Studvest 2009 22 by Studvest

STUDVEST – Demokratisk utfordring for kirken SIDE 3

Månedens studentband

Nyhet

«Gluey»

juridisk Rimsmed

Har covret Ole Ivars og Rihanna

Diktet seg til bestått

SIDE 24

SIDE 8

stud. ignorant

Fyller 40 år

Foto: BERIT BYE

Kommentar

Anna katharina Fonn Matre

Onsdag 16.september 2009 Nr. 22 , årgang 65 Uke 38 www.studvest.no

NYHET

Studentsenteret kokte over Lavere valgdeltakelse til tross – på studentsenteret var det stinn brakke. side 4 og 5

kultur

Ny undersøkelse:

• 1 av 3 vet ikke lenger hvem Vigeland var. Nesten halvparten aner ikke hvem som skrev «Prosessen». side 7

Illustrasjonsfoto: CHRIS AADLAND

• På ti år har allmennkunnskapen blant studenter i Bergen sunket drastisk. Vaktskifte med konsekvenser Studentutesteder må punge ut for leievakter. side 26 og 27

16. september 2009

Synspunkt.

Ode til giganter HåVARD RINGEN Kulturjournalist

Tårevåte farvel. En lang valgnatts ferd mot

dag er over, og inntrykkene er mange. I stor grad har det gått som forventet, og mye bedre enn fryktet: de rødgrønne beholder sitt flertall, de borgerlige gjorde det bra, men ikke bra nok, valg.Torstein Dahle kom ikke inn på tinget denne gang heller, men det gjorde derimot ei tutte fra Møre og Romsdal som ikke anser bøker som kultur; fire nye år! Men det er to inntrykk som sitter ekstra godt igjen etter valgnatta, og begge er vemodige. Det ene på den rørende måten, det andre på den urettferdige og bent frem triste måten; to giganter tar nå farvel med norsk politikk. Jeg snakker selvsagt om bromlebassen Lars Sponheim og kunnskapsfyrverkeriet Geir Helljesen. Det ble to ganske forskjellige avskjeder, men felles for de to er at ord blir fattige når innsatsen deres skal oppsummeres. Det var Sponheims exit som var den tristeste. Med et slagent annsiktsutrykk og resignert kroppsspråk inntok han talerstolen på Venstres valgvake for å konstatere at hans elskede parti hadde gjort et valg langt under pari, med tåresprengte øyne innrømmet han – ikke uten stolthet – at det nå er på tide med forandring, og at han ville trekke seg som partileder. Det rørende lå i at han ikke var ribbet for stolthet, Sponheim visste hva han har gjort, at han alltid har sagt hva han mener og alltid har stått fjellstøtt for det. Selv om han nok ikke forsvinner fullstendig, så vil norsk politikk bli hakket fattigere i fremtiden.

STUDVEST

Leder. Det var ikke Venstre og SV som var valgets virkelige tapere.

Valgtaperen 2009: Miljøet Skumlesning av statistikken etter årets stortingsvalg byr på grunnlag for større ettertanke enn de minimale forskyvningene mellom blå og rød side. To partier som ikke fikk manet velgere over på sin side i den frenetiske valgkampen, og ikke fikk satt dagsorden, fikk smake følgene av debattenes tunnellsyn. Lars Sponheim ble den store taperen. Kristin Halvorsen

ble den nest største, i prosentvis nedgang. Siden hun får fortsette i regjering har ikke SosialistiskVenstrepartis dårlige valg preget avisoverskriftene i like stor grad, mens Sponheim har blitt norsk politikks store martyr. De to partiene var kanskje aldri i diskusjon om regjeringssamarbeid, men de deler mer enn den nedadgående velgermassen.

Stortingspartiene med sterkest miljøprofil ble nemlig de største taperne. Å aktivt drive valgkamp på miljø viste seg å være katastrofalt for Sponheim, hvis parti mistet åtte av ti stortingsmandater. Halvorsen mistet fire. SVs grunntanker om jevn fordeling av godene falt for samme mangel på interesse. Som New York Times påpeker i sin oppsummering av valget var alt av utenrikspolitikk og verdensproblemer også fraværende i våre debatter. I stedet har individets trygghet, og sikring av stillingen

som verdens mest komfortable verdensborgere, vært viktigere enn noen gang. Finanskrisen har relativt sett

ikke rammet oss i særlig stor grad, men den forsiktige skjelvingen i arbeidsmarkedet har gjort at et parti som Arbeiderpartiet – en antatt bastion for sikring av arbeidsplasser og industri – opplever større støtte enn på lenge. Søylene taler en relativt grei sak. Om vi gjør et tverrsnitt av den norske befolknings behov, kommer vi fram til drømmepartiet: En krysning mellom Fremskrittspartiets lave skatter og Arbeiderpartiets trygge sosialdemokrati. Dette behovet for egen trygghet har tydeligvis kom-

met på bekostning av de store, felles problemene verdens befolkning møter. Antagelig fordi isbresmelting ikke har truet noen arbeidsplasser helt ennå. Det er likevel synd hvor liten grad de store verdensproblemene, som tross alt treffer oss like mye som andre, har utelatt fra valget, og valgurnene. Klimakrisen selger ikke. Og det er verdt en diskusjon hvorfor de partiene som har prøvd å få det fram i dagslys har møtt døve ører hos befolkningen.

Må stoffet gjøres mer sexy? Eller mer dramatisk, for å skremme folk opp fra halvsøvne? Nå er uansett månedene med uhemmet publikumsfrieri over, og vi håper alle partiene føler det som sitt ansvar å plukke fram de kjipe, viktige sakene fra skuffen igjen. På tide å åpne øynene for det som foregår utenfor våre egne stuer. Så får heller representantene som mister jobben på tinget som følge av upopulistisk engasjement trøste seg med at om fire år, da må folk bry seg.

Helljesens sorti var av det enda stoltere slaget. Med stil og glød – og ikke minst kunnskap – som aldri før, stod han fjellstøtt i NRKs ensomme valgøy og leverte nattens resultater med en ærverdighet som kan vise seg å bli vanskelig å erstatte. Det er noe fryktelig vakkert ved synet av mennesker som så ufortrødent øser av sin kunnskap, og det er noe smertelig vemodig ved vissheten om at man ser dem gjøre det for siste gang. Helljesen har levert valgresultater i en mannsalder, og det er en sann legende som nå går av med pensjon. Som sagt blir ord fattige, men det gjenstår

fortsatt en ting å si: Takk, begge to!

Foto: LINN NYENG WAAGE

Tips oss! studvest@uib.no Ansvarlig redaktør: Matias Helgheim matias@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar. Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis. Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. På mandag ble den årlige aksjonsuken på NHH satt igang med fotballkamp mellom skolens kanonballjenter og softballjenter. Charter-Svein var dommer og naturlig midtpunkt.

STUDVEST

16. september 2009

Kommentar. Stortingsvalget handler som vanlig om hvem som skal styre landet. Det skulle ha handlet om

hvem som vil redde jordkloden.

Kirkens ildprøve ANNA KATHARINA FONN MATRE Nyhetsjournalist Kirken går igjennom en demo-

Illustrasjon: CHRISTER M. L. BENDIXEN (fortelle.no)

kratiseringsprosess for å vise at den er klar til å stå på egne bein. Gulroten som kirkeministeren har på lur, er autonomi i valg av biskoper. Mandag skulle kandidater til menighetsråd og bispedømmeråd i Den norske kirke velges. Stemmerett hadde alle medlemmer over 15 år, det vil si 3,1 millioner medlemmer. Under slagordet «Hvilken kirke vil du ha?» har kirken ført en massiv reklamekampanje for valget, og målet til kirkeminister Trond Giske var en oppslutning på 15 prosent. Til sammenlikning har oppslutningen tradisjonelt ligget på rundt 3 prosent.

Det var kanskje ikke så gjevt at en hvilken som helst julaftenkristen skulle få lov til å si sin mening. Grovt sett kan det vise seg at

homofilidebatten har vært redningen for kirkens demokrati. Hvis folk faktisk har kommet seg bort fra kommentarfeltene på nettavisene og inn i stemmelokalet. Det har nemlig ikke skortet på engasjement og lobbyvirksomhet i forkant av valget. Aksjonene «Bevar ekteskapet» og «Foreldrerett» har jobbet for å fremme kandidaturet til motstandere av den nye ekteskapsloven. Organisasjonen «Åpen kirkegruppe» har svart med å offentliggjøre sin liste over anbefalte kandidater som vil jobbe for homofiles rettigheter i kirken. Mennesker som har lite eller ingenting med kirken å gjøre til daglig, har meldt seg i debatten for å

tale de homofiles sak. Det er det ikke alle som liker. For når det kom til stykket, var det kanskje ikke så gjevt at en hvilken som helst julaftenkristen skulle få lov til å si sin mening. Det kunne jo hende de var uenige med den harde, konservative kjernen. Bjarte Ystebø, redaktør for ukeavisen Norge IDAG, var en av dem som håpet på lav oppslutning om valget. Frykten for at passive medlemmer skulle få si sin mening var

stor i den konservative leiren, som er villig til å gå langt for å motarbeide den nye ekteskapslovens inntreden i kirken.

heller for en kirke hvor de få tar avgjørelser for de mange.

en plan og er villig til å drive arbeidet fremover, men med folk som er valgt ene og alene på grunnlag av sitt bibelsyn.

Det er et flott stunt han har prøvd seg på, Ystebø. Istedenfor å argumentere for sitt syn på saken, oppfordret han alle som er uenig med ham til å holde seg hjemme på valgdagen. Sofavelgeren applauderes, noe som neppe kan sies å være i tråd med demokratiets ideal. Skal vi tolke Ystebøs uttalelser, er han

På siden av debatten befinner det imidlertid seg en stor gruppe mennesker som ønsket at valget skulle handle om helt andre ting enn seksuell legning og bibeltolkning. Viktige saker som gudstjenestereformen, trosopplæring, miljø og inkludering av innvandrere har denne gangen druknet. Resultatet er at kirken ikke nødvendigvis sitter igjen med et kirkemøte som har

Ved neste stortingsvalg håper jeg vi slipper dette surret.

Sentrum ligger i en støvhaug under en helblå opposisjon.

Jeg har stått for det jeg tror på, så da gir jeg blaffen.

Siv Jensen, FrP-leder, vil ha samarbeid på

Trine Eilertsen, sjefredaktør i Bergens

Lars Sponheim angrer ikke på valgkampen

borgerleg side. (Aftenposten)

Tidende.

han har ført. (Dagsavisen)

Med en økt valgoppslutning har

kirken, til tross for kritikk av valgsystemet, vist at det fortsatt er liv i gamle glør. Men før de homofile, de samboende og de enslige likestilles med kjernefamilien, vil man oppleve at fokus flyttes bort fra viktig arbeid som gjør at alle medlemmer kan føle en tilhørighet til kirken.

Sitert. Fra media de siste dagene.

Hva annet skulle jeg gjort? Lars Sponheim trekker seg som Venstreleder etter 3,9 prosents oppslutning. (VG Nett)

Han er større enn Gro. Bjarne Håkon Hanssen, helse- og omsorgsminister, om Jens Stoltenberg etter APs oppgang. (Dagbladet)

16. september 2009

NYHET

STUDVEST

Slipper depositum på bolig

•

Internasjonale studenter i Stavanger slipper nå å betale depositum på studentboligene, melder Nova Nyheter. Stavanger har, som eneste by i Norge, praktisert at kun internasjonale studenter må betale depositum for å bo i Studentsamskipnaden sine studentboliger. President i International Student Union, Farshad Tami, mener det var viktig å fjerne depositumet for å ikke skape forskjellsbehandling. International Student Union (ISU ) er veldig fornøyde med avgjørelsen. – Dette er noe vi har kjempet for lokalt og nasjonalt i et år. Studentparlamentet i Stavanger har tatt en viktig avgjørelse, og sørger nå for at alle får lik behandling ved Studentsamskipnaden i Stavanger..

Valg 09.

Rekordmange på valgv Over 1000 studenter trengte seg sammen for å følge de rødgrønnes ferd mot fire nye år med makten. Tekst: tracey Lavalette og lasse patrikainen Foto: Emil w. breistein

–Vi hadde ingen forventninger om at det skulle komme så mange, sier lederen av Studentersamfunnet, Kaia Tetlie. Valgvakearrangøren var strålende fornøyd dagen derpå. Totalt var det 1300 mennesker innom Studentsenteret på mandagens valgvake. Tetlie tror at mange fant veien dit fordi det var den eneste partiuavhengige valgvaken i Bergen. – På grunn av lokalets utforming innebar det store tekniske utfordringer for oss å arrangere valgvake i Studentsenteret. Vi hadde 70 mennesker i sving og på grunn av deres positive holdning ble det likevel et vellykket arrangement, sier Tetlie.

GOD STEMNING Aldri før har det vært så mange bergensstudenter samlet på valgkvelden. Allerede før klokken ti var Studentsenteret smekkfullt. Tusen personer var da innenfor dørene og valgvaken var utsolgt. Utenfor sto rundt 100 vakelystne i kø, mens innendørs strakk køen av øltørste studenter seg langt ut av kantinen. Alle fellesområdene var tatt i bruk – kantinen, «Egget» og andre etasje var fylt til randen av valgfrelste og pizzaspisende studenter. – Fantastisk, utrolig deltakelse. Vi visste at det kom mange, men dette er helt sprøtt, sa konferansier Pål Andreas Sætre.

Han pekte på kombinasjonen av et bra panel, gode gjester og billig øl som gjorde vaken til en fest folk ikke kunne fått til hjemme i stuen. En rekke lokal- og stortingspolitikere var innom, og forsvarsminister Anne-Grete StrømErichsen avla en lynsnar visitt. Professor og valgforsker Frank Aarebrot var selvsagt til stede. Sammen med jusprofessor Johan Giertsen kommenterte han utviklingen fortløpende til applaus fra de fremmøtte. Christoffer Lillestøl, Mari Magnus, Karen Madsen og Simon Hjertholm Lunden hadde klart å kapre et bord tett opptil storskjermen som viste NRKs direktesending fra valgopptellingen. – Her er det god stemning, sa Madsen, og fikk bekreftende nikk fra resten av gjengen. – Det er kjekt å kunne følge valget i fellesskap, og morsomt å heie frem favorittene sammen, syntes Magnus.

MAKTKAMPEN FASCINERER – Velgerne er interesserte i valg som ser ut som en boksekamp med klare alternativer. Maktkampen fascinerer, foreslo Aarebrot som en mulig forklaring på det rekordhøye oppmøtet på valgvaken. A rbeider pa r ti med lem met Aarebrot kom så med en aldri så liten avsløring: – Jeg skal innrømme at jeg hadde forferdelig lyst til å stemme på Erna, som jeg har stor sans for. Hun er jo både bergenser og sampoler – den perfekte kombinasjon! Likevel gikk han et par timer senere opp på scenen og erklærte gledesstrålende seier til Arbeiderpartiet. Han møttes av jubelbrøl fra en fullsatt og direkteoverført valgvake.

LIVE FRA BERGEN. NRKs utsendte måtte kjempe mot valgvakens jubelbrøl under direkteinnslaget fra Studentsenteret.

Store forventninger til de rødgrønne Studentorganisasjonene forventer at 11 måneders studiestøtte blir en realitet i neste stortingsperiode. Tekst: Magnus aamo holte

Samtlige av de tre regjeringspartiene har programfestet 11 måneders studiestøtte. Etter mandagens rødgrønne valgseier, forventer Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes Landsforbund (StL) at løftet blir en realitet. – Nå forventer vi at studiestøt-

ten utvides til 11 måneder, og vi håper det kommer i neste års budsjett, sier NSU-leder Anne Karine Nymoen, som legger til at hun har store forventinger til både flere studentboliger og større basisbevilgninger. Også A ndreas Faye-Lund, nestleder i StL, forventer en ekstra måned med studiestøtte. – Det er godt plantet i de rødgrønne partiprogrammene, så vi forventer at det blir en realitet i løpet av de neste fire årene. Nå må vi bare sørge for å få dette prioritert i regjeringserklæringen, understreker Faye-Lund.

STUDENTEKSPLOSJON

– ØK FORSKNINGSINNSATSEN

De to studentlederne er enige om at Stoltenberg III-regjeringen vil møte store utfordringer i utdannings- og forskningssektoren. – Det er forventet 80.000 nye studenter i løpet av de neste fire årene. Da må regjeringen sørge for at landets universiteter og høgskoler får midler og muligheter til å legge skikkelig til rette for det, poengterer NSU-leder Nymoen, og får støtte fra Faye-Lund. – Denne eksplosjonen i antall studenter må tas på alvor, og hele sektoren må rustes opp, understreker han.

Også Sigmund Grønmo, rektor ved Universitet i Bergen (UiB), mener studenteksplosjonene blir en av regjeringens største utdanningspolitiske saker de neste årene. – Per i dag har vi ikke midler eller kapasitet til å ta imot så mange nye studenter. Det blir en utfordring å kunne gi så mange studenter en god forskningsbasert undervisning, og da trenger vi flere ressurser, understreker han. – I tillegg håper jeg regjeringen følger opp forskningsmeldingen, satser på forskerrekruttering og bevilger mer penger til vitenska-

pelig utstyr og fullfinansierte stipendiatstillinger, legger Grønmo til. UiB-rektoren mener de rødgrønne regjeringspartiene nå har en gylden sjanse til å gi Norge et skikkelig kunnskaps- og kompetanseløft. – De har fått et nytt, trygt mandat. En slik satsing vil være gull verdt å ta med seg inn i valgkampen i 2013, konstaterer han.

