Studvest 2008 32 by Studvest

.s w tu t.

is h

SIDE 3

– Miljøtiltak må tilrettelegges

Matias HELgheim

Kommentar

STUDVEST

Onsdag 26. NOVEMBER 2008 Nr. 32 , årgang 64 Uke 48 www.studvest.no

Magasin

Kultur

BUSINESS BUNNIES

Alternativ veldedighet fra NHH-jenter

Jakten på julegaven

SIDE 23

Alvorlig for landets nest største studentorganisasjon:

Omfattende

ØKONOMIsK rot i norsk

studentunion i underskudd med 900 000 kroner •Gikk i 2007. I år forventes et underskudd på 400 000 kroner

Portrett:

GUNNAR BAKKE Eks-bakeren og ordføreren savner skillingsbollene sine. side 14 og 15

NYHET – FÆRRE SOMMERJOBBER I DET PRIVATE

Men disse studentene har sikret seg jobber i det offentlige.

side 9

Kunnskapsdepartementet holder •tilbake statsstøtten •Rotet får følger for NSU Bergen side 6 og 7 Misfornøyde journalistikkstudenter side 5 Jussen mangler penger side 8 Førskolelæreren Huseklepp side 10 Studentene sviktet Kvarteret på GF side 20 Medisinerrevyen Side 24 November – årets verste måned side 27

STUDENTRADIOEN GRÅTER Må utsette utvidet sendetilbud med et halvt år. side 22

Illustrasjon

KUltur

26. november 2008

Synspunkt.

Leder. Norsk Studentunion gikk med kraftig underskudd i 2007.

Lenge leve byråkratiet (og Fløyen)

Opprydning må til

GUNN EVY AUESTAD Nyhetsjournalist

Landingsplass for helikopter og eit gigan-

tisk, hypermoderne glasbygg med innebygd kunstig sol. Dette er ikkje fjerne framtidsplanar, men Fløyen anno 2010 – dersom politikarane hadde fått det som dei ville. «Du må vera passeleg treig dersom du ikkje blir begeistra for dette,» sa ein henrykt Herman Friele då planane for det nye opplevingssenteret på Fløyen blei offentleggjort i fjor sommar. Heldigvis er fylkesmannen såpass «treig» at han no vil setja foten ned for det planlagte glasmonsteret. I eit intervju med BT uttalte han i forrige veke at «sjølve omfanget på nybygget og plassering i terrenget medfører store negative konsekvensar for natur og landskap». Det er med det på tide å slå eit slag for byråkratiet og kommunale reguleringar. For nyskaping er vel og bra, men ikkje når det går på bekostning av unike naturområde. Det spesielle med Noregs nest største by er jo nettopp at by og natur ligg side ved side. Ein kort gåtur unna brølande eksosrøyr og massive betongbygg kan ein søka skogens ro, eller nyte flott utsikt frå eit av dei sju byfjella. Det er nemleg det som gjer Fløyen til Bergens stoltheit. Hit kjem turistane i søkk og kav for å la seg begeistra av norsk, urørt natur og vakker utsikt – ikkje for å vera statistar i noko som kan forvekslast med settet i ei Star-Wars innspeling. At ein bergenspatriot som Herman Friele gir si fulle støtte til å valdta Bergens stoltheit, er for meg ubegripeleg.

Fløyen både er og bør vera meir enn berre ein turistmaskin. For Fløyen både er og bør vera meir enn berre

STUDVEST

Det samme vil skje i 2008.

Den landsomfattende studentorganisasjonen

med 93 000 studentmedlemmer har mye å rydde opp i. Økonomisk rot har preget Norsk Studentunion (NSU) i flere år (les mer på side 6 og 7). Regnskapet for 2007 viste et underskudd på svimlende 900 000 kroner. Prognosene for resultatet i 2008 fortjener heller ingen smilemunn. Det koster å rydde opp i økonomien, men det unnskylder ikke feilbudsjetteringer og overforbruk år etter år. Rotet skader ikke bare NSU sentralt, men også medlemslagene deres, som de nå skylder over 1 million kroner. Kunnsk apsdepartementet (KD) er så misfornøyd med økonomistyringen at de knyter igjen den statlige pengesekken inntil NSU kommer med en oversikt over tiltak gjort for å rette opp feil i regnskapet. KD vil også ha en oversikt over økonomirutinene og hvordan man sikrer at disse blir fulgt opp. Det sier litt om hvor alvorlig den økonomiske situasjonen i NSU er – både på regnskapspapiret og i rutinene. Samtidig skal vi være glade for at KD på denne måten sikrer seg at pengene deres (våre) ikke brukes uforsvarlig. Hvem har så skylden for den slette økonomistyr-

ingen? Det sittende arbeidsutvalget i NSU tok over studentskuta i sommer, og vi kan selvfølgelig ikke kreve at de tar på seg ansvaret alene. Flere kilder Studvest har vært i kontakt med forteller om økonomirot flere år tilbake i tid – det er først nå ting kommer frem i lyset. Det vi imidlertid kan kreve av det sittende arbeidsutvalget, er at de viser åpenhet: Åpenhet om historien, åpenhet om rotet og åpenhet om overforbruket. Vi kan også kreve tiltak – for selv om pekefingeren kan rettes mot flere, er det kun dagens NSU som kan gjøre noe med dagens situasjon. Norsk Studentunion er viktig for studentene – det er det liten tvil om. Organisasjonen er vår

stemme, og jobber for våre saker. NSU er en viktig lobbyist i de politiske korridorer – det skal organisasjonen har berømmelse for. Nå må NSU vise samme handlekraft i det økonomiske arbeidet som de viser i det politiske arbeidet.

Evaluer evalueringssystemet 22 av 23 journalistikkstudenter ved Universi tetet i Bergen (UiB) sendte nylig inn klage på det tverrfaglege emnet «MEVI 166 Portrett og dokumentar» til Institutt for informasjons- og medievitenskap. Det er dessverre ikke første gang studentene forsøker å nå frem med sine klager på dette faget. Studenter har vist sin misnøye til instituttet i flere år. Instituttet hevder på sin side at de allerede har tatt tidligere års klager til etterretning, og kursansvarlig kritiserer til og med studentene (!) for fremgangsmåten.

Det er ikke kritikken mot kurset i seg selv som er

verst i denne saken. Selvsagt må det nå foretas en grundig evaluering og gjennomgang av kurset. Men før instituttet kritiserer studentenes fremgangsmåte i klageprosessen, bør de heller se på sine egne rutiner: Det er ingen obligatoriske evalueringer av fag. Det er av og til en frivillig spørreundersøkelse per mail, av og til ikke. Ov hvordan vet studentene om eventuelle klager blir tatt til følge?

Det er en grunn til at studentene har klaget i flere år uten å nå gjennom: Det er et svakt og lite prioritert evalueringssystem ved Universitetet i Bergen. Hvis UiB er interessert i å sikre at fagkvaliteten opprettholdes og forbedres, må dette endres. Ikke skyld på studentene, når det er klart at det er systemet som svikter.

ein turistmaskin. For fastbuande så vel som for studentar er det ein plass for rekreasjon og ettertanke. Ein plass der ein kan la bekymringar og eksamensnervar fare – lette litt på presset. Dette har ein verdi i seg sjølv, som er langt større og viktigare enn verdien av meir klingande mynt i kassa. Det har heldigvis også Fylkesmannen forstått. Bygget som i utgangspunktet skulle stå ferdig i 2010 er no utsett til 2012. Forhåpentlegvis vil fylkesmannen setje den siste spikaren i kista for byggeplanane før den tid, slik at fuglesongen, furua og sydvesten sigrar over rotorar, glasmonster og kunstig sol.

Tips oss! studvest@uib.no Ansvarlig redaktør: Pia Martine Wold pia@studvest.no Foto: ÅSE HOLTE

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar. Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis. Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Ferske kunstnere uten atelier inviterte fredag forrige uke forbipasserende inn på varm kaffe i sitt midlertidige atelier på Festplassen.

STUDVEST

26. november 2008

Kommentar. Det er lett å ikke være miljøvennlig som student.

Studenten, en miljøfiende MATIAS HELGHEIM Kulturjournalist

Miljøtiltak må tilrettelegges late folks hverdag. Ta for eksempe papirsirkulasjo-

nen i din tid som student. På pensumlista har du fra tre til sju bøker per fag, per semester, og ikke nok med det: En pensumbok har kanskje bare ett kapittel som egentlig står på pensum, og 546 sider som i bunn og grunn er verdiløse. Repeter i flere fag over flere semester og du har ett stykke regnskog jevnet med jorden for «moro skyld». Hva med egen produksjon? Man skriver et uforholdsmessig stort antall sider tekst som student, i hvert fag,

Illustrasjon: ÅGE PETTERSON

Studenter flest er som folk flest: Velvillige, men late, og ikke klare for å investere stort i noe som er dårlig tilrettelagt. Hvor miljøvennlig er du i hverdagen? Et spørsmål du sikkert har stilt deg selv hundre ganger før, antageligvis etter hver hjelpsomme avisartikkel i Dagbladet om de mange grep man kan ta for å bidra til å stanse den globale oppvarmingen og menneskenes endelikt. Tillat meg å svare på spørsmålet for deg. Som student vil det nesten uunngåelig variere fra «svært lite» til «så som så». Det er kun de ivrigste miljøforkjemperene blant studentmassen i Bergen som kan skryte av å leve en resirkulert, overflodsfri søppelhverdag. Miljøtiltak må tilrettelegges late folks hverdag. Som student er dessverre alt lagt til rette for det motsatte. Man kan kalle studentene tiltaksløse, men statens institusjoner burde tross alt motivere til tiltak.

i hvert semester, og med få unntak skal disse sidene akademisk prosa skrives ut, gjerne i flere kopier. Jeg har sågar opplevd at utkast underveis i semesteret skulle leveres i flere kopier, til flere veiledere (altså to kopier til hver veileder). Dette var før den endelige oppgaven skulle skrives ut i ørten eksemplarer på innleveringsdagen. Hvor mange studenter er det her i byen? Cirka 30 000. Det blir noen A4-ark i søppelkorga til sensor. La oss håpe nevnte sensor resirkulerer papiret. Med tanke på

Bergen kommunes miljøprofil, er det lite trolig. Skal du resirkulere noe som helst i sentrum, må du på skattejakt etter resirkuleringsstasjoner som sjelden virker plassert etter strategiske vurderinger, og gjerne er akkurat litt for langt unna til at din gjengse bybeboer drar posene gjennom regnet for å være miljøflinkis. Bergen interkommunale renholdsverk (BIR) sin materialgjenvinningsprosent ligger på drøye 30 prosent, mot 70 i flere andre norske kommuner. Når du så og si må gjenvinne plast og metall selv, for ikke å snakke om matav-

fall, er det ikke rart alt går i «søppelposen» under vasken. Det hele forenkles ikke av boforholdene til bergensstudentene. De fleste av oss bor i en hybel eller kollektiv i et gammel bergenshus, med alle de mangler det medfører. Noe internt system for gjenvinning finnes svært sjelden, og hvorfor omrokkere hele kjøkkenet når man bare skal bo der en liten stund?

Om man tillater en slik understrøm av forakt og fordommer å flyte fritt, gis det en sanksjon fra storsamfunnet om at slike ytringer er legitime.

Det er snart bare professor Hagtvet som ikke vet hva dette dreier seg om.

Jeg tror et ekstra praksisår vil heve læreryrkets status og at flere vil bli lærere.

Stein Ove Haugen, redaktør i Hegnar

Kari Smith, professor ved UiB, om

Online, sier fra seg all skyld for det som

forslag til endringer i lærerutdanningen.

Vel er noe av dette vanskelig å forandre. Men mye kan gjøres. Man bør forvente at BIR tar hverdagslige miljøhensyn i hvert fall litt på

alvor, og revurderer hele søppeltømmingssystemet i sentrum. Materialgjenvinningsprosenten må opp. Henting av papir og matavfall bør være like selvsagt som med restavfall. Og av våre utdanningsinstitusjoner må man kunne kreve at gammeldags papirsløsing avvikles og moderne teknologi tas i bruk. Avskaff fysisk innlevering, sett enkeltkapittel på pensum inn i kompendier eller fjern dem, og tilby digital kopi av kompendiene som vi nå betaler dyrt for i innbundne utgaver.

Sitert. Fra media de siste dagene.

Dette er en dag jeg har sett fram til lenge. Kronprinsesse Mette-Marit gleder seg til «første skoledag» på BI, melder Side2.

Å begynne å studere er et av de viktigste valgene man som menneske tar. Jonar Gahr Støre, utenriksminister, forsikrer leserne av Under Dusken om at de har tatt det rette valg.

Bernt Hagtvet, professor i statsvitenskap, gir Hegnar Online skylda for deres rasistiske brukerkommentarer. (Dag og Tid)

foregår på nettsidens kommentarfelt. (Dag og Tid)

26. november 2008

NYHET

STUDVEST

STRAMMERE ØKONOMI FOR KHIB

•

Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) fikk 82, 4 millioner over statsbudsjettet for 2009. Ifølge KHiB selv er det en realnedgang som følge av økt husleie og økte lønnskostnader. Kunsthøgskolens nybygg i Møllendalsveien, som egentlig skulle stått klar til innflytting i 2009, er forsinket. Derfor har KHiB måttet forlenge eksisterende husleiekontrakter og inngå en ny kontrakt i Vaskerelven 8. Nøyaktig hvilke konsekvenser realnedgangen vil få, er ikke avklart, men KHiB-direktør Johan A. Haarberg utelukker ikke at de må gjøre forandringer i kurstilbudet.

Finanskrisen.

Økonomar spår færre sommarjobbar i 2009 Studentane Ragna Eltun og Tine Lauritzen Kaland har fått sommarjobbar i det offentlege. Men i det private vil antal sommarjobbar minke, meiner fleire økonomiekspertar. Tekst: MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN Foto: HILDEGUNN HOLTET

– Når ulike bedrifter kuttar i sine faste tilsette, kvifor skal dei ta inn like mange sommarvikarar som før? spør Tine Lauritzen Kaland. Ho og medstudent Ragna Eltun støttar økonomane sin spådom om at finanskrisa vil gje dårlegare sommarjobbutsikter, men sjølv har dei sikra seg sommarjobb. Kaland skal jobbe ved Studentsamskipnaden i Oppland, medan Eltun skal jobbe ved Bioforsk Appelsvol, som driv med økologisk landbruksforsking. – Det er nok små, private selskap som kjem til å kutte flest stillingar, trur Eltun.

FLEIRE KONKURSAR Fleire økonomiekspertar Studvest har snakka med meiner nedgangstidene vil gjere det vanskelegare å finne sommarjobbar. – Alle prognosar seier at arbeidsløysa vil gå opp til neste år og at etterspørselen vil dempast. Dette betyr at mange bedrifter vil måtte gå til innskrenkingar, eller at det blir ein auke i talet på konkursar. Bedriftene vil samtidig vere forsiktige med nytilsetjingar, også midlertidige tilsetjingar som til dømes sommarjobbar, seier professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH) Øivind Anti Nilsen.

SIKRE. – Vi hadde nok bekymra oss meir om vi ikkje allereie hadde sikra oss sommarjobb, seier sam.pol-studentane Ragna Eltun og Tine Lauritzen Kaland.

Nilsen trur det spesielt er byggog anleggssektoren, eksportretta næringar, samt servicenæringar som kafé og restaurantar som vil merke nedgangstidene mest. – Den norske økonomien er veldig open ved at vi importerer og eksporterer mykje. Vi vil veldig snart merke den lave internasjonale etterspurnaden, seier han.

OLJE OG MØBEL Ein annan professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NHH, Kjell Salvanes, trur finanskrisa vil gi

færre sommarjobbar mellom anna i bransjar som skipsbygging, aluminiumsindustri, oljeindustri og møbelindustri.

Bedriftene vil vere forsiktige med nytilsetjingar, også midlertidige tilsetjingar som til dømes sommarjobbar. Professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NHH, Øivind Anti Nilsen.

Senior HR-konsulent i StatoilHydro,

Siren Anfindsen, vil førebels ikkje seie noko om korvidt finanskrisa får konsekvensar for sommarprosjektstillingane i bedrifta. – Utlysingane vil kome i januar, så dette kan vi ikkje seie noko om no, svarar Anfindsen.

– TRYGGARE I DET OFFENTLEGE Økonomiprofessor Salvanes trur imidlertid ikkje at offentleg drift kjem til å bli påverka av nedgangstidene. Han får støtte av leiar for Karrieresenteret Rønnaug Tveit. – Mange studentar jobbar i of-

Ser du noe, skjer det noe? Tips oss på studvest@uib.no

fentlege instansar som helse, pleie og grøn etat. Her vil ein nok ikkje merke noko særleg, men i det private kan det hende at vi vil merke ein nedgang. No lønner det seg meir enn nokon gong å vere tidleg ute og søkje, seier ho.

STUDVEST

26. november 2008

MEST LIKESTILT I VERDEN

FORTSATT VALGT REKTOR

NY STUDENTLEDER VED HIB

Norge er det mest likestilte landet i verden, viser en oversikt fra World Economic Forum. Ifølge NTB måler rapporten forskjellen mellom kjønnene på fire viktige områder: utdanning, politisk deltakelse, helse og økonomisk deltakelse og lønnslikhet. Norge tar over førsteplassen av 130 land. Muslimske land er blant dem som ligger dårligst an. Helt sist på lista ligger Jemen, mens SaudiArabia så vidt er foran på 128. plass.

Et enstemmig UiB-styre gikk torsdag i forrige uke inn for å beholde ordningen med valgt rektor til fordel for ansatt rektor, melder På Høyden. Samtidig legges det opp til en diskusjon av dagens modell frem mot rektorvalget i 2013. Neste rektorvalg er allerede til våren.

Energiteknologistudent Gustav Michael Dahl (20) er valgt til ny leder av Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen. Det var ingen som ønsket å stille til valg til nestledervervet, men valgkomiteen ved Elise Kleppe forteller at de satser på å få valgt en nestleder på det ekstraordinære studentparlamentsmøtet 11. desember. Dahl og den nye nestlederen tiltrer sine verv 1. februar.

•

Journalistikkstudentane klagar på studiet.

Ei heil klasse er misnøgd

SEIER FRÅ. – Når instituttet får så klare signal frå studentane om at undervisningsopplegget ikkje fungerer, bør dei lytte, meiner journalistikkstudentane som har sendt inn skriftleg klage på faget MEVI 166. Frå venstre: Line Therese H. Dahl, Halldis B. Volle, Marit Asheim, Idar Stadheim, Ingrid Bjorøy, Anders Fevik og Henrik Wiedswang Horjen.

Eit av faga på journalistikkutdanninga skaper så mykje misnøye at 22 av 23 studentar er usikre på om dei vil anbefale journalistikkstudiet til andre.

Faget tel ti studiepoeng, men journalistikkstudentane omtalar dei som «meiningstomme». I klaga skriv studentane at dei på grunn av erfaringane med dette faget er usikre på om dei vil anbefale journalistikkstudiet ved UiB til nye studentar.

