrugada-albumet låter helt monumentalt. Det kommer til å innfri både kunstnerisk og kommersielt, mener han.

– Mars Voltas nye plate blir også veldig bra. Den er veldig forfriskende i forhold til den forrige.

Slettemark kan ellers

Det blir sagt at tv-serier er den nye filmen. I år kommer nye sesonger av serier som «Entourage» og kritikerroste «The Wire», og det knyttes dessuten store forventninger til «OC»-skaperen Josh Schwartz’ nye serie «Gossip Girl», som var ny av fjoråret og begynte på norsk tv nylig.

«30 Rock» blir omtalt som den nye «Arrested Development» og er tatt inn av NRK 3, og fra folkene bak «Sex og Singelliv» kommer serien «Cashmere Mafia» på TV 3 til våren.

Realitybølgen er heller ikke død riktig ennå: i år får vi en norsk versjon av «Britain’s got talent» («Norske talenter»), «Dansefeber» svinger videre med en skandinavisk vri, og «Luksusfellen», et konsept lånt fra Sverige, satser på å gi mennesker som har gått på en økonomisk smell et nytt håp. I tillegg satser TVNorge på en egen Idolvariant med «Hitmakers».

«Uti vår hage 2» har allerede hatt premiere, og av andre norske humorprogrammer kan nye episoder av Robert Stoltenbergs «Borettslaget» nevnes.

Dessuten er det liten tvil om at tv-serier på DVD kommer til å selge bra i 2008.

– «The Wire» hadde jo en veldig oppsving før jul og er nok det hotteste en kan kjøpe seg nå. Sesong 4 kommer ut på DVD i april, og den forventer jeg at vi

kommer til å selge mye av, sier Veslemøy Lien, DVDansvarlig på Platekompaniet på Torgallmenningen.

– I løpet av februar kommer dessuten siste sesong av «The Sopranos» på DVD, legger hun til.

Altså kommer mang en tv-glad nordmann til å kunne bestemme serietempoet selv.

Bergensdebutanter En platedebutant, to potensielle Urørt-vinnere og en «prostituert narkoman». Her er fire unge lovende fra kulturbergen i 2008.

Tekst: Stine Britt Røshol

LITTERATUR 2008 markerer året Matias Faldbakken, alias Abo Rasul, avslutter sitt «Skandinavisk misantropi»-prosjekt med boka «Unfun». Andre norske utgivelser er Klaus Hagerups nye «Den Statiske mannen», Levi Henriksens «Like østenfor regnet» og Jon Fosses skuespill «Eg er vinden» i bokform.

Litteraturansvarlig i Bergens Tidende, Ingvild Bræin, har sine egne meninger om hvilke bøker en bør se spesielt opp for i 2008.

– For eksempel kommer Cornelius Jakhelln, som vant Cappelens konkurranse om beste samtidsroman i fjor, med barneboka «Rikke gidder ikke!».

SILJE NES – Det er vanskelig å si hvilke forventninger jeg har for det kommende året. Jeg gleder meg og håper på mange positive overraskelser.

Silje Nes er fra Leikanger i Sogn, men holder nå for tiden til i Bergen og Berlin. Jenta blir beskrevet som et kjempetalent og kom nylig ut med sin debut-cd «Ames Room».

– Jeg har fått overraskende mye fin respons for platen min, sier hun beskjedent.

Nes har allerede mange planer for 2008.

– Jeg skal spille konserter litt rundt omkring, både i Norge og i Europa, og til sommeren skal jeg opptre på Øyafestivalen. Jeg tror det blir et spennende år.

THE WORK

LEVI HENRIKSEN.

Av andre barnebøker kan Bræin nevne at blant flere Wergeland-utgivelser dette jubileumsåret, gir Else Færden ut en bok om Wergeland for barn.

– Ellers kommer Sara Stridsbergs «Drømmef a k u l t e t e t » , s o m va n t Nordisk Råds Litteraturpris, ut på norsk, legger Bræin til.

– Jeg har dessuten store forhåpninger til Terje Holtet Larsens nye roman, og til Stephen Waltons bok om biografier; «Skaff deg et liv!».

For de som føler de trenger det, utgis også Epiktets «Håndbok i moral».

– Jeg tror det blir et bra år uansett om vi vinner Urørt eller ikke. Vi fokuserer ikke så mye på konkurranseaspektet og ser heller på det som en fin anledning til å spre musikken ut til folket.

The Work består av Lars Jacob Tynes Pedersen og Kjersti Marie Blytt. De er også kjent som Powerblytt når de spinner plater og står bak plateselskapet Powerblytt Records.

Tynes Pedersen synes det er litt vanskelig å beskrive musikken til The Work.

– I bunn og grunn er det jo popmusikk. Musikken vår oppstår i skjæringspunktet mellom dansemusikk og popmusikk som vi prøver å bråke litt til.

Foruten spillejobber, på blant annet by:Larm og i Bergen, skal The Work gi ut sin tredje vinyl i mars eller april, og satser deretter på å få gitt ut sin debut-CD. – Planen var å gi ut CD-en i mai, men som et lite uavhengig plateselskap vet vi at ting kan ta litt mer tid enn forventet. Vi satser på at den er ute til sommeren.

JULIE RUSTI Julie Rusti (17) spillefilmdebuterer som prostituert narkoman i den andre Varg Veum-filmen «Tornerose». Hun har ikke sett det ferdige resultatet ennå og har blandede følelser.

– Jeg gleder meg veldig. Det blir spennende å se hvordan filmen blir når alt det harde arbeidet er satt sammen. Samtidig gruer jeg meg også. Det blir ekkelt og rart å se seg selv på film.

Rusti er ikke sikker på hvorfor akkurat hun ble valgt til å spille i filmen.

– Kanskje ligner jeg på en prostituert narkoman? Nei, men på siste audition spilte jeg sammen med Trond Espen Seim og da improviserte vi masse og tok det meste på sparket. Da fikk jeg høre at vi hadde en god kjemi og et godt samspill.

Om det er skuespiller hun vil bli er hun ikke sikker på ennå.

– Jeg har kjempelyst til å bli skuespiller, men vil se hvordan kritikerne liker meg først.

Filmen skal vises på filmfestivalen i Tromsø, så kritikerne kommer til å se den før meg. Det er litt skummelt.

24

16. januar 2008

STUDVEST

KULTUR Filmklubb.

En annen dimensjon 3D-filmer vekker sjelden mer enn kortvarig nysgjerrighet hos publikum i dag. På 50-tallet var det annerledes.

Tekst: Matias Helgheim. Foto: Finn Arne Melhus.

– Folk blir overrasket over kvaliteten, sier daglig leder av Cinemateket USF, Ole Petter Bakken. De viste fram tredimensjonale filmer fra 50-tallet, komplett med briller og spesiallerrett, første gang for et par år siden.

Kommende helg blir fire 3D-filmer igjen vist i Cinematekets sal.

– Filmene fra 50-tallet er sylskarpe og 3D-virkningen helt overbevisende. Det vi har sett i den senere tid er en enklere teknologi, og resultatet er dårligere. 3D var bedre før.

En gimmick ble født Teknologien for tredimensjonale visninger har eksistert lenge. Allerede på slutten av 1800-tallet ble patenter registrert, men systemene var tungvinte og lansering på stor skala ikke økonomisk gjennomførbart. På 50-tallet var situasjonen en annen.

Det vi har sett i den senere tid er en enklere teknologi, og resultatet er dårligere.

3D var bedre før.

Ole Petter Bakken, daglig leder av Cinemateket.

– De fleste kinosaler i USA hadde det utstyret som trengtes: To kinomaskiner som kunne vise to bilder samtidig på lerretet, sier Bakken.

Drifts- og kinoteknisk ansvarlig, Sigurd Wik, understreker at timingen var viktig for filmselskapene. Trange tider og nedgang preget etterkrigstiden, og en sterk konkurrent fikk fotfeste.

– TV tok over mer og mer av befolkningens fritid, og tilbød gjerne det samme som ble vist i kinosalene. 3D ble en løsning for å kunne gi publikum noe ingen andre kunne tilby.

Kortvarig bluss Publikum svarte med applaus, og snart lagde alle film med teknologien. I storhetstiden fra 1952 til 1955 kom kjente filmskapere med sine 3D-prosjekter, som Alfred Hitchcock og hans «Dial M for Murder».

Men formatet skulle ikke bli en ny standard, slik bransjen spådde.

– Det ble dyrt for kinoene å skulle vise alle filmer med to projektorer, 3D-briller, og spesiallerret. Regissørene syntes også det

DYBDESYN. Et par med briller, og vips så blir bildet mye mer levende.

