Studvest 2009 25

Re ke sø er 1 ør 2 kt ide da e s s s

STUDVEST

Onsdag 7.oktober 2009 Nr. 25 , årgang 65 Uke 41 www.studvest.no

magasin

Kommentar

Kristoffer skinlo

– Bybanen nå!

Sport

UKEN

Lacrosse

Kast kake på kapitalen

Kølleføring i fem år

SIDE 22

SIDE 12

NYHET

tjener 49 000 kroner mer Bare to år etter endt utdanning i Bergen er lønnsforskjellen stor mellom menn og kvinner.

side 6 og 7

krever verdigere debatt Megafonredaktør Thomas A. Nielsen mener at debatten rundt miljøet i Nygårdsparken er på et feilspor. side 7

kultur

Illustrasjonsfoto: EMIL W: BREISTEIN

SIDE 3

Kultur

ett år uten avis HiBiscus savnes av flere på Høgskolen i Bergen, men ingen vil lage avis.

BILLETTSALGET STARTER 12. OKTOBER www.biff.no BERGEN INTERNASJONALE FILMFESTIVAL BERGEN KINO 21.- 28. OKTOBER 2009

side 24 og 25

2

7. oktober 2009

Synspunkt.

Hardt å vera mjuk GERD MARGRETE TJELDFLåT Nyhetsjournalist

Når eg møter gamle klassekameratar, na-

boar, foreldra til venene mine, andre kjende og ukjende, er det eit spørsmål eg aldri slepp unna: Kva eg studerer? Det høyrest ufarleg ut, men er langt frå det. Kvar gong eg audmjukt må erkjenna at «jo, eg studerer historie», vert eg flau og går i forsvarsposisjon.

Grunnen er svara eg får, som alltid går på det same. «Historie? Jaja, kva blir du av det då?»

Eg er klar over at eg ikkje har dei feitaste

årslønnene i vente. Eg er klar over at eg ikkje blir noko særleg. Eg veit òg at mange andre har mykje lysare framtidsutsikter. «Du som er så flink på skulen burde jo bli lege. Eller ingeniør». Det einaste yrket eg har i vente er lærar, skal eg tru omgjevnadane, og det er jo ikkje noko å trakta etter.

Eg er ikkje dum, ikkje lite gjennomtenkt, eg berre likar ikkje realfag.

Difor svarar eg kvar gong unnskyldande: «Eg veit ikkje kva eg skal bli eg». Det er sant, men ved å måtta tilstå det på ein slik måte endar eg opp med å virka som ei patetisk blondine som ikkje har tenkt så nøye over framtida, og difor har valt eit tøysefag. Eg har tenkt over framtida. I den gjennomtenkinga fann eg ut at eg ikkje vil slita meg gjennom mange år med realfag berre for eit statusyrke med høg løn. Kastar eg vekk evnene mine av den grunn?

STUDVEST

Leder. Gapet i lønnsforskjellen mellom kvinner og menn etableres urovekk-

ende tidlig, og aksepteres litt for raskt.

Forskjell som ikke kan avfeies I denne ukens Studvest kan vi lese at mannlige bergensstudenter tjener 48 000 kroner mer enn kvinnelige studenter, bare to år etter endt utdanning. Tallene fra Kandidatundersøkelsen 2009 avslører dermed at så snart studentene er ute i arbeidslivet er lønnsforskjellen et faktum. Dette er statusen vi må forholde oss til. Og den bør de som har mulighet til å handle forholde seg til.

Bortforklaringene kommer selvsagt først. Noen av de går ganske enkelt ut på at jenter velger andre yrker enn guttene, yrker som ikke lønnes på samme nivå. På Høgskolen i Bergen velger flere gutter ingeniørutdanning enn jenter, for eksempel, og flere gutter får nyte en fet ingeniørlønn. Problemet med så perfekt logiske forklaringer er at man fort kan bli fornøyd med å få et svar og ikke spør seg selv hvorfor. Hvorfor velger flere gutter ingeniørutdanning, hvorfor velger jentene det de velger, og hvorfor er akkurat det yrker med lavere lønn?

Velkjente spørsmål, men det er flere elementer. På Norges Handelshøyskole går alle ut med samme utgangspunkt, men nettopp her er lønnsforskjellen størst. Igjen er det valgene jentene tar som blir forklaringen, det at guttene i større grad tenderer mot å velge finans. Vel og bra, men professor Anne-Jorunn Berg i Bodø har et poeng når hun spør om høna eller egget, altså kjønn, lønn eller prestisje, kom først. Kanskje må man akseptere at enkelte yrkesretninger og stillingers lønnsforskjeller ikke bare er basert på viktighet og innsats? Norges offentlige utredning (NOU) 6/2008 konkluderer fortsatt med at kvinner tjener mindre, uavhengig av bortforklaringsfaktorer.

Problemet er at så mange så enkelt bortforklarer hele

problemstillingen med at jentene selv velger sin egen sti.

Det ligger en latskap i å gi banale forklaringer på at nærmere 50 000 kroner skal skille lønnen til to grupper av like høyt utdannede mennesker. Å ganske enkelt påstå at kvinner prioriterer annerledes blir en forenkling av uakseptable proporsjoner. Det sier seg selv at tradisjon og satte normer spiller inn på valgene. Folk flest er til en viss grad flokkdyr, og blir påvirket av flokkmentalitet og etablerte trender.

Når NOU (nr. 6/2008) også viser at nybakte mødre går ned

i inntekt, mens nybakte fedre øker inntekten rekordmye i samme tidsrom, kommer vi uunngåelig til en traustere og mindre lettvint konklusjon. Kampen for likestilling har ikke nådd målstreken og tallene Kandidatundersøkelsen presenterer er en overraskende kraftig påminnelse om det. Uansett om forklaringen er yrkesvalg eller ulik lønn for lik jobb må man akseptere at holdningsendringer må til både på jobbmarkedet, i utdanningen og blant studentene.

Og grepene som må til? Økt arbeid for å jevne ut forskjellene på de mest skeivfordelte studieretningene er et av de.

Holdninger blant jenter og gutter til visse yrker er et annet. Men når undersøkelsene viser at menn også tjener mer enn kvinnelige kolleger i samme jobb, er det tydelig hva som må på plass før man kan forvente at studinene motiveres til mannlige bastioner.

Det virkar som det er ei fastslått sanning i

samfunnet vårt at realfag rett og slett er betre enn mjuke fag. På vidaregåande får ein ekstra poeng for realfag. Slik vert dei meir verdifulle og prestisjefulle enn alle engelsktimane eg sleit meg gjennom. Eg veit formålet i utgangspunktet var å lokka folk til realfag då dei var på sitt minst populære, men den trenden er då vitterleg snudd. Tal frå samordna opptak viser at søkjartalet til realfag har stige med 20 prosent dei siste fem åra. Utfordringa no er at utdanningar som mi vert sett på som enklare og mindre verdifull enn realistane si, og det synst eg er urettferdig.

Eg er lei av å forsvara utdanninga mi. Eg er ikkje dum, ikkje lite gjennomtenkt, eg berre likar ikkje realfag. Så får andre ta pengane og prestisjen. Humanistar trengst dei også, og om eg til slutt endar opp som lærar, så skal eg klara å leva med det.

Tips oss!

Foto: EMIL W. BREISTEIN

studvest@uib.no Ansvarlig redaktør: Matias Helgheim matias@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis.

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Under Karrieredagen i Grieghallen denne uken kunne studentene få kosebamser, drops, tannkoster og twist, men også kanskje en lysende karriere.

STUDVEST

3

7. oktober 2009

Kommentar. Busstilbudet i Bergen gjør at Bybanen ikke kan bli ferdig tidlig nok.

Bussen raka vegen til helvete KRISTOFFER ANTONIO SKINLO Kulturjournalist

Etter flere måneders sammen-

hengende hat mot Bybanen, har endelig fornuften innhentet meg.

Det som fra min side tidligere var et klart nei, har blitt til et rungende ja. Min negative holdning mot banen kan trolig stamme fra at min tidligere arbeidsplass måtte vike da utbyggingen startet. Samtidig som flere brutale morgener med borring, sprengning og generell ulyd har ødelagt sinnsfreden min.

Mye kan sies, og har blitt sagt,

Illustrasjon: ANDREAS SERVAN

om busstilbudet i denne byen.

