Studvest 2008 24

STUDVEST

Onsdag 1. oktober 2008 Nr. 24 , årgang 64 Uke 40 www.studvest.no

Magasin

Film

Kommentar

håvard ringen

«Tropic Thunder»

– Musikkmiljøet trenger en respirator SIDE 3

Råmorsom liksomkrig SIDE 25

nye leseplasser til To millioner

Kunden har allt id rett

Tema: 40 år siden massakren i Mexico side 14 og 15

NYHET Mener SiB diskriminerer funksjonshemmede side 4

Foto: hildegunn holtet

kultur

Fornøyde studentledere: Fagpolitisk ansvarlig i NSU Bergen, Christian Bjerke (t.v.), er i likhet med universitetsstyrerepresentantene Synnøve Skaar og Jonas Jensen strålende fornøyd med at studentene fikk to millioner av revidert statsbudsjett.

Bergenskunstnere kastet på dør. side 21

side 6 og 7

Einar «Engelen» Engelstad om UKEN-overskuddet:

– I år skulle de bare tjene penger side 22 og 23

2

1. oktober 2008

Synspunkt.

På nett med storebror?

AASE HJELDE

STUDVEST

Leder. 7. oktober legges statsbudsjettet frem. Det blir Tora Aaslands

første og siste mulighet til å vise oss at den sittende regjeringen lever opp til sine utdanningsløfter.

Første og siste sjanse

Nyhetsjournalist

Sist uke presenterte kulturminister Trond Giske (Ap) et forslag som han mener kan begrense overgrep mot enkeltindivider på internett – nemlig å opprette et statlig medieombud.

Ombudet skal kunne overvåke og gripe inn mot uønsket atferd på internett og i andre medier, kunne vi lese i dagspressen. Jeg måtte lese det om igjen, da det ved første gjennomlesning virket for dumt til å være sant, men jo, det er det han mener: Et statlig kontrollert internett. Det er ikke det at jeg ikke synes det er mye usmakelig og grusomt på internett, som ellers i verden – vold og tortur, pedofili, spillavhengighet, dop og overgrep – det er der alt sammen.

Det er altså like mye kjipt på nett som det er i verden der ute. Men ærlig talt – et statlig medieombud? I et land med selverklært pressefrihet, skal det ikke eksistere et statlig meningspoliti. Uansett hvor mye skittent det finnes i cyberspace, er internett i dag ytringsfrihetens siste skanse, i en verden der også «frie media» til en viss grad er kontrollert – av markedskreftene.

I et land med selverklært pressefrihet, skal det ikke eksistere et statlig meningspoliti.

Om et slikt ombud hadde fått tillatelse til å over-

våke informasjonen som deles på nettet, ville vi uansett ikke merke noen særlig nedgang i antall «skitne sider» (som Giske/Ap skal definere for oss?).

De fleste som legger ut for eksempel pornografi på nett, bruker allerede servere plassert i utlandet slik at IP-adressen ikke kan spores til bakmennene. Til og med ungdomsskoleelever vet å omgå sperrer på skolenettverket slik at de kan spille nettspill i friminuttene, så jeg regner med at det ville ta latterlig lite tid for en ekspert å finne hull i den trygge muren ombudet vil bygge rundt oss. Vi lever tross alt allerede i en såpeboble her oppe i nord, hvor mye beskyttelse mot oss selv trenger vi egentlig?

Tirsdag 7. oktober er Dagen som alle i høyere utdanningssektor har ventet på. Noen har ventet lenger enn andre. Klokken 11.00 på tirsdag sitter noen av disse i kantina på Det odontologiske fakultet, klare med kaffe og kake, for å feire bevilgede midler til nytt odontologibygg. Etter å ha stått på listen over høyt prioriterte bygg i snart 17 år, stiller ikke odontologistudenter- og ansatte seg spørsmålet «om de skal få»: For hvis ikke de skal få, hvem skal da få?

andre alternativ for regjeringen som står ansvarlig for det berømte hvileskjæret – Djupedals enorme 2007-kutt i basisbevilgninger til forskning og høyere utdanning. I tillegg må de rød-grønne leve opp til sitt selvuttalte mål om å øke bevilgningene til forskning til tre prosent av brutto nasjonalprodukt, hvorav én prosent skal bevilges over statsbudsjettet, mens to prosent skal komme fra næringslivet.

Det finnes ingen

allerede vist handlekraft gjennom revidert statsbudsjett, der hun halverte hvileskjæret og utvidet basisbevilgningen til universiteter og høyskoler med med 143,1 millioner kroner ut 2008. Det gjør at Odontologisk fagutvalg har godt grunnlag for å si at «Alle de positive signalene fra politisk hold gjør at vi i år er mer optimistiske enn noensinne før fremleggingen av nytt budsjett» (som står å lese på Facebookhendelsen «Vi feirer at vi endelig får nytt odontologibygg!»).

Tora Aasland har

Vi tar det også for gitt at pengene kommer. Og ikke bare til Bergens odontologibygg. Statsbudsjettet for 2009 blir avgjørende for å vise at de rødgrønne vil satse på forskning. Skal Norge – som er et av verdens rikeste land, og visstnok et av de beste å bo i – gå fremover, trengs politisk og økonomisk førstehjelp i høyere utdanningssektor. Tora Aasland tok over statsrådsposten etter at Øystein Djupedal forlot Kunnskapsdepartementet på senhøsten i 2007. Nå er det de rød-grønnes siste sjanse til å plastre såret før stortingsvalget i 2009.

Derfor kan vi kreve følgende av forsknings- og høyere utdanningsminister Aasland:

• Startbevilgning til odontologibygget • Tilbakeføring av hele hvileskjæret • Økning i basisbevilgningene til universiteter og høyskoler

Kjære Tora Aasland, la tirsdag bli en dag som markerer mål om en høyere utdanning og en forskning som tar Norge med inn i fremtiden. La odontologistudentene slippe å trøstespise jubelkaken. En fortsatt nedprioritering av denne sektoren vil ikke bare sette spikeren i kista for SV som «utdanningsparti», det vil også gi ringvirkninger det norske samfunnet ikke har råd til å rystes av.

Internett kan på mange måter være et skrem-

mende medium, men det er også en fantastisk kilde til kunnskap, opplysning og underholdning. Med hvilket annet medium kan du komme så nær verden rundt deg, og oppdage at det finnes like mange definisjoner på «sannhet» som det finnes mennesker i verden? Hvilket annet stedløst sted kan mennesket vise verden hvor de er, hvem de er, og slik kanskje vise hvor nære vi alle i bunn og grunn er hverandre?

Lovbrudd på internett skal selvfølgelig forfølges, men av en sunn rettsstat, ikke av et meningspoliti.

George Orwell sa en gang at «frihet er retten til å

fortelle mennesker hva de ikke vil høre». Internett gir oss denne friheten, til å fortelle at verden ikke er i sort og hvitt, men i alle regnbuens farger. Statlig kontroll og frie medier er to begreper som overhodet ikke kan leve side om side i samme verden – i alle fall ikke i den verden jeg ønsker å leve i.

Foto: Line Andreassen Silseth

Tips oss! studvest@uib.no Ansvarlig redaktør: Pia Martine Wold pia@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis.

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Datarock rocket Verftet på fredag i god dugnadsånd.

STUDVEST

3

1. oktober 2008

Kommentar. Det begynner å nærme seg en måned siden brannen i Skuteviken, men vi er ikke i nærheten av å nærme oss ferdige med den. Mye har blitt sagt, men lite har blitt gjort.

En brann til besvær?

HÅVARD RINGEN Kulturjournalist

Jeg er ikke interessert i å henge ut

noen og si at den og den burde vært mer forsiktige, den og den burde ikke latt mennesker bo i bodene. Jeg skal heller ikke rette pekefingeren mot de bandene som mistet alt utstyret og påpeke viktigheten av å forsikre sine verdisaker. Jeg skal ikke peke noen finger, nei. Jeg skal heller prøve å være løsningsorientert, slik man skal være i en tid preget av krise.

Det som er mistet, er mistet, uer-

Illustrasjon: ANN KRISTIN STØLAN

stattelige bygg og eiendeler er borte for alltid. Men er det en krise?

Selvfølgelig er det en krise. Til en viss grad. Samtidig så skal man ikke utelukke at dette faktisk er en god ting. Bergen har jo som kjent Norges, om ikke verdens beste musikkmiljø.

Men til å være så bra, så har det i det siste fremstått som noe kjedelig, anonymt og nesten fraværende. Så kom brannen. Og plutselig kom de seg frem fra kriker og kroker. Aldri før har byen vært vitne til et slikt engasjement, og en slik forbrødring blant aktørene. Men er dette brennende engasjementet nok?

Nei, det er nok ikke det, musikk-

miljøet trenger hjelp utenfra. Mer hjelp. Giske har allerede lovet at det skal settes av til sammen én million i neste års statsbudsjett, han har også bevilget én million gjennom Musikkverkstedsordningen – en statlig støtteordning for aktiviteter innen musikk. Byråd Henning Warloe (H) har også lagt én million på bordet.

Det er selvsagt vel og bra med slike bevilgninger, de kommer nok godt med, men de kommer veldig sent.

Det blir litt som og si til en hjertepasient at han skal få operasjon, men ikke før om et par år. Musikkmiljøet trenger en respirator.

Det er jo klart at band som står på

nippet til sitt gjennombrudd, stort som smått, ikke kan slå igjennom uten instrumenter. Derfor må det nødløsninger til. Mikal Telle, en av forgrunnsfigurene for den entusiasmen vi ser i miljøet nå, har oppfordret bergensere og andre, som har instrumenter liggende, til å stille disse til disposisjon. Dette er et kjempetiltak, men det spørs hvor langt det rekker i praksis. Så har vi Musikkverkstedsordningen, som

kan stå for mye godt om byråkratiet ikke sinker dem alt for mye. Denne organisasjonen er ment å stille med

Musikkmiljøet trenger en respirator utstyr og lokaler til unge, satsende band og artister. De kan med sin million utrette masse godt ved å stille

med utstyr til låns og mobile øvingslokaler.

Det finnes altså alternativer og løsninger i massevis. Kortsiktige og langsiktige. Det finnes til og med penger. Men det må handles, og det må handles raskt. Dugnad-festivalen var et aldeles strålende arrangement, men det kan ikke hviles på laurbærene her. Musikkverkstedsordningen må også få finger’n ut. Flere titalls

band står fortsatt uten utstyr og lokaler. Og for at vi ikke skal oppleve stagnering i miljøet, må det smis mens jernet er varmt.

Denne krisen kan faktisk resultere

i noe vannvittig positivt og konstruktivt, om det bare pumpes bensin på dette bålet vi har gående.

Sitert. Fra media de siste dagene.

Bachelorgraden oppfattes ikke som en selvstendig grad og mange føler seg presset til å bygge videre med masterstudier Ingvild Reymert, leder i Norsk Studentunion. (Universitas)

Det er som om det skulle komme en gjeng forskere stormende inn i stua di og si at det er en bombe i skapet ditt, og at den vil gå av om fem minutter. Og du svarer at, er det ikke egentlig et skatoll? Og er det ikke bare naturlig at bomber eksploderer med jevne mellomrom?

Steinar Lem, talsmann for Fremtiden i våre hender, om å bagatellisere klimaendringene. (Under Dusken)

Det blir vanskelig å få arrangert OL nå.

Svein Arne Hansen, friidrettspresident, tror en ny Veritas-rapport kan hindre OL i Tromsø i 2018. (Dagbladet)

4

1. oktober 2008

NYHET

STUDVEST

VASLER NY FORSKNINGSMELDING

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland (SV) varslet i forrige uke en ny stortingsmeld• ing om forskning. – Forskning er avgjørende for at Norge skal være et kunnskapsbasert og innovativt samfunn, sier statsråden. Stortingsopposisjonen mener imidlertid at den planlagte stortingsmeldingen om forskning bare er et forsøk på å kjøpe seg tid til etter neste valg, skriver Universitas. – Om en skal dømme regjeringen etter dens handlinger i denne stortingsperioden, frykter jeg at budsjettet blir svakt. Jeg tror regjeringen prøver å kjøpe seg tid til neste stortingsperiode, sier Odd Einar Dørum (V) til Universitas.

Forskningsmeldingen skal etter planen legges frem i løpet av 2009.

Debatt.

– Ja til Wikipedia i akad – Det er ikke problematisk å bruke Wikipedia i skolesammenheng, så lenge man refererer til kildene, mener stipendiat ved BI Mona Solvoll.

Tekst: EVA MYKLEBUST Illustrasjon: ANN KRISTIN STØLAN

Solvoll mener skepsisen til Wikipedia handler om at nettleksikonet bryter med det tradisjonelle synet på kunnskap.

– Før fant man kunnskap i leksikon, der kunnskapen var statisk og ble oppfattet som troverdig. På Wikipedia oppdateres kunnskap kontinuerlig, og det er flere forfattere på hver artikkel. Dette kan være skremmende for akademikerne, tror stipendiaten.

– PROBLEMER MED TROVERDIGHET Det var torsdag i forrige uke at Studentersamfunnet arrangerte en debatt om bruken av Wikipedia i akademia. I tillegg til Solvoll besto panelet av Olav Anders Øvrebø fra Vox Publica og Petter Henriksen fra Kunnskapsforlaget.

Henriksen mener Wikipedia har problemer med troverdighet siden artiklene ikke har en klar avsender.

– Store Norske Leksikon får ikke problemer med dette, siden det vil være en fagansvarlig som vil ha ansvaret for hver artikkel. Dette vil

kvalitetssikre artiklene, argumenterte Henriksen i debatten.

Thor Møller (23), student og tilskuer, mener at Wikipedia er best så lenge man bruker kildereferansene.

Han er skeptisk til at det kun er en person som har hovedansvaret for artiklene i Store Norske Leksikon.

– Jo flere bidragsytere, jo vbedre.

– ALDRI SOM ENESTE KILDE Universitetsbibliotekar Tom Johnsen synes Wikipedia er et utmerket redskap til å hente inn informasjon, men at man skal være klar over at

artiklene ikke blir godkjent av en redaktør.

– Bruk for all del Wikipedia, men aldri som eneste kilde, påpeker Johnsen.

Under debatten fortalte Olav Anders Øvrebø fra Vox Publicas om et prosjekt der de oppfordrer for-

skere til å bidra på Wikipedia. Ifølge Øvrebø har forskerne vist liten respons.

Stipendiat Solvoll har sitt svar på dette. Hun mener akademikere er lite innovative, i motsetning til studenter som er flinke til å ta i bruk nye medier.

Studentboliger.

– SiB diskriminerer funksjonshemme Funksjonshemmede studenter har ikke mulighet til å leie like billige studentboliger som funksjonsfriske.

Tekst: ELLEN SKILHAGEN

De billigste boligkompleksene til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) er ikke tilrettelagt for funksjonshemmede. Dette betyr at funksjonshemmede studenter ikke har mulighet til å velge de billigste studentboligene.

– Det er for så vidt korrekt at

funksjonshemmede studenter ikke har mulighet til å bo like billig som andre studenter, men vi er innenfor de føringene som er gitt av loven, sier administrerende direktør i SiB, Egil T. Pedersen.

Han forteller at funksjonshemmede studenter betaler det samme som andre leietakere i bygget de bor.

– Det er vår klare oppfatning at dette ikke er diskriminering, sier han.

«IKKE KOM HIT» Norges Handikapforbund (NHF) er uenig med SiB.

– Det er innlysende at det er

snakk om diskriminering så lenge funksjonshemmede ikke har like valgmuligheter som andre. Økonomisk valgfrihet er viktig for studentene. Dette gjelder også de funksjonshemmede studentene, sier generalsekretær i NHF, Lars Ødegård.

Styreleder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Margaret Sandøy er enig.

– Funksjonshemmede studenter får ikke mer lån og stipend enn andre. I tillegg er det vanskeligere for dem å skaffe seg jobb ved siden av studiene.

– Hvilket signal sender SiB til funksjonshemmede studenter?

Det er vår klare oppfatning at dette ikke er diskriminering.

hemmede studenter får et like godt tilbud som funksjonsfriske?

– Definitivt, ja, svarer Pedersen.

– Dersom man definerer diskriminering som at ikke alle får like valgmuligheter, vil du da si at SiB diskriminererer funksjonshemmede?

– Jeg er i utgangspunktet uenig i dette.

Egil T. Pedersen, administrerende direktør i SiB

– SIB OVERRASKER

– På et vis sier de «ikke kom hit, hold dere hjemme». Det legges hindringer i veien for funksjonshemmede studenter.

Ifølge Pedersen har SiB et godt tilbud til funksjonshemmede studenter.

– Mener du at funksjons-

1. januar neste år blir det lovfestet at det ikke er lov å diskriminere funksjonshemmede.

– Når denne loven kommer, må SiB endre sine retningslinjer, sier

STUDVEST

5

1. oktober 2008

NY DOKTORGRADSREKORD

FLERE FULLFØRER HØYERE GRAD

TAPTE STUDIELÅN I AKSJER

Økningen i antall doktorgrader fortsetter, viser tall fra NIFU STEP. Bare i løpet av første halvår av 2008 er det gjennomført nærmere 747 doktorgradsdisputaser. Til sammenlikning ble det gjennomført 1030 doktorgrader i hele 2007.

