Studvest 2009 03

STUDVEST Kommentar

Kultur

STINE BRITT RØSHOL

FOTOUTSTILLING

– Øynene opp for norske designere

Ser Norge utenfra

SIDE 3

SIDE 25

Onsdag 28. januar 2009 Nr. 3 , årgang 65 Uke 5 www.studvest.no

Anmeldelse

«Hedda gabler»

Ibsen uten smell

Ikke-idealisten e

SIDE 29

MANGELFULL SYKEORDNING – Studenter faller mellom alle stoler, sier StL-leder.

side 6 og 7

Krisepakken.

Tema:

Gjør klar for ny høgskole

BOIKOTT Verdifullt verktøy eller desperat taktikk? side 16 og 17

NYHET VINNERNE TAPER

Jussen mest styrket, må kutte likevel side 10

KUltur

KAOS PÅ KVARTERET

side 4 og 5

Foto: ÅSE HOLTE

•65 millioner til HiB-rektor Eli Bergsvik •Pengedryss til utdanningsbergen •Men ikke en eneste studentbolig

Var ikke mange nok til å vedta hva de skal gjøre når de er for få.

side 26 og 27

2

28. januar 2009

Synspunkt.

Rett blikket hjemover!

EVA MYKLEBUST Nyhetsjournalist Obama-feberen har herjet i flere måneder og

toppet seg tirsdag under innsettelsen av den nye presidenten. Under valgkampanjen kunne jeg lese på VG: Hvordan vil det amerikanske presidentvalget påvirke bensinprisene i Norge? Har vi virkelig mer tro på den amerikanske presidenten enn på vår egen statsminister og regjering?

Leder. Syke studenter blir straffet for innsatsviljen.

Ikke stå opp om morran!

Unge, lovende og friske. Det er det nok mange

Her må noen rydde opp. Regjeringen må ta grep

studenter som gjerne vil hevde at de er. De færreste av oss har iallefall planlagt å bli langtidssyke. Men det har seg slik at sykdom ikke er noe man kan planlegge, den dukker opp når du minst venter det.

for å gi studenter en sykeordning som belønner de som prøver å fullføre graden sin under sykdom istedenfor å tvinge dem ut av utdanningsløpet. Hvis man har tatt mål av seg å føre en trygdepolitikk som ikke oppfordrer til passivitet så er dagens sykeordning for studenter et digert skjelett i skapet.

Det er i dette øyeblikket det plutselig glipper hvis du

er student. I nesten alle andre roller man kan inneha i samfunnet er man bedre sikret mot sykdom enn hvis man faktisk befinner seg i rollen som fulltidsstudent.

Denne høsten er det stortingsvalg. Det holdes

hvert fjerde år, hvor vi velger 169 mennesker som skal styre landet vårt, og det partiet vi vil ha i regjering. Det vil vise seg om folket har vært fornøyd med opposisjonspartiet Sosialistisk venstreparti i regjering, eller om det er på tide å la Fremskrittspartiet prøve seg? Kanskje vi vil ha en sentrumsregjering igjen? Blir det et regjeringsskifte? Hvem blir vår kommende statsminister i så fall? Dette kan bli en spennende valgthriller.

Det er her vi bør rette oppmerksomheten vår de kommende månedene.

Det er ikke mye stil over Erna. Jens holder ikke

de store retoriske talene. Vi vil ikke få Norges første mørke president. Mange millioner mennesker i verden vil ikke sitte våkne når det avgjøres hvem som får makten i Norge. Men det betyr vel ikke at vi ikke skal engasjere oss? Det er mange som mener at man ikke merker de store forandringene på hvem som sitter i regjeringsposisjon. Det er kanskje ikke så rart. Vi har et flerpartisystem som gjør at vi stort sett får koalisjonsregjeringer der kompromiss mellom partiene må inngås. Det er ting som må tas tak i her i Norge. Kanskje vi skal forandre ordningen med flerpartisystemet for å få mer handlekraftige regjeringer? Eller skal vi beholde det gamle systemet for å sikre det demokratiske mangfoldet? Ved sist valg var det 75 prosent valgdeltakelse. Hvorfor er det ikke flere som stemmer?

Studenter er flinke til å engasjere seg. Da Obama ble valgt kunne jeg høre mennesker gratulere med valget på Studentsenteret. Jeg håper at studentene kan engasjere seg like mye i det norske valget. Det norske demokratiet trenger engasjement og iver. Det er viktig at du bryr deg så demokratiet ikke stagnerer. Ikke klag over at du ikke merker forandringer i et regjeringsskifte, dersom du ikke gidder å ytre din mening, eller ikke prøver å gjøre noe med det som ikke fungerer.

STUDVEST

Sjelden blir skillet mellom en arbeidstaker og

en student større enn når vi ser på sykeordningene.

Lånekassen gjør fire og en halv måneds lån om til stipend, men dette er bare hvis du er frisk ved semesterstart eller er totalt studieufør. Altså, blir du syk i løpet av semesteret, men fortsatt klarer å ta noen studiepoeng er belønningen din at du mister all støtte. NAV kan du glemme med mindre du jobber ved siden av.

Da Bjarne Håkon Hanssen i 2005 gikk ut og

lovet at sosialklientene skulle «stå opp om morran» var jo nettopp noe av poenget at innsats skulle belønnes selv om det ikke nødvendigvis var snakk om 37-timersuke-innsats. At studentene bes om å enten være 100 prosent friske eller å ikke ta ett eneste studiepoeng kan kun sies å være totalt kontraproduktivt. Staten taper penger og arbeidskraft på at denne ordningen får lov til å fortsette.

Det udemokratiske kvarter I helgen skulle det avholdes utsatt og ek-

straordinær Generalforsamling (GF) for Kvarteret.

Her skulle Kvarterstyret gjøres fulltallig og det skulle legges en slagplan for det (forhåpentligvis) siste året av organisasjonens ørkenvandring før det nye Kvarteret åpnes. I likhet med den forrige GFen, ble denne ikke fullført, på grunn av for få oppmøtte.

Vi ser med andre ord en organisasjon som i stor

grad er handlingslammet på grunn av elendig engasjement blant bergensstudentene, som alle har oppmøte- og stemmerett på GFen. Det er helt åpenbart at dette er en utålelig situasjon. Likevel er det neppe noen mulighet å gjøre som Ben Holan tidligere har forslått, nemlig å senke antallet stemmeberettigede som behøves for å avholde GF. Dette er spesielt med tanke på den relativt korte tiden som står igjen før bygget er klart, og engasjementet igjen, forhåpentligvis, øker. I stedet ser det ut som Kvarterstyret må leve uten et bredt demokratisk mandat frem mot åpningen av Kvarteret. En beklagelig situasjon, men med tanke på den manglende interessen fra studentene, er ikke dette mer enn fortjent.

Hiv deg inn i debatter, still kritiske spørsmål, og

skriv avisinnlegg. Sett deg inn i hva som skjer under den norske valgkampen så du er i stand til å stemme valgdagen. Fortell politikerne hva du mener!

Tips oss! studvest@uib.no

Foto: Åse Holte

Ansvarlig redaktør: Matias Helgheim matias@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis.

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Stolte nye doktorer under universitets diplomseremoni i Håkonshallen forrige fredag.

STUDVEST

3

28. januar 2009

Kommentar. For at norske klesdesignere skal overleve hverdagen må det satses både innad og utad.

Det trengs mer enn nål og tråd STINE BRITT RøSHOL Kulturjournalist

Livet som norsk klesdesigner

har aldri vært en dans på roser, og finanskrisen vil ikke gjøre tilværelsen noe lettere. I forrige uke kunne Dagbladet melde at bare 19 designere hadde meldt seg på årets Oslo Fashion Week (OFW) som går av stabelen i februar, mot 31 påmeldte i fjor. Prosjektleder for OFW, Annikken Vear, mener at nedgangstidene gjør designerne mer skeptiske til å bruke midler på å være med. Det er synd siden OFW har utviklet seg til å bli et godt utstillingsvindu for norske designere, men dette viser bare hvordan det står til med økonomien deres.

Søskenparet bak merket C. Øberg har vært med på OFW seks sesonger på rad, men det blir ikke en syvende. De har lenge slitt med store kostnader og dårlig omsetning og avvikler nå bedriften. Det samme gjelder for klesmerket So Hee som besluttet å legge ned sin virksomhet fra januar i år. Merket har mottatt mye anerkjennelse for sin design i inn- og utland, og har mottatt bransjeprisene Nåløyet, Merket for God Design og Norsk Forms Pris til Unge Formgivere.

Men det holder ikke med priser

og lovord når pengene uteblir. Det er på tide at noe gjøres. Et godt steg på veien hadde vært å få næringslivet til å investere, politikere til å bevilge støtte og Innovasjon Norge til å komme med stipender for å holde liv i de etablerte designerne, samtidig som man legger grunnlaget for en fremtidig blomstrende

Illustrasjon: LARS-OSKAR DALE

Vi trenger ikke se lenger enn til våre skandinaviske naboland for å se at det nytter å satse

norsk klesbransje. Men designerne må også selv ta i et tak og må våge å bli mer kommersielle i det de gjør.

Klær kan være kunst, men de bør være salgbare også. Norge har vist at de kan med Moods of Norway.

De gjør det godt i utlandet og hadde i fjor en økning på 100 prosent fra 2007. Suksessen skyldes i stor grad teft for bransjen sammen med et salgbart produkt.

Designerne trenger midler til å skape kolleksjoner med interna-

sjonalt preg og etterhvert få muligheten til å ha et team rundt seg for hjelp til blant annet salg og markedsføring. Ved å bruke de samme prisene som finnes i dag, kan man rangere de mest talentfulle designerne i Norge hver sesong og finansiere eller delfinansiere deres kolleksjoner. På den måten etableres et godt nivå andre kan strekke seg mot. Det er like viktig for designere å ha en god businesspartner som å ha et godt design.

Vi trenger ikke se lenger enn til våre skandinaviske naboland for å se at det nytter å satse. Svenskene og danskene har lenge sett verdien i klesdesign og Sverige satser mangfoldige millioner. På den måten har de etablert gode merkenavn som selger utenfor landegrensene.

Det holder å vise til Sveriges kjempesuksess H&M for å forstå at det går an å tjene gode penger på klesbransjen.

Klesdesign blir ikke tatt seriøst

nok i Norge, men mote er viktig for innovasjon og utvikling, det er penger, eksport og næringspolitikk.

Skal vi tenke på hva som kan bli Norges nye olje, må mote, interiør og design høyere opp på listen.

Innovasjon Norge, næringslivsinvestorer, politiske ledere og moteaktører må få øynene opp for norsk klesdesign, og designerne må samtidig vise at de kan bruke midlene på riktig måte.

Vi hadde som politikk at vi ikke skrev om CF i det hele tatt. Da ble de veldig sure.

Vi vil at alle forskere som er offentlig finansiert også skal undervise.

Problemet med at uorganisert arbeidskraft utnyttes av kyniske arbeidsgivere på jakt etter kortsiktig profitt har ikke vært større på 20 år.

Sitert. Fra media de siste dagene.

Eksisterer dette den dag i dag?

Svein Aaser, tidligere DnB-direktør, reagerer med «vantro» på BAs opplysninger om en hemmelig eliteklubb på NHH kalt Capitalistisk Forening (CF).

Han måtte sitte i trappen der vi gikk til og fra kjøkkenet med en papirpose på hodet og høre på Espen Lind på fullt volum.

Capitalistisk Forenings ritualer er ikke helt på tempelridder-nivå, avslører

Hans Geelmuyden, PR-Guru og tidli-

Øistein Svelle, leder for Studentenes

gere Bulle-redaktør, var også medlem i

Landsforbund, vil øke forsknings-

CF i sin NHH-tid. (BA)

interessen blant norske studenter.

(Universitas).

Geir Mosti, nestleder i LO, er bekym-

en tidligere servitør på Grand Hotel

ret for snuskete aktører i arbeidslivet.

Terminus. (BA)

(Dagsavisen)

4

28. januar 2009

STUDVEST

ENDELIG NESTLEDER

NYHET

•

Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen (SP-HiB) har funnet en ny nestleder. Førsteårsstudent Karani S. Agai (19) overtar et verv som ingen ville ha da fristen for å stille valg egentlig gikk ut 20 november. Heller ingen stilte opp på det ekstraordinære møtet 11. desember, men nå er altså krisen avblåst. - Jeg stilte til nest­ leder fordi jeg alltid har hatt interesse for politikk, sier Agai, som også er nestleder i Ungdommens Fylkesutvalg i Hordaland når han ikke studerer for å bli dataingeniør.

Krisepakken.

Kjempeløft for Bergen Museum Med 30 millioner kro­ ner fra tiltakspakken kan oppgradering og renovering av Bergen Museum endelig starte.

Tekst: MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN Foto: ADRIAN B. SØGNEN

– Vi er veldig glade for disse bevilgningene, sier rektor ved Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo.

Grønmo opplyser at det samlede behovet for opprustningen av hele museet er beregnet til 400 millioner kroner.

– Det er viktig at vi nå får oppstartsmidler. Med disse kan vi starte med ytre vedlikehold. Planene omfatter også innredning av festsaler til konferanser, doktorgradsarrangement, seremonier for studenter og kanskje konserter, sier Grønmo.

Bergen Museum har landets største muséale samlinger innen kultur- og naturhistorie, men har i en årrekke lidd under manglende vedlikehold. Grønmo mener utbedringen av Bergen Museum er viktig som en del av et nasjonalt prosjekt for å bevare akademiske bygg av historisk verdi.

– Det har blitt brukt mange hundre millioner på universitetsbygningene i Oslo sentrum. Bergen museum er bare noen få år yngre enn disse universitetsbygningene og bør regnes som den andre delen av dette nasjonale prosjektet, sier rektor.

FORNØYD. –Vi opplever begeistring og entusiasme for museet blant studenter, ansatte og andre i byen. Det er gledelig, sier UiB-rektor Sigmund Grønmo.

Ikke en eneste studentbolig til Bergen Bergen fikk ingen av studentboligene i regjeringens til­ takspakke. – Et løf­ tebrudd, sier leder for NSU-UiB, Helene Christiansen.

– Med 13 prosent dekningsgrad er Bergen den byen i landet med nest lavest dekningsgrad. Vi er fryktelig skuffet over at vi ikke har fått det vi har blitt lovet. En fullfinansiering av Grønneviksøren er helt avgjørende for å avhjelpe den uholdbare boligsituasjonen for studenter i Bergen, sier NSUleder Helene Christiansen.

Christiansen påpeker sam-

tidig at selv om alle midlene til Grønneviksøren hadde kommet nå, er det fortsatt langt igjen til målet om 20 prosent dekningsgrad.

Også administrerende direktør i Studentsamskipnaden i Bergen, Egil T. Pedersen, er lite fornøyd med tiltakspakken.

– Vi er skuffet over at vi ikke har fått en større andel av krisepakken, spesielt siden vi har en rekke gode prosjekter som vi kan sette i gang, sier Pedersen.

Sist uke fordelte regjeringen midlene til de 1000 studentboligene som var lovet i statsbudsjettet for 2009. Da fikk Bergen 25 millioner kroner i statsstøtte, som er nok til 100 nye hybelenheter.

Det betyr at det fortsatt mangler

midler til 143 hybelenheter for å finansiere studentboligene på Grønneviksøren.

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Tora Aasland, forsvarer fordelingen av studentboligene.

– Bergen fikk mye til studentboliger under statsbudsjettet i 2009 og er derfor ikke prioritert i denne omgang, sier Aasland.

Selv om Grønneviksøren ikke er fullfinansert, regner SiBdirektør Egil Pedersen med å starte med byggingen av studentboligene på Grønneviksøren i løpet av høsten 2009.

– Vi legger til grunn at resten av pengene kommer når vi er i gang med byggingen, sier Pedersen.

SKUFFET. Leder for NSU-UiB, Helene Christiansen, synes det er positivt at regjeringen satser på høyere utdanning i sin tiltakspakke, men savner midler til studentboliger i Bergen.

STUDVEST

5

28. januar 2009

GUT TER HAR MER GJELD

LIKESTILLINGSPRIS TIL NHH OG UIB

Gutter har i gjennomsnitt mer enn 20 000 kroner høyere gjeld enn jentene når de er ferdig med studiene. Det viser ferske tall fra Statens lånekasse for utdanning.

Lånekassen har prøvd å finne forklaringen på den relativt store forskjellen. Det viser seg at guttene i større grad enn jentene tar fulltidsutdanning, samtidig som jentene oftere tar eksamen til rett tid. Gutter har også oftere høy formue og får dermed redusert stipendandelen. Det forteller seniorrådgiver, Wenche Merli, i Lånekassen til Aftenposten.

NHH og UiB har fått likestillingspris av statsråd for forsking- og høyere utdanning, Tora Aasland.

Det var, ifølge På Høyden, en overrasket universitetsrektor som mottok prisen forrige tirsdag på Kunnskapsdepartementets sin årlige kontaktkonferanse i Oslo. - Det var en stor overraskelse, men jeg mener vi har gjort oss fortjent til prisen, uttalte Sigmund Grønmo. Prorektor ved NHH Gunnar E. Christensen sier at han tror prisen er et resultat av seriøst arbeid og god planlegging. Prisen, som er på 2 millioner kroner, blir delt likt mellom NHH og UiB.

•

•

Krisepakken.

Milepæl for Høgskolen

Savner penger til studieplasser Selv om studentmassen er spådd å øke kraftig, bevilger regjeringen ingen penger til flere studieplasser. – Skuffende, mener stortingsrepresentant Anders Anundsen (Frp).

– Basisbevilgninger er ikke egnet for en slik krisepakke. De er atskillig mer langsiktige, sier Tora Aasland (SV), statsråd for forskning og høyere utdanning.

Opposisjonspartiene kritiserer likevel regjeringen for ikke å ta hensyn til at flere vil søke høyere utdanning, som følge av finanskrisen.

– Det er skuffende at pakken ikke kom med penger til det økende studentantallet som er venta, sier stortingsrepresentant Anders Anundsen (Frp) i Utdanningskomiteen.

VENTER På SØKERTALL

MilLiondryss. Rektor ,Eli Bergsvik, var strålende fornøyd med regjeringens gavepakke til Høgskolen i bergen på 65 mill. kroner.

Ifølge statssekretær i Kunnskaps­departementet, Jens Revold, vil økte bevilgninger til studieplasser komme i revidert budsjett i juni.

– Dette har vært mye diskutert, men vi har bestemt å se an kriseutviklingen. I juni kommer søkertallene og det er da lettere å vite hvor mange flere plasser som trengs. Ting kan skje i revidert statsbudsjett, sier statssekretær Revold.

Odd Einar Dørum (V), i Utdanningskomiteen er positiv til regjeringens bevilgninger til stipendiatstillinger og vedlikehold av utdanningsbygg.

Men i likhet med Anundsen etterlyser også Dørum penger til drift av forskning og utdanning.

– I 2009 mangler det 400 millioner kroner til drift av forskning og høyere utdanning. Det kan føre til kutt i utdanningstilbud og øker trykket mot revidert statsbudsjett, sier Dørum.

– FLERE KRISEPAKKER

Høgskolen i Bergen fikk 65 millioner kroner i startbevilgning til nybygg på Kronstad. Det betyr umiddelbar prosjektstart.

taljplanlegging umiddelbart, i stedet for i januar 2010 slik det var planlagt i statsbudsjettet for 2009. HiB-rektoren lover innflytting senest til studiestart i 2014.

– Det er viktig at vi kan ta bygget i bruk så raskt som mulig, slik at nye studenter får glede og nytte av det, sier Bergsvik.

Tekst: JANNIKE GOTTSCHALK BALLO Foto: ÅSE HOLTE

Dette er den kraftigste til­ taks­pakken på over 30 år

– Dette er alvor. Nå gleder vi oss til det nye bygget kommer, sa forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) da hun la frem regjeringens tiltakspakke mot arbeidsledighet på Høgskolen i Bergen (HiB) mandag.