Problemer som sjåfører med drepende blikk, kryptiske rutetabeller, en forsinket buss her og en buss i minus der, begynner å bli allmenne fenomen. Jeg har til og med opplevd ventende som har gjort lek av å telle hvor mange busser som står oppført som «ikke i rute». Det finnes riktig nok grenser for hva en sjåfør skal måtte tåle av dritslenging som et lett tilgjengelig klageorgan. Men til gjengjeld finnes det også grenser for hva befolkningen skal finne seg i.

For et par dager siden tok jeg

bussen fra Danmarksplass mot Nesttun i selveste rushtiden. I velkjent stil var det smekkfullt og varmt. Ettersom det allerede var trangt om plassen før jeg kom på, endte jeg opp helt foran, like ved sjåføren. Noen holdeplasser senere, snur han seg, og sier: «De tenker ikke på at det finnes passasjerer!»

Det viste seg at disse «de» var politikerne og Tide. Tidvis umenneskelige forhold, elendig informasjon og utdaterte busser var noen av tingene vår venn hadde på hjertet.

For dem som tar buss opptil flere

sårt tiltrengt, rullende fristed. En skole- eller arbeidsdag blir sjelden spesielt bra når man starter den med å løpe etter en buss, som er så klam og svett at man ender opp med å lukte brukt underbukse resten av dagen. Det er et savn å flytte seg fra A til B, uten å måtte ha tilnærmet stående samleie. Det er et savn å kunne transportere seg fra A til B, uten å bruke en halv dag.

Rykter om sneglefart til tross, dette tror jeg banen kan gjøre noe med.

ganger daglig, kan Bybanen bli et

Banen er dessuten en nødvendighet for at Bergen skal utvikle seg som storby, og er et veldig viktig tiltak for å skape offentlig transport uten forbruk av fossilt brennstoff. Med hensyn til klima er det et kjempetiltak, og stort steg i riktig retning mot å redusere trafikken i Bergen sentrum.

og eldre et bedre kollektivtilbud.

Kanskje alle dem som er studenter faktisk kunne fått tilbud om å kjøpe studentkort, uten at det settes en øvre aldersgrense på 25 år.

Utbyggingen har skapt ganske

andre bydeler som Fyllingsdalen, Arna og kanskje Åsane. Men det blir på lang sikt.

Et argument mot Bybanen var i

sin tid at det angivelig var billigere å kjøpe sykkel til alle innbyggerne i Bergen, enn å bygge banen. Men i en by hvor sykling til dels er livsfarlig, og det eksisterende kollektivtilbud på ingen måte er tilfredsstillende, kan en bane rett og slett ikke åpnes fort nok.

ha samme pristakst som bussene, men kanskje kunne man her brukt sjansen til å gi ungdom, studenter

store problemer for trafikken, men det var et nødvendig onde. For at banen skal kunne bli en fullverdig erstatning for, eller i det minste et anstendig alternativ til busshelvetet i Bergen, bør den absolutt bygges ut til Flesland, og gjerne til

De må kjenne Europakartet.

Vi prøver å være kreative – det må man være.

Erik er en hyggelig gutt, men..

Nick Gibb, talsmann for de konservative i

Jean-Michel Blanquer, sjef for Paris-

Pia Haraldsen byr på en velkjent jente-om-

England, lover at partiet vil gå tilbake til et

distriktets skoler, vil gi opptil 10 000 euro til

gutt-replikk i anledning medieomtalen av

fokus på basiskunnskapene i skolen om de får makten i landet. (The Guardian)

klassen til videregåendestudenter med godt oppmøte og gode karakterer. (New York Times)

hennes pågående realityshow. (VG Nett)

Bybanen skal i utganspunktet

Sitert. Fra media de siste dagene.

Norge har blitt litt feit og lat.

Idar Vollvik, i anledning oppstart av sitt Ludoråd, med studenter som skal rådgi selskaper og gründere. (na24.no)

Det blir mye klaging på bagateller.

John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge, mener vi bør huske på hvor godt vi har det etter at Norge ble kåret til beste land å bo i av FN. (VG Nett)

4

7. oktober 2009

NYHET

STUDVEST

KR AFTIG STUDENT VERVING TIL T V-AKSJONEN

•

Årets TV-aksjon nærmer seg, og arrangørene har nå trappet opp rekrutteringen av bøssebærere i Bergen. De har mange godord å komme med til studentene. – Studentgruppa gjør en fantastisk innsats med rekruttering av bøssebærere til TV-aksjonen, sier byaksjonskoordinator Åsne Hagen. – Det tar helt av! Det er særlig gledelig at studenter fra flere utdanningsinstitusjoner har engasjert seg i vervingen. Akkurat nå får vi inn folk fra UiB, NLA og BI. Årets TV-aksjon er tildelt CARE som driver kvinnerettet bistand gjennom mikrofinans i land som Mali, Rwanda og Bangladesh. Temaet har slått godt an blant engasjerte studenter, ifølge arrangørene.

Økonomi.

Fondene kan ikke redde fakultetene

Sliter. Gjert Kristoffersen, dekan ved Det humanistiske fakultet, mener underskuddet på fakultetet var overraskende.

HF-fakultetet sliter med et gigantunderskudd på 18 millioner kroner.

Samtidig forvalter UiBs fire fond og stiftelser i underkant av 900 millioner kroner.

Tekst: KRISTINE NæSS THORSEN Foto: ØYVIND ZAHL

– Vårt overordnede mål er at underskuddet på Det humanistiske fakultetet (HF) ikke skal gå utover studiehverdagen til studentene, sier Gjert Kristoffersen, dekan på HF.

Men han har grunn til bekymring. Etter nyttår hadde fakultetet allerede et underskudd på elleve millioner kroner, og aktiviteten på HF første del av forrige semester førte til et underskudd på ytterligere sju millioner. Dermed er fakul-

tetets samlede inntekter og kostnader minus 18 millioner kroner, ifølge en prognose gjort for Universitetsstyret ved Universitetet i Bergen (UiB).

– Den vanskelige økonomiske situasjonen kom overraskende, og underskuddet er svært stort.

Det er ikke gjort på en, to, tre å skjære ned på så store kostnader eller å øke inntekter, sier han.

KAN KUTTE I EMNER Fakultetsledelsen på HF og universitetsledelsen er imidlertid igang med en kartleggings- og diskusjonsfase for å finne ut om det kan spares midler.

– Fakultetet arbeider i samråd med universitetets sentrale økonomiavdeling med ulike tiltak for å redusere underskuddet, sier rektor Sigmund Grønmo.

Men ifølge Kristoffersen er planene diffuse så langt.

– Ingen blir sagt opp, men vi må revurdere stillinger der noen

går av med pensjon eller slutter, og vurdere om enkelte emner må kuttes ut. Dessuten må vi se på vikarbudsjettet,sier han.

Samtidig mener han at det viktigste er at økonomien ikke går utover kvaliteten på studietilbudet.

– I det øyeblikk undervisningen blir dårligere, vil færre studiepoeng bli produsert. Dette vil igjen slå tilbake på fakultetet fordi færre studiepoeng betyr mindre penger, understreker Kristoffersen.

UBRUKELIGE FOND Selv om den økonomiske situasjonen på HF er betent, har UiB andre økonomiske ressurser.

Universitetet har fire fond og stiftelser som til sammen forvalter 900 millioner kroner, ifølge tall fra 2008, men avkastningen av disse kan bare brukes til øremerkede formål.

– Fondene er gaver til universi-

tetet som disponeres av stiftelser, og det finnes regler for hvordan disse midlene kan disponeres.

Lauritz Meltzers Høyskolefond deler for eksempel ut forskningspriser, midler til forskningsprosjekter og reisestipend for forskere, forklarer universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken, og understreker at HF også kan søke om disse ressursene.

Også Kristoffersen er skeptisk til å bruke fondets avkastning til daglig drift av UiB.

– Jeg kjenner ikke statuttene til disse fondene, men de skal vel først og fremst støtte forskning, så jeg tror det ville være en dårlig idé å foreslå noe slikt, sier han og mener selv at underskuddet kommer av for lite statlige overføringer.

– Problemet vårt må knyttes til det at universitetene i dag er underfinansiert fra statens side.

Da må også løsningen søkes der, sier han.

UIBS øKONOMISKE SITUASJON

• Ved Universitetsstyremøtet 24. september, ble den økonomiske situasjonen på Det humanistiske fakultet (HF) og Det medisinsk-odontologiske fakultet (MOF) særlig kommentert.

• HF ligger an til et merforbruk

på 18 millioner kroner i 2009.

