Studvest 2009 06

.s w tu t.

gl

no

En

es

in

dv

s

is h

Månedens studentband

Isbading

hotzound

Godt mot bakrus

Rocker til nittitallhits

SIDE 12

w

SIDE 3

ew

– Ja til verdi­ nøytralt politi

Sport

w

Kommentar

Eva Myklebust

N

STUDVEST

Onsdag 18. FEBRUAR 2009 Nr. 6 , årgang 65 Uke 8 www.studvest.no

SIDE 24

Karakterpress

Ikke for pingler

skaper kontekultur UiB og NHH taper • millioner.

Portrett:

Mikal Telle Tonedøv og rytmeløs musikk­gründer

Karakterjaget sliter • på studentene.

side 16 og 17

NYHET

bak alles lepper Stadig flere snuser, men langtidsvirkningene er fortsatt uvisse. side 9

side 4 og 5

Illustrasjonsfoto: åse holte

kultur

50 år med rf To presidenter møtes for å mimre. side 24

2

18. februar 2009

Leder. Det sterke kontepresset på flere studier i Bergen skader alle involverte. Nå må utdanningsinstusjoene ta grep for å stanse trenden.

Synspunkt.

Hvor var du da Drillos gjenoppstod?

CHRISTER BAARDSEN Nyhetsjournalist

F r e l se r e n .

Lasa r us .

STUDVEST

S n å sama n n e n .

Sammenligningene har vært mange og fantasifulle etter Norges overraskende seier i privatlandskampen mot Tyskland forrige uke. Det vil si; overraskende for alle unntatt én mann: Egil Roger «Drillo» Olsen. Genierklært, latterliggjort og kritisert. Ingen andre har greid å skape tilsvarende debatt og engasjement rundt det norske landslaget.

Endelig er Brasil-dødaren tilbake. Mannen som tok Norge til to VM-sluttspill. Arkitekten bak Norges største fotballbragd noensinne: Mirakelet i Marseille sankthansaften 1998. Et øyeblikk rotfestet i den norske folkesjelen.

De fleste har et forhold til denne magiske som-

merkvelden. Store som små, uavhengig av fotballinteresse, «alle» holdt pusten da Kjetil Rekdal stod klar ved straffemerket. Et lite øyeblikk senere – ballen i mål bak Brasil-keeper Claudio Taffarel – et enormt jubelbrøl over det ganske land, og Arne Scheies uforglemmelige kommentarer rungende ut av eteren.

Hvor var du da Norge slo Brasil? Selv satt jeg på

den ene langsiden på Stade Vélodrome og trodde ikke helt det jeg så. Drillo og hans disipler hadde skapt et fotballøyeblikk som jeg der og da ikke forstod rekkevidden av. Minuttene og timene etter kampslutt er klistret til hukommelsen. Selve oppgjøret husker jeg mindre av.

Onsdag 11. februar 2009 kom minnene tilbake.

For første gang på lang tid kjente jeg optimismen stige i takt med patriotismen. Smilene var tilbake.

Lille Norge kan hamle opp med de beste. Det er hvertfall hva den lille trollmannen fra Fredrikstad får oss til å tro.

Bekymringsverdig kontepress På flere utdanningsinstitusjoner i Bergen ser vi klare tegn på et meget sterkt karakterpress. Spesielt ved Det juridiske og Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) og Norges Handelshøyskole (NHH) tyder mye på at kravene til gode karakterer er ekstra høye. Dette ser ut til å ha en rekke uønskede konsekvenser.

Det mest påfallende resultatet er at svært mange konter eksamenen sin, noe som fører til millioner av kroner i ekstrakostnader. Bare på Juridisk fakultet beløper utgiftene forårsaket av studenter som konter eksamen på nær halvannen million.

Samtidig kan det virke som om kontingen tilsynelatende skaper en ond sirkel. Ettersom karakterene gis etter normalfordeling over tid på både Jussen og NHH, bidrar konterne, som har bedre forutsetninger til å lykkes på eksamen, til at kravene til å få gode karakterer blir hevet. Dette fører sannsynligvis igjen til at førsteårsstudentene får dårligere karakterer enn de ellers ville fått, med det resultatet at disse også konter.

Det er ingen tvil om at dette er en uønsket situasjon, men gode mottiltak er det likevel verre å finne. På NHH har det kommet et forslag om å redusere antallet mulige kontinger til én per student. Dette virker imidlertid som et unødvendig rigid tiltak som kan ramme enkeltindivider uforholdsmessig hardt.

Imidlertid tror vi det kan gi positive resultater å se bort ifra regelen om normalfordeling over tid, enten delvis eller helt. Slik kan man være enda sikrere på at alle studentene som fortjener A eller B faktisk får disse karakterene, og slik unngå at unødvendig mange konter.

På Psykologisk fakultet kan man muligens vurdere å høyne inntakskravene på førsteåret slik at det store

gapet mellom antallet førsteårsstudenter (500) og antallet andreårsstudenter (25) blir mindre. Men de positive følgene av dette er mildest talt usikre. Det blir ikke nødvendigvis mindre karakterpress av at 100 kjemper om 25 plasser, enn at 500 gjør det.

Det er i det hele tatt vanskelig å komme med konkrete tiltak i denne saken, men ikke desto mindre er dette noe man bør jobbe for å finne. Vi foreslår derfor at Universitetet oppretter et utvalg, slik NHH har gjort, til å se mer på saken og jobbe for å finne måter å bekjempe kontekulturen. Slik kan man spare verdifulle kroner samtidig som studentene får et sunnere studiemiljø.

Flere kandidater søkes Vårens rektorvalg nærmer seg med stormskritt, og fristen for å stille til valg går ut allerede torsdag i neste uke. Foreløpig er det kun én kandidat som har stilt til valg: Nåværende rektor Sigmund Grønmo har stokket litt om på kabalen av viserektor og prorektorer, men fremstår relativt uforandret med et fokus på UiB som et internasjonalt synlig forskningsuniversitet.

At Grønmo stiller til gjenvalg er vel og bra, men uten noen skikkelige utfordrere kan valget bli en pinlig affære. I Oslo er det kun to ensomme kandidater som nå kjemper om en av utdannings-Norges viktigste stillinger, at Bergen står i fare for en valgkamp uten utfordrere kan ikke sies å være noe mer enn ytterst uheldig. Les gjerne dette som en oppfordring. For første gang kan eksterne kandidater, det være seg studenter eller ansatte uansett stillingskode, også stille til valg. Det håper vi at noen benytter seg av.

Så får vi heller glemme at det bare var en tre-

ningskamp, at tyskerne ikke tok oss på alvor.

Etter et langt og vondt år uten en eneste seier, kan vi omsider stille oss bak våre beste menn igjen og føle oss stolte. Endelig føles det godt å våkne opp dagen etter en landskamp.

Nå må Norges Fotballforbund forlenge kontrakten med Drillo og gi ham muligheten til å ta oss til Sør-Afrika 2010 og et tredje VM-sluttspill.

Utgangspunktet er vanskelig. Norge ligger på sisteplass med fem kamper igjen, men Drillo har troen på et nytt fotballmirakel. Vi har troen. Og nettopp dét er kanskje det viktigste av alt.

Som Bjørge Lillelien ville sagt:

Foto: REBECCA SAKSHAUG HOSETH

– Vi er best i verden!

Tips oss! studvest@uib.no

Ansvarlig redaktør: Matias Helgheim matias@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis.

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Ikke alle som sto i kø fikk se Trond Viggo Torgersen opptre sammen med Bergen Impro Laug (B.I.L.) på søndag.

STUDVEST

3

18. februar 2009

Kommentar. Politiet skal være verdinøytralt. Derfor bør det ikke tillates religiøse eller politiske symboler i uniformen

Nei til politi-hijab EVA MYKLEBUST Nyhetsjournalist

De siste ukene har det rast en de-

Det er flere grunner til at man ikke bør åpne for politihijab. Hos mange vekker hijaben negative assosiasjoner til kvinneundertrykkelse. Dens formål er å skjule kvinnens hår fra menns blikk, for å hindre seksuell oppmerksomhet.

Definisjonen er en grunn i seg selv til at man ikke skal tillate bruk av den i politiuniformen.

I Pakistan som er et muslimsk land er det ikke tillatt med hijab i politiuniformen. Uniformen skal være nøytral, og lik for kvinner og menn.

Politiets Fellesforbund sier nei

til personlige eiendeler som signaliserer politisk eller verdimessig ståsted. Hvorfor skal da regjeringen prøve å endre denne praksisen? Skal vi ikke respektere politiets egne ønsker? Det er en grunn

Illustrasjon: INGER SOMMERFELT ERVIK

batt rundt politihijab-spørsmålet.

Det toppet seg da justisminister Knut Storberget først gikk ut med at det omstridte plagget skulle tillates, for så å gå tilbake i saken. Nå skal saken til videre behandling i Stortinget. Vi får håpe den stopper der.

Å tillate hijab i politiuniformen er feil. Uniform defineres som en tjenestedrakt eller et antrekk som brukes av personer i bestemte stillinger, som er ensartet, og som ikke er individualisert. Hvor ensartet er det å tillate et religiøst symbol som hijaben i politiets uniform? Vil ikke politiet da miste noe av sin autoritet? En av grunnene til at vi respekterer politiet er at de opptrer med en nøytral autoritet. Den nøytrale uniformen signaliserer at loven gjelder for alle. Dette er et prinsipp som man ikke skal rokke ved.

til at politiet har retningslinjer for bruk av uniformen. De opplever hvordan symboler kan provosere mennesker. Det er unødvendig at det skal tillates symboler som kan fremprovosere potensielt farlige situasjoner. Det er av hensyn til politiets egen sikkerhet at dette ikke skal tillates.

Politidirekør Ingelinn Killengreen mener at å tillate hijab kan gi en bredere rekruttering til politiet. I Sverige har hodeplagget vært tillat i politiet i tre år, uten at noen har benyttet seg av mulighe-

ten. Hvorfor tror hun det vil være annerledes i Norge? Det er uansett ikke ved bruk av hijab rekrutterin-

Når hijab ikke er tillatt i Pakistan, hvorfor skal vi da tillate det i Norge? gen til politiet skal skje. Det er andre rekrutteringstiltak som må til.

Rekrutteringskampanjer, økte lønninger og bedrede arbeidsvilkår har blitt foreslått. Dette er riktige

tiltak som ikke rokker ved politiets nøytralitetsprinsipp.

Det er fremmet forslag om å lage en nøytral hijab. Dette gjør ikke saken bedre. Dette plagget kan aldri bli nøytralt. Når en vet hva den representerer, er det ikke vanskelig å si at dette ikke hører hjemme i politiets uniform. Et plagg som har en slik underliggende betydning skal ikke oppmuntres til å bæres, spesielt ikke i politiet.

Man er ikke rasist dersom man mener at hijaben ikke hører hjem-

me i politiet. Det skal være lov å mene at politiet har en spesiell funksjon der religiøse og politiske symboler ikke hører hjemme. Det er viktig at denne debatten ikke koker ned til en religionsdebatt der man angriper muslimer og skriker om snikislamisering. Det er ikke det det handler om. Det handler om at vi ikke ønsker å forandre på prinsippet om et nøytralt politi.

Sitert. Fra media de siste dagene.

I stortingsmeldingen er det få lyspunkter.

Regjeringens handlingsforslag er få og snevre.

Det er ikke naturlig for oss å stå som støttespiller for en plattform som definerer seg langs en høyre-/venstreakse.

Vi har sett eksempler på at ungene går inn i en lærerposisjon overfor de voksne.

På enkelte områder må prinsippene vike av hensyn til integrering.

Brasilianske kannibaler spiste student.

Per Sandberg, nestleder i

utlandet for å finne de spennende stu-

Knut Steinar Engelsen, førsteamanuen-

Fremskrittspartiet, sier ja til kristne

dentsakene. (Universitas)

Anders Fjelland Bentsen, president i

Ingeborg Gjærum, leder i Natur og

sis ved HSH, hevder styrkeforholdet mel-

privatskoler og nei til muslimske.

ANSA mener utenlandsstudentene svik-

Ungdom, melder NU ut av solidaritets-

lom barn og voksne har blitt forandret

(Klassekampen)

tes i regjeringens plan for internasjonali-

bevegelsen Norges Sosiale Forum.

som følge av bruken av digitale verktøy i

sering av utdanningen. (HegnarOnline)

(Klassekampen)

barnehagen. (forskning.no)

Universitas har oppdaget at man må til

4

18. februar 2009

NYHET Stein Rokkan-kantinen

Nedlagt kantine blir lesesal

BARE TO VIL VÆRE REK TOR

•

Fristen for å stille til rektorvalget ved Universitetet i Oslo (UiO) gikk ut på mandag, og bare to kandidater hadde meldt seg til kampen om toppjobben. Teologidekan Trygve Wyller og medisinprofessor Ole Petter Ottersen skal kjempe om stillingen som rektor ved landets største universitet. Begge kandidatene lover at de skal bli mer synlige enn nåværende rektor Geir Ellingsrud, som de begge kritiserer for sin tilbaketrukkete rolle i offentligheten. Ingen av kandidatene vil imidlertid love å opprette en egen rektorblogg, ifølge Aftenposten.

Valget vil foregå fra 31. mars til og med 2. april.

Nyhetskommentar

SiBs selvinnsikt Matias helgheim Ansvarlig redaktør

SiB har fått mye tyn for sine studentkantiner. Tilbudet har vært for dårlig, maten for tam, utvalget labert, og ikke minst tilfeldig, fra kantine til kantine. Spesielt har prisnivået fått gjennomgå. Hva er vitsen med student-prefikset om kantinemiddagene er dårligere og dyrere enn på restaurantene like nedenfor Høyden? Mang en røst har snakket om å konkurranseutsette kafédriften.

Vi i Studvest har vært blant de

INNVIER LESESAL. Even Berge (til venstre) fra eiendomsavdelingen ved UiB og Christian Bjerke, leder for Læringsmiljø-utvalget, har stått i spissen for at den nedlagte Stein Rokkan-kantinen nå blir lesesal.

Læringsmiljøutvalget sørger for økt lesesalkapasitet. Det kommer psykologistudentene til gode.

Tekst: HENRIK WIEDSWANG HORJEN Foto: EMIL W. BREISTEIN

– Dette er kjempeviktig for Læringsmiljøutvalget. Vi jobber for å bedre læringsforholdene for studentene, og det føles som en seier for oss å få gjennomført dette, sier Christian Bjerke, leder for Læringsmiljøutvalget.

Eiendomsavdelingen ved Universitetet i Bergen (UiB) har samarbeidet med Læringsmiljøutvalget for at den gamle SiBkantinen, som ble nedlagt 1. februar, skulle få et nytt ansikt som lesesal. Siden SiB la ned kantinedriften på Stein Rokkans hus har den nedlagte kantinen stått tom, men selv om den nye lesesalen ennå ikke er ferdigstilt er lokalene likefullt tilgjengelig til lesesalbruk.

TRENGER OPPUSSING – Lokalene kan fint brukes til lesesalbruk slik de står i dag.

Oppussingen vil finne sted etter semesterslutt, sier Even Berge.

Eiendomsdirektøren i UiBs eiendomsavdeling har sammen med Bjerke og viserektor for utdanning ved UiB, Berit Rokne, stått i spissen for at de ettertraktede lokalene øverst i Stein Rokkans hus endelig har blitt lesesal.

Universitetsstyret fordelte i fjor høst to millioner kroner til student-

tiltak. Av disse midlene er 250 000 kroner øremerket oppussingen av den gamle Stein Rokkan-kantinen.

Dette skal resultere i bedre belysning og generell tilpasning fra kantinelokale til lesesal. I tillegg til disse midlene skal det også installeres nye toaletter i lokalet.

PSYKOLOGISK FORDEL – Lokalet er strøkent som lesesal.

Det ligger sentralt, har godt inneklima og en fantastisk utsikt, sier Cornelius Henriksen når han beskriver Bergens Tidenes gamle festsal. Masterstudenten i sammenliknende politikk har brukt den gamle kantinen som lesesal i flere år.

Den ferske lesesalen er påtenkt til bruk for psykologi-studentene, som er det eneste fakultetet ved universitetet uten egne lesesalsplasser. Dekningsgraden ved det Psykologiske fakultet er på bare 19 prosent, og de få lesesalsplassene som finnes er stort sett forbeholdt masterstudenter.

– Overalt er det begrenset med lesesalsplasser for oss psykologistudenter. At vi nå får vårt eget sted er helt kanon, sier Anders Hjort som tar årsstudium i psykologi.

– Dette er en kjempenyhet, spesielt for psykologi-studentene som ofte har vært å finne på Ulrike Pihls hus. Kapasiteten på U. Pihl og SV-biblioteket har vært sprengt i lang tid nå, så dette er absolutt en nødvendighet, avslutter Hanne Teigen, leder for Studentutvalget ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

STUDVEST

første til å poengtere disse manglene. Ett eksempel, smørsaken i høst, var kanskje triviell, men understreket et viktig poeng: SiBkantinenes image hos studentene har vært usedvanlig dårlig, og deres holdning har gitt inntrykk av at de ikke var interessert i å forbedre den.

Dette har forandret seg det siste året. Varer i flere prisgrupper, bedre lunsjtilbud, middagskampanjer med genuin valuta for pengene og mer å velge mellom i middagsveien har rettet opp noe av inntrykket. Det viktigste er at SiB har forstått at drastiske grep må til for å gjøre studentene fornøyd.

Stenging av kantiner er, alt tatt i betraktning, en god nyhet. Når et lite område som Høyden har opptil to kantiner i ett bygg er det sunn fornuft å kutte ut kvantitet for kvalitet. Stengingen argumenteres for med at det brede tilbudet kan fokuseres på kjernekantiner, og det er et godt poeng. Man trenger ikke middagsservering på hver lesesal om man kan få det billigere og bedre på et par steder.

At SiB er en business som må gå

rundt er ikke en unnskyldning for at deres kantiner, i lokaler de får fra universitetet, leverer under pari. Og det er ikke sånn å forstå at alt har blitt bedre: Lite forstår jeg av at bare 30 prosent av kantinenes brødmat er grovt brød, for eksempel, og lunsjtilbudet generelt preges fortsatt av noe tilfeldig prising for et par tomatskiver på rundstykke. Men mer aggressiv drift, en nyvunnen tiltaksvilje og selvinnsikt i egne problemer gir lovnader om akseptabel studentbespising i framtida.

Konteeksamen.

Konting Karakterpress tvinger tusenvis til konteeksamen hvert år.

– Kontemuligheter er en forutsetning for studentengasjement, sier fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret.

