Studvest 2008 33 by Studvest

tu t.

is h

SIDE 3

.s w

Sjarmerende tabber

– Ikke ta julen for gitt

Anmeldelse

Kommentar

EVA MYKLEBUST

STUDVEST

Onsdag 3. DESEMBER 2008 Nr. 33 , årgang 64 Uke 49 www.studvest.no

Julemagasin

JULEKONSERT

SIDE 30

Gledelig jul!

NYHET

SMS-varsel FRA UIB Mulig ny ordning skal varsle avlyste forelesinger. side 4 og 5

Julemagasin:

NYHET SAMSKIPNADEN TAR RENTENE AV STUDENTENES DEPOSITUM

Undercover på julebord SIDE 12 og 13

side 6

Hvorfor så mandig røst, Askepott?

KUltur

SIDE 14 og 15

Årets julehefter – en sørgelig affære Foto: ÅSE HOLTE

SIDE 16

STUDENTBAND FRA BERGEN VANT RIKSALARM

SIDE 8 - 9 og 28 - 29

Foto: ÅSE HOLTE

Nyhets- og kulturkavalkade

The New Wine får gratis norgesturné. side 27

3. desember 2008

STUDVEST

Synspunkt.

Leder. 2008 har snart passert, og vi vil takke leserne for kritikk, leserbrev, frukt-

En etterlengtet varsler

Takk for diskusjonene

AKSEL KIELLAND Kulturjournalist Norsk film er omsider blitt en publikumssuksess,

og mens publikum strømmer til norskproduserte genrefilmer, leverer norske filmanmeldere terningkast fem og seks. Så hva er dette pratet om at de norske filmene fortsatt ikke er noe bra? Lørdag trykket Dagbladet en kronikk av skue-

spiller Espen Klouman Høiner, («Reprise») der han går til angrep mot en av de mest hårreisende vrangforestillingene som hersker innenfor den norsk filmbransjen – nemlig at norske filmer holder et høyt kunstnerisk nivå. Denne kritikken melder seg regelmessig nå som norsk film begynner å ligne en økonomisk bærekraftig kulturindustri. Og selv om Klouman Høiner går hardt ut mot spesifikke filmer, er det ikke innholdet som gjør hans utspill interessant. Det som er så oppløftende er at kritikkens opphavsmann er en del av den norske filmbransjen. Hvilket gjør et slikt utspill veldig modig, eller, som man ville sagt i bransjen, veldig dumt. Var dette petroleumsindustrien, ville man kalt Klouman Høiner en varsler.

Norsk filmkritikk er i dag ikke-eksisterende Klouman Høiner legger mye av skylden for norsk

films generelle kunstneriske elendighet på anmelderstanden, hvilket er helt på sin plass. Et besøk på den ukelange inhabilitetsorgien, som er Den norske filmfestivalen i Haugesund, feier vekk enhver tvil om at norske filmer vurderes på annet grunnlag enn utenlandske. Når jeg leser anmeldelser av det riksavisene gjerne omtaler som norske «kvalitetsfilmer», blir jeg ofte sittende og lure på om jeg og anmelderen har sett samme film. Det later til å være en utbredt oppfatning blant norske filmanmeldere om at dersom en film bare handler om et viktig tema, er behandlingen av dette temaet revnende likegyldig. Eller kanskje er det bare en takknemlig måte å unngå å slakte bekjentskaper på.

bare debatter og hundrevis av debattinnlegg på studvest.no.

Så er enda et år over. Studvest håper at vi med

Vi har i år blitt kritisert for å være «politisk grå» i

2008s 33 aviser har klart å informere, engasjere, provosere og underholde studentene i Bergen. Det kan se slik ut, skal vi tro de mange leserbrevene som har kommentert eller reagert på saker vi har skrevet. Vi har dessuten registrert hyppig bruk av studvest.no sitt diskusjonsforum. Både anmeldelser, studentkultur og studentpolitikk er blitt heftig diskutert. Denne trenden håper vi vokser seg enda større når vi om kort tid får nye nettsider. Foruten å bidra til at bergensstudentene har en egen offentlighet, er forumet også et sted for kritikk av avisen – som vi kan ta til etterretning for å være så bra som mulig.

profesjonalisering i journalistikken, debattert heftig med Bulle-redaktørene, og takket nei til annonser med sterkt politisk innhold – hvilket førte til en diskusjon i både regional og nasjonal presse om annonsepraksis og ytringsfrihet.

Studvest. Dét setter vi pris på. For oss har det vært – og vil være – viktig å være politisk nøytrale for å best mulig kunne representere den heterogene studentmassen i Bergen by. Det betyr imidlertid ikke at vi ikke har et reflektert forhold til hva vi har presentert og hvordan vi har gjort det. Det å synliggjøre studentpolitikken – på en interessant måte – er et av våre viktigste mandat, og noe vi har vært svært bevisst på å etterstrebe i 2008. Vi har dessuten satt et spesielt fokus på kvinner i akademia, og på det å skape kjønnsbalanse i kildetilfanget. Som mål har vi også hatt økt dekning av NHH og Høgskolen, samt oppfølging av de mange byggeprosjektene som angår bergensstudentene i form av lærested og bolig. Studvest har også dekket statsbudsjettet grundig, både før, under og etter fremleggelsen i oktober, både i et nasjonalt og lokalt studentperspektiv. Alle sakene våre har kanskje ikke vært like underholdende, men det betyr ikke at de ikke har vært viktige – og riktige. Forhåpentligvis setter leserne pris på dette.

Vi har også bidratt til et offentlig ordskifte om

I 2009 erstattes to av Studvests redaktører med

I løpet av året har Studvest deltatt i debatter om

honorerte (lønnede) studentverv. Det var i forbindelse med budsjettforhandlingene for 2009, at det oppsto diskusjoner om hvorvidt honorerte verv burde eksistere i det hele tatt. I Studvest har vi fire lønnede redaktørstillinger. I våre øyne er dette en forutsetning for å gi ut en ukentlig studentnyhetsavis, hvilket det bare finnes to av i Norge i dag (der begge har lønnede stillinger). Honorerte verv er en kvalitetssikring og en absolutt forutsetning for å holde det nivået innen presseetikk, vinkling, sakstilfang og kildearbeid som mandatet vårt krever, og noe vi fortsatt vil kjempe for i årene som kommer.

nye. Det betyr nye visjoner, nye saker, nye debatter og nye konflikter. Vil du være med på veien videre for å lage Norges nest største studentavis, oppfordrer vi deg til å søke jobb hos oss i januar. Vi takker for 2008, og ønsker alle leserne våre lykke til på eksamen, en god jul og et godt nytt år. På gjensyn i 2009!

Pia Martine Wold

Marit Dorothea Bjørnstad

Ansvarlig Redaktør Nyhetsredaktør

Halvor Ripegutu

Åse Holte

Kulturedaktør

Fotoredaktør

Problemet stikker imidlertid dypere. Norsk film-

kritikk er i dag ikke-eksisterende. I motsetning til litteratur og teater – som i stor grad fortsatt regnes for å være hevet over karaktersetting, – avspises film i Norge stort sett med noen enkle vittigheter, et par forbrukerveiledende sammenligninger med andre filmer og et oppsummerende terningkast. Punktum. Selve anmelderformen er like mye av et hinder for fremveksten av en betydningsfull norsk filmkritikk som anmeldernes unnfallenhet. Men det finnes håp. Forhåpentligvis er Espen

Klouman Høiners utspill et tegn på at den norske filmbransjen – eller i alle fall deler av den – nå er i ferd med å heve ambisjonsnivået, og endelig er klare til å forsøke å lage filmer som er gode og ikke bare gode nok. Man får håpe at det i norsk presse finnes vilje til å heve filmkritikken opp på et nivå

Tips oss! studvest@uib.no

Foto: ÅSE HOLTE

Ansvarlig redaktør: Pia Martine Wold pia@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar. Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis. Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Da Arme Riddere og Sirenene holdt sin tradisjonelle jule konsert på USF Verftet fredag 28. november, fikk vi blant annet møte et levende, syngende, pedofilt juletre.

3. desember 2008

STUDVEST

Kommentar. Mens du sitter og koser deg med pinnekjøttet i jula, forfølges 200 millioner kristne. For mange av disse vil det være direkte farlig å feire jul.

Løft juleblikket ditt EVA MYKLEBUST Nyhetsjournalist

Julegaver, julebord, julekos

Illustrasjon: ANN KRISTIN STØLAN

og julemat venter. For to tusen år siden ble et lite barn født i Betlehem. Dette vil to milliarder kristne feire denne julen. Men ikke alle. Flere mennesker går nå en usikker tid i møte, der julen må feires i forsiktighet. Den minste markering kan oppfattes som en trussel. Ifølge Norsk Misjon i Øst (NMØ), som arbeider for forfulgte mennesker, blir 200 millioner kristne forfulgt. I forbindelse med høytider, spesielt jul og påske, øker angrepene mot denne gruppen. Kontrasten er stor til julefeiringen i Norge.Vi lever i et land der religionsfrihet og ytringsfrihet står like sterkt som de syv fjell rager over Bergen. Det er utenkelig for oss at vi ikke skulle få synge Deilig er Jorden, eller at det skulle være farlig å pynte med en julekrybbe. For noen er dette virkelighet. Å feire jul er farlig.

Vis at du bryr deg om mer enn den gode maten og gavene som venter på deg under treet. I India pågår en konflikt mellom to stammer i Kandhamal. Hindufundamentalister har utnyttet denne etniske konflikten i et forsøk på å utrydde kristne, eventuelt tvangsomvende dem til hinduismen. Ved juletider i 2007 ble kirker herjet og påtent under gudstjenestene. 95 kirkebygg og 730 hus ble brent ned. Fire mennesker ble drept. Særlig på landsbygda fryktes nye angrep. Politiet er trege med å skaffe dem beskyttelse. Kan

du forestille deg hvordan det er når noen vil drepe deg dersom du ikke omvender deg? Hvordan tror du det er å leve i konstant frykt? Det er en fjern tanke, ikke sant? Er vi ikke litt bortskjemte? Klarer vi ikke å rette blikket lenger enn det som skjer innenfor Norges grenser? Mens du sitter i kirka på julaften, eller når du synger julesanger sammen med vennene dine, kan du jo rette en tanke mot de mange millioner mennesker som

lever i frykt i julen. Og hvis du ønsker å gjøre noe, kan du kontakte Amnesty, eller NMØ. Studenter har kanskje ikke så mange penger å bidra med, men en underskrift kan alle gi. Vis at du bryr deg om mer enn den gode maten og gavene som venter på deg under treet. Det er i grunn ganske urettferdig at det er så mange som ikke er like heldige som oss.

Jon Fosse, dramatiker, får et eget

Det er få ting som betyr mer for fremtidig helse enn det å fullføre utdannelsen sin.

Sporadiske kveldsvakter og helgejobbing burde ikke være noe problem for studenter.

Forslaget om et eget offentlig register viser hvor patetiske de to herrer faktisk er.

Fosse-arkiv for sine produksjoner,

Bjørn-Inge Larsen, direktør i

Ine Eriksen Søreide, Høyre, om at 42,5

Klassekampen på lederplass, om Carl

men «trives best med studenter».

Helsedirektoratet, likestiller høyere

prosent av Høyres velgere forventer

I. Hagen og Inge Lønnings «desperate»

(Aftenposten)

utdanning med frukt, grønt og gym.

5 til 10 timers studentjobbing i uka.

Den nye rektoren må være i stand til å tre frem fra villniset av universitets- og høyskoleledere, slik Sigmund Grønmo har maktet.

politikerlønn-utspill. (Klassekampen)

(Aftenposten)

(Universitas)

Verdsetter vi den friheten vi har?

Eller tar vi den kanskje bare for gitt? Det kan virke slik. Det er ingen som kan kritisere den norske stat for å hindre mennesker i å utøve sin religion. Det er helt utenkelig at politiet skulle arrestere en muslim, en kristen eller en jøde for å gå til sitt gudshus. Ingen trenger å frykte for sin sikkerhet fordi de står for det de tror på. Det er selvfølgelig bra. Men vet vi hvor godt vi har det her i lille Norge? Og vet vi hvor ille det står til i

andre land? På NMØ sine hjemmesider kan du lese flere artikler om hvordan kristne blir forfulgt i ulike land. I Egypt får du ikke lov til å konvertere fra islam. I ID-kortene står det om du er muslim, kristen eller jøde. Andre trosretninger anerkjennes ikke. Tenk deg at du daglig frykter at sikkerhetspolitiet skal finne deg. Du hører at mektige i samfunnet sier at de som konverterer fra islam fortjener henrettelse.

Sitert. Fra media de siste dagene.

Jeg opplever at studenter ofte har interessante tanker og vinklinger.

Per A. Madsen om rektorvalget ved Universitetet i Oslo. (Aftenposten)

3. desember

STUDVEST

JENS VIL HA MER ETIKK PÅ BI

NYHET

Statsminister Jens Stoltenberg mener økonomer i større grad bør lære om etikk. – Det kunne kanskje • dempe grådigheten som finnes nå, sier han til INSIDE, studentavisen ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Professor Øyvind Bøhren ved BI er enig med statsministeren. – Min drøm er å kunne undervise i etikk og finans, det skulle jeg mer enn gjerne gjort, men dessverre kan jeg ikke nok om det. Vi har diskutert temaet flere ganger her på huset. Problemet er hvem som skal gjøre det, sier Bøhren. Prorektor ved BI,Guri Hjeltnes, mener det er enkelt å komme som statsminister og påstå at etikk er viktig. Hun sier til INSIDE at alle studier og nivå ved BI er dekket.

Studier.

Pengerotet i Norsk Studentunion.

Skal gjennomgå NSUs økonomi Landsstyret i Norsk Studentunion har satt ned et utvalg som skal gjennomgå organisasjonensfremtidige finansielle situasjon. Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD

I forrige uke skrev Studvest om omfattende økonomisk rot i Norsk Studentunion (NSU) – Norges nest største studentorganisasjon, der blant andre studentene ved Norges Handelshøyskole (NHH) og Universitetet i Bergen (UiB) er medlemmer. Rot i regnskapene de siste årene, feilbudsjetteringer og overforbruk preger NSUs økonomi. I 2007 gikk organisasjonen i underskudd med 900 000 kroner, og NSU skylder medlemslagene sine cirka 1,5 millioner kroner i tilbakeføringer for 2007 og 2008.

SKAL VURDERE LØNNSNIVÅET Ett av tiltakene som nå settes i verk, er et utvalg som skal gjennomgå den økonomiske fremtiden for organisasjonen.

Vi skal gjennom gå alt: hvordan pengene kommer inn, hvordan pengene går ut, og de økonomiske rutinene. Ben Holan, leder for NSU Bergen og medlem i utvalget som skal gjennomgå NSUs øko-nomi.

– Det betyr at vi skal gjennomgå alt: hvordan pengene kommer inn, hvordan pengene går ut, og de økonomiske rutinene, forklarer leder for NSU Bergen Ben Holan. Det er Holan og de andre lokal-

lagslederne som skal sitte i utvalget som ble satt ned forrige helg, da NSUs landsstyre møttes i Oslo. Helt konkret har utvalget fått følgende mandat: • Se på økonomirutinene og budsjettstyring i NSU. Her bør utvalget foreslå tiltak for å bedre de økonomiske rutinene • Se på og vurdere antall administrative ansatte og antall tillitsvalgte i NSU sentralt, samt vurdere lønnsnivå • Vurdere faste reisesatser til alle samlinger i NSU-sammenheng • Se på muligheten for å innføre deltageravgift til møtene i Landstinget og Landsstyret

– NSU har en historie med å være aktiv i flere internasjonale sammenhenger. Det har vi ikke penger til lenger, sier Lundsvoll Andersen.

– ØKONOMIRAPPORTEN ER SENDT Forrige uke skrev Studvest at Kunnskapsdepartementet holder tilbake 714 000 kroner – halvparten av det NSU får i årlig statsstøtte – i påvente av en oppklarende økonomirapport fra studentorganisasjonen. Ifølge Lundsvoll Andersen er rapporten nå sendt til Departementet.

• Se på ordningene med medlemskontingenten og tilbakeføringene til lokallagene • Se på periodevise budsjetter – Det er et åpent mandat, så vi kan ta inn andre momenter hvis vi vil, presiserer Holan. Han forteller at utvalgets arbeid begynner allerede nå, og at de planlegger å være ferdige i midten av januar. – Vi skal komme frem med forslag til endringer som vi skal legge frem for Landstyret, sier NSU Bergen-lederen.

STRAMMERE I 2009 Da Landsstyret møttes i Oslo, vedtok de også NSUs budsjett for 2009, og det med store innsparinger. – Innsparingene vil skje over hele linjen, sier nestleder i NSU sentralt Helge Lundsvoll Andersen. Mer spesifikt nevner han innsparinger på aktivitet i organisasjonen, fagråd, komiteer, informasjon, samt muligheten for å kjøre kampanjer. – Vil dette påvirke det politiske arbeidet deres? – Ja, selvfølgelig, sier nestlederen. Innsparingene vil også få konsekvenser for NSUs internasjonale virksomhet.

VARSLER. – Hvis en foreleser blir syk er det for seint å legge ut beskjed på Studentportalen. Folk rekker ikke å se det, sier initiativtager til SMS-varslingen Christian Bjørke.

Faksimile. Forsiden, Studvest nr. 32 2008.

NORSK STUDENTUNION ( NSU) • Er en interesseorganisasjon for omlag 93 000 studenter ved universiteter, kunst- og vitenskapelige høyskoler. • Arbeider aktivt overfor politikere, byråkrati, media, Lånekassen og ledelsene ved lærestedene for å bedre forholdene for studenter. • Har medlemslag ved universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Ås og Tromsø, dessuten ved NHH og seks vitenskapelige høyskoler i Oslo.

…diskuter på www.studvest.no!

Bip, bip: Forelesninge Har du noen gang møtt opp til stengte dører fordi foreleseren er syk? Dette kan det bli slutt på i 2009. Tekst: NORA HJELMBREKKE og MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD FOTO: CHRIS RONALD HERMANSEN

– Det er ikke akkurat som SMS er så veldig hi-tech i Norge nå, sier Christian Bjerke, fagpolitisk ansvarlig i Norsk Studentunion Bergen og initiativtager til SMS-varslingen. Det sittende arbeidsutvalget har hatt SMS-varsling om avlyste forelesninger på arbeidsprogrammet sitt i ett år. – Vi har i stor grad fått solgt dette inn hos administrasjonen, sier Bjerke.

