Studvest 2009 21

STUDVEST Kommentar

magnus reiten

Kultur

Menneskerettigheter

Nyhet

TANNHELSE

– Må havet Øl, debatt svelge Bergen? og rock

Vil rotfylle velferdshullet

SIDE 3

SIDE 6

SIDE 24

Onsdag 9.september 2009 Nr. 21 , årgang 65 Uke 37 www.studvest.no

herjer fritt

Fotografen

Portrett: Antonio Stasi Fra Italia med analoge side 13-17 skatter.

NYHET

• Innbruddstyvene spaserer rett inn: UiB har ett tyveri i uken.

valgkvaler:

Torstein Eldøy og flere andre fikk feil- informasjon da de side 14 skulle stemme.

• Politiet slakter Universitetets sikkerhetsrutiner.

Illustrasjonsfoto: Ida andersen

kultur

side 4 og 5

Høstens heteste Vi gir deg oversikten over semesterets fristelser.

side 24-25

2

9. september 2009

Synspunkt.

Valgkamp på autopilot MORTEN VELAND Nyhetsjournalist

I en måling utført av Synovate for Dagbladet

og NRK sier 15 prosent at opposisjonen har gjort en god valgkamp. Regjeringen får ikke en mye mer applaus for sin egen innsats: Bare 25 prosent sier de er fornøyde med de rødgrønnes valgkamp. Med så mange pr-rådgivere på laget, hva er det som går galt?

Faktum er at det er lite nytt i valgkampen.

Politikerne har sine tradisjonelle runder rundt i Norge for å dele ut roser, klemmer og vafler før de haster videre til neste debatt, twittermøte eller partilederutspørring.

Grunnen til at velgerne ikke kjøper reto-

rikken til politikerne kan være deres voldsomme fokus på å snakke om de siste fire årene, i stedet for å fokusere på de neste fire.

Hva som ble lovet og hva som har blitt brutt, hva vi har fått til og hva de andre ikke har fått til.

Det er ikke overraskende at politikerne prøver å styrke sin egen troverdighet ved å ødelegge motstanderens troverdighet, det er bare det at den repeterende retorikken blir kjedelig og lite informerende etterhvert.

Det er ikke nødvendigvis politikernes feil at det er mye fokus på hva som har blitt gjort og ikke hva som skal gjøres. Tv2s Pål T. Jørgensen i programmet «Valg09: Partilederutspørring», gir politikerne lite spillerom for å la oss få vite hva de ulike politikerne vil levere de neste årene. Det handler mer om hva de har sagt tidligere og ikke har klart å følge opp, eller at de har kommet med en uttalelse som i ettertid ikke viste seg å være det beste utsagnet. Politikerne må innrømme sine synder før vi kan få vite hva som skal skje i fremtiden.

STUDVEST

Leder. UiB viser handlingslammelse i møte med ekstern kritikk. Det skader

Universitetets rykte.

Amatørmessig ledelse I denne ukens Studvest setter vi nok en gang fokus på et problem som herjer Universitetet i Bergen (UiB) og har gjort det lenge: Innbruddstyver. Statistikken fra politiet viser at UiB utsettes for circa ett innbrudd i uken, noe som løfter et ordinært problem fra en hodepine til et regelrett kostnadssluk.

Ille i seg selv, men langt værre: UiB fører ikke noe register over hvor mye Universitetet taper på tyveriene. Alt utstyr kostnadsføres i samme rubrikk, uavhengig av om det blir ødelagt, er for gammelt eller stjeles. I tillegg er Universitetet som statlig institusjon selvassurert, og dermed finnes det ingen forsikringspenger å hente når dyrt utstyr blir knabbet. De ansatte fortviler, studentene får et dårligere tilbud og Universitetet blør et beløp penger man bare kan forestille seg og grøsse over.

Det kan jo være at denne mangelen på rapportering er det som gjør at universitetsledelsen, med universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken på toppen, ikke føler at det er noe stort behov for å kaste seg rundt. Da Studvest tok opp problemet i vår svarte Elvbakken følgende: – Det gir oss grunn til å tenke over om vi burde hatt en slik oversikt nå når dere tar det opp (Studvest nr. 17, 2009).

Vel, lite har tydeligvis blitt tenkt over, enda mindre gjort.

Da Studvest nå kunne opplyse universitetsdirektøren om at politiet ikke bare har nedslående statistikk, men også slakter Universitetets sikkerhetsrutiner, var det ingen tegn til at noe hadde skjedd i mellomtiden. – Jeg skal ta det opp på møtet nå, svarte direktøren da Studvest repeterte

vårens spørsmål, og fortsatte med å stille seg uforstående til politiets slakt.

La oss legge litt mer på grillen mens vi er i gang: Politiet,

som vanligvis forholder seg tause, går rett ut og sier at de stadig maser på universitetsledelsen om å slutte å la dyrt utstyr ligge lett tilgjengelig. Politiets krav kan ikke akkurat kalles urimelig når man tar UiBs beliggenhet i forhold til miljøet rundt Nygårdsparken med i betraktningen. – Vi kan ikke bruke ubegrensede ressurser på vakthold, svarer Elvbakken. Ubegrensede midler på tyverier har hun tydeligvis ikke noe problem med å legitimere ovenfor budsjettkomiteen.

Og hvordan kan vi glemme vårens rektorvalg? Etter å ha bestilt en ekstern granskning som konkluderte med at valget og valgstyret kunne kritiseres på flere punkter, lot Elvbakken det kritiserte valgstyret selv legitimere sine egne feiltrinn og anså saken som avsluttet. Det hele grenser til en leksjon i hvordan man ikke bør fremstå utad, hvis man i det hele tatt pleier noen intensjoner om å fremstå som en profesjonell utdanningsinstitusjon.

Det er flaut at universitetsledelsen ikke klarer å håndtere slike saker med noe som kunne minne om litt ydmykhet ovenfor egne feil og en vilje til å gjøre noe med dem.

Man burde ta seg en runde i tenkeboksen før man avfeier nok et eksternt varsko som angår UiBs rykte.

Innbruddstyver er en plage for Universitetet - det samme er en nærmest amatørmessig mangel på tiltak ovenfor velfundert kritikk.

Selvsagt er det viktig å kunne stole på politikerne, men hovedfokuset i en valgkamp burde ikke være hva de ulike partiene har gjort galt, men hva vi skal gjøre nå. En valgkamp basert på målsetningene til de ulike partiene og ikke på «gårsdagens nyheter», hadde kanskje gjort det enklere for oss velgere å ta et standpunkt før stemmeseddelen skal ned i urna. Valgkampen er i hvertfall ikke god nok for velgerne nå.

Foto: LINN NYENG WAAGE

Tips oss! studvest@uib.no Ansvarlig redaktør: Matias Helgheim matias@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis.

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Lørdag i forrige uke åpnet Kvarterets Gallerikomité samleutstillingen «Gallkom med venner» på NG2. Målet er å vise hva som er mulig å stille ut, alt fra malerier, fotografier, klær og dorullnisser.

STUDVEST

3

9. september 2009

Kommentar. Stortingsvalget handler som vanlig om hvem som skal styre landet. Det skulle ha handlet om

hvem som vil redde jordkloden.

En ubehagelig tomhet MAGNUS GRøNN REITEN Kulturjournalist

Det var en tid der vi og våre politikere tilsynelatende tok innover oss dimensjonene av klimaendringene. Året var 2007, og den kollektive redningsaksjonen for jordkloden så ut til å være i en sped, men inspirert startfase. Men siden den gang har noen banker i USA kollapset, og ropene om å redde planeten vår har blitt til rop om å redde bruttonasjonalproduktet vårt. Klimakrisen vil gi langt alvorligere økonomiske konsekvenser enn finanskrisen, ifølge blant andre Nicholas Stern, tidligere sjefsøkonom i Verdensbanken.

Og da har man ikke engang prøvd å tallfeste de menneskelige kostnadene knyttet til de millioner som kan bli drevet på flukt av tørke, flom og annet ekstremvær. Sannsynligheten for slike hendelser er selvsagt usikker, men ethvert fornuftig hode skjønner at det generelt er en god idé å forebygge mot de verst tenkelige utfall; det er en grunn til at det prinsippet er et sentralt element innenfor både moralfilosofi og risikostyringsplaner i næringslivet.

Illustrasjon: ANDREAS SERVAN

Årets stortingsvalg er det første etter at FNs klimapanel i 2007 ropte – så høyt som akademikere kan tillate seg å rope – at vi lenge har saget den grenen vi sitter på.

Valget 14. september burde følgelig i prinsippet ha vært et énsaksvalg, om hvem som best kan bidra til at menneskeheten klarer å redde sitt eget eksistensgrunnlag. Men den politiske debatten er stum om den soleklart største utfordringen i vår tid. Den metaforiske eldrebølgen får ha meg unnskyldt; det er mer bekymringsverdig med de høyst fysiske havbølgene som vil vaske bort livsgrunnlaget til verdens fattigste. Og norskekysten, for de som tenker mer på det.

Det siste året har verdens myn-

digheter vist at de kan trå til med alle nødvendige midler for å løse en krise. Det er derfor forstemmende at den alvorligste av dem alle forblir uløst. Uansett valgutfall i neste uke vil vi få en regjering som mangler politisk djervhet til å gjøre det som trengs for å stanse klimaendringene. Djervhet innebærer på globalt plan å kjempe for – ikke ønske seg – et velfungerende CO2-kvotesystem, og det innebærer på nasjonalt plan å innføre mer avgifter på miljøskadelig atferd.

Du og jeg kan si at vi er bekymret over klimatrusselen, men det er tøv.

Livsstilen og forbruket vårt tilsier at vi ler klimatrusselen rett opp i ansiktet. Jeg vil ha politikere som

Ropene om å redde planeten vår har blitt til rop om å redde bruttonasjonalproduktet vårt.

Representativt demokrati er en pen måte å si at folk tar dumme beslutninger og derfor trenger noen som kan dytte oss i riktig retning.

Jo raskere vi innfinner oss med at dette er samfunnskontrakten, jo raskere kan politikerne begynne å legitimere sin rolle, i stedet for å diskutere uvesentligheter som formueskatten til Stein Erik Hagen.

Stortingsvalget 2009 er en tapt

får meg til å kjøre mindre bil og spise mindre kjøtt ved å kaste økonomiske insentiver på meg, og som bruker avgiftsprovenyet på å skaffe meg et bedre kollektivtrafikktilbud.

mulighet. Spørsmålet nå er hvor mange stortingsvalg det går før vi tar klimaendringene alvorlig nok.

Må Atlanterhavet svelge Bergen for at vi skal reagere? Det er en vul-

Det Høyre må være tydelige på nå, er hvorfor de er så opptatt av å gjenføde tidenes mest upopulære regjering.

Få disse asosiale rasshølene ut av parken.

gærutilitaristisk tanke, og på det tidspunkt vil det uansett være for sent. Se for deg fremtidens valgkamp foregå i gummibåter i havnebassenget Torgallmenningen, hvor en eller annen spør, måpende: «I gamle dager, kranglet de virkelig om noen skattekroner, om at mennesker med annen religion kom til landet, om hva staten skulle eie og ikke eie? Når de visste at dette kunne skje?» Og da burde en av oss ha vært der, forsøkt å møte vedkommendes blikk og sagt: «Ja. Vi gjorde det. Og vi skammer oss. Unnskyld.»

Sitert. Fra media de siste dagene.

Om han fortsetter å pumpe hele høsten kommer det kanskje noen dråper melk om noen måneder.

Sigbritt Werner, professor i endokrinologi ved Karolinska institutet i Stockholm, om den svenske studenten som ønsker å amme.

(Aftonbladet)

Plutselig kan det bli en realitet.

Kjell Magne Bondevik mener KrF, Venstre og Høyre bør «kjøre på» med samme partikombinasjon som i hans tid. (Dagsavisen)

Siv Jensen, FrP-leder, lover kamp mot ny «Bondevik-regjering». (Dagsavisen)

Erling Gjelsvik, BA-skribent, vil ha narkomane ut av Nygårdsparken «med den brutalitet som må til». (BA)

Min erfaring er at det er de friske med distanse til problemstillingen, som støtter aktiv dødshjelp.

Stig Slørdahl, dekan ved Det medisinske fakultet ved NTNU, om den siste tids valgkampsdiskusjon om aktiv dødshjelp.

(Under Dusken)

4

9. september 2009

NYHET

STUDVEST

TRØNDERPARTIENE ENIGE OM STUDENTSTØT TE

•

Tirsdag skrev stortingskandidater fra de åtte største partiene i Sør-Trøndelag under på en avtale om å arbeide for å sikre bedre vilkår for studenter og høyere utdanning. Løftene som det ble skrevet under på å jobbe for var elleve måneders studiestøtte med en ti prosents økning i totalbeløpet. 1000 nye studentboliger i året, hvor Trondheim prioriteres blant byene. Økte basisbevilgninger til utdanningsinstitusjonene i Trondheim og bedre vilkår for studentenes psykiske helse.

Studenthelse.

Innbruddsbølgen på Høyden.

Politiet med k Studentleger

ikke ønsket

Universitetet slaktes for dårlige sikkerhetsrutiner.

– Vaktsystemet er rimelig bra, svarer universitetsdirektøren.

– Vi har jo vakthold på et visst nivå, men vil fortløpende vurdere hvor mye vakthold som behøves. Vi kan ikke bruke ubegrensede ressurser på vakthold, sier Elvbakken.

Tekst: CHRISTER BAARDSEN

ØNSKER ÅPENT UIB

– Det er minst ett innbrudd eller ty veri i uken i snitt ved Universitetet i Bergen (UiB), sier leder for tyveri- og brannavsnittet ved Hordaland politidistrikt, Siri Doksæter.

Studvest har tidligere skrevet om ansatte ved Universitetet som klager over at det stadig forsvinner nødvendig og verdifullt utstyr fra universitetsbyggene. UiB har ikke oversikt over hvor mye og nøyaktig hva som stjeles.

– Vi kan ikke bruke ubegrensede ressurser på vakthold.

Kari Tove Elvbakken, universitetsdirektør.

PÅPEKER RUTINESVIKT NEDSTEMT. Aleksander Eilertsens (Radikal Liste) fastlegeforslag ble stående alene i regnet da Velferdstinget behandlet saken i fjor.

Radikal Liste ville ha fastlegeordning, men møtte motbør fra de andre studentpolitikerne.

Tekst: KENNETH NODELAND og SIGRUN AKER NORDENG Foto: ADRIAN B. SøGNEN

– Hovedproblemet er at studentene fyller opp legevakta, sier Aleksander Eilertsen, gruppeleder for Radikal Liste.

Studvest skrev i forrige uke om studentene i Oslo som har egen fastlegeordning. Studentene i Bergen må derimot ordne fastlege selv, og Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) tilbyr kun refusjon av legeutgifter. I den forbindelse uttalte Eivind Damsgaard, overlege ved Bergen legevakt, at studenter fremdeles bruker legevakta som «fastlegekontor».

– Refusjonsordningen fungerer bra, men den gjør ikke noe med køene på legevakta, sier Eilertsen.

FORSLAG NEDSTEMT Da Radikal Liste i fjor foreslo en lignende ordning i Bergen, ble for-

slaget nedstemt. Eilertsen forteller at alle de andre politiske listene i Velferdstinget var sterkt imot forslaget.

– Vi ser ingen grunn til å innføre en slik ordning. Det er mange sentrumsnære fastleger og enkelt å bytte, sier Katrine Sirnes Hjellum, velferds- og miljøan-

– Refusjonsordningen fungerer bra, men den gjør ikke noe med køene på legevakta.

Aleksander Eilertsen gruppeleder for Radikal Liste.

svarlig i Norsk Studentunion ved Universitetet i Bergen (NSU-UiB).

NAV opplyste derimot i forrige uke at det er få ledige fastleger sentralt i Bergen, og at studenter i Oslo i så måte har en stor fordel på grunn av sin fastlegeordning gjennom Studentsamskipnaden i Oslo (SiO).

– Å innføre en slik ordning kan gå på bekostning av andre tilbud til studentene, for eks emp el r ef u s jon s or d n i n gen .

Studentparlamentet vil heller prioritere andre ting enn fastleger til studentene, sier Hjellum.

– HELHETLIG HELSETJENESTE Øyvind Gjengaar, student og leder av SiOs hovedstyre, vil ikke legge seg opp i debatten i Bergen, og påpeker at ordningen spiser en del av budsjettet deres. Han synes likevel at ordningen har vært en suksess.

– Statistikk viser at folk er fornøyde. Vi har mange tilflyttede og internasjonale studenter, og ordningen er et veldig godt tilbud til disse, mener Gjengaar.

Han sier at SiOs mål er å tilby et helhetlig helsetilbud, og forteller at ordningen er relativt effektiv.

– Man kan få tilbud på dagen ved akutte tilfeller, og ellers er det et par ukers ventetid, sier Gjengaar.

Christine B. Meyer (H), byråd for helse og omsorg i Bergen, mener det burde vært flere fastleger i sentrum, men legger til at fastlegetilbudet i sentrum vil utvides med to nye fastleger fra og med neste år.

– Vi har ikke fått noen henvendelser fra SiB, men er positive til å gå inn i en mulig dialog om fastlegeordning, sier Meyer.

Ifølge politiet er beliggenheten i forhold til Nygårdsparken en vesentlig årsak til tyveriene.

– Vi ser oftest at gjerningsmannen tilhører miljøet ved parken når vi pågriper noen, sier Doksæter.

Hun etterlyser bedre sikkerhet fra universitets side.

– Vi forsøker å peke på dette hver gang vi er i kontakt med universitetsledelsen. De må sørge for å sikre utstyr og ikke la det ligge åpenlyst. Det er lett å sitte på sin høye hest og si dette, men styret og ledelsen burde sørge for rutiner for å hindre tyverier, sier hun.

Universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken avviser kritikken.

Faksimile. Studvest nr. 14 2009

Ved Universitetet i Oslo (UiO) er de langt mindre plaget med innbrudd enn i Bergen.

– Vi har en egen vaktsentral som Securitas driver. I tillegg har vi innført et avansert kortsystem med kortleser på begge sider av dørene, opplyser driftstekniker Tore Reidar Olsen.

Elvbakken vil ikke at studentene skal behøve kort for å komme inn på dagtid.

– Vi ønsker et åpent universitet og ser verdien av å ha det åpent, men det må vurderes opp mot sikkerheten.

Et av tiltakene politiet foreslår for å styrke sikkerheten er kameraovervåkning, men det er ikke aktuelt for UiB.

– I dag har vi ikke overvåkning ved universitetsbyggene og har ikke planer om det heller, sier Elvbakken.

– Vi vurderer det slik at vi har et ganske adekvat vaktsystem.

Se også leder side 2.