Tekst: MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN Foto: CAMILLA HOLM BIRKELAND

Asheim og dei andre journalistikkstudentane synest ikkje det er dumt å samarbeide med dei andre studia, men mislikar måten det er løyst på. – Men det verste er at det har vore klaga på faget fleire år på rad og det ser ut som det ikkje har blitt gjort noko med. Vi håpar brevet vårt fører til at dei som kjem neste år ikkje skal oppleve det same, seier Asheim. Fagpolitisk ansvarleg i NSU Bergen, Christian Bjerke, meiner at det er tragisk at det har gått så langt at studentane sender klagebrev med underskrifter.

– Vi føler at faget er lagt til rette for film- og tv samt nye medier-studentane, ikkje for journalistikkstudentane, seier initiativtagar til klagebrevet Marit Asheim. Tidlegare i november sendte nesten samtlege journaliststudentar i det tverrfaglege emnet «MEVI 166 Portrett og dokumentar» ei skriftleg klage til Institutt for informasjons- og medievitskap ved Universitetet i Bergen (UiB). Klaga vart skrive under av 22 av 23 studentar.

– SYSTEMET BØR ENDRAST

– Dette er eit godt døme på at evalueringssystemet bør endrast, seier Bjerke. Kursansvarleg for faget, Terje Thue, synest lite om måten studentane har gått fram på. Han meiner tidlegare tilbakemeldingar er blitt tatt til etterretning. – Det var ein eller to studentar

som klaga i fjor. Den kritikken som kom opp då er blitt tatt omsyn til, seier han.

TEK INNSPELA ALVORLIG Leiar ved Institutt for informasjons- og medievitskap, Dag Elgesem, seier at dei tek innspela frå studentane særs alvorleg.

– Tilbakemeldingane frå studentane viser at vi framleis ikkje er i mål med å finne ei optimal organisering. Vi kjem til å gjere ei grundig evaluering og gjennomgang av kurset, seier han.

– Studentevaluering bør få konsekvensar – Studentar si evaluering av studiekvaliteten hamnar ofte i ei skuff. Studentar skal få sjå resultata av eiga evaluering. Det seier fagpolitisk ansvarleg i Norsk Studentunion (NSU) Bergen, Christian Bjerke (Blå liste). – Spørjeskjema er lite nyttig når

det kjem til evaluering av undervisning ved universitetet, spesielt fordi svarprosenten er så lav, meiner han. Bjerke trur at evaluering i fokusgrupper der ei gruppe studentar frå faget kjem saman, diskuterer undervisningskvaliteten og deretter utarbeidar ein gjennomarbeida rapport, vil fungere mykje betre. – Trur du dette vil føre til at fleire studentar blir høyrt? – Ja, utan tvil. Dette er ein be-

tre måte å evaluere undervisning på. Fokusgrupper vil i større grad kunne diskutere både årsakar og forbedringsmoglegheiter med eit langt breiare perspektiv. Bjerke meiner også at fag bør evaluerast undervegs i semesteret. Han trur dette kan føre til at ein unngår klager i etterkant av undervisningsopplegget.

26. november 2008

STUDVEST

NYHET Omfattende økonomirot i NSU sentralt:

NSU Bergen får ik • NSUs likviditet er kraftig svekket • NSU sentralt skylder lokallagene 1,5 millioner Lokallagene lider som følge av dårlig økonomistyring fra Norsk Studentunion sentralt. Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD Foto: ÅSE HOLTE

– Nå er vi inne i en alvorlig økonomisk situasjon, kommenterer leder for Kontrollkomiteen til Norsk Studentunion (NSU) Inge Carlén. Allerede i februar i år skrev studentavisen i Trondheim, Under Dusken, om omfattende rot i NSUs økonomistyring. Rot i regnskapene de siste årene, feilbudsjetteringer og overforbruk preger NSUs økonomi. Regnskapet for 2007 viser at den landsomfattende studentorganisasjonen gikk med et underskudd på hele 900 000 kroner. Mye av underskuddet kan forklares med at NSU la til grunn feil studenttall da de budsjetterte inntektene fra medlemskontingenten.

UNDERSKUDD OGSÅ I 2008 Prognosene for resultatet i 2008 viser at NSU vil gå med et underskudd på cirka 400 000 kroner. Underskuddet har følgende årsaker:

•

Medlemskontingenten er budsjettert cirka 121 000 høyere enn hva NSU kan forvente å få inn.

•

Lønnskostnadene blir cirka 100 000 kroner høyere enn budsjettert.

• Posten «regnskap og revisjon» blir

cirka 100 000 høyere enn budsjettert. NSU forklarer dette med behov for opprydning og innsats fra både revisor og regnskapsfører.

• Et overforbruk på 40 000 kro-

ner på posten «seminarer». Dette skyldes manglende kontroll og dårlig budsjettering i forbindelse med Kick-off.

• Advokatutgifter på 71 230 som det ikke var budsjettert for.

– Arbeidsutvalget har satt inn en ny post. Det må de forklare. Landsstyret skal forhåndsgodkjenne budsjettet, ikke ettergodkjenne det, kommenterer Inge Carlén, leder for Kontrollkomiteen til NSU. Han mener det er helt avgjørende for organisasjonen at Landsstyret nå tar de nødvendige grepene slik at

NSU kan bygge opp egenkapitalen. Tidligere i år kom det også frem at NSU hadde et overforbruk på 75 000 kroner i forbindelse med Landstinget i Stavanger i april. En annen blunder er at studentorganisasjonen glemte å søke momskompensasjon for 2007, og derfor tapte 90 000 kroner på inntektssiden i 2008-budsjettet.

– JOBBER FOR BEDRING Carlén mener Arbeidsutvalget har en tydelig utfordring med å få tilstrekkelig oversikt over utgiftene sine. – Vi jobber med nye rutiner og mer oversikt. Og vi jobber for å bedre økonomistyringen, sier NSUs leder Ingvild Reymert. I en rapport fra Reymert og resten av Arbeidsutvalget, som ble lagt frem tirsdag, tas det selvkritikk på at overskridelsene ikke er oppdaget tidligere. Samtidig skriver Arbeidsutvalget at de vil «påpeke at selv om det var blitt oppdaget tidligere, er det vanskelig å se hvilke tiltak som kunne iverksettes for å korrigere resultatet». – Du tok over ledervervet i sommer. Hvordan har det vært å ta over økonomirotet? – Arbeidet med å rydde opp var allerede påbegynt. Forrige arbeidsutvalg gjorde et godt forarbeid, men ting tar tid, svarer Reymert.

Nå er vi inne i en alvorlig økonomisk situasjon. Inge Carlén, leder for Kontrollkomiteen til NSU.

Leder for NSU i 2003/2004, Trond Enger, sier til Studvest at hans erfaring er at NSU har en krevende økonomi som det er krevende å ha oversikt over. – Det var et stort arbeid også i min tid. Men det er viktig å ikke bruke mer penger enn man har, kommenterer han.

– LITE INFORMASJON Lokallagene har klaget på lite informasjon om økonomirotet. Økonomiorienteringen fra Arbeidsutvalget, som ble lagt frem tirsdag, skulle egentlig komme fredag i forrige uke. – Grunnen til at den ble sendt ut sent, er mangel på menneskelige ressurser, forklarer Reymert. – Det er selvsagt ikke bra at orienteringen kommer så sent, men heller sent og god, enn raskt og mangefull, sier leder for NSU Bergen Ben

Holan. Har dere fått den informasjonen dere trenger dette året? – Noen ganger har det ikke vært svar å oppdrive, og da har jeg savnet mer åpenhet fra sentralleddet. Mangel på svar skaper usikkerhet, sier Holan.

Vi jobber for å bedre økonomistyringen. Ingvild Reymert, leder for Norsk Studentunion (NSU)

Han understreker at han synes det er positivt at økonomirotet er avdekket. – Det negative er at styringen de siste årene har vært lite tilfredsstillende, sier Holan.

SKYLDER PENGER LOKALT Norsk Studentunion finansieres hovedsakelig gjennom medlemslagskontingenter og statsstøtte. Medlemslagskontingenten går direkte til NSU sentralt, som igjen fordeler penger ut til medlemslagene. Ifølge NSU Bergen har de per dags dato tilgode 283 700 kroner i tilbakeføringer fra NSU sentralt. Dette er penger de ikke har fått i 2007 og 2008. Alle lokallagene til NSU har tilsammen cirka 1,5 millioner kroner tilgode. – Vi spiser av egenkapitalen vår på nåværende tidspunkt. Avhengig av hvor mye vi eventuelt ikke får, blir vi nødt til å kutte i budsjettene og i verste fall kutte stillinger, sier Holan og tilføyer: – Men så lenge vi til slutt får midlene for 2007, 2008 og 2009, går det bra. – Kan vi snakke om en økonomisk krise i NSU sentralt? – NSU er i en svært utfordrende organisatorisk situasjon som må løses så raskt som mulig. Det er først og fremst de ulike medlemslagene som står i fare for å komme i en økonomisk krise.

NSU OSLO FRYKTER UNDERSKUDD NSU Oslo fikk tilbakeført 170 000 i forrige uke, men fremdeles skylder NSU Oslo dem 175 000 kroner. – Vi fikk beskjed om at de skal prøve å få overført alle pengene før jul, men at vi nå bare fikk halvparten er jo et dårlig signal, sier nestleder i NSU Oslo Jomer Talsnes Heggdal. Han forteller at dersom de ikke får pengene NSU skylder dem, vil

IKKE FORNØYD. Ben Holan er ikke tilfreds med økonomistyringen til Norsk Studentunion sentralt, som skylder NSU Bergen 283 700 kroner.

NSU Oslo gå i underskudd med cirka 50-60 000 kroner. Hvis de heller ikke får friske midler fra NSU sentralt i 2009, frykter Heggdal at NSU Oslo må se på stillingsstrukturen. For å hjelpe NSU sentralt med å bedre likviditeten, har samtlige medlemslag bortsett fra Tromsø «gitt tilbake» 10 prosent av det de skulle fått i overføringer fra NSU sentralt for 2008. Totalt utgjør dette 180 000 kroner. Det er blitt færre studenter de

siste årene. Det betyr færre penger i kassa til NSU, som nå foreslår å øke medlemskontingenten med tre kroner per student per semester fra 2009. Organisasjonen skriver at de heller vil øke medlemskontingenten enn å kutte i aktivitetsnivået. De frykter at et kutt i aktivitetsnivået vil resultere i en dramatisk reduksjon i NSUs politiske arbeid. Landsstyret i NSU skal ha møte førstkommende helg, der de blant annet skal vedta budsjettet for 2009.

STUDVEST

26. november 2008

NYHET

kke pengene sine Holder tilbake statsstøtten Kunnskapsdepartementet er ikke tilfreds med NSUs økonomistyring og holder tilbake 714 000 kroner. Det er halvparten de 1 428 000 kronene NSU får i årlig statsstøtte. NSU fikk i et brev fra KD datert 1. juli 2008 beskjed om å sende inn en oppdatert rapport som skulle inneholde «en fremtidsplan og en oversikt over utførte tiltak gjort for å rette opp i feil i regnskapet». KD ba også om en «oversikt over økonomirutinene og hvordan man sikrer at disse blir fulgt opp». Fristen ble satt til 15. september. Ifølge Anne Grøholt, avdelingsdirektør ved Universitets- og høy-

skoleavdelingen i KD, ba NSU om en utsettelse. Det fikk de, men denne ble ikke datofestet. – Hva skjer med pengene dersom dere ikke får rapporten? – Vi satser på at de klarer det, derfor har vi ikke tatt stilling til det, svarer Grøholt. – Hvis rapporten ikke kommer inn før nyttår, vil statsstøtten kunne overføres til 2009-budsjettet? – Det kan vi ikke svare på nå. Det vi gjør nå er å purre på NSU, sier avdelingsdirektøren. Ifølge NSUs nestleder Helge Lundsvoll Andersen er økonomirapporten ferdig. – Det eneste er at revisor skal ferdigstille sin uttalelse, sier han.

– Vil ikke påvirke sammenslåingen De to landsomfattende studentorganisasjonene Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes Landsforbud (StL) forhandler for tiden om sammenslåing til én nasjonal studentorganisasjon. – Forhandlingsutvalgene har fått i oppgave å fremforhandle en helt ny studentorganisasjon, og resultatet i en av organisasjonene skal ikke påvirke det arbeidet, sier StL-leder

NORSK STUDENTUNION (NSU)

NSUS ORGANISASJON

• Er en interesseorganisasjon for omlag 93 000 studenter ved universiteter, kunst- og vitenskapelige høyskoler.

• Er NSUs øverste organ, og møtes én gang i året.

• Arbeider aktivt overfor politikere, byråkrati, media, Lånekassen og ledelsene ved lærestedene for å bedre forholdene for studenter.

Slik finasieres NSU Fra 2008-budsjettet

NSUs gjeld til NSU Bergen

NSUs gjeld til NHHS • 2008: 152 900 kr (etter at krisehjelpen fra NSU NHHS til NSU sentralt er trukket fra)

Øistein Svelle. – Egenkapitalspørsmålet er imidlertid et av de åpne spørsmålene der Forhandlingsutvalget har bedt om innspill i høringen som nå er sendt ut til studentdemokratiene lokalt, tilføyer han. I 2007 hadde StL et budsjett på 10,8 millioner. Organisasjonen gikk i overskudd med 280 000 kroner, ifølge Svelle.

• Har medlemslag ved universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Ås og Tromsø, dessuten ved NHH og seks vitenskapelige høyskoler i Oslo.

Landstinget

• Styrer NSU gjennom sine debatter og vedtak. I alt består Landstinget av 91 delegater med stemmerett, tale- og forslagsrett fra medlemslagene. Landsstyret • Skal lede NSU i overensstemmelse med organisasjonens statutter og Landstingets vedtak. •Møtes fem ganger i året.

• Medlemslagskontingent: 7,7 millioner

• 2007: 112 200 kr

• Statsstøtte: 1,4 millioner

• Sum: 310 000 kr

Kontrollkomiteen

NSU Bergen har bidratt med 26 500 kr i krisehjelp til NSU sentralt. Når disse pengene trekkes fra, skylder NSU sentralt NSU Bergen 283 700 kr.

• Skal kontrollere at Arbeidsutvalget og Landsstyret handler i samsvar med Landstingets vedtak, og i samsvar med NSUs statutter og vedtekter.

• 2008: 198 000 kr

• Andre midler: ca. 500 000 Medlemslagskontingenten utgjør 40 kroner per student som er semesterregistrert ved utdanningsinstitusjonene tilknyttet NSU.

…diskuter på www.studvest.no

• Består av 25 representanter med stemmerett.

26. november 2008

STUDVEST

NYHET Budsjettpengene er fordelt.

Frykter dårligere oppfølging

MÅ KLARE SEG SELV. Syver Grepstad og Øystein Skurdal mener jusstudiet bærer preg av å være underfinansiert. – Vi får konsekvent for lite veiledning, uttaler de.

Juridisk fakultet får den største økningen i neste års budsjett, men mangler fortsatt penger. Det merker studentene.

Tekst: NORA HJELMBREKKE Foto: ADRIAN SØGNEN

Øystein Skuredal (27) og Syver Grepstad (25) studerer juss ved Universitetet i Bergen (UiB) på femte året. Begge har merket at de får mindre oppfølging. – På det tredje året begynner det å bli tydelig, når man får mindre og mindre oppfølging, forklarer Grepstad. Skuredal tror overgangen fra mye undervisning til nesten ingen, kan være hard for mange: – I begynnelsen av studiet får du veldig tett oppfølging, mens du mot slutten har grupper du må organisere og styre på egenhånd. Sånn sett ligner studiet mer og mer på slik det var før, sier han.

Torsdag 20. november behandlet Universitetstyret budsjettet for 2009. Det juridiske fakultet får den største økningen, og er den suverene budsjettvinneren sammen med Det medisinsk-odontologiske fakultet.

Vi får ti timer med veileder, men det inkluderer også den tida som veilederen skal bruke på å lese oppgaven. Øyvind Skurdal, masterstudent ved jussen

IKKE NOK – Dette er vi selvfølgelig svært glade for, men problemet er at vi i fjor fikk andre midler vi ikke får i år. Vi vil derfor ikke kunne øke aktiviteten, vi bare trenger ikke trappe like mye ned som vi fryktet, uttaler Ernst Nordtveit, som er dekan ved Jussen. Også han mener det største problemet med pengemangelen er at fakultetet ikke får gitt god nok tilbakemelding til studentene.

– Videre må vi bruke mange studenter som undervisningspersonell. Dette er flinke folk, men de har ikke nødvendigvis den forsknings- og skrivekompetansen som vi ønsker oss. Pengene Jussen har fått tildelt åpner ikke for at fakultetet kan etablere noen nye stipendiat- eller postdoktorstillinger.

– POSITIV T MED MANGE EKSAMENER Jusstudiet i Bergen skiller seg fra for eksempel fra jusstudiet i Oslo ved at det har flere obligatoriske oppgaver og eksamener. Det mener studentene Grepstad og Skurdal er positivt. – Det er lettere å lære når du får konsentrere deg om ett fag av gangen, sier Grepstad, men mener også at det er et problem at fakultetet ikke har kapasitet til å gjennomføre opplegget godt nok. Etter jul skal de skrive masteroppgave, men også her er det lite veiledning. – Vi får ti timer med veileder, men det inkluderer også den tida

som veilederen skal bruke på å lese oppgaven din, forklarer Skurdal. – Generelt er det for lite midler til god veiledning.

– SPRE KUTTENE Mohsin Ramani er leder for Juridisk studentutvalg (JSU). Han mener pengemangelen på fakultetet er prekær. – Et eksempel er at det er for mange studenter per lærer. På en måte kan man si at fakultetet tar inn for mange studenter i forhold til det de har kapasitet til, sier han Nå mener han det er viktig at fakultetet sprer kuttene utover. – Ledelsen har ansvar for at disse kuttene ikke bare går ut over undervisningen, men at de kutter flere steder. Ramanis inntrykk er at det blir mindre obligatorisk undervisning og evaluering. – Det er vanskelig å se hva som kommer til å skje på lengre sikt, men fakultetet kommer helt sikkert til å bli nødt til å gjøre endringer i forhold til hvordan undervisningsopplegget er nå.

VIL IKKE ENDRE ORDNINGEN Ernst Nordtveit håper ikke fakultet blir nødt til å forandre på dagens eksamensordning. – Det vil være et enormt nederlag for Bergen, uttaler han. – Vi vil gjøre det vi kan for å opprettholde hovedelementene fra dagens system, og heller kutte på andre måter.

SLIK BLIR PENGENE FORDELT Fordeling av midler for 2009. Tallene fra 2008 står i parentes. Alle tallene er oppgitt i tusen. • HF: 272 801 (259 799) • MN: 424 769 (408 405) • MOF: 396 245 (368 092) • SV: 195 744 (186 850) • JUR: 86 466 (77 381) • PSYK: 141 408 (131 133) Tallene gjelder grunnbevilgning. Kilde: På høyden

STUDVEST

26. november 2008

NYHET Studentpolitikk.

