Studvest 2009 17 by Studvest

is h

SIDE 3

SIDE 21

SIDE 33

– Drepende kjedelig

Skaper seg et navn i Bergens gater

– Utenlandske tiggere er ikke onde

EMINEM

GATEKUNST

.s w

sommer magas

Musikkanmeldelse

NORA HJELMBREKKE

Tema

Kommentar

STUDVEST

ONSDAG 20.MAI 2009 Nr. 17, årgang 65 Uke 21 www.studvest.no

Innbruddsbølge på Høyden. Foto: ÅSE HOLTE

Rasert og rundstjålet

Fire diktere i bybildet.

POESI

SIDE 14 til 17

NYHET

FULL UENIGHET OM REGNINGA Kommunen pålegger SiB å bygge vei til Grønneviksøren. De vil imidlertid ikke ta kostnadene. SIDE 6

OMSTRIDT REKTORVALG GODKJENT SIDE 9

KULTUR

SIDE 4 og 5

Foto: ÅSE HOLTE

Samtidig ble flere rom rasert av gjerningsmannen. UiB har ingen oversikt over hvor mye tyveriene koster universitetet. Foto: ÅSE HOLTE

Masterstudentene fra sammenlignende politikk fikk frastjålet datamaskiner og personlige eiendeler.

VI GIR DEG FESTIVALGUIDEN Bergensband og bølgeskvulp. SIDE 28 og 29

20. mai 2009

Synspunkt.

Sirkus Rybak MORTEN VELAND Nyhetsjournalist

HVOR MYE AVISSTOFF klarer de norske mediene å skape ut av en person? Etter at Alexander Rybak vant den norske finalen i Melodi Grand Prix, kan det virke som avisene, med VG og Dagbladet i spissen, har prøvd å overgå hverandre i hvor mye de klarer å skrive om han. Det er til nå skrevet nesten 2000 saker om Rybak bare på norske nettaviser. For det skal gjerne smis når jernet er varmt. Noen av overskriftene er «– Liker russiske kvinner», «– Glad jeg er singel», «– Alexander er en storsjarmør», «Ba med jente på kino», også videre. Mediene har endevendt alle kriker og kroker for å finne alt som kan skrives om Rybak. DA DE STORE tabloide avisene fikk vite at Rybaks

vinnerlåt i Melodi Grand Prix handlet om en tidligere kjæreste, som nå var forlovet med en annen, tok det helt av. Dagbladet valgte å «avsløre» hvem det er Rybak synger om i sangen «Fairytale». De kjørte like så greit saken på forsiden med tittelen «Her er hun!», hvor de presenterte eks-kjæresten som kan bekrefte at Rybak var hennes første kjærlighet og at hun skal heie på Rybak i finalen. Går avisene for langt når de jakter på privatpersoner som eks-kjærester, gamle venner og lærere som kan si noe om privatlivet til kjendiser

Man må kunne spørre seg om vi trenger et eget Rybak-bilag hver dag.

STUDVEST

Leder. UiBs behandling av rektorvalget skader universitetets rykte.

Et omdømmeproblem DET ER IKKE RENT lite som har kommet opp i dagen etter at rektorvalget ved Universitetet i Bergen (UiB) har blitt avholdt. At to kryptologistudenter testet sikkerheten på valgsystemet, uten å varsle på forhånd, har blitt vinklet på alle mulige måter i media den siste uken. At man kaller det å åpne et nytt vindu for «hacking» er vel heller et produkt av media enn av «hacking». NÅR DET ER SAGT, demonstrerte kryptologistudentenes for-

søk på å manipulere valgssystemet at det var skremmende lett. Systemet serverte sågar nesten all informasjonen man trengte ved å gi detaljerte feilmeldinger direkte til brukeren, som egentlig burde vært forbeholdt IT-avdelingen.

MEN «ANGREPET» ble avdekket. Nettopp fordi noen satt og sjekket etter uregelmessigheter mens valget pågikk. Alle vet at ved urnevalg kan man ikke sitte og se ned i valgurnen mens valget pågår, feil og mangler blir avdekket ved opptellingen av stemmene. At noen satt og overvåket stemmene og hadde tilgang på hvordan stillingen mellom kandidatene lå an, og tilogmed hvem som stemte på hva er under enhver kritikk. DET MEST KRITIKKVERDIGE ligger likevel i hvordan UiB og

da særlig Valgstyret har håndtert disse problemstillingene. Ansvarsfraskriving over hele linja er det som har møtt Studvest i sin oppnøsting av saken. Det ligger sikkert ingen onde intensjoner bak dette, men derimot bare arrig trassighet, og man kan spørre seg om det ikke er en liten dose uvitenhet også.

NÅR MAN FØRST har bestilt ekstern granskning av valget

og rapporten konkluderer med grove brudd på anonymiteten og usikkerheter som aldri kan stadfestes, så burde man ta dette inn over seg. Det blir ikke mindre problematisk ved at Valgstyret, som har mottatt det meste av kri-

tikken for valgkaoset, var organet som skulle vurdere om valget kunne godkjennes etter at rapporten var mottatt. – MANGEL PÅ BEVIS, oppgir Valgstyrets leder som grunnen til at valget ble godkjent. Det ligger iallefall nok bevis på bordet for at enhver som hadde til intensjon å velte rektorvalget kunne gjort det relativt enkelt. Om noen har gjort det, får vi tydeligvis aldri vite, men en litt mer ydmyk holdning til egne feil og en større vilje til å gå eget system i sømmene burde ha vært utvist for lenge siden. Universitetets mangel på selvkritikk gjør at det hele ser skittent ut fra utsiden, og det omdømmetapet er det studentene som må lide for.

God sommer! ET NYTT SEMESTER er over. Finanskrisen har preget halv-

året, også for studentpolitikken. Diverse krisepakker har gitt byggestart til odontologibygg, flere studieplasser og generelt økte bevilgninger. Opposisjonen er ikke fornøyd. Til høsten blir det valg, et valg som er spennende både som landsborger og student. Da er vi på plass igjen, med første ordinære utgave den 19. august. Er du interessert i å påvirke dagsorden i studentbergen, se utlysing av stillinger i dette nummeret og søk på jobb i Studvest neste semester.

FERIEN KAN NYTTES til så mangt, for eksempel festivalliv,

eller noen av de mange andre aktivitetene vi tipser om i dette nummeret.Vi mistenker likevel at mange heller sliter vekk mye av ferien i sommerjobb. Uansett hvor og hva – nyt sommerdagene!

som Rybak? Er det slike nyheter som skal være nyheter i dagens mediebilde? Se & Hør har tidligere uttrykket ønske om å bli behandlet som en avis, men det kan være på tide at de største avisene uttrykker sitt ønske om å bli et sladre- og kjendismagasin. AT DE STØRSTE avisene har blitt mer og mer tabloide med tiden er ingen hemmelighet. Men er det slik at det viktigste i nyhetsbildet fremover er de kuriøse sakene som handler om underholdningsverdi fremfor nyhetsverdi? Det er i hvert fall liten tvil om at avisene i dag ønsker å nå ut til et så bredt publikum som overhodet mulig. Det er forståelig at avisene prøver å gå nye veier for å solgt flere aviser i disse harde nedskjæringstidene blant norske mediebedrifter. Allikevel må man kunne spørre seg om vi trenger et eget Rybakbilag hver dag. Det blir spennende å se hvem som blir avisenes nye kjendis-prosjekt om en måneds tid, når avisene har avdekket om Rybak forsatt er glad for å være singel, om folket forsatt ser på ham som en storsjarmør, og ikke minst hvilken jente Rybak skal ha bedt med ut på kino. Vi vet i hvert fall hvor vi må gå for å finne ut dette i fremtiden.

Tips oss! studvest@uib.no Ansvarlig redaktør: Matias Helgheim matias@studvest.no Foto: BERIT BYE

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar. Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis. Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Anne Gro Vea Salvanes, Sigmund Grønmo og Kari Tove Elvbakken viser at ledelsen ved UiB vet å feire 17. mai med stil.

STUDVEST

20. mai 2009

Kommentar. Hvorfor er det greit å behandle utenlandske tiggere som dritt?

Litt anstendighet, vær så snill Nora hjelbrekke Kulturjournalist

og solidariske, men når det kommer til utenlandske tiggere går det liksom en grense. Uttrykket «organisert tigging» har fått merkelig godt feste i språket vårt, og på mange måter blitt ensbetydende med tiggere av synlig ikke-norsk opprinnelse. Vi er opplært til å være kritiske overfor sannheter som presenteres oss, men når det gjelder synet på østeuropeiske tiggere, har vi slukt det som har blitt presentert med søkke og snøre. Til tross for enkelte stemmers iherdige forsøk på å nå gjennom med noe annet, er offentligheten enig om at de østeuropeiske tiggerne er organiserte, at de tjener bedre enn de fleste norske arbeidstakere, og gjerne at de sannsynligvis er litt onde, også. Hvis man spør hvor folk har dette synet fra, refereres det gjerne til en eller annen avis/sak de har sett en gang, men at én journalist har gravd opp noen få mennesker som samarbeider, er ikke det samme som at alle med skaut er en del av en stor internasjonal mafia. Hildegunn Brattvåg er sosiolog, og har undersøkt forholdene rundt tigging, som en del av et forskningsprosjekt i regi av Kirkens Bymisjon. Til BA uttaler hun at tiggingen ikke er organisert, og at synet på de utenlandske tiggerne sannsynligvis henger igjen fra en gammel og stigmatiserende oppfatning av rumenere som kriminelle. Dette har hun sagt før. Forskningsprosjektet ble gjen-

Illustrasjon: ÅSE HOLTE

Vi vil så gjerne framstå som åpne

nomført i 2006 og 2007, og siden har det med ujevne mellomrom blitt referert til. Likevel kan det

Tilsynelatende har vi ikke kommet oss lenger enn at vi baserer menneskeverd på opprinnelse. virke som om det er nyhetssakene om den ene utenlandske tiggeren som jukset seg til en dysfunksjo-

nell fot folk husker. Linjen mellom de norske tiggerne og de utenlandske er tynn, men tydelig. Folks holdning til de to gruppene er markant forskjellig. Mens det er synd på de norske er de utenlandske en trussel mot et hyggelig bybilde. Hva vil vel turistene tro om oss? Det er nesten så man skulle tro at det fra de store byenes administrasjoner og innbyggere stadig undertrykkes et ønske om å henge skilt med påskriften «ikke egentlig vårt ansvar» på de utenlandske tiggerne.

Hvis man likevel tenker gjennom

Jeg kjøper to prom-kjoler fordi jeg skal til to proms. Så da må jeg spare penger på å ta t-banen istedet for limousin.

De startet dagen med å være redde for at vi bruker for mye - men før kl 14 mener de at vi bruker for lite.

Christine Mariani, student, til New York

Kristin Halvorsen, finansminister, om

Daily News om finanskrisens nådeløse

FrPs budsjettklager, i et nettmøte der

innvirkning på studenthverdagen.

hun ellers kunne avsløre at ja, hun liker

akkurat hvorfor det skulle være så mye bedre å gi til norske tiggere enn utenlandske kan holdningen fort virke fullstendig uforståelig. Det finnes ingen argumenter, i hvert fall ingen oppegående mennesker vil vedkjenne seg. Det er oss og dem, det som kunne vært oss eller noen vi kjenner, og det som er fjernt fra vår trygge norske virkelighet. Europas fattigdom inntar gatene våre, og tilsynelatende har vi ikke kommet oss lenger enn at vi baserer menneske-

verd på opprinnelse. Du kommer ikke til å blakke deg hvis du gir litt penger en gang i blant, men du er også i din fulle rett til å la være. Bare ikke klag over at de finnes, og ikke ta utgangspunkt i at alt disse menneskene vil er å gjøre livet ditt litt mer miserabelt. Tenker man to hakk lenger er det heller ikke så vanskelig å forstå at det er ikke deg det er verst for når du blir spurt om penger fra en fremmed.

Sitert. Fra media de siste dagene.

Jo mer vi trykker, desto mer får vi. Knut Olav Åmås, debattredaktør i Aftenposten, tar imot flere debattinnlegg og kronikker fra studenter enn før, men håper på fortsatt økning. (Universitas)

Nå blir det ekstra moro å møte min spanske kollega Zapatero. Jens Stoltenberg, foran møtet med Spanias statsminister, reiser spørsmålet: Kan Super-Rybak også gi utenrikspolitisk seier? (NTB)

Rybak hun også. (VG Nett).

Bjarne Håkon Hanssen har sovet på vakt. Erna Solberg, Høyre, «ringte opprørt» til Dagbladet etter historier om folks lange ventetid på rettmessige utbetalinger fra NAV. (Dagbladet)

20. mai 2009

NYHET

UIB VENDER SEG MOT OMVERDENEN

•

Universitetet i Bergen (UiB) er det første universitetet i Norden som nå legger frem en omfattende handlingsplan for hvordan det skal forholde seg til samfunnet og næringslivet. En viktig del av planen er å opprette et eget kontor som skal formidle kontakt mellom universitetets ressurser og næringslivet. Som en del av planen skal Høgskolen (HiB) og UiB samarbeide om å etablere spesielle tematiske mastergrader som kan rekruttere studenter på tvers av institusjonene. Bakgrunnen for satsningen er rektor Sigmund Grønmos ønske om en tydeligere regional forankring.

Brann på Fantoft.

Ignorerer brannalarmen

Innbruddsbølge på Høyden.

Frastjåle Natt til 17. mai ble en lesesal endevendt og et seminarrom rasert på Høyden. UiB mistenker at tyven kom inn via et stillas. Tekst: TORILL SOMMERFELT ERVIK Foto: ÅSE HOLTE

– Akkurat nå tenker jeg mest «hva var det jeg skrev forrige uke?», sier Ole Jakob Totland. Da tyver tok seg inn i lesesalen i Rosenbergs gate 35 natt til 17. mai mistet han ikke bare en bærbar pc. Også alt masterstudenten i sammenlignende politikk har skrevet siden forrige backup ble borte. Oppgaven skal leveres 20. mai. – Jeg har snakket med instituttet som vil gi meg ekstra tid hvis jeg trenger det. Akkurat nå er jeg ikke så opptatt av hva som skjedde. Jeg vil bare bli ferdig, sier han oppgitt.

BEKYMRET. Psykologistudent Maria Klæt Gjersheim, trives veldig godt på Fantoft, men brannen har gitt henne grunn til bekymring.

Brannalarmen går så ofte på Fantoft at studentene ikke reagerer på den. I forrige uke var den imidlertid helt ekte. Tekst: NESLIHAN CIN Foto: ÅSE HOLTE

– Vi oppfatter selve brannen som lite alvorlig, men at det i det hele tatt oppstod en brann oppfatter vi som svært alvorlig. Derfor er forholdet anmeldt til politiet og er under etterforskning, sier direktør for studentboligene, Thorbjørn Haug. Det var natt til torsdag i forrige uke, at det brant i H-oppgangen til en av blokkene på Fantoft. Årsaken til brannen er ikke klarlagt.

INGEN REAGERER Marie Klæt Gjersheim studerer psykologi ved Universitetet i Bergen. Hun forteller at det luktet brent i oppgangen, men at hun ikke trodde det var alvorlig, fordi brannalarmen utløses ofte. – Brannalarmen går generelt ofte. Og i høst gikk den spesielt ofte. Hvis den går om natten, blir jeg som regel bare liggende, sier Gjersheim. Skrekkscenarioet er at alle studentene forholdt seg passive under en alvorlig brann. Haug hos SiB mener sannsynligheten for det er liten, og forteller at det har blitt holdt opplæringskurs for å unngå at slike situasjoner oppstår. – En stor brann vil ikke skje, fordi vi er koblet direkte til brannstasjonen. De er raskt på plass når brannalarmer går. På den annen side har jeg forstå-

STUDVEST

else for at studentene ikke bryr seg så veldig da brannalarmen gikk ofte i høst. Det blir et «rop om ulv», sier Haug.

TROSSER REGLEMENTET SiB har forbud mot røyking inne. Men det er ikke utelukket at noen kan ha påsatt brannen eller røyket inne. – Hvis dette er tilfellet, er det mangel på respekt og lojalitet i forhold til sine naboer og i forhold til den faren de potensielt kan utgjøre for medstudentene, sier Haug. Gjersheim synes det er respektløst hvis studenter røyker inne, og sier det er bekymringsverdig om medstudenter er brannstiftere. – Vi har etablert gode alternativer utendørs for de som ønsker å røyke. Vi informerer jevnlig om forbud og farer med innendørs røyking, sier Haug.

En av de andre masterstudentene overrumplet tyven søndag morgen. Da la han fra seg en sekk full av tyvegods og løp.

Han kom som nummer to til lesesalen morgenen 17. mai. I sekken som ble forlatt lå blant annet kameraet og visakortet hans. – Det er ganske vanlig å legge ting igjen her. Man må jo tross alt gjennom to dører som krever nøkkelkort for å komme inn sier han.

KLATRET OPP STILLASET Politiet var på åstedet lørdag morgen og tok avstryk som skal sendes inn for å sikre eventuelle DNAbevis. – I utgangspunktet blir det ikke gjort noe mer før vi har får resultatene tilbake, sier Laila Jespersen ved Bergen sentrum politistasjon. Ifølge driftsavdelingen ved Universitetet i Bergen kom tyven seg sannsynligvis inn via stillaset som dekker hele fasaden til Sofie Lindstrøms hus. – Deretter knuste vedkommende et vindu for å komme seg inn, sier driftsleder for område 2, som omfatter hele Nygårdshøyden, Otto Andreassen. Han bekrefter at det er gjort innbrudd i flere rom, men vil ikke uttale seg om hvilke eller i hvor mange. – En del av studentenes personlige effekter skal ha blitt stjålet, men det har vi ingen oversikt over. Dessuten er en projektor borte og en stor del av taket i et rom ødelagt. Saken kommer til å bli anmeldt, sier Andreassen.

Martin Larsen Hirth, masterstudent..

OVERRUMPLET TYVEN I tillegg til laptopen ble Totland frastjålet en ipod. Så vidt Studvest vet skal også to andre studenter ha blitt frastjålet laptopene sine. I tillegg skal en god del småelektrisk utstyr ha forsvunnet fra den endevendte lesesalen, og fagutvalget ved sammenlignende politikk skal ha mistet et pengeskrin med rundt tusen kroner. I et seminarrom har en projektor blitt revet ned fra taket, med det resultat at store deler av takplatene og taklampene har falt ned. – En av de andre masterstudentene overrumplet tyven søndag morgen. Da la han fra seg en sekk full av tyvegods og løp. Hun forsøkte å ta tyven igjen, uten å lykkes, sier Martin Larsen Hirth.

Faksimile Studvest nr.14, 2009

STUDVEST

20. mai 2009

SKIPPERTAK FOR ALLE

DOPER SEG FØR EKSAMEN

I disse eksamenstider er det viktig å fokusere på skippertakstriks, ifølge nettavisen Brostein. Mental innstilling er vistnok det viktigste for å komme seg helberget gjennom eksamen, men også kollokvier, tankekart, generell oversikt, selvtesting og læringsmål skal tydeligvis gjøre skippertaket enklere. Studentpolitiker Kjetil Vevle står frem som selverklært skippertaksstudent og uttaler: – Jeg begynner som oftest å lese tre uker før eksamen, men det pleier likevel å gå bra. En siste advarsel: ikke les om natten. Søvnmangel fører nemlig til jernteppe på eksamen, blir vi fortalt.