STUDVEST

16. september 2009

politistudentene skal analyseres

handelshøgskolen i tromsø åpnet

Norske og svenske politistudentener sine holdninger skal kartlegges i løpet av utdanningen sin i forskningssammenheng, skriver Nova Nyheter. Forskere vil se på hvorfor enkelte studenter søkte seg til Politihøyskolen, hva slags ambisjoner og mål de setter seg før start, og hvordan dette endrer seg gjennom studiet. Nestleder i Politiets Fellesforbund, Bjørn Enge, sier han ikke har hørt om at dette har blitt forsket på i Norge tidligere. – Det er mye arbeid som blir gjort internt når studenter søker seg til politihøyskolene. Der jobbes det kontinuerlig for å kartlegge holdinger. Jeg har derimot ikke hørt om at det har blitt brukt i forskningssammenheng før nå, sier Enge.

Eva Joly åpnet Handelshøgskolen i Tromsø (HHT) med en harmdirrende tale, melder Utropia. Den kjente korrupsjonsjegeren angrep egoistiske og nærsynte finanstopper. Handelshøgskolen i Tromsø er forøvrig den fjerde i sitt slag i Norge, men den eneste tilknyttet et universitet. Feiringen fortsatte med boller, kaffe og musikk etter at Joly hadde tordnet fra seg, kunne avisens utsendte rapportere.

•

vake

•

Fem på valgvake

Sitter ikke trygt

1. Hva stemte du? 2. Hvorfor?

Anders nymark (26), Kjemi (UiB)

Arkivfoto Berit Bye

1. Arbeiderpartiet. 2. På grunn av ideologi og de er fornuftige når de ønsker å avvente med oljeboring i Lofoten og Vesterålen.

Linn kristin jokerud (26), Kommuneansatt 1. Arbeiderpartiet. 2. De har den politikken jeg er mest enig med.

BORTE TIL HØSTEN? Analytikere ser for seg både Bård Vegar Solhjell (SV) og Trond Giske (Ap) som mulige arveprinser til Tora Aaslands jobb.

Et svakere SV kan føre til at Tora Aasland må gå av som minister for forskning og høyere utdanning. Tekst: magnus aamo holte

Dette har regjeringen lovet: Sosialistisk venstreparti • SV vil på sikt øke studiestøtten til 145.762 kr i året istedenfor dagens 87.600 kr i året. * Vil ha 11 måneders studiefinansiering. * Billigere kollektivtilbud for studenter. * Vil sikre studenter på lik linje med arbeidstakere. * Vil øke bevilgingene til høyere utdanning og forskning.

SENTERPARTIET • Vil øke studiestøtten, og innføre 11 måneders studiestøtte. * Vil øke basismidlene til universiteter og høgskoler. * Bevilge mer penger til investeringer i vitenskapelig utstyr.

ARBEIDERPARTIET • Øke studiestøtten med minimum det samme som prisveksten. * Vil ha 11 måneders studiefinansiering. * Bygge 1000 studentboliger i året. * Øke forskningsinnsatsen.

Selv om de rødgrønne gikk av med seieren i valget, gikk Sosialistisk Venstreparti (SV) ned fra 15 til 11 mandater på Stortinget - det samme antallet som regjeringspartner Senterpartiet (SP). Dermed risikerer SV – som har fem ministerposter mot SPs fire – å måtte gi slipp på én ministerpost. – Nedgangen til SV vil nok ha noe å si for regjeringssammensetningen, bekrefter Aslak Bonde, som er politisk analytiker og redaktør i politiskanalyse.no.

IKKE PRESTISJEPOST Han tror imidlertid ikke det er nok prestisje i Kunnskapsdepartementet (KD) til å utløse splid mellom partiene om de to ministerpostene. Utdannings- og forskningssektoren har det problemet at partiene ikke akkurat sloss seg i mellom over ministerpostene i KD, og SVs regjeringspartnere vil nok heller ha en annen post. Men når det er sagt, er det mulig man slår sammen de to ministerpostene i departementet, slik at Bård Vegard Solhjell fortsetter med ansvar for begge områdene. Dermed

sitter ikke Tora Aasland så trygt likevel, poengterer Bonde. Han understreker likevel at han uttaler seg med store forbehold. – Dette er veldig usikkert. Dette er en problemstilling partiene enda ikke har begynt å diskutere, så det vil nok gjerne ta flere uker før vi kan si noe mer konkret.

ÅPNER FOR GISKE Valgforsker Marcus Buck er ikke i tvil om at det vil komme endringer i regjeringens sammensetning. – SV vil sannsynligvis miste en statsråd før eller siden, all den tid de er like store som SP. Likevel er det mindre sannsynlig at dette vil gjøres i KD, siden det bare er to år siden de omorganiserte departementsstrukturen, poengterer Buck. Han utelukker likevel ikke at Tora Aasland kan måtte finne seg noe annet å gjøre fra oktober av, siden SV stiller betydelig mer svekket til regjeringsforhandlingene enn i 2005. – Et annet scenario er at regjeringen slår sammen de to ministerpostene og setter inn en tyngre politiker som kunnskapsminister, som for eksempel Trond Giske, sier Buck. – Men så tidlig i prosessen blir dette bare spekulasjoner. Den endelige fasiten får vi neppe før om en måneds tid, legger han til.

kristina dvergsdal (21), sammenliknende politikk ( UiB) 1. SV 2. Fordi SV er opptatt av bistandsarbeid.

Sondre pettersen (21), Politisk økonomi (UiB) 1. Venstre 2. Fordi jeg er enig i satsingen på utdanning og forskning.

Kristian Skaar (23), Sammenliknende politikk (UiB) 1. Arbeiderpartiet 2. Jeg er fornøyd med jobben de har gjort.

16 september 2009

STUDVEST

NYHET Psykisk helse.

Selvhjelp på nett

NETTBEHANDLING. Studenter ved Universitetet i Bergen får nå muligheten til å motta gratis behandling for psykiske lidelser gjennom et ti uker langt prosjekt på internett.

Sliter du med panikk eller sosial angst? Nå er hjelpen bare et klikk unna. Tekst: EMILIE NORDSKAR Illustrasjonsfoto: LINE ANDREASSEN SILSETH

– Mange plages av angst uten at de søker hjelp. Tidligere har det vært utbredt med selvhjelpsbøker, men dagens teknologi åpner for nye måter å hjelpe seg selv på, også på en mer aktiv måte, sier psykolog Tine Nordgreen. Helse Vest har i samarbeid med Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) og Studentenes Psykiske Helsetjeneste (SPH), lansert et internettbasert selvhjelpsprogram for studenter som lider av sosial angst eller panikklidelser. – Behandlingen i internettprogrammet bygger på kognitiv atferdsterapi, der poenget er at man skal tenke mer realistisk om situasjoner som kan frembringe

angst, i tillegg til å oppsøke situasjoner man tidligere har unngått, opplyser Nordgreen. Lederen for SPH, Frode Andreassen, synes prosjektet virker fornuftig. – Et slikt internettprosjekt kan være nyttig for noen, men vi har ingen endelig mening om effekten av dette før vi har gjort oss noen erfaringer, forteller Andreassen.

– Jeg tror menneskelige relasjoner gir bedre effekt enn en relasjon med en datamaskin. «Anne», gikk til psykolog våren 2008.

IKKE FOR ALLE Nordgreen er enig i at effekten kan variere fra person til person. – Noen vil oppleve at dette fungerer veldig bra, mens andre kan ha behov for en annen type behandling. Dette kan fungere godt som et supplement til annen behandling, forteller Nordgreen. Hun er en del av forsknings-

gruppen som har jobbet med dette prosjektet, der deltakerne kan laste ned ulike moduler fra nettet. Modulene inneholder ulike oppgaver for å mestre angst eller takle panikk i hverdagslivet. Deltakerne har også ukentlige telefonsamtaler med en terapeut, samt konsultasjonsmøter før og etter prosjektet. Høgskolestudenten «Anne» (25) gikk til psykolog hos Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) våren 2008. Hun mener slike internettilbud kan bli for lettvinte. – Mange har nok godt av å komme seg ut av huset. Det er også mye lettere å «lyve» til seg selv og en dataskjerm enn til en reell person foran deg, som også leser ansiktsuttrykk og kroppsspråk, sier «Anne».

DELTE MENINGER Høsten 2007 ble det gjennomført et lignende pilotprosjekt ved UiB, der 70 prosent av deltakerne opplevde at internettbehandlingen var effektiv. Nordgreen mener kognitiv atferdsterapi er like god

som vanlige medisiner og har bedre langtidseffekt. – De siste femten til tyve årene har denne behandlingsformen vist seg å være svært effektiv. Den er den som virker best, sier hun. Andreassen i SPH peker i tillegg på internettprosjektets fleksibilitet og graden av brukerens egen kontroll. – Man bestemmer selv når man vil gjøre oppgavene, og man kan hele tiden gå tilbake for å gjøre ting på nytt. Men man må selvsagt finne tid til det, sier han. «Anne» stiller seg skeptisk til denne typen behandlingsform, til tross for at hun ikke personlig kjenner til sosial angst eller panikklidelser. – Jeg hadde nok valgt å gå til psykolog framfor å få behandling over nettet. Det virker for enkelt og upersonlig å skulle sitte foran en skjerm, sier hun. – Jeg tror menneskelige relasjoner gir bedre effekt enn en relasjon med en datamaskin.

SOSIAL ANGST OG PANIKKLIDELSER • Sosial angst er en markert og vedvarende frykt for sosiale situasjoner, eller situasjoner der du skal prestere noe. Innebærer ofte frykt for andre menneskers vurdering av deg selv. Man antar at 13 prosent opplever sosial angst i løpet av livet. • Panikklidelser er en tilstand der du uventet får anfall med intens frykt eller ubehag. Under slike anfall er du redd for å dø, bli gal eller miste selvkontrollen. Det anslås at fire prosent opplever panikklidelser i løpet av livet. • Dersom du føler du plages av én av disse lidelsene, og ønsker å delta i internettprogrammet, kan du kontakte psykolog Tine Nordgreen på tlf: 55 58 88 65, eller gå inn på SPHs hjemmesider for mer informasjon.

STUDVEST

16. september2009

NYHET Dannelse.

Sviktende allmennkunnskap Én av tre bergensstudenter aner ikke hvem Gustav Vigeland var. – Beklagelig at de er så uvitende om sin egen kultur, sier kunsthistoriker.

– Ja, fordi når du er student er det lurt å ha kunnskap. Kan alltid få bruk for det i en annen sammenheng uansett.

– Jeg vil ikke kalle det forfall, men vi kan i alle fall se en tydelig endring. Det ser ut som at studenter har mindre interesse og kunnskap om alt som ikke handler om populærkultur, forteller Jan Fredrik Hovden, førsteamanuensis ved institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB). Sammen med professor Jostein Gripsrud og førsteamanuensis Hallvard Moe, har han gjennomført en omfattende undersøkelse om vanene til studenter i Bergen. Både i 1998 og 2008 har de samlet inn informasjon fra over 1000 studenter. Det viser seg at allmennkunnskapene om kultur har sunket betydelig i løpet av de ti årene.

Ida Tverborgvik (24), Digital fotografering & kreativ webdesign (HiB) – Ja, allmennkunnskap generelt er jo viktig. Studenter som kommer til Bergen bør jo vite litt om byen de kommer til. Spesielt siden Bergen er en kulturby.

– MØRKET SENKER SEG

SKOLEN HAR SKYLDEN – Grunnene kan være så mange. Vi ser blant annet at langt færre studenter oppgir sine foreldre som interesserte i høykultur, og at de slik i mindre grad har med seg interessen hjemmefra. Samtidig har dagens studenter vokst opp i en helt annen kulturell offentlighet. Man kan i dag unngå å bli utsatt for klassisk musikk om man ikke vil, påpeker Hovden. Professor i kunsthistorie ved UiB, Gunnar Danbolt, er klar på at skolen må ta sin del av skylden. – Her er estetisk kunnskap ofret til fordel for basisfag. Det å gå bort fra klasseundervisning og legge vekt på prosjektarbeid har gått ut over historie- og kulturkunnska-

Bør studenter besitte et minimum av allmennkunnskap?

Anne Mari Ramstad (20), Sosiologi (UiB)

Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLÅT og ANDERS JAKOBSEN Foto: CHRIS AADLAND

Mens billedhuggeren Gustav Vigeland var ukjent for 17 prosent i 1998, var det 31,4 prosent som ikke kjente til mannen som utformet Vigelandsparken i fjor. På samme måte visste nesten 44 prosent at Franz Kafka hadde skrevet «Prosessen» for elleve år siden, mens bare 23 prosent kunne det samme i 2008. Professor i idehistorie ved Universitetet i Oslo (UiO), Trond Berg Eriksen, forklarer dette ved at felles opplevelser er blitt viktigere enn felles tradisjoner. – De fellesreferansene som er knyttet til felles historie, spiller en stadig mindre rolle. Derfor senker mørket seg over det som har vært, etter kun én generasjon, sier han.

Fem på Høyden

Tallak Rundholt (25), Historie (UiB) – Ja, allmenndannelse er viktig. Har du utdannet deg til ingeniør så bør du kunne andre ting enn det du spesialiserer deg i for å forstå hvordan verden henger sammen. I tillegg er det bra for å kunne vinne i TP og slikt.

Mari Julnes (22), Juss (UiB) KAFKA KeM? En undersøkelse gjennomført blant studentene i Bergen viser manglende kunnskaper og interesse for klassisk kultur.

per, hevder han, og føyer til: – Det er ganske trist egentlig, at norske studenter ikke engang kjenner en som Vigeland.

MINSTEKRAV Eriksen mener at det å ha noe felles å referere til i et samfunn er viktig. – Det er mange moderne spesialyrker og spesialutdannelser som strengt tatt er historieløse. Men vi er jo ikke bare våre yrkesfunksjoner, vi er også samfunnsmedlemmer som skal omgås og forstå medborgere, slår han fast. Også Danbolt mener det er viktig å kjenne til den norske kulturen. Han synes det egentlig burde være et minstekrav på all-

mennkunnskap etter å ha tatt høyere utdanning, men tror ikke det er gjennomførbart. – Det er i det hele beklagelig at studenter er så uvitende om den kultur som har vært med på å forme dem, sier han. Helene Ch r i s t ia n sen, le der i Norsk Studentunion ved Universitetet i Bergen (NSU-UiB), er enig i at generelle kunnskaper er viktig. – Det ser likevel ut som at denne undersøkelsen tar for seg et litt snevert felt, og en kan derfor ikke konkludere med at studenter har dårlig allmennkunnskap generelt, mener hun.

STUDENTERS KULTURKUNNSKAPER

– Ja, for å vise litt interesse for samfunnet og verden. Blir kanskje litt snevert å kun peile seg inn på én ting. Det viser at du er litt reflektert.

• Vet at Kafka har skrevet «Prosessen»: 1998: 43.8 % 2008: 23,7 % • Vet at Dante Alighieri har skrevet «Den guddommelige komedie»: 1998: 14,5 % 2008: 12,5 % • Kjenner ikke til Salvador Dali: 1998: 25,5 % 2008: 32 % • Kjenner ikke til Gustav Vigeland: 1998: 17,8% 2008: 31,4%

Aslak Øvstetun (20), Administrasjon og organisasjonsvitenskap (UiB) – Nei, egentlig ikke. Synes det er litt mye generell kunnskap i Norge. Det er greit at en spesialiserer seg. Noe allmennkunnskap har ingen verdi for en ingeniør.

16. september 2009

STUDVEST

NYHET Juss.

Rimet rettshistorien Øyvind Erga Skjeseth skrev rettshistorisk rim, – og ble definert som sublim.

Tekst: NESLIHAN CIN Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Fjerdeårsstudent ved Det juridiske fakultet, Øyvind Erga Skjeseth, besvarte vårens siste arbeidsgruppeoppgave i rettshistorie som et dikt på 25 vers. – Jeg fikk et innfall på den siste arbeidsgruppesamlingen før sommeren. Jeg tenkte at det kunne være morsomt å gjøre noe ut av siste innlevering, og så at diktform var en mulighet, sier Skjeseth. Stipendiat ved fakultetet, Birthe Taraldset, godkjente oppgaven og synes det var en humoristisk opplevelse å lese gjennom besvarelsen. – Studenten viser et faglig og energisk engasjement, og det merkes at det ligger mye arbeid bak dette, sier Taraldset.

Hvem som helst kan ikke få dette til. FARE FOR STRYK? Skjeseth forklarer at han sjekket læringskravene før han skrev den endelige besvarelsen. – Så lenge besvarelsen oversteg 750 ord og hadde kurant faglig innhold skulle det gå greit. Jeg fikk bestått og fikk positive tilbakemeldinger, sier Skjeseth. Taraldset visste på forhånd at

FORNØYD. Øyvind Erga Skjeseth har grunn til å smile over oppgaven sin.

hun skulle rette en besvarelse i diktform da Skjeseth på forhånd hadde snakket med kursansvarlig og forhørt seg om regler og krav. – Jeg ble ikke direkte sjokkert av diktformen, men ble gledelig overrasket over nivået på

besvarelsen, sier Taraldset.

KREATIVT – Det er for så vidt moro å vise at det er mulig å variere den relativt strenge juridiske skrivestilen noe. Jeg er fornøyd med innholdet, men

presisjonsnivået blir noe begrenset fordi besvarelsen er preget av diktform. Det er vanskelig å være nøye på detaljer når alt skal rime, sier Skjeseth. Taraldset er fornøyd med det faglige innholdet og synes

Skjeseth er på solid, faglig grunn. – Hvem som helst kan ikke få dette til. Det er svært positivt at studenten er faglig bevisst og samtidig har kunstneriske så vel som kreative evner, sier Taraldset.

Studentsenteret.

