Studvest 2008 23

w .s w t.

gl

no

En

es

in

dv

s

tu

ew

w

N

is h

STUDVEST

Onsdag 24. september 2008 Nr. 23, årgang 64 Uke 39 www.studvest.no

Truseløs trall

Reportasje.

Kommentar

Anmeldelse

HANNE LITLESKARE

«WILD CHILD»

– Mer straff – færre voldtekter

Feirer løssluppen sex

SIDE 3

SIDE 26

En dag vil de jobbe som økono seriøsitet å spore mer og konsu lenter. Men det da koret Optim Tekst: ANNA OFSTAD Foto: var mer naken um fylte 25 år HILDEGUNN HOLTET het enn forrige fredag .

HF-STUDENTENE FÅR MINST

Magasin

TEMA: Kjenn din rett!

Lynkurs i forbrukerrettigheter side 16 og 17

nyhet STORT FRAFALL VED INGENIØRUTDANNINGEN side 8

KULTUR

•

Bevilgninger og studentengasjement har en klar •sammenheng, mener fakultetsansvarlig Renate Tråsavik i NSU Bergen. side 6 og 7

Foto: ADRIAN B. SØGNEN

En SV-student får tre ganger så mye penger fra fakultetet sitt som en HF-student.

GLISNE LOKALER PÅ PHONOFESTIVALEN side 20 OG 21

2

24. september 2008

Synspunkt.

Våre nakne indianere MAGNUS GRøNN REITEN

STUDVEST

Leder. Ansatte så vel som studenter ved fakultetene må engasjere seg

i studentaktiviteter – da vil pengene komme etter.

Engasjement, så penger

Kulturjournalist

NRKs nye dokumentarserie «Den store reisen»

følger norske familier mens de bor med urbefolkninger, for eksempel indianere. Indianerne har av NRK blitt promotert som et «primitivt stammesamfunn» og «det nakne waorani-folket», og i serien ser man at de ganske riktig går rundt uten klær.

Problemet er bare at de til vanlig slett ikke er nakne.

Produksjonsteamet har bedt dem om å kle av seg for at de skal være mer på bølgelengde med seriens tovidt-ulike-verdener-møtes-konsept.

Umiddelbart vil man gjerne ta anstøt av NRKs

manipulering av virkeligheten, men brems den moralske forargelsen et øyeblikk. For det første: Er det virkelig noen, post-Michael Moore, som fremdeles tror på dokumentarformatets objektivitet og fristilling fra skaperens ståsted? Og relatert: Kan det tenkes at NRKs iscenesettelse av virkeligheten henger sammen med din og min iscenesettelse av virkeligheten?

Den avdøde palestinsk-amerikanske tenkeren

Edward Said introduserte på syttitallet begrepet orientalisme for å beskrive forholdet mellom Europa og Asia, Vesten og Østen. Saids argument var at europeiske forskere og forfattere gjennom århundrer har skapt Østen som et etnosentrisk vrangbilde av Vesten: Østen er mystisk, eksotisk, irrasjonelt og tradisjonsbundet, mens Vesten er rasjonelt, intellektuelt, forståelig og dynamisk. Orientalisme-begrepet har senere blitt en betegnelse på en måte å se alle ikke-vestlige land på.

Orientalismen kan komme til uttrykk på flere måter, for eksempel gjennom reisevanene våre. Ta backpacker-mentaliteten, jakten på «ekte, uberørte» steder og mennesker, en jakt som har fremstått som mer og mer parodisk desperat i takt med økende globalisering og masseturisme. Globaliseringen av verdensøkonomien og masseturismen er nemlig trusler mot det «eksotiske» og gjør land og samfunn mindre «ekte», får man anta. At disse samme landene og samfunnene samtidig får en sjanse til å heve velstandsnivået og levestandarden sin, er gjerne underordnet. Den økonomiske globaliseringen har gjort oss så overdådig rike at vi kan reise verden rundt, men det hindrer oss ikke fra å akke oss når andre også får ta del i denne globaliseringen. Noen som har hørt «Du må reise dit før det blir helt vestlig/overtatt av turister»?

Studenter ved Det humanistiske fakultet (HF) og Det psykologiske fakultet (Psyk.) er de studentene som får minst penger fra sine fakultet til studentaktiviteter, viser en undersøkelse utført av NSU Bergen. Studentene ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) får tre ganger så mye som sine medstudenter ved HF. Som Renate Tråsavik i NSU Bergen påpeker (side 6), kan denne store skjevheten i stor grad forklares gjennom at det er langt lavere studentengasjement ved HF og Psyk. enn ved SV. HFdirektør Audun Rivedal påpeker at det er studentenes eget ansvar å søke om penger. Dette er en for enkel forklaring.

HF har tradisjonelt hatt store problemer med studentengasjementet. Blant annet har studentutvalget ved fakultetet flere ganger de siste årene stått uten leder. Det manglende engasjementet grunngis vanligvis med at HF er uoversiktlig med sine 3300 studenter, og at fakultetet ikke opererer med klasser, eller har yrkesutdanninger.

Er dette sant, er det i så fall ulogisk at det andre fakultetet som sliter med studentengasjementet er Det psykologiske fakultet. Ikke bare tilbyr dette fakultetet en yrkesutdanning, men det er også det minste av alle fakultetene ved UiB, og bør slik sett ikke ha noen av de problemene med studentaktiv-

itet som HF har. At det imidlertid har det, viser at det er andre faktorer enn størrelsen på fakultetet og klasser som er avgjørende for studentengasjementet.

Vi registrerer dessuten at fakultetsdirektør ved SV, Lise Gundersen, medgir at det tidligere var lav studentaktivitet ved SV, men «den siste tiden har vi hatt veldig mye aktivitet både i tilknytning til arbeidsliv, studier og sosiale aktiviteter». Dette er aktiviteter som ikke kunne komme i stand uten et tett samarbeid mellom fakultetsledelse, studentutvalg og studentene selv. Det er dette som må til også ved HF og Psyk.

Fakultetsledelsen ved HF og Psyk. kan derfor ikke bare skylde på den enkelte student. I stedet bør ledelsen strebe for å komme studentene i møte og jobbe aktivt for å forbedre studentengasjementet.

Vi håper at både studenter og fakultetsledelse ved HF og Det psykologiske fakultet utnytter den goodwillen som vi regner med at finnes etter en svært vellykket fadderuke, og at de jobber sammen for å utbedre studentengasjementet på disse fakultetene. Da regner vi med at pengene følger etter.

Når vi reiser, vil vi nemlig gjerne oppleve det vi før avreise har predefinert som fremmede og eksotiske reisemål. Temmelig analogt med lørdagsunderholdningen til NRK, hvis konsept synes å være «norske kjernefamilier bor litt i jungelen slik at de og vi her hjemme får se hvor helt utrolig spennende og totalt annerledes menneskene der er». Det er ikke så sjokkerende at statskanalen lager TV som er synkronisert med det norske verdensbildet.

Tips oss! studvest@uib.no Foto: Åse Holte

Ansvarlig redaktør: Pia Martine Wold pia@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis.

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Med en symbolsk okkupasjon av Bergen Rådhus viste Latin-Amerika gruppen i Bergen solidaritet med Bolivia fredag 19. september.

STUDVEST

3

24. september 2008

Kommentar. Skal antall voldtektsforsøk og voldtekter reduseres, må ikke gjerningsmannen kunne føle seg trygg på å slippe unna ustraffet.

Øk straffene for overgriperne!

HANNE LITLESKARE Nyhetsjournalist

Sannsynligheten for at en voldtektsforbryter slipper unna ustraffet er svært stor.

Voldtektsutvalget, som ble oppnevnt av regjeringen, har gjort et anslag som viser at det hvert eneste år gjennomføres eller blir forsøkt gjennomført et sted mellom 8000 og 16 000 voldtekter i Norge. I fjor ble omtrent 950 av disse anmeldt. Av disse igjen, ble åtte av ti saker henlagt.

Smerten som kan oppstå ved å

Det er nødt til å være en sammenheng mellom handling og konsekvens.

Antall henleggelser fører til

at vedkommende som har blitt anmeldt kan fortsette å leve som tidligere, og det påståtte offeret vil kunne risikere å møte sin overgriper i matbutikken, på byen eller på lesesalen. Å vite at man har forsøkt å domfelle overgriperen, men at saken ble henlagt «på bevisets stilling», blir en ekstra ydmykelse.

I april ble en piratsjåfør i Fredrikstad dømt til tre års fengsel for å ha voldtatt en 18 år gammel passasjer. I august ble det avslørt at mannen nå arbeider som sjåfør for Fredrikstad og Sarpsborg taxisentral. Lang behandlingstid og soningskø medfører at en domfelt kan leve fritt i lang tid etter over-

Illustrasjon: HANNE DALE

anmelde, for at det så kun fører til en henleggelse, blir for mange så stor at de velger å ikke foreta seg noe. Det må være et klart mål at det å anmelde en voldtekt er regelen, snarere enn unntaket. Kun på denne måten kan vi få redusert de antatt store mørketallene. voldtekt. Åtte av ti anmeldelser blir henlagt. Følelsen av kun å skape papirarbeid i rettsvesenet gjør at de aller fleste voldtekter aldri blir anmeldt, skriver Hanne Litleskare.

overgriperen blir straffet.

Ved å gjøre minimumsstraffen lenger, markerer man alvorligheten i forbrytelsen. I krig er voldtekter en kjent måte å ødelegge sin motstander på. Da henger det ikke på grep at en så stor andel overgripere får gå fri her hjemme, eller at straffene kan være kortere enn saksbehandlingstiden. Slik systemet er i dag, er det i mange tilfeller en større belastning å anmelde saken enn å ikke gjøre det.

Det kan vi ikke godta.

Strengere straffer vil føre til at flere våger å anmelde overgrepet.

Og vet en potensiell overgriper at det er stor sjanse for at overgrepet blir anmeldt, og at han/hun blir domfelt – da har vi et realistisk håp om å redusere antall voldtekter.

Vi håper dette stipendet stimulerer til økt interesse for faget blant ingeniørstudentene i Bergen.

Det er bekymringsfullt at Sentrum politistasjon har 23 ubemannede stillinger.

I Norge er det åpenbart bedre å være barn av smarte foreldre med høy utdanning.

Liv Røssland, Frp-byråd, etter tur med

Kjell G. Salvanes, professor ved NHH,

Morten Leikvoll i bedriften Necon skal

natteravnene i Bergen sentrum. (BA)

slår fast at IQ går i arv. (Finansavisen)

grepet. Det er en skam at vi nærmest tar bedre vare på overgriperen enn på offeret.

års straff for en hendelse som vil følge offeret resten av livet er nærmest å regne som hån.

Det eksisterer ingen minimumsstraff for voldtekt eller voldtektsforsøk. Minimumsstraff gjelder først ved gjennomført samleie eller der overgriper har medvirket til at offeret blir bevisstløst.

Minimumsstraffen er da to år. Sett i forhold til for eksempel straffene for økonomisk utroskap, er dette vanskelig å forstå. Minimum to

Straffene de få som blir dømt

får, sender ingen signaler om at voldtekt er en særlig alvorlig forbrytelse. Skal antall voldtekter reduseres, må vi ha straffer som står i forhold til forbrytelsen. Det er nødt til å være en sammenheng mellom handling og konsekvens.

En person som har blitt voldtatt må kunne føle seg trygg på at

Sitert. Fra media de siste dagene.

Vi har for dårlig service, og vi beklager at det har gått hardt ut over noen studenter.

Jonas Gahr Støre er intellektuelt sett den beste.

Astrid Mjærum, informasjonssjef i

hvem som burde lede Arbeiderpartiet

Lånekassen, innrømmer at Lånekassen

og Norge. (VG)

kan bli bedre. (Dagsavisen)

Haakon Lie (103), Ap-legende, om

gi 100 000 kroner årlig fordelt til de fem flinkeste i matematikk ved ingeniørutdanningen i Bergen. (BA)

4

24. september 2008

NYHET

STUDVEST

BLØFFET OM SPESIALISERING

•

(OSLO) Høgskolen i Oslo (HiO) har i to år rekruttert fotostudenter med lovnad om videospesialisering, men tilbudet eksisterer ikke, skriver studentavisen ved HiO, Oslostudenten. Årsaken er at utdanningen er sterkt underfinansiert, ifølge dekan Øyvind Frisvold ved Institutt for journalistikk-, bibliotek- og informasjonsfag. Likevel sier han til Oslostudenten at han mener instituttet har funnet et opplegg som er faglig forsvarlig. De to fotostudentene som valgte å spesialisere seg innenfor video har fått et midlertidig tilbud i et allerede fullt kull med videojournaliststudenter. – Her faller vi mellom to stoler. Vi må følge to undervisningsplaner. Dette er en nødløsning som ikke fungerer, sier en av studentene til Oslostudenten.

Internasjonalisering.

Økende norskinteresse i utlandet 6000 ikke-norske studerer norsk utenfor Norge. Ved to universiteter i Beijing og Iowa er kapasiteten nå sprengt.

Tekst: AGNETE MOLAND KLEVSTRAND Foto: LINE ANDREASSEN SILSETH

– Norsk er et helt vanlig valgfag ved colleget jeg går på, forteller Craig Myrum fra USA.

Han er opprinnelig student fra Luther College i Iowa, men kom til Norge og Universitetet i Bergen denne høsten for å skrive masteroppgave. Colleget hans i Iowa har nå sprengt kapasiteten – bare 100 av de rundt 150 som ønsker seg norskundervisning har fått søknaden innfridd.

– Jeg tok norsk som valgfag fordi jeg er stolt av mine norske røtter.

Mange synes dessuten at det er et lett språkfag siden det ligger så nært engelsk, fortsetter den amerikanske studenten.

Men stolte norskamerikanere er ikke de eneste som vil lære norsk.

KLAR ØKNING Ifølge Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU), tilbys norskundervisning nå ved 140 høyere læresteder i Asia, Europa,

Latin-Amerika og Nord-Amerika.

Rundt 30 av disse har kommet til siden begynnelsen av 90-tallet, og for tiden finnes det om lag 6000 norskstudenter utenfor Norge.

– Norskklassen som ble opprettet ved Beijing Foreign Studies University i fjor hadde 300 søkere

Norskklassen i Beijing hadde 300 søkere til 15 plasser.

Andris Hamre, SIU.

til 15 plasser, sier Andris Hamre fra SIU, og konstaterer at det har vært en stor økning i interessen for norsk språk og kultur de siste årene.

VARIERT PENSUM

Universitetet i Hamburg. Hun forteller at flere av norskstudentene er fans av norsk black metal.