Full fart inn i Arbeidsutvalget Studentlisten fikk tre av fire verv i neste års «regjering». Det siste fikk Sosialdemokratene. Tekst: AASE HJELDE Foto: CHRIS RONALD HERMANSEN

Studentlisten ble vinneren av Studentparlamentsvalget for andre år på rad, og beholder dermed makten i neste års nye Arbeidsutvalg (AU). Etter at Sosialliberal Liste nektet å være med i AU om ikke Blå Liste fikk en plass, blir Sosialdemokratene nå eneste motvekt til Studentlisten. – I utgangspunktet ønsket vi jo å samarbeide med Sosialliberal Liste, men dette er også en god løsning, sier nyvalgt leder i AU Helene Christiansen.

ENIGE OM Å VÆRE UENIGE Da AU skulle settes sammen i fjor, trakk Sosialdemokratene seg fra forhandlingene grunnet «manglende grunnlag for samarbeid». I den forbindelse uttalte nåværende leder Ben Holan til Studvest at samarbeidet i AU ville være enklere uten innblanding fra Sosialdemokratene. I år har Studentlisten snudd. – Likevel ligger det en potensiell konflikt i likestillingsspørsmålet, forteller Christiansen. – Vi ønsker moderat kjønnskvotering, mens Studentlisten ikke vil ha noe kjønnskvotering i det hele tatt, forklarer nestleder i neste års AU Katrine Hjellum. – Men det blir nok ikke noe problem, vi er blitt enige om å være uenige, parerer Christiansen.

GODE PÅ VELFERD Christiansen mener om velferdspolitikk at det er her AU vil samarbeide

SUSER AVGÅRDE. Det nye Arbeidsutvalget gleder seg til å ta fatt på det nye arbeidsprogrammet for 2009. F.v. Kristian Blindheim, Helene Christiansen, Hanne L. Slaatta og Katrine Hjellum.

best i året som kommer. – Sosialdemokratene er gode på velferd, og dette er positivt for Studentlisten, mener hun. Lavere priser i SiB-kantinene og flere studentboliger i sentrum vil være

øverst på prioriteringslisten i 2009.

– INGEN SV-SKYLAPPER Alle fire i det nye Arbeidsutvalget er fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Hanne L. Slaatta,

Christiansens listefelle og påtroppende velferdsansvarlig, sa likevel på talerstolen mandag at AU absolutt ikke vil få «SVskylapper» av den grunn. – Vi vil arbeide likt for alle fa-

kulteter, bekrefter Christiansen, og forklarer: – Det er naturlig at et fakultet som tilbyr fag som dreier seg rundt politikk også produserer engasjerte studentpolitikere.

Helene Christiansen

Kristian Blindheim

Hanna L. Slaatta

Katrine Hjellum

Verv: Leder

Verv: Fagpolitisk ansvarlig

Tilhører: Studentlisten

Verv: Fakultet og internasjonalt ansvarlig.

Verv: Nestleder og miljø- og velferdsansvarlig

Fra: Oslo

Fra: Vestnes i Møre og Romsdal

Tilhører: Studentlisten

Tilhører: Sosialdemokratene

Fra: Bergen

Fra: Haugesund

Alder: 25

Alder: 22

Alder: 20

Studerer: Master i sammenliknende politikk

Studerer: Utviklingsstudier

Studerer: Samfunnsøkonomi

Verv: Fagutvalget for sosialantropologi og utviklingsstudier, Fakultetsrepresentant for SV og prosjektleder for Buddy Bergen.

Tidligere verv: I Fagutvalget for samfunnsøkonomi og aktiv AUF’er.

Alder: 22 Studerer: Sammenliknende politikk Tidligere verv: På Jus i Fagstyret og i ELSA. Fagutvalget på Sammenliknende politikk. Hjertesak: Å få et velfungerende AU som er synlig og som representerer studentene.

Verv: Fagutvalget for sammenliknende politikk, Instituttrådet, styret for bachelorprogram og i pensumrevisjonskomiteen. Hjertesak: Flere og bedre lesesaler.

Hjertesak: Styrke fakultetsdemokratiet og skape bedre kår for internasjonale studenter.

Hjertesak: Å få igjennom 11 måneders studiefinansiering.

Forskning.

Vil ha forskerrekruttering på bachelornivå Rekruttering til forskeryrkene vil stå sentralt når Regjeringen neste år legger frem en ny forskningsmelding.

forskjellig fra fag til fag, men stort sett er dette problematisk, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland. – Vi ser også at mange seniorforskere går av, sier hun.

Tekst: CHRISTOFFER VESTLI

DEN SKAL TIDLIG KRØKES

Foto: ELLEN HENRIETTE SUHRKE

I løpet av 2009 vil Regjeringen legge frem en ny stortingsmelding om forskning. Ettersom det er vanskelig å ansette nye i professorater og andre høye stillinger ved universiteter og høgskoler, vil rekruttering til forskerbaserte yrker stå sentralt. – Utfordringen vi har med å ansette nye til de høye stillingene har gjort at vi ofte har rekruttert fra utlandet. Situasjonen er riktignok

Aasland mener rekruttering derfor er avgjørende. – Det er viktig å kvalifisere de unge. Ved å få innblikk i forskning tidlig, for eksempel på bachelornivå, tror jeg forskning synliggjøres mer, sier hun. – Å peke på at muligheten er der er viktig. Lærerstudentorganisasjonene er for eksempel veldig opptatte av dette, og vi vil ta med oss disse tankene videre i prosessen, sier Aasland. Regjeringen håper å kunne legge frem forskningsmeldingen våren 2009.

– VIKTIG Å FREMHEVE FORSKNING NSU Bergen er også positive til tanken om å bevisstgjøre studentene tidlig i studieløpet. – Det er ingen motforestillinger på at dette er negativt, sier leder for NSU Bergen Ben Holan. – 90 prosent av studenter går ut i arbeidslivet, men man må likevel ikke neglisjere forskning, sier han. NSU-lederen mener det er viktig å vise at ting er mulig. – Selv om en øker fokuset på forskning økes, betyr ikke det at man utelukker annen arbeidsrelevant fokus i studiene. Dette er begge to viktige områder å satse på, og det er viktig å sikre kvalitet i studiene, sier Holan.

SMILER TIL FORSKNING: -– Det er ikke uaktuelt å mobilisere studenter allerede på bachelornivå, mener forskningsminister a Tora Aasland. Leder for NSU Bergen, Ben Holan, er enig.

26. november 2008

STUDVEST

SPORT Landslagsdebutant.

Fokus på fotballen

Ballkontroll. Erik Huseklepps driblinger mot Deportiva La Coruna ble av NISO kåret til årets prestasjon.

Erik Huseklepp (24) er trolig Bergens best betalte student. Da er det kanskje mer forståelig at han utdanner seg til noe han ikke skal bli. Tekst: GISLE TVEIT GAASEMYR Foto: ELLEN HENRIETTE SUHRKE

DEBUT PÅ LANDSLAGET Det er drøye tre år siden Erik Huseklepp debuterte med scoring for Brann. Sist onsdag fikk bergenseren også sin debut for Norge, da han kom inn som innbytter på tampen av kampen mot Ukraina. – Hvordan føltes det å debutere på landslaget? – Det var greit nok. Jeg føler jeg kunne fått utrettet mer om jeg hadde kommet inn tidligere, sier han.

LØNNSFOKUS

Hittil har jeg tatt syv fag, og holder nå på med to til Huseklepp holder på med førskoleutdanning ved Høgskolen i Bergen (HiB). – Om det er mulig ønsker jeg å fullføre utdanningen, men det er mange faktorer som spiller inn. Å få tid til praksis er spesielt vanskelig. Hittil har jeg tatt syv fag, og holder nå på med to til, sier Erik Husklepp. Huseklepp poengterer at han først og fremst er profesjonell fotballspiller, og at studiene dermed må komme i andre rekke.

hedret med pris fra Norske idrettsutøveres sentralorganisasjon (NISO). Dribleseriene i hjemmekampen mot Deportivo La Coruna ble kåret til Årets prestasjon. Huseklepp er likevel ikke fornøyd med sesongen. – Nei, det er klart det ikke var noen god sesong for oss. Men det er ingen vits å dvele ved det, og vi får bare fortsette å prøve å forbedre oss. Jeg mener vi har et godt nok lag til å kunne vinne serien i 2009.

Erik Husklepp er en aktiv student.

IKKE FORNØYD Sesongen 2008 har vært turbulent for Huseklepp. Et benbrudd i mars holdt han utenfor fotballbanen i starten av sesongen, og da han var tilbake fra skade i mai tok det tid å komme i form igjen. I høstsesongen spilte den sindige studenten bedre og bedre, og ble ved sesongslutt

På Bergens Tidendes skattelistesøk er Erik Huseklepp den tredje på lista over hvem folk oftest søker på. Kanskje ikke så rart når man får vite at han tjener mer enn fire ganger det en gjennomsnittlig førskolelærer. Selv mener Huseklepp at det er medienes skyld at folk er så interesserte i lønnen hans. – Spesielt bergensmediene har et veldig fokus på hva jeg tjener. Jeg synes det er merkelig. Heldigvis er det mindre fokus på det nå som jeg er skadefri og spiller bra.

AMBISJONER OM UTLANDET – Målet videre nå blir å etablere meg på landslaget og fortsette å spille bra for Brann. På sikt ser jeg også for meg å dra til utlandet. Førskolelærerstudenten har ikke begynt å tenke på hva han har tenkt å ta seg til når fotballkarrieren en gang er over. – Det blir for langt frem i tid, og mye kan skje før det blir aktuelt. Jeg vet ikke om jeg kommer til å fortsette å jobbe med fotball. Men førskolelærer kommer jeg nok ikke til å bli, sier HiB-studenten.

ERIK HUSEKLEPP •Klubb: Brann. En av lagets mest profilerte spillere •Begynte på førskoleutdanning ved Lærerhøgskolen i 2005. Debuterte same år for Brann med scoring etter 19 sekunder. •Aktuell: Fikk sist onsdag sin første kamp for Norges A-landslag.

Magasin

Jakten p책 julegaven

26. november 2008

STUDVEST

Reportasje. Røkelse og myrra funker fint for keisere, men hvordan redder man julegavene når man verken har pen

Reisen til julega Tekst: AUD SIGNE STEINNES, MARI LOUISE ULDBÆK STEPHAN OG AASE HJELDE Foto: ÅSE HOLTE

– Hva med denne her?

Ei dame med smeltede snøfugg på allværsjakka holder opp en gjør-det-selvboks med en juleengel i. Mannen på sida myser på boksen og rynker på nesa. – Blir for vanskelig, konstaterer han. Engelen legges ned, før paret forsvinner inn langs rader av stoffruller, maling, glitter og englevinger. Etter en runde i butikken finner de utgangen. Pepperkakene og julebrusen har stått i butikkhyllene i ukevis allerede, men julerushet har ikke satt inn for fullt helt ennå. Nissene er der, men har ikke rukket å bli for påtrengende, bjellemusikken og de tre tenorer har ennå ikke satt inn støtet. Månedens studielån står relativt ferskt på kontoen, vel vitende om at dets dager er talte. Julebord og eksamensfeiringer vil snart gjøre et grådig jafs av beløpet, og føre var kjemper vi oss gjennom snøføyka i Bergens gater. Vi er på jakt etter den perfekte julegaven på studentbudsjett. – Folk har både tid og råd til å lage sine egne julegaver, mener Åse Silseth. Hun er daglig leder på Panduro Hobby, hvor gjør-det-selv-boksene er spesielt populære i førjulstida. Man trenger ikke en femmer i kunst- og håndtverk for å sette sammen delene til en ferdig nisse eller engel. Og resultatet er jo litt personlig. Men skal man virkelig sette sin egen signatur på noe, er såpelaging og dropskoking tingen, mener Silseth. – Pakk dropsene eller såpa inn i cellofan og knytt en sløyfe rundt, foreslår Silseth, og løfter opp et såkalt startsett for julegodis. For 400 kroner får du svimlende 15 kilo karameller, og sukkerkick til hele vennegjengen. – Og julekortet lager du selvfølgelig selv, føyer hun til. Snøværet SENDER isende piskeslag mot

ansiktet. Bergenserne virrer rundt med paraplyene som skjold, sikten sperres og små kollisjoner oppstår med jevne mellomrom.

ÅRETS PYNTEMOTE. Gliterende glasskuler er tingen å henge opp i år. I bakgrunnen er Irene Tørhaug, daglig leder på Husfliden.

Det er fredag formiddag, og butikkene er ikke fylt med hylende unger og dampende køer før om et døgn. Pensjonister med svære bæreposer fra lekebutikker vitner likevel om at julehandelen er i gang. Den store, stygge finanskrisen skal

visstnok ha innvirkning på alt fra byggebransjen til kinovalg – men julehandelen får den ikke. Ifølge Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) vil vi nemlig handle for rundt to prosent mer enn i fjor. I desember vil gjen-

nomsnittsnordmannen legge fra seg 9 500 kroner i butikkene. – Jeg tror ikke det er julegavene folk kutter ned på først. Men flere kommer med lister, så man blir kanskje bedre til å planlegge, sier Monica Heldal, daglig leder ved Body Shop på Galleriet. Et lite rush av studenter i dagene etter at studielånet er kommet, forandres ikke av at verdensøkonomien skjelver. Kroppspleie på studentbudsjett er fullt mulig, mener Heldal, og drar fram en blå boks med barberkrem. – Denne kan du bruke overalt, og er både for gutter og jenter. Jeg bruker den selv og blir supermyk. Hun peker nedover kroppen. – Det viktigste er at huden blir myk og kysseklar, ikke sant, føyer hun til, og stryker seg over kinnet. Ikke alle er like gira på tanken om å

BARBERKREM. – Du blir supermyk og kysseklar, bedyrer Monica Heldal, daglig leder ved Body Shop på Galleriet.

15 KG KARAMELLER. Sukkerkick til hele vennegjengen – og med din signatur. Åse Silseth på Panduro Hobby anbefaler studenter å gi bort hjemmelaget sukkertøy.

tråle kjøpesentrene i desember. Så mange som halvparten av oss kjøper julegaver på nett, og i år vil trolig netthandelen sette ny rekord.

STUDVEST

26. november 2008

nger eller fantasi?

avestjernen Gavetips for en slunken studentlommebok • Bor du i mer kjølige deler av landet kan kanskje et gavekort med snømåking være tingen? • Lag hjemmelagde karameller og legg de på et glass. Bind en fin snor rundt. Oppskrifter på: klikk.no/spise • Lag et dikt, skriv det på et fint papir og ram det inn. Er du ikke så flink til å lage dikt, så finn et dikt du liker som noen andre har skrevet. • Har du en venn som kunne hatt godt av å prøve noe nytt? Lag et gavekort på en kveld i klatrehallen.

HELLIGE JUL. Ragnhild Knutsen, frivillig i Korskirken, og kirketjener Reidar Nedregård synes man skal gi bort opplevelser. – Ta med noen på kino eller kafé, foreslår Knutsen.

• Romantisk tv-kveld-sett. Et pledd, to billige kopper, Kakao-rett-i-koppen, en hyggelig og romantisk dvd. Perfekt til kjærestar og ektepar. • Kan du å strikke? Sett i gang nå, så har du en flott og personlig gave til en du er glad i. • Gi bort et selvlaget gavekort! På husvask, eller massasje kanskje? Klippekort på barnevakt? På middagsinvitasjon? På turer i skog og mark? På klemmer? • Kan du male/tegne? Gi bort et maleri/tegning du har laget selv! • Flink til å ta bilder, eller har du bilder som vekker gode minner? Man kan ramme inn selv med litt papp og lim, eller man kan lage en kalender og lime bilder inn på hver måned. • Brenn ut en CD med favorittsanger på.

HETE GAVE. Skal vi tro damene på Husfliden, er pjoning det heteste på håndarbeidsfronten. Et par votter kan du pjone (hekle) på en helg, mener de.

• Lage et armbånd/kjede av perler. Billig og lett å lage!

En myk sofa, varme pledd og lap top på fanget framstår utvilsomt mer fristende i det følelsen forsvinner fra tærne. – Hvordan strikker du, er du løs el ler fast? – Tja. Jeg er vel ganske fast. – Jeg strikker så løst, og så sklir pin nene ut av maskene. Der har du meg. Dialogene på Husfliden er kanskje ikke tilgjengelig for alle. Men med hylle opp og hylle ned med myke garnnøster, luftige linklær for kvinner midt i livet og en svak eim av hjemmelaget såpe, fram står det varme lokalet som en kjærlig klem av yndlingstanta di. Ifølge Synnøve Solvang og Irene Tørang er det slett ikke så vanskelig å lage varme, myke julepresanger. Glem strikking. Glem streit hekling. Det heteste innen håndarbeid nå er pjoning, som er en enkel form for hekling. Faktisk er det så hett at pjoneoppskriftene for tida er ut solgt. Og det beste av alt er at hvem som helst kan pjone. – Disse vottene lager du på ei helg, be

dyrer Solvang. På et par tjukke, gode votter går det tre garn, 90 kroner og noen kveldstimer (med forbehold). Er du i siget, pjoner du ei mat chende lue og pulsvarmere i samme slen gen. For en femtilapp kan du lage et sjal. Stabil julehandel til tross – en under

søkelse utført av InFact i fjor, viste at to av ti nordmenn får dårlig samvittighet av forbruket i desember. Tre av ti sa at de vil le være mer miljøbevisste ved neste års, altså årets, julehandel. – Jeg drømmer om å få være helt i ro og fred på ett sted, og la jula være det den er, ikke det handelsstanden gjør den til. Kirketjener Reidar Nedregård lukker øynene i noen sekunder og strekker ar mene ut langs sida. Vi nikker andektig og ser oss rundt i det store kirkerommet. I vår søken etter juleglede på studentbudsjett, har juleån den ført oss til Korskirken. – Finn på ting som ikke koster så mye. Invitér tante på fjelltur. Invitér noen med på kafé eller kino. Ta med en sofagris på

museum. Ragnhild Knutsen, frivillig i Kors kirken, ramser opp. Hun tror folk blir gla de for alle presanger de får fra noen de er glade i. – Er det noen ensomme naboer, kan man invitere dem med i kirken på julaf ten, foreslår hun., og tilføyer: – Jeg skal gi ei Pondus-bok til barne barnet mitt, da. Vår gavejakt nærmer seg slutten. I det vi nærmer oss Norges Statsbaners pran gende bygg, sniker julepatosen og Chris Rea seg på i bakhodet. «Driving Home for Christmas» overdøver julegodis, bar berkrem og pjoning, og med ett åpenba rer den perfekte julegave seg: En studentrabattert enveisbillett til Bergen. «Besøk meg neste semester. God jul!». Hvem spiser vel sukkerholdige drops i disse dager, uansett.

HEIM TE MOR. NSB tar deg ikke bare hjem på julefeiring – de har også gavekort du kan gi bort.

