Studvest 2009 05

.s w tu t.

gl

no

En

es

in

dv

s

is h

Plateslipp

Fjorden baby!

Nathalie nordnes

Baby, baby, baby

Endelig tilbake

SIDE 30

w

SIDE 3

ew

– Tilgjengelighet har en pris

Anmeldelse

w

Kommentar

Benjamin Strandquist

N

STUDVEST

Onsdag 11. FEBRUAR 2009 Nr. 5 , årgang 65 Uke 7 www.studvest.no

SIDE 27

Rusmisbrukere på Studentsenteret.

Samefolkets sa ng

Her ble skuddet satt

Tema:

VALENTINSDAG

Er du en av de som ikke får et eneste valentinskort? side 16 og 17

NYHET STORE MØRKETALL FOR KLAMYDIA BLANT STUDENTER Stadig flere sjekker seg, men gutter møter sjelden opp. side 5

•Gjenvendende problem på Studentsenteret.

•Flere klager fra studenter og ansatte.

– Det er ikke krise at man finner en sprøyte hver • dag, sier Eiendomsavdelingen. side 7

Foto: CHRISTOFFER VESTLI

KUltur

EROTISK PÅ JUSSEN Noen kaster klærne, andre synes det er tåpelig side 24

2

11. februar 2009

STUDVEST

Synspunkt.

Leder. For studentene og de ansattes helses skyld, bør Universitetet umiddelbart ta affære for å hindre flere nesten-ulykker på Studentsenteret.

Feil kur mot fyllesyke

Kampen mot sprøytespissene

ANINE DEDEKAM MOLDSKRED Nyhetsjournalist

Mens vi sitter og jubler over at antallet unge

røykere er halvert, klør autoritetene seg i hodet.

Hva med alkoholen?

Politikere og politi prøver febrilsk å sette en stopper for fyll og det som fører med en fuktig kveld.

De velger å redusere åpningstidene for byens skjenkesteder. Først ble det 02.30. Nå flørter regjeringen med Senterpartiet i spissen med forslaget om å stenge alle kranene i landet klokken 02.00.

Jeg etterlyser et dokument som viser den positive effekten av innskrenket skjenketid, før man omfavner et nytt forslag som er enda mer drastisk og like lite effektiv.

Mange snakker varmt om de såkalte «europeiske» drikkevanene vi visstnok er i ferd med å adoptere. Grunnlaget for å hevde at en slik utvikling har funnet sted, synes å være tynt – vinsalget øker mer enn andre typer alkohol. I hvilken grad er det en positiv utvikling å drikke to flasker vin på vorspiel? Det er i private samlinger man inntar mest alkohol. Økonomisk rasjonelt, logisk, og sant.

Fra 1997 til 2005 falt øl-konsumet fra kranene

til byens skjenkesteder med 21 prosent. Et bevis på at forslaget om å stenge klokken 02.00 ikke er det mest logiske. Politiet sin tale er klar – 90 prosent av de som avler vold etter skjenkestedenes stengetid er beruset. Ikke overraskende, men jeg våger å påstå at størstedelen av rusen ble inntatt før midnatt, og ikke over bardisken.

Noe bør gjøres, men regjeringens forslag er langt fra det rette i denne sammenheng. At Bergen har et lite sentrum og at vannhullene ikke ligger særlig langt fra hverandre, er en del av problemet.

Politiet har tidligere anbefalt at skjenkestedene, såfremt det er mulig, geografisk kan spres litt mer enn kun rundt vår famøse blå stein. Ikke dumt.

Rusmisbrukerne er på vei tilbake på Studentsenteret.

Funnet av blod fra en narkoman som satte en sprøyte i trappen på senteret er bare det seneste av flere spor etter uvelkomne besøk av dette slaget den siste tiden. Tar ikke senterets eier, Universitetet i Bergen (UiB), affære, kan det få potensielt meget tragiske konsekvenser både for studenter og ansatte.

Bygningssjef ved UiB, Tore André Andersen, har naturlig nok rett når han sier at problemene med narkomane ikke på langt nær er så ille som det var på det gamle studentsenteret, da sprøytespissfunn og overdoser på toalettene var dagligdagse hendelser. Det er likevel mer enn alvorlig nok. «Det er ingen krise at det blir funnet sprøyter hver dag», sier Andersen.Vi er uenig.

Spesielt når vi vet at en renholdsarbeider allerede har stukket seg på en sprøyte, vitner det om en situasjon som er uholdbar.

Selv om rutinene for rengjøringsarbeiderne siden det nevnte uhellet har blitt forbedret, slik Andersen hevder, er det langt fra noen garanti for at noe liknende ikke skjer igjen. Dette gjelder spesielt hvis rusmisbrukere begynner å komme enda oftere til Studentsenteret, slik mange frykter at de vil. Senteret er kort og godt nødt til å foreta preventive tiltak for å hindre dette.

Det aller første som må skje er at rengjøringspersonalet får eget utstyr for å deponere brukte sprøyter. Slik kan man minimere risikoen de løper ved å rydde vekk disse sprøytene. Dessuten bør Universitetet snarest stasjonere en vakt på Studentsenteret til enhver tid. Dette var det på det gamle senteret og bør være økonomisk og praktisk relativt lett gjennomførbart. Men selv om dette helt sikkert kan hindre en rekke uønskede besøk til senteret, ta-

ler erfaringen fra det forrige studentsenteret for at dette heller ikke er en vanntett løsning.

Rusmisbrukerne og deres behov skal selvfølgelig ikke glemmes i denne sammenheng, men deres velferd kan ikke gå på bekostning av studentenes helse. Derfor må vi håpe at Bergen kommune tar ansvar i denne saken og bygger et sprøyterom for narkomane innen relativt kort tid. Det vil trolig være det beste både for Universitetet, studentene og rusmisbrukerne selv.

Studenter kun når det passer best Studvest skriver denne uken om utdanningsinstitusjonene i Bergen sitt ullne IKT-reglement som i teorien kan føre til at din egen instituttleder kan lese studentmailen din. Grunnlaget for denne krenkningen av privatlivet trenger ikke være stor. Nye retningslinjer fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet gjør ikke saken bedre ettersom det forblir opp til den enkelte institusjonen å avgjøre tolkingen av retningslinjene.

Det som likevel forblir det mest provoserende i denne saken er at retningslinjene egentlig er myntet på arbeidstakere i arbeidslivet. Men departementet fornekter seg ikke og slenger på en «reglene gjelder så langt de passer for universiteters og høyskolers innsyn i studenters e-postkasse». At studenter bare defineres som arbeidstakere når det passer staten har vi sett litt for mange eksempler på i de siste årene. Hvis studenter først skal defineres som arbeidstakere, burde det sannelig også innebære de helseordningene som arbeidstakere har, ikke bare krenkningen av privatlivet.

De fleste utesteder er fullstendig avhengig av en viss omsetning av alkohol. Dette inkluderer også store deler av kultur-Norge. En ytterligere innskrenking av skjenketider vil ramme hardt og bredt rundt Giskes og Warloes mange hjertebarn.

En utvikling med økende alkoholforbruk kan ikke løses ved et slikt tiltak, noe Bergen kommune nå har erfart. Et liknende alternativ er heller ikke enkelt å finne, men strengere regler for barsalg av alkohol til sterkt berusede er selvfølgelig viktig.

Løsningen er moderat konsum, der den enkelte må finne den gylne middelvei. Men den finnes på polet og i butikken, ikke på utesteder to timer etter midnatt.

Foto: ERLEND RONOLD

Tips oss! studvest@uib.no

Ansvarlig redaktør: Matias Helgheim matias@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis.

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Skitur på Fløyen sist helg bød på sjelden vinteridyll for bergensere.

STUDVEST

3

11. februar 2009

Kommentar. Google vet hva vi driver med, og hvor vi er. Nå må vi lære oss å vokte vår digitale identitet.

Pass deg hvor du går BENJAMIN STRANDQUIST Kulturjournalist

Google lanserte tilleggstje-

Datatilsynet er til for å passe på at personopplysninger ikke blir allment tilgjengelige. Når Internett er blitt en brukerstyrt arena, er det imidlertid vanskelig å holde kontroll på informasjonsstrømmen. De løfter gjerne en pekefinger og anmoder oss til å lese brukeravtalen og være kritiske til hvilken informasjon vi skal oppgi om oss selv.

Men det viser seg at disse rådene ofte blir oversett.

En av Googles utviklere sier at deres Latitude-tjeneste skal sørge for at vi blir mer produktive og får mer ut av tiden vår ved at man kan finne ut om for eksempel kjæresten din eller forretningspartneren din er fremme ved restauranten dere skulle møtes på. Har vi ikke

Illustrasjon: EMIL BARDH og ÅSE HOLTE

nesten Latitude til Google Maps for mobiltelefoner i forrige uke.

Programmet gjør det mulig å se hvor alle ens kontakter befinner seg i verden til enhver tid. Til og med mobiltelefoner uten GPS kan lokaliseres temmelig nøyaktig ut fra mobilsenderne som befinner seg i nærheten.

Med stadig større skjermer og raskere dataoverføring for mobiltelefoner er det grunn til å tro at tjenester som denne vil bli populære.

Moderne digital kommunikasjon krever ofte at man ofrer informasjon om seg selv for å få tilgang til andres informasjon og for å kunne kommunisere med dem. Det er en byttehandel med komplikasjoner, for våre virtuelle digitale fotspor lagres fortløpende. Med Latitude blir også dine fysiske fotspor mulige å følge. Fascinasjonen over ny teknologi overskygger kontroversen rundt vår nye digitale hverdag.

tid til å ta en telefon lenger? Den praktiske verdien av denne teknologien gjør ikke opp for følelsen av at dette i høy grad kan brukes til overvåkning og unødvendig innsyn i private anliggender.

Mange kommer sikkert til å omfavne Googles nye tjeneste. Fra før av kan man grafse i skattelister og kjente og ukjente menneskers Facebook-profiler. Det er mulig å finne ut svært mye om en person bare ved å kjenne til vedkommen-

des e-postadresse, navn eller telefonnummer. Det er på tide at man begynner å spørre seg selv: Hvor

Fascinasjonen over ny teknologi overskygger kontroversen rundt vår nye digitale hverdag. tilgjengelig trenger jeg egentlig å være? Det er ikke lenge siden man nådde hveran-

dre via fasttelefon eller brevpost, og med mobiltelefonens inntog var man praktisk talt tilgjengelig hele tiden. Hvorfor skal man derfor frivillig utsette seg for snoking i sine egne private anliggender?

For dem som ikke bryr seg, spiller ikke dette noen rolle. Men jeg vil tro at det er langt flere som bryr seg enn det ser ut til, hvis man tar i betraktning all den informasjonen de frivillig oppgir om seg selv. Ikke bare kan det dreie seg om fortrolige opplysninger, men man danner seg

også sin digitale identitet som kan fortone seg ganske annerledes for ukjente enn det som var tiltenkt.

Når vi politifolk går i uniformen representerer vi staten og ingen andre.

Beslutningen er uklok.

Vi kan ikke gjøre politiet til en slagmark for religioner.

Mitt r åd er derfor : Beskytt Facebook-profilen din fra ukjente.

Bruk nye tjenester med forsiktighet. Og når det gjelder nye tilbud som Latitude fra Google bør du tenke deg om to ganger før du tar det i bruk – hvis du kan unngå det i det hele tatt.

Sitert. Fra media de siste dagene.

Alle som går tilbake til sin egen skoletid kan peke ut lærere som de husker som spesielt dyktige og motiverende.

Dette er ikke dommedag, men det nærmeste halvåret vil vi få et ganske kraftig tilbakeslag.

Hilde Bjørnland, professor ved handels-

Det er våre ungdommer som så tydelig gir uttrykk for frustrasjon, og det er en veldig viktig vekker.

Arne Johannesen, forbundsleder i poli-

Elisabeth Aspaker, i justiskomiteen for

Bård Vegar Solhjell, kunnskapsminister,

høyskolebn BI, mener det kan komme et

IIngelin Killengreen, politidirektør,

tiet, vil ikke ha hijab på norske politikvin-

Høyre, er redd for at hijab-ja skaper pre-

håper regjeringens plan for lærerutdan-

skred av oppsigelser på norske arbeids-

mener politiet kan ha vært for dår-

ner. (Dagsavisen)

sedens. (VG)

ningen sikrer det. (Dagbladet)

plasser.(Dagsavisen)

lige på kulturforståelse, og vil rekruttere flere med minoritetsbakgrunn.

(Klassekampen)

4

11. februar 2009

STUDVEST

NYE NET TSIDER

NYHET

•

På tirsdag presenterte UiB sine nye nettsider. Tungt inspirerte av Høgskolen i Bergen sine nettsider, som vant pris i 2008, hadde nok UiB også håpet på en litt varmere velkomst.

Aud Marie Hauge, ekspert på brukervennlighet og tilgjengelighet i konsulentselskapet Epinova, sier til Bergens Tidene at hun savner lett tilgang til Mi Side og e-posten. I tillegg finner eksperten at estetikken har måttet lide under UiBs design: – Jeg synes UiB misbruker toppfeltet med for mye luft. Denne plassen burde vært bedre utnyttet, sier hun.

Lærermeldingen

– Mastergrad til alle Innen 2014 ønsker regjeringen å kunne tilby 800 studieplasser på masternivå for grunnskolelærere. – For lite, mener studentorganisasjonene.

Tekst: EVA MYKLEBUST Foto: REBECCA SAKSHAUG HOSETH

Norsk studentunion (NSU), Studentenes Landsforbund (StL) og Utdanningsforbundet mener at alle skal ha 5-årig mastergrad i grunnskolen.

– 800 mastergradsplasser er for lite, mener fagpolitisk ansvarlig i Norsk Studentunion, Universitetet i Bergen ( NSU-UiB), Kristian Blindheim.

Politisk rådgiver for Tora Aasland, Kyrre Lekve, mener at regjeringen tar en fornuftig og faglig opptrapping.

– Dette må gjøres i riktig tempo, vi må bygge gradvis opp kompetansen på høgskolene, og det tar tid, sier Lekve.

– For å sikre tilstrekkelig faglig fordypning og forskningsforankret kunnskap, må lærerutdanning for grunnskolen, i likhet med den integrerte lektorutdanningen være på masternivå, sier Christine Moe Hovind, i seksjon Høgskole/Universitet og Kompetansesenter (HUK) i

Utdanningsforbundet.

Regjeringen har fått kritikk fra NSU og StL for å være for lite ambisiøs.

Vi har fulgt opp de fleste av de 250 anbefalingene fra NOKUT. Det er også stor oppslutning om denne i fagmiljøene, er Lekves svar på kritikken.

BEDRET STATUS – Hva vil regjeringen gjøre for å beholde utdannede lærere i sektoren?

– Det er viktig å heve statusen til læreren. Dette kan vi gjøre ved å øke den faglige kompetansen.

Dessuten vil vi få et system for videre- og etterutdanning. Lønn er jo

også et tema, men det er ikke vårt bord, svarer Lekve.

Hverken rektor ved Norsk Lærerakademi, eller leder for lærerutdanningen ved HiB var tilgjengelig for kommentar.

Lærer som ikke er lærer

– LITE KONKRET – Vi ønsker et 5-årig mastertilbud til alle. Lærermeldingen burde vært tydeligere på dette området, mener Øistein Svelle, leder i StL.

Utdanningsforbundet mener regjeringen har for lave ambisjoner for masterutdanningen, og mener at planene som er presentert i stortingsmeldingen vil ta for lang tid.

STORTINGSMELDING NR. 11. LæRERROLLEN OG UTDANNINGEN.

• To likeverdige utdanninger rettet mot ulike årstrinn

• Pedagogikk og elevkunn-

skap - et nytt og utvidet pedagogikkfag

• Styrket kvalitet i praksisopplæring

• Veiledning av alle nyutdannede lærere

• Økt rekruttering - nye veier inn i yrket

• Senter for fremragende un-

LEKTOR I IT-firma. Ronny Jordalen sluttet å jobbe som lærer i videregående fordi han opplevde at læringen ikke ble satt nok i fokus.

24 000 sårt tiltrengte lærere jobber andre steder enn i utdanningssektoren. Ronny Jordalen er en av dem.

dre tid til det pedagogiske. Du brenner jo for faget ditt, men merker at fokus settes på karakterer og krav til dokumentasjon, uten at det settes av mer tid til dette.

Jordalen mener også at innføringen av IT i skolen har fungert dårlig.

Ronny Jordalen har studert informasjons- og medievitenskap og pedagogikk ved Universitetet i Bergen. Han jobber ikke som lærer fordi det ble for mange administrative oppgaver.

– Jeg opplevde at det ble min-

– Man er jo pedagog, ikke administrator.

dervisning

• Nasjonal forskerskole • Gradvis økning i mastertilbud

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Ronny Jordalen

– IT blir stort sett brukt til rent administrative formål, og ikke

like mye i læringen. Dette bringer med seg en hel del ekstraarbeid.

Elevene får tildelt PCer, uten at de lærer å bruke dem som et verktøy til læring.

Jordalen mener det er flere ting som skal til for at lærerne skal bli i sektoren. Blant annet kan status og lønn bedres.

– Man bruker mye tid på ting som ikke har med læring å gjøre.

Man er jo pedagog, ikke administrator. Det er også mye ekstraarbeid i forhold til rettebyrde og administrative oppgaver, mener Jordalen.

– Hva skal til for at du skal begynne å jobbe som lærer igjen?