SELVASSURANDøR • UiB er som statlig institusjon

selvassurandør.

• Dette vil si at de ikke har avtale med forsikringsselskap og må derfor dekke alle kostnader knyttet til tyveri selv.

• UiB har ingen oversikt over hva som stjeles eller hvor mye.

Faksimile. Studvest nr. 17 2009

STUDVEST

5

9. september 2009

VIL HA KL AGERET T PÅ MUNTLIG

STUDIEL ÅNSRENTEN PÅ VEI OPP

Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo ønsker å ta gi studentene mulighet til å ta opp muntlig eksamen på bånd, slik at det blir mulig å klage på sensuren, melder Universitas. I dag kan ikke studenter klage på den faglige bedømmelsen ved muntlig eller praktisk eksamen. Fordi eksamensprestasjonen ikke er dokumentert for ettertiden, er det ikke mulig for nye sensorer å vurdere studentens prestasjon. UiO-ledelsen er imidlertid lunkne. – Selv om vi ennå ikke har vurdert forslaget, er det klart at dette vil bli ressurskrevende, sier seksjonssjef i studieavdelingen ved UiO, Torbjørn Grønner.

Studielånsrenten nådde et bunnivå i juli, da fastrenten var på 3,4 prosent for tre års bindingstid. De nye rentesatsane fra 1. oktober blir: 3,9 prosent for tre år, 4,5 prosent for fem år og 5,1 prosent for ti år.

Det vil si en renteoppgang på henholdsvis 0,5, 0,3 og 0,1 prosentpoeng. – Den flytende renten blir 2,8 prosent fra 1. oktober, og den har aldri vært lavere. Nå ser vi at fastrenten kryper oppover igjen, sier informasjonssjef Astrid Mjærum i Lånekassen i en pressemelding..

•

•

krass kritikk av UiB

Nytt innbrudd på U. Pihl Studentene på Det samfunnsvitenskaplige fakultet får ikke ha bokskapene sine i fred.

Tekst: ANNA KATHARINA FONN MATRE Foto: IDA ANDERSEN

Studvest har tidligere skrevet om innbrudd på Ulrike Pihls hus (U. Pihl). Natt til torsdag herjet innbruddstyvene igjen.

– Det er i hvert fall 20-25 bokser som er brutt opp, sier leder for studentutvalget ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV), Linda Norun Ur.

TREDJE GANGEN

MOT NATTESTENGING Ifølge seksjonssjef ved SV, Ingvild Greve, blir man ikke kastet ut når U. Pihl stenger kl. 23. Man kan dermed fritt oppholde seg i bygget om natten.

– Per dags dato har vi ikke gått til noen konkrete tiltak, som å tvinge studentene til å forlate bygget ved stengetid. Det er imidlertid noe vi tidligere har hatt oppe til diskusjon, og nå ser det ut til at det kan gå i den retningen, sier Greve.

Fakultetet har via Mi side oppfordret studentene til å ikke gå fra verdisaker eller holde døren åpen inn til huset. Men Greve sier det er vanskelig å få bukt med problemet.

– U. Pihl er et studentkontrollert hus. Det vi gjør nå er å gå i dialog med studentene for å finne en løsning på problemet. Universitetet skal være et ålreit sted å være.

IIlustrasjonsfoto: Rebecca Sakshaug Hoseth (arkiv)

– Vi har ikke oversikt over hva som er stjålet. Det lå en del bøker igjen, så de har helt klart vært på utkikk etter andre ting.

Dette er tredje gangen i år uvedkommende bryter opp bokskap på lesesalsbygget. Nå varsler studentutvalget strengere rutiner.

– Vi har avtalt et møte med

administrasjonen ved SV. Et av tiltakene som vil bli diskutert er bedre vakthold og innskrenkede åpningstider, sier Ur.

FOR ENKELT. Universitetet i Bergen må gjøre det vanskeligere for tyvene, mener politiet.

ADVARER. Studentutvalgsleder ved SV-fakultetet, Linda Norun Ur, ber studentene melde fra om mistenkelige personer etter nok et innbrudd på U. Pihl.

6

9. september 2009

STUDVEST

NYHET Tannhelse.

Studenter dropper tannlege Utsetter du tannlegebesøket fordi du synes en vanlig rutinesjekk koster for mye? Det kan bli svært dyrt på sikt.

Tekst: KRISTINE NÆSS THORSEN Foto: IDA ANDERSEN

– Det koster for mye å gå til tannlegen. Dessuten har jeg tannlegeskrekk, og derfor utsetter jeg det, sier Tor Børre Gaasland, som studerer musikk og lyd på Noroff Instituttet. Han har ikke vært hos tannlegen på to og et halvt år.

Musikkstudenten er ikke alene. En undersøkelse blant Trondheimsstudentene fra 2007 viser at så mange som 32 prosent av studentene går til tannlegen sjeldnere enn annenhvert år.

FOR DYRT

Siri Wittrup Heggland, tannpleier ved Studentskipnaden i Bergen (SiB), tror årsaken er at unge undervurderer behovet for tannlegebesøk.

– Mange studenter tror det er greit så lenge de ikke kjenner smerte i tenner eller tannkjøtt, men tannproblemer trenger nødvendigvis ikke å gjøre vondt. Selv om mange studenter ikke har hull, har de fleste som kommer til oss noen hull, sier hun.

Professor i samfunnsodontologi ved Universitetet i Bergen (UiB), Anne Nordrehaug Åstrøm, tror mange studenter gjør som Gaasland og tenker på de økonomiske kostnadene.

– Tannlegeskrekk er et utbredt problem. Samtidig slutter ungdommer å få innkallelse til årlig tannlegesjekk i 19 og 20 - årsalderen, og de må begynne å betale for tannlegetimene. Det er det mange som synes er for dyrt, sier hun.

MEN DYRERE Å VENTE Mens en vanlig skjekk hos tannlegen fra SiB koster noe over 400 kroner, kan en rotfylling koste deg flere tusen kroner. Årstad mener derfor det kan bli langt dyrere å utsette tannlegetimen, og oppfordrer studenter å gå til tannlegen en gang i året.

– Ubehandlet sykdom kan bli mer omfattende dersom du ikke går til tannlegen på lenge. En mer omfattende behandling betyr også dyrere behandling, og det finnes ingen rabattordninger for studenter, forklarer hun.

Gaasland mener likevel SIB sitt tannlegetilbud er topp.

– Jeg fikk vite om tannlegeordningen for en måned siden.

Det er flott at det finnes et slikt tilbud for studenter, sier han.

Optimistisk. – Jeg er flink til å pusse tennene, så jeg tenker at det ordner seg, sier Tor Børr Gaasland.

Uenighet om velferdshullet Mens SV foreslår gratis tannlegeordning, vil Høyre støtte dem som trenger det mest.

Tekst: IDA SANDVIK LIEN

– Jeg tror studenter dropper å gå til tannlegen fordi det er for dyrt, og at nødvendig tannlegebehandling på sikt bør bli helt gratis for å rette opp problemet, sier Gina Barstad, som er student ved UiB og andre-

kandidat på SVs stortingsliste i Hordaland.

SV går nå inn for gratis tannlegebehandling for alle under 23 år. I tillegg skal alle utgifter over 2500 kroner bli dekket.

Høyre er derimot usikre på SVs

valgløfte, og vil heller gi støtte til de som har store og alvorlige tannproblemer.

– Det blir bare komisk at SV nå resirkulerer et løfte de også gav i 2004, sier Dan Femoen som er informasjonssekretær for Høyre.

Han mener Høyre har lovet mindre, men faktisk sørget for mer hjelp til tannbehandling for de dårligst stilte, enn det SV har gjort.

Studentforsikring.

Velger bort sikkerheten

Uforsikret. Tyven klatret gjennom soveromsvinduet til Tine Tørseth og fikk med seg hennes bærbare datamaskin.

20 prosent av studenter har ikke innboforsikring, viser ferske tall. Det kan man tape stort på.

Tekst: EMILIE NORDSKAR og MORTEN VELAND Foto: ADRIAN B. SØGNEN

– Det er svært risikabelt å la være å tegne innboforsikring, sier kom-

munikasjonsdirektør i Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH), Leif Osland.

Han påpeker at mange studenter ikke tenker over hvilke verdier de sitter på. Sykler, bærbare datamaskiner, store fjernsynsapparater og dyre klær kan fort bli mange tusen kroner totalt.

I en undersøkelse laget av Sentio for forsikringsselskapet If, kommer det fram at én av fem studenter ikke har innboforsikring.

Seks prosent av de spurte vet ikke om de har forsikring overhodet.

– Vi anbefaler alle studenter å ha innbo-, helse- og reiseforsikring. Da er du rimelig sikker dersom noe skulle skje, sier Osland.

Når det gjelder finansiering av en slik forsikringspakke mener Osland det ikke trenger å være så vanskelig.

– Hvis man kutter ned på antall halvlitere i noen måneder har man fint råd til å betale forsikring for et år, sier Osland.

GJENNOM VINDUET Tine Tørseth studerer Ergoterapi på Høgskolen i Bergen (HiB). Hun sov hos sine foreldre da hun ble oppringt av hennes daværende samboere midt på natten.

Det sitter langt inne å bruke penger på noe som kanskje kommer til å lønne seg.

Tine Tørseth, student.

– De fortalte at noen hadde brutt seg inn gjennom soveromsvinduet mitt og stjålet pcen min. Jeg hadde ikke forsikring, og jeg har ennå ikke tatt meg råd til ny pc, sier Tørseth.

Hennes oppfatning er at mange studenter velger bort forsikring framfor andre utgifter.

– Det sitter langt inne å bruke penger på noe som kanskje kommer til å lønne seg. Det tror jeg de fær-

reste studenter gidder, sier Tørseth.

Mange studenter kan få erstatning gjennom foreldres innboforsikring, men dette gjelder kun de to første årene man ikke bor hjemme.

VET IKKE BEDRE Velferdsog miljøansvarlig i Norsk Studentunion ved Universitetet i Bergen (NSU-UiB), Katrine Hjellum, tror uvitenhet og trang økonomi er årsakene til at få studenter forsikrer seg.

– Forsikring blir nedprioritert på grunn av pengemangel og manglende vilje til å sette seg inn i hvilke forsikringer som er hensiktsmessige, sier Hjellum.

Hun peker på at NSU kan bli bedre til å promotere innboforsikring til medlemmene sine.

– Selv om Studentparlamentet har vedtatt å ikke jobbe med saken, kan vi likevel bli bedre på å få fram at forsikring er viktig for studentene, vedgår Hjellum.

STUDVEST

7

9. september2009

NYHET

etimen

Nyhetsintervju.

– «Hvileskjæret» var en tabbe

TANNLEGEPRISER • SiB tilbyr tannlege for

studenter, men prisen er den samme som hos en vanlig tannlege.

• En tannskjekk hos en tannpleier koster 420 kroner, mens tannskjekk hos en tannlege koster 460 kroner.

• Behanling av et vanlig hull koster fra 400kroner til 750kroner.

•En rotfylling koster fra 1200 kroner til 2400 kroner.

IKKE I MÅL. Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland erkjenner at det enda er et stykke å gå til studiestøtten er på et tilfredsstillende nivå.

Tine Tørseth har ennå ikke skaffet seg innboforsikring.

– Nå som jeg ikke har pc, har jeg hvertfall ikke noe av verdi.

Men når jeg kjøper ny data skal jeg absolutt forsikre meg, sier hun.

Forskningsminister Tora Aasland er ikke fornøyd med at regjeringen kun har økt basisbevilgningene med 100 millioner i løpet av hennes tid med makten.

– Nei, det er jeg ikke. Når det er sagt, har jeg hatt fem muligheter til å få opp denne finansieringen, noe jeg har gjort hver gang. Likevel er jeg ikke fornøyd med dagens nivå, og hvis jeg får beholde jobben etter valget skal jeg kjempe for å øke det, svarer statsråden.

Tekst: MAGNUS AAMO HOLTE Foto: BERIT BYE

FORNØYD MED INNSATSEN

INNBOFORSIKRING • En standard innboforsikring

dekker blant annet skader ved brann, oversvømmelser, vannlekkasje, tyveri og hærverk på gjenstander du har hjemme, samt rettshjelp ved juridiske tvister.

• Det finnes ulike forsikringspakker. Gjennom NSU kan man få samlet innbo-, reiseog ulykkesforsikring for 1230 kroner i året.

• Du kan bestille forsikring elektronisk på nsu.no, de fleste fagforeninger eller gjennom andre forsikringsselskaper.

– Det var en tabbe å kutte i basisbevilgningene i 2007, innrømmer forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland og refererer med det til det såkalte «Hvileskjæret» som felte hennes forgjenger Øystein Djupedal.

Studvest møtte ministeren i forkant av tirsdagens duell om høyere utdanning og forskning i «Egget» på Studentsenteret.

– I årets statsbudsjett tilb a k e f ø r t e d e r e k u t t et f r a «Hvileskjæret», og plusset på ytterligere hundre millioner kroner i forhold til 2006-nivået. Er du fornøyd med det?

Aasland er likevel fornøyd med sin egen innsats i de to årene hun har sittet ved Kongens bord.

– På hvilken områder mener du at du har lyktes?

– Vi har fått økt midlene til norsk forskning. Dessuten er jeg stolt av at vi får bygget 1600 nye studentboliger i år. I tillegg er jeg glad for at den jevne student har fått 7.000 kroner mer å rutte med i året enn de hadde under Bondevikregjeringen, da studiestøtten ikke ble økt i det hele tatt.

– Apropos studiestøtten, mener du den er god nok nå?

– Nei, den er ikke høy nok. Vi ser at det må mer til, og vil arbeide for det i neste periode.

– Før valget i 2005 lovet alle de

tre regjeringspartiene å gjeninnføre reisestipendet til 2005-nivå, 1000 studentboliger i året og betydelig høyere studiestøtte. Likevel var neste års statsbudsjett dyster lesning fra et studentperspektiv.

Hvorfor skal vi stole på dere denne gangen?

– Akkurat det med reisestipendet har jeg ikke jobbet med, så det kan jeg ikke svare på. Men det er viktig å huske på at vi overtok Bondevikregjeringens budsjett, med de føringene det innebar. Det slipper vi denne gangen, dersom vi vinner valget, sier Aasland.

STORE UTFORDRINGER Aasland legger ikke skjul på at de neste fire årene vil bli utfordrende – dersom hun får lov å fortsette i jobben.

– Vi ser stadig større ungdomskull, noe som vil bety større press på utdanningssektoren. Da blir utfordringen å ruste opp utdanningsinstitusjonene, slik at de blir i stand til å ta i mot studenter uten at kvaliteten på utdanningen svekkes, understreker statsråden.

– Hva blir dine viktigste kampsaker i årene som kommer?

– Økte basisbevilgninger, økt studiestøtte og bedre studentvelferd, svarer Aasland kontant.

TORA AASLAND (SV) • Ble statsråd 18. oktober 2007 med ansvar for forskning og høyere utdanning.

• Hun kom til makten etter at Øystein Djupedal (SV) måtte gå av som følge av kritikk mot hans innsats og gjennomslagskraft.

• Djupedal ble først og fremst kritisert for et kutt på én prosent i basisbevilgningene, dvs. grunnfinansieringen til høyere utdannings- og forskningsinstitusjonene.

• Dette kuttet utgjorde ca. 270 millioner kroner og ble senere kjent som «Hvileskjæret».

8

9. september 2009

STUDVEST

NYHET Likestilling.

Kvinner parkerer menn innen utdanning Men kjønnsforsker mener det kan ta 200 år før man når kjønnsbalanse i høyere stillinger

– Det ser ut til at unge kvinner tar spørsmål om utdannelse mer alvorlig. Jenter drar også fra bygdene til byen, mens gutter blir igjen.

Noen vil også ha det til at skolen er mer tilpasset jenter, men det er jeg ikke så sikker på, mener hun.

Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLÅT og ANDERS JAKOBSEN Foto: MARTE-ELISE TARANGER

KJØNNSFORVENTNINGER

50 prosent av alle kvinner i Norge mellom 25 og 29 år, har høyere utdanning. De tilsvarende tallene for menn i samme aldersgruppe ligger på kun 32 prosent. Det viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Ellen Mortensen, professor ved senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK) ved Universitetet i Bergen (UiB), mener det er flere sammensatte grunner til utviklingen.

Per Olaf Aamodt, forsker i Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFUSTEP), mener likevel at det rette spørsmålet å stille seg kanskje ikke er hvorfor så mange kvinner utdanner seg.

Da menn dominerte høyere utdanning hørte man aldri at det var et problem.

Ellen Mortensen, professor ved senter for kvinne- og kjønnsforskning.

– Det man kanskje burde spørre seg, er hvorfor det er så få menn som tar høyere utdanning?

Kanskje det skyldes at menn har flere jobbmuligheter som ikke krever høyere utdanning, spør han.

Mortensen mener også at spørsmålet kanskje bør stilles annerledes.

– Da menn dominerte høyere utdanning hørte man aldri at det var et problem. Nå reagerer f Dette har med kjønnsforventninger å gjøre, sier hun.

INGEN ØKONOMISK FORSKJELL Lønnsog statusmessig er Mortensen også usikker på om de mange kvinnene kommer til å bety store endringer.

– Dersom flesteparten av kvinnene blir lærere eller sykepleiere, vil dette i alle fall ikke ha

noen økonomiske virkninger, ettersom faglærte håndverkere ofte tjener mer. Dessuten, av de 32 prosentene menn vil en høyere andel enn antall kvinner bli rekruttert videre i toppstillinger, hevder hun og føyer til:

– Det vil ta lang tid før kvinner får innpass i høyere stillinger, særlig på universitetene.

Fortsetter den politikken vi fører i dag, vil det ta 200 år før vi får kjønnsbalanse.

Hva som skjer i framtiden vil verken Mortensen eller Aamodt spekulere noe videre i.

– På et eller annet tidspunkt vil det nok likevel stabilisere seg.

Det er foreløpig ingen klare tegn på at forspranget blir mindre, slår Aamodt fast.

STATISTIKK OVER HøYERE UTDANNING

• Menn, 25-29 år: Universitets- og høgskolenivå, kort: 23,8 % Universitets- og høgskolenivå, lang: 7,9 %

• Kvinner, 25-29 år: Universitets- og høgskolenivå, kort: 41 % Universitets- og høgskolenivå, lang: 9 % Kilde: SSB

– Fordel å være kvinne Johanne Fonnes er 27 år gammel og utdannet petroleumsingeniør, et yrke som tradisjonelt har vært svært mannsdominert. På avdelingen der hun jobber er det fortsatt flere menn enn kvinner, uten at det er noe stort problem for henne. Fonnes har aldri hatt noen ubehagelige opplevelser som følge av at hun er kvinne.

