Studvest 2009 11 by Studvest

tu dv t.

is h

SIDE 28

SIDE 3

– Kvalitets reformens falitt

.s w

– All respekt til advokatspirene

jussrevyen

Anmeldelser

Kommentar

CAMILLA LOUS

STUDVEST

Onsdag 25.mars 2009 Nr. 11 , årgang 65 Uke 13 www.studvest.no

Nyhet

ROMFORSKNING.

UiB-student fikk prosjektet skutt ut i verdensrommet SIDE 6

– et vendepunkt for Kvarteret Bergens studentorganisasjoner jubler – Jeg synes det er rart at slike nyheter • • etter at rektor ved UiB, Sigmund Grønmo, kommer så nært opp mot valget, sier stiller et nytt hus til disposjon for dem som kontor og sosialt samlingspunkt.

rektorkandidat Rolf Reed. SIDE 22 OG 23

TEMA: BARISTAKUNST

Braker sammen

Slik jobbes det bak kafédisken. side 16 og 17

kultur bstv kan bli web-tv Når BTV legger ned mister studentkanalen sendetid på TV. side 22

NYHET

Denne uken kan du bli med å avgjøre hvem som blir Universitetes nye rektor.

side 4 OG 5

Foto: HILDEGGUNN HOLTET

– EKSAMENSANGST ER FORTSATT TABU Det sier «Lars» som ikke får sove fire netter før eksa men. Mange sliter med det samme problemet. side 7

25. mars 2009

Synspunkt.

Fordummende om ytringsfrihet KENNETH NODELAND Nyhetsjournalist

I forbindelse med dommen fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg angående politisk reklame på tv, har det blitt fremsatt en god del tullete påstander. Tilsynelatende har hverken pressen eller politikerne faktisk lest hva som står i dommen, og dermed skutt fra hofta i et forsøk på å vinne litt gunst. Men, som vi vet, skyter man fra hofta, treffer man som regel ikke blinken.

Dommen gir ikke, slik Høyre og andre prøver å innbille oss, frie tøyler til politisk tv-reklame. Bakgrunnen for saken var at TV Vest sendte

reklame for Pensjonistpartiet i Rogaland i forbindelse med lokalvalget i 2003. Dette er relevant fordi dommen fra Strasbourg slår ettertrykkelig fast at dette gjaldt et parti som hadde svært begrensede muligheter til å få frem sine syn på tv. Sverre Erik Jebens, Norges dommer i EMD, skriver i dommen at den ikke bør ses som en reaksjon på det generelle forbudet mot politisk tv-reklame, men istedet på Pensjonistpartiets særegne posisjon som et lite parti. Dommen gir ikke, slik Høyre og andre prøver

å innbille oss, frie tøyler til politisk tv-reklame. Dersom man hadde rapportert korrekt hva dommen fra Strasbourg sa, istedet for halvhjertede og feilaktige kommentarer om at politisk reklame på tv er lov ifølge Strasbourg, så ville det vært tydelig for alle at Høyre og kompani ikke forholdt seg korrekt til saken. Debatten har ellers vært nærmest klinisk fri for argumentasjon for hvorfor politisk tv-reklame burde vært lovlig, annet enn å henvise til EMD som om det i seg selv skulle vært godt argument.

STUDVEST

Leder. Det er vanskelig å forstå at noen advarer om fare for populisme i

rektorvalgkampen.

Med fare for å sovne

Årets rektorvalgkamp nærmer seg slutten ved Universitetet i Bergen (UiB), og det er kanskje like greit. Maken til stillestående og sjarmløs affære skal man lete lenge etter. Slik som valget fortoner seg nå er det et valg mellom to kandidater som har klare problemer med å gjøre det tydelig hvorfor man skal gi sin stemme til en av dem. Professor Bjørn Hol ved Universitetet i Oslo (UiO)

gikk for noen uker siden ut i Morgenbladet og advarte mot populisme i rektorvalgkampen. Dette gjaldt riktignok i hovedsak valgkampen ved UiO, men forrige gang vi hørte noe fra hovedstadens valgkamp var det det samme apatiske gjespet som her i Bergen.

Særlig rektorkandidat Rolf Reed virker fraværende, eller direkte uopplyst, i møte med problemstillinger som angår studentene.

Vi stiller oss helhjertet bak ordningen med valgt rektor. Dette fordi det er den ordningen som gir studentene en mulighet til å påvirke hvem som skal ta beslutningene rundt deres lokale studiehverdag de neste fire årene. Men slik som valgkampen har utspilt seg i år har nok pådriverne for ansatt rektor fått vann på mølla. Det er grunn til å være bekymret for valgresultatet. Ikke på grunn av hvilken av rektorkandidatene som blir valgt, men på grunn av at oppslutningen rundt valget kan bli dramatisk lav. En valgt rektor kan få sin legitimitet alvorlig svekket hvis ingen engasjerer seg nok til å stemme på ham. Men man skal være hard mot studentene hvis man anklager dem for å ikke være interesserte nok i årets rektorvalg. Når engasjementet ikke er å spore hos de to rektorkandidatene kan man ikke kreve at studentene på egen hånd skal heve debatten til nye høyder. Særlig rektorkandidat Rolf Reed virker fraværende, eller direkte uopplyst, i møte med problemstillinger som angår studentene.

Rektorkandidatenes handlingsprogrammer lar mye bli opp til fantasien og levner lite igjen til konkrete tiltak for hvordan UiB skal bli det fremragende Universitetet de begge snakker om. Selv om man kan skjelne en profilforskjell mellom realisten Reed og samfunnsviteren Grønmo har det mer med deres respektive bakgrunner å gjøre enn det de faktisk profilerer seg på.

– Populisme er også et utrykk for demokrati, uttaler valgforsker Frank Aarebrot til Studvest denne uken. Det har denne rektorvalgkampen vært totalt blottet for. La oss håpe at en mangel på populisme ikke også varsler et forestående fravær av demokrati.

At debattene dem i mellom har vært preget av en man-

Godt valg.

gel på substansielle tiltak kommer derfor ikke som noen stor overraskelse. Ikke engang Studentparlamentet klarte å fatte noe vedtak på hvilken av kandidatene de skulle stille seg bak. Trolig ikke på grunn av de store forskjellene, snarere mangelen.

Et annet viktig poeng er reaksjonene fra både presse og politikere i forbindelse med Trond Giskes forslag til hvordan man kan bedre situasjonen, der dette skulle legges til NRK-plakaten: «NRK skal ha en bred og balansert dekning av politiske valg. Samtlige partier og lister over en viss størrelse omtales normalt i den redaksjonelle valgdekningen.». I etterkant av dette har de klassiske Sovjetinspirerte argumentene om den store stygge staten kommet, i tillegg til tabloide oppslag om at «Giske vil gi Vigrid sendetid». Dette er selsagt bare tull, og Giskes forslag er faktisk et godt forslag all den tid NRK tidligere har tatt redaksjonelle avgjørelser som har hemmet den politiske debatten, blant annet ved å nekte partier adgang i debatter. Politisk tv-reklame i sin alminnelighet har ingenting med ytringsfrihet å gjøre, og Giskes forslag var heller ikke et angrep på dette. Dersom man hadde holdt seg til fakta og vært saklig fra første stund, kunne dette blitt en viktig og interessant debatt.

Foto: ERLEND RONOLD

Tips oss! studvest@uib.no

Ansvarlig redaktør: Matias Helgheim matias@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar. Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis. Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Kropper i bevegelse på MidtUkefesten på NHH.

STUDVEST

25. mars 2009

Kommentar. I gjennomføringen av kvalitetsreformen er jusstudiet i Bergen blant de flinkeste i klassen. Det skaper uansvarlige studenter.

Nå skal vi være standby-studenter CAMILLA MICKELSON LOUS Kulturjournalist

På jussen fanger fakultetets

Illustrasjon: INGER EMIILIE SOLHEIM

klamme hånd studenten i et intrikat system av arbeidsgrupper, gruppeoppgaver, kommentering av medstudenters oppgaver og storgruppesamlinger. Alt er selvfølgelig obligatorisk og av fravær tolereres ikke mer enn 25 prosent. Slik blir fokuset flyttet fra læring til oppmøte. Hovedfokus i det siste, om en nevner jusstudiet, har imidlertid vært et ganske annet. Siden september i fjor er jussen i Bergen kanskje best kjent for den såkalte juksesaken. Incentivet til denne saken var den første gjennomgangen av studentenes besvarelser på ukentlige gruppeoppgaver, slik studiet er lagt opp etter kvalitetsreformen. Slik sett var dette altså den første gjennomgangen av resultatet av reformen. Etter min mening peker resultatet i en ganske så grei retning: nord og ned. Nettopp dette virker det som

om Det juridiske fakultetet har litt tungt for å få med seg. Det som forbauset mest var imidlertid at saken ikke fikk det etterspillet man kunne forventet. Kanskje skyldes det mangel på innsikt og kunnskap hos de som tidligere har forholdt seg til saken. Mer nærliggende er kanskje en manglende vilje til å ta tak i problemet.

Det er ikke lenger voksne mennesker som utdanner seg ved universitetene.

Opp gjennom skolegangen har vi blitt innprentet begrepet «ansvar for egen læring». Dette ble innført allerede på barneskolen. Av det

jeg husker, var «ansvar for egen læring» skikkelig slitsomt, det betydde egentlig bare mer lekser. Da er det enda godt at det juridiske fakultet har satt en stopper for denne ukulturen én gang for alle. For på Dragefjellet er man i alle fall ikke ansvarlig for egen læring. Noe som opplevdes som en selvfølge i den videregående skolen er dermed nærmest ikke-eksisterende i universitetsopplæringen. I stedet skal studentene stå i standby-modus, alltid tilgjengelige for eventuelle endringer i undervisningsplanen. I et system der studiet krever

mye, ser det ut til at studentene er nærmest maktesløse i møtet med utdanningsinstitusjonen. For grupper blir flyttet, og informasjonen er ofte mangelfull. Resultatet, om man er uheldig, kan være at man ikke får ta eksamen.

imidlertid ikke når arbeidsgrupper bestående kun av medstudenter er obligatoriske. Dette lukter nok litt av ansvarsfraskrivelse. Initiativ fra studentenes side blir ignorert. For også i ordningen med gruppeledere møter fakultetet på problemer. Noen gruppeledere er alltid bedre enn andre, mens enkelte aldri burde vært i en undervisningssituasjon. Dette har ført til at noen dropper sin egen gruppe for å gå på andres, eller gjerne er tilstede på flere for å få med seg det de føler er nødvendig. Da dette ble oppdaget ble det selvfølgelig ikke

tillatt å delta på andre grupper enn sine egne. Vi skal da ikke ha noe av at studentene faktisk lærer noe.

Det er uheldig om det knapt finnes mannlige psykologer om et par tiår.

Alex Humphreys, kunststudent, ville

Det er et større problem at det finnes få menn på pedagogikk enn at det finnes få kvinner på realfag.

«gjøre et stort konsept-kunstverk» som

Pål Veiden, førsteamanuensis i so-

UiO, peker på at 79 prosent av psykolo-

siologi ved HiO, ønsker seg kvotering

gistudentene er kvinner. (Universitas)

av menn på pedagogikkutdanninger.

Dette bringer oss videre til kjer-

nen av problemet: Det er veldig få studenter som forstår behovet for kontroll heller enn oppfølging. For om vi holder oss til jussen er dette et såvidt krevende studium at de aller fleste er glade for den veiledningen de kan få. Dette behovet dekkes

Som student sitter man tilbake med en følelse av avmakt. I et system der man er avhengig av å bli fortalt i detalj hva man skal gjøre, og når, skapes uselvstendige og uansvarlige studenter. Det er ikke lenger voksne mennesker som utdanner seg ved universitetene. Dette undergraver universitetsutdannelsens funksjon.

Sitert. Fra media de siste dagene.

Mange tror pene med arbeidere gir bedre tall i bunnlinjen, og at over vektige medarbeidere ikke yter en optimal innsats.

Hvis kritikk mot fag miljøet blir stående som et kriterium for avskje digelse, er man farlig nær å ramme ytrings friheten.

Jeg har vært singel for lenge, og vil ikke ende opp som gammel peppermø.

Henrietta Huzell ved Karlstad

Arnved Nedkvitne vil saksøke

avsluttende eksamen – å finne seg ekte-

Universitet kan avkrefte myter rundt

Universitetet i Oslo på bakgrunn av hans

mann. (Daily Mail)

pene ansatte. (Aftenposten)

avskjedigelse tidligere i år. (Universitas)

(Universitas)

Knut Heidar, dekan ved SV-fakultetet på

25. mars 2009

NYHET Rektorvalget ved NHH.

STUDVEST

SK AT TEROT PÅ HØGSKOLEN

I løpet av to år betalte Høgskolen i Bergen 6,6 millioner kroner for mye i arbeidsgiveravgift, • skriver Bergens Tidende. De altfor store innbetalingene skjedde i 2004 og 2005. Hvordan feilen kunne oppstå, har HiB ennå ikke funnet ut. I et brev til Kunnskapsdepartementet antyder høyskolen at årsaken kan være mangelfulle rapporter fra lønns- og personalsystemet. Innbetalingene har ifølge økonomidirektør Jan Ove Henriksen ikke fått noen praktiske konsekvenser for skolen. – Det hadde vært verre om vi hadde betalt inn for lite og så fått en millionregning i etterkant, sier Henriksen. Innføringen av nytt regnskapssystem kan ha bidratt til pengesurret, tror han.

Rektorval ved UiB.

Kjempar om

FIRE NYE. Bare en teoretisk mulighet kan frata Jan I. Haaland en ny rektorperiode ved NHH.

Stiller uten motstand Kun et flertall av blanke stemmer kan frata sittende NHH-rektor Jan I. Haaland fire nye år. Tekst: KRISTINE NÆSS THORSEN Foto: LINE ANDREASSEN SILSETH

– Vi spurte de aktuelle alternativene vi hadde til ny rektor, men alle disse synes sittende rektor Jan I. Haaland og prorektor Gunnar Christensen burde fortsette. Det var også sterk stemning i valgkomiteen for å innstille disse, sier leder for valgkomiteen, Trond Bjørnenak. Dermed er det nåværende rektoratet det eneste alternativet de stemmeberettigede kan stemme på ved rektorvalget ved NHH. – Det er fint å kunne stille som rektor igjen etter sterk oppfordring fra valgkomiteen, forklarer Haaland, som mener komiteen ikke kan klandres for at flere kandidater ikke stiller.

TRENGER IKKE STUDENTENE Selv om det ikke blir noen motkandidat til sittende rektor, gjennomføres det likevel rektorvalg. – Valget foregår elektronisk, og det er flertallsvalg. Det vil si at man enten kan stemme på sittende rektorat eller stemme blankt, og det alternativet som får flest stemmer vinner. Både faste og midlertidige ansatte, teknisk og admninstrativt ansatte og studenter kan stemme, men stemmene vektlegges ulikt. Studentens stemmer tel-

ler for eksempel 22 prosent, forklarer Jostein Lillestøl, leder for valgstyret. Lillestøl bekrefter at dersom ingen studenter stemmer på Haaland, blir han likevel ny rektor ved NHH. – Dersom det ikke blir tilsvarende blanke stemmer i de andre gruppene som går utover det totale, kan rektor bli gjenvalgt uten studentstemmer i prinsippet, sier Lillestøl.

GOD FØLELSE Haaland mener likevel at han har bred støtte blant studentene. – Jeg føler at jeg har god støtte fra studentene, og jeg håper at alle studentene bruker stemmeretten og stemmer på oss. Jeg føler at jeg har god kontakt med studentorganisasjoner og jevnt over bred støtte, selv om jeg selvfølgelig har best kontakt med studenter som har tillitsverv, sier Haaland.

Rektorvalget ved NHH

• Kun sittende rektor Jan I. Haaland og prorektor Gunnar Christensen stiller til gjenvalg. • Disse er også valgkomiteens innstilling. • Stemmene vektes slik: - Stemmene til faste og midlertidig ansatte i undervisning og forskning teller 63% - Stemmene til teknisk og akademisk ansatte teller 15% - Stemmene til studentene teller 22%

AKADEMISK BASKETAK. 2. april er valkampen over mellom rektorkandidatane Sigmund Grønmo og Rolf Reed.

Frå fredag kan du vera med å avgjera kven som skal styra Universitetet dei neste fire åra. Fysiologprofessor Rolf Reed utfordrar sitjande rektor Sigmund Grønmo. Tekst: JANNIKE GOTTSCHALK BALLO OG GERD MARGRETE TJELDFLÅT Foto: HILDEGUNN HOLTET

– Korleis vil de arbeida med studentane for betre studiefinansiering? Grønmo: – Me støttar NSU (Norsk Studentunion) sine krav om 11 månader studiestønad. Dette har veldig høg prioritet og er krav me vil stilla til myndigheitene. Reed: – Studiefinansiering

skal ikkje vera ein faktor som hindrar nokon i å ta den utdanninga dei ynskjer, og me vil stå saman med studentane i arbeidet for å betre studiefinansieringa. Me må vurdera balansen mellom stipend og lån.

– Korleis vil de arbeide med overgangen mellom studiar og arbeidsliv? Grønmo: – Me ynskjer meir aktiv profilering overfor samfunns- og næringslivet. Mellom anna går

Likestilling er eit – Kva vil de gjera med bustad- tema me ynskjer å situasjonen for studentar? reflektera over Reed: – Me ynskjer ein dialog og samhandling med dei formelle studentorgana og kommunen om mogelege tomter. Her gir jo bybanen nye mogelegheiter. Grønmo: – Også her støttar me NSU sine krav om 20 prosent dekningsgrad. Me vil arbeida aktivt for større stalege løyver og i forhold til kommunen slik at dei regulerer tomter til studiebustadar. Moglegheiter for sentrumsog studienær bustad er ein kvalitet ved UiB som me ynskjer å oppretthalda.

Rolf Reed

me inn for innføring av fagspesifikke bachelorgradar og for å auka omfanget av praksis i studiane. Reed: – Me vil at det skal vera klart for arbeidsgjevar kva kompetanse ein student har etter å ha studert ved Universitetet i Bergen.

STUDVEST

25. mars 2009

INGEN ØREMERKING AV STILLINGER

92 PROSENT AV BI-STUDENTENE I JOBB

•

lI november i fjor lovet Tora Aasland øremerking av midlertidige stillinger for kvinner. Nå parkeres planene av ESA, melder kvinneforskning.no. – Gjeninnføring av øremerking kommer i 2009, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland (SV) i begynnelsen av september i fjor. Nå slår politikerne retrett: Under velkomstinnlegget på konferansen Kvalitet 2009 om kvalitet og kjønn i forskning sa statssekretær i Kunnskapsdepartementet Åsa Elvik at planene er endret. – Regjeringen har ønsket å øremerke stillinger for kvinner, men ESA vil ikke godkjenne ordninger som utelukker det ene kjønn fra en utlysning, sa hun. Det vurderes nå alternative løsninger som ESA vil kunne godta.

Til tross for finanskrise, økonomiske nedgangstider og et stadig strammere arbeidsmarked svarer hele 92 • prosent av BI-studentene fra kullet sommeren 2008, at de var i jobb i januar 2009. Det viser BIs årlige arbeidsmarkedsundersøkelse. – Gitt det fokuset som nå er på krisetider og nedgang i arbeidsmarkedet er det hyggelig å kunne dokumentere at våre kandidater er etterspurt også i dagens arbeidsmarked, sier rektor ved Handelshøyskolen BI, Tom Colbjørnsen, til NTB. Studvest meldte tidligere i år at BI opplevde en sterk økning av masterstudenter forrige semester på grunn av finanskrisen.

Nyhetskommentar.

m rektorstolen – Ynskjer de val eller tilsetting av rektor? Grønmo: – Val av rektor er ein viktig føresetnad for tilliten rektor har i fagmiljøa og blant studentar og tilsette. Reed: – Me konstaterer at spørsmålet om tilsett rektor er omstridd, og difor ynskjer me ein grundig gjennomgong av dette i dei fira åra framover. Dette skal ikkje splitta universitetet, dersom det til slutt er fleirtal for valt rektor, blir det valt.

– Korleis vil de betra kjønnsbalansen? Reed: – I handlingsprogrammet har me ikkje eit eige punkt for likestilling fordi det er eit tema me ynskjer å reflektera over i alle samanhengar. Hovudsakleg ynskjer me ei tilrettelegging mot ein meir bevisst tidsbruk, der kvinner og minoritetsgrupper skal få meir tid til arbeid med fag. Ei mentorordning er også aktuell. Grønmo: – Me har utarbeida ein sterkare handlingsplan for betre kjønnsbalanse og har fått Likestillingsprisen for det. Utover det har me nå sett ned ein eigen komité med sikte på tiltak mot alle former for diskriminering av ulike grupper.

– Kor viktig er det for UiB å ha ein synleg rektor? Reed: – Det å vera synleg som rektor er veldig viktig for å få sett høgare utdanning på kartet, særleg slik at me får midlar. Ein rektor

representerar dessutan UiB i ein rekke samanhengar. Det er viktig å nytta desse arenaene til å fremja UiB sine saker. Grønmo: – Svært viktig. UiB har sidan 2005 klatra 100 plassar på Times si universitetsrangering. Dette syner at me har lukkast i å markera UiB internasjonalt. Synleggjering er også svært viktig for å sikra midlar.

Me støttar NSU sine krav Sigmund Grønmo

– Kvifor vil du, Grønmo, fortsetta å ha ein viserektor for internasjonale relasjonar, medan du, Reed , ikkje ser dette som naudsynt? Grønmo: – Å ha ein viserektor med spesielt ansvar for internasjonale relasjonar er veldig verdifullt. I tillegg skal det internasjonale gjennomsyra alt me driv med. UiB skal vera eit universitet som arbeidar med dei globale utfordringane. Her hevdar Bergen seg spesielt innan klima, fattigdom, helse og menneskerettar. Reed: – Me vil ta ein pause og vurdera kva struktur som er optimal saman med dei seks dekanane ved fakulteta. Utanlandske studentar kjem på grunn av høg forskningskvalitet og gode utdanningsprogram. Utvekslingsavtalar er ikkje nok i seg sjølv. Sjå også leiar side 2.