I dag bruker Universitetet i Bergen (UiB) internett for å gi studenter beskjed om endringer i forelesningsplanen. – Hvis en foreleser blir syk, er det for seint å legge ut beskjed på Studentportalen. Folk rekker ikke å se det, illustrerer Bjerke. Studentlederen mener studentene må få muligheten til å bli hjemme hvis de ikke har noen undervisning. – Dette handler om å ta studenters lærings- og arbeidsmiljø på alvor, sier han.

– PÅ TIDE Spanskstudentene Hege Aukland og EivindTomren ønsker SMS-varslingen velkommen. – Det er på tide, sier Tomren. Både han og Aukland har møtt opp til avlyste forelesninger.

STUDVEST

3. desember 2008

FASTRENTEN FOR STUDIELÅN SETTES NED

UNGE SLITES UT

FACEBOOK FORFØLGER DEG

Fra 1. januar settes fastrenten for studielån ned, melder Lånekassen. Det blir mulig å binde studielånsrenten for tre år på 4,6 prosent. Dette er over to prosentpoeng lavere enn den flytende renten som fra 1. januar er 6,8 prosent. Satsene for fastrente på studielån i Lånekassen fra 1. januar er som følger: Tre års bindingstid: 4,6 prosent. Fem års bindingstid: 4,8 prosent. Ti års bindingstid: 5,2 prosent.

45 prosent av de yngste arbeidstagerne mellom 18 og 24 år er alltid eller ofte utslitt etter jobben, skriver Aftenposten. Det er godt over gjennomsnittet for alle aldersgrupper. Det fremgår av en rapport om arbeidsmiljøforholdene i norsk arbeidsliv, som forskningsstiftelsen Fafo har utført på oppdrag av LO.

Facebook-vennene dine vil få muligheten til å følge enda bedre med på hva du foretar deg på andre nettsteder, skriver VG Nett. Tjenesten Facebook Connect, lansert tidligere i år, skal flette brukernes surfing på andre nettsteder inn i Facebook. Om du er logget inn på en nettvideotjeneste og lager en ny videosnutt, kan Facebook automatisk kringkaste nyheten om dette videre til vennene dine.

•

Saldert statsbudsjett for 2008.

Arkivoto: KJELL ERIK SØVDE

160 milloner ekstra

JULEGAVE. Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland gir 160 millioner ekstra til universiteter og høgskoler. Her er hun i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet i oktober.

– Universitetene og høgskolene bør bruke pengene til å tilby topp undervisning, oppfordrer forskningsminister Tora Aasland. Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD

en er avlyst

– I en anstrengt budsjettsituasjon har ofte kutt gått utover undervisningen. Denne ekstrabevilgningen gir mulighet til å følge opp studentene på en god måte, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland. Hun presiserer at midlene ikke er øremerket. – Men jeg forventer at de blir brukt til å styrke undervisningstilbudet, sier statsråden.

16,2 MILL TIL UIB – Det er veldig dumt, spesielt hvis man bor langt unna. I fjor bodde jeg på Laksevåg, sier Aukland. Marianne Johansen Huse er kontorsjef ved UiBs utdanningsav-

Dette handler om å ta studenters lærings- og arbeidsmiljø på alvor. deling, som vil få ansvar for å innføre SMS-varslingen. Hun understreker at saken foreløpig ikke er avklart. – Vi har jobbet med å kartlegge mulighetene nå i høst, sier hun. Huse kan ikke uttale seg om hvor mye SMS-løsningen i så fall vil koste.

STARTER I DET SMÅ Løsningen det jobbes med nå, gjelder kun for avlyste forelesninger, men Christian Bjerke håper at dette vil være starten på en mer aktiv bruk av SMS. – Det finnes jo utdanningsinstitusjoner hvor man får tilbud om sensur på SMS, sier han, men påpeker at dette er noe man i så fall må se på på sikt. – Vi starter med å avgrense det til varsling med avlyste forelesninger, så får man eventuelt utvide tilbudet etter hvert.

De 160 ferske millionene kom i saldert budsjett for 2008. For Universitetet i Bergen (UiB) sin del betyr det 16,2 millioner, ifølge rektor Sigmund Grønmo.

– Vi merker oss det statsråden har sagt, og det vil være fornuftig at vi bruker pengene på å styrke fakultetenes budsjetter, sier rektoren. For to uker siden behandlet Universitetsstyret budsjettet for 2009. – Da kunne det se ut som at studietilbud ville rammes. Det håper vi å unngå nå, sier Grønmo. Selv om han er glad for pengene, understreker rektoren at de 160 millionene er under halvparten av det sektoren har tapt i forbindelse med at det i statsbudsjettet for 2009 ikke ble tatt høyde for lønns- og pensjonøkninger. Ifølge Kunnskapsdepatementets egne beregninger dreier dette seg om 400 millioner kroner. Grønmo får støtte fra Jarle Aarbakke, leder i Universitets- og høgskolerådet, som understreker at regjeringen må følge opp med flere tiltak i revidert budsjett for 2009. Forskerforbundet mener pengene ikke bare må gå til styrking av undervisningen. – Vi får stadig flere meldinger fra

våre medlemmer i universitets- og høgskolesektoren om at arbeidsvilkårene ikke er gode, og spesielt er vi bekymret for manglende tid til forskning, sier Forskerforbundets leder Bjarne Hodne.

– NYTTER MED PRESS Norges Handelshøyskole (NHH) får to millioner kroner av potten. – Det er selvfølgelig gode nyheter, og det bidrar til at en vanskelig budsjettsituasjon dermed blir litt bedret, sier NHHs administrerende direktør Ragnar Fagereng til skolens internavis Paraplyen. Men også Fagereng poengterer at dette ikke er nok. Ifølge han har NHH merutgifter i 2009-budsjettet som beløper seg på nærmene syv millioner kroner. Venstres Odd Einar Dørum (V) mener at de 160 millionene som nå er kommet, viser at det nytter å presse regjeringen. – Men det gjenstår fremdeles store kutt som regjeringen har påført universitet og høgskoler, tilføyer politikeren.

Krever kunnskapsbudsjett i 2010 Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund har samlet seg om tre hovedkrav til statsbudsjettet for 2010. – Etter årevis med kutt, rapporterer studentene om manglende oppfølging, lite tilbakemeldinger på oppgaver og at undervisning blir nedprioritert, sier Ingvild Reymert og Øistein Svelle, ledere i henholds-

vis Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes Landsforbund (StL). De mener løsningen på dagens utfordringer ligger i en satsing på forskning og høyere utdanning. Derfor er økte basisbevilgninger til universiteter og høgskoler på toppen av listen over de to organisasjonenes hovedkrav til statsbudsjettet for 2010, som legges frem høsten 2009. Studentorganisasjonene ønsker også fortgang i arbeidet med å innføre 11 måneders studiestøtte. I

dag får studenter lån og stipend i ti måneder. – Nå er det på tide at vi får lån og stipend de månedene vi studerer, vi krever derfor en utbetaling også i juni, sier Svelle og Reymert.

DE TRE HOVEDKRAVENE 1. Økte basisbevilgninger 2. 11 måneders studiefinansiering 3. Økte bevilgninger til studentboligbygging

3. desember 2008

STUDVEST

NYHET Depositum.

Studenter snytes for renteinntektene

Tekst: CHRISTOFFER VESTLI

Ni av ti studenter leier bolig. Ifølge Husleieloven har enhver leietaker krav på å heve rentene av depositumsbeløpet når leieforholdet opphører. For studenter som leier bolig hos studentsamskipnadene er reglene imidlertid annerledes. Samskipnadene har nemlig rett til å kreve renteinntektene av leietakernes depositum. Det gjør studenter til den eneste gruppen som taper renteinntektene sine.

– KOMMER STUDENTENE TIL GODE – Et depositum er leietakers penger. Det naturlige ville vært at renteinntektene tilfalt den som leier, sier leder i Jussformidlingen i Bergen, Ingve Larsen. Egil Pedersen, administrerende direktør i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), er delvis enig. – Jeg er enig i at det kan diskuteres hvorvidt dette er rettferdig eller ikke, men renteinntektene vi får kommer studentene indirekte tilgode gjennom lavere leiekostnader, sier Pedersen.

SIB HAR FELLESKONTO Husleielovens bestemmelse om at det skal opprettes en særskilt konto for depositum, praktiseres ikke hos studentsamskipnadene. Kommunaldepartementet har påpekt at dette er ulovlig praksis og ikke gir studentene den sikkerheten de trenger.

Renteinntektene kommer studentene indirekte tilgode gjennom lavere leiekostnader.

Arikvfoto: LINE ANDREASSEN SILSETH

Når du leier studentbolig, er det Samskipnaden som stikker av med rentene av depositumet ditt.

Egil Pedersen, administrerende direktør i SiB.

Det tilbakeviser SiB-direktøren. – Vi er av den oppfatning at dette er en akseptert praksis og mener studentene har god sikkerhet ved at vi har bankgaranti, sier Pedersen. – Hvis vi skulle hatt én konto per leietaker ville det for det første medført store kostnader, men også vært upraktisk, sier han.

NY LOV I en Odelstingsproposisjon som i skrivende stund er til komitébehandling i Stortinget, kommer det frem at studentsamskipnadene ønsker å lovliggjøre og dermed videreføre dagens praksis. Departementet foreslår at samskipnadene i utgangspunktet skal opprette en individuell konto med

HYBEL PÅ HYBEL. Bor du her i studentboligene på Gyldenpris, har du ikke krav på rentene av depositumet ditt.

den enkelte leietaker. De åpner likevel opp for unntak gjennom særskilte forskrifter som gjør at samskipnadene under visse forutsetninger kan videreføre dagens ordning.

DEPOSITUM • Formålet med depositum er å gi utleieren sikkerhet for krav mot leieren, blant annet skyldig husleie. • Ifølge Husleieloven § 3-5 heter det at «det deponerte beløp skal settes på særskilt konto med vanlige rentevilkår i finansinstitusjon som har rett til å tilby slik tjeneste i Norge». • Studentsamskipnadene har én konto for alle deponerte beløp, noe som er lovstridig. • Studentsamskipnadene har likevel rett til å heve rentene, selv om det i vanlige leieforhold er leietakeren som har rett til dette.

Studiefinansiering.

Vil støtte freshman-året I dag får norske førsteårsstudenter i USA ingen støtte fra Lånekassen. Det vil opposisjonspartiene gjøre noe med. Tekst: AGNETE M. KLEVSTRAND

– Støtteordningen slik den er i dag er åpenbart en barriere for at studenter studerer i USA. Det sier Bent Høie, medlem av Høyres programkomité. I deres utkast til valgprogram foreslår partiet å innføre studiestøtte til freshman-året, altså det første studieåret i USA. Høie tror støtte fra Lånekassen vil få flere til å ta hele graden i utlandet. Mange land, deriblant USA, har fireårige bachelorgrader. I dag må

norske studenter selv betale det første året i graden. Grunnen er at det første året likestilles med det siste året i norsk videregående skole.

FÆRRE DRAR TIL USA En sterk nedgang i antall utenlandsstudenter er blant argumentene for å endre studiefinansieringen. – Nedgangen de siste årene skyldes i hovedsak dårligere studiefinansieringsvilkår. Det kan være flere grunner til at ikke flere tar studier i utlandet, men det gjelder å begynne med en av tingene man kan gjøre noe med, sier Anders Fjelland Bentsen. Han er president i ANSA, samskipnaden for norske studenter i utlandet. Antall norske gradsstudenter i USA i 2007 talte 768. For ti år siden, i 1997, var tallet 1917.

Ifølge Bentsen er flere av opposisjonspartiene positive forslaget om støtte til førsteåret, men ANSA-lederen vil helst slippe å vente til neste høst. – Vi håper at denne saken løser seg før neste stortingsperiode overhodet er i gang. ANSAs president mener regjeringen bør gjøre de nødvendige endringene i forbindelse med stortingsmeldingen om internasjonalisering av utdanning. Denne legges fram rundt årsskiftet. SVs utdanningspolitiske talsperson Lena Jensen sier at hun ser frem til en god dialog med ANSA om stortingsmeldingen. – Men SV har ikke besluttet om de er for freshman-støtte, presis erer hun.

NORSKE STUDENTER I HØYERE UTDANNING I USA

STUDVEST

3. desmber 2008

NYHET Studier.

Veiledning skal redusere frafall Universitetet i Bergen vil bevilge penger til fakulteter som ønsker å gi førstårsstudenter forebyggende veiledning. Tekst: EVA MYKLEBUST Foto: HILDEGUNN HOLTET

– Dette er en helt ny tilnærming. Man finner ut hvorfor studentene slutter – før de gjør det. Slik kan vi hjelpe dem å fortsette, sier Christian Bjerke, fagpolitisk ansvarlig i NSU.

ADOPTERT FRA NTNU

Vi er jo helt ferske, så vi tar imot det vi kan få av hjelp. Beate Musemakwali Bækkelien, jusstudent.

POSITIVE STUDENTER Jusstudentene Beate Musemakwali Bækkelien, Marte Sønstevold og Janne Beate Damba er positive til veiledningstilbudet. Alle tre er førsteårsstudenter. – Dette høres bra ut. Slik kan jo fakultetet vite hvordan de kan gi oss et bedre læringsutbytte og forbedre studiehverdagen vår, sier Sønstevold. – Vi er jo helt ferske, så vi tar imot det vi kan få av hjelp, sier Bækkelien. Ifølge Damba er overgangen fra videregående til universit etet

JA TIL HJELP. Fra venstre Beate Musemakwali Bækkelien (19), Marte Sønstevold (19) og Janne Beate Damba (19). Alle er førsteårsstudenter ved Jussen.

veldig stor. – Mange kommer rett fra videregående, og der er man jo vant med tett oppfølging, mener hun. – Ja, men så er man jo forebredt på at det er et tungt studium når man begynner, skyter Sønstevold inn. Hun understreker at det varierer hvor vanskelig studenter opplever studiehverdagen.

Pilotprosjektet

Arkivfoto: ADRIAN B. SØGNEN

Bjerke hørte om veiledningsprosjektet da han var på besøk ved NTNU før sommeren. Ved kjemistudiet i Trondheim hadde karakterene blitt bedre og frafallet sunket dramatisk etter at veiledningsordningen ble innført. Bjerke lot seg inspirere og tok med seg prosjektet hjem til Bergen og presenterte det i Utdanningsutvalget. – Fakultetene er interesserte i prosjektet, og har lenge ønsket en nærmere kontakt med studentene, men siden de har dårlig økonomi har de ikke hatt mulighet før, sier han. Bjerke er veldig fornøyd med at Universitetet i Bergen (UiB) vil satse på forebyggende veiledning. – Gjennom samtaler om hverdagen, studiet og andre problemer kan studentene få hjelp eller motivasjon til å fullføre. Mange skremmes av universitetets størrelse, og derfor er det viktig med personlig kontakt, mener han. Bjerke tror veiledningstilbudet vil fungere spesielt godt for tyngre fag med mye obligatorisk undervisning, som for eksempel studier ved Mat.nat og Jussen.

VEILEDNING PÅ JUSSEN Christine Stoltz Olsvik, seksjonssjef ved Det juridiske fakultet, forteller at opplegget ved Jussen vil gå ut på gruppeveiledning som skal ha fokus på det faglige. – Når studentene begynner ved Jussen, blir de delt opp i arbeidsgrupper på cirka 12 personer, der en eldre student leder gruppen, sier Stoltz Olsvik. Dersom det kommer opp mer alvorlige ting under samtalen, vil studenten bli henvist til mer erfarne studieveiledere, ifølge seksjonssjefen.

30 MIN PER SEMESTER Bjørn Anders Hind i Realistutvalget

FORSVARER ORDNINGEN. – Renteinntektene kommer studentene indirekte tilgode gjennom lavere leiekostnader, sier Egil Pedersen, administrerende direktør i SiB.

forteller at Matematisk institutt satt i gang en veiledningsordning for bachelorstudentene allerede i høst. Hvert semester får studentene tilbud om 30 minutter med veiledning av en vitenskapelig ansatt ved instituttet. – Realistutvalget ser stor verdi i at veiledere underviser ved det aktuelle instituttet, spesielt fordi faglig

tilhørighet er av vesentlig betydning for studentene. Gjennom dette blir terskelen mindre for studentene å ta kontakt også utenom veiledningstimene, mener Hind.

• Pilotprosjektet er en rapport om studentveiledning i et forebyggende perspektiv, med vekt på trivsel, mestring og gjennomføring blant sivilingeniører i kjemi ved NTNU • Prosjektet ble initiert av Anna Røstad, som studerer kjemi, og hennes professor Trygve Foosnes • Gjennomført i samarbeid med Studentservice ved NTNU • Prosjektet er tenkt som et frivillig lavterskeltilbud til alle førsteårsstudenter ved NTNU • Hensikten med prosjektet er at studentene skal få en optimal studietilværelse, få økt studieprogresjon og redusere frafall

…diskuter på www.studvest.no!

3. desember 2008

STUDVEST

NYHETSKAVALKADE

Nyhetsåret kor Året fløy forbi, sier du? Her er de viktigste studentnyhetssakene i 2008.

Fikk ikke beskjed om sopputbrudd

Tekst: MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN og AASE HJELDE

Via en rapport som lå gjenglemt i en printer, fikk masterstudentene ved Institutt for biomedisin vite at det var funnet soppsporer på lesesalen deres. De konfronterte instituttet hvilket resulterte i et oppklaringsmøte i slutten av mai, men studentene fikk ingen beklagelse. Instituttleder ved Institutt for biomedisin, Rolf Kåre Reed, syntes imidlertid ikke at instituttet gjorde en feil da de valgte å ikke varsle studentene. – Det er mye informasjon som skal ut hele tiden, og vi kan ikke gi alt til alle, sa Reed til Studvest i november.

– Et skittent angrep på rektor I oktober trykket Bergens Tidende en artikkelserie som rettet sterk kritikk mot ledelsen ved Universitetet i Bergen, spesielt mot rektor Sigmund Grønmo. Kritikken gikk ut på at Grønmo som både styreleder og rektor i praksis kan del-

ta i saksforberedelsen i det han senere skal avgjøre i styret. – Man må gjerne ta debatten om ansatt versus valgt rektor, men ikke gjør det til et personlig angrep på Sigmund Grønmo, sa NSU-leder Ben Holan til Studvest.

Foto: ANNIKEN C. MOHR

En historisk boligsatsning

BRÅK OM STOLEN. Rektor ved UiB Sigmund Grønmo, som har sittet i rektorstolen i over tre år, fikk hard medfart i BT i oktober.