Her er Ole Petter Bakken avbildet.

var et slit å dra med seg to svære kamera overalt, og det hindret fotografenes frihet.

Man kunne ikke plassere to kamera på en hesterygg, sier Bakken.

I 1955 var gullæraen over, og andre nyvinninger tok dens plass. Praktiske årsaker førte til at disse påfunnene viste seg mer levedyktige, ifølge Wik. – Cinemascope (bredformat) trakk publikum, og var billigere å produsere og presentere enn 3D-film. Dette kunne alle vise fram, og alle se.

Sågar markedsførte Fox-teknologien som «the miracle you see without glasses» Bredformatene som brukes i dag er en videreføring av denne teknologien.

Ikke bare enkelt I disse dager får Bakken og Wik selv oppleve utfordringene med tredimensjonalitet.

Fra fredag av viser Cinemateket for andre gang fram teknologien og filmene til publikum. 3D-briller er en selvfølge, men innkjøp av spesiallerret til 100 000 kroner ble i meste laget.

– Det måtte bli hjemmelaget. Vi har klippet ut et stykke av det store lerretet som stod i det gamle Studentsenteret, og malt det i sølv.

På grunn av refleksjon av lys og måten brillene fungerer på vil et tradisjonelt hvitt lerret gi en uønsket effekt. En aluminiumsaktig sølvmiks er eneste løsningen.

– Sist gang eksperimenterte vi så lenge for å finne den riktige blandingen at lerretet var vått da vi hang det opp for første visning.

tøyet som en gimmick, hevder Bakken.

– Regissørene på 50-tallet så på formatet som en ny standard, og trengte ikke billige effekter for å imponere. 3D-film i dag mislykkes om ikke kvaliteten sikres.

Comeback?

Enkelte spår at digital teknologi gjør produksjonsprosessen så enkel at i 2009 vil formatet vinne over verden igjen.

– Spielberg, Cameron og andre storheter holder nå på med 3D-prosjekter. Tiden vil vise om det slår an, sier Wik. På 70- og 80-tallet fantes det en kort renessanse, men filmene var av laber kvalitet.

Det viktigste for å holde på publikum er å ikke behandle verk-

BEREDT. Ole Petter Bakken og Sigurd Wik fra Cinemateket har klartgjort lerretet for 3D..

3D-FILM • Stereoskopi: teknikk for å gi tredimensjonalitet og dybdesyn når man betrakter en type tilrettelagte bilder eller fotografier.

• Dual-strip: Filmen tas opp på to kamera samtidig, og projiseres via to synkroniserte framvisere. Mer ressurskrevende, men gir det beste resultatet.

• Single strip: To bilder, et over det andre, printes på én frame. Kun ett kamera og en framviser trengs. Har dominert 3D-film fra 70-tallet og framover, men gir et dårligere resultat.

Jobb ved siden av studiene?

Ta kontakt med ditt nærmeste Manpower-kontor når du trenger jobb ved siden av studiene.

Vi hjelper deg både med å bygge CV-en din og å fylle opp kontoen.

Manpower finner du over hele landet.

Registrer CV-en din på www.manpower.no

Tannlege?

Tannlegeskrekk?

Liten plass til visdomstenner?

Hull?

Bleking kr 750, Lystgass - Studentrabatt Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324 TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

-Søker nye medlemmer PR: Vi søker flere kreative personer, som kan jobbe med: Layout: Vi søker etter en person som vil være ansvarlig for plakater, som er Studentersamfunnets viktigste form for promotering av møtene sine.

Pressekontakt: Personen vil jobbe tett sammen med PR-sjef og de andre gruppene. Oppgaven blir særlig å kontakte mediene, der det gjelder å skape oppmerksomhet og nysgjerrighet rundt møtene og arrangementene våre.

Foto: Vi søker en fotoansvarlig, som har ansvar for å ta bilder under møtene våre. Personen har et godt øye for gode motiv, og vet å fange øyeblikket It/web: Vi søker flere aktive personer, som er datakyndige og interessert i web og utvikling av denne.

Vi trenger også medlemmer til disse gruppene: Upop arrangerer hver tirsdag foredrag og debatter om populærvitenskapelige tema. Vi ønsker å holde folk opplyst om nyvinninger innen forskning på et bredt spekter av områder, fra mikroskopisk til astronomisk nivå.

Foredragene foregår tirsdager på Studenten.

Kultur arrangerer møter der vi har fokus på avslappet stemning og kort avstand mellom debattanter og publikum, uten at det skal bli useriøst. Vi fokuserer på temaer innen litteratur, film, kunst, musikk, teater og aktuelle saker innen norsk og internasjonalt kulturliv. Våre arrangementer holdes hver onsdag på Logen Bar.

Ricks og Stand Up Bergen presenterer: Visekjelleren Onsdag 16.01

Teatersalen

Visekjelleren Onsdag 30.01

STANDUP KLUBB

Onsdag 23.01

STANDUP KLUBB

Baste

DE 7 DØDSSYNDENE

Nils Ingar Aadne - Yngve Skomsvoll

Dørene åpner 20.00 cc: 250,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Debattkomiteén arrangerer møter hver torsdag på Studenten, innenfor et bredt spekter av temaer. Dette semesteret er vi innom alt fra europeisk asylpolitikk og ekstremsport til mangfoldsåret 2008. Vi trenger flere engasjerte medlemmer til å bidra til organisering og gjennomføring av debattene i tillegg til videre møtebooking.

Operacafé er Studentersamfunnets kulturelle scene.

Her steller vi i stand til sang og musikk på høyt nivå, i en avslappet atomsfære! Nå er vi på utkikk etter nye medlemmer til gruppen. Disse bidrar til planleggingen og gjennomføringen av kveldene på Logen bar. De samarbeider med Bergen filharmoniske Orkester og Griegakademiet om temakvelder og kommer gjerne med nye, spennende ideer.

Meld din interesse innen 21.januar 2008 - For mer info, se samfunnet.uib.no

Bolstad

-

Doffedutten

Grim Moberg - Rune Johnsen - Eivind Salen

Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

www.ricks.no

LarsLillo-AndersMcAuly-BrigtVik-Mo-Doffedutten

16. januar 2008

26

STUDVEST

KULTUR Landmark.

Mer kunstbasert aktivitet Men det blir ikke danseforbud på det nye gulvteppet.

Tidsfordriv.

Sånn går no dagan...

De har mer fritid enn de fleste. Bli kjent med studentene Ola og Kari Nordmann.

Tekst: Hilde Sofie Pettersen. Illustrasjon: Finn Arne Melhus.

Tekst: Rolf Frøyland.

I november i fjor skrev Studvest om at Landmark kuttet de faste klubbkonseptene sine fordi de ble for populære. De var da leie av all logistikkarbeid og slitasje når de skulle opprettholde kafédrift dagen etter de stappfulle klubbkveldene.

Dessuten synes kurator ved Landmark, Morten Kvamme, det var på tide å teste ut nye lørdagsprosjekter i deres nyoppussede lokaler.

– Vi ville ikke låse oss fast til et konsept for hver helg. Dette året skal vi ha mange prøveprosjekter og undersøke litt. Vi har mange forskjellige ting på gang. Indieaften blir for eksempel et lørdagsprosjekt, sier Kvamme, og legger til: – Det blir i hvert fall ikke noe danseforbud på Landmark.

Nyskapende artister Andre faste aktører som skal bruke Landmark denne våren er Bergen Jazzforum, Inbetween, Flaggfabrikken, Meet My Whitecube, The VJ picks the DJ, Transformator, I LoveYourWork, Bergen Filmklubb og Fredriks Wonderful Evening.

Sistnevnte er intimkonserter i regi av musiker Fredrik Saorea fra Datarock, hvor ambisjonene er å presentere eksperimentelle, nyskapende artister i et annerledes og unikt konsertforum.

Møtepunkt mellom miljøer Stagediving er en annen aktør Kvamme trekker frem som særdeles spennende.

– Stagediving er en eksperimentell klubb for Den Nasjonale Scene. De går inn og benytter seg av hele kulturregisteret med en stuntaktig, ustrukturert teaterform. Vi prøver å skreddersy temakvelder på Landmark, og ønsker å teste ut litt andre ting om lørdagene, ellers er alt som før.

Kuratoren sier de ønsker å tydeliggjøre en faglig aktivitet i form av kunstprosjekt som baserer seg mer på foredrag for å kontekstualisere virksomheten deres.

Målet er likevel å ivareta bredden, samtidig som de er en plattform for faglig diskusjon for Bergen Kunsthall.