Innfører strengere sikkerhetsordninger Tekst: MORTEN VELAND

Studvest har tidligere skrevet om problemene med uvedkommende personer på Studentsenteret. Universitetet i Bergen (UiB) sin internavis, På Høyden, skrev i våres at ansatte har utrykket at de føler seg utrygge og at vaktordningen ikke har fungert optimalt. Verbale trusler, tyveri og setting av sprøyter har vært hard kost for flere av de som jobber på Studentsenteret. – Vi håper den nye ordningen skal forbedre situasjonen, sier

Bård Johansen, Idrettssjef for Studentidretten.

ALARMKNAPPER Han kan fortelle at UiB og Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) har gått sammen om et spleiselag for å øke sikkerheten og tryggheten for studenter og ansatte. – Avtalen startet for en ukes tid siden og går ut på at vi har fått satt opp tre alarmknapper fordelt på kantinen, Studia og ved informasjonen i første etasje, sier Johansen. Vekterne holder seg i området fra noen butikker i sentrum, videre opp til Vektertorget og Studentsenteret. Når alarmen blir utløst vil vektere være på plass i løpet av tre minutter. Dette tror Johansen skal gjøre ferdsel på

Studentsenteret tryggere. – Vi har tro på denne planen og tiden vil vise om dette er en ordning som fungerer, sier Johansen.

LØPENDE DIALOG Avdelingsdirektør for Eiendomsavdelingen ved UiB, Even Berge, har tro på at ordningen skal gjøre Studentsenteret trygt. – Ideelt sett så skulle Studentsenteret ikke trengt vakthold, men ettersom det er plassert like ved Nygårdsparken er det en nødvendighet. Vi lever i spennet mellom Nygårdsparken og lite penger, men vi tror denne ordningen skal gjøre det trygt for de ansatte og studentene, sier Berge. Berge forteller at UiB er i en løpende dialog med politiet og

Arkivfoto: ÅSE HOLTE

Et spleiselag mellom Universitetet og SiB skal gjøre Studentsenteret tryggere.

DEN GANG DA. Bygningssjef Tore André Andersen uttalte til Studvest i februar at «det er ikke så farlig om vi finner en sprøyte hver dag». Nå har UiB tatt grep for å verne de ansatte og studentene.

Securitas for å finne løsninger som fungerer best mulig. I mellomtiden oppfordrer han studen-

tene til å si ifra om de ser noe mistenkelig.

STUDVEST

16. september 2009

NYHET Forskning.

Tøft for unge forskere Ti timers arbeidsdager og usikre fremtidsutsikter venter stipendiater som ønsker å forfølge en forskningskarriere.

Tekst: SIGRUN AKER NORDENG og MAGNUS AAMO HOLTE Foto: LINE SILSETH

– En normal arbeidsuke for meg ligger på rundt femti timer i uken. Unge forskere i dag møter en arbeidshverdag med mye ulønnet arbeid og ingen overtidslønn. Kristian Starheim, stipendiat ved molekylærbiologisk institutt, uttrykte sterk frustasjon ovenfor arbeidssituasjonen til seg selv og sine kolleger ved Universitet i Bergen (UiB) under duellen om høyere utdanning med Tora Aasland forrige uke. – De fleste forskningsstillingene er midlertidige og varer mellom to til fire år. Dette gjør de fremtidige arbeidsutsiktene til unge forskere svært usikre. I tillegg er dette

ofte snakk om mennesker i etableringsfasen som ikke ønsker å måtte tenke på å møte opp på NAV ved juletider, utdyper han til Studvest. Starheim opplever at arbeidsforholdene gjør at mange gir opp sin forskningskarriere, til tross for et genuint ønske til å forske videre. – Noe må gjøres med dagens forskningsorganisering. Dagens system er både bakvendt og tungvint, og går utover kvaliteten på forskningen, samt veiledningen til masterstudentene.

NASJONALT FENOMEN Bjørn Berg, avdelingsleder i Forskerforbundet, forteller at det ikke er noe grunnlag for å si at situasjonen i Bergen er noe annerledes enn i resten av landet. – Holder en postdoktor- og stipendiatstillinger utenfor, er det likevel dobbelt så mange midlertidige stillinger i akademia sammenlignet med arbeidslivet forøvrig, sier Berg. Berg bekrefter at Starheims lange arbeidsdager ligger tett opp mot landsnittet for vitenskapelige

ansatte - hele 49 timer på en gjennomsnittlig arbeidsuke. – Situasjonen i dag er et problem for rekrutteringen til forskerstillinger. Vi kan ikke tilby studenter arbeidsvilkår som innebærer å forske på fritiden, fortsetter Berg.

MØTER FORSTÅELSE HOS REKTOR UiB-rektor Sigmund Grønmo har forståelse for at forskere i midlertidige stillinger føler de lider under stort arbeidspress. – Det er klart jeg har stor for-

ståelse for det, og det er en problemstilling vi er veldig opptatt av. Derfor skal vi nå sette ned en arbeidsgruppe som skal se på hvordan vi kan få en bedre forutsigbarhet for de midlertidig ansatte, forteller Grønmo. – I tillegg er det også viktig at vi får oversikt over hvor mange faste stillinger som vil åpne seg i årene som kommer, slik at det blir enklere for unge forskere å planlegge sin fremtidige karriére, legger han til.

REKRUTTSTILLINGER

• Stipendiat: Ofte brukt

som forkortelse på doktorgradsstipendiat – tittelen for vitenskapelig ansatte som er ansatt for et begrenset antall år for å produsere sin egen doktorgrad

• Postdoktor: En vitenska-

pelig stilling for en forsker med doktorgrad som ønsker å kvalifisere seg videre med sikte på å oppnå professorkompetanse FRUSTRERT. Kristian Starheim ser for seg en usikker fremtid som forsker ved UiB.

Eksamen.

Bare to kontinger på NHH Studentene på Handelshøyskolen har nå kun to eksamensforsøk. Det vil gå utover de svakeste, frykter studentrepresentant. Tekst: KRISTINE NÆSS THORSEN

– Den viktigste endringen i eksamensforskriften for bachelorstudiet er at antall eksamensforsøk endres fra tre til to. Det betyr at studenter med bestått eksamen kun har én mulighet til å forbedre karakteren, sier Jan

I. Haaland, rektor ved Norges Handelshøyskole (NHH). Det nye regelverket ble vedtatt av styret på Handelshøyskolen i juni, og gjelder fra i høst. Årsaken er den hyppige kontingen på NHH. – Det blir et stort karakterpress når det er så mange som vil forbedre eksamensresultatet. Dessuten gir det lett inflasjon i karakterene. Det fører til at både studentene og NHH bruker mye tid og krefter på konting istedenfor på nye fag, sier Haaland.

SKEPTISKE STUDENTER Han er likevel usikker på studentenes reaksjon på den nye ordningen. – Ut fra behandlingen av saken

i vår, vet vi at Studentforeningen og studentenes representanter i PBU (Programutvalget for Bachelorutdanningen) og i styret på NHH var negative til endringene. Saken ble også diskutert i K7 Bulletin, og det virket som det var et ganske blandet syn på den nye ordningen, sier han. Glenn Michael Jonassen, studentrepresentant i styret på NHH, tror det nye reglementet vil gå utover de svakeste studentene. – Jeg er enig i intensjonen bak de nye reglene. Studenter vil nok bli flinkere til å ta eksamen mer seriøst, og melde seg av eksamen i stedet for å ikke møte opp. Likevel er jeg redd for at ordningen vil gå

utover dem som faktisk trenger det tredje eksamensforsøket, sier han.

gjelder ikke de nye reglene for fag man allerede har vært oppe til eksamen i, sier han.

KONTING KOSTER Haaland legger vekt på de økonomiske byrdene ved flere eksamensforsøk. Estimert kostnad for eksamensforbedring på NHH er omtrent 500 000 kroner hvert år. – Kontigen koster både for NHH og studentene. Handelshøyskolen må arrangere og sensurere flere eksamensforsøk for hver student, og studentene forsinker og forlenger studiet, forklarer Haaland, og legger til at de reglementet ikke har tilbakevirkende kraft. – Som en overgangsordning

Faksimile. Studvest nr. 6, 2009

16. september 2009

STUDVEST

NYHET Studenthytta.

GRAFIKK: Siv ark. Helge Christiansen AS

Nærmere hyttekosen

KANSKJE I 2010. Skissen viser forslaget til ny studenthytte på Kvamskogen.

Den gamle studenthytta har vært ubrukelig i flere år. Nå vil SiB bygge nytt.

– Jeg er veldig positiv til forslaget. En hytte er viktig for et godt studentmiljø og er et veldig bra sosialiseringstiltak, mener velferd og miljøansvarlig i Norsk Studentunion ved Universitetet i Bergen (NSU-UiB), Katrine Sirnes Hjellum. Hun forteller at studentene selv har ønsket en ny hytte. Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) har siden midten av 1970-tallet kunnet tilby alle studenter i Bergen en fritidshytte på Kvamskogen. Men de siste to årene har den vært ubrukelig på grunn av en «ekstraordinær taklekkasje». Den gamle studenthytta var populær og hadde opp til 2000 gjestedøgn i året. Nå er det lagt frem forslag om å rive den gamle hytten for å bygge en ny. Alternativene var å rehabilitere den gamle hytten eller å selge den. Ifølge takst fra 2007 ville rehabiliteringskostnadene blitt så høye at det lønnet seg å bygge nytt. Prislappen ligger på mellom fem til seks millioner kroner.

LITT DYRERE – Hytten kommer delvis til å bli finansiert av semesteravgiften. Vi tenker å bruke en større andel årlig enn vi har gjort før. Jeg har foreslått en økning fra 90 000 til 300 000. Men så vidt jeg vet, blir det uaktuelt å øke semesterav-

Arkivfoto: ÅSE HOLTE

Tekst: IDA SANDVIK LIEN

NÅ. Slik ser den 50 år gamle studenthytten ut. Den har vært ubrukelig i to og et halvt år på grunn av et hull i taket.

giften, forteller Idrettssjef Bård Johansen. Han presiserer at mye av kostnadene også vil bli finansiert gjennom bruk. – Tidligere kostet det 40 kroner per hode per natt, men vi må nok litt opp i prisen nå. Men det er fortsatt nesten gratis, sier han og regner med rundt 80- 90 kroner per døgn. Hjellum er positiv, men advarer mot at studenthytta skal ta for

mye av semesteravgiften. – Det er viktig at det ikke går på bekosting av de andre tjenestene SiB tilbyr, legger hun til.

RETT VED BAKKEN Den nye studenthytta skal huse mange studenter og det er foreslått blant annet trimrom og badstue. Fellesarealet legges opp slik det skal kunne være flere grupper der «med mer eller mindre støyen-

de aktiviteter samtidig», skriver SiB i skisseforslaget. Hytten skal også bli tilrettelagt for bevegelseshemmede. – Det blir også «ski in and out», sier Johansen og forklarer at slalåmbakken ligger rett utenfor døren. Dersom foretaket blir gjennomført, er målsettingen at hytta er klar til bruk 1. november 2010. Den endelige avgjørelsen faller i november- desember.

Forslag til ny studenthytte • Bygges i Kvamskogen (45 minutters kjøretur fra Bergen) • 360 kvadratmeter. • Plass til 24 personer (12 soverom) • Trimrom og badstue • Antatt pris per student, per døgn: 80-90 kroner.

Illustrasjon: HANNE DALE

Noe p책 hjertet?

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredager kl. 15.00. Skriv til matias@studvest.no.

16. september 2009

SPORT

STUDVEST

JAK TER På TRENER OG OPPRYKK

•

Det er ikke bare tilholdssted som er et problem for BSI Håndball. BSI Kvinnehåndball 2 står nemlig uten trener for sesongen. Med sterke ambisjoner om opprykk til femtedivisjon håper jentene nå at noen skal ta ansvaret for å trene dem denne sesongen. Interessenter bes melde seg til lagleder Emil Zvanut på 45695226

Klisterforbud for BSI Håndball SiB fikk klagestorm på grunn av klisterbruken. Nå kan gulvet i Studentsenterets idrettshall ha blitt permanent skadet. Tekst: CHRISTER BAARDSEN Foto: IDA ANDERSEN

– Det begynte å komme klager på klister etter jul. Det var store problemer med klister, spesielt for de som driver med idrett barbeint. Klagene kom fra flere idrettsgrupper, sier Joakim Sørå, oppmann for herrelaget og styremedlem i BSI Håndball. BSI Håndball har ikke fått trene i idrettshallen på Studentsenteret etter at det 1. april ble vedtatt et forbud mot klisterbruk i hallen.

Håndballspillerne bruker klister på hendene for å få bedre grep om ballen, men klisteret fester seg til gulvet og kan være vanskelig å få bort. – Vi har kommet med flere forslag til hvordan dette kan løses, blant annet å låne vaskeutstyr og gjøre jobben selv. Men for å operere noen av maskinene trenger man fagbrev og opplæring, så det gjør det vanskeligere, sier Sørå. Et eksternt vaskefirma har ansvaret for hallen, og i påsken ble hele gulvet rengjort for klister. Ekstraomkostningene var store. – Det koster veldig mye penger. Vi har hatt godt over 100 000 kroner i ekstrautgifter på grunn av dette, sier Bård Johansen, leder for Studentidretten i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB).

Vi har hatt over 100 000 kroner i ekstrautgifter.

Bård Johansen, leder for Studentidretten.

GLATT GULV I tillegg kan gulvet i hallen ha tatt varig skade som følge av vaskingen. – Gulvet kan ha tatt varig skade som følge av at det er blitt brukt for mye vaskemiddel. Flere brukergrupper har klaget på glatt gulv, sier Johansen. BSI Håndball har foreslått tiltak som dispensere for klisterfjerningskluter, vasking etter bruk og faste plasser hvor man tar på klisteret. Men det er trolig ikke nok. – Vi skal prøve ut tiltakene de foreslår i Lehmkuhlhallen og Fantofthallen. Men vi ser at selv om de tidligere har lovet å vaske

Arkivfoto: EMIL W. BREISTEIN

DYRT RENHOLD

bedre tider. I vår kunne fjerdedivisjonslaget til BSI-håndball juble over en ubeseiret sesong. Nå er de kastet ut fra hjemmebanen sin.

etter bruk, så har vasken vært for dårlig. Og dersom de har en time treningstid vil jo mye av tiden gå med til å vaske bort klisteret slik at hallen er klar til andre som kommer etterpå, sier Johansen.

KLISTERFJERNERMASKIN BSI Håndball har også foreslått å bruke en mer miljøvennlig klistertype – som lar seg vaske bort lettere. SiB ønsker det velkommen som en ordning i Lehmkuhl- og Fantofthallen. – Det er ingen grunn til ikke å bruke en så miljøvennlig klistertype som mulig, men vi ser allikevel at det i praksis brukes flere typer klister som sitter på ballene og fraktes fra idrettshall til idrettshall, sier Johansen. Han opplyser at SiB har forsøkt tiltak for å bøte på problemet. – Vi kjøpte en klisterfjernermaskin for håndballer til Studentsenteret. Den kostet 35 000 kroner, men det viste seg at heller ikke den var særlig i bruk. Sørå kjenner seg ikke helt igjen i den beskrivelsen. – Den var i bruk, jeg har brukt den selv mange ganger og den fungerer veldig bra.

– KLISTER IKKE AKTUELT Utover høsten skal laget hans trene én gang i uken i Fantofthallen med klister, og én gang i uken på

Studentsenteret – men da uten klister. – Det er ikke aktuelt å innføre klister igjen, med mindre UiB betaler for det ekstra renholdet, sier Johansen. Sørå har likevel et håp om at partene skal komme fram til en løsning, selv om ballen foreløpig er lagt død. – Kanskje kan andre være med og bidra til at vi får håndball på Studentsenteret. Vi har forhørt oss med andre haller hvor de har fått det til. Man kan jo bare spekulere i hvorfor de ikke får det til her. Jeg er overbevist om at det går an.

BSI HåNDBALL • BSI står for Bergenstudentenes Allianseidrettslag. • Fotball, judo, seiling og håndball er noen av de 20 idrettsgrenene som sorterer under BSI. • BSI Håndball stiller denne sesongen damelag i 3. og 6. divisjon, samt herrelag i 3. divisjon. • BSI Håndball har ca. 80-100 medlemmer. FORBUDT. Joakim Sørå, styremedlem i BSI Håndball, foran en av flere plakater som opplyser om klisterforbudet i idrettshallen på Studentsenteret. – Det er en utfordring for SIB å klare å tilby et senter med håndball, sier Sørå.

Foto: BERIT BYE

Fyller 40 책r

Magasin 16. september 2009

STUDVEST

Jubileum. Fra alternativ til revolusjon, til alternativ til studenter. Gjennom jazz, rock, punk og pop står

Hulen fortsatt like sterkt etter 40 år.

En gang huleboer – alltid huleboer LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG Kulturjournalist

type sko for å komme inn. Det åpne miljøet gjør plassen unik, en går inn i et fjell for å feste, det blir rett og slett mer intimt, mener Rasmussen.

ET KULTURELT ALTERNATIV Året er 1968. Det er studentopprør i Frankrike, noe som sprer seg over hele Europa og Nord-Amerika. I Norge så Undervisningsdepartementet bekymringsfullt på opptøyene som foregikk, og et tiltak de kunne gjennomføre var å gi ungdommer flere plasser å være. De var redde for at de heller skulle gå og planlegge revolusjon. I Bergen resulterte dette i Hulen. I tillegg til bekymringen for studentopprørene, var også studentenes nye tilholdsplass begrunnet med at det gamle forsamlingslokalet ble revet til fordel for Studentsenteret. Byggingen av Hulen startet i 1968, og 17. mai 1969 var det åpningsfest. Ifølge Studvest bestod festen av «frokost, kaffe og dans og sånn» – antagelig en relativt bra åpning. Aktive Studenters Forening (ASF) og Realistforeningen (RF) var organisasjonene som startet opp Hulen, og høsten 1968 ble Studentorganisasjonen i Bergen (SiB) blandet inn. Det ble debattert om bruksretten til lokalet bare ble gitt til ASF og RF, men etter hvert ble det enighet om at Hulen var et sted for alle.