– De bidrar gjerne med musikk til undervisningen, sier Utnes.

JOBBMULIGHETER I Tyskland og flere Øst-Europeiske land motiveres mange av det norske jobbmarkedet. For eksempel kan norsk velges ved siden av medisineller ingeniørstudier.

Craig Myrum har ingen planer om å jobbe i Norge etter studiene.

Men selv om han synes uttalen er vanskelig, vil han gjerne kunne én ting før han drar:

– Det hadde selvfølgelig vært kjempekjekt å snakke skikkelig bergensk, ler han.

Kjente nordmenn som Grieg og Ibsen blir flittig brukt i klasserommene rundt om i verden. Men også nyere pensum har fått plass på timeplanen:

– Erlend Loe er veldig populær akkurat nå, forteller Kathleen Stokker, direktør for skandinavistikk ved Luther College, lærestedet der Craig Myrum studerer.

– Vi har nettopp vært gjennom «Tatt av kvinnen». Ellers har vi sett «Buddy» og hørt mye Delillos og Lillebjørn Nilsen, forteller Stokker.

Astrid Utnes er norsklektor ved

SNART NORSKTALENDE. Craig Myrum fra Iowa i USA spiser lutefisk til jul og har en mormor som baker lefser. Snart kan han bergensk også.

Studiemiljø.

NHH på trivselstoppen

Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD

91 prosent av studentene ved Norges Handelshøyskole (NNH) er fornøyde eller veldig fornøyde med høyskolen.

Det viser en en undersøkelse gjennomført av Universum Student Survey blant 5413 unge akademikere som studerer økonomi, teknologi, data/it eller jus.

– GODT MILJØ – Dette er veldig hyggelig lesning, kommenterer Thomas Leren, le-

der for Norges Handelshøyskoles Studentforening (NHHS).

Årsaken til topplasseringen er han ikke i tvil om:

– Det er god kvalitet på både studiet og undervisningen. Det sosiale miljøet er også en kjempeviktig faktor, sier Leren.

Ben Holan, leder for Norsk Studentunion (NSU) Bergen, stiller seg bak Lerens forklaring.

– NHH topper listen fordi de klarer å kombinere høy faglig kvalitet med høy sosial aktivitet. I tillegg ligger NHH for seg selv og har et samlet campus, som igjen forsterker samhørighetsfølelsen, sier Holan.

TRE HANDELSHØYSKOLER NHH er ikke den eneste handelshøyskolen på trivselstoppen. På fjerde- og tiendeplass ligger Handelshøyskolen i Bodø og Handelshøyskolen BI med

TRIVSELSTOPPEN Prosentandel studenter som har svart fornøyd eller veldig fornøyd på spørsmålet «Hvor fornøyd er du totalt sett med ditt universitet/høgskole?».

1. Norges Handelshøyskole: 91 %

KJERNESTYRET. Styrer studentforeningen ved NHH – skolen med flest fornøyde studenter. Fra venstre: Johannes Stenwig, Dag Inge Trannum, Jenni Sjøtveit, Thomas Leren (leder), Hanne Kirkebøen, Glenn Jonassen og Ingvild Fasting.

trivselsprosenter på henholdsvis 83 og 76.

Thomas Leren synes det er vanskelig å si noe om årsaken til at handelshøyskolestudentene ser ut til å trives i større grad, men fremhever at BI-studentene i Oslo i liket med NHH-studentene er

Arkivfoto: CHRISTIAN KJØNSVIK

Økonomistudenter ser ut til å trives bedre enn andre: Tre handelshøyskoler ligger på topp ti listen over skoler med flest fornøyde studenter.

veldig aktive.

– Men utdanningsinstitusjonens størrelse har mye å si. Jo større den er, jo større blir utfordringen å skape samhold og trivsel, tror NHHS-lederen.

2. NTNU:

84 %

3. Universitetet i Agder:

83 %

4. Handelshøyskolen i Bodø: 83 % 5. Universitetet i Bergen:

81 %

6. Høgskolen i Ålesund:

78 %

7. Universitetet i Tromsø:

78 %

8. Universitetet for miljø- og biovitenskap:

77 %

9. Høgskolen i Molde:

77 %

10. Handelshøyskolen BI:

76 %

Kilde: Universum Student Survey

STUDVEST

5

24. september 2008 NHH BLIR VERT FOR FORSKNINGSSKOLE

RENERE I NYGÅRDSPARKEN

MENN BOR MED VENNER

Ferske tall fra DnB NOR avdekker at mannlige stu• denter i større grad enn kvinnelige velger å bo med

NHH får 24 millioner av Forskningsrådet for å være vert for nasjonal •­ forskerskole innen bedriftsøkonomi, skriver Paraplyen, NHH-miljøets

hadde sitt første møte onsdag i forrige uke, skriver ba.no. Arbeidsgruppen kom i stand etter sommerens mange saker om Nygårdsparkens naboer, og deres bekymring for det økende antallet narkomane i parken. Gruppen skal møtes en gang i måneden for å diskutere tiltak. Et av tiltakene som allerede er gjort, er at byrådet bevilget 500 000 kroner i sommer for opprydningstiltak i parken, ifølge ba.no.

venner. Hele 44 prosent av mennene oppgir at de bor sammen med venner, mot bare 32 prosent av kvinnene, skriver dn.no. Undersøkelsen viser samtidig at 46 prosent av kvinnene bor med en kjæreste, mot 31 prosent av mennene.

internavis. Det var kamp om pengene, kun fem av 27 søknader ble bevilget støtte. Sammen med Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NTNU og Universitetet i Tromsø får NHH økonomisk støtte for å være vert for de nasjonale forskerskolene. Til sammen deles det ut 115 millioner kroner.

Nygårdsparken er blitt renere i sommer, men samtidig er det mer bråk • om nettene. Det kom frem etter at arbeidsgruppen for Nygårdsparken

Statsbudsjettet 2009.

– Pinlig om Aasland ikke rydder opp Det sier rektor ved UiB, Sigmund Grønmo. Når statsbudsjettet legges frem om to uker, forventer rektorene i Bergen at hvileskjæret er fjernet for godt.

BØR PRESTERE. Bergens rektorer har høye forventninger til forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland når statsbudsjettet for 2009 legges frem ­ 7.oktober. Her er Aasland da revidert budsjett for 2008 ble lagt frem i våres.

PRESS PÅ TORA

BYGG PÅ OVERTID

Det var i 2006 at regjeringen kuttet 274 millioner til høyere utdanning og forskning. Budsjettet ble da kalt et hvileskjær for denne sektoren. Først i vår ble hvileskjæret halvert. Da ble basisbevilgningen til universiteter og høyskoler utvidet med med 143,1 millioner kroner ut 2008 i revidert statsbudsjett.

– Vi forventer at regjeringen følger opp signalene de har gitt i revidert statsbudsjett, sier rektor ved UiB, Sigmund Grønmo.

Det er særlig sektorens behov for flere forsker- og stipendiatstillinger som opptar rektorene i Bergen.

– Det er et stort behov for nyrekruttering. Her må regjeringen satse for å kunne bygge Norge som en kunnskaps- og forskningsnasjon, sier Eli Bergsvik, rektor ved Høgskolen i Bergen (HiB).

Hun får støtte fra Haaland ved NHH:

– Dette må komme i gang så raskt som mulig, for det er en lang prosess å kjøre folk gjennom doktorgrader og ut i forskning og undervisning, sier han.

Det er snart 17 år siden det ble gjort klart at det nå 45 år gamle odontologibygget ved UiB ikke tilfredsstiller en rekke helse- miljøog sikkerhetskrav og burde erstattes med et nytt. Budsjettkronene har latt vente på seg, men Grønmo har tro på at regjeringen nå vil åpne pengesekken.

– Situasjonen er akutt, kommenterer UiB-rektoren.

Vi forventer at regjeringen følger opp signalene de har gitt i revidert statsbudsjett.

Sigmund Grønmo, rektor ved UiB.

Også rektor ved Høgskolen, Eli Bergsvik, har tro på penger til høgskole-nybygg på Kronstad.

– Jeg forventer at vi får penger til startbevilgning, slik at vi kan starte samlokaliseringen av hele HiB. Vi trenger bedre plass og

høyere kvalitet på undervisningsbyggene, sier hun.

MER HÅP ENN TRO

STUDVEST Kommentar

AKSEL KIELLA

Kultur

ND

NHH-rektor Haaland har tro på vekst i budsjettet til egen institusjon, basert på økt forsking og produksjon av studiepoeng. zNina Malterud ved KHiB håper på fond for kunstnerisk utviklingsarbeid som kan sidestilles med forskningsfondet for universiteter og høyskoler, men er ikke overbevist om at pengene kommer.

– Vi tror, men har ingen løfter, sier hun.

Rektor ved Bergen Arkitektskole (BAS), Marianne Skjulhaug tror heller ikke på nye midler i årets statsbudsjett.

– Som privat høgskole får vi bare støtte som retter seg mot undervisningen og ikke mot det administrative. Det er en pågående kamp for oss private skoler som jeg ikke tror vi vinner denne gangen heller, sier hun.

Ser ikke skogen for bare berliner-popler

Forsker på kvinnelektyre

SIDE 3

Ingen penger

SIDE 22

ONS DAG 10.

OKTO BER 2007 Nr. 25 , årgan g 63 Uke 41 www.studvest.no

Magas

Anmeldelse

«BABYSHAM

BLES»

Narkotika og britpop hånd i hånd

in

Angst og aluminiu m

SIDE 28

til nytt odon

Budsjettsjokk tologibygg:

Willkom men. Vi Hydro solgte sjæla på vår og på Raufos trainee-samlin ble med g til Tysklan s. ds svar

Fakultetslede lsen frykter:

• Halvering av studentantalle t • Oppsigelse r • Kutt i antal l pasienter

Portrett: Hun styrer Ber gen SIDE 16

KU LT UR

SIDE 4 og 5

Bergensve Timbuktu nnen Jeg vet at det sitter mange rundt i landet som gje skulle hatt bev rne ilgninger til et bygg.

SIDE 24

NY HE T

Kristin Halvors

en i finanstalen.

Den store SiBmattesten side 6 Møt toppkand Åtte av ti klam idatene til Stud ydiaofre und entrådet side er 30 side 10 8 Sportsblikk Penger til Kva side 12 rteret side 23 Fototips side 25 Visesang side 26

Foto: Brynjar Vik

– Å tilbakeføre hvileskjæret fullt og helt må være et minstekrav, sier rektor ved Norges Handelshøyskole (NHH), Jan I. Haaland.

Noe mer forsiktig er N i n a M a l t e r u , r e k t o r ve d Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB).

– Et minimumskrav må være å opprettholde det som ble gjenvunnet av Tora Aasland i fjor, sier hun.

Studvest har snakket med samtlige rektorer innen høyere utdanning i Bergen. Alle forventer nå å se resultatene av utnevnelsen av en egen minister for forskning og høyere utdanning.

Foto: STEPHANE LELARGE/ UNIVERSITAS

Tekst: TORILL SOMMERFELT ERVIK

Mørkeblå Høyden tt på SIDE 7

San Francisco

Søknadsfrist

www.grunder

15. oktober

skolen.no

Faksimile. Studvest nr 25, 2007.

Singapore Shanghai

Johannesburg Boston Cambridge

6

24. september 2008

STUDVEST

NYHET Pengebevilgninger til studentene.

Stort gap mellom fak En SV-student får tre ganger så mye penger fra fakultetet sitt som en HF-student.

– Bevilgninger og studentengasjement henger nøye sammen, mener Renate Tråsavik i NSU Bergen.

Tekst: EVA MYKLEBUST og MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN Illustrasjon: ADRIAN SØGNEN og CAMILLA LØLAND

– Fakultetene som får de største bevilgningene har også størst studentengasjement, påpeker nestleder og fakultetsansvarlig i NSU, Renate Tråsavik, som selv har samlet inn tallene fra de ulike fakultetene.

FAKTA OM UNDERSøKELSEN • Gjennomført av NSU Bergen.

• Viser hvor mye penger som bevilges fra fakultetene til studentaktiviteter, med fokus på studentutvalg, arbeidslivsutvalg og fadderuke.

Vi ønsker å få opp engasjementet ved HF og Psykologi.

Renate Tråsavik, NSU Bergen.

• Ad-hoc-midler fra instituttene til studentaktiviteter er ikke inkludert i undersøkelsen.

• Den enkleste sammenligningen vil derfor være mellom SV og HF fordi disse har likest struktur.

ØNSKER STUDENTENGASJEMENT Tråsavik understreker at det ikke nødvendigvis er slik at dersom man «peiser» på med penger til studentene, så vil det bli bredere engasjement. Likevel ser hun en klar sammenheng mellom hvor mye fakultetene gir i bevilgninger, og hvor stort engasjementet er ved hvert enkelt fakultet.

– Vi ønsker å få opp engasjementet ved HF og Psykologi. Det er viktig å vise studentene at det er noe mer ved studentlivet enn å sitte på lesesalen, sier Tråsavik.

Tallene hun har samlet inn viser hvor mye penger som bevilges fra fakultetene til studentaktiviteter, med fokus på studentutvalg, arbeidslivsutvalg og fadderuke.

På topp i undersøkelsen kommer Det medisinsk-odontologiske fakultet (MOF), fulgt av Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV).

På bunn finner vi Det humanistiske fakultet (HF) og Det psykologiske fakultet (Psyk).

BEVISST SATSING Satsingen på studentaktiviteter er en bevisst satsing fra SVfakultetets side.

– Vi hadde en periode for noen år siden da studentaktiviteten var lav, men den siste tiden har vi hatt veldig mye aktivitet både i tilknytning til arbeidsliv, studier og sosiale aktiviteter. Det betyr mye for oss at studentene engasjerer seg, sier fakultetsdirektør ved SV, Lise Gundersen.

JUS

205 kr

MAT Psyk Hf

173 kr

98 kr

90 kr STORE FORSKJELLER. Arkeologistudent Nikolai Rypdal Tallaksen (25), psykologistudent Maria Vik Kristensen (21), kjemistudent Inger Høstmark (21), jus-student Camilla Mikkelsen Lous (22), sam-polstudent Kristian Blindheim (25) og medisinstudent Magnus Berle (25).

Leder i Studentutvalget ved SV, Synnøve Skaar, er klar over at studentene ved hennes fakultet sitter fint i det. Hun oppfordrer alle fakultetene til å ta ansvar for å få et godt miljø.

TRENGER PENGER Kjartan T. Pedersen, leder i studentutvalget ved HF, bekrefter

at det er lite studentengasjement ved hans fakultet, men understreker at det er blitt bedre. Før 2005 fikk studentutvalget bare 10 000 kroner til fadderuken. I år fikk de nærmere 100 000 kroner.