Stadig flere studenter doper seg for å takle det store presset rundt eksamenstida. Det er den engelske avisa The Times som melder at flere studenter tar medisiner som inneholder amfetamin for å komme seg gjennom studiehverdagen. Amfetamin er vanligvis brukt til å behandle pasienter med ADHD eller søvnproblemer. Avisen omtaler også flere studier som viser at mellom 8 og 20 prosent av studentene har brukt medikamenter for å forbedre prestasjonen sin. Også i Norge har det tidligere blitt påvist at studenter tar amfetamin for å komme seg gjennom studier, ifølge Nettavisen.

•

et masteroppgaven

LITEN TRO PÅ OPPKLARING. – Det er jo bare ting. Nå er jeg mest opptatt av å bli ferdig med masteroppgaven min, sier Ole Jakob Totland. Han tviler på at han kommer til å anmelde tyveriet.

UiB har ikke oversikt Universitetet vet ikke hvor mye som stjeles fra egne bygg. Tekst: CHRISTER BAARDSEN

Studvest har tidligere skrevet om pc-er, styringspaneler og projektorer som forsvinner fra Universitetet i Bergens (UiB) bygg. Men nøyaktig hvor mye disse tyveriene koster UiB finnes det ikke tall på.

– Det er ingen enkelpost i regnskapet vårt som viser hva som stjeles, sier regnskapssjef Kirsti R. Aarøen ved økonomiavdelingen. – Eiendeler føres inn i et utstyrsregister når de kjøpes. Utstyr som selges, kastes, ødelegges eller eventuelt stjeles føres ut av registeret og kostnadføres dersom de fortsatt har en restverdi. Årsaken til hvorfor utstyr kostnadføres spesifiseres ikke i regnskapet, forklarer Aarøen.

Heller ikke ved Eiendomsavdelingen kan man si noe om hvor mye som forsvinner. – Vi har ikke oversikt over nøyaktig hva som stjeles. Det er fakultetene selv som anmelder tyveriene, sier senioringeniør Tore Andersen. Førsteamanuensis i bedriftsøkonomiske fag ved Universitetet i Stavanger, Helge Mauland, synes det er rart at UiB ikke fører inventarfortegnelser.

– De burde i hvert fall hatt en kvalifisert oppfatning av hvor mye som forsvinner, sier han. Ved ledelsen i UiB er de underrettet om situasjonen og vurderer nå om noe bør gjøres. – Det gir oss grunn til å tenke over om vi burde hatt en slik oversikt nå når dere tar det opp. Vi ser helt klart problemstillingen, sier universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken.

SELVASSURANDøR

• UiB er som statlig institusjon selvassurandør.

• Det vil si at de ikke har

avtale med forsikringsselskap og må derfor dekke alle kostnader knyttet til tyveri selv.

• UiB har som rutine at alle tyverier politianmeldes.

20. mai 2009

STUDVEST

NYHET Grønneviksøren.

Revidert nasjonalbudsjett.

Veitrøbbel for nye Krev studentboliger frie m Bergen ble tildelt 420 ekstra studieplasser og 11,6 millioner i revidert nasjonalbudsjett. - De frie midlene strekker ikke til, sier UiB-rektor Sigmund Grønmo. Tekst: JANNIKE GOTTSCHALK BALLO og ANINE DEDEKAM MOLDSKRED

– Regjeringen er samlet om å ta den økte søkningen til høyere utdanning på alvor. Derfor bevilger vi tilsammen 4200 studieplasser hvor realfagene og lærer- og sykepleierutdanningen blir prioritert, sier minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland.

Vi er i en presset økonomisk situasjon Sigmund Grønmo, UiB-rektor.

Av de 4200 ekstra studieplassene får UiB 255, HiB 155, Kunsthøgskolen i Bergen 15, mens NHH ikke får noen plasser.

Tomten. Slik er status på byggetomten SiB planlegger å bygge 500 nye studentboliger på. Kostnadene er ikke avklart, men byggingen vil likevel starte.

Ny infrastruktur på Grønneviksøren har gitt SiB en regning på over 15 millioner de ikke klarer å betale. Likevel begynner byggingen av 500 nye studentboliger i juni. Tekst: CHRISTOFFER VESTLI Foto: LINE ANDREASSEN SILSETH

Velferdstinget har fått ja fra Kunn-sBergen kommune og Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) har ennå ikke kommet til enighet om hvem som skal bære kostnadene vedrørende ny infrastruktur på Grønneviksøren. Ettersom flere andre aktører også bygger på tomten, er det blant annet behov for å legge en ny vei. Ifølge kommunen skal utbyggerne selv betale for dette.

15 MILLIONER I alt skal en prislapp på 112 millioner kroner fordeles mellom utbyggerne, og SiB må ifølge kommunen ta sin andel på rundt 20 prosent. – SiB er en av flere utbyggere

på Grønneviksøren, og vi har lagt til grunn at SiB skal ta sin relative andel av infrastrukturkostnadene som utbyggingen forutsetter. Deres andel ligger i mellom 15-17 millioner. Dette er SiB informert om i hele prosessen, sier Geir Haveraaen, seksjonssjef for klima, miljø og byutvikling i Bergen kommune. SiB er imidlertid av en annen oppfatning. – Dette er fortsatt ikke avklart. Vi er fremdeles i dialog med kommunen om dette, sier SiB-direktør, Egil T. Pedersen.

Dette er fortsatt ikke avklart. Egil T. Pedersen, direktør i SiB.

– Boligmarkedet i Bergen er hardt presset, og mange studenter må ta til takke med leiligheter som ikke holder mål og er alt for dyre. Bergen kommune må ta ansvar og tilrettelegge for at flere studentboliger blir bygget, sier hun. Det mener kommunen at de i stor grad allerede gjør. – Bergen kommune er opptatt av å legge tilrette for studentboliger, og bedre boligsituasjonen for studentene. Kommunen har derfor avsatt et areal på Grønneviksøren, og stiller dette arealet gratis til disposisjon for studentboligbygging. Markedsverdien er alternativ, og ligger på mellom 50 og 80 millioner. Kommunen har også forsert planarbeidet for dette området, sier Haveraaen.

FORURENSNING – SIB I SÆRSTILLING Velferdspolitisk ansvarlig i Norsk Studentunion ved Universitetet i Bergen (NSU-UiB), Katrine Sirnes Hjellum, mener kommunen må bidra til å styrke boligtilbudet for studenter, og at SiB følgelig burde stå i en særstilling i forhold til private aktører.

Tidligere i år kom det også frem at byggetomten var svært forurenset, noe som gjorde byggekostnadene langt høyere enn planlagt. Det ser nå ut til at disse utfordringene løses. – Utbyggingen vil, så langt jeg har forstått SiB, skje på en slik måte at forurensingen i grunnen

håndteres i tråd med anbefalingene i rapporten om forurensingen, sier Haveraaen. SiB ser derfor også lyst på prosjektet, selv om ikke alle kostnadene er avklart. – Kommunen holder på å flytte ut av tomten, og vi regner med å begynne grunnarbeidet mellom 15. og 20. juni. Kostnadsrammen på 600 000 kroner per boenhet gjelder fremdeles, og vi ønsker ikke å bygge dyrere enn dette, sier Pedersen. Han tror ikke på at prosjektet vil kunne utsettes som en følge av uenighet rundt kostnadene.

STUDENTBOLIGER På GRøNNEVIKSøREN

• 500 nye studentboliger skal bygges på Grønneviksøren av arkitektfirmaet 3RW. • Prosjektet har vært utsatt grunnet store mengder miljøgifter på tomten.

• Byggestart er ifølge SiB i midten av juni.

– BARE HALVPARTEN Regjeringen øker i tillegg de frie midlene med til sammen 80 millioner kroner. Universitetet i Bergen (UiB) får 7,9 millioner, Høgskolen i Bergen (HiB) får 2,1 millioner og Norges handelshøyskole (NHH) 1,1 millioner. – Vi øker de frie midlene for å gjøre institusjonene bedre i stand til å ta i mot det økte antall studenter, sier Aasland. UiB-rektor Sigmund Grønmo påpeker at beløpet på 96,6 millioner kroner som regjeringen har satt av til å finansiere økningen i studieplasser bare utgjør halvparten av det som trengs til en fullfinansiering. – Får vi ikke økt dette beløpet, spiser økningen i studieplasser opp hele økningen i basisfinansieringen. Ekstrabevilgningen UiB har fått på 7,9 millioner er også nokså beskjeden, sier Grønmo.

– SVEKKER KVALITETEN Han mener det er viktig at det satses på utdanning i tider med høy arbeidsledighet og nedgang i økonomien. – UiB må påta seg det ekstraordinære løftet, til tross for at vi er i en presset økonomisk situasjon, sier Grønmo.

STUDVEST

20. mai 2009

NYHET

ver større økning i midler Grønmo mener imidlertid det er en forutsetning at studieplassene fullfinansieres. – Man må heve studiesatsene og bevilge hele satsen fra første studiedag. I dag må Universitetet vente på en del av bevilgningene til studiepoengene er avlagt. Det går utover studiekvaliteten, sier Grønmo.

KUNNSKAPSMILLIARD Leder i Norsk Studentunion, Ingvild Reymert, er enig med Grønmo i at de frie midlene til høyere utdanning må økes kraftig. – Revidert nasjonalbudsjett er et steg i riktig retning, men universitets- og høgskolesektoren har behov for mye mer enn 80 millioner.

Underfinansieringen har ført til kutt i utdanningskvaliteten, derfor har vi krevd en kunnskapsmilliard i frie midler i statsbudsjettet for 2010, sier Reymert. Også HiB ønsket seg mer å rutte med. – 155 studieplasser er mer enn vi hadde håpet på, men i frie midler får vi for lite i forhold til Universitets- og høgskolerådets krav på 400 millioner på landsbasis, sier HiB-direktør Nils Mæhle.

Frie midler

Studieplasser

UiB HiB NHH KHiB Haraldsplass Betanien BAS

7,9 mill. 2,1 mill. 1,1 mill. 311 000 80 000 76 000 45 000

255 155 0 15 0 0 0

Foto: HØYRE

Universitet/ høyskoler

Arkivfoto: Ellen Henriette Suhrke

BUDSJETTøKNING TIL STUDENTBERGEN

ULIK OPPFATNING. – Regjeringen er samlet om å satse på høyere utdanning, sier minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland. – Dette er ikke mer enn man forventer i krisetid, mener Ine Marie Eriksen Søreide (H).

– Tungt underfinansiert Venstre og Høyre fortviler over manglende basisbevilgninger og midler til forskning. – Regjeringen innfrir ikke det de burde innfri. Universitets- og høgskolesektoren er tungt underfinansiert og preget av kutt og hvileskjær. Ine Marie Eriksen Søreide (H) er leder i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Hun mener kvaliteten på studiene er svekket under den

rødgrønne regjeringen.

SVIKT FRA REGJERINGEN – 80 millioner er ingenting. Dersom studieplassene ikke er fullfinansierte legges ansvaret over på utdanningsinstitusjonene. Universitets- og høgskolerådet mener det er behov for 400 millioner for å dekke den store lønnsveksten som ikke har vært kompensert for tidligere, sier hun. I samme stortingskomité sitter Odd Einar Dørum fra Venstre. Han mener innsatsen er svak fra

en regjering som har hatt rekordmange milliarder til rådighet.

80 millioner er ingenting. Ine Marie Eriksen Søreide (H)

– Dette er nok et svik i utdanningspolitikken, og alene en grunn til å skifte ut den rødgrønne regjeringen til høsten, sier Dørum. Han begrunner utspillet med at regjeringen ikke har bidratt

med tilstrekkelige basisbevilgninger og midler til forskning. – Det er en svikt i tilskudd til stipendiater, næringsrettet forskning og klimaforskning.

NULL TIL FORSKNING Eriksen Søreide er også overrasket over at forskningen ikke prioriteres i det reviderte budsjettet. – Det er påfallende at regjeringen ikke legger inn en krone til forskning. De følger for så vidt opp forskningsmeldingen hvor det heller ikke lå noenting. Også direktør ved Høgskolen i Bergen (HiB), Nils Mæhle, er

misfornøyd med det han ser på som mangelfullt fokus på forskning. – Høgskolene får lite til forskning i utgangspunktet, og regjeringen har heller ikke nå trappet opp forskningtilskuddene, sier han. Eriksen Søreide påpeker at finanskrisen gjør det nødvendig å øke antall studieplasser. – 3000 studieplasser er ekstraordinært, men i en ekstraordinær tid er det den minste forventningen, og ikke mer, sier hun.

20. mai 2009

STUDVEST

NYHET Studentundersøkelse.

Studentmytene bekreftes

NERD. - Jeg er nerd, og vil ligge i fronten av utviklingen, sier HiBstudent Andreas Haddal. For høgskolestudentene er spennende og nyskapende produkter viktig.

UiB-studentene er idealister, HiB-studentene teknologinerder og NHH-studentene jakter på lederstillinger og prestisje. Men fritid er aller viktigst. Tekst: AUD SIGNE STEINNES Foto: EMIL W. BREISTEIN

Det viser tallene fra Universums årlige studentundersøkelse, som nylig ble lagt fram. 5448 studenter fra 22 universiteter og høgskoler i Norge har deltatt i undersøkelsen, som blant annet kartlegger hva studenter ser etter hos sin framtidige arbeidsgiver og hvilke karrieremål som er viktigst. Mye er studentene enige om – men visse framtidsønsker spriker.

UIB: ETIKERNE Å brenne for saken og føle at man

PRESTISJE. Prestisje er viktig for mange NHH-studenter. Det kjenner Håvard Landrø Nilsen seg delvis igjen i.

tjener et større formål er viktig for 36 prosent av UiB-studentene, noe bare rundt 20 prosent av HiB-studentene og NHH-studentene legger vekt på. Høy etisk standard er viktig for 54 prosent av UiB-studentene, og 33 prosent legger også vekt på kollektivt ansvar. Dette er omtrent dobbelt så store tall som hos de andre institusjonene. Universitetsstudent Åshild Tessnes nikker gjenkjennende til tallenes tale. Hun går første året på utviklingsstudier, med fordypning i samfunnsøkonomi, ved Universitetet i Bergen. For henne er et meningsfullt arbeid viktigst. – I mitt liv er det viktigere å ha det bra, reise masse og nyte livet. En lederstilling der jeg jobber lange dager er ikke aktuelt, sier hun.

studentene vektlegger det samme. At arbeidet gir prestisje er viktig for 30 prosent av NHH-studentene, godt over dobbelt så mange sammenliknet med UiB- og HiBstudentene. NHH-student Håvard Landrø Nilsen kjenner seg ikke helt igjen i lederambisjonene. – Jeg ser mest av alt etter en trygg og utfordrende jobb, sier han. – Det er naturlig at flere har lederambisjoner på NHH, siden utdanningen i større grad er rettet inn mot lederstillinger. Men i det siste har vi sett at stadig flere NHH-studenter også er opptatt av et arbeid «med mening», for eksempel i ideelle organisasjoner, sier Rønnaug Tveit, daglig leder ved Karrieresenteret i Bergen.

NHH: LEDERNE En lederstilling er derimot viktig for 37 prosent av NHH-studentene, mens bare 17 prosent av UiBstudentene og 26 prosent av HiB-

HIB: PRODUKTFOKUS HiB-studentene skiller seg ut ved å legge vekt på nyskapende produkter og tjenester – hele 26 prosent

synes det er viktig, mot 16 prosent av UiB-studentene og 12 prosent av NHH-studentene. Spennende produkter og tjenester vektlegges av hele 52 prosent av høgskolestu-

ning vektlegges av 40 prosent av høgskolestudentene, noe halvparten så mange NHH-studenter ser etter.

TRYGT ARBEID VIKTIG

Det er naturlig at flere har lederambisjoner på NHH Håvard Landrø Nilsen, NHH-student.

dentene, noe som er godt over 10 prosent flere enn ved de andre institusjonene. – Jeg er veldig nerd og opptatt av teknologi, og vil gjerne være i fronten av utviklingen i mitt framtidige arbeid, sier høgskolestudent Andreas Haddal. Han går første året på kommunikasjonsingeniør ved Høgskolen i Bergen, og forundres ikke over at ingeniørgjengen er opptatt av produktene. Også sponset etterutdan-

VIKTIGE EGENSKAPER VED ARBEIDSGIVER

KARRIEREMÅL

1. Godt rykte (62%)

1.Godt rykte (63%)

1. Godt rykte (59%)

2. Høy etisk standard (54%)

2.Spennende produkter og tjenester (52%)

2. Spennende produkter og tjenester (42%)

1. Å ha balanse mellom arbeid og fritid (59%)

1. Å ha balanse mellom arbeid og fritid (61%)

1. Å ha balanse mellom arbeid og fritid (60%)

3. Økonomisk styrke (30%)

3. Inspirerende lederskap (35%)

2. Å ha et trygt og stabilt arbeid (52%)

2. Å ha et trygt og stabilt arbeid (59%)

3. Å bli utfordret intellektuelt eller konkurransemessig (45%)

3. Å være teknisk ekspert (35%)

2. Å bli utfordret intellektuelt eller konkurransemessig (49%)

3. Spennende produkter og tjenester (36%)

MENINGSFULLT ARBEID. UiB-student Åshild Tessnes kjenner seg igjen i de idealistiske karrieremålene til universitetsstudentene.

Å ha balanse mellom arbeid og fritid topper likevel lista over karrieremål ved samtlige institusjoner – rundt 60 prosent av studentene mener det er viktig. – Dette harmonerer med generasjon Y sine kjennetegn. Man ønsker ikke en karriere for enhver pris, sier Tveit ved Karrieresenteret, som mener utviklingen er positiv. Også et trygt arbeid settes høyt av over halvparten av studentene, blant annet som et resultat av finanskrisen. – Flere studenter safer nå, og søker seg for eksempel til arbeid i det offentlige, framfor risikofylte jobber med stor, men kortsiktig avkastning, forteller karriereveilederen.

VIKTIGE JOBBMULIGHETER

3. Å ha et trygt og stabilt arbeid (38%)

1. God grunnlønn (63%)

1. God grunnlønn (57%)

1. God grunnlønn (54%)

2. Gode referanser for framtidig arbeid (51%)

2. Sponsing av videreutdanning (41%)

2. Gode referanser for framtidig arbeid (47%)

3. Sponsing av videreutdanning (31%)

3. Gode referanser for framtidig arbeid (38%)

3. Ledermuligheter (39%) Kilde: Student Survey.

STUDVEST

20. mai 2008

NYHET Rektorvalget 2009.

