Studvest 2009 02 by Studvest

STUDVEST Kommentar

NORA HJELMBREKKE

Onsdag 21. januar 2009 Nr. 2 , årgang 65 Uke 4 www.studvest.no

Høgskolerevy

Toppkarakter på – Veldedighet på feil grunnlag lærerhøgskolen

SIDE 3

SIDE 28

Døden på museet

Byggeprosjektet i Grønneviksøren.

500 studentboliger i fare

Portrett:

TORSTEIN DAHLE Fra Unge Høyre til ytterste venstre. side 16 og 17

NYHET

Bak lukkede dører Tidligere UiB-direktør Kåre Rommetveit vil renvaskes. side 9

side 6 og 7

•Giftig tomt skaper økonomiproblemer for SiB. •Truer med å skrinlegge hele prosjektet.

Illustrasjonsfoto: ÅSE HOLTE

KUltur

VÅRENS HØYDEPUNKTER Kulturarrangørenes vårprogram.

Studvest søker nye medarbeidere Søknadsfrist: 26. januar kl. 12.00. Se side 11

side 24 og 25

21. januar 2009

STUDVEST

Synspunkt.

Leder. I Rommetveit-saken er det mer å tape ved taushet enn ved åpenhet.

Demp deg, er du grei

Kritikkverdig taushet

MAGNUS GRøNN REITEN Kulturjournalist Vi læres opp til at engasjement er noe fint, og det

stemmer for så vidt, men ofte virker det som folk insisterer på å engasjere seg på de merkeligste måter. Derfor, ny regel: Malplassert engasjement er ikke tillatt. Man kan illustrere regelens konsekvenser gjennom følgende nyhetssaker: Det er ikke tillatt å skrike og bære seg om men-

neskelig tragedie og karrieredød etter at en idrettsutøver blir tatt i hasjrøyking, spesielt ikke når samme idrettsutøver fra før har en alkoholrelatert merittliste som inkluderer vold og promillekjøring. Lars Bystøls seneste offentlige rusepisode er vel bortimot den eneste uten (faktiske eller potensielle) skadevirkninger for andre personer enn ham selv, men cannabis er åpenbart et såpass mye fælere rusmiddel enn alkohol at det først er nå man virkelig må ta tak i mannens problemer. Regelen vil ikke bare ramme kritikk fremsatt

på feil tidspunkt, men også den som har feil retning. Man har dermed ikke anledning til å syte om at politiet har skylden for gatebråket i Oslo, når demonstrasjonene ødelegges av 15-åringer med atferdsproblemer og 30-årige casuals-idioter som gjemmer seg bak Palestina-paroler kun for muligheten til å oppleve knuste butikkvinduer og generelt kaos. Har du noen gang stått i et regn av steiner og fyrverkeri og prøvd å avgjøre i løpet av sekunder hvilke av personene foran deg som bare roper «fritt Palestina» og hvilke som både roper og kaster ting på deg? Ikke jeg heller, men det virker ganske vanskelig. Hvis man – som jo ikke er urimelig – har et problem med å bli feilaktig tåregasset, er gjerne det beste å geleide politiet bort til dem gassen er ment for. Jeg skjønner jo at å hjelpe «den jævla snuten» og den slags ikke er god radikal kutyme, men skjer det i gatekampens hete, kan det hende ingen ser det slik at man slipper tyn på Blitz-huset dagen derpå. Grunnløs klaging er én ting, men det motsatte

er selvsagt ikke noe bedre. Så sist, men ikke minst: Det er ikke lengre lov å hylle Barack Obama. Ikke før han gjennomfører noe som er hyllesten verdig. Det var liksom greit å hoie og heie betingelsesløst på ham i fjor ettersom alternativet med han gamle og hun gale var så absurd ille og det kjentes ut som om selve jordkloden hadde hastverk med å feie stakkars Bush ut av Det hvite hus. Men nå er det vel på tide å ta seg sammen. Eksempler på ting Obama kan gjøre som kvalifiserer til ros: Reform av det amerikanske helsesystemet, fornuftig motkonjunkturpolitikk for å stanse realøkonomisk ragnarok, tiltak for et velfungerende globalt CO2kvotesystem. Eksempler på ting som ikke lengre kvalifiserer: Å ha en relativt mørk hudfarge, være flink med ord, være en annen person enn George W. Bush.

Kåre Rommetveit har i lengre tid vært i konflikt med rektor Sigurd Grønmo og resten av den nåværende universitetsledelsen, en konflikt som i hovedsak har skjedd bak lukkede dører. Tidligere

universitetsdirek tør

Rommetveit opplever saken som «ytterst ube-

hagelig i lang tid for meg og min familie» og frykter at tausheten kan føre til ubehagelige spekulasjoner rundt hans person. Dette synes vi er fullt forståelig.

Nå tar Rommetveit selv til orde for større åpen-

het, og ønsker å få alle sakens dokumenter ut i det offentlige rom. Så lenge det ikke finnes særskilte grunner til taushet, mener vi det er i alles interesse å ha åpenhet rundt dette forholdet. Vi stiller oss derfor bak Rommetveits ønske.

R o m m e t ve i t s e tte r fø lg e r som universitetsdirektør, Kari Tove Elvbakken, forsvarer Universitetsledelsens taushet gjennom et prinsipp om å ikke gi ut opplysninger om «saker som gjelder forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker generelt, og spesielt ikke i saker som er under behandling nå.» Arne Jensen, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, argumenter imidlertid med at «de forhold som det her er snakk om, og som altså gjelder en høytstående offentlig tjenestemanns gjøren og laden i tjeneste vil neppe i særlig grad omfattes av taushetsplikt».

Vi vil i denne sammenheng påpeke at Universitet er en offentlig bedrift, finansiert av norske skattepenger, og åpenhet er i så måte en betingelse for

dets drift. Den norske offentlighet har en rett til å vite hva som foregår. Når «den fornærmede part» i saken (Rommetveit) dessuten selv går inn for offentliggjørelse, bør det fjerne den siste rest av tvil og vi har derfor vanskelig for å forstå universitetsledelsens motvilje. Så vidt vi kan bedømme, kan taushet i denne saken få langt verre følger enn åpenhet.

Kommunen bør ta sin del av regningen Grunnen i Grønneviksøren, som Bergen kommune skjenket Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) til bygging av nye studentboliger, er sterkt forurenset. Byråd for klima, miljø og byutvikling, Lisbeth Iversen (KrF), hevder ovenfor BT at dette er som forventet og at hun kjente til disse forholdene fra før av.

Likevel nekter hun bastant å være med på å dekke

kostnadene for et opprensningsarbeide som ifølge BT kommer til å beløpe seg på flere millioner. SiB har sagt seg villig til å ta endel av disse kostnadene, men har ikke mulighet til bære hele beløpet.

Spesielt derfor mener vi det bare skulle mangle

at kommunen, som må bære en stor del av ansvaret for grunnens nåværende tilstand, ikke også skal være med å dekke utgiftene. Det er kommunens ansvar å skaffe byggetomten for studentboligene. Man kan ikke «gi» fra seg tomter som fører til store utgifter for mottaker. I stedet må vi forvente at kommunen er med og betaler for sitt eget søl.

Tips oss! studvest@uib.no

Foto: Åse Holte

Ansvarlig redaktør: Matias Helgheim matias@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar. Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis. Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Det var fullt hus og andektig stemning i Egget i Studentsenteret da Barack Obama ble sverget inn som USAs 44. president.

STUDVEST

21. januar 2009

Kommentar. Når organisasjonene sloss om å vise oss de verste bildene fra verden, ødelegger de for landene de egentlig vil hjelpe.

Utviklingshinderet NORA HJELMBREKKE Nyhetsjournalist Fra nettbannerene stirrer de på oss. De sultne barna med de store øynene. De liker å spille fotball, men de er redde for å gå sultne i seng. Trykk her for å gi et månedlig bidrag. Dessverre velger mange bistands- og utviklingsorganisasjoner å gni ulykkelige skjebner i ansiktene våre for at vi skal skjønne at vi som har vunnet i den globale lottotrekningen bør gjøre noe for alle de som ikke har det. Konsekvensen er et unyansert og stagnert bilde av store deler av jordas befolkning.

72 prosent av nordmenn forbinder Afrika med nød og fattigdom, det viser en undersøkelse fra 2007. I en annen undersøkelse fra samme år svarer en av tre at de tror under 30 prosent av barn i skolealder i utviklingsland får undervisning. Det riktige svaret er 86 prosent. Organisasjonene som ønsker utvikling har sørgelig nok en del av skylden for nordmenns negative og feilaktige idé om utviklingsland, når de stadig overgår hverandre i smertefulle skildringer og bilder av lidelse. I reklameverden er det kred-

poeng for å drive med bistandsreklame. En bransje som baserer seg på å gi oss behov vi egentlig ikke har, øker den moralske selvfølelsen ved å også ta snille oppdrag en gang iblant. Konkurransen mellom de ulike organisasjonene er stor, og alle trenger penger. Og vi nordmenn er

Illustrasjon: INGER SOMMERFELT ERVIK

Nordmenn er flinkest til å gi når vi kjenner den ulmende og ubehagelige følelsen av dårlig samvittighet.

flinkest til å gi når vi kjenner den ulmende og ubehagelige følelsen av dårlig samvittighet. Førjulstidas årlige giverboost bekrefter dette. Vi gir på bøssene med venstrehånda mens vi drar VISA-kortet på gavene med den høyre. Hovedproblemet med organisasjonenes behov for å bruke disse virkemidlene er at det skygger for utfordringer som er så mye større. Ja, bistand trengs. Ja, vi bør gi penger. Vi bør gi penger fordi vi har

nok, og fordi det finnes de som ikke har det. Vi bør imidlertid ikke gi fordi vi skammer oss. Og vi bør ikke gi fordi vi tror det eneste som kan hjelpe verden ut av fattigdom er nettopp dét: et passiv mottak av bistandspenger. Minst like viktig for mange utviklingsland er det å bygge seg opp en stabil industri, og stadig flere land ønsker å satse på turisme. Men hvem vil reise til landene som er avbildet i bistandsreklamene? Når vi i tillegg vet at nordmenn

sliter med å skille mellominntekstlandene i Afrika fra utviklings- og de minst uviklede landene vanskeligjør det situasjonen ytterligere.

Ufriheten i forhold til skriftspråket er en institusjonalisert diskriminering av språk som allerede står svakt.

Jeg har bare konstatert at en firepartiregjering synes vanskelig.

Sylfest Lomheim, leder i Språkrådet,

samarbeidsvillig Frp. (NTB)

I prosent er studenter flinke til

å gi, og godt er det. Kanskje bør vi også bli flinkere til å tenke over hvem vi gir til, og ikke bare fortsette på mor og fars fadderbarn. Det kan være verdt å huske at de fleste organisasjonene i tillegg til den pengebaserte utviklingen har prosjekter som retter seg inn mot

regjering, og som forsøker å endre på de grunnleggende forholdene i verden. Du ville ikke gitt penger til et parti du var uenig i, eller en annen kampanje som brukte virkemidler du ikke likte. De store utviklingsorganisasjonene har gode prosjekter, som i svært liten grad lider av korrupsjon eller store adminstrasjonsutgifter, men det er stor forskjell på hva de kommuniserer til oss om verden. Ikke velg den organisasjonen som viser deg det tristeste bildet.

Sitert. Fra media de siste dagene.

I dag hiver folk flest det rett i bosskorgen eller ringer lokalavisen hvis de finner litt grønnskjær på osten.

Etter å ha snakket om utvidet skoledag i mange år har vi endelig satt oss et klart mål.

Hvor er lærerne i dette bildet? Vi vil heller bruke pengene på lærerog rektorutdanningen.

Bård Vegar Solhjell, kunnskapsmi-

Ine Marie Eriksen Søreide, Høyre, liker

Per Roskifte i NorgesGruppen om at vi

nister, vil utvide skoledagen, gi en

ikke Solhjells «tre overraskelser i én»

kaster 465.000 tonn mat årlig. De med

time gratis SFO til elevene og under-

(Dagsavisen)

høy utdanning kaster mest. (BT)

legge SFO nasjonale standarder, i det

daksjonen bør miste momsfradraget.

Dagsavisen kaller «Solhjells kinde-

(Klassekampen)

regg».

mener aviser uten språklig frihet i re-

Erna Solberg har «ikke valgt vekk noen», men skulle ønske seg et mer

21. januar 2009

STUDVEST

Ikke tid til Tutu

NYHET

•

Når fredprisvinner og biskop Desmund Tutu kommer til ISFiT-festivalen i Trondheim den 21. februar blir det uten å få hilse på byens ordfører Rita Ottervik. Hun har nemlig vinterferie da og har takket nei til å spise lunsj med fredsprisvinneren fordi det ikke passet helt, melder Under Dusken. Tutu var hele livet aktiv i antiapartheidkampen, men fra midten av 70-tallet ble han kjent nasjonalt og internasjonalt for denne innsatsen. Han vant Nobels fredspris i 1984 for sitt arbeid.

Krigen i Midtøsten.

Med fire øyne Studvest har snakket med to studenter som har et litt nærere forhold til konflikten på Gazastripen.

Tamar E. Azulay • 22 år gammel juss-student ved Universitet i Oslo. Er norsk statsborger og halvt Israelsk.

Foto: Line Andreassen Silseth

Tamar E. Azulay: – Det er vanskelig å se all lidelsen, og det er vanskelig fordi vi opplever noe fiendtlighet fra privatpersoner og media. Yaser Idwan: – Jeg føler meg veldig langt borte fra alt! Det er vanskelig å være her og se bilder i avisen av mennesker som gråter, men livet må gå videre. – Hvordan føltes det å se støtten blant annet bergensstudenter har vist Gaza den siste tiden? Azulay: – Fakkeltogene hvor man viser sympati for ofrene, og det at folk uttrykker sympati med sivilbefolkningen, er fint. Idwan: – Det gjør meg veldig glad, og ikke så ensom. Men selv om demonstrasjoner er god moralsk støtte blir mennesker fortsatt drept. – Hvordan oppleves det å se nordmenn støtte Israel? Azulay: – Det er ubehagelig at folk ikke tør å stille opp på markeringer etter det som hendte i Oslo. At støttemarkeringen for Israel ble avlyst i Bergen er synd, det skaper et klima som kveler ytringsfriheten. Idwan: – Du må være blind om du støtter Israel nå, da ser du ikke sannheten. – Hva har du inntrykk av har hendt i Gaza de siste ukene? Azualy: – Inne i Gaza vet jeg ikke, siden jeg bare har intrykk fra media. Men i Israel har jeg inntrykk av at folk er lei av rakettangrepene, noe som har gitt et hardt press på politikerene. Idwan: – Jeg vet ikke siden jeg bare får nyheter gjennom media, men Gaza virker som et fengsel. Jeg tror ikke de sivile bryr seg om storpolitikken, de vil bare leve. – Hva tror du Israel ville oppnå med angrepet på Gaza? Azualy: – I Israel eksisterer det så mange meninger, noen vil ikke gi tilbake noe land, andre mener det er riktig å gi tilbake landområder, så det er vanskelig å svare på. Det er lite diplomati og tillit mellom

Foto: Privat

Tekst: AASE HJELDE Foto: ADRIAN B. SØGNEN

Yaser Idwan • 27 år og flyktning fra Vestbredden. Kom til Norge 2007 med en uferdig bachelor i datavitenskap fra universitetet i Jerusalem. Går nå på norskkurs med håp om å kunne gjøre ferdig studiene i Bergen.

partene, og mange ekstremister på begge sider som ødelegger. Idwan: – Vel, de sa de var etter Hamas, men dette tror jeg er et skalkeskjul. Det er mulig at de dreper noen fra Hamas, men det virker som om de ikke har brydd seg om hva de har bombet.

Løsningen på konflikten vil aldri komme innenfra Palestina. Yaser Idwan, student

– Og hva tror du Hamas ville oppnå? Azulay: – Ut fra det jeg hører i media ville de ha mest mulig selvstyre i Gaza og Vestbredden, og velte Israel. Idwan: – Det er viktig å skille

Demonstrerte. Flere hundre personer viste sin støtte til befolkningen i Gaza under en demonstrasjon mandag kveld.

mellom Hamaslederne og vanlige Hamasmedlemmer her. Jeg tror ikke på lederne, men folket er annerledes – de er bare emosjonelle. Hamaslederne gir bare Israel en unnskylding for å gå inn i Gaza, og de sivile må betale. – Hva gjør at noen velger å melde seg inn i Hamas? Azulay: – Det er nok sammensatte grunner, kanskje ekstreme situasjoner fører til ekstreme løsninger. Kanskje de har mistet håpet? Det er vanskelig for oss her å forstå. Idwan: – Jeg tror noen men-

nesker støtter Hamas fordi de støtter saken de kjemper for, og noen blir medlemmer fordi følelsene tar overhånd. For det meste vet ikke folk hva de skal gjøre lenger. – Hva er forutsetningene for fred? Azulay: – Partene må nærme seg hverandre og volden må opphøre og i tillegg må verdenssamfunnet engasjere seg. Idwan: – Faste grenser må opprettes. Jeg tror løsningen på konflikten aldri vil komme innenfra Palestina fordi det ikke finnes noen tillit mellom partene.

– Hva tenker du at verdenssamfunnet burde gjøre? Azulay: – Ingen vet hva man burde gjøre. I media er det mye snakk om plassering av skyld – uansett hvem som har mest skyld så ønsker Israels befolkning å leve i trygghet.Verdenssamfunnet burde hjelpe til ved å megle, og å presse partene til å snakke sammen. Idwan: – Jeg vet allerede at det ikke er noe de kan gjøre. Alt har vært lovet før, men det skjer aldri noe. Kanskje om Israel respekterte grensene og de sluttet å utvide dem.