• MOF ligger an til et underskudd på mellom åtte og ti millioner for 2009.

• UiBs fond og stiftelser er:

- L. Meltzers Høyskolefond - Bergens forskningsstiftelse - Bergens medisinske forskningsstiftelse - Fellesforvaltningen • Disse forvalter til sammen i underkant av 900 millioner kroner, i følge tall fra 2008.

STUDVEST

5

7. oktober 2009

VIL HA TILTAK MOT STUDENTEKSPLOSJONEN

STUDENTMOBILITETEN ØKER

Norsk Studentunion (NSU), Studentenes landsforbund (StL), ANSA, Elevorganisasjonen, Unio, Forskerforbundet, HSH, Universitet og Høyskolerådet (UHR) og Akademikerne har sendt et krav til Regjeringen om at det utarbeides en overordnet plan for hvordan man skal håndtere den forestående studenteksplosjonen i Norge. I løpet av neste stortingsperiode er det estimert at antallet norske studenter vil øke med opp mot 80 000. Studenter, elever, forskere og arbeidslivets organisasjoner krever en langsiktig plan for hvordan Norge skal sikre utdanning av god kvalitet for et økende antall fremtidige studenter, mener organisasjonene bak oppropet.

Antallet studenter med utenlandsk statsborgerskap i Norge har økt med over 120 prosent de siste åtte årene, ifølge tall fra Mobilitetsrapport 2009. I 2008 var det registrert studenter med i alt 180 ulike statsborgerskap ved norske universiteter og høgskoler, totalt 13 989 studenter. Utviklingen er i tråd med norsk politikk, som ønsker å legge til rette for at flere studenter velger Norge som sitt studieland og at flere nordmenn kan ta hele eller deler av studiet sitt i utlandet, opplyser Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) i en pressemelding. Også antall nordmenn som studerer i utlandet øker, etter å ha opplevd en overraskende nedgang i 2008.

•

•

Nygårdsparken.

– Plasser dem i idrettshaller!

Det var høy temperatur blant de oppmøtte under torsdagens debatt om rusmiljøet i Bergen.

Men studentnaboenes engasjement i saken er heller lunken.

Tekst: SIGRUN AKER NORDENG Foto: BERIT BYE

– Det er på tide at noen gjør noe.

Få disse menneskene ut av parken, plasser dem heller inn i de mange ubrukte idrettshallene rundt omkring, sa BA-skribent Erling Gjelsvik til høylytte protester og jubel etter å ha revet mikrofonen ut av hendene på ordstyrer.

Da Studentersamfunnet arrangerte debatt om lokal narkotikapolitikk på Studentsenteret forrige torsdag, skapte det sterkt engasjement blant de oppmøtte.

Debattleder måtte flere ganger be salen om å holde seg rolig da helsebyråden, Christine B. Meyer (H), skulle svare på kritikk for manglende aksjon i Nygårsdparken.

Stemningen ble spesielt intens da Gjelsvik i utgangspunktet ble nektet å holde innlegg under debatten.

– Det er samme hvor de flytter dem, bare få de vekk fra parken, utdyper Gjelsvik senere til Studvest.

FØLER SEG TRYGG Anders Christian Simonsen, student ved Det humanistiske fakultet, flyttet inn i Parkveien ved studiestart i høst. Han mener det er umulig å ikke legge merke til miljøet inne i parken for naboene rundt, men kjenner seg likevel trygg i sine omgivelser.

– Det er vektere på butikken og det er folk som setter skudd to meter utenfor vinduet. Jeg synes det er trist å se på, men bortsett fra det så plager det meg ikke.

Det handler ikke om «park eller ikkepark», men å hjelpe folk ut av parken.

Thomas A. Nielsen, redaktør i Megafon.

Simonsens likegyldighet står i sterk kontrast til de emosjonelle innleggene på torsdagens debatt, der det først og fremst var eldre beboere som tok ordet. Simonsen tror grunnen til at studenter ikke engasjerer seg i samme grad, skyldes deres forventninger til området.

– Når studenter leier bolig ved

OPPHETET. BA-journalist Erling Gjelsvik skapte mange høylytte reaksjoner under Studentersamfunnets narkotika-debatt. Her kjemper han til seg mikrofonen.

Nygårdsparken, så vet de hva de går til, sier han og understreker at området er attraktivt for studenter på grunn av de lave leieprisene.

– Studenter kan flytte hvis de ikke trives og har ikke biler som blir ramponert. Det påvirker oss rett og slett ikke på samme måte.

HYLLER ENGASJEMENTET Thomas A. Nielsen, redaktør i Megafon, synes det er synd å se hvilken form dagens debatt har tatt.

– Dagens debatt har et veldig fokus på parken. I Bergen har vi ca. 1500 narkomane, mens i parken her er det kun 250 stykker, sier han og peker opp mot høyden i Nygårdsparken.

Som redaktør for Megafon har han daglig kontakt med rusmiljøet og hilser på de fleste som går forbi på vei gjennom parken. Han forteller at fokuset i dagens debatt har ført til at de narkomane føler seg som en ytterligere byrde.

– Dette er mennesker med tanker og følelser. Det er ikke noe kjekt å bli omtalt som søppel.

Nielsen mener i utgangspunktet at det er flott med et engasjement rundt narkotikaproblematikken i Bergen, men synes det er synd at de som ønsker å bortvise narkomane fra parken gjør seg til talsmenn for alle i området.

– Jeg har snakket med en rek-

ke beboere som ønsker at de skal vekk, men kun med et skikkelig tilbud, sier Nielsen.

– Det handler ikke om «park eller ikke-park», men å hjelpe folk ut av parken.

ETTERLYSER EN VERDIG DEBATT Helsebyråd Meyer er også enig i at debatten har fått et for sterkt fokus på Nygårdsparken.

– Jeg har stor forståelse for frustrasjonen til beboerne, men

jeg synes det er synd at debatten tar denne retningen. Jeg ønsker istedet en verdig debatt der vi sammen kan komme frem til konkrete tiltak for å løse problemet, sier Meyer.

DETTE ER SAKEN • Nygårdsparken er en offentlig park som ligger tett opp til bl.a. Hulen og Studentsenteret.

• Parken er daglig oppholdssted for rundt 250 narkomane.

• «Nygårdsparkens venner» er en interesseorganisasjon som siden 2006 har jobbet med å forbedre forholdene i Nygårdsparken.

• 5. september trykket BA kommentaren «Ta parken tilbake!» av journalisten Erling Gjelsvik.

• I kommentaren tar Gjelsvik til orde for at de narkomane i Nygårdsparken bør fjernes, med makt om nødvendig.

• Spesielt uttalelsen «Få disse asosiale rasshølene ut!» har siden skapt debatt.

• Helsebyråden sa senest i en pressemelding mandag 5. oktober at det vil bli uaktuelt å sprenge miljøet i Nygårdsparken.

FØLER SEG TRYGG. Anders Christian Simonsen er ikke bekymret til tross for at han bor rett ved siden av rusmiljøet i parken.

6

7. oktober 2009

STUDVEST

NYHET Skolepenger.

Kandidatundersøkelsen 2009.

Sverige følger Enorme strømmen Fra 2011 må studenter utenfor EØS betale skolepenger i Sverige.

Norge blir da eneste land i Norden uten en slik løsning.

Tekst: EMILIE NORDSKAR

– Vi er svært tydelige på at vi ikke kommer til å kreve skolepenger i Norge, sier minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland. Hun mener at utdanning prinsipielt ikke skal være noe universitetene tjener penger på.

– I Sverige har de en blå regjering. Norske Høyre har lenge hatt studieavgifter i tankene, men vi vil jobbe for at det ikke skal gjøres forskjell på folk basert på økonomisk evne. Alle skal ha lik rett til utdanning, forteller Aasland.

Nestleder i Sveriges Förenade Studentkårer (SFS), Robin Moberg, er fortvilet.

– Studieavgiftene har fått oppslutning i Sverige delvis fordi det blåser blå vinder og til dels fordi det har blitt lettere å fremme dette som et kvalitetstiltak som en følge av veldig begrensede bevilgninger til hele sektoren, sier Moberg til Universitas.

– Dette er absolutt en form for diskriminering. Vi snakker om studenter fra land med en helt annen økonomi enn den vi er vant med her i Skandinavia, forteller Aasland.

Sigve Sand, leder for Høyres Studentforening, mener tiden er moden for diskusjon rundt alternative finansieringsløsninger når det gjelder høyere utdanning.