Erklært gyldig tross kritikk Den eksterne granskningen av årets rektorvalg konkluderer med en klar mangel på anonymisering. Likevel godkjente Valgstyret valget de selv hadde ansvaret for. Tekst: JOHAN LIE HAMMERSTRØM Foto: LINE ANDREASSEN SILSETH

Det er den eksterne granskningsrapporten til Ernst&Young som slår fast at opptil 21 personer hadde tilgang til uanonymiserte data angående rektorvalget ved Universitetet i Bergen (UiB) mens det ble avholdt. I tillegg kommer det frem at man aldri kan få vite om dataene har blitt manipulert, ettersom det ikke finnes tilstrekkelig elektronisk loggføring. – Jeg synes det er meget spesielt at man velger å godkjenne valget når man ser på de risikoene som har blitt bekreftet gjennom rapporten, sier professor Kjell Jørgen Hole som selv var med på å teste sikkerheten rundt valgsystemet. Han presiserer imidlertid at hans fagfelt er sikkerhet rundt itsystemer og ikke validering av valg.

MANGEL PÅ BEVIS Leder av det sentrale Valgstyret ved UiB, Gunnar Grendstad, ser imidlertid ingen grunn til å ta rapporten som noe alvorlig tilbakeslag. – Rapporten inneholdt ingenting som vi ikke visste fra før av. De som har hatt tilgang til dataene er ressurspersoner fra IT-avdelingen som vi har full tiltro til, sier han. – Rapporten konkluderer imid-

lertid med at man aldri vil få vite om dataene kan blitt manipulert av disse ressurspersonene. – I fravær av bevis så får vi bare konkludere med at valget er riktig.

IKKE IMPONERT Hole er imidlertid lite imponert over Grendstad og Valgstyrets innsats. – Det Grendstad hele tiden har hevdet at er to ressurspersoner har plutselig blitt til 21 i granskingsrapporten. I tillegg synes jeg det er betenkelig at han har gått ut og hardnakket hevdet at sikkerheten ikke ble brutt under valget, sier Hole og refererer til Grendstads leserbrev og uttalelser i media.

Det er meget spesielt at man velger å godkjenne valget Kjell Jørgen Hole, professor i kryptologi.

Universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken vil ikke stille spørsmål ved Valgstyrets innsats. – Det viktige er at vi har fått svar på de spørsmålene vi har stilt, og at Valgstyret har holdt fast på sin vurdering av valget, sier hun. – Er det ikke betenkelig at Valgstyret som har blitt utsatt for kritikk selv bestemte om valget skulle godkjennes? – Det vil jeg ikke uttale meg om, ettersom Valgstyret er et uavhengig organ nedsatt av Universitetsstyret, svarer Elvbakken. Hun regner ikke med at Universitetsstyret vil ta saken videre. Se også leder side 2

Dette er saken:

• Rektorvalget ved UiB ble avholdt på Miside fra 27. mars til 2. april. • Under valget kom det frem at noen prøvde å manipulere valgsystemet ved å stemme på seg selv. Dette var de to masterstudentene som testet sikkerheten til valgsystemet.

• På grunn av at dette ble oppdaget før valget var ferdig, kom

det dermed frem at lederen av Valgstyret overvåket valget kontinuerlig gjennom en funksjon i Miside.

• Dette ble sett på som alvorlig ettersom hemmelige valg skal følge prinsippet om såkalt «lukket valgurne». Altså ingen innsikt i stemmegivningen underveis.

• I ettertid forlangte den tapende rektorkandidaten, Rolf Reed, ekstern granskning av hvordan valget ble avholdt. • Ernst&Young ble ansatt til å granske valget. De leverte rapporten sin på tirsdag 19. mai. • Rapporten konkluderte med at opptil 21 personer har hatt tilgang til dataene fra valget mens det ble avholdt. I tillegg fant rapporten at sikkerheten rundt valgsystemet hadde vært utilstrekkelig, og anbefalte en grundig risikoanalyse.

ÅPENT FOR ANGREP. Professor i kryptologi, Kjell Jørgen Hole (i midten), og hans to masterstudenter, Vidar Drageide og Lars Hopland Nestås, innså fort at valgsystemet på Miside ikke egentlig var laget for å avholde valg. Systemet er i utgangspunktet designet for spørreundersøkelser.

– Alle kunne manipulere systemet Valgsystemet på Miside inneholdt alvorlige sikkerhetsmangler da rektorvalget ble avholdt. To masterstudenter avdekket feilene da de brukte systemet til å stemme på seg selv. – Systemet var fullstendig trivielt. Alle kunne sende inn flere stemmer, uten engang å vite at de gjorde det, sier Kjell Jørgen Hole som er professor i kryptologi ved Universitetet i Bergen (UiB). Det var Hole sine to masterstudenter, Lars Hopland Nestås og Vidar Drageide, som oppdaget manglene ved stemmesystemet på Miside. Det hele skjedde da Nestås selv skulle avgi stemme ved rektorvalget. Etter å ha tittet på den of-

fentlig tilgjengelige kildekoden til Miside, så kryptologistudentene at systemet var svært mottakelig for angrep. – Vi bestemte oss for å teste sikkerheten for å kunne komme med et bevis på sikkerhetsmanglene, forteller Nestås.

KUNNE MANIPULERS Det visste seg å være skremmende enkelt å manipulere stemmegivningen. Når nettleseren til stemmegiveren viste vinduet hvor man skulle avgi stemmen, kunne man ved å bringe opp nye vinduer, eller faner i nettleseren, avgi et potensielt uendelig antall stemmer. To ikke navngitte UiB-studenter gjorde dette ved en tilfeldighet. Direktøren for UiBs IT-avdeling, Thomas Evensen, avkrefter likevel at dobbelstemmene ville kommet gjennom. – Miside inneholder en funksjon som gjør at man enkelt ser om

det har kommet dobbeltstemmer, så man ville funnet ut dette i etterkant av valget, sier han.

TAR KRITIKK Dupliseringen var likevel bare toppen av et isfjell, som viste seg å innholde grove mangler når det gjaldt muligheter for såkalte «phisingangrep» og andre aktiviteter som kunne manipulere stemmegivningen. Det hele toppet seg da Nestås og Drageide sendte inn en stemmeseddel med sine egne navn som kandidater. Først da ble det slått alarm hos Valgstyret. Evensen innrømmer at sikkerhetsproblemene burde vært forutsett. – Sikkerheten er vår oppgave, og vi burde oppdaget dette før disse masterstudentene tok kontakt og forklarte hvor sårbart systemet var, medgir han.

20. mai 2009

STUDVEST

NYHET Medisinstudiet.

Ukomfortabelt varslingssystem

VERDIFULL HJELP. Sekretær i arbeidsgruppa for ‹‹Skikkethetsvurderinga››, Kristin Walter, forstår at studentar kan syta med å melda kvarandre, men meiner hjelpa frå studentane er verdifull.

Fleire medisinstudentar har reagert på medstudentar si åtferd, men dei vegrar seg for å seia ifrå. Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLÅT Foto: BERIT BYE

– Eg har tenkt ganske mykje på om eg hadde vågd å koma med ei bekymringsmelding sjølv, og eg håpar eg hadde klart det, sjølv om eg heilt klart ikkje ville vore komfortabel med det, seier Erik Helgeland, nestleiar i Medisinstudentenes Fagutvalg (MFU). Han er ein av fleire medisinstudentar som synst studentane sitt ansvar i den såkalla «skikkethetsvurderinga» er problematisk. Studentane har eit medansvar i å observera uheldig åtferd blant medstudentar, men alle studentane Studvest har snakka med meiner det er vanskeleg å melda inn ei bekymring. Tormund Njølstad er ein av desse.

– Eg går ut frå at andre set studiet like høgt som meg, og eg vil jo ikkje øydeleggja for dei. Det skulle nok difor mykje til før eg hadde gjort noko slikt, seier han.

Det skulle nok difor mykje til før eg hadde gjort noko slikt. Tormund Njølstad, medisinstudent.

Robert Ditlefsen fortel at folk snakkar seg i mellom om problem ein har observert. – Det er likevel vanskeleg å seia ifrå for ein er ikkje nær nok. Det er eit stort steg å ta, fortel han.

ALLE ER ANSVARLEGE Sekretær i arbeidsgruppa for «Skikkethetsvurderinga», Kristin Walter, vert ikkje overraska. – Det er forståeleg at dette blir

sett på som problematisk, men hovudansvaret ligg på dei fagansvarlege ved dei ulike institutta, ikkje studentane. Studentane observerer likevel ting som kan vera urovekkjande, og difor har dei også medansvar, fortel ho. I utgangspunktet kan studentar velja å stola på at fagansvarleg tek tak i problemet sjølv. – Vårt mål er likevel å unngå at nokon går mange år på studiet før det blir oppdaga problem. Difor kan det hjelpa oss at studentane er med og observerer. Det er heller ikkje slik at ein må stå personleg ansvarleg dersom ein melder inn eit tilfelle, påpeikar Walter. Avdelingsdirektør Anne Grøholt ved Kunnskapsdepartementet seier at medisinstudentar sin lojalitet skal vera hjå dei komande pasientane, ikkje medstudentane, sjølv om det sikkert kan vera ubehageleg. – Alle som er i kontakt med studenten er ansvarlege for å melda frå om ein meiner han eller ho vil vera

ueigna for yrket, seier ho.

KOLLEKTIVT ANSVAR Sjefpsykolog Jan Skjerve ser også at det å melda sine medstudentar på denne måten er vanskeleg. Han meiner likevel det følgjer med det å vera student ved eit profesjonsstudium som dette. – Det blir ei sosialisering inn i den rolla yrket fører med seg. Det ville vore rart om utdanninga ikkje skulle innehalda det, seier han. Sjølv om Helgeland seier det er vanskeleg å melda inn medstudentar, er han også oppteken av at dette er eit ansvar som følgjer yrkesvalet. – Det ansvaret kan me ikkje berre springa frå. Sjølv om me enno er studentar, blir det for feigt å ikkje ta det ansvaret me uansett får seinare når me vert legar, påpeikar Helgeland. – Har du sjølv vore i ein situasjon der du har vurdert å sei ifrå om ein medstudent si åtferd?

– Ja, eg trur kanskje alle medisinstudentar har vore i situasjonar der der ein medstudent har gjort ting ein har reagert på. Likevel trur eg det er svært sjeldan at nokon har vågd å seia ifrå.

Faksimile Studvest forrige veke.

STUDVEST

20.mai 2009

Registreringskluss.

Utsatt for forskjellsbehandling Jusstudent Jens Halvorsen fikk avslag på etterregistering til faget Jusetikk. På første kursdag fikk åtte andre studenter innvilget kurstillatelse. Utdanningsdirektøren innrømmer tabben. Tekst: HENRIK WIEDSWANG HORJEN Foto: HILDEGUNN HOLTET

– Jeg synes dette har vært utrolig useriøst og uprofesjonelt fra Utdanningsavdelingen. De tre som har fulgt riktig prosedyre for etterregistrering har fått avslag, mens de åtte som møtte opp fikk ordnet kurstillatelse i første forelesningspause, sier den frustrerte jusstudenten Jens Halvorsen. – Vi legger oss helt flat for denne kritikken. Denne studenten har vært utsatt for utilsiktet forskjellsbehandling, sier Utdanningsdirektør Christen Soleim.

Det var i mars at Halvorsen fikk avslått sin søknad på å ta faget Jusetikk, et ikke-obligatorisk todagers-kurs med kun oppmøtekrav ved Det juridiske fakultet. Halvorsen respekterte dette, og møtte ikke opp til første forelesning 11. mai. Det var først da åtte andre ikke-oppmeldte studenter fikk kurstillatelse på dagen at Halvorsen reagerte. – Det er et lite fag, men samtidig synes jeg at det er et prinsipielt spørsmål. De skadelidende er oss tre som meldte oss på for sent, men i det minste på korrekt måte. At vi får avslag er ikke rettferdig når de åtte andre studentene får godkjent oppmeldingen sin i pausen under den første forelesningen, sier Halvorsen.

INNRØMMER TABBE – Dette var en tabbe fra vår side. Det har vært en ufullstendig behandling i denne saken, og vi tar denne kritikken, sier seksjonsleder i Utdanningsavdelingen Judith Morland. – Dette er ikke noe vi kan være

bekjent av, men det var gjort i beste hensikt. Vi etterregistrerte disse studentene uten å være oppmerksomme på at andre studenter hadde søkt om etterregistrtering og fått avslag fra fakultetet. Vi burde hatt all tilgjengelig informasjon før vi besluttet å gi dem kurstillatelse, sier utdanningsdirektør Soleim.

INGEN FAGLIG LØSNING KLAR Foreløpig har ikke Utdanningsavdelingen hatt mulighet til å foreslå en alternativ faglig løsning for Halvorsen. – Det har vært en svikt i kommunikasjonen mellom Det juridiske fakultet og Utdanningsavdelingen.Vi ønsker å rette opp i dette på best mulig måte. Kommunikasjonen må bedres for å unngå at dette skjer igjen, sier Soleim. – De fraviker sin egen strenge policy. Det er en uvøren praksis, og de bør spørre seg selv om hva de egentlig driver med, sier Halvorsen.

7vedav 10 arbeider siden av studiene! Det er mulig at nettopp du aldri får trøbbel på jobben, men vi vet at mange får det. Som studentmedlem i står du aldri alene.

Meld deg inn på http://ungdom.ntl.no Norsk Tjenestemannslag

I HARNISK. Jusstudent Jens Halvorsen har fått lide for Utdanningsavdelingens urettferdige registreringsprosedyre.

Ricks presenterer:

Onsdager

STAND UP BERGEN PRESENTERER:

Fredag og Lørdag

KLYPA

Lørdag 19.09

DOUG STANHOPE med gjester

up d n a St r onsdag hve ks c i R på For program sjekk www.standupbergen.no Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Showstart 21.00 Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no Pris 290,00 + avgift

Dørene åpner: 20.30 Showstart: 21.00 Alder: 18år Pris: 325,- + avgift

Quiz night med Antony Hill hver torsdag fra 21.00 www.ricks.no

SER DU NOE? SKJER DET NOE? tips@studvest.no

Vil du være valgmedarbeider? Mandag 14. september er det Stortings- og sametingsvalg. På selve valgdagen vil Bergen kommune ha 55 ulike stemmelokaler rundt om i byen. Valgorganisasjonen søker samfunnsengasjerte personer som syntes det kunne være spennende å være med på å avvikle et valg. Som valgmedarbeider ute i et valglokale på valgdagen, vil du være på jobb fra kl. 08.00 og frem til midnatt. Alle som skal jobbe i et valglokale på valgdagen må gjennomgå opplæring på 2,5 time. Opplæringen vil bli gitt i uke 34-36. Alle valgmedarbeidere vil få godtgjørelse for jobben. Er du interessert send e-post til valg@bergen.kommune.no

20. mai 2009

STUDVEST

SPORT Lovstafetten.

Skal løpe lovene «hem»

MED LOV TIL Å LØPE. Med Lovsamlingen som stafettpinne satser jusstudentene Karen Nedland Førre (fra venstre), Tom Kalsås, Janne Riveland og Are Fuglehaug på å slå jusstudentene fra Oslo i årets Lovstafett.

Jusstudentene i Bergen legger enorm prestisje i å slå rivalene fra Det juridiske fakultet i Oslo. 29. mai er det førstemann over fjellet. Tekst: HENRIK WIEDSWANG HORJEN Foto: HILDEGUNN HOLTET

– Vi ble knepent slått i fjor. Det var ikke moro, og vi skal gjøre alt for å vinne i år, sier en revansjesugen Janne Riveland, som løper Lovstafetten for andre gang. Studentene fra Jussen i Bergen og Oslo konkurrerer i den tradisjonsrike Lovstafetten i å bringe den norske lovsamlingen raskest

mulig over fjellet. I løpet av 27 timer løper eller sykler studentene kontinuerlig mot hverandre i en knivskarp intern jussduell.

PRESTISJEDUELL – Det ligger enorm prestisje i dette her. Vi er enormt revansjelystne etter det knepne nederlaget i fjor, og vi skal helt klart vinne i år, sier Tom Kalsås entusiastisk. Under fjorårets Lovstafett hadde Oslostudentene flere Norgescupsyklister på laget. Jusstudentene i Bergen har lært av det forsmedelige nederlaget, og har i år trent bedre enn noen gang. – De var et hakk bedre. Har man gode syklister kan man lett

få et stort tidsforsprang på de få sykkeletappene. Det var litt bittert siden vi sammenlagt slo dem på løpingen, sier Karen Nedland Førre. I alt er det 15 etapper, og kun fem av disse er sykkeletapper.

Det ligger enorm prestisje i dette her. Tom Kalsås, lovstafettdeltager.

TRADISJONSRIK STAFETT Det var en trykkerisvikt høsten 1982 som førte til Lovstafettens fødsel. Da jusstudentene i Oslo fikk høre om at trykkeriet i Bergen ikke klarte å levere nok lovsamlinger

til studiestart på Dragefjellet satte studentene seg på sykkelen og syklet lovsamlingen over fjellet. I år, 27 år etter, holdes tradisjonen ved like og stafetten bidrar til å knytte vennskapsbånd mellom de to største juridiske fakultetene i landet. – Vi er Bergensbaneløpets seriøse bror. Dette er ingen «fylletur», selv om vi arrangerer kjempefest når løperne kommer i mål lørdag 30. mai, sier Fuglehaug før Riveland skyter inn: – Håper vi vinner. Det er tross alt det viktigste.

Sportstips? Si ifra til oss! tips@studvest.no

Foto: Ă&#x2026;SE HOLTE

sommermagasin

20. mai 2009

Magasin

STUDVEST

Poesi i byen Tekst: ANNA OFSTAD og HALVOR RIPEGUTU Foto: CAMILLA HOLM BIRKELAND

Få leser poesi. Mens dikt var folkelesning før, er det kun et lite mindretall som leser denslags idag. Det er kanskje ikke så rart i en tid hvor alt må gå fort og være mest mulig effektivt. Poesi er nemlig en kunstform som krever tid og en innsats også fra leseren. Men kanskje nettopp derfor er poesi viktig. Den kan nemlig få deg til å sakke ned og se verden med nye øyne, den kan også øke din bevissthet om språk og kunnskap og gjøre deg klokere. Poesi kan dessuten være morsomt, trivelig og veldig underholdende. I denne artikkelen har vi snakket med fire unge poeter som alle bor i Bergen. Alle har valgt ut et dikt de selv ønsker å presentere og vi har fotografert dem på et sted de selv velger. Slik håper vi å få litt mer fokus på fire flotte utøvere av en litt oversett, men fantastisk kunstform.