STUDVEST

21. januar 2009

Flere jukser

Gr andis uten paprik a

Juksesaken ved Det juridiske fakultet skremte tydeligvis ikke bergensstudentene. Dagsavisen melder at 18 personer ble tatt for juks ved Universitet i Bergen i 2008. Det er lite oppløftende tall sammenlignet med at bare fem personer ble tatt i 2003. UiB hevder at skjerpede kontrollrutiner står bak økningen. - Vi har i tillegg flere hjemmeeksamener enn før, og tilgangen på informasjon på internett kan øke fristelsen til å ta snarveier, sier Per Gunnar Hillesøy, sekretær for den sentrale klagenemnden ved UiB til Bergens Tidene. UiO har også hatt en økning i antall juksere, mens på NTNU har det blitt færre.

Stabburet har lyttet til folket, iallefall til de som befinner seg på Facebook, og lanserer nå en Grandiosa uten paprika. - Nå gir vi etter for presset, sier informasjonsleder Inger Marie F. Ingdahl hos Stabburet til Aftenposten. Grunnen er de mange støttegruppene som har blitt startet på Facebook for å få den paprikaløse varianten i salg. Lederen for en av facebookgruppene, Joakim Fossum Strugstad, har erklært seier: - En jubeldag, uttaler han. Pizzaen havner i frysediskene fra 1.mai, i første omgang for å se om salget tilsvarer facebookstøtten.

•

på Gaza

–Vi bør vise solidaritet Arbeidsutvalet i NSU ynskjer ikkje å engasjere seg i internasjonal solidaritet. - Ei klar feilprioritering, meiner gruppeleiar for Radikal Liste, Guro Grimstad.

Fakultet- og internasjonalt ansvarleg i NSU UiB, Hanna Leinebø Slaatta, meiner det er alle si plikt som samfunnsborgarar å vise internasjonalt engasjement. – Konflikten i Gaza opptek oss på lik linje med andre. Samtidig meiner vi det er lite hensiktsmessig å bruke tid på saker som dette i Arbeidsutvalet, seier ho.

Konflikten i Gaza opptek oss på lik linje med andre. Fakultet- og internasjonalt ansvarleg i NSU UiB, Hanna Leinebø Slaatta.

– Vårt syn er at ein får utretta meir både innanfor studentpolitikken og innanfor internasjonal solidaritet om ein får utløp for dette på kvar sin arena, påpeikar Slaatta.

EI PLIKT

– Tror du Israelere og Palestinere en dag kan leve side om side i fred? Azulay: – Ja, jeg tror det, selv om det ikke ser så lyst ut akkurat nå. Det er nok en vei igjen å gå før det kan skje. Idwan: – Logisk sett kan vi leve i fred. Men saken er at Israel tok alt! Folk snakker om demokrati, om rettferdighet, men ingenting skjer. Det er så mye hat, mange hater oss uten å engang vite hvorfor. Siden Israelerne behandler oss som slaver tror jeg ikke vi kan leve i fred nå.

– Hva er ditt håp for fremtiden når det gjelder Palestina/Israel? Azulay: – Når det gjelder det praktiske vet jeg ikke hva som er best, men jeg håper at de sivile ikke skal lide mer. Det er urealistisk at partene blir bestevenner, men håpet er at de kan leve side om side i fred, og bruke energien sin på noe positivt, som å bygge opp igjen samfunnet. Idwan: – Å kunne leve i fred i Palestina. At folk skal ha retten til å uttrykke sine meninger og sin kultur, som i Norge.

Konflikten på Gaza • Den 27. desember 2008 startet Israel et massivt flyangrep over Gazastripen som svar på rakettangrep fra Hamas inn i Israel. 18. januar inngikk partene en våpenhvile med israelske styrker fortsatt stasjonert i Gaza. Konflikten har sitt utspring i en 60 år lang politisk og territoriell uenighet.

Gruppeleiar for Radikal Liste, Guro Grimstad, synest det er ei feilprioritering av studentpolitikarane å berre fokusere på saker som handlar om studentane ved Universitetet i Bergen. – Eg meiner det er viktig å ha eit litt større perspektiv. Her er det mogleg å halde to tankar i hovudet samtidig. Om vi vil at alle skal ha rett til utdanning, bør vi også ta konsekvensane av dette, seier Grimstad. I Radikal Liste si politiske plattform heiter det mellom anna at dei vil gjenoppta samarbeidet med Birzeit-universitetet i Palestina og at dei vil fokusere

Arkivfoto: Chris Ronald Hermansen

Tekst: MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN

solidarisk. Gruppeleiar i radikal liste, Guro Grimstad, vil at studentpolitikarane skal bry seg om internasjonale problemstillingar.

på solidaritet med studentorganisasjonar i Colombia. – Vi har ei plikt til å vise solidaritet med studentar internasjonalt. Eg synest det er synd om det nye Arbeidsutvalet ikkje fokuserer på dette, seier ho.

REKTOR VIL HA ENGASJEMENT Også rektor Sigmund Grønmo oppmodar til engasjement utover universitetet sine grenser, både nasjonalt og internasjonalt. – Vi er opptatt av at Universitetet i Bergen har ei viktig rolle i samfunnsdebatten. Studentpolitikarane har difor ei viktig rolle i å vere toneangivande i studentengasjementet, seier Grønmo. Rektor Grønmo vil imidlertid ikkje kommentere det sittande Arbeidsutvalet si prioritering om å ikkje legge vekt på internasjonal solidaritet. – Det er eit val som dei har tatt og eg vil ikkje blande meg inn i dette, seier han.

21. januar 2009

STUDVEST

NYHET Nye studentboliger.

Skandaletomt på ste Store mengder miljøgifter har gjort de 500 nye studentboligene som skal bygges på Grønneviksøren langt dyrere enn planlagt. I verste fall kan prosjektet skrinlegges.

• SiB klarer ikke kostnadene • Har krematorium og helikopterbase som nærmeste naboer

Tekst og foto: CHRISTOFFER VESTLI

Utfordringene er store for de 500 nye studentboligene som skal bygges på Grønneviksøren ved Store Lungegårdsvann. I en risiko- og sårbarhetsrapport utført av Cowi heter det blant annet at tomten er lite egnet som byggegrunn som en følge av at betydelige deler av området er forurenset. I tillegg ligger tomten midt mellom Møllendal krematorium og helikopterbasen på Grønneviken. Tomten var i en lang periode en avfallsplass og er senere også benyttet som et dumpingsted for asfaltstøv, skriver Bergens Tidende.

GIFTIGE UTGIFTER Miljøgiftene har ført til økte byggekostnader for de som skal bygge på området. Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), som er én av aktørene, sliter med å finansiere prosjektet, ettersom Bergen kommune nekter å betale.

Om kostnadsrammen på 600 000 ikke kan holdes, blir det ikke studentboliger. Thorbjørn Haug, boligdirektør i SiB.

– Foreløpig ser vi ingen løsning på dette, men vi er forberedt på å håndtere denne situasjonen selv, sier Thorbjørn Haug, boligdirektør i SiB. Han opplyser om at SiB må bygge innen en kostnadsramme på 600 000 kroner per boenhet. Hvis kostnadene overstiger dette, må planene endres. – Vi har ingen oversikt over hvilke tiltak som må iverksettes, men om kostnadene blir for høye kan det være aktuelt å redusere ambisjonene vi har rundt de offentlige utearealene, sier Haug. – Så det er ikke aktuelt å la studentene ta kostnadene ved for eksempel høyere semesteravgift eller økte leiepriser?

Stridens KJERNE. Her skal SiB bygge 500 nye studentboliger hvis de blir enige med kommunen om hvem som skal betale merkostnadene. Til venstre på bildet ser man pipen til krematoriet, og et steinkast unna ligger helikopterlandingsplassen til Haukeland Sykehus.

– Nei. Om kostnadsrammen på 600 000 ikke kan holdes, blir det ikke studentboliger, konstaterer Haug.

KREMATORIUM I forrige uke ble det også kjent at krematoriet som skulle bygges i Fyllingsdalen ble lagt på is, og at det eksisterende Møllendalkrematoriet heller skulle renoveres og oppgraderes. Det ligger vegg i vegg med gifttomten studentboligene skal bygges på. –Vi forutsetter at krematoriet opp-

graderes tilstrekkelig slik at det tilfredsstiller de krav som nå stilles i forhold til rensing, sier Thorbjørn Haug. Per dags dato er Møllendalkrematoriets kapasitet 1500 kistebrenninger i året. Når det er pusset opp, vil det bli kapasitet til opptil 2000 årlig. Det er over fem kremasjoner om dagen. – Krematoriet skal blant annet få nye ovner med tilhørende renseanlegg som gir usynlig og luktfri røyk, sier Lisbeth Thorsheim i Bergen Kirkelige Fellesråd (BKF).

HELIKOPTERPLASS Det er ikke bare krematoriet som får nye student-naboer. Norsk Luftambulanses helikopterbase på Grønneviken er også plassert ved tomten studentboligene skal bygges på. Basen er midlertidig, men Steinar Sellvold i Norsk Luftambulanse tror ikke på noen rask flytting av basen. – Slik det ser ut nå, kan dette trekke helt ut i 2011 eller kanskje 2012, sier Sellvold. Den nye basen skal være på

Nygårdstangen på andre siden av Store Lungegårdsvann ved brannstasjonen. – Hele Grønnevikssøren skal bli boliger, presiserer Thorbjørn Haug. – Området skal utvikles slik at det blir pene grøntområder med badeplass, noe som forutsetter at helikopterplassen blir flyttet, slik som planlagt, sier han.

STUDVEST

21. januar 2009

NYHET

edet hvil

Arkitektkonkurransen.

Her er forslagene De fire forslagene som konkurrerer om å få bygge studentboliger på Grønneviksøren er nå klare. Avgjørelsen blir tatt innen 13. februar. Tekst: CHRISTOFFER VESTLI

Store og moderne, eller små og miljøvennlige vinduer er bare én av mange forskjellene mellom de ulike forslagene til studentboliger på Grønneviksøren. Om alt går etter planen, vil byggingen starte allerede til sommeren. – Alle er gode forslag.

Avgjørelsen vil bli tatt innen 13. februar, sier Thorbjørn Haug i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB).

FIRE FIRMA Det er Arkitektkontoret VaardalLunde A/S, Lund & partnere arkitekter A/S, ABO Plan & arkitektur og 3RW-arkitekter som konkurrerer om oppdraget. Blant forslagene er et lysegrønt bygg med forskjellige farger på vinduskarmene, lignende bygget på Gyldenpris; bygg med store glassvinduer og en bygning som skjermer grøntområdene fra Møllendalsveien.

TENKER MILJØ Det var imidlertid ikke fritt frem for arkitektene.

FORSLAG 2. Lund & Partnere arkitekter A/S.

OVerblikk. Slik ser ABO Plan og arkitektur for seg Grønneviksøren.

Forslag 3. Vaardal-Lunde A/S.

FORSLAG 1. 3RW- arkitekter.

– Boformene må være fremtidsrettede. Vi ønsker også en god miks av ulike typer leiligheter, sier Haug. – Miljø og energi er også noe vi har vektlagt, i tillegg til at prosjektet selvfølgelig må være gjennomførbart, sier han.

21. januar 2009

STUDVEST

NYHET Lærebøker på nett.

Skeptisk til reklamefinansiering Nettstedet Bookboon. no reklamerer for at ingeniør- og økonomistudenter kan laste ned gratis lærebøker. Professorer tviler på nytteverdien til bøkene. Tekst: EVA MYKLEBUST Foto: ADRIAN B. SØGNEN

Markedsdirektør for Bookboon. no, Thomas Madsen, tror derimot dette vil bli en stor suksess i Norge. Han hevder at de har vært i kontakt med flere professorer i Norge som har vært positive til tilbudet. Professorer Studvest har snakket med, har ikke engang hørt om nettstedet. Lærebøkene på Bookboon er skrevet av professorer fra blant annet Storbritannia og Tyskland, og er gjerne ikke på mer 120-150 sider. De er engelske og finansieres ved hjelp av annonser.

LITE MARKED – Jeg tror tilgangen på forfattere som skriver slike hjelpere er liten. Jeg er ikke sikker på om et ukjent foretak får tak i de gode folkene. Problemet er at dette markedet i Norge er lite, det er lite å tjene,

og derfor dukker det ikke opp så mange gode ting, mener økonomiprofessor Kjell Erik Lommerud ved Universitetet i Bergen (UiB). Forlagssjef i Universitetsforlaget Svein Skarheim mener ikke at det er en automatikk i at reklamefinansiering går ut over kvaliteten. – Vi har utmerkede idrettsutøvere og kvalitetsaviser som reklamefinansieres. Men når det gjelder smal faglitteratur vil det være vanskelig å få annonsører i dagens marked. Forlagssjefen mener likevel at man skal være varsom med reklamefinansiering. – Faren for at den redaksjonelle prosessen kan påvirkes av annonsørene er til stede. Man har jo sett overtramp både i aviser og TV. Dersom man skal reklamefinansiere faglitteratur må man ha vanntette skott mellom den redaksjonelle prosessen og annonsørene, sier Skarheim.

UKJENT – Jeg har slått opp i økonomibøkene, uten å laste dem ned. Så lenge dette ikke ligger nærmere opp mot vårt kurs enn det gjør ville det være galematias å bruke for mye tid på å lese dette i stedet for pensum, advarer professor Lommerud ved UiB. Dennis Hou, som studerer ved

Gratis. Nå kan du laste ned reklamefinansierte lærebøker fra nettet.

NHH, har vurdert innholdet på bookboon.no etter forespørsel fra Studvest. – Jeg har sett på siden i forhold til de fagene vi har på NHH, og særlig i faget Microeconomics ser jeg store likheter med den læreboken vi har hatt. Likevel ville jeg kun brukt Bookboon.no som tilleggslitteratur og ikke som erstatning for

andre lærebøker, sier han. Professor Øystein Amland ved Høgskolen i Bergen (HiB) tviler også på nytten til Bookboon. – Interessant nettsted, men ukjent for meg fra før. De tilgjengelige titlene innen Finance and Accounting virker ikke særlig relevante i bachelorutdanningen i Øk.Adm-fag her ved HiB.

Ingen av studentene Studvest har vært i kontakt med har hørt om Bookboon.no. – Jeg så på oversikten over emnene, men i mitt fag fant jeg ikke noen av emnene jeg holder på med. Så det var ganske uinteressant, sier Hans Gudvangen, maskiningeniørstudent ved HiB.

Sivilingeniørene kommer Høgskolen i Bergen oppretter det første sivilingeniørstudiet i Vestlandets hovedstad. Studentene hilser utvidelsen velkommen. Tekst: JOHAN LIE HAMMERSTRØM Foto: ADRIAN B. SØGNEN

– Det er bra med et lokalt alternativ. Før måtte du jo til Trondheim hvis du ville bli sivilingeniør, sier ingeniørstudent Per Erlend Kjærland ved Høgskolen i Bergen (HiB). Det får han støtte i fra medstudent Oddmund Hegnes. De er to av mange ingeniørstudenter som nå kan se frem til en utvidelse av studietilbudet ved HiB fra høsten av. Takket være 13 millioner kroner fra forretningsmannen Trond Mohn opprettes det nå to professorater og to stipendiatstillinger

ved HiB som skal danne grunnlaget for utdannelsen.

TRE PLUSS TO I første omgang slipper imidlertid ikke studentene helt unna NTNU og Trondheim, kan dekan ved HiB Ole-Gunnar Søgnen fortelle: – Det opplegget vi lanserer nå er en tre pluss to-løsning hvor studentene tar bacheloren her i Bergen, første året av masteren ved NTNU, og så kommer de tilbake hit for å skrive masteroppgave og ha praksis, sier han. – Det viktigste er å bygge opp et godt fagmiljø her i Bergen først, poengterer Søgnen som regner med at de første sivilingeniørene uteksamineres om tre år. Fagområdene det siktes mot er undervannsteknologi og energiteknologi, to viktige områder for fremtidens vestland skal vi tro Søgnen. – Vestlandet er en tung industriregion og har mange arbeidsplasser særlig innenfor disse om-

rådene. Da er det behov for lokalt utdannet arbeidskraft som ønsker å bosette seg og jobbe i regionen, sier han.

FREMTIDIG BEHOV Finanskrise eller ikke, fra 2007 til 2008 økte antallet årsverk innenfor ingeniørbransjen med ti prosent. Samtidig falt snittalderen på norske ingeniører med to år ifølge Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF). Og mangelen på ingeniører vil fortsette. – Det kommer en enorm pensjonsbølge om noen år, og da skal vi bidra til å prøve og dekke behovet for høyt utdannede sivilingeniører, sier Søgnen. – Vi har troa på å få jobb ja, sier Kjærland. Ifølge RIF kan de glede seg til en begynnerlønn på i gjennomsnitt 440 000 kroner hvis de gjennomfører sivilingeniørstudiet, men de bedyrer begge to at det var andre faktorer som motiverte dem til å søke.

Siv. Ing? Ingeniørstudentene Oddmund Hegnes og Per Erlend Kjærland er fornøyde med initiativet til en lokal sivilingeniørutdanning.

– Sjansen til å påvirke produksjonsprosessen og kunne skape noe var det som fristet meg, sier Hegnes.

