Studvest 2009 16 by Studvest

t. no

is h

SIDE 24

SIDE 29

SIDE 3

Motvillige konkurransevinnere

Fra kjedelig til ålreit

– Middelklassen alltid klar for en god krise

Kultur

.s w

Musikkanmeldelse

CONOR OBERST

Kommentar

MATIAS HELGEIM

STUDVEST

ONSDAG 13.MAI 2009 Nr. 16, årgang 65 Uke 20 www.studvest.no

LOGUM TRIO

Stille i korridorene

Mens de andre sørger

PORTRETT: VICTOR NORMAN Portemonarken på NHH tar det helt piano. SIDE 16 og 17

NYHET

STUDENTLISTEN DOMINERER

Sikkerhetssystemet som skal luke bort studenter som er uegnet til å bli leger, baserer seg på varsling fra studentene selv.

Sitter med fem av seks heltidsverv. – Rene populister, sier opposisjonen. SIDE 9

KULTUR

SIDE 5

Foto: REBECCA SAKSHAUG HOSETH

Siden systemet har startet opp, har ikke den ansvarlige nemnda behandlet ett eneste tilfelle. MÅNEDENS STUDENTBAND: THE THIEF Vrir Aleksander Rybak-kluten til det ikke er noe igjen. SIDE 22 og 23

13. mai 2009

Synspunkt.

Voldtektssommer i år også? NORA HJELMBREKKE Kulturjournalist

Leder. Avgjørelsen om hvem som skal bli lege er for viktig til å overlates til

dagens meldingssystem.

Hvor er varsleren? SELV OM MAN utdanner seg til noe, betyr ikke det at man

VÅREN HAR KOMMET, sommeren er på vei, alkoho-

len går inn og klærne av, og skal vi tro tendensen fra tidligere år vil de store byene oppleve en «voldtektsbølge». Jenter kommer til å få beskjed om å ikke ta unødvendige sjanser, ta taxi selv på korte distanser og unngå uoversiktlige strøk, i Bergens tilfelle størstedelen av sentrum. Noen raser, noen mot-raser, alle er redde. Overfallsvoldtekter er selvfølgelig grusomt for de det gjelder, tro ikke at jeg mener noe annet, men det er likevel et sørgelig faktum at de fleste som blir voldtatt blir det av noen de kjenner. Hvis du først skal bruke energi på å være redd, er det når du har kommet deg bort fra gata, og inn på nachspiel du virkelig bør være på vakt. Dette er de usynlige overgrepene, som kun når avisspaltene i det de blir virkelig groteske. Ei hånd i ei truse er ingen nyhetssak. AT DET DREIER seg om store mørketall, vet de fleste

jenter i tjueårene, og om jeg skal ha litt tiltro til det motsatte kjønn, guttene også. Scenarioet er velkjent: Man er en gruppe mennesker, man har drukket litt, man snakker om øl, deiting og sex.

Ei hånd i ei truse er ingen nyhetssak. Noen nevner en «ubehagelig» hendelse. En annen henger seg på, forteller om en «opplevelse» på et nachspiel, eller en gang sexen «kanskje ikke var helt frivillig». Men ingen av disse har blitt utsatt for et overgrep, ifølge seg selv, og ingen har anmeldt det. Alle kjenner noen som har blitt voldtatt, men ingen har blitt det selv. Årsakene kan man bare spekulere i, men noe må ha gått feil i seksualundervisningen, når jenter kan nevne tjue p-pillemerker og like mange venninner som har gått hjem fra fest uten sminke og undertøy. Uvilligheten til å snakke kan tyde på at vi mangler ord for temaet. Hvis det ikke er en voldtekt, hva er det da? Resultatet blir ulne antydninger som i eksemplene over. Men et overgrep har ingenting med sex å gjøre, og å omtale det slik ufarliggjør det.

STUDVEST

nødvendigvis er skikket til å utøve et yrke. Dette gjelder alle utdannelser, men for noen er spørsmålet om skikkethet mer presserende enn for andre. Blant disse er medisinutdannelsen. Før 2006 var stryk på eksamen den eneste måten en medisinstudent kunne havne utenfor studiene. Siden 2006 har den såkalte «skikkethetsvurderingen» blitt utvidet til å også gjelde legestudiet, men for et så livsviktig yrke som legeyrket, er det grunner til å tro at dette systemet ikke fungerer godt nok.

«SKIKKETHETSVURDERINGEN» er en løpende helhetsvurdering av studentens evne til å takle yrket. Vurderingen skal medstudentene og faglig tilsatte stå for, og det skal være lav terskel for å levere inn en bekymringsmelding om en student.

Men i løpet av de tre årene siden skikkethetsvurderingen ble innført, har fortsatt ingen studenter ved medisinstudiet i Bergen blitt utvist fra studiene som følge av ordningen. Det er mulig at dette skyldes at alle studentene faktisk er skikket, men like fullt må man kunne spørre seg hvorvidt dette systemet fungerer optimalt og faktisk siler ut de som ikke passer i legeyrket. FØR STUDENTENE KOMMER ut i arbeidslivet, må de også

gjennom en turnusperiode, og der vil nok mange problemer som slapp gjennom på studiet fanges opp, slik leder i Norsk medisinstudentforening i Bergen, Elisabeth Mathilde Stura, også påpeker. Men da har det allerede gått seks år, noe som er altfor sent.

Hvis en person, om det så er av personlige, psykiske eller andre grunner, ikke er i stand til å fungere som lege, er det noe som må oppdages på et tidligst mulig stadium. Det er viktig for helsevesenet generelt og for pasientene, men kanskje nesten like avgjørende for den enkelt student som det angår. Å tilbringe seks-sju år på en utdanning, for så i tolvte time å få beskjeden at man ikke duger likevel, er noe i nærheten av en personlig tragedie. Å komme ut i arbeidslivet og der få et ansvar man ikke er i stand til å takle er en enda verre skjebne. For studentene selv, like mye som for noen andre, er det viktig å skjerpe kravene for hva man kan forvente av en ferdig utdannet lege. PSYKOLOGBESØK FLERE ganger i løpet av utdannelsen,

samt kontinuerlig personlige tester i løpet av utdanningen, er tiltak som kan hjelpe. Dette kan høres strengt ut, men det er ikke hardere enn hva man har i for eksempel pilotutdanningen, og man har et like stort ansvar for menneskeliv på operasjonsbordet som i luften. Trolig er likevel en skjerpet bevissthet rundt disse problemene det aller viktigste. Elisabeth Mathilde Stura innrømmer i ukens Studvest at hun selv er usikker på hvordan skikkethetsvurderingen fungerer, og trolig gjelder det også store deler av den øvrige studentmassen på medisin. Vi får derfor håpe at det settes inn tiltak for å få medisinstudentene til å passe litt mer på sine medstudenter. Det er tross alt i alles interesse at dette blir oppdaget så fort som mulig.

I TILLEGG TIL debatten som kommer til å komme

om opplyste gater, jentetaxi og flere patruljerende politi, ønsker jeg meg en debatt om hva som må til for at vi skal få bukt med de voldtektene det bare snakkes om i lukkede rom. Sannsynligvis trengs det større og mer langsiktige grep enn en forsiktig formaning om lengre skjørt og selvsikker gange. Hjemmevoldtektene kommer nok aldri på førstesidene, men får vi det i det minste ut fra «det skjedde med meg»-spaltene, har vi kommet langt.

Tips oss! studvest@uib.no Foto: EMIL W. BREISTEIN

Ansvarlig redaktør: Matias Helgheim matias@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar. Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis. Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Under kvinnehistorisk natt sist fredag hang folk opp bilder av sine kvinnelige helter i byens gater.

STUDVEST

13. mai 2009

Kommentar. Den hvite middelklassen lengter etter noe å bekymre seg over. I fellesskap.

La influensaen være i fred MATIAS HELGHEIM Ansvarlig redaktør

Den siste tids mediehysteri rundt svineinfluensaen bekrefter én ting: Vi har ikke mye å bekymre oss over. Men den understreker en annen side av samme sak: Vi vil gjerne ha noe å bekymre oss over. Vi trenger det. Noe håndfast, noe som ikke har med skattespørsmål, kommunalpolitikk eller annen gørrkjedelig middelklasseproblematikk å gjøre. Noe som samler oss i skyggen av trusselen. Vi trenger en krig. Eller en influensa.

Illustrasjon: NORA HJELMBREKKE

Eller en finanskrise , selvsagt, men det er grenser for hvor lenge kronerulling kan engasjere oss når vi fortsatt bor i varme, gode boliger og fortsatt kjører rundt i Audiene våre. Vestens middelklasse – og det finnes ingen middelklasse så komfortabelt satt og etablert som den skandinaviske middelklasse – har ingenting å engasjere seg over som direkte berører dem selv. Det vil si, vi kan engasjeres i hverdagens trivialiteter, men noe som maner til felles kamp? Neppe. Derfor : Når svineinfluensaen Krigsspekulantene – skipsre-

dere eller denslags – hvisket i sin tid (og gjerne fortsatt) at det de nå trengte var en krig. Da ble det fart i businessen, vind i seilene. For oss i mellomsjiktets medstrøm er det ikke pengene som er problemet. Vi blir fortært av monotonien i de små problemene. Ingen nasjon er bedre til å klage masse på små ting, for så å klage vel så mye over at vi klager på alle småtingene. Det er ikke rart: Når de store konturene er paddeflate så leter man etter små sprekker i grunnmuren.

meldte sin ankomst var det med overbevisende entusiasme mediene, i et (antatt?) speilbilde av fol-

Andre kjemper for livet, ikke vi. Klart man kan bli misunnelig av sånt. ket, hausset opp trusselen. 13 000 nordmenn kunne dø, eller skulle dø. Det var bare et tidspørsmål. Yes! Endelig noe vi kunne samle

oss rundt tv-skjermen for å grøsse over. Trusselen fra utsiden. Alle mann til pumpene, og så videre. En unnskylding for å diskutere noe annet enn forhandlinger om allianser foran stortingsvalget. Men vi visste jo, da som nå, at det egentlig bare var tull. 13 000 ville ikke dø. Ekspertene gjentok det i det uendelige, men ble pakket godt ned i artiklene. Vi visste det, og journalistene visste det. Men vi latet som det var sant, og vi likte det. Vi sliter ikke med fattigdom, det blir ikke borgerkrig, befolkningen er ikke undertrykt. Andre kjemper for li-

vet, ikke vi. Klart man kan bli misunnelig av sånt.

EØS-avtalen er ikke datostemplet ut fra hvor mange land som er med.

Jeg har blitt fortalt at det har blitt kastet avføring. Dette er uakseptabelt.

Jonas Gahr Støre, utenriksminister,

Lars Moe, rektor ved Norges veterinær-

reagerer med ro på at Island skal søke

høgskole, liker ikke tradisjonen med at

EU-medlemsskap. (Dagsavisen)

førsteårsstudenter møtes med et skit-

«Er det ikke deilig å ha noen å

hate» kunne fort blitt munnhellet her, men det er ikke så enkelt. Det er ikke lett å engasjere hele befolkninger som lever et så friksjonsløst liv til å våkne fra dvalen. Man skulle kanskje tro (og håpe) at det gjorde trangen til å engasjere seg i de samfunn som faktisk har problemer større, men det har ikke den effekten. Det er det evige behovet for noe viktig vi som deltakere i et samfunn virkelig kan bry oss om,

sammen, som gjør seg gjeldende når potensielt truende fenomener omfavnes i så stor grad. En mulighet til å si at «vi har et mål og en mening.» På en måte skaper det en identitet i samfunnet som man ellers strever med å kjenne seg igjen i. Svineinfluensaen blir kanskje et lite eksempel på akkurat dette, en høysnue som er blåst opp til det ugjenkjennelige, men den taler for poenget. Og den gjør ingen skade. Så la svineinfluensaen være farlig, så lenge den beroliger folkets identitetskrise.

Sitert. Fra media de siste dagene.

Studentene blir min sjef. Ingen har gjort dette før meg, ALDRI. Idar Vollvik sin nye mobilsatsing, Ludo, skal styres av et studentråd med 100 studenter fra høyskoler og universitet. (E24)

For hver øremerkede krone vi får, forsvinner flere kroner fra det interne budsjettet. Geir Ellingsrud, rektor ved UiO, mener stipendiatestillingene er urovekkende underfinansiert fra statens side. (Universitas)

kastingrituale. (Universitas)

Dette representerer ingen trussel for folk i Norge. Bjørn-Inge Larsen, direktør i Helsedirektoratet, tror ikke de to studentene som kom hjem fra Mexico med svineinfluensa setter i gang noen pandemi. (NTB)

13. mai 2009

NYHET Sykepleierutdanningen.

Gir etter for mediekritikk Nokut vedgår dårlig kvalitetssikring av sykepleierpraksisen. Nå reviderer de egen revidering.

STUDVEST

ÅRETS ØKONOMISTUDENT KOMMER FR A NHH

•

Robert Christensen fra Norges Handelshøyskole (NHH) ble forrige uke kåret til årets beste økonomistudent i en kåring i regi av konsulentselskapet Universum og Siviløkonomene. Hvert år deles prisen «årets student» ut til studenter som har utmerket seg på feltene økonomi, IT, markedsføring og teknologi. Juryen pekte på at 26-årige Christensen, sin unge alder til tross, har opparbeidet seg bred internasjonal erfaring i løpet av siviløkonomstudiene ved NHH, hvor han har valgt finans som spesialisering. Christensen benyttet sjansen til å takke medstudentene han jobber sammen med i CEMS-Klubben på NHH som han mente hjalp ham til å vinne prisen.

Eksamen.

Vil ha raskere klagesensur

Tekst: JANNIKE GOTTSCHALK BALLO

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) viser til medieoppslag om manglende kvalitetssikring av praksis i sykepleierutdanningen, når de nå på nytt gjennomgår materialet fra den tidligere gjennomførte revideringen av sykepleierutdanningene (2004-08). – Det er positivt at man retter fokus på praksisdelen av utdanningen, dette var jo det vi kritiserte NOKUT for i forrige runde, sier Sissel Tollefsen, leder ved Avdeling for helsefag ved Høgskolen i Bergen (HiB).

PENGEMANGEL Tollefsen er imidlertid skeptisk til hvorvidt en ny gjennomgang er det som trengs for å heve kvaliteten i utdanningen. – Vi spør oss om hva det er NOKUT nå vil finne ut av. Utfordringen vår er ressursmangel. Det er ikke nok å påpeke manglende kvalitet dersom pengene ikke kommer påfølgende, sier Tollefsen. Leder i Norsk sykepleierforbund student, Tone Moan, er enig med Tollefsen. – Vi vet at det er ressursene som er problemet. Dette gjelder ikke bare utdanningsinstitusjonene, men også spesial- og kommunetjenesten som skal følge opp studentene i praksis, sier Moan. Samtidig understreker hun at Nokut har gjennomslagskraft og makt til å legge press på myndighetene.

– STOL PÅ MILJØET Moan etterlyser større tillit til fagmiljøet og mener det bør være unødvendig med en full vurderingsrunde fra et organ som NOKUT hver gang det ytres kritikk. – Nå må Kunnskapsdepartementet våkne. Når utdanningslederne og -institusjonene sier at vi sliter bør man lytte til det. Her handler det om å ha tro på dem som representerer miljøet, sier Moan.

Faksimile Studvest nr.4, 2009

KREVER FORTGANG. Fagpolitisk ansvarlig Kristian Blindheim vil ha samme tidsfrist på klagesensur som på førstegangssensur.

Med dagens regler tar det opptil et halvt år før klager på eksamenskarakteren er ferdigbehandlet. Nå etterlyser studentpolitikerne klarere retningslinjer. Tekst: CHRISTER BAARDSEN Foto: HILDEGUNN HOLTET

– Jeg ser det som et lovbrudd mot studentene, sier fagpolitisk ansvarlig i Norsk Studentunion ved Universitetet i Bergen (NSU-UiB), Kristian Blindheim. Han mener at UiBs håndheving av forvaltningslovens bestemmelser ikke holder mål. Lovverket setter ingen konkrete frister for når ny sensur må foreligge, men det heter at klagesaken skal avgjøres «uten ugrunnet opphold». – Man kan ikke fornuftig si at tre til seks måneder er «uten ugrunnet opphold». Det er også et brudd med UiBs retningslinjer som for de fleste fakultetene er én og en halv til to måneder, sier han. Blindheim ønsker klarere retningslinjer for hvor lang tid klagesensuren kan ta.

– Vi vil ha samme regler for klagesensur som for førstegangssensur. Da blir fristen tre uker.

LANG BEHANDLINGSTID Ifølge et notat utferdiget av arbeidsutvalget til NSU-UiB finnes det eksempler på at studenter må ta konteeksamen for sikkerhets skyld, og at det gis medhold i klagen først etter at ny eksamen er avlagt. – Det er viktig at studentene har et klart reglement å forholde seg til. Slik det er nå tar det veldig lang tid å behandle klagesaker. Veldig ofte tar det tre måneder, og i en del tilfeller går det fem-seks måneder før ny karakter er fastsatt, konstaterer Blindheim.

– STRAMT OPPLEGG Det medisinsk-odontologiske fakultet er blant fakultetene hvor problemet er størst. Ved odontologien må ofte konteeksamen avlegges én til to måneder etter første eksamen på grunn av krav til studieprogresjon. Tiden det tar fra førstegangs- til andregangssensur foreligger kan dermed skape problemer. – Det er viktig at ikke konteek-

samen kommer for tett opp mot eksamen, sier seniorkonsulent Anders Birger Sviggum. Han innrømmer at han er klar over at studentene har det vanskelig, men viser til at fakultetet har forsøkt å gjøre det lettere for dem, blant annet ved at studenter får begynne med klinisk praksis selv om de har strøket. Dermed blir de ikke skadelidende i påvente av at klagebehandlingen skal bli ferdig. – Det er et veldig stramt opplegg. Men jeg forsikrer at alt blir gjort for at ikke studentene skal havne i uføret. Vi beklager hvis det har skjedd.

Faksimile Studvest nr.17, 2005

RETTIGHETER VED EKSAMENSKLAGING

• Frist for sensur: tre uker. • Frist for å be om karakterbegrunnelse: én uke.

• Frist for svar på karakterbegrunnelse: to uker.

• Klagefrist på sensur: tre uker etter offentliggjøring.

• Ingen konkret frist for når klagesensur må foreligge. Kilde: Lov om universitet og høyskoler og Universitet i Bergens eksamensreglement.

Faksimile Studvest nr.30, 2008

STUDVEST

13. mai 2009

NYE FORSKNINGSREGIONER SK AL STIMULERE

FINANCIAL TIMES : NHH BEST I NORDEN

For å styrke forskning og innovasjon i hele landet ble det i statsbudsjettet for 2009 vedtatt å opprette regionale forskningsfond med en fondskapital på 6 milliarder kroner. De nye regionene er nå fastsatt og den årlige avkastningen skal stå til disposisjon fra 1. januar 2010. – Formålet med de regionale forskningsfondene er å styrke forskningsevnen gjennom regional forskning og innovasjon og utvikling. Fondene skal bidra til langsiktig, grunnleggende kompetanseoppbygging i relevante forskningsmiljøer, og dermed bidra til økt forskningskvalitet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland, i en pressemelding.