– Vi har en formidlingstanke bak Landmark. Her kan man møte noen fordommer og bli kjent med ting man egentlig ikke visste at man likte. Vi skal være et møtepunkt mellom mange miljøer, sier Kvamme, som kan trøste alle de danseglade klubberne med at Landmark vil være en aktiv samarbeidspartner til både Borealis og Ekkofestivalen også dette året.

LANDMARK • Lokaler i Bergen Kunsthall.

• Et fleksibelt forum for musikalse, elektroniske og kunstneriske arrangementer.

• Fungerer også som kafé og bar.

• Programmet er satt opp av både Bergen Kunsthall og eksterne samarbeidspartnere.

Med over sju timer daglig fritid sier det seg selv at studentene Ola og Kari Nordmann bedriver en god del fritidsaktiviteter. Daglig driver 31 prosent av dem med idrett, 13 prosent er på kafé, 41 prosent leser på noe som ikke er direkte fagrelatert, og så godt som alle bruker tid på elektroniske medier som TV, radio og ulike former for musikk. Studentene Ola og Kari Nordmann er begge storkonsumenter av kultur og medier, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Ola ser på fjernsyn, Kari er sosial Ola og Kari utgjør den delen av den norske befolkning som bruker minst tid på måltider, men allikevel er de støtt og stadig å observere

Husarbeid vier både Ola og Kari generelt lite tid, noe som kanskje henger sammen med at de sjelden og aldri er hjemme.

Fritt etter statistikk fra Statistisk sentralbyrå.

på kafé. Trass i rykter om studenters trange økonomi utgjør de faktisk helt klart den befolkningsgruppen som benytter seg mest av byenes kafé- og uteliv. Kari drar ofte på kafé uten Ola, og kanskje er det da hun fører så mange samtaler og leser så mange aviser at

STATISTIKKEN VISER AT: • 74 prosent av studenter og skoleelever brukte internett daglig i 2005, og da i 102 minutter. Lite tyder på at det har blitt mindre siden den gang.

• 41 prosent av unge hadde lyttet til MP3-spiller daglig i 2006, 70 prosent hadde lyttet til musikk.

• 5 prosent av norske studenter var i 2004 meget/ganske interessert i opera, mens 69 prosent hadde en tilsvarende interesse for kino, og 20 prosent i kunstutstillinger.

• 34 prosent brukte tekst-TV en gjennomsnittsdag i 2004.

• 2 prosent av studentene var på dans/diskotek en gjennomsnittsdag i 2000.

Kilder: Statistisk sentralbyrå: «Til alle døgnets tider. Tidsbruk 19712000», (2002), «Norsk mediebarometer 2006» (2007), «Norsk kulturbarometer 2004» (2005).

Ola ikke klarer holde tritt i statistikken. Kari er den av dem som bruker mest tid på sosialt samvær. Ola på sin side foretrekker i større grad enn henne å trene, høre på plater, se fjernsyn og holde på med spill og lek.

Kari går for kvanta, Ola for kvalitet?

Det er ikke bare når det kommer til sosialt samvær og avislesning at Kari går Ola en høy gang, det gjelder også lesing av bøker, ukeblader, tegneserier og tidsskrifter. Det kan i det hele tatt se ut til at Kari bedriver flere fritidsaktiviteter enn Ola. Men Ola sitter sjeldent hjemme på hybelen og stirrer i veggen av den grunn. Det har han ikke tid til.

Han bruker nemlig mer tid på de aktivitetene han faktisk utfører. Ikke bare trener han oftere enn Kari, han bruker også en halvtime mer enn henne hver gang. Ola bruker også like lang tid på samtaler som Kari, ettersom han bruker lengre tid på de samtalene han faktisk fører.

Skitne hjem, mange venner Husarbeid vier både Ola og Kari generelt lite tid, noe som kanskje henger

sammen med at de sjelden og aldri er hjemme. Når de først har kommet seg inn døra og slengt seg ned i kollektivsofaen er det gjerne fjernsynet eller laptopen som får oppmeksomheten, ikke rotet som omgir den. Men selv om både Ola og Kari bruker minst en og en halv time daglig foran skjermen, får de også støtt og stadig besøk av sine venner som antageligvis har det like skittent hjemme hos seg selv. Studentene Ola og Kari Nordmann vier antageligvis også en god del av sin tid til hverandre, men det sier statistikken ingenting om.

Fritt etter statistikk fra Statistisk sentralbyrå.

STUDVEST

16. januar 2008

27

Humor.

Finn ny musikk.no

Schaus vrede

Meir fritid gjev meir musikktid. Her er ei hjelpande hand i nettjungelen.

Tekst: Janne G. Sørgulen.

Studentane vil ha musikken sin på same vis som Kiwireklamen: Kjapt, trygt og billeg. Då kan det vere ein fordel å ha høyrt songane eller plata før du velgjer å gå til platesjappa.

Tilbodet er varierande og stiller i forskjellege sjangrar: Brukartilpassa nettradioar, nettstader med 30 sekund lange smakebitar og program med oppmodingar basert på musikken du spelar i augneblinken.

Skreddarsydd nettradio Last.FM og Pandora er duoen som skil seg ut blant dei smarte nettradioane. Ved å leite fram musikk ein likar, refse spelaren når den finn musikk du ikkje set pris på og fôre den med favorittaristane dine, vert den lurare og lurare. Ein treng ikkje nødvendigvis å laste ned programma, men det er ein fordel. Er ein sta kan ein halde seg til å berre sysle med vevsidene.

Nettradio er ein gratis og lettfatteleg måte å finne musikk som du elles kanskje aldri hadde støtt på.

Løyndomen ligg i samanlikninga programma gjer av takt, rytme og sjanger utifrå songen du spelar. Pandora er i utgangspunktet ikkje tilgjengeleg for Noreg, men ved å søkje litt rundt på nettet finn ein lett fram rundt grauten.

Eglikar, dulikar iLike er like enkelt som det er genialt. Spesielt i desse iPod-tider. Nettopp difor kan den nedlastbare sidemenyen utelukkande kombinerast ved musikkspelaren til Apple: iTunes. På same vis som med nettradioane får du undervegs tips om fem liknande songar som du kanskje er interessert i.

Nedst på menyen får du óg høve til å laste ned musikk frå ukjende band

som freistar å kome opp og fram i rampelyset. Blant dei ukjende trudeluttane får du høyre heile songen. Og laste ned heile songen. Gratis.

Blant dei meir kjende songane får ein berre høyre dei 30 første sekunda. Etterpå får ein finne ut om tonane frista nok til å betale åtte kroner via musikkhandelen til iTunes.

Vevsidene Ein treng ikkje nødvendigvis å laste ned programvare for å finne fram til ny musikk. Så lenge ein har ei stabil nettlinje og ein nettlesar, har ein det som trengst. Vi nemner sider som Social. fm, Lala.com, Songza.com og Seeqpod.com. Her kan ein søkje og leite av hjartans lyst. Her skal det vere snadder nok til tilfredsstille deg, enn kva musikksmak du måtte ha.

Kristopher Schau er endelig trygg på sin legning, og lover å ta med sin avstøpte penis til Bergen.

Tekst: Kari-Anne Jakobsen.

EN EKTE SYNDER. Det blir mer galskap og mer synding når «De 7 Dødssyndene» fra TV 2 nå reiser ut på turné.

I høst har «De 7 Dødssyndene» rullet over skjermen på TV 2.

Programmet har vekket store reaksjoner, men Schau mener selv at all kritikk er velfortjent.

– Jeg kunne ikke vært mer enig. Jeg fortjener all kritikk jeg kan få, forteller han, tydelig berørt av det han har opplevd det siste halve året.

Programmet er nå blitt liveshow, og Schau gleder seg til å oppleve det nysgjerrige bergenspublikumet.

– Grunnen til at jeg valgte å gjennomføre selve programmet var fordi jeg ville se om noe skjedde om jeg gjennomførte alle syndene. Det gjorde det ikke. Nå er det sikkert mye som publikum lurer på, og poenget med liveshowet er at de kan få svar på det. Vi skal også vise en del sensurerte scener fra DVD-en, forteller Schau.

Mye penis

Platestiften mot strupen Forbrukarane har meir makt no enn tidlegare.

Tekst: Janne G. Sørgulen.

Medan det tidlegare var musikkindustrien som spikka ut retningslinjene for kjøp av nye tonar, er det no platekjøparane som held industrien i øyra om dei er misnøgde.

– Internett vart lansert med ein anarkistisk kultur der tilbodet var kostnadsfritt for brukarane.

