Studvest 2009 12 by Studvest

w w .s w t.

is h

Kommentar

STUDVEST

Onsdag 1.april 2009 Nr. 12 , årgang 65 Uke 14 www.studvest.no

anine dedekam moldskred

Mordet i muséhagen

Påskekrim

Nyhet

– Du må jobbe for å få jobb

Klarer du å løse gåten?

Fikk strømregning på 19 000 kroner

SIDE 3

SIDE 21

SIDE 9

privatøkonomi

Studietur til Riga.

Endte i mareritt reportasje: marokko Norske studenter møter bølger og kultur i en fattig marokkansk småby. side 14 og 15

NYHET

Er verdt 2,8 milliarder

Lærerstudentene Janie Froestad Laupsa og Idunn Moen ble holdt • innesperret på en pub etter å ha blitt presentert med en barregning på 5000

Bergensstudentene er livsviktige for byens næringsliv.

kroner.

Da politiet endelig dukket opp mottok de penger av bartenderen før de • arresterte de to studentene.

•

– Det har forekommet vold, både fra stedets egne ansatte og fra politiet, uttaler ambassaden om puben. side 6-7

Foto: HILDEGGUNN HOLTET

side 5

kultur bryter loven Få utesteder legger til rette for handicappede, til tross for påbud. side 28-29

Studvest søker nye redaktører Søknadsfrist 19. april Se annonse side 27

1. april 2009

Synspunkt.

Russland frykter krig CAMILLA MICKELSON LOUS Kulturjournalist

Alles øyne er rettet mot De forente stater i vest.

Barack Obama er nyvalgt, svart og midt i en omdiskutert håndtering av en enda mer omdiskutert krise. Det synses og vurderes fra alle himmelretninger. De fleste har noe akkurat de skulle ha sagt om USA spesielt, og deres fremferd i verden generelt. Og om Iran, Irak, Pakistan og India. Og så litt om Afrika da. Færre løfter blikket mot øst, mot Russland. Landet hvor statsminister og tidligere KGBagent Vladimir Putin styrer, selv om Dimitrij Medvedev er president. Et fremdeles forholdsvis lukket land hvor sensuren av media fortsatt er streng. Presidenten innrømmet senest denne uken at politiske drap fortsatt forekommer i Russland. Og at journalister er blant dem som lever farlig. Du husker kanskje drapet på journalisten Anna Politkovskaja i 2006? Episoden er fortsatt uoppklart. Slik som drapet på en ung journalist og en menneskerettighetsforkjemper i januar i år.

Russland fremstår rett og slett som litt i utakt med resten av verden. Forrige uke ble det kjent at annenhver russer frykter krig med Vesten. Denne markante økningen har i stor grad skjedd etter at Putin ble valgt til president i år 2000. En undersøkelse i resten av verden ville neppe gitt et tilsvarende fiendebilde. Russland fremstår rett og slett som litt i utakt med resten av verden. Noe som lett kan skje om man er for navlebeskuende. Medvedevs tilsynelatende anerkjennelse av journalistenes farlige oppgave i Russland er imidlertid ikke annet enn nettopp dette. Tomme ord. Det er ytterst tvilsomt at russiske myndigheter faktisk vil gripe fatt i problemet. Enten fordi den russiske staten, slik den fremstår i dag, nyter godt av kuede medier, eller også fordi staten selv er mer innblandet enn den ønsker å fremstå. «Ingen røyk uten ild» sies det, og det er en kjensgjerning at det er den russiske stat som av mange får skylden for den økende volden mot journalister i landet. Og om den ikke er pådriver, gjøres likevel lite for å bedre situasjonen.

STUDVEST

Leder. Byrådets studentmelding, «Studenten mot 2010», består av tomme

fraser og floskler om studenters viktighet.

Programfestet ansvarsfraskrivelse Når Bergens første studentmelding legges fram med brask og bram, en storslagen tittel og ambisjoner om å bli norges beste studentby, er det lov å håpe på noe kjøtt på beinet. Optimisme har sin pris, viser det seg, for skuffelsen er unektelig stor over dokumentet byrådet har lagt på bordet. Mangelen på konkrete tiltak formuleres mer åpenbart

enn man skulle tro, allerede i saksutredningen fra byrådet. Forhåpningene blir ikke store når man først kan lese at «mål, strategier og tiltak» ikke er noe meldingen vil inneholde, fordi «svært mange av de forhold som ønskes påvirket og endret [...] ligger utenfor det kommunale vedtaksområdet». «I denne meldingen har vi derfor benyttet begrepet ’oppmerksomhetspunkt’ i stedet for ’tiltak’». Virkelig? Det betyr, «i praksis», at kommunen skal «interessere» seg for disse «områdene».

Det er verdt å sitere ordlyden i denne meldingen, da

den eksemplifiserer nærmest parodisk tydelig en total ansvarsfraskrivelse. Byrådet gjør lite annet enn å klø studentene på ryggen, si «dere er så viktige», og legge temaet dødt igjen. Man kunne kanskje tilgitt en vagere tidsgrense på løftene om punktene som ble presentert i meldingen var gode, tydelige og konkrete. Det er de desverre heller ikke. Man får dermed en hel rekke anbefalinger om å «vurdere» og «tenke over» ting, men ikke engang et løfte om at disse anbefalingene skal gjennomføres. Dette er bare «oppmerksomhetspunkt», tross alt, ikke tiltak.

Hva med de umiddelbare utfordringene, som boligprosjektet i Grønneviksøren, der 500 boligenheter skal bygges? Ingen «oppmerksomhet» gis til å få fortgang i prosessen her. I tillegg burde kommunen kunne legge press på boligmarkedet i sentrum, med større regulering, sikring av studentenes rettigheter som leietakere og forsikring om at boligene holder lovlig standard og brannforeskrifter. Dette er bare kommunens ansvar. I stedet skal det skapes oppmerksomhet om at for dårlig statlig støtte skaper problemer med boligbygging. Ikke løsningsorienterte visjoner, bare mer klaging på staten. Eller på kulturfronten, der et slags plaster på såret er å tilby førstesemesterstudenter enkelte rabatter, som om det på noen som helst måte er de som bruker eller trenger kulturtilbud mest, hektisk som den perioden er. NSU-UiB er i overkant velvillige når de mener at å se fra-

sen «studentene er viktige» på offentlig papir er et viktig steg. Ikke når det er alt meldingen går ut på. Det som preger punktene på alle områder er fraser som «oppfordre», «se på» og «legge til rette for», uttrykk som sikrer en gang for alle at man ikke kan tas for noe selv. Det er andre parter som faktisk må gjennomføre forbedringer, ikke kommunen. «Vi oppfordrer dere til å bedre studentbyen. Selv gjør vi ingenting». Fungerer det stimulerende for noe og noen som helst? Vi tviler.

Boligsituasjonen, for eksempel. Området er et av få der

et tall og en tidsgrense har blitt satt, med anbefalingen om 20 prosents dekningsgrad for SiB-boliger innen 2020.

Mens journalisten Politkovskaja av Vesten ble ansett som en viktig og modig stemme i det russiske samfunnet, var hun for den jevne russer kun en brysom landssviker. De hadde liten tiltro til kjerringa mot strømmen i et ellers velregissert mediebilde. Selv om det nå er gått tre år siden hennes død er hun ikke mindre aktuell i dag. For selv om hennes død kun var et blaff i vårt nyhetsbilde markerer hun en viktig tendens. Vi forstår ikke Russland, og de forstår ikke oss. Det kan være farlig det.

Tips oss! studvest@uib.no

Ansvarlig redaktør: Matias Helgheim matias@studvest.no Foto: Åse Holte

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar. Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis. Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Bachelorstudenter ved Kunsthøgskolen åpnet utstillingen «2013» i Skostredet.

STUDVEST

1. april 2009

Kommentar. Den gjennomsnittlige studenten som får drømmejobben er blitt historiepensum.

Akademikere på NAV? ANINE DEDEKAM MOLDSKRED

Nyhetsjournalist

Finanskrise. I slike tider er det vanskelig å stikke alle bekymringer under stol og gi et naivt smil til solen. Tidligere i år meldte landets karrieresentre at nedgangstidene hadde gitt en voldsom økning i studenter på jobbsøkerkurs og andre hjelpemidler for å være forberedt på en usikker fremtid. Det kan virke som om karrieresentrene er alene om å ha gode tider.

Konkurransen dette året, og de neste år, vil bli betydelig hardere for de fleste. Spesielt studenter. Viktigere enn noen gang er det å vise at du kan ditt fag, og at du kan din kommende jobb. I 2008 var arbeidsledigheten på 2,6 prosent. Nå er den steget til 3,1 prosent. Det er ingen stor overraskelse etter de mange hendelsene som bidro til, og etterfulgte, finanskrisen i fjor høst. Kombinert med digitalisering og effektivisering får vi et annet arbeidsmarked enn for fem år siden. Nå er det ikke lenger nok å spise twist på arbeidslivsdagen. Alle studenter er nok ikke i samme båt, men vi har alle en utfordring. Hvordan møter du din fremtid? Det er ingen stor overraskelse at de mer «konkrete» utdannelser, især profesjonsutdanninger, nok vil være vinneren i disse tider. Individet, den spesialiserte, den som vet hva den vil, det er den som står i sentrum. Det er den indviduelle student som gjelder.

Illustrasjon: INGER SOMMERFELDT ERVIK

Vinneren er den aktive og flittige student.

Norge har gått fra mangel på arbeidskraft til mangel på arbeidsmuligheter. Dette betyr ganske enkelt flere søkere til hver jobb. Man må skille seg ut i betydelig større grad enn før. Hvem av oss vil ta av luen på NAV-kontoret? Argumentet om at akademikere ikke er like truet som andre vareproduserende sektorer er én ting. Industrien og småbedrifter går først. Likevel kan man ikke komme forbi at hvis en bedrift legges ned, forsvinner også alle dens ansatte, og de med høyere utdanning er intet unntak.

Som studenter er vi for øyeblikket sikret en form for inntekt. Mange har i tillegg en deltidsjobb som gjør at det hele går rundt. Derfor merker vi nok ikke så mye av finanskrisens konsekvenser mens vi studerer. Men hva med når vi er ferdig å studere? Nordmenn vil ikke bli hardest

rammet. Hos vår bilproduserende bror, Sverige, er arbeidsledigheten oppe i hele åtte prosent. Men det hjelper ikke oss, deg, eller meg. Poenget er at alle kan bli rammet.

Usikkerheten dominerer også i den norske luften. Færre nyansettelser, traineeprogrammer forsvinner og bedrifter legger ned. Universitetet har også et ansvar. Økt kontakt med næringsliv og fokus på forskning er absolutt nødvendig. Må sosialantropologen ut i den underbemannede, offentlige helsesektoren? Finanskrisen er langt fra over, og dens etterdønninger er like usikre som utfallet av høstens stortingsvalg.

student. Det er den som har vært på karrieresenteret, den som vet hva den vil og hva den kan. Søk jobber før endt studieforløp, få tillitsverv, gjør alt det som tidligere ikke har vært like nødvendig. Er du ikke fornøyd med studiet, bytt, gjør noe med det! Det er kanskje ikke kamp om kjøttbeinet enda. Men vis at du vil kjempe, og vit at du sannsynligvis må det.

Vinneren er den aktive og flittige

Sitert. Fra media de siste dagene.

De aller færreste klarer nok det. Kyrre Lekve, politisk rådgiver for forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland, innrømmer at studielånet er for lite å leve på. (Universitas)

I nattas mulm og mørke kryper perverse beste foreldre ned i hulene sine og finner fram fjernkontrollen til elek tronisk styrte jerndører.

Journalistane og re daktørene tror ikke det kommer klager. Under et slikt regime er det bare å kjøre på.

Skapt og oppmuntret av den irrasjonelle oppfør selen til hvite mennes ker med blå øyne.

Denne kampanjen er enda et eksempel på den økende graden av klimapop.

Luiz Inacio Lula da Silva, Brasils presi-

Mickey Gjerris ved Københavns

Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i

dent, mener finanskrisen er de hvites

Universitet frykter at Earth Hour, der

Asbjørn Svarstad, journalist i

Norsk Presseforbund, om hvorfor brudd

skyld, og «kjenner ingen svarte eller

lys ble slokket over hele verden, fører

Dagbladet, tar på seg krimforfat-

på Vær Varsom-plakaten tillates i omtale

indianske bankdirektører». (e24.no)

til at klimakampen tas mindre seriøst.

terhatten i omtale av Fritzl-rettsaken.

av utenlandssaker. (Dag og Tid)

(Dagbladet)

(Kristeligt Dagblad)

1. april 2009

STUDVEST

FRISTES AV EKSOTISKE UT VEKSLINGSMÅL

NYHET

•

Nå legger stadig flere studenter deler av studiene sine til Afrika og Asia, melder Aftenposten. I fjor satte hundrevis av studenter kursen mot Tanzania, Namibia, Sør-Afrika, Kina og Thailand. Men til tross for den økende reiselysten til mer eksotiske studiesteder, er det fremdeles de store anglosaksiske landene – USA, Storbritannia og Australia – som topper listen over hvor norske studenter tilbringer deler av studiet. Europa ser imidlertid ut til å tape kampen om norske delstudenter. Antallet studenter til Storbritannia har gått noe ned, og trenden er synkende til Frankrike og Tyskland også.

Rusmisbruk.

Studentparlamentet sier ja til sprøyterom Studentpolitikerne ved UiB støttet forslaget fra Radikal Liste om å jobbe for etableringen av et sprøyterom på Nygårdshøyden. De får også støtte fra rektor Sigmund Grønmo. Tekst: KENNETH NODELAND Foto: EMIL W BREISTEIN

– Jeg håper virkelig det kan bli et press for å bedre ruspolitikken lokalt, sier Aleksander Eilertsen fra Radikal Liste. Narkomane som tar seg inn på Studentsenteret har vært et problem i lengre tid, og ifølge forslaget er dette en uholdbar situasjon for både studenter, ansatte og narkomane. Vedtaket fikk mandag støtte i Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB), og ble vedtatt med én stemme imot. Det er nå arbeidsutvalgets ansvar å «å jobbe opp mot kommunen og eventuelle andre relevante aktører for å fremme parlamentets syn».

– Byrådet har gått imot dette tidligere og de vil nok ikke endre mening bare på grunn av oss. Aleksander Eilertsen, Radikal Liste.

PRESSER BYRÅDET Flere ungdomspartier har også

Nygårdsparken. Aleksander Eilertsen (Radikal Liste) og resten av Studentparlamentet vil unngå lignende episoder som den i bakgrunnen i fremtida, og ber kommunen etablere sprøyterom på Nygårdshøyden.

vedtatt forslag om å etablere sprøyterom i Bergen, og Eilertsen håper dette kan legge press på politikerne. – Byrådet har gått imot dette tidligere og de vil nok ikke endre mening bare på grunn av oss, men kanskje hvis vi kan legge et større press på dem sammen med ungdomspartiene, sier han. Eilertsen vil ikke si noe om hvor et sprøyterom burde blitt etablert, og mener det må gjøres faglige vurderinger.

– Det er blant annet en faglig diskusjon som andre enn studentpolitikere må svare på, men det må være et bemannet rom hvor brukerne kan få rene sprøyter, mener han.

STØTTER FORSLAGET Eilertsen mener UiB bør komme på banen siden dette er en sak som berører dem. – UiB bør absolutt engasjere seg i denne saken, og jeg håper rek-

torteamet som vinner valget kan ta tak i det, sier han. Sigmund Grønmo, rektor ved UiB, sier at Universitetet har jobbet med denne saken tidligere. – Vi støtter forslaget, men det må skje i samarbeid med kommunale etater, sier han. Rektorkandidat Rolf Reed sier til Studvest at han ikke kjenner saken, og derfor ikke vil kommentere den på sparket.

STUDENTPARLAMENTETS VEDTAK. Studentpolitikerne ga mandag sin støtte til dette forslaget fra Radikal Liste: 1. Studentparlamentet ved UiB sier ja til sprøyterom på Høyden, og ber Bergen Kommune snarest ta initiativ til å realisere dette. 2. Studentparlamentet ber arbeidsutvalget om å jobbe opp mot kommunen og eventuelle andre relevante aktører for å fremme parlamentets syn.

Studentpolitikk.

– En plan som ikke blir lagt i skuffen Bystyret vedtok på mandag å slutte seg til forslagene i Studentmeldingen, men planene om å gjøre Bergen til Norges beste studentby er diffuse. Tekst: KENNETH NODELAND

– Slik Studentmeldingen forelå i høst var den lite forpliktende, men jeg tror den kan bedre samarbeidet mellom politikerne og studentene.

Nå har de skrevet på papir at studentene er en veldig viktig del av Bergen, og det er et stort skritt, mener Kathrine Sirnes Hjellum, nestleder i Norsk Studentunion ved Universitetet i Bergen (NSU-UiB). Et utkast til Studentmeldingen, «Studenten mot 2020», ble sendt ut til høring i høst, og ble på mandag vedtatt i Bergen bystyre. Målet er å etablere Bergen som Norges beste studentby, og å samle byens studentpolitikk i ett dokument.

situasjon, og det slås fast en gang for alle at Studentsamskipnaden i Bergens (SiB) boliger skal ha en dekningsgrad på 20 prosent innen 2020. – Jeg mener det er kjempeviktig å ha en studentmelding, og det er en plan som ikke blir lagt i skuffen. Den er en klar beskjed som kontinuerlig må følges opp, med bystyre og studenter som vaktbikkjer, sier leder av komité for kultur, idrett og næring, Trude Drevland.

PRIORITERER BOLIGER

LITE KONKRET

grunnet med at «svært mange av de forhold som ønskes påvirket og endret for å gjøre Bergen til den mest attraktive studiebyen i Norge ligger utenfor det kommunale vedtaksområdet». Drevland utdyper: – Man kan kanskje si at Studentmeldingen er litt diffus, men det er fordi vi er avhengige av blant annet sentrale myndigheter i mange saker. Jeg kan forstå en ungdoms ønske om mer konkrete planer, men det er en form man har på denne typen planer, legger hun til.

Studentmeldingen er mest konkret i forhold til studenters bolig-

Da saken var oppe i bystyret på mandag, ble de uklare målene be-

Se også leder side 2.

«STUDENTEN MOT 2020» Bergens første studentmelding: Målene er samlet rundt såkalte «oppmerksomhetspunkter», blant annet:

• Dekningsgrad på 20 prosent innen 2020 for SiB-boliger

• Utrede areal til nye studentboliger langs bybaneaksen

• Førstesemesterstudenter gis

et kulturkort som gir vesentlig lavere priser på billetter til teater, kino, museum, og lignende.

1. april 2009

STUDVEST

REGJERINGEN SIER NEI TIL FEMÅRIG L ÆRERUTDANNING

NEI TIL UTL ÅN AV HJELPEMIDLER VED EKSAMEN

Forrige torsdag avga Stortingets Kirke, -utdannings og -forskningskomité sin innstilling i forbindelse med Regjeringens lærermelding. Den var negativ til regjeringens nei til en femårig lærerutdanning. – Jeg er svært skuffet over at regjeringspartiene ikke går inn for en femårig grunnskolelærerutdanning, sier Venstres utdanningspolitiske talsmann Odd Einar Dørum, i en pressemelding. Venstre går inn for at det foreslåtte femte året i den nye utdanningen skal bidra til mer praksisopplæring, samt en avsluttende masteroppgave. – Jeg registrerer at regjeringspartiene dermed ignorerer klare krav fra en rekke organisasjoner, bl.a. KS, Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen, Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund, som alle har gått inn for femårig lærerutdanning, sier Dørum..

Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB) stemte i mandagens møte ned et forslag fra Radikal Liste om at UiB burde etablere en utlånsordning av hjelpemidler ved eksamen. Ordningen Radikal Liste foreslo skulle sikre studenter som glemmer nødvendige hjelpemidler, slik som kalkulator, en mulighet til å likevel avlegge eksamen ved å kunne låne hjelpemiddelet av UiB under eksamen. Slik skulle UiB tape mindre penger på studenter som ikke avlegger eksamen og samtidig redde glemsomme studenter. Forslaget ble møtt med kritikk vedrørende kostnadene, logistikkproblemene, og ikke minst gjentatte påpek om at det er studentenes eget ansvar å huske slike hjelpemidler ved eksamen.

•

Bergenstudentenes økonomi.

Bruker 2,8 milliarder i studieåret Og pengene går rett fra konto og ut i næringslivet. Derfor er nedgangstidene den perfekte sjansen til å innføre 12 måneders studiestøtte, mener økonomiprofessor.

Slik er overslaget regnet ut

• Et gjennomsnittlig måneds-

budsjett for en enslig person mellom 20 og 50 er ifølge Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) 7025 kroner i måneden. Budsjettet inkluderer ikke boligutgifter.

• Ifølge hybel.no var gjennomsnittsprisen for hybel eller rom i kollektiv i Bergen 3640 i måneden, siste kvartal. Gjennomsnittlige bo- og levekostnader er dermed 10 665.

Tekst: TORILL SOMMERFELT ERVIK Foto: adrian b. søgnen

– Jeg bruker stort sett alle de pengene jeg har, sier bachelorstudent i sammenlignende politikk, Kari Pedersen, mens hun betaler for en kaffe på Fruktbar. I likhet med flertallet av studentene i Bergen må hun jobbe om sommeren for at det skal gå rundt med bokostnader, mat og andre utgifter. I den grad hun sparer er det til feriereiser og lignende.

PERFEKT TIMING – I dag ønsker man å gi penger til folk som bruker dem opp. Da er det snakk om grupper med lite penger, som studenter, sosialhjelpsklienter og pensjonister, sier professor i samfunsøkonomi, Kjell Erik Lommerud. Han mener at regjeringen bør inkludere økt studiestøtte i tiltakende for å bedre nedgangstidene. – Det ble argumentert mot permanente tiltak i krisepakkene, fordi det kunne bli for tilfeldig hvordan pengene ble brukt. Ved revidert statsbudsjett og nytt statsbudsjett gjelder ikke dette. Nå kan regjeringen handle etter budsjettrammer som tidligere

• Det er 26 360 studenter i GÅR AKKURAT RUNDT. – Hadde jeg fått mer penger, ville jeg nok ha brukt dem også opp, sier student Kari Eliassen.

bare har vært brukt av FrP, og da er dette et perfekt tidspunkt for å innføre 12 måneders studiestøtte, sier han. Ifølge et overslag Studvest har gjort bruker bergenstudentene 2,8 milliarder i løpet av det ti måneder lange studieåret. Minst 500 millioner kroner av dette kommer fra lønnet arbeid. Mesteparten av pengene går rett ut i landets nest største sysselsetter, nemlig handels- og butikkbransjen. – Regjeringens eneste problem med å innføre 12 måneders studiestøtte er at det ikke er reverserbart når finanskrisen er over, sier Lommerud. – Men det er ikke nødvendigvis et tiltak man burde reversere. Studentene bruker for mye tid på deltidsjobber fordi det ikke går rundt med studielånet. Dette er den rette tiden for å gjenreise heltidsstudenten, sier han.

LURT VALGFLESK Medlem av Kirke-, utdanningsog forskningskomiteen, Odd Einar Dørum (V) mener at regjeringen bør bruke penger på forskning fremfor økt studiefinansiering. – Det er mange det kan være lurt å gi penger til under en finanskrise, men politikk handler om å prioritere. Forskning og utdanning er alltid viktig, men særlig under nedgangstider må man tenke langsiktig. Høyere utdanning mangler 400 millioner i driftsbevilgninger, og for Venstre er det hovedprioritet. I følge Dørum har ikke økt studiefinansiering vært et tema i Kirke-, utdanningsog forskningskomiteen. Kjell Erik Lommerud påpeker at det å utvide til 12 måneders studiestøtte ikke vil utgjøre særlig store summer. – Det vil ikke ha veldig stor

Bergen.