REKTORVALET 2009

• Du kan røysta mellom 27. mars - 2. april, via www.miside. uib.no • Røystevekting: fagleg tilsette 59%, studentar 25%, tekniskadministrativt tilsette 16% • Rektor blir valt for perioden 01.08.2009 - 31.07.2013. Sigmund Grønmo

• 61 år • UiB-rektor sidan 2005 • Professor i sosiologi, UiB • Tidlegare prodekanus og

dekanus ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet

• Med på laget: Prorektor: Berit Rokne Viserektor for utdanning: Kuvvet Atakan Viserektor for internasjonale relasjonar: Astri Andresen

Rolf Reed

• 55 år • Professor i fysiologi og leiar

av Institutt for biomedisin, UiB

• Tidlegare dekanus for Det medisinske fakultet, UiB og ekspedisjonssjef i Utdannings- og forskningssdepartementet • Med på laget: Prorektor: Ernst Nordtveit Viserektor for utdanning og rekruttering: Lise Øvreås

Studentane kan avgjera valet – Grønmo er heilt avhengig av å ha studentane på si side, seier valforskar Frank Aarebrot. – Sigmund Grønmo får tøffare konkurranse i årets rektorval, fordi han møter berre ein motkandidat, og ikkje ein splitta opposisjon slik som i førre val. – Som sitjande rektor har Grønmo ein fordel, men valet kan bli spanande, trur valforskar og professor i Samanliknande politikk ved Universitetet i Bergen (UiB),

Frank Aarebrot. Aarebrot visar til at fakultet med mange tilsette, som Det medisinske og Det matematisk-naturvitenskapelege, ser ut til å stilla seg bak Rolf Reed. Medan fleirtalet av studentane vil røysta på Grønmo. – Dersom det blir eit svakt Grønmo-fleirtal blant dei tilsette, er han heilt avhengig av toppmobilisering blant studentane, seier Aarebrot. Valforskaren meiner val av rektor er viktig for å oppretthalde rektor sin legitimitet. – Me kan grina den dagen det er McKinsey eller annan blåruss

utan peiling som peiker ut rektor. Det må sjåast på som eit nederlag for universitetet som kunnskapsbedrift, seier Aarebrot.

Me kan grina den dagen blåruss utan peiling peikar ut rektor Frank Aarebrot

Han peikar på at universitetet sin legitimitet kviler på faglegheit som vert best ivareteke av høgt fagleg kompetente kandidatar.

– Det er viktig at rektor har professorkompetanse og at han kjennar institusjonen sin frå innsida. Professor Bjørn Hol ved Universitetet i Oslo har hevda at val av rektor opnar for populisme. Aarebrot meinar dette kan vera positivt. – Populisme er også eit uttrykk for demokrati. Det er ikkje så dumt å ha ein rektor som må venda seg til alle miljø for å bli valt, seier Aarebrot.

Fri til studentene! CHRISTER BAARDSEN Nyhetsjournalist Manglende engasjement fra studentenes side synes nok en gang å være et kjennetegn ved rektorvalget. Det kan tyde på at rektorkandidatene ikke gjør nok for å bevisstgjøre studentmassen og få frem vesentlige forskjeller mellom hverandres kandidaturer. Hvorfor skal vi stemme på Rolf Reed foran Sigmund Grønmo - og vice versa? Og om man ikke kan svare på dette: Hvorfor stemme i det hele tatt? Ved forrige rektorvalg i 2005 avga kun 13,4 prosent av studentene sin stemme. Det var tre ganger flere enn ved valget åtte år tidligere, men likevel et forholdsmessig lavt tall. – Valg er en forutsetning for rektors legitimitet, sier valgforsker Frank Aarebrot. Blir oppslutningen for lav mister man noe av legitimiteten, i hvert fall blant studentene. Så hvorfor gjør ikke kandidatene mer for å fri til studentene? Som Studvest skrev i begynnelsen av mars, har både Grønmo og Reed opprettet tilhengersider på Facebook. Det er utvilsomt et skritt i riktig retning, og et nødvendig tiltak for å nå frem til Playstationgenerasjonen på Høyden. Likevel må kandidatene markere seg tydeligere overfor studentene ved å formidle konkrete tiltak. Samtidig trenger vi en sterkere markering av selve valget. Universitetet må satse mer på å få velgerne til valgurnene – veien er tross alt kort til Mi Side. Muligheten til å stemme elektronisk ble innført i 2005. Det kan forklare den relativt store økningen studentstemmer, men 13,4 prosent er likevel ikke noe å skryte av. Målet for inneværende valg bør ligge et sted mellom 20 og 30 prosent. Stemmene fra studentene teller 25 prosent, og med tanke på antallet studenter i forhold til faglig ansatte, har førstnevnte en enestående mulighet til å påvirke valgresultatet. Faren nå er at flertallet av studentene ikke bryr seg om valget – eller enda verre: at de ikke er klar over valget i det hele tatt. Det er rett og slett for dårlig for kunnskapsinstitusjonen UiB.

25. mars 2009

STUDVEST

NYHET Romforskning.

Studentrakett til verdensrommet

over et år, sier Hølland. Rakettferden var ikke helt vellykket, fordi ventilene som skulle spre ut vannet ikke åpnet seg. Hølland synes allikevel det var mer enn en godkjent avfyring.

Det er virkelig en fjær i hatten for forskningsmiljøet ved Universitetet i Bergen.

Foto: NISSE

Marianne Moen. avdelingsdirektør for kommunikasjon og undervisning ved Norsk Romsenter.

ROMRAKETTEN. Det er ikke hver dag at studentprosjekter ender i verdensrommet.

Vidar Hølland har etter et års jobbing fått realisert et storstilt studentprosjekt gjennom European Space Agency. Tekst: MORTEN VELAND

– Det var en veldig god følelse. Sammen med forskere fra både Danmark og Finland har masterstudenten ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (Mat-nat)Vidar Hølland fra Universitet i Bergen (UiB), fått realisert prosjektet NISSE (Nordic Ionospheric Sounding rocket Seeding Experiment). – Det har vært utrolig gøy å få jobbe med dette prosjektet, sier

Hølland. European Space Agency (ESA) har vært med å hjelpe prosjektet i gang, hvor målet var å skyte opp en rakett til Ionosfæren, som skulle spyle ut elleve liter vann for å kunne lære mer om hvordan Ionosfæren fungerer. – Det var spektakulært å se raketten sette fart mot himmelen, etter å ha jobbet med prosjektet i

– Det var antageligvis et problem i mimikken, men det er uansett utrolig inspirerende å få sende opp en rakett og vi er veldig fornøyde, sier Hølland.

GOD ERFARING Overingeniør Svein Njaastad, ved Institutt for fysikk og teknologi på Mat-nat, sier det er viktig at masterstudenter får være med på internasjonale prosjekter som det Hølleland har fått være en del av. – Det er et teamarbeid, så de får god erfaring i å planlegge og å koordinere prosjekter som dette, sier Njaastad. Njaastad sier det er et rent studentprosjekt, men at det ikke er første gang noe slikt skjer ved Mat-nat.

SiB-kantinene.

Tekst: NESLIHAN CIN Foto: HILDEGUNN HOLTET

Det var Norsk Studentunion ved Universitetet i Bergen (NSUUiB) som tok initiativ til å arrangere et møte med direktør for studentkantinene Bjørn Johnsen, i forbindelse med rimeligere matpriser på studentkantinene i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Samarbeidet resulterte med et heldagsmatkort for 88 kroner. Nestleder i NSU-UiB, Katrine Hjellum, påpeker at forslaget ble tatt godt i mot av Johnsen. Tilbudet trer i kraft rundt mai måned, og vil tilbys i SiB-kantinene som serverer middag.

Rimelig tilbud – Heldagskortet tilbyr studen-

tene frokost, lunsj og middag for 88 kroner. Det vil være en egen meny for dette tilbudet. Og kortet må brukes samme dag som det er kjøpt, informerer Hjellum. Matkortet vil koste 100 kroner med brus. Johnsen mener 88 kroner ikke er ytterligere rabattert i forhold til eksisterende tilbud. SiB er stort sett fornøyd med priser i kantinene og ville derfor ikke satt i gang et slikt tilbud på eget initiativ. – Kaldmaten vil i utgangspunktet koste det samme, den prismessige fordelen for studentene er at middagen blir litt billigere, sier Johnsen. – Hva menyene vil inneholde er det kokkene som bestemmer. Foreløpig er det et prøveprosjekt derfor oppfordrer jeg alle studentene til å benytte seg av tilbudet, sier Hjellum.

Ingen suksess i Oslo Den siste perioden har SiB fått kritikk for tidligere stengetider på kantinene sine, som blant annet på Det juridiske fakultet. I tillegg kommer nedleggelse av Stein Rokkan-kantinen og ikke

– FJÆR I HATTEN Norsk Romsenter har bidratt med midler for å få NISSE-prosjektet på bena. Avdelingsdirektør for kommunikasjon og undervisning ved Norsk Romsenter, Marianne Moen, sier de gladelig ville hjelpe Hølland og resten av NISSE-prosjektet. – Vi syntes rett og slett at dette var et spennende prosjekt, sier Moen. Moen skryter av prosjektet og sier det er imponerende å få ESA med på laget. – Det er virkelig en fjær i hatten for forskingsmiljøet ved Universitetet i Bergen, for dette prosjektet har blitt realisert i konkuransse med 18 andre land som er knyttet til ESA, forteller Moen. Moen mener Vidar Hølland og de andre som har fått gjennomføre prosjektet har all grunn til å være stolte. – Det er artig at noen har en så gode idé og dette er virkelig noe å skryte av for de som har deltatt, mener Moen.

Tre på gata

Heldagsmeny i kantina Nå må du bare hjem fra lesesalen for å sove. Fra mai kan du spise alle tre måltider i kantina for 88 kroner.

– Vi har også tidligere her på Institutt for fysikk og teknologi, hatt masterstudenter som har laget instrumenter for instrumenterte raketter, sier Njaastad.

Hva synes du om SiB-tilbudet for 88 kroner?

Fatima Al-Ali (22) studerer Midt-Østenkunnskap. Det høres fint ut for de som ikke har tid til å lage mat. Det er mulig å lage mat til billigere pris, men det er absolutt et fint alternativ.

Fornøyd. Katrine Hjellum la forslaget frem på bordet og fra mai kan alle studentene spise tre måltider på skolen for en rimelig pris.

minst dyre priser på kaldmat. – Vi håper tilbudet kan hjelpe på omdømmet vårt og håper det blir et godt tilbud for studentene, sier Johnsen. På studentkafeene i Trondheim og Oslo ble tilsvarende tilbud utprøvd, men det ble ikke like populært som antatt. – Jeg tror at vi kommer til å ha en lik situasjon her i Bergen som i Trondheim og Oslo. Studentene er i stor grad flinke til å ta med matpakke, og er

generelt forsiktig med å bruke penger, sier Johnsen. Men Hjellum er positiv og tenker på studentene. – Målet for oss var å ha et best mulig tilbud for heltidsstudentene. Vi kjemper for studentene, og tror at dette er et skritt i riktig retning. Samarbeidet vi har hatt gjør at vi kan få til bedre tilbud for studentene i fremtiden også, sier Hjellum.

Øyvind Ottesen (24) studerer idrett på HiB. Det høres ikke så galt ut. Benytter nok meg av det hvis jeg befinner meg der det tilbys.

Stine Myking (22) studerer psykologi. Jeg bor hjemme så jeg spiser stort sett middag der. Men 88 kroner høres rimelig ut.

STUDVEST

25. mars 2009

NYHET Eksamensangst.

Illustrasjonsfoto: REBECCA SAKSHAUG HOSETH

– Universitetet kunne gjort mer

ANGST. Mange studenter sliter med alvorlige plager i forkant av eksamen. Personen på bildet har ingen tilknytning til saken.

– Hvis Universitetet informerer bedre, forstår man at det ikke er feil å søke hjelp. Eksamensangst er fortsatt et tabu, sier «Lars». Tekst: KARI-ANNE JAKOBSEN

«Lars» er fjerdeårsstudent ved Det juridiske fakultet. De to siste årene har han slitt med eksamensangst. Han ønsker å være anonym. – Jeg klarte ikke sove på fire netter før eksamen. Jeg leste at den søvnmangelen gir samme følelse som å ha drukket en kasse øl, og

sånn føltes det når jeg kom på eksamensdagen. «Lars» benyttet seg til slutt av Studentenes Psykiske Helsetjeneste (SPH) men følte ikke at han fikk den hjelpen han trengte. – SPH tilbyr 10 timer per pasient. Det hjalp litt, men jeg åpnet meg ikke så mye når jeg visste at jeg ville bli videresendt til noen andre etter at jeg hadde brukt opp kvoten min hos SPH. Man kan få flere timer, men da må man be spesielt om det. Til slutt valgte «Lars» å gå til en privat psykolog. – Siden tilbudet til SPH var begrenset oppsøkte jeg legen min for å bli videresendt til psykolog. Nå betaler jeg 280 kroner timen for å få hjelp, sier han.

EKSAMENSANGST TABULAGT – Det tok en god stund før jeg gikk til SPH, men da innså jeg at det er andre som har problemer også. Selv om det ikke er like mye skam som før å si at man går til psykolog, føler jeg det fortsatt er skam å ha eksamensangst. «Lars» mener at de tilbudene som finnes må reklamere bedre for seg: – Det er viktig at studentene blir informert om hvordan de kan få hjelp med en gang de begynner å studere. Tilbudet er begrenset på grunn av pengemangel, men penger er ikke alt. Universitetet kunne gjort mer, fordi de vet om problemet. Sist jeg var på et mestringskurs mot eksamensangst var det bare 16 per-

soner der. Jeg tviler på at det bare er 16 stykker ved UIB som lider av angst.

FEIL EKSAMENSFORMER «Lars» mener at man delvis kan gi eksamenformen skylden for angsten som oppstår. – På jussen har vi bare skriftlig eksamen, og det er et dårlig alternativ. Nå har de kuttet tiden på eksamen, og det er et tilleggsproblem for de som har eksamensangst. Men det er vanskelig å eksaminere på andre måter. Det ville også vært vanskelig for universitetet å legge til rette for de med eksamensangst, fordi det er vanskelig å måle eksamensangst. Det lyktes ikke Studvest å komme i kontakt med SPH.

HVORDAN SøKE HJELP?

• SPH er Studentenes psykiske helsetjeneste. De holder til på Studentsenteret.

• Studentrådgivningen tilbyr

deg kurs og individuelle samtaler. De har tilbudet TOMAS som står for trivsel og mestring i regi av Helge Hauge.

• SiB tilbyr ulike kurs om mest-

ring, refusjon av utgifter til lege og helsefond

• På www.sib.no kan du finne kontaktinformasjon til de ulike tilbudene og informasjon om kurs og tilbud for studenter

Jenter er flinkere til å oppsøke hjelp 70 prosent av de som søker hjelp er jenter. Men ingenting tyder på at gutta har mindre eksamensangst. – Vi tilbyr to ulike typer hjelp. Den første er TOMAS-prosjektet i regi av Helge Hauge. TOMAS står for trivsel og mestring, og er et tilbud om ulike grupper som skal hjelpe for mestring av eksamen og studier. I tillegg til disse kur-

sene tilbyr vi individuell veiledning, forklarer Gaaserud som er fungerende avdelingsleder ved Studentrådgivningen i Bergen. Gaaserud mener det ikke nødvendigvis er forskjell i hvordan gutter og jenter takler angst. – Jeg tror jenter er flinkere til å oppsøke hjelp både til veiledning og til kurs, og derfor blir statistikken at flere jenter har eksamensangst enn gutter, noe man ikke sikkert kan si er korrekt. Men hele 70 prosent av de som søker hjelp mot

eksamensangst er jenter.

DÅRLIG EKSAMENSFORM Gaaserud innrømmer at eksamensformen ved Universitetet er lite vennlig. – Det pågår stadig utvikling av bedre eksamensformer. De tester ut mappevurderinger og ulike typer innlevering for å forbedre eksamenssystemet. Spesialist i klinisk psykologi ved UIB, Ingrid Dundas, har skrevet en artikkel sammen med Helge Hauge og Bjørn Wormnes

som handler om hvordan man kan takle eksamenssituasjonen. – Hvis en i stedet ser på eksamen som en «jobb» bestående av en rekke overkommelige steg, kan dette hjelpe. Men stegene må da være absolutt overkommelige for deg i den bestemte livssituasjonen du er i akkurat da.

VISUALISER EKSAMEN Dundas anbefaler å visualisere eksamensdagen før den faktisk inntreffer for å håndtere eksamensangsten.

– Hver gang det kommer en påminner som «trigger» angst kan en bruke avslapningsøvelser. I tillegg er det selvfølgelig nødvendig å forberede seg godt rent faglig. Dundas kjenner ikke til at det er flere jenter enn gutter sliter med eksamensangst. – En stereotypi er vel at jenter er flinkere til å snakke om vanskelige følelser.

25. mars 2009

STUDVEST

NYHET Studentsenteret.

Bassenget tørrlegges

Noreg som utvekslingsland.

Fjell og kvalite Norsk natur, gode studietilbod på engelsk og høg utdanningskvalitet er hovudårsakene til at internasjonale studentar vel Noreg som studiedestinasjon. Tekst: MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN Foto: CAMILLA HOLM BIRKELAND

Det viser ei undersøking frå Senter for internasjonalisering av høgare utdanning (SIU). I undersøkinga kjem det fram at åtte av ti er nøgde eller særs nøgde med erfaringa som internasjonal student i Noreg. – Eg hadde aldri vore i Skandinavia før, men hadde veldig lyst til å reise hit. Eg fekk råd om å velge det universitetet som kunne tilby dei beste kursa, så difor vart det Universitetet i Bergen. Det var fyrst etter at eg kom hit at eg fann ut at det regna så mykje, seier Sophie Henken. Henken er ein av dei mange utvekslingsstudentane i Bergen. Ho kjem frå Nederland og har vore i Noreg sidan januar. Henken studerer eit EU-fag og eit fag om den skandinaviske velferdsstatsmodellen.

Henken har stor sans for at Noreg satsar på høgare utdanning og offentleg transport. – Du kan faktisk sjå velferdsstaten. Det synest eg er veldig fascinerande.

RETT PRIORITERING Informasjonsleiar i SIU, Hanne Alver Krum er ikkje veldig overraska over resultata frå undersøkinga. Ho meiner det er positivt å sjå at tilfredsheita blant studentane er så høg.

– Vi har fått stadfesta at vi gjer rette val i forhold til prioritering. Informasjonsleiar i SIU Hanne Alver Krum

– Vi har fått stadfesta at vi gjer rette val i forhold til prioritering, seier Krum. Krum fortel at undersøkinga vil fungere som ei rettesnor i forhold til kva SIU bør jobbe med framover. – Målet er å få utført ei slik undersøking kvart år eller annakvart år, seier Krum. Fakultet- og internasjonalt ansvarleg i NSU-UIB, Hanna Leinebø

Tørrtrening. Arild Olseth Syre og Christer Mjelstad må finne andre treningsalternativer fra 30. mars. Da blir bassenget tømt slik at lekkasjen kan tettes.

Bassenget lekker igjen, og det kan ta opptil seks uker å finne feilen. Tekst: JOHAN LIE HAMMERSTRØM Foto: ÅSE HOLTE

– Vi hadde en lekkasje for ett år siden da vi åpnet, og nå har vi altså en til, opplyser overingeniør i Eiendomsavdelingen ved Universitet i Bergen, Frank Stien. Rundt ti liter med vann lekker ut av bassenget hver eneste time. Bassenget består av et rustfritt stålkar som er støpt inn i betong. Da Studvest var på befaring under bassenget hadde fukten begynt å trenge igjennom betongen slik at murpussen nå faller av på flere steder av konstruksjonen. – Fra 30. mars stenger vi bassenget. Da kommer underleverandøren NCC (Nordic Construction Company) inn med folk som skal finne feilen, sier Stien.

UVISS STENGETID – Vi skal tappe bassenget sakte ned, helt til det slutter å lekke, slik at vi kan isolere det området hvor lekkasjen befinner seg. Hvor lang tid

det tar vet jeg ikke sikkert. Det ville vært løgn å si noe eksakt, men det kan bli alt fra to til seks uker, sier Stien. I mellomtiden må altså studentene finne seg noe annet å gjøre. Nautikk-studentene Christer Mjelstad og Arild Olseth Syre var ikke særlig begeistrede for nyhetene om stengningen da Studvest møtte dem i bassenget. – Vi må vel trene styrke da, sier Mjelstad uten entusiasme. De to studentene fra Bergen Maritime Fagskole pleier å svømme en gang i uken. – Vi visste at det skulle stenge, men ikke at det skulle forbli stengt så lenge, sier Olseth Syre.

snakke om, sier han. Det brukes nå et pumpesystem for å få vannet ut av betongen. Lekkasjen antas å ha oppstått i et av sveiseskjøtene i stålkonstruksjonen. – Vi har lagt reparasjonen til påskeferien slik at den ikke skal ramme så mange brukere, men det er noen kilometer med sveiseskjøt i dette bassenget, så ingen kan si noe sikkert om tidsrammene, sier Stien.

– HELT VANLIG Overingeniør Stien mener at situasjonen er lite dramatisk, til tross for de tidligere lekkasjeproblemene ved Studentsenteret. Han påpeker at siden bygget kun er ett år gammelt er dette en reklamasjonssak. – Dette er helt vanlig med nye bygg, og vi har en reklamasjonsrett på tre år. Tatt i betraktning av at det sirkulerer 160 000 liter med vann i bassenget hver time, så er ikke en lekkasje på ti liter noe særlig å

Faksimile Studvest nr.31. 2007. STUDINE. Franskstudent og SV-politiker, Gina Barstad (22), kan ende opp på Stortinget etter høstens valg.

STUDVEST

25. mars 2009

NYHET

et lokkar internasjonale studentar Slaatta, synest det er positivt at SIU promoterer Noreg som studienasjon. Ho er også godt nøgd med Universitetet i Bergen sitt arbeid for å få fleire studentar til Bergen. – Universitetet prøver stadig nye måtar å få merksemd rundt universitetet på. No blir også Youtube brukt som informasjonskanal, seier ho.

DÅRLEG INTEGRERING Sjølv om undersøkinga frå SIU viser at dei fleste er nøgde med studieopphaldet sitt i Noreg, nemner mange at dei opplever at det er vanskeleg å kome i kontakt med norske studentar. – Integrering av dei utanlandske studentane er kanskje den største utfordringa, seier Hanna Slaatta.

Internasjonalt ansvarleg meiner særleg at busituasjonen bør bli betre. – Tvangsintegrering har aldri vore populært, men det hadde vore bra om dei internasjonale studentane i det minste fekk val om kvar dei kunne bu. Utvekslingsstudent Sophie Henken likar godt å vere saman med dei andre internasjonale studentane på Fantoft, men skulle gjerne hatt fleire norske venner. – Eg kjenner nokre norske studentar frå faga mine, men om ein vil integrere dei internasjonale studentane betre er det nok lurt å gjere noko med busituasjonen, seier Henken.