– Dette er den kraftigste tiltakspakken på over 30 år, sa forsvarsministeren om pakken som bevilger 65 millioner kroner til nybygget på Kronstad.

– Det er klart dette er en stor dag for oss. Startbevilgningen vi har fått på 65 millioner kroner fremskynder byggeprosjektet med ett år, sier HiB-rektor Eli Bergsvik.

Det betyr at man kan etablere prosjektorganisasjonen og sette i gang de-

Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap), forsvarsminister.

Mens Universitetet i Bergen fikk fem stipendiatstillinger øremerket matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag, fikk HiB ingen stipendiatstillinger.

– Vi skulle gjerne sett at krisepakken inneholdt mer satsing på høyere utdanning og forskning. Selvfølgelig skulle vi gjerne også hatt noen stipendiatstillinger, sier Bergsvik som likevel er strålende fornøyd.

– Vi har nådd en milepæl.

Også studentene er tilfredse.

– Fremskyndingen av nytt på bygg på Kronstad er vi kjempefornøyd med, sier leder i Studentparlamentet ved Høgskolen, Gustav Mikael Dahl.

• 2 mill., vedlikehold av Landåssvingen

Stortingspolitiker Dagrun Eriksen (Krf), også i Utdanningskomiteen, mener krisepakken gir et falsk inntrykk av fokuset på høyere utdanning og forskning.

– Sektoren har selv meldt at økte pensjonsog lønnskostnader står for et underskudd på 400 millioner kroner alene. Det spørs om ikke de 450 millionene til høyere utdanning i krisepakken i realiteten er bare 50 millioner, sier Eriksen.

• 65 mill., startbevilgning til nytt høgskolebygg på Kronstad

Ting kan skje i revidert budsjett.

DETTE FåR UTDANNINGSBERGEN HiB • 2,5 mill., vedlikehold

UiB • 30 mill., oppgradering og renovering av UiB-museet • 20 mill., odontologibygget • 5 stipendiatstillinger øremerket MNT-fag • KHiB får ingen penger til det planlagte nybygget • Ingen bevilgninger til studentboliger i Bergen

Jens Revold (SV), Statssekretær i KD

Også hun etterlyser penger til studieplasser.

– Det er vanlig å se et økt behov for studieplasser i perioder med lavkonjunktur, men jeg ser jo at det kan være vanskelig å vite nå hvor mange ekstra plasser man vil trenge, sier Eriksen.

Rektor ved Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo, skulle helst hatt penger til flere studieplasser, men mener tiltakene som kommer nå er viktige på kort sikt.

– Vi håper det kommer flere krisepakker etterhvert som tar tak i mer langsiktige utfordringer, sier han.

6

28. januar 2009

STUDVEST

NYHET Studentsykeordning.

Taper økonomisk på Sykeordningen for studenter belønner full passivitet fremfor delvis studieaktivitet.

– Statsbudsjettet for 2010 bør inneholde en forbedring, sier stortingsrepresentant.

Tekst: JANNIKE GOTTSCHALK BALLO Foto: CAMILLA HOLM BIRKELAND

Norsk Studentunion (NSU) og stortingsrepresentant Dagrun Eriksen (KrF) i Utdanningskomiteen har sammen tatt initiativ til en forbedring av dagens studentsykeordning.

– Det at man i dag ikke kan være delvis ufør gir helt feil signaler til studentene. I alle andre sammenhenger belønnes noe aktivitet fremfor full passivitet, sier Eriksen.

OPTIMISTISK Hun har nå spilt initiativet over til statsråd for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, som allerede har satt igang en gjennomgang av regelverket i Kunnskapsdepartementet (KD).

– Jeg tror vi kan være optimistiske. Får vi dette gjennom i regjeringen kan vi få det til, sier Eriksen.

Hun forventer et svar på KDs gjennomgang av studentsykeordningen i statsbudsjettet for 2010.

Politisk rådgiver i KD, Kyrre Lekve, peker på at høyere utdanning er et felt i utvikling som krever stegvise endringer.

– Det er ikke lenger de friskeste og rikeste ungdommene med støtte hjemmefra som tar høyere utdanning. Alderspennet øker og studentmassen blir mer kompleks.

Derfor presser det seg frem diskusjoner som studenters helse. Her vil vi i tiden fremover se at det skjer endringer. Vi tar mange små skritt, sier Lekve.

Studenter er ikke forsikret mot uførhet StL-leder Øistein Svelle

Han vil imidlertid ikke bekrefte at det bevilges penger til studenthelse over statsbudsjettet for 2010.

– Den tid den sorg. Eller glede eventuelt.

– STYRK SAMSKIPNADENE Det var NSU som først tok initiativet til en forbedring av studenters rettigheter ved sykdom.

Studentunionen peker på at studenter generelt har dårligere psykisk helse enn resten av befolk-

ØKONOMISK UTFORDRING: –Man planlegger jo ikke å bli syk, det er lite ideelt, sier Marianne Karlsen som fikk oppleve hvor lite det lønner seg å bli syk i studietiden.

ningen. Målet er å gi studenter de samme rettigheter man har som arbeidstager.

– Man burde kunne få deltidssykemelding, ta 15 studiepoeng og likevel ha rett til stipend, sier velferdsansvarlig i NSU sentralt, Erling G. Hillestad.

NSU ønsker også å utvide sykestipendperioden fra ett semester til et helt undervisningsår.

– Lånekassen har fokus på at man ikke bare skal bli frisk, men at man skal fullføre graden sin.

Derfor er det en fordel at man er inne i Lånekassesystemet så lenge som mulig, sier Hillestad.

En viktig del av studenters helsetilbud er, ifølge NSU, studenthelsetjenesten på utdanningsstedet.

NSU jobber derfor for å øke støtten til studentsamskipnadene.

– Det er viktig at samskipnadene i større grad er i stand til å informere studenter om hvilke krav og rettigheter de har. Man planlegger jo ikke å bli syk, derfor vet man kanskje ikke hvilke ytelser man

kan få, sier Hillestad.

Stortingsrepresentant Eriksen er enig og oppfordrer studentene til selv å stå på kravene.

– Hadde vi kunnet utruste samskipnadene til å være veivisere hadde vi fått til en kjempejobb.

Dette utfordret jeg statsråden på, uten å få svar. Her må studenter selv være pådriverne, sier Eriksen.

– MELLOM ALLE STOLER Studentenes Landsforbund (StL) slutter seg til stortingsrepresentant Eriksens kritikk av sykeordningen.

StL-leder Øistein Svelle peker i tillegg på at sikkerhetsnettet for studenter som blir uføre under studietiden ikke er godt nok.

– Studenter faller mellom alle stoler. Det er mange som ikke er klar over at studenter ikke er forsikret mot uførhet, dersom man ikke selv har tegnet uføreforsikring. Det ideelle ville vært en offentlig ordning som omfatter alle, sier Svelle.

I følge informasjonssjef i NAV, Sissel Mæland, har studenter som

blir syke ingen rettigheter i forhold til NAV. Har man jobbet seg opp sykepengegrunnlag i deltidsjobb får man sykepenger som erstatter deltidsarbeidet. Man har også rett på uføretrygd dersom man blir 100 prosent ufør.

LåNEKASSENS SYKESTIPEND Lån kan omgjøres til sykestipend i inntil 4,5 måneder per år, hvis man:

• er frisk ved semesterstart • er helt studieufør, altså

at man er ute av stand til å følge undervisningen studere hjemme, levere oppgaver eller delta på eksamen i den tiden man er syk

• ikke har rett på ytelser fra folketrygden Kilde: lanekassen.no

Mistet Marianne Karlsen ble syk før semesterstart. Derfor mistet hun retten til både lån og stipend fra Lånekassen.

– Våren 2008 visste jeg at jeg kom til å være innlagt i flere måneder og meldte meg derfor opp i bare ett fag på ti studiepoeng, sier Marianne Karlsen som nå har fullført sin bachelorgrad i fysikk.

Tar man mindre enn 15

STUDVEST

7

28. januar 2009

NYHET

å bli syk

Juks.

Kniper flere i fusk

Avslører. Sekretær i klagenemnda ved UiB, Per G. Hillesøy, mener det er flere årsaker til at de må behandle stadig flere fuskesaker.

Stadig flere studenter blir tatt for juks, men klagenemnda ved Universitetet i Bergen vil ikke legge skylda på dårligere moral.

Tekst: KENNETH NODELAND Foto: BERIT BYE

t all støtte studiepoeng per semester har man ikke lenger rett på lån og stipend fra Lånekassen. Selv om Karlsen hadde status som student i sykdomsperioden fikk hun likevel krav om å betale avdrag på studielånet.

– Det jeg burde gjort var å melde meg opp i tre fag, selv om jeg visste jeg bare kom til å ta ett.

Da ville jeg fått status som fulltidsstudent og hadde sluppet renter og avdrag på lånet, sier hun.

Karlsen mener dagens ordning forsinker studieprogresjonen unødvendig ved at den tvinger studenter til å ta helt pause

fra studiene, selv om man er i stand til å være delvis aktiv.

– Det er merkelig at man ikke skal kunne være deltidssykemeldt som student. Er man psykisk syk orker man kanskje bare å studere delvis, eller i perioder, sier hun.

Økonomisk gikk det likevel greit for Karlsen som hadde jobbet seg opp et sykepengegrunnlag gjennom deltidsjobben i Posten.

– Heldigvis fikk jeg lønn fra jobben som følge av sykemelding, ellers vet jeg ikke hva jeg skulle levd av, sier hun.

– Generelt vil jeg si at man skal være litt forsiktig med å trekke for mye ut av disse tallene, selv om de relativt sett ser høye ut. Det sier Per G. Hillesøy, som sitter i klagenemnda ved Universitetet i Bergen (UiB).

Fra 2003 til 2008 har stadig flere studenter ved UiB blitt tatt for fusk, mens tallene er mer stabile ved både Høgskolen i Bergen (HiB) og Norges Handelshøyskole (NHH). Totalt sett har det fra 2003 til høsten 2008 vært 62 vedtatte fuskesaker ved UiB, mot syv ved HiB og 14 ved NHH.

– Vi har ingen sikre holdepunkter for å tro at dagens studenter har dårligere moral enn før, legger han til. Han tror det er flere grunner til at antall innmeldte juksesaker har økt jevnlig siden 2003, og peker blant annet på økt oppmerksomhet om fusk.

FUSKER HJEMME – En annen forklaring er økende

bruk av hjemmeeksamen og lignende, der vi ikke sitter over studentene som på en skoleeksamen, sier Hillesøy. Dette stemmer godt overens med de forklaringene som gis fra andre utdanningsinstitusjoner.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er det eneste av de tre største universitetene som ikke har tatt i bruk tekstgjenkjenningsprogram, men juridisk rådgiver Anne Marie Snekvik opplyser om at det vurderes. Hun ser ikke bort fra at mangelen på slike hjelpemidler kan påvirke tallene.

En annen forklaring er økende bruk av hjemmeksamen Per G. Hillesøy, sekretær i klagenemda

– De fleste tilfellene dreier seg likevel om hjemmearbeid med manglende kildehenvisninger og avskrift av andres oppgaver, legger hun til.

STORE FORSKJELLER Tallene viser også at det er ganske store forskjeller mellom de forskjellige fakultetene ved UiB, med Det samfunnsvitenskapelige, Det humanistiske og Det juridiske fakultet som de tre største synderne.

– I 2008 hadde vi ekstra store tall på grunn av den store jussaken, og dette utgjorde én fjerdedel av

alle sakene dette året. Det viser at materialet er sensitivt for tilfeldige variasjoner, legger Hillesøy til.

Seniorrådgiver Hildur Kleppe ved HiB spekulerer i om åpenhet kan forklare de lave tallene deres.

– Ved en del oppgaver har vi tvungen veiledning. Dette kan kanskje være en forklaring, mener hun. Hun legger til at deres studenter ikke leverer inn sine oppgaver elektronisk og at man derfor ikke har tekstgjenkjenningsprogrammer for å oppdage fusk.

ANTALL FUSKESAKER Fra 2003 til 2008 UiB: 62 HiB: 7 NHH: 14 NTNU: 54 UiO: 125

Totaltall for UiB-fakultetene * HF: 30 Juss: 17 MatNat: 7 Med-odont: 2 Psyk.: 5 SV: 30 * Av disse ble 30 henlagt.

8

28. januar 2009

STUDVEST

NYHET UIBs internasjonale omdømme.

På stigende kurs Universitetet i Bergen har de siste fire årene klatret over hundre plasser på The Times rangeringsliste over verdens beste universiteter.

på substans, og tror ikke vi har falt kvalitetsmessig selv om vi har falt på denne lista, legger Digernes til.

HANDLER IKKE OM KVALITET Også Grønmo mener denne listen har mer med omdømme og internasjonal synlighet å gjøre, enn med kvalitet.

– Men siden listen brukes i økende grad av studenter, forskere og vitenskapelige ansatte rundt om i verden er plasseringen likevel viktig, poengterer han.

Norges beste plassering går til Universitetet i Oslo som på sin 117. plass er kåret til det beste norske universitetet.

Rektor ved UiO, Geir Ellingsrud, mener at denne listen ikke har så mye å si, men fremhever at norske universiteter skårer høyere på andre rangeringslister.

– Vi bryr oss jo litt likevel, det å skåre høyt på disse listene er alltid gledelig, sier han.

Tekst: AASE HJELDE

– Det er oppsiktsvekkende at Universitetet i Bergen har klatret 100 plasser når Universitetet i Oslo og NTNU har falt, mener rektor ved UiB, Sigmund Grønmo.

UiO og NTNU har falt henholdsvis 39 og 85 plasser på listen i samme tidsperiode.

– Denne listen betyr mye for UiB, vi blir mer attraktive for utenlandske studenter og forskere, og for samarbeid med utenlandske universiteter, sier Grønmo om plasseringen. Han mener det er universitetets økte fokus på internasjonale relasjoner som står bak den nye plasseringen.

NTNU NED 85

PÅ VEI OPP. UiO er på toppen, men vakler. UiB klatrer lynraskt oppover, mens NTNU har falt ned til bunnen.

– Dette er jo flott for UiB, det gjør godt for konkurranse-evnen og viljen til å gjøre seg stadig bedre, sier Utdanningsminister Tora Aasland om UiBs listehopp til 227. plass på den britiske listen.

Likevel tror Aasland det er typisk for mange lister at de favoriserer eliteuniversitetene.

– Det er en tilsnikelse å kalle dette en kvalitetsrangering.

Torbjørn Digernes, rektor ved NTNU

– Disse listene er til god inspirasjon, men våre universiteter er

breddeuniversiteter, og man tjener ikke på det i listesammenheng, sier Aasland.

NTNU har falt hele 85 plasser i samme tidsrom, men rektor ved NTNU, Torbjørn Digernes mener det ikke er grunn til å legge for stor vekt på fallet.

BAS Open.

Setter fokus på miljø I ett år har Bergen Arkitekt Skole hatt holdbarhet i arkitektur som agenda.

– Nødvendig og bra, mener studentene.

Tekst: NORA HJELMBREKKE Foto: ÅSE HOLTE

– Målet er at hele skolen skal delta i debatten og diskusjonen om holdbarhet og bærekraftighet, uttaler rektor ved Bergen Arkitekt Skole (BAS), Marianne Skjulhaug.

23. og 24. januar ble BAS Open, arrangert. I tillegg til skolens elever var deltagerene forskjellige arkitektbyråer, elever fra arkitektutdanningene i Trondheim og Oslo, Kunsthøgskolen i Oslo og Universitetet i Bergen.

– Å sette fokus på dette er kjempeviktig. Over halvparten av klimautslippene kommer fra måten vi organiserer byene våre på, og materialene som brukes til nye bygg. For å motvirke det-

te er vi avhengige av å finne nye modeller og løsninger, forklarer Skjulhaug.

POSITIVT FOKUS Miia-Liina Tomilla studerer arkitektur på sitt fjerde år, og tror skolens fokus er bra for undervisningen.

– Absolutt! Jeg tror ingen kan bli arkitekt i dag uten å ta hensyn til de miljømessige utfordringene.

Under BAS Open har hun deltatt på en workshop med det tyske arkitektfirmaet SMAQ. Sammen med Gøran Johansen har hun

Det er enorme klimautslipp å spare på mer energieffektive bygg.

–

Lars Haltbrekken, leder i Norsk Naturvernforbund.

lagd et plagg for beskyttelse mot regn av et gammelt skjørt og et dusjforheng. Studentene blir oppfordret til å finne ukonvensjonelle

løsninger i arbeidet.

– Dette er jo mer for å utforske, og å øve seg, men det er et mål å se hvordan materialer kan brukes på nytt, og i nye sammenhenger, forklarer Tomilla.

GLEDELIG – Dette er veldig positivt. Det er enorme klimautslipp å spare på mer energieffektive bygg, sier Lars Haltbrekken, leder i Norsk Naturvernforbund.

Han tror effekten av utdanningens fokus vil vises på sikt, og håper arkitektene setter seg ambisiøse mål.

– Man bør forsøke å ikke bare bygge det som heter passive bygg, altså hus som krever minimalt med energi for å holdes varme, men etter hvert også plussbygg, som er netto leverandører av energi.

– Det er en tilsnikelse å kalle dette en kvalitetsrangering, dette er en omdømmerangering med for grove kvalitetsindikatorer, sier Digernes.

– Disse listene favoriserer gamle, veletablerte institusjoner med et godt merkenavn. Vi ønsker å måles

– Vi har egne særkurs som går på energi og miljø, i tillegg er det et mål at dette skal gjennomsyre all undervisning. Dette er emner som i større og større grad preger det vi driver med, forklarer Helge Gravås, som er leder for studieavdelingen ved fakultet for Arkitektur og billedkunst i Trondheim.

Han mener også det er viktig at framtidens arkitekter fokuserer på miljø.

– Det er helt innlysende. Når

«QS - World University Rankings» • Publisert årlig av The Times Higher Education Supplement.

• Den totale poengsummen får universitetet ved en kombinasjon av anmeldelser fra et utvalg akademikere rundt om i verden.

• Akademikerene velger de 30 universitetene de mener er best internasjonalt på individuelle fagfelt.

man skal lage et bygg er man jo nødt til å tenke på at det skal stå ei stund, og at man derfor har et etisk ansvar.

Gravås tror imidlertid ikke fokuset er spesielt for arkitektutdanningen.

– Dette er en generell tendens.

Det er bare å se på hva som preger samfunnsdebatten for å forstå det.

– TENDENS I TIDEN Også arkitektutdanningene i Oslo og Trondheim prioriterer miljø og bærekraft i utdanningen.

LÆRER SEG Å TENKE NYTT. Gøran Johansen og Miia-Liina Tomilla bruker et gammelt skjørt og et dusjforheng for å lage en regnbeskyttelse.

STUDVEST

28. januar 2009

9

NYHET Utveksling.

Færre kaster seg ut i verden Antallet studenter på utveksling fortsetter å gå ned.

Fem på gaten Hvorfor vil færre studenter studere i utlandet?

Tekst: CHRISTOFFER VESTLI Foto: HILDEGUNN HOLTET

Flere og flere norske studenter velger å bli hjemme fremfor å dra på utveksling. Tall fra Statens Lånekasse viser størst nedgang blant studenter som tar en hel grad i utlandet, mens tallet på antall studenter som tar deler av en grad utenfor Norge omtrent har stagnert.

I 2003 meldte Lånekassen om at over 15 000 norske studenter i utlandet var helgradsstudenter. Siden det har nedgangen vært jevn, og i perioden 2007-2008 hadde tallet sunket til under 12 000 studenter.

I den samme perioden var det litt under 7 000 studenter som tok deler av en grad i et annet land.

maja holmeng PSYKOLOGI, UIB

– Jeg tror det er bra nok tilbud her. Kanskje vi er redde for å prøve noe annet?