• Antall studenter x et gjen-

nomsnittlig studentbudsjett x 10 måneder = 2,8 milliarder kroner.

• I følge temaansvarlig for hus-

holdningenes forbruk i SSB, Eiliv Mørk, er overslaget realistisk. Det bør imidlertid justeres litt opp, fordi studentene sannsynligvis bruker mer penger på uteliv enn gjennomsnittsnordmannen.

• Overslaget forutsetter at det

er like mange kvinnelige og mannlige studenter, at de lever som alenehusholdninger selv om de deler bolig, og at de oppholder seg i byen 10 måneder i året.

effekt, men så vil det heller ikke koste så mye. Hadde jeg sittet i regjering ville jeg tenkt at det å bruke finanskrisen til å øke studiestøtten ikke hadde vært så dumt. Jeg tror at det kan bidra til å vinne valget for den sittende regjeringen, sier han.

Gjør oss ikke latere Økonomiprofessor Kjell Erik Lommerud mener finanskrisen er det perfekte tidspunkt å øke studiestøtten på. Dette vil stimulere økonomien ettersom studenter forbruker til siste krone – og gjerne mer enn det. Får vi mer, vil vi bruke mer. Er politikerne lure gir de oss mer å rutte med. Effekten på markedet kommer så snart pen-

– HADDE IKKE KLART OSS UTEN DEM Daglig leder for Garage, Henning Christensen, tror at flere av utestedene i Bergen hadde gått konkurs uten studentene. – Utelivsnæringen i Bergen er veldig lagt opp mot studentene. Studentpriser og lignende er et tegn på at det er stor kamp om å kapre dem, sier han. Omsetningen på Garage går merkbart opp i perioder når studentene har mye penger, som fadderuken og begynnelsen av januar.

– BRUKER PENGER I BØLGER – Når studentene nettopp har fått studielån merker vi at de bruker mer, mens de i andre perioder må suge litt på labben, sier senterleder ved Bergen Storsenter, Ingunn B. Hansen. Studentene er en veldig viktig kundegruppe for senteret, fordi de bor sentralt og handler ofte. – De bruker en del på nyttige ting, men også på det som er unyttig, men gøy å kjøpe, sier Hansen.

– EN AV HOVEDKUNDE GRUPPENE

Nyhetskommentar.

Jannike gottschalk ballo Nyhetsjournalist

Dette betyr studentene for næringslivet:

gene er på konto. – Gjenreis heltidsstudenten, mener Lommerud. Men vis meg den arbeidsgiveren som vil ansette den nylig uteksaminerte søkeren med femårig universitetsutdannelse, men blottet for arbeidserfaring. Det hjelper ikke med A-vitnemålet, hvis den eneste referansen er mamma. Til og med irrelevant erfaring fra gamlehjemmet eller Rimi-kassen er bedre enn ingenting. At staten skal finansiere to måneders sommerferie på studen-

tene er tåpelig og lite samfunnsøkonomisk. Hvis vi ikke må jobbe, gjør vi det nemlig ikke. I stedet nyter vi bringebæris på late feriedager, mens næringslivet og offentlig sektor går glipp av ung og frisk arbeidskraft. Studenter har ikke behov for en økning i studiestøtten. Vi har heller ikke godt av det. Med dagens studiestøtte på 85 000 kroner kan man leve godt om man har jobbet gjennom sommeren. Da er til og med deltidsjobben overflødig. Er man likevel bunnskrapt to

uker før neste stipendutbetaling, bør man kanskje sy igjen sine egne bukselommer i stedet for å rope på staten. Gjør oss ikke latere. Gi oss ikke mer. Det skal ikke være for behagelig å være student. Å måtte leve med et stramt budsjett de få studieårene har ingen tatt skade av. Man skal ikke drive rundt uten mål og mening, mellom lesesal og utesteder. Incentivene til å forlate studietilværelsen må være til stede, gjerne i form av lønn og behageligere økonomi.

– Bergen er en veldig god kinoby, men hadde vi ikke vært en by med nesten 30 000 studenter hadde nok kinobesøket sett annerledes ut, sier markedsdirektør ved Bergen Kino, Elisabeth Halvorsen. Det er gruppen mellom 15 og 29 som går mest på kino, og Halvorsen regner med at studentene utgjør en stor del av gruppen.

1. april 2009

STUDVEST

NYHET Studietur til Riga.

Bachelorgrad.

Bachelor gir ikke jobb De fleste får ikke relevant jobb med bare en bachelorgrad. Åtte av ti studenter mener det er nødvendig med mer utdanning. Tekst: KRISTINE NÆSS THORSEN Foto: LINE ANDREASSEN SILSETH

– Man får svært sjelden en relevant jobb ved å fullføre en bachelorgrad i sammenliknende politikk. Bacheloroppgaven burde vist mer av hva man har lært, sier Martin Hirth, masterstudent i sammenliknende politikk. Hirth forklarer at hovedårsaken til at han nå tar en mastergrad er at en bachelorgrad i faget ikke gir relevant jobb. Tidligere UiB-student John Fredrik Tonnessen er enig med Hirth. Selv har han en fullført bachelorgrad i historie, men har ikke fått ønsket jobb etter endt utdanning, og studerer derfor

engelsk og pedagogikk i Växjö i Sverige. – Det var mye styr med jobbsøking, og bachelorgraden var ikke noe som ble verdsatt noe særlig. Jeg fikk jo en del jobber, men de jobbene jeg endte opp med var jobber som enhver uten høyere utdanning kunne ha fått, sier Tonnessen.

UKLAR BACHELOR Studentene får støtte fra en ny rapport fra NIFU-STEP som viser at åtte av ti studenter ved universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø mener det er nødvendig å ha utdanning utover bachelorgraden. Rapporten viser også at kun 13 prosent er i relevant arbeid et halvt år etter at de er ferdig med graden. Tonnessen tror noe av forklaringen kan være at arbeidsgivere ikke vet hva en bachelorgrad innebærer. – Jeg tror at en del av problemet kan være at næringsli-

vet ikke vet hvilket potensiale universitetsutdannede har, sier den tidligere historiestudenten. Samtidig understreker han at det er markedet som bestemmer hvilke fag som trengs, og at ikke alle fag er like relevante.

Det var mye styr med jobbsøking, og bachelorgraden var ikke noe som verdsattes noe særlig. Tidligere UiB-student, John Fredrik Tonnessen

VIL STYRKE GRADEN Dette er også en av årsakene til at Arbeiderpartiet i forslag til nytt partiprogram for 2009 vil «Styrke kvaliteten og relevansen til bachelorutdanningen, slik at den er mer tilpasset arbeidslivets behov». – Det man ønsker er en sikring av at de bachelorpro-

grammene som tilbys er relevante i forhold til behovene i arbeidslivet og samfunnet, dette gjelder enten graden skal forberede til jobb eller videre studier, sier Thomas Nordvik Strandberg, informasjonsrådgiver i Arbeiderpartiets stortingsgruppe. – Hvilke konkrete tiltak skal settes i gang for å styrke bachelorgraden? – I følge kvalitetsreformen er de ulike utdanningsinstitusjonene fristilt til å endre bachelorgraden slik disse ønsker. Vi kan bare oppfordre til å styrke bachelorgraden gjennom styringsdialogen mellom departementet og institusjonene, forklarer Strandberg.

Svin Lærerstudentene skulle bare ta en øl til på turens siste dag. De fikk en barregning på nesten 5000 kroner. Tekst: CHRISTER BAARDSEN Foto: HILDEGUNN HOLTET

– Det så ut som en helt vanlig pub utenfra, med tv-skjermer som viste fotball i vinduene, sier Idunn om puben «Lord’s» - som ligger midt i turiststrøket i Riga. Studieturen til Riga i Latvia ble avsluttet med en felles middag og besøk i operaen for de 20 lærerstudentene fra Høgskolen i Bergen (HiB). Etter operaen og en tur på byen dro de fleste i følget tilbake til hostellet, men fem av dem bestemte seg for å ta en siste øl på veien hjem.

VODKASHOTS

Nærmere fagspesifikke bachelortitler – Ingen kjenner seg igjen i dagens bachelortitler, sier Kristian Blindheim, fagpolitisk ansvarlig i NSU-UiB. Nå ser det endelig ut til at praksisen endres.

Håper. Fagpolitisk ansvarlig i NSU-UiB, Kristian Blindheim og leder i NSU-UiB, Helene Christiansen, håper på vedtak om fagspesifikke bachelortitler.

– Forslaget går på at bachelortitler på det psykologiske fakultet og på det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) skal være programspesifikke, mens bachelortitlene på det humanistiske fakultet (HF) skal være fakultetspesifikke, sier Blindheim. Han er en av dem som har jobbet lenge for å endre titlene på bachelorgradene fra HF og SV som i dag, uavhengig av studieprogram på fakultetene, kalles "Bachelor i Kultur og Samfunnsvitenskap". – Vi er en arbeidsgruppe som består av representanter fra Studentparlamentet og ansatte fra de berørte fakultetene, og arbeider med et forslag som skal legges frem for Utdanningsutvalget i mai. Vi i Studentparlamentet håper at det kan fattes endelig vedtak i saken i Universitetsstyret i juni, forklarer Blindheim. Blindheim mener de nye

bachelortitlene vil gi et identitetsforhold og gjenspeile stolthet over eget fag på en helt annen måte enn dagens bachelortitler. Sittende rektor Sigmund Grønmo er enig. – De nye bachelortitlene vil

Vi håper at det kan fattes ende lig vedtak i saken i Universitetsstyret i juni. Kristian Blindheim og leder i NSU-UiB

synliggjøre på en tydeligere måte for arbeidsgiverne hva kandidatene ved UiB er gode for, og hvilken faglig bakgrunn de har, sier Grønmo. Han garanterer at forslaget blir vedtatt i Universitetsstyret dersom han fortsatt er rektor når forslaget skal godkjennes. Også rektorkandidat Rolf Reed vil støtte innføringen av fagspesifikke bachelortitler dersom han vinner rektorvalget.

Les alt om vinneren av rektorvalget på: www.studvest.no 3. april

Etter en kort stund inne på «Lord’s» kom de i snakk med to jenter i 20-årene som inviterte dem til å bli med inn i diskotekdelen innerst i lokalet. – Plutselig får vi vodkashots på bordet som jentene sier at de betaler for. Vi burde kanskje skjønt det allerede da, det var litt naivt, sier Pål Einar Skorpen. Janie Froestad Laupsa gikk ut på toalettet. På veien måtte hun passere en av dørvaktene som stod og snakket med den ene av jentene. Jenta fortalte Janie at vakten likte henne og lurte på om han kunne bli med inn, noe Janie nektet. Likevel låste vakten seg inn på toalettet etterpå. Janie oppfattet oppførselen hans som truende og kom seg ut av toalettet. – Vakten reagerte med et voldsomt sinne. «Han liker ikke å bli avvist», fikk jeg høre. Jeg gikk da

Ambass

Norges ambassade i Riga ber norske turister være forsiktige når de skal nyte Rigas natteliv. – Det skjer cirka en gang per måned at ambassaden blir kontaktet av nordmenn som kommer i trøbbel på dette

STUDVEST

1. april 2009

NYHET

ndlet og arrestert tilbake til de andre og vi bestemte oss raskt for å be om regningen, forteller Janie. Det var da de fem rundt bordet fikk kveldens største overraskelse.

«DETTE ER VÅR PRIS» – De kom med en regning på 400 lats (4850 kr) for en flaske billig vin, sier Idunn. Hun hadde kun bestilt et glass vin tidligere, og de fortalte derfor servitøren at de skulle betale for det de hadde drukket. Men servitøren lot seg ikke rokke. «Dette er vår pris. Priskartet har ligget på bordet hele tiden», var svaret. De nektet å betale. Da kom 5-6 vakter inn i diskoteket og øvrige gjester ble geleidet ut. Studentene

snakke med ambassaden. Turen gikk så til den lokale politistasjonen. – Vi ble sittende på et venterom mens politiet tok kopier av id-ene våre. To ansatte fra «Lord’s» var også der og avga forklaring. Først nå følte vi oss trygge, vi kunne sikkert spasert ut derfra om vi ville, forklarer de.

Etter en halvtime slapp de ut og kunne omsider dra tilbake til hostellet.

FIN BY TROSS ALT – Vi slapp billig unna, konstaterer Pål Einar. I ettertid har han lest flere historier på Internett om folk som har blitt utsatt for det samme opplegget på «Lord’s» og truet til å

betale tusenvis av kroner. «Lord’s» skiftet navn fra «Groks» sommeren 2008 på grunn av mye negativ omtale. – Riga er en veldig fin by og vi hadde et kjempebra opphold der. Man tenker ikke at slikt skal skje på en turistplass, sier han, og kommer med en oppfordring til andre som skal reise dit:

– Sjekk ut hvilke plasser man bør holde seg unna på forhånd. Studvest har ikke greid å komme i kontakt med innehaverne av puben «Lord’s».

Det var litt naivt. Pål Einar Skorpen.

var nå de eneste gjenværende gjestene i lokalet. To vakter sperret utgangen. En av de to andre i reisefølget ble truet med håndjern. – Vi oppfattet stemningen som truende og ba dem ringe politiet, sier Idunn. Selv ringte de sine venner på hostellet og fikk også kontakt med norsk politi. Vennene satte dem i forbindelse med den norske ambassaden i Riga.

SIVILKLEDD POLITI Samtidig fikk studentene slippe ut i pubdelen av lokalet, nærmere utgangen. En sivilkledd politimann kom inn. – Vi så at han fikk 40 lats (485 kr) i hånda av noen i baren. Han sa at vi måtte betale regningen, forteller de. Etter en stund ble de så ført ut i en ventende politibil, hvor en av politimennene fikk

UHYGGELIG. Idunn (t.v.) og Janie Froestad Laupsa besøkte utestedet «Lord’s» sammen med Pål Einar Skorpen og to medstudenter. De var ikke forberedt på regningen de fikk.

s aden advarer og lignende steder. Det er nok flere, ikke alle saker meldes til ambassaden, men for eksempel til norsk politi eller forsikringsselskaper, skriver ambassadesekretær Nina Elisabeth Lund i en e-post til Studvest.

KAN HA HJULPET Lund var den som tok telefonen da studentene ringte ambassaden, og

pratet også med latvisk politi. Hun sier at samtalen ambassaden hadde med politiet kan ha gjort det lettere for de fem. – Ambassaden snakket kun med politiet om hvilken politistasjon nordmennene skulle bringes til i denne konkrete saken. Før ambassaden kom til politistasjonen ble det meddelt at politiet hadde latt dem gå. Det kan tenkes at kon-

takten med ambassaden gjorde at saken ble løst på en enkel måte, fra politiets side, opplyser Lund. Den amerikanske ambassaden i Latvia har gått til det skritt å forby amerikanske statsansatte å besøke Lord’s Pub og elleve andre steder i Riga. Også ved den norske ambassaden har man prøvd å advare tilreisende, men til liten effekt.

LITE Å GJØRE – Ambassaden forsøker på sine hjemmesider å nevne en del ting som man skal være forsiktig med i

Det har forekommet vold, både fra stedets egne ansatte og fra politiet. Nina Elisabeth Lund, ambassadesekretær.

Riga. Erfaringsmessig er det dessverre veldig få som ser på denne hjemmesiden før avreise, ifølge ambassadesekretæren. Hun sier at ambassaden har forsøkt å ta opp problematikken rundt prislureri med latvisk politi og lokale myndigheter flere gan-

ger, men uten merkbare resultater. – Hva kan man gjøre om man nektes å forlate et sted uten at man betaler? – Det er lite som kan gjøres hvis man kommer i denne situasjonen. Det er ikke ulovlig å prise enkelte varer og tjenester på en slik måte at nordmenn reagerer. Det har også forekommet vold, både fra stedets egne ansatte og fra politiet. Dersom man føler seg lurt og ikke vil betale, bør man tilkalle politiet, sier Lund.

1. april 2009

STUDVEST

NYHET Økonomirot på HiB.

Måtte sprette sparekontoen Læreroperaen i fjor høst var bevilget 5000 kroner til teppefallsfesten. Arrangørene venter fortsatt på pengene. Tekst: JANNIKE GOTTSCHALK BALLO Foto: Erlend Ronold

– Dette er amatørmessig, sier Reidar Frugård Opdal, som sammen med Benjamin Hogstad var ansvarlig for teppefallsfesten etter «Dido & Aeneas»-operaen ved Høgskolen i Bergen (HiB) i oktober i fjor. Hvert år får Studentrådene ved skolen midler til sosiale arrangementer for studentene. I 2008 ble støtten til lærerutdan-

STUDENTRåDENE På HIB • Et på hvert studiested • Fordeler midler til sosiale arrangementer • Består av en representant per klasse og et styre • Kontaktledd mellom studentene og avdelingsadministrasjonen, den faglige ledelsen og Studentparlamentet.

ningen på 60 000 kroner kuttet, fordi regnskapet for 2007 ikke var levert inn. Derfor fikk Studentrådet problemer med å dele ut penger som allerede var bevilget til arrangementer.

– FIKK IKKE DATOLØFTE – Vi fikk inkassovarsel fra våre kreditorer fordi de 5000 kronene fra Studentrådet ikke kom. Det endte

løfte om når pengene skulle over føres. Hogstad mener imidlertid at forklaringen de har fått ikke er god nok. – De har hatt over et år på seg til å levere regnskapet, som skulle sikre penger i år. Det er for dårlig. – Hadde vi visst at dette ville blitt situasjonen ville vi tatt mer for

operabillettene og slik dekket inn de resterende 5000 kronene, sier Opdal.

SLITER MED OPPSLUTNING Verken nåværende Studentrådsleder eller tidligere medlemmer av Studentrådet kunne opplyse Studvest om hvem som var ansvarlig for 2007-regnskapet. På rådets

kontaktnettsider er vervet «økonomiansvarleg» listet som blankt. – Studentrådet har slitt med dårlig oppslutning. Derfor har vervene måttet deles mellom få personer. Dette har ført til dårlig oppfølging, forklarer Erik Mikkelsen som tidligere har sittet i Studentrådet ved lærerutdanningen.

Operaen skal få pengene sine Isabel Grindheim, Studentrådsleder ved lærerutdanningen

med at ei i klassen måtte sprette sparekontoen sin, sier Hogstad. Klassen har spleiset for å dekke underskuddet og ser fortsatt langt etter pengene. – Jeg ble jævla sint. Skal man involvere seg må man klare å følge opp. Dette er voksne mennesker. Det er ikke noe poeng å ha et Studentråd som ikke klarer å gjøre jobben sin, sier Opdal. Leder i Studentrådet ved lærerutdanningen, Isabel Grindheim, bekrefter at det jobbes med saken. – Regnskapet er nå levert inn og oversendt revisor. Operaen skal få pengene sine, sier Grindheim, som påpeker at det aldri var gitt et

SINT. – Det er ikke noe poeng i et Studentråd som ikke gjør jobben sin, sier Reidar Frugård Opdal som sammen med Benjamin Hogstad arrangerte teppefallsfesten etter «Dido & Aeneas»-operaen til lærerstudentene på HiB.

Indremedisin.

– Kritikkverdig åtferd Det seier studentar som har teke eksamen i farmakologi. Dei fekk varsel om endring i eksamenform berre fem veker før dei skulle ha den. Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLÅT Foto: ERLEND RONOLD

– Me har hatt undervisning i farmakologi i eit og eit halvt år, og det er kritikkverdig at eksamen vart endra heilt på slutten, meiner Hanne Markhus Lillevik, som er tillitsvald for kull 04b på medisinstudiet. Medstudentane Eirik Nydal Adolfsen og Richard André Våge har forfatta ein klage vedgåande same eksamenen. Sentrale punkt er blant anna den seine varslinga om at eksamenforma var endra, og at sensuren fall to og ei halv veke for seint.

FLEIRE VEKER FOR SEIN

Misnøgde. Medisinstudentane Hanne Markhus Lillevik og Eirik Nydal Adolfsen måtte venta lenge på at sensuren skulle falla fordi sensor drog på ferie og vart sjuk.

Eksamensansvarleg, professor Per Magne Ueland, seier han valde å endra eksamensform for å dekka heile pensum. – Særleg dei siste åra har det vore problematisk at enkelte kandidatar har hatt store hol i kunnskapen sin. Me mistenkte difor at somme let vera å lesa delar av pensum, forkla-

rer Ueland. Informasjon om endringa i oppgåveforma vart først gitt på dei første eksamenskollokviane, 5 veker før eksamen, då spørsmålet kom opp. – Eg er ikkje kjent med reglar som krev å offentleggjera eksamensforma. Det er ikkje snakk om hemmeleghald, men endra form var ikkje planlagt. Den oppstod gradvis under arbeidet med å laga oppgåver, seier Ueland. Studentane reagerte og på at sensuren kom fleire veker for seint, fordi resultata var avgjerande for om dei fekk midlertidig legelisens i juni. – Mange på kullet hadde allereie fått jobb som legevikar med midlertidig lisens, og arbeidsgjevarar venta på bekrefting om studenten kunne arbeida eller ikkje, seier Lillevik. Ueland hevdar dette er ute av UiB si makt. – Me gjorde rettingane våre med ein gong. Grunnen til forseinkinga var at sensor først reiste på vinterferie, og vart sjukemeldt etter det. Me kan ikkje pressa sensorane til å jobba, då vil dei ikkje vera sensor, hevdar han.

– MÅ HA GODE GRUNNAR Det finst inga lov om endring av eksamensform, men i eit fag som har gått over så lang tid som farma-

kologi, meiner Johanne Spjelkavik, seniorkonsulent ved Det juridiske fakultet, det skal liggja grunnar som veg svært tungt bak ei slik avgjersle. – Eg stiller meg nokså skeptisk til at dette er greitt, seier ho. I følgje paragraf 3-9 i lov om universitet og høgskular kan styret ved institusjonen gi dispensasjon til

Eg er ikkje kjent med reglar som krev å offentleggjera eksamensforma. Per Magne Ueland, eksamensansvarleg for farmakologi.

utsett sensur i enkelttilfelle, noko som ikkje vart gjort her. Spjelkavik seier at det då skal vera svært gode grunnar dersom sensuren er forseinka. – Dersom det gjeld ein eksamen i eit svært spesielt emne, og ein treng ein særskilt sensor og denne vert påkøyrd, har ein nok ei sterk sak, men vanleg sjukdom vil normalt ikkje vera nok, fortel ho. Ueland skjønar ikkje korleis eit lovverk som dette skal fungera. – Eg skal lika å sjå den lova som kan tvinga ein sensor opp frå sjukesenga.

STUDVEST

1. april 2009

NYHET Strømsparing.

Fikk strømregning på 19 000 kroner

Fem på gaten 1. Hva gjør du for å redusere strømforbruket ditt? 2. Hva er ditt beste strømsparingstips?

Hanna Kristensen Husabø (22) bor i kollektiv. Studerer samfunnsgeografi. 1. Jeg tenker på strømutgiftene. Vi bor i et kaldt hus, så hjemme hos oss prioriterer vi varme foran lys. 2. Det er vel de vanlige tingene. Dusje raskt og huske på å skru av lyset når man ikke er i rommet.

Glenn André Opland (22) bor i leilighet. Studerer medisin på andre året.

Foto: PRIVAT

1. Jeg dusjer minst mulig hjemme. 2. Du kan jo dusje på Studentsenteret.

STRØMSMELL. – At kunden glemmer å lese av måleren er det største problemet vi har, sier avdelingsleder i BKK, Anne-Britt Andersen.