Tekst: JOHAN LIE HAMMERSTRØM OG JANNIKE GOTTSCHALK BALLO Foto: LINE ANDREASSEN SILSETH

– Det er uheldig for progresjonen til studentene, og hvert eneste gjentak av eksamen fører ikke til noen økning i produksjonen av studiepoeng ved fakultetet, altså ingen økning i inntekter, forklarer Jan Erik Hatling, rådgiver ved Det juridiske fakultet.

Et grovt overslag fra Hatling, er at ved hver eksamen tar 100 studenter opp eksamen på nytt, noe som betyr 1600 studenter per år.

– Bare i sensurkostnader blir det rundt 900 000 kroner, i tillegg kommer administrasjonskostnader, sier Hatling.

Som en attpåklatt bruker fakultetet over en halv million på klagesensur hvert år.

VIL IKKE HA C – Vi vet at det er flere som opplever karakterpresset som sterkt, og det er uheldig, sier Hatling.

Han mener presset skyldes en overdreven tro blant studentene på at karakterer gjør en vellykket i arbeidslivet.

Partner i advokatfirmaet Schjødt, Kaare Magnus Risung, påpeker imidlertid at gode karakterer er avgjørende i rekrutteringen av nye jurister.

– Er man ikke blant de sterkeste må man ha utmerket seg på annet vis. Det vi sier er at hvis man har C-er må dette

veies opp, sier Risung.

Han understreker at Schjødt er opptatt av å rekruttere «helhetlige mennesker».

– Om det er engasjement i politikk, kultur eller sport er det noe vi uansett liker, sier Risung.

KONTERE HEVER LISTA Også på Norges Handelshøyskole (NHH) er gjentak av eksamen et kjent fenomen. Presset på å få gode karakterer ansees som meget stort innenfor enkelte miljøer.

– Det er klart det medfører ekstrakostnader for oss, i en idealverden så vi jo helst at studentene kun avla eksamen én gang, men vi har forståelse for at stu-

Hvis man har C-er må dette veies opp Kaare Risung, partner i advokatfirmaet Schjøtt.

dentene noen ganger kan ha behov for å foreta gjentak, sier Kjersti Danilova, kontorsjef ved studieadministrasjonen på NHH.

Studentmyten om at de som tar opp igjen eksamen hever lista for de som tar eksamenen for første gang avvises ikke.

– Det er vanskelig å si at det ikke er noe holdbarhet i den myten, men jeg vil påpeke at det er stor variasjon i karakterer både blant dem som tar eksamen for første gang og dem som tar opp igjen eksamen, sier Danilova.

Mattias Røstad Jørum er fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret (NHHS), og mener muligheten til å ta opp igjen eksamen er en forutsetning for å opprettholde studentengasjementet.

– Å kunne konte eksamener gir studenter større frihet til å legge opp løpet sitt selv. Dette merker vi veldig godt på engasjementet i studentforeningen her på skolen, sier Jørum.

Se også leder side 2

EKSAMENSGJENTAK Juss

NHH

• Et grovt overslag er at 1600

• I 2008 ble det kontet for ca 200

studenter tar eksamen på nytt hvert år.

• Disse sensurkostnadene utgjør 900 000 kroner, i tillegg kommer administrasjonskostnader.

• Kostnader knyttet til klagesensur utgjør en halv million kroner årlig.

Kilde: Det juridiske fakultet, UiB

studentårsverk.

• Estimert kostnad for gjentak av eksamen er ca 500 000 kroner hvert år.

• I tillegg kommer tapt inntekt for institusjonen i den grad gjentak går på bekostning av ordinær studiepoengproduksjon.

Kilde: NHH

STUDVEST

5

18. februar 2009

VIL IKKE TIL CERN

SIB -STIPEND TIL NHH-STUDENT

STERK ØKNING I DOK TORGR ADER

Norske studenter og forskere er vanskelige å rekruttere til å studere hos den europeiske organisasjonen for forskning på kjernefysikk (CERN) i Geneve, melder universitetsavisa til NTNU. Dette til tross for svært gunstige stipendordninger. Norske studenter får opptil 19 000 kroner hver måned for å studere ved en institusjon hvor man daglig møter Nobelprisvinnere på biblioteket. For tiden er det 13 norske ansatte og like mange masterstudenter ved det sveitsiske labratoriet.

Mastergradstipendet til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) på 15 000 kroner går til mastergradsstudent Sarah Jane Raquipiso ved Norges Handelshøyskole. I sin masteroppgave «Students in Acquisition of Power» tar hun opp temaet studenter og makt og undersøker hvorvidt studenter handler målrettet for å komme i maktposisjoner. Stipendet var en del av markeringen rundt SiBs 60-årsjubileum i fjor.

Det ble gjennomført 1244 doktorgrader i 2008. Det er 214 flere enn i 2007 og en økning på 21 prosent.

Måltallet om 1100 disputaser årlig er dermed nådd ifølge Stortingsmelding nr. 35. Universitetet i Oslo sto alene for over 40 prosent av økningen.Totalt lå kvinneavdelingen på 45 prosent og hver fjerde disputas ble avlagt av en utlending.

g koster millioner

KJENNER KRAVENE. Jusstudent Nina Odberg har aldri kontet en eksamen, men planlegger å gjøre det i år. – Man blir ikke innkalt til intervju med C på vitnemålet.

– Blir sliten av karakterhysteriet Studentene preges av karakterhysteriet. Men man kan styre unna, mener jusstudenter.

Nina Odberg studerer juss på andre året ved Universitetet i Bergen (UiB). Hun mener karakterpress er noe man legger opp til selv.

– Det kommer helt an på hvilke mennesker man omgås på jussen. Personlig har jeg et prinsipp om ikke å fortelle noen på Jussen hvilke karakterer jeg har fått.

Dersom man hele tiden skal snakke om karakterer kan det føre til interessante tilstander i korrido-

rene etter at sensur har falt, sier Odberg.

FAGPRAT PÅ FYLLA Likevel innrømmer hun at konkurransen blant jusstudentene er sterk.

– Det er veldig sjelden at folk spør deg direkte hva du har fått. På

Mange var vant til å være best i klassen på videregående Nina Odberg, jusstudent ved UiB

fest og fylla derimot er det veldig ofte snakk om fag og karakterer.

Vi er en gjeng med nerder her på

Dragefjellet, sier hun.

Odberg mener normalfordelingen er en av årsakene til det sterke karakterpresset mange opplever på Det juridiske fakultet. I likhet med Norges Handelhøyskole praktiserer UiB normalfordeling «over tid».

– Mange av jusstudentene var vant til å være best i klassen på videregående. På grunn av normalfordelingen konkurrerer man nå med dem man sitter ved siden av på lesesalen. Selv om man er flink til å pugge, trenger ikke det å bety at man har juridisk forståelse.

Man blir litt sliten av hysteriet, sier Odberg.

Andre jusstudenter som

Studvest har vært i kontakt med forteller om studenter som holder tilbake informasjon på gruppeprosjekter for å vinne fordeler over de andre ved eksamen. I tillegg nevnes historier om studenter som ikke møter opp på sosiale arrangementer etter å ha fått C eller dårligere.

STERK KONKURRANSE Jusstudent Ole Magnus Drægni mener kontekulturen snarere går utover den enkelte som velger å ta eksamen på nytt, enn karakterbevisstheten blant studentene.

– Det er veldig mange som konter, men det er ikke et kjempeproblem. Jeg tror det for det meste går utover folk selv. Konter man fag

fra i fjor klarer man kanskje ikke å konsentrere seg om de fagene man egentlig tar. Slik blir det til at man gjør det dårlig og må konte igjen, sier Drægni.

Også studentene som tar årsstudium i psykologi ved UiB merker konkurransekulturen.

– Blant oss som skal videre på profesjon er konkurransen høy. De aller fleste må ta fag om igjen, sier psykologistudent Maja Dreyer.

Det psykologiske fakultet tar inn 500 årsstudiumstudenter, men bare 25 får fortsette på profesjonsstudiet.

– Man må ha bestått eller A i alle fag for å kunne gå videre, sier Drejer.

6

18. februar 2009

STUDVEST

NYHET Terrorrapport.

– Skremmer vekk utvekslingsstudentar Politiets sikkerhetstjeneste fryktar studentar frå bekymringsland skal ta med seg kunnskap om masseøydeleggingsvåpen frå Noreg.

Utvekslingsstudentar fryktar aukande stigmatisering.

Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLÅT Foto: LINE ANDREASSEN SILSETH

– Noreg har ansvar for at kunnskap om våpenprogram ikkje blir teke ut av landet, og det er viktig at også universitet og høgskular er

klar over at dette kan skje, seier informasjonsrådgjevar ved Politiets Sikkerhetstjeneste (PST), Martin Bernsen.

I trusselvurderinga for 2009 skriv PST at dei vurderer det som sannsynleg at studentar og forskarar frå bekymringsland kan tileigna seg kunnskap om masseøydeleggingsvåpen i Noreg.

SKAPAR USIKKERHEIT Bernsen seier PST ikkje vil gå ut med liste over kva som er rekna for å vera bekymringsland, fordi dei vil unngå at nokon skal kjenna seg stigmatisert. Han presiserer at det uansett handlar om få land.

– Iran har til dømes gått ut med at dei vil sende studentar til Vesten

for å skaffa kunnskap om våpenprogram dersom dei ikkje har tilgong på slik utdanning i sitt eige land. Difor kan me ikkje vera naive, seier Bernsen.

Målet må vera at det ikkje skal stå «Made in Norway» på masseøydeleggingsvåpen i framtida.

Martin Bernsen, Informasjonssjef, PST.

Leiar i studentlista Fantoft Student Coalition, Timothy Allison Findlater, forstår at PST må komma med denne vurderinga. Findlater er

likevel overraska over at dei formulerer seg slik dei gjer.

– Slik desse påstandane står no, er dei svært vage og det skapar usikkerheit. Dei burde definert kva dei meiner med bekymringsland.

No verkar det som dei prøver å skjula det dei eigenleg meiner, seier han.

MISTENKJELEGGJERING Bernsen seier PST er opptekne av at utanlandske studentar ikkje skal føla dei har noko å frykta.

– Me vil ikkje skremma nokon, men me må skriva dette då det faktisk er sant. Målet må vera at det ikkje skal stå «Made in Norway» på masseøydeleggingsvåpen i framtida, seier Bernsen.

Han vil ikkje gå med på at PST skapar grobotn for mistenkjeleggjering.

– Det er her snakk om svært få personar, og når me presiserer det, vert dette det motsette av mistenkjeleggjering, seier Bernsen.

Findlater på si side, meiner utsegna til PST kan koma til å ramma UiB når det gjeld å få utvekslingsstudentar i framtida.

– Dette kan skremma dei frå å søka i Noreg, då dei er redde for å bli sett i bås, seier Findlater.

REELT PROBLEM Kjemiprofessor ved Universitetet i Bergen (UiB), Leiv K. Sydnes, støttar PST.

– Misbruk av fagkunnskap og teknologi for å laga kjemiske stridsmiddel og andre ekstremt farlege kjemikaliar er eit reelt problem som det er behov for å gjera noko med internasjonalt.

Han bekreftar at det er mogeleg å tileigna seg slik kunnskap ved UiB.

– I dei seinare år har det synt seg at medlemmer av terrorgrupper har skaffa kjemikunnskapar gjennom universitetsstudiar, spesielt i Europa. Noreg er nok eit lettare land å utnytta enn dei fleste, fordi me har eit ope kunnskapssamfunn og set personvern og menneskerettar høgt.

PST SIN TRUSSELRAPPORT

• Politiets sikkerhetstjeneste utarbeider kvart år ei trusselvurdering for det komande året.

• Eit samandrag av vurderinga er open for alle.

• Trusselnivået i forhold til terror i Noreg per i dag er lågt.

• Spreiing av kunnskap om masseøydeleggingsvåpen er brot på eksportkontrollregelverket.

• Noreg har ikkje etablert nokon kontrollmekanismar for eksport av kunnskap.

Skjult agenda. Timothy Allison Findlater synst det verkar som PST prøver å skjula det dei eigentleg meiner.

STUDVEST

7

18. februar 2009

NYHET Rusmisbruk.

Byrådet: Nei til sprøyte­ rom i Bergen

DÅRLIG GJORT. Megafonselger Glenn har lite til overs for de som bruker Studentsenteret til å sette sprøyter.

På tross av kjennskap til at Studentsenteret brukes av rus­ misbrukere, nekter Byrådet å etablere sprøyterom i Bergen.

Tekst: KENNETH NODELAND Foto: ADRIAN B. SØGNEN

– Bergen kommune kommer ikke til å innføre sprøyterom i denne valgperioden, sier Liv Røssland, byråd for helse og omsorg.

Studvest kunne forrige uke fortelle hvordan rusmisbruke­ re i ­m angel på bedre alternati­ ver ­bruker Studentsenteret som sprøyte­rom. Foreløpig er det bare Oslo som har innført sprøyterom, og i Bergen bystyre er det flertall mot en lignende etablering.

– Byrådet legger lokk på mulig­hetene for utvikling og fag­ lig ­debatt, mener Oddny Miljeteig, SVs gruppeleder i Bergen bystyre.

– FÅ UT FINGEREN – Jeg er kjent med at Student­­­senteret

har blitt brukt av rusavhengige.

Byrådet samarbeider godt med blant annet Eiendomsavdelingen på Universitetet i Bergen for å fin­ ne tiltak som kan begrense dette problemet, sier Røssland.

Glenn og «Busken», som beg­ ge selger gatemagasinet Megafon, er ikke kjent med at narkomane ­b ruker det nye Studentsenteret som sprøyterom.

– Jeg har aldri hørt om narkotika­ bruk inne på Studentsenteret, men jeg vet at det blir brukt narkotika

Erfaringene fra Oslo viser at sprøyterom er et lite effektivt virkemiddel mot overdosedødsfall Liv Røssland, byråd for helse og omsorg.

bak bygget, sier Glenn.

– På det gamle Studentsenteret var det helt vanlig, men jeg vet ikke om noe slikt på det nye, legger «Busken» til.

«Busken» er oppgitt over

­ olitikerne, og mener selv de må få p ut fingeren.

– Jeg sier et ubetinget ja til sprøyterom. Det redder liv.

GODE ERFARINGER ANDRE STEDER – Erfaringene fra Oslo viser at sprøyterom er et lite effektivt virke­ middel mot overdosedødsfall, og rapporten konkluderer med at det finnes ikke noe faglig grunnlag for å etablere permanente sprøyterom i Norge, mener Røssland.

– Når det gjelder antall over­ dosedødsfall, er datagrunnlaget for lite til at man kan si noe som helst. Injiseringene er rett og slett for få på sprøyterommet i Oslo i forhold til det totale antallet, mener Astrid Skretting, forskningsleder ved Statens institutt for rus­mid­del­ forskning (sirus).

Resultatene fra Oslo står i sterk kontrast til erfaringene man har gjort seg andre steder.

– Sprøyterommet i Oslo er ­verdens mest restriktive. I Canada kan sprøyterommet i Vancouver vise til best resultater. Der er sprøyte­rommet åpent 18 timer i

døgnet, og de har også satset på brukermedvirkning i form av en kafé hvor brukerne jobber, forteller Øystein Skjælaaen til forskning. no.

Han har skrevet hovedfags­ oppgave i kriminologi om den ­o ffentlige debatten rundt etablering­e n av landets første sprøyterom, og mener man må se de noe skuffende resultatene i Oslo i forhold til den restriktive utfor­ mingen som sprøyte­rommet har.

– I Frankfurt har man klart å få ned overdosedødsfallene, og man har sett en sterk innvirkning på brukernes helse. Jeg mener som regjeringen at det er grunnlag for å etablere sprøyterom i de ­største byene, mener Erling Pedersen, administrerende direktør ved Bergensklinikkene.

– SNAKKER MOT BEDRE VITENDE Røssland mener det er mye mer hensiktsmessig å styrke behandlings­t ilbudet i det ordi­ nære helsevesenet og de kom­ munale ­t jenestene framfor å bru­ ke store ressurser på å etablere

sprøyterom i Bergen.

– Jeg mener byråden snak­ ker mot bedre vitende, men i tråd med byrådserklæringen. Røssland ­burde vite bedre enn å gjemme seg bak de dårlige sidene ved Osloforsøket, sier Miljeteig.

– Vi må forholde oss til lov­ verket, og det er ikke kompatibelt med det som har skjedd i andre land. En debatt om lovverket må i så fall Stortinget ta, sier Røssland.

Den såkalte sprøyteromsloven legger likevel ingen føringer på for eksempel åpningstider, som er en av tingene sprøyterommet i Oslo har blitt kritisert for.

SPRøYTEROM

• Spøryteromsloven: Midlertidig lov om prøveordning med sprøyte­rom • Sprøyterom er bemannede ­lokaler for injeksjon av narkotika • Foreløpig kun Oslo som har etablert • Gode resultater i bl.a.

Frankfurt og Vancouver

8

18. februar 2009

STUDVEST

NYHET Internasjonaliseringsmeldingen.

– En byråkrati­mølle Den nye stortingsmeldingen om internasjonalisering får skarp kritikk av Norsk Studentunion.

Tekst: CHRISTOFFER VESTLI Foto: REBECCA SAKSHAUG HOSETH

– Det er mye skriveri og få tiltak i denne stortingsmeldingen.

Det sier Hanna Slaatta, inter­ nasjonalt ansvarlig i Norsk Studentunion ved Universitetet i Bergen (NSU-UiB). Hun er lite for­ nøyd med stortingsmeldingen om internasjonalisering av utdanning som Kunnskapsdepartementet pre­ senterte sist fredag.

DÅRLIG VELKOMST NSU hadde forventet en ­b edre ordning for kvotestudenter som ­s tuderer i Norge. På grunn av ­m anglende personnummer har mange av disse måttet gå i lang tid uten å få utbetalt penger.

Regjeringen har lovet tiltak, men fulgte ikke opp løftet i stortings­ meldingen.

Vi er inneforstått med problemet, og det må ikke være noen tvil om at vi har et sterkt ønske om å forbedre situasjonen.

Jens Revold, statssekretær i Kunnskaps­ departementet

– Tiltakene som foreslås er langt fra tilstrekkelige, og bryter med tidligere løfter. Departementet gikk så tidlig som i oktober i fjor ut og lovet å hjelpe kvotestudenter.

Derfor er det skuffende og uheldig at ingenting gjøres nå, sier NSUleder Ingvild Reymert.

Hun viser til hvor lett kjøp og salg av fotballspillere er, og ønsker seg et like effektivt system med kvotestudenter.