– Vi ser at slike studieavgifter har blitt en trend, og dersom Sverige nå innfører dette blir Norge det eneste landet i Norden uten en lignende løsning, sier Sand.

Han viser til Storbritannia, der studieavgifter har eksistert i over 20 år.

Dette er absolutt en form for diskriminering.

Tora Aasland, minister for forskning og høyere utdanning.

– Der legges studieavgiften oppå studielånet og tilbakebetales etter endt utdanning. Etter den britiske modellen vil inntekten man tjener når man går ut i jobb bestemme størrelsen på tilbakebetalingen. Det er selvfølgelig viktig å ta hensyn til økonomisk vanskeligstilte personer, forteller Sand.

DISKRIMINERING Det svenske forslaget uttrykker at mangfold og internasjonale strømninger er viktig, men ikke viktig nok til at utenlandske studenter skal kunne få en skatte- og avgiftsfri utdanning i Sverige.

INTERNASJONALISERING Internasjonalt ansvarlig i Norsk Studentunion ved Universitetet i Bergen (NSU-UiB), Hanna Leinebø Slaatta, mener innføring av skolepenger er lite hensikts-

messig.

– Det vil være synd for det svenske studentlivet dersom et slikt tiltak vedtas. Mange utenlandske studenter som ønsker å studere i Sverige vil måtte revurdere det på grunnlag av deres økonomiske situasjon.

Slaatta peker også på en svekket studentmobilitet mellom landene, og synes utviklingen av skolepenger er negativt.

– Det er veldig viktig at gratisprinsippet i utdanning bevares for alle studenter i Norge, også de internasjonale. Det er lite sannsynlig at Norge vil innføre et lignende tiltak, tror Slatta.

Aasland fremhever også viktigheten av god studentmobilitet.

– Så lenge de som kommer hit er lovlydige er det ikke noe problem, og omfanget av internasjonale studenter har hittil ikke vært vanskelig. Vi ønsker å ha en god internasjonalisering, og at man enkelt skal kunne reise til Norge for å studere, sier ministeren.

mellom

DET SVENSKE FORSLAGET • Den svenske regjeringen la fram forslaget i september i år.

• Studenter utenfor EØS kommer til å måtte betale en studieavgift for å kunne studere i Sverige fra og med 2011.

• Avgiften vil ligge på rundt

70 000 svenske kroner per år.

• For studenter bosatt i EØSland skal utdanningen være avgiftsfri.

DU GAMLA, DU DYRA. Søta bror blir en kostbar opplevelse for utvekslingsstudenter utenfor EØS-området etter 2011.

IKKE OVERRASKEDE. Ann Christin Willoch, Fride Gulliksen Nesbakk og Hilde Elisabeth Bjørk tror enn kun lønn når de velger arbeidsplass.

STUDVEST

7

7. oktober 2009

NYHET

e lønnsforskjeller kjønnene

r at kvinner bevist velger å prioritere andre faktorer

Bare to år etter endt utdanning tjener de mannlige bergensstudentene 49 000 kroner mer i årslønn enn sine medstudiner.

Tekst: JOHAN LIE HAMMERSTRØM Foto: EMIL W. BREISTEIN

Karrieresenteret la under den årlige karrieredagen i Grieghallen f rem Ka nd idat u ndersøkelsen 2009. Årets utgave var basert på svar fra studentene som ble uteksaminert fra Høgskolen i Bergen ( HiB), Universitetet i Bergen (UiB) og Norges Handelshøyskole (NHH) i 2007.

– Når de blir spurt om brutto årslønn to år senere, ser vi altså at det er 49 000 kroner som skiller mennene og kvinnene, kunne Karriesenteres leder Rønnaug Tveit meddele pressekorpset som hadde dukket opp.

Forklaringen lå ifølge Tveit i at HiBs kvinnedominerte sykepleier og lærerutdanninger trekker kvinnenes snittlønn ned, mens mennene fra NHH og de mannlige ingeniørene trekker snittlønnen deres opp.

NHH VERST Handelshøyskolen ødelegger imidlertid forklaringen. Selv om stu-

dentene stiller med tilnærmet lik kompetanse etter oppnådd mastergrad, har NHH den største forskjellen i lønn mellom kjønnene.

De mannlige eks-studentene tjente 50 000 mer enn kvinnene etter to år i arbeidslivet.

– Det kommer nok av at mange menn søker seg til finans, og det er gjerne disse som går inn i de høyest betalte jobbene, sier dekan for mastergradsutdanningen ved NHH, Iver Bragelien.

Han peker på at NHH har jobbet tungt for å øke kvinneandelen blant studentene sine de siste årene.

– Men her ser vi altså at det fortsatt er noe å gjøre. Nå har vi nettopp fått vår første kvinnelige professor innen finans, Karin S. Thorburn, og det er viktig for at jentene skal få noen forbilder, sier Bragelien.

– MÅLER SUKSESS ULIKT Hilde Elisabeth Bjørk, Fride Gu l l i k sen Nesba k k og A n n Christin Willoch studerer alle ved UiB, og de lar seg ikke overraske over forskjellene i lønnsnivå.

– Jeg tror menn satser tidligere og hardere enn kvinner, og det gir nok utslag tidlig i arbeidslivet, sier Bjørk.

– Dette med å prioritere arbeid over alt annet i livet er det nok noe utpreget mannlig over, mener Willoch.

De tre stusser over at lønnsgapet er såpass uttalt etter bare to år i arbeidslivet, men oppsummerer med at kvinner prioriterer annerledes.

– Kvinner måler ikke suksess bare i penger. Mens menn sier seg fornøyd om de tjener mer enn kompisen så er kvinner opptatt av å jobbe på et sted som har bra arbeidsmiljø og som verdsetter den jobben de gjør, tror Nesbakk.

– STERKT BEKLAGELIG Men ikke alle tar funnene i undersøkelsen med like stor ro.

– Det er sterkt beklagelig, det må man bare si, sier professor Anne-Jorunn Berg ved Høgskolen i Bodø.

Berg har sittet i regjeringens likelønnsutvalg og har vært med på arbeidet rundt Norges offentlige utredning nr. 6/2008: «Kjønn og lønn». I arbeidet avdekket utvalget at norske kvinner tjener i snitt 15 prosent mindre enn menn, og da er alle unnskyldninger trukket fra.

– Regnestykket er gjort utifra timelønn, og er justert for fødselspermisjon, sykefravær, og de fleste tenkelige faktorer. Det viser at norske kvinner tjener mindre enn mannlige kolleger i samme jobb, sier hun.

Hun mener NHHs forklaring om at kvinnene ikke velger seg til finanssektoren ikke holder mål.

Samtidig avviser hun at kvinner

prioriterer annerledes enn menn.

– Man må jo spørre seg om hva som kom først. Hvis finans er en mannsdominert sektor, er det derfor det er prestisje å jobbe der? Slik som dagens situasjon er, ser vi at yrker som konnoteres med menn har mye høyere årslønner enn yrker som forbindes med kvinner, sier Berg.

Likelønnsutvalgets forslag om en likelønnspott er for tiden under behandling i Barne- og likestillingsdepartementet.

Se også leder side 2.

LøNNSFORSKJELLENE Ordinær bruttolønn før skatt to år etter endt utdanning (2009) • Utdannet i Bergen:

Menn: 433 000 Kvinner: 384 000 • Utdannet ved HiB:

Menn: 389 000 Kvinner: 347 000 • Utdannet ved UiB:

Menn: 437 000 Kvinner: 402 000 • Utdannet ved NHH:

Menn: 470 000 Kvinner: 420 000

Få overraskelser NHH gjorde storeslem når det gjaldt lønn, ansettelse og fast arbeid i Kandidatundersøkelsen.

– Våre studenter er heldige i arbeidsmarkedet, og det er selvfølgelig svært gledelig, sier Iver Bragelien, som er dekan for mastergradsutdanningen ved NHH.

Handelshøyskolen vant over HiB og UiB i alle kategorier når det gjaldt lønnsnivå, tid før ansettelse etter utdanning og andel studenter i fast arbeid.

– Men det er viktig å presisere at dette er kullet fra 2007. Jeg

var selv på karriedagen det året, og det var vill vest-tilstander over hele linja, sier Bragelien og refererer til tiden før finanskrisen lot seg merke i Sandviken.

Også viserektor for utdanning ved UiB, Kuvvet Atakan, var klar på at neste undersøkelse to år frem i tid blir mer interessant.

– Da kan vi se hvordan arbeidsmarkedet har reagert på finanskrisen, sier han.