Det er ikke måte på hvor mange utmerkelser Norges Handelshøyskole (NHH) henter hjem til Sandviken om dagen. I årets Financial Times rangering av etter- og videreutdanningsprogrammer er NHH/AFF best av de nordiske handelshøyskolene. – Vi er svært fornøyd med å gjøre det så godt og det er spesielt hyggelig å se at vi scorer høyt på forhold som kursopplegg og måloppnåelse, sier rektor Jan I. Haaland. På verdensbasis ligger Harvard på førsteplass for tredje året på rad, mens sveitsiske IMF topper listen i Europa.

•

Medisinstudier.

Kan kaste ut uegnede legestudenter Men kun et fåtall studenter er imidlertid klar over den tre år gamle ordningen med skikkethetsvurdering. – Et problem, mener studentpolitikere.

Fem på Haukeland 1. Vet du hvordan du går fram dersom en medstudent virker uegnet for legeyrket? 2. Har du hørt om skikkethetsvurderingen og skikkethetsnemnda?

Hanne Olesdotter Sørland, førsteårsstudent. 1. Nei, egentlig ikke. 2. Ja, jeg tror vi har fått et skriv om at vi kan kastes ut dersom vi ikke er skikket.

Tekst: AUD SIGNE STEINNES Foto: REBECCA SAKSHAUG HOSETH

– Selv jeg, som har vært aktiv i studentpolitikken i mange år, vet ikke helt hvordan dette fungerer, sier leder i Norsk medisinstudentforening i Bergen, Elisabeth Mathilde Stura. Tidligere var stryk eneste måte for en medisinstudent å havne utenfor studiet på. Dersom noen av en eller annen grunn viste seg uegnet for legeyrket, kunne de kun bli rådet til å avslutte. Siden høsten 2006 har den såkalte «skikkethetsvurderingen» blitt utvidet fra bare å gjelde lærerstudiene til også å inkludere helse- og sosialfagsstudiene. Dermed kan en «uskikket» medisinstudent i verste fall utestenges fra studiene.

Tormund Njølstad, førsteårsstudent. 1. Nei. 2. Ja, jeg tror jeg har hørt noe om det gjennom legeforeldrene mine.

VARSLING VIKTIG Skikkethetsvurderingen baseres blant annet på bekymringsmeldinger fra studenter og lærere. Selv om studentene som begynte fra og med høsten 2006 skal ha blitt informert om ordningen, er det slett ikke alle som vet hva den faktisk innebærer. – Det er et problem at så få vet om det. Siden det ikke finnes noen lakmustest på hvem som blir en god lege, er det et kollektivt ansvar å følge med på hverandre, sier nestleder i Norsk medisinstudentforening i Bergen, Erik Helgeland. Han sitter også i arbeidsgruppa for skikkethetsvurderingen ved Det medisinsk-odontologiske fakultet. – Det skal være lav terskel for å levere inn en slik bekymringsmelding, understreker han.

INGEN MELDTE TILFELLER Dårlige kommunikasjonsevner, rusproblemer, uaktsomhet eller språkproblemer er blant faktorene som kan gjøre en medisinstudent uegnet for legeyrket. Dersom samtaler og rådgivning ikke fungerer, skal studenten vurderes i skikkethetsnemnda for Universitetet i Bergen. Foreløpig har den ikke behandlet noen tilfeller. – En slik ordning har vært

Hilde Haugland ,førsteårsstudent. 1. Nei. 2. Nei, det har jeg aldri hørt om. SKAL VURDERES: Dårlige kommunikasjonsevner, rusproblemer, uaktsomhet eller språkproblemer er blant faktorene som kan gjøre en medisinstudent uegnet for legeyrket.

svært tiltrengt, når man tenker på klager som har kommet på leger og helsepersonell de siste åra, sier dekan ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, Per Omvik.

Siden det ikke finnes noen lakmustest på hvem som blir en god lege, er det et kollektivt ansvar å følge med på hverandre. Erik Helgeland, nestleder i Norsk medisinstudentforening i Bergen.

Omvik håper flere uegnede medisinstudenter nå blir silt ut før de havner i yrkeslivet. – Nå har man iallfall et ris bak speilet, sier dekanen.

MÅ SPRE INFORMASJON Studentlederen ønsker også skikkethetsvurderingen velkommen. – Det er generelt mange som synes det er lite kontinuerlig oppfølging og at man skifter forelesere ofte. Slik blir ikke studentene alltid fulgt over lang tid, sier Stura. – Man har en turnustjeneste hvor det meste av slike ting blir oppdaget, men det er synd hvis folk ikke blir stoppet før det. Å spre budskapet er nå mål nummer én for arbeidsgruppa for skikkethetsvurderingen. – Vi ser at den informasjonen som er blitt gitt, ikke har vært nok. Nå må vi nå ut med hva dette faktisk går ut på, sier sekretær for arbeidsgruppa, Kristin Walter. Se også leder side 2.

SKIKKETHETSVURDERING

• Gjaldt tidligere bare lærerstudiene, men inkluderer etter 2006 også helse- og sosialfagsstudier. • Innebærer en løpende helhetsvurdering av studentens evne til å fungere i yrket.

Robert Ditlefsen, sjetteårsstudent. 1. Nei. 2. Jeg har hørt det nevnt, men jeg aner ikke hva det går ut på, og har heller ikke hørt om noen saker.

• Ved tvil om skikkethet, følges studenten opp med veiledning.

• Dersom veiledning ikke fungerer, vurderes studenten i skikkethetsnemnda.

• Skikkethetsnemda kan i ytterste konsekvens vedta utestenging av studenten.

Inger Helene Salvesen, andreårsstudent. 1. Nei. 2. Nei!

13. mai 2009

STUDVEST

NYHET Semesteravgiften.

Studentlisten sin dominans.

– Studentp Arkivfoto: FINN ARNE MELHUS

Øker med femti kroner

Studentlisten får kritikk frå opposisjonen for manglande politisk plattform. Uproblematisk, synest dei sjølv. Tekst: MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN og KENNETH NODELAND Foto: HILDEGUNN HOLTET

forsvarer økningen. Direktør i SiB, Egil T. Pedersen.

Fra høsten må du ut med 470 kroner i semesteravgift. SiBdirektøren lover at beløpet forblir stabilt i flere år fremover. Tekst: JANNIKE GOTTSCHALK BALLO

Velferdstinget har fått ja fra Kunnskapsdepartementet om å øke semesteravgiften med femti kroner fra høstsemesteret 2009. – Semesteravgiften økes utelukkende for å dekke inn kostnadene knyttet til studentenes helse- og veiledningstilbud, sier administrerende direktør i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), Egil T. Pedersen.

prinsipp om at alle deler av driften skal være selvfinansierte. Derfor har vi og Velferdstinget en klar målsetting om ha et overskudd på tre prosent av driftsinntektene som muliggjør utvikling av velferdstilbudene. For det andre er vi avhengige av en buffer til å håndtere svingningene i inntektene gjennom året. Ut i semesteret og om sommeren har vi lavere inntekter, sier Pedersen. Han legger til at halvparten av overskuddet på sju millioner er statstilskudd til boligbyggeprosjekter. – Statstilskudd kommer i store kleiser, og inntektsføres med en andel hvert år. Derfor ser overskuddet større ut enn det reelt er.

STABIL SEMESTERAVGIFT MILLIONOVERSKUDD Han påpeker at semesteravgiften har stått stille i mange år, mens prisstigningen har ført til økte kostnader. Økningen på femti kroner er imidlertid mer enn det som er nødvendig for å dekke reelle kostnader. – Vi må legge det opp slik at vi ikke får behov for å øke avgiften hvert år, men dette vil jevne seg ut over tid, sier Pedersen. Til tross for prisstigning og økte kostnader hadde SiB i 2007 et årsresultat på sju millioner kroner. – Er det nødvendig å øke semesteravgiften når SiB går så bra? – Ja. For det første har SiB et

SEMESTERAVGIFT I NORSKE BYER Bergen

450

Trondheim

430

Oslo

420

Tromsø

400

Agder

375

Stavanger

360

Alle beløp ekskluderer kopiavgiften og den frivillige avgiften til SAIH og NHH Aid.

Pedersen forsikrer at høstens avgiftsøkning er den siste på lang tid. – Dersom det ikke skjer noe helt uforutsett, kan man definitivt forvente at semesteravgiften holder seg stabil en del år frem i tid, sier SiB-direktøren. Eksternansvarlig i Kjernestyret ved Norges Handelshøyskole, Eirik Tenfjord, betaler semesteravgiften med glede. – Den er en solidarisk avgift som har vært veldig lav lenge, derfor er det helt greit at det øker femti kroner. Vi får mye igjen for pengene som jeg synes SiB bruker på en fornuftig måte, sier Tenfjord. Foruten studenthelse og -velferd går semesteravgiften til studentmediene, studentdemokratiet og Studentene og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH). Studenter ved Norges Handelshøyskole bidrar i tillegg med internasjonal bistand gjennom NHH Aid.

– At Studentlisten er partipolitisk uavhengig er eit problem fordi veljarane i mindre grad veit kva dei røystar på, seier Aleksander Eilertsen frå Radikal Liste. Studentlisten vart etablert i 2007 fordi studentutvalsleiarane meinte studentpolitikken var for prega av ideologi og i «for lita grad handla om studentane på kvart fakultet». Sidan har dei dominert studentpolitikken ved Universitetet i Bergen (UiB).

består av både «raude» og «blå» personar, seier han. Ramani synest imidlertid ikkje det er noko problem at dei stemmer ulikt i nokre saker. – Sidan vi går til val på konkrete lokale saker og ikkje på større ideologiske saker, er det greit, meiner Ramani. Leiar for Sosialliberal Liste, Sveinung Rotevatn, gjev støtte til Eilertsen sin kritikk av Studentlisten. – Eg som veljar ville synest at det ville vore problematisk. Ein går til val på mange ulike saker, men i politikk dukkar saker ofte opp underveg. Difor er det ein fordel å vite kva dei står for politisk før vala, seier han. Frank Aarebrot, professor ved Institutt for samanliknande politikk ved UiB, synest ikkje manglande politisk plattform nødvendigvis er problematisk. – Det er jo slik fagforeininger jobbar. Å tenke pragmatisk kan nok vere lurt, og då slipp ein også å måtte rette seg etter det moderpartia meiner, seier Aarebrot.

Studentlisten er populistar. Dei tok til dømes æra for det nye odontologibygget. – POPULISTAR Dette var noko student- Sveinung Rotevatn synest ikkje Studentlisten har utretta det ein politikarane hadde kan forvente når ein sit med så kjempa for i ti år. mange verv. Aleksander Eilertsen, Radikal Liste.

Etter årets val til Universitetsstyret vil fem av seks fulltidspolitikarar kome frå Studentlisten, medan dei i fjor hadde fire av seks fulltidsverv. I motsetnad til dei andre listene er dei partipolitisk uavhengige. – Når ein først skal jobbe med noko kjem ein lenger med å fokusere på konkrete saker, spesielt sidan studentpolitikarane berre sit eit år. Ideologiske saker kan ein heller diskutere med venner på ein pub, meiner Mohsin Ramani, parlamentarisk leiar for Studentlisten.

– PROBLEMATISK POLITIKK Aleksander Eilertsen meiner Studentlisten sin politikk er uklar sidan dei ikkje har tatt standpunkt i mange saker. – Kva Studentlisten meiner er mellom anna avhengig av kven som møter opp på møta, sidan dei

– Eg rettar ikkje kritikk mot personane. Dei gjer ein god jobb, men eg synest måten dei driv politikk på er problematisk, seier Rotevatn. Ramani trekk fram forbetring av lesesalar når han skal svare på kva Studentlisten har utretta, samt auka profesjonalisme i studentpolitikken. – Studentlisten er populistar. Dei tok til dømes æra for det nye odontologibygget. Dette var noko studentpolitikarane hadde kjempa for i ti år. Dei er studentpolitikken sitt svar på Framstegspartiet, meiner Eilertsen. Karen Golmen frå Grøn Liste saknar eit større fokus i studentpolitikken. – Sjølvsagt er det studentane ved UiB vi skal jobbe for, men desse studentane vert faktisk påverka av meir enn berre det som skjer innad på campus, til dømes på nasjonalt plan og gjennom Bolognaprosessen, meiner ho.

STUDENTLISTEN i studentdemokratiet Studentrådet 2008: 5 av 15

Arbeidsutvalet 2008: 2 av 4

Universitetsstyret 2008: 2 av 2

2009: 6 av 15

2009: 3 av 4

2009: 2 av 2

STØRST OG FLEST. Christian Kartnes, Gunhild Ramani og Jonas Jensen er alle med i det største

MEIR SLAGKRAFTIGE I samband med regjeringa sin finanskrisepolitikk, vart det i haust bevilga pengar til eit nytt odontologibygg i Bergen. Ramani meiner det er feil å seie at Studentlisten klarte å få gjennomført odontologibygget aleine, men at dei var ein pådrivar. Han trur deira fokus på saker i staden for ideologi gjer dei meir slagkraftige. Ifølge Ramani jobbar Studentlisten no for raskare klagesensur og fagspesifikke bachelortitlar, som han trur dei snart får gjennom. – Personleg synest eg ikkje det er hyggeleg å bli samanlikna med FrP, men det kan vere forståelig. Studentlisten kan bli oppfatta som eit populistisk parti sidan vi berre fokuserer på konkrete saker, men akkurat der håpar eg samanlikningsgrunnlaget stoppar, seier han.

STUDVEST

13. mai 2009

NYHET Nyhetskommentar.

politikkens FrP

Best på å være best JOHAN LIE HAMMERSTRØM Nyhetsredaktør STUDENTLISTEN entret den studentpolitiske

scenen i Bergen med et brak for ett og et halvt år siden. Det var noe friskt over løftene om å slutte å småkrangle over Colaautomater og politisk ideologi for istedenfor å få banket gjennom flere konkrete og sårt tiltrengte lesesalsplasser. Det syntes helt klart studentene også ettersom Studentlisten tok makten og har sittet trygt med den siden den tid. NÅR STUDENTLISTEN etter Universitetsstyrevalget nå kan feire med fem av seks fulltidsverv innenfor studentdemokratiet står de overfor en alvorlig utfordring: Det finnes ikke lenger noen andre å skylde på. Når et parti har blitt så stort som det Studentlisten har blitt er det bare for opposisjonen å lene seg tilbake og vente på at de ødelegger for seg selv. Man trenger ikke se lengre enn til den nåværende rødgrønne flertallsregjeringen for å få et godt eksempel på at det å sitte med makta ikke gjør noen automatisk populære. MEN HER KOMMER også den store forskjellen mellom den ordentlige politikken og studentpolitikken inn. På Stortinget holder det ikke å si at man skal «gjøre det folket vil» og at man forøvrig tar avstand fra det å skulle ha noen ideologi, noe Studentlisten har kjørt hele veien til maktdominans i studentdemokratiet. Det er noe lettere Kardemommeby-aktig over Studentlistens sterkeste velgermagnet, nemlig deres politiske uavhengighet.

Bruba kken, Kristian Blindheim, Synnøve Skaar, Iris Steine, Helene Christiansen, Anja Nyland Simensen, Hanna Leinebø Slaatta, Emanuel Feinberg, Mohsin studentpartiet ved Universitetet i Bergen.

Opposisjonen om Studentlisten?

ALEKSANDER EILERTSEN, RADIKAL LISTE 1) – Dei har inga politisk plattform. Det einaste dei er konsekvente på, er at dei alltid røystar mot god likestilling. 2) – Dei har jobba bra med fagspesifikk bachelorgrad, og dei har bidratt til å skape engasjement blant studentutvala.

CHARLOTTE SPURKELAND, BLÅ LISTE 1) – Blå Liste synest det er litt problematisk. Dei andre partia veit ikkje kor dei har dei, og det er uforutsigbart for studentane som ikkje veit kva dei vil stemme i ulike saker. 2) – Eg kjem ikkje på nokre saker i farta, og det seier vel sitt. Dei fleste sakene kjem frå andre parti.

1) Kva synest du om Studentlisten si politiske plattform? 2) Kva har dei utretta?

KAREN GOLMEN, GRØN LISTE 1) Det er problematisk. Det gjev mindre forutsigbarheit for studentane i forhold til korleis dei vil stille seg til prinsipielle spørsmål. 2) Dei har profesjonalisert studentpolitikken, på godt og vondt. Dei jobbar veldig «etter boka» i forhold til å følgje Universitetet sine administrative rutinar og reglar, noko som sjølvsagt skaffar dei ein del gjennomslag. Problemet er berre at det kritiske fokuset forsvinn.

TIMOTHY FINDLATER, FANTOFT STUDENT COALITION 1) – Eg synst det er bra at dei ikkje har ein ideologi som dreg dei til venstre eller høgre.

AT ALLE SKAL kunne gjøre som de vil er vel og bra, men det resulterer jo også i at alle fra Studentlisten stemmer etter personlig ståsted, og det varierer innad, når de en sjelden gang møter noe annet enn problemstillingen «bra eller dårlig for studentene?». Faren er at det på et tidspunkt dukker opp en sak av ideologisk natur som Studentlisten ikke kan snike seg unna og som vil splitte dem på midten. MEN DYSTOPISKE fremtidsscenarier trenger man ikke forholde seg til som studentpolitiker. Her og nå har Studentlisten profesjonalisert det som for ett og et halvt år siden var et studentparlament folk lo hånlig av eller rett og slett bare ikke visste at eksisterte. Mye har forandret seg til det bedre siden undertegnede satt og dekket en smålig krangel om boikott i studentparlamentet i 2007. Fremgangen er lettest målbar i giganthoppet i valgoppslutningen ved de siste to Studentparlamentsvalgene. «TOTALPOPULISME», hvisker kritikerne, og

2) – Eg har berre vore her i to år, men eg synest dei har gjort ein bra jobb totalt sett. Dei har mellom anna bidratt til å gjere studentpolitikken meir demokratisk gjennom auka valoppslutning. Nokon vil kanskje ikkje stemme på eit parti som er knytta til ein ideologi.

det er vanskelig å ikke gi dem delvis medhold i noe av det de bringer på bordet. Når jeg derfor sier at Studentlisten er «best på å være best», så ligger det en dualisme begravd i det. Men hvis noen er i tvil: Kardemommeby er for all del å foretrekke framfor den skittkastingsklubben Studentparlamentet var før Studentlisten feiet ut opposisjonen. Men friskheten er borte, bryllupsreisen er over: Det vil bli stilt strengere krav til handling nå som makten er samlet.

13. mai 2009

STUDVEST

NYHET Medievitenskap.

«Ingen» stryker

KJENNER SEG IKKE IGJEN. Torbjørn Enoksen, Andreas Gjellebæk Sverdrup og Roger Solvang studerer medievitenskap ved UiB. Alle er snart ferdige med bachelor, men mener ikke at faget har stilt for lave krav.