To millioner til studentene I september vedtok Universitetsstyret å bevilge to millioner av midlene fra revidert statsbudsjett for 2008 til direkte studenttiltak. 600 000 kroner av potten skal gå til opprustning av «Hangaren» på Det matematisk-

2008

naturvitenskaplige fakultet. Universitetssstyret satt også av 300 000 kroner til trådløst nettverk på alle lesesaler.

JANUAR • Stjernø-utvalget foreslår at dagens 38 statlige universitet og høgskoler skal bli til åtte landsdelsuniversitet. Det vil bety en fusjon mellom UiB, NHH og HiB. Forslaget møter sterk motstand. • Universitetet i Bergens bygninger på Nygårdshøyden vernes.

I november kom det fram at prognosene for resultatet i 2008 viser at NSU vil gå med et underskudd på 400 000 kroner. I 2007 gikk NSU i underskudd med 900 000 kroner. Kunnskapsdepartementet varslet at de ikke er tilfreds med NSUs økonomistyring og holder tilbake statsstøtten på 714 000 kroner. Det er halvparten av de 1 428 000 kroner NSU får i årlig statsstøtte.

STORE DEMONSTRASJONER. Medisinstudentene raste over forslaget fra Helsedirektoratet om å doble dagens turnustid for legene. I lobbyen på Haukeland sykehus samlet sinte medisinstudenter seg for å demonstrere mot et niårig legestudium.

Valgrekorder i Bergen Studentlisten fikk 32,3 prosent av stemmene i valget til nytt studentparlament ved UiB i slutten av oktober. Valget fikk 25,6 prosents oppslutning, som er ny rekord både lokalt og nasjonalt i universitetssammenheng. Tidligere samme måned ble det også satt stemmerekord ved NHH, der 40,8 prosent av studentene stemte da det var valg i Studentforeningen. Også ved

FEBRUAR • Universitetet i Bergen har lavest strykprosent i landet. • NHH merker hjerneflukten fra akademia og lokker stipendiater innen revisjon med én million kroner – i tillegg til lønna. • Bergen får penger til 160 nye studentboliger. Det er flest i landet. Forskningsminister Tora Aasland lover at Bergen også skal prioriteres i 2009.

Høgskolen ble det satt valgrekord. 17,5 prosent av høgskolestudentene stemte ved studentparlamentsvalget i november. I fjor var oppslutningen 7,3 prosent.

TAR SATS MOT SENTRUM. I oktober ble det valgt nytt studentstyre ved NHH. «KlarSikt» gikk blant annet til valg på mer kontakt med sentrumstudentene.

MARS

APRIL

• UiB trekker seg ut av NSU Bergen og danner NSU UiB. Kunsthøgskolen og Bergen Arkitektskole blir stående alene igjen i NSU Bergen.

• 205 jusstudenter ved UiB anklages for juks.

• Single studenter sliter på boligmarkedet. Par presser leien i været, mener Ensliges Landsforbund.

• NSU og Studentenes Landsforbund går for tredje gang inn i forhandlinger om sammenslåing.

• 12.000 kroner stjeles fra Klubb Fantoft.

STUDVEST

3. desember 2008

NYHETSKAVALKADE

rt oppsummert

Foto: WILLIAM E. GRAHAM

Jukserne slapp straff I april ble 205 studenter ved Det juridiske fakultet anklaget for juks. Sammenfallet mellom innleveringer ble oppdaget ved hjelp av det elektroniske gjenkjenningsprogrammet ePhorus. Selv om UiB uttalte at alle studentene hadde levert én eller flere oppgaver som hadde minst 70 prosent likhetsgrad med andre innleverte oppgaver, ble det i september klart at ingen av studentene kommer til å få sanksjoner mot seg. Klagenemda mente at fakultetet ikke hadde vært tydelige nok på hva regelverket betyr i praksis.

Foto: SEAN MURRAY

Studentparkering ble fjernet

Svindlet Lånekassen for millioner I februar sendte Lånekassen ut 1000 kontrollbrev til låntagere som hadde oppgitt at de bodde borte, men som teoretisk kunne bodd hjemme. Resultatene avslørte at 4,5 prosent av de kon-

trollerte studentene fikk utdanningsstipend ved å oppgi falsk boligadresse. Det betyr at Lånekassen årlig blir svindlet for opptil 65 millioner kroner.

I februar ble studentenes parkeringsplasser ved Jussen gravd opp til fordel for et nytt kontorbygg på Dragefjellet. Prosjektdirektør i prosjektkontoret for eksternfinansierte by g g , M a r t h a K n a p s k o g Skauge, fortalte at parkeringsplassene ikke vil bli erstattet, otg bilavhengige studenter fortvilte. NSU Bergen sa seg villig til å sette seg ned sammen med Universitetet for å finne en løsning, men mente at fag og miljø er viktigere enn parkeringsplasser. FORTVILET. I februar forsvant studentparkeringen ved Jussen. Student Karina Nord Pedersen var oppgitt.

Ser du noe? Skjer det noe?

TIPS OSS!

Gigantunderskudd i NSU Da statsbudsjettet ble lagt frem i oktober, bevilget regjeringen rekordhøye 220,8 millioner kroner til studentboligbygging. Midlene vil gi 1000 nye boliger på landbasis. – Dette er historisk, konstaterte Ingvild Reymert og Øistein Svelle,

ledere for henholdsvis NSU og StL. Hvor mange boliger som tilfaller Bergen blir offentliggjort på nyåret. En annen gladnyhet var at UiB endelig fikk penger til å bygge nytt odontologibygg.

studvest@uib.no

MAI

AUGUST

SEPTEMBER

OKTOBER

NOVEMBER

• Spesialistkandidatene på odontologi arbeider 40 timer i uken uten lønn.

• En førsteårsstudent ved NHH faller fra sjette etasje i studentboligene på Hatleberg etter å ha gått i søvne. Studenten overlever. • Boligkrisen i Bergen presser flere studenter til å bo i matsalenpå Fantoft. 1200 bergensstudenter står i boligkø.

• En ny undersøkelse viser at 91 prosent av studentene ved NHH er fornøyde eller veldig fornøyde med skolen. • En undersøkelse utført av NSU viser et stort gap mellom hvor mye penger hvert enkelt fakultet bevilger studentene.

• En undersøkelse viser at 70 prosent av de universitetsansatte ønsker å fortsette med ordningen om valgt rektor. • Klubb Fantoft trues av nedleggelse og Fantoft Student Coalition (FSC) dukker opp som fersk listekandidat til Studentparlamentsvalget.

• Kafeen i Studentsenteret blir rundstjålet for alkohol.

• Tall viser at gjennomsnittsprisen på hybler og rom i Bergen har økt med 7,1 prosent på ett år. • UiB trapper opp kontrollen av juks med økt bruk at plagiatkontrollprogrammet Ephorus.

• En døgnåpen frafallstelefon skal sørge for at ingeniørstudenter ikke hopper av studiene. • Fylkeskommunen gir et foreløpig rødt lys for fjerning av aldersgrense på studentrabbatert kollektivtransport.

Klar for en kanonstart på karrieren? Microsoft University gir deg betalt opplæring, sertiﬁsering og jobb

REZER AS

Microsoft University Har du lyst på jobb i IT-bransjen? Er du interessert i utvikling, rådgivning eller salg? Med Micrsoft University får du betalt opplæring, sertiﬁsering innenfor et produktområde og fast jobb! Etter 4-6 ukers opplæring med full lønn går du rett ut i jobb hos en ledende Microsoft-partner. Med Microsoft University vil du ikke bare få jobb i en spennende bransje, men også unik kompetanse som vil være ettertraktet i mange år fremover. Vi søker personer med ulik type utdannelse og bakgrunn, og med en interesse for IT. Du kan velge om du vil jobbe med Microsofts CRM-løsning, SharePoint, infrastruktur eller .NET-utvikling. Les mer om spesialiseringene på microsoft.no/university. Send din søknad i dag! Da sikrer du deg jobb allerede nå og er garantert en plass på Microsoft University 2009.

Microsoft University søker deg med minimum 3 års høyere utdannelse og interesse for ett eller ﬂere av følgende områder: • Økonomi • Salg • Markedsføring • CRM • Logistikk • Produksjon • IT-administrasjon

• Programmering/utvikling • eBusiness • Infrastruktur • Elektronikk • Kommunikasjonsteknologi • Matte/fysikk

Les mer på:

microsoft.no/university 2955 University_Inside_246x360 1111.indd 1

Søknadsfrist: 1. mars 2009

11-11-08 10:39:30

Julemagasin

3. desember 2008

Magasin

STUDVEST

Reportasje. Julebordfylla har nærmest blitt et begrep. En egen type fyll som innebærer å drikke altfor mye

på sjefens regning, gjerne fortelle ham et par visdomsord, sloss litt, kaste opp og ha sex på do. Tekst: HÅVARD RINGEN Foto: ADRIAN B. SØGNEN

Gjør deg klar for:

JULEBOA Røyking tillatt, også på toalettene

Illustrasjonsfoto: FINN ARNE MELHUS

Spenn setebeltene fast, turbulens kan forekomme

20:00. Vi befinner oss på et finere spisested

langs veien ut mot Nordnes, på et julebord til en ikke navngitt bedrift innen underholdningsartikkelbransjen. Stedet er pyntet, men ikke stivt. Det er rustikt og hjemmekoselig, samtidig ikke uten eleganse. Det virker som et bra sted for et julebord. Menneskene er dresskledde eller kjolekledde, og kvelden har en aura over seg, et snev av anledning. Vi er klare for juleboarding, setebeltene er festet – for en stund. Turbulens kan inntreffe. 20:45. Kvelden åpner rolig. Alkoholen er gra-

tis, men bare øl og vin. Heldigvis får en si, hvis ikke kunne det blitt stygt. Foreløpig er det pent og pyntelig. Det klinger i et glass, og en røslig kar ved den ene bordenden reiser seg. – Velkommen til årets julebord, sier han, og får et jubelbrøl til svar. Han lirer av seg noen høflighetsfraser om

hvor bra året har vært, men han fatter seg i korthet, for han vet at folk ikke har møtt opp for å høre han prate. – Har jeg glemt noe nå? spør han. – Ja! Du har glemt å skåle! svares det fra salen. Det skåles. 21:00. Så er det tid for mat. En høydare. Mye

kjøtt. Mye fett. – Trikset er å beherske seg, du må ikke spise for mye, da blir du bare trøtt og orker ikke feste etterpå, sies det fra en rutinert julebordgjest. – Nei, trikset er å ikke spise, da blir du mye fullere, forteller en ikke fullt så rutinert julebordgjest. Det er tydelig hvor prioriteringene ligger. Det virker som om det er få som egentlig bryr seg noe særlig om hvor mye de spiser. Maten

konsumeres med tilnærmet like stor entusiasme som det flytende. Tilnærmet. 22:15. – Faen, sier en tydelig mett kar. Nå har

jeg spist for mye. – Er det så ille, da? – Nei, egentlig ikke, men jeg må drite ser du, det er ille. Han ser brydd ut. Det er i grunnen flere som ser litt brydd ut nå, det virker som om mange har gått på den samme smellen. Matsmellen. Men de virker å ha funnet en felles kur: Mer alkohol. 22:25. – Henter du en pils til meg også?

– Men du har jo en nesten full en? – Og? – Det er merkelig dette med gratis alkohol, betror den øltørste seg, jeg føler alltid at jeg har så dårlig tid, og at jeg ikke får drukket

nok. Jeg vet at det er tåpelig, men allikevel føler jeg at jeg har hastverk. Jaja, skål da! Han er tydeligvis ikke alene, det virker som om flere i lokalet begynner å få hastverk. Flaskeføringen er høy nå. 22:45. I takt med at flaskeføringen tar seg opp, tar også nivået på diskusjonene seg opp. – Hvis du måtte velge en av de mannlige ansatte her, som du måtte dele sovepose med i tre døgn, hvem ville du valgt? Dette er temaet de har bestemt seg for å ta opp. – «Petter». – «Petter»? Hvorfor det? – Han er så myk, ser så øm ut, jeg tror det hadde vært en behagelig opplevelse. Diskusjonen brer om seg, og flere og flere fatter interesse. Menn måler hverandre opp og ned.

STUDVEST

Magasin

3. desember 2008

ARDING Sex tillatt, gjerne på toalettene

23:05. – Hvorfor diskuterer dere hvem dere ville delt sovepose med, kan dere ikke heller være ærlige og diskutere hvem dere ville ligget med? En av den eldre garde har fått nok av at de yngre kamuflerer ønskene sine i liksomtåpelige diskusjoner. – Kom igjen, sier han. – Det er jo to vidt forskjellige ting, sier en annen. Dette handler ikke om sex, det handler om intimitet, om ømhet, om å dele noe mellom menn, på en måte bare menn kan dele. – Tullprat, sier den eldre, vær nå ærlig, hvem vil du ligge med? – Deg! sier han andre. Diskusjonen er over for nå. 00:25. Det begynner å bli sent. Mye er blitt sagt og mer har blitt drukket. Men det er påfallende hvor pent og pyntelig det har vært

Ingen nødutganger

frem til nå. Ingen har sloss, ingen har kastet opp, ikke åpenlyst i det minste, og ingen har hatt den ærlige samtalen med sjefen ennå. Ingen har engang røpet intime hemmeligheter om seg selv. Før nå. – «Fredrik» har vært med i Idol! – Hva?! Idol? Du kødder! Nei da, det viser seg at «Fredrik» faktisk har vært med i Idol. Nå begynner han å angre, ikke på deltagelsen, men på at han sa at han hadde deltatt. Folk flokker seg rundt ham. Noen ber ham synge. Andre bare ler. – Hvor langt kom du da? er det en som spør. –Var blant de femti siste, svarer «Fredrik», med hodet dypt begravet i to håndflater. Han vil ikke synge. 01:15. Nå begynner faktisk folk å få det travelt. Baren stenger om et kvarter og det enes-

Servering fra take-off til nødkrasj

te som virker å bety noe nå er hvor mye en kan klare å få i seg før det hele er over. – Ehm, to glass hvitvin og to juleøl, sier en ung mann i baren. – Hvem er det du bestiller til, spør kameraten. – Meg selv, svarer den andre, som om bestillingen hans er det mest naturlige i hele verden. Han er ikke alene om slike bestillinger. Det råder panikk nå. Men det er jo julebord, da er det jo lov. 01:45. Lokalet stenger. Ølfatene er knusktør-

re. Alt ligger til rette for å avslutte kvelden her, uten at noen har bæsja nevneverdig på verken sin eller andres legg. Men vi går ikke hjem. Selvsagt gjør vi ikke det. Vi fortsetter festen et annet sted, et sted hvor ølkassene venter, et sted uten stengetider.

02:45 . Nachspiel. Denne kunstig forlengede delen av festen, dette unødvendige onde. Folk koser seg fortsatt. Tilsynelatende er det ingen som spyr, slåss, eller har seg. Ikke åpenlyst i hvert fall. Ingen vet om de har det gøy eller ei lenger, til det er de alt for fulle. Men de fortsetter. En stund. Her slutter detaljene. Rett og slett fordi de opphører å eksistere. Om de hadde kunnet erindres, så hadde de nok uansett ikke egnet seg på trykk. Takk for nå, julebord.

3. desember 2008

STUDVEST

Juletema. Aske i fjeset, men ingen skorsteinsfeier. Hatt med fjær, bue og pil, men ingen jeger. Kjole med slep, men ingen prinsesse. Men den største gåten av alle: Hvorfor høres Askepott ut som en mann?

Tekst: MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN Foto: NRK/ ÅSE HOLTE

Fortellerstemmen For mange er filmen om den velhaven-

de og livsglade godseierdatteren som blir degradert til tjenestepike av den gjerrige stemoren en obligatorisk del av julaften. Eventyret har sneket seg inn blant julestrømper og mandelgrøt, og har på forunderlig vis gjort at høye hatter, hvite hester, pelskåper, kjoler med slep og menn i stramme strømpebukser har blitt en naturlig del av den norske julefeiringen. Men hva er det egentlig som gjør at filmen om Askepott har blitt så populær? For mange er nostalgien rundt eventyrfilmen fra Bøhmen knyttet til den norske fortellerstemmen, Knut Risan. – Det var jo ikke vanlig å gjøre det slik i NRK på den tiden. Oftest brukte man å ha ulike skuespillere til å lese inn stemmene, forteller Risan på telefon fra sitt hjem i Høvik. Risans stemme har fått et mer bestefa-

raktig preg over seg siden innspillingen, men i enkelte ord er det lett å høre at det er Stemmen. – At jeg skulle lese inn alle stemmene var en slags innskytelse fra NRK om å gjøre noe nytt, sier Risan. Han minnes godt sommerdagen for 34 år siden da han dubbet samtlige stemmer i «Tre nøtter til Askepott». – Ja, det var veldig morsomt, forteller Risan, og humrer for seg selv. – Men det var jo en utfordring for meg å prøve å uttale stemmene til alle de ulike skuespillerene. Vi hadde ikke innøvingstid, så på mange måter kom det hele frem ved improvisasjon. – Hva synes du om filmen? – Jeg synes det er en veldig vakker film med praktfulle bilder, men det er lenge siden jeg har sett den nå.

At jeg skulle lese inn alle stemmene var en slags innskytelse fra NRK om å gjøre noe nytt Knut Risan

«Tre nøtter til Askepott» ble vist for første gang i Norge 3. januar 1975. Fra 1987 til 1992 var den fast innslag på julaften. Da NRK i 1993 og 1995 valgte å ikke sende filmen, ble det stor oppstandelse i de norske julehjem. Siden 1996 har filmen igjen vært fast inventar i NRKs juleprogram. Men det er ikke bare i Norge at filmen har blitt en tradisjon. Også i Tyskland, Tsjekkia, Slovakia og Sveits vises filmen på julaften eller i løpet av julehøytiden. Gi meg de knappene, Askepott! Askepott,

sølvtråden! Askepott, halsbåndet! Så fort deg litt da! I tillegg til Risans stemme, er sympatien

for Askepott i hennes daglige kamp mot den ufyselige stemoren en viktig del av filmen. Synet av stemoren idét hun blander linser og aske som Askepott må sortere, har gjort sterkt inntrykk på mange norske

barn de siste 30 årene. Men selv om Askepott må tåle mye fra stemoren, fremstår hun som en sterk ung kvinne. Scenen der Askepott skyter gjennom prinsens pil i skogen er et klart signal.