– Jeg får mer kursing og ekstrautdanning i den jobben jeg har nå. Dette er det begrensede midler til i skolen. Lønn er også viktig, men ikke avgjørende. Det er generelt arbeidskårene som må forbedres i skolen. Om fem eller ti år er kanskje IT og pedagogikk bedre utarbeidet, og da er det kanskje aktuelt å begynne å undervise igjen.

STUDVEST

5

11. februar 2009

STUDENTER LURT TIL BOLIGKJØP

FREDSPRIS TIL STUDENTAK TIVIST

Middager med alkoholservering, lån uten egenkapital og gullkort førte til at mange studenter fulgte Sandnes Sparespank råd, og kjøpte leilighet i Budapest, melder NRK Rogaland. Nå sitter de imidlertid fint i det ettersom boligmarkedet har fryst til. – Leiligheten min har stått til salgs i ett år nå, uten interesserte kjøpere, sier en av studentene som føler seg lurt av banken. For å klare å betale boliglånet er foreldre og samboere involvert. - I en periode var renteutgiftene oppe i 15.000 kroner per måned, sier en av studentene. Sandnes Sparebank tar ikke kritikk og minner om at det er flere enn akkurat de omtalte studentene som sliter i boligmarkedet for tiden.

Studentenes Fredspris i 2009 skal gå til den 23-årige menneskerettighetsforkjemperen og studentaktivisten Elkouria «Rabab» Amidane fra Vest-Sahara. Vinneren ble offentliggjort forrige onsdag på Litteraturhuset i Oslo. Prisen overrekkes under den internasjonale studentfestivalen i Trondheim som arrangeres fra 20. februar til 1. mars. Amidane har engasjert seg i kampen for et fritt Vest-Sahara, og i rettighetene til den saharawiske befolkningen i Marokko. En viktig del av arbeidet Amidane gjør er å dokumentere forholdene i landet gjennom fotografering og rapportskriving for menneskerettighetsorganisasjonen CODESA.

•

•

Studenthelse.

– En av fem får klamydia Stadig flere unge i Bergen får påvist klamydia. – Vi vet det er store mørketall, sier Harald Moi, professor i kjønnssykdommer.

Tekst: AGNETE MOLAND KLEVSTRAND og MORTEN VELAND Foto: HILDEGUNN HOLTET

– Fra man blir seksuelt aktiv til man etablerer seg med fast partner regner vi med at rundt 20 prosent vil få klamydia, sier Moi.

Professoren konstaterer at single studenter er spesielt utsatt, ettersom unge uetablerte mellom 20 og 29 er de som oftest får konstatert kjønnssykdommen.

– Mange går rundt uten å vite at de har klamydia, fordi de færreste får symptomer.

Han tror det er grunnen til at mange lar være å teste seg, selv ved partnerbytte.

ANSVARLIG. - Det er ubehagelig å tenke på at mange går rundt uten å vite at de har klamydia, sier BI-studenten Daniel Sjursæther.

i Bergens (SiB) tilbud om gratis klamydiatest på Engen Helsestasjon i Bergen sentrum. I fjor hadde tallet

Vi gutter har også et ansvar for å teste oss Daniel Sjursæther (21), BI-student.

– FLERE BØR TESTE SEG I 2006 var det bare i overkant av 1000 unge og studenter i Bergen som benyttet seg av Studentsamskipnaden

økt til nesten det dobbelte. Rundt 12 prosent, 243 unge, fikk påvist kjønnssykdommen.

– Det er et høyt tall, sier leder for helsestasjonen, Marte Jørs. Hun påpeker likevel at enda flere bør teste seg.

– Mange tror at det ikke kan skje dem selv, men klamydia rammer flere enn mange er klar over.

Man bør teste seg ved hvert partnerskifte, sier Jørs.

ubehagelig for gutter, forteller Jørs om den såkalte «pinnetesten».

Hun tror og håper andelen gutter vil øke framover:

– Nå kan alle ta en enkel urinprøve og få resultatet i posten.

BI-studenten Daniel Sjursæther (21) tror gutter generelt er mer uansvarlige enn jenter:

– Gutter tror kanskje ikke at klamydia går ut over dem, men vi har jo også et ansvar for å teste oss, mener Sjursæther. Han var blant de mange BI-studentene som møtte opp på helsestasjonen etter helgens vinterarrangement i Hemsedal for BI og NHH.

– Jeg tester meg regelmessig, og synes det er ubehagelig å tenke på at det er mange som går rundt uten å vite at de har klamydia, sier han.

Sjursæther tror likevel at unge er mer bevisste rundt kjønnssykdommer nå enn før:

– Det er ikke like tabubelagt lenger. Og flere gutter tester seg nå.

Før kunne det være 20 jenter på venterommet, med meg som eneste gutt, forteller han.

KLAMYDIA

• Den vanligste seksuelt overførbare sykdommen • Kondom beskytter mot smitte • Kan redusere fruktbarhets-

evnen

• Symptomer: Utflod, svie, kløe • 50-90 prosent av smittede

menn og 90 prosent av smittede kvinner får ingen symptomer

• Du kan teste deg med en enkel urinprøve • Behandlingen tar 1-2 uker på antibiotika HELSESTASJON FOR STUDENTER OG UNGDOMMER

• Gratis tilbud for studenter.

• Åpnet mandag, tirsdag og

onsdag kl.15.30 - 18.00

• Gratis testing av kjønnsykdommer.

• Alltid helsesøter og lege tilstede i åpnigstiden.

– UANSVARLIGE GUTTER

• Ingen timebestilling - du trekker kølapp ved oppmøte.

Av de som benyttet helsestasjonen i 2007, var bare 13,5 prosent gutter.

– Tidligere var testen langt mer

• Tilbyr også veiledning og informasjon om prevansjon, sex, graviditet etc.

Start NHH.

– Solgte ut til venner og bekjente Før annonsert salgsstart hadde Start NHH rukket å selge ut alle billettene til årets Jentemiddag.

ikke utelukkende gikk til venner av Start NHH.

– Jeg for min del hadde veldig få av mine nærmeste venner der, slik at dette er og var ikke ett ven-

Et eksempel på ikkeoptimal folkeskikk

Tekst: JANNIKE GOTTSCHALK BALLO og NESLIHAN CIN Foto: CAMILLA HOLM BIRKELAND

– Vi baserte oss på erfaringer fra i fjor og begynte å selge billetter litt tidligere. På grunn av stor interesse ble vi utsolgt kjempefort, sier Mette Farstad som er leder i Start NHH.

Ifølge Start NHHs nettsider skulle de 100 billettene selges på stands på Norges Handelshøyskole (NHH), BI, Universitetet i Bergen (UiB) og Høgskolen i Bergen (HiB) på tirsdag. Allerede mandag var billettene borte.

– VENNEFEST Ellen Håland var en av mange jenter som forgjeves forsøkte å få tak

Johan Giertsen, juss-professor, UiB.

nearrangement, sier Start NHHlederen som lover å utvide neste års Jentemiddag til nærmere 200 gjester.

HELDIGGRISER. Vlora Shabi og Sandra Beathe Brekke var to av få heldige jenter som fikk delta på Start NHHs Jentemiddag.

i billetter til Jentemiddagen. Hun reagerer på måten billettene ble solgt på.

– Jeg fikk vite at billettene var blitt solgt til venners venner.

Det er veldig rart at man reklamerer så mye for et arrangement som til slutt blir en fest blant

venner, sier Håland.

– Dette beklager vi i aller største grad. Billettene ble solgt til jenter som kontaktet oss direkte før tirsdag, Start NHH alumni, Start HiB som vi har et samarbeid med og venner, sier Farstad.

Hun understreker at billettene

IKKE LOVSTRIDIG Ifølge Johan Giertsen, profes-

sor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB), er det ikke lovstridig å selge billetter før annonsert billettsalg.

– Det finnes ingen lovregler mot dette, men det er et eksempel på ikke-optimal folkeskikk, sier Giertsen.

Vlora Shabi og Sandra Beathe Brekke var tilstede under årets Jentemiddag. Shabi kom tilfeldigvis over en billett på Facebook dagen før arrangementet, mens Brekke gikk bevisst inn for å få plass rundt bordet.

– En bekjent i Start NHH kjempet hardt for å skaffe billett til meg, sier Brekke.

JENTEMIDDAGEN

• arrangeres av Start NHH en gang i året • skal inspirere til innovasjon

og entreprenørskap blant unge kvinnelige studenter

• Siri Kalvig var blant årets foredragsholdere • arrangementet er en del av Venture Cup, en årlig forretningsplankonkurranse Kilde: startnhh.no

6

11. februar 2009

STUDVEST

NYHET Utdanningspolitikk.

– Studentar bør bli meir danna – Kvalitetsreforma kan ha svekka studentane si allmenndanning, seier Dannelsesutvalget. Dei vil ha ei kritisk undersøking av utdanningsNoreg.

Fire på gata 1) Kva assosierer du med ordet danning?

2) Synst du at universitetet utfordrar deg nok, fagleg, moralsk og politisk?

Trine Vik (20) Geografi

1) Sofistikerte, pene damer.

2) Ja, eg studerer geografi og synest eg vert utfordra nok sosialt, moralsk og fagleg. Eg er ikkje så politisk engasjert.

Tekst: MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN og GERD MARGRETE TJELDFLÅT Foto: BERIT BYE

– Mange utdanningar har fått eit sterkare fokus på spesifikt og teknisk innhald. Dette har ofte ført til at delar som skulle stimulere til studentane si allmenndanning no er borte, seier professor i vitskapsteori ved UiB, Roger Strand.

Mads Kornerud (23) Samanliknande politikk

1) Slikt har eg aldri høyrt om.

2) Eg synest det er nok tilbod som utfordrar dersom ein er engasjert, men eg synest ikkje det obligatoriske innanfor universitetet utfordrar meg nok.

– FOR SMALT Strand er medlem i Dannelsesutvalget, ei gruppe nedsett av Universitets- og høgskolerådet.

Utvalet la nyleg opp til ein brei debatt om innhaldet i høgare utdanning.

Utdanningsprogramma har ofte for lite fokus på faglege, moralske og politiske utfordringar.

Tobias Staaby (22) Integrert lærarutdanning

Roger Strand, professor i vitskapsteori.

Utvalet meiner Kvalitetsreforma sitt fokus på at studentane skal bli ferdig til normert tid og fokuset på spesialiserte dugleikar, har gitt for lita merksemd til breiare perspektiv.

– Utdanningsprogramma har ofte for lite fokus på faglege, moralske og politiske utfordringar, seier Strand.

IKKJE MOTSETNAD Leiar i NSU-UiB, Helene Christiansen meiner det er viktig å ha ein kontinuerleg debatt om innhaldet i utdanninga. Samstundes påpeikar ho at faglege, moralske og politiske utfordringar og det at studentar blir ferdig til normert tid ikkje treng å stå i motsetnad til kvarandre.

– Betre gjennomstrøyming er også i studentane si interesse, ikkje minst med tanke på det økonomiske.

Christiansen seier at det i ein slik debatt også er viktig å framheve dei gode verknadene av Kvalitetsreforma.

DANNINGSDEBATT. Dannelsesutvalget meiner den klassiske danningstankegangen er vegen å gå for å starte ein meir djuptgripande debatt om norsk høgare utdanning.

– Forsking viser at tettare oppfølging gjer at studentane er meir nøgde. Det har også gode effektar på eksamensresultata. Fleire oppgåveinnleveringar har styrka studentane sine evner til å uttrykke seg skriftleg, seier ho.

MEIR ATTRAKTIV Viserektor ved UiB, Berit Rokne, er også med i Dannelsesutvalget. Ho ynskjer ein dialog med fagmiljø og studentar for å sjå på moglegheitene for å lage emne som tek for seg sentrale forskings- og samfunnsspørsmål.

– Så langt er dette på tankestadiet, men vi ser for oss tema som klima, velferd og global helse.

Også rektor ved UiB, Sigmund Grønmo, meiner det er viktig å ta vare på og vidareutvikle danningsaspekta ved universitetsutdanninga.

1) Vanleg høflegheit, det å vera fleksibel sosialt, altså å endra åtferd etter sosial kontekst.

2) Ja, gjennom seminar og liknande. Det er likevel sjeldan at sterke meiningar vert provosert fram. Eigne meiningar får ikkje nødvendigvis ros. Det finst stort sett «fasitsvar», og ein bør halda seg til pensum.

– Eg meiner at kandidatane då blir meir kompetente og meir attraktive i arbeidslivet etter studiane, seier Grønmo.

DANNELSESUTVALGET

• vart oppretta i 2007.

• er eit frittståande utval nedsett

av Universitets- og høgskolerådet.

• består av: Viserektor og filosof Inga Bostad, Universitetet i Oslo Student Terje André Arnøy, Norsk Studentunion Stortingsrepresentant Odd Einar Dørum

Viserektor og samfunnsmedisiner Berit Rokne, Universitetet i Bergen Professor i praktisk filosofi, Anders Lindseth, Høgskolen i Bodø Professor i statsvitenskap, Bernt Hagtvedt, Universitetet i Oslo Professor i pedagogisk filosofi, Lars Løvlie, Universitetet i Oslo Professor i vitenskapsteori, Roger Strand, Universitetet i Bergen

Elise Sundfør Erdal (22), Nordisk

1) Utdanning, folkeskikk, høflegheit 2) Eg trur det kjem an på kva ein studerer og at ein vert meir utfordra på samfunnsvitskaplege studium enn på reine språkfag.

Likevel føler eg at eg blir utfordra nok, særleg fagleg.

STUDVEST

7

11. februar 2009

NYHET Rusmisbruk.

Setter sprøyter på Studentsenteret

Ikke krise. Tore André Andersen, bygningssjef ved UiB, synes ikke det er noe stort problem at det daglig blir funnet sprøyter og brukerutstyr inne på Studentsenteret.

Studenter måtte tilkalle Securitasvakter to ganger på én dag på grunn av rusmisbrukere inne på Studentsenteret. UiB benekter at problemet er stort.

Tekst: KENNETH NODELAND Foto: ÅSE HOLTE

– Det satt en narkoman som satte et skudd i trappa, sier Hanna Leinebø Slaatta, en av studentene som måtte tilkalle Securitas.

Securitas ville ikke kommentere saken, men henviste Studvest til Eiendomsavdelingen ved Universitetet i Bergen (UiB).

Bygningssjef ved UiB, Tore André Andersen, sier han foreløpig ikke har blitt informert om hendelsene

i helga. Han kunne derfor ikke kan si noe spesifikt om disse episodene, men legger til at han ikke er overrasket.

– I det gamle senteret hadde vi mange episoder per dag med narkomane, mens det idag er en hendelse i ny og ne, legger han til.

Mens det ble holdt møter på Studentsenteret på søndag, måtte man ved to anledninger tilkalle

Jeg synes det burde vært en vakt stasjonert på senteret i hele åpningstida.

Siren Schaun

vektere for å fjerne rusmisbrukere som hadde tatt seg inn i bygget og brukte senteret som sprøyterom.

De etterlot seg blodsøl etter sprøytebruk, og episodene ble opplevd

som ubehagelige for de involverte studentene som også måtte jage ut en rusmisbruker på egen hånd.

Flere mener at rusmisbrukere på Studentsenteret er et økende problem.

STAKK SEG PÅ SPRØYTE Andersen bekrefter også at en renholdsarbeider i forbindelse med sitt arbeid på Studentsenteret stakk seg på en sprøyte og måtte til legesjekk.

– Siden den gang har husøkonomen gått gjennom rutinene med renholderne, og jeg tror det skal hjelpe, sier han.

Kilder Studvest har snakket med sier det blir funnet sprøyter og annet brukerutstyr på daglig basis på senteret. Dette er ifølge Andersen ikke et stort problem.

– Det er ingen krise at det blir funnet sprøyter hver dag, men vi overvåker kontinuerlig situasjonen.

Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) har ansatte på jobb på Studentsenteret til klokka 23 på hverdagene. Siren Schau jobber ved SiBs treningssenter på Studentsenteret, og hun mener at et åpent bygg fører til gjennomtrekk av folk.

– Studentsenteret er uoversiktlig med mange dører, og jeg syns det burde vært en vakt stasjonert på senteret i hele åpningstida, sier hun.

Andersen mener det hjelper mye at man må bruke studentkort for å få adgang til senterets toaletter. Siren Tyborgnes ved kortsenteret opplyser samtidig at det stadig vekk forsvinner kort, og at disse kan havne i uvedkommedes hender.

– Jeg tror vi har gjort det som kan gjøres rent teknisk, men det vil alltid være smutthull, sier hun. Hun håper studentene blir mer årvåkne og påpasselige i forhold til kortene sine.

KUN ÉN VEKTER Tore André Andersen forteller at mens man tidligere hadde to-tre Securitas-vakter til enhver tid på det gamle senteret, er bemanninga idag redusert til én vakt som har ansvaret for hele området på Nygårdshøyden. Han mener dette er en ordning som fungerer relativt bra, og at politiet som regel kommer raskt når UiB ringer.

– Vårt mål var, og er fremdeles, at det nye senteret ikke skulle bli noe fristed for uvedkommende, sier Andersen.

På tross av ubehagelige episoder inne på Studentsenteret den siste tida, vil han foreløpig ikke si det er nødvendig med flere vakter på området.

Se også leder side 2

8

11. februar 2009

STUDVEST

NYHET Sammenslåingen av NSU og StL.

Nok en gang opti Denne våren forsøker Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund å slå seg sammen for tredje gang.