– Jeg har vært heldig. Det har bare vært positivt frem til nå, slår hun fast.

Fonnes mener det faktisk ofte kan være en fordel å være kvinne i et mannsdominert miljø.

– Man blir mer synlig som kvinne, sier hun.

Det er opp til deg selv hva du gjør med de mulighetene du får.

Johanne Fonnes, petroleumsingeniør

Fonnes fikk jobb som nyutdannet petroleumsingeniør i 2006. Det var gode jobbmuligheter i bransjen på grunn av høy oljepris og StatoilHydro ansatte de flinkeste, uavhengig av kjønn. Hun synes at menn og kvinner har like muligheter i selskapet.

– Hvis man er flink så kommer man seg frem. Det har ikke så mye å si om man er mann eller kvinne. Det er opp til deg selv hva

Oljekvinne. Johanne Fonnes trives godt i en ellers svært mannsdominert bransje. du gjør med de mulighetene du får, sier Fonnes.

Hun mener også at den norske oljegiganten er veldig opptatt

av likestilling og at de ønsker et mangfold blant sine ansatte.

– De kan være en pådriver for andre. Selskaper ønsker å ansette

de beste og der må man lete blant både kvinner og menn, mener Fonnes.

STUDVEST

9

9. september 2009

NYHET Valg 09.

Valgkluss på Høyden

Prinsippsak. Torstein Eldøy er skuffet over kompetansen til valgfunksjonærene på HF-biblioteket. – Jeg synes det er feil å måtte påpeke hvilke rettigheter jeg har, sier han.

Førstegangsvelger Torstein Eldøy fikk et lite positivt første møte med valgurnene.

Tekst: NESLIHAN CIN og TRACEY LAVALETTE Foto: ØYVIND ZAHL

Torstein Eldøy, ingeniørstudent ved Høgskolen i Bergen (HiB), skulle avgi sin forhåndsstemme på HF-biblioteket forrige uke.

Som folkeregistrert i Hordaland hadde han rett til å stryke og endre rangeringen av kandidater på valglisten. Nittenåringen ble imidlertid nektet dette av personalet i valgskranken.

– Jeg måtte påpeke at jeg var manntallsført i Hordaland flere ganger. De insisterte på at jeg ikke kunne stryke kandidater fra listen. Jeg ønsket å føre en bestemt kandidat øverst på listen, men dette fikk jeg ikke mulighet til, sier Eldøy.

Studvest kjenner til flere stu-

denter som har blitt utsatt for den samme feilinformasjonen.

– Den første uken var det en av de ansatte som hadde misforstått reglene. Denne personen trodde at listene for endring av rekkefølge gjaldt kun for de som var folkeregistrert innenbys, og ikke for hele fylket, sier Bjørg Lund, som er ansvarlig for forhåndsstemmingen på HF-biblioteket.

Lund beklager situasjonen, og håper det er en trøst at det skal

Vi har gjort en feil og må bare legge oss flate.

Bjørg Lund, ansvarlig for forhåndsstemmingen på HF-biblioteket.

veldig mye til før slike endringer får innvirkning på utfallet.

Ingen hensikt – For at vedkommendes endringer i kandidatlisten skal gjøre seg gjeldende, må over halvparten av Hordaland ha gjort akkurat

de samme endringene som ham, sier Professor i sammenlignende politikk, Frank Årebrot ved Universitetet i Bergen.

Førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, Karl Harald Søvig, forteller at uriktige opplysninger fra valgfunksjonærene til velgerne kan føre til ugyldighet og omvalg.

– I slike tilfeller må imidlertid feilene ha påvirket valgutfallet, noe som er tvilsomt i dette tilfellet, påpeker han.

Årebrot mener det er bortkastet tid å kjempe for rettigheter som ikke har effekt.

– Det har nesten ingen hensikt å stryke eller omrangere kandidater under et stortingsvalg, sier han.

For Eldøy derimot er tilfellet en prinsippsak.

– Jeg synes det er feil å måtte påpeke hvilke rettigheter jeg har.

Det forventes at personalet har grunnleggende kunnskap om valgrettigheter, sier han.

– Klønete Etter at Eldøy gjentatte ganger hadde insistert på at han kunne rangere kandidater, ble en annen ansatt tilkalt. Situasjonen ble dermed oppklart, og Eldøy fikk muligheten til å trekke tilbake valgslippen.

– Det ordnet seg til slutt, men jeg syns situasjonen var unødvendig og klønete, sier Eldøy.

Førsteamanuensis Søvig mener situasjonen er beklagelig gitt at velgeren ble gitt uriktige opplysninger.

– Dersom de faktiske forholdene er på det rene, bør han få en skriftlig redegjørelse med en beklagelse fra valgstyret, sier Søvig.

– Vi prøver så godt vi kan å følge alle spillereglene, og vi var klar over at det hadde oppstått en situasjon den første uken. Vi har gjort en feil og må bare legge oss flate, sier Lund.

Forhåndsstemming

• På HF-biblioteket,

NHH-biblioteket, Bergen Offentlige Bibliotek og Bergen Rådhus kan man forhåndsstemme fram til 11. september.

• Man trenger kun gyldig

legitimasjon for å forhåndsstemme.

• Ønsker du å endre range-

ring eller stryke kandidater, og er folkeregistrert utenfor Hordaland, må du ta med valglister for ditt fylke.

Disse finner du på valg.no.

KO M M U N I K A S J O N S O M F LY T T E R M A K T

Lenge til neste gang?

Geelmuyden.Kiese jakter på unge talenter med strategisk teft og samfunnsengasjement. Du er full av ideer og virketrang, har sterke meninger og elsker debatt. Som nyansatt jobber du sammen med våre mest erfarne rådgivere i et levende og tverrfaglig miljø. Du løser oppdrag for ledende virksomheter innen energi, helse, finans, media, teknologi, industri, offentlig sektor og reiseliv.

Vårt talentutviklingsprogram sørger for at du får løpende oppfølging og at du alltid har noe å strekke deg etter. Vi lover at Geelmuyden.Kiese er det stedet i Skandinavia der du lærer mest om kommunikasjon og kommunikasjonsrådgivning.

Les mer om oss og om stillingen på www.geelmuyden-kiese.no, eller besøk oss på: Bedriftspresentasjon NHH: 5. oktober Karrieredagen Grieghallen: 6. oktober Karrieredagen NHH: 7. oktober Søknadsfrist: 20. oktober

Studenter som vil bruke stemmen sin ofte bør vurdere en karriere i Geelmuyden.Kiese

Stockholm – Oslo – København

Tilbud til studenter ChessEasy

Kjøp telefon til stud er entpriser

Ringepris, SMS og oppstart:

0,39

• 600 ringeminutter • 300 SMS • 0,- i startpris

Du får

100 gratis

Fastpris 249,- per mnd!*

SMS hver måned!

Les mer og bestill på chess.no/student

*Etter 600 ringeminutter: kr 0,69 per min, startpris kr 0,69.

Etter 300 SMS: 0,39 per melding.

Data makspris kr 20,- per dag, MMS kr 0,99 per melding.

Gjelder ikke utland og spesialnumre. Alle priser er inkludert mva.

Du trenger ikke knuse sparegrisen for 책 abonnere p책 BT.

Bli abonnent i dag!

Bestill p책 bt.no/student eller send SMS: BTSTUD til 2077 Les om fordelene p책 bt.no/btkortet

BTkortet

Her finner du Studvest SiB Fantoft Treningssenter

UiB Inst. Sam. Pol.

Apollon

UiB Juridisk Fakultet

Bergen Kino

UiB Mat. Nat.

Biskopen

UiB Psykologisk fakultet

Brød og vin

UiB Rokkansenteret

Cafe Edvard

UiB SV

Cafe Knøderen

UiB SV Bibliotek

Cafe Opera

KHiB Marken

UiB U. Phil

Cafe Spesial

KHiB Strømgaten

UiB Verdensrommet, Christies gt. 20

Dromedar

HiB Haukelandsbakken

SiB Vektertorget Treningssenter HiB Lærerhøgskolen SiB Sentrum Treningssenter Landås HiB Møllendalsveien

SiB Fantoft Studentboliger SiB Alrek Studenthjem SiB Gyldenpris Studentboliger SiB Hatleberg Studentboliger Haukeland Sykehus BB-bygget Haukeland Fysiologi Haukeland Odontologen Bystasjonen Karrieresenteret NSU Studentsenteret

HiB Nygårdsgaten HiB Nordnes

NHH Hovedbygg

Fruktbar Garage

NHH Merino

Bergen Arkitektskole

Hulen

NLA Sandviken

BI

NG2

Griegakademiet

Vamoose

UiB Glassbygget

KiB (Kunstskolen i Bergen)

UiB Fysisk Institutt

Norges Kreative Fagskole

Vågen fetevare

UiB HF Adm. bygg UiB HF Bibliotek UiB HF Sydnes

USF Verftet

Fotografen

14

Magasin 9. september 2009

STUDVEST

Portrett. Når den italienske fotografen Antonio Stasi blir pensjonert, planlegger han å reise tilbake til Italia og starte eget atelier. Hva skjer da med den lille butikken i Lille Øvregaten 4?

Kunstner først og fremst Therese SANNI Kulturjournalist

EMIL W. BREISTEIN Fotojournalist

– Familien min var egentlig aldri opptatt av fotografering. Men vi hadde en nabo i Italia som var fotograf. Jeg fikk være med inn i studioet hans og se på kameraene han eide. Jeg studere hvordan han jobbet, og det fascinerte meg. Blant annet drev han med retusjering av bilder. Jeg husker han satt med blyant og retusjerte negativene for hånd.

Fotograf Antonio Stasi sitter lent over et bord og jobber konsentrert med å spleise sammen 8 mm film. Han poengterer at han har det travelt, men han snakker mer enn gjerne om butikken sin, seg selv og ikke minst om sin interesse for fotokunst. Han er en liten mann med livlig kroppsspråk og en utpreget italiensk aksent.

– Du kan stille spørsmål mens jeg jobber, ikke sant?

Stasi legger et klebrig stoff på tuppen av den ene filmremsen før han så kobler den sammen med en annen remse. Han klemmer

skjøten sammen med en flat metalltang.

Arbeidskollegaen hans, den japanske fotografen Emi Hara, står et stykke lengre inn i butikken og jobber med skanning av film.

Hun utgjør den andre delen av hjulet som holder den lille butikken i gang. Men det har ikke bare vært lett å få Hara til butikken. I overgangen mellom mars og april fikk Hara problemer med oppholdstillatelsen sin og

– Jeg husker naboen lo av meg da jeg kjøpte mitt første speilreflekskamera.

UDI ble innblandet.

– Det gikk heldigvis bra, forteller Stasi.

– Jeg er glad Emi har fått bli i Bergen.

Hun har nesten blitt hovedpersonen i butikken min. Hun er den som jobber med skanning og printing av foto. I tillegg er hun en veldig dyktig fotograf, forklarer Stasi.

ÅPNE DØRER Det er litt over en halvtime til Stasis butikk i Lille Øvregaten åpner for dagen, og den italienskfødte kameramannen er allerede i gang med arbeidet. Ifølge Stasi, pleier det å komme mange kunder innom i løpet av en dag,

uansett om det er hverdag eller helg. Noen er der for å få tips om kameraer, noen kjøper noe, og andre kommer bare for å drikke kaffe og slå av en prat.

– Det hender det kommer en del sosialklienter innom også. Her om dagen hadde jeg seks stykker her på en gang. Men det er jo bare hyggelig, og da byr jeg dem gjerne på litt kaffe. Ellers er det selvfølgelig mange kameraelskere som kommer til butikken min, både unge og gamle.

MER ENN Å BARE TRYKKE PÅ EN KNAPP Stasi forklarer at han tidlig var svært opptatt av bilder. Fritiden brukte han ofte på å tegne og male. I niårsalderen ble han introdusert for naboens fotostudio, og resten er historie.

– Jeg husker naboen lo av meg da jeg kjøpte mitt første speilreflekskamera, minnes Stasi. Han mente at jeg burde kunne mer om lys og slike ting. For han holdt det ikke at jeg bare kunne trykke på en knapp og manøvrere åpneren og lukkeren på et kamera.

Som student reiste Stasi til Firenze. Her studerte han arkitektur, men ble snart mer og mer opptatt av fotografering. Noe av bakgrunnen for dette var at han brukte kameraet aktivt for å fotografere bygninger og installasjoner som en del av prosjektarbeidet på arkitektstudiet.

– Senere, på 80-tallet, begynte jeg å jobbe

som freelancefotograf i Milano. I tillegg drev jeg en del med utstillinger parallelt, forklarer Stasi.

ITALIA - NORGE På 80-tallet traff Stasi en norsk kvinne som han senere skulle gifte seg med. Sammen fikk paret også en datter. I de første årene av ekteskapet, bodde familien i Italia. Kona hadde vansker for å få jobb i landet, og familien bestemte seg derfor for å heller flytte til Norge. Året var 1995.

– Det hender det kommer en del sosialklienter innom også. Her om dagen hadde jeg seks stykker her på en gang.

– Problemet ble snudd på hodet, forteller Stasi. Plutselig var det jeg som kom til å få vanskeligheter med å få jobb. Men jeg ga ikke opp, og jeg skaffet meg faktisk en stilling i restaurantbransjen bare én uke etter at jeg hadde kommet til Norge.

Jobben i restaurantbransjen ble et viktig vendepunkt for den kamerafikserte italieneren som nettopp hadde ankommet landet.

Han kom raskt i kontakt med to kvinner som

Magasin

Magasin 9. september 2009

jobbet på samme restaurant som han selv. De drev en butikk i Kong Oscarsgate og Stasi fikk etterhvert lov til å stille ut noen av kameraene han hadde begynt å samle på i butikkvinduet deres. Drømmen var å etterhvert kunne få lov til å åpne sin egen fotobutikk.

– Jeg husker folk sa til meg at det var umulig. Kanskje var de mest av alt bekymret for meg og planene mine. Men jeg tenkte: bare gi meg to, tre år så skal jeg bevise for dem alle sammen at jeg kan klare det.

Det viste seg at Stasi etterhvert skulle få realisere drømmen om å åpne sin egen fotobutikk. I 1998 hadde han registrert bedriften i Brønnøysundregisteret, og han åpnet snart et lokale på Vetrlidallmenningen. Men butikken ble ikke stående lenge.

– Jeg måtte flytte på grunn av at de skulle bygge en restaurant der, forklarer Stasi. Da stod jeg uten lokaler i noen måneder. Så en dag var det en dame som ringte meg og sa at hun visste om et ledig lokale ikke så langt unna. Dette var i 2002.

Slik endte Stasis butikk endelig opp i Lille Øvregaten 4. I dag står butikken der og vekker oppmerksomhet med de brukte, analoge kameraer som står oppstilt i vinduet.

Det er et syn som vekker nysgjerrigheten hos

de fleste. Inne i butikken står det flere rader med kameraer og tilhørende film i hyller og i reolen bak kassen. Stasi regner med at han har mellom 300 og 400 kameraer i butikken.

De kommer i mange forskjellige størrelser og formater. Linser og filter ligger bortgjemt i skuffer. Den lille butikken minner om en krysning mellom et lite verksted og et levende mikromuseum.

Bare gi meg to, tre år så skal jeg bevise for dem alle sammen at jeg kan klare det.

FULLTIDSJOBB I dag står døren til Stasis butikk åpen allerede før den offisielle åpningstiden, og det går ikke lange stunden før butikkeieren har sine første kunder for dagen. Denne gangen er det et middelaldrende ektepar som kommer ned den lille trappen. De trenger hjelp til fremkalling av en gammel film. Stasi stil-

STARTET EGEN FOTOBUTIKK. På tross av at folk tvilte på prosjektet.

ler seg opp bak disken og garanterer dem en god pris og høy kvalitet.

– Det er dette vi tjener mest penger på, forklarer han. Vi tar inn 8 mm film som dette, renser filmen, setter det sammen og renser det en gang til før vi skanner bilde for bilde og brenner det over på DVD. Slik får filmen meget høy kvalitet, legger han til.

Men for Stasi handler det å drive butikk om mer enn å bare tjene penger.

– Jeg har kunder som sier til meg at uten butikken min, er det slutt for film og analoge kameraer i Bergen. Men jeg er ikke bekymret for jeg har aldri tapt penger på virksomheten min. Jeg kunne jo selvsagt leid ut lokalet mitt – for eksempel til restaurantdrift. Da ville jeg tjent mye mer. Men jeg liker jo det jeg driver med, og vil fortsette med det.

Stasi innrømmer likevel at butikkdriften tar mye tid og han forklarer også at både skatter og avgifter spiser bort mye av inntektene. I tillegg bruker han ofte dagene på å svare på mail fra fotoentusiaster fra hele Norge som søker råd hos den kunnskapsrike italieneren.

– Jeg jobber syv dager i uken og jeg har ikke vært sykemeldt i alle de 17 årene jeg har jobbet. Det er sjeldent jeg ikke har noe som

STUDVEST

helst å gjøre. For eksempel har jeg en overlege fra Oslo som ringer meg ganske ofte. Han er veldig fotointeressert og liker ofte å snakke lenge. Men jeg kan jo ikke sitte og snakke i telefonen med han hele tiden når jeg har fire, fem kunder i butikken som venter på hjelp.

Mandag til lørdag står jeg i butikken og søndagene mine går med til papirabreid. Jeg har ikke så mye fritid og jeg kan ikke leve helt som andre når jeg må ta vare på butikken.

KUNNSKAP FREMFOR NOSTALGI Hvert år er Stasi med på å arrangere pinholedagen i Bergen. Arrangementet samler pinholeentusiaster fra hele landet, og deltakerne kan delta på workshops der de blant annet kan lære å lage hjemmelagede pinholekameraer (kameraer uten linse der lys projekteres på film gjennom et lite hull). I 2010 har pinhole-dagen 10-års jubileum. Stasi forklarer at han tror han vet hvorfor det finnes mange som interesserer seg for pinhole-fotografering.

– Jeg tror folk liker å forstå fotografering.

Det er som med analoge kameraer. Man kan fysisk åpne kameraet og se hva som befinner seg på innsiden. Det er fascinerende.

Stasi poengterer også at analoge kamera-

PENGEMASKIN. Fremkalling av gamle 8 mm filmer slik bare Antonio Stasi kan. «Det er dette vi tjener mest på», hevder han.

STUDVEST

9. september 2009

Magasin

er er nyttige i seg selv, og avviser at han selger gamle kameraer for nostalgiens skyld.

– For det første kan man bruke linser fra analoge kameraer på digitalkameraer. For det andre kan det av og til være helt nødvendig å

Jeg tror folk liker å forstå fotografering. bruke et analogt kamera. Jeg har for eksempel en kunde som skal klatre i Himalayafjellene.