PÅ KROHNSTAD Høgskoledirektør Nils Mæhle satser på å rekruttere sivilingeniørene fra egne rekker av dagens ingeniørstudenter. I tillegg håper han å kunne ta imot dem i HiBs nye lokaler på Krohnstad. – Vi er klare for å ta imot stu-

dentene allerede nå, plassmessig sett, men vi har et stort håp om at midlene til relokaliseringen kommer allerede i regjeringens varslede krisepakke, sier han. – Blant de 300 ingeniørstudentene vi uteksaminerer hvert år, håper vi at 50 skal ta masteren sin her i Bergen om noen år. Det har også vært et sterkt ønske fra studentene i lang tid, sier Søgnen.

STUDVEST

21. januar 2009

NYHET Rommetveit og UiB.

Føler seg mistenkeliggjort Universitetet har lagt lokk på stridighetene med tidligere universitetsdirektør Kåre Rommetveit. Selv ønsker han å offentliggjøre alle dokumentene i saken. Tekst: KENNETH NODELAND

– Denne saken har vært ytterst ubehagelig i lang tid for meg og min familie, sier tidligere universitetsdirektør Kåre Rommetveit. Rommetveit gikk av som universitetsdirektør ved Universitetet i Bergen (UiB) i 2006, og har siden den gang vært ansvarlig for universitetets legater og fond. Rett før jul innkalte Sigmund Grønmo, rektor ved UiB, til hemmelig styremøte der det ble foreslått en avtale for å avslutte Rommetveits arbeidsforhold ved UiB. – De forhold som det her er snakk om, og som altså gjelder en høytstående offentlig tjenestemanns gjøren og laden i tjeneste, vil neppe i særlig grad omfattes av taushetsplikt, sier Arne Jensen, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening.

På tross av dette nekter Grønmo selv å kommentere saken, og henviser til universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken. Fra henne får Studvest dette svaret: – Jeg beklager at jeg ikke kan kommentere spørsmålene dine. Vi er i forhandlinger om en avtale som vil regulere det fremtidige forholdet mellom Rommetveit og Universitetet. Vi gir ikke ut opplysninger om saker som gjelder forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker generelt, og spesielt ikke i saker som er under behandling nå. Jonas Jensen, studentrepresentant i Universitetsstyret, ønsker heller ikke å kommentere saken foreløpig. Dette på tross av at UiB ikke kan pålegge studentrepresentatene munnkurv i slike saker. Det er dermed ikke lett å få klarhet i hva saken egentlig dreier seg om, men Rommetveit mener tausheten gir grobunn for ubehagelige spekulasjoner rundt hans person. – Kan du si noe om hva denne konflikten dreier seg om? – Det er et godt spørsmål, og ikke så lett for meg å svare på, utover det at jeg gjerne vil ha alle

Arkivfoto: FINN ARNE MELHUS

– INGEN KOMMENTAR

ØNSKER ÅPENHET. Tidligere universitetsdirektør, Kåre Rommetveit, vil ha alle sakens dokumenter ut i det offentlige rom.

sakens dokumenter ut i det offentlige rom. Dermed vil en ved selvsyn kunne gjøre seg opp en mening om hva innholdet måtte være, sier Rommetveit. – Utover det som er rent juridisk, så mener jeg personlig at denne saken på alle vis ser ut til å være håndtert på en nokså ubehjelpelig måte. Her har det tilsynelatende ikke vært tenkt fra starten av og så blir det bare mer og mer panikk. En sak som dette vil måtte omfattes

med stor offentlig interesse, mener Arne Jensen.

MAKTKAMP – Det er klart at det som nå foregår må være knyttet til den striden som har foregått omtrent siden Grønmo og hans prorektorer overtok, sier professor i medievitenskap Jostein Gripsrud. Han presiserer at han kun kjenner sakens hovedlinjer, men mener det henger sammen med et systemskifte i forhold til

lange UiB-tradisjoner. Ifølge Gripsrud har UiB tidligere vært preget av sterke universitetsdirektører, som har styrt til dels autokratisk og langt ned i detaljene. – Rektorene har i altfor stor grad vært gallionsfigurer. Dette har vært i strid med ideen om de vitenskapelig ansattes dominerende posisjon i det interne demokratiet ved institusjonen, som ellers er en grunnleggende tanke nedfelt i alle lover og regler.

Han mener Kåre Rommetveit var en mester i lobbyvirksomhet og relasjonsbygging i det lokale næringslivet, blant annet fordi han med betydelig rett har blitt oppfattet som en sympatisk og dyktig person som alltid har hatt UiBs beste for øyet. – Men han har altså også stått for og brukt et system og en tradisjon som burde vært brakt til opphør for lenge siden, avslutter han.

21. januar 2009

STUDVEST

NYHET Likestilling.

Større kjønnsforskjeller i rike land

To nye masteroppgaver viser at det er større kjønnsforskjeller i valg av utdanning i Norge, enn i utviklingsland. Tekst: NORA HJELMBREKKE Foto: CAMILLA HOLM BIRKELAND

Fazilat Siddiq Ullah og Fredrik Jensen har begge skrevet masteroppgaver om elevers interesse for fag. Funnene tyder på at kjønnsforskjellene er større i mer utviklede land, som Norge, enn i land på et lavere velstandsnivå.

IDENTITET VIKTIG Ullah har i sin oppgave fokusert på fire mindre utviklede land, mens Jensen har sett på land på samme velstandsnivå som Norge. Hun tror identitetskapning er noe av det som skaper større forskjeller i rikere land. – I Norge har vi i større grad mulighet til å velge identitet, og knytte faget opp mot denne, uttaler hun.

–Det er interessant at jo friere valget er, jo mer tradisjonelt velger vi. Ellen Mortensen, leder for senter for Kvinner og kjønnsforskning ved UiB.

– Det handler mer om hvem man er, og hvem man vil være. I arbeidet med oppgavene har de to tatt utgangspunkt i samme undersøkelse og samarbeidet tett, noe som har gitt dem mulighet til å sammenligne funnene. – I mindre utviklede land interesserer de seg for det som det finnes et behov for, noe som gir utslag i at jenter og gutter finner de samme interessene.

– MERKBART

VALGTE UT FRA INTERESSE. Selv om hun går på en utdanning hvor ti av tolv er jenter føler ikke Kristina Faye at hun valgte det fordi hun selv er jente.

Kristina Faye studerer helsefremmende arbeid. I klassen på tolv stykker er to av elevene gutter. – Klart man merker det, men jeg tror ikke det har så mye å si for utdanningen eller undervisningen, sier Faye. Hun tror kjønnsstereotypier kan spille en rolle i valg av utdanning, men vil ikke si det for sikkert. – Det er sikkert en del som henger igjen fra tidligere, men det

virker som om det blir mindre og mindre viktig, og at folk velger det de har lyst til, fortsetter hun. Selv valgte Faye helsefremmende arbeid ut fra et ønske om å jobbe med helse og mennesker, uten at hun ville bli sykepleier. – Hva man interesserer seg for har sikkert med kultur og hva slags bilde av kjønn samfunnet har skapt, men det er dumt at det skal

være slik at det styrer hva folk utdanner seg til.

TRADISJONELLE VALG Ellen Mortensen er leder for senter for Kvinner og kjønnsforskning ved UiB, og synes tendensen er påtagelig. – Det er interessant at jo friere valget er, jo mer tradisjonelt velger vi, sier hun, og påpeker at det kan

se ut som om vi i større grad blir styrt av kjønnsideologier enn i de mindre utviklede landene. – Vi har jo en lengre historie med universitetsutdannelse, uttaler Mortensen. Mortensen framhever også at det fortsatt har et svært kjønnet universitetsmiljø. – Selv om det finnes forskyvninger, er det fortsatt slik at gutter

vil til MatNat, mens jenter vil inn i helse- og omsorg, sier hun, og legger til at dette overføres videre i arbeidsmarkedet: – Norge har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i verden, hvor jenter fortsatt velger lavtlønnsyrker.

Studvest søker nye medarbeidere Studvest søker nye journalister til nyhets-, kultur- og fotoredaksjonen. Vi søker også nye layoutmedarbeidere. Som skrivende journalist må du ha god språkføring og interesse for journalistikk og nyheter. Av en fotojournalist kreves det et godt blikk, eget speilreflekskamera og kjennskap til grunnleggende fototeknikk. Erfaring er en fordel, men ingen forutsetning. Som layoutmedarbeider må du beherske Adobe InDesign og gjerne øvrig programvare fra Adobe. Har du gode engelskferdigheter? Vi søker oversetter til våre «News in English»-saker på nett.

Velkommen til infomøte torsdag 22. januar kl. 19.00 i SiB-kafeen på Studentsenteret, Parkveien 1. Send søknad med CV og arbeidsprøver til studvest@uib.no. Presiser hvilken stillling du søker på. Du har bare anledning til å søke jobb i en redaksjon av gangen. Søknadsfrist er mandag 26. januar kl 12.00

Spørsmål rettes til: Ansvarlig redaktør Matias Helgheim:

55 54 52 06 / 482 22 871

Nyhetsredaktør Johan Lie Hammerstrøm:

55 54 51 48 / 416 91 523

Kulturredaktør Halvor Ripegutu:

55 54 52 21 / 930 58 169

Fotoredaktør Åse Holte:

55 54 52 33 / 414 52 584

www.studvest.no

21. januar 2009

SPORT

STUDVEST

PENGEDRYSS OVER IDRETTSBERGEN Idrettsbyråd Henning Warloe (H) delte fredag ut 735 000 kommunale kroner i stipender til talenter og • etablerte utøvere, melder BT. Summen er en fordobling av fjorårets stipender og blir fordelt gjennom 24 stipender og tre priser. Warloe kalte beløpet en smart investering og understreket at kommunen har en ambisjon om å forsterke Bergens posisjon som en attraktiv idrettsby. Flere bergensstudenter var blant mottakerne, blant annet svømmerne Alexander Dale Oen, Gard Kvale og Mariann Vestbøstad, og fotballkeeper Erika Skarbø. Alle disse fikk toppidrettsstipendet, som beløp seg på 40 000 kroner.

SiB treningsstudioer.

Måtte undertegne ulovlig SiB-kontrakt

EN GLIPP. Christoffer Moen Pettersen ble ved en feiltakelse tvunget til å skrive under på en antidopingkontrakt med SiB.

For å kunne trene på Studentsenteret, måtte Christoffer Moen Pettersen skrive under på en kontrakt mot doping. Kontrakten er lovstridig, sier Datatilsynet. Tekst: HALVOR RIPEGUTU Foto: ÅSE HOLTE

– Jeg har hørt om slike antidoping-kontrakter i media, og jeg vet at man ikke kan tvinges til å underskrive. Jeg kjenner selv folk som har vært borti liknende avtaler, sier Moen Pettersen. I forrige uke skulle informasjonsvitenskapstudent Christoffer Moen Pettersen fornye treningsavtalen med Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). For å slippe inn i treningsstudioet, krevde de ansatte at han skulle skrive under på en kontrakt mot doping. I kontrakten står det blant annet at «jeg

erklærer at jeg tar avstand fra dopingmidler» og «Antidoping Norge kan be om dopingprøve fra meg i forbindelse med trening på senteret». Hvis man testet positivt på en slik dopingprøve, hadde senteret rett til å oppheve treningsavtalen. – Jeg har aldri tatt dopingmidler, men jeg er skeptisk til slike kontrakter på et prinsipielt grunnlag, sier Moen Pettersen.

Det er ikke meningen at noen skal være tvunget til å skrive under på denne kontrakten. - Bård Johansen, idrettsjef.

– IKKE UTEN SAMTYKKE Moen Petterson tok neste dag kontakt med Datatilsynet. Jurist Mari Hersoug Nedberg bekreftet Moens mistanker. – En slik kontrakt skal kun inngås gjennom samtykke, og det er fritt å si opp kontrakten når som helst, og ikke etter 30 dager,

slik det står i SiBs kontrakt, sier Nedberg til Studvest. Da Moen Pettersen gikk tilbake dagen etter at han sendte mailen, fikk han kontrakten annullert.

SKYLDER PÅ DELTIDSANSATT Leder for Studentidretten Bård Johansen hevder det hele beror seg på en misforståelse. – Det er ikke meningen at noen skal være tvunget til å skrive under på denne kontrakten, sier han. Han skylder på at dopingprosjektet fortsatt er nytt. – De faste ansatte har fått opplæring i betingelsene for denne kontrakten, så her er det nok snakk om en deltidsansatt som ikke har fått det med seg. Dette er fortsatt et nytt tiltak og vi må tillate oss en viss feilmargin i startfasen. Han kjenner ikke til at det ikke er lov med oppsigelsesfrist på slike kontrakter. – Vi har forholdt oss til retningslinjer fra Antidoping Norge og det er der vi har kontrakten fra. Men vi skal selvfølgelig ta dette til etterretning.

FORVENTER KAMERATPRESS – Kontrakten gir studentidretten rett til å si opp treningsavtalen til en student hvis vedkommende blir tatt i doping. Hvorfor skulle en student som doper seg skrive under på en frivillig kontrakt? – Vi opplever at det er svært få som ikke skriver under. Kanskje det er noen som blir presset av kamerater. Jeg tror i alle fall det er mange som kan begynne å reflektere rundt konsekvensene av doping på grunn av dette. Johansen forteller at kontrakten er en del av et økt fokus på doping i studentidretten. – Vi ønsker å gå foran med et godt eksempel og jobbe aktivt for at færrest mulig skal bruke slike stoffer. Det skal skje gjennom opplæring av de ansatte, info om skadevirkninger og seminar med Antidoping Norge. – Har studentene hatt tilgang til disse seminarene? – Ikke ennå, men det er noe vi muligens kan få til, sier Johansen.

Døden på museet

21. januar 2009

Magasin

STUDVEST

Reportasje. Både gaupe, ulv, kamel og bjørn inngår i menyen til Johnny Magnussen på Naturhistorisk Museum.

HILDE SOFIE PETTERSEN Kulturjournalist

Koking i k

ÅSE HOLTE Fotojournalist

– Det er slutt på at vi koker mennesker, altså. Johnny Magnussen, eller «Johnnyen» som han kalles i museets korridorer, ler. Han har akkurat fortalt om hvordan han går frem før å gjøre kjøttfulle dyreskrotter om til rene bensamlinger: De hele kadavrene som leveres ham på døren blir omhyggelig partert, før kjøttet brennes og resten legges til koking i den gigantiske gryta som Johnny altså bestyrer. – I dag er det en skarv som skal til pers.

MER ENN DET DU SER Naturhistorisk museum ligger som en festning på toppen av haugen når man kommer pesende opp bakken fra byen. En ærverdig bygning som i 1860 ble ført opp av byens befolkning. Det var her Nansen satt mens han skrev sin doktoravhandling om slimålen. Det er her Johnny jobber. Han er tilknyttet osteologisk avdeling. Den som forsker på skjeletter. Og en av mange som jobber i kulissene. En av de som jobber med slikt man vanligvis ikke ser noe til. Men det er ikke før senere vi møter ham. Egentlig. Først møter vi Jo. Jo Høyer. Fra publikumsseksjonen. – Utstilling og formidling er bare en liten del av museets oppgave, og det som stilles ut er bare en liten del av samlingen vår, forteller Jo. Han tar i mot oss i vestibylen og viser oss rundt. Først gjennom den sedvanlige utstillingen. Så gjennom alt det andre. Mens han forteller. Om lofothesten, en nå utryddet art, og om en av verdens største samlinger av dypvannsblekksprut som også befinner seg i museets eie, vellagret på sprit i det som passende nok er vinmonopolets gamle lokaler på Midttun.

SPISSMUS PÅ PINNE

Johnny og Jo. Det blir ikke mye dødtid når man jobber på naturhistorisk museum. Er det ingen døde dyr som skal parteres, slår Johnny gjerne av en munter prat.

Men vi skal ikke til Midttun. Blekksprutene får vi ha til gode. Jo Høyer tar oss heller med ned i kjelleren. Gjennom ganger som sender assosiasjonene til middelalder, rustninger og fangehull. Veggene er av mur, gulvet av stein. Det lukter innestengt. Følelsen av å ha havnet i en labyrint kommer snikende, men går heldigvis over i det vi kommer inn i en mer lys og åpen del. Også her lukter det. Ikke innestengt. Men langtfra godt.

med ringbuk, flaggermus, lemen og andre små dyr på glass klare for å merkes med sted og dato før de arkiveres. – De små fiskene setter vi rett på etanol. De store må formalinfikseres, og får stå og godgjøre seg i opp til tre måneder, forteller Gunnar, og rusler av sted for å hente noe. Han returnerer med det han presenterer som et skinnlagt spissmusbarn. Ei flådd, lita spissmus titter på oss fra tuppen av en papirpinne. – All info legges i magasinet. Vi dokumenterer faunaen vår, forklarer Langhelle.

– Jeg må jo inn i kraniet. Det er masse greier der.

KADAVERKOKING

Johnny Magnussen.

– Her har vi Gunnar ja, sier Høyer i det vi trer inn i et stort, lyst rom, kun møblert med et par pulter, og introduserer oss dermed for Gunnar Langhelle. I pappesker på gulvet står utallige glass

Vi nikker. Vinker adjø til spissmusbarnet. Jo Høyer viser vei videre. På tvers over musehagen, som enda har fri fra solslikkende studenter, og inn i gartnerboligen. Inn til Johnny. – Det hender heksene er innom her, spøker Jo, i det han banker på døra. Det lukter stramt og udefinerbart. På oppvaskbenken ligger benrester. Oppunder

taket sitter fem duer og iakttar oss. Johnnys selskapssduer. Men mer om dem senere. Først sier Johnny: – Ser du, nå er jeg helt inne ved brystbeinet. Han drar i fjærene på skarven og åpner den opp. – Jeg må få av mest mulig, sier han og strekker seg etter skalpellen. Både ulv, bjørn, gaupe og kamel har vært i Johnnyens gryte. – Kamelen kom fra dyreparken i Kristiansand. Det var jo litt artig, det, men jeg syns egentlig ulven er den mest spennende. Det er ikke så ofte vi får inn det heller.