UNIK STEMNING – En person som jobbet på Hulen for 30 år siden ville kjent seg igjen her i dag, sier Øystein Rasmussen, nåværende leder på Hulen. I løpet av Hulens 40 år lange levetid er få endringer gjort – det dryppende taket, de ujevne veggene og den underlige lukten er fortsatt den samme. Scenen er sprengt ut, gulvet oppgradert og de fleste kar og slanger tettet, men stemningen i den underjordiske rockeklubben er fortsatt spesiell. – Det er nok en blanding av flere ting som gjør Hulen unik, med en spesiell stemning og bra publikum. Det er heller ingen kleskode, og en må ikke ha på seg en viss

Hula hula. Studvest nr. 10, 1969.

Selv om Hulen har beholdt det meste i sin opprinnelige form, har musikken blitt skiftet ut i løpet av noen tiår. – På 70-tallet var det en jazzklubb, forteller Rasmussen. Den første tiden på Hulen var de såkalte intimaftene svært populære – her var det dans, «noe med viser» og ifølge en utgave av Studvest fra 1970 ble det akkurat det navnet tilsa – intimt. På en av intimaftene ble en jusstudent spurt om hvorfor han gikk på et slik sted som dette, og svaret var klart: – Her kan du gå kledd hvordan du vil, og du kan drikke deg så full du vil, og du kan kort sagt gi faen. Bergen er en jævlig besteborgerlig by, dette er det eneste stedet du kan kle deg hvordan du vil og ha det gøy. – Sitatet er fortsatt gjeldende for å beskrive Hulen, med unntak av at en kan drikke seg så full en vil, mener Rasmussen.

Det er er jo selvfølgelig selve utformingen som gjør det unikt, man er borte fra det som foregår på utsiden. Per Inge Strand, Hulenveteran

VARIERT På 80-tallet ble det en radikal forandring. Hulen, som tidligere hadde spilt jazz, skiftet nå musikksjanger. – Punken og rocken kom, folk ville ikke sitte i ro lenger. Vi måtte fjerne benkene fordi folk ville hoppe, forteller Rasmussen. Disse sjangrene har Hulen holdt på til i dag, i tillegg til alternativ pop, men også andre sjangere får slippe til. Varierte band og artister har hatt konserter på Hulen, alt fra

Jan Eggum til Danko Jones har stått på plakaten. – Jeg tror vi er flinke til å plukke opp band før de blir kjent, og gode til å beholde den artige stemningen. Jeg har også hørt et rykte om at vi er flinke til å ta vare på artistene, forklarer Rasmussen og smiler. Han mener det er dette som er årsakene til at band kommer tilbake til Hulen for å spille, også etter at de har slått gjennom.

HISTORIER OG RYKTER Som leder av Hulen har Rasmussen flere morsomme episoder å fortelle fra Hulen. – Jeg husker en gang, det var noen som hadde gjort en feil, og alle tankene rant ut. Tusen liter øl forsvant den dagen, forteller han oppgitt. – En annen gang var det en som stjal masse øl fra oss, og skulle tømme det i badekaret sitt. Han hadde så lyst å bade i øl. Det går også et rykte om at den originale ugla til AFS er murt ned et sted på Hulen.

MIDLERTIDIG NAVN Utgaver fra Studvest fra 1968 viser at «Hulen» egentlig var tenkt som et midlertidig navn. Det ble lyst ut navnekonkurranse, men hva som skjedde med den er ennå uklart. – Helt i starten ble det bare kalt for «Hula», men så var det for lite bergensk - så da gikk det over til «Hulen». Jeg tror egentlig bare det midlertidige navnet var satt så godt at det ikke var noen vits i å prøve å skifte det, forteller Rasmussen. Per Inge Strand, veteran i hulestyret, må innrømme at arbeidet på Hulen tok mye av studietiden hans. – Jeg var med i ASF, og kom med i Hulen høsten 1969. Jeg brukte vel 4-5 år av studietiden min til å arbeide der. Han mener det er noen forandringer fra 70-tallet til i dag, blant annet måten stedet ble drevet på. – Den første tiden var alt mye mer amatørmessig, i dag drives det mer profesjonelt. Det var nok også mer frivillig i begynnelsen,

Svett stemning. Lovecult spilte under huletaket på Phonofes

Alt utenom «HULEN». Fra Studvest nr. 1, 1969.

Magasin

16. september 2009

Foto: Berit Bye

STUDVEST

stivalen sist lørdag.

ubesvarte spørsmål. Fra Studvest nr. 1, 1969.

VIKTIG FOR STUDENTMILJØET – Jeg tror Hulen har vært svært viktig for studentmiljøet, forteller Line Endresen, daglig leder i Norsk Rockforbund. Som tidligere økonomiansvarlig i hulestyret har stedet vært helt avgjørende for hennes studietid og studentmiljø. – Jeg er veldig glad i Hulen og mener stedet har bidratt til å forme meg som person. Jeg begynte å jobbe på Hulen etter russetiden i 1995 og brukte uendelig mange timer inne i fjellet de kommende årene, mimrer Endresen. Hun jobber nå med nettopp musikk, konsertarrangering og festivaler – noe hun tror hun kan legge mye av skylden på Hulen for. – Det eneste negative jeg kan trekke frem er vel at det strengt tatt var kjekkere å bruke tid på å jobbe på Hulen, enn å lese til eksamen. Lånekassen har ikke alltid vært min beste venn, for å si det sånn, forteller Endresen.

FRITIDSKLUBB FOR VOKSNE

= SANT Øystein Rasmussen viser rundt i hulelokalet. Det er annerledes på dagtid, stille og tomt. Backstageområdet ble bygget om for fire år siden, men ser fortsatt litt lurvete ut. Da de malte veggene lot de en liten del bli værende «Seigmen + Hulen = Sant» står skrevet i et hjerte på veggen, laget av bandet selv. – Vi kunne jo ikke male over det, flirer Rasmussen. Området rundt scenen er større enn det

var for noen år siden. Rasmussen forklarer at taket var mye lavere før, og man kunne ta i viftene i taket når en stod på dansegulvet. – Da taket var på det laveste drev publikum og trommet på viftene for å få bandene til å komme ut. Til tross for drypping, fukt og underlig lukt har altså stedet sjarmert publikum i 40 år. De som jobber på Hulen har et spesielt forhold til lokalet, noe Endresen kan skrive under på: – Hulen er ikke et utested, Hulen er en institusjon!

HULEN • Nord-Europas eldste rockeklubb • Åpnet 17.mai i 1969. • Utestedet er studentdrevet. • Da Det Akademiske Kvarter åpnet i 1995, ble Hulen en selvdrevet organisasjon. • Musikken har en hovedvekt på alter-

nativ rock og pop. • Band som Big Bang, Kent, Datarock, Seigmen, Danko Jones og Woven Hand har spilt på Hulen.

Arkivfoto: Berit Bye

Som mange andre, er Endresen enig i at

Hulen skiller seg ut fra andre uteplasser. – Hulen er unik fordi den gjennom førti år er drevet på frivillig basis av studenter, og det er disse menneskene og deres engasjement som bidrar til mye av «sjelen» på stedet. De siste årene har antall studenter steget drastisk, og dette har bidratt til at Hulen har vokst i omfang. Rundt 80 personer er på frivillig basis med på å holde fjellhallen i gang. – Som gammel huledame må jeg jo si at Hulen er helt spesiell for meg. Å jobbe der var litt som å styre en fritidsklubb for voksne. Vi fikk gode idéer og gjennomførte disse, uten at noen andre skulle fortelle oss om det var en god idé eller ikke. Her fikk man lov til å prøve og feile, her måtte man lære seg å tørre å ta egne beslutninger, bygge egen kompetanse og, ikke minst, på Hulen fikk man venner for livet, forteller Endresen.

Grufulle grøss. Halloween-feiring er fast tradisjon på Hulen, også i 2007.

Hulekart. Fra Studvest nr. 1, 1969.

STUDVEST

Arkivfoto: ASLAK NORMANN

mens nå tror jeg det er mer betaling. Som mange andre mener også Strand at Hulen skiller seg ut i forhold til andre uteplasser: – Det er jo selvfølgelig selve utformingen som gjør det unikt, man er borte fra det som foregår på utsiden.

Magasin 16. september 2009

NYTT Bakrom. Hulen fikk pusset opp backstage-området i 2006. Her koser Datarock seg like etter oppussingsjobben.

Lokale helter. Hulen har vært en viktig arena for unge og lo

En billig penge. Fra Studvest nr. 8, 1970.

16. september 2009

Magasin

Arkivfoto: AdrIan B. Søgnen

STUDVEST

ovende lokale band å vise seg fram på. Her er Ketil Kinden Endresen fra Syme i aksjon våren 2008.

SkjenkeDramatikk. Fra Studvest nr. 11, 1983.

oppussing. Fra Studvest nr. 1, 1985.

16. september 2009

Magasin

STUDVEST

Korrespondent.

Ukens foto fra studentavisene. Under Dusken, Trondheim

Baluba på dansk Anine Dedekam Moldskred studerer i Danmark

På slagmarken. Tord Lien, Per Sandberg og Siv Jensen driver valgkamp på Solsiden en lørdag formiddag. Under Dusken fulgte Tord Lien og Snorre Valen gjennom en dag i valgkampen, og satte fokus på mediedekning og pengebruk.

Studentradioen. UKAS ALBUM

SPILLELISTEN

John Olav Nilsen & Gjengen - For sant til å være godt

John Olav Nilsen & Gjengen - Lykkelig Ulykkelig

- Come Around

My Little Pony - Capital-Of-Norway

UKAS LÅT Princeton - Calypso Gold

Fredrik - Locked In The Basement Tim And Jean

Heart - Falling Over

Yo La Tengo - Periodically Triple Or Double

Hiawata! - These boys and this band is all I know

City Calm Down - Right From Right

RetroGrade - Moda

Brokedown Palace - Sarah Pains Of Being Pure At

Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

1700 1730 1800 1900

1700 1800 1900 0000

Alternatip Soft Science Skumma Kultur Jazzonen

Bulldozer Spissfindle Hardcore Discopolis

Studentnytt Radio Folkefest Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

1700 1730 1800 1900

1300 1330 1400 1500 1600

1300 1400 1500 1600

Studentnytt Spilledåsene Forward Electrofied

Undikken Vatikanet Latinertimen DNSRL Ordet på gaten

Gutter er gutter Gymsokk Brunsj Akademia

Mir Kinosyndromet Plutopop Nattsending

www.srib.no • 107,8 mhz

Student-TV. Se Bergen Student-Tv på www.bstv.no Bergen Student-TV på nett!

ing student-Bergen har å by på.

Bergen Student-TV er endelig tilbake etter sommer ferien og vi er klare for å gi deg det beste av nyheter og underholdn-

Etter at BTV ble nedlagt i vår har vi gjor t en del forandringer, så nå kan du se våre sendinger på nett. I stedet for en halv-

time hver søndag, gir vi deg nå kontinuerlige oppdateringer med repor tasjer om litt av hver t på våre nye nettsider: BSTV.no. Følg med !

Studquiz. 1. Når ble den kjente Oslo-avtalen mellom Israel og Palestina offisielt signert? 2. Hvor skjedde seremonien? 3. Hvilke to ledere, på hver sin side, var hovedrolleinnehavere? 4. Hvilken annen PLO-representant signerte?

5. Og hvem var den andre fra Israel? 6. Situasjonen har blitt forverret mange ganger siden, sist når Hamas nylig vant valget. Hvilket år? 7. Den såkalte «road map for peace» ble først lansert av president George W. Bush i en tale. Hvilket år? 8. Hvilke to ledere var da tilstede for å ta hverandre i hånda?

demonstrasjoner og protester som appellerer til danskene og gir dem blod på tann. Av og til blir de så beruset av sin egen velvilje at de kun går etter moralske prinsipper, og glemmer selve årsaken til sitt voldsomme engasjement. Øyeblikkets København er intet unntak. For noen uker siden ble 22 irakere med kirkeasyl på Nørrebro i København hjemsendt med tvang etter å ha fått endelig avslag på sine asylsøknader. Danmark hadde ingen ordentlig avtale med Irak om hjemsendelsen, hvilket har ført til at flere av dem nå er anholdt. Den stadig strengere asylpolitikken til Danmark har skapt enorm furore de siste årene. Flere tusen dansker, hvorav en stor del er

kunstnere, forfattere og musikere, har skrevet under på et opprop hvor de sier seg villig til å bryte loven om det kom en ukjent, sulten familie fra Irak bankende på døren. Facebookgruppen: ”Jeg vil skjule en flygtning, hvis jeg kan”, har nesten 9000 medlemmer som erklærer sin gjestfrihet. Jeg er rimelig sikker på at dette er lettere sagt enn gjort. Eller som Weekendavisen skriver: ”Hvor det er dejligt nemt at være et godt menneske i Danmark.” Det som er deilig, er å være en idealist på sykkel som stoppes av at folk i den grad engasjerer seg, mener noe om det meste, banner, og tar et standpunkt, selv om det litt vel ofte inkluderer en flaske Tuborg. Asyldebatten har også skapt en ny debatt –

en debatt ikke helt ukjent her til lands – om skille mellom stat og kirke. Hva er politisk, hvor er kirken, etc. Prestene i Danmark er selv splittet i asylsaken, og har naturligvis vanskeligheter med velge mellom to av deres hovedprinsipper; lovlydighet versus nestekjærlighet. Forrige torsdag ble det arrangert en stor auksjonsfest til støtte for de hjemsendte irakerne, hvor selve konseptet, med Trentemøller i spissen, ble solgt som protest mot regjeringens asylpolitikk. Danskene elsker simpelthen å feste på humanitært grunnlag. Det er selvsagt ikke direkte kritikkverdig, jeg støtter jo selv denne saken med moralen i behold. Men det hele kan anses som litt selvmotsigende. For å sitere en av de inviterte til auksjonsfesten, som avslo forespørselen med følgende: ‹‹Om bare vi kunne feste noget mere for at redde verden. Det er trods alt federe end at lade en stinkende hjemløs sove på ens sofa. Hvad med en 9-retters menu støtte-middag på Noma for denne verdens sultende? Kommer irakerne, eller er de allerede taget hjem?››

9. Hvilket krav fra president Obama har Benjamin Netanyahu og Israel i juni år nektet å innfri, samtidig som han ellers godtok «veikartet»? 10. Interimsavtalen, eller Oslo 2-avtalen, ble senere også signert av Arafat og Rabin. Hvilken amerikansk president var med på forhandlingene?

Svar: 1. 13. september 1993. 2. Washington D.C. 3.Yasser Arafat og Yitzhak Rabin. 4. Mahmoud Abbas. 5. Shimon Peres. 6. 2006. 7. 2002. 8. Mahmout Abbas og Ariel Sharon. 9. En stopp i utbygging av bosetningen på vestbanken. 10. Bill Clinton.

Foto: Marius Nyheim Kristoffersen

Likesom med franskmennene, er det noe ved

STUDVEST

Magasin

16. september 2009

EKSPONERT

Marthe-Elise Taranger Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Den sterkeste mannen i verden er han som st책r mest alene.

16. september 2009 STUDVEST

DEBATT

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til matias@studvest.no.

Debatt.

Ja til rettigheter i Marokko og Vest - Sahara any tie of territorial sovereignty between the territory of Western Sahara and the Kingdom of Morocco.”

Sigrun EspeeM Leder i saih

Det er veldig positivt at det skjer ting på menneskerettighetsfronten i Marokko, og SAIH applauderer alle grep som sikrer det Marokkanske folk mot overgrep. Men den folkerettslige diskusjonen om det saharawiske folk og Vest-Sahara er en helt annen sak, så her gjelder det å holde tunga rett i munnen. Yassine Arakia bygger sitt svarinnlegg til meg i Studvest 09.09 på at våre kilder ikke er troverdige, da vi omtaler Marokko som en ulovlig okkupant av Vest-Sahara. Våre kilder er blant annet FN og den internasjonale domstolen i Haag, som allerede 16. oktober 1975 konkluderte med at “the materials and information presented to it do not establish

Dette betyr at Marokko aldri hadde en legitim grunn til å flytte tropper inn i landet. Heller ikke det sivile inntoget Arakia nevner, kan brukes til å legitimere Marokkos kontroll over Vest-Sahara. Bruken av bosettere er en kjent strategi for å gjennomføre vellykkede okkupasjoner, og oppmuntring til næringslivsinteresser i territorier uten selvstyre er i følge FN-erklæringen ”Charter of Economic Rights and Duties of States” ulovlig. Følgende bestemmelse gjelder i denne sammenhengen: “No state has the right to promote or encourage investments that may constitute an obstacle to the liberation of a territory occupied by force” (Resolusjon 3281(XXIX), 1974).

Har du noe å si? Diskuter på studvest.no

Ser du noe, skjer det noe? Tips oss på tips@studvest.no

Marokko befester altså sin tilstedeværelse i Vest-Sahara med å oppmuntre sivile og næringslivsinteresser til å flytte dit og hente ut naturressurser. Fordi Marokko ikke utvinner naturressurser på vegne av, for eller i samråd med saharawiene eller deres representanter, er dette altså å regne som brudd på folkeretten (les brev til Sikkerhetsrådet, 29.01.02, fra FNs juridiske råd). Arakia mener at Vest-Sahara burde omtales som Marokkansk Sahara, fordi landet under kolonitiden ble kalt Spansk Sahara. Vi kaller landet Vest-Sahara, fordi saharawiene selv gjør det. Men denne debatten er ikke en navnedebatt. Den handler til syvende og sist om man anser FNs resolusjoner, rapporter og konklusjoner som troverdige, og om man respekterer folkeretten.