Folk har vorte vant med at det dei hentar ned frå nettet anten er gratis eller veldig billeg.

Meir makt Dag Slettemeås, forskar på digitale media og netthandel ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), er klår i si tale: Forbrukarane har fått meir makt overfor musikkbransjen enn før.

Brukarane utviklar sjølv Slettemeås hevdar årsaka til at brukarane sjølv regulerer marknaden er enkel. Det som fungerer vert kjapt spreidd. Program og tenester som ikkje fungerer vert endå kjappare retta ein irettesetjande peikefinger mot seg. Resultatet: Bransjen misser kundar.

– Utviklinga tilseier at vi går i retning av færre kopisperrer, og meir og meir integrering av brukarane i utviklinga av produkta, forklarar SIFO-forskaren.

Siden Schau selv har sensurert ting fra programmet, kan man bare forestille seg hvilke klipp man får se på DVD-en.

Det inkluderer operasjonen der han velger å bli omskjært.

– Det krever nok litt mage for å se det, forklarer en knapp Schau.

I tillegg har den tilsynelatende fryktløse mannen spist sin egen forhud med vårløk og persille. Han fikk også avstøpt sitt kjønnsorgan.

– Den står på platespilleren min. Jeg synes det er litt flaut når andre menn kan se min penis i erigert tilstand på den måten.

Han lover å ta med den avstøpte penisen når han kommer til Bergen i slutten av måneden.

– Jeg må uansett beholde den. Den viser penisen min fra en tid jeg faktisk hadde forhud.

Folkesky Den store mannen som bruker størrelse 50 i pumps, prøvde også Viagra i programmet, men det lot seg ikke virke.

– Det er ikke bare bare-bare å få ereksjon i et rom med andre menn. Var jeg usikker på legningen min før programmet, er jeg i alle fall sikker nå. Jeg er urovekkende lite homofil. Hadde jeg bare vært det, hadde alt vært mye enklere.

Viagra er hardt for hjertet. Fuck snowboard, det er Viagra som er ekstremsport.

Schau har laget «De 7 Dødssyndene» sammen med Morten Ståle Nilsen og Øystein Karlsen. Det har resultert i at de ikke tåler trynene på andre enn hverandre.

– Vi opplevde en helt jævlig verden. Vi ble så deprimerte.

Morten orket ikke være med på turneen engang. Vi er blitt folkesky, og vil bare være for oss selv. Håper jeg slipper å komme på tv igjen, avslutter Schau.

DE 7 DØDSSYNDENE • Kristopher Schau, Morten Ståle Nilsen og Øystein Karlsen har i høst vært på tv-sjermen i programmet «De 7 Dødssyndene».

• Schau har brutt alle syndene: Hovmod, griskhet, begjær/ utukt, misunnelse, fråtseri, vrede og latskap.

• De turnerer nå i Norge med et liveshow der de svarer på spørsmål fra programmet og viser sensurerte klipp.

• Onsdag 23. januar kan du se dem på Rick’s her i Bergen.

28

16. januar 2007

STUDVEST

KULTUR Konsertvåren 2008.

Norske trekkplastre Turboneger, The National Bank og den velroste nykommeren Silje Nes er noe av det du kan oppleve på en studentdreven sentrumsscene denne våren.

Tekst: Madeleine Bråthen Bjaaland.

Maren Eline Skaeskiewitch er leder for bookinggruppa i Bergen Realistforening (RF), og hun kan fortelle at de helt klart har økt aktiviteten i forhold til forrige semester.

– Men det har vært en utfordring å finne ut hvilken type konserter det skulle satses på, sier hun.

Smått og stort Hun forklarer dette med at USF Verftet fungerte dårlig for konserter i mellomsjiktet.

– Nytt for våren vil derfor være at vi arrangerer små gratiskonserter på NG2 annenhver torsdag. Det blir smått og fint, og vi begynner denne uken, sier hun optimistisk.

Ifølge bookinglederen består hele kon-

Nytt for våren vil være at vi arrangerer små gratiskonserter på NG2 annenhver torsdag.

Maren Eline Skaeskiewitch, leder for bookinggruppa til RF.

sertprogrammet av en god del blanda drops, hvorav noe kan være nokså ukjent for de fleste. Men likefullt er det spennende.

– Elektronikabandet The Work som spiller 6. mars er for eksempel én av årets Urørtfinalister, sier hun.

Hovedtrekkplasteret er konserten med Turboneger den 8. mars, mens indierockbandet Kiss Kiss King Kong og hardrockerne Aviendha blir å se i begynnelsen av året.

– I det store og hele kan du si at det blir færre konserter i mellomsjiktet, men heller mange små og noen med litt større navn, sier Skaeskiewitch.

sertprogram. ASF fortsetter også det fruktbare samarbeidet med Hulen ved å holde onsdagskonserter. Rune Vandaskog vender tilbake, og skal sammen med Empty Bottles Broken Hearts og Leiv Reed ha countrykveld førstkommende onsdag.

– Rune Vandaskog ble svært godt motatt i september, så dette blir en knallstart på semesteret, sier Kaupang.

Det finnes også flere internasjonale navn på ASF sin vårplakat.

– Her vil jeg gjerne trekke fram Buck 65 fra Canada. Et aldri så lite krydder for bergenspublikummet, sier Kaupang.

Nytt og gammelt Halvor Schmidt er underholdningsansvarlig på Hulen. Han kan fortelle at de i stor grad har valgt å kjøre samme linjen som forrige semester.

– Joda, det blir en velkjent blanding av nye og etablerte artister denne våren, sier han.

Han gleder seg blant annet til konsertene med amerikanske Professor Murder og ikke minst til å høre den velroste nykommeren Silje Nes. Dessuten får de besøk av en aldri så liten gjenganger.

– Ronny Pøbel fikk veldig god respons etter sin oppvarming for Valentourettes i fjor, og holder egen konsert 24. januar.

– Men selv om noen har vært her før, kommer det ingen artister som ikke fortjener å stå på scenen, avslutter Schmidt.

Du kan lese hele programmet i Kulturkalenderen i neste utgave av Studvest.

BALLADEROCK. The National Bank spiller på USF Verftet 28. februar.

DONGERIROCK. Turboneger spiller på USF Verftet 8. mars.

VARIERTE UKEDAGER

– I dvalemodus

21. februar til 9. mars går som kjent UKEN av stabelen på Norges Handelshøyskole (NHH). De artistene som foreløpig er sluppet til pressen er: Saybia, Ace of Base, Sondre Lerche, Kaizers Orchestra (spiller på Arenum), Golden Hits med bl.a. Rune Rudberg, Jan Eggum, The Grand, Moving Oos og Lorraine.

RF og ASF holder skuta flytende uten å ha verken påhengsmotor eller særlig god vind i seilene, ifølge Einar «Engelen» Engelstad.

– Det er tydelig at de for tiden padler mot den øyen som er gjenåpningen av Kvarteret, sier «Engelen», som er musikkjournalist i Bergens Tidende og innehaver av platebutikken Apollon.

«ENGELEN». Musikkekspert fra BT og Apollon.

Arkivfoto: Berit Bye.

Forstår utfordringen Han betegner bookingen av vårens konserter som allright, trivelig og grei, men mener Bergen lider av at Kvarteret er stengt. Han savner kveldene påTeglverket når han ble introdusert for nye band nettopp takket være ASF og RF. – Dette var som regel artister i mel-

lomsjiktet, som det ut fra tilgjengelige lokaler denne våren ikke kommer til å bli så mange av.

Engelstad mener likevel konsertprogrammet viser at de vil få noe til.

– Og jeg har forståelse for at det er en utfordring for konsertarrangørene å stå uten et fast tilholdssted, sier han.

Unngår mageplask Når det gjelder de store konsertene, mener Engelstad organisasjoner som ASF og RF er nødt til å satse på navn som Turboneger og The National Bank.

– De har ikke midler å risiker brukt opp på overoptimisme og dårlig oppslutning på Verftet slik vi så i fjor høst, sier han.

Engelen mener det viktigste nå er at RF og ASF klarer å holde kontinuiteten og kompetansen i gang. Ifølge ham vil et godt kontaktnett være avgjørende for Kvareterets gjenåpning.

– Alt i alt skulle jeg altså ønsket at konsertprogrammet var bedre. Men nå har jeg forstått at det er bedre å holde skuten på vannet enn å la den synke, sier han.

Pressefoto: Stian Andersen

Aktive Studenters Forening (ASF) kan på sin side blant annet presentere The National Bank på USF Verftet 28. februar.

