Studvest 2008 15 by Studvest

w .s w tu es

is h

– Asylpolitikk handler om mennesker

Kommentar NORA HJELMBREKKE

STUDVEST

Onsdag 7. MAI 2008 Nr. 15 , årgang 64 Uke 19 www.studvest.no

Magasin

Nyhet EPHORUS:

Jukserjakten trappes opp

SIDE 3

SIDE 8

Hote Tropehagenll Pratmakeren, einstøingen, den Reportasje. treningsnarkoma slåsskjempen, koseklumpen, ne, den sosiale den sexgale – , den homofile, nei, ikke gjeste men det er sanne ne på Hotel Cæsar, lig ikke langt unna. Tekst: PIA MARTINE WOLD Foto: SEAN

MURRAY

Tema: Fylla – Rimelig at mannen spanderer, sier lege. side 16 og 17

nyhet

JOBBER UTEN LØNN

Én av tre HiBstudenter får ikke studentrabatt

side 9

SPORT

– Man er helt avhengig av en mann som kan jobbe, sier Elin • Marie Gravdal Brusveen. På bildet kollegene Siri Kvalheim og Marit Ramsli Gjethammer. SIDE 6 og 7

Foto: ADRIAN B. SØGNEN

I motsetning til på medisin og psykologi får ikke spesialistkandi• datene i ordontologi betalt.

TEST: Personlig trener Nytter det? side 12

Nettverk.

Sjekk hvem som styrer kultur-Bergen SIDE 24 og 25

7. mai 2008

STUDVEST

Synspunkt.

Leder. Problemene står i kø for tannlegestudentene.

Senk kantineprisene!

Skadeskutt odontologi utdanning

halvor ripegutu Kulturjournalist

Studentkafeene sliter. De sliter med salgstallene, de sliter rekrutteringen, men først og fremst sliter de med tilliten blant kundene sine, det vil si studentene. Problemet til Studentkafeene er enkelt nok. De leverer mat som studentene ikke synes er god nok i forhold til prisen. Det er riktignok sant, slik direktør i Studentkafeene Bjørn Johnsen sier, at prisene i Studentkafeene generelt er lavere enn andre spisesteder. Men denne prisforskjellen er alt for liten.

En studentkafe er forpliktet til å være billig En gjennomsnittlig middag i SiB-kafeen på Studentsenteret er ikke stort mer enn ti eller tjue kroner billigere enn steder som Brød og Vin eller Spesial. Det er alt for dårlig for en bedrift som er kraftig subsidiert og som ikke opererer med en meny, men med kun en middagsrett per dag. I bistroen på Studentsenteret (hvor de har meny) er dessuten prisene til tider høyere enn hva som er tilfelle på overnevnte spisesteder. Når kafeen på Studentsenteret dessuten ikke kan by på verken spesielt trivelige omgivelser eller betydelig bedre mat, er det ikke rart mange studenter velger å gå på andre spisesteder, eller et enda billigere alternativ, nemlig å lage maten selv. Personlig har jeg dessuten flere ganger opplevd å måtte betale hva jeg anser som unødvendig høye priser for standardvarer. Studentkafeene selger iskaffe til 20 kroner, nesten dobbelt så mye som i vanlige dagligsvareforetninger. Deres berømmelige sjokoladekake blir stadig dyrere samtidig som stykkene tilsynelatende blir mindre. Og vil du ha smør på grøten, koster det tre kroner ekstra. For en basisvare som smør, som tross alt er gratis på de fleste andre spisesteder, er disse tre kronene intet mindre enn en fornærmelse. Slike ting kan kanskje virke bagatellmessige sett hver for seg, men tilsammen utgjør de ikke en liten sum. Kanskje enda mer viktig er det at de bidrar til å ødelegge kundeforholdet til studentene. Så hva bør gjøres? Studentkafeene bør senke prisene. Betydelig. Slike tiltak kan virke uforsvarlige for en bedrift som allerede sliter med underskudd, men trolig vil kafeene få en lagt større kundekrets på grunn av det. Dessuten mener jeg at en studentkafé i utgangspunktet er forpliktet til å være billig, betydelig billigere enn hva som er tilfellet i dag. Hvis ikke SiB er istand til å drive kafeene på disse betingelsene, bør det sterkt vurderes å konkurranseutsette hele kafédriften.

Skal du bli spesialist innen odontologi ved UiB, må du i dag medregne opptil 40 timers arbeidsuke uten lønn. Dette betyr i praksis en spesialistutdanning som for mange kandidater er umulig å gjennomføre. Har man barn, eller ikke lenger har rett på studielån, blir man fullstendig prisgitt en partners økonomi. Ordningen diskriminerer både i forhold til kjønn og livssituasjon, mener kandidatene Studvest har snakket med. Tallene underbygger dette; selv om stadig flere kvinner studerer odontologi, stiger ikke antall kvinner i spesialisering. Når fakultetet snart legger obligatoriske kveldskurs til ettermiddagen, vanskeliggjøres situasjonen ytterligere. Dette kan du lese mer om på side 6 og 7. Spesialistkandidatene mener UiB bør legge ned spesialistutdanningen inntil de i samråd med departementet har funnet en bedre løsning. Dette er sterke ord. Inntektene fra spesialistkandidatenes kliniske arbeid går dessuten direkte til UiB, noe som gjør det lett å stille spørsmålet: Hvorfor gjør ikke fakultetene mer enn de gjør per i dag? Samtidig er det et faktum at hovedansvaret ligget hos politikerne. I stortingsmeldingen om fremtidens tannhelsetjeneste, lover departementet å trappe opp mot å kunne gi lønn under spesialistutdanningen. Dette er foreløpig ikke blitt fulgt opp. Da Studvest kontaktet Kunnskaps departementet om denne saken, tok det dem én uke å finne ut at ansvaret for spesialistut-

danningen ligger hos Helse- og omsorgsdepartementet. Deretter fikk sistnevnte departement mer enn to uker på å uttale seg om saken – uten resultat. Behandlingen lukter langt på vei av arroganse – og vitner om ansvarsfraskrivelse. Departement og universitet må være seg sitt ansvar bevisst; den allerede skadeskutte odontologiutdanningen trenger å bli tatt på alvor – nå.

Uakseptabel diskriminering Er du student og over 30 år, får du ikke studentrabatt på kollektivtransport i Bergens. Samferdselsdepartementet pålegger nemlig å gi studentrabatt opp til fylte 30 år, men det er opp til den enkelte fylkeskommune om man ønsker å gi dette tilbudet til eldre studenter. Hordaland fylkeskommune har bestemt seg for at dette ønsker de ikke. Dét er skuffende. Studenter har som regel en trang økonomi, og om man velger å studere senere i livet blir ikke utgiftene færre. Statssekretær Erik Lahnsteins bortforklaringer om at de over 30 år «historisk sett» har mer penger, holder ikke. Tvert imot har man som voksen student kanskje barn og huslån i tillegg, noe Studvests kilde Maria Ruano er et godt eksempel på. Fjerning av aldersskillet er ikke bare viktig, det er en prinsippsak som bør ha høyeste prioritet. Bare ved Høgskolen i Bergen er 30 prosent av studentene over 30 år. Skillet er ikke annet enn ren diskriminering.

Tips oss! studvest@uib.no Foto: ÅSE HOLTE

Ansvarlig redaktør: Pia Martine Wold pia@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar. Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis. Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Selv om 1. mai-togene blir kortere og kortere, holder fortsatt noen stand på arbeidernes dag.

7. mai 2008

STUDVEST

Kommentar.Når flere mennesker trenger hjelp, vil arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

hjelpe færre.

Tilbud og etterspørsel NORA HJELMBREKKE Nyhetsjournalist

Logikken i asylpolitiske spørsmål er annerledes enn all annen logikk. I 2008 kommer det ifølge regjeringens beregninger dobbelt så mange asylsøkere til Norge enn først forventet. Hvorvidt disse faktisk trenger asyl eller ikke, synes å være uinteressant i asyl-retorisk sammenheng. Det viktigste er åpenbart å ikke slippe inn flere. De ekstra menneskene det er snakk om kommer til å ha en prislapp på mellom 400 og 500 millioner kroner. Dette er ikke veldig mye penger i nasjonal sammenheng. Ikke egentlig. Ikke når det kan være snakk om å gi beskyttelse til mennesker som trenger det. Illustrasjon: ANDERS EMIL SOMMERFELDT

Bjarne Håkon Hanssen lanserer

ifølge Dagsavisen en rekke forslag til tiltak fram mot behandlingen av revidert statsbudsjett. Det er aldri populært når en post skal kuttes, men Hanssen satser kanskje på at det ikke kommer så veldig mange sinte leserinnlegg fra asylsøkere. Det pleier ikke å gjøre det. Asylsøkere krever sjelden så veldig mye. De svakeste gruppene er alltid lettest å overkjøre. Tiltakene bærer først og fremst preg av hastverksarbeid, og et krampeaktig forsøk på å tekkes de som helst ønsker å høre at alle grenser skal stenges. Det er trist at noen få, svært sinte mennesker skal påvirke en del av norsk politikk så mye, og det er skremmende at så få partier tør å ta asylpolitikk på alvor, og forholde seg til at dette handler om mennesker, og ikke tall. Som en 17-årig asylsøker har du

flere rettigheter enn en på 18. Rett til skolegang, for eksempel. Ifølge

ANB vil Bjarne Håkon Hanssen blant annet ha en mer treffsikker alderstesting av asylsøkere som utgir seg for å være under 18. Hvordan han har tenkt å få til det, blir spennende å se. I dag har vi ikke kunnskap til en sikrere alderstesting, og testene baserer seg blant annet på den forventede utviklingen i et europeisk skjellett på 30-tallet. Kanskje vil vi en gang i fremtiden se det groteske i at vi avviste mennesker på grunnlag av dette. Et annet tiltak Bjarne Håkon Hanssen foreslår er at «den liberale holdningen» overfor enslige

mindreårige asylsøkere bare skal gjelde opp til 17 års alder. Hanssen vil altså ha en annen myndighetsalder for mennesker født utenfor Norge. At barn som vokser opp med krig og konflikt blir fortere voksne enn andre barn, er dessverre sant, men at dette gjør at vi kan ta fra dem FN-nedfelte rettigheter virker mildt sagt merkelig. Bjarne Håkon Hanssen synes tydeligvis det er greit å ta fra folk det de trenger mest. Istedet for å imøtekomme et behov satser han på å utradere det. Norsk asylpolitikk er

full av forsøk på å gjøre det minst mulig attraktivt å komme hit, og Hanssen viderefører denne linja. Men asylsøkere kommer ikke for å ta Hurtigruta. Førti millioner flyktninger forsvinner ikke fordi vi behandler dem litt dårligere.

versitetene har to måneders sommerferie, bør kanskje Bjarne Håkon Hanssen tenke på noe av det samme. Jeg anbefaler intenst et vikariat på et asylmottak. Kanskje kan han da oppdage at dette faktisk handler om mennesker.

De svakeste gruppene er alltid lettest å overkjøre. Mange studenter fortviler for tiden over å ikke ha sommerjobb. Siden Stortinget i likhet med uni-

Sitert. Fra media de siste dagene.

Uff, nei, det er så over grensen. Atle Dyregrov, psykolog, reagerte på forrige ukes beltedyr i Studvest. (Nettavisen.no)

De mest krevende forsamlingene å snakke til er studenter. Eivind Reiten, konsernsjef i Norsk Hydro. (Under Dusken)

Vi har lite å tape, annet enn penger. Steinar Stjernø, omstridt utvalgsleder, vil bruke 100 millioner kroner på Sentre for fremragende undervisning. (Universitas)

Mye lesing, bekymring og lite søvn utløser andre underliggende problemer. Udesh K. Anda, psykologspesialist ved Studentsamskipnaden i Stavanger, merker ekstra pågang når eksamen nærmer seg. (BA)

Det er en parasitt, en forknytt, smakløs ting. Francois Cavanna, fransk tegneserieskaper og satiriker, i den pågående franske semikolon-debatten. (The Guardian)

7. mai 2008

STUDVEST

VIL IKKE LOVE NYBYGG

NYHET

Regjeringen har brukt høyt press i byggemarkedet som et argument for å vente med byg• gingen av nytt høgskolebygg. Nå har presset avtatt, men Høgskolen i Bergen (HiB) blir fremdeles ikke lovet nytt bygg av Tora Aasland, melder BA. Under spørretimen i Stortinget torsdag i forrige uke etterlyste Torbjørn Hansen (H) en oppdatering i forhold til nytt høgskolebygg og nytt odontlogibygg i Bergen. Til BA sier Hansen at han tar det for gitt at odontologibygget får midler nå. – Derfor er det svært viktig at en opprettholder presset på regjeringen. Jeg frykter at Høgskolen i Bergen igjen blir sittende med skjegget i postkassen, sier Hansen.

Studentskipnaden i Bergen.

Bachelor i medievitenskap.

POSITIV. I 14 år har SiB vurdert å integrere eit betalingskort i studentkortet. No kan det bli ein realitet, ifølge administrerande direktør i SiB, Egil T. Pedersen.

Studentkortet som bankkort SiB ynskjer å gi studentkortet ein betalingsfunksjon. Det kan gi rom for kutt i matprisane hjå SiB kafeane. Tekst: GUNN EVY AUESTAD

– Bruk av bankkort ved småkjøp blir ofte belasta med gebyr av bankane. Dersom studentane kan betala med studentkortet slepp ein slike unødvendige gebyr, seier administrerande direktør i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), Egil T. Pedersen. Han utelukkar ikkje reduserte matprisar i SiB-kafeane dersom ei slik ordning får gjennomslag. – Kva effekt det eventuelt ville fått på matprisane i SiB kafeane, har me ennå ikkje tatt stilling til, men ei rabattordning for dei som betalar med studentkortet kan bli ein realitet, seier han.

– Større bruksområde Ved å legga inn ein datachip i studenkortet vil kortet kunne brukast som eit vanleg bankkort, men kun til småbeløp. Påfylling vil skje over nettet. Pedersen poengterer at studentkortet allereie har fått ein betalingsfunksjon ved at ein kan fylle på kopipengar, men håpar at bruksområdet kan bli langt større. – Å betala kaffien på SiBkafeane eller kladdeboka på Studia med studentkortet, kan

Arkivfoto: JON ARE RAKVÅG

– Føles ikke so • Problematisk, mener NSU

kontakt hvis dere er misfornøyde, • Taoppfordrer instituttet

både studentane og UiB spara pengar på, seier SiB-direktøren. For SiB ville ei slik ordning først og framst gitt studentkafeane mindre mynt å oppbevare. – Handtering av kontanter er kostbart, tidkrevande og risikabelt. Bankane tar betalt for mynttelling, og oppbevaring av store beløp i kafeane legg press på sikkerheita, seier direktøren.

Dårleg respons i Oslo I Oslo opererte dei ei stund med ei likande ordning kun for kantinekjøp, men SiO måtte etter kort tid kansellera prosjektet. – Småpengesystemet blei for tungvindt. Eg antar at studentane rett og slett ikkje såg behovet for å fylle på studentkortet når dei berre kunne dra bankkortet, seier leiar for kortsenteret i Oslo, Anja Gil Spilling. Heilt sidan OL på Lillehammer har betalingsfunksjonen vore oppe til vurdering i SiB-styret, men etter 14 år har framleis ikkje planen vorte sett ut i live. SiB-direktøren vil no få fart på prosjektet og trur me kan lera av SiO sine feil – Prosjektet feila i Oslo fordi bruksområdet var for snevert og ordninga lite effektiv. Eit sterkt samarbeid med institusjonane er ein forutsetning. Ein må kunne bruka det fleire stadar, ikkje berre på kantinesalg, seier Pedersen. Det lyktes ikkje Studvest å koma i kontakt med IT-direktør i SiO, Kenneth Smørdal.

MISFORNØYD. Silje Marie Hatlestad, bachelorstudent i medievitenskap, mener at hun ikke hun får vist alt hun kan i bacheloroppgaven.

Identitetssvindel.

– Verste IT-forbrytelse noensinne 900 UiB-ansatte fikk søndag e-postmelding om å gi fra seg brukernavn og passord. Et mer direkte forsøk på svindel har UiB aldri før vært utsatt for. Tekst: JANNIKE GOTTSCHALK BALLO

Ser du noe, skjer det noe? Tips oss på studvest@uib.no

– Vi har vært ute for generelle svindelangrep gjennom e-post før, men de har aldri vært så direkte rettet mot studenter og ansatte som denne gangen, sier Hans Morten Kind, overingeniør

ved Universitetet i Bergen (UiB). Han har vært tilknyttet ITavdelingen siden før e-postens tidsalder.

Satte opp filter E-posten som totalt 917 universitetsansatte mottok søndag kveld var tilsynelatende sendt av «UiB Webmail Center». Den inneholdt informasjon om at webmail-systemet skulle byttes ut og at brukerne derfor måtte gi fra seg brukernavn og passord. Syv personer rakk å svare på e-posten, men meldingene nådde aldri svindlerne ettersom IT-avdeling allerede hadde laget et filter som forhindret dette.

Kind tror svindlerne kan ha hatt motiver utover å skaffe seg tilgang til en UiB-konto. – Med brukerinformasjonen kunne de ha begått fullstendig identitetstyveri. De kunne fått tak i personnummer, banktilgang og andre personlige opplysninger, sier han. Leif Magne Iversland, rådgiver ved universitetsbiblioteket, er en av dem som mottok e-posten. – Jeg reagerte på at den var sendt på engelsk og at den ba om passord. Den så tvilsom ut, forteller han.

Ikke politianmeldt Iversland ble bekymret for at andre kunne komme til å bite på.

STUDVEST

7. mai 2008

FORELESNINGER PÅ NET T

VEILEDER FR A BILEN

Etter en tvist med ledelsen er en av Kunstakademiets best likte professorer bort• vist fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) sitt område, skriver Universitas, studentavisen i

De store universitetene i byene mister studenter til mindre • høyskoler i distriktene, viser ferske tall fra Samordna opptak. Mens

drøftet i Utdanningsutvalget i begynnelsen av april, uten at det ble tatt noen avgjørelse. – Vi ser til andre institusjoner som benytter seg av dette for å vurdere fordelene og ulempene, sier viserektor for utdanning Berit Rokne Hanestad.

Oslo. Istedenfor å stoppe undervisningen sin, tilbyr professor Michael O’Donnell nå veiledning i bilen sin, en sort Land Rover, som står parkert utenfor akademiet. – Vi kan vi ikke finne oss i at den mest engasjerende veilederen vår må ha undervisning fra en bil, sier Sahak Sahakian, student ved Fakultet for visuell kunst ved KHiO. Han mener imidlertid det er fint at professoren opprettholder tilbudet sitt.

færre studenter søker seg til universitetene i Oslo, Bergen og Stavanger, opplever høyskoler som Nesna, Narvik og Volda søkervekst, melder NRK. Utviklingen er stikk i strid med hva Stjernøutvalget hevdet i sin innstilling. Det pågår nå en diskusjon i Norge om sentralisering og nedleggelse av høyskoler i distriktene.

UiB vurderer å legge videoer fra forelesninger • ut på internett, melder På Høyden. Saken ble

STUDENTENE RØMMER BYENE

om en bacheloroppgave Bortsett fra navnet er bacheloroppgaven i medievitenskap akkurat det samme som en vanlig emneoppgave. Tekst: GISLE TVEIT GAASEMYR Foto: KJELL ERIK SØVDE

Førstekonsulent ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, Elin Furheim Zeiffert, bekrefter at kun tittelen skiller bacheloroppgaven fra emneoppgaven. Medievitenskapstudentene Silje Marie Hatlestad og Tine Tørseth skriver bacheloroppgavene sine dette semesteret, og er enige i beskrivelsen. – Det føles ikke som en bacheloroppgave, oppgaven minner mer om en hjemmeeksamen, sier Hatlestad.

