Studvest 2008 14 by Studvest

tu es

is h

SIDE 3

Må studere hele ferien

.s w

– Mas på Torg allmenningen

Sport landslagsspillere:

Nyhet ARKITEKTSTUDENTER:

Kommentar kari-anne jakobsen

STUDVEST

Onsdag 30. april 2008 Nr. 14 , årgang 64 Uke 18 www.studvest.no

Magasin

Blander ikke politikk og idrett SIDE 10

SIDE 8

Reportasje. Utstyrt med blokk og penn fann Studvest vegen ned i tatoveringss Janne (22) frå tolen. Om hennar vart glad for å høyre nyhen mor da...? Tekst: JANNE G. SØRGULEN

Under nåla

Foto: MADS IVERSEN

Pensjonert UiBprofessor:

Portrett: Nina Malterud

– Unge forskere skvises brutalt ut av miljøet

nyhet

Dårlige salgs tall for SiBkafeene side 4

kultur

Foto:MADS IVERSEN

SIDE 6 og 7

KHiB-rektoren oppfordrer til hyperaktiv bruk av studie side 14 tiden.

TEST: Billige spise steder side 22 og 23

Studvest søker annonseselger Spennende jobberfaring og konkurransedyktig lønn. Spørsmål kan stilles til ansvarlig redaktør Pia Martine Wold på tlf. 92083295. Send søknad til pia@studvest.no snarest mulig.

30. april 2008

Synspunkt.

Skranglespann fakultetet ANDERS MATHIAS JOHANSEN Nyhetsjournalist

Det samfunnsvitenskaplige fakultet (SV) ved

Universitetet i Bergen er en organisasjon jeg har erfaring med både som student og journalist. Som student har jeg latt meg irritere over manglende og dårlige lesesalsplasser, og som journalist har jeg irritert meg over hvor vanskelig det er å finne ut hvem som er ansvarlig for å ordne opp i dette. At fakultetets lesesalsplasser skal pusses opp midt i eksamenstiden, er ille. At en sykemelding gjorde at administrasjonen ved SV ikke engang klarte å henge opp arbeidsmeldingen som forklarer studentene at det skjer, er udugelig. En positiv ting med denne organisasjonen er imidlertid at den er i besittelse av en voldsom mengde interessant kunnskap. For eksempel kan man lære om noe som kalles for «garbage can»modellen, eller skranglespann-teorien på godt norsk. Denne teorien beskriver hvordan kommunikasjonsproblemer innad i en organisasjon kan føre til dårlige beslutninger. SV er med andre ord noe så sjeldent som en organisasjon som innehar ekspertise på sin egen udugelighet. Kort sagt gir skranglekasse-teorien en beskrivelse av organisasjoner der avgjørelser ikke følger den tradisjonelle veien fra problem til løsning. Fremfor å bruke sine ressurser for å tenke ut nye løsninger vil man istedet rote rundt i «søppelet» etter allerede eksisterende løsninger. Passer ikke løsningene til problemene blir ingen avgjørelse tatt. Dersom noen med ansvaret for en av søppelkassene ikke er tilgjengelig, som for eksempel på grunn av en sykemelding, vil ingenting skje. Havner problemet mellom to søppelbøtter, eller hos feil person, blir løsninger også deretter. Det kan forklare hvorfor første etasje i U.pihl har blitt omgjort til en noe sær nattklubb med latinske læresetninger i neonlys hengende fra taket, samtidig som de fleste lesesalsplassene mangler lys i samme etasje. Det er derfor vaktmesteren flittig henger opp fiffige takplater med stilige skyer, mens ødelagte leselys ligger og slenger. Det er sikkert mulig å arrestere meg på min tolkning og bruk av denne teorien. Men man kan likevel ikke nekte for at det er et festlig paradoks at en organisasjon, som driver vitenskaplig forskning og undervisning i administrasjons- og organisasjonsvitenskap, ikke klarer å informere sine studenter om at deres allerede dårlige lesesalsforhold vil bli uholdbare midt i eksamenstiden fordi én person er sykemeldt. Nei, det er ikke lyden av boring og hamring på U.pihl som ødelegger for studentenes arbeidsro. Det er hele fakultetsadministrasjonens skranglete og illeluktende oppbygning.

STUDVEST

Leder.

Akademisk utstøting Man sier ikke takk og farvel til en ansatt per e-post. Det strider mot normal folkeskikk. Likevel har dette skuffende nok skjedd ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen. På side 6 og 7 kan du lese om doktorgradsstipendiat Jørgen Lund som ved årsskiftet per epost ble bedt om å forlate kontoret sitt etter et åtte år langt ansettelsesforhold. Lund er nå inne i sluttfasen på doktoravhandlingen sin, som han fullfører på oppsparte midler. Ingen på instituttet tok seg bryet med å kontakte Lunds veileder. Det er svært bemerkelsesverdig. Som Lund selv sier det: «Det burde jo være interessant å forhøre seg om jeg er i ferd med å gjøre et scoop, eller om det ikke blir noe av min avhandling i det hele tatt.» Når man tildeles et doktorgradsstipendiat får man penger til å forske på et bestemt forhold. Det er uforståelig at UiB ikke ønsker å ta en titt på Lunds avhandling og se hva slags resultater investeringene deres har gitt. Det står også i stor kontrast med det instituttleder Stein H. Olsens sier til Studvest: «Naturligvis satser vi på dem til doktorgraden er gjennomført.» Episoden får den pensjonerte UiB-professoren Per Jonas Nordhagen til å reagere kraftig. Han sier han aldri har opplevd liknende og går så langt som å kalle det «akademisk utstøting». Dette er en anklage som det aktuelle instituttet, samt UiB som helhet, må ta svært alvorlig.

seg kompetanse som ønsker å bli værende, er derimot en stor nyhet. Jørgen Lund sier at det nå er uaktuelt for ham å jobbe ved seksjon for kunsthistorie, der han jobbet frem til jul i fjor. At lovede forskerrekrutter forsvinner fra UiB på denne måten er et tap for UiB som forskningsinstitusjon. Samtidig gir det god grobunn til et dårlig rykte.

Misfornøyde kafékunder I Studentsamskipnaden i Bergens brukerundersøkelse for 2007 stilles spørsmålet: Hva er de viktigste årsakene til at du ikke er fornøyd med kafeen du bruker mest? 67 prosent svarer «prisen til kaldmaten i forhold til det du får igjen». 39 prosent svarer det samme om varmmaten. Kafédirektør Bjørn Johnsen sier til Studvest at hvis prisene i Studentkafeene måles med konkurrentenes priser, er SiB «garantert mye billigere». Men faktum er at studentene har like gode, om ikke bedre, alternativer til SiB-kafeene. Flere spisesteder i byen serverer kaldmat og varmmat til liknende priser. SiBs kafeer heter Studentkafeene. Per i dag lever de ikke opp til dette navnet. Når brukerne ikke er fornøyde, så er det ikke godt nok.

At akademia taper kampen om de unge hodene, er ingen nyhet. At de klarer å støte fra

Foto: ÅSE HOLTE

Tips oss! studvest@uib.no Ansvarlig redaktør: Pia Martine Wold pia@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar. Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis. Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Førsteårstudentene ved masterstudier i kunst (KHiB) stiller ut sine inspirasjoner, eksperimenter og innfall på USF Verftet frem til søndag 4. mai. «U know When You Just In School And You Like God Damn This Too Much Homework».

STUDVEST

30. april 2008

Kommentar. Veldedighetens ånd forsvinner i grådige klør. Resultatet er dårlig samvittighet og

irritasjon, og lite tilbake til veldedigheten.

Torgallmenningens grådige gap kari-anne jakobsen Kulturjournalist

T i g g e r e , M e g a f o n - se l g e r e ,

«Jeg ble stoppet av en selger på Torgallmenningen forleden. Han solgte gatemagasinet Megafon, og skilte seg veldig fra de selgerne som vanligvis overfaller meg på gaten. Jeg hadde ikke penger, men vi hadde en hyggelig prat likevel. Hallo, alle dere som pusher gebyrfrie VISA-kort og nesten «gratis» mobiltelefoner på uskyldige forbipasserende: Dere har noe å lære av Megafon-selgerne. Folkeskikk.»

Problemet er overfloden av selgere og tiggere i byen. Det er noe sant i det han sier. Man føler seg overfalt av selgere og tiggere. Megafon i seg selv er ikke problemet. Problemet er de manglende restriksjonene mot gateselgere og tiggere i byen. Ansvarlig redaktør i Megafon, Thomas Anthun Nielsen, forklarer

Illustrasjon: pia martine wold

Amnesty og Røde Kors. «Har du Visa-kort?», «Vil du smake vår nye brus?». Torgallmenningen er ett av byens viktigste møtepunkt, men allmenningens meter er ikke lenger fri gange. De siste årene har friarealet blitt et stort gap som krever oppmerksomhet, tid og penger. Noe de fleste på vei til jobb, skole eller møter sjelden har overskuddet til. Resultatet av dette er dårlig samvittighet eller irritasjon. En eventuell irritasjon vil ikke gi seg med det første når en ny selger eller tigger venter rundt neste hjørne. Innføring av Megafon skulle føre til en bedre måte for vanskeligstilte å tjene penger på. I tillegg skulle dette være en verdig måte å få en inntekt på, slik Megafon skriver på sine hjemmesider. Utgavesjef i BT, Christian Nome Lepsøe, sa følgende om Megafonselgerne februar i fjor:

at det er blitt laget et system for Megafon-selgerne som skal komme i drift snarest. Systemet skal regulere hvor Megafon-selgerne skal stå, og hvor mange som kommer til å bevege seg i by-rommet. Slike tiltak setter jeg pris på. Slike tiltak burde det vært flere av, for som sagt er det slettes ikke Megafonselgerne som er problemet her. Problemet er overfloden av selgere og tiggere i byen. Løsgjengerloven som faktisk regulerte slike forhold, ble opphevet for et par år siden. Straffeloven som nå er gjeldende

rundt dette emnet, sier ingenting om at det ikke er lov til å tigge. Tigging er ikke kriminelt, men i en velferdsstat som Norge slår det meg som unødvendig. Fjerning av denne loven har gitt by-arealet frie tøyler når det kommer til tigging. Et blikk på bybildet viser at det nettopp trengs restriksjoner og lover om dette. Det er nok å ha butikkvinduer og reklame som krever sitt av oppmerksomhet i et friareal, om ikke mennesker skal begynne å kreve det samme.

For selv om det er snakk om veldedighet, er det snakk om et krav om penger. De få restriksjonene Megafon krever for å kunne selge bladet er å være myndig, og man må ha oppholds- og arbeidstillatelse i Norge. Hvorfor tigge penger når man kan tjene kronene man trenger med et verdig arbeid som Megafon? Jeg er ikke gniten, jeg gir småpenger til tiggerne. Jeg kjøper Megafon, og stopper noen ganger høflig opp for å si at jeg ikke har tid til Amnesty eller Røde Kors.

Men jeg vet ikke lenger om jeg gjør det fordi jeg føler meg presset, eller fordi jeg vil. Og veldedighet skal man vel ville?

Kommunene bør ta det økonomiske ansvaret for langtidssykemeldte.

De lar uorganiserte og unge arbeidstagere ta regningen for de privilegerte fagorganiserte 50-60 åringenes glade pensjonistliv.

Dette viser at frivillige utdanningsfusjoner er veien å gå.

Sitert. Fra media de siste dagene.

If it ain’t broken, don’t fix it. Sigmund Grønmo, UiB-rektor om Stjernø-utvalgets fusjonsforslag.

Jeg synes BI burde bli en eliteskole. Stein Erik Hagen, milliardær. (Inside)

Christine Meyer, finansbyråd i Bergen kommune. (bt.no)

Siv Jensen, partiforkvinne i Frp, om Jens Stoltenbergs og Bjarne Håkon Hansens AFP-ordning. (Dagblaet)

Olav Øye, leder i StL, er fornøyd med sammenslåingen av Høgskolen og Universitetet i Tromsø. (smis.no)

30. april 2008

NYHET

STUDVEST

INGENIØRFAG ØKER I POPUL ARITET

•

Nesten 800 søkere har ingeniørstudier ved Høgskolen i Bergen (HiB) som førstevalg i søknaden til Samordna Opptak, skriver HiB på sine nettsider. Det er en økning på ti prosent sammenlignet med forrige studieår. Totalt har Avdeling for ingeniørutdanning en økning på nesten 750 søkere. Maskinteknikk har størst økning blant ingeniørretningene – hele 42 prosent flere har studiet som sitt førstevalg i år sammenlignet med året før. – Det har nok mye med arbeidsmarkedet å gjøre. Særlig i byggebransjen er det stort behov for folk med ingeniørkompetanse, og her utdanner vi gode kandidater, sier utdanningsdirektør ved HiB, Margareth Haagensen.

Studentsamskipnaden.

Store utfordringer for • Sliter med rekruttering • Dårlige salgstall • Mangler kjøle- og fryseanlegg • Innskrenkede åpningstider

KAFÉLEDER. Lisbeth Larsen, kaféleder i SiB-kafeen på Studentsenteret mener at man må vente til høsten før man kan si noe om den totale driften. – Å skifte vaner er ikke noe folk gjør over natten, sier hun.

Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD og PIA MARTINE WOLD Foto: SEAN MELING MURRAY

– De første salgstallene fra kafeen i Studentsenteret er ikke som de burde være, orienterte SiB-styreleder Edwin Ebbenson Forstrøm under et møte i Velferdstinget i forrige uke. Kafeen på Studentsenteret har 6 milloner i driftsutgifter. Ifølge Ebbenson Forstrøm betyr det at den daglig må ha en omsetning på 35 000 kroner. Forrige uke hadde kafeen imidlertid en daglig omsetning på 27 000 kroner. – Det er langt under det vi hadde håpet på, kommenterer Bjørn Johnsen, direktør for Studentkafeene.

Han tror salgstallene ville vært bedre dersom det var lesesaler på Studentsenteret. Johnsen understreker at kafeen på Studentsenteret i tillegg har tapt mange penger på at Statsbygg og UiB ikke klarte å åpne Studentsenteret til semesterstart.

– Forsvinner til andre De dårlige salgstallene kombinert med vanskeligheter med rekruttering av kantinepersonell har tvunget SiB til å innskrenke åpningstidene til kafeene på Dragefjellet og Studentsenteret. Sistnevnte stenger nå klokken 21 istedenfor klokken 23. I tillegg er søndagsåpen studentkafé et kort og tilbakelagt kapittel. – Det er veldig vanskelig å få

fatt i arbeidskraft, spesielt kokker, forklarer Johnsen. Han forteller at de tidligere har hatt mange søkere, men at kokkene nå er vanskeligere å få tak i fordi andre arbeidsgivere er mer konkurransedyktige hva gjelder lønn.

Dette er kjempetragisk. Bjørn Johnsen, direktør for Studentkafeene.

– De tjener jo mindre hos oss fordi det stort sett dreier seg om dagarbeid, sier han.

– En kjempefadese Et annet problem for kafeen på Studentsenteret er at kjøle- og

fryseanlegget har sluttet å virke. Johnsen beskriver det som «en kjempefadese», men er klar på hvem han mener står ansvarlig. – Statsbygg har ikke gjort ting riktig. De har montert et ubrukelig kjøle- og fryseanlegg som må byttes ut. Vi taper penger og kommer til å sende regningen til de ansvarlige, sier direktøren, og legger til at han regner med et sekssifret tap. Lisbeth Larsen er kaféleder i SiB-kafeen på Studentsenteret og kan fortelle at det har vært travelt siden kjøle- og fryseanlegget brøt sammen. – Vi har måttet planlegge mye, og vært nødt til å bestille en del tjenester utenfra. Det vi har klart å

skaffe oss av frysebokser kan ikke sammenliknes med det anlegget vi skulle hatt, forteller Larsen. Det hele skal dreie seg om en konstruksjonsfeil. Ifølge SiB vil ikke utbedringene skje før til høsten, og Johnsen legger ikke skjul på at problemet kommer til å gå utover tilbudet til studentene. – Dette er kjempetragisk, sier han.

Høye matvarepriser At det vil gå utover tilbudet vil etter alt å dømme ikke hjelpe på ryktet til Studentkafeene. I SiBs brukerundersøkelse for 2007 svarer nær 70 prosent av studentene at kvaliteten på kaldmaten ikke står i stil med prisen.

STUDVEST

30. april 2008

GRØNT LYS FOR FUSJON I TROMSØ

NEI TIL STJERNØ -REFORM

500 000 I BEGYNNERLØNN

Kunnskapsdepartementet har gitt sin støtte til en sammenslåing av Universitetet i Trømsø og Høgskolen i Tromsø, under navnet Universitetet i Tromsø. De to institusjonene leverte 3. desember i fjor en felles søknad til Kunnskapsdepartementet om at de vil fusjonere. I sin søknad understreker institusjonene at en sammenslåing vil styrke studietilbudet og gjøre det mer attraktivt for søkere. De peker på fem felles faglige hovedområder: helse, teknologi, økonomi og lærerutdanning. – En slik samling vil kunne bidra til å styrke regjeringens Nord-områdestrategi, sier forsknings- og høyere utdanningsminister, Tora Aasland.

Et enstemmig universitetsstyre vedtok torsdag å si nei til tvungen sammenslåing av universitet og høgskoler, nei til endringer av dagens styrings- og ledelsesstruktur og nei til at det skal blir enklere å få universitetsstatus, skriver bt.no

Nyutdannede siviløkonomer fra NHH går rett i jobb, og begynnerlønna blir stadig høyere. Det viser en fersk arbeidsmarkedsundersøkelse blant NHHkandidater. Seks måneder etter endt utdanning har siviløkonomene, som ble uteksaminert våren 2007, en snittlønn nær 500 000 kroner i året, inkludert ekstrainntekter og goder. Det er en vekst på 19 prosent siden 2005. 61 prosent av de nyutdannede drar til Oslo, mens 21 prosent blir værende i Bergen. 7 prosent drar til Stavanger.