Studentkollektivet på Nygårdshøyden fikk bittert erfare hva det å glemme å lese av strømmåleren kan koste. Tekst: HENRIK WIEDSWANG HORJEN

– Dette høres fullstendig urimelig ut, og beløpet er tatt helt av skaftet. Jeg ville helt klart undersøkt saken nærmere, sier leder i Leieboerforeningen i Bergen, Stig Høisæther. Det var i midten av mars at bokollektivet fikk et realt strømsjokk. Den skyhøye regningen fra Fjordkraft kom svært over-

raskende på kollektivet, og selv om det i perioden hadde bodd tre flere personer der enn boligen var registrert for, var regningen langt høyere enn forventet. – Det var jo i meste laget. Men det er jo strøm vi har brukt, så hva kan man gjøre. Uansett synes jeg at det er urimelig at det er vi i bokollektivet som får unngjelde for noe huseier skulle ha meldt fra om, sier studenten som ønsker å være anonym av hensyn til den ulovlig regulerte leiligheten. – Huseier selv betaler jo ikke alltid strømmen. Da kan det lett skje at det ikke kommer noen strømbesparende boligutbedringer bare fordi huseier ikke gidder,

De beste strømtipsene Det er de små, enkle tingene som gjør mest utslag på strømregningen, melder Forbrukerrådet. – Selvfølgelig er det viktig å være offensiv i markedet. Det er enkle tusenlapper å tjene på å bytte fra dyreste til billigste

strømleverandør, sier fagansvarlig i Forbrukerrådet ved strøm og energi, Olav Nyhus. Mens det er BKK som har nettleien i Bergensområdet, er kunden selv ansvarlig for å finne en kraftleverandør. Prisvariasjonen er stor mellom dyreste og billigste leverandør, i tillegg kan det være lurt å være bevisst i valget om å velge markedspris eller ett års fastpris.

sier den frustrerte studenten.

PÅ EGEN RISIKO Bakgrunnen for monsterregningen skyldes at studentene hadde glemt å lese av strømmåleren. Når strømleverandøren da sender ut regning blir den stipulert på de tre personene boligen var registrert for, selv om seks personer sto for forbruket. – I kollektiv bor det vanligvis flere personer og da blir jo forbruket generelt høyere. Mange flytter inn og ut, og det er ikke alltid man vet helt riktig hvem som leste av sist eller når det ble gjort. Dersom avlesninger mangler er det kunden som bærer risikoen, sier avdelingsleder for BKK, Anne-Britt Andersen.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at når strømprisen er stabil lønner det seg å velge markedspris. Unntakene der fastpris er det gunstigste alternativet, er de årene der strømprisene steg kraftig, eksempelvis 2003 og 2006. – Det handler om å være bevisst sitt energiforbruk. Trenger du virkelig å ha det så varmt rundt deg? Og er det nødvendig å stå en halvtime i dusjen om morgen? sier Nyhus. Dårlig isolerte boliger er en faktor som trekker mye strøm.

UVETTIG STRØMFORBRUK Nyutflyttede studenter i bokollektiv har ofte ikke begrep om strømforbruk og kraftpriser etter å ha bodd hjemme i alle år. – Hos oss står vifta og ovnen på unødvendig mye. Man tenker ikke på det når vifta går, men man tenker på det når man får regningen, sier studenten før han legger til: – Uansett er det siste gang jeg ikke leser av måleren. Heldigvis lærer man av feilene sine, og dette er en tabbe jeg nødig gjør en gang til.

Dette kan være vanskelig å oppdage i det daglige, men er til gjengjeld veldig tydelig på strømregningen. – En god investering er å kjøpe selvklebende lister. Det trekker ofte rundt vinduer og lister, og med enkle grep kan man spare mye penger, sier Nyhus. – Gjør daglige målinger. På den måten kartlegger man hva som trekker mest strøm. Det er mitt beste tips, sier avdelingsleder ved BKK, Anne-Britt Andersen.

Erik Eide (21) bor i kollektiv. Studerer psykologi 1. Jeg gjør ikke noe særlig. Prøver å skru av lyset når jeg går hjemmefra. 2. Ha på tjukke klær.

Marie Jensen Bremerthun (23) bor i leilighet. Studerer pedagogikk. 1. Vi betaler fastpris på strøm, men jeg slår alltid av lyset. I tillegg prøver jeg å skru vannkoker, TV og DVD-spiller helt av. 2. Et lurt tips er å ikke ha på ovnen når du ikke befinner deg i rommet.

Ingvild Yndestad (19) bor hjemme. Studerer ved Institutt for sammenliknende politikk. 1. Jeg bor hjemme, men vi prøver å skru av lyset. I tillegg hang vi oss med på Earth Hour i helgen. 2. Det dreier seg om de små, dagligdagse tingene. Dusje på SiB, skru av lyset og lufte raskt og effektivt.

! s i e r g o k k Kli er du på n n i f e n e t te billet s g i l l i b e D en.no s s u b t s y k www.

Studenter som kjøper billett på nett reiser aller billigst mandag – torsdag.

w w w. k y s t b u s s e n . n o

(asf) (asf)

(asf)

ASF

MEDARRANGØR

Studenter søkes som boligrådgivere for nye studenter i sommer! Velferdstinget søker 4 boligrådgivere. Boligrådgiverne skal være rådgivere for nye studenter på leiemarkedet i Bergen. Bergenstudenten.no er et servicekontor for nye studenter som søker bolig. Prosjektet har vært med på å bedre forholdene på leie markedet, og har skaffet mange nye studenter bolig i Bergen. Vi søker personer med stå-på vilje, serviceinnstilt og enga sjement for boligsituasjonen i Bergen. Personene må være i stand til å kunne veilede studenter om juridiske rettigheter, leiepris og andre forhold av betydning når en er på boligjakt. Boligrådgiverne vil også gå på visninger for utenbys studen ter. Det er derfor en forutsetning at en har kjennskap til Bergen og utdanningsinstitusjonene. Arbeidsperioden vil for to av de ansatte være i overkant av 2 måneder i perioden fra og med 15. juni, til og med 23. august 2008. For de andre to vil arbeidsperioden være en fireukerspe riode fra og med 13. juli, til og med 9. august. Arbeidsplassen er i andre etasje på studentsenteret, og arbeidstiden vil være dag og ettermiddagstid. Stillingene er honorerte.

Søknad og CV sendes til katrine@nsu.uib.no innen tirsdag 21. april. Spørsmål om stillingene kan rettes til Katrine Sirnes Hjellum på tlf. nr: 55 54 50 16.

1. april 2009

SPORT

STUDVEST

GJORDE RENT BORD

•

Den nystartede gjengen fra BSI-svømming hadde en god tur til Trondheim og studentmesterskapet i svømming forrige helg. I kamp mot de andre studentidrettslagene i Norge tok svømmerne fra BSI med seg samtlige medaljer, både på de individuelle distansene og i stafetten. Kronen på verket var knusende seier i den normalt trønderdominerte distansen 100 meter ØL, hvor utøveren må innta en 0,33 liters flaske med øl for hver 25. meter tilbakelagt i bassenget.

Volleyball.

Blokket vekk fra sølv

UTSPILT. Blokkspillet til KFUM Stavanger var upåklagelig og hindret BSI fra å skape noe som helst.

Festen som skulle ende med sølvmedalje for BSI, endte i en noe skuffende bronsemedalje.

jobb i å forhindre BSI sine smasher. – Vi har slått dem i hver seriekamp, men i dag var de rett og slett mye bedre, sier Kvetangen.

Tekst: MORTEN VELAND Foto: ADRIAN B. SØGNEN

GODT FORNØYD

– Det er pyton å tape når vi hadde alt i egne hender. Med seier hadde BSI sikret sølvmedalje bak alltid like suverene Koll. Oslo Volley slo derimot Tromsø, noe som resulterte i at sølvet havnet i hovedstaden og at bronsen blir å finne i Bergen. BSI-spiller Kjersti Kvetangen klarte ikke å glede seg over bronse etter tapet mot KFUM Stavanger. Hun innrømmer at presset kan ha vært ødeleggende. – Vi hadde lagt opp til fest, men presset kan ha blitt for stort, sier en resignert Kvetangen like etter kampslutt. Ifølge Kvetangen sviktet det for mye i siste fase av spillet. I tillegg gjorde KFUM Stavangers høyreiste blokk en strålende

Eliteserien kvinner 1. Koll 58 poeng 2. Oslo Volley 48 poeng 3. BSI 48 poeng • Oslo Volley gikk forbi BSI i siste kamp med bedre setforskjell og poengforskjell.

Feiret seriegull med seriegull

KFUM Stavanger viste muskler og tok det første settet med hele 25-13. Andre sett tok BSI etter en mer jevnspilt affære, før KFUM Stavanger tok de to påfølgende settene og ordnet en sterk 3-1 seier. Det var fungerende og spillende trener for KFUM Stavanger, Sonja Teittinen, godt fornøyd med. – Vi er selvsagt kjempefornøyd med seier over BSI. Det er et ungt lag, men vi kjemper veldig hardt og viser at vi fortjener fjerdeplassen denne sesongen, sier Teittinen.

– SKUFFET NÅ BSI-trener Jan Gaute Sannarnes var skuffet, men fattet etter tapet. – Målsetningen før sesongen var medalje, så sånn sett er jeg fornøyd, men det er selvsagt veldig surt når vi er så nær en sølvmedalje, sier Sannarnes. Likevel synes han jentene kan være fornøyde med sesongen. – De er nok veldig skuffet akkurat nå, men vi er fornøyde med hva dette unge laget har utrettet i sesongen som helhet, sier Sannarnes.

Det er 40 år siden herrelaget til BSI håndball smakte på seriegull i den aller øverste divisjonen Norges land hadde å by på. Det er lenge siden, og nivået et helt annet enn i dag. Men i forrige uke la håndballherrene nest siste hånd på verket med en knusende seier over Rabalder, og banet dermed veien for en sesong som ubeseiret i fjerdedivisjon. Dermed fikk 1969-jubileet en høyst passende markering: nemlig et nytt seriegull.

1. april 2009

STUDVEST

PÅSKE

REPORTASJE. To unge marokkanske gutter velger surfing foran skole. I dette landet skjer ingenting uten Allahs vilje.

Jalla, Jalla! gliser fra øre til øre i det hun møter blikket til surfeinstruktøren Mica Lourenco, som står i strandkanten og applauderer. Pensumbøkene og forelesningsnotatene er lagt igjen i en regnfylt by på et annet kontinent. Kontrastene til studentlivet kunne ikke vært større. Medisin-studenten er en av cirka 100 studenter som i løpet av mars reiser ned til LaPoints surfecamp i den fattige fiskerlandsbyen Taghazout for å sole, feriere og surfe. I det verdensberømte surfeparadiset som ligger 19 kilometer nord for storbyen Agadir er det årlig 330 soldager, og en gjennomsnittstemperatur i mars på over 20ºC. Den muslimske befolkningen på omtrent 5000 har berbisk opprinnelse, og nærmeste minibank er en ti minutters kjøretur unna. – Fattigdommen her nede er ekstrem, og jeg føler meg priviligert som kan komme ned hit for å surfe og feriere, forteller Ingebjørg, mens hun finner frem ipoden fra sekken. Omkring på stranda løper det flere løshunder omkring og roter i søppelet som ligger strødd rundt.

skjer over tiår, og ikke over natten. Det ofte hørte begrepet «inch'Allah», betyr «om Gud vil», og representerer marokanernes rotfestede skjebnetro. – I Marokko tror vi på skjebnen. Fang øyeblikket. «Shit happens», gode ting skjer. Sånn er det bare. Å planlegge ting funker ikke her nede. Inch'Allah. Selv om alt går dritt, må du bare stå på. 26 år gamle Amine fullførte aldri skolen, og omtaler seg selv som det sorte fåret i søskenflokken på åtte. – Det er sånn det er. Inch'Allah, sier Amine i det han møter en bekjent som passerer forbi. De kysser hverandre på begge kinnene og veksler noen ord på arabisk før de impulsivt går den korte veien ned til stranda. – Jalla, jalla! Et eget karakteristisk liv, bestående av strandfotball, vandrende dromedarer, ivrige selgere og lekende barn herjer langs de endeløse sandstrendene, som marokanerne ofte bruker som rekreasjonsområder på fridagene. Strendene ligger ofte igjen

UTDANNINGSPROBLEMER. Kun tre av fire marokkanerne i alderen 15-24 kan lese og skrive, og det store kvalitetsavviket mellom den offentlige og private skolen fører til store forskjeller. Midt i uka velger brødrene Ahmed (11) og Fayssal Hag Acer (15) heller å surfe enn å gå på den offentlige skolen i Taghazout.

Henrik Wiedswang Horjen Nyhetsjournalist

Ingebjørg Bergerud ligger i perfekt posi-

sjon i det bølgetuppen knekker bak henne.

Hvitt bølgeskum skyller innover stranda, og brettet skyter fart i det bølgen fanger brettet hennes. Ingebjørg padler febrilsk, og plutselig, med et raskt byks, reiser hun seg og «cruiser» inn mens det suser rundt i hvitt skum fra bølgen hun rir på. Saltvannet glinser i ansiktet hennes, og Ingebjørg

– Ting endrer seg i Agadir , men ikke i utkantstrøkene og i fjellene. Turistene finner man nesten bare i storbyene, og det er de som ofte bringer med seg endringene. Det er sånn det er. Hverken du eller jeg kan bestemme det her. Det er alltid opp til Ham, forteller den lokale berberen Amine Rasta Moslim mens han ser opp på den skyfrie himmelen. På kafeen som ligger bare et steinkast fra den skandinaviske surfecampen svermer fluene rundt den arbeidsløse marokkaneren, uten at han fortrekker en mine. Mens de norske studentene løper ned på stranda for å rekke morgenbølgene, er Marokko mer et land der forandringene

FOTO: CHRISTIAN W. HAUG

På tross av at Marokko er et av de mest velstående og demokratiske afrikanske landene, sliter de med gjeld og fattigdomsproblemer. Landets hovedinntekt kommer fra noe de selv ikke produserer. Over en tredjedel av de totale inntektene kommer fra rike arabere bosatt i utlandet, som overfører penger til slektninger hjemme i Marokko. Marokko er først og fremst et arabisk land. Med kystlinje mot Atlanter- og Middelhavet, har den tidligere franske kolonien likevel sterke bånd til vesten. Dette har ført til store forskjeller mellom rik og fattig, by og land. Nesten halvparten av landets befolkning bor utenfor byene, og 19 prosent lever under fattigdomsgrensen.

TRADISJONELT SAMFUNN. LaPoints surfehotell i Taghazout fremstår som en skandinavisk provins i et arabisk samfunn. Byens internett- og alkoholtilgang er nesten utelukkende lokalisert til surfehotellet.

1. april 2009

FOTO: ODA PAULSEN

STUDVEST

TAR DET ROLIG. Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Marokko ville vi trenge 0,5 jordkloder. Det samme tallet for Norge er 3,2.

I Marokko tror vi på skjebnen. Fang øyeblikket. «Shit happens», gode ting skjer. Sånn er det bare. Amine Rasta Moslim

– Life is good. Surfers... good, stotrer Fayssal Hag Acer (15) frem på gebrokkent engelsk mens han smiler og holder tommelen opp. Sammen med broren Ahmed (11), går de to på den lokale offentlige skolen i Taghazout. I Marokko er skolen obligatorisk fram til man er 15 år, men det er mange som dropper ut før det. Hele 48,3 prosent av befolkningen er analfabeter, og forholdene er spesielt dårlige i distriktene. 36 prosent av de som bor i landlige områder er fattige, der de mer tradisjonelle og muslimske verdiene står sterkere enn i byene. Verst går det utover kvinnene i samfunnet, og bare syv av ti jenter fullfører grunnskolen. I landets styresmakter er en av ti kvinne. – Vi er 40-50 elever i klassen, og alt er ganske vanskelig. Læreren er dårlig, og vi vet aldri om han kommer eller ikke, forteller Fayssal Hag Acer før han roper etter broren sin: – Jalla! Lillebroren løper sporenstreks ut i vannet med broren hakk i hæl. De kaster seg på brettene, og sammen med et snaut dusin bergensstudenter ligger de på hvite håndslipte surfebrett midt ute i det friske, turkisblå Atlanterhavet. Det glinser under den sterke Afrika-sola. Ikledd mørke våtdrakter venter de ferierende studentene på at de berømte Taghazout-bølgene skal velte innover de endeløse sandstrendene langs

Marokkos vestkyst. Men idyllen har også en bakside. Studentenes lange reise er en medvirkende årsak til at hver nordmann har et samlet CO2-utslipp på 19 tonn. Det er 14 ganger mer i forhold til Marokko. Marokko er fortsatt langt på vei et jordbruksland, hvor vel 40 prosent av befolkningen er sysselsatt i landbruket. De enorme mengdene av kjøtt, frukt og grønnsaker selges i tradisjonelle markeder, der sola sniker seg gjennom hullene i det overlappende teppetaket. Mellom de utallige bodene er det en ustanselig kakling mellom kvinner og menn i kjortel og burka, dyr i bur og kjøpmenn. Innenfor de høye murene brer krydderlukten seg utover i den intense varmen. En udefinert kryddereim kjennes, blandet med en frisk grønnsaksduft og en ekkel søppelos. Etter å ha veid fuglen tar selgeren fram kniven og skjærer brutalt hodet av høna. Det avhogde hodet kastes i en bøtte samtidig som høna krampaktig flakser med vingene. Uten å nøle blir høna ubarmhjertig kastet inn i en svær maskin. Høna skrelles og ut av maskinen spruter det ut en svær sky av fjær. I burene ved siden av maskinen har hanene, kyllingene, kalkuner, påfugler, kaniner og svanene fullt innsyn. Bare et par minutter etter at høna kaklet rundt får vi nå den samme høna tilbake i en pose. Den ribbede høna holder fortsatt kroppstemperatur. Jalla, jalla. Sånn er det ikke i Norge.

I ET NØTTESKALL. Den marokkanske livsstilen kommer tydelig fram i det yrende strandlivet. I Marokko forvalter den rikeste femtedelen nesten halvparten av landets inntekter.

FOTO: ODA PAULSEN

tomme på hverdagene slik at de norske studentene har dem for seg selv. Midt på en tirsdags formiddag kommer to unge gutter gående barbeint med hvert sitt surfebrett under armen. De lokale berberne har latt skole være skole, og har heller valgt å surfe nå som stranda er tilnærmet tom.

Kommende_bilmekanikere. Fattigdom fører til at marokkanere heller reparerer gamle biler enn å kjøpe nye. I Norge er det 417 biler per 1000 innbyggere, det er ti ganger fler enn i Marokko.

STUDVEST

Magasin

1. april 2009

Portrettet. BigBangs frontfigur Øystein Greni liker en utfordring. Faktisk så godt at han brukte tre år på å vinne

drømmedama.

Tekst: KARI-ANNE JAKOBSEN Foto: HILDEGUNN HOLTET

En mann av motsetninger – Oi jeg har glemt å stille klokka. Du, beklager så mye, vi sitter på Cafe Opera, kan ikke dere bare komme bort hit? Greni har glemt å stille klokken til sommertid. Ingen problem. Han har bakrus etter gårsdagen. Men han skjuler det godt. Greni virker som en altfor omgjengelig person til at man skal begynne å henge seg opp i slike ting. – Hvordan har du det akkurat nå? – Livet er bra! Jeg har det fantastisk gøy, og jeg føler meg privilegert. Jeg gjør noe kjekt som jeg også kan tjene penger på. Men på samme tid er det mye jobbing, sånn som det har vært nå de fire siste ukene. Greni snakker rolig og behersket, men er tydelig begeistret for yrket sitt. Det er ingen tvil om hva som veier tyngst av slitet og resultatet. – Det er pluss i lange baner. Greni vokste opp rundt Bislett, med en kul storesøster og i en musikalsk familie. Faren hans, Thor S. Greni, var medlem av gruppen «The Undertaker’s Circus». – Jeg husker jeg var med faren min på øvinger. Da jeg var syv år lærte han meg å spille gitar. Men det skulle ta litt tid før all oppmerksomheten gikk til gitaren. Greni er nemlig nest mest kjent som skater. I 1990 ble han referert av Skateboardmagasinet som Norges mest lovende skater. Før fylte 20 år vant han Europamesterskapet i Antwerpen, ble proff, sponset av kjente merker og sendt ut i Europa for å konkurrere. Det hele begynte på kino. – Jeg besøkte en tante i København på tidlig 80-tallet. Der så jeg «Back to the future» på kino, og hovedpersonen der kunne skate. Det var det kuleste jeg hadde sett. Men skating var både sett ned på og ulovlig på den tiden. I 1976 fikk man noen tall fra USA som mente dette var en skadelig aktivitet. Skateboarding ble ikke lovliggjort i Norge før 1989. Det kostet Greni et brett. – Jeg kjøpte brett i London, men ble fratatt det i tollen. Jeg husker at jeg meldte meg inn i rullebrettforeningen på Frogner. Der var det masse anarkister og punkere. Jeg var ikke slik, jeg var mer opptatt av blues og

Chuck Berry. Karrièren fikk en brå vending i hans første verdensmesterskap tidlig på 90-tallet. Han ødela kneet i trening. Selve fallet var ikke alvorlig, men det skulle koste ham karrieren som skateboarder. – Skating var fortsatt en fy-ting, og istedet for å ta laseroperasjon på meg, tok de en skikkelig gammeldags operasjon som gjorde at jeg trengte et halvt år å komme meg på. Så begynte jeg med musikk istedenfor. – Hva var det med skatingen som du også fant i musikken? – Jeg var vant til å skate seks timer om dagen. Tiden som jeg var vant til å bruke på skating gikk nå til musikken. Vi øvde, og hang sammen, det var noe å gjøre på. På Cafe Opera er det mye folk. – Snakkes ikveld, dere står på lista! roper Greni til utgangsdøren. Guri Solberg vinker og sier takk. – Jeg så en kjent fyr, jeg må bare rett bort å si hei, går det fint? Bak Greni henger en oransje og brunrutete jakke. Over den henger et skjerf med oransje mønster. Foran ham ligger pilotsolbriller. Han er som tatt fra landevei sittende i en gammel amerikaner cabriolet. Greni er tilbake, og ser ut til å nyte bergensvisitten. Han forteller at det var først da han sluttet å studere at han kunne bli proff innenfor musikken. Og studerte gjorde han; både engelsk, spansk og litteraturvitenskap stod på programmet for unge Greni.

Jeg er nok en Homer Simpson-type. En pragma tisk løgner. – Vi øvde i syv år før vi fikk ordentlig interesse. Men vi var seriøse, øvde masse og jeg skrev mange låter. Jeg husker vi skulle ha konsert og trengte et navn. BigBang kom av en eller annen geografiprøve jeg skulle ha. Men hva enn Greni tror om «the big bang» mener han selv at han ikke har noen forutsetning for å mene noe om. – Det eneste jeg vet er at bandet BigBang

eksisterer, og fungerer bra. I mars slapp de sitt niende album, Edendale. Ifølge Greni skiller den seg ikke ut fra de andre på noen måte, utenom selve produksjonen – I USA er det et veldig seriøst musikkmiljø. Alle låtene jeg skriver har personlige relasjoner. Siste årene har jeg bodd i LA, og der er geografien, været og menneskene annerledes. LA skiller seg ut fra de andre byene, det skal ikke være noen høye hus, man skal kunne se himmelen. Mange reiser der med drømmer. Og det finnes mange interessante karakterer; folk som vil bli skuespillere som til slutt eier en møbelbutikk og gjør narr av seg selv. I følge Greni er California mekka for slike som han. Selv om han ikke skater lenger, surfer han ofte. Han prøver å skate med datteren på fem år, men hun er visst mer opptatt av kjoler. Greni snakker om de to jentene i livet sitt på en varm måte. Han drar på smilebåndet når han forklarer hvordan han gjennom tre år prøvde å vinne Marias hjerte.