Alt tyder dermed på at regjeringens nåværende opptrappingsplan – 1100 disputaser årlig – vil bli mer enn nådd i 2008. Det ser heller ikke ut til å være behov for tiltak for å øke kvinneandelen blant doktorandene. Kvinneandelen for første halvår av 2008 var nemlig på 47 prosent.

Det ble fullført om lag 10 300 høyeregradsstudier i løpet av studieåret 2006/2007. Det er cirka 2000 flere enn året før. På lavere nivå var det derimot en liten nedgang på 200 fullførte studier, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Studiene med høyest fullføringsgrad etter seks år er «Master of Philosophy» og «Master of Science».

skal være student og storkar, sier Johnsen. Han begynte med aksjer for trefire år siden for å lære hvordan markedet fungerer. Planen fremover er å la aksjene stå og vente på oppturen. – Det er kjedelig å se røde tall hver gang jeg logger meg på nettbanken, men jeg er ikke spesielt nervøs. Jeg regner med at det snur etter hvert, sier BI-studenten til bt.no

•

demia

•

BI-student Ørjan Johnsen (22) satte mesteparten av studielånet i aksjer.

•­ På to uker har han tapt 30 prosent, skriver bt.no. – Sånn går det når man

Studentøkonomi.

– Å si at akademikere har mediepanikk er satt på spissen. Det handler kanskje ikke om at akademikere er redde for nye medium, heller at de ignorerer dem, sier Solvoll.

Andreas Lothe Opdahl, professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB), kjenner seg ikke igjen i Solvolls beskrivelse.

– Jeg har lenge tenkt på å bidra på Wikipedia, sier han.

Han har heller ikke registrert skepsis fra sine kolleger. Opdahl har derimot flere kolleger som har lagt ut artikler på Wikipedia.

WIKIPEDIA • Nettleksikon basert på frivillige bidrag.

• Startet opp i 2001, og har siden samlet opp over 11 millioner artikler på 200 språk.

• Det har vært diskutert hvorvidt Wikipedia kan brukes i akademisk skriving.

OM DEBATTEN • Studentersamfunnet arrangerte debatt om "Wikipedia i akademia" på Studenten i forrige uke.

• Innledere i debatten var Olav Anders Øvrebø (sjefredaktør i Vox Publica), Mona Solvoll (stipendiat ved BI), og Petter Henriksen (sjefredaktør i Kunnskapsforlaget).

ede Ødegård i Handikapforbundet.

Seniorrådgiver i Likestillingsog diskrimineringsombudet, Ragnar Lie, påpeker at det generelt legges dårlig til rette for funksjonshemmede.

– Det er overraskende at SiB ikke ser det som et problem at funksjonshemmede ikke kan velge det billigste alternativet. Man burde ta funksjonshemmedes situasjon på alvor uavhengig av om det er lovfestet eller ikke, sier han.

MÅ JOBBE. Håkon Vaage kunne ikke klart seg uten deltidsjobben på Kaffemisjonen. – Det hender jeg er litt flittig med kredittkortet.

Bergensstudentene har størst forbruk Studenter jobber og tjener stadig mer.

Studentene i Bergen bruker nå mer penger enn studentene i Oslo og Trondheim.

Tekst: AGNETE M. KLEVSTRAND Foto: ADRIAN SØGNEN

En undersøkelse fra Postbanken viser en klar økning i studenters lønn og forbruk det siste året. Og på tross av at gjennomsnittlig husleie i Bergen ligger et stykke unna husleien i Oslo, sier bergensstudentene at de bruker 10 000 kroner mer per semester enn oslostudentene.

– Kanskje studentene i Bergen bare er mer ærlige enn studentene i Oslo og Trondheim? undrer Ben Holan, leder i Norsk Studentunion Bergen.

DYRT STUDENTLIV – Jeg har alltid vært veldig imponert over folk som greier seg uten studielånet, sier psykologistudent Håkon Vaage.

Han har ikke opplevd husleieøkning det siste året, men kan ikke se for seg en studenttilværelse uten lønnen fra deltidsjobben på Kaffemisjonen.

– Det skjer jo så sykt mye kjekt i denne byen hele tiden.

Studentmiljøet i Bergen krever litt viljestyrke. Dessuten vil folk ha råd til å kunne gjøre alt de vil uten å tenke på pengene. Det er ikke mange som gidder å leve på havregrøt nå for tiden, sier han.

– GIR OPP Undersøkelsen viser at studenter som jobber deltid, tjener 18 000 kroner mer i år enn i fjor. Dette tilsvarer en økning på 37 prosent.

Samtidig synker andelen som faktisk jobber ved siden av studiene.

Kanskje studentene i Bergen bare er mer ærlige.

Ben Holan, leder for NSU Bergen.

– Regjeringens intensivopplegg gjør at færre studenter jobber deltid, sier professor i økonomi Trond Døskeland ved NHH.

Han tror mange velger å studere på fulltid av frykt for å miste stipendet.

– På den andre siden vil de som innser at de ikke klarer å sanke 30 studiepoeng hvert semester, gi opp. Hvis man ser at man ikke

klarer å fullføre uansett, kan man like gjerne jobbe mer. Dette kan være grunnen til lønnsøkningen, mener Døskeland.

– Kanskje det regner så mye i Bergen at studentene bruker mer på innendørs fest og tull, spekulerer han.

ØKT HUSLEIE Døskeland tror også at økningen på husleiemarkedet gjør at mange tvinges ut i jobb. Tall fra Leieboerforeningen i Bergen viser at prisen for et rom i kollektiv på privatmarkedet har økt med rundt 25 prosent siden i fjor. Til sammenlikning har studielånet økt med rundt fire prosent.

– Hvis studielånet ikke kompenserer for husleieøkningen, fører det til tap for studentene, sier Døskeland.

Men han tror ikke at husleien har hele skylden for bergensstudentenes høye forbruk.

Så mye tjener studentene • Gjennomsnittlig månedslønn har gått fra 4000 kr. i 2007 til 5500 kr. i 2008 • Den prosentvise økningen er seks ganger høyere enn for resten av befolkningen • På ett år tjener mannlige studenter i snitt 6000 kr. mer enn kvinnelige

Så mye bruker studentene • Leieprisene ligger på +/3500 kr. i alle byene • Bergen er noe billigere enn Oslo

Så mye leser ww studentene • Oslo: 28 timer i uken • Bergen: 32 timer i uken • Trondheim: 37 timer i uken • Økonomistudenter og NTNU-studenter bruker noe mer tid enn andre.

• Likevel oppgir bergensstudentene 10 000 kroner mer i forbruk enn studentene i Oslo og Trondheim • I snitt regner studentene med å bruke 47 000 kr per semester • I 2007 var dette tallet 40 000

6

1. oktober 2008

STUDVEST

NYHET ByGarasjen.

Revidert statsbudsjett.

Nekter å gjenninnføre rabatten

To millioner t

Grunnet miljøhensyn kommer ikke Bergen kommune til å gjeninnføre studentrabatten i ByGarasjen.

– Dårlig unnskyldning, mener leder i NSU Bergen, Ben Holan.

Tekst: KENNETH NODELAND Foto: HILDEGUNN HOLTET

Tekst: GISLE TVEIT GAASEMYR

– Vi ønsker ikke å oppfordre til økt biltrafikk i sentrum. Vi vil først og fremst legge til rette for kollektivtrafikken, sier Grethe Meisingset, politisk rådgiver for byråd for finans, konkurranse og omstilling Christine B. Meyer.

Studvest skrev for fire uker siden om studentrabatten som ble kuttet 1. september. Ifølge Meisingset er kommunens standpunkt basert på et ønske om å skåne miljøet for økt biltrafikk til sentrum. Ben Holan mener at dette ikke holder mål.

– Det blir ikke mindre bilkjøring til sentrum av at studentene fratas studentrabatten. Det eneste det fører til er dyrere plasser, eller at plassene opptas av andre biler.

Det blir ikke færre parkeringsplasser av dette, mener Holan.

I likhet med NSU har også Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen sendt ut en resolusjon hvor de krever studentrabatten i ByGarasjen gjeninnført.

Nestleder i Studentparlamentet mener det er trist at Bergen kom-

Studentrepresentantenene jubler over at Universitetssytret setter av to ferske millioner til opprustning av leseplasser og undervisningsrom.

Faksimile. Stuvest nr. 20.

mune avviser kravet.

– Vi ser miljøsiden av dette, men mener likevel at det bør legges til rette for studenter som har behov for parkering. Mange studentforeldre er avhengige av tilgjengelig parkering, og med fjerningen av parkeringsplasser grunnet arbeidet med bybanen er det få alternativ igjen, sier nestleder Elise Kleppe.

Studenter som fortsatt har behov for å parkere i ByGarasjen, vil måtte finne seg i å betale 1500 kroner per måned, en økning på 130 prosent.

– Det er klart det er beklagelig med alle parkeringsplassene som har forsvunnet i det siste.

Men det er ikke bare studenter som har mistet parkeringsplasser, og det er ikke mulig for oss å tilfredsstille alle mulige grupper, sier Meisingset.

Studvest søker nye redaktører Styret i Studvest lyser ut stillingene som ansvarlig redaktør og nyhetsredaktør i Studvest for perioden 01.01.2009 til 31.12.2009.

Begge redaktører blir ansatt i 100 prosent-stillinger og kompensert med 115 000 kroner i året.

Søknadsfrist er 20. oktober 2008 kl. 12.

For mer informasjon se side 10.

– Jeg håper studentene vil se resultater så kjapt som mulig, sier universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken.

Midlene stammer fra revidert statsbudsjett for 2008, der Universitetet i Bergen (UiB) fikk tilbakeført midler som opprinnelig ble kuttet i budsjettet for 2007.

Tilbakeføringen utgjør totalt 15,8 millioner, og gjelder for høsten 2008.

Av denne summen vil altså to millioner gå til direkte studenttiltak.

– FANTASTISK – Dette er fantastisk, og en kjempeseier. Det beviser at vi høres av Universitetsstyret, sier fagpolitisk ansvarlig i Norsk Studentunion (NSU) Bergen Christian Bjerke.

Han får støtte av Jonas Jensen og Synnøve Skaar, studentrepresentantene i Universitetsstyret.

Ti d l i g e r e i høst var

Jeg håper studentene vil se resultater så kjapt som mulig.

Kari Tove Elvbakken, universitetsdirektør ved UiB.

Utdanningsutvalget på lesesalsbefaring, og konkluderte med at kvaliteten og dekningsgraden var for lav. Utvalget foreslo å ruste opp for én million, men dette beløpet ble altså doblet da saken var oppe i Universitetsstyret torsdag i forrige uke.

SAMARBEID OM BRUKSOMRÅDER Ifølge universitetsdirektøren vil man følge intensjonen fra Utdanningsutvalgets forslag. Hun presiserer at det foreløpig ikke er avgjort hvor man vil starte, men at bruken av midlene skal avgjøres i samarbeid mellom studentene, fakultetene og Eiendomsavdelingen.

Bjerke mener vedtaket kan tolkes som et startskudd for å prioritere kvaliteten på studentarbeidsplassene høyere.

– Studentarbeidsplassene har historisk blitt nedprioritert i forhold til alt annet, så det er veldig bra at dette skjer.

– Hva konkret vil pengene gå til?

JUBLER. Studentrepresentantene i UiB-styret Synnøve Skaar og Jonas Jensen er i likhet med vedtak, og håper studentene vil se resultater så kjapt som mulig.

– Vi er i gang med prosessen for å gjøre dette på best mulig måte.

Situasjonen er ille mange steder, for eksempel ved Sydneshaugen skole og ved Det psykologiske fakultet. Målet bør være at midlene gjør det best mulig for flest mulig, sier Bjerke.

INGENTING TIL UIO-STUDENTENE – Dette er en veldig god begynnelse. Vi håper man kan bli enige om enkle tiltak som kan gjennomføres kjapt, sier Jensen og Skaar i Universitetsstyret.

– Skulle dere ønske midlene ble brukt på andre ting?

– Egentlig ikke, siden vi står overfor store utfordringer på disse områdene. Vi tar dog forbehold om at studentene blir hørt når pengene fordeles.

Da saken ble behandlet i UiBstyret, var det enighet om å følge universitetsdirektørens anbefalte fordeling av midlene, og det ble heller ikke foreslått alternative løsninger. Fordelingen står i sterk kontrast til situasjonen ved Universitetet i Oslo (UiO). Av deres 30 millioner i tilbakeførte midler, har ingenting foreløpig tilfalt studentene, skriver Universitas.

– Studentran! Det er en selvfølge at pengene skal tilbake til stu-

STUDVEST

7

1. oktober 2008

NYHET Kommentar.

til studentene

Samlet politikk, lettere med kritikk MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD Nyhetsredaktør

Bergen kommune har for første gang samlet studentpolitikken i ett og samme dokument. Slik blir det lettere å gå politikerne etter i sømmene.

Det har lenge vært etterlyst en tydeligere og mer

konkretisert studentpolitikk fra Bergen kommune.

Onsdag i forrige uke presenterte byrådsleder Monica Mæland (H) Studentmeldingen – Bergen kommunes studentpolitikk i ett og samme dokument.

Dette er første gang kommunens studentpolitikk presenteres helhetlig. Det greies ut om mål og tiltak for studentrekruttering, -kultur, -boliger, -idrett, -barnehager, -helse og -velferd. Studentmeldingen skal gi kommunen «et løft til å bli en enda bedre studentby».

Kun Trondheim har levert tilsvarende tidligere.

Da Mæland la frem Studentmeldingen for pressen, presiserte hun at det ikke nødvendigvis er så mye nytt i den studentpolitikken kommunen vil føre. «Poenget er å vise hvilke politikkområder vi har,» sa byrådslederen. Hva er poenget hvis det ikke er noe nytt? spør du kanskje.

Jo tydeligere målene og tiltakene er, jo tydeligere blir det dersom de ikke følges opp.

I tillegg til at det blir lettere for kommunen å forholde seg til og ha oversikt over egen politikk, blir det lettere for både media og studentpolitikerne å gå kommunen etter i sømmene. Blir det tiltak ut av de planlagte tiltakene? Blir målene nådd? Jo tydeligere målene og tiltakene er, jo tydeligere blir det dersom de ikke følges opp.

Kommunen har slik gjort seg ekstra sårbar for kritikk, for konsekvensen av å være politiker og ikke følge opp egne mål, kjenner vi alle til. Med studentpolitikere og media tittende over skulderen, får politikerne forhåpentligvis fortgang i de mest prekære sakene, som for eksempel utredninger av mulige studentboligtomter. Dersom de ikke følger opp tiltakene, er det vår oppgave å slenge Studentmeldingen i bordet og si «ja, men det står jo her at kommunen skal utrede areal til nye studentboliger langs bybaneaksen».

Under pressekonferansen skrøt byrådslederen av Studentmeldingens konkrete tiltak. Dem er det flere av, for eksempel det ovenfor nevnte, eller at «aldersbegrensning på kollektivtransport må fjernes». Men ikke alle tiltakene fortjener beskrivelsen konkret: «Det må settes i verk konkrete tiltak og bevisstgjøring av både leietakere og utleiere for å oppnå større seriøsitet i det private leiemarkedet.» Hvilke tiltak? vil jeg vite. Her har vi kun et tiltak om å sette i gang konkrete tiltak. Det er ikke særlig konkret, Monica Mæland.

fagpolitisk ansvarlig i NSU Bergen, Christian Bjerke, godt fornøyde med Universitetsstyrets

dentene, noe annet ville vært katastrofe, sier Ole André Gjerde, leder av studentutvalget ved SV ved UiO, til Universitas.

MEST TIL UTSTYR Totalt 11 millioner vil gå til vitenskapelig utstyr ved Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, Det medisinsk-odontologiske fakultet og Det humanistiske fakultet. Dette begrunnes blant annet med at grunnforskning er kapitalintensiv, og at manglende eller lite oppdatert utstyr hemmer dette arbeidet.

Slik fordeles midlene • Vitenskapelig utstyr (MatNat) • Vitenskapelig utstyr (MOF)

4 000 000 14 000 000

• Vitenskapelig utstyr (HF)

3 000 000

• Studenttiltak:

2 000 000

• Eksternweb:

1 000 000

• Juridisk forskning:

1 000 000

• Likestilling: • Totalt:

Heldigvis er ikke dokumentet helt ferdigarbeidet.

Som byrådslederen presiserte under pressekonferansen, er ikke alle tanker tenkt. Dokumentet skal nemlig ut på høring, med frist for uttalelse 1. november.Til alle studentorganisasjoner og studentledere, til SiB og rektorer: Vær studentenes stemmer – gjør dere hørt.

800 000 15 800 000

Faksimile. Stuvest nr. 19

8

1. oktober 2008

STUDVEST

NYHET Utveksling.

Taper penger på utveksling For hver student som drar på utveksling, taper lærestedene i Norge tusener av kroner. Dette fører til nedprioritering av utenlandsstudier, mener NSU.

NSU • Norsk Studentunion (NSU) er en studentorganisasjon for studenter ved universiteter og vitenskaplige høyskoler i Norge med nærmere 93.000 medlemmer.

• Alle studenter ved Universitetet i Bergen, Kunsthøyskolen i Bergen og Bergen Arkitekt Skole er medlem i NSU Bergen.