– Studentutvalget har merket klare forskjeller. Vi fikk for eksempel dobbelt så mange faddere.

Det ble den beste fadderuken no-

ensinne, sier Pedersen.

Han legger til at de har hatt et positivt samarbeid med fakultetsledelsen, og håper at fakultetet vil bevilge mer penger til studentene i fremtiden.

Fakultetsdirektør ved HF, Audun Rivedal, fremhever at fakultetet er opptatt av faglige og sosiale tiltak i regi av fakultetets

studentutvalg, men påpeker at studentene selv må ta initiativ til å søke om bevilgninger og drive frem aktiviteter.

– VANSKELIG Å SAMMENLIGNE Både leder for Medisinsko d o n t o l o g i s k s t u d e n t u t va l g , Hanne Lillevik, og Audun Rivedal

STUDVEST

7

24. september 2008

NYHET Risa-utvalget.

kultetene

Vil belønne de beste fakultetene Risa-utvalget foreslår å gi lønnsomme fakulteter en større del av Universitetets pengesekk. Mens Det juridiske fakultet triumferer, frykter Mat.nat. nedlagte tilbud.

Tekst: AUD SIGNE STEINNES Foto: ELLEN HENRIETTE SUHRKE

– Man vil legge seg mer i selene dersom resultater faktisk belønnes, mener Alf Erling Risa.

Han har ledet Risa-utvalget, som blant annet har sett nærmere på hvordan Universitetet i Bergen (UiB) fordeler midlene de får tildelt fra Kunnskapsdepartementet (KD).

– Slik fordelingsmodellen er i dag, får allmennfakultetene tilført større ressurser enn det inntektene deres genererer. Dette gjelder i størst grad Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, sier Risa.

MOF 317 kr

SV 275 kr

– OPPMUNTRER TIL RESULTATER I utvalgets rapport legges det fram forslag til hvordan midlene kan fordeles på en bedre måte.

– Ett av målene våre har vært å gjøre fordelingssystemet mer gjennomsiktig og enklere å forstå, sier Risa.

Utvalget foreslår blant annet en tydeligere sammenheng mellom inntektene fakultetene tilfører Universitetet, og midlene de får tilbake fra Universitetsstyret.

En viss andel av midlene UiB får fra Kunnskapsdepartementet er avhengig av resultatene som er oppnådd innen utdanning og forskning. Når kronene skal fordeles internt på Universitetet, velger Universitetsstyret imidlertid å se bort fra fakultetenes resultater.

– Hensikten med disse midlene er jo å nettopp å oppmuntre til gode resultater, påpeker Risa.

UNDERFINANSIERT JUSS

mener at tallene som NSU har samlet inn ikke er så enkle.

Lillevik påpeker at organiseringen ved fakultetene er ulik.

Rivedal mener at sammenlikninger mellom fakultetene ikke nødvendigvis gir hele bildet, dels fordi at en er ulikt organisert med institutt- og fakultetsorganer. Dessuten har fakultetene historisk hatt en ulik profil på

studentaktivitetene.

– Ved Det medisinsk-odontologiske fakultet forvalter studentutvalget også ikke-studieplanfinansierte midler, som deles ut til foreninger og lag tilknyttet fakultetet, forklarer Lillevik.

Det er første gang at ressursfordelingen ved UiB kartlegges på denne måten. Dekan ved Det juridiske fakultet, Ernst Nordtveit, mener det er på høy tid.

– Det har utviklet seg visse skeivheter i fordelingen av ressurser i løpet av årene. Vi har lenge sagt at Det juridiske fakultet er underfinansiert, noe Risa-rapporten nå underbygger.

At vi bidrar med så mye til universitetets inntekter uten å få tilstrekkelig igjen, er helt klart ikke bærekraftig over tid, sier han.

Nordtveit mener dagens forde-

LEDER. – Alf Erling Risa har ledet Risa-utvalget, som foreslår nye måter å fordele midlene Universitetet i Bergen får fra Kunnskapsdepartementet.

lingsmodell gir juss-studentene store ulemper.

– Vi har ikke tilstrekkelige ressurser til å gi studentene våre den oppfølgningen vi mener er nødvendig. Det viser seg for eksempel i at vi produserer 25 årsenheter studiepoeng per lærer. Gjennomsnittet for alle fakulteter er 8,5, illustrerer han.

FRYKTER PENGEFOKUS Dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Hans Petter Sejrup, frykter at Risa-modellen legger for stor vekt på kortsiktig lønnsomhet.

– Dersom Universitetsstyret velger å følge Risa-utvalgets forslag til punkt og prikke, vil det gå utover fag som er dyre, tror han.

Sejrup er redd fokuset på inntekt vil gå på bekostning av realfagssatsingen.

– Incentivordninger er viktig, men samtidig må man ha et perspektiv på hvor man faktisk vil med institusjonen. Da kan man ikke bare ta utgangspunkt i hvor mange penger man tjener. Det er et økende behov for realfagskompetanse nasjonalt, framhever han.

Alf Erling Risa tror imidlertid ikke at det er grunn til bekymring for realfagenes framtid.

– Jeg blir overrasket dersom Universitetsstyret plutselig bestemmer seg for å slutte å satse på realfagene. Vi har gjort rede for sammen-

hengen mellom inntekter og ressursbruk, og slik gitt Universitetsstyret et nyttig bakteppe. Det er ikke et budsjettforslag, understreker utvalgslederen.

Risa-utvalget • Oppnevnt av universitetsledelsen i august 2007. Har bestått av Alf Erling Risa (leder), Kjell Bernstrøm (adm.), Olav Eldholm (Mat.Nat.), Leiv M. Hove (Med.-Odo.), Trine Moe (HF), Ernst Nordtveit (Jur.), Tor Tønsberg (Bergen Museum) og Ragna Valen (Psyk.)

• Har foretatt en samlet drøfting av universitetets eksisterende fordelingsmodell og kommet med forslag til en helhetlig, intern modell for fordeling og disponering av Stortingets bevilgning til UiB. • Foreslår en fordelingsmodell som ligger tettere opp til Kunnskapsdepartementets modell, der resultater innen utdanning og forskning i større grad premieres.

• Innstillingen hadde høringsfrist 15.september. Det er foreløpig ikke bestemt når den skal behandles av Universitetsstyret.

Kilde: På høyden

8

24. september 2008

STUDVEST

NYHET Ingeniørutdanningene i Norge.

Sliter med stort frafall •Mer praksis vil hjelpe på frafallet, tror studentorganisasjonene.

Under halvparten av ingeniørstudentene fullfører på normert tid. Mange fullfører aldri.

sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland.

For å få bukt med den dårlige gjennomstrømningen mener NOKUT at inntakskvaliteten på studentene må vies større oppmerksomhet. Dårlige mattekunnskaper er en av årsakene til

Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD

Dette er en utfordring vi har kjent til, og som vi må ta på alvor.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har evaluert – og godkjent – ingeniørutdanningene ved 19 av Norges læresteder. Likevel må de tåle kritikk.

Evalueringen viste blant annet: • at kun 44 prosent fullfører på normert tid • manglede kobling mellom teori og praksis • manglende forskningsbasert undervisning • lav pedagogisk kompetanse blant underviserne

DÅRLIG PRODUKSJON Kun 44 prosent av studentene som begynte på studiene høsten 2003 hadde fått vitnemål per 1. oktober 2006. I snitt tok hver student 45 studiepoeng per år. Det er 15

Tora Aasland, forsknings- og høyere utdanningsminister.

Tora Aasland. Forsknings- og høyere utdanningsminister.

poeng færre enn hva som er normert produksjon.

I f ø l g e N O K U T- ra p p o r t e n skyldes den lave gjennomstrømningen dels stort frafall, dels at fremdriften er lavere enn normen.

Konsekvensene blir store økonomiske tap, både for studentene og utdanningsinstitusjonene.

– Dette er en utfordring vi har kjent til, og som vi må ta på alvor,

frafall og forsinkelser, og evalueringskomiteen foreslår at Kunnskapsdepartementet setter i gang en prøveordning ved utvalgte læresteder, der det settes krav til minimumskarakterer i matematikk.

VI HA OBLIGATORISK PRAKSIS Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon for studenter (NITO studentene) tror mer praksis vil være med på å redusere frafallet

fra ingeniørutdanningene.

– Vi er skuffet over at komiteen ikke går inn for å innføre obligatorisk praksis, sier NITO studentenes leder Emanuel Rygg.

Komiteen som står for evalueringen går ikke inn for å innføre obligatorisk praksis på tross av at den påpeker manglende kobling mellom teori og praktisk kompetanse.

Også Studentenes Landsforbund (StL) er skuffet.

Leder Øistein Svelle tror praksis vil gjøre det lettere for studentene å se relevansen i teorifagene.

– Klarer vi å motivere dem som i dag faller fra til å gjennomføre utdanningen, vil vi ha kommet langt i å løse ingeniørmangelen i Norge, sier Svelle.

– For få forelesere har nok tid til forskning, og dette går utover utdanningskvaliteten, kommenterer Svelle.

FAKTA OM EVALUERINGEN • Gjennomført av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet • Skal fremskaffe best mulig kunnskapsgrunnlag for videreutvikling av utdanningene.

• 20 sakkyndige har vært engasjert i ulike faser av utredningen • Evalueringen ligger ute på NOKUT sine hjemmesider: http://www.nokut.no

– GÅR UTOVER KVALITETEN Ifølge loven skal ingeniørutdanningen være forskningsbasert.

NOKUT-rapporten viser at mange av utdanningene ikke oppfyller dette kravet. Derfor går evalueringskomiteen inn for å styrke forskningsbevilgningene til ingeniørutdanningen.

Profesjonsstudiet i psykologi.

Går inn for mer praksis Profesjonsstudiet i psykologi skal revideres. Øverst på ønskelisten står mer praksis for studentene.

Studentene får praksis og institusjonene får hjelp til å gjøre nødvendig arbeid.

Studentene skal inneha ferdighetene som gjør at de er klare til å jobbe på et profesjonelt nivå når de er ferdig med utdannelsen.

Tekst: LIV KARI BIRKELUND Foto: TINA BEATE GOA FAGERHEIM

– Det er for tidlig å si noe om endringene ennå. Vi jobber ut fra er at psykologistudiet fortsatt skal følge kravene i norsk standard for psykologer, men samtidig følge med i tiden og tilpasse seg EU-kravene til utdanningen, sier professor Jon Christian Laberg, lederen for programstyret i psykologi.

Profesjonsstudiet i psykologi er et lisensbelagt studium. Det betyr at Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har en hel rekke krav som skal tilfredsstilles.

– Vi har aldri vært i faresonen for å miste krediteringen.

Christian Laberg, lederen for programstyret i psykologi.

BEGEISTRET. Jon Christian Laberg er begeistret for den kommende moderniseringen av studiet.

Revideringen går mer ut på hvordan vi ønsker at studiet skal fremstå, presiserer Frode Randal, seksjonssjef ved Det psykologiske fakultetet.

MER PRAKSIS Endringene i studiet vil dreie seg om forskning, sakkyndighetsarbeid, ledelse, internasjonalisering og praksisdelen av studiet.

Laberg mener det er et gjensidig nytteforhold i mer praksis:

– Vi vet at noen av institusjonene kan tenke seg at studentene kommer og jobber hos dem. Alle institusjoner med studenter i praksis vet at det skaper en bevisstgjøring rundt hvordan jobben deres gjøres, sier Laberg.

Han ønsker også langsgående linjer som tydeligere fører frem til den bestemte profesjonen.

– Studentene skal inneha ferdighetene som gjør at de er klare til å jobbe på et profesjonelt nivå når de er ferdig med utdannelsen, sier Laberg.

Selv om det er mye som skal endres, vil det ikke være en dramatisk forandring, ifølge Laberg og Randal.

INGEN ENDRING FØR 2010 Randal presiserer at studiet er tilpasset Kvalitetsreformen og endret jevnlig, men at det er lenge siden studiet har gjennomgått en så stor revisjon.

Det pågår nå en dialog om hvordan endringene skal gjennomføres. Fakultetsstyret har bestemt at en ny plan skal iverksettes først i 2010. Det vil heller ikke forekomme noen endringer før den tid.

fruitcake.no

«Man kan ikke annet enn å fryde seg. Grenseløst!»

Jon Selås, VG

«En seriøs, usentimental og menneskenær film ...»

Mode Steinkjer, Dagsavisen

«... et mesterverk vi sjelden – eller aldri – har sett maken til i norsk filmhistorie.»

Jorunn Egeland, Side 2

«Høstsesongens suverent beste norske spillefilm, så langt.»

Per Haddal, Aftenposten

«Gå og se!»

Kristin Aalen, Stavanger Aftenblad

PÅ KINO

26. SEPTEMBER

deUSYNLIGE en film av Erik Poppe

TRINE DYRHOLM PÅL SVERRE VALHEIM HAGEN ELLEN DORRIT PETERSEN TROND ESPEN SEIM etter et manus av Harald Rosenløw Eeg www.deUSYNLIGE.no

www.socialsciences.au.dk/phd Political science | Psychology | Law | Economics and management | Social sciences

”My supervisor gave me constructive feedback and was accessible, supportive and helpful; I always felt welcome...”

Stinne Richter Berg, Assistant Attorney (PhD graduate from University of Aarhus)

Opportunities for Outstanding Students Highly qualified students are invited to apply for admission to the PhD degree programme at the Graduate School of Social Sciences.

We offer 3-year programmes and 4-year programmes. Applicants for the 3-year programme must hold a relevant Bachelor’s degree of 180 ECTS credits and a relevant Master’s degree of at least 120 ECTS credits. Applicants for the 4-year programme must hold a relevant Bachelor’s degree of at least 180 ECTS credits and must have completed 60 ECTS credits of a relevant Master’s degree programme. In the 4-year programme, the Master’s degree is obtained after two years of study. The PhD degree is conferred upon satisfactory completion of the following two years, including successful exams, submission of a PhD dissertation and oral defence.

PhD

Graduate School of Social Sciences Faculty of Social Sciences University of Aarhus

The Graduate School of Social Sciences offers: – Well-paid scholarships & free admission – Internationally recognized faculty – Friendly working environment – Outstanding career opportunities – Efficient and highly qualified supervision; each student is allocated a main advisor and a co-advisor PhDs from the Graduate School of Social Sciences are recognized as graduates trained in the latest research methods, giving access to inspiring positions in academia worldwide or fulfilling careers in the public or private sectors, where demand for highly specialized knowledge continues to grow.