UNDERSøKINGA «Omdømmeundersøkinga blant internasjonale studentar i Noreg»

• Laga av Senter for internasjonalisering av høgare utdanning (SIU) • Resultata viser at studietilbod på engelsk er den viktigaste årsaka til at studentar vel Noreg. Andre hovudårsaker er utdanningskvalitet, Noreg sitt omdømme som studie- og forskningsdestinasjon og norsk natur.

LIKAR NOREG. Den nederlandske utvekslingsstudenten Sophie Henken synest Noreg er eit veldig vakkert land og likar at det er så mykje plass her.

Nyhetsintervju.

SV – StudentVennlig? Heltidsstudenten er fortsatt i fokus når SV lager program til neste Stortingsvalg. Tekst: ANINE DEDEKAM MOLDSKRED Foto: EMIL W BREISTEIN

Studvest møtte UiB-student og SVpolitiker Gina Barstad (22) under SVs landsmøte i Bergen.

– Hvordan er det å være student og politiker? – Jeg går fransk, og det er heldigvis ikke så mye obligatorisk. Dette gjøre at jeg kan flekse litt på tiden. Jeg er et travelt menneske, men det går fint.

– Har dere vedtatt noe konkret for å få økt studiefinansiering? – Jeg vil først presisere at vi vil jobbe for at Lånekassen skal bestå. I tillegg er SV for 11 måneders studiestøtte.

– Når vil dette gjennomføres og i hvilken grad?

– Hva er SVs politikk for å forbedre forskning?

– Forhåpentligvis i neste stortingsperiode. Folk skal kunne studere på heltid. I tillegg vil vi gradvis øke stipendandelen, men vi vet ikke hvor mye.

– Det er et viktig prinsipp for SV at forskningen skal komme hele befolkningen til gode. Det skal ikke være noe næringslivet skal kunne diktere, så SV vil jobbe for å sikre at det skal komme penger fra det offentlige. Vi vil ha mindre kommersialisering.

– Hva med inntektsandelen til studenter med studielån? Skal den økes? – Nei, vi vil at studenter skal kunne studere på heltid og ikke nødvendigvis jobbe ved siden av.

– Hvordan styrke kvaliteten på Universiteter og Høgskoler? – Vi mener at loven om valgt rektor bidrar til økt kvalitet på utdanningsinstitusjonene. Jeg vil støtte Sigmund Grønmo i rektorvalget.

– Hva med basisbevilgningene, vil dere øke dem, og vil dette bøte for hvilkeskjæret? – Vi vil øke basisbevilgningene, men jeg tør ikke si noe konkret enda. Vi vil få økt fokus på forskning og kvalitet i akademia.

– Hva vil dere gjøre for å forbedre lærerutdanningen? –Vi har hatt en diskusjon på det. Blant annet vil vi ha mer differensiert utdanning. Sammenhengen mellom praktisk og pedagogisk utdanning skal styrkes.Vi vil ha sterkere krav til stedene for praksis.

– Hva er den viktigste studentpolitiske saken for SV dette valget? – I forhold til studentpolitikk er det viktigste for oss at alle skal ha mulighet til å ha utdanning. Jeg kunne ikke ha studert hvis ikke staten ga meg en garanti for at jeg får stipend og lån. Uten Lånekassen ville vi gå glipp av mange glupe hjerner. Det viktigste for oss er

å jobbe for at studiefinansieringen gjør at alle kan studere på heltid.

– Hva vil dere gjøre for å bedre studentenes boligsituasjon? – Minst 1000 nye studentboliger hvert år i stortingsperioden.

– Hvor mange studentboliger har dere bygget under denne stortingsperioden? – I hvert fall ikke nok. Det ser man her i Bergen. Vi er redd for at hvis studiefinansieringen øker uten flere studentboliger, vil leieprisene øke parallelt. Og da kommer pengene i private huseieres lommer.

– Har dere vedtatt noe for å bedre tilbudet til småbarnsforeldre som studerer? – Nei, men vi vil styrke studentsamskipnadene, for eksempel ved å øke den økonomiske støtten til det psykiske helsetilbudet som samskipnaden tilbyr.

25. mars 2009

STUDVEST

NYHET Arbeidsmarkedet.

Trange traineetider – Antall traineestillinger er halvert fra 2008 til 2009, sier Carlo Duraturo i Universum Student Survey.

HOLDER STAND En spørrerunde Studvest har gjort viser at større selskaper som StatoilHydro, Telenor, DnBNor, Norges Bank, Sparebank1 og PricewaterhouseCoopers alle velger å fortsette eller utvide sine traineeprogram for 2009. Hydro vil antakeligvis rekruttere noe færre traineer enn

Tekst: AGNETE MOLAND KLEVSTRAND Foto: LINE ANDREASSEN SILSETH

tidligere, og fokusere på deltakere med utdannelse innen tekniske fagområder. – Som følge av dagens situasjon, velger vi å prioritere det som er viktigst for oss, nemlig teknologi. Mer generelle utdannelser som statsvitenskap, finans og administrasjon blir trolig ikke like aktuelt, sier Rolf Nordgren i Hydro.

POSITIVT De siste årene har traineeprogrammer hatt svært høy status både blant studenter og arbeidsgivere, og enkelte bedrifter har mottatt hundrevis av søknader per stilling. I 2007 var det mer enn dobbelt så mange bedrifter som tilbød traineeprogram enn i 2004. – Det har gått en veldig infla-

sjon i traineebegrepet de siste årene, og ikke alle bedrifter har gitt traineene et like godt tilbud. Derfor kan det være positivt å få en opprenskning i useriøse traineeprogrammer, mener Duraturo.

– Det blir stadig flere søkere per traineestilling, sier Carlo Duraturo. Han er markedsansvarlig i Universum Student Survey, som står bak den årlige «Traineeguiden».

De største bedriftene vil heller kutte i ansatte enn å gå glipp av nyutdannede talenter. Carlo Duraturo, Universum.

Duraturo ser en gjennomgående tendens i at bedrifter enten reduserer antallet traineer, eller kutter programmet helt. Og det er særlig de mindre bedriftene som kutter i tilbudet: – Traineestillinger krever store økonomiske og menneskelige ressurser på grunn av den tette oppfølgingen. Derfor vil særlig mindre bedrifter prioritere bort nyansettelser i nedgangstider. De største bedriftene som har godt etablerte traineeprogrammer, vil derimot heller kutte i ansatte enn å gå glipp av nyutdannede talenter, mener Duraturo.

LETTEST Å KUTTE Han er overrasket over nyheten som kom tidligere denne måneden om at Schibsted har kuttet to av fem traineestillinger for 2009. Selskapets traineeordning har eksistert i 12 år og vært et av de mest ettertraktede selskapene blant nyutdannede. – Den finansielle situasjonen vi befinner oss i, gjør at vi ikke kan ta inn flere enn tre traineer i år, sier ansvarlig for Schibsted sitt management traineeprogram, Hulda Haugen. Økonomiprofessor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole er ikke overrasket over at mange bedrifter kutter i traineprogrammene. – Traineestillinger er noe av det første som kuttes i nedgangstider. Det er mye lettere å kutte i traineestillinger enn å si opp andre ansatte, sier han. – Spesielt kan en del små bedrifter, hvor traineene utgjør en større andel, spare penger på kort sikt ved å kutte traineestillinger. Større bedrifter har gjerne en mer langsiktig rekrutteringspolitikk, og beholder traineene, mener Grytten.

TØFF KONKURRANSE. Konkurransen om traineestillingene er hard, og sikkert enda hardere når traineestillingene blir færre, sier NHH-student

Andreas Bjørbak Alnæs.

Konkurrerer med medstudenter – Traineestillinger gir en ideell overgang mellom studier og arbeidsliv, sier NHHstudent Andreas Bjørbak Alnæs. – Traineestilling er drømmejobben. Den gir uvurderlig opplæring, og fungerer som springbrett både innenfor bedriften og ellers i arbeidslivet.

Andreas Bjørbak Alnæs tar mastergrad med fordypning i finans på Norges Handelshøyskole (NHH), og skal uteksamineres denne våren. Et noe ugunstig tidspunkt, mener han selv: – De siste tre-fire årene har alle fått jobb før de har vært ferdige. Nå hører man om folk som har hatt ansettelskontrakt fra ifjor, men som har blitt sagt opp før de har begynt. Alnæs var blant søkerne til Schibsteds traineeprogram. Det

som ville vært en tøff konkurranse om de attraktive stillingene, ble imidlertid avlyst på grunn av selskapets økonomiske situasjon: et underskudd på over to milliarder kroner for 2008. – Det er definitivt mye tøffere konkurranse om traineestillinger enn om vanlige stillinger, og sikkert enda mer nå når traineestillingene blir færre. Og man vet man konkurrerer med folk man kjenner godt. Alnæs skjønner godt at trai-

neeprogrammer har høy status: – En mastergrad i for eksempel økonomi gir mye kunnskap, men det kan være vanskelig å vite hvordan denne kunnskapen skal anvendes i praksis. Opplæringen i traineeprogrammet gir en myk overgang til arbeidslivet, sier Alnæs.

biosphere faustde michaelfinnissyuk bergen elektroniske travpark no

Master’s programme in Tromsø

Peace and Conflict Transformation This English-taught and interdisciplinary Master’s programme offers you the opportunity to study nonviolent forms of handling conflict and how to build peace by peaceful means. Admission requirement: Bachelor’s degree in the social sciences or a related field of study Application deadline: 15 April 2009

pOw ensemblenl interinterinterbe/uk/au Orgelstillaset moHa!no/ee/il whistle pig Saloonnl/uk

NO KJELL MØRK KARLSEN TORSTEIN AAGAARD-NILSENNO FR/NO HABBESTAD ASAMISIMASANO PASCAL BALTAZAR & BJØRNAR NO NO BERGEN FILHARMONISKE ORKESTER BIT20 ENSEMBLE NO MUSIKKORPS VESTLANDET ADAM DE LA COURUK FORSVARETSNO AU/UK MARK KNOOP KETIL HVOSLEF 70 ÅRS JUBILEUM SAUNDERSNO POLYGONNO STEPHEN PRINAUS MEM1US PARKINSON DJ SKATEBÅRDNO PHILIP TAGNEY UK REYNALDO YOUNGUY + MANGE FLERE

24–28

mars

BILLETTER PÅ BILLETTSERVICE FULLSTENDIG PROGRAM PÅ WWW.BOREALISFESTIVAL.NO

www.peace.uit.no

Kunngjøring av valg til Universitetsstyret 2009

Valget til universitetesstyret nærmer seg med stormskritt, og i den forbindelse har valgstyret litt informasjon å komme med:  • Siste frist for forslag til kandidater er kl.17.00 torsdag 2. april.  • Kandidatene vil bli kunngjort onsdag 15. april.  • Det er mulig å avgi stemme på mi side fra torsdag 23. april til torsdag 30. april. • Hver kandidat får refundert 1000kr til valgkamp mot fremvisning av kvitteringer.    • Valget arrangeres som preferansevalg med alle semesterregistrerte studenter ved UiB som

valgforsamling. Opptelling foregår slik det er beskrevet i UiBs regler. • Det skal velges 2 studenter samt 4 vararepresentanter til Universitetsstyret ved UiB, jf. Universitetsloven og UiBs regler.

Hva er Universitetsstyret?    Universitetsstyret er det øverste organet ved UiB. Det vedtar strategier for utdanning, forskning og annen faglig virksomhet ved universitetet, og har ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet. Styret har ansvar for at institusjonen drives effektivt og i overensstemmelse med de lover, forskrifter og regler som gjelder, samt de rammer og mål som gis av overordnet myndighet. Universitetsstyret har også ansvar for universitetets økonomiske ressurser, eiendom og interne organisering.    Hvordan foreslå kandidater?    Forslag til kandidater må leveres inn til Julianne Johnsen i 3.etg i Studentsenteret. Det kan også leveres til Valgstyret, som vil sitte på kulturstyrets kontor torsdag 2. april frem til kl.17.00. Forslaget må være underskrevet av minst 3 stemmeberettigete personer ved den aktuelle valgkrets, d.v.s. semesterregistrerte studenter ved UiB. Ingen kan skrive under på mer enn ett forslag.  Valgreglementet i sin helhet ligger på www.nsubergen.no    Spørmål?    Ta kontakt med valgstyret:  Åse Wahl Gunderson asegun@gmail.com telefon 97567761  Eirik Hildal eirik.hildal@student.uib.no telefon 95101645

Ser du noe, skjer det noe? Tips oss: studvest@uib.no

karrieresenteret.sib.no

KARRIVALEN 2. april 13.30: Rektorduell i Egget: Hvem får deg ut i jobb?

Onsdager

STAND UP BERGEN PRESENTERER:

Ricks presenterer:

Fredag 03.04

Torsdag 30.04

VASSENDGUTANE INGENTING

p u d n Star onsdag hve ks c i R på

14.30: Her er de nye jobbene! Terje Rognlien fra analyseselskapet Econ og Kenneth Stien fra NAV Hordaland om muligheter i krisetider.

Gratis pizza og drikke etterpå

For program sjekk www.standupbergen.no Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Sigmund Grønmo og Rolf Reed utfordres om studenter og karriere. SISTE SJANSE TIL Å STEMME!

Konsertstart 22.30 Dørene åpner 21.00 Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Studentkveld - Hver Torsdag

Konsertstart 24.00 Dørene åpner 23.00 Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Quiz night med Antony Hill fra 21.00 DJ St. Tropez snurrer plater fra 22.30

www.ricks.no

Sjokolade足 fabrikken

25. mars 2009

Magasin

STUDVEST

Reportasje. Kakao er sjokoladen sin hovudingrediens, og har vorte dyrka i meir enn 3000 år. Minde Sjokolade sine sjokoladeoppskrifter er framleis hemmelege.

Ein lokal Willy Wonka opnar dørene

Glansmiddel. Etter at sjokoladen er lagt på skal maiskulene glansast i noko som liknar store sementblandarar.

siri knapskog Kulturjournalist

CAMILLA BIRKELAND Fotojournalist

med mjølkekremfyll i farga folie ligg strødd utover. Påskesnopet har for lengst forlate fabrikken, og har vore på plass i butikkhyllene allereie fleire veker. Høgtidene byrjar tidleg i sjokoladebransjen. Her syng ein jolesongar rett før sommarferien. – Denne er ny. Sinnsjukt god, om eg skal

Søtlukta slår i mot oss allereie idet vi nær-

mar oss fabrikken til Minde Sjokolade. Vi er av svært få som sit med gullbilletten som slepp oss inn for å sjå korleis det mest populære godteriet i verda vert produsert i store mengder. – Eg et enormt med sjokolade, innrømmer den bergenske Willy Wonka – produksjonsleiar Odd Eirik Henjesand. – Det går fort ein halvkilo om dagen. Eg må jo sjå til at produkta er slik dei skal vere sjølvsagt, smiler han. På kontoret til Henjesand ligg eit utal ferdige produkt. Blandingsposar, påskeposar, skumkyklingar. Små, runde påskeegg

seie det sjølv, seier Henjesand, og viftar med ei stor sjokoladeplate. Melkesjokolade med maisflak. Eit av produkta Minde Sjokolade har sett seg nøydde å produsere for å halde oppe konkurransen med andre fabrikkar. Vi går vidare til underetasjen for å finne produksjonshallen. Alle besøkande må skrive under på eit skjema der ein lovar å ikkje ta, spytte eller sleike på noko. At lysta til å gjere nettopp ein av desse tinga kan ta overhand er ikkje uvanleg hos dei som vitjar fabrikken, informerer Henjesand. Iført papirfrakkar, plastkallosjar og hårnett er vi klare. Vi møter ingen sjokoladefossar i det vi går inn. Ei barnsleg glede over maskiner som nærast ustoppeleg spyttar ut brune godbitar

dukkar likevel lett opp. Søtlukta er intens her inne. I alt 27 tilsette opererer maskinene for å lage mange tonn banansjokolade, melkeplettar, risbrød, maiskuler og skum kvar dag til små og store rundt i landet. Kakaopulver, sukker, kakaomasse, salt, karamellpulver og kakaosmør er standard råvarer i sjokolade. Kakaosmøret vert lagra i store tankar utanfor fabrikken. – De høyrde kanskje at vi slapp ut innhaldet i ein tank for nokre år sidan? Ein ventil vart øydelagt, så ti tonn kakaosmør rann ut på naboen sitt jorde, og størkna. Det var ungar som sklei på akebrett midt på sommaren, fortel Henjesand lattermild. – Men eg er glad det var før mi tid! Eldar Andreassen står og heller store posar melis ned i ei maskin som blandar råvarene saman til ei grov blanding. – Eg blandar til mørk sjokolade. Til mørk mint som skal i ein blandingspose, fortel han. Planen i dag er å produsere 2,5 tonn mint-

sjokolade. På eit skift blandar Andreassen sju blandingar på 900 kg kvar. Meir enn kva råvarer som skal i blandemaskina får vi ikkje vite. – Oppskriftene våre har vi gøymt på ein hemmeleg plass. Dei finn du aldri, opplyser Henjesand.

Eg et enormt med sjokolade. Produksjonsleiar Odd Eirik Henjesand

Konditorar har i alle år halde sjokolade-

oppskriftene sine tett til brystet. Særskilt viktig er det å ikkje røpe kva for kakao ein brukar. Ofte vart oppskrifter aldri skrive ned, men var kun å finne i hovuda til konditorane. Strenge hygienekontrollar gjer at fabrikkane likevel er tvungne til å skrive ned kva produkta deira inneheld. Kakao er laga av tørka

STUDVEST

Magasin

25. mars 2009

og gjæra kakaobønner frå kakaotreet som vert rista og mala opp, og vert dyrka i SørAmerika, Afrika og Asia. Kakaosmaken kan vere meir eller mindre bitter eller søtleg, alt etter kva sort bønner ein brukar og korleis kakaobønnene vert rista. Frå blandemaskina til Andreassen blir sjokoladeblandinga ført vidare til eit femvalseverk for så å verte varma opp til 50 grader og lufta i ein såkalla conche. I luftingsprosessen skal flyktige komponentar ut av sjokolademassen, og kan stundom føre med seg ei kraftig tåfislukt, noko vi heldigvis merkar lite til. Den flytande blandinga skal no tempererast for å stabilisere fettkrystallar, og kjem i røyr til kvar maskin. Vi står ved ei lang maskin som for augneblinken blir brukt til å lage risbrød. Tomme former blir fylt med puffa ris, og kjem mot oss på samlebandet. Tjukk flytande sjokolade renn frå røyret i taket, og legg seg perfekt over den puffa risen før risbrøda seglar vidare inn i maskina. – No vert dei rista for å ligge skikkeleg i formene, og for å bli kvitt luftbobler. Så blir dei kjøla ned til ca 10 grader, seier Henjesand. Ved enden av maskina står Kirsten Mathisen klar med blå kasser som vert fyllte med rissjokolade på kort tid. Ho stablar kassane hurtig og erfarent oppå kvarandre. Er ein uoppmerksam hamnar fort all sjokoladen på golvet. Mathisen tek seg likevel tid til ein liten prat medan ho arbeider. – Eg er ikkje lei sjokolade sjølv etter å ha jobba her i 28 år, ler Mathisen. – Ikkje Minde sin i alle fall.

På løpande band. Mykje kan skje i ein uoppmerksam augneblink.

Råvare. Kjell Laastad legg æra i å forvandle maiskuler til skinande sjokoladeperler.

Mykje sukkersøl. Vedlikehaldsansvarlege Kjell Olsen er ferdig med å skru i skummaskina.

Handarbeid. Studenten Mari Braathen sorterer ut dårleg skumsnop.

Fabrikken som vart starta av to bergensbrør,

har ei over hundre år lang historie. Fram til i dag har fabrikken hatt mange ulike eigarar, og flytta drifta frå Bergen sentrum til Midtun, kor dei no er eigde av det familieeigde konsernet Brynild Gruppen. Med mange år i bedrifta har Mathisen opplevd både byte av lokale og endringar i produksjonsmåtar. – Tidlegare støypte vi sjokoladefigurar i jernformer, og det laga eit forferdeleg bråk når vi skulle få sjokoladen ut. No har vi meir moderne maskiner, men det er framleis mykje som føregår manuelt. Nokon må jo stå og ta i mot all sjokoladen her, seier ho, og erstattar ein full kasse sjokolade med ein tom. Henjesand blir borte nokre sekund, og kjem tilbake med ei tom øskje lik dei i smågodthylla i butikken. Han held henne under samlebandet til ho er halvfull med risbrød, og tek til å gomle dei i seg. Vi skjøner no korleis halvkiloet-for-dagen kan konsumerast utan vidare problem. Sjokolade var tidlegare eit nytingsmiddel for overklassa. Også Minde-fabrikken satsa på eksklusive sjokoladefigurar og sjokoladedekka marsipan, og hadde eigen butikk i Bergen sentrum. I seinare tid har fabrikken satsa breiare, og produserer flest blandingsposar kor alle skal finne sin favoritt, og køyrer alt dei produserer til eit sentrallager på Moss. Vestlandskjendisen «Tennisrakkerten» er likevel enno i produksjon. Student Mari Braathen sit og sorterer ut dårleg sommarskumsnop frå det gode. Ho er flydd inn frå matteknologistudiet i Trondheim, og plar vanlegvis halde til på Kvalitetsavdelingen i etasjen over med mellom anna hygiene- og haldbarheitsprøvar. I dag måtte ho gi to hjelpande hender i produksjonshallen. – Vi hadde problem med skummaskina i dag tidleg. Skummet er ikkje piska ordentleg saman, seier ho. Hos Kjell Laastad som lagar sjokoladedekka maiskuler er tempoet merkbart role-

gare. Sjokoladen blir lagt lagvis på kulene etter ein metode kalla dragée, og i noko som liknar svære sementblandarar vert kulene dekka med glansmiddel. – Det er viktig at sjokoladen blir jamn og fin, seier Laastad, og peiker på øskjer fulle av trillande runde maiskuler som skin som perler der dei ligg.

Arbeidarane står mykje aleine ved maski-

nene iført høyrselsvern, og det er lett å undre seg over om ein ikkje vert einsam i ein jobb som denne. – Einsam nei? Her er det kjempesosialt. Har eg litt tid til overs spring eg bort og besøker Kirsten eller nokon av dei andre. Når ein har bortimot uavgrensa tilgang til søtsaker medan ein er på jobb kan innta-

ket lett bli stort. Veteranen Laastad legg ikkje skjul på at han òg et ein del sjokolade i løpet av ein arbeidsdag. – Her ligg 40 år med sjokoladeproduksjon, smiler han og klappar seg på magen. For det er her sjokoladen smakar best. Rett frå samlebandet.