Tekst: AUD SIGNE STEINNES

DÅRLIGE ORDNINGER Med dagens system blir den statlige pengestøtten til utdanningsinstitusjonene beregnet ut fra hvor mange studiepoeng de produserer. Når studentene deres avlegger eksamen i utlandet, mister utdanningsinstitusjonene i Norge denne støtten.

– Det er veldig mange utfordringer knyttet til utveksling slik systemet er i dag.

Utenlandsoppholdet er vanskelig å få tilpasset i studieprogrammet, det er dårlige ordninger med godkjenning av fag, og man opplever i det hele tatt et byråkrativelde. En av de viktigste årsakene til dette er de dårlige økonomiske ordningene, mener Reymert.

Hun håper politikerne vil

Arkivillustrasjon: KJELL ERIK SØVDE

– At tallet på utvekslingsstudenter synker, er ikke så rart når det er et tapsprosjekt for universitetene, mener Ingvild Reymert, leder i Norsk Studentunion (NSU).

Studentorganisasjonen har lagt fram sine kampsaker i forkant av neste års Stortingsvalg.

At universitetene ikke skal tape penger på å sende studenter på utveksling, er en av disse. prioritere høyere utdanning ved neste års stortingsvalg, og spiller i mellomtida ballen videre til Kunnskapsdepartementet.

ØNSKER KOMPENSERING Rektor ved UiB, Sigmund Grønmo, ser gjerne at finansieringssystemet endres.

– Man bør nok prøve å få en bedre ordning, der studiepoengene man «taper» ved å sende studenter utenlands kompenseres for, sier han.

Grønmo tilbakeviser imidlertid at utveksling nedprioriteres som følge av det økonomiske tapet.

– Vi legger stor vekt på å sende studenter utenlands. Det er helt klart viktig, og gjør studentene

bedre, understreker han.

IKKE HELSVART Statssekretær i Kunnskapsdepartementet (KD), Jens Revold (SV), vil ikke tegne et like svart bilde av situasjonen.

Det er veldig mange utfordringer knyttet til utveksling slik systemet er i dag.

Ingvild Reymert, leder i NSU

– Det er mye klaging på systemet, men det er ikke så dårlig som man kan få inntrykk av. Dersom universitetene planlegger og organiserer, kan de klare å få en balanse i det, mener Revold.

Han viser til at utdanningsinstitusjonene mottar 6000 kroner for hver utreisende student, og den samme summen for hver innkommende student, dersom utvekslingen er i tråd med avtaler og varer i over tre måneder. Dette ligger imidlertid under summen som universitetene vil innkassere fra en «ordinær» student.

På bakgrunn av dette er finansieringssystemet oppe til vurdering i disse dager.

– Vi kommer blant annet til å diskutere om satsene skal økes, forteller Revold.

Dette vil legges fram i ei stortingsmelding om internasjonalisering av høyere utdanning.

Denne er ventet rundt juletider.

NSUS KAMPSAKER • NSUs landstyre har valgt organisasjonenes politiske prioriteringer til valgkampen foran neste års stortingsvalg.

• Disse inkluderer krav til utdanning, forskning, likestilling, et trygt læringsmiljø og studentvelferd. For fullstendig oversikt, se www.nsu.no.

• Ifølge NSU og Universitas sin undersøkelse tidligere i år, mener 62,6 prosent at høyere utdanning og forskning er viktig eller svært viktig for deres stemmegivning.

Arbeidsmarkedet.

Bachelorgradene sliter med ryktet – Bachelorstudentene presses enten til å ta master, eller til å ta en jobb som ikke er relevant.

Tekst: AUD SIGNE STEINNES

Det hevder leder i Norsk Studentunion (NSU), Ingvild Reymert.

– Institusjonene har åpenbart et ansvar for å formidle til arbeidsgivere hvilken kompetanse bachelorstudenter faktisk har. Nå vegrer mange seg for å ansette de som kun har en bachelorgrad, sier hun.

Da Kvalitetsreformen trådde i kraft i 2003, skulle det nye gradssystemet gjøre laveregradsstudier mer relevante for arbeidsmarkedet. Undersøkelser viser imidlertid at så få som 13 prosent av de ferdig utdannede kandidatene får fast relevant arbeid etter endt bachelorgrad. Samtidig viser en TNS Gallupundersøkelse fra i sommer at 56 prosent av arbeidsgiverne ikke opplever universitets- og høyskolekandidatene som godt nok forberedt på arbeidslivet.

ØKT ETTERSPØRSEL Reymert tillegger også myndighetene et stort ansvar for å forbedre

ryktet. Styrking av bachelorgraden som en selvstendig grad er blant NSUs hovedprioriteringer i forkant av neste års Stortingsvalg.

– For å styrke innholdet i bachelorgraden må den økonomiske basisbevilgningen økes. Det er viktig å sikre forskningsbasert undervisning, samt den kritiske kompetansen, også på bachelornivå, understreker hun.

Også fagpolitisk ansvarlig i NSU Bergen, Christian Bjerke, mener innholdet trenger et løft.

– Bachelorgraden må få en mer selvstendig status. Enkelte opplever for eksempel bacheloroppgaven som en hvilken som helst innleve-

ringsoppgave, sier han.

Bjerke viser til Statistisk sentralbyrås ferske rapport om arbeidskraft. Av den går det fram at etterspørselen etter arbeidstakere med lavere grads utdanning, det vil si en bachelorgrad, vil øke betydelig de kommende åra.

– Å styrke bachelorgraden er noe alle har interesse av – arbeidslivet, universitetet og staten, understreker han.

FOR DÅRLIG FINANSIERING Rektor ved UiB, Sigmund Grønmo, ser utfordringene NSU peker på.

– At vi ikke har den finansieringen vi skulle ha hatt, går utover un-

dervisningen. Vi har ikke god nok kapasitet til veiledning, tilbakemeldinger og små grupper som det vi skulle ønske , sier han.

Grønmo er samtidig klar over det ansvaret som hviler på Universitetet når det gjelder å informere arbeidslivet.

– Det er helt klart viktig at vi klargjør hvilke kvalifikasjoner en bachelorstudent har. Vi retter stadig oppmerksomhet mot hvordan vi kan gjøre dette, og arbeider nå med en samlet plan for å styrke relasjonene til næringslivet, forteller han.

Hydro’s trainee program 2009

Apply now!

Infinite ideas in aluminium

www.hydro.com/trainees

Hydro is a global aluminium company employing 24,000 people in 40 countries, with activities throughout the entire value chain – from renewable energy to end products for building and transport applications.

10

1. oktober 2008

STUDVEST

SPORT BSI Volley.

Går for ny medalje Tross mange nye spillere og ny trener, går likevel BSI volley for å ta medalje i eliteserien i volleyball for kvinner – akkurat som i fjor.

Tekst: HALVOR RIPEGUTU

Laget vant i helgen sesongens første kamp med 3-1 mot Blindheim.

– Det er alltid viktig å vinne første kamp, selv om det var antydninger til rusk i maskineriet, sier Kvetangen.

– Hvordan er ambisjonene for resten av sesongen?

– Vi går for å få medalje i år igjen, slik vi gjorde forrige sesong. Laget funker veldig bra, og det er positivt med mye nytt, men vi må se utover i sesongen hvor bra det går, sier Kvetangen.

– Ettersom dere fikk bronse sist år, bør dere ikke satse enda høyere i år?

– Jo, vi må jo satse høyt, men det er vanskelig å si. Det kommer selvfølgelig an på de andre lagene. Det er mange utskiftninger for de fleste lagene, så det er vel først etter vi har spilt mot dem at vi vet hvor gode de er.

HARD LIGA Trener Jan Gaute Sannarnes er også avventende med å uttale seg om ambisjonene.

– Vi får se. Det er mange gode lag. Vi skal for eksempel til Tromsø i helga, som blir en veldig tøff kamp. Laget er styrket fra i fjor da de kom på en femteplass, sier Sannarnes.

Han forventer at lagene Koll, Oslo og Stavanger, vil bli de sterkeste lagene i år.

– Hva med dere selv?

– Hehe, vi får ta en opptelling når sesongen er over.

VANSKELIG Å PRIORITERE STUDIER Hilde Elvebakk er helt fersk på laget, og kommer fra førstedivisjonsklubben Tambarskjelver. Hun merker allerede kvalitetsforskjellen fra førstedivisjon til eliteserien.

– Det merkes at det er et høyere nivå. Det er i alle fall endel flere gode lag, men vi er veldig gode selv også, sier jenta som studerer radiografi ved Høgskolen i Bergen.

– Hvordan går det å kombinere volleyball og studier?

– Jeg er ikke så veldig flink til å prioritere studiene, men jeg håper å bli bedre på det, sier hun.

Arkivfoto: SEAN MELING MURRAY

– Det ser lovende ut. Vi har mange unge spennende folk, og det blir moro å se hvordan de klarer seg, sier veteranspiller i BSI Volley, Kjersti Kvetangen.

Hun har spilt åtte sesonger i eliteserien og studerer psykologi.

Lagets nye trener Jan Gaute Sannarsnes, som har overtatt hovedansvaret etter Curt Kubon, er også optimistisk.

– Vi har mange nye spillere, de fleste er unge talenter. Laget vil nok bruke litt tid på å sette seg, men det blir nok bra.

SATSER HØYT

STUDENTVOLLEY. Med ett unntak består damelaget til BSI Volley, som spiller i eliteserien i volleyball, utelukkende av studenter.

Studvest søker nye redaktører Styret i Studvest lyser for perioden 01.01.2009 til 31.12.2009 ut stillingene som ansvarlig redaktør og nyhetsredaktør i Studvest.

Studvest er lokalavisen til omkring 25 000 bergensstudenter, og kommer ut hver uke med et opplag på 7 000. Rundt 50 medarbeidere sørger for å gi ut landets nest største studentavis 33 ganger i året. Avisen har fire redaktører ansatt på heltid. Redaktørene får gjennom arbeidet i Studvest en

ledererfaring som er svært attraktiv i næringslivet.

ANSVARLIG REDAKTØR har etisk, redaksjonelt og økonomisk ansvar for avisutgivelsen, og er pålagt å arbeide i samsvar med Studvests egne statutter, eget program og Vær Varsom-plakaten.

Vedkommende må være fortrolig med langsiktig og kortsiktig administrativt arbeid, og ha evnen til å motivere og lede sine medarbeidere.

NYHETSREDAKTØR er ansvarlig for Studvests nyhetsredaksjon. Evnen til å sile ut og grave frem nyhetsstoff er vektlagt, da redaktøren hver uke utarbeider saksliste. Nyhetsredaktøren må også kunne organisere og lede nyhetsredaksjonen i dette arbeidet.

God kunnskap til presseetikk er et krav. Kjennskap til studentlivet i Bergen er en fordel.

BEGGE REDAKTØRER blir ansatt i 100 prosentstillinger og blir kompensert med 115 000 kroner i året. Stillingene er på åremål på ett år. Søkere til begge redaktørstillingene skal legge ved et handlingsprogram som viser søkerens intensjoner og mål for stillingen og avisen. Handlingsprogrammet skal være på maksimalt tre A4-sider for nyhetsredaktør og fem sider for ansvarlig redaktør.

Erfaring fra media og/eller organisasjonsarbeid er en forutsetning.

God språkføring er helt nødvendig.

Spørsmål knyttet til stillingene kan rettes til ansvarlig redaktør Pia Martine Wold, telefon 55 54 52 06/920 83 295 eller epost: pia@ studvest.no.

Send elektronisk søknad med CV, dokumentasjon på relevant erfaring, arbeidsprøver og handlingsprogram til styret i Studvest på epost: styret@studvest.no.

Søknadsfrist: 20.oktober kl. 12.00

Magasin

Kunden har alltid rett

12

1. oktober 2008

STUDVEST

Reportasje. Det hender de må bite seg i leppen, de bak disken. Det er ikke alltid lett å gi kunden rett.

Livet bak disk ANINE DEDEKAM MOLDSKRED Nyhetsjournalist LINE ANDREASSEN SILSETH Fotojournalist

– Hvis de er drita full , sant, så kan de kom-

me og kreve en kebab som de ikkje har betalt for. De krangler seg til det, og vi får bare gi dem det, så de ikkje skal lage bråk. Har de glemt penger, sant, da er det greit, men hvis de prøver å lure oss, er det en annen sak, liksom.

Men vi kan jo bare ringe politiet også, sant.

Kamal Karim Jaf («34 – eg e gammel!») ler, og sier noe uforståelig til sin kollega.

Kebabsjappen Facil er en aldri så liten legende for mange av Bergens beboere. Anledningen til et Facil-besøk byr seg gjerne når man kommer fra et innested som kalles utested, og egentlig er på vei hjem. Han forteller mer enn gjerne om livet som servicearbeider.

– Jeg drikker ikkje selv, sant, og på fredager og lørdager om natten kommer de inn og er full sant, og skal ha en stor kebab, liksom.

De spiser to-tre biter, slenger den på gulvet, og piller på tapeten. Det er litt irriterende, ja. Vi har den reneste doen i byen, men det er dessverre mange som skriver på toalettet. Det er også irriterende.

Vi rusler videre for å finne flere historier fra de mange menneskene i serviceyrket.

En kollega av meg ble dratt etter skjorten over disken fordi vi ikke hadde den burgeren han skulle ha.

Katrine Helen Breivik, Burger King-ansatt og NKF-student

ENKELT OG GREIT. På REMA 1000 er det enkleste det beste. Og et smil bak disken får du helt gratis.

Det er lørdag ettermiddag på Deli de Luca.

Stedet med de mange fristelser er for noen stedet med de mange synder.Vi går inn, konstaterer at det er jo ganske fint her, og planlegger å forhøre oss om forholdene.

En mann kommer inn og kjøper røyk.

– Gi meg tjuefem kroner tilbake, då. Eg ga deg en hundrelapp.

– Gjorde du det? Ok. Her.

Jenten bak disken smiler vennlig.

– Du må fokusere! Sant?

Mannen grynter og går sin vei.

Hudpleiestudent Pia Valvatne (18) er helgevakt på Deli de Luca i Vaskerelven og svært fornøyd med arbeidsplassen sin.

– Det har jo vært mange sånne yoyo-folk med hettegenser som kommer inn og har prøvd å rane oss og sånn. Så har noen av dem slått seg vrange når vi sier at de må huske på å betale. Det er ubehagelig, man må jo i tillegg være sikker på at de prøver å stjele fra oss. I de typiske utedagene har vi vektere her, det er veldig bra. Jeg har venner som jobber på 7eleven uten vakt, og der er det av og til matkrig inne i butikken, forteller Valvatne.

– En morgen da det var en annen jente og meg på jobb, kom det to fulle menn på 40-50 år som pratet lenge med oss. Plutselig utbrøt den ene: Kan vi få se på puppene dokkars?

– Det var ikke så kult. Det er lov å prøve seg, men beklager så mye, liksom. Sorry.

Hun forteller om en helt alminnelig søndagsmorgen.

– Da kommer det ofte menn med opprevne dressbukser og blodige knoker. Vi har mange forskjellige kunder for å si det sånn, hehe.

Valvatne har fått oss til å skjønne at serviceyrket er tøffere enn mange tror. Så mange forskjellige kunder krever sitt.

En bred kundegruppe har man også i Bergen sentrums mange dagligvarebutikker, for eksempel på Rema 1000.

– Det finnes nok av historier. Såpass at jeg ikke vil trekke noen spesielle frem. Det er ofte små bagateller folk henger seg opp i, og det er irriterende, men vi må selvsagt vise respekt.

Da får vi respekt tilbake, sier Ranjit Singa (27).

Han er daglig leder på Rema 1000 Kløverhuset.

– Glemmer vi en ting, eller hvis det er noe som ikke stemmer, får vi jo ofte hele skyllebøtten. Det er hverdagen vår! Men alle kunder er drømmekunder, ler Singa med et snev av ironi.

En (drømme?)kunde dukker opp.

– Hallo, du? Ha’kje dokkar kalde flaskeøl?

Eg ser bare varme, eg vil ha kalde. Og ser bare bokser som e kalde. Men ha’kje dokkar flaskeøl? Kalde?

Damen på omtrent femti somre ser oppgitt ut og setter sine store øyne i Singa.

– Nei, beklager, da er vi nok utsolgt for det.

Men du kan prøve på Xhibition, de har sikkert, foreslår Singa.

– Det ha’kje eg tid til, altså. Men har dokkar ikkje kalde falskeøl?

Hun sukker og går sin vei.

Singa smiler.

– Vi har aldri opplevd noen tilfeller med vold. Men berusede kunder er det jo en del av, vi har jo en spesiell beliggenhet sånn sett, medgir Rema-lederen.

Denne «spesielle beliggenheten» består av den mye omtalte Børs Café, nå Vaagen Pub, som ligger rett ved siden av.

Det har jo vært mange sånne yoyo-folk med hettegenser som kommer inn og har prøvd å rane oss og sånn.

Pia Valvatne har opplevd litt av hvert bak disken på Deli de Luca.

Vi tusler videre og kommer over en klassiker i kategorien hurtig føde: Burger King i Strandgaten.

Katrine Helen Breivik (20) studerer grafisk design ved Norges Kreative Fagskole (NKF) og jobber deltid på restauranten med rask og ketsjupvennlig mat.

– Når jeg jobber natt, skjer det mye. Folk forventer det verste og oppfører seg deretter.