– Skal være forskjellig Christian Bjerke, fagpolitisk ansvarlig i NSU Bergen, mener bacheloroppgaven skal reflektere gradens selvstendighet og tyngde. – Den skal være vesentlig forskjellig fra en emneoppgave. At dette ikke er tilfelle ved bachelorprogrammet i medievitenskap finner jeg problematisk. Bacheloroppgaven bør representere læringsutbyttet og kompetansen studenten har opparbeidet seg i lø-

– Jeg skrev umiddelbart en e-mail til de som tar seg av slik spam hvor det sto «obs! Denne har sluppet gjennom spamfilteret, kan være skummel.». Til tross for at denne e-posten slapp igjennom, vil Iversland berømme ITavdelingen for velfungerende spamfilter. – De har vært flinke til å utvikle filter. Det er vanligvis svært lite vi får av spam, sier han. Ifølge IT-avdelingen var eposten sendt fra USA. – Store internasjonale kriminelle ligaer sender ut slike

e-poster kontinuerlig, opplyser Kind.

– Umulig å forhindre UiB har ikke politianmeldt svindelforsøket. – Så lenge dette bare er misbruk av en PC et sted i USA, er det lite for politiet å forfølge. For å politianmelde må vi ha noe konkret å gi dem, sier Kind. Kind ser ikke bort fra at lignende svindelforsøk kan skje igjen. – Det er umulig å forsikre seg hundre prosent mot IT-angrep av denne typen.Til tross for at universitetet har

Med brukerinformasjonen kunne de ha begått fullstendig identitetstyveri. Hans Morten Kind, IT-ingeniør ved UiB.

pet av bachelorstudiet, sier Bjerke. Hatlestad synes ikke hun får vist dette i bacheloroppgaven i medievitenskap. – Vi skriver oppgave i bare ett av fagene, og dette faget er jo bare ett felt innenfor medievitenskapen, for eksempel kringkastingshistorie eller filmhistorie, forklarer hun.

– For lett Undervisningsleder ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, Karl Knapskog, deler ikke Bjerkes oppfatning om hva en bacheloroppgave skal være. – I dag er forskjellen mellom en bacheloroppgave og en emneoppgave at studenten må velge hvilken emneoppgave som formelt skal telle som bacheloroppgave, opplyser Knapskog. Han foreslår en løsning hvor alle emneoppgaver som inngår i bachelorgraden i medievitenskap blir definert som bacheloroppgaver, for å minske forvirringen blant studentene. Selv om medievitenskapstudenten Tørseth verdsetter friheten bacheloroppgaven gir slik den er i dag, frykter hun at oppgaven blir for lett til at hun kan bruke den som en arbeidsprøve for fremtidige arbeidsgivere. – Jeg føler ikke at jeg får vist hva jeg har lært i studiet, og det

IT-folk som jobber med å utvikle sikkerhetssystemer. Overingeniøren understreker at hver og en kan beskytte seg selv mot identitetstyveri. – Det er viktig å vite at institusjoner som forvalter identitetsinformasjon, som likningskontoret, bank og utdanningsinstitusjoner, aldri ber om brukernavn og passord over internett eller telefon. Passord skal man holde hemmelig, sier Kind.

Bacheloroppgaven skal være vesentlig forskjellig fra en semesteroppgave. Christian Bjerke, Fagpolitisk ansvarlig NSU Bergen

virker litt rart at bacheloroppgaven kan tas så tidlig i bachelorgraden. Jeg synes den heller burde vært senere i studiet, sier Tørseth, som er inne i sitt tredje semester på medievitenskap.

Ingen sentrale retningslinjer Ifølge Kunnskapsdepartementet finnes ingen nasjonale retningslinjer for hva en bacheloroppgave skal være. Det er opp til den enkelte utdanningsinstitusjon å utforme bacheloroppgaven. Dette er Bjerke i NSU fornøyd med. Han mener at det er de ulike fagmiljøene i dialog med studentene som har best kompetanse på hvordan bacheloroppgaven bør være. Ifølge Bjerke ønsker NSU at bachelorgraden i seg selv skal styrkes, og at bacheloroppgaven skal reflektere dette ved å være et selvstendig og tungtveiende arbeid.

Opp til studentene Instituttleder ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, Dag Elgesem, mener studenter som er misfornøyde bør ta ansvar og utforme en forklaring til insti-

tuttet gjennom sine tillitsvalgte. Også fagpolitisk ansvarlig i NSU er av den oppfatning at studentene har ansvar for egen læring, og oppfordrer derfor studentene til å engasjere seg mer om de ønsker forandring. – Jeg har personlig opplevd at studenter får gjennomslag for sine ønsker via blant annet fag- og studentutvalg, sier Bjerke.

BACHELOROPPGAVE I MEDIEVITENSKAP • Gir 15 studiepoeng. • Valgfritt emne på 200-nivå. • Skal bestå av 10-15 sider (5000-7500 ord) egenprodusert materiale. • Det skal leveres en problemstilling til godkjenning tidlig i semesteret. Etter dette skal det leveres et utkast til rådgivning, før endelig oppgave skal leveres ved slutten av semesteret. • Til sammenligning skal en bacheloroppgave i sosiologi bestå av 7500-8000 ord, og den skal forsvares ved muntlig eksamen.

TRENGER DU LAGERPLASS I SOMMER ?

WWW.SELVBETJENINGSLAGERET.NO TLF 55 25 95 90 Ring oss for et godt tilbud!

7. mai 2008

STUDVEST

NYHET Videreutdanningen på odontologi.

Førti timer uten Opptil 40 timers arbeidsuke uten lønn er realiteten for dem som vil spesialisere seg innen odontologi. – Umulig å gjennom føre, sier spesialist kandidatene. Tekst: NORA HJELMBREKKE Foto: ADRIAN B. SØGNEN

– For de fleste spesialistkandidatene er det ikke aktuelt med mer studielån. Mange bruker et par år på å komme inn på tannlegestudiet, og har under spesialiseringen verken rett på flere år med lån eller rentefritak, illustrerer Siri Kvalheim. Hun er spesialistkandidat, og møter Studvest sammen med Elin Marie Gravdal Brusveen og Marit Ramsli Gjethammer. De mener Universitetet i Bergen (UiB) svikter odontologiutdanningen ved å ikke ta problemet på alvor.

– Avhengig av mannen For å komme inn på spesialiststudiet må man være utdannet tannlege, og ha praktisert i to år. Selv om spesialistkandidatene må jobbe 100 prosent i tillegg til obligatoriske kveldskurs, får de bare betalt for 30 prosent. De som spesialiserer seg innen kjeveortopedi får ingenting. – Man blir helt avhengig av å ha en mann som kan jobbe. Han må tjene mest mulig, og jobbe minst mulig, slik at han kan kan hente barna i barnehagen, sier Elin Marie Gravdal Brusveen. Odontologistudiet kan sammenlignes med medisin eller psykologi, men begge disse gruppene har lønn under spesialiseringen. Nå skal fakultetet legge obligatoriske kurs til ettermiddagen, noe som ifølge kandidatene vil gjøre det enda vanskeligere å gjennomføre for folk med barn. – For både kvinner og menn med barn er det jo håpløst å skulle følge en annen døgnrytme enn den skoler og barnehager har, forklarer Brusveen.

Man er helt avhengig å ha en mann som kan jobbe. Elin Marie Gravdal Brusveen, spesialistkandidat i odontologi.

De tre spesialistkandidatene mener at likestillingsuniversitetet har floppet. Kvalheim påpeker at stadig flere kvinner studerer odontologi, mens andelen kvinner på i

spesialisering ikke stiger.

– Bør legge ned Hun mener Universitetet bør legge ned spesialistutdanningen inntil de i samråd med departementet har har funnet en bedre løsning for spesialistkandidatene. K va l h e i m , B r u s ve e n o g Gjethammer tror imidlertid ikke at UiB er interessert i å gjøre det med det samme. Det er nemlig slik at når spesialistkandidatene jobber på klinikk og tar imot pasienter, går inntektene direkte til Universitetet og utdanningen.

Dette er kvinnefiendtlig. Magne Raadal, visedekan ved Det medisinsk-odontologiske fakultet.

– Det hadde vært interessant å vite hvor mye penger det faktisk er snakk om, sier Brusveen, men understreker at hun også forstår at pengene går brukes til å finansiere odontologiutdanningen.

– Et kjempeproblem Magne Raadal, visedekan ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, sier at han har full forståelse for den fortvilte situasjonen. – Dette er et kjempeproblem, sier han, og forklarer at både fakultetet og Tannlegeforeningen støtter studentenes krav. – Til dem som sier at dette er forferdelig, at dette er kvinnefiendtlig, har jeg bare en ting å si: Ja, helt enig. Likevel mener han at problemet ikke ligger hos UiB, men på departementsnivå. – Vi har jobbet opp mot departementet for at studentene skal få lønn under utdanning, sier Raadal. Han forteller at regjeringen i stortingsmeldingen om fremtidens tannhelsetjeneste lover å trappe opp mot å kunne gi lønn under både spesialistutdanning og doktorgrad, men at dette foreløping ikke er fulgt opp. Raadal har likevel problemer med å forstå studentenes følelse av å ikke bli tatt på alvor. – Vi innkalte til et møte mellom fakultetsledelsen og spesialistkandidatene rett etter jul, og føler vi har kommet dem i møte, forklarer han, og utdyper: – Hvis de føler seg ignorert beklager vi selvfølgelig det, men vi støtter dem, og prøver å finne bedre måter å gjøre dette på.

– En politisk sak Visepresident i Tannlegeforeningen, Inger-Lise Solum Mathiesen, me-

ner fakultetene kan gjøre mer enn de gjør i dag. – Det finnes jo en stillingshjemmel, og fakultetene kunne i alle fall lønne spesialistkandidatene når de jobber som instruktører, sier hun. Hun håper det kan komme på plass en bedre ordning snart. – Dette er en politisk sak. Det har kommet en norsk offentlig utredning hvor det står svart på hvitt at man ønsker å hjelpe spesialistkandidatene, men pengene er dessverre ikke på plass ennå, sier Solum Mathiesen.

•UiB savner midler fra Helse- og •Helse- og omsorgsdepartemente

Ingen vil ta ansvar Kunnskapsdepartementet vil ikke uttale seg om problemene, fordi ansvaret for spesialistutdanningen ligger under Helse- og omsorgsdepartementet. Dette er helt spesielt for denne utdanningen. Helse- og omsorgsdepartementet har fått mer en to uker på å kommentere påstandene i denne artikkelen. Etter flere purringer hadde Studvest tirsdag ettermiddag fremdeles ikke fått svar. Heller ikke likestillingsrådgiver ved UiB, Anne Marit Skarsbø, ønsker å kommentere saken.

Problemene: • De fleste spesialistkandidatene har brukt tid på å komme inn på odontologistudiet, og har ikke mulighet til mer studielån. De har heller ikke rett på rentefritak. • Spesialistkandidatene jobber minst full stilling i klinikk, men får ikke betalt for mer enn 30 prosent. • Fra høsten av skal obligatorisk undervisning legges til kveldstid, for å unngå å trekke spesialistkandidatene ut av klinikken. • Fordi det er vanskelig å jobbe i tillegg er kandidatene avhengige av å ha noen som kan forsørge dem under utdanningen, eller lenge og spare opp penger til utdanningen. • Den store arbeidsmengden og de vanskelige tidene gjør det vanskelig i forhold til barnehage. • Spesialistkandidater innenfor medisin og psykologi spesialiserer seg med lønn

FRUSTRERTE. - Vi er fullstendig uten rettigheter, sier Marit Ramsli Gjethammer (t.h.). Siri Kvalheim og Elin Marie Gravdal Brusveen er enige.

STUDVEST

7. mai 2008

NYHET

n lønn omsorgsdepartementet

et vil ikke kommentere saken

Universitetsstatus.

HiB vil bli universitet Flere og flere høgskoler jobber mot universitetsstatus. – Det handler om retten til å forske, og her bør det være et skille mellom høgskole og universitet, mener NSU-leder Per Anders Langerød. Tekst: ANINE DEDEKAM MOLDSKRED Foto: BERIT BYE

Ifølge rektor ved Høgskolen i Bergen (HiB), Eli Bergsvik, er formålet med å få universitetsstaus å sikre forsknings- og utdanningskvaliteten ved HiB. – Det er viktig å gi et bredt tilbud av master- og doktorgrader, sier Bergsvik. For å få status som universitet trenger man fire doktorgradsprogrammer. Bergsvik mener at med universitetsstatus kan studentene ved institusjonen ta et fullverdig studieløp. Hun ser for seg en kompetanseheving ved å utvikle tilbud til samarbeid med næringslivet og offentlig sektor, i form av forsknings- og utdanningssamarbeid.

HiB + UiB Bergsvik mener at Universitetet i Bergen (UiB) og HiB vil kunne utfylle hverandre ved en sammenslåing. – Vi har allerede et velfungerende samarbeid, sier hun. Jarle Aarbakke, styreleder i Universitets- og høgskolerådet (UHR), tror at HiB gjør en fornuftig vurdering. – Jeg ønsker dem lykke til. Dette er ikke noe nytt, og det er en forutsigbar utvikling, sier Aarbakke. Leder i Norsk Studentunion (NSU) Per Anders Langerød ser annerledes på saken.

Jeg frykter at ressurser til master- og doktorgrader blir tatt fra bachelorprogrammene. Olav Øye, leder i StL.

– Det er viktig å huske på at utdanningen skal kvalitetssikres. Jeg ser ikke at en endring i tittelen fra høgskole til universitet er en nødvendighet, sier Langerød. – Dette handler om retten til å forske, og her bør det være et skille for å gi en best mulig utdanning. NSU har et prinsipp om forskningsbasert, men også sektordelt utdanning, men dette trenger en strategi, fortsetter NSU-lederen.

– Tittel er ikke alt Olav Øye, leder i Studentenes Landsforbund (StL), er redd nav-

REKTOR. Det blir en lang prosess, men HiB-rektor Eli Bergsvik ønsker at Høgskolen skal få universitetsstatus.

net blir viktigere enn kvaliteten på utdanningen. – Hvis det å få universitetsstatus faktisk bidrar til å heve kvaliteten på utdanningen, er det greit. Men jeg frykter at ressurser til master- og doktorgrader blir tatt fra bachelorprogrammene. Hvis denne grunnutdanningen blir lidende, ser jeg ikke at det er nødvendig å skape fire doktorgradsprogrammer, sier Øye. Han mener det er positivt med mer forskning på høgskolene,

men at eventuelle doktorgrader skal være nyttige til mer enn å få universitetsstatus. Rektor Bergsvik presiserer imidlertid at dette er en lang prosess som vil følges nøye. – Det blir ikke i 2010 slik Stjernø-utvalget har foreslått, sier rektoren.

Hvem jobber for å oppnå universitetsstatus? Ønsker status som uni-

Krav til institusjoner for å få universitetsstatus

versitet: • Høgskolen i Bodø • Høgskolene i Gjøvik Lillehammer og Hedmark

• Stabil forskerutdanning og selvstendig rett til å tildele doktorgrad på minst fire fagområder • Et tilfredsstillende fagbibliotek • Forsker- og undervisningsstillinger må være fagutdannete i forhold til studiet • Organisering og infrastruktur tilpasset virkeligheten • Minst fem studietilbud av minst fem års varighet • Nettverkssamarbeid og kunstnerisk utviklingsarbeid med andre institusjoner, og skal delta i det nasjonale samarbeidet som gjelder forskerutdanning • Forsknings- og faglig eller kunstnerisk utviklingsvirksomhet av høy kvalitet

• Høgskolene i Vestfold og Buskerud

kilde: wwww.regjeringen.no

kilde: www.stjernoe.no

• Høgskolen i Telemark • Høgskolen i Tromsø

Ønsker status som vitenskapelig høgskole: • Høgskolen i Molde • BI • Samisk høgskole

Fått status som universitet: • Høgskolen i Agder har blitt Universitetet i Agder • Høgskolen i Stavanger har blitt Universitetet i Stavanger • Landbrukshøgskolen i Ås har blitt Universitetet for miljøog biovitenskaop.

7. mai 2008

STUDVEST

NYHET Oppgavejuks.

Trapper opp kontrollene Tekst: EIVIND DAHLE SJÅSTAD Illustasjonsfoto: BERIT BYE

– Vi har ikke noe vedtak om en opptrapping, sier leder for utdanningsutvalget ved Universitetet i Bergen (UiB), Berit Rokne Hanestad, stikk i strid med hva Sigmund Grønmo sier til Studvest: – Vi kommer til å intensivere kontrollene, opplyser rektoren.

Taust blant de ansatte De ansattes fakultetsrepresentanter i utdanningsutvalget er ikke like åpne som Grønmo. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet sin representant i utvalget svarer slik: – Det viktigste er at tilbudet om å bruke Ephorus er tilgjengelig for faglærerne. Det vi er mest opptatt av er det forebyggende og å sikre oss mot plagiat, sier Rein Aasland. Heller ikke Det samfunnsvitenskapelige fakultet sin representant kan svare på om UiB nå øker bruken av plagiatprogrammet Ephorus. – Programmet er jo i bruk, men det er opp til hvert enkelt fag og institutt å bestemme hvor mye de vil bruke det, sier Jan Oskar Engene. Det lyktes ikke Studvest å få kontakt med juridisk fakultet sin representant, Asbjørn Strandbakken.

Slik unngår du plagiat • Ha et bevisst forhold til bruk av kilder og referer til alle relevante kilder på en skikkelig måte. • Ofte kan det være fristende å velge ord som får forfatterens synspunkt til å passe bedre som støtte for det du skriver selv, enn om du gjengir forfatterens egne ord. Indirekte referering er lov, men du må være lojal ovenfor dem du referer til. • Ting du har lest på internett må også refereres til på samme måte som fra en bok. • Diskuterer og samarbeider du med medstudenter er det ofte vanskelig å vite hvem som opprinnelig hadde den gode ideen. En setning som: «Jeg vil takke mine medstudenter Per Pålsen og Espen Aske for mange og givende diskusjoner vårsemesteret 2004, uten å ville gjøre dem medansvarlig for det jeg har skrevet» vil virke på en lignende måte som en kildehenvisning. Kilde: UiB

– Den som tier samtykker Ben Holan, leder i Norsk studentunion (NSU) Bergen, representerer også studentene i utdanningsutvalget. Ifølge han må alle studenter som har levert oppgaver elektronisk nå belage seg på å bli sjekket, muligens flere år tilbake i tid. – Den som tier samtykker. Hvis ingen i utvalget vil si noe om dette, er det sannsynligvis fordi eventuelle nye juks-avsløringer kan være negativt for UiB, sier Holan, som har juss-avsløringene friskt i minne. 205 jusstudenter er mistenkt for plagiat gjennom obligatoriske oppgaveinnleveringer.

Hvis ingen i utvalget vil si noe om dette, er det sannsynligvis fordi eventuelle nye juks-avsløringer kan være negativt for UiB. Ben Holan, leder av NSU Bergen.

– Vi frykter ikke noen ny «jusssak», for der var det veldig mange som ble avslørt. Men det er ikke noe uvanlig at studenter blir tatt for å jukse, sier Holan. Han oppfordrer studenter til å levere selvstendige arbeid og ber de som nå sitter med dårlig samvittighet etter å ha levert plagierte oppgaver om å avvente situasjonen.