Et digitalkamera vil ikke kunne fungere på

slike høyder, så jeg har utstyrt han med et analogt kamera fra 60-tallet.

Butikkeieren merker dessuten en viss tendens blant yngre fotoentusiaster i Bergen.

– Det er mange unge som kommer til meg for å kjøpe analoge kameraer. Dette er folk som gjerne har brukt digitalkameraer i noen år, men som ønsker å gå over til å ta bilder med film. Det er med fotoapperater som med mange ting, forklarer han. Man har for eksempel ikke sluttet å skrive papiraviser fordi om man har fått internett.

Selv har han en privatkolleksjon av ka-

meraer hvorav en Leica har blitt utnevnt som hans store favoritt.

– Den er alltid med meg i vesken, forteller han.

KUNSTNER FØRST OG FREMST Stasi forklarer at selv om mye av tiden hans går med på å drive den lille butikken i Lille øvregaten, så anser han seg selv først og fremst som en fotograf som eier en butikk, og ikke som en butikkeier med interesse for foto.

– Når jeg blir pensjonert skal jeg reise til-

bake til Italia. Der har jeg et hus etter mine foreldre som venter på meg. Det må pusses opp, men en dag skal jeg åpne et eget atelier der.

Stasi avviser imidlertid at dette betyr slutten for butikken hans i Lille Øvregaten.

– Jeg håper jeg finner noen som vil overta. Jeg vil at butikken min skal fortsette som den er.

ANTONIO STASI

NI kjappe

• Født: 1957 i Italia • Sivilstatus: separert, én datter • Yrke: fotograf og eier av butikken

Hva er ditt beste barndomsminne?

Hvor var du på ferie sist?

Hva provoserer deg?

– Å være på vingård i Italia med min far.

– Hjemme, i Italia.

– Boss i Bergen.

Hvor hadde du vært nå hvis du ikke var i Bergen?

Siste gode matopplevelse?

Hvem er din favorittfotograf?

– Det var i Italia, men du kan skrive at det var på Kafé Krystall.

– Vanskelig å si, men jeg liker Paul Nadar.

«Antonio Stasi - classic camera»

– I Perugia, en veldig kjent by i Italia.

Hva ville du hatt med deg på en øye øy?

Hva inspirerer deg?

– Lys.

Hva gleder du deg mest til i tiden som kommer?

– En dame!

– Å fotografere.

DUPPEDINGSER. Linser, film, kameraer – butikken har det alt sammen.

DAGENS FØRSTE KUNDE. Allerede før åpningstid kommer folk inn for å plukke opp tips og triks. Denne gangen gjelder henvendelsen fremkalling av en gammel familiefilm.

18

8. september 2009 STUDVEST

DEBATT

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord.

Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til matias@studvest.no.

Debatt.

Hvis studentvelferd er viktigst KATRINE SIRNES HJELLUM STUDENT OG LEDER FOR HøYDEN AUF

Jeg ønsker meg en regjering som vil gjøre min hverdag som student lettere og som vil satse på studentvelferd. En slik regjering har vi i dag. Kvalitet koster penger. Realisering av heltidsstudenten koster penger. Studentboliger koster penger.

Så dette stortingsvalget er ikke bare et valg mellom velferd og skattelette - det er også et valg mellom skattelette til de som har aller mest fra før og mer studentvelferd til studenter som deg og meg.

Statens Lånekasse for utdanning er bærebjelken for å sikre lik rett til utdanning. Frp ønsker å legge ned Lånekassen. Å tro at private banker kommer til å kunne erstatte Lånekassen, er som å tro på

julenissen. For jeg skal like å se den private banken som vil gi meg lån når jeg eier hverken kapital, aksjer, obligasjoner, eiendom eller inntekt, og som i tillegg vil gi meg fritak fra å betale renter frem til jeg er ferdig med utdanningen, og hvis jeg skulle bli gravid, bli syk eller miste jobben. Denne private banken eksisterer ikke.

Arbeiderpartiet går til valg på ”at studielån og stipend reguleres minst i takt med prisstigningen” og ”å øke bevilgningene og legge om utbetalingsstrukturen for studielån, slik at studiefinansiering betales ut over elleve måneder”. Det er mange av partiene som går til valg på å øke studiestøtten til elleve måneder, men Arbeiderpartiet har i vårt program forpliktet oss til legge inn friske penger, slik at ikke den samme summen blir ”smurt tynnere utover” en måned ekstra. Det er

ikke alle partier som kan si det samme.

Norsk Studentunion utfordret nettopp partiene på dette, vi var positive. De fire siste årene har vi økt lån og stipend med 7000 kr.

Den rødgrønne regjeringen er den første regjeringen som har innfridd løftet om å bygge 1000 studentboliger i året.

Senest i forrige uke ga regjeringen 147 nye boliger til Oslo, 100 til Bergen og 59 til Stavanger. Disse kommer i tillegg til de 1285 studentboligene vi allerede har gitt tilsagn om å bygge over statsbudsjettet og gjennom tiltakspakken som kom i februar.

De siste fire årene har den rødgrønne regjeringen også trappet opp bevilgningene til psykisk helsetjenester for studenter.

Oslo fikk i fjor 3 millioner øremerket psykisk helse, Trondheim fikk 1,3 millioner og Bergen 1,1 millioner.

Studentskipnadene sørger for subsidierte kantiner, treningstilbud, tannhelsetjeneste, helsetilbud, bokhandel, studentbarnehager og mange andre tilbud som gjør hverdagen som student litt lettere. Vi synes dette er en god ordning.

Høyre og Frp vil privatisere samskipnadene. Samskipnadene styres av studenter fordi det er studentene selv som vet hvilke behov studentene har. Arbeiderpartiet er derfor imot at samskipnadene skal overtas av det private markedet.

Hvis du ønsker en fortsatt satsing på studentvelferd – stem Arbeiderpartiet 14. september!

(Og husk at du bare kan stemme i din hjemkommune på valgdagen, så hvis du studerer i en annen kommune må du forhåndsstemme før 11. september.)

Debatt.

Svar til påstander om Marokko YASSINE ARAKIA STUDENT OG LEDER AV FORENING og MIN (MAROKKANERE I NORGE)

Dette er et svar til innlegget i nr. 19, med tittelen «Marokko og norske bedrifter må følge Kardemommeloven».

Jeg har lest leserbrevene til Sigrud Espe og andre fra SAIH der de tar opp VestSahara spørsmålet. Jeg må stille spørsmål om troverdigheten til kildene de får sine påstander fra. I dette svarbrevet vil jeg prøve å opplyse deres lesere om fakta vi i Norge nesten ikke hører om.

Sigrun Espe snakker om at Marokko ulovlig okkuperer Vest-Sahara, jeg vil si til deres lesere at FN og norsk regjering ikke bruker slike ordlag men snakker om konfliktområde. Etter nesten 100 års kolonisering av Spania, var det i 1975 at Marokko gikk inn og fikk tilbake områ-

det som her kalles Vest-Sahara. Det var kun sivile som gikk inn, og det var først etter at Polisario, støttet av Algeries etterretning, startet militære kamper at Marokko måtte forsvare seg.

En annen ting som jeg reagerer på er at Espe og andre stadig bruker navnet VestSahara og ikke Marokkansk Sahara, som burde være det mest naturlige navnet, selv om man måtte mene at Marokko er en okkupant eller kolonimakt. Området ble kalt Spansk Sahara da området var kolonisert av Spania. Og skal man være så dobbeltmoralsk så kan man stille et annet spørsmål; hva med Øst-Sahara, Nord-Sahara eller Sør-Sahara? Finnes det ikke noen sahraoui som bor der og trenger ikke de egen stat også? Når det gjelder spørsmålet om sahraouis ytringsfrihet og muligheter vil jeg si følgene: Sahraoui har fått sitt eget rådgivende ting «CORCAS», og mange andre sah-

Har du noe å si?

Diskuter på studvest.no

raoui er å finne i ulike nivåer i nasjonale marokkanske institusjoner (som politiske partiledere, guvernører og ambassadører (inkludert dagens marokkanske ambassadør i Norge). Det er også verdt å minne om at mange av Polisarios ledere har vendt tilbake til hjemlandet etter at de ble klar over at Algeries involvering og støtte til Polisario først og fremst er for å tjene Algeries interesser i området. (Senest i sommer så har en tidligere minister i Polisario vendt tilbake til Marokko.

Jeg synes Norge og vi norske studenter burde gitt vår støtte til Marokko slik at landet fortsetter de reformene landet har startet og her lister jeg noen dem: I 2004 gjorde Marokko noe unikt i en arabisk muslimsk sammenheng ved å ta et oppgjør med sitt menneskerettighetsspørsmål ved å gi kompensasjon til tidligere politiske fanger. I 2007 har Marokko

igjen tatt store skritt på vei til fult demokrati ved å gi kvinner og barn de siste rettighettene som manglet.

Det internasjonale samfunnet, inkludert FNs sikkerhetsråd, har betegnet planen om selvstyre for sahraoui som er foreslått av Marokko som «et troverdig og seriøst» initiativ. FN har bedt partene til å forhandle i ånd av «kompromiss og realisme». Denne realismen ble påpekt av den tidligere spesialutsendingen for FNs generalsekretær, M Wan Valsum da han erklærte at en etablering av en mikrostat i Sahara rett og slett er urealistisk.

Både Norge og FN bør applaudere disse reformene som Marokko har gjort som første landet i området.

Kilder: FN rapport fra 2008, Atekst, http://www.almassae.press.ma/

Ser du noe, skjer det noe?

Tips oss på tips@studvest.no

8. september 2009 STUDVEST

19

Debatt.

Stud.sofavelger HANS GEELMUYDEN SENIORRåDGIVER I GEELMUYDEN.KIESE

Studvest skriver at studentene ikke stemmer. De er forbannet over å ikke være en del av politikernes valgflesk. Men har dere husket å servere dem bacon?

Dagsorden tilhører historiefortellere som formidler sitt budskap med overbevisning og kraft. Tidlig i årets valgkamp var det Frp som eide dagsordenen.

De har snakket om seg selv, skatt og skjørtelengder. Og litt om asylanter i Afrika og sykehjem på Ammerud. Studentene har vi sett lite til. Nå leser jeg at vi heller ikke får se dem i stemmelokalene. De vil bli sterkt savnet.

Kunnskap er makt. Norge er verdens

fremste kunnskapssamfunn. Ingen land har en høyere utdannet befolkning. I likhet med dere studenter mener jeg at forskning og utdanning bør være en het potet.

Mye heitere enn lårene til Siv Jensen. Når norske politikere og journalister ikke er av samme oppfatning, må vi fortelle dem det.

For kommunikasjon flytter makt.

I en stemmeseddel ligger det makt. Det gjør det også i tungen og pennen til en god lobbyist. En god lobbyist flytter politisk makt i favør av sin oppdragsgiver.

Det er helt legitimt så lenge det skjer åpent. Saken kan være større basisbevilgninger, 11 måneders studiestøtte eller flere studentboliger. Mye står på spill i et demokrati. Likevel er lobbyvirksomheten i Norge avtakende. I følge Geelmuyden.

Kieses årlige lobbyundersøkelse fikk kun 17 prosent av stortingsrepresentantene

daglige henvendelser fra lobbyister i fjor.

I 2002 var tallet 75 prosent. En flertallsregjering fjerner ikke muligheten til å påvirke. Sovnet dere i timen, studenter?

For meg handler politikk om å definere fellesskap. Politikk er viktig fordi det er den eneste arenaen der de maktesløse kan få makt. Rike har pengemakt, embetsmenn har forvaltningsmakt, overklassen har definisjonsmakt, mens folk flest ikke har annen makt enn den politikken gir dem. Derfor handler politikk om å ta ansvar for sin egen og medmenneskers fremtid. Likegyldighet valgdagen er en stemme til den etablerte makten. Til de som ikke vil forandre.

er bare da politikere bryr seg om folk flest.

Ubåter. Valgforsker Bernt Aardal mener dagens studenter mangler en radikal bølge eller EF-sak. Det er jeg uenig med ham i. Jeg tror det er engasjementet som mangler. På Handelshøyskolen kalte vi uengasjerte studenter for ubåter. De dukket ned på lesesalen ved semesterstart, og dukket opp igjen når sommerferien nærmet seg. Slike studenter ansetter vi ikke i Geelmuyden.Kiese. Vi ansetter dem med både gode karakterer, og glødende hjerter. Fordi det som ikke kommer fra hjertet aldri når frem til hjertet. Slike studenter liker å bruke stemmen hver dag, og i hvert fall 14. september.studerer i en annen kommune må du forhåndsstemme før 11. september.)

Makten trives best i lukkede rom der den kan tukle med seg selv i fred og ro. Det er vårt samfunnsansvar å forstyrre makten, og holde den i ørene. Det gjør vi best i valg. Det

Debatt.

Kunnskapssviket BIRTE BERG 1. NESTLEDER I HøYRES STUDENTERFORBUND

Regjeringen har avlyst satsningen på høyre utdanning og forsking, og kastet borte en unik sjanse til å innfri sitt eget løfte om å investere i kunnskap. Vi har nå lagt bak oss historisk gode økonomiske tider i Norge. Ingen annen regjering har hatt så mye penger å bruke som de rødgrønne har hatt de siste fire årene.

Regjeringen burde selvsagt benyttet muligheten til å investere i forskning og høyere utdanning for å sikre framtidens velferd. I stedet valgte Jens Stoltenberg og

hans regjering å kutte bevilgningene til universiteter og høyskoler.

Som om ikke dette var nok har de rødgrønne nedjustert statens forskningsmål. Det er visst ikke lenger så viktig for Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti at fellesskapet investerer i fremtidens velferd. Målet om at staten skal bruke 1 prosent av BNP på forskning innen 2010 er avlyst.

Den finske utdanningskulturen har blitt utviklet gjennom mange år. Finland opplevde på begynnelsen av 1990-tallet en meget alvorlig økonomisk krise med en arbeidsledighet på over 23 prosent.

Finske politikere og næringslivsledere bestemte seg da for å satse for fullt på utdanning, forskning og teknologi. Fra 1998 har Finland investert 3 prosent av landets BNP i forskning og utvikling, og er i dag et ledende høyteknologisk land. Vi har mye å lære av den finske satsningen.

Tora Aasland har tidligere i år sagt at hun ikke forstår den sterke kritikken fra den høyere utdanningssektoren om at det ikke er nok penger. Det vitner om en dårlig virkelighetsforståelse. Knut Heidar, dekanus ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO beskriver det veldig godt: Problemet er at midlene som i sin tid fulgte med Kvalitetsreformen for å drive

god undervisning raskt fordampet gjennom lønnsoppgjør, sviktende basisbevilgninger og hvileskjær. Alt dette har skjedd etter at den rødgrønne regjeringen tok over for Kristin Clemet.

Norge trenger derfor en regjering som er villig til å satse på utdanningssektoren. Resultatene fra de siste årene viser med all tydelighet at dagens regjering ikke ønsker å satse. Derfor trenger vi et regjeringsskifte etter valget i september.

Stem Høyre for borgerlig regjering.

Debatt.

105 000 i studiestøtte med KrF ved roret SONDRE OLSEN NESTLEDER HORDALAND KRFU

Kristin Clemet (H) har tidligere sagt at én av de tingene hun angrer på at hun ikke gjorde da hun var kunnskapsminis-

ter, var å øke studiestøtten. Det er sjelden at statsråder så ærlig innrømmer egne feiltrinn og det synes jeg Clemet skal ha ros for. Jeg mener også hun har helt rett studiestøtten er pinlig lav.

Vi i KrFU har kjempet hardt for at KrF skal ha en offensiv studentpolitikk. Det

så vi fruktene av på landsmøtet tidligere i år.

Det viktigste KrF har bestemt er at studiestøtten skal økes og knyttes til 1,5 G (folketrygdens grunnbeløp). I år tilsvarer det omtrent 105 000 kroner. Fordelen ved

å knytte studiestøtten til grunnbeløpet er at studentene ikke er avhengige av politikernes velvilje til å justere støtten hvert eneste år. KrF vil også sørge for at studiestøtten blir utdelt over 11 måneder.

20

9. september 2009

STUDVEST

Foto: LENA NIELSEN

Ukens foto fra studentavisene. Universitas, Oslo

Vi drømmer om en egen studentoffentlighet, sier Karl Kristian Rådahl Kirchhoff og Magnus Nystrand i Kulturutvalget ved Det norske studentersamfund. De vil vekke det politiske engasjementet blant Oslo-studentene slik det var på Gerhardsens tid.

Studquiz.

Studentradioen.

SPILLELISTEN Amanda Blank - Make It Take Cobra Starship - Pete Wentz Is The Only Reason We’re Famous The Dodos - Fables

Ison & Fille - IKVÄLL ÄR VI KUNGAR (med Birgit Bidder)

Slaughterhouse - The One Ft. The New Royales (Produced By DJ Khalil) (Koch)

Mew - Beach

La Roux - I’m Not Your Toy (Jack Beats Remix)

YACHT - The Afterlife

Clutch - Witchdoctor (Weathermaker)

1. Det er snart tegneseriefestival her i byen. Hva heter den?

2. Hva heter skaperen av Peanuts eller Knøttene?

3. Hva heter jenta som er Charlie Browns nemesis på engelsk?

Matisyahu - Struggla

4. Og hennes bror?

5. Hvem står bak den legendariske tegneseriestripen Krazy Kat?

Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

1700 1730 1800 1900

1700 1730 1800 1900

1700 1730 1800 1900

1700 1800 1900 0000

Alternatip Soft Science Skumma Kultur Jazzonen

Bulldozer Spissfindle Hardcore Discopolis

Studentnytt Radio Folkefest Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

1700 1730 1800 1900

1300 1330 1400 1500 1600

1300 1400 1500 1600

Studentnytt Spilledåsene Forward Electrofied

Undikken Vatikanet Latinertimen DNSRL Ordet på gaten

Gutter er gutter Gymsokk Brunsj Akademia

Mir Kinosyndromet Plutopop Nattsending

6. Hva heter hovedmusa i serien?

7. Hvilken serie er Will Eisner mest kjent for?

8. Hva med Walt Kelly?

9. Hva het Knoll og Tott opprinnelig?

10. Hvem skrev serien All Star Superman?

www.srib.no • 107,8 mhz

Student-TV. Se Bergen Student-Tv på www.bstv.no

Svar:

Etter at BTV ble nedlagt i vår har vi gjor t en del forandringer og nå er det på nettet det foregår. I stedet for en halvtime hver søndag, gir vi deg nå kontinuerlige oppdateringer med repor tasjer om litt av hver t på våre nettsider: bstv.no

1. Raptusfestivalen .2. Charles M. Schulz .3. Lucy van Pelt. 4. Linus.

5. George Harriman. 6. Ignatz .7. The Spirit .8. Pogo .9. Katzenjammer Kids. 10. Grant Morrison.

Bergen Student-TV er endelig tilbake etter sommer ferien og vi er klare for å gi deg det beste av nyheter og underholdning, som høsten har å by på.