Kunder slår hverandre ned fordi de ikke kom først i køen og sånn, forteller Breivik.

Oj, da! Et aldri så lite Texas, altså. Her gjelder det å holde hodet kaldt. Isbiter!

– Folk er mest utålmodige i rushtiden.

Noen kjefter på meg på grunn av menyen og fordi prisen har gått opp med én krone. Da er det min skyld, mener de. En kollega av meg ble dratt etter skjorten over disken fordi vi ikke hadde den burgeren han skulle ha. Sånn er det.

Men det kommer også kunder som er så hyggelige at vi glemmer alle de mindre koselige opplevelsene her, påpeker hun.

Mon tro hvordan det står til i andre sjikt av servicebransjen? Vi tar en siste stopp i øverste etasje på Kløverhuset. Vel fremme i E.T. Hårstudio spør vi om frisør Hege Aarvik Myhre (21) har noen historier på lager.

– En gang kom det tre fulle gutter inn. Alle hadde lik grilldress og ville ha samme frisyre.

Han ene var så full at han ikke oppdaget at jeg klippet ham. Det var egentlig en ganske koselig opplevelse, innrømmer Myhre.

– Kommer det ofte berusede kunder inn?

– Ja, fra tid til annen. Det er jo morsomt, det, de er jo helt harmløse.

Og kunden har jo alltid rett.

STUDVEST

13

1. oktober 2008

ken BURGER’N. Katrine Helen Breivik (20) kommer aldri til å nekte deg en burger, eller salat om du skulle ønske det. Men å slå ned den som skulle være foran i køen, ser hun som unødvendig.

Kunsten å være kunde.

• Er du så beruset at du verken har sans eller samling, er sengen kanskje beste alternativ.

HÅRKLIPP I FYLLA. Frisør Hege Aarvik Myhre klippet tre fulle gutter i lik grilldress – i samme frisyre. Kunden har jo alltid rett.

TÅLMODIGHET ER EN DYD. Jo lenger ut i natten vi kommer, jo lenger blir køen utenfor Deli de Luca.

KEBAB? Kamal Karim Jaf (34) frister med kebab i forskjellige fasonger til langt på natt. Men han ser helst at du ikke kaster den på gulvet etter ett tygg.

MYE BRÅK. Pia Valvatne (18) og hennes kolleger er takknemlige for at det i helgene er vektere på arbeidsplassen Deli de Luca. Og det med god grunn.

• Selv om det er en viktig sak for deg, vil betjeningen sannsynligvis ikke »ta det utenfor».

• Vit hva du vil ha, ikke lek rådvill mann i Fjordland-reklamen.

• Et produkt eller en vare koster nesten helt sikkert penger.

• Vold løser ikke problemer. selv om det er populært i Sopranos.

• Det er svært lite sannsynlig at du greier å sjarmere betjeningen med på nachspiel.

• Mennesker er enkle, men relativt snille dyr og vil deg som regel ikke vondt.

14

1. oktober 2008

Tema.

Tlatelolco-massakren i 1968 var studentmassakren som verda knapt fekk høyre om, men som ingen meksikanar kan gløyma.

Tekst: GUNN EVY AUESTAD Foto: ÅSE HOLTE & ERA EDICIONES

«Valet av Mexico by som vertsby for OL i 1968 var kontroversielt – på grunn av at byen ligger 2300 meter over havet», står det på den offisielle heimesida til Den internasjonale olympiske komité. Mindre problematisk var det for komiteen at meksikanske styresmakter nyleg hadde tatt livet av hundrevis av studentar. Vitnesbyrda frå det grufulle som skjedde i Mexico den 2. oktober for 40 år sidan har for lengst kome til overflata. Dei fortel om kaoset, skudda, skrika og blodet frå sivile som rant i gatene. Om eit nådelaust regime som på ein kveld tok livet av fleire hundre menneske.

1968 var eit begivenhetsrikt år sett på verdsbasis. Ein heil generasjon, den segnomsuste sekstiåttergenerasjonen, reiste seg i protest mot Vietnam-krigen, rasediskriminering, kapitalisme og mot det etablerte samfunnet i sum. I mai snudde studentane Paris på hovudet, i august gjekk ungdommen i Praha i bresjen mot sovjetisk invasjon og i oktober sat den kommande olympiaden sinna i kok i vertslandet Mexico.

Spania, der mediedekninga av det som skjedde på den andre sida av Atlanteren var langt breiare enn i andre europeiske land.

– Eg hugsar at eg og mine medstudentar

Søppelbilar blei tekne i bruk for å fjerna hundrevis av lik frå gatene. Augevitner etter massakren Tlatelolcomassakren Birger Angvik, professor i latinamerikansk litteratur ved UiB.

oppdaga Mexico på ein heilt ny måte den dagen. Me blei opptekne av at solidariteten også måtte gå til Mexico, og ikkje berre til Paris.

For folket i Mexico var kampen mot Olympiaden og kampen for demokratiet to sider av same sak. Den gjengse meksikanar hadde aldri sett snurten av den rikdomen som det

– GRUSOMT. Tlatelolco-massakren vekker sterke kjensler hjå professor i latinamerikansk litteratur, Birger Angvik. I si nye bok skildrar han folkemordet og protestlitteraturen det skapte

– No queremos olimpiadas, queremos revolución! – «Me ønsker ikkje olympiade, me ønsker revolusjon» – lød parolen frå dei fem tusen meksikanske studentane som hadde samla seg i protest berre ti dagar før åpningsseremonien til leikane.

For første gong på latinamerikansk jord skulle det arrangerast sommar-OL. Mexico hadde fått tildelt denne æra på grunn av eit kvart århundre med sterk økonomiske vekst, og skulle no vise omverda «det nye Mexico» - ein moderne, sivilisert og bærekraftig nasjon. Året som er brent inn i den meksikanske medvita som eit mareritt, var paradoksalt nok året då Mexico skulle sole seg i glansen, om det så skulle koste fleire hundre studentar livet.

– Eg orkar nesten ikkje lese om det sjølv, då byrjar eg å grine, seier professor i latinamerikansk litteratur ved Universitetet i Bergen, Birger Angvik.

I si kommande lansering «Sjå meg! Høyr Meg – Forteljekunst frå Cuba og Mexico 1950-2000», fortel Angvik om dette blodbadet og protestlitteraturen som vaks fram i ettertid. Sjølv hugsar professoren svært godt dagen då tragedien hendte. På den tida skreiv han doktoravhandlinga si i

autoritære regimet angiveleg skulle ha æra for å ha opparbeida.

For ei frustrert og fattig befolkning framstod det dermed som absurd å bruke 140 millionar dollar på å vise det internasjonale samfunnet

Eg orkar nesten ikkje lese om det sjølv, då byrjar eg å grine.

Birger Angvik, professor i latinamerikansk litteratur ved UiB.

ein konstruert fasade som stod i sterk kontrast til den dystre røyndomen. Styresmaktene sitt sanne andlete måtte avdekkast, og hensikta med studentdemonstrasjonane som starta i juli 1968 var eit nødrop til verda om å ende maktmonopolet som det regjerande partiet PRI (Partido Revoulcionario Institutional) hadde hatt i si hule hand i nesten 40 år.

Intensiviteten i studentopprøra eskalerte i takt med nedtellinga til Olympiaden. Det som starta som ein intern konflikt mellom to rivaliserande skular i slutten av juli same året, fekk

STUDVEST

Har s

ein ny, felles fiende i politiet som tok i bruk forfølging, fengsling og tortur for å stogga uroa. Snart stod dei rivaliserande studentane saman i det som utvikla seg til å bli ei enorm rørsle for demokrati, menneskerettar og rettferd. Dette var krav som den meksikanske revolusjonen i 1910 hadde hatt som mål å oppfylgja, men som framleis, nesten 60 år etter, hang som tomme ord i den politisk trykkande lufta.

Presidenten Gustavo Díaz Ordaz (1964-1970) og innanriksministeren Luis Echeverría såg med sterk uro på korleis opptøyene vaks fram i gatene, og godtok til slutt demonstrantane sine krav om å møtast til dialog. Men når dei fredlege demonstrantane hadde samla seg på Dei tre kulturars plass i hovudstaden, var korkje presidenten eller hans høgre hand å sjå. Godt synlege var derimot tre hundre panservogner og rundt 10 000 væpna soldatar. Over mengda sirkulerte helikopter og infiltrert blant demonstrantane befant det seg sivilkledde medlemmar av det som i ettertid har vorte avslørt som «den Olympiske Bataljon».

Dette OL-politiet bestod av topptrente soldatar som hadde ansvaret for sikkerheita i forkant av og under leikane. Vitner hevdar at det var desse sivilkledde styrkane som først avfyrte skot på Dei tre kulturars plass - ein taktisk vri for at militæret deretter fritt skulle kunne åpne ild og bruke vald mot folkemengda ettersom dei handla i «sjølvforsvar». Regelrett kaldblodig slakting var det som følgde. Studentar, lærarar, kunstnarar, og tilfeldig forbipasserande blei offer for eit folkemord som står som eit av dei mørkaste kapitla i Mexico si historie. Per dags dato rår det enno tvil om kor mange som vart drepne den kvelden. 30 seier staten, minst det tidoble seier augevitna som fortel at søppelbilar blei tekne i bruk for å fjerna hundrevis av lik frå gatene.

Ro og orden hadde sin pris, men med Tlatelolcomassakren fekk president Díaz Ordaz og hans medmenn det omsider slik dei ville: eit representabelt Mexico då startskotet for Olympiaden gjekk under det hykleriske slagordet «med fred kan alt gjerast». Etter folkemordet var alt tilsynelatande som før. Det skulle gå tretti år før maktmonopolet til PRI blei brote og demokratiet såg dagens lys i Mexico, men under overflata gjæra det umiddelbart blant dei mange som hadde overlevd massakren, blant dei som hadde mista sine kjære og dei som sympatiserte med desse.

– Dei som måtte bøte med livet den andre oktober 1968 hadde ikkje falt forgjeves, understrekar professor Angvik.

Han beskriv året 1968 som eit tidsskilje i meksikansk litteratur. I kjølvatnet av massakren vaks det nemleg fram ein enorm eksplosjon av protestlitteratur i landet, forfattarane ga uttrykk for ein ekstrem frustrasjon og agitasjon mot den skakkjørte staten. Det største og viktigaste litterære arbeidet relatert til denne hendinga blei gjort av den polsk-meksikanske forfatterinna og journalisten Elena Poniatowska. I utgjevingar som «Fuerte es el silencio» – Sterk er togna (1980) fortel ho om ein opposisjon som ikkje var død trass i munnkorga dei blei påtvunge den skjebnesvangre hausten 1968.

Staten fråskreiv seg alt ansvar frå drapa som blei utført den kvelden. Innanriksministeren Luís Echeverría, som truleg er den som ga ordre om ugjerninga, blei aldri stilt til ansvar. Tvert imot overtok han presidentembetet etter Ordaz, ekspresidenten som i seinare tid blei utnemnd som

DREPNE. Det er framleis ukjent kor mange som blei likviderte a Vitner hevdar at mellom tre og fem hundre personar vart drep

meksikansk ambassadør i Spania.

– At ein eks-diktator og drapsmann skulle tene som ambassadør, blei sett på som ein provokasjon og som ei fornærming mot det framveksande demokratiet i Spania etter Franco sin bortgong, fortel Angvik.

Først i oktober 1997 nedsatte den meksikanske kongressen ein komité for å etterforske Tlatelolco-massakren. Etterforskinga førte til at ein 84-år gammel Echeverria blei tiltalt for folkemord, men håpet det ga om rettferdighet svant hen kort tid etter, då saken blei henlagt fordi den var forelda.

STUDVEST

15

1. oktober 2008

sørget i 40 år TLATELOLCO-MASSAKREN Den 2.oktober 1968 blei anslagsvis mellom tre og fem hundre studentar og arbeidarar drept av meksikanske styresmakter i Tlatelolco-området, Mexico By. Mexico var på den tida ein totalitær eittpartistat, styrt av partiet PRI (Partido Revolucionario Nacional) som hadde politisk hegemoni i heile 71 år, frå 1929 til 2000.

Massakren var eit forsøk på å stogga dei vaksande studentdemonstrasjonane som då hadde pågått i tre månadar.

Bakgrunnen for opprøret var at Mexico hadde vorte valgt som vertsby for sommar-OL i 1968. Styresmaktene trappa opp undertrykkinga av befolkninga i forkant av leikane for å framstå som ein stabil og bærekraftig nasjon i den internasjonale sfære, medan studentar og arbeidarar brukte høvet til å fremja krav om demokrati og menneskerettar.

VALDELEG REGIME. «Militæret si oppgåve er å forsvara befolkninga, ikkje angripe den» står det på plakaten til nokre av demonstrantane.

Dåverande innanriksminister Luis Echeverria blei i 2006 tiltalt for folkemord, men saka blei henlagt same året fordi den var forelda.

I 1993 blei det reist eit minnesmerke for dei drepne på Dei tre kulturars plass i Mexico City.

Det er framleis ukjent kor mange liv som gjekk tapt i massakren..

Lukten av blod spredde seg på plassen, og regnet gjorde stanken ennå meir gjennomtrengande.

- ANSVARLEG. Statsoverhovudet i Mexico frå 1964-1970, Gustavo Diaz Ordaz, ga grønt lys til nedslaktinga av demonstrantar i Mexico By. Han blei aldri stilt til ansvar.

av styresmaktene i Tlatelolco massakren i 1968. pne.

Korleis kunne dette skje, og kvifor fekk dei ansvarlege gå fri? Førti år har gått sidan massakren på Tlatelolco fant stad, men desse spørsmåla står framleis ubesvarte. PRI sitt maktmonopol høyrer no fortida til og Mexico anno 2008 vert kategorisert som ein relativt fri og demokratisk stat. Politisk sett har nasjonen med andre ord gjennomgått ein hestekur, men for sekstiåttergenerasjonen fins ingen slike remedier. Tida kan ikkje lækja alle sår.

Kjelder: «Sjå meg! Høyr Meg – Forteljekunst frå Cuba og Mexico 1950-2000» av Birger Angvik, «La Noche de Tlatelolco» av Elena Poniatowska, BBC.com, Freedom House (www.freedomhouse.org) Historiske bilder fra boken «La noche de Tlatelolco» med tillatelse fra Era Ediciones, Mexico.

ANSPENT. Tre hundre panservogner, ti tusen soldatar og enorme folkemengder prega bybiletet i Mexico sin hovudstad i forkant av OL i 1968

Studentrabatt AG Byråene

kr 0

kr 500

Forsøplingsgebyr gjelder alle, også livsglade studenter og pengegriske ...haier.

Vær obs!

Overfylte bosspann kr 500 Boss på gaten kr 500 PS: Surt for studielånet.

STUDVEST

1. oktober 2008

Eksponert. Fotografens øyeblikk.

Line andreassen Silseth Fotojournalist

En fiskefornærmelse er å si at en fisk ikke har personlighet.

17

18

1. oktober 2008

DEBATT

STUDVEST

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til pia@studvest.no.

Leserbrev.

Student med ekstra bagasje «MAJA ANNA» ER EN ANONYM BERGENSSTUDENT

Det var et nederlag første gang jeg måtte be psykologen om å skrive en sykemelding da jeg innså at jeg ikke kom til å klare eksamen. Det var i det hele tatt et nederlag å be om psykologhjelp like etter at jeg var kommet til det nye studiestedet mitt.

Hersens psykiske problemer.

De snek seg med i bagasjen min på vei over fra Østlandet.

To år etter er jeg mest glad for å være i live. Det blir liksom så trivielt om du får B eller C på eksamen når du er usikker på om du orker å leve. Når du har stått utallige ganger på en høyde og bedt om mot til å svikte i knærne.

Heldigvis har tanken på å ende det hele vært mer skremmende enn tanken på å leve.

Jeg har lært mye om det å ha psykiske pro-

blemer de siste årene. Jeg har lært at dette tabubelagte begrepet handler om smerten som kan oppstå ved det å leve. Og jeg har sett at forskjellen på det sykelige og det normale slett ikke er så stor. Det er normalt å ha det

vanskelig en gang i blant. Det er til og med normalt å være litt gal, det vil si rar eller annerledes. Men dersom det vonde og vanskelige i livet ditt tar kontrollen over deg, det er da du har et problem.

Men det skjønner du kanskje ikke engang selv. Selv om alt går nedover og nedover, kan du allikevel stå helt stille.

Å se på studenthverdagen med en deprimert person sine øyne, er som å sette opp en gjennomsiktig vegg mellom deg og resten av verden. Du er en del av den, men du føler det ikke. Andre kan se deg, men de kan ikke nå deg, og du kan ikke nå dem. Du kan se alle fargene, men ikke male med dem, slik du kanskje en gang gjorde. Du føler deg død allerede.

Men det er du ikke. Frida Kahlo uttrykte det gjennom hennes forpinte malerier. Elizabeth Wurtzel skildret det i hennes «Prozac Nation»; alle følelsene, alle tankene og all den fortvilelsen du sitter med gjør at du nå kanskje er mer menneske enn noen gang, for nå er du nødt til å kjenne på en av de sterkeste sidene ved nettopp det å være menneske – sjelelig smerte. Det er følelsen av å være fanget av sine egne tanker. Uhyrer som griper

tak i armene, holder for munnen og hiver seg etter halsen. Verdenen som lukker seg rundt deg, skrikende.