TRAPPER OPP. Ephorus avslører juks på tre måter: Mot internett-publiserte dokumenter, dokumenter som tidligere er innlevert ved UiB og mot andre læresteder som har det samme systemet.

– Også hjemmeeksamen Rektor Grønmo vil ikke gå ut med hvor mye eller i hvilken grad kontrollene vil bli intensivert. – Hvis de elektroniske innleveringene er hjemmeeksamener, vil også disse bli sjekket, sier Grønmo. Han sier at det er opp til hvert enkelt fakultet å bestemme hvor omfattende opptrappingen skal være. Grønmo vil ikke si noe om hvor langt tilbake i tid det er aktuelt å kontrollere studentene for plagiat.

Fakta Ephorus • Faglærer legger inn hele eller deler av studentens besvarelse i plagiatkontrollprogrammet Ephorus. • Selv om studenten har stokket om på ordene som er avskrift, vil programmet søke frem forslag til hvor teksten kan være hentet fra. • Faglærer får opp en liste med trefforslag som viser hvor stor prosent likhet studentens tekst har med en annen tekst. • Ephorus benyttes av mange universiteter, høyskoler og videregående skoler i Europa, SørAmerika og USA. Kilde: Ephorus

...og HiB følger etter Høgskolen i Bergen startet i forrige uke en to måneders prøveperiode med plagiatkontrollen Ephorus. – Det er en ny teknologisk hverdag og vi er dermed nødt å tilpasse oss. Det er helt tilfeldig at vi startet nå i kjølvannet av juss-avsløringene. Dette har vært planlagt siden juletider, sier sier utdanningsdirektør ved Høgskolen i Bergen (HiB), Margareth Haagensen. Hun sier at de har valgt vårsemesteret som prøveperiode fordi dette er en periode med mange oppgaveinnleveringer. – Vi håper på en permanent ordning og tror dette vil ha en forebyggende effekt, sier Haagensen.

oppgaver som er levert inn i løpet av året vil bli kjørt gjennom plagiatkontrollen.

Jeg er ikke redd for å bli kontrollert. Morten Aasbak, elektronikkstudent ved HiB.

– Det har ikke vært mistanke om juks, men det har vært et ønske fra de fagansvarlige om å ta i bruk programmet, sier Haagensen. Utenfor inngangen til Høgskolen sitter to studenter og nyter vårsolen. – Jeg er ikke redd for å bli kontrollert, sier elektronikkstudent Morten Aasbak. Heller ikke Hege Kvalheim

som studerer kommunikasjonsteknologi har noe imot at også Høgskolen tar i bruk plagiatkontrollen. Begge synes det er bra at HiB tar i bruk programmet og dermed avslører dem som jukser.

– Tilfeldig Leder for Studentparlamentet i Bergen, Anders Bøhn, synes også det er positivt at HiB tar i bruk Ephorus for å sikre seg mot juks. Likevel frykter han ingen store avsløringer. – Nå er dette i første omgang en prøveordning. Vi kommer til å ta kontakt med de ansatte for å finne ut hvordan vi skal jobbe videre med dette, sier Bøhn.

– Ikke redd Ingen eksamensbesvarelser vil bli sjekket, men obligatoriske

BRA MED KONTROLL. Hege Kvalheim og Morten Aasbak synes det er bra at også Høgskolen skal kontrollere studentene for juks.

Foto: BERIT BYE

Universitetet trapper opp bruken av Ephorus, bekrefter rektor Sigmund Grønmo. I utdanningsutvalget er de ikke like åpne om saken.

STUDVEST

7. mai 2008

NYHET Studentrabatt.

STOPP VED 30. Maria Ruano har valgt å begynne studiene senere enn hva som er vanlig. Det straffes hun for når hun fyller 30 år. Da mister hun retten til studentpris på busskortet.

– Diskriminerende studentrabatt Maria Ruano er heltidsstudent. I desember mister hun retten til studentpris på busskortet. Tekst: INGRID BJORØY Foto: ÅSE HOLTE

Årsaken er at Ruano da fyller 30 år. Da er hun for gammel til å få stu dentrabatt, har Hordaland fylkes kommune bestemt. Samferdsels departementet (SD) pålegger å gi studentrabatt opp til fylte 30 år. Det er opp til hver enkelt fylkeskommu ne å avgjøre om man ønsker å tilby dette til studenter som er eldre. – Hvorfor skal jeg straffes på grunn av mine valg i livet? spør Ruano. Hun har jobbet, fått to barn og dermed begynt i motsatt ende av det mange studenter gjør. Nå stu derer hun markedsføring ved BI og er avhengig av kollektivtransport for å komme seg til studiestedet.

3000 kroner mer En student under 30 år betaler 360 kroner for et månedskort innenfor Bergen kommunes grenser. Er man student og over 30, må man ut med 600 kroner for det samme kortet. For Ruano vil det bety en merkost nad på nesten 3000 kroner årlig. Hun mener at selv om det ikke er enorme summer det er snakk om, så er prinsippet svært viktig.

– Selv om jeg fyller 30 i år, så er jeg ikke i noen økonomisk bra situasjon. Det er jo ikke slik at alle over 30 år eier sitt eget hus. Vi bur de være likestilt med andre studen ter, sier hun.

Krever endringer Anders Bøhn, leder for Student parlamentet ved Høgskolen i Bergen (HiB), krever at Hordaland fylkes kommune fjerner skillet som han mener er aldersdiskriminerende. – Ifølge fylkeskommunen er dette en budsjettsak. Vi skal snart ha et nytt møte med Hordaland fyl keskommune, og vi vil da se hvilke signaler vi får, sier Bøhn. Han understreker at de vil fort sette å presse politikerne. Bare ved HiB er 30 prosent av studentene over 30 år. Disse tallene har Bøhn oversendt fylkeskommunen.

Forstår studentene – Jeg skjønner ikke hvorfor det er slik at ikke alle studenter får rabatt, sier Kåre Torsvik, spesialrådgiver innenfor takstpolitikk hos fylkes kommunen. Han har full forståelse for stu dentenes urettferdige situasjon, men sier at han ikke har noen mu ligheter til å påvirke. – Dette er en sak som må avgjøres av politikerne, understreker Torsvik. Gustav Bahus, Frp-politiker og leder i fylkeskommunens samferd selsutvalg, er klar over sakens vik tighet.

– Ja, det må jeg si at er steikan de viktig. Men det er en dyr rabatt å fjerne, sier Bahus. Han har bedt om en utredning fra administrasjonen i fylkeskom munen for å få kartlagt det økono miske ved en fjerning av aldersskil let i dagens rabattordning. – Selv ønsker jeg ungdomskort for alle studenter. Det vil ikke skje i nær fremtid. Men vi må ta et steg av gangen, sier han. Bahus påpeker at hybelmarke det i sentrum er sprengt, noe som fører til flere studenter utenfor sen trum som er avhengige av kollek tivtransport.

Ifølge Lahnstein er det hele et prioriteringsspørsmål. – Vi kan ikke både heve kollek tivtilbudet generelt og fjerne gren sen for studentrabatt.

Lahnstein trekker frem et eksempel fra sin studietid ved Universitetet i Oslo: – Det var jo mange 60-åringer som gjerne studerte kunsthistorie.

Det er en dyr rabatt å fjerne. Gustav Bahus (Frp).

– Jeg er positiv til å fjerne gren sen og skal fortsette å jobbe med saken. Det vil være en samfunns messig gevinst hvis alle studenter får rabatt, sier han.

– Prioriteringsspørsmål Erik Lahnstein, statssekretær i Samferdselsdepartementet, for klarer at rabattskillet har oppstått fordi det historisk sett har vært slik at de over 30 år har mer penger enn yngre mennesker. – Jeg forstår at mange studen ter har dårlig råd, men også mange i jobb får dårlig betalt, og arbeidsledi ge har gjerne enda mindre, sier han.

LIKT FOR ALLE. Alle studenter bør få rabatt, uansett alder, mener Anders Bøhn, leder av Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen.

annonse

Studenter eier M

For m o l l e deg m 0 책r! 3 18 og

ke kr Jak 00

orte

j T-sk

2290 kr

Mobi

Solb

2000

e Vesk

0 170

k 800

iPod

150 iller kr

B 7070_0 Inhouse NO Foto: If Inhouse NO

20 elte 00 kr

1000

Klok

Jeans

1600 kr

Jakke 1 000,T-skjorte 800,iPod 2 290,Solbriller 150,Mobil 2 000,Skinnveske 1 700,Belte 2 000,Klokke 1 000,Jeans 1 600,Laptop 28 000,Sko 1 800,Bag 1 000,Totalt: 43 340,-

Laptop

28000 kr

Sko

0 180

Bag

1000 k

MER enn de tror! If Start – alt i én pakke! For å gjøre det enklere for deg mellom 18 og 30 år har If samlet basisforsikringene du trenger når du flytter hjemmefra. Forsikringene i pakken dekker blant annet: • innbo • ulykke • reise

160 kr per mnd.

Som mange andre studenter har du sikkert tenkt at det du eier ikke er så mye verdt. Men legger du sammen verdien av alt du eier av stort og smått, blir det fort mye penger – i alle fall så mye at du kan få problemer med å erstatte alt på én gang. Og det kan du bli nødt til etter for eksempel en brann.

Det blir fort penger av det! La oss slå det fast med én gang; du trenger innboforsikring. Se bare hva det du har på og med deg kan koste! Og du har garantert mer klær i tillegg til møbler, TV, kopper, etc. Med If Start er innboet ditt forsikret for 100 000 kroner.

Også laptopen og sykkelen er dekket Innboforsikringen gir deg inntil 15 000 kroner i erstatning om PCen din skulle bli stjålet. Det gjelder også utenfor hjemmet. Og er det sykkelen som blir stjålet, gir If Start deg inntil 2 000 kroner i erstatning. I tillegg slipper du å betale egenandel.

Ulykker skjer andre – ikke meg! Men de kan likevel skje. If Start inneholder en ulykkesforsikring med en forsikringssum på en halv million kroner som gjelder over alt i verden. Og blir du svært alvorlig skadet dobler vi erstatningen.

Hei!

både terer å reise – Studenter priori If Start får du ed M e. ft o g o t lang ke. ng fra Europeis ri ik rs o ef is re en g ferie i Norge o Den gjelder på utlandet.

Vil du vite mer om If Start? Ring oss på 02400 eller besøk www.if.no. Du kan også sende SMS med kodeord START til 02400.

Rolig, vi hjelper deg.

7. mai 2008

SPORT

STUDVEST

NTNU BEST TIL Å RO

•

De to rolagene til NTNU gjorde rent bord i studentmesterskapet i roing som ble arrangert fredag 2. mai på området til Fana Roklubb utenfor Bergen. Herrelaget til NTNU møtte et lag bestående av studenter fra UiB, NHH og HiB i første heat, men ikke uventet gikk trønderne av med seieren. I neste heat slo NHH crew Medisinsk Roklubb og Juridisk Roklubb. Finalen ble en hard kamp mellom NHH crew og NTNUI, der sistnevnte altså gikk seirende ut. I damefinalen var det de to lagene fra Juridisk Roklubb som ble slått av damelaget til NTNU.

Styrketrening.

Profesjonell treningskompis Å trene på egenhånd i styrkerommet på treningssentrene kan by på utfordringer. Studvest fikk med seg en personlig trener for en veiledning. Tekst: STINE BRITT RØSHOL Foto: ERLEND RØSJØ – Først og fremst må jeg vite hva som er målet ditt for treningen. Før sommeren er det mange, særlig jenter, som vil ned i vekt. Gutter mener ofte at de selv vet best, men de som bestiller veilending vil gjerne forbedre kondisen, forteller personlig trener ved Studentidretten i Bergen (SiB) Alexander Schive Bjerck. Han skal vise oss hvordan en time med personlig trener fortoner seg, og det er beina som står i fokus denne dagen. – Styrketrening bør legges inn i programmet uansett hva målet er. Det øker forbrennin-

Styrketrening bør legges inn i programmet uansett. Det øker forbrenningen, gir stabilitet og gir variasjon i treningen. Alexander Schive Bjerck, personlig trener ved SiB.

gen, gir stabilitet og gir variasjon i treningen. Vi befinner oss på Vektertorget treningssenter, klokken er ni og jeg har allerede rukket å bryte første bud: spis et skikkelig måltid en time før styrketrening eller to timer før kondisjonstrening. Et knekkebrød et kvarter før trening er altså ikke optimalt. Selv om Schive Bjerck stresser at man skal varme opp på ellipsemaskin, sykkel, romaskin eller lignende, uansett hva man trener, starter vi i styrkerommet. – Det går an å varme opp med lette vekter også, men man bør ha en generell varme i kroppen først.

Første øvelse er frontbøy hvor man trener framside lår. – Denne øvelsen er bra for nybegynnere. Fordi man holder stangen på framsiden av kroppen og ikke på ryggen, har man ikke så lett for å tippe bakover, forklarer Schive Bjerck. Etter noen repetisjoner med stangen er jeg varmere i kroppen, og noen lette vekter blir satt på. – Det er viktig å fullføre øvelsene helt ut, i frontbøy for eksempel er det viktig å ikke stoppe før man har kommet så langt ned som mulig. Det er med på å tøye muskler og sener. Vi går videre til markløft, en øvelse som ikke byr på store problemer, men det blir verre da vi kommer til en fots knebøy. Her skal man balansere på et bein, med det andre foran seg mens man setter seg ned mot en benk. Jeg sliter med å komme meg langt nok ned og føler enn viss grad av ydmykelse da instruktøren må hente to puter for å minke avstanden ned til benken. Med andre foten går det bedre. – Du er sterkere i venstre fot enn i høyre, det er mange som er sterkere i en av armene eller en av beina. Da kan det være lurt å begynne å trene på å jevne ut forskjellen. Liggende benpress står for tur, og jeg ser skeptisk på det massive apparatet foran meg. – Denne øvelsen er egentlig grei å ta til slutt når man skal ta seg helt ut. Liggende benpress tar på etter de andre øvelsene og jeg vil gi meg etter et par repetisjoner. Det er da jeg skjønner at Schive Bjerck ikke leker treningsinstruktør. – Kom igjen, du klarer ti til! Jeg har allerede gitt opp inni meg, men tør ikke gjøre annet enn å presse på. Mo i knærne , men fornøyd med meg selv

forflytter vi oss til legcurl-maskinen. Her sliter jeg med å bøye beinet godt nok, fordi noe i leggen stopper opp. Jeg blir rådet til å trene mer på denne muskelen og til å tøye godt. – Man skal kun tøye etter styrketrening

Treningstips • Etter trening bør man spise en banan elle et eple på vei hjem før man får i seg et større måltid med karbohydrater og proteiner. Ikke vent mer enn halvannen time med å spise.

• Ikke dra på spinning fem ganger i uken. Det er viktig å variere treningen. • Dersom man trener to ganger i uken, bør man fokusert på hele kroppen hver gang i stedet for å ta for seg enkelte muskelgrupper. Dersom man trener tre ganger i uken eller mer, kan man begynne å dele det mer opp.

• Man kan trene kondis og styrke samme dag, men det lønner seg ikke å trene kondis før styrke fordi du fort blir for sliten for styrketrening. • Drikk helst vann når du trener, men dersom du har en lang treningsøkt kan du drikke sportsdrikk. Man da bør du drikke det gjennom hele treningen for å unngå en «berg og dalbane»effekt.

• Hvor mye restitusjon man trenger avhenger av hvor ofte man trener, men tren iallfall ikke de musklene du er støl i. • Ved fettforbrenning skal trening med lav intensitet være mest effektivt (gå i en time fremfor å jogge i en halvtime). Men man må ikke glemme den ettereffekten som trening med høy intensitet har. Etterforbreningengen varer i over 40 timer.

PUSHER DEG. Personlig trener Alexander Schive Bjerck lar deg ikke sluntre unna. Har han sagt at du skal ta ti repetisjoner, slipper du ikke unna med åtte.

hvis man har behov for det. Dersom man for eksempel har slitt med skader eller vil øke bevegeligheten. Etter å ha lekt oss med en form for avansert magetrening med treningsball, erklærer vi treningen for slutt. Jeg kjenner allerede at gangsperren er på vei, men har lært overraskende mye om min egen kropp. En skulle hatt personlig trener hver dag, men tjenesten er ikke direkte billig. Schive Bjerck har et annet syn på det: – Prisen er ikke høy i forhold til hva du får igjen for det. Dessuten er det mange som er på byen to ganger i uka, hvor mye bruker man egentlig da? Det handler om valg av livsstil.

MARKLØFT. Den personlige treneren sørger for riktig løfteteknikk.

Treningsveiledning på SiB • Det er rundt 300 personer i semesteret som benytter seg av treningsveiledning på SiBs treningssentre. • De aller fleste som benytter seg av tilbudet er studenter, og flest jenter. • «Kom i gang»-time koster 125 kroner. • «Avansert/spesielt tilrettelagt»-time koster 250 kroner. • Pris for PT: 1 gang 450 kroner, 10 klipp 4000 kroner (400 kroner per gang) og 20 klipp 7600 kroner (380 kroner per gang).

Magasin

Hotell Tropehagen Reportasje. Pratmakeren, einstøingen, den treningsnarkomane, den sosiale, den homofile, slåsskjempen, koseklumpen, den sexgale – nei, ikke gjestene på Hotel Cæsar, men det er sannelig ikke langt unna. tekst: PIA MARTINE WOLD Foto: SEAN MURRAY

Kjedebutikker ; svette burgere; smakløse fjortiser; glorete gardinstoff; stygge økonomisko til en hundrings; gangstere; hamstrende barnefamilier med plagsomme unger; røyklukt; kjøttlukt; kafeteria fylt med lunkne karbonadesmørbrød og de ensomme pensjonistene som tygger dem med gnissende gebiss. Det er rett og slett mye rart på Bergen Storsenter. En god blanding av hva livet har å by på; som et eget lite økosystem innringet av Bergens mest bråkete trafikkmaskin. Midt i mellom alt dette rare ligger Tropehagen Zoo. Et slags «Red Light District» for verdens smådyr. Her kan man kjøpe seg selskap, og utvalget byr på noe for enhver smak – og lommebok. Her er billige pinnedyr til 39 kroner per stykk og nervøse marsvin til 350 for én eller 500 for to (de

7. mai 2008

trives best i tosomhet); Levende reker til å spise opp fiskeavføringen i bunnen av akvariet hjemme; Illsinte, snakkende undulater; Selskapssyke rotter; Giftige edderkopper og sirissene som blir spist av dem. Alle sirlig plassert i sin respektive, kjønnssegregerte bopel – små bur som fyller hylle på hylle i et innbyrdes hierarki.

Det er noe homoerotisk over disse naboene i topp etasjen. Dverghamsteren om degusens sosiale behov.