STUDVEST

21

9. september 2009

Eksponert. Fotografens øyeblikk.

Emil w. breistein Fotojournalist

De kan si hva de vil om å være singel Men det er ikke alltid like kult

20

Bergen Dansesenter starter undervisningen 24. august Vi har mange kurs for studenter, fra nybegynner til avansert!

Danset du som barn/ungdom? BDS er stedet du kan fortsette.

Vi har kurs i: Jazz, hiphop, moderne, klassisk, tåspiss, improvisasjon, pilates

Vi har ledige plasser!

Påmelding via tlf eller web: 55 32 08 66 www.bergen-dansesenter.no BDS har dyktige høgskoleutdannede pedagoger og to flotte dansesaler.

Bergen Dansesenter USF Verftet Georgernes Verft 12 inngang E, 2., 3. og 4. et. post@bergen-dansesenter.no

!"#$ %&&'

;+<*<=,!

*+,-./01230.4/ 56078399 +:1

!"#$"%&'$"%"(("%$) ()*+ ,-+ ./012+ ,23+ 456+ 47-28 4.)**2/9+ 4:2;53/<=9+ 46);70/9+ /271)4)>0/9+ 47/)?2;>9+ ,<;42/9+ !"#!"$%&'$!"$() *$#+%,) -"%.*8 ;2/9+./5,-42;>9+=5>53/<=9+7548 >@62,24)3;2/9+ 4;2772/9+ *@48 >27;)72/9+ /23)440/+ 2**2/+ ;52+ <;;2>+ 456+ A</+ 62,+ >2<>2/+ B+ 3C0/2D+ (2,+ B+ ?*)+ 62,+ )+ 2;+ <1+ E66<>-/-4+ 4);2+ ./5,-78 4C5;2/+ 2**2/+ 3/-..2/+ 2/+ 6-8 *)3A2>2;2+ 6<;329+ =5/+ ?B,2+ ,2+ ,/21;2+ 53+ ,2+ 456+ )772+ A</+A5*,>+.B+62,+>2<>2/+=0/F+

>=65*??=+@

BDS drives etter NoDas rettningslinjer

BDS er støttet av: Bergen Dansesenter

15% STUDENTRABATT

PÅ BRILLER, SOLBRILLER OG OPPSTARTSKOST LINSER. I tillegg får du 3 måneder gratis linser ved start av linseabonnement (min. 6 mnd).

Tilbudet kan ikke kombineres med andre tilbud og rabatter

STUDVEST

21

9. september2009

EKSPONERT

Berit bye Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

De kan si hva de vil om ĂĽ vĂŚre singel Men det er ikke alltid like kult

22

9. september 2009

KULTUR Kulturkommentar.

Svake argumenter fra Hjelmeland

Tekst: HILDE ERIKA LUND

Andre år som teatersjef og Bjarte Hjelmeland kan vise til høye publikumstall og en, så langt, godt utført jobb. Publikumstallene viser til at han gjør noe riktig, likevel går tydeligvis en målgruppe i glemmeboken. Prosentandelen av besøkende studenter er så lav at en kan lure på om Hjelmeland har glemt sitt uttalte ønske som fersk teatersjef: Å nå ut til denne målgruppen.

At teaterprogrammet blir planlagt lang tid i forveien mener jeg er et svakt argument for at noen målgrupper faller utenfor til tider. Studenter er relativt forutsigbare, vi inntar byen i horder i august og januar, studielånet brenner i lommeboka og behovet for sosialisering er høyt.

Programplanleggingen som skjer lenge i forveien burde ta høyde for dette. Målrettet markedsføring mot studenter og synliggjøring av teateret med et sterkt appellerende stykke i denne perioden har potensiale til å nå frem.

Storsatsingen våren 2008, «Farlige Forbindelser», fikk en lunken mottakelse av kritikere og publikumstallet var ingenting å juble over. Oppsetningen som var ment å tiltrekke seg nettopp den yngre garde var heller mislykket i sitt forsøk. Med tanke på høstens program mener Hjelmeland at det er «aktuelt for alle, også studenter» og en kan spørre hvorfor programmet ikke består av noe som

«bare» er aktuelt for studenter?

Det kan hende den lave prosentandelen av studenter bidrar til en ond sirkel der satsinger mot denne målgruppen blir for risikofylt. Og med «Farlige Forbindelser» friskt i minne blir løsningen dermed: «aktuelt for alle, også studenter». Men blir ikke det for lettvint?

STUDVEST

FOLKELEG UKE-SLEPP

•

Alle arrangementa til UKA i Trondheim er offentleggjort, og festivalen byr på kronprisen Haakon Magnus, kraftverk-konsert med Marit Larsen, NM i Grandiosa-eting og 90-talsfest med Aqua. – Konserten med Marit Larsen i Leirfossen kraftverk vil bli ein magisk kveld. Du kan kalle det svaret vårt på Katie Meluakonserten på Troll-plattformen, sier festivalsjef Bryge Ødegården til Under Dusken..

Nær halvparten studenter

Prisene er alltid et tema. Store Scene opererer med to priskategorier for studenter, 190 og 140 kroner avhengig av plassering. Dette er for dyrt og burde bli senket på en generell basis. Skal studenter lokkes til å være med på noe de ikke er 100 prosent sikre på de vil like, nytter det ikke å ta 190 kroner for det. Fra studentenes synspunkt blir det for risikofylt.

Et annet trekk fra teaterets side kan være å legge ut uavhentede og ledige billetter en til to timer før forestillingen starter til ytterligere redusert pris. En slik ordning vil neppe bety tap for teateret, da sjansen for å fylle noen seter er litt høyere. Studenter er stort sett fleksible og spontane, dermed kan dette fungere dersom det blir markedsført godt nok.

Studentene er til stede, det er bare for DNS å gjøre seg tilgjengelige for studentene. Hjelmeland lover et program mer tilgjengelig for studenter våren 2010, da gjenstår det bare å se om han tør å satse på oss.

Har du noe å si?

Ser du noe, skjer det noe?

Tips oss på tips@studvest.no

TREKKER UNGE. – Det handler ikke om å gjøre det ungt, men om å gjøre det universelt, sier kunstnerisk leder i Teatergarasjen, Sven Åge Birkeland.

Mens DNS går for fulle hus, vil BIT Teatergarasjen være noe helt annet. Slik trekker de 40 prosent studenter.

Tekst: AGNETE MOLAND KLEVSTRAND Foto: emil w. breistein

– Vi satser, i motsetning til Den Nationale Scene (DNS), på et internasjonalt program. Vi tar opp aktuelle og universelle spørsmål. Derfor blir vi relevante for en større del av publikum der ute, ikke minst i studentmiljøene som er opptatt av verden omkring seg.

Det sier Sven Åge Birkeland, kunstnerisk leder i Teatergarasjen.

I likhet med flere teateranmeldere som har uttalt seg i pressen etter Studvests oppslag om DNS, er han ikke imponert over høstprogrammet til DNS.

– Jeg har all respekt for at man på hovedscenen har ett slags publikumsfrieri i løpet av høsten. Men da må stykkene på småscenene strekke seg lenger, og ha en spissere kunstnerisk målsetning og relevans. Man må tørre mer, rett og slett, sier Birkeland.

– Teater skal helst ha en effekt utover å underholde. Hvis ikke blir det som en middagsrett uten krydder: Bare vomfyll, mener Birkeland.

TREKKER AKADEMIKERE Mens DNS solgte 142 000 billetter i fjor, endte Teatergarasjen på 13 603 solgte billetter. Om lag 40 prosent av disse var studentbilletter.

Birkeland tror studentpublikummet hovedsaklig består av studenter med kunst og kultur som fagfelt, og at samtidsteater fortsatt kan være fremmed for de fleste studenter. Det er Idalou Larsen, teateran-

Teater skal helst ha en effekt utover å underholde. Hvis ikke blir det som en middagsrett uten krydder: Bare vomfyll Sven Åge Birkeland, kunstnerisk leder BIT Teatergarasjen

melder i Klassekampen, enig i: – Det virker på meg som at det er et aktivt teatermiljø blant studentene i Bergen. Jeg kan tenke meg at studenter utenfor kunstfag foretrekker kino eller lignende, men at de studentene som er opptatt av teater, foretrekker Teatergarasjen framfor DNS, sier Larsen.

FLEST UNGE Også Nationaltheatret i Oslo har en relativt høy andel studentpublikum, årlig mellom ti og femten prosent.

Derfor skulle det ikke forundre meg om de fleste unge som går i teater er studenter, sier informasjonssjef ved Nationaltheatret, Ingrid Handeland.

Birkeland tror også at Teatergarasjens profil og markedsføring gjør at de trekker flere unge publikummere enn eldre.

– Det handler ikke om å gjøre det ungt, men om å gjøre det universelt. Jeg tror studenter er mer opptatt av hva som skjer ut over seg selv, sier Birkeland som mener studentprisene deres har en stor del av æren for det unge publikummet.

– Og det har selvfølgelig en del med markedsføringen å gjøre.

Mange eldre har nok fordommer om at vi driver med fullstendig absurde ting, sier Birkeland ved BIT Teatergarasjen.

STUDVEST

23

9. september 2009

DIDDY T WITR AR FOR STUDENTANE

NOREGS FØRSTE K VINNEFORL AG

Fleire studentar ved Howard University i Washington DC samla seg fredag • utanfor administrasjonsbygget for å protestere. Blant kritikken frå studentane

Og bak Noregs-première står bergensarkvinna Grethe Lindstedt. Det • ferske forlaget har òg fått eit feminint namn: «Silke Forlag», melder BA.

var blant anna vanskar med å få studentbustad, melder Universitas. Via Twitter fekk studentane hjelp i frå uventa hald. Den kjende rapparen, Sean «Diddy» Combs, skreiv på profilen sin: «Shoutout to Howard Univ. NO JUSTICE! NO PEACE!!! Let me know if yall need me to come down there yall! I got yall BACK! Let's go!!!». Twitringa har fått mykje merksemd i media, og gjer at universitetet no kanskje er nær ei løysing.

– Når det faktisk er kvinner som les flest bøker, er det naturleg for oss å satse på denne målgruppa. Det kan hende vi vert skulda for kjønnsdiskriminere, men vi gjer ikkje anna enn rein målgruppetenking, seier dagleg leiar Christine Leborg.

Skuteviksbrannen.

Plasserer musikerne i containere Ett år etter Skuteviksbrannen har kommunen bestilt 16 øvingscontainere. Frøydis Moberg i BRAK, mener likevel kommunen har gjort en god jobb.

Tekst: KRISTOFFER ANTONIO SKINLO og THOMAS COOK Foto: CHRIS AADLAND

I september i fjor mistet mange band både øvingslokale og verdifullt utstyr da det brant i Skuteviken. Først nå har Bergen kommune bestilt 16 musikkbinger.

– I det store og det hele synes jeg kommunen har gjort en god jobb med å skaffe øvingslokaler.

Det har vært vanskelig. De har jo ingen eiendom, så de må jobbe mot det private næringslivet, sier daglig leder i Bergen Rockaktører (BRAK), Frøydis Moberg.

Ifølge lederen har BRAK også

vært involvert som en rådgivende part i arbeidet mot å få på plass nye øvingslokaler.

på plass der, fastslår Meling.

– Containerne er jo mobile og kan flyttes hvis man mot formodning må gjøre dette, fortsetter han.

TROLIG MARINEHOLMEN Ådne Meling, rådgiver i Bergen kommunes seksjon for kunst og kultur, forteller at det er gjort et politisk vedtak om bevilgning til musikkbingene. Containerene kommer sannsynligvis til høsten, men avhenger av hvor raskt produsenten er ferdig.

Vi kastet utstyret vårt på bålet Nam Phuong Nguyen, Fjorden Baby!

– Vi får sannsynligvis en leieavtale med Rieber Eiendom om å sette containerne på Marineholmen, sier Meling.

– Siden en endelig leieavtale ikke foreligger, er det da en viss sjanse for at containerne ikke har en tomt å settes på når de kommer?

– Jeg anser det som lite sannsynlig at containerne ikke kommer

FLERE LOKALER I tillegg til bingene åpner i høst et nytt øvingslokale i Bergen. De gamle lokalene til Bergen Kjøtt, like ved Skuteviken, får et nytt bruksområde. Privatpersoner sørger for at stedet blir brukt av både musikere og kunstnere. Fjorden Baby! er blant bandene som endelig får et kjærkomment øvingslokale.

– Vi har bare levd på venner helt siden brannen. Vi hadde hatt utstyret vårt i Skuteviken i kanskje en uke før det brant ned. Du kan si vi kastet utstyret vårt på bålet. Det blir godt å komme skikkelig i gang igjen, sier keyboardist i bandet, Nam Phuong Nguyen.

Til tross for at dagene blir kortere og det blir mørkere ute, ser det ut til at mange bergensband går en lysere høst i møte.

D

TILBYR BANDCONTAINERE. Frøydis Moberg, daglig leder i BRAK, gleder seg over at øvingscontainerne endelig kommer. Her på USF Verftet øver allerede flere bergensband.

SKUTEVIKSBRANNEN • 7. september var det ett år siden brannen i Skuteviksbodene.

• Over 50 band mistet store verdier i utstyr, samt øvingslokale.

• Bergen Rockaktører (BRAK) fordelte penger fra Dugnadsfondet til noen av bandene.

• Pengene ble sendt i mai i år.

• Kommunen håper på å få på plass 16 øvingscontainere i løpet av høsten.

• Før jul åpner Bergen Kjøtt sine lokaler, rettet mot byens musikere og kunstnere.

Bergen Animation Festival.

Jantelov blant lokale animatører Navnet til tross.

Bergen Animation Festival har få lokale bidrag.

– Animatørene på Vestlandet er ikke sultne nok.

Tekst: LIVE Ø. DANIELSEN og HILDE SOFIE PETTERSEN Foto: LINN NYENG WAAGE

Det sier kortfilmansvarlig i Bergen Animation Festival (BAF), Anette Sannes Knutsen. I festivalens egen konkurranse for nasjonale og lokale produksjoner, er det få fra Bergen.

– Vi har slitt med å få inn lokale bidrag. Animatører på Vestlandet er kanskje ikke like sultne på oppmerksomhet som på Østlandet, sier Sannes Knutsen.

miljøet generelt. Det er mye jantelov og vanskelig å få idéer gjennom til de som sitter med pengene, sier Gjertsen.

STIGMATISERENDE Festivalsjef, Aksel Kielland, peker på at animasjonsfilmer har fått et uheldig stempel av folk flest.

– Det er nesten like stigmatiserende å like animasjon som å like tegneserier og rollespill, sier Kielland.

Selv anser styret i BAF alle filmene sine som kandidater til vanlige filmfestivaler. Det eneste skillet er menneskene. Eller mangelen på sådan.

– Åpningsfilmen vår «Se opp» åpnet årets filmfestival i Cannes som den første animerte noensinne. Det sier noe om at animasjonsfilm har fått mer respekt, poengterer programsjef Geir Ørnholt.

KVALITETSBEVISST JANTELOV Lasse Gjertsen, som har en egen post på programmet til BAF, ble kjent over natta da han publiserte en YouTube-video av seg selv.

Generelt mener han likevel det kan være vanskelig å slå gjennom.

– Animasjonsmiljøet i Bergen lider av det samme som det norske

BAF gjenoppstod i fjor fra askene til Bergen Animasjonsmønstring, og går av stabelen 10.-13. september. Festivalen har status som både frittstående og studentdrevet. I år har imidlertid sponsormarkedet vært labert grunnet finanskrisa.

Styret sier seg like fullt særdeles fornøyde med årets program.

Det er nesten like stigmatiserende å like animasjon som å like tegneserier og rollespil Aksel Kielland, festivalsjef BAF

– I forhold til animasjonsfilmfestivalene i Volda og Fredrikstad er vi i mye større grad en publikumsfestival. Vi har ikke noen forpliktelse til å vise alt som lages og derfor er programmet vårt på mange måter mer publikumsvennlig og av gjennomgående høy kvalitet, sier Kielland

STUMFILMKONSERT Årets festival har valgt å fokusere også på spill, en side av animasjonen som ofte neglisjeres i festivalsammenheng.

– Det blir Beatles Rock Band på storskjerm, lover Ørnholt.

Gjennom et samarbeid med Phonofestivalen er det dessuten duket for stumfilmkonsert. I stedet for den tradisjonelle 30-tallsfilmen med pianoklimpring vises den japanske animasjonsserien «Neon Genesis Evangelion», akkompagnert av Njål Paulsberg.

– Den er kuttet ned fra ni timer

RENVASKER ANIMASJONEN. Bergen Animation Festival (BAF) mener animasjonsfilmer har like mye rett til spilletid på filmfestivaler som andre, og gjør sitt for å redusere forskjellene. Fra venstre: Aksel Kielland, Geir Ørnholt, Anette Sannes Knutsen.

til 20 minutter. Det blir en intens forestilling med tenåringsangst, ødipuskomplekser, tung bibelsk symbolikk, morderiske romvese-

ner, gigantiske kamproboter og ikke minst flott spesialkomponert livemusikk, lover festivalsjefen.

24

9. september 2009

STUDVEST

KULTUR Kulturliv.

Foto: Fimweb

Slik blir kultu

I februar åpner Det Akademiske Kvarter igjen dørene for publikum i Olav Kyrres gate.

Underholdningen lar imidlertid ikke vente på seg.

Tekst: TORE FRIESTAD

Bergenshøsten byr som vanlig på mye regn, litt sludd og døende natur.

Men det betyr ingenting, for innendørs finner du nok av arrangementer som kan holde deg varm.

HULEN I 40 Nord-Europas eldste rockeklubb er blitt 40 år, men har ingen tid til å hvile på sine eldre dager.

– Fremover går det slag i slag med Phonofestivalen, før vi i anledning

vårt 40-årsjubileum byr på Totalt Jävla Mörker, Bjørn Berge og Hurra Torpedo. For ikke å glemme bursdagsfeiring med Casiokids. Uken avsluttes med en gammel Hulehelt, Jan Eggum, som feirer 40 år som artist, sier Øystein Rasmussen, leder for Hulen.

U t ove r h ø s t e n ko m m e r også band som Superfamily, Årabrot og Baby Woodrose på besøk med nye album i bagasjen.

– Vi presenterer et allsidig program der det skal være noe for alle, forteller Rasmussen.

ØKONOMIEN BEGRENSER Bergen Realistforening (RF) vil denne høsten ha mest fokus på lokale band som settes opp på scenen på NG2.