– Eksamen er for enkel, mener studenter. Førsteamanuensis Lars Nyre forstår kritikken. Tekst: ANNA OFSTAD Foto: HILDEGUNN HOLTET

– Jeg kan være enig i at det er en tendens at oppgavene på eksamen blir veldig åpne, men jeg vil ikke gå så langt som å si at faget er enkelt, forteller Lars Nyre som er førsteamanuensis ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB). Kritikken mot faget kom under Nordiske Mediedagers debattarrangement: «Mikke Mus-faget. Hva

skal vi med medieforskning?». Ida Aalen studerer medievitenskap ved NTNU i Trondheim og uttalte under møtet at eksamen i medievitenskap blir for enkel i forhold til pensum. Dette er med på å undergrave medievitenskap som fag, mener hun. – For å komme med et eksempel, på min forrige eksamen fikk jeg spørsmålet «hva kjennetegner fjernsynet som kommunikasjonsmiddel?» Jeg tenkte «kødder du med meg?» Alle klarer jo alltids å skrive ned noe om fjernsyn. Du må selvfølgelig kunne hele pensum for å få en A, men det blir bare provoserende at det er så lett å stå når du selv har vært flittig og forberedt deg godt, sier hun.

LAV STRYKPROSENT Strykprosenten på bachelor i medievitenskap ligger på 1,7 prosent i Bergen. På landsbasis gikk den ikke over 2,2 prosent i 2008. – Min personlige oppfatning er at den lave strykprosenten undergraver hele faget. Folk som ikke har lest kan stå på eksamen og det er altfor lett å få en C, mener Aalen. Professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB, Helge Østbye, er skeptisk til at det er mulig å gjøre det godt på eksamen uten kjennskap til pensum. – Det er mulig det er et fag en kan komme seg gjennom uten dyp pensumforankring, men jeg vil benekte at det er mulig å gjøre det spesielt godt. Strykprosenten er lav

fordi vi har rimelig gode studenter og et relativt arbeidsintensivt opplegg, hevder han.

var mer spesifisert og at faget stilte flere krav, sier hun.

DET DU GJØR DET TIL SELV VANSKELIGERE MED EXPHIL Liv Randi R. Holann er inne i sitt siste semester med medievitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun stiller seg bak Aalen sin kritikk og tror ikke den lave strykprosenten skyldes flinke studenter. – Det er ikke mye pensum som skal til for å kunne skrive noe om forholdet mellom stat og dagspresse. Nesten enhver kan svare på en sånn eksamen. På grunn av utsettelse av Exphil tok jeg det nå nylig, og oppfattet faktisk det som vanskeligere enn en medievitenskap-eksamen. Jeg skulle ønske at eksamen

Men ikke alle er enige i den krasse kritikken medievitenskap møter på nasjonalt plan. Bachelorstudent Torbjørn Enoksen er fornøyd med løpet han har hatt i Bergen og studerer nå sitt siste år med medievitenskap ved UiB. – Det er jo sånn med mange fag at du kan diskutere og drøfte deg fram til en ståkarakter. Jeg har selv fått en helt grei karakter på en eksamen i humanistisk informatikk som jeg ikke var helt forberedt på. Jeg er fornøyd med medievitenskapen slik den er nå, det blir det du gjør det til selv, sier han.

STUDVEST

13. mai 2008

NYHET Eksamen.

Kråketær kan gi pc på eksamen – Studenter som ikke trenger pc kan få en urettferdig fordel, sier NSU-leder Ingvild Reymert. Tekst: TORILL SOMMERFELT ERVIK

Studvest kjenner til at Universitetet i Bergen (UiB) skal ha godtatt bruk av pc på eksamen basert på legeerklæring på stygg håndskrift. En av Studvests journalister prøvde det samme, og fikk legeerklæring uten å måtte skrive så mye som et ord for å bevise behovet.

FUNKSJONSNEDSETTELSE – Vi innvilger ikke ukritisk bruk av pc på eksamen. Stygg håndskrift i seg selv er ingen grunn til tilrettelegging, sier kontaktperson for søknader om tilrettelegging til eksamen ved UiB, Siglinde Svare. Hun kan ikke uttale seg om spesifikke søknader, men forteller at en stor andel av de tilretteleggingssøknadene som har vedlagt legeerklæring innvilges.

Det er vanskelig for Universitetet å etterprøve legeerklæringer. Helene Christensen, leder av NSU-UiB.

STRYKPROSENT I MEDIEVITENSKAP 2008 • Universitetet i Oslo:

2,2 prosent • Universitetet i Bergen:

1,7 prosent • NTNU i Trondheim:

0,7 prosent Kilde: Database for statistikk om høgere utdanning (DBH)

Ifølge reglementet er det kun dokumentert funksjonsnedsettelse, sykdom eller andre spesielle behov som fører til vesentlige ulemper i eksamenssituasjonen som skal gi tilrettelegging på eksamen. Likevel skal altså skeive kråketær ha vært grunnlag nok til å bruke pc mens resten av kandidatene har måttet ta til takke med penn og papir. Man må søke om tilrettelegging minst én måned før eksamen, og Studvests journalist har derfor ikke kunnet søke om bruk av pc basert på sin legeerklæring.

– LEGENE HAR ANSVARET – Jeg tror at man gjør det best med det man er mest vant til å bruke. Hvis noen får bruke pc uten at de har et reelt behov for det, vil de få en fordel i forhold til resten av studentene, sier leder i Norsk Studentunion, Ingvild Reymert. Hun mener at alle studenter burde få bruke pc på eksamen. – Det å skrive på pc og det å skrive for hånd er to vidt forskjel-

ULESELIG. Ifølge Universitetet får en stor del av søkerne med legeerklæring innvilget tilrettelegging på eksamen. Denne erklæringen fikk Studvests journalist uten å skrive et eneste ord.

lige arbeidsmetoder. Fordi studenter flest bruker pc i hverdagen kan det være et handikap å måtte bruke penn og papir på eksamensdagen, sier Reymert. Hun får støtte fra leder av NSU-UiB, Helene Christensen. – Hvis man lurer seg til pc på eksamen er det urettferdig i forhold til de andre studentene. Men ansvaret ligger hovedsaklig hos legene. De burde bruke eksamensreglementet når de skriver ut slike erklæringer. Det er nemlig vanskelig for Universitetet å etterprøve legeerklæringer, sier hun.

IKKE NØDVENDIGVIS FORDEL Faglig koordinator for faget Akademisk skriving ved UiB, Birger Solheim, tror ikke nødven-

digvis at det vil være en fordel å lure seg til pc på eksamen. – Min erfaring er at den gode skribenten skinner gjennom uansett. Dessuten vil sensor bedømme besvarelsen ut fra eksamensformen. Det kan faktisk være sånn at man ved utydelig håndskrift lar tvilen komme studenten til gode,

mens feilene kommer klarere frem når man skriver på pc, sier han. Han mener at målet må være at alle studenter får bruke pc på eksamen, for å gjøre forutsetningene like, og fordi studenter i større og større grad bruker pc ellers i studiehverdagen.

TILRETTELEGGING TIL EKSAMEN • Dersom du har en funksjons-

• Du må legge ved dokumenta-

nedsettelse, sykdom eller andre spesielle behov som fører til vesentlige ulemper i eksamenssituasjonen i forhold til andre, kan du søke om tilrettelegging til eksamen.

sjon på funksjonsnedsettelsen, det vil si legeerklæring, dysleksiattest eller psykologerklæring.

• Søknadsfristen er senest én måned før eksamen.

• Det finnes flere typer tilrettelegging, som utvidet tid, pc, enerom eller alternativ eksamensform.

NICK CAVE & THE BAD SEEDS (AUS) s COLDPLAY (UK) NINE INCH NAILS (US) s OASIS (UK) s PET SHOP BOYS (UK) SLIPKNOT (US) s TRENTEMØLLER (DK) s KANYE WEST (US) TONY ALLEN (NGA) s AMADOU & MARIAM (MALI) s TIM CHRISTENSEN (DK) s DEADMAU5 (CAN) DOWN (US) s EAGLES OF DEATH METAL (US) s FEVER RAY (S) s FLEET FOXES (US) HÅKAN HELLSTRÖM (S) s GRACE JONES (JAM) s LIL WAYNE (US) s MADNESS (UK) MALK DE KOIJN (DK) s THE MARS VOLTA (US) s MEW (DK) s RÖYKSOPP (N) s SOCIAL DISTORTION (US) VOLBEAT (DK) s LUCINDA WILLIAMS (US) s YEAH YEAH YEAHS (US) 2562 (NL) ADAM TENSTA (S) ALAMAAILMAN VASARAT (FIN) LILY ALLEN (UK) AMON AMARTH (S) ANALOGIK (DK) ...AND YOU WILL KNOW US BY THE TRAIL OF DEAD (US) BADDIES (UK) ISSA BAGAYOGO (MALI) BALSTYRKO (DK) BLACK DICE (US) THE BRONX (US) CANCER BATS (CAN) THE CHAP (UK) CHOCQUIBTOWN (COL) COLA FREAKS (DK) CUT OFF YOUR HANDS (NZ) DARKANE (S) DAWN OF DEMISE (DK) THE DEADLY GENTLEMEN (US) DEICHKIND (DE) DEN SORTE SKOLE (DK) THE DODOS (US) DRAGONTEARS (DK) DUB COLOSSUS (UK/ETH) DUNGEN (S) EL HIJO DE LA CUMBIA & ANASOL MC (ARG) FIRST AID KIT (S) FRIENDLY FIRES (UK) FRIGHTENED RABBIT (UK)

FUCKED UP (CAN) GANG GANG DANCE (US) GET WELL SOON (DE) GLASVEGAS (UK) GOJIRA (FR) GROUNDATION (US) HANGGAI (CHN) JON HASSELL & MAARIFA STREET (US) HAUSCHKA (DE) HJALTALÍN (ISL) HOT 8 BRASS BAND (US) HUNTSVILLE (N) IDA MARIA (N) IMAM BAILDI (GR) ISIS (US) KASAI ALLSTARS (CD) KASSAV' (FR ANT) KATZENJAMMER (N) KLOVNER I KAMP (N) LA-33 (COL) LABRASSBANDA (DE) LA COKA NOSTRA (US) LUCY LOVE (DK) ULF LUNDELL (S) MAGNIFICO (SVN) MAJOR LAZER (US) MICACHU & THE SHAPES (UK) MONO (JPN) MUNGOLIAN JET SET (N) M. WARD (US) MARISSA NADLER (US) NOVALIMA (PER)

WWW.ROSKILDE-FESTIVAL.DK

studvest_248x370.indd 1

OH NO ONO (DK) ORKA (FO) PAAVOHARJU (FIN) PABLO MOSES & U-ROY (JAM) THE PAINS OF BEING PURE AT HEART (US) PEDE B (DK) PETTER (S) PHARFAR presents A RUB A DUB NIGHT feat. special guests (INT) RUMPISTOL (DK) SATYRICON (N) SHASTRIYA SYNDICATE (IND) MIKE SHERIDAN (DK) MIKAEL SIMPSON & SØLVSTORM (DK) SKAMBANKT (N) SOCALLED (CAN) THE SOFT PACK (US) SOIL & "PIMP" SESSIONS (JPN) PETER SOMMER (DK) STEINSKI (US) MARNIE STERN (US) SHUGO TOKUMARU (JPN) ROKIA TRAORÉ (MALI) WHITE LIES (UK) JENNY WILSON (S) WOLVES IN THE THRONE ROOM (US) YOGA FIRE (N) ZIZEK CLUB (ARG)

- OG MANGE FLERE...

LOUNGE: ASS (S) BADEN/PEDER/STRUCK (DK) PETER BRODERICK (US) CHRIS COCO (UK) ESCHO presents THULEBASEN, ALLE MED BALLONER OG TERRASSER and LAMBURG TONY (DK) PETE GOODING (UK) WILL HAROLD (UK) KB18 presents WAQAR & KOBBE (DK) LULU ROUGE (DK) TOM MIDDLETON (UK) MIKE SALTA (DK) NANCY ELIZABETH (UK) JOSÉ PADILLA (E) STELLA POLARIS SOUND SYSTEM (DK) TRIO CAMPANELLA (DK) VEKTORMUSIK (DK) ÅRHUS E presents PUZZLEWEASEL, VOKS, WÄLDCHENGARTEN, VECTRAL and MORTEN RIIS (DK) PAVILION JUNIOR 28. JUNI - 1. JULI: THE 20BELOWS (DK) BABIAN (S) CODY (DK) GIANA FACTORY (DK) GINGER NINJA (DK) HARRYS GYM (N) JOOKS (DK) KELLERMENSCH (DK) KVELERTAK (N) THE MEGAPHONIC THRIFT (N) MEN AMONG ANIMALS (DK) OPGANG F (DK) SCAMP (DK) TAKO LAKO (DK) THE TELSTAR SOUND DRONE (DK) VINNIE WHO (DK) VON DÜ (DK)

VORSPIEL FRA 28. JUNI

16/04/09 13:32:00

13. mai 2009

STUDVEST

SPORT

Gull og grus i Paris seierskvinner. BSI sitt rugbylag vant en overlegen seier i Paris, med kamp mot franske rugbyjenter i finalen.

Tekst: MATIAS HELGHEIM

– Vi hadde ikke forventet å vinne, sier Kirsten Redmond, leder for rug-

byklubben til Bergen-studentenes Allianseidrettslag (BSI). – Frankrike er en veldig sterk rugbynasjon, og vi hadde forberedt oss på en helt annen spillestil enn det vi møter her til lands. Det var lag fra franske utdanningsinstitusjoner BSI Rugby møtte, og bergenslaget vant til slutt alle sine kamper. I finalen slo de Lyon med de overbevisen-

Foto: BSI/Sindre Dueland

Gull i damefotball og damerugby var resultatet av en paristur til Eurocup for studentidretten i Bergen.

de sifrene 20-5.

INGEN KEEPER Nestleder i BSI, Eirik Oen Lie, er fornøyd med turen. – Det gikk jo veldig bra. Gull for jentene både i rugby og fotball er imponerende. Sammen med BSI-leder Sindre Dueland dro han, damerugbylaget, damefotballaget og fektere fra begge kjønn for å delta på Eurocup Paristurneringen. Turneringen arrangeres av Sciences Po-instituttet, med 21 universiteter som deltok i forskjellige idretter. I tillegg til rugbyseier ble det gull også for fotballdamene. – Vi har ikke vært med på en så stor turnering før, sier Michelle Hermandsen i fotballgruppa for damer. Deres lag er ubeseiret hittil i år, både i innland og utland, og slo damene fra Copenhagen Business School i finalen, 3-2. Det til tross for et tilsynelatende handicap.

– Laget har ingen fast keeper, så den posisjonen går på rundgang mellom alle spillerne. Dessuten hadde vi bare én innbytter. Vi får trent oss ganske mye alle sammen.

Vi har ikke vært med på en så stor turnering før. Michelle Hermandsen, BSI fotball.

Finalen ble spennende, med et avgjørende straffespark mot slutten av kampen. Tett program både på og av banen tok på. – Det ble en rundtur til alle sights i byen, og et ganske tett program generelt. Vi har aldri følt oss så gamle, stive og støle før.

HÅP OM REKRUTTERING Rugbylaget feiret gullet med sjampis, sightseeing og fest. Nå håper laglederen at resultatene kan vise fram at laget holder et høyt sportslig nivå, og bidra til

rekruttering. – Vi er rundt 25 involverte nå, og håper å få med oss flere i høst, men vi merker at interessen øker, sier Redmond. Rugby har ikke blitt noen nasjonalsport ennå, og damelaget har relativt få motstandere innenfor landegrensene. – To andre klubber kan stille et fullt damelag – Tønsberg og Oslo. Det er nok flere aktive på herresiden. Vi deltar i norgesmesterskap, men skal også dra til Stockholm og København i sommer. Også for fotballjentene ga utenlandsturen mersmak. – Det var flott for samholdet i gruppa. Nå er det bare å finne seg en ny turnering neste år, sier Hermandsen.

Foto: BSI/Sindre Dueland

Studentidrett.

Mens de andre sĂ¸rger

13. mai 2009

STUDVEST

Reportasje. :Rettsmedisinerne ved Gades Institutt skremmes ikke av å jobbe med døden på nært hold. De lever av det.

Kroppsarbeiderne

Lever av døden. Torbjørg Hamrebø arbeider tett på døden. Her dekker hun til en avdød etter en obduksjon.

CHRISTOFFER VESTLI Nyhetsjournalist

line andreassen Silseth Fotojournalist

Inge Morild er konsentrert. Det ser man,

selv om ansiktet så vidt stikker frem bak munnbind, badehette og brilleglass. Han tar frem en båndopptaker, konstaterer dato, nevner tilstedeværende personer, både døde og levende, og leser rapporten fra politiet. Så tar han på seg et par ekstra hansker, og bretter vekk den hvite duken fra båren som står foran oss. Dagens første obduksjon er i gang. Vi befinner oss i kjelleren på Haukeland Universitetssykehus. I den delen av sykehuset hvor stillheten er låst inne, hvor det verken finnes korridorpasienter, venterom eller gamle utgaver av Se og Hør på bor-

dene. Vi er på rettsmedisinsk avdeling ved Gades Institutt. Obduksjonssalen er liten og innredet med benker og skap i børstet stål. Veggene er hvite og sterile, og i enden av rommet trenger dagslyset så vidt inn gjennom tre avlange, frostede vinduer. Men ingen kan se inn på professor i rettsmedisin Inge Morild og tekniker Torbjørg Hamrebøs arbeidsplass. Det er kanskje like greit. – Her ser vi alt. Det verste av det verste. Selvmord, drap, unger som er overkjørt og folk som har ligget døde i flere uker hjemme på varmekablene på badet.

Her ser vi alt. Det verste av det verste. Inge Morild, rettsmedisiner/professor ved Gades Institutt.

Morild ramser opp dødsårsaker på lik linje med en bilmekaniker som snakker om bilmerker. Han kan alle. Og har vært borti det meste. På kjølerommet bak ham, skjult av en stor, hvit dør som minner om et slags hvelv, ligger de på rekke og rad. Noen i kiste, an-

dre i plastsekk, og noen kun med en blek fot stikkende ut av en hvit duk. Alle med hver sin historie. Hver sin skjebne. Tomme for liv. Litt som på skrekkfilm, egentlig. Det eneste man hører er lyden av kjølerommets maskineri. Ellers er det stille. Dødsstille. Gjennomsnittlig obduseres to personer om dagen ved avdeling for rettsmedisin. Alle undersøkelsene er etter anmodning fra politiet, og er såkalte unaturlige dødsfall. Det er enten ulykker, drap eller rett og slett tilfeller der ingen kan forklare hva som har skjedd med vedkommende. I oversatt betydning: Skrekkhistoriene. – Hvordan påvirkes du av tragediene du hanskes med? – Altså, man får et nokså avslappet forhold til død og fordervelse. Jeg kan ikke ta det inn over meg, jeg gjør jo dette hver eneste dag. Men det er klart at dersom det ligger et barn foran meg, som kanskje er drept, da blir jeg litt forbanna. Ellers beholder jeg roen, sier Morild. For å finne frem til mulige dødsårsaker, foretas det først en ytre undersøkelse

av liket. Blåmerker, kutt eller andre skader noteres og tas med i vurderingen. Deretter skjæres et såkalt t-snitt over den avdødes bryst; et snitt som går lineært fra skulder til skulder, og et tilsvarende snitt fra halsen og ned til underlivet. Så åpnes kroppen, og alle indre organer tas ut og undersøkes hver for seg. Denne prosessen er daglig kost for Morild og Hamrebø, og dagen i dag er intet unntak. Tre lik står på programmet. – Når folk spør hva vi jobber med, sier vi at vi er kroppsarbeidere, gliser Morild og reflekterer litt over sin uoffisielle yrkestittel. Hamrebø er enig. Arbeidsoppgavene hun og de andre rettsmedisinerne daglig utfører er nemlig minst like mye en fysisk som psykisk belastning. Dødsstivheten gjør det vanskelig å få av den avdødes klær, og svært mye av tiden inne på obduksjonssalen går med til dette. – Nesten som å hjelpe gamle damer på sykehjem. Det tar sin tid, sier Morild og lirker i klærne til personen som ligger foran ham. Av med sokkene for aller siste gang. Flesteparten av klærne klippes opp og kas-

STUDVEST

13. mai 2009

Humor. I sitt arbeid møter Inge Morild så mange tragedier at svart humor har blitt en overlevelsesstrategi.