Application deadlines: 15 November and 15 April

14. august 2007

t e h N y nter

Studentforeldrelån fra 2,00 % nom. rente (eff. rente fra 3,72 %)*

de u t s fo r d b a r n me

Med Fokus Studentforeldrelån gjør vi det lettere for deg å studere og være forelder.

Du får utbetalt 1000 kroner hver måned i inntil seks år.

Du får en avdragsfri periode på to år etter endt utdannelse. Vi tror fokus på familie og studier lønner seg. Hva tror du?

Fokus Studentforeldrelån passer deg som: • er over 18 år • tar høyere utdannelse ved høyskole/ universitet som kvalifiserer til støtte fra Statens Lånekasse • har et foreldreansvar for barn under 18 år

For mer informasjon og søknadsskjema se fokus.no/student

*Pris per 08.09.08. Eff. rente er beregnet samlet for lånets tre faser. Utbetalingsperiode på seks år, avdragsfrihet i to år, og nedbetalingsperiode på tre år. I utbetalingsperioden og perioden med avdragsfrihet er nominell rente 2,00 %. I nedbetalingsperioden 9, 35 %. Det er ingen etableringsgebyr på lånet.

Truseløs trall

Reportasje.

En dag vil de jobbe som økonomer og konsulenter. Men det var mer nakenhet enn seriøsitet å spore da koret Optimum fylte 25 år forrige fredag.

Tekst: ANNA OFSTAD Foto: HILDEGUNN HOLTET

Magasin

14

24. september 2008

blodig moro for gutta i koret.

Mangel på seter i en fullsatt aula. Koret får all oppmerksomhet.

Forventningene bærer mer preg av usik-

kerhet enn skepsis, selv om denne også er tilstede når man skal på korfest. Det er ikke daglig kost å feire starten av helg med en busstur til NHH. Men det finnes altså tre kor, ett storband og ett korps her ute. Miljøet og

STUDVEST

kropp er topp. Representativt for NHH-livet?

Full kontroll. Backstage er det rotet som råder, Ann Kristin Vinje klarer likevel å holde oversikt.

behovet for å utfolde seg kreativt er visst enormt, noe som kan være forståelig når hverdagen består av harde forberedelser til et nådeløst næringsliv. Bussen er fremme og antallet avstigende bekrefter at de fleste har vært ute i god tid.

– Hei gutter, kom gutter, se gutter, tafs gutter!

Stemmene fra blandakoret lokker nysgjerrigheten og drar oss inn i aulaen.

Programmet er allerede i gang, langbord, vin og mørke fyller salen. Alle stolene er

opptatt, men den løse stemningen sørger for at det føles greit å stå. Medlemmer av Big Business band står for musikken, jentene i Optimum står for flørten. Hotpants, hud og flyvende truser sørger for publikums fulle oppmerksomhet. Hoftevrikking har inntatt hovedrollen i en ny versjon av Moulin Rougeklassikeren ‹‹Lady Marmalade››.

Vi har alltid hatt en tradisjon for å bryte grenser på Handelshøyskolen.

Ståle Tveit, medstifter av Optimum

Guttene hiver seg inn i dansen og skjorter flyr ned fra scenen. Vokalens originale setning ‹‹voulez-vous coucher avec moi›› er for anledningen byttet ut. Fordommen om kor som noe kjedelig og konservativt er brutt. ‹‹Vil du leke med oss i natt?›› er spørsmålet.

Og før du rekker å svare, har guttenes buksebelter mistet sin funksjon. Publikums øyne smiler i det de viser fram sine bare rumper.

Med hver sin påtegnede bokstav utgjør de stavelsen ‹‹pause››. Første akt er over.

Ståle Tveit og gamle optimister nyter synet av et frisinnet show.

– Vi har alltid hatt en tradisjon for å bryte grenser på Handelshøyskolen. Det ser du også igjen her. Fantastisk!

Ståle Tveit har vært med siden starten. I 1983 var han med på å danne Optimum, siden har han alltid sett på seg selv som en optimist. For det er det de kaller koristene – optimister. I dag er han her igjen, tilnærmet hedersgjest, uten mangel på oppmerksomhet.

Det virker som om alle kjenner, eller hvert fall har hørt om Ståle.

– Vi kaller han for ‹‹Ur-Ståle››. Ikke sant? ‹‹Ur-Ståle›› kaller vi ham.

Lennart Sjøgren prøver å få respons

STUDVEST

15

24. september 2008

Fredagen fylles med sang og korånden .rår i mørket.

fra tidligere optimister. Glassene er fulle og mimringen om gamle dager er i gang. Det er vanskelig å bryte gjennom når gamle venner møtes. Noen enighet om kallenavnet blir det ikke.

– Disse folka her er sentrale deler av norsk næringsliv. Folk kommer fra London, New York, hele landet for å være med denne gjengen! Nettverksbygging er viktig. Hvem vet, kanskje seinere en gang møter noen av disse på folk fra koret i en jobbsammenheng? Å, ja, deg møtte jeg på det jubileet, klart vi kan få til en avtale! skisserer Sjøgren.

Nettverksbygging er svært vesentlig for gamle optimister, men nok det siste som står i tankene til koret akkurat nå. Bakrommet er overraskende trangt og lite i forhold til antall mennesker som kommer løpende ut og inn. Kjoler, vesker og dressjakker krangler om plassen på et klesstativ. Lukten av stress er tilstedeværende, men nervøsiteten kjennes ikke-eksisterende. Det virker som om de ikke har gjort annet enn å øve på revy. Rotet og haugene av klær på gulvet ser ut til å være organisert, når en følger med på hvordan alt blir hentet fram, tatt av, tatt på. George Michaels ‹‹Faith›› spilles ut over salen i det koret løper opp trappen og ut på scenen.

Jeg vil si at NHH de siste årene har blitt mer kroppsfiksert.

nomgående tema, uten at dette var planlagt på forhånd. Lennart Sjøgren står og følger med, stolen er satt til side og han er med på å klappe takten.

– Jeg vil si at NHH de siste årene har blitt mer kroppsfiksert. Men det er jo en generell samfunnsting. Tabugrensene sprenges dag for dag. Og på korfest er dette helt unikt, hvis du ikke har vært med på å feste med kor har du virkelig gått glipp av noe.

Mumlende prøver han å finne tonen i musikken for å synge med. Det er tydelig lenge siden markedskonsulenten har tatt seg tid til å øve. Selv om sangen ikke lenger preger hverdagen, forteller han at han alltid vil komme på jubileumsfest, og for én kveld være barn igjen.

Koret synger på siste verset. Men stem-

mene er ikke i det minste påvirket etter et langt program. Jahn Teigens ‹‹Optimist›› er en selvfølge og fyller aulaen med allsang.

Stolene fungerer som gjestenes egne små scener, i det de fleste velger å stå framfor å sitte. Den siste skvetten med vin spilles ut av vaiende armer. Publikum roper etter mer. ‹‹Av med byksorna! Av med skjortorna!›› blir et repeterende slagord.

Det viser seg at Lennart Sjøgren fikk rett.

Korfest sprenger alle grenser.

Lennart Sjøgren, eks-Optimist

– Alt du trenger er kropp, alt du trenger er cash, cash, cash!

Kjente klassikere med ny norsk tekst er noe de har sansen for i kveldens program.

The Cranberries refreng fra ‹‹Zombie›› erstattes med frasen ‹‹jeg er homo››. Og det viser seg at kropp og seksualitet er et gjen-

Publikums hemninger settes til side. Allsang fyller salen.

16

24. september 2008

STUDVEST

Tema. Forbrukerrettigheter.

Ifølge Forbrukerrådet er det mange av oss som ikke vet hvilke rettigheter de har som forbrukere. Og de unge vet like lite som resten.

Tekst: : TORILL SOMMERFELT ERVIK. Illustrasjon: ANN KRISTIN STØLAN

Ikke lett med forbr – Jeg tror at folk flest først fin-

ner ut hvilke rettigheter de har når de havner i et problem, sier Martin Halsos, rådgiver i Forbrukerrådet for Hordaland og Sogn og Fjordane.

Hvert år får Forbrukerrådet tusenvis av telefoner fra forbrukere som lurer på hvilke rettigheter de har. Vanligst er det at man er usikker på reklamasjonsretten.

– Mange opplever at selger viser til garanti når man kommer til butikken med en vare som det er noe feil med, forklarer Halsos.

Verstingene finnes innen salg

av datamaskiner, og opererer gjerne med ett års garantier.

– Da gjelder det å vite at du ved forbrukerkjøp av denne typen har fem års reklamasjonsrett, uansett hva selger skulle påstå, sier forbrukerrådgiveren.

Han kan fortelle at de flinkeste klagerne er voksne menn.

– Det forklarer nok hvorfor bil og båt er på klagetoppen.

Unge utmerker seg imidlertid ikke som flinke klagere. Blant de yngre aldersgruppene er det særlig problemer med mobiltelefoner og pcer som klages inn.

Hva hvis genseren krymper i vask?

DETTE SIER FORBRUKERKJØPSLOVEN: • Alle feil som oppstår de første seks månedene skal regnes som fabrikkfeil, hvis ikke selgeren beviser noe annet.

• Feil man må regne med som følge av slitasje, eller feil som følge av uforsvarlig eller unormalt stor bruk, er ikke en mangel.

• Viser det seg at varen har en mangel, kan du kreve at selgeren gir deg en ny tilsvarende gjenstand eller at selgeren retter mangelen. Det er du som kan velge om du vil ha en ny vare eller om den skal repareres. Selgeren kan bare kreve å få reparere varen hvis det er umulig å fremskaffe en ny, eller at det vil medføre en urimelig kostnad å fremskaffe en ny.

DETTE SIER EKSPERTEN:

kan forvente vanlig god vare, vil enkelte klesplagg, avhengig av stoffkvalitet, alltid krympe litt i vask.

Men hvis varen har krympet tilstrekkelig kan man ha rett på utbedring fra selger. Valgretten som gir deg rett til å velge ny vare er nemlig satt til side i en høyesterettsavgjørelse, den såkalte støvlettsaken. Den ga selger rett til å reparere en støvlett som hadde blitt ødelagt fremfor å gi kunden en ny vare.

– Men det er vel ikke mulig å reparere en krympet genser?

– Kanskje ikke, men i utgangspunktet gjelder likevel selgers rett til reparasjon. Er dette umulig har du rett på ny vare eller pengene tilbake. Men i slike saker er det ofte vanskelig å si hva du som forbruker har rett på, fordi det lett blir ord mot ord.

– Krympesaker er vanskelige saker, sier Halsos.

Det er fordi enda forbrukere

Hvor lenge skal en mobil eller en laptop vare?

Hva hvis maten på en res

DETTE SIER FORBRUKERKJØPSLOVEN:

DETTE SIER FORBRUKERKJØPSLOVEN:

• Hovedregelen er at klagen må skje senest to år etter at du overtok tingen. Fristen er imidlertid fem år, hvis tingen er ment å vare vesentlig lenger enn to år.

DETTE SIER EKSPERTEN:

– Både mobiler og datamaskiner er ment å vare lenger enn to år,

og du har derfor som forbruker fem års reklamasjonsrett, sier Halsos.

Dette gjelder uavhengig om du har kjøpt varen i butikk eller på nett.

– Imidlertid er det slått fast i en høyesterettsdom som gjelder mobiltelefoner at man ikke kan forvente lenger levetid enn tre til fire år. Inntil tre år er det derfor lett å få reklamasjon, men vi vil ikke anbefale å klage etter tre år, i hvert fall

ikke etter fire år, sier forbrukerrådgiveren.

Han forteller at det er vanlig at selgere opererer med garantier som er kortere enn reklamasjonsretten.

– Uavhengig av slike garantier har du reklamasjonsrett på fem år når det gjelder datamaskiner og i hvert fall tre år når det gjelder mobiltelefoner, sier han.

• Forbrukerkjøpsloven sier at varen skal være slik du har avtalt med selgeren. Dersom dere ikke har avtalt noe spesielt, sier forbrukerkjøpsloven at du har krav på at varen blant annet har samme egenskaper og holdbarhet som tilsvarende ting, og har den

kvalitet og de egenskaper som selgeren har opplyst direkte eller gjennom markedsføring.

• Er ikke tingen i samsvar med det dere avtalte, eller det du kan kreve ifølge loven, har varen en mangel. Det betyr at du kan kreve at selgeren omleverer, retter feilen, gir prisavslag, hever kjøpet og/eller gir erstatning.

STUDVEST

17

24. september 2008

rukerrett Kjøpevettregler 1. Ta vare på kvittering eller annen dokumentasjon på kjøpet.

2. Du har 14 dagers angrerett ved kjøp på internett, telefon eller postordre. Du har ikke angrerett i butikk.

3. Avtal bytterett før du handler.

Du har ikke automatisk rett til å bytte en feilfri vare.

4. En garanti skal gi deg noe ekstra, og kan aldri ta fra deg rettighetene i forbrukerkjøpsloven.

5. Klag til selger med en gang du oppdager feil ved varen. Du har minimum to års klagerett, fem år hvis varen er ment å vare vesentlig lenger enn to år.

6. Ikke gi opp selv om selger sier at garantien ikke gjelder. Sjekk alltid rettighetene dine etter forbrukerkjøpsloven!

7. Selger har rett og plikt til å undersøke varen. Ved feil du selv ikke er ansvarlig for, skal du ikke betale for undersøkelse og reparasjon.

8. Ved reparasjon kan du kreve lånegjenstand om reparasjonen tar mer enn en uke.

9. Selger kan rette samme feil to ganger. Etter dette kan du kreve ny vare, prisavslag eller heve kjøpet.

10. Har du betalt med kredittkort, og ikke får tilbake pengene du har krav på fra selger, kan du få dem fra banken (kortutsteder).

Kilde: Forbrukerrådet

staurant smaker dårlig? Hvor lenge kan en bytte en vare?

DETTE SIER EKSPERTEN:

– Først og fremst må jo maten være dårlig, og da ikke bare subjektivt. Det er mange som ikke liker fisk, men det vil ikke si at det er noe feil med fisken de får servert. Men hvis fisken er for eksempel fordervet kan man kreve ny vare.

– Er det lett å kreve retten

sin i slike situasjoner?

– Ja, dette tror jeg er helt uproblematisk. Jeg har aldri opplevd en klagesak knyttet til dette. Det samme gjelder også hvis man handler varer i butikk.

Skulle grønnsakene for eksempel være råtne, er det bare å ta dem med tilbake sammen med kvitteringen og kreve en ny vare.

DETTE SIER FORBRUKERKJØPSLOVEN: • Bytteretten er ikke regulert ved lov, men det har innarbeidet seg en sedvane når det gjelder for eksempel klær, gullsmedvarer og bøker. Forutsetningen er at varen blir byttet i tide, og at den er ubrukt og like fin.