Navn: Erlend O. Nødtvedt Alder: 24 Født og oppvokst i Bergen. Studerer litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Hvorfor skriver du? – Jeg skriver fordi jeg er interessert i lyrikk og tror på lyrikkens evne til å gjøre noe helt eget. Tidvis er det også veldig givende. Jeg gir ut lyrikk fordi jeg er god til å skrive og fordi jeg har noe å komme med. Selvsagt kombinert med en god dose forfengelighet. Hvor får du ideer fra? – Jeg har litt sånn førmoderne forhold til inspirasjon, jeg tror på inspirasjon. Jeg jakter på stemninger fra litteratur, kunst, musikk, minner, lukter, drømmer eller hva enn det skulle være. Det er ofte stemninger som utløser skriften. Når det gjelder skriveprosessen må det være hele klisjéen. Rødvin, sigaretter og musikk. Mange forfattere sier at de ikke kan skrive når de har drukket, men jeg er helt motsatt. Hvilken poet vil du anbefale alle å lese? – Jeg vil anbefale fire gode venner av meg som alle bor i Bergen. Brødrene Vemund og Øyvind Ådland, Yngve Pedersen og Henning Bergsvåg. Alle disse burde vært folkelesning. Hvordan vil du beskrive din egen lyrikk? – Jeg vil beskrive min egen lyrikk som leken, musikalsk og spektakulær!

jeg den fjordtunge skalder hordaland her risser i fjell de harudamyter fra forstad et fylkesnåm ladawarijaR sleiker bunadasølv av volvebryst o hjortebrud hal mar mauna møyenes møy setter horg på huglo jeg den hordaskald står ved vebande vætes av vær og hauglegger her de mine lindisfarne fedre for mi ætt mot enden stemner som stomslegne løner i skogen (Fra Harudes, Aschehoug 2008)

STUDVEST

Magasin

20. mai 2009

| Jeg vil forklare deg: hvite blomster i årstidsskiftet, disse hvite blomstene rundt Lungegårdsvannet, disse hvite blomstene som må takkes.

Jeg må takke for at ordet blomst finnes, for at det er resirkulerbart, for at bladene bare kan falle mot meg fra trærne; bevegelig i ro, slik døren alltid står i ro før jeg åpner den, slik jeg står i ro før jeg går inn, slik det bak meg skal fortsette; falle og storme mot alt |

Navn: Elisabeth Yndestad Alder: 28 Født og oppvokst i Bergen. Hvorfor skriver du? – Jeg prøver å forsvare for meg selv hvorfor jeg skriver, men jeg har vel en interesse for det.

Hvor får du ideer fra? – Akkurat nå er det den gaten jeg bor i. Prosjektet jeg holder på med tar utgangspunkt i altanen min å skrive om det som skjer utenfor. Det er vanskelig å summere opp hvor ideene kommer fra, det er så mye forskjellig.

Hvilken poet vil du anbefale alle å lese? – Jeg vil anbefale Elena Sjvarts «Minne om ei underlig bevertning». Det er en gjendiktning av Jo Eggen. Mye av det han gjendikter er veldig bra.

Hvordan vil du beskrive din egen lyrikk? – Jeg har aldri tenkt på diktene som noe å beskrive. De beskriver på en måte seg selv.

20. mai 2009

Magasin

STUDVEST

du i eit avlukke eit kvitt toalett du naken og samankrøka rundt doringen eg ser magen din skrumpe og bølgje frå plassen min i hjørnet lyset er lyst og du er vakre, rette liner du spyr kvitt for far din rosa for meg du spyr og kler grønfargen i kinna, det lilla under augene blikket mitt vil aldri flytte ut av deg

Navn: Anna Kleiva Alder: 23 Fra Vinstra, Gudbrandsdalen. Bodd i Bergen i 2 år. Studerer litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen Hvorfor skriver du? – Jeg har alltid hatt et behov for å uttrykke meg kunstnerisk. Prøvd ut mye forskjellig

ting som musikk og teater. Men da jeg fant tilbake til det jeg startet med, som var skrivingen, føltes det helt rett. En har noe en vil uttrykke gjennom skrift.

Hvor får du ideer fra? – Mange ideer kommer fra andre kunstformer, som for eksempel fotografi. Jeg blir veldig inspirert av det visuelle, ofte når jeg er ute og reiser. Det har mye med hva jeg opp-

lever å gjøre, og selvfølgelig blir jeg inspirert av annen litteratur. Plutselig så kommer det en setning i hodet som stemmer med noe annet jeg har tenkt på og gir meg noe jeg kan jobbe videre med.

Hvilken poet vil du anbefale alle å lese? – Mette Moestrup. Hun er ikke oversatt, men siden hun er dansk går det helt fint å lese. Diktene hennes føles veldig lette, men sam-

tidig er de komplekst satt sammen. Veldig spennende.

Hvordan vil du beskrive din egen lyrikk? – Tekstene mine er opptatt av språk og klisjeer. Ikke at de er klisjeer, men de behandler de. Samtidig er de kanskje litt poppete. Det var et vanskelig spørsmål, det er ikke lett å se på seg selv utenfra.

STUDVEST

Magasin

20. mai 2009

Navn: Sigurd Tenningen Alder: 27 Fra Kristiansand. Bodd i Bergen i 6 år. Tar master i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen Hvorfor skriver du? – I en berømt formulering omtaler Heidegger språket for «værens hus». Å lese og skrive er å undersøke dette huset, å tre inn i nye rom.

Samtidig beveger man seg bort fra seg selv. Ikke dermed sagt at det dreier seg om enkel eskapisme eller virkelighetsflukt, jeg tror ikke løsningen for mennesket er å trekke seg tilbake i sin egen verden med sine egne forestillinger og sitt eget konsum.

Hvor får du ideer fra? – Jeg leser. Utelukkende. Mye 1900-talls modernisme. Alt mulig.

Hvilken poet vil du anbefale alle å lese? – Det var ikke lett det der. Men jeg tror det må bli den belgiske poeten Henri Michaux. Han er kompromissløs i å undersøke dunkle forestillinger i en klar og tydelig form. Samtidig snakker han fra ståsteder som bare glimtvis minner om noe kjent. Dette er naturligvis styrken hans, han utvider meg.

Hvordan vil du beskrive din egen lyrikk? – Regelbundet og kategorisk, nesten som en matematisk operasjon. Dessuten svært liten i omfang, konsentret.

20. mai 2009

Magasin

STUDVEST

Sommertips Dannelsesutvalget HALVOR RIPEGUTU Kulturredaktør

Campingferie ANINE DEDEKAM MOLDSKRED Kulturjournalist

Grill for viderekomne MAGNUS GRØNN REITENI Kulturjournalist

Bruk sommeren på å bli litt mer dannet. Det er mer enn nok god litteratur som det er vel verdt å bruke litt tid på. Har du ikke gjort det allerede, er det på tide du stifter bekjentskap med diktere som Homer, Ovid, Virgil, Melville, Joyce, T.S. Eliot og Proust, for å nevne noen få. Bare velg dine oversettelser med omhu. Oppdatér deg også på verdenssituasjonen ved å abonnere på en utenlandsk avis eller magasin. Time Magazine har for eksempel en helt vanvittig bra studentrabatt og tyske Die Zeit får Morgenbladet til å fremstå som overfladisk, tabloid og kjedelig på samme tid.

Og da mener jeg ikke den tøysete opp-påfjellet-inn-i-skogen-ferien, nei, jeg mener barndomens uskyldsrene og behagelige campingplassferie. Tenk myggspiral, knekkebrød og skivepakket ost. Syntetiske saftiser som smelter nedover hendene og gjør at hele bilen lukter e-stoffer. Severdigheter du ikke ville skjønt at var verdt å se om det ikke var for skiltet. Et passe høyt fjell, en ganske stor foss, et relativt gammelt hus. Å betale tjue kroner for å dusje fire minutter i en litt kald dusj eller spille minigolf på en bane uten filt. Bli hekta på sommerens P4slagere, framfor alt annet opphypa mas. Har du bil og førerkort stiller jeg med entusiasme og bilbingo-skjema!

Dra på hyttetur og grill et stort dyr på spidd over åpen ild med en prøve-og-feile-heuristikk i bunn. Svinaktig godt og grisemoro (jepp, vi grillet noe med krøllhale). Ellers: Hør på brasiliansk dame-bossa nova (Rosalia De Souza – «Brasil Precisa Balançar»), walisisk svermepop (Gorky’s Zygotic Mynci – «Barafundle») og fransk klipp-og-limambiens (Colleen – «Everyone Alive Wants Answers»). Det er ikke lyden av sommer, det er sommer laget av lyd.

Piknik under tak

Vugg deg til salighet

Piknik!

KRISTIN V. HAUGLAND

HILDEGUNN HOLTET

Kulturjournalist

Fotojournalist

ANINE DEDEKAM MOLDSKRED Nyhetsjournalist

Sommartid er gode greier. Men her på Vestlandet kan ein ikkje rekne med godvér fleire dagar i strekk. Difor kan du på dei verste regnvèrsdagane berre ta piknik innandørs! Piknik er jo kos. Teppe på golvet, god mat og god drikke. Men vær smart – la eingongsgrillen bli igjen ute. Utløyste røykvarslarar og svimerke på golvet er berre stress.

Kjøp deg en hengekøye! Og hvis du ikke har noen kroker å henge den på der du bor, så ta den med til nærmeste friområde og finn de best plasserte trærne til å binde den fast i. La hengekøyen omfavne deg og kjenn sola gjøre deg søvnig, mens du slurper i deg en hjemmelaget jordbær- og banansmoothie.

Jeg vil gjerne slå et slag for god, gammeldags piknik. På bekostning av manges gode venn, men miljøets fiende, engangsgrillen. Gi den stakkars pikniken et comeback. Drit i pølser, pølser er ut, pølser er usunt og pølser med laks er ikke godt. Legg heller ned noen kjøkkenruter på gresset og pynt med en innholdsrik flettekurv. Eller, for den late: takeaway-sushi i parken.

STUDVEST

Magasin

20. mai 2009

Schmock, schmock MATIAS HELGHEIM Ansvarlig redaktør

80-tallet er tilbake JOHAN LIE HAMMERSTRØM Nyhetsredaktør

Turist på heimebane JANNE G. SØRGULEN Kulturjournalist

Se tennis i sommer. Tennis er en underrepresentert sport i Norge. På Narvesen finner man tredve golflblader og ørten om kajakkpadling, men ingen om tennis. Det sier en hel del om ukultivert sportskultur i kongeriket. Tennis er sjakk og atletisisme på en og samme tid. Strategier, taktikk, og kroppskontroll som utfordrer fysikkens lover. To av de beste Grand Slam-turneringene kommer like etterhverandre: French Open, med rød grus og temperamentsfulle franskmenn på tribunene, fra slutten av mai. Wimbledon, med sin kleskodeks og perfekte gressplener, neste måned.

Det er få ting som er så sommer som å kunne sjøsette brettet uten å fryse ihjel og sikte mot åpent hav. 80-talls-kongen Windsurfing har blitt totalparkert av sin hippe fetter Kitesurfing de siste åra (takk, Christoffer Dons og Arnulf Refsnes), så ingen kan anklage deg for å logre etter noen trend hvis du velger å sverge til fastmontert seil. Sommerens store nerdenyhet er at Mistral er på vei tilbake med legenden Equipe III: hele fire meter (!) med superlett karbonfiber-brett å holde styr på. Dårlig nytt for lommeboka, gladnyhet for en fjordarm nær deg.

Sommarjobb eller slunken lommebok avgrensar ofte kva og kor mykje du kan gi deg i kast med i solmånadane. Då gjeld det å tenkje nytt om det gamle: For kor ofte er det ikkje slik at dei som bur nærast dei største turistattraksjonane, ikkje har opplevd dei sjølv? Plukk med deg turistbrosjyrar og lag ei avkryssingsliste med ting du ikkje har sett eller opplevd enno. Besøk den tradisjonsrike restauranten i nabokommunen. Leig ein sykkel. Finn ei dykkemaske og ein snorkel. Pakk piknikkorga og kom deg ut! Dei finaste opplevingane er ikkje nødvendigvis så langt vekke.

Sommerparadiset

Festivalferie

Førstemann uti

MORTEN VELAND Nyhetsjournalist

Hvis du vurderer en sommerferie innenfor landets grenser, anbefales den lille vestlandsperlen Skudeneshavn. Ofte kalt Norges sommerby, og det med god grunn. De vakre gatene gir deg mulighet til å spise nydelige vafler på «verdens minste kafè», samt fantastiske muligheter for fisketurer. En kort sykkeltur sender deg til sandstranden Sandvesand, som du umulig finner maken til nord for Tyrol. Legger du turen innom Skudeneshavn mellom 2. og 5. juli får du i tillegg med deg den fire dager lange sommerfesten Skudefestivalen.

Live a little HÅVARD RINGEN Kulturjournalist

Det er øl, det er sommer og sol, det er berusende ord, det er ikke en jævla Postgirobyggetlåt, det er sommerferien din. Det vil si at du skal drite i ting du burde ha gjort, og skifte fokuset over på ting du vil gjøre. Om det er å bade naken på Verftet i tide og utide, så kjør på. Vær mye ute, les en masse bøker, det kommer til å regne en del, en god anledning til å se seg opp på filmer, gå masse på fylla! Med fare for å høres ut som en selvhjelpsbok: Sett deg selv i fokus!

THOMAS COOK

HILDE SOFIE PETTERSEN

Kulturjournalist

Å dra på festival om sommeren er en klisjé, og noe som alle gjør. Men, det er gode grunner til denne sommerens migrasjonstrend. Øl til frokost, øl til kvelds; det føles herlig fritt. Og selvsagt må du dra til Roskilde heller enn til Quart eller Hove. I Danmark er alt billig og folk er snillere. «Kanelsneglene» som de selger over hele festivalområdet er i seg selv en legitim grunn til å kjøpe festivalpass. Selvsagt er musikken bedre på Øya. Men det er mye deiligere å være norsk i Danmark enn å være norsk i Norge.

Fly til Bodø. Finn deg en båt. Legg til kai i Sør-Fugløy. Gå til den lange, rene, store stranda på andre siden av haugen. Spark av deg skoene, glem at vannet er så kaldt, glem klærne du har på, bare løp utover, utover, utover helt til vannet rekker deg til livet. Snu deg. Se fjellet som står liksom rett opp av ingenting, de hvite husene på rekke og rad mellom det og deg. Se den som kommer løpende etter deg. Dukk hodet under vannet før vedkommende når frem.

20.mai 2009

Magasin

STUDVEST

Tema. På byens vegger dukker det stadig opp nye signaturer. Noe gatekunst blir

stående for ettertiden, annet blir malt over før noen har oppdaget de. Tekst: THOMAS COOK Foto: LINE ANDREASSEN SILSETH

I kjølvannet av Dolk DEN LILLE HAVFRUEN. En sprek kunstner har tatt årene fatt for å dekorere broelementet.

Tidligere var alt av skriblerier i det offentlige rom regnet for å være hærverk. Men det var før. Fremdeles er det regnet som forsøpling av gatene dersom man med sprayboks fester ord som «kuk» og «hore» til byens husvegger. Allikevel er det ikke dritt, alt som (tilsynelatende) stinker. Noe er kunst. I dag vet alle hvem Dolk er, husvegger signert Banksy blir fredet i England, og den såkalte gatekunsten har blitt mer eller mindre stueren og inntatt kunstgalleriene. Sentralbadet har blitt frisonen over alle for byens grafittientusiaster, og parkeringsanlegget Klostergarasjen er dekorert av grafittikunstneren Coderock. Dersom man på sin spasertur gjennom Bergen sentrum har på seg sine oppmerksomhetens briller, åpenbarer det seg flere skjulte skatter. Et relativt nytt innslag i den bergenske gatekunstverdenen er Muskelpust, kjent for sine tusjdetaljerte japanskinspirerte papirroboter, oppklistret på vegger byen over. Oppstått i kjølvannet av Dolk holder Muskelpust også

på med en litt annen greie enn sin svirebror. Man kan passere en Muskelpust i forbifarten og nikke anerkjennende, men detaljene er ofte så mange og pussige at en like gjerne kan bli stående og studere noen minutter. Muskelpust gjør på generelt grunnlag ikke intervjuer, men sier gjennom sine hjemmesider at «Muskelpust er en kreativ plattform for utagerende oppussing av det indre, ytre og offentlig rom». Banksy, som for lengst har gått inn i de

middels kunstinteressertes bevissthet, besøkte Bergen i 2000, og etterlot seg spor som ble malt over etter relativt kort tid. Kunstkonspiratorikeren kunne kanskje gjettet på at de fallskjermflyvende rottene i trappen opp til Jussbygget er signert den britiske geriljakunstneren, andre har trukket frem Adolf Hitler-figurene i servitørhabitt som mulige banksyverk. Sistnevnte har riktignok blitt avslørt som Dolk sitt verk. Mange har trukket paralleller mellom Dolk og hans

engelske kunstnerfelle. – Det er en merkelig ting å spekulere i, om verkene tilhører Dolk eller Banksy. Jeg synes egentlig ikke at de likner noe særlig, utenom i bruken av humor, sier Linda Myklebust, som har skrevet masteroppgave i kunsthistorie om Dolk, kalt «Gatas tekstur : Dolks relasjonelle billedkultur» Felles for mange av gatekunstnerne som driver med sjablonger, stensiler eller papirfigurer av ymse slag er nettopp bruken av humor. Dolks sylskarpe og treffende illustrasjoner fremkaller ofte et skjevt smil, men han er på ingen måte en humorens monopolist i bransjen sin. Like før nyttårsaften for noen år siden dukket det opp et verk signert Snurre, som viste en astronaut i full bekledning i ferd med å tenne en fyrverkerirakett. Den samme kunstnerens nytolkning av modernistskulptøren Rodins berømte «Tenkeren», for anledningen tronende på et toalett, fortsetter i samme spor. En papirmann med alpelue

og snurrebart i Neumannsgate roper «Fru Ktose!». Uforståelig humor, men morsomt like fullt. Andre spiller på sine omgivelser og tar aktivt i bruk disse i Den Gode Kunstens navn. Den lille ballerinaen som pryder mang en sentrumsbygård er ofte strategisk plassert på veggen like over en postkasse, transformatorboks eller andre liknende objekter. Havfruen på et av broelementene i Store Lungegårdsvann er kanskje prototypen på vellykket bruk av kontekst, og viser også en engasjert kunstner, som må ha benyttet båt for å komme seg ut. Dolk er blant de mange som spiller på lag med sine omgivelser. – Dolk bruker konteksten i uterommet i sammenheng med verkene sine, og bruker omgivelsene på en god måte. Og han har en veldig, veldig tørr humor, sier Myklebust. Det klassiske kunsthistoriske gjennomgangsmotivet «mor og barn», et motiv festet

STUDVEST

Magasin

20.mai 2009

Gatekunst skal komme og gå Linda Myklebust, master i kunsthistorie.

på lerretet av alt fra Manet til Picasso, har blitt sirlig utskåret i papir og tegnet med tusj før det fikk pryde veggen på en stygg brakke i Dokkeveien. En bitteliten robot holder seg fast på mammaroboten lik en kenguru i sin mors magepung. Muskelpust, selvsagt. På arkitekt Egill Reimers gule himmelstrebende museumsbygg på Nygårdshøyden – noen få steinkast unna – finner vi dolkklassikeren «I am your father», som også omfavner robottemaet, såvel som forholdet mellom forelder og barn. Denne er tydelig slitt, og er blitt litt utvisket etter lang og tro tjeneste som gallionsfigur for gatekunsten. På samme måte som Sentralbadets yttervegger stadig endrer utseende, er det en viss dynamikk i livsløpet til de av gatens kunstverk som er unnfanget på illegalt vis. Enten blir det malt over, eller, som i sistnevnte tilfelle, gjør tidens tann og fuktig klima sitt til at det forsvinner, sakte men sikkert.