Stillhet. De avdøde oppbevares på kjølerom for å hindre en rask nedbrytningsprosess.

Nysgjerrige: Sykepleierstudentene (fra venstre) Nina Homleid, Susanne Johannesen, Camilla Dahl og Ingrid Kiær følger nøye med på hvordan og hvorfor de døde obduseres.

Småkryp. Den enes død, den andres brød.

tes, mens eiendeler som klokke, smykker og liknende legges i en hvit konvolutt med avdødes navn, og sendes til de pårørende.

i uken. Da trenger noen og enhver en pause. Selv rettsmedisinere. – Det er en spesiell opplevelse å se tusen

På den ene langsiden av rommet, er det eneste som bryter den hvite, tomme veggen en sort og hvit klokke. Som om tiden spiller noen rolle. På andre siden, rett bak benken der Morild konsentrert og nøye undersøker organer han har hentet ut fra den avdøde, er veggen dekorert nokså passende med en plakat fra South Park: «Oh my God, they killed Kenny». – Hehe, det blir litt svart humor her iblant. Noen ganger blir inntrykkene så sterke at vi må vitse litt. Vi må det for ikke å bli helt gale. Han tar ut hjernen for å undersøke den. Viser den frem; hvor de ulike funksjonene er og hvordan den er tilknyttet resten av kroppen. Det synes uvirkelig at en hel personlighet får plass i én hånd. Men å tulle vekk virkeligheten er ikke alltid like lett. Etter å ha deltatt på identifiseringsarbeidet i Thailand etter tsunamien i 2004, hadde Morild obdusert over hundre lik

Jeg synes det er verst når de gjør ting med ansiktet. Ingrid Kiær, student.

lik ligge på marken foran deg. Alle så like ut, det var umulig å se om det var en nordmann, en afrikaner eller en asiat. Vi måtte bare begynne et sted. Morild avkrefter imidlertid at opplevelsen gikk inn på ham. Han ser på jobben han gjorde som viktig, og forteller at han hadde dratt på flekken om han fikk sjansen igjen. – Den gjengen jeg var en del av der nede var helt fantastisk. Vi hadde det veldig hyggelig sammen, til tross for omstendighetene. Fire sykepleierstudenter har kommet inn i obduksjonssalen. De har selv kontaktet Gades Institutt og spurt om å få komme på besøk for å følge en obduksjon. Følelsene

Syltetøyglass. For å undersøke kroppen innvendig, må blod fjernes fra den avdødes kropp flere ganger under en obduksjon.

er blandet, selv om alle synes de taklet det forholdsvis bra. – Jeg synes det er verst når de gjør ting med ansiktet, sier Ingrid Kiær. – Det er litt uvirkelig. Man distanserer seg på en måte fra de som ligger der. Det er først når man ser fødselsmerker og andre mer personlige trekk at det blir litt ubehagelig, sier Camilla Dahl. Alle går andre året på sykepleierstudiet, og savner mer fokus på død i studiene. – Vi skal informere om sånt i avdelingene, derfor burde vi vite hva som skjer i den prosessen som følger rett etter døden. Nå har vi sett det, og jeg tror det er viktig å ha med seg, sier Camilla Dahl. Morild har ikke noe imot å ha med studenter inn på rettsmedisinske undersøkelser, men forteller at de stort sett holder seg til sykehusobduksjonene, altså undersøkelser av dødsfall som har skjedd på sykehuset og som ikke har noe å gjøre med rettsmedisin. – Det hender jo at studenter går i bakken her. En gang var det en som synes det ble litt mye og slo hodet sitt mot vasken i fallet. Da

var det rett bort på akutten for å sy. Selv om det altså kan bli vel mye også for sykepleierstudenter, er det påfallende hvor lite døden skremmer de som møter den hver dag. På bordet foran oss får skrekkhistoriene en løsning. Døden får en årsak. Likevel er det humor. Latter. Tørrprat. En helt vanlig dag på jobben. – Man tenker jo at det hender med alle andre og ikke en selv. Morild trekker på smilebåndet igjen før han putter organene tilbake der de kom fra. Bortsett fra hjernen. Den puttes i overkroppen sammen med «alt det andre». Han skylder hendene i vasken som sekundet etter farges rød av blodet fra hanskene hans. Hamrebø syr igjen kroppen med nål og tråd, og triller den døde for siste gang inn på kjølerommet. Til tomheten.Til lyden av kjølerommets maskineri. Dagens kroppsarbeid er over. Om ettermiddagen, kvelden, natten eller morgendagen byr på mer, er det ingen som vet. Ennå.

STUDVEST

Magasin

13. mai 2009

Portrettet. Victor Norman advarte om finanskrisen lenge før den skjedde. At han skulle ende opp på NHH

kunne han imidlertid ikke forutse. Tekst: HALVOR RIPEGUTU Foto: ERLEND RONOLD

Den tallmektige NHH ligger solbadet og idyllisk denne vakre maimorgenen og statuen av statsråd Kristofer Lehmkuhl stirrer trofast inn mot inngangen til Vågen. Herfra, omhyllet av den friske sjøluften, isolert fra motorveien og langt fra det kaotiske hverdagen i sentrum, fremstår Bergen nærmest som en sørlandsidyll snarere enn Vestlandets hovedstad. Kanskje ikke helt ulik Victor Normans fødeby, Risør. – Det finnes to byer i Norge, én stor og én liten, sier Lehmkuhls partifelle i Høyre fra sitt kontor i tredje etasje på NHHs hovedbygning. Han snakker om de to byene i sitt hjerte, Risør, hvor han vokste opp, og Bergen, der han har bodd størsteparten av sitt voksne liv. Som professor, rektor, og så, etter et opphold som minister i Kjell Magne Bondeviks andre regjering, igjen professor ved Norges Handelshøyskole. – Risør og Bergen har mange liknende karakteristikker. De er veldig tette byer, og veldig byer. Oslo har også blitt by etterhvert, men for 25 år siden, hvis du spurte en person i Oslo hva som var så fint med Oslo, så sa de to ting: det var Fjorden og Marka. Med andre ord, det fine med Oslo var at det var så fint å komme ut av den. For femogtyve år siden var det mer bykultur i Bergen, til og med i Risør, enn i Oslo, og jeg er veldig bygutt, sier Norman og avslutter med en kort latter. Norman snakker tydelig, klart og konsist, noe som vel kommer godt med både som foreleser og politiker. Hvorvidt en viss tendens til bløte konsonanter i ord som «håber» har sammenheng med hans sørlandsbakgrunn eller fordi det er obligatorisk Høyresjargong, vites imidertid ikke. – Jeg har alltid lurt på om det var lurt av NHH å flytte ut av byen, men du ville jo aldri hatt den campus-stemningen hvis det ikke var her ute, så det var en vanskelig avveining. Men jeg skulle ønske jeg var oftere i byen. Den tidligere statsråden har vært bortreist i helgen. Ikke, som man kanskje skulle forvente, på landsmøtet til Høyre i Oslo, men i Risør, hvor han blant annet debatterte med Thorstein Dahle om finanskrisen, et tema Norman naturlig nok har mange

meninger om. – Du er jo selv professor i samfunnsøkonomi. Burde du ikke ha vært ute og advart på forhånd om finanskrisen? – Men alle økonomer i verden har jo advart på forhånd! Poenget var at man advarte så lenge og så mange ganger på forhånd at folk ikke lenger hørte. Det var spådd nedgangskonjunktur mange år før den kom. Problemet var at oppgangen varte så lenge. Når man spår at det snart vil snu, og folk ser at det ikke gjør det, så blir det til slutt som å rope ulv. Resultatet ble at når boblen først brast, brast den kraftig.

Norman er en av Norges fremste forskere innen samfunnsøkonomi, og har spesielt utmerket seg på områdene internasjonal handel og kapitalstrøm. Blant hans viktigste bøker er «Theory of International Trade» sammen med professor Avinash Dixit ved University of Princeton og læreboken «En liten åpen økonomi». – Når bestemte du deg for å bli økonom? – Tja. For lenge siden. Det startet vel da jeg gikk på det som den gang het økonomisk gymnas. Da ble jeg fascinert av samfunnsøkonomi.

Femårsplanene har veldig lite for seg. Det er viktig å holde opsjonene oppe. – Hva er fascinerende med det? – Hvis du er samfunnsinteressert og interessert i matematikk, er samfunnsøkonomi et fantastisk fag. Det kan være helt utrolig morsomt, utbryter Norman med noe som best kan beskrives som gutteaktig glede. Noe mål om å bli økonom, hadde han allikevel ikke. – Mitt inntrykk er at det gjelder for de fleste akademiske økonomer – de færreste planla å bli det, men de ble fanget av at de gjorde det godt i faget og forsatte litt til, og litt til, og litt til. Victor Norman er nemlig ikke den som planlegger så mye. Han kom til NHH i 1971, med mål om å bare være der «til han fant et sted å være». I 1981 sverget han at politikk

ikke var noe for ham, 20 år etter inngikk han i Bondevik II-regjeringen, i samme statsrådspost som Kristofer Lehmkuhl hadde, nemlig arbeidsminister. Noen klar idé om hvor fremtiden bærer, har han ikke. – Femårsplanene har veldig lite for seg. Det er viktig å holde opsjonene oppe.

Fra tiden som statsråd er Norman mest fornøyd med å ha innført en ny konkurranselov og en tøffere konkurransepolitisk praksis. Han ble også lengre i stillingen enn planlagt. I slutten av 2003 raste det rundt den daværende arbeids- og adminstrasjonsministeren. Først ble det avslørt at han hadde innledet et forhold til sin statssekretær, og nåværende kone, Christine Meyer. Så viste det seg at han hadde overskredet satsene for bruk av penger til representasjon. Dessuten hadde han bedt om å få låne et piano til statsrådleiligheten. Norman mener at skriveriene om det siste var var direkte foranlediget av det første. – Avisene hadde fryktelig lyst til å skrive om min nåværende kone og meg, og de begynte å lete etter noe som kunne vise at vi hadde forlystet oss på statens bekostning. Det hadde vi ikke – til gjengjeld fant de piano, jobbrepresentasjon og rundstykker med brunost. I ettertid tar han likevel selvkritikk for hendelsen. – Det er klart det er viktig å følge regler. Man skal sjekke hva reglene er og man skal følge dem. Så enkelt er det. Det finnes ingen unnskyldning for ikke å gjøre det. – Forresten, spiller du fortsatt mye piano? – Jada. Nå kjøpte jeg aldri et piano på statens regning. Det ble lånt fra departementet. Men for all del, jeg er veldig glad i musikk. Pianoet ble levert tilbake, men Meyer, som nå er helsebyråd i Bergen, beholdt han, og de to giftet seg i 2006. Uavhengig av kritikken, men fordi han ville tilbake til professoratet sitt, ønsket Norman å bli avløst i stillingen samme høst som avisstormen sto som verst. Men han ble sittende, for å ikke gi opposisjonen, og ikke minst Carl I. Hagen, en «ufortjent seier».

«I den grad mediekjøret og opposisjonskritikk har hatt innvirkning, så er det i form av at Norman er blitt sittende lenger enn han ønsket», sa Bondevik da. I mars 2004 var Norman tilbake som professor på NHH. – Noen vil si at livet ikke bare er en dans på roser, men det har også rikelig med piker, vin og piano, sa Norman til trampeklapp fra studentene da han åpnet UKEN 04.

Når man spår at det snart vil snu, og folk ser at det ikke gjør det, så blir det til slutt som å rope ulv. Nå er han fornøyd med tilværelsen og savner ikke statsrådsjobben i det hele tatt. – Jeg var rektor i tre år og statsråd i to og et halvt, så jeg hadde vært borte fra den faglige virksomheten i fem og et halvt år. Da var det gøy å komme tilbake. Andre kan sitte i møter, nå har jeg lyst til å forelese, jeg har lyst til å forske, jeg har lyst til å snakke fag, gliser han fornøyd. – Hva liker du best med jobben her? – Jeg er fryktelig glad i å forelese. Og ellers synes jeg at jeg er priviligert. Jeg kan jobbe med det jeg har lyst til. – Hva gjør NHH til en så bra skole? – To ting, veldig gode studenter og en faglig stab som er forbløffende lite opptatt av annet enn å gjøre en god jobb. – Studenter på Høyden ser gjerne på NHH-studenter som bortskjemte pappagutter... – De er jo ikke det. Det som først og fremst kjennetegner dem er at de er flinke og seriøse. De jobber intenst, og personlig tror jeg ikke de gjør det for å bli rike, men fordi de synes det er gøy. – Så du kommer ikke til å gi deg her med det første? Norman smiler fornøyd og svarer kontant. – Haha, nei, det fine med å være professor er at det slutter man jo aldri å være.

ti kjappe

• Født i Risør i 1946. • Professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen og tidligere politiker (H).

Beste egenskap?

Favorittmusikk?

Favorittfilm?

Jeg er generøs, håper jeg. Vil i alle fall gjerne være det.

Fryktelig glad i barokkmusikk, jazz og gode viser.

Verste egenskap?

Forbilde?

Vanskelig å si. Men fordi den rett og slett er en veldig dårlig film, får jeg si «Casablanca». «A Fish Called Wanda» kan jeg se minst fem ganger i året.

Fryktelig temperamentsfull. Jeg eksploderer. Og angrer fryktelig etterpå. Men jeg lar det som regel gå utover dører.

Fryktelig vanskelig å si. Har mange forskjellige forbilder. Kan ikke nevne noen helt spesielt.

Favorittsted?

Favorittgjenstand?

Geografisk sted? Risør, selvfølgelig.

Glad i dingser. Har en treskjekte jeg er frykelig glad i. Den heter «En liten åpen båt», oppkalt etter boken «En liten åpen økonomi».

• Rektor på NHH fra 1998 til 2001. • Arbeids- og administrasjonsminister i

Kjell Magne Bondeviks andre regjering fra 2001 til 2004.

• Gift siden 2006 med Christine Meyer,

helsebyråd i Bergen (H). Tre barn fra et tidligere ekteskap

• Æresmedlem i Capitalistisk folkeparti

siden 1972.

Favorittbok? «Kilden» av Gabriel Scott. Norges fineste prosadikt.

Beste minne? Da er vi inne på det veldig personlige så det tror jeg vi hopper over. Beskrive deg selv? Vet ikke om jeg bør begi meg ut på det, fordi ifølge min kone er mitt selvbilde så galt som det kan bli. Nesten vellykket er vel den riktigste beskrivelsen..

STUDVEST

13. mai 2009

Korrespondent.

Foto fra arkivet.

Sakke farten guro johansen jobber i Spania.

Foto: Petter Franer

Jeg ankom Madrid uten spesielle forventninger eller kunnskaper om byen, kanskje fordi vi i Norge hører mest om Barcelona og solkysten. Nordmenn vil ha strender. Jeg kom kun lysten på litt forandring og lysten på å lære spansk. Dette ble raskt forvandlet til et dypt ønske om å bli en ekte madrileña. Byen tok meg med storm. Den avslappede stemningen, folks åpenhet og det milde klimaet senker skuldrene ti hakk. Spesielt er søndagene i La Latina noe helt spesielt. Hørte jeg hviledag? Nei, her er hver søndag en skikkelig fest. Barene tyter over av folk og plazaene er fulle av unge madrileños, slikkende sol og cerveza. Seks millioner innbyggere pluss et knippe

En dag diskuterte jeg jobbkulturen i Spania med en spanjol. Jeg uttrykte min begeistring for de avslappede, livsnytende spanjolene. Begeistringen min ble møtt med forbauselse, «jeg trodde nordmenn var avslappede og livsnytende», og begrepet «slow down theory». Spanjolen fortalte at på jobben hennes prøver de å finne ut hvordan det spanske arbeidsmarkedet kan bli mer som det skandinaviske, det vil si jobbe mindre, men mer effektivt. Hun fortalte at i Spania jobber de åtte timer dagen med samme produksjonsnivå som vi i Norge får til gjennom seks timer. Jeg tenkte på alle de endeløse køene i Spania, og på nordmenns fritidshunger, og tenkte at kanskje har hun rett. Kanskje er ikke nordmenn så stressa som jeg har tenkt, eller kanskje er det ikke så dumt å stresse litt for deretter å få mer tid til å slappe av. Uansett hvilket land som passer best til uttrykket slow down theory er i alle fall målet å ta med seg the slow down theory med i sekken når tiden kommer for the one way ticket tilbake til Norge. Farvel helligdag! Velkommen roligere gange og spontan sosialisering!

Ser du noe, skjer det noe? Tips oss på tips@studvest.no

Vin for smaken og nytelsens skyld. Det var iallfall stikkordene for vingruppen som drev vinbaren «Halvtimen» på Kvarteret. Og vil den dukke opp igjen ved åpningen neste høst?

Studentradioen. UKAS ALBUM

SPILLELISTEN

Lars Vaular - D'e gleder

Center of the Universe Apokryfa

Side Brok - Mann med Menera

Montt Mardie - Castle In The Sky

Lars Vaular - Solbriller På

The Vaselines - You’re Not A Man

Kaja Bremnes - I Was a Waltz

Clues - Perfect fit

Peter King - Shango

Toy - Woodpecker

UKAS LÅT Center of the Universe Apokryfa

Oh no Ono - Helplessly Young

Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

1700 1730 1800 1900

1700 1800 1900 0000

Soft Science Alternatip Skumma Kultur Jazzonen

Bulldozer Spissfindle Hardcore Discopolis

Studentnytt Spareforeninga Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

1700 1730 1800 1900

1300 1330 1400 1500 1600

1300 1400 1500 1600

Studentnytt Spilledåsener Forward Electrofied

Livstidsmagasinet Radio Folkefest Latinertimen DNSRL Ordet på gaten

Gutter er gutter Brunsj Gymsokk Akademia

Mir Kinosyndromet Plutopop Nattsending

www.srib.no • 107,8 mhz

Student-TV. BSTV.no fra søndag kl 17:00. Temaet denne uken er ekstremspor t, så programleder Jørgen tar oss med til ekstremspor tens hjembygd, Voss. På menyen står paragliding, longboarding

og i tro vossatradisjon, smalahove. Vi har møtt Absence & Blipp kjent fra Norske Talenter, vær t på Immaturusforestilling og det kommer en ny runde

med Bergensguiden. I tillegg kommer ukens nyheter i Studnytt og Spor t.