25. mars

Magasin

STUDVEST

Tema. Kaffen går gjennom mange ledd før du får den servert. Baristaen har kunnskap

om denne prosessen, og har gjort kaffelaging til en kunst. Tekst: EVA MYKLEBUST Foto: LINE ANDREASSEN SILSETH

Det du ikke vet om latten din Hvor kommer kaffen fra? Kaffebønnene får vi fra bær som vokser på kaffeplanter, svarer Oda Misje Haug. Hun er norgesmester i baristakunst. Kaffebøndene plukker bærene for hånd før fruktkjøttet fjernes. Smaken kan bli forskjellig om man tar av fruktkjøttet med en gang, eller om man vasker bønnene og venter ett døgn med å fjerne fruktkjøttet. Når dette er gjort legges bønnene ut til tørking. – Akkurat som man kan snakke om hvor en vin kommer fra, kan man snakke om hvor en en kaffe kommer fra. Smaken på kaffen bestemmes både av hvilken plante den kommer fra og hvor den dyrkes, forteller Jan Richter Lorentzen. Han er styreleder i Kaffemisjonen. Deretter pakkes bønnene i sekker og fraktes i lastebilder til kysten, der kaffen blir lastet i containere og sendt til kaffebrennerier over hele verden. Den beste kaffen blir hovedsakelig sendt til USA, Japan og Skandinavia. Kaffebøndene dyrker ofte kaffebønner i tillegg til mye annet. Det er bare en vare som produseres for salg. Bøndene ser aldri kaffen i den formen vi ser den. Derfor har de ikke vært så opptatt av å stelle ekstra med plantene og plukke ut de beste bærene. Cup of Excellence er en internasjonal konkurranse som har gjort noe med dette.

– Konkurransen innebærer noe risiko for bøndene, men kan igjen gi enorme resultater, forteller Richter Lorentzen. En jury av internasjonale kjennere gir poeng til den beste kaffen. Resultatene blir lagt ut på nett, hvor en auksjonerer bort den beste kaffen. Vinneren kan få en pris som er ni ganger høyere enn på kaffebørsen. Dette er en kvalitetskonkurranse som skal oppmuntre bøndene til å stelle ekstra godt med plantene sine og bare bruke de beste bærene. Bruker man bare de røde bærene gir dette den beste smaken. – På brenneriet bestemmer man seg for en smaksprofil. Brenner man kaffebønnene lyst gir det en syrlig og fruktig smak, om man brenner dem mørkere gir dette mer sødme og søte bitterstoffer, forteller Oda Misje Haug. Derretter sendes kaffebønnene til kaffebaren. Her avhenger smaken av hvor ferske bønnene er, om du har rent utstyr og hvordan det brygges. Skittent utstyr gir en skitten og dårligere smak siden det kan sitte gammel kaffe igjen. – Man vil kun ha det beste i koppen, sier Misje Haug.

Hva er en barista? – En barista er en person som har spesia-

lisert seg i å lage kaffeholdige drikker. Noen krever at man skal ha oppnådd ett visst nivå av ekspertise for å kunne bruke tittelen. Oda Misje Haug mener en god barista alltid søker etter den perfekte kopp med kaffe. – Man må ha en viss ekspertise og lidenskap for kaffe. Man må ha kunnskap om råvarene sine og alle leddene som kaffen går gjennom. Man må hele tiden utfordre seg selv. Richter Lorentzen kan fortelle at det er et ønske fra flere kaffeorganisasjoner at man skal starte et utdanningsopplegg for baristaer. – En barista skal både ha det tekniske i orden, og kunne håndtere kaffemaskinen og slikt. Det er også viktig å ha kompetanse om råvarer og hvor de kommer fra og hvilke smaker de gir, forteller Richter Lorentzen. Richter Lorentzen forteller at yrkestittelen barista henger tett sammen med opprinnelsen til de første kaffebarene som kom i California på slutten av 80-tallet. – Først var dette kaffebrennerier. Når espressomaskinene ble introdusert ble det populært med «fancy» drikker som latte og cappucino, sier han. Fra 90-tallet baserte man nesten salget bare på latte, og det var veldig populært med siruper som smakstilsetninger. – Dette var noe spennende og nytt som man ikke hadde gjort før. Fra 2000-tallet er

dette en kultur som har spredd seg til resten av verden, mener Richter Lorentzen. De første kaffebarene i Norge ble startet av amerikanere som flyttet ut. Rooster i Oslo, var den første. På slutten av 90-tallet kunne man lese i undersøkelser at det var kulere å være barista enn både lege og politimann. – I dag er kaffebarkulturen mer integrert for en større gruppe mennesker, og er kanskje ikke like hipt og trendy som det var på 90-tallet, forteller Richter Lorentzen. Mange tror at cappucino og latte kommer fra Italia. Det var faktisk amerikanerne som standardiserte kaffedrikkene, deretter fulgte de andre. Espressomaskinen kommer fra Italia og var i bruk der allerede fra 60-tallet. – Hvordan lager du den perfekte espresso? – For å få en god espresso må du ha en god maskin. I en skitten maskin sitter det igjen gammel kaffe som gir en dårligere smak. Det er viktig å ha fersk kaffe, og dosere riktig. Mange tror at espressoen skal renne i 25 sekunder, det er ikke helt riktig. Det avhenger av kaffetypen. Én kaffetype trenger 15 sekunder mens en annen trenger 45 sekunder. Det er viktig å tenke på at ingen kaffe er lik og at man må tilpasse tilberedningsmetoden for å få det beste ut av kaffen, forteller Misje Haug.

STUDVEST

25.mars 2009

KAFFEPLANTEN

NM I BARISTA

KONTINENT OG SMAK

MELKEKUNST

• Det finnes fire forskjellige kaffeplanter: Coffea Arabica, Coffea Robusta, Coffea Liberica og Coffea Excelsa.

• Norgesmesterskap i baristakunst ble avholdt for en måned siden.

• Asia: lav syre og krydderaroma. I India får du en kaffe med smak av muskat og nøtter, mens fra Indonesia får du en kaffe som er røffere på smak og som bærer preg av bark og tre. Det er her Blå Java kommer fra.

Melkekunst er en viktig del av kaffeopplevelsen.

• Det er i de røde bærene man finner frøene som man vanligvis kalles kaffebønner. Det er her koffeinen ligger.

• Man har 15 minutter på seg til å lage 12 drikker; 4 espresso, 4 capuccino, og 4 signaturdrikker.

• Det er ikke før bønnene ristes kaffearomaen vekkes til live.

• 4 dommere dømmer smaken. Dette teller mest. 2 dømmer det tekniske arbeidet, og en siste dommere er hoveddommer.

• Kaffeplanten kommer trolig fra Etiopia, der den opprinnelig ble brukt som mat.

• Dommerne er tidligere dommere og spesialister.

• Bønnene har også blitt tygget som stimuli. Dette bekrefter både Bibelen og Koranen.

• Deltakerne skal presentere og overbevise om drikkenne sine er de beste.

Kilde: Wikipedia

• Fra Bergen gikk 9 stykker videre fra den kvalifiserende runden til finale i Oslo. • Oda Misje Haug fra Bergen vant konkurransen og skal videre til VM.

• Mellom-Amerika: Syrlig på smak og ganske fruktig. Alt fra tørket til tropisk frukt. • Sør-Amerika: I Brasil har kaffen en middels lav syre. Smaken bærer preg av kakao mot karamell

– Det første man må tenke på er hvordan du klargjør melken din. Du må ha en maskin med et godt trykk, kald melk og en viss mengde melk for at det skal bli lettere å jobbe med, forklarer Jan Richter Lorentzen. Først blåser du luft i melken for å strekke den et par sekunder. Resten av tiden jobber du med melken til den er jevn og myk. En ideell temperatur skal være på rundt 56 grader. Overstiger temperaturen 70 grader begynner melken å smake grøt. For å skape tegninger i kaffen avgjør av i hvilken høyde og hastighet du heller melken. Med en høy og tynn stråle blir toppen av kaffen brun, med en lav, bred stråle blir kaffen hvit på toppen.

STUDVEST

25. mars 2009

Korrespondent.

Foto fra arkivet.

Valgvinter i Latin-Amerika Marianne Gulli studerer Sam.Pol i Guatemala

For noen år siden var det mye snakk om den

DEMONSTRASJON. Sterk Høyden-støtte til Latin-Amerika, da som nå.

Studentradioen. UKAS ALBUM

SPILLELISTEN

Miss Harmonica Champagne, Caviar and Me!

K’Naan - Bang Bang (feat. Adam Levine)

Lisa Hannigan - I Don’t Know

Great Lake Swimmers Pulling On A Line

Miss Harmonica - Get Lost In The Disco Bario Candela - Aché Eleguá

Bonnie «Prince» Billy - Beware Your Only Friend

The Hot Meltz - I Wish I Had Never Been In Love

Mirah - Country Of The Future

Razika - Our Love

UKAS LÅT K’Naan - Bang Bang

Casxio - Seventeen

Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

1700 1730 1800 1900

1700 1800 1900 0000

Soft Science Alternatip Skumma Kultur Jazzonen

Bulldozer Spissfindle Hardcore Discopolis

Studentnytt Spareforeninga Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

1700 1730 1800 1900

1300 1330 1400 1500 1600

1300 1400 1500 1600

Studentnytt Spilledåsener Forward Electrofied

Livstidsmagasinet Radio Folkefest Latinertimen DNSRL Ordet på gaten

Gutter er gutter Brunsj Gymsokk Akademia

Mir Kinosyndromet Plutopop Nattsending

www.srib.no • 107,8 mhz

Student-TV. BTV, lørdag kl. 18:00 og søndag kl. 17:30 og 22:00. Denne uken på Bergen Student-TV: Ukens tema er gjenvinning, og programleder Cathrine skal komme med gode råd til studenter om hvordan en kan og

bør forandre hverdagen sin i miljøbevisshetens navn. Vi har møtt Madcon på NHHs midtUKEfest, testet Bergens sandwichtilbud og vi ser

nærmere på aprilspøkens historie. I tillegg er Nina tilbake som anker i ukens Studnytt og Spor t.

Studquiz. 1. Hvor mange Absolute Musicutgivelser har det kommet i Norge? 2. Når kom den første norske Absolute Music-plata ut? 3. Hvilken Roxette-låt er spor nr.1 på Absolute Music 1? 4. Hvor mange Absolute Music-skiver kom det ut i 2008?

5. På «klassikeren» Absolute Music 9 (1993), hvilken godlåt bød den nederlandske dance-duoen Twenty 4 Seven på?

8. TLC slapp «CrazySexyCool», som solgte over 15 millioner kopier, i 1994. Hvilken låt derfra var med på Absolute Music 15, fra 1995?

6. Hva med Take That, på samme skive?

9. På samme plate var hvilken Robyngladsang?

7. Hvor mye solgte Absolut Music 9 – over 100 000 kopier, over 195 000 kopier eller over 240 000 kopier?

10. En langhåret, sektlignende familie hadde en giganthit på Absolute Music 18. Bandnavn og låttittel?

Svar: 1. 59. 2. 1991.. 3. «It Must Have Been Love» 4. Tre. 5. «Slave to the Music» 6. «Relight My Fire» 7. Over 240 000 kopier. 8. «Waterfalls». 9. «Do You Really Want Me (Show Respect)».10. The Kelly Family - «I Can’t Help Myself»

såkalte røde bølgen i Latin-Amerika, med valg av sentrum-venstreorienterte presidenter fra sør til nord. Flere land tar kontroll over egne ressurser, desentraliserer makten til folket, og den regionale integreringen styrkes betraktelig. Vinteren har vært en spennende tid på denne siden av jorda med flere valg av avgjørende betydning for landenes, og kontinentets, fremtid. El Salvador startet valgfesten, etterfulgt av Bolivia og Nicaragua og til slutt Venezuela. I tillegg er det flere som gjenstår. El Salvador åpnet ballet med lokalvalg og parlamentsvalg. Historisk har landets høyreside, representert ved partiet ARENA, vunnet alle valg siden 1982 (med gjentatte uregelmessigheter ved valgene). I år var det imidlertid motstandsbevegelsen og venstrepartiet FMLN som kom seirende ut. De økte antall kommuner der de har ordførerskapet. I deres tidligere bastion, hovedstaden San Salvador, tapte de imidlertid for ARENA, men det var også her det b le registrert flest uregelmessigheter. Valgobservatorier ber om innsyn i valginstitusjonene som er kontrollert av partiet ARENA. FMLN kom og numerisk seirende ut av parlamentsvalget. Ingen av partiene har imidlertid rent flertall, partiet som vinner presidentvalget 15. mars vil dermed være avhengig av de små vippepartiene for å få gjennomslag for sin politikk. Bolivia har atter en gang gjort historie. For første gang har landet en grunnlov som folket har vært med på å utforme, og stemt over gjennom valg. Siden Evo Morales vant presidentvalget i 2005 har oppslutningen rundt han vært økende. I høst stemte 67% av folket på hans fortsettelse som president, og i slutten av januar i år stemte 60% til fordel for den nye grunnloven. Endringsprosessen Bolivia har vært igjennom har ikke vært fri for konflikter. En liten økonomisk-politisk elite i lavlandet har gjort sitt beste for å ødelegge for Morales og landet, men så lenge han har folkets støtte har konfliktene hovedsaklig ført til sverting av deres eget «image» og et negativt bilde internasjonalt (med unntak av USA). Morales kan gjenvelges en periode, og det neste presidentvalget er satt til desember dette år. Nicaragua holdt lokalvalg nylig. De siste årene, etter sandinistpartiet overtok presidentskapet, har vært fylt av konflikter, rykter og partipolitisk splittelse. Det virker som at lokalvalget har vært offer for noe valgfusk – til sandinistpartiet sin fordel. De kom seirende ut numerisk etter flere uregelmessigheter. Protester til fordel for annullering av resultatet har ført til flere sammenstøt mellomtilhengere og motstandere av Ortega. Venezuela var foreløpig sist ut. Søndag 15. februar var det folkeavstemning om en grunnlovsendring som tillater ubegrensede gjenvalg på presidentembetet og andre folkevalgte. Et lignende forslag ble nedstemt i desember 2007, men denne gangen kom Chavez og hans tilhengere seirende ut. Det ble nok et valg som splittet den venezuelanske befolkningen i to, der opposisjonen i stor grad klarer å styre diskusjonen vekk fra de politiske forslagene og mot hvorvidt man er tilhenger eller motstander av Chavez. Og valgåret bare fortsetter; med flere potensielt avgjørende presidentvalg og folkeavstemninger.

STUDVEST

25. mars 2009

Eksponert. Fotografens øyeblikk.

line andreassen silseth Fotojournalist

«Men när jag blundar finns allting kvar varenda tanke allt som vi var ja när jag blundar, är vi alltid som en du finns här hos mig och jag är vacker igen.» RAYMOND & MARIA - NäR JAG BLUNDAR

25.mars 2009 STUDVEST

DEBATT

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til matias@studvest.no.

Leserbrev.

Avklaring på svar til studentene ROLF K. REED REKTORKANDIDAT

Arbeidsutvalget og NSU-UiB ber i et

åpent brev til rektorkandidatene om avklaringer på våre standpunkt til noen av de kravene studentene tidligere har framsatt og som ble debattert i Studentparlamentet i forrige uke. Lik rett til utdanning : Dere etterlyser

klarhet i mitt standpunkt knyttet til prinsippet om lik rett til utdanning. La meg slå fast: det er ikke personlig økonomisk situasjon som skal avgjøre om og ved hvilken institusjon man skal kunne ta høyere utdanning. Den enkeltes personlige økonomi skal ikke hindre noens rett til høyere utdanning. Finansiering: Avklaringen på dette punktet er rettet til min motkandidat, men la meg likevel peke på at de siste tallene for resultatoppnåelse i form av avlagte studiepoeng, publikasjonspoeng, doktorgrader, finansiering fra Forskningsråd og EU med mer tyder på at UiB i 2010 får et betydelig budsjettkutt. Dette illustrerer behovet for å tilrettelegge for eksternt finansiert forskning og å rette blikket mot andre finansieringskilder enn basisbevilgningen UiB får over Statsbudsjettet.

Studentarbeidsplasser : Jeg har ikke stilt spørsmål ved behovet for studentarbeidsplasser – for det er viktig at studentene bruker sin studietid på lærestedet - men jeg har påpekt at det er viktig å se på om vi skal tenke nytt og med utgangspunkt i hvordan kunnskapsintensive virksomheter utformer sine arealer. La meg presisere at det jeg sa var: Har vi riktig antall, på riktig plass og med en riktig utforming for 2010 og årene som kommer? Har studentarbeidsplassene en slik utforming at de er attraktive for studentene og bidrar til best mulig læring? Er utformingen tilpasset studentenes læringsmetoder og i tråd med dagens teknologiske muligheter, eller tenker vi som vi gjorde i 1970? stude n te n g a s j e m e n t : Studentene besitter – naturlig nok – en unik og god kompetanse på egen situasjon, og det er viktig i videreutviklingen av UiBs utdanningstilbud og læringsmiljø å ha en aktiv samhandling med studentgruppen omkring alle forhold som gjelder deres studiesituasjon. Jeg og mitt team er opptatt av hvor viktig det er for UiB at vi har et kraftfullt studentengasjement på alle nivå i organisasjonen. Studentengasjementet har ulike funksjoner på ulike nivå. For eksempel vet vi – og har erfart personlig – at studentenes

Leve n de

engasjement i programstyrer og liknende organer i fagmiljøene, har vært av avgjørende betydning for kvalitetsutviklingen i de enkelte studieprogrammene. Vi ønsker studentengasjement i arbeidet med sentre for fremragende undervisning for å styrke UiBs utdanningskvalitet, vi ønsker nær dialog og samhandling med studentorganisasjonene i å tilrettelegge best mulig for studentengasjement, og gjennom dekangruppen vil vi arbeide for at både fakultets- og instituttnivået ser betydningen av og legger til rette for engasjement fra studentene. Dere nevner Villaen spesielt. Jeg ser ikke Villaen som det ene og sentrale element som er avgjørende for om vi har et godt studentengasjement. Kontorlokalene som var der, må erstattes og så vidt vi vet er dette arbeidet i god gang og vil bli fortsatt.

med andre løsninger for å dekke studentorganisasjonenes kontorbehov. Det er ukjent for oss hvordan rektor på bakgrunn av sakens status og UiBs økonomi, kan love at Villaen skal gjenoppbygges. Dette må også sees i relasjon til at UiB i 2010 forventes å få en meget merkbar nedgang i budsjettet på grunn av manglende resultatproduksjon slik vi har påvist i vårt innlegg i På Høyden om hvordan UiB egentlig hevder seg nasjonalt og internasjonalt (http://nyheter.uib. no/?modus=vis_leserbrev&;id=43108). Når Grønmo lover gjenoppbygging av Villaen, må han enten sitte på opplysninger som ikke er tilgjengelige for oss, ha et mer optimistisk syn på UiBs framtidige budsjetter enn det produksjonstallene gir grunnlag for å forvente, eller love noe han vet det ikke kan skapes budsjettdekning for. Jeg håper at punktene ovenfor er avkla-

Vi har prøvd å undersøke status for

Villaen hos universitets sentraladministrasjon og fått vite at så langt ser restaurering av Kvarteret, inkludert riving av Villaen, å ha kommet opp i nesten 60 millioner – og da er ikke et nytt Villa-prosjekt inkludert. Etter det vi har fått vite, er det ikke planlagt eller søkt om byggetillatelse for et nytt bygg på tomten for den villaen som ble revet. I mellomtiden arbeides det

rende, og når det gjelder svarene på de øvrige utfordringene dere ga oss, finnes disse på min side på Facebook. På vegne av meg selv og de andre i mitt rektorteam vil jeg takke for en god og konstruktiv samhandling og dialog med NSU så langt, og jeg håper vi får anledning til å fortsette dette også etter valget.!

Leserbrev.

Utdanning og karriereveier LISE ØVREåS VISEREKTORKANDIDAT I REKTORTEAM MED ROLF K. REED

ERNST NORDTVEIT

En sentral faktor når studenter skal vel-

ge studium, er interesse og motivasjon for faget. Samtidig er det viktig at utdanningen oppleves som relevant i forhold til det målet de har med å ta høyere utdanning – enten det er forskning eller arbeid i forvaltning, skoleverk eller næringsliv. Mulighetene for et interessant arbeid der de får bruke den kompetansen de har opparbeidet gjennom utdanningen, er naturlig nok heller ikke uten betydning. Universitetet tilbyr forskningsbasert undervisning, og mange av studentene som begynner ved UiB, har et ønske om å bli forskere. For andre vokser ønsket fram etter hvert som de studerer og får innsikt i forskningens spennende verden. Samtidig ser de at en karriere som forsker, kan være en uforutsigbar karriere. Ett av de sentrale punktene i Reed-teamets valgprogram er styrket rekruttering og forutsigbar forskerkarriere. Min oppgave som viserektorkandidat for utdanning og rekruttering i de neste fire årene, dersom vi blir valgt, skiller seg fra viserektors oppgave i den sittende og tidligere ledelse på flere områder, ved at jeg også blir ansvarlig for arbeidet med

forskerrekruttering og utvikling av karrieremuligheter for de som uteksamineres fra universitetet. Spesielt viktig blir det at vi må tenke langsiktig og i større grad tilrettelegge karriereløpet til studentene fra bachelor via master og PhD-nivå fram til en karriere som selvstendig forsker og forskningsleder. For UiB som forskningsuniversitetet, er det viktig å ha gode og engasjerte forskere. For å kunne utvikle og ta vare på disse engasjerte forskerne trenger vi å bygge opp og ha et forpliktende samarbeid med gode miljøer rundt UiB, både innen næringsliv, forvaltning og forskningsinstitusjoner. UiB trenger samarbeidspartnere, og UiBs nyutdannede kandidater trenger et spekter av jobbmuligheter. For utviklingen av Vestlandsregionen er det dessuten viktig at kunnskapen blir værende i regionen og at en unngår såkalt ”brain drain”. Det er imidlertid ikke like lett for alle ferdig utdannede kandidater med høyere utdanning, å få arbeid – eller relevant arbeid - i regionen. Både NIFU-STEPs og Karrieresenteret i Bergens kandidatundersøkelser fra 2007 viste at av de uteksaminerte kandidatene fra UiB, var det de med samfunnsvitenskapelige og humanistiske utdanninger som lå på de to første plassene på statistikken over de som var arbeidsledige eller hadde ikke-relevant arbeid. NIFU-STEPs videre analyses viser imidlertid at alle uteksaminerte kandidater til syvende og sist får seg arbeid, men da må de være villig til å

flytte til andre byer i Norge hvor det er et større tilbud om arbeid for forskere og høyt utdannede, som bl.a. Oslo, Trondheim og Stavanger eller til utlandet. Vi mener at store deler av denne kompetansen bør forbli i Bergen og at vi bør legge forholdene til rette for dette. Som hovedeierne av Unifob og og Chr. Michelsen Research (CMR) vil UiB ha stor mulighet for å medvirke til oppretting av relevante arbeidsplasser i Bergen. UiB må derfor gå i dialog med Unifob om å opprette en eller flere Unifob-avdelinger innen temaer som er av sentral interesse for UiB og dets nærmiljø. Unifob kan bare gjøre dette innen tema som har et slikt omfang og forventet varighet at det går an å satse på en langsiktig og økonomisk bærekraftig måte. For å bedre UiB-kandidaters arbeidsmuligheter i Vestlandsregionen innenfor alle fagområder og utvikle regionen som kunnskapsregion, er det dessuten viktig å styrke eksisterende samarbeid med andre forskningsinstitusjoner, næringsliv og forvaltning og å etablere nye samarbeidsrelasjoner. Det er en myte at økt nærings- og sam-

funnslivstilnærming bare vil gagne de fakultetene som allerede underviser i instrumentelt nyttige og profesjonsorienterte fag, som jus og medisin. Nettopp innenfor humaniora, samfunnsvitenskap og psykologi kan det være mye å hente på å få en

tilnærming mellom forskning og utdanning på den ene siden og nærings- og samfunnsliv på den andre. Dette er ikke minst viktig for studenter ved Det humanistiske og Det samfunnsvitenskaplige fakultet med tanke på framtidige karrieremuligheter, noe også studenter fra disse fakultetene gir uttrykk for i en støttegruppe for Reed på Facebook. Rolf Reeds rektorlag ønsker et sterkere fokus på kompetanseformidling, helhetlige studieløp, og bedre samhandling mellom universitet, offentlig sektor, og næringsliv. Et slikt fokus er nødvendig for å synliggjøre nettopp den kompetansen som finnes på Det humanistiske og Det samfunnsvitenskaplige fakultet og som vi mener kan tydeliggjøres på en bedre måte enn det som gjøres i dag. Det er derfor viktig å jobbe for at UiBs fremtidige ledelse setter samarbeid mellom næringslivet og fagmiljøene og studentene høyt på agendaen for alle fagområder, og kanskje særlig innen samfunnsvitenskapene og humaniora. Vi ønsker en konstruktiv og framtidsrette dialog med studenter, fagmiljø og potensielle arbeidsgivere på dette viktige området. Det er nødvendig både å synliggjøre kompetansen for den enkelte kandidat og den samlede kompetanse som finnes i Bergensområdet og gjør dette til et attraktivt område å etablere kompetansekrevende forvaltningsorgan eller bedrifter.