FRUKTOSE? Språklig fiksfakseri fra en velkledd herremann.

Dette er noe av det mest interessante

med gatekunsten, at ingen vet hvor lenge den vil stå. Og i de tilfellene der folk har fått en forkjærlighet for et verk, oppstår det ofte litt rabalder hvis en uvitende kommunearbeider i beste mening maler over veggen. Som da ordfører Herman Friele uttrykte stor skuffelse etter at Dolks portrett av ham i gangsterpositur under Smørsbroen ble malt over. Slikt skuffer et ordførerhjerte, selvsagt. – Gatekunst skal komme og gå. Det er det jeg liker med kunstformen; det efemerale livet og hvordan den hele tiden omformer seg, sier Myklebust. Den kortlevde gatekunsten klarer på sitt korte liv å berike bymiljøet og gjøre gaten til et mer spennende sted å oppholde seg.

TO HUS TETT I TETT. Sirkulær veggdekor fra polske M-City.

BALANSEKUNST. En bitteliten balletdanserinne har byens vegger som dansegulv

20. mai 2009

STUDVEST

Fotoredaktørens sommertips.

Glem alt som heter megapiksler. I år er det engangskamera og fremkalling i ekte fotobutikk som gjelder. Vær frekk. vær freidig, ikke la noe komme i veien for de beste sommerbildene dine. God sommer!

åse holte Fotoredaktør

Studentradioen.

Student-TV.

UKAS ALBUM

SPILLELISTEN

Dirty Projectors - No Intention

Eugene McGuinness Wendy Wonders

Center of the Universe Apokryfa

Oh no Ono - Helplessly Young

BSTV.no fra søndag kl 17:00.

Dirty Projectors - No Intention

Lars Vaular - Solbriller På

Sally Shapiro - Miracle

Clues - Perfect fit

The Loch Ness Mouse - New Graffiti (Feat. Stella Mwagi)

Denne uken får du se det beste av det beste fra Bergen Student-TV dette semesteret.

UKAS LÅT Eugene McGuinness Wendy Wonders

Side Brok - Mann med Menera

autoKratz - Always

Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

1700 1730 1800 1900

1700 1800 1900 0000

Soft Science Alternatip Skumma Kultur Jazzonen

Bulldozer Spissfindle Hardcore Discopolis

Studentnytt Spareforeninga Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

1700 1730 1800 1900

1300 1330 1400 1500 1600

1300 1400 1500 1600

Studentnytt Spilledåsener Forward Electrofied

Livstidsmagasinet Radio Folkefest Latinertimen DNSRL Ordet på gaten

Gutter er gutter Brunsj Gymsokk Akademia

Mir Kinosyndromet Plutopop Nattsending

www.srib.no • 107,8 mhz

Jørgen har tatt plass i 17 mai-toget og gir deg en sending blandt alle bergens innbyggere. Du får gjensyn med blandt andre Kristian Valen, samt et luftig svev med Charlotte noen 1000m opp i luften, og vi har gjort et intervju med folka i DeLillos. Vårt eminente nyhetsanker Eirik gir deg oversikt over semesterets begivenheter, fra et litt uvanlig sted... Gå inn på bstv. no for å finne ut mer.

Sommerquiz. 1. Hva heter løvetann på engelsk? 2. Hvilken planet ligger nærmest solen? 3. Den nye Drillo-isen fikk ikke hete «Drillo» likevel. Hva heter den istedet? 4. Hva heter 1982-filmen med Sean Penn i

surfe-kul hovedrolle, en film som satte fart i high school-sjangeren? 5. Når kom «Grease»? 6. Brian Wilson fra The Beach Boys lever fortsatt. Men hvilke to brødre, begge eksmedlemmer, er døde?

7. Hvilket solo-album fra Brian Wilson ble påbegynt så tidlig som 1966, men sluppet først i 2004?

9. Hva er den høyeste temperatur målt på en norsk værstasjon – 34.9, 35.6 eller 36,7 grader celsius?

8. Hva het barne-tv-serien om ei jente som finner en sel forlatt på en holme, for så å ta vare på den?

10. Hvem er måneden juni oppkalt etter?

Svar: 1. Dandelion. 2. Merkur. 3. «Comeback». 4. «Fast Times at Ridgemont High» 5. 1978. 6. Carl og Dennis Wilson. 7. «SMiLE». 8. «Sommeren med Selik». 9. 35.6 °C i Nesbyen (1970). 10. Den romerske gudinnen Juno.

STUDVEST

20. mai 2009

Eksponert. Fotografens øyeblikk.

Hildegunn Holtet Fotojournalist

«Sommer´n var på hell, dette var siste kveld.» Postgirobygget

20. mai 2009 STUDVEST Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til matias@studvest.no.

Debatt.

Velkommen til NHH – her er himmelen alltid blå MARTE STORAKER REDAKTØR UKEN10

NHH LIGGER litt for seg selv og det er få som ikke studerer ved skolen som tar turen ut i Sandviken. Så hva forbinder studentene i byen med NHH? Er det Jørgen Festervoll? Du vet han kleine ungkaren som alltid er altfor brun. Eller kanskje Lars Føleide? Han som saksøkte en medstudent for 36 millioner kroner, men endte opp med kun å få dekket legeregningen. Eller er det festglade studenter som annethvert år inviterer til Vestlandets største studentdrevne kulturfestival? Jeg hå-

Arkivfoto: ADRIAN B. SØGNEN

per på det siste. DET ER MANGE som liker å mislike NHH på grunn av klisjeen om hva en typisk student ved skolen er opptatt av. Når fire glatte gutter står på scenen under UKEN 08 og synger «Velkommen til NHH, her er himmelen alltid blå», blir det kanskje ikke så mye bedre. Men det er noe som ikke stemmer med det bildet mange liker å ha av studentene ved handelshøyskolen. Det faktum at studentforeningen

UKEN 2008. Hiawata opptrådde på Campus under UKEN i fjor.

er den største og mest aktive i Bergen. UKEN,

FESTIVALEN I 2006 ligger fremdeles friskt

ke artister du vil se; artister som får deg til

studentene til å ha en utstilling i forbindelse

som er en del av studentforeningen, arrange-

i minne. Dette året presenterte festivalen et

å spenne på deg festsløyfa i mars måned og

med UKEN 10. Ved å få bidrag fra studenter

res av nesten 1000 frivillige fUKENsjonærer.

lang mer rocka konsertprogram enn tidligere,

faktisk ta den 10 minutter lange bussturen ut

ved andre fakultet, vil UKEN-gleden spre seg

Engasjementet på skolen rundt festivalen er

i håpet om å trekke flere sentrumsstudenter.

til NHH!

og vise at festivalen er lang fra noe internt

enorm og ønsket om at det skal smitte over på

På plakaten stod blant annet det meget aktu-

byen er stort. Det har ikke lyktes i så stor grad

elle bandet Infadels. Konserten solgte til slutt

som ønskelig. Enda. SÅ HVA SKAL TIL for at de inviterte sentrumsstudentene faktisk dukker opp på festen?

Festivalen i 2006 ligger fremdeles friskt i minne.

arrangement. AULAEN PÅ SKOLEN er en av få konsertscener i Bergen i sin størrelse. Det gir en unik mulig-

JEG HÅPER UKEN lykkes i å opprette et tettere

het. Så istedenfor å kritisere programmet når

samarbeid med skolene i byen og med det opp-

det blir sluppet, kom med forslag til hva nett-

når å være vert for et arrangement som enga-

opp du ønsker å se under UKEN 10 NÅ!

sjerer flere. Samtidig håper jeg sentrumsstudentene har lyst til å bidra med tips og gode

Oppskriften for å lage en bra fest er ikke lang, du trenger bra folk og god stemning og

70 billetter i en aula som kan romme opptil

NHH OG UKEN kan føles litt fjernt for mange

forslag slik at festivalen i 2010 blir den beste

kanskje litt alkohol. Alt dette finner du masse

1200 mennesker. Sannsynligheten for at et

dersom en ikke har noen bekjente ved sko-

noensinne. Forhåpentligvis vil UKEN i enda

av på NHH. For å trekke folk til en festival

slikt band hadde solgt ut på for eksempel

len. Festivalen har de siste årene tatt viktige

større grad enn tidligere lokke sentrumsstu-

derimot trengs det litt mer, som spennende

Hulen er stor. Det hele endte med at UKEN 06

steg mot sentrum, med blant annet en konsert

dentene til aulaen på NHH. Skal 2010 bli året

konsepter og konserter. Det kan ikke stikkes

gikk med underskudd for første gang i histori-

i samarbeid med Bergen Live og miljødagen

UKEN gjør sitt absolutte gjennombrudd som

under en stol at UKEN har fått mye pepper

en. UKEN 08 derimot, satset på de gode gamle

som ble avholdt for første gang i 2008. Det er

Bergensfestival? Jeg har trua!

for lite kreativ booking av band opp gjennom

slagerne og endte opp med et solid overskudd.

flere spennende tiltak som kunne tatt UKEN

tidene. Dette ønsket UKEN 06 å gjøre noe

Resultatene viser at det er viktig å kjenne sitt

til et enda høyere nivå enn den er i dag. For

med.

publikum. UKEN 10 trenger derfor å vite hvil-

eksempel kan det være en idé å invitere kunst-

Debatt.

Politikk à la carte har fått en helt ny dimensjon. SONDRE OLSEN NESTLEDER HORDALAND KRFU OG BLOGGER

HØYRE HAR PRESENTERT sin meny. Èn politikk for de som vil gå til ytterste høyre. Eller en annen politikk for de som vil gå til sentrum. Det er velgerne som bestemmer. Du velger ikke bare parti. Du velger hvor ditt parti skal gå. Valgfriheten

FOR ALLE SOM hadde håpet at Høyres landsmøte skulle være avklarende for Høyres valg av samarbeidspartnere etter valget, var møtet en stor skuffelse. Velgerne får ingen veiledning om det før etter valget. Høyre tror de skal vinne velgere på å ri to hester. Det er mulig. Jeg har sett det

på sirkus. Men det er bare de beste artistene som får det til. Og det egner seg best som underholdning. Får du det ikke til, blir fallet stygt. Skal du ha noe gjort, er det bedre om du spenner hestene for samme vogn. Det gir retning, kraft og resultater. HØYRE LUKKER ingen dører. I Høyres Hus er det gjennomtrekk. Spørsmålet er om ikke Høyre med sine åpne dørers

politikk ikke bare har gitt seg selv, men også velgerne mulighet til å forsvinne ut bakdøra. HELGARDERING er for spill – ikke for politikk. Du kan aldri sikre deg seier ved å forsøke å gjøre alle til lags. Du må rett og slett velge et lag og satse på det.

20. mai 2009 STUDVEST

DEBATT

Debatt.

Studentlisten = Populister? STUDENTLISTEN V/ KRISTIAN BLINDHEIM OG SYNNØVE M. SKAAR

I forrige ukes Studvest er Studentlisten gjenstand for det som er ment å være ramsalt kritikk fra opposisjonen. Ved å kritisere Studentlisten for å være partipolitiskog ideologisk uavhengige understreker Eilertsen og Rotevatn selve poenget med studentlisten. Vi mener at Studentpolitikk ikke skal være en arena for ideologiske krangler og partipolitiske markeringer, studentpolitikk skal handle om studenter. At Eilertsen k aller oss populister er kanskje noe vi kan leve med: det spørs hva man mener med populisme. Populismebegrepet Eilertsen bruker skal sannsynligvis tolkes synonymt med opportunisme. Dette kjenner vi oss ikke igjen i. Da begrepet populisme oppstod hadde det derimot en helt annen betydning: en demokratisk forankret politikk som står i motsetning til elitisme. Det er nettopp Studenlistens formål. Det er ingenting galt i å lytte til dem man skal drive politikk på vegne av. Selvsagt skal man ikke lytte ukri-

tisk til ethvert innspill, men det aller verste er om man som studentpolitiker gir blaffen i hva studentene mener. Det viktigste for studentlisten er å gi studentene tilbake innflytelsen over studentpolitikken.

Studentpolitikk skal ikke være en arena for ideologiske krangler og partipolitiske markeringer

Studentlistens politikk utformes i nær kontakt med Studentutvalgene og studentorganisasjoner på de seks fakultetene. Studentlisten er klare på at vi skal lytte til studentutvalgenes prioriteringer. Studentutvalg, fagutvalg og studentorganisasjoner er de som jobber med studentpolitikk på grunnplanet: De er studentenes tillitsvalgte, de kjenner sakene best og det er de som vet hvor skoen trykker for sine studenter. Derfor forankrer Studentlisten sin politikk i Studentutvalgene. Vi blir av Eilertsen og Rotevatn kritisert for å være uforutsigbare fordi vi ikke har

noen partipolitisk tilknytning. Det er ikke mindre uforutsigbart hva de partipolitiske listene mener om for eksempel studentaktiv forskning, hvilke emneevalueringsformer som er best, hjelpemidler på eksamen eller hvilke prioriteringer de vil gjøre i forhold til studentarbeidsplasser. Studentparlamentet kan sees som to ting: På den ene siden er det en politisk forsamling og da følgelig et forum for politiske debatter og beslutninger. Men Studentparlamentet er også en interesseorganisasjon for studenter ved UiB. For Studentlisten er det viktig å styrke Studentparlamentet som interesseorganisasjon. Det viktigste vi gjør er nemlig å videreformidle behov og prioriteringer fra alle nivåer i studentdemokratiet. Studentlisten gikk i 2007 til valg under slagordet ”Fordi studentpolitikk skal handle om studenter”. Tatt ut av datidens kontekst, høres dette ut som en floskel, men dette er nettopp det Studentlisten har gjort. Vi ønsket oss studentpolitikere som fokuserte på saker og utfordringer som studenter kjente igjen fra sin studiehverdag, fremfor globale saker og aksjoner.

Noe av kritikken går også på at vi ikke har fått gjort noe særlig. Det er hyggelig med kritikk som er så lett å besvare. I tillegg til at vi som sagt har fått til en fundamental endring av innholdet i studentpolitikken, har vi profesjonalisert organisasjonen og skapt en lettere forståelig struktur i studentdemokratiet. Ved å først og fremst arbeide opp mot universitetet og forholde seg til universitetets saksbehandlingsrutiner øker ikke overraskende gjennomslagskraften. Dette fører til at vi faktisk får gjort noe med for eksempel studenters råderett over fakultetenes fellesareal, et lenge etterlengtet lesesalsløft og rett til gjentak av eksamen ved gyldig fravær. Saker som fagspesifkke bachelortitler og raskere klagesensur vil bli gjennomført i løpet av året. I tillegg er vi også i full gang med å skaffe lokaler til studentorganisasjoner på fakultetene. Så kan man diskutere om dette er det fokuset man ønsker at studentpolitikken skal ha. Vi kan i hvert fall love at vi jobber hardt for de sakene som opptar studentene.

Debatt.

Fagleg identitet og styrkjing av bachelorgradene OLE JAKOB TOTLAND MASTERGRADSKANDIDAT I SAMANLIKNANDE POLITIKK

Når me les svari Kristian Blindheim kjem med, verkar det som at kjernen i argumentet for fagspesifikke bachelortitlar er å byggja fagleg identitet hjå studentane. Fagleg identitet er sers verdfullt i studentkvardagen, det gjev eit sosialt hopehav millom studentar med sams faglege hugmål som kjenner at dei høyrer heime ein stad. Dette veit me godt, både eg og Blindheim, som båe er «sampolarar» av hug og hått. Når studiedagane endar og studenten skal ut i verdi, er ikkje denne fagspesifikke tilhøyrsla lenger det viktuge. Når sampolaren stig ned frå Nygårdshøyden og skal byrja gjera nytta for seg og arbeida for den daglege føda, bør han ikkje vona og venta at arbeidsgjevaren er ute etter folk som hev stålkontroll på bybeltet, skiljelinor og transisjonsteori. Arbeidsgjevaren er vonleg ute etter den analytiske og metodiske ta-

men og kann henda daningsnivået åt den utstuderte; han burde vera likesæl um den utstuderte ser på seg sjølv som sampolar, statsvitar, ein som hev studert samfundsfag eller berre ein som hev ei grad frå universitet. Identiteten åt studenten er viktug når studenten er student, når han fær vitnemålet sitt er han ikkje student lenger, då er eit einsynt medvit um fagleg tilhøyrsla meir ei hindring en ei hjelp. Då er det den ålmenne tamen eit universitetsstudium gjev, han bør vera byrg av og visa til.

Eit vedvarande mas um det minst viktuge og den minst naudsynte umboti, skifte av bachelortitlar.

Blindheim byd meg upp til å svara på koss det kann vera meining i å skilja millom namni på bachelorprogram og bachelorgrad. Jau, eg hev eit framlegg: Desse nemningane tener til tvo ulike fy-

remål. Bachelorprogram i sosiologi marknadsfører faget sosiologi til dei som skal byrja å studera, det dreg til seg dei rette studentane, dei som serleg er forvitne etter sosiologi, og det skaper samhald og tilhøyrsla til faget medan studentane er knytte til institutt for sosiologi. Tittelen på bachelorgradi hev med den stundi studentlivet er umme å gjera, då den fagspesifikke tilhøyrsla ikkje lenger bør koma i fyrste rekkja. Det er faktisk ein skilnad på å vera student og å ikkje vera det, diverre. Det gleder meg storleg at Blindheim i sitt seinaste brev i vår offentlege korrespondanse byrjar skriva um innehaldet i bachelorgradi. Det er dette ordskiftet eg etterlyser og som eg meiner stend i skuggen av eit vedvarande mas um det minst viktuge og den minst naudsynte umboti, skifte av bachelortitlar. Blindheim held seg diverre på den fagspesifikke leidi i dette stykkjet òg, med di han hev motsegner mot breiddi i Hagtvet sine framlegg til auka daning i studiane; Blindheim vil halda seg til «fundamentet i fagene»,

noko som er umogeleg sidan klassikarane i samfundsfag og humaniora ofte er eldre en mange av dei einskilde faggreinene. Eg trur det er breiddi som må vera styrken i bachelorgradi, ein bør høgja standarden på ex.phil.-, ex.fac.- og metodeundervising, og helst setja nokre sams standardar på tvers av HF-, SV- og psykologiprogram. Ein student med spesialisering i økonomi bør vera kjend med grunnleggjande tekstanalyse og vera i stand til å tolka ein metafor, ein student som til vanleg driv med fransk litteratur bør vita kva ein signifikant regresjonskoeffisient er for noko. Ein endefram måte å styrkja bachelorgradi er for resten å taka inn færre studentar. Då hadde arme staten vår kann henda havt råd til å finansiera heiltidsstudenten òg, og kravi og ventnadene til kva studenten skal kunna og koma seg gjenom kunde hevjast.

EITI N H A T UT YE B H I A T R F TU L ANG N 30 M I N KU

(S) N M A D

& U T K U N B E S R TIM A L T

I R A M YNGBØ

L N N I F G DA G I A R C A MIR FAMILY R E P Y SU O B OM

& N E S L I N V A L O N H JO GEN R E K A M GJEN THE HEART G N EVA & I K A A S K A K A W F I A D D A KAKKM Y!