Studquiz. 1. Hvorfor feirer vi 17. mai?

5. Hvem blir grønnruss?

2. Hvem ble samme dag valgt til norges konge?

6. Hva med oransjeruss?

3. Når feiret Stortinget 17. mai for første gang? 4. Hvilket lands overgangsrituale bygger den norske russefeiringen på?

7. Hvordan lyder fjerde linjen i russerimet «Chickelacke»?

9. Hvem skrev teksten til «Vi ere en Nation, vi med» ? 10. Og så det evige spørsmål: Hvem skrev melodien til «Ja, vi elsker dette landet» ?

8. Samme gruppe hadde den offisielle russehit to år på rad, i 2007 og 2008. Hvem?

Svar: 1. Norges grunnlov ble signert av riksforsamlingen på Eidsvoll, 1814. 2. Daværende prins Christian Fredrik. 3. 1836. 4. Danmarks. 5. Elever fra landbrukog naturfagsutdanninger. 6. Utgangselever fra enkelte ungdomsskoler der skikken har slått rot. 7. «Julekake, julekake, hjembakt brød». 8. Svenske Kobojsarna, med «Sång om ingenting» og «Jag Vet Att Du Vill Ha Mig». 9. Henrik Wergeland. 10. Rikard Nordraak.

turister, som gir sentrum preg av 17. mai året rundt, hever de derimot litt igjen. Det samme gjør køene. Her tusler folk til jobb, de løper ikke. Det er køer overalt, men folk venter tålmodig. For en som er vant med norsk effektivitet, kan lange køer og byråkratiske papirlabyrinter få en til å gå på veggen. For eksempel når det daglig inntreffer et problem i kassa, som gjør at den allerede lange køen blir enda lenger. Her om dagen fikk jeg uventet støtte fra en spanjol, som uttrykte sin ergrelse over damen som klagde på prisen på to epler. – Alltid skjer det noe i køen, sa han, er det så farlig med de få centsene? Takk, tenkte jeg. Han skulle selvsagt ikke åpnet munnen, for da var diskusjonen i gang, køen delte seg i to, mellom de som var med han (oss) og de som var mot oss. Men køen ble da i det minste underholdende.

STUDVEST

13. mai 2009

Eksponert. Fotografens øyeblikk.

erlend ronold Fotojournalist

«All the people like us are we, and everyone else is they. » Rudyard Kipling

13. mai 2009 STUDVEST

DEBATT

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til matias@studvest.no.

Debatt.

Svar til Totland KRISTIAN BLINDHEIM FAGPOLITISK ANSVARLIG I STUDENTPARLAMENTET

O LE JA KO B TOTL A N D S VA R ER på Studentparlamentets, studentutvalgenes og mange andres ønske om en fagspesifikk bachelortittel at bachelortittelen allerede er fagspesifikk. Denne mengden av studenter har ifølge Totland i flere år stilt et krav om å få noe de allerede har. Dagens tittel «kultur og samfunnsvitenskap med spesialisering i ...» faller ikke

under vår definisjon av fagspesifikk. Jeg står også fast ved at denne tittelen ikke gjenspeiler den faglige identiteten studentene har. «KULTUR- OG SAMFUNNSVITENSKAP» er ifølge Totland en tittel som er dekkende for dagens innhold. Totland trekker frem frie studiepoeng og at disse i mange, men jeg må påpeke at ikke alle, bachelorprogrammer utgjør en stor del av innholdet. Dette kompliserer selvsagt bildet og har derfor vært et tema for diskusjon blant oss som har jobbet med saken. Mitt argu-

ment mot Totlands standpunkt er at mange tar frie studiepoeng fra samme fagfelt som, eller et fagfelt som ligger svært nær, spesialiseringen. Andre tar frie studiepoeng som faller utenfor begrepet «kultur og samfunnsvitenskap». Jeg er enig i at for noen kan dagens tittel være dekkende, men for mange vil den være direkte misvisende. Da er den beste løsningen å la tittelen reflektere den delen av innholdet vi vet hva er. DU SKAL FÅ EN KOPP KAFFE el. l. av meg dersom du greier å svare på følgende inkonsekvens: Dersom man har rettferdiggjort å kalle eksempelvis bachelorprogrammet i sosiologi «bachelorprogram i sosiologi», hvorfor kan man ikke legitimere å kalle graden «bachelor i sosiologi». Det er institutt for sosiologi som godkjenner graden i sin helhet. Dette er det navnet man lokker studenter til universitetet med, lærer studenten å identifisere seg med, men likevel ikke lar studenten bruke til å omtale sin kunnskap og faglige tilhørighet. Dette mener jeg er uheldig.

Arkivfoto: FINN ARNE MELHUS

GRUNNEN TIL AT VI går inn for en annen ordning på HF enn for SV og PF er at HF for tiden arbeider med en omorganisering av hele sin programportefølje. Ledelsen ved HF jobber med å etablere ett bachelorprogram med ulike spesialiseringer. Studentutvalget på HF har et ønske om å endre dagens tittel. En endring til en fakultetsspesifikk er da, så vidt vi kan se, den eneste hensiktsmessige løsningen.

2007. NSU, her ved tidliger leder Ben Holan, har kjempet lenge for fagspesifikke bachelortitler.

TOT L A N D SP Ø R M EG hva det er med dette som styrker bachelorgraden. Styrking av bachelorgraden er selvsagt noe som dreier seg om langt mer enn bachelortitler. Norsk studentunion vedtok på Landstinget i april en resolusjon om styrking av bachelorgraden. Er du interessert, kan du finne den på nsu.no. Ett viktig mål er å heve undervisningskvalitet. Dette er en

Jeg er enig i at for noen kan dagens tittel være dekkende, men for mange vil den være direkte misvisende. stor utfordring all den tid vitenskapelig ansatte primært ser seg selv som forskere og sekundært undervisere. Det pågår for tiden et arbeid med å etablere sentre for fremragende undervisning tilsvarende ordningen som finnes for fremragende forskningssentre. Disse håper vi vil kunne skape insentiver for å sette utdanningskvalitet høyt og fremme nytenkning og ambisjon. VI ØNSKER OGSÅ Å BEDRE integrere studenter i institusjonenes forskning, noe som også uttrykkes som et mål i den nylig ankomne stortingsmeldingen om fors-

Dette er det navnet man lokker studenter til universitetet med.

kning. Dette mener vi vil fremme faglig forståelse, styrke studenters evner til å innhente, bearbeide og analysere data og å tenke kritisk rundt forholdet mellom teori, empiri, og metode. Dette er kunnskaper som vil komme til nytte ikke bare i en videre karriere i akademia, men også i arbeidslivet ellers. Dannelsesdebatten er også i full gang. Mange av forslagene «Dannelsesutvalget for høyere utdanning» kommer med er gode, andre er mindre gode. Deres mål om å fremme kritisk tenkning og refleksjon er nok felles for de fleste som ønsker å styrke bachelorgraden. Spørsmålene som må besvares er hvor er vi i dag, og hvordan vi kommer dit vi vil. Å trekke inn flere av de verkene som utgjør fundamentet i fagene tror også jeg kan være fornuftig. Jeg mener dannelsesutvalget trekker dette i lengste laget. Tiltakene er på vei, og vi må diskutere oss frem til hvilke som er de beste, og så handle ut fra det. Å bygge stolthet over egen utdanning, mener jeg er en god begynnelse.

13. mai 2009 STUDVEST

DEBATT

Debatt.

Kontekrangelen

runar solem student

Jeg har lyst til å komme med noen poenger i forbindelse med kontedebatten på NHH. For det første ser jeg ikke helt hvordan færre kontemuligheter skal kunne bety kroken på døra for NHHS. En ting er at man vel bør bruke mindre tid på skolen når man tar færre eksamener. I tillegg vet vi at bedrifter er villige til å se mellom fingrene på studenters karakterer, dersom en har verv i studentforeninger. Når snittkarakterene faller som følge av at man får færre muligheter til å konte bør det tilsi at flere vil ønske å dekke over karakterene sine. Jeg ser heller ikke noe empirisk belegg for at færre eksamener skulle medføre NHHS’ død. For som det fremkommer av høringsbrevet (nhhs.no 24/3-09) konter vi

omlag 4 ganger så mye som BI og tigangen i forhold til NTNU, noe som til en viss grad reflekterer at de har regler som begrenser kontingen mer enn hos oss. Siden begge disse institusjonene har studentforeninger bør vi vel forvente at NHHS overlever, tiltross for at vi kun får to eksamensforsøk.

For det første ser jeg ikke helt hvordan færre kontemuligheter skal kunne bety kroken på døra for NHHS.

Selv er jeg faktisk veldig opptatt av rettferdighet og synes det er rimelig at vi skal ha samme kontemuligheter som BI. Men om man vil at vi fortsatt skal ha tre eksamensforsøk og at den beste karakteren skal stå bør man ta resten av pakken. For på BI må man faktisk betale en ekstraavgift på 158 kr per studiepoeng som kontes(BI. no), noe som nok virker begrensende på kontingen. Dette vil i så fall medføre at vi på NHH må betale omtrent 1200 kr per konteeksamen, dersom man vil ha nøyaktig like regler som hos vår nærmeste kon-

kurrent. Selv mener jeg at det ville være usosialt, siden det rammer de minst bemidlede studentene hardest, og at vi har bedre verktøy til å skape rettferdighet. Derimot kan vi ved hjelp av forslagene fra PBU innføre tiltak som gir like store begrensninger på kontingen, noe som vil reflekteres av at vårt kontenivå vil ligge nært BIs, uten at det vil ramme enkeltgrupper på en særlig hard måte.

Debatt på nett.

Utenlandske studenter isoleres på Fantoft Kommentarer på studvest.no til saken om at SiB vil la utenlandske studenter velge boligsted selv.

Og til Studenten: Som det faktisk fremgår ganske klart i denne artikkelen, så er det vanskelig for utvekslingsstudenter å finne nye steder å bo når de ikke snakker norsk. Men jeg håper studvest har formidlet til dem at det finnes noe som heter boligformidling for studenter. «Miriam»

Grunnen til at SIB plasserar utvekslingsstudentane på Fantoft og ikkje andre plassar er at det er einaste måten å få fylt opp bygga der på. SIB er ikkje til for studentane, dei trur studentane er til for SIB. Eg har sjølv bedt om å få ut diverse informasjon om der eg bur, men dei held det hardt til sitt bryst. Dei er heilt ignorante overfor kva behov studentane har og ikkje har, så lengje dei får pengane sine er dei nøgde. «Studenten» Hvis fantoft er så elendig så flytt. Du får det du betaler for. Leieprisen på fantoft som er på godt under 2 laks er kunstig lav. Hvis du vil bo i sentrum så flytt.. er masse ledige boliger hvis du flytter inn før eller etter rushet i august. Men da må du være villig til å betale mer og det er det de ikke er. Syter og klager over hvor dyrt det er i norge, men det er lov å gjøre litt research om et sted før en kommer her. «Studenten 2»

Dessverre er det mange misforståelser rundt denne saken. Utvekslingsstudenter ved de tilknyttede utdanningsinstitusjonene hos Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) har en garanti om bolig når de kommer. Normalt har SiB rundt 1100 ledige hybelenheter ved hovedtildelingen før innflytting om høsten. Utvekslingstudentene opptar i overkant av 900 av disse. Med referanse til Studvest oversikt over SiB boligmasse sier det seg selv at det er praktisk umulig å gi alle tilbud om bolig i sentrum. Imidlertid burde søknadsprossesen endres slik at utvekslingsstudentene får muligheten til å søke på de ledige hyblene på lik linje med norske studenter. Tildelingsprossesen og forvaltningen av bomiljøet vil bli gjenstand for debatt. Den enkelte boligsøker bør kunne velge bolig ut fra sine preferanser i større grad. Edwin Forstrøm

men, som eksempelvis mappevurdering, men jeg synes vi skal skille den debatten fra diskusjonen om to/tre eksamensforsøk og om den beste karakteren bør stå. Det er nok flere gode grunner til å skifte eksamensform, men selv om vi skifter til mappevurdering står vi igjen med diskusjonen om den beste mappen bør stå. (og om vi skal kunne levere to eller tre mapper) Avslutningsvis mener jeg at man skal holde seg for god til å beskylde meg for å ikke verdsette NHHS eller å ikke ha ryggrad nok til å innrømme det. For disse beskyldningene medfører ikke riktighet og har ingenting med kontedebatten å gjøre. Såpass må man i det minste kunne være enig i, uavhengig av hvor man står i kontedebatten.

Man må gjerne mene at finnes bedre eksamensformer enn dagens skoleeksa-

Søke legat? BRYGGERIARBEIDER JOHANNES J. GJESDAL OG HUSTRU MARIE GJESDAL F. DITMARSEN LEGAT bevilger stipendier til norsk eller utenlandsk universitets- eller akademisk høyskoleutdanning av unge menn eller kvinner hvis fedre er - eller så fremt fedrene er døde - var norske kroppsarbeidere. Stipendiatene må være født i Bergen og stadig ha fast bopel der, inntil de blir stipendiater. Under ellers like vilkår skal barn av arbeidere ved A/S Hansa Bryggeri, Bergen ha fortrinnsrett.

Søknadsskjema lastes ned fra Legatnett.no under legat (må printes ut før utfylling) Skjema sendes til: Legatconsult AS Postboks 13 Fantoft 5899 Bergen innen 1.juni 2009.

Her finner du Studvest SiB Fantoft Treningssenter

UiB Inst. Sam. Pol.

Apollon

UiB Juridisk Fakultet

Bergen Kino

UiB Mat. Nat.

Biskopen

UiB Psykologisk fakultet

Brød og vin

UiB Rokkansenteret

Cafe Edvard

UiB SV

Cafe Knøderen

UiB SV Bibliotek

Cafe Opera

KHiB Marken

UiB U. Phil

Cafe Spesial

KHiB Strømgaten

UiB Verdensrommet, Christies gt. 20

Dromedar

HiB Haukelandsbakken

SiB Vektertorget Treningssenter HiB Lærerhøgskolen SiB Sentrum Treningssenter Landås HiB Møllendalsveien

SiB Fantoft Studentboliger SiB Alrek Studenthjem SiB Gyldenpris Studentboliger SiB Hatleberg Studentboliger Haukeland Sykehus BB-bygget Haukeland

HiB Nygårdsgaten HiB Nordnes

NHH Hovedbygg

Fruktbar Garage

NHH Merino

Bergen Arkitektskole

Hulen

Odontologen

NLA Sandviken

NG2

Griegakademiet

Vamoose

Bystasjonen

UiB Glassbygget

KiB (Kunstskolen i Bergen)

Vågen fetevare

UiB Fysisk Institutt

Norges Kreative Fagskole

USF Verftet

Fysiologi Haukeland

Karrieresenteret NSU Studentsenteret

UiB HF Adm. bygg UiB HF Bibliotek UiB HF Sydnes

Bachelorutstillinga 2009 Avgangsutstillinga syner dei nyaste trendane innan samtidskunst og design: fotograﬁ, keramikk, tekstil, graﬁkk, møbeldesign, interiørarkitektur, installasjon, performance, visuell kommunikasjon, måleri, skulptur, teikning, video og lyd.

Mastergradsstudium søk innan 1. juni

Mastergradsstudentane i Volda går inn i eit aktivt og kreativt miljø. Studentane arbeider tett med undervisarar og rettleiarar frå fleire fagmiljø i Volda, og frå andre institusjonar i inn- og utland. Mastergradsstudiet i nynorsk skriftkultur er eineståande i Noreg, og legg vekt på skriftkulturen allment, samstundes som det nynorske eksempelet vert brukt for å vise korleis menneska har forma skrifta, og skrifta har forma menneska.

www.hivolda.no

Studiet tilsvarar 120 studiepoeng, og kan takast på heiltid eller deltid. Undervisninga er organisert i tre vekesamlingar kvart semester. Det er også opning for utanlandsopphald. Studiet gir brei kulturkompetanse og kvalifiserer for arbeid i fagstillingar ved museum, i offentleg og privat kultursektor, i utdanningssektoren, i forlag, i media, i kulturadministrasjon, ved kulturformidlingsinstitusjonar. Fullført mastergrad gir høve til å søkje om opptak ved doktorgradsprogram. Kontakt instituttleiar Odd Monsson: om@hivolda.no, tlf: 70 07 50 43 eller Roger Ole Rangsæter: ror@hivolda.no, tlf: 70 07 50 16 ... med hjartet i Volda

Frå Bachelorutstillinga 2009: tekstilarbeid ved Karina N. Presttun

Nynorsk skriftkultur

! s i e r g o k k Kli du på r e n n i f e illetten b e t s g i l l i De b en.no s s u b t s y www.k

Studenter som kjøper billett på nett reiser aller billigst mandag – torsdag.

www.k ystbussen.no

Opningstider Torsdag 14. mai: 16 - 20 Fredag 15. mai: 12 - 20 Laurdag 16. mai: 11 - 17 Start rundturen i Marken 37 Meir info på www.khib.no

13. mai 2009

KULTUR

STUDVEST

NULL KULTURKORT

•

Bergen får kulturkort for førstesemester-studentar. Då gjekk det dårlege i Trondheim, der kulturrådgjevar Rune Kjenstad i Trondheim kommune fronta eit likt forslag. — Som ein del av ein langsiktig strategi for å halde på studentane, òg etter endt studietid, er ideen om eit studentkort god, sa Kjenstad til Under Dusken i fjor. Då kommunen vedtok studentpolitikken, vart saka likevel ikkje prioritert, melder studentavisa. Prosjektleiar i StudiebyEn, Tove Lill Karlsen, forklarar at kommunen driftar få av kulturinstitusjonane, og at dei ikkje har noko myndigheit til kreve studentrabatt av desse.

Musikk.

Ein leiken Trio Nattjazz-aktuelle Logum Trio vann «Jazz i sikte». Men studentbandet er eigentleg i mot musikktevlingar.

Tekst: SIRI KNAPSKOG Foto: Camilla Holm Birkeland

– «Jazz i sikte» var ei stor moglegheit for oss til å utvikle oss musikalsk. Konserten under Nattjazz kjem som ein bonus, seier pianist i Logum Trio Marte Eberson. Ved å delta i tevlinga fekk trioen Bergmund Waal Skaslien som rettleiiar. Waal Skaslien var med på Lugom sine øvingar og kom med innspel til korleis samspelet kunne bli betre. – Han var veldig flink til å trekke ut det beste i musikken vår, seier bassist Bjørnar Kaldefoss Tveite.

er ikkje om å gjere å springe fortast, spele fortast. Musikkonkurransar ligg likevel i tida, med Idol og X Factor, så må vi vel slengje oss på bølgja, seier Kaldefoss Tveite.