•

Odontologistudiet.

r SiB-kafeene Savner midler fra UiB

– UiB skal stå for opprustningen av Studentkafeene, sier direktør Bjørn Johnsen. Johnsen savner støtten fra UiB, og mener dette til syvende og sist går utover studentene – med høyere matpriser som resultat. – Ingen får akkurat det de ber om, fastslår imidlertid UiBs økonomidirektør Kjell Bernstrøm. – Så UiB har ingen dårlig samvittighet overfor til studentene? Nei. Dette er en gitt bevilgning som vi fordeler til de ulike formålene. Studentkafeene er gjennom en fristasjonavtale med Universitetet i Bergen (UiB) sikret gratis leie og vedlikehold av UiBs lokaler. – Det er UiB som skal stå for opprustningen, men kafeene selv må betale mer og mer. Vi bruker én million i året av egne penger på oppussing, forteller Johnsen. – Hva er grunnen til at UiB ikke har gitt denne støtten? – Det SiB ønsker av oppussing avviker fra våre gitte standarder. Hvis de foretar endringer utover dette må de bekoste det selv. Vi

– Det er et altfor høyt tall. Prisene er vår aller største utfordring. Hvis vi måler prisene i Studentkafeene med andre, er vi garantert mye billigere, men det oppfattes ikke slik av studentene, kommenterer Johnsen. – Matvareprisene er høye nå. Det utfordrer oss til å utvikle nye produkter som studentene føler at de får mye for pengene, fortsetter han. Student Ole Skogseide sier at han ville spist oftere i SiB-kafeen dersom prisene var lavere. – Varmmaten er latterlig dyr i forhold til hva du får, sier Skogseide.

Alltid i underskudd I 2007 gikk ti av 21 SiB-kafeer i underskudd. Tilsammen gikk de med 1,4 millioner i minus. Dragefjellet og Sydneshaugen sto for 800 000 kroner av disse. – Kafeene har alltid gått i underskudd. Det er en del av politikken at automat- og cateringvirksomheten skal sørge for overskuddet. Det viktigste er å ha et netto overskudd, sier Johnsen. I 2007 hadde kafeene, automatene og catering et netto overskudd på 1,2 millioner. – Det er det beste resultatet vi noen gang har hatt, sier Johnsen. Når det gjelder kafeen på Studentsenteret tror han at mer

Søkertallet stuper

yter temmelig mange millioner, og de må forholde seg til denne budsjettrammen på samme måte som alle som mottar penger over UiBs budsjett. Bernstrøm viser dessuten til at SiB konkurrerer med lesesaler, seminarrom og auditorier som trenger oppussing. – Ingen får akkurat det de ber om. Det blir et spørsmål om hvem som trenger det mest, sier han. – Dere har altså sett større behov andre steder enn hos SiBs kafeer? Ja. Skulle vi gitt én million ekstra til SiB, måtte vi redusert støtten til andre formål. UiB er ikke en utømmelig krukke.

Nesten 30 prosent færre søkere satte odontologi ved Universitetet i Bergen på førsteplass i år i forhold til i fjor. – Ikke tilfeldig, mener NSUleder Ben Holan. Tekst: LIV KARI BIRKELUND Foto: SEAN MELING MURRAY

De to andre lærestedene som rekrutterer tannleger i Norge er Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø. Tallene for disse lærestedene er henholdsvis 10 prosent færre og 10 prosent flere søkere enn i fjor, viser tall fra Samordna opptak.

Nedgangen i søkertallene er en understrekning regjeringen bør merke seg. Sigmund Grønmo, rektor ved UiB.

– En nedgang i søkertallene på 28,6 prosent her i Bergen er ikke tilfeldig, mener Ben Holan, leder i NSU Bergen.

Dårlig standard direktør. Bjørn Johnsen.

Foto: SiB

Manglende støtte til oppussing er en av årsakene til høyere matpriser for studentene, ifølge direktør for Studentkafeene.

•

kommer til å gå som planlagt til høsten. – Vi håper å få bygget en kaffebar i Studentsenteret i løpet av sommeren. Stuvest har ved flere anledninger forsøkt å komme i kontakt med avdelingsdirektør i Eiendoms avdelingen, Agnethe Erstad Larsen, men ikke lyktes. Heller ikke prosjektleder for Studentsenteret, Lars Silseth fra Statsbygg, har svart på Studvest sine henvendelser.

Han ser en klar sammenheng mellom det synkende søkertallet og undervisningsfasilitetene. – Odontologiutdanningen har fått mye negativ omtale i media i det siste fordi sannheten om de vanskelige arbeidsforholdene har kommet frem, sier Holan. Rektor ved UiB, Sigmund Grønmo, er ikke overrasket over at søkertallene til studiet er på synkende. – Nedgangen i søkertallene var forventet etter all den oppmerksomheten omkring de utilfredsstillende bygningsfor holdene. Men jeg betrakter nedgangen i søkertallene som noe midlertidig. Tallene vil nok gå opp igjen etter at forbedringene av bygget er gjennomført, sier Grønmo.

Ved godt mot Odontologibygget ble bygget i 1962 og står nå først i køen for bygg innen sektoren som skal få tilskudd til forbedringer. Byggeplanene er godkjent, men likevel venter UiB på bevilgninger. Det har de gjort i 16 år. Siden 2005 har bygget stått øverst på prioriteringslisten til Kunnskapsdepartementet. Grønmo har stor tro på at gladmeldingen om pengestøtten kommer allerede i mai, senest ved presentasjonen av statsbudsjettet i oktober. Han forteller at saken har fått stor og viktig støtte fra hele UiB og alle fylkestannlegene i landet. – Nedgangen i søkertallene er en understrekning regjeringen bør merke seg, sier Grønmo. Sigmund Grønmo vil også understreke at studiet likevel har flere søkere enn studiet har plass til. Tidligere har tannlegeutdanningen tatt opp flere studenter enn de har kapasitet til, men dette er ikke aktuelt i år. I år skal alt tilrettelegges best mulig for studentene.

– Uklar sammenheng Forkvinne i Bergen Tannlege forening, Kari Odland, er derimot usikker på en så klar sammenheng mellom søkertall og skolebygning. – Jeg har registrert nedgangen i søknadene til tannlegeutdanningen i Bergen, men jeg vet ikke helt om det kan skyldes det dårlige bygget. Det er allerede en mangel på tannleger i Norge, men Odland mener søkertallene har lite å si ettersom kullet fylles opp. Hun mener nedgangen i søkere også kan være et resultat av at tannlegeyrket ikke har blitt promotert nok, og at lønnsforhandlingene i den offentlige tannlegesektoren har stått på stedet hvil over for lang tid. – Men alt i yrket ligger til rette for at det skal være attraktivt. Lønnsforhandlingene er godt i gang og det er mange ledige jobber, sier Odland.

30. april 2008

STUDVEST

NYHET Kunsthistorie.

– Lovende forskerrekrut Per e-post ble en UiBansatt gjennom åtte år, Jørgen Lund, bedt om å forlate sitt kontor. – Dette er en skandale som ikke kan tolereres, raser professor emeritus. Tekst: JANNIKE GOTTSCHALK BALLO Foto: MADS IVERSEN

Per Jonas Nordhagen er professor emeritus i kunsthistorie ved UiB. Han stiller seg sterkt kritisk til at to tidligere doktorgradsstipendiater i kunsthistorie, Jørgen Lund og Espen Stange, ikke lenger er ønsket ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) ved Universitetet i Bergen (UiB). – Dette er unge og lovende forskerrekrutter som har innfridd alle forventninger. Det er floskelaktig av instituttet å kaste dem på båten på denne måten, sier Nordhagen.

Tre-linjers e-post Jørgen Lund var stipendiat ved LLE-instituttet fra 2002 til 2006 og har hatt midlertidige undervisningsstillinger både før og etter. Totalt har han et åtte år langt ansettelsesforhold til Universitetet. Siden årsskiftet har hans faglige bidrag ikke lenger vært ønsket, og han har på oppsparte midler skrevet på sin doktoravhandling som han håper å levere til sommeren.

Det er to fremragen– de forskerrekrutter som nå brutalt skvi– ses ut av miljøet. Per Jonas Nordhagen, professor emeritus ved UiB

– Da jula kom fikk jeg en trelinjers e-post med beskjed om å levere kontornøklene på rom A, sier Lund. Han mener måten instituttet behandler sine rekrutter på vitner om uprofesjonell ledelse. – Ingen fra instituttet har vært i kontakt med min veileder. Det burde jo være interessant å forhøre seg om jeg er i ferd med å gjøre et scoop, eller om det ikke blir noe av min avhandling i det hele tatt, sier Lund.

Aldri opplevd lignende

– UiB TRENGER DEM. Per Jonas Nordhagen, professor emeritus ved Universitetet i Bergen, håper de utstøtte forskerrekruttene kan gjenopptas i forskningsmiljøet for kunsthistorie.

Også Espen Stange skal levere sin doktorgradsavhandling til sommeren, men har siden hans stipendiatperiode utløp ved årsskiftet ikke noe kontor å arbeide på. Det lyktes ikke Studvest å komme i kontakt med Stange. Nordhagen har i løpet av sin karriere ved både Universitetet i Oslo og UiB aldri opplevd lignende akademisk utstøting. – Det er to fremragende forskerrekrutter som nå brutalt skvises ut av miljøet. Det siste man kan tilby

STUDVEST

30. april 2008

NYHET

ter skvises ut dem er et kontor å sitte på til de har disputert, sier Nordhagen. Han er engstelig for at UiB nå går glipp av to faglig sterke ressurspersoner. – Jeg er redd for at vi har mistet dem. Og det kan UiB gråte sine tårer over. Lund representerer et perspektiv i sin forskning som Universitetet trenger, sier Nordhagen.

Etterlyser sedvane For Lund er det uaktuelt å jobbe på seksjon for kunsthistorie under rådende forhold. – Jeg kan ikke jobbe i et miljø hvor jeg ikke trives. For meg som

kunsthistoriker finnes det mange andre muligheter. Nordhagen etterlyser holdninger og sedvane som sikrer at dyktige forskerrekrutter tas vare på. – Regelen burde være at rekrutter som viser progresjon, faglig dyktighet og pedagogiske evner gis en viss sikkerhet. Det er bare rett og rimelig, sier han.

Bør prioriteres Lund er enig. – Enhver fagenhet har til en hver tid et kobbel av rekrutter uten fast stilling. Det er selvfølgelig en leders fulle rett å bytte ut og ansette nye, men stipendiater og andre

som Universitetet har investert i og satset på, bør stå langt frem i køen, sier Lund. Nordhagen tror en mulig løsning kan være å opprette en overordnet klageinstans. – Det bør settes ned et instituttuavhengig utvalg som har som oppgave å se til at rekrutter tas vare på, og som kan fange opp tilfeller som dette. På spørsmål om gjeldende sedvane og uformelle regler knyttet til oppfølging av forskerrekrutter i fagmiljøer, ønsket Forskerforbundet ikke å si noe på generelt grunnlag.

UiB-styrevalget.

Ny kandidat Valget er i gang, og en siste person har meldt sitt kandidatur. Tekst: MARIT DOROTHEA BJøRNSTAD Foto: FINN ARNE MELHUS

Ole Christian Muggerud (21) Jusstudier (JF) 1. Hvorfor stiller du til valg til Universitetsstyret? Fordi jeg har lyst til å gjøre din og min studiehverdag bedre. Å være studentenes representant i UiBstyret er en fin posisjon å jobbe ut fra. 2. Hvilke saker går du til valg på? Jeg har ingen konkrete, men mer overordnede saker jeg går til valg på. Det overordnede målet er å gjøre studiehverdagen bedre. Jeg ønsker bedre individuell oppfølging. Dette avhenger av penger, samt at vi får Kvalitetsreformen til å fungere ordentlig. 3. Hvilke mål er realistiske å oppnå i løpet av ett år i styret? Det er vanskelig å si. Det avhen-

ger av hva UiB sentralt vil, men jeg mener det er realistisk med bedre oppfølging av studentene. Jeg tror det er noe alle parter vil. 4. Hvorfor bør studentene stemme på deg? Jeg er opptatt av å gjøre det som er best for studentene. Jeg tenker ut fra et studentperspektiv, ikke et politisk perspektiv.

Nei

1. Ja/nei til øremerkede stillinger til kvinner? 2. Ja/nei til flere universiteter? 3. Ja/nei til mer praksis i undervisningen? 4. Ja/nei til å konkurranseutsette kafédriften?

NESTEN FERDIG. Kunsthistoriker Jørgen Lund avslutter sin doktoravhandling til sommeren, men ønsker ikke å gå inn i nye undervisningsstillinger under dagens forhold på seksjon for kunsthistorie.

Studvest retter I forrige uke kom Studvest i skade for å trykke feil svar på to av ja/ nei-svarene til UiB-styrekandidat Sondre Båtstrand. Vi trykker nå alle de riktige svarene. Studvest beklager.

– Gir falske forhåpninger Fagmiljøer som holder på stipendiater med midlertidige ansettelser sender ut feil signaler i alle retninger, mener instituttleder Stein H. Olsen. Ifølge Olsen, som er leder for Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, har det i fagmiljøene utviklet seg en tendens til å gi rekrutter forventninger om å få fortsette også etter at stipendiatperioden utløper. – Man gir stipendiater forhåpninger om at det kanskje vil bli noe, og så gjør det ikke det. Jeg ser det sånn at vi nå går inn i en

periode med flere stipendiater. Det er vanskelig. Vi har ikke plass til å holde på alle, sier Olsen. – Er det ikke naturlig at fagmiljøene følger opp stipendiater som man har investert i? – Absolutt, det bør vi gjøre. Men dette har to sider. Naturligvis satser vi på dem til doktorgraden er gjennomført. Men utover det spiller tid en viktig rolle, når stipendiater står i kø, sier Olsen. Han kjenner ikke til detaljene i Jørgen Lund og Espen Stanges tilfeller, men påpeker at stipendiater må prioriteres. – Det ikke er vanlig praksis å kaste folk ut av kontorene umiddelbart etter endt stipendiatperiode. Men nå er vi i ferd med å flytte hele instituttet, og har ikke engang

SONDRE BÅTSTRAND (25) Sammenliknende politikk, master (SV)

rom for midlertidig ansatte. Olsen ser ikke hvordan problemet med plassmangel kan løses. – Dersom ikke Eiendomsavde– lingen gir oss større lokaler blir ikke den vanskelige situasjonen bedre med det første.

Ja 1. Ja/nei til øremerkede stillinger til kvinner? 2. Ja/nei til flere universiteter? 3. Ja/nei til mer praksis i undervisningen? 4. Ja/nei til å konkurranseutsette kafédriften?

Nei

30. april 2008

STUDVEST

NYHET Arkitektstudentene i Bergen.

Må studere uten lån • Studerer opptil 50 timer i uka Diplomoppgaven til studentene ved Bergen Arkitekt Skole skal leveres tre måneder etter siste utbetaling fra Lånekassen. Tekst: ANDERS FEVIK Foto: ADRIAN B. SØGNEN

– I juni, juli og august er det ikke noe opplegg fra skolens side. Likevel er denne perioden den mest intense på hele arkitektstudiet, det er da siste innspurt med diplomoppgaven skal gjøres, sier diplomstudent Lars Pedersen. Diplomoppgaven markerer slutten på arkitektenes femårige studium ved Bergen Arkitekt Skole (BAS). Oppgaven skal leveres 10. august, men i realiteten er ikke diplomstudentene ferdige før diplomutstillingen er unnagjort 1. september. Etter 15. mai er det slutt på støtten fra Lånekassen.

Krevende studium – Undersøkelser viser at arkitektstudentene i Trondheim og Oslo er blant studentene i Norge som bruker mest tid på studiene, med arbeidsuker på 50 timer i snitt. Jeg tror ikke vi jobber noe mindre her på BAS, sier Lars Pedersen. Ifølge diplomstudentene er arkitektstudiet ekstremt arbeidskrevende, noe som gjør det vanskelig å få tid til bijobber.

Skolen bør heller forsøke å tilpasse eksamensopplegget sitt. Torill Måseide ved administrasjons- og utviklingsavdelingen i KD

– Jeg tror ikke det er mulig å jobbe denne sommeren. Jeg vet heller ikke om noen andre som har tenkt å gjøre det, sier diplomstudent Anette Flygansvær. Hvis dere ikke får studiestøtte og ikke har tid til å jobbe, hva lever dere av da? – Vi får vel leve på spagetti og tomatsaus, eller håpe å bli invitert på middag, sier diplomstudent Trygve Solløs.

Pengene flyr avgårde Arkitektstudentene ved BAS har i snitt én studiereise hvert semester. Ofte går disse til utlandet. Regningen må de stå for selv. – Reisene danner grunnlaget

for resten av semesteret, og er viktige i et praktisk fag som arkitektur. Så langt har jeg brukt 6-7 000 kroner bare på reising dette semesteret, sier Pedersen. I tillegg til reisene kommer alle utgiftene til produksjon av diplomoppgaven. Bare sluttproduktet koster flere tusen kroner, hevder diplomstudentene.

Håper på lånekassen Diplomstudentene synes det er vanskelig å rette kritikk mot skolen, da de alle er inneforstått med opplegget før de begynner. – Dette er noe vi har vent oss til, sier Pedersen.

Jeg tror ikke det er mulig å jobbe denne sommeren. Anette Flygansvær, diplomstudent.

Istedet frir de til Lånekassen. – Det hadde jo gjort det betydelig lettere om vi hadde fått lån eller stipend den siste sommeren, sier diplomstudent Mari Myklebust.

Studiepoeng = penger Ifølge Lånekassen er det lite de kan gjøre for å oppfylle BASstudentenes ønske. – For å få forlenget støtte utover ti måneder i året må lærestedet dele ut flere studiepoeng enn 60. Det gjør ikke BAS, sier Astrid Mjærum i Lånekassen. Mjærum henviser til Kunnskapsdepartementet (KD) som bestemmer regelverket. Torill Måseide ved administrasjons- og utviklingsavdelingen i KD forteller at utdanningen ved BAS er normert til fem år. – Støtte gis til normert studietid. Det foreligger ingen planer om endringer i regelverket, forteller Måseide. – Skolen bør heller forsøke å tilpasse eksamensopplegget sitt.

Bergen Arkitekt Skole (BAS) • Privat, ikke-vitenskapelig høyskole. • Utdanner arkitekter og landskapsarkitekter. • Siste semester i det femårige studiet kalles diplomen.

FORBRUKSLÅN? Diplomstudentene Ole Martin Støwer, Mari Myklebust, Trygve Solløs, Anette Flygansvær og Lars Pedersen søker legater, låner av foreldre eller bruker feriepengene for å klare seg gjennom sommeren på diplomstudiet ved BAS.

Forstår studentene – Hvis vi som skole kan bidra på en eller annen måte vil vi selvsagt se på det, sier rektor ved Bergen Arkitekt Skole, Marianne Skjulhaug. Rektoren forteller at hun selv har vært i samme situasjon som sine arkitektstudenter, da hun var student ved arkitektutdanningen på NTNU i Trondheim. – Jeg skjønner at situasjonen kan være vanskelig for studentene, sier Skjulhaug. Vil dere vurdere å gjøre endringer i studieplanen?