Askepott er tøff som få. I dag er kvinnen som spilte Askepott, Lubise Safránkova, blitt 56 år. Hun er en av Tjekkias mest profilerte skuespillere og har hatt utallige opptredener i teaterforestillinger, spille-

STUDVEST

3. desember 2008

bak Askepott sekvensen som virkelig gjør filmen til et sukkersøtt eventyr. Som om ikke kostymene, musikken, den hvite hesten og slottet var nok, slår prinsen til med de mest svulstige uttalelser om livet og kjærligheten som overgår romantiske komedier fra Hollywood en god gang. For den som bare har sekvensen svakt i minne følger en liten smakebit på hva som venter oss når vi sitter i pyjamasen med julesnop eller en god kopp kaffe og lader opp til julekvelden.

Det var en utfordring for meg å prøve å uttale stemmene til alle de ulike skuespillerene Knut Risan

Prinsen blir presentert for Hertuginnen av Schwartzwald og hennes datter Shesmira. Barnesejanka og hennes datterdatter Sloviena, samt husfruen til Zemlov og hennes døtre. Like etter byr prinsen opp til dans, og Askepott kikker gjennom vinduet. Hun ser stesøsteren Dora danse med prinsen. Askepott bestemmer seg for å gå inn. Alle øyne vender seg mot henne og prinsen fatter fort interesse for den rosakledde, slørtildekte skjønnheten. Han byr henne opp til dans. Prinsen: Hvem er du? Askepott: Vil De danse eller snakke? Prinsen: Si meg hvem du er. Askepott: Vet du ikke det? Prinsen og Askepott kikker hverandre dypt i øynene og danser lett til slottsorkestermusikken. Prinsen: Gi meg et lite vink, i alle fall. Askepott: Hvorfor det? Prinsen: Fordi jeg akkurat nå har funnet kjæresten min, men jeg vet ikke hvem hun er. Askepott: Shh, man kan høre Dem. Prinsen: Ja, bare la dem høre. Jeg kan gjerne rope høyt at jeg er forelsket, at jeg vil gifte meg! Askepott: De har glemt en ting. Å spørre om hun vil ha Dem. Prinsen: Vil du ha meg da? Askepott: Du skal få en gåte, og hvis du kan løse den...!

Fem OM «NØTTER TIL ASKEPOTT» Hva er ditt forhold til «Tre nøtter til Askepott»?

ALETTE DYBESLAND LIE (19) – Jeg så den da jeg var liten, selv om jeg syntes det var litt kjedelig. Jeg ser det hvert år nå også, sammen med søsteren og moren min. Jeg har vel sett den 16 ganger. Det er litt sært at det er en mann som har alle stemmene, men det hører med.

KRISTINA ELVEBAKK (20) – «Tre nøtter til Askepott» er åpningen på julaften. Jeg får julestrømpe med godteri, så setter jeg meg ned for å se. Det er veldig koselig. Det beste er når hun rir på hesten sin gjennom skogen og håret flagrer. Mannsstemmen er også veldig bra. Det hadde ikke vært det samme uten ham. Jeg har sett den veldig mange ganger. Jeg tok den med da jeg feiret jul i utlandet. Det blir ingen jul uten.

EIRIK KVAM GOKSØYR (20) – Jeg så den da jeg var liten, men da jeg ble 15-16 år var det ikke så interessant lenger. Disney er morsommere, men fortellerstemmen er bra. Jeg har sett den på tsjekkisk, det var en skuffelse.

NICOLAI GJELLESTAD (19) – Jeg tror det er mest barn som ser den. Det beste med filmen er at den er nostalgisk. Den er ikke så fancy som mange andre filmer. Den er mer ekte. Jeg synes fortellerstemmen er litt slitsom.

Askepott stopper opp og starter å vandre rundt prinsen.

filmer og tv-serier. Mine herrer! Mine herrer! Hva med

leksene nu, da? Prinsens lærer bør kanskje også få sin del av æren for filmens kultstatus. Den

ampre og litt klumsete karakteren med altfor stor pelskåpe og en nokså fjollete rød hatt, er sannsynligvis den som imiteres mest når folk mimrer om filmen. Nesten helt til sist i filmen kommer

Første gang, aske i fjeset, men ingen skorsteinsfeier. Andre gang, hatt med fjær, bue og pil, men ingen jeger. Tredje gang, kjole med slep, men ingen prinsesse. Bare selveste Julen – i en over 30 år gammel, dubbet film.

IDAR MESTAD (40) – Jeg har et godt forhold til filmen fra min egen barndom. Askepott var jo veldig pen og så liker jeg fortellerstemmen. Det beste med filmen er når nøttene blir til fantastiske ting.

3. desember 2008

STUDVEST

Studvest anmelder årets julehefter.

Julen står til stryk Fiinbeck og Fia George McManus m.fl. Egmont Serieforlag

Kjedelig vold og tyranni. Fia banker stadig opp Fiinbeck. Enten med det tradisjonelle hustru-som-banker-sinmann-redskapet kjevle, eller ved at hun løfter ham opp og slenger ham rundt omkring til blåøye er faktum, og stakkars Fiinbeck nok en gang må innse at det er hans kone som er sjefen. Hun tillater lite annet fra hans side enn at han tilbringer tid på kontoret eller utfører personlige tjenester for henne selv. Mistenker hun at han kan prøve på noe annet i hennes fravær, som å tilbringe tid med kamerater, låser hun enten ham eller klærne hans inne før hun går. Dette er et julehefte mange barn kommer til å lese. De kommer til å le, av stakkarslige Fiinbeck, av bryske Fia. Uskyldig nok, vil mange mene, men Fiinbeck gjør seg nok uansett bedre på et krisesenter enn oppi uskyldige små barns julestrømper. Ulidelig kjedelig er det òg. HILDE SOFIE PETTERSEN

«Kapteinens Jul» Rudolph Dirks m.fl. Schibsted

Knoll & Tott, pest og sott. Er det den «godh jerta» r a s i s m e n som gjør «Kapteine ns Jul» så dårlig? Ta episoden der negerkongens unge blir forvekslet med en apekatt, til hysteriske fakter og latter. Er det den trøttende sirkelen av vold, der alle vil skade alle (eller drepe, med tanke på all dynamitten som benyttes)? Eller er det det oppstykka helvetet av en fortellerstil som resulterer i at alt som minner om god

timing går ut vinduet? Litt av alt ovenfor, naturligvis, men først og fremst seriens komplette mangel på en menneskelig faktor: Knoll og Tott er uhyggelige, dukkeaktige figurer; Kapteinen, Megler Smekk og Muttern er roboter på autopilot og aldri, ikke en gang når karakterene koker over av sinne, kan man more seg med antydninger til ekte følelser blant rollegalleriet. Bli’kke morsom slapstick av sånt. MATIAS HELGHEIM

Kollektivet Torbjørn Lien Schibsted

Anti-humor. Det finnes en viss type «humor» man gjerne henfaller til når man befinner seg utenfor sitt rette element, la oss si man sosialiserer med arbeidskolleger man ikke har spesielt mye til felles med eller tvinges til å konversere med studenter man ser ukentlig i et halvt år, men likevel ikke tar seg bryet med å lære navnene på. Det hender da at man – utelukkende for å hindre den trykkende, pinlige stillheten som alltid truer med å legge seg over slike sammenkomster – tar seg selv i å komme med de mest intetsigende, idiotiske utsagn. Man ser seg rundt, vurderer sine medmenneskers alder, livsvilkår og generelle instilling til tilværelsen og lirer av seg noe om at mandager er kjipe, at studielånet ikke er mye å leve på eller et eller annet megetsigende som er ment å skulle understreke det faktum at man liker å drikke alkohol. Siden ser man tilbake på disse episodene, skammer seg, og lover seg selv å aldri gjøre det igjen. Å lese «Kollektivet» gir en mye av den samme følelsen. Bare at man sitter der alene. Og at Schibsted vil ha deg til å betale for å ha det sånn. Døden kan åpenbart ikke komme fort nok for enkelte av oss. AKSEL KIELLAND

TEGNESTRIPE av FINN ARNE MELHUS

Nemi Lise Myhre Egmont Serieforlag

Ujulete og kjedelig. Kanskje hvis du akkurat har fylt tretten. Kanskje hvis du, rett etter fylte tretten, føler en viss dragning mot metal, gotikk og (påtatt) spydighet. Kanskje da er dette noe for deg. Nemi er glad i mat. Hun er glad i fest. Glad i å få ting. Glad i å skremme småbarn hun er ment å passe på. Opptatt av dyrs ve og vel. Sover lenge, er elendig til å lage mat og elsker å komme med spydigheter. Og så har hun venner. Cyan, for eksempel, som hendig nok er hennes rake motsetning. Nemi er på stedet hvil. Dermed blir hun en seriefigur man kan finne tonen med på et bestemt tidspunkt i livet, for så å vokse fra. I over ti år ha utallige utgivelser gitt serieskaper Lise Myhre mye rosende omtale og klingende mynt. Forlaget vet å melke førstnevntes suksess, noe dette samlealbumet av et julehefte er et eksempel på. Her er dessuten lite som har med jul å gjøre annet enn innpakningen. Nemi er en smart forretningsidé. Men hun har heller ikke denne gangen særlig mye smart å tilby utover det. HILDE SOFIE PETTERSEN

Pondus Frode Øverli Egmont Serieforlag

Løp og kjøp. De seks minuttene det tar å lese dette heftet betyr en timepris på 445 kroner hvis man har kjøpt det. Dette er altså et julehefte som fanger høytidens mest sentrale budskap: Få pengene dine.

Nå skal det innrømmes at jeg ikke er noen stor tilhenger av Frode Øverlis strek eller angivelige humor, så jeg tar høyde for at andre kan finne timesvis med underholdning mellom disse permene. Blant annet er det en diger tosiders stripe som handler om at sønnen til Pondus slår i en brusautomat fordi brusen ikke vil komme ut, hvorpå Pondus spør faderlig retorisk om han virkelig tror det hjelper å slå. Så ser du plutselig Pondus i fullt flygespark mot automaten, og så detter det ut masse brus. Det høres kanskje grusomt banalt og kjedelig ut når jeg gjenforteller, men jeg lover, det er egentlig supergøy. Det som redder bladet fra totalhavari er en kort, falsk Tommy & Tigern-stripe laget av noen som kaller seg Tom og Tore. Den ser nesten helt ekte ut og er noe av det mest hjerteskjærende du kommer til å lese noen gang. MAGNUS GRØNN REITEN

Tuss og troll V/a Egmont Serieforlag

Klassisk. Dette er slik et julehefte skal være. Eldgamle eventyr på nynorsk, med nasjonalromantiske tegninger og pen moral. I «Tuss og troll» bor folk i fattigslige, laftede hytter og deler den lille julematen de har med selv kjerringer og troll, eller de har fæle drømmer om menneskelig hovmod som gjør at de våkner med en erkjennelse av at alt som betyr noe er dem man er glad i. Julen er den tiden da man desperat prøver å veie opp for kynismen som regjerer resten av året, og med «Tuss og troll» får man god hjelp. Heftet er så koselig og sentimentalt at en nesten skulle tro det er laget av små alver. Det er etter hva jeg forstår dessverre ikke tilfelle, men en av historiene er i hvert fall illustrert av en 90 år gammel dame, og det er jo nesten like bra som alver. Bladet minner meg for øvrig om jul hjemme hos bestemor og bestefar. MAGNUS GRØNN REITEN

STUDVEST

3. desember 2008

Julegodt.

Fyll julestrømpen! Men med hva? Sjekk hvilke søtsaker du ikkemå gå glipp av– og helst bør styre unna. Tekst: CHRISTOFFER VESTLI Foto: HILDEGUNN HOLTET

NOE FOR ENHVER SMAK. Butikkene har lenge hatt julegodt til salgs i hyllene. Studvest har testet det, og funnet ut hva som er julestrømpeverdig.

MARSIPANGRIS FRA NIDAR Forventninger: Aldri en jul uten en feit julemarsipangris. Burde smake det samme som i fjor. Noe annet ville vært for galt. Test: Julegrisen er akkurat som før: Myk, tjukk og fersk. Det trekker grisen opp fra bingen. Men på en annen side er dette også alt. Egentlig er jo en marsipangris bare to halve griseformer klæsja sammen i én stor klump grisemarsipan. Det gjør smaksopp levelsen veldig kjedelig.

MELKESJOKOLADEKULER FRA FREIA Forventninger: Store! Melkesjokolade er digg, uansett form. Tanken på å gomle Freia melkesjokoladekuler kan gjøre enhver våt i munnen. Nesten skummelt. Test: Den kompakte formen passer bra, et tersom kulene ikke er alt for store. Det gjør at man må ta én til. Og enda en. Mmm... Men sølvpapiret er alt for vanskelig å få av for store guttefingre uten negler. Det hin drer sjokoladekulene i å få toppkarakter.

JULEMARSIPAN (POSE) FRA NIDAR Forventning: Dette er en gammel kjenning, og man vet derfor hva som venter. Like godt eller like kvalmende hvert år? Posen er i likt design som andre juleprodukter fra Nidar: Lett gjenkjennelig, enkelt og greit. Test: Myk marsipan (selvfølgelig ikke på linje med den utsøkte Freia-marsipanen), sjokoladen er også lys og god. Bitene er små, men helt passelige. Nidars søte sjoko ladesmak overrasker alltid. Denne posen må aldri sviktes.

RIEGELEIN-NISSEN

JULEMARSIPAN FRA FREIA

Forventninger: Disse hule nissene er et must i julen. På en måte er lufta inni dem veldig god, derfor forventes det at hele greia spises med én gang. Morsomt å knuse nissen er det jo også.

Forventing: Forvent ningene øker når Freia bruker et så dristig ord som «utsøkt» på pakken. Det er en vågal markedsføring på marsipanmarkedet.

Test: Dette var ikke Freia, nei. Sjokoladen var alt for søt, og all lufta inni gjorde in genting bedre. Dette var en stor skuffelse tvers gjennom, selv om knusing er like gøy uansett smak.

Test: Oi! Mørk sjokolade og sterk marsi pansmak fra øverste hylle. 52 prosent sjo kolade er ikke mørkeste sort, men sma ken er likevel markant. Det hele smelter på tungen, på en helt annen måte en hva marsipangrisen gjør. Dette er marsipan, ja. Ordentlige saker. Pen er den også. Delt før steplass?

SNØSTENGER FRA NIDAR Forventning: Det lyse strøsselet over lys sjokolade ser himmelsk ut! Forventningene er høye, da dette har vært en favoritt i mange år. Innpakningen er i skikkelig Nidar-julestil og venter på å bli revet opp. Test: Den lyse, snødekte sjokoladen som var smeltet over myk marsipan, smel tet anmelderen. Ingen over, ingen ved si den. Dette er testens vinner. Man blir ikke kvalm, sjokoladen er perfekt – verken for søt eller sterk.

MINDE JULEMIX Forventning: Flott pose, ser ordentlig dyr ut, den her. Litt glorete, selv om den tar seg bra ut å servere når man skal ha besøk. Men synet er ikke like fristende inni som utenpå. Det ser tørt ut. Test: Det er det indre som teller. En miks av juletrær og nisser og stjerner i lys Mindesjokolade er helt topp. Men det er nesten bare ren sjokolade å finne også. Joda, gelé og (kvalmende) skum er å grave frem, men til å være en miks-pose er det sleipt å bare mikse formene. Dette trekker ned.

DROSTE PASTILLES – DARK CHOCOLATE Forventning: Testens internasjonale bidrag er hentet fra Nederland. Den avlange innpakningen er elegant med skinnende, lekker skrift. Det gjør at den ser ordentlig eksklusiv ut. Test: Veldig mørk sjokolade – sikkert godt for den som liker det. Minner egentlig mis tenkelig om mokkabønner, og når man ten ker seg om en gang til, begynner man å tvi le litt på om dette egentlig er julegodis, selv om det fremstilles slik. Sjokoladebitene ser veldig delikate ut, men hvor er julen? Og 60 kroner er i overkant mye for studentlom meboken.

JULESKUM FRA CLOETTA Forventninger: Ser myke og gode ut. Da burde de være det også. Forventer også smak som gjør at det kiler i kjeven og at man blir kvalm etter fem stykker. Test: Myke, men den veldig søte smaken dreper kilingen i kjeven. Ble kvalm etter fire. Disse hører absolutt med i en jule strømpe; bare sjokolade og marsipan blir litt mye i lengden.

Juleblikk.

Jeg savner nissen! eller, rettere sagt: Jeg savner tiden da

alle vanskeligheter ble løst av at en mann med hvitt skjegg og mistenkelig kjent stemme viste seg i døråpningen den 24. desember. Nå var jo ikke problemene så store på den tiden. Det er klart det var kjipt å finne ut at det ikke lå en hest under treet dette året heller, men når årets ny este Barbie ble pakket opp noen minutter senere, så livet straks lyst ut igjen. I denne tiden visste jeg ikke at det er noen barn som aldri får besøk av nissen på julaften. Jeg ante ikke at noen barn tilbringer julenatten på gaten i Brasils slumområder, eller blant brukte sprøyte spisser, tomme ølflasker og foreldre som snakker om rosa elefanter heller enn om reinsdyret Rudolf. Tenk, så behagelig det var å ringe julen inn uten å vite alt dette! Etter hvert har julens hyggelige rød tone fått et skjær av mørkere farger. Nissen har sluttet å komme, og barna uten juleglede har blitt stadig mer tyde lige. Jeg har blitt nødt til å innse at julen ikke bare er et stort klimaks fylt av gløgg, pepperkaker og smilende fjes. Og det er ikke bare barna uten juleglede som snur per sammen smilebåndene når det er jul. Vi «vanlige mennesker» – som egentlig burde være glade for at vi kan feire jul sammen med mødre og fedre, mine barn og dine barn – vi klager, vi også. For alle er så stressa når det er jul. Studentene stresser over eksamener. Venner og be kjente stresser over julemat, julegaver, julebakst og julevask. Til og med hunden til naboen er stressa. Det er ingen som har tid til å lufte den. Selv strever jeg med spørsmålet: Er julelykken i ferd med å svinne hen? Det er klart det er hyggelig å pakke opp julepre sangen en god venninne har pakket inn med stor omhu. Likevel: Hvis venninnen har strøket på eksamen og droppet besø ket hos sin gamle og syke bestemor for å gå på gavejakt – ja, da vet jeg sannelig ikke om kurven med badekuler fra Body Shop er verd det. Juleglede er erstattet av julestress, og den barnlige gleden minker i takt med det stadig voksende lageret av badekuler i skapet. Tenk å få være liten og tankeløst opptatt

av nissen igjen. Det eneste som var trist på nissens tid, var at pappa på mirakuløst vis aldri fikk treffe mannen med striesek ken. Da syntes jeg synd på pappa. Han gikk glipp av nissen og den ekstra gaven på bunnen av sekken. Jeg synes fortsatt synd på pappa. Ikke fordi jeg endelig har innsett at det var han som måtte spørre etter alle de snille barna år etter år, men fordi pappa er eldre enn meg. Det betyr at han vet om enda flere barn uten julegle de, og har feiret enda flere juler ulykkelig vitende om at nissen ikke fins. Det er rart å snakke om forsvunnet juleglede når jeg ikke er eldre enn at ten åringshormonene bare så vidt har slup pet taket. Like fullt er jeg fanget i en ond, eskalerende sirkel fylt av knust barnlig julelykke og en ikke-eksisterende nisse som syndebukk. Selvsagt er julen fortsatt både rød og koselig, men jeg klarer ikke slippe tanken: Jo flere år som går, jo mer synlige blir de gledeløse barna – og det blir enda mindre grunn til å glede seg til neste år. God jul!