Atakan var godt fornøyd med Universitetets resultater, men etterlyser samtidig en undersøkelse med et annet perspektiv:

– Det er bra å se hvor studentene får jobb, men det sier ikke nok om hva arbeidslivet egentlig trenger. Vi vil vite hvor etter-

spørselen er. Bare slik kan en stor institusjon som UiB få den tiden som trengs på å tilretteleg-

ge utdanningene sine bedre opp mot arbeidsmarkedet, sier han.

NøKKELTALL FRA KANDIDATUNDERSøKELSEN 2009 • Fast ansettelse i nåværende stilling:

Utdannet ved NHH: 96 prosent Utdannet ved HiB: 78 prosent Utdannet ved UiB: 66 prosent • Andel som jobber i Hordaland:

Utdannet ved NHH: 31 prosent Utdannet ved HiB: 74 prosent Utdannet ved UiB: 49 prosent

• Andel som fikk tilbud om relevant jobb før siste avlagte eksamen: Utdannet ved NHH: 77 prosent Utdannet ved HiB: 57 prosent Utdannet ved UIB: 49 prosent

8

7.oktober 2009

STUDVEST

NYHET Studentøkonomi.

Studenter jobber mindre For første gang siden kvalitetsreformen ble innført har studenter mindre arbeid ved siden av studiene. Foreldrene og Lånekassen kan merke tendensen.

Tekst: ANDERS JAKOBSEN Foto: IDA ANDERSEN

En rykende fersk rapport fra forskerne Arne Mastekaasa og Mina V. Grindland ved Universitetet i Oslo (UiO) viser at studenter bruker mindre tid på deltidsjobbing nå enn før kvalitetsreformen ble innført i 2002/2003.

– Det har vært en nedgang siden 2002, så det er nærliggende å anta at det er en sammenheng mellom denne nedgangen og kvalitetsreformen, særlig siden vi ikke ser noen andre hendelser som kunne påvirke det, sier Mastekaasa.

Ved Universitetet i Bergen (UiB) har de også merket konsekvensene av kvalitetsreformen.

– Gjennomføringsgraden har økt gradvis. Det er klar sammenheng på at flere gjennomfører på normert tid etter innføringen av kvalitetsreformen, sier Kuvvet Atakan, professor og viserektor for utdanning ved UiB.

Det er imidlertid ikke alle som vil konkludere med at nedgangen skyldes kvalitetsreformen.

– Hvis de jobber mindre og studerer mer så er jo det positivt, men det er ikke nødvendigvis slik.

Det er rimelig uklart så langt om det er noen sammenheng. Jeg synes det er interessant, men er litt avventende foreløpig, og håper det kommer flere studier om det, sier Svein Michelsen, førsteamanuensis ved UiB.

ter må finne andre måter å finansiere seg på når de jobber mindre.

– For studentene betyr det at spørsmålet om studiefinansiering må komme høyere på dagsorden om dette blir en trend. En blir enten avhengig av studiefinansieringen eller av mamma og pappa, sier han.

BEDRE STUDENTMILJØ Michelsen ser imidlertid positive sider med at studenter jobber mindre ved siden av studiene.

– Dersom dette betyr at heltidsstudentene kan gjenopplives må dette være positivt for lærestedene, forutsatt at studentene faktisk bruker mer tid på studiene og på campus. Det kan være bra for studentmiljøet, i motsetning til at campus blir en øde plass fordi studentene må på jobb, sier han.

Michelsen tror også at studen-

–SKADER IKKE STUDIENE En student som likevel jobber ved siden av studiene er Eline Kirkebø.

Hun kombinerer studier i visuell kultur ved UiB med kveldsjobbing i skobutikken DNA, og synes ikke at deltidsjobbingen går utover studiene.

– Jeg synes det går helt fint.

Jeg tror ikke jeg hadde arbeidet noe mer med studiene på kveldstid, da jeg vanligvis jobber. Når vi har eksamensperiode, er de snille her og gir meg fri, sier hun, og får

Arbeidsom student. Eline Kirkebø jobber omlag ti kvelder i måneden ved siden av studiene.

støtte av Svein Michelsen.

– Tidligere undersøkelser viser at studenter kan arbeide relativt mye uten at det går utover studieprogresjonen, sier han.

Kirkebø innrømmer at det er godt å ha en deltidsjobb ved siden av studiene

– Jeg hadde sikkert klart meg uten jobben, men da hadde jeg ikke hatt penger til å gjøre alt jeg har lyst til og kjøpe meg nye ting.

Hun kunne godt tenkt seg litt mer støtte fra Lånekassen.

INNTEKTSFALL FOR STUDENTER FRA 2001 TIL 2005 Målt prosentvis i antall månedslønner: • Universitet lavere grad: 18 prosent

• Høyskolestudenter: 11 prosent • Universitet høyere grad: 9 prosent

– Jeg synes studielånet er litt knapt, i hvert fall når man bor i en by. Det hadde sikkert vært lettere om man hadde bodd i for eksem-

pel Sogndal. Det burde kanskje vært regulert ut fra hvor man studerer, sier hun.

Blir ikke elleve måneders studiestøtte i 2010 Men NSU håper det vil komme i denne stortingsperioden.

Tekst: ANDERS JAKOBSEN

Ingjerd Lindeland, studiefinansieringsansvarlig i Norsk Studentunion (NSU), sier at NSU har fått signaler om at det ikke blir noe av elleve måneders studiefinansiering i statsbudsjettet

for 2010, men hun har likevel tro på at det skal bli noe av det i denne stortingsperioden, og håper på snarlige signaler fra regjeringen.

– Vi håper det kommer i regjeringserklæringen. Det er ingen grunn til å tro at det ikke kommer i denne perioden, men vi vet jo aldri, sier hun.

Samtlige partier, bortsett fra Fremskrittspartiet, har elleve måneders studiefinansiering i partiprogrammene sine for perioden 2009-2013.

STUDVEST

9

7 . oktober 2009

NYHET Utdanningspolitikk.

Alle må lære entreprenørskap Innen 2012 skal alle studenter ha kunnskap om entreprenørskap som en del av utdanningen. – En økonomisk feilprioritering, mener NSU-UiB. Tekst: TRACEY LAVALETTE Foto: BERIT BYE

I regjeringens handlingsplan «Entreprenørskap i utdanningen – fra grunnskole til høyere utdan-

ning 2009-2014» blir det fastslått at kunnskap om entreprenørskap skal bli en del av alle studieløp innen 2012.

– Vi må starte tidlig, med holdninger, kunnskaper og ferdigheter, for at vi på sikt skal få en sterkere entreprenørskapskultur i Norge.

I dagens og morgendagens kunnskapssamfunn er dette helt avgjørende, mener Åsa Elvik, statssekretær i Kunnskapsdepartementet (KD).

– Ikke for alle Finn Magnus Torall er tredje-

års økonomistudent på Norges Handelshøyskole (NHH) og skaperen av Milrab og Studrab, nettbutikker som selger elektronikk og utstyr til soldater og studenter.

Gründer-ideen til Milrab fikk han da han var i førstegangstjeneste på befalsskolen.

– «Kit is king» når du er i militæret – der er det status å ha det tøffeste utstyret, forteller Torall.

Nå produserer han blant annet datavesker i kamuflasjefarger for de utstyrsbevisste i Forsvaret.

Han tror at flere ville startet sine egne foretak om de hadde visst

hvor lite komplisert det er å ta første steg.

– Mange synes det virker for vanskelig å starte et foretak, og sier til meg at jeg har en stor fordel som økonomistudent. Dette er bare tøv! Du trenger ikke de store kunnskapene i økonomi for å starte et foretak, det er bare å fylle ut et skjema til Brønnøysund, så er man i gang, sier Torall.

Å være gründer er ikke for alle, man må ha en interesse og et driv.

Finn Magnus Torall, gründer og NHH-student

Han tror derfor det kan være lurt at studenter får en grunnleggende introduksjon til hvordan de skal starte et foretak, bare for å uskadeliggjøre den mentale barrieren. Men å gjøre det til en del av utdanningen bør ikke være obligatorisk for alle, mener han.

– Å være gründer er ikke for alle, man må ha en interesse og et driv, sier Torall.

Studieplanene endres – Studieplanene skal endres slik at det forventede læringsutbyttet i innovasjon og nyskaping tydeliggjøres. Det er opp til den enkelte utdanningsinstitusjon å definere og konkretisere hvordan dette skal gjennomføres, opplyser KD.