For fra et folkerettslig perspektiv er det liten tvil om at saharawiene har krav på en folkeavstemning på om de ønsker å være en del av Marokko, eller om de ønsker selvstendighet. I FNs resolusjon 1541 fra 1960 (VI), blir det fastslått at et non-self-governing territory som Vest-Sahara kan innfri sin rett til selvbestemmelse gjennom et av tre alternativer: selvstendighet, delvis autonomi, eller integrering i en annen stat. Til dette finner sted, heier vi på de marokkanske menneskerettighetsforkjemperne, og håper at progressive krefter i Marokko klarer å overbevise opinionen om at menneskerettighetene også skal gjelde for det saharawiske folk.

Foto: Sune Eriksen

LA BILEN S TÅ - VI SKAL SAMME VEIEN Vi bringer deg enkelt og greit til og fra Førde. Mange daglige avganger, hele uken. Noen av avgangene fra Bergen fortsetter til Nordfjordeid, Stryn, Ålesund eller Trondheim. Velger du buss kjører du rett forbi fergekøen. Vi har plassgaranti. Daglig Daglig Daglig Daglig Daglig Daglig Avg. Bergen Busstasjon 08:00 09:00 12:15 14:20 16:30 19:50 Ank. Førde rutebilstasjon 11:40 12:30 16:00 18:00 20:10 23:30 Daglig Daglig Daglig Daglig Daglig Daglig Avg. Førde rutebilstasjon 06:15 09:45 11:45 14:45 16:45 18:15 Ank. Bergen Busstasjon 09:45 13:20 15:20 18:20 20:20 21:50

Fre/søn. 20:15 23:40

Kun kr. 253,- inkl. ferge med studentrabatt. Husk å vise gyldig studentbevis når du kjøper billett.

www.nor-way.no

experience

God kaffe Gjør opplevelsene bedre! friele Instant er en colombiansk kaffe som er dyrket i høytliggende, tropiske områder hvor det vulkanske jordsmonnet gir kaffen en søtlig aroma med fin syrlighet. den er middels brent, fyldig og balansert med en lang ettersmak. kaffen er perfekt å ha med på lesesalen, på båt- og hyttetur eller hjemme i kjøkkenskapet. den er hurtig og enkel å lage; alt man trenger er kokt, varmt vann. friele Instant kan kjøpes i glass – eller i praktisk pose med zip-lock som gjør den ideell å ha med i sekken!

www.friele.no

9. september 2009

KULTUR

STUDVEST

FOLKELEG UKE-SLEPP

•

Alle arrangementa til UKA i Trondheim er offentleggjort, og festivalen byr på kronprisen Haakon Magnus, kraftverk-konsert med Marit Larsen, NM i Grandiosa-eting og 90-talsfest med Aqua. – Konserten med Marit Larsen i Leirfossen kraftverk vil bli ein magisk kveld. Du kan kalle det svaret vårt på Katie Meluakonserten på Troll-plattformen, sier festivalsjef Bryge Ødegården til Under Dusken..

MUSIKK. MÅNEDENS STUDENTBAND.

Opprør mot det harde.Torkil Ruud, Ola Utaaker Segald, Daniel Evans og Pål Thorkildsen i «Gluey» uniformerer seg mjuke klede for å bryte isen med publikum.

Med fargerike joggedressar i ein kjellar under Grieghallen driv bandet «Gluey» med ninjapop og gruppeterapi.. Tekst: SIRI KNAPSKOG Ei fortid som bryllaupsband gjorde det mogleg for dei fire medlemmene i studentbandet «Gluey» å gå i studio. – Vi har laga coversongar på alt i frå Ole Ivars til Rihanna, og tent nok til å finansiere ein demo, fortel trommis Daniel Evans. Med stempel som publikumsfavorittar på Eggstockfestivalen, og plass på spelelistene til årets Emergenza-festival er dei steget nærare å fylle bandkassa med berre

eige materiale. – Kvifor namnet «Gluey»? Ola: Vi måtte finne eit namn som var kort, lett å hugse og estetisk fint. Torkil: Og som ikkje var brukt før - ikkje minst. Pål: Vi var mykje på Google. Der fann alltid eit lite drittband i Amerika med same namn. Torkil: Bandet 22 har vore ei inspirasjonskjelde, og har ein song kalla Gluey. Catchy. Cause it sticks to your brain! – Kva er ninjapop? Daniel: Variasjonar i rytmen med særskilte markeringar tilfører ninjamomentet. Ola: Dei gjer at vi ikkje blir mainstream. Men er framleis lettspiselege. Daniel: Vi jammar sjeldan fram låtar. Markeringane må planleggjast, og skrivast ned som notar. – Kven har mest draget?

Ola: Pål. Han er vokalist og frontmann. Og er opptatt. Daniel: Han har pakka: Dame og mikrofon. – Kva kranglar de om? Ola: Tid. Det å vere presis. Tre par auge glir raskt over på på Torkil. Daniel: Men dette har vi ordna opp i. Vi sit oss ned og pratar om slikt. Driv litt gruppeterapi. – Kven er dei viktigaste inspirasjonskjeldene dykkar? Pål: 22, som sagt. Incubus, John Mayer og The Mars Volta. Torkil: Eigentleg blir vi inspirert av alt vi høyrer på. Men vi låter ikkje naudsynleg likt som inspirasjonskjeldene våre. Daniel: Eg får inspirasjon frå Westlife til dømes, men høyrast ikkje ut som dei. Torkil: Det er han aleine om altså. Skriv det. – Kva er ambisjonane fram-

over? Ola: Vi vil spele i andre byar. Trondheim og Volda. Daniel: Vi forflyttar oss mot ein tynnare del av gangen, og vil kome nærare Gluey-stilen. Ola: Vi skal spele inn ein EP etter jul. Om den er bra gir vi den ut. Pål: Og så skal vi lage animasjonsmusikkvideo med svogeren min, – De har nokre spreke joggedressar. Kva er greia? Ola: Venninna til Pål har sydd dei. Pål: Det er eit opprør mot det harde og rocka. Vi vil vere noko sprekt og friskt. Daniel: Ein isbrytar mellom oss og publikum.

Månedens studentband Gluey • Spelar alternativ poprock sjølvutnemnt ninjapop. • Mannskap: Ola Utaaker Segald (gitar), Pål Skjold Thorkildsen (vokal), Daniel Evans (trommer), Torkil Ruud (bass). • Etablert for omlag eit år sidan. • Aktuelt: Emergenza Festival 24. sept. i Bergen, ball for medisinerstudentar 16. okt. på Gol. • Høyr dei sjølv på: http://www. myspace.com/gluey

STUDVEST

9. september 2009

DIDDY T WITR AR FOR STUDENTANE

NOREGS FØRSTE K VINNEFORL AG

Fleire studentar ved Howard University i Washington DC samla seg fredag • utanfor administrasjonsbygget for å protestere. Blant kritikken frå studentane

Og bak Noregs-première står bergensarkvinna Grethe Lindstedt. Det • ferske forlaget har òg fått eit feminint namn: «Silke Forlag», melder BA.

var blant anna vanskar med å få studentbustad, melder Universitas. Via Twitter fekk studentane hjelp i frå uventa hald. Den kjende rapparen, Sean «Diddy» Combs, skreiv på profilen sin: «Shoutout to Howard Univ. NO JUSTICE! NO PEACE!!! Let me know if yall need me to come down there yall! I got yall BACK! Let's go!!!». Twitringa har fått mykje merksemd i media, og gjer at universitetet no kanskje er nær ei løysing.

– Når det faktisk er kvinner som les flest bøker, er det naturleg for oss å satse på denne målgruppa. Det kan hende vi vert skulda for kjønnsdiskriminere, men vi gjer ikkje anna enn rein målgruppetenking, seier dagleg leiar Christine Leborg.

Skuteviksbrannen.

Plasserer musikerne i containere Ett år etter Skuteviksbrannen har kommunen bestilt 16 øvingscontainere. Frøydis Moberg i BRAK, mener likevel kommunen har gjort en god jobb.

Tekst: KRISTOFFER ANTONIO SKINLO og THOMAS COOK Foto: CHRIS AADLAND

I september i fjor mistet mange band både øvingslokale og verdifullt utstyr da det brant i Skuteviken. Først nå har Bergen kommune bestilt 16 musikkbinger. – I det store og det hele synes jeg kommunen har gjort en god jobb med å skaffe øvingslokaler. Det har vært vanskelig. De har jo ingen eiendom, så de må jobbe mot det private næringslivet, sier daglig leder i Bergen Rockaktører (BRAK), Frøydis Moberg.

Ifølge lederen har BRAK også

vært involvert som en rådgivende part i arbeidet mot å få på plass nye øvingslokaler.

på plass der, fastslår Meling. – Containerne er jo mobile og kan flyttes hvis man mot formodning må gjøre dette, fortsetter han.

TROLIG MARINEHOLMEN Ådne Meling, rådgiver i Bergen kommunes seksjon for kunst og kultur, forteller at det er gjort et politisk vedtak om bevilgning til musikkbingene. Containerene kommer sannsynligvis til høsten, men avhenger av hvor raskt produsenten er ferdig.

Vi kastet utstyret vårt på bålet Nam Phuong Nguyen, Fjorden Baby!

– Vi får sannsynligvis en leieavtale med Rieber Eiendom om å sette containerne på Marineholmen, sier Meling. – Siden en endelig leieavtale ikke foreligger, er det da en viss sjanse for at containerne ikke har en tomt å settes på når de kommer? – Jeg anser det som lite sannsynlig at containerne ikke kommer

FLERE LOKALER I tillegg til bingene åpner i høst et nytt øvingslokale i Bergen. De gamle lokalene til Bergen Kjøtt, like ved Skuteviken, får et nytt bruksområde. Privatpersoner sørger for at stedet blir brukt av både musikere og kunstnere. Fjorden Baby! er blant bandene som endelig får et kjærkomment øvingslokale. – Vi har bare levd på venner helt siden brannen. Vi hadde hatt utstyret vårt i Skuteviken i kanskje en uke før det brant ned. Du kan si vi kastet utstyret vårt på bålet. Det blir godt å komme skikkelig i gang igjen, sier keyboardist i bandet, Nam Phuong Nguyen. Til tross for at dagene blir kortere og det blir mørkere ute, ser det ut til at mange bergensband går en lysere høst i møte. D

TILBYR BANDCONTAINERE. Frøydis Moberg, daglig leder i BRAK, gleder seg over at øvingscontainerne endelig kommer. Her på USF Verftet øver allerede flere bergensband.

SKUTEVIKSBRANNEN • 7. september var det ett år siden brannen i Skuteviksbodene. • Over 50 band mistet store verdier i utstyr, samt øvingslokale. • Bergen Rockaktører (BRAK) fordelte penger fra Dugnadsfondet til noen av bandene. • Pengene ble sendt i mai i år. • Kommunen håper på å få på plass 16 øvingscontainere i løpet av høsten. • Før jul åpner Bergen Kjøtt sine lokaler, rettet mot byens musikere og kunstnere.

Bergen Animation Festival.

Jantelov blant lokale animatører Navnet til tross. Bergen Animation Festival har få lokale bidrag. – Animatørene på Vestlandet er ikke sultne nok. Tekst: LIVE Ø. DANIELSEN og HILDE SOFIE PETTERSEN Foto: LINN NYENG WAAGE

Det sier kortfilmansvarlig i Bergen Animation Festival (BAF), Anette Sannes Knutsen. I festivalens egen konkurranse for nasjonale og lokale produksjoner, er det få fra Bergen. – Vi har slitt med å få inn lokale bidrag. Animatører på Vestlandet er kanskje ikke like sultne på oppmerksomhet som på Østlandet, sier Sannes Knutsen.

miljøet generelt. Det er mye jantelov og vanskelig å få idéer gjennom til de som sitter med pengene, sier Gjertsen.

STIGMATISERENDE Festivalsjef, Aksel Kielland, peker på at animasjonsfilmer har fått et uheldig stempel av folk flest. – Det er nesten like stigmatiserende å like animasjon som å like tegneserier og rollespill, sier Kielland. Selv anser styret i BAF alle filmene sine som kandidater til vanlige filmfestivaler. Det eneste skillet er menneskene. Eller mangelen på sådan. – Åpningsfilmen vår «Se opp» åpnet årets filmfestival i Cannes som den første animerte noensinne. Det sier noe om at animasjonsfilm har fått mer respekt, poengterer programsjef Geir Ørnholt.

KVALITETSBEVISST JANTELOV Lasse Gjertsen, som har en egen post på programmet til BAF, ble kjent over natta da han publiserte en YouTube-video av seg selv. Generelt mener han likevel det kan være vanskelig å slå gjennom. – Animasjonsmiljøet i Bergen lider av det samme som det norske

BAF gjenoppstod i fjor fra askene til Bergen Animasjonsmønstring, og går av stabelen 10.-13. september. Festivalen har status som både frittstående og studentdrevet. I år har imidlertid sponsormarkedet vært labert grunnet finanskrisa. Styret sier seg like fullt særdeles fornøyde med årets program.

Det er nesten like stigmatiserende å like animasjon som å like tegneserier og rollespil Aksel Kielland, festivalsjef BAF

– I forhold til animasjonsfilmfestivalene i Volda og Fredrikstad er vi i mye større grad en publikumsfestival. Vi har ikke noen forpliktelse til å vise alt som lages og derfor er programmet vårt på mange måter mer publikumsvennlig og av gjennomgående høy kvalitet, sier Kielland

STUMFILMKONSERT Årets festival har valgt å fokusere også på spill, en side av animasjonen som ofte neglisjeres i festivalsammenheng. – Det blir Beatles Rock Band på storskjerm, lover Ørnholt. Gjennom et samarbeid med Phonofestivalen er det dessuten duket for stumfilmkonsert. I stedet for den tradisjonelle 30-tallsfilmen med pianoklimpring vises den japanske animasjonsserien «Neon Genesis Evangelion», akkompagnert av Njål Paulsberg. – Den er kuttet ned fra ni timer

RENVASKER ANIMASJONEN. Bergen Animation Festival (BAF) mener animasjonsfilmer har like mye rett til spilletid på filmfestivaler som andre, og gjør sitt for å redusere forskjellene. Fra venstre: Aksel Kielland, Geir Ørnholt, Anette Sannes Knutsen.

til 20 minutter. Det blir en intens forestilling med tenåringsangst, ødipuskomplekser, tung bibelsk symbolikk, morderiske romvese-

ner, gigantiske kamproboter og ikke minst flott spesialkomponert livemusikk, lover festivalsjefen.

16. september 2009

KULTUR

STUDVEST

NORDISK FILMBØLGJE

•

Dei komande åra ventar ein flom av krim og thrillerar basert på nordiske forfattarar, noko blant anna Stieg Larsson-suksessen har vore med på å byggje opp. «Menn som hater kvinner» gjekk for fulle hus - og no kjem nummer to på kino. Den engelskspråklege filmatiseringa av Henning Mankell-figuren Kurt Wallander på BBC, haustar internasjonal suksess, melder BT. Filmselskapet Yellow Bird, som sit på filmen, har òg kjøpt rettane til å lage film av Jo Nesbø-boka «Hodejegere».

Månedens band.

Bandkasse med bryllaupspengar

Opprør mot det harde. Torkil Ruud, Ola Utaaker Segald, Daniel Evans og Pål Thorkildsen i «Gluey» uniformerer seg i mjuke klede for å bryte isen med publikum.

Med fargerike joggedressar i ein kjellar under Grieghallen driv bandet «Gluey» med ninjapop og gruppeterapi. Tekst: SIRI KNAPSKOG foto: IDA ANDERSEN

Ei fortid som bryllaupsband gjorde det mogleg for dei fire medlemmene i studentbandet «Gluey» å gå i studio. – Vi har laga coversongar på alt i frå Ole Ivars til Rihanna, og tent nok til å finansiere ein demo, fortel trommis Daniel Evans. Med stempel som publikumsfavorittar på Eggstockfestivalen,

og plass på spelelistene til årets Emergenza-festival er dei steget nærare å fylle bandkassa med berre eige materiale. – Kvifor namnet «Gluey»? Ola: Vi måtte finne eit namn som var kort, lett å hugse og estetisk fint. Torkil: Og som ikkje var brukt før – ikkje minst. Pål: Vi var mykje på Google. Der fann vi alltid eit lite drittband i Amerika med same namn. Torkil: Bandet 22 har vore ei inspirasjonskjelde, og har ein song kalla Gluey. Catchy. Cause it sticks to your brain! – Kva er ninjapop? Daniel: Variasjonar i rytmen med særskilte markeringar tilfører ninjamomentet. Ola: Dei gjer at vi ikkje blir mainstream. Men er framleis lettspiselege. Daniel: Vi jammar sjeldan fram låtar. Markeringane må planleg-

gjast, og skrivast ned som notar. – Kven har mest draget? Ola: Pål. Han er vokalist og frontmann. Og er opptatt. Daniel: Han har pakka: Dame og mikrofon. – Kva kranglar de om? Ola: Tid. Det å vere presis. Tre par auge glir raskt over på på Torkil. Daniel: Men dette har vi ordna opp i. Vi sit oss ned og pratar om slikt. Driv litt gruppeterapi. – Kven er dei viktigaste inspirasjonskjeldene dykkar? Pål: 22, som sagt. Incubus, John Mayer og The Mars Volta. Torkil: Eigentleg blir vi inspirert av alt vi høyrer på. Men vi låter ikkje naudsynleg likt som inspirasjonskjeldene våre. Daniel: Eg får inspirasjon frå Westlife til dømes, men høyrast ikkje ut som dei. Torkil: Det er han aleine om alt-

så. Skriv det. – Kva er ambisjonane framover? Ola: Vi vil spele i andre byar. Trondheim og Volda. Daniel: Vi forflyttar oss mot ein tynnare del av gangen, og vil kome nærare Gluey-stilen. Ola: Vi skal spele inn ein EP etter jul. Om den er bra gir vi den ut. Pål: Og så skal vi lage animasjonsmusikkvideo med svogeren min. – De har nokre spreke joggedressar. Kva er greia? Ola: Venninna til Pål har sydd dei. Pål: Det er eit opprør mot det harde og rocka. Vi vil vere noko sprekt og friskt. Daniel: Ein isbrytar mellom oss og publikum.