– Det er for tidlig å si noe om. Først vil jeg lytte til hva studentene har å si, sier Skjulhaug. I Skjulhaugs tid som rektor har ikke studentene tatt opp temaet med henne. Studiekonsulent Siv Gjerde Aardal er kjent med problematikken og hevder skolen flere ganger har vært i kontakt med Lånekassen for å diskutere ekstra støtte. Foreløpig uten å lykkes. – Det er tatt høyde for å legge inn fire uker ferie om sommeren i diplomsemesteret. En del av utdanning er nettopp å planlegge arbeidet sitt. Dette er dilemmaer man vil møte også i arbeidslivet, sier Aardal.

REKTOR. Marianne Skjulhaug.

STUDVEST

30. april 2008

NYHET

21.- 31. MAI USF VERFTET

BRYAN FERRY

Studenter på børs.

21/5

(UK)

SISSY WISH

SONALITY (N) RADIOSTAR (DK) MUSICMUSICMUSIC (S) TYFT (US/IS) SOUL CITY:TEDDY TOUCH + DJ PURPLE

(N)

CASIOKIDS (N) ELEPHANT9 (N)

BILAL

22/5 SCOTT HENDERSON (US) (US) DAVID BINNEY (US) SMALLSOUND (N) HILDE AMRIE KJERSHEIM (N) GJERSTAD/EDWARDS/SANDERS (UK/N) MARI KVIEN BRUNVOLL SOLO (N) SOUL CITY: TEDDY TOUCH + DJ PURPLE

VELDIG FORNØYD. Petter Boska driver allerede med privat handel og aksjespekulering og ser gjerne for seg en fremtid i aksjebransjen.

MEDESKI, MARTIN &WOOD MISS LI

Tjente 720 000 på aksjer

Tekst: EIVIND DAHLE SJåSTAD Foto: MADS IVERSEN

– Vi er veldig fornøyde, sier leder for Aksjeklubben ved BI Bergen, Petter Riise Boska. Aksjespekulantene fra BI slo samtlige lag fra Norges Handelshøyskole (NHH), Universitetet i Bergen (UiB) og Høgskolen i Bergen (HiB) i aksjekonkurransen «Studenter på børs», som ble avsluttet mandag.

Skulle slå nhh – Vi hadde som målsetting å slå alle lagene fra BI og NHH. Vi traff godt med investeringene våre, sier Boska som kan notere laget sitt inn på en solid 10. plass i konkurransen med aksjeverdier på 1 723 600.

Det kan virke som om lagene fra Bergen har hatt mye å gjøre på skolen og hatt litt lite tid til konkurransen. Ann Jessica Lien, leder for konkurransen.

52 lag deltok i vårens aksjekonkurranse mellom aksjegrupper ved universiteter og høgskoler både i og utenfor Norge. Konkurransen er et samarbeid mellom blant annet HegnarOnline, Finansavisen og Nordnet. Konkurransen gikk ut på å tjene mest mulig penger ved å handle og shorte aksjer på Oslo Børs. Utgangspunktet var én million kroner. Både aksjer og penger var fiktivt, dermed sper ikke avkastningene på studielånet til deltakerne.

kastning er ifølge Boska å være villig til å ta risikoer og holde seg oppdatert på hva som skjer i verden. – Man må kunne se dominoeffekten av viktige hendelser i markedet, som for eksempel høyere råvarepriser og likviditetsproblemer. Det er ikke nok å se på antatt fremtidig kontantstrøm alene. Det blir for usikkert siden forutsetningene for den fort endrer seg, forklarer han.

Attraktive for meglerhus – Aksjeklubben har vært engasjerte og gjort gode investeringer, sier leder for konkurransen, Ann Jessica Lien. Hun er også student ved Universitetet i Oslo og var i Bergen i vinter for å holde innføringskurs i teknisk analyse for deltakerlagene fra Bergen. – Det kan virke som om lagene fra Bergen har hatt mye å gjøre på skolen og hatt litt lite tid til konkurransen. Børsklubben ved NHH, som vant første runde, solgte seg ut, sikkert fordi tiden ikke strakk til, sier Lien. De ti beste lagene er høyaktuelle for å bli rekruttert inn i en karriere blant prospekter og sluttsedler. – Før sommeren inviterer vi til seminar med de beste lagene fra konkurransen og representanter fra meglerbransjen, sier Lien. Det har vært stor pågang fra meglerbransjen som vil komme i kontakt med studentene i konkurransen.

Slik endte konkurransen Plass, utdanningsinstitusjon, lag, verdi 1. UiO, 1929, 3 191 810 10. BI Bergen, Aksjeklubben, 1 723 600 12. HiB, HiB Finans, 1 570 520 15. BI Bergen, BI Bergen Invest, 1 409 750 16. UiB, Juridisk Finansklubb, 1 343 710 18. BI Bergen, S.R.K, 1 296 150 34. UiB, Petroleumsteknologi, 1 087 350 40. NHH, D&E Securities, 1 017 060 41. NHH, Merino Invest, 1 015 300

– En glipp

• Lagene startet med én million

– Det har gått litt opp og ned, men vi har ligget jevnt godt an, sier Boska. Aksjeklubben har handlet mye aksjer i blant annet Tandberg, Rocksource og SeaDrill, men har ikke vært inne i populære Yara. – Det var en glipp fra vår side. De andre lagene har plassert mye i Yara og tjente på det, sier Boska. Hemmeligheten med å oppnå høy av-

Kilde: Studenter på Børs

Populære aksjer • Orkla • SeaDrill • Golden • Ocean Group • Tandberg Data • Yara • REC

(US) (S) NEIL COWLEY TRIO (UK) PETTER WETTRE QUARTET (N/DK) G.U.D. TRIO (N) HERO (N) LITTLE RED SUITCASE (DK) SOUL CITY: TEDDY TOUCH + SOULSHOCK

MIKE STERN SABAR RING

(US) 24/5 ANDRATX (SF/S/N) DANS LES ARBRES (N/F) PUBLIC ENEMA STORBAND (N) HILDE LOUISE ORCHESTRA (N) IMPETUS (N) SOUL CITY: TEDDY TOUCH + OPERASTA

(F/NI)

SWEET BILLY PILGRIM (UK) SUSANNA (N) HUNTSVILLE (N) 26/5 TRIADE feat. MIKKO INNANEN (F/SF) JAZZLINJEN, GRIEGAKADEMIET (N) 27/5 RAY ANDERSON (US) MOTIF (N) JAZZLINJEN, GRIEGAKADEMIET (N)

25/5

SIWAN PROJECT feat. JON BALKE & JON HASSELL (NB! GRIEGHALLEN)

JON HASSELL 29/5 BBB feat. GIANLUGI TROVESI (N/IT)

28/5 MAARIFA STREET (US/N) BMX m PER JØRGENSEN (N) JAZZINTRO; POST (N) JAZZINTRO; CARAND'ACHE (N) JAZZKAMIKAZE (DK/N) BALKE/ STRØNEN / JOHANSEN (N) FEDYSIX (N)

SEX MOB TINARIWEN KNUT REIERSRUD

SOUL CITY: TEDDY TOUCH + DJ GYMBAG

(US) AGBALAGBA DAADA (N) TRIO BRAAM DEJOODE VATCHER (NL)

30/5

(MALI) (N) MARIA KANNEGAARD TRIO (N) HOFF/ACUNA/MATHIESEN (N/PER) ANGELS (S) ALL EARS ALL SCARS (N) EPLE TRIO (N) SOUL CITY: TEDDY TOUCH + JAYWALKERS

BEADY BELLE KATZENJAMMER

31/5

(N)

(N) WILLIAM PARKERS RAINING ON THE MOON (US) SPLINT (S/N) THE GODFORGOTTENS (S/N) CLOSE ERASE (N) GINGER (S/N) SOUL CITY: TEDDY TOUCH +JAYWALKERS Flere konserter kommer! Med forbehold om endringer.

Rabatt for BT-abonn. ved fremvisning av kort. Maks. 2 bill. pr. kort

www.nattjazz.no

Billetter: Billettservice 81533133, Grieghallen 55216150, Apollon 55315943, Posten, Narvesen, 7-Eleven, Grupper og hotellpakker: 55216170

AbOVO

Studentene i «Aksjeklubben» fra BI Bergen tok store risikoer, men traff godt med investeringene. Pengene må de likevel se langt etter.

23/5

30. april 2008

STUDVEST

SPORT OL i Beijing 2008.

– Uaktuelt med boikott

OLYMPISKE BOIKOTTAR • MELBOURNE 1956, DOBBELT-BOIKOTT Egypt, Irak og Libanon boikotta OL i protest mot britane sin invasjon i Suez etter at Egypt nasjonaliserte kanalen. Spania, Sveits og Nederland boikotta leikane i protest mot Sovjet sin innmarsj i Ungarn.

• MONTREAL 1976, APARTHEID-BOIKOTT 23 (30) afrikanske land boikotta leikane i Montreal i protest mot at New Zealand fekk lov til å vera med. Dei meinte New Zealand burde vore utestengde fordi landet spelte ein landskamp i (den ikkje-olympiske idretten) rugby mot (den ikkje-olympiske nasjonen) Sør-Afrika.

• MOSKVA 1980, AFGHANISTAN-BOIKOTT USA fekk med seg 64 (62) land i å boikotta leikane i Moskva i protest mot den sovjetiske innmarsjen i Afghanistan. 71 nasjonar deltok i leikane. Vest-Tyskland, Liechtenstein og Noreg var dei einaste vesteuropeiske landa som uteblei. Det norske vedtaket om å boikotta OL blei tatt av idrettstinget i Bodø med 73 mot 57 stemmer.

• LOS ANGELES 1984, REVANSJE-BOIKOTT

ET MED PINNAR. Erika Skarbø (t.v.) og Elise Thorsnes nyt kinamaten sin med god samvit.

Landslagsspelarane Erika Skarbø og Elise Thorsnes er klar for OL i Beijing. Dei stiller seg negativ til ein eventuell boikott. Tekst: GUNN EVY AUESTAD Foto: FINN ARNE MELHUS

STUDENTSAMSKIPNADEN I OSLO SKAL DELE UT DEN ÅRLIGE KRISTIAN OTTOSEN PRISEN

Kjenner du noen som fortjener

60.000,- kr?

Prisen går til en person eller gruppe som i foregående år har utmerket seg gjennom innsats for å bedre studentenes faglige, økonomiske, sosiale eller kulturelle vilkår.

Etter å ha blitt tatt ut til å spela EMkvalifiseringskampane i fotball mot Israel og Polen 3. og 7.mai, er psykologistudent ved UiB Erika Skarbø (20) og lagvenninna Elise Thorsnes (19) så godt som sikra OL-billett. – Ein boikott hadde utan tvil vore eit enormt vonbrot, seier målvakten Skarbø som lenge har jobba hardt og målretta fram mot årets olympiske leikar.

Sterke demonstrasjonar Så langt har berre tre nasjonar, Tyskland, Tsjekkia og Polen, meldt om boikott av opningsseremonien. Førebels ser det dermed ut til at dei fleste andre nasjonar vil vera representerte når startskotet for leikane går i august. Sterke demonstrasjonar og forsøk på sabotasje under OL-fakkelen si lange vandring, vitnar derimot om at det ikkje nødvendigvis rår semje mellom politiske leiarar og opinionen. Til dagleg voktar Skarbø nettet til bergensklubben Arna-Bjørnar, og studerer årsstudium i psykologi ved Universitetet i Bergen. Ho har ingenting til overs for den grusomheita styresmaktene i Kina driv med, men trur ikkje at ein boikott er rette vegen å gå. – Ein boikott er ikkje løysinga på problema i Kina, ein har lenge vore klar over tilstandane i landet, også før det blei klart at OL ville bli heldt her, seier 20-åringen. Landslagspelaren påpeikar likevel at utøvarane bør opptre sportsleg dersom Olympiatoppen eventuelt ville kome fram til ein slik dom.

Vil markera

Spørsmål om prisen kan rettes til juryens seketær Mette Kjærnli, tlf: 22 59 68 10, epost:mette.kjernli@sio.no, eller besøk websiden www.sio.no.

NOMINASJONSFRISTEN ER 15. MAI 2008

Også lagvenninne Elise Thorsnes ville respektert ei slik bestemming dersom den hadde kome frå høgare hald, men personleg kjem ho ikkje til å vurdere ein boikott av leikane. – Det er ikkje så ofte ein får oppleva noko slikt. OL er noko idrettsutøvarar jobbar hardt mot i fleire år, seier Thorsnes. Det unge spisstalentet, som i tillegg til fotballen tar fag på vidaregåande, trenar i desse dagar ekstra mykje for å komma i betre fysisk form før turen går til Beijing i august. – Me har planar om ein eller annan form

Fire år seinare sa Østblokka takk for sist og valgte å boikotta leikane på amerikansk jord. Offisiell begrunnelse: Arrangøren kunne ikkje garantera deira sikkerheit. Sovjet fekk med seg 17 (16) nasjonale olympiske komitear på boikotten. 140 land var representerte i leikane.

• SEOUL 1988, ARRANGØR-BOIKOTT I protest mot at dei ikkje fekk vera med å arrangera, valgte Nord-Korea å boikotta leikane på den andre sida av den koreanske delelinja. Dei fekk med seg fem nasjonar: Cuba, Etiopia, Madagaskar, Nicaragua og Seychellene. 159 nasjonar deltok.

• ATHEN 2004, SJOKOLADE-BOIKOTT Judobryteren Aresh Miresmaeili frå Iran har stått bak ein av dei pussigaste OL-boikottar. For å sleppa å møta Ehud Vaks, som var frå Israel - eit land Iran ikkje anerkjenner - åt han så mykje sjokolade i tida før innveginga at han oversteig vektgrensa. Han blei diskvalifisert, slapp å møta israelaren, gjennomførte sin eigen, personlege OL-boikott og blei ein helt i heimlandet.

• Ulike kjelder har ulikt tal på nasjonar. Kjelde: Aftenposten.no

for markering med tanke på situasjonen i Kina, men boikott er uaktuelt, slår 19-åringen fast.

Ol i skostredet Onsdag 30. april er det hundre dagar til OL i Beijing er igang. Som del av ei internasjonal markering arrangerar Amnesty «OL i Skostredet» for å setja fokus på venskap, solidaritet og fair play – forutan menneskerettigheitssituasjonen i Kina. Det var i begynnelsen av april at Amnesty la fram ein rapport som viste at menneskerettigheitssituasjonen er blitt verre som følgje av førebuinga til OL, men heller ikkje Kina-ansvarleg i Amnesty, Gerald Kador Folkvord, trur at ein boikott vil betra situasjonen i landet. – Å gi uttrykk for at Kina ikkje er eit land me vil forholda oss til blir heilt feil, seier Folkvord. Han er ikkje i tvil om at OL er meir enn berre eit høve for sportsleg leik i kinesiske auge. – Kina har sjølv gjort OL til eit enormt politisk arrangement for å markera landet som ein stor internasjonal aktør. Det må me utnytta aktivt ved å krevja at dei overheld dei reglane som gjeld innanfor det internasjonale samfunn.

Magasin

Reportasje. Utstyrt med blokk og penn fann Janne (22) frå Studvest vegen ned i tatoveringsstolen. Om mor hennar vart glad for å høyre nyhenda...? Tekst: JANNE G. SØRGULEN Foto: MADS IVERSEN

Under nåla

30. april 2008

Magasin

STUDVEST

TUSJ: På flate område vert van legvis ein plansje av motivet brukt, medan foten er enklast å teikne på med tusj. Under skis seringa senkar pulsen seg.

BUZZZZ: Summinga frå tatoverings utstyret høyrest ut som ein svær mygg. På tradisjonelt blekkhus-vis vert nåla dyppa i eit lite plastbeger med blekk.

EI HAND Å HALDE I: Medan smilet og latteren sit laust når nåla arbeider seg rundt okla, vert handa til kjærasten (Jon Dale) kl emt ekstra hardt idet den har funne vegen til framsida av foten, og høgt oppe på venstre side av leggen.

DET ER FEBRUAR , og eg har forelska meg. Litt

FREDAG 18. APRIL . Straks etter vekkjarklok-

tilfeldig, kan du kanskje seie, men det kjendest – og kjennest framleis ekte. Gjennom jobben min i lokalavisa Bygdanytt kom eg over ein 19 år gamal lærling ved piercing- og tatoveringsstudioet Let’s Buzz! I jakta etter opningstidene deira, snubla eg over galleriet på nettsida. Og der fann eg det: Motivet. Eg har stira på bileta i nesten to månader no. Utskrifta med tre forskjellige vinklar av ei kløverliknande linje, slyngande rundt okla. Ikkje heilt rundt, men nesten. I svart, evigvarande blekk. Det er motivet eg har lagt min elsk på – ikkje å få ei tatovering i seg sjølv. «BLOMEKRUSEDULLEN» teikna av vokalist Torkjell Rød i hardrockbandet Audrey Horne, får meg til å gløyme mamma-utsegn som: «Kvifor må søte jenter tatovere seg? Tenkjer dei ikkje på korleis det heile ser ut når dei er 80 år og skrukkete ?» Rynka tatovering, vanskane med å finne eit motiv eg synest er like tøft 70 år seinare – og ein framtidig gravidmage som utvidar motivet verkar ikkje vidare forlokkande. Men så var det motivet «mitt» då. Parallelt med kor ofte eg med drøymande blikk leitar fram bilete på nettet, veks lista med for-argument. Etterkvart er det berre smertefrykta som hindrar meg i å sette strekane ut i livet.

ka har hylt i frå seg, får fotsolane mine nærkontakt med brun parkett. På veg mot badet tippar blikket ned mot ein sokkelaus høgrefot. Staden der eg så mange gonger har sett føre meg dei svarte linjene. Med ein skrekkblanda fryd startar eg umedviten å telje ned timane til 19-årige Christine Horvei skal introdusere meg for blekk med livstidsgaranti – men inga returordning.