– Entreprenørskap har tradisjonelt blitt sett på som noe som teknologer og økonomer sysler med, men jeg tror alle har nytte av å ha kompetanse innen dette

feltet, mener Øystein Stavø Høvig, prosjektleder ved Senter for nyskaping ved Høgskolen i Bergen (HiB).

Han synes at kunnskap om nyskaping er relevant også for de som ønsker seg ut i det etablerte arbeidslivet.

–Det handler om å bruke fagkunnskapen sin, om kreativitet og skaperglede, om å realisere ideer, enten det gjelder nye produker eller tjenester, nye måter å gjøre ting på eller nye løsninger på et problem, sier Høvig.

– Bør være valgfritt – Vi mener det er positivt om flere studenter får mulighet til å lære om entreprenørskap og innovasjon i utdanningen, men det bør være en mulighet og ikke noe alle må gjennom, sier fagpolitisk ansvarlig i Norsk Studentunion ved Universitetet i Bergen (NSU-UiB), Kristian Blindheim.

KD har satt av 5 millioner kroner til oppfølging av handlingsplanen. Blindheim er skeptisk til regjeringens økonomiske prioritering.

– Vi er ikke udelt positive til at tiltak finansieres gjennom utlysning av midler til spesielle formål.

Vi er inne i en periode der utdanningsinstitusjonene har svært lite økonomisk handlingsrom. Følgene av dette er kutt i eksamenstid og undervisningstilbud. Å øke basisbevilgningene er tiltak vi gjerne skulle sett ble prioritert, sier Blindheim.

Idékonkurranse for studenter Innovative studenter premieres med opptil 30 000 kroner.

Tekst: TRACEY LAVALETTE

Senter for nyskaping ved Høgskolen i Bergen (HiB) står bak Idécup 2009, en forretningsidékonkurranse for studenter på Vestlandet. Konkurransen stiller ingen krav til forkunnskap eller fagbakgrunn.

– Alle kan ha en god idé! Det eneste en trenger å gjøre, er å fylle ut et skjema der en beskriver ideen sin, og levere dette innen fredag 16. oktober, sier prosjektleder DRIFTIG. Slike som Finn Magnus Torall vil regjeringen ha flere av. Økonomistudenten er gründer bak to nettbutikker og sjef for åtte ansatte. Her iført utstyr fra egen butikk og med motivasjonsplakaten som henger på kontorveggen.

Øystein Stavø Høvig ved HiB.

Førstepremien er på 30 000 kroner, og er mulig å vinne med ideer av flere slag.

– Det kan være et nytt produkt, en ny måte å gjøre ting på, løsning på et problem eller sosial innovasjon, sier Høvig, som har stor tro på bergensstudentenes skaperevne:

– Vi tror det er et kjempepotensiale for nyskaping i Bergen.

Bergen har Norges største ingeniørhøgskole, Norges mest ettertraktede økonomistudium og Norges nest største universitet.

Det er over 25 000 studenter innen høyere utdanning i byen, det er klart det finnes noen gode idéer der ute.

oktober

01.10.: Jenny Wilson 170,02.10.: Superfamily + Micropops 170,03.10.: The Alexandria Quartet 100,07.10.: The Cumshots + Electric Eel Shock (ASF) 180,08.10.: Hanne Hukkelberg + Funin 140,09.10.: Årabrot 110,10.10.: I Was A King + Harrys Gym + Bygdin 180,14.10.: Moneybrother (ASF) 190,15.10.: Torsdagsrock 40,16.10.: Trummor Och Orgel med Ebbot Lundberg 150,17.10.: Fyll de Hanseatiske Tanker 8024.10.: Retrorocket 3028.10.: Farmers Market (ASF) 220,29.10.: PELbO + ApeCat 90,01.11.: Halloween (Bloodline)

Tilbud til studenter ChessEasy

Kjøp telefon til stud er en priser t-

Ringepris, SMS og oppstart:

0,39

• 600 ringeminutter • 300 SMS • 0,- i startpris

Du får

100 gratis

Fastpris 249,- per mnd!*

SMS hver måned!

Les mer og bestill på chess.no/student

*Etter 600 ringeminutter: kr 0,69 per min, startpris kr 0,69.

Etter 300 SMS: 0,39 per melding.

Data makspris kr 20,- per dag, MMS kr 0,99 per melding.

Gjelder ikke utland og spesialnumre. Alle priser er inkludert mva.

Innoventi

Mandag 12. oktober 11:00-11:45

The Relevance of Knowledge and Research for Norwegian Foreign Policy Geir O. Pedersen

12:00-12:30

Åpning og taler for dagen

13:00-14:00 14:15-15:30 16:00-17:30

Eventyrere i Kongo - refleksjoner om kolonitid og forskningsformidling Espen Wæhle Når kanskje gode råd er gratis - om å lage forskningsbasert dokumentar Terje Tvedt Human Rights Talking - a conversation between research, filmmaking and activism Andrzej Fidyk, Asuncion Lera St.Clair, Therese Jebsen & Ivar Kolstad

Tirsdag 13. oktober 09:00-10:00 10:30-11:30 12:00-13:30 14:00-15:30 16:00-17:30

a

The Aid System and the Future of Higher Education in Africa Johnson Ishengom Snikende tiger, skjult drage? Kinas rolle i Afrika Elling N. Tjønneland If the Vaginas had Teeth (anthropological film and discussion) Frode Storaas & Tore Sætersdal Talibanisation of Pakistan & Afghanistan? Arne Strand Women, War & Welfare in Jerusalem (anthropological film and discussion) Nefissa Naguib

Onsdag 14. oktober 10:00-10:45 11:00-12:00 12:30-14:30 15:00-16:00 16:30-18:30

Valg som demokratisering Lise Rakner og Frank Aarebrot The Cathedral Project on Sai Island: The Greek-Norwegian mission to the Sudan Henriette Hafsaas-Tsakos & Alexandros Tsakos Treasures from the Sudan - opening of the Mahmoud Salih Book Collection Mahmoud Salih The Adventure Continues Abroad - Norway’s role as an oil superpower Simen Sætre, Petter Nore, John McNeish & Ivar Kolstad Kolonitid! Nordmenn på eventyr og big business i Afrika og Stillehavet Omvisning på Bergen Museum Kirsten Alsaker Kjerland og Knut M. Rio Boksalong: Nordmenn ute - krevende herrer eller ydmyke tjenere?

Kjerland og Espen Wæhle.

Programleder: Øystein Rakkenes (NRK) med Bjørn Enge Bertelsen, Kirsten Alsaker

Torsdag 15. oktober 09:00-09:45 10:00-10:45

Obumbashi’ Social Relations of Poverty in an African Urban Slum Inge Tvedten Hva skjer når domstolene avgjør helsepolitikken? Siri Gloppen og Fridthjof Bernt

14:15-16:30

p The Darfur War - masculinity-in-crisis and the contingency of Sudanese citizenshi Karin Willemse Siri Gloppen & Chris Heggenhougen Challenges to Development Research Kalle Moene, Leif Manger, Gunnar M Sørbø,

16:45-17:45

Will Aid Help Achieve Peace in Sudan? Suad Badri

12:00-14:00

18:00-19:30

The Chr. Michelsen Lecture institutions? Alexander de Waal The Political Market Place - how can we make peace without functioning state

Fredag 16. oktober 10:00-11:30

Open Spaces and Private Places - Songo Mnara in the Indian Ocean world Jeff Fleischer & Stephanie Wynn-Jones

12:15-14:00

Kunnskap, formidling og politikk - møte mellom forsker og journalist Debattleder: Hilde Sandvik

Illustrasjon: HANNE DALE

09:00-10:00

12

7. oktober 2009

STUDVEST

SPORT NHHI Lacrosse.

Fem år med LAX stemning

HØY KØLLE. Slag og fysisk kontakt må man regne med i lacrosse.

Høsten 2004 startet syv NHH-studenter Norges første Lacrosselag. Sist lørdag feriet 500 hundre personer femårsjubileet.

Tekst: EMILIE NORDSKAR Foto: BERIT BYE

– Lacrosse er en kombinasjon av en morsom, actionfylt sport, og en hyggelig vennegjeng, forteller Knut Morseth, en av fire spillere ansvarlige for helgens arrangement.

Sammen med Didrik Almgren, Hans Fredrik Årstad og Johan Skaaret, utgjorde disse fire årets «jub.komm», eller jubileumskomité.