DETTE SIER EKSPERTEN:

– I butikk kan man i realiteten ikke kreve å få byttet varer.

Unntaket er hvis man har en skriftlig avtale med butikken om bytterett, for eksempel på kvitteringen, forklarer Halsos.

Reglene er imidlertid annerledes når det gjelder kjøp på internett, postordre, telefonsalg, dørsalg, gatesalg og messesalg.

– Da er hovedregelen at man kan angre innen 14 dager. Har man ikke fått opplysninger om angrerettloven eller angrerett -skjema, blir angreretten utvidet til tre måneder, forteller han.

Dolly Dimple’s designelementer:

Lyst til å spise ute i kveld?

Logo 1 Nå får du 25% studentrabatt.

Tilbudet gjelder pizza og annen mat ved spising i restaurant med studentkort.

Mandag til torsdag ut året. Hvis du har lyst på kaffe betaler du kun kr 10,Logo 3 for påfyll, uansett hvilken type du velger. Velkommen!

Foto: Sigve Aspelund/Tinagent

Brukes alltid oppe i venstre hjørne

CMYK:

PMS:

WEB hexcode:

RGB:

0 90 100 20

201

C5351c

197 53 28

0 30 94 0

123

ffb510

255 181 16

STUDVEST

19

24. september 2008

Eksponert. Fotografens øyeblikk.

HILDEGUNN HOLTET Fotojournalist

I dag ble Susanne skuffet. Igjen.

20

24 september 2008

DEBATT

STUDVEST Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til pia@studvest.no.

Kronikk.

Menneskerettigheter truer demokratiet Ă˜YVIND REE OFSTAD STUDERER SAMMENLIGNENDE POLITIKK VED UIB

Hvor skal et land som Zimbabwe begynne for ĂĽ skape fred, stabilitet og demokrati? Og hvordan kan regionen rundt, inkludert regionale organer som SADC (Southern African Development Community), bidra til denne utviklingen?

Jeg har ikke som intensjon ü svare pü disse spørsmülene, men jeg vil løfte frem et dilemma som fortjener mer oppmerksomhet i debatten. En blind tro pü menneskerettighetene kan virke direkte ustabiliserende pü det sørlige Afrika.

Jeg var nylig pü et seminar arrangert av Christian Michelsens Institutt. Ambassadør Mussagy Jeichande fra Mozambiques Utenriksdepartement presenterte sine personlige perspektiver pü SADC’s rolle i Zimbabwe. Et av hans viktigere holdepunkter var: Hva gjør vi hvis folkets rettigheter i demokratiet gür imot menneskerettighetene?

For det er et üpenbart problem i de gamle koloniene som vi alle kjenner til, nemlig konsentrasjonen av eiendom pü fü, og gjerne hvite, hender. Dette gjelder Sør-Afrika, dette gjelder Zimbabwe, og dette gjelder SADCregionen som helhet. Samtidig er det en menneskerett ü eie eiendom, alene eller sammen med andre. I tillegg skal ingen kunne vilkürlig fratas sin eiendom (VerdenserklÌringen om

menneskerettighetene paragraf 17). Dette poserer en alvorlig og kanskje uholdbar restriksjon av den folkelige vilje i det sørlige Afrika.

Spenningen mellom liberale og demokratiske verdier kommer her tydelig til syne. En sentral side ved liberalisme er beskyttelse av enkeltindividers rettigheter. Demokratiet pü sin side dreier seg om hvordan folket kollektivt kan ta beslutninger. Enkelt forklart er liberale verdier süledes en begrensning pü hvilke omrüder de demokratiske spillereglene skal gjelde. Som eksempel kan vi bruke Norges liberale demokrati, hvor folkevalgte representanter ikke kan rokke ved det enkelte individs eiendom. Individet er beskyttet fra den kollektive vilje, uansett om 90 prosent av befolkningen skulle ønske ü frata personer som Røkke eller Fredriksen eiendom eller rikdom.

Nü er det heldigvis ikke slik i Norge at 90 prosent av befolkningen føler seg sü til de grader urettferdig behandlet at de skulle ønske at eiendomsrettighetene ble tilsidesatt.

Dette er i en langt større grad en realitet i det sørlige Afrika. Hvordan skal statene i denne regionen hündtere det folkelige presset for redistribusjon av land? For det er et faktum at landreform er – og vil forbli – en politisk realitet i afrikansk politikk i lang tid fremover. Om statene sü skulle velge ü følge menneskerettighetene pü dette omrüdet, vil-

le de mĂĽtte tilsidesette folkets umiddelbare krav til omfordeling.

Men hvor tĂĽlmodige er folk flest pĂĽ slike tidkrevende og ofte uoversiktlige prosesser?

Vil den folkelige vilje til slutt bli for sterk til ĂĽ hĂĽndteres innenfor liberaldemokratiets rammer? Kan det i noen situasjoner vĂŚre verdt ĂĽ tilsidesette noen menneskerettigheter for ĂĽ hindre total kollaps av et gjeldende system?

For i noen henseender mĂĽ det vĂŚre lov ĂĽ argumentere at total ustabilitet er verre enn innskrenking av rettigheter?

et samarbeidsgrunnlag mellom fremtredende politiske aktører i landet. Denne strategien innebÌrer ikke bare tülmodighet, men forstüelse og samarbeid fremfor pekefingre og krasse kommentarer mellom statsledere.

President Tabo Mbekis tilnÌrming til Zimbabwe blir i en slik kontekst mer forstüelig. Den harde vestlige kritikk av veike og tiltaksløse statsledere i sørlige Afrika som ikke tør ü ta et oppgjør med sine naboer, blir tilsvarende svekket. SADC-landene er kanskje i ferd med ü finne sine egne fremgangsmüter til fred, stabilitet og demokrati.

Ambassadør Jeichande argumenterte for

behovet for tid og ro i hündteringen av freds og forsoningsbygging i regionen. SÌrlig behov for ro er det fordi problemet med land mer eller mindre angür samtlige SADCstater. Faren for regional konfliktspredning grunnet like politiske tvister pü tvers av landegrenser er for stor til ü risikere forhastede og feilaktige strategier. Ettersom regionen er unaturlig oppdelt i kolonitidens grenser med alt det innebÌrer, vil et nabolands problem, og løsningene pü disse, ha direkte betydning for ens egen stat og dens stabilitet. Nür SADC-statene hver for seg ikke har løst sine interne konflikter, er det problematisk for dem ü kreve spesifikke løsninger pü politiske problemer hos sine naboland. Fred og forsoningsarbeidet til SADC i Zimbabwe konsentrerer seg derfor først og fremst om ü danne

Hvor langt jeg følger argumentasjonen til Ambassadør Jeichande, vet jeg ikke. Det er velkjent at sittende maktapparat alltid vil søke ü forsvare sine egne handlinger og systemer for ü forbli i førersetet. Det er da beleilig ü ha en likevekt hvor ledelsen i SADCregionen seg i mellom har blitt enige om ikke ü kritisere hverandre. At en skal akseptere de fryktelige overgrepene i Zimbabwe pü grunn av en mulig fare for konfliktspredning, virker makabert. Allikevel, det er verdt ü merke seg de regionale konfliktlinjene. De er ikke til ü spøke med. En blind tro pü menneskerettigheter som den eneste og riktige løsning, blir for enkelt. Fred, stabilitet og demokrati mü bygges over tid, og tilpasninger, kompromiss og tülmodighet vil mütte vÌre en del av prosessen.

Presisering fra NHH Aid MATS LYNGSTAD øKONOMIANSVARLIG NHH AID

Vi i NHH Aid- styret og aksjonsstyret vil med dette fĂĽ presisere at samtlige innsamlede midler fra Aksjonsuken 2008 gĂĽr uavkortet til prosjektet vĂĽrt, nemlig skolebygging i Malawi. Som det i ettertid er blitt pĂĽpekt kunne man komme til ĂĽ mistolke utsagnet

fra økonomiansvarlig i aksjonsstyret slik han ble sitert: Vi hadde mül om ü skape oppmerksomhet og markere oss sterkere. Derfor gikk mye av ressursene i ür til dette. Mye tid og krefter er gütt med pü ü skape en mer helhetlig aksjonsuke, men for ordens skyld ønsker vi altsü her ü presisere at det ikke er benyttet økonomiske ressurser til dette formül, for de som oppfattet det slik.

Ser du noe? Skjer det noe?

2IM )DĂ? +OMMUNIKASJON s WWW RIM NO

Tips oss pĂĽ studvest@uib.no

Trainee Innlandet er traineeprogrammet for deg som er nyutdannet og ønsker en stjernestart pü karrieren. Innlandets største bedrifter og Kallerud Kompetanse gir deg unik erfaring tilpasset din bakgrunn. Les mer og søk pü www.traineeinnlandet.no

Studentmediene i Bergen holder deg oppdatert pĂĽ

www.smib.no

VIL DU VITE HVA SOM SKJER I STUDENTBERGEN?

25

STUDVEST

Studentrabatt AG Byråene

kr 0

kr 500

Forsøplingsgebyr gjelder alle, også livsglade studenter og pengegriske ...haier.

Vær obs!

Overfylte bosspann kr 500 kr 500 Boss på gaten PS: Surt for studielånet.

22

24. september 2008

KULTUR Fem på Phono

Kva gjer du på Phonofestivalen?

Tekst og foto: SIRI KNAPSKOG

STUDVEST

BIFF SET TER SKOLEREKORD

•

De har ikke vist en eneste filmrull, men likevel er det klart av Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) vil sette rekord i år, melder BA. Det handler riktignok bare om skolevisninger av dokumentarfilmer, der det allerede har blitt solgt 12 000 billetter. Dette er 5 000 mer enn i fjor. – Skoleprogrammet blir en kjempesuksess. Dette blir også billettert, så det går inn i besøkstallet totalt, sier festivalsjef Tor Fosse. Blant filmene som skal vises for elevene er informativt betitlede dokumentarer som «Burma – forholdene sett innenfra», «Hip hop – de undertryktes talerør» og «Vann som vår viktigste ressurs og kilde til konflikt».

Phonofestivalen.

Lave besøkstal – Med artistar av internasjonal klasse, og betre promotering enn tidlegare, er det klart vi vert skuffa over halvfulle lokale, seier phonofestivalleiar Aimar Alkholt.

SIGNE WIGER (23), TRONDHEIM. – Eg var bandansvarleg for jentebandet Razika, så fekk også med meg Josefin Winther og Accidents Never Happen som spelte same kveld. Sistnemnte band vart eit overraskande høgdepunkt under årets festival! Kul musikk, og enorm innleving, trass i få folk blant publikum!

Tekst: SIRI KNAPSKOG Foto: ADRIAN SØGNEN

– Dei som har kome på arrangementa våre har vore kjempenøgde! Mange band vart klappa opp att på scena både ein og to gonger av publikum, seier leiar for årets Phonofestival Aimar Alkholt.

– Berre synd mange måtte spele utan fulltallig publikum. Mange har gått glipp av store musikalske hendingar denne veka, seier han, og fortel at tilsaman var det berre 4700 besøkande på dei rundt 70

HENNING TOMREN (24), TOMREFJORD. – Synes Megaphonic Thrift var veldig bra, vart positivt overraska. Var på Rune Vandaskog. Dr. Kosmos er dessutan ein kjempebooking av Phono.

Youth

VIBECKE FANTOFT (22), BERGEN. – Eg har ikkje sett noko på Phono enno. Er på veg til Dr. Kosmos no, og har høge forventingar! Har varma opp med vin og MySpace’en deira.

ØYVIND MELBYE (22), OSLO. – Speler gitar i Mangolassi Marghaug. The Dawn Double Quartet på Landmark fungerte utruleg bra både musikalsk og performativt. Dr. Kosmos har mange gode slagarar. Cortex spelar flott jazz!

HEGE OLLAND (29), FLEKKEFJORD. – Såg litt av Stig Van Eijk sitt band før Dr. Kosmos.

Gjer Dr. Kosmos terningkast 6! Hadde gått på Tønes om eg hadde hørt han skulle spele tidsnok.

Dårleg reklamert av Phono!

TOPPRAP. Tross artistar som Psalm One (bildet) var det berre 4700 besøkande på Phonofestivalen i år.

konsertane som vart arrangert førre veke.

Hovudsakleg gjekk desse på gratis og lavprisarrangement.

STUDVEST

23

24. september 2008

VIL SAMLE TRONDHEIMS KULTURLIV

BEGR AVELSESSTATISTER SØKES

T YSK TIL FOLKET

Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU ønsker en samlet kunst- og kulturarena knyttet til Trondheims akademiske kulturmiljø, melder Trondheims studentavis Under Dusken. – Vi ønsker å skape et kunstfelt i byen, hvor arkitektur, billedkunst, dans og musikk har tilhold. Det skal være et lim, en kontinuitet i NTNUs tilstedeværelse, forklarer professor og prodekanus Fredrik Shetelig ved Fakultet for arkitektur og billedkunst. Ideen har allerede fått godkjennelsen til rektor ved NTNU, Torbjørn Digernes. – Hvis vi får viljen vår, blir det gjennomført. Det spørs bare hvor raskt, sier han.

Ungdomsspillefilmen «Vegas» trenger 150 statister som kan stille i begravelsesantrekk til mandagen i høstferien, melder BA. Nylig startet regissør Gunnar Vike innspillingen av denne filmen, som handler om Thomas, som blir plassert på et akuttmottak for ungdom. Blant hovedrolleinnehaverne er Helge Jordal, som gjør sin første filmrolle på ti år.

Fredag er den europeiske språkdagen. I den sammenheng slår Institutt for fremmedspråk i samarbeid med tysk-studenter ved UiB et slag for Europas største og i manges øyne flotteste språk, nemlig tysk. På fredag vil disse arrangere en «kunstnerisk-interaktiv spasertur» for tyskelever og lærere fra Bergensområdet. Her kan man oppdage mangfoldet i det tyskspråklige kulturrom og lære mer om hvilket morsomt og levende språk tysk er, og dessuten hvor nært beslektet det er norsk. Det hele skjer på Bryggen, som forøvrig helt frem til 1945 het Tyskerbryggen.

•

•

•

l gir hovudbry LIT TIL ARRANGØRANE Han meiner lave besøkstal er ein risiko å ta når ein bookar fleire internasjonale band som er ukjende for mange her til lands, noko som gjer at festivalgjengarane må sette si lit til at arrangørane kan jobben sin.

Artistar som den kvinnelege rapparen Psalm One frå Chicago, finske Obi Blanche og Dr. Kosmos frå vårt naboland i aust var mellom namna årets program kunne lokke med.