CRYSTAL ANDVIK MASTER I INTERNATIONAL HEALTH PROMOTION, UIB

– Det kan både være på grunn av pengene og at det er vanskelig å få tilpasset studieplanen sin. Folk er kanskje litt redde for å dra alene også.

OVERRASKET Jahara Diaz, som studerer juss ved Universitetet i Bergen (UiB), synes det er en trist trend. Hun er selv utvekslingsstudent til Norge fra Valencia i Spania og er storfornøyd med valget hun har tatt.

– Utviklingen går imot intensjonene i Kvalitetsreformen.

CATHRINE NORDKVIST SOSIOLOGI, UIB

– Jeg har veldig lyst til å dra ut selv, men det kan jo ha noe å gjøre med at mange jobber ved siden av studiene, og ikke har lyst til å slutte i en bra jobb. Jeg tror også at både det sosiale og faglige nettverket her hjemme er viktig for folk.

Ingvild Reymert, leder for Norsk Student-Union (NSU).

– At det blir færre og færre nordmenn som studerer i utlandet overrasker meg. Det er leit, for jeg synes utveksling er en unik mulighet for studenter til å få nye opplevelser, sier hun.

Selv kan hun ikke peke på grunner til nedgangen, men fremhever det positive inntrykket hun har av norsk utdanning.

– Organiseringen her er og har vært veldig god. Jeg er veldig fornøyd med å studere her, sier Diaz.

Det er Carlos Palacios Descalzo, som også er spansk utvekslingsstudent til Norge, enig i.

– Jeg tror nordmenn vet at de har bedre muligheter hjemme.

Systemet er helt annerledes her enn det er i Spania. Det er mye bedre og man har en mer konkret utdanningsplan, sier han.

FINANSIERING Men ifølge Association for Norwegian Students Abroad (ANSA), er interessen for utveksling like stor som før.

I et inspill organisasjonen har til Stortings­meldingen om internasjonalisering, heter det at nedgangen kom «etter omleggingen av studiefinansieringsordningen for

ALEXANDER DANIELSEN JUSS, UIB

– Det er bra nok tilbud her hjemme, jeg synes det er helt konge!

Ute i verden. Mens stadig færre norske studenter drar ut i verden, er Jahara Diaz fra Spania selv storfornøyd med at hun kastet seg ut i det og dro på utveksling til Bergen.

skolepengestøtte i 2004.»

Omleggingen har gjort lånebyrden større for helgradsstudenter, og gjelder særlig i engelskspråklige land med høye skolepenger, skriver ANSA.

KREVER TILTAK Leder for Norsk Student-Union (NSU), Ingvild Reymert, er også bekymret over utviklingen. Hun viser

til Kvalitetsreformen av 2001, som blant annet har som mål å øke internasjonaliseringen.

– Utviklingen går imot intensjonene i Kvalitets­reformen, sier Reymert.

Reymert peker på svakheter i systemet som mulige årsaker til nedgangen, og har selv store forventninger til den kommende Stortingsmeldingen om internasjo-

nalisering av utdanning.

– Internasjonalisering må bli en inkludert del av det faglige arbeidet ved institusjonene, slik at det blir lettere å tilpasse utvekslingen, sier Reymert.

– Det må også bli lettere å få godkjent fag fra utenlandske utdanningsinstitusjoner. Lik er ikke det samme som likeverdig, understreker hun.

ESBEN HOBBELSLAND FILM OG TV-PRODUKSJON, UIB

– Jeg synes det er lite informasjon om mulighetene. Den informasjonen som eksisterer er også uoversiktelig for mange. Hadde det vært enklere å finne frem, tror jeg flere ville ha dratt.

10

28. januar 2009

STUDVEST

NYHET Pengemangel på jussen.

– Urettferdig fordeling Jussen gir UiB store inntekter hvert år, men må likevel kutte i undervisningstilbudet.

Tjener på overfylte studentkull Ifjor fikk 594 studenter tilbud om Det juridiske fakultets 350 studieplasser.

Tekst: AGNETE MOLAND KLEVSTRAND Foto: HILDEGUNN HOLTET

Tekst: AGNETE MOLAND KLEVSTRAND

– Jussen virker å være universitetets gullgruve. Det er velkjent at studiepoengene fra jussen gir Universitetet i Bergen store inntekter. Vi lurer på når vi skal få se noe til disse pengene.

Det sier jusstudent Karl Kristian Nordheim. Han mener budsjettfordelingen er urettferdig, og reagerer sterkt på at fakultetet blant annet skal kutte alle eksamener fra seks til fire timer. Nordheim står bak Facebook-gruppen «Ikke kutt eksamenstida vår til 4 timer!», som har fått over 300 medlemmer på under én uke.

Kuttene på fakultetet står i kontrast til de seks millioner kronene jussen får i ekstra bidrag i budsjettet for 2009.

– Auditoriene er så fulle at mange må sitte i trappene under forelesningene, og sitter man i øvre halvdel risikerer man å få vondt i hodet på grunn av dårlig luft.

Det forteller førsteårsstudent Ingrid Egeland Thorsnes.

Det juridiske fakultet gav i sommer tilbud om studieplass til nesten halvparten av de 1200 søknadene. Over 400 takket ja.

Per idag går 391 studenter på kullet. Det har resultert i større klasser og overfylte auditorier.

Fakultetet regner likevel med et visst svinn i løpet av året, slik at studentmassen nærmer seg 350 studenter.

– Vi har ikke fått vår rettmessige andel av de inntektene vi genererer.

– De tilbyr deg en plass, men regner nærmest med at du vil slutte.

Dekanus Ernst Nordtveit ved Det juridiske fakultet.

Ingrid Egeland Thorsnes, jusstudent.

ÅRETS BUDSJETTVINNER – Vi har fått mest, men ikke nok til å opprettholde dagens aktivitetsnivå.

Det er konklusjonen til direktøren ved Det juridiske fakultet, Eivind Buanes.

De siste årene har fakultetet overlevd på oppsparte midler, fordi driften hvert år har krevd mer enn UiBs bevilgninger. I 2008 var det imidlertid slutt på sparepengene, og fakultetets underskudd for fjoråret antas å ligge rundt 1,5 millioner kroner.

Underskuddet for 2009 ville trolig vært langt høyere hvis ikke fakultetet hadde fått de ekstra seks millionene. Men på tross av posisjonen som budsjettvinner, må fakultetet gjennomføre dramatiske kutt i undervisningstilbudet.

– Vi har ikke fått vår rettmessige andel av de inntektene vi genererer, sier dekanus Ernst Nordtveit ved Det juridiske fakultet.

– HAR GJORT HVA VI KAN – Det juridiske fakultet er vinneren blant fakultetene. De har fått en vesentlig økning fra ifjor, fastholder universitetsdirektør ved UiB,

– RESPEKTLØST

MISFORNØYDE: Karl Kristian Nordheim og Ingrid Egeland Thorsnes er ikke fornøyde med Det juridiske fakultets prioriteringer.

Kari Tove Elvbakken.

– Er det nok?

– Den økonomiske situasjonen kan jo alltid være bedre, men vi har gjort hva vi har kunnet, sier universitetsdirektøren.

Hun håper på økte bevilgninger i statsbudsjettet i 2010, og forteller at Det juridiske fakultet er nevnt spesielt i budsjettforslaget fra UiB.

Fakultetsdirektør Buanes forventer en økning også i årene som kommer:

– Hvis dette er en engangsstyrking, hadde jeg blitt skuffet. Vi tror og håper at dette er begynnelsen på en ytterligere styrking av fakultetet.

JUSS-BUDSJETTET • 60 studiepoeng i rettsvitenskap gir UiB 36 000 kroner fra Kunnskapsdepartementet • Halvparten går direkte til Det juridiske fakultet, halvparten til fellestiltak ved UiB • Regnskapet er foreløpig ikke gjort opp, men underskuddet fra 2008 antas å ligge rundt 1,5 millioner • Fakultetet har fått 6 millioner kroner utover rammebevilgningen i 2009-budsjettet

• Går likevel med underskudd, og må gjennomføre omfattende kutt • Alle eksamener kuttes fra 6 til 4 timer • Storgruppene (30-40 studenter per foreleser) gjøres om til fellesforelesninger (ca 350 studenter per foreleser) • Kutt i undervisning av valgfag fra høsten 2009 • Kutt i veiledning for 4. årsstudenter

– Universitetet sender ut veldig dårlige signaler når de regner med at studiet blir for hardt for så mange. De tilbyr deg en plass, men regner nærmest med at du vil slutte. Jeg synes det er respektløst overfor studentene, sier Thorsnes.

– Vi overbooker ut i fra erfaring, for å treffe det fastsatte opptakstallet, forteller Dekanus Ernst Nordtveit ved Det juridiske fakultet. Han innrømmer likevel at størrelsen på førsteårskullet ikke er uproblematisk:

– Vi foretrekker selvfølgelig å treffe 350 studenter, fordi det er hva lokalene og undervisningsopplegget er dimensjonert for.

– Samtidig er det problematisk å avvise over 600 dyktige og talentfulle ungdommer hvert år i en tid der samfunnet trenger jurister. Vi mener vi bør gi tilbud til så mange vi kan, fortsetter Nordtveit.

SØKER

SOMMERVIKARER SØKNADSFRIST 20. FEBRUAR Les mer og søk på http://www.vg.no/jobbivg

”MASTERSTUDENTER HAR TRENING I PROBLEMLØSNING PÅ HØYT NIVÅ, NOE SOM ER VIKTIG FOR OSS” Kjetil Erikstad Personal- og organisasjonssjef

Orkla

Trainee Bli med å skape framtidens samfunn

Vi søker høyt utdannede personer som er utviklingsorientert og har interesse for å jobbe i kommunal sektor.

Vi tilbyr et 18 måneder traineeprogram med kombinasjon av teori og praksis. Som trainee vil du få unike muligheter til å lære mange sider av virksomheten å kjenne. Du kan spesialisere deg innen et fagfelt, eller rette deg mot en lederkarriere hvor det arbeides i bredden med flere sektorer. Hver trainee får faglig veiledning og egen mentor gjennom hele perioden.

Traneene får jobbe med: • innovasjon og nytenkning • nye teknologiske løsninger • kommunens samfunnsansvar • utvikling av livskraftige kommuner • kommunen som fremste velferdsleverandør

Programmet starter i september 2009, med søknadsfrist 9. februar 2009.

For mer informasjon om programmet og hvilke kommuner som søker traineer, se www.ks.no/trainee

Les mer om hvilket av våre 8 masterstudier som passer deg på www.bi.no/msc

TYNGDEN DU TRENGER

Kommunesektorens Traineeprogram

Studvest søker nye layoutmedarbeidere Ønsker du arbeidserfaring innenfor grafisk design?

Bli med å lage bergens største studentavis!

gl

ish

Fem måneder uten svar på eksamenskla gen

Studvest har gått bookingen etter i sømmene.

SIDE 14 og 15

Kjersti Jørge nsen mistet konte-sjansen.

Foto: ÅSE HOLTE

Jesus lever

SIDE 8

Tro og tvil opptar studentene i Bergen.

SIDE 16 OG 17

SPORT

BYGG FOR BIOLOG

ISKE BASALF AG. Det er i

dette bygget

at den tidliger

e soppinfiserte

KU LTU R

HIBISCUS MIS TET STØTTEN TIL Å STARTE OPP IGJEN.

LAR VÆRE Å GÅ TIL SIB- SIDE 6 og 7 PSYKOLOGEN

masterlesesale

n ligger.

SIDE 21

For åpent inngangsparti, mener flere

Torsdag 13. nove studenter. mber: SATYRICON support: Evile (UK Fredag 14. novembe ) og Bloo r: Mov Forskeren var også fadder til søkere Sgt. Petter og Anting Oos Lørdag 15. november: Coun d Tsunami try Out!: on Ruu ns barn Torsdag 20.novem KULTU ber: Torsdag Rsrock d & The Wrong Way Home KULT UR Fredag 21. novembe – Verdens beste Lørdag 22.novem r: Valentourett – Jeg har vanskelig for å skjønne ber: Retrorock es at dette Bill

Filosof Nina Karin Monsen mener kjærlighet ikke har noe i et ekteskap å gjøre.

s s er

SIDE 9

SIDE 14

Virtuelle trenere og iPod-

kompatible apparater inntar inhabilitet, sier jussprofesso r treningssenter.

SIBs nye Jan F. Bernt

ikke etter kan kjøp es på ww

et

w.billettserv

ice.no eller

på Apollon i

Nygårdsgaten

SIDE 12

KULTUR

Fremtiden i robothender

Trendspådommer SIDE for 2008

6 og 7

de operasjonsSnart overtar Inn bakveien på medisin side 8 7-fjellstur på søndag side 10 Studvest i Liverpool side 11 Sommertips salen.

Fruktbart side 18 i film-Bergen side 24 Baksnakk presenterer SIDE 20 alternative Ungkaren-konsept side 31

7,0 prosent

8,3 prosent

9,0 prosent

9,3 prosent

NHH side 8-9 side 8-9 Oppvaskmøte på 22 side 7 Redd for nye reformer Nytt dramaprosjekt side Studentrabatt på fjellet Platekompaniet side 21 side 22-23 I kamp med Dronningen på utstilling

Foto: FINN ARNE MELHUS

Flere bruker hasj side 4 og 5 Bestill trening på nett side 6 Lyse utsikter for odontologibygget side 8 Masterinflasjon side 4 Tid for bryllup side 18 Hvor blir tiden av? side 26 og 27 Leverposteitryner side 35

Månedens studentband: Impetus Selvproklamert UiB-husband og klar for Nattjazz.

SIDE 27

Foto: Finn Arne Melhus

NYHE T

Eksperter forteller deg hva du kommer til å bry deg om i år.

SIDE 22

– Nedprioriterer kjønnslikestilling Kjetil Vevle fra Sosialdemokratene beskylder AU for å forsømme likestillingsarbeidet.

SIDE 6

til sguiden erlevelse sjoner gir deg ov asser, organisa pl Studvest de ba , pper . regn, pu .m pising m og billigs

Spørsmål rettes til: Ansvarlig redaktør Matias Helgheim:

55 54 52 06 / 482 22 871

Send søknad med CV og arbeids­prøver til studvest@­uib.no.

www.studvest.no

Klipp ut

• Foredrag “fra utdanning til jobb” • Informasjon om studiemuligheter i utlandet • Informasjon fra bedrifter og bransjeorganisasjoner • Informasjon fra norske universitet og høyskoler Utstillerliste og mer info:

www.tautdanning.no

Åpningstider Torsdag 29. januar kl 09.00 - 14.00 Fredag 30. januar kl 09.00 - 14.00 Lørdag 31. januar kl 10.00 - 15.00

• • • • • • • •

Universiteter Høgskoler Etterutdanning Opplæringskontor Organisasjoner Bedrifter Private skoler Utenlandske universitet

t og ta med pp u til Kli

ssa me

STOR UTDANNINGSMESSE! Arenum Messesenter 29.-31. januar

FRI AD

for én s

tudent

o

SIDE 4-5

SIDE 6 og 7

Tema: Festivaloppvarming

s– Helt forkastelig, p s– Soppen kan gi allemergi,nersierdokAsttor i sop og AlleTrgiforb sInstituttet tar lite selvkritikk ma-NYHE undet

Portrett: Med meningers mot

t.n

En

SIN EGEN FORLOVER

•

es

•

Økonomiprofessor Ola enn 80 prosent av kjøpesummen. Grytten frykter at studenter som har gjort kortsiktige boligBoligprisene faller, renta investeringer vil få en smell. stiger.

• strykenlavest Har Velkomm rgteinlandet l Boseen tipr

6,8 prosent

n

SIDE 265

Bergen by night

dv

ish

SIDE 14 og 15

NY HE T

Rottefangeren

eUGRESS. rn um st – Poenglø m og forferdel er ig

: Universitetet i BergenFire av fem unge låner mer

5,2 prosent

si

gl

o

SIDE 24

tu

t.n

En

es

in

dv

SIDE 3

Mag asin

Uglez-lederen trives på livets skeive side.

ANSATT BOLIGSMELL

Kommunens tapte perle

ANN KRISTIN FAGERLUND

SIDE 30

SIDE 24

Anmeldelse

s w.

s

tu

FORUM KINO:

UST 2008 12. AUG TIRS DAG ng 64 mmer, årga Faddernu Uke 33 vest.no www.stud

dd

ew

.s w

ew

Fa

Kultur

ST STUDVE – Ingen rød fare

Portrett:

UN fåNE kan StudenterK Uke www.studves t.no

SIDE 3

MAGNUS GULBRANDSEN

BLE HOLDT SK JULT FOIRMcC arUD tney ST s TENE EN fotsp or

Anerkjenner et komplekst liv

50-tallet – Reformene har ONSDAG 6. FEBRUAR i 3D 2008 skadet skolenNr. 46, årgang 64

Kommentar

w

STUDVEST

verden

Ma ga sin

Anmeldelse

HALVOR RIPEGUTU

si n

Redd

UiB ga forsker klarsignal:

Kultur

Kommentar

SIDE 4

24

M ag as in

LEIEPRISENE I BERGEN

16. JANUAR 2008 Stiger – Usunt ONSDAG mest i Nr. 1 , årgang 64 Uke 1 sunnhetsjag Norge www.studvest.no

SIDE 3

ONSDAG 21. MAI 2008 Nr. 17 , årgang 64 Uke 21 www.studvest.no SIDE

SOPPUTBRUD PÅ LESESAD L

Nyhet

STUDVEST

N

Kommentar SIGRID HAALAND

IMMATURUS

Samme samtal e fire ganger

w

STUDVEST

SIDE 3

Maga

Kultur

EN

w

Kommentar

ELLEN SKILHAG

– Studenter: Tør å mene!

ONSDAG 12.

NOVE MBER 2008 Nr. 30 , årgang 64 Uke 46 www.studvest .no

N

STUDVEST

w

Som layoutmedarbeider må du beherske Adobe InDesign og gjerne øvrig programvare fra Adobe. Stillingen er lønnet.

GANG

en av da

verdi 6 0

,-

gene,

Ikke-idealistene

14

28. januar 2009

Magasin

STUDVEST

Reportasje. Finanskrise, klimakrise, matvarekrise til tross, det er kvinnekamp, diamanter og

bigami som opptar fremtidens ledere.

MISUNNELSESSAMFUNN. Den gøyeste boken er den andre ser i.

Fremtiden i d ASTRID HAUGE RAMBøL Kulturjournalist

LINE ANDREASSEN SILSETH Fotojournalist

– Det finnes hundre millioner to tusen penger i verden.

Et lite menneske med pannelugg og neglelakk er sikker i sin sak. Fem og et halvt år i verden, og Live har allerede lært såpass. Hun kan mange

tall. Og dessuten kan hun skrive og lese. Hun begynner på skolen til høsten, men det blir nok ikke helt bortkastet selv om hun allerede kan mye.

– Vi skal lære å regne også. Men jeg kan 20 + 20. Hun tenker seg om.

– Hundre!

Det er sånne som Live verden etter hvert må stole på. Når vi sitter på gamlehjemmet, sitter hun i sjefsstolen. Det er kanskje nettopp her, i Jekteviken barnehage, at fremtidens beste hjerner leker seg. Gjennom sang, dans, lek og moro skal William Utvær (4 og ½), Amalie Espeli (5), Theodor Endresen (4 og ½) og Live Rørvig (5 ½) bli små tenkende mennesker som etter hvert må ta beslutninger som er større enn hvilken sang de vil synge.

Det er kanskje mangel på selvinnsikt angående mattekunnskaper,

men det mangler virkelig ikke på ambisjoner.

– Jeg skal bli politi! Og doktor!

Og brannsjåfør.

– Brannmann?

– Nei, branndame.

En feminist er født. Det er ver-

re med gutta. De tviholder på sine allerede tildelte kjønnsroller.

– Jeg skal kjøre bil.

– Jeg også. William og Theodor skal begge kjøre bil når de blir store. Racerbiler. Store racerbiler. Bare Amalie på fem år holder seg relativt beskjeden. Bak puslespillbrikker forteller hun at hun skal bli musikklærer. Uavhengig av yrkesvalg, vil de ikke gå så alt for mye på skole.