Møt degusen, som for den nette sum av kun

kroner 375 kan bli din til odel og eie. Han har bodd i dyrebutikken siden august 2007, og er

sammen med sin bror og bursamboer den av dagens beboere med lengst fartstid. – Jeg liker best å tilbringe dagene og nettene i løpehjulet, sier krabaten, som lider av treningsnarkomani. Degusen ligner mest på en bisarr blanding av marsvin og ekorn – en ekte bastard med andre ord. Unni Cecilie Andersen, daglig leder og menneskenes representant i dette artsmangfoldet, er en slags hotellsjef for beboerne i Tropehagen Zoo. Hun forteller at degusbrødrene ofte løper i hjulet sitt hele dagen. – De er ekstremt sosiale og liker best å sove oppå hverandre, røper Andersen. Og riktig nok – etter å ha byttet på å løpe i hjulet fascinerende lenge, kapitulerer den ene og slenger seg galant på ryggen, hvorpå den andre gir seg hen i en

Magasin

STUDVEST

het omfavnelse som ender med tung søvn. Søskenkjærligheten er sterk. – Hvis den ene dør, sørger den andre, tilføyer Andersen med et smil. Søtt og riktig så «sjarmig» synes de fleste forbipasserende. Naboene i underetasjen er imidlertid ikke like enige i beskrivelsen av degusens sjarmerende vesen. – Det er noe homoerotisk over disse naboene i toppetasjen, hevder dverghamsteren med en bekymret mine, og tilføyer: – Det er ikke sjelden jeg titter opp gjennom sprinklene og ser dem snuse på hverandres rumper! Dverghamsteren har, i motsetning til de-

gusen, marsvinene og kaninene, buret sitt helt for seg selv. Men den behøver ingen sympati av den grunn. Som sin litt større artsbroder hamsteren, er den nemlig ikke særlig glad i selskap. I sosiale sammenhenger, har den faktisk kriminelle tilbøyeligheter: – Det kan bli slossing dersom flere hamstere bor i samme bur, advarer dyrebutikkens gnagerekspert Inger-Lise Larsen. Hamsteren er en einstøing, må vite. Kanskje kan det ha med det bulimiske forholdet til mat å gjøre – i sin opptatthet av å stappe så mye mat som mulig inn i kinnposene sine, ser den muligens på andre hamstere som konkurrenter. – I wanna be all by myseeeeelf, piper det fra den lille trehytten, der dverghamsteren har rullet seg ut fra sagmuggen, og klatret opp stigen for å være i fred for nysgjerrige øyne. Nede på bakkeplan, i de største burene, finner vi marsvin og kaniner. Førstnevnte sliter litt med angst for tiden, og piler nervøst inn i treboden sin når man forsøker å hilse. Etter hvert stikker en snute ut: – Å, unnskyld, jeg trodde du var et rovdyr,

SKAL DET VÆRE EN PINNE? Den er ganske artig å se på, har reist ganske langt og kan bli din for kun kroner 39.

TRENINGSNARKOMAN. Er ordet som best beskriver denne bisarre blandingen av ekorn og marsvin. Degusen er dessuten ekstremt sosial og selges helst som par.

DØDssliten DEGUS. Etter en runde i løpehjulet, kan enhver bli kapitulerte, kom Degus 2 og meldte sin sympati i form av å sov

STUDVEST

Magasin

piper marsvinet. Marsvinet avkrefter kjapt ryktene om sitt utenomjordiske opphav, og forteller at «hjem, kjære hjem» ikke er Mars, men Andesfjellene. – Men jeg har ikke hjemlengsel, altså, jeg er egentlig ganske glad i både barn og luksus – som mat rett fra kjøleskapet. Faktisk gjenkjenner jeg kjøleskapslyden når jeg først har fått mat derfra én gang. Og da hyler jeg til jeg får salat! fniser flokkdyret. På andre siden av korridoren maser seks gutte- og jentekaniner om oppmerksomhet. De er alle rundt ni uker, og går godt sammen – enn så lenge. – De blir som regel solgt før de er så gamle at de begynner å slåss, forteller gnagerekspert Larsen. Hun opplyser at kaninene må selges ganske fort – eller kastreres. Hvis ikke kan det raskt oppstå ikke-barnevennlige seanser i kaninbingen. – Da vil de begynne å avle som, vel… som kaniner, humrer Larsen. Men ennå er det ingen orgie å spore i kaninkolonien. Og heldigvis går det mot sommer, hvilket betyr høysesong for kaninsalg, ifølge Larsen. Incestuøs kaninsex unngås av den grunn med stor sannsynlighet.

Vi trenger ingen menn her. Kvinnepinnen kan klone seg selv.

Noen andre som imidlertid er svært akti-

ve på den fronten, er pinnedyrene. I en egen hylleseksjon, vegg-i-vegg med den pelskledde hissigproppen Tarantula Blue Femur, hotellets dyreste dyr, formerer de seg i fleng. – Vi er tvekjønnede, nemlig, sier pinnedyret stolt. Hun er – som 99 prosent av alle pinnedyr – kvinne. – Vi trenger ingen menn her, slår hun fast, og forteller at hun fint kan klone seg selv. Kanskje er det like greit, hun er ikke særlig pen. Men trass i all den heftige reproduksjonsaktiviteten, har pinnedyrmor en stor sorg i livet. – Hver gang hotellpersonalet rengjør her, eller bringer room service, tar de med seg eggene våre, sier hun med en molefunken mine. – Det må vi, hvis ikke får vi alt for mange pinner her, er hva medarbeider Larsen har å si til sitt forsvar.

i utslitt. Rett etter Degus 1 vne oppå ham.

7. mai 2008

For slik er reglene på et hotell: Det kommer alltid nye gjester. Noen er alltid på vei ut døra. Og dét er hva denne multikulturelle samlingen fra alle verdens hjørner har til felles – i «Hotell Tropehagen» kan de ikke bo for alltid. På vei ut av butikken høres samstemt disneysang fra undulater, kaniner, marsvin, hamstere, dverghamstere, gullfisk, rovfisk, levende reker, taranteller, pinnedyr og kanarifugler: Et hjem for oss – et hjem hos deg?

RARE SMåDYRFAKTA Visste du at... • marsvinet og kaninen er de verste allergisynderne på grunn av at de flasser en del i pelsen?

RED LIGHT DISTRICT. Et hyggelig et, vel og merke. I Tropehagen Zoo kan du velge og vrake mellom billige og dyre dyr.

• rotter er faktisk ekstremt sosiale og kosete dyr? • undulatene kan læres opp til å snakke, kanarifuglene er derimot tausere, og har en helt annen type sang? • degusen sørger hvis den mister en venn? • smågnagere kan kommunisere på tvers av arter: Mus og hamstere er ofte observert tittende på hverandre gjennom sprinklene i Tropehagen Zoo? • gullfisken er den mest populære fisken? • kaninen er mer beslektet med hovdyrene enn med gnagerne? • det er ikke lov å avle nye dyr i dyrebutikk, alle må kjøpes hos oppdrettere? • den største tarantellen, Goliath, kan ha en omkrets på 33 cm, og kan spise hele mus?

Valium, kanskje? Marsvinet er nervøst anlagt, og tror du er et rovdyr dersom du kommer for brått på. Forøvrig snakker marsvin både høyt og mye.

Kilde: Wikipedia

NOEN SOM PASSER FOR DEG? • Degusen kommer opprinnelig fra Chile, hvor de lever i flokker på 10 til 100 dyr. Den er beslektet med chinchillaen, men beskrives best som en krysning mellom ekorn og marsvin. Den er sosial og aktiv, og man bør kjøpe flere enn én. • Tarantula Blue Femur er en av 900 arter av familien Theraphosidae. Tarantellen er et rovdyr som spiser levende sirisser. Å bli bitt gir en giftig reaksjon som et vepsestikk. Denne er relativt hissig, og regnes som et mer spennende husdyr enn den beslektede Rød Chile. • Hamsteren har tilhørighet flere steder i verden, blant annet i Russland og Kina. Den er en nærsynt aleneboer. Hamsteren har fått sitt navn fordi den hamstrer mat i kinnposene sine. Om vinteren kan den gå i dvale. • Pinnedyr kalles også spøkelsesinsekt. Det ligner en pinne og er en mester i kamuflasje. Det er beskrevet mer enn 2 500 arter av blad- og pinnedyr i verden, men ingen i Norge. Hvorfor kjøpe et pinnedyr? De er artige å se på, ifølge medarbeider i Tropehagen Zoo, IngerLise Larsen. • Marsvinet er et flokkdyr som har sin opprinnelse i Andesfjellene. Det er kosete, pratsomt, og barnevennlig, og kommer i både korthåret og langhåret variant. Marsvinet trives i tosomhet, som degusen. Kilder: Wikipedia og de ansatte på Tropehagen Zoo

SØT, MEN KÅT: For denne karen er slektsskap ingen hindring for en omgang i halmen. Disse kaninene må flytte fra dyrebutikken før de blir kjønnsmodne.

7. mai 2008

Magasin

STUDVEST

Tema. Uønsket graviditet, overgrep, organsykdommer og avhengighet

– alkohol kan medbringe mer enn lykkerus.

Forsiktig på

Tekst: SIGRID HAALAND Illustrasjonsfoto: ÅSE HOLTE

Alkohol er for mange unge en helt naturlig del av hverdagen. Likevel tenker få over hvilke konsekvenser dette forbruket kan ha. Hvor mye er for mye? Når er man i faresonen? – Studenter drikker betydelig mer enn andre. Det er slik at mennesker med høy utdannelse drikker mer enn de med lav utdannelse, og dette kan tyde på at man tar med seg noen av alkoholvanene fra studentlivet videre, sier Kari Lossius. Lossius er klinikksjef for klinisk virksomhet ved Bergenklinikkene. Hun legger vekt på at det skal mer til enn et høyt alkoholforbruk for å utvikle et misbruk, men at studenter står i faresonen når det gjelder alkoholisme. – Man lever en utradisjonell livsstil som student, og her må man passe på. Prøv å ha flest mulig hvite dager i uken. Når du først drikker, ha kontroll til enhver tid, og drikk lite og sakte. Ha bevisste holdninger og tanker om alkohol. Klarer man dette, vil man ikke få skadene alkohol kan gi, forklarer klinikksjefen. Lossius anbefaler en promille på rundt 0,5-1,0. – Dette kalles lykkepromillen. Det er den lave rusen som er den gode rusen, understreker hun.

Siden mannen drikker mest, kan han jo betale for hele flasken. Kari Lossius, klinikksjef

Informasjonssjef for Vinmonopolet, Halvor Bing Lorentzen, vektlegger også at man bør drikke lite for å ha et fornuftig forhold til alkohol. – Som student med lite penger bør man kjøpe få, litt dyrere viner, i stedet for mye billig drikke. Ta deg tid til å bli kjent med produktene. Ellers anbefaler jeg at man alltid drikker vann til alkohol.

Kvinner ekstra utsatt Kvinnelige studenter befinner seg i høyrisikogruppen for alkoholmisbruk, ifølge Lossius. – Jenter tåler alkohol dårligere enn gutter. Det er fordi vi har mindre muskelmasse og mindre kropp. Så dersom man deler en flaske vin med en mannlig venn, bør han drikke 2/3 av flasken, og jenta 1/3. Siden han drikker mest kan han jo betale for hele flasken, mener hun. Kvinner med stort alkoholforbruk er i risikosonen for flere fysiske skader enn menn, men det er også dem som sitter igjen med andre type problemer. – Uønsket graviditet og overgrep er noe man utsetter seg for dersom man blir veldig full. Man må passe på hverandre. Ikke la den fulle venninna di bli alene igjen på byen, råder Lossuis. Hun understreker at kvinner har en tendens til å trappe drastisk ned på alkoholinntaket når de kommer til et visst livsstadium.

FYLLEANGST. For mye alkohol kan medføre en trasig dagen derpå. De langsiktige virkningene kan være verre.

– Jentene slutter å drikke mye når de får barn, og det er jo positivt.

Avhold ga respekt Teologistudent Kjetil Molvik (26) er avholds, og tok tidlig dette standpunktet. – Jeg hadde disse tankene veldig tidlig, men det var vel tidlig på ungdomsskolen, i 8. klasse tror jeg, at jeg virkelig bestemte meg for å ikke drikke alkohol. Jeg så hva alkoholen gjorde med folk, at de lå i grøfta fordi de var så fulle, ute av stand til å kommunisere med noen. Da bestemte jeg meg for at alkohol ikke var det helt store.

Han ser ingen negative sider ved å være avholds. – Det er mulig et måltid kan bli bedre av et glass vin, men jeg føler egentlig ikke at jeg går glipp av noe, jeg har jo aldri drukket, så jeg tenker ikke særlig over det. I dag er hans forhold til alkohol en selvfølge for ham, men han mener det kan være vanskelig å ha dette standpunktet når man er ung og befinner seg i en identitetsfase. – Men selv møtte jeg respekt for at jeg ikke drakk. Det gjør jeg fremdeles.

12 øl på fest BI-studenten «Anette» er i begynnelsen av

20-årene, og drikker i gjennomsnitt to ganger i uka. Hun mener det er helt normalt å ha et høyere alkoholkonsum når man er ung og student. – Hadde jeg hatt familie og vært i full jobb, hadde jeg aldri hatt det forbruket jeg har nå. Men man er bare ung en gang, og da får man leve og ha det gøy mens man kan. Hun legger vekt på at hun ikke tror at man ikke kan ha det gøy uten alkohol, men at alkohol har sine postive sider. – Det går på det sosiale, man møter nye mennesker og har det festlig. Men jeg kan uten problemer gå på byen og drikke bare vann. Og ha det like gøy edru.

STUDVEST

Magasin

7. mai 2008

fylla Tegn på misbruk • Rastløshet og søvnløshet i perioder man ikke drikker • Man tåler mer og mer alkohol • Man drikker raskt, glemmer å spise • Man føler seg uopplagt • Drikker for å dempe stress, angst og depresjon • Deltar bare i sosiale arrangementer hvor alkohol er inkludert Kilde: Helsedirektoratet www.shdir.no

Steder å søke hjelp: Spørsmål om aLkohol? • Fastlegen din

• lommelegen.no

• Rustelefonen 08588

• www.rustelefonen.no

Trenger du noen å snakke med? Kirkens SOS: 815 33 300 Studentenes psykiske helsetjeneste: 55 54 51 45 (mellom 10-14 man.-fre.)

Skadevirkninger Alkohol kan gi Kortsiktige (Virkninger av enkeltinntak) • Hjernen og sentralnervesystemet rammes. Hjernecellene våre fungerer på en annen måte når vi er beruset, som gjør at vi tenker, oppfører oss og reagerer på en annen måte enn vi normalt ville gjort. • Bakrus. hodepine, generell uvelfølelse, depresjon, kvalme og brekninger. • Hormoner. Alkohol kan påvirke hormonnivået. For eksempel kan testosteronniviået gå ned, mens stresshormonet kortisol kan gå opp.

Vi unge studenter kan drikke alt fra en til fem ganger i uken uten at jeg vil si at man har et problem av den grunn.

• Infeksjonsmotstand. Cellene i kroppen som skal forhindre infeksjoner blir hemmet og man er dermed mer mottagelig for infeksjoner. • Blødningstendens. Alkohol kan øke risikoen for en rekke småblødninger, særlig i fordøyelsesorganene. Dette behøver ikke å skape problemer, men av og til ser man at større og alvorlige blødninger utløses.

«Anette», BI-student

Kari Lossius ved Bergensklinikkene legger også vekt på andre skader ved enkeltinntak, som uønsket graviditet, overgrep, fyllekjøring, slåsskamper o.l. Kilde: www.shdir.no

Hun drikker rundt 12 øl når hun er på fest, og er klar over at kroppen ikke har så godt av det. – Men jeg tenker ikke noe særlig på det egentlig. Vi unge studenter kan jo drikke alt fra en til fem ganger i uken, uten at jeg vil si at man har et problem av den grunn. Men hadde jeg møtt noen igjen når vi hadde rundet 40, og de fremdeles hadde de samme forbruket, hadde jeg nok begynt å lure.

– Vis at du bryr deg Det finnes flere tegn på at en person misbruker alkohol, ifølge Lossius. Personer som alltid er overstadig beruset, og gjerne er

fulle før en fest har begynt, er i faresonen. De kommer gjerne med bortforklaringer på hvorfor de drikker så mye som de gjør. Og dersom man går rundt og lurer på om noen man kjenner har et alkoholproblem, har man mest sannsynlig truffet spikeren på hodet. – Det første man da bør gjøre da, er å ta en prat med vedkommende. Man kan tilby seg å være med å søke hjelp, for eksempel hos fastlegen. Men det viktigste er at man ikke blir moraliserende. Vis at du tar det opp fordi du er bekymret, og fordi du bryr deg, avslutter hun.

Langsiktige (Virkninger av gjentatte inntak) • Økt toleranse. Hjernecellene hos en person som drikker ofte, krever mer alkohol før de endrer sine signalmottakersystemer, enn hos en som drikker sjelden. • Økt følsomhet. Hos folk som har drukket lenge, kan også det motsatte skje, nemlig at de reagerer på relativt små alkoholmengder med uventet sterke rusvirkninger. • Avhengighet. Noen av de langvarige forandringene som gjentatt bruk av alkohol påfører hjernecellene, vil gi seg til kjenne ved økt trang til nye alkoholinntak. Man bruker mye tid til anskaffelse og bruk av alkohol, og til å komme seg til hektene igjen etter drikkingen. Kontrolltap, manglende evne til å slutte på tross av innsikt i egen skade, sosiale og familiære komplikasjoner samt ikke sjelden kriminalitet, hører også gjerne med til dette bildet. • Organsykdommer. Det kan blant annet dreie seg om lidelser i hjernen og nervesystemet, leversykdommer, økning av blodtrykket, kreft i fordøyelsesorganene og fosterskader. • Graviditet. Som nevnt tidligere får fosteret samme promille som mor hver gang hun drikker. Nyere forskning har vist at selv relativt små doser alkohol daglig, ned mot et glass vin eller en flaske øl, kan øke risikoen for spontanabort, redusert fostervekst, for tidlig fødsel og nedsatt fødselsvekt. Kilde: www.shdir.no

7. mai 2008

Magasin

STUDVEST

Aparte. Årets andre årstid er på vei. Hamskiftet mot sommeren er elegant og fortjent. På fransk blir det enda bedre, «le printemps». Våren er sommeren som kommer.

Tekst: LIV KARI BIRKELUND Foto: ÅSE HOLTE

Le printemps

NYGÅRDSPARKEN. I elver fisker fiskemenn i vadebukser. Dammer er for frøkner. Og om våren kaster frøkner lette, lette fiskesprett som kiler vannflaten så vannet smiler. Bjørken er lysegrønn, vannet en ønskebrønn.

SOMMERMINNER. Husker du å nyte solen som skinner? Ingenting er som en forblåst vinter med snille sommerminner. Se på hvem du vil og la det kile i magen, uten at noen kan se sommerfuglene eller hvor ditt lure blikk går. Hold en løvetann under haken, jeg synes du bør. Jeg har avslørt deg, du liker smør.

PIKEN MED BLOMSTENE. Primavera i en liten veske. En hel årstid på så liten plass. Lukk øynene og kjenn solen, om et lite øyeblikk er verden bare sommer.

Magasin

7. mai 2008

Ukens masterprat.

Korrespondent.