– Det er ikke en for stor ut­ fordring å forbedre dette, konsta­ terer Reymert.

BRA I BERGEN I Bergen mottar kvotestudenter opp­ startslån fra Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), noe som gjør det ­enklere å komme til Bergen enn landet forøvrig.

– Vi har kommet lengre i Bergen enn mange andre steder, men er

skuffet over at det ikke gjøres ­nasjonale tiltak, sier Slaatta.

Selv om ingenting ble gjort nå, forsikrer Kunnskapsdepartementet om at dette er en sak som jobbes med.

– Vi er inneforstått med ­problemet, og det må ikke være noen tvil om at vi har et sterkt ­ønske om å forbedre situasjonen.

Men saken har også å gjøre med andre myndigheter enn oss. Særlig prosessene i skattesystemet tar tid i slike tilfeller, sier statssekretær Jens Revold.

– INSTITUSJONENE TAPER Også tiltak som ville gi institu­ sjonene høyere økonomisk uttelling for å sende studenter på utveks­ ling er etterlyst. Det blir imidler­ tid ikke diskutert før utdannings­ institusjonenes finansierings­ modell skal evalueres i sin helhet.

– Vi har diskutert spørsmålet om å gå høyere, men det får bli en sak i forbindelse med budsjet­ tet. Hvis institusjonene, institutt og ­fakultet, har balanse mellom inn- og ut­reisende studenter, ligger de godt an resultatmessig, hevder Revold.

Universitetet i Bergen be­ krefter at de taper penger på at flere ­s tudenter drar ut, men er ­optimistiske til tross for at det ikke ble gjort noe i denne omgang.

– Vi hadde håpet at finans­ ieringsordningen ble tatt opp i sin helhet. Dette skal nå opp i den ­generelle evalueringen av institu­ sjonenes finansieringssystem, og håper at dette er noe som blir vekt­ lagt da, sier Kjersti Fløttum, vise­ rektor for internasjonale relasjoner ved UiB.

NEDGANG Selv om stortingsmeldingen ikke sto helt til forventningene, er UiB fornøyd med at inter­nasjonalisering settes på dagsorden.

– Det er fint at arbeidet med inter­n asjonalisering i utdan­ ning får større oppmerksomhet.

Vi har en handlingsplan for dette feltet og vi er opptatt av å styr­ ke inter­n asjonaliseringen, sier universitets­direktør ved UiB, Kari Tove Elvbakken.

Antallet norske utvekslingsstu­ denter har gått betydelig ned de siste årene. I følge Aftenposten tok 11 793 nordmenn helstudier i ut­ landet i fjor - det laveste på ti år, mens 6732 tok deler av studiene utenfor Norge.

skuffet. Hanna Slaatta i NSU-UiB er skuffet over manglende tiltak i den nye stortingsmeldingen om internasjonalisering av utdanning.

STORTINGSMELDING NR. 14 Internasjonalisering av utdanning • Åpner for at hele utdanningssystemet skal internasjonaliseres i større grad.

utdanningsinstitusjoner av høy kvalitet.

• Legger vekt på mobilitet og kvalitet i utdanningen.

• Skal styrke samarbeid mellom norske og internasjonale utdanningsinstitusjoner.

• Legger til rette for at norske studenter skal velge utenlandske

• Kritiseres av flere organisasjoner for mangelfulle tiltak, deri

blant Norsk Studentunion (NSU), Studentenes Landsforbund (StL), og Association for Norwegian Students Abroad (ANSA).

Kilde: Kunnskapsdepartementet, Aftenposten.

STUDVEST

18. februar 2009

9

NYHET Snusvaner.

sexy? Snusprodukter rettet mot unge jenter har ført til en kraftig økning av feminine snuslepper.

– Snus er trendy!

Røyking blir mindre og mindre populært.

Nå trykker stadig flere jenter snusen oppunder leppa.

Tekst: MORTEN VELAND Illustrasjonsfoto: rebecca sakshaug hoseth

– Vi ser at snusproduktene blir rettet mer og mer mot unge og spesielt jenter, sier avdelingsleder for tobakk og snus i Helsedirektoratet, Kaja Kierulf.

Kierulf sier at det er en økning blant jenter som snuser, men hun kan ikke si med sikkerhet at tobakksindustrien bevisst satser på de yngre og da spesielt jenter.

– Før var det bare en type hockeypuck-formet snusboks, nå er det flere design med flere farger og nye smakstilsetninger. Utvalget er større og da blir det mer å velge mellom,

forklarer Kaja Kierulf.

Retorikk-student og medlem i gruppa Kakkmaddafakka, Axel Vindenes, tror ikke utvalget er år­ saken til at flere jenter tyr til snus.

– Jeg mener jenter snuser fordi det er blitt trendy, snusen har kom-

Det som er skummelt er at vi ikke vet virkningene på lang sikt.

Kaja Kierulf, avdelingsleder for tobakk og snus i Helsedirektoratet

met for å bli, sier han.

– Det er supert at jenter snuser, det betyr at jentene også vil kose seg. Det er uansett bedre enn å ­røyke, mener Vindenes.

Uheldig utvikling Det hersker stor usikkerhet blant forskerne om hvor skadelig snus er. Helsedirektoratet ser alvorlig på

den økende bruken de siste årene.

– Dette er ikke en heldig utvikling. Det som er skummelt er at vi ikke vet virkningene på lang sikt, forteller Kierulf.

– Vi har nok hatt et for stort fokus på å få ned bruken av røyk. Det vi i Helsedirektoratet gjør nå, er at vi integrerer snus inn under tobakk, slik at tobakk er både røyk og snus, sier Kierulf.

– Koselement Ingvild Havnes studerer Fysioterapi ved Høgskolen i Bergen og har etter lang tid med snusbruk gått over til nikotinfri snus. Røyking er for lengst byttet ut med snusing.

– For min egen del er det deilig å ta en snus. Det er en slags røykepause, men det varer mye lenger og man kan gjøre det hvor som helst.

Havnes er skremt over at det er så stor usikkerhet over hvor farlig det er, men synes det er bedre enn å røyke.

snus: • Inneholder opp til tre ganger så mye nikotin som en sigarett.

• Inneholder over 2500 kjemiske stoffer.

• Både EU og Verdens Helseorganisasjon (WHO) har konkludert med at snus er kreftfremkallende.

• 40-70 prosent av de som snuser får en såkalt «snuslomme», en fortykkelse av slimhinnen der hvor snusen blir lagt.

• Snus kan føre til impotens, diabetes type 2, høyt blodtrykk og hjerteog karsykdommer.

• Gutter mellom 16 og 24 snuser mest, men jenter i samme alder øker mest.

Kilder: Helsedirektoratet og Ung.no

– Jeg ser på det som et slags lett tilgjengelig koseelement, forklarer Havnes.

Flere snusvalg Ingvild Havnes er ikke overrasket over at flere jenter snuser.

– På Fysioterapi er det vanlig å snuse blant jenter, men det er selvsagt mange som ikke snuser, sier Havnes.

Hun tror jenters snusing har mye å gjøre med alle de nye snus-

typene, med nye smaker og ulikt design.

– Det er nok mye enklere for yngre jenter å begynne med en mild porsjonssnus med mintsmak, enn den grisete løse snusen, mener Havnes.

18. februar 2009

10

STUDVEST

NYHET Fildeling.

Norske ­studenter risikerer straff Pirate Bay saksøkes for millioner, og dette kan få konsekvenser for alle deres brukere – også studenter i Norge.

Tekst: ANINE DEDEKAM MOLDSKRED Illustrasjonsfoto: CAMILLA Holm BIRKELAND

Forrige uke startet en av Sveriges største rettsaker noensinne.

Verdens største fildelingsside, Pirate Bay, saksøkes for 100 millioner kroner for brudd på den svenske opphavsrettlovgivningen. Grunnet ulikt regelverk, kan

– Vi ser at det er en del fildelings-aktivitet, spesielt i student­ byene.

Thomas Evensen, IT-direktør ved UiB.

rettssaken få konsekvenser for ­studerende ved Universitetet i Oslo (UiO), men ikke ved Universitetet i Bergen (UiB).

RESSURSMANGEL VED UIB Thomas Evensen er IT-direktør ved Universitetet i Bergen, og har en viss oversikt over fildeling ved universitetets lokale nett, som går under den nasjonale nettleverandøren UNINETT. Hva som er lovlig og ulovlig, er likevel uklart.

– Vi vet at en del av det sannsynligvis er ulovlig fildeling, men vi kan ikke gjøre så mye, forteller han.

– Det står klart og tydelig i ­reglementet til UiB at opphavsrett skal respekteres. Men vi kan ikke ta noen på generelt grunnlag, det er ikke vår jobb, sier han.

Han innrømmer at de ikke har nok ressurser til å gå gjennom all aktivitet på nettet.

– Det vil gå utover andre oppgaver. Men vi ser at det er en del fildelings-aktivitet, spesielt i student­ byene, forteller Evensen.

– Jeg vet at andre ­universiteter kan true med utestengelse av ­s tudenter med ulovlig aktivitet på nettet. Hvis vi for eksempel

STUDENTPIRAT? Antall norske som besøker Pirate Bay daglig er 140 000.

får en såkalt «rettslig kjennelse» fra ­politiet eller advokater kan vi videre­sende informasjon. Men vi har ikke lov til selv å drive etterforskning, sier IT-direktøren.

ØNSKER SAMARBEID Ved Universitetet i Oslo sender ­a dministrasjonen en beskjed til studentene det har kommet en ­klage på, og hvis det skulle vise seg å være tilfelle, får de en skriftlig advarsel.

– Som en offentlig institusjon må vi ta alle klagene seriøst, da de angår forhold som er alvorlige fordi de kan være ulovlige.

Imidlertid viser erfaring at flere av dem ikke holder vann, sier rådgiver for Universitets senter for informasjonsteknologi(USIT), Walter Tveter.

– Av erfaring viser det seg at tilsnakk er det mest effektive og

velegnede virkemidlet. I første omgang går det ut på å redegjøre for klagen, gjeldende regelverk og be om en tilbakemelding på at henvendelsen er lest og forstått, konstaterer Tveter.

– Vi har ikke en slik ordning.

Hvis vi oppdager noe, behandler vi det individuelt, det varierer fra sak til sak, forklarer Evensen.

Walter Tveten håper på en ordning som kan være lik for alle offentlige utdanningsinstitusjoner i Norge.

– Jeg har hørt at UNINETT vil lage en anbefaling. Det blir således en anbefaling som alle institusjon­ ene kan velge å forholde seg til, sier han.

LEVERANDØRENES ANSVAR Avdelingsdirektør i Datatilsynet, Leif T. Aanesen, påpeker at i forhold til norsk lov er det en balanse­

gang mellom flere ulike lover.

Både offentlighetsloven og personvernsloven gjelder for offentlige institusjoner, hvilket inkluderer ­universiteter og høgskoler.

– Det er et spørsmål om hvor langt man skal gå. Personvernsloven gjelder, men ulovlig fildeling kan også anses som misbruk av personvern, påpeker Aanesen.

I forhold til å kartlegge ulovlige

fildelere er Datatilsynet klar på at internettleverandørene, UNINETT inkludert, ikke er pliktig å videreformidle brev fra rettighetshaver.

– Men dette er også et politisk spørsmål, avslutter han.

Studvest lyktes ikke i å få en uttalelse fra Bergen Politidistrikt ­angående deres fokus på ulovlig fil­deling.

fildeling (p2p)

• Fildeling krever tilgang til internett og et fildelingsprogram • Et fildelingsprogram kan hente filer fra andre, og andre kan hente filer fra deg. Teknikken kalles «peer to peer» (P2P).

• Fildeling er ikke ulovlig med mindre materialet som deles er beskyttet av opphavsrett.

• Filene blir gjerne kalt torrents.

• Sider som Pirate Bay indekserer

disse filene og viser hva som er tilgjengelig for deling.

Ricks presenterer:

Onsdager

STANDPRESENTERER: UP BERGEN

Fredag 03.04

Torsdag 30.04

Konsertstart 22.30 Dørene åpner 21.00 Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Konsertstart 24.00 Dørene åpner 23.00 Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

VASSENDGUTANE INGENTING

up d n a St r onsdag hve ks c i R på For program sjekk www.standupbergen.no Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Studentkveld - Hver Torsdag

Quiz night med Antony Hill fra 21.00 DJ St. Tropez snurrer plater fra 22.30

www.ricks.no

SØKER

SOMMERVIKARER SØKNADSFRIST 20. FEBRUAR

”MASTERSTUDENTER HAR TRENING I PROBLEMLØSNING PÅ HØYT NIVÅ, NOE SOM ER VIKTIG FOR OSS” Kjetil Erikstad Personal- og organisasjonssjef

Les mer og søk på http://www.vg.no/jobbivg

Orkla

- møteplassen for karriere og rekruttering i Sogn og Fjordane

Framtidsfylket Jobbmesser Finn ut meir om kva spennande arbeidsplassar Sogn og Fjordane har å by på!

Trondheim: Torsdag 12. februar Oslo: Tysdag 17. februar Bergen: Måndag 23. februar

Inform media // www.inform.as // Foto: thomas©bickfoto.no

Framtidsfylket

Trainee Sogn og Fjordane Grip sjansen og gjer ei spennande karriere i framtidsfylket! I Sogn og Fjordane har vi eit unikt traineeprogram for deg som er nyutdanna.

Søknadfrist 8. mars.

Les meir på www.framtidsfylket.no

Les mer om hvilket av våre 8 masterstudier som passer deg på www.bi.no/msc

TYNGDEN DU TRENGER www.framtidsfylket.no

12

18. februar 2009

STUDVEST

SPORT Isbading.

En, to, tre!

INGEN VEI TILBAKE. Ingrid Ellestad, Anders Rubing og Florian Gstöhl kjører vanlig prosedyre på en søndag.

Vannet måler rundt fire grader. Temperaturen i luften er den samme.

I over to år har de møttes, hver søndag klokka ett er det tid for bading på Verftet.

Tekst: ANNA OFSTAD Foto: CAMILLA HOLM BIRKELAND

– Det er vel ikke svømming, men mer dypping vi driver med.

Ingrid Ellestad snurrer med ­armene, hopper og gnir lår for å varme opp kroppen for total ned­ kjøling. «Frykt og fryd badeklubb» består av studenter fra flere kanter.

Florian Gstöhl studerer filosofi og er utvekslingstudent fra Østerrike.

Første gang han ble med badeklub­ ben påstår han at han ble lurt.

– Jeg ble fortalt at det var norsk tradisjon å bade en gang i uken om vinteren.

Nå er han med for andre gang, klar til å tre på seg badebukse og gi kroppen et sjokk.

FORBEREDELSEN. Ingrid, Florian og Anders gjør seg klare for sjøen.

Hopp og oppvarming på land er over, havet venter og håndkledet lig­ ger klart for avhenting.

NÅLER I KROPPEN – Skal vi bare hoppe i det? spør Ellestad, før nakne føtter beveger seg inn i snøen og mot bryggen.

Nedtellingen er i gang og alle tar sats samtidig.

Det er viktig å få hodet opp av vannet fort. Og ikke minst huske å puste. Etter noen få sekunder ­begynner det å stikke i hele kroppen og overlevelsesinstinktet slår inn.

Målet blir å svømme bort til stigen og komme seg opp så fort som ­mulig.

Det er ikke lett å snakke når en har kramper i kroppen, men smil og lat­ ter er på plass når land er nådd.

– Vanligvis pleier noen å ta med seg te, men det har vi ikke i dag, for­ teller Ellestad.

– Jeg har med eple! meddeler Gstöhl.

Nesene til helårsbaderne renner i det stillongsen skal på. Håndkleder blir brukt både som teppe og snyte­ papir.

FREDFULL KULDE – Vi må bare stole på at kroppen funker og finner varmen igjen, ler Ellestad.

Adrenalinkicket er over og Gstöhl forsikrer at dette er den beste måten å komme over en bakrus på.

Kroppen frigir nye stoffer som tar over gamle.

– Det er perfekt! sier han.

– Søndagen er mye mer menings­ full nå, fredfull! Det er bra nå, sier Ellestad.

REDDET AV STIGEN. Ingrid har nådd målet.

Ikke for pingler

14

18. februar 2009

Magasin

STUDVEST

Reportasje. Øvelser i svimlende høyder, ulende alarmer og konstant beredskap. På brannstasjonen skjer alltid noe.

Byens virkelige brannhelter CHRISTER BAARDSEN Kulturjournalist

ADRIAN B. SØGNEN Fotojournalist Robert Brudvik befinner seg 20 meter over bakkenivå. Hver vakt trener han med snorkelbilen og heiser seg selv høyt til værs. Med hendene på spakene manøvrerer brannmannen den store liften med nøye kalkulerte bevegelser og plasserer korgen under vinduet.

Røykdykkeren skal sertifiseres på brannvesenets største kjøretøy. Nå gjenstår bare timer med mengdetrening. Mange timer.

– Mye av det vi holder på med er kalkulert risiko. Men vi trener hele tiden for at risikoen skal bli så liten som mulig. Det er farligere å være kokk!

I et av brannstasjonens møterom i tredje etasje lyser en projektor opp det hvite lerretet på veggen. Ordene kommer fra Jan Ove Brakstad. Den erfarne overbrannmesteren har vært i Bergen brannvesen siden 1977, og hans store hjertebarn er informasjonsog forebyggende arbeid, noe han har drevet med siden 1989.

Lerretet sender et svakt lysskjær ut i rommet. En oversikt over Bergen brannvesens struktur og historie dukker opp på presentasjonen.

Nordens HØYESTE. Brannstanga på Bergen brannstasjon går gjennom fire etasjer.

Brakstad lener seg tilbake i stolen og folder hendene.

– I et normalår har vi 95 bygningsbranner i Bergens-distriktet. Det utgjør kun 1/3 av landsgjennomsnittet, forteller han med en viss stolthet i stemmen. Til tross for at nyhetsbildet var preget av flere storbranner i fjor, viser statistikken at antall branner faktisk var under normalen.

– Vi hadde bare 90 branner i 2008. Og null branndøde. Det er i tråd med vår nullvisjon, forklarer han og illustrerer:

– Hvis du skal sende familien din i bil til sørlandet – da tør du ikke annet enn å ha en nullvisjon.

Brakstad snakker mye om brannsikkerhet. Stikkord som «trygghet», «faglig stolthet» og «respekt og omtanke» går igjen. Fra garasjen i første etasje høres en alarm. Først ensformig og stakkato, før flere alarmer stemmer i og sammen danner en liten kakofoni der nede. Forventningen i møterommet stiger. Men forgjeves.