– Det er vanskeleg å seie kva årsaka til at festivalen ikkje har fått betre oppslutnad i år er. Men når vi bookar band som er mindre kjende i Noreg, vert det gjerne til at talet på besøkande avhenger av om fjorårets festival var ein suksess. Festivalen blir hengande på etterslep eit år, seier Alkholt.

TRULEG UNDERSKOT Phonofestivalen har ikkje som målsetjing å profittere på festivalen, men skulle gjerne sett å gå i null. Grove tal viser at festivalen førebels er omlag 40.000 kr i underskot, og styret forventar at underskotet vert noko større. Festivalleiaren fryktar li-

kevel ikkje for framtida:

– Vi sit på ein del eigenkapital, så det skal nok bli festival til neste år òg! seier Alkholt.

på websidene våre og i trykksaker, seier Didriksen.

– Men det er vel naturleg når det er ein studentfestival basert på frivillig arbeid.

PROMOTERING I BETRE TID

NØGDE SAMARBEIDSPARTNARAR

Verftet USF, som har hatt konsertar i Sardinen torsdag og Røkeriet laurdag, var ikkje nøgd med publikumsoppmøte.

Lokala som har husa festivalarrangementa har opplevd samarbeidet med arrangørane av årets Phonofestival som meir positivt. Det har mellom anna blitt spelt konsertar på Hulen.

– Vi har ikkje merka store endringar i besøkstala under festivalveka i forhold til vanleg, seier underhaldningsansvarleg på Hulen Halvor Schmidt.

– Men under nokre konsertar har det vore fullt her. På Johnossi for eksempel, seier han, og legg til at samarbeidet med Phonofestivalen har gått fint.

Kvarteret har òg heldt lokale for studentfestivalen, og ser berre fram til eit nytt samarbeid ved neste års arrangement.

– For oss er det supert å kunne ha tilstellingar på NG2 alle kveldane i veka, seier leiar i Kvarterstyret, Silje Hildrestrand.

Mange har gått glipp av store musikalske hendingar denne veka.

- Festivalleiar Aimar Alkholt.

– Det har ikkje vore så mykje folk som vi har hatt ved andre festivalar, som til dømes EKKO, Bergen Live og Hole in the Sky, seier arrangementsansvarleg ved USF Verftet, Sindre Didriksen.

– Vi meiner vel dei kunne promotert alle arrangementa sine her i betre tid. Slik det har vore er det berre hovudattraksjonane vi har kunna lagt ut informasjon om

– Fordi vi elsker musikk Arrangementsiden ved Phonofestivalen gikk stort sett knirkefritt, takket være massive mengder frivillig arbeid.

Tekst: ASTRID HAUGE RAMBØL Foto: ELLEN HENRIETTE SUHRKE

Rundt 80 frivillige har den siste uken jobbet for å få Phonofestivalen til å gå rundt.

– Vi er kjempefornøyde, de frivillige har vært utrolig flinke, sier frivilligkoordinator Judith Reczek. Sammen med de seks andre i festivalstyret har hun siden i vår jobbet iherdig for å komme i mål.

– Det har ikke vært vanskelig å få folk til å stille opp, til sammen er det mellom 70 og 80 frivillige. De jobber ti timer hver, så får de festivalpass og t-skjorte, sier Reczek.

Studentene Ragnhild Sauge Torpe og Svein Sveinsson er to av de frivillige, og tilbrakte deler av lørdagskvelden på NG2, på jobb for Phono i sekretariatet.

– Vi jobber frivillig fordi det er sosialt og vi får gratis festivalpass. Dessuten får vi med oss konsertene når vi jobber, sier Sveinsson.

Begge er fornøyd med årets program, selv om de innrømmer å ikke ha hørt om så mange av dem.

– Jeg måtte sjekke ut en del band på Myspace, innrømmer Sauge Torpe.

– Men det er jo det som gjør Phono til Phono, legger Sveinsson til.

Klokken 22 bar det videre til konserter, da de begge var ferdige som frivillige for i år.

– Å være frivillig kan anbefales, det er ikke umulig jeg stiller opp til neste år

også, sier Sveinsson.

Mot ti timer frivillig arbeid har styremedlemmene betraktelig mer å skryte av.

– Det er travelt, men det er gøy. Vi gjør det fordi vi elsker musikk! Når vi ser folk på konsertene er det verdt alt slitet, smiler Reczek.

Kommentar.

Én studentby - to festivalverdener halvor ripegutu Kulturredaktør

En ny Phonofestival er over og den har mu-

sikalsk sett vært svært vellykket. Samtidig har den hatt en relativt moderat publikumsoppslutning. Derfor er det lov å håpe at til neste år tar Phonofestivalen litt lærdom fra den andre store studentdrevne musikkfestivalen her i byen, nemlig UKEN, og bli mer selektive i bookingen og mer synlige i bybildet.

UKEN, som ble arrangert i februar-mars har endel likheter med Phono. Begge arrangement er store fester for studentbergen og begge kjennetegnes ved strålende frivillig innsats fra studenter. Utenom dette, er de to arrangementene ekstremt forskjellige.

Bookingmessig er de to rake motsetninger.

UKEN kjørte bredt, folkelig, høylytt og harry.

I vår booket de musikalsk helt uinteressante navn som D.D.E., Rune Rudberg og Ace of Base.

Kommersielt var arrangementene imidlertid svært vellykket for økonomistudentene; de meldte om billettrekorder og stor stemning på sine bredt anlagte megakonserter.

Sammenliknet med UKEN er Phonofestivalen sær, lavmælt og ja, nesten litt åndssnobbete. Eller hva annet skal man si om en festival som har Psalm One, Bli Glad, Vapnet og Obi Blanche som sine toppnavn? Man skal sitte ganske høyt opp i studentradiohierarkiet for i det hele tatt å ha hørt om disse bandene, langt mindre være fan. Ikke overraskende traff Phono langt smalere publikumsmessig også, tross langt flere arrangementer enn UKEN. Til sammen kom det bare 4700 publikummere på de rundt 70 konsertene i forrige uke.

Hva kan dette si oss om de to festivalene? Først og fremst at de oppfyller to forskjellige funksjoner. UKEN skal være en storstilt fest, Phono på sin side er kanskje viktigst som et springbrett for nye artister som håper å komme opp og ut. Men skal Phono overleve og beholde goodwill hos arrangørene må de bli bedre på å trekke publikum. Dette kan gjøres med bedre markedsføring, noe UKEN, med sin svære egenreklame oppe i Sandviksfjellet, er langt bedre på.

Det kan selvfølgelig også gjøres ved å booke større, mer allment kjente navn, selv om dette bare er en del av problemet. Det var nemlig relativt store navn på Phono, som svenske Doktor Kosmos, som fikk altfor lite oppmerksomhet og nærmest druknet i den store mengden artister som spilte på årets festival. De mindre bandene vil også få problemer med å få oppmerksomheten de trenger på grunn av det overveldende antallet. Slike problemer hadde selvfølgelig ikke den kvantitativt langt mer begrensede UKEN. Phono må rett og slett bli mer selektive til

FESTIIVALFRIVILLIG. Ragnhild Sauge Torpe og Svein Sveinson jobber som frivillig i sekretæriatet på Phonofestivalen.

neste år og gå bort fra det som nærmest virket som en «anything goes»- innstilling når de booker artister. Det ville vært bedre for både de store bandene, for de mindre bandene og for publikum.

24

24. september 2008

STUDVEST

KULTUR Utstilling.

Platedebutant.

Ansikt til a stjernene Hva har Jimi Hendrix, Deep Purple, Ozzy Osbourne, Mick Jagger, Steven Tyler og Kiss til felles? De henger alle i Logen den 24. september.

Tekst: CAMILLA MICKELSON LOUS Foto: ELLEN HENRIETTE SUHRKE

Det finnes ett bilde av Jimi Hendrix alene uten gitar. Det har Fin Costello tatt. Han har vært på turné med Deep Purple, kjenner Mick Jagger og har tatt coverbildet til Kiss mest kjente album («Alive»). Nå er han aktuell med «Pictures in Rock», en utstilling som

forener Costellos bilder med norsk rock.

– Det er egentlig en ganske morsom historie rundt det Jimi Hendrix-bildet, sier Costello.

– Det var mens jeg var ung og uerfaren som fotograf. Jeg var jazz-fan og borte hos

TAR SATS OPPOVER: - I tida fremover vil jeg først og fremst presentere platen. Vise folk i Norge hvor landet mitt ligger, sier Josefin Winther.

På vei oppover Josefin Winther mener selv hun er grei å ha med å gjøre, selv om hun lett sparker bandmedlemmer som ikke deler hennes egne, høye ambisjoner.

Tekst: HILDE SOFIE PETTERSEN Foto: RONALD HERMANSEN

– Jeg får ofte høre «du er flink for å være jente», men tror ikke det er noe å henge seg opp i. Jeg er jo flink for å være jente. Det er få jenterockeband, og jeg merker at det gjør det lettere å komme ut.

Og ut skal hun, 22-årige Josefin Winther.

Ut til landets konsertscener, butikkhyller, radiostasjoner og cd-spillere. Med seg har hun sitt rykende ferske debutalbum «Be Proud or Stay Out of It», og en imponerende bag med erfaring.

KLASSISK FORTID – Jeg begynte å skrive sanger da jeg var 13.

Det kom som bestillt med puberteten. Frem til 15-årsalderen var jeg veldig ambisiøs som klassisk sanger, og var med blant annet i en oppsetning av «Carmen».

Josefin Winther er snauklipt. Lang, tynn og rakrygget. Androgynt antrukket.

Hun ser på ingen måte ut som en operasanger. Et sted langs veien konverterte hun til rock.

– Det kom til et punkt hvor det ikke var nok å tolke andres arbeid. For meg ble det veldig forløsende å finne en kanal jeg kunne uttrykke meg gjennom.

OBSERVASJONSSKILDRING Referansehungrige anmeldere har hostet

opp navn som P.J. Harvey, Tracy Bonham og The Yeah Yeah Yeahs. Josefin Winther henter imidlertid inspirasjon primært i sitt eget intense følelsesliv.

– Jeg skriver ikke politisk, men om omgivelsene, hvordan jeg opplever folk rundt meg, forteller hun.

Hun har et hundretalls konserter bak seg, en EP kom ut i 2006, og dessuten har Josefin Winther rukket å bli kjent for å sparke musikere i hytt og pine. Rundt 20 skal forbruket foreløpig være på. Uten at hun helt vet hvorfor.

– Jeg er egentlig veldig grei å ha med å gjøre. Det koker ofte ned til at man er nødt til å ofre seg om man skal nå noe sted.

Les anmeldelsen av «Be Proud or Stay Out of It» på side 26.

JOSEFIN WINTHER • Bergensband aktuell med debutplata «Be proud or stay out of it» • Spilte på Phonofestivalen • Består av: Josefin Winther (vokal og gitar), Chris Holm (bass, Magnus Skylstad (trommer), Torbjørn Brandal(gitar)

FOTOGRAF OG ROCKER. Mens musiker Tom Roger har latt seg inspirere av musikken, har Fin Costello foreviget de aller største innen rock.

STUDVEST

25

24. september 2008

ansikt med

Ukens navn.

Lager festival i ekspressfart

EMI records for å ta noen bilder, siden en venn av meg jobbet der. Da vi passerte gjennom et rom satt Jimi Hendrix der med PRagenten sin. De ventet på et intervju, og så spurte jeg om jeg bare kunne ta et bilde av ham. Han trodde nok jeg var fotografen til intervjuet så han sa ja, humrer Costello, som forteller at han var ganske nervøs for at bildet ikke skulle bli bra.

– Derfor styrte jeg litt ekstra med kameraet slik at jeg tok bilde ganske fort, uten at Hendrix var helt klar. Det var på den tiden hvor det fortsatt var slik at ølbokser og sigaretter ikke skulle være med på bildene, det var ikke helt stuerent enda. Man kan likevel se sigaretten helt nederst på bildet, Hendrix trodde nok ikke den kom med.

KONSERT OG LYSBILDE «Pictures in Rock» kombinerer en utstilling av den irske fotografen Fin Costellos bilder fra 1969 til 2005 med den norske musikeren Tom Rogers musikk. Utstillingen åpnes med akustiske coverlåter, deriblant Rolling Stones klassikeren «Wild Horses», fremført av Roger mens Costellos bilder vises som lysbilder.

Denne uken snakker vi med:

FRøYDIS MOBERG

Jeg tok bilde ganske fort, uten at Hendrix var helt klar.

Alder: 29 år Sivilstand: Har kjæreste Aktuell som: Leder i BRAK og medarrangør av støttefestivalen Dugnad til inntekt for artistene som mistet utstyr og øvingssted i Skuteviksbrannen

- Fin Costello, rockefotograf.

Deretter fortsetter utstillingen med en konsert med Roger og hans band fra den siste platen «Obviously Embraced» mens publikum kan gå rundt og se bildene som er utstilt langs veggene i lokalet.

Hvor lenge har du vært sjefen for BRAK, og hva driver denne organisasjonen med?

EN SKIKKELIG SPRØ IDÉ

Jeg har ledet Bergen rockaktører i litt over ett år. Ambisjonen og tanken bak BRAK er at Bergen skal være en bra by å kunne utvikle seg som musiker og aktør. Vi holder kurs en gang i måneden og tilrettelegger og gjør hverdagen enklere for musikerne.

Costello og Roger møttes i Irland da Roger øvet inn nytt materiale med de irske medlemmene av bandet.

– En venn av meg driver en liten pub i landsbyen der jeg bor i Irland. Den er forsåvidt ganske kjent, U2 har spilt der, sier Costello.

– En kveld ringte han meg og sa jeg måtte komme bort for å høre et band som spilte, det var Roger og bandet hans. Vi ble kjent og så foreslo han at vi skulle lage en slik utstilling sammen. En skikkelig sprø idé, så da måtte vi jo bare gjøre det.

Hva kan du si om Dugnad-festivalen på Verftet 26. og 27. september?

Jeg var i Danmark da jeg fikk en SMS om at jeg sikkert fikk mye jobb fremover og skjønte ikke stort. Omfanget av brannen ble snart et forferdelig faktum. Utover dagen var initiativtaker Mikal Telle raskt på banen og ville lage støttefestival. Vi er til sammen fire personer som jobber med festivalen. Sindre Didriksen, arrangementsansvarlig på USF verftet og Sindre Svanevik fra Robot er også med. En festival av dette kaliberet ville normalt tatt et år å planlegge, vi hadde tre uker.