– Kjæresten min Maria inspirerer meg mest, og sangene jeg har skrevet handler om ting vi har vært igjennom. Jeg var forelska i henne i tre år før vi ble sammen. Jeg gir ikke opp. Jeg så jo at de artistene hun var sammen med var dårligere enn meg. Jeg visste når og hvor typen hennes pleide å øve, og da pleide jeg å be henne på kaffe. Men forholdet til de to jentene er ikke de eneste Greni har. BigBang er et band som har spilt sammen i 15 år, med flere utskiftninger. – BigBang er som et forhold. Det har vært break ups og nye forhold. Det tar på følelsmessig, men det skal det. Musikk er basert på følelse. – Hvordan tror du at du er å samarbeide med? – Ganske slitsom. Jeg kjenner et kreativt trøkk hele tiden. Jeg har behov for å få igjennom mine egne ideer. Jeg kommer fra en familie der den som skriker høyest blir hørt. Vi snakker i munnen på hverandre, og banker i bordet. Hvis jeg samarbeider med noen som er forsiktige så overkjører jeg dem. Jeg liker en utfordring. Men det kan også krasje.

Kjæresten Maria er også musiker, men det er først på dette albumet at hun deltar på en av Big Bangs låter. – Jeg og Maria har spilt sammen i mange år, men det er først de siste årene at vi har gjort alvor ut av det. Hun er med på første låten på siste platen. Man skal være forsiktige med å kritisere hverandre. Man skal være kjærlig selv om man gir kritikk. Flere har referert til Greni som et av Norges største musikalske genier. Han bukker og neier for komplimentet, men påpeker at det følger med et visst ansvar ved tittelen. – Vi kunne valgt å gitt ut noe dritt, men man skal være ærlig med seg selv. Er dette bra nok? Vi har gitt ut noen sanger som vi ikke ble ferdige med, som ikke har nådd potensialet sitt, og det er skikkelig surt. Det er ikke plass til uferdige låter. Greni snakker mye. Han har mye å fortelle, mange erfaringer og tanker. Han forteller om de årene da musikken var hans beste venn, da det var Walkmanen som ga livet mening. Og hvor viktig musikk er. Hvordan Maria er hans rake motsetning, fordi hun er dødsens ærlig. – Min største kritiker er Maria, hun klarer ikke lyve, det er en komplisert egenskap. Men det betyr også at det betyr mye når hun sier noe er bra.

Også helter må hvile og Greni gleder seg tydelig til en velfortjent påskeferie før turneen deres skal fortsette. – I påsken kommer Maria og Julia til Oslo, det gleder jeg meg til. Vi skal på hyttetur til Rondane, og bygge snøhytte. Det har jeg ikke gjort på mange, mange år. Jeg tror det er viktig å oppleve vinteren i Norge. – Hva inneholder drømme-påskeegget ditt da? – Jeg har ikke pleid å ha noe særlig påskeegg. Jeg må lage sånn rebus og påskeegg til Julia. Men ikke for mye søtt; da blir hun gæren.

ti kjappe

• Født i 1967

1. Hva gleder du deg over akkurat nå?

4. Optimist eller pessimist?

7. Dårligste egenskap?

datteren Julia på fem år

Jeg gleder meg over at jeg kan spille med Olaf og Nikolay, reise rundt og spille for et nydelig publikum.

Jeg er optimist, men ikke dum. Jeg har for all del en pessimist i meg. Jeg er vel en realistisk optimist.

Jeg er nok en Homer Simpson-type. En pragmatisk løgner.

90-tallet

2. Hvem beundrer du?

5. Ditt beste minne?

• Erstattet skatingen med musikk • Har studert engelsk, spansk og

Gir aldri opp!

Moren min, faren min, Maria og Julia.

Det må være en kombinasjon av alle fine stunder jeg har hatt med Julie. De fleste menn forstår ikke hvor flott det er å få barn. Jeg tror ingen forstår det før det skjer.

9.Favorittmusikk?

• Kjæreste med Maria, sammen har de • Bor i California • Var proff skater frem til en kneskade på

Litteraturvitenskap

• Er frontfigur i bandet Big Bang, og har

vært det i 15 år

• Spiller gitar, synger og skriver låter • Driver plateselskapet Grandsport Records

oppkalt etter en Vespa-modell

8. Beste egenskap?

3. Hvor i verden har du det best? Jeg har det aller best på vei hjem til huset vårt i Echo park i California, etter å ha vært på stranden en hel dag og surfet. Vi sitter i en amerikansk bil med treseter foran, Julia i midten, og så synger vi sanger.

6. Favorittdings? Gitar.

iPod shuffle. Gjerne Samba og soulmusikk 10. Hva leser du? Jeg leser veldig mye. Akkurat nå leser jeg en bok av Mark Haddon, «A spot of bother».

STUDVEST

1. april 2009

Korrespondent.

Nyfødt.

English teacher in Madrid GURO JOHANSEN jobber i Spania

Velkommen til verden. Den 17. februar fikk tidligere kulturredaktør i Studvest (2004/05), Ingebjørn Bleie og tidligere nyhetsredaktør i Studvest (2005), Heidi Torkildson Ryste, en velskapt jente på Haukeland Universitetssykehus. Vidunderet veide 4850 gram, var 51 cm langt og har fått navnet Louise. Den nye verdensborgeren kan takke Studvest for sin eksistens, melder barnets far.

Studentradioen. UKAS ALBUM

SPILLELISTEN

New Violators - s/t

Corsage - Dried Up, River Blues

UKAS LÅT Corsage - Dried Up, River Blues.

New Violators - The Move

Five! Fast!! Hits!!! - Keep My Name Out Of Your Mouth K'Naan - Bang Bang (feat. Adam Levine)

Amos The Transparent Lemons AKA

Miss Harmonica - Get Lost In The Disco

Bario Candela - Ache Elegua Casxio - Seventeen King Creosote - Coast On By Lisa Hannigan - I Don't Know

Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

1700 1730 1800 1900

1700 1800 1900 0000

Soft Science Alternatip Skumma Kultur Jazzonen

Bulldozer Spissfindle Hardcore Discopolis

Studentnytt Spareforeninga Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

1700 1730 1800 1900

1300 1330 1400 1500 1600

1300 1400 1500 1600

Studentnytt Spilledåsener Forward Electrofied

Livstidsmagasinet Radio Folkefest Latinertimen DNSRL Ordet på gaten

Gutter er gutter Brunsj Gymsokk Akademia

Mir Kinosyndromet Plutopop Nattsending

www.srib.no • 107,8 mhz

Student-TV. BTV, lørdag kl. 18:00 og søndag kl. 17:30 og 22:00. Denne uken er det førstehjelp som står på programmet til programleder Jørgen. Han har tatt turen opp til Haukeland sykehus, for å lære noen triks. Her er det bare å følge med, slik at

også du er rustet til en krisesituasjon. Som vanlig oppdaterer vi deg på de siste nyhetene, og vi star ter påsken med diverse aktiviteter. Blant annet tester vi påskesnop !

Sist, men ikke minst, har vi vær t på BigBang-konser t og vokalist, Øystein Greni, har vær t med ut på tur i vår været.

SVAR PÅ KRIMGÅTEN: Morderen er selvsagt rektorkandidat Leiv-Olve Storkbakk. Han var ganske langt unna den perfekte forbrytelse, men gjorde likevel bare én fatal feil: i sin iver etter å snikinnføre kannibalmåltider i SiB-kantinene gikk han ikke lenger med likets avskårne arm enn til kantinen i Studentsenteret, hvor de ansatte uten å registrere noe uvanlig ribbet den for kjøtt og ga beinrestene til en skummel hund som plutselig var i nærheten. Moralen er at man ikke alltid skal stole på rektorkandidater. God påske, og godt valg!

«You don’t have a lot of experience, but we’ll let you pass to the next part of the interview. You’ll have to simulate a class, presenting a grammar subject, and your subject will be present perfect». Ok, great! (Hva i h… er present perfect? Ikke spør meg hva det er, ikke spør! tenkte jeg der jeg satt glad og skrekkslagen på samme tid). Vel hjemme leste jeg meg opp på den engelske grammatikken, og en måned senere ga jeg min første engelsktime. Vi befinner oss i Madrid. Jeg er en av omkring tusen skandinavere i Spanias hovedstad. Men hvor er de andre? Jeg har fortsatt ikke møtt en nordmann, kun et par svensker og en danske. Kanskje er det fordi skandinaverne som kommer hit vil forsvinne i den spanske mengden, bli en ekte madrileño/a, eller kanskje er det fordi de blir tatt for å være en av de tusenvis av engelsklærerne som nyter det bedagelige livet i Madrid. Den enkleste (om)veien til å bli en ekte madrileño er nemlig først å bli engelsklærer. Spanjolene vil lære engelsk, og det er det mange engelskspråklige som er glade for. Det kryr av språkskoler og engelsklærere i Madrid. Etter en lang historie med dårlig engelskundervisning og dubbede filmer foretrekker spanjolene å legge engelskundervisningen i hendene på ekte native english speakers, og undervisningen på skolen begynner når barna bare er seks år gamle. På skolen er de litt mer nøye med ansettelsesprosessen, men på de uttallige språkskolene går det litt fortere i svingene. På informasjonssidene til skolen der jeg jobber står det at de garanterer høyt kvalifiserte native speaking teachers. Vel, jeg regner med at en norsk aksent er bedre enn en spansk. - Hello, how are you? begynner jeg med hver dag. Imfinethankyouhowareyou? svarer smårollingene automatisk når du møter dem om morgenen. Det er omtrent alt de kan si, men like fullt skal to hele timer foregå utelukkende på engelsk. Dukker det opp forklaringsproblemer, må jeg for all del ikke ty til spansken. Direktøren ved skolen, una madrileña loca, som selv foretrekker å snakke spansk, har understreket at vi for all del ikke må la elevene vite at vi snakker spansk. Og tro meg, hun nøler ikke med å sparke lærere som ikke følger hennes læringsfilosofi. Ikke en gang foreldrene får vi prate spansk med, heller ikke i de nærmeste hundre meterne rundt skolen. Det at jeg supposedly er english native speaker trekker av og til med seg noen hvite løgner. De fleste elevene mine tror at i Norge har vi to offisielle språk, norsk og engelsk. Ellers kan jeg ikke utelukke at et og annet fornorsket engelsk vokabular har sneket seg inn i de spanske tenåringshodene. Og når elevene spør om engelske ord jeg ikke kan, er det bare å riste på hodet og si «sorry, I’don’t understand spanish», og så snike til seg ordboka når de ikke ser.

STUDVEST

1. april 2009

Eksponert. Fotografens Ă¸yeblikk.

HILDEGUNN HOLTET Fotojournalist

Annas bruktbutikk

1. april 2009

STUDVEST

PÅSKE Reisetipz. Geilo, Hemsedal og Trysil kan gå og legge seg. Den norske oppdageren Hor Theyerdal satte seg på flåta si i 1965 og drev i land på Påskeøya. Det burde du også gjøre.

Drit i påskefjellet

Tekst: BENJAMIN STRANDQUIST og MORTEN VELAND Illustrasjon: EMIL W. BREISTEIN og BENJAMIN STRANDQUIST

Er du lei av danske turister med glatte dekk og bakglatte ski? Gir du fullstendig faen i Kvikk Lunsj, appelsiner, Erlend Øyen og resten av Kings of Convenience? Det finnes håp for deg. En tur til Påskeøya er faktisk mer oppnåelig enn de fleste skulle tro. Drar du i påsken kan Huftlansa tilby feiende flotte økonomiklassebilletter tur/retur til under 15 000 kroner. Da har du imidlertid bare kommet deg til Santiago i Chile, og Chile er ikke et blivende sted. Vårt beste tips er å praie seg en taxi umiddelbart til Rent-A-Raft i Santiagos havneområde. Rent-A-Raft har spesialisert seg på utleie av flåter i Kon-Tiki-stil til dem som skal på tur til Påskeøya. Når flåten er i boks, er neste steg å finne seg mannskap. På kaien i Santiago formerlig vrimler det av gamle menn med trebein og lapp over øyet, så det er ikke noe problem. Neste punkt på listen er en fyllik, hvis rolle er å ligge bevisstløs i

kurven i masten. En liten negergutt er heller ikke å forakte. Papegøye og GPS kan leies hos Rent-A-Raft, men vær oppmerksom på

Påskeøyas økonomi er i all hovedsak tuftet på kopirettighetene til fargene gul og lilla. Studvests utsendte.

at dette koster noe ekstra. NB! Når du programmerer GPSen må du være nøye på å plotte inn «Easter Island», ikke «Eastern Iceland». Hvis du bommer på dette får du deg en kjip overraskelse.

WHAT TO DO? For å orientere seg på Påskeøya bør du ta kontakt med deLillos-trommis og påskeguru Øystein Paasche. Han er født og oppvokst på øya, og er en av de siste gjenlevende av urbefolkningen. – Dette her blir du påskehøy av! gliser Paasche mens han tar et påskesug av sin hjemmerullede gladsigarett.

Paasche er god å ha med seg rundt omkring som guide. Han er også sjef for PåskeØyafestivalen som arrangeres hver påske. I år er Mariah Carey headliner. Hun skal blant annet synge «All I Want For Easter Is Nuts», som også er Påskeøyas nasjonalsang.

COPYRIGHTBASERT Påskeøyas økonomi er i all hovedsak tuftet på kopirettighetene til fargene gul og lilla. Alle som skal bruke disse fargene, eller ordene «gul» og «lilla» må betale lisensavgift i dyre dommer. Bandet Deep Purple ble faktisk oppløst fordi de ikke hadde råd til å betale avgiften for merkenavnet «purple». For å gi et inntrykk av kostnadsbildet kan vi informere om at dette avsnittet alene har kostet Studvest drøyt 17 500 kroner. Viktige biinntekter kommer fra produksjon av påskeegg og oppdrett av påskeharer. En viss feilmargin i produksjonen av sistnevnte har imidlertid ført til en større andel påskereddharer som dessverre blir sendt til destruksjon. WWF ser nå på saken og vurderer å gå til sanksjoner.

PÅSKENØTTER På din reise over øya bør du være nøye på å ikke slikke påskenøttene som forekommer i den lokale faunaen. Påskenøttene er fredet etter at Vond Triggo Torgersen slikket nøtter under et besøk på øya i fjor. Imidlertid har arkeologer funnet nedslikkede påskenøtter i nærheten av noen steintavler signert Kesam Kristus, Jesus' ukjente bror, noe som kan tyde på at nøtter ble slikket lenge før Torgersens tid. Alle lovbrudd på Påskeøya fører forøvrig til umiddelbar fengsling i Påskekrim, et beryktet fengsel på øyas vestkant. Påskeøya har heller ingen utleveringsavtale med Norge. – Vokt deg vel for Påskekriminalavsnittet, sier Paasche mens han tar seg et nytt påskedrag. Han forteller at påskeøyboerne pleier å feriere på stranden. Her hender det at både store og små slikker påskenøtter illegalt. – Etter å ha slikket nøtter, spruter man gjerne på hverandre i fjæra, avslutter Paasche.

STUDVEST

1. april 2009

Påskekrim.

På mange måter et lik Tekst: SVERRE Ø. EIKILL Illustrasjon: CHRISTER M.L. BENDIXEN (fortelle.no)

Det var en passe mørk og stormfull formiddag. Privatetterforsker Gregor Skrotland satt som vanlig med beina på bordet og surfet internettporno mens han ga likegyldige svar til studenter som hadde nettverksproblemer eller ville låne stiftemaskinen hans for å sette sammen semesteroppgavene sine ti minutter før innleveringsfrist. Han hadde sittet her på datavakt-kontoret på Upihl siden han selv nesten gjorde ferdig en bachelorgrad for fire år siden, og trivdes med det. Det var jo ikke akkurat det glamorøse og toppløs-modell-fylte livet han hadde sett for seg da han begynte på universitetet for å studere informasjonsvitenskap, men ærlig talt – han fikk ansattpris på kaffen i SV-kantina, og han likte å nedverdige studenter. Dessuten hendte det av og til at han

fikk kline på nachspiel i kollektivet sitt i Hans Holmboes gate. Han var i gang med å runde wikipedia for andre gang den dagen da det banket på døra. Inn stormet Dagmar Trusevik, denne halvsøte Mat.nat-jenta han hadde ofret mer enn ett blikk over kantinebordene og facebook, for å si det sånn. «Skrotland, Skrotland», proklamerte hun med skingrende røst. «Det har skjedd et drap i Muséhagen!» Trusevik var desperat og hysterisk, som kvinnfolk flest i denne sjangeren, og Skrotland reagerte sporenstreks ved å løpe etter henne til åstedet. Vel framme i Muséhagen dro Skrotland øyeblikkelig kjensel på det uheldige offeret. Det var Ernst Gytjefjord, den minst likte studenten på hele SV-fakultetet. Gytjefjord var mannen som hver eneste dag avsluttet sine timelange kaffepauser på Studentsenteret

med å skjelle ut de apatisk nikkende kantinedamene for den sure kaffen. Men aldri mer. Gytjefjord lå gjennomhullet av knivstikk i en pøl av blod bak den største rhododendronbusken, og så ut til å mangle en arm. Trusevik gråt. Hun og Gytjefjord hadde lenge vært klinevenner på Kvarteret i de små timer, og tanken på at hun aldri fikk kjenne kaffesmaken av munnen hans igjen fylte henne med alle slags følelser med negativt fortegn; helt fra uvel til såret via forvirret og litt trøtt. «Men hvem ville fjernet armen hans?» tenkte Skrotland høyt, og vurderte å tenne en sigarett for å se litt mer hardkokt og tøff ut. Han valgte en snus istedet, og fortsatte å se like teit ut som vanlig. «Nei, men faen heller, her ligger det jo på mange måter et lik!», utbrøt HF-student Nevjard Syltnes, som var innom parken for å gjøre sitt fornødne. Dette gjorde han både titt og ofte, edru som full. I dag var han noe

sjaber etter å ha forsøkt å kurtisere Dagmar Trusevik over en absurd mengde formiddagspils, ispedd Wittgenstein-anekdoter, på Biskopen. Syltnes hadde, som de fleste andre, en personlig agenda mot Gytjefjord, grunnet en krangel om backgammon-regler på Gjestehuset noen år tidligere. Skrotland skulle til å spørre hvor Syltnes var på drapstidspunktet, men siden han ikke hadde noen forutsetninger for å vite noe om drapstidspunktet lot han det være. Dessuten hadde Syltnes allerede sovnet bak busken ved siden av liket. Inn i hagen stormet Leiv-Olve Storkbakk, den tredje kandidaten til rektorvalget, bitter som et helvete av å bli nedprioritert av studentpressen. Han kunne ikke forstå at ikke forslagene hans om å sette sammen alle utdanningsinstitusjoner i Bergen til én, under navnet «Storkbakk A/S», samt å åpne for tilbud for kannibaler i SiBs kantinemenyer, hadde falt i bedre jord enn de hadde. «Hva står på her?!» ropte han med den mest autoritære stemmen han klarte å fremskaffe. Hemmeligheten er å rope fra magen. Oppstyret samlet stadig flere tilskuere, og inn på arenaen trådte medisinstudenten Britt-June Krås. Hun hadde nylig falt i unåde hos det medisinske fakultet etter å ha forlagt en stor mengde knokkelpreparater etter en fuktig kveld på Klar Bar. «Denne mannen er død!», utbrøt hun, og alle i Muséhagen klappet i respons på hennes medisinske spissekspertise. Det kollektive fokuset skiftet til en stor hund som lekte med et desto større kjøttbein, nesten like lang som en arm. Inn i hagen kom narkisen som eide den, og mumlet noe om at kantinedamene på Studentsenteret hadde avfeid ham, men gitt hunden hans et bein, og det var ikke måte på hvor hyklerske man skulle være, og nå får du være så jævla snill og bli med opp i Nygårdsparken, bikkje. Skrotland ble forvirret av alle de nye karakterene i historien, men gjorde noen raske og latterlige vurderinger. Tid for mistankerunden. «Syltnes, alle vet at du godt kunne funnet på å skade Gytjefjord hardt hvis du først var tilstrekkelig full - ikke minst på grunn av Trusevik, som dere begge hadde et godt øye til». Skrotland smattet på snusen og tvinnet i barten. Syltnes svarte ikke, men det var først og fremst fordi han sov av seg rusen. «Og Krås, stemmer det ikke at fakultetet har pålagt deg å erstatte knoklene innen torsdag i neste uke?» Krås gulpet og harket. «Og Storkbakk - vi kjenner vel alle til dine noe uortodokse matvaner?» Storkbakk trakk på skuldrene og fuktet munnvikene for å forberede sitt mest sjarmerende smil. «Hvilket bringer oss til deg, Trusevik», sa Skrotland og snudde seg dramatisk mot den kortvokste Mat.nat-jenta. «Stemmer det ikke at Gytjefjord har tafset på både to og tre av venninnene dine? Og stemmer det ikke også at morderen alltid returnerer til åstedet?» Trusevik klødde seg i den skjeive panneluggen av Skrotlands ufeilbarlige resonnerende egenskaper, mens Skrotland ødela den fjerde veggen og henvendte seg direkte til leserne: – Vet DU hvem som tok livet av Ernst Gytjefjord? Du kan godt jukse hvis du vil, svaret står på side 18.

1. april 2009

STUDVEST

PÅSKE Ryggsekkturisme TUR Hardangervidda

Bytt ut alpinbakken med en ordentlig bortoverskitur. Spenn på deg skiene på Finse og sett kursen tvers over Hardangervidda mot Haukelisæter. Klister, ull og solbriller er alt du trenger. Underveis byr nemlig DNT sine hytter på trerettersmiddag, sure tørkerom og eldre menn med skjegg i falmede anorakker. Sistnevnte skal man vite å utnytte ettersom de alltid har en flaske cognac eller whisky øverst i sekken. Eventuelt kan man nyte vårens første utepils i hytteveggen, mens nesen flasser i påskesola.

På fjellet eller i sofaen hjemme – her er våre påskeanbefalinger. Og en advarsel.

Påskefavoritter

Jannike Gottschalk Ballo

Løp, hopp, løp SPILL Super Mario Bros. 3 Nintendo

Lekeplassen ble gjenoppfunnet med «Super Mario Bros.» Hinderløypen, utforskelsestrangen, tanken om å erobre landskapet og finne de hemmelige hullene i bakken. Insekter og fremmede vesen. Med oppfølgeren «Super Mario Bros. 3», og de villeste påfunn gjennomført, skapes det perfekte platformspill: Polert med feilfrie kontroller, og eksperimentelt – med en abstrakt verden der stier går i lufta, under vann, i forvridde, forminska og forstørra verdener. Alltid med den samme kjernen: Flyten, flowen, den uavbrutte løpe-og-hoppe-bevegelsen som skaper, for å bruke et utslitt uttrykk, Zen-ro i sjela. Påskens målsetting.

Søk dekning i påsken MAGASIN Cover

Påsken betyr tid til de tingene man vanligvis aldri rekker. For eksempel til å lese noe som ikke er pensum. For de som ikke orker å lese en hel bok er magasiner et godt alternativ. Danske Cover er et av de aller beste motemagasinene i Skandinavia. Skjønt, det handler ikke bare om mote, her finnes stoff om underholdning, kunst, skjønnhet, design og spennende mennesker, for å nevne noe. Bladet har dyktige journalister, fin-fin layout og inspirerende motesider. Dessuten er Cover flinke til å fronte skandinavisk design. Fås kjøpt i utvalgte Narvesenkiosker.