– Det er bare en test, sier Brakstad. Ingen utrykning med andre ord.

– Hvert brannsted er en giftpøl.

Jan Ove Brakstad, overbrannmester.

Den nye brannstasjonen på Nygårdstangen huser opptil 22 kjøretøyer og har plass til en mengde utstyr. Bygget er 150 meter langt, med et areal på hele 7500 kvadratmeter fordelt over tre etasjer. I stasjonens søndre del ligger 110-sentralen - brannstasjonens sentralnervesystem. Herfra koordineres redningsarbeidet i 28 kommuner i Hordaland, samt Solund og Gulen i Sogn og Fjordane. Fra beredskapsrommet vegg-ivegg har man full oversikt.

– På det store kartet på veggen får vi opp nøyaktig posisjon for alle bilene våre.

Og om noen ringer 110 sørger systemet for å stadfeste ganske så nøyaktig hvor de ringer fra, også om de bruker mobiltelefoner, opplyser Brakstad.

I 2008 mottok sentralen 12 300 anrop fra et dekningsområde på 426 275 personer. Et imponerende antall tatt i betraktning at den stort sett er bemannet av to til tre brannvakter.

I dag sitter Rune Hovlandsdal og Kjetil Nilsen med ansvaret. På hver arbeidsstasjon har de fem dataskjermer til disposisjon.

Sentralen har fire arbeidsstasjoner.

– Man kan ikke se det på dem, men for alt vi vet sitter de og koordinerer en redningsaksjon akkurat nå. De er erfarne brannfolk, sier Brakstad om de to operatørene på den andre siden av glasset. Begge har blikket vendt fremover, mens oversikter, kart og tall flikker over skjermene. Ingen Facebook-snoking i arbeidstiden der i går-

den. Ihvertfall ikke akkurat nå.

Bergen brannvesens nye storstue stod offisielt klar 18. juni 2007. I det kobberbelagte praktbyggets første etasje ligger garasjene. Her står brann- og redningsbiler i alle tenkelige varianter på rad og rekke. En vannjet-drevet båt har de også funnet plass til, men monsteret av en motor er tatt ut for vedlikehold.

Nettopp vedlikehold er en viktig del av en brannmanns hverdag.

– Si at man er ute på et oppdrag som varer i to timer. Da kan vedlikeholdet i etterkant vare i ti timer, forteller overbrannmesteren.

I servicerommet er en stor eske med hjelmer fra en østerriksk produsent plassert innenfor døren. På bordet midt i rommet ligger et sett walkie-talkier og noen reservedeler. Gudmund Konglevoll demper volumet på radioen.

– Jeg tester at røykdykkerapparatet er tett og leverer den trykkmengden det skal, sier brannmannen. Beholderen med pressluft har nesten passert vaske- og kontrollprosessen alt brukt utstyr må gjennom før det kan anvendes igjen. Det er en møysommelig og tidkrevende prosess, men det må til.

– Hvert brannsted er en giftpøl, sier Brakstad nærmest advarende, før han viser oss dusjen hvor brannfolkene noen ganger må til pers om forurensningen har vært for ille.

Tilbake i servicerommet viser Olav Solberg frem en flunkende ny røykdykkermaske.

– Det har vært en del trøbbel med kommunikasjonen under utrykninger med de gamle. Derfor har vi fått tak i nye, sier Solberg og tar på seg masken.

– Du må inneha de rette kvalifikasjonene.

Weronica Tunes, brannkonstabel.

– Nå er mikrofonen i masken i stedet for i hjelmen, sier Solberg og demonstrerer.

Masken inneholder en høyttaler som forsterker lyden slik at røykdykkerne skal slippe å rope til hverandre. Bakdelen er at masken ikke passer med de gamle hjelmene.

– Det blir sikkert en helsikes ballade når vi bytter ut hjelmene, humrer Jan Eirik Haugland. Smelteskader og svimerker på hjelmer og jakker er litt ekstra status, må vite.

Utenfor garasjeportene øver Robert

Brudvik seg på å manøvrere liften på snorkelbilen. Mannen der oppe i kranen har flere års erfaring fra blant annet klatring og dykking. Brudvik er typen som aldri nøler et sekund med å kaste seg i vannet om situasjonen tilsier det.

– Han der er min mentor, gliser Brudvik og peker på Haugland. Mentoren lurer på om dette skal i avisen. – I så fall blir ikke han der til å snakke med på en stund, flirer han.

I parolerommet er dagens undervisning i gang. «Ferdighetsøvelse 6. Motorsag.

Felling av hellende tre.» Weronica Tunes er én av to kvinner i utrykningsavdelingen, og den eneste i vaktlaget på tolv.

– Jeg fikk fryktelig mye oppmerksomhet da jeg begynte her, forklarer hun. Men etter ni år i etaten er hun for lengst blitt en

TØFFEST. – Jeg er best på alt, spøker Weronica Tunes. Klatring på Fana er favoritten, røykdykking tar andreplassen.

av gutta. Veien inn i brannvesenet åpnet seg etter fem og et halvt år i Forsvaret. Tunes har hatt FN-tjeneste i Bosnia og vært vognfører på panservognen SISU. Nå kjører hun brannbil.

– Du må inneha de rette kvalifikasjonene. Det er ikke alle jenter som passer inn. Miljøet er spesielt, her feirer man jul sammen og bor veldig tett på hverandre, sier hun. Tunes trives når det skjer noe. På brannstasjonen er det lite dødtid.

– Det kan være alt fra å skifte en lyspære og utføre vedlikehold, til en varm øvelse på Flesland, dykking og til slutt øvelseskjøring. Det går egentlig i ett.

I gymsalen får de ansatte både verdifull trening og utløp for litt aggresjon. Fire ganger i uken trener Weronica styrke. Og når fotball står på programmet holder man ikke noe tilbake i duellene.

– Det er harde taklinger der. De tar ikke hensyn, men de får jo igjen også, ler Tunes.

Det hersker en lavmælt, litt underfundig humor mellom brannfolkene på stasjonen ved Lungegårdsvannet. Og det må til, ifølge brigadeleder Kjell Torvund. Han er sjef for samtlige mannskaper på inneværende vaktlag. Siden 1968 har han jobbet i brannvesenet, de siste fire som brigadeleder.

Torvund understreker behovet for et sterkt samhold og gode relasjoner innad i de ulike brigadene. Han snakker varmt om sine disipler, det glimter litt ekstra i øynene hans når temaet kommer opp.

– Jeg er utrolig heldig som har denne gjengen. Det er som å ha vunnet i lotto, sier han uten å blunke.

– Vi er en eneste stor familie.

STUDVEST

Magasin

15

18. februar 2009

STOLT. – Vi spiller mye på lagfølelsen for å få opp moralen, sier Jan Ove Brakstad med kollega Robert Brudvik i bakgrunnen.

IDENTITET. Byvåpenet med brannmannstjernen rundt. Hver stråle står for noe spesielt. For eksempel mot, styrke, ærlighet – verdier som representerer fellesskapet og alt brannmenn står for.

ALLE MANN TIL PUMPENE. En vannlekkasje i Vaskerelven fører til strømbrudd i hele kvartalet. Da er brannvesenets pumper gode å ha

– DU KAN IKKE være engstelig. Da er ikke dette yrket noe for deg, sier overbrannmester Jan Ove Brakstad.

STUDVEST

17

18. februar 2009

Portrettet. Mikal Telle liker godt å sparke folk litt i rumpa og dytte dem framover.

Tekst: MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN Foto: Hildegunn Holtet

Onkel Telle

og ser bort på de pannekakespisende gjestene på Capello med et lett sløvet blikk. Han

forteller at han liker seg godt i kulissene og at han aldri selv har hatt behov for å være rockestjerne.

– Min jobb har alltid vært å sparke folk litt i rumpa og dytte dem framover. Jeg liker veldig godt å hjelpe andre folk, spesielt kreative mennesker som inspirerer meg.

Røyksopp, Kings of Convenience, Annie og Datarock er bare noen av artistene Telle har fått opp og fram de siste årene, noe som har gjort at Telle ikke alltid kan være anonym.

– Det hender at jeg blir gjenkjent på gata, men det syns jeg bare er veldig flaut.

– Hvordan vil du beskrive deg selv?

– Jeg er engasjert, kanskje litt for engasjert. Ja, egentlig så har jeg alt for mange planer. Min jobb er å ikke fullføre alle planene jeg har. Hver gang jeg leser et blad eller hver gang jeg er på en god konsert blir jeg inspirert til å gjøre ett eller annet. Min største fiende er at jeg ofte tar tak i litt for mange av idéene jeg får og så blir det for mye å gjøre. Plutselig kommer det en artist jeg har kjempelyst til å gi ut, da må jeg lære meg å si nei fordi jeg har ikke tid.

Telle snakker fortere nå.

– Når man gjør det man liker best av alt i hele verden er det vanskelig å si nei.

– Hva slags forhold har du til bandene du er manager for? Er du kompis, sjef eller mer som en onkel?

– He he, jeg tror det mest betegnende må være onkel, humrer han.

– Hvorfor det?

– Man må jo på en måte være en blanding av litt autoritær og en venn når man

CV mikal telle

Åtte kjappe

• Alder: 32 • Utdanning: Videregående skole • Startet platebutikken Nøstekollektivet

Hvordan vil du beskrive deg selv?

– Sorry at jeg er sein. Telefonen ringer i

ett kjør. Det tar alltid litt tid å komme seg fra A til B for det er alltid en eller annen som spør om et eller annet.

Mikal Telle kommer trakkende opp den glatte smale trappa på Capello, en halvtime etter avtalt tid.

– Når det først er hektisk blir det ofte veldig hektisk, sier Telle på sin forunderlige og ubestemmelige østlandsaktige dialekt i det han dumper ned i stolen.

Telle er for tiden manager for tre band, driver plateselskap, er deleier i Håkki i Skostredet og snart på vei til bransjefestival i Texas.

Jeg er tilnærmet tonedøv og rytmeløs, men jeg vet hva jeg liker og ikke liker.

– Det er veldig gøy å drive med disse tingene, men selvfølgelig, man må prøve å kontrollere det littegrann. Utfordringen er å ha det gøy og gjøre det bra uten å ta livet av seg selv eller dem man jobber med.

Men selv om Telle oftest jobber 12-timers arbeidsdager, føler han at han har blitt mye flinkere til å begrense seg.

– Før hadde jeg fem plateselskap, 20 band og var arrangør. Nå er jeg manager for tre band og så har jeg litt andre ting på siden.

Nå føler jeg at jeg klarer å gi tilnærmet den oppmerksomheten alle burde få.

Manager-Mikal tar en slurk av colaen

da

han var 18 år

• Grunnla Tellé Records i 1997 • Fikk Bergen kommunes kunsterpris i 2002 • Har drevet dj-konseptet Hot Hot Hot! sammen med Asle «dj Asel» Bakke

• Er manager for John Olav Nilsen og gjengen, Fjorden Baby! og The New Wine

Veldig engasjert, til tider litt for engasjert kanskje.

Hvem er dine forbilder?

Ian McKaye i Dischord Records , Jon Stewart, familie og venner.

Favorittsted på jord?

Bergen, Aurdal, London og Helsinki.

jobber med band. Du er jo bandets rådgiver 24 timer i døgnet.

Mannen som har blitt kalt mesterhjernen i Bergens musikalske undergrunnsmiljø påstår selv at han «ikke har peiling på noen ting av det han driver på med».

Jeg har alt for mange planer. Min jobb er å ikke fullføre alle planene jeg har.

– Jeg er tilnærmet tonedøv og rytmeløs, men jeg vet hva jeg liker og ikke liker.

Telle vokste opp i Oslo , men flyttet til

Bergen da han var 11 år. Veldig lenge følte Telle at han kom fra Oslo, men nå vet han ikke hvor han kommer fra. En god dæsj bergenser er det i alle fall i han.

– Jeg har en veldig stolthet for byen, som de fleste andre irriterende bergensere. Jeg har vel blitt en av dem uten at jeg stammer fra Bergen direkte.

Telle synes ikke man skal være redd for å vise stolthet.

– Man skal få lov til å være stolt av byen sin og stolt av fotballaget sitt. Så lenge man har et skjevt smil om munnen når man er det og når man har litt selvironi, da er det kult.

– Men det er jo ikke alle som har det i denne byen, legger han kjølig til.

Med et langt over middels høyt aktivitetsnivå kan man lure på om ordet fritid eksisterer i Mikals verden. Det gjør det, om

Om det var en ting du ville bli husket for, hva skulle det være?

At jeg har vært med å skape et eller annet kreativt og spennede.

Hva gleder du deg over?

Når venner og familie gjør det bra. Ting i verden som gir inntrykk av at verden går i en positiv retning, slik som valget i USA. Gleder meg mest å oppdage små ting man ikke visste.

ikke i så store doser.

– Det eneste jeg trenger når jeg jobber så mye som jeg gjør er at jeg hver dag må ha tid for meg selv der jeg ikke er sammen med andre. Jeg trenger noen timer der jeg kan tenke over ting, sier Telle og tar en ny slurk av colaen.

– Ja, og så ser jeg veldig mye nyheter. Jeg er helt junkie på å se nyheter. Hver dag ser jeg nyhetene på fem, seks, sju kanaler for å finne ut hva som skjer i verden. Det er min daglige utladning. I tillegg prøver jeg å få tid til å reise til London for å treffe kjæresten min.

Telles tanker om framtida tyder ikke på at livet med for mange planer kommer til kuttes ut med det første.

– Jeg ser for meg at jeg fortsetter med å være min egen herre, men at jeg kanskje er litt mer familiær. Forhåpentligvis jobber jeg fortsatt med det jeg liker, men at jeg i større grad styrer litt flere bedrifter på avstand.

– Og så vil jeg drive et hotell.

– Et hotell?

– Ikke at jeg ønsker å drive et hotell, men jeg digger design og interiørdesign. Jeg kan ikke sette meg ned å designe noe, men jeg vet hva jeg liker. Jeg kunne tenkt meg et kreativt bygg der jeg kunne engasjert mange mennesker til å gjøre masse forskjellige ting.

Jeg har lyst til å skape et stilfullt hotell.

– I Norge?

– Ja, Norge trenger definitivt stilfulle hotell.

Hva irriterer du deg over?

Når folk ikke tar ansvar.

Favorittmat?

Pizza Margarita.

Favorittbok?

Jeg liker best dokumentarbøker.

18

STUDVEST

18. februar 2009

Korrespondent.

Foto fra arkivet.

Byoriginalen Gisle Tveit Gaasemyr jobber i San Fransisco.

Så godt som alle større og mindre byer har en el-

ler flere eksentrikere som en del av bybildet. San Franciscos muligens mest kjente eksentriker er både mer eksentrisk og hengiven enn den jevne byoriginal. Mytene er mange, og ikke alle kjenner ham ved navn. Likevel; om du spør en som har befunnet seg i San Francisco en stund hvem denne skikkelsen som daglig vandrer rundt med et skilt som en enmannsprotestaksjon er, vet de etter all sansynlighet hvem du snakker om.

I et 2005-intervju med San Francisco Chronicle uttaler Frank Chu at han protesterer på grunnlag av underslag og forræderi begått mot ham, først av tidligere president Bill Clinton, og siden av George W. Bush og hans administrasjon. CIA skal i skjul ha filmet opptredener av Chu og hans familie over flere år, og solgt opptakene til The 12 galaxies som et TV-show kalt «The Richest Family».

For dette mener Chu seg berettiget til en erstatningssum pålydende 22 milliarder dollar.

Et tegn på Chus legendestatus i hippiehovedstaden er den nylig nedlagte nattklubben 12 Galaxies. Nattklubben var oppkalt etter Frank Chus berømte begrep, og fra tid til annen var Chu tilstede og opptrådde med korte Spoken Wordopptredener. Chu er også flere ganger honorert med priser, blant annet prisen for beste protestant i 2000. Chus kjendisstatus har nådd det punktet hvor diverse firma betaler ham for å få ha reklame på baksiden av protestskiltet hans.

Folk som har opplevd Chu på nært hold beskri-

ver protestanten som harmløs, til tross for hans mange merkelige utsagn. Det stemmer kanskje i dag, men det har ikke alltid vært slik. 24 år gamle Frank Chu tok i januar 1985 elleve familiemedlemmer som gisler. Chu slo flere av dem og avfyrte skudd mot politiet (bomskudd), før han etter tre timer løslot gislene og overlot seg til polititet.

Chu hevder selv at han skjøt i selvforsvar.

Jam Indisk kveld på gamle Kvarteret

Studentradioen.

Tips oss på studvest@uib.no

Ungdomsskulen IDUNNO

UKAS ALBUM Vapnet Döda Fallet

UKAS LÅT Ungdomsskulen IDUNNO

Burning Hearts I Lost My Colour Vision

Prostitute From Marsielle

Vapnet Inga Frågar

Bishop Allen The Ancient Commonsense Of things

MFMB Heat Like This

The Maccabees No Kind Words

Telepathe Michael

Vetiver Everyday

Beirut My Night With A

Thunderheist Sweet 16

Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

1700 1730 1800 1900

1700 1730 1800 1900

1700 1730 1800 1900

1700 1800 1900 0000

Soft Science Alternatip Skumma Kultur Jazzonen

Bulldozer Spissfindle Hardcore Discopolis

Studentnytt Spareforeninga Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

1700 1730 1800 1900

1300 1330 1400 1500 1600

1300 1400 1500 1600

Studentnytt Spilledåsener Forward Electrofied

Livstidsmagasinet Radio Folkefest Latinertimen DNSRL Ordet på gaten

Gutter er gutter Brunsj Gymsokk Akademia

Mir Kinosyndromet Plutopop Nattsending

www.srib.no • 107,8 mhz

Student-TV. TV Norge, lørdag kl. 18:00 og søndag kl. 17:30 og 22:00.

Denne uken har programleder Jørgen tatt turen ut i naturen. Han har forlatt byen for å være med på ulike vinteraktiviteter. Sammen med en gjeng spreke damer fra Sotra, har han tatt årets første bad, og etter en slik kald

Studquiz Ser du noe, skjer det noe?

SPILLELISTEN

1. The Wrestler gjør stor suksess på prisutdelinger så vel som norske kinoer om dagen. Hvem spiller Mickey Rourkes stripperkjæreste?