Er det rart en føler seg gal?

Studenthverdagen består i hovedsak av to områder; lesing og forelesning er det ene åpenbare, og det andre er den sosiale delen som dreier seg om å ha det gøy og å nyte livet med den friheten en har som student. Altså full konsentrasjon om dagen, og å slå av hodet og slippe seg løs når mørket faller på.

Dessverre er ikke depresjonen enig dette.

Jeg for min del, møter opp på forelesning de dagene jeg klarer å klatre over den høye dørstokken til soverommet mitt. Ellers gjør jeg som de fleste andre; jeg smiler. Ikke fordi jeg vil at andre skal tro jeg har det så bra hele tiden, men det som ligger bak det smilet er så ufattelig stort og dypt og mørkt at jeg tenker at det er bedre å la være å si noe om det. Så blir hverdagen til et eneste stort, mørkt smilehull. Hadde de bare visst, de jeg er sammen med. Tårer er gull, og latter bare enda en regnværsdag. Det er enda godt jeg kan gjemme meg under paraplyen i Bergens gater.

Allikevel klarer de aller fleste deprimerte å klamre seg fast til livet, holde på den gode tanken om at livet er rikt og vakkert, og at det er mulig å få det bedre.

Hva som skal til for å bli frisk?

Spør du meg, så spør jeg deg. Gjennom en reise i meg selv har jeg vært nødt til å kjenne på de sterkeste sidene ved det å være menneske. Jeg har innsett at det ikke er lett å leve, men begynner å lære noe om hvordan jeg kan leve best som den jeg er. De arrene jeg og andre har påført meg kommer nok alltid til å være der. Men jeg kan pleie dem, jeg kan pleie meg selv, slik at det ikke gjør like vondt lenger.

Jeg er kanskje en skadeskutt student.

Eller fugl var det kanskje. Men jeg kan i alle fall fly, og jeg blir bedre til det – sakte, men sikkert.

Å leve er å kjenne på gode og vonde følelser. Ta deg tid til det. Ta vare på deg selv. Jeg går og soler arrene mine i Nygårdsparken.

Gründerskolen Søknadsfrist 15. oktober Shanghai Shanghai

Cape CapeTown Town

Singapore

Boston

San Francisco

Houston Monterrey

www.grunderskolen.no www.grunderskolen.no

1. oktober 2008

Debatt.

Ă˜kte straffer – oftere dom?

DAVID MAGNUS MYRer STUDENT VED DET JURIDISKE FAKULTET

Hanne Litleskare ønsker strengere straffer

for voldtekter. Begrunnelsen for dette forekommer meg som noe uklar.

Jeg forstür Litleskare slik at det hun egentlig ønsker, er at flere anmeldte voldtekter fører til domfellelse. Voldtekter er, bevismessig sett, blant de vanskeligere sakene pütalemyndighetene stür overfor. Det kan ofte vÌre ord mot ord. Dersom Litleskare vil ha flere domfellelser i disse tilfellene, mü man fire pü beviskravene. Etter norsk strafferett mü det nemlig vÌre hevet over enhver rimelig tvil at tiltalte faktisk gjorde det han eller hun stür tiltalt for. Da holder det ikke med en püstand alene. I norsk rett er oppfatningen at det er bedre at ti skyldige gür fri enn at Ên blir uskyldig dømt.

Om man la til grunn et mildere beviskrav for

voldtekter, ville andelen av tiltaler som fører til dom og straff utvilsomt øke. Pü den annen side er det ingen sammenheng mellom straffenivü og beviskrav.

5^a \P]VT caÂŹa STa Sd Ta.

Dette er to separate spørsmül. Jeg antar ikke at Litleskare ønsker ü lempe pü uskyldspresumsjonen i voldtektssaker. Om hun faktisk ønsker det, mü jeg si meg fundamentalt uenig.

Jeg er selvsagt enig med Litleskare i at vi trenger ü fjerne tabuene rundt anmeldelse av voldtekter, og at det er svÌrt uheldig at reelle voldtektsmenn slipper unna. En etter min mening bedre müte ü øke antall domfellelser pü, er ü øke etterforskningsressursene i disse sakene. I tillegg mü man øke den generelle bevisstheten i befolkningen. Som Litleskare helt riktig püpeker, er mørketallene urovekkende store. Kvinner opplever sügar ü bli voldtatt av menn de kjenner og til og med stoler pü.

BcdSTa QX^[^VX VT^[^VX VT^UhbXZZ T[[Ta cTZ]^[^VX _z BeP[QPaS 8]U^\­cT & ^Zc^QTa Z[ # $ _z 0dS ! ATP[UPVQhVVTc

Det er min bestemte oppfatning at stren-

B­Z]PSbUaXbc) $ ^Zc^QTa <Ta X]U^) fff d]Xb ]^

gere straffer i seg selv ikke vil bidra til at en større andel anmeldelser fører til domfellelse.

Jeg tror heller ikke strengere straffer vil føre til vesentlig fÌrre voldtekter, men det er en debatt jeg ikke har plass til ü ta i dette innlegget.

PROGRAM OKTOBER

The Fleshtones+ The Goo Men

tor. 2. okt.

Spirits of the Dead

fre. 3. okt.

Ă&#x2026;pen Hule

lør. 4. okt.

Television Personalities

tor. 9. okt.

Tommy Tokyo & Starving For My Gravy

fre.10. okt.

Gatas Parlament

fre.17. okt.

Ă&#x2026;pen Hule

lør.18. okt.

Internasjonale StudentdagerMeelodi og Nese Rastafari

ons.22. okt.

My Little Pony

fre.24. okt.

Retrorocket

lør.25

Howlinâ&#x20AC;&#x2122; Rain

fre.31.okt.

okt.

For mer info se www.hulen.no - billetter kjøpes pü www.hulen.no/ apollon/ www.billetservice.no

fff RWX[XVa^d_ ]^ k ! ' 5^c^) 9P] 7T]aXZ :^aT]

STUDVEST

20

1. oktober 2008

KULTUR

STUDVEST

STUDENTKONSERTARR ANGØR ERKL ÆRTE KRIG MOT KONKURRENT

•

Studentkonsertarrangøren Realistforeningen (RF) erklærte torsdag krig mot den andre store studentkonsertarrangøren i Bergen, Aktive Studenters Forening (ASF), i paintball riktignok. På torsdag brøt RF-erne seg inn på møtet til ASF hvor de, ifølge egne utsagn, «svært høylytt leste opp krigserklæringen». Etter erklæringen var ferdig opplest, ble det klart at ASF godtok utfordringen til paintballkrig. Det ble samtidig bestemt at det tapende laget skulle arrangere en fest til ære for det vinnende laget, samt synge en sang til seierherrene. Studvest kommer neppe tilbake med mer.

Dugnadsfestivalen.

– En moralboost for musikk

Helgens dugnadfestival til inntekt for skuteviksartistene gikk med solid overskudd. – En skikkelig moralboost for miljøet! sier initiativtaker Mikal Telle.

Tekst: CAMILLA MICKELSON LOUS Foto: LINE ANDREASSEN SILSETH

Dugnadsfestivalen, som ble stelt i stand for å hjelpe bergensmusikere rammet av Skuteviksbrannen, hadde anslagsvis 2000 besøkende fordelt på to festivaldager.

– Vi vet ennå ikke akkurat hvor mange som var der, men vi hadde et mål om 1000 besøkende hver dag og det tror jeg vi klarte. Det å samle miljøet har likevel vært viktigst, å få spiriten opp igjen, sier Telle, som forteller at avviklingen bød på forbausende få problemer.

– Det gikk bedre enn forventet. Her har vi jo planlagt en festival på kun tre uker. Dette bruker vi vanligvis over et helt år på. Plakatene kom for eksempel ikke ut før tre dager før arrangementet.

GERILJA-TILSTANDER Festivalen hadde et variert musikktilbud. Alt fra en hel scene dedikert til Heavy Metalmusikk fredagen, om Datarocks elektronika, til amerikansk country med The Walt Whitmen lørdag.

Flere av bandene som spilte på festivalen hadde mistet mye utstyr i Skuteviksbrannen, men stilte opp likevel. Blant disse var profilerte bergensband som Micropops, Ungdomsskulen og The Megaphonic Thrift.

– Dugnadsfestivalen var et veldig bra tiltak! sier Richard Myklebust fra Megaphonic Thrift.

– Det ble litt sånn gerilja-tilstand på festivalen. Det var travelt og ikke alle fikk lydsjekk, men veldig moro.

VARIERT PUBLIKUM Arrangementet fikk drahjelp fra flere kanter og ble blant annet sponset av Øyafestivalens samarbeidspartner Hydro. Bedriften markerte

FULL SCENE: Erlend Øye i Whitest Boy Alive spilte sammen med Kakkmaddafakka og The New Wine i eksklusiv konsert under Dugnadsfestivalen i helgen.

sitt nærvær med gratis mineralvann og nytt tilskudd til publikumsmassen, da Hydro hadde delt ut gratis dagspass til festivalen på NHH.

– Sponsorene har gjort at vi håper å ha alle utgifter dekket i forkant av festivalen, sier ar-

rangør Mikal Telle.

Dugnadsfestivalen vil imidlertid ikke si noe sikkert om størrelsen på overskuddet foreløpig.

– Vi skal se over regningene i løpet av uken,

forteller Telle.

– Men vi tror på et overskudd på omtrent 300 000 kroner. Dette er jo ikke mye i forhold til de verdier som gikk tapt i brannen, men det hjelper i alle fall musikerne litt på vei.

Coaching.

Lærer Studentersamfunnet å takle media Svein Tore Bergestuen fra Geelmuyden.Kiese ga Studentersamfunnet et medieforedrag på mandag. – Vi ønsker å tilknytte oss de klokeste hodene, sier Bergstuen.

Tekst: SVERRE Ø. EIKILL Foto: ADRIAN B. SØGNEN

– Kurset handler om å bistå Studentersamfunnet ved å hjelpe dem til å bli litt klokere på hvordan media fungerer. Det er et klassisk medieforedrag, sier rådgiver i Geelmuyden.Kiese Svein Tore Bergestuen.

Han og juniorkonsulent Espen

COACH. Svein Tore Bergestuen fra Geelmuyden.Kiese trente Studentersamfunnet i kommunikasjon med media.

Skoland var mandag i Bergen for å coache Studentersamfunnet i hvordan å forholde seg

til og kommunisere med media.

– Hva er forskjellen på å ha slike kurs for studentorganisasjoner og større bedrifter?

– Forskjellen er vel at dette blir litt triveligere. Det er en helt annen type utfordring, Studentersamfunnet representerer en annen arena enn vi vanligvis forholder oss til, sier Bergestuen.

– Vi ønsker å vise hva vi driver med, samt starte noen tankeprosesser hos medlemmene av Studentersamfunnet, sier Skoland.

Bergestuen har tidligere vært journalist i flere forskjellige medier, og har dermed godt grunnlag for å uttale seg om media. På mandag snakket han og Skoland om verdien av å kjenne sin egen rolle i intervjusituasjoner, samt hvordan man på best mulig måte kan forberede seg til å kommunisere med media.

Kurset søkte å komme til bunns i hvilken rolle Studentersamfunnet selv er interessert i å ha,

og hvordan de på best mulig måte skal kunne oppnå den.

– VELDIG LÆRERIKT Rebekka Kvelland, leder for Studentersamfunnet, mener kurset var svært lærerikt.

– Veldig bra å i det hele tatt bli bevisst på hvordan vi ser på oss selv og hvordan media fungerer – hvordan vi skal presentere budskapet vårt, sier Kvelland.

– Kommer driften av Studentersamfunnet til å endre seg nevneverdig etter dette kurset?

– Vi vil nok bli flinkere til å velge ut noen kamper som vi er spesielt opptatt av å vise fram i media. Jo flere de når ut til, jo bedre.

REKRUTTERINGSGRUNNLAG Geelmuyden.Kiese har selvsagt en agenda

STUDVEST

21

1. oktober 2008

ANGREPILLEN KOMMER TIL EN KIOSK NÆR DEG

IKKE VIN PÅ »MAMMA MIA»

JAN TROELL ÅPNER BIFF

Det er dårlige tider for byens søndagsåpne apotek. Statens legemiddelverk har nemlig gått inn for at angrepillen nå også kan selges i butikker, kiosker og bensinstasjoner, melder BA. Professor og overlege ved Kvinneklinikken på Haukeland sykehus, Ole Erik Iversen, er positiv til forslaget. – Det er en utbredt misforståelse at dette er en abortpille – kall det heller prevensjon. Medisinsk sett er det helt forsvarlig å selge slike piller utenfor apotek, sier Iversen og legger til: – Medisiner som for eksempel Globoid med fare for mer alvorlige bivirkninger selges i butikker i dag.

Flere norske kinoer vurderer vinservering på visningen av Abba-musikalen «Mamma Mia!». Markedsdirektør i Bergen Kino, Elisabeth Halvorsen, nekter derimot å kaste seg på den bølgen. – Vi ønsker å ha en alkoholfri profil med tanke på alle de barna og ungdommene som går på kino, sier hun.

Det blir Jan Troells kritikerroste film «Maria Larssons evige øyeblikk» som åpner Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) i år, melder BT. Filmen er basert på livet til Sveriges første kvinnelige fotograf, som var en fattig arbeiderkvinne som en dag vant et fotografiapparat i et lotteri. Hovedrollen spilles av Maria Heiskanen, mens hennes ektemann blir gestaltet av Mikael Persbrandt. Begge skuespillerne er invitert og ventes å komme til BIFF sammen med regissør Troell . Filmen hadde svensk premiere på fredag og høstet strålende kritikker i svenske medier.BIFF sammen med regissør Troell . Filmen hadde svensk premiere på fredag og høstet strålende kritikker i svenske medier.

•

kbergen

•

•

Bergenskunstnere.

PENGER TIL ALLE Det er BRAK som forvalter overskuddet fra festivalen.

– Vi satser på å få pengene over til BRAK i løpet av neste uke. Så kan de bandene som er rammet fylle ut en enkel søknad om å få dekket tapt utstyr, sier Telle.

Det blir likevel ingen umiddelbar fordeling av pengene, ifølge Frøydis Moberg i BRAK.

Det gikk bedre enn forventet. Her har vi jo planlagt en festival på kun tre uker.

Mikal Telle

– Det blir en søknadsbasert ordning hvor pengene fordeles av et utvalg uavhengig av oss og musikkmiljøet i Bergen, slik at det nok vil ta litt lenger tid før pengene kommer ut til musikerne, forteller Moberg.

Det er ennå ikke klart hvem som kommer til å sitte i det aktuelle utvalget.

– Det er viktig for oss nå å gjøre alt 100 prosent riktig slik at det ikke skaper misstemning i musikkmiljøet, sier Moberg.

– Fordelingen skal være fri fra innflytelse fra vennskapelige bånd. Dette handler kun om økonomi.

selv når de stiller opp på eget initiativ for å gjøre foredrag, og firmaet gjør mye av rekrutteringen sin ved å plukke opp nyutdannede studenter.

– En del av Geelmuyden.Kieses rekrutteringsstrategi er å være blant studentene, sier Skoland.

– Geelmuyden.Kiese satser mye på utdanning og kunnskap, og er opptatt av å tilknytte seg de klokeste hodene. Sånn sett finnes det et bra rekrutteringsgrunnlag i Studentersamfunnet, sier Bergestuen.

Kvelland er enig:

– I Studentersamfunnet, som i andre studentorganisasjoner, finnes mennesker som er interesserte i media og kommunikasjon.Vi har dessuten et bredt politisk og akademisk mangfold.

PÅ GATENIVÅ. Før leiekontrakten ble oppsagt, var Sturle Holstad en av mange som benyttet seg lokalene som Kunsthøgskolen nå flytter inn i.

Ble kastet på gaten For en måned siden ble bergenskunstnere kastet ut av sine lokaler i Vaskerelven.

Snart flytter Kunsthøgskolen i Bergen inn.

Tekst: HALVOR RIPEGUTU og STIAN IVERSEN Foto: ELLEN HENRIETTE SUHRKE

– Nå står jeg uten noen ting. Jeg har mistet mitt levebrød, sier en fortvilet Adela Salomon.

Hun er en av mange bergenskunstnere, blant dem flere studenter, som har mistet sitt tilholdsted i gamle John Griegs trykkeri i Vaskerelven i Bergen sentrum. Stedet var brukt som galleri, øvingssted og atelier av kunstnerne inntil de ble tvunget til å flytte ut for cirka en måned siden. Lokalene de benyttet overtas nå av Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB), som skal flytte foto- og grafikklinjene sine dit.

– Det er sånt som skjer når pengene rår.

I businessverden kalles dette en «hostile takeover». Det jeg tror skjedde var at feil folk så hvor fint det var på Trykkeriet og fortalte det videre. Snart fikk folk med makt og penger greie på det, og rykket inn, sier Sturle Holstad.

Han drev et kjøkken og arrangerte kursvirksomhet og seminarer på Trykkeriet.

– INVESTERTE MYE PENGER Salomon forteller at kunstnerne var under langtidskontrakt med huseierne.

– Jeg visste vi hadde en husleiekontrakt som skulle vare frem til 2010, og derfor har vi satset på å jobbe så mye som vi gjorde. Blant annet investerte vi en god del penger på stedet. Alt det er borte nå, sier Salomon.