– Jeg skal gå seks år på skolen, sier William, overbevisende som bare det.

De er ikke så interessert i å studere.

– For studentene bare leser og snakker om tingene med de andre studentene.

Dette skal de altså bli når de blir store, og uvitende om lærer- og sjåførlønninger, bedyrer de alle at de skal ha masse penger! Kjempemasse.

– Tror dere alle i verden har like mye penger?

– Ja!

– Nei, kanskje ikke.

– Noen har kanskje bare en.

– En?

– Ja, en penge. Da kan de bare kjøpe for eksempel én puslespillbrikke eller én øredobb.

De har ikke hørt om Afrika. Og én øredobb er ikke nok for Live.

– Jeg skal ha hundre millioner to tusen øredobber!

Hun skriker det i begeist-

ring, og virker stolt og fornøyd med sin avsindige grådighet.

– Og like mange skjerf!

Det ser mørkt ut for miljøet. Og får disse barna det som de vil, trenger vi ikke bli en del av pensjonistbølgen i Spania. Vi blir nok like svette her.

– Jeg skal ha 120 biler, gliser William.

Jeg skal ha hundre millioner to tusen øredobber!

Live (5 ½)

– Racerbiler, tilføyer Theodor. Han har allerede penger, for han har både en sparegris og et spareekorn.

– Jeg prøver å få ut penger av ekornet, for jeg vil kjøpe en bassgitar.

Fireåringen er kanskje ørlite optimistisk når det gjelder hva ekornet

STUDVEST

Magasin

15

28. januar 2009

SLLITEN. Samfunnsanalyse sliter på kreftene.

KLIMAKRISE. William vil ha 120 biler når han blir stor.

BERGEN. Ligger midt i landet.

KJØNNSROLLER. William liker biler.

deres hender rommer, men kanskje har vi med en kommende stjerne å gjøre. Foreløpig meget beskjeden og uten et snev av stjernenykker.

Alle fire er oppildnet over egne fremtidsplaner. Men det er ingen av planene som gir håp om en bedre, mer rettferdig verden, ikke en gang hvis de fikk sjansen.

– Jeg skulle ha fått deg til å stjele masse penger! Du skulle stjelt hundre millioner to tusen! Så skulle jeg ha dekket hele huset mitt med diamanter! Og alle de andre fikk bare brun maling! HAHA! Live ler en ondsk apsfull lat-

ter med tanke på hva hun hadde gjort hvis hun var statsminister.

For han har de hørt om, disse små menneskene. De vet at han bestemmer mye, som for eksempel hvil-

ken farge folk har på husene sine.

– Du hadde kommet i fengsel, gliser William, oppildnet over tanken på å få andre til å begå lovbrudd.

Er dette en kommende gjengleder?

Det er ikke lett å fange oppmerksomheten til denne rastløse gjengen.

De unnlater spørsmål de ikke kan svare på. De vil ikke snakke om presidenten i USA, selv om Live påstår at hun vet hvem det er. De liker ikke kongen så godt heller, og de skal ihvertfall ikke bli prinser og prinsesser.

– Nei!! Skriker Theodor

– Æsj! Skriker William

– Hun har ikke så fine klær en gang, sier Amalie, før hun ombestemmer seg og tilføyer at de kanskje er litt fine. William vil ikke kysse prinsessen, derav ingen prinsetittel. Det er visst litt ekkelt med jenter. Live synes ikke kyssing er

ekkelt. Hun har kysset en frosk før.

– Men det ble ingen prins, for jeg ville ikke at det skulle bli det heller.

Hun har kanskje nok kjærester allerede også, om ikke hun skal ha en prins i tillegg.

– Jeg har så mange kjærester at jeg ikke orker å si det!

Feministen drar kvinnekampen til et uventet ytterpunkt.

Så tegner de. Først et Norge i sammenkrøllet versjon med Bergen plassert midt i som verdens navle. Er det et abstrakt kunstverk de små fingrene har knotet sammen?

De små er blitt varme i de farge-

De vil knote mer, også når de blir voksen. Live vil finne opp noe.

– En prinsesse! Hun gliser, før hun setter øynene stivt i meg og peker med en liten neglelakkfinger og sier, som en ond og hånlig trussel

– Og hun skal ligne knøtt på deg!

William merker ikke den underlige stemningen i rommet, og ler ondskapsfullt

– Da skal jeg lage en robot som

rike trøyene og snur intervjusituasjonen.

– Skal du snakke med alle barna i Bergen?

Jeg sier at det kan bli litt i overkant, og undrer hvor mange barn de tror det bor i Bergen.

– Sikkert hundre millioner to tusen, gliser bigamisten.

– Kjempemange, sier de andre.

Jeg har så mange kjærester at jeg ikke orker å si det!

Live (5 ½)

ødelegger din prinsesse! Amalie utspiller begge

– Jeg skal lage begge deler. Og prinsessen skal ha en bleie på hodet!

– Tissebleie, gliser William.

Så er de lei. Noen puslebrikker

blir hevet på hverandre. De er sulte og på grensen til gretne. De vil vi skal gå. Ungene skal spise spagetti.

Det blir sikkert grisete og kaotisk.

Det kan bli hakket kaotisk når disse kapitalistiske storforbrukerne kommer til makten også. Dette er unger anno 2009. Fremtiden ser ikke nødvendigvis lys ut.

– Jeg skal lære å trylle! Live gleder seg til å begynne på skolen. Og det må kanskje magi til for å få verden på rett kjøl igjen.

– Da skulle jeg ha tryllet alle om til hekser!

16

28. januar 2009

Magasin

STUDVEST

Tema. Boikott har blitt benyttet som protestform i 30 år. Virker det?

Tekst: ANINE DEDEKAM MOLDSKRED Fotomontasje: ÅSE HOLTE

Det hele startet i 1880-årene.Irske bønder nektet å arbeide for den engelske gods­forvalteren Charles Boycott. Engelsk­ mannen havnet raskt på forsiden av avi­ sene, og et begrep var født.

Kjært barn har mange navn. Dette gjel­ der nok ikke for boikott. Men så er ikke det omdiskuterte virkemiddelet kjent for å være et kjært barn heller. I Statsvitenskapelig Leksikon beskrives boikott som et «kamp­ middel, brukt politisk, økonomisk, faglig og sosialt».

Kampmiddelet handler ikke bare om at den tradisjonelle venstresiden nekter å kjøpe Jaffa-appelsiner. Statsvitenskapelig Leksikon viser til at en boikott kan foregå på flere måter. En politisk opposisjon kan nekte å samarbeide med styret eller ledelsen. En arbeidsgiver kan nekte å tilsette bestemte personer. Dette kan være uformelt, eller som et element i en faktisk arbeidskamp. Et annet eksempel er fagforeninger som kan boikotte arbeidsgivere, altså ved å forby sine medlem­ mer å arbeide for dem.

Yes you can. Å boikotte er et verktøy tilgjengelig for den vanlige mann i gaten.

Men effekten av at én person nekter å kjøpe en pære fra Venezuela, vil selvagt ikke være den kraftigste.

– Vanligvis har ikke forbrukerboikott noen stor effekt i kroner og øre. Men så er det heller ikke vanlig å ha en realistisk forventning om en stor innflytelse, forklarer direktør for Institutt for menneskerettighe­ ter, Nils August Andresen Butenschøn.

– Det viktigste er signalet man sender.

For eksempel i forhold til situasjonen i Gaza, så vil vi vise at vi ikke aksepterer Apartheidpolitikken som Israel fører overfor pales­ tinerne, sier leder i Rød Ungdom, Mari Eifring.

Diplomati og dialog bør komme først.

Mari Eifring, Leder i Rød Ungdom.

En forbrukerboikott er å boikotte en vare fra et gitt land eller en bestemt forhand­ ler. Hvis varer fra et land blir boikottet, har det som oftest rot i den vanlige begrunnel­ sen for boikott - protest mot et lands politis­ ke handlinger, og/eller protest mot brudd på menneskerettigheter. «Buycott» er en form for protest mot å boikotte varer. For å jevne ut effekten av en boikottet vare, øker man innkjøpet av varen som boikottes.

Men hvor effektivt er det som virkemid­ del? Eifring fremhever den vellykkede boikot­ ten av Sør-Afrika under Apartheidregimet.

– Det internasjonale samfunnet ga klar beskjed blant annet ved boikott. Når man har prøvd det meste, og diplomati ikke fungerer, tror jeg på at man kan bruke virkemidler som ikke er fullt så snille, sier Eifring.

Hun forklarer at når landene man vil forhandle med, ikke vil høre, kan det brukes som et effektivt politisk kampmiddel.

– Men boikott er ikke alltid det beste vir­ kemiddelet. Diplomati og dialog bør komme først. Når det gjelder dagens situasjon på Gaza, fordømte de fleste statene angrepet fra Israel, men det hadde ingen effekt, legger Eifring til.

En annen form for boikott er såkalt aka­ demisk boikott. Det innebærer blant annet at man nekter å samarbeide med universiteter og akademia, for eksempel i et bestemt land.

Nils August Andresen Butenschøn mener at

Stille o en slik boikott må vurderes og diskuteres nøye.

Vanligvis har ikke forbrukerboikott noen stor effekt i kroner og øre.

Nils A. A. Butenschøn, direktør for Norsk senter for menneskerettigheter.

– En akademisk boikott er jeg i utgangs­ punktet mer skeptisk til enn andre typer boi­ kott. Man må være mer varsom fordi akade­

misk samarbeid og utveksling av ideer mel­ lom forskere og institusjoner ofte er viktig.

Butenschøn mener at i forhold til dagens situasjon i Israel, må man fremheve målet med en eventuell boikott – Israel må endre sin politikk. Samtidig påpe­ ker han at vi må være svært bevisst på hvem vi samarbeider med. Institusjoner og univer­ siteter kan være folkerettsstridige og drive med ekskludering og diskriminering, eller de

kan være delaktig i en menneskerettighets­ stridig virksomhet.

Men hovedårsaken til å være skeptisk til akademisk boikott kan være lett å glemme.

– Israelske akademikere er jo blant de største kritikerne i og av Israel. Det er behov for en intern debatt, og der kan de bidra med mye. De er den sterkeste aktøren av alle i det­ te bildet. Vi har et ansvar, men politikken må

STUDVEST

Magasin

17

28. januar 2009

Kjente norske boikottaksjoner 1946: Havnearbeidere på Aker Brygge nekter å losse av tomater og appelsiner produsert i Spania, som ledes av fascistene med Franco i spissen. Norske husmødre svarer med en «buycott», og losser selv av de spanske varene.

1974: Boikott av druer og issalat fra USA. Årsaken er at mange amerikanske godseiere ikke har tariffavtale med sine landarbeiderne.

Aksjonen starter i USA og blir så støttet av store deler av verden.

1980: Norge boikotter Moskva-OL i protest mot at Sovjetunionen året før invaderte Afghanistan.

1986: Apartheid-regimet i Sør-Afrika fører til boikott verden over. Regimet har pågått i flere år, men statsminister Gro Harlem Bruntland uttaler sin misnøye og det blir en offisiell boikott.

Shell boikottes da det blir kjent at selskapet lenge har hatt hemmelige oljeleveranser til Sør-Afrika. Det hører med til historien at boikotten finner sted drøyt 11 år etter at FN hadde bedt om en slik boikott.

1995: Atomprøvesprengninger i regi av Frankrike fører til massive protester, selv om det har pågått i en årrekke. Over 70 organisasjoner oppfordrer til boikott av franske viner og oster.

Salget av franske varer går litt ned, men den totale effekten viser seg å bli svært liten.

1997: Kjell Magne Bondevik oppfordrer til boikott av burmesiske varer etter å ha besøkt landet. Men konsekvensene er ikke noe å skrive hjem om. Importen av varer fra Burma, hvorav klær og tre er de vanligste, forblir stabil.

opprør

2006: Den rødgrønne regjeringen er i strid om boikotting av israelske varer. Kristin Halvorsen unnskylder seg etter at det ble kjent at hun har gitt støtte til SVs boikottkampanje, og får ikke støtte fra resten av regjeringen.

2008 kunne også gått med i Norges boikotthistorie, da Kina-OL vakte sterke reaksjoner både her til lands og internasjonalt. Mange politikere oppfordret til boikotting av åpningsseremonien, men det ble ingen offisiell aksjon.

I disse dager er «Boikott Israel!» ikke det mest kontroversielle utspillet man kan komme med.

SV har lenge oppfordret til boikott av israelske varer og stemmer for å stanse våpenhandlingen med Israel.

Kilde: nrk.no

Boikott endres innenifra, mener direktøren.

Butenschøn ser ikke problemet med forbrukerboikott overfor stater som bryter folkeretten og fører diskriminerende politikk.

– Men man har alltid dette problemet med at det går utover enkeltpersoner og sivile. Likevel er det en sjanse man må ta.

Under apartheidregimet oppfordret både ANC og Nelson Mandela til forbrukerboikott, selv om det kunne få uheldige konse-

kvenser, forteller han.

Hvor ille må det være for at det er legitimt å boikotte? Butenschøn mener dette er noe som må drøftes i det offentlige rom.

– Det er rett og slett et spørsmål om man er enig i at et land, eller en aktør, har gått over streken.

Han forteller at selv om ikke regjeringer går ut og offentlig erklærer boikott, har historien vist at land er sårbare for slike

kampanjer. I Storbritannia for eksempel, ble det gjennomført en akademisk boikott.

Israelske politikere så seg nødt til å mobilisere og forhandle med britene for å stanse aksjonen.

– Boikott er mer et ledd i en større tenkning om hvordan politikk kan endres. I tillegg har det en pedagogisk betydning, fordi man setter søkelyset mot en bestemt politisk situasjon, avslutter Butenschøn.

• Avsperring av en person eller foretagende fra et foretningssamkvem eller annen omgang med andre. Betegnelsen kommer av navnet på en engelsk godsforvalter i Irland i 1880-årene, kaptein Boycott.

• Boikott har blitt brukt som politisk påtrykk i internasjonale forhold, blant annet overfor Rhodesia og Sør-Amerika.

Kilde: Aschehoug og Gyldendals Store Ettbinds Leksikon

18

STUDVEST

28. januar 2009

Korrespondent.

Jeg var vitne til historie Eirik Løkke Masterstudent i historie.

Merk dagen! Du har sikkert gjort det, men jeg sier det likevel. Folk kommer til å snakke om denne dagen de neste hundre årene. Folk vil spørre med entusiasme - hvor var du? Og jeg kan svare – DER DET SKJEDDE! Sammen med to-tre millioner andre, da Barack Hussein Obama ble sverget inn som USAs 44. president, under den 56. innsettelsesseremonien, i det som må karakteriseres som en av milepælene ikke bare i amerikansk historie, men også i verdenshistorien.

Dagen startet tidlig . Kl.03.25 forlot jeg Springfield, Virginia med destinasjon metroen. Fire-fem kvartaler før stoppet var det komplett umulig å komme videre med bil, og jeg måtte ta bena fatt. Synet som møtte meg var ubeskrivelig - et enormt folkehav! Midt på natten, i over ti kuldegrader, langt unna D.C, var det mer folk enn jeg noen gang tidligere hadde opplevd.

Allerede da merket jeg tårene i øyekroken, og jeg tror det var først da jeg virkelig forsto signifikansen av denne dagen, samt hvilket vanvittig folkeliv som ventet utenfor Capitol Hill. Og ganske riktig - etter å ha køet i mer enn tre timer (en tur som normalt tar 25 min), ankom jeg en overfylt «National Mall» rundt 07.30.

FeirING. Amerikanere på Capitol Hill var ekstatiske over at en historisk ny president er på plass.

Studentradioen.

UKAS ALBUM Loney, Dear - Dear John (Parlophone)

Vi var selvfølgelig mange som følte påkjenningen

UKAS LÅT

det var å skulle stå stille seks timer i minusgrader, men varmen, forventningene, følelsen av å oppleve historie sammen med millioner av andre, forestillingen om at dette var et definerende øyeblikk, som folk kommer til å snakke om for all fremtid, var mer enn nok, i hvert fall for mitt vedkommende, til å ignorere de fysiske påkjenningene.

Men denne dagen var først og fremst en hyllest til

det amerikanske demokratiet og «den amerikanske drømmen», hvor en sønn av en kenyansk innvandrer besteg tronen som USAs 44. president. I en seremoni som samlet personer fra ulike nasjoner, aldersgrupper og etnisk bakgrunn, som sammen demonstrerte i praksis det amerikanske slagordet «E pluribus unum» (Fra mange, en). At til tross for at det er mye som skiller, så er det enda mer som forener. Ingen symboliserer dette sterkere enn Barack Hussein Obama.

USAs nye president kan vanskelig oppfylle alle

forventningene, men om han evner å vise lederskap også når hverdagen kommer, så kan han absolutt bli en stor president. I alle tilfeller vil jeg hilse ærbødigst: Quod bonum felix faustumqve sit! (Måtte hell og lykke følge deg!)

The Bird and The Bee - My Love (Blue Note)

The Bird and The Bee - My Love (Blue Note)

James Yuill - My Sweet Love (Rod Thomas Remix) (Moshi Moshi)

Loney, Dear - Airport Surroundings (Parlophone)

Neko Case - People Got A Lot Of Nerve (Anti)

Handsome Furs - I’m Confused (Sub Pop/ Tuba)

I Was A King - Weighing Anchor (Hype City/VME)

Antony and the Johnsons - Kiss My Name (Rough Trade/Indie Distribution) Babian - Ja Sa Ja! (Troglodyte Records) New Villagers - Rich Doors (moodgadget & twosyllable) Animal Collective Summertime Clothes (Domino/EMI)

Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

1700 1730 1800 1900

1700 1730 1800 1900

1700 1730 1800 1900

1700 1800 1900 0000

Soft Science Alternatip Skumma Kultur Jazzonen

Bulldozer Spissfindle Hardcore Discopolis

Studentnytt Spareforeninga Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

1700 1730 1800 1900

1300 1330 1400 1500 1600

1300 1400 1500 1600

Studentnytt Spilledåsener Forward Electrofied

Livstidsmagasinet Radio Folkefest Latinertimen DNSRL Ordet på gaten

Mir Kinosyndromet Plutopop Nattsending

www.srib.no • 107,8 mhz

Gutter er gutter Brunsj Gymsokk Akademia

Student-TV.

TV Norge, søndag kl. 10:30 Bergen Student-TV er endelig tilbake etter juleferien, og årets første sending er fyllt med så mye snacks at man kan glemme både finanskrise og dårlig vintervær.

Denne uken skal vi hilse på en ny programleder, se litt på de tingene vi studenter forbinder med semesterstart, ta en prat med det rebelske Bergensbandet Fjorden Baby og titte innom DnS og se Hedda Gabler.

Vi har i tillegg fått være med Vamoose når de tar «mandagsjammen» ett skritt videre. Her er det stjerner i sikte!

Studquiz 1. Årets første Grand Slamturnering, Australian Open, er i gang. I hvilket århundre dukket tennissporten opp?

2. Hvor lang er en tennisbane? 20.77, 23.77 eller 26.77 meter?

3. Hva heter nr.1 og nr.2 på herretour-rankingen for øyeblikket?

4. Og hvem leder kvinnerankingen?

5. Kan du navngi de fire Grand Slam-turneringene?

6. Wimbledon-finalen for herrer i 2008 var tidenes lengste. Hvor lenge varte den, inkludert regnpauser?

7. Hvilket underlag spilles French Open på?

8. Hva heter den suverent

best-rangerte skandinaviske spilleren i kvinnenes tour?

9. Hva er et «tiebreak»?

10. En nøtt til slutt: Over spillerinngangen på Wimbledon står et sitat fra Rudyard Kipling’s «If».

Hvilket?