2. Robert de Niro vant en Oscar i rollen som en annen emosjonelt utslitt kamsportutøver i 1980. Hvilken film?

3. Hvilken bokser portretterte han?

opplevelse er det godt å få igjen varmen på ekte speidervis, i en lavo! Bergen Student-TV har vært med Jan Eggum på øving. Vi tatt turen bort til Den nasjonale scene, denne uken for å se stykket «Gutter i skyggen» og

4. Michael Mann regisserte en film om en enda større bokser. Hvilken film?

5. En vel så kjent dokumentar om samme mann ble utgitt i 1996 og het...

6. Sylvester Stallone spilte i og forfattet den første «Rocky»-filmen, men regissøren er mindre kjent.

Navnet?

vi sjekker ut hva som skal til for å skrive en perfekt jobbsøknad. I tillegg til dette og mye mer, gir vi deg som vanlig rykende ferske nyheter og sport.

7. Jet Li spilte «navnløs» i en Oscarnominert film av Yimou Zhang, og da snakker vi naturligvis om østlig kampsport. Hva heter filmen?

8. Ziyi Zhang opptrer i samme film, men er også med i hvilken Ang Lee-film, som virkelig startet bølgen av fantasifulle østlige kampsportfilmer?

9. I det som ble hans siste film portretterer Humphrey Bogarts en sportsjournalist som blir hyret for å fikse kamper. Tittel?

10. Under filminnspillingen av hvilken gotisk tegneserieadapsjon døde Bruce Lees sønn Brandon?

Svar: 1. Marisa Tomei. 2. «Raging Bull». 3. Jake LaMotta. 4. «Ali». 5. «When We Were Kings». 6. John Guilbert Avildsen. 7. «Hero» / «Ying xiong».

8. «Snikende tiger, skjult drage» 9. «The Harder They Fall» 10. «The Crow»

Mannen det er snakk om er 48 år gamle Frank Chu. Fra kl 8 til 24 syv dager i uken går Chu rundt i San Franciscos gater og protesterer. Det som kanskje har bidratt mest til Chus status som folkelegende er at det er så vanskelig begripe hva han faktisk protesterer mot. Chu virker å ha et alternativt verdensbilde som spinner rundt ideen om at befolkningen i et solsystem kalt «the 12 galaxies» sammen med CIA står bak kriminelle handlinger mot Chu og hans familie.

STUDVEST

19

18. februar 2009

Eksponert. Fotografens øyeblikk.

ERLEND RONOLD Fotojournalist

Mange vil mene at det ikke finnes noe positivt med røyk.

Helsekostnader, lidelse, avhengighet og en betydelig mengde rasjonalisering på ­kjøpet.

Men det ser jo stilfullt ut?

20

18. februar 2009 STUDVEST

DEBATT

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord.

Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til matias@studvest.no.

Lesarbrev.

Studentar har rett til vern HEIDI GRANDE RøYS FORNYINGS- OG ADMINISTRASJONSMINISTER

Dei nye reglane om innsyn i e-posten til tilsette sikrar alle, òg studentar, rett til vern av kommunikasjonen sin. Derfor bommar Studvest med leiarartikkelen 12. februar.

1. mars trer dei nye reglane om arbeidsgivars innsyn i e-posten til tilsette i kraft.

Utfordringar knytte til innsyn i elektronisk

korrespondanse og dokument er ikkje berre aktuelle i arbeidslivet, men òg ved undervisningsinstitusjonar. Regjeringa meiner derfor det er rett å la reglane gi vern også til studentar.

Regjeringa viser med dette at kommuni-

kasjon frå kvar einskild er verna av reglane, utan omsyn til om ein er arbeidstakar eller student. Studentane er ikkje definerte som arbeidstakarar «fordi det passar staten»,

slik Studvest ymtar om. Det er heller ikkje slik at dei nye reglane opnar for fleire krenkingar av studentane sitt privatliv.

Tvert i mot seier regjeringa at alle har rett til vern av sin kommunikasjon, noko som umogleg kan vere kontroversielt. På dette området er det ingen grunn til å handsame studentar og arbeidstakarar ulikt. Det skal ikkje vere dårlegare vern for studentar enn for andre.

Men reglane kan vere vanskelege å

nytte i praksis, og derfor arbeider regjeringa no med merknader til føresegnene.

Desse vil gjere det tydeleg i kva for avgrensa situasjonar skulen kan ha rett til innsyn i studentane sin e-post. Desse merknadene skal etter planen vere klare når regelverket trer i kraft.

ASIC SØKER ANALYTIKERE I skjæringspunktet mellom akademia og militære operasjoner er All-Source Intelligence Cell (ASIC) analysesenteret i Etterretningsbataljonen. ASIC mottar informasjon fra alle sensorene i ISTAR og produserer etterretninger til støtte for militære beslutningstakere både i konvensjonell og asymmetrisk krigføring.

Hvem ser vi etter?

•

Personer med førstegangstjeneste - befalsutdanning og/eller internasjonal tjeneste en fordel

•

Sivil utdanning: Bachelor-nivå eller høyere – Samfunnsvitenskapelig retning ikke et krav, avdelingen ønsker forskjellige perspektiver og de fleste bakgrunner er aktuelle

•

Personer med evne til å jobbe selvstendig og systematisk under tidspress

•

Presisjon og analytisk tilnærming viktige egenskaper

Mandag 23. februar Klokken 1215, Auditorium 2, Realfagsbygget, Allégaten 41

Ser du noe, skjer det noe?

Tips oss på studvest@uib.no

Høy kvalitet – lav pris!

6,-

PER HG

8,-

9,-

14,-

18,-

Grøt & saft

Kaffe/Te

1/2 rundstykke

Grovbrødskiver

Fruktbeger

18,-

18,-

22,-

22,-

22,-

Baguette

Vegetar wraps

SiB frokost 1

SiB frokost 2

Frokostbrød

22,-

26,-

29,-

33,-

35,-

SiB lunsj 1

Ostebrød

SiB vegetar

Ostehorn

SiB lunsj 2

- ost og skinke

Lite bakverk + 0,25 l. melk/kaffe/te

-ost og skinke

– Det som er en motsetning for de fleste,

er for oss helt naturlig!

Tre halve rundstykker + 0,25 l. melk/kaffe/te

+ 0,25 l. melk/kaffe/te

- brunost

Müsli & yoghurt + 0,25 l. melk/kaffe/te

-ost og skinke

- ost og skinke

Stort bakverk + 0,25 l. melk/kaffe/te

22

18. februar 2009

KULTUR

STUDVEST

JOHN OL AV NILSEN & GJENGEN FIKK PL ATEKONTR AK T

•

John Olav Nilsen & Gjengen er plukket opp av VME og har fått kontrakt på to plater, melder BA.no. – Det er kjempehyggelig. En av grunnene til at vi valgte VME er at vi får full kunstnerisk frihet. Vi skal lage den platen vi vil, sier John Olav Nilsen til avisen. Også VME er fornøyd. – De er morsomme og gode. Og John Olav har en fantastisk utstråling, sier Ketil Sveen, sjefen i plateselskapet. Nilsen regner med at de går i studio i april, og at platen kommer på markedet til høsten. – Det passer bra å slippe platen når det begynner å bli mørkere ute, mener han.

Skuteviksartistene.

Studentersamfunnet.

Kvinnene i Står på ve mindretall Bare 16 av v ­ årens 53 innledere i Studentersamfunnet er kvinner. – Det gjenspeiler strukturer i dagens samfunn, sier leder Rebekka Kvelland.

som liker bak programmet.

– Hva slags innledere vårt program preges av gjenspeiler strukturene i samfunnet, og så blir spørsmålet om dette er noe vi kan endre på, og hvordan vi skal bruke vår posisjon. Hvis vi har et panel med to menn, skal vi da bestemme at den siste skal være en kvinne uansett? Dette er noe vi er bevisste på, og her har vi bestemt at kompetanse skal komme først.

Tekst: NORA HJELMBREKKE Foto: erlend ronold

GJENGANGERE

Rebekka Kvelland forteller at Studentersamfunnet forholder seg aktivt til å ha en stor andel kvinnelige innledere, men at de denne våren ikke kom helt i mål.

– Dette er noe vi må ta en evaluering på, og være ekstra bevisste på til neste semester, uttaler hun, men peker på at det ofte er vanskeligere å få kvinner til å stille opp.

– Norsk offentlighet preges av middelaldrende menn, les Aarebrot, mens kvinner, og særlig unge kvinner, ikke oppfatter seg selv som «ekspert» nok til å uttale seg om samfunnsspørsmål med mindre de har skrevet doktorgrad om det spesielle tema. I tillegg er det jo slik at kvinner gjerne er mødre, og generelt tar seg mindre tid til å stille opp på slike arrangementer.

Kvelland påpeker også at det kan være vanskelige avgjørelser

– Når man skal se på hvorfor det er få kvinner i offentligheten må man jo først stille seg spørsmålet: Har de blitt spurt? spør kjønnsforsker ved Universitetet i Bergen (UiB), Ellen

samme femti menneskene som har faste seter i RedaksjonEN, og går igjen i all øvrig debatt også.

– IKKE MER REDDE Lise Widding Isaksen er førsteamanuensis ved Sosiologisk institutt ved UiB, og er en av vårens kvinnelige innledere. Hun har liten tro på at kvinner er mer redde for å ta plass i offentligheten enn menn.

– Det handler vel mer om hva man prioriterer, og hva man tar seg tid til. Hun tror heller ikke kvinner har dårligere tid enn menn.

Alle som jobber med forskning og kunnskapsskapning har dårlig tid, sier Isaksen.

FÅ FRAM NYE STEMMER

– Det er jo en generell betraktning at menn har lavere terskel for å uttale seg om ting de ikke har greie på?

Ellen Mortensen, kjønnsforsker.

Mortensen. Hun tror Kvelland kan ha rett i at kvinner sjeldnere vil uttale seg.

– Det er jo en generell betraktning at menn har lavere terskel for å uttale seg om ting de ikke har greie på, mens kvinner kanskje lar være å snakke om det de faktisk kan, sier hun.

– Det er jo slik at det er de

Ifølge Kvelland er det et poeng for Studentersamfunnet å utvide samfunnsdebatten.

– Vi har ikke lyst til å drive med reproduksjon av debatter som allerede finnes, men finne nye vinklinger og stemmer, da kanskje særlig unge mennesker og kvinner, sier hun, men påpeker at også akademikerne har et ansvar for å stille opp.

– Forskere og akademikere er forpliktet til å få forskningen sin ut i offentligheten, og Studentersamfunnet er kanskje de eneste som gir dem muligheten til dette så ofte.

Dugnadfondet til inntekt for Skuteviksartistene er klart, men for­ delingen drar ut.

Team Blizkrieg er blant bandene som ikke har fått penger.

Tekst: ANNA OFSTAD og THOMAS COOK Foto: erlend ronold

– Vi har søkt om penger, men ikke fått svar ennå. Søknadsfristen var 6. januar så vi håper på at svaret er rett rundt hjørnet, forteller trommeslager i Team Blitzkrieg Raymond Tungesvik.

Bandet hans mistet utstyr for 220 000 kroner i Skuteviksbrannen.

Noe har de fått igjen på egne forsikringer, men det store tapet er ikke dekket. Nå håper bandet å få tilskudd fra Dugnadsfondet, som er på rundt 400 000 kroner og skal fordeles på artistene som hadde øvingslokaler i Skuteviken.

SYKDOM OG NETTPROBLEMER

Bergen Rockeaktører (BRAK) har fått ansvaret for fordelingen av pengene. Det har blitt en lengre prosess enn ventet, noe daglig leder Frøydis Moberg beklager.

– Vi vet at folk sitter og venter og har behov for pengene.

Kombinasjonen av sykemelding og internettproblemer har gjort det vanskelig å få fremgang i det.

Det er bare å beklage. Når én av to ansatte er vekke blir det en del å gjøre, forteller Moberg.

BRAK er fortsatt preget av sykemeldingen, men sier de vil prøve å svare ventende søkere i løpet av februar.

ØNSKER IKKE MIDLER For The Megaphonic Thrift betydde brannen et tap av utstyr verdt 250 000 kroner. Bandet føler seg likevel heldige siden store deler av beløpet ble dekket av egen forsikring. I solidaritetens ånd har de dermed bestemt seg for å ikke søke om støtte.

– Vi vil heller at de som har mistet mer skal få støtten fra dugnadskonserten, forteller Linn Frøkedal, som synger og spiller bass i bandet.

IKKE FOR SENT EN UTFORDRING. Leder i Studentersamfunnet, Rebekka Kvelland, er bekymret for den lave kjønnsprosenten på arrangementene deres.

Selv om noen bevisst ikke har søkt om penger, ser BRAK for

seg muligheten for at flere som burde ha søkt, ikke har gjort det.

Problemer med mail og formidling

På grunn av problemene som har oppstått er det mulig at ikke alle som burde ha søkt har gjort det.

Frøydis Moberg, leder i Brak.

av informasjon fra BRAK sin side kan komme sene søkere til gode.

Moberg forteller at forsinkelsen av behandlingstiden gjør det mu-

STUDVEST

23

18. februar 2009

• Oslo-bandet Pirate Love opplevde et bands verste mareritt i forkant av en konsert i Roma 11. februar under deres europaturné.

KRONIKKFRIST SNART UTE

• Fredag 20. februar går fristen ut for å sende inn bidrag til kronikkkonkurransen til Studentersamfunnet

HULENKONSERT BLE AVLYST

Alt utstyr og personlige eiendeler ble nemlig frastjålet bandet.

Pirate Love forteller i en pressemelding at de før konserten hadde parkert bandbilen i nærheten av Colosseum og hadde gått for å spise pizza, og da de kom tilbake cirka én time senere var bilen borte. De regner med at tyvene fikk med seg verdier for opp imot 500 000 kroner. Pirate Love har nå reist hjem til Oslo.

og BT i anledning førstnevntes 75-årsjubileum.

Konkurransen tar opp temaet «Norske verdier» og førstepremien er på 15 000 kroner. Konkurransen er åpen for alle under 35 år.

Hulen måtte avlyse den planlagte konsert med Supersuckers og Nashville Pussy forrige fredag etter å ha fått beskjed sent torsdag kveld om at bandene ikke kom. Ifølge en pressemelding fra Hulen var amerikanerne, som spilte på Folken i Stavanger på torsdag, bekymret for hvorvidt de ville komme seg over fjellet til konserten i Drammen på lørdag. For å sikre seg mot å bli sittende fast på Vestlandet valgte de å avlyse konserten på Hulen. Som erstatning klarte Hulen å booke Manheads, Blueberry Kill og Di Kjipe.

PIR ATE LOVE RUNDSTJÅLET

•

ent for pengestøtten

TEAM BLITZKRIEG. Er ett av bandene som har søkt om penger fra dugnadsfondet. Fra venstre Morten Smørholm, Pål Ferstad, Elisa Heradstveit Schei og Raymond Tungesvik.

lig for band å fortsatt søke, selv om fristen egentlig har gått ut.

– Det er en del band som har sendt inn søknad, men på grunn av problemene som har oppstått er det mulig at ikke alle som burde ha søkt har gjort det.

Hun oppfordrer videre de som måtte kjenne seg igjen i dette til å ta kontakt så fort som mulig.

EGNE LØSNINGER I tillegg til fordelingen av pengene fra dugnadfestivalen har BRAK også fått ansvaret for lokalisering av nye øvingslokaler. Opp mot 60

band hadde lokaler i Skuteviken og ble nødt til å komme opp med nye løsninger. I Bergen, hvor man­ gelen på øvingslokaler allerede var tilstede, var nye lokaler van­ skelig å finne.

– Vi har lånt lokaler av Bergen Jazzforum, men holder nå på å bygge eget øvingslokale, for­ teller Kristian Stockhaus fra Ungdomskulen.

Flere band som ikke hadde tilholdssted i Skuteviken har stilt med hjelp til de utsatte, og tilbudt sine egne lokaler for midlertidig deling.

ØREMERKET DONERING Bergen kommune har donert en million kroner, øremerket øvings­ lokaler og Moberg forteller at ut­ redningen er i gang.

– Parallelt med arrangering av Dugnadfestivalen har vi vært i samtaler med Bergen kommune.

Vi ser etter nye lokaler, akkurat nå venter vi på tilbakemelding fra kommunen angående lokaler i Hegrenesveien i Sandviken.

Millionen skal brukes på isola­ sjon og tilrettelegging av øvings­­ lokalene, men ingen vet hvor lang tid denne prosessen vil ta.

SKUTEVIKSBRANNEN

DUGNADSFONDEt

• En brann i Skuteviksviksbodene i Sandviken søndag 7. september i fjor.

• Fond til inntekt for artistene som mister utstyr og øvingsplass i Skuteviksbrannen.

• Flere bygg fra 1600-tallet

brant ned til grunnen.

• Et av byggene som brant var

øvingslokale for over 50 bergensband, som mistet utstyr for flere millioner i brannen.

• Kulturminister Trond Giske kalte brannen en «nasjonal tragedie».

• Beløper seg på rundt 400 000 kroner.

• Pengene ble skaffet gjennom Dugnadsfestivalen, en musikkfestival som ble arrangert av 27. og 28. september i fjor på Verftet, og hadde anslagsvis 2000 besøkende.

• Initiativtaker var Mikal Telle i samarbeid med Brak (Bergen Rockeaktører)

24

18. februar 2009

STUDVEST

KULTUR Månedens studentband.

Hete lyder fra 90-tallet HotZound Sjanger: covrer 90-tallshits.

Besetning: Kjartan Hjermann Døhlie (vokal), Anders Bakke Ingebrigtsen (tangenter/kapellmester), Erik Klepsland Mauland (gitar), Birger Bjørnstad Grotli (gitar), Ingvild Kristine Lysne (bass), Eirik Takle (trommer).

Etablert: 2008.

Aktuell: Hadde nylig sin først offisielle konsert på Hulen.

Les mer: www.HotZound.com

HOTZOUNDS TOP 10 NITTITALLS-HITS 1. Coolio - «Gangsters Paradise» 2. No Doubt - «Don’t Speak» 3. Take That - «Back For Good» 4. Mr. President - «Coco Jambo» 5. Captain Jack generelt 6. Los Del Rio - «La Macarena» 7. Rednex - «Cottoned Eye Joe» 8. Inner Circle - «Sweat» 9. 4 Non Blondes - «What’s Up» 10. Shania Twain - «That Don’t Impress Me Much»

Vill ha dig i mörkret: Kjartan Hjermann Døhlie, Erik Klepsland Mauland, Ingvild Kristine Lysne, Anders Bakke Ingebrigtsen og Birger Bjørnstad Grotli. Eirik Takle kunne ikke stille på bildet.

Mottoet til coverbandet HotZound lyder: litt flaut - mest gøy!

– Hva er egentlig 90-tallsklær? Vi husker bare å ha gått i posete klær og store knappebukser, sier Anders.