– Vi ønsker å fortsette med å holde konserter på Verftet, og jobber for tiden med flere navn, skal vi tro Einar Kaupang som er bookingansvarlig for ASF. Han er godt fornøyd med vårens kon-

Pressefoto.

Godt fornøyd

Vil du jobbe i Norges beste studentavis?

Studvest søker nye nyhetsjournalister, kulturjournalister og sportsjournalister.

Vi er også på jakt etter fotografer.

Som journalist må du ha god språkføring og interesse for journalistikk og nyheter.

Erfaring er en fordel, men ingen forutsetning.

Som fotograf må du kunne håndtere, og gjerne eie et digitalt speilreflekskamera.

Erfaring er en fordel, men ingen forutsetning.

Send søknad med CV og arbeidsprøver til studvest@uib.no.

Søknadsfrist er 24. januar kl. 12.00.

Informasjonsmøte på NG2 (Kvarteret) i Nygårdsgaten 2, mandag 21. januar kl. 19.00.

Spørsmål kan rettes til: Ansvarlig redaktør Pia Martine Wold: 920 83 295 Nyhetsredaktør Marit Dorothea Bjørnstad: 959 70 718 Kultur- og sportsredaktør Rolf Frøyland: 996 07 571 Fotoredaktør Finn Arne Melhus: 907 82 165

16. januar 2008

30

STUDVEST

ANMELDELSER

Testament i plateform Den sjølvtitulerte Madrugada-plata vert óg den siste i sitt slag.

Utan gitarist Robert Burås, vert det ikkje laga fleire sangar med bandet.

MADRUGADA «Madrugada» (Virgin/EMI) cd

Mai 2007 var plata «Madrugada» ferdig innspilt.

Berre ein drøy månad etter, vart gitarist Robert Burås funne død i bustaden sin. Sivert Høyem og Frode Jakobsen har avgjort at det ikkje vert fleire Madrugada-plater. Å finne ein annan gitarist er uaktuelt. «Å gi ut ei skive skal vere ei fest.

Vanlegvis ville vi no ha vore på bar saman

med Robert og planlagt korleis vi skal framføre songane live og korleis bakteppet skulle ha sett ut. Uansett kor stolte vi er av plata, vert ikkje dette like festleg», fortalte vokalist Sivert Høyem til NRK Nordland.

Burås syng Plata, som kjem ut neste måndag, inneheld ikkje dei store overraskingane. Unntaket må vere siste song, der Robert Burås for fyrste gong har fått lov å sleppe til som hovudvokalist på songen «Our Time Wont Live That Long».

På vevsidene til det melankolske nordlandsbandet fortel Frode Jacobsen korleis

dødsfallet til gitaristen har påverka innspelinga.

«Den ene sangen som vi har gjort i sin helhet i Gøteborg, var en sang vi hadde slitt med lenge. Siste gangen vi øvde med Robert, dagen før han døde, fikk vi den endelig til.»

Her er det Alex Kloster-Jensen frå Burås sitt andre band, My Midnight Creeps, som spelar. Elles er alle imponerande krumspring på gitaren utført av Burås sjølv.

Mørke perler I veka før julekvelden 2007 var smakebiten, «Look Away Lucifer», Noregs mest selde fysiske single. Noko som gjev klåre signal

om at musikknytarar rundtom verkeleg har noko å glede seg til på den nye plata.

Her er det perler som går førstemannen i rekkja ein høg gang. Blant desse er songane «Whatever Happened to You», «Honey Bee» og «Valley of Deception» klåre favorittar.

Nett som ein ingress skal fortelje lesaren kva ho har i vente, fortel dei fyrste tonane på desse songane om du kjem til å like lydsporet som er i ferd med å ta ein svingom i CDspelaren din.

Madrugada har laga ei plate som truleg vert betre og betre etterkvart som den får modne i samlinga. Songane du etterkvart klistrar favorittstempelet ditt på, er ikkje

Et lappeteppe av e «I’M NOT THERE» regi: Todd Haynes film

GITARKAMERAT. Heath Ledger spiller Robbie i film om Bob Dylan.

Med «I’m Not There» leverer regissør Todd Haynes et spark bak til de tradisjonelle biografifilmene som har fått dominere i Hollywood. De forenklende, lettfattede historiene som gir svar på alle spørsmål er uinteressante for ham. En ubrutt linje kan ikke trekkes fra et menneskes barndom til den voksne hverdag.

Haynes vet at livet er mer komplekst enn A

til Å, og denne anerkjennelsen lyser gjennom i alle filmens ledd.

«I’m Not There» er en film om Bob Dylan, og en film om misforståelser, forventninger og rammebetingelser påtvunget av andre.

Seks skuespillere tolker sju faser av Dylans historie – distinkte tidsbestemte perioder, men også aspekter av hans liv: Familielivet, hans politiske aktivisttilværelse og artisten, som fornektet de gamle begrepene om protestsanger og folk music. Mer symbolsk ser vi ham født på ny som pastor, og senere Billy the Kid. Ingen av «Dylan»’ene bruker hans egentlige navn.

«Me, I can change during the course of a

STUDVEST

16. januar 2008

31

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter.

C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

GIRLS ALOUD «Tangled Up»

skje. Men jeg advarer: Ikke bli for entusiastisk og grepet av øyeblikket. Det vil ikke vare.

(Fascination)

D

cd

MAGNUS GULBRANDSEN

Subversiv pop. Det er ikke et ukjent fenomen at konstruerte grupper lager bra musikk, det er bare veldig lenge siden sist.

På 50- og 60-tallet var det normen: Fantastiske popperler ble kjørt ut på løpende bånd fra Motown og tilsvarende musikkfabrikker. Grensesprengende låtskrivere ble usynlige bakmenn for søte korpiker. Etter realityshow-starten har jentegruppa Girls Aloud blitt et nytt eksempel på at kommersiell fødsel kan lede til fantastisk musikk.

Girls Aloud har gitt ut flere plater, og alle har vært gode. Singlene er pirrende eksperimentelle og albumene har fremstått som gjennomtenkte verk. Bakmenn for bandet er produsentgruppa Xenomania, men jentene skal selv ha mye av æren. Ikke bare bidrar de til låtskriving, deres nyanserte vokalprestasjoner og intense tilstedeværelse setter prikken over i’en og rosinen i pølsa.

På overflaten kan bandet høres ut som et hvilket som helst annet, men elegant og uforutsigbart snus popkonvensjonene opp ned. Åpningen av en låt kan antyde visse rammer, før et helt fremmed element introduseres til stort hell. Normert struktur ignoreres fullstendig, refreng og vers glir i hverandre og nye partier som introduseres sent vender om på helhetsopplevelsen. Det er nesten frekt hvor mye mer sofistikerte jentene er enn likesinnede artister.

«Tangled Up» er ikke like suverent som deres forrige album, milepælen «Chemistry».

Men så var det en soleklar toppkarakter og blant de beste britiske utgivelser på mange tiår, og man skal ikke kreve to klassikere på rad. «Tangled Up» er mer enn bra nok, og Girls Aloud befester sin posisjon som en av nyere pophistories beste grupper. B MATIAS HELGHEIM

nødvendigvis dei du proklamerte som perler ved første gjennomhøyring.

Enkelte songar vert særs repeterande og einsformige, men vert redda av dei andre, beint fram, solide songane. Ikkje ulikt der andre kunstnarar og musikarar har fått ei ny stordomstid etter dei har døydd, er det ikkje utenkjeleg at bortgangen av Robert Burås kjem til å verke positivt for platesalet.

Og strengt tatt: Når bandet først set ein sluttstrek, har dei alt i alt gjort det på ein smakfull måte. B JANNE G. SØRGULEN

et liv day. I wake and I’m one person, when I go to sleep I know for certain I’m somebody else. I don’t know who I am most of the time.»

Ved å benytte seg av forskjellige skuespillere med forskjellige identiteter klarer Haynes å fange noen av de utallige lagene som utgjør en person og en personlighet. Vi er alle forskjellige mennesker ved forskjellige punkter i livet. Haynes forkaster den ensidige årsak-virkning-formelen vi kjenner fra biografier som «Walk the Line». Ingen liv kan oppsummeres så enkelt, med en setning og en konklusjon. Det er dette «I’m Not There» feirer. B MATIAS HELGHEIM

«ROVDYR» regi: Patrik Syversen film

Lett bytte. Vi har sett det før.