IKKE BARE, BARE Ingen av dyrene som kommer inn er drept med tanke på forskning. Når en bjørn felles på et løyve ett eller annet sted i landet, så er det stor sjanse for at den ikke helt ender sine dager, men lever videre gjennom Johnnys arbeid og den forskningen som siden følger. – Det er ikke bare bare å få inn et dyr.

Det er mye som må gjøres, sier Johnny. En bjørn tar ei uke, inkludert kok og rens. Ei gaupe et par dager.

– Han er igrunnen kjendis. Johnny Magnussen om duen «Mullah»

– Jeg må jo inn i kraniet. Det er masse greier der, forklarer Johnny. Men det er ikke alt som kokes. Fisk, for eksempel, legges på glass fylt med en væske som styrker forråtnelsesprosessen. Kanskje er det derfor det lukter så merksnodig: Det er noe som råtner. – Det er ikke av meg, i alle fall, ler Johnnyen.

SELSKAPSDUENE Det er 30 år siden det som skulle være et par måneders engasjement ble til fast stilling for Johnny Magnussen. – Eg trivdes så godt, veit du. Eg trives

STUDVEST

Magasin

21. januar 2009

kulissene Musepinne. Muse-DNA og museskinn. Gunnar Langhelle viser frem litt av arkivet over faunen vår.

Fisk og sprit. En vaskekte ringbuk fra selveste Atlanter´n har fått nytt farvann.

Mullah og norske flagg. Nederst til høyre: Duen Mullah, Johnny Magnussens trofaste følgesvenn gjennom ti år.

STORKjØKKEN. Hval eller spurv, gryta til Johnny er iallfall stor nok til å koke mat til en hel bataljon.

fremdeles, sier han på sin klingende bergensdialekt. For ti år siden fikk han selskap av duene. De følger med mens han rensker, koker og styrer på. Kommer flygende inn vinduet hans om morgenen, og flyr ut igjen samme vei når han slukker lyset for dagen. Dresserte, med andre ord. – Mullaen er den jeg har hatt her lengst. Johnnyen peker på ei av duene. – Han har vært i avisen to ganger før. Så han er igrunnen kjendis, ler han, og viser oss bevis i form av utklipp som han har hengt på døra. Sammen med skiltet som erklærer «røyking tillatt» og samtidig forsvarer sigarettstumpene i sluken på gulvet. Det store parteringsbordet er tomt. Johnnyen er i ferd med å ta helg. Han åpner vinduet, og i løpet av under et minutt har fuglen fløyet. Men Johnny vet at de kommer tilbake i morgen. Kanskje kommer også en kamel, en bjørn, ei gaupe, eller, aller helst, en ulv. Johnny har parteringsbordet klart. Konservert hegre. Skal det være et norgesglass med fuglebein? Eller nesten tørre hegreben på en seng av BA-søndag?

STUDVEST

21. januar 2009

Portrettet. Torstein Dahle skjønte at han hadde tatt feil. Derfor meldte han seg ut av Unge Høyre og ble Marxist.

Tekst: ANINE DEDEKAM MOLDSKRED Foto: FINN ARNE MELHUS

Den røde tråd – Jeg rekker ikke alt som jeg tror jeg skal rekke, desverre. Der har jeg et stort forbedringspotensiale. Torstein Dahle møter oss uten jakke og med sokker i sandalene. Høy, selv med krummet rygg må han være minst to meter over bakken. Han prater mye, han er jo politiker. 61-åringen har lenge vært oppgitt over det økende forbruket av ressurser i samfunnet. Men med dagens situasjon i Gaza og i verdensøkonomien mener han at vi står ovenfor en svært alvorlig tid. – Om 50 år vil dommen komme fra den yngre generasjon. Og den kommer til å være knusende. Om hvordan olje som det tok 100 millioner år å skape, ble brent opp til klimagasser i løpet av noen få år, for å sette pengene i utenlandske aksjer. Det blir en knusende dom. Det er lett å tro at Torstein ser nokså mørkt på tilværelsen, men selv hevder han hardnakket at han er en grunnleggende optimist. – Jeg er en pessimist når det gjelder kapitalismen. Den baserer seg på at kapital og profitt må vokse inn i himmelen. Det gir en rovdrift på mennesker og naturressurser vi ikke kan overleve med. Dahle ser ned i bordet mens han fikler med en tannstikke. Han forteller hva han tenker om finanskrisen. Hvordan det er et uttrykk for et feilslått økonomisk system. Om hvordan dette er vår tids store utfordring. Slik har han imidlertid ikke alltid sett på verden.

shippingnæringen fungerte. Så ble jeg altså medlem av Unge Høyre. Det var egentlig en slags opposisjon, vi hadde jo hatt arbeiderpartiregjering i en årrekke. Han forklarer den daværende situasjonen. – Jeg var naiv. Men det gikk ikke lang tid før jeg innså at det jeg holdt på med var langt fra både sans og samling. At det å bygge opp kapital, at det er meningen med samfunnet, er helt feil. Ideologisk sett var også Vietnamkrigen en veldig viktig hendelse for meg. Man kan si mye om Torstein Dahle, og mye er blitt sagt. Det er langt fra en skummel og gretten kommunist som snakker, vennlig og engasjert er utvilsomt mer treffende adjektiv å ta med i beskrivelsen. Dahle forteller at han har vanskeligheter med å få tiden til å strekke til. Som høyskolelektor, partileder og lokalpolitiker blir det liten tid til å slappe av. – Dessverre har jeg ikke nok tid til å gjøre alt jeg vil, og burde ha gjort. Jeg er så optimistisk, jeg vil utrette så mye. Da er det lett å skuffe folk. Som 19-åring begynte en småradikal Oslogutt på Norges Handelshøyskole. Fortsatt økonomisk interessert, men nå hadde han oppdaget andre løsninger og muligheter enn tidligere. – Jeg fant raskt det radikale studentmiljøet i Bergen, og ble mer og mer overbevist om at det kapitalistiske systemet måtte fjernes. Årene i Bergen satt spor på mange måter.

tiden. Streiken var ikke lovlig en gang, humrer han. Som politisk aktiv sosialist har Dahle arbeidet på grasrotnivå, og deltatt på en rekke forhandlinger mellom bedrifter og fagforeninger. Han snakker nostalgisk om både seire og nederlag.

Jeg fant raskt det radikale miljøet på skolen, og ble mer og mer overbevist om at det kapitalistiske systemet måtte fjernes.

– Å engasjere meg i fagbevegelsen har vært veldig bra. For meg er det å være politisk aktiv viktig, det blir mer og mer meningsfylt for meg. I 2007 slo Rød Valgallianse og AKP seg sammen og dannet partiet Rødt. Torstein er glad for at det ble slik. – Det var det rette å gjøre. Vi har lenge kranglet om småting. Nå slipper vi å slå hverandre i hodet når vi egentlig kjemper samme kamp. Kampen mot kapitalismen. Partilederen

ser det som et grunnleggende premiss, det at alle må kunne leve slik som vi gjør her i Norge. Men historien har ikke vært på hans side - kommunismen og sosialismen har en svært voldelig fortid. Torstein tar selvkritikk. – Det er selvfølgelig mye vi ikke har vært kritisk nok til. Å være såpass Stalin-vennlig, var feil. Han tok grunnleggende feil på avgjørende punkter, og det har vært en viktig prosess å forstå hvordan det kunne skje, mener Torstein. Kaffen han drikker er svart, men når

også for Torstein Dahles politiske karrière. Den røde partilederen var nemlig medlem av Unge Høyre som 14-åring og hadde en drøm om å bli skipsreder. Derfor var politikerspiren ofte innom Oslo Børs for å studere shippingregnskap. – Det var litt spesielt kanskje. Jeg var opptatt av båter og shipping, om hvordan

Den marxistiske overbevisningen var delvis grunnet en ny venn som han ble svært glad i, og senere forelsket i. Det satte ikke en stopper for Torstein, som også var leder i Studenterforeningen. Men ett minne står spesielt sterkt. – En gang bevilget studentforeningen 1000 kroner til streikende arbeidere i Kiruna. Det ver et av høydepunktene for meg fra den

CV TORSTEIN DAHLE

Ti kjappe

• Født 1947 på Lambertseter i Oslo • Utdannet siviløkonom fra NHH • Lektor i økonomi på Høyskolen i Bergen

Hva gjør deg sint? - At folk lider helt unødvendig. Dagens situasjon på Gaza, er et eksempel på det.

Forbilde? -Nei, jeg tror ikke forbilder er bra. Man må tenke selv. ikke dyrke andre.

Hva gjør deg glad? - Samvær med andre. Det er meningen med livet.

Beste sted? - Bergen er et fint sted, og jeg vil ikke flytte herfra. Men å si at det er det beste stedet på kloden, er kanskje litt tvilsomt.

For alt har en begynnelse. Dette gjelder

siden 2001

• Vært med som forhandler for fagforeninger, blant annet De Facto • Partileder i partiet Rødt og bystyremedlem i Bergen • Stortingskandidat for Rødt til valget Høsten 2009

Hva hører du på? - Klassisk musikk. NRK Klassisk. Hva leser du? - Jeg bruker mye tid på å lese aviser. Klassekampen, Aftenposten, BT, BA og Dagens Næringsliv. Og VG og Dagbladet, men de tar ikke så lang tid.

Beste egenskap? - Jeg er flink til å lytte og lære av andre. Verste egenskap? - Jeg tror jeg får tid til mer enn jeg klarer. Når jeg ikke får gjort det jeg har lovet, blir folk skuffet.

det gjelder klodens fremtid og økonomiens fremtid, ser partilederen lysegrønt. – Finanskrisen vil skape mye lidelse, men den kan også ha positive sider. Mindre kapital betyr mindre rovdrift. Det er viktig hvis vi kan bruke det til å skape et annet og bærekraftig samfunn. Tilliten til det også Dahle kaller for «folk flest», er stor. Han opplever at generelt har folk flest overraskende mye kunnskaper og oversikt. De fleste klarer å «stå imot» mye av de kapitalistiske kreftene. Men det er mye i verden som Torstein skulle ønske var annerledes. – Det er en enorm sløsing. Helt enorm, altså. Det går ikke an å holde på sånn. Det varer ikke lenge. Oljen, for eksempel, er skapt gjennom millioner av år, og alt vil bli borte om to-tre generasjoner. Torstein ser ned i bordet. Ansiktet har et bekymret uttrykk, men han har ikke vondt for å trekke på smilebåndet, selv om også det til tider bærer preg av bekymring. – Man trenger ikke ha det dårlig for å engasjere seg, presiserer han. – Men utfordringene vi står overfor i dag, og særlig klimautfordringene, maner til handling. Særlig oppfordrer han studenter til å være aktive. – Man skal selvfølgelig levere en brukbar eksamen. Men å bruke studietiden til å gjøre andre utenomfaglige ting, er viktig. Og tenk på hva du kan gjøre med faget du tar, hvordan du kan bruke det til politisk og medmenneskelig engasjement. Det er en fin tid til å både gi og få impulser. Hverdagen til Torstein Dahle består i stor grad av jobben på Høyskolen og på Rådhuset. I dag er det søndag, og i Torsteins verden er det også en hverdag. Han må på kontoret. – Bilen min er der borte. En gammel Opel. Den er ikke den verste av biler når det gjelder utslipp.

Hvor reiser du? - Jeg reiser litt med jobben, hovedsaklig i Norge. Jeg er litt kjedelig på den måten. For lenge siden jobbet jeg i en bank i North Carolina. Der skulle jeg gjerne dratt igjen. Har du en favorittgjenstand? -Nei, det har jeg ikke. Men jeg har alt jeg trenger, materielt sett.

STUDVEST

21. januar 2009

Korrespondent.

Foto fra arkivet.

Den stille kampen Marianne Gulli studerer SamPol i Guatemala.

Guatemalas virkelighet, i følge turister, er ofte en salig blanding av frivillig arbeid, spanskundervisning, vulkanturer, fest og spennende bekjentskaper. En virkelighet få lokale kjenner seg i igjen i. Lav tillitt til politikk og ekstreme voldssituasjoner er den reelle bekymringen blant folk. Makteliten på sin side nyter godt av befolkningens apati og fragmentering i forhold til den politiske virkelighet. Landets historie er preget av en meget sterk elite som styrer både politisk, økonomisk og militært. De eier hovedparten av landets bedrifter, de største og mest fruktbare landomraadene, og er de som trekker i de fleste tråder av hva det politiske spillet angår. Dagens Guatemala er preget av politiske fanger, kidnappinger, “forsvinninger” og drap på ledere for de sosiale bevegelsene og protestgrupper. Omtrent 200 km. unna hovedstaden, langs veien til havnen Champerrico sitter en gruppe jordløse bønder og holder opp et banner med en enkel bønn: De vil ha svar på hva som skjedde med deres fagforeningsleder, Hector Reyes, som forsvant for over 5 år siden, og ikke minst rettferdighet for hans forsvinning. Reyes var leder for fagforeningen Mayas Sin Tierra (MST, Mayaer uten jord), en gruppe bønder som var gjestearbeidere på jordplantasjen Nueva Linda. Gruppen organiserte seg for å forhandle frem bedre arbeidsvilkår og lønn på plantasjen. 5 september 2003 ble Hector bedt om å følge med jordeierens livvakt til naboplantasjen. Han dro ut tidlig om morgenen og siden har ingen sett han. Sentrale personer er anklaget i saken, men etterforskningen og de juridiske prosessene sto på stedet vil. Som et svar bestemte MST seg for å okkupere landområdene som et pressmiddel mot den manglende viljen til det offentlige.

DuSKEDAMER. Heiagjenger var populært i Bergen før i tida. Hva stod forkortelsen for?

Studentradioen.

SPILLELISTEN

I Was A King - I Was A King

Neko Case People Got A Lot Of Nerve (Bloodshot)

UKAS LÅT

I Was A King Weighing Anchor (Hype City/VME)

UKAS ALBUM

Neko Case - People Got A Lot Of Nerve

Babian Ja Sa Ja! (Troglodyte Records) Yo Majesty Booty Klap (Domino)

The Low Frequency in Stereo Texas Fox (rune grammofon)

Captain Credible Secret Ninja (usignert/ Mp3) Antony and the Johnsons Kiss My Name (Rough Trade/Indie Distribution)

Architechture in Helsinki That Beep (Radioclit’s French Mix) (Taliem Bend/Mp3) Peter, Bjorn & John Nothing to Worry About (Witchita tv)

Animal Collective Summertime Clothes (Domino/EMI)

De ble værende til august 2004 da de ble kastet ut

Hendelsen er ikke eksepsjonell, organiserte små-

bønder og motstandskampen ovenfor oligarkiet, makteliten og de store jordeierne har en lang historie. MST og Nueva Linda føyer seg inn i rekken av lederskikkelser og grupperinger som blir straffet for deres kamp for en bedre hverdag og rettferdighet. Og kriminalisering av sosial protest og politisk forfølgelse er et økende problem over hele det latin-amerikanske kontinentet. Samtidig herjer den poltiske apatien, og frykten – akkurat der det er gunstig å ha folket.

Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

1700 1730 1800 1900

1700 1800 1900 0000

Soft Science Alternatip Skumma Kultur Jazzonen

Bulldozer Spissfindle Hardcore Discopolis

Studentnytt Spareforeninga Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

1700 1730 1800 1900

1300 1330 1400 1500 1600

1300 1400 1500 1600

Studentnytt Spilledåsener Forward Electrofied

Livstidsmagasinet Radio Folkefest Latinertimen DNSRL Ordet på gaten

Gutter er gutter Brunsj Gymsokk Akademia

Mir Kinosyndromet Plutopop Nattsending

www.srib.no • 107,8 mhz

Studquiz 1. George W. Bush har hatt sin siste dag som USAs president. I hvilket år tiltrådde hans far stillingen som visepresident? 2. Hvem var visepresident da Bush senior var president? 3. Hvilket universitet gikk Bush junior OG Bush senior på? 4. Hvilken posisjon hadde Bush senior i hæren under andre verdenskrig?

5. Senior ble ikke valgt som republikanernes presidentkandidat i valget i 1980, det ble derimot Ronald Reagan. Når døde han?

8. Hva står egentlig «W.» for?

6. Tragedie rammet Det hvite hus da den nåværende president Bush sin hund «Spot» gikk bort i 2004. Hva het hans etterfølger som førstehund?

10. En kjent saying lyder «Fool me once. Shame on you. Fool me twice. Shame on me». Hvordan lød Bush’s versjon i en tale i etterkant av 11. september?

7. Hva heter «Dubya»s døtre?

9. Og hva står «H.W.» for i hans fars navn?

Svar: 1. 1989 2. Dan Quayle 3. Yale 4. Jagerpilot 5. 2004 (5. juni) 6. Barney 7. Barbara (Pierce Bush) og Jenna (Welch Hager) 8. Walker 9. Herbert Walker 10. «Fool me once... shame on, shame on you. You fool me.. can’t get fooled again»

ved hjelp av vold, en aksjon som kostet 9 bønder livet, og skadet flere. Umiddelbart forsøkte gruppen å stå i mot de voldelige aksjonene, men etter at en politibrigade på 200 mann og militæret ble satt inn var håpet ute. Til tross for massakren og en lovgivning som garanterer beskyttelse av åstedet mot forbrytelser så tok jordeierne raskt kontroll over området igjen og fjernet ethvert spor. I tillegg svartelistet de arbeiderne på alle plantasjene i fylket slik at gruppen står uten arbeid. Dagen lang sitter en gruppe lang veikanten i håp om å fange oppmerksomheten til noen som kan hjelpe dem. Møter med diplomatiet og bønn om hjelp internasjonalt har så langt vist seg nyttesløst.