Eg har ikkje tal på kor mange som kjem inn og spør om det gjer vondt å tatovere seg. Christine Horvei, tatovør

EG STÅR UTANFOR . Psykiske støtte i form av

kjærasten min Jon har enno ikkje dukka opp, og eg vågar meg ikkje inn. Den siste halvtimen på jobb var konsentrasjonen som fordufta, kjeften tørr og toppetasjen stressa. Eg er ikkje i stand til stort anna enn å la blikket flakke fram og tilbake frå klokka på mobiltelefonen. Plutseleg synest eg å kjenne att ei som kjem gåande mot meg. – Eg synest det var deg eg såg! Tatovøren min for dagen, Christine, står

med eit smil om munnen og ein kaffikopp i handa. – Er du nervøs? spør ho. Spørsmålet treng ikkje eit svar. Det seier seg sjølv. Eg er jenta som ikkje likar nåler, og må sjå i ei anna retning kvar gong kvitkledd helsepersonell flyttar væske inn eller ut frå armane mine. Prøv så å førestill deg korleis sinnelaget mitt er i forkant av ein tatoveringstime. – Heilt vanvittig nervøs, høyrer eg meg sjølv sei, medan hendene mine er unisont einige, der dei klamme held rundt mobiltelefonen. INNE I DET vesle kvite og lyse lokalet har ein svart sokk måtte vike for ein kvit høgrefot. Christine fiskar ein raud tusj opp av ei skuff og startar å teikne på foten min. – Eg var innom jobben til ei venninne då eg såg deg utanfor i stad, forklarar ho, medan dei første strekane prydar huda mi. – Venninna mi lurte på kven det var eg hadde fått auge på, då eg forklarte ho at du snart skulle tatovere deg. Reaksjonen hennar var noko à la: «Neimen, stakkar jente». Eg kan ikkje anna enn å le av kor nervøs eg sjølv er, men vert plutseleg i stuss. – Eehm.. du?

STREKANE GÅR HØGT opp over okla, og sjølv

om dei snirklar seg i både den eine og andre retninga, er det noko som ikkje stemmer. – Dette.. liknar ikkje på den tatoveringa eg hadde sett meg ut, prøver eg meg forsiktig. Fordi eg på førehand hadde fortald at det var på nettsida deira eg hadde funne tatoveringa, trudde eg det ikkje var naudsynt å ta med seg ei utskrift. Internett og skrivar i tatoveringsstudioet vert redninga mi frå noko som ikkje var meint for mine føter. – Å! Herregud. Orsak, kjem det frå nålkunstnaren idet ho ser utskrifta av det eg hadde venta å sjå på foten. – Det har vore ein lang dag, forklarar ho. Kjærasten min har etterkvart funne sitteplass på ein svart klappstol, most inn i eit hjørne av avlukket. Jon leitar seg fram til handa mi, og pulsen senkar seg. – Enn så lenge. NÅLA ARBEIDAR seg inn i huda, og dannar skjelettet for det som skal bli tatoveringa mi. Letta over at eg hadde førestilt meg ei ti gonger meir smertefull oppleving, går praten over nåla med tatovøren like lett som over saksa med frisøren.

STUDVEST

Magasin

30. april 2008

TEIKN OG TØRK. Med små mellomrom må tatovør Christine Horvei (19) tørka vekk blekk for å sjå strekane etterkvart som dei vert til. Etter ei stund har foten min vorte øm, og det er sårt å kjenne papiret sveipe over okla.

EI VEKE SEINARE. Alle som har sett tatoveringa hittil har sagt at den er feminin og søt, fortel eg mor mi. Det var kanskje nokon med to-tre tatoveringar sjølv som uttalte seg? lyder det over telefonlinja frå Sunnfjord.

– Eg har ikkje tal på kor mange som kjem inn og spør om det gjer vondt å tatovere seg, fortel Christine, samtidig som ho med blanda alvor fortel at dei tilsette set pris på kundar som driv skremselspropaganda. – Vi har ein som jobbar med piercing her. Når kundar spør han om det kjem til å gjere vondt, svarar han med steinansikt: «Ja, du kjem til å døy.» Tingen er den at det er heilt umogleg å gi eit klårt svar på kva du synest er vondt, seier ho. Lyden frå tatoveringsutstyret minner meg om ein høglydt mygg, og eg kjenner korleis foten min har starta å verte øm. Ei lekrare skildring av smertene enn «ein penn som strekar deg hardt inn i huda», finn eg ikkje, og eg trur svaret skuffar den forventingsfulle kjærasten min. ETTERKVART SOM STREKANE vert til, dyppar ho nåla i eit lite beger fylt med svart blekk. Med få små mellomrom vert så blekket tørka vekk med papir for å lettare sjå arbeidet sitt. Faktum er at dess lenger tid tatoveringa tek, dess meir ubehageleg kjennest det heile, forklarar Arna-jenta. Idet ho legg til sides ei nål for konturar til fordel for fem samansette nåler, vert eg smertefullt klar over kor varierande smerta er frå

område til område. Medan småpratinga går lett medan ho jobbar seg rundt okla, må eg køyre fingrane oppunder beltet på Jon idet nåla fyller ut trekløveren på framsida av foten og høgt oppe på innsida av høgre fot. Det er sårt kvar gong ho sveipar over foten. MED BLANDA KJENSLER får eg forklart at eg mest sannsynleg må innom studioet etter ein månad for å få ein såkalla «touch-up». At tatoveringa får ei fin skorpe er essensielt for at resultatet skal verte bra – men sannsynet for sprekkar i motivet er stort når er snakk om ein fot i rørsle.

Dette.. liknar ikkje på den tatoveringa eg hadde sett meg ut. Janne G. Sørgulen

Ein time etter dei første permanente strekane er teikna, og to tusenlappar fattigare, er høgrefoten tilgrisa i vaselin og tildekka med gjennomsiktig plastikk og plaster. Lukkeleg og uforskamma kry humpar eg ut av studioet. Eg smiler ekstra breitt idet kjærasten min erkjenner at han sjølv ikkje hadde våga å sitte i stolen.

SEKS DAGAR ETTER lyftar eg av røret. Nest

etter å tatovere meg, er det nettopp dette eg har grua meg til: Å servere nyhenda for mamma. – Eg veit kva for haldningar du har, og eg skuffar deg sikkert når eg fortel det men.. – Har du tatt tatoveringa? Spørsmålet via telefonlinja i Sunnfjord vert fullført før eg kjem til poenget. Litt letta over å ikkje verte møtt av ei preike, held ho fram i ein lett tone. – Er tatoveringa lita, søt og under fotsola? fleipar ho. – Nesten, seier eg, utan å lyge. Etter å ha konstatert at eg ikkje er på tenkestadiet, men faktisk har gjort tankar til alvor for over ei veke sidan, vert det for ei lita stund stille i andre enden. Men i same toneleie held ho fram: – Janne, Janne, Janne. Ikkje skulle du ha hol i øyra, og ikkje skulle du ta tatovering. Det må vere eitkvart med denne byen. Kva vert det neste? Skal du byte til bokmål òg no?

Tatovering • Er ei permanent teikning som vert laga ved å leggje pigment inn under huda. • Ordet kjem av det engelske ordet «tattoo», avleia frå tahitisk «tatu» eller «tatau», som tyder å markere eller å streke. • Har vore ein del av den eurasiske kultur sidan yngre steinalder. Heilt tilbake til det andre århundret f.Kr har ein funne kinesiske mumiar med tatoveringar. Japanske tatoveringar vert hevda å ha eksistert titusen år attende i tid. • Kulturen har variert frå å gni oske inn i opne sår, til å prikke teikn inn med nåler, nesten som i dag. • I den vestlege verda var tatoveringar lenge nesten utelukka mynta på sjøfolk. Utsmykkinga vart sett på som privat og intimt, nærast uanstendig. • Frå 1980-talet vart tatoveringar vanlig blant unge vaksne, i første omgang spesielt i punkemiljø og andre ungdomsgrupper som stod i opposisjon til det etablerte vaksensamfunnet. No har tradisjonen vorte ein allminneleg mote.

STUDVEST

30. april 2008

Portrett. Med gnisten fra 68’erne og en drivende utålmodighet har hun styrt Kunsthøgskolen dit hun vil ha den: i åpent farvann.

Tekst: GURO JOHANSEN Foto: adrian b. søgnen

Kunstnersjefen Hvem: Nina Malterud. Hva: Rektor ved Kunsthøgskolen i Bergen. – Å være rektor er en travel jobb, og det skal det være, konstaterer Nina Malterud, rektor på Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB). Klokken 8.15 onsdag morgen var den eneste timen hun kunne avse i løpet av uken. Et nytt møte venter klokken ti, og enda et møte i Zürich venter senere på ettermiddagen. Vi sitter på rektors kontor. Et stort kontor, med vindu ut mot jernbanen, og veldig mye luft under taket. Malterud, liten og vever, drukner litt i det store rommet. Men stemmen fyller hver kvadratmeter. Den er fast og bestemt, som håndtrykket hennes. Håndtrykket til en håndverker. – Utfordringen er å balansere mellom hva som er viktigst, og samtidig unngå å virke veldig stresset. Hvis en rektor utstråler «ikke-kom-nær-meg-stress», så er det noe han eller hun ikke får til. Malterud virker ikke stresset. Som rektor siden 2002, professor siden 1994 og aktiv kunsthåndverker siden 1974, skyldes det kanskje erfaring. Eller personlighet. – Jeg er arbeidsom og grundig. Utålmodig, som er både en positiv og negativ side. Jeg tror jeg i løpet av min tid som rektor har blitt oppfattet som lyttende, men også litt skarp, hvis ting blir for utflytende. Det er akkurat slik hun framstår; lyttende, men med sterke meninger. Svarene kommer kjapt, men med en bestemt ro. Og hun er ikke redd for å kritisere. For eksempel sin egen utdannelse på Kunsthøgskolen i Oslo, den gang den het Statens håndverksog kunstindustriskole. – Det var en dårlig skole den gang. Jeg begynte i -71, og da hadde ikke 68-året nådd inn i dette skolesystemet, men til studentene hadde det nådd inn. Vi hadde et veldig godt og dynamisk studentmiljø. Men kunsthøgskolen er ikke lenger hva den var. Malterud sier hun gjerne skulle stu-

dert i dag. Hun mener det først og fremst er en helt annen åpenhet nå. Mellom lærere og studenter, mellom de forskjellige fagene, mellom kunst, design og næringslivet, og mellom det nasjonale og det internasjonale. – Hva er du mest fornøyd med å ha oppnådd selv? – Så langt er jeg alt i alt overraskende fornøyd. Men det har vært et samarbeid. Vi har jobbet mye med utvikling og utveksling mellom fagmiljøene, og vi har et godt rykte for å ha gjort mange utadvendte tiltak, sier hun, før hun tar opp sin viktigste gjenværende fanesak: – Byggesaken. Den er det eneste jeg er ufattelig misfornøyd med. Byggingen av et nytt kunsthøgskolebygg, tegnet av Snøhetta, samme arkitektfirma som har tegnet den nye operaen, ble lagt på is av Kunnskapsdepartementet i 2006 grunnet for høye utgifter. Malteruds ellers rolige vesen hopper litt i stolen når hun understreker hvor viktig dette bygget er for Kunsthøgskolen. – Når jeg sa at jeg er utålmodig av meg, er det bare forordet når det gjelder dette her. Jeg syns det er noe typisk norsk og jantelovaktig over de økonomiske betenkelighetene som oppsto omkring dette bygget. Det er ikke bare Kunsthøgskolen som vil vokse med bygget, hele byutviklingen ville fått et løft. Oppmerksomheten rundt den nye operaen viser nettopp hvor viktig fremragende arkitektur kan være. Økonomisk risiko er ikke noe som stopper en kunstnersjel som rakk å få med seg noen av gnistene etter 68’erne. Fra hun var ferdigutdannet i 1974 og til hun ble ansatt som professor på KHiB i 1994, levde hun et aktivt, men økonomisk hardt kunstnerliv i Oslo. – Jeg var del av den første generasjonen i min familie som hadde råd til en slik utdannelse med usikker økonomi, sier hun, og legger til at kunstnervalget ble møtt med en viss bekymring fra familien.

CV NINA MALTERUD

Ti kjappe

• Født 1951

1. Hva gjør deg glad? Samtaler som fører til opplevelse av ny innsikt.

• Utdannet keramiker på Statens håndverksog kunstindustriskole 1971-74 • Professor på Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) siden 1994 • Rektor på KHiB siden 2002 • Fikk Norges kunsthåndverkeres ærespris i 2005

2. Hva gjør deg sint? Slapp respons, lite årvåkenhet, dårlig presisjon. 3. Hva er din beste egenskap? Grundig. 4. Dårligste egenskap? Irritabel og utålmodig.

Malterud beskriver familien sin som en typisk norsk familie på 1950- og 60-tallet: foreldre fra Sørlandet som flyttet til Oslo etter krigen, far som var sosialøkonom og mor som var kontorarbeider. En datter ble kunsthåndverker og senere professor, og en ble professor i medisin. En klassereise gjennom to generasjoner: fra by til bygd, lav utdannelse til høy utdannelse. – For dem var det jeg tok meg til nokså fremmed. Min far rakk akkurat å få med seg at jeg ble rektor før han døde. Det syntes han var stas. Jeg tror ikke han regnet med det etter min yrkesvei, smiler hun. Selv har Malterud verken barn eller ektemake, så prioriteringen familie- og yrkesliv

Hvis en rektor utstråler «ikke-kom-nær-meg-stress», så er det noe han eller hun ikke får til. har ikke vært et stort problem. – Det gjør det jo lettere å gå skikkelig opp i en jobb du er virkelig opptatt av. For meg har det vært positivt, men jeg vil ikke reklamere for at mitt verv er noe du bare kan ta hvis du er singel. De fleste av de andre i ledergruppen her har jo familie. Kunstfeltet Malterud har viet sitt liv til er keramikk. Hun har laget alt fra fliser, krukker, fat og større former. Kundene har vært alt fra Dronning Sonja til Norsk kulturråd, Vestlandske kunstindustrimuseum og en rekke andre kunstmuseer. – Da jeg var ung var jeg mest opptatt av det håndverkmessige. Det er et veldig teknisk krevende håndverk, med brenning, sprekking og glasur. I dag er jeg mest opptatt av hva som kommer ut av det. Resultatene innen keramikk kan være alt fra bruksting til billedkunst, så det er et stort spenn. – Hvordan tror du arbeidsforholdene er

for unge kunstnere i dag? – Det møter dem store utfordringer, men interessen for å ha kunstnere i samfunnet er jo økende. Designerne våre er nok de mest etterspurte. Vi vil gjerne at det skal være et godt kunst- og designmiljø i Bergen, så vi jobber for å ha en god dialog med Bergen kommune. – Hva er ditt beste tips til studentene hos dere? – Bruk studietiden hyperaktivt. Bli god er budskapet. Du kommer ingen vei hvis du ikke er over middels god. Selv har ikke den travle rektoren hatt mye tid til kunstnervirket de siste årene. Men hun åpner for at det kanskje kan komme noe mer når hun er ferdig som rektor om to år. I mellomtiden vil Malterud fortsette å arbeide for å gjøre Kunsthøgskolen sterkere og synligere. På den veien er sammenslåing med Universitetet noe hun helst vil styre unna. – Stjernøutvalget sin utredning angående høgskolenes problemer treffer ikke oss. Vi har åtte søkere per studieplass, et godt fagmiljø og ikke minst en effektiv organisasjon. Den lille, men myndige kunstnerrektoren tror heller KHiB risikerer å bli mindre, enn mer synlig under Universitetet. Og det er noe hun for all del vil unngå. – Jeg tror åpenheten ut mot samfunnet er veldig viktig. At det er er forhold mellom kunstutdanningen og omgivelsene. Det er krevende å bygge opp en troverdig organisasjon, men det syns jeg vi har klart.

5. Favoritt fritidssyssel? For tiden yoga.

9. Hva er positivt med Bergen? Sterkt internasjonalt kulturliv.

6. Hvem ville du helst hatt med deg på en øde øy? En med utholdenhet og humor.

10. Hva er negativt med Bergen? Litt vått.

7. Hvem beundrer du? Alle som prøver å ta ansvar for sin bit av livet. 8. Beste bok og beste film? Kafka: Slottet. Av de senere filmen står animasjonsfilmen «Persepolis» høyt.

30. april 2008

Magasin

STUDVEST

Aparte

Det magiske regnet Tekst: PIA MARTINE WOLD Foto: BRYNJAR VIK

Drip. Drip. Drop. Aprilregnet treffer Bambi på øret, og store øyne betrakter de tunge dråpene med beundrende nysgjerrighet. Drip, drip, drop, little April shower beating a tune as you fall all around Først og fremst fordi regn – for Bambi – er noe helt nytt og rart og vått og fascinerende. Men det Bambi ikke vet, er at regndråpene innehar mer enn kraften til å lage lyriske rytmer. Drip, drip, drop little April shower What can compare with your beautiful sound Dryppsteinshulene i Nerja ligger helt sør i Andalucía, ved foten av Sierra Almijara fjellene. De er nesten fem kilometer lange og er av de største i verden.

beautiful sound For det er ikke bare lyden som er vakker. Dryppstein vokser ned fra taket som en istapp, og består av kalk, og den finnes fordi disse vanndråpene – disse bittesmå vanndråpene – etterlater seg mineralavfelling med en hastighet på 0,1 til 1 millimeter i året. Sakte, sakte lager de små dryppene 32 meter høye, 13 meter brede gigantformasjoner. Et musikkinstrument? Istapper i forening? Bobler? Rør? Bambi vet ikke helt, men at hun synes disse rare regnfremkalte steinene er minst like vakre som lyden av regnet, det kan man se på de store øynene. beautiful sound Drip,

drop,

drip,

RØR. Stalakitter er ofte formet som rør, de får kun istappformen hvis de tettes, disse fungerte overraskende bra som musikkinstrument, og vi fant faktisk treklanger.

Stalakitt. Dryppstein som vokser ned fra taket som en istapp og består av kalk. Denne formasjonen er 32 meter høy og 13 meter på sitt bredeste.

drop.

Magasin

30. april 2008

Korrespondent.

Ukens masterprat.

Kleine Freiheit Jeg drømmer om anarkister, revolusjo-

SILJE CHARLOTTE SOLSTAD Skriver bacheloroppgaven på Gran Canaria Vindskjev og kjekk er vi samlet under parasollen til et tysk ektepar i deres kapteininspirerte vannhull. Denne tilværelsens uutholdelige letthet. Den som lar halvfete og halvgamle europeere kolonisere en allerede kolonisert øy utenfor Afrikas vestkyst. Den samme lettheten som tillater undertegnedes trupp i å emigrere klamme U.Pihl. i beste eksamenstid til fordel for stekende sol, sangria og et skue av menn i Speedo. Ikke rart man søker i litteraturen etter noe som kan skape revolt i ens indre.

nære, radikale, «we believe in change» messer Barack O. i det fjerne. Nok en oppmann av kapitalistsvinenes bakgård? Schweinsystem. Vi svelger unna en cervesa og konstaterer fregnekart på overleppa, på armene, på skuldrene har solen stekt lakenhvit hud til rødsmusset sandpapir. Vi har alle samtykket til et profittdrevet samfunn hvor demokratiske spilleregler i beste fall er et uttrykk for internasjonal «presentabilitet». Alt staten kan gjøre er å smøre kapitalinteressene etter hårene og sørge for sosial aksept. Har jeg fått solstikk? En uttalelse

nok til å stemple meg som kommunist,

Studentradioen.

i «verste» fall sosialist. Jeg leser John le Carré og lurer på når det vakre ordet «liberal» ble et skjellsord. Samme hva. Jeg har det så enkelt. For enkelt. Hvorfor kan ikke mennesker akseptere enkelheten? Vi slikker sår under solen i min bestemors «hytte» på G.C. Forseggjort og priviligert er jeg. Johnsen er min Sasha. Uten motstand ligger livet vårt som et åpent landskap som bare venter på å bli utforsket. Heldigvis holder noe oss nede på jorden. En bacheloroppgave på 6500 ord, samt en hetebølge fra Saharaørkenen. Jeg kan ikke hjelpe for å føle meg som i barndommens fadervår blant Frps største velgergruppe. Syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv.