B A B DE N BAND

FJORRGEN BEACH BE

Forsalg: Helgepass 1100,-* Helgepass 1300,- inkl. camp Dagspass 575,-*

*ved forhåndskjøp

Kollevågen, Askøy 6. - 8. august

Billetter i salg på billettservice.no tlf. 815 33 133 og på Posten

Egne festivalbusser til og fra byen

Aldersgrense 18 år

WWW.LOSTWEEKEND.NO

Studvest søker nye medarbeidere Studvest søker nye journalister til nyhets-, kultur- og fotoredaksjonen. Vi søker også nye layoutmedarbeidere Journalist Som skrivende journalist må du ha god språkføring og interesse for journalistikk og nyheter. Av en fotojournalist kreves det et godt blikk, eget speilreflekskamera og kjennskap til grunnleggende fototeknikk. Erfaring er en fordel, men ingen forutsetning.

Layout

Som layoutmedarbeider vil du være med på mandag- og tirsdagskvelder for å lage avisas sider. Du må beherske Adobe InDesign og gjerne øvrig programvare fra Adobe. Layoutjobben er lønnet. Stillingene er ledige fra høsten av. Send søknad med CV og arbeidsprøver til studvest@ uib.no. Presiser hvilken stilling du søker på. Du har bare anledning til å søke jobb i en redaksjon av gangen.

Søknadsfrist er mandag 24. august. Spørsmål rettes til: Ansvarlig redaktør Matias Helgheim: matias@studvest.no / 482 22 871 Nyhetsredaktør Johan Lie Hammerstrøm: johan@studvest.no / 416 91 523 Påtroppende kulturredaktør Janne G. Sørgulen: janne@studvest.no / 416 94 690 Påtroppende fotoredaktør Hildegunn Holtet: hildegunn.holtet@studvest.no / 412 31 903 www.studvest.no

20. mai 2009

STUDVEST

ÅRBOK UTAN STUDENTAR

KULTUR

•

Fjorårets årbok ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) kapra pris for finaste faktaog oppslagsverk. Men berre éitt av bidraga i boka var laga av ein student, melder studentavisa Universitas. Med tittelen «State of the arts», skal boka syne kvar KHiO står fagleg anno 2008. Kommunikasjonsleder og i årbokredaksjonen, Birgitte Bye, erkjenner at studentar er underrepresentert, og får støtte frå Mats Omland, som studerer visuell kommunikasjon på tredje året. – Fleire studentproduserte tekstar kunne nok vore med på å heve interessa for boka blant studentane, seier han. Prisen vart delt ut av Grafill, ein interesseorganisasjon for utdanna innan visuell kommunikasjon.

Bølgevarsel.

Her slår bergensbølge STORÅS • Sted: Storås i Sør-Trøndelag • Tid: 30 juli - 1 august. • Fra Bergen kommer:

Ingen egentlig, men Kaizers Orchestra er jo litt fra Bergen.

• Festivalen tiltrekker seg tjukt med trøndere og er sannsynligvis landets triveligste og frilynte i sitt slag. • Headlinere av året er The

Soundtrack of Our Lives, Machine Head og Timbuktu.

• Foregår i skogen og har et stort campingområde som aldri sover, i tillegg til en egen familiecamp. • Miljøfokus med hjelp til selvhjelp-filosofi og egne aktiviteter for barn. HOVE • Sted: Tromøya utenfor

Selv om du skal ferie utenbys, trenger du ikke ta «Bergensfri». Vi viser deg hvor du kan la bergensbølgen skylle over deg i sommer. Tekst: HILDE SOFIE PETTERSEN, HALVOR RIPEGUTU OG CAMILLA MICKELSON LOUS Grafikk: ÅSE HOLTE

Fjorden Baby!, John Olav Nilsen & Gjengen, Ungdomskulen, The New Wine, The Megaphonic Thrift, og så videre. Bergensbandene er i vinden, og ifølge sommerens festivalprogrammer, ser det ut til at det tidsvis til og med vil blåse opp til storm.

Arendal.

– BERGENSBAND SER FREMOVER

• Tid: 22-25 juni. • Pris: Festivalpass får du for

– Vi har valgt de norske artistene vi mener er mest relevante på en festivalscene i 2009, sier Gaute Drevdal, pressetalsmann for Hovefestivalen. Hove er stedet der bergensbølgen slår høyest. Casiokids, Fjorden Baby!, The New Wine, Lars Vaular og Major Parkinson og Enslaved tar alle turen fra regnbyen til Tromøya utenfor Arendal. – Bergensbandene vi har booket

1850 kr pluss billettavgift.

• Fra Bergen kommer: Casiokids, Fjorden Baby!, The New Wine, Lars Vaular og Major Parkinson og Enslaved. Og Untz Untz for å underholde ut i de sene nattetimer. • Hove er den festivalen med flest bergensband i sommer. Det er altså hit du må sette kursen om lengselen etter studiene blir for sterk. Det er også festivalen med størst indie-cred. Uten sammenheng forøvrig.

QUART • Sted: Kristiansand • Tid: 30. juni-4. juli • Pris: Festivalpass 2250 kr,

clubbpass 900 kr, og et tillegg på 375,- for camping.

LOST WEEKEND • Sted: Kollevåg, Askøy. • Tid: 6-8 august. • Pris: 1100 for festivalpass,

1300 for festivalpass og camping.

• Kommer fra Bergen: John

Olav Nilsen & Gjengen, Fjorden Baby!, Bergen Beach Band, Kakkmaddafakka.

• Sånn ellers på plakaten blant annet: I Was a King, Marit Larsen, Mira Craig, Timbuktu, Superfamily, Tomboy. • Non-profitfestival hvor et eventuelt overskudd fordeles mellom rusforebyggende ungdomsarbeid og støtte til unge artister i oppstartsfasen.

• Fra Bergen kommer:

Ingen. Men Skambankt fra Rogaland i det minste.

• Quart er festivalen for deg

som synes en tro kopi av slottet med balkongen som DJ-scene virker superlekent/ dødsfett eller som det beste siden ever.

• Delt opp i Beach, Live og

Club. Programmet spenner fra Cyndi Lauper, via Placebo til Ozzy Osbourne og levner liten tvil om at du kommer til å finne mange likesinnede blandt festivaldeltakerne om du syns at også dette høres superlekent ut.

• Skryter av å være best på teknikk og tilrettelegging, og passer også for deg som syns festivallooken er litt æsj altså.

ligger ikke nær hverandre musikalsk, men de fleste av dem har til felles at de ser utover og fremover. Mot verden og fremtiden. Det er i motsetning til mange andre norske band, som forholder seg til små miljøer og gamle helter, sier Drevdal. Han er generelt veldig fornøyd med bergensbandene festivalen kan by på i sommer. – De føles veldig riktig for programmet vårt. Av og til booker vi et band, og så tenker vi i ettertid: «Faen, hvorfor gjorde vi det?». Men det har ikke vært tilfelle med noen av disse bandene.Vi er stolte av å ha dem i programmet vårt.

Erlend Øye har lagt sin elsk på Træna og har fungert som bookingassistent. Anita Overelv, festivalsjef på Trænafestivalen, forklarer hvorfor det kommer så mange Bergensartister dit.

Anita Overelv, frykter imidlertid ikke oversvømmelse. – Det går nok bra. Erlend Øye har lagt sin elsk på Træna og har fungert som bookingassistent. Det forklarer delvis hvorfor vi har så mange artister fra Bergen, men vi har jo kvalitetssikra disse bandene, sier Overelv. Hun mener det imidlertid også er historiske grunner til de sterke båndene mellom Træna og Bergen. – Træna er et av Norges eldste fiskevær, og vi skal ha eksportert mye fisk til hansabyen Bergen opp gjennom historien. Nå får vi musikere tilbake. Det er en bra deal.

TILFELDIGHETER SPILLER INN Mikal Telle, manager til Fjordan Baby!, John Olav Nilsen & Gjengen og The New Wine, mener mange faktorer spiller inn når flere bergensband dukker opp på noen festivaler og ikke på andre. – Det vil alltid være sånn at noen band passer til noen festivaler. Men det kan og

HISTORISKE MUSIKKBÅND Også lenger nord vil det være rikelig med bergenske bølgeskvulp. Nærmere bestemt rundt Træna på Helgelandskysten og Bukta iTromsø. Festivalsjef for Trænafestivalen,

TRÆNA • Sted: Træna, ved

Brønnøysund. Man kommer seg til Træna utelukkende med båt. Fra for eksempel Bodø.

• • Pris: Festivalpass koster Tid: Tid: 9-11 juli.

1050 kr pluss billettavgift.

• Fra Bergen kommer: The New Wine, Kakkmaddafakka og Dj. Mikal Telle. Delvis fra Bergen kommer The Whitest Boy Alive. • Træna kan by på mye pop og litt rock. Festivalen ønsker å tiltrekke seg alle typer mennesker, selv om ryktene går om en overvekt av middels unge nordlendinger fra tidligere år. Med årets artistprogram ser det ut til at unge hipstere kan komme til å gå nordlendingene i næringen.

SLOTTSFJELL • Sted: Tønsberg • Tid: 16 - 18 juli. • Pris: 1250,- for festivalpass, 150,- for camping.

• Fra Bergen kommer: Ungdomskulen, John Olav Nilsen & gjengen, Fjorden Baby!, Real Ones • Kan ellers skilte med Art Brut, Håkan Hellström, The Streets og Bob Hund. • Nøkternt fasilitetsnivå og generell kardemommelovsmentalitet bidrar til autentiske festivalsatmosfæren. • Egen stillesone i campen for de som ønsker å sove.

være andre grunner. For eksempel var Slottsfjellfestivalen og Hovefestivalen tidlig ute med å booke mange bergensband, noe som kan forklare hvorfor det er ingen band fra Bergen på Quart -festivalen, den tredje store festivalen på Sørøstlandet. P.S.: Vær imidlertid obs på at dette er et langtidsvarsel. Endringer kan selvsagt skje.

STUDVEST

20. mai 2009

BERNHOFT TIL NAT TJAZZ

HULEN 40 ÅR

DRØYMER OM ODDA-MGP

plar han «som å kome heim». – Eg har alltid sett føre meg at eg skal flytte til Bergen når eg får ungar, seier musikaren til BA. Musikaren er tidlegare vokalist og tekstforfattar i Span. Bandet vart etter kort tid spådd ei kometkarrière. Men etter ein Europa-turné, vart dei oppløyst i 2005. – Eg ville rett og slett ikkje meir. Hadde meir lyst til å spele lågt og akustisk.

freidig». Laurdag gav den eldste rockeklubben i Nord-Europa såleis studentar ein god grunn til å leike seg inn i nasjonaldagen. Den offisielle og utvida feiringa vert gjennomført først i september.

konkurransen til kommunen. – Eg har ikkje sove i natt. Vi har ein veldig god idé, sa Folkvold til BT tysdag. Han vil ta i bruk tomta til Odda smelteverk, eit område på 167 mål. – Dei siste åra har showet sett heilt likt ut, og i Odda har vi høvet til å setje den internasjonale Grand Prix-finalen i ei ramme verda aldri har sett før, seier han.

• 17. mai fylte Hulen 40 år, noko som vart • Like før nyttår varma Jarle Bernhoft opp for Bigbang i Bergen. feira under programtittelen «Førti, full og Fredag spelar han Nattjazz og USF Verftet. Å returnere til byen, stem-

Dagen etter Alexander Rybak vann Melodi Grand Prix, sendte Odda-ordførar • Gard Folkvord brev til kulturminister Trond Giske med ønskje om å leggje song-

en inn i sommer BUKTA • Sted: Tromsø • Tid: 2.-4. juli. • Festivalpass: 1250,- pluss

billettavgift. Har ikke camping.

• Fra Bergen kommer: Real Ones og Major Parkinson • Har eller Tommy Tokyo & Starving for My Gravy, Motorpsycho, Bob Hund, Kaiser Chiefs og The Wombats på plakaten. • Sol hele døgnet, og stemning deretter.

PERIFERIFESTIVALEN

• Sted: Glesvær på Sotra • Tid: 28 og 29 august. • Pris: Festivalpass koster

1100 kroner.

• Fra Bergen kommer: Real Ones, Elektrisk Regn, Mari Kvien Brunvoll, Krakow, Natalie Nordnes, Pogo Pops. Delvis fra Bergen, Polkabjørn og Kleineheine. • Noen av de øvrige navnene: BigBang, Farmens Market, The September When. • Som navnet tilsier litt ute i gokk. Naust og hav er viktige stikkord. Men ikke fortvil: Bussen tar deg tilbake til storbyen så du kan tilbringe natta i kjente omgivelser, ettersom Periferifestivalen ikke har campingfasiliteter.

Danmark.

• Tid: Selve festivalen på-

• Tid: Festival 2-5 juli, med warmup fra 28. juni.

i Oslo.

NORWEGIAN WOOD

• • Tid: 11.-14. Juni. • Pris: Festivalpass 2100 kroSted: Oslo

gar 11-15 august. Samtidig, alle festivalens dager etter kl 23.00, tilbys i tillegg «Øyanatt» et konserttilbud på flere utesteder i Oslo.

ner pluss billettavgift. Ingen camping.

• Pris: 1850 kroner. pluss billettavgift.

• Kommer fra Bergen: Ingen foreløpig, men Empty Bottles Broken Hearts, Catastrophes, Manheads og The Pink Robots konkurrerer om å få spille på Norwegian Underwood.

• Fra Bergen kommer: The New Wine, Datarock, John Olav Nilsen og Gjengen, The Megaphonic Thrift, Ungdomskulen, Karin Park, Enslaved, Sergeant Petter.

• Forøvrig: Neil Young, Nick

Cave, BigBang, Duffy, CC Cowboys.

• Midt i Oslo, midt i sommeren, og mennesker i alle aldre, farger og fasonger.

ROSKILDE

ØYA • Sted: I Middelalderparken

• Øyafestivalen har fokus på en del store kommersielle artister, samtidig som flere mindre band har fått plass på festivalens mindre scener, eller som en del av «Øyanatt»programmet.

• Sted: Utenfor Roskilde by i

• Pris: Festivalpass koster 1750 kr pluss billettavgift. • Fra Bergen kommer: The Megaphonic Thrift. • Nordens suverent største festival med et vidt program, fra pop, via rock, til hardere rock for den som ønsker det. • Roskilde har også et godt utrustet campingområde med de fleste (om man fortsatt kan kalle det det på festival) fasiliteter. • De senere årene har festivalen hatt en markert miljøvennlig profil. Med god tilgang på økologisk mat og gode muligheter for kildesortering.

Kulturkommentar.

Men hjemme i Bergen er vi helt lost THOMAS COOK Kulturjournalist

I DEN STORE festivaljungelen av norske sommerfestivaler er det viktig å treffe med bookingen for å trekke publikum. De siste årene har vist hvor vanskelig det kan være å få en festival til å gå med økonomisk overskudd, noe som ble klart for alle og enhver da landets festivalflaggskip Quart gikk konkurs i fjor. Nå er de oppe og går igjen, tilsynelatende uten de helt store musikalske høydepunktene på programmet. Heller ikke Lost Weekend imponerer med sitt program, men det har de aldri gjort. FESTIVALEN BLIR SPÅDD konkurs hvert

år, og oppstår hvert eneste år igjen fra sin egen aske. Med kniven på strupen er det spesielt viktig å booke interessante artister for å sørge for at festivalen overlever. Bergen er tjent med å ha en attraktiv festival som trekker folk fra landet rundt, og til det trengs kvalitetsartister. Jeg stiller meg mildt sagt skeptisk til at åttitallsbandet Tomboy er blant de største navnene på programmet, sammen med Superfamily og Mira Craig. Og dette skal i august måned konkurrere med Øyafestivalen, som på sin side kan skilte med Arctic Monkeys, Røyksopp, Band of Horses og Wilco. For å nevne noen få. Hvert eneste av disse navnene er alene mer fristende å se enn toppnavnene på Lost Weekend-programmet. DET ER FULLSTENDIG forståelig at askøyfestivalen sliter; man trenger bare ta en titt på programmet for å forstå hvorfor. Naturskjønne omgivelser og slagordet «Norges vakreste festival» er ikke nok for å trekke det kresne festivalpublikummet. Noen burde ta affære og forsøke å få Lost Weekendskuten på rett kjøl igjen. Det krever handlekraft og kompetanse. Og det er ikke en umulig oppgave å få store navn til Bergen, det er bare å se på Bergen Live, som på få år langt på vei har gjort Bergen til en like naturlig arena for internasjonal musikk som Oslo. Vi trenger en musikkfestival i Bergen, men for hvert år som går ser det stadig mer sannsynlig ut at den ene festivalen vi har kommer til å forsvinne. Hvis så skulle skje, kan ingen si at det var som lyn fra klar himmel. I et trangt marked er det de sterkeste som overlever.

20. mai 2009

STUDVEST

Bokslepp for Skrivekunstakademiet.

Samlar sine beste sider På ferda mot ein ferdig antologi, terga årets tolv forfattarspirer frå Skrivekunstakademiet på seg både medstudentar og Språkrådet. Tekst: JANNE G. SøRGULEN Foto: Rebecca Sakshaug Hoseth

Med sikte på å samle sine beste sider i éin antologi, fekk studentane ved Skrivekunstakademiet samstundes fram sine verste. Triggaren: Avsnitt, innrykk og kommaplassering. – Det vart mange diskusjonar

att og fram om ting som komma. Etterkvart fann eg ut at det var lurt å ringje Eirik, den andre korrekturlesaren, på søndags morgon. Då fekk eg som regel gjennomslag for endringane mine, flirer redaktør Kjersti Annesdatter Skomsvold. Antologien er eit årleg prosjekt der studentane sjølve fyller oppgåva både som bokredaksjon og forfattarar.

NORSKLÆRARAR NESTE Då diskusjonen om avsnitt og innrykk var på det varmaste, utbryt ein av forfatterspirene: «Endeleg! Vi har gått og irritert oss over kvarandre i eitt år. No kjem det omsider til overflata.» Noko som òg Språkrådet fekk ein bit av. – Då vi sendte nokre tekstutdrag

for å få svar på eit spørsmål, fekk vi til svar at det var utruleg at ein lærestad som Skrivekunstakademiet ikkje visste betre, forklarar redaktøren. – No har vi vorte så drilla på språk at vi glatt kan verte norsklærarar, spøkjer Eirik Wixøe Svela som har vore med på den mest iherdige språkrøktinga.

vold meiner boka er på høgde med litteratur frå andre forlag, og at dei tolv ulike forteljarstemmene gjer at det burde vere noko for ein kvar. – Det har vore ein kritikk av skrivestudium at studentane endar opp med å skrive likt. Boka vår meiner vi er provet på det motsette, med mykje forskjellig.