Tekst: CHRISTOFFER VESTLI og KRISTINE NÆSS THORSEN Foto: BERIT BYE

– Sammenslåingen vil styrke både interne og lokale saker. En samlet organisasjon vil føre til gjennomslag for flere saker på statsbudsjettet, sier leder for Norsk Studentunion (NSU), Ingvild Reymert.

Vi håper på flertall, og stemningen er god for sammenslåing.

Ingvild Reymert, leder for Norsk Studentunion.

landstinget i april, men det endelige utfallet avhenger også av at StL sier ja.

– Styret i StL er positive til sammenslåingen. Det blir følgelig innstillingen til landsstyremøtet i februar, og utfallet på landsstyremøtet vil nok få mye å si for den endelige avgjørelsen, sier Svelle.

Det er tredje gang de to organisasjonene forsøker å få til sammenslåing. Sist gang var i 2007, men da var det StL som satte kjepper i hjulene for prosjektet.

Da var mindre enn 3/4 av StLs landsmøtedelegater for sammenslåingen, noe som er minimumskravet i organisasjonen for å gjennomføre fusjonen. I NSU kreves det derimot 2/3 flertall på landstinget, og NSU-lederen er svært optimistisk.

– Vi håper på flertall, og stemningen er god for sammenslåing, sier en entusiastisk Reymert.

BEDRET ØKONOMI Leder for Studentenes Landsforbund (StL), Øistein Ø. Svelle, er enig.

– Det vil bli lettere for studentene å forholde seg til én organisasjon, sier han.

TREDJE FORSØK Sammenslåingen av NSU og StL var et viktig tema på NSUs landssyremøte, som ble avholdt på Studentsenteret i Bergen sist helg.

NSU tar ingen avgjørelse før på

Ifølge beregninger skal selve fusjonen koste begge organisasjonene mellom 200 - 250 000 kroner. Selv om NSU har hatt store økonomiske utfordringer den siste tiden, blant annet med tilbakeføring av penger til medlemslagene, representerer 2008 et vendepunkt, hevder Reymert.

– 2008 var et år hvor mye kom frem, selv om det har vært store utfordringer i lang tid. Samtidig har det vært et år der vi har tatt man-

ge viktige steg i riktig retning, sier hun.

I helgen ble det vedtatt å forbedre reglementet rundt økonomistyringen i organisasjonen. Helene Christiansen, leder for NSU-UiB, synes det er positivt at det iverksettes tiltak som kan bedre den øko-

Det vil bli lettere for studentene å forholde seg til én organisasjon. Øisten Ø. Svelle, Leder i Studentenes Landsforbund.

nomiske situasjonen.

– Det ser ut til at ting nå går i riktig retning. Det er positivt at det ikke legges skjul på økonomiske utfordringer, og at oppmerksomheten er rettet mot å løse problemene, sier Christiansen optimistisk.

HØYNER KONTINGENTEN Økonomirotet ser imidlertid ikke ut til å skremme vekk StL.

– Å sikre den nye organisasjonen en forsvarlig økonomi var sentralt i mange av høringsuttalelsene i denne saken. Vi er derfor glade for at kontingenten ble økt med fire kroner per student per semester i det siste forhandlingsmøtet, sier Svelle.

Den positive innstillingen hos StL vekker glede hos NSU.

– Jeg er glad for at styret i StL har enstemmig stilt seg positiv til sammenslåing. Dette er enda et steg i mot en felles studentorganisasjon. Jeg har en god følelse på at vi klarer å dra i land dette denne gangen, sier Ingvild Reymert.

Om alt går etter planen er stororganisasjonen en realitet neste sommer, nærmere bestemt 1. juli 2010.

TO STORE STUDENTORGANISASJONER Norsk Studentunion (NSU)

Studentenes Landsforbund (StL)

• Grunnlagt i 1936.

• Grunnlagt i 1996.

• Interesseorganisasjon for studenter ved universiteter, kunstog vitenskapelige høyskoler.

• Interesseorganisasjon for studenter (Norges største) for studenter ved 31 private og statlige institusjoner, hovedsakelig høgskoler.

• 93 000 medlemmer.

• I Bergen er det medlemslag ved Universitetet i Bergen (UiB) og Norges Handelshøyskole (NHH).

• 100 000 medlemmer.

• I Bergen er det medlemslag ved Høgskolen i Bergen (HiB) og Norsk Lærerakademi (NLA).

Studenter og alkohol.

Vil ikke være avholdsorganisasjon 55 prosent av norske studenter ønsker flere alkoholfrie tilbud. Det vil Norsk Studentunions landsstyre foreløpig ikke gjøre noe med.

Det var under landsstyremøtet i Norsk Studentunion (NSU) på Studentsenteret sist helg at Velferdspolitisk komité ønsket et vedtak som rettet fokus mot studenter og alkohol. NSU-leder Ingvild Reymert forklarer at bakgrunnen for forslaget henger sammen med en økning i alko-

holbruk blant studenter.

– Denne saken har ligget lenge i NSU, og med økende tall er det nå viktig at vi som studentorganisasjon retter fokus mot dette, sier Reymert.

MENN DRIKKER MEST En rapport fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) viser at alkoholforbruket til studenter har økt med 25 prosent på ni år, i perioden 1997-2006. Det høyeste forbruket er blant mannlige studenter, mens kvinnelige studenter har økt forbruket mest.

55 prosent av norske studenter har uttrykt ønske om flere alkoholfrie tilbud, viser samme undersøkelse.

– Dette viser at det er noe studenter er opptatte av, sier Reymert, som ønsker å rette søkelys på mer rusfrie aktiviteter.

LANDSSTYRET UENIG

Det ble imidlertid ikke fattet noe vedtak. Landsstyremøtet var uenige om utformingen av dokumentet, og oversendte nok en gang saken videre til neste landstyremøte. Flere delegater uttrykte også misnøye med at NSU skulle fremstå avholdsmoraliserende.

Det var NSU Oslo som endte opp med å påta seg ansvaret for å forberede saksdokumentet ytterligere.

– Jeg er enig i at NSU ikke

skal være noe avholdspoliti. Men at saken sendes videre til neste møte betyr ikke at NSU ikke ønsker å sette fokus på studenter og alkohol, sier Reymert.

Ved Universitetet i Bergen (UiB) svarer 83 prosent at fadderuken har gitt en bedre studiestart, mens 12 prosent er uenig i dette.

På spørsmål på hva som kunne forbedret fadderuken som start på studiene, er mindre fokus på alkohol/fyll/festing en gjenganger. Likevel kunne nesten halvparten av de forespurte tenke seg å være fadder neste høst.

Fornøyd. Leder i Norsk Studentunion (NSU), Ing bli en realitet.

STUDVEST

11. februar 2009

9

NYHET

imistisk

gvild Reymert, gleder seg over at sammenslåing med Studentenes Landsforbund (StL) nå kan

Studentenes personvern.

ikkeprivat@student.no Dagens tvetydige IKT-reglement gir rektor mulighet til å lese e-posten din.

Tekst: AASE HJELDE Illustrasjonsfoto: HILDEGUNN HOLTET

– Det er et behov for å presisere regelverket ja, svarer rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Sigmund Grønmo, på spørsmål om dagens regelverk er for tvetydig.

I følge UiBs IKT-reglement, som også benyttes av Norges Handelshøyskole (NHH) og Høgskolen i Bergen (HiB), kan

Jeg kan ikke lese e-postene deres, og ikke vil jeg det heller Eli Bergsvik, rektor ved HiB

«leder ved vedkommende enhet» i samråd med IKT-ansvarlig søke om å sjekke studenters e-post.

– «Leder for vedkommende enhet» kan også tolkes som dekanus eller fakultetsleder, bekrefter Grønmo og fortsetter:

– Dette forutsetter jo et forhold basert på tillit. Men i prinsippet har rektor ingenting i studenters e-post å gjøre, med mindre vi får beskjed om noe kriminelt.

usikkert. Det er ikke gitt at det kun er deg selv som har tilgang til studentmailen din.

Dagens IKT-reglement: SPRIKENDE TOLKNINGER Det blir altså opp til hver enkelt institusjon hvordan dagens regler tolkes. For eksempel er det ikke entydig hva en tilstrekkelig «mistanke om noe kriminelt» er, og hvem denne skal komme fra.

Grønmo mener at beskjeden om «kriminell aktivitet» for eksempel kan komme fra en mistenksom medstudent. Eli Bergsvik, rektor ved HiB, tolker regelen som at det må sterkere skyts til.

– Vi kan ikke uten videre sjekke studenters e-post. Det er strenge regler for innsyn som alltid skal være saklig begrunnet. forteller Bergsvik.

– Studentene ved HiB skal kunne kjenne seg trygge på at rektor eller IKT ansvarlig ikke leser e-posten deres. Jeg kan ikke lese e-postene deres, og ikke vil jeg det heller, sier hun.

Jan I. Haaland, rektor ved NHH oppfatter regelverket og praktiseringen av dette som svært strengt, og er ikke kjent med at det noen gang har blitt praktisert på NHH.

– Slik burde det også være, sier Haaland.

IKT-ansvarlig kan søke om tilgang til studentenes mail etter samråd med leder for vedkommende enhet.

Vilkårene for å søke tilgang er blant annet: • «At det anses nødvendig for å sikre anleggets funksjonalitet» • «For å kontrollere om brukeren krenker eller har krenket bestemmelsene i dette reglementet»

Fornyings og administrasjonsdepartementets forslag Arbeidsgiver kan lese arbeidstakers e-post når: • «det er nødvendig for å ivareta den daglige driften, eller ved andre berettigede interesser ved virksomheten.»

• «ved begrunnet mistanke om at arbeidstakers bruk av epostkassen medfører grovt brudd på de plikter som følger av arbeidsforholdet».

• «reglene gjerlder så langt de passer for universiteters og høgskolers innsyn i studenters e-postkasse»

LIKE UKLAR Fornyings- og administrasjonsdepartementet har nylig lagt frem en revidert personopplysingsforeskrift. Denne foreskriften trer i kraft i mars, men sier lite nytt, og er like åpen for tolkning som dagens reglement.

Høgskolerektor Bergsvik bekrefter at de nå planlegger en ny

gjennomgang av IKT- reglementet, men hverken Haaland eller Grønmo tror de kommer til å endre IKT- praksis foreløpig.

– Men når foreskriften kommer vil vi kontakte de andre universitetene for å få til en felles forståelse av reglene, sier Grønmo.

Se også leder side 2.

Ser du noe?

Skjer det noe?

Tips oss på studvest@uib.no

SØKER

SOMMERVIKARER SØKNADSFRIST 20. FEBRUAR Les mer og søk på http://www.vg.no/jobbivg

Onsdager

STAND UP BERGEN PRESENTERER:

Ricks presenterer:

Fredag 03.04

Torsdag 30.04

Konsertstart 22.30 Dørene åpner 21.00 Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Konsertstart 24.00 Dørene åpner 23.00 Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

VASSENDGUTANE INGENTING

up d n a St r onsdag hve ks c i R på For program sjekk www.standupbergen.no Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Studentkveld - Hver Torsdag

Quiz night med Antony Hill fra 21.00 DJ St. Tropez snurrer plater fra 22.30

www.ricks.no

Supertilbud til deg:

ChessEasy Ringepris, SMS og oppstart:

Du får

100 gratis SMS hver måned!

Les mer og bestill på chess.no/student

JWaa \eh Wbj [d]Wi`[c[dj C ]Vg Yj k^g`Za^\ bja^\]ZiZc i^a k²gZ bZY WZhiZbbZ K^ igZc\Zg cZba^\ ]_Zae i^a aV\Z Zc ]Zai cn A^iV\d"hbV`# =kV Zg Y^cZ ³ch`Zg4 EVeVnV d\ nd\]jgi4 =naaZWadbhi d\ ede`dgc4 6\jg` d\ k³giZg³a4 7gj` hbV`ha³`ZcZ d\ [VciVh^Zc d\0

HZii hVbbZc Y^c [Vkdg^iiWaVcY^c\ e b_jW]e$de HZbZhiZgZih hbV`

12

11. februar 2009

STUDVEST

SPORT Vintersport.

Snøfriskt på Fløyen

TIDLIG KRØKES. Markus Hovden Torsvik (11) og Lars Larsson (11) – to av mange unge fartssyndere i snøføyken på Fløyen.

Mosjonistene trives best i lysløypen, mens de unge våghalsene knapt bruker bremsene på vei ned bakkene fra Fløyen.

Tekst: CHRISTER BAARDSEN Foto: LINE ANDREASSEN SILSETH

– Du finner ikke noe bedre enn Fløyen, sier psykologistudent Silje

Mikkelsen. Hun har spent på seg skiene og er klar for årets første tur i lysløypen.

Silje hadde ikke hatt noe imot å se flere studenter i løypene.

– Det er greit å slippe svette treningssentre i februar, smiler Mikkelsen, før hun tar fatt på dagens treningsøkt.

Med ski på beina finner vi også NRK-journalist Linda Eide. Hun har også tenkt seg en tur i lysløypen.

– Først gjelder det bare å finne den, ler hun.

AKTIV. – Dette er femte gangen jeg står på ski i år, sier Silje Mikkelsen.

VOSSAMESTER «Norsk attraksjon»-programlederen er én av mange som har tatt Fløibanen til topps mandag ettermiddag – de fleste med et par ski eller en rattkjelke under armen.

– Jeg er litt redd for å gå meg vill.

Det begynner å bli en stund siden sist.

Eide har en fortid som vossamester i langrenn klasse 10 år, men la skikarrieren på hyllen samme året. Den utvaskede treningsjakken med «Bjørgum I.L.» på ryggen, vitner likevel om at hun har holdt for-

men ved like.

– Sporty? Joda, he he. Jeg var hjemme på Bjørgum på Voss i går og fikk litt inspirasjon, forklarer den spreke 40-åringen. Men snøværet kom kanskje noe overraskende på henne.

– Jeg har bommet litt på skismøringen i dag, sier hun med et smil, og forsvinner inn i skogen.

–

FØRSTEMANN

NED!

– Hvis du kjapper deg noe sinnssykt, kommer det fra en utålmodig kar i 10-årsalderen.

Markus Hovden Torsvik og Lars Larsson tar seg tid til en liten pause fra akingen.

– Vi kommer rett fra skolen og blir her til rundt klokken ni, forteller Markus, før også de haster videre.

Når det først er snø i Bergen, har man ingen tid å miste.

Studvest hadde større problemer med å få tak i de unge fartsfantomene på rattkjelker og akebrett.

– Kan vi få ta et bilde av deg?

KORSVEI. På Fløyen har man løyper for både Kvikk Lunsj-entusiaster og de som foretrekker blodsmak i kjeften.

LEKENDE LETT. Linda Eide demonstrerer hvordan man sparker fra på bakglatte ski.

Samefolkets sang

14

11. februar 2009

Magasin

STUDVEST

Reportasje. Det bor rundt 350 registrerte samer i Bergen. Da er det ikke så rart at noen av dem vil feire samedag.

Lihkku beivviin (Gratulerer med dagen)

FORENKLER ALL OPPSJEKKING. Firkantene på beltet viser at hun er gift, hadde de vært runde hadde hun fortsatt vært på utkikk.

IKKE HELT LEVENDE BYTTE. Alfred øver på kasteteknikken, mens Beate Fossen Nordborg gir kyndig veiledning.

Det første vi ser er barn . Pyntede barn som

NORA HJELMBREKKE Kulturjournalist

BERIT BYE Fotojournalist

løper og roper og oppfører seg slik barn har en tendens til å oppføre seg på dager som avviker fra normalen. Jul. Bursdag. Nyttårsaften. 17. mai. Og for akkurat disse barna: 6. februar.

Samefolkets dag har vært feiret siden 1993, til minne om det første samiske landsmøtet som ble avholdt i Trondheim, i 1917. I Bergen har de hatt en pause i feiringa de siste to årene, men i år har foreningen Bergen sameforening slått på den store runebomma, og leid Nord-Norgeforeningens hus i Kalfaret. Nå er bygget fylt av festkledde barn og koftekledde voksne. Det svinger i røde kanter nederst på blå skjørt og

KOMAGER. Små sameføtter har store kulturelle spor å fylle.

rasler i søljer når noen går forbi.

– Joik har større kraft enn krutt, synger Inga Hornæs.

Hun sitter bak utsjekkingen, men uten egentlig ansvar for akkurat den. Hun synger igjen, og ler, selv om vi kjenner en viss usikkerhet knyttet til om det er med oss, eller av oss.

– Det var jo opprinnelig studenter som startet Bergen sameforening, forteller hun. Hun har vært med på feiringen av 6. februar så godt som alle årene det har blitt arrangert, og i år er foreningen 40 år. Det skal markeres behørig i mai, men i dag er alt fokus på feiringa av samefolkets dag. Som altså ikke er en nasjonaldag.

– Nei, det blir det ikke riktig å si. Det er en festdag. Eller man kan bare kalle det Samefolkets dag, forklarer Kristine Sara Hætta, som tar imot festpyntede samer etter hvert som de drypper inn. Da finner hun navnet deres på lista over påmeldte, og tar imot betalingen, som dekker leie av huset og middagen de skal spise senere.

En av de mange som har pyntet seg i kofte for anledningen er Arvid Sjøseth. Han har i likhet med Inga Hornæs vært med på de fleste feiringene så lenge han har bodd i Bergen, og mener det er bedre å leie et helt lokale, slik som i år.