Fire ungdommer skal på tur, de stopper på veien og blodbadet er igang. Poenget med skrekk blir vel da å imponere med effekter, siden plotet tydeligvis ikke har noe å si? Jeg var et lett bytte for Rovdyr. Jeg ble redd, og har aldri spist opp popcornen så raskt i vill panikk. Men et lett bytte kan også være kritisk. Året er 1974. Et kjærestepar, og et søskenpar er på biltur. På en øde veikro plukker de opp ei vettskremt jente som etter en kort kjøretur må ut for å kaste opp. Den rappkjeftede blir drept først.

Vi blir vitne til blodige effekter vårt øye aldri har sett på norsk film før, og «Rovdyr» kunne derfor gitt publikum en konstant redsel. Filmen legger opp til at det ikke skal være rom for å hverken blunke eller puste, men den klarer ikke opprettholde det.

«Rovdyr» er en ok debut for regissør Patrik Syversen, på lik linje med skuespiller Henriette Brusgaard. Men filmen har noe halvveis over seg. De første 20 minuttene serverer i alle fall noe som likner et handlingsforløp, men resten av tiden er det konstant menneskeslakt. Man får av og til følelsen av at det er mer 2007 enn 1974, og dette ødelegger for stemningen som filmen prøver å skape. Vi har sett skrekk, blod og ungdommer på tur før. Dette er ikke noe nytt. D KARI-ANNE JAKOBSEN

«PANIKK I KULISSENE» regi: Kim Bjarke

LUKESTAR

teater

«Lake Toba» (Phone Me Records/Tuba) cd

Kortvarig glede. Ikke på lang tid har jeg hørt et band være så likt et annet. Dette er etter mine begrep bøffing av «sound»! Lukestar er bandet. Mew er oppfinneren.

Lukestar kan forsøke å si at dette bare er tilfeldig. I så fall må de se inn i øynene at denne typen musikk gjør danskene bedre.

Oslo-bandet bruker ofte også samme virkemidler som Arcade Fire (dvs. overganger, koring, osv.). Musikken skiller seg derfor ikke ut. Misforstå meg rett: Lukestar gjør ikke noe feil. Men de prøver heller ikke på noe som kunne blitt skikkelig bra. Da blir plata etter hvert intetsigende. De fyller ingen tomme rom i musikk-Norge.

En lytter som elsker de to ovennevnte og liknende band, priser seg nok lykkelig for at vi har fått et slikt også her i Norge. Endelig!

For min egen del er det ikke et savn. Slike band trengs det ikke flere av. De klarer å gjenta seg selv mer enn nok helt på egen hånd.

Det er vanskelig å peke på spor som skiller seg ut på «Lake Toba». Førstesporet, Whiteshade, føles bra nøyaktig tre ganger, mens det fjerde gang blir kjedelig. Slik er det også med resten av plata. Sporene skiller seg ikke nevneverdig fra hverandre, og flyter sammen til en stor masse (i massen).

Fortjener ikke plata en sjanse? Tja, kan-

Tanketomt metateater. Folkelig teater lovet Bjarte Hjelmeland da han overtok som teatersjef.

Skal man dømme etter «Panikk i kulissene», den første forestillingen med han ved roret på DNS, er han i god gang med å oppfylle sitt løfte.

For folkelig, det er «Panikk i kulissene».

Stykket, som er skrevet av briten Michael Frayn, er en ren farse, og vi kan ikke snakke om noen dypere mening i denne oppsetningen, dette er kun forlystelse og intet annet.

Den handler om en teatertrupp som selv skal sette opp stykket «Uten en tråd». Det skal vise seg å bli et svært forviklingsfylt foretagende. Skuespillerne innleder forhold med hverandre, andre drikker og noen bare generelt tøver. Over det hele presiderer en fortvilet regissør, spilt av velopplagt Lasse Lindner, som selv slett ikke er uskyldig i intrigene som

INGEN SØNDAGSTUR. Henriette Brusgaard i nærkontakt med et av skogens «rovdyr».

utspiller seg. Resultatet kommer fullt til syne i siste akt, der den siste oppsetningen av «Uten en tråd» blir en fiasko helt utenom det vanlige.

«Panikk i kulissene» er en nokså imponerende oppvisning i fysisk komikk. Folk flyr inn og ut av dører, skuespillerne hopper, løper og slåss over en lav sko, og dette er både morsomt og vel iscenesatt. Dessverre hjelper det lite når plottet er syltynt. Hvis man i det hele tatt kan snakke om en historie her, er den kun en unnskyldning for de utallige, til tider svært tåpelige, sprellene vi blir utsatt for. Her er ingen karakterutvikling og virkelig resolusjon. Dessuten er rollene nokså utydelige og karakterløse, men hvorvidt det er Frayn, regissør Bjarke eller skuespillerne som er skyld i det, skal jeg ikke spekulere i. D HALVOR RIPEGUTU

«VÅRE VENNER KINESARANE» forfattar: Are Kalvø bok

Lett-tygd, smakfull og festleg.

Forfattaren erklærer «Våre venner kinesarane» for å vere den første og einaste boka innan sjangeren «humorkulturhistoriereisebok». Ein annan måte å definere boka hans på er «realityserie i bokformat». Hadde ein sett TV 2 på jobben med å filme nynorskhumoristen då han laga boka, hadde ein nemleg fått noko som likna på ein realityserie.

Utgangspunktet er i alle fall spesielt nok: Are Kalvø vil rette ein takk mot alt som er nytt og nytenkjande i Noreg. For hans vedkomande er kinarestaurantane symbolet på nettopp dette. Boka vert ein hyllest til ris, nudlar og etepinnar. Med eit sjølvpålagt krav om å utelukkande ete kinamat i to månader, gjev han lesaren eit innblikk i bygdekultur, kinakultur, reisekultur og skjønnlitteratur.

Lesaren får óg svar på eit sentralt spørsmål: Er han framleis tilhengar av eit fleirkulturelt samfunn etter å ha ete på 158 kinarestaurantar?

Eg veit ikkje om nokon annan forfattar hadde prestert å skrive ei såpass underhaldande bok over noko så vanleg som etepinne-mat og restaurantane som husar den. I alle fall ikkje på 237 sider. Her er det få dødpunkt – ei bok gjennomført på ekte Kalvøsk vis. Sjølv den mikroskopiske teksten på siste side er verdt å la auga sveipe over. Her finn ein nemleg óg ablegøyer frå forfattaren.

Mot slutten kjennest det kanskje ut som om du har høyrt det same kinamatpratet før.

Men her er det snakk om kort tid. Latteren sit igjen laust då skribenten forklarar korleis han køyrer forbi ein stad som heiter Enden, der han funderer på om han skal stoppe ved eit hus og spørje om enden er nær. Likar du Kalvø, likar du denne boka. Kanskje ikkje ei spesielt viktig bok. Men likevel eit særs godt avbrekk frå bøkene dine som er skrivne av brillekledde professorar. B JANNE G. SØRGULEN

Bøkene til studiestart bestiller du billig og enkelt på www.capris.no!

239,-

532,Stor tysk-norsk ordbok

Gresk og romersk politisk historie

174,Comparative Media History: An Introduction: 1789 to the Present

Velg blant 2,5 millioner titler. Du får alltid maksimal rabatt på nyheter.

CAPPE L E N OG ADL IBRIS.COM

Spesia ltilbud til alle studen ter!

Du kan bestille ChessCommunity ved åklikke deg inn på www.chess.no/student Etableringspris pr. nummer ...0,Månedspris ..................................0,-

Oppstartspris ....................0,69 Minuttpris* ........................ 0,49

* Gjelder ikke utland og spesialnummer.

Du blir fakturert for minimum 69,- pr. mnd.

Friends Friends er en tilleggstjeneste du kan bestille sammen med ditt Chess-abonnement. Med Friends kan du ringe alle Chess-kunder for kr 0,- pr. min. SMS og MMS koster også kr. 0,-. Mnd. pris kr 40,-

SMS ..............................0,49 MMS .............................1,59

® Bergen 21. februar - 9. mars

UKErevyen 08:

XK&

:->A

Dato/tid: 21. februar - 09. mars Sted: Aulaen, NHH Studentpris: Søn-Ons/Tors-Lør 125/175 kr SUPERSTUDENTPris: 100 kr (25.02 og 27.02) Husk gyldig studentleg.

<XOVVKRQUTYKXZ Dato/tid: 1. mars kl 22:30 Sted: Aulaen, NHH Pris: 200 kr

Lorraine

Moving Oos

;UTJXK 4KXINK Dato/tid: 27. februar kl 22:30 Sted: Aulaen, NHH Pris: 180 kr Billetter kjøpes på Billettservice.no. Se også Uken.no

The Grand

Hver time, hver eneste hverdag, hver uke – uansett vær!