NOKO FOR ALLE

I MÅL

Boka skal, i tillegg til å vere eit handfast produkt til slekt og vener, vere med på promotere dei spirande forfattarar opp i mot forlag. Millan Persdotter Persson ser fordelane med framgangsmåten. – Det er godt å kunne vise fram eit ferdig produkt og ikkje berre ein eksamen, seier ho. Redaktør Annesdatter Skoms-

Boka har dei tolv studentane arbeidd med sidan etter jul og vert gitt ut på Fagbokforlaget. Onsdag inviterer dei til sleppefest på Café Opera, der det i tillegg til høgtlesing vert tale med Olaug Nilssen, forfattar og lærar ved Skrivekunstakademiet. – Og prisen tilsvarar under ei krone per side, reklamerer Persdotter

Persson, og held fram: – Det er tre store arrangement for tida: Det er Nattjazz, Festspela og oss. Eg håper sjølvsagt at folk vel å prioritere sleppefesten vår.

UNDER COVER. Årets skrivekunstakademiantologi «Stille når gruppe»

STÅR PÅ EIGNE BEIN. Årets studentar ved Skrivkunstakademiet har samla rundt 16 sider kvar i boka «Stille når gruppe». F.v. Eirik Wixøe Svela, Siw-Anita Kirketeig, Mari Bakken Hoem, Lars Haga Raavand, Lars Svisdal, Eirik Strandabø, Gunnar Buer, Millan Elisabet Persdotter Persson og Kjersti Annesdatter Skomsvold.

STUDVEST

20. mai 2009

Festspela.

Høge ambisjonar for høge tonar

Ukens navn.

Miljømedviten økonom

Denne VEKA snakkAr vi med:

Robert Christensen Alder: 26 år studerer: 5. år, dobbel mastergrad i Finans og i International Management (CEMS) ved Norges Handelshøyskole Aktuell_som: vinnar i kåringa av Årets økonomistudent

FOR FULL HALS. Songar Elise Varne syng ut i rolla både som radioskodespelar og som Laetitia i operaen «The old maid and the thief».

Når studentar ved Griegakademiet set opp opera, gjer dei det ikkje lett for seg sjølve. Tekst: KRISTIN V. HAUGLAND Foto: adrian b. søgnen

– Vi må heile tida spele to forskjellige roller, både rolla i operaen og rolla i radiostudioet. Det er utfordrande å skulle spele begge deler. Det fortel Hilde Annine Hasselberg, som går fjerde året på utøvande klassisk song ved Griegakademiet. Saman med seks andre songarar og studentar ved valgfaget musikkdramatikk er ho med på setje opp operaen «The Old Maid and the Thief» av Gian Carlo Menotti. Alt utanom sjølve operaen er det studentane sjølve som har pønska ut som ein del av valfaget sitt. Menotti sin opera var den første operaen som vart laga for radio, og det vart difor ikkje vanskeleg å hente inspirasjon til kulisser og setting.

– Scena kjem til å verte innreia som eit gammalt radiostudio, seier Hasselberg.

Men sett vekk i frå det så er dette lærerikt for studentane, og dei gjev ikkje opp sjølv om det er vanskeleg.

– EIT FREKT EKSPERIMENT

STIKK INNOM

Innleigd regissør for høvet, Alexandra Fladås, synest studentane har lagt lista høgt med denne oppsetjinga. – Den første perioden av dette prosjektet var veldig vanskeleg. Det er utvilsomt eit frekt eksperiment.

Handlinga i Menotti sin timelange opera er underhaldande nok. Den gamle jomfrua Miss Todd og hushjelpa hennar, Laetitia, får sin fredelege tilværelse forstyrra og det oppstår uventa forviklingar når dei tek tiggaren Bob inn under sine vinger. Oppsetjinga er i forbindelse med Stikk innom-konsertane til Festspela i Bergen, og premiera går av stabelen på torsdag.

Dette er eit frekt eksperiment. Alexandra Fladås, regissør.

Oppsetjinga består av to parallelle handlingar. Det publikum får sjå er Menotti sin opera som vert spelt inn i eit radiostudio. Ein følgjer både handlinga i sjølve operaen og handlinga som gjeng føre seg i kulissane av denne innspelinga. Studentane må spele doble roller, og skal ein tru Fladås er dette ganske ambisiøst. – Sjølv erfarne musikarar ville hatt vanskar med eit slikt oppsett.

Årets økonomistudent er nettopp ferdig med eksamen?

Kva inneber kåringa utover heder og ære?

Ja! Har isolert meg med bøkene mine dei siste dagane, så det er herleg å kome ut og sjå glade bergensarar i sola.

Det kjekkaste er at næringslivet bryr seg om kva vi studentar driv med. Med merksemd rundt arbeidet til CEMS kan vi vise at økonomistudentar er opptekne av andre ting enn berre finans. I tillegg fekk eg 10 000 kroner til reise etter eg har skrive ferdig masteroppgåva mi til jul. Det blir bra.

Korleis vart du nominert til prisen for Årets økonomistudent? Konsulentselskapet Universum deler årleg ut prisar til den beste studenten innan felta økonomi, IT, marknadsføring og teknologi i lag med ein samarbeidspartnar, som i år var Siviløkonomene. Ein blir nominert av medstudentar. CEMS er ein mastergrad, men og ein allianse mellom høgt rangerte buisnesskular i heile verda. Ved NHH er eg leiar for CEMSstudentane, og vart nominert i høve ein internasjonal konferanse vi arrangerte i mars. Føler eg må dele prisen med dei.

Kvifor er du Noreg sin beste økonomistudent?

STIKK INNOM-KONSERTANE • Tradisjonelt samarbeid mellom Festspela i Bergen og Griegakademiet • Musikalske presentasjonar av studentane ved akademiet og talentutviklingsprogrammet Unge Musikere • Varer frå 21.mai til 2.juni

Huff, dei som kåra meg til Årets økonomistudent burde svare på det! Eg trur dei legg stor vekt på engasjement. Til konferansen CEMS arrangerte kom det om lag hundre internasjonale studentar for å snakke rundt temaet global bærekraft. Og så må ein sjølvsagt vere på eit visst fagleg nivå.

Korleis ser arbeidsmarknaden ut i desse finanskrisetider? Det er eit vanskeleg år å gå ut frå NHH, men eg trur vi har blitt litt bortskjemde. Folk blir stressa av at dei må sende ut fleire søknadar i staden for å vere sikra jobb før dei er ferdigutdanna. Det kan vere ei god erfaring å ikkje få alt på sølvfat. Trass alt har vi det mykje lettare enn økonomistudentar andre stader i verda.

Tips til korleis ein blir ein god student? Med trivsel i studiekvardagen trur eg dei gode resultata kjem lettare enn med overdriven fokus på lærebøker og jakta på gode karakterar. For meg er det viktig at eg opprettheld interessene mine som å klatre, reise og engasjere meg i internasjonale organisasjonar på fritida for å ha ro til studia. Tekst: SIRI KNAPSKOG Foto: LINE ANDREASSEN SILSETH

20. mai 2009

STUDVEST

Foto: FILMWEB

ANMELDELSER

ENGLER OG DEMONER. Tom Hanks er en monotom Robert Langdon, mener Studvests anmelder.

En hyllest til overtydeligheten FILM thriller «Engler og demoner» Regi: Ron Howard

Die Hard i Roma. «Engler og demoner» er, på mange måter, en bedre film enn «Da Vincikoden». Den er likevel slett ikke en god film.

Hos CERN i Sveits blir en sylinder fylt med antimaterie stjålet, angivelig av den katolske kirkens eldgamle fiende Illuminati. Omtrent samtidig dør den navnløse paven, og Vatikanet setter i gang forberedelsene til innsettelsen av ny pave. Henger disse to tingene sammen? Selvsagt gjør de det. Harvardforskeren Robert Langdon (fortsatt i Tom Hanks' monotone skikkelse) blir tilkalt til Vatikanet, teamer opp med den vakre CERNforskeren Vittoria Vetra, og finner ut at de fire kardinalene som er favoritter i pavevalget er

kidnappet. Alt tyder på at Illuminati har gjenoppstått, inkludert deres tradisjonelle hang til symbolbruk i populærkulturen. Følgelig får vi scene på scene hvor vi blir matet informasjon via teskje. Alt skal uttrykkes på minst to måter samtidig, og seeren skal på ingen måte ha rom for egne oppdagelser. Nå kan jeg ikke uttale meg om hvordan dette foregår i boka, men siden den er skrevet av samme mann som skrev «Da Vinci-koden» regner jeg ikke med at den er spesielt subtil.

Så når Langdon og Vetra er på rebusløp i Roma for å redde de stakkars kardinalene får vi aldri se et bilde av en statue som peker på noe i mindre enn seks sekunder, og ihvertfall aldri uten komplementærreplikken «se der! En ledetråd!». Men Roma er jo en fin by å se på. Fin filming og sånt. SVERRE Ø. EIKILL

Popmagi! CD pop Phoenix «Wolfgang Amadeus Phoenix» (V2/Tuba)

Malen. Med sin fjerde plate, «Wolfgang Amadeus Phoenix», har ikke Phoenix bare gått hen og laget årets beste pop-plate, de har laget malen for hvordan perfekt pop skal høres ut. De har ikke bare laget årets beste plate, de har laget en plate som kan måle krefter med historiens aller største. Her har vi en plate som ikke står tilbake for «Pet Sounds» eller «White Album».

Da er det kanskje ikke så rart at de hinter til Mozart i tittelen. De er selvsagt ikke helt der, men satt i sammenheng er de ikke så fryktelig langt borte. Det finnes få likheter mellom Wolfgang Amadeus Mozart og «Wolfgang Amadeus Phoenix», men én er åpenbar: Mozart var genial og denne plata er genial. Så hva er det som er så genialt med Phoenix da? Det kan være litt vanskelig å sette fingeren på nøyaktig hva de gjør som er så supert, et je-ne-sais-quoi-element ved musikken om du vil. La oss se på det åpenbare: Phoenix blander fransk house med vestkyst-pop, indie, soul og disco på en vanvittig delikat måte, som få andre gjør etter dem. En annen ting er at de ikke bare lager

en sang og spiller den inn, dette er intrikate stykker pop. Låtene er ofte enkle, fengende og emosjonelt engasjerende, men de er også utbroderte, ofte med flere lag tykk synth eller myke støypartier, nesten fløyelshoegaze om du vil. Phoenix er et band med uklanderlig smak og sensibilitet; det er her det begynner å bli litt udefinerbart. Men fra referanser til samarbeidsprosjekter til utseende så fremviser de nettopp dette, ekstremt god smak. Det er selvsagt teit å tilskrive det for stor viktighet, men det kan ikke nedspilles heller. Phoenix er Sofia Coppolas våte drøm. De høres ut som Hall & Oates backet av Fleetwood Mac og produsert av Daft Punk. De høres ut som hva Helmut Lang hadde

hørtes ut som om han var et band. Disse tingene betyr noe, og Phoenix personifiserer dem. HÅVARD RINGEN

PHOENIX. Har de laget årets plate?

20 mai 2009

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

Både óg på den gode måten

CD metall

CD jazz Kirsti Huke «Kirsti Huke» (Fairplay Entertainment / Playground)

Pose og sekk. Etter å ha hørt gjennom Kirsti Hukes selvtitulerte album én gang føler jeg en umiddelbar trang til å høre det én gang til. Når jeg har hørt det to ganger, tar jeg like godt en tredje runde. Ikke fordi jeg skulle anmelde det, og derfor nødvendigvis var nødt til å ta flere gjennomlyttinger enn én, men fordi albumet er et sukkertøyglass av gode melodier og herlig stemmebruk. Huke har lenge vært en annerkjent artist innen norsk jazz, og har tidligere blitt sammenlignet med både Eva Cassidy og Silje Nergaard. Det siste er ikke nødvendigvis noe som får meg til å løpe til platebutikken, men jeg skal ikke holde det mot henne selv om jeg tidvis kan se likhetstrekkene. Ofte synes jeg jazz som jobber i hybridområdet mellom sjangrene ender opp som ingenting, i stedet for en spennende kombinasjon, men Huke utnytter potensialet, så det blir både tilgjengelig og spennende på en gang, i stedet for verken/eller. På noen spor ikke bare nærmer hun seg, men plasserer seg godt inne i et pop-landskap, mens hun på andre er både jazzete og eksperimentell. Hun leker seg med mulighetene spenningslandskapet mellom de ulike sjangrene gir, og resultatet er definitivt verdt å lytte til. Hun er jo etter hvert en rutinert dame, selv om albumene ikke akkurat har flydd ut, og at hun er trygg på sin egen musikk og sitt eget uttrykk er tydelig. Hun stoler på det hun kommer med, og tør å være både frampå og tilbaketrukket i lydbildet. Stemmen hennes er tidvis skarp, og andre ganger myk og var. Huke har laget et gjennomført godt album, som bør være interessant for flere enn de som så langt bare har bekjent seg til de aller mest lettlyttelige kvinnelige jazz-artistene. NORA HJELMBREKKE

Følelsesløst comeback

Total lyd

CD hip hop Sunn O)))

Eminem

«Monoliths & Dimensions» (Southern Lord)

«Relapse» (Interscope / Universal)

Progresjon og transcendens. Denne platen åpner med klassisk Sunn O))) – uendelig dype og treige gitarriff (jeg bruker ordet «riff» veldig løst her) dynket i overtoner og latent feedback – og slutter med harpe og pene messingblåsere (i dur!). Løpet fra start til mål er betegnende for den noe usannsynlige reisen bandet selv har tatt i løpet av sin levetid: fra å være et obskurt band unnfanget som en hyllest til et enda mer obskurt band, til å havne i New York Times og generelt symbolisere koblingen mellom ekstremsubkulturer og kunstfeltet, mellom lav- og høykultur. Jeg tør kalle platen kulminasjonen av en langvarig utvikling, med eksempelvis gjestelisten som argumentasjon. Sunn O)))s produksjon har med årene hatt mer og mer gjestebidrag; denne gang har de – i tillegg til faste bidragsytere som Mayhem-vokalist Attila Csihar – med seg en haug med strykere, gamle jazzmusikere og et damekor fra Østerrike, for å nevne noe. Det kunne fort ha blitt veldig pålesset – korreksjon: det er veldig pålesset – men det høres dønn fantastisk ut. Hver eneste musiker på platen har en dyp forståelse av at dette prosjektet ikke handler om rytme, melodi eller harmoni, men om lyd i tilnærmet fysisk forstand. Derfor blir det aldri ekkelt pompøst, selv om det hele tiden er episk, en egenskap som alltid har vært til stede hos bandet (de som så dem live i Bergen domkirke i fjor, nikker nå). For hvert nye steg dette bandet tar, blir dets enestående kvaliteter mer synlige: i bunn en totalt dominerende og kompromissløst enhetlig visjon, som er så fast at den tillater en åpen og søkende musikalitet som andre band bare kan skryte på seg mens de virrer rundt i A4-eksperimentalismen sin. Kall dette albumet metall, samtidsmusikk eller hva du vil, det er uvesentlig. Kommer det en bedre plate i år, skal jeg personlig gå og høre på den.

Tilbake fra narkohelvetet. Grunnen til at Eminems karriere har vært så ujevn er kanskje at han balanserer så utrygt på grensen mellom det vittige og det flåsete; de skarpe observasjonene og det platte; det morsomme og det masete. Etter «The Marshall Mathers LP» ble det mye av det dårlige. Hip hopsom-MAD-TV-sketsjer. Singel på singel med Eminem i kostymer og dårlige etterligninger av popstjerner. Sånn ble også kampanjen for «Relapse» åpnet, med førstesingel «We Made You», tulleaksent og, jada, Jessica Simpson-vitser. Noen få morsomme rim til tross («Lindsay, please come back to seeing men / Samantha’s a 2, You’re practically a 10»); vi vil ikke ha mer av det. På «The Marshall Mathers LP» hadde Eminem en slags utemmet galskap i køddinga med mordfetisjisme og moralske overtramp. Den ble bra satire fordi han så bevisst spilte rollen motstanderne hans hadde gitt ham – med bare små vink og hint om at han ikke var helt seriøs hele tiden. Akkurat når du trodde at han virkelig hadde tenkt å ta livet av kona si, lurte han inn en «just kidding», og avslørte våre fordommer. I «Relapse» er det også mye kødding med seriemordere og generell galskap, men det blir av samlebåndsvarianten, poserende, helt fritt for brodd og vittigheter. Albumet er relativt lite flåsete, og «We Made You» var ikke spesielt talende for resten av albumet. Men til tross for den lettelsen er resultatet nesten verre: Dørgende kjedelig. Dr. Dres beats er så tamme at man lurer på om han i det hele tatt ble inspirert av prosjektet. Man skulle tro at flere år med store narkoproblemer ville by på mer inspirert og personlig musikk, men det er nettopp personligheten som har helt forsvunnet. Det er «Eminem does Eminem», en uinteressant tribute til artisten som en gang var. MATIAS HELGHEIM

MAGNUS GRØNN REITEN

Perfekt sommerplate CD rock Green Day «21st Century Breakdown» (Reprise Records)

KIRSTI HUKE. Definitivt verdt å lytte på, mener Studvests anmelder

Mister aldri grepet. Green Day har solgt 65 millioner plater siden de startet i 1987. Det nyeste albumet «21st Century Breakdown» kommer ikke til å være et unntak i suksessen. Billie Joe Armstrong (gitar, vokal), Mike Dirnt (bass) og Tré Cool (trommer) har laget et album der de beviser at de fortsatt har kontroll på soft punk/pop stilen. Albumet er, som mange av de andre platene deres, preget av en politisk undertone. Platen er delt opp i tre deler: den første heter «Heroes and Cons», den andre «Charlatans and Saints» og til slutt «Horseshoes and Handgranates». Aktene tar oss gjennom historien om kjæresteparet Christian og Gloria som går gjennom en reise i håpløsheten over et moderne Amerika. Det skal ikke stå på mangel av meninger i tekstene fra låtskriver Armstrong. Det er lett å like platen og dens variasjon

mellom sterke og energifylte låter, og gode ballader à la «Wake Me Up When September Ends» gjør at bandet beviser at de fortsatt kan levere like bra selv etter 20 år. Platens sterkeste låter er «21st Century Breakdown», den mer rolige «Last night on earth» og «21 Guns» der sistnevnte er favoritten på min spilleliste. Platen er perfekt til sommeren, og det er bare til å varme opp stemmebåndet frem til bandets entré i Oslo Spektrum 12. oktober i år. KARI-ANNE JAKOBSEN

Delikat fra discohelter CD disco Lindström og Prins Thomas «II» (Eskimo Recordings/VME)

Krevende. Lindström og Prins Thomas er de ubestridte kongene av den noe snevre sjangeren space-disco, eller Oslo-disco som den har blitt hetende på folkemunne. Og det er ganske unikt, for her har vi en gruppe nordmenn som er ledende innen en musikalsk scene, en posisjon nordmenn sjelden befester innen musikken, da med black-metall som et hederlig unntak. Men i Oslo sitter altså Lindström og Prins Thomas og opererer som premissleverandører for en hel sjanger. Siden det forrige albumet har duoen sementert dette ryktet gjennom strålende soloutgivelser, en håndfull nøye utvalgte remixer og et par smakfulle mix-album. Og sakte, men sikkert så har de bygget opp nesten inhumane forventninger til denne utgivelsen. «II» skuffer ikke, sjokkerende nok. Musikkjournalister over hele verden har gått rundt og ventet på at space-disco-boblen skal sprekke, men det virker som om den er beskyttet av kevlar, den viser ingen tegn på å avta. «II» er et absolutt strålende album, og det er en klar utvikling å spore hos duoen. Det er en mer organisk plate, og det er et element som taler til deres fordel. Lydbildet er progressivt og mer psykedelisk enn tidligere, og det står i fare for å bli litt vel utflytende til tider, men duoen viser uklanderlig dømmekraft og vet nøyaktig når de skal la popmelodien prege lydbildet. Når melodiene for alvor setter inn, så har det ofte en deilig befriende følelse. Men det er ikke et perfekt album. Den som leter vil finne små feil, eller det er rettere sagt når man ikke leter at man oppdager feilene. Noen ganger kan jeg tro jeg har hørt halvannen sang, men så viser det seg at jeg har hørt tre sanger, andre ganger kan jeg tro jeg har hørt syv sanger, men så viser det seg at jeg er på spor tre. Poenget er at det kan bli for trivielt dette her, flere av låtene preges om monotoni og gradvis, forsiktig oppbygging, og det blir likt. Nyansene er der, men av og til blir det litt for krevende å legge merke til dem. Men det blir grinete å lete etter feil, dette er tross alt veldig nært et moderne discomesterverk. HÅVARD RINGEN

Det elegante er alltid enkelt – noen ganger er det også billig Sony Ericsson W595

299,*

Totalpris 2087,*Forutsetter nedbet.avtale kr 149,- per mnd. i 12 mnd. med abn. ChessEasy

Med abonnementet ChessEasy får du

100 gratis SMS inkludert hver måned! Dette er et stående tilbud til deg som student

Bestill på chess.no/student

NICK CAVE & THE BAD SEEDS (AUS) s COLDPLAY (UK) FAITH NO MORE (US) s NINE INCH NAILS (US) OASIS (UK) s PET SHOP BOYS (UK) s SLIPKNOT (US) TRENTEMØLLER (DK) s KANYE WEST (US) 2MANYDJS (BEL) s TONY ALLEN (NGA) s AMADOU & MARIAM (MALI) s TIM CHRISTENSEN (DK) DEADMAU5 (CAN) s DOWN (US) s EAGLES OF DEATH METAL (US) s FEVER RAY (S) s FLEET FOXES (US) HÅKAN HELLSTRÖM (S) s GRACE JONES (JAM) s LIL WAYNE (US) s MADNESS (UK) MALK DE KOIJN (DK) s THE MARS VOLTA (US) s MEW (DK) s RÖYKSOPP (N) s SOCIAL DISTORTION (US) VOLBEAT (DK) s LUCINDA WILLIAMS (US) s YEAH YEAH YEAHS (US) - OG MANGE FLERE...