STUDVEST

26. november 2008

Portrettet. Bergens ordfører Gunnar Bakke (49) smykker seg heller med en nystekt skillingsbolle enn med ordførerkjedet.

Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD Foto: ADRIAN SØGNEN

Kjører sin egen oppskrift – Denne er fra Godt Brød.

To etasjer ned, i 12. etasje, har Bakke sitt

Når Gunnar Bakke opphavsplasserer skillingsbollen han har takket ja til, spør han ikke – han konstaterer. Det er snart ett og et halvt år siden 49-åringen byttet uniform, men han har ikke glemt bakerhatten av den grunn. Ordføreren tar en ny jafs av sitt yndlingsbakverk. Sukkeret klistrer seg til leppene hans. – Den er litt lunken. Det er sånn bakverk skal være, fastslår bakermesteren. Mannen i mørkegrå dress og rutete slips har lagt ut sin egen skillingsbolleoppskrift på nett, men han baker ikke så ofte lenger. – Nei, dessverre. Jeg må være dønn ærlig å si det. Inntil han satte seg i ordførerstolen, var Bakke daglig leder for Baker Brun i Bergen. Han innrømmer at han savner fortiden litt. – Jeg savner jo gode kolleger og alt det gode bakverket jeg fikk. Det går mest i knekkebrød her på Rådhuset, ler han.

kontor. Det er stort og lyst, med en stor pult, en svart salong og et passe stort møtebord. Og så lenge det ikke er tåke, har ordføreren utsikt til både Fløien og Ulriken. – Jeg trives best ute, men det er kjekt å ta imot besøk her. Han er jordnær, ordføreren vår. Avslappet. Har få synlige fakter. Hendene, som er limt rundt vannglasset, brukes sjelden til å gestikulere. Bakke bærer et fornavn som betyr «kriger», men Gunnar er ikke i politisk angrepsposisjon lenger. – Som ordfører er jeg bypolitiker. For meg er det viktig å være en ordfører for alle. Partipolitikken er det andre som tar seg av, bedyrer han. Men Bakke er en trofast Frp'er, det kan han ikke legge skjul på. Partimedlemskapet er snart 20 år gammelt. I 1995 ble han valgt inn i Bergen bystyre, og siden 2001 har han vært nestleder i Frps bystyregruppe. – Hvorfor Frp? – Partiet har stått for litt annerledes tenking, de er i opposisjon mot det etablerte. Også er det dette med friheten til enkeltmennesket, og de liberalistiske tankegangene som ligger bak. Så dermed ble det det partiet jeg valgte. Jeg har ikke vært en sånn partivandrer som enkelte andre. Bakkes politiske standpunkt er ikke arvet. Han fant sin egen vei, og sine egne meninger. – Foreldrene mine stemte andre ting. Heller ikke i søskenflokken er det politisk enighet. – Nei, vi diskuterer så fillene fyker, ler ordføreren. – Det er jo det som er gøy med politikk.

Bergens øverste folkevalgte står på

toppen av Rådhusets 14 etasjer, 51,2 meter over grasrota. Men han er ikke ovenpå av den grunn. – Jeg prøver så mye som mulig å være ute blant folk. Det jeg liker best med denne rollen, det er å treffe nye folk og høre nye problemstillinger. Det er så mye spennende som skjer i Bergen, så mye jeg får lov til å ta del i. Jeg er kjempeprivilegert. Sollyset treffer Frp-politikeren i ryggen og lager en glorie rundt det skillingsbollehungrige fjeset. Jo bredere han smiler, jo smalere blir øynene hans. Bakke er i godt humør dagen etter at Barack Obama vant presidentvalget i USA. – At USA har fått sin første svarte president, forteller at de er kommet inn i en ny epoke. Jeg husker disse filmene om slavedrivelsen som jeg så i oppveksten. Det er jo klart at USA har litt å betale tilbake, så jeg tror det er en viktig seier. Jeg har tidligere sagt at jeg støtter McCain, men jeg er veldig stolt over at Obama vant valget.

Gunnar Bakke vokste opp på Tysnes – en

liten øygruppe en og en halv time sør for Bergen. Søskenflokken talte syv. – Det å ha en stor søskenflokk, det kan anbefales. Jeg er nummer seks i fra toppen av, så jeg hadde noen større søsken som passet på meg, og så hadde jeg noen som jeg

hadde ansvaret for, mimrer han. – Jeg føler at jeg har hatt en trygg og god oppvekst. Selv om Bakke nå bor i Arna i Bergen, reiser han så ofte han kan til Tysnes. – Vi har kjøpt oss et lite landsted der ute, som er min lille plass for avkobling. Det er en veldig fredelig plass, der er det stilt og godt. «Vi» er Bakke, Sølvi – hans kone gjennom fem år – og deres fire år gamle datter Amalie, som Bakke omtaler som «min lille håpefulle».

Jeg skal være Gunnar Bakke. Jeg skal være meg selv. Det er det jeg er god på – Jeg prøver så godt jeg kan å avsette tid til familien. Jeg har en liten datter som jeg leverer i barnehagen hver dag. Så prøver jeg å skjerme noen kvelder i uken, og noen helger. Nå skal jeg på ferie, en uke til Syden, og da blir det fullt fokus på familien. Bakke liker seg i området rundt Middel havet, men avkrefter fordommen om at alle Frp’ere trives best i Spania. – Jeg har ikke vært i Spania i det hele tatt, så jeg følger ikke den trenden der, ler han. – Hva er en typisk Frp-fordom? – At vi er imot alle med utenlandsk opprinnelse. Også er det mange som har fordommer mot kulturpolitikken vår. I kommunene der Fremskrittspartiet har vært i posisjon, så tror jeg at man har bevist at det ikke er grunn til å ha de fordommene som enkelte har. Selv om Gunnar Bakke er Bergens første Frp-ordfører, er det langt fra det som er blitt hans varemerke. Bakke er Bakeren. Tidligere hadde han to varemerker, men i påskehelgen barberte han bort det ene. – Det var veldig mye fokus på den der barten, og egentlig så har den vært en naturlig del av meg, sier Bakke, og flytter hendene fra vannglasset til overleppen.

Curriculum VITAE

NI kjappe

• Alder: 49 • Sivilstatus: Gift, ett barn • Utdanning: Bakermester.

Hvor reiste du sist? Tror det var til Rio.

Hvem er forbildet ditt? Jeg er ikke sikker på om jeg har et forbilde.

Hva spiser du til frokost? Jeg spiser faktisk ikke frokost før jeg kommer til kontoret, så det er litt variert. Men en god kopp kaffi trenger jeg for at dagen skal starte skikkelig - nytrekt, helst.

Hvordan vil du beskrive deg selv? Omgjengelig, arbeidsom og strukturert.

•

Tok svennebrevet som 18-åring og mesterbrevet da han var 21. Karriere: 1978-1984: Bakersvenn 1984-2007: Daglig leder/bakermester 2007-: Ordfører

Hvis du kunne velge kun én tv-kanal, hvilken ville du valgt? Tv 2, tror jeg. Jeg synes de har det mest varierte programet. Jeg ser ikke så mye på tv, men de har gode debattprogram.

Hvor ofte trener du? Altfor sjelden, men jeg prøver å legge inn gåturer i det daglige, slik at jeg rekker det. Jeg tror at hvis jeg skal finne meg et tidspunkt til trening, så finner jeg det aldri. Største last? Jeg har sluttet å røyke, så jeg vet ikke. Men jeg kunne tenkt meg å trene mer.

– Jeg tror fruen min ikke hadde sett meg uten bart. Jeg spøkte litt med at hvis Brann vant seriegull, så skulle jeg fjerne den. Og så ble det laget en gruppe på Facebook som skulle ha barten vekk. – Hadde den mange medlemmer? – Jeg vet ikke, men det var noen partivenner som startet den. Jeg tenkte at jeg får nå prøve hvordan jeg ser ut uten bart. Jeg tok en sjanse og tenkte at hvis det går helt gale og går ut over ekteskapet, så får jeg plassere den på igjen. Barten er historie, men varemerket Bakeren Bakke vil nok være der i hele ordførerperioden, akkurat som Oslos ordfører Fabian Stang er Nakenbaderen og Herman Friele var Kaffekongen. Da Bakke tok over ordførerstolen i fjor høst, var det altså ikke etter hvem som helst. – Det var jo 1000 kroners-spørsmålet de første ukene og månedene: Hvordan blir det å hoppe etter Wirkola? Men jeg har et avslappet forhold til det. Jeg har ikke som ambisjon å bli Herman Friele. Jeg skal være Gunnar Bakke. Jeg skal være meg selv. Det er det jeg er god på. Bakeren er likevel raus med de positive adjektivene når han beskriver Kaffekongen: – Jeg synes han er en kjempeflott person, virkelig. Jeg har møtt ham en god del, og han er en god rådgiver. Han har gjort en veldig god jobb for Bergen. – Er du like glad i ordførerkjedet som han var? – Nei, men altså han gjorde det på sin måte, og jeg kommer til å gjøre det på min måte. Jeg tror nok det at ordførerkjedet, det skal brukes med respekt, men man skal òg bruke det for å synliggjøre det embetet man har. Det er viktig å ikke bruke det for mye, men det trenger ikke ligge i smykkeskrinet hele tiden heller. I dag ligger ordførerkjedet i smykkeskrinet. Ordfører Gunnar Bakke er en av oss. Men mest av alt er han seg selv.

Hvis det var én ting du kunne bli husket for, hva skulle det vært? Bare én ting? Jeg håper jeg kan gjøre noe for Bergen som gjør at Bergen kan utvikle seg videre innenfor aksen som maritim by. Jeg sa at jeg ønsker at Bergen skal bli en bedre by å bo i, og når jeg er ferdig som ordfører, så håper jeg at de fleste mener det. Hvis du kunne gjøre én ting for studentene, hva skulle det vært? Jeg vet at studentene trenger flere boliger. Jeg tror det er veldig viktig at vi tar inn over oss at vi er en studentby, og da må vi passe på at det med bolig blir løst.

Klassens beste.

Med MacBook har du alt du trenger, på ett sted.

Prøv MacBook selv hos Eplehuset. Med MacBook kan du få alt – fra Microsoft Ofce® til innebygd Wi-Fi og fra videochatting til iTunes. Besøk butikken vår, og spør oss om studentrabatter og de praktiske MacBook-maskinene.

Eplehuset Bergen Markeveien 6 bergen@eplehuset.no www.eplehuset.no © 2008 Apple Inc. Alle rettigheter forbeholdes. Apple og Apple-logoen er registrerte varemerker for Apple Inc., registrert i USA og andre land. Microsoft Office og Windows selges separat.

STUDVEST

26. november 2008

Eksponert. Fotografens øyeblikk.

ÅSE HOLTE Fotoredaktør

Eldre damer er vakre. De er bare blitt så svaksynte at de ikke lenger ser det selv. Og jeg skal ha bilde av henne. Småløper for å ta henne igjen, knipser et par bilder bakfra og går raskt forbi før jeg stopper. Tør jeg?

Plutselig står jeg midt i en riktig hyggelig samtale og gjør mitt beste for å snakke høyt og tydelig. Hun er vakker, velkledd og velpleid, og så sjarmerende at jeg får krampe i smilebåndene. Nei. Ifølge henne selv er hun gammel. Ikke lenger vakker, vil ikke bli avbildet. Med mitt søteste smil spør jeg forsiktig flere ganger, men innser til slutt at jeg må gå videre. Jeg må nøye meg med å betrakte henne på avstand.

DEBATT

26. november 2008

STUDVEST

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til pia@studvest.no.

Leserbrev.

Den siste koloni TERESE RAMSLAND OG KJERSTI LILLEGRAVEN SAIH BERGEN

Torsdag 6. november var det 33 år si-

den Marokko okkuperte Vest-Sahara. Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) ønsker med dette kronikken å sette søkelys på denne okkupasjonen som svært sjelden nevnes i offentligheten. Vest-Sahara, som kun ligger et steinkast fra nordmenns ferieparadis Kanariøyene, har i motsetning til sin nabo i vest fått lite medieoppmerksomhet. Landet har vært preget av brudd på menneskerettigheter og ressurstyveri, og blir av FN omtalt som den siste afrikanske koloni. Okkupasjonen blir ansett som ulovlig av verdenssamfunnet, men etter 33 år har Marokko forsatt et klamt grep om landet. Saharawiske studenter må til Marokko

for å studere, og opplever stadig diskriminering og trakassering. Overvåking, arrestasjoner, tortur og bortføringer er virkemidler Marokkanske myndigheter bruker for å bringe menneskerettighetsforkjempere til taushet. I løpet av 2006 ble 685 saharawiere arrestert i protest mot den ulovlige okkupasjonen. Dette er eksempler på hvordan den marokkanske regjeringen setter begrensninger på ytrings- og organisasjonsfriheten til saharawierne. Mediene har heller ikke mulighet til å pu-

blisere regjeringskritiske tekster, noe som vitner om presse- og nettsensur. De arresterte Saharawiske menneskerettighetsforkjemperne kan ikke vente seg noen rettferdig domsprosess, ettersom den marokkanske staten bruker alle midler for å opprettholde kontroll over Vest-Sahara. På 80-tallet bygde Marokkanske myndig-

heter en mur gjennom Vest-Sahara som delte den naturrike regionen i vest fra ørkenen i øst. Mange saharawiere har blitt drevet vekk fra sine opprinnelige hjem ved kysten, noe som har ført til store flyktningleirer i ørkenen. Det blir stadig gitt mindre og mindre bistand til disse flyktningleirene som over en tredjedel av den saharawiske befolkningen lever i. Marokko og resten av det internasjo-

nale samfunnet har store interesser i VestSaharas rikelige naturressurser, og denne rikdommen nevnes som en av årsakene for den mangeårige okkupasjonen. UD fraråder all næringsvirksomhet i området på bakgrunn av at uthenting av naturressurser i ikke-selvstyrte områder går mot folkeretten. Likevel finnes det flere eksempler på norske selskapers tilstedeværelse innen fosfat- og fiskeindustri i okkupert Vest-Sahara.

Leserbrev.

Hvor er kvinnen i økonomifaget? ANDREAS L. FARBERG PåTROPPENDE ANSVARLIG REDAKTøR I K7 BULLETIN.

Av og til dukker det opp en tanke som ikke er sentrert om ens egne navle, og da er det lurt å skrive den ned. I mitt tilfelle oppstod en slik tanke da jeg så debatten om finanskrisen som ble arrangert av Aftenposten i Litteraturhuset i Oslo. Da de to første spørsmålene fra salen ble stilt av middelaldrende menn, var jeg ikke overrasket. Men etter at ni tilskuere hadde fått stilt sine spørsmål, gikk det opp for meg at hunkjønnet kun var representert i form av finansministeren og en ordstyrer. Det som overrasket meg, var at jeg ikke var overrasket over dette. Et spørsmål formet seg: Hvor er kvinnen?

en av de fremtredende aktørene for frigjøringen av Vest-Sahara. SAIH ønsker også at journalister skal se på denne glemte konflikten, og sette fokus på overgrep mot saharawiere. Et viktig steg for å støtte et land i nød, er å vie dem offentlig oppmerksomhet..

Trygve Hegnar ville nok stilt seg uforstående til problemstillingen, men jeg våger å være litt mindre individorientert. Jeg registrerer at selv om Norge er et forholdsvis likestilt land, er fagområdet økonomi så å si helt overlatt til menn. Kunnskap og penger er de mektigste maktmidlene. At kombinasjonen domineres av det ene kjønn kan neppe være sunt for likestillingen. Så lenge økonomi fortsetter å være en manneting, vil man være langt unna å oppnå den feministiske utopi.

Langt over de fleste redaktører og journa-

lister i våre største økonomiaviser (Dagens Næringsliv, Finansavisen, e24, na24) er menn. Økonomiredaktøren i Aftenposten er en mann. Når vi leser eller hører om finanskrisen, er det som regel menn som prater. Antallet kvinnelige professorer i

kvinner må ta valg på individuell basis for å fremme kollektive interesser. Hvis likestilling er målet, må kvinner selv vise interesse for økonomi, og gjøre økonomi interessant for kvinner. Dette er et ansvar som hele fagområdet kan ta på seg, men jeg tror det er viktig at ikke menn i utgangspunktet skal bli ansvarliggjort for å gjøre økonomi mer appellerende for det andre kjønn. Det kan fungere like bra som kvinnelige gymlærere som spiller rockemusikk for å gjøre dansetimene «kule» for guttene. I stedet for at menn prøver å spille ny musikk i økonomifaget, bør det komme inn kvinner som viser at musikken ikke er problemet og kommer med nye, strukturelle løsninger. Selv var jeg sjeleglad hver gang vi fikk mannlig vikar. Kvinneandelen blant studentene på

Utvilsomt vil det være forskjellige for-

klaringer på hvorfor det er slik, og forskjellige løsninger. Selv tror jeg ikke kvotering eller lignende tiltak vil være noen god idé; i så måte er jeg enig med Hegnar om at staten ikke bør tvinge frem likestilling utover like lover og rettigheter for begge kjønn. Det er på mange måter et problem hvor

NHH går oppover. Det må utvilsomt anses om positivt. Men for at økonomi ikke skal fortsette å være mannsdominert, bør økonomistudinene sørge for at det fortsetter å komme flere etter dem. Hvis likestilling er målet, må kvinner selv ta et ansvar for å gjøre seg gjeldende i et av verdens mektigste fagområder.

Leserbrev.