SPILLELISTEN Nana Grizol TambourinenThyme

UKAS ALBUM Nana Grizol TambourinenThym (Orange Twin Record Company, Shake Got the Beets)

UKAS LÅT No Age - Nouns - 07 - Sleeper Hold (Sub Pop/Tuba)

(Orange Twin Record Company, Shake Got the Beets)

Sally Shapiro - He Keeps Me Alive (Skatebård Remix)

Winter Hymnal

(Paperbag)

Someone Still Loves You Boris Yeltsin Boring Fountain

(Bella Union/Bonnier Amigo)

Frightened Rabbit - I Feel Better

No Age - Nouns (Sub Pop/Tuba) Herr Nilsson - Don’t Put Your Money On My Horse (Karisma) Say Hi - Northwestern Girls (Euphobia)

(Polyvinyl/Dotshop)

(FatCat) Doktor Kosmos - Doktor Kosmos Spelar På Tensta Torg

Flight Of The Conchords - Boom (Sub Pop/Tuba)

(N.O.N.S./Bonnier Amigo) Fleet Foxes - White

Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

1700 1730 1800 1900

1700 1730 1800 1900 0000

Soft Science Alternatip Skumma Kultur Jazzonen

I Plenum Musikkarkivet Hardcore Konsentrat

Latinerhalvtimen Radio Catering Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

1700 1730 1800 1900

1300 1400 1500 1600

1300 1400 1430 1500 1600

Konglomerat Dj Oddvar Captains Corner Electrofied

Livstidsmagasinet Move On Up Studentradiolista Ordet på gaten

Gutter er gutter Den Tredje Verden Hestejazz Brunsj Akademia

Mir Musikkarkivet Kinosyndromet Plutopop Nattsending

www.srib.no • 107,8 mhz

Student-TV.

TV Norge, søndag kl. 10:30 Ingrid tar oss med til Studentsamskipnadens kompetansesenter for å ta toppidrettstesten. Det blir med andre ord trening og helse i fokus, og vi garanterer en driftig sending! Kultur: Student-TV blir med på Bergenfest for å bli bedre kjent med rockebandet Animal Alpha. PrøveRommet fyller 10 år, og vi tar turen på Teatergarasjen for å mimre litt og peile ut veien videre. Vi skal lære oss å bli ninjaer såvel som grafittikunstnere, og Stian gir seg i kast med

selveste Iron Man. Det blir også en ny episode av «Barne-TV - aldersgrense 18år.» Etter den famøse sendingen forrige uke har Jonny og Ronny blitt sparket på hodet ut av Barne-TV. Inn kommer en vakker og episk fremstilling av to gode venner. Denne uken altså - Student-TV i skjønn harmoni.

Alt dette og mer på Bergen Student-TV søndag klokken 10.30 på BTV/TVNorge. Reprise av forrige ukes sending søndag formiddag klokken 10.00. www.bstv.no

Stor frihet ved valg av masteroppgave kan sende deg til steder du aldri har vært før; Are Marius Foss havnet ytterst på Finnmarkskysten. Tekst: ANETTE MARGRETHE BASSO

Søvnløs på Hamningberg Hva handler din masteroppgave om? Oppgaven min handler om fraflytting i nordområdene, og hvilke muligheter og utfordringer lokalsamfunnene har i etterkant. Jeg jobber med Hamningberg i Varanger som skal bli en del av Statens Vegvesens turistveiprosjekt i 2011. Jeg jobber med å skape tre attraksjoner der tema er tempo, stedsidentitet og landskap. Hvorfor Nord-Norge? Hvorfor Hamningberg? Det legges ned 5 gårdsbruk i Norge hver dag. Effekten av modernisering, sentralisering og fraflytting fra distriktene er mest synlig i nord. Hamningberg er interessant fordi det ikke ble totalødelagt etter 2. verdenskrig, og fordi det kan bli et eksempel på hvordan disse stedene kan omstille seg etter fraflytting. Hva har vært det morsomste med denne masteroppgaven? Å komme til Finnmark var artig. Har ikke vært der før, og å bli litt kjent med en ny landsdel har vært lærerikt og morsomt. Hvordan er det å studere til arkitekt ved BAS? Ved BAS er det stor frihet til å velge oppgaver og retninger innen faget, og det synes jeg er en bra ting. Hva har du tenkt å bruke denne mastergraden til? Studieopplegget på BAS er mangfoldig. Jeg håper å kunne jobbe med varierte prosjekter i forskjellige settinger. Hvilken utdanning har du fra tidligere? To år på filmlinja på Oslo fotokunstskole, og kunsthistorie grunnfag. Hva er det beste med å studere i Bergen? Finværet.

Du får som alltid også brennhete nyheter i Studnytt og Sport!

Og det verste? Regnværet.

Studquiz

Hvordan vil du beskrive en typisk arkitektstudent? Engasjert og søvnløs.

1. Hva heter statsministeren i henholds-

henholdvis HiB, NHH og UiB?

7. Hva heter finansbyråd i Bergen kom-

vis Sverige og Danmark?

4. Hva betyr fremmedordet misantrop?

mune?

2. Fem av seks opposisjonspartier i bysty-

5. Slekten Panthera betegner en gruppe

8. Hvilke land grenser til Frankrike?

ret varsler mistillit mot en av byrådene.

av fire store rovdyr. Hvilke?

9. Hva ser du på Bergens byvåpen?

6. I hvilket år døde Thor Heyerdahl?

10. Hva er en Felis silvestris catus?

Hvem?

Foto: hilde sofie pettersen

STUDVEST

Angrer du på studievalget ditt? Nei.

Masterfakta

3. Cirka hvor mange studenter finnes ved

• Are Marius Foss • 30 år • Master ved Bergen Arkitektskole (BAS)

Svar: 1. Fredrik Reinfeldt og Anders Fogh Rasmussen 2. Byråd for klima-, miljø- og byutvikling, Lisbeth Iversen (KrF) 3. 6000, 2 800, 14 400. 4. Menneskeforakter; menneskefiende. 5. Løve, jaguar, leopard og tiger. 6. I 2002. 7. Christine Meyer. 8. Andorra, Belgia, Italia Luxembourg, Monaco, Spania, Sveits og Tyskland. 9. En borg stående på sju hauger. 10. Det vitenskapelige navnet på rasen katt.

30. april 2008

DEBATT

STUDVEST

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til pia@studvest.no.

Kronikk.

Prestisje og skandaler har en pris BEN SHLOMI HOLAN LEDER NSU BERGEN

DET ER UTFORDRENDE tider om da-

gen. På under én uke ble anseelsen til to av de mest prestisjefylte utdanningene i Bergen hardt rammet. Først ble studentene ved Det juridiske fakultet hengt ut som juksere og dyrkere av ukultur. Noen dager senere ble studentene ved Norges Handelshøyskole assosiert med fyllekjøring og seksuell trakassering. En kan med andre ord lett få inntrykk av at det i Bergen for tiden er en sammenheng mellom prestisjeutdanning og skandaleoppslag. Studenttillitsvalgte ved jussen gikk raskt ut og tok avstand fra juks, og Kjernestyret ved NHH har markert avstand fra fyllekjøring og trakassering. Det samme gjør vi i NSU. Likevel savner jeg større engasjement hos den jevne student. Som studentpolitiker lurer jeg på om den jevne student opplever vår avstand til ukultur som et spill for galleriet? Reaksjonene jeg har sett fra studenter går først og fremst på kritikk av andre. Hvis man fremstår i for mange negative sammenhenger uten å ta et oppgjør med seg selv, er jeg redd vi alle mister troverdighet. Rektor ved UiB , Sigmund Grønmo, hevdet i media at avdekkingen av juks kunne tyde på en ukultur ved Det juridiske fakultet. Det tok ikke lang tid før media fant «de rette» studentene til å uttale seg – slik at

inntrykket av en ukultur kunne bekreftes blant øvrigheten. Er du mistenkt for juks i akademia bør du tenke deg om før du stiller opp på NRK og erkjenner at du er tatt, men hevder du ikke har gjort noe galt. Et forsøk på alminneliggjøring av regelbrudd setter alle de som ikke er mistenkt, i et dårlig lys. Når studentene først uttaler seg skulle jeg ønske at flere tok ansvar og avstand. Å snakke på vegne av studenter krever også at du balanserer ulike nyanser. Til det har vi tillitsvalgte. Det finnes knapt noe verre for en studenttillitsvalgt enn å fremme studentenes rettigheter i en sak der enhver form for innvending kan bli oppfattet som en legitimering av juks i akademia. La meg derfor bare understreke for enhver som vil føle behovet for å anklage meg for noe annet. Jeg tar fullstendig avstand fra enhver form for plagiering i alt selvstendig akademisk arbeid. Noe annet ville vært å undergrave de grunnleggende prinsippene ved universitetet jeg selv står som forsvarer av. Og det undergraver alle de som på ærlig og rederlig vis leverer selvstendig arbeid. Det er derimot legitimt å sette spørsmålstegn ved prosessen og håndteringen av denne saken, og det er legitimt å kreve at de berørte parter får en rettferdig og ryddig behandling. Det er også legitimt å påpeke at universitetsledelsen i etterpåklokskapens navn skulle presi-

sert hva slags oppgaver dette gjaldt. Og det er på sin plass å spørre hvorfor Juridisk Studentutvalg (JSU) og NSU Bergen var de eneste som tok ansvar for å legge ut informasjon til studentene på studentportalen, og avholde et informasjonsmøte. Fakultets- og universitetsledelsen hadde etter min mening ingen plan for å ta vare på, eller informere, alle de berørte og bekymrede studentene. Var det viktigere å «ta» studentene på riktig måte enn å behandle de med et visst nivå av respekt inntil det motsatte er bevist? Det var i tillegg kritikkverdig av Det juridiske fakultets øverste leder ikke å avbryte utenlandsoppholdet da nyheten slo ned som en bombe. Han var for øvrig en av de få som på forhånd visste når jukset skulle avdukes i media. Hva slags signal sender man ut til egne studenter når man som leder ikke er tilstede i krisesammenheng? Jeg håper jusstudentene noterte seg at JSU-leder Christian Kartnes i hvert fall var til stede for egne studenter. Jeg har følelsen av at det viktigste for fakultets -og universitetsledelsen var å holde saken hemmelig for så å kontrollere nyheten når den kom ut. Det gikk kanskje prestisje i å håndtere skandalen? Men for mange fremstår også håndteringen av saken som en skandale. Siste ord er definitivt ikke sagt skal vi tro reaksjonene fra jusstudentene på informasjonsmøtet den 22. april.

For det finnes en bakside av denne mistanken. En bakside som avdekker at oppfølgingen på jusstudiet er ufullstendig, og at det trengs økte midler for å bedre dette problemet. Men hvor skal pengene tas fra når sektoren ligger på det etter hvert så berømte skjæret? Rektors trussel «– Kan ramme alle» i Studvest sist uke vitner om at fakultetene kan komme til å måtte dele på regningen. Og det er ikke bare advokathjelpen til de 205 studentene som kan bli dyr når ePhorus nå er i gang med å undersøke oppgaver på alle fakulteter ved UiB. Hvis det er flere studieprogram med dårlig oppfølging ved UiB, eller i Norge for den saks skyld, og hvis universitetets informasjonsstrategi skaper presedens blant andre utdanningsinstitusjoner, er jeg redd det kan bli latterlige omstendigheter etter hvert. I tillegg til kvalitetssikring er mediehåndtering, informasjonsstrategi og studentperspektiv nøkkelord. Det mener jeg JSU og Kjernestyret ved NHH har vist til det fulle. I forbindelse med Bergensbane– løpet kjørte en NHH-student buss i fylla og krasjet med en annen buss. I en tredje buss begynte noen gutter å sende tekstmeldinger. Disse smsene resulterte senere i en skammelig sjikanesak med oppslag i BA og BT. Det er ikke min jobb å kreve ansvarlighet av NHH-studentene. Likevel legger jeg merke til at det

begynner å bli korte intervaller mellom skandaleoppslagene, og det gagner verken utdanningsinstitusjonen, (eller) tidligere eller nåværende studenter. NHH-studentene må ta et felles ansvar for egen merkevarebygging og se uheldige oppslag i sammenheng over tid. Det er ikke lenge siden NHHstudenter raserte et hotellrom i forbindelse med et vinterarrangement. Hotelleier, Olav Thon, tok den gangen på seg spanderbuksene og betalte for «moroa». Thon var smart hvis fremtidige bedriftsledere nå skåler for hotellkongens storhet. Mon tro om vi ville fått den samme behandlingen dersom jeg tok med meg masterstudentene på sosiologi for å ødelegge et hotellrom i fylla. Thon spiller definitivt et spill for galleriet. Det er ikke greit for en hotelleier å ha gjester som oppfører seg slikt. Flere enn Kjernestyret burde kritisere slik oppførsel. Jeg tror ikke det er en sammenheng mellom prestisjeutdanning og skandaleoppslag. Men for media har studentene ved jussen og NHH en ekstra appell, og nettopp det stiller større krav til ansvarlighet. For meg blir det feil at de jeg kjenner ved jussen og NHH skal assosieres med mindretallets skandaler. Flertallet må komme mer på

Debatt.

Skyldige inntil det motsatte er bevist KNUT CHRISTIAN LUNDEKVAM MEDISINSTUDENT OG SIDEMANN AMBULANSE

I et leserbrev i Studvest nr. 12 med tittelen «Skal mangfoldsåret få bli til rasismeåret?» går Norsk Folkehjelp Ungdom v/Bøe og Eliassen hardt ut mot ambulansesjåførene i den såkalte Farah-saken i Oslo, og sier seg misfornøyd med at et tilsyn har våget å frikjenne dem for rasisme. De tillegger sjåførene klare rasistiske utsagn, men fremlegger dem merkelig nok ikke i teksten. Dette er fordi de rett og slett ikke eksisterer.

Ingen kan forsvare det som skjedde i Sofienbergparken den skjebnesvangre septemberdagen. Nå som lydopptakene er blitt frigitt, er det lett for alle å høre ambulansearbeidernes dårlige håndverk, som det skinner gjennom at de delvis selv faktisk var klar over. Det er imidlertid ingenting som tyder på at det var rasisme. Ingen fokusering på etnisitet kan høres i det hele tatt. Ali Farah var for sjåførene simpelthen en beruset person som hadde urinert på dem. En grov medisinsk feilvurdering, men noe helt annet enn det sterke krefter vil fremstille det som. Jeg våger den påstand, at slike feil

har skjedd med jevne mellomrom.

Til tider med langt mer katastrofale følger. Det har inntil nå hovedsakelig rammet etnisk norske, slik en vil forvente ut fra statistikken. Dermed har de fleste blitt forbigått i stillhet, eller blitt nevnt med små notiser. Et lite «Google»-søk på nettet med ordene «forlatt av ambulanse» kan lett bevise dette. Blant overskriftene som kan leses på resultatside én av flerfoldige finner man en beretning om en slagrammet mann, der naboer ble utskjelt for å ha ringt etter ambulanse, og der den endelig hentet ham først etter 9(!) timer. Man finner eksempler på at folk ikke har fått hjelp etter å ha blitt slått ned, og det finnes beretninger om personer som har omkommet eller fått alvorlige komplikasjoner fordi ambulanse ikke ble sendt. Blant de mer morsomme sakene er en historie med overskriften «Forlot pasient – tok med rådyr». Antatt diskriminering på bakgrunn av art synes ikke å fenge like mye som rase. En trenger heller ikke krysse verken fjell eller fjord for å finne eksempler på at en ambulanse har fått kritikk. For ikke lenge siden omtalte Bergens Tidende en kvinne som ikke ble bandasjert etter et fall, fordi personellet trodde hun var en rusmisbruker. Det alle historiene har til felles er at dette hendte etnisk norske.

Mitt poeng med å påpeke disse eksemplene, er at det finnes mange grelle eksempler på dårlige vurderinger fra personellets side. Dersom man utelukkende fant eksempler på at etnisk norske var rammet, ville det vært en sensasjon. Det som derimot nå paradoksalt nok faktisk gjøres til en sensasjon, er en episode der en innvandrer får en like horribel behandling som i de nevnte eksempler. Vi har sett statsråder rette grove mistanker mot sjåførene lenge før noen granskning hadde fått finne sted. De aller fleste organisasjoner med «anti-rasistisk» budskap har dirret i harnisk siden da, angrepet på en ny vindmølle har begynt. Da den første granskingen fra Helsetilsynet frikjente sjåførene for rasisme, satte Likestillingsombudet i gang en ny på eget initiativ, og kom da selvsagt frem til «korrekt» resultat. Ambulansesjåførene ble stemplet som rasister, og faklene kunne fornye sin ild i den videre heksejakt. Dette uten at fundamentet for dette var begrunnet i annet enn ombudets synsing om hvordan sjåførene tenkte. Derimot kan man på bakgrunn av båndopptak, sjåførenes egen fremstilling, eller det som har kommet frem i diverse artikler ikke finne noe konkret bevis på at rasisme lå bak deres oppfør-

sel, snarere peker de sterkt mot helt andre årsaker. Jeg kan heller ikke utelukke rasisme, men så er vel også jeg vant til at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Det synes som at man i «kampen mot rasismen» har snudd bevisførselen på hodet. De ambul anses jåførene jeg kjenner til er svært dyktige mennesker, med varme hjerter, og en ukuelig vilje som må til i en jobb som vil gi store påkjenninger. Ambulansesjåfører går inn i tragedier, de ser dem som samfunnet rundt dem helst vil glemme, og de yter dem god hjelp hver dag. Jeg unner ingen av dem å bli svertet slik de to sjåførene har blitt, selv om jeg synes feilen de gjorde var svært grov. I tillegg har en hel tjeneste blitt trukket gjennom sølen og mistenkeliggjort, noe som har resultert i at ambulansepersonell i Oslo nå får slengt ukvemsord etter seg slik at de føler seg truet på jobb. Kalde fakta er at det kjøres ca. en halv million ambulanseturer i året. Dersom det var slik at rasismen var til stede i særlig grad i denne tjenesten ville en statistisk sett forvente flere tilfeller der en kan rette mistanker om diskriminering på etnisk grunnlag. Når det ikke er

tilfelle vitner det om et personell med gode holdninger. Tenk dere et lite tankeeksperiment. Dersom vi legger empirien og fornuften til grunn, og aksepterer at dette faktisk bare var slett medisinsk hjelp i likhet med andre liknende tilfeller, hva skjer da? For det første ville mange organisasjoner og politikere miste en sak å markere seg på. De overlever nok, så «gjennomsyret» samfunnet er av rasisme finner de sikkert en ny sak eller person å kaste seg over. Tankeeksperimentet åpner også for andre forklaringer, som kan resultere i løsninger som er til gagn for alle fremtidige pasienter. Kompetansehevning blant personell og en gjennomgang av rutiner, spesielt i møte med antatte rusmisbrukere kan være av umåtelig verdi. For lignende saker vil skje igjen. I stedet for tilfredsstillelsen av å jage noen syndebukker til skogs som rasister, kunne vi forhindret lignende episoder i fremtiden, uansett etnisk tilhørighet. Er det så vanskelig å gi slipp på synet av den mørhudete mannen som lå blødende der i parken, og heller se mennesket som lå der uten å få den hjelpen han trengte?