Svar: 1. 1800-tallet. 2. 23.77 meter. 3. 1: Rafael Nadal. 2. Roger Federer. 4. Jelena Jankovic. 5. Australian Open, French Open, Wimbledon, US Open. 6. Over sju timer. 7. Grus. 8. Caroline Wozniacki (Danmark). 9. Ved stillingen 6-6 i et sett kan vinneren avgjøres i et ekstra game, ved at spilleren som først når sju poeng (eller mer), og i tillegg leder med to poeng, vinner settet. 10. «If you can meet with triumph and disaster and treat those two impostors just the same.»

Det er usikkert hva Obama vil bety politisk. Det følger selvfølgelig en forandring i seg selv med Obamas overtagelse, og det er forandring man ikke skal undervurdere. USAs «goodwill» har steget betydelig, utelukkende som konsekvens av at Bush jr. er borte og Obama inne. Men hva gjelder de politiske utfordringene, så gjenstår det å se hvor mye forandring Obama evner å gjennomføre på kort tid. Som hans innsettelsestale viste, så er ingen mer klar over utfordringene enn Obama selv.

SPILLELISTEN

STUDVEST

28. januar 2009

Eksponert. Fotografens øyeblikk.

Hildegunn Holtet Fotojournalist

– Fruen krysser Torgallmenningen, forbi både Tobakk Sørensen og Bella Donna, på jakt etter mannen i den andre enden.

19

20

28. januar 2009 STUDVEST

DEBATT

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord.

Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord.

Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl.

15.00. Skriv til matias@studvest.no.

Leserbrev.

Statens lovnader KATRINE SIRNES HJELLUM NESTLEDER OG VELFERDSANSVARLIG NSU-UIB

Fredag 23. januar la regjeringen fram tildelingen av de 1000 nye studentboligene som ble lovet før jul. Bergen fikk 100 av disse, 143 færre enn lovet. Dette er svært skuffende! Bergen har nest lavest dekningsgrad i landet på 13 %. Boligmarkedet i Bergen er presset på randen.

Problemene i Grønneviksøren forverrer situasjonen. I forrige ukes utgave av Studvest ble Grønneviksøren omtalt som en skandaletomt. Også i BT var pessimismen stor rundt byggingen av de nye studentboligene. Bergen kommune og SiB skyver kostnadene over på hverandre.

Det er på tide at noen tar ansvar!

Att på til la Statistisk Sentralbyrå nettopp ut en leiemarkedsundersøkelse som viser at gjennomsnittlig månedlig leie har steget med 5,7 % i 4. kvartal 2008 siden samme periode året før. Heltidsstudentens eksistens trues, da mange må ta en ekstra jobb for dekke husleien. Ved bygging av flere studentboliger vil presset reduseres betraktelig.

SiB har gått ut og sagt at Grønneviksøren skal bygges, og regner med at resten av statsstøtten kommer i løpet av året. Da er det helt nødvendig at Bergen kommune og SiB løser problemene angående kostnadsfordelingen, og står sammen om å presse staten til å bevilge resten av midlene som var lovet Bergen studentby.

Annonse

Ønsker du å jobbe med evaluerings- utrednings- og analyseoppgaver i sektorer knyttet til utdanning og arbeidsliv?

Det utdanningsvitenskapelig fakultet tilbyr toårig master i utdanningsvitenskapelig metodologi.

Søknadsfrist: 1. juni 2009 Oppstart: august 2009 Informasjon om studietilbudet finner du på vår hjemmeside: www.uio.no/studier/program/uvmet-master Du kan også henvende seg til UV studentinformasjon på telefon 22 84 44 45 eller e-post: uv-studentinformasjon@uv.uio.no

3TILLING SOM +OM 4RAINEE EN UNIK START Pk KARRIEREN 6EKSTEN FORTSETTER I +RISTIANSUNDSREGIONEN OG VI TRENGER DYKTIGE KANDIDATER TIL LEDIGE TRAINEESTILLINGER

+/- 42!).%% 3 +%2 $%' 3/-

(AR MINIMUM TRE kRS UTDANNING BACHELOR +AN OMSETTE TEORI TIL PRAKSIS (AR H YE AMBISJONER

%R OFFENSIV OG MOTIVERT

4AKLER VARIERTE OPPGAVER

!RBEIDER SYSTEMATISK MkLRETTET OG SELVSTENDIG NSKER k BO OG JOBBE I +RISTIANSUNDSREGIONEN

+/- 42!).%% 4),"92

4OkRIG ENGASJEMENT SOM TRAINEE

4RE ULIKE ARBEIDSPLASSER TRE ULIKE MILJ 4VERRFAGLIG SAMARBEID

4ILGANG Pk ET SPENNENDE OG BREDT BEDRIFTSNETTVERK 5TFORDRENDE FAGPROGRAM OG FELLESPROSJEKT &ELLESSKAP I TRAINEENETTVERKET

&OKUS Pk PERSONLIG OG FAGLIG UTVIKLING

'JENNOM +OM 4RAINEE FkR DU EN SPENNENDE JOBB OG EN ENESTkENDE MULIGHET TIL k BYGGE OPP ET NETTVERK I EN REGION MED UTALLIGE MULIGHETER $ET F RSTE TRAINEE KULLET HAR Nk FULLF RT SINE TRAINEEL P OG ALLE HAR FkTT STIL LINGER MED LEDERANSVAR I OFFENTLIG OG PRIVAT SEKTOR ±+OMBINASJONEN UTFORDRENDE JOBB OG ET AKTIVT SOSIALT MILJ ER DET SOM GJ R TIDEN I +OM 4RAINEE Sk FANTASTISK ² 4HERESE %IKREM 4RAINEE

0!24.%2.%446%2+%4

- RE OG 2OMSDAL FYLKE

.ORDEA

+RSTIANSUND KOMMUNE

3HELL

3PARE"ANK .ORDVEST

!VER Y KOMMUNE

(ELSE .ORDM RE OG 2OMSDAL (&

+NUDTZON 3ENTERET +ONTALI !NALYSE

!KVA 'ROUP -ARITECH ,ER Y (YDROTECH

3TATOIL(YDRO 6ESTBASE

!KER 3OLUTIONS .%!3

4IDENS +RAV +OM 6EKST 08/

- REFORSKNING

3 KNADSFRIST FEBRUAR

-ER INFORMASJON OG ELEKTRONISK S KNADSSKJEMA Pk

WWW KOMTRAINEE NO

22

28. januar 2009

KULTUR

STUDVEST

BERGENSBAND ANKL AGES FOR VOLD OG DOPBRUK

•

Fjorden Baby! og John Olav Nilsen & Gjengen, som kom på henholdsvis andre og tredje plass i fredagens Urørt-finale, får i etterkant kraftig overhaling av arrangørene, Studentersamfunnet i Trondheim, melder Dagbladet. – Foruten uakseptabel fremtreden og bruk av narkotika på Studentersamfundets område opplevde vi mange tilfeller av vold fra bandmedlemmene, skriver bookingansvarlig i Samfundet Nina Marie Fjose i en epost til en rekke av landets konsertscener. John Olav Nilsen går imot anklagene og hevder han ikke kjenner til noen voldsepisoder. – Og i den grad det er snakk om narkotika, handler det om at folk har tatt seg en joint, ikke satt et skudd med heroin, sier han til db.no.

Rekruttering til studentorganisasjoner.

Engasjement som Både tidligere studenter og eksperter anbefaler engasjement ved siden av studiene. Men det krever innsats.

Tekst: KARI-ANNE JAKOBSEN og MAGNUS GRØNN REITEN Foto: ADRIAN B. SØGNEN

– Gjør man ikke en god innsats, får man verken god referanse eller attest, forklarer tidligere leder ved Kvarteret Tommy Holen Helland.

Helland snakker av erfaring. I 2006-2007 var han leder av Kvarteret, og opplevde selv frivillige som bare var ute etter fin CV.

– Det er irriterende når noen melder seg inn i organisasjoner

Spesielt i mediebransjen er det avgjørende å ha relevant erfaring, da stiller man foran i køen.

Rønnaug Tveit, leder ved Karrieresenteret.

bare for å få en attest, da blir det mer arbeid på de som engasjerer seg. Fordi alt er frivillig kan man ikke sparke dem, selv om de aldri møter opp eller gjør en innsats. Men på andre siden vil de tape på å ikke engasjere seg i lengden, ettersom det vil bli vanskelig å få en god attest når man aldri har gjort noe.

Likevel ser Helland bare det positive i å engasjere seg i frivillig arbeid.

– Det krever mye å være leder for en studentorganisasjon. Jeg tror ikke man må ha engasjert seg i studentorganisasjoner for å få en bra jobb, men det har hjulpet meg veldig.

VARIERT HVERDAG Ifølge Frode Andreasen, sjefpsykolog ved Studentenes psykiske helsetjeneste, handler det om å finne en balanse i hverdagen.

– Jeg ser ingenting negativt i engasjement. Studentene engasjerer seg fordi det er spennende, og for å få andre ting å være opptatt av enn å bare studere.

En undersøkelse gjort av SSB om studenters levekår i 2005, viser at 13 prosent av studentene lider av dårlig psykisk helse sammenliknet med 8 prosent av befolkningen.

Dette kommer blant annet av stu-

diesituasjonen.

– Det er sunt å engasjere seg, for det er viktig å finne en balanse i hverdagen. Å avstå litt fra lesesalen for å gjøre noe annet vil betale seg faglig, avslutter Andreasen.

ALTERNATIV LÆRING – Først og fremst er utenomfaglig engasjement givende for en selv, og bli kjent med folk og gjøre andre ting enn skole. Og i forhold til arbeidsgivere er slikt engasjement noe som legges merke til på CV-en, sier Rønnaug Tveit, daglig leder ved Karrieresenteret i Bergen.

– Det viser initiativ. I tillegg kan man lære mye som man ikke nødvendigvis lærer på studiet sitt. For eksempel om økonomi, organisering og samarbeid, fortsetter Tveit.

Tveit er imidlertid tilbakeholden med å veie studieresultater opp mot utenomfaglig aktiviteter.

– Verv teller mye, men jeg vil ikke anbefale noen for eksempel å utsette studiene på grunn av det.

Tidligere var det vanligere å gjøre det, men etter Kvalitetsreformen har det blitt vanskeligere på grunn av strengere krav til studieprogresjon, sier Tveit før hun legger til at utenomfaglig engasjement er viktigere i forhold til noen typer arbeid enn andre.

FÅ CV-RYTTERE – Spesielt i mediebransjen er det avgjørende å ha relevant erfaring, da stiller man foran i køen. Men også studentpolitikk og erfaring fra musikkutesteder som Hulen kan føre til arbeid innen relaterte felt, det har jeg sett flere eksempler på.

Rønnaug Tveit tror det varierer hvor bevisste studentene er på studentorganisasjonenes funksjon som potensiell plattform til arbeidslivet.

—Det er mulig at man tenker litt mer på koblingen når man nærmer seg slutten av studiene, men for nye studenter er det nok viktigere å få seg nye venner og sosiale nettverk.

Og jeg tror ikke det er mange som engasjerer seg i ting kun for å få dem på CV-en; det er vel heller ikke noe man bør gjøre, sier hun og avslutter med en anbefaling til studenter som skal orientere seg i jungelen av studentaktiviteter:

– Velg noe som du føler treffer deg, rett og slett. Noe som engasjerer deg og som du kan lære noe nytt av!

lønn FOR STREVET:. Rudi Jakobsen fikk jobb som redigerer i TV2 etter fire år i Bergen Student-TV.

STUDVEST

23

28. januar 2009

SKUFFENDE SALG AV NHH-K ALENDER

NEW WINE K AN VINNE 800.000 KRONER

STUDVEST BEKL AGER

Tross mye oppmerksomhet, blant annet fra Studvest. har ikke «Business Bunnies»-kalenderen til NHH Aid, som viser delvis avkledde NHH-studiner, solgt som forhåpet. Til nå ha NHH Aid tjent nærmere 30 000 kroner på kalenderen. Dette er ikke i nærheten av målet, som var å få inn nærmere det doble av denne summen. – Hver krone teller.

Kalendersalget på 30 000 bidrar til å bygge en skole i Malawi, og det er jeg utrolig fornøyd med, sier tidligere leder av NHH Aid, Kathrine Haaland Graaner til K7 Bulletin.

Studentbandet The New Wine er nominert til årets StatoilHydrostipend. Dette er 800 000 kroner som skal deles ut til en norsk gruppe eller artist som står på randen av internasjonalt gjennombrudd. – Det er en stor milpæl å bli nominert til sånn pris uten å ha gitt ut plate. Vi er i et stort og hyggelig selskap, med blant annet Annie, Rockettothesky og Heroes and Zeros. De er alle store artister som vi ser opp til, sier Adrian Søgnen i The New Wine til BA.no. Søgnen jobber som fotograf i Studvest.

I saken «Feiring under pari» i forrige nummer av Studvest skrev vi at det skal under jubileumsuken til Studentersamfunnet «visstnok være tre-fire møter hver dag». Dette er ikke riktig. Møtevirksomheten vil begrense seg til et møte hver dag, med unntak av onsdagen. Studvest beklager.

•

•

•

m investering

Fem på gaten

Fem på gaten.

– Er du engasjert i en studentorganisasjon?

– Hvorfor/hvorfor ikke?

Avgjørende praksis Rudi Jakobsen og Tommy Holen Helland har begge brukt studentorganisasjoner for å nå målene sine i arbeidslivet.

veldig bra, men samtidig finnes det folk som får jobb i TV2 uten relevant utdannelse. Praktisk erfaring er helt avgjørende, mens karakterer betyr veldig lite. Dessuten er det veldig lite praktisk arbeid på journalistutdannelsen i Bergen, forteller Jakobsen.

For Rudi Jakobsen har utenomfaglig engasjement i høyeste grad gitt fordeler i forhold til arbeidslivet.

Han var ved siden av journaliststudiet med i Bergen Student-TV (BSTV) i fire år, det siste året som sjefredaktør, og jobber nå som redigerer i TV2. Jakobsen er ikke i tvil om BSTV-erfaringens verdi.

– Student-TV-en har hatt alt å si. Innen TV er teknisk erfaring helt uvurderlig, så BSTV-bakgrunnen min har absolutt vært medvirkende til at jeg fikk jobb i TV2.

– Vil du si at engasjementet i BSTV har vært vel så viktig som utdannelsen din?

– Ja, nesten. Kombinasjonen journalistikk og BSTV har vært

MÅLBEVISST Jakobsens tilfelle er ikke det eneste.

Også Holen Helland har brukt sin erfaring som tidligere Kvarteretleder. Nå er han ansatt som leder av et bofellesskap bare etter ett års jobberfaring.

– Jobben som leder av Kvarteret er nok medvirkende til at jeg fikk jobben som leder av et bofellesskap rett før jul.

Helland er utdannet vernepleier, men engasjerte seg bevisst utenom studiene.

– Har man et mål i livet, bør man tenke på hva man gjør ved siden av utdannelsen. Jeg har alltid visst at jeg vil være en leder og drive med administrativt arbeid.

– DE FLESTE HAR ET ØNSKE Rudi Jakobsen forklarer at han ble med i BSTV nettopp for å skaffe seg relevant kompetanse med sikte på en jobb innen TV-bransjen.

– Jeg kjente litt folk som hadde vært med tidligere og visste at det var en vei videre å gå. Jeg føler at de fleste i student-TV-en har et ønske om å jobbe med TV, avslutter han.

mORTEN LIND (20) JUSS

– Nei. – Jeg har nok å gjøre.

ALEXANDER DVERGSDAL (22) HISTORIE

Labert engasjement Fordelene til tross, Statistisk sentralbyrås rapport «Studenters levekår 2005» viser at norske studenters deltakelse i studentlivet er lav, med enkelte unntak. Andel av spurte som deltok i ulike organisasjoner:

– Nei. – Jeg er nok opptatt med studiene.

Partipolitisk studentlag: 4 % Faglig studentforening: 24 % Religiøst studentlag: 3 % Studentidrettslag: 21 % Friluftslivorg. for studenter: 4 % Musikkforening o.l. for studenter: 5 %

PERSIJN DE RIJKE (24) ENGELSK

– Ja, jeg er med i Immaturus.

– Jeg var med på et stykke ifjor og det var så gøy at jeg ville være med mer. Det er positivt å engasjere seg.

Lek og lengsel På NHH kjemper studentene om vervene i studentforeningen. HiB venter på et nytt bygg for å få til det samme.

– Når man begynner på skolen, ser man engasjementet i studentforeningen, og da får man lyst å bidra. Det er vel en slags smitteeffekt, sier Hege Grøndahl, leder for Kjernestyret ved Norges Handelshøyskole (NHH)

Mens landsgjennomsnittet for deltakelse i studentorganisasjoner er lavt, er studentene i Breiviken ivrige etter å engasje-

re seg i skolens studentforening.

Nylig har det vært rekruttering til NHH-Symposiet og UKEN, organisasjoner som på sitt største har henholdvis omtrent 300 og 900 frivillige medarbeidere.

Kjernestyrets eksternansvarlig, Eirik Tenfjord, mener økonomistudentenes engasjerer seg på grunn av at de vil leke, ikke arbeide.

– I utgangspunktet tror jeg ikke det ligger noe bevisst bak i forhold til arbeidslivet. Man er med for det sosiale og det som interesserer her og nå. Alt annet er mer en positiv bieffekt, ikke det som motiverer, sier han.

Ved Høgskolen i Bergen (HiB), har man problemer med å mønstre et felles engasjement i studentmassen, med nedleggelsen av studentavisen HiBiscus

som et nylig eksempel.

– Tingen med HiB er at skolen er veldig spredt, med tre avdelinger som ligger flere ulike steder, sier Gustav M. Dahl, leder for Studentparlamentet ved HiB.

– I Bergen Teknikersamfunds vedtekter står det at de skal være en fellesorganisasjon for hele HiB, men i praksis er det vanskelig å få til, fortsetter han, men påpeker at det finnes en del engasjementet internt på høyskolens studielinjer. Dahl forventer videre at ting vil forbedres.

– Løsningen er veldig enkel: fellesbygg på Kronstad, sier han med henvisning til det bebudede nye HiB-bygget som nylig ble tildelt 65 millioner i regjeringens krisepakke.

ANNELINE HOGSTAD (22) POLITISK ØKONOMI

– Ja, jeg er med i Fagutvalget.

– Jeg vil prøve å forbedre bachelorgraden vår.

HELLE MARIE BRENNVAL (23) MEDISIN

– Ja, jeg er med i Medisinerforeningen.

– Det er en fin måte å bli kjent med folk utenom studiene.

24

28. januar 2009

STUDVEST

KULTUR Vennskap.

Utvid nettverket ditt via nettet Det florerer med nettsider for dei som vil servere sjekketriks, men kva med dei som faktisk meiner: «Kan vi ikkje berre vere vener»?

Tekst: JANNE G. SØRGULEN Illustrasjonsfoto: ÅSE HOLTE

Dette spørsmålet stilteVetleValebjørg – og laga sjølv løysinga på proble­ met. Det var rett og slett ikkje noko fullgodt tilbod for kontaktsøkjande som ikkje var interessert i kjæraste og stevnemøter.

– Eg laga nettsida Aktivitets­ venner.no medan eg studerte på NTNU i Trondheim. Sida er til for dei som har lite vener, eller har ulike in­ teresser enn resten av vennegjengen, eller nettopp har flytta til ein ny stad, forklarar Valebjørg.

– Dette er ikkje ei nettside for kontaktannonsar og sjekking.

Saman med bror sin, Eivind Valebjørg, starta han i september 2006 ei gratis netteneste som koplar saman personar med like interesser.

MEST JENTER – Finn du ein person som har like in­ teresser som deg, kan det vere enkla­ re å kome i gong med nye aktivitetar òg, seier Valebjørg.

– Kven vil du sei er den typiske brukar?

– Storparten av brukarane er jen­ ter. Nokre av dei er småbarnsmødrer som treng ein turkamerat. I alder har vi brukarar heilt frå 16 til 60 år.