STUDVEST

Magasin

15

11. februar 2009

SOLA ØVERST, MÅNEN NEDERST. Men selv om mange har vært redde for den, kan ikke runebomma gjøre noe annet enn å sende det vonde tilbake.

IKKE HELT LEVENDE BYTTE. Alfred øver på kasteteknikken, mens Beate Fossen Nordborg gir kyndig veiledning.

– I FJOR VAR JEG NESTEN alene med sameflagg i 17.mai-toget, sier Arvid Sjøseth. Nå mener han det samiske miljøet i Bergen bare blir bedre og bedre.

EKSKLUSIV MAT. Løk, gulrøtter og potet viser at de som har lagd maten i dag har planlagt festen godt.

– Tidligere har det vært på hotell, men da får vi jo ikke sitte helt for oss selv, og det er mange forstyrrelser, så det er klart det ikke er ideellt.

– Og du vet, vi samer, vi liker jo å bruke hele kroppen når vi snakker. Vi vil understreke det vi sier med bevegelser og gi hverandre bekreftelse gjennom å ta på hverandre. Da er det godt for oss å være sammen og føle oss frie.

Rundt oss løper Shurjo Roy på fire og et halvt år, mens moren Marja Nickel følger med. Shurjo Roy har allerede feiret Samedagen i dag, i barnehagen, selv om han er den eneste med samisk avstamning der.

– Vi spurte faren vår om han kunne lære oss samisk, men da sa han «Nei, så vondt vil jeg dere ikke».

Arvid Sjøseth.

– Det er en studentbarnehage, og jeg synes det er fint, sier Marja, som opprinnelig er fra Kautekeino, men nå studerer ved Kunsthøgskolen i Bergen.

– Samer feirer jo 17. mai, så man trenger ikke være samisk for å delta på en feiring av samedagen, påpeker hun, før hun følger etter Shurjo Roy ut av rommet.

Arvid er en av ti søsken, og sitter i styret i Bergen sameforening, men han kan ikke snakke noen form for samisk språk.

– Vi spurte faren vår om han kunne lære oss samisk, men da sa han «Nei, så vondt vil jeg

dere ikke», forteller han.

– Jeg er ikke sint på faren min, han var veldig snill, og det var godt ment.

Så legger Arvid merke til fotografen. Hun ser

da merkelig samisk ut, gjør hun ikke? Nei, sier fotografen. Arvid bare ler.

– Du kan ikke lyve deg bort fra det, når du har så mange samiske trekk!

Øynene og de høye kinnbeina, alt stemmer, ifølge Arvid, som blir mer og mer bestemt jo mer fotografen nekter for å ha noe samisk opphav. Før vi får muligheten til å gå videre må hun love å bedrive seriøs slektsgransking når hun kommer hjem.

ting, og det kommer fram at ingen av dem egentlig vet hvordan dette skal foregå. Etter flere runder med prøving, og dertil feiling, kommer man fram til en teknikk som kanskje ikke er helt riktig, men som med litt godvilje gjør at lassoen kan klare å falle over reinsdyrsgeviret som er lagt ut på gulvet.

– Det er ingen trussel for meg eller min kultur å blandes med noe som er annerledes.

Ellen Ingeborg Hætta

Oppe i andre etasje er det aktiviteter for barna.

Den tradisjonelle samiske aktiviteten lassokasting skal gjennomføres, men først er det tid for den litt mindre tradisjonelle pilkasting på ballonger. Praten går vekselvis på norsk og det vi gjenkjenner som samisk. Ellen Ingeborg Hætta snakker alltid samisk til datteren.

– For meg er det naturlig å snakke samisk til henne, siden det er morsmålet mitt, forteller hun.

Ellen Ingeborg har bodd i Bergen siden i høst, og tar master ved NHH. Som Marja Nickel er hun opprinnelig fra Kautekeino. Hun føler ikke hun bevisst trenger å bevare det samiske i seg.

– Det kommer helt naturlig. Det er ingen trussel for meg eller min kultur å blandes med noe som er annerledes.

– Er det noen som egentlig kan å kaste lasso?

Problemer oppstår når det er tid for lassokas-

Etter hvert er det tid for «bi us», den tradisjonelle samiske retten som de frammøtte skal spise. «Bi us» ligner på en gryterett, og består av reinsdyrkjøtt, potet og løk, i tillegg til en brun saus. Tradisjonelt har hverken løk eller potet vært det enkleste å oppdrive på Finnmarksvidda. Og dette, i kombinasjon med at retten er velegnet til å lage for mange mennesker, gjør den egnet som festmat.

– Det er jo spesielt bra i bryllup. De tradisjonelle samiske bryllupene er jo enorme, forklarer Mona Hornæs, som er leder for Bergen sameforening, før hun reiser seg for å forsøke å avrunde måltidet. Det forsiktige initativet blir imidlertid tatt i mot med middels annerkjennelse.

– Æ skit nu i det, æ tar litt til, høres fra det ene bordet, før det ennå en gang skrapes i stolbein.

Til slutt skal Inga Hornæs snakke om joik.

Hun holder opp den enorme runebomma, laget av spent reinsdyrskinn med ulike motiver.

– Denne forsvant jo først fra samene. De fikk ikke lov til å bruke den, fordi de trodde vi kunne utføre ondskap med den. Min søster er læstadianer, så hun liker ikke at jeg joiker, sier Inga, før hun gliser.

– Men jeg gjør det likevel.

Og så joiker hun søsterens joik.

Hun forteller at en joik er en personlig ting, og at man i utgangspunktet får tre i løpet av livet. En som barn, en som ungdom, og en som voksen, som følger deg livet ut.

– Min søsters barnejoik var snill og flink, fordi hun var en rolig jente. Min joik er en trollete joik. Fordi jeg var rampete og guttete.

Og så vil Inga at alle skal joike sammen.

– Men denne joiken hører ikke til her, den hører til på Finnmarksvidda, så det må dere forestille dere. Dere må kjenne at det er kaldt.

At dere er inne i lavvoen. Dere hører reinflokken utenfor, bjellene.

Hun begynner å slå forsiktig på runebomma.

– Hør vinden som blåser.

Hun joiker rolig, en forsiktig joik som flyter utover i rommet. Inga joiker med øynene igjen.

Etter at hun er ferdig er det stille en stund, før hun spør:

– Nå. Hvem var det som var inne i lavvoen med meg?

Og så gliser hun igjen.

16

11. februar 2009

Magasin

STUDVEST

Tema. Bamser og blomster. Klissete skriverier og sjokolade. Valentinsdag dekker de fleste klisjéer. Hvor stammer

alt det sukkersøte fra?

Tekst: KARI-ANNE JAKOBSEN

Illustrasjonsfoto: rebecca sakshaug hoseth

Alle hjert

Alla hjartans dag på svensk, Valentinsdag på norsk og Saint Valentine på fransk. Kjært barn har mange navn. Og kjært barn har mange grupper på Facebook. Mange tilhengere. Og på den andre siden utallige motstandsgrupper. Det sier seg selv at dagen har splittede meninger. Hvordan ble egentlig 14.februar «alle hjerters dag»?

Valentinsdag som går av stabelen 14.februar stammer fra mange ulike hold. Noen mener dagen har sin opprinnelse fra en av de tidlige kristne martyrene kalt Valentine.

Det hadde seg slik at den offisielle starten på våren i Roma rundt år 500 var den 14.februar. Dronning Juno, som var dronningen til de romerske gudene, ble æret ved at Lupercaliafestivalen startet. Dette var en fruktbarhetsfeiring. Ritualet var at prester stilte seg opp foran en hellig hule, der de ofret en geit for fruktbarhet, og en hund for renselse.

Geiteskinnet ble kuttet opp og kvinnene ble dasket med bloddryppende remser. Dette skulle gjøre dem mer fruktbare, og var visstnok et høydepunkt for kvinnene. Videre var det lotteri der de single guttene trakk lapp, og vips så var de et par.

Vi trenger ikke nødvendigvis Valentinsdag for å sette pris på hverandre, men den kan være et fint symbol.

Bjørg Høie, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Men tradisjonen fikk ikke leve lykkelig i alle sine dager. Seremonien falt ikke i smak hos alle, spesielt ikke hos kristenfolket.

Pave Gelasius bestemte at 14.februar skulle være presten og martyren Valentine sin dag, og elskovslotteriet fikk ingen lykkelig slutt.

Problemet er at det er over 50 stykker med navnet Valentine fra denne tiden, og man finner aldri helt utav hvem dagen egentlig er oppkalt etter.

En annen, og mer romantisk, teori er at dagen stammer fra diktet «The Parliament of Fowles» (1382) av Geoffrey Chaucer. Et dikt som han skrev på ettårs-jubileet til Kong Richard II og Anne of Bohemia:

«For this was on seynt Valentynes day, Whan every foul cometh ther to chese his make.»

Shakespeare referer til diktet i sitt stykke «A Midsummer Night’s Dream», hvor en av karakterene heter Valentine.

I Finland blir dagen omtalt som «Friends day,» noe som kanskje hadde passet mange bedre. Dagen blir nemlig omtalt av noen som «Single awareness day», fordi man blir påminnet om at man ikke har en kjæreste.

Forskningssjef ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Bjørg Høie, forklarer at det kan hjelpe å løfte synet fra butikkhyllene.

Valentinsdagen kan være romantisk og sukkersøt, men for noen kan det bli for mye av det gode.

– Vi trenger ikke nødvendigvis Valentinsdagen for å sette pris på hverandre, men det kan være et fint symbol på kjærlighet. Men vi må utvide synet vårt på denne dagen. Kjærlighet handler ikke bare om kjærester; det handler om gamle og unge, venner og bestemødre, alle dem som vi er glad i.

Som psykolog har Høie særlig erfaring med unge som føler de ikke mestrer hverdagen, og hun forklarer at Valentinsdagen ikke bare er romantisk. For noen kan den bli det motsatte.

– Det er et kjent fenomen at unge sliter med å ikke få ting til. De synes livet, studiene

og valg de skal ta er vanskelig. Unge som gjerne ikke har kjæreste rundt Valentinsdagen, eller er ensomme fra før, kan nok få en ekstra påkjenning da butikkene sikter mot par som målgruppe.

– Det viktigste da er å snakke om det, og prøve å bruke Valentinsdagen til å sette pris

STUDVEST

Magasin

17

11. februar 2009

ters dag? sjonen av Valentinskort ble startet allerede på 1850-tallet i USA av Esther Howland (1828-1904). Howland tjente seg rik på produksjonen, og tjente over 100 000 amerikanske dollar i året på forretningsidéen. I dag sendes en billion Valentinskort på kryss og tvers i verden, og det er den nest største kortsenderdagen etter jul. Tradisjonen skal også ha det til at man sender kort til noen man beundrer, uten å avsløre hvem avsenderen er.

I en artikkel på Forskning.no forklarer Posten Norge at det allerede i 2002 ble sendt over 1,2 millioner valentineskort og brev.

Det er en enorm utvikling hvis man tenker på at Valentinsdagen først ble kommersielt etablert i Norge i 1993. Etter dette har bedrifter og butikker gjort hva de kan for å tjene på romantikken.

På midten av det tyvende århundre ble kortene utvidet med gaver, og på 80-tallet så diamantforetninger sitt snitt og markerte Valentinsdag med en dag der man skulle gi smykker. Idag vet butikkene å tjene penger på dagen, og ifølge Handel og servicenæringens hovedorganisasjon øker blomstersalget med 80 prosent på Valentines day. Bergen Kino merker også en stor forskjell på kjærlighetsdagen.

– Onsdag 14.februar 2007 hadde vi et besøkstall på 4300 besøkende, og i fjor var tallet mellom fire-fem tusen. Det er en fordobling av hva det normale besøkstallet er, forklarer bedriftssjef ved Bergen Kino, Hans Øksenvåg.

Et googlesøk på «Valentines day» gir 128 000 000 treff. De første treffene er ikke romantiske dikt, kjærlighetshistorie eller referat fra filmklassikere. Treffene handler om salg, og kjøp. Om blomstertilbud, smykker og sjokolade formet som hjerter. Men mellom butikkhyllene lever likevel klisjéen om blondeundertøy, røde roser og hemmelige avsendere.

Kilde: www.forskning.no

VALENTINSDAG

• Det finnes mange ulike teorier om hvordan dagen oppstod, men den eldste teorien stammer fra år 500 • Valen betyr verdig på norsk • Valentinsdag kom først til Norge i 1993 • Hvert år sender vi over en billion kort på

kryss og tvers av jordkloden

på de vennene man har, og de man er glad i, for å få fokuset vekk fra at man ikke har kjæreste.

Hun referer også til kjøpepresset dagen legger opp til.

– Mange unge bruker mye penger på dagen, og dette kan skape forventningspress og

sjalusi. Fysiske ting er ikke målet med dagen, det er kjærlighet. Jeg skjønner at butikkene skal tjene på konseptet, men personlig synes jeg det blir litt kvalmt.

Selv om dagen har fått et kommersielt preg, er likevel gamle tradisjoner enda i

bruk; nemlig kortet. Det første kjente valentinkortet som vi kjenner til ble skrevet i 1415.

Kortet ligger nå på British Museum, og ble skrevet av Charles, hertugen av Oleans, som skrev til sin kone mens han satt i Tower of London som fange.

I mer moderne tid kan man se at produk-

• Det er de senere år blitt tradisjon å gi gaver i tillegg til kort • Bare blomstersalget øker med 80% på Valentinsdagen • I 2002 sendte vi 1,2 millioner Valentinskort i Norge

18

STUDVEST

11. februar 2009

Korrespondent.

Foto fra arkivet.

Streik!

Gina Johansen studerer politikk i Frankrike.

Arkivfoto: Hans Jakob Moe

Det kilte litt i magen da ryktene om storstilt streik blant studenter og universitetsansatte begynte å gå her for et par uker siden. Som historiestudent fra UiB begynte raskt bilder fra 68-opprøret i Paris å dukke opp på netthinnen. Jeg så for meg nakne studenter, kun ikledd alpeluer, frivillig bli påkjørt av svære tanks i desperate forsøk på å opponere mot makten. Forestilte meg selv løpende i fullt firsprang nedover Champs-Elysses, med et flammehav av hjemmelagde brannbomber bak meg og en vill miks av alpeluer, forstadsungdom og sinte fagforeningsmedarbeidere foran meg.

Men etter det første streikemøtet begynte det å regne. Og dagen etter var skolen stengt.

I dag er det snart to uker siden det såkalte strei-

Debatt. 1997 var preget av mange omveltninger i utdannings-Norge.

Studentradioen.

Det kiler ikke så veldig mye i magen lenger.

Det har gått opp for meg at streiking i Frankrike er en skikkelig kjedelig affære. Den eneste forskjellen er at i streiketiden er tilgangen på informasjon om ikke enda dårligere enn før.

Fagforeningsarbeiderne er der. Bussene er der.

Professorene er der. Men du kan aldri vite når.

Eller hvor. Eller hvem som kommer på jobb den dagen du hadde skikkelig behov for å poste det brevet på posten.

Telepathe Dance Mother

Tips oss på studvest@uib.no

The Pains of Being Pure At Heart Young Adult Friction

UKAS LÅT Bishop Allen - «The Ancient Common Sens Of Thing»

Suburban Kids With Biblical Names - 1999 The Zebras Push Our Way To The Front

Thunderheist Sweet 16 Burning Hearts I Lost My Colour Vision

Ted and Francis All Ways

Vetiver Everyday

Telepathe Michael

The Bird and The Bee My Love

Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

1700 1730 1800 1900

1700 1730 1800 1900

1700 1730 1800 1900

1700 1800 1900 0000

Soft Science Alternatip Skumma Kultur Jazzonen

Bulldozer Spissfindle Hardcore Discopolis

Studentnytt Spareforeninga Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

1700 1730 1800 1900

1300 1330 1400 1500 1600

1300 1400 1500 1600

Studentnytt Spilledåsener Forward Electrofied

Livstidsmagasinet Radio Folkefest Latinertimen DNSRL Ordet på gaten

Gutter er gutter Brunsj Gymsokk Akademia

Mir Kinosyndromet Plutopop Nattsending

www.srib.no • 107,8 mhz

Student-TV. TV Norge, lørdag kl. 18:00 og søndag kl. 17:30 og 22:00.

Tidspunkt for sending er kl. 18 lørdag og søndag kl 17.30 og 22.

Studquiz Ser du noe, skjer det noe?

Bishop Allen The Ancient Commonsense Of things

UKAS ALBUM

Kanskje har streikebegeret hos en gjennom-

snitts franskmann allerede lenge vært mer enn fullt. Lønnsveksten de siste tjue årene har vært så å si ikke-eksisterende og arbeidsledigheten for de kommende årene er spådd til å gå over ti prosent.

På toppen av kransekaken har det i lang tid vært snakk om at posten skal privatiseres. Og ingenting kan gjøre en franskmann mer forbannet enn hvis noen setter i gang å tukle med posten. Den siste tiden har landets streikeargumenter bare ballet på seg. Sarkozys takling av finanskrisen har mildt sagt ikke vært særlig populær. Landets krisepakker har først og fremst blitt gitt til bil og banknæringene, noe som har satt sinnet i kok blant middelklassen og enhver dedikert fagforeningsarbeider, to grupper som er i ferd med å miste terreng for hver dag som går.

SPILLELISTEN

1. Onsdag 18. februar finner årets Brit Awards sted i London. Hvilken australiensk pop- og eks-såpeoperastjerne leder showet?