”Jeg vil jobbe med økonomi. Eller IT. Eller forresten… økonomi! Eller begge deler?”

Hva vil du jobbe med når du blir stor? I Visma arbeider økonomene også mye med teknologi, i tillegg til mange andre områder. Det gjør oss til et unikt, sammensatt og høyt utdannet fagmiljø. Våre fagpersoner arbeider kort og godt med alt som er nødvendig for å kunne levere de mest effektive løsningene til over 200 000 virksomheter. Som takk for innsatsen får de mange spennende utviklingsmuligheter hos en internasjonal arbeidsgiver som allerede er ledende i Norden på effektiviserende produkter og tjenester. Nysgjerrig på Visma som arbeidsplass? Ring 02023 eller gå inn på visma.no/fagkompetanse

» Nordens ledende fagmiljø innen økonomi og IT

30. april 2008

KULTUR Det Akademiske Kvarter.

750 000 kroner til Kvarteret Etter søknad om hjelp, tar SiB og UiB i et tak for Kvarteret. Tekst: AMY MCEWAN STRAND

– Uten disse pengene måtte vi kanskje lagt ned driften mens vi venter på nye lokaler, uttaler Iselin Høle, styreleder for Kvarteret. Dette sier hun etter det er blitt klart at Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) og Universitetet i Bergen (UiB) har innvilget 750 000 kroner til organisasjonen.

Økonomiske problemer SiB og UiB er aksjonærer i selskapet Studentkulturhuset i Bergen AS, som Kvarteret drives under. Kvarteret har derfor søkt om midler til hjelp under ombyggingen som nå foregår. – Den økonomiske situasjonen ser ganske dårlig ut akkurat nå. Vi er selvsagt veldig fornøyd med å få innvilget summen vi ba om, sier Høle, som ikke vil uttale seg om detaljene rundt utbetalingene. – Midlene skal primært dekke de administrative kostnadene for Kvarteret. Målet er at Kvarteret skal opprettholde en viss infrastruktur mens byggearbeidet pågår, sier Erik Næsgaard, økonomisk ansvarlig for UiB.

Muliggjør fortsatt drift Pengene vil dekke lønn til administrativ leder og øvrige administrative kostnader. Næsgaard hevder det ville være problematisk for Kvarteret å legge ned driften under ombyggingen. – Uten pengene måtte virksomheten ha blitt nedskalert. Å bygge den opp igjen fra bunnen av, når Kvarterets virksomhet gjenopptas, ville vært utrolig ressurskrevende, sier Næsgaard. Iselin Høle slår fast at selv om ikke pengene påvirker kulturdriften direkte, vil den ha mye å si for den kulturelle aktiviteten fremover. – Dette er kjempebra for Kvarteret. Kulturdriften vil antageligvis fortsette som før så lenge organisasjonen fortsetter sin drift, hevder Høle. Søndag 4. mai klokken 14.00 avholdes det Generalforsamling for Det Akademiske Kvarter på Studentsenteret. På dagsordenen står blant annet forslag til statuttendringer og valg av nye representanter til Kvarterstyret og Represen tantskapet. Alle SiB-registrerte studenter har stemmerett.

STUDVEST

SPILTE INN CD

•

Studentkoret Sirenene har nettopp spilt inn cd, som vil komme ut 1. juni, og det loves at en blandet miks av klassisk og popkulturelle sanger. Blant låtene på platen kan nevnes en medley med et stort antall forskjellige filmsanger, en versjon av Britney Spears-hiten «Toxic», «Ved Rondane» og den splitter nye sangen «Regn», som var spesialskrevet for albumet. Platen inkluderer også en versjon av Jan Eggum-sangen «Kor e alle helter hen» med nyskreven tekst og omdøpt til «Kor e alle gentlemen». Dette er også cdens tittel. Platen ble spilt inn i Eidsvåg kirke og i studioet på Verftet.

Kunstnerisk k Prøverommet.

PrøveRommets profil har hele tiden vært multikunstnerisk. Til tiårsdagen kom også konditork Tekst: HILDE SOFIE PETTERSEN Foto: FINN ARNE MELHUS

– Det er egentlig litt vanskelig å snakke om det, for det føles så nært. Dette har vi jobbet opp mot hele året, og nå har det plutselig skjedd, forteller Ingrid Granum Ellestad, koordinator for PrøveRommet. Jubilanten har i sine ti leveår befestet seg som en viktig aktør i det bergenske kunst- og kulturliv. Profilen har hele tiden vært multikunstnerisk, og variasjonen det har ledet til kunne man ta og føle på under bursdagsfesten, hvor både gamle og nye utstillere var invitert til stormønstring i Teatergarasjen.

Sjangermøte – Det er litt nytt, litt gammelt og mange gjengangere, sier Granum Ellestad. Hun har frem mot feiringen samarbeidet med tidligere kuratorer for PrøveRommet for å finne et tverrsnitt av uttrykkene som har vært opp igjennom årene. – Det har helt klart vært en utvikling, samtidig som man har forsøkt å bevare det spesielle, altså at det favner om så mye, sier hun. En speilbelagt sykkel, en lysskulptur, videofilm, teater, konsert og tekstopplesning var noe av det som inngikk i feiringen. I tillegg ble det kake til alle fremmøtte i form av den enorme, overdådig pyntede bløtekaken som var plassert midt i salen. – Det er interessefeltet som er fellesnevneren, man møtes på tvers av sjangere. Som for eksempel tidskriftet Replikk som har en akademisk profil, forteller Granum Ellestad.

Selvpromotering Redaksjonsmedlemmer fra Replikk hadde forskanset seg i et hjørne av festlokalet, strategisk plassert bak et bord fylt av det nokså rykende ferske sistenummeret. – For oss er PrøveRommet en arena til å vise frem det vi holder på med, forteller Kristian Mjåland. Det siste nummeret omhandler kunstnerrollen og har en mindre akademisk profil enn sedvane er for det uavhengige tidsskriftet som lages av masterstudenter fra Universitetet i Bergen og Kunsthøgskolen i Bergen. – Denne gangen har også kunstnere selv bidratt i form av tekst og bilder, forteller redaktør Eilif Ulsin Reed.

Optimisme I sommer skal Teatergarasjen stenge for rivning og nybygging, men Ingrid Granum Ellestad ser absolutt for seg et videre liv for PrøveRommet i eksil. – Det første PrøveRommet til høsten blir trolig i samarbeid med Phonofestivalen hvor temaet blir begjær. Vi er i dialog med ulike aktører og scener og har tro på at det er mange spennende scener i Bergen som kan bidra til å løfte PrøveRommet videre, forteller hun.

STILLE FØR STORMEN. – Folk kastet seg etter hvert over kaken og jafset i vei, forteller Ingrid Granum Ellestad, her avfotografert sammen med Sveinung Rudjord Unneland fra kakebakerne Members Club.

STUDVEST

30. april 2008

Nye redaktører

•

Halvor Ripegutu er 23 år gammel og kommer fra Sauherad i Telemark. Han har vært ansatt i Studvests kulturredaksjon siden januar 2007. Ripegutu har en påbegynt mastergrad i engelsk ved Universitetet i Bergen. Før Studvest har Ripegutu vært journalist og ansvarlig redaktør i studentmagasinet Atrium.

Styret i Studvest ansatte i forrige uke Halvor Ripegutu som ny kulturredaktør i Studvest. Åse Holte ble samtidig ansatt som ny fotoredaktør. Ripegutu og Holte tiltrer sine stillinger 1. august, og er ansatt i åremålsstillinger på ett år.

akefest

unst til sin rett.

Åse Holte er 21 år gammel og kommer fra Trondheim. Hun har vært ansatt i Studvests fotoredaksjon siden januar 2008. Holte har tidligere studert sosiologi og italiensk ved NTNU, og har en påbegynt bachelorgrad i fysioterapi ved Høgskolen i Bergen. I tillegg har Holte lagt bak seg ett år på fotolinjen på Lofoten folkehøgskole.

Ung Scenekunst.

Teatralsk møteplass Førre helg hadde samarbeidsprosjektet Ung Scenekunst si jomfruførestilling. Immaturus sin teatersjef håpar prosjektet får halde fram. Tekst: KRISTIN V. HAUGLAND Foto: BRYNJAR VIK

PRøVEROMMET • et multikunstnerisk event som finner sted annenhver mandag i Teatergarasjens bar og foajéområde. • har siden 1998 eksistert som en selvstendig enhet ved siden av den ordinære driften ved BIT Teatergarasjen.

EIGEN PÅVERKNAD. Det er dei unge aktørane som har fått vere med på å forme førestillinga frå byrjinga av. MINIKONSERT. De er Tim Tygg og ifølge seg selv to piker, vin og sang (med forkjærlighet for kjærlighet). Utover det er de Mari Kvien Brunvoll og Johanne Birkeland Svendsen.

– Vi skal ha prosjektet inn til evaluering no, og forhåpentlegvis får vi stønad til å halde fram, seier Anette Bråthen Moen, teatersjef i Immaturus. Førestillinga som vart presentert fredag og lørdag, «What is There to Know», er eit samarbeidsprosjekt mellom studentteateret Immaturus og ulike retningar innan Bergen kulturskule, samt fleire eksterne aktørar. Det er likevel dei unge deltakarane som har påverka prosessen mest. Det er blant anna studentar frå Skrivekunstakademiet som står for tekstmaterialet.

Teateret består av mykje meir enn tekst.

veggpryd. Linda Soh Trengereid eksperimenterer med publikumsrollen og verkets ønske om oppmerksomhet i sin maleri-installasjon «Sirens».

Regissør Reidun Gløsen.

– Dette prosjektet har vore ein møteplass, ein arena for unge kunstnarar, seier regissør Reidun Gløsen.

Eigne element

REKRUTTERenDE REPLIKK. Tidsskriftet benyttet anledningen til forsiktig vervekampanje for nye redaksjonsmedlemmer. Fra venstre: Helene Lazaridis, Kristian Mjåland, Eilif Ulsin Reed, Cecilie Bjørgås Jordheim og Synnøve Økland Jansen.

Alle dei unge aktørane som er med har fått høve til å hente inn element frå sine eigne liv, og bake det inn i stykket. Målet med prosjektet er å utfordre det klassiske teateret. – Teateret består av mykje meir enn tekst, fortel Gløsen. – Du har òg musikken, dansen og det visuelle som sentrale delar. Vi har prøvd å integrere alt i eitt. Skodespelar Johanne Magnus fortel at oppsetjinga har vore ei kjekk, men krevjande utfordring, der ein må ha ein porsjon tolmod for at alt skal klaffe mellom musikarar og skodespelarar. – Vi påverkar kvarandre.Vi er mange som er med på dette, og det handlar mykje om timing. Det er ein prosess som er vanskeleg å stå i, men det er likevel veldig gøy, fortel ho.

Tenk sjølv Førestillinga er ikkje lagt opp etter ei særskild handling, men det er heller heile prosessen som er med på å forme det publikum får sjå. Regissør Gløsen er oppteken av at publikum skal gjere seg opp sine eigne meiningar om stykket når dei ser det. – Vi vil stille spørsmål og skape undring, i staden for å berre kome med svara, seier ho. Innhaldet i førestillinga har både kunstneriske og politiske undertonar. Det viktigaste med stykket er at ungdommen får vist kva dei kan utrette. – Ungdom må bli tekne på alvor med sin kunst, meinar Gløsen. Les omtale av stykket «What is There to Know» på www.studvest.no.

Ung Scenekunst • Eit prøveprosjekt i samarbeid med Immaturus og Bergen kulturskole, for ungdom mellom 17 og 26 år. • Får stønad frå Hordaland Fylkeskommune og Norsk kulturskuleråd.

STUDVEST PRESISERER I artikkelen «Må ta cover for å overleve» som sto på trykk i Studvest nr. 13, føler organisasjonen BORG seg feilaktig fremstilt. De mener overskriften og tonen i artikkelen gir inntrykk av at de sliter økonomisk og trenger cover for å kunne overleve som kulturtilbyder. BORG er helt uenige i at det er grunnlag for å bruke et så drastisk ord som å «overleve» i overskriften. Studvest presiserer at poenget med artikkelen var å forklare leserne at arrangørene må ta cover for å kunne opprettholde driften av klubbkvelder på NG2, og ikke har sammenheng med brukerorganisasjonens videre eksistens.

30. april 2008

STUDVEST

KULTUR Spisestedtest.

Billigspising i Selv studenter opplever å havne i situasjoner der man etter å ha betalt husleie og drukket fra seg sitter igjen med litt penger til overs. Studvest – alle slunkne lommebøkers beste venn – presenterer her en guide til avansert billigspising i Bergen. Tekst: BILLIGSPISERNE Foto: ÅSE HOLTE

Grunnforutsetningene er følgende: 1. Spisestedet må ligge maksimum fem minutters gange fra Høyden. 2. Snittprisen på restaurantens hovedretter må ikke overskride 100 kroner.

Kung Fu Fast Food Christiesgate 11. Mat: På det nyeste tilskuddet til Bergens billigspiserflora kommer maten smått og godt i form av ulike thairetter med lave priser, som raskt vokser om sulten for alvor har meldt seg. Porsjonene er små, men ikke mindre enn at de gjør seg godt til det meste utenom fullverdige middager, takket være erfarne kokker og gode råvarer i skjønn forening. B Miljø: Asiatiske spisesteder har kanskje ikke det beste interiørryktet, men Kung Fu Fast Food holder seg klokelig nok unna både rotnorske tremøbler og meterlange gullforgylte dragestatuer. Lokalet er i det hele tatt imponerende smakfullt og gjennomført. Maten ankommer raskt og fortæres raskt, og da forlater man gjerne raskt også. Det gir stedet en oppbruddspreget atmosfære, hvilket nærmest er litt synd når man først har tatt seg bryet med å matche barkrakktrekk med gulvbelegg. Musikkprofilen trenger finpussing i form av reggeabegrensing og volum, men slike barnesykdommer lar seg heldigvis lett kurere. B Service: Menyen – et flekkete A4-ark – kunne trengt noen tilleggsbeskrivelser ettersom thailandske matrettnavn ikke alltid er like lette å tyde for den som ikke besitter noen større forhåndskunnskaper. Det hektiske miljøet tillater ikke servitøren hvilepuls, men på tross av det serveres det med tenderende smil og anslag av hyggelighet. B

Kung fu fast food. Mer fint og fast enn food.

aspendos. Sjarmerende og smertefri.

brød & vin. Estetikk og gastronomi i langfra astronomiske størrelser.

STUDVEST

30. april 2008

KULTUR

Bergen Aspendos Neumannsgate 7. Mat: Gode pizzaer og pastaer som verken evner å skuffe eller overraske. På tross av gulnede avisutklipp med rosende omtale sirlig innrammet og plassert over disken er ikke dette stedet man bør troppe opp med de helt store forventningene. Maten er tilsynelatende komponert etter matematiske prinsipper: det er godt og greit, men også ganske kjedelig. Med slunken lommebok, sulten mage og en mindre kravstor gane er dette imidlertid et helt greit sted å bli mett. C Miljø: «Aspendos Restaurant» står det å lese på vinduene. Og joda, dette er en riktig så sjarmig «restaurant»: interiøret formelig skriker «tyrkerpizza i småby-Sverige». Man kan nemlig ikke annet enn å la seg sjarmere av kombinasjonen oransje vegger og vinrøde sittegrupper. Særlig ikke når det hele toppes av et lite mursteinstak bygget over disken for å skape det rette haciendapreget i det som raskt kunne sett ut som ei brun bule. Klientellet bidrar forøvrig til å trekke mer i retning sistnevnte stilretning. Sjarmerende. C Service: Kanskje ikke direkte hyggelig betjening, men langtfra det motsatte. Mer enn noe annet karakteriseres servicen av en slags halvhjertet kameratslig kollegialitet. Takket være effektivitet og årvåkenhet kan visitter på Aspendos bli trivelige, selv om de ikke bidrar til voldsomme oppsving hva livskvaliteten angår. C

Brød & Vin Christiesgate 13. Mat: Klisjeen om Brød & Vin er at det ikke spiller noen rolle hva man bestiller ettersom alt uansett smaker det samme. Og det stemmer. Bortsett fra konsistens og presentasjon er det ikke så mye som skiller vårrullene og vegetar chop sueyn. Men for den som liker stekt asiatisk-aktig mat med soyasaus – og ikke liker å betale så mye for den – er ikke Brød & Vin et dårlig valg. Den billige ølen trekker dessuten opp hovedinntrykket betraktelig, og er utvilsomt en av hovedårsakene er til at det tidvis kan være vanskelig å finne ledige bord. D Miljø: Trass sine åpenbare estetiske og

quick sushi. Veldig quick, men ikke særlig sushi.

gastronomiske begrensninger besitter Brød & Vin unektelig en viss tiltrekningskraft på bergensstudentene. Denne tiltrekningskraften spiller på de samme psykologiske mekanismene som rafting med kollegene på callsenteret og karnevalsflatfylla i åpningsuka: man lider, men man lider sammen. Og slik blir det både samhold og anekdoter av. Det er jo blant annet derfor Andre verdenskrig fortsatt er så populær. D Service: Det beste som kan sies om servicen på Brød & Vin er at den er rask og konsekvent. Ofte en smule for rask. Ekspeditøren har som regel begynt å ekspedere neste person i køen før du har rukket å trekke bankkortet gjennom kortleseren, og det hender dessuten både titt og ofte at tallerkenene treffer bordflaten litt vel hardt etter å ha blitt raskt levert. D