3. desember 2008

STUDVEST

Julefeiring. Julen er blitt et konsum uten like, mener professor Arnulf Kolstad.

Finnes det noen som har hoppet av den kommersielle julekarusellen? Tekst: NORA HJELMBREKKE og PIA MARTINE WOLD Illustrasjon: NORA HJELMBREKKE

Julekarusellen

– Av etiske grunner? Nei, det tviler jeg faktisk på. Arnulf Kolstad, professor i sosial- og samfunnspsykologi har liten tro på at folk klarer å kutte ut jula helt. – Mange tenker nok at «i år skal vi begrense oss», og de snakker kanskje om å droppe det med familien, men når det kommer til stykket blir det sosiale presset og tradisjonene så sterkt at de ender opp med å feire litt allikevel. – GAVEPRESSET TAR OVERHåND

Professoren mener det kommersielle ved jula og gavepresset er i ferd med å ta overhånd. – Det å gi gaver er egentlig en gammel tradisjon. Vi feirer jo en fødselsdag, og dette er nok en gammel kristen kulturtradisjon som kan spores tilbake til da jula ble innstifta, forklarer han. – Samtidig tipper det over. Det handler ikke lenger om å gi oppmerksomhet til de nærmeste, men å prøve å finne på noe til alle vi kjenner.

Å gjøre noe meningsfullt, det er det som er jul. Jon Arve Grønås, feirer ikke jul.

Kolstad mener julen har utartet såpass mye at den nesten er det motsatte av det opprinnelige budskapet om giverglede. Julen er blitt et konsum uten like. Samtidig er julen tydeligvis viktig for folk i Norge. Arnulf Kolstad tror tradisjonen gjør at folk holder fast i feiringa. – Det er noe med det å samle folk og kose seg med mat og drikke når året er på sitt mørkeste. Og det er jo en fin tradisjon, selv om det er problemstillinger knyttet til

dette også. Opprinnelig handlet det jo om å sette fram mat så alle fikk forsyne seg, også de fattige, men nå er jo julebordene mer en matorgie, hvor vi spiser oss altfor mette, sier han. – JULA ER FORFERDELIG URETTFERDIG

Det skriver Jon Arve Grønås under på. Han er en av dem som ikke holder fast på tradisjonene. Som ett av fire medlemmer av Facebook-gruppen «Vi som IKKE feirer jul:-D», feirer han følgelig ikke jul. Han synes julen er blitt en stor egotripp for de rike. – Jeg synes jula er forferdelig urettferdig. Jeg har vært med på en del hjelpeprosjekter, og når du vet at det finnes folk som sliter, sulter og har det tungt og vanskelig... Forskjellene blir så tydelige i jula. Grønås forteller at nordmenn bruker 16 milliarder på jul. Han synes pengene kunne blitt brukt til å hjelpe folk. – Istedet sitter vi hjemme og spiser og kjøper ting vi ikke trenger. Det er grotesk, rett og slett. Folk rundt ham har vanskeligheter med å forstå valget. – Folk forstår i veldig liten grad. Veldig liten. De ser ikke det horrible i å holde på

slik vi gjør. Men Tone Granaas i Grønn Hverdag forstår dem som ikke feirer jul. – Det finnes nok dem som ser på jula som toppen av forbrukshysteriet, og som føler det ikke er noe igjen av budskap og verdier. At de nekter å være med på karusellen rett og slett, sier hun.

Den jevne human-etiker går nok ikke i kirka på julaften, men han feirer jul. Hans Christian Nes, rådgiver i Human-etisk Forbund.

TIL MINNE OM JESUS

Men julen var jo egentlig ikke noen karusell. Gunnar Westermoen, informasjonssjef i Den norske kirke minner oss gjerne om hvorfor vi faktisk feirer jul: – Til minne om at Jesus ble født i Betlehem. Hva folk legger inn i sin private feiring vet jeg ikke, men bakgrunnen er det bibelske fundamentet. Det finnes jo de som prøver å si at den kristne julen har overtatt en hedensk skikk, men bakgrunnen for vår kulturs feiring er feiringen av Jesu fødsel. Hans Christian Nes er ikke helt enig i

det. Han er rådgiver i Human-Etisk Forbund, og mener at julen for de aller fleste er en familiefest. At den handler om å samle venner og kjente, og holde i hevd noen tradisjoner. Nes mener noe av det viktigste med jula er den lange tradisjonen med å tenne lys. – Her snakker vi om det symbolske, med å tenne lys i mørket. Dette har lange historiske røtter, og lysfester finner vi igjen over hele verden, forteller Nes. – Den jevne human-etiker feirer jul som alle andre? – Det vil jeg tro. Den jevne human-etiker går nok ikke i kirka på juleaften, men han feirer jul. – KUTT OPPMERKSOMHETSGAVENE

Det gjør altså ikke Jon Arve Grønås. Men det kan virke som om han er en av få. I tillegg til de fire medlemmene av hans Facebookgruppe, fant Studvest bare én gruppe til – «Jul? Nei takk!» – også den med bare fire medlemmer. Jul kan se ut som noe selvfølgelig for nordmenn, men kan vi kanskje lære noe av dem som har hoppet av julekarusellen? Grønås mener at dersom vi skal kutte ned litt er det smågavene som må ryke først. – En ting er at vi kjøper noe til de vi er glade i, men disse oppmerksomhetsgavene. At vi kjøper sokker til noen vi nesten ikke kjenner. Nei, det ser jeg ikke poenget i. Og julaften er en kveld som alle andre. – Hvis jeg blir invitert bort så kan det jo hende at jeg drar, men jeg synes også det er helt greit å bare være hjemme, sier han, og legger til: – For meg er julestemningen helt borte. Jul for meg, det er å være i Romania å hjelpe til der. Å gjøre noe meningsfullt, det er det som er jul.

STUDVEST

3. desember 2008

Julekorrespondent.

Norske studenter: «A fantastic contribution» kari-anne jakobsen Studerer medier og kommunikasjon i Australia

Hvert år stiller avgangselevene i fotografi ved Edith

Cowan University ut sine bilder. Årets utstilling tok sted i North-Bridge i Perth, der studentene fikk vise hva de har jobbet med de to eller tre siste årene av deres fotostudium. Fotografiene var sterkt følelsesmessige, og det var både australske, nordiske og andre europeiske fotografer bak bildene. Etterhvert ble det utdeling av priser og takketaler. Jeg grep fatt i en av personene som hadde snakket foran forsamlingen. Han var kort, skjeggete og hadde piercing i ene øret. Garantert en av de kreative læ-

It must come from the great school system in Norway rerne. På mitt gebrokne engelsk stilte jeg meg opp foran ham og spurte i ekte Studvest-stil: – Excuse me, could I ask you some questions about this exhibition? – Of course, my darling, what do you want to know? – I was just wondering, because there are both Scandinavian and Australian photographers here: what would you say is the main difference between the two cultures in their expressions? Den skjeggete mannen, som også viser seg å være fotograf, tenker litt før han svarer:

– I must say, the main difference must be the Norwegians strong estethics; they have a unique sense of style and design. Jeg nikker. Fornøyd. Men jeg begrenser nikkingen for å ikke virke overlegen. – Why do you think that is? spør jeg. – It must come from the great school system in Norway, svarer han. Mannen med navn Norman Leslie som er co-ordinator ved ECU, fortsetter å forklare nordmennenes uttrykksmåter. Han sier vi er veldig «hardworking», og at vi er en «fantastic contribution» til denne ustillingen. Visstnok er nordmennene, og skandinavere generelt, en inspirasjon for australienerne. Selv om vi uttrykker mye «sex and misery», som Leslie kaller det, stiller vi med unik sans for estetikk. Jeg lar Leslie gå og drikke mer vin, og finner meg selv i å smile stort. Jeg ser på veggene fylt av «sex and misery», men synes slett ikke at det er noe tragisk over dem. Tvert imot. Det gleder meg å vite at i en avsides by som Perth, med 1,5 millioner innbyggere, så er det stilen og designet til nordmenn som hersker. Jeg kan ikke ta æren av å ha stilt ut noe på ustillingen selv, men det er følelsen av å være en del av et felleskap som inspirerer en annen kultur. Jeg ser på det som en inspirasjon for meg som nordmann til å fortsette å jobbe hardt, og kunne være en «fantastic contribution» – uansett hvor i verden jeg skal befinne meg i fremtiden. Det ga en perfekt avslutning på semesteret, og en deilig følelse av å være stolt av nasjonen jeg snart vender tilbake til.

Åpent fra 21 til 03 ons. tor. fre. lør.

PROGRAM DESEMBER ASF ringer Julen inn med LYD og Manheads - ons.3.des. Rockettothesky - tor.4.des. Volbeat - UTSOLGT! - fre.5.des. Den Store Heavy Metal Festen - lør.6.des. Tøm Hodets Tanker - lør.13.des.

SMAKEBITER FRA NESTE SEMESTER Fyll Hodets Tanker - lør. 10.feb Ida Maria - tor. 22. feb The School - fre. 30 - jan Skambankt - fre. 6. feb Low frequency in stereo - tor. 12. feb Supersuckers og Nashville Pussy - fre. 13.feb UK Subs - fre. 27.feb Backstreet Girls - tor. 5.mars For mer info se www.hulen.no billetter kjøpes på www.hulen.no/ apollon/ www.billetservice.no

ANNONSE

Ferdig med eksamen? – Deltidsjobb før jul eller etter nyttår?

Manpower trenger flere gode lærervikarer! Vi ønsker spesielt deg som har studert/studerer lærerstudium/PPU/ pedagogikk. I tillegg trenger vi flere barnehage- og SFO-assistenter!

Legg inn din CV på: www.manpower.no og søk annonsenr.: 526865

Foto: Øivind Hjelmen

Slapp av. Nyt det bølgende landskapet. La tankene fly. Strekk beina på ferja. Du reiser med Kystbussen.

Hjem til jul? Hjelp oss å planlegge juletrafikken! Nesten hele uken kjører vi nå én gang i timen fra Stavanger, Aksdal, Leirvik og Bergen. I jule- og nyttårshelgen kjører vi litt sjeldnere. Vi ønsker gjerne å vite om du har tenkt å reise med oss i år, og oppfordrer deg derfor til å bestille på nett. Da får vi en pekepinn på når og hvor det trengs ekstra kapasitet. Rutetabell, juleruter og annen nyttig informasjon finner du på kystbussen.no. Der finner du også de aller billigste billettene!

www.kyst b u sse n .n o

STUDVEST

3. desember 2008

Eksponert. Fotografens øyeblikk.

CAMILLA HOLM BIRKELAND Fotojournalist

– Grådig fint vær i dag, syns du ikke? – Ja, det er ikke alle som har det så godt som oss. Hvis bare alle kunne glede seg over så lite.

3. desember 2008

DEBATT

STUDVEST

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til pia@studvest.no.

Kronikk.

Sats på kunnskap! GRO SELåS KALLEVIK LEDER STUDENTKONTAKTGRUPPEN I TEKNA AVDELING BERGEN

«Finans»- og «klimakrise» preger ny-

hetsbildet, og det hersker liten tvil om at det er forandringer på vei. Begge «krisene» må kunne sies å ha en sammenheng siden den enorme økonomiske veksten har gjort stor inngrepen i de globale naturressursene. FN lanserte nylig en plan som blir omtalt som en grønn «New Deal». For å få fart på økonomien igjen, trengs det altså omfattende tiltak som Franklin D. Roosevelt satte i gang etter depresjonen i 30-årene. Tanken er at finanskrisen skaper en mulighet til å utvikle en ny verdensøkonomi tuftet på miljø, moral og samfunnsansvar.

For studentene innenfor teknisk-na-

turvitenskapelige fag bør dette være en utvikling til ettertanke. Dette er ikke et usannsynlig fremtidsbilde, og resultat vil blant annet være politiske insentiver som i stor grad vil påvirke fremtidens vinnerbedrifter. Slike selskaper må rett og slett være nyttige for samfunnet for å kunne lykkes. Selvfølgelig er dette sett i et langsiktig perspektiv, men ikke mindre må det kunne karakteriseres som et positivt scenario. Det viktige er at vi som skal ut i arbeidslivet, har et kritisk søkelys på en potensiell arbeidsgiver. For det første gjenspeiler det et etisk ansvar, men også en strategisk mulighet. Selvfølgelig er det sannsynlig at vi i en periode også vil kunne oppleve et strammere arbeidsmarked, slik at moralske hensyn nødvendigvis må

Leserbrev.

vike. Man tar rett og slett det man får. Men det er viktig å merke seg at bedrifter som ikke er forberedt eller villig til å vise et oppriktig engasjement for miljø eller samfunn, sannsynligvis ikke vil kunne overleve i den nye økonomien. Som sagt trengs det politiske tiltak, og det virker som om bevisstheten er til stede. Det er blant annet interessant å merke seg hvor handlekraftige styresmaktene viste seg å være da det finansielle systemet var på randen av et sammenbrudd. Denne viljen trengs derfor i konkrete klimatiltak, og ikke minst når det gjelder utdanning av morgendagens teknologer og naturvitere. Derfor har Tekna (teknisk-naturvitenskapelig forening) vært aktivt ute og etterlyst en krisepakke innenfor fors-

kning og utdanning, siden det ofte er disse områdene som lider når lavkonjunkturen slår inn. Den nye verdensøkonomien ligger som sagt frem i tid, men det faktum at den globale økonomien som vi er vant med vil forandres, er det ikke tvil om. Det må også kunne slås fast at den framtidige økonomen i stor grad vil være avhengig av kunnskap. Forskning og kompetanse må til, og dagens studentmedlemmer i Tekna vil etter all sannsynlighet ha en sentral rolle. For et par år siden fristet det for noen studenter å hoppe av etter endt bachelorgrad, fordi bedrifter lokket med attraktive lønnstilbud. I dag bør valget om å ta en mastergrad være et udiskutabelt valg.

Debatt.

Rekruttering til forskning Rettssikkerhet er et viktig velferdsgode KRISTIAN K. STARHEIM STIPENDIAT

INSTITUTT FOR KIRURGISKE FAG VED UIB

Eg les i Studvest 26. november 2008 at for-

skingsminister Tora Aasland peikar på at rekruttering til forsking må byrje allereie på bachelornivå. Det er sjølvsagt ein god tanke som eg er fullt einig i. Men når det gjeld problem med rekruttering i norsk forsking, så trykker skoen heilt andre stader. Rekrut teringa av PhD -studentar er

så vidt eg veit god, men i det offentlige Forskings-Noreg gjeld framleis ordtaket om at ein får jobbe så mykje overtid som ein berre vil, utan overtidsbetaling. Om ein skulle satse vidare på forsking etter fullført doktorgrad, kjem flaskehalsane i kø, med midletidige postdoktor-stillinger og sporadiske forskarstillingar. Då mange er i etableringsfasen i denne alderen, er ikkje dette ein attraktiv yrkessituasjon.

Underskriftsaksjonen «Lausungane»

leverte nett inn eit opprop mot universiteta sin utstrakte bruk av midlertidige tilsetjingar. Dette vart avfeia av Aasland, som meinte at fleire burde tenke alternativt, og at ikkje alle som er ferdige med doktorgrad treng jobbe i staten. Nei, det er tydeligvis heller ikkje eit problem, då ein har for få søkarar til høgare stillingar innan akademia. Innsatsen som skal til for å kvalifisere seg til dei høgare stillingane innan akademia medfører fleire år med høg arbeidsmengd, lav løn og usikre rammevilkår. Difor har ein problem med rekrutteringa i norsk forsking. Dette bør Aasland fortelje bachelorstudentane om når ho vil snakke om ei karriere innan forsking.

INGVE LARSEN DAGLIG LEDER JUSSFORMIDLINGEN

Velferdstingsrepresentant Holan skriver i

sitt innlegg i Studvest 26.11 at Jussformidlingen ikke lider nød. Det er helt riktig, og det har vi heller aldri påstått. Det er imidlertid mange i samfunnet, heriblant mange studenter, som lider. Jussformidlingen har et ønske om å kunne hjelpe så mange som mulig av disse. Derfor synes vi det er et uheldig signal fra Velferdstinget når midlene fra semesteravgiften som settes av til rettshjelp reduseres. Videre må vi igjen presisere at vi anerkjenner Velferdstingets rett og plikt til å foreta disposisjoner som av noen vil bli negativt mottatt. I dette tilfellet var imidlertid prosessen såpass rotete, noe representanten også erkjenner, at vår tillit til at midlene ble rettferdig fordelt ble svekket.

Vi må også presisere at vi ikke har påstått at kuttet utgjør 1/3 av våre totale inntekter, det kommer tydelig frem i mitt forrige innlegg at støtten fra Velferdstinget før kuttet utgjorde fem prosent av våre inntekter. Vi har heller aldri truet med å kutte tilbudet til studentene, reduksjonen i tilbudet er en naturlig konsekvens av Velferdstingets tildeling, og er slik sett vår måte å praktisere Velferdstingets disponering. Jussformidlingen vil også i 2009 arbeide

hardt for å kunne vise til gode resultater. Ingen ønsker mer enn oss at vårt tjenestetilbud skal bli stadig bedre og nå stadig flere. Vår historie som eneste gratis rettshjelpstilbud i Bergen gjennom 35 år, stadig ekspanderende og med nærmere 80 000 klienter å vise til (10 000 av disse har vært studenter) bør være egnet til å underbygge dette. Men å tro at en kan kutte i støtten uten at det på noe vis gir seg utslag i de tjenester som tilbys, er etter vår vurdering noe urealistisk.

Leserbrev.

Studenter

Åpent brev til Husbanken

s Konsultasjon, klinisk undersøkelse, røntgen, tannbleking (en kjeve) kr. 990,- (netto)

MALVIN BRATTEN ENSLIGES LANDSFORBUND

øker personers selvrespekt og gjør vedkommende til en bedre samfunnsperson.