2. En skotskfødt sangerinne kjent både solo og i band, som også bidro med en låt til den siste «Ringenes Herre»filmen, er den mestvinnende BRITs-kvinnen. Navnet?

Denne uken skal vår programleder Jørgen Lørdag er det Valentines Day, og Cathrine

3. Årets ærespris deles ut til synthpopduoen Neil Tennant og Chris Lowe. Bandnavn?

4. En kvinnelig, walisisk, retro-flørtende singer-songwriter er nominert til hele fire priser i år. Hvem?

5. På tide med litt britisk hitlistestatistikk. Elvis har flest nummer én-singler (21). I 2002 delte han en listetopper med en nederlandsk DJ.

går der for i sømmene på singellivet i jakt på gode tips og triks til livet på sjekkeren.

I tillegg til amorøs veiledning dekker Bergen Student-TV blant annet den kom-

Hvem, og hvilken låt?

6. Hvilke åtte artister og grupper har solgt mer enn ti millioner singler i England?

Bonuspoeng for riktig rekkefølge.

7. De tre bestselgende albumene i verden i 2008 var alle britiske. En gruppe hvis album var en hyllest til livet solgte mest. Band og albumtittel?

8. Nest mestselgende var en plate sluppet helt tilbake i 2006, av en artist med et trøblete privatliv, og heter.

9. Hva er den mestselgende veldedighetssingelen sluppet i England?

10. The Beatles og Abba hadde 18 topp ti-hits på rad i England. Kun to engelske grupper har hatt over 20 topp ti-hits på rad. Hvilke?

Svar: 1. Kylie Minogue. 2. Annie Lennox. 3. Pet Shop Boys. 4. Duffy. 5. JXL - «A Little Less Conversation» 6. Cliff Richard, The Beatles, Elvis, Madonna, Elton John, Michael Jackson, Queen og Abba. 7. Coldplay - «Viva la Vida». 8. «Back to Black» av Amy Winehouse. 9. Band Aid’s «Do They Know It’s Christmas?» i første versjon fra 1984, den nest mestselgende singelen i England gjennom tidene. 10. Oasis og Girls Aloud.

kehøydepunktet ble avviklet. Dette høydepunktet besto av at åtte forskjellige fagforeninger, av ulike grunner, valgte å ta bena fatt for å protestere mot politikken til Sarkozy, og hans partifeller. Mens det ifølge fagforeningene var over 2,5 millioner mennesker som hadde tatt bena fatt for å protestere mot regjeringens politikk, anslo politiet antallet til å ligge på rundt 1 million. Tallene fremstår som like sprikende som motivene til streiken i seg selv.

STUDVEST

11. februar 2009

Eksponert. Fotografens øyeblikk.

ARNE VEGAR PEDERSEN Fotojournalist

19

20

11. februar 2009 STUDVEST

DEBATT

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord.

Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til matias@studvest.no.

Leserbrev.

Graffitien møter samfunnet ANDREAS J. HOFSTAD STUDENT VED DET JURIDISKE FAKULTET

Graffiti er et kreativt uttrykk som blant annet fremmer originalitet, særegenhet og konkurranse hos utøverne. God graffiti krever ferdigheter innen komposisjon, form og farge, samt et trent øye og en trent hånd. Hos de aller fleste som maler står estetikk sentralt.

Selve graffitikulturen oppsto som et motstykke til voldelige gjenger i New York og er tuftet på avstandtagen fra vold og narkotika. Men en kultur kan formes.

Å fargelegge andres eiendom er en krenkelse av eiendomsretten. Det er da naturlig for myndighetene ved første øyekast å fortolke graffiti generelt som skadeverk og hærverk, dette har også kommet til uttrykk i straffeloven slik den er praktisert av påtalemyndigheten og domstolene.

Da graffitien kom til Norge fikk to av hovedstadens institusjoner – Oslo Sporveier og Oslo kommune – en felles agenda. Gjennom holdningskampanjer bi-

dro de til å stigmatisere og fremmedgjøre de ungdommene som drev med graffiti.

Samtidig bidro de til å skape fiktive bånd mellom denne ikke-voldelige kunstneriske subkulturen og vold, narkotika og annen kriminalitet.

På toppen kommer politiets rolle som iherdig kontrollør med trusler om strenge straffer, samt krigsretorikk fra både myndigheter og media. Disse faktorene har gjort at graffitien og graffitimiljøet har blitt forstygget og brutalisert. For det første som et selvoppfyllende profeti ved at unge, vanskeligstilte mennesker med voldelige tendenser har søkt seg til det angivelig voldelige graffitimiljøet. Det samme gjelder for tankeløs ødeleggelse av andres eiendom. For det andre har møtene mellom malere og kontrollapparatet blitt preget av mer vold. I tillegg har dette i effekt fjernet mulighetene for de som kun ønsker å forskjønne sine omgivelser.

Det kan påstås i ekte FpU-sjargong at de som tagger må ta ansvar for sine handlinger, tåle straffen og lære av den slik at det

etablerte samfunn kan gjenopprette et lavt konfliktnivå. Ut fra et moralsk synspunkt bør definitivt alle borgere følge de regler som samfunnet har pålagt seg, også når det setter eiendomsretten i høysetet.

Men samfunnet vårt er gjennomregulert, og på noen felt viser statistikkene at kriminalisering ikke har vært særlig vellykket med å påvirke individenes adferd.

I tillegg er strenge erstatningsdommer og fengselsstraff harde reaksjoner mot sosialt vanskeligstilte ungdommer.

Det må påpekes at rettshistorien har mange eksempler på at det er menneskelig å gjøre feilsteg i lovgivningen.

Et annet alternativ er at det offentlige og store og små private aktører går sammen med ungdommene for å gi dem et tilbud.

Det finnes utallige ubrukte flater som tåler å bli brukt som objekt for intens estetisk innsats. Med litt godvilje er det mulig å ha mange lovlige vegger pyntet med malerier rundt omkring.

Med denne innfallsvinkelen vil det oppstå positive rollemodeller for kommende

ungdommer. Gjennom mellommenneskelig sosial kontroll og gjensidig respekt kan utviklingen gå i en retning alle blir fornøyde med – i motsetning til nulltoleranse som forsøker å kvele en ungdomskultur til døde.

Samtidig vil en normalisering fjerne tiltrekningskraften for kriminelle elementer til miljøet. Det vil skape grobunn for et positivt og inkluderende miljø. Og de som kun ønsker å gjøre noe konstruktivt til alles glede, men som taper i kampen mot reklameplakatene da de ikke har råd til å betale for ytringene sine, de får et lovlig alternativ for å ytre seg kulturelt.

Det kan umulig være en så stor pine å beskue noen fargesprakende bilder i den ellers grå hverdagen, selv om en ikke deler det engasjement kunstneren og andre tilskuere har. På den måten vil kanskje samfunnet igjen bli et velsmurt maskineri.

Leserbrev.

Nynorsk mindretallsdiktatur på UiB STEINAR ØKSENGåRD FORMANN BOKMÅLSFORBUNDET

Nynorskaktivistene i administrasjonen

ved Universitetet i Bergen har ikke ligget på latsiden i de siste årene. Nynorskbruken ved UiB har eksplodert. I følge Språkrådet ligger nynorskbruken nå på mellom 80 og 90 prosent. Rektor Sigmund Grønmo opplyser til BT at dette er noe man kan være stolt over, for UiB vil markere at universitetet ligger i en del av landet med mange nynorskbrukere. Hvis rektor Grønmo tror

at det er bortimot 90 prosent nynorskbrukere på Vestlandet, så tar han grundig feil.

Det er et klart flertall av bokmålsbrukere på Vestlandet. Forsvarets vernepliktsverks språkstatistikk viser at over to tredjedeler av vestlendingene faktisk er bokmålsbrukere. Og hva med studentenes eget språkvalg? UiB utarbeider jo selv språkstatistikk. Denne viser at det i 2008 kun var 13,7 % av studentene som valgte nynorsk.

Er ikke universitetet til for studentene?

Mener rektor Grønmo at studentene kun er et nødvendig onde, siden han fullstendig velger å gi blaffen i deres språkønske?

Bokmålsforbundet har i den senere tid mottatt en rekke henvendelser fra studenter ved UiB som sterkt reagerer på den overhåndtagende nynorskbruken, som er stikk i strid med studentenes ønske.

UiB er imidlertid bundet av Målloven

som fastsetter en nynorskprosent på mellom 25 og 75 %. Men også denne lov bryter UiB. Det er altfor mye nynorsk. Rektor har imidlertid lovet å redusere nynorskbruken til under 75 %, og således overholde loven.

Men er det rimelig at nynorskandelen skal ligge på 75 %, når det vitterlig er kun 13,7 %

av studentene som ønsker denne målform?

Nynorskbruken ved UiB burde selvsagt stå i forhold til den faktiske språkbruk blant studentene. Det er dette som kalles språklig demokrati. Siden minimumskravet til nynorsk etter loven er 25 %, burde UiB redusere nynorskbruken til dette tall. Da vil i alle fall den språklige urimelighet ved UiB bli redusert.

Leserbrev.

Et ublidt møte med Bergens underverden «KRISTOFFER» Festen er den morsomste delen av lør-

dagskvelden.Vi har øye for en uformell pils på Hectors hybel. Retningen blir satt og vi går, og til dels glir oss frem på det glatte brosteins underlaget som denne februar kvelden er delvis dekket med snø.

Vi beveger oss mellom Logehagen og Dickens. Pilsen er innen rekkevidde, vi har øyekontakt med målet, Hectors. Det er da det skjer. Brosteinen under min høyre for forsvinner. Med det samme kjenner jeg smerte i høyre lår, mens fra leggskinnet og ned kjennes en ekstrem kulde. Jeg er ikke sikker på hva som har skjedd men setter raskt hendene på bakken, som nå er i min livhøyde for å dra meg opp. Jeg er raskt

på bena, kikker meg rundt og ser smilende mennesker, som raskt bryter ut i latter.

Etter et par sekunder med orientering og informasjonsinntak fra min side oppfatter jeg at det er et kumlokk som mangler i gaten. På dette stedet er ikke gågaten bredere enn en meter. Mellom utestedene Privaten og Studenten er det vanlig at det oppstår en flaskehalssituasjon. Smuget er ikke mer enn et par meter bredt. Når da også utestedet Studenten setter opp sine kjettinger for å danne et køsystem blir ikke passasjen bedre.

Sekundene går raskt der jeg står for-

tumlet, sint og flau. Så skjer det igjen.

Menneskene rundt meg bryter nok en gang ut i latter. Jeg skjønner med en gang hva som har hendt. Jeg snur meg raskt og

ser en ung dame fra midjen og opp stå forskrekket nede i kummen. Hun var ikke like heldig som meg, og står nå med begge beina plantet i iskaldt skittent vann. Damen får rask hjelp fra forbipasserende mennesker.

Det var rikelig med vakter på begge sidene av flaskehalsen. Sinnet vokser inne i meg. Jeg konfronterer den ene vakten som griskt tar inngangspenger på Studenten.

«Hva har du tenkt å gjøre med denne situasjonen som bokstavelig talt er på deres dørstokk?» «Ikke mitt problem» får jeg krast tilbake. «Dessuten har vi prøvd». Vakten peker mot en 8tomms trebjelke som ligger ved siden av det vidåpne kumlokket. «Er det alt?» Jeg får ikke noe svar. «Det hendte med meg også», hører jeg lengre bak i den samme køen. En ung man viser frem den

klissvåte høyre foten sin. «Jeg falt nedi bare minutter før du gjorde det samme».

Tankene mine går til det verre som kunne skje andre mennesker som også skulle gjennom flaskehalsen samme kvelden.

Jeg håper en slik behandling og håndtering av medmennesker gitt denne lørdagskvelden, også vil gi utslag for profitten til utestedene. Bergens underverden er kald, skitten og gjemt i et mørkt hull. Jeg håper også samvittigheten til de vaktene som var i umiddelbarnærhet til denne situasjonen er kald, skitten og gjemt i et mørkt hull.

[Innlegget er forkortet]

phdoppur tunities

Aarhus Graduate School of Social Sciences offers PhD opportunities for outstanding students Highly qualified students are invited to apply for admission to the PhD degree programme at Aarhus Graduate School of Social Sciences in Denmark. PhD programmes are offered as 3- or 4-year schemes in: • • • • •

Political science Psychology Law Economics and management Social sciences

AU

Application deadlines: 15 April at 12:00 noon (Danish time) and 15 November at 12:00 noon (Danish time)

AARHUS UNIVERSITY

Further details at www.socialsciences.au.dk/en/phd

40320 km/t

master orbit:

37250 km/t

A B

36200 km/t

Jo mer du studerer, desto flere strenger får du å spille på Satser du på en mastergrad i stedet for en bachelor, investerer du smart i din egen fremtid. Ikke bare får du flere valgmuligheter når du skal ut å finne deg en jobb, men du får også høyere lønn. Masterstudenter er attraktive for næringslivet fordi en master gir den kompetansen de trenger.

Tekna er organisasjonen for deg som planlegger en master innen teknisknaturvitenskapelige fag. Som studentmedlem i Tekna får du et viktig nettverk, gratis forsikring og hjelp til fremtidig jobbsøking.

Tekna har over 50 000 medlemmer, og av dem er 8 000 studenter.

Meld deg inn du også på www.tekna.no

001099_Studvest_248x370_string_orbit.indd 2

www.tekna.no

05-02-09 16:03:30

: < C 6 B 9 G D

G:@ : @ H A 6 ; ?I L ; 8 J D ; : IJK

J = 7 B = 7 8;IB

B?J7=E AEAEI8EBB; <vH :K AKD Fv KJL7B=J; B£H;IJ;:;H$ 9j WZhiZbbZg cZhiZ hbV` e a^iV\d#cd

HZbZhiZgZih hbV`

24

11. februar 2009

KULTUR

STUDVEST

ENGELEN TILGIR K VARTERET

•

Musikkjournalist i BT og eier av platebutikken Apollon, Einar «Engelen» Engelstad, savner Kvarteret. I en kommentar i BT tirsdag sier Engelstad at etter at Kvarteret ble stengt for oppussing, «ser vi en polarisering innen konsertlivet» der «mellomsjiktet er i ferd med å forsvinne. Enten er du stor – ellers er du ingenting.» Han mener Kvarteret ga små band en boltringsplass fordi den «med sin beliggenhet midt i lysløypen og sin studentstatus, hadde den fordelen at der alltid var publikum» og hadde dessuten lave krav til inntjening. Han konkluderer med «mye rart er sagt om Kvarteret i årenes løp. Men savnet er stadig større. Kom tilbake, Kvarteret. Alt er tilgitt.»

Erotisk aften på Juridisk fakultet.

FORBUDTE FRUKTER. Det er ikke lov å ta bilder under Erotisk aften. PR-ansvarlig Fredrik Finsås stilte imidlertid opp for fotografen før arrangementet kom igang.

Jusstudenter kastet klærne Erotisk aften skal gi jusstudenter sjansen til å vise sitt sanne jeg. – Betenkelig og ganske tåpelig, sier kritikerne.

Tekst: HALVOR RIPEGUTU Foto: EMIL BREISTEIN

– På Erotisk aften viser jusstudentene sitt sanne jeg, sier Mona Danielsen, leder for arrangementet Erotisk aften, som ble avviklet på utestedet Fjøset på Juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) forrige fredag. Her møtte 450 studenter, de fleste fra juss, opp i utfordrende kostymer og danset til erotisk ladet musikk.

– Erotisk aften er én gang i året, og det er en stor begivenhet når det første skjer. Det blir litt eksotisk, sier pr-ansvarlig Fredrik Finsås.

– Det er et påskudd for å ha på seg ting man ellers ikke har anled-

ning til å ha på seg, legger han til.

Både Danielsen og Finsås var kledd standsmessig for kvelden, hun i en utfordrende bayersk folkedrakt, han i naken overkropp, sæler og rød bukse.

FOTO FORBUDT Danielsen og Finsås legger ikke skjul på at det ble mye nakenhet i løpet av kvelden.

– Det er vel slik at plaggene går av når alkoholprosenten går opp, sier Danielsen.

Nakenheten var også grunnen

Det er vel slik at plaggene går av når alkoholprosenten går opp.

Mona Danielsen, arrangementsansvarlig for Erotisk aften.

til forbudet mot fotoapparat på Erotisk aften.

– Det du ser her, er for de som var her. Var du ikke her, fikk du hel-

ler ikke se noe, sier Finsås.

– Det er vel ikke så gøy å se bilder på nakenbilder av deg på Facebook dagen etter, sier Danielsen.

MER NAKENHET Finsås forteller at folk ble stadig mer nakne utover kvelden.

– De er kanskje litt forsiktig i starten, men de fleste hadde nok mer klær på seg da de kom enn da de gikk, sier Finsås.

Han forteller at mange tok taxi hjem etter arrangementet.

– Det er vel ikke så mange som hadde lyst til å gå gjennom byen ikledd nesten ingenting.

– ALLE JUSSTUDENTER ER IKKE SÅNN Ikke alle jusstudenter var imidlertid begeistret for arrangementet.

– Alle jusstudenter går ikke på dette, og det er nok mange som synes Erotisk aften er ganske tåpelig, sier Lena Grønningsæter, jusstudent og fjorårets listetopp for Radikal liste i Studentparlamentet.

– Jeg skjønner selvfølgelig at det kan være gøy når du er ung student og vil tøye grensene, og så lenge de ikke plager andre, må de bare holde på.

Grønningsæter er likevel betenkt i forhold til hvilke konsekvenser et slikt arrangement kan ha for de som deltar.