Kl

! s i e r g o k ik

u på d r e n n i f lettene l i b e t s g sen.no s De billi u b t s y www.k

500 000 kunder reiser årlig med Kystbussen. De har oppdaget hvor enkelt det er, og får anledning til å nyte utsikten langs en de vakreste reisestrekningene i landet. Alle hverdager og søndager kjører vi én gang i timen fra Bergen og Stavanger. Flere av avgangene er direkteruter. Det betyr kortere reisetid for deg!

Rutetabell og de billigste billettene finner du på nettet.

w ww. k y s tb u s s e n .n o

STUDVEST

16. januar 2008

35

Apropos.

BAKSNAKK

Å grave en grav (oppskrift)

Baksnakk presenterer:

Re: leverposteitryner Lei av de små drittungene på leverposteiboksen? Vi relanserer trynene.

Tor Erling Staff. Du får det ikke særlig grovere enn dette.

Spiser du smågutter til frokost og synes lommemenn er helt okay, er dette frokostpålegget for deg.

Gro Harlem Brundtland. For å vokse seg stor og sterk som denne jernkvinnen, trengs det ikke bare Pepsi, men en real dose av den gule boksen.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Boblere: •Ekstra mager leverpostei

Jan Thomas er posteiens nye ansikt; helse-Norges nye apostel. Spis mager leverpostei, tilsett 28 eggehviter, og bli deilig som Jan.

Lommemannen er varetektsfengslet, og pornoRocco kjøper domenet lommemannen.no.

•Kyllingpostei.

Den med reklamen med hun jenta som ikke kan snakke tydelig. Øystein Djupedal kan gjerne ta over posteiens ansikt utad, da verken ryggrad eller artikulering er hans sterke side.

Barack Obama. God og brun som den blir når den stekes i ovnen, er denne leverposteien en vinner hvis du vil ha den populære, runde smaken.

– Supert! Nå kan små gutter endelig ta det med ro, og overlate voksentafsingen til russejentene.

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no Dokkeveien 10 5007 Bergen www.studvest.no

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Fotojournalister:

Marit Dorothea Bjørnstad Telefon: 959 70 718

Sindre Bøgwald Sæland Telefon: 984 34 821

55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05

Kulturredaktør

Grafi sk utforming

Rolf Frøyland Telefon: 996 07 571

Finn Arne Melhus Telefon 907 82 165.

Dataansvarlig

Anette Basso Matias Helgheim Stine Britt Røshol Sverre Ø. Eikill Guro Johansen Madeleine Bråthen Bjaaland Janne G. Sørgulen Magnus Gulbrandsen Kari- Anne Jakobsen Hilde Sofie Pettersen Aksel Kielland

Erlend Røsjø Mads Iversen Berit Bye Sean Murray Brynjar Vik Kjell Erik Søvde

Fotoredaktør

Bjørn Hagerup Ann Kristin Stølan Trude Antonie Øvrebøe Sindre Holm

Silje Charlotte Solstad Anders Mathias Johansen Tina Beate Goa Fagerheim Anders Fevik Hanne Litleskare Ellen Skilhagen Gunn Evy Auestad Halvor Ripegutu Gina Johansen

Ansvarlig redaktør Pia Martine Wold Telefon: 920 83 295

Erlend Røsjø Nettredaktør Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Annonser Johnny A. Jensen Telefon 473 03 732 annonse@studvest.no

Trykk Mediatrykk

Som skribent er det ingenting som noen gang har vært så pinefullt som å gi ukas bidrag til denne fordømte spalta. Jeg er i fullstendig villrede.

Jeg aner ikke hva jeg skrive om, eller hvordan jeg noen gang kunne tro at jeg skulle klare det.

Men oppgaven er min. F.o.m. onsdag t.o.m. mandag, tenkte jeg ut ræva temaer. Resultatet er like trist som det jeg hadde frykta hele tiden.

Dette kommer aldri til å bli glemt.

Problemet er at jeg ikke kan si til Redaktør-Rolf: «Du, jeg klarer ikke dette likevel jeg. Det går faktisk ikke». Nei, dét går faktisk ikke.

Derfor har dette blitt en obligatorisk oppmot 400 ord lang patetisk skit. For hvert ord jeg skriver, så kommer jeg nærmere minimumsgrensa for antall ord denne spalta må være på. Derfor bruker jeg flest mulig ord på å si minst mulig. Foreløpig ser jo det ut til å gå helt forbanna glitrende!

Hvis jeg bare hadde vært troverdig når jeg nå sier at jeg ikke prøver å være morsom i det hele tatt, hadde tung vekt blitt løftet av mine skuldre. Det er sant. Det jeg gjør, er helt ufrivillig å sette ord på frustrasjon, ubeskrivelig tristhet og en følelse av håpløshet. Tro meg. Vær så snill?

Jeg er oppriktig bekymret for mottakelsen ordene mine vil få. Som regel forbigås Aproposen i taushet.

Det hadde vært bra om så skjedde også denne gang. Men nå er jeg redd jeg vil bryte med den tradisjonen, fordi jeg tilsynelatende prøver å være morsom ved å late som jeg ikke vil være det. Lure meg unna. Javel, så prøver jeg å lure meg unna. Men samtidig blottlegger jeg meg totalt.

Jeg er helt ærlig.

Tanken er helt sikkert tenkt før.

Det er derfor dette er så uendelig patetisk. Det er ikke originalt å skrive om skrivesperre. Jeg har malt meg selv inn i et hjørne. Der sitter jeg og gråter.

Mitt nyttårsforsett er (selv)følgelig at jeg ikke skal skrive flere Aproposer. Det står her nå.

Svart på hvitt. Det er den eneste trøsten akkurat nå. Vær vennlig å minne meg på det neste gang jeg eventuelt finner fram spaden.

Jeg vegrer meg for å skrive under på disse ordene.

(Jeg syns virkelig det beste hadde vært om spalten ble stående tom.

Med signaturen min i bunn. Kan vi gjøre det, Rolf?) (Nei. red.anm).

397 ord.

KULTURUKEN kere, samt åpen scene med mulighet for spontane innslag.

ONSDAG Empty Bottles Broken Hearts + Rune Vandaskog + Leiv Reed Hulen, 22:00.

Empty Bottles Broken Hearts spiller country slik country skal spilles, og gir assosiasjoner til artister som Gram Parsons og The Byrds. Inspirert av artister som Neil Young, Steve Earle, Todd Snider og Ryan Adams, serverer Rune Vandaskog sterke låter forankret i den amerikanske roots/folk tradisjonen. Mens By:larm-klare Leiv Reed er nok et eksempel på at Bergen er aldeles uuttømmelig for dyktige gitarspillende menn med sans for alternativ country, folkrock og vestkystpop. www.myspace. com/runevandaskog

Torsdagsrock Hulen, 22:00.

Up-and-coming band og artister.

William Hut Madam Felle, 22:00.

Singer/songwriter fra Bergen.

Operamints Café Opera, 22:30.

Med Fredrik Saroea og gjester.

Kine Nesheim

KLUBB

Spoon Silver, 21:00.

Hver torsdag med DJ Glam Sam.

Årabrot + White Tiger Prepade + Livstid Hulen, 22:00. Årabrot er en noiserock- trio, eller grapserock som de selv kaller det. Årabrot er sinnsykt komplisert. Høres ut som støy og bare bråk i starten, men så åpner seg mangfoldige melodier som angriper deg.

White Tiger Prepade spiller en heftig progressiv mix av gitar og trommer. Livstid er bandet som oppfant blodpunken; beinhard primitiv D-beat som gjør øregangene svette. www.myspace.com/arabrot Grieghallen, 19:30.

Orkesteret er i dag kjent for å være det beste turnèorkesteret i Europa. Med over 100 gjestespill årlig i de beste konserthus.

Jam Hinsides, 20:00. Åpen scene hver onsdag.

KLUBB Gamle Gundersen Café Opera, 23:30.

DJ Matias Tellez.

Silversounds Silver, 21:00.

Hver onsdag.

Asbury Park Grieghallen, 22:00.

Hyllestkonsert til Bruce Springsteen. Odd Nordstoga og Christer Knutsen deler på rollen som The Boss, backet av et stjernelag av norske musikere.

FREDAG

Wiener Johann Strauss

tekster. Beskriver seg selv som et veldig trivelig band som er en del av den nye indiepop-bølgen fra Oslo. Hot Organ vant Band Battle på by:Larm. Det har blitt kalt en egenrådig blanding av rock, blues og psykedelia. www.myspace.com/mylittleponyoslo og www.myspace.com/hotorgan

Bare Egil Band Garage, 22:30.