KAMPANJE

( bleking inkluderer: avtrykk, modell, blekeskinne, Opalescence blekegel)

s Konsultasjon, klinisk undersøkelse, røntgen kr. 290,- (netto)

Tannklinikken 5-3 tilbyr:

830 000 husstander i Norge er single, og

Husbanken har fått i oppdrag fra kom-

s Almen tannlegepraksis

i tillegg kommer studenter og borteboende skoleelever. Dette utgjør circa 24 prosent av Norges befolkning, røft regnet er circa 20 prosent av disse i markedet for ny bolig. Bokostnadene pr. d.d. vil for en singel person utgjøre 40-50 prosent av en årsinntekt på 250 000 ved kjøp av leilighet. Leiemarkedet pr. d.d. utgjør circa 34 prosent og er sterkt stigende.

munalminister Kleppa å komme med nye lånemuligheter i Husbanken. Vi anbefaler å se på avdragstider på 40-50 år på boliger for single, Sverige har her 60 år. Våre politikere har ikke visjoner for lengre tid enn å holde sine «taburetter» varme. Byråkratene i Husbanken sine oppgaver er også å ha vyer for boligsituasjonen for single i årene fremover.

s Spesialtannleger for Kirurgi - visdomstenner etc. (uten henvisning)

Det er særdeles viktig for single perso-

Nå er tiden inne for å sette i gang.

ner å ha en alminnelig god bolig, fordi dette

s Implantat-protetikk s Lystgassbehandling (ved tannlegeskrekk) s Kjeverøntgen (OPG)

Studentrabatt på 20% på all behandling (kampanjer og kirurgi unntatt)

Dolly Dimple’s designelementer:

Lyst til å spise ute i kveld? Logo 1 Nå får du 25% studentrabatt.

Tilbudet gjelder pizza og annen mat ved spising i restaurant med studentkort. Mandag til torsdag ut året. Hvis du har lyst på kaffe betaler du kun kr 10,Logo 3 for påfyll, uansett hvilken type du velger. Velkommen! Foto: Sigve Aspelund/Tinagent

Brukes alltid oppe i venstre hjørne

CMYK:

PMS:

WEB hexcode:

RGB:

0 90 100 20

201

C5351c

197 53 28

3. desember 2008

KULTUR

STUDVEST

PL ANB LEGGES NED

•

Gratismagasinet PlanB, som har satset tungt på stoff om ny musikk, filmer og mote, legges ned, melder Dagbladet.no. Magasinet har hatt distribusjon i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. 2008 har vært et tungt år for urbane gratismagasiner. Natt & Dag leverte for eksempel inn konkurssøknad i mai, før Innovation Media AS gikk inn og kjøpte merkenavnet. Tidligere redaktør i PlanB, Duy Dinh, tror toget har gått for gratisaviser med stort opplag. – Dette er en forretningsmodell som nådde høyden i 1992, altså før internett. Et moderne nisjemagasin bør ha færre utgivelser, som går mer i dybden, så får nettet ta seg av det dagsaktuelle, sier han til Dagbladet.no.

Studentteateret Immaturus.

Finanskrisa.

«Rocky» for fulle hus

Spår v studen

Immaturus har solgt til gull med et stykke om rølp og tilfeldig sex. Nå er det slutt – inntil videre. Tekst: GRY OLSEN TRONVOLD Foto: ELLEN HENRIETTE SUHRKE

– Vi har vært utsolgt hver eneste kveld. Vi har også doblet inntekten i forhold til hva som ble budsjettert, så vi får et realt overskudd, forteller produsenten for «RockyThe Big Payback», Nora Maria Lehne. Immaturus hadde syv forestillinger om den arbeidsledige og rølpete Rocky og hans venner, som fester, drikker og har tilfeldig sex. Stykket gikk fra fredag 21. november til lørdag 29. november på USF Verftet.

det meste. Vi måtte dessverre avvise mange på grunn av plassmangel, sier Lehne.

STIGENDE SUKSESS – Hvorfor ble dette stykket en så stor suksess? – Rett og slett fordi Rocky er en kjempekjent tegneserie. Stykket er ikke abstrakt kunst, som tilskuere trenger å tolke og lese mellom linjene. De vet hva de får, sier Lehne. – I tillegg har vi merket en stigende interesse for Immaturus de siste tre - fire årene, og vi har fått en mye bedre pressedekning.

POSITIV TIL EKSTRAFORESTILLINGER

Stykket er ikke abstrakt kunst, som tilskuere trenger å tolke og lese mellom linjene.

– Med denne suksessen, så er det kanskje fristende med ekstraforestillinger? – Det er er absolutt en mulighet, om skuespillerne har lyst å fortsette noen runder til. Da blir det i så fall over nyttår. Vidar Hodnekvam spilte hovedrollen som Rocky, og er positiv til en ny runde: – Det var kjempegøy å spille Rocky, så jeg er absolutt klar for å spille han igjen. Nå har jeg fått rollen i blodet, og det var litt trist da det var ferdig.

Nora Marie Lehne, produsent på «Rocky – The Big Payback».

– RIKTIG PUBLIKUM

– Vi hadde plass til 66 tilskuere, men pågangen har vært så stor at vi presset plassene til det ytterste, og fikk inn 80 stykker på

Kulturredaktør i Bergens Tidende (BT) Jan H. Landro har en klar formening om hvorfor dette stykket har solgt så bra. – For det første treffer de den riktige

aldersgruppen med denne oppsetningen. Det er ikke sikkert stykket hadde blitt like populært i alle aldersgrupper, sier Landro som forteller at BT har fått en del protester på tegneseriestripen, som trykkes daglig i avisen. Klagene kommer hovedsaklig fra den eldre generasjon. Landro mener at studenter kan identifisere seg med stykket – Det ligger en dobbel gjenkjennelse i stykket. Man gjenkjenner personene fra stripen, samtidig som det er lettere å kjenne seg igjen i persongalleriet som blir presentert, mener han. – Dessuten var det en god forestilling. Ellers hadde det ikke holdt med kun gjenkjennelsesaspektet. Suksessen speiler jo også at dette har funket godt på alle nivåer.

ROCKY • Svensk tegneserie, skapt av Martin Kellermann. • Kom ut for første gang i gratisavisa Metro i Stockholm i 1998. • Serien ble tegnet for avispublisering, men kommer også ut som månedsblad i Norge og Sverige. • Teaterstykket basert på serien, som også er skrevet av Kellermann, ble sett av 40 000 i Stockholm. • Det ble for første gong satt opp i Norge av Nordland Teater i Mo i Rana. I 2004 ble det også satt opp i Oslo.

Ein trongare sponsormarknad kan gje økonomisk trøbbel for studentorganisasjonane i 2009. Tekst: JANNE G. SØRGULEN Foto: CHRIS RONALD HERMANSEN

– Studentorganisasjonane får no gjerne mindre støtte, eller inga støtte frå tidlegare sponsorar på grunn av finanskrisa, seier leiar for Springbrettfondet, Øyvind Vågsvær. Studentorganisasjonen Springbrettet jobbar blant anna for å leggje til rette for tettare samarbeid mellom næringsliv og studentorganisasjonar.

VANSKELEG FOR UKJENDE Som student med erfaring frå andre studentorganisasjonar, veit Vågsvær kor vanskeleg det kan vere å få nok pengar til å gjennomføre alle ideane ein har. – For dei som ikkje allereie er kjende i miljøet, vil det vere så å sei umogleg å få sponsorar. Motivasjonen min for at eg stilte til val for dette vervet, er nettopp fordi eg vil få gjort noko med dette, seier Vågsvær. To gonger i året sit Springbrettfondet klar med 200.000 kroner. Ei alternativ pengekjelde for studentorganisasjonar i Bergen, som ikkje altfor mange har oppdaga.

PROFESJONALERING Siren Sundland, leiar for Visjon Vest hjå Sparebanken Vest, meiner den auka konkurransen ikkje nødvendigvis er negativt for studentmiljøet. – Dei best organiserte prosjekta med god oppfølging, er dei som vinn fram når vi har mindre å dele ut. Finanskrisa tvingar fram ei profesjonalisering blant studentorganisasjonane, meiner Sundland. Banken som kvart år delar ut store summar til allmennyttige føremål, seier ei halvering av sponsorpotten i framtida er høgst sannsynleg. Sundland meiner likevel at studentorganisasjonane framleis vil bli prioriterte av Sparebanken Vest . – Pengane vi delar ut skal blant anna gå til kompetanseutvikling og forsking, såleis er studentmiljø eit heilt sentrale satsingsområde. Studentaktivitetar er viktige i åra som kjem, meiner Sundland.

MISTAR HOVUDSPONSOR

STOR APPLAUS. Rocky har definitivt truffet en nerve hos publikum.

Ein av dei som merkar trongare tider, er Studentersamfunnet. Denne månaden skal dei i møte med Bergen Filharmoniske

STUDVEST

3. desember 2008

SKRIVEKUNSTAK ADEMIET SK APER VINNERE

SET TER KONSERTBEGRENSNING

BERGENSROCKEN DOMINERER

De siste tre års vinnere av Tarjei Vesaas’ debutantpris kommer alle fra Skrivekunstakademiet, melder BT. Vesaas-prisen deles ut hvert år til årets beste skjønnlitterære debutant og blant de tidligere vinnerne er Jan Erik Vold, Lars Saabye Christensen og Tore Renberg. Ti av de tolv siste vinnerne av prisen har bakgrunn fra Skrivekunstakademiet i Hordaland eller Forfatterutdanninga i Bø. Fjorårets vinner, Nils Henrik Smith, mener han hadde blitt forfatter også uten utdanningen, men mener han lærte mye. – Jeg ble bevisstgjort som leser, og lærte å bli mer selvkritisk, sier han.

Forsvaret, som driver Bergenshus Festning Koengen, setter en begrensning på fem storkonserter på Koengen neste sommer. – I 2009 vil vi belaste Koengen mindre, sier festningsforvalter Viggo Gulstad til BA. I år arrangerte Bergen Live seks storkonserter på Koengen, med blant annet Metallica, R.E.M. og Neil Young.

Syv av de ti finalistene i NRK P3-konkurransen Årets Urørt er Bergens-baserte artister, melder BA. Manheads (med låten «Demonizer»), John Olav Nilsen & Gjengen («Diamanter og kirsebær»), Fjorden Baby! («Karoline»), Lars Vaular («Samme nummer som i 99»), The Megaphonic Thrift («Acid Blues»), Pony the Pirate («Walk the Shame») og Jonas Nielsen («TT») representerer alle Bergen i årets finale. Vinneren, som kåres av publkum og en fagjury, vil motta en sjekk på 25 000 kroner. Totalt er over 22 000 band fra hele landet registrert på Urørts nettsider.

•

vanskelegare kår for ntkulturen i Bergen KVA KAN EIN SØKJE PENGAR TIL? • Tiltak som legg til rette for samarbeid mellom arbeidslivet og studentane i Bergen. • Tiltak som legg til rette for samarbeid mellom ulike studentgrupper. • Arbeid som synleggjer at bergensstudentar er attraktive arbeidstakarar. • Arbeid som styrkjer Bergen og Vestlandet som utdanning- og næringsregion. • Andre tiltak som er i samsvar med målsetnadene til Springbrettet. • Søknadsfrist 1. mars og 1. november.

EI VITAMININNSPRØYTING. Leiar for Springbrettfondet, Øyvind Vågsvær, meiner det er vanskelegare for studentar å nå fram til sponsorar i finanskrisa.

Orkester (BFO) for å diskutere ei vidare kontrakt. Signala dei har fått, tyder på at hovudsponsoren ønskjer å redusere støtten grunna finanskrisa. – Eit eventuelt mellomlegg må vi då få nokon andre til å dekkje. Det vil alltid vere litt ekstraarbeid i forhold til dette, men vi får lese og leite fram andre som kan hjelpe til, seier leiar i Studentersamfunnet, Rebekka Kvelland. Nyleg signerte Samfunnet ein mindre sponsoravtale med Sparebanken Vest. Dei ønskjer òg at Studentsamskipnaden eventuelt kan verte sponsor.

RESULTAT FØRST I JANUAR Mange av studentorganisasjonane Studvest har vore i kontakt med, er berre i startfasen i sponsorjakta og vil difor ikkje ha endeleg resultat på bordet før på nyåret. Blant desse er Realistforeningen. – Vi treng pengar til 50-årsjubileumet i februar, men verksemder vi har vore i kontakt med har fortald oss at vi ikkje må ha for store forhåpningar om å få stønad, seier økonomi-

sjef Stine Henriksen.

FOKUS PÅ MERKEVAREBYGGING Vegen mot ei signert sponsorkontrakt, meiner Siren Sundland kjem gjennom desse punkta: • Tydeleg skildring • God organisering • God økonomistyring • Argument med kva dei kan tilby for eit nærare samarbeid med næringslivet, i staden for kvifor dei treng støtte. – Sponsing er ein kommersiell avtale som handlar om verdiar og merkevarebygging. Organisasjonen må tenkje på kva for assosiasjonar dei kan knytte opp mot den dei søkjer pengar frå, forklarar Visjon Vest-leiaren.

ANNONSE

3. desember 2008

STUDVEST

KULTUR Organisasjonsjubileum.

Rettar kameraet mot Samfunnet Frå idémyldring i januar, til gjennomført 75-årsjubileum i mars, skal Bergen Student-TV følgje medlemmene i Studentersamfunnet. Tekst: JANNE G. SØRGULEN Foto: CAMILLA HOLM BIRKELAND

Det går ikkje stille føre seg når ein organisasjon som Studentersamfunnet fyller 75 år. Til generalforsamling 22. november, vart det lagt fram eit fullspekka programforslag til jubileet. Etter nyttår rettar Bergen Student-tv kamera og mikrofon mot medlemmene i innspurten før markeringa. – Arbeidet er på bestilling frå oss. Med fokus på førebuingsarbeidet av jubileumsprogrammet, håpar vi dokumentaren gir eit innblikk i arbeidet og engasjementet til medlemmene i Samfunnet, seier leiar Rebekka Kvelland.

– GLAD FOR OPPDRAGET Bergen Student-TV er nett ferdig med siste sending for semesteret og kan no starte planlegginga av dokumentaren. – Det er sjølvsagt veldig hyggeleg å få dette oppdraget, og ikkje minst bra at vi som studentorganisasjonar kan bruke kvarandre, seier sjefredaktør Linn Engesvik, og held fram: – I løpet av ei til to veker, vil vi planlegge korleis arbeidet med dokumentaren skal gjennomførast. Utstyr vert lånt av film- og tv-produksjon på Universitetet. Startskotet for arbeidet med dokumentarfilmen går med programredaksjonen 9. januar.

Med fokus på førebuingsarbeidet av jubileumsprogrammet, håpar vi dokumentaren gir eit innblikk i arbeidet og engasjementet til medlemmene i Samfunnet. Rebekka Kvelland, leiar Studentersamfunnet

EIN MILLION Allereie i sommar byrja førebuingane til jubileet. For å få i hamn det omfattande arbeidet det er å feire ein 75-åring, er det utnemnd ein eigen jubileumskomité med Roger Valhammer i spissen. På generalforsamlinga la han fram eit budsjett med ein totalsum på over ein million. – Budsjettet som vart vedtatt tek utgangspunkt i at vi får inn nok pengar frå sponsorane, men vi vil sjølvsagt ikkje bruke meir pengar enn det vi får inn, seier Valhammer.

SKRIVAST INN I HISTORIA Studentersamfunnet vil ikkje berre forevige organisasjonsarbeidet på film, men òg i bokform. Førre historiebok var «Ordet er fritt» som kom ut i 2000, og tok føre seg historia frå oppstarten og fram til 90-talet. Får dei frivillige arbeidarane det slik dei vil, vert boka oppdatert med kva som har skjedd etter tusenårsskiftet. Med ei historie som byrja i 1934, er organisasjonen eldre enn sjølv Universitetet i Bergen (UiB), som først kom på bana i 1946. Sjølve jubileet er frå 16. mars til 20. mars.

SAMFUNNSTV. Inger Johanne Ruset (t.v.), Roger Valhammer og Rebekka Kvelland fra Studentersamfunnet blir intervjuet av Camilla Sætehaug og Espen Dahlgren Doksrød.

– Ei ekstra belastning Presset på styret skal ha vore stort dette semesteret. No går sju av åtte. – At så mange går no, er berre tilfeldig, seier leiaren. I eit dokument som vart lagt fram for generalforsamlinga til Samfunnet 22. november, vert det konstatert at leiaren meiner jubileumsarbeidet har vore «en ekstra belastning som har hemmet fokuset på vanlig drift». Også rådet i Samfunnet meiner lista har låge vel høgt, og skriv følgjande: «Presset på Styret har vært stort dette semesteret og ført til at folk vegrer seg

for å fortsette. Samfunnet skal bli bedre og ha en høy aktivitet, men vi kan ikke fortsette å slite ut Styret og andre medlemmer som stiller opp ekstra mye».

i Utanriksdepartementet, og den andre skal på utveksling. At så mange går ut av styret samstundes, trur eg er litt tilfeldig, seier leiaren.

UTSKIFTING AV STYRET

– MEDLEMSMASSA AUKER

Blant medlemmene i styret, er det berre Rebekka Kvelland som held fram i stillinga. – Ideelt sett bør halvparten av styret verte sitjande. Heldigvis går tre av dei som var i styret over i rådet. Det nye styret er ei sunn blanding av røynde og nye medlemmer. Slik unngår vi å miste kompetansen, seier Kvelland. – Er utskiftinga ein direkte konsekvens av eit høgt arbeidsnivå? – Fire har vore i styret i eitt år, eg held fram som leiar, tre held fram i rådet. To av dei held fram som aktive medlem. Berre to sluttar, då den eine har fått jobb

På generalforsamlinga, vart det ytra eit ønskje om å rekruttere fleire medlemmer til organisasjonen for å dempe arbeidsmengda på dei mest aktive medlemmene. – Er de avhengige av nye medlem for å få gjennomført jubileumsfeiringa? – Vi vil nok klare å gjennomføre uansett. Medlemsmassen aukar sakte men sikkert - og til våren vil vi rekruttere fleire. At vi no har jubileum, vil nok fungere som ein buffer i seg sjølv, meiner Kvelland.

STUDVEST

3. desember 2008

KULTUR UKENS NAVN.

Vant prestisjetung musikkpris

Han finn ut kvifor du likar det du gjer

Foto: PRIVAT

Studentbandet The New Wine.

Denne uken snakker vi med:

JAN FREDRIK HOVDEN Alder: 39 år Sivilstand: Sambuar Aktuell som: Arbeider med forskningsprosjektet «Bergenstudenter og kultur 2008»

Kva er eigentleg «Bergensstudenter og kultur 2008»?