– Når man flytter grensene sine for hva man kan gjøre på en slik fest, kan det kanskje være vanskelig for andre å forstå at de flyttes tilbake når festen er over, sier hun.

Finsås er enig i at Erotisk aften kan bidra til å flytte grenser.

– Men jeg tror ikke det går på bekostning av prinsipielle grenser. Det er en fest der folk kan utfolde seg litt ekstra, men der alle har like forutsetninger, sier Finsås.

– IKKE INTELLEKTUALITET Heller ikke alle forskere er like begeistret.

– Jeg synes hele arrangementet høres betenkelig ut, sier sosiologiprofessor Kari Wærness.

– I den kulturen vi lever i, der

det meste allerede er tillatt og fritt, kan det neppe være noe behov for den slags arrangement. Jeg kan i alle fall ikke helt se sjarmen med dette, sier Wærness.

Hun synes det er rart at Erotisk aften arrangeres på Juridisk fakultet.

– Det har i alle fall ikke noe med intellektualitet å gjøre.

Barabara Gentikow, professor i Medievitenskap, er imidlertid mer positiv.

– Arrangementet skjedde i et lukket rom og de som kom dit ville se de tingene som var der. Da synes jeg det er greit. Jeg regner med at de som var der visste hva de gikk til og kunne si nei til det, sier Gentikow.

Fakultetsdirektør Eivind Buanes har bare sagt at Fjøset står fritt til studentenes disposisjon og utenom det vil han ikke komme med noen kommentar.

STUDVEST

25

11. februar 2009

GITARER FR ASTJÅLET BERGENSBAND

MANHEADS VANT GITAR

• To gitarer er blitt stjålet fra bandbilen til ORBO & The Longshots, melder BA.no. Innbruddet fant sted natt til torsdag.

• Jon Haaland, gitarist i bandet Manheads, vant gitaren som ble donert fra Danmark til en av de ram-

Da tok tyver seg inn i bilen til bandet ved å knuse en rute i sidedøren på bilen som stod parkert ved NRK-bygget på Minde. To gamle basser fra 70-tallet ble stjålet, og bandet, som nylig vant Spellemann for beste bluesgruppe, fortviler. – Vi kommer til å være deprimert fremover, i hvert fall jeg, sier bassist i bandet og eier av begge gitarene, Paul Inge Vikingstad, til BA.

mede musikerne etter brannen i Skuteviken. Han fikk den gjennom å vinne en publikumsavstemming på BA.no. Haaland vant foran Fjorden Babys Flemmet Buen, Kristian Stockhaus fra Ungdomskulen og Lars Eriksen fra John Olav Nilsen & Gjengen.

HELT SIKKERT LOST IGJEN

•

Leieavtalen for Lost Weekend-festivalen på Askøy er endelig i boks.

Betingelsen er at festivalen betaler leien fra i fjor og forskuddsbetaler for sommerens leie. Da er det siste store hinderet beseiret for den lenge nedleggingstruede rockefestivalen. – Dette vi nå fikk av friluftsrådet var det siste offentlige vi trengte. Nå kan vi begynne å tenke på andre ting, forteller presseansvarlig Lillianne Hantveit til BA.no. I november sa Bergen og Omland Friluftsråd nei til at festivalen skulle få leie arealene i Kollevågen på Askøy i sommer, men har altså ombestemt seg.

By:Larm.

Musikkstipend får hard miljøkritikk

Flere bergensband er nominert til det omdiskuterte StatoilHydrostipendet. Både betingelsene og baktankene blir nå kritisert.

Tekst: HÅVARD RINGEN Illustrasjon: ODD KÅRE ASKEIM og ÅSE HOLTE

– De fremstiller seg selv som en fantastisk velgjører for unge norske musikktalenter, men bak dette skjuler det seg en miljøversting, sier Ola Innsett fra plateselskapet Spoon Train Audio.

I forrige uke publiserte han sammen med kollega Simen Herning en kronikk i Dagbladet

hvor de kritiserer By:Larm sitt samarbeid med StatoilHydro.

– StatoilHydro er blant de aller verste i klassen når det kommer til miljøovergrep, hevder Innsett.

KONTROVERSIELT Også i fjor var det kontroverser rundt stipendet. Da trakk bergensbandet Ungdomskulen sitt kandidatur fordi de var uenige i betingelsene for stipendet.

– Vi trakk oss fordi vi ikke ville være «StatoilHydro-bandet», det er andre måter å komme seg frem i livet på uten å gni seg på oljegiganter, sier bandet til Studvest.

Tidligere i år trakk The Whitest Boy Alive sitt kandidatur allerede før nominasjonen ble offentliggjort.

Annie og The New Wine er også nominerte, og sistnevnte har ingen planer om å trekke seg.

– Vi syns det er en ære å bli nominert, vi har ikke sett noe utkast

til kontrakt eller liknende, så vi vil ikke si noe på dette tidspunktet, heter det i en uttalelse fra bandet.

UPROBLEMATISK KONTRAKT Behnam Farazollahi, pressetalsmann for By:Larm, klargjør over-

Avtalen har selvsagt ikke til hensikt å begrense artistenes uttrykk, Behnam Farazollahi, pressetalsmann for By:Larm

for Studvest hva betingelsene i kontrakten egentlig går ut på.

– De betingelsene som blir sitert i pressen stammer fra et utkast av kontrakten som ble sendt rundt i fjor og er unøyaktige, forklarer Farazollahi.

Han påpeker at betingelsene har blitt endret på flere vesentlige

punkter, og forteller også at det er en åpen dialog med artistene rundt kontrakten.

– Den regulerer ikke hva artisten kan si, det slås kun fast at utdeler og mottaker skal behandle hverandre med gjensidig respekt, fortsetter Farazollahi.

–Avtalen har selvsagt ikke til hensikt å begrense artistenes uttrykk.

UT MED STATOILHYDRO Innsett mener at det først og fremst er By:Larm som bør handle, ikke de nominerte artistene.

– Vi har jo full forståelse for at 800 000 kroner er mye penger for en liten artist eller band, og at det er vanskelig å si nei takk. Vi mener heller at By:Larm bør lytte til sin egen samvittighet og innse at de ikke kan samarbeide med en bedrift som StatoilHydro, forklarer Innsett.

SUNT SAMARBEID Farazollahi har lite å si på kritikken fra Spoon Train Audio, og bare henviser til et blogginnlegg på By:Larm sine nettsider. Der karakteriseres samarbeidet som fordelaktig for alle parter. Innlegget går ikke inn på kritikken rundt miljøspørsmålet spesifikt.

StatoilHydro-stipendet

• Består av 800 000 kroner fordelt over en periode • Skal brukes i en internasjonal lanseringsprosess • Deles ut av en uavhengig jury ledet av Magne Furuholmen under By:Larm-festivalen • Er det største kultursponsoratet i Norge • Deles ut på andre året • Gikk i fjor til Ida Maria

Pk $EN .ATIONALE 3CENE

$ELTA I VkR 3-3 KONKURRANSE OG VINN kRSKORT Pk TEATERET -ED kRSKORT KAN DU SE HVILKEN $.3 FORESTILLING DU VIL

NkR DU VIL 6I DELER OGSk UT BILLETTER TIL 'UTTENE I SKYGGEN (EDDA 'ABLER OG &OLK OG 2Â&#x17E;VERE I +ARDEMOMME BY $ET ENESTE DU TRENGER k GJÂ&#x17E;RE ER k SVARE RIKTIG Pk FÂ&#x17E;LGENDE SPÂ&#x17E;RSMkL

â&#x20AC;?MASTERSTUDENTER HAR TRENING I PROBLEMLĂ&#x2DC;SNING PĂ&#x2026; HĂ&#x2DC;YT NIVĂ&#x2026;, NOE SOM ER VIKTIG FOR OSSâ&#x20AC;?

(VILKEN KJENT TEATERINSTRUKTÂ&#x17E;R HAR REGI Pk ²'UTTENE I 3KYGGEN² A 6ICTORIA -EIRIK B 3TEIN 7INGE C "ENTEIN "AARDSON 3END ;DNS= ;DITT SVAR A B ELLER C = TIL

6INNERE BLIR ANNONSERT Pk TEATERETS HJEMMESIDE FEBRUAR 6ED k DELTA I KONKURRANSEN BLIR DU OGSk MEDLEM AV $.3´ SMS TJENESTE DER DU VIL BLI TILSENDT INFORMASJON OG TILBUD Pk VkRE FORESTILLINGER 4JENESTEN ER HELT GRATIS OG DU MELDER DEG ENKELT AV VED k SENDE ;DNS= ;STOPP= TIL

Kjetil Erikstad Personal- og organisasjonssjef

Orkla

Framtidsfylket - møteplassen for karriere og rekruttering i Sogn og Fjordane

Framtidsfylket Jobbmesser Finn ut meir om kva spennande arbeidsplassar Sogn og Fjordane har ĂĽ by pĂĽ!

Trondheim: Torsdag 12. februar Oslo: Tysdag 17. februar Bergen: MĂĽndag 23. februar

Inform media // www.inform.as // Foto: thomasŠbickfoto.no

WWW EVATUFTDESIGN NO &OTO &REDRIK !RFF

6INN kRSKORT

STUDVEST

Trainee Sogn og Fjordane Grip sjansen og gjer ei spennande karriere i framtidsfylket! I Sogn og Fjordane har vi eit unikt traineeprogram for deg som er nyutdanna.

Søknadfrist 8. mars.

Les meir pĂĽ www.framtidsfylket.no

Les mer om hvilket av vĂĽre 8 masterstudier som passer deg pĂĽ www.bi.no/msc

TYNGDEN DU TRENGER www.framtidsfylket.no

STUDVEST

27

11. februar 2009

Musikk.

Nathalies brev

PIANOBASERT. –På den nye platen har jeg stolt nok på låtene til ikke å gjemme dem bak mye produksjon, sier Nathalie Nordnes.

Nathalie Nordnes har brukt tiden siden forrige plate til å lese om blant annet krigshistorie og hvalfangst.

Resultatet er en ny konseptplate samt studiepoeng i litteraturhistorie.

septalbum med historisk sus over seg, spilt inn i en låve fra 1700-tallet utenfor Senigallia i Italia.

– De fleste tekstene på platen er i brevform. Fortellingene er fiktive, men tar utgangspunkt i historiske

Arbeidet med denne platen gjorde at jeg ønsket å studere amerikansk og britisk litteratur.

Nathalie Nordnes, artist og student.

Tekst: MAGNUS GRØNN REITEN Foto: ADRIAN B. SØGNEN

– Jeg hadde lyst å gjøre noe helt annet, forteller Nathalie Nordnes om sin nye plate «Letters», et slags kon-

begivenheter. For eksempel er det en om slutten av første verdenskrig, hvor en sykepleier stasjonert i Belgia lurer på om hun skal reise hjem til

kjæresten. En annen handler om hvalfangst i Nantucket på 1800-tallet, forteller Nordnes og legger til at hun har lest seg opp på mye historie for å få detaljene riktige.

– Jeg ser for meg stedene og karakterene, og i coveret har jeg skrevet en historie om hver låt. Når folk leser dem, blir det forhåpentligvis også lettere å sette seg inn i musikken.

INTERESSE FOR HISTORIE Det grundige forhåndsarbeidet gav også retning på det utenommusikalske plan.

– Arbeidet med denne platen gjorde at jeg ønsket å studere amerikansk og britisk litteratur. Jeg synes det er spennende å lære om lit-

teraturhistorien, det er en luksus å studere noe som er så gøy. Flere av pensumbøkene er jo bøker jeg ville ha lest uansett, sier Nordnes som tidligere har studert spansk og jobber mot en bachelorgrad i språk.

Nordnes synes det fungerer fint å kombinere en artistkarriere med studiene.

– Jeg har gode studievenner som hjelper meg, og så leser jeg en del på kveldstid. Det er litt hektisk nå rundt plateslipp, men jeg satser på å ta eksamener til sommeren.

FRA PLATEGIGANT TIL PUSESELSKAP Målrettethet var det som gjorde at Nordnes valgte å bryte med plateselskapet EMI etter forrige album og fi-

nansiere innspillingen av «Letters» i Italia på egenhånd.

– Jeg følte at EMI var usikre på veien videre, og tenkte at nå må jeg bare gjøre noe. Så nå har jeg et eget plateselskap som heter Oliver Records, oppkalt etter katten min, forteller Nordnes, som planlegger en turné med intimkonserter utover våren.

– Det blir bare meg og en cellist.

Jeg har lyst å spille på mindre steder, og spesielle steder med unik historie. Jeg føler det vil fungere veldig bra i forhold til platen, avslutter Nordnes.

28

11.februar 2009

STUDVEST

KULTUR Studentutesteder.

Frykter konsekvensene av tidlig skjenkestopp Regjeringen vil få bukt med gatevolden ved å stoppe all skjenking kl 0200. Det blir ikke mindre vold, bare mindre omsetning, frykter studentstedene.

Tekst: THOMAS COOK OG HILDE SOFIE PETTERSEN Foto: HILDEGUNN HOLTET

Slik det er i dag får man ikke kjøpt alkohol etter kl 03.00 i Norge. Bor man i Bergen stenges kranene en halv time tidligere. Nå foreslår regjeringen nasjonalt skjenkestopp klokken 02.00. For en allerede tynget utebransje er dette dårlige nyheter.

Folk sitter like lenge på vorspiel og blir like fulle som før.

Anette B. Moen i Kvarteret.

– Dersom lovforslaget går gjennom kan det få negative konsekvenser. Vi har allerede et stramt budsjett for NG2, sier Anette B. Moen, eksternansvarlig ved Kvarteret.

VIL FLATFYLLA TIL LIVS Før sommeren vedtok bystyret i Bergen at skjenketidene skulle innskrenkes med en halv time.

Erfaringene så langt har vært gode, ifølge politioverbetjent Tove Lian Mathiesen ved Bergen Sentrum Politistasjon.

– Vi har merket en markant nedgang i antall anmeldelser av gatevold.

Hun vil imidlertid ikke tilskrive all ære til den tidligere skjenkestoppen.

– Mye av årsaken ligger nok i at

det har vært færre politifolk ute til å avdekke den volden som har forekommet, sier Lian Mathiesen.

Allikevel støtter Lian Mathiesen og politiet generelt innskrenkede skjenketider. Det er flatfylla man vil til livs.

– Slik det er i dag sitter folk lenge på vorspiel før de går på byen.

Mange er da så beruset at de ikke engang slipper inn på utesteder. De blir dermed ravende rundt og kommer lett opp i bråk.

Håpet er at innskrenkingen ikke bare vil få folk til å gå tidligere hjem, men også til å korte ned vorspieltiden før de går ut.

Oppfatningen om at promillen går ned i takt med skjenketiden deler Anette B. Moen ved Kvarteret imidlertid ikke.

– Folk sitter like lenge på vorspiel og blir like fulle som før, mener hun.

DELTE ERFARINGER På NG2 er det den siste timen som har høyest omsetning. En ytterligere innskrenkning av skjenketidene vil få store økonomiske konsekvenser for utestedet. Budsjettet for 2009 er allerede satt, og der er det tatt høyde for dagens skjenketider.

– Folk går ikke tidligere på byen enn før, forteller Moen.

På NG2 er det ikke store problemer med vold. Innstrammingen av skjenketidene i fjor sommer rammet heller økonomisk. Det samme gjelder for Hulen, om enn ikke i like stor grad.

– Noe økonomiske konsekvenser vil det få, men den siste halvtimen pleier uansett å være rolig.

Rasmussen poengterer at når det gjelder alkoholrelaterte voldsepisoder befinner Hulen seg så langt utenfor bykjernen at politiets argumenter ikke stemmer overens med utestedets erfaringer.

– Det er lite vold på Hulen, bedyrer Rasmussen.

UNØDVENDIG DYRT. – Jeg syns det er unødvendig dyrt, mener student Øystein Espedal. Sammen med broren Erling (t.v) så han «Den fantastiske historien om Benjamin Button» i helgen.

Dyre billettpriser.

Måtte punge Øystein og Erling Espedal måtte betale 120 kroner for å se «Benjamin Button».

– Rimelig, sier driftslederen i Bergen Kino.

som sammen med broren Erling likevel valgte å se «Benjamin Button».

Brødrene mener 90 kroner hadde vært en grei pris, men tror Bergen Kino setter opp prisene fordi de kan.

– «Benjamin Button» er en stor og kjent film, så de kan nesten sette den prisen de vil, sier de.

– IKKE VERST I KLASSEN Tekst: SIRI KNAPSKOG og ASTRID HAUGE RAMBØL Foto: arne vegar pedersen

Gatefred. Tomme kraner allerede klokken 02.00 er regjeringens ønske. Håpet er at gatene kort tid etterpå vil se ut som dette.

I helgen økte Bergen Kino billettprisene på sine største filmer med over 20 kroner. Billettprisen på storfilmen «Den fantastiske historien om Benjamin Button» beløp seg på hele 120 kroner.

– Jeg syns det er unødvendig dyrt, sier student Øystein Espedal,

De dyreste billettene til Bergen Kino ligger tjue kroner over billettprisene andre steder i landet.

Driftsleder i Bergen Kino, Hans Øksenvåg, hevder at Bergen Kino likevel ikke er verst i klassen.

– Av de 25 største kinoene i landet er det 20 kinoer som har en høyere gjennomsnittpris enn oss, sier Øksenvåg.