Skrullete sjarme

Noe for alle BOK

DVD The Darjeeling Limited Wes Anderson

Historia om tre brødre på togtur i India er ein film verdt å få med seg i påskeferien. Den fargerike og herlege Indiaestetikken og den til tider skrullete dialogen mellom dei tre brødrene er noko av det som gjer filmen underfundig og morosam på same tid. Ikkje forvent ei rettlinja historie der alt heng saman. La deg heller bli sjarmert av herleg musikk, spirituell ørkenvandring, giftige slangar, hinduritual og snurrige karakterar på leiting etter meininga med livet. Mari-Louise Uldbæk Stephan

Stine Britt Røshol

Sex, Drugs & Cocoapuffs Chuck Klosterman

Krim er ikke for alle, likesom skjønnlitteratur ikke er for alle. Chuck Klosterman bør derimot kunne fungere for de fleste. Klosterman skriver om amerikansk popkultur, eller det er alltid ambisjonen, som regel ender han opp med å skrive om absolutt alt annet. Som når han i «Killing Yourself To Live» sammenligner de fire Kiss-soloalbumene med sine fire store kjærligheter. Pur popkulturell magi! Han har skrevet fem bøker, fire av dem kan anbefales på det sterkeste (romanen «Downtown Owl» har jeg ikke lest). Om det skal dras frem én, så blir det «Sex, Drugs & Cocoapuffs». HåVARD RINGEN

Matias Helgheim

Absurd vakkert BOK

BOK

The Elephant Vanishes Haruki Murakami

Noveller Edgar Allan Poe

Egentlig kunne jeg ha anbefalt hvilken som helst roman av Murakami, men det er noe med disse novellene hans som egner seg perfekt for å lese på bussen, toget eller ferja hjem til påske. De er passe korte og er alle enormt fascinerende – her finner vi Kafka-aktige absurditeter ispedd hverdagspoesi fra dagens Japan. Også språket, da. Skildringene. Dialogen. Herregud, som Murakami kan skrive. Man får jo lyst å lære seg japansk av mindre. Som en digresjon: den første novellen i denne samlingen er også første kapittel i romanen «The Wind-up Bird Chronicle», som også anbefales på det aller varmeste. Sverre Ø. Eikill

Betydelig bra

I år er det Poe-år, i og med at det er 200 år siden mystikkens mester ble født. Poe er fortsatt på mange måter en utfordring for den gode smak med sin overdrevne, barokke stil og ofte overtydelige litterære grep. Likevel er hans betydning for litteraturen, og kriminallitteraturen spesielt, ubestridelig. Egentlig er de fleste novellene til Poe godt egnet til påskekrim, både de «rasjonelle» fortellingene, der kunnskap og vitenskap seirer (forgjengeren til dagens kriminalromaner), og hans mange «urasjonelle», marerittaktige skrekknoveller. Bare styr unna de mange dårlige norske oversettelsene. Halvor Ripegutu

Verre enn onsdagsfilmen BOK La meg synge deg stille sanger Linda Olsson

Når sola varmer i veggen, solbrillene sitter på nesa, fregnene sprenger ut og kakaoen er innen rekkevidde kan det være fint å i tillegg la hode og sinn skli inn i ei god bok. Da bør du ikke lese denne eksplosjonen av plumpe selvfølgeligheter og overdrevne emosjoner. Historien om den gamle Astrid og den unge Veronika, som utvikler et nært og varmt vennskap har uvisst av hvilken grunn blitt oppfattet som svært vakker, til tross for en fullstendig mangel på troverdighet, oppbygning eller noe i nærheten av et spennende språk. Det hele er dessuten marinert i en voldtekt av svensk poesikultur som ikke ligner noe. Les heller krim du har lest før eller manuset til onsdagsfilmen. Nora Hjelmbrekke

Sprit, røyk og reklame DVD Mad Men

Sesong 1 og 2. «Mad Men» er kreasjonen til «Sopranos»produsent Matthew Weiner, og for en gangs skyld har HBO tatt blikket vekk fra ballen og latt det lille kabelselskapet AMC stikke av med den tungt Emmybelastede gevinsten. Møt Don Draper: En reklamemann på Madison Avenue på starten av 1960-tallets USA, en setting så god og så lite utprøvd at man kunne sett serien for det i seg selv. Draper blir glimrende spilt av Jon Hamm, i tillegg er han også en rivende godt skrevet hovedfigur. Hans mange skjulte sider og korte, nesten Hemingway-aktige replikker, gjør at spenningen holder seg jevn og god hele tiden. Kan nytes både på fjell og i by. Johan Lie Hammerstrøm

STUDVEST

1. april 2009

Dansebandduellen.

Lyden_av_kjærlighet. Petter Folkedal og resten av Sound of Love satte rockeføttene i bevegelse.

Danseband til folket Fredag kveld var det duket for oppgjør mellom to alternative danseband fra Bergens musikkscene. Tekst: BENJAMIN STRANDQUIST Foto: line andreassen silseth

– Dette blir et moment à la Woodstock! sier mannen ved siden av meg når det første bandet gjør seg klare til dyst. Vi er på Strædet, der dansebandene Sound of Love og Inneband skal kjempe om hvem som er det beste dansebandet. Lokalet er smekkfullt, klokken er snart elleve og Sound of Love har vunnet mynt/kron-konkurransen som betyr at de skal begynne. Strædet er omhyggelig dekorert for anledningen. I følge arrangør Ramona Horn har de prøvd å skape en stemning som skal trekke tankene både til Øst-Europa og en nordnorsk rorbu på en gang. Om de har lykkes med det vites ikke, men resultatet ligger ganske nærme nattklubben på en gjennomsnittlig danskebåt. Det kan jo hende Color Line innreder etter samme prinsipp. – Det blir gøy å høre bandene live. Det er noe annet enn på platen. Men nå har jeg ikke

hørt platen, da, sier mannen ved siden av meg igjen mens han reiser seg opp i sofaen, klar for dans. Klientellet denne kvelden er overraskende ungt, og det finnes knapt et menneske som har bikket førti. Tre timer tidligere er Strædet nærmest folketomt, men det ligger spenning i luften. Bandmedlemmer rigger opp og tester utstyr. Arrangør Horn har store forventninger til kveldens arrangement. – Vi har satt opp et program der bandene spiller i intervaller på ca. 20 minutter, og vinneren avgjøres på decibelbasis. De som får mest jubel går seirende ut, forteller hun. De to bandene har spilt i flere år og kjenner hverandre litt fra før. Vidar Dale i Inneband sier at det ikke var vits i å invitere flere band til konkurransen. – Vi ligger stort sett et nivå over alle andre begge to, sier han. Petter Folkedal, alias Sergeant Petter i Sound of Love er enig. – Vi fikk ideen om en duell for lenge siden, og nå er det på tide å få avklart hvem som er best en gang for alle, sier han. Sound of Love har entret scenen og er i ferd med å introdusere seg. Det er litt vanskelig å høre, men publikum får i alle fall konstatert at «bautaen fra Fusa» og «legenden fra Laksevåg» er på plass.

Det er klamt, litt som i en rorbu, og omtrent åtte hardbarkede fans står klistret opp i scenen når Inneband fyrer løs med sin tolkning av «Have you ever seen the rain». Resten av publikum er tilsynelatende fortsatt i pils-og-minglemodus. Det går i coverlåter av kjente artister i mer eller mindre parodisk form. – Inneband skaper humor av dansebandsjangeren, mens Sound of Love bare er et danseband. Det er trist, sier en jente. Når Inneband etter hvert tar over skuta, kommer det jubelrop fra publikum. De har tydeligvis greid å mobilisere flere fans enn Sound of Love, men allikevel får man følelsen av at det ikke er konkurransen som er viktigst for folk i rommet. Stemningen er i fokus. – Se på vokalisten, han er en slags naughty Bjørn Eidsvåg, sier samme jente om Endre Olsen i Inneband. Publikum er stadig mer engasjert. Folk synger med og en mann får festivalføling og begynner å hoppe opp og ned. Helt foran ved scenen er fire jenter på rundt 20 i full swing med upåklagelig stil. Et par herremenn griper sjansen og kaster seg inn i dansen med dem. Lokalet fylles gradvis av en slags damp. Den umiskjennelige eimen av ost og løk som er ensbetydende med god stemning i slike sam-

menhenger. Dette er gøy på en litt sånn harry, ulovlig måte som du ikke vil at vennene dine skal vite om. – Vi skal tilbake til dansemusikkes røtter! Med andre ord skal vi holde oss i Sverige, proklamerer vokalist Olsen i Inneband før de drar i gang med «Leende guldbruna ögon» og dansefaktoren heves enda et hakk. Ute på gaten står et knippe mennesker og trekker etterlengtet frisk luft. En danseglad fyr er litt misfornøyd med at takten i musikken varierer for mye. – Man må jo ha en kort og en lang fot for å kunne henge med, sier han. En annen har problemer med øresus. – Stapp dasspapir i ørene! Er like bra som ørepropper, lyder rådet fra en erfaren konsertgjenger. Det virker imidlertid ikke som om andre i lokalet har særlige problemer med takten eller volumet, for her schååles og danses det til den store gullmedaljen. På bord, i stoler og sofaer såvel som på gulvet. Til slutt er det Inneband som går av med seieren. Ikke at det er så viktig, for inntrykket er heller at dette har vært et samarbeid enn en konkurranse. Et samarbeid om tabubelagt, harry, fantastisk moro.

1. april 2009 STUDVEST

DEBATT

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til matias@studvest.no.

Debatt.

Universitetets framtid – studentenes universitet SIGMUND GRøNMO, BERIT ROKNE, KUVVET ATAKAN og ASTRI ANDRESEN

Rektorvalget er i gang. Vi skriver dette til dere som ikke har stemt, og dere som ikke har bestemt dere. Vi skal her oppsummere noen av forskjellene mellom de to rektorkandidaturene og vise hvorfor dere bør stemme på Sigmund Grønmo som rektor for en ny fireårsperiode og Berit Rokne som ny prorektor. Med i teamet er også viserektorkandidatene Kuvvet Atakan (for utdanning) og Astri Andresen (for internasjonale relasjoner).

seg videre, men det er uenighet om hvilken strategi som er best for å øke ressursene. Vi mener at det er de statlige grunnbevilgningene som er grunnlaget for universitetets handlingsrom og langsiktige utvikling, og at det særlig nå er lite realistisk å basere seg på økt finansiering fra et kriserammet næringsliv som hovedstrategi. Vi må nå invitere til langsiktig tenkning på kunnskap og kompetanse i statens krisetiltak, blant annet gjennom flere fullfinansierte studieplasser, som vi har konkrete opplegg for. Den eksternfinansierte forskningen skal økes, men dette må komme i tillegg til den nødvendige økningen av de statlige grunnbevilgningene.

Studentenes sterke engasjement i det-

te rektorvalget er spesielt gledelig, og studentenes krav til rektorkandidatene er et sentralt tema i valgdebatten. Vi mener at vår generelle universitetspolitiske linje når det gjelder ressurser, verdier og profilering av universitetet er den beste for studentene, og vi legger stor vekt på konkrete tiltak for utdanningskvaliteten og læringsmiljøet, med vekt på universell utforming, studentarbeidsplasser, evalueringer med god studentmedvirkning og synliggjøring av kandidatenes kvalifikasjoner, blant annet gjennom fagspesifikke bachelortitler. Vi er konkrete i vår støtte til studentenes krav om 11 måneders studiefinansiering og 20 prosent dekning av studentboliger. Vi vil konkret støtte studentkulturen, studentorganisasjonene og studentdemokratiet på alle nivåer, ikke minst gjennom kollegiale organer med beslutningsmyndighet. I valgdebatten har det vært mye oppmerksomhet mot universitetets utvikling i denne rektorperioden – fra 2005 til 2008. Utfordrerkandidat Reed hevder at resultatutviklingen har vært spesielt svak ved UiB i denne perioden.Vi har dokumentert at dette ikke er riktig. UiB har hatt solid framgang på de aller fleste områdene, både absolutt og relativt i forhold til de to andre store forskningsuniversitetene i landet. Det er full enighet om at universitetet

trenger mer ressurser for å kunne utvikle

Et viktig debattema er om UiB fortsatt skal være et breddeuniversitet, eller om vi i større grad skal konsentrere oss om noen prioriterte områder. Vårt svar er at vi skal ha både bredde og særskilte satsinger på områder der vi er spesielt gode. En av de nyeste satsingene finner vi i koplingen mellom områdene klima, fattigdom og helse. Som forskningsuniversitet skal vi ha forskning, forskerutdanning og forskningsbasert utdanning i alle fagmiljøene. Dette kunne vi ikke ha hatt dersom Stjernøutvalgets forslag om tvungen sammenslåing av universiteter og høgskoler hadde blitt vedtatt. UiB stilte seg i spissen for å få avvist dette forslaget. For dem som mener at UiB bør stå fast på denne linjen, er det tryggest å stemme på oss. For å videreutvikle UiB som forskningsuniversitet må vi sørge for god rekruttering av nye forskere. I valgdebatten er det enighet om at dette er en stor utfordring, men det er bare vi som har skissert et konkret opplegg for en helhetlig rekrutteringsstrategi for UiB. Forholdet til samfunns- og næringslivet har vært mye framme i valgdebatten. Det er enighet om at UiBs relasjoner til omverdenen skal styrkes ytterligere, men det er bare vi som har skissert konkrete tiltak og klare premisser for hvordan dette skal skje. Globale utfordringer er viktige, og UiB skal være et grønt universitet. Likestilling har også vært et tema i valgdebatten. Vi mener

at vi har det mest konkrete programmet – med vekt på tiltak mot alle former for diskriminering.

viser hvor viktig rektorvalget er, med muligheter for alle, ikke minst studentene, til å diskutere universitetets framtid og influere på valget av ledelse og retning for UiB.

En hovedoverskrift i vår programer-

klæring er at UiB skal videreutvikles som et internasjonalt synlig forskningsuniversitet. Dette har også vært et tema i valgdebatten, først og fremst gjennom uenighet om hvorvidt UiB fortsatt skal ha en egen viserektor for internasjonale relasjoner. Denne viktige ordningen, som ble opprettet av det nåværende rektoratet, er det bare vi som vil videreføre. Til slutt vil vi minne om at ett av de aller mest sentrale spørsmålene i denne valgdebatten er spørsmålet om UiB fortsatt skal ha valgt rektor. Denne valgdebatten

Dere som fortsatt ønsker valgt rektor også fra 2013, bør etter vår mening ikke stemme på Reed og Nordtveit, som tror UiB ville være best tjent med tilsatt rektor, og som har arbeidet aktivt for ansatt rektor allerede i 2009. Dere bør stemme på Grønmo og Rokne, som har arbeidet for valgt rektor i 2009, og som lover å arbeide for valgt rektor også fra 2013. Det er vi som er alternativet for dere – det er dere som er universitetets framtid!

Leserbrev.

Vi må hjelpe dem som blir for stresset HELGE HAUGE TOMAS STUDENTRåDGIVNINGEN

ha anledning til å fuske i faget. I tillegg er den billig og lite arbeidskrevende! Men vi kan diskutere hvor rettferdig en

Når vi i Studentrådgivningen SiB, holder

kurs for studenter som opplever stress i forbindelse med eksamen, så er det fordi mange studenter rapporterer at de opplever sterk eksamensangst både før og under eksamen. Til tross for Kvalitetsreformens intensjoner om nye eksamensformer (mappevurdering, gruppeeksamen, hjemmeeksamen eller presentasjoner), så holder den tradisjonelle skoleeksamen stand. Noe av tanken bak skoleeksamen, er at eksamen skal være mest mulig rettferdig for alle ved at kontrollaspektet står i fokus. Ingen skal

slik måte å teste kunnskaper på er, når undersøkelser har vist at ca. 10 % av studentene blir så stresset at de faktisk ikke får vise godt nok de kunnskapene de har. Det er faktisk slik at denne formen for eksamen, også er en test på å tåle stressende situasjoner. Mennesker reagerer ulikt på stress. Erfaring forteller oss og forskning kan bekrefte, at litt psykisk aktivering faktisk øker prestasjonene, men blir stressnivået for høyt, ja, så blir både prestasjoner og læring redusert. En del studenter våkner til liv når eksa-

men nærmer seg. De leser mer og bedre, og presterer topp på eksamen. Men andre blir så stresset at de ikke klarer å vise hva de kan. Det resulterer i en dårlig tilbakemelding fra sensor, som igjen fort kan redusere den akademiske selvtillit – troen på evnen til å mestre det faget du holder på med-, og vips havner noen inn i en ond sirkel. Det er derfor Studentrådgivningen med TOMAS – trivsel og mestring av studiene, blant annet prioriterer å holde seminarer og lære mental trening til studenter som stresser seg opp før og under eksamen, og lærer dem teknikker for å takle stresset bedre. Siden eksamen er organisert på en slik

måte at mye står på spill, må studenter som trenger det lære seg å tenke som idrettsutøvere, før og under en konkurranse. For studenter som skal ta en skoleeksamen og idrettsutøvere er faktisk i en svært lik situasjon. De trener over lang tid for en konkurranse hvor resultatet kan være avgjørende for videre karriere. Forskjellen er at mens idrettsutøvere bygger seg opp både fysisk og mentalt, så psyker mange studenter ned både seg selv og hverandre, og mister fokus på arbeidsoppgavene. De fokuserer på de andre, på resultatet, stresser seg opp og mister konsentrasjonen. Her har de studentene som trenger det, svært mye å lære av idrettspsykologi, for at eksamen for dem kan bli mer rettferdig.

STUDVEST

1. april 2009

DEBATT Debatt.

Kjære Ben Holan, ROLF K. REED rektorkandidat.

La meg innledningsvis si at det på ingen

måte var min intensjon å svare deg uhøflig. Jeg er enig i at jeg kom litt «skjevt ut», og jeg kan bare beklage dette. Jeg oppfattet ellers møtet i regi av Valgstyret som en rolig og en konstruktiv meningsutveksling der vi fikk belyst og debattert viktige problemstillinger fra mange sider. Valgstyrets leder valgte ikke å gi replikk til innleggene fra salen, og uten dette hadde vi nok ikke fått tid til diskutere så mange ulike aspekter. Frammøtet og engasjementet i møtet oppfatter jeg som konstruktivt og med et positivt ønske fra alle parter om en god utvikling for UiB som institusjon. Jeg prøvde å få fram at vi går til valg på det vi har skrevet i vårt valgprogram. I dette står det om organisasjon og ledelse: Vi vil følge opp Universitetsstyrets vedtak om gjennomgang av ledelsesform i løpet av perioden, gjennom en bred og grundig behandling i organisasjonen. Siktemålet vil være etablering av faglig og kompetent ledelse på alle nivå, med god forankring og legitimitet i fagmiljøene. Vi har også utdypet vårt syn i et lengre innlegg om faglig ledelse. Det viktigste er, etter vår oppfatning, at de modellene UiB etablerer for faglig ledelse forankres i organisasjonen. Det ene forholdet som det absolutt bør tas hensyn til, er den etter hvert lange serie med evalueringer av norsk forskning som er utført av internasjonale fagfeller. Disse gir entydige tilbakemeldinger og peker på at norsk forskning er fragmentert, og at mangel på strategi, ledelse og koordinering hemmer utviklingen av sterke norske grunnforskningsmiljøer. Det er dette vi prøver å fange opp, og samtidig forsøker å balansere med et ærlig og oppriktig ønske om reell medbestemmelse og påvirkningsmulighet for studenter og ansatte. Det siste er nemlig også helt avgjørende å få til, dersom vi skal fremme utviklingen av et best mulig universitet. Vi ønsker oss et UiB som en organisasjon

med en samlende rektor. I dette arbeidet er

rektor sentral, og har en stemme i universitetsstyret som er det organ som fatter den endelige avgjørelse. Spørsmålet om tilsatt eller valgt rektor ved UiB er omstridt også blant våre forslagsstillere, og vi vil ikke ta initiativ til å gjennomføre endringer som vil splitte UiB på dette punktet. Universitetsstyret har imidlertid vedtatt

at styringsog ledelsesformene ved UiB skal gjennomgås før neste valgperiode. Dette vil vi selvsagt følge lojalt opp, med grundige prosesser i fagmiljøene. Vi vil bruke lenger tid på prosessen enn den tiden som har vært avsatt til drøfting av styringsog ledelsesformer i denne runden, der dette arbeidet startet for alvor først høsten 2008. Den sene oppstarten medfører for eksempel at instituttrådene ved UiB knapt får tid til noen reell behandling av for eksempel forslagene til nye instituttrådsmandater som i all hast ble utformet etter forrige universitetsstyremøte. Den garantien jeg kan gi deg er at vi vil gi spørsmålet om styring og ledelse en grundig behandling, der vi vil tilstrebe å belyse ulike hensyn som bør ivaretas ved valg av ledelsesmodeller. I den prosessen UiB har gjennomført nå, må vi innrømme at vi, og mange med oss, har savnet spørsmålet om styring og ledelse satt inn i en større sammenheng, knyttet til grunnforskningens kår, og med blikk til ledelsesmodeller ved andre institusjoner. Rektor skal være samlende for UiB, i

kraft av sin posisjon, og i sin håndtering av spørsmål omkring ledelse og en rekke andre spørsmål. Det er universitetsstyret som skal avgjøre spørsmålet om tilsatt eller valgt rektor. Jeg kan ikke forskuttere verken eget standpunkt etter en bred, grundig og inkluderende prosess, eller det standpunkt universitetsstyret vil falle ned på. Jeg vil ikke komme til å anbefale en rektormodell som splitter UiB! Jeg konstaterer, og har stor respekt for det, at det er godt stykke fram til det eventuelt vil være konsensus ved UiB om en modell med tilsatt rektor. Vi har imidlertid vært opptatt av at de fakultetene som ønsker det, må få prøve ut de ledelsesmodeller de ser seg tjent med. Vi har ikke vært opptatt av at alle fakulteter

og institutter må ha samme modell. I UiBs prosess, der fakultetene ble bedt om å uttale seg om de ønsker valgt eller tilsatt rektor, ja – da svarte vi at vi mener en tilsettingsprosess sikrer en grundigere og mer helhetlig vurdering, og kanskje også vil kunne gjøre det attraktivt for flere kandidater å melde seg. Vi savner også en faglig ledelseslinje ved UiB, og har anbefalt, som stemmer i en åpen høringsprosess, en modell med en enhetlig ledelse fordi vi tror at det best fremmer forskningens vilkår ved UiB. Det er et skille mellom det at vi på våre ulike kanter i organisasjonen har tatt til orde for våre synspunkt, og hva vi vil arbeide aktivt for som rektorat. En modell med

tilsatt rektor er ingen kampsak for oss, det ser vi ingen grunn til at det skal være, og det har vi heller aldri utrykt at det er verken i valgprogrammet vårt eller i debatter. De spørsmålene du stiller er komplekse. Jeg håper at du har respekt for at de ikke nødvendigvis kan besvares med et umiddelbare «ja» eller «nei». Om du ikke synes mitt svar på debattmøtet var en «rektor verdig», så beklager jeg det igjen, og håper at du synes dette svaret er det. For øvrig utdyper og utveksler jeg gjerne synspunkt over en kopp kaffe om du har anledning til dette.

Ser du noe, skjer det noe? Tips oss på studvest@uib.no

1. april 2009 STUDVEST

DEBATT

Leserbrev.