– Vi har ikke økonomi til å satse altfor stort i høst, så fokus hos oss ligger på å booke gode, lokale band til NG2, sier bookingansvarlig i RF, Mia Kolrud.

– Vi ser frem til at Kvarteret åp-

ner 5. februar når vi kan gjenoppta tidligere arrangementfrekvens og arrangementsstørrelse, sier Kolrud, som fremhever konserter som The Einar Flaa Academy, Hiroshima Bunkerband og Armatage Shanks.

– Og ikke minst den alltid fantastiske Bierstube som blir avholdt på Hulen i slutten av oktober, avslutter bookingsjefen.

REPRISE

Vi har ikke økonomi til å satse altfor stort i høst, så fokus hos oss ligger på å booke gode, lokale band til NG2.

Mia Kolrud, bookingansvarlig i RF

Samme filosofi finner man også i BORG, som satser på allerede etablerte klubbkonsepter som The Kidz Want House, REWIND! og Definition of Ill på NG2.

– Vi har i høst valgt å fokusere på de gamle, gode konseptene våre for å spare litt penger til Kvarteret åpner. Da kan vi booke litt større navn til litt større scener, forteller Siri Kaastad, PR-ansvarlig i BORG.

FULLT PROGRAM Aktive

(ASF) har i motsetning til RF og BORG satset på mange og større konserter denne høsten.

Studenters

Forening

– Vi har et variert program som går fra deathmetal med Amon Amarth til rap med Joddski og fra små, rimelige konserter på NG2 til det helt store med Motorpsycho på USF Verftet, sier leder for ASF, Jørgen Knutsen.

VALGVAKE Studentersamfunnet har som alltid et variert program som spenner fra roboter til valg til antroposofi til jazz, og ifølge leder Kaia Tetlie er det

mye å se frem til.

– Jeg vil spesielt trekke frem valgvaken som skal arrangeres på Studentsenteret. Når vi fulgte valget i USA i fjor var det 600 mennesker innom og vi håper på lignende tall igjen nå, selv om alle partiene skal ha egne valgvaker.

Tetlie nevner også foredraget om nanoteknologi og markeringen av at det er 20 år siden Berlinmurens fall som interessante punkter i Samfunnets program.

DYSTER STEMNING Studentteateret Immaturus skal i høst sette opp «4.48: Psykose» av Sarah Kane, et stykke som kan karakteriseres som et dypdykk i en suicidal sjel.

– Sarah Kane er en kul og dyster dramatiker og vi har fått en veldig flink regissør, forteller teatersjef Millan Persson Persdotter.

– I tillegg venter vi på en passende prosjektbeskrivelse til høs-

STUDVEST

25

9. september 2009

Phonofestivalen.

urhøsten

– Penger ikke avgjørende

Foto: Finn Arne Melhus

Foto: Atle Meyer Andersen

Foto: Håkon Eikesdal

BØR HØRES. Til en viss grad har Phonofestivalen en talerørfunksjon, sier bookingsjef Petter Anthun.

Foto: Realistforeningen

tens andre oppsetning. Vi vil ha åpen scene og teatersportaften på Studio USF, samt arrangere en skrivegruppeaften på NG2, informerer Persdotter.

GULLPALMEVINNER Bergen Filmklubb vil denne høsten presentere blant annet tre filmer av Michael Haneke, som i år vant Gullpalmen i Cannes.

– Hele Filmklubbstyret har lenge hatt lyst til å vise Hanekes filmer på kino, og nå som han er aktuell etter sin seier med «Det hvite båndet» i Cannes, er det et perfekt tidspunkt for å la Bergen få se hans tidligere arbeid på lerretet, mener Kristian Fyllingsnes, bookingansvarlig i Bergen Filmklubb.

PHONO + FILM Under Phonofestivalen vil Bergen Filmklubb vise «Kroppsarbeiderens død», mens Pixars nyeste, «Se opp»,

blir åpningsfilmen under Bergen Animation Festival (BAF). I tillegg vil Filmklubben være en viktig aktør under Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF).

ARRANGøRENES HJEMMESIDER Se fullstendige program her • Hulen: www.hulen.no • Det Akademiske Kvarter: www.kvarteret.no • Bergen Realistforening: www.rf.uib.no • BORG: www.weareborg.info • Aktive Studenters Forening: www.asf.uib.no • Studentersamfunnet: www.samfunnet.uib.no • Immaturus: www.immaturus.kvarteret.no • Bergen Filmklubb: www.bergen-filmklubb.no

– Vi utforsker også viderer konseptet vårt på Landmark, hvor vi kombinerer filmvisninger med annen underholdning, eksempelvis konsert. Dette er noe vi vil gjøre enda mer av når vi neste semester vil holde til i den nye flerbrukssalen på Kvarteret, avslutter Fyllingsnes.

Bookingsjef for Phonofestivalen, Petter Anthun, mener festivaler flest har blitt for kommersielle.

Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SØLVBERG og ISABELLE RINGSTAD Foto: LINE ANDREASSEN SILSETH

– Mange blir for upersonlige og masseproduserte, de safer veldig, mener Anthun.

Den årlige Phonofestivalen i regi av Studentradioen i Bergen setter selv mindre kjente navn på plakaten.

– Selv med et større budsjett, tviler jeg på at vi ville blitt mer komersiell, sier bookingsjefen.

DET AKADEMISKE KVARTER

MÅ OVERLEVE

• Det Akademiske Kvarters bygg i Olav Kyrres gate har vært stengt siden 2007 på grunn av utbygging.

• Kvarterets driftsorganisasjoner RF, ASF, Samfunnet, Immaturus og Bergen Filmklubb har siden vært spredt over hele byen.

• 5. februar 2010 vil Kvarteret igjen innta sin tidligere festning.

– Jeg er enig og uenig i påstanden om at mange festivaler blir upersonlige, sier Elisabet Sørfjorddal Hauge ved Agderforskning, som har forsket på festivaler.

Hun mener festivaler må være masseproduserte for å overleve, men at det finnes levedyktige nisjefestivaler.

– Det er mange varierte festivaler

på Sørlandet som Jordbærfestivalen, Bluegrassfestivalen og Metallfest, sier Sørfjorddal Hauge.

UTFORDRENDE Selv om det er en lavbudsjettfestival, er det ikke økonomien i hovedsak som skal bestemme hvilke band som skal spille.

– Vi velger band og artister vi mener folk bør høre, til en viss grad kan en si vi har en talerørsfunksjon, forklarer Anthun.

Han mener det kan være en utfordring å få folk til å komme på konserter med band en knapt har hørt om, men gjennom Studentradioen, som er arrangør for festivalen, får de mye markedsføring.

TROPISKE RYTMER Phonofestivalen går av staben onsdag 9. september, og i fire dager kan en få nye musikkopplevelser. Headlinerne inkluderer blant annet The Telescopes og Mickey Moonlight, men de skal også introdusere et nytt band.

– JJ er et svensk band som bruker litt tropiske rytmer. Det ble populært i løpet av sommeren, og dette blir deres første konsert i Norge, så jeg er veldig spent, sier Anthun.

STUDVEST

Ser du noe, skjer det noe?

Tips oss på tips@studvest.no

4. sept 1 g a d n 0 ma id: 22:3 T , 0 2 CC: 1

(ASF)

sept .

6 1 g a Onsd id: 22:30 T : 220,-

CC

pt e s .

8 g1 Freda Tid: 19:15 50,/ 0 2 C:

ept s .

5 1 g Tirsda id: 21:00 ,- T CC: 150

ept s .

7 1 g Torsda Tid: 22:30 0,5 2 : C C

sept .

8 1 g a Fred id: 22:30 T : 100,-

CC

C

N E K U S M U E L I B JU Billetter kjøpes på

. sept 9 1 g a d r Lø : 22:30 d i T , 0 5 CC: 2 Åpningstid 21:00 - 03:00 Aldersgrense 18 år

STUDVEST

27

9. september 2009

KULTUR Menneskerettighetsuken.

– Full for en god sak

Ukens navn.

De ukjentes hjelper

ENGASJERER SEG. Studenter har tid og nettverk til å kunne gjøre en forskjell, sier UiB-postdoktor Ragnhild Muriaas. Mari Kvam (23) er en av dem.

Med rock, debatt og åpne ølkraner setter Amnesty Student Bergen fokus på menneskerettigheter.

Tekst: SIRI KNAPSKOG og IDA ROLAND BIRKVAD Foto: ØYVIND ZAHL

– «Rock for rettigheter» vil skape publisitet og blest om ukas program, og et eventuelt overskudd går rett til Amnestys arbeid her i Bergen, sier studenten Mari Kvam og legger til:

– Dessuten er det sjelden man får mulighet til å drikke seg full for en god sak!

– JÆVLIG BRA BAND I løpet av uka skal tema som kvinneundertrykkelse i Iran, menneskerettigheters stilling i norsk rett, helse og menneskerettigheter på Gazastripen, ytringsfrihet på dagens Cuba og bruk av barnesoldater opplyses ved foredrag, debatter og filmer.

For Kvam, som er med i LatinAmerikagruppen til Amnesty Student Bergen, var høydepunktet konserten på Inside.

– Jeg er jo en rocker! Tre, jeg er nesten fristet til å si, jævlig bra band og artister spilte: Fairy, Johnny Laidback og Bio Bastards, forteller hun fornøyd.

I ENGASJERT LIVSFASE

– VALGKAMPSAK

Ragnhild Muriaas ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen (UiB), mener interessen for universelle rettigheter går i bølger.

– Etter 11. september 2001 har vi sett et skifte i fokus fra menneskerettigheter til sikkerhetshensyn i verden. Dette fokuset begynner nå å endre seg, sier postdoktor Muriaas.

Hun mener uken kan bidra til å holde interessen for menneskerettigheter oppe i en ellers navlebeskuende tidsalder. Studenter bør være en viktig målgruppe:

– Studentene er i en livsfase hvor de har tid til å engasjere seg.

De har også ofte nettverk som gjør at det er lettere å organisere aksjoner og andre tiltak, sier Muriaas.

Idunn Flood, leder for Menneskerettighetsuken, mener at bergensstudentene er engasjerte, men at en uke med menneskerettigheter i høysetet likevel er nødvendig.

Et annet høydepunkt for rockeren Kvam er foredraget «Den norske uskylden» med journalist og filmskaper Erling Borgen på Landmark, kommende fredag. Foredraget handler om norske investeringer i utlandet.

– Jeg er veldig opptatt av hvordan vi som samfunnsborgere har et ansvar for hvordan de offentlige investeringene i utlandet forvaltes.

Norges investeringer bør være til det beste for menneskerettighetene.

Dette er en veldig viktig valgkampsak, mener Kvam.

Selv om Menneskerettighetsuken ikke gir noen løsninger på verdens menneskerettighetsutfordringer, mener Kvam den kan skape engasjement rundt mulige tiltak.

– Jeg håper at uka vil skape debatt og bevissthet rundt disse sakene. Det er en mangelvare i samfunnet i dag, sier hun.

Vi har sett et skifte i fokus fra menneskerettigheter til sikkerhetshensyn i verden. Dette fokuset begynner nå å endre seg Ragnhild Muriaas, postdoktor ved institutt for sammenlignende politikk. UiB

– Under Menneskerettighets-uken kan de få informasjon fra folk som jobber med menneskerettslige problemstillinger daglig, sier Flood.

MENNESKERETTIGHETSUKEN 09.

• Arrangeres den 5.-12. september av Amnesty Student Bergen for femte år på rad.

• Studentorganisasjonen har rundt 30 aktive medlemmer.

• Setter menneskerettigheters situasjon i inn- og utland på dagsorden.

• Inkluderer foredrag, debatter, filmer og andre kulturelle på Landmark, Studentsenteret og USF Verftet.

Denne UKEN SNAKKER VI MED:

INGRID GRANUM ELLESTAD Alder: 29 år.

Utdannelse: Fransk, teatervitenskap, drama og dramapedagogikk.

Aktuell som: Leder for Prøverommet som sesongdebuterte mandag.

En ny sesong i gang, hva føler du nå?

Jeg er fryktelig spent, selvfølgelig.

Jeg burde vel være vant til dette her, siden jeg tross alt har gjort det noen ganger. Men jeg blir alltid like nervøs. Prøverommet er jo så forskjellig fra gang til gang. Mest av alt så gleder jeg meg!

Hvilke godbiter kan publikum vente seg denne sesongen?

Det er jo litt vanskelig å si, siden vi setter opp programmet fra gang til gang, men det er mye fint i kveld da. Fra videokunst, til band, til teater og dj-er.

Nettopp. Men hva er egentlig tanken, eller ambisjonen, bak Prøverommet?

Jo, det er å la ukjente og uetablerte kunstnere få en arena. Tanken er å presentere for publikum hva som foregår i undergrunnen. Så ambisjonen bak Prøverommet retter seg mot to grupper: Kunstnere og publikum.

Er det Prøverommet først og fremst for bergenskunstnere?

Det blir jo naturligvis det, siden vi er lokalisert i Bergen, men vi har ingen regel som ekskluderer kunstnere med andre baser. Vi har god kontakt med for eksempel gjestekunstnere som besøker Bergen og vi har gjort utvekslingsopplegg med andre norske byer.

Og hvordan fungerer det, hvordan setter dere opp programmet?

Det er det jeg som gjør, jeg er ganske egenrådig, men ikke på en diktatorisk måte. Det blir litt sånn kamikaze-opplegg, siden det programmeres fra gang til gang.

Noen kunstnere spør jeg om vil bidra, andre kommer til meg med prosjekter. Men det skal være lav terskel, altså. Vi fokuserer på å være åpne.

Tekst: HÅVARD RINGEN Foto: CHRIS AADLAND

28

9. september 2009

STUDVEST

ANMELDELSER

Alien apartheid

Romvesenrettigheter. De fremmede som lander på jorda blir offer for diskriminering i «District 9».

FILM sci-fi «District 9» Regi: Neill Blomkamp

Ikke-mennesker bakerst i bussen. Jeg har ikke sett noen sci-fi-film satt til Sør-Afrika før, men når man tenker over det så passer landets ugreie moderne historie godt til sjangerens grunnleggende allegoriske potensiale. I starten av «District 9» tas dette ut til det

fulle: En gruppe (millioner av) romvesener har strandet over Johannesburg, og blir bosatt i en slags slum eller ghetto, kalt District 9. Segregeringen er fullstendig; skilt med «No non-humans» settes opp overalt ellers i byen.

Filmens hovedkarakter er Wikus van de Merwe, en usympatisk byråkrat for et firma som skal flytte romvesenene, eller «rekene» som de kalles, fra én leir til en annen.

Når han blir infisert av romvesenvæske og gradvis forvandles, møter han Christopher Johnson, et romvesen som kobler lednin-

ger for å komme tilbake til moderskipet. Om Johnson er hans fødselsnavn vites ikke.

Filmen er et salig kaos av endeløse innfall, og den overivrige fortellerstilen, med dokumentar/tv-opptak blandet med vitnesbyrder og intervjuer, burde ha trukket ned karakteren et par hakk. Men lik skapningen som vokser ut av armen på van de Merwe, muterer alle de usannsynlige delene av filmen etterhvert sammen til et fengslende drama. Blomkamp stopper ikke halvveis og sier «nå må vi roe oss litt», men tar alt helt ut: Blodige splatterinnslag, Transformers-aktige

roboter og menneske/romvesen-sex. Ok, det siste antydes bare, men det er uansett ikke hverdagskost.

Resultatet blir en rimelig sprø lapskaus man kan avfeie som mislykket og overambisiøs, eller applaudere for pågangsmotet.

Filmen overrasker hele veien, og unngår å legge for mye av vekta si på åpenbare henvisninger til apartheid-perioden. Jeg velger å applaudere.

MATIAS HELGHEIM

Indianarane kjem BOK noveller «Indianarar» Rune F. Hjemås (Samlaget)

Kameleonhistorier. Rune F. Hjemås skriver om helt vanlige mennesker. Helt vanlige mennesker som er akkurat like kjedelige som helt vanlige mennesker. Sånne som deg

og meg. Plutselig er det din egen ungdomstid han liksom forteller fra, i en annen novelle er det nåtiden din, i en annen igjen noen helt andre du ikke kjenner, men helt sikkert møter på gata opptil flere ganger daglig. Det er liksom han tusler rundt i byen og skriver om de han møter på sin vei.

Nuvel. Det høres kanskje vel storveis ut.

Og tidvis er det sant og si noe klisjépreget over skrivestilen, formuleringer som får en til å rødme med all sin åpenbare emosjon.

Men, pyttsann, livet er en klisjé tross alt.

Plutselig sitter du der med tårer i øynene, eller et smil om munnen, smått overveldet av å være tatt på kornet og avslørt som en hvemsomhelst. Tonen er helhetlig boka igjennom, og ved veis ende kan en ikke tenke annet enn at det hele er typisk Rune F. Hjemås. En tanke som ikke nødvendigvis slår en ved utgangen av noens andreutgivelse.

Språket er særdeles poetisk, og bærer i seg selv teksten fremover, noe handlingen på sin side er for enkel og hverdagslig til å gjøre. Det er ingen store spenningsmoment

i «Indianarar». Men så var det dette livet da.

Hvem trenger vel mer spenning enn det byr på i seg selv? Helt vanlige mennesker som deg og meg kan jo være interessante nok om man bare tar seg litt tid til å bli kjent med dem.

HILDE SOFIE PETTERSEN

STUDVEST

9. september 2009

29

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter.

C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

Hipstergamlis CD hip-hop Jay-Z «The Blueprint 3» (Def Jam/Warner)

Jay-Z tror han kan briljere i hvilken som helst musikalsk sjanger fordi han har jobbet med Chris Martin et par ganger. Han danser Tom Cruise-dansen på Grizzly Bear-konsert, samarbeider med Luke Steele fra Empire of the Sun, og tror plutselig det er stuerent å bruke Alphavilles «Forever Young» til noe som helst annet enn hytteturfylla. Han prøver heldigvis ikke å synge, men det skal visst komme på neste album.

På den andre oppfølgeren til hans magnum epos «The Blueprint» er Jay tilbake i kjente tekstlandskaper: Så godt som alle låtene her handler om at han har vært i gamet lenge, og at han har tjent mye penger på det. I seg selv ikke så galt, det er jo klassisk for sjangeren, men når en av verdens beste rappere høres så lite inspirert ut som Jay gjør på brorparten av låtene her, tar man seg i å lure på om man ikke heller bare skal late som om Jay mente alvor da han la opp for seks år siden.