STUDVEST

21. januar 2009

Eksponert. Fotografens øyeblikk.

CHRIS RONALD HERMANSEN Fotojournalist

– Du har ikke en femmer til banan da, kompis?

21. januar 2009

DEBATT

STUDVEST

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til matias@studvest.no.

Leserbrev.

Arkivfoto: Line Andreassen Silseth

Flere studentboliger i Bergen

ESKIL PEDERSEN NESTLEDER I AUF

Det finnes for få studentboliger

i Norge. Hver høst står flere tusen studenter i kø for å få studentbolig, mange av dem blir tvunget til å leie privat. Dette er usosialt,

og bidrar til å gjøre det vanskeligere for studenter fra andre deler av landet å flytte til Bergen, de kjenner ikke byen og har dermed mindre forutsetning for å orientere seg i et dyrt og presset boligmarked. AUF har sammen med studentorganisasjonene NSU og StL hatt som krav at det skal bygges minst 1000 nye studentboliger

hvert år. I statsbudsjettet for 2009 tar den rødgrønne regjeringen et historisk krafttak og innfrir dette kravet. Det innebærer blant annet finansiering av et stort studentboligprosjekt i Bergen, med 500 hybelenheter. Det er i pressområdene, blant annet i Bergen, det haster mest å bygge. Dessverre hjelper det

ikke bare at regjeringen bevilger penger til bygging av studentboliger. Lokale politikere må også være villige til å stille tomter til disposisjon for et rimelig beløp. Derfor går utfordringen til Monica Mæland og høyrebyrådet i Bergen: De rødgrønne partiene har lagt penger på bordet, og jobber for å tilrettelegge rime-

lige tomter. Vil også Høyre/Frp/ KrF bidra til at flere studenter får tak over hodet? Still opp med rimelige tomter i sentrumsnære områder så vi kan få bygget flere studentboliger raskt!

Debatt på nett.

Kortere jusseksamen – greit eller krise? Nettkommentarer til saken «Får to timar mindre eksamenstid».

Poenget er vel i alle tilfeller ikke hvorvidt dette er negativt eller positivt, men at jusstudentene i Bergen nok en gang prioriteres ned, til tross for at de bringer inn Universitetet langt mer penger enn det som blir sendt videre til fakultetet. Hva som er en god prøving av studentene bør være en akademisk vurdering, ikke en budsjettvurdering. Men for all del, hva skal man med skikkelige jurister uansett? Mer penger til teatervitenskap og forskning på kamskjell! CHRISTIAN For ordens skyld skal det nevnes at i alle fag over 10 studiepoeng, kan det søkes om disp. til å få avholde 6-timers eksamen som tidligere. Tipper Studieutvalget vi få mange slike søknader fremover.

Videre er dette bare et område man har valg å kutte. Det skal kuttes også på andre områder i studiemodellen. Blant annet i antall norske valgemner ved jussen, og kanskje på storgruppene. Heldigvis er det ikke kuttet på den allerede begredelige veiledningstiden masteravhandlingen som lyder på beskjedne 10 timer og er langt under det studenter ved andre fakultet får tilbud om. Håper dette sender ut signaler om ta fakultetet trenger penger ASAP. Flere vesentlige kutt i den prisbelønte studiemodellen vil ikke bare svekke, men direkte skade kvalitetsreformen. Det er det ingen som vil være tjent med. MVR Helt greit. Da jeg tok min LLM Maritime i utlandet hadde vi 3 timers eksamener, med en liten praktikum og 2 teorioppgaver hver dag. Man fikk en halv time før dette til å lese oppgaveteksten og forberede svaret, uten at man fikk lov til å begynne å kladde.

Fordelen er at man skriver mer poengtert og ikke blir så sliten etterpå. Jeg synes dette var en bedre ordning enn 6 timers eksamener. CHARLES Man har vel ikke eksamen for å gå derfra uthvilt. Helt ok at du likte eksamensformen du forteller om, men etter mitt syn skal eksamen være et blodslit der man virkelig anstrenger deg for å vise hva man har lært i løpet av tiden man har til rådighet. I mange av jusfagene er 4 timer etter mitt syn for knapp tid til å vise hvilke kunnskaper man har tilegnet seg. Flott at Studvest skriver om saken, selv om de gjerne kunne skrevet mer om økonomisitasjonen på Dragefjellet som har medført andre kutt enn dette og etter alle solemerker også vil føre til flere kutt fremover. SLITER Det er sikkert ingen grunn til å bekymre seg, vi har jo jussvennen rektor Sigmund Grønmo ved roret. Han har behandlet oss eksemplarisk så

langt, så det er vel ingen grunn til å tro at han skal endre på det nå? CHRISTIAN Her ved informatikk har vi stort sett bare 3-timers eksamener, uten at jeg føler det har gått ut over hverken resultater eller at jeg har følt jeg har fått for lite tid. Det har blitt litt mer fokus på detaljkunnskap, og færre oppgaver med lange besvarelser, men at det nødvendigvis er negativt er jeg ikke enig i. En veldig tydelig fordel jeg har erfart med 3-timers eksamen er at en kan forlate eksamenslokalet uten å føle seg helt utslitt fysisk og psykisk. JØRGEN Tror frk. Sandvik at hun MÅ bruke 2 timer på disponering? Det var en uheldig uttalelse. Så klart er dette individuelt. Dessuten, vil jo forberedelsestiden avhengige av lengden på eksamen. Hun må likevel gjerne bruke 2 timer på disponering for min del. Det bare beviser hennes manglende selvstendighet Sandbakken

Pokker som disse «juristene» syter. 3 timers eksamen er normen i andre land så hvorfor skal disse «juristene» ha så sabla god tid på eksamen? Det har jo vist seg at det jevnt over deles ut for gode karakterer på Jussen, nå skal de imidlertid få kjørt seg litt. INFORMATIKKSTUDENT For gode karakterer på jussen? Det er jo normalfordeling her, så det skal JÆVLIG godt gjøres å dele ut for mange gode karakterer. ARNE

HVORDAN SKAPE FREMTIDENS RENE ENERGI? HAR DU EN IDÉ? E-CO skal for femte gang dele ut Stipend Ren Energi. Stipendet tildeles enkeltpersoner

Vi vet at fornybar energi er en del av

eller miljøer i etableringsfasen som ønsker å kommersialisere en idé eller et prosjekt

utfordringer. E-CO og andre energi-

som fremmer utviklingen av fornybar, miljøriktig og lønnsom energi. Stipendet er på

løsningen

på

fremtidens

klima-

selskaper har gått sammen om å lage Grønn boks. Vi vil fylle den grønne

kr 100 000. I tillegg til stipendet kan du få hjelp av E-CO og Bellona til å videreutvikle og

boksen

realisere idéen. Du søker stipendet på www.e-co.no/stipend, hvor du beskriver prosjektet

forskjell. Bli med oss å fylle den grønne

med maks 500 ord. I tillegg kan presentasjoner, forretningsplaner, CV og lignende

med

klimaløsninger

–

vi trenger ﬂere som vil gjøre en boksen!

vedlegges. Bellona bistår E-CO i utvelgelsen. Send søknad innen 1. mars 2009.

E-CO Energi Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Tlf: 24 11 69 00

SØKER

SOMMERVIKARER SØKNADSFRIST 20. FEBRUAR

Studenter

KAMPANJE

s Konsultasjon, klinisk undersøkelse, røntgen, tannbleking (en kjeve) kr. 990,- (netto) ( bleking inkluderer: avtrykk, modell, blekeskinne, Opalescence blekegel)

s Konsultasjon, klinisk undersøkelse, røntgen kr. 290,- (netto)

Tannklinikken 5-3 tilbyr: s Almen tannlegepraksis s Spesialtannleger for Kirurgi - visdomstenner etc. (uten henvisning) s Implantat-protetikk s Lystgassbehandling (ved tannlegeskrekk) s Kjeverøntgen (OPG)

Studentrabatt på 20% på all behandling (kampanjer og kirurgi unntatt)

Les mer og søk på http://www.vg.no/jobbivg

Klipp ut

• Foredrag “fra utdanning til jobb” • Informasjon om studiemuligheter i utlandet • Informasjon fra bedrifter og bransjeorganisasjoner • Informasjon fra norske universitet og høyskoler Utstillerliste og mer info:

www.tautdanning.no

Åpningstider Torsdag 29. januar kl 09.00 - 14.00 Fredag 30. januar kl 09.00 - 14.00 Lørdag 31. januar kl 10.00 - 15.00

• • • • • • • •

Universiteter Høgskoler Etterutdanning Opplæringskontor Organisasjoner Bedrifter Private skoler Utenlandske universitet

ssa me

STOR UTDANNINGSMESSE! Arenum Messesenter 29.-31. januar

t og ta med pp u til Kli

FRI AD

for én s

tudent

GANG

en av da

verdi 6 0

gene,

Studvest søker nye medarbeidere Studvest søker nye journalister til nyhets-, kultur- og fotoredaksjonen. Vi søker også nye layoutmedarbeidere. Som skrivende journalist må du ha god språkføring og interesse for journalistikk og nyheter. Av en fotojournalist kreves det et godt blikk, eget speilreflekskamera og kjennskap til grun leggende fototeknikk. Erfaring er en fordel, men ingen forutsetning. Som layoutmedarbeider må du beherske Adobe InDesign og gjerne øvrig programvare fra Adobe. Har du gode engelskferdigheter? Vi søker oversetter til våre «News in English»-saker på nett.

”MASTERSTUDENTER HAR TRENING I PROBLEMLØSNING PÅ HØYT NIVÅ, NOE SOM ER VIKTIG FOR OSS”

Spørsmål rettes til: Ansvarlig redaktør Matias Helgheim:

55 54 52 06 / 482 22 871

Nyhetsredaktør Johan Lie Hammerstrøm:

55 54 51 48 / 416 91 523

Kulturredaktør Halvor Ripegutu:

55 54 52 21 / 930 58 169

Fotoredaktør Åse Holte:

55 54 52 33 / 414 52 584

www.studvest.no

Kjetil Erikstad Personal- og organisasjonssjef

Orkla

Send søknad med CV og arbeidsprøver til studvest@uib. no. Presiser hvilken stillling du søker på. Du har bare anledning til å søke jobb i en redaksjon av gangen. Søknadsfrist: mandag 26. januar kl 12.00

Velkommen til infomøte torsdag 22. januar kl. 19.00 i SiB-kafeen på Studentsenteret, Parkveien 1.

Rimelige studenthybler i

haukelandsbakken studenthjem Kun 2300,-/mnd. inkludert strøm og internett. For mer info og søknadsskjema, se vår nettside: http://www.haukelandsbakken-studentheim.no/

Les mer om hvilket av våre 8 masterstudier som passer deg på www.bi.no/msc

TYNGDEN DU TRENGER

Klar for en kanonstart pĂĽ karrieren? Microsoft University gir deg EHWDOW RSSOÂ ULQJ VHUWLĂ&#x20AC;VHULQJ RJ MREE

REZER AS

Microsoft University Har du lyst pĂĽ jobb i IT-bransjen? Kunne du tenke deg ĂĽ jobbe med utvikling, rĂĽdgivning eller salg? NĂĽ har du muligheten â&#x20AC;&#x201C; med Microsoft University fĂĽr du 4-6 ukers betalt opplĂŚring og VHUWLĂ&#x20AC;VHULQJ LQQHQIRU HW SURGXNWRPUnGH GHUHWWHU JnU GX UHWW XW i fast jobb i en ledende IT-bedrift!

Send din sĂ¸knad i dag! Da kan du sikre deg jobb og plass pĂĽ Microsoft University 2009 allerede nĂĽ.

Med Microsoft University vil du ikke bare fĂĽ jobb i en spennende bransje, men ogsĂĽ unik kompetanse som vil vĂŚre ettertraktet i mange ĂĽr fremover. Du kan velge om du vil jobbe med Microsofts CRM-lĂ¸sninger, SharePoint, infrastruktur eller .NET-utvikling. Vi sĂ¸ker mennesker til ĂĽ jobbe som utviklere, konsulenter og selgere.

SĂ¸knadsfrist: 1. mars 2009 Les mer og send sĂ¸knad pĂĽ:

microsoft.no/university

Microsoft University sĂ¸ker deg med minimum 3 ĂĽrs hĂ¸yere utdannelse RJ LQWHUHVVH IRU HWW HOOHU Ă HUH DY IÂĄOJHQGH RPUnGHU Â&#x2021; ,7 Â&#x2021; Â&#x2018;NRQRPL Â&#x2021; 6DOJ Â&#x2021; 0DUNHGVIÂĄULQJ Â&#x2021; &50 Â&#x2021; (OHNWURQLNN Â&#x2021; .RPPXQLNDVMRQV teknologi

Â&#x2021; 3URJUDPPHULQJ XWYLNOLQJ Â&#x2021; ,7 DGPLQLVWUDVMRQ Â&#x2021; ,7 VLNNHUKHW Â&#x2021; H%XVLQHVV Â&#x2021; ,QIUDVWUXNWXU Â&#x2021; 0DWHPDWLNN I\VLNN Â&#x2021; :HENRPPXQLNDVMRQ

21. januar 2009

KULTUR Boklansering.

Tekst: CAMILLA MICHELSEN LOUS Foto: ÅSE HOLTE

– Ideen til boken ble nemlig unnfanget da Rørstadbotten underviste i ex.phil ved Humanistisk fakultetet (HF) ved Universitet i Bergen (UiB). – Det viste seg at studentene ikke hadde den kunnskap vi forutsetter for kurset, sier Rørstadbotten. Sammen med kollega Paola Cuzzani forfattet hun boken «Tidslinjer. Idèenes historie fra Homer til Aasen».

MANGLENDE KUNNSKAP Rørstadbotten mener studentene mangler en historisk bevissthet fra tidligere undervisning. Hun tror mye skyldes at de har vært innom en del tema fra før, men ikke har noen idé om hvor disse befinner seg i forhold til hverandre. – Jeg har fått oppgaver skrevet av studenter som forklarer hvordan Platon ble påvirket av Descartes tekster. Dette er jo helt umulig siden Platon levde lenge før Descartes, sier hun oppgitt. Løsningen ble dermed et fireogtyvesiders hefte der Rørstadbotten og Cuzzani ga studentene en kronologisk gjennomgang av det viktigste innen idéhistorie. Heftene fungerte som en kriseløsning i to semestre før Rørstadbotten og Cuzzani bestemte seg for forfatte et mer varig hjelpemiddel for studentene. – Dette var ingen akademisk idé, boken er unnfanget i et nytteperspektiv, sier Rørstadbotten.

SÅRT TILTRENGT OVERSIKT «Tidslinjer» gir en kronologisk

OSLO OG TRONDHEIM VÅKNER MED STUDENTR ADIO

•

I forrige uke begynte både Radio Nova, studentradioen i Oslo, og Radio Revolt, studentradioen i Trondheim, med morgensendinger. Etter den opprinnelige planen, skulle også Studentradioen i Bergen (SRiB) denne måneden starte med sendinger på morgen og formiddagene (den mest lukrative tiden å sende radio på) samt utvide sendeplanen. De måtte imidlertid utsette planene da Trond Giske i slutten av november bestemte å utvidet konsesjonperioden for noen radiokanaler med et halvt år. Dette tiltaket traff ikke SRiB direkte, men derimot radioens frekvenspartner NRJ. SRIB er Bergens eldste lokalradio og har cirka 100 medarbeidere.

Vårslipp.

Gir historisk førstehjelp til HF-ere – Uvitende HFstudenter var inspirasjon for boken «Tidslinjer», sier lektor ved UiB Gro Rørstadbotten.

STUDVEST

fremstilling og er delt inn i fem tema: Filosofi og teologi, litteratur, kunst, arkitektur og musikk, vitenskap og teknologi og politikk og samfunn. – Målet med boken er å sidestille hendelser, vi analyserer ikke, men oppfordrer til en horisontal lesning av historie, sier Rørstadbotten. Boken strekker seg fra år 800 f.Kr. til 1945, men den er likevel ikke ment som et leksikon og det finnes ingen indeks bak i boken. – Poenget er ikke navn, men en helhetlig fremstilling av begivenheter og ideenes historie, sier Rørstadbotten.

MARX OG GRIEG I SAMME ÅR Hun tror boken kan komme godt med som et supplement til de aller fleste studieretningene ved HF. Den mangelen på en historisk bevissthet er ofte noe som følger studentene gjennom studiet, mener Rørstadbotten. Forfatterene fikk også selv noen aha-opplevelser av å sette sammen boken, som at Norge fikk sin første kokebok samtidig med at potetmangelen var på sitt verste, og at Karl Marx og Edvard Grieg utga sine store verker i samme år. – Jeg føler jo at jeg trenger bo ken selv også, sier Rørstadbotten.

Slik blir kultu

Anarki på scenen, syre på film og huleslagsmål. Studvest gir deg kulturvårens høydepunkter. Tekst: KARI-ANNE JAKOBSEN og STINE BRITT RØSHOL

Leder for Aktive Studenters Forening (ASF), Jørgen Solberg Knutsen, gleder seg til kulturvåren og trekker frem konsertene med Slagsmålsklubben og Cumshots som publikumsmagneter. – Dette er konserter som skaper mye liv og som du bør få med deg. Av andre høydepunkter fra vårprogrammet kan Raymond og Maria godt nevnes, sier Solberg Knutsen. ASF skal også samarbeide med festivalen Borealis og arrangerer i den anledning konsert med det tyske bandet Faust.