STUDVEST 25.mars 2009

DEBATT Debatt.

Bli med på å skape morgendagens universitet! SIGMUND GRøNMO, BERIT ROKNE og KUVVET ATAKAN OG ASTRI ANDRESEN

Takk for det åpne brevet til rektorkan-

didatene fra arbeidsutvalget i NSU-UiB i Studvest 18. mars. Det gir en god anledning til å framheve noen viktige utfordringer for UiB i de kommende årene. Mange av dere spør dere sikkert om hvordan universitetsutdanningen vil stå seg i en tid med større arbeidsledighet og konkurranse om de attraktive jobbene. AU i NSU-UiB spør om vi vil prioritere å synliggjøre overfor nærings- og arbeidslivet hva våre kandidater kan. Dette vil vi fortsatt prioritere høyt. Utgangspunktet er godt. En ny undersøkelse fra forskningsinstituttet NIFU STEP viser at en bachelorutdanning fra UiB og Universitetet i Oslo gir størst sannsynlighet for heltidsjobb, sammenlignet med NTNU og Universitetet i Tromsø. Undersøkelsen viser også at det å ta en høyere grads utdanning er noe av det smarteste du kan gjøre for å greie deg godt i arbeidslivet – i gjennomsnitt fikk 92 prosent jobb innen et halvt etter studiene var fullført. Vi må møte krise og økende arbeidsledig-

het med satsing på kvalitet i alle leddene av utdanningen – fra akademisk danning, via studie- og læringsmiljø, gjennom internasjonal studentutveksling og studiefinansiering - til vektleggingen av gode forhold for å drive studentkultur og – organisasjonsliv. Vi vil fortsette arbeidet med å heve det nasjonale og internasjonale omdømmet til UiB. Sist, men ikke minst vil vi legge vekt på å synliggjøre og profilere universitetsutdanningen overfor nærings- og samfunnslivet.

I så måte har vi allerede sørget for fagspesifikke mastertitler, og vi mener at vi også bør innføre fagspesifikke bachelortitler. En utdanning ved forskningsuniversitetet vårt skal være et kvalitetsstempel som sier at studenten herfra har den beste spesialiserte fagkunnskapen i landet, samtidig som de har en bred innføring i akademisk og analytisk tenking og handling – enere på hvert sitt felt. Forrige gang vi hadde nedgangstider og

stor arbeidsløshet i Norge, ved overgangen fra åtti- til nittitallet, ble studenttallet nesten doblet på få år. Ser en på effektene av dette utdanningsløftet, ble utdanningsnivået i Norge hevet radikalt. En hel ny generasjon av arbeidstakere skapte seg et nesten nytt arbeidsmarked der universitetsutdanning ble viktigere enn noen gang. Men den store studenttilstrømmingen gjorde at universitetenes bygningsmasse, lærekrefter, pedagogiske kapasitet og infrastruktur ble overbelastet. Norske institusjoner har slitt med skeivforholdet mellom tilgangen på ressurser og omfanget av oppgaver helt til i dag, og vi har neppe kapasitet til å gjenta et nytt løft av slike dimensjoner uten å få kompensert for det av regjering og storting. Med fullfinansiering og tilstrekkelige

ressurser til stillinger, utstyr og infrastruktur kan vi imidlertid ta imot en god del flere studenter. Vi vil overbevise myndighetene om at vi har svaret på fremtidens utfordringer: Satsing på kunnskap i form av kvalitet på utdanning og forskning, slik at vi kan konkurrere med de beste universitetene i verden. Vi har særlig store utfordringer på de store utstyrstunge studiene på Mat.nat.,

Debatt.

Reed blir hele UiBs rektor TALLAK RUNDHOLT

ERIK HANSON

MASTERSTUDENT AHKR

MASTERSTUDENT MATEMATIKK

Studentparlamentet, Universitetet i Bergens øverste studentorgan, forkastet i forrige uke et forslag om å ta side i rektorvalget. Dette hindrer verken studentene eller våre tillitsvalgte i å ta standpunkt. Det er gledelig at studentpolitikere som Holan og Skaar toner flagg i debatten og bidrar til studentengasjement rundt rektorvalget. De to peker på godt samarbeid mellom rektor Grønmo og studentenes tillitsvalgte. Dette er også vårt inntrykk, men overraskende observasjon, og bør være en selvfølge. Kandidatene skal først og fremst måles på hvilken retning de ønsker å dra universitetet i årene fremover.

rektor. Reed-teamet går ikke til valg på å avskaffe valg. Studentenes medbestemmelsesrettigheter gjennom demokratiske systemer er sikret og vil bestå uansett hvilken rektor vi måtte velge. Studentenes medbestemmelse er ikke truet av debatten rundt ledelsesformer, men snarere av svært varierende og til tider mangelfulle reelle muligheter til innflytelse. På mange fakulteter og institutter trengs det en holdningsendring fra ledelsen for å bøte på dette. Ledelsen bør i større grad legge til rette for økt studentengasjement og medbestemmelsesrett også på fakultets- og instituttnivå og ikke bare nøye seg med det studentengasjementet som oppstår i enkelte kretser rundt valgtider. Derfor er det viktig å involvere studentene mer i forskningen som foregår på universitetet.

Holan og Skaar sitt innlegg kan oppfattes som

om studentene står samlet i sin støtte til sittende rektor. Dette er ikke riktig. Studentparlamentet i sin helhet har valgt ikke å ta stilling i valget, men ni av studentrepresentantene har gitt sin støtte til Rolf Reed, mot tolv som stiller seg bak Grønmos kandidatur. Debatten og aktiviteten i sosiale medier som Facebook eller interne debattsider viser et meningsmangfold blant studentene som tilsvarer den uenigheten som kommer til uttrykk blant universitetets ansatte. Bare valget vil vise hvor stor støtte kandidatene har blant studentene. Grønmos støttespillere benytter seg av et stråmannargument når de skyver spørsmålet om valgt mot ansatt rektor foran seg i debatten. Rolf Reed har gjort det klart at han vil respektere det flertallet på universitetet som ønsker en valgt

Studentengasjementet ved UiB må spres

til alle deler av institusjonen, ikke bare konsentreres på topp. Det finnes ulike oppfatninger om Grønmo er studentenes rektor. Det kan være lettere å enes om en betegnelse som studentpolitikernes rektor. Rolf Reed vil bli en rektor som evner å se helheten i både utdanningsløp og organisasjon, og som kan spisse Universitetet i Bergen i retning økt og mer direkte studentdeltagelse på alle plan i organisasjonen. Grønmos støttespillere er raske med å ta UiBs hopp på The Times’ rangeringsliste til inntekt for egen fortreffelighet. De glemmer at det er hele universitetssystemet som har bidratt til denne positive utviklingen. Et heltlig perspektiv på universitetet er en nødvendig kvalitet hos institusjonens leder, og Rolf Reed vil være hele universitetets rektor.

Med. odont og Psykologi. Myndighetene har prissatt studieplassene for lavt i forhold til kostnadene. Nå er tiden inne for å få hevet disse satsene slik at studentene får det beste utstyret og studieforholdene som er mulig å skaffe. En like stor utfordring har vi med å følge opp kvalitetsreformens intensjoner om god veiledning og tett oppfølging av studentene. Vi ser det på HF, SV og særlig på juss, der det er mange studenter i forhold til vitenskapelig ansatte. Vi må evaluere innholdet i og oppbygging av studietilbudet, og sikre at dette fører til endringer dersom resultatet tilsier at det er nødvendig. Hele tiden skal vi ha i sikte forskningsbasert undervisning, og å bedre integreringen av studenter i universitetets forskning. Og vi må ha nok ressurser til gode studieopplegg. AU i NSU-UIB spør om vi vil hente inn penger fra privat sektor. Det vil vi. Men universitetets finansiering må fortsatt baseres på statlige midler. Det er den statlige grunnfinansieringen som sikrer universitetenes langsiktige utvikling, ikke minst når det gjelder utdanningsprogrammene. Spesielt i krisetider, som nå, vil det være lite fornuftig å vri oppmerksomheten over fra statlig til privat finansiering. I slike tider vil næringslivet vanligvis bidra mindre enn ellers til forskning og utdanning, mens staten derimot bruker mer penger enn ellers, for å motvirke uheldige virkninger av krisen. Også når det gjelder eksternfinansiering

av forskning, vil hovedkildene i tiden som kommer være offentlige midler, kanalisert gjennom NFR og EU. I tillegg er det svært viktig å satse så mye som mulig på samarbeid med og finansiering fra næringsli-

vet. For eksempel fornyer vi i disse dager en større langsiktig samarbeids- og finansieringsavtale med StatoilHydro. Skal kvaliteten på studiene heves må studentene få anledning til å studere på fulltid. Dagens studiefinansiering dekker bare ti måneder, mens studiene går over elleve. Vi mener det er et stort sløseri med studentenes tid at de må jobbe kvelder og helger for å få endene til å møtes. Den internasjonale kampen om de beste studentene og de beste lærekreftene blir stadig mer intens. Ved siden av høy kvalitet på utdanningstilbudet, er kvaliteten på studielivet og gode velferdstilbud i Bergen en viktig konkurransefaktor. Dersom vi skal vinne konkurransen om de beste studentene – norske og internasjonale, er det helt avgjørende at vi får etablert flere gode, moderne og sentrumsnære boliger for studenter. Som student kan du være med å påvirke

universitetet og utvikle UiB som landets beste studentsted. Student- og universitetsdemokratiet har vi bygget opp gjennom årtier. Ledelsen ved UiB har til nå vært forankret i fagmiljøene og basert på tillit og legitimitet blant de ansatte og studentene. Studentene spiller en sentral rolle i denne sammenhengen. Dere har representanter i viktige utvalg og styrende organer, og dere deltar i valg av ledere på ulike nivåer. Rektorvalget er spesielt viktig i så måte. I motsetning til motkandidatene våre i dette rektorvalget, som personlig ønsker ansatt rektor, og har arbeidet for dette i år, vil vi arbeide aktivt for at dette ikke skal bli det siste rektorvalget ved UiB!

Debatt.

Reed: Kan du svare meg på mine to spørsmål? BEN HOLAN NSU LEDER 2008

Det er av mange blitt påpekt at teamet

ditt har vært utydelige på hvor dere står i spørsmålet om valgt eller ansatt rektor ved UiB. Under valgstyrets rektordebatt i «egget» 20. mars poengtert du i ditt innlegg at teamet ditt ikke går til valg på ansatt rektor. Jeg oppfattet at du forsøkte å avdramatisere oppfatningen av deg selv som udemokratisk, ved å vise til at teamet ditt ikke har skrevet hva dere egentlig mener i plattformen. For meg var det derfor på sin plass å spørre om et konkret svar på hvor dere står. Da jeg fikk ordet spurte jeg deg direkte om du var enig i følgende: 1. Er det ikke sant at: * Du (Reed) er for ansatt rektor? * At teamet ditt er for ansatt rektor? * At dine viktigste støttespillere er for ansatt rektor? Så spurte jeg deg: 2. Kan du gi meg en garanti for at du ikke ville arbeide for ansatt rektor de neste fire årene dersom du skulle bli valgt? Mange innlegg under debatten kom

fra dine eller Grønmo sine støttespillere,

og siden jeg er en kjent støttespiller for Grønmo forstår jeg hvis du forventet og oppfattet spørsmålet mitt som kritisk mot ditt kandidatur. Etter min mening var spørsmålet likevel berettiget, men verken usaklig eller ment å være provoserende. Helt oppriktig så ønsker jeg svar på to legitime spørsmål fordi jeg vil at de som stemmer på deg skal vite hva de stemmer på. Reaksjonen din var mildt sagt overraskende. Du reagerte med å latterliggjøre spørsmålet. Du nærmest hånte meg for ikke å ha lest teamet ditt sin plattform (jeg sa aldri at jeg ikke hadde gjort det), deretter beskyldte du meg for å være uvitende. I tillegg mente du at jeg brukte en form for retorikk som du ikke kom til å la deg lure av, og så avsluttet du med å IKKE svare på noen av spørsmålene min. I påfølgende replikkveksling forsøkte jeg å få frem at jeg ikke hadde sagt at jeg ikke hadde lest plattformen, og at alt jeg ba om var et konkret svar på ditt ståsted. Du svarte med å nærmest rope til ordstyrer at jeg ikke kunne få to replikker. Så jeg forsøker igjen: Kan du svare

meg på mine to spørsmål? Og i tillegg: Synes du måten du svarte meg på er en rektor verdig?

25.mars 2009

KULTUR

STR ÆDET STENGES – OG ÅPNES IGJEN

•

David Holmes og Mark Lane, mennene som det siste året har drevet Strædet, stenger fra april den populære puben, men ikke fordi det går dårlig. – Vi vil flytte til et større sted som er bygd til formålet og som har muligheten til å være åpen på dagtid. Problemet med Strædet er at den er bra når du har en god konsert eller en klubbkveld, men det er vanskelig å få folk hit tidlig om kvelden eller i ukedager, sier David Holmes til bloggen Untz Untz. Det nye stedet vil ha plass til over 200 personer og kan være klart i september.

Det Akademiske Kvarter.

BSTV.

– Et stort l Bergens studentorganisasjoner er i skyene etter at rektor Sigmund Grønmo på lørdag lovet at Kvarteret skal få tilbake sitt kontor- og sosiallokale Villaen. Tekst: HALVOR RIPEGUTU Foto: ERLEND RONOLD

RAKRYGGET. Sjefredaktør Linn Engesvik skal lede student-TV gjennom de usikre tidene.

Kan bli web-TV Nedleggelsen av den lokale TVkanalen BTV gjør at Bergen Student-TV nå må se seg om etter ny sendeflate. Tekst: THOMAS COOK Foto: ERLEND RONOLDD

Bergens Tidende (BT) skal den 1. april innstille om nedleggelse av BTV, som gir student-TV sendetider per dags dato. Dette gjør at Bergen Student-TV (BSTV) må se seg om etter nye måter å lage TV på, enten det blir på fjernsyn eller på Internett. – Det er klart det er fare for at det blir en nedgang i oppslutningen ved en eventuell overgang til nett-TV. Blant folk i byen vil en antageligvis miste seere, sier Helge Østbye, professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB). Ifølge Østbye er studenter antagelig mer tilbøyelige til å kunne gå over til Internett enn andre brukergrupper, men det krever iherdig arbeid å skifte format på denne måten. – Det vil kreve en omfattende markedsføring. Dessuten må man ha et desto bedre tilbud når man skal få folk til å velge en mer kronglete vei og dårligere bildekvalitet.

STUDVEST

-TVINGES TIL Å TENKE NYTT Flere mener at en rendyrking av kanalen i én form – fremfor dagens situasjon med både Internett og fjernsyn – kan medføre en kvalitetsøkning, men man står allikevel i fare for å miste seere.

Kriser som dette tvinger kanalen til å tenke nytt. Henrik Hylland Uhlving, grunnlegger av BSTV.

– Kriser som dette tvinger kanalen til å tenke nytt, sier Henrik Hylland Uhlving, TV-kanalens grunnlegger. Dagens sjefredaktør i BSTV, Linn Engesvik, ser ikke mørkt på fremtiden. – Vi legger ikke ned StudentTV uansett. Det som skjer nå er en utfordring, og vi ser på muligheter for å endre formatet vårt.

INGEN SUTRING Grunnleggeren av BSTV oppfordrer kanalen til å stå med rak rygg gjennom de turbulente tidene. – Her er det ingen som mister jobben, som i BTV. Man kan ikke sutre over dette eller synes synd på dem. Tvert i mot, i et større perspektiv blir nok dette en nyttig erfaring for de som har vært med på det, sier Uhlving. Linn Engesvik tror også at BSTV kan bli sterkere av denne opplevelsen. – Vi er et ungt medium og dette

får oss til å vokse. Det gir oss erfaring, og på sikt gjør det oss sterkere. Bjarte Trettenes, nyhetsleder for levende bilder i BT, tror ikke nødvendigvis en eventuell omlegging til nett-TV er et stort problem. – Man står i fare for å miste seere ved å gå fra to plattformer til én, men BSTV retter seg mot en gruppe som er heftige nettbrukere, så det behøver ikke å være negativt å gå over til Internett, sier han.

Bergen Student-TV • En organisasjon som lager fjernsyn av og for studenter i Bergen • Målgruppen er studenter tilknyttet UiB, NHH, HiB, BAS, NITH og KhiB, men i praksis også MI, Noroff og BI. • En sentral intensjon er å knytte tettere bånd mellom Bergen by og studentene, ved å gjøre studentene tydeligere i bybildet og bybildet tydeligere for studentene. • Ønsker også å gi studentene et innblikk i hverandres hverdag, på tvers av hvilke institusjoner de tilhører. • Hadde vår første sending i april 2003. • Er opp imot 80 medlemmer. • Sender på BTV lørdager (1800-1900) og søndager (17301830,2200-2300) (kilde: www.bstv.no)

– Det var fantastiske nyheter og en stor overraskelse. Jeg visste ingenting, sier en ekstatisk Erik Oramas, leder av Kvarterstyret. Under jubileumsmiddagen til Studentersamfunnet på lørdag kom rektor Sigmund Grønmo med en kjempeover raskelse til studentkulturen i Bergen. Universitetet vil stille et nytt hus til disposisjon for Kvarteret og dets tilknyttede organisasjoner. Dette huset skal stå ledig fra høsten av. Dette er en erstatning for den såkalte Villaen, som måtte rives i februar i fjor. Dette bygget fungerte som kontorlokale og sosialt samlingspunkt for organisasjonene tilknyttet studentkulturhuset.

EGENTLIG IKKE VILLA – Etter at Villaen raste sammen, observerte vi hvor viktig den hadde vært for de frivillige studentorganisasjonene som et hovedkvarter. Vi har derfor sett etter en erstatning helt siden da, sier Sigmund Grønmo selv. Han forteller at denne løsningen dukket opp veldig nylig. – Slik sett var jubileumsmiddagen til Samfunnet en utmerket anledning til å annonsere dette. Samfunnet er den eldste og på mange måter mest samlende studentorganisasjonen i Bergen, sier han. Teknisk sett er bygningen imidlertid ikke er en villa. – Det er et hus som til nå har vært benyttet av bedriftshelsetjenesten og noen IT-avdelinger. De vil flytte ut i løpet av de nærmeste månedene og vi regner med at studentorganisasjonene kan flytte inn i løpet av høsten, sier Grønmo.

– De midlertidige lokalene vi har brukt har ikke vært et optimalt samlingspunkt for oss. Det har vært vanskelig å samle organisasjonen og være sosial på tvers av de forskjellige gruppene og med de andre organisasjonene, sier Oramas. Han tror dette bygget var akkurat hva Kvarteret trengte for å snu trenden med dårlig rekruttering. – Når Villaen har vært nede, har vi ikke hatt anledning til å gi de frivillige et like bra sosialt tilbud som vi burde. Det har gjort det vanskeligere å rekruttere nye

Dette er absolutt et vendepunkt for rekrutteringen. Erik Oramas, leder for Kvarterstyret.

og samtidig beholde de frivillige vi allerede har, sier Oramas. – Dette er absolutt et vendepunkt for rekrutteringen og et stort løft for studentkulturen.

SENDTE BREV Oramas får støtte fra Studentersa m f u n net s leder Rebek ka Kvelland. Det var hun som mottok Villaen på vegne av studentorganisasjonene. – Hvis man ikke har sted å være, kan man heller ikke ha tilhørighet. Studentersamfunnet sendte forrige sommer et brev til universitet der vi understreket hvor viktig Villaen er for samarbeidet mellom studentorganisasjonene. Det er fantastisk at vi nå ha fått denne erstatningen, sier Kvelland.

– VIL SNU TRENDEN For Erik Oramas har spesielt det sosiale aspektet ved Villaen vært et savn:

Faksimile Studvest nr. 3 2008.

STUDVEST

25.mars 2009

CASIO X 10

• I helgen gikk den gigantiske festivalen South by Southwest av stabelen og på den norske fronten får nok bergensbandet Casiokids prisen for best innsats: De spilte totalt ti ganger i løpet av festivalen, melder NTB. Også Ungdomskulen og The New Wine spilte på festivalen, men Ida Maria endte med å kansellere sine to konserter på onsdag og torsdag grunnet visaproblemer for bandmedlemmene hennes. Hun dukker imidlertid opp på en fest arrangert av kjendisbloggeren Perez Hilton i Hollywood lørdag. Ifølge Hiltons blogg er Ida Maria en av hans «nye obsessions».