Slem Kjøpmann Tur 2008. Etter suksess på både plate- og turnéfronten høsten 2007 med fullt band vender Bare Egil Band for en stakket stund tilbake til sitt originale enmanns-, akustiske utgangspunkt med en eksklusiv miniturné til et lite utvalg håndplukkede steder januar 2008. www. myspace.com/bareegilband

Mad & Hungry Madam Felle, 22:30.

Blues av Mads Eriksen, Hungry John, Frank Hovland og Zsoit Mescaro.

Teddy Touch & friends Café Opera, 22:00.

Soul City.

Garage, 22:30.

Artisten fra Haugesund har lenge blitt regnet blant Vestlandets største musikalske talenter. Av musikalske forbilder kan man nevne: The Cardigans, Kari Park, Joni Mitchell, Goldlog, Bjørk, Moby, Ryan Adams, Massive Attack, Alanis Morissette, og mange flere. www.myspace.com/kinenesheim

Fredriks Wonderful Evening Landmark, 22:30.

Fredrik Saorea presenterer intimkonserter.

Ambisjonene med konseptet er å presentere eksperimentelle, nyskapende artister i et annerledes og unikt konsertforum. www. myspace.com/fredrikswonderfulevening

Edvards lykkelige dag Grieghallen, 19:30.

Folkekonsert som avslutning på Grieg-året.

Mad & Hungry Madam Felle, 22:30.

Blues av Mads Eriksen, Hungry John, Frank Hovland og Zsoit Mescaro.

KLUBB A Moonlight Affair Det Akademiske Kvarter – NG2, 21:00.

Moonlightaffair.blogspot.com

Åpen hule

Stöv Det Akademiske Kvarter – NG2, 22:00.

Det lokale bergensbandet har begynt å krype ut av undergrunnen. Man kan med sikkerhet si at Stöv har funnet oppskriften på god elektronikapop. Inspirasjonskilder er Röyksopp, Depeche Mode, Air og mange flere. www.myspace.com/stovmusikk

Berios univers Grieghallen, 19:30.

Bergen Filharmoniske Orkester.

Musikkbufféen Bien Bar, 20:00.

Uformelle konserter med inviterte musi-

FILMKLUBB

UTSTILLING

Tindra + Britt Pernille Frøholm

A Matter of Life and Death

Heidi Kennedy Skjerve

Hotel Augustin, 20:00.

Columbi Egg.

Cinemateket USF, ons 19:00.

Regi: Powell og Emeric Pressburger, Storbritannia, 1946.

Visningsrommet USF, til søndag.

En kunstner som begrunner arkitekturens viktighet og tilstedeværelse gjennom strikketøyet! Eller omvendt.

Pianolærerinnen

TIRSDAG Naked Café Opera, 22:00.

Akustisk jam med Renette Marshall og Yngvar Flatøy med gjester.

KLUBB Wineyard (nonlive) Garage, 22:30.

Hver tirsdag.

ONSDAG Rockettothesky Hulen, 22:00.

Jenny Hval aka Rockettothesky høstet stående ovasjoner for sitt debutalbum To Sing You Apple Trees senhøstes 2006, og låten Barrie for Billie MacKenzie ble sågar a-listet på P3. Siden den tid har hun rukket å bli nominert til både Spellemanns- og Alarmprisen, samt å opptre på festivaler som Quart, Øya, Safe As Milk og Hove. (support: The Gloaming). www.myspace. com/rockettothesky Landmark.

After Shopping

Mood, 22:00.

Dj og percussion. Dans og moro!

Cinemateket USF, fre 18:30 og søn 18:30.

Regi: Alfred Hitchcock, USA, 1954.

Inferno (3D)

«Kråken vil at alt skal være svart»

Cinemateket USF, fre 21:00 og lør 16:00.

Regi: Roy Ward Baker, USA, 1953.

NO.5, Bergen Kunsthall, fra fredag 18. januar til 17. februar.

Med en blanding av tegning og maleri, omskaper hun kulturelt forankrede elementer til nye og mangetydige historier.

Dial M For Murder (3D)

House of Wax (3D) Cinemateket USF, lør 18:00 og søn 21:00.

Regi: André De Toth, USA, 1953.

Cinemateket USF, lør 21:00 og søn 16:00.

Regi: Mei Chung Chang, Taiwan, 1977.

Blue Velvet

Outsiderbanden Cinemateket USF, tir 21:00 og ons (23.1) 19:00.

Regi: Jean-Luc Godard, Frankrike, 1964.

SCENE Panikk i kulissene

KLUBB

DNS – Store Scene, ons, tors, fre, 20:00, lør 18:00, man, tirs, ons 20:00.

Av Michael Frayn. Regi: Kim Bjarke.

Silversounds

Firebird

Silver, 21:00.

Hver onsdag.

DNS – Lille Scene, ons (16.1) 18:00.

Basert på russiske legender. Engelsk tale.

SØNDAG Edvards lykkelige dag Grieghallen, 14:00.

Folkekonsert som avslutning på Grieg-året.

Sjalusi

After Work Fridays

Garage, 23:00.

KLUBB

LØRDAG My Little Pony + Hot Organ Det Akademiske Kvarter – USF Verftet, 22:30.

My Little Pony byr på herlig visepop med innslag av country og rock og artige

Soletti Silver, 18:00.

Hver søndag.

ANNET Programslipp Bergen Filmklubb Divan-dialoger:

Ego Sapiens

Søndagsjam

Galleri Fisk, fra onsdag 23.1 til søndag 27.1.

Av Kirsti van Hoegee. Utstillingen tar utgangspunkt i tyggegummi. De svært synlige, men likevel usynlige merkene i det offentlige rom har lenge fascinert kunstneren.

Landmark, 20:00.

KLUBB Silver, 16:00.

Hver fredag.

«The Hubba Bubba Family»

Cinemateket USF, tir 18:30 og ons (23.1) 21:00.

Regi: David Lynch, USA, 1986.

Aulaen, Lærerhøgskolen på Landås, fre til fre (25.1) 19:00. Årets Høgskolerevy (HiB). Revysjef: Thora Hildeborg Hamre Wah.

Grieghallen, 19:30.

Folkekonsert som avslutning på Grieg-året.

«The Absence of Mark Manders» Bergen Kunsthall, fra fredag 18. januar til 16. mars.

Kunstneren har utarbeidet en helhetlig installasjon, som sammen med arbeider fra 1990 til 2005 danner en utførlig presentasjon av Manders’ kunstnerskap.

Ny Musikk: Ultralyd

Hinsides, 20:00. Åpen scene hver onsdag.

DJ Xerox og Toretrommemann

Cinemateket USF, ons 21:00.

Regi: Michael Haneke, Frankrike/Østerrike, 2001.

Revenge of the Shogun Women (3D)

Jam

Silver, 15:00.

Hver lørdag.

Fotosafari i Tibet

MANDAG

Hulen, 22:00.

Edvards lykkelige dag

TORSDAG

16. januar – 23. januar 2008

DNS – Småscenen, ons (23.1) 20:00.

Av Esther Vilar. Regi: Lena T. Hansson.

Stand Up Bergen Rick’s Teater, ons (16.1) 21:00. Årets første klubbkveld. Med Baste Bolstad, Eivind Salen, Rune Johnsen, Grim Moberg og Doffedutten.

De 7 dødssyndene Rick’s Teater, ons (23.1) 21:00.

Stand Up Bergen. Kristopher Schau og Øystein Karlsen gir deg sjansen til et innblikk i TV-serien.

Café Opera, tors 19:00.

Samtale mellom professor i litteraturvitenskap Arild Linneberg og forfatter Gunnar Staalesen.

Bryggen Kunstskole, fre 19:00.

Fredaksakedemiet. Arkitekt Knut Wiborg.

Arent Meyers kjeller, Bugården 15.

Immaturus Ungdomshuset 1880, ons (16.1), tors, søn og man 16:00.

Audition til «Storytelling» -eller hvordan spille Baboshka.

Immaturus Det Akademiske Kvarter, USF Sardinen, fre 20:00.

Infofest.

Trommesirkel for voksne og ungdom Teaterbrakken, Paradis, tir 19:00.

Drop-in. Trommer kan lånes. Hver tirsdag.

Quiz Det Akademiske Kvarter NG2, tirs 20:00.

Gratis quiz hver tirsdag.

Sjakk Det Akademiske Kvarter NG2, ons 18:00. Åpne møter for alle sjakkinteresserte hver onsdag.

Brettspillforening Vitalitetssenteret Møhlenpris, onsdag 17:00.

Spilling hver onsdag på rom øving 1.