– Men så så vi noen boyband-videoer og bestemte oss for å låne de hvite dressjakkene derfra, forteller Erik.

Tekst: STINE BRITT RØSHOL Foto: CAMILLA HOLM BIRKELAND

– Hvorfor navnet HotZound?

– Fellesbetegnelsen på de sangene vi spiller er er at de er kommersielle hits fra 90-tallet. De har alle vært inne på Topp 20-listen, og allsang på konsertene er et must, forklarer vokalist Kjartan.

Bandet kjører fullt sceneantrekk når de opptrer, men slet litt med å finne den rette stilen.

– Sjefen min på en kveldsjobb jeg hadde på videregående spilte i et danseband som heter Hotsound, forklarer Eirik.

– Så la vi på en z for å gjøre det mer cheesy, smiler Kjartan.

– Det er jo et veldig beskrivende navn og z-en i HotZound er formet som et lyn, noe som har blitt logoen vår, legger Anders til.

– Hvem har mest draget?

Alle guttenet peker på Ingvild, den eneste jenta i bandet. Hun rister på hodet.

– Nei, nå blir det akkurat slik som sist intervju! utbryter hun og sikter til da hennes andre band Jennifer Peach var månedens studentband i Studvest.

– For å si det slik: etter konserten på Hulen var det to representanter fra begge kjønn som lurte på hvilken legning Ingvild hadde og om hun var singel, forteller Kjartan.

– Hva krangler dere om?

– Krangler? Vi tilstreber å være et harmonisk band, sier Erik.

Kjartan tror rett og slett de er for

nye til å krangle.

– Vi diskuterer jo hvilke sanger vi skal spille. Alle har sterke meninger om hva vi bør ha med, forklarer Eirik.

– Det er så mye bra å ta av, alle har sikkert 40-50 sanger de liker.

Men det neste vi skal spille er iallfall Spice Girls, avslører Birger.

– Hvilke inspirasjonskilder har vært viktigst for dere?

– H.C. Andersen og Howard og alt de står for, svarer Kjartan kontant.

Erik utbryter: «Lekre smekre Emma!» på ekte Howard-vis.

– Ellers er vi påvirket av tysk euro-dance, skyter Anders inn.

– Hva er ambisjonene videre?

– Å få masse gigs i Bergen, svarer Ingvild.

Eirik håper de får spille på mange hjemmefester.

– Vi tror vi kommer til å få spille en del under fadderukene, og på NHH- og juss-fester. Der liker de nok musikken vår.

Bandet tror det finnes flere som skjuler en hang til forrige tiår.

– Mange synes det er kult å spille 90-tallshits helt på slutten av vorspielet. Vi vil at folk skal høre «Coco Jambo» som siste sang på vors for så å gå ut og høre oss spille flere nititalls-slagere på byen. Da vil festen fortsette ut i natten.

STUDVEST

25

18. februar 2009

Forum.

Lager film om kino Fire studenter lager dokumentarfilm om Forum, den tradisjonsrike kinoen som endte opp som senter for vekkelsesmøter etter at kommunen solgte den.

Tekst: THOMAS COOK Foto: EMIL W. BREISTEIN

– Kommunens salg av kinoen er definitivt blant de største episodene i historien om Forum, sier Kieran Kolle, filmens regissør.

Kinoen på Danmarksplass viste filmer i nesten 60 år før den ble solgt. Etter at TV Visjon Norge og Kristen Mediaallianse overtok den ærverdige bygningen er kinosalen på nytt i tjeneste, men nå som lokale for blant annet vekkelsesmøter og religiøse tv-sendinger.

HEMMELIGHETSKREMMERI Forholdene rundt eierskiftene de siste par årene vil nødvendigvis få mye oppmerksomhet i dokumentaren.

– Det er helt naturlig å ta tak i dette, sier Kolle, som samarbeider med tre andre studenter om lage film om bygningen. De går alle andre året på filmproduksjonslinjen ved Noroff Instituttet i Bergen.

Studentene snakker med mennesker som har et forhold til Forum, og opptakene varer ut februar. Blant intervjuobjektene er en rekke kjente bergensprofiler, som for sikkerhets skyld holdes hemmelig inntil videre.

– Jeg vil ikke ut med noen navn

REGISSØR. Kieran Kolle regiserer filmen om Forum Kino. Med seg har han produsent Ingrid Nyhamn, fotograf Jørn Nedrebø og klipper Jonas Langer. Kolle er tidligere fotoredaktør i Studvest.

så tidlig i prosessen. Mye kan skje ennå, forklarer Kolle.

BYRÅKRATISK HINDER Ifølge regissøren er dette en historie som har potensiale til å kunne nå langt utenfor et klasserom i Industrihuset på Møhlenpris. Før den tid må de imidlertid få kommunen i tale. Det ble rabalder i media da kommunen solgte Forum kino til det som viste seg å være spottpris. Og den konkrete årsaken til salget har

vist seg vanskelig å få svar på.

– Det kommunale byråkratiet er som kjent vanskelig å komme gjennom, dessuten virker de lei av å snakke om saken, sier Kolle.

Tross visse problemer er likevel Kolle fornøyd med prosjektet.

– Arbeidet med filmen har gitt mersmak, og håpet er at resultatet kan videreutvikes til å bli noe mer enn bare et skoleprosjekt, avslutter han.

FORUM KINO

• Tegnet av Ole Landmark, kjent for bla. Rasmus Meyers samlinger.

• Bygging påbegynt i 1936, sto ferdig i 1946. n Funkisbygg med elementer fra art deco som gjør det til et av norges beste eksempler på stilen.

• Kommunalt eid og drevet av Bergen Kino frem til 2005.

• Solgt til Kermit Eiendom for syv millioner.

• Ment brukt som kulturhus.

• Solgt videre til TV Visjon Norge og Kristen Mediaalianse for 33 mill. ett år senere.

• Huser i dag ulike kristne misjonsvirksomheter.

Det Akademiske Kvarter.

Nøkkelstillinger ubemannet Kvarterstyret står uten det viktige vervet prosjektansvarlig fordi kandidaten til jobben kun fikk sitte et semester. Nå trengs en ny søker, som sannsynligvis får jobben for et år.

Tekst: MATIAS HELGHEIM

Raymond Julin var PR-ansvarlig for Kvarterstyret i 2008. I 2009 slut-

tet han, men vurderte å stille sitt kandidatur til prosjektansvarligstillingen.

– Jeg var interessert i å bli prosjektansvarlig. Fordi stillingen sist Generalforsamling (GF) bare var utlyst for ett semester, følte jeg det ble for lite tid til å ta fatt på så store oppgaver.

KORTVARIG ANSETTELSE Iselin Høle fra valgkomiteen i Representantskapet for Det Akademiske Kvarter, forklarer systemet, som springer ut av et ønske om at de forskjellige medlemmene i styret ikke skal gå av samtidig.

– Ideelt sett skal tre styremed-

lemmer velges på hver GF. Når noen da slutter før tiden, blir det flere enn tre styreverv på valg.

Dette løser en ved at de tre med mest stemmer blir valgt inn for et år, mens de med minst stemmer blir valgt inn for kun et halvt år.

Jeg følte det ble for lite tid til å ta fatt på så store oppgaver.

Raymond Julin, eksmedlem av Kvarterstyret.

Tidligere i år sa Kvarterstyremedlemmene Julin og Trond Haugom seg ferdig i sine stillinger, og nå står posisjonene ledig.

Kvarteret skal etter planen flytte inn i sine «gamle», ombygde lokaler i år, og det er dette en prosjektansvarlig vil ta fatt på.

– Jobben vil i stor grad gå ut på å gjøre klar til å flytte. Det blir en utfordrende, men veldig gøy jobb, sier Høle.

NYTT FORSØK Siden ingen ble valgt inn i stillingene sist GF arrangeres nå suppleringsvalg. Den som eventuelt blir valgt inn i en av de to stillingene vil ihvertfall sitte til mai i år.

– En håper selvsagt at de da vil stille på ny og dermed sitte et fullt år, fra mai av, sier Høle.

Selv om mulighetene for et fullt år i stillingen nå er gode, tror ikke Raymond Julin at han vil søke igjen.

– Jeg har ikke tatt endelig stilling til det, men sannsynligvis ikke.

Høle og Kvarterstyret har den siste tida reklamert på institusjonene under Studentskipnaden i Bergen (SiB), og håper at tidspunktet, med snarlig nyåpning av Kvarteret, lokker fram kandidatene.

– Man har stor påvirkningskraft i disse stillingene, og de spiller en nøkkelrolle frem mot gjenåpningen.

26

18.februar 2009

STUDVEST

KULTUR 50 år med RF.

Møte mellom to p Realistforeningen feirer seg selv i disse dager. To presidenter har stukket over­ hodene sine sammen for å mimre rundt jubileet.

Tekst: BENJAMIN STRANDQUIST Foto: emil W. breistein

– Vi hadde lyst til å danne en studentforening som kunne arrangere foredrag for studentene, sier Johanna Elisabeth Kleiberg Njaa, som var initiativtaker til opprettelsen av Realistforeningen (RF) i 1959. Hun fikk også rollen som foreningens første president.

Dagens RF står imidlertid for noe ganske annet.

– I dag arrangerer vi i hovedsak konserter og andre arrangementer på Kvarteret. Det siste året har vi ikke arrangert noen foredrag, men det kan muligens bli snakk om å avholde et par stykker per semester i fremtiden, forteller Stine Henriksen, som er Kleiberg Njaas seneste arvtaker i RFs presidentsete.

sident var det ingen som reagerte på.

– Nei, jeg var jo litt eldre enn de andre og hadde lenger erfaring, så det var egentlig ganske naturlig. Kleiberg Njaa tok hovedfag i kjemi, men hadde også zoologi og fysikk som fagfelt.

KLASKEDO I PARKVEIEN Realistforeningen viste seg fort å ha appell. Det første møtet som ble avholdt hadde 90 fremmøtte.

Foreningen i seg selv hadde 20-25 medlemmer. Utenom å arrangere foredrag, tok Kleiberg Njaa initiativ til en vitnemålsseremoni.

– Tidligere gikk man bare til sekretariatet og hentet vitnemålet sitt. Jeg gikk inn for at det skulle avholdes formelle vitnemålsseremonier med middag og det hele, der hver og en på høytidelig vis fikk overrakt diplomet sitt, forteller hun.

Mye fest og moro var det riktignok ikke i begynnelsen.

Vi var så få medlemmer på min tid at vi ikke hadde særlig fokus på sosiale begivenheter Johanna Elisabeth Kleiberg Njaa.

FOKUS PÅ AKADEMIA Realfagsmiljøet i Bergen var veldig lite på 50-tallet, men man manglet en samlende organisasjon før RF kom på banen. Målet var først og fremst å forene realfagsstudentene på akademisk grunnlag.

– Vi var så få medlemmer på min tid at vi ikke hadde særlig fokus på sosiale begivenheter, sier Kleiberg Njaa.

I stedet ble det altså holdt foredrag. De var ment til å supplere undervisningen ved universitetet, og foredragsholderne ble rekruttert lokalt.

– Det var ikke noe problem å finne folk. Stort sett var det personer i studentenes kontaktnett som ble hentet inn. Miljøet var veldig lite, så det var ikke noe problem å organisere møter.

At RF fikk en kvinnelig pre-

Fokuset tok en dreining mot det sosiale da RF flyttet fra villaen med klaskedo i Parkveien til Hulen.

Hulen egner seg heller dårlig til foredrag, og dermed fikk RF en ny rolle som arrangør av konserter og andre kulturelle begivenheter. Slik er det vi kjenner dem i dag.

JUBILEUMSUKEN Henriksen forteller at de har et variert program i forbindelse med jubileet.

– Det blir noen lukkede medlemsarrangementer, men det meste er åpent for alle. På torsdag kan man for eksempel få med seg Bierstube på Hulen eller konsert med Luguber på Kvarteret, sier hun.

Tidligere RF-medlemmer har

To generasjoner. Den første og den hittil siste presidenten i RF skal feire på lørdag.

Et historisk tilbakeblikk 1959: UiB er et ungt og lite universitet der

1960-68: «Huset» i Parkveien, en villa som

1968-69: Sammen med Aktive Studenters 1970-90: Drift på Hulen. RF blir i stadig

1990-2000: RF har mistet mye av realfag-

alle kjenner alle. Realistforeningen (RF)

sto der Studentsenteret nå ligger, er foren-

Forening (ASF) starter RF opp Hulen.

større grad en kulturforening, men skiller

sprofilen, men starter allikevel opp avisen

stiftes og arrangerer i hovedsak populær-

ingens faste tilholdssted. Her arrangeres

seg fra ASF ved at de fortsatt arrangerer

QED i 1994. RF flytter til det nyoppstartede

vitenskapelige foredrag.

også dans i kjelleren for å finansiere virk-

vitenskapelige foredrag.

Kvarteret i 1995 og er Bergens største kon-

somheten.

sertarrangør i perioden 98-01.

STUDVEST

18.februar 2009

27

presidenter

Ukens navn.

Digg i Japan

forøvrig en spesiell plass i organisasjonen.

– Man får status som «pamp», og har adgang til alle RFs arrangementer, forteller Henriksen.

På lørdag skal både gamle og nye RF-medlemmer samles til såkalt «klansmiddag». Dit skal også Kjeiberg Njaa. På spørsmål om hun trodde Realistforeningen ville eksistere i 50 år, svarer hun:

– Jeg tenkte aldri 50 år frem i tid, gjør du noensinne det? Men når du spør, så tok jeg det kanskje som en selvfølge.

REALISTFORENINGEN (RF)

• Studentorganisasjon grunnlagt i 1959.

• Har tilknytning Matematisknaturvitenskapelig fakultet (Mat. nat.)

• Er en av Driftsorganisasjonen (Dorgene) ved Kvarteret.

• Hadde opprinnelig et faglig fo-

kus, men er nå først og fremst en konsertarrangør.

MORSOMME FAKTA FRA RFS HISTORIE

• Rimi i Håkonsgaten har siden åpningen av Kvarteret hatt Norges største salg av Hansa Bayer på grunn av RFs arbeid for bayerølets fremme.

• Etter en rekefest i regi av RF. der gulvet fungerte som avfallsbøtte, måtte Hulen stenges i flere måneder på grunn av lukten.

• Et katastrofalt konsept med barpriser etter terningkastprinsippet resulterte en gang i fem betalende gjester på Hulen på en hel kveld.

• I motsetning til dette holder RF også Hulens tapperekord. På Bierstube ble det en gang tappet hele 2426 halvlitere på 4 timer - det tilsvarer en halvliter per 6. sekund.

Denne veka snakkar vi med:

Sigrid Louise Gundersen Alder: 26 år Sivilstand: Kjæreste Studerer: Master in International Business på NHH, har tidligere studert bl.a. japansk ved UiB Aktuell som: Programleder på TV3s nye realityprogram «Hjelp, jeg er med i et japansk gameshow!»

Gratulerer med programlederjobben! Hvordan fikk du jobben?

Noen uker før produksjonsstart fant TV3 ut at de ville ha med noen som kunne japansk og kjente den japanske kulturen. De tok kontakt med japansk-avdelingen på flere universiteter og spurte om de hadde tips om noen som hadde studert japansk og hadde TV-erfaring, og da var det faktisk storebroren til en venninne som tipset om meg. Jeg jobbet i Brüssel da jeg fikk tilbudet og trodde bare de tullet. «Hva, betaler dere meg for å reise til Tokyo?»

Så du har noe programledererfaring fra tidligere?

Det eneste jeg har vært på TV med før, er en liten reportasje på TV2 under ski-VM i Sapporo.

Under ski-VM var jeg også på Aftenpostens web-TV der jeg sitter på en japansk do, haha!

Hva går egentlig dette programmet ut på?

2000-tallet: RF blir igjen på Kvarteret etter

Høsten 2009: Morten Larsen og Even Fal-

at ombyggingen setter i gang. De holder

lan gir ut bok om RFs historie i anledning

liv i driften der mens de fleste andre orga-

jubileet.

nisasjonene finner nye lokaliteter.

Det er åtte deltakere som blir sendt til Tokyo og bor sammen i et hus. I den ene delen av programmet møter de kulturelle utfordringer, og så er det en gameshowdel hvor den som taper må reise hjem.

Jeg var redd programmet skulle bli overfladisk, men ting fremstil-

les på en veldig ekte måte. Man kan kanskje si at gameshow er overfladisk, men det er jo hundre prosent japansk! Deltakerne må blant annet plukke levende gresshopper fra en heisekran og sykle på trehjulsykkel mens de unngår å falle uti en melblanding.

Haha, de gameshowene involverer alltid å falle ned i en eller annen smørje. Men du som har studert japansk og bodd der en del, hva er det ved Japan som fascinerer deg?

Landet har en utrolig spennende historie, og mye av historien er til stede i den moderne kulturen.

Strukturen i samfunnet er veldig fascinerende, det er veldig hierarkisk med mange uskrevne regler.

Og jeg blir alltid overrasket når jeg er der, for variasjonen i landet er så stor.

Du tenker kanskje å reise tilbake når du er ferdig med mastergraden til sommeren?

Jeg kommer uansett til å dra tilbake før eller senere. Og når jeg leter etter jobb, så sjekker jeg alltid om det er i Japan. Japan har på en måte blitt mitt andre hjem.

Tekst: MAGNUS GRØNN REITEN Foto: Hildegunn Holtet

28

18.februar 2009

STUDVEST

ANMELDELSER

Brutalt og biografisk

KANE I BERGEN. Samtlige av Sarah Kanes stykker er satt opp i Norge. Her fra oppsetningen av «Renset» («Cleansed») på DNS i 2002.

BOK. skuespill Sarah Kane «Psykose 4.48» Oversatt av Jon Fosse (Det norske samlaget)

Sarah Kane «Fedras kjærleik» Oversatt av Jon Fosse (Det norske samlaget)

Strålende oversettelser av en problematisk dramatiker. Få samtidsdramatikere, ja, få samtidsforfattere i det hele tatt, er så universelt beundret som Sarah Kane. Hennes stykker er allerede satt opp på scener i de fleste europeiske land (til og med flere gan-

Uten smil, med distanse BOK. dokumentar Peter Frödberg Idling «Pol Pots smil» (Cappelen Damm)

Det uforståelige Det finnes kategorier bøker jeg har mye stygt å si om. «Enkeltskjebner

ger i Bergen), hun dukker stadig oftere opp på pensum i litteratur- og teaterfag og hennes komplette verker har kommet ut på flere språk.

Nå har dessuten æren å bli oversatt av selveste Jon Fosse blitt henne til del.