Quick Sushi Håkonsgaten 17. Mat: Sushi etter samme oppskrift som sandwichene på Bon Appétit. Reker, majones og salat, kylling teriyaki og en rekke andre makifyllvarianter som vil kunne få enhver japaner – død eller levende – til å snu seg i graven. Hvorvidt dette representerer en naturlig fornorskning av det japanske kjøkken eller en oppertunistisk pervertering av tradisjonsrik kokekunst – eller om det i det hele tatt er noen forskjell på de to – er ikke helt godt å si. Surfing på smoothiesbølgen utgjør kanskje heller ikke den ideelle følgesvennen til det som her serveres som sushi. E Miljø: Quick Sushi har et lite lokale som mest av alt innbyr til take away takket være dårlig plass og et krevende inneklima. Det er igrunnnen godt gjort å få lokalet til å stinke rå fisk når det knapt nok finnes rå fisk på menyen. At techno ikke er den musikken som brukes hyppigst på kafé har dessuten sine årsaker. Det funker heller ikke til sushi, gitt, enda så quick den er. Tilhengere av grillet kylling bør kanskje vurdere å nyte sin Quick Sushi i SiB-kantinen i Studentsenteret. D Service: Effektivitet er et stikkord, men effektivitet av den litt østeuropaflørtende, bryske sorten. Bestiller du take away, hvilket anbefales dersom du først skulle finne på å bestille noe som helst, må du passe på å få

med deg soyasaus, wasabi og ingefær, ettersom det nærmest er litt hemmelig at det ikke følger med. Prisene er imidlertid såpass lave at annet ikke er å vente, men når det smaker såpass fælt er rikelig med tilbehør absolutt nødvendig. D

Kafé Spesial Christiesgate 13. Mat: Til billigrestaurant å være har Kafé Spesial en oppsiktsvekkende variert og innbydende meny, bestående av pizza, salater, brødskiver og diverse hovedretter. Menyen som består av gode, men samtidig også rimelig enkle basisretter som lett kan oppgraderes. Men det koster. Bestemmer man seg for å følge anbefalingen om å slenge på litt chèvre eller litt bacon kommer man fort opp i en prisklasse som ikke harmonerer med hverdagsmiddag på studentbudsjett. Får dessuten pluss for billig øl.B Miljø: Kafé Spesial holder til i mellomstore, intime lokaler, fritt for dilldall og fikse ideer. Med mulig unntak for de skrekkelige å-så-kreativt-med-plastikk-pose-lampene. Restauranten frekventeres hovedsakelig av studenter, og stemningen er avslappet og tilbakelent. Toalettområdet – som deles med Brød & Vin – er også holdt i en streng avsidesliggende-kjøpesenter-i-indre-Østfold-anno-1991stil, noe som altså trekker en smule ned. Spesial er dessuten populært, hvilket gjør at bordene i det lille lokalet står litt vel tett og at man fort kan bli bedt om å bytte bord dersom det kommer nye gjester. Så koselig at man vil bli værende hele kvelden er det uansett ikke, og man har jo tross alt pensum å komme seg igjennom.B Service: Servicen på Spesial er enkel og grei, høflig og hyggelig uten at betjeningen overanstrenger seg for å få betjent deg. B

KAFE spesial. Svartmalt, men populær.

Ølpriser

Våren kiler, sola skinner, eksamen nærmer seg. Da kan det være nyttig med et ølbarometer fra et utvalg av byens utesteder. Tekst: HILDE SOFIE PETTERSEN

Prisene er uavhengig av klokkeslett og størrelse, og således den absolutte gjennomsnittspris for en halv liter øl. Avrundet til nærmeste hele krone riktig nok. Og så tar vi selvsagt forbehold om feil.

Hulen: 42,fotballpuben: 44,NG2: 49,Victoria café og pub: 50,biskopen: 50,scotsman: 53,Pingvinen: 54 ,Macumba Social Club: 54,Legal: 54,vamoose: 55,Finnegans irish pub: 57,scotsman: 57,baran: 59,Opera: 61,Landmark: 64,Garage: 65,-

30. april 2008

STUDVEST

ANMELDELSER Musikk.

Konseptualisten Konseptalbum er tingen, i hvert fall for Julian Berntzen. Denne gangen blir vi dratt inn i et fiktivt tegneserieunivers. Tekst: HÅVARD RINGEN Foto: BRYNJAR VIK

Hvorfor konseptalbum? Hva er greia? – Jeg liker å skrive musikk til ting, det være seg scene eller film eller kunst. På denne måten kan man tillate seg mer. Jeg liker å gi realismen litt fyken.

Det er viktig at det selger, men det er enda viktigere at fansen blir fornøyd. Julian Berntzen

Jasså. Så hva er konseptet denne gang? – Det handler om Johnny, han er en trist og gammel mann som har gått seg litt fast her i livet. Han gjør de samme tingene hver bidige dag og går med en konstant følelse av at ingen er glad i han. Johnny er skikkelig ensom. Huff da, hva skjer så? – Det er tydelig at Johnny må gjøre noe for å få orden på livet sitt. Løsningen blir tegneserien «Rocket Ship Love», Johnnys favorittserie fra barndommen. Han rømmer inn i dette fiktive universet og opplever ting han aldri hadde trodd kunne skje med ham. Det blir fester, det blir vennskap, spenning og kjærlighet.

formidle, så jobber jeg hardt med den. Det er i stor grad snakk om at veien blir til mens man går. Hva kan lytteren forvente seg denne gangen, blir det mer av det samme eller noe helt nytt? – En blanding vil jeg tro. Det er et uttrykk som fansen definitivt kan kjenne seg igjen i, men samtidig ville jeg tilføre noe nytt. Vi har gått litt nye veier når det gjelder instrumenteringen og vi har fått inn en ny produsent (Kato Ådland), dette føler jeg har brakt inn nye elementer i uttrykket. Det er mer rocka enn tidligere, mer, eh, rakettgroove. Hvilke forhåpninger har du til albumet? – Tja, man håper jo selvsagt at albumet skal selge en del, samtidig er jeg mer bevisst på hva det vil si å være artist i 2008, at det kanskje ikke er så lett, mener jeg. Det er viktig at det selger, men det er enda viktigere at fansen blir fornøyd, at jeg klarer å bevege de som virkelig liker plata.

Høres spennende ut, men vi må ikke avsløre alt. Hvordan jobber du frem et album som dette? – Det er ikke snakk om at musikken eller historien kommer først, jeg har en grunnidé om hva jeg vil

Julian Berntzen «Rocket Ship Love» (Vertigo/Universal) cd

Jepp! Det er godt vi har Julian Berntzen. Han holder liv i den viktigste arven musikkverden har – The Beatles. Berntzen leverer særdeles godt på konseptalbumet

GJENNOMFØRT. Hos Julian Berntzen matcher slips og musikk. Stikkordet er tegneserier.

«Rocket Ship Love». Plata handler altså om en fyr, Johnny, som er høy på LSD. Han drømmer seg til en annen verden, en sci-fi-tegneserieverden. Han ser og opplever mye rart. Til historien synger Berntzen – veldig fint. Johnny er ikke høy på LSD, men hadde vi vært i 1967, hadde det garantert vært krefter i samfunnet som hadde tolket det dit hen – noen hadde prøvd å få Berntzen arrestert, andre hadde lett etter flere tegn i platecoveret.

Men det er først og fremst musikken (for å være sikker understreker vi pop-musikken) som leder tankene tilbake til andre halvdel av det glade 60-tall. Liknende temaplater florerte, men det viktigste for perioden var at musikken utviklet seg i en mer kompleks retning, noen mer psykedeliske enn andre. Berntzen balanserer på den riktige sida. Og Berntzen faller ikke. Blant platas høydepunkter finner vi «Julia’s Jewlery» og «A

Loveletter for Jenny Bell». Nei, vi gjetter nok ikke helt feil om Beatles’ egen «Julia» har ligget og lurt under skrivingen av førstnevnte. Og det er det som er så flott med plata. Den viser både hit og dit i musikkhistorien, men bare som antydninger. Antydningene gjør at låtene er nye, og ikke bare reproduksjon av gamle klassikere. Hemmeligheten ligger i keyboardet og strykerne. Mer fart er det på «Rainbow Mixtures», som i tillegg har det obligatoriske utflytende

mellomspillet som vi kjenner så godt igjen, og som vi savner. Mange vil tro at plata fort vil bli brukt opp. Men jeg forsikrer, det gjør den ikke. Stadig nye moment dukker opp. Bra jobba, Julian, bra jobba. MAGNUS GULBRANDSEN

STUDVEST

30. april 2008

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

The Royalties «The Lost Royalties»

ein is. Det gjev deg garantert meir gåsehud enn dette.

(Music For Records/Musikkoperatørene)

KRISTIN V. HAUGLAND

Hipster-happy.The Royalties begynner friskt der platens to første spor er sikre dansegulvfavoritter for de av oss som liker å kle oss i litt for trange bukser mens vi hopper rundt. Se opp for «My Tower» og «Music For Coocking With Gass» om du er medlem av nevnte klan. The Royalties har også tidligere fått skryt for deres bruk av blåsere i musikken. De skal også denne gangen ha klapp på skulderen for dette, selv om de gjør et heller mislykket forsøk på å la nettopp blåsere tilføre platen et element av jazz i «Islets In The Sky». Det er et ærlig forsøk, men det er nok fortsatt pop de holder på med her. Dessverre har Kristiansund-bandet noe av det samme problemet som på den forrige platen. De leverer fortsatt jevnt over et godt pop-album (jeg tør vel ikke si indie-pop?), men de sliter fremdeles med en del svake spor på platen. Noe som kunne vært lettere å svelge om en hadde sittet igjen med en wowopplevelse av platens gode spor. Men her er lite å rope så høyt hurra for. Problemet med platen er at en ser at de vil. De gir alt på albumets første del, og holder ikke hele løpet ut. Et hederlig unntak er «Clutcing At Straws 2», igjen en feelgood sang, den sjangeren de tross alt mestrer best. Selv med en såpass ujevn plate er nok The Royalties sikret noen runder på radioen. Så kan vi sammen danse som hipsterne. CAMILLA MICKELSON LOUS

«The Eye» regi: David Moreau og Xavier Palud film

Uengasjerande remake. Sydney Wells er ei ung og vakker kvinne, med karriere som konsertfiolinist. Problemet er at ho er blind etter ei ulykke ho hadde som liten. Historia byrjar når Sydney får transplantert to nye hornhinner frå ein ukjend donor, og skal lære seg kunsten å sjå igjen. Ho byrjar å sjå unaturlege og skrekkinngytande skuggar i augekroken, og får grusamme mareritt. Det heile eskalerer så til dei grader, og Sydney sin familie og vener byrjar å tru at det har rabla for henne. Bryr vi oss? Nei, ikkje nemneverdig. Filmen klarer nemleg ikkje å fange eller engasjere om det så stod om livet (pun intended). Vi får servert skrekk-klisjéar til den store gullmedaljen, utan at dei har nokon effekt å snakke om. Eit par gonger hoppar eg til i stolen, men utan å vere sikker på om det var fordi eg vart skremd eller fordi eg duppa av. «The Eye» kan ikkje seiast å vere anna enn ein særs dårleg remake av den japanske originalen, noko som strengt tatt ikkje overraskar med tanke på alle dei japanske skrekk-perlene som Hollywood har forvandla til kalkunar. Dark Water, The Ring, The Grudge – eg nemner i fleng. Jessica Alba gjer ikkje saka betre. Frøkna er blendande vakker, ingen tvil om det. Men det er ikkje til å kome vekk i frå at ho absolutt ikkje kan spele. Ho har det same forvridde, skrekkslegne andletsuttrykket gjennom heile filmen. Litt for mykje «forskremd hundekvelp» og litt for lite «dame heimsøkt av daudingar». Eg føreslår at du brukar kinopengane på

«Lars and the Real Girl» regi: Craig Gillespie film

Plastic fantastic. Lars er en sjenert fyr i slutten av tjueåra med ticks og store problemer med å snakke med jenter. Han bor i garasjen til broren og den gravide svigerinnen, er veldig introvert, og selvfølgelig godt likt i lokalsamfunnet. Da kollegaen hans viser ham nettsiden realdoll.com (sjekk selv, fascinerende greier!) bestemmer han seg for å bestille en kjæreste. Han har tydeligvis vanvittig mye penger til overs. Da paret innser at Lars’ nye dame, som han har presentert som et internett-bekjentskap, er laget av plast (vel å merke med fullstendig anatomisk korrekthet), ber familiepsykiateren dem om å spille med. Snart er hele bygda begeistret for Bianca, som hun heter. «Lars and the Real Girl» prøver å menneskeliggjøre og vise omtanke for samfunnets odde personligheter. En slags «Norges herligste» uten nedlatende kommentarer fra Ylvis-drittungene. Utover det virker den som en slags reklamefilm for den forståelsesfulle og varme folkesjela i nordamerikanske småbyer. Alle i denne filmen elsker Lars så høyt at de ikke syns det gjør noe at kjæresten hans ikke puster. En slik total mangel på kynisme kan jo sies å svekke filmens grad av realisme, men det er samtidig nokså sjarmerende. Men når komikken stopper, og filmen slipper opp for morsomme sammenhenger å sette puledokka i (kirken, legekontoret, familiemiddag), mister den litt piffen. Herfra blir den et drama om Lars’ barndomstraumer, ensomhet og angst for nærkontakt, og blir litt klissete, dog glimrende utført både i spill og regi. Ryan Gosling spiller utmerket, og det gjør egentlig alle rundt ham også. Dessuten er ingen over middels attraktive. Bra grep. SVERRE Ø. EIKILL

«Meet the Spartans» regi: Jason Friedberg & Aaron Seltzer film

Fra skaperne av Tidenes Verste Film. La det være sagt med en gang: «Meet the Spartans» er ikke like dårlig som de samme filmskapernes «Date Movie». Jeg har prøvd å se «Date Movie» flere ganger, som et prosjekt, som et perverst eksperiment, en syk utholdenhetsøvelse, uten å komme halvveis. Jeg vil gjerne se den, for å kunne si «jepp, jeg overlevde», men det lar seg ikke gjøre. Det er ikke et kompliment til «Meet the Spartans», som like fullt er årets verste kinoopplevelse. Duoen Friedberg & Seltzers filmer er unike. Å lage komedier som ikke er morsomme behersker mange filmskapere – svært mange – og plagsomme, infernalsk low brow søppelfilmer er ikke mangelvare. Mange komedier kan med fordel kalles «dritt». Det som skiller radarparet fra andre talentløse regissører er evnen til å finne en genuin kjerne av anti-humor. Der «humor» er himmelrik er deres filmer helvete. Er du i godt humør og setter deg ned med «Meet the Spartans» eller en av deres tidligere

parodikavalkader ender du opp potte sur. Smil og latter gjøres til stum gråt. Eller en total fraskrivelse av verden som stedet du sokner til. Oppskriften er som følger: Referer populærkulturelt fenomen. Drit i poeng. Gjenta. Spe på med drit, bokstavelig talt og i overført betydning. Litt toaletthumor er jo egentlig helt OK av og til, så det er en stor prestasjon å gjøre det så feil, fryktelig og frastøtende som her. Jeg telte fem anledninger der det kvinnelige kjønnsorgan ble vist, med sladd, for å referere til kjendisers truseløse avfotografering. Det er «Meet the Spartans». MATIAS HELGHEIM

«Iron Man» regi: Jon Favreau film

Enda en. Det har blitt mye superheltfilm de siste årene. Et par av dem («Spider-Man» 1 og 2, «Batman Begins» og de ti første minuttene av «X-Men 2») har vært bra, men alt i alt dreier det seg mest om høybudsjettsradbrekning av moderne ikoner. Ikke hjelper de på tegneseriesalget heller. «Iron Man» handler om våpenmilliardæren Tony Stark som etter en litt lei episode med noen arabiske terrorister ser bjelken i sitt eget øye og bestemmer seg for å gjøre verden til et bedre sted. Hvilket gir seg utslag i en flammesprutende, missilskytende robotdrakt. Forstå det den som har lyst. Regissør Jon Favreau pøser på med imponerende spesialeffekter og det solide manuskriptet gjør god bruk av tegneseriens banaliteter. Med sitt høye tempo, militære patriotisme og hyppige veksling mellom patos og ironi er «Iron Man» fjasete så det holder, men det gode skuespillet hindrer den i å gli ned på samme platthetsnivå som «Daredevil», «Ghostrider» og «Fantastic Four». Robert Downey Jr. gir Tony Stark en tilstedeværelse han ikke besitter i tegneseriene; han er rett og slett bedre enn originalen. Jeff Bridges, Terrence Howard og Gwyneth Paltrow gjør også godt arbeid med de relativt endimensjonale rollene de er blitt tildelt. I siste instans mangler dog Iron Manfranchisen den rike bakgrunnshistorien og den ikoniske kraften som tidvis har løftet filmene om Batman, Supermann og SpiderMan opp på et høyere plan. Dermed blir «Iron Man» en vellykket og høyst severdig actionfilm, men samtidig ikke noe man virkelig trenger i livet sitt.