California, here we come! AUDUN DIGERUD BERG Studerer sosiologi ved University of California Berkeley

Lånekassen, og den hyggelige dollarkursen, for slike utflukter mellom studiene. Berkeley er preget av å være en colle-

The Ph a nto m Pl a n et synger om California, i sangen med samme navn, og skildrer stedet på en befriende måte. I Norge ruller amerikanske TV-serier som viser California-og college-kulturen fra solsiden. Selv om historiene der er fantastiske, er det nokså virkelighetsnært. Det har vært godt og varmt her lenge allerede, i desember klippet naboen gresset og sitronene i hagen var modne til å plukkes. Da tenker man tilbake til Bergen og Norge, og husker hvordan det var å gå søkkvåt over Torgallmenningen. California byr på det meste. Fra fantastiske skianlegg, vindistrikter og strender – til de mange storslagne byene. The Phantom Planet hyller i nevnte sang Highway 1 – kyststrekningen som snirkler seg fra San Francisco og sørover til Orange County. Heldigvis tilrettelegger

Studentradioen.

geby, ved at det meste foregår rundt campus. Universitetet ligger sentralt i byen, som tilbyr et yrende suburbant kulturliv med sine koselige gater, butikker og kafeer. Fra universitetstårnet ser man over til Bay area over på Golden Gate Bridge på en solfylt dag. UC Berkeley er kjent for studentaktivisme på 1960-tallet. Mens hippie-bevegelsen oppblusset i San Francisco på 1960-tallet, startet bevegelsen for «The Free Speech Movement» i 1964, som sammenfalt med store demonstrasjoner mot Vietnam-krigen. Dette er noe som preger stemningen på campus den dag i dag, selv om deler av den eksentriske lokale befolkningen mener at dagens Berkeley er noe tamt. Likevel klarer denne lille byen å få uttalige oppslag i de store amerikanske mediene, for sine demonstrasjoner i og rundt campus. Skolen er stolt av å kunne administre-

re et variert spekter av collegesport, hvorav amerikansk fotball ikke overraskende er den største. Stadion på skolen tar 80 000 tilskuere, og det var en opplevelse å være tilstede på en fullsatt åpningskamp. Skal man oppleve et variert uteliv må man ta turen til San Francisco. Er man bare ute etter å drikke bort all fornuft fra røde plastkrus, kan man ta turen opp til de ulike «Fraternity’ene». Det er virkelig inspirerende å studere ved et universitet med en så imponerende campus. Hovedbiblioteket er ett av de største i USA, men mangler samtidig sjarmen man kan finne på U.Pihl. Den store forskjellen fra studiene i Bergen ligger ikke nødvendigvis i vanskelighetsgraden, men først og fremst i mengden med skolearbeid. Den tiden jeg befinner meg på skolen er derfor litt mer effektiv enn tilfellet var (i gangene) på U.Pihl.

Nana Grizol TambourinenThyme

Islands - Life In Jail

Joel Alme - A Master Of Ceremonies (Sincerely Yours)

(Rough Trade/Indie Distribution)

Stereolab - Three Women (Duophonic/4AD) Sally Shapiro - He Keeps Me Alive (Skatebård Remix)

(Sub Pop/Tuba)

M83 - Graveyard Girl (Yuksek Remix)

Islands - Life In Jail (Rough Trade/Indie Distribution)

(Euphobia)

No Age - Sleeper Hold

(Sincerely Yours)

UKAS LÅT

Say Hi - Northwestern Girls

(Orange Twin Record Company, Shake Got the Beets)

Joel Alme - A Young Summer’s Youth

Herr Nilsson - Don’t Put Your Money On My Horse

(Mute/EMI)

(Paperbag)

(Karisma)

The 84.85 - Don’t Worry

Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

1700 1730 1800 1900

1700 1730 1800 1900 0000

I Plenum Musikkarkivet Hardcore Konsentrat

Latinerhalvtimen Radio Catering Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

1700 1730 1800 1900

1300 1400 1500 1600

1300 1400 1430 1500 1600

Konglomerat Dj Oddvar Captains Corner Electrofied

Livstidsmagasinet Move On Up Studentradiolista Ordet på gaten

Gutter er gutter Den Tredje Verden Hestejazz Brunsj Akademia

Mir Musikkarkivet Kinosyndromet Plutopop Nattsending

www.srib.no • 107,8 mhz

TV Norge, søndag kl. 10:30 av små eksperter gir vi deg tips til den store is- og pølsedagen. Hvis ikke dette kick-starter søndagen kan kanskje fengende cubanske rytmer fra Griegakademiet gjøre susen? Eller hva med høye bølger og surfeliv?

Både kjente og mindre kjente mediepersonligheter valfarter i disse dager til Bergen for å være med på Nordiske Mediedager. Dit skal også vi! Det er heller ikke lenge til 17. mai, og vi forbereder oss på beste måte. Godt hjulpet

Det er selvsagt også duket for gjensyn med Kollektiv-liv. Nå nærmer det seg semesterslutt for gjengen. Huseieren tar en liten ferie, og Jokke står ovenfor et viktig valg.

Hva er grunnen til at du valgte dette temaet? Vi ble presentert for aktuelle masteroppgaver innenfor marinbiologi. Jeg syntes dette temaet var det aller mest interessante, og søkte Havforskningsinstituttet om å få skrive denne oppgaven.

Hvilke utfordringer har du støtt på i arbeidet med oppgaven? Mislykkede forsøk. Jeg var for eksempel på bomtur til Andenes for å samle inn prøver. Dessverre kom jeg for tidlig i sesongen. Hanntorsken var faktisk ikke «klar», og det ble ingen sperm-prøver. I tillegg har jeg hatt en del mislykkede forsøk på laboratoriet, slik at jeg har kommet altfor sent i gang med skriveprosessen.

Student-TV.

Sommeren har virkelig inntatt Bergen, og Student-TV benytter muligheten til å være ute i den strålende solen. Denne uken står fjelltur på plakaten, og sporty Tore får med seg et kjent bergensfjes på en koselig tur til topps.

Hva skriver du masteroppgave om? Oppgaven handler om Lofot-skrei, som er en nordøst-arktisk torsk. Jeg fokuserer på hanntorsken, og skal finne ut om hannenes spermproduksjon og spermkvalitet har betydning for Lofot-skreiens mulighet for reproduksjon.

Hva har vært det beste med å skrive denne oppgaven? Helt klart skrei-toktet i Lofoten. Jeg var med forskningsfartøyet Johan Hjort i tre uker, og det var en opplevelse for livet. I tillegg er det veldig gøy å få kunnskap om tema folk flest har veldig lite greie på.

(Blair Shira Aronovich)

Soft Science Alternatip Skumma Kultur Jazzonen

Heidi Finden bruker dager og måneder på å studere fiskesperm. Dét kan det bli publisering av. Tekst: Ellen Skilhagen

SPILLELISTEN

UKAS ALBUM

På tokt etter torsk

Foto: henning finden

STUDVEST

Få med deg Bergen Student-TV på BTV/ TVNorge søndag klokken 10.30. Du finner også alle godbitene på www.bstv.no. Tips oss på tips@bstv.no

Hvordan er utsiktene for publisering i forbindelse med oppgaven? Det er gjort svært lite datainnsamling av hannskrei før, og jeg vil tro det er stor sjanse for publisering. Jeg har allerede fått bidra som medforfatter på en artikkel som blir gitt ut nå, og som omhandler temaet jeg holder på med. Hva er planene etter fullført mastergrad? Planen er rett og slett å få en jobb. Det har vært et hardkjør med masteroppgaven, så jeg ser ikke for meg å gå videre med utdannelsen. Hvordan liker du å studere i Bergen? Bergen er en pen by. Kunnskapsnivået hos professorene ligger høyt, og UiB satser en god del penger på studentene sine, med blant annet dyre kurs – dette gjelder i alle fall biologi-linjen. Likevel trivdes jeg bedre i Ålesund, der jeg tok bachelorgraden.

Studquiz 1. Hva er navnet til BTs politiske

5. Hvilken norsk kvinne, kjent for sin fortid

9. Hva var det egentlige navnet til

redaktør?

som Bond-kvinne, døde i uken som gikk?

Romerrikets berømte keiser Augustus?

2. Hva er Federal Reserve System?

6. Hva heter opphavsmannen til

10. Romerrikets fall – og Middelalderens

3. Coen-brødrene slipper en ny film i sep-

Facebook?

begynnelse. Hvilket århundre?

tember – hva heter den?

7. Fra hvilket land kommer den største

Masterfakta

4. Mens vi er inne på film – hvem skal re-

gruppen av innvandrere i Norge?

gissere de kommende Hobbiten-filmene?

8. Denne uken gikk det et svært leirras i

• Heidi Finden

Norge. Hvor?

• 23 år

• Master i fiskebiologi ved Institutt for biologi ved UiB

Svar: 1. Trine Eilertsen. 2. Den amerikanske sentralbanken. 3. «Burn After Reading» 4. Guillermo del Toro. 5. Julie Ege. 6. Mark Zuckerberg. 7. Polen. 8. I Otta. 9. Octavian. 10. Det 5. århundret.

7. mai 2008

DEBATT

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til pia@studvest.no.

Debatt.

Debatt på nett.

Til Knut Chris

Beltedyret - over grensen? Siden forrige ukes beltedyr-vits på Studvests nest siste side, har debatten gått heftig på nett om hvorvidt Fritzl kan spøkes med eller ikke. Nettstedet SOL har blant annet opprettet et diskusjonsforum der spørsmålet er: Er det akseptabelt å spøke med en så alvorlig tragedie? Under følger noen av kommentarene fra www.studvest.no

EYVIND BøE LEDER NORSK FOLKEHJELP UNGDOM BERGEN

Knut Christian Lundekvam

Faksimile 30.04.08

Kom igjen. Vær mer kreativ enn som så. Thale - 30 Apr 2008 Dette er for dumt. Dere prøver gjøre inntrykk av at dere er samfunnsbevisste og å være engasjerende. I dette tilfelle er det visst dere selv som trenger å vekkes opp. Om Pia Martine Wold syns denne tragiske hendelsen er noe å vitse om bør hun sjekkes mentalt. Studentavis bruke beltedyr for å fremheve meninger. Med tanke på det karakternivået studentene befinner seg på er vel det et godt valg........ leifen - 04 mai 2008 Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit. Bente - 04 mai 2008

STUDVEST

Har dere så lave tanker om de eldre? Voksen - 04 mai 2008 Pia Martine Wold: Spør deg selv ett spørsmål: hadde det vært din søster som hadde vært fanget på samme måte av din far i 24 år, hadde det vel ikke vært like morsomt, og du hadde vel reagert veldig negativt hvis noen hadde skrevet det og synes det hadde vært smakløst. Slike tanker kalles empati, og på normale personer hadde det vært en sperre mot å trykke slikt avskyelig søppel som du har gjort. At du heller ikke tar selvkritikk i etterkant er forkastelig. Jeg tror du om noen år hvis du noen gang blir voksen kommer til å forstå hvor idiotisk det var og angre på det. møkkamann - 05 mai 2008

Mobberen Pia slår til igjen. Kåre - 05 mai 2008 Leife, voksen, Kåre og møkkamann: Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit. Denne spalten SKAL gi vond smak i munnen. Det er ikke meningen å være morsom. Man skal være ondsinnet og slem med folk som ikke kan svare for seg. Man skal sparke nedover! Uansett hvor ille det er. Nei, det er ikke morsomt. Ja, det er en grusom spalte. Men: Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit. Hirild - 05 mai 2008 …diskuter på www.studvest.no!

skrev i Studvest nr. 14 et interessant og viktig svar til mitt og Eliassens leserinnlegg angående rasisme og mangfoldsåret (Studvest nr. 12). Han mener vi gikk alt for hardt ut mot ambulansesjåførene i Ali Farah-saken, og også tilsynet som konkluderte med at dette ikke var et utslag av rasisme. Blant annet fordi ambulansesjåfører også forlater etnisk norske, noe som naturlig nok skjer mye oftere enn hva det gjør med personer med annen etnisitet, så mener Lundekvam at Farah ble utsatt for noe annet enn rasistisk diskriminering. Lundekvam har klart noen poenger, og hans innlegg fikk meg til å tenke over saker og ting. Svaret hans er viktig nettopp fordi det får oss til å tenke over at en ikke må overse også annen form for diskriminering. All forakt og

frykt mot forskjellighet er på lik linje med rasisme et onde, og slikt sett ser jeg heller ikke det store behovet for å skille de ulike diskrimineringsformene fra hverandre. Likevel , de eksemplene

Lundekvam kommer med er slik jeg ser det i noen tilfeller helt urelevante, og i andre tilfeller heller argumenter for at Farah-saken hadde noe med etnisitet å gjøre. Kvinnen som krasjet med rådyret hadde ikke annet enn litt vondt i nakken sin. Eksempelet med slagpasienten som måtte vente i 9 timer har heller ikke noe med denne saken å gjøre, selv om den er trist. Ambulansen kom rett og slett ikke på grunn av ambulansemangel. I Farahsaken var ambulansen på stedet, og dette uten noe hastverk. Likevel forlot de den svært alvorlig skadde mannen (ingen sammenlignbare eksempler jeg finner har en alvorlighet som kan måle seg opp mot dette). Lundekvam nevner

Spesia ltilbud til alle studen ter!

Du kan bestille ChessCommunity ved åklikke deg inn på www.chess.no/student Etableringspris pr. nummer ...0,Månedspris ..................................0,-

Oppstartspris ....................0,69 Minuttpris* ........................ 0,49

* Gjelder ikke utland og spesialnummer.

Du blir fakturert for minimum 69,- pr. mnd.

Friends Friends er en tilleggstjeneste du kan bestille sammen med ditt Chess-abonnement. Med Friends kan du ringe alle Chess-kunder for kr 0,- pr. min. SMS og MMS koster også kr. 0,-. Mnd. pris kr 40,-

SMS ..............................0,49 MMS .............................1,59

STUDVEST

7. mai 2008

21.- 31. MAI USF VERFTET

stian Lundekvam også en kvinne som ble forlatt fordi de trodde hun var rusmisbruker. Så hvorfor trodde de

dette? Det finnes mange andre måter å forhåndsdømme enn på bakgrunn av hudfarge. I Farah-saken er det jo en grunn til at ambulansesjåførene bare gikk ut ifra at han var ruset, når det ikke fantes andre tegn på dette enn hudfargen og at han «pissa på dem». Det å tro at etnisiteten i dette tilfellet ikke var en av årsakene er i beste fall svært naivt. Det er å lukke ørene og synet for selve helheten. Ambulansepersonellet sa selvfølgelig ikke at «vi er rasister», som Lundekvam tydeligvis mener hadde vært det eneste som ville kvalifisert som skikkelig bevis. Lundekvam sier også at det i det store og hele var en alvorlig medisinsk feilvurdering. Poenget er jo at det knapt var en vurdering i det hele tatt, i motsetning til fles-

teparten av de eksemplene hvor etniske nordmenn har blitt forlatt (jeg googlet litt jeg også). Mesteparten av rasismen er skjult, og kanskje nokså ubevisst. Den finnes også i mange former. En må se litt dypere enn å lete etter «de rette ordene» for å forstå at noe faktisk er diskriminering på bakgrunn av etnisitet. Å dømme noen juridisk sett skal selvfølgelig ha en høy terskel, men å kunne gi tydeligere signaler i en sak som denne (slik andre heldigvis har gjort), burde være en selvfølge.

de har, som Lundekvam avslutningsvis hinter til at vi ikke klarer, eller å se personer med en hvilken som helst annen form for «forskjellighet» uten å tenke på det som et potensielt problem, er jo nettopp det vi jobber for. Det er kanskje synd at det er så mye lettere å gripe tak i konkrete saker som denne, i stedet for det problemet som en faktisk finner over alt. Vi har nå en kampanje som heter «Fei for egen dør». Hvis alle hadde klart det, inkludert oss selv, så hadde vi ikke trengt denne debatten.

Jeg har selvfølgelig stor respekt for den jobben ambulansepersonell gjør. Etter å selv ha jobbet i helsevirksomhet må jeg imidlertid si at frykten for forskjellighet, særlig på bakgrunn av etnisitet og kultur, er slående stor (som de fleste andre steder). Å kunne se mennesker uten å tenke på hvilken hudfarge

STUDENTSAMSKIPNADEN I OSLO SKAL DELE UT DEN ÅRLIGE KRISTIAN OTTOSEN PRISEN

BRYAN FERRY 21/5

(UK)

SISSY WISH

SONALITY (N) RADIOSTAR (DK) MUSICMUSICMUSIC (S) TYFT (US/IS) SOUL CITY:TEDDY TOUCH + DJ PURPLE

CASIOKIDS (N) ELEPHANT9 (N)

BILAL

22/5 SCOTT HENDERSON (US) (US) DAVID BINNEY (US) SMALLSOUND (N) HILDE AMRIE KJERSHEIM (N) GJERSTAD/EDWARDS/SANDERS (UK/N) MARI KVIEN BRUNVOLL SOLO (N) SOUL CITY: TEDDY TOUCH + DJ PURPLE

MEDESKI, MARTIN &WOOD MISS LI 23/5

(US) (S) NEIL COWLEY TRIO (UK) PETTER WETTRE QUARTET (N/DK) G.U.D. TRIO (N) HERO (N) LITTLE RED SUITCASE (DK) SOUL CITY: TEDDY TOUCH + SOULSHOCK

MIKE STERN SABAR RING

24/5 (US) ANDRATX (SF/S/N) DANS LES ARBRES (N/F) PUBLIC ENEMA STORBAND (N) HILDE LOUISE ORCHESTRA (N) IMPETUS (N) SOUL CITY: TEDDY TOUCH + OPERASTA

(F/NI)

SWEET BILLY PILGRIM (UK) SUSANNA (N) HUNTSVILLE (N) 26/5 TRIADE feat. MIKKO INNANEN (F/SF) JAZZLINJEN, GRIEGAKADEMIET (N) 27/5 RAY ANDERSON (US) MOTIF (N) JAZZLINJEN, GRIEGAKADEMIET (N)

25/5

SIWAN PROJECT feat. JON BALKE & JON HASSELL (NB! GRIEGHALLEN)

JON HASSELL 29/5 BBB feat. GIANLUGI TROVESI (N/IT)

28/5 MAARIFA STREET (US/N) BMX m PER JØRGENSEN (N) JAZZINTRO; POST (N) JAZZINTRO; CARAND'ACHE (N)

Kjenner du noen som fortjener

60.000,- kr?

(N)

JAZZKAMIKAZE (DK/N) BALKE/ STRØNEN / JOHANSEN (N) FEDYSIX (N)

SEX MOB TINARIWEN KNUT REIERSRUD

SOUL CITY: TEDDY TOUCH + DJ GYMBAG

(US) AGBALAGBA DAADA (N) TRIO BRAAM DEJOODE VATCHER (NL)

30/5

Prisen går til en person eller gruppe som i foregående år har utmerket seg gjennom innsats for å bedre studentenes faglige, økonomiske, sosiale eller kulturelle vilkår.

(MALI) (N) MARIA KANNEGAARD TRIO (N) HOFF/ACUNA/MATHIESEN (N/PER) ANGELS (S) ALL EARS ALL SCARS (N) EPLE TRIO (N) SOUL CITY: TEDDY TOUCH + JAYWALKERS

BEADY BELLE KATZENJAMMER

31/5

(N)

(N) WILLIAM PARKERS RAINING ON THE MOON (US) SPLINT (S/N) THE GODFORGOTTENS (S/N) CLOSE ERASE (N) GINGER (S/N) SOUL CITY: TEDDY TOUCH +JAYWALKERS Flere konserter kommer! Med forbehold om endringer.

Spørsmål om prisen kan rettes til juryens seketær Mette Kjærnli, tlf: 22 59 68 10, epost:mette.kjernli@sio.no, eller besøk websiden www.sio.no.