Øksenvåg sier Bergen Kino har valgt å ta mer for de største filmene i stedet for en større generell øk-

ning i billettpriser.

– Vi mener at det er rimelig at de filmene som har høyest filmleie og tar opp størst del av programmet har høyest pris, sier han.

De kan nesten sette den prisen de vil. Øystein Espedal, student.

– Det er dyrt å drive kino i Norge. For å ha et godt kinotilbud og oppgradere kinolokalene våre i takt med digitaliseringen har vi sett oss nødt til å øke prisene de siste årene, forklarer Øksenvåg.

H ve r k e n Bergen K i n o, Trondheim Kino eller Oslo Kino, har studentrabattordninger. De henviser alle til at studentene kan få seg kinosonekort, som fungerer som et kredittkort og gir ti kroner avslag per film.

– Vi har heller ikke tenkt å inn-

STUDVEST

11.februar 2009

29

Ukens navn.

Har orda i si makt

Denne veka snakkar vi med:

SYLFEST LOMHEIM Alder: 63 år Sivilstand: Skilt Jobb: Direktør i Språkrådet Aktuell som: Hadde skrivekurs for jusstudentane førre fredag

ut på kino føre studentrabatt med det første, opplyser Øksenvåg.

GLADE I PENGER Nye europeiske kontrollregler har gjort det ulovlig for kinobransjen å slå seg sammen om leie av filmer.

Dette gjør at kinoene selv må forhandle med filmdistributørene.

– Leieprisene har økt noe etter reglene ble innført, sier Øksenvåg.

Redaktørsjef i Filmmagasinet, Einar Aarvig, er enig i at 120 kroner er mye å betale for å gå på kino.

– «Benjamin Button» er ikke verdt så mye. Men det er en stor film, og kinosjefene er glade i penger, sier Aarvig.

Aarvig synes kinoene burde bli filnkere til å differensiere prisene, og ta mindre for forestillinger på dagtid.

– En kinobillett burde koste 70 kroner, sier han.

Premierevisninger av «Benjamin

Button» i helgen har vist gode besøkstall, og driftsleder Øksenvåg er foreløpig ikke bekymret for at publikum vil utebli. «Benjamin Button» er likevel den første filmen med så høy pris, og Bergen Kino vil følge nøye med på responsen frå publikum gjennom lokale og nasjonale undersøkingar og besøkstalsstatistikkar.

– Vi er veldig bevisste på at vi må holde oss under smertegrensen for hva billettene kan koste. Vi mener Bergen Kino har lagt seg på et rimelig prisnivå, sier han.

BILLIGE DVD-FILMER INGEN KONKURRANSE Med stadig synkende priser på nye dvd-filmer, og økende nedlastingsmuligheter på nett, blir kinoenes monopol på nye filmer utfordret. Likevel er både Øksenvåg og Aarvig optimister.

– Selv ikke verdens beste hjem-

mekinoanlegg kan konkurrere med den gode kinoopplevelsen, mener Aarvig.

Øksenvåg sier seg enig:

– Kinoopplevelsen er en sosial aktivitet og kan sammenlignes med besøk på kafé og badeland, sier han.

– Å gå på kino er som en tur på byen, bare uten fyllesyken dagen derpå!

Kva er den største skriftlege utfordringa for jusstudentane?

Kva språkfeil irriterer deg mest?

Den største utfordringa må vere korleis dei skal kombinere juridisk presisjon med eit mest mogleg forståeleg språk.

Orddelingsfeil. Folk som skriv «is biter» og «lamme lår». Det er så utruleg håplaust, og ligg på eit nivå under det eg har lyst til å diskutere. Men sidan du spør så får eg heller nemne det. Eg forstår ikkje korleis folk kan gå ut frå ungdomsskulen og framleis skrive «buss ruter». Lærarane må presisere overfor elevane at dei ikkje kan stole blindt på retteprogram når dei skriv. Kva trur du at det kjem av?

Korleis kan framtidas advokatar verte flinkare skribentar?

Mitt beste tips er at studentane les godt skrivne tekstar. Då er det sjølvsagt naudsynt å vete kven som skriv gode tekstar. Og då reknar eg med ditt neste spørsmål er: «Kva er ein god tekst?».

Ja. Kva er ein god tekst?

Det må kvar enkelt mest finne ut sjølv, men den kan vere skrive av fagpersonar, journalistar eller forfattarar. Spør gjerne andre om tips til gode skribentar. Det eksisterer mange dårlege tekstar rundt omkring. Dei fleste tekstane er eigentleg det.

Kva språkdebatt er det som engasjerer deg mest nett no?

BILLETTPRISER • Vanlig billettpris på Bergen Kino er 95 kroner. De dyreste billettene koster 120 kroner.

• Vanlig billettpris på Trondheim Kino og Oslo Kino er 85 kroner. De dyreste billettene koster 100 kroner.

• Ingen av kinoene gir studentrabatt.

Når det gjeld språk er eg interessert i alt. Men kanskje spesielt at ein må ta vare på norsk som eit fullverdig skriftspråk. Legg merke til ordlegginga: Norsk som eit fullverdig språk. Det er det vi arbeider med i Språkrådet. Det er òg det språkpolitikken dreier seg om no.

Eg trur engelsk kan ta på seg litt av skulda.

Ja. Desse retteprogramma er jo gjerne på engelsk.

Skriftleg hjartesukk har du allereie nemnd. Men kva gleder deg mest ved språket vårt?

Eg set pris på personar som snakkar og skriv godt. Det hadde til dømes vore ein fryd om Noreg hadde hatt ein norsk Barack Obama.

Kva er det kjekkaste med å vere direktør i Språkrådet?

Eg arbeider med noko som vedkjem oss alle; Språket vårt. Det viktigaste som menneska har. Og dét er jo eit privilegium.

Tekst: JANNE G. SØRGULEN Foto: ERLEND RONOLD

30

11 .februar 2009

STUDVEST

ANMELDELSER Musikk.

Oppsig, baby!

CD. Rock

Fjorden Baby!

«Fjorden Baby!»

(Opplett)

Foto: EIRIK LANDE / NRK

Klaustrofobisk. Mørkt og nervøst. Og jævlig fengende. Fjorden Baby! debuterer med et brak, et knyttneveslag av en plate. Den selvtitulerte plata er ei nærmest perfekt debutplate, den har riktignok sine mangler, den bærer preg av å være litt uferdig, den er litt rotete og den spriker vidt i sjangre, men de fleste av sine mangler tar den igjen på ren energi og overskudd, slik bare debutplater kan.

Det er vanskelig å plassere Fjorden konkret i det musikalske landskapet, siden de er såpass sjangeroverskridene. Men en kan vel si at det er en slags urban forstadsrock, hvor punk, dub, hip-hop, grunge, new wave, støyrock og pop blir kvernet sammen til et overraskende helhetlig utrykk. Det er

Flaut-vondtkjempegodt FILM. Martial arts «Ashes of Time Redux» Regi: Wong Kar-Wai

å bli fullstendig klok på filmen, da bør du se den langt flere ganger enn én.

THOMAS COOK

90-tallet sugde FILM. Drama «The Wrestler» Regi: Darren Aronofsky

Ikke bare blåbær. Mitt første møte med Wong Kar-Wai var gjennom hans «My Blueberry Nights» fra 2007. Det endte med at filmen ble slått av lenge før rulletekstenes inntreden. Hva gjelder regissørens nyeste film, som er en utvidet og redigert versjon av «Ashes of Time» fra 1994, kan mye sies, men her holdes seeren i alle fall fengslet foran skjermen i filmens fulle varighet. Imidlertid krever filmen at en holder tungen rett i munnen. Her fortelles nemlig historien på fragmentarisk vis og med et mylder av karakterer som er problematisk å skjelne fra hverandre.

Filmen tar utgangspunkt i det følgende: En bartebefengt sverdmann som er leiemorder og lever en eremitts tilværelse i ørkenen; en flaske magisk vin som sies å fjerne hukommelsen til den som drikker – hukommelsen er roten til menneskets problemer. Og kjærligheten, som er blant menneskets mange håpløse beskjeftigelser. Tematisk er det da også dette som binder sammen karakterene; den feilslåtte eller umulige kjærligheten. Det uoppnåelige er da også på toppen av ønskelisten, og det normative carpe diem er konstant tilstedeværende i filmen.

Når den nesten blinde, sverdbevæpnede ørkenhelten fryktløs kjemper mot et titalls banditter og slakter dem ned før han selv får det fatale slaget mot strupen, går tankene i retning Uma Thurman i gul trikot. Det er imidlertid stor avstand mellom Kar-Wai og Tarantino, men ikke desto mindre finner en også nok av visdomsord i «Ashes of Time Redux». En ting å legge seg på minnet er at man aldri skal stole på en leiemorder som ikke har sko.

Den som venter lenge, venter på noe godt.

Eller noe sånt. I alle fall blir en mot slutten belønnet for sin tålmodighet ved at trådene samles og følelsen av forvirring som har vært til stede gjennom hele filmen gradvis blir overtatt av en slags a-ha-opplevelse. Men forvent ikke

ikke lett å sprike såpass mye og allikevel komme ut med en så tydelig egenart, men Fjorden Baby! drar det av med glans.

Fjorden Baby! synger på norsk, på kav begensk for å være nøyaktig, og ingen ting kunne vært mer naturlig. Tekstene er lett banale til tider, men det gjør ikke så mye, for det er så ærlig over hele linjen. Til tider er det nesten smertefullt ærlig, andre ganger er det morsomt, noen ganger er det skremmende og noen ganger er det vakkert. Det tekstlige universet til Fjorden Baby! passer som hånd i hanske med det musikalske utrykket.

Fjorden Baby! er noe så merkelig som forfriskende mørke; når norske rockeband skal vise følelser så tyr de til melankolien, eller depresjonen, begge er ganske fraværende her. Til gjengjeld er angsten alltid tilstedeværende, og det er en sterk nerve i musikken, man føler den virkelig på kroppen. Fra førstesporet til sistesporet sitter plata tett under huden, som en parasitt man ikke kan, eller vil, bli kvitt. Sterkt, baby!

HÅVARD RINGEN

Hvis du er blant skeptikerne jeg nevnte i starten, kan det faktisk også hende at du får et litt mer positivt syn på wrestling etterpå.

i samme landskap, for å sitere Franz Ferdinands forrige plate: «You Could Have It So Much Better»

KENNETH NODELAND

HÅVARD RINGEN

Gamle sanger, om igjen

Klart du sga få!

SCENE. Show Kristian Valen

CD. Indierock

«Raskere enn sitt eget beste» Franz Ferdinand

(Ole Bull Scene)

«Tonight» (Domino)

En av årets beste filmer. Først vil jeg berolige eventuelle skeptikere om at man ikke må like wrestling for å like «The Wrestler».

At berømmelse kan ha en berusende effekt som folk gjerne vil beholde er ikke noe nytt, og det fins uttallige kjendiser som burde gitt seg mens leken fremdeles var god. Randy «The Ram» Robinson er blant disse. Han hadde sin storhetstid som wrestler for tyve år siden, men han har fremdeles spandexbuksa på når vi møter ham, og han lever på alle mulige måter fremdeles på 80-tallet.

Men siden den gang har han blitt gammel, Nintendo-spillet om «The Ram» er gammelt, han sliter med å betale leia for den gamle husvogna, og dattera vil helst ikke ha noe med ham å gjøre. På tross av alle disse hintene, trengs det et hjerteinfarkt med påfølgende wrestlingforbud fra legen for at han skal vurdere et annet liv. Det problematiske for Randy er at wrestling er det eneste han har, og det eneste han kan. Her kunne man blitt servert en feel good-klisjé, men det får vi (heldigvis) ikke.

Regissør Darren Aronofsky har med hell gitt filmen et dokumentarisk preg. Rollen som Randy har blitt kalt Mickey Rourkes store comeback, og han leverer en prestasjon som har gitt han en velfortjent Oscar-nominasjon for beste mannlige skuespiller. Rourke og Aronofsky klarer å presentere Randy som en troverdig og sympatisk fyr, på tross av at han stort sett driter seg ut. Marisa Tomei gjør seg heller ikke bort i rollen som en stripper Randy har et romantisk/komplisert forhold til, og det er deres samspill – samt hans miserable forhold til datteren – som gjør «The Wrestler» til noe helt utover det vanlige.

Repetisjon. Jeg merker at jeg har skikkelig lyst til å like denne plata. For Franz Ferdinand virker som et band jeg bør like, de snakker bare om å ha det gøy, jeg liker å ha det gøy, og om å få folk til å danse. Slik er jeg også, jeg vil bare danse. Men det går ikke, jeg er ikke flink nok, på langt nær, til å gjøre det til levebrød, så hvis det skal bli noe av meg her i livet, må jeg bruke tiden min litt mere fornuftig enn å danse hele tiden.

Franz Ferdinand burde også bruke tiden sin på noe litt mere fornuftig enn å prøve å få meg til å danse.

«Tonight» er Franz Ferdinands tredje plate, og det er den tredje platen som høres mer eller mindre lik ut. Det er mer av det samme, men på en litt annen måte. Plata er betydelig mer elektronisk enn Franz Ferdinand har vært på sine foregående plater, og det kan jo leses som et tegn på at de er ute etter å utvikle seg, men på en annen side, så er det bortimot de samme låtene vi blir presentert.

Det er passe funky trommer og engasjerende basslinjer, enkle repetetive melodier og en lett arogant vokal, og det er ikke mye som skiller låtene, hverken innad på albumet, eller i resten av katalogen, selvfølgelig med et par unntak. Sistesporet er ganske fint, kanskje platas beste spor, sannsynligvis fordi det er så utypisk; en søt og lett slentrende ballade om ei jente. Kort oppsummert så er denne plata morsom i begynnelsen, den fungerer til sin hensikt, men den blir ganske raskt veldig kjedelig. Og det finnes så mange andre, mer spennende artister

Herlig humor! Ja, hvorfor skal ikke Kristian Valen, som den unge lovende (som han referer til selv) få seg noe? Kan det være på grunn av hans angst mot pupper, skytedrama i dusjen, eller rett og slett fordi han luftet fløyta ut i det fri på Torgallmenningen? Ja, det er mange problemstillinger i Valens nye show «Raskere enn sitt eget beste.» Vi får møte Meatloaf, Ozzy Osbourne, Morten Harket, Tore-André Flo, Geir, Davy Wathne og Alejandro Fuentes for å nevne noen av de mange kjendisstemmene han drar frem.

Jeg elsker humoren, og når mannen foran meg beskriver bryster han har vært borti som «Uganda-slips» kan man ikke annet enn å brøle ut i latter. Kristian Valen har vært borti mye (mange) det siste året og hadde nok av historier å dra frem. Skytedrama og runkesituasjonen på Torgallmenningen (der han bedyrer sin uskyld) var klare vinnere, og han rullet inn fortellingene med sin kan-brukes-til-alt stemme. Hans kanskje beste imitasjon var av Dagfinn Lyngbø med sin hane-gange, sine lave bærgenske stemme for så å snakke kjæmpehøyt!

Selve den røde tråd, eller poenget med forestillingen, var svak. Jeg lo, og jeg lo masse, men er usikker på hvordan man oppsummerer showet. Kristian Valen har sjarmen, (dialekten), humoren og stemmen, og gir halvannen time med god underholdning. Likevel er showet hans en slags oppsummering av karakterer og stemmer vi har hørt før, så det blir lite nytt selv om det underholder. Underholdningsverdien står til en B, men han skuffer på nyskapningsdelen. Men ska’sje han få då? Klart han ska få! Alle må jo få en karakter.

KARI-ANNE JAKOBSEN

STUDVEST

11. februar 2009

31

Apropos.

BAKSNAKK

Pillemonsteret Jeg tror jeg ikke riktig er meg selv.

Kjærlighet og erotikk.

Jeg tror jeg ikke riktig har vært meg selv på åtte år, og du burde være redd.

Romantikk på Høyden

Prevensjonspillen – eller monsterpillen

Valentinsdagen er angivelig rett rundt hjørnet, og Baksnakk gir deg de viktigste metodene for å få pult og unngå ettervirkninger av dette.

Først litt historikk: Valentinsdagen kom til Norge i 1945 med Marshallhjelpen. Før dette var 14. februar offisiell streikedag for sauebønder og pianostemmere, samt bursdagen til Leif Juster, som fortsatt ble betraktet som tålelig morsom, normal eller ikke. Mens norske hjem gradvis ble fullere av amerikansk teknologi og leveregler, ble valentinsdagen den dagen i året man kunne unne kona å ta et steg tilbake fra sine splitter nye kjøkkenapparater for å bli tatt med ut på en bedre middag og underkaste seg mannens mørkeste perversjoner på kveldstid. Dette trigget mang en babyboom i etterkrigstiden, og i dag kaller vi gjerne disse barna «valentinjævler», «etterkrigshorer» eller «kulturjournalister». Årene gikk, og Norge ble stadig mer amerikansk, også i feiringen av valentinsdagen. I dag blir den for eksempel heller uttalt på skrantende engelsk enn på klingende riksmål, og handler mer om å kjøpe hjerteformede plasteffekter og døende roser til sine kjæreste enn å uttrykke sin evigvarende kjærlighet gjennom ord, kjærtegn eller vovet gestikulering og hoftebevegelser.