«Oppfinnelsen av Hugo Cabret» Brian Selznick (Cappelen Damm) bok

Boken for infantile filmnerder. I «Oppfinnelsen av Hugo Cabret» møter vi Hugo, en liten gutt som bor på loftet til en av togstasjonene i Paris. Der får han tiden til å gå ved å stille stasjonens klokker og samle deler for å gjenoppbygge den mekaniske mannen faren hans har etterlatt til ham. Bokens handling er sentrert rundt mysteriet om opphavet til den mekaniske mannen, eller automatonen, Hugo forsøker å reparere. Historien om automatonen speiler også bokens opphav. Forfatteren Brian Selznick har uttalt at han lenge hadde hatt lyst til å skrive en fortelling om den franske filmskaperen Georges Méliès, men det var ikke før han hørte om Méliès’ samling av automatoner at historien om Hugo Cabret tok form. Méliès interesse for mekaniske mennesker er altså bokens utgangspunkt. Men hans filmer og den franske filmens tidlige historie har også en sentral plass i fortellingen. I boken brukes filmskaperens egne tegninger som en del av illustrasjonene, samt bilder hentet fra Méliès filmer. Historien fortelles gjennom både tekst og bilder, samt tegninger og scener fra forskjellige filmer. Ofte formidles historien som en tegneserie med bildeserier over flere sider som beskriver handlingen. Selv om boken på mange måter fremstår som en barnebok med en lettfattelig historie, kan den, som vi så fint sier det, leses på flere plan. Historien om Hugo er enkel og fengende på en eventyraktig måte. Leseren blir, ved den utstrakte bruken av illustrasjoner, trukket inn i Hugos verden der en ser historien fra et barns ståsted. Dette er eventyr for både barn og voksne. CAMILLA MICKELSON LOUS

AKSEL KIELLAND

Ricks presenterer:

BERGENFEST 29. april - 3. mai

THE LEGENDARY SHACK SHAKERS(US)

EARL THOMAS(US) - SIGRID MOLDESTAD HENNING KVITNES - HAYWARD WILLIAMS(US)

SOUTHSIDE JOHNNY AND THE ASBURY JUKES(US)

RICK HOLMSTRØM BAND(US/SE) - THE REFRESHMENTS(SE)

STAND UP BERGEN 7.MAI

JON HJØRNEVIK VIDAR HODNEKVAM - PÅL RØNELV EIVIND SALEN - TOR INGE ULVESETH

KONFERANSIER: CHRISTOFFER SCHEDERUP

Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift For fullstendig program, billettbestilling og annen informasjon besøk www.bergenfest.no Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Quiz med Antony Hill - Hver torsdag og fredag kl 19.30 i Ricks Café www.ricks.no

Du er herved invitert til kvarterets

GENERALFORSAMLING Søndag 4. Mai klokken 14:00

Det Akademiske Kvarter er inne i en periode hvor det er viktigere enn noensinne at vi alle er aktivt med på å bestemme kursen. Søndag den 4. Mai er det generalforsamling i auditoriet på studentsenteret og alle som har betalt semesteravgift til SiB har stemmerett. Hvis vi ikke er 100

stemmeberettigede før klokken 14:30 vil vi måtte avlyse generalforsamlingen. Det vil holdes et gratis lotteri med reiser fra Fjordline og gavekort fra Studia og Rettsvesenet som premier.

30.april 2008

STUDVEST

Apropos.

BAKSNAKK

Bobegrens ninger

Gøy med ord.

Redaktørbaksnakk Studvest har ansatt nye redaktører, og Baksnakk tar deg med under den klamme huden på dem. Endelig er anagrammene tilbake! Baksnakk har gang på gang bevist at anagrammer er den formen for ordlek som på best mulig måte beskriver et menneskes personlighet, innerste hemmeligheter, dårlige vaner og generelle habitus. Halvor Ripegutu, nynorskhatende distriktsgutt med påtatt vestkantmål og en forkjærlighet for Tyskland, har for eksempel ikke spesielt store tanker om sin forgjenger i kulturredaktørstolen. «RIV UT GULPEHORA!» er titte-

len på handlingsprogrammet hans. Denne noe uheldige karakteristikken av avtroppende kulturredaktør Rolf Frøyland bunner i en årgammel gulpeinsidens på Garage i onsdagskveldens aller seneste timer. – Jeg har siden dette planlagt å styrte det tabloide regimet hans, bekrefter Ripegutu, som legger til at han har planer om ukentlige spalter om tyske poeter. – Hva med nynorskkvoten?

– Den skal utraderes. Kall det gjerne en «endelig løsning». Påtroppende fotoredaktør Åse Holte, minst like trønder som sin forgjenger Finn Arne Melhus, kjører det litt mer safe ved å promotere Studvest med den dritkjedelige uttalelsen at det er «HOT Å LESE». – Æ like å læs, flirer hun, og begynner plutselig å le høyt og lenge. – Og å ta bilder? – Jaaaaaa. Hun tar på seg oppvaskhanskene sine og forsvinner i regnet, gående på hendene. Avtroppende kulturredaktør Rolf Frøyland, som er dritlei av jobben, ser på sin side positivt på saken. Nå flytter han tilbake til Rogaland for å sette penger i et «FYLLARØRFOND».

Tannlege? Tannlegeskrekk? Liten plass til visdomstenner? Hull? Bleking kr 750, Lystgass - Studentrabatt

– Og hva i all verden er det? – Alt æ godt! Jeg snakker mye tull og rør i fylla, og nå kan det endelig begynne å gi avkastning. Frøyland, som har smisket seg til et vikariat i en eller annen lokalavis, er sikker på at fyllepraten hans også i framtiden skal vekke begeistring og engasjement. «HUSREN MANN? FEIL!» Og

nettopp derfor flytter Finn «Foto-Finn» Arne Melhus hjem igjen. Trønderen, som etter mange år i Bergen har innsett at han savner karsk og innavl, har sett det for godt å forlate Studvest til fordel for et brevkurs i fotografering av gårdsdyr. – Æ ska klapp hæst og hoinn, sier Finn Arne, tydelig berørt, og viser et bilde av en plasthest han har kjøpt på «martnan» for hundrevis av kroner. Joda, dette lover over middels.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

73 år gamle Josef Fritzl tilstår å ha holdt datteren fanget i 24 år, satt sju barn på henne og å ha stengt dem inne i kjelleren. – Endelig en gamling som presterer!

Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324

TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Annonser

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Marit Dorothea Bjørnstad Telefon: 959 70 718

Sindre Bøgwald Sæland Telefon: 984 34 821

55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Kulturredaktør

Grafisk utforming

Johnny A. Jensen Telefon 473 03 732 annonse@studvest.no

Rolf Frøyland Telefon: 996 07 571

Ann Kristin Stølan Trude Antonie Øvrebøe Sindre Holm Mona Maria Løberg Anna Mikkola

Silje Charlotte Solstad Jannike Gottschalk Ballo Anders Mathias Johansen Tina Beate Goa Fagerheim Anders Fevik Hanne Litleskare Ellen Skilhagen Gunn Evy Auestad Gina Johansen Eivind Sjåstad Sigrid Haaland Nora Hjelmbrekke Ingrid Bjorøy Anine Dedekam Moldskred Liv Kari Birkelund Gisle Tveit Gaasemyr

Anette Basso Matias Helgheim Stine Britt Røshol Sverre Ø. Eikill Halvor Ripegutu Guro Johansen Madeleine Bråthen Bjaaland Janne G. Sørgulen Magnus Gulbrandsen Kari- Anne Jakobsen Hilde Sofie Pettersen Aksel Kielland Håvard Ringen Amy McEwan Strand Camilla Mickelson Lous Kristin V. Haugland

Fotoredaktør

Ansvarlig redaktør

Finn Arne Melhus Telefon 907 82 165.

Pia Martine Wold Telefon: 920 83 295

Data- og nettansvarlig

Trykk

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Mediatrykk

Illustratører Hanne Dale Lars-Oskar Dale Inger Sommerfelt Ervik Anders Emil Sommerfeldt Ylve Thon

Fotojournalister: Erlend Røsjø Mads Iversen Berit Bye Sean Murray Brynjar Vik Kjell Erik Søvde Åse Holte Adrian Budal Søgnen

Det er mye en kan og ikke kan. Mange begrensninger ligger der allerede og lurer så fort du er student. Dersom en ikke har vunnet veldig store pengepremier eller har flaks på annen måte, ender en ofte opp i et kollektiv. Det er folk som bor verre enn undertegnede, jeg har vært på visninger: (La meg forresten understreke at jeg snakker om bofasilitetene, ikke menneskene som bor der. Mennesker er greie.) En eller annen liten luring vant lotteriet om badet som var like lite som et dusjkabinett. En annen heldiggris fikk skråtak så langt øyet kan se, og kan aldri stå oppreist hjemme. Førstepremien går til den hjemmelagde rammen som holder oppe sengen så du akkurat rekker å sitte krumrygget over pulten under. Men. Det er ikke akkurat lagt opp til at jeg kan danse wienerwaltz på rommet mitt. Innenfor mitt roms fire vegger gjelder enten eller. Én rotekrok er et rotete rom, én besøkende er fullt hus. To av veggene er allerede opptatt. Den ene er til døren, den andre til vinduet. Jeg kan ikke ommøblere. Et forsøk på å ha flere enn én på besøk om gangen, er noe overilt. Bent frem stormannsgalskap og ikke umaken verdt. Jeg kan ikke henge jakken bak døren, for da kommer jeg ikke inn. Eller ut. Yogamatten har jeg brettet i fire ved døren, jeg har ananas og salatbønner i klesskapet. I gangen utenfor er det stille akkurat nå, men jeg kan høre det meste av hva de andre i kollektivet mitt tar seg til utenfor veggene mine. Papirvegger. Egentlig en ganske praktisk egenskap, for jeg ikke trenger å stikke hodet ut døren for å se hvem som kommer hjem eller hvem som går. Men det er en falsk, falsk, falsk trygghet å tro at du vet hvem som er når i gangen. Plutselig står det en vilt fremmed i gangen når du bare skal smette fra dusjen og inn på rommet. Det kan være kjedelig nok det, de nettene en ikke får sove, alle disse lydene. Eller de dagene en bare ligger våken i sengen i et forsøk på å unngå lesesalen. Noen er jo alltid hjemme. Begrensninger meg her og begrensninger meg der. Det er nå i hvert fall to ting jeg kan på rommet mitt. Jeg kan høre hvert eneste lille kremt fra rommet ved siden av. Fra badet. Eller toalettet om du vil. Og jeg kan holde meg før ørene. Kunsten består i å legge overarmene over ørene og folde hendene bak i nakken.

Earl Thomas

FREDAG

Gitarjam

Southside Johnny & The Asbury Jukes

Logen Teater, 23:00.

Gore Gore Girls

Hulen, 23:00.

Mina + Pål Angelskår

Rick’s Teater, 21:30.

patti SMITH. Ole Bull, søndag, 20:00

Hotell Norge, 21:00.

A Boy Named Sue

Ole Bull, 19:00.

Mavis Staples

Logen Teater, 19:00.

Tunng

(sjekk: www.bergenfest.no for fullstendig program)

BERGENFEST

Café Capello, 22:00. Hver fredag.

Domkirken, 19:00. Konsertserie for ny musikk.

Avgarde

Vamoose, 18:00. Musikk-, kultur- og samfunnsredaksjonen til Studentradioen har gått sammen om å lage et fullspekket radioprogram der temaet for kvelden er ROM. Det blir besøk av flere gjester og Herr Nilsson kommer for å spille musikk.

Radiokafé

Pacific Bar, 20:00. 60- og 70-tallsmusikk.

Grand Opening

KLUBB

Rick’s Teater, 24:00.

USF Verftet, 22:00.

Kakkmaddafakka

Garage, 23:00. USF Verftet, 22:00.

Definition Of Ill

MANDAG Voksne Herrers Orkester

Logen Bar, 21:00.

TIRSDAG Naked

FILMKLUBB Magnus Barfot, ons (30.4) 21:00. Regi: Tod Browning, USA, 1932.

The Cabin in the Cotton

Cinemateket USF, ons (30.4) 19:00. Regi: Michael Curtiz, USA, 1932.

The Little Foxes

Cinemateket USF, ons (30.4) 21:00 og fre 19:00. Regi: William Wyler, USA, 1941.

eggs. Cinemateket USF, tir 19:00

Harold & Maude

Syndig aften

Det Akademiske Kvarter NG2, ons (30.4) 21:00. Innledere: Bergen Filharmoniske Orkester, Griegakademiet.

Gråsoner

Studenten, tor 18:00. Innledere: Odd Einar Dørum - Stortingsrepresentant for Venstre, Ivar Kolstad Forsker ved CMI.

Nordiske mediedager: Klimakrisen som K-journalistikk

Studenten, tir 18:00. Innledere: Erik Tunstad - Fagdirektør, forskning.no, Harald Hornmoen – Førsteamanuensis, Journalistutdanningen, HiO,

Cinemateket USF, fre 21:15 og søn 19:00. Regi: Hal Ashby, USA, 1971.

Helge Drange - Forskningsleder, Nansensenteret og Bjerknessenteret Ole Mathismoen (ikke bekreftet) - Klimajournalist, Aftenposten.

Johnny Guitar

Nordiske mediedager: Kritisk for kloden

The Aristocrats

Cinemateket USF, ons (7.5) 21:00. Regi: Hal Ashby, USA, 1976.

SAMFUNNET

SCENE

Rick’s Visekjelleren, ons (7.5) 21:00. Jon Hjørnevik, Vidar Hodnekvam, Eivind Salen, Tor Inge Ulveset, Pål Rønelv og Doffedutten,

Stand Up Bergen

DNS – Småscenen, ons, tor, fre 20:00, lør 18:00, man, tir, ons 20:00. Av Arthur Miller. (Les anmeldelse på www. studvest.no)

En handelsreisendes død

DNS – Store Scene, ons, tor, fre 20:00, lør 18:00, man, tir, ons 20:00. Av Christopher Hampton, fritt etter Pierre Choderlos de Laclos. (Les anmeldelse på www.studvest.no)

Farlige forbindelser

Vil bli annonsert, ons (7.5) 19:15. Innledere: Frode Frøyland - Journalist, Dagens Næringsliv.

Cinemateket USF, søn 21:00 og tir 21:00. Regi: Nicholas Ray, USA, 1954.

Eggs

Cinemateket USF, tir 19:00, Regi: Bent Hamer, Norway, 1995.

Shampoo

Cinemateket USF, ons (7.5) 19:00. Regi: Hal Ashby, USA, 1975.

KLUBB

Bound For Glory Timba Night

Magnus Barfot, ons (7.5) 21:00. Regi: Paul Provenza, USA, 2005.

ONSDAG Mount Eerie + Yacht

Hulen, 22:00.

Garage, 22:30.

Backyard

Det Akademiske Kvarter NG2, ons (30.4) 19:15. Innledere: Kjersti Nerseth - Sivilarkitekt og leder i Bergen Arkitektforening, Gudrun Molden - Sivilarkitekt og medlem av konkurransekomiteen i Norges Akitektforbund.

Det arkitekttypiske Bergen

Macumba Social Club, 20:00. DJ Charange og DJ Fuerza.

Café Opera, 22:00. Akustisk jam.

Freaks

30. april - 7. mai 2008

Det Akademiske Kvarter NG, 22:00. Hiphop, reggae, dancehall & soul/funk.

Inside, 22:00. Punkrock Radio presenterer: Black Blood World, Livstid.

Agresso!

KLUBB

Ole Bull, 23:00.

Madcon

Ray Gun & The Adjutators

Matias Tellez

Grieghallen, 23:30. USF Verftet, 22:00.

Soul City

LØRDAG

SØNDAG Modan Garu

Logen Bar, 21:00. Håkonshallen, 19:00. Beethoven, Bizet og Bruch fremføres av dyktige solister.

Universitetets symfoniorkester

(sjekk: www.bergenfest.no for fullstendig program)

BERGENFEST

Ute Lemper

Tom McRae Ole Bull, 19:00.

Ole Bull, 20:00.

Southside Johnny & The Asbury Jukes Rick’s Teater, 21:00.

Patti Smith

Grieghallen, 21:30.

Sebastien Tellier USF Verftet, 22:00.

Ungdomskulen

USF Verftet, 22:00.

Patti Smith

Grieghallen, 19:30.

BERGENFEST

Gimle, 19:00. Vårkonsert.

Studentkoret Blandede Akademikere

Café Opera, 23:00. DJ Fusa.

Det Akademiske Kvarter NG2, 22:00. Legendarisk duo (Truls Puls & NuTeQ) som gjenforenes.

Floora

KLUBB

The Savage Rose

Kool & The Gang

Ole Bull, 24:00.

Valkyrien Allstars

KulturUKEN ONSDAG De unges kosert – 70 unge år Grieghallen, 19:30. Bergen Filharmoniske Orkester.

BERGENFEST (sjekk: www.bergenfest.no for fullstendig program)

Henning Kvitnes Rick’s Teater, 19:00.

The Fix USF Verftet, 20:30-03:30. 18 artister fra fire forskjellige scener.

Ingrid Olava Logen Teater, 21:00.

The Hillbilly Casino Inside, 22:00.

Th’ Legendary Shack Shakers Rick’s Teater, 22:30.

The Sadies Garage, 22:30.

Superfamily Logen Teater, 22:30.

The Real Ones Ole Bull Scene. 00:30.

Ida Maria Logen Teater, 01:00.

Jason Isbell Garage, 01:00.

TORSDAG Jam Vågen Fetevare, 21:30. Hver torsdag.

Kultiration Inside, 22:00.

The Megaphonic Thrift Det Akademiske Kvarter NG2, 22:00. Det Quart-klare bandet byr på en reise inn i 60-talls dronepop og 80-talls indie.

BERGENFEST (sjekk: www.bergenfest.no for fullstendig program)

Orbo & The Longshots Grieghallen, 19:00.

Julian Berntzen Logen Teater, 21:00.

Animal Alpha Garage, 22:30.

Grand Island Hulen, 23:00.

Littl’ans

Hulen, 23:00.

Howl

Hulen, 23:00.

UTSTILLING

Fotoutstilling

Det Akademiske Kvarter NG2, til 7. mai. Fotolinjen ved Fana folkehøyskole stiller ut utvalgte foto fra studietur til Berlin.

«Picasso – figur og bilde»

Bergen Kunstmuseum, til 8. juni. Kunstneren presenteres gjennom 80 kunstverk innenfor maleri, tegning, grafikk og skulptur.

«Script for a Researsal»

Lydgalleriet, til 4. mai. Kunstneren Brandon LaBelle viser tre verk.

Per Spook

Permanenten, til 31. august. Utstillingen viser kolleksjoner fra Per Spooks eventyrlige karriere som haute couture-designer.

«U Kno When You Just In School»

Visningsrommet USF, til 4. mai. «...And You Like God Damn This Too Much Homework». Førsteårsstudentene ved masterstudiet i kunst stiller ut.

«Substans»

Vestlandske Kunstindustrimuseum, 4. mai. Masterutstillingen til avgangsstudentene ved avd. for design ved Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB).

«Mind the machine»

Galleri Fisk, 2. mai til 11. mai Av Lisa Him-Jensen

ANNET

OL i Skostredet

Skostredet ons (30.4), 14:00. Konkurranser og leker i olympisk ånd – med fokus på vennskap, solidaritet og fair play.

Åpen scene

Landmark, ons (30.4) 20:00. Brenner du inne med et vakkert dikt, en monolog, en dans, en sang, festlige historier eller noe annet du vil dele med et entusiastisk publikum?

Belle, beist og andre brølere

Hotell Augustin, 20:00. En brunstig, brutal og burlesk fortellerkonsert om humor.

Den internasjonale Røde Korsdagen

Vågallmenningen, lør 12:00. Setter fokus på savnede i krig, katastrofer og konflikter.

Quiz

Det Akademiske Kvarter NG2, tirs 20:00. Gratis quiz hver tirsdag.

Sjakk

Det Akademiske Kvarter NG2, ons 18:00. Åpne møter for alle sjakkinteresserte hver onsdag.