Vinnerne. Stående (fra venstre) Adrian Søgnen (trommer), Johan Hatleskog (bass) og Stian Iversen (vokal/gitar). Sittende: Geir Hermansen (synth).

– The New Wine er et spennende band, men det har fortsatt en lang vei å gå, sier musikkekspert Einar Engelstad om Bergens nye popyndlinger. Tekst: HALVOR RIPEGUTU Foto: CHRIS RONALD HERMANSEN

– Dette er veldig stort, sier Geir Hermannsen, som spiller synth i The New Wine. Fredag vant bandet hans årets landsomfattende Riksalarmpris, der premien er en en betalt norgesturné i regi Rikskonsertene. I finalen i Oslo konkurrerte det bergenske studentbandet mot Ingebjørg Selnes og hjemmefavorittene Harrys Gym. – Vi trodde aldri vi skulle vinne. Det virket som om Harrys Gym skulle ta seieren, og vi ble veldig overrasket da vi slo dem, sier Hermansen, som forteller at alt ikke gikk som det skulle da de fremførte under finalen. – Vi gjorde mye feil, og på en av sangene sluttet en av oss å spille før sangen var over, så det ble litt rot, forteller Hermansen.

– TRUFFET EN NERVE Også bandets manager Mikal Telle er begeistret over seieren. – Det var litt overraskende at de

vant, spesielt siden det ikke virket som om bandet hadde dagen, men det er selvfølgelig veldig flott, sier Telle som tror det ikke er tilfeldig at bandet har kommet så langt. – The New Wine har truffet en nerve som veldig få andre har. De appellerer både til de som liker dansemusikk og de som liker indiemusikk. Dessuten er de dyktige til å spille og er gode til å lage bra stemning på konsertene sine, sier han.

Jeg er overrasket over at de har kommet så langt så kjapt. Einar «Engelen» Engelstad, musikkeskpert.

– ET JORDNÆRT BAND Musikkekspert Einar «Engelen» Engelstad er enig i at The New Wine er dyktige musikere. – Men samtidig har de også de rette folka med seg og har mange nok venner til å få samlet publikumsstemmene for å vinne denne prisen, sier han, som berømme ståpåviljen deres. – De er et jordnært band som har jobbet jevnt og trutt. Det er ikke ufortjent at de vant, men det er heller ikke noen opplagt seier.

FORSTÅR IKKE SUKSESSEN Engelstad hevder likevel at han ikke helt fortstår hvorfor The New Wine har hatt så stor suksess. Ved siden av Riksalarmprisen, har de vunnet

Eggstockfestivalen og blitt «Ukens urørt» på NRK P3. – Jeg har sett dem siden omtrent deres første konsert på Hulen og jeg er overrasket over at de har kommet så langt så kjapt. Jeg vet ikke helt hva som skiller dem fra en del andre «viner» som er ute og går. De er ikke ekstreme på noen måter, sier han. Han mener bandet fortsatt har en lang vei å gå. – Disse gutta er flinke, dyktige og kjekke, men har fremdeles ikke utviklet 100 prosent egne identiteter. For å nå popstjernenivå trengs mange år med arbeid. Adrian Søgnen og Stian Iversen jobber i Studvest og ble derfor ikke intervjuet i sammenheng med denne saken.

Riksalarmprisen • Årlig landsomfattende musikkpris som deles ut av Rikskonsertene i samarbeid med MySpace. Premien er en lønnet norgesturné. • Vinneren blir kåret ved at juryen velger ut tre finalister blant søkerne til prisen. • I finalen får finalistene poeng av en jury på åtte mann. Poeng fra en nettavstemning teller dessuten med. • Ble utgitt for tredje gang dette året. Tidligere vinnere er Serena Maneesh og Ungdomskulen.

Det er ein surveystudie som går ut til 2300 studentar i Bergen. Me – som også inkluderer professor Jostein Gripsrud og Hallvard Moe på Institutt for informasjons- og medievitskap – er inspirert av Pierre Bourdieu sine arbeid, og fokus er på studentane sine kulturelle livsstilar og rekruttering. For det fyrste: Vel born av ulike sosiale klasser ulike studium? Kva skil til dømes NHH-studentane og HF-studentane sine foreldre i høve yrke og kulturvanar? Og for det andre, korleis skil studentgruppene seg frå kvarande med omsyn til deira eigen «livsstil»? Kva forfattarar, musikarar og kunstnarar foretrekk dei? Er dei sjølv aktive i studentkulturen eller andre organisasjonar? Og så bortetter.

Skal resultata brukast til noko særskilt? Eit sentralt poeng for Bourdieu i boka «Distinksjonen» – og som må vel seiast vere godt stadfesta også for norske tilhøve – er at kulturvanane våre har ein tydeleg samanheng med kven foreldra våre var, gjennom det Bourdieu kallar «vår habitus». Dette kolliderer jo med det meir tradisjonelle synet på Universitetet og høgare utdanning som kjelde til kulturell danning. Eit forskingsspørsmål er slik å studere noko av styrketilhøvet mellom sosial arv og sosialt miljø for kulturvanane våre. Samstundes er surveyen ei gjentaking av ein tilsvarande survey i 1998, slik at me vil få unike data til å studere korleis studentane sine livsstilar og kulturvanar er prega av endringane som har skjedd i perioden; ikkje berre i studiemiljøet, men og i store endringar i mediebiletet.

Med prosjektresultata får ein vel ei kjensle av kor einsarta studentmassen eventuelt er. Har du sjølv nokon stereotypiske oppfatningar av korleis studentar er? Det er berre vel ti år sidan eg sjølv var ein nokså stereotypisk sosiologistudent på Nygårdshøyden, så det er vanskeleg å svare på. Eg trur vel studentane er omlag som før, men fryktar jo at Kvalitetsreforma og overgangen til master gjer at mange studentar no har dårlegare vilkår for å vere glad og engasjert i faget sitt, og ikkje berre i eksamensresultatet sitt. Tekst: MAGNUS GRØNN REITEN

3. desember 2008

STUDVEST

KULTURKAVALKADE

Kulturåret kort 2008 var et begivenhetsrikt år i Studentkulturbergen. Her er de viktigste sakene. Tekst: ANNA OFSTAD

Kvarterets lokaler raser sammen

Foto: FINN ARNE MELHUS

I forbindelse med gravearbeid som ble gjort i forkant av Kvarteret-utbyggingen, raste store deler av Kvarterets kontorlokaler, Villaen, sammen. I januar ble alt arbeid utsatt da det ikke var sikkerhetsmessig forsvarlig å arbeide i området. Det ble bestemt at Villaen måtte rives for at arbeidet skulle kunne fortsette. Ettersom bygget er verneverdig måtte det foreligge en politisk godkjennelse før rivingen kunne starte. Universitetsdirektør Tove Elvebakken kunne fortelle at prosjektet er svært problematisk. Et møte om videre fremdrift i saken ble satt og det ble søkt om rivingstillatelse. – Det som er viktigst for oss nå er at vi får et godt Kvarteret med minst mulig forsinkelser, samtidig som vi kan ha et godt tilbud til studentene, sier hun. KVARTERETRAS. I januar raste Kvarterets kontorlokaler, den såkalte Villaen, sammen. Resultatet ble at Kvarteret ble ytterligere forsinket og bygningsstarten kom ikke før november i år.

KVINNER PÅ FREMGANG. Disse damene er blant de mange kvinnelige lederne i Studentbergen.

Strædet tvunget til å stenge Grunnet konkurs i driftselskapet NJF måtte både nattklubben Mood og Strædet Pub stenge dørene i april. Strædet har hatt en god omsetning og eierne av lokalene forteller at de er på jakt etter folk som ønsker å drive Strædet på samme måte som før. – Vi ser helst at Strædet åpner igjen så fort som mulig, og håper mye vil skje de to første ukene, forteller Sigmund Hæve i Pallas Eiendom. Vegard

2008

Moberg Nilsen fra klubbkonseptet Digitalo er ikke like optimistisk. – Det virker ikke som om Hæve er helt oppdatert. Det er ikke så lett å få skjenkebevilgning med mindre man søker for restaurantdrift. Ingenting vil være bedre enn at Strædet fortsetter som før, men det er vanskelig å se at det skal kunne skje, legger Nilsen til.

JANUAR • De andre utestedene i Bergen tjener godt på at Kvarteret utsetter byggingen. Samtidig rømmer hardrockerne Garage på grunn av alle studentene.

Kvinner styrer studentbergen Kvinner innehar per september de fleste lederverv i studentorganisasjonene i Bergen. Av de store studentorganisasjonene som er tilknyttet Studentmediene i Bergen (SMIB), Kvarteret og dets driftorganisasjoner eller Hulen, sitter en kvinne med ledervervet i sju av ti organisasjoner. Dette er over dobbelt så mange som for ett år siden. I de samme organisasjonene er hele to av tre styremedlemmer kvinner. Av redaktørerne i Studentmediene i Bergen (Studvest, Studentradioen, og Student-TV) er tolv av fjorten kvinner. Forholdet for ett år siden var femtifemti.

FEBRUAR • Picasso-utstillingen åpner i Bergen kunsthall. • Kvarteret gis 20 millioner ekstra for Villaen, som raste sammen måneden før. • BIT Teatergarasjen rives.

Må utsette alle planer Tildelingen av nye radiofrekvenser for Bergensområdet ble i november utsatt med et halvt år. Studentradioens planlagte økning i sendetiden, fra 29 timer til 50 timer i uken fra og med januar, blir dermed ikke en realitet. De gamle sendetidene vil fortsette fram til 1. juli. – Vi har planlagt nye sendinger og har hatt stor-rekruttering i høst. Det er veldig trist å bli ved de gamle sendetidene nå, forteller daglig leder i Studentradioen, Karen Sofie Sørensen.

MARS • UKEN, som arrangeres fra 21. februar til 9. mars, sparkes igang. Arrangementet har skyhøye besøkstall. • Årets psykologirevy «Med livet på Skinner?» gir gatemagasinet Megafon overskuddet sitt, så de kan lage et nettforum for alle gatemagasiner i Norge.

APRIL • Studentersamfunnet i Trondheim gir 10 000 kroner til Kvarteret. Noen uker senere får kulturhuset 750 000 kroner ekstra fra SiB og UiB.

STUDVEST

3. desember 2008

KULTURKAVALKADE

oppsummert Klubb Fantoft truet av nedleggelse

Band mistet alt i Skuteviksbrannen

På grunn av driftsunderskudd ble Klubb Fantoft i oktober truet av nedleggelse. Daglig leder-stillingen for klubben ble kuttet ned til 50 prosent. Kurt Vildgren ved Tillitsutvalget på Fantoft studentboliger sier det er umulig å drive klubbvirksomhet på 50 prosent stilling og mener at de internasjonale studentene blir diskriminert. – Om ikke SiB vil ta den kostnaden som kommer med de internasjonale studentene, så må UiB komme på banen. Jeg kjenner internasjonale studenter som har sagt til meg at de ikke føler seg velkomne i Bergen, forteller Vildgren. Styreleder i SiB, Edwin Forstrøm forteller at kuttene var nødvendige. – Kutter ikke SiB kostnadene, går det ut over fremtidige studenter.

Til topps med «Manhattan skyline» – Litteraturstudent Nils Henrik Smith vant årets Tarjei Vesaas-debutantpris for sin roman «Manhattan Skyline». Prisen regnes som en av de viktigste litterære begivenheter, og gir, foruten heder og ære, en pengegave på 30 000 kroner. Det litterære rådet i Forfatterforeningen karakteriserte boka som en «ambisiøs og vill roman».

MAI • Studvest ruller opp Bergens nye kulturnettverk, til mye oppstand. • Rot i Kulturstyret. Pengebevilgerne hadde blant annet 170 000 kroner på konto som ikke var utbetalt.

Foto: KJELL ERIK SØVDE

Studentradioen på haiketur

SKUTEVIKSTRAGEDIEN. Mange musikere, blant annet Simen Krogstie Larsen og Bjarte Baade Sandal i The Micropops, mistet både utstyr og øvingsted i brannen i Skuteviksbodene i september.

Pubkatten Simba

Foto: ADRIAN SØGNEN

Foto: LINE ANDREASSEN SILSETH

Natt til søndag 7. september ble fire sjøboder i Skuteviken totalskadet av brann. Nærmere 60 band hadde øvingslokaler i Skuteviken og flere band tapte alt av utstyr. – Alt brant ned. Vi står uten noen som helst. Selv om vi har forsikring på noe, er veldig mye borte, forteller Richard Myklebust, vokalist i Megaphonic Thrift. Frøydis Moberg, leder i Bergen Rockeaktører (BRAK) var urolig for konsekvensene og fortalte at den verste konsekvensen kan være at band legger opp. Trond Giske engasjerte seg raskt i saken og lovet å hjelpe de husløse musikantene i Bergen.

NATTKATT. Studvests lesere kunne i mai lese om pubkatten Simba, som gikk på daglige pub-til-pub-runder i Bergen sentrum.

AUGUST • Kari Lossias fra Bergensklinikkene angriper Bergensstudentenes flatfyll under parolen «Fylla er usexy». • Bergensstudentene vender tilbake til byen til kortere sjenketider.

– Katten kan gjerne ligge her og sove i flere timer, forteller bartender på Biskopen Thomas Korsnes. Blant studenter er Simba blitt en kjenning. Han vanker nemlig mange av de samme stedene: Hector’s hybel, Logehaven, Henrik, Skipperstuen og Biskopen. På Biskopen har han vært stamgjest i over et år og Korsnes kan fortelle at dette definitivt er en katt som liker å gå på bar. – Han er strategisk og kommer gjerne seint om kvelden når det er mange folk og han får mest kos. Simba er en av de beste gjestene våre og, vi behandler han som en konge.

SEPTEMBER • Phonofestivalen går av stabelen, men sliter med besøkstallene. • Dugnadsfestivalen, til inntekt for artistene som mister øvingssted og instrumenter i Skuteviksbrannen, avholdes.

I oktober bestemte fire studenter seg for å haike til Nord-Norge for å besøke verdens største nisse. Resultatet av turen ble en julekalender for Studentradioen hvor de fire jobber. – Ideen ble videreutviklet en søndag i Studentradioens lokaler. Vi pratet løst og fast om ting, også begynte jeg å fortelle om Gollis, verdens største nisse, forklarer Kristoffer Sandvik Monsen. Gollis er laget av plast og et resultat av en rekke ildsjeler som ønsket å sette Lyngseide i Troms på kartet. – Vi er jo egentlig dritredde, men vi har pratet med erfarne haikere, folk som har gjort dette før, så vi har fått gode råd, legger han til.

Tomme stativ på Høgskolen Studentavisa for Høgskolen i Bergen (HiB), HiBiscus, har ikke vært i stativene siden sommer. Redaktør Marielle Hovlandsdal Akselsen trakk seg fra stillingen av personlige grunner. Ny redaktør har ennå ikke blitt ansatt, selv om avisa har vært på jakt etter dette i et halvt år. Styreleder i HiBiscus, Martin Groh, forteller at rekrutteringsvansker lenge har vært et problem at det i løpet av kort tid vil avgjøres hva som vil skje med avisas fremtid.

OKTOBER • Dan Treacy, mannen som oppfant indierocken, og hans band Television Personalities besøker Hulen.

NOVEMBER • Over ett år forsinket starter endelig utbyggingen av Kvarteret. • Immaturus har stor suksess med oppsetning av «Rocky». • NHH Aid gir ut kalender med avkledde NHH-studiner til inntekt for Afrika.

3. desember 2008

ANMELDELSER

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger

Like herlig uansett «JULEKONSERT MED SIRENENE OG ARME RIDDERE»

ter og tårer, råder julestemningen i det vesle konsertlokalet påVerftet. Dette årets konsert var intet utskudd i så måte. Kvinner – sirener – først, naturligvis. Og visst var det vakkert, med fine sanger, morsomme sanger, showete jenter og sketsjer som tidvis var artige, men tidvis flaue. Blant høydepunktene var «All you need is love» og sketsjen med reinsdyret Rudolf. Man fikk imidlertid en følelse av at det hele tok lenger tid enn det skulle (burde) ha tatt, og flere tabber skrapte litt i lakken. Litt mer originalitet i forhold til fjoråret kunne også vært ønskelig. Da Arme Riddere tok over, steg stemningen noen hakk. Ridderne dro det hele litt lenger med sin julekalender-video «SuperRidder», herlig frigjorte dansestunt med hoppende vommer i takt med «When the going gets tough», et pedofilt juletre og ikke minst en fantastisk sang om en stakkars arm- og benløs mann hvis sammenlikning «gjorde Kurt Nilsen pen». Dessverre skjedde det en del teknisk krøll for ridderne. I tillegg kunne man savne flere julete

USF Verftet Fredag 28. november. konsert

A B C D E F

Tatt av ridder’n. La meg bare med én gang få avblåse enhver troverdighet jeg måtte ha som anmelder av denne julekonserten. Hardt angrepet av juleforventning og -entusiasme som jeg er, ville jeg nemlig mest sannsynlig ha syntes at konserten var fantastisk uansett. Like fullt, det var jo tross alt jeg som ble sendt dit, så ta meg med en klype salt. Like sikkert som eksamenskvalmen og desemberregnet er det at konserten med de vakre sirenene og de staute ridderne kommer når det nærmer seg desember. Konserten er blitt en tradisjonsrik affære i studentbergen. Og en suksessfull en, uten tvil. Fra man galant tas imot av ridderne ved døren og grådig forsyner seg av gløgg og pepperkaker, til korsangen og sketsjene frembringer lat-

Foto: ÅSE HOLTE

En del tabber ødela helhetsinntrykket, men selv om Sirenene var litt arme, ble de reddet av riddernes sjarme.

sangnummer, men alt i alt: De hadde mer sjarme enn de var arme. Neste år håper jeg Sirenene tør litt mer, og at begge korene tar seg tid til en ekstra generalprøve. Uansett: Jeg betviler at noen gikk fra Verftet etter de tre timene (!) konser-

ten varte, uten å føle seg hjertevarm og julehappy. Det må i så fall ha vært noen kalde jævler, og de kan bare ha det så godt. God jul! PIA MARTINE WOLD

«UMA»

««FRELSESARMEENS JULEPLATE»

«DAY AND AGE»

«Gossip in the Grain»

Koreografi:Örjan Andersson

D.D.E.