HIPHOPFEST – Våre fire konsepter omfavner mange sjangere, og det er garantert noe for enhver smak, sier Thomas Evensen fra BORG. De to faste konseptene Definition of iLL og Rewind! fortsetter og to nye kommer til: The Kidz Want House og UPOP Djs. – The Kidz Want House serverer Minimal Techno og Tech House, og det vil også komme gjesteDJs som Bergens egen Terje Bakke og Lil’Wolf fra den kjente oslolabelen Iconoclastic. Evensen er veldig fornøyd med det nye samarbeidet med UPOP.

Den regnes for å være en av de groveste filmene fra denne tiden. PANORAMA. Boken dekker de store hendelsene som har vært viktige opp gjennom historien, sier univeristetslektor Gro Rørstadbotten.

Ser du noe? Skjer det noe? tips oss på studvest@uib.no

Geir Ørnholt i Filmklubben om «Flesh and the Devil».

– De har et godt nettverk og vi håper å skape en synergieffekt mellom klubb- og magasinformen, forklarer han. Evensen fremhever fire årsjubileet til Definition of iLL som et høydepunkt. – Det er en stor greie. Definition of iLL er Bergens lengstlevende hiphop-konsept og velkjent utover bygrensen. Dette vil ikke gå upåaktet hen. I tillegg arrangerer BORG gjestekonsepter som Nabovarsel, Plutopop DJs fra Studentradioen

og Dowhatyalike med veteranen Øystein Reigem.

TEATER I GATENE Leder i Immaturus, Sigve Berge Hofland, forteller at de skal ta teateret ut i gatene. – Vi ønsker å gjøre stykket «Greifswalder Strasse» av Roland Schimmelpfennig til en utendørs produksjon. Vi vil gjøre stykket til et annerledes møte for publikum. Deres andre satsing er «En anarkists tilfeldige død» av Dario Fo, som er en farse. – Vi satser på et sprang i tema mellom stykkene, for å gi publikum mest mulig variasjon; på den ene siden har vi et nytt og eksperimenterende stykke som ikke er vist i Norge før, på den andre siden har vi en komedie. I tillegg skal Immaturus arrangere teaterfestival i mars sammen med studentteaterne i Oslo og Trondheim.

GROV STUMFILM I februar skal Immaturus ha et samarbeid med Filmklubben. – Vi skal vise «Blues Brothers» med alle de gamle gode slagerne,

Ray Charles og James Brown, i tillegg til at Immaturus vil lage et show foran scenen. Vi har samarbeidet med Immaturus tidligere og ønsker å gjenta suksessen, sier styremedlem i Filmklubben Geir Ørnholt. Filmklubben vil også å gjøre noe utenom det vanlige på Valentines day. – Vi ønsker å gi et tilbud til dem som vil se noe annet enn «Love Actually». Derfor viser vi «Crazy Love», en film om sjalusi og syrekasting. Det er derimot ikke kjærlighet, men stumfilm som er vårens høydepunkt. – Vi skal vise «Flesh and the Devil» med Greta Garbo som ble laget på 20-tallet og som regnes for å være en av de groveste filmene fra denne tiden. Det vil bli livemusikk, storskjerm og en god opplevelse, lover Ørnholt. Filmklubben skal i tillegg ha Darren Aronofsky som et hovedtema over flere uker og viser hans nyeste film «The Wrestler» før den norske kinopremièren, samt hans «Requiem for a Dream», «The Fountain» og «Pi». Les mer om de ulike arrangementene i kulturkalenderen i neste ukes Studvest.

STUDVEST

21. januar 2009

IKKE MER ROCK Y

SPRINGSTEEN TIL BERGEN

Forestillingen «Rocky - The Big Payback» vil ikke bli satt opp på nytt, tross stor suksess. Studentteateret Immaturus satt i høst opp Martin Kellermans teaterstykke, som var basert på hans egen tegneserie, og alle syv forestillingene var utsolgt. «Rocky»s produsent Nora Marie Lehne har tidligere fortalt at folk har blitt avvist på grunn av plassmangel og har åpnet for flere forestillinger i 2009. Nå er imidlertid disse planene skrinlagt. Denne våren kommer derimot studentteateret til å sette opp «Greifswalder Strasse» av Roland Schimmelpfenning og «En anarkists tilfeldige død» av Dario Fo.

Det er nå klart at Bruce Springsteen og hans E Street Band kommer til Bergen til sommeren. Rockelegenden vil gjøre sine eneste to konserter i Norge 9. og 10. juni på Koengen. Springsteen vil mandag i neste uke utgi det nye plate sitt, «Working on a Dream». Samme dag legges billettene ut.

•

SLUTT. For «Rocky - The Big Payback»

Kulturkommentar.

urvåren i Bergen

Feiringer under pari HalvOR RIPEGUTU

VÅRKLAR. Ytterst til venstre: Black Debbath spiller på Hulen 12. mars. Øverst til høyre: «The Wrestler» åpner programmet til Bergen Filmklubb 22. januar. I midten nede: Ida Maria kommer til Hulen 22. januar. Under til høyre: Jon Fosse er 50 år. Tekster av han settes opp på Den Nasjonale Scene og Grieghallen i vår.

Variert jubileumsmeny Kulturvåren vil bli preget av jubileumsfest. Det skal tre av Bergens eldste studentorganisasjoner sørge for. Tekst: STINE BRITT RØSHOL og KARI-ANNE JAKOBSEN

– I mars skal vi ha jubileumsfestival med hovedtema «Norske verdier», der blant andre Jan Otto Johansen kommer. Han byr på Sigøyneraften, og resten av programmet offentliggjøres i uke 11, forteller leder av Samfunnet Rebekka Kvelland. I 75 år har Samfunnet vært et diskusjonsforum. Det har ikke alltid vært like enkelt. – Ting er ikke så tilgjengelig i Bergen som i Oslo. Det har vært vanskelig å få forfattere og politikere til å komme og snakke. Men

vi har arbeidet hardt for å alltid kunne gi publikum variasjon.

VARIERT

JUBILEUMSUKE

President for Bergen Realistforening (RF), Stine Henriksen, kan fortelle at det er 50 års jubileet deres som har fått hovedfokus dette semesteret. – I jubileumsuka vil ulike arrangementer bidra til feiringen: Egil Lillestøl skal holde foredrag, dette semesterets Bierstube blir avholdt på Hulen og det blir konsert med Luguber. RFs faste konsepter fortsetter som før. – Våren vil by på en del småkonserter og lokale bergensband får som vanlig slippe til på NG2 annenhver torsdag, mens det blir jam de andre torsdagene.

– EN FEST I SEG SELV – Det er mange høydepunkter på Hulen denne våren, alt fra Pete Molinari til UK Subs, Black

Debbath og Ida Maria. Det er også veldig hyggelig at Backstreet Girls kommer tilbake til Hulen når de feirer 25 år i bransjen, sier underholdningsansvarlig for Hulen, Helge Brekke. – Personlig blir nok høydepunktet Kaada i mars, og DDR med Atle Antonsen og Johan Golden er jo noe vi alle gleder oss til, for ikke å glemme El Caco og Skambankt. Til Metronomy bør man også være tidlig ute med å få seg billett. I 40 år har Hulen stått for ulike

musikkarrangementer, og jubileet skal feires gjennom hele 2009. – Vi kommer til å ha en storslagen konsertuke i starten av høstsemesteret som folk flest vil merke seg. I tillegg er planen å både ha en jubileumsmiddag litt lenger ut på våren og en pampefest til høsten hvor vi inviterer alle som en gang har jobbet på Hulen, avslører Brekke og legger til: – Plakaten for våren er jo nesten som en fest i seg selv.

ARRANGØRENES NETTSIDER • Bergen Filmklubb: www.bergen-filmklubb.no • Studentersamfunnet: www.samfunnet.uib.no • Den Nationale Scene: www.dns.no • Immaturus: www.immaturus.kvarteret.no • Realistforeningen: www.rf.uib.no • Aktive Studenters Forening: www.asf.uib.no • Hulen: www.hulen.no • BORG: www.weareborg.info

Foto: SAMLAGET / CECILIE SEINESS

Arkivfoto: MADS IVERSEN

Arkivfoto: SJUR ENGELSON LANGE

Foto: FILMWEB

Kulturredaktør

2009 er et stort jubileumsår for en rekke av byens sentrale studentorganisasjoner. Nå som jubileumsprogrammene deres er mer eller mindre klare, virker det imidlertid som om ikke alle markerer dette standsmessig. Dette er beklagelig for studenter som liker å utnytte seg av kulturtilbudet i byen. Eldst og mest ærverdig av årets

jubilanter er Studentersamfunnet, som fyller hele 75 år. En imponerende kjensgjerning og noe som gjør det desto mer spennende å følge den lenge bebudede jubileumsuken, som skal arrangeres i uke 12. Programmet er riktignok ikke helt klart ennå, men det virker som om Samfunnet ikke har fått det store navnet (eller navnene) de nok ønsket seg til jubileumsuken. Derfor risikerer de at det ikke er kvaliteten, men kvantiteten (det skal visstnok være tre-fire møter hver dag), som blir mest toneangivende for jubileumsmarkeringen deres. Heller ikke 40-åringen Hulen,

kjent som «Nord-Europas eldste rockeklubb», har veldig mye som utmerker seg. Vårprogrammet er nemlig ganske likt tidligere år. Dette er riktignok ikke negativt i seg selv, men det er litt skuffende for et jubileumsår. Når det er sagt, blir konsertuken i høst helt sikkert minneverdig. Mest skuffende er imidlertid programmet til Realistforeningen (RF). Selv om sosial- og konsertarrangøren fra Mat.Nat. nå er et halvt århundre gammelt, kan de bare vise til en konsert med det nokså ukjente bandet Luguber samt et foredrag med fysikkprofessor Egil Lillestøl. Dessuten legges Bierstuben deres til jubileet, men dette er i utgangspunktet en halvårig begivenhet og ikke spesielt for et jubileum. Det er derfor svært lite ekstraordinært å glede seg over for den jevne student. Dette er rett og slett for dårlig når en såpass stor aktør i studentkulturbergen runder 50. Det er forresten enda et jubi-

leum dette året: Det Akademiske Kvarter fyller femten år. Men det eneste ekstraordinære sålangt er en utsatt generalforsamling, som skal avholdes i helgen fordi man ikke klarte å samle nok folk på forrige generalforsamling. Den kan det riktignok være verdt å få med seg, men noen feiring blir det neppe.

21. januar 2009

STUDVEST

KULTUR Galleri Fisk.

Månedens studentband.

Hverdagens peniser Ingenting er så hverdagslig for Kjetil Grimsby Haarr som et slapt mannlig lem. Tekst: HILDE SOFIE PETTERSEN Foto: ÅSE HOLTE

– Det noe fint med de grå dagene. Man jakter hele tiden på de store høydepunktene, men det er også noe med en vanlig tirsdag hvor folk haster av sted til jobb. Jeg synes et slapt mannlig kjønnsorgan representerer slike dager, sier Kjetil Grimsby Haarr. Langs veggene i Galleri Fisk henger penisdominerte trykk i ulike versjoner, alle med en fløyelslignende struktur. «Please touch the objects gently», oppfordrer kunstneren i utstillingen «Ordinary life».

MANNEN SOM OBJEKT Grimsby Haarr går andreåret på grafikk ved Kunsthøgskolen i Bergen. Utstillingen er et resultat av en fri arbeidsperiode.

Kan ikke mannekroppen også være objekt for andres ømhet? Kjetil Grimsby Haarr, kunstner.

– Man kan sette dette inn i en kjønnsrollesammenheng rundt hva som er objektet og subjektet i forhold til det mannlige og det kvinnelige kjønn, forteller kunstneren. I den klassiske tenkningen er kvinnen objekt både i positiv og negativ betydning. – I den klassiske kunsten er

Spiller for

det kvinnekroppen som fremstilles som smakfull, vakker og myk. Man finner det også igjen i poesien, hvor kvinnens hud gjerne beskrives for eksempel som fløyel, forteller Grimsby Haarr.

EN SAMTALE Wencke Qvale, høgskolelektor ved avdeling for spesialisert kunst ved KHiB, mener utstillingen kan tolkes i flere retninger. – Jeg personlig ser den som en sjelden vare, som er en form for gest først og fremst ovenfor den kvinnelige betrakter, som her får være subjektet samtidig som mannen er objektet. Grimsby Haarr gjør det til en samtale om mannens tradisjonelle rolle. På den ene siden er det han presenterer en passiv mann. Samtidig er han aktiv fordi han selv bestemmer hvordan han fremstiller seg. – Han har lagt ned våpenet og nekter å underlegge seg henne som seksuell betrakter, poengterer hun.

BERØRINGSBEHOV – Kan ikke mannekroppen også være objekt for andres ømhet? spør Grimsby Haarr. Han forteller at det samtidig handler om om behovet for berøring. – Når jeg snakker om berøring snakker jeg ikke bare om det seksuelle, men mellomtingen mellom det og et stryk på kinnet, forklarer han. Grimsby Haarr er generelt opptatt av mannsrollen fordi det har vært så mye fokus på kvinnerollen, særlig de siste 30 årene. – Kvinnens seksualitet omtales som så spennende og kompleks, samtidig som jeg føler mannens kompleksitet undervurderes, sier han.

FRISK PUST VED KAFFEBORDET. Alt «Vadmekum» trenger som lønn er dekking av transport. Men de sier ikke nei til litt kaffeslabberas, heller. Fra venstre: Anja Stenderup, Guro Klyve Guldbrandsen og Peter Laustsen.

For jazztrioen i Vademekum passer det utmerket at fanklubben bor på gamlehjem. Tekst: HILDE SOFIE PETTERSEN Foto: LINE ANDREASSEN SILSETH

VENNLIGST BEFØL. «Jeg vet det bare er et bilde, men jeg får meg ikke til å ta på det», er en av reponsene så langt. Kjetil Grimsby Haarr har ikke det samme problemet.

– «Vademekum» er latin og betyr «gå med meg», men så er det jo også navnet på et gammelt munnskyllevann som jeg har lært av min kjære morfar at hjel-

per mot alt, forteller Guro Klyve Gudbrandsen – Og siden vi studerer musikkterapi passet navnet oss dermed godt, legger Peter Laustsen til.

Hvordan ble Vademekum til? – Det var forbindelse med åpningen av et nytt velferdssenter ved Røde Kors-sykehjemmet, sier Peter. – Først spilte vi sammen med beboernes eget kor, og holdt etterpå konsert alene. Det var en utrolig fin opplevelse.Vi så at de eldre satte pris på det også, supplerer Guro.

Blir det mye krangling dere imellom? – Nei, vi er for gamle til å krangle, sier Peter.

Det er jo fordi vi ser at musikk kan bety så mye at vi studerer musikkterapi. Guro Klyve Guldbrandsen.

– Vi kommuniserer utrolig bra, takket være utdannelsen. Argumentasjonen kommer ut i musikken, sier Anja Stenderup, til lattermild respons fra Guro og Peter.

STUDVEST

21. januar 2009

Ukens navn.

småkaker

Full av faen

Denne veka snakkAr vi med:

Andreas Farberg Alder: 20 år Sivilstand: Sambuar STUDERaR: Økonomistudent ved Norges Handelshøysskole (NHH), 4. semester Aktuell som: Ny ansvarleg redaktør i studentavisa K7 Bulletin(Bulle).

Korleis er det å nettopp ha gått inn i stillinga som ansvarleg redaktør i Bulle?

tar er viktige å skrive om. Klimaet, til eksempel.

Det kjennast bra. Eg var nyhenderedaktør sist semester, og var heile tida førebudd på å ta over som ansvarleg redaktør når den tid kom. Magasinredaktør og nyhenderedaktør veljast av Studentforeningen, og ein av desse vert ansvarleg redaktør. Det var berre eg som hadde lyst, og eg har hatt god tid til å sette meg inn i jobben.

Redaktørane i Bulle gjer ein frivillig jobb på sida av studia. Er du redd det vil ta for mykje tid?

Kva kjem til å bli annleis med deg som ansvarleg redaktør?

Hvem har draget? – De gamle damene synes Peter er sjarmerende, hevder Guro. – De blir glade for besøk av et ungt mannfolk, men sjarmerende, det vet jeg nå ikke, sier Peter. – Jo, på din måte, så, konstanterer Anja, og legger til at både hun og Peter oppnår en viss popularitet i kraft av å være danske. – Det er nok på grunn av at dansker forbindes med hygge, mener Peter.

Hvilke planer har dere for fremtiden? – Neste skritt er å lage vår egen

musikk. Jentene har noen greier de vil prøve ut, og jeg bare følger med, ler Peter. – Vi har tatt kontakt med Røde Kors-sykehjemmet igjen, og kan godt tenke oss å også spille på andre lignende institusjoner, forteller Guro. – Det er fint å se at det betyr så mye for de eldre at det kommer yngre folk og besøker dem. Musikken blir et avbrekk i en hverdag som kanskje er litt ensformig, sier Anja. – Og det er jo fordi vi ser at musikk kan bety så mye at vi studerer musikkterapi, legger Guro til.

VADEMEKUM • Jazztrio med utgangspunkt i musikkterapistudiet ved Griegakademiet. • Består av Anja Stenderup (vokal og trompet), Guro Klyve Gulbrandsen (piano), og Peter Laustsen (bass). • Har inntil videre konsentrert seg om å bruke gamlehjem som konsertarena, der de ønsker å bruke musikken som terapi for de eldre.