Hvem får deg ut i jobb? RøNNAUG TVEIT DAGLIG LEDER, KARRIERESENTERET

«Hei, vi har opprettet et nytt bachelorprogram, kan Karrieresenteret komme og fortelle studentene hva de kan bli?» La fag være unevnt, men dette er en historie fra virkeligheten på Karrieresenteret. Vi glemmer heller ikke studenten som forventningsfullt utbrøt at «vi er det første kullet med en bachelor i middelalderstudier, så oss blir det nok rift om. Det har vel universitetet sjekket ut?» I rektorvalgk ampen er det først og fremst Universitetet som forskningsinstitusjon som har stått i fokus. I den grad man har berørt studenter og karriere, har det handlet mest om å legge til rette for en forskerkarriere. Men som alle vet, havner de fleste studentene i helt vanlige jobber. Derfor er det interessant og nødvendig å drøfte hvilken drahjelp de får på vei over i arbeidslivet. Med andre ord; hvordan kan UiB sørge for at studentene blir mest mulig ansettbare? Dette har Karrieresenteret utfordret de to rektorkandidatene til å duellere om i Egget 2. april, like før valget avsluttes. Det er særlig på tre områder Universitetet har et forbedringspotensiale:

1. Å hjelpe studentene til å forstå og forklare hva de har lært, hva de kan og hva de kan bidra med i arbeidslivet. 2. Å kunne fortelle studentene hva de konkret kan jobbe med etterpå. 3. Å sørge for at studentene har de ferdighetene arbeidslivet etterspør – i tillegg til faget sitt. Tilsynelatende tre enkle ting. Men det er slett ikke så enkelt, skal vi tro våre kilder studentene. Etter fem års studier vet mange verken hva de kan eller hvor de skal – og slett ikke hvordan de kommer dit. Å sette ord på kunnskapen sin er uvant, og når de kommer på sitt første intervju slår tungen aldeles krøll på seg. Fortell hva faget inneholder, hva du har lært og hva du kan bidra med i en aktuell jobb, er den enkle oppskriften studentene får på kurs på Karrieresenteret. Verre er det ikke, og da løsner det – men ingen har altså krevd det av dem i løpet av studietiden. I allefall har ingen bedt dem om å være ”uakademiske” og konkrete – slik man må for å bli forstått og ikke minst hørt nedenfor Høyden. Men det aller viktigste som kommer ut av en slik drilling, er bevisstheten rundt egen læring og kompetanseoppbygging. Den absolutt hyppigste grunnen til at studentene kommer til Karrieresenteret er usikkerheten om hvilke jobber de kan få et-

ter endte studier. Dette gjelder særlig studenter fra HF, SV og Mat.nat, men også psykologi og jus er representert i denne relativt store flokken. Og jeg spør meg selv om det ikke er rimelig å forvente at instituttet kan si noe om hvor studentene på deres eget fag får jobb etterpå? Jeg er overbevist om at hver eneste professor vet noe om hvor hans tidligere studenter har tatt veien – og at han eller hun kan fortelle dagens studenter om det. Jeg har vært invitert til fagmiljøer der dette er en selvfølge, og noen miljøer legger til og med ”karrierehistorier” fra alumnistudenter ut på nettsidene, til glede for dagens og morgendagens studenter. Vær sikker på at disse fagene får mange studenter fremover! Hvilke andre kunnskaper enn de faglige

må studenten ha for å bli mest mulig ansettbar? Vanligvis snakker vi om såkalte akademiske ferdigheter som evnen til å arbeide selvstendig, være strukturert, innhente og trekke ut informasjon, være analytisk og tenke kritisk, jobbe mot tidsfrister, osv. Dette er den akademiske måten å si det på – ute i næringslivet er språket et helt annet. I en irsk undersøkelse (University of Dublin) ble næringslivsledere bedt om å rangere de viktigste ferdighetene en nyutdannet burde ha. Topp ti-listen ser slik ut: Muntlig kommunikasjon, tidsstyring, team-

arbeid, presentasjonsferdigheter, kunne gjøre flere ting på en gang, være selvgående, skriftlig kommunikasjon, planlegging, IT-kunnskaper og beslutningstaking. Dette er de ferdighetene arbeidslivet,

riktignok i Irland, ser etter hos nyutdannede. Gir UiB sine studenter slike ferdigheter? Samarbeid, eller teamarbeid, kan det for eksempel bli mye mer av, i følge studentenes egen vurdering i Kandidatundersøkelsen til Karrieresenteret. Hvordan kan UiB i større grad bidra til at studentene blir ansettbare? Som vanlig må man begynne med begynnelsen. Universitetet bør allerede tidlig i studieløpet sørge for at studentene blir bevisste på at de skal et annet sted etterpå og hva som forventes av dem da. «Tenk jobb fra første dag» er Karrieresenteret sitt «slogan», og med et strammere arbeidsmarked er dette viktigere enn noen sinne. Men det gjelder ikke bare for studentene, også gammelt og nytt rektorat og fagmiljøer av alle slag, må føle et ansvar for at veien ned fra Høyden blir like vellykket som veien opp.

Hvem vinner rektorvalget?

Les alt om vinneren og reaksjonene 3. april på www.studvest.no

Studvest søker nye redaktører Studvest er lokalavisen til 30 0000 bergensstudenter, og kommer ut hver uke med et opplag på 8 000. Rundt 50 medarbeidere sørger for å gi ut landets nest største studentavis 33 ganger i året. Avisen har fire redaktører ansatt på heltid. Redaktørene får gjennom arbeidet i Studvest en ledererfaring som er svært attraktivt i næringslivet etter endt periode. Styret i Studvest lyser for perioden 01.08. 2009 til 01.06.2010 ut stillingene som kulturredaktør og fotoredaktør i Studvest.

KULTURREDAKTØREN

BEGGE REDAKTØRER

har ansvaret for kulturstoffet i avisen, og redigerer selv kultursidene. Alle redaktørene må regne med vanlig journalistisk arbeid, men organiserer ellers arbeidet selv. Efaring fra media og/ eller organisasjonsarbeid er en forutsetning. Søkeren bør også være oppdatert på kulturområdet, og hva som skjer både for og av studenter.

blir ansatt i 100 prosent stilling og blir kompensert med 115 000 kroner i året. Stillingene er på åremål på ett år. Søkere til begge redaktørstillingene skal legge ved et handlingsprogram som viser søkerens intensjoner og mål for stillingen og avisen. Dette skal være på maksimalt tre sider.

FOTOREDAKTØREN har som leder av fotoredaksjonen det øverste ansvaret for fotografiets plass og bruk i Studvest. Personen skal fungere som faglig myndighet og være en inspiratør for de andre fotojournalistene. Fotoredaktøren har både administrative og fotografiske oppgaver. Søkere bør ha klare meninger om fotografiets stilling i pressen generelt og Studvest spesielt. Kunnskaper om digital bildebehandling er nødvendig.

Spørsmål knyttet til stillingene kan rettes til ansvarlig redaktør Matias Helgheim, telefon 55 54 52 06 / 48 22 28 71 eller epost matias@studvest.no Send elektronisk søknad med CV, dokumentasjon på relevant erfaring, arbeidsprøver og handlingsprogram til styret i Studvest på epost styret@studvest.no

Søknadsfrist 19. april 2009.

1. april 2009

KULTUR

STUDVEST

BERGENSBAND SIGNERER INTERNASJONALT

•

Det bergenske indiebandet The Megaphonic Thrift har signert kontrakt med det britisk-amerikanske plateselskapet Deadly People, melder FaroJournalen. Bandet ble etter sigende oppdaget gjennom MySpace. Avtalen mellom Deadly People og The Megaphonic Thrift gjelder «Acid Blues» som singel tidlig i sommer, og en EP i høst. I tillegg er partene enige om å jobbe videre sammen mot debutplaten som er ventet tidlig i 2010. The Megaphonic Thrift beskriver seg selv som «støypop som varierer fra det lavmælte til massive gitarkaskader, men alltid med den gode melodien i bunn. De mest naturlige sammenligningene er Sonic Youth, Guided By Voices, Dinosaur Jr og My Bloody Valentine.»

Utestedene.

– Stenger rullestolbru Den nye antidiskrimineringsloven skal sørge for at alle har lik tilgang til utesteder og kafeer, men få utesteder oppfyller kravane. – Bevisst, mener AlfAre Skog. Tekst: NORA HJELMBREKKE Foto: LINE ANDREASSEN SILSETH Han er seniorkonsulent for Norges Handikapforbund, avdeling Sørvest. Han tror ikke utestedene i Bergen ønsker rullestolbrukere som kunder. – Hadde de ønsket denne kategorien kunder, hadde de tilrettelagt for at vi kunne komme oss inn. Når Bergens utesteder ikke gjør det, er det fordi de ikke ønsker oss der. Skog mener det er synd at den nye loven ikke har tilbakevirkende kraft, men håper den vil føre til at de som bygger nytt tilpasser seg rullestolbrukere.

– FÅ MULIGHETER Jørgen Lien studerer master i historie ved Universitetet i Bergen (UiB), og er rullestolbruker. I motsetning til de fleste av Bergens studenter har han et svært begrenset utelivstilbud.

Jeg har stort sett oversikt over de stedene jeg kan kom me meg inn, og det er et veldig begrenset utvalg. Jørgen Lien, masterstudent i historie.

– Hvis jeg skal møte noen ute, er steder som Wesselstuen eller Logehaven bra for meg, fordi de går over et plan, og det er enkelt å komme seg inn der. Han påpeker at det ikke skal så mye til før et utested blir utilgjengelig for en rullestolbruker. – Et lite trinn eller ei trang dør er nok til at det blir et problem. Folk som har manuell

rullestol kan innimellom løftes over kanter og lignende, men rullestolen min er for tung til å løfte.

– BØR VÆRE VANSKELIG Å SØKE OM DISPENSASJON Lien mener antidiskrimeringsloven er svært positiv, fordi den slår fast rettigheter som ikke har vært formulert tidligere, men peker også på utfordringene.

Et lite trinn eller ei trang dør er nok til at det blir et problem. Jørgen Lien, masterstudent i historie.

– Den slår jo for eksempel fast at alle nyetableringer må legge til rette for at det skal være tilgjengelig for alle, men spørsmålet er jo om det kommer til å bli håndhevet. Han tror også at mange steder kommer til å søke seg bort fra kravene. – Som med alle andre lover vil det jo være mulig å søke om dispensasjon, da tror jeg det er viktig at man er tilbakeholden med å gi dette, og at små praktiske problemer eller økonomi ikke er gode nok grunner. Det eneste som bør bli godkjent er hvis det er praktisk umulig å gjennomføre tilretteleggingen.

LOVEN OM ANTIDIS KRIMINERING • Vedtatt 10. juni 2006. • Trådte i kraft fra 1. januar 2009. • Alle nyetableringer skal ha universell tilrettelegging. • Ved oppussing skal universell tilrettelegging utformes. • På sikt skal alle steder rettet inn mot offentligheten være tilgjengelige for alle. • Alle steder rettet inn mot offentligheten plikter å tilpasse seg så langt det er mulig. Kilde: Funksjonshemmedes fellesorganisasjon SMÅ HINDRINGER. En litt for høy kant uten rampe er nok til å holde bevegelseshemmede, som Jørgen Lien, ute.

STUDVEST

1. april 2009

VINN KONSERTBILLET TER DEL 2

VINNER PÅ BIBLIOTEKET

• Raphael Saadiq (bildet) spiller på USF Verftet i Bergen 23. april, i en konsert arrangert av nystartede Made Management. Saadiq er en av de største artistene innen soul-

•

I dag (onsdag 1. april) er aller siste kveld med Litteratur og litt mat på Bergen Offentlige Bibliotek. Ved siden av bergensforfatterne Anne K. Bang og Runo Isaksen kommer vinnerne av en uhøytidelig skrivekonkurranse. En jury fra biblioteket har plukket ut to vinnertekster som blir fremført av forfatterne selv på arrangementet 1. april. Vinnerne ble Kristin Netland og Isabel Fond, begge fra Bergen.

musikken i dag, og har blant annet produksjonsarbeid med artister som Joss Stone og Lucy Pearl, lang fartstid med soulgruppen Tony Toni Tone samt fire soloalbum på samvittigheten. Sammen med Made Management, arrangerer Studvest en todelt konkurranse der du har sjansen til å vinne en billett til Saadiq-konserten. Her er andre del. For å vinne trenger du bare å svare på dette spørsmålet: Hvilken farge har Raphael Saadiq på dressjakken sin? Svaret kan sendes til konkurranse@studvest.no innen 15. april.

Studentmeldingen.

ukere ute Kulturkort-krasj Få tilrettelagte utesteder Kun 10 av 33 utesteder følger den nye loven, viser Studvests undersøkelse. Under Dusken, studentavisa i Trondheim, skrev i forrige uke om utesteder og kafeer som ikke er tilgjengelige for rullestolbrukere i Trondheim. Resultatet var nedslående, 32 av de 50 undersøkte stedene oppfylte ikke krav som tilgjengelig inngangsparti, tilgang til alminnelige funksjoner og handikaptoalett.

Det er vilje og for stand som trengs for å komme forbi disse utfordringene. Margaret Sandøy Ramberg, styreleder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

En lignende undersøkelse Studvest har gjort blant utesteder i Bergen er ikke mer oppløftende lesning. Av 33 undersøkte utesteder fantes bare ti handikaptoalett, ett av disse var imidlertid brukt som lagerplass, mens ett annet var i en etasje uten heis. Til sammen har tolv av de undersøkte stedene handikaptoalett, fordi Feliz og Bocca har felles toalettordning, og Logehaven har tilgang til Wesselstuen sitt.

– HELT FORFERDELIG Hectors Hybel er et av stedene som kommer dårligst ut av Studvests undersøkelse. Daglig leder på Hectors Hybel, Isabel Eidesund, synes det er flaut. – Det er helt forferdelig, og jeg har tenkt på det mange ganger selv. Hun håper de på sikt kan klare å skaffe en rampe og bygge et handikaptoalett. – Det er i hvert fall ikke fordi vi ikke vil ha gjester i rullestol, uttaler hun som svar på Alf-Are Skogs påstand. Også Gjestehuset Pub har

både utilgjengelig inngangsparti og mangler handikaptoalett. Sten Pedersen er leder for baren, og tror ikke de kommer til å få fasilitetene på plass med det første. – Vi har jo en trapp opp hit, så det er umulig å komme seg hit med rullestol uansett.

– TYPISK – Målet med loven er å skape et samfunn som er tilgjengelig for alle, hvor ingen samfunnskapte barrierer holder noen utenfor, forklarer Margaret Sandøy Ramberg, som er styreleder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. Ramberg mener utfordringene med høye inngangsparti og manglende handikaptoalett er typiske. – Ofte blir jo små barer og klubber anlagt i gamle hus, og da er det ikke tilrettelagt, men det går an å finne løsninger likevel. Hun tror uvitenhet er skyld i manglende utforming. – Det er vilje og forstand som trengs for å komme forbi disse utfordringene, og det handler bare om å bli bevisst på det.

Byrådet gikk mandag inn for å gi førstesemesterstudenter studentrabatt på bergenskultur. Det holder ikke, mener Isabel Jensen Grindheim fra Studentparlamentet ved HiB. Tekst: stine britt røshol Foto: Adrian B. Søgnen

– SV, Venstre og Rødt var for et kulturkort for alle studenter slik som vi hadde kommet med forslag om, men de fikk ikke med Frp, Høyre og KrF på dette, sier Isabel Jensen Grindheim, leder for kulturkortgruppa i Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen (SP-HiB). Politisk rådgiver for byrådsleder Monica Mæland, HaraldVictor Hove, forteller at de valgte å endre SP-HiBs forslag til å omhandle et kulturkort for førstesemesterstudenter. –Vi støttet ideen om et kulturkort for studenter, men ønsket å finne frem til ytterligere rabatter enn det kulturinstitusjonene allerede har og gi førstesemesterstudenter et godt tilbud.

DåRLIG KOMMUNIKASJON Selv om Jensen Grindheim synes løsningen med kulturkort for første-

semesterstudenter er bedre enn ingenting, er hun ikke helt fornøyd. – Jeg synes det er naturlig at et kulturkort gjelder for alle på en gang. I det første semesteret er det så mye som skjer og et rabattilbud for nye studenter vil ikke komme helt til sin rett. De fleste bruker den første studietiden sin på å bli kjent med sine nye medstudenter og en ny by. Hove mener studentpolitikerne har vært vage og flertydige i sin fremstilling av hva deres forslag om et kulturkort skulle gå ut på. – Det hele beror på dårlig kommunikasjon fra starten av. Det forslaget vi har kommet med vil uansett ikke utelukke forslaget som SP-HiB har kommet med. At vi i tillegg til et kulturkort for førstesemesterstudenter bidrar til opprettelsen av en nettside med oversikt over studentrabatter som allerede finnes, er noe vi ser på som en god løsning, sier han.

Jeg synes det er naturlig at et kultur kort gjelder for alle på en gang. Isabel Jensen Grindheim, leder for kulturkortgruppa ved SP-HiB.

UTREDNING Hove forklarer at de i en utredning vil finne ut hvor mye de kan bidra med for å få institusjonene til å tilby bedre rabatter til nye studenter.

– Det vil bli en smakebit på bergenskulturen som de forhåpentligvis vil bli hekta på, men vi er avhengig av at kulturinstitusjonene vil bidra selv også, sier han. – Det er forsåvidt positivt at byrådet vil forsøke å kontrollere noen av rabattene, men vi håper de vil utvide det til å gjelde for mer en en liten studentgruppe, sier Jensen Grindheim og legger til: – Jeg håper dessuten vi får vært med på utredningen slik at den blir til det beste for alle parter.

studentmeldingen Byrådet har følgende punkter for kultur i den nå vedtatte Studentmeldingen: • Førstesemesterstudenter gis et kulturkort som gir vesentlig lavere priser på billetter til teater, kino, museum, og lignende. Et kulturkort vil øke tilgangen på kultur for studentene og øke oppslutningen av studenter på kulturarrangementer. Prisreduksjonen vil forhåpentligvis gi «mersmak» på å fortsette å oppsøke kulturinstitusjoner resten av studietiden. • Det må legges til rette for studentfrivilligheten økonomisk og praktisk. Studentmeldingen: Bergen kommunes studentpolitikk samlet i ett og samme dokument.

STUDVESTS UNDER SøKELSE • 33 utesteder med alkoholservering på kveldstid ble undersøkt. • Steder med tilgang til handikaptoalett: NG2, Brød og Vin, Kafé Spesial, Opera, Logehaven, Wesselstuen, Metro, Feliz, Bocca, Contra, Studenten, Inside, Hulen. • Steder som verken har tilgjengelig lokale eller handikaptoalett: Legal, Fincken, Vamoose, Baran, Hectors hybel, Bergiton, Biskopen, Finnegans, Scotsman, Folk og Røvere, Gjestehuset bar og pub, Capello, Calibar. • Det har dessverre ikke lyktes Studvest å komme i kontakt med daglig ledelse på alle stedene. Studenttale. Ordfører Gunnar Bakke lytter til kulturbyråd Henning Warloe under mandagens presentasjon av studentmeldingen.

1.april 2009

STUDVEST

KULTUR Fikk 100 000 kroner.

Problemfri forfatter Nils Henrik Smith mener verden ville blitt et bedre sted dersom alle leste bøkene hans. Tekst: ANNA OFSTAD Foto: CAMILLA HOLM BIRKELAND

– Det høres jo veldig pretensiøst ut. Men ja, jeg mener at det jeg driver med er viktig. Noen planer om verdensherredømme har jeg foreløpig ikke, forteller Smith. Nylig ble han tildelt et litteraturstipend på 100 000 kroner fra Rogaland fylkeskommune. Planen er å ta seg fri og iverksette nye prosjekter. Men før det, må han avslutte de påbegynte. I tillegg til fullfø-

God litteratur krever at forfatteren kan behandle karak terene sine dårlig. Nils Henrik Smith, forfatter.

ringen av mastergraden i litteraturvitenskap er han snart ferdig med sin andre bok. – Tatt i betraktning hvor elendig du tjener som forfatter sånn generelt sett, er det fint med slike ordninger. Jeg får mulighet til å være forfatter på heltid for en stund. Vi får se hvor langt pengene rekker, forteller han.

DEBUTANTPRIS I 2007 fikk Smith Tarjei Vesaas debutantpris for boken «Manhattan Skyline». Debuten falt i god smak hos kritikerne og livet som forfatter har vært nokså problemfritt. – Jeg har ikke hatt noen lange vonde år hvor mitt kunstneriske virke har blitt misforstått eller noe sånn. Ikke noe problemer med forlag heller. Dette høres jo veldig tå-

pelig ut, men hovedutfordringen er faktisk å skrive godt nok, sier han.

ALLTID SIKKER Ifølge Smith har han alltid visst at det var forfatter han skulle bli, på tross av valget av musikklinjen når han skulle begynne på videregående. – Jeg gikk musikklinjen kun fordi jeg ikke ville ta kjedelig allmenn. Nå er gitaren mer noe å underholde seg selv med når jeg er hjemme. Jeg kan ikke huske at jeg hadde en bevisst oppvåkning av typen «jeg må bli forfatter». Det har utviklet seg gradvis, men ideen har jeg hatt lenge, forteller han.

INGEN FAVORITTER Inspirasjonen til karakterer og situasjoner i bøkene sine finner Smith i alt og ingenting. Han er forsiktig med å fortelle hvor den kommer fra i frykt for at venner og familie skal prøve å kjenne seg igjen i det han skriver om. – Det er jo ikke noe jeg ønsker. I den grad jeg har en metode så er den å ha en bestemt situasjon å jobbe ut i fra. Ellers så krever god litteratur at forfatteren kan behandle karakterene sine dårlig. Og jeg har ingen favorittkarakterer, forteller han.

NILS HENRIK SMITH • Forfatter og masterstudent fra Rogaland. • Tidligere student ved Skrivekunstakademiet i Bergen. • Debuterte med romanen «Manhattan Skyline» i 2007. • Denne boken fikk han Tarjei Vesaas' debutantpris for. • Skriver for tiden masteroppgave i litteratur om den kenyanske forfatteren kenyanske forfatteren Ngugi Wa Thiong'o ved UiB.

TID TIL Å SKRIVE. Med litteraturstipendet på 100 00 kroner får Nils Henrik Smith være forfatter på heltid.

Studvest søker ny kultur- og fotoredaktør Se side 27 for mer informasjon

STUDVEST

1.april 2009

Utstilling på NG2.

Ukens navn.

Henger kleskunsten høyt Bare dager etter at utstillingen åpnet ble det første bildet solgt. Nå håper kunstneren Cecilie Stokkedal at resten får henge i fred. Tekst: ASTRID HAUGE RAMBØL Foto: EMIL W. BREISTEIN

– Det er tomt hjemme hos meg nå, veggene er veldig hvite, sier kunstneren Cecilie Stokkedal. Kunsten som vanligvis henger hjemme hos henne selv er flyttet til NG2, og utgjør utstillingen «We filled our pockets with dry leaves». Det er Stokkedals første utstilling, og består av barneklær og bilder. – Det er litt tilfeldig at det ble barneklær. Kanskje har det at jeg jobber i barnehage inspirert meg mer enn jeg er klar over, sier kunstneren.

KJÆRLEIK + MUFFINS Stokkedal hadde ikke planlagt en utstilling, men ble tilbudt å stille ut på NG2 av en kollega som også er med i Gallerikomiteen på Kvarteret. Hun samlet sammen det fineste av det hun hadde. Noe

gammelt, noe nytt. Det har allerede vært noen interesserte kjøpere og ett bilde er allerede solgt. Stokkedal er relativt fornøyd. – Det er litt rart og nesten trist å selge bildene, man blir jo knyttet til dem på en måte. Noen av mødrene til barna i barnehagen har sagt de vil kjøpe klær. Det blir rart å se små barn gå rundt i noe jeg har sydd. Det meste av klærne er små

Det har hendt at folk har tatt med seg bilder som henger på utstilling hjem. Anne-Karin Tinnesand, driftsleder ved NG2.

kjoler i ulike mønstre og med ulike trykk og sitater. Blant annet kan små jenter gå rundt i kjole med «Kjærleik + muffins går hand i hand» eller «I scream, you scream, we all scream for ICE CREAM». Sitatene er hentet fra filmer, bøker og musikk, i tillegg til noen egenkomponerte.