Glade for tjenestedirektivet! LARS THOMAS SøNNINGDAL EUROPEISK UNGDOM BERGEN

Det ble uvanlig god stemning hos oss i Europeisk Ungdom da det ble klart at regjeringa gikk inn for i innføre tjenestedirektivet i norsk lov. Vi er ikke først og fremst tilfredse med egen innsats som organisasjon i denne saken, for det har vi liten grunn til. Nei-sida har i årevis brukt enorme ressurser og enhver anledning til å spre frykt og hat mot dette tjenestedirektivet, og vi på ja-sida har ikke vært flinke til å hamle opp mot all verdens urimelig argumentasjon. At propagandaen tapte, er ikke vår fortjeneste, dessverre. Vi er glade for at regjeringa og Stortinget likevel klarer å skille aggressive EUmotstanderes propaganda fra sakens faktiske innhold. Det vi er aller mest fornøyde med er selvfølgelig at

SAIH ønsker at Norge skal jobbe for å være

økonomi ved NHH kan telles på to hender (ni av 74), og antallet på landsbasis rekker man vel nesten med tærne. En kvinneandel på førti prosent i mitt kull var en seier for Handelshøyskolen.

vi nå får et felles europeisk regelverk for vår største vekstnæring, tjenestesektoren. Som en viktig del av prosessen for et fredelig, samhandlende og velstående Europa etter 2. verdenskrig ble det allerede i 1957 etablert et indre marked for medlemslandene og i 1992 ble dette befestet med «de 4 friheter», der tjenesteytelser over landegrensene er en stadig vik-

tigere «frihet». Med tjenestedirektivet får man felles spilleregler for tjenestesektoren, og spør du meg er det like naturlig som innføring av standardene meter, gram eller sekund. Nesten. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at EU-samarbeidet har gjort de europeiske landene fredeligere, mer velstående og friere enn hvis de ikke hadde samarbeidet. Gjennom samarbeidet har man ikke bare løst viktige felles utfordringer, men man har sakte men sikkert bygget opp en unik respekt og forståelse for hverandre. Det er det motsatte av den egenrådige cowboy-politikken jeg har inntrykk av at nei-sida forfekter. Vi er glade for at tjenestedirektivsaken er med på

å sette søkelyset på EØS-avtalen. EØS-avtalen er en fantastisk handelsavtale for «utenforlandet» Norge, og den gir næringslivet og befolkningen generelt få incentiver til å ta en ny slitsom medlemskapsdebatt. EØS-avtalen sammen med det mangfold av tilleggsprogrammer vi kjøper oss inn i til enhver tid gjør oss til et av de best integrerte land i EU-samarbeidet. Problemet med EØS-avtalen er at vi ikke er med på å utforme politikken, men godtar at ferdig politikk oversendes og godtas på Stortinget uten videre diskusjon. Heldigvis er det aller meste som kommer fra EU såpass godt og i tråd med norske interesser og

verdier at demokratiproblemet ikke trenger å ødelegge vår tornerosesøvn. I så henseende er det at noen reagerer på direktiver som for eksempel tjenestedirektivet en positiv sak. Vi trenger at man setter spørsmålstegn ved ting, men nei-sidas taktikk er uten mening. Dersom man virkelig ville stoppet eller endret tjenestedirektivet skulle vi tatt debatten i Norge og i EU for flere år siden. Dette er ikke noe direktiv som har blitt hastevedtatt i Brussel. Det har blitt behandlet, reforhandlet og vært ute på et utall av høringer i hele EU i mange år. Vi i Europeisk Ungdom mener det var i denne prosessen norske interesser skulle deltatt, som EU-medlem, ikke som symbolsk motstander flere år etter at vedtak ble fattet. Det gjelder alle EUdirektiver, ikke bare tjenestedirektivet, som heldigvis fikk en velfortjent godkjenning. På Europeisk Ungdoms landsmøte i mars ved-

tok vi en resolusjon som sa at vi er imot EUs omstridte datalagringsdirektiv. Her ser vi for oss at neisida og ja-sida vil kunne danne felles front, selv om vår motivasjon ikke vil være å kutte alle bånd med EU-landene, men snarere prøve å få fram av norske stemmer har noe å bidra med i EU-samarbeidet, og at datalagringsdirektivprosessen kunne trengt norsk motstand fra dag én.

STUDVEST

26. november 2008

DEBATT Debatt.

Jussformidlingen lider ingen nød BEN HOLAN VELFERDSTINGSREPRESENTANT

Velferdstinget vedtok 5. november budsjet-

tet for 2009. Daglig leder i Jussformidlingen skriver i forrige ukes utgave av Studvest om konsekvensene av Velferdstingets (VT) kutt i Jussformidlingens budsjetter. La meg først understreke at jeg på et generelt grunnlag har full forståelse for at alle budsjettkutt oppleves som urettferdig. I denne saken er jeg også enig i at budsjettkomiteens arbeid har vært lite tilfredsstillende. Likevel reagerer jeg jussformidlingslederens måte å fremstille denne skuffelsen på i innlegget. Alle som var på VTs budsjettmøte skjønner at VT er i en vanskelig situasjon. Med det siste årets økte utgifter til lønns- og priskompensasjon, samt synkende studenttall, er VTs økonomiske handlingsrom redusert. Som illustrasjon på situasjonen har man gått inn for å øke semesteravgiften til neste år i håp om å kunne

styrke det VT-finansierte studenttilbudet i Bergen. Jussformidlingen er på ingen måte fritatt fra den øvrige situasjonen til de andre som mottar støtte fra Velferdstinget. Hadde budsjettkomiteen gjort et bedre forarbeid ville møtet ikke fremstått som til tider kaotisk. Velferdstinget viste likevel evne til å ta avgjørelser som etter min mening var langt riktigere enn de budsjettkomiteen innstilte på. Jussformidlingens leder skriver i sitt innlegg om hvor viktig Jussformidlingen er for studentene, og viser til de 650 studenthenvendelsene i 2008. Deretter skriver han følgende: «En reduksjon i støtten på 1/3 gjør det vanskelig for oss å opprettholde og i like stor grad fokusere på et prioritert tilbud til studentene, når andre grupper i like stor grad trenger hjelp.» Budskapet er tydelig: Når dere kutter oss med 1/3 truer vi med å kutte tilbudet til studentene. Budskapet er derimot villedende og bør modifiseres. For det første kuttet VT 1/60 av det samlede budsjettet til Jussformidlingen. Det blir derfor helt feil å fremstille kuttet som om 1/3 av budsjettet er blitt fjernet. VT kuttet 50 000 av støtten på 150 000 (1/3),

Noe historisk skal snart skje. 3. desember skal det internasjonale klasebombeforbudet skrives under i Oslo. Klasebomber er et av krigens verste våpen, og

blir hyppig brukt. Klasebombene dreper og skader ikke bare i krigens grusomhet, men som med miner, også i lange perioder etter krigens slutt. Krig og konflikt rammer også alltid sivilbefolkningen hardest. Mer enn 40 år etter at klaseammunisjon ble brukt i Kambodsja, Laos og Vietnam, tar fortsatt klasebombene liv og lemmer i disse landene. Nyere bruk, på Balkan, i Irak og Afghanistan, gir også stadig tragiske konsekvenser. Israel brukte også klasebomber i krigen mot Libanon i 2006. I Libanon er appelsintrærne en viktig ressurs. Høstingen av appelsinene er imidlertid en livsfarlig aktivitet, da klasebombene ofte fester seg i trær. Ofte er bombene svært vanskelig å oppdage, og ofte er det barn det går ut over. Ikke bare er de godt gjemt, men barn kan også ta de for å være leketøy. Klasebomber slippes enten fra fly, eller skytes opp fra bakken, og er et svært lite målrettet våpen. Klaseammunisjonens karakteristika og bruk gir grunn til alvorlig bekymring i henhold til internasjonal humanitærretts regel om at det skal skilles mellom stridende og sivile, forbudet mot angrep som rammer tilfeldig, og regelen om proporsjonalitet.

er åpenbart at man kan opprettholde dagens aktivitetsnivå, antar jeg Jussformidlingen er klar over at de øvrige 100 000 står i fare for å bli kuttet til neste år. Selvsagt forutsatt av at VT opprettholder linjen om at gode resultater belønnes.

…diskuter på www.studvest.no!

Søkjer Masterstudentar til prosjekt om kvinnerørsla på 1970-talet

Støtt opp om klasebombeforbudet! LEDER NORSK FOLKEHJELP UNGDOM BERGEN

Jussformidlingen lider ingen nød som følge av kuttet. Når leder truer med å redusere tilbudet til studentene for å markere et poeng, og det

Faksimile Studvest nr.31

ANNONSE

Leserbrev.

EYVIND BøE

men 50 000 av Jussformidlingens totale budsjettramme på 3 000 000 er langt i fra noe krise sammenlignet med de øvrige kuttene som ble gjennomført på VT. Jeg vet ikke om Jussformidlingens leder fikk med seg de øvrige kuttene på budsjettmøte, men jeg antar det er klart at kuttet på 50 000 på Kulturstyrets budsjett får langt større driftsmessige konsekvenser enn hva det samme kuttbeløpet får for Jussformidlingen. I tillegg bør Jussformidlingens leder legge merke til begrunnelsen for kuttet mot Kulturstyret. Kuttet ble begrunnet med at når organisasjoner ikke leverer det de skal, så får det konsekvenser. Med andre ord vil det kanskje ikke være særlig hensiktsmessig for Jussformidlingen å lage et politisk poeng ut av kuttet ved å kutte i tilbudet til studentene. Ingen tror at Jussformidlingen ikke kan finne rom for å kutte 50 000 over flere poster isteden for å kun redusere tilbudet til studentene.

dette, i godt samarbeid med den norske regjeringen. Osloprosessen, som arbeidet med dette nå kalles, skal signeres i Oslo 3. desember. Vi jobber nå med å forsikre oss om at flest mu-

lig nasjoner møter opp for å skrive under på denne avtalen (opp til 120). Dessverre har viktige land som USA ikke støttet dette forbudet, men vi har stor tro på at den nye Obama-administrasjonen vil føre en ny linje, og etter hvert også vil slutte seg til forbudet. Norge ønsker å være et godt forbilde, og skal nå gå i gang med destruksjonen av det norske forsvarets klasebombelager. Samtidig investerer Norge i jagerfly produsert av et selskap som også er en av verdens største klasebombeprodusenter. Dette er uheldig. Lørdag 29. november vil Norsk Folkehjelp, i samarbeid med UD, ha stand på Vågsallmenningen i Bergen. Her kommer Bergens ordfører, samt forsvarsministeren, for å signere under folkeforbudet mot klasebomber. Vi oppfordrer også alle andre til å møte opp, slik at verdens politikere ikke glemmer sine løfter når den endelige avtalen skal undertegnes, og at de vet at de ikke kan bryte denne avtalen. Fredag 28. november vil det også holdes et in-

formasjonsmøte om klasebomber på Sydneshaugen skole, Aud A, kl 17.00. Vi håper vi har hele folket i ryggen den 3. desember!

Forskingsprosjektet ”Da det personlige ble politisk” ved Rokkansenteret ønskjer å knyte til seg masterstudentar frå SV- og HF-fakultetet ved universitetet i Bergen. Vi lyser ut stipend på 15000 kr per masteroppgåve til maksimalt fire masterstudentar. Vi krev ei prosjektskildring på mellom ei halv og ei side og vurderer etter relevans og kvalitet. Vi føreset at studenten vert teke opp på mastergradsprogrammet ved instituttet sitt med det føreslåtte temaet før endeleg fråsegn om tildeling. Studenten får tilbod om å ta del i det faglege nettverket knytt til prosjektet, følgje seminar og leggje fram tekstar for forskargruppa. Det vil også vere mogleg for masterstudentane å få arbeidsplass på Rokkansenteret. Vi ønskjer studiar som kan relaterast til og utfylle vårt prosjekt. Vi er interesserte i ulike typar Søkjer Masterstudentar til prosjekt om kvinnerørsla påkjelder 1970-talet av tilnærmingar til temaet kvinnerørsla i Noreg på 1970-talet, med ulike typar og problemstellingar. Døme kan vere analysar av organisasjonar, av bestemte kampsaker som abort eller kamp for ”Da barnehageplassar, aksjonar, av mediedebattar, politiske debattar Forskingsprosjektet det personligeav bleulike politisk” ved Rokkansenteret ønskjer å knyte til t.d likestillingslova familiemeldinga, av ulike kulturelle uttrykk som song- og segom masterstudentar frå eller SV- og HF-fakultetet ved universitetet i Bergen. teatergrupper, osb. Vi lyser ut stipend på 15000 kr per masteroppgåve til maksimalt fire masterstudentar. Vi krev ei prosjektskildring på mellom ei halv og ei side og vurderer etter relevans og kvalitet. Vi føreset at studenten vert teke opp på mastergradsprogrammet ved instituttet sitt med det Frist: 15.desember og 20. januarom 2009. føreslåtte temaet før2008 endeleg fråsegn tildeling. Studenten får tilbod om å ta del i det faglege nettverket knytt til prosjektet, følgje seminar og leggje fram tekstar for forskargruppa. Det nærare vil ogsåinformasjon, vere moglegtafor masterstudentane å få arbeidsplass på Rokkansenteret. For kontakt med: Tone Hellesund 55 58 97 70 eller Hilde Danielsen 55 58 89 27. Vi ønskjer studiar som kan relaterast til og utfylle vårt prosjekt. Vi er interesserte i ulike typar Mail: Tone.hellesund@rokkan.uib.no eller Hilde.danielsen@rokkan.uib.no av tilnærmingar til temaet kvinnerørsla i Noreg på 1970-talet, med ulike typar kjelder og problemstellingar. Døme kan vere analysar av organisasjonar, av bestemte kampsaker som abort eller kamp for barnehageplassar, av ulike aksjonar, av mediedebattar, politiske debattar t.d om likestillingslova eller familiemeldinga, av ulike kulturelle uttrykk som song- og teatergrupper, osb.

Søkjer Masterstudentar til prosjekt

Forskingsprosjektet ”Da det personlige ble politisk seg masterstudentar frå SV- og HF-fakultetet ved u

Vi lyser ut stipend på 15000 kr per masteroppgåve ei Frist:prosjektskildring 15.desember 2008 og 20. januar 2009.på mellom ei halv og ei side og For nærare informasjon, ta kontakt med: vert teke opp på mastergradspr føreset at studenten Tone Hellesund 55 58 97 70 eller Hilde Danielsen 55 58 89 27. Mail: Tone.hellesund@rokkan.uib.no eller Hilde.danielsen@rokkan.uib.no føreslåtte temaet før endeleg fråsegn om tildeling. faglege nettverket knytt til prosjektet, følgje semin Det vil også vere mogleg for masterstudentane å få

I Dublin 30. mai 2008 vedtok 107 stater den nye

konvensjonen med forbud mot klaseammunisjon. Norsk Folkehjelp har vært en viktig aktør for å få til

Vi ønskjer studiar som kan relaterast til og utfylle av tilnærmingar til temaet kvinnerørsla i Noreg på problemstellingar. Døme kan vere analysar av orga abort eller kamp for barnehageplassar, av ulike aks

26. november 2008

KULTUR

STUDVEST

THE NEW WINE NOMINERT TIL PRESTISJEPRIS

•

Bergensbandet The New Wine er nominert til årets landsomfattende Riksalarmpris, som utdeles av Rikskonsertene og MySpace Norge. Studentbandet konkurrerer med Ingeborg Selnes fra Bodø og Oslo-bandet Harrys Gym. Kristoffer Endresen i MySpace Norge forteller til BT at over 300 norske artister har meldt seg på konkurransen. – Juryen satt igjen med mellom 15 og 20 artister som de mente kunne vært i finalen. Av disse måtte de ned til tre, sier han. Ifølge juryen var det spesielt The New Wines «meloditeft og energi» som gjorde at de ble valgt. Vokalist/ gitarist Stian Iversen og trommeslager Adrian Søgnen jobber i Studvest..

Studenttidsskrift.

Dårlig oppmøte på Generalforsamlingen.

I det nye nummeret av tidsskriftet Replikk er temaet «Amerika». – Ei ambisiøs oppgåve, seier USA-forskar.

• 27 000 stemmeberettigede. • Vedtaksdyktig ve

– Kven er desse amerikanarane?

Tekst: SIRI KNAPSKOG

– Vi vart einige om temaet etter ein god del krangling og langvarig diskusjon. Vi stillar oss spørsmål om kvifor dei fleste assosierar Amerika einstydande med USA. Og kven er desse amerikanarane, eigentleg? seier administrativ redaktør i Replikk Synnøve Jahnsen. DEN AMERIKANSKE COWBOYEN

Tidsskriftet Replikk er masterstudentar ved det humanistiske og samfunnsvitskaplege fakultetet ved UiB og studentar ved KHiB sitt eige tverrfaglege tidsskrift, og kjem ut ein gong i semesteret. Temaet for siste nummer av tidsskriftet er «Amerika». – Både masterstudentar og etablerte forfattarar og forskarar har bidrege til den nye utgåva. Vi har artiklar om oppdaginga av Amerika, Hollywood, Bruce Springsteen som Amerika sin våte draum, den amerikanske cowboyen og kaffien si tyding i LatinAmerika si økonomiske historie. Det ligg også med eit kunstheftet frå «Distribusjon», seier Jahnsen. Jahnsen meiner Replikk står i ein unik posisjon avdi tidskriftet har opparbeida seg eit godt namn. Hovudmålsetjinga er å fremje unge skribentar, som får sjansen til å kome til orde ved sida av store namn. – Vi har mellom anna hatt tekstar av Davis Harvey, Noam Chomsky og Jürgen Habermas, seier ho.

KOMPLISERT AMERIKA Ved å setje strenge krav til at skribentane held seg innanfor temaet trur redaksjonen tisskriftet vert meir lesarvenleg avdi lesaren veit kva han får. – Dette krevjar av redaksjonen at dei går meir aktivt ut for å finne studentar. Vi straumfarte ein database med oversikt over masteroppgåver som kunne vere av interesse i høve til temaet Amerika. Vi fann ei som skulle skrive master om den amerikanske cowboyen, seier Jahnsen. Redaksjonen haldt sleppfest på Logen tirsdag sist veke. Frode Grytten, Morten Strøknes, Gisle Selnes og Lene Johannesen sat i panelet som diskuterte rundt temaet. – Replikk hadde valt eit ambisiøst tema som forskarar har skrive om i årrekker. Ein klarar berre så vidt å vere innom nokre detaljar, og dette reflekterer nettopp det komplekse ved Amerika, seier førsteamanuensis ved Amerika-studier ved UiB Lene Johannesen. – Det konkrete Amerika vil omfatte heile verda dersom ein tenkjer på utanrikspolitikk og særskilt immigrasjonsspørsmål. Dersom ein snakkar om ideen om Amerika vert det særs komplisert, seier Johannesen.

Studentene svik Kvarterets høyeste organ, Generalforsamlingen, ble ikke fullført i helgen. Kvarteretlederen skylder på sine egne. Tekst: HILDE SOFIE PETTERSEN og HALVOR RIPEGUTU Foto: ADRIAN BUDAL SØGNEN

– Det var nesten ingen av de nye tilstede. I arbeidskontrakten til alle Kvarteret-ansatte står det at du er pliktig til å møte på generalforsamlingen, sier avtroppende leder i Kvarteret-styret, Silje Hildrestrand. Hun fortviler over at Generalforsamlingen (GF) til Kvarteret ble avbrutt i helgen på grunn av for få folk. En GF må ha 100 oppmøtte for å være vedtaksdyktig. – Det er nesten 30 000 studenter tilknyttet SiB, og alle disse har stemmerett. Da er det utrolig at vi ikke klarer å skaffe nok folk til å avholde GF, sier varaordfører i representantskapet til Kvarteret, Jan Fredrik Eliassen.

– UFORKLARLIG – Det er skuffende at folk ikke vil forme sin egen studenthverdag. Jeg tror ikke folk uteble fordi de ikke visste om GF’en heller. Vi har reklamert mye, sier Eliassen. Heller ikke Roger Valhammer, som var ordstyrer på GF’en, kan se noen klar grunn til at man ikke klarte å samle tilstrekkelig med folk akkurat denne søndagen. – Kvarteret som organisasjon har færre medlemmer nå som de ikke har eget hus, samtidig som mange har eksamen i disse dager. Kanskje har det sviktet i markedsføring ovenfor NSU og studentpolitikere. Det var flere av disse som møtte opp i fjor, poengterer han.

Det er skuffende at folk ikke vil forme sin egen studenthverdag. Jan Fredrik Eliassen, Varaordfører i representantskapet til Kvarteret.