Hvorfor har Kane, som ble født så sent som i 1971, fått så mye anseelse? Er det kun fordi tekstene hennes er unike og eksepsjonelle, helt overlegne de fleste i sin samtid?

Eller kan suksessen også forklares gjennom hennes person, og hennes tragiske livsløp, som endte med selvmord for nøyaktig ti år siden denne fredagen? Interesserer forfatterskapet hennes, som starter med kaotiske stykker fulle av sex, vold og død og ender med selvmordsmeditasjonen «Psychosis 4.48» skrevet like før hun døde, så sterkt på grunn av sin biografiske kvalitet?

Det er ikke noe opplagt svar på dette, og bare tiden vil vise om forfatteren Sarah Kane vil holde seg. Likevel er det ingen tvil om at Kane faktisk var en meget dyktig dramatiker.

De to Fosse-oversettelsene som har kommet

fra fattig land/diktatur/krigsrammet something langt borte (basert på en sann historie)» , for eksempel. Sosialpornografi, liker jeg å snøfte, og tilsynelatende kunne man fort trodd at Peter Frödberg Idlings bok også skulle havne her. En relativt ung forfatter vil finne ut hvordan folkemordene i Kambodsja kunne skje: Hvor var verden?

Hvorfor så man det ikke? Hva med menneskene? Slike spørsmål i bokform, kan jeg med fare for å virke som et fryktelig menneske, styre min entusiasme for.

Frödberg Idling tar imidlertid en mengde grep som gjør at man verken føler at man leser historieboka si fra ungdomsskolen, eller at man blir forsøkt manipulert.

Når Frödberg Idling gir oss den historiske

ut på Samlaget bærer også preg av dette.

Sent i fjor høst kom «Psykose 4.48», hennes siste stykke, og denne måneden kom «Fedras kjærleik», hennes andre stykke, opprinnelig utgitt i 1996. Begge er glimrende oversettelser av sjokkerende, men strålende og rivende ærlige stykker, selv om jeg aldri blir helt trygg på om jeg liker de bare på grunn av de kunsteriske kvalitetene.

De to stykkene representerer to forskjellig stadier i Kanes forfatterskap. I «Phaedra's Love», og hennes to andre tidligere stykker, «Blasted» og «Cleansed», har Kane fortsatt ikke helt forlatt tradisjonell teaterform.

Stykkene har et skinn av realisme, i det minste i starten, og det er identifiserbare karakterer og et plott. I «Phaedra's Love» har hun til og med tydd til et såpass konvensjonelt knep som å basere stykket sitt på en gammel gresk tragedie. Selv om hun gjør den på sin egen uforliknelige måte, er jeg litt usikker på hvor godt akkurat det valget var.

Når man har kommet til «Crave» eller «Må», hennes fjerde stykke, er plottet for-

informasjonen er han nøktern i sine skildringer, og med en påtagelig distanse. Det legges ikke til noe særlig, og det trengs heller ikke: historiene er sterke nok i seg selv.

Parallelt med denne informasjonen bryter forfatteren inn med barndomsminner, sitater fra Røde Khmers propaganda, reiseskildringer, brevvekslinger som har funnet sted, taler som har blitt holdt. De konstante bruddene tvinger leseren til å holde seg våken.

Det settes hele tiden spørsmålstegn ved det vi blir fortalt. Blir noe skildret spør Frödberg Idling om det er slik det kan ha vært, om dette er det de kan ha tenkt. Slik må vi stille oss de samme spørsmålene, og før man vet ordet av det sitter man der og

latt og de talende rollene har ikke navn, bare bokstaver. I det siste stykket, «Psychosis 4.48» er alt abstrakt, vi vet ikke hvem det er som taler, og om det er én eller flere. I dette stykket, hennes i mine øyne suverent beste, bryter hun de fleste reglene for drama og skaper med det et mesterverk, annerledes det meste som har gjort før.

Når det gjelder selve oversettelsen, er Fosse åpenbart Fosse. Det er en langt større utfordring å oversette den poetiske og mangefassererte «Psykose 4.48» enn «Fedra's kjærleik», men i begge er Kanes originaltekst gjengitt med påfallende presisjon og litterær kraft. Det er i hele tatt svært lite å utsette på noen av dem.

Derfor kan jeg bare gi toppkarakter til disse stykkene, selv om en nagende mistanke om min egen mangel på subjektivitet forblir dvelende et sted bakerst i hodet. Men den får vi ignorere, inntil videre.

HALVOR RIPEGUTU

er svært fysisk uvel. Paradoksalt nok er det den tilsynelatende avstanden til stoffet som gjør boken tvinger fram refleksjonen hos leseren.

« Pol Pots smil» er ikke bare en god sakprosabok, det er en god bok. Kanskje er det litt frekt å anbefale den på dette grunnlaget, men bare man lures inn i teksten skal det godt gjøres å komme historieløs og følelsesmessig uberørt fra opplevelsen.

NORA HJELMBREKKE

STUDVEST

18.februar 2009

29

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter.

C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

Spøkelseshistorie BOK. roman Pablo Llambías «..RASENDE...»

(Flamme Forlag)

Gammelt nytt i ny drakt. Patricia er tenåring, spøkelse og rasende. Ikke en god kombinasjon, og livet kan lett bli hardt. Det som gjør det ekstra hardt for Patricia, og som gjør henne ekstra rasende, er at de rundt henne jobber for å opprettholde normer og tradisjoner som hører menneskene til. Hvorfor kjøre bil når man kan fly? Hvorfor åpne dører når man kan gå gjennom vegger?

Pablo Llambías blir omtalt som en av Danmarks viktigste samtidsforfattere. Han er kjent for å utforske romansjangeren, og finne nye måter å fortelle historier på. I «...rasende...» blir Patricias tankerekker, slik man ser i tittelen, delt opp av prikk prikk prikk, og det er et gjennomgående storforbruk av de tre prikkene. Ellers er språket lett og flytende, og man får følelsen av å være inni Patricias forvirrede og sinte tenåringshode. Det er ikke alltid et hyggelig besøk, men stort sett fascinerende.

Det er mye rom for mye tolkning, man kan blant annet lese boken som en filosofisk og til dels kritisk skildring over vår måte å leve på. Tross få sider, rommer boken mer enn en oppvekstskildring, men likevel er det ikke så mye nytt. Dette er en historie vi har hørt før, om enn med litt færre metaforer og spøkelser.

Forfatteren vil kanskje at vi skal våkne opp fra vårt spøkelsesliv og se det kritikkverdige samfunnet vi lever i. Kanskje vil han noe annet. Kanskje vil han bare gi oss en god leseropplevelse, og det klarer han til en viss grad. Boken er underholdende nok, men byr ikke på noen overraskelser, ikke noe høydepunkt og det er ikke uutholdelig spennende når du vet at hovedpersonene allerede er relativt døde. En gjennomgående oppgitthet preger Patricias tilværelse, og det voldsomme raseriet tittelen antyder at boken inneholder er ganske godt skjult.

Selv med lite nytt på tapeten er dette en ok bok, og temaene er jo evig aktuelle. Det er alltid noen som vil filosofere og være kritiske ovenfor den verden vi lever i. Og det vil alltid finnes noen smårasende tenåringer.

ASTRID HAUGE RAMBØL

Den upålitelige fortellerstemmen CD. pop A Camp «Colonia» (Universal)

Et slags comeback. Nina Perssons sideprosjekt A Camp fremsto som en engangsforeteelse ved forrige plate, et undervurdert knippe låter hvis hovedbragd var å dytte The Cardigans inn på americanasporet som resulterte i den glimrende «Long Gone Before Daylight» i 2003. Men her er altså A Camps mildt usann-

synlige andreplate, en bevegelse bort fra det countryinfluerte til en mer transatlantisk, klassisk poptradisjon.

Grunnen til at Nina Persson er en av vår tids store popvokalister er at man aldri vet hvor man har henne. Der hvor én frase høres ut som om hun dør av tapt kjærlighet, kan den neste gi inntrykk av at det er kjedsomhet hun omkommer av. Hun er i grunnen dønn utroverdig og upålitelig når hun skal levere angloamerikansk hjertesmertepop som her. For egentlig flyr hun jo rundt og snuser og drikker folk under bordet, og er generelt en av de veltilpassede, håpløst kule og uoppnåelige svenske jentene som ler når du faller på vannski i skjærgården (jeg har åpenbart aldri vært i Sverige, men antar at det er slik).

Enkelte vil kanskje bruke Perssons manglende troverdighet som et ankepunkt, men det er gjerne folk som prater om «sjel» og «feeling» i musikk (eg. Pink Floyd-fans), og de skal man som kjent ignorere.Verre er det at låtmaterialet på denne platen kun holder mål til den er halvspilt. Albumet er en slags langsom kollaps på melodisiden, hvor åpningssporet er en fantastisk forventning-og-forløsning-komposisjon, mens sistelåten er seks og et halvt minutt av noe som er umulig å huske. Avslutningsvis vil jeg bare nevne at nittitallets femte største gitarhelt, James Iha, er med på platen; det trekker opp.

MAGNUS GRØNN REITEN

Ni vakre historier CD. jazz Silje Nergaard «A Thousand True Stories» (Columbia)

Sterkt samarbeid. Silje Nergaards nye album, «A Thousand True Stories» består kanskje ikke av tusen ulike historier, men istedenfor ni vakre. I fronten finner vi Nergaard som har komponert platen. Nergaard samarbeidet i 2007 med den kjente jazzkompononisten Vince Mendozas som har vært et kjent navn innenfor jazzen de 25 siste årene. Resultatet når de samarbeidet sist ble to låter på albumet «Darkness Out of Blue». Denne gang leder han Metropole Orchestra fra Holland, og resultatet har blitt et helt album. Platen består med andre ord av mange faktorerer, men resultatet av samarbeidet blir en harmonisk og svært behagelig plate.

Platen tar oss med gjennom ni låter med vakre toner både fra orkesteret og vokal.

Mange forbinder ennå Nergaard med sterke jazzkomponerte låter som «I Don't Want to See You Cry», som hun vant USA Songwriter Competition i 1999 med. Denne platen er intet unntak, men jazzen er tonet ned, og orkesteret er tonet opp.

Albumet er utrolig vakkert. Det beste med platen er at orkesteret og Nergaard fremstår som to ulike individer som finner hverandre og vokser sammen. Samarbeidet fremstår som sterkt og gjennomført. Der Nergaard kunne blitt tolket som svak, er orkesteret sterkt og omvendt. De utfyller hverandre på akkurat de stedene det trengs, og platen får på denne måten ingen svake øyeblikk.

Det er vanskelig å skille låtene fra hverandre. Alle fremstår som sterke og gjennomførte, men den første på platen, «A Thousand True Stories», skiller seg likevel fra de andre. Ifølge Nergaard handler låten om to mennesker som

vokser fra hverandre. Selv om albumtittelen låter likeså fremstår forholdet i platen som ganske så problemfritt og sterkt.

KARI-ANNE JAKOBSEN

Amerikansk eurotrash CD. elektronika/rap «3OH!3 «Want» (Atlantic/Warner)

Nei, nei, nei. For en stund siden stod Joaquin Phoenix fram med et inderlig ønske om å bli rapper, komplettert med en Youtube-video hvor han kokaindritings framfører noen ferdigskrevne rim om hvor fett det er å feste med alle som er på samme festen som ham.

Ikke at festrap er en uting, men Phoenix kan ikke rappe, og med det har jeg oppsummert hele «Want», Colorado-duoen 3OH!3s debutalbum.

Eller, ikke hele. Resten består av europeisk techno anno nittitallet. Introlåta «Tapp», som ikke er så aller verst, bygger opp en slags forventning om at resten av albumet også skal høres ut som tiloversmateriale fra Justice, som tross alt er bedre enn ingenting. Men allerede på det andre sporet «PunkBitch» begynner Sean Foreman og Nathaniel Motte å prøve å rappe om «the club», hvor man pleier å «talk mad shit, come up in the club, I'm 'bout to get my ass kicked».

Slik fortsetter det gjennom tolv spor med semi-ironisk forstadsgutt-rap om uteliv og «don't trust a ho», supplert med Beastie Boys-skriking og crunk-aggressivitet over beats som enten er altfor bråkete eller altfor melodisk svake. Av og til prøver de på litt Timbalandske syngerefrenger også, eller nedtonet Linkin Park-vokal. På sitt aller verste er de likevel når de melankoliserer over piano i moll i starten av «Still Around». Grøss og gru!

3OH!3 er på mange måter personifiseringen av alt som er galt med den elektrorapbaserte blogghousetrenden. I et tiår hvor alle kan skape seg hype ved hjelp av internett, vil det alltids være noen som ikke fortjener det.

Denne plata trenger du ikke.

SVERRE Ø. EIKILL

Politisk journalistikk 101 FILM. drama «Frost/Nixon» Regi: Ron Howard

«Ok, så er jeg vel en crook, da». Om man ser bort fra fortellerstemmen i «Arrested Development», finnes det en håndfull grunner til å i beste fall være skeptisk til nye produksjoner Ron Howard har lånt ut navnet sitt til. «Frost/Nixon» er heldigvis et unntak i den forstand, og er et lenge etterlengtet eksempel på at Howard kan faget sitt. Filmatiseringen av

den britiske satirikeren David Frosts intervjuer med Richard Nixon er en intens, spennende og enormt underholdende affære, om man først gjør seg vant med tanken på at filmen stort sett handler om to mennesker som snakker sammen og forberedelsene til dette møtet.

David Frost var først og fremst en entertainer, og hadde egne talkshows på engelsk, amerikansk og australsk tv. Grunnet sitt useriøse stempel møter han sin andel av motgang når han prøver å få sin noe ambisiøse intervjuplan opp fra bakken. Produsenten hans mener for eksempel at man ikke kan gå fra å intervjue Bee Gees til å intervjue Nixon sånn uten videre. Som om det skulle ha noe å si, liksom.

Uansett, han har jo litt rett. I intervjuenes første runder er Frost den stotrende, uerfarne liksomjournalisten i ringen med den rutinerte polemikeren Nixon. Men så skjer det noe, da.

Nixon fikk aldri sin rettssak etter Watergate, og mange mener at Frosts siste intervjurunde fungerte som et surrogat i så tilfelle.

Frank Langella gjør en helt enorm tolkning av Nixon, og Oscar-nominasjonen hans er blant de aller mest fortjente dette året. Michael Sheens Frost ligger ikke langt etter og sammen bidrar de til å gjøre «Frost/Nixon» til en virkelig strålende film.

SVERRE Ø. EIKILL

Kjærlighet, osv.

FILM. drama «Milk» Regi: Gus van Sant

På død og liv. Observer følgende scene: Harvey Milk (Sean Penn), den første homofile amerikaner valgt til politisk administrasjon, har fått med seg en gutt, Scott (James Franco), hjem. De omfavner hverandre og Milk rives ned på senga. Regissør Gus van Sant setter fokuset på porene i fjeset, de små rykningene i panna. Rolig og avventende i stedet for hektisk og oppjaget klipping. Der vi forventer svett og rå filmpasjon får vi nyanser og glimt av hud.

van Sant har alltid vært ekspert på de små grepene han gjør med mennesker, de beskjedne triksene i foto eller dialog som får fram en karakter. I «Milk» er det mindre av disse trekkene enn i hans signaturfilmer som «My Own Private Idaho», «Elephant» og «Paranoid Park». Alt i alt er det en ganske konvensjonell biografifilm om en mann som banet vei for historie og rettferdighet i USA. Jeg skulle ønske at han blandet kortene litt mer, at man ikke kunne sette et så klart skille mellom hans «Hollywood-filmer» og hans «auteurfilmer».

Det hindrer jo ikke «Milk» fra å være en god film. Skuespillet, for eksempel, er bra.

Sean Penn har fått mye skryt for å sette seg inn i en for han utypisk rolle, og det er fortjent.

Josh Brolin er bra igjen, og det gjelder for alle fra James Franco og Emile Hirsch til Lucas Grabeel (kjent fra «High School Musical» 1, 2 og 3).

Og alt annet er egentlig også bra. Det er heller forventningene til en av vår tids største og mest undervurderte regissører som gjør at «Milk» ikke er like sensasjonell som man kunne håpet. Men sjelden har en film vært mer skreddersydd skolevisninger.

MATIAS HELGHEIM

Illustrasjon: Ann Kristin Stølan

Ta poenget!

Meld deg inn i EuroBonus på sas.no før 31. mai og få 1000 velkomstpoeng.

Medlemskapet er helt gratis!

reisekort fordeler service reiseko o poeng tilbud

Studvest søker nye ­illustratører.

Send søknad med CV og arbeidsprøver på ­s tudvest@uib.no snarest

STUDVEST

18. februar 2009

31

Apropos.

BAKSNAKK

Krisen Kritiske tider . Finanskrise, klimakrise, terrorkrise, verdenskrise. Ingen av disse berører meg imidlertid i like stor grad som twentysomething-krisen.

Krimreportasje.

Baksiden av SiB-medaljen Dette skulle egentlig være en solskinnshistorie om SiB-kantinens nye Michelin-stjerne, men ble i stedet et dystert innblikk i samfunnets mørkeste skyggeside.

– Ææææææææhh!!!

Baksnakk er midt inne i en pludrende samtale med kantinedamen Gjertrud på Studentsenteret da intervjuidyllen blir brutt av det som kun kan være a) et parringssignal fra et utrydningstruet, apekattaktig dyr i regnskogen på Papa Ny-Guinea eller b) en HF-studine som akkurat har stukket seg på en brukt sprøytespiss.

Etter møysommelig å ha studert pattedyret som skrek, konstateres det at b) er det korrekte.

– Kordan går det? Går det bra?

– Hva skjedde, lissom?!

– Jævlig nedsig...

Velmenende studenter strømmer til fra alle kanter slik at det blir vanskelig for Baksnakk å komme til for å ta sprøyten i nærmere øyesyn, ja, faktisk ligger det også en gråtende HF-pike der som tydeligvis har vondt i fingeren. Baksnakk trår over og delvis på henne og plukker opp sprøyten. Heroin, horse eller smack, slår vi fast etter å ha åpnet sprøyten og helt restinnholdet inn i øret.

Etter å ha stirret hardt i ølglasset på Hectors Hybel, oppsøker Baksnakk bygningssjef Tore André Flo for å konfrontere ham med situasjonen og oppføre oss som bedritne revolverjournalister.

– Hva mener du om at Studentsenteret har blitt forvandlet til et stort sprøyterom, Tore André Flo? skyter vi fra hoften.

– Ikkeno’ problem.

Bygningssjefen er beinhard; vi skjønner at vi må stille spørsmålet på en annen måte.