NOMINASJONSFRISTEN ER 15. MAI 2008

www.nattjazz.no

Billetter: Billettservice 81533133, Grieghallen 55216150, Apollon 55315943, Posten, Narvesen, 7-Eleven, Grupper og hotellpakker: 55216170

AbOVO

Rabatt for BT-abonn. ved fremvisning av kort. Maks. 2 bill. pr. kort

7. mai 2008

KULTUR

STUDVEST

RØDE TALL FOR SAMFUNDET

•

Det er ikke bare Kvarteret som sliter. Samfundet i Trondheim går nemlig med 2,3 millioner under budsjett, melder Under Dusken, studentavisa i Trondheim. – Vi er ikke fornøyd med årets resultat. Det er ikke tilfredsstillende med tanke på målet om å gå i pluss, sier Nils Kobberstad, leder av Samfundets øverste økonomiske organ, Finansstyret. Studentersamfundets resultatregnskap på 2007 viste at det velrennomerte studentkulturhuset gikk med 172 000 kroner i underskudd. Dette er langt unna det det budsjetterte overskuddet på 2 155 050 kroner. De største tapene var knyttet til konserter og kafédrift.

Generalforsamling.

Problemene fortsetter for Kv Det store lyspunktet var imidlertid at det faktisk ble generalforsamling (GF) på første forsøk. Tekst: HALVOR RIPEGUTU Foto: ADRIAN B. SØGNEN

Forrige semester lyktes det ikke å samle de 100 fremmøtte som behøvdes for å avholde GF-en. – All ære til de fremmøtte, men det er tydelig at vi i Kvarteret forsatt har store utfordringer foran oss, sier Tommy Holen Helland, ordfører i Representantskapet.

• Kvarterstyret er fortsatt ikke fulltallig • Styrets handlingsplan ble ikke vedtatt • Det må gjøres nye kraftige innhugg i budsjettet

Må synliggjøres Størst problemer var det knyttet til å vedta kvarterstyrets handlingsplan, som ble betegnet som uferdig. – Vi kan ikke vedta en handlingsplan som ikke er ferdig utarbeidet, sa Edwin Ebbenson Forstrøm, styreleder for SiB, på generalforsamlingen. Leder for Kvarteret, Silje Hildrestrand, var ikke fremmed for kritikken, men mente

Alternativet var å legge ned driften av Kvarteret. Mustafa Duale, økonomiansvarlig i Kvarteret om budsjettkuttene.

handlingsplanen burde vedtas likevel. – Vi vil følge planen uansett. Målene vi har satt er gode, hevdet hun. Generalforsamlingen var imidlertid mer usikre, og handlingsplanen ble nedstemt med 27 stemmer.

– Gode ideer Tommy Holen Helland mener det var riktig avgjørelse. – Det er beklagelig at det ikke ble vedtatt noen handlingsplan, og jeg vet styret har gode, konkrete ideer om hva som skal gjøres, men dette må ned på papiret. Den nåværen-

AVGIR STEMMER. Generalforsamlingen på søndag. Til høyre ordstyrer på Generalforsamlingen Roger Valhammer og ordfører for representantskapet Tommy Holen Helland.

de handlingsplanen sier hvilke mål vi skal ha, men ingenting om måten vi skal komme dit på, sier Helland til Studvest. – Før vi kan vedta noe, må dette synliggjøres bedre. Ellers vil styret få for store spillerom. Kvarterleder Hildrestrand er enig i at det fortsatt er ting som må gjøres:

– Problemet er at vi ikke har målkort, som beskriver målene til de forskjellige arbeidsgruppene. Disse skal gruppene selv være med å utvikle, men dette har ikke blitt gjort ennå.

– Et bakholdsangrep Det var også knyttet problemer til å vedta

budsjettet for 2008, som ble vedtatt først etter mye diskusjon. Mest kontrovers var det knyttet til kuttene i sosialpenger, altså penger til de sosiale arrangementene i arbeidsgruppene. Denne posten gikk fra kroner 191 400 til kroner 17 500, med andre ord kutt på over 90 prosent. – Dette er et bakholdsangrep på oss som

Ingen vil bli økonomiansvarlig På generalforsamlingen lyktes det heller ikke nå å få et fulltallig styre, selv om to nye styremedlemmer ble valgt inn, Anette Moen og Charlotte Hoem. – Det er beklagelig at styret ikke er fulltallig. Vi har ikke vært gode nok til å rekruttere folk inn i år, sier Tommy Holen Helland, ordfører i Representantskapet. Leder i Kvarteret Silje Hildrestrand mener dette vil vanskeliggjøre driften av Kvarteret.

– Det blir helt klart en utfordring, men vi skal nok klare oss. Personlig skjønner jeg ikke at folk ikke vil engasjere seg, sier leder Hildrestrand. Spesielt knyttes det usikkerhet rundt stillingen som økonomiansvarlig. Mustafa Duale går av og ingen av de nye styremedlemmene mener de er kapable til å overta. – Vi må gå langt tilbake i de små grå og prøve å finne en løsning. Det er stort ansvar å være økonomiansvarlig, men også meget

lærerikt, sier Hildrestrand. Duale selv tror hans eventuelle etterfølger vil få endel utfordringer: – Den største utfordringen vil være å få flere folk inn i Kvarteret og opprettholde det gode interne samarbeidet. Det vil også være viktig å holde folk i tøylene, så vi får forsvarlig drift på Kvarteret frem mot åpningen av det nye Kvarteret i 2009. leder. Silje Hildrestrand.

Arkivfoto: FINN ARNE MELHUS

Kvarterstyret mangler fortsatt to medlemmer. Leder Hildrestrand skjønner ikke hvorfor så få vil engasjere seg.

STUDVEST

7. mai 2008

KL ARt FOR NORDISKE MEDIEDAGER

R ADIOHEAD FOR MIL JØET

STUDVEST RET TER

7. til 9. mai arrangeres Nordiske mediedager i Bergen. Dette er en årlig mediekonferanse som fokuserer på utviklingen i nasjonale og internasjonale medier, og har som mål å gi økt innsyn i ulike aspekter av medieverdenen. Blant arrangementene som finner sted er et møte om Hotel Cæsar i anledning såpeseriens tiårsjubileum og et om medienes rolle i det amerikanske presidentvalget. Frank Aarebrot vil dessuten holde et møte hvor han snakker om det påståtte kunnskapsløsheten til journalister i Norge.

I anledning Radioheads europaturné, ber det kritikkerroste popbandet sine reise miljøvennlig. Over bandets nettsider, blir fansen oppfordret til å lete etter muligheter for å reise til og fra konsertene på en miljøvennlig måte. Bandet ønsker nemlig at turnéen skal skade miljøet minst mulig.

Forrige uke meldte Studvest om at Kvarteret får 750 000 kroner i støtte fra UiB og SiB. Dette gjelder for to år, og vil dermed si at UiB og SiB støtter Kvarteret med 1 500 000 kroner totalt. I tillegg var det økonomidirektør ved UiB Kjell Bernstrøm som uttalte seg, og ikke Erik Næsgaard, slik det sto i artikkelen.

•

Immaturus.

varteret

Tuftet på improvisasjon

I Immaturus’ «Tuftene» har skuespillerne fått spillerom til å utvikle egne bevegelser og dansetrinn. Med seg har de den lovende artisten Mari Kvien Brunvoll. Tekst: ROLF FRØYLAND Foto: ÅSE HOLTE

– Dette er kjempespennende. Her får vi utfordre flere sanser, som er noe jeg kan ta med meg tilbake til musikken. Det er på samme måte jeg lager musikk selv, med å improvisere frem ting, sier Mari Kvien Brunvoll. Det er andre gangen den 23 år gamle artisten bidrar i et Immaturus-stykke. Sist gang var for to år siden – også da sammen med Sara Bruteig Olsen (23) som er regissør for «Tuftene». Bruteig Olsen har lagt stor vekt på at alle skal få være med på å forme stykket.

Basert på en roman – Jeg har regiposisjonen, men de andre har skapt mye av det de gjør av bevegelser gjennom improvisasjon, sier hun. – Det er Sara som har skuta, mens vi andre kaster inn kull, smiler Brunvoll. Stykket «Tuftene» er basert på Cecilie Løveids roman «Tenk om isen skulle komme», som består av mange små lyriske tekster. I forestillingen blir vi kjent med Julia og hennes møte med omverdenen og de menneskene hun treffer på. Tematikken som fremheves er nedriving og gjenoppbygging, både når det gjelder ting og mennesker. Det er fire jenter som står for opptredenen, mens tre gutter vil med jevne mellomrom dukke opp på en tv-skjerm som er installert på scenen. – Det viktigste er at vi legger vekt på

Myke bevegelser. Rakel Helgheim (24) snor seg rundt sakko-sekkene på scenen. I bakgrunnen står Mari Kvien Brunvoll, som blant annet er ansvarlig for lydbildet.

den øyeblikkelige opplevelsen – og at man ikke nødvendigvis trenger å få den historiske følelsen, forklarer Bruteig Olsen.

Satser på musikken Immaturus-gjengen har jobbet med å integrere musikk, tekst og bevegelse i både prosess og produkt, hvor Mari Kvien Brunvoll er tildelt rollen som lydansvarlig. Musikken bør dermed være i de beste hender. Brunvoll er nemlig spådd en lysende karriere, og er så og si klar for fem festivaler i sommer, inkludert Nattjazz i Bergen. Nå ser hun ikke bort fra at det kan dukke opp et album om

ikke alt for lenge. – Jeg begynner å få behov for å få sangene mine på bånd nå – og kanskje en dvd, siden jeg bruker så mye utstyr. Etter jeg har spilt på festivalene i sommer, regner jeg med å ha en følelse om hvilke sanger jeg vil ha med, sier Brunvoll. «Tuftene» har premiere lørdag 10. mai på Studio USF. Stykket spilles hver kveld til og med torsdag 15. mai. Fra søndag 11. mai kan du lese anmeldelsen av stykket på www.studvest.no.

Den Norske Dokumentarfilmfestivalen. har jobbet og slitt på Kvarteret hele semesteret, sa Jan Fredrik Elissen fra Rettsvesenet. Styret hevdet derimot at de ikke har noe valg. – Skal vi legge ned NG2 eller gjøre de kuttene vi har bestemt oss for? spurte økonomiansvarlig Mustafa Duale retorisk. Overfor Studvest understreker Duale at mange av kuttene var veldig tøffe. – Det var hardt å gjøre kutt som går ut over de interne. De får jo ikke penger for å jobbe her, så når interngoder forsvinner, er det beklagelig. Men vi måtte levere et forsvarlig budsjett. Alternativet var å legge ned driften av Kvarteret.

generalforsamlingen til kvarteret • Kvarterets øverste organ. Holdes en gang i semesteret. • Vedtar handlingsplan for Kvarteret, budsjett, velger styremedlemmer m.m. • Det må være 100 fremmøtte for at generalforsamlingen kan være vedtaksdyktig. • Alle SIB-registrerte studenter i Bergen har stemmerett på generalforsamligen.

Nettverksbygging i Volda Dokumentarfilmfestivalen samler hvert år 1500 studenter, film og tv-folk. En gylden mulighet for dem som vil knytte kontakter. Tekst: JANNIKE GOTTSCHALK BALLO

Ifølge styremedlem i Dokumentarfilmfestivalen (Dokfilm), Vegard Østerhagen, er det ikke tilfeldig at det er nettopp Volda som har etablert en dokumentarfilmtradisjon. – Festivalen ble startet for 12 år siden av studenter på dokmentarfilmlinjen på Høyskolen. De har etter hvert fått god hjelp og engasjement fra resten av mediemiljøet i Volda, sier han.

Ikke-kommersiell Namra Saleem var en av flere bergensstudenter som tok turen til Volda under Dokfilm. Hun har lenge lekt med tanken på å lage dokumentarfilm selv. – Jeg trodde jeg hadde et forhold til dokumentarfilm, men egentlig hadde jeg ikke peiling. Nå vet jeg litt mer. Å lage dokumentarfilm er en av de tingene jeg skal gjøre før jeg dør, sier Saleem som studerer medievitenskap ved Universitetet i

Bergen. Hun understreker at dokumentarfilmfestivalen handler like mye om å møte mennesker som å se film. – På Dokfilm i Volda møtes folk i bransjen. Mediestudenter, tv- og filmfolk samles. For dem som går med tanker om å lage film byr festivalen på gode muligheter for å knytte kontakter, sier hun. Festivalen er såkalt ikke-kommersiell, som betyr at den er drevet på pur dugnad av studenter med støtte fra lokale krefter. Ingen av filmskaperne får betalt og annonsører på festivalområdet finner du ikke.

tid skuffet da flyet til Melnæs ikke klarte å lette fra Gardemoen. – Sånn er det med disse vestlandsbygdene som påvirkes av vær og vind. Melnæs rakk rett og slett ikke prisutdelingen, opplyser Østerhagen. Olav Øye, leder i Studentenes Landsforbund (StL) og tidligere Voldastudent fikk overta som konferansier og storkoste seg på scenen.

Melnæs uteble

• Angeres av studentene ved Høgskolen i Volda.

Dokfilm hadde siden i vinter annonsert Håvard Melnæs som prisutdeler under årets festival. Festivalgjengere som hadde gledet seg til fest og nachspiel med den tidligere Se&Hør-journalisten ble imidler-

DEN NORSKE DOKUMENTARFILMFESTIVALEN • Den største og eldste dokumentarfilmfestivalen i Norge.

• Gikk av stabelen for 12. gang i år, 29. april -4. mai. • Trekker omtrent 1500 dokfilmfantaster hvert år.

7. mai 2008

STUDVEST

KULTUR Kultursamarbeid.

Her er det nye kultu Se hvem som er opinionslederne bak Bergens hippeste kulturtilbud. Tekst: MADELEINE BRÅTHEN BJAALAND, STINE BRITT RØSHOL, MATIAS HELGEIM

Blant byens unge opinionsledere går forbindelsene på kryss og tvers. Mange i denne oversikten omgås som venner, men her har vi fokusert på arbeidsforhold og konkrete samarbeid. Lokaler som huser viktige, faste arrangement er tatt med. Fire nøkkelpersoner er skilt ut som spesielt sentrale i miljøet: Mikal Telle og hans Tellé Records har fungert som primus motor for både bergensbølger og festivaler, og har oppdaget artister som senere har fått internasjonal suksess. Han er fortsatt et midtpunkt i bergens klubbscene og står bak nye plateutgivelser av norske og internasjonale størrelser. Som DJ Asel har Asle Brodin vært Telles

makker på de suksessfulle Hot!Hot!Hot! klubbkveldene. Sammen med Telle har han også ledet Ekkofestivalen og Den Elleville Festen, og enkeltkonserter, og er slik en viktig promotør av elektronisk musikk i Bergen. Vegard Moberg Nilsen eier klesbutikken Pepper, som i tillegg til klessalg fungerer som møteplass for byens klubb- og utelivsentusiaster, og har huset populære fester. Nilsen er også aktiv i klubbmiljøet som Dj Balthazar, og gjorde en stund jevnlig DJ-sett med Annie. Birthe Skotheim er tidligere bergensredaktør for Natt&Dag, en jobb hun nylig sa seg ferdig med for å fokusere på den nettbaserte utelivsguiden Upop. Som redaktør i Natt&Dag

hadde hun månedlig ansvar for å bedømme byens kulturtilbud, og med seg i sin nye jobb har hun flesteparten av sine tidligere journalister.

– Eksisterer overalt – Det finnes alltid noen ivrige entusiaster som jobber hardt for å pushe musikk i mange fora. Det skal vi være veldig glade for, sier Mona B. Riise. Hun ser ikke på kulturnettverk som noe negativt. Det er snarere uunngåelig hvis man jobber med musikk i Norge, skal vi tro programlederen av Lydverket på NRK. – Jeg har fått refs for å intervjue band som noen mener jeg kjenner for godt. Det er alltid en vanskelig balansegang, ettersom det ikke finnes noen sikre regler, sier hun.

Streng policy Håkon Moslet er musikksjef i P3, og velkjent med problematikken. – Dette rammer selvsagt oss også. Vi kjenner mange, og disse bekjentskapene er vi pliktig til å flagge for hverandre. Når vi kjører musikkmøter, må alle som er bekjente av de involverte gå ut på gangen, sier han. Strenge retningslinjer er ifølge Moslet

en forutsetning for å opprettholde et seriøst rykte som musikkleverandør. Han mener mange aktører innenfor kulturlivet tror de kan sitte på alle sider av bordet. – Å ukritisk hylle venners konsept er en uting, og det finnes altfor mange naive kulturjournalister. Mange tror at de driver et slags idealistisk arbeid, der alle per definisjon er «på lag» og kjemper mot den forflata kulturen, forklarer han.

Økt åpenhet En som virkelig kjenner bergens kulturliv på godt og vondt er Einar «Engelen» Engelstad (BT-skribent og driver platebutikken Apollon). Han betegner byens musikkmiljøet som «en liten andedam, hvor mange musikere har samme andemor». – Nettverket eksisterer, men jeg vil ikke si at det virker sementerende for musikkutviklingen i byen. Miljøet er nemlig fordømt inkluderende, og her finnes det på langt nær så mange «klikker» som i andre norske byer. For bare noen få år siden var det vanskeligere å bli godtatt, ifølge musikkviteren. Da var det et sterkere skille på sjanger, miljø og folk, og mange innenfor bransjen snakket nedsettende om hverandre.

MONA B. RIISE.

Foto: NRK

Får ting til å skje Engelstad er dessuten enig med Riise i at kulturnettverk kan være med på å få mer musikk ut til publikum.

Å ukritisk hylle venners konsept er en uting, og det finnes altfor mange naive kulturjournalister. Håkon Moslet, musikksjef i P3.

– Og det at stadig flere musikere og sjangere glir over i hverandre er bare moro. Problemet oppstår først dersom samme trommis spiller i flere band, og to av dem slår gjennom samtidig, ler han. Moslet ser på sjangermixen som utelukkende positiv. – Det vitner om en leken og vital side av dagens musikkscene, en helt annen åpenhet enn før, sier han. Dersom alle musikere må kjenne de rette folka for å bli hørt, kan føre til en stag-

nering av utviklingen, ifølge Moslet. – En god nettverksbygger er ikke nødvendigvis det samme som en god musiker, avslutter han.

STUDVEST

7. mai 2008

KULTUR Kommentar.

urnettverket

– Må følge magefølelsen Birthe Skotheim ga mindre spalteplass til samboerens butikk Pepper etter at hun ble redaktør for Natt&Dag. – Det viktigste er å følge magefølelsen når saken kan bli for nær, mener Skotheim. Da hun jobbet som redaktør i Natt&Dag var inhabilitet en evig aktuell problemstiling. – Dette gjelder for alle aviser i Bergen. Det er en liten by, og innenfor diverse miljøer blir byen bare mindre. Men alle har liv

utenfor jobben, og man må være bevisst på det man blir påvirket av. Spesielt vanskelig synes hun det var når det gjaldt samboernes butikk Pepper. – Pepper er en toneangivende butikk for hele Norge. Derfor blir det feil å be journalistene i Natt&Dag å ikke skrive om den. Avisen har skrevet mindre om Pepper med

meg som redaktør, fordi jeg ikke ville at folk skulle tro at vi skrev om Pepper av feil grunner, forklarer Skotheim før hun avslutter: – Jeg freelancer for Bergens Tidende også, og den meldingen jeg har fått av dem er at det er viktig å ha rett holdning og være kritisk hva man dekker.