SVIKTET AV SINE EGNE Hildrestrand mener derimot at det først og fremst er Kvarterets egne folk som har sviktet. Hun berømmer samtidig Driftsorganisasjonene (Dorgene), Kvarterets kulturarrangører som Studentersamfunnet og studentteateret Immaturus, for godt oppmøte. – Hadde det ikke vært for dem, hadde det ikke blitt noen generalforsamling. Arbeidsgruppene til Kvarteret var derimot veldig dårlig representert. Verken Karin R. Røste, leder i skjenkegruppen eller Andreas Grimne Hjortland, leder i vaktetaten hadde noen forklaring på en eventuell forskjell, og kunne melde om godt oppmøte fra sine medlemmer.

Ikke nok hender. Men heldigvis fikk man avgjort de sakene som hastet mest.

– Vi i vaktetaten var fulltallige ved GF’en. Men man skal ikke se bort fra at noe av årsaken kan ligge i at noen av Arbeidsgruppene er mindre aktive nå som vi bare har NG2, sier han. Lise Fjellheim, leder for Kraftetaten, mener derimot eksamenstiden er den viktigste årsaken. – Jeg har hørt mange si at de skulle ønske GF’en var litt tidligere. Samtidig er det jo slik at mange av Arbeidsgruppene er forholdsvis få, og mange av dem er ikke studenter og unnlater derfor å møte opp fordi de ikke har stemmerett, sier hun.

KOM FOR SENT I GANG Møtet kom ikke igang før klokken fire, to timer etter skjema. Det skyldes at det tok tid å få nok folk til i det hele tatt komme igang med GF’en. Klokken sju var det så mange som måtte gå at det GF’en måtte oppheves igjen. Da hadde de riktignok rukket å velge et nytt styre og godkjenne budsjett og regnskap. – Møtet gikk jo ikke som vi hadde håpet, men sånt skjer når vi ikke får begynne når vi skal, sier Hildrestrand, som er fornøyd med det som faktisk ble utrettet. Det er usikkert når det eventuelt vil bli holdt ny GF. Rapportene fra de ulike driftsorganisasjonene, arbeidsgruppene og fra

Representantskapet, samt statuttendringer er blant det man må komme tilbake til ved en senere anledning.

Sagt på generalforsamlingen. Det største problemet til Kvarteret er rekruttering. Nå er vi 100 personer ved Kvarteret og vi skal være 400 ved åpningen om et år. Erik Alexander Oramas, nyvalgt leder i Kvarteret.

Jeg vil stille til Kvast først og fremst fordi det ser bra ut på CVen. En spøkefull Thomas Calder stilte til valg til Kvarterstyret (Kvast).

Jeg vil belønne Kvarterstyret for å ha lagt frem et budsjett som faktisk ser ut til å gå opp. Gustav Birkeland, administrativ leder på Kvarteret.

Er det folk som skal gå, så må vi vente til vi er 100 så vi kan heve Generalforsamlingen. Roger Valhammer, ordstyrer, kan ikke gjøre noe uten å ha 100 stemmeberettigede i salen, ikke engang avslutte GF'en.

STUDVEST

26. november 2008

BR AGEPRIS TIL PET TERSON

NEDERL ANDSK KUNSTDIREK TØR TIL L ANDMARK

NAT TJAZZ VIL HA GISKEPENGER

Per Petterson vant fredag årets Bragepris i klassen skjønnlitteratur for boken «Jeg forbanner tidens elv», melder Aftenposten. Juryens begrunnelse var blant annet at Petterson har «en utsøkt språklig presisjon» og «en egen evne til å finne frem til kjernen i de avgjørende situasjonene i livet.»

På torsdag (28.) kommer Dominic van den Boogerd, direktør ved den uavhengige kunstnerdrevne institusjonen De Ateliers, til Bergen for å holde en presentasjon om institusjonen. De Ateliers har ifølge en pressemelding fokus på kunstnerisk utvikling av unge talenter. Både nederlandske og internasjonale kunstnere har tilholdssted i en monumental bygning i sentrum av Amsterdam, og tilgang til 23 store atelierer. De Ateliers skal være en unik organisasjon som har klare likheter med utdanningsinstitusjoner, men som opererer som en uavhengig enhet, ikke som en tradisjonell utdanningsinstitusjon..

Nattjazz-sjef Jon Skjerdal mener kulturdepartementet bør sikre kulturlivet, melder BT. – Det er Trond Giskes jobb å sikre kulturlivet. I 2009 snakker man nok om en manko på minst 50 millioner kroner, sier Skjerdal, som for tiden sitter midt i sponsorforhandlinger. – Vi begynte reforhandlinger av en del avtaler samme uke som finanskrisen braket løs. Det var dårlig timing. Nattjazz har likevel allerede sikret endel sponsorer. – Heldigvis har vi langsiktige avtaler, ingen sponsorer som hopper inn og ut. Men det er avtaler som ikke er i boks ennå, sier Skjerdal.

•

ktet Kvarteret

ed 100 oppmøtte. • Klarte ikke skaffe nok folk.

Kulturkommentar.

Men det går mot lysere tider HALVOR RIPEGUTU Kulturredaktør

Helgens gener alforsamling (GF) for Kvarteret var mislykket på den måten at man ikke klarte å mønstre 100 stemmeberettigede til å fullføre den, men måtte avbryte etter fem timer. Overser man imidlertid dette store irritasjonmomentet, er det ingen tvil om at Kvarteret går lysere tider i møte. Sammenliknet med forrige generalforsamling for et halvt år siden – som faktisk ble gjennomført – fremsto denne amputerte GF’en som langt mer positiv og lystbetont. Tross mye venting og skuffelse, satt latteren og applausen løst og stemningen var tilsynelatende høy. Det virker i det hele tatt som om optimismen er tilbake blant kvarteretfolket. Det er ikke uten grunn.

Nytt styre mot nye Kvarteret I de timene Generalforsamlingen faktisk var vedtaksdyktig rakk man å velge nytt styre. Tekst:HILDE SOFIE PETTERSEN Foto: ÅSE HOLTE

– Mine ambisjoner er at Kvarteret skal få en sentral plass som samlingssted for kultur og studentliv i Bergen, sier påtroppende leder for Kvarterstyret (Kvast), Erik Oramas. Han har studier i organisasjon og ledelse på BI bak seg, i tillegg til tre semestre med erfaring fra ulike etater ved Kvarteret. – Det er viktig at vi greier å samle oss rundt de store utfordringene vi står ovenfor nå i forbindelse med åpningen av det nye Kvarteret, sier han.

LETTENDE AVTROPPING Avtroppende leder Silje Hildrestrand er

lettet over at noen ville ta over vervet. – En stund så det jo ut som om det ikke kom til å bli noen kandidater. Jeg var like ny som Oramas da jeg begynte i fjor, og med litt opplæring tror jeg nok det skal gå veldig bra, sier hun. Etter et års innsats om leder for organisasjonen er følelsene rundt det å gå av er allikevel blandet. – Men det er på tide at noen andre får prøve seg, poengterer hun.

Hildrestrand går av vel vitende om at budsjettet for 2009 er i balanse, samtidig som driften av NG2 er stabil. Oramas berømmer hennes og det tidligere styrets innsats. – De har greid å stabilisere økonomien og skapt et godt grunnlag vi nå kan bygge videre på, sier han.

MANGE UTFORDRINGER Et viktig punkt i Kvarteret fremover vil være rekruttering og forberedelser til nyåpning av huset. – Kvarterets mest effektive måte å rekruttere på har tradisjonelt vært gjennom venner, poengterer Oramas. Internånd og sosial trivsel vil derfor bli viktige stikkord i hans strategi. – Vi må ha en godt fungerende organisasjon slik at medlemene våre trives og vil anbefale den videre, sier den påtroppende lederen.

NYTT KVAST. Fra venstre: Trond Haugom, Stian Dahle, Anette Moen, Charlotte Hoem, Erik Oramas (leder), Thomas Calder. Raymond Julin var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Byggingen av det lenge bebudede nye Kvarteret er endelig i gang. Man ser nå lyset i enden av tunnelen etter en tre års ørkenvandring, en ørkenvandring som har tæret kraftig både på økonomien og medarbeidermassen. For første gang på over ett år er dessuten hele styret fulltallig og selv de postene det har vært knyttet mest problemer til, nemlig økonomiansvarlig og prosjektansvarlig, er besatte. Ellers er økonomien tilsynelatende på fote igjen. I det minste gikk administrativ leder på Kvarteret, Gustav Birkeland, langt i å berømme styret for å ha lagt frem hva han omtaler som det klart beste og mest realistiske budsjettet på flere år. De upopulære vedtakene fra forrige budsjett, som å kutte kraftig i pengene til sosiale arrangement, ble dessuten godtatt uten de samme motforslagene og murringen fra salen som ledsaget forrige budsjett. Det kan virke som om folk har innsett at harde tider krever harde tiltak.

Det kan virke som om folk har innsett at harde tider krever harde tiltak. Alt er selvfølgelig ikke rosenrødt. Det er

fortsatt optimistisk å tro at det nye Kvarteret faktisk skal bli ferdig til den planlagte åpningen i begynnelsen av 2010. Et annet, helt åpenbart problem – som blant annet nyvalgt leder Erik Oramas påpekte – er at Kvarteret må firedoble antallet medarbeidere, fra 100 til 400, frem mot åpningen. Gjør de ikke det, vil de være underbemannet når det nye bygget står ferdig. Men alt i alt får man tro at Kvarteretstyret er klare til oppgaven. Det virker i alle fall som om de har lært av gamle feil og står nå sterkere rustet til siste etappe frem mot åpningen. Trolig er den hardeste tiden allerede over.

26. november 2008

STUDVEST

KULTUR Studentradioen.

Må utsetje alle planar

IKKJE NØGD. – Det er veldig trist å verte ved dei gamle sendetidene no, seier dagleg leiar i Studentradioen Karen Sofie Sørensen (til høgre). Saman med ansvarleg redaktør Mari Garaas Løchen (til venstre) må ho leie radioen nok eit semester utan ny konsesjon.

I samband med utvida sendeflate etter jul, har Studentradioen planlagt program, tilsett og kursa medarbeidarar. Tysdag kom pressemeldinga som la arbeidet på is. Tekst: HALVOR RIPEGUTU og JANNE G. SØRGULEN Foto: ELLEN HENRIETTE SUHRKE

Tildelinga av nye radiofrekvenser for Bergensområdet er utsett med eit halvt år. Det kom fram i ei pressemelding frå Kulturog kyrkjedepartementet 25. november. – Alle planane våre er lagt på is, seier Karen Sofie Sørensen, dagleg leiar i Studentradioen.

HATT STOR-REKRUTTERING Ho og resten av Studentradioen fekk i går melding om at den lenge planlagde auken i sendetida, frå 29 til over 50 timar i veka, likevel ikkje vert ein realitet frå januar. I staden må Studentadioen halde fram med dei gamle sendetidene til 1. juli. – Vi har planlagd nye sendingar og har hatt stor-rekruttering i haust. Dei nye medarbeidarane har vi kursa med tanke på dei nye

sendetidene, seier Sørensen. – Elles har vi gjort avtalar med dei vi skal dele sendetid med. No er samarbeidet lagt på is for eit halvt år, seier Mari Garaas Løchen, ansvarleg redaktør i Studentradioen. – Det er veldig trist å verte ved dei gamle sendetidene no, legg Sørensen til.

EIT DEFINISJONSPROBLEM Grunnane for utsetjinga er problem med retten til sendetider (konsesjonane) for ein del radiokanalar av typen allmennradio og 24/7-radio. Medietilsynet og Departementet har mellom anna hatt forskjellege definisjonar av kva «lokalt innhald» for radioane inneber, noko som var avgjerande for konsesjonstildelinga.

Dette er noko vi har jobba med lenge. At det berre vert utsatt så brått, er veldig trist. Marius Kjørmo, Studentradiomedarbeidar.

– Ulike aktørar har hatt ulike definisjonar av kva dei reknar som lokalt innhald, forklarar Giske på nettfjernsynet til regjeringa. – Aktørane har òg fått ulik informasjon. Dette har gjort det vanskeleg for oss å samanlikne søkjarane, slik at dei stiller likt i konkurransen.

Studentradioen er ikkje direkte råka av desse problema, siden dei korkje er allmennradio eller 24/7-radio. Dei blir likevel påverka sidan departementet forlenger konsesjonsperioden for alle radiokanaler til 1. juli slik at dei får handsama alle dei nye søknadane. Fyrst då kan Studentradioen begynne med dei nye sendetidene sine. Kultur- og kyrkjedepartementet ville tysdag ettermiddag ikkje kommentere saka ytterlegare.

MORGONPROGRAMMET UTSETT Morgonsendingane til radioen skulle vere den nye storsatsinga til Studentradioen, med to timar radio kvar morgon om kvardagane. Marius Kjørmo skulle eigentleg vere med på programmet. – Det er utruleg skuffande å få ei slik melding. Dette er noko vi har jobba med lenge. At det berre vert utsatt så brått, er veldig trist. Kjørmo håper likevel han får sjansen til å jobbe med morgonsendingane. – Eg må jo berre jobbe vidare med radioen slik eg har gjort til no. Eg håpar på å få vere med på morgonsendingane ifrå juli igjen.

Faksimile Studvest nr. 18 2008

STUDENTRADIOEN i BERGEN • Bergen sin første lokalradio, etablert i 1982. • Er med sine cirka 100 medarbeidarar det studentmediet i Bergen som flest studentar jobbar i. • Utvidar 1. juli 2009 sendeflata frå 29 timar radio i veka til over 50.

STUDVEST

26. november 2008

NHH Aid.

Vekas namn.

Dette er bistand

Dagsbudsjett på 0,-

Denne VEKA snakkAr vi med:

Foto: NHH Aid

Hanna Kristensen Husabø

SEPTEMBER GIRLS. NHH Aid utgjør selv kalenderjentene for september. f.v - oppe: Eli Skjeggedal, Mari Mjåset, Kathrine Graaner, Anette Ravlo og Johanne Wik, f.v. - nede: Catinka Yndestad, Maren Solhjem, Mari Jørgensen, Guro Haukvik og Kristin Ervik.

NHH Aid utgir kalender med avkledde kvinnelige NHH-studenter. – Noen vil kalle dette smakløst, sier UiB-forsker.

– KAN OPPFATTES SMAKLØST

– Det er utrolig gøy å være med. Fotograferingen skjer sammen med venner, og det er til et godt formål, forteller Kathrine Håland Graaner, leder av NHH Aid. Hun og resten av NHH Aid står bak Business Bunnies, en kalender til inntekt for UNICEF-prosjektet Schools for Africa. Pengene skal gå til et skoleprosjekt i Malawi.

Barbara Gentikow, professor ved Institutt for Informasjons- og Medievitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB) tror ikke utgivelsen av en slik kalender er uproblematisk. – Det kan definitivt ha negative konsekvenser. Noen vil nok kalle det smakløst å koble sammen nakenhet og veldedighet, sier Gentikow. – Jeg tror i alle fall en slik kalender inviterer til ambivalens. Det virker både frastøtende og tiltrekkende. Men selv negativ respons kan ifølge Gentikow også få positive følger. – Man risikerer negative medieoppslag, men slikt vil også skape blest rundt bildene. Det kan føre til bedre salg, sier hun og legger til: – En slik kalender er i alle fall ikke pornografi.

ENORM RESPONS

– SKJER I TRYGGE RAMMER

Graaner forteller at responsen var enorm blant de kvinnelige studentene. – Vi sendte ut en forespørsel til kvinnelige NHH-studenter om noen ville stille opp, og vi ble bombardert med positive svar. Heldigvis har vi hatt muligheten til å stille jentene sammen på gruppebilder, sier Graaner, som selv er med på kalenderen.

Hanne Holt er prosjektleder i UNICEF med ansvaret for samarbeidet med NHH. Hun mener kalendersalget er utelukkende bra. – Innenfor de rammene de gjør det på,

Tekst:HALVOR RIPEGUTU

Det virker både frastøtende og tiltrekkende. Barbara Gentikow, professor.

Hun er ikke bekymret for negative konsekvenser knyttet til utgivelsen av kalendere. – Dette er bistand. Selv om det er lov å vise hud, skal kalenderen være morsom, elegant og stilfull.

er det greit. Gutta gjorde det for tre år siden, og det var veldig positivt. Det er bare naturlig at det var jentenes tur nå, sier hun. Hun mener utgivelsen skjer i veldig trygge rammer. – De spiller på det morsomme og harselerer med selve sexbransjen. Jeg opplever ikke at de spiller på sexindustrien. Bildene de har tatt er uskyldige. Hun legger til at forrige kalender solgte veldig bra og ga en god pott til UNICEF. – Nå håper jeg at jentene skal slå gutta.

SCHOOLS FOR AFRICA • Scools Africa Malawi, som inntektene til NHH Aid-kalenderen går til, er en del av et større prosjekt om å bygge skoler i seks afrikanske land. • Det er også et mål å sikre kompentansen og kvaliteten til lærerne. • Skolene skal dessuten ha tilfredstillende sanitære forhold og rent vann.

Ser du noe, skjer det noe? Tips oss på studvest@uib.no

Alder: 21 år Sivilstand: Singel Studerar: Geografi Aktuell som: Frivillig medarbeidar under kjøpefri dag 29. november

Kvifor «kjøpefri dag»? I Vesten har vi eit altfor stort forbruk. For at fleire land skal kome seg ut av fattigdomen, må ressursane delast meir rettferdig. Jula har vorte ein kjøpefest der mange kjenner seg pliktige til å kjøpe gåver. Under markeringa deler vi blant anna ut grøne gåvekort med tips til miljøvenlege og billige gåver ein kan gi vekk.

Kven står bak? Dagen er eit samarbeid mellom Framtiden i våre hender og Miljøpartiet De Grønne. Ein årleg internasjonal dag som vert markert i vel 50 land den siste laurdagen i november.

Korleis tek folk i mot konseptet? Folk forstår at vi må redusere forbruket vårt. Dei ser symbolverdien, og synest det er ei fin markering. Poenget er ikkje at ein let vere å kjøpe noko berre denne dagen. Det skal gjere deg meir medviten på det du kjøper. Utset du berre all handlinga til dagen etterpå, er poenget vekk.

Markeringa passar nok flott for ein student med dårleg økonomi? Ja. Og så kan det jo vere greitt å heller prioritere opplevingar med vener, framfor å kjøpe seg ein ny genser.

Har du sjølv endra tankegang etter du vart med på dette? Eg tenkjer nok meir på om eg verkeleg treng det eg kjøper. Eg prøver i alle fall å finne meir miljøvenlege alternativ.

Har du ei siste melding til folk før julestria kjem over oss? Vi må sjå vår eigen livsstil i samband med andre delar av verda. Både for å fordele ressursane på ein betre måte, og fordi jorda ikkje toler det store forbruket. Ein må sjølvsagt kjøpe den maten ein treng, men mange ting kan ein klare seg utan. Tekst: JANNE G. SØRGULEN Foto: ÅSE HOLTE

26. november 2008

STUDVEST

ANMELDELSER Den nye medsinerrevyen.