NY ADMINISTR ATIV LEDER PÅ K VARTERET

• Thomas Evensen er ansatt som ny administrativ leder i Kvarteret. Evensen har tidligere jobbet blant annet i klubbarrangøren ved Kvarteret NG2, BORG, og tiltrådte i jobben sin på mandag. Administrativ leder er en heltidsstilling med ansvar for den daglige driften av Kvarteret.

PONY THE PIR ATE SIGNERER MED SONY

– Dette er en stor dag. Nå har vi en avtale som gir oss full frihet i utform• ing av musikk og artwork, og gleder oss nå til å begynne albuminnspilling, sier Pony the Pirate i en pressemelding etter at det er klart at de har fått en platekontrakt med Sony BMG. Bandet, som spilte i Hulen for to uker siden, har vært i samtaler med plateselskapet siden de spilte på by:Larm. Første konsekvens av avtalen er singelrelease av Urørt-vinnerlåten «Walk the Shame» i april.

løft for studentkulturen Reed: – Det kunne gjerne ha kommet før Rektorutfordrer Rolf Reed stiller seg kritisk til at Grønmo slapp Villa-nyheten så nært opp til rektorvalget. – La meg si det sånn: Timingen var god for Grønmo. Jeg synes det var overraskende at dette kom så tett opp mot valget og jeg mener det gjerne kunne ha kommet før, sier Rolf Reed, Sigmund Grønmos utfordrer i rektorvalget som starter på fredag. Det er seks dager etter at den sittende rektoren kunngjorde at Kvarteret skulle få en ny Villa. – Som sittende rektor som stiller til gjenvalg har man et ansvar. Man må tenke over hva man gjør og ha en balanse i valgkampen. Det kan være tilfeldig, men jeg synes det er rart at slike nyheter kommer så nært opp mot valget, legger Reed til.

– SETT LENGE ETTER ERSTATNING Grønmo er naturlig nok kraftig uenig med Reed:

–Helt siden Villaen ble revet har vi sagt at vi trengte å finne en erstatning for Villaen, ikke bare under valgkampen, sier Grønmo. – Studentersamfunnet fylte 75 år nå, og vi ønsket å gi dem en gave. Det må vi kunne få lov til. Det går ikke an å slutte å lede Universitetet bare fordi det er rektorvalg, og jeg synes vi alle skal samles rundt dette og glede oss sammen med studentene.

TROR DET ER TILFELDIG Professor i sammenliknende politikk ved UiB, Frank Aarebrot, var også på Jubileumsmiddagen til Samfunnet lørdag. Han tror først og fremst det hele var en tilfeldighet. – Universitetet har nok jobbet med dette lenge, og i og med at dette var jubileum, var det naturlig å kunngjøre nyheten da. Hadde det ikke vært jubileum, hadde det kanskje vært en måned senere, sier Aarebrot og legger til: – Selvfølgelig, Grønmo har nok ikke noe imot at dette kommer i valgkampen, man tar jo den manna fra himmelen man kan få, men det er nok ikke hovedgrunnen.

Tror Villaen kan hjelpe Grønmo Helene Christiansen, leder av Norsk Studentunion, Universitetet i Bergen (NSU-UiB) tror nyheten om Villaen kan hjelpe Grønmo i valget. – Det vi ser er at han prioriterer studentene og det kan godt hende at det vil hjelpe han i valgkampen, men det ikke nødvendigvis en direkte link. Det er flere faktorer som avgjør hvordan studentene stemmer, ikke bare enkeltsaker.

Det er utvilsomt et veltimet frieri til studentene. Martin Skarra, tidligere Universitetsstyremedlem.

STUDENTKULTURGLEDE. Disse lederne for studentorganisasjonene gleder seg over å flytte inn i den nye Villaen i Fosswinkels gate 7. Fra venstre: Stine Henriksen, president i Realistforeningen, Jørgen Knutsen, leder i Akademiske Studenters Forening, Sigve Berge Hofland, teatersjef i Immaturus, Erik Oramas, leder for Kvarterstyret og Rebekka Kvelland, leder for Samfunnet foran det nye huset deres.

Hun mener likevel ikke dette er bevisst taktisk spill fra Grønmo. – Dette var ment som en bursdagsgave til Studentersamfunnet, og Grønmo understreket også i talen sin at det ikke er ment som valg-

flesk, sier Christiansen. Martin Skarra, jusstudent og tidligere medlem av Universitetstyret, tror imidlertid det ikke vil hjelpe han. – La meg si det sånn: Hadde det ikke blitt noen Villa, hadde Grønmo nok tapt stemmer. Det er stort sett velgermassen hans som får glede av bygget, det vil si studenter på HF og SV. Han betegner samtidig Medisin, Mat-nat og Jussen som kjerneområdene til Reed. – Han hadde nok fått flere stemmer om han hadde pusset opp noen bygninger på ett av disse fakultetene, sier han. Skarra mener likevel den nye Villaen er en positiv nyhet. – Det er jo hyggelig også, men det oser god timing. Det er utvilsomt et veltimet frieri til studentene.

25. mars 2009

STUDVEST

KULTUR Studentparlamentet ved HiB.

Vil ha studentrabatt p Disse studentpolitikerene jobber for billigere kino, teater og konserter. Men først må de få byrådet i Bergen til å forstå hva de mener. Tekst: STINE BRITT RøSHOL Foto: ERLEND RONOLD

– Vi ønsker at kulturtilbudet skal være lettere tilgjengelig for studenter, og vil derfor at kommunen skal vedta at det skal være et kulturkort for alle studenter i Bergen, sier Isabel Jensen Grindheim, leder for kulturkort-gruppa i Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen (SP-HiB).

Vi krever ikke at kommunen skal betale for at studenter skal få gå på kino Isabel Jensen Grindheim.

Nå viser det seg imidlertid at politikerne som skal stemme over vedtaket ikke har forstått prinsippet bak rabattordningen. Byrådet har i Studentmeldingen foreslått en ordning slik at bare førstesemesterstudenter skal få tilbud om kulturkort. – Vi krever ikke at kommunen skal betale for at studenter skal få gå på kino. Det viser at de har misforstått vårt forslag. Det vi ønsker er at kommunen bevilger støtte i form av et engangsbeløp til opprettelsen av en nettside og til produksjon av selve rabattkortet. Det er kulturinstitusjonene selv som skal stå for rabattene, forklarer Jensen Grindheim.

LOBBYVIRKSOMHET SP-HiB har lobbiert for at politikerne skal forstå hva de faktisk prøver

Ja til billigere kino. Isabel Jensen Grindheim og Gustav Mikael Dahl i Studentparlamentet ved HiB ønsker et kulturkort med rabatter for bergensstudentene.

å få gjennomslag for, men politisk rådgiver for byråd Henning Warloe, Haakon Thuestad, var ikke oppdatert på saken da Studvest kontaktet ham. –Vi har ingen råderett over private aktører og når det gjelder Bergen Kino så har ikke de råd til å gi større rabatter enn de allerede gir, begynner Thuestad før han får saken forklart. – Dersom dette dreier seg om en søknad om midler til oppstart av en

nettside, vil vi se nærmere på det. Vi er alltid positive til tiltak som gjør kulturtilbudet mer tilgjengelig for studenter.

GOD REKLAME Det er flere av kulturarrangørene som allerede gir studentrabatt, men et problem for mange av dem har vært å nå ut med denne informasjonen. – Det vil være lettere for både ar-

rangører og publikum om tilbudene var presentert på en felles nettside, mener Gustav Mikael Dahl, leder for SP-HiB. Både han og Jensen Grindheim tror at et kulturkort vil gjøre det lettere for studenter å benytte seg av Bergens mange kulturelle tilbud og trolig sørge for et økt og mer variert kulturkonsum. – Vi vil oppnå at studenter bru-

ker kulturbergen mer, noe som kan bidra til at de vil bosette seg i byen etter endt studietid. Dessuten kan det være med på å lokke flere nye studenter hit, sier Dahl og legger til: – Dersom kulturkortet blir et varemerke vil det være god reklame for institusjonene å vise at de er studentvennlige. Bystyret skal fatte endelig vedtak 30. mars.

Studentersamfunnet.

Smerteleg aktuelt foredrag Studentersamfunnet sitt foredrag om skulemassakrar vart plutseleg meir aktuelt enn ein kunne førestilt seg. Tekst: KRISTIN V. HAUGLAND

– Eg fekk litt bakoversveis når eg høyrde nyhendene den dagen.

Det seier medisinstudent Tore Salte om onsdagen tidleg i mars da ein ung gut trakk våpen og skaut rundt seg på sin tidlegare skule i Tyskland. Salte er saman med psykologistudent Hans Alexander Bjerke møteleiarar for foredraget «Når det utenkelige skjer», som skal haldast på Studentsenteret komande tirsdag. Foredraget om skulemassakrar hadde vore planlagt sidan januar, men tematikken vart plutseleg smerteleg brennaktuell att med

hendinga i Tyskland. – Folk er veldig redde for dette, men dei veit veldig lite om det som ligg bak, seier Salte.

slikt skjer. Om det er psykologiske mekanismar som ligg bak, om det kan førebyggjast, og om kva beredskap som eksisterer, seier Salte.

ÅRSAKER

Vi kan ikkje seie at det ikkje kan skje her.

Hendingar som blant anna dei ved Columbine High og Virginia Tech, samt skuleskytingane i Finland, er grusame døme på kor gale det kan gå og kor viktig det er å vere forberedt på at det kan skje igjen. – Temaet vil vere årsaker til at

ein gong, men meiner at sjansen er til stades. – Heilt klart at det kanskje kan skje i Norge. Men ein kan jo spekulere i om det er ulike samfunnsstrukturar i landa som er utslagsgivande. Våpenkontrollen vi har i Norge kan jo til dømes vere ein førebyggjande faktor.

Atle Dyregrov, psykolog.

LITE SANNSYNLEG Han er usikker på om det kjem til å skje ein skulemassakre i Norge

Foredragshaldar for anledninga er psykolog og leiar for Senter for

STUDVEST

25. mars 2009

Månedens studentband.

på kultur Lassoer i lufta BEGREPSFORKLARING

KULTURKORTET

Studentmeldingen: Bergen kommunes studentpolitikk samlet i ett og samme dokument.

• Kulturkortet er tenkt som en lommebrosjyre som gir en oversikt over de kulturinstitusjonene som gir studentrabatt.

Utdanning i Bergen: Et samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner i Bergen, Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Bergen næringsråd.

• Samtidig vil det opprettes en nettside hvor man vil finne en løpende oppdatering av arrangementer som tilbyr disse rabattene. • Utdanning i Bergen har allerede startet på en slik oversikt på sine nettsider og tanken er å bygge videre på grunnlaget de allerede har opparbeidet.

Studentparlamentet: Det øverste studentorganet ved Høgskolen i Bergen (HiB). Er partipolitisk uavhengig.

Blir neppe billigere Kulturinstitusjonene er stort sett positive til Kulturkortet, men de kan ikke love bedre rabatter enn de gir idag.

et eventuelt kulturkort før det foreligger et konkret forslag.

– I utgangspunktet har vi

våre egne rabattsystemer med Kinosonen – et kort som gir ti kroner avslag på billettprisen, og vi har et samarbeid med Bergens Tidende om bt-kortet.

Øksenvåg ser også positive si-

– Vi er allerede en av foregangs-

der med et samarbeid.

aktørene når det gjelder å gi gode

studentrabatter, sier informasjons-

oss å nå ut til denne gruppen, men

ansvalig for Den Nationale Scene

vi ønsker primært å nå studenter

(DNS), Ole Klemetsdal.

gjennom våre egne rabattsystemer.

Dette utelukker på ingen måte et

Han er allikevel positiv til et

– Det vil gjøre det lettere for

kulturkort for studenter.

samarbeid, men vi vil nok ikke gi

noe mer rabatt enn de ti kronene

-Vi ønsker et kulturkort vel-

kommen og synes det er flott at det settes fokus på dette. Studenter for-

man får ved å bruke Kinosonen.

tjener gode priser på kultur.

VIKTIG MåLGRUPPE

Bookingansvarlig for Stand Up

Klemetsdal ser også fordelene

det kan ha for DNS.

Bergen, Bengt Ståle Tvedt, synes

forslaget er interessant.

– DNS har et variert tilbud som

passer studentene godt og skaper

man blest om det så vil man sann-

trabatt på klubbkveldene våre, og

synligvis trekke flere besøkende.

det er ikke mulig for oss å gjøre

EGNE RABATTSYSTEMER Driftsleder for Bergen Kino, Hans Øksenvåg, synes det er vanskelig å

– Nå har vi allerede en studen-

dem noe billigere. Men på de større

arrangementene ville det gå an å tilby noe mer. Studenter er en viktig målgruppe for oss.

ta stilling til om de ønsker å ta del i

Krisepsykologi, Atle Dyregrov. Han understrekar at årsakane bak slike hendingar er komplekse. – Slike hendingar kan ikkje forklarast med utgangspunkt i enkeltfaktorar. Media til dømes er aldri årsak åleine, men dei gjer til at det vert skapt rollemodellar som nokon personar kan kopiere for å skrive seg inn i historia. Dyregrov trur heller ikkje at ein i Norge er veldig utsette for slike situasjonar, men meiner at ein likevel må vere på vakt. – Det er liten sjanse for at dette skal skje i vårt land. Mindre sjanse enn i land med kjølegare skuleklima. Likevel kan vi ikkje seie at det

COWBOYS. F.V: Åsmund Kyllingstad (trommer og mandolin), Nils Skalegård (gitar), Aslak Nordgreen (fele og vokal), Vegard Lundevall (bass), Kristian Hekkland (vokal) og Vegar Flå (banjo).

ikkje kan skje her, så ei viss grad av førebuing er naudsynt.

ER FØREBUDD Rektor ved Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo, er klar på at UiB har ein god beredskapsplan dersom ein slik situasjon nokon gong skulle bli realitet her. – Vi har beredskapsplanar generelt både her og for våre studentar i utlandet. Men håpet er jo at vi slepp eit slikt scenario. Han vil likevel understreke at det alltid er rom for forbetringar. – Vi vil heile tida gjere løpande vurderingar på om beredskapsplanane våre er gode nok.

Yeehas gir ut tomatbønner istedenfor plater. Kanskje like greit når fem av seks i bandet er tonedøve. Tekst: HENRIETTE KVæRNENG JOHANSEN Foto: REBECCA SAKSHAUG HOSETH

– Vi satser jo på å gjøre det stort i musikkbransjen også da, ikke bare i matbransjen, sier banjospiller og frontfigur i studentbandet Yeehas, Vegar Flå. Han snakker om da bandet valgte å gi ut bønner istedenfor plate.

Vi leker alltid cowboy og indianer en halvtime før øving. Kristian Hekkland, Yeehas

– Vi ga ut en tomatbønneboks i 80 eksemplarer som vi delte ut her på fakultetet med tilhørendeYeehassmiley-bacon, forteller vokalist i Yeehas, Kristian Hekkland. I kantinen på Det medisinske fakultet forteller seks gutter om bandeventyret i Bergen, deres ville ves-

ten. Det startet for to år siden da Nils Skalegård (gitar), Kristian Hekkland (vokal) og Vegar Flå (banjo) ville spille hardcore bluegrass. – Men vi var ikke dyktige nok, og måtte ha inn musikalske forsterkninger, forteller Vegar. Med Åsmund som hadde lyst til å lære seg å spille trommer og Aslak som hadde spilt fiolin når han var liten, endte de opp som et skranglende «thrash-country band.» – Åsmund er vårt musikalske alibi. Resten er vel egentlig tonedøve, sier Vegar.

Hvem har mest draget i bandet da? – Helt klart Åsmund, sier bassist Vegard Lundevall. Banjo-Vegar mener derimot det er Åsmund som har minst draget. Han er tross alt den eneste som er singel og blir ofte «solgt ut» på konsertene.

Hvorfor navnet «Yeehas »? – Det gir jo klare assosiasjoner til cowboyer, konstaterer Kristian med bukseseler og hatt. Og det er et poeng. – Vi leker alltid cowboy og indianer en halvtime før øving. Da vil alle være cowboyer. Det før de går på scenen i undertøy. – Rett og slett for å få på litt leir-

bål-stemning, sier Kristian. – Jeg trodde det var for sexappellen jeg! roper Åsmund.

Hva er det dere krangler om? – En må jo alltid krangle for at de skal ta på seg undertøyet da, sier Vegar med en giftig referanse til Åsmund.

Hva slags andre ambisjoner har dere med bandet? – Vinne en Spellemannspris, sier Kristian. – Det hadde også vært stilig å dra på turné i en liten turbuss, sier Nils. Nå er bandbussen konebilen til Kristian, en Toyota Yaris. – En blir nødt til å bryte noen intimgrenser i dette bandet, fastslår banjo-Vegar.

YEEHAS Sjanger: skranglete thrashcountry Besetning: Kristian Hekkland (vokal), Vegar Flå (banjo), Nils Skalegård (gitar), Aslak Nordgreen (fele og vokal), Vegard Lundevall (bass) og Åsmund Kyllingstad (trommer og mandolin). Etablert: 2007

Supertilbud til deg:

ChessEasy Ringepris, SMS og oppstart:

Du får

100 gratis SMS hver måned!

Design og foto: Forsvarets mediesenter (FMS - 0533)

Les mer og bestill på chess.no/student

A¢G GJHH>H@ :AA:G 6G67>H@ – med befalsskolen for etterretning og språk Befalsskolen for etterretning og språk har i sommer opptak av nye elever. I tillegg til intens språkopplæring, gis utdanning innenfor etterretning og ledelse. Alle kostnader dekkes i skoleperioden. Etter uteksaminering følger to pliktår – operasjoner i utlandet er sannsynlig.

Søknadsfrist 15. april Elektronisk søknadsblankett finnes på www.forsvaret.no Vil du vite mer? Send UIF9 til 1980 eller ring 03003

STUDVEST

25. mars 2009

KULTUR Ukens navn.

Borealis.

Trapper opp studentsatsingen

Møter de norske mulighetene

Komponiststudenter ved Griegakademiet mener veien til landets festivaler har blitt enklere enn tidligere. I år fikk de åpne Borealisfestivalen. Tekst: MAGNUS GRøNN REITEN Foto: ARNE VEGAR pedersen

– Det er en kjempeanledning. Det ligger jo litt prestisje i det, og kanskje åpner det noen dører for oss, sier Craig Farr.

SKRYTER AV PRITCHARD Farr er student ved Griegakademiets komposisjonslinje og sto søndag for en åpning-før-åpningen av årets Borealisfestival, sammen med seks av sine medstudenter. Det skjedde på Lepramuseet, hvor komponiststudentene fikk fremført sine verker i museets atmosfæriske rom, under fanen Springboard Borealis, en ny festivalsatsning på nettopp studenter. – Griegakademiet har samarbeidet med Borealis tidligere også, men samarbeidet har blitt forsterket etter at Alwynne Pritchard tok over som festivalsjef. Hun har vist stor interesse for oss, forteller Farr (se undersak).

GENERELL TREND Farr og medstudent Rebecka Ahvenniemi tror det har blitt økt fokus blant landets samtidskunstfestivaler på å ta opp i seg nye, unge impulser. – Det skyldes kanskje trender i samfunnet generelt, man er mer åpen for å prøve nye ting enn tidli-

Denne veka snakkar vi med:

Chro Borhan

KOMPONISTSPIRER. Rebecka Ahvenniemi (t.v.) og Craig Farr mener festivaldeltakelse er en viktig måte å bygge seg opp et navn.

gere. Det ser man på flere områder, i for eksempel filmbransjen er det mange yngre aktører, som miljøet i Stavanger, sier Farr. Ahvenniemi mener det har stor betydning for dem som unge komponister å få fremført musikken sin offentlig. – Det er en stor motivasjon når man vet når og hvor det man skriver skal fremføres. Dessuten blir fremførelser aldri helt som man planlegger, så man lærer veldig mye av det, forklarer hun.

BOREALIS • Festival for samtidsmusikk, 24. til 28. mars. • Arrangeres i Bergen i år for sjette gang. • Tema for årets festival: «Georg og løven». • Programmet inkluderer blant annet den norske elektronikapioneren Biosphere og de tyske krautrocklegendene Faust. • Ordet «borealis» er latinsk for nordlig.

– De er vår musikalske fremtid Borealis-leder Alwynne Pritchard mener det er livsviktig å inkludere studenter på festivalprogrammet. Årets Borealisfestival er den første med britiske Alwynne Pritchard som leder, og Griegakademiets før-åpning av festivalen er et av resultatene av hennes engasje-

ment for studenter og unge komponister. – Springboard Borealis er begynnelsen på noe. Jeg vil at festivalen hvert år skal åpnes av studenter, sier Pritchard. Hun har selv undervist i komposisjon ved Trinity College i England og er overbevist om at unge, uetablerte komponister har noe eget ved seg. – Jeg har hørt stykker av studenter som er mye bedre enn verkene til kjente komponister. Tiden som studenter er veldig viktig og

produktiv for komponister. Unge har ofte en større grad av eventyrlyst, og de tør å gjøre «feil». Det er helt nødvendig at vi prioriterer og tar vare på dette. Pritchard mener hun ikke har vært på nok festivaler i Norge til å si noe om hvor flinke de er til å ta opp i seg nye krefter, men oppfordringen fra briten er i hvert fall klar. – Komponiststudentene er vår musikalske fremtid. Hvis vi ikke får nye impulser, kommer vi til å dø ut.

Alder: 26 år Sivilstand: Ugift Studerer: Master i administrasjon og organisasjonsvitenskap Aktuell med: Vinner av BT og Studentersamfunnets kronikkonkurranse «Norske verdier»

Gratulerer! Hva fikk deg til å sende inn et bidrag?

Hva tenker du om integrering i Norge?

Jeg kom tilfeldig over annonsen, og tenkte at jeg kan jo alt om dette. Jeg har tenkt mye over det, og sendte inn min tolkning av det hele. Den er ikke ment som en erklæring om at «nå er jeg norsk». Kronikken heter «Jeg er også norsk», og med det mener jeg at jeg er norsk, i tillegg til at jeg er masse annet. Jeg er lei av innvandringsdebatten slik den har vært i det siste. Norge er et flott land og vi glemmer ofte mulighetene. Vi bør benytte dem på en fin måte.

Det blir ofte et forsøk på assimilering istedenfor integrering. Media fremstiller ofte de to ytterpunktene, de som ikke vil integreres i det hele tatt og lever et parallelt liv i forhold til resten av samfunnet, og de som forkaster hele sin historie for å bli norske. Det fins en stor gruppe mellom, som får lite oppmerksomhet i media. Jeg er stolt over å være norsk kurder.