ENDELIG PÅ SCENEN Tom Roger har i flere år vært en del av norsk musikk der han har bidratt som bakmann og låtskriver. Roger har også fungert som gitarist og låtskriver for flere norske band og det var ikke før for fire år siden at han begynte å synge selv.

– Jeg likte meg alltid best som mannen bak, litt gjemt, sier Roger.

– Men da jeg begynte å stå på scenen viste det seg at jeg likte det også. Bedre enn jeg trodde faktisk.

STJERNETROIKA. Freddy Mercury (Queen), Mick Jagger (Rolling Stones) og Phil Lynott (Thin Lizzy) er blant de mange rockerne Fin Costello har tatt bilde av.

blir nok en søknadsbasert ordning, med krav til noe dokumentasjon på tapte verdier. Vi har bestemt oss for at alle bandene er likestilt, uansett hvor kjente de er. BRAK skal ikke dele ut penger, det blir noen totalt utenforstående som får jobben. Jeg mistet jo også et øvingslokale og masse utstyr i brannen.Vi skal bruke god tid for å unngå splid og ondt blod i miljøet.

Hvordan har responsen vært i etterkant av brannen?

– Fullstendig overveldende! Vi har fått henvendelser fra hele landet, og det de lurer på er: «Hva kan vi gjøre for å hjelpe?» Alle bandene skal spille gratis på dugnaden og mange er berørt på en eller annen måte og vil hjelpe til.

Hva har brannen gjort med musikkmiljøet?

Hvordan vil dere fordele inntektene dere får inn til bandene?

– Flere band var på vei inn i dype depresjoner. Men etter den enorme responsen og viljen til å hjelpe til, så opplever vi at flere av bandene har fått en ny giv rett og slett. Vi har alltid sett et sterkt samhold i miljøet, men nå er det virkelig bekreftet!

Det blir en kjempeutfordring å fordele pengene. Vi har ikke helt bestemt oss ennå, men det

Tekst: GRY OLSEN TRONVOLD Foto: ELLEN HENRIETTE SUHRKE

26

24. september 2008

STUDVEST

ANMELDELSER «Wild Child» Regi: Nick Moore film

A B C D E F

S o m f i l m e r « Wi l d Child» ganske håpløs.

Insisterende høylydt, målløst kaotisk og med litt-avalt hva tenåringsfilmingredienser angår: Bitchy jente lager seg uvenner og gjør de til venner igjen. En mer genuin bitch går fra dronningstatus til taper i forsøket på å ta vår bitch. Lacrossekamper og påfølgende seier.

Forviklinger, slapstick, drama. Romanse.

Historien går ut på at Poppy, en bortskjemt amerikansk festløve, sendes på kostskole i England for å lære folkeskikk. Der får hun i stedet de britiske frøknene med seg på sprell og leven.

Replikken «She died in a car accident» bør selvsagt ikke finne sted i en lettbeint skolekomedie. Den blir del av noen kleine forsøk på emosjonell tyngde, der Poppys skoletilværelse knyttes opp mot hennes avdøde mor.

Men filmen er mer interessant som verdibærer enn filmhåndtverk. Den feirer alkoholbruk blant ungdom, løssluppen sex og «gi faen i skolen»-attitude uten noe «men» som fører jentene tilbake på «rett kurs». Når jentene i filmen ledes ut i slik oppførsel gir det til slutt bare belønning. Vi unngår dermed en traurig tilbakeføring til forhenværende status quo mot slutten. Slik blir «Wild Child» et

Metronomy «Nights Out» (Because music) cd

Spøkelsesdisco. Fjoråret var laptopartistenes år. Justice, MSTRKRFT og Boyz Noise gjorde stor suksess i klubbverdenen og bloggsfæren ved å nikke hardt bak sine datamaskiner.

Suksessen har i 2008 skapt rom for den organiske elektronikaen, et rom Metronomy har utnyttet. Mannen bak bandet, Joseph Mount, er viden kjent for sine remixer av opphypede artister. I kontrast til debutplaten, har Mount på denne skiven fått med seg to kompetente karer, som sammen utgjør Metronomys livebesetning.

Konseptplaten «Nights Out» handler om en mislykket kveld på byen. Allerede etter første spor, en Beirut-aktig dødsmarsj med pompøst blåseparti, skjønner man at «Nights Out» ikke er en gladplate. Spøkelsesaktige synthlinjer, triste melodier og tekster om «heartbreaks» og kjipe opplevelser blir servert som diskokuler på en dansesnor.

Ved første gjennomlytting føles «Nights Out» litt som å kjøre karusell på tivoli. En blanding av kvalme og svimmelhet brer seg i kroppen. Surrealistiske lydbilder, banjoriff og et utall variasjoner av den melodien som akkopagnerer klovners lek i sirkusteltet, gir følelsen av at det var deg, og ikke Alice som dro til eventyrland. Men karusell er jo i tillegg forferdelig kjekt!

Singler som «Heartbreaker» og «My Heart Rate Rapid» har allerede gått sin seiersgang på dansegulv i Storbritannia.

Førstnevnte har blitt remixet av flere storheter, blant annet av vår egen Diskjokke. La den herlige, suggererende konstrasten mellom androgyn falsett og monoton vokal dra

Amoralsk, men teknisk dårlig «Wild Child» er mer interessant som verdibærer enn filmhåndtverk. jobber og skiller seg tydelig ut i den lite bemerkelsesverdige rollen som Poppy. Hennes karriere har større potensiale.

motsvar til alle filmene som – bevisst eller ei – stiller seg i rekken av konservative, moralfetisjistiske tenåringsberetninger der en tilbakekomst til det etablerte, de tradisjonelle

normene og verdiene, er det ultimate målet.

Synd det ikke helbreder filmens manglende kvaliteter. Og synd for Emma Roberts (17) som hittil er plaget med infantile film-

MATIAS HELGHEIM

deg inn i skogen med skumle, dansende skikkelser. Hengi deg til det skumle, det sære og til dansen i måneskinnet.

«KUNST»

«Before Long»

Regi: Bjarte Hjelmeland, etter et stykke av

Regi: Alan Lucien Øyen

Yasmina Reza

dans

STIAN IVERSEN

teater

Josefin Winther «Be Proud or Stay Out of It» (Your Favourite Music/Sonet) cd

Josefin is back! «Be Proud or Stay Out of It» er absolutt en plate verdt å vente på, og vente har fansen gjort.

Siden LPen kom ut i august 2006, er debutplaten endelig her. Og Josefin Winther innfrir med pretensiøs og drivende rock.

Tittelen på platen speiler at hun vil noe og hun mener det. Sounden er en deilig blanding av melankoli, rein spilleglede og agressivitet.

Stemmen er Josefin Winthers sterke side og ønsker lytteren velkommen inn i hennes univers. Musikken tenderer mot sing-songwriter-genren, men med en skarpere edge.

Platen er velprodusert og bandet fungerer bra. De løfter og underbygger vokalen med en tight og fengende rytmeseksjon.

Musikken til Winther er av slaget som gror på deg og blir bedre og bedre for hver gjennomlytting. Ekstramaterialet er en ballade og en hemmelig overraskelse. Låten er en bonus, som viser artisten fra en litt annen side, en sår og myk side som vi gjerne kan få se mer av i fremtiden.

Platen anbefales til rødvinskvelder under pleddet foran peisen, men også til fest og moro med en kasse pils. Gratulerer og lykke til. Skål!

GRY OLSEN TRONVOLD

Komediekunst. Stolt og lykkelig viser legen Serge frem sitt nyinnkjøpte kunstverk, som vennen Marc kontant dømmer som «dritt». Et stort, nærmest helhvitt maleri til 500 000 kroner utløser pubertal oppførsel hos de tre middelaldrede kameratene. Baksnakking, humørsvingninger og lettantente raseriutbrudd skaper splittelse i vennegjengen. Den pysete dotten Yvan kommer imellom, og vil helst at «alle bare skal være venner».

Komedien spilles av Bjørn Willberg Andersen, Stig Amdam og Jon Ketil Johnsen, som alle gjør en glimrende jobb. Den enkle scenografien gir dem stort spillerom, og det er mange prestasjonsmessige høydepunkt, blant annet da Johnsen holder en heseblesende monolog i hundre kilometer timen.

Monologer blir også servert direkte til publikum, noe som er risikosport på høyt nivå, men her fungerer det glimrende, nesten som små stand up-drypp. Latteren sitter løst, og det er ikke bare dannet teater-humring som høres blant publikum på Lille Scene, dette er morsomt!

Handlingen drives frem av konflikten rundt bildet, som eskalerer til det ytterste, men det er naturligvis mer bak kranglingen enn et tomt maleri. Vi får innblikk i en ellers ofte skjult verden av voksne menns vennskap, og om ordene som bør, og ikke bør, sies.

Siste del blir ørlite langtekkelig, men dette er en strålende komedie, og Bjarte Hjelmeland skal ha all ros for regissørarbeidet. Ikke ofte er krangling så gøy!

ASTRID HAUGE RAMBØL

Å sette dans på følelser.

Et hvitt lerret, et hvitt og nakent gulv, to mennesker som går mot hverandre.

Bestillingsverket som Alan Lucien Øyen har komponert i forbindelse med Therese Skauges avskjed fra Carte Blanche er vart, vakkert og vemodig fra første skritt.

«Before long» omhandler et kjærlighetsforhold, om den perioden hvor det er i ferd med å ta slutt, uten at partene som utgjør det nødvendigvis har skjønt det selv, og enda mindre uttalt det. Det handler om det å ikke ville gi slipp. Om desperasjonen som dette ofte innebærer. Therese Skauge er en følelsesuttrykkenes mester, og Alan Lucien Øyen er en detaljfokusert koreograf. Gjennom utvelgelsen av Philip Schmidt som den andre rolleinnehaveren har man dessuten funnet frem til en danser som står i stil med Skauges talent. Sammen danser de frem frysninger i det de sier noe fundamentalt om det å være menneske som man ikke like lett hadde kunnet uttrykke med ord.

Typisk for Øyen er det også en rik verbal dialog i forestillingen, om enn noe monologisk i uttrykket ettersom den tar form som rollefigurenes beskrivelse av hverandres handlinger.

Den er i alle fall særdeles troverdig levert, noe som jo langtfra er noen selvfølge når man har med dansere å gjøre. På det store hvite lerretet vises det tidvis filmklipp som delvis fungerer svært godt, men delvis får stemningen til å bikke vel over i pompøsitetens retning.

Helhetlig sett er dette imidlertid et nær tåredryppende farvel med en av Carte Blanchekompaniets virkelig strålende dansere. En trøst i det hele er det at koreograf Alan Lucien Øyen på sin side bare er i starten av karrieren.

HILDE SOFIE PETTERSEN

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

STUDVEST

24. september 2008

27

Apropos.

BAKSNAKK

Hei hei:)

Baksnakk av offentlige personer.

Vrooooooom!

Det sies at alle ser helt jævlige ut på førerkortene sine. Baksnakkredaktøren stiller seg uforstående, da han/hun aldri har hatt lappen. Det har derimot disse, satser vi på.

Benny Shlomo Mandelbaum Ho-land var inne i en hard gangsterperiode da han omsider tok lappen. Det handlet om bling og schpenn. – Jeg prøvde vel å ta avstand fra mine røtter, sier Ho-land i en kommentar.

Andy Argberg er «nyhetsredaktør» i «studentavisen» Kuk 7 Bulletin, og er veldig, veldig sinna, seriøs og syrlig. Han liker også å formulere seg på en særs pertentlig måte. Da er det godt å endelig få vite at han faktisk ble født på 1800-tallet.

Glenni Jontveit er kjernestyrets tohodede troll. Til sammen er hin ganske gammel, og kjører både som ei altfor forsiktig dame og en uansvarlig mann. Den fleipede abekatten Jontveit kjennetegnes av mangel på innestemme. Disse to jobber sammen, studerer og bor sammen. Sover de sammen? (Kuk og fitte skal sammen sitte, eller hva?!)

Redaktør Blondefrøken Voff har et eget navn på bilen sin. Den heter «Katten», og i girspaken er det skåret inn et hakk for hver eneste katt hun har tatt livet av når hun kjører rundt, blond, deilig og useriøs, for å promotere feministblekka Studvest.

(Førerkortene er muligens manipulert)

Tannlege?

Tannlegeskrekk?

Liten plass til visdomstenner?

Hull?

Bleking kr 750, 950,-Lystgass - Studentrabatt

Det bedre­vitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Asbestekspert råder alle som har vært i nærheten av brannen i Sandviken til å kaste klærne sine.

Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324

– Det var jo også en fetisj.

TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Annonser

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Marit Dorothea Bjørnstad marit@studvest.no Telefon: 959 70 718

Sindre Bøgwald Sæland Telefon: 984 34 821

Stein Aaserud Telefon 922 68 387 annonse@studvest.no

Kulturredaktør

Ann Kristin Stølan Trude Antonie Øvrebøe Camilla Løland Sindre Holm Stian Anderdal

Mari-Louise Uldbæk Stephan Torill Sommerfelt Ervik Hanne Litleskare Ellen Skilhagen Gunn Evy Auestad Nora Hjelmbrekke Anine Dedekam Moldskred Liv Kari Birkelund Gisle Tveit Gaasemyr Aase Hjelde Aud Signe Steinnes Agnete Moland Klevestrand Fredrik Mandal Kenneth Nodeland Eva Myklebust Christoffer Vestli

Matias Helgheim Stine Britt Røshol Sverre Ø. Eikill Janne G. Sørgulen Hilde Sofie Pettersen Aksel Kielland Håvard Ringen Camilla Mickelson Lous Kristin V. Haugland Magnus Grønn Reiten Anna Ofstad Siri Knapskog Astrid Hauge Rambøl Gry Tronvold Stian Iversen

Halvor Ripegutu halvor@studvest.no Telefon: 930 58 169

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Pia Martine Wold Telefon: 920 83 295

Åse Holte aase@studvest.no Telefon: 414 52 584

Trykk Mediatrykk

Data- og nettansvarlig Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Grafisk utforming

Illustratører Hanne Dale Lars-Oskar Dale Inger Sommerfelt Ervik Anders Emil Sommerfeldt Ylve Thon

Fotojournalister: Brynjar Vik Kjell Erik Søvde Adrian Budal Søgnen Ellen Henriette Suhrke Camilla Holm Birkeland Tina Beate Goa Fagerheim Chris Ronald Hermansen Hildegunn Holtet Line Andreassen Silseth

Representerer ikke smilefjeset noe av det samme som Kathrine Moholt, Postgirobygget og Storebrand-reklamene – et bemerkelsesverdig usselt og påtvunget velmenende uttrykk? Joda, å klage på smileys er sååå 1999, i dag omtrent sidestilt med å utbasunere «Bush suger» eller «Nei til seksuell trakassering!» hva «innsikt» angår – og jeg er på mange måter tolerant når det gjelder et stort spekter av smileybruk.