På lørdag var det duket for fe-

stoppgjør mellom NHHI Lacrosse, BIs nystartede lag og Christiania Lacrosse. Arrangørene hadde i tillegg invitert Norges Handelshøyskoles tennis-, fotball- og rolag til kamp. Morseth anslår at rundt 85 spillere deltok på arrangementet i Stemmemyrshallen.

– I lacrosse er det en fordel å være rask og ha bakgrunn fra annen lagsport som bandy eller hockey. Det er jo en ball og et mål,

liksom, det er ikke «rocket science», sier Morseth.

Speaker under lørdagens siste oppgjør mellom NHHs førstelag og Christiania Lacrosse, som består av gamle NHH-studenter, kunne derimot meddele noe annet:

– Dette er ikke et spill, det er prestisje!

Senere på kvelden hadde lacrosse-gutta invitert rundt 85

gjester til treretters middag på Galleri Nygård, og etter middagen kunne 400 festglade mennesker bli med på festen.

Jub. komms. Morseth var godt fornøyd med lørdagens arrangement, og nå sikter Handelshøyskolens glade lacrosse-gutter mot fem nye år med Norges-dominans.

LACROSSE • Er en gammel lagsport som først ble spilt av kanadiske indianere på 1200-tallet.

• Spilles på en bane på samme størrelse som en fotballbane, med ti spillere på hvert lag. Spillerne har køller med en stram nettlomme i enden (la crossen/ eller bare crossen).

• Miljøet i Norge består av rundt 200 spillere, hovedsaklig studenter.

• NHHI Lacrosse ble stiftet i 2004, og kalles gjerne NHH Lax eller Norsemen.

TRADISJONSRIK SPORT. Moderne beskyttelsesutstyr i en sport fra 1200-tallet.

Ingen FIENDSKAP. Harde kamper ender i vennskapelig håndtrykk.

magasin

14

Magasin 7. oktober 2009

STUDVEST

Snubler gjenn Portrett. – Og det er bare tilfeldig at jeg snubler fremover, sier Kristopher Schau.

HJEMME BEST? Kristopher Schau er fornøyd hvis han kan leve på backstagemat og slipper å gå inn døra hjemme på så lenge som mulig.

STUDVEST

Magasin

15

7. oktober 2009

nom livet IDA SANDVIK LIEN Nyhetsjournalist

CHRIS AADLAND Fotojournalist

– Kan vi ikke begynne nå? Jeg kjeder ræva av meg.

Kristopher Schau kommer gående ut fra Hulen. Han har akkurat drukket et ukjent antall kopper kaffe, og er det man mildt sagt kan kalle gira.

Ikke overraskende er han kledd i svart skinnjakke med hendene godt plantet i lommene på den trange jeansen. Med sleik og et glis verdig «Norges mest sexy mann»-tittelen, strener han på lange bein over veien. Han vet hvor han vil. Målet er Møhlenpris barneskole, opplyser han, og begrunner det med barndomsminner fra tiden da han bodde Bergen.

Vi ble båret ut av lærerstudenter, og fikk ikke lov til å sprelle for å vise at det var passiv motstand.

– Damn! Det var vondt å se at den har blitt så liten, sier Schau og kikker oppslukt ned på båndopptakeren.

Schau sitter på en steinbenk midt i skolegården og hviler albuene på knærne.

– Det går nedover med skoleverket og framover med teknologien.

Han peker opp mot den forfalne skolen og ser oppriktig skuffet ut.

ASOSIAL

– Hvordan har du det?

– Nå har jeg for mye kaffe i kroppen. Jeg pleier alltid å bli ganske trøtt rundt fem, og motvirker det ved å drikke mye kaffe.

Det er veldig delirisk for meg nå, fordi jeg har møtt mennesker i dag. Jeg møter ikke så mye folk når jeg ikke spiller konserter. Men nå er den veldig, veldig kjedelige tilværelsen min i ferd med å bli morsom, sier han og forteller at det er utgivelsen av den nye plata til bandet The Cumshots som hjelper på humøret.

– Jeg har gjort alt jeg kan for å gjemme meg i to år. Jeg har ikke hatt noe produkt å vise, og da gjelder det å gjemme seg mest mulig.

Ting er tydeligvis forandret, for i 2001 gjorde han alt annet enn å leve i skjul. I en reality-TV-serie på NRK2, «Forfall», bodde Schau i et utstillingsvindu i en uke. Planen var å se hvor ille og nedfor et menneske kunne bli.

– Føler du at livet ditt har vært på utstilling?

– Livet blir fort på utstilling akkurat når man holder på med prosjekter. Det er da det gjelder å unngå det, isolere seg i tårnet og bare være hjemme.

BØLLELAPPEN

Hele karrieren hans er basert på rene tilfeldigheter, ifølge han selv. Han vak-

te stadig oppsikt med sine ofte syke og morbide innslag til publikum, og har vært et urolig moment i media det siste tiåret. Både på godt og vondt. Det hele begynte med at han snublet inn i radiobransjen.

Schau drar opp en pakke Camel fra jakkelommen, og tenner en røyk.

– Jeg skulle avtjene siviltjenesten, og hadde da selvfølgelig ikke gjort leksa mi med å skaffe meg en jobb. Så jeg måtte plukke en lapp fra en tavle med ulike jobbtilbud. Valget sto mellom å gjete geiter i Jotunheimen og jobbe i informasjonsavdelingen i Norsk Blindeforbund. Jeg valgte den siste, forteller han, og forklarer at det etter hvert viste seg å være en jobb i nærradioen. Radioprogrammet «Kvegpels» ble født.

– Angrer du på at du ikke valgte den første lappen?

– Nei. Mamma hadde nok synes det var mer ålreit på sikt, og hun hadde kanskje levd fem år lenger. Jeg trakk den bøllete lappen. Men i det store og hele er det bare rene tilfeldigheter som styrer alt. Jeg har ikke valgt noen ting.

Jeg snubler gjennom livet, og det er bare tilfeldig at jeg snubler fremover.

KASTET UT FRA NRK

Etter hvert dukket det opp en sommerjobb, og Schau ramlet inn i NRK Radio.

Her hadde han flere ulike programmer.

Et av dem var «Et Norge i Krig» (2004) sammen med Morten Ståle Nilsen. Men etter bare noen få sendinger ble det tatt av lufta, og de ble kastet på hodet ut fra NRK. Programmet ble beskrevet som «for negativt, mørkt og dystert».

– Det var ikke den egentlige grunnen til at vi ble kastet ut. Det var heller den kristne, høyrevridde eksentrikeren som styrte skuta på det tidspunktet, som syntes det ble vanskelig å forsvare dette ovenfor vennene sine i Frimurerlosjen og Bilderberg-bevegelsen. Så da løste han problemet på den måten de har gjort det i alle år der oppe, da sparker de deg!

Etter å ha blitt båret ut fra NRK hadde Schau og Nilsen fortsatt mye ugjort.

– Vi var fremdeles litt sure og oppgitte og måtte få utløp for det et eller annet sted. Resultatet ble «De syv Dødssyndene».

Når du er åtti, blind, døv, pisser på deg selv og ingenting virker. Da skal jeg tenke at denne kroppen er brukt maks.

Programserien gikk ut på at Schau skulle utføre alle de syv dødssyndene som står skrevet i Bibelen. Det er ikke mange andre enn Schau som kunne mate pressen med «Spiste sin egen forhud»- overskrifter. Begrunnelsen for hvorfor han utsatte seg selv for diverse psykiske og fysiske påkjennelse mener han er ganske opplagt.

– Det er vanskelig å be noen andre om å skjære seg i kuken eller operere inn et hakeimplantat. Det er litt dårlig stil å prakke det på andre.

Magasin 7. oktober 2009

16

STUDVEST

KRISTOPHER HUGH MARTIN SCHAU

• Født 1970 i Oslo.

• Norsk komiker, musiker og programleder.

• Sønn av Finn Schau, og bror til Aleksander Schau.

• Kåret til «Norges mest sexy mann» av motebladet Elle i desember 2003.

• Radio: Et Norge i krig, Karate, Hybel, XL, Kvegpels.

• TV: De syv dødssyndene, Team Antonsen, SMS- sju magiske sirkler som Jimmy, Forfall, TvTv,

XLTV, Oppgang B.

•Film: «Slipp Jimmy fri» som stemmen til Marius, «Et kongerike for en lama» som stemmen til Kronk.

•Bøker: Et Norge i krig, Tendenser.

•Musikk: Har spilt i mellom 20 og 30 band. De mest kjente: Hurra Torpedo og The Cumshots.