KUNSTTYVERI De små klærne henger temmelig upraktisk høyt over bakken, hvertfall hvis man vil lese hva som står på dem. Men det er ingen slurvete

Kompetanse på Kvarteret

tilfeldighet. – Det har hendt at folk har tatt med seg bilder som henger på utstilling hjem. Dette er jo et utested også, så folk er ikke alltid like gjennomtenkte. Jeg ser for meg at kjolene kunne vært et yndlingsobjekt for småtyver, sier driftstleder ved NG2, Anne-Kari Tinnesand. Det er stort sett alltid en utstilling på NG2, noe Tinnesand er svært fornøyd med. – Vi får mye god tilbakemelding, og det ser jo mye finere ut her med noe på veggene, spesielt nå som det er noe skikkelig fint.

BORTKASTET DAG Stokkedal har ikke planene helt klare enda. Etter ett år på Kunstskolen i fjor, har hun nå jobbet med egne prosjekter. Hun blander ulike kunstformer, og klarer ikke holde seg til én uttrykksform. – Jeg har mange små lidenskaper, i steden for en stor. Jeg trives med å blande og mikse ulike kunstformer. Og så er jeg veldig glad i tekst. Det siste vises igjen i bildetitlene, der blant annet dette budskapet blir presentert: «A day without laughter is a day wasted»

Denne uka snakker vi med:

Thomas Evensen Alder: 28 år Sivilstand: Singel har_studert: Blant annet bachelorgrad i idéhistorie fra Universitetet i Bergen og mastergrad i ESST fra Universitetet i Oslo Aktuell som: Nyansatt administrativ leder for Kvarteret

Gratulerer med stillingen! Har du kommet i gang med arbeidet? For tiden handler det om å klare å ha hodet over vannet og lære de daglige rutinene å kjenne. Det er litt kaotisk, men det går bra. Jeg får fortløpende opplæring av Gustav (forrige adm. leder Gustav Birkeland, journ.anm.) gjennom de neste ukene. Han har gjort en veldig bra jobb og lagt et godt grunnlag for meg. Frem mot sommeren skal jeg også hjelpe til med at visse brikker i det store puslespillet med å flytte hele Kvarteret tilbake til nybygget er på plass.

Ja, hvordan er stemningen i Kvarteret etter nyheten om villaen? Det har jo vært litt vanskelig den siste tiden i forhold til generalforsamling og så videre. Stemningen er bedre nå. Vi var klar over at universitetet holdt på med omstokking av bygningsmassen og at noe kom til å skje, men dette kom tidligere enn ventet, og det er vi veldig glade for. Vi håper å kunne være på plass der i august-september.

Hva motiverte deg til å søke stillingen?

høyt henger de og søte er de. Cecilie Stokkedal viser frem barneklær i sin utstilling på Det Akademiske Kvarter - NG2.

Det er en jobb som passer veldig godt i forhold til det jeg har skrevet masteroppgave om, nemlig

studentorganisasjonenes rolle som kompetanseutviklere: Man kan oppnå den samme kompetanse i studentorganisasjoner som i vanlige bedrifter, samtidig som man har muligheten til å få mye mer ansvar og lære mer. Dessuten liker jeg å arbeide med tilrettelegging, og jeg trives veldig godt med å jobbe i idealistiske rammer. Det er en jobb jeg har hatt lyst på en stund, og timingen nå var veldig bra.

Du har tidligere hatt flere verv i Kvarteret. Hvordan blir overgangen fra å være et aktivt, frivillig medlem til å være ansatt i en rent administrativ stilling? Jeg føler jeg har gjort mitt som frivillig arbeider. Det er viktig at man har en personlig grense for hvor lenge man skal jobbe som frivillig i studentorganisasjoner, slik at man kan komme seg videre og slippe nye folk til. Jeg kommer til å bruke av min erfaring for å hjelpe til på ulike områder, men det er viktig ikke å gå utover de grensene som denne administrative stillingen har. Det er studentene som skal drifte organisasjonen og få anledning til å prøve og feile. Tekst: MAGNUS GRØNN REITEN Foto: emil w. breistein

1. aprill 2009

STUDVEST

ANMELDELSER

Retroseksuell orgie

FILM drama «Gran Torino» Regi: Clint Eastwood

78 år og like sprek. «Ever notice how you come across somebody once in a while you shouldn't have fucked with?» sier Clint Eastwoods karakter i «Gran Torino» til noen pøbler som er i ferd med å banke opp en jente. «Well, that's me», legger han til før han så trekker frem pistolen.

Clint Eastwood er kanskje det ultimate symbolet på maskulinitet i dagens filmverden. Han har blitt 78 år og trives vel egentlig best bak kamera, men når han først gjør en film, fremviser han en unik filmatisk tilstedeværelse. Dette er en aura som kun er de virkelig store filmstjernene til del, og gjør at man lettere kan overse hans andre mangler som skuespiller, som hans noe keitete mimikk og litt stive replikkavlevering. Til tross for at Eastwood for lengst har kommet i den alderen hvor det er langt vanligere å flytte på gamlehjem enn å leke actionhelt, kan han fortsatt levere en truende one-liner som ingen annen. I «Gran Torino» tar filmskaperen Eastwood et oppgjør med filmikonet

Eastwood og den mennesketypen han, mildt karikert, representerer: den heterofile, hvite mannen, fingernem, mildt xenofobisk og med skytevåpenet klart. Samtidig er Walt Kowalski på mange måter en representant for Vesten i seg selv med sin brutale maskulinitet, voldelighet, nesten paranoide fokus på privat eiendomsrett («Get off my lawn» sier Kowalski med alarmerende regelmessighet). Slik det er tilfelle i verdensøkomien, er dessuten asisater i ferd med å overta Kowalskis gamle boområde. At selve symbolet på hans storhet, bilen Gran Torino, kommer fra den finanskriserammede bilfabrikken Ford, gir filmen en utilsiktet, men treffende klangbunn i dagens økonomiske nedgangstider.

Verken provoserende eller bra BOK roman Charlotte Roche «Våtmarksområder» (Cappelen Damm)

Fitte fitte fitte. Charlotte Roches debutroman er en av disse «spennende» bøkene. Modig, radikal og provoserende, som det står på coveret. Spekket med utførlige beskrivelser av ymse seksuelle aktiviteter. Også sånn en frekk og freidig ordbruk, da gitt. Men blir det god litteratur av den grunn?

Helen er 18 år, har skilte foreldre, opptil flere elskere og et seriøst hemoroideproblem. Dessuten tar hun sin intimbarbering alvorlig, og etter et lite uhell med barberhøvelen ligger hun på sykehus med en operert analåpning og mye tid å slå hjel. Samt en plan om å føre sine foreldre sammen igjen, ved å få dem til å møtes mens hun er innlagt. Hun klarer også å utvikle noe i nærheten av en forelskelse i den ene sykepleieren, men det som får størst plass er fortellingene om hennes kroppslige erfaringer, og hennes noe spesielle forhold til hygiene, som i korte trekk går ut på at renslighet er for pingler. Problemet til boka ligger ikke i om den trekker noe for langt, eller om den er for

drøy, det ligger i den totale mangelen på sannsynlighet. Og da snakker jeg ikke om hvorvidt det er mulig å gjennomføre tingene som beskrives, det er rammefortellingen, og karakterenes personlighet som skriker i smerte over det fullstendige fraværet av troverdighet. Det er ikke en person i denne boka som har en reell personlighet, de er stort sett kulisser for Helen, som heller ikke har mye logikk i handlingene sine å skryte av. De eneste man er i nærheten av å tro på er de som er så uviktige og perifere at man aldri rekker å tenke over mangelen på karakter. Helen er kanskje en klassisk outsider. Hun sliter ganske mye med forholdet til de skilte foreldrene sine, et poeng vi som le-

Sjangermessig er vel dette rent teknisk nærmest en komedie. De humoristiske poengene er mange og selve grunnstrukturen i historien, en gretten, gammel mann som overkommer sine fordommer, er vel også mest typisk en komedie. Men filmen føles mest som en actionfilm, først og fremst på grunn av Eastwoods fremtoning, og til tross for at filmen ikke inneholder en eneste actionscene. Dette bidrar imidlertid til at «Gran Torino» får et litt uførløst preg, og ender bokstavelig talt opp med å gå litt på tomgang. En tankevekkende film altså, men ikke så mye mer. HALVOR RIPEGUTU

sere skal slite med å gå glipp av, så mange ganger som det sies rett ut gjennom teksten. Hennes ekstreme selvsikkerhet og distanse til omgivelsene kan kanskje ses på som en beskyttelsesmekanisme, og med litt godvilje tendensere til en menneskelig respons på situasjonen hun befinner seg i. Problemet er dessverre at mangelen på kontakt med hovedpersonen i boka, til tross for det spenstige (og tidvis groteske) materialet som pøses ut, blir fryktelig kjedelig. Kropp, blod, bæsj, smegma, tiss, sæd, sex. Javel, liksom. Var det noe mer? At det finnes folk med svært spesielle seksuelle preferanser sjokkerer få, og provoserer færre. Det trenger ikke bli nyskapende litteratur bare fordi det er ekkelt å lese. Og det trenger definitivt ikke bli særlig bra. NORA HJELMBREKKE

STUDVEST

1. april 2009

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

Om bindfascisme og sex og sånn BOK drama Jon Øystein Flink «Direktøren og hans sekretær» (Cappelen Damm)

Pent om det skitne. Jon Øystein Flink har et merkelig etternavn. Og rett som det er, en fantastisk skrivestil. Han debuterte i 2003 med romanen «Ole-Kristian Oksrød». «Direktøren og hans sekretær» ble opprinnelig skrevet for NRKs Radioteateret, men er nå gitt ut som drama i bokform. Litterært er det en glede å lese. Det er ikke et langt drama, det er skarve 110 sider, og det står ikke mye på hver side. Men det er så mye mellom linjene at leseren kan begynne å føle både det ene og det andre. Det handler om sex, det diskuteres menstruasjonsartikler, og det forløper seg et skittent spill. «Direktøren og hans sekretær» er ikke akkurat tung litteratur, men setningene er så unikt konstruert at det er vanskelig å ikke la seg imponere. Den gjennomsnittlige bestemor blir nok litt rød i kinnene av å lese samtalene mellom Frøken Selbye, Martinsen og Westerlie. Men for nyfeminister og alle oss andre, er det rett og slett god underholdning. Likevel sitter jeg igjen med en følelse av at handlingen, spesielt mot slutten, er litt for påtatt. Kanskje det er fordi jeg ikke digger krim og skildring av ulike former for blod. Men jeg velger å tro at alle som har sett ordentlig påskekrim på kringkastingskanalen, vil tenke at «Direktøren og hans sekretær» er litt for lite skummelt. Det er for få uforutsette ting som skjer. Men det er pakket inn i nydelig gavepapir. Men Jon Øysteins etternavn lyver ikke. Fyren er flink. Etter å ha lest dette stykket satt jeg igjen med et brennende ønske: Få dramaet tilbake i bokversjon! ANINE DEDEKAM MOLDSKRED

Alle barn er skikkelig fine BOK noveller Nicolai Houm Alle barn er laget av Ild (Tiden)

Noveller som vokser. Novellesamlingen «Alle barn er laget av ild» er Nicolai Houms første bok, etter romandebuten «Knekk nakken, min venn». Å gå fra roman til novelle er ikke bare uvanlig, det er også modig gjort, spesielt hvis forfatteren har ambisjoner om å selge bøker til flere enn slekt og venner. «Alle barn er laget av ild» er ikke bra på den måten hvor hver setning er en opplevelse, og du stadig oppnår ny innsikt i menneskelig psykologi. Det er ikke bra på en så slående måte. Det er bra på en måte hvor du leser og tenker at det er fint. Så legger du fra deg boka, og så tenker du at egentlig var det knallfint. Så går det en dag, og så skjønner du at det kanskje var noe av det fineste du har lest på ei stund. Houm har et spenn i fortellingene som er få novellesamlinger forunt. En novelle hand-

ler om en venneløs biolog som ikke får sove, og følger med på de seksuelle tegnene to astronauter sender hverandre, mens en annen bare handler om hvordan en mann en kveld plutselig blir fylt av at han ikke kjenner samboeren sin lenger. Her er stort og smått, og ingen av novellene ligner på hverandre. Verken språkmessig, eller temamessig. Det er også deilig hvordan forfatteren lar karakterene handle, uten at vi nødvendigvis trenger å få forklaringene på hvorfor de har de reaksjonene de har. De gangene han kunne nærmet seg noe slikt unngår han det elegant ved at han er bevisst nettopp dette, som i teksten med de to IKEA-ansatte: «[vi] sluttet å fjase med våre ulike beskyttelsesmekanismer, som selvsagt bunnet i redsel for å miste frihet, og ble et par». Enkelt og greit, og ferdig med det. Forfatteren virker trygg på det han kommer med, og tør å ikke nødvendigvis gi oss det vi tror vi vil ha. Selvfølgelig er ikke alt i boken perfekt, meta-grepet dukker opp litt oftere enn det som er nødvendig, og novellen om verdens undergang kjøpte jeg ikke helt etter hvert. Likevel, dette er en virkelig god bok, som vokser for hver time etter at man er ferdig med den. Ta deg tid til å lese ei novellesamling, og la det gjerne være denne. NORA HJELMBREKKE

Udansbart SUmanifest CD hip-hop Hank & Mari «Penga eller livet» (FBG)

Når ungdomspolitikere skal lage musikk. Hank & Mari er av den gamle skolen norske rappere. Ikke i den betydning at de er eldgamle og bitre, heller det at de fortsatt tviholder på oppfatningen om at et grundig uttalt budskap automatisk utgjør bedre musikk enn den man finner på listene. Dette stemmer selvfølgelig ikke, og uansett hvor mye feministisk punk-attitude den kvinnelige halvdelen av denne gruppa har, er Mari en ganske dårlig rapper. Hank er hakket bedre, men han lider av det samme påtatte tonefallet og stemmebruken alle østlandsrappere slet med i kjølvannet av Dirty Oppland. Men låtene, da. De er jo i og for seg greit nok produserte, et par av dem. Den gamle reven Jester har bidratt med en del stilige boombap-takter. Samt en hel del heller enkle løsninger. Det største problemet med denne plata er uansett tekstene og hvordan de blir framført. Nødrim på nødrim om hvordan verdenssituasjonen er «fucka», hvordan «fuckings sossegutter» må passe på kjønnsorganene sine før det smeller, og hvordan både klimakrisen, rasisme og kjønnstrakassering er skikkelig teite og nørdete greier. Litt av en brannfakkel. Når de ikke prøver å forandre verden snakker de heller om at de ikke liker dårlig vær noe særlig («egentlig har jeg ingen trang til å gå ut, for det er kaldt og mongo»), eller om sjekking på feministiske premisser. Slikt bare en mor og en femtenårig blitzer kan elske. «Så du mener det er vår skyld at norsk rap er wack?» Tja. Dere bidrar ikke akkurat til det motsatte. SVERRE Ø. EIKILL

Rockeklisjeer på godt og vondt CD rock Obits «I Blame You» (Sub Pop Records)

Kjapt og trygt. Det første jeg la merke til da jeg mottok eksemplaret av Obits-platen var ikke bandnavnet – som for meg til da var totalt ukjent (og derfor spennende?) – men plateselskapet. Det faktum at bandet er signert Sub Pop gav et klang av forventning i mitt hode. Et plateselskap signerer aldri bare gull, til det er det for mye gråstein ute og går, men navn som Band of Horses, Iron and Wine og Fleet Foxes som senere tiders ubestridte godbiter er likevel ikke til å kimse av. Derfor mottas platen – som sagt – med forventninger om kvalitet. Dessuten er det jo debutplate, attpåtil. Brooklynbandets første er rett frem rock & roll, fremført med stødighet og erfarenhet og to ben trygt plantet på jorden (bredbent, selvsagt).Trommene er drivkraft i de tolv hurtigtogene av noen låter, som ellers preges av skitne gitarer og en vokal som tidvis skriker og snerrer seg inn i lytterens bevissthet. Obits høres ut som Rolling Stones upåvirket av seksti- og syttitallet, Obits er Joy Division, bare mer glad i livet. Åpningslåten «Widow Of My Dreams» viser et debutband per definisjon; sultne og fulle av spilleglede, så langt det lar seg spore på en studioinnspilling, iallefall. Korte «Run» er i refrenget nesten for Trail of Dead-kopi å regne – uten at dette er representativt for flere av låtene – og «Light Sweet Crude» er hakket mer dynamisk enn mange andre spor på platen, og blant de klart beste av de tolv. Det er imidlertid lett å skille klinten fra hveten når man står til livet opp i en pose med hvetemel. Av og til nærmer lydbildet seg Sub Popkolleger Comets on Fire, riktignok i en mer taktfast, garagerock-/punkaktig drakt enn sistnevntes psykedeliarock. Gitarist og vokalist i Obits, Rick Froberg, har uttalt at han ikke tror på innovasjon. Bandets debutplate er da heller ikke særlig innovativ. Men svakheten ligger mer i platens mangel på variasjon, og dens manglende evne til virkelig å begeistre. Ensformigheten til tross er det en trygg plate, om ikke en innertier. Men når – om noensinne – ønsket vi oss debutplater som oser av trygghet? Vent til tredjeplaten med denslags. Gi meg heller en spennende russisk rullett enn en sikker helgardering. THOMAS COOK

Florlett CD hip-hop Anna Järvinen «Man Var Bland Molnen» (Häpna/Playground)

Vårlig. Finværsreferansene sitter lett merker jeg, for dette er maimusikk, om noe slik eksisterer, så er dette manifestasjonen av det. Denne platen er utrolig deilig, som en silkemyk hånd som stryker deg gjennom nybalsamert hår. Men alt er ikke bare godt, problemet er at denne plata ikke er riktig substansiell nok.

Dette er Järvinens andre soloplate etter at hun gav seg med Granada, og som på debuten, så fortsetter hun samarbeidet med Dungen som backingband her. Det er et samarbeid som funker; Dungen sørger for at Järvinens polerte poplåter blir litt røffere i kantene, mens Järvinen på sin side gir Dungen anledning til å leve ut sine popfantasier. Järvinen har en nydelig teft for melodier, mens Dungen har en sans for komplekse arrangementer. Det er vestkystpop vi blir presentert her, av den klassiske sorten. Tenk deg at Steely Dan skulle dannet et America-coverband med Joni Mitchell på vokal. Vel, fullt så bra er det nok ikke. Men fint er det. Ved de første par gjennomlyttinger virker den nærmest perfekt denne platen, men etterhvert merker man at låtene på en måte ikke setter seg, som en riktig sommerforelskelse. Den er fantastisk og ny og spennende i starten, men etterhvert så gir den seg, den avtar, og når høsten kommer, så føler du ikke så mye lenger. HåVARD RINGEN

Hjemløs junior CD elektronika Röyksop «Junior». (EMI)

Gjennomarbeidet på godt og vondt. Röyksopp har etter platen «The Understanding» vært fire år i singel- og mixtapeeksil. Nå har de endelig sluppet ny plate. «Junior». Og uansett om man vil eller ei, Junior er og blir junior. Tredjeplata åpnes med «Happy up there», en unektelig fjasete, men deilig, dansbar hit. De følger opp med «The Girl and the Robot», som reddes fra skjebnen som masende popmaskin ved å gi Robyns vokal en uimotståelig tvist, som helt sikkert lover den plass på både radiolister og utesteder i sommer. Videre drar gutta frem deres kjente ess, Karin Dreier, i både «This must be it» og «Tricky Tricky». Og som vanlig er det lite å si på stemmen til Dreier, bare synd melodiene mangler den lille lunta de trenger for å nå den maksimale skuddkraften. Brundtland og Berge vet å plukke ut gode kvinnelige vokaler, og har ved siden av Dreier og Robyn også fått med seg Anneli Drecker og indie-bruden Lykke Li. Sistnevntes melankolske ungjentevokal fungerer godt, og gir en søt kontrast til feel-good-melodien hun har fått tildelt. Plata avrundes med en dansbar slager der gutta selv proklamerer at: «All that I want is keeping it easy. It's what I want, that's easy, its getting it that's complicated». Og det er kanskje der det ligger. Det går langt mellom plateslippene til Röyksopp. Det bærer låtene også preg av. De er gjennomarbeidet, med rike lydbilder. Men der «Melody A.M» briljerte med en nytenkenhet som slo pusten ut av de fleste, og Karin Dreier + Röyksopp var så sant som aldri før på «The Understanding», føles mye av låtmateriale på «Junior» som overarbeidede oppfølgere av gamle yndlinger. Man kommer hverken til å bli forbauset eller forbannet over å høre Röyksopp blant folket, spørsmålet er bare hvor ofte Junior kommer til å bli invitert med hjem. HENRIETTE KVæRNENG JOHANSEN

Master’s programme in

Indigenous Studies

For mange trær der du er?

Learn more about indigenous peoples around the world!

Studer biologi, geologi, geofysikk eller teknologi på Svalbard!

www.chiligroup.no | 2008 Foto: Jan Henrik Koren

Søknadsfrist: 15. april Mer info: www.unis.no

Onsdager

STaNd up BErGEN prESENTErEr:

ricks presenterer:

Fredag 03.04

• education and research in indigenous issues • promotion and implementation of indigenous issues internationally • civil society organisations • government and public sector • project management

Søknadsfrist 15. april www.sami.uit.no/master

Torsdag 30.04

VASSENDGUTANE INGENTING karrieresenteret.sib.no

p u d n Star onsdag hve ks c i r på For program sjekk www.standupbergen.no Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Konsertstart 22.30 Dørene åpner 21.00 Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Konsertstart 24.00 Dørene åpner 23.00 Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Quiz night med Antony Hill hver torsdag fra 21.00 www.ricks.no

Har du høyere utdanning og ønsker å videreutdanne deg til lektor eller adjunkt? Ettårig praktisk-pedagogisk utdanning har ny oppstart august 2009 for fagene: Norsk / Norsk som andrespråk / Fransk / Engelsk / Spansk / Tysk / Italiensk / Historie / RLE/Religion, livssyn og etikk / Samfunnskunnskap / Geografi / Biologi / Fysikk / Kjemi / Naturfagkombinasjonen / Matematikk / Informatikk/Informasjonsvitenskap / Mediefag / Filosofi / Psykologi

Ser du noe, skjer det noe? Tips oss på studvest@uib.no Søknadsfrist er 15. april 2009 Mer informasjon finner du på uib.no/utdanning

KARRIVALEN 2. april 13.30: Rektorduell i Egget: Hvem får deg ut i jobb? Sigmund Grønmo og Rolf Reed utfordres om studenter og karriere. SISTE SJANSE TIL Å STEMME!

14.30: Her er de nye jobbene! Terje Rognlien fra analyseselskapet Econ og Kenneth Stien fra NAV Hordaland om muligheter i krisetider.

Gratis pizza og drikke etterpå

1. april 2009

STUDVEST

Apropos.

BAKSNAKK STUDVEST

En stalkers bekjennelser

12.mars 2008

Gå-BT-i-næringen-spalte.

BA KS NA KK BAKbatt

Apropos.Vi er mange. Vi er der ute. Og vi vet vel-

dig mye mer om deg enn det du har fortalt oss. Det er ikke vondt ment, men andre menneskers privatliv, vaner og sære oppheng er noe av det festligste jeg vet. Og det er ikke naturlige interesseobjekt, som eks-kjærester og eventuelle konkurrenter til det nyeste prosjektet som blir offer for min noe misforståtte kunnskapstørst. Det er alle. Jeg mener ikke alle som i « alle jeg kjenner» . Jeg mener alle.

– Hei, mamma. Nytt på selvhjelpsmarkedet. tt tt llek tt Hvorfor du er en inte tuell! Eg har det bra.

KLINE MED SEMINAR-LEDEREN?

ER DU DER?