Eg er full av faen, og likar å skape bråk. Victor Normann har sagt at å kalle pressa for den fjerde statsmakt er ein vits, og at pressa først og fremst er ein kommersiell aktør som er oppteken av talet på lesarar. Eg ser at han har rett, men nektar å akseptere det. Vi må vere noko anna enn berre eit mikrofonstativ. Som avis må vi tørre å ta eit standpunkt som politisk aktør.

Kva saker vil du prioritere? Vi held fokus på saker som er aktuelle for studentar. Og då treng dei ikkje nødvendigvis omhandle studentar. Også saker som er eller burde vere av interesse for studen-

Det er mykje opp til kvar enkelt kor mykje tid ein vil bruke. Eg kjem til å la det gå utover studia. Eg har lyst til å gjere ein god jobb som redaktør og få gjort mykje, sjølv om dette kan innebere å måtte ta opp att ein eksamen.

..skulle du ønske stillinga var løna? Nei. Eg synast ikkje studentaviser skal legge beslag på pengar Velferdstinget kunne brukt på å finansiere studentbarnehageplassar. Men eit godt alternativ ville vore at redaktørane fekk uttelling i form av studiepoeng, som ei tverrfagleg ordning. Og så synast eg Studentforeningen kunne gitt oss meir pengar til mat for journalistar på jobb. Tekst: SIRI KNAPSKOG Foto: HILDEGUNN HOLTET

21. januar 2009

STUDVEST

ANMELDELSER Revy.

Gir deg hjelpepakken DANSENDE. Instruktør Bernt Lendenge lover mer musikk, sang og dans på årets HiB-revy.

Samlivskrise. Studentkrise. Landskrise. Finanskrise. Livet er full av kriser. Heldigvis har Høgskolen funne redninga for oss – i ein revy. Tekst: JANNE G. SØRGULEN Foto: HILDEGUNN HOLTET

– I årets revy «Hjelp!?» leikar vi oss med krise-omgrepet, og presenterer både store og små kriser i livet. Publikum vil nok kunne kjenne seg att, introduserer instruktør Bernt Lendenge, og lovar meir av fleire ting: – De vil få sjå meir musikk. Meir sang. Og meir dans. Dansarane skal ikkje berre vere

Årets må-se SCENE. Revy «Hjelp» Høyskolerevyen

Hjelpe meg så bra! Som regel går man på revy og forestillinger fordi man kjenner noen. Man går, ser, og skryter til dem man kjenner som var i stykket selv om stykket

pyntedukker, men delta i førestillinga. Vi har fleire sprøe karakterar enn tidlegare. Og det er humor for alle, lovar Lendengen.

MYKJE Å TA AV Etter nyttår har 50-60 studentar på dei mest intensive øvedagane gjort det naudsynt å utsetje alarmen på Landås. Gjerne til fire om natta. Intensiveringa i øving er noko Lendengen, som er ein av to instruktørar, har merka spesielt godt. – Tankar kring kva vi skulle ha med og ikkje ha med i førestillinga har uroa mykje av nattesøvnen. Det har vore høg «Kill your darlings»-faktor. Eit luksusproblem, kan du kanskje kalle det, fortel han. – Før jul trudde eg heller vi kom til å få eit problem med for lite stoff, skyt skodespelar

nødvendigvis ikke var særlig bra. Jeg gikk på denne fordi jeg skulle anmelde den, jeg kjente ingen som var med, og jeg kjenner nesten ingen som går på HiB. Med andre ord kommer denne anmeldelsen fra hjerterota. Og hjerterot skal du få: Dette er den desidert beste revyen jeg noen gang har vært på! NHH(H)ere som tørker seg i ræva hver andre gang de driter, Erik Huseklepp på skolebenken, lærere som ikke vil ha gode lærere, sykepleiere som tar livet av hverandre, Carola fanget på en skole og problemer

Thomas Trettenes inn. – Men det viste seg altså å vere feil.

SPENSTIGE REKVISITTAR Fredag hadde «Hjelp!?» première, og vil verte spelt heilt fram til neste fredag. Lendengen og Trettenes held korta tett til brystet med å røpe for mykje for dei som enno er utan billett, men kan lekke ut at revyen i år har nokre spesielt spenstige rekvisita. – Den største fekk vi rett før generalprøva torsdag. Rekvisitt— og scenografigruppa har vore utruleg flinke, meiner Lendengen. – Har vi spurt om noko, har vi som regel fått det dagen etterpå, fortel skodespelaren.

LÆRARHUMOR

under det uoffisielle namnet «lærarrevyen». Eit ikkje unaturleg stempel, ettersom Lærarhøgskulen husar revyen. – Fleirtalet er frå dette huset, sjølv om vi òg har fått med oss sjukepleiarar og ingeniørar. Men folk forventar å få lærarhumor, så det skal dei sjølvsagt få ein del av, forsikrar instruktør Bernt. – Og definisjonen på lærarhumor er? – Til dømes lærarar som ikkje er gode nok, eller elevar som gjer det dårleg på nasjonale prøver. – Krise er temaet for revyen, men det er ikkje noko krise for revyen i seg sjølv? – No har vi alt under kontroll. Så då gjenstår det berre at folk tek i mot den hjelpa vi meiner dei treng, smiler Lendengen.

Den årlege Høgskolerevyen har lenge gått

med for sen eller for tidlig utløsning er bare noen av de fanatstiske øyeblikkene man får som publikummer. Det var ikke måte på hva HiB-studentene har klart å samle sammen, og gjøre til en fantastisk oppvisning fylt av sang, dans og flinke skuespillere. Jeg krever minst at deltakerne på stykker som «Eg står stille», «Drømmen», «Dido, Aeneas og de andre», «Tørrprat» og «Tilpasset undervisning» satser på en karriere innenfor revy og underholdning! Hvis ikke skal jeg forfølge dere resten av livet med balltre! For underholdningsnorge trenger dere! Jeg

trenger dere! Tittel og tema er «Hjelp» i alle mulige former. Humoren, skuespillerne, og den gjennomførte fremførelsen tyder på at man kan ikke annet enn å nyte det og le! Jeg elsker måten de får frem all «hjelpen» vi trenger i dag, i ulike sammenhenger. Revyen gir en variasjon, og en følelse som er bedre en sjokolade og «Love Actually» på en kald vinterdag. Det eneste sure med denne revyen er at jeg kunne ønske jeg gikk på HiB selv! Gratulerer!

STUDVEST

21. januar 2009

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

Wannabe! CD. Pop Lady Gaga «The Fame» Interscope

Applaus eller pipekonsert? Det er ikke et mysterium at Lady Gaga topper hitlistene verden over, med de samtidige hitsinglene «Just Dance» og «Poker Face». «Just Dance» er så fengende i løpet av sine fem første sekund at lytterne har iTunes-shoppa før minuttet har gått, og makter samtidig å sammenfatte lydbildet til alle fjorårets hitsingler i én låt. Som glatt, latterlig effektiv elektropop vil «Just Dance» stå blant årets beste. Men Gaga vil hevde mer kredibilitet enn som så. I intervjuer har hun vært plagsomt fokusert på å fremheve at hun skriver låtene selv. Flere ganger blir det gjort drøye poeng av at hun er inspirert av Warhol og Bowie heller enn Aguilera. Oppblåste artister er ikke noe nytt, men den enorme kløften mellom Gagas selvbilde – en slags kunstnerisk høyborg av individualitet – og det faktiske produktet – dansegulvformatert synthpop så til de grader et produkt av sin tid – gir et inntrykk av at Gaga har misforstått seg selv. Gagas ankomst på toppen av Billboardsinglelista markerer en gledelig revolusjon; den første eneren på mange år uten innslag av r'n'b, hiphop eller Idoldeltakere. Popmusikken er tilbake i USA. Desverre distanserer Gaga seg fra sjangeren hun ikke vil akseptere at hun er en del av. Når hun dolker sine egne i ryggen og fnyser av popartister som «de andre», undergraver hun statusen kommersiell populærmusikk nå har fått. Vet hun ikke at den kunstneriske svartedøden pop opplevde fra (midten av) nittitallet til tusenårsskiftet er over? Med bare én virkelig god låt har ikke Lady Gaga lov til å heve seg over langt mer kreative sjangerkolleger. MATIAS HELGHEIM

Little drummer boy CD. Pop Name «Drum» Universal

Pa rom pom pom pom. Jeg tror jeg er den eneste jeg kjenner som virkelig digga «Hand Me Down». Jeg syns fortsatt den er enormt kul, og har følgelig avventet Names debutalbum med avmålt spenning det siste året, i motsetning til mange andre som hater fyren fordi han er så jævlig uspiselig. For hundrevis av år siden var Name the next big thing på ymse hiphop-relaterte internettfora. Da gikk han rundt i Fredrikstad med afro, hang med Pen Jakke og Pass It før de ble Pass It, og var visstnok en mer enn habil freestylerapper. Nå leker han Prince sammen med broren til han Idol-dommeren som var med det året hun bryggesjaueren vant. Thomas Eriksens produksjoner er spenstige og åttitallsnostalgiske nok til å få en til å ville drikke masse søte drinker og snakke med jenter man ikke kjenner, men kommer til kort på de sporene hvor Name avslører hvor begrenset han

egentlig er som vokalist. «Alphabet Love», for eksempel, er skrekkelige greier. Men den er heldigvis ikke helt representativ. Den helt sykt fengende «Get Along» er kanskje den beste norske poplåten siden aHas storhetstid, og er i seg selv grunn god nok til å gi den påtatt eksentriske fyren en sjanse. Undertegnedes kollektiv har allerede enstemmig vedtatt at låta fra nå av skal forbindes med bekymringsløs ungdomstid og videregåendefyll, selv om den kommer noen år for seint. Altså: «Hand Me Down» holder seg fint, «Get Along» er helt fantastisk, og avslutningslåta «You» ligger ikke langt etter. Name, du klarer deg greit.. SVERRE Ø. EIKILL

Delikat pop CD. Pop Martin Hagfors «Men and Flies» Me Records

Solid. Martin Hagfors er en liten skjult skatt innen norsk popmusikk, siden hans navn har prydet bookletten så har det sannsynligvis vært et ganske solid kvalitetstegn, enten det har vært som soloartist i Groan Alone, tekstforfatter for The National Bank, humorist sammen med Håkon Gebhart i HGH eller frontmann i grupper som Home Groan eller Cream of the Crop. Hagfors er nesten for en semi-midas å regne: alt han tar i blir til sølv. Nå er han ute med sitt første album under eget navn og forventningene er, vel, litt over middels. Hagfors har alltid hatt et til halvannet ben trygt plantet i en amerikansk musikktradisjon, med en fascinasjon for americana, country og bluegrass. Han forlater på ingen måte sine røtter her, selv om det er en ganske bearbeidet versjon av nevnte musikkstiler vi blir servert her. Det er i grunnen ikke ulikt det som skjedde med Wilco i møtet med Jim O'Rourke på platene «Yankee Hotel Foxtrot» og «A Ghost Is Born», denne platen er da også produsert av Lars Horntvedt fra Jaga Jazzist, og han og O'Rourke er ikke fryktelig ulike. På denne plata får vi små doser av country og folkrock blandet med klassisk vestkystpop, litt som et Byrds frontet av Brian Wilson i en moderne innpakning. Ok, fullt så bra er det ikke, men det er heller ikke fryktelig langt unna. Martin Hagfors befester sin posisjon som en av Norges fineste låtskrivere, og Lars Horntvedt gjør ingenting for å skade sitt renomé som produsent og arrangør. Det er med andre ord usedvanlig solid popmusikk det her. Om du er ute etter ei plate som kan tonesette den begynnende våren, så er dette et trygt valg; vil du bare høre noe ganske fin musikk, så er den fortsatt et trygt valg. HÅVARD RINGEN

OK computer CD. Metal Next Life «The Lost Age» Fysisk Format

Death metal i 2D. Der hvor mange musikere som baserer seg på elektroniske lydbilder søker å smelte sammen menneske og mas-

kin og skape noe som høres organisk ut, går Oslo-duoen Next Life i helt motsatt retning. Prosjektet deres er tilsynelatende å produsere noe som er så løsrevet fra det humane at det trigger en slags forsvarsmekanisme i lytteren som skal fungere som substitutt for følelsesmessig respons. Platen åpner med et lite kor av digitale sirisser før den gyver løs med ultraklinisk metall/ hardcore propellert frem av en rytmeseksjon frigjort fra menneskelige begrensninger. Det vil si, jeg kaller det metall/hardcore fordi det er referansen som ligger meg nærmest. Oppå gitar- og trommefundamentet ligger det et virrvarr av 8-bits dataspillyder som dominerer helheten og mest sender tankene til lydsporene på sånne gamle romskipspill i vertikal 2D. De 16 sangene er mer for små lydflater å regne – de har en snittlengde på halvannet minutt, noe som følgelig betyr at platen som helhet også er for kort til at den skal kunne ha noen dramaturgi. Samtlige låter høres ut som om de tilhører siste nivå, for å fortsette i dataspillsporet; det hele er fryktelig fartsfylt og dramatisk og sikkert ypperlig å bryte fartsgrensen til dersom man kjører bil. For å runde av så er dette fengende og gøy konseptmusikk, men det er fremdeles konseptmusikk og har dermed den uheldige konsekvens at det egentlig ikke er noe man kan sette seg ned i fullt alvor og lytte til. MAGNUS GRØNN REITEN

Kjærleiksroman med bismak BOK. Roman Iselin C. Hermann «Domino» Tiden Norsk Forlag

Uengasjerande kjærleik. Uengasjerande kjærleik. Ei dose forelsking. Ein dæsj kjærleik. To teskeier drama. Litt lidenskap. Pynt med klisjéar. Ingrediensane i ein kjærleiksroman kan memorerast utan problem. Iselin C. Hermanns «Domino» inneheld samtlege aspekt, og har som mål å føre lesaren med seg inn i ei verd av skiftande kjensler og hendingar som snur verda på hovudet. Kirurgen Zephyr bur i ei stor leilegheit i Paris saman med ei kjenslemessig kald kone og den stygge hunden hennar. I same nabolaget bur forfattaren Toqué, som konstant bekymrar seg for at kona skal finne ut at elskerinna hans bur i nabohuset saman med deira nyfødde kjærleiksborn. Sjukepleiaren Eric jobbar nattevakter, skriv Harlequin-romanar, og ynskjer alt godt for alle, medan fotografen Sabatine manifesterer uttrykket «kjærleik gjer blind» og forlet mann og to born til fordel for ein annan. Det kan tilsynelatande høyrest ut som dei standard intrigane ein treff på i ein kjærleiksroman, men akkurat når ein trur ein veit korleis det ender, losnar det heile. Historiene flettar seg inn i, og avløysar kvarandre. Dominoeffekt i eit nøtteskal. Hermann er ein dyktig skribent, som kjem med intelligente formuleringar og glimrande observasjonar. Men ho fangar ikkje lesaren slik som seg hør og bør med denne formen for litteratur. Ein klarer ikkje å opparbeide engasjement og medkjensle for karakterane og det dei går igjennom, sjølv om skildringane av dei

sterke kjenslene i sving er aldri så detaljerte. Om det har vore forfattaren sin intensjon å gje lesaren eit nøytralt blikk på noko som elles er så kjenslemessig sterkt, er uvisst. Men om så er tilfelle, har ho snubla stygt i si eiga tvitydigheit. KRISTIN V. HAUGLAND

Stilsuppe FILM. Thriller

«The Spirit» Regi: Frank Miller

Spirit uten sjel. Det har vel alltids vært et tidsspørsmål før Frank Millers stiliserte neo-noirske bilder ville gå på bekostning av filmenes øvrige kvalitet: Miller er først og fremst serieskaper, og har ingen egentlig grunn til å beskjeftige seg med regiarbeid annet enn å be Robert Rodriguez hjelpe ham med å hoste opp en oppfølger til «Sin City» (og det snart, vær så snill). Følgelig er hans filmadapsjon av Will Eisners seksti år gamle kvasisuperhelt Spirit ikke spesielt vellykket. Filmen er unektelig stilig å se på. Det er mye lekkert spill med blåskjerm, silhuetter og hvitt blod her, og det er vel heller skuespillet, historien og regien det skorter på enn den stilmessige utførelsen. Dette skjer: eks-politimann og parkour-entusiast Spirit hopper fra hustak til hustak i den datasimulerte byen Central City. Da han får vite at ungdomskjæresten Sand Saref er tilbake i byen, ute etter noe såpass søkt som Jasons gyldne skinn, må han ta et par overfladiske runder i tenkeboksen. Gammel kjærlighet ruster som kjent aldri. Samtidig er superskurken Octopus (Samuel L. Jackson, i en parodi av alle sine tidligere roller) ute etter noe såpass søkt som Herakles' blod, som skal gjøre ham udødelig. Underveis får vi se mange fine damer og sånt. Teit historie, selvfølgelig. Det kunne jo blitt reddet av god regi, riktig timing og generelle essensielle filmskapergrep, men Miller er rett og slett ingen stor regissør. «The Spirit» blir dermed heller et brutt løfte om hva en film om seriehelten kunne blitt, enn en fullverdig adapsjon. Synd når den er så forbanna stilig. SVERRE Ø. EIKILL

SPIRIT. Mest overflate, mener Studvests anmelder.