Du skriver at det at dine foreldre valgte å flytte til Norge er den største gaven du har fått, men også den største belastningen du har måttet bære. Hva mener du med det? For det første er det viktig å si at foreldrene mine ble tvunget til å ta det valget. Alle vil jo bo i hjemlandet sitt. På den andre siden fikk yngre generasjoner flere muligheter. Vi har fått mulighet til å lære av et demokratisk land. Hvis jeg hadde vokst opp i Kurdistan ville jeg nok bare reprodusert elendigheten der. Men det har vært vanskelig også, og jeg har aldri følt meg helt hjemme noe sted.

Det stod at du skrev kronikken på 25 minutter. Kan det stemme? Ja, det er faktisk sant! Den ble skrevet natten før fristen, i full fart. Men jeg har tenkt mye over dette temaet, derfor gikk det fort å skrive det ned.

Hva er det beste med Norge? Utdanningsmulighetene. Og at det fins ordninger for dem som ikke klarer seg så bra. Det er høy skatt, men man får det igjen. Dessuten er likestilling og ytringsfrihet viktig. Men når det kommer til ytringsfrihet dras det av og til for langt. Det blir en ekstremytringsfrihet, der man glemmer det man lærer som barn, at man ikke skal såre andre. Tekst: ASTRID HAUGE RAMBøL Foto: ÅSE HOLTE

25. mars 2009

STUDVEST

ANMELDELSER Jussrevyen 2009.

– Verdt mer enn studiepoeng Når hundre jusstudenter har det så gøy at det ikke gjør noe at det går litt utover skolearbeidet. Tekst: NORA HJELMBREKKE Foto: berit bye

Jussrevyen har skuespillere, eget band, økonomiansvarlige, PR- og sponsoransvarlige, lyd- og lysgruppe, tekstgruppe og sosialgruppe. Gina Kristiansen og Ann Helen Valderhaug er revysjefer og skal holde det hele sammen. – Det er stort sett bare veldig morsomt, sier Gina.

Årets studentrevy? SCENE. revy «En ubehagelig sannhet?» Jussrevyen 2009.

Nesten perfekt. «Er det noen som virkelig vet?» spør skuespillerne i åpningsnummeret av årets Jussrevy. Jeg vet i alle fall én ting: dette var skikkelig bra. Revyen «En ubehagelig sannhet?» tar oss med på en reise gjennom store og små samfunnsproblemer. Det er en klar rød tråd gjen-

– ANTIKLIMAKS De to sa ja til å være revysjefer i juni, og har jobbet med det siden. Skuespillerene ble plukket ut med audition i oktober, og siden har det vært stadig mer jobb. Nå er de halvveis i forestillingene, med fulle saler hver dag. Men de gleder seg ikke til å bli ferdige. – Det blir nok stort sett veldig rart, sier Ann Helen. Gina er enig. – Man er så mange som har jobbet så tett sammen, så lenge, og selv om man kanskje har blitt venner og kommer til å fortsette å ha med hverandre å gjøre blir det jo noe helt annet når man ikke jobber

nom hele forestillingen og man kjenner seg unektelig igjen i mange av temaene. Her får man servert harselas med mange saker som har preget nyhetsbildet i det siste. Blant høydepunktene i første akt kan man nevne et nummer om den sjeldent dårlige ordningen med returpunkt her i byen, og en fantastisk sang om Bokklubben som serverer nok en thriller av Unni Lindell, selvfølgelig akkompagnert av Michael Jacksons «Thriller». En annen favoritt er pølsesangen. «Du veit du vil ha mæ i dæ» skriker pølsa fra scenen mens ketchup og sennep utøver sin sensuelle dans, og jeg vet jeg kommer til å få absurde bilder i hodet neste gang jeg tar meg en wiener på 7-Eleven.

mot et slikt felles mål.

PRIORITERT ARBEID De er heller ikke tvil om det har gått ut over skolearbeidet. – Absolutt, sier de i kor, men legger til at de synes arbeidet med revyen er viktigere enn å få de beste karakterene akkurat nå. – Du får møte og jobbe med så mange fantastiske mennesker. Det er veldig variert, og veldig lærerikt, forklarer Ann Helen.

INTIM SJANGER Selv om veldig mange er involvert i revyen er det bare fem som får stå på scenen når lyset skrus på.

Noen få bommerter er det dessverre. Når Jan Petersen proklamerer at Forsvaret valgte nye kampfly ved hjelp av stol-leken, så har de ikke truffet helt med poenget sitt. Ei heller med parodien på et radiosendt reiseprogram som blir litt for kaotisk. Men det ødelegger ikke følelsen av at dette er en godt gjennomarbeidet revy. Jeg grøsser ved tanken på alle de paragrafene de involverte ikke har fått med seg dette semesteret. I andre akt er det ingenting å utsette, og alene ville den stått til en A. En securitasvakt får kritikk for de dårlige grammatikkunnskapene sine fra en butikktyv, og en sang om pappapermisjon treffer rett hjem. Jeg trodde ikke jeg likte sangnumre, men når det gjennomføres slik som dette blir jeg nødt til å

– Vi har spesialisert oss innenfor en litt intim form for revy, forklarer Gina, og utdyper: – Det er en liten scene og et lite lokale, så det blir fort veldig mange folk på scenen.

– VIKTIG Å HA DET GØY De har lagt vekt på å finne skuespillere som passer sammen og har det morsomt på scenen, i tillegg til å vektlegge det sosiale. Ann Helen tror det er viktig at folk trives når de lager revy. – Vi som jobber sammen med denne revyen har hatt det veldig gøy når vi har laget den, og vi er veldig fornøyde med resultatet, så nå håper vi at det vises!

forandre mening. Det hersker ingen tvil om at denne gjengen har det moro med å lage revy, og det gjenspeiles i entusiasme på scenen. Her oser det av selvsikkerhet. Bandet fortjener for øvrig hederlig omtale i seg selv. Mange av numrene er musikalske, og her ble det knapt servert en tone som ikke ble spilt av bandet selv. De var rett og slett dritflinke. Ett bandmedlem kunne faktisk traktere både bass, pils, sang og fløyte. All respekt til advokatspirene som står bak denne revyen. Jeg ante ikke at jurister kunne lage revy, men det er herved bevist utover enhver rimelig tvil. BENJAMIN STRANDQUIST

25. mars 2009

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

Ex-narkoman nostalgi CD rennesteinsrock Peter Doherty «Grace/Wasteland»

Modent. Det er Peter nå, ikke Pete. Det er tobakk i pipa, ikke crack. Det er flere ting nå, som det ikke var før. Først og fremst er det bedre. Unge Dohertys talent har det vel aldri vært noen tvil om, heller ikke at han har besudlet og neglisjert dette talentet på det groveste. Men nå er han tilbake, og han virker skjerpet på en måte, ved første gjennomlytt kanskje litt kjedelig, men ved nærmere studie så er det mye subtil kvalitet å hente her. Uttrykket er betydelig tonet ned fra hva en har blitt vant med av Libertines og Babyshambles, og det arbeider bemerkelsesverdig godt til Dohertys fordel. Doherty har en umiskjennelig låtskriverstil og en veldig spesiell vokalstil, måten stemmen hans kombineres med komposisjonen har alltid vært en styrke i hans mer rocka materiale, og det er på ingen måte noen svakhet på denne litt roligere platen. Det er nesten som om timingen hans er litt feil, som om han treffer litt for sent med uttalen og som om rytmen er litt, i mangel på et bedre ord, skeiv. Det kunne fort blitt irriterende, men Doherty behersker stilen så godt at det ender opp med å bare bli nydelig. «Grace/Wasteland» er en veldig nostalgisk plate. I det tekstlige erkjenner den fortidens feil og mangler, samtidig som den mimrer tilbake, verken svartmalende eller forherligende av Dohertys utsvevende livstil. Også musikalsk nikker Doherty bakover i tiden, samtidig som han er tidløs. På fantastiske «Sweet By And By» streifer han innom alkoholisert New Orleansjazz, og på singelen «Last Of The English Roses» nikker han både til sekstitallet og nittitallet på én gang, og på den gode måten. Det er ikke nødvendigvis et krevende album dette, men det krever litt tid. De første rundene virker det litt trivielt, og litt kjedelig. Som om Doherty bare har grepet gitaren og begynt å spille. Men etter hvert så oppdager man at det ikke er særlig trivielt, det er ærlig, det er sårbart og det er vakkert. HåVARD RINGEN

Foto: WIKIPEDIA COMMONS

(Parlophone/Emi)

PETER DOHERTY. Sårbart og vakkert, sier Studvests anmelder.

vitet på utgivelsesplanet så blir det vanskelig å bedømme denne plata som en isolert utgivelse. Det er jo alltid naturlig å vurdere en artist opp mot hva han har gjort tidligere, og Bonnie Prince Billy har et par utgivelser på samvittigheten det er vanskelig å toppe. Det vanskelige blir da å bedømme hvorvidt dette albumet er kjedelig i seg selv, eller om det bare ikke når opp mot høydepunktene fra hans egen backkatalog. Konklusjonen blir nok at Bonnie Prince Billy er sin egen største konkurent. Og han er solid, til og med dritbra, sammenlignet med sine samtidige, men han falmer, litt, sammenlignet med seg selv. Men ærlig talt, «Beware» er et veldig fint alt-countryalbum. Tristessen og det overhengende mørke er ikke så tilstedeværende lenger, stilen har blitt mer slentrende, mer leken, men det er forsatt gjennomsyret av kvalitet, av gode melodier, fine arrangementer og poetiske tekster. En låt som «You Are Lost» kan til og med måle seg med hans aller fineste. Tittelen er kanskje et slags budskap. Vær på vakt! Denne plata er virkelig god. Den bare virker litt kjedelig. HåVARD RINGEN

Heilstøypt sørstatsrock CD rock

Vær på vakt!

Bigbang «Edendale» (Grandsport Records/War-

CD alt-country Bonnie 'Prince' Billy

ner Music Norway)

Bra, egentlig. Kvantitet uten å gå på bekostning av kvalitet er vanskelig å få til, og Bonnie Prince Billy underbygger på sett og vis dette argumentet med «Beware». Han har gitt ut mye de siste fire årene, dette er hans tredje studioalbum, i tilegg finnes to konsertplater og fem ep'er. Spørsmålet som stiller seg, som det gjør med alle artister som gir ut mengder med plater, er om en større grad av selvkontroll hadde vært på sin plass? Jeg forblir i tvil. For dette er ikke et fantastisk album, men det fortjener på alle måter livets rett, for det er et skikkelig godt og solid album, og definitivt verdt å bruke tid på. Problemet blir at med en slik høy akti-

JANNE G. SøRGULEN

I fotspora til Radiohead CD rock Heroes & Zeroes «Simian Vices Modern

«Beware» (Domino/EMI)

dige og kjappe gitarhandteringar. På «To the Max» dristar han seg til nærast Bee Gees-lys røyst på refrenget, eller sårt og nydeleg som på debutsingelen «Swedish Television». Og så har ein Led Zeppelin-hyllesten i «Isabel»: Lange stødige gitarriff som byggjer melodien oppover og oppover, til Greni sjølvsikkert tek over roret, og det heile vert avslutta med lydar som minner om plateinnspeling i ein garasje. Og alt saman passar utruleg godt i hop! Beint fram sørstatsrock, servert av utflytta nordmenn.Var det dette som skulle til for å gjere ei god platerekkje endå betre, kan dei gjerne hauste meir erfaringar frå statane før dei vender nasen heimatt. Blant favorittane er «Freeway Flowers» som med sitt allsongvenlege refreng truleg vil ende opp som ein sommarhit. «Jumpsuit» med sin spesielle vri og bånn gass. «Isabel» som er ein nydeleg og lang ballade. Og «Bag of Leaves» – Bigbang slik vi kjenner dei. Det som trekkjer dei frå toppkarakter er delar av blant anna «One Step At A Time» som er hakket for repeterande og søvndyssande. Og så har ein «Call Me» som går i andre retning, og endar opp med ei heseblesande gjennomføring. Men dei andre åtte spora er absolutt godkjend! Ikkje anna å gjere enn å glede seg til sommar og allsang av «Freeway Flowers».

Devices»

Polerer uttrykket. Etter fullført plateprosjekt i 2007 under tittelen «Too Much Yang», pakka Bigbang sekken og flytta til California. Vel framme har dei i to år nytta dei lokale scenene til å spre musikken sin til eit ytterlegare større publikum. Noko som blant anna resulterte i ein amerikansk platedebut. Og det er ein real dose Amerika vi får høyre på «Edendale», som òg er det gamle namnet på ein bydel i Los Angeles. Bigbang køyrer framleis same grunnoppskrift, og ein har dimed ikkje vanskar med å kjenne att den karakteristiske rocken. Men via utanlandsopphaldet har dei fått hjelp til å reindyrke uttrykket. Dette er ryddigare, meir organisert, godt komponert og detaljrikt. Og ikkje minst: Vokalist Øystein Greni gir seg i kast med ulike stilar. På «Jumpsuit» snakkesyngjer han tilbakelent og sjølvsikkert til stø-

(Nightliner/Universal)

Unorsk og sjangermessig udefinerbar. Å setje musikken til Heroes & Zeroes i bås er ingen enkel sak. For «norrbaggarna» å overgå etablerte artistar i same udefinerbare bås er òg vanskeleg. Då bandet var oppvarmarar for Smashing Pumpkins i Oslo i fjor klarte dei likevel å spele fletta av hovudattraksjonen. Urørtvinnarane frå 2006 gjer seg godt live. Men gjer det heile seg like godt på plate? Lillesand-trioen har ikkje lege på latsida. Berre to år etter debutplata «Strange Constellation» kom, men fleire turnéar og konsertar i inn- og utland seinare, er dei attende i platemanesjen. Legg vi dei ni songane deira under lupa, er det tydeleg at bandet òg har sett utanfor landegrensene

etter inspirasjonskjelder. Det heile startar friskt og freidig. Innbakt i songen «Simian Vices» er det herlege vekslingar mellom musikkstøy som bakteppe, eit godt refreng og fine gitarparti som driv songen framover. Assosiasjonar til instrumentalparti frå Motorpsycho og Radiohead er vanskeleg å unngå. Eksperimenteringa deira og den dystre tematikken snurpar parallellane endå tettare. «Cipramillion» må merkast som den viktigaste songen på heile plata. Her slår vokalen til Hans Hørgen Undelstvedt følgje med Anne Lise Frøkedal, ei dame som er kjend frå bandprosjekt som Harrys Gym, I Was a King og O.S.A. Ein herleg og harmonisk kombinasjon. «Iron Honey & Gold» og «Ferric Taste» har òg ein herleg variasjon og gode parti i seg. Dette vert betre for kvar gong ein høyrer det. Problemet melder seg derimot når ein ser heile plata under eitt. Dei regjerer scenekanten, men å ha forflytta plateinnspelinga i ein bakgard og på ei sørlands-hytte, har ikkje gjort sitt for å skape futt og spenning i spora. Dette vert for likt. For einsformig. For mykje i same dur (her kjem gitarsoloen på fire minutt i den totalt sju minutt lange songen «Fattening Frogs For Snakes» inn i biletet). Dei færraste songane klarar å skilje seg ut i mengda. Radiohead og Motorpsycho er definitivt framleis ein del hakk over Heroes & Zeroes. Når det er sagt: Likar du Radiohead, er du programforplikta til å eige denne plata. Og som ein «fun fact» kan det jo nemnast at det er bergensaren Martin Kvamme som har designa coveret. JANNE G. SøRGULEN

Lukter ikke helt av sex CD jazz-funk Gjerstad Funk og Fiskarlag «I Kraft» (Schmell!)

Ikke het nok. Dette er Fiskarlagets andre album og gruppen driver fortsatt med funk, godt inspirert av New Orleans og The Meters. Men desverre også litt monotont dette her. Ved første gjennomlytting høres det flott og pent jazz-funky ut. Det er flere gode spor her, som «Skjørbuk» som minner om de gode gamle funky-days, men platen mangler gjennomgående litt mer trøkk. For det kan til tider bli rett og slett kjedelig, som på låten med det akk så lovende navnet: «Silketrusa». Her grenser det rett og slett til litt lavmåls heismusikk. Men for all del, dette er helt tålelig instrumentalfunk. Lydbildet preges gjennom platen av orgelet som det førende instrument. Dette suppleres fint av bruken av gamle bandmaskiner og rørforsterkere fra 1960-tallet. Låtene er ellers, nå som på forrige plate, enkle og groovebaserte. Musikken fremstår dermed som litt enkel, men helt klart dansbar for den som ønsker det. Låtene preges likevel av at Fiskarlaget nok henter litt mye fra gamle forbilder som nevnte The Meters, og lydbildet kan til tider bli veldig likt, bare uten den energiske vokalen. Fiskarlaget forblir med denne platen tro mot sine røtter i funken, men så dampende het er vel platen ikke. For funk skal jo fra sin opprinnelse være sexy (les: opprinnelig mening av ordet funky: kroppslukt eller lukten av sex). Dette blir desverre mer som et tamt forspill. CAMILLA MICKELSON LOUS

Se flere anmeldelser på neste side.

25. mars 2009

STUDVEST

ANMELDELSER For de aller eldste TEATER. farse «Rett i lommen» Regi: Nils Vogt, etter et stykke av Michael Cooney.

Enkelt og ugreit. Det er ikke moro å være blant de eneste som ikke ler. Jeg velger å tro at det ikke er meg, men mer generasjonen jeg tilhører. Vårens store komediesatsning er en farse av typen «Den spanske flue». Historien er som følger: Da Erik Bruun mistet jobben begynte han å finne opp fiktive leieboere som mottok støtte fra Nav, som da altså gikk rett i Eriks egen lomme. Men så kommer mistenksomme Nav på døren og kaoset er i gang. Det er altså mye forvikling og smelling med dører, mye misforståelser og overdrevne karakterer. Det er i grunnen kanskje en godt skrevet farse. Det er kanskje også en rimelig godt regissert farse. Det er muligens også en ganske så godt spilt farse. Problemet er heller at det er en farse, og baserer seg dermed på en enkel humor der ingenting er morsommere enn at misforståelsene kommer på løpende bånd. Dessuten er regissøren vår alles kjære eller mindre kjære Nils Vogt (Karl fra Karl & Co) og det merkes. Av en litt uforståelig grunn er Janne Formoe hentet inn til dette stykket. Det er

Satans bra SCENE. drama «Sjøfareren» Regi: Ola B. Johannesen, etter et stykke av Conor McPherson. (DNS)

For pokker. «Sjøfareren» handler ikke om sjørøvere, men noen langt verre, om Satan selv. Banalt som det kan høres ut er plottet i dette stykket at Djevelen, under dekknavnet Mr. Lockhart, kommer på besøk til den irske ar-

Foto: DNS

(DNS)

Rett i lommen. Ufestlig farse, sier Studvests anmelder.

ikke det at hun gjør en dårlig jobb, men det er mulig å mistenke at hun i hovedsak er hentet inn for å pryde plakatene med et fint smil og et halvkjent navn. De fleste skuespillerne gjør en god innsats, men noen av DNSs virkelig gode skuespillere blir gjemt bort i alt for små roller. Det er misbruk av talent at Sverre Røssummoen har en bitteliten rolle som en forholdsvis taus begravelsesagent.

Stykket tar seg ørlite opp i andre akt, og også vi under seksti får oss en latter eller to. De over får seg en hel drøss. Hvite krøller og blanke isser humret og skrattlo seg gjennom to timer. Så til universitetets ansatte kommer en egen liten anmeldelse basert på det eldre publikummets reaksjoner: Vårens storsatsing på DNS er en forrykende komedie der den ene forviklingen avløser den andre, og

beideklassedrankeren Sharky med det formål å ta sjelen hans, som Sharky hadde lovet bort til han for 25 år siden. Det hele skal avgjøres med et slag poker. Ja, det kan høres eiendommmelig ut, men denne mytiske fortellingen er bare halve bildet i dette originale, relativt nye stykket av den irske dramatikeren Conor McPherson. Bakteppet er i dette stykket minst like viktig. Den handler om vennskapet og de nære båndene mellom hovedpersonen Sharky, broren Richard og kompisen deres Ivan. Slik er historien like mye en fortelling om trofasthet som den er om Satan. Det er en merkelig kombinasjon, men det funker. Mye av grunnen til at det gjør det i denne oppsetningen, er skuespillerne. Noen av

Bergens, om ikke Norges, fremste skuespillere spiller her, og gjør det glimrende. Karl Bomann-Larsen gjør som alltid en strålende innsats, denne gang som Sharkys blinde og slitsomme bror Richard. Det samme kan sies om John Ketil Johnsen som Ivan. Erik del Blanco Soleglad er dessuten overbevisende comic relief som femtemann ved kortbordet, Nicky. Som Djevelen i menneskelig form, har ikke akkurat Bjørn Wilberg Anderssen fått noen enkel jobb, og han får ikke nødvendigvis så mye hjelp av teksten. Han kunne kanskje ha spart seg noen av faktene der han sprader rundt på scenen tydelig ukomfortabel i sin «vertskropp», men slik må det nødvendigvis bli hvis man skal følge originalmanuset. Som den sentrale ka-

humoren er så enkel og billig at den nesten er gratis. Karakter B. Er du derimot enda i Lånekassens system (og da tenker jeg også på de tretti årene etter endt studie), kan du godt spare deg for disse ufestlighetene. ASTRID HAUGE RAMBøL

rakteren Sharky er Henrik Mestads kanskje mest utfordrende jobb å passe på at hans rolle ikke blir overskygget av de mer brautende, iøyenfallende bikarakterene, men både dette og å få frem Sharkys moralske tvetydlighet mestrer han utmerket. Ros også til Carle Lange for naturalistisk scenografi. Selve scenografien er skitten og beinhardt sosialrealistisk, med tomflasker og usmakelig innredning, men samtidig med den mest naturtro lyssettingen jeg tror jeg har sett på en teaterscene. Et meget minneverdig teaterstykke, med andre ord. HALVOR RIPEGUTU

Vinn konsertbilletter!

Tekst: SVERRE Ø. EIKILL

Raphael Saadiq er en av de største artistene innen soulmusikken i dag, og kjennetegnes av en kraftig hang til et retroinspirert lydbilde musikken hans kunne like godt vært laget på slutten av 60-tallet. På samvittigheten har han både produksjonsarbeid for artister som Joss Stone og Lucy Pearl, lang fartstid med soulgruppen Tony Toni Tone, som var aktive på 80og 90-tallet, samt fire soloalbum. Hans siste album, «The Way I See It», kom ut i fjor, og høstet svært gode kritikker i både

internasjonal og norsk presse. 23. april spiller Saadiq på USF Verftet i Bergen.