Jan Erik Hæve, ansatt i Pallas eiendom, som eier Trykkeriet, sier at firmaets tidligere leietakere riktignok hadde en kontrakt, men den inkluderte tre måneders gjensidig oppsigelsesfrist.

– Vi fikk en forespørsel fra KHiB om vi hadde noen bygninger som kunne passe til deres formål. Da tenkte vi på Trykkeriet, som allikevel trengte en oppussing. Gruppen som benyttet seg av Trykkeriet måtte i alle fall ut fordi bygget skulle renoveres. Dette ble det varselet om før kontrakten ble underskrevet, sier han.

Jeg har mistet mitt levebrød.

Adela Salomon, kunstner.

– Men hvorfor kunne dere ikke pusse opp huset og la kunstnerne flytte tilbake etter at huset var ferdig?

– Vi ønsket å ha bare en leietaker å forholde oss til. Det er mer praktisk med tanke på vaktmester og liknende, forteller Hæve.

– Får dere mer i leie av de nye leietakerne?

– Jeg har ikke eksakte tall, men husleien har nok sikkert gått opp en god del som følge av renoveringen som vi gjennomfører på huset nå.

STØVSUGDE BYEN Rektor Nina Malterud ved KHiB hevder hun ikke kjenner til detaljene rundt de tidligere leietakerne.

– Jeg har ikke sett kontrakten med de tidligere huseierne, men vi forsto det slik at de nåværende eierne ville sette igang med noe annet uansett.

Malterud vet ikke hvorfor valget falt på akkurat Trykkeriet.

– Det var en omfattende prosess der mange snakket med mange. Jeg vet ikke akkurat hvem som pekte ut dette stedet. Men vi har støvsugd hele byen, helt ut til Laksevåg og det var hva vi fant. Det er ikke så mange stedet som er egnet til våre formål, sier Malterud.

Kulturbyråd Henning Warloe kan heller ikke komme med noen løsning med det første.

– Jeg har snakket med dem og har brukt mye tid på å finne alternativer, men denne typen hus vokser ikke på trær.

– MØTEPLASS FOR KREATIVE FOLK Eks-leietaker Sturle Holstad synes at noe av det verste med å flytte ut er at det er demotiverende.

– Det krevde mye å komme i gang. Vi har ikke fått noe offentlig støtte, men jobbet hardt i to år. Slik skapte vi et av de flotteste kulturstedene i Bergen, sier han.

– Vi hadde atelier og kunstutstillinger, band øvet her og vi arrangerte juleverksted og mange sunne, gode ting. Det var i det hele tatt en møteplass for mange kreative folk. Det er derfor veldig demotiverende at vi måtte flytte ut og at alt det er borte.

22

1. oktober 2008

STUDVEST

KULTUR Kunst.

Lager uforståelig kunst To av Kunsthøgskolens masterstudenter hadde i helgen utstilling i Hordaland kunstsenter. Den besto for det meste av pappesker.

Tekst: ASTRID HAUGE RAMBøL Foto: Ronald Hermansen

Rommet er fylt av stabler med pappesker, og midt i rommet står det er rullebånd ned til etasjen under.

– Vi ville få frem det tvetydige, det som ikke er lettfattelig og enkelt. I dagens samfunn tar vi avstand fra det usikre og det som er vanskelig å forstå. I helgen er det her det uforståelige er lagret, forklarer Knud Young Lunde, som sammen med Aleksander Stav hadde utstilling i Hordaland kunstsenter i helgen.

Hver høst låner nemlig kunstsenteret ut sine lokaler i en helg til et prosjekt av masterstudenter ved Kunsthøgskolen. I år var det Young Lunde og Stav som stakk av med seieren, med utstillingen «The Effects of Uncertainty».

UNIK SJANSE De to tidligere kunststudentene Lillian Samdal og Martin Woll Godal er to av gjes-

tene ved åpningen. De er imponerte.

– Dette er en unik sjanse for studenter, og de har gjort en veldig god jobb. Det følger også et stort press med å vinne, man har bare litt over en uke til å lage utstillingen.

Million for UK

Vi ville få frem det tvetydige, det som ikke er lettfattelig og enkelt.

Knut Young Lunde, KHiB-student.

Kunstnerne sier seg enige i at det har vært en travel uke. Heldigvis har samarbeidet vært upåklagelig.

– Vi jobber fra hver vår side og møtes på midten. Jeg tar vanligvis utgangspunkt i fantasien og jobber mot virkeligheten, mens Knud tar utgangspunkt i virkelige hverdagslige gjenstander og omformer dem gjennom fantasien, forklarer Stav.

– VIKTIG SAMARBEID

Pappkunst: Her det uforståelige lagret, ifølge kunststudent Knud Voung Lunde.

Det er tredje gang Hordaland kunstsenter arrangerer masterhelg, og koordinator Petra Rahm er imponert.

– Kunstnerne har mye de vil si, dette er kjempeflott!

Hun forteller at Hordaland kunstsenter arrangerer masterhelg fordi det er er viktig å ha et samarbeid mellom nye kunstnere og kunstinstitusjonene.

– Det er en mulighet for kunststudentene til å vise seg frem, og det er en del av deres profesjonalisering. Og for oss er det naturligvis viktig å følge med, og å se hva ferske kunstnere lager.

Young Lunde og Stav syns det er kjem-

TVETYDIG KUNST. Aleksander Stav (t.v.) og Knud Young Lunde vil få frem det tvetydige i sin

peflott at kunststudenter får denne muligheten.

– Vi jobber stort sett uavhengig av skolen, og tror ikke overgangen fra studenttilværelsen vil bli så stor. Prosjekter som dette er også en god forberedelse. Vi er veldig fornøyd!

Kunst.

Ukerevyen 08. Den mest sette revyen på ti år i følge

Utstillingen som forsvinner

Uken 08 ble en gigantisk suksess med 1,8 millioner i overskudd. - I år skulle de bare tjene penger, sier musikkekspert Einar Engelstad.

For hver person som løser billett på Galleri Fisk denne uken blir utstillingen ett verk mindre.

Tekst: MATIAS HELGHEIM

– Vi ville lage en utstilling hvor det skjer noe underveis. Betrakteren blir med, sier Anja Ulset, som sammen med Karen Skog, begge masterstudenter på Kunsthøyskolen i Bergen, står bak utstillinga «Et rom med en stor elektronisk datamaskin» på Galleri Fisk.

Der har de to kreert rundt 90 kunstverk, i lite til veldig lite format, ikke festet grundigere til veggen enn at den som vil kan plukke det ned igjen. For om man putter 30 kroner på den hjemmesnekra billettmaskinen (med motoren fra et Super 8-kamera) kommer det ut en billett som kan byttes inn i hvilket som helst av de små kreasjonene.

90 LUKER PÅ VEGGEN De 90 forskjellige verkene spriker vidt i

teknikk, materiale og i det de skildrer. Med så mange uttrykk finnes ikke nødvendigvis ett nøkkelord som binder det hele sammen.

– Når vi har sittet sammen og laget alle tingene så er det sikkert noe som knytter de sammen. Men med så mange ting kan man ikke planlegge så mye, sier Skog.

Likevel, når man går rundt i galleriet finner man ting som bevisst eller ubevisst reflekterer utstillingens idé om at alt skal forsvinne, tas med og brukes. Flere av kunstverkenes titler leker med betrakterens roller.

Velger man lappen med «Denne lappen eies ikke» avkrysset, føler man seg kanskje i mindre grad som en tyv. Ett er titulert «Not so funny drawing wrapped up never to be seen again». Et annet har tittelen: «Please don’t

open, as it will disappear if you do.»

Tekst: GRY OLSEN TRONVOLD

HER I DAG, VEKKE I MORGEN? Anja Ulset går første året av mastergraden sin, og Karen Skog andre. Tidligere har de gått på skole sammen og fant dermed samarbeidet naturlig. Sammen jobbet de i en måned for å få ferdig alle gjenstandene.

– Vi har ikke laget alle enkeltobjektene sammen, men vi har sittet som i et verksted og arbeidet utstillingen fram.

Et av verkene på veggen heter «Black Negative». Og hvem vet – kanskje bare fraværet av 90 kunstverk som en gang hang på veggen står igjen når du leser dette.

– Vi er veldig stolt av overskuddet! Og vi vil rette en stor takk til alle samarbeidspartnere og de 1000 frivillige som jobbet på festivalen. At så mange som jobber som frivillig er veldig flott og hyggelig for oss, sier UKEsjef Adrian Geelmuyden om årets festival.

ÅRSAK TIL SUKSESS – Årsaken til overskuddet er helt klart solgte billetter som igjen førte til et stort salg av mat og drikke. Nesten 8000 billetter ble solgt, det var utsolgte konserter og den mest besøkte revyen på ti år, sier Geelmuyden som forteller at UKEN i 2010 får ingenting av

STUDVEST

23

1. oktober 2008

Ukens navn.

noverskudd KEN 08

Jakter på kjærligheten

Denne uken snakker vi med:

Åsmund wOLD johannesen Alder: 24 år Sivilstand: For tiden hemmelig Studerer: Master i adm.org. ved UiB Aktuell som: Deltager i «Jakten på kjærligheten»-.

Gratulerer! Du kom med videre etter tirsdagens program!

Arkivfoto: KJELL ERIK SøVDE

Ja, det var veldig spesielt. Jeg ble kjempesjarmert på den første daten og følte det gikk bra. Så jeg er veldig glad for at jeg kom med videre.

UKENsjef Adrian Geelmuyden.

overskuddet.

– NHHS og studentforeningen forvalter overskuddet. UKEN begynner alltid på null, så UKEN 2010 får ingenting av dette overskuddet. Det er egne budsjetter for hver festival.

Studenter i Bergen med en viss kulturell kapital vet ikke hvor NHH ligger engang.

- Einar Engelstad, musikkekspert.

– Om vi har laget en suksessformel er vanskelig å si. Det er opp til det nye styret hvordan de vil løse neste festival.

TRUFFET EN NERVE Geelmuyden er fornøyd med årets program, som inkluderte navn som D.D.E., Ace of Base og Jason Mraz.

– Vi har helt klart truffet en nerve i Bergen med årets program. Noen har kritisert oss for å ha et gammeldags og muggent program, men bergensere li-

ker tydeligvis mugg. Jeg er veldig glad i gammelost selv, humrer Geelmuyden.

Han forteller at årets UKEstyret fokuserte på å lage fest i stedet for kred fra musikkeliten.

– Vår tanke var fulle hus og god stemning, og det funket åpenbart godt.

– MUSIKK SOM PASSER PÅ BYGDA Deleier av platebutikken Apollon og musikkanmelder i BT Einar Engelstad er imdlertid lite imponert av årets program.

– Programmet var lite å skryte av kulturelt sett.Tidligere opplevde jeg gode konserter på NHH, men i de seneste årene har det vært en «fuck all»tendens, med vinsmaking og sigarklipping hos pingvinene, sier Engelstad med henvisning til rikinger i kjole og hvitt.

– Programmet bar preg av musikk som passer på puben på bygden, eller på internfester til pingvinenes egen forlystelse. UKEN har de senere årene blitt en kosegreie, med en egen internkultur.

Studenter i Bergen med en viss kulturell kapital vet ikke hvor NHH ligger engang.

– VIL BARE TJENE PENGER Engelstad mener at UKEN ikke er en viktig del av Bergens kulturliv, tross ambisjoner om å være det.

– For å si det sånn, så ille er ikke Bergens kulturliv. Før hadde de illusjoner om å lage et godt program, i år skulle de bare tjene penger, sier han.

Geelmuyden ønsker ikke å svare på kritikken fra Engelstad og mener tallene etter årets festival taler for seg selv.

– Vi og Engelstad har nøvendigvis ikke lik målgruppe, og overskuddet vårt viser at vi traff vår.

Er det så vanskelig å finne kjærligheten i Bergen at du til slutt måtte melde deg på et reality-show?

Nei, men da jeg så programmet for fire år siden, tenkte jeg at hvis jeg ikke hadde kjæreste og det dukket opp noe interessant, skulle jeg melde meg på. Også så jeg introduksjonen av Guro og ble sjarmert. Det virket som hun hadde et syn på livet som passet opp mot mitt. Husker hun sa at hun ville ha et aktivt liv kombinert med kos. Den falt jeg for.

Klarer du å bli ordentlig kjent med en person når det er et helt kamera-team tilstede?

I starten var det litt merkelig. Men på speed-daten la jeg faktisk ikke merke til kamera i det hele tatt!

Konsentrerte meg kun om Guro, det var vårt første møte og jeg skulle jo gi et godt inntrykk av hvem jeg var på ganske kort tid.

Hvordan er det å konkurrere med så mange andre om én dame?

Jeg vil jo at hun skal like meg for hvem jeg er, og da er det ikke vits i å legge det opp som en konkurranse.

Kjærlighet handler jo om to, så da er det den matchen som må stemme. Jeg føler jeg har fått frem meg selv, og det er det viktigste. Det skal jo være gøy også, guttene ble faktisk ganske gode venner!

Hvor god venn ble du med Guro da? Blir det noe bonderomantikk?

Det har jeg nok ikke lov å fortelle noe om.

Tekst: ANNA OFSTAD Foto: CAMILLA HOLM BIRKELAND

1. oktober 2008

STUDVEST

ANMELDELSER

bergart

BIFF I BIT TEATERGARASJEN I BERGEN KUNSTHALL I HORDALAND KUNSTSENTER NORSK FORFATTERSENTRUM VESTLANDET I BERGEN JAZZFORUM

NEW YORK BERGEN

BIFF

Bergen internasjonale filmfestival: Brennpunkt New York: BEAUTIFUL LOSERS Regi: Aaron Rose UP WITH ME Regi: Greg Takoudes NEW YORK I ET NØTTESKALL (SYNECDOCHE, NEW YORK) Regi: Charlie Kaufman THE WACKNESS Regi: Jonathan Levine Bergen Kino, Magnus Barfot, 15.–22. oktober.

BEAUTIFUL LOSERS-party USF lørdag 18. oktober www.biff.no

BIT TEATERGARASJEN

RADIOHOLE: FLUKE Fra andre siden av Atlanterhavet, off-off-off Broadway, nærmere bestemt Brooklyn, New York, kommer kultteaterensemblet Radiohole.

Studio USF 9., 10. og 11. oktober kl. 19.00.

MEET RADIOHOLE! Logen Bar 8. oktober kl 19.15.

Arr. Studentersamfunnet/ BIT Teatergarasjen. www.bit-teatergarasjen.no

HORDALAND KUNSTSENTER

International Airport Montello presenteres av kunstnerduoen eteam (Hajoe Moderegger og Franziska Lamprecht) Tirsdag 7. oktober kl. 19.00 Ettermiddagsdialog om det kunstnerdrevne og selvorganiserte i kunsten Eric Heist, Arne Skaug Olsen og Anne Szefer Karlsen. Påmelding.

Torsdag 9. oktober kl. 17.00 International Airport Montello av eteam + to videoprogram kuratert av Eric Heist (Momenta Art) og Karin Laansoo 10. oktober – 2. november.

Utstillingsåpning fredag 10. oktober kl. 19.00 www.kunstsenter.no

NORSK FORFATTERSENTRUM VESTLANDET

BERGEN KUNSTHALL

Materialized: New American Video AND… AVAF, Jim Drain, Ben Jones, Terence Koh, Takeshi Murata, Ara Peterson, Kembra Pfahler, Dash Snow og Dan Colen. Kurator: Kathy Grayson 10. oktober – 7. november. Åpning fredag 10. oktober kl. 20.00.

Foredrag: Kathy Grayson: New trends in video Landmark lørdag 11. oktober kl. 17.00 www.kunsthall.no

BERGEN JAZZFORUM

Foredragsserie: Torgrim Eggen: Manhattan Landmark onsdag 8. oktober kl. 20.00 Tomas Espedal: Nyere nordamerikansk poesi Café Opera lørdag 11. oktober kl. 17.00 Henning H. Bergsvåg: Beatpoeten William S. Burroughs Ragnar Hovland: Richard Gary Brautigan Landmark tirsdag 14. oktober kl. 19.00 Frode Grytten: Beatpoesien i musikken Frode Grytten og Pedro Carmona-Alvarez leser beatpoesi.

Jazzmusiker Mats Berven gitar og Michael Barnes saksofon.

Landmark onsdag 15. oktober kl.19.00 Ibsen som beatpoet: Jan Erik Vold og Knut Reiersrud: Terje Vigen Vold synger og Reiersrud spiller i en ny variant av Ibsens kjente dikt.

Landmark, torsdag 9. oktober kl. 21.00 Se program for Forfattersleppet 2008 www.forfattersentrum.no

BergArt (Bergen Art Festival) er den årlige festivalen for tverrkunstneriske samtidsuttrykk i Bergen. Festivalen arrangeres 7.-22. oktober i samarbeid mellom Bergen internasjonale filmfestival, BIT Teatergarasjen, Hordaland Kunstsenter, Bergen Kunsthall, Bergen Jazzforum og Norsk Forfattersentrum Vestlandet. I 2008 vil festivalen fokusere på kulturuttrykk fra New York – film, teater, musikk, billedkunst og litteratur.

BergArt er støttet av Norsk Kulturråd, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune Med forbehold om programendringer AbOVO

For første gang besøker John Zorn Bergen og da med intet mindre enn en serie på tre konserter. Med seg har han de mest anerkjente musikerne fra den moderne jazzscenen i New York!