De to klare høydepunktene her heter «Empire State of Mind» og «So Ambitious» og har enorm drahjelp fra henholdsvis Alicia Keys og Pharrell Williams. «Real As It Gets» er ikke så dum den heller. Det som dog i størst grad kjennetegner «The Blueprint 3» er at Jay høres sjokkerende lite relevant ut, enten det er når han prøver å holde følge med den nye hipsteryndlingen Drake over halvhjertede technobeats, eller når han prøver å forklare forskjellen på kvinner og menn uten å høres corny ut. Noe som er en umulighet, selv for Jay-Z. SVERRE Ø. EIKILL

Himmel og helvete BOK roman Linn Strømborg «Roskilde» (Flamme Forlag)

Frysningsfremkallende. Denne boken gir meg frysninger. Ofte. Nesten hele tiden faktisk. Nå skulle man kanskje tro at det var en bra ting, men det er det ikke nødvendigvis.

Det finnes nemlig to typer frysninger: Det finnes den typen du får når noe beveger deg, når kroppen får en fysisk reaksjon på noe den opplever, eller når noe er for vakkert til å ignorere. Også finnes det den typen frysninger som fremkalles av flauhet, den du gjerne kan få på Ungdommens kulturmønstring (UKM). Denne boken gir meg begge; den er altså både veldig god og veldig dårlig.

Bokens premiss er enkelt: Fortell en historie fra Roskilde, krydre den med minner fra svunne festivaler og prøve å formidle selve festivalessensen i bokform. Den lykkes delvis. Boken er bygget opp på samme måte som sitt tema: En warm-up, dagene med konsert og tiden i etterkant – refleksjonen.

Historien består av korte tekstbolker, aldri på mer enn to sider. Noen ganger passer formatet perfekt, andre ganger blir det for snaut. Som sagt er det en spaltet opplevelse dette her.

Det kan diskuteres hvor god idé det er å skrive en bok om Roskilde-opplevelsen. Det er vanskelig å skulle ta for seg musikk i en underordnet form, og de gangene musikken

står i fokus for narrativet funker det særskilt dårlig. Kanskje fordi dette ikke er en bok om musikk primært, og fordi festivaler først og fremst ikke handler om musikken. Til gjengjeld, de gangene forfatteren setter seg ut for å formidle selve essensen av festivalfølelsen, klarer hun seg meget bra. Til tider sitter gleden, forelskelsen, savnet, alkoholen, søvnmangelen, skitten og ekstasen tett på kroppen. Og da er «Roskilde» på sitt beste.

Faktisk så rekonstruerer «Roskilde» festivalfølelsen strålende; mens det står på er det mer kjipt enn bra, men når en får tenkt seg om, så var det egentlig ganske fint.

HåVARD RINGEN

Unik popkunst CD pop Yo La Tengo «Popular Songs» (Matador/Playground)

Nærmest gudbenådet. Yo La Tengo er i sannhet et unikt band. I nesten et kvart århundre har de levert, gang på gang, plater som nesten alle er i nærheten av å være moderne mesterverk. De har gjennom hele sin karrière pushet grensene for hva oppfattelse av kontemporær popmusikk kan være.

«Popular Songs» fyller opp dusinet av studioalbum, i tillegg kommer et koppel av overskuddsmateriale og sideprosjekter. Det oser av et band som elsker hva de driver med, og denne kjærligheten høres. Men det er vanskelig å skulle anmelde dem. Fallgruvene er mange og nærliggende.

Problemet med et band som YLT er at kjærligheten for hva de har gjort, fort kan overskygge det de gjør denne gang. Det er lett å la fortidens bedrifter telle for dagens resultat, derfor er det viktig å være fokusert.

Men la det bare være sagt først som sist: YLT leverer så det holder. «Popular Songs» er, som tittelen tilsier, en samling popsanger, som spenner voldsomt i utrykk, men som hele tiden har en umiskjennelig særegenhet over seg. Prosjektet kan nesten minne om Magnetic Fields «69 Love Songs», hvor premisset var at hver sang skulle være i en forskjellig stil. Her finner man vestkystrock, støy, soul, jazz, krautrock og kunstpop; hele tiden med et tydelig Yo La Tengoesk preg over seg.

Det er dette særpreget som gjør YLT så unike, denne signaturen på alt de tar i, som gjør at uansett hva de legger hendene sine på, uansett hvor mye det måtte variere i uttrykk, så høres de aldri ut som andre enn seg selv. Hva det nøyaktig er, er vanskelig å sette fingeren på, men det er en varme over dem, som om hele produksjonen er tyllet inn i fløyel. Det er noe nærmest gudbenådet over dem, man må bruke så store termer når de klarer å fylle to-minutters soul-låter og timinutters post-rocklåter med den samme typen popnerve.

HåVARD RINGEN

Tilslørte bygutter CD indiepop Slaraffenland «Stillstand» (Mad Samlaget)

Messende indievider. Da jeg for en tid tilbake var på Zanzibar utenfor østkysten av Afrika håpet min gode venninne på at vi skulle få se

et eller annet up-and-coming indieband. Det skjedde selvsagt ikke, men Slaraffenland ville ha vært det perfekte bandet til å komme nettopp dit for å spille, blant palmer og sand og med gjallende ekko langt utover Det indiske hav.

Vel, fra reiseskildring til anmeldelse: Danske Slaraffenland høres langt mer eksotisk ut enn københavnere flest, og deres egenart befester seg allerede i første låt, «Long Gone» (passende nok). Stødig og taktfaste trommer – tidvis på marsjvis – utgjør sammen med den monotone gitaren bakteppet til den messeaktige flerstemte sangen som ligner på TV On the Radio. Og også her, som videre utover i platen, brytes monotonien befriende av trompeter og andre blåseintrumenter.

«We're on Your Side» krever innsats fra lytteren og vokser proporsjonalt med antall gjennomlyttinger. For mitt eget vedkommende: Minst ti ganger. Til tider males store lydkulisser innstendig; jeg fikk en gang en plate av japanske Cornelius i gave, hvis musikk i mine ører domineres av ding-dong- og pling-plong-lyder (er jeg en gammel mann som prøver å beskrive den moderne musikken?). Her er det også en del av sistnevnte, men i mindre porsjoner. Refrenget på «The Right Place» er regelrett fengende, nesten hipt, men bandet holder allikevel den jevne lytter på pinebenken ved en ridetur på monotoniens hest frem til nettopp disse refrengende. Verdt å vente på, for den tålmodige.

Flørtingen med det fjerntliggende gjør paralleller til band som Yeasayer uungåelig.

Men Slaraffenland nærmer seg også postrockens landskap i den seige og vakre «Falling Out», som dersom en myser med ørene (vanskelig) kan likne såvel Sigur Rós, som Do Make Say Think. Også i det tekstlige er det interessante observasjoner å gjøre seg. Som for eksempel i «Open Your Eyes»: «You're petrified like a deer / caught in the glare of headlights / remove the mask that you wear / it's invisble anyway». Den mer umiddelbare «Away» avslutter platen, og høres ut som et Mew blottet for det pretensiøse skallet bandet unektelig har hengende over seg.

Slaraffenland synes å med overlegg blande det stygge og det vakre, for på den måten å gi den dedikerte lytter en best mulig opplevelse. Dersom en makter å trekke til siden dette tildekkende sløret som skjuler de virkelige godsakene (slik et slør nettopp skal gjøre) – noe som krever tålmodighet – blir en rikelig belønnet.

THOMAS COOK

Dugelig duett CD pop Pete Yorn & Scarlett Johansson «Break Up» (Warner)

Vil (lite), får det til (litt). Det jeg liker aller best med denne platen, er at den ikke har noen ambisjoner. Altfor mange musikalske prosjekter vil altfor mye; i en verden full av kunstneriske og/eller kommersielle agendaer er det forfriskende med en snau halvtimes tilforlatelig popmusikk som dette. Musikk som er fornøyd med bare å eksistere. Pete Yorn er ganske oversett her til lands, han er en slags Ryan Adams uten de irriterende, ustabile karaktertrekkene, og dermed også uten de samme høydepunktene på CV-en.

Yorns styrke ligger i hans jevne evne til å lage den mest uanstrengte popmusikken du har hørt, som på denne platen, hvor alle låtene høres ut som hjemmesnekrede demo-

innspillinger av ideer han har fått i løpet av en god arbeidsuke.

Scarlett Johanssons vokalbidrag på platen er stort sett temmelig flatt og uinspirert, i likhet med det meste av det hun foretar seg.

Digresjon: Jeg stoler ikke på henne. Hun gjør så mye middelmådig og indiekorrekt (Jeg mener, den Tom Waits-coverplaten. Hallo.) at hun må være et resultat av at et amerikansk PRbyrå stilte spørsmålet «Klarer vi å selge inn en blondine med store pupper til et publikum som aldri vil innrømme at de liker blondiner med store pupper?». Men nok om det.

Jeg bør kanskje nevne noe om hvordan musikken faktisk høres ut: Det er da hovedsakelig akustisk pop med pene melodier og enkle, smakfulle arrangementer; langt fra så melankolsk som jeg hadde fryktet. Tvert imot med en del nesten sommerlig humør.

Antagelig burde utgivelsesdato ha vært for noen måneder siden, for nå som det er høst er de som sikkert ville ha likt platen i ferd med å sette Thomas Dybdahl og slikt på tre måneders repeat.

MAGNUS GRøNN REITEN

Den lyseblå kofferten BOK roman Roy Jacobsen «Vidunderbarn» (Cappelen Damm)

briljant roman. Det var knyttet store forventninger til Roy Jacobsens nye bok, «Vidunderbarn» da den kom ut i august.

Handlingen utfolder seg på samme sted som i «Seierherrene» fra 1991, som boken Jacobsen ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for. I denne boken møter vi også igjen skikkelser fra forgjengeren, om enn bare som bipersoner. Jacobsen beviser sin kompetanse som forfatter med en fantastisk velskrevet roman om alvorlige og triste tema formidlet på en følsom og intim måte.

Boken tar deg med til 60-tallets Oslo og inn i livet til Finn og hans mor. Deres forhold preges av trygghet og tillit, og de lever et godt liv på tross av at faren til Finn er død.

Livets forutsigbarhet rokkes imidlertid da oppussingsprosjektet til moren tvinger dem til å ta inn en leieboer for å dekke utgiftene.

I tillegg viser det seg at faren til Finn, etter skilsmissen med hans mor, og før han døde, hadde hatt et forhold til en annen kvinne.

Plutselig viser det seg at Finn har en halvsøster ved navn Linda. Leieboerens mystiske tilstedeværelse og innholdet i kofferten til Linda skal komme til å forandre Finns tilværelse betraktelig. Livet er plutselig helt annerledes og forholdet mellom mor og sønn blir satt på utallige prøver.

Jacobsen har gitt fortellerstemmen til Finn, noe som gir en egen vri på handlingens formidling. Vi får innblikk i de voksnes verden og et barns oppfatning av livet på en unik måte. At det er en gutt som står for fremdriften i boken stiller krav til leseren som må tolke de implisitte hentydningene om rusmisbruk, mishandling og psykiske lidelser. Dette er alvorlige tema som fort kan drive leseren inn i det depressive, men Jacobsen behersker sitt yrke og formidler historien med et underliggende smil.

Ja c o b s e n s fortellerform gjør «Vidunderbarn» til en beskjedent briljant roman. Handlingens store spørsmål og tema sniker seg inn uten at leseren merker det selv og man sitter igjen med en visshet om at man har tatt del i en stor fortelling uten egentlig å ha forstått det underveis.

HILDE ERIKA LUND

30

19. august 2009

Mange mener det motsatte av deg, og de stemmer. Derfor er det viktig at du stemmer ved valget den 14. september. www.brukdinstemme.no

STUDVEST

STUDVEST

9. september 2009

31

Apropos.

BAKSNAKK

Ensom ulv?

Bergen’s Funniest Valghistorier

Krake søker vake I Bergen gjør noen studenter seg klar til en helt spesiell valgvake.

De kommer fra UiB. De kommer fra NHH. De kommer fra HiB. De kommer fra Betanien Diakonale Høgskole.

Ok, det siste stemmer ikke... Er det noen som kjenner noen fra Betanien Diakonale Høgskole? Uansett, de kommer fra deres mødres kjellere overalt, nerdene som på valgdagen 14.september skal holde Alternativ Valgvake for sympatisører av mindre partier.

DUMME FOLK Medievitenskapsstudenten Brynjar børster vann av Moodsregnjakka si og stiller et retorisk spørsmål enhver idiot ville blitt flau av å spørre:

– Skal mediene få bestemme hvilke partier som får snakke?

Brynjar heier på partiet Ett (skrift)språk og fortsetter med forbrytelsen ingen ville ønsket på sin verste fiende; en medievitenskapsstudent som analyserer samfunnet basert på sin C i MEVI100.

– TV-debattene er de nye gladiatorkampene. En tommel opp eller ned betyr liv eller politisk død. De små partiene er som iskremselgerne på bakerste rad.

Vi skubber Brynjar ned i en grøft og sparker og slår til han holder kjeft.

med-arrangør Brynjars begrunnelse for småpartistøtten.

– Nei, nei, jeg ble bare med fordi jeg veeet at det er noen jusstudiner i gruppa. Og jeg har aldri fått napp under UKEN. Next best thing.

Daffen stemmer Norsk Republikansk Allianse.

– Republikanerne er for penger, ikke sant?

HELT SERIØST?

Det var på dette tidspunktet vi ble lei hele saken, og i ren kjedsomhet og desperasjon gikk til Nygårdsparken for å få oss noe dop. En shabby jævel møter oss. Han må være langt nede i grøfta.

– Har du noe bra?

– Jeg er en valgforsker, ingen misbruker.

– Å faen, sorry Frank. Nærsynt, vettu.

Vi beveger oss videre og finner til slutt en som faktisk er narkis. Han skjønner tegninga, vi blar fram noen lapper, og setter oss så bak en busk.

Skuddet med heroin er som et tidlig møte med himmelen.

Som relativt casual forbrukere av knark virker det som rusen varer evig, og i denne ekstasen, denne uendelige gleden, kan vi konstatere noe som får oss enda høyere, og høyere, og høyere: Vi skal aldri skrive en valgsak igjen.

HVEM ER DISSE IDIOTENE? Daffen kommer rett fra NHH-forelesning og har lite til overs for

Det bedre­vitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Fastrenten på studielånet går opp, melder Lånekassens sexy pressekvinne Astrid Mjærum.

– Skulle gitt deg både fast og flytende rente, jeg!

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Andreas Servan

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Johan Lie Hammerstrøm johan@studvest.no Telefon: 416 91 523

Øyvind Johnsen Telefon: 992 77 611

Nora Hjelmbrekke

Grafisk utforming

Annonser

Kulturredaktør

Vilde Kleppe Braanaas Sindre Holm Bernt Humberset Hagen Mona Maria Løberg Christer M. L. Bendixen

Stein Aaserud Telefon 922 68 387 annonse@studvest.no

Kenneth Nodeland Gerd Margrete Tjeldflåt Kristine Næss Thorsen Morten Veland Neslihan Cin Christer Baardsen

Sverre Ø. Eikill Hilde Sofie Pettersen Håvard Ringen Camilla Mickelson Lous Magnus Grønn Reiten Siri Knapskog Thomas Cook Agnete Moland Klevstrand Hilde Erika Lund

Aina Alvsvåg

Adrian B. Søgnen Ida Andersen

Janne G. Sørgulen janne@studvest.no Telefon:416 94 690 Fotoredaktør

Ansvarlig redaktør Matias Helgheim Telefon: 482 22 871

Hildegunn Holtet hildegunn.holtet@studvest.no Telefon: 412 31 903

Trykk

Data- og nettansvarlig

Mediatrykk

Stian Anderdal Ingrid Arntsen Vidar Flak

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Illustratører Lars-Oskar Dale Inger Sommerfelt Ervik Anders Emil Sommerfeldt

Anni Tiainen

Fotojournalister:

Line Andreassen Silseth Berit Bye

Anders Jakobsen Anna Katharina Fonn Matre Anne Skaar Emilie Nordskar Ida Sandvik Lien Lasse Skogstad Patrikainen

Linn Nyeng Waage

Magnus Aamo Holte

Øyvind Zahl Emil W. Breistein Marthe-Elise Taranger

Sigrun Aker Nordeng

Chris Aadland

Tracey Lavalette

Kristoffer Antonio Skinlo Lisa Maria Breistein Sølvberg Live Ø. Danielsen Therese Sanni Tore Friestad Ida Roland Birkvad Isabelle Ringstad

I det siste har det slått meg at studenter i en forelesningssal er forbløffende like flokkdyr samlet på en savanne i Afrika.

Jeg mener ikke at studenter brøler som løver eller spiser hverandre. Nei, det går på organiseringen.Vi er som flokkdyr.Vi sitter i små, selvvalgte grupper, og klamrer oss til de samme personene dag ut og dag inn, akkurat som løver, antiloper eller sebraer.

I de to årene jeg har studert, har jeg egentlig aldri tenkt særlig over dette fenomenet.

Forklaringen er at jeg har selv inntil nylig har vært en del av en gjeng, en del av en flokk med fast plass på første rad i det store auditoriumet på SV-bygget. Vi spaserte sammen til forelesning, kjøpte te i pausen og spiste lunsj og diskuterte politikk etter forelesningen. Denne gruppementaliteten ble først tydelig for meg da jeg begynte på et nytt studie i høst. Jeg gikk fra å være et flokkdyr til å bli en ensom ulv i forelesningssalen, noe jeg egentlig synes er ganske fascinerende.

Likevel har jeg tenkt på hvorfor jeg ikke lenger er en del av en gjeng, et flokkdyr blant andre sjiraffer, løver eller antiloper. Og jeg er overbevist om at hovedforklaringen er at jeg ikke deltok i den famøse fadderuken. Ingen fadderuke, ingen nye venner, ingen flokk å klamre seg til. I fadderuken samles nemlig dyrene på savannen for første gang, de forskjellige artene klemmer seg krampeaktiv sammen i grupper. Det er en slags tvangssosialisering, hvor de ulike gjengene formes, og forblir slik til den obligatoriske delen av bachelorgraden er ferdig. Nå er det ikke denne gjengmentaliteten i seg selv som er et problem. Det er trygt å være del av en gruppe, og det er fascinerende å betrakte organisering av mennesker. Men hva med de ensomme ulvene som sitter blant flokkene av løver, antiloper og sebraer? Ulvene som savner en flokk å være en del av.

09.09 Phonofestivalen: Captain Credible (ASF) 10.09 Phonofestivalen: Hiawata!, I was a tennage satan worshiper, Campfire Kansas 11.09 Phonofestivalen: The Little Hands of Asphalt, Helen and The Prettyboy Pete Band, Trygve Eiken og Krisepakken 12.09 Phonofestivalen: The Telescopes, Simon Says No!, Lovecult 14.09 Jubileumsuken: Totalt Jävla Mörker 15.09 Jubileumsuken: Bursdagsselskap med Casiokids og Digitalteateret 16.09 Jubileumsuken: Bjørn Berge (ASF) 17.09 Jubileumsuken: Hurra Torpedo 18.09 Jubileumsuken: Hulen fyller førti!