– Korleis fungerer tenesta i praksis?

– Ein lagar ein profil med dei ak­ tivitetane ein er interessert i, samt kor god ein er til aktiviteten. Når ein søkjer etter ein ven, kan ein til dø­ mes sortere etter aktivitet og bustad.

Slik kan personer med like interes­ ser treffe andre i eiga aldersgruppe i same by eller ved same studiestad, forklarar nettgründeren Valebjørg.

TENNIS ELLER KINO? Rundt 300 aktivitetar er registrert – med alt i ekstremsport til felles handleturar. Ut i frå populariteten å dømme, dekkjer nettstaden eit tom­ rom i nettverket hjå folk. Per dags dato har nettsida 4 000 aktive bruka­ rar i Noreg.

– Folk fortel at dei er kjempegla­ de for tenesta, at den er nyttig og at dei har treft mange gjennom sida vår, seier Valebjørg.

Han har sjølv brukt tenesta eit par gonger. Nettsida styrer seg i det store og det heile sjølv, med litt hjelp frå brørne Valebjørg innimellom. Nettsida er hovudsakleg finansiert av spon­ sorar.

NETTVErk. Det er mogleg å få nye vener på utradisjonelle måtar.

Mange einsame studentar – Lukkast du ikkje med studiane, kan sjølv studentar med stort nettverk kjenne seg einsame, meiner sjefpsykolog Frode Andreassen.

Ifølgje tal frå Statistisk sentral­ byrå (SSB) i 2008, er 1,1 millio­ nar nordmenn einsame. Ei un­ dersøking av Norfakta same år, avdekkjer at studentar ein stor del av dette talet: Heile fire av ti studentar kjenner seg einsame.

LITA KONTAKTFLATE Frode Andreassen, sjefspsyko­ log og leiar ved Studentenes psy­ kiske helsetjeneste (SPH), fortel om ein jamn pågang av einsame studentar.

– Utgangspunktet for ein­

semda kan vere at dei strevar med studiane, medan ein helst vil framstå som vellukka. Andre kjenner seg gjerne ikkje som ein del av eit nettverk, fordi dei ikkje er sosialt offensive, meiner Andreassen.

– EIN SPESIELL SITUASJON Om studentar er meir einsame enn andre samfunnslag, kan ikkje psykologen slå fast. Men at studentar er i ein spesiell situa­ sjon, er han ikkje i tvil om.

– Dei reiser frå relasjonar dei har vore i og er utan både fami­ lie og vener. Nokre vert gåande i periferien og melder seg ikkje på aktivitetar. Kjensla av å kome til kort fører gjerne til depresjon, forklarar Frode Andreassen.

FADDERVEKA Spesielt i starten av eit nytt studieår på ein ny stad kan det vere van­ skeleg for somme studentar.

– Kva funksjon får fadderveka

for dei ny-tilflytta studentane?

—For somme kan det hjelpe litt. Men fadderveka har jo mest fått rykte på seg for å vere ei veke der ein lærer å finne vegen frå pub til pub. Det er gjerne ikkje formålstenleg for studentane som treng kontakten mest.

RåD TIL EINSAME STUDENTAR • Vert betre kjend med dei du kjenner litt.

• Kom deg ut. Ver med på det som skjer.

• Start å trene.

Nokre vert gåande i periferien og melder seg ikkje på aktivitetar.

Frode Andreassen, psykolog.

—Når går grensa for at ein treng ekstern hjelp for å få bukt på problemet?

—Når ein mistrivst, ikkje har nokon å snakke med og kjenner at det går utover livskvaliteten og studie-mestringa. Då bør ein ta kontakt med oss eller studierett­ leiar. Ein studierettleiar kan gjer­ ne hjelpe til med meir enn berre fag, avsluttar Andreassen.

• Bu saman med nokon.

• Bli med i ei studiegruppe. n Få deg ein jobb attmed studiane.

• Meld deg inn i ein studentorganisasjon.

• Snakk om korleis du har det.

• Vert det for tøft, ver ikkje redd for å søkje hjelp.

• Studentenes psykiske helsetjeneste: 55545145, www. sib.no • Hjelpetelefonen til Mental Helse, tlf. 810 30 030

STUDVEST

25

28. januar 2009

Utstilling på NG2

Den vanskelige forelskelsen

BRUTALE NORGE. – Høsten i Norge var hard og brutal. Men det er nødvendig å komme seg gjennom den, sier aktitekturstudent og fotograf Roberto Ovalle, som hevder han nå vil bli i Norge for alltid.

For syv år siden forelsket Roberto Ovalle seg i en dansk pike. Han fant raskt ut at det ikke er det samme som å forelske seg i Norge.

Tekst: KARI-ANNE JAKOBSEN Foto: CAMILLA HOLM BIRKELAND

– Jeg ble fortalt at når man forelsker seg i en norsk kvinne kan man

aldri kontrollere henne. Det er det samme med Norge, noen ganger får du en på trynet, forklarer Ovalle (27).

Det er denne følelsen han uttrykker i utstillingen sin «Norway From the Eyes of a Stranger» som består av elleve fotografier fra Hordaland, på Kvarterets utested NG2.

– De reflekterer hva jeg følte der og da jeg tok dem. Jeg hatet og elsket Norge på samme tid.

Jeg trodde Norge skulle være som Danmark der jeg hadde vært en gang før, og jeg trodde Norge skul-

le være enkelt å forelske seg i.

HISTORIEN BAK For syv år siden forelsket Roberto seg i en dansk pike som var på reise i Costa Rica.

Jeg hatet og elsket Norge på samme tid.

Roberto Ovalle, arkitekturstudent.

Når Roberto snakker om kjærligheten til denne danske piken, snakker han om tegninger på servietter, to timer lange tungekyss, og piken som aldri kom tilbake.

– Vi så hverandre igjen ifjor høst, syv år etter at vi møttes første gang. Men da var det bare vennskapelig, forklarer han.

Så snakker han om Norge igjen, og en annen vanskelig forelske som likevel vil vare lenger enn den forrige.

– Høsten i Norge var hard og brutal. Men det er nødvendig å komme seg gjennom den. Nå elsker jeg Norge, og vil bli her for alltid.

MENTALE UTFORDRINGER Ovalle er fra Costa Rica, og tok bacheloren sin i arkitek-

tur der. Han søkte på master ved Arkitekthøyskolen i Bergen, og ble akseptert 17. mai 2008.

– Denne arkitektskolen er annerledes enn skolen jeg er vant til.

Her er det utfordrende, og endelig føler jeg at jeg bruker hodet og utvikler meg mer mentalt.

Selv om han ikke kan norsk, tolket han en plakat i vinduet i NG2, der han skjønte at de ønsket at folk skulle stille ut kunsten sin. Han kontaktet dem, og ikke lenge etter ble bildene hengt opp på NG2. Der skal de henge de neste ukene.

26

28. januar 2009

STUDVEST

KULTUR Det Akademiske Kvarter.

Kvarteretsalen var Kun 44 stemmeberettigede studenter møtte opp på den utsatte Generalforsamlingen til Kvarteret i helgen.

Tekst: HALVOR RIPEGUTU Foto: CAMILLA HOLM BIRKELAND

– Det er svært skuffende, sier nyvalgt leder for Kvarterstyret, Erik Oramas.

Han var en av bare 44 oppmøtte på helgens utsatte og ekstraordinære generalsforsamling (GF) for Kvarteret. I november ble den ordinære GFen utsatt, også da fordi det manglet folk.

– Dette skjer på et veldig dårlig tidspunkt, siden vi i løpet av året skal flytte inn i det nye Kvarteret.

Det er viktig at vi bygger opp igjen organisasjonen rundt Kvarteret før vi flytter inn. Vi kan ikke vente til bygget står klart, sier varaordfører ved Representantskapet til Kvarteret, Jan Fredrik Eliassen.

GFen er Kvarterets høyeste organ og stemmer gjennom budsjetter, stattuttendringer og styreverv.

For å være vedtaksdyktige, må det møte opp 100 stemmeberettige.

Alle som betaler semesteravgift til Studentsamskipnaden i Bergen har stemmerett.

INGEN STYREVALG Ved siden av dagsorden fra den forrige GF, skulle denne GFen velge nye styremedlemmer til styret for Kvarteret (Kvast). PR-ansvarlig Raymond Julin og prosjektansvarlig Trond Haugom har begge sluttet i stillingene sine. Eliassen mener spesielt tapet av prosjektansvarlig er stort.

– Vedkommende skal jobbe spesielt frem mot åpningen av Kvarteret, så dette er en svært viktig jobb, sier han.

Men selv om GFen hadde vært vedtaksdyktig, er det likevel godt mulig at begge stillingene hadde forblitt ubesatt.

– Vi manglet kandidater som var villige til å stille til valg til jobbene før GFen, sier ordfører for representantskapet, Espen Lehn-Nilsen.

UKLARE RETNINGSLINJER En annen ting som skulle vedtas i helgens GF, var retningslinjene for hva Kvarterstyret skulle gjøre når styret ikke er fulltallig. Nå er også det uklart.

– Vi skulle forandre statuttene slik at vi fikk klargjort retningslinjene for hva man skal gjøre i slike situasjoner som vi er i nå. At dette ikke ble gjort, gjør selvfølgelig ting

GLISSENT OPPMØTE. Kvarteret manglet 56 personer for å bli vedtaksdyktige i helgens Generalforsamling.

vanskeligere for oss, sier LehnNilsen.

– Samtidig er vi veldig takknemlig til de som faktisk stilte opp, sier han.

– Det er ikke til stikke under stol at en av grunnene til at det ikke har kommet flere er at mange som jobber for Kvarteret ikke er studenter.

Espen Lehn-Nilsen, ordfører for Representantskapet.

– IKKE STUDENTER Ingen av Kvarteret-lederne har noen klar idé om hvorfor bare 44 personer møtte opp på Generalforsamlingen.

– Vi har et begrenset budsjett og dette er en ekstra kostnad. Men vi har hatt annonsering, vi har sendt internmail og hatt en annonse i

Studvest, sier leder Oramas.

– Vi har brukt mye energi på markedsføring, blant annet trykt 150 plakater, sier Lehn-Nilsen, og legger til:

– Likevel er det ikke til stikke under stol at en av grunnene til at det ikke har kommet flere er at mange som jobber for Kvarteret ikke er studenter, og altså ikke stemmeberettigede.

Faksimilie fra Studvest nr.32. 2008

KVARTERSTYRET

REPRESENTANTSKAPET

• Velges på Generalforsamlingen.

• Seks medlemmer velges på Generalforsamlingen, de resterende utpekes av diverse interesseorganisasjoner, blant annet kulturarrangørene tilknyttet Kvarteret og UiB, NHH og HiB.

• Ansvarlige for den daglige driften av Kvarteret.

• Leder for 2008 er Erik Oramas.

GENERALFORSAMLInGEN TIL KVARTERET • Kvarterets øverste organ. Holdes en gang i semesteret.

• Vedtar handlingsplan for Kvarteret, budsjett, velger styremedlemmer m.m.

• Arrangerer generalforsamlingene, og er valgstyre for dem.

• Det må være 100 fremmøtte for at generalforsamlingen kan tre i kraft.

• Rådgivende og klageinstans innenfor Kvarteret.

• Alle studentene i Bergen har stemmerett på generalforsamligen.

• Ordfører er Espen Lehn-Nilsen.

STUDVEST

27

28. januar 2009

Ukens navn.

tom – igjen

På skyggesiden

Denne uken snakker vi med:

Huy Le Vo Alder: 24 år Sivilstand: Kjæreste STUDEReR: Ferdigutdannet skuespillerstudent fra Akademi for Scenekunst ved Høgskolen i Østfold Aktuell med: Lars Noréns «Guttene i skyggen» på DNS

Hvordan fortoner forberedelsene til et stykke som «Guttene i skyggen» seg?

– På tide at de blir realistiske Tidligere studentleder Ben Holan har lenge argumentert for å minske antallet personer som trengs for å gjøre Generalforsamlingen vedtaksdyktig.

– Jeg foreslo at man i en mellomperiode skulle senke antallet som kreves for å avholde Generalforsamling (GF) til 50 frem til det nye Kvarteret står klart, sier Ben Holan, tidligere leder av Norsk Studentunion Bergen.

I april, da han var leder for NSU Bergen, foreslo han dette på Generalforsamlingen. Forslaget ble nedstemt, men Holan mener fortsatt

det er den beste løsningen.

– Det at man har en nedre grense på 50, betyr jo heller ikke at det ikke kan komme 100 på GFen.

Holan synes det er trist at det bare kom 44 personer på helgens Generalforsamling.

– Jeg blir oppgitt. Det er veldig synd at det møter opp så få folk. Men nå synes jeg det er tide de blir litt mer realistiske. Det er på tide å kalle en spade en spade. Kvarteret blir veldig vanskelig å styre hvis det ikke gjøres noe med dagens ordning.

Espen Lehn-Nilsen, ordfører i Representanskapet, mener derimot at et slikt tiltak kan få mange uønskede konsekvenser.

– Dette var oppe for et halvt år siden og det ble nedstemt da. Et slikt tiltak får mange implikasjoner for driften av styret. Det blir mye lettere

å endre statutter og stille mistillitsforslag. Det skal mye mindre til for å omvelte driften av Kvarteret, sier Lehn-Nilsen.

Holan mener imidlertid at hovedprioriteten må være at Kvarteret skal ha et styringsdyktig øverste organ.

– Jeg er selvfølgelig klar over at dette ikke er uproblematisk, men realiteten er at når du ikke kan rekruttere nok folk, og ikke har så mange folk på arrangementene deres, tilsier det at det ikke vil komme mange nok på Generalforsamlingen heller, sier Holan.

I praksis har det vært åtte-ni uker med forberedelser og prøvetid med hele ensemblet. Det har vært en utrolig interessant prosess, både tematisk og teaterfaglig. Rollene i «Guttene i skyggen» er alle innsatte i fengsel, og slik sett jobber man veldig tett på mellommenneskelige forhold og slike ekstreme situasjoner som fengselet og fangetilværelsen er. Det blir en slags fortetta virkelighet, og som alltid med teater er det snakk om en virkelighet som ofte er forskjellig fra min egen. Jeg har jobbet med å forsøke å forstå min tilbøyelighet for å bli kriminell, og i en slik situasjon oppsøker man nyheter og ser på mennesker på en helt annen måte. Sånn sett begynner forberedelsene allerede når man får vite om prosjektet.

Hvordan er DNS i forhold til øvrige scener i Norge?

Dette er jo mitt første stykke på Den Nasjonale Scene, og jeg er relativt fersk, men DNS er jo blant de største teatrene i Norge. Bjarte Hjelmeland har gjort en fantastisk jobb med å få masse publikum på huset igjen, og man kan kanskje håpe på at dette publikummet kan utfordres på hva folkelighet er.

Kanskje en på sikt kan introdu-

sere flere nye stemmer og uttrykk.

Uansett er det stort for meg som relativt nyutdannet skuespiller å komme til et hus og ensemble som dette, og å få jobbe med en regissør som Stein Winge.

Hva gjør du når du ikke spiller ved DNS? Tidligere i år har jeg turnert med Riksteatret, og jeg driver også og turnerer med en danseforestilling med Hege Haagenrud. Jeg jobber altså litt i krysningspunktet mellom dans og teater. Ellers er det fine med frilanstilværelsen at jeg har fleksible arbeidstider nok til å få med meg for eksempel vårsesongen ved Oslo-scenene, og skal dessuten en tur til Berlin for å få med meg en del forestillinger der. Det er utrolig viktig for meg som skuespiller å se andre forestillinger.

Hvor er Norges beste teater?

Jeg burde vel kanskje si Bergen?

Jeg er ikke langt unna det beste hvis jeg nevner BiT Teatergarasjen.

De har bidratt enormt mye til at norske scenekunstgrupper har blitt synlige i utlandet, og gitt det norske publikummet mulighet til å se internasjonal scenekunst.

Tekst: SVERRE Ø. EIKILL Foto: CAMILLA HOLM BIRKELAND

28

28. januar 2009

STUDVEST

ANMELDELSER

Foto: DNS

Teater.

Skremmende aktuell SCENE. Teater «Guttene i skyggen» Regi: Stein Winge, etter et stykke av Lars Norén.

Den Nasjonale Scene

Dramatisk, handlingsløst drama. Samme dag som «Guttene i skyggen» hadde premiere på Den Nasjonale Scene, angrep en 20-årig mann en barnehage i Belgia. Der gikk han

Helt grei Hedda SCENE. Teater «Hedda Gabler» Regi: Victoria Meirik, etter et stykke av Henrik Ibsen.

Den Nasjonale Scene

amok med en kniv, drepte to barn og en ansatt og skadet ytterligere 16 personer, derav ti barn. Hvor enn grusom denne tragedien måtte være, understreket den også hvorfor Lars Noréns stykke ikke bare er viktig, men også svært aktuelt. Hvem er disse personene som begår disse grusomme gjerningene?

Hva er deres historie? Og ikke minst, hvorfor er de tilsynelatende alltid menn?

«Guttene i skyggen» er lagt til et norsk fengsel, der samtlige rollefigurer, untatt fengelsvokteren, er innsatte som på en eller annen måte har begått en fryktelig forbrytelse.

Med unntak av nazisten Per, er samtlige inne for en eller annen form for seksuell forbry-

Sikkert spill. Å se DNS's oppsetning av «Hedda Gabler» er litt som å få C på eksamen: Det er langt fra dårlig, men det er en C. Hedda klager, manipulerer og ler en småspykopatisk latter. Det er kaos i Heddas hode. Hun er nygift og nyinnflyttet i en fin villa, men misfornøyd tramper hun rundt i høye hæler og kludrer til livene til dem som kommer innom.

Marianne Nielsen får frem Heddas sterke, sexy og modige sider, samt usikkerheten og lengselen. For hun lengter

telse. Gjennom samtaler og monologer blir vi gradvis kjent med deres tanker og gjerninger, deres forbrytelser og skyldfølelse. Det blir ikke gjort noen hemmelighet av deres skrekkelige gjerninger, men stykket prøver å gi et realistisk og også nyansert bilde av disse karakterene og nødvendigvis også deres motstykker i det virkelige liv.

Selve strukturen for stykket, retrospektive teknikker og monologer av flere rollefigurer innen et lukket rom, er alt annet enn original, spesielt i samtidsdramaer. Men tematikken og de mange renskårne karakterene gjør at dette stykket blir alt annet enn ordinært.

vekk. Bort fra sin nye ektemann i sin nye villa. Det blir for kjedelig. Hun vil ha action. Og selv om Hedda Gabler gjør sitt ytterste for å ikke dø av kjedsomhet, er det litt lite action å hente fra scenen. Stykket går sin gang med litt latter og litt gisping, men det er vanskelig å skimte de virkelige høydepunktene, dette på tross av veldig godt skuespill og imponerende samspill.

Regissøren fortjener slik sett en klapp på skulderen.

Scenografen får ikke mye poeng for or-

Her fortjener spesielt skuespillerne mye ros.

Når det gjelder enkeltprestasjoner, er det fristende å si at de gamle er eldst. Veteranene Kim Kolsås, Karl Bomann-Larsen og ikke minst Sverre Rossummoen, DNS' kanskje beste og i alle fall mest skremmende skuespiller, leverer uforglemmelige tolkninger.

Men det er kollektivet som helhet som er det beste. Tolkninger av de mange karakterene til de innsatte, og deres historier, overdøver ikke hverandre. I stedet utfyller de hverandre og klarer å skape en viss sympati og forståelse for en av samfunnets virkelig utstøtte og demoniserte grupper.

HALVOR RIPEGUTU

ginalitet, for dette er i ekte «vi setter opp Ibsen anno totusentallet»-stil, men poeng gis for meget god gjennomførelse. Store scene på DNS er strippet for unødvendigheter og tilbake står et et flygel, gardiner og lyseffekter. Det gir rom for å prøve ut og herje litt. Og kanskje er det her det skranter litt. Som karakterbeskrivelsen øverst på siden sier, er dette sikkert spill, og ikke noe sprell.