NYSTARTET MANAGEMENT Arrangør for konserten i Bergen er nystartede Made Management, som er en sammenslåing av de tidligere Pappas, Telle og Heroes for Hire Management. Made Management har artister som Ida Maria, Casiokids og Lars Vaular i stallen. – Vi har jobbet tett og i samme landskap lenge, sier Gunnar Greve Pettersen om managementet som tidligere var tre forskjellige. – Og i egenskap av den roosteren vi har nå, representerer vi det meste av det som er ungt og hypet i Bergens-musikken det siste året.

– GODE KONSERTOPPLEVELSER Pettersen er ansvarlig for arrangementer og booking i Made Management, og mener at Raphael Saadiq er en veldig riktig artist å be-

FOTO: PRESSE

Nystartede Made Management lodder i samarbeid med Studvest ut billetter til Raphael Saadiq-konserten på USF Verftet 23. april.

gynne bookingkarrieren med. – Vi vil booke konserter for de musikkinteresserte, og skape gode konsertopplevelser. Saadiq er en av de største soulartistene vi har i dag. Han lager gammel musikk på en ny måte, med en enorm nerve, sier Pettersen. – For min egen del har hans siste album blitt mye spilt hjemme, og etter at konserten hans i Oslo i fjor ble såpass hypet som den ble,

måtte vi slå til og booke ham selv. Nå har du altså muligheten til selv å vinne en billett til Saadiqs konsert på Verftet. Alt du trenger å gjøre er å svare på dette spørsmålet: Hvilken karakter får «Rett i lommen» i denne utgaven av Studvest?

Svaret kan sendes til

konkurranse@studvest.no

STUDVEST

25. mars 2009

Apropos.

BAKSNAKK

Umoral

på høyden

Baksnakks valgutspørring.

Rektorduellen I følge nettstedet Upop skal det være rektorvalg ved UiB om ikke så lenge. Her er alt du lurte på om kandidatene, men hadde for mye annet mer interessant å gjøre til å spørre om. SIGMüND GRöHNMO Hei, Siggen, Sagg og Sugg. Hva er dine planer for UiB? Først og fremst er jeg opptatt av å styrke universitetets posisjon i samfunnet som arena for åpen og kritisk forskning og undervisning. UiB skal dessuten være en miljøvennlig institusjon, og... Jeg tenker jeg stopper deg der, jeg. Fortell om din pågående romanse med tidligere NSU-leder Benny Alko Holan. Altså... Jeg trodde dette skulle handle om mitt kandidatur?

videre. Du har sagt om din motkandidat at han «ser ut som en boks med juling». Er ikke det drittkasting? Jeg har stor respekt for Roffe og ville aldri ikke kalt ham noe slikt. Baksnakk liker dobbel negasjon-humor. Du har garantert vår stemme, såfremt vi ikke stemmer på han andre. Har du en siste appell til studentene? Visste dere at jeg en gang spiste syv Lionsjokolader i en og samme økt? Ja, det leste vi på Wikipedia. Flott, flott.

Riktig, det trodde du. Ehm.. Benny leder som kjent heiagjengen min, som har en egen nettside på benlovesrektor.blogspot.com. Vi møttes på mange måter på et seminar i regi av NSU, jeg mener det handlet om noe med studenter. Etter møtet havnet vi sammen inn i et bøttekott, og da...

ROFFE REED Du skiftet som kjent etternavn fra Wesenlund til Reed på grunn av din hengivenhet til rockestjernen Lou Reed. Er ikke det litt barnslig? Det som er barnslig er vel å kalle andre for barnslig.

Baksnakk respekterer retten din til privatliv og vår egen rett til nattesøvn, så vi går

Men det stemmer at du som ung flyttet til New York for å komme inn i kretsen rundt

Lou Reed og vennene hans? Ja, det var en fin tid. Jeg var litt av en glamrocker på den tiden, rødfarge på leppene og pulver i blodet, hvis du skjønner. En gang havnet jeg på en fest der narkolangeren til Bowie og Reed var – en dverg ved navn Marc, men folk kalte ham bare Mark. Uansett så dro jeg på nachspiel til denne langeren den kvelden, og hvem tror du satt der i sofaen da jeg kom dit? Det var vel Lou, det da? Hva? Nei, det var Mark, han hadde dratt hjem i forveien for å lage scones. Fin historie. Hvis du skal love UiBstudentene én ting du kommer til å gjøre som rektor, hva er det? Hmm, det må være å løfte universitetet slik at det blir et betydningsfullt forskningsuniversitet på høyt internasjonalt nivå. Både den statlige støtten og kontakten med akademia utenlands vil tilta, med erfaringsutveksling og synergier som resultat. I det hele tatt vil man kunne se en snøballeffekt som i siste instans vil føre til at jeg får møte Lou.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

«Klar fordel å være pen», melder BA. – Da blir det dødt løp i rektorvalget.

OMFORLADELS

STUDVEST

studvest@uib.no studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Annonser

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Johan Lie Hammerstrøm johan@studvest.no Telefon: 416 91 523

Øyvind Johnsen Telefon: 992 77 611

Stein Aaserud Telefon 922 68 387 annonse@studvest.no

55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Kulturredaktør

Ann Kristin Stølan Trude Antonie Øvrebøe Sindre Holm Bernt Humberset Hagen Hedvig Elisabeth Andersland Mona Maria Løberg Christer M. L. Bendixen

Mari-Louise Uldbæk Stephan Jannike Gottschalk Ballo Anine Dedekam Moldskred Aud Signe Steinnes Agnete Moland Klevstrand Kenneth Nodeland Eva Myklebust Christoffer Vestli Henrik Wiedswang Horjen Gerd Margrete Tjeldflåt Kristine Næss Thorsen Morten Veland Neslihan Cin Christer Baardsen

Sverre Ø. Eikill Stine-Britt Røshol Janne G. Sørgulen Hilde Sofie Pettersen Håvard Ringen Camilla Mickelson Lous Kristin V. Haugland Magnus Grønn Reiten Anna Ofstad Siri Knapskog Astrid Hauge Rambøl Kari-Anne Jakobsen Nora Hjelmbrekke Benjamin Strandquist Thomas Cook

Halvor Ripegutu halvor@studvest.no Telefon: 930 58 169 Fotoredaktør

Ansvarlig redaktør Matias Helgheim Telefon: 482 22 871

Åse Holte aase@studvest.no Telefon: 414 52 584

Trykk

Data- og nettansvarlig

Mediatrykk

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Grafisk utforming

Anja Ødegård Illustratører Lars-Oskar Dale Inger Sommerfelt Ervik Anders Emil Sommerfeldt Åge Petterson

Fotojournalister: Adrian Budal Søgnen Camilla Holm Birkeland Hildegunn Holtet Line Andreassen Silseth Berit Bye Emil W. Breistein Erlend Ronold Rebecca Sakshaug Hoseth Arne Vegar Pedersen

Jeg elsker penger. Jeg elsker musikk. Jeg elsker å sykle. Jeg elsker topplua mi. Penga er borte, musikken er stum, jeg sykler ikke lenger og mamma strikker ny lue. Visst er jeg sløv og distre som jo en og annen student gjerne er, men det er ikke grunnen til mitt tap av kjærlighet. Føl deg ikke trygg, det er fiender i blant oss. De er mange, og de ønsker eierskap over dine ting. 1. Det er høst, sol og studiestart. Jeg har ny sykkel. Kjæresten min har stolt som en hane gått hen og funnet en eierløs sykkel til meg. Jeg har brukt 800 kr på sykkelstæsj. Vi er begge tilfreds med livet. Lite ante vi at lykken skulle bli revet bort så plutselig. I god tro låste jeg fast min kjære bak studentsenteret en sen kveld. Jeg henla etterforskningen på stedet og beit i et surt eple. Den er borte, nå er bare minnet igjen. 2. Regn og mørke dominerer byen. Snork, forelesning på Dragefjellet i statistisk analyse. Mitt visa og studentbevis ligger trygt i lomma. Så ligger mitt visa og studentbevis trygt på gulvet. Det siste går meg hus forbi. Neste forelesning er i egget, vi må løpe. Senere på dagen vender jeg tilbake til åstedet for å avhente kortene mine. Tror jeg. Kortene har ikke blitt levert i informasjonen, og jeg må på ny riste av meg naive holdninger, og se på høydenstudenter med nye øyne. Grøss og fysj. 3. Februar, lunsj på studentsenteret. Jeg har som alltid det viktigste nederst i veska, og må tømme veska. Dette skjer på bordet i kantina. Jeg har funnet kaffekortet, bare en ting står i hodet på meg: kaffe. Med dagens tredje morgenkaffe i lanken forlater jeg studentsenteret. Og veskestæsjet. To uker senere, endelig har jeg tatt meg tid til å gå innom kortsenteret for å hente stæsjet som jeg la igjen. Det viser seg at kortsenteret ikke er ment å være et sted man avhenter gjenglemte artikler. Jeg blir sendt fra kortsenter til kantine, fra kantine til treningssenter til informasjon. Ingen har sett noe til veskefyllet mitt. Nok igjen sure epler og ord som begynner på F. Folk er tjuver, studenter er tjuver. Jeg innser det nå.

Fredag

Akustisk Hip Hop Aften Vågen Fetevare, 22.00.

Røkeriet USF, 22.00.

Jeff Mills (US)

2. etg, 21.00. + Polkabjørn & Kleineheine.

Lille Lungegårdssang: Emil Friis (DK)

Rick’s Teater, 20.00. João Castilho (gitar) og Sebastian Notini (perkusjon).

Lisa Nilsson

Swing’n’Sweet: Swing Land BFO: Romheksene

Columbi Egg: Folkemusikkfest Back to the ’90s

Twang Gang

Tangarde Polygon

Midnight Karaoke, Arthur Russel Disco Time, DJ Skatebård

Burt Nilssons store sjanse

Klubb

Landmark, 24.00.

Landmark, 21.00.

Disrehearspeaktaktak – Philip Tagney

Bergen domkirke, 18.00.

Bergen domkantori og Nora Mulder

Domkirken, 17.45.

Molly-House

Grand Hotel Terminus, 16.00.

Sardinen USF, 13.00.

Borealis

Rick’s Visekjellern, 23.59.

USF Verftet, 21.00. Med Haddaway, Turbo B og Dr. Alban.

Gimle, 19.30. Sver og Biernulf / Hamre /Järvelä.

Grieghallen, 16.00. Bergen Filharmoniske Orkester. Familiekonsert.

Klar Bar, 14.00.

Bigbang

The Presidents of the United States of America

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Studentkro

Garage, 22.30.

Pacific Bar, 20.00. DJs Casino& Charanga& Fuerza mikser kubansk salsa, son og timba.

Timba Night

Klubb

Garage, 22.30.

Shit City

Hulen, 22.30.

Lis er Stille (DK)

Garage, 22:00

Wineyard

Klubb

Café Opera, 22.00. Akustisk jam med Renette Marshall og Yngvar Flatøy med gjester.

Naked

Landmark, 22.00. Thomas Dahl (gitar), Njål Ølnes (saksofon), Øyvind Skarbø (trommer), Per Jørgensen (trompet).

Bergen Jazzforum: BMX

Logen bar, 21.00. Harald Dahlstrøm, Steinar Krokstad, Yngve Moe og Thomas Dahl med venner.

Voksne Herrers Orkester

Skrivergaarden, 20.00.

Columbi Egg: Glima. Arto Järvelä og Gabriel Fliflet

Garage, 22.30.

Logen Bar, 21.00.

Babe Rawlins

Ole Bull Scene, 21.00.

Håkonshallen, 19.00. Musikk skrevet av - og inspirert av de store, russiske komponistene.

Bjarte Engeset og EikangerBjørsvik

KulturUKEN Onsdag The Mojomatics (It) Hulen, 21.00. Roadkill & Back to Beat Dj’s

Borealis: BIT20-ensemble Logen Teater, 18.30. Musikk av bl.a. Hvoslef.

BIT20-ensemble Logen Teater, 19.30. Musikk av Finnisy, Jaksjø, Vogt, Aagaard-Nilsen.

Garage, 22.30.

Robert Post

Logen Teater, 21.00.

Pascal Baltazar og Bjørnar Habbestad Pow! Tap! Hop! Den store dansebandduellen

Adam de la Cour og Parkinson Saunders Masterklasse m/ Michael Finnissey

Sardinen USF, 14.00. Ivar Kolve – vibrafon m.m. og Tore Christian Sævold – trommer m.m.

Upop DJs

Bergen Offentlige Bibliotek, 16.00.

Biblioludium – Erlend Nødtvedt

Griegakademiet, 14.00.

Studentsenteret. 12.00. Jusskantinen, 13.00.

Borealis

Rick’s Visekjellern, 23.59.

Twang Gang

Strædet, 22.30. Kvelden vies til coversanger og herlig danseband-stemning når norges to beste danseband møtes til duell.

Madam Felle, 22.30.

Bergen Blues & Roots Club: Eirik Bergene Band

Logen Teater, 22.00.

Klubb Miss Harmonica (Oslo) Support: DJ Kris Kanon (Get Dancy).

Studentkro Garage, 22.30.

Torsdag Parken (SE) Hulen, 22.30.

Jam Sessions Vågen Fetevare, 22.00. Hver torsdag.

Karin Krogh & The Meantimes Madam Felle, 22.00.

Borealis

Det Akademiske Kvarter – NG2, 23.00.

Stagediving

Digitalo

Søndag Grieghallen, 18.00. Arrangører: Bergen Politiorkester, Bergen Brandkorps Musikkorps og Kor è Politiet. Årets konferansier er varaordfører Trude Drevland.

«Alarmen går»

Edvard, 23.00. Hver lørdag.

DNS, 22.00. Et teatralsk klubbkonsept. Bakscenen.

Fensal, 22.00.

DJ Torgrim og DJ Asle Garage, 22.00. Baren.

Faust

Orgelstillas, Asamisimasa, Mem 1 og Whistle Pig Saloon Logen, 19.00.

Cushion Dub Collective

Studentsenteret, 12.00. Jussbyggets kantine, 13.00.

Klubb

Lene Grenager og Håkon Stene Logen, 24.00.

Mark Knoop og Michael Finnessy Griegakademiet, 10.00 og 1300.

Kool Party part 4: Daniel Jerome + DJ Cyper Puppy 2007 Fincken, 23.00.

Robert van Heumen Landmark, 17.00.

Soul City

Lørdag Avgarde

Hulen, 22.30.

Kaada

Café Opera, 23.30. Teddy Touch & Girson (A-Laget).

Bergen filharmoniske orkester Grieghallen, 19.00.

Shoes of Your Choice Landmark, 21.30.

Parkinson Sauders Landmark, 24.00.

Klubb Don’t Believe The Hype

Silver, 22.00. Teddy Touch & Max Million hver torsdag.

Sardinen USF, 13.00. Konsertserie for ny musikk.

Married to the Eiffel Tower

Samfunnet

Med ingen respekt å melde

Scene

Hinsides, tir og ons (1.4.) 19.00. Sons Of Liberty (Norge / Sverige). BIT Teatergarasjen.

Pre Sang Real

Ole Bull Scene, ons (25.3) og tor 19.30, fre 19.00 og 21.30, lør 18.00 og 20.30, ons (1.4) 19.30.

Hope - Breivik t/r

Logen Bar, ons (1.4) 19.15. Innleder: Camilla Andersson- Arkitekt, MSA.

Sære stuer

Kafeen, Studentsenteret, tir 19.15. Innleder: Atle Dyregrov- Psykolog og leder for Senter for krisepsykologi.

Når det utenkelige skjer

Kafeen, Studentsenteret, tor 19.15. Innledere: Nils Faarlund- Grunnlegger av Norges Høgfjellsskole i Hemsedal, Erlend Sande- Ansvarlig redaktør, Fri Flyt og Anne Mari Aamelfot Hjelle- Assisterende generalsekretær, Den Norske Turistforening.

Jibbing for kidsa

Logen Bar, ons (25.3) 19.15. Innledere: Torgrim Eggen- Forfatter og litteraturkritiker og Tommy Olsson- Kunstner og kunstkritiker.

Auditorium 1, Jussfakultetet, ons (25.3) 14.15. Innleder: Göran Persson- Tidligere statsminister i Sverige.

Perssons perspektiver

Landmark, fre 17.30. Regi: Kent Kiefer, USA 2005.

Ruins of the Third Reich

Landmark, fre 14.15. Regi Sofia Shafquat, USA 2006.

911 Mysteries Demolition

Landmark, fre 13.00. Regi: Agnieszka Piotrowska, Storbritannia 2008.

Magnus Barfot, tor 21.00. Regi: Peter Geyer, Tyskland 2008.

Jesus Kristus frelseren

Landmark, tor 14.00. Regi: Franz Schnyder, Reinhard Manz, Sveits 1988.

Drama

Norge/Tyskland; 1998-2008; Regi Jannicke Låker.

25.mars - 1. april 2009

Filmklubb Balladen om de små soldater

Cinemateket USF, tir 19.00 og ons (25.3) 21.00. Regi: Werner Herzog og Denis Reichle, Vest-Tyskland, 1984.

Little Dieter needs to fly

Cinemateket USF, tir 19.00 og ons (25.3) 21.00. Werner Herzog, Tyskland/Storbritannia, 1997.

Lessons in Darkness

Cinemateket USF, tir 21.15 og ons (25.3) 19.00. Werner Herzog, Tyskland/Frankrike/ Storbritannia, 1992.

Treskjærer Steiners store ekstase

Cinemateket USF, tir 21.15 og ons (25.3) 19.00. Regi: Werner Herzog, Vest-Tyskland, 1974.

Barney’s Restraint

Cinemateket USF, tor 18.00 og søn 21.00. Regi: Matthew Barney, USA, 2005.

Land av stillhet og mørke

Cinemateket USF, tor 21.00 og søn 19.00. Regi: Werner Herzog, Vest-Tyskland, 1971.

Den tredje mann

Cinemateket USF, søn 19.00 og tir 21.00. Regi: Carol Reed, England, 1949.

Grizzly Man

Cinemateket USF, ons (1.4) 19.00. Regi: Werner Herzog, USA/Canada, 2005.

Liquid Sky

Magnus Barfot, ons (1.4.) 21.00. Regi: Slava Tsukermann, USA, 1982

Tryllefløyten

Cinemateket USF, ons (1.4.) 21.00. Regi: Kenneth Branagh, Storbritannia, 2006.

Kino Borealis Dom spelar fel

Landmark, ons (25.3) 13.00.

Et kvartett som ingen behøver Landmark, ons (25.3) 14.00. Regi: Henric Holmberg, Sverige 2003.

The Idea of the North

Landmark, ons (25.3) 14.45. Regi: Glenn Gould, Canada 1967.

Wild Combination: A Portrait of Arthur Russell. Magnus Barfot, ons (25.3.) 21.00. Regi: Matt Wolf, USA, 2008.

Kortfilmprogram

Landmark, tor 13.00.

Pablo Francisco

Grieghallen, ons (18.3) 20.00. Who You Foolin’? Stand Up.

Rett i lommen

Den Nasjonale Scene – Store scene, lør 18.00, man-ons (25.3) Av Michael Cooney. Regissør: Nils Vogt. Se anmeldelse på studvest.no

SH: HO

Studio Bergen, ons (18.3) – lør 20.00. Dobbeltforestilling: «Uprising» av Hofesh Shechter. «Killer Pig» av Sharone Eyal. Carte Blanche.

Roar Brekke: Kroppsøving

Rick’s Visekjelleren, fre - lør 20.00. Stand-up.

Sjøfareren

Den Nasjonale Scene – Småscenen, man-lør 19.00. Av Conor McPherson. Regissør: Ola B. Johannessen. Se anmeldelse på studvest.no

Skillingsvisecabareten «Lys i lampen» - en off-Broadwayproduksjon

Nøsteboden, Nøstegaten 32, ons (25.3) 18.00 og 20.00 og tor 18.00 og 20.00.

Stand Up Bergen: Klubbkveld

Rick’s, ons (25.3.) 21.00.

Åpen teaterscene

Studio USF, ons (1.4) 20.00. Immaturus.

Utstilling

2013

Østre Skostredet 5, fre til søn.

Aipotu (Anders Kjellesvik (N) & Andreas Siqueland (N)

Volt, til 29. mars. «Bermuda Triangle / Journey to the Underworld».

Asbjørn M. Olsen

Galleri Neptun, til 28. mars. «Ansikter fra Asia...subjektivt utvalg». Fotografi.

Bjørge Larsen

Galleri Knot, til 19. april. «Indianarane kjem». Tusjtegninger.

Borealis: Philip Tagney

Lydgalleriet, til 8. april. «Disrehearspectaktak».

David Shrigley

Bergen Kunsthall, til 3. april.

Edvard Karstensen

Galleri Nygaten, til 5. april. Maleri.

I Paul Klees magiske hage

Stenersen, til 19. april. Åpent tir-søn 11-17. Maleri.

Jan Sigurd Waage

Galleri Langegården, til 19. april. Malerier.

Karl Erik Harr

Bryggens museum, til 13. april. «Is og ild. I Hans Egedes farvann». Tegninger.

Luis Bujalance

Galleri Allmenningen, til 4. april. Malerier.

Marius Moldvær

Logen Bar, 16. mars til 21. mars. Fotoprosjektet 5745 Aurland.

Roald Aksel Sundal og Eva Frøkjær Ersland

Galleri Vox, til 7. mai. «..mine..». Fotografi.

Rolf Nerli

Galleri Parken, til 29. mars. Maleri og grafikk.

Soft Manipulation

Galleri 3,14, til 3. mai. Who is aftaid of the new now? Div. kunstnere.

Stephen Prina

Galleri No. 5, til 3. april.

Øyvind Melbye

Galleri Fisk, til 5. april. «All høyteknologien vil gjøre oss for bortskjemte til å krangle. -Det lyder himmelsk!»

Yoel Díaz

s12 Galleri og verksted, til 19. april. «Perpetuity / Evighet». Glass og videoprojeksjoner.

Åsil Bøthun

Visningsrommet USF, til 12. april. Controlled chaos - the complexity of middle class.

Annet

Brak bransjetreff - Musikkmiljøet møter scenekunstmiljøet!

Landmark, ons (25.3) 20.00.

KNOT - Åpent verksted

Klosteret 5, lørdager 12-17 og søndager 13-17. T-skjorter, smykker, øredobber og mye annet som lages av verkstedskollektivet.

Temakveld med basar

Logen bar, tirs 19.00. Arr.: Skrivekunstakademiet og Noregs mållag.

Quiz

Det Akademiske Kvarter – NG2, tir 20:00 Gratis quiz hver tirsdag.