18.09 Jubileumsuken: De Musikalske Dvergene, Professor Pez og Sgt. Petter 19.09 Jubileumsuken: Jan Eggum med band 25.09 The Defectors. Support: Hindenbürg Rock'n'Grill 26.09 Bart 01.10 Jenny Wilson 02.10 Superfamily. Support: Micropops 03.10 The Alexandria Quartet 07.10 The Cumshots og Electric Eel Shock (ASF) 08.10 Hanne Hukkelberg. Support: Funin 09.10 Årabrot 14.10 Moneybrother (ASF) 17.10 Trummor och Orgel med Ebbot 28.10 Farmers Market (ASF) 29.10 PELbO 04.11 Joddski (ASF) 05.11 The Vineyards og The Audience. Support: Fiercely Modern 06.11 Turdus Musicus og Leadsledge 11.11 Tommy Tokyo og Starving For My Gravy (ASF) 12.11 Le Corbeau og Maribel 18.11 Detektivbyrån (ASF) 19.11 The Woggles 20.11 Pony the Pirate 25.11 Rune Vandaskog (ASF) 27.11 Haust + Blood Command 04.12 Valentourettes 10.12 Baby Woodrose 12.12 Tøm Hodets Tanker

HULEN

09.09 Operacafé: Fransk forførelse (Logen Bar) 10.09 Upop: Mennesket og roboten (Studentsenteret – kafeen) 14.09 Ekstra: Valgvake (Studentsenteret) 15.09 Upop: Når barn misbruker barn (Studentsenteret – egget) 16.09 Kultur: Gunnar Danbolt – vår reiseleder i kunsthistorien (Logen Bar) 17.09 Debatt: Iran våkner (Studentsenteret – kafeen) 18.09 Akademisk vorspiel: Høydens huleboere (Hulen) 22.09 Upop: Nanoteknologi – den nye kuren? (Studentsenteret – kafeen) 23.09 Kultur: Hva er antroposofi? (Logen Bar) 24.09 Debatt: Alene i EØS (Studentsenteret – kafeen) 29.09 Upop: Tyskerjentene (Studentsenteret – egget) 30.09 Kultur: Penger på bok (Logen Bar) 01.10 Debatt: Lokal narkotikadebatt (Studentsenteret – kafeen) 02.10 Akademisk vorspiel: Pennen er mektigere enn sverdet (Studentsenteret – egget) 06.10 Upop: Aurora Borealis (Studentsenteret – kafeen) 07.10 Kultur: Kind of Blue i 50 år (Logen Bar) 07.10 Operacafé: And all that Jazz (Logen Bar) 08.10 Debatt: Skal vi ta oppdrett for god fisk? (Studentsenteret – kafeen) 13.10 Upop: Togradersmålet (Studentsenteret – kafeen) 14.10 Kultur: Innviklede forbindelser søker en form (Logen Bar) 15.10 Debatt: Rettsliggjøring av internasjonal storpolitikk (Studentsenteret – egget) 20.10 Upop: Atferdsøkonomi (Studentsenteret – kafeen) 21.10 Kultur: Med Engelen på Abbey Road (Logen Bar) 22.10 Debatt: Norsk film opp av hengemyra (Studentsenteret – kafeen) 23.10 Ekstra: Studentparlamentets valgkampdebatt (Studentsenteret - egget) 27.10 Upop: På flukt fra været (Studentsenteret – kafeen) 28.10 Frokostmøte: Sporten som ny samfunnsreligion (Studentsenteret – kafeen) 28.10 Kultur: Samtaler med mamma (DNS) 29.10 Debatt: Likeverd eller likestilling (Studentsenteret – kafeen) 30.10 Akademisk vorspiel: Avvikeren har alltid rett (Café Opera) 03.11 Upop: I pressens gapestokk (Studentsenteret – kafeen) 04.11 Kultur: Sex, vold og køkultur (Logen Bar) 04.11 Operacafé: Klassiske toner fra Russland (Logen Bar) 05.11 Debatt: Pokker ta Twitter (Studentsenteret – kafeen) 10.11 Upop: Då Berlinmuren fall (Studentsenteret – egget) 11.11 Kultur: Alle tingene du ikke trenger (Logen Bar) 12.11 Debatt: Karbonfangst (Studentsenteret – kafeen)

STUDENTERSAMFUNNET

KVARTERET NG2 Konsertar:

10.09 Delario, DJ Bucktooth, arEa, DZ, Addicting Minds, Divine Divided, Emvy (RF) 17.09 Gail As in Gail (RF) 24.09 The Einar Flaa Academy (RF) 10.10 Amon Amarth. Support: Entombed og Evile (ASF, USF Verftet) 15.10 Armatage shanks (RF) 17.10 Motorpsycho (ASF, USF Verftet) 22.10 Dyst og The Injury (RF) 23.10 Dominic og Social Suicide (ASF, NG2) 29.10: Hiroshima Bunkerband (RF) 02.11 Sigrun and the Kitchen Band (RF) 05.11 Sivert Høyem med band (ASF, USF Verftet) 12.11 Wild Water (RF) 13.11 Minor Majority (ASF, USF Verftet) 19.11 Twilight Retrograde (RF)

Klubb (arrangør Borg):

12.09 Forcekill 19.09 The Kidz Want House 26.09 REWIND! 03.10 DeF iLL HIFI 10.10 DJ Asel 24.10 TBA 31.10 The Kidz Want House 07.11 Def iLL HI FI 14.11 Nabovarsel (Sanhueza, Gulbrandsen & Njaal) 28.11 The Kidz Want House 05.12 TBA 12.12 TBA

FILMKLUBBEN

09.09 Phonofestivalen: Kroppsarbeiderens død 10.09 BAF: Se opp 16.09 Paraplyene fra Cherbourg 17.09 X 23.09 Englebukten 24.09 Overraskelse 29.09 Landmark: Killinggänget – tre filmar 30.09 Andy Warhols Dracula 01.10 Den store stillheten 07.10 Sweet Movie 08.10 Zidane: Et 2000-tallsportrett 10.10 NG2: VHS-aften 14.10 Hviskinger og rop 15.10 Biffsnadder 29.10 Hilsninger fra skogen 04.11 Bennys video 05.11 Ladykillers 07.11 JCVD og Bloodsport 11.11 71 Fragmenter av tilfeldighetenes kronologi 12.11 Den lunefulle skyen 18.11 Ukjent kode 19.11 På vei mot livet 24.11 Landmark: Internasjonal kortfilmkveld 25.11 Det nye landet 26.11 Smoke 02.12 Festivalfilm fra Oslo 03.12 Sannhetsjegeren 05.12 Landmark: Gremlins

Foto: HILDEGUNN HOLTET

studvests

Kulturkalender

HAUST 2009

Foto: LINE ANDREASSEN SILSETH

STUDVEST

Dash Rip Rock Inside/Hinsides, 2200.

Support: God is Dead But Here’s the Longjohns with Their Guide Through This Toxic Jungle

Phonofestivalen Hulen, 2200.

Little Hands of Asphalt, Trygve Eiken og Krisepakken (N) og Helen and the Prettyboy Pete Band (N).

Norge Sanchez

Balkan Beat Party

Søndag Eikanger-Bjørsvik: Partita

Logen Bar, 2000.

St. Morritz

Bergen Internasjonale Kultursenter, 2359.

DJ Prinsen Paulista og Orkestar Bactalo (D).

KLUBB:

Madam Felle, 2230.

De Musikalske Dvergene

Banco Rotto, 2200.

Vokal og perkusjonist frå Cuba.

Carlos Santana, Tributo.

Phonofestivalen Landmark, 2200.

Ekkohaus (GR/Liebe Detail), Liminals (S/Friendly Noise), Dj Njaal og Pow Pow (N).

Phonofestivalen

Phonofestivalen

Inside/Hinsides, 2200.

Di Kjipe (N), Social Suicide (N) og Lame Ducks (N).

Vamoose, 2200.

King klang lydsystem: Dinomyte and MR. Z med hemmeleg gjest.

Christian Fennesz og Thomas Strønen Sardinen USF, 2200.

Bergen Jazzforum. Fennesz (gitar og elektronikk) og Strønen (trommer og elektronikk).

Norge Sanchez Banco Rotto, 2200.

Vokal og perkusjonist frå Cuba.

Carlos Santana, Tributo.

Johanneskirken, 1930.

Musikk av Heaton, Howarth, Vaughan Williams og Janacek.

KLUBB:

The Brimstone Solar Radiation Band Garage, 2230.

Releasefest.

Søndagskos

Madam Felle, 2230.

ONSdag Vamoose, 2100.

Garagerock: At Least We Have A Band

Campo, An Anthology of Optimism

Roar Brekke – Kroppsøvning

Studio USF, tor-fre 1900.

BIT Teatergarasjen. Jacob Wren & Pieter De Buysser (Canada/Belgia).

Hansenhjørna

Rick’s teater, tor 1930.

Eit fysisk stand up-show.

Rick’s teater, fre 2130.

Hans Morten Hansen. Stand Up.

Twenty Quotations

Hordaland Kunstsenter, søn 1630.

BIT Teatergarasjen. Jacob Wren (Canada).

Magnus Betnér (SE) og Yannis Pappas (US) Rick’s – visekjelleren, 2100.

Arr: Stand Up Bergen.

Utstilling

Zhang Liyu

Galleri 3,14. Til 4. oktober. Ope tyfre 11-17. Lau-søn 12-16.

«Mostly a Matter of Money». Objekt laga av kinesiske myntar.

Jeon Joonho

Annette og Caroline Kierulf

Galleri 3,14. Til 4. oktober. Ope tysfre 11-17. Lau og søn 12-16.

«The White House». Digital animasjon.

Galleri Garthe. Til 4. oktober. Ope ons, fre-søn 12-16.

«Nasjonal transportplan».

Inger-Johanne Brautaset og Ann-Kristin Hamm

Ricks presenterer:

Fredag 18.09

Anna

Kulturnatt: Konsertar, dans/ teater og anna

Barnesoldater

Bergen sentrum, fre 18-24. www.kulturnatt-bergen.no

«Hva er klima»

Landmark, tor 1800.

Menneskerettighetsuken. Arr: Amnesty Student Bergen.

Studia – studentsenteret, tor 1800.

Boklansering. Av Erik Kolstad og Øyvind Paasche.

«Glør i sommarnatta»

«Hei, døden!»

Logen Bar, tor 1930.

Boklansering. Av Olav Kristiseter.

Dørene åpner: 20.30 Pris: 325,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

DOUG STANHOPE

Lørdag 19.09

Nordnes bydelshus, ons 2230.

Kvar onsdag.

Den norske uskylden

Bergen brettspillklubb

Landmark, fre 1800.

Menneskerettighetsuken. Arr: Amnesty Student Bergen.

Rick’s – visekjelleren, tor 2000.

Boklansering. Av Eduardo «Doddo» Andersen.

Kaos galleri og verksted. Til 26. september. Ope tys, ons og fre 1417. Lau 12-16.

Måleri.

En arkitekt tegner et teater

Universitetsbiblioteket – avd. humaniora. Til 17. november. Ope mån-fre 0830-1900.

Eit blikk på Cuba, revolusjonen og folket.

Vinyl

Anne Angelshaug

Galleri Vox. Til 27. september. Ope tys-lau 12-16, søn 12-15.

Akryl på lerret.

Standup

hver onsdag

på Ricks

Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

www.ricks.no

Quiz night med Antony Hill hver torsdag og fredag fra 20.30

Dørene åpner: 19.30 Pris: 320,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

STAND UP BERGEN LISA EKDAHL

Onsdager

Bergen byarkiv – Hansaparken. Til 18. desember. Ope månd-fre 09-15.

Einar Osar Schou og Den Nationale Scene.

Lydgalleriet. Til 27. september. Ope tys-søn 12-16.

Christian Marclay, Flo Kaufmann, Janek Schaefer og Otomo Yoshihide.

Nathan Coley

Bergen Kunsthall. Til 1. november.

Ope tys-søn 12-17. Fre òg 20-23.

Objekt og installasjonar.

Galleri S.E. Til 4. oktober. Ope tyssøn 12-16.

Blandingsteknikk på papir/måleri.

Gaute Haugland

Visningsrommet USF. Til 20. september. Ope tys, lau-søn 12-16.

Ons-fre 17-21.

«Spinter Trips – Deciant Militancies of Occupation». Video.

Alltid mot revolusjon, eller?

TVF Collective/Synnøve G. Wetten

Borggården USF. Til 20. september.

Ope mån-fre 11-24 og lau-søn 12-24.

«Livingroom». Akryl på lerret.

Grete Unstad

Hordaland kunstsenter. Til 20. september. Ope tys-søn 12-16.

«Kuratert» av Erlend Hammer

Galleri Fisk. Opnar fredag. Ope lau-søn 12-16.

«Ideal world».

Ragna Bley og Karin Erixon

9. - 16 september 2009 Mennesket og roboten

Valgvake

Studentsenteret – kafeen, tor 1915.

Innleiarar: Erik Kyrkjebø. Forskar SINTEF.

Når barn misbruker barn

Studentsenteret, mån 1915.

Innleiarar: Vert annonsert.

Studentsenteret – kafeen, tys 1915.

Innleiarar: Eili Knudsen Ingnes.

Psykiater og avdelingsoverlege ved Betanien BUP.

«Jubileumsuken»

Garage, 2200.

Og ein DJ.

Gunnar Danbolt – vår reiseleder i kunsthistorien

Scene DNS – Store scene, mån-fre 2000, lau 1800.

Av Ludvig Holberg. Regissør: Kim Bjarke.

Mascarade

Logen Bar, ons (16.9) 1915.

Innleiarar: Gunnar Danbolt. Professor i kunsthistorie UiB.

Hulen, 2230.

Bjørn Berge. Fretwork Tour.

FILmKLUBB

Werckmeistér Harmóniák

Cinemateket USF, ons (9.9) 1830.

Regi: Bela Tarr. Ungarn 2000.

Phonofestivalen: Kroppsarbeiderens død

Magnus Barfot, ons (9.9) 2100.

Regi: Michael Glawogger. Austerrike/Tyskland 2005.

Og aldri skal vi skiljast

DNS – Lille scene, mån-lau 1900.

Av Jon Fosse. Regissør: Stig Amdam.

Macbeth

Cinemateket USF, ons (9.9) 2115.

Regi: Béla Tarr. Ungarn 1982.

Fossejazz

DNS – Lille scene, lau 1300.

Dikt av Jon Fosse, presentert i eit jazzlandskap.

Immigrants

Cinemateket USF, tor 1800 og søn 2100 Regi: Gabor Csupo. Ungarn 2008.

Anne Kat Hærland

The Outsider

Cinemateket USF, tys 2100 og ons (16.9) 1800.

Regi: Béla Tarr. Ungarn 1981.

Paraplyene fra Cherbourg Magnus Barfot, ons (16.9) 2100.

Regi: Jaques Demy. Frankrike 1964.

Operacafé: Fransk forførelse

Samfunnet Logen Bar, ons (9.9) 2115.

Innleiarar: Musikarar frå Griegakademiet.

Ole Bull Scene, tor-lau 1900.

«Gift, men ingen fanatiker»

Bergen Animation Festival 09 (BAF)

BAF: Se opp

Cinemateket USF, tor-søn. Sju visningar kvar dag.

Div. regissører 2008-2009. http:// bergenanimationfestival.no/ Magnus Barfot, tor 2100.

Regi: Pete Docter og Bob Peterson.

USA 2009.

«Jubileumsuken»

Hulen, 2230.

Totalt Jävla Mörker (S). Support: Jeroan Drive.

Almanac of Fall Logen Bar, 2100.

TYSDAG

Cinemateket USF, tys 1830 og ons (16.9) 2100.

Regi: Béla Tarr. Ungarn 1983.

Voksne Herrers Orkester med gjestar

MÅNDAG

Victoria café og pub, 1800.

Platesnurring og god stemning. Kvar søndag.

De Musikalske Dvergene

KLUBB: Soul City: Teddy Touch & Even Brenna Café Opera, 2355.

Kvar fredag.

Lungegaardens Musikkorps

Laurdag Grieghallen, 1800.

Jubileumskonsert.

Lydgalleriet, 2100.

Janek Schaefer Phonofestivalen

«Jubileumsuken»

Hulen, 2130.

Bursdagsselskap med Casiokids, Digitalteateret og DJ Olli. Film: Politiskolen 1.

Phonofestivalen

Hulen, 2200.

The Telescopes (UK), Simon Says No! (N) og Lovecult (N).

Garage, 2200.

Move D (DE), Advanced Language (N) og Danioh (N-Dj-set)

Naked

Garage, 2230.

Wineyard (non-live)

KLUBB:

Café Opera, 2230.

Akustisk jam: Renette Marshall og Yngvar Flatøy m.fl.

Phonofestivalen

Landmark, 2200.

Mickey moonlight (UK/Ed banger), Action Biker (S/Friendly Noise) Cuckoo (N) og Untz Untz Djs (N).

Hot M

Kulturveka Onsdag Captain Credible

Phonofestivalen

Hulen, 2200.

Phonofestivalen

Landmark, 2200.

Ine & Peder (N) og Mathisen/Høyer/ Larsson (N).

Inside/Hinsides, 2200.

JJ, AU (US) og Dag för Dag (S).

Phonofestivalen

Garage, 2200.

Steel Wizard (N), Hombre Malo (N) og Nernes/Skagen (N). FUZZ Djs.

Torsdag BFO: Andsnes og Rakhmaninov

Grieghallen – Griegsalen, 1930.

Bergen Filharmoniske Orkester.

Musikk av Tsjaikovskij, Rahmaninov og Stravinsky.

Eggstocknachspiel Garage, 2200.

Roadkill, Limstift, The Injury og Gluey.

Phonofestivalen Hulen, 2200.

I Was a Teenage Satan Worshipper (FIN), Hiawata! (N) og Campfire Kansas (N).

Phonofestivalen

Landmark, 2200.

Alaska in Winter (US), Tune-yards (US) og Funin (N).

Phonofesivalen

Norge Sanchez

Inside/Hinsides, 2200.

Action Man (N), Forza (N), Frekk Tunge og Stiv Kuling (N).

Banco Rotto, 2200.

Vokal og perkusjonist frå Cuba.

Carlos Santana, Tributo.

Madam Felle, 2200.

Stedje & Eldøen

Fredag

BFO: Andsnes og Rakhmaninov

Grieghallen – Griegsalen, 1930.

Bergen Filharmoniske Orkester.

Musikk av Tsjaikovskij, Rahmaninov og Stravinsky.

Club Alrek – Fantoft, 2200.

Rock & Roll All Nite: Rhorm