John Zorn, Marc Ribot, Joey Baron, Kenny Wollesen, Jamie Saft, Cyro Baptista, Trevor Dunn, Ikue Mori THE DREAMERS ELECTRIC MASADA ESSENTIAL CINEMA Peer Gyntsalen, Grieghallen, lørdag 18. oktober. Konsertstart kl 20.00 www.bergenjazzforum.no

bergart

7.-22. OKTOBER 2008

: New York

ÅPNINGSFEST LANDMARK ONSDAG 8. OKTOBER

First you´ll drink manhattans: Felles åpningsarrangement på Landmark kl.21.00

www.bergart.n

Tragisk middelmådighet «deUSYNLIGE» er ikke den nye store norske filmen.

Den er bare sløsing med skattepenger.

«deUSYNLIGE» Regi: Erik Poppe film

A B C D E F

«De usynlige» (unnskyld: «deUSYNLIGE») er en av disse filmene man føler man har sett tusen ganger før, selv om den er helt ny.

En av disse filmene som får en til å tenke om ikke den statelige støtten kunne gå til noe mer samfunnsnyttig (som sykehus for eksempel). Og en av disse filmene som får en til å undre på om det norske kritikerkorps har noe som helst dømmekraft når det kommer til å anmelde filmer laget hjemme på bjerget.

Ikke at «deUSYNLIGE» er den verste norske filmen som kommer ut i år. Det er bare en høyst middelmådig film som er skrytt latterlig høyt i skyene. Men nok om det.

«deUSYNLIGE» er en ekstremt, nærmest parodisk forutsigbar film og i løpet av et kvarter vet man akkurat hvor filmen går og hvor den ender. Handlingsforløpet er i alle fall omtrent som følger: en mann, Thomas, dreper et barn, Thomas blir fengslet, Thomas slipper ut av fengselet, han forelsker seg, jenta har et barn, det skaper problemer, fortiden innhen-

ter ham, han gjenopplever det han har gjort og innrømmer endelig det han gjorde. Til slutt er alt sånn nogenlunde greit.

Filmen er slik sett en tam fetter av den tyske filmen «Den frie vilje» som tar opp samme problematikk og har nogenlunde samme handlingsforløp. Men mens «Den frie vilje» er vågal, kompromissløs og sjokkerende, er «deUSYNLIGE» totalt ufarlig. Og mens den mørke siden til hovedpersonen i «Den frie vilje», voldtektsmannen Theo, er selve drivkraften i filmen, tør Poppe og manusforfatter Rosenløw Eeg aldri å konfrontere Thomas’ pedofile legning. En oppvisning i kunstnerisk feighet, med andre ord.

Når det er sagt, har filmen også visse forsonende trekk. Filmen som helhet blir delvis reddet av en omfattende bifortelling om moren til gutten som Thomas drepte. Dette gir filmen en viss tvetydighet og moralsk spenning, selv om også denne delen av historien helt klart burde blitt tatt lenger. Ellers er filmens største styrke glimrende foto og godt skuespill fra Pål Sverre Valheim Hagen som Thomas og Trine Dyrholm som moren.

Disse momentene redder ikke filmen fra sin tragisk middelmådighet. Skal man ta opp svulstige temaer som skyld, tro, håp og tilgivelse, bør man være langt dyktigere, og modigere, enn Poppe og Rosenlow Eeg.

STUDVEST

1. oktober 2008

25

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter.

C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

«Tropic Thunder» Regi: Ben Stiller film

Never go full retard. Man kan alltids argumentere for at teite komedier alltid har hatt et solid fundament i den amerikanske filmkulturen. Med dét ute av veien kan man også si at det aller meste Ben Stiller gjør er rasende morsomt.

Denne filmen handler om en gjeng primadonnaskuespillere som skal lage en Vietnamfilm, komplett med referanser til «Platoon» og «Apocalypse Now». For å få skuespillerne til å oppføre seg skikkelig, finner den ferske regissøren ut at de skal sette hele gjengen ut i jungelen og gjøre filmen mye mer autentisk.

Plutselig er Tugg Speedman (Stiller) tatt til fange av lokale heroinprodusenter, og krigen blir virkelig.

Historien i seg selv er vel egentlig ikke så veldig interessant. Det er heller karakterene her man ler av. Stiller som avdanket actionhelt som prøver å vinne kred med en skikkelig film, Jack Black som crack-avhengig komiker og Brandon T. Jackson som rapper-turnedactor. Dessuten er Tom Cruise ganske ugjenkjennelig som sleazy jødisk Hollywoodprodusent. Han danser til Ludacris og oppfører seg konstant motbydelig.

Men høydepunktet her er Robert Downey Jr., som spiller en Oscar-vinnende metodeskuespiller som er så dedikert til rollen at han tar plastisk operasjon for å se svart ut. «Man, I don’t drop character ‘till I done the DVD commentary». Han lærer blant annet Stiller om verdien av å aldri spille totalt tilbakestående, slik sistnevnte gjorde i fiaskoen «Simple Jack», som vi får se flere utdrag fra. Man vinner nemlig mer på å bare spille litt tilbakestående.

De fiktive trailerne i begynnelsen gjør forøvrig hele filmen verdt å se.

SVERRE Ø. EIKILL

Vicky Christina Barcelona» Regi: Woody Allen film

Utlendighet=elendighet (fortsatt). De virkelig gode Woody Allen-filmene kjennetegnes av upåklagelig filmatisk håndverk, strålende skuespill, avvæpnende humor og dyp, men banal menneskelig innsikt. «Vicky Cristina Barcelona» preges av godt filmatisk håndverk, skuespill, fravær av humor og banal menneskelig innsikt. «Vicky Cristina Barcelona› er likevel det beste Woody Allen har laget på lenge, men dét er strengt tatt ikke altfor mye av en anbefaling. Woody har blitt gammel, han har glemt hva som gjorde ham til en virkelig stor regissør og han har blitt henfallen til en kjip «levlivet-til-det-fulle»-retorikk (ikke gjør det, kids).

Alderdom er ikke en sykdom – ikke egentlig – det bare virker sånn i blant.

Kort fortalt: to amerikanske jenter i Barcelona – en intenst levende spansk kunstner – en enda mer intens ekskjæreste av sistnevnte – en god del fin arkitektur. Dét er «Vicky Cristina Barcelona». De viktige valgene i livet – de riktige prioriteringen – bla-blabla.

«Vicky Cristina Barcelona» er Woody Allens beste film på ti år, men det er mer enn ti år siden Woody Allen laget sine beste

filmer. Og hva mer er; den føles ikke særlig Woody Allensk. «Vicky Cristina Barcelona» er et helt, helt greit drama, med skuffende få av de elementene som kjennetegner en god Woody Allen-film. Riktignok slutter den med at filmens eneste fornuftige karakter innser at sydlandsk livsbejaenhet er en patologisk (sannsynligvis også genetisk) lidelse (det er altså snakk om en slags delseier), men når man går for å se film – og særlig når man betaler for å se film – vil man gjerne se noe mer enn dét. La oss sette vår lit til Larry David. Alle gode ting er førti.

AKSEL KIELLAND

Maria Arredondo «Sound of Musicals» (Mountain Music) cd

A B C D E F Et lite vidunder. Er det at Maria Arredondo ikke er død av kjedsomhet, hun gjør i alle fall sitt aller beste for å drepe lytteren. Dette er en spesielt kjedelig plate.

Og dårlige plater får det de spør etter: Nemlig en dårlig anmeldelse.

Jeg må innrømme at jeg er imponert over hvor uinspirert platen er. Stum av beundring over med hvilken iver Arredondo dreper kjente musikal-låter. Den eneste fremførelsen som er noe i nærheten av anstendig er «Sound of Music». Og dette er kun grunnet en skamløs etteraping av Julie Andrews. Nå er det jo ikke slik at jeg har noe uoppgjort med artisten.Visst kan hun synge en pen trall hun, men dette her, dét kunne du spart deg, Maria. Og oss.

Sangene på platen er, som tittelen tilsier, hentet fra kjente og kjære musikaler. Lytteren får høre mellom andre «Beauty and the Beast» (en duett med Sigvart Dagsland), «Hoplessly Devoted to You» og den kjente og kjære «Can You Feel the Love Tonight». Til sammen blir det ikke bare litt, men veldig mye hjerte og smerte. Bare synd at Arredondo verken har hjerte eller har opplevd smerte i sitt liv, for dette høres ikke det minste troverdig ut. Hele poenget med musikalsanger er jo at de skal gripe lytteren. Produsentene må imidlertid ta brorparten av skylden. Her er intet nytt tilført sangene, de høres faktisk helt like ut som de alltid har gjort. Om enn litt kjedeligere.

CAMILLA MICKELSON LOUS

Good Time Charlie «Mojo Energy» (Slagerfabrikken, Universal music) cd

Full kontakt. Dette er en cd med full kontaktinformasjon for vokalisten på baksiden.

Navn, adresse, telefonnummer (mobil og hjemmetelefon) og mail. Risikabelt kanskje?

Good Time Charlie har nå eksistert i 25 år og har med denne utgivelsen tatt veien i en ny retning, fra blues til det bandet selv kaller «garage soul». Tydeligvis en viktig definisjon for bandet. Hele to sider er dedikert til en innføring i garagerockens verden i platens teksthefte. For den ulærte lytter kan man der følge garagerocken fra 1948 og frem til Good Time Charlies versjon av garage soul. For Good Time Charlie gjør grundig og godt håndverk.

Platen fremstår som helhetlig og gjennomarbeidet uten at dette slår uheldig ut. Her har ingen produsent fått overkjøre bandet, men heller guidet Good Time Charlie sikkert ut i garagerockens verden. – Gullstjerne i boka til produsent Yngve Leidulv Sætre.

Bandet har tydelig hatt et godt øre til 1960-tallets rythm and blueslandskap i arbeidet med platen. Uten at lydbildet virker utdatert av den grunn. Steinar Karlsens gitar preger låtene med en råere lyd ispedd spor av amerikansk garagerock, særlig tittelsporet preges av Karlsens drevne gitarspill. På spor som «This Train» tilfører Arle Hjelmelands vokal og harmonika en ekthet som ofte er vanskeligere å spore i nyere band. Platen fremstår som en varm invitasjon inn i bandets soulinspirerte rockelandskap. Om det ikke rykker i dansefoten til «Time is Runnin’ Out», er du kald. Iskald.

hodet.

Men stykket klarer også å si noe veldig sant og fundamentalt om den menneskelige tilstand og menneskelige lidelse. Dessuten er de gjentatte sparkene mot religion, politikk og borgerskapet både treffende og aktuelle.

Stykket er dertil ekstremt velspilt, spesielt av Pål Rønning som den lidende kunstneren Hemann Orm. Er det sant at god kunst skal være som en støvel i ansiktet, så er uansett dette unektelig høyverdig.

HALVOR RIPEGUTU

«Besettelsen, en historie om avhengighet» Pernille Dysthe (Cappelen Damm) roman

A B C D E F

CAMILLA MICKELSON LOUS

««Folkeutrydning, eller leveren min er meningsløs» Eetter et stykke av Werner Schwab.

Regi: Kjersti Holm teater

Hva i helvete? Det er noen forestillinger man som tilskuer ikke vet helt hvordan man skal forholde seg til. Som setter seg i halsen og man lurer på om man bør spytte ut eller våge å svelge helt.

«Folkeutrydning» er en slik forestilling. Det er et stykke så jævlig at jeg så sent som to tredjedeler ut i det hadde mest lyst til å forlate teatersalen. Samtidig var jeg ikke i tvil, når teppet endelig gikk ned, at jeg hadde bivånt et fullverdig og ekstraordinært kunstuttrykk.

«Folkeutrydning» er skrevet av den østerrikske forfatteren Werner Schwab og omhandler en leiegård behersket av diverse odde individer. I første etasje bor Hermann Orm og hans gudfryktige mor i et gjensidig fiendskap.

Over dem bor en småborgerlig kjernefamilie med tvilsom seksualmoral. På toppen sitter Fru Von Nag som hater hele gjengen.

Stykket er på sitt jævligste når det gjentatte ganger fokuserer på incest, alkoholmisbruk, kroppsvæsker og liknende. Og det gjør den ofte, nesten hele tiden faktisk. Det hele er dessuten maksimalistisk, både visuelt og audielt, og derfor ekstremt påkjennende. Dialogen skyter av sted i en rasende fart, skuespillerne er i konstant bevegelse og den rotete scenen gir deg så mange inntrykk at du får vondt i

Biff eller sushi? Det er et eksempel på problemstillingene jeg-personen i «Besettelsen» sysler med.

Det dreier seg om nettdating, og hovedpersonen, får smertelig erfare at fancy mat som sushi har lumske bakterier i seg som kan infiserer henne og gjør henne besatt. Men åh, så kjedelig! For å bruke bokens egne allegoriske stil, så føles det å lese boken som en evig tørrunking som aldri fører til en utløsning. Man kjeder vettet av seg, men okke så må man bare fortsette, for til slutt må jo noe skje?

Men akk nei, man lider seg gjennom side for side, fylt med evige forklaringer, forklare, forklare og atter forklare. «Besettelsen» fremstår for meg som en klam etterligning av Vigdis Hjorts «Om bare», men her blir ydmykelsen og smerten for tam og uestetisk.

Det eneste positive å bemerke om boken er at den peker på det vestlige moderne samfunnet, med vår avhengighet av mobiltelefoner og internett. Og alle de ekstra misforståelsene disse hjelpemidlene fører til. Så mye tristesse man påfører seg selv! Men det hjelper ikke for denne romanens kvalitet som overhodet ikke er finlitterær, fengende og heller ikke spesielt velartikulert.

Den forteller oss om nettdatingens ulike faser, meldingene, første møte, om det er biff, så les: stor pikk å få, er det sushi, så les: velutdannet mann med penger å få. Og sånn går dagan. Høres dette interessant ut, kan kanskje dette være boken for deg. Eventuelt hvis du trenger sovemedisin.

GRY OLSEN TRONVOLD

PĂĽ nettet gir vi 50 % rabatt til studenter som kan reise mandag til torsdag.

! s i e r g o ĂĽ k ik er du p

Kllligste billettenesfeinnn.no

De bi

ystbus k . w w w

F B

SALG

6.- 18. tilbud! oktober

G K

mange gode

GĂĽ ikke glipp av høstens fagboksalg hos Studia! â&#x20AC;˘ 50 - 70% rabatt pĂĽ utvalgte titler â&#x20AC;˘ BĂĽde fagbøker og skjønnlitteratur â&#x20AC;˘ Gode tilbud pĂĽ papir- og rekvisita

www.studia.no

50-70% rabatt pĂĽ utvalgte titler!

500 000 kunder reiser ürlig med Kystbussen. De har oppdaget hvor enkelt det er, og für anledning til ü nyte utsikten langs en de vakreste reisestrekningene i landet. Alle hverdager og søndager kjører vi Ên gang i timen fra Bergen og Stavanger. Flere av avgangene er direkteruter. Det betyr kortere reisetid for deg!

IL

EN T

"4 SET

HU GALE

!

LT " A I N

T GE ING L N E T K E EN R PS SKE ERVE SPILT OP N N A K ' k M PR

ED S ILT OG SA M

K P N VELS ERPÂ&#x17E; 4EAT DVANLIG E N US EKAMPE S +LAS

OMM 6ELK

Rutetabell og de billigste billettene finner du pĂĽ nettet: www.kystbussen.no

-eller leveren min er meningsløs %N SVART KOMEDIE AV 7ERNER 3CHWAB 3PILLES Pk 3MkSCENEN I SEPTEMBER OG OKTOBER

345$%.402)3 +2

"ILLETTER DNS DNS NO

BTkortet

WWW DNS NO

WWW EVATUFTDESIGN NO &OTO &REDRIK !RFF

/VERSETTER Â&#x17D;YVIND "ERG 2EGISSÂ&#x17E;R +JERSTI (ORN 3CENOGRAF 3VEN (ARALDSSON -ED -ERETE !RMAND +IM +ALSkS 2HINE 3KAANES 2ENY - ' &OLGERÂ&#x17E; %LLEN "IRGITTE 7INTHER

+JERSTI %LVIK OG 0kL 2Â&#x17E;NNING

1. oktober 2008

STUDVEST

27

Apropos.

BAKSNAKK

Froskeegg og strikkelappar

Gøy med navn.

Mulla Tallulah!

De søte, små kongelige blir stadig mer eksentriske i navneveien.

Baksnakk avslører de neste i arverekken.

Nesten helt sikre kilder sier at Haakon og MettO’s neste lille krapyl blir hetende Galadriel Sven-O Dominatrix.

– På denne måten får vi kombinert vår fascinasjon for rare navn med vår hang til seksuelle avvik, samt en hyggelig gest til far, sier MettO i en kommentar.

Etter Emma Tallulah håper Ari og Mærra på en liten gutt. De er foreløpig uenige om navnet – Ari vil kalle ham Reidar Peacock Abdullah Behn, og Mærra vil aller helst kalle ham Gabriel Mikael Rafael Uriel Gloria Halleluja Tallulah.

– Lysfontene, mumler Ari.

av gammeldagse gamlehjemnavn og høyverdige bibelske navn, sier Mærra.