TILFELDIG. Kristopher Schau mener hele livet hans er formet av

KRISTENDOM I MINUS

– TV2 har vært jævlig mye lettere å ha med å gjøre. Prosjektlederen tok med seg serien hjem for å se på den. Han måtte ut og kaste opp etter scenen med omskjæringen, og spurte om vi kunne ha litt mindre blod. Det var ikke verre enn det.

Det må skje et mirakel snart!

MØHLENPRIS. Schau er oppvokst på Møhlenpris og har mange minner fra den «røde og gale» barneskolen. – Det var helt topp!

Det stormet opp blasfemispørsmål rundt Schau i forbindelse med serien. Det synes han er pussig.

– Vi fulgte jo bare Bibelens ord hundre prosent bokstavelig. Hvis det er blasfemisk burde de kanskje få seg en annen fasit. Jeg kan vel neppe tenke meg at noen har prøvd å gjøre mer for kristendommen enn det vi har gjort. Vi tok boka på alvor for første gang på lenge. Det burde de egentlig vært glade for, men selv det er gærent.

– Er du personlig kristen?

– Veldig lite. I null vel? Kanskje i minus til og med. Jeg er godt oppdratt her forsåvidt. Møhlenpris barneskole plantet tidlig et religionsfiendtlig gen i meg.

Schau flyttet til Bergen i 1980

STUDVEST

Magasin 7. oktober 2009

17

v tilfeldigheter. – Jeg har null fremtidsplaner, sier han.

og begynte i tredjeklasse på Møhlenpris barneskole. Et av hans sterkeste minner derifra var under Alta-opprøret.

– Skolen var veldig rød og de var helt gale. Det var sånn Steinerskolevibb på hele greia. Det var helt topp! Vi skulle iscenesette en demonstrasjon i en av skoletimene. Vi skulle være demonstranter og skulle utøve passiv motstand. Ni år gamle barn liksom! Og så ble vi båret ut av lærerstudenter. Vi fikk ikke lov til å sprelle for å vise at dette var passiv motstand. Dette lærte vi på skolen! Killer, Møhlenpris altså. Kick ass! Du ser åssen det har gått med dem nå. He he!

– Hva synes du om Bergen?

– Det var veldig slitent da jeg bodde her. Nå har det jo blitt fancypancy. Det er litt forvirrende. Bergen er en av tre byer det går an å bo i Norge.

Oslo og Tromsø er de andre, og til nød Halden.

DAGBOK-BAND

Schau har mistet oversikten over hvor mange band han har spilt i opp gjennom årene, men kan runde dem av til et sted mellom 20 og 30. Han presiserer at det er The Cumshots som er orkesteret som gjelder nå. Hurra Torpedo eksisterer egentlig ikke lenger, men har allikevel

fremdeles stor suksess.

Hans karriere som trommeslager begynte ikke på kasseroller da han var liten, men på en stabel av hvitevarer i en kjeller i Oslo.

– Alle som bodde i bygården der hadde fått for seg at det var greit å dumpe alle hvitevarene sine i gangen. Vi skulle spille inn noen lydspor der, og så hadde vi ikke råd til trommer. Det var slik vi fant ut at det var rimelig bra lyd i fryseboksen, sier han.

The Cumshots spiller på Hulen denne kvelden, og er det han vil kalle et mer seriøst band. Der er han vokalist og skriver tekster.

– Dette er det eneste bandet hvor det ikke tulles i tekstland. Da synger man om hvordan man har det, litt sånn dagbok-band. Det er noe med det å kunne stå og brøle så høyt man kan på scenen og tvinge folk til å høre på det nådeløse bråket i en time. Det er psykologitime og treningsøkt på en gang.

Han har ikke store forventninger til hvordan skiva blir mottatt så lenge han kan fortsette å leve på backstagemat og slippe å gå inn døra hjemme på en stund.

LEKE GUD

Fritid har han alt for mye av, og han men-

er at bare gudene vet hva den går til.

– Jeg holder på å skrive på en drama-TV-serie som vi håper å få vist på TV2. Innholdet er litt hemmelig, sier han, men kan røpe såpass at den involverer mye humor. Denne gangen skal han ikke være med selv, og presiserer at det er en fordel med å skrive manus, at man kan leke Gud og bestemme hvem som skal dø.

Prosjektlederen i TV2 måtte ut og kaste opp etter å ha sett scenen med omskjæringen.

– I slutten av oktober kommer det en ny bok også, legger han til og virker nesten overrasket over sin egen produktivitet.

– Det er en bok om kommunale gravferder i Oslo.

– Er du fornøyd?

– Den ble det den ble.

HELST GAMMEL OG UTBRUKT

Schau har en forkjærlighet for å utfordre naturen, og menneskekroppen er han høyst opptatt av. Særlig å tøye den til det ytterste.

– Man har’n, vet du, og så gror den! Det er helt fantastisk. Du kan gjøre hva du vil med den, og den går jo faen ikke i stykker. Når du er åtti er du jo fucked uansett. Når rasshølet ditt henger 30 centimeter utenfor, kuken har slutta å virke, du er blind og døv, pisser på deg selv og ingenting virker. Da skal jeg tenke at denne kroppen er brukt maks. Det må være godt å tenke på når man har TV-volumet på 11 og tror at sykesøsteren er mora di.

– Føler du deg fortsatt som en unggutt?

– Jeg føler meg som akkurat det jeg er nå, niogtredve. Kliss niogtredve.

Han fisker ut den fjerde og siste røyken.

– Kan du se for deg selv som pensjonist?

– Nei. Jeg klarer ikke se for meg livet mitt om to måneder en gang. Jeg har null fremtidsplaner. Det eneste jeg gleder meg til nå er å spille konserter og komme meg ut. Og så må jeg finne på en måte å tjene penger til husleia. Den skal betales, og jeg får ikke penger på NAV. Lotto! Jeg tipper Lotto, men har ikke vunnet enda. Det må skje et mirakel snart.

18

7. oktober 2009

STUDVEST

Korrespondentbrev.

Ukens foto fra studentavisene. Under Dusken, Trondheim.

Ekte pubfotball

Foto: BENDIK KNAPSTAD

STEINAR JOHANNESSEN studerer psykologi i Frankrike.

UKA-09 har gått av stabelen i Trondheim. Årets UKErevy lever opp til navnet Skabaré.

Studentradioen. www.srib.no • 107,8 mhz UKAS ALBUM

SPILLELISTEN

The Megaphonic Thrift - A Thousand Years of Deconstruction

Julian Casablancas - 11th Dimension *NY*

Julian Casablancas - 11th Dimension

Egil Olsen - I don’t Care (in a good way) anymore. *NY*

Julie Peel - Unfold Katsen - Constellation *NY*

ApSci - Crazy Crazy Insane

The Megaphonic Thrift Exploding Eyes *NY*

UKAS LÅT

Friska Viljor - Wohlwill Strasse *NY*

Kings Of Convenience Rule My World

Wolfmother - New Moon Rising (YACHT remix)

Mr. Little Jeans - Angel

Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

1700 1730 1800 1900

1700 1730 1800 1900

1700 1730 1800 1900

1700 1800 1900 0000

Alternatip Soft Science Skumma Kultur Jazzonen

Bulldozer Spissfindle Hardcore Discopolis

Studentnytt Radio Folkefest Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

1700 1730 1800 1900

1300 1330 1400 1500 1600

1300 1400 1500 1600

Studentnytt Spilledåsene Forward Electrofied

Undikken Vatikanet Latinertimen DNSRL Ordet på gaten

Mir Kinosyndromet Plutopop Nattsending

Gutter er gutter Gymsokk Brunsj Akademia

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no Bergen Student-TV på nett! Høsten er i anmarsj, med regn og kjøligere vær. Eksamen nærmer seg med stormskritt og studielånet er nesten brukt opp. Fortvil ikke! Ta deg en velfortjent pause midt i den regnfulle, stressende hverdagen. Sett deg ned foran data­

maskinen og klikk deg inn på bstv.no. Her kan du blant annet se at naboer er lei studentbråk, at «Engelen» utløser debatt, og så kan du se hvordan stemningen var på karrieredagen.

Livet som utvekslingsstudent i Bordeaux byr på så mangt. Eg spelar fotball for publaget til Connemara Irish Pub. Det er ein artig sak.

Kanskje høyrest det litt hassegeis ut å spele for eit publag, men skinnet bedrar. Vi spelar to gonger i veka, og no som