Gluey • Spelar alternativ poprock – sjølvutnemnt ninjapop. • Mannskap: Ola Utaaker Segald (gitar), Pål Skjold Thorkildsen (vokal), Daniel Evans (trommer), Torkil Ruud (bass). • Etablert for omlag eit år sidan. • Aktuelt: Emergenza Festival 24. sept. i Bergen, ball for medisinerstudentar 16. okt. på Gol. • Høyr dei sjølv på: http:// w w w. my s p a c e . c o m / g l u ey

STUDVEST

16. september 2009

STUDENT KOMPONERER HIT

SAML AR UIB -UGLER

Zaher Hammoudeh, som til vanleg studerer ved Universitetet i Stavanger, vil kunne nå ut til millionar med ein song han har skrive. Og det litt tilfeldig. Etter å ha levert inn ein ferdigkomponert song til ein kjenning av Midtausten-sjerna Fadel Shaker, ringte songaren han opp med spørsmål om han ville selje kreasjonen, melder Stuentmediene i Stavanger (SmiS). – Det er veldig spesielt når favorittartisten vil synge songen din. Eg vart veldig glad, det er jo fleire millionar som høyrer på han i Midtausten. Berre på dei siste konsertane han har hatt i Tunisia, Dubai og Marokko, har det kome meir enn 40 000 menneske, seier han.

prydar eit hundretal figurar bokhyllene. Samlinga starta han på 90-talet. – Eg fekk eit par ugler i gåve, sidan har det berre balla på seg, fortel han til På Høyden. Samlinga hans, har òg smitta over på kollega Karl Thorbjørn Kleveland på Teleekspedisjonen. – Det har nesten vorte ein mani. No må eg innom alle krimskramsbutikkar når eg er ute og reiser, seier han.

•

At logoen til Universitet er ei ugle, er kjend for dei fleste. Men at nokre tilsette • lar det gå sport i å samle uglefigurar, er mindre kjend. På kontoret til Sverre Spildo

Phonofestivalen.

Verter opp for Phonofestivalen Hvert år bor nær halvparten av alle bandene som spiller på Phonofestivalen privat. Da kan det være godt å ha med sin egen luftmadrass.

Tekst: Therese sanni Foto: Ida andersen

Det er fredag kveld, og venninnene Marianne Mikkelsen og Åsa Garshol Welle venter på å ta imot medlemmene i bandet Little Hands of Asphalt. Under årets Phonofestival, er dette det tredje bandet som låner husplass i Magnus Barfots gate. – Onsdag bodde det amerikanske bandet Dag för dag hos oss, og på torsdag var vi verter for det finske bandet I Was A Teenage Satan Worshipper, forklarer Mikkelsen. – Vi har heldigvis en del plass å tilby. Marianne bor på rommet mitt og bandene sover på rommet hennes, forklarer Garshol Welle. – Vi ordner alt for dem og de får gratis frokost av oss, forteller kollektiv-venninnen. – Alt har gått smertefritt hittil, men vi begynner å bli tom for håndklær.

Det er en sosial opplevelse å få bo hjemme hos ukjente folk når man spiller konserter Eivind Almhjell, Little Hands of Asphalt

EGEN LUFTMADRASS Etter det som virker som en hektisk flytur mellom Oslo og Bergen forsvinner det norske bandet rett i lydsjekk, for deretter å møte vertene for mat på Pastasentralen. I kveld er det de tre guttene Eivind Almhjell, Magnus Rauan og Ola Innset som sover på rommet til Mikkelsen. Resten av bandet skal sove hos arrangørene til Phonofestivalen. – Det er en sosial opplevelse å få bo hjemme hos ukjente folk når man spiller konserter, forklarer

VERTELIG VELKOMST. – Å ha band boende hjemme hos seg selv gir en rikere konsertopplevelse, mener Åsa Garshol Welle, som sammen med Marianne Mikkelsen åpnet hjemmet for blant annet Little Hands of Asphalt i forrige uke.

bandmedlem Almhjell. – Vi vet aldri helt hvor vi ender opp når vi reiser rundt på denne måten, legger vokalist og frontfigur Sjur Lyseid til.

– FIKK SJOKK I kollektivet på til sammen syv mennesker, er det bare to bandverter. Svikt i kommunikasjonen, førte til en heller spesiell overraskelse for de andre i husværet: – De andre hadde vel egentlig ikke fått beskjed om at vi skulle ha gjester før det første bandet ankom på onsdag, forklarer Mikkelsen. – De fikk seg kanskje et lite sjokk da de kom hjem, og det lå ukjente folk på sofaen, innrømmer hun. På tross av mangel på håndklær og mange personer på et lite areal, mener Garshol Welle at det å være vert har gitt henne en rikere konsertopplevelse. – Jeg synes det er ganske kult å få møte Little Hands of Asphalt. Jeg

har jo tross alt hørt på musikken deres før, og det er spennende å møte så flinke folk, konkluderer hun.

SOSIALT TILTAK Bookingansvarlig for Phonofestivalen, Petter Anthun, forklarer at tilbakemeldingene på vertsopplegget stort sett har vært positive. Han understreker at det særlig er de utenlandske bandene som har gode opplevelser med vertsordningen. – Vi er jo i utgangspunktet en lavbudsjettfestival. Vi begynte med vertsordningen opprinnelig av økonomiske hensyn da vi startet opp i 2005. Senere har vi brukt ordningen mer som en del av et sosialt tilbud vi tilbyr bandene som deltar under festivalen. Marianne Mikkelsen bekrefter den positive opplevelsen av å huse band hjemme i sin egen stue. Hun forteller om hvordan hun ble oppringt av arrangørene for

Phonofestivalen fordi de trengte flere verter. – Jeg kjente til vertsordningen fordi storesøsteren min har hatt band boende hos seg før, sier hun og legger til: – Dette blir nok ikke siste gang jeg jobber frivillig som vert.

I PRIVATE HJEM Ifølge Innset fra Little Hands of Asphalt, er det ikke bare Phonofestivalen som benytter seg av verter når de booker inn artister. – Når vi spiller konserter, er det vanlig at vi sover hos folk som åpner dørene for oss på denne måten. – Etter mye overnatting bestemte jeg meg faktisk for å kjøpe en ganske dyr luftmadrass som jeg skulle ha med meg rundt. Det viste seg imidlertid å være et rimelig dårlig kjøp for luftmadrassen ville ikke engang blåse seg opp, legger han til.

PHONOFESTIVALEN • Årlig studentfestival som arrangeres av Studentradioen i Bergen (SRiB). • Ble arrangert første gang i 2005. • Drives av frivillige arrangører og andre bidragsytere. • Gjestet i år over 40 band.

Bandet, med Innset i spissen, avviser imidlertid at det på noen måte blir aktuelt å ha meg seg groupies hjem fra byen etter konserten fredag kveld. – Det virker jo ganske rart å si til noen: «Hei, vil du være med hjem og se på luftmadrassen min»? Det er ikke akkurat noe supert sjekketriks.

16. september 2009

STUDVEST

KULTUR Uteliv.

Nektes frivillig En lovendring kan gjøre frivillige vakter ved Hulen, NHHS og Kvarteret ulovlige. Tekst: Tore Friestad Foto: øyvind zahl

– Det virker meningsløst. Hulen har klart seg helt fint med frivillige vakter i 40 år. Dette vil ha negative innvirkninger både på økonomien og det sosiale miljøet på utestedene i Bergen, sier Bjørn Yngve Jørgensen som er vakt på Hulen. Det Akademiske Kvarter, Hulen og Klubben på NHH er de studentutestedene som først og fremst vil bli påvirket av lovendringen.

STOR UTGIFTSPOST – Vi har regnet oss frem til at denne lovendringen vil medføre en utgiftspost på over en million kroner, noe vi ganske enkelt ikke har råd til å dekke. Denne ekstrautgiften kan føre til at Kvarteret ender opp som forelesningssal, sier Erik Oramas, leder i Kvarterstyret. Også Hulens leder, Øystein Rasmussen, ser tungt på saken. To innleide vektere hver kveld vil føre til en budsjettøkning på over en halv million kroner på Hulen-budsjettet. En mulighet som har vært diskutert, er å starte et vekterfirma og utdanne egne vakter. Eirik Tenfjord, eksternansvarlig ved studentforenin-

gen til NHH (NHHS), ser likevel ikke på dette som en god løsning. – Det koster i dag 25 000 kroner å utdanne en vekter, og på grunn av stor utskiftning i studentmassen vil dette bli en uakseptabel økonomisk belastning over tid. Tenfjord tror uansett at Klubben vil klare seg, men at de vil måtte kutte kraftig ned på antall arrangementer. Penger som ellers ville gått til studentvelferd, må da brukes på vakthold. Ifølge han er det i dag rimelig fritt frem for alle underutvalg og interessegrupper å holde arrangement, men NHHS vil måtte redusere driften drastisk om de faller inn under lovendringene.

Det virker som om man i utformingen av denne loven ikke helt har tenkt over konsekvensene i studentorganisasjoner. Erik Johnstad, politiadvokat ved Hordaland Politikammer.

SOSIALE MANGLER Lederne legger også stor vekt på endringene i det sosiale miljøet som vil komme om man ikke lenger kan ha frivillige vakter som tilhører organisasjonen. – Kvarteret er studentenes kulturhus i Bergen og skal være drevet av studenter, for studenter. Våre frivillige vakter er med på å skape et godt sosialt miljø både for andre

frivillige og kundene på Kvarteret, sier Erik Oramas. – De sosiale konsekvensene er graverende. Dagens vakter kommer fra skolen og kjenner til organisasjonen fra innsiden. Nye utenforstående vektere vil ikke kunne inkludere seg i miljøet på NHH på samme måte, mener Eirik Tenfjord. – Vi mener vakter med godkjent ordensvaktkurs holder lenge, og at man føler seg mer velkommen med studenter i døren. Innad i organisasjonen blir det også bedre stemning om alle ansatte stiller likt, sier Hulens leder Øystein Rasmussen.

Mæland. I sitt brev til justisministeren poengterte byrådslederen at man ved Hordaland Politikammer mener at dagens ordning er mer enn god nok for vaktholdet ved denne typen etablissement, noe politiadvokat Erik Johnstad bekrefter. – Jeg kan si at vi ikke har hatt noen negative erfaringer med dette, og at dagens vaktordning har fungert bra i forhold til studentorganisasjonene. Det virker som om man i utformingen av denne loven ikke helt har tenkt over konsekvensene for studentorganisasjoner, mener Johnstad.

VEIEN VIDERE Siden loven allerede har blitt godkjent i statsråd, er eneste mulighet studentorganisasjonene har til å unngå å bli påvirket å sørge for at forskriftene blir skrevet slik at frivillige organisasjoner ikke blir medregnet. Første skritt på veien mot dette målet var å involvere byrådsleder Monica Mæland. Hun ble presentert saken i et møte med studentledere 4. september, og har allerede sendt et brev til justisminister Knut Storberget hvor hun ber om at studentorganisasjonene får et fritak som gjør at dagens vaktordning kan videreføres. – Jeg tror det er gode muligheter for å få et fritak i denne saken. Denne loven er ikke ment å ramme studentorganisasjonene som spiller en viktig rolle i å gjøre Bergen til Norges fremste kulturby, sier

NY VAKTORDNING • Den 19. juni ble «Lov om endringer i lov om vaktvirksomhet» godkjent i statsråd. • Loven sier at egenvakthold nå skal stilles på lik linje med ervervsmessig vaktvirksomhet, og fører til strengere krav til hvem som kan drive med vaktarbeid og hvilken utdanning disse skal ha. • Endringene kan i ytterste konsekvens medføre at Det Akademiske Kvarter, Hulen og NHHS (Norges Handelshøyskoles Studentforening) må legge ned, eller sterkt redusere sin drift. • Håpet ligger i at man kan få tilrettelagt forskriftene slik at studentorganisasjoner med frivillige vakter blir unntatt loven.

KAN MISTE JOBBEN. – Vi mener vakter med godkjen venstre: Bjørn Yngve Jørgensen, Alissa Vik, Dan Vell

Kulturkommentar.

Kvelartak på dugnadsånda Janne G. Sørgulen

Kulturredaktør

Når eit nasjonalt lovverk kan verte kroken på døra for fleire studentorganisasjonar, krevst eit felles protesttog.

MED NOKRE PENNESTRØK endra Justisdepartementet i juni «vaktvirksomhetsloven», og vips, så vart det ulovleg med frivillege dørvakter. Ved å skjerpe vandelskrav, få på plass ei betre grunnutdanning og strengare krav til vaktselskap, er målet å gjere det tryggare for

kundane. Initiativet er både godt og naudsynt for bransjen generelt, men får alvorlege konsekvensar i studentmiljøet. I verste fall tyder dette kroken på døra for både Hulen, Det Akademiske Kvarter og Klubben på NHH. Og dugnadsånda.

DESSE TRE ER derimot ikkje åleine. Dette er eit nasjonalt lovverk, og eit nasjonalt tema. Studentdrivne utestadar som blant andre Folken i Stavanger og Samfundet i Trondheim vert råka. Det vert òg festivalar som er utanfor studentmiljøet. Lost Weekend, Ekkofestivalen, Phonofestivalen, Eggstock-festivalen. Lista er lang.

Ved lovendringa får alle dei same signalet: For å eksistere, må dei i staden for å grave fram frivillege, grave fram kontantar til vakthold. Berre dei sterkaste marknadskreftene vil kunne gå vidare med eit så firkanta regelverk. Læra til Darwin fungerer dårleg når målet må vere eit mangfold innan kulturlivet.

LOVA ER ALLEREIE vedtatt, men eit unntak kan ein framleis få. Får ein ikkje det, må ein i alle fall ha både eitt, to og tre alternativ klar til Justisdepartementet. Slik kan ein vere med på å bestemme, i staden for å få noko trumfa over hovudet.

STUDENTAKTØRANE I BERGEN har klart å leggje hovuda saman for å diskutere alternativ. Ved å sende brev til justisminister Knut Storberge om å gjere unntak for studentlivet, har òg byrådsleiar Monica Mæland kasta seg inn i debatten. Kjempebra! Men her krevst det meir frå fleire aktørar. Desse studentorganisasjonane er heilt sentrale i miljøet. Forsvinn dei, vil både Utdannings-Bergen, kulturlivet og byen verte fattigare.

FOR Å STÅ sterkast mogleg opp mot lovendringa, må alle som vert påverka stå samla for å kome best mogleg ut av dette. Sjå utover eigne

bygrenser. Start ein kampanje. Sjølv om detaljane for lova ikkje vert spikra fast før 2011, kan ikkje aktørane satse på at dette ordnar seg av seg sjølv. Er det ingen som protesterer, vert heller ingenting gjort. Alternativet er, som Erik Oramas seier til Studvest, at blant anna Det Akademiske Kvarter endar opp som førelesingssal.

STUDVEST

16. september 2009

vakthold

Ukens navn.

Søker nytt blod

Denne UKEN SNAKKER VI MED:

Åshild Tessnes Alder: 26 år.

Utdannelse: Utviklingstudier med fordyping i samfunnsøkonomi. Aktuell som: PR-ansvarlig i Lions Club Bergen Student, som nå rekrut-

terer nye medlemmer.

nt ordensvaktkurs holder lenge, og at man føler seg mer velkommen med studenter i døren, mener Hulen-leder Øystein Rasmussen. Fra le, Alexander Westbye, Hege Kleiven Rynning og Bendik Mildestveit.

Ikke før 2011 Knut Fosli, avdelingsdirektør i Justisdepartementet, bekrefter at Kvarteret, Hulen og Klubben på NHH kan bli påvirket av lovendringen. – Det er selvsagt en vurderingssak, men størrelse på arrangementet, alkoholservering og fare for konflikter vil være sentrale momenter i avgjørelsen om hvorvidt man trenger vakter på utestedet, forklarer Fosli og fortsetter: – Om politiet mener dette

trengs, må man ifølge den nye loven ansette utdannede vektere. Samtidig er ikke målsetningen for lovendringen mer vakthold. Fokus er på å beskytte kundene, ikke å felle uskyldige studentorganisasjoner. Han holder likevel døren åpen for at man kan finne løsninger som gjør at man ikke trenger å leie inn en full stab av vektere. – En mulighet kan være at man har en vekter som vaktleder, mens resten er frivillige. Det er vanskelig å si noe definitivt siden prosessen med å lage forskrifter ennå ikke er fullt i gang. Fosli sier at man vil ha et bredt grunnlag når man lager disse forskriftene og at mange instanser vil

være involvert. Han inviterer studentorganisasjonene til å sende en henvendelse til Justisdepartementet om å være med på dette arbeidet for å sikre at de beste løsningene både for kundene og organisasjonene blir funnet. Selv om Kvarteret, Hulen og NHHS nå må tenke på fremtiden med vekterleie i tankene, beroliger Fosli studentorganisasjonene med at dette ikke vil være en post på neste semesters budsjett. – Dette er en langvarig prosess, og disse lovendringene vil ikke tre i kraft før tidligst i 2011.