FORDEL Å VERE TRE Bandnamnet fann dei i ei bok med gamle uttrykk frå Møre frå bokhylla til eks-bassisten si bestemor. – «Lugom» tyder traust, koseleg og fint. Det høyrast litt mystisk og rart ut, og så er det positivt lada. Slik som trioen, seier Dalgaard. Lugom Trio har eit akustisk lydbilete, og jobbar mykje med dynamikken og klangen i sitt uttrykk. Som pianotrio er dei medvitne om at instrumenta skal vere likeverdige i lydbiletet. Å ikkje vere fleire enn tre musikarar er ein fordel, meiner dei. – Alle tre er i fokus, og må vere hundre prosent tilstades. Og så får vi alle større moglegheiter til å forme musikken, seier Eberson.

PRøVER UT ALLE IDEAR MUSIKK INGEN 60-METER Sjølv om Eberson, Kaldefoss Tveite og trommeslagar Hans Christian Dalgaard byrja å spele i lag allereie i 2006 på jazzlina på Sund Folkehøgskule, vart Lugom Trio likevel ikkje danna før Eberson og Dalgaard møtte kvarandre att på Griegakademiet. Kaldefoss Tveite kom til då den førre bassisten slutta. – På Griegakademiet rettleiier lærarane oss først og fremst på den tekniske biten. Å få innspel på den kunstnariske utforminga frå Waal Skaslien har vore verdfullt for oss, seier Dalgaard. Lugom Trio er eigentleg ikkje tilhengarar av tevlingar for musikk. – Musikk er ikkje ein sport – det

«JAZZ I SIKTE» • Samarbeidsprosjekt mellom Vestnorsk Jazzsenter og Nattjazz • Unge og uetablerte musikarar får vegleiing og sjansen til å vise seg fram på scena • Premien er ein spelejobb på Nattjazz • Lugom Trio er årets vinnar av «Jazz i sikte»-prisen

Nattjazz opplyser sjølve at «Jazz i sikte» har vist seg å vere eit springbrett for platekontraktar og innspeling. Lugom Trio har ikkje hastverk.

Ein finn ein Casio som så vidt virkar, og får fram nokre froskelydar. Og så funkar det. Pianist i Lugom Trio, Marte Eberson.

– Om nokon skulle kome med eit tilbod hadde det sjølvsagt vore veldig positivt. Vi vil leve av musikken til slutt, men har god tid, seier Kaldefoss Tveite. Med ulike bakgrunnar og preferansar følgjer ulike idear. Trioen prøver alle forslag til korleis ein låt kan vere før dei finn den beste løysinga. – Det at vi er ueinige gjer at vi testar ut mange idear. Eg trur vi kjem betre ut av det enn ved å forkaste ideane med ein gong, seier Dalgaard.

INSPIRASJON VED Å LYTTE TIL ANDRE Å høyre ulike jazzmusikarar med lang erfaring spele hos Bergen Jazzforum fungerer som kjelde til nye idear for trioen. Eit spirande pop- og elektronikamiljø i Bergen

Fokus på det enkle.– Vi overraskar heller med uforutsigbare melodiar og akkordkombinasjonar enn komplisert lydbilete og høgt volum, seier pianist Eberson.

er også ei inspirasjonskjelde. – Det er mykje tull og tøys. Ein finn ein Casio som så vidt virkar, og får fram nokre froskelydar. Og så funkar det, seier Eberson. Det vert likevel lenge til Lugom

Trio dreg fram halvgode keyboards på scena. – Leiken er veldig inspirerande. Det er veldig kjekt å ta på seg ein utforskande rolle i denne trioen, og tillate seg å bryte alle reglane vi har

lært på skulen. Men vi vil forsøke å gjere det med tradisjonelle instrument, seier Eberson.

STUDVEST

13. mai 2009

• Det femte studioalbummet til Thomas Dybdahl med tittelen «Party like it’s 1929» som eigentleg skulle vere klart i

FENGJANDE NORSK

• Fire av dei ti mest sette filmane første kvartal er norske. Samanlikna med fjoråret har besøkstala auka med 7,1 prosent, og totalbesøket mellom januar

ROSKILDEVINNAR AR

løpet av hausten 2009, er utsett til vinteren eller våren 2010. Årsaka for utsetjinga er at artisten er travel med andre prosjekt, melder Bergens Tidende. Plata baserer namnet sitt på børskrakket i USA i 1929. Dybdahl gir ut ei «Best of»-plate her heime i august, som òg vert gitt ut i England. Dette er den første gongen han vert introdusert på den engelske marknaden.

og april er oppe i 4.180.409, melder BT. I år som i fjor er det «Max Manus» som toppar listene, og heile 750.680 personer har kjøpt billett til suksessfilmen i år. Norsk-andelen er på 34,4 prosent første kvartal mot 32,7 i fjor. – Ekstra gledeleg er det at ein norsk film toppar besøkslista og at den i tillegg har vore med på å sikre dette tiårets beste januarbesøk, skriv kommunikasjonssjef Birgitte Langballe i bransjeorganisasjonen Film & Kino i ein pressemelding.

Mange svarte på Studvest sin Roskildekonkurranse, og mange visste at den australske rockaren var Nick Cave. Dei heldige vinnarane av to festivalpass kvart vart til slutt Michelle Smith og Camilla Korsgaard Pedersen. På Roskildefestivalen kan dei, utanom Nick Cave, sjå og høyre artistar som Coldplay, Pet Shop Boys og Kanye West.

UTSET DYBDAHL-PL ATE

•

Studentradioen.

Utsatt for andre gang Studentradioen i Bergen må nok en gang legge planene om utvidede sendetider på is. – Utrolig bittert, sier daglig leder, Karen Sofie Sørensen. Tekst: THOMAS COOK Foto: ÅSE HOLTE

Opprinnelig skulle Studentradioen i Bergen (SRIB) ha utvidet sendetidene sine 1. januar 2009. Så ble det utsatt til 1. juli. Nå er det klart at de ikke kan sende med utvidede tider før 1. januar 2010. – Vi har hatt alt klart for utvidede sendetider helt siden oktober - november i fjor, sier daglig leder

i Studentradioen i Bergen, Karen Sofie Sørensen.

TRE ÅRS SAKSBEHANDLING Nok en ga ng er ti ldel i ngen av nye r ad iof rek ven ser for Bergensområdet utsat t. SRIB sender på NRJ sine frekvenser og må følgelig vente på at disse får nye frekvenser for å kunne utvide egne sendetider. Dette har det vært visshet om en stund, men Studentradioen har i mellomtiden sett på muligheter for å unngå utsettelse. – Nå har de brukt tre år til å behandle konsesjonssøknadene, fortsetter Sørensen. Ku lt u r- og k i rkedepa r te mentet er øverste klageinstans når det gjelder konsesjonssaker. Saksbehandlingen av nye konsesjoner for lokalradioer har tatt lang tid, og begrunnes med at det skal vies nok tid til søknadsbehandling og lang nok tid mellom

konsesjonstildeling og iverksettelse. – Utsettelsen er dumt for alle våre 100 motiverte folk, som har sett frem til utvidete sendetider i lang tid. Dessuten, mange av de som har vært med å planlegge utvidelsen får ikke sett den tre i kraft. Det er skuffende, sier Sørensen.

Nå kan det ikke bli utsatt igjen. Det kan bare ikke skje. Daglig leder i Studentradioen i Bergen, Karen Sofie Sørensen.

GISKE ANGRER Da kultur- og kirkeminister Trond Giske under Nordiske Mediedager i forrige uke fikk spørsmålet om det var noe han angret på i sin periode som kulturminister, innrømmet han at premissene for lo-

kalradiokonsesjonene har vært for uklare. – Det er fortsatt ikke klart nok, mener Sørensen. Dersom Studentradioen allikevel skulle ha startet nye sendetider 1. juli, ville det ha gått på bekostning av kvaliteten til kanalen. – Nettet vi har i dag når ut til hele Bergen. Vi har sett på mulighetene for å bytte det ut mot en enkelt frekvens som står på Ulriken. Men da ville vi ikke nådd ut til et like stort område som i dag, omtrent ikke til Sandviken en gang. Med tanke på lytterne og samarbeidskanalene våre kan vi ikke låse oss til et dårligere sendenett, sier Sørensen.

NOK ER NOK Kystradioen er blant kanalene som ikke har fått ny konsesjon, og stenger ned seks måneder før fristen. Vigleik Brekke, redaktør

og daglig leder i Kystradioen, har i et halvannet året drevet kanalen med usikker fremtid. Nå er det nok. – Det er tungt å skulle drive frem til nyttår når vi ikke vet om vi kan fortsette videre. Derfor slutter vi av nå, sier han. Brekke sitter også som styreleder i Norsk Lokalradioforbund, som har tatt avgjørelsen om utsettelse av saksbehandlingstiden for lokalradiokonsesjon. – Vi ønsket egentlig bare en tre måneders utsettelse, men det ble til seks. Utsettelsen har helt klart fått uheldige konsekvenser for noen, som Studentradioen, fortsetter Brekke.

GARANTI FRA DEPARTEMENTET I departementet er de klinkende klar på at dette er den siste utsettelsen. – Jeg kan garantere at ikke det blir utsatt igjen, sier avdelingsdirektør Øyvind Christensen i Kirke- og kulturdepartementet. I Studentradioen krysser de fingrene for akkurat det. – Nå kan det ikke bli utsatt igjen. Det kan bare ikke skje, sier Sørensen.

Faksimile Studvest nr.32, 2008

STUDENTRADIOEN I BERGEN • Er Bergen sin første lokalradio, etablert i 1982. • Har omtrent 100 medarbeidere. • Skulle egentlig utvide fra 29 timer radio i uken til over 100 den 1. juli. • Har for tredje gang fått beskjed om ny dato for oppstart med nye sendetider. • Er underlagt Medietilsynet og Kirke- og kulturdepartementets saksbehandling av konsesjon for lokalradioer. SKUFFET. Daglig leder i SRIB, Karen Sofie Sørensen, må gå gjennom nok et semester med de samme sendetidene som før, og ser frem til januar og utvidede sendetider.

• Deler i dag frekvens med NRJ.

13. mai 2009

Det Akademiske Kvarter.

Generalforsamling endeleg i 100 Eit år etter sist gjennomførte generalforsamling i Kvarteret, vart den største studentorganisasjonen i byen endeleg vedtaktsdyktig att. Tekst: JANNE G. SøRGULEN

– Det var utruleg kjekt at vi fekk i gang ei generalforsamling. Spesielt no då det var val til styret, og at vi treng å rekruttere nye medlem, seier Kvarteret-leiar, Erik Oramas. Då generalforsamlinga (GF) offisielt byrja klokka 1500 førre søndag, var det 83 studentar med stemmerett til stades. For at forsamlinga skal vere vedtaksdyktig, må det vere 100 oppmøtte med stemmerett. Etter ein halvannan time, og ei iherdig ringerunde frå dei allereie oppmøtte for å trekkje fleire til Studentsenteret, vart minimumsgrensa overskride. På det meste var 115 til stades.

KOMPLETT STYRE På GF-en stilte fire personar til stillingane som skjenke-, prosjekt-, PR- og eksternansvarleg. i Kvarteretstyret. Styret er fordelt på sju stillingar. Dei som stilte til val var Sigrid Otterleiv, Bendik Nagel Støren, Ingrid Norgren og Marte Lunde Tobo. At Kvarteretstyret ikkje har vore komplett, har i op�pussingsperioden av det nye byg-

SAGT På GENERALFORSAMLING

get ført til ekstraarbeid på dei som har vore med dette semesteret. Kva for posisjon dei nyvalte vert tildelt, vert først avklart i løpet av denne eller neste veke. Nagel Støren og Lunde Tobo har begge erfaring frå Studentersamfunnet i Bergen. Ingrid Norgren studerer ved Høgskolen i Bergen og har leiarerfaring frå tidlegare verv. Sigrid Otterleiv har vore økonomiansvarleg og varapresident i Realistforeningen (RF).

STUDVEST

Månedens studentband.

Tyvradder

OPPGRADERER FØR INNFLYTTING På GF-en var budsjett, men ikkje rekneskap eller investeringsbudsjett til Det nye Kvarteret klart. På søndag vart det blant anna vedteke å få ein ny trosserigg på 170 000 kroner til Kraftselskapet. Eit stativ som held oppe høgtalarar og lamper til konsertlokale. Noverande utstyr heng med gaffateip og strips, og utgjer ifølgje leiar for Kraftetaten, Erik Milford, «ei fare for både publikum og artistar». Det vart òg vedtatt å få blant anna nytt samband til vaktene i Vaktetaten. Dette for å lette kommunikasjonen på store arrangement.

EIT ÅR SIDAN SIST Ikkje sidan mai 2008 har Det Akademiske Kvarter klart å gjennomføre eit heilt møte. Då Kvarteret klatra over 100-grensa ved GF i november, måtte møtet avlysast etter tre timar, då det ikkje lenger var nok stemmeberettiga personar att. Oramas meiner store og viktige saker, kombinert med marknadsføring i forkant, var med på å trekkje fleire folk i helga enn førre gong. Då mangla over 40 stemmeberettiga.

– For alle som ikkje har byråkrati som hobby, håpar eg at dette går fort.» Aksel Kielland, leiar Bergen Filmklubb – BORG har arrangement på NG2 som trekkjer til seg folk frå Metro og Feliz. Altså. Studentar - ikkje slike menneske. Leonard M. Kongshavn, leiar BORG – Når det gjeld å ha kjærleik til Kvarteret så sneik eg meg inn i lokalet då eg ikkje var gamal nok til å vere der. Bendik Nagel Støren, nyvalgt til Kvarteretstyret – Ok. Vi må telje stemmeberettiga på nytt. Ta stemmeseddelen i andre handa, slik at de ikkje vert så slitne. Roger Valhammer, ordstyrar

GENERALFORSAMLINGA TIL KVARTERET

• Kvarteret sitt øvste organ. Arrangert ein gong i semesteret. • Vedtar handlingsplan budsjett, veljer styremedlemmer m.m. • Alle studentane i Bergen har stemmerett på generalforsamlinga. • Det må vere 100 oppmøtte for at generalforsamlinga kan trå i kraft. • Det er eit år sidan ei generalforsamling vart fullført.

På perrongen. Fem gutter fra lille Arna, på sin vei ut i verden. F.v. Pål Eirik Vedseth, Øyvind Johannesen, Joakim Kvåle og Anders

De stjeler selv fra sine mødre, og lar seg ellers inspirere av VGlista og Grand Prix. For The Thief er målet verdensherredømme. Tekst: HILDE SOFIE PETTERSEN Foto: EMIL W BREISTEIN

Hvorfor heter dere The Thief? Gerdt: Fordi vi stjeler alt vi lager. Anders: Vi er livredde for å bli

saksøkt av The New Wine. Alle de andre: Ikke skriv det!

Hva inspirerer dere? Gerdt: De vi stjeler fra. Anders: Alt mellom himmel og jord, egentlig. Gerdt: Mest det som er på VGlisten for tiden. Pål: Det går mye i Aleksander Rybak. Anders: Vi spiller de felepartiene hans baklengs hele tiden. Den kluten har vi vridd mange ganger. Joakim: Jeg stjeler fra min mor.

Hva krangler dere om? Øyvind: Om vi skal gå rett over på ting eller ha en liten pause. Om vi skal stjele med en gang eller om vi skal vente til banken åpner. Alle de andre: Hæ?! Ikke skriv det! Hvem har mest draget? Alle de andre: Anders! Anders: Nei! Ikke skriv det! Joakim: Du disker jo opp med en ny dame hele tiden. Gerdt: Anders er mest rundbrenner i alle fall. Anders: Nei! Egentlig er det Joakim som har mest draget.

STUDVEST

13. mai 2009

fra Arna

Ukens navn.

Samfunnslederen

Denne uken snakker vi med:

KAIA TETLIE Alder: 23 år studerer: Sammenliknende politikk, på andre året. Aktuell_som: Ble fredag valgt som ny leder av Studentersamfunnet i Bergen.

Gratulerer! Hvordan var det å bli valgt som ny leder av Samfunnet? Det var så klart veldig hyggelig. Det var et spennende valg, og det var kamp om ledervervet fordi vi var to kandidater som var innstilt. Det er ikke ofte vi opplever slikt valgdrama.

Bare to kandidater? Ja, men vi er opp mot 60 aktive medlemmer i Studentersamfunnet, og folk har ulike ambisjoner. Det er ikke alle som ønsker å stille til valg for ledervervet. Og motkandidaten min ble faktisk valgt inn i styret også.

Ja, det var jo en trøstepremie. Hva er planene fremover?

Lygrem.

Pål: Alle har draget utenom meg. Gerdt: Svaret på hvem som har draget er egentlig ikke Pål. Joakim: Anders er en drage.

kortholderen? Joakim: Nei, men etterpå det igjen skal vi uansett ta over verden. Anders: Og stjele mer.

Det går mye i Aleksander Rybak.

Hvordan vil dere beskrive musikken deres? Anders: Veldig hørt før. Alle de andre: Ikke skriv det! Anders: Nei, altså, jeg mente ikke hørt før.

Pål Eirik Veseth, The Thief.

Hva er planen videre? Gerdt: Å hente mobilen min på Bon Appétit og så gå på øving. Joakim: Jeg trodde det var kortholderen? Gerdt: Tror du jeg kan snakke i

Hva har høydepunktene vært så langt for The Thief? Joakim: Lilleborg og da vi varma opp for Ungdomskulen.

Anders: Tusen takk, Glenn. Skriv det. Joakim: Og dette intervjuet. Alle de andre: Ja, og dette intervjuet.

THE THIEF • Består av: Joakim Kvåle (vokal & gitar), Øyvind Johannesen (trommer), Gerdt Andre Widding (gitar), Pål Eirik Veseth (bass), Anders Lygren (synth).

Vi skal blant annet legge handlingsplan for neste semester og planlegge alle møtene, og vi skal også gjøre en del ting i forbindelse med stortingsvalget i høst.

Hva da? Vi skal blant annet arrangere valgvake. Jeg håper at det kommer like mange som det kom før det amerikanske presidentvalget.

Det bør det jo. Ja, den gangen kom det 550. Så vi håper på et oppmøte rundt 500 denne gangen også.

Er Studentersamfunnet en organisasjon forbeholdt den akademiske eliten, eller er det åpent for alle? Det er absolutt åpent for alle. Vi skal være et forum for debatt, og vi er åpen for alt mulig. Det gjenspeiler seg også i medlemsstanden vår og de som kommer på møtene våre, som har handlet om alt fra fotball til filosofi. Når det er sagt har vi et mål om å nå ut til forskningsinstitusjonene og trekke mer akademikere til møtene våre.

Hva er Studentersamfunnets oppgave? Å være et forum for debatt, først og fremst.

Er ikke det nøyaktig det som står i formålsparagrafen? Jo. Men det er også viktig for oss å se på hva som rører seg i tiden, og å greie å foregripe debatt.

Hva gjør lederen av Samfunnet på nasjonaldagen? Vi starter dagen med å drikke champagne på Skansen klokken seks. Og så har vi frokost i Muséhagen og en seremoni ved pinnsvinstatuen. Tidligere har vi hatt ridderutnevnelse også, men i år utnevnte vi tre riddere på 75-årsjubileet, så vi har unnagjort den biten på forhånd. Dessuten skal vi selvfølgelig gå i hovedprosesjonen.

• Eksistert siden 2007 • Stadig aktuelle.