Din venn er min venn Matias helgheim Kulturjournalist

Interessekonflikter bør tas alvorlig, selv i en småby der kulturlivets maktnettverk nødvendigvis må være krysskoblet. Bergen er ikke stort. Som vi ser på oversiktskartet er heller ikke nettverket innen «den unge kultureliten» spesielt stort – i hvert fall ikke spesielt variert. At de fleste kjenner de fleste på mer enn etternavn er det liten tvil om, og det er ikke uviktigheter denne gjengen har innflytelse og makt over. Innenfor klubbliv, utelivsjournalistikk og alternativ shopping er definitivt nøkkelnavnene representert. At hippe folk hvis arbeid er hipp kultur kjenner hverandre er ikke et problem i seg selv, men et naturlig følge av sammenfallende interesser og byens begrensede størrelse. Når denne vennegjengen likevel alene sitter på en definisjonsmakt i Bergens uteliv reises problemstillinger som bør tas på alvor. De fleste av Natt&Dags bergensjournalister skriver nå i utelivsbloggen Upop, selv om mange av dem beholder sine posisjoner i gratisavisen. Flere er også med i musikkmiljøet, som DJ’er eller annet. Slik opprettholdes det lille fellesskapet av skribenter som definerer alternativt uteliv i Bergen. At Mikal Telle og hans kumpaner har gjort underverker for byens kulturliv er det ingen tvil om. Likevel får man etter hvert en følelse av forutsigbarhet når alle arrangement av en viss størrelse i byen sentrerer rundt de samme artistene fra de samme labelene. På artistlista til The Fix (del-arrangert av Telle og DJ Asel) stod et solid kobbel av Telles signerte artister, mens forrige Ekkofestival (under ledelse av Telle og Asel) ble møtt med anklager om vennebooking. Ingen har nødvendigvis «skylda», men det er et resultat av at grassrota og miljøet ikke har hatt særlig tilvekst på noen år. Det er for eksempel ikke uproblematisk at avtroppende redaktør i Natt&Dags bergensutgave, i sin periode som redaktør, anbefalte kjærestens butikk på shoppingsidene. Hun sier at hun lot andre journalister omtale butikken når deres forhold ble for nært, men det er fortsatt potensielt kinkig, spesielt når man tar det faktum at redaktøren også har jobbet i butikken med i ligningen. Natt&Dag har hatt et slags monopol på denne type journalistikk, og dermed har problemet med egenprofilering blitt tydeliggjort ytterligere. Nå sikter Upop på å ta over tronen, men altså med stort sett de samme folka. Nettopp fordi Bergen er en liten by, og interessekonflikter blant aktører i kulturmiljøet alltid vil dukke opp, er det viktig å være åpne og redelige om sine roller. Problematiske forhold oppstår når tvilsomme koblinger skyves bak scenene. – Vi er avhengige av å ha et nettverk, sa Birthe Skotheim om utelivsjournalistikken til Studvest tidligere i vår. Det er selvsagt riktig, men for å opprettholde en blomstrende variasjon er det viktig å kontinuerlig arbeide for at nettverket som helhet ikke blir for incestuøst.

7. mai 2008

STUDVEST

KULTUR Kommentar.

Hva er galt med anmeldelsen? håvard ringen Kulturjournalist

Tittelen er litt misvisende. Jeg er ikke

helt sikker på om det er noe galt med anmeldelsen i det hele tatt. Problemet er vel bare at den raskt kan tas litt for lett på, at den ikke blir tatt nok på alvor, avføyd som en lettvekter blant journalistiske, eller litterære for den saks skyld, tekster. Det er jo i og for seg galt nok. Det blir en ond sirkel; jeg vet ikke hvor det startet, men på et punkt i anmeldelsens historie så begynte noen å kjede seg.

Musikk. Bandet har holdt sammen i åtte år, turnert med Turboneger og The Killers, og er aktuell med sitt tredje album. Men hadde du kjent dem igjen på gata uten frontfiguren?

Tekst: STINE BRITT RØSHOL Foto: ÅSE HOLTE

Gutta i bakgrunnen

Å lese en anmelder som briefer med egne kunnskaper er kjedelig og ikke minst teit.

Om det var anmelder eller mottaker er ikke godt å si, men den ene har uansett påvirket den andre, og nå virker det jevnt over som om alle parter kjeder seg. Da blir det lite fornøyelig lesing igjen. Det er derfor viktig å få definert hvilke parameter man skal stille til grunn for en god anmeldelse. Jeg skal ikke være den som sier hva som er riktig eller hva som er galt, jeg kan kun komme med forslag til hva som skal bety noe, så får en håpe det kan bli en debatt. Så hva er premissene for en god anmeldelse? Det er selvsagt viktig at det som skjer på plata, i boken, filmen, osv. blir formidlet på en forståelig måte til leseren. Det er essensielt at leseren sitter igjen med en klar forståelse for hva slags opplevelse han eller hun kan vente seg, men her er det viktig å passe seg. Å lese en anmelder som briefer med egne kunnskaper er kjedelig og ikke minst teit. Det er problematisk når anmeldelsen blir redusert til en produktveiledning og mister sin litterære verdi. Det må være viktig for anmelderen å være opptatt av å formidle ting på en så interessant måte som mulig, uten å miste fokus på innholdet og kvalitetsbedømmelsen. Leseren skal kunne sitte igjen med en positiv leseropplevelse selv om han eller hun er uenig med anmelderens syn på produktet. Anmelderen skal ikke være redd for å gjøre litterære grep, men det er uhyre viktig at man kjenner sine egne begrensinger, og ikke kaste seg inn i lange poetiske tekster hvis man ikke er poetisk anlagt. Det er viktig er at ikke gud og hvermann tror de er en norsk Hunter S. Thompson, eller Tommy Olsson for den saks skyld. Når jeg tenker meg om, er premissene for en god anmeldelse ganske enkle: hold fokus på å formidle det anmeldte objektets innhold; hold fokus på å formidle følelsene, budskapet på en forståelig måte; fokuser på å formidle dette på en fornøyelig måte; kjenn dine egne begrensinger.

SURFEROSA. Dog uten den mest synlige av dem: vokalist Mariann Thomassen . Fra venstre: Andreas Orheim (Andy), Sigurd Løvik (Ziggy), Kjetil Wevling og Henrik Gustavsen.

– Det er egentlig ganske behagelig, forsikrer Kjetil Wevling på spørsmål om hvordan det er å stå i skyggen av Mariann Thomassen i Surferosa, som fikk ektra mye oppmerksomhet da hun var dommer i forrige Idol-runde.

Hun er villig til å dele på boblebad og slikt. Kjetil Wevling.

De andre samtykker. – Det blir jo mye mindre pes for vår del, forklarer Sigurd Løvik før han tenker seg om: – Men hun får finere hotell-

rom enn oss. – Mariann får av og til litt spesialbehandling, men hun er villig til å dele på boblebad og slikt. Så det er ikke noe problem, utdyper Wevling.

Kler rollen Løvik mener Thomassen er den perfekte frontfigur. – Du ser det på måten hun oppfører seg på scenen og hvordan hun snakker med folk. Kler seg bra gjør hun også. Jeg er egentlig veldig glad for at det er hun som er frontfigur og ikke Henrik for eksempel, sier Løvik og skotter bort på bandkollegaen. – Det er jeg veldig glad for

også, kommer det kjapt fra Henrik Gustavsen. – Jeg tror ingen av oss ville ha byttet plass med henne, konkluderer de.

Ingen balletak Til tross for at Thomassen er såpass fremtredende, er det ikke hun som tar alle avgjørelsene i Surferosa. – Nei, det er ikke hun som bestemmer, kommer det unisont fra bandmedlemmene. –Vi tar avgjørelser sammen, både musikalske og ellers, men hun skriker ganske høyt når hun mener noe, sier Andreas Orheim og legger til: – Som person er hun en som liker godt å si fra.

Intern krangel Den siste tiden har man kunnet lese at Mariann har kranglet en del med bandkollega Løvik, og de var visst ikke på talefot en periode. Hva de kranglet om vil han ikke ut med. – Det var både om musikken og mer personlige ting, begynner han før han avbryter seg selv: – Det var vel i aller høyeste grad personlig. Men nå har vi skværet opp. Du kan lese alt om det i bandbiografien. For den kommer en gang, helt klart.

”Jeg vil jobbe med økonomi. Eller IT. Eller forresten… økonomi! Eller begge deler?”

Hva vil du jobbe med når du blir stor? I Visma arbeider økonomene også mye med teknologi, i tillegg til mange andre områder. Det gjør oss til et unikt, sammensatt og høyt utdannet fagmiljø. Våre fagpersoner arbeider kort og godt med alt som er nødvendig for å kunne levere de mest effektive løsningene til over 200 000 virksomheter. Som takk for innsatsen får de mange spennende utviklingsmuligheter hos en internasjonal arbeidsgiver som allerede er ledende i Norden på effektiviserende produkter og tjenester. Nysgjerrig på Visma som arbeidsplass? Ring 02023 eller gå inn på visma.no/fagkompetanse

» Nordens ledende fagmiljø innen økonomi og IT

7. mai 2008

STUDVEST

ANMELDELSER Platedebutant.

Det myke leie Bergenseren Joanne Vaardal-Lunde fikk knute på stemmebåndet den gang hun sang i rockeband. Nå er hun tilbake på egne premisser. Tekst: GURO JOHANSEN Foto: BRYNJAR VIK

I presseskrivet ditt er Hansas slagord «lengst lagret, verdt å vente på», brukt om deg. Hvor gammel er du og hvor lenge har du holdt på med musikk? – Jeg er 34 år, og har holdt på med musikk siden jeg var barn. Da jeg var liten vant jeg masse sangkonkurranser, men i tenårene tok jeg en pause, før det blomstret opp igjen i 20-årene. Jeg sang i band med Sgt. Petter og et rockeband som het Emelins, på 90-tallet. Hvordan var det? – Det var gøy, men slitsomt. Rock er egentlig veldig fjernt fra mitt uttrykk. Fordi de spilte så høyt, måtte jeg presse stemmen så høyt selv. Til slutt fikk jeg knute på stemmebåndet. Jeg liker rock når andre gjør det, men det er ikke

Joanne Vaardal-Lunde «Soft Spot» (J&EM Records/Musikkoperatørene) cd

Fint, men forgløymeleg. Våren er komen for fullt, og i takt med løvetanna som sprett opp langs husveggane, kjem òg alle dei florlette

det jeg vil gjøre selv.

Hvorfor har du ikke gitt ut plate før nå? – Jeg har valgt å satse på utdannelse. Siden jeg var ferdig med studiene, har jeg jobbet fulltid som jurist, så all musikkvirksomhet har jeg gjort på fritiden. Det var endel som var utålmodige rundt meg nå.

Jeg blir generelt inspirert av sterke, feminine kvinner. Hvordan vil du beskrive musikken din? – Tittelen Soft Spot sier egentlig mye. Det er det myke preget som dominerer. Alle sangene er litt emosjonelle. Jeg vil ha Steelgitar, fiolin,

plateutgivingane. Joanne Vaardal-Lunde si debutplate, «Soft Spot», stiller i den sjangeren. Bergenskvinna er jurist, men har tydelegvis hatt tid til litt låtskriving mellom slaga. Samtlege låtar og melodiar på plata er signert Vaardal-Lunde, men ho har fått god støtte i ryggen, blant anna frå gitartalentet Mads Eriksen. Lydbiletet er ein fresh miks av country og pop, med mange ulike musikalske verkemidler, til dømes orgel på «Let Me Know» og trekkspel på «My Sweet Lover».

klokkespill og sarte melodier. Du kan si det er en blanding av pop, folk og country.

Hva eller hvem inspirerer deg? – Jeg merker at det varierer veldig hva jeg sier fra gang til gang, det er alltid noen jeg glemmer. Men jeg kan iallfall nevne artister som Eva Cassidy, den svenske visesangeren Sophie Zelmani og Ane Brun. Jeg blir generelt inspirert av sterke, feminine kvinner. Tror du alderen har noe å si når man debuterer som artist? – Det har jeg mange ganger tenkt, men mest i forhold til det at du blir eldre rent visuelt, og kan miste appell hos unge folk. Når det er sagt, tror jeg egentlig ikke det har noe å si,

Det fyrste som slår meg etter nokre gjennomlyttingar er at Vaardal-Lunde har ei særs sukkersøt og mjuk stemme. Tekstane på plata er melankolske og sarte kjærleikssongar som passar godt til vokalen. Diverre manglar stemma hennar det heilt store særpreget, det vesle ekstra. Mange av songane får lide under dette og forsvinn umiddelbart frå minnet – spesielt «Mother, Next Time». Det kjennest som om eg har høyrt denne songen ørten gonger før, men utan at eg heilt veit når, kor eller kven den kom i frå. Trass i dette, har Vaardal-Lunde utvil-

ikke hvis du er ute etter å treffe sjelen til folk. Ta for eksempel Edith Piaf. For meg har hun alltid vært over 60, hun så jo tidlig gammel ut, men det spilte ingen rolle.

Skal du satse fullt på musikken nå? – Nei, jeg jobber fortsatt fulltid som advokat. Jeg må jo tjene til livets opphold. Det er mange som vil at jeg skal velge det ene eller det andre, men jeg fortsetter med begge deler. Det går lettere å kombinere etter hvert som du blir vant til det.

samt eit par stemningsfulle og fengjande låtar som fell i smak hos meg. Tittelsporet «Soft Spot», samt «Let Me Know» og «Happy Back Home» er songar som fint kan få vere med på mp3-spelaren når ein til dømes skal nyte late dagar i parken. Kristin V. Haugland

STUDVEST

7. mai 2008

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

Ida Maria «Fortress Round My Heart» (Nightliner/Universal) cd

Tøff, men for røff. Endelig slipper Ida Maria debutalbumet sitt. Det føles som en evighet siden rockejenta fra Nordland, som bodde flere år i Bergen, surret rundt på radioen med «Stella» og senere «Oh, My God». Og med Urørtprisen og Alarmprisen fra 2007, samt by:Larms sponsorstipend fra i år, må hun være historiens mest etablerte norske artist som slipper et debutalbum. Derfor forundrer det meg litt at albumet ikke innfrir mer. For all del, «Fortress Round My Heart» er et bra album, og Ida Maria spiller kjempetøff rock, der nevnte «Stella» og «Oh My God» er fengende som bare pokker. Det samme er «l LikeYou So Much Better WhenYou re Naked» og de Håkan Hellström-inspirerte «Louie» og «Queen Of The World». Jeg kunne for så vidt nevnt flere sanger som fungerer veldig bra alene – men som taper seg sammen med de andre. Albumet som helhet fremstår nemlig litt simpelt, med for mange like sanger. Det består av ti kompakte spor hvor lydbildet blir overtydelig fremfor at det gis rom for å vokse; det blir som et sukkerkick uten den helt store ettersmaken. Ida Maria har en ekstremt karakteristisk, rå stemme – og den bør fremheves for alt den er verdt. Men det betyr ikke at produksjonen trenger være like rå og røff. At produktet virker lite bearbeidet er sikkert meningen med tanke på å tilpasse seg Ida Marias særegenhet. For det er ikke tvil om at Ida Maria er tøff – selv på balladene. Problemet er bare det at hun ikke utfordrer sin røffe og rett frem stil nok. «Fortress Round My Heart» er derfor et bra, men for lite slitesterkt album. ROLF FRØYLAND

Kurt Nilsen «Rise To The Occasion» (Sony BMG) cd

Kurten goes country. Skiva åpner lovende med «Last Storm», før bergenseren – som første nordmann i historien, hiver seg ut i en duett med en av countrymusikkens største. Det er litt av et vågestykke, og i balladen «Lost Highway» ender verdensstemmen fra Bergen med å ta litt for stor plass. Bonustracket, som ble spilt inn sammen med Willie Nelsons egne musikere på en ranch i Texas, er en mye bedre, og langt sårere versjon. Det oppstår et lett temposkifte i «Second Chance». Her serverer Nilsen lettbeinte strofer som «As I walk the walk of shame, and I got no one else to blame, oh I know now, what a fool I’ve been». Er dette et resultat av hastverksarbeid? Nei, for countrytekster spiller jo nettopp på klisjeer om tilgivelse, savn og kjærlighet. «When it comes to missing you, I dont have what it takes», synger Nilsen på spor nummer ti. Når det kommer til vokalen, har denne mannen alt. Men selv om Kurt er en mann for sin cowboyhatt, mangler han litt mer møkk under bootsene, og noen flere halmstrå i munnviken, for å mestre countrysjangeren fullt ut. Lydbildet fra artistens tidligere (for dusinpop-aktige) utgivelser blir nemlig litt for

gjenkjennelig, og Nilsen ender dermed opp med et bein i hver leir på denne plata. Men for all del, musikken er svært vennlig, som i «Soon It’s Gonna Change». Dersom han bare får rufse det hele litt mer til, blir det derfor spennende å se hva som kommer når Kurt er «On The Road» igjen. MADELEINE BRÅTHEN BJAALAND

The Roots «Rising Down» (Def Jam/Universal) cd

Ettervekst. «Rising Down» er The Roots åttende album, og The Roots er på en god dag verdens beste band. Dette er ikke egentlig den beste dagen deres, men til tross for at den er preget av regnvær og torden er det en god dag i den forstand at The Roots bruker den til å få ut innestengt aggresjon. Og med det lager de knakende god musikk. Dessuten glimter sola til rundt kveldstider. Enkelte vil nok påstå at Philadelphiagruppa passer aller best med det varme jazz- og soulinspirerte soundet de har på «Illadelph Halflife» og «Things Fall Apart». Dommedags-Roots fungerer bra det også, og er jo ganske tidsriktig både med tanke på nyhetsbildet og dette med å fjerne seg fra sin nittitalls-persona. Det skulle jo bare mangle at de utviklet seg etter å ha holdt det gående i 15 år. Her tar de videre det aggressive, mørke og tildels politiske lydbildet fra 2006-albumet «Game Theory» og gjør det enda sintere. Rap står veldig i fokus her, og det fins en hel drøss med gjesterappere. Mange av dem er gamle travere og gjør greia si like bra som vanlig, spesielt Mos Def, som leverer sitt beste vers på lenge på tittelsporet. Ellers finnes et par yngre Philadelphia-rappere som Dice Raw og Truck North, og disse kommer litt i skyggen av gamlegutta, spesielt siden Rootsfrontmann Black Thought er en levende metronom og har verdens tøffeste stemme. «Rising Down» må høres et par ganger før de virkelig gode låtene trer fram, men det er i tillegg mange av dem. Kanskje det forrige albumet var litt bedre, jeg vet ikke. Men alt i alt: dette er The Roots, og The Roots er skikkelig bra. SVERRE Ø. EIKILL

Madonna «Hard Candy» (Warner Bros. Records) cd

Midtlivskrisen fortsetter. Rådløsheten har lenge preget Madonna, til tross for alltid solide salgstall. I hennes klappjakt på trendlyder har hun kastet et nett over øyeblikkets hotte scener og håpet å lande på kanten – som en cutting edge popdronning. I stedet har hun mistet all egen identitet og blitt forutsigbar, kjedelig og småpatetisk i sin desperasjon etter å være relevant. «Hard Candy» er på ingen måte en dårlig plate. Det må likevel være litt trist, og ganske betegnende for situasjonen, at erketrauste Mariah Carey lager bedre album enn den evig gjennoppfinnende Madonna. Av og til er det bedre å utvikle seg rundt en helstøpt artistpersona enn å la nye hotte produsenter styre lyden for hver nye plate. Kylie sliter med det samme, men sper i det minste på med noen knalltøffe låter iblant. Nå tyder riktignok lite på at Madonna har selvinnsikt til å anerkjenne dette (jfr. femtiåringens

konstante skreving), og vi må bare anta at hun vil fortsette i samme bane resten av karrièren. At «Hard Candy» av og til låter ganske så bra er på mange måter på tross av at popdronningen deltar med sin sterile levering. Produsenter Timbaland og Neptunes viser muskler, til tross for at vi burde være griselei deres signatur for tiden. Best er kanskje Neptuneslåtene, men Timbaland gjør faktisk en ny, frisk figur på førstesingelen «4 Minutes», som forstyrres av at Justin og Madonna virker spesielt lite engasjerte. Den barnlige «Incredible» blir platas høydepunkt og eneste låt med tegn til menneskelighet på en ellers usympatisk, men velprodusert plate. MATIAS HELGHEIM