WWW.ROSKILDE-FESTIVAL.DK

VORSPIEL FRA 28. JUNI

20. mai 2009

STUDVEST

Apropos.

BAKSNAKK

Jeg går på BI

BT 2.0

Ja, det er helt sant. Før du leser videre vil jeg at du stopper opp og tenker litt over hva det sier om meg.

BAKbatt

«KJAKAN» (21), ADM.ORG

SCARY TALE

RY b

Jeg har alltid hatt en fetisj for Ivo Caprino-dukker. Som fjortis fingret jeg meg selv til Reve-enka, uke etter uke

KJERSTI (20), MAT.NAT

EUROSONG SOM SYMPTOM PÅ.. KVASIMEVI b

Melodi Grand Prix er viktig! Det må tas på alvor. Det sier noe, skjønner du, om samfunnet, ikke sant, arbeiderklassen samles over kontinentene for en desentralisert kitsch-orgie... eh, camporgie, nei kitsch, nei camp,

REINHARDT (27), MEDIEVITENSKAP

VANDALISME? NEPPE! DO b

Det er alt for lite skriblerier på do for tiden. Tradisjonene må opprettholdes! Det er viktige dokumenter, det er dokunst lik grafitti er gatekunst. Case

in point: Jeg var innom fire fakulteter i går, og bare tre av de hadde «Kuk og fitte skal sammen sitte» tusjet på sine klosetter! KARI (23), FRIE STUDIEPOENG

FOR MYE SKOLE : ( KUNST b

Jeg stakk meg på en sprøytespiss tidligere i vår. Den lå oppi en Litago på studentsenteret som jeg trodde var ny. Jævlig! Nå er jeg heroinavhengig og tusler rundt i Nygårdsparken på dagtid. Men jeg har fortsatt studentkortet, og kommer meg fortsatt inn på studentsenteret for å stjele Litago. Her om dagen slang jeg fra meg en sprøyte i en kartong. For en herlig ironi.

kulturell kapital blir på en måte jevnet ut i det svette grekere danser og presser skrittet opp i kameralinsa, det er homo liberation rett i trynet på et konservativt Russland, hvis du er med, det er et fuck you up your ass til Systemet det er en del av, på en måte. SUBVERSIVT. Viktig. Dette kommer jeg inn på i min masteroppgave «Tinky Winky Revolution. Den sosio-kulturelle betydningen av Teletubbies i østblokk-land.»

KNARKE b

etter uke. I senere tid har Thomas Numme tapetsert veggene på rommet mitt. Akkurat når han begynte å bli for gammel og utpult (i overført betydning), dukket Rybak opp. Åå Rybak. Som menneske har du et høyst ’punchable’ fjes, men når jeg ser deg som en Caprinodukke starter væskene mine å koke. Jeg synes det er for LITE Rybak på TV!

CIRCLE OF LIFE

KLAR? Dette er meg:

Jg kom nettåp fra KHIB for å studdere kunsthistrorie på uib, men er sjikkli skuffa! man må møte op på mase forrskelige ting. på kHIB kunnne vi ta et par bildr og levere mappe på slutn av året, oåg ellers røyke tjall på taket til solåppgang. hver dag. DET er kunst. å slacke og ikkke få karrakter, leve litt som en SFO-unge, og å kunne være fri. im like a bird. fly away, so high. high. fuck «universitetet»! JEPPE (22), EKS-FOTOLINJE.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

2000 sørtrønderske ungdommer har kjønnssykdommer uten å vite det, melder Byavisa Trondheim. – Ja riktig, jeg var i de trakter sist helg.

OMFORLADELS

JEG VIL I all hemmelighet helst gå på NHH, men har ikke gode nok karakterer. Jeg stemmer blått, men i motsetning til NHH-studentene som er i stand til å argumentere saklig for sitt høyreorienterte synspunkt er jeg for dum til det, med min IQ på godt under 100. Jeg syns egentlig også at det er kult å betale penger for å gå på skole. Jeg har rike og relativt ufyselige foreldre og kommer ikke til å havne langt fra stammen selv. Jeg bryr meg ikke det spor om samfunnsspørsmål, abonnerer på Dagens Næringsliv men leser det ikke. Morgenbladet har jeg aldri hørt om. Jeg er ekstremt fordomsfull og liker ingen innvandrere, bortsett fra de som lager kebab da. Jeg syns det gir status å gå til legen for å teste meg for kjønnssykdommer og å fortelle andre om det. Jeg jobber egentlig fulltid med å stå på stand på kjøpesentra og pushe Omega-3, mobilabonnementer og annen dritt. Går egentlig bare på skolen for å henge med likesinnede, for det spiller jo ingen rolle at jeg ikke er der så lenge eksamen er kjøpt og betalt uansett. Jeg roper høyt på fest, og har masse jeg skulle ha sagt i store forsamlinger. Det jeg da måtte finne på å si ville antakelig vært blant det dummeste du noensinne hadde hørt. Jeg syns Borat-badedrakt er dritkult å gå med på fest. Jeg hører på trance og house og vet ikke hva eller hvor HF-fakultetet er. Jeg driter i miljøet. Jeg bruker det tredobbelte av SIFOs anslåtte beløp på personlig hygiene. Jeg hadde sikkert brukt begreper som ”rødstrømpe” og ”raddis” hvis jeg bare forsto hva de betød. Jeg bruker ikke penger på kultur i ordets akademiske forstand, men endevender heller Hemsedal om vinteren og Tønsberg om sommeren. Paradise Hotel er det feteste jeg vet om på TV, og Paradise-Petter er idolet mitt. Sist men ikke minst kjøper jeg gjerne sjampis på byen og passer på at alle ser det. Egentlig har jeg ikke råd til det, men jeg kan jo alltids ringe pappa og spørre om mer cash. Sist, men ikke minst har retteprogrammet i Word gått varmt fem ganger mens jeg har skrevet denne teksten. Tror du meg? Hvor mye eller lite av dette du velger å tro på får være opp til deg.

STUDVEST

studvest@uib.no studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Annonser

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Johan Lie Hammerstrøm johan@studvest.no Telefon: 416 91 523

Øyvind Johnsen Telefon: 992 77 611

Stein Aaserud Telefon 922 68 387 annonse@studvest.no

55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Kulturredaktør

Ann Kristin Stølan Trude Antonie Øvrebøe Sindre Holm Bernt Humberset Hagen Hedvig Elisabeth Andersland Mona Maria Løberg Christer M. L. Bendixen

Mari-Louise Uldbæk Stephan Jannike Gottschalk Ballo Anine Dedekam Moldskred Aud Signe Steinnes Agnete Moland Klevstrand Kenneth Nodeland Eva Myklebust Christoffer Vestli Henrik Wiedswang Horjen Gerd Margrete Tjeldflåt Kristine Næss Thorsen Morten Veland Neslihan Cin Christer Baardsen

Sverre Ø. Eikill Stine-Britt Røshol Janne G. Sørgulen Hilde Sofie Pettersen Håvard Ringen Camilla Mickelson Lous Kristin V. Haugland Magnus Grønn Reiten Anna Ofstad Siri Knapskog Astrid Hauge Rambøl Kari-Anne Jakobsen Nora Hjelmbrekke Benjamin Strandquist Thomas Cook

Halvor Ripegutu halvor@studvest.no Telefon: 930 58 169 Fotoredaktør

Ansvarlig redaktør Matias Helgheim Telefon: 482 22 871

Åse Holte aase@studvest.no Telefon: 414 52 584

Trykk

Data- og nettansvarlig

Mediatrykk

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Grafi sk utforming

Anja Ødegård Illustratører Lars-Oskar Dale Inger Sommerfelt Ervik Anders Emil Sommerfeldt Åge Petterson

Fotojournalister: Adrian Budal Søgnen Camilla Holm Birkeland Hildegunn Holtet Line Andreassen Silseth Berit Bye Emil W. Breistein Erlend Ronold Rebecca Sakshaug Hoseth

Oddsene er likevel til stede for at du kanskje bør skamme deg litt.

TORSDAG

Nattjazz

Hulen, 2200. Goliathon, Dyst og Quavila.

Torsdagsrock

Grieghallen - Griegsalen, 1930

Festspillene: Anne Sofie Von Otter og Concerto Copenhagen

FREDAG

Major Parkinson Oppsig #4: The Danny Cannon Show

LAURDAG Nattjazz

Basstronomisk institutt

Aeternus og Cor Scorpii

Ekta disko m/Velferd & Pastor

Triksetrine snurrer musikk

Det Akademiske Kvarter - NG2, 2300.

We Are Borg DJs

Victoria Cafe og Pub, 2300.

Edvard Griegs plass, 2300.

Digitalo

Strædet, 2200.

KLUBB:

Scruffy Murphy’s, 2300.

One Eyed Monster

Garage, 2230.

Hulen, 2230. Musikk frå festivalåret 2009, og quiz med festivalpass som premie.

Festival Warm Up

Teknikerkroen, 2200. Dans med heftige «dubstep».

USF Verftet, 2100. John Olav Nilsen & Gjengen, Montée, Bungalow, Bobo Stenson Trio m.fl.

Studentsenteret, 1930.

Studinekoret Sirenene

Scruffy Murphy’s, 2300.

One Eyed Monster

Garage, 2230. «Humørspredende flerbandsaften»: The Smell og Ottorpedo.

Hulen, 2230. Support: BART.

Hinsides, 2200.

The Batallion

USF Verftet, 2000. Jarle Bernhoft Band og Mao m.fl.

Nattjazz

Håkonshallen, 1930 Dirigent: Grete Pedersen. Musikk av Grieg, Monteverdi, Bent Sørensen.

Festspillene: «Et hav av stemmer» - Det norske solistkor

SØNDAG

MANDAG

TYSDAG

Nattjazz

Wineyard

20. - 27 mai 2009

Stand Up Bergen: Klubbkveld

Comedy-Impro med Crimepro

Festspillene: Fjernsynsteater

UTSTILLING

Galleri M, Jakobsfjorden, 24. mai. Måleri.

Terje Løvaas

Logen Teater, mån 1800. Vildanden (1970).

Vestlandske Teatersenter, lau 2100. Ein einaktar av Gyrid Axe Øvsteng.

Utflukt

Rick’s Visekjelleren, 1930 Improvisasjonsteater.

Rick’s Visekjeller, ons (20.5) 2100, ons 2100. Andy Taffs (AUS), Tomas Nesse, Selda Ekiz, Adam T. Konferansier: Terje Sporsem.

Rick’s Teater, fre 2100, lau 1830 og 2130. Thomas N. Ryste.

Klypa 2009

DØDSVARIASJONAR. På den Nationale Scene - Store Scene, lau. søn, mån 1930

SCENE

Kvinnene fra Troja

Den Nationale Scene - Småscenen, mån-fre 2000, lau 1800. Av Euripides, i versjon av Don Taylor. Regi: Bentein Baardson.

Den Nationale Scene - Lille Scene, ons (20.5)-lau 1900, ons-lau 1900. mån-ons 1900. Av Jon Fosse. Regi: Stig Amdam.

Festspillene: Og aldri skal vi skiljast

ONSDAG

Festspillene: Dødsvariasjoner Den Nationale scene - Store scene lau, søn, mån 1930. Regi: Matthias Hartmann.

Logen Teater, tor 2330. Ein musikalst versjon av Jon Fosseteksten, framført av Svein Tindberg og Benedicte Maurseth. Regi: Kjetil Bang- Hansen.

Festspillene: Andvake

Festspillene: Vildanden

Skatehallen ved Studio Bergen fre, søn, tor, lau 18-2300. Regi: Vegard Vinge og Ida Müller.

Hayseed Dixie (US)

Pacific Bar, 2100. Kvar onsdag.

Latino-/salsakveld

KLUBB:

Garage, 2230.

USF Verftet, 2000. Eldbjørg Raknes med WesterhusHegdal-Breivik, Bergen ungdomsstorband m.fl.

Nattjazz

Garage, 2230. Dj Tom Osberg.

KLUBB

Scruffy Murphy’s, 2300.

Steve Morgan Band

Café Opera, 2200. Akustisk jam med Renette Marshall og Yngvar Flatøy med gjestar.

Naked

USF Verftet, 2000. Oumou Sangare.

Grieghallen - Griegsalen, 1930. Kringkastingsorkesteret. Dirigent: Mats Rondin. Musikalsk arr.: Eivind Buene.

Festspillene: Gabriel Fliflet og KORK

USF Verftet, 2000. Miroslav Vitous Quartet + eksamenskonsert med Griegakademiet

Nattjazz

USF Verftet, 2000. Gordon Grdina Trio, Kresten Osgood, og Hvad er klokken med gjestar, Josefine Lindstrand.

Nattjazz

KULTURVEKA ONSDAG Hiawata! + Professor Pez, 2000. Hulen, ons. 20. mai, 2000

Nattjazz USF Verfet, 2000. Nils Petter Molvær, Kristin Asbjørnsen, Jacob Karlzon, Offonoff, Speeq, Ipa. USF Verftet, 2000. Bergen Big Band/ Terje Rypdal og Arve Henriksen Trio.

Faith Circus Inside/Hinsides, 2200.

Revolver & Bård Ose

Låtskriverkveld The New Wine Festspillene: Andvake

Garage, 2230. Support: Eskimo.

Madam Felle, 2200.

KLUBB: Latino-/salsakveld Pacific Bar, 2100. Kvar onsdag. Logen Teater, 2330. Ein musikalsk versjon av Jon Fosse sin tekst framført av Svein Tindberg og Benedichte Maurseth.

Don’t Believe The Hype Silver, 2200.

JOHN OLAV NILSEN OG GJENGEN. Spelar på Verftet på laurdag.

Brole

Kaos galleri og verksted, til 29. mai. Sjablongraffiti.

Signe Tøra Karsrud

Galleri Fisk, til 31. mai.

Connie Solberg

Lille Atelier, til 31. mai. Måleri.

Yang Fudong

Galleri 3,14, til 31. mai. «Seven Intellectuals In Bamboo Forest». 5 filmar.

Katrine Hauge

Wendelboe, til 1. juni. Måleri.

Anne Vistven

Volt, til 4. juni. «Continuous crystallization». Måleri.

Marianne Berg

Galleri Format, til 7. juni. Objekt i tre, epoksy og gips.

Dig it

Hordaland Kunstsenter, til 14. juni. Samtidskunst.

Hanne Borchgrevink

Galleri Bouhlou, til 14. juni. Måleri.

Pål Akerø

Galleri Vox, til 14. juni. Måleri.

Johanne Marie HansenKrone

Galleri Parken, til 14. juni. Måleri.

Utstillingsopning: Cam

USF Verftet - Visningsrommet, til 21. juni. «Cam» referer til ulovleg kopiering av filmar som gjerast ved å filme lerretet i kinosalen.

Peten Ellingsen

Galleri Utherus, til 4. juli. Akvarell, olje, akryl.

Festspillutstillingen: Leonard Rickard

Bergen kunsthall, til 23. august. Måleri.

Aline Victoria Birkeland

De kulturhistoriske samlinger, Bergen Museum, til 30. august.

En arkitekt tegner et teater

Bergen byarkiv, Hansaparken, ut året. Einar Oscar. Schou og Den Nationale Scene.

SIRENENE. Syng på studentsenteret laurdag 1930

ANNA

Bergen Brettspillklubb

Nordnes bydelshus, ons 1730. Speling kvar onsdag i andre etasje. www.spillby.com/bergen

Late Night Show

Ole Bull Scene, ons (20.5)-lau 2130. Festspillquiz. Quizmasters: Finn Tokvam og Doddo. Husorkester: Nordic Tenors & Sjur Hjeltnes.

Nattjazz: Rosa Bil-markering

USF Verftet, tor 1700. Musikalske innslag med Arve Henriksen, Bjarte Hjelmeland, Jarle Bernhoft og Nathalie Nordnes. Appell ved Geir Vangsnes, seksjonssjef i Kreftforeningen seksjon Vest.

Festspillene: Carte Blanche

Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, tor 1600, mån 1600 og 1800, tys 1600, ons (27.5) 1600 og 1800. Ny produksjon. Koreograf: EvaCecilie Richardsen.

Ole Bull - boklansering

Bergen Off. Bibliotek - hovedbiblioteket, fre 1000. Bind 3 i Ole Bull-biografien skrive av Harald Herresthal.

De Litterære Festspill: Forfatterens utvalgte

Landmark, lau 1900.

KNOT - Open verkstad

Klosteret 5, lau 12-17 og søn 13-17. T-skjorter, smykker, øyredobbar og mykje anna som vert laga av verkstadskollektivet.