Latter er den beste medisin

MORSOMME MEDISINERE. Fra høyre: Pinocchio: Solveig Mo, nederlandsk bondejente: Anette H. Blakstad, syklist: Øystein Hvistendal, Carl I. Hagen: Mathias Petersen, kåpekvinnen: Annemarit Særsten, fransk madamoiselle: Marianne Ask Torvik og sædcellen: Bjørn Aubert Hjall.

Årets medisinrevy, «Helse Rett Vest», er preget av infantile sketsjer og vågalt innhold. – Man kan kalle den en voksenrevy, sier revysjef Ellen Skorve. Tekst: STIAN IVERSEN Foto: ADRIAN B. SØGNEN

– Hva er det som gjør årets revy verdt å få med seg? Først og fremst skuespillerne, sier Bjørg Møllerløkken, utnevnt ressursperson for revyen.

NAKENDRAKTEN – Vi har to jenter som går ut i spagaten, og en nydelig, men forstyrrende sang om utlagt tarm, basert på melodi fra «Den Lille Havfruen», forteller Møllerløkken med enorm iver. Ved vinduet på bakrommet i Fensal, står symaskiner linet opp, omringet av utklippet stoff og uferdige kostymer. Et splitter nytt Spiderman-kostyme er sydd fra bunnen av, mens nakendrakten, en legendarisk gjenganger i medisinerrevy-miljøet, får sitt comeback.

VOKSENREVY For to år siden, ved forrige medisinerrevy, ga Bergens Tidende medisinerne kritikk for

mangel på vågale sketsjer. Manusskribentene har tatt kritikken på alvor, og årets revy er preget av vulgært innhold og sketsjer som burde hatt aldersgrense, ifølge Møllerløkken.

mange kriker og kroker. – Man kan kalle «Helse Rett Vest» for en voksenrevy, med tanke på alkoholservering og innhold, sier Skorve.

Vi har en nydelig, men forstyrrende sang om utlagt tarm.

GOD SAK

Bjørg Møllerløkken, ressursperson for medisinerrevyen, reklamerer.

Revysjef Ellen Skorve har ordnet skjenkebevilgning for revyen, noe som forklarer de hundrevis av uåpnede Hansa-pils, plassert kassevis på oppfinnsomme steder i Fensals

«Helse Rett Vest» er en ren studentdrevet revybedrift, drevet på frivillig basis. Revysjef Skorve er sikker på at revyen går i overskudd, og som alltid vil halvparten av inntektene gå til Medisinernes Humanitære Aksjon. – Så dette er årets beste sjanse til å støtte en god sak, og samtidlig få en heidundranes morsom revy! smiler Skorve.

Revy som går rett hjem «helse rett vest» Medisinerrevyen

A B C D E F

Revy kan være så mangt. Denne er morsom! Medisinstud entene gjør narr av det som seg hør og bør bli gjort narr av i en revy: juksende jusstudenter, blærete bergensere, kongefamilien og Frp. Og man

kommer naturligvis ikke utenom en god porsjon legehumor. Sprøyter, diagnoser, sædceller og latin flyter over scenen og underholder oss vanlige dødelige også. For selv om medisinstudenter ikke er udødelige, er de som kjent flinkisstudenter. Og flinke har de virkelig vært! Sanger og tekster er morsomme, publikum ler og skuespillerne er svært dyktige! En meget vellykket, meget godt spilt Immaturusparodi får

folk til å le høyt og ufint, akkurat slik man skal le på revy. Det blir også ledd høyt og ufint når samfunnets utsatte grupper blir hengt ut. Det er ikke mye sensur; både naziparalleller og rusmisbrukere blir dratt frem fra mørket. Det er en fin balanse mellom sang og skuespill. Mellom scenene sendes små episoder av «Sjukehuset», Haukelands egen versjon av Tv3-serien «Sykehuset», og dette funker veldig bra.

Mot slutten entrer en nydelig Jan Thomas scenen for å misjonere Jan T-loven: «Du er fantastisk. Du er bedre enn andre. De andre er bare misunnelige.» Han er en av de flere særs godt parodierte og særs godt spilte typene. Skuespillerne er fantastiske. Det hele avsluttes med en pinlig lang applaus, slik det seg hør og bør være på revy. ASTRID HAUGE RAMBØL

STUDVEST

26. november 2008

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

«Rocky - The Big Payback» Regi: Kristian Outzen Knudsen Studentteateret Immaturus

A B C D E F

Peter Pan-kompl ekset. Påstand: Inni alle mennesker av typen hankjønn – uansett alder – bor det en liten drittunge som ikke har peiling på sin plass i livet og virrer rundt etter innfallsmetoden. Den demografiske kohortutviklingen har i moderne tid vært slik at drittungen får spillerom lenger og lenger, med det resultat at man i dag møter på hettegenserkledde, Playstationspillende, klubbvankende og tilfeldig-sexhavende 30-åringer. Før i tiden hadde man gårdslen og ti barn ved den alderen. De ti siste årene har guttemannfenomenet blitt skildret med stort hjerte og nådeløs presisjon i svenske Martin Kellermans selvbiografiske «Rocky», som nå har tatt steget ut av serieruten og inn på den bergenske teaterscenen med studentteateret Immaturus. Alle som er eller kjenner en gutt, bør gå og se det. Stykket er basert på tegneseriens tidlige striper og dreier seg kort og godt om et samlivsbrudd. Kellermans manus er smart nok til å unngå store handlingslinjer og heller fokusere på «Rocky»s styrke: hverdagslig fjas, kjøkkenfilosofi og naturalistisk replikkutveksling. Seriens dyrehoder er borte, men veies opp for ved at karakterene etableres så effektivt at gjenkjennende nikk er på plass nærmest umiddelbart. Innen de første minuttene har Rocky gitt uttrykk for sin forakt for IT-bransjen og Metro-vankere, samt hatt en hjelpeløs dance-off med kameratene som uten ord får frem det fjollete samholdet kun gutter kan ha. En litt stiv start og noen stammende replikkleveringer underveis kan trolig føres på kontoen for premierenerver, for rolletolkningene og dialogene er stort sett gjennomført bra, og på sitt beste flyter tempoet og rytmen på nivå med snakkeboblene i serien. Skuespillerne får også god hjelp av en rekke fiffige narrative overgangsløsninger som på en vellykket måte flytter handlingen mellom tid og sted. Rent personlig kunne jeg ha ønsket meg enda mer pisspreik foran TV-en eller en hovedkarakter på grisefylla, men det er jo grenser for hva man kan presse inn i overkant av en time. Oppsetningen er totalt sett et vellykket utsnitt av fenomenet «Rocky» og manifestasjon av frykten for å bli en mann med skjorte og slips. MAGNUS GRØNN REITEN

«Chinese Democracy» Guns N’ Roses (Geffen/Universal) cd

«Kjempebra» comeback. Tydeligvis går det ikke an å skrive om denne platen uten å ta med forhistorien, så jeg skal gjøre det helt kort: Etter å ha presset ut alle de andre fra bandet, begynte Axl Rose å jobbe med «Chinese Democracy». Dette var en gang på 1700-tallet. Prosessen har involvert alle musikere i hele verden (utenom de andre i Guns N’ Roses) og har hatt produksjonskostnader på størrelse med Schengen-områdets samlede BNP. Albumet skulle egentlig ha blitt utgitt under åpningen av Panama-kanalen, men har blitt utsatt tre ganger i året siden den gang. Mot dette bakteppet er det mildt sagt et antiklimaks å sette på platen og bli møtt

av gitarriffet fra Scorpions «Rock You Like a Hurricane». WTF, Axl? Men så kommer Hylet, du vet hvilket, og da er man åtte år igjen, med «GN’R» i tusj på ranselen og utslitt «Appetite for Destruction»-kassett i walkmanen. Axl er helt konge. Er det slikt man kaller ambivalens? På den ene siden er dette stort sett et banalt oppgulp av «Hardrock for dummies»-riff, balladegørr, anakronistiske trommelooper og flinkisonani som alle hadde ignorert hvis det ikke hadde stått Guns N’ Roses på coveret. På den positive siden finnes det faktisk noen ok partier, og «Riad N’ the Bedouins» er en låt som hadde fått plass på «Use Your Illusion»-platene. Og så Axl, da. Han synger omtrent like bra som i gamle dager, tyner falsetten til botoxen nesten popper ut av ansiktet, en av verdens syv beste rockevokalister. Karaktermessig lander vi nok likevel greit på minussiden her. Dette er altså det verden har gått og ventet på. Skjerp deg, verden. MAGNUS GRØNN REITEN

«808s & Heartbreak» Kanye West (Def Jam) cd

Hæ? Jeg var ekstremt skeptisk. Det virket liksom ikke som riktig tidspunkt. Etter at T-Pain gjorde autotune tilgjengelig og forferdelig i fjor skulle man tro at de mest trendy blant oss (m.a.o. Kanye West) var ferdige med hele gimmicken. Herr West prøver å unnskylde seg med at «hei, jeg har jo alltid brukt autotune, hva faen liksom?», men det stemmer jo ikke. Han hoppa på vogna som alle andre, og da kommer hele statementet med å være såpass mektig at man kan eksperimentere med hva man vil og «gå nye veier» litt i skyggen. Men ærlig talt, «808s & Heartbreak» er ikke så aller verst. Som tittelen tilsier er albumet i stor grad bygget på trommemaskin og synth, og slikt liker man jo egentlig. Tidvis høres det mer samtids-elektronika ut enn synthbasert R&B, og slikt liker man jo også. Med et langvarig ambivalent forhold til førstesingelen «Love Lockdown» bak meg har jeg endelig landet på «javel da, jeg liker den»-siden, og føler meg egentlig ganske trendhorete og lett påvirkelig. «Heartless» høres også bedre ut på plate enn på de tidligste bootleg’ene, uten at jeg liker den spesielt godt av den grunn – den er absolutt den desidert kjipeste låta på plata. Sutring med sutrestemme over sutrebeats. Men med låter som «Say You Will», «Paranoid» og «Street Lights» får Kanye det allikevel til å fungere til en viss grad. «808s & Heartbreak» er et helt greit popalbum, og selv om jeg gjerne vil ha et nytt rapalbum fra mannen finnes det jo alltids andre som kan ta seg av slikt.

egentlig Bush så dum? Eller er hele hans mediepersona en nøye kalkulert avledningsmanøver ment å skulle distrahere politiske kommentatorer og mondene venstreliberalere mens Halliburton destabiliserer verdensdeler og tilraner seg «gjenoppbygningskontrakter» over en lav sko? Er det den påtatte dumheten som er ondskapens sanne ansikt? Ikke i følge Oliver Stone. I «W.» portretterer han George W. Bush som en udugelig, men likanes kar, hvis største karakterbrist er hans monumentale og altoverskyggende farskompleks. Josh Brolin tar et skuespilleroppdrag som i utgangspunktet høres ut som en spøk og presterer over all forventning. Og nøkkelen til dette er at han ikke forsøker å parodiere Bush. Han har faktene og stemmen inne, men han konsentrerer seg først om å spille og deretter om å ligne. En av filmens store styrker er faktisk at skuespillerne ikke er påtrengende like personene de gestalter (med unntak av Richard Dreyfuss som gjør en heller briljant innsats som Dick Cheney). Alt i alt er «W.» en merkelig liten affære. Den unngår alle de åpenbare fallgruvene, samtidig som den heller ikke har allverden å by på bak denne balansegangen. Det er mulig at samtiden skygger for enkelte av filmens kvaliteter, men først og fremst er den et forutsigbart forsøk på å avdemonisere George jr. og rehabilitere ham som mål for berettiget kritikk. Med andre ord en viktig film, selv om den forsåvidt føles fullstendig irrelevant. AKSEL KIELLAND

«Tre Aper» Regi: Nuri Bilge Ceylan film

Familieliv, frakoblet. Her er en film man føler på kroppen, men ikke fordi den leverer hard emosjonell skyts, eller fordi den høylydt trenger seg på. I stedet kombineres fotograf Gokhan Tiriyakis overnaturlig høyoppløste bilder med et lydbilde så skarpt at man kjenner hver innpust og hører hver fjerne gjenklang av bevegelse – med den effekt at man raskt føler den svette tyrkiske lufta på kroppen og lengter etter en sval bris. Et passende grep, da filmen sentrerer rundt en familie som stille brytes opp under tyngden av tøffe tider. Faren i huset må tilbringe tid i fengsel etter å ha tatt på seg skylden for sjefens forbrytelse. Mora innleder et forhold med nevnte sjef, og sønnens mistanker om dette driver ham til desperasjon. De brytes stille opp fordi kommunikasjonen dem imellom på det beste er mangelfull, og for det meste fraværende. Filmen preges ikke av harde konfrontasjoner, men skuling, spionering og personer som ødelegger seg selv i

stedet for å slippe alt ut. Tittelens symbolikk gjenspeiler dette: Her vil man ikke se noe ondt, ikke høre noe ondt og ikke si noe ondt – før illusjonen kollapser. Det skaper tidvis sitrende intens film, men vel så ofte dveling ved uinteressante utvalg fra karakterenes liv. Filmen bruker virkelig lang tid på å komme i gang, noe som først skjer når faren kommer ut av fengsel og oppdager livet som har foregått utenfor murene. Da oser filmen av innestengte følelser og topp skuespill. Men da har også filmen brukt over timen på unødvendig bakgrunnsplot. «Tre Aper» burde beskjæres for å gjøre seg fortjent Cannes-prisen. MATIAS HELGHEIM

«Mnem» Simon Stranger (Tiden Norsk Forlag) totalroman

Umulig totalroman-utopi. Simon Stranger har skrevet det han kaller en «totalroman» hvor han som han selv uttrykker det har forsøkt å «favne alt». Romanen inneholder et hovedparti med tekst som utgjør kjernen i boken, mens historien også fortelles gjennom bilder, en tegneserie og en til tider overdreven bruk av fotnoter. Med «Mnem» søker Stranger å fange utopien. Byen «Mnem» fungerer som utgangspunktet for fortellingen og er en feilslått utopi. Forfatteren opplever også selv at han i arbeidet med å skape «totalromanen» selv blir fanget av utopien, og han innser at selve begrepet om en roman som favner alt vil være en umulighet. Romanen bærer preg av grundige forberedelser og nitidige studier av alt fra arkitektur til tulipanens innvirkning på det hollandske samfunnet i det sekstende århundre. Fortellingen, som følger hovedpersonen i hans søken etter sitt opphav, preges av en rekke forholdsvis omfattende digresjoner. Disse fungerer som fortellinger i fortellingen og er på ingen måte malplasserte, men noen ganger rett og slett litt for lange. Romanens styrke er hovedfortellingen, som fletter de mange historiene sammen til en helhet. Stranger klarer her noe det ser ut som det samlede kultursamfunn streber etter, nemlig det å gjennom roman/film/annen kunst vise hvor komplekst samfunnet er og hvordan våre livshistorier uavlatelig veves sammen. «Mnem» er på mange måter en veldig god bok. Som forfatteren sier selv i «Forslag til anmeldelser: Jævla pretensiøse, wannabe-intellektuelle faktahelvetestrevergnom.» Men det er til gjengjeld det eneste jeg har å utsette. CAMILLA MICKELSON LOUS

SVERRE Ø. EIKILL

«W.» Regi: Oliver Stone film

W-faktoren. Det er en god stund siden Bush-kritikk begynte å bli kjedelig. Joda, han sier fremdeles mye morsomt, og de YouTubekavalkadene kan fortsatt være ganske underholdende. Men å være «mot» George W. Bush? Det føles veldig 2003. Og der ligger jo problemet. Det er vanskelig for venstrefløyen å være standhaftige i sin kritikk når det er så kjedelig. Og er nå

A B C D E F

«W». En viktig og merkelig film, mener Studvests anmelder.

KF 65 Foto:

n r e j f g o d e m i bl ber !

m o b e s kl a

er b m o b e s a l k mot t e d u b r o f r signe e r s on d n a r e n r e av w g n i l l i t s t u se

N E G R E B i en g n i n n e m l a Vågs 0 0 . 6 1 0 0 . 0 1 . kl Lørdag 29.11 føreren

r klasebombe orbudet mot ef lk fo er er teren sign rsvarsminis i Bergen og fo

r klasebombe m o te ø m s n sjo .00 Informakultetet) 7 1 l K 1 .1 8 non 2 ole (H F fa Fredag ammer i Liba neshaugen sk s m ineprogr

kl 12.30 Ord

m A - Syd sk Folkehjelp på Aud itor iu arlig for Nor sv an , es n K nut Furu Inn leder er

Les mer på www.folkehjelp.no

Ricks presenterer:

NF_ann_148X181_STUDVEST.indd 1

Onsdager

STAND UP BERGEN PRESENTERER:

Fabel-aktig

# DHA$de

De ti danserne overbeviser

# 7\j[dfeij[d

F.U.S

DUP N A T S LIVE ONSDAG HVER KS IC PÅ R

Dj Boge VS Dj TinyTouch

For program sjekk www.standupbergen.no

Ricks Lounge & Disco - Fredag 21 nov.

24-11-08 10:01:42

Lørdag10.12

Are Kalvø

RI C KS lub

Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Studentkveld - Hver Torsdag

GJØR ET FORSØK PÅ Å OPPSUMMERE 2008 Dørene åpner 20.00 cc: 200/150,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Quiz night med Antony Hill fra 21.00 DJ St. Tropez snurrer plater fra 22.30

www.ricks.no

;did/ < gVc =VaaWZg\

Studenter

uma zH@7D 7D:;HIIED

Aeh[e]hWÓ

:Wdi[i _ IjkZ_e 8[h][d (,$ # (/$ del[cX[h e] ($ # ,$ Z[i[cX[h ab$ (&$&& 7^aaZiiZg/ ** +% ,% -% $ -&* (( &(( $ XVgiZWaVcX]Z#cd 7^aaZiiZg `g '%%# 7I"`dgiZi `g# &,%# HijYZciZg `g# &%%#

KAMPANJE

s Konsultasjon, klinisk undersøkelse, røntgen, tannbleking (en kjeve) kr. 990,- (netto) ( bleking inkluderer: avtrykk, modell, blekeskinne, Opalescence blekegel)

s Konsultasjon, klinisk undersøkelse, røntgen kr. 290,- (netto)

Tannklinikken 5-3 tilbyr: s Almen tannlegepraksis s Spesialtannleger for Kirurgi - visdomstenner etc. (uten henvisning) s Implantat-protetikk s Lystgassbehandling (ved tannlegeskrekk) s Kjeverøntgen (OPG)

Studentrabatt på 20% på all behandling (kampanjer og kirurgi unntatt)

STUDVEST

26. november 2008

Apropos.

BAKSNAKK

Elendighet er virkeligheten

Historisk baksnakkblikk: November.

Jeg bor sammen med et menneske. Når

hun er misfornøyd med noe, sier hun fra. Hun kjøpte en brunost. Hun mente den var for hard. Gnafsa i seg et par skiver. For hard, gjentok hun. Dagen etter sto en uåpna brunostpakke i kjøleskapet. Jeg dro på butikken og fikk en ny, forklarer hun. Der har du henne.