Hva driver egentlig Lions Club Bergen Student med? Vi startet i 2005 og er den eneste studentklubben som Lions Club har i Norge. Lions Club er jo egentlig en veldig gammel hjelpeorganisasjon. Fra gammelt av har det vært en organisasjon dominert av eldre menn. Litt forgubbing, derfor er det viktig å få inn nye, unge folk. Mens en del organisasjoner prater mye, har foredrag og slikt, gjør vi faktisk noe konkret. Vi gjennomfører håndfaste prosjekter som vi kan se resultatene av. Til nå har vi hovedsakelig fokusert på bistandsarbeid i Uganda, og vi står på en måte overfor et veiskille: Vi har vist at vi kan gjennomføre store prosjekter på internasjonalt plan. Nå vil vi også gjøre mer lokalt her i Bergen. Som hva da? Vi har ikke satt noen handlingsplan ennå, men den vil være klar snart og blir presentert på semesterets første medlemsmøte 1. oktober, som også blir et infomøte for de som vurderer å bli medlemmer. Denne uken starter vi en omfattende rekrutteringskampanje som skal gå frem til oktober. Vi trenger alle slags studenter som vil være

med og gjøre en forskjell. Man lærer mye og jobber med alt fra plakatopphenging til prosjektledelse i Uganda.

Hva slags arbeid er det dere gjør i Uganda? Det er prosjekter med barn og unge. Vi jobber blant annet med blinde på barnehjem og arrangerer møter hvor vanskeligstilte snakker sammen og får en forståelse av at de selv har mulighet til å skape forandring. Dette er AiM – Aid in Meeting – en bistandsmodell som vi i studentklubben har utviklet på egen hånd. og som etter hvert har fått både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Nylig kunne man lese om opptøyer og gatekamper i hovedstaden Kampala. Er Uganda et trygt sted å reise til? Jada, vi hadde aldri sendt folk dit hvis det var utrygt. Medlemmene våre har også god tid til å forberede seg til neste sommers prosjekt: Vi satser på å velge ut før jul de omtrent 20 som får reise. De som er interessert i å bidra kan ta kontakt med meg. Tekst: HÅVARD RINGEN Foto: øyvind zahl

16. september 2009

STUDVEST

ANMELDELSER

Foto: Ida andersen

Nærmeste du kommer diamanter

Gatepoeten. Kan en kunst som få andre kan: Skrive gode poplåter på norsk, mener Studvests anmelder.

CD pop/rock John Olav Nilsen & Gjengen «For sant til å være godt» (Voices of Wonder/VME)

Tro på hypen . Omtrent 50 sekunder uti denne platen får man en prikkende følelse av at den kommer til å være så god som alle har håpet, men få har turt å forvente. Øyeblikket inntreffer idet man skjønner at bandet har tatt fabelaktige «Hull I Himmelen» fra et grøtete MP3-helvete på MySpace, til Norges

kanskje beste pop-produsent, Yngve Sætre. Trommene er hyggelig autoritære, gitarene ringer med en skimrende tristhet, synthen er mørk og meningsbærende, og en luftig romklang hviler over det hele som et ambient varsko om at bandet du trodde var husband på Garage kan ende opp som stadionhelter. Resten av platen følger opp. De første gangene er det rart å høre velkjente «Diamanter & Kirsebær» i en studiopolert og noe saktere utgave med strykere og flere vokalspor. Men man skjønner at løsningen er helt riktig, all den tid låten har blitt en de facto sviskeklassiker. En slags kollektiv hymne for de av oss som av ulike grunner bodde i

denne byen på slutten av dette tiåret. Denne låten var alltid ment å skulle inneholde lyden av lighter-veiving. For øvrig, rent pophistorisk og - statistisk sett må vi begynne å nærme oss grensen for antallet bra låter det er mulig å bygge rundt akkordene C, Am, F og G. At en av de siste låtene skulle havne i hodet på en semifyllik i Loddefjord, er slikt det kan lages film av. Apropos hovedpersonen, man kan kanskje bli lei av å høre om gatepoeten John Olav Nilsen. Men dette er det faktisk viktig at du og jeg skjønner: Å skrive bra poptekster på norsk er en tilnærmet umulighet. For hver John Olav Nilsen finnes det tre dusin idioter

som synger om solkrem, speedbåter og fisking, eller om at Morten Harkets kone vil bli popstjerne (tok du den referansen, kondolerer jeg). Nilsen fremfører også like bra som han skriver. De som liker å uttrykke seg med klisjéer, kaller dette «å synge fra hjertet». Når han synger, prater han egentlig, i den forstand at det er filterløst; det finnes ingen buffer mellom der ordene formes og der de kommer ut. Det er derfor det av og til høres surt ut, og det er derfor du skal kjøpe denne platen. MAgnus grønn reiten

Flamsk fadese FILM drama/barnefilm Ben X Regi : Nic Balthazar

It's alive! Ben er ikke som de andre kidsa i gymnasklassen. Han er smartere, men mangler sosiale ferdigheter, og tusler rundt i sin egen ekstreme forknytthet som prototypen på et mobbeoffer. Etter å ha gått under di-

agnosen «spesiell» i vel mange år, omformuleres den til «Asberges». En merkelapp som forklarer hans adferd uten at den på noen måte mildner omverdenens omgang med ham. Ben trives stadig best i dataspillenes verden, hvor han lever ut sine sosiale behov gjennom sitt alter ego Ben X. Mobbing er fælt. Asbergers er spennende nok. Og ungdommers innlevelse i dataspill er stadig et aktuelt tema. Koblet sammen kunne dette blitt en over middels god film. Noe dette på ingen måte er. Hovedproblemet er at den sekstenårs-

aktige Ben overspilles av den dobbelt så gamle Greg Timmermans. På tross av iherdige forsøk på å se ung, bleik og bortkommen ut, skinner det igjennom at han egentlig er voksen, kjernesunn og sågar innehar en viss grad av kjekkhet. «Ben X» ender opp i en parodi man etter hvert konkluderer må ende i skolemassakre, selvmord eller begge deler. Men så ender den heller i (Obs! Her avsløres filmen slutt) liksomselvmord, etterfulgt av en begravelse hvor bøllefrøene endelig tvinges til anger i det de vises i aksjon på storskjerm.

Ben avslører seg deretter for de fremmøtte som, bokstavelig talt, lys levende, idet han stiller seg foran strålene fra prosjektoren slik at skyggen hans kommer frem på storskjermen. Som en Jesus står han opp fra de døde etter å ha gitt alle en lærepenge. Et nytt og bedre liv følger: Han har fått en fantasivenn og begynner sågar å ri på hest. Og sånn går nu dagan. HILDE SOFIE PETTERSEN

STUDVEST

16. september 2009

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

CD hip-hop YACHT «See Mystery Lights» (DFA/Tuba)

Solid, men inkonsistent. For de som ikke allerede kjenner til Yacht, kan det være litt vanskelig å få innsikt om hva slags band de egentlig er. Ut ifra internettsidene deres å dømme kunne de like godt ha vært en religiøs kult som operer med et eget manifest (YACHT does not believe in «Heaven», or «Hell») og selv om dette avkreftes i en egen parantes, er den amerikanske duoen sære nok til at de faller mellom de fleste stoler. Etter noen gjennomlyttinger av det siste albumet deres er det klart at også dette vanskelig lar seg kategorisere, i alle fall sjangermessig. De fleste sporene på «See Mystery Lights» er godt dansbare elektropoplåter ispedd datalyder, allsang og messende tekstlinjer, men helhetlig blir det allikevel noe ustabilt. Stemningen som plateåpneren «Ring the Bell » setter, ved hjelp av småspirituelle tekster over afrorytmer, brytes ganske raskt av vocoder-befengte «I'm in Love with a Ripper». Etter dette følger den ni minutter lange «It 's Boring», som takket være en litt i overkant repetitiv vokal lever opp til navnet sitt. Om ikke annet. Alt dette glemmes imidlertid når det kommer til platens sterkere deler, hvor «Psychic City» utmerker seg som et absolutt høydepunkt. Seigere og mildere enn resten av låtene, og med en svært vennlig tekst («Come on over, we're having a party for you») fungerer denne fint som et hvileskjær i noe som til tider kan bli litt vel sprikende. For selv om variasjon jo er fint og bra, savner man i blant en klarere sammenheng mellom sporene, både utav respekt for de enkelte låtene og albumet som helhet. Live øra Danielsen

Uforløst genialitet CD indiepop Grand Archives «Keep in Mind Frankenstein» (Sub Pop/Tuba)

Behagelig, bedagelig, balsam. For øret. Balsamen, altså. I det man tar av seg høretelefonene etter å ha hørt Seattle-bandet Grand Archives sin siste plate, høres plutselig stillheten øredøvende ut. Albumet kunne fint gått på repeat på øret mens dagens begivenheter rullet forbi. På godt og vondt. Men mest av alt på godt. Hvilket strengeinstrument som innleder «Keep in Mind Frankenstein» er jeg usikker på – min instrumentkompetanse strekker seg moderate avstander, ikke milevis. Antagelig er det en ukulele, eller en ukjent fetter av denne. Uansett, strenger er det, og det låter riktig så fint. Legg til litt cello og en stemme som høres ut som Iron & Wine alene i et drivhus, og et dempet – men effektivt – refreng som kunne tilhørt The National, og du har Grand Archives. Kjempefint, stort sett. Av og til blir det imidlertid litt platt og pregløst, som i det mer enn seks minutter for lange andresporet «Witchy Park / Tomorrow Will (Take Care of Itself)», som tikker inn på seks og et halvt minutt. Slik går kvaliteten litt opp og ned, fra bølgetopp til bølgedal, uten at noen av dalene er skremmende dype. Lik Iron & Wine

er det også her fra tid til annen en diskret tilnærming til country, uten at cowboyhatten må på av den grunn (til tross for både steelgitar og banjo). Men mest får vi servert gitarbasert melodisk popmusikk, av mer eller mindre melankolsk art, ispedd elementer av såvel folk som indierock. Bandet har faktisk forgreninger til både Band of Horses og The Shins. Grupper som man musikalsk også kunne være nærliggende å sammenlikne Grand Archives med. «Siren Echo Valley (Part 1)» fungerer fint som Grand Archives ekvivalent til The Decemberists sin «Shankhill Butchers»: Flerstemt vokal oppå diskret utplasserte gitarkulisser, med romklang som i en fransk vinkjeller. Denne er derimot ertende kort, hvilket i det minste er bedre enn kjedelig lang. Platen fortsetter slik, på tveegget vis, til den til slutt etterlater deg ikke helt fornøyd, ikke misfornøyd, men allikevel med en følelse av å ha vært vitne til noe uforløst. Noe som kunne vært virkelig, virkelig bra. Hadde dette vært en EP ville den ha vært noe å varme seg på en kald høstkveld med. Som fullengder er den mer en lunken kopp kaffe. Men kaffen er god, altså. Veldig god. Thomas cook

Av ren nødvendighet CD post-rock Lama «Look What You Made Us Do» (Spoon Train Audio/Tuba)

Høy klasse.Tittelen på Lamas nye studioalbum insinuerer at dette albumet ikke er et produkt av lyst og overskudd, men av ren nødvendighet. Det er kun et svangerskap siden Lama slapp debutplaten sin, og allerede føler de tydeligvis at de har noe å bevise. Og bra er det: Norge trenger band som vil noe. Det er lett å nevne band som Mogwai og Godspeed You! Black Emperor når man skal danne referanserammer for post-rockband, men det blir for lettvint. For sannheten er at Lama har lite annet enn grunntanker til felles med nevnte band. Selv om de spiller umiskjennelig post-rock, så er de noe ganske særegent. Lama scorer høyt på intensitet, enten det er den beherskede stillefør-stormen-typen, eller den mer utagerende og messende typen. Det er i det hele tatt en nærværende følelse av spiritualitet på dette albumet. Dette understrekes av at flere låter preges av repeterende og oppbyggende støyrock-gitarer, samt at de ofte hinter til korsang et sted i bakgrunnen. Det virker nesten semi-religiøst. Det er i hvertfall til tider storslått vakkert, til tider lavmælt og sårt. Lamas andre plate er ikke en udelt positiv opplevelse: På den ene siden har de noe veldig eget og unikt over seg, på den andre siden fremstår de som rene kopister. Lama er på sitt beste når de tør å være Lama, når de benytter seg av post-rockens rammer og regler til det fulle. Altså når de forkaster alle rammer og regler og utfolder seg fullstendig som det faller dem inn. De er på sitt svakeste når de høres ut som et Jaga Jazzist 2, det virker unødvendig at de velger å henfalle til såpass kopistisk musikk når de lager så unik og ganske fantastiske saker på egenhånd. Men først og fremst er det unødvendig. Ikke dårlig. Det å nærmest blåkopiere Jaga er i det minste kvalitetsbevisst, om enn noe uoriginalt. Det trekker ned helhetsinntrykket, men ikke voldsomt. For heldigvis så er det det egenartede materialet som dominerer denne platen. Lama er et band som vil mye, og som lykkes med neste alt. HåVARD RINGEN

Xxtra gledelig

Wu, Wu, Wu, Wu CD hip-hop

CD rock The xx «xx» (XL Recordings/Playground

Et friskt pust som faktisk er friskt. Presseskrivet til de britiske ungdommene i The xxs debutalbum hevder at musikken er «tydelig preget av moderne R&B», men ved første lytt blir det åpenbart at koblingen ikke ligger på overflaten. Du hører få direkte referanser til Timbaland og Neptunes, for å si det sånn, men inspirasjonen er likevel til stede: Tekstuniverset sirkler rundt sex og intimkontakt, mens lydbildet er minimalt og basssentrert, med programmerte rytmer. De vekslende jente/gutt-vokalene får mye spillerom og har et sensuelt slør. Samtidig er dette universet utrygt og tidvis mørkt. 19-åringer som prøver seg fram, i livet, med hverandre, uten å vite helt hva og hvordan. Mer Tweet enn Kelly Rowland, for å spille videre på r'n'b-koblingen. Fra høydepunktet «Shelter»: «Maybe I had said something that was wrong / can I make it better with the lights turned off ?». Lyset slått av, fumling under lakenet. Her kommer de andre inspirasjonskildene fram; britisk klubbmusikk, 2-step og drum'n'bass. På «Fantasy» truer sub-bassen med å buldre gulvet vekk. Atmosfæren som skapes er helt unik for britiske rockehyper, som vanligvis veksler mellom slitne post-punk-pastisjer og såkalt «landfill indie» – anti-kreativ rockeposering. Så blir «xx» både et eksempel på rock som vellykket flørter med helt andre sjangre enn forventet, og et band som allerede fra debuten av føles som om de har levd med sin særegne sound i en hel karriere. Til tross for deres unge alder. Forøvrig er utvalget coverversjoner de har gjort nesten like spennende som albumet. Sjekk ut deres tolkning av Aaliyahs «Hot Like Fire». Tenk, engelske rockere som covrer og forstår Aaliyah, og ikke bare Television.

Raekwon «Only Built 4 Cuban Linx II» (EMI)

De gamle er eldst. I hvert fall i Raekwons tilfelle. Han og Jay-Z er sikkert omtrent jevngamle, men til forskjell fra Jigga gidder ikke Raekwon henge seg opp i å følge popmusikktrender og samarbeide med 22 år gamle hyperappere fra bloggosfæren, med det resultat å høres eldre ut enn noensinne. Derfor høres «Only Built 4 Cuban Linx II» ut som om året fortsatt er 1994 og at vi fortsatt hører på Wu-Tang Clan sånn Wu-Tang Clan hørtes ut da de var det kuleste rapkollektivet noen hadde befatning med: Skitten og nærmest utelukkende samplebasert produksjon, uforståelige tekster om dopsalg og gateliv og lydklipp fra samuraifilmer. Her finnes lite melodiøs vokal utover knitrende soulsamples og Wu-Tangs evige husvokalist Blue Raspberry. Her finnes ingen elektro-rap-tendenser eller lefling med andre sjangre enn tung New York-rap. Dette hadde kanskje vært en uting om vi snakket om andre artister som ikke klarer å fornye seg, men når vi har med en så kompromissløs rapper som Raekwon å gjøre, er det et kvalitetsstempel. Raekwon skal ikke fornye seg. Mannen lever fortsatt på midten av nittitallet, som også Ghostface har gjort det de siste fjorten årene. Raekwon er stadig en ekstremt stødig rapper, og høres sultnere ut enn noensinne. Kombinert med en håndfull fantastisk absurde vers fra Ghostface og klassisk WuTang-produksjon fra blant andre RZA og J Dilla er resultatet bare jævlig kult. Altfor langt for en eneste sittende gjennomhøring, men dog. All ære. Sverre ø. eikill

Matias Helgheim

Foto: Presse

Dansbar blanding

Sjangerjungel. Musikken til Yacht lar seg vanskelig kategorisere.

19. august 2009

Du trenger ikke knuse sparegrisen for 책 abonnere p책 BT.

Bli abonnent i dag! Bestill p책 bt.no/student eller send SMS: BTSTUD til 2077 Les om fordelene p책 bt.no/btkortet

BTkortet

STUDVEST

16. september 2009

Apropos.

BAKSNAKK

Soveby menighet?

Politisk journalistikk.