GENERALFORSAMLING Søndag 23. Nov. klokken 14:00 Ekstraordinær og utsatt Generalforsamling Det Akademiske Kvarter

Søndag 25/1 kl 15 i Egget, Studentsenteret

Det Akademiske Kvarter er i en periode hvor det er viktigere enn noensinne at vi alle er aktivt med på å bestemme kursen.

Møt opp og bruk stemmeretten din for å påvirke Kvarterets retning fremover! Alle som har betalt semesteravgift til SIB har stemmerett. På dagsorden står statuttendringer, valg av nytt styremedlem til Kvarterstyret og nye medlemmer til Kvarterets Representantskap. Husk studentbevis!

Søndag den 4. Mai er det generalforsamling i auditoriet på studentsenteret og For mer informasjon og fullstendige sakspapirer se www.kvarteret.no Ønsker du å stille til valg? kontakt valg@kvarteret.no! alle som har betalt semesteravgift til TaSiB har stemmerett. Hvis vi ikke er 100 annonsestudvest_hulenRR.pdf

20.01.09

01.15

stemmeberettigede før klokken 14:30 vil vi måtte avlyse generalforsamlingen. Det vil holdes et gratis lotteri med gavekort fra Studia og Rettsvesenet som premier.

Det mest populære DJ-konseptet fra 2008 er klar for årets første kveld i 2009. Dette er kvelden hvor stemningen bringer deg tilbake til det glade 60- og 70-tall. Tenk lakksko, swingskjørt, kjoler, bestemors stue, en litt sliten dress og et dansegulv fylt av glade mennesker som svinger seg i det fargeglade lyset. På Retrorocket ﬁnner du ikke noe indiepop eller heavy rock, men glade mennesker, popcorn og god musikk fra de tidligere tiår!

LØRDAG 24 JAN. CC 30- (GRATIS FØR KL 23)

CMY

RETROROCKET

21. januar 2009

STUDVEST

Apropos.

BAKSNAKK

Blanke ark og fargestiftar

Slik blir 2009

Gløym folk som bråkar på lesesalen.

Lurer du fælt på hva som skjer i 2009? Neivel, men Baksnakk-redaksjonen har uansett gløttet inn i spåkulen for å få et overblikk over året som kommer. Her er noen utdrag. Januar: En undersøkelse gjennomført av medievitenskapstipendiater viser at 9 av 10 bergensstudenter er DJ-er. Februar: André Fabergé, ansvarlig redaktør for brosjyren K7 Bulletin, raser mot Studvest på lederplass under overskriften «Homofeministene». Ansvarlig redaktør i Studvest, Mattis Hellhammer, avfeier kritikken gjennom å la beltedyret Omforladels betegne Fabergé med en obskur Monty Python-referanse. Mars: Den studentdrevne konferansen NHH-Symposiet går av stabelen ved NHH. Økonomispirene er strålende fornøyde med en rekordhøy andel kvinnelige foredragsholdere på hele 2,47 %. Den noe upene prosentsatsen skyldes at man har problemer med å klassifisere E24spaltist Elin Ørjasæter. April: Jusstudentene er sure på grunn av noe. Primo mai: Kvarteret holder ekstraordinær generalforsamling for å diskutere om det er hensiktsmessig at det må være 100 personer til stede for at organet skal være vedtaksdyktig. Uheldigvis møter det opp for få til at møtet om vedtaksdyktigheten blir vedtaksdyktig. Generalforsamlingen har nok en gang også problemer med å vedta at folk kan få forlate møtet.

nomtenkte bidrag til studentavisa. Null problem. Eller jo. Eitt problem. Eit kvitt ark på ein skjerm, med ein skrivestrek i høgre hjørnet som blinkar. Eg svergar på at den blinkar i morse-kode.

Juni: Religion is the new loud blant Bergens motebevisste studenter. Pepper selger 375 Filippa K-prestekrager.

− Skriv! Skriv, for svarte!

Juli: Noen utesteder brenner ned. August: Et nytt klubbkonsept får Landmark til å gå av hengslene. Det går ut på at man mimer låttittel til DJ-en, og så får man sangen hvis DJ-en skjønner. Hvis han ikke skjønner, spiller han noe svensk, mens den som mimet må forlate lokalet i skam. Oktober: Nettstedet Upop skifter navn til Uhu i tråd med spøkelsestrenden som hjemsøker Bergens motebevisste studenter. Pepper selger for øvrig 400 Henrik Vibskov-laken, unisex. November: Studentene får en gledelig overraskelse da SiB reduserer kantineprisene. Studvest lar saken ligge på grunn av vedtekten som sier at «SiB er horer og må behandles deretter.»

Ser du noe? Skjer det noe?

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Tips oss på studvest@uib.no

– Hvorfor kjøpe sex mens NHHkalenderen fortsatt er i salg?

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Annonser

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Johan Lie Hammerstrøm johan@studvest.no Telefon: 416 91 523

Sindre Bøgwald Sæland Telefon: 984 34 821

Stein Aaserud Telefon 922 68 387 annonse@studvest.no

Kulturredaktør

Ann Kristin Stølan Trude Antonie Øvrebøe Sindre Holm Stian Anderdal Bernt Humberset Hagen

Mari-Louise Uldbæk Stephan Torill Sommerfelt Ervik Hanne Litleskare Nora Hjelmbrekke Anine Dedekam Moldskred Aase Hjelde Aud Signe Steinnes Agnete Moland Klevstrand Kenneth Nodeland Eva Myklebust Christoffer Vestli

Sverre Ø. Eikill Stine-Britt Røshol Janne G. Sørgulen Hilde Sofie Pettersen Håvard Ringen Camilla Mickelson Lous Kristin V. Haugland Magnus Grønn Reiten Anna Ofstad Siri Knapskog Astrid Hauge Rambøl Kari-Anne Jakobsen

Halvor Ripegutu halvor@studvest.no Telefon: 930 58 169

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Matias Helgheim Telefon: 482 22 871

Åse Holte aase@studvest.no Telefon: 414 52 584

Trykk Mediatrykk

Data- og nettansvarlig Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Grafisk utforming

Illustratører Hanne Dale Lars-Oskar Dale Inger Sommerfelt Ervik Anders Emil Sommerfeldt Ylve Thon Ann Kristin Stølan Åge Petterson

Fotojournalister: Adrian Budal Søgnen Ellen Henriette Suhrke Camilla Holm Birkeland Hildegunn Holtet Line Andreassen Silseth Berit Bye

Alle med ei viss formeining om korleis ein

brukar ei datamaskin, har òg kontroll på korleis tekstbehandlingsprogramma fungerer. Dei er jo så praktiske. Berre å trykkje på nokre knottar, så kjem bodskapen fram på skjermen i form av bokstavar. Samankrølla papirkuler på golvet og avbrotne blyantspissar er så godt som historie. Berre så synd programma ikkje er smarte nok til å skrive noko sjølv. Eg mimrar tilbake til barneskulen, når vi fekk utdelt oppgåver der læraren hadde skrive eit avsnitt, som vi deretter skulle spinne vidare på til ei historie. Eg var i mitt ess! No er det noko heilt anna. Akademia pålegg oss å produsere tusenvis av – helst veloverveide − ord frå første bokstav til siste punktum. Krise! Skrivestreken blinkar (les: gapskrattar) i hjørnet sitt.

Først berre tull. Og så vert dei til meir eller mindre forståelege setningar. Og så er eg over kneika. Heldigvis. Men du Prøysen – dei blanke arka kan du ha for deg sjølv.

OMFORLADELS

55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Som den entusiastiske skribenten eg er, likar eg å sjå ord og formuleringar svart på kvitt. Men har diverre innsett at eg her har støtt på eit heller delikat problem. For ved synet av det tomme dokumentet forduftar alle orda mine. Kor skal eg byrje?!

Dei kjem til slutt som du ser. Orda altså.

De første horekundene er arrestert i Oslo, melder Dagbladet.

STUDVEST

Eg sit her og skal skrive mitt nøye gjen-

Medio mai: En kollokviegruppe fra HF-fakultetet forviller seg inn på det de tror er et grupperom, og redder på den måten Kvarterets generalforsamling fra å dø av sult.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Gløym hår i maten, og smular i senga. Gløym folk som snyt seg på gata, og barnevogner midt på fortauet. Det eksisterer ikkje noko meir irriterande, eller provoserande, enn eit blankt Word-dokument.

Ida maria. På Hulen torsdag.

Garage, 22.30. Gratis for studenter.

Tommy Tokyo & Starving For My Gravy

Madam Felle, 22.00.

Olav Stedje

Grieghallen, 19.30. Bergen Filharmoniske Orkester. Dirigent: Stanislav Skrowaczewski.

BFO: Mesterstykker

Hulen, 22.30.

Ida Maria

Torsdag

Café Opera, 23.50. Kristian Stockhaus står bak denne månedlige disco-kvelden.

Prog-Rock me Amadeus

Garage, 22.30.

Studentkro

Engelen, 22.00. Hver onsdag.

Gammelpopen

Klubb:

Garage, 22.30.

Bergen Beach Band

Hulen, 22.30.

Slagsmålsklubben (S)

Onsdag

We Are Borg Djs

Sarahs Postcard

Hinsides, 22.00.

The Squares + Manheads

Grieghallen, 16.00. Bergen Filharmoniske Orkester. Stumfilm med levende musikk. Familiekonsert.

BFO: «Sirkuset» av Chaplin

Klar Bar, 14.00.

Swing’n’Sweet: Barbroband

Lørdag

Garage, 22.30.

Ingeborg Selsnes & No 5s

Hinsides, 22.30.

Greenland Whalefishers

Hulen, 22.30. The Thief, Übertøs, Lyd, Funin, Livstid.

Zoom 2009 Bergensfinale 1

Fredag

Silver, 22.00. Teddy Touch & Max Million.

Don’t Believe the Hype

Strædet, 22.00.

Galleri No. 5, til 19. februar. Åpent tir-søn 12-17. Malerier.

Anna Tuori

Utstilling

Rick’s teater, fre 21.30 og lør 18.00.

Vinskvetten – No kjem dei tre siste

DNS- lille scene, ons (21.1) og tor 19.00. En Wergelandforestilling av Ivo de Figueiredo.

Støv

Ole Bull scene, lør 14.00. Fantasisymfoni for en dirigent og et tenkt orkester.

Lørdagsteateret presenterer: Konserten

Rick’s, ons (14.1) 21.00. Klubbkveld.

Stand Up Bergen:

Skatehallen på Nøstet, tir til søn 19.00. Bergen Prosjektteater/ BiT Teatergarasjen. Regi/Scenografi: Thorleif Linhave Bamle.

Judy Price

Plastelina

Café Opera, 23.50. Kristian Stockhaus står bak denne månedlige disco-kvelden.

Prog-Rock me Amadeus

Showstart 19.30 cc: 300,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

-kaster steen i glasshus

Fredrik Steen

Premiere 13.02

Bredsgården, Bryggen, åpent manfre 12-20. Selvbetjent bokloppemarked.

Litteraturlopperiet

Nordnes bydelshus, onsdag 17:30. Spilling hver onsdag i andre etasje. www. spillby.com/bergen

Bergen Brettspillklubb

Det Akademiske Kvarter NG2, ons 18:00 Åpne møter for alle sjakkinteresserte hver onsdag.

Sjakk

Det Akademiske Kvarter – NG2, tir 20:00 Gratis quiz hver tirsdag.

Quiz

Vamoose, tir 19.00 Lær og praktiser språk med brettspillet New Amigos! Lær spansk, fransk, italiensk, tysk, engelsk eller norsk. Ingen forkunnskaper trengs. Hver tirsdag 19-23.

New Amigos Språkkafe

Nygårdsgaten 1B, fre 18.00. Ønsker du å få dine ideer satt ut i live? Som aktiv i Studentersamfunnet får du være med å velge tema, invitere innledere og lede møter.

Åpent allmøte i Studentersamfunnet

Landmark, tor 20.00. From Processology to Neo Relationalism Chaos to concensus: a debate.

D.O.R.

www.ricks.no

Quiz night med Antony Hill fra 21.00 DJ St. Tropez snurrer plater fra 22.30

Dørene åpner 20.00 cc: 200/150,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

NORWAY TOUR 09

(AUS)

STEVE HUGES

Torsdag 29.01

Ricks presenterer:

Studia, Studentsenteret, tor 14.00. Forfatter Gro Rørstadbotten og professor Nils Gilje inviterer oss med på oppdagelsesferd i europeisk litteratur, filosofi, kunst, vitenskap og politikk

Boklansering av «Tidslinjer»

Studentsenteret, fra ons (21. 1) til fre (23.1). Internasjonal matuke med mat fra Bolivia, Nicaragua, Zambia, SørAfrika og Zimbabwe.

Mat fra Sør

Annet

Tårnsalen - lysverket, til 2. februar. «Villa Wannsee - Melancholy Grandeur». Fotografier i svart/hvitt.

Werner Zellien

Galleri Gathe, til 8. februar. Åpent ons-søn 12-16, tor 14-18. Malerier. - Vol II.

Stig Helliksnes (1956-2003)

Galleri S.E., til 22. februar. Åpent tirfre 12-18, lør og søn 12-16. «Søvn». Fotografi.

Regin Hjertholm

Galleri 3,14, til 25. januar. Åpent tirfre 11-17, lør og søn 12-16. Sju kunstnere.

Piksel 08: Code Dreams

Studentkveld - Hver Torsdag

Dørene åpner 20.00 cc: 150,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Garage, 22.30.

For program sjekk www.standupbergen.no

Studentkro

p u d n Star onsdag hve ks c i R på

STANDPRESENTERER: UP BERGEN

Onsdager, fra 14.01

Bergen kunsthall, til 19. februar. Åpent tir-søn 12-17. Nairy Baghramian, Ane Hjort Guttu, Bojan Sarcevic. Tegning, maleri, skulptur, installasjon, video.

Looking is political

«Ordinary Life».

Galleri fisk, til 24. jan. Fre, lør og søn 12-17

Kjetil Grimbsby Haarr

Visningsrommet USF, til 8. februar. Åpent tir-søn 17-21. «Within this narrow strip of land». Videoinstallasjon.

Ida Hjelmeland Lille atelier, til 29. januar. Åpent tor 15-19, lør og søn 12-16. «Stillhet i landskap». Akryl.

Stenersen, til 19. april. Åpent tir-søn 11-17. Maleri.

I Paul Klees magiske hage

Volt. til 25. januar. «You got A good one!» Vindusgalleri.

Dimitris Ioannou

Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 31. januar. «Original, kopi, unika». Søkelys mot det som binder og det som skiller norsk kunst- og designkultur fra den asiatiske.

Charles Michalsen

DNS – Lille Scene, ons (14.1) – søn 19.00 Et performanceforedrag av og med Elsa Almås og Esben Esther Pirelli Benestad.

Kjønnsbegeistring

UNgkarsleiligheten. På Cinemateket, torsdag og tirsdag.

DNS- Småscenen, fre 20.00, lør 18.00, man-ons 20.00.

Guttene i skyggen

Scene

Cinemateket USF, ons (21.1) 21.00. Regi: Jan Troell, Danmark/Sverige, 2001.

Så hvit som snø

Magnus Barfot, tor 21.00. Ukjent.

Film fra TIFF

Cinemateket USF, tir 21.15 og ons (28.1) 18.30. Regi: Jan Troell, Sverige, 1983.

Ingeniør Andrées luftferd

Landmark, tir 21.00. Regi: Diverse regissører

Landmark: Kortfilm fra kjente regissør

Magnus Barfot, tor 21.00. Regi: Darren Aronofsky.

The Wrestler

Cinemateket USF, tor 20.00 og tir 18.00. Regi: Jan Troell, Sverige, 1988.

Sagolandet

Cinemateket USF, tor 18.00 og tir 21.00. Regi: Billy Wilder, USA, 1960.

Ungkarsleiligheten

Ole Bull scene, tor 19.30, fre 19.00, lør 18.00, ons (28.01) 19.30. Christine Hope & Ina Breivik. Regi: Erik Ulfsby og Hilde Sol Erdal.

Hope - Breivik t/r

Cinemateket USF, ons (21.1) 21.00 og søn 18.00. Regi: Jan Troell, Sverige, 1966

Lærerhøgskolen, fre-ons (21.1) 19.00.

Her har du ditt liv

Hjelp?! - Høgskolerevyen 2009

Cinemateket USF, ons (21.1) 17.00. Regi: Jan Troell, Sverige, 1972.

Nybyggerne

Filmklubb

DNS – Hovedscenen, lør 18.00, manons 20.00. Av Henrik Ibsen. Regissør: Victoria H. Meirik.

Hedda Gabler

21 - 28. januar 2009

Engelen, 22.00. Hver onsdag.

Gammelpopen

Klubb:

Onsdag

Garage, 22.00.

DJ Wow and Flutter – again!

Garage, 22:00

Wineyard

Klubb:

Café Opera, 22:00 Akustisk jam med Renette Marshall og Yngvar Flatøy med gjester.

Naked

Tirsdag

Logen bar, 21.00. Harald Dahlstrøm, Steinar Krokstad, Yngve Moe og Thomas Dahl med venner.

Voksne Herrers Orkester

Mandag

Logen bar, 20.30. I anledning debutplata «Dagen som gryr».

Arild Hammerø Trio

Strædet, 21.00. Søndagsserien for familier/barn.

Jacon

Søndag

Garage, 22.00. Rocksteady, R&B og gammelpunk. Baren.

DJ Dr. Boogie

Strædet, 22.00.

DJ Ori Lichtik + DJ Barabass

Det Akademiske Kvarter – NG2, 23.00.

Hulen, 22.30.

Retrorocket

En aften på Druen

Hulen, 22.00.

Klubb:

KulturUKEN