The Killers

Ray LaMontagne

Carte Blanche

(Big Box/Universal)

(Island Records)

(14th Floor/Warner)

teater

A B C D E F Dette har hendt: Bergen, en kveld i nær fortid. Ute: Regn. Inne: Dans. Dans som får undertegnede anmelder til å tenke: Jeg har tohundreogfemti ord på meg til å si noe om dette. Alt jeg føler kan oppsummeres i ett: Nydelig. Eventuelt kan jeg også si noe om hvordan jeg mest ville grine. Men det blir kanskje vel personlig, tenker jeg. De er i verdensklasse, kunne jeg skrevet. De har dansere som kan begeve seg så man som publikummer bare må gi seg ende over og la tårene renne. Ikke fordi det nødvendigvis er så vakkert, men fordi bevegelsene sier noe. Noe man hadde glemt. Eller ikke hadde kommet på enda. Eller hadde prøvd å fortrenge. Ikke fordi det nødvendigvis er så trist, men fordi det er så overveldende nydelig. Fordi det er så bra som man evner å se for seg at noe som helst skal bli. Slik har det seg at undertegnede anmelder et par kvelder senere, altså i enda nærmere fortid, tok seg til å skrive følgende: Nydelig. For siden å føye til en hel rekke andre ord før og etter som skulle få det hele til å mer eller mindre henge sammen og fungere som en forklaring på karakteren A som vedkomne hadde gitt «UMA». I ettertid innså vedkomne at forsøket var særdeles dårlig. Noen ganger kommer ord til kort. Andre ganger er det nok med ett. Fortsettelse følger kanskje. HILDE SOFIE PETTERSEN

Jovialt helligbrøde . D.D.E. har i utgangspunktet gode forutsetninger for å lage en fin juleplate. Hvis den norske folkesjelen finnes, ser den antagelig ut som Bjarne Brøndbo, og han og bandkameratene har alltid utstrålt en aura som kombinerer godlynt festlighet og peiskos-ettertenksomhet. Åpningen på denne platen er imidlertid grusom. En slags doven loungeversjon av «O Helga Natt» som fratar sangen all dens kraft, og med en vokal som er Brøndbo på sitt verste, der vibratoen tar helt overhånd og kveler melodien. Etter denne skjendingen prøver bandet seg med en egenkomponert låt som egentlig bare er «E6» med ny tekst. Slik latskap er heldigvis ikke gjennomgående på platen, og stort sett fungerer ting best når gruppen holder seg unna andres julesanger og fokuserer på sine egne. Eksempelvis «Pilgrimsnatt» viser at D.D.E. iblant er i stand til å lage legeringer av gode popmelodier, smakfulle arrangementer og effektivt skildrende tekstlinjer. Det hender at gruppen treffer med klassikerne også. «Her kommer dine arme små» gjøres med verdighet og ro, og den brøndboske patosen brukes på en måte som tjener helheten. Verre er det med den opprinnelig fantastiske «Little Drummer Boy», som i gruppens «Mæ og tromma mi»-utgave blir en baktung og meningsløs rockelåt. Flere av sangene lider på samme måte under direkte smakløse arrangementer, og når platen avsluttes like dårlig som den begynte, med en slags Lillehammer-OL-versjon av «Deilig er jorden», sitter man igjen med en følelse av at advent fikk en nokså ille start i år. MAGNUS GRØNN REITEN

A B C D E F

Vent no litt! Kven i alle dagar er dette, og kva har dei gjort med The Killers? Det spørsmålet hang igjen etter å ha høyrt gjennom denne plata ein gong. Og etter eit par rundar til, står spørsmålet framleis ved lag. Her må det ha vore små grøne menn og flygande tallerkenar på ferde. Etter å ha høyrt singelen «Human» på radio var dei høge forventningane til mordarane frå Las Vegas og deira tredje skive eit faktum. Det var ikkje The Killers slik vi er vande til, men kanskje dei berre hadde fornya seg litt? Når «Spaceman» kom som andresingel vart eg litt meir i stuss, men valde å la tvilen kome dei til gode. Etter no å ha høyrd plata som heilheit, viser det seg at dei ikkje berre har fornya seg – dei har gått aldeles frå konsepta. Eg kan utan å blunke konkludere med at dette er The Killers si dårlegaste plate til no.Viss det er dei som har laga den då… La meg eksemplifisere: «Joy Ride» og «The World We Live In» kunne fint ha vore bakgrunnsmusikk på sviskeserien Miami Vice frå 80-talet. Og sporet «This Is Your Life» kunne lett ha sklidd rett inn på soundtracket til «Løvenes Konge». Eg seier ikkje at musikalsk fornying er negativt, men alt med måte. Heldigvis er dei to nemnde radiosinglane, samt låta «Losing Touch», med på å hindre det heile i å bli regelrett latterleg. Med blanding av neondisko og synt(h)etisk, 80-tals elektropop, framstår ikkje dette som ei tredjeplate for The Killers. Det er heller ei førsteplate for noko heilt nytt. Og ikkje nødvendigvis godt nytt. KRISTIN V. HAUGLAND

A B C D E F Glad melankoli. Ingen kan vere trist og lei seg på permanent basis. Heller ikkje Ray LaMontagne. Det høyres nemleg vitterleg ut som LaMontagne har teke seg ein lykkepille eller to sidan dei to førre utgivingane sine – for dette vert jo rett og slett muntert til tider. Mannen har stemme å bruke på meir enn såre og hese balladar viser det seg. Den soul-inspirerte «You Are The Best Thing», og hillbillylåtane «Hey Me, Hey Mama» og «Henry Nearly Killed Me», er feelgoodmusikk ein ikkje umiddelbart forbinder med den vanlegvis så haustdepressive sounden til LaMontagne. Det er dermed ikkje sagt at han med desse songane har teke steget vekk frå det melankolske mørket som pregar musikken hans og hans singer/songwriter-buddies, som til dømes Damien Rice. Og takk og lov for det, for LaMontagne er sjølve definisjonen av melankoli. Med «Winter Birds» og «A Falling Through» er vi på ein augneblink tilbake under pleddet i sofakroken, med hjartesorg og tungsinn til langt opp om øyrene. Ei stemning han forøvrig sette standarden for med sine to tidlegare plater. Stjerneprodusent Ethan Johns kan seie seg særs fornøgd med eigen innsats på «Gossip in the Grain», men heilt perfekt er det ikkje. Denne stemningsblandinga av ei plate burde nemleg vore todelt, munter først og deppa etterpå. For det er noko grenselaust irriterande med å få sitt hardt opparbeidde tungsinn frå ei låt fullstendig overkøyrd av humptydumptycountry ved sporskifte. Men for all del – Ray LaMontagne bør utvilsomt vere glad litt oftare. Slikt vert det god musikk av. KRISTIN V. HAUGLAND

STUDVEST

3. desember 2008

Apropos.

BAKSNAKK

Kjære Julenissen

Digget forsvinner

Det har blitt en stund siden sist, mye fordi

Nytt år, nye redaktører. Studvests diggeste redaktørkollegium noensinne trer av, og Baksnakk har fått et eksklusivt intervju. Studvests blondeste ansikt utad gjennom tidene, Pip M. Vovs, og avisens mest pasjonerte tilhenger av strengestemmen, samt innehaver av de lekreste beina på denne siden av likestillingsbevegelsen, Märtha-Dorte Bjørnesaks, gir opp sine redaktørstillinger til fordel for to trauste menn. Baksnakk: Ja, jenter. Dere gikk

jo inn i disse stillingene fulle av forventning. Hvordan har året gått? Pip: Æ e lei av å bli kalt blond

Pip: Det stopper ved kjeftean-

svaret, for Märtha-Dorte er mye flinkere på strengestemmen enn meg. Ellers tar jeg ansvar for ølfester, fyllesammenkomster, spritlag, drikkekvelder og slikt. Baksnakk: Nemlig. Märtha-

Dorte, du har jo valgt å brenne alle bruer og forlate byen, til fordel for liksom-metropolen Oslo. Hvorfor det?

Märtha-Dorte: Jeg skal selge Studvest-sladder til Universitas. Også skal jeg kline med Giske.

er digg å bli ferdig. Digg, digg, digg. Endelig slutt på bilder fra Studvest-fester jeg kan untagge meg fra. Det gjelder å opprettholde den respektable Faceporteføljen. Baksnakk: Dere hadde jo begge

nokså ambisiøse handlingsprogram. Har dere levd opp til dem i nevneverdig grad?

frøken, og har vært fornøyd med å kunne uttale meg på kommentarplass om nettopp det.

Pip: Æ har prøvd å bare smil mæ

Märtha-Dorte: Jeg synes det

gjennom alle spørsmål og flørte med min søteste stemme over te-

lefonen for å folk til å ta saker. Som lovet, altså. Märtha-Dorte: Min største ambisjon var jo å gjøre en jævlig mye bedre jobb enn min forgjenger. Det har jeg klart. Spør hvem som helst. Baksnakk: Pip, du har jo visst-

nok vært ansvarlig redaktør. Hvor mye ansvar er det snakk om?

Baksnakk: Jøss. Og hva med deg, Pip? Hva bringer fremtiden? Pip: Først og fremst ska æ drikk

me sjiiiitings på julebordet. Men jeg har jo ingen venner utenfor avisa, så jeg kommer nok til å fortsette å gå på onsdagsmøtene og gå på kino gratis. Og dessuten klina jeg med Giske først! Märtha-Dorte : Det er ikke alle

som kan henge rundt på festival hele sommeren uten å ha peiling på eller bry seg om musikken, Pip! Baksnakk: Jenter, jenter! Ro

dere ned! Munnhuggeri av dimensjoner følger. Vovs og Bjørnesaks begynner å kaste kontorrekvisita på hverandre. Kulturredaktør Halfdan Ripsbuskgutt prøver å skille dem ved å belære dem om alt de ikke vet, og fotoredaktør Åsne Boble skaper en distraksjon ved å stupe kråke kjempemange ganger etter hverandre. Men til ingen nytte. Til slutt sovner alle av utmattelse, og Baksnakks korrespondent går ensom ut i natteregnet for å transkribere intervjuet.

STUDVEST

studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Annonser

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Marit Dorothea Bjørnstad marit@studvest.no Telefon: 959 70 718

Sindre Bøgwald Sæland Telefon: 984 34 821

Stein Aaserud Telefon 922 68 387 annonse@studvest.no

Kulturredaktør Halvor Ripegutu halvor@studvest.no Telefon: 930 58 169

Trude Antonie Øvrebøe Camilla Løland Sindre Holm Stian Anderdal

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Illustratører

Pia Martine Wold Telefon: 920 83 295

Åse Holte aase@studvest.no Telefon: 414 52 584

Hanne Dale Lars-Oskar Dale Inger Sommerfelt Ervik Anders Emil Sommerfeldt Ylve Thon Ann Kristin Stølan

Mari-Louise Uldbæk Stephan Torill Sommerfelt Ervik Hanne Litleskare Ellen Skilhagen Gunn Evy Auestad Nora Hjelmbrekke Anine Dedekam Moldskred Liv Kari Birkelund Gisle Tveit Gaasemyr Aase Hjelde Aud Signe Steinnes Agnete Moland Klevstrand Fredrik Mandal Kenneth Nodeland Eva Myklebust Christoffer Vestli

Matias Helgheim Sverre Ø. Eikill Janne G. Sørgulen Hilde Sofie Pettersen Aksel Kielland Håvard Ringen Camilla Mickelson Lous Kristin V. Haugland Magnus Grønn Reiten Anna Ofstad Siri Knapskog Astrid Hauge Rambøl Gry Tronvold Stian Iversen

55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Trykk Mediatrykk

du skuffet stort sist gang med å ikke gi meg Spice Girls-CDen, Barbie og Ken. Nå i ettertid ser jeg at det kanskje var et veloverveid valg av deg, og at det kanskje var til det beste. Så jeg prøver igjen. Kjære julenisse, i år har jeg vært så snill, så snill. Og siden jeg de siste årene ikke har fått annet enn sokker, bøker og pysjer under treet, syns jeg det kan være greit å ønske seg litt mer enn vanlig. I år er det bare to ting på ønskelisten:

Data- og nettansvarlig Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Grafisk utforming

Åge Peterson

Fotojournalister: Adrian Budal Søgnen Ellen Henriette Suhrke Camilla Holm Birkeland Chris Ronald Hermansen Hildegunn Holtet Line Andreassen Silseth

1. Jeg ønsker meg en mann, nærmere bestemt min grisedeilige seminarleder. For skal jeg få ham trenger jeg hjelp. Mye hjelp. Dette vakre mennesket er litt som deg, litt som Gud. Men andre ord, one of a kind. Han ser ut som en gresk gud, lyser intelligens og godhet. Når han snakker detter jeg ut. Jeg rødmer og gjemmer meg og prøver å smile litt likevel. Jeg sikler og gråter en lengselsfull tåre. Dessverre får selvinnsikten meg til å forstå at kroppsvæske rennende nedover mitt eget tryne ikke er veldig sjarmerende. Jeg trenger hjelp. Han fabler om grafer og tall og teorier. Han snakker høyt, tydelig og til og med norsk, men jeg skjønner ingenting. Jeg forstår ikke et ord. Jeg stirrer og glor og sammen med 20 andre jenter prøver jeg hardt å se passe fin og smart ut. Han spør, vi smiler tilbake. Han spør om vi er trøtte, kanskje bakfulle. Vi fniser og kniser. Så han skriver litt mer på tavlen. Men vi ser ingenting bak den fine, unormalt brede ryggen og de store armene som får Lacosteskjorten til å stramme seg. Og, ja kjære julenisse, ikke helt min greie med Lacoste, men det er greit. Siden det er Han. Og selv om han er skyldig, eller i hvert fall medskyldig, i at 21 jenter mest sannsynlig stryker på eksamen, er det greit.Vi kan jo bare ta det opp igjen, i håp om å få han igjen. For når han står foran tavlen og de hvite tennene blender oss, er det ikke rart vi ikke vet hvor vi er. Men det er akkurat der vi vil være. Så kjære julenisse, hvis du bare gidder å kidnappe han, knyte en fin sløyfe rundt og hive han ned pipen på juleaften, hadde det vært veldig fint og til stor hjelp. 2. Dessuten ønsker jeg meg også at du kjøper

opp alle NHH-kalenderne som blir til overs (sikkert en del) og hiver dem ut fra sleden når du flyr over Afrika. De små barna der syns sikkert det er kjempemorsomt med nakne jenter badende i penger. Ironi er alltid moro! Ja , det var alt for denne gang, kjære Julenissen. Ikke skuff meg igjen!

God jul!

Det bedrevitende beltedyret Omforladels’

julekalender

– Det er et beltedyR som sier det, så da er det greit.

Mange bergensband står uten øvingslokaler etter brannen i Skuteviken.

Lærerstudentene er såret og synes det er «frekt av VG å kalle dem late».

Mangelen på geriatere vil føre til at flere gamle dør, melder NRK Kveldsnytt.

Mann gjemte kona i en oljetønne i 23 år, melder VG.

– En brannstifter med god smak. OMFORLADELS

– Hallo, det er jo nettopp derfor dere endte på lærerhøgskolen. OMFORLADELS

– Som om de gamle har noe bedre å gjøre. OMFORLADELS

– Vi bøyer oss i støvet for mannen, som har skjønt hvordan man får ei slitsom kjerring til å holde kjeft på – med stil. Kudos! OMFORLADELS

Halvparten av de over 75 har oralsex, skriver Dagbladet på nett.

En rekke profilerte personer med innvandrerbakgrunn mener myndighetene bør legge fram en liste som definerer terrororganisasjoner. – Kan dere seriøst ikke stave deres egne navn engang? OMFORLADELS

Ullevål universitetssykehus investerer nå i fedmesenger som tåler 220 kilo tunge pasienter.

Ensliges landsforbund mener regjeringen må gjøre mer for å få single inn i boligmarkedet.

– En tannløs tilværelse har sine positive sider. OMFORLADELS

Frp vil stenge den norske grensen for analfabeter, islamister og andre ressurssvake flyktninger. – Helt enig. De kan dra til helvete, og ta med seg homsene, rullestolbrukerne, negrene og de uføre i samma slengen. OMFORLADELS

Medievitenskapstudentene har ingen ordentlig bacheloroppgave, klager de i ukens Studvest. – De kan jo begynne med å skaffe seg ordentlig utdanning først. OMFORLADELS

Universitetsavisen På Høyden melder nyheten «Hardt å være homo».

Da kan våre kvinnelige rikspolitikere endelig bli syke de òg. OMFORLADELS

Regjeringen vil forby sexkjøp i utlandet.

Ja takk, begge deler! OMFORLADELS

– Så dårlig gjort! Hva faen skal barna i Thailand leve av nå? OMFORLADELS

– Hvem bryr seg? OMFORLADELS

Israel blir utslettet hvis Iran blir angrepet, advarer iransk general i VG.

Britiske forskere skal lage en pille som øker sexlysten, melder VG. – Det skal vel mer enn en pille til for å få pikken opp for en ei bleikfeit brite. OMFORLADELS

Bulle leker Omforladels i sitt nyeste nummer.

– Er vel ikke regjeringens skyld at folk er støgge i trynet. OMFORLADELS

Over halvparten av norske kvinner faker orgasme i senga, skriver Det Nye.

De neste 17 årene vil etterspørselen etter arbeidstakere med universitets- og høyskole utdanning øke kraftig, skriver SSB.

Den danske sektlederen Ruth Evensen tvang sine medlemmer til sex og ekteskap, skriver Dagbladet.

– Men HF-studenter er fremdeles ubrukelige. OMFORLADELS

– Endelig et fornuftig grep fra kvinnefronten! OMFORLADELS

Tora Aasland lover øremerking av stillinger til kvinner i akademia.

23 prosent av VG Netts lesere tror de vil miste jobben.

– Er det ikke sånn de liker det, da? OMFORLADELS

– Så gøy å se at de i alle fall prøver å leke avis! OMFORLADELS

– Endelig blir det noe på professorene! OMFORLADELS

– Det skulle bare mangle. OMFORLADELS

Norsk Døveforbund reagerer sterkt på at døve kan bestille pizza, men ikke sykebil per sms, melder VG Nett. – Særlig sterkt kan de vel ikke reagere når de ikke kan si det engang. OMFORLADELS

Nyhetsredaktør i Bulle lurer på hvorfor redaktørene i Studvest får honorarer.

Høyden-studentene må betale tre kroner for smør på grøten, melder Studvest.

– The winner takes it all. OMFORLADELS

– Vel, raddiser, det er straffen for å la utseendet forfalle. OMFORLADELS

73 år gamle Josef Fritzl tilstår å ha holdt datteren fanget i 24 år, satt sju barn på henne og å ha stengt dem inne i kjelleren. – Endelig en gamling som presterer! OMFORLADELS