Før man kommer til himmelen, må man gjennom skjærsilden. Litt sånn er det med jul og november.

Måneden fra helvete November måned ble opprettet i de glade 1920-åra for å fungere som et hvileskjær mellom kjipe-oktober og kose-desember. Det grunnleggerne ikke regnet med var at november for alltid kom til å stå som den tristeste måned av alle i hele året.

HJEMMEEKSAMEN GJORDE VONDT VERRE Omtrent samtidig ble hjemmeeksamenen til. Tidens studenter hadde over lenger tid etterspurt et tilbud for dem som likte best å utsette oppgavene sine, drikke kaffe hele natten og sjekke facebook hvert kvarter. Dette var jo lenge siden, vet dere, da man fortsatt fikk «friend requests» (altså en venneforespørsel fra folk du egentlig ikke kjenner, og som bare vil se på bildene dine for

å hoverere over hvor feit du er blitt siden ungdomsskolen). Som et resultat har hjemmeeksamen blitt en tilsynelatende sympatisk eksamensform, men i sitt egentlige vesen er den demonisk, fornedrende og verdens mest deprimerende affære. Man kan jo lure på om den egentlig er til for å få oss til å sette enda mer pris på julen, med alt den har å by på av familiesamvær, klementiner og drittvær. En hjemmeeksamen er som en ukeslang bakrus, med dårlig hygiene, eksistensielle spørsmål og store mengder framtidsangst inkludert.

DRIKK DET BORT Man kan forsåvidt takle november ved å gå på årets største fyllekule. Julebordsesongen er bare såvidt i gang før man ser gatene fyl-

15 ting som gjør november jævlig

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

1. Hjemmeeksamen 2. Skoleeksamen 3. Andre studenter som har eksamen 4. Lukten på lesesalen 5. Fravær av personlig hygiene 6. Fravær av trening 7. Fravær av sosialliv 8. Generelt forfall 9. Vassne klementiner 10. Julegaveangst 11. Julestæsj i butikkene, alt for tidlig 12. Femtiårige kjerringer på julebord 13. Jule-tv-reklamer 14. 15. Tidsbesparende høykarbomat

STUDVEST

studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

– Hvor er egentlig barnevernet når man trenger dem? OMFORLADELS

Daglig leder

Annonser

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Marit Dorothea Bjørnstad marit@studvest.no Telefon: 959 70 718

Sindre Bøgwald Sæland Telefon: 984 34 821

Stein Aaserud Telefon 922 68 387 annonse@studvest.no

Kulturredaktør

Ann Kristin Stølan Trude Antonie Øvrebøe Camilla Løland Sindre Holm Stian Anderdal

Mari-Louise Uldbæk Stephan Torill Sommerfelt Ervik Hanne Litleskare Ellen Skilhagen Gunn Evy Auestad Nora Hjelmbrekke Anine Dedekam Moldskred Liv Kari Birkelund Gisle Tveit Gaasemyr Aase Hjelde Aud Signe Steinnes Agnete Moland Klevstrand Fredrik Mandal Kenneth Nodeland Eva Myklebust Christoffer Vestli

Matias Helgheim Sverre Ø. Eikill Janne G. Sørgulen Hilde Sofie Pettersen Aksel Kielland Håvard Ringen Camilla Mickelson Lous Kristin V. Haugland Magnus Grønn Reiten Anna Ofstad Siri Knapskog Astrid Hauge Rambøl Gry Tronvold Stian Iversen

Halvor Ripegutu halvor@studvest.no Telefon: 930 58 169 Fotoredaktør

Pia Martine Wold Telefon: 920 83 295

Åse Holte aase@studvest.no Telefon: 414 52 584

Mediatrykk

NHH-Aid kler av seg for barna i Afrika.

Nyhetsredaktør

Ansvarlig redaktør

Trykk

les opp av alt mellom twentysomethings og fiftysomethings på samme promillenivå. Julebordet er den norskeste tradisjonen av dem alle, og beviser ettertrykkelig at man ikke trenger å inneha noen menneskelige verdier for å fungere i et samfunn. Drikk fjorten liter øl før pinnekjøttet, kjør på med akevitt og dessertlikør, spy rødvin til den store gullmedalje og ha sex med fremmede på toalettet. Dagen etter kan man gjøre opp for sine synder ved å kjøpe dårlig gjennomtenkte julegaver til sine nærmeste. Med det går baksnakkredaktøren tilbake til sine eksamensrelaterte plikter, og ønsker alle en fortsatt jævlig november.

Data- og nettansvarlig Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Grafisk utforming

Illustratører Hanne Dale Lars-Oskar Dale Inger Sommerfelt Ervik Anders Emil Sommerfeldt Ylve Thon Ann Kristin Stølan Åge Petterson

Fotojournalister: Adrian Budal Søgnen Ellen Henriette Suhrke Camilla Holm Birkeland Chris Ronald Hermansen Hildegunn Holtet Line Andreassen Silseth

Jeg vet det blir teit å skrive om tegneserier, men i dette tilfellet må jeg. Det finnes en «rocky»-stripe, hvor han etter å ikke ha fått eggeglass til egget sitt, reflekterer over dårlig service. Akkurat når han har bestemt seg for å stå litt mer på krava, kommer servitøren tilbake og sier at de dessverre var tomme for kaffe, så han får bæsj istedet. Helt greit, sier Rocky. Der har du meg.

Jeg synes bare så intenst synd på alle serviseansatte i hele verden. Det er jo ikke sikkert det er deres skyld. De har sikkert bare en dårlig dag. Jeg er vegetarianer og går åtte runder med meg selv før jeg sier fra når jeg har fått kjøtt i den greske salaten. Jeg får rødvin fra kjøleskapet når jeg er ute, og tenker at rødvin er jo rødvin uansett. Jeg mister flyet mitt fordi flyplasspersonalet forsinker meg, og betaler mellomleddet selv.

Scenario fra uka som gikk: Jeg er på kafé. Siden det er kaldt og vondt og vinteraktig bestemmer jeg meg for å kjøpe chilikakao. Vi har ikke igjen noe chili sier servitøren, og slår inn chilikakao til førti kroner. Hm, tenker jeg. Var ikke vanlig kakao litt billigere? Pytt sann. Hun er sikkert litt sliten. Fem kroner fra eller til, jaja, jeg ville jo bare brukt dem opp uansett. Jeg får kakaoen. Ikke så veldig søt. Ikke søt i det hele tatt, egentlig. Snodig. Jeg spiser kremen med skje. Rører litt rundt i koppen. Etter tjue minutter kommer servitøren til bordet. Jeg glemte å ha oppi sukker, sier hun. Åh, nei, det merka jeg ikke, sier jeg. Hæ, sier servitøren. Jeg glemte å ha sukker i kakaoen din. Ikke noe problem, sier jeg. Hun ser dumt på meg. Det gjør ingenting, gjentar jeg, og tenker at hun hadde sikkert en vond barndom. Skal jeg lage en ny? spør hun. Åh, neineinei, utbryter jeg, og tenker at hun sikkert jobber for å sende penger til familien sin og at hun sikkert jobber frivillig i en krisetelefon om natten, det er derfor hun ser så sur ut. Hun vet hva elendighet er. Elendighet er ikke en dyr kopp kakao uten sukker. Elendighet er virkeligheten. Sikker? spør hun en gang til. Jeg skal gå uansett, sier jeg, og vurderer å vaske opp koppen min selv.

Fredag Kathinka Holbergdagene: Bravade Consort

Crab is Crap!

Taake

Bergen Blues & Roots Club: Knut Reiersrud Sahg

High Voltage

Soul City

The Walt Whitmen Wesselstuen, 22.00.

Robert Smith-Hald Garage, 22.30. Med band.

Greenland Whalefishers Madam Felle, 22.30.

De Musikalske Dvergene Rick’s teater, 23.59.

Totto & The Lovemakers Rick’s Visekjelleren, 23.59.

Klubb: Elektroteam Det Akademiske Kvarter – NG2, 23.00.

2 depressed to get dressed Djs Fincken, 23.00. DJ Andy Hotpants, DJ Alenemor 13 og DJ Cyber Puppy 007.

Digitalo Edvard, 23:00.

F.U.S - Fyring Uten Styring Rick’s, 23.59. DJ Boge og DJ Tiny Touch. Hip hop, R&B, dansbar galskap.

Søndag

Konsert med Universitetets symfoniorkester

Røkeriet USF, 14.00. Spiller G.Rossini: Ouverture til «Barbereren i Sevilla», L.v.Beethoven: Symfoni Nr.6 «Pastorale» og W. Thompson: «Soundpainting».

Bergen Jazzforum: Bergen Big Band Sardinen USF, 15.00.

Evans Jazz Club: Madam Felle, 20.00. Inventarium.

Mandag

Columbi Egg: Steinar Ofsdal og Sara Chen Skrivergaarden, 20.00.

Voksne Herrers Orkester

Logen Bar, 21.00. Yngve Moe, Harald Dahlstrøm, Steinar Krokstad.

Lørdag Hulen, 21.00.

Torsk på norsk Garage, 21.00.

Røkeriet USF, 20.00.

Emergenza: Finale

Latinskolen, 14.00. Sjur Bringeland og Daniel Tang Gundersen.

Holbergdagene: The Ladys Entertainment

Hilde Marie Kjersem

Rick’s, 23.59. DJ Boge og DJ Tiny Touch. Hip hop, R&B, dansbar galskap.

F.U.S - Fyring Uten Styring

Café Opera, 23.00. Teddy Touch & DJ Lion .

Garage, 22.00. «Rock Classics Nonstop» med diverse DJs. Baren.

Klubb:

Rick’s Visekjelleren, 23.59.

Totto & The Lovemakers

Rick’s teater, 23.59.

De Musikalske Dvergene

Garage, 22.30.

Madam Felle, 22.30.

Hinsides, 22.00. Releasekonsert i Bergen for bandets fjerde album.

Sardinen USF, 22.00.

Bergen Jazzforum: Helge Lien trio

Griegakademiet, 20.00. With special guests.

Bergen, 19.30. Profesjonell blokkfløytekvarett fra Finland.

Det Akademiske Kvarter – NG2, 22.00.

Hulen, 21.00. Isle of Sky + Karl Barx + Oh Little Sangman.

Galantpopaften

Tirsdag

Utstilling Stenersen, til 7. desember. Fotografi.

Ansel Adams

Rick’s teater, tor 19.00, fre 19.00 og 21.30 og lør 18.00 og 20.30.

Vinskvetten – No kjem dei tre siste

Studio Bergen, ons (26.11) – ons (3.12) 20.00. Av Örjan Andersson. Carte Blanche.

Uma

ons (3.12) 20.00. Av Stig Amdam. Regissør: Stig Amdam.

Bente Brekke Kampevold

Nøsteboden, til 20. desember.

Camilla Løw

Galleri no. 5, til 21. desember. «New Ruins». Installasjoner.

Center Fold

Rasmus Meyers Allé, ut året. Carl-Johan Kimell og Ragnhild Roald, BAS. Jubileumspaviljong ved Bergen Arkitektforenings 100-årsjubileum.

Charles Michalsen

Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 31. januar. «Original, kopi, unika». Søkelys mot det som binder og det som skiller norsk kunst- og designkultur fra den asiatiske.

Gruppeutstilling - landskap

Galleri Bouhlou, til 20. desember. Peder Balke, AK Dolven, Arvid Pettersen, Lotte Konow Lund, Geir Harald Samuelsen, Marte Aas, Bjørn Sigurd Tufta. Maleri.

Hennie Andersen

Galleri Parken, til 30. november. Malerier.

Hiroshi Sugito og Noriyuki Nakayama

Galleri S.E., til 21. desember.

Holiday in Arcadia

Lydgalleriet, til 30. november. Kuratert av Erlend Hammer.

Intervall - kunstverk i byrommet

Bergen sentrum, til 19. desember. Arne Skaug Olsen, Thomas Pihl, Jeremy Welsh, Hilde Hauan Johnsen, Maia Urstad.

Kollektivutstilling

Annet

Prisoverrekkelse Holbergprisen i skolen

Bergen Katedralskole, ons (26.) 1030-1130.

Prisoverrekkelse Holbergs internasjonale minnepris 2008 og Nils Klim-prisen 2008

Håkonshallen, Bergenhus Festning, ons (26.), kl. 1400-1500

På BTV, søn 22.00. Reprise av forrige ukes sending 22.30.

BSTV

Volt, til 3. desember. Pelle Brage, Laurids Sonne og Ebbe Dam Meinild. Ulike kunstprosjekter.

Sjakk

Det Akademiske Kvarter – NG2, tir 20:00 Gratis quiz hver tirsdag.

Quiz

Vamoose, tir 19.00 Lær og praktiser språk med brettspillet New Amigos! Lær spansk, fransk, italiensk, tysk, engelsk eller norsk. Ingen forkunnskaper trengs. Hver tirsdag 19-23.

New Amigos Språkkafe

Bingo & Vafler

Det Akademiske Kvarter NG2, man 20:00

Sergej Jensen

Simon Torssell Lerin

Venneforeningens jubileumsutstilling

Det Akademiske Kvarter NG2, ons 18:00 Åpne møter for alle sjakkinteresserte hver onsdag. Bergen Brettspillklubb, Nordnes bydelshus, onsdag 17:30. Spilling hver onsdag i andre etasje. www. spillby.com/bergen

Litteraturlopperiet

Bredsgården, Bryggen, åpent manfre 12-20. Selvbetjent bokloppemarked.

Lawrence of arabia. Vises onsdag og torsdag på Cinemateket.

Hordaland kunstsenter, til 21. november. Fotografi og video.

Øystein Dahlstrøm og Unn Fahlstrøm

Tårnsalen - lysverket, til 2. februar. «Villa Wannsee - Melancholy Grandeur». Fotografier i svart/hvitt.

Werner Zellien

Stenersen, til 11. januar. Bergen Kunstmuseums Venner 100 år.

Galleri Fisk, til 30. november. Det stora fågelmanuskriptet - ett drama i ? akter

Galleri 3, 14, til 7. desember. «Infected Landscapes».

Shai Kremer / Sigalit Landau

Bergen kunsthall, til 21. desember. Maleri.

Per Fronth

Galleri Gathe, til 30. november. Billedkunst.

Parfyme

Hanseatisk museum, til 20. desember. Flyktning i eget land. Fotoutstilling av den tamilske studentforeningen Tamil Youth Organisation.

No Home Just Hope

Bergen Art, til 21.desember. Ti kunstnere.

Industrimuseet på Møhlenpris, til 30. november. Maleri.

Juleutstilling - Fritidsmalernes forening

26. november - 3. desember 2008

Filmklubb Lawrence of Arabia

Cinemateket USF, ons (26.11) 17.00 og tor 20.30. Regi: David Lean, England, 1962.

Slumdog Millonaire

Magnus Barfot, ons 21:00 Regi: Danny Boyle, Storbritannia, 2008.

Ryans datter

Cinemateket USF, ons (26.11) 21.00 og søn 18.00. Regi: David Lean, England, 1962. Cinemateket USF, tor 18.00 og søn 21.30. Regi: David Lean, England 1946.

Great Expectations

Klubb:

Et førjulsmareritt

Scene Dagfinn Lyngbø

Ole Bull Scene, ons (26.11.) og tor 19.00 og 21.00, fre og lør 19.00, ons (03.12) 19.00 og 21.00. Evolusjon.

Eksposisjon

Østre Skostredet 3, ons (3.12) 19.30. Av Kompani Krapp.

Forget zis...

Kunsthuset Wrap, lør-tir 20.45. Av og med Bembo Davies. En vennligsinnet bebreidelse.

Kulde

DNS Småcenen, man, tir og ons (12.00) 20.00. Av Lars Norén. Regissør: Trond Birkedal.

Kunst

DNS Lille Scene, tir 20.00 og ons (3.12) 19.30. Av Yasmine Reza. Regi: Bjarte Hjelmeland.

Les Misérables

DNS store scene, man til fre 19.30, lør 20.00. Av Alain Boublil og Claude-Michel Schönberg basert på Victor Hugos roman. Regi: Lisa Kent.

Medisinerrevyen «Helse Rett Vest» Fensal, man – fre 19.30.

Rocky - The Big Payback

Studio USF, ons (26.11) – fre 19.30. Av Martin Kellermann. Regi: Kristian Outzen Knudsen. Studentteateret Immaturus.

Simons historie

DNS Småscenen, fre 13.00, man –

Atle Selnes Nilsen

Wineyard

Garage, 22:00

Onsdag

ASF ringer julen inn med LYD og Manheads Hulen, 22.30.

Holbergdagene: Torleif Torgersen Grieghallen, 19.30.

Klubb: DJ Charanga og DJ Fuerza Pacific Bar, 20.00. Kubansk salsa, son og timba.

Silversounds Silver, 22.00.

Studentkro

Garage, 22.30.

Soul and Bass

Studenten, 23.00.

Magnus Barfot, tor 21.00. Regi: Henry Selick, USA 1993.

Visningsrommet USF, til 21. desember. «Gravitasjonsøvelser». Metall, glass, vann, lydbånd og elektromekanikk.

Café Opera, 23.00. En blanding av Rocky og Arne And i musikalsk utgave sunget på bergensk.

Motor Ola

Café Opera, 22:00 Akustisk jam med Renette Marshall og Yngvar Flatøy med gjester.

Naked

Logen Teater, 19.30. Kantater og concerti av Scarlatti, Mancini, Telemann og Corelli. Arr.: Bergens Kammermusikkforening.

Holbergdagene: Bergen Barokk

KulturUKEN Onsdag Therese Aune + The Little Hands Of Asphalt Hulen, 22.00.

BFO: Verdis Requiem Grieghallen, 19.30.

Bergen Jazzforum: Andrew d’Angelo trio Landmark, 21.00.

Julian Berntzen Logen Bar, 21.00.

The Factory Rick’s Teater, 23.00. To band.

Klubb: Studentkro Garage, 22.30.

Soul and Bass Studenten, 23.00

Torsdag Holbergdagene: Studenter ved Griegakademiet Griegakademiet, 18.00. Fremfører musikk fra 1700-tallet.

Holbergdagene: Tinta Barroca fra Portugal Mariakirken, 19.30. Portugisisk, tysk og norsk instrumentalmusikk fra 1700-tallet.

BFO: Verdis Requiem Grieghallen, 19.30.

Låtskriverkveld Madam Felle, 21.00.

Amnesty-konsert Garage, 22.30. Bart, Josefin Winther, Lars Vaular og Rune Vandaskog.

Klubb: En aften på Druen Hulen, 21.00.

Jam Vågen Fetevare, 22.00. Hver torsdag.

Spoon Silver, 22.00.

Bump & Grind Klubb

Café Opera, 23.30. DJ Pastor & Alicia. 2. og 4. torsdag i mnd.

Red

Contra Bar, 23.59. House-musikk. Hver torsdag.

LYD. Hulen på onsdag 3. desember.