Tekst: THOMAS COOK Foto: ERLEND RONOLD

13. mai 2009

STUDVEST

Foto: LINE ANDREASSEN SILSETH

ANMELDELSER

GIR ALT. Line Stokland Røthing og Ingrid Zwart i «»En anarkists tilfeldige død».

Satire uten brodd SCENE teater «En anarkists tilfeldige død» Regi: Svend Erichsen, etter et stykke av Dario Fo Studentteateret Immaturus

...men godt forsøk. Det har aldri vært ambisjonsnivået det står på når Studentteateret Immaturus skal sette opp teater. Ikke innsatsen heller. Men ett problem har kjennetegnet flere av Immaturus' forestillinger de senere årene: De gjør det litt for vanskelig for seg selv. Så også med den siste oppsetningen, «En anarkists tilfeldige død» av italienske Dario Fo, som hadde premiere lørdag. Stykket har allerede oppnådd klassisk status og er kanskje det mest kjente stykket til den nobelprisvinnende dramatikeren. Den blander to såpass uvanlige ingredienser som farse og politisk satire, selv om begge

kan sies å inngå i den italienske commedia dell'arte-tradisjonen, som Fo da også påberoper seg. Selve stykket tar utgangspunkt i en faktisk hendelse fra Milano i 1969, der en anarkist mistenkt for å bombe en bank mister livet etter et fall ut av fjerde etasje ved politistasjonen i byen. Selve hendelsen ble av retten omtalt som et «uhell», men det ble allment antatt at anarkisten hadde mistet livet som følge av unødvendig harde avhøringsmetoder fra politiets side. Fos fiktive stykke utspiller seg i etterkant av disse hendelsene, hvor hovedkarakteren, bare omtalt som «Den gale», ved hjelp av forkledningskunst, ordkløveri og generell utspekulerthet får avslørt politiet overfor en journalist. Hele stykket utspiller seg som en katt-og-mus-lek mellom «Den gale» og det dumme, men korrupte politiet. I Immaturus' oppsetning er stykket kraftig fornorsket, lagt til Bergen politikammer,

og den opprinnelige bankbomberen er erstattet av en «Fløybanebomber». Allerede her ser vi et sentralt problem med oppsetningen: Selve overføringen fra Milano i 1969 til Bergen i 2009 er imponerende gjennomført og helt klart et resultet av nitidig arbeid, men det fungerer ikke helt. Hvorfor: Slike oppdateringer av gamle stykker fungerer bare når de opprinnelige temaene (politivold og korrupsjon i det italienske politiet) er erstattet med dagsaktuelle temaer. Det er de ikke her, selv om det gjøres noen spede forsøk ved å henvise til Røkke og desslike (men hva med Obiora-saken?). Resultatet blir i alle fall at den opprinnelige samfunnskritiske slagsiden blir kraftig amputert. Dette kunne riktignok ha vært bøtet på gjennom måten politibetjentene i stykket blir fremstilt. Men heller ikke her treffer man: Politibetjentene blir litt for dumme, litt for komiske og litt for lette å like til at vi kan godta den blodige slutten det i dette stykket

blir dem til del. Ellers gir skuespillerne i stykket absolutt alt de har, og for det alene fortjener de all ros. Problemet er bare at å spille innen farsesjangeren er ekstremt krevende og her sitter det ikke helt. Spesielt Ingrid Zwart som «Den gale» sliter dessuten med diksjon og stemmevolum (selv om akustikken på Verftet trolig må ha litt av skylden for det). Nå kan kanskje stykket høres litt verre ut enn det egentlig er, fordi det er mye som fungerer her. Avbruddene der skuespillerne taler direkte til publikum er mesterlig gjennomført, og meget morsomme. Musikken som benyttes sitter dessuten som et skudd og regissør Svend Erichsen viser til tider at han har et godt estetisk øye. Så tross en formidabel innsats fra alle involverte, blir det ingen innertier denne gangen. Men det er vel nesten uunngåelig når man velger en så liten målskive.

HALVOR RIPEGUTU

Hjemmelaget rot CD r&b Mira Craig «Ghetto Fairytale» (Homemade Records)

Ugjenkjennelig. Etter hva jeg har lest i mediene kan hun være en bestemt stabeis. Dessuten ser hun skummel ut på coveret der hun sitter som en hersker i dronnings-

stolen. «Ghetto Fairytale» er et bevis på at Mira Craigs «hjemmelagede» ikke alltid blir like bra. Craigs tredje album kan ikke sammenliknes med arbeidet hun har gjort på de to forrige albumene. Der fremstod hun som en egenartet, gjennomført artist som hadde mye å komme med. Dette albumet fremstår tåkete, masete og svært varierende. Selv om Craig er kjent for å mikse inn jungelrytmer i det meste, blekner denne faktoren på det nyeste albumet. Dessuten er tekstene enkle

og en smule barnslige: «I got my ass in your face bitch, it smells so good, won't you taste it.» Jeg vet ikke om Craig tar igjen for mobbing fra barneskolen, eller om det er anmeldere hun refererer til, men uansett er tekstene smakløse, meningsløse og kjedelig. «Find the Key» er likeså med repetisjon av strofen «Find the key, find the key, find the key to my castle.» Det var et bra valg å starte albumet med sangen «I'm the One», for dette er den eneste sangen der jeg føler jeg kan gjenkjenne

Craigs særpreg. Sangen «Smile» er en av dem jeg likte best på albumet, noe som er trist, for denne sangen minner minst om Mira Craigs stil. Selv om Craig er en selvstendig kvinne, (som en gang var?) en god låtskriver med sterk vokal, tror jeg hun må se vekk fra den sta selvstendigheten og ta i mot mer hjelp. For vi vet at hun har mye å by på, og det fikk hun ikke vist på dette albumet. KARI-ANNE JAKOBSEN

STUDVEST

13. mai 2009

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

Flere Komplikasjoner CD pop Jarvis Cocker «Further Complications» (Rough Trade/Indie)

Både og. «I Need Further Complications», proklamerer Jarvis Cocker på platas tittellåt. Han tar nok feil. Det han trenger er litt mer ro og litt mer stabilitet. Denne plata svinger innom det meste på sin vei, og akkurat det er dens største svakhet. Den er eksentrisk og eklektisk, og det funker sikkert på Jarvis som person, men det funker ikke helt for Jarvis som artist. Som denne plata har karrieren til Jarvis Cocker svinget og svanset seg innom det meste, fra marginalisert post-punker via brit-popposterboy, til litterær og intellektuell outsiderhelt. Nå virker det som om han sikter mot en status lignende den til hans store helter Lee Hazelwood og Scott Walker. Om dette skal oppnås så er det flere grep som må tas. Han gaper over mye her, Cocker, og mye av det er premium vare, hver for seg. Som et helhetlig musikalsk produkt fungerer denne platen ikke i det hele tatt. Men man finner enkeltspor som virkelig er gode her. Som andresporet «Angela» og den krautrock-lignende oppfølgeren «Pilchard», begge strålende spor, men de har ingen sammenheng med hverandre, ingen felles identitet. Jarvis Cocker har forsåvidt en såpass karakteristisk stemme og låtsignatur, at det preger det meste han legger fingrene på. Men her blir det rett og slett for mye forskjellig. Særlig ille blir det når Jarvis Cocker drar på. Som på «Homewrecker!» og fæle «Fuckingsong» hvor han finner det for godt å begynne å gaule mot slutten. I det hele tatt går han ganske flatt på trynet når han forsøker å rocke, for det er så tydelig at denne mannen ikke er laget for bråk. Men selv om det til tider blir ganske ille dette, så finnes det to meget formildene punkter ved dette albumet: 1) Jarvis Cocker er sannsynligvis den morsomste mannen i musikkindustrien. Selv når musikken er rævva, så er den verdt å høre på utelukkende på grunn av tekstene. 2) Sistesporet, «You're In My Eyes (Discosong)», er årets fineste poplåt, uten sammenligning. HåVARD RINGEN

Et r&b-koldtbord CD r&b Ciara «Fantasy Ride» (Sony)

Hvis du tror små indieband har det vanskelig... Å i det hele tatt få gitt ut et album som kvinnelig r&b-artist i dag er spesielt. Ta Amerie, som etter «1 thing» møtte døra, og måtte slippe sitt tredjealbum eksklusivt til Europa fordi ingen hadde tro på det i statene. Eller Cassie, med en hit og et flott debutalbum i 2006, men uendelige utsettelser siden (vi håper på sommerslipp av oppfølgeren). Keri Hilson fikk nettopp gitt ut plate etter mange år, og Ciaras «Fantasy Ride» er nå endelig i butikkene, siden andresingelen med Justin Timberlake til slutt traff hitlistene. Grunnen er selvsagt at det koster mye penger å promotere en kommersiell artist til toppen, og en kommersiell artist må nærme toppen for å være lønnsom. I tillegg er plateselskapene historisk forsiktige. Det er dumt fordi det skaper tynne karrierer og stort fo-

Jarvis Cocker. Gaper over litt mye, mener Studvests anmelder.

ventningspress, ofte for stort. Og ofte blir disse r&b-albumene til slutt et lappeteppe av forskjellige produsenters signaturer, for helgarderingens skyld. Det stemmer også til en viss grad for «Fantasy Ride», som har mer enn ti produsenter på rulleteksten. Men Ciara har en personlighet som skinner såpass igjennom at det tolereres. Dyktige navn er selvsagt involvert. Timberlake, Polow da Don, Ne-Yo, Dr Luke, Rodney Jerkins, Danja, Tricky Stewart, TheDream. Sistnevnte, som har overgått samtlige r&b-album dette tiåret med sin nye skive «Love vs Money», står også bak noen av høydepunktene på Ciaras album. «Lover's Thing» er så lett og lys at den nesten mister bakkekontakt, punktert av The-Dreams varemerke – «eh, eh, eh, eh» (han skrev tross alt «Umbrella»). «Keep Dancin' On Me» understreker mystikken Ciara overbevisende maner fram. De mest nedpå låtene er generelt de beste, og man finner noen reale blundere blant de mer oppjagede numrene. «High Price» er bare enerverende, med mase-Ludacris og Ciara i en slags operamodus. «Pucker Up» blir en uheldig Lady Gagatilnærming. «Fantasy Ride» har definitivt «litt av hvert», på godt og vondt, men Ciara fortjener ros for å ha fått albumet ut i det hele tatt. MATIAS HELGHEIM

Folkfest CD folk/pop Akron/Family «Set ´Em Wild, Set ´Em Free» (Tuba Records)

Lyden av Brooklyn. «Everyone is Guilty» åpner Akron/Family sin siste plate, og det som i verset er en funky Stevie Wondergroove, forløses senere av et klimaks av

en Comets on Fire-støyete seanse. Dersom dette får bandet til å høres ut som et tohodet troll vil jeg nødig forvirre; denne platen har langt flere enn to hoder. Men noe troll er den ikke. Lydbildet balanserer mellom Fleet Foxes' distingverte og Yeasayers livsbejaende flerstemte vokalharmonier, drømmende pop, TV on the Radio-beats, gitarklimprende folkpop, beskjeden progflørting og The Besnard Lakes-dynamiske oppbygninger. Blant annet. For den som først nå stifter bekjentskap med brooklynbandet, er det et godt tidspunkt å gjøre det på. «Set Ém Wild, Set Ém Free» er variert som en syvretter, og om ikke lett fordøyelig, så i det minste velsmakende. «Many Ghosts» sender tankene mot Modest Mouse med sin knivseggbalansering mellom rolige vers og na-na-na-vokaler. «MBF» er en Masse Bråkete Faenskap; et slags omvendt pusterom midt i platen. «Sun Will Shine (Warmth Of The Sunship Version» er et saktegående crescendo, drevet frem av pulserende trommer og den repeterende tekstlinjen «The sun will shine and I wount hide». Akron/Family er et utrolig interessant orkester som lyder massivt tross sitt beskjedne antall musikanter. Mer enn tre mennesker skal det tydeligvis ikke til for å skape stor lyd, nødvendigvis, og stor lyd skapes det utvilsomt her. Sammen med Yeasayer og Parts & Labor, sistnevnte hvis lydbilde tidvis - men kun tidvis - tangeres på «Set Ém Wild, Set Ém Free», er Akron/ Family noe av det aller beste som har kommet ut av Brooklyn. Platens siste spor «Last Year» har også bare én eneste tekstlinje, og mer trenger den heller ikke der den på nydelig, poetisk og ettertenksomt vis avrunder platen med semisynkopert piano og flerstemt sang fra bandets tre medlemmer: «Last year was a hard year for such a long time, this year is going to be ours». Dersom dette er lyden av Brooklyn burde vi sette oss på flyet sporenstreks. THOMAS COOK

Unnværlig CD indiepop Jason Lytle «Yours Truly, The Commuter» (Anti/Tuba)

Hjerte/Smerte. Indie/Schmindie. Jason Lytle var i riktig gamledager et stort musikalsk talent, så var han semi-profesjonell skater, så ble han skadet, da plukket han frem gitaren igjen og dannet Granddaddy, et veldig emosjonelt og neo-psykedelisk indieorkester. At Jason Lytle var den største musikalske drivkraften bak Granddaddy er lett å høre, for dette høres i stor grad ut som gamlebandet, bare uten de mest utagerende soniske eskapadene. «Yours Truly, The Commuter». Det er noe med denne tittelen som er veldig beskrivende på denne plata. Den uttrykker visse følelser som tydelig gjenspeiles i det musikalske. Det er mange av dem inne i bildet, og det er forsåvidt ikke noe nytt når det kommer til Lytle; savn og lengelsel og tydelig melankoli er, og har alltid vært, stikkord når det kommer til Lytles musikalske virke. Han er flink til å uttrykke følelser, det virker ekte og troverdig gjennom hele plata, han blir aldri overtydelig eller platt. Nå virker det kanskje som om det er en

veldig bra plate det her, men det er det ikke. Det er fint altså, og følsomt. Så hvis du er av typen som liker veldig vanlig og emosjonell indierock, så er dette albumet midt i blinken. Det finnes ingen direkte dårlige spor på dette albumet, men det finnes heller ingen direkte gode spor. Det er utrolig middelmådig, det er veldig, veldig jevnt. Og det holder ikke. «Yours Truly, The Commuter» er typen album du plukker opp, hører på, og tenker: «Dette var jo fint». Så setter du det tilbake i hyllen og glemmer det ut. Forglemmelig, rett og slett. HåVARD RINGEN

Den falske Messias CD indierock Conor Oberst & The Mystic River Band «Outer South» (Wichita/Tuba)

Ikke Dylan. For rundt fem år siden var det mange som så på Conor Oberst som den nye store innen seriøs rock. «Indierockens Bob Dylan» ble den da 24-årige Bright Eyes-vokalisten kalt. Under valgkampen i 2004 delte Oberst og bandet hans scenen med Bruce Springsteen, Neil Young, R.E.M. og John Fogerty på John Kerrys «Vote for Change»-turné. Verden så tilsynelatende ut til å være for unge Conors føtter og musikkverdenen så klar ut til å oppta han i sin kanon. Fem år senere virker det hele egentlig bare latterlig, selv om Oberst har utgitt fem gode plater siden den gang. Problemet er bare nettopp det, de er gode, men de er langt fra den kvaliteten som man hadde forventet fra en så lovende artist som Oberst var. Så også med dette albumet. Det er solid utført, velprodusert og velspilt. Man merker tydelig fraværet av arrangør/produsent Mike Mogis, den eneste av de faste Bright Eyes-medlemmene som ikke også er med Mystic River Band. Stemningen er nedtonet og innspillingene mangler det til tider svimlende ambisjonsnivået og de pompøse, pretensiøse kvalitetene som kjennetegnet Bright Eyes. Og det er ikke nødvendigvis noe negativt. Det er heller ingen virkelig dårlige låter på denne platen, men det er til gjengjeld nesten ingen som utmerker seg. Den sju minutter lange «I Got A Reason #2» er trolig ment fra Obersts side å være den sentrale komposisjonen på albumet, men er foruroligende anonym. Foruroligende er det også at ikke Oberst har fått utviklet metaforbruken sin mer. I sangen «Ten Women» bygger for eksempel Oberst en hel sangtekst rundt at subjektets elskede har ti forskjellige personligheter, og følgelig synger om henne som om hun er ti kvinner. Du kan finne mer treffende symbolbruk i nesten hvilken som helst verslinje hos Bob Dylan. Faktisk er det til slutt de seks låtene på det seksten låter lange albumet som Oberst ikke har skrevet som gjør at plata går fra å være «litt for kjedelig» til «ålreit». Akkurat det er vel det tydeligste tegnet hittil på at Oberst er en falsk pop-Messias, uansett hvor gjerne både han og andre med ham skulle ønske det forholdt seg annerledes. HALVOR RIPEGUTU

Se flere anmeldelser på neste side.

13. mai 2009

STUDVEST

Foto: JENS HAUGE - FLAMME FORLAG

Når boligfanatisme blir bra

DET NORSKE HUS? Et bilde fra Frode Grytten og Jens Hauges nye bok.

BOK korttekster/foto Frode Grytten/Jens Hauge «Det norske huset» (Flamme forlag)

God kombo. Det første jeg vil si om denne boka er at den er pen. Den er så sykt pen, også. Den er så pen, at når du åpner den, på en eller annen side, så kommer det til å være det første som slår deg: Dette er pent. Boka er pen, som alt annet fra Flamme Forlag,

fordi Yokoland lager designen, og Yokoland lager pene ting. Der, når det er sagt kan vi snakke om det formelle innholdet: Jens Hauge har tatt bilder av ulike former for trehytter, plankehytter og tilsvarende. Frode Grytten har skrevet tekster som kretser rundt boliger og hjem, og det som hører det til. For å ta det siste først. Gryttens tekster utforsker en mengde formater, og en nesten tilsvarende mengde stemninger. Deilig satire over desperate eiendomsmeglere og boligfantasisme, myke barndomskildringer av den ikke-klissete sorten og enkelte popkulturelle referanser som sukker på toppen.

Ofte morsomt, innimellom veldig fint, kanskje sårt her og der, alltid skarpt og velformulert. Hauges bilder er også en opplevelse. Klare og rene og nydelige. Om man kan si at noen møter ei plankehytte med respekt må det være det Hauge gjør her. Du kunne kanskje tro at nesten to hundre sider med svart/ hvite fotografier av plankehytter var litt kjedelig i lengden, men det er overhodet ikke tilfellet. Siden jeg fikk boka mellom hendene har jeg nytt og nytt, stupt inn i bildene gang på gang, og det skal jeg fortsette å gjøre framover. Jeg sleit litt med å finne ut hva slags bok

dette var. Er det en kunstbok? Er det ei fotobok med tekst til? Er det kortprosa basert på fotografier? Egentlig spiller det ikke noen rolle, det har blitt til en deilig symbiose mellom foto og tekst. Det eneste jeg har å innvende mot denne boka er setningen «Det er april, og himmelen er like gjennomsiktig som dagane dine». Gjennomsiktige dager er kanskje litt oppbrukt, men det er greit, jeg tilgir den. Når alt annet er så fint. Hvem skulle tro at ei bok om hus skulle kunne gjøre en så lykkelig? NORA HJELMBREKKE

Klokt og vakkert om alderdom BOK roman Tordis Ørjasæter «Dagen og dagene» (Aschehoug)

Myk livsvisdom. De første elleve linjene i denne boka er ganske uinteressante. En middels kjedelig skildring av en sommerdag, og jeg rekker å dømme boka nord og ned, og grue meg til å bruke tid på å lese den ut. Så, på linje tolv, snur alt. Hovedpersonens mann faller ned fra en stige og dør.