SÅRENDE

town you’ll be in trouble», but then assured me «this toalett b is student integration at its pannebånd b SEX b best». Cockroaches litter Søker gutt med diger pik. the halls to ensure us we neKåt og uskyldig moro. Ring Vi NHHere har vært et unver leave our rooms. Since I Thomas tlf 6969696969 dertrykka folkeslag i alt for Til Maria 18: Da jeg leste Vil du gli inn i den norske intelligentsiaen? Vi gir deg et ekslusivt denyet arrivedinnblikk in Bergen Ii have lang tid. Hver gang vi gjør det du skrev om at du klinGutt, 18 år. nye bestselger en «Hvorfor du er en intellektue ll!» skrevet av Harre B. Rabla (forræ). to see a Norwegian student. noe jævla dumt blir det av te med fadderen din, tenkte Please help. og til nevnt av andre i etjeg på meg selv. Jeg har selv TENK PÅ MENINGEN ØVELSE 1) Sett deg godt til rette i en dyp ØVELSE 4) Hvis du er en overivrig journaØVELSE 7) Skriv leserinnlegg. Det er egentterkant, og ikke hysja vekk, klint med seminarlederen MED LIVET! Pablo, 21 år. lenestol som er produsert av økologisk listspire; øv deg på å stille spørsmål til folk lig det samme hva du skriver om, men vær materiale,og designet selv om viFor stikker tusenlapmin mange ganger, det av Arne Jacobsen og som fortjener spalteplass. eksempel for all del ikke uenig i noe noen har sagt til deg b tåke på det mest miljøvennlige vis: kan du klippe per ut naturtro størrelser av før. Finn en litt annen måte å si akkurat det i lomma på folk så de er skikkelig brakt digg!! Synes HOMOFIL? i en el-bil. Svein fra Charterfeber, Jan Thomas og Toralle lederne i landets aviser allerede har skal holde kjeft. Sykt lite det er sykt teit at noen skal Kult å tenke på at man er så badstu Erling Staff og henge dem på veggen. sagt i den aktuelle b debatten. Du er garanlekent! være imot detØVELSE i alle fall. Vi er liten møte med det endeløse 2) Tenk over livet i toi minutter. tert trykksverte. Bruk et av følgende ord i Hvorfor er vitil her? skal vi? Hva voksne og alle har lov å Hvor universet, lissom. at anFred-rich, Synes at det er skikkelig teit er me-Døvt ØVELSE 5) Abonnér på Morgenbladet, Le 22 år. tittelen: hvileåret, kunnskapsfallet , kunnninga? raskt alt det eventuelt Samtiden, Dagens Næringsliv, skapsløftet, kline med hvem vi Glem vil uandredu ikke gidderkom undreMonde, seg over at detkvalitet, er så mye damp innhold osv. i badfram til. Glem spørsmålene, og bli sint hvis York Times og så videre. Still spørsmål sett. :p) :p eksistensen og det atNew vi er til, stua på Studentsenteret. Ser GHETTO PEOPLE noen noen gang kommer til å stille dem til under forelesningen. Begynn setningen Hvis du følger punktene 1-6 slavisk lover ikke sant, at vi bare sitter i en ikke noe jo. Sist uke så satt Astrid, 20. deg igjen. Dette var siste gang du var oppmed «jeg leste i Le Monde at [en profesden nye selvhjelp-boken deg suksess på apartheid b tatt med eksistensielle hule betraktninger. og ikke åpner oss for alt. jeg megarkedet på eninnen annen gutt i sor/politiker/øko nom] sa [noe viktig]». intelligentsia-m 3 måneder. Aldriikke les ferdig avisene, men la de ligge Jeg tenker derfor er jeg, Detresearcher var ekkelt, men Du vil badstua. bli ansatt som etter nye ØVELSE 3) Flytt fokuset på noe som har godt synlig på lesesalen. VG, Dagbladet og for Tabloid, «ungdomssant. Synes andre bør spørre litt deilig også. Betyr det at ALDRI KLINT This is a call for help. Whenprogramledere I irritert deg i det siste. Var det den siste Se&Hør er ikke godkjent lektyre, men likereporter» (les: du må reise rundt på russegVar omdet stolen fakjeg er homofil? got to Bergen as an exchanspruten fra makrelltuben? noe i rommet vel der du kommer til å arbeide – så hold setreffene i landet) hos Dagbladet Fredag SEX b Pia Haraldsen sa, eventuelt tisk er stol og ikkedeg bare en ge student I was locked away Gutt, 19 år. loten være å si? oppdatert! eller kaffekoker (les: diktsamler) for Skriv inn Er en melding Sterke meninger i Jævlig tankevekkende. in a local prison, in a remote Har aldri klint før. det tilidé. Morgenbladet. Dagbladet Fredag. Begynn setningen med 6) Meld deg inn i alle karriereligForresten er rødvinØVELSE veldig location called Fantoft. The Husk å repetere foran speilet hver noen som kan lære meg «Er det bare jeg som?». nende studentorganisasjoner som finnes kveld du legger deg: «Jeg er en intellektugodt, aldri prøvd det før. city council guards told me hvordan jeg skalDe gjøre det? tre første trinnene bør du gjenta ved ditt fakultet. Lag flyers med minimum ell, jeg er en intellektuell». Om 20 år kan flere ganger. ever dem. venture into Det Knut, 23.er nødvendig medEx.phil-Jørgen, 19 år. den ett bilde av deg«If selvyou og sirkuler La du formidle dine egne meninger. Siden du

STIGMATISERING

Jeg har lenge unnskyldt nysgjerrigheten min med ord som journalistisk teft. Eller kanskje jeg kunne skrive det på kontoen for kunstneriske prosjekter? Klart jeg må vite hvordan mennesker oppfører seg, SOM 17-ÅRING flytta eg ut av den trygge bahvis jeg noen gang skal kunne skape noe. sen, etter å ha reist med buss fram og attendisse forklaringene for meg selv har de frå øydemarka Med i eit år for å gå på skule. jeg«Når gjennom mange år konsekvent studert «På tide», meinte eg. du er 30», meinte mamma. Ei venninne av meg klaga påtil eitfolk foran og bak meg handlevognene tidspunkt si nød over at kjærasten hennar i køen på butikken. Skrudd ned lyden på vart oppringt av mora kvar einaste dag. På iPoden, men beholdt hodetelefonene på dei mest upassande tidspunkta. Den unge omi 20-åra jeg har mistanke lovande elektrikaren skal ikkje ha om en morsom samsett spesielt pris påtale overvakinga, ei hellernærhet. Snudd og gått i umiddelbar diskusjonane kring pålegg og problem. Å forbi en gang til, hvis jeg passerte noe som fortelje si eiga mor dette, var på den andre kanskje var litt underholdende. sida uaktuelt.

PÅ SAME VIS som elektrikarsonen utvekslar I det siste ,har imidlertid stalker-tendennokon ord med mora si kvar dag. Dei har sene stadig oftere kommet tilbake og slått ikkje eit val: «Ikkje ring mora di, ho rinmeg i ansiktet. Det vil si, jeg har i stadig ger deg.» Dei kan gjerne prate om neste større grad iblitt bevisst på at dette ikke heimreise, middagsmat, sjukdom familien, eller det siste bidraget til «Den store klasnødvendigvis er en oppførsel som det sefesten» på NRK. Dei vaksne vil ha ein oppfordres til, og at andre mennesker kan viss kontroll på den utflytta poden, sjølv om komme til å synes det er litt merkelig at jeg fleire mil skil dei frå kvarandre.

grunnleggende basiskompetansen (og den nødvendige mengden gavekort på CD-er) for å nå målet ditt.

noen utgaver tilfeldigvis havne i postkassa til professorene dine.

Tannlege? Tannlegeskrekk? Liten plass til visdomstenner? Hull? Bleking kr 750, Lystgass - Studentrabatt

da har glemt hva du egentlig mente, er det godt du har erfaring med å bruke livet ditt til å kopiere andre.

Den bedrevitende påskekyllingen Beklager Den bedrevitende påskekyll ingen Beklager. «Det er en påskekylling som sier det, «Det er en så påskekylling da er det greit.» som sier det,

Ser du noe, skjer det noe? Tips oss på studvest@uib.no

TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

STUDVEST

studvest@uib.no Nyhetsredaktør Daglig leder Dokkeveien 10 Marit Dorothea BjørnstadDagligSindre Nyhetsredaktør lederBøgwald Sæland 5007 Bergen Telefon: 959 70 718 984 34 821 Johan Lie Hammerstrøm ØyvindTelefon: Johnsen www.studvest.no Kulturredaktør johan@studvest.no Telefon: 992 611 Grafi sk77 utforming 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) Ann Kristin Stølan

GrafiskTrude utforming Antonie Øvrebøe

SindreStølan Holm Ann Kristin Mona Maria Løberg Halvor Ripegutu Trude Antonie Øvrebøe 55 54 51 48 (Nyhet) Finn Arne Melhus Anna Mikkola halvor@studvest.no Sindre Holm Telefon 907 82 165. 55 54 52 21 (Kultur)Ansvarlig redaktør Illustratører Hagen Bernt Humberset 55 54 52 33 (Foto) Pia Martine Wold Telefon: 930 58 169 Dataog nettansvarlig Hanne Dale Telefon: 920 83 295 Hedvig Elisabeth Andersland Erlend Røsjø Lars-Oskar Dale Fotoredaktør Mona Maria Løberg Ervik Trykk Telefon: 934 07 773 Inger Sommerfelt Ansvarlig redaktør Åse Holte Christer M. L.Emil Bendixen Mediatrykk Anders Sommerfeldt aase@studvest.no Ylve Thon Matias Helgheim Anja Ødegård Telefon: 414 52 584 Telefon: 482 22 871 Illustratører Data- og nettansvarlig Trykk Lars-Oskar Dale Erlend Røsjø Mediatrykk Inger Sommerfelt Ervik Telefon: 934 07 773 Anders Emil Sommerfeldt Åge Petterson Fax: 55 32 84 05

Fotoredaktør

ein måte å roe seg sjølv ned på når det har gått «for lang tid» sidan sist. har begynt Tanken

å komme til meg med eskalerende hyppighet. Midt i en lyk– EG VEL Å TENKJE at når eg ikkje høykelig informasjonsjakt slår det meg: Dette rer noko i frå deg, så har du det bra. – Da kan våre kvinnelige rikspoliAlternativet kan umulig være normalt. Og det blir fryker at du ligg død i ein grøfte– Hvis du henger får du endelig pult den tikere endeligi bli syke de òg. uansett ikkjeom noko eg legger merke til dette. pinlig noen 14-åringen du alltid har drømt om å knulle. kant. Men då er dettelig kan gjere. Då har eg det best om eg ikkje Jeg har dessverre ingen moralske sperrer, veit det. OMFORLADELS BEKLAGER men jeg har fortsatt en anelse skamvett i behold. Inntil videre tviholder jeg meg til det.

Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324

studvest@uib.no studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen 55 54 51 48 (Nyhet)Telefon: 416 91 Rolf523 Frøyland Telefon: 996 07 571 www.studvest.no55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Kulturredaktør 55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

så da er det greit.»

Ullevål universitetssykehus inOm kvinner 200 gangersom i året blir vestererhar nå isex fedmesenger de seks yngre, sett, melder tålerår220 kilo fysiologisk tunge pasienter. Side 2.

vet hvilken folkehøyskole de gikk på, uten det. Eller når enkel, men fin ei. Mamma ringjer meg aldri. jeg bare « måtte» søke opp en person på Med mindre det er eitkvart spesielt. Plukkar Facebook(logikken her er at er informaho opp røret og finn mine åtte nummer, er sjonen tilgjengelig er den lovlig), og kom det noko som hastar. Noko som brenn. Eller at eg sjølv fint og pynteleg i skadehar forspurt å trykke om ho «legge til som venn» . kan ringje meg. (Visste du at det ikke er mulig å trekke tilbake en venneforespørsel?) Litt pinlig ble FOR NOKRE DAGAR kan vere travelt. det også datidjeg hilse på en venns Frykteleg travelt, og eg får ikkje til åskulle sette av minutt til å skvaldre. klassevenninne Andre dagarog er godt visste hvem hun kjedelege, men ikkje laga for telefonprating. var, siden jeg hadde lest bloggen hennes Dette gjer at det kan gå i overkant to veker jevnlig gjennom et års tid (Den var svært før der kjem eit livsteikn i frå kollektivet i velskrevet). Bergen. Men mamma har etterkvart funne MORA MI OG EG harateivi ordning noen òg. gang har diskutert Ei veldig

Annonser

Annonser Johnny A. Jensen Telefon 473 03 732 Stein Aaserud annonse@studvest.no

Telefon 922 68 387 Fotojournalister: annonse@studvest.no Erlend Røsjø

Fotojournalister: Mads Iversen Berit Bye Adrian Budal Søgnen Sean Murray Camilla Holm Birkeland Brynjar Vik Hildegunn Holtet Kjell Erik Søvde Åse Holte Line Andreassen Silseth AdrianBye Budal Søgnen Berit Emil W. Breistein Erlend Ronold Rebecca Sakshaug Hoseth Arne Vegar Pedersen

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Nyhetsjournalister Kulturjournalister Silje Charlotte Solstad Anette Basso AndersMari-Louise Mathias Johansen Matias Helgheim Uldbæk Stephan Sverre Ø. Eikill Tina Beate Goa Fagerheim Stine Britt Røshol Jannike Gottschalk Ballo Stine-Britt Røshol Anders Fevik Sverre Ø. Eikill Anine Dedekam Moldskred Janne G. Sørgulen Hanne Litleskare Halvor Ripegutu Aud Signe Steinnes Guro JohansenHilde Sofie Pettersen Ellen Skilhagen Gunn Evy Auestad Agnete Moland Klevstrand Håvard Ringen Madeleine Bråthen Bjaaland Gina Johansen Kenneth Nodeland Janne G. Sørgulen Camilla Mickelson Lous Eivind Sjåstad Magnus Gulbrandsen Eva Myklebust Kristin V. Haugland Sigrid Haaland Kari- Anne Jakobsen Vestli Magnus Grønn Reiten Øivind Christoffer Schøyen Hilde Sofie Pettersen Henrik Wiedswang Horjen Nora Hjelmbrekke Aksel Kielland Anna Ofstad Ingrid Bjorøy Håvard Ringen Gerd Margrete Tjeldflåt Siri Knapskog Anine Dedekam Moldskred Kristine Næss ThorsenAmy McEwan Strand Astrid Hauge Rambøl Liv Kari Birkelund Camilla Mickelson Lous Morten Veland Kari-Anne Jakobsen Gisle Tveit Gaasemyr Kristin V. Haugland Neslihan Cin Christer Baardsen

Nora Hjelmbrekke Benjamin Strandquist Thomas Cook

Rick’s Visekjelleren, 23.59.

Popville

Rick’s Teater, 22.30.

Vassendgutane

Garage, 22.30.

Malice In Wonderland

Inside, 22.00. The Cheaters og The Rabbens.

Back To Beat:

Café Sanaa, 21.00. Pianist/vokalist Skram (Oslo) og saksofonist Bjørn Blomberg (Os).

Kaféfunk med SKRAMBIBI

Grieghallen, 19.30. Bergen Filharmoniske Orkester, Bergen Filharmoniske Kor, Collegiûm Mûsicûms Kor, Kammerkoret Skrik, Håkon Matti Skrede (kormester). Dirigent: Jianjo Mena. Solist: AnnHelen Moen (sopran). Musikk av Haydn og Brahms.

BFO: Ein Deutsches Requiem

Hulen, 22.30.

Loney Dear (S)

Fredag

Silver, 22.00. Teddy Touch & Max Million hver torsdag.

Don’t Believe The Hype

Klubb

Garage, 22.30.

Silver + Kvelertak + Blood Command

Lis er Stille. Spiller på Hulen på onsdag (1.4).

Vågen Fetevare, 22.00.

Jam Sessions

Rick’s Visekjelleren, 20.30.

Bergen Beat Club

BFO: Ein Deutsches Requiem

Forsvarets Musikkorps Vest landet.

Korskirken, 19.00.

Passacaglia

Griegakademiet, 18.00.

Griegakademiets Barokken semble

Torsdag

Garage, 22.30.

Studentkro

Pacific Bar, 20.00. DJs Casino& Charanga& Fuerza mikser kubansk salsa, son og timba.

Timba Night

Klubb

Garage, 22.30.

Shit City

Hulen, 22.30.

Lis er Stille (DK)

Onsdag

Logen Bar, 21.00.

Geoff Berner

St. Pauls kirke, 16.30 og 21.00. Påskekonsert: Musikk av Bach, Mørk Karlsen og Victoria.

«Kammerkoret Gneis

Søndag

Edvard, 23.00. Hver lørdag.

Digitalo

Det Akademiske Kvarter – NG2, 23.00.

DEF ILL Hi-FI

Klubb

Rick’s Visekjelleren, 23.59.

Popville

Landmark, 22.00. Release-party,

New Violators

Victoria Café og Pub, lør 22.00.

Dr Boogie & Fwank Fender

Café Sanaa, 21.00. Live Salsa og latinamerikanske rytmer med La Nota, musikere fra Peru, Ecuador, Argentina og Cuba.

Noche Latina

Lørdag

Café Opera, 23.30. Teddy Touch & Girson (A-Laget).

Soul City

Rita Eriksen

Madam Felle, 22.00.

Klubb:

Hver torsdag.

Garage, 22.30.

Studentkro

Garage, 22.30.

Garagerock vol. 1: Quasi modo

Pacific Bar, 20.00. DJs Casino& Charanga& Fuerza mikser kubansk salsa, son og timba.

Timba Night

Klubb

Onsdag

Garage, 22:00

Wineyard

Klubb

Café Opera, 22.00. Akustisk jam med Renette Marshall og Yngvar Flatøy med gjester.

Naked

Tirsdag

Logen bar, 21.00. Harald Dahlstrøm, Steinar Krokstad, Yngve Moe og Thomas Dahl med venner.

Voksne Herrers Orkester

Mandag

KulturUKEN

Rick’s Visekjellern, ons (1.4) 21.00.

Standup Klubb

Den Nasjonale Scene – Småscenen, ons (1.4)- fre 19.00. Av Conor McPherson. Regissør: Ola B. Johannessen.

Sjøfareren

Den Nasjonale Scene – Store scene, ons (1.4)-fre 20.00. Av Michael Cooney. Regissør: Nils Vogt.

Rett i lommen

Hinsides, tir og ons (1.4.) 19.00, tor 19.00 og fre 17.00. Sons Of Liberty (Norge / Sverige). BIT Teatergarasjen.

Pre Sang Real

Ole Bull Scene, ons (25.3) og tor 19.30, fre 19.00 og lør 18.00.

Hope - Breivik t/r

Scene

Kafeen, Studentsenteret, tor 19.15. Innledere: Petter Furulund- Direktør i Servicebedriftenes Landsforening, Ottar Brox- Professor i sosiologi, UiT, Stein Evju- Professor i arbeidsrett, UiO og Ørnulf Halmrast- Regionsdirektør i Arbeidstilsynet Oslo.

Importert underklasse

Logen Bar, ons (1.4) 19.15. Innleder: Camilla Andersson- Arkitekt, MSA.

Sære stuer

Samfun net

Magnus Barfot, tor 21.00. Regi: Terry Jones, Storbritannia, 1979. Innleder: Frank Aarebrot.

Life of Brian

Cinemateket USF, ons (1.4.) 21.00 og tor 18.00. Regi: Kenneth Branagh, Storbritannia, 2006.

Tryllefløyten

Magnus Barfot, ons (1.4.) 21.00. Regi: Slava Tsukermann, USA, 1982.

Liquid Sky

Cinemateket USF, ons (1.4) 19.00 og tor 21.00. Regi: Werner Herzog, USA/Canada, 2005.

Grizzly Man

Filmklubb

Stenersen, til 19. april. Åpent tir-søn

I Paul Klees magiske hage

Galleri S.E., til 25. april. Fotografi. Sally Mann, Andres Serrano, Kara Walker, Hiroshi Sugimoto, Louis Vidal, Robert Mapplethorpe,Vik Muniz, Morten Viskum, Joao Lauro, Roger Ballen, Ron Galella, Knut Åsdam, Axel Hütte, Fiona Banner og Lee Friedlander. Fra Galellas berømte paparazzifotografier.

Fotofiesta

Landmark, tor 20.00. Susanna Majuri (FIN).

Fatal Nordic Attractions våren 2009

Bergen byarkiv, Hansaparken, ut året. Einar Oscar Schou og Den Nationale Scene.

En arkitekt tegner et teater

Galleri Nygaten, til 5. april. Maleri.

Edvard Karstensen

Bergen Kunsthall, til 3. april.

David Shrigley

Det Akademiske Kvarter – NG2, til 20. april. «We filled our pockets with dry leaves». Malerier og barneklær.

Cecilie Stokkedal

Galleri Knot, til 19. april. «Indianarane kjem». Tusjtegninger.

Bjørge Larsen

Utstil ling

Studio USF, ons (1.4) 20.00. Immaturus.

Åpen teaterscene

Galleri Fisk, til 5. april. «All høyteknologien vil gjøre oss for bortskjemte til å krangle. -Det lyder himmelsk!»

Øyvind Melbye

Galleri No. 5, til 3. april.

Stephen Prina

Galleri 3,14, til 3. mai. Who is afraid of the new now? Div. kunstnere.

Soft Manipulation

Galleri Gathe, til 15. april. Kåre M. Bergh & Simen Lauritzen, Sverre Gullesen, Pål Jomaas, Toril Johannessen, Frode Markhus, Marius Martinussen, Linn Pedersen & Jan Freuchen, Sten Are Sandbeck, Sveinung R Unneland, Arne Vinnem.

Sideshow «Ten-in-one»

Galleri Vox, til 7. mai. «..mine..». Fotografi.

Roald Aksel Sundal og Eva Frøkjær Ersland

Lydgalleriet, til 8. april. «Disrehearspectaktak».

Philip Tagney

Bryggens museum, til 3. mai. Våre drømmer og mareritt. Fotografier tatt av palestinske ungdommer i flyktningeleiren Aida ved Betlehem.

Our Dreams and Nightmares

Galleri Allmenningen, til 4. april. Malerier.

Luis Bujalance

Bryggens museum, til 13. april. «Is og ild. I Hans Egedes farvann». Tegninger.

Karl Erik Harr

Galleri Langegården, til 19. april. Malerier.

Jan Sigurd Waage

11-17. Maleri.

Sjøfareren. På Den Nasjonale Scene mandag–lørdag klokken 19.00.

1.april - 8. april 2009

Det Akademiske Kvarter – NG2, tir 20:00 Gratis quiz hver tirsdag.

Quiz

Logen bar, 19.00. Arr.: Skrivekunstakademiet og Noregs mållag.

Temakveld med basar

Klosteret 5, lørdager 12-17 og søndager 13-17. T-skjorter, smykker, øredobber og mye annet som lages av verkstedskollektivet.

KNOT - Åpent verksted

Studentsenteret, tor 18.00. Forfatterne Stein Morten Lier og Chris Tvedt forteller historier fra fiksjonen og samfunnets mørke side. Parkveien 1.

Dødelig aften i Studia!

Café Sanaa, ons (1.4) 20.00.

Fortellerklubben FabelAktig: «Chesters night»

Landmark, ons (1.4) 20.00.

Slippfest for Replikk

Bergen Off. Bibliotek, ons (1.4) 19.30. Forfatterne Anne K. Bang og Runo Isaksen. Skrivekonkurranse.

Litteratur og litt mat

Annet

Visningsrommet USF, til 12. april. Controlled chaos - the complexity of middle class..

Åsil Bøthun

s12 Galleri og verksted, til 19. april. «Perpetuity / Evighet». Glass og videoprojeksjoner.

Yoel Díaz

Foto: Den Nasjonale Scene