Valgbaksnakk 09 Noen er sikkert misfornøyde med utfallet av stortingsvalget, men her i Baksnakk er vi uttalt apolitiske og driter vel i sånt. Her følger et referat fra valgvaken i redaksjonen. Man ankommer redaksjonslokalene, med både to og tre Legalhalvlitere innabords, og setter seg sporenstreks ned ved bordtennisbordet for å slå av en prat med baksnakkredaksjonens øvrige medlemmer, en gjeng degenererte hasjiser uten framtidsutsikter eller noen form for glede i livet utover å drikke øl og snakke nedsettende om studentmassen. – Hva håper vi på i årets valg da, folkens? – Jeg håper noen av partiene har et eller annet i programmet om hvorvidt fylla burde være gratis. Hva må jeg stemme da? – Blankt, tror jeg. – Hva er egentlig greia med å stemme blankt? – Hvem er det som er for nordmenn og mot muslimer nå igjen? – De samme som er for sprit og mot skatt. – Da er jo den saken grei. THE PLOT THICKENS Vi spretter opp et par-tre pils og lar den gode samtalen summe videre. Ingen av oss er helt sikre på om tv-apparatet vi har adoptert fra en container i Hans Holmboes gate egentlig tar inn noen kanaler hvor vi kan følge med på valgresultatene. – Det ligger jo en Xbox her, da. – Jeg knuser dere alle i Halo. Lover. – Jeg vil heller spille Rock Band. Jeg fikk «Rising Star»status i Singstar en gang på et vorspiel for fem-seks år siden. – Det var sånn Giske ble kulturminister, har jeg hørt.

De andre nikker. – Hva skjer forresten på bloggen til Linni Meister for tiden? – Hun har fått en unge. – Jøss. Man føler seg gammel.

KRITIKK OG SLIKT Etter et par flasker rødvin og en god porsjon smugrøyking på kontoret til redaktøren, begynner en av baksnakkerne å stille kritiske spørsmål. – Har dere stemt? – Ja, jeg forhåndsstemte i forfjor. Vi slår på tv’en og får til alt hell inn NRK. Vi gleder oss sånn passe til å diskutere hvor gammel Nina Owing egentlig er, og om Geir Helljesen skulle ønske han het Wolf Blitzer og jobbet i CNN. – Hvorfor går Ut i naturen nå? – Jeg tror kanskje det egentlig er tirsdag i dag. – Hvem vant? – Vet ikke. Skal vi gå på Garage og le av aldrende rockere? – Ja.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

TWEET THIS, TWAT Et av redaksjonsmedlemmene begynner å lese høyt fra partiprogrammet til Rødt, Miljøpartiet De Grønne og lignende tullepartier, for så å slå det fra seg når han oppdager at samtlige norske politikere har Twitter-profiler. – Det er jo mye greiere for min del å få servert budskapet med teskje via 140 tegn eller mindre, enn å lese en hel jævla skolestil.

Fettstoff hos kvinner gir mindre sex, melder forskning.no. – Rett i seng uten mat, kjerring!

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Andreas Servan

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Johan Lie Hammerstrøm johan@studvest.no Telefon: 416 91 523

Øyvind Johnsen Telefon: 992 77 611

Nora Hjelmbrekke

Grafisk utforming

Annonser

Kulturredaktør

Vilde Kleppe Braanaas Sindre Holm Bernt Humberset Hagen Mona Maria Løberg Christer M. L. Bendixen

Stein Aaserud Telefon 922 68 387 annonse@studvest.no

Kenneth Nodeland Gerd Margrete Tjeldflåt Kristine Næss Thorsen Morten Veland Neslihan Cin Christer Baardsen

Sverre Ø. Eikill Hilde Sofie Pettersen Håvard Ringen Camilla Mickelson Lous Magnus Grønn Reiten Siri Knapskog Thomas Cook Agnete Moland Klevstrand Hilde Erika Lund

Aina Alvsvåg

Adrian B. Søgnen Ida Andersen

Janne G. Sørgulen janne@studvest.no Telefon:416 94 690 Fotoredaktør

Ansvarlig redaktør Matias Helgheim Telefon: 482 22 871

Hildegunn Holtet hildegunn.holtet@studvest.no Telefon: 412 31 903

Trykk

Data- og nettansvarlig

Mediatrykk

Stian Anderdal Ingrid Arntsen Vidar Flak

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Illustratører Lars-Oskar Dale Inger Sommerfelt Ervik Anders Emil Sommerfeldt

Anni Tiainen

Fotojournalister:

Line Andreassen Silseth Berit Bye

Anders Jakobsen Anna Katharina Fonn Matre Anne Skaar Emilie Nordskar Ida Sandvik Lien Lasse Skogstad Patrikainen

Linn Nyeng Waage

Magnus Aamo Holte

Øyvind Zahl Emil W. Breistein Marthe-Elise Taranger

Sigrun Aker Nordeng

Chris Aadland

Tracey Lavalette

Kristoffer Antonio Skinlo Lisa Maria Breistein Sølvberg Live Ø. Danielsen Therese Sanni Tore Friestad Ida Roland Birkvad Isabelle Ringstad

Det var da jeg kastet kirkevalg-kortet for andre gang. Første gang var da jeg fikk det i posten for en stund siden. Ett blikk og rett i søppelbøtten. Helt til jeg så på nyhetene et par dager senere at akkurat dèt var det flere som hadde gjort, og de burde skamme seg. Man skal da i alle fall gjøre seg opp en mening, eller i alle fall melde seg ut av statskirken, om man ikke vil være medlem altså. Så da skammet jeg meg litt jeg også. I alle fall nok til å grave valgkortet frem igjen fra søppelbøtten. Så da ble det liggende på bordet da, som hån mot egen ubesluttsomhet. Helt til neste ryddesjau da jeg, fremdeles med en rest av dårlig samvittighet, bestemte meg for å i alle tilfelle ta en nærmere kikk på innholdet. Og det var da det lyste mot meg, på første side inni valgkortet: kandidatenes navn og navnet på menigheten de tilhørte. «Soveby menighet» du liksom. Jeg skal begynne å stemme i kirkevalget når jeg flytter til Kardemommeby. Æresord.

Jubileumsuken: Bergenskavalkade Hulen, 2230. De musikalske dvergene, Sgt. Petter og Professor Pez m.fl.

Garage, 2230.

Focus (NL)

Madam Felle, 2230.

Elg med band

Rick’s Teater, 2359.

Turbostipend

KLUBB: Soul City: Teddy Touch & DJ Leca Café Opera, 2355. Kvar fredag.

Laurdag Swing’n’Sweet: Griegakademiets jazzlinje

Neptun Hotell – Ludvig Bar, 1400.

Avgarde Sardinen USF, 1830. Konsertserie for ny musikk. Ketil Hvoslef vert feira. BIT 20 Ensemble, Hansakvartetten m.fl.

Susanna and the Magical Orchestra Studio USF, 2200. Arr: Bergen Jazzforum.

Søndag Grieghallen – foajéen, 1400. Forsvarets Musikkorps Vestlandet. Medverkande: Studentar frå UiB, Griegakademiet, Institutt for musikk.

Requiem av John Rutter Domkirken, 1900. «Kor e’ tonen».

Logen Bar, 2100.

FILmKLUBB

The Outsider Cinemateket USF, ons (16.9) 1800. Regi: Béla Tarr. Ungarn 1981.

Almanac of Fall Cinemateket USF, ons (16.9) 2100. Regi: Béla Tarr. Ungarn 1983.

Paraplyene fra Cherbourg Cul-de-sac

Magnus Barfot, ons (16.9) 2100. Regi: Jaques Demy. Frankrike 1964.

The Misfits

Cinemateket USF, tors 1800. Regi: Roman Polanski. Storbritannia 1966.

Pitsj

Søndagskos

Anne Angelshaug

Galleri 3,14. Til 4. oktober. Ope tyfre 11-17. Lau-søn 12-16. «Mostly a Matter of Money». Objekt laga av kinesiske myntar.

Zhang Liyu

Galleri Vox. Til 27. september. Ope tys-lau 12-16, søn 12-15. Akryl på lerret.

Lydgalleriet. Til 27. september. Ope tys-søn 12-16. Christian Marclay, Flo Kaufmann, Janek Schaefer og Otomo Yoshihide.

Vinyl

16. - 23 september 2009 klinisk odontologi UiB. Bodil Holst. Førsteamanuensis, Institutt for fysikk og teknologi UiB.

Hva er antroposofi?

Logen Bar, ons (23.9) 1915. Innleiarar: Cato Schiøtz. Høgsterettsadvokat, styreformann i Antropos forlag og Rudolf Steinerhøyskolen.

Mascarade

Scene

Galleri 3,14. Til 4. oktober. Ope tysfre 11-17. Lau og søn 12-16. «The White House». Digital animasjon.

Jeon Joonho DNS – Store scene, mån-fre 2000, lau 1800. Av Ludvig Holberg. Regissør: Kim Bjarke.

Annette og Caroline Kierulf

Galleri Garthe. Til 4. oktober. Ope ons, fre-søn 12-16. «Nasjonal transportplan».

Og aldri skal vi skiljast

DNS – Lille scene, mån-lau 1900. Av Jon Fosse. Regissør: Stig Amdam.

Galleri S.E. Til 4. oktober. Ope tyssøn 12-16. Blandingsteknikk på papir/måleri.

Inger-Johanne Brautaset og Ann-Kristin Hamm Rick’s – Visekjelleren, ons (16.9) 2000. Sigrid Bonde Tusvik, Eivind Salen, Joachim Skage og TBA.

Stand Up Bergen - klubbkveld Magnus Barfot, tor 2100. Regi: Oddvar Einarson. Noreg 1986.

Oddleiv Apneseth

Doug Stanhope

MedHum-revy

Rick’s Teater, lau 2000. Oppvarmarar: Dag Sørås og Christoffer Schjelderup. Arr: Stand Up Bergen. Rick’s, mån 1800. Arr: Medisinstudentenes Humanitæraksjon 2009.

Utstilling «Ideal World»

«Kuratert» av Erlend Hammer

Galleri Fisk. Ope lau-søn 12-16. Karin Erixon og Ragna Bley.

Grete Unstad

Hordaland kunstsenter. Til 20. september. Ope tys-søn 12-16.

Borggården USF. Til 20. september. Ope mån-fre 11-24 og lau-søn 12-24. «Livingroom». Akryl på lerret. TVF Collective/Synnøve G. Wetten

Visningsrommet USF. Til 20. september. Ope tys, lau-søn 12-16. Ons-fre 17-21. «Spinter Trips – Deciant Militancies of Occupation». Video.

Gaute Haugland

Kaos galleri og verksted. Til 26. september. Ope tys, ons og fre 1417. Lau 12-16. Måleri.

Standup

hver onsdag

på ricks

Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Ope tys-søn 12-17. Fre òg 20-23. Objekt og installasjonar.

Alltid mot revolusjon, eller?

En arkitekt tegner et teater

Universitetsbiblioteket – avd. humaniora. Til 17. november. Ope mån-fre 0830-1900. Eit blikk på Cuba, revolusjonen og folket.

Bergen byarkiv – Hansaparken. Til 18. desember. Ope månd-fre 09-15. Einar Osar Schou og Den Nationale Scene.

«Værsågodsitt – levende norsk møbeldesign»

Vestlandske kunstindustrimuseum i Bergen – Permanenten. Til 31. januar 2010. Møblar.

Forfatteraften

Anna

Café Opera, ons (16.9) 2000. Odd W. Surén intervjua av Agnes Ravatn. Geir Gulliksen intervjua av Susanne Christensen.

Internasjonal miljøpolitikk

Studia – Studentsenteret, tor 1415. Bokslepp med Geir Hønneland.

Bergen Biennal Conference

Bergen Kunsthall, tor-søn. www.bbc2009.no

Pacific bar og restaurant, tor 1900.

Latinamerika – en diktatorstyrt bananrepublikk?

ricks presenterer:

Fredag 18.09

www.ricks.no

Barnedødelighet

RelanseringsKultfest av tidsskriftet «Latinamerika», og live musikk frå «El Milagro Verde». Arr: Latinamerikagruppene, UiB.

Haukeland US – store aud., tor 1615. Arr: Medisinstudentenes Humanitæraksjon 2009.

Norli Galleriet, tor 1830.

Linda Olsson – Taushetens konsekvenser

Bamsesjukehus og opningsarrangement

Vågsallmenningen, lau 1100. Arr: Medisinstudentenes Humanitæraksjon 2009.

Kvinnemakt i Bolivia og Venezuela

SV-fakultetet – lille auditorium, mån 1900. Arr: Latin-Amerikagruppene, UiB.

Garage, mån 2000.

Prøverommet

Bergen offentlige bibliotek, tys 1800.

Audiatur-oppvarming

Banco del Sur vs IMF og Verdsbanken

MedHum-quiz

SV-fakultetet, tys 1900. Arr: Latin-Amerikagruppene, UiB.l

Bergen brettspillklubb

NG2, tys 2000. Arr: Medisinstudentenes Humanitæraksjon 2009.

Nordnes bydelshus, ons 2230. Kvar onsdag.

Lørdag 19.09

dOug StanHOpe

Dørene åpner: 20.30 Pris: 325,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Quiz night med Antony Hill hver torsdag og fredag fra 20.30

Dørene åpner: 19.30 Pris: 320,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Stand up Bergen LiSa ekdaHL

Onsdager

Bergen Kunsthall. Til 1. november.

Nathan Coley

S12 Galleri og verksted. Til 18. oktober. Ope ons-søn 12-17. Glaskunst frå inn- og utland.

Young & Loving (ung og lovende)

Galleri Bouhlou. Til 11. oktober. Ope tys-søn 12-16. «Jølster 2009». Fotografi.

Anne Kat Hærland

Sátántangó

All That Heaven Allows

Damnation

Cinemateket USF, tys 2115 ons 1900. Regi: Douglas Sirk. USA 1955. Cinemateket USF, tys 2100. Regi: Béla Tarr. Ungarn 1987.

Englebukten

Magnus Barfot, ons (23.9) 2100. Regi: Jaques Demy. Frankrike 1963.

Samfunnet Gunnar Danbolt – vår reiseleder i kunsthistorien

Logen Bar, ons (16.9) 1915. Innleiar: Gunnar Danbolt. Professor i kunsthistorie UiB.

Iran våkner

Studentsenteret – kafeen, tor 1915. Innleiarar: Kjetil Selvik. Forskar Fafo. Yadullah Shahibzadeh. Forskar, Institutt for kulturstudiar og orientalske språk UiO. Mahmood Amiry-Moghaddam. Nevrolog og menneskerettsforkjempar.

Høydens huleboere

Nanoteknologi – den nye kuren?

Hulen, fre 1915. Innleiarar: Line Endresen. Leiar Norsk Rockforbund. Frøydis Moberg. Dagleg leiar BRAK.

Ole Bull Scene, tor-lau 1900. «Gift, men ingen fanatiker».

Cinemateket USF, søn 1100. Regi: Béla Tarr. Ungarn 1994.

Cinemateket USF, tor 2100 og tys 1900. Regi: John Huston. USA 1961.

KLUBB: Victoria café og pub, 1800. Platesnurring og god stemning. Kvar søndag.

MÅNDAG

Voksne herrers orkester med gjestar

Logen Bar, 2100.

TYSDAG Onda vaga

Logen Bar, 2100.

Dan Fägerquist

Sissy Wish

Hulen, 2230.

Building Instrument

Emergenza Festival

Garage, 2230. Noregs og Eurpas største musik�konkurranse. Innleiande runder.

Impulssenteret, 2100.

ONSdag

Garage, 2230. Kvar tysdag.

Wineyard (non-live)

KLUBB:

Naked

Garage, 2100. Gratiskonsert

Hungry John Band Madam Felle, 2230.

Landmark, 2300.

Utmark presenterer: Golden Serenades Turbostipend

Rick’s Teater, 2359.

KLUBB: Menn med ærlig arbeid (non-live) Garage, 2200. Stoner, blues og rock’n’roll.

The Kidz Want House

Det Akademiske Kvarter - NG2, 2300.

Café Opera, 2230. Kvar tysdag.

Garage, 2230.

Jubileumsuken: Jan Eggum. Pampfest

Modest Musorgskij - Bilder fra en utstilling

Kulturveka Onsdag Vamoose, 2100.

Heart of the Machine

Dogg Pound og gjest USF Verftet – Røkeriet, 2200.

Garagerock: At Least We Have A Band Garage, 2200. Og DJ.

Hulen, 2230.

Jubileumsuken: Bjørn Berge

Torsdag BFO: Mahlers fjerde – Det himmelske liv

Grieghallen – Griegsalen, 1930. Bergen Filharmoniske Orkester. Musikk av Chopin, Tsjaikovskij og Mahler.

William Hut Madam Felle, 2200.

Inside/Hinsides, 2200.

Nofiles og In Confesso Jubileumsuken: Hurra Torpedo Hulen, 2230.

Karaoke From Hell Garage, 2230.

Fredag

BFO: Mahlers fjerde – Det himmelske liv Grieghallen – Griegsalen, 1930. Bergen Filharmoniske Orkester. Musikk av Chopin, Tsjaikovskij og Mahler.

Rick’s Teater, 2030.

Lisa Ekdahl med band Bergen Aid USF Verftet, 2100. Catastrophes, The Kambourines, Sierra Leonekassen og DJ Kakespade. Arr: Medisinstudentenes Humanitæraksjon 2009.

Barbed Wire og Majestic Solitude Inside/Hinsides, 2200.

Mark Geary (IRL) Mikko Mikkonen og Poor Edward Knøderen, 2100. «Lille Lungegårdssang».

Studentsenteret – kafeen, tys 1915. Innleiarar: Mihaela Roxana Cimpan. Førsteamanuensis, Institutt for