SpeSigny-Olga

– Mauds barn vil hete sialtilb ud Vanessa-Maria-Magdalena. til alle studen ter!

KJENDISPARTY

Ari og Mærra, som tydelig tar avstand fra den rojale offentligheten, er allikevel ikke helt klar for å si fra seg kjendisstatusen.

– Vi så til USA for inspirasjon, og der viser det seg at kjendis-ekteparene gjerne adopterer en seks-syv barn, sier Ari.

– Vi liker negre og asiater, legger Mærra til.

– Og da blir det jo et ekstra godt påDu kan bestille ChessCommunity ved åklikke deg inn på www.chess.no/student – FINT MED TRADISJONER skudd for å eksperimentere med utenlandEtableringspris pr. nummer ...0,Oppstartspris ....................0,69 SMS ..............................0,49 ..................................0,Minuttpris* MMS .............................1,59 ske navn.

Når lilleMånedspris Maud Angelica selv får ........................ barn,0,49er

Også kronprinsparet har tenkt denne foreldrene nokså sikre på at trenden fortDu blir fakturert for minimum 69,- pr. mnd. tanken. setter i det uendelige.

Friends Friends er en tilleggstjeneste du kan bestille sammen med ditt Chess-abonnement.

Med Friends du ringe alle Chess-kunder

– Vi trenger noen flere outsidere som

– Det er snakk omkan en evig kombinasjon for kr 0,- pr. min. SMS og MMS koster også kr. 0,-. Mnd. pris kr 40,-

Markus kan leke med, forklarer Haakon.

NASJONALROMANTIKK Kronprinsparets yngste vil derimot tviholde på den norskeste tradisjonen også for sine egne barn.

– Sverre Magnus’ førstefødte skal hete Snorre Harald Blodøks Håkon Sigurd Drakedreper Håkonsen Gunlaug Ormstunge Hårfagre Hellige Olav, sier Haakon.

Vi gleder oss alle til den siste monarken i arverekken, som kommer til å hete Bobby Jojo, være korpulent og skallet og ha dårlig ånde.

Lystgass ved tannlegeskrekk Konsultasjon, undersøkelse og røntgen kr 490,-

er noko eg alltid lurer på, men ein gong i blant stoppar eg opp og tenkjer: Kva var det eigentleg vi dreiv på med på barneskulen?

I sløydtimane for eksempel. Jo, eg laga i alle

fall ei brødfjøl. Det tok utruleg nok fleire månader å få den ferdig, men eg var veldig stolt over det ferdige produktet, og eg fekk mykje skryt av mora mi då eg tok brødfjøla med heim. I handarbeid strikka vi kvadratiske lappar i alle slags fargar. I alle fall dei som hadde styring på pinnane. Deretter limte vi dei kvadratiske og dei ikkje så kvadratiske strikkelappane opp på ei papplate og teikna tusjstrekvegar mellom dei. Målet var at det skulle sjå ut som husa i bygda vår. Du kan tru det var nydeleg!

På skulekjøkken laga vi sagogrynsuppe (ein utdøydd matrett som ser ut som froskeegg og smakar grøsseleg) og konkurrerte om å forpeste maten til dei andre gruppene utan at læraren såg det.

I norsktimane lærte vi å lage flotte border

i alle variantar etter kvar setning. Ola ser Lise.

Krøll, krøll, krøll, prikk, prikk, prikk. Lise ser sola. Strek, strek, runding, runding.

No kan det vel tenkast at barneskulen min

var litt rar, ikkje heilt på nett med tida liksom.

Eg har tenkt tanken. Det kan også sjølvsagt innvendast at vi gjorde nyttige ting der også, som til dømes å lære alle versa av Julekveldsvisa utanatt.

* Gjelder ikke utland og spesialnummer.

Bleking med Opalescence kr 575,- (gjelder kun til 31.oktober)

Av og til kan eg byrje å undre. Ikkje at dette

Det bedre­vitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Implantat /protetikk (krone/bro)

Generell behandling (studentrabatt) Kirurgi visdomstenner etc. (uten henvisning)

Men eg synest likevel det står mange ubesvarte spørsmål igjen etter barneskulen. Stod sagogrynsuppe, strikkelappar og krussedullborder i læreplanen? Er dette kunnskap eg burde ta med meg vidare i livet, eller var det rett og slett andre ting vi heller burde ha lært?

Kanskje var det slik at desse merkelege vaksenmenneska (lærarane) stort sett kunne bestemme det meste av kva dei ville sette oss til å gjere? Nei, sanneleg om eg veit.

Det som slår meg i denne forunderlege

Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324

Universitetsavisen På Høyden melder nyheten «Hardt å være homo».

– Er det ikke sånn de liker det, da?

TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETASJE

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Annonser

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Marit Dorothea Bjørnstad marit@studvest.no Telefon: 959 70 718

Sindre Bøgwald Sæland Telefon: 984 34 821

Stein Aaserud Telefon 922 68 387 annonse@studvest.no

Kulturredaktør

Ann Kristin Stølan Trude Antonie Øvrebøe Camilla Løland Sindre Holm Stian Anderdal

Mari-Louise Uldbæk Stephan Torill Sommerfelt Ervik Hanne Litleskare Ellen Skilhagen Gunn Evy Auestad Nora Hjelmbrekke Anine Dedekam Moldskred Liv Kari Birkelund Gisle Tveit Gaasemyr Aase Hjelde Aud Signe Steinnes Agnete Moland Klevestrand Fredrik Mandal Kenneth Nodeland Eva Myklebust Christoffer Vestli

Matias Helgheim Stine Britt Røshol Sverre Ø. Eikill Janne G. Sørgulen Hilde Sofie Pettersen Aksel Kielland Håvard Ringen Camilla Mickelson Lous Kristin V. Haugland Magnus Grønn Reiten Anna Ofstad Siri Knapskog Astrid Hauge Rambøl Gry Tronvold Stian Iversen

Halvor Ripegutu halvor@studvest.no Telefon: 930 58 169

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Pia Martine Wold Telefon: 920 83 295

Åse Holte aase@studvest.no Telefon: 414 52 584

Trykk Mediatrykk

Data- og nettansvarlig Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Grafisk utforming

Illustratører Hanne Dale Lars-Oskar Dale Inger Sommerfelt Ervik Anders Emil Sommerfeldt Ylve Thon

Fotojournalister: Brynjar Vik Kjell Erik Søvde Adrian Budal Søgnen Ellen Henriette Suhrke Camilla Holm Birkeland Tina Beate Goa Fagerheim Chris Ronald Hermansen Hildegunn Holtet Line Andreassen Silseth

mimrestunda er at eg kanskje burde nytte den ubrukelege kunnskapen til noko. Sidan eg faktisk har tilegna meg denne kunnskapen ein gong i tida, så bør eg kanskje ta opp igjen dei gamle kunstane og invitere til suppestrikkejulesongkveld?

KulturUKEN

1.- 8. oktober 2008 Aziz+Cucher

Onsdag

Filmklubb

Klubb:

Pappa er på forretningsreise

Cinemateket USF, ons (24.9) 18.00 og tor 21.00 Regi: Emir Kusturica, Jugoslavia 1985.

Studentkro i kjelleren Garage, 21.00

DJ Charanga og DJ Fuerza

Sigøynernes tid

Pacific Bar, 20.00 Kubansk salsa, son og timba.

Cinemateket USF, ons (24.9) 20.30 og tor 18.00 Regi: Emir Kusturica, Jugoslavia 1989.

Soul and Bass Studenten, 23.00

Jesu liv

Magnus Barfot, ons (1.10) 21.00 Regi: Bruno Dumont, Frankrike 1997.

Son Frère

Torsdag: The Fleshtones (US) Hulen, 22.30

Magnus Barfot, tor 21.00 Regi: Patrice Chéreau, Frankrike 2003.

NETTER I BEIRUT. På Lillescenen på DNS.

The Show Must Go On

Grieghallen, 20.00 En hyllest til Queen. Åge Sten Nilsen og hans 50 manns store ensemble ledet av Geir Langslet og Svein Dag Hauge, kor og dansere.

Lørdag

TIRSdag

Orbo & The Longshots

Det Akademiske Kvarter – NG2, 22.00

Korskirken, 19.30 Terje Nordby, Bjarte Eike og Barokksolistene.

Madam Felle, 22.00

Klubb: På fest med:

Garage, 22.00 Nonlive med Enslaved.

Red Contra Bar, 23:59 House-musikk. Hver torsdag.

Fredag

Superplane

Spirits of the Dead Hulen, 22.30

The Show Must Go On

Grieghallen, 21.00 En hyllest til Queen. Åge Sten Nilsen og hans 50 manns store ensemble ledet av Geir Langslet og Svein Dag Hauge, kor og dansere.

Grieghallen, 21.00 En hyllest til Queen. Åge Sten Nilsen og hans 50 manns store ensemble ledet av Geir Langslet og Svein Dag Hauge, kor og dansere.

Bergen Jazzforum: Sidsel Endresen og Håkon Kornstad Sardinen USF, 22.00

Duckwalk Chuck Inside, 22.00

Alphabeats (DK) Garage, 22.30

Nobody’s business Rick’s Teater, 23.59

Klubb: High Voltage – Non-live i Baren Garage, 22.00

Klubb:

Dido og Aeneas

Aulaen på Landås (HiBs avdeling for lærerutdanning ) (ons 8.10) 20.00 Etter en opera av Henry Purcell.

Regi: Alexandra Fladaas.

Folkeutrydning eller Leveren min er meningsløs

DNS – Småscenen, man-fre 20.00, lør 19.00 Av Werner Schwab. Oversettelse: Øyvind Berg. Regissør: Kjersti Horn.

Under jorden

Cinemateket USF, søn 18.00 og onsdag (8.10) 20.00 Regi: Emir Kusturica, Frankrike/Tyskland/ Ungarn 1995.

Casablanca

Cinemateket USF, søn 21.00 og onsdag (8.10) 18.00 Regi: Michael Curtiz, USA 1942.

Filmskapere på vei

Cinemateket USF, tir 19.00.

Gone With the Woman Cinemateket USF, tir 21.00.

Regi: Petter Næss, 2007.

Sult

Magnus Barfot, ons (8.10) 21.00 Regi: Henning Carlsen, Danmark/Norge/ Sverige 1966.

KUNST

DNS Lille Scene, fre 20.00, lør 19.00, man – tir 20.00 av Yasmina Reza. Regi: Bjarte Hjelmeland.

Les Misérables

DNS store scene, man til fre 19.30, lør 20.00.

Av Alain Boublil og Claude-Michel Schönberg basert på Victor Hugos roman. Regi: Lisa Kent.

Netter i Beirut

Roar Brekke: Kroppsøving

Inside, 22.00

Wineyard Garage, 22:00

Alphabeats (DK) Garage, 22.30

ONSdag

Nobody’s business

Klubb:

Klubb: High Voltage – Non-live i Baren Garage, 22.00

Studentkro i kjelleren Garage, 21.00

Soul and Bass Studenten, 23.00

Samfunnet: In Vino Veritas

Logen Bar, ons (1.10)19.15 Innledere: Merete Bø - Vinkelner, Bagatelle og Ole M. Skilleås - Professor, Institutt for filosofi og førsemesterstudier, UiB

Kampen om det liberale

MANDAG

Sarahs Postcard & Robotaften presenterer: Adrian Orange (US/ Marriage Rec/K Rec ) Robotbutikken, 20.00

Columbi Egg: Gjermund Larsen Trio

Skrivergaarden, 20.00 Gjermund Larsen (fele), Sondre Meisfjord (kontrabass), Andreas Utnem (piano, trøorgel

Studenten, tor 19.15 Innledere: Helge Høibraaten - Henrik Steffens-professor, Humboldt Universitetet i Berlin og Lars Fr. Svendsen - Førsteamanuensis, Institutt for filosofi og førstemesterstudier, UiB

Kjønnsseleksjon med Mads Larsen Studenten, tir 19.15 Innledere: Preben Z. Møller - Kjønnssosiolog og forfatter og Mads Larsen - Forfatter

Meet Radiohole!

Logen Bar, ons (8.10) 19.15.

Innledere: Marie Nerland - BIT Teatergarasjen, Sven Åge Birkeland - BIT Teatergarasjen og Radiohole - Theatre Company from New York

Benny Dröscher

Galleri no. 5, til 2. oktober.

«Blissfully still». Skulptur og maleri.

Center Fold

Sex Tags - Sognom Part 4

Litteratur og litt.mat.

So-Sun Kim

Vamoose, tir 19.00 Lær og praktiser språk med brettspillet New Amigos! Lær spansk, fransk, italiensk, tysk, engelsk eller norsk. Ingen forkunnskaper trengs.

Hver tirsdag 19-23.

Bergen kunsthall, 3.-5. oktober.

Med Daniel Pflumm, Johannes Høie, Bjørn Torske, Diego Fernández, Kim Hiorthøy, Kris Pettersen og Mikko Viljakainen Permanenten Vestlandske Kunstsenter, til 19. oktober.

Fortellinger i porselen.

Rasmus Meyers Allé, ut året.

Carl-Johan Kimell og Ragnhild Roald, BAS. Jubileumspaviljong ved Bergen Arkitektforenings 100-årsjubileum.

Hilde Kjønniksen

Gerd Frantzen

S12 Galleri og verksted, til 16. november.

7 kunstnere. Glasskunst.

Galleri Parken, til 5. oktober.

Maleri

Galleri Neptun, Til 12. oktober.

«View». Maleri. Åpent ti-sø 12-16.

Allégt. 22.

Young & Loving

Glimt – Norsk kunst fra perioden 1958 til 1978

Rick’s Visekjelleren, tor - lør 21.00 Et svett standupshow

Til Elise?

Ole Bull scene, ons (1.10)-lør, ons (8.10) 19.00 Med Ingrid Bjørnov

Vinskvetten – No kjem dei tre siste

Rick’s teater, tor 19.00, fre 21.30, lør 18.00

UTSTILLING

Anja Ulset og Karen Skog

Hilde Kjønniksen

Galleri Bouhlou, til 12. oktober.

«View». Maleri. Åpent ti-sø 12-16.

Allégt. 22.

If you destroy the image, you’ll destroy the thing itself.»

ANNET

Bytting i bakgården

Barista Kaffebar, tir 17.00 Andres skrot kan bli din skatt.

Bergen Kunsthall, til 2. oktober.

Endre Aalrust, Ole Martin Lund Bø, Jan Freuchen, Sterling Ruby og Tatiana Trouve.

Fortellinger fra Festningen

MolekylART – Vitenskapsformidling gjennom kunst

Fredagsakademiet: Motstandsbevegelsen i Danmark

Bergen museum, til 31. oktober.

Kunstnere og forskere har samarbeidet om å gi en spennende og estetisk opplevelse av forskningsbilder.

Onsdager

STANDPRESENTERER: UP BERGEN

Koengen, ons (1.10) og søn kl. 19.00 Foredrag ved Odd Strand. Auditoriet (3. etg.).

New Amigos Språkkafe

Quiz

Det Akademiske Kvarter – NG2, tir 20:00 Gratis quiz hver tirsdag.

Sjakk

Det Akademiske Kvarter NG2, ons 18:00 Åpne møter for alle sjakkinteresserte hver onsdag.

Spilling hver onsdag i andre etasje. www. spillby.com/bergen

Litteraturlopperiet

Bredsgården, Bryggen, åpent manfre 12-20.

Selvbetjent bokloppemarked.

Student-TV

BTV, søn 22.00 Hver søndag. Forrige ukes sending i reprise 22.30

Arent Meyers kjeller, fre 19.00 Pensjonist, tidl. motstandsmann Per Hammerich.

Ricks presenterer:

Lørdag18.10

Rita Eriksen

Lørdag 01.11

INGENTING

UP D N A ST LIVE ONSDAG HVER KS IC PÅ R

Galleri Fisk, til 5. oktober.

«Et rom med en stor elektronisk datamaskin».

For program sjekk www.standupbergen.no

Ansel Adams

Studentkveld - Hver Torsdag

Stenersen, til 7. desember.

Fotografi.

Bergen Off. Bibliotek, hovedbiblioteket ons (1.10) 19.30

Bergen Brettspillklubb, Nordnes bydelshus, onsdag 17:30.

Galleri F, til 2. november.

Duckwalk Chuck

Rick’s Teater, 23.59

vThe Show Must Go On

Café Opera, 22:00 Akustisk jam med Renette Marshall og Yngvar Flatøy med gjester.

Sardinen USF, lør 20.00 Teaterkveld med Studentteateret Immaturus.

Sardinen USF, 22.00

Spirits of the Dead Hulen, 22.30

Naked

Åpen scene feat. Bottlefed

DNS lille scene, ons (1.10)-tor, ons (8.10) 20.00.

Av Frank McGuinness. Regi: Kim Bjarke.

Bergen Jazzforum: Sidsel Endresen og Håkon Kornstad

Superplane

Det Akademiske Kvarter – NG2, 22.00

Rikskonsertene: Musikk og Myter

Scene

Galleri 3, 14, til. 26. oktober.

Her konfronteres vi med styrken og svakheten til kroppen i en teknologisk verden som både truer og beskytter vår eksistens.

Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Dørene åpner 22.00 cc: 180/150,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Quiz night med Antony Hill fra 21.00 DJ St. Tropez snurrer plater fra 22.30

www.ricks.no