ASTRID HAUGE RAMBØL

29

28. januar 2009

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter.

C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

Sterk sosialrealisme SCENE. Teater «Plastelina» Regi: Thorleif Linhave Bamle, etter et stykke av Vasilij Sigarev.

Bergen Prosjektteater.

Spennende multimedialt teater. «Plastelina» er den tredje produksjonen til Bergen prosjektteater, ledet av tidligere Immaturus-regissør Thorleif Linhave Bamle. Oppsetningen, som er basert på et stykke av den russiske samtidsdramatikeren Vasilij Sigarev, er Prosjektteaterets mest vågale så langt og utvilsomt en av de mest spennende teaterbegivenhetene denne våren.

Sigarevs stykke skildrer skjebnen til den unge russiske gutten Max, spilt av Kenneth Homstad, i det fattige, skitne moderne Russland. Ute av evne til å forme sitt eget liv slik han ønsker, søker han tilflukt i å forme plastelina og utvikler et nært, men motsetningsfylt vennskap med en annen ung gutt.

Stykket er ikke satt opp på en tradisjonell teaterscene, men i Skatehallen på Verftet.

Valget av sted er ikke problemfritt. Den dårlige akustikken og ekkoet i hallen gjør det nemlig vanskelig å høre hva skuespillerne sier. Slik blir det ikke alltid like lett å følge med på handlingen, spesielt siden originalteksten allerede er en nokså fragmentert affære. På en annen side er Skatehallen langt mer egnet enn en komfortabel teatersal til å mane frem et bilde av Russlands skitne, urbane helvete, en viktig premiss i Sigarevs stykke. Dessuten åpner den store åpne hallen for ekstraordinære romlige muligheter som benyttes på en god måte.

Den tekniske delen av stykket er løst forbilledlig, og her viser Thorleif Linhave Bamle for alvor hvilken talentfull regissør han er.

Oppsetningen er multimedial og ved siden av konvensjonelt teater, benytter Linhave Bamle seg av filmsnutter, videoopptak, fotografier og ikke minst musikk for å realisere sin artistiske visjon. Heldigvis kommer ikke disse løsningene i veien for selve fortellingen. I stedet forsterker de den, og bidrar til at «Plastelina» i Linhave Bamles regi fremstår som et vakkert, trist, realistisk og ytterst menneskelig drama.

Sterkt anbefalt.

HALVOR RIPEGUTU

Naziromantikk FILM Thriller «Valkyrie» Regi: Bryan Singer

Ein zwei die. Av og til har man bare en skikkelig dårlig dag på jobb. Hva skal man for eksempel gjøre når man ikke føler at regjeringen representerer ens egne interesser? Når man er ufrivillig medsoldat i en feilslått krig og egentlig ikke synes nazismen er noe særlig ideelt å støtte seg på? Claus von Stauffenberg hadde en slik dag, og valgte dermed å drepe Hitler.

Han klarte det ikke, men han fikk i det minste en film laget om seg.

Tom Cruise forsøker å gi motstandstyskerne et menneskelig og engelsktalende ansikt, og selv om man i utgangspunktet har i bakhodet at dette ansiktet er ambassadør for en kirke som er basert rundt troen på millioner av år

gamle romvesensjeler i menneskekropper, gjør han en god jobb. Cruises Stauffenberg elsker sitt land, men hater sin Führer, og ettersøker meningsfeller.

Dem finner han en håndfull av. Tom Wilkinson er feigingen Fromm, Bill Nighy gjør en formidabel innsats som feigingen Olbricht, og overraskende nok finner vi Eddie Izzard i en seriøs rolle som halvfeigingen Fellgiebel. Den eneste som ikke er feig er Stauffenberg, hvilket får en til å stille spørsmål ved filmens historiske korrekthet – vel er filmen amerikansk, men den trengte vel ikke nødvendigvis å sentreres rundt én utpreget og renraset helteskikkelse. Nåvel: Mens Max Manus sykler rundt i Oslo, planlegger Stauffenberg og feiginggjengen hans et attentat mot Hitler i militærhovedkvarteret Ulvehiet. I etterkant av eksplosjonen mobiliserer de reservestyrkene, arresterer SS og kupper regjeringen.

God film, selv om man av og til savner etterkrigsfilmene som karikerte alle tyskere som kjempeslemme.

SVERRE Ø. EIKILL

Skjønnhet i slummen FILM. Drama «Slumdog Millionaire» Regi: Danny Boyle

Og Oscaren gikk til? Som vi alle vet, om enn hovedsaklig gjennom annenhåndsinformasjon, er det ganske kjipt å være fattig.

Valgmuligheten er begrensede, man er utsatt for slemme folk og det er enda vanskeligere enn det ellers ville vært å få dama man er forelsket i. Så hva kan man gjøre? Vente på Norsk folkehjelp? Indiske Jamal valgte en annen vei. Han meldte seg på indiske «Vil du bli millionær?». Dette showet skaper rammen for «Slumdog Millionaire», som følger Jamal fra hans unge år til han setter seg i «Millionær»stolen, og så litt til.

«Slumdog Millionaire» er, selv om vi fortsatt er i januar, allerede blitt utpekt til en av årets beste filmer. Dette er fortjent. Det mest imponerende med den er utvilsomt måten den er fortalt på. Danny Boyles film er en ren tourde-force i original, filmatisk fortellerkunst.

Historien, som i bunn og grunn «bare» er fortellingen om en indisk fattigutts oppvekst, får en ekstra dimensjon gjennom fortellermåten.

Boyle benytter seg nemlig ikke av én, men to rammefortellinger. Det ene rammefortellingen er programmet «Vil du bli millionær?», den andre en samtale mellom hovedpersonen Jamal og en politibetjent i etterkant i programmet. Hvert riktig svar han avgir knyttes til en episode i livet hans, og slik får vi nøstet opp Jamals livshistorie, en historie om klassehat, vennskap, ekstrem fattigdom og selvfølgelig: kjærlighet.

Filmen lider kanskje av en noe sukkersøk slutt – her har nok filmskaperne vært for opptatt med å gi publikum det vi vil ha fremfor det vi trenger – men noen stort aber er det dog ikke.

Det er i alle fall sjelden man får fortalt en historie med så mye poesi, humor og sjarme.

Karakterskildringene er dessuten knivskarpe, skuespillerne flotte, og musikken perfekt. En nær perfekt symbiose av teknisk briljans og hjertevarm fortellerkunst.

HALVOR RIPEGUTU

Svulmende melankoli CD Indiepop Antony and the Johnsons «The Crying Light» (Rough Trade)

Flaks. Det er ren flaks at Antony Hegartys låter appellerer til et stort publikum, har det blitt sagt, for han ville gjort akkurat det samme uansett. Og sant nok har Hegarty, en av de siste års mest profilerte musikalske eksentrikere, vist en forbløffende evne til å bli omfavnet av også de kommersielle lytterne.

Men å kalle det flaks er kanskje noe urettferdig. For Hegarty gir av seg selv som knapt noen annen artist kan, eller er villig til i disse dager, (hvor idealet virker å være, som «Kings of Leon», å opptre som om du gir faen i alt, også lyttere og publikum).

Albumet preges, i kjent stil, av svulmende piano-ballader og strykere som den perfekte bakgrunn for Hegartys særegne stemme. Selv om Hegartys karakteristiske tema, forholdet til egen identitet og morsfigur, er representert også på dette albumet er hovedfokus denne gangen rettet mot vår egen fortapte verden.

Med høydepunkter som «Epilepsy is dancing», «Kiss My Name» og «Aeon» har «The Crying Light» flere fellestrekk med den kritikerroste og meget lyttervennlige «I am a Bird Now», gruppens siste album, som riktignok var mer preget av navlebeskuende desperasjon.

Låtene er svulstige med støtte av det teatralske i Antonys stemme, men viser samtidig en skjør sårbarhet og bekymring for menneskehetens fordervelse av seg selv og verden.

Dette er med andre ord ikke platen du trekker triumferende frem på neste vors, (til det har du tross alt Hegartys sideprosjekt «Hercules and Love Affair»), men heller dagen derpå. Til det er den også helt perfekt.

CAMILLA MICKELSON LOUS

Dæven!

CD. Indierock I Was A King «I Was A King» (Hype City)

denne plata er noe for Thomas Seltzer.

HÅVARD RINGEN

Hurra for Bygdenorge BOK. Fakta Bjørn Arild Ersland «Bygdepolitikk En dokumentar» Spartacus forlag

Kjedelig, sier du? Bygdepolitikk høres jo unektelig ulidelig kjedelig ut. Dette inntrykket var også forfatterens utgangspunkt for å skrive denne boken. Bjørn Arild Ersland hadde nemlig ikke brukt nevneverdig av tida si på verken Randaberg eller bygdepolitikk før han fikk i oppgave å skrive det som skulle være Randabergs politiske historie. Som leser vil man kunne oppdage, slik forfatteren gjør, at bygdepolitikk kan være særdeles interessant.

Ersland grep fatt på oppgaven med sykkel og Ipod som sine viktigste arbeidsverktøy.

Med sykkelen fraktet han seg rundt i kommunen, med Ipoden tok han opp det de han møtte på sin vei hadde å fortelle. Resultatet har blitt en dokumentar vel så mye om bygdesamfunnet og bygdementalitet generelt såvel som det rent politiske. Og en historie om Bydgenorge generelt, ikke bare Randaberg spesielt.

Og det er absolutt underholdende. Absolutt leserverdig. Ersland tar oss med inn i folks stuer, inn i kommunestyresalen og viser oss på sett og vis sammenhengen mellom de to. Han balanserer et sted mellom historikeren og reportasjeskriveren. Kanskje hadde han kommet enda heldigere ut av det dersom han hadde valgt å helle mer over i sistnevntes rolle.

Forfatterens beskrivelser av omgivelsene begrenser seg ofte til en kommentar om noens hund, eller en «så gjorde jeg det, etterpå det»tilnærming. Det skinner igjennom at Ersland selv ble glad i Randaberg igjennom arbeidet med boken, men mest fordi han uttrykker det direkte. Jeg skulle ønske han hadde fått det mer inn mellom linjene i teksten generelt.

Omslaget er innbydende, layouten luftig og bildene fine, men dessverre opptrer sistnevnte tidvis midt i setninger og fungerer dermed som irritasjonsmoment.

Litt mer varme, litt mer finpuss, og «Bygdepolitikk» hadde stått til en B. HILDE SOFIE PETTERSEN

Popmagi. Det har blitt sagt og skrevet mye om dette albumet her allerede, og det å skulle komme med noe nytt virker vanskelig. Plata har blitt beskrevet som alt fra det beste norske albumet på evigheter til et derivativt makkverk, det er nok verken det ene eller det andre, men definitivt nærmere det første.

Det som er essensen i kritikken av dette albumet, er at I Was A King bare stjeler fra sine inspirasjonskilder og koker alt sammen til en ubetydelig indierock-suppe. Dette er platte og lite innsiktsfulle uttalelser, og det får meg til å lure på om disse kritikerne har hørt plata mer enn halvannen gang. Dette albumet er mye, mye mer enn bare derivativt.

Det som er viktig å huske, er at det er forskjell på å kopiere og å la seg inspirere; I Was A King minner om Teenage Fanclub, men de ligner ikke på Teenage Fanclub, de minner om Dinosaur Jr., men de ligner ikke på Dinosaur Jr. I Was A King baserer sitt musikalske utrykk på noen av de beste musikalske utrykkene verden har sett, men de kultiverer da sannelig sitt eget utrykk også! Når det er sagt, så vet jeg ikke om

Slumdog millionaire. Teknisk triumf, mener Studvests anmelder.

Klar for en kanonstart pĂĽ karrieren?

Microsoft University gir deg

EHWDOW RSSOÂ ULQJ VHUWLĂ€VHULQJ RJ MREE

REZER AS

Microsoft University Har du lyst pü jobb i IT-bransjen? Kunne du tenke deg ü jobbe med utvikling, rüdgivning eller salg? Nü har du muligheten – med Microsoft University für du 4-6 ukers betalt opplÌring og VHUWLÀVHULQJ LQQHQIRU HW SURGXNWRPUnGH GHUHWWHU JnU GX UHWW XW i fast jobb i en ledende IT-bedrift!

Send din søknad i dag! Da kan du sikre deg jobb og plass pü Microsoft University 2009 allerede nü.

Med Microsoft University vil du ikke bare fĂĽ jobb i en spennende bransje, men ogsĂĽ unik kompetanse som vil vĂŚre ettertraktet i mange ĂĽr fremover.

Du kan velge om du vil jobbe med Microsofts CRM-løsninger, SharePoint, infrastruktur eller .NET-utvikling. Vi søker mennesker til ü jobbe som utviklere, konsulenter og selgere.

Søknadsfrist: 1. mars 2009 Les mer og send søknad pü:

microsoft.no/university

Microsoft University søker deg med minimum 3 ürs høyere utdannelse RJ LQWHUHVVH IRU HWW HOOHU à HUH DY I¥OJHQGH RPUnGHU ‡ ,7 ‡ ‘NRQRPL ‡ 6DOJ ‡ 0DUNHGVI¥ULQJ ‡ &50 ‡ (OHNWURQLNN ‡ .RPPXQLNDVMRQV teknologi

‡ 3URJUDPPHULQJ XWYLNOLQJ ‡ ,7 DGPLQLVWUDVMRQ ‡ ,7 VLNNHUKHW ‡ H%XVLQHVV ‡ ,QIUDVWUXNWXU ‡ 0DWHPDWLNN I\VLNN ‡ :HENRPPXQLNDVMRQ

STUDVEST

28. januar 2009

31

Apropos.

BAKSNAKK

Faen

Gravende sladderjournalistikk.

Ondskapens tomt

Finnes formuleringspotensialet for fram-

Studentblekka Dustvest kunne forrige uke tirre leserne med et skandalejournalistisk dypdykk i SiBs nye studenthybelplaner ved Storelungeren.

Konfliktens kjerne har i følge Dustvests journalist vært den absurde mengden miljøgifter som finnes i området. Vegg i vegg med gifttomten finnes dessuten et hjemsøkt krematorium, og ganske langt vekk finnes en landingsplass for terroristhelikoptre. Dette er selvfølgelig ikke alt.

Baksnakk gir deg oversikten: 1. Indianergravplass

Byggetomten befinner seg nemlig, i tillegg til disse allerede graverende kvalitetene ved området, på en forbannet indianergravplass (sånn som i den Stephen King-historien). Studenter som ser seg nødt til å begrave sine tilårskomne gullfisk, hamstre og stjålne hvalfostre fra Naturhistorisk Museum kan dermed glede seg over hjemsøkelse av demoniserte mutasjoner av sine elskede firbente, virvelløse og drøvtyggende.

– Hordalandsindianerne var spesielt ondskapsfulle i sine forbannelser: de gjør ikke bare likene som gjenopplives onde og demoniske, de får dem også til å bedrive aggressiv markedsføring for SiBs kantinetilbud, kommenterer en eller annen høyskole-freak med årsstudium i healing, okkultisme og sutrete gothmusikk.

Det har jo lenge vært i SiBs interesse å rekruttere zombier til å gjøre drittarbeidet sitt, men dette blir vel litt i overkant heslig.

2. Scientologileir

Javisst, Grønneviksøren har over lengre tid vært et yndet leirsted for bergenske scientologer. Her utfører de jevnlige personlighetstester, sender nyhetsbrev per epost, og saksøker tv-kanaler.

– Vi er glade for SiBs byggeplaner.

Studenter er lett påvirkelige, og snart kan vi alle være samlet i vår avsky mot den onde romherren Xenu, sier en talsmann dønn alvorlig.

3. Vigrid-dåpsplass

Som et ledd i sin reise mot Stortinget vil Vigrid, som har en forkjærlighet for naturskjønne norske omgivelser, utføre sine dåpsritualer i Storelungeren, like ved tomten. Nysgjerrige studenter kan la seg døpe i Odins navn, kun i bytte mot sin udødelige sjel.

– På lang sikt er vår endelige løsning å nedlegge Fantoft, men vi er fornøyd så lenge en som er brun i huden faller og slår seg på Torgallmenningen, sier Tore Tvedt.

Studenter

KAMPANJE

s Konsultasjon, klinisk undersøkelse, røntgen, tannbleking (en kjeve) kr. 990,- (netto) ( bleking inkluderer: avtrykk, modell, blekeskinne, Opalescence blekegel)

s Konsultasjon, klinisk undersøkelse, røntgen kr. 290,- (netto)

spill forfattet fullstendig fra forbokstaven «F»? Forhåpentligvis, for forsøket fortsetter.

Fortløpende fabuleringer: «For» forekommer for flittig. Fetisjisme for «F» forulempes fordi «F»-forankringen fremstår forholdsvis flåsete; fordummende.

4. Nazizombier

Egentlig er jo dette ganske tidsriktig og således ikke det mest graverende punktet på listen, men faktum er at nazizombiene, som holder til i krematoriet, kan virke sjenerende for mange - både for Vigrid-representantene, som kommer til å måtte oppleve at nazizombienes zombieinstinkter er sterkere og mer utslagsgivende enn deres nazisympatier, og ikke minst for alle som har litt angst for store folkemengder.

SiB er derimot fornøyde: – En gjeng uten rasjonell tankegang og med såpass stor ståpåvilje som nazizombiene er jo egentlig akkurat hva vi ser etter når vi utlyser hyblene våre. Vi kommer derfor til å øke husleien og høyne antallet trapperengjøringer i løpet av et semester, sier Tobben Haug, boligdirektør i SiB, og legger til: – Og husk; vi lever i et samfunn med ytringsfrihet, og nazizombiene har like stor rett til å være her som hvilke som helst andre studenter.

Det bedre­vitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Forøvrig forsøkes «F» fånyttes fremstilt fordelaktig fordi «F» figurerer forførerisk flersidig. Forestill følgende forløp: Fotografen fotograferer forskrekkelige forbrytelser; forkynner forbryterens forbrytelse; får forbryteren fanget, fengslet, forbannet, forkastet fra frihetens fornøyelighet. «F» får forfremmelse fordi «F» fanget forbryteren. Fornærmende for fotografen.

Formodentlig fornyes forpliktelser for forskjellig forskning fortløpende. Foreskrifter forsikrer forsvarlighet. Fortolkninger forekommer: Flere forskere forsvinner for feriering. Fortvilelse følger. Fortrenger forskerne forpliktelsene fullstendig? Forbanna fraudulente, forsmådde forståsegpåere.

Forsoning forskåner fremfus frekkasfremferd. Forhåpentligvis finnes fredelige forskere – frisinnede følelsesmennesker.

Forskere foretrekker fremmedord. Fisefine fremmedord.

Fotovoltaisk, fancy fremstilling. Freakere forsvinner, fordi frilynte fremmedordfantaster forskyves, forvises fra fisefine forskningsmiljøer. Forresten finnes flere flinke franske friidrettsutøvere: Fleurac, Failliot (forøvrig forlengst forkommen).

F r e m m ed o r dtid.

Framspillet fremskrider frustrerende, flegmatisk fredsommelig. Format-foretak fremtvinges:

Fripp

Tannklinikken 5-3 tilbyr: s Almen tannlegepraksis

frapp

s Spesialtannleger for Kirurgi - visdomstenner etc. (uten henvisning)

fresco.

s Implantat-protetikk

Formdikt

s Lystgassbehandling (ved tannlegeskrekk) s Kjeverøntgen (OPG)

Boy George ble sist uke dømt til 15 måneders fengsel etter uvøren omgang med norsk gledesgutt, melder NRK.

Studentrabatt på 20% på all behandling (kampanjer og kirurgi unntatt)

– Hvorfor ble naturstridig sodomi lovlig i utgangspunktet?

OMFORLADELS

fri fra formatteringens fengsel.

(Formatjuks – falitterklæring?)