En «;)» eller en «: D» kan godt fungere som en post-ironisk icebreaker i en mail, sms eller MSN-samtale der det å snakke «rett fram» blir for intimt, ukomfortabelt og ærlig.

I disse tilfellene kan man gjerne slenge på et par ekstra smileys samtidig for å understreke bevisstheten rundt egen bruk, og alle involvert kan kose seg og le av smileyen som tullete fenomen, samtidig som de innerst inne er takknemlig for det hendige verktøyet. For hver smiley, ett mindre formuleringsproblem å slite med. Slå deg, meg, oss løs.

Nei, det er en spesifikk smiley jeg sliter med. Smilet, «:)», «: )» eller «:-)» om du vil. Jeg spør meg selv: Hvem smiler så intenst etter en «Hei», en «Ha det bra», eller en «Hvordan går det?». For all del, et blidt åsyn gjør dagen lysere, men det er noe ubehagelig insisterende over dette uttrykket.

HEI! *GLIS* GLIS* *GLIS*. Noe klamt og inderlig gladkristent bobler under overflaten når en «:)» punkterer setningen. Jeg skal si deg hvem som smiler bredt og vidt for hvert uttrykk: Svindlere.Voldtektsmenn.

Klesbutikkansatte. Skrankepersonell i Scientologikirken. Morderiske buktalerdukker. Ikke du og jeg.

Jeg forventer ikke rungende applaus. «:)» er blitt en del av hverdagen. Det er ikke mange som leser dette som IKKE benytter seg av smilet i ny og ne – når et nusselig Facebook-bilde skal kommenteres, for eksempel. Jeg synes å huske en skepsis til smilefjes blant utdannede mennesker når det først oppsto i smsingens barndom, før ironisk bruk og generell mediekonvergens gjorde det til allemannseie. Ikke at det skader noen. Men denne nye, åpenhjertige smilingen? Det er rent for meget. Jeg vil ikke kalle det forargelse, men i smilefjesøynene ser jeg kun tomheten i de vidåpne smileyøynene og mister helt fokus på meldingen foran.

Grinete? Nei, jeg smiler til verden. Det er først og fremst når en nøytral beskjed tilføres et positivt humør det skjærer seg. Alt man sier er ikke så koselig. Eksempel: «Jeg skal bare ut med søpla først :)». «Skal vi gå gjennom algebraen en gang til? :)». «Du må huske å kjøpe toalettpapir :)». «Nazistene har invadert Polen :)».

Du skjønner tegninga. Tenk deg om to ganger før akkurat «:)» runder av din melding. Hva med å en «:P» neste gang? (Nei.)

Rumble in Rhodos Hulen, 22.30

Lille Lungegårdssang 2. etg., 21.00 One Way Out + Heidi Torsvik.

Bergen Jazzforum: Mats Eilertsen Kvartett Sardinen USF, 22.00

The School Garage, 22.30

Bergen Mandolinband Inside, 22.30 Plateslipp: «Lang Veg til Tysvær».

Bergen Blues & Roots Club: Eric Slim Zahl & The South West Swingers Madam Felle, 22.30 Støtte til brannrammede bergensartister.

Klubb: Funky Fabula Det Akademiske Kvarter – NG2, 22.00

Soul City Café Opera, 23.00 Teddy Touch and the Jaywalkers.

F.U.S - Fyring Uten Styring Rick’s, 23.59 DJ Boge og DJ Tiny Touch. Hip hop, R&B, dansbar galskap.

Lørdag: Dugnad-festivalen USF Verftet, 19.00 Festival til inntekt for Skutevik-artistene.

Lineup: Micropops, Audrey Horne, John Olav Nilsen & Gjengen, Manheads, Purified In Blood, Ungdomskulen, Übertös, Lyd, Team Blitzkrieg, Megaphonic Thrift, Blind Stereo, The Squares, The Work Djs, Dj Joakim Haugland, Kim Hiorthøy, Parken, Dj Pastor, Dj Thomas Urv, Dj Indieaften v.s Bergen Soul, Vj Olli, Empty Bottles Broken Hearts, The Walt Whitmen, Center of the Universe, Leiv Reed.

Swing’n’Sweet Jazzclub: Storband 90 Klar bar, 14.00

DJ Cyber Puppy 007 & DJ Tanatho Fincken, 22.00

Digitalo Edvard, 23:00

F.U.S - Fyring Uten Styring Rick’s, 23.59 DJ Boge og DJ Tiny Touch. Hip hop, R&B, dansbar galskap.

Søndag:

Filmklubb:

Astronomisk dommdag

Scene:

Kunst

DNS – Småscenen, man-fre 20.00, lør 19.00 Av Werner Schwab. Oversettelse: Øyvind Berg. Regissør: Kjersti Horn.

Folkeutrydning eller Leveren min er meningsløs

Studio Bergen, ons (24.09), tor , fre, lør, 20.00 Regi: Alan Lucien Øyen. Therese Skauges avskjedsforestilling. Carte Blanche.

Before Long

Logen Bar, 19.15 Innledere: Merete Bø - Vinkelner, Bagatelle og Ole M. Skilleås Professor, Institutt for filosofi og førsemesterstudier, UiB.

In Vino Veritas

Studenten, 19.15 Innleder: Knut Jørgen Røed Ødegaard - Astrofysiker.

daktør, Kunnskapsforlaget.

Ansel Adams

So-Sun Kim

Permanenten Vestlandske Kunstsenter, til 19. oktober.

Fortellinger i porselen.

Sjekk det håret

Norsk trikotasjemuseum, til 30. september.

En utstilling om kulturelt mangfold.

Vandreutstilling fra den kulturelle skolesekken i Hordaland.

The Owl Project Lydgalleriet, til 28. september.

Særegne instrumenter av trestokker og elektronikk.

Annet:

Loppemarked

Lyshovden skole, lør 10.00 til 16.00, søn 12.00 til 16.00.

New Amigos Språkkafe

Vamoose, tir 19.00 Lær og praktiser språk med brettspillet New Amigos! Lær spansk, fransk, italiensk, tysk, engelsk eller norsk. Ingen forkunnskaper trengs.

Hver tirsdag 19-23.

Quiz

Det Akademiske Kvarter – NG2, tir 20:00 Gratis quiz hver tirsdag.

Sjakk

Det Akademiske Kvarter NG2, ons 18:00 Åpne møter for alle sjakkinteresserte hver onsdag.

Bergen Brettspillklubb

Nordnes bydelshus, onsdag 17:30.

Spilling hver onsdag i andre etasje. www. spillby.com/bergen

Litteraturlopperiet

Bredsgården, Bryggen, åpent manfre 12-20.

Selvbetjent bokloppemarked.

alphaville. Cinemateket på søndag kl. 19.00

Lørdag 01.11

Ricks presenterer:

Lørdag18.10

Onsdag 25.09

INGENTING

PRESENTERER:

SIGID BONDE TUSVIK

ELSE KOSS FURUSETH - SIENNA G. NILSEN

TOR INGE ULVESETH - THOMAS SKAVHELLEN

Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Studentkveld - Hver Torsdag

www.ricks.no

Quiz night med Antony Hill fra 21.00 DJ St. Tropez snurrer plater fra 22.30

Dørene åpner 22.00 cc: 180/150,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

STAND UP BERGEN Rita Eriksen

Volt, til 25. september.

«Kashanti». Karol Radziszewski, Ivo Nikic, Piotr Kopik. Vindusutstilling.

Szu Szu (Polen)

Bergen museum, til 31. oktober.

Kunstnere og forskere har samarbeidet om å gi en spennende og estetisk opplevelse av forskningsbilder.

MolekylART – Vitenskapsformidling gjennom kunst

Bergen Kunsthall, til 2. oktober.

Endre Aalrust, Ole Martin Lund Bø, Jan Freuchen, Sterling Ruby og Tatiana Trouve.

If you destroy the image, you’ll destroy the thing itself.»

Galleri F, til 2. november.

Glimt – Norsk kunst fra perioden 1958 til 1978

Galleri Parken, til 5. oktober.

Maleri.

Gerd Frantzen

Rasmus Meyers Allé, ut året.

Carl-Johan Kimell og Ragnhild Roald, BAS. Jubileumspaviljong ved Bergen Arkitektforenings 100-årsjubileum. Et rom med en stor elektronisk datamaskin.

Center Fold

Galleri no. 5, til 2. oktober.

«Blissfully still». Skulptur og maleri.

Benny Dröscher

Galleri 3, 14, til. 26. oktober.

Her konfronteres vi med styrken og svakheten til kroppen i en teknologisk verden som både truer og beskytter vår eksistens.

Aziz+Cucher

Stenersen, til 7. desember.

Fotografi.

datamaskin».

24.- 30. september 2008

Cinemateket USF, ons (24.9) 18.00 Oliver Hogde, Storbritannia 2006

Overraskelse

Magnus Barfot (24.09), ons 21.00 Hvem vet?

Forskningsdagene: Historisk film i det digitale domenet Cinemateket USF, tor 19.00 Film og foredrag.

En håndsrekning for livet Grieghallen, 17.00 Orientalske musikere og dansere av verdensklasse.

Platform

Rocky Horror Picture Show

Bike Boy

DNS Lille Scene, ons (24.9.)- fre 20.00, lør 19.00.

Yasmina Reza. Regi: Bjarte Hjelmeland.

Les Misérables

DNS store scene, man til fre 19.30, lør 20.00.

Av Alain Boublil og Claude-Michel Schönberg basert på Victor Hugos roman. Regi: Lisa Kent.

Netter i Beirut

DNS lille scene, man – ons (1.10) 20.00.

Av Frank McGuinness. Regi: Kim Bjarke.

Roar Brekke: Kroppsøving Landmark, tir 21.00 Regi: B. Reeves Eason, USA 1936.

Rick’s Visekjelleren, tor 19.30, fre og lør 21.00 Et svett standupshow.

Anja Ulset og Karen Skog

Galleri Fisk, til 5. oktober.

«Et rom med en stor elektronisk

Hordaland kunstsenter, fre til søn.

«The Effects of Uncertainty»

Aleksander Stav og Knud Young Lunde

Utstilling:

Rick’s teater, tor 19.00, fre 21.30, lør 18.00

Vinskvetten – No kjem dei tre siste

Til Elise?

Ole Bull scene, ons lør, ons 19.00 Med Ingrid Bjørnov

Samfunnet:

Studenten, 19.15 Mona K. Solvoll, stipendiat, BI; Olav Anders Øvrebø - Sjefredaktør, Vox Publica og Petter Henriksen - Sjefre-

Wikipedia i akademika

Logen Bar, ons (24.09) 19.15 Innleder: Åshild Næss, post.doc. ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO.

Et hav av språk – om brødfrukt og svigermødre

Jesu liv

Magnus Barfot, ons (1.10) 21.00 Regi: Bruno Dumont, Frankrike 1997.

Singing Cowboy + Empty Bottles Broken Hearts

Cinemateket USF, tir 22.00 Regi: Andy Warhol, USA 1965.

Vinyl

Cinemateket USF, tir 20.30 Regi: Andy Warhol, USA 1967.

The Velvet Underground and Nico

Cinemateket USF, tir 19.00 Regi: Andy Warhol og Chuck Wein, USA 1967.

My Hustler

Cinemateket USF, søn 21.00 Regi: Andy Warhol, USA 1967.

Cinemateket USF, søn 19.00

Alphaville

Studio USF, lør 21.00 Regi: Jim Sharman, USA 1975.

Magnus Barfot, tor 21.00 Regi: Jia Zhangke, Kina 2000.

Advice for a Safe Return Logen bar, 20.00 Monolog av og med Lise Risom Olsen.

Lyddesign og musikk: Håvard Pedersen.

Søndagsjam Garage, 23:00

Mandag: Handsome Furs (CAN) Garage, 22.00

Tirsdag: Advice for a Safe Return

Logen bar, 20.00 Monolog av og med Lise Risom Olsen.

Lyddesign og musikk: Håvard Pedersen.

Naked

Café Opera, 22:00 Akustisk jam med Renette Marshall og Yngvar Flatøy med gjester.

Klubb: Wineyard

Garage, 22:00

Onsdag: Frå Cash til Springsteen Grieghallen, 18.00

Klubb:

Jorn

Soul and Bass

Studenten, 23.00 Regi: Bruno Dumont, Frankrike 1997.

Pacific Bar, 20.00 Kubansk salsa, son og timba.

DJ Charanga og DJ Fuerza

Garage, 21.00

Studentkro i kjelleren

Garage, 22.30

Tine Taule Band Madam Felle, 22.30

Klubb: Retrorocket Hulen, 22.00

Elektroteam

Det Akademiske Kvarter – NG2, 22.00

Stagediving

Landmark, 21.55

Forskningsdagene: Garabage Warrior

KulturUKEN Onsdag: Silver + 4lyn (DE) Hulen, 22.00

Break the limit Grieghallen, 18.00

Pictures in Rock Logen Teater, 20.00 Fotoutstilling og konsert. Fotograf Fin Costello (Irland) og artisten og låtskriveren Tom Roger Aadland.

Gilgamesh (Irak/Norge) Café Sanaa, 21.00

Klubb: Studentkro i kjelleren Garage, 21.00

Soul & Bass Studenten, 23:00

Torsdag: Lorraine Hulen, 22.30

BFO: Shererazade Grieghallen, 19.30 Bergen Filharmoniske Orkester. Dirigent: Dmitri Kitajenko. Musikk av Sæverud, Villa-Lobos og Rimskij-Korsakov.

Pop & Circumstances Logen teater, 21.00 Heine Totland og Gisle Børge Styve.

Tarmer & De Kjipe Inside, 22.00

Ole Paus Madam Felle, 22.00

Klubb: På fest med: Garage, 22.00 Nonlive med Indiebandet Cederberg.

Bump & Grind Klubb Café Opera, 23.30 DJ Pastor & Alicia

Red Contra Bar, 23:59 House-musikk. Hver torsdag.

Fredag: Dugnad-festivalen

USF Verftet, 19.00 Festival til inntekt for Skutevik-artistene.

Lineup: Quasimojo, Syntax TerrorOrkester, Datarock, Fjorden Baby!, Kakkmaddafakka, The New Wine, The Whitest Boy Alive, Hellish Outcast, Goddamn, 66 Crusher, A-Laget, Lars, Def Ill Hifi, DjSunshine, Vj Olli, Stonxyblot Proxy, Koppen, Moonpedro, Glad Girls.