«Dagen og dagene» handler om dagen da en dame på åtti år plutselig mister sin livspartner gjennom femti år, og dagene som følger. Undersøkelsen av sorgen, opplevelsen av å være alene, den underlige følelsen av at kroppen ikke tåler like mye mer, et annet syn på seg selv og å finne andre gleder enn de man hadde før. Språket er vart og forsiktig, og samtidig deilig fritt for klisjéer. I et rolig tempo følger vi hovedpersonen gjennom de to første årene etter mannens død. Temaet skulle fort tilsi at dette kom til å være spekket med sentimentale åpenbarheter eller påtrengende tips til livet, men istedet for å komme med forma-

ninger stiller boken spørsmål ved den innsikten man kanskje tidligere har hatt. Hun forteller om en venn som sa: «Jeg har ikke tenkt å dø uthvilt», og hvordan hun gjorde det til sitt livsmotto. Nå spør hun seg selv hvor lenge hun egentlig klarer å leve opp til en slik livsinnstilling. Her er ingen glorifisering, verken av død, alderdom, eller livet i forkant. Opplevelsene jeg-personen har er heller ikke forbeholdt mennesker i pensjonsalder. Hør for eksempel her: «Innimellom innbilte hun seg at hun hadde overskudd til alt: til å utvikle seg videre, lese nye bøker, lære italiensk, forstå verden akkurat nå i dette decen-

niet – i dette året. Alt skulle hun greie. Men først måtte hun legge seg ned på sofaen og hvile litt – og sovnet». Det er ikke lange boken Ørjasæter har skrevet, så vidt over hundre sider, men den rommer mer enn man tror ved første øyekast. Dette er dessuten en bok du bør lese sakte, for hver setning fortjener å bli tatt på alvor. Sånn, nå kan du gå og ringe besteforeldrene dine. NORA HJELMBREKKE

Et slag for den gylne middelvei BOK sakprosa Henrik Syse «Måtehold i grådighetens tid» (Cappelen Damm)

Måtehold er en dyd. Et gammelt fyndord, redusert til lite mer enn en floskel. Filosof og PRIO-forsker Henrik Syse ønsker med sin nye bok «Måtehold i grådighetens tid» å

gjøre noe med dette. Med – som han selv påpeker – fare for å fremstå som gammeldags, søker han å restaurere måteholdets posisjon som en av kardinaldydene. Bokens første del er et hederlig idéhistorisk-basert forsøk på å gi måteholdsdyden innhold, med især begrepsparet selverkjennelse og selvbeherskelse i fokus. Deretter vier Syse boken til egne refleksjoner rundt måteholdets rolle og betydning i dagens samfunn, mer spesifikt på områdene økonomi, seksual- og samliv, krig, miljø og alkohol. Alt han skriver er fornuftig, på grensen til

selvfølgelig. Det hadde vært ønskelig med mer spenstig diskusjon, eksempelvis rundt måteholdets rolle i konfliktområdet mellom finanskrisetiltak og miljøhensyn. For to år siden skulle vi alle redde jordkloden, nå skal vi redde økonomien. Disse to redningsaksjonene har mildt sagt ulike forbruksmønstre knyttet til seg (2009 er før øvrig et bedrøvelig år: Den amerikanske bilindustrien døde nesten; Steinar Lem døde). Jeg savner også refleksjon rundt hvorfor måtehold har blitt mangelvare. Helt på tampen advarer Syse mot at store samfunnsom-

veltninger – selv om de er aldri så gode, som økt likestilling og slaveriets fall – kan føre til tap av viktige grenser og verdier, som nettopp måtehold. Hvor i omveltningsprosessen dette tapet skjer, samt hvordan og hvorfor, gås derimot ikke inn på, noe som grenser til det uredelige. Skal man forfekte pur konservatisme, bør den begrunnes, selv om det ville ha blitt en lengre og annerledes bok. Slik boken er utgitt, er den likevel en velkommen påminnelse om viktigheten av måtehold, og det var vel også hovedintensjonen. MAGNUS GRØNN REITEN

STUDVEST

13. mai 2009

Apropos.

BAKSNAKK

Grinetryne ENKELTE AV OSS er belemret med tårekanaler som er litt, vel, raskere på avtrekkeren enn andre. Enkelte av oss har fortsatt mer til felles med et nyfødt barn enn med et voksent og oppegående menneske når det gjelder tåreproduksjon. Om det er det faktum at jeg er født på en onsdag, og derfor i følge barneregla skulle ha «perletårer» som min gode egenskap som har ført til at jeg gråter lenge før andre overhodet vurderer å slutte å smile, vites ikke. Alt jeg vet er at det er ingenting poetisk og perletåreaktig over det som siver ut når jeg først har kommet i gang.

Nye redaktører.

Dustvest endelig befridd Dagen måtte jo komme: etter et års styring med knallhard og velpolert jernhånd, samt silkemyk og utagerende boblende entusiasme over et glass vin, må omsider ukulturredaktør Alvor Pipegutu og fotosjæf Kråse Molte gå av. I deres sted kommer nynorskfascisten Janni Nordgrønnen og fotofile Mildegunn Hold-Tett, ambassadør for et så strålende humør at en blir instinktivt skeptisk til hennes hensikter. – Eg er ute etter å gjere Dustvest så fundamentalt forskjelleg fra korleis min forgjengar gjorde det som overhodet mogleg, forklarer Nordgrønnen per epost (i og med at ingen faktisk snakker nynorsk, journ. anm.). – Me er eigentleg ganske like i våre respektive lidenskapar: der Alvor elskar sin tysk, elskar eg mitt hovudmål. Og det er nynorsk, nynorsk, nynorsk.

finner i Fjord1-magasinet og tilsvarende gratistidsskrifter som finnes på transportmidler i distrikt-Norge.) Følgelig får Dustvest en uttalt markant distriktsprofil, og Nordgrønnen satser på å øke opplaget til distribusjon i Øygarden, Austevoll og Nordagutu i Telemark. Sistnevnte er valgt utelukkende for å spotte forgjenger Pipegutus bondske aner. Pipegutu selv tar opp igjen tråden som evighetsstudent, og vil i framtiden forsøke å kartlegge sentrale elementer i Joyce, Proust og Fitzgeralds hovedverk med fokus på bruk av adverb og ulike kasus (i tysk oversettelse).

DISTRIKTSVEST Med andre ord blir det mindre reportasjeplagiater av Die Zeit og mer lunt featurestoff på nynorsk (noe a la slikt man

SPRUDLENDE KJEDELIGE BILDER Mildegunn Hold-Tett er en minst like sprudlende fotoredaktør som sin forgjenger Kråse Molte, som i sin tid vant den gje-

Ricks presenterer:

Onsdager

STANDPRESENTERER: UP BERGEN

Fredag og Lørdag

KLYPA

Fredag 15.05

ZAHID ALI SHOW med gjester

dupg n a t S r onsda hve icks R å p For program sjekk www.standupbergen.no Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Nina Karin Monsen mottar Fritt Ordprisen for kontroversielle uttalelser om seksualitet og homofile. Showstart 21.00 Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no Pris 290,00 + avgift

Dørene åpner: 20.30 Showstart: 21.00 Alder: 20år Pris: 200,- + avgift

Quiz night med Antony Hill hver torsdag fra 21.00 www.ricks.no

STUDVEST

ve trønderprisen for mest pasjonert motstand mot konseptet innestemme. – Jeg planlegger å kutte ned på fotografbestanden i Dustvest bare for å understreke min egen kapasitet, sier HoldTett, og smiler ekstremt bredt. – Nå skal det jammen tas mye bilder av kjedelige studentpolitikere! Helst mens de spiller volleyball, fotball, bordtennis eller bridge i gymsalen på Studentsenteret, lover den sportsinteresserte påtroppende. Avtroppende Molte satser på å jage sine mest ektefølte interesser det neste semesteret; nemlig storbyliv, fjellklatring, bestemorsmote og rødvin fra bittesmå søte flasker. – Også kjæm æ til å ta massevis av bilda av gamle vakre menneska, avslutter Molte.

– Hvorfor i helvete har ikke jeg fått den prisen ennå?

OMFORLADELS

studvest@uib.no studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Annonser

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Johan Lie Hammerstrøm johan@studvest.no Telefon: 416 91 523

Øyvind Johnsen Telefon: 992 77 611

Stein Aaserud Telefon 922 68 387 annonse@studvest.no

55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Kulturredaktør

Ann Kristin Stølan Trude Antonie Øvrebøe Sindre Holm Bernt Humberset Hagen Hedvig Elisabeth Andersland Mona Maria Løberg Christer M. L. Bendixen

Mari-Louise Uldbæk Stephan Jannike Gottschalk Ballo Anine Dedekam Moldskred Aud Signe Steinnes Agnete Moland Klevstrand Kenneth Nodeland Eva Myklebust Christoffer Vestli Henrik Wiedswang Horjen Gerd Margrete Tjeldflåt Kristine Næss Thorsen Morten Veland Neslihan Cin Christer Baardsen

Sverre Ø. Eikill Stine-Britt Røshol Janne G. Sørgulen Hilde Sofie Pettersen Håvard Ringen Camilla Mickelson Lous Kristin V. Haugland Magnus Grønn Reiten Anna Ofstad Siri Knapskog Astrid Hauge Rambøl Kari-Anne Jakobsen Nora Hjelmbrekke Benjamin Strandquist Thomas Cook

Halvor Ripegutu halvor@studvest.no Telefon: 930 58 169 Fotoredaktør

Ansvarlig redaktør Matias Helgheim Telefon: 482 22 871

Åse Holte aase@studvest.no Telefon: 414 52 584

Trykk

Data- og nettansvarlig

Mediatrykk

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Grafi sk utforming

Anja Ødegård Illustratører Lars-Oskar Dale Inger Sommerfelt Ervik Anders Emil Sommerfeldt Åge Petterson

Fotojournalister: Adrian Budal Søgnen Camilla Holm Birkeland Hildegunn Holtet Line Andreassen Silseth Berit Bye Emil W. Breistein Erlend Ronold Rebecca Sakshaug Hoseth Arne Vegar Pedersen

MED SKARLAGENSRØDE øyne, sikkeltråder mellom leppene og maskara ned til navlen hulker jeg meg gjennom en hver emosjonell sving livet har å by på. Jeg har opptil flere venner som nekter å se triste filmer på kino med meg. Det er visstnok direkte pinlig når de høylydte klynkene starter. DE ER IMIDLERTID IKKE trygge for fare av den grunn. Jeg har også begynt å gråte av både nsb- og tine-reklamer. «Lillefot og vennene hans» fikk jeg aldri sett ferdig som barn, fordi gråten ble så hysterisk at foreldrene mine fryktet at jeg skulle stoppe å puste. Til og med Olsen-banden var kritisk område: Det er jo så trist når de krangler. OG DU MÅ ENDELIG ikke tro at reaksjonen er avsatt til underholdning av en viss kvalitet. Så lenge det involverer en følelse godkjenner kroppen min det som grunn til tåreproduksjon: I vinter leste jeg en bok med kvalitetsnivå som en ringetone-reklame. Fordi jeg hadde fått den i julegave tok jeg meg bryet med å lese den ut, men det er definitivt det største makkverket jeg noen gang har fullført. Dette forhindret meg imidlertid ikke fra å vrenge saltvann ned i hodeputa da den ene hovedpersonen tok livet av sitt nyfødte barn. ENKELTE HAR TIL OG MED gått så langt som å anklage meg for å bruke tårene som en hersketeknikk i diskusjoner. Dette kunne imidlertid vanskelig vært fjernere fra sannheten. De som tror gråt kan fungere på denne måten har åpenbart aldri prøvd å komme gjennom med et saklig argument, mens stemmen rykker stadig mer, pusten kryper lenger opp i halsen og frustrasjonen vokser i takt med innsjøen som demmer seg opp rett innenfor øyekroken. HVA SOM HAR FØRT til denne denne fullstendig løpske produksjonen av overflødig kroppsveske vites ikke, men det har definitivt blitt verre med årene. Etter at jeg tippet tjue har hvert år som legges til bare ført meg nærmere en tilværelse som konstant premenstruell fjortenåring, og her en dag kjente jeg det rykke i tårekanalen under «Paradise Hotel». Hvis det finnes medisinering mot dette vil jeg ha den. Jeg vil ha den nå, før det er for sent.

Akustisk vår: Finn Kalvik Madam Felle, 2200

KLUBB: Hiphop med fem ulike artistar Det Akademiske Kvarter - NG2, 2230

Don’t Believe The Hype Silver, 2200

FREDAG Lama. Support: Øzz & The Islanders Hulen, 2230

Melody Club (SE) USF Verftet, 2100

Fjorden Baby! Garage, 2230

LAURDAG Fjorden Baby! Garage, 2230

The Kidz Want House feat. Lil’ Wolf Det Akademiske Kvarter - NG2, 2300

KLUBB: Hulen, 2100

Retrorocket Digitalo Edvard Griegs plass, 2300

SØNDAG Ja, vi elsker Grieghallen, 1400 Forsvarets Musikkorps Vestlandet

Swing’n’Sweet: Fedrelandsjazzen Klar Bar, 1400

MANDAG Voksne Herrers Orkester med gjester Logen Teater, 21.00.

TYSDAG Naked

Café Opera, 22.00. Akustisk jam med Renette Marshall og Yngvar Flatøy med gjester.

Swing’n’Sweet: Bodil Eldhuset Klarbar, 1400

KLUBB

Indieaften XII: 2-årsjubileum

Garage, 22:30

Wineyard

Landmark, 2000

TurboFest Arenum, Hall B, 2000 Turbonegro. Oppvarmarar: Heroes and Zeroes.

The Soul Express Orchestra

ONSDAG

FILMKLUBB Cinemateket USF, ons 1900 Regi: Giuseppe Tornatore, Italia/ Frankrike, 1989

Bind meg! Elsk meg! Cinemateket USF, tor 2100 Regi: Pedro Almodóvar, Spania, 1990

Den Fabelaktige Amélie Fra Montmartre

Det Akademiske Kvarter - NG2, mån 1800 Regi: Jean-Pierre Jeunet, Frankrike/ Tyskland, 2001

SCENE Holberg x 3

HiB, avd. lærerutdanning, ons (13.5) 1900, tor 1200 og 1900, fre 1200 Drama 60 studiepoeng spelar Jeppe på Bjerget, Den Stundesløse og Erasmus Montanus.

Greit`est Hits og ein Harold Rick’s Visekjelleren, søn 2000 Improvisasjonsteater av studentduoen Crimepro

En anarkists tilfeldige død

Studio USF, ons (13.5) - lau 19.30. Av Dario Fo. Studentteateret Immaturus. Kvar dag til 16. mai.

Klypa 2009

Rick’s Teater, fre-lau 2100

Kaos galleri og verksted, til 29. mai Sjablongraffiti.

Brole

13.mai - 20.mai 2009 Thomas N. Ryste.

StandUp Klubb

Rick’s Visekjelleren, ons (13.5) 2100 Jonna Strøme. Rick’s Visekjelleren, fre 2100 Med Christoffer Schjelderup og Anders McAuley frå Stand Up Bergen.

Borggården USF, til tor 14. mai Illustrasjonar til utdrag av Bjørn Sortlands tekstar frå «Fallskjermhopparen og togføraren løyser kryssord».

Bjørn Sortland og Line Hvoslef

Galleri Neptun, til tor 14. mai Måleri.

Bjørg Thorhallsdottir

Kvinnene fra Troja

Connie Solberg

Zahid Ali Show

Den Nationale Scene - Småscenen, mån-fre 2000, lau 1800 Av Euripides, i versjon av Don Taylor. Regissør: Bentein Baardson.

Galleri 3,14, til 31. mai «Seven Intellectuals In Bamboo Forest». 5 filmar.

Yang Fudong

Bryggen museum, til 16. mai Draumane og mareritta våre. Fotografi tekne av palestinske ungdomar i flyktningeleiren Aida ved Betlehem.

Our Dreams and Nightmares

Galleri Fisk, til 17. mai

Kristin Austreid og Susanne Sundfør

Bergen byarkiv, Hansaparken, ut året Einar Oscar. Schou og Den Nationale Scene

En arkitekt tegner et teater

Det Akademiske Kvarter - NG2, til 18. mai Svart-kvitt-fotografi.

Fotoelevane på Fana Folkehøgskule

Lille Atelier, til 31. mai Måleri.

Rett i lommen

Den Nationale Scene - Store Scene, mån-fre 2000, lau 1800 Av Michael Cooney. Regissør: Nils Vogt.

Stand Up Bergen: Klubbkveld Rick’s Visekjeller, ons (13.05) 2100 ØJonna Støme, Christoffer Schjelderup, Grim Moberg, Pål Rønelv. Konferansier: Roar Brekke.

17.mai-matiné

Den Nationale Scene - Store Scene, søn 1300 .

UTSTILLING Making a Scene

Kunstakademiet, tor 1600, fre 1200, lau 1100 Avgangsutstilling Kunsthøgskolen i Bergen

Klosteret 5, lau 12-17 og søn 13-17 T-skjorter, smykker, øyredobbar og mykje anna som vert laga av verkstadskollektivet.

KNOT - Open verkstad

Nordnes bydelshus, ons 1730 Speling kvar onsdag i andre etasje. www.spillby.com/bergen

Bergen Brettspillklubb

DEN FABELAKTIGE AMÉLIE FRA MONTMARTRE. Måndag 1800 på Det Akademiske Kvarter - NG2.

Hanne Borchgrevink

Galleri Bouhlou, til 14. juni Måleri.

Studia, Studentsenteret, tor 1530 Bokpresentasjon. Om anarkismen, peronismen og kampen mot nyliberalismen. Tangooppvisning med Bergen Tango.

«Fra Evita til Cristina»

ANNA

Galleri Gathe, ons og fre-søn 12-16, tor 14-18 «Friezed Blondie in the forest». Måleri.

Unni Askeland

Galleri M, Jakobsfjorden, 24. mai Måleri.

Terje Løvaas

Galleri Format, til 7. juni Objekt i tre, epoksy og gips.

Hulen, 2000

Pacific Bar, 2100 Kvar onsdag.

Latino-/salsakveld

KLUBB:

USF Verftet - Røkeriet, 2000 Den første av 11 netter med jazzmusikk.

Marianne Berg

KVINNENE FRA TROJA. Spilles på Den Nationale Scene måndag til fredag klokka 2000 og laurdag klokka 1800.

Nattjazz: Nils Petter Molvær

Hiawata! og Professor Pez

Cinema Paradiso

KULTURVEKA

LAMA. Fredag på Hulen 2230.

ONSDAG KLUBB: Latino-/salsakveld Pacific Bar, 2100 Kvar onsdag.

TORSDAG Ophelia Hope og Scotoma Hulen, 2230

Inside / Hinsides, 2200 Support: Akeron.

FJORDEN BABY. Spiller på Garage fredag og laurdag.