– Er ikke de nylige narkoepisodene et ledd i det som er en kjede av lugubre hendelser på Studentsenteret? Hva med båtflyktningene fra Haugesund som ble funnet under et laken i treningsgarderoben i forrige uke?

– På det gamle senteret hadde vi daglige tilfeller av trafficking, snuff-filmproduksjon, hundekamper og spedbarnboksing. Ser ikke problemet med et par sprøyter og haugalendinger i ny og ne.

Vi snur oss. Det er ikke bygningssjefen, men to narkomane horer.

– Dere må hjælpe oss. Fy faaen! sutrer den ene, «Lena», på overdreven filmsosiolekt.

– Hjælp oss, Pelle! fortsetter hun.

– Ingen av oss heter Pelle...

– Taxa vi helt bort hit bare for å prate med disse dødskjipe streitingene, skyter «Lena»s venninne og kollega inn.

Baksnakk skal akkurat til å stille et gravende spørsmål om prisnivået deres, da vi kjenner en stikkende smerte i nakken.

47 minutter senere våkner vi omtåket og ser oss rundt. Detaljene er uklare, men det er i hvert fall en 132 cm høy dverg i purpurrød Versace-dress der som holder en krukke med 91 viskelær i.

– Der er dere våkne, ja. Dere har rotet dere inn i noe som er et nummer for stort for dere, sier en tordnende stemme.

Baksnakk snur oss, og ser rett inn i det grusomme ansiktet til... ... HVEM? Send ditt svar til baksnakk@internett.com.

De som svarer riktig (selv holder vi en knapp på UiB-rektor Siggen Grønnmos eller Skuddvests kulturredaktør Halvgal Rippergutu), vinner en kinesisk pandabjørn.

Det bedre­vitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Karita Bekkemellen synes at menn ikke skal begrense kvinners seksualitet.

– Og hva i helvete er det de snerpete ­fittene har gjort mot oss menn i alle år?

OMFORLADELS

studvest@uib.no studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Annonser

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Johan Lie Hammerstrøm johan@studvest.no Telefon: 416 91 523

Øyvind Johnsen Telefon: 992 77 611

Stein Aaserud Telefon 922 68 387 annonse@studvest.no

55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Kulturredaktør

Ann Kristin Stølan Trude Antonie Øvrebøe Sindre Holm Stian Anderdal Bernt Humberset Hagen Hedvig Elisabeth Andersland Mona Maria Løberg Christer M. L. Bendixen

Mari-Louise Uldbæk Stephan Jannike Gottschalk Ballo Anine Dedekam Moldskred Aud Signe Steinnes Agnete Moland Klevstrand Kenneth Nodeland Eva Myklebust Christoffer Vestli Henrik Wiedswang Horjen Gerd Margrete Tjeldflåt Kristine Næss Thorsen Morten Veland Neslihan Cin Christer Baardsen

Sverre Ø. Eikill Stine-Britt Røshol Janne G. Sørgulen Hilde Sofie Pettersen Håvard Ringen Camilla Mickelson Lous Kristin V. Haugland Magnus Grønn Reiten Anna Ofstad Siri Knapskog Astrid Hauge Rambøl Kari-Anne Jakobsen Nora Hjelmbrekke Benjamin Strandquist Thomas Cook

Halvor Ripegutu halvor@studvest.no Telefon: 930 58 169 Fotoredaktør

Ansvarlig redaktør Matias Helgheim Telefon: 482 22 871

Åse Holte aase@studvest.no Telefon: 414 52 584

Trykk

Data- og nettansvarlig

Mediatrykk

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Grafisk utforming

Illustratører Lars-Oskar Dale Inger Sommerfelt Ervik Anders Emil Sommerfeldt Ann Kristin Stølan Åge Petterson

man for eksempel å bruke mye mer tid hver dag på å lure på om utdanningen man tar er matnyttig, om man noen gang kommer til å treffe den rette jenta, eller om man noen gang blir nødt til å innfinne seg med å ikke bo i sentrum av en by resten av livet.

Fra fylte tjuetre fyller disse tankene opp

mot førti prosent av dagens totale akkumulasjon av tankeprosesser. Man prøver å lese mer, gå flere turer med musikk på øret og finne på nye hobbyer for å unnslippe dem. For eksempel frimerkesamling eller moteblogging eller nye måter å katalogisere musikksamlingen eller nyvunnet interesse for fransk nybølgefilm. Selv har jeg begynt å svømme flere ganger i uka, prøver tappert å gro et skjegg, og går gjerne ut for å spille biljard og ikke nødvendigvis for å drikke øl (selv om disse to gjerne henger sammen). Men mitt mest desperate siste tilskudd til min premature midtlivskrise er et innkjøp av en ukulele.

Den er bitteliten og har fire strenger og jeg har aldri spilt noe instrument før. Etterhvert har jeg lært noen akkorder. For eksempel C og G og F og A og D og avarter av disse. Nå spiller jeg de enkleste Beatles-låtene dagen lang. Jeg har begynt å filme læringskurven med det billige pocketkameraet mitt. Plingplong, klimpre-klimpre, sier den stolt. «Hey Jude, don’t make it bad», sier jeg spakt.

Jeg bruker mange timer i uka på å se ukuleleversjoner av kjente sanger på Youtube.

Under «Recommended for you» på hovedsida er åtte av ti linker ukulelerelaterte. Enorme mengder tid går med til å lete etter akkorder til åttitalls-hits. Klimpre-klimpre, pling-plong, sier den i utakt. «Just a smalltown girl, livin’ in a lonely world», sier jeg tonedøvt. Etterpå må den stemmes på nytt, den er ganske billig.

Alt dette mens jeg nekter å vedkjenne at

Flo er tydelig ukomfortabel og vil ha oss ut, det signaliserer han ubevisst med kroppsspråket: Han vrir seg i stolen og flakker med blikket. Dessuten peker han på døren og sier «vennligst gå». Vi gir ham et bistert og megetsigende blikk og går med hurtige skritt mot Baksnakk-kontoret mens vi diskuterer saken, slik man gjør på fjernsyn.

– Vent!

STUDVEST

Fra man fyller omtrent tjueto begynner

Fotojournalister: Adrian Budal Søgnen Camilla Holm Birkeland Hildegunn Holtet Line Andreassen Silseth Berit Bye Emil W. Breistein Erlend Ronold Rebecca Sakshaug Hoseth Arne Vegar Pedersen

ukulelen egentlig er et trendinstrument, og at Espen Lind dermed allerede har ødelagt appellen dens.

Det skal bli hardt å bli tjuefire.

Logen teater, 21.00.

Marit Larsen

spiller musikk av Prokofiev. Dirigent: Knut Riser.

The Yeehas

ESP

Lørdag

Verk Produksjoner

Oppsig #2

Landmark, 22.00.

Syk Panikk & Blood Command + Dj’s Doktor Boogie and Fwank Fender - by Electrofied

Studio Bergen, 19.00.

Sardinen USF, 19.00.

Konsertserie for ny musikk.

Avgarde

Klar Bar, 14.00.

Med Wenche Gausdal.

Swing’n’Sweet: Bergen Ungdomsstorband

Hulen, 22.30.

Teenage Kick.

Den store pønkefesten vol III

Café Opera, 23.00.

Teddy Touch og venner hver fredag.

Soul City: DJ Lion

Klubb:

Garage. 23.00.

Eric Singer Project (USA)

Madam Felle, 22.30.

Blue Sonic Fuel

Hinsides, 22.00.

BFO: En sang fra vest

Greighallen, 19.30.

Dirigent: Lars Erik Gudim. Solister: Jan Eggum (sang og gitar), Bendik Hofset (saksofon), Georg Wadenius (gitar), Magne Thormodsæther (bass), Stein Inge Brækhus (slagverk).

Elisabeth Yndestad

Logen, 21.00

Låtskriverkveld

Madam Felle, 22.00.

Sic

Garage, 22.30.

Support: Goddamn

Klubb: RF presenterer: Bierstube Hulen, 22.30

Don’t Believe The Hype

Silver, 22.00.

Teddy Touch & Max Million hver torsdag.

Fredag

Ronny Pøbel

Hulen, 22.30.

Verk Produksjoner Studio Bergen, 19.00.

BFO: En sang fra vest Grieghallen, 19.30 Dirigent: Lars Erik Gudim. Solister: Jan Eggum (sang og gitar), Bendik Hofset (saksofon), Georg Wadenius (gitar), Magne Thormodsæther (bass), Stein Inge Brækhus (slagverk).

Garage, 22.00.

Babe Rawlins og The Kambourines spelar til dans!

Digitalo

søndag Wishbone Ash Rick’s teater, 21.00.

The Real Deal Tour.

mandag The Wall

Grieghallen, 19.30.

The Australian Pink Floyd Show.

Voksne Herrers Orkester

Logen bar, 21.00.

Harald Dahlstrøm, Steinar Krokstad, Yngve Moe og Thomas Dahl med venner.

tirsdag Naked

Café Opera, 22:00 Akustisk jam med Renette Marshall og Yngvar Flatøy med gjester.

Klubb: Wineyard

Garage, 22:00

Hulen, 22.30.

onsdag Hinsides, 22.00.

Richard Siegal

Daniel Thornhill

Hofjen Balagan (Swe)

Gammelpopen

Studio Bergen, 19.00.

Klubb: N3 - Norwegian 3

Engelen, 22.00.

Hver onsdag.

Garage, 22.30.

Support: Goddamn.

Studentkro Madam Felle, 23.30.

Garage, 22.30.

Studentkro

Engelen, 22.00.

Hver onsdag.

Gammelpopen

Klubb:

Garage, 22.00.

Rocksteady, R&B og gammelpunk.

Baren.

DJ Dr. Boogie

Det Akademiske Kvarter – NG2, 23.00.

Tobii serverer Minimal Techno og Tech House.

The Kidz Want House

Klubb:

Rick’s teater, 23.59.

F-Power

Chickendales + Jam

Radiosson SAS, 22.30.

Ronni Le Tekrø, Terje Rypdal og Mads Eriksen. Kongesalen.

Biks, 22.00.

Et timannsorkester som blåser livet inn i deg...!

The Western Gloom

Edvard, 23.00.

Skatebård & Annie.

KulturUKEN Onsdag

Skilla (SE)

Hulen, 22.30.

BFO: En sang fra vest

Grieghallen, 19.30 Dirigent: Lars Erik Gudim. Solister: Jan Eggum (sang og gitar), Bendik Hofset (saksofon), Georg Wadenius (gitar), Magne Thormodsæther (bass), Stein Inge Brækhus (slagverk).

Lars Winnerbäck

Logen Teater, 20.00.

The Royalites, akustisk

Café Opera, 21.00.

Bjørn Kåre, Tommy og Mari inviterer til akustisk konsert.

Social Suicide

Hinsides, 22.00.

Sic

Garage, 22.30.

Support: Goddamn

Klubb: Gammelpopen

Engelen, 22.00.

Hver onsdag.

Studentkro

Garage, 22.30.

Torsdag

Luguber

Det Akademiske Kvarter – NG2, 22.00.

Romeo og Julie

Grieghallen, 18.30.

Griegakademiets Messingensemble

RONNY PØBEL. På Hulen, fredag 22.30.

18. februar - 25. februar 2009

Hedda Gabler

Utstilling

Galleri 3,14, til 8. mars.

«Trails of Water Behind a Passing Boat».

Farhad Kalantary

Galleri Gathe, til 8. mars.

«If You Close the Door». Maleri/ installasjon.

Elin Melberg

Lydgalleriet, til 20. mars.

Kunstnere: Phill Niblock, Eliane Radigue, Brian Eno, Jim O’Rourke, Jacob Kirkegaard, Merzbow, Leif Elggren, Maeror Tri, Steve Roach, Robert Rich, Stars of the Lid, Tangerine Dream.

Drones and Headphones

Korskirken, tor 19.00, fre og lør 17.00.

Christina Kubisch - installasjon i Korskirken

Hordaland kunstsenter. Til 22. februar. Åpent ti-sø 12-16.

«Posisjoner». Installasjon.

Aud Marit Skarrebo Holmen

Galleri No. 5, til 19. februar. Åpent tir-søn 12-17.

Malerier.

Anna Tuori

.

Ole Bull teater, tor 19.00, fre 19.00 og 21.30, lør 19.00 og 21.30.

Musikere: Ole Morten Aagenæs og Egil Clausen. Regi: Vemund Vik. Se anmeldelse på www.studvest.no.

Kristian Valen: Raskere enn sitt eget beste!

DNS – Hovedscenen, man- fre 20.00, lør 18.00.

Av Henrik Ibsen. Regissør: Victoria H. Meirik.

Se anmeldelse på www.studvest.no

DNS- Småscenen, man -fre 20.00, lør 18.00.

Av Lars Norén. Regi: Stein Winge.

Se anmeldelse på www.studvest.no

Guttene i skyggen

Studentsenteret, ons (18.2.), tor, fre 19.00.

Av Roberto Athayde. Med Wenche Kvamme. Hordaland Teater. Aud. A (plan 3).

Frøken Margarida

Rick’s Teater, fre 19.30 og lør 20.30.

Steen i glasshus.

Fredrik Steen

Ole Bull Scene, ons (18.2) 20.00, lør 14.00 og ons (25.2) 20.00.

7 små øvingar i kunsten å lykkast. Av Tore Vagn Lid. Hordaland Teater.

Embargo

Studio Bergen, fre og lør 19.00 Verk Produksjoner.

The Answering Machine

Filmklubb Scene

Sult

Cinemateket USF, ons (18.2) 19.00 og tor 21.00.

Regi. Henning Carlsen, Danmark/ Norge/Sverige, 1966.

Pi

Magnus Barfot, ons (18.2) 21.00.

Regi: Darren Aronofsky, USA, 1998.

Telegrafisten

Cinemateket USF, ons (18.2) 21.15 og søn 19.00.

Regi. Erik Gustavson, Norge, 1993.

Markens grøde

Cinemateket USF, tor 18.00 og søn 21.00.

Regi: Gunnar Sommerfeldt, Norge, 1921.

Reconstruction

Magnus Barfot, tor 21.00.

Regi: Christoffer Boe, Danmark , 2003.

Paris is Burning

Landmark, tir 21.00.

Regi: Jennie Livingston, USA, 1990.

Hamsun

Cinemateket USF, tir 21.00 og ons (25.2) 18.00.

Regi: Jan Troell, Danmark/Sverige/ Norge, 1996.

Terence Davies-kortfilmer X 3 Cinemateket USF, tir 19.00 og ons (25.2) 21.00.

Regi: Terence Davies, Storbritannia, 1976-1983.

Wall Street

Magnus Barfot, ons (25.2) 21.00.

Regi: Oliver Stone, USA, 1987

SAMFUNNET Guttene i skyggen

Småscenen DNS, ons (18.2) 19.30.

Innledere: Karl Bomann-Larsenskuespiller, DNS og Trond Høvikpsykriatisk sykepleier, Bergen Fengsel.

Kvar vart det av dugnadsånda?

Kafeen, Studentsenteret, tor 19.15.

Innledere: Per Selle- Professor, Institutt for samanliknande politikk, UiB og Håkon Lorentzen- Sosiolog og forskar, Institutt for samfunnsforskning.

Har du rett, har du lov Studenten, tir 19.15.

Innledere: Arne Fliflet.

She’s Dead. Wrapped in Plastics.

Logen Bar, ons (25.2) 19.15.

Innledere: Audun Engelstad- Førsteamanuensis i film- og fjernsynsvitenskap, Høgskolen på Lillehammer og Alex Iversen- Medieviter, TV2.

I Paul Klees magiske hage

Stenersen, til 19. april. Åpent tir-søn 11-17.

Maleri.

Jan Christensen

Volt, til 22. februar.

«Plan B is to make plan A work».

Vindusutstilling.

Janicke Akerø

Lille Atelier, til 26. februar.

Akvareller, pastell, kull.

Jane Sverdrupsen

Galleri Fisk, til 22. feb.

«Sectio in vitro».

Kristian Finborud

Galleri Allmenningen, til 1. mars. Åpent tir-fre 11-17, lør 11-16, søn 12-16.

«Store landskap og små turer».

Grafikk.

Kristin Johannessen, Manolito Qurios, Michal Peceny

Galleri Parken, til 1. mars.

Glass og lamper.

Lars Hertervig

Rekstensamlingen, til 1. mars.

«10 miniatyrer fra Stavangerområdet».

Looking is political

Bergen kunsthall, til 19. februar. Åpent tir-søn 12-17.

Nairy Baghramian, Ane Hjort Guttu, Bojan Sarcevic. Tegning, maleri, skulptur, installasjon, video.

Peter Cusack

Galleri 3,14, til 8. mars.

«Istanbul Soundscape». Lydverk i samarbeid med Lydgalleriet.

Prosjekt Atopia

Galleri 3,14, til 8. mars.

«Dreams of not-belonging» Screening program kuratert av Atopia. 5 kunstnere.

Regin Hjertholm

Galleri S.E., til 22. februar. Åpent tirfre 12-18, lør og søn 12-16.

«Søvn». Fotografi.

Siri Ensrud

Galleri Format, til 1. mars.

Søm.

Annet

Finn Iunker-kveld

Kafé Knøderen, tor 19.00.

Finn Iunker vil lese tekster og det blir en samtale mellom Finn Iunker og forfatteren Arve Kleiva.

Sustainable Design for Future Cities – A consequence of Global Mobility

Grieghallen, fredag fra 8.30.

Den fjerde årlige NUDA byutviklingskonferansen i Bergen.

Filmvisning: John Safran vs.

God.

Lille auditorium, SV-bygget, man 19.30.

Den australske komikeren John Safran utsetter seg selv for katolisisme, buddhisme, islam, mormonere, scientologi og Ku Klux Klan i et forsøk på å undersøke hvordan det er å være religiøs.

New Amigos Språkkafe

Vamoose, tir 19.00 Lær og praktiser språk med brettspillet New Amigos! Lær spansk, fransk, italiensk, tysk, engelsk eller norsk. Ingen forkunnskaper trengs.

Hver tirsdag 19-23.

Quiz

Det Akademiske Kvarter – NG2, tir 20:00 Gratis quiz hver tirsdag.

Sjakk

Det Akademiske Kvarter NG2, ons 18:00 Åpne møter for alle sjakkinteresserte hver onsdag.

Bergen Brettspillklubb

Nordnes bydelshus, onsdag 17:30.

Spilling hver onsdag i andre etasje. www. spillby.com/bergen

GUTTENE I SKYGGEN. På DNS fra mandag til fredag, 20.00, og lørdag klokken 18.00. + Studentersamfunnet onsdag (18.2) klokken 19.30.