«Vannliljer» regi: Céline Sciamma film

Amoureux Solitaires. Tenåringsliv, kjærlighet, seksuell oppvåkning. Kjente stikkord? Joda, det er ikke akkurat ny tematikk-mark Céline Sciamma pløyer i sin debutfilm. Men hva gjør det? Selvsagt trenger vi flere filmer om tenåringer som sliter med sine små, store problem. I franske «Vannliljer» er 15-åringen Marie hovedpersonen, ei skrinn og stillfaren jente med et godt øye for synkronsvømmingskaptein Floriane. Samtidig er venninnen Anne på stadig jakt etter mannebein, og i sin fortapelse for Floriane mister Marie grepet på vennskapet deres. Det mest bemerkelsesverdige med «Vannliljer» er en rekke nydelige scener der koblingen bilder/musikk treffer en opphøyd symbiose av sensualitet og nerve. Man føler virkelig svømmehallens vegger og vann på kroppen. Electrokjenningen Para One fortjener ros for filmens enkle, men utrolig samkjørte og virkningsfulle lydspor. Dialogen er sparsom, og plottet en ganske enkel fransk versjon av «Fucking Åmål». Filmen prøver altså ikke på mye, men det den forsøker lykkes den med. Den virker mindre opptatt av å «si noe» og operere med flere lag enn å fange jentenes følelser fra deres eget perspektiv. Det er ingen opplagte klimaks eller forløsende hendelser som rammer inn filmen, men i stedet mange enkeltøyeblikk som foreviger de sterke, ofte motstridende følelsesinntrykkene. «Vannliljer» er for enkel til å kalles «stor» eller «viktig», og for velkjent til å være «enestående». Heldigvis holder fin, smakfull og estetisk gjennomført lenge til å skape en vinner. Den er omtrent som man forventer at

en fransk film om tenåringsseksualitet skal være, og det er ikke en dårlig ting. MATIAS HELGHEIM

«Kleen Deal» forfatter: Asbjørn Krag (Baskerville) bok

Dette er ikke en bokanmeldelse. Dette er en anmeldelse av manuset til en middelmådig TV-serie, som av en eller annen merkelig grunn er utgitt i bokform. Som TV-serien er denne «boken» forholdsvis fengende mens man leser, mens alt er glemt i det øyeblikket rulleteksten ruller episoden ut av hukommelsen. Det er cirka like platt som nylagt asfalt, dog med visse morsomheter underveis. Det er Kokken Tor: sjef for kommunens matleveranser til Bergens aldershjem, fordrukken, åttitallsrockesentimental, amoralsk og med slunken konto grunnet farsbidrag til et uvisst antall lausunger omkring i landet. Det er Kåre Iversen: fruktgrossist, generell misantrop, på jakt etter lett-tjente penger, også amoralsk og åttitallsrockesentimental. Og så er det en wannabe-Harvey Keiteli-Pulp Fiction, en forsmådd BT-journalist, en smålig og småkåt landbruksministerinne, sex, noen dødsfall, råtten økologisk mat, gamle rockeband, masse svarte penger, forviklinger og en rekke referanser/namedropping som vitner om en slitsomt sentimental og selvopptatt forfatter som hadde sine glansdager på Garage på åttitallet. Denne skjuler seg imidlertid bak pseudonymet Asbjørn Krag (hvis navn forfatteren av «boken» så friskt har stjålet fra Stein Rivertons detektiv), noe som sikkert er like greit, så han slipper tynet. Det handler om det det handler om, og ikke mer. Jeg leter, men finner ikke noe tema eller dypere mening uansett hvor mye godvilje jeg smører på. Intrigene blir heller ikke noe mer enn sånn passe spennende, der det tilfeldig og høyfrekvent hoppes frem og tilbake mellom endimensjonale historier og -personer. Platt, er det. Det er jo ikke et forsøk en gang! Klisjeene råder som elgen i Østerdalen, det hele bærer preg av en total mangel på ambisjoner. Men så er da også undertittelen til «boken» «En røverhistorie» – så jeg får tilskrive prosjektet en viss fiffig ironi. Bortsett fra det, er det litterært sett ett makkverk på lik linje med den gjengse episode av Melrose Place. Tolk det som du vil. PIA MARTINE WOLD

Ricks presenterer:

STAND UP BERGEN CRIMEPRO KONSERT 7.MAI 14.JUNI 21.MAI

JON HJØRNEVIK VIDAR HODNEKVAM - PÅL RØNELV EIVIND SALEN - TOR INGE ULVESETH

KONFERANSIER: CHRISTOFFER SCHEDERUP

Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

COMEDY-IMPRO Showstart 21.00 cc: 50(student)/100,Bestill billettene på billett@crimepro.no

DARK SIDE OF THE WALL Konsertstart 23.00 Billetter kun i døren cc: 100,-

Quiz med Antony Hill - Hver torsdag og fredag kl 19.30 i Ricks Café www.ricks.no

Grillmat fra studentcafeen 16:30 Storbandlyd fra Løen Storband 18:00

Magnet m/kor

GRATIS VED FREMVISNING AV GYLDIG STUDENTBEVIS

21:00

Moonlight Affair 22:00

// Bygget, som går under betegnelsen ”Nystemt” er tegnet av Luseparken arkitekter AS fra Trondheim. // Det har tre plan og fasaden består av lys kalkstein og glass. Arealet er på totalt 11 500 kvadratmeter og forbeholdes undervisning, service og velferdsfunksjoner. // Brukerorganisasjoner: Fagbokhandel Studia, kantine og restaurant med uteservering mot Villaveien, Studentenes Psykiske Helsetjeneste (SPH), Studentdemokratiet: NSU, Velferdsstyret og studentrepresentantene i Universitetsstyret, studentmedia: Studvest og Studentradioen, Karrieresenteret, kortsenteret, Studentrådgivningen. // Studentidretten: gymsal, speilsal, spinningssal og et styrkerom. Dypvannsbassenget med stupetårn har en fremtredende plass i bygget. // Auditoriumet har plass til om lag 270 personer, og har fått plass oppunder taket i bygningens vrimleområde. //

Et samarbeid mellom UiB, SiB, Det Akademiske Kvarter og RF

www.rf.uib.no

STUDVEST

7. mai 2008

Apropos.

BAKSNAKK

Et livs tilståelser

Studvest avslører:

Bergens hemmelige sexnettverk! Alle ligger med alle: Hvordan Bergen styres av et intrikat sex-nettverk. Blant de oppsiktsvekkende avsløringene som kommer frem etter nitidig arbeid fra baksnakkredaksjonens gravegruppe, er de nære seksuelle forholdene mellom NSU-leder Ben Holan og flere aktører i Bergens akademiske og poltiske liv, mest prominent Sigmund Grønmo, Hermann Friele og Monica Mæland. Ben Holan selv nekter å ta kritikk for dette, og mener slike nettverk «eksisterer overalt». – Det er uungåelig hvis du jobber innen politikk og akademia i Bergen i dag. Alle ligger med alle, sier Holan. Sigmund Grønmo mener det også er uproblematisk at så mange politikere og ansvarshavende i Bergen har sex med hverandre, uavhengig av alder, kjønn og politiske standspunkt. – Det vitner om en leken og vital side av dagens universitetsmiljø, en helt annen åpenhet enn

før, sier han. Heller ikke Tor Erling Staff ser noe problem i at Holan og den tretti år eldre Grønmo utveksler kroppsvæsker:

– Dette synes jeg er jævlig fint, forteller kjendisadvokaten og legger til: – Det er viktig med lek og moro. Offer per definisjon eller

Tannlege? Tannlegeskrekk? Liten plass til visdomstenner? Hull? Bleking kr 750, Lystgass - Studentrabatt

ikke, dette er utbytterikt og lærerikt.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Medievitenskapstudentene har ingen ordentlig bacheloroppgave, klager de i ukens Studvest.

Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324

– De kan jo begynne med å skaffe seg ordentlig utdanning først.

TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Annonser

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Marit Dorothea Bjørnstad Telefon: 959 70 718

Sindre Bøgwald Sæland Telefon: 984 34 821

55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Kulturredaktør

Grafisk utforming

Johnny A. Jensen Telefon 473 03 732 annonse@studvest.no

Rolf Frøyland Telefon: 996 07 571

Ann Kristin Stølan Trude Antonie Øvrebøe Sindre Holm Mona Maria Løberg Anna Mikkola

Silje Charlotte Solstad Jannike Gottschalk Ballo Anders Mathias Johansen Tina Beate Goa Fagerheim Anders Fevik Hanne Litleskare Ellen Skilhagen Gunn Evy Auestad Gina Johansen Eivind Sjåstad Sigrid Haaland Nora Hjelmbrekke Ingrid Bjorøy Anine Dedekam Moldskred Liv Kari Birkelund Gisle Tveit Gaasemyr

Anette Basso Matias Helgheim Stine Britt Røshol Sverre Ø. Eikill Halvor Ripegutu Guro Johansen Madeleine Bråthen Bjaaland Janne G. Sørgulen Magnus Gulbrandsen Kari- Anne Jakobsen Hilde Sofie Pettersen Aksel Kielland Håvard Ringen Amy McEwan Strand Camilla Mickelson Lous Kristin V. Haugland

Fotoredaktør

Ansvarlig redaktør

Finn Arne Melhus Telefon 907 82 165.

Pia Martine Wold Telefon: 920 83 295

Data- og nettansvarlig

Trykk

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Mediatrykk

Illustratører Hanne Dale Lars-Oskar Dale Inger Sommerfelt Ervik Anders Emil Sommerfeldt Ylve Thon

Fotojournalister: Erlend Røsjø Mads Iversen Berit Bye Sean Murray Brynjar Vik Kjell Erik Søvde Åse Holte Adrian Budal Søgnen

Jeg har trolig opplevd mer enn de fleste: Jeg har spist det meste som kan spises (og sikkert noe som ikke kan spises også). Jeg har vært skikkelig tjukk, trillrund, hatt bollekinn og mer enn lovehandles. Jeg har klint med folk jeg ikke burde klint med. Jeg har hatt sex med folk jeg ikke burde hatt sex med. Med folk jeg kjenner og med ukjente. Jeg har vært utro. Jeg har opptrådt i skuespill uten å ha øvd på manus. Stått på scenen og diktet opp replikker mens rødfargen har spredd seg over ansiktet. Jeg har hatt eksamen uten å ha lest en eneste pensumside. Jeg har begynt i ny jobb uten å få opplæring og skapt problemer for meg selv og andre. Jeg har vendt tilbake til tidligere arbeidsplasser bare for å oppdage at alle rutiner har blitt forandret. Deretter har jeg blitt kastet ut i jobben, og gått på trynet. Jeg har kjørt bil lenge før jeg fikk lappen, alt for fort, på ukjente strekninger. Jeg har slåss et utall ganger, gjerne mot mange på en gang. Noen ganger har jeg vunnet, men som regel har jeg tapt. Jeg har blitt jaget og måttet springe for harde livet. Løpt i ring og falt uten å komme meg opp igjen. Jeg har gjemt meg, men alltid blitt funnet. Jeg har mistet mennesker som har stått meg nær: kjæreste, søsken, foreldre og besteforeldre. Jeg har vært gravid. Jeg har født flere barn. De kommer til verden når de er rundt ett år og kan som regel både snakke og forstå meg. Jeg har hatt katter og hunder. De har også forstått meg, og kunnet gjøre seg forstått. Jeg har drept et mangesifret antall mennesker: halshugget dem, skutt dem, stukket dem med kniv. Ofte veldig enkelt og ukomplisert. Jeg har alltid fått dårlig samvittighet, men det som pleier å bekymre meg mest er om jeg blir oppdaget og må i fengsel. Jeg har vært i fengsel. For kortere og lengre dommer. Jeg har flydd. Bare svømt rundt i luften Peter Pan-style etter et sparketak fra bakken. Jeg har fått en dødsdom, med bare få dager igjen å leve. Jeg har alltid hatt sterke drømmer.

Jeff Martin & Wayne Sheehy Madam Felle, 22:30

Café Capello, 22:00. Hver fredag.

Gitarjam

Logen teater, 22:00.

Hawksley Workman

Domkirken, 19:00. Konsertserie for ny musikk.

Avgarde

humanzi. Hulen, fredag kl 22:00.

Sharron Kraus og Thinguma*jigSaw

Rewind Det Akademiske Kvarter – NG2, 22:00.

KLUBB

Madam Felle, 22:30. Folkelig countryrock fra Bø i Telemark.

Ni Liv

Bergen internasjonale kultursenter, 22:00. Inkluderer også: Ill Inspecta, Raggabalder Riddim Rebels, Cushion, Definition of Ill, Tippa Liga.

Lexie Lee

Knøderen, 20:00.

SAMFUNNET

SCENE

Kjetil Kausland (Norge) No Más

BIT Teatergarasjen, lør 19:00. Kausland vil kjempe en reell kamp mot en profesjonell Mixed Martial Arts-fighter som er engasjert gjennom en nøytral britisk matchmaker.

DNS – Store scene, ons- fre, man- ons 17:00. Av Thorbjørn Egner.

Dyrene i Hakkebakkskogen

Studenten, tor 19:15. Innledere: Marie Simonsen - Politisk redaktør, Dagbladet, Hilde Sandvik - Debattredaktør, Bergens Tidende og Erling Sande - Stortingsrepresentant, Sp.

Nordiske mediedager: «Lille Oslo er en egen planet»

Studentsenteret, ons (7.5) 19:15. Innledere: Frode Frøyland - Journalist, Dagens Næringsliv.

Nordiske mediedager: Kritisk for kloden

Cinemateket USF, ons (14.05) 21:00. Regi: Hal Ashby, USA, 1979.

Velkommen Mr. Chance

Cinemateket USF, ons (14.05) 19:00. Regi: Hal Ashby, USA, 1973.

The Last Detail

Cinemateket USF, søn 21:15 og tir 19:00. Regi: Jan Troell, Sverige 1968.

Ole Dole Doff

Cinemateket USF, søn 19:00 og tir 21:00. Regi: Hal Ashby, USA, 1978.

Hjemkomsten

Cinemateket USF, ons (7.5) 21:00 og fre 19:00 Regi: Hal Ashby, USA, 1975.

Bound For Glory

Cinemateket USF, ons (7.5) 19:00 og fre 21:00. Regi: Hal Ashby, USA, 1976.

Shampoo

FILMKLUBB

7. mai - 14 mai 2008

MANDAG

TIRSDAG

Naked

Café Opera, 22:00. Akustisk jam.

Logen teater, 19:00 Verker av Sibelius, Elgar, Bach, Bonis, Tveitt, Indrehus, samt spirituals og salmer fra forskjellige verdensdeler blir fremført.

Støttekonsert – Bergen Soroptimistklubb

Garage, 21:00 Gratiskonsert i baren.

Heidi Marie Vestrheim

Logen Bar, 21:00.

Voksne Herrers Orkester

Silver, 18:00. Hver søndag.

Soletti

KLUBB

KulturUKEN ONSDAG Mount Eerie + Yacht Hulen, 22:00.

Nils Breistein med venner Dyvekes vinkjeller, 20:30.

Backyard Garage, 22:30. Gail as in Gail + Pristine.

TORSDAG Lastname:Nguyen Det Akademiske Kvarter – NG2, 22:00. RnB/New Wave/House/Disco.

Requiem – Andrew Lloyd Webber Arenum, 20:00. Catarina Coresi (sopran), Bo-han Choe (tenor), Barnekoret Ragazzi, Bergen Operakor, Opera Bergens Orkester. Dirigent: Anne Randine Øverby.

Jam Vågen Fetevare, 21:30. Hver torsdag.

Syster Sol (SE), The Squers, Lyd

KLUBB

ONSDAG

the royalties. Inside fredag, kl 22:00.

Garage, 22:30. Rock med innflytelse fra punk og jazz.

David Allen´s University of Errors

Wineyard (non-live)

Inside, 22:00.

lexie LEE. Bergen internasjonale kultursenter lørdag, kl 22:00.

SØNDAG

Garage, 23.00.

Søndagsjam

Inside, 22:00.

Stumbleboy, City of Dead Unicorn

Montana Bar, 22:00.

Pull Up

Hulen, 22:00. Spiller musikk fra de aller beste tiårene på nittenhundretallet.

Retrorocket

DJ Totem aka DJ Lys & DJ Captain T (Bislet Massiva & Tippa Liga).

Garage, 22:30

hawksley workman. Logen teater fredag, kl 22:00.

LØRDAG

Garage, 22:30. Støtter aidsarbeidet. Orbo & The Longshots, Tim Tygg, Trond Saure, Lyd og DeNOVO.

Stao-konsert- Div. artister

KLUBB Brimstone Garage, 22:00. Nonlive i baren.

Le Béatifik Vicoria, 20:00. Hiphop & Deko.

FREDAG Humanzi Hulen, 22:00. Det irske rockebandet Humanzi er klare til å gi deg bakoversveis.

Rumble in Rhodos

Garage, 20:00. Spiller energisk indierock med referanser fra punk, hardcore, no-wave og annen støyende undergrunnsrock.

The Royalties

Inside, 22:00 Releasekonsert. (Les anmeldelse på www. studvest.no)

NO Más. BIT Teatergarasjen lørdag, 19:00

En handelsreisendes død

DNS – Småscenen, ons, tor, fre 20:00, lør 18:00, man, tir, ons 20:00. Av Arthur Miller. (Les anmeldelse på www. studvest.no)

Immaturus: Tuftene

Studio USF, lør til tor 19:30. Basert på Cecilie Løveids roman «Tenk om isen skulle komme». Regissør: Sara Bruteig Olsen.

UTSTILLING

«Picasso – figur og bilde»

Bergen Kunstmuseum, til 8. juni. Kunstneren presenteres gjennom 80 kunstverk innenfor maleri, tegning, grafikk og skulptur.

Lisa Him-Jensen: Mind the Machine

Galleri Fisk, lør og søn.

Re.*Doubting Telling Objects

Visningsrommet USF, fra 9. mai til 1. juni. Sveinung Rudjord Unneland (billedkunstner, scenograf, kurator) inviterer med seg en rekke yngre norske samtidskunstere til en skulpturutstilling der tvil er temaet.

Per Spook

Permanenten, til 31. august. Utstillingen viser kolleksjoner fra Per Spooks eventyrlige karriere som haute couture-designer.

ANNET

Dale Experience

Cafe Opera, tor 19:00. Med Frode Grytten, Tomas Espedal og Henning H. Bergsvåg.

Immaturusprisene

Landmark, fre 20:00. Studentteateret Immaturus’ egen Oscarutdeling.

Immaturus – generalforsamling

Sydneshaugen, Aud. D, søn 14:00.

Quiz

Det Akademiske Kvarter NG2, tirs 20:00. Gratis quiz hver tirsdag.

Sjakk

Det Akademiske Kvarter NG2, ons 18:00. Åpne møter for alle sjakkinteresserte hver onsdag.

New Amigos Språkkafé

Vamoose, tir 19:00. Lær og praktiser språk. Hver tirsdag.

Bergen Brettspillklubb

Nordnes bydelshus, onsdag 17:30. Spilling hver onsdag i andre etasje. www. spillby.com/bergen