Råd nummer én for å få ligget med noen kjente eller ukjente på valentinsdagen er å begynne på juridisk fakultet. Her hjemme på Høyden gjør valentinsdagen seg best uttrykt gjennom temafester og dårlig skjulte unnskyldninger for å se på jenter kle av seg, og så lenge man opprettholder de juridiske kleskodene til hverdags (for gutter: boblevest og buksene oppi

sokkene, for jenter: ekstremstyling hver eneste dag) og venter med å bryte dem til Erotisk Aften inntreffer, er man meget godt på vei. På HF og SV er det litt vanskeligere, da man ikke har noen tilsvarende pulefest der, men det skal godt gjøres å ikke sjarmere noen i senk med en høytlesning av ens siste refuserte leserbrev om hvorfor fagutvalget på HF burde få egen post i statsbudsjettet eller måter man kan overbevise folk om hvorfor samfunnsvitenskap er relevant i arbeidslivet.

Råd nummer to: Skriv en sjekkebok og snakk om den på tv. Det er ikke så vanskelig, virker det som. Det handler visstnok bare om å være positiv og smile mye.

Dersom mongoene som skriver slike bøker faktisk får seg noe, burde det ikke være vanskeligere enn å bare skrive en egen for å få seg noe selv.

Råd nummer tre: Påberop deg helende egenskaper.

Da får du klå så mye du vil med de varme hendene dine.

Råd nummer fire: Utnevn deg selv til den nye vinen, krangle i offentligheten med forfatterkolleger, og få prinsessa og halve kongeriket.

Råd nummer fem er å drite i det hele og bli hjemme for å se Fringe eller noe annet halvdårlig og lettbeint underholdende.

Studenter

KAMPANJE

s Konsultasjon, klinisk undersøkelse, røntgen, tannbleking (en kjeve) kr. 990,- (netto)

Det bedre­vitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

( bleking inkluderer: avtrykk, modell, blekeskinne, Opalescence blekegel)

s Konsultasjon, klinisk undersøkelse, røntgen kr. 290,- (netto)

Tannklinikken 5-3 tilbyr: s Spesialtannleger for Kirurgi - visdomstenner etc. (uten henvisning) s Implantat-protetikk s Lystgassbehandling (ved tannlegeskrekk) s Kjeverøntgen (OPG)

Aftenposten melder at islendingene er de nye polakkene.

Studentrabatt på 20% på all behandling (kampanjer og kirurgi unntatt)

– Og jødene er visstnok de nye jødene igjen, etter å ha vært de nye nazistene en stund.

OMFORLADELS

studvest@uib.no studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Annonser

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Johan Lie Hammerstrøm johan@studvest.no Telefon: 416 91 523

Øyvind Johnsen Telefon: 992 77 611

Stein Aaserud Telefon 922 68 387 annonse@studvest.no

55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Kulturredaktør

Ann Kristin Stølan Trude Antonie Øvrebøe Sindre Holm Stian Anderdal Bernt Humberset Hagen Hedvig Elisabeth Andersland Mona Maria Løberg

Mari-Louise Uldbæk Stephan Jannike Gottschalk Ballo Anine Dedekam Moldskred Aase Hjelde Aud Signe Steinnes Agnete Moland Klevstrand Kenneth Nodeland Eva Myklebust Christoffer Vestli Henrik Wiedswang Horjen Gerd Margrete Tjeldflåt Kristine Næss Thorsen Morten Veland Neslihan Cin

Sverre Ø. Eikill Stine-Britt Røshol Janne G. Sørgulen Hilde Sofie Pettersen Håvard Ringen Camilla Mickelson Lous Kristin V. Haugland Magnus Grønn Reiten Anna Ofstad Siri Knapskog Astrid Hauge Rambøl Kari-Anne Jakobsen Nora Hjelmbrekke Benjamin Strandquist Thomas Cook

Halvor Ripegutu halvor@studvest.no Telefon: 930 58 169 Fotoredaktør

Ansvarlig redaktør Matias Helgheim Telefon: 482 22 871

Åse Holte aase@studvest.no Telefon: 414 52 584

Trykk

Data- og nettansvarlig

Mediatrykk

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Grafisk utforming

Illustratører Lars-Oskar Dale Inger Sommerfelt Ervik Anders Emil Sommerfeldt Ann Kristin Stølan Åge Petterson

• Avbalansert • Tålmodig • Avslappet Dette er ikke ord som lenger kan brukes om meg.

Her en dag gråt jeg mens jeg så på nyhete-

ne på TV. Først var det krisen på Gazastripen som fikk frem geipen. Litt i overkant synes jeg, men jeg unnskyldte det med hvor godt og medfølende menneske jeg måtte være. Så var det en brann. Så forferdelig tenkte jeg, og tårene trillet. Så var det avkommet til prinsessen og hennes hoffbohem som skulle døpes, og sangen som ble sunget under seremonien fikk frem tårene for tredje gang på ti minutter.

Det var da jeg forstod alvoret. Jeg er på hormonkjøret.

Hvor mange finnes det av oss? Dopet på hormoner raver vi rundt i gatene, fullstendig utilregnelige, paranoide, nervøse, og helt sikkert ikke kjøredyktige, uten tanke for andre enn oss selv i vårt eget lille forvirrende hormonunivers.

Du skal bare passe deg, for kanskje er du den det går utover neste gang, når begeret renner over for en av oss og alt kulminerer i tre til seks dager med blod og jævelskap.

Jeg må bare håpe at jeg den dagen jeg slutter, er den jeg tror jeg er, og ikke hulkende monster ute av kontroll. Ønske meg lykke til.

s Almen tannlegepraksis

STUDVEST

som den også godt kan kalles, har vært min lille avhengighet siden jeg var sytten, og jeg aner ikke hvem jeg er uten. Men jeg tror jeg en gang var:

Fotojournalister: Adrian Budal Søgnen Camilla Holm Birkeland Hildegunn Holtet Line Andreassen Silseth Berit Bye Emil W. Breistein Erlend Ronold Rebecca Sakshaug Hoseth Arne Vegar Pedersen

Bergen Jazzforum: Caroline Henderson Sardinen USF, 22.00.

Wailing Andy & His Electronic Mothers (S)

Filmklubb Maskenes konge

tirsdag HGH Garage, 21.00.

Magnus Barfot, ons (11.2) 21.00.

Regi: Darren Aronofsky, USA, 2000

Naked Café Opera, 22:00 Akustisk jam med Renette Marshall og Yngvar Flatøy med gjester.

Gjøglernes aften

Requim for a Dream

Klubb: Turbostipend

Wineyard Garage, 22:00

onsdag Skilla (SE) Hulen, 22.30.

BFO: En sang fra vest Greighallen, 19.30.

Dirigent: Lars Erik Gudim. Solister: Jan Eggum (sang og gitar), Bendik Hofset (saksofon), Georg Wadenius (gitar), Magne Thormodsæther (bass), Stein Inge Brækhus (slagverk).

Lars Winnerbäck

Garage, 22.30.

Gammelpopen Studentkro

Garage, 22.30.

rewind. På Det Akademiske Kvarter, NG2, på Lørdag.

101 Dalmations (101 dalmatinere)

Utstilling

Aud Marit Skarrebo Holmen

Galleri No. 5, til 19. februar. Åpent tir-søn 12-17.

Malerier.

Anna Tuori

.

Bergen Amateur Dramatic Societys 10-årsjubileumsforestilling.

11. februar - 18. februar 2009 grenser og Jan Korsvold- Fagsjef vaksiner og tropemedisin, GlaxoSmithKline Norge.

Guttene i skyggen

Småscenen DNS, ons (18.2) 19.30.

Innledere: Karl Bomann-Larsenskuespiller, DNS og Trond Høvikpsykriatisk sykepleier, Bergen Fengsel.

Scene Embargo

Hordaland kunstsenter. Til 22. februar. Åpent ti-sø 12-16.

«Posisjoner». Installasjon.

Ole Bull Scene, ons (18.2) 20.00.

7 små øvingar i kunsten å lykkast. Av Tore Vagn Lid. Hordaland Teater.

Lydgalleriet, Til 15. februar. Åpent ti-sø 12-16.

Gruppeutstilling.

Hedda Gabler

DNS – Hovedscenen, man- fre 20.00, lør 18.00.

Av Henrik Ibsen. Regissør: Victoria H. Meirik.

Se anmeldelse på www.studvest.no

Honningsvågrevyen

Logen teater, fre 19.00 og lør 19.00.

10-års jubileumsshow.

Kristian Valen: Raskere enn sitt eget beste!

Ole Bull teater, ons (11.2) 19.30, tor 19.00, fre 19.00 og 21.30, lør 19.00 og 21.30.

Musikere: Ole Morten Aagenæs og Egil Clausen. Regi: Vemund Vik. Se anmeldelse på www.studvest.no.

La Bohème

Melancholia

Korskirken, tor 19.30.

Skatehallen på Nøstet, ons til lør 19.00.

Bergen Prosjektteater/ BiT Teatergarasjen. Regi/Scenografi: Thorleif Linhave Bamle.

Plastelina

Garage, man 20.00.

Kristian Finborud

Galleri Allmenningen, til 1. mars. Åpent tir-fre 11-17, lør 11-16, søn 12-16.

«Store landskap og små turer».

Grafikk.

Kristin Johannessen, Manolito Qurios, Michal Peceny

Galleri Parken, til 1. mars.

Glass og lamper.

Looking is political

Bergen kunsthall, til 19. februar. Åpent tir-søn 12-17.

Nairy Baghramian, Ane Hjort Guttu, Bojan Sarcevic. Tegning, maleri, skulptur, installasjon, video.

Peter Cusack

Galleri 3,14, til 8. mars.

«Istanbul Soundscape». Lydverk i samarbeid med Lydgalleriet.

Prosjekt Atopia

Galleri 3,14, til 8. mars.

«Dreams of not-belonging» Screening program kuratert av Atopia. 5 kunstnere.

Regin Hjertholm

Galleri S.E., til 22. februar. Åpent tir-fre 12-18, lør og søn 12-16.

«Søvn». Fotografi.

Roberto Ovalle

Det Akademiske Kvarter – NG2, til 15. februar. Åpent i NG2s åpningstid.

«Norway from the eyes of a stranger». Svart-hvitt-fotografi.

Siri Ensrud

Galleri Format, til 1. mars.

Søm.

Ashes of time. På Cinemateket, fredag - tirsdag.

Lille Atelier, til 26. februar.

Akvareller, pastell, kull.

Janicke Akerø

Volt, til 22. februar.

«Plan B is to make plan A work».

Vindusutstilling.

Jan Christensen

Stenersen, til 19. april. Åpent tir-søn 11-17.

Maleri.

I Paul Klees magiske hage

Galleri 3,14, til 8. mars.

«Trails of Water Behind a Passing Boat».

Farhad Kalantary

Composers in Space

Magnus Barfot, tor 21.00.

TBA

Rick’s Teater, fre 19.30 og lør 20.30.

Steen i glasshus.

Elisabeth Takvam

Ashes of Time Redux

Shanghai-Triaden

Guttene i skyggen

Galleri Neptun, til 15. februar. Åpent daglig 7-23 Abstrakt kunst, akryl på lerret/akryl på pleksiglass.

Cinemateket USF, fre 19.00 og 21.00, lør 19.00 og 21.00, søn 19.00 og 21.00, man 19.00 og 21.00, tir 19.00 og 21.00.

Regi: Wong Kar-wai, Hongkong/ Kina, 2008.

Crazy Love

Det Akademiske Kvarter – NG2, lør 20.00.

Regi: 2007. Fisher Stevens, USA 2007.

Flesh and the Devil

Logen Teater, søn 20.00.

Regi: Clarence Brown, USA 1926.

Sult

Cinemateket USF, ons (18.2) 19.00.

Regi. Henning Carlsen, Danmark/ Norge/Sverige, 1966

Pi

Magnus Barfot, ons (18.2) 21.00.

Regi: Darren Aronofsky, USA, 1998.

Cinemateket USF, ons (18.2) 21.15.

Regi. Erik Gustavson, Norge, 1993

Prøverommet

Grieghallen, tor 19.30 og lør 19.30.

Opera om Lars Hertevig. Libretto: Jon Fosse. Musikk: Georg Friedrich Haas.

Logen Bar, ons (11.2) 19.15.

Innledere: Ingar Sletten Kolloen- Hamsun-biograf, forfatter og journalist, Erik Bjerck Hagen- Professor, allmenn litteraturvitenskap, UiB og Britt Andersen- Førsteamanuensis, allmenn litterturvitenskap ved NTNU, og Hamsun-forsker.

Logen Bar, ons (11.2) 21.00.

Med Studenter fra Griegakademiet.

Rick’s teater lør 18.00.

Vinskvetten – No kjem dei tre siste

Standup-Klubbkveld Darwinåret 2009

Kafeen, Studentsenteret, tir 19.15.

Innledere: Kurt Hanevik- Lege og tidligere feltarbeider for Leger uten

Medisin for alt, men ikke for alle

Studentsenteret, Egget, tor 19.15.

Innleder: Leif Edward Ottesen Kennair- Evoulusjonspsykolog, NTNU.

Rick’s Visekjelleren, ons (11.2) 21.00.

Steven Fletcher(US), Anders MacAuely, Pål Rønning og Eivind Salen.

Blodets hvisken og benpibernes bøn

Operacafé: Disneyakademiet

Telegrafisten

Fredrik Steen

Cinemateket USF, tor 21.00.

Regi: Zhang Yimou, Kina/Frankrike, 1995.

DNS- Småscenen, man -fre 20.00, lør 18.00.

Av Lars Norén. Regi: Stein Winge.

Se anmeldelse på www.studvest.no

Overraskelse

Cinemateket USF, ons (11.2) 21.00 og tor 18.00.

Regi: Ingmar Bergman, Sverige, 1953.

Rick’s, 23.59,

Café Opera, 23.00.

Lørdag

Swing’n’Sweet: Eivind Austad Trio

Klubb:

Soul City: Teddy Touch & DJ Fusa

Garage, 22.30.

Guana (S).

Cinemateket USF, ons (11.2) 18.00.

Regi: Wu Tianming, Kina, 1996.

KulturUKEN Onsdag Simon Says No! Hulen, 22.30.

Support: Blood Command.

Byks-09: De unges håpkonsert Korskirken, 19.30.

Studenter ved Griegakademiet fremfører musikk som bærer håpet i seg.

Bergen Jazzforum: Trinity Sardinen USF, 21.00.

Klubb: Gammelpopen Engelen, 22.00.

Hver onsdag.

Studentkro Garage, 22.30.

Klar Bar, 14.00.

The Danny Cannon Show Inside, 22.00.

Strædet, 22.00.

Ekko presenterer: Max Tundra (UK) + DJ Asel & Silje

Torsdag Garage, 22.30.

Jam Det Akademiske Kvarter – NG2, 21.30.

Klubb: Logen Teater, 20.00.

Social Suicide

Support: Goddamn.

Hinsides, 22.00.

Det Akademiske Kvarter – NG2, 23.00.

Soul, funk, disco, reggae, dancehall, hiphop.

Klubb:

Sic

ElektrOdyssè Part Deux

Engelen, 22.00.

Hver onsdag.

søndag mandag Columbi Egg: Baltic Crossing Voksne Herrers Orkester

Skrivergaarden, 20.00.

Det Akademiske Kvarter – NG2, 21.00.

Realistforeningen fyller 50.

50årsJUB Kickoff

Sardinen USF, 14.00.

Bajazz: Jojje Wadenius

Landmark, 14.30.

12 timers maraton dj-set: en vandring gjennom elektronisk musikk de siste 25 åra med 90-tallet i front.

Rewind!

Hulen, 22.30.

Åpen Hule

Soup

The Low Frequency In Stereo Hulen, 22.30.

Support: Kathinka.

Jarle Bernhoft Madam Felle, 22.00.

Klubb: Bump & Grind m/ Velferd & Pastor Café Opera, 23.45.

The New Wines synthvirtuos Velferd beærer Opera med en visitt denne datoen!

Fredag Supersuckers (US) & Nashville Pussy (US) Hulen, 22.30.

Byks-09: Med håp i stemmen og gitar på magen Korskirken, 19.30.

Henning Kvitnes og Levi Henriksen.

Lille Lungegårdssang: Heidi Torsvik + Albert og Elise 2. Etg, 21.00.

Lydgalleriet, fre 21.00.

Mural (AU/NO) og Håvard Volden solo The Runway Puppets + The Thief Inside, 22.00.

Logen bar, 21.00.

Harald Dahlstrøm, Steinar Krokstad, Yngve Moe og Thomas Dahl med venner.

Annet

Rasjonalitet og modernitet

Studia, Studentsenteret, ons (11.2) 14.00.

Gunnar Skirbekk i samtale med Nils Gilje. Ei samtale forfattarskap.

Boklansering

Studia, NHH, ons (11.2.) 14.00.

Arne Selvik presenterer sin nye bok «Styreverden».

Mellem mennesker og magter

Studia, Studentsenteret, tor 14.00.

Magi i hekseforfølgelsernes tid.

Bente Gullveig Alver presenterer boken.

Teatersportaften

Studio USF, lør 20.00 Med Studentteateret Immaturus.

New Amigos Språkkafe

Vamoose, tir 19.00 Lær og praktiser språk med brettspillet New Amigos! Lær spansk, fransk, italiensk, tysk, engelsk eller norsk. Ingen forkunnskaper trengs.

Hver tirsdag 19-23.

Quiz

Det Akademiske Kvarter – NG2, tir 20:00 Gratis quiz hver tirsdag.

Sjakk

Det Akademiske Kvarter NG2, ons 18:00 Åpne møter for alle sjakkinteresserte hver onsdag.