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Ansvarlig redaktør Matias Helgheim Telefon: 482 22 871 Trykk Mediatrykk

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Annonser

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Johan Lie Hammerstrøm johan@studvest.no Telefon: 416 91 523

Øyvind Johnsen Telefon: 992 77 611

Stein Aaserud Telefon 922 68 387 annonse@studvest.no

Kulturredaktør

Ann Kristin Stølan Trude Antonie Øvrebøe Sindre Holm Stian Anderdal Bernt Humberset Hagen

Mari-Louise Uldbæk Stephan Torill Sommerfelt Ervik Hanne Litleskare Nora Hjelmbrekke Anine Dedekam Moldskred Aase Hjelde Aud Signe Steinnes Agnete Moland Klevstrand Kenneth Nodeland Eva Myklebust Christoffer Vestli

Sverre Ø. Eikill Stine-Britt Røshol Janne G. Sørgulen Hilde Sofie Pettersen Håvard Ringen Camilla Mickelson Lous Kristin V. Haugland Magnus Grønn Reiten Anna Ofstad Siri Knapskog Astrid Hauge Rambøl Kari-Anne Jakobsen

Halvor Ripegutu halvor@studvest.no Telefon: 930 58 169 Fotoredaktør Åse Holte aase@studvest.no Telefon: 414 52 584 Data- og nettansvarlig Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Grafisk utforming

Hedvig Andersland Illustratører Hanne Dale Lars-Oskar Dale Inger Sommerfelt Ervik Anders Emil Sommerfeldt Ann Kristin Stølan Åge Petterson

Fotojournalister: Adrian Budal Søgnen Ellen Henriette Suhrke Camilla Holm Birkeland Hildegunn Holtet Line Andreassen Silseth Berit Bye

Får forsøke fiffig forsøksfullbyrding. Flauser får fatale følger. Forringer fiksheten. Faren ved...

Faen.

Release Party.

Syntax Terrorkester Garage, 22.30.

Bergen Blues & Roots Club: Trond Olsen Band Madam Felle, 22.30.

Teppedans!

DJ dr. Boogie (nonlive i baren) Garage, 22.00.

Cool Party part II: Pashly + masse Djs Fincken, 23.00.

Mandag: Columbi Egg: Unni Boksasp og band Skrivergården, Hotel Augustin, 20.00.

Voksne Herrers Orkester Logen bar, 21.00.

Harald Dahlstrøm, Steinar Krokstad, Yngve Moe og Thomas Dahl med venner.

Tirsdag

28 januar - 4. februar 2009

Utstilling Anna Tuori

Galleri No. 5, til 19. februar. Åpent tir-søn 12-17.

Malerier.

Aud Marit Skarrebo Holmen Så HVIT SOM SNØ. Cinemateket USF, onsdag og torsdag.

Hordaland kunstsenter. Til 22. februar. Åpent ti-sø 12-16.

«Posisjoner». Installasjon.

I Paul Klees magiske hage

Onsdager, fra 14.01

icks

«Stillhet i landskap». Akryl.

Judy Price

Visningsrommet USF, til 8. februar. Åpent tir-søn 17-21.

«Within this narrow strip of land».

Videoinstallasjon.

Looking is political

Bergen kunsthall, til 19. februar. Åpent tir-søn 12-17.

Nairy Baghramian, Ane Hjort Guttu, Bojan Sarcevic. Tegning, maleri, skulptur, installasjon, video.

Next Life og Sindre Foss Skancke

Volt, til 28. februar.

Hai Nguyen Dinh (komposisjon, lys, video, gitar) og Trond Harald Jensen (Commodore 64 Assembler, synth, noise).

Regin Hjertholm

Galleri S.E., til 22. februar. Åpent tirfre 12-18, lør og søn 12-16.

«Søvn». Fotografi.

Roberto Ovalle

Det Akademiske Kvarter – NG2, til 15. februar. Åpent i NG2s åpningstid.

«Norway from the eyes of a stranger». Svart-hvitt-fotografi.

Stig Helliksnes (1956-2003)

Galleri Gathe, til 8. februar. Åpent ons-søn 12-16, tor 14-18.

Malerier. - Vol II.

Werner Zellien

Tårnsalen - lysverket, til 2. februar.

«Villa Wannsee - Melancholy Grandeur». Fotografier i svart/hvitt.

Annet

Brak - Bransjetreff

Landmark, ons (28.01), 20.00.

Låtskriver masterclass.

New Amigos Språkkafe

Vamoose, tir 19.00 Lær og praktiser språk med brettspillet New Amigos! Lær spansk, fransk, italiensk, tysk, engelsk eller norsk. Ingen forkunnskaper trengs.

Hver tirsdag 19-23.

Quiz

Det Akademiske Kvarter – NG2, tir 20:00 Gratis quiz hver tirsdag.

Sjakk

Det Akademiske Kvarter NG2, ons 18:00 Åpne møter for alle sjakkinteresserte hver onsdag.

Bergen Brettspillklubb Nordnes bydelshus, onsdag 17:30.

Spilling hver onsdag i andre etasje. www. spillby.com/bergen

Litteaturlopperiet

Bredsgården, Bryggen, åpent manfre 12-20.

Selvbetjent bokloppemarked.

Premiere 13.02

Ricks presenterer:

Torsdag 29.01

-kaster steen i glasshus

NORWAY TOUR 09

www.ricks.no

Quiz night med Antony Hill fra 21.00 DJ St. Tropez snurrer plater fra 22.30

Fredrik Steen

(AUS)

Showstart 19.30 cc: 300,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

STEVE HUGES

Dørene åpner 20.00 cc: 200/150,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Studentkveld - Hver Torsdag

Dørene åpner 20.00 cc: 150,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

For program sjekk www.standupbergen.no

på R

hver

dup Stanonsdag

PRESENTERER:

STAND UP BERGEN

Lille atelier, til 29. januar. Åpent tor 15-19, lør og søn 12-16.

Ida Hjelmeland

Stenersen, til 19. april. Åpent tir-søn 11-17.

Maleri.

Galleri Neptun, til 15. februar. Åpent daglig 7-23 Abstrakt kunst, akryl på lerret/akryl på pleksiglass.

Elisabeth Takvam

Lydgalleriet, Til 15. februar. Åpent ti-sø 12-16.

Gruppeutstilling.

Composers in Space

Charles Michalsen

Filmklubb Scene

Det er hjertet som er viktig Studio USF, tor -lør 19.00.

En danseteater-forestilling.

Kristian Valen: Raskere enn sitt eget beste!

Vinskvetten – No kjem dei tre siste

Rick’s teater, fre 21.30 og lør 18.00.

Rick’s, ons (28.1) 21.00.

Klubbkveld.

Stand Up Bergen: Steve Hughes (AUS)

Skatehallen på Nøstet, tir til søn 19.00.

Bergen Prosjektteater/ BiT Teatergarasjen. Regi/Scenografi: Thorleif Linhave Bamle.

Plastelina

Korskirken, ons (4.2) 19.30.

La Bohème

Ole Bull teater, ons (4.2) 19.30.

Musikere: Ole Morten Aagenæs og Egil Clausen. Regi: Vemund Vik.

Ole Bull scene, ons (28.1)-tor 19.30, fre 19.00, lør 18.00 og 20.30.

Christine Hope & Ina Breivik. Regi: Erik Ulfsby og Hilde Sol Erdal.

Hope - Breivik t/r

Logen Teater, fre 21.00.

Heine Totland og Gisle Børge Styve

DNS – Hovedscenen, man- fre 20.00, lør 18.00.

Av Henrik Ibsen. Regissør: Victoria H. Meirik.

Hedda Gabler

DNS- Småscenen, man -fre 20.00, lør 18.00.

Av Lars Norén. Regi: Stein Winge.

Guttene i skyggen

Fargespill

Cinemateket USF, ons (28.1) 18.30.

Regi: Jan Troell, Sverige, 1983.

Motforestilling

Nine Lives

Neonbibelen

The Fountain

Samfunnet

Cuba libre?

Logen Bar ons (4.2.) 19.15

Kafeen, Studentsenteret, tir 19.15

En beretning om kjønnslemlestelse

Logen Teater, ons (28.1.) 19.15.

Innleder: Pablo Llambías, forfatter.

Åpningsmøte: ...rasende…

Magnus Barfot, ons (4.2) 21.00.

Regi: Darren Aronofsky, USA 2006

Cinemateket USF, ons (4.2) 21.00.

Regi: Terence Davies, Storbritannia 1992.

The Long Day Closes

Cinemateket USF, ons (4.2) 19.00.

Regi: Terence Davies, Storbritannia 1995.

Cinemateket USF, tir 21.00.

Regi: Arne Skauen, Norge 1957.

Cinemateket USF, tir 19.00.

Div.

Filmskapere på vei

Magnus Barfot, tor 21.00.

Regi: Nicholas Roeg, Storbritannia 1990.

Heksene

Cinemateket USF, tor 18.00.

Regi: Erik Løchen, Norge 1972.

Cinemateket USF, ons (28.1) 21.00 og tor 20.00.

Regi: Jan Troell, Danmark/Sverige, 2001.

Så hvit som snø

Film fra TIFF

Magnus Barfot, ons (28.1) 21.00.

Ukjent.

Ole Bull Teater, 14.00.

Av Ole Hamre, Sissel Saue, Hilde Sol Erdal. Med barn og unge fra hele verden.

Ingeniør Andrées luftferd

Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 31. januar.

«Original, kopi, unika». Søkelys mot det som binder og det som skiller norsk kunst- og designkultur fra den asiatiske.

KulturUKEN Onsdag Klubb: Gammelpopen Engelen, 22.00.

Hver onsdag.

Landmark, 22.00.

Dj Challa fra Huslyden og DJ Helgen fra Novelty Sounds/Bergen Soul spiller opp til teppedans.

Studentkro Garage, 22.30.

Cool Party part 1

Lørdag Café Opera, 22:00 Akustisk jam med Renette Marshall og Yngvar Flatøy med gjester.

Naked

Hulen, 22.30.

Djs: DJ Asel og DJ Tenol.

Onsdag:

Gammelpopen

INGID OLAVA. +Bugge Wesseltoft på Sardinen USF, fredag.

Garage, 22.30.

Studentkro

Engelen, 22.00.

Hver onsdag.

Pacific Bar, 20.00.

DJs Casino, Charanga og Fuerza mikser kubansk salsa, son og timba.

Timba Night

Klubb:

Hulen, 22.30.

Davy Jones’ Locker

Wineyard

Klubb:

Klar Bar, 14.00.

Med Alf Wilhelm Lundberg.

Hanne Boel Grieghallen, 19.30.

Stuttgarter Kammerorkester Logen teater, 19.30.

Solist: Audun Sandvik (cello).

Dirigent: Boris Schäfer. Musikk av Stravinski, Haydn, Brahms.

Hundefest Fensal, 20.55.

Hasunds Hund FK inviterer til musikalsk samkome. Roaren, John Olav Nilsen & Gjengen, Professor Pez og Fjorden Baby!

Caktus Hinsides, 22.00.

List

Madam Felle, 22.00.

Oppsig #1

Garage, 22.30.

Team Blitzkrieg, Gentlemen, Helene på hjul, Father of a Thousand Kids.

Shenanlgans

Rick’s Visekjellern, 23.00.

Columbi Egg 10 år Logen teater, 23.00.

Klubb: Upop Djs

Det Akademiske Kvarter – NG2, 23.00.

Basstronisk institutt Tekninkerkroen, 21.00.

Garage, 22:00

Swing’n’Sweet: String Thing

Next Life og Sindre Foss Skancke

Café Opera, 23.30.

Soul City: Teddy Touch & Mark Devlin

Fincken, 23.00.

Real life Exp & DJ BFGF (Cyber Puppy 007 + BF)

Prog-Rock me Amadeus Café Opera, 23.50.

Kristian Stockhaus står bak denne månedlige sittendes disco-kvelden.

Torsdag Jam Det Akademiske Kvarter – NG2, 21.30.

Pete Molinari (UK) Hulen, 22.30.

Support: Empty Bottles Broken Hearts.

BFO: Bare Beethoven Grieghallen, 19.30.

Bergen Filharmoniske Orkester.

Dirigent: Georg Mark.

Håkan Hellström Røkeriet USF, 21.00.

Vj picks Dj - Vj Djevelunge vs.

Helheim Landmark, 21.00.

Klubb: En aften på Druen Hulen, 22.00.

Don’t Believe The Hype Silver, 22.00.

Teddy Touch & Mark Devlin (UK)

Fredag The School Hulen, 22.30.

BFO: Bare Beethoven Grieghallen, 19.30.

Bergen Filharmoniske Orkester.

Dirigent: Georg Mark.

Ingrid Olava + Bugge Wesseltoft (solo) Sardinen USF, 21.00.

Bergen Jazzforum.

Lille Lungegårdssang: Landstrykeren med venner + Einar Stokka 2.etg, 21.00.

In Confesso

Hinsides, 22.00.

STUDVESTS

KULTURKALENDER

Studentersamfunnet

Kvarteret NG2

Bergen Filmklubb

Hulen

28.01. Åpningsmøte ...rasende…( Logen Teater) 03.01. En beretning om kjønnslemlestelse ( Kafeen, Studentsenteret) 04.02. ¿Cuba libre? (Logen Bar) 05.02. Den sekulære ekstremismen (Egget, Studentsenteret) 10.02. Straff nok? (Egget, Studentsenteret) 11.02. Blodets hvisken og benpibernes bøn (Logen Bar) 11.02. Operacafé: Disneyakademiet (Logen Bar) 12.02. Darwinåret ( Egget, Studentsenteret) 17.02. Medisin for alt, men ikke for alle (Kafeen, Studentsenteret) 18.02. Guttene i skyggen (Småscenen, DNS) 19.02. Kvar vart det av dugnadsånda? (Kafeen, Studentsenteret) 24.02. Har du rett, har du lov (Egget, Studentsenteret) 25.02. She’s Dead. Wrapped in plastic. (Logen Bar) 26.02. Akademisk vorspiel: Det «lovede» land (Egget, Studentsenteret) 26.02. Et blendahvitt Storting (Kafeen, Studentsenteret) 03.03. Kriminell økonomi ( Kafeen, Studentsenteret) 04.03. Imperialistisk feminisme (Logen Bar) 05.03. Kaputt kapitalisme (Egget, Studentsenteret) 06.03. Akademisk Vorspiel: The Student Peace Prize (Kafeen, Studentsenteret) 10.03. LCH: the Beauty or the Beast (Egget, Studentsenteret) 11.03. Sigøyneraften (Wesselstuen) 11.03. Operacafé: Sigøynernatt ( Wesselstuen) 12.03. Master i ubrukelighet fra Institutt for arbeidsledighet (Kafeen, Studentsenteret) 16-21. Mars: Studentersamfunnet i Bergen fyller 75 år! Program offentliggjøres i uke 11 24.03. Grung forelesningen 2009: Perssons perspektiver ( Ole Bull Scene) 25.03. Med ingen respekt å melde ( Logen Bar) 26.03. Jibbing for kidsa (Kafeen, Studentsenteret) 31.03. Når det utenkelige skjer ( Kafeen, Studentsenteret) 01.04. Sære stuer (Logen Bar) 02.04. Importert underklasse (Kafeen, Studentsenteret) 14.04. Hvem vinner? (Kafeen, Studentsenteret) 15.04. Kunst i krigssonen (Logen Bar) 16.04. Krig ute for fred hjemme (Egget, Studentsenteret ) 20.04. Ekstramøte: Darwinism: Science, Philosophy and Religion (Egget, Studentsenteret) 21.04. Hvorfor Kaptein Sorte Bill fremdeles er et problem (Kafeen, Studentsenteret) 22.04. Kva skal me med denne nynorsken? (Logen Bar) 22.04. Klingende klassisk (Logen Bar) 23.04. For president og fedreland (Kafeen, Studentsenteret) 28.04. Bitter smak av te –eller bærekraftig forbrukerpolitikk? (Kafeen, Studentsenteret) 29.04. En radikal mormor (Logen Bar) 30.04. Bistandsdebatt (Egget Studentsenteret) 07.05. Studentimpulser 2009

29.01. Jam (RF) 30.01. Akeron (ASF) 05.02. Ubertøs (RF) 12.02. Jam (RF) 18.02. Bergen Realistforening fyller 50 år! Program offentliggjøres snart. Kickoff 16.02 17.02. HGH (Garage) (RF) 19.02. Luguber (RF) 26.02. Jam (RF) 05.03. The Executive Suit (RF) 12.03. Jam (RF) 13.03. Dunderhonning (ASF) 19.03. Trio (RF) 26.03. Jam (RF) 27.03. Achè (ASF) 17.04. Pony The Pirate (ASF) 08.04. The Holy Tongue (ASF)

28.01. Filmer fra TIFF 29.01. Heksene (1990) 04.02. The Fountain (2006) 05.02. I’m a Cyborg, but that’s OK (2006) 07.02. Blues Brothers (1980) 11.02. Requiem for a Dream (2000) 12.02. Overraskelse!

18.02. Pi (1998) 19.02. Reconstruction (2003) 24.02. Landmark: Paris Is Burning (1991) 25.02.Wall Street (1987) 26.02. Metoden (2005) 04.03. Jurassic Park (1993) 05.03. Lazarescus død (2005) 11.03. Kosmorama-film 12.03. Stop Making Sense (1984) 18.03. Samlerne og jeg (2000) 19.03. En enestående studie i mennesklig fornedrelse (2008) 25.03. Borealis: Wild Combination – et portrett av Arthur Russel (2008) 26.03. Borealis: Jesus Kristus Frelseren (2008) 01.04. Liquid Sky (1982) 02.04. Life of Brian (1979) 15.04. Å seile sin egen sjø (2002) 16.04. Zombie & the Ghost Train (1991) 22.04. Pingpong-kongen (2008) 23.04. Southern Comfort (1981) 28.04. Landmark: Made in Britain (2000) 29.04. Vengo – Flamenco i blodet (2000) 30.04. Trees Lounge (1996)

29.01. Pete Molinari (UK) 30.01. The School 31.01. Hulen og Volt presenterer: Next Life of Sindre Foss Skancke 04.02. Davy Jones’ Locker (ASF) 05.02. Torsdagsrock 06.02. Skambankt 07.02. Rockaften 11.02. Simon Says No! + Blood Command (ASF) 12.02. The Low Frequency In Stereo 13.02. Supersuckers (US) og Nashville Pussy (US) 19.02. Bierstube (RF) 20.02. Ronny Pøbel 21.02. Den Store Pønkefesten!

26.02. Wildbirds and Peacedrums (SE) 27.02. UK Subs (UK) 04.03. The Cumshots + support Mammüth (ASF) 05.03. Backstreet Girls 06.03. Metronomy (UK) 11.03. Raymond & Maria (SE) (ASF) 13.03. Black Debbath 18.03. Zeromancer (ASF) 20.03. Bergen Munnspillorkester + The North Country Boys 28.03. Kaada 01.04. Lis is stille (DK) (ASF) 03.04. Lonely, Dear (SE) 15.04. Susperia (ASF) 23.04. Shining 24.04. DDR 25.04. El Caco + Insense

Klubb (arrangør Borg)

31.01. UPOP Djs 06.02. Definition of iLL - 4års-jubileum - Rudeyard 07.02. Definition of iLL - 4års-jubileum - feat. FRL (Lektor & Bikkja), Lars, A-laget, Action Man, Verk 14.02. Rewind!

21.02. The Kidz Want House 28.02. Nabovarsel feat. Coltsfoot (Oslo) 07.03. Def iLL HI FI 14.03. Rewind!

21.03. Dowhatyalike 28.03. UPOP DJs 04.04. Def iLL HI FI 18.04. The Kidz Want House feat. Terje Bakke 25.04. Miss Harmonica (Oslo) 02.05. Def iLL HI FI 16.05. The Kidz Want House feat. Lil´ Wolf (Oslo) 30.05. UPOP DJs

Foto: ÅSE HOLTE

VÅR 2009

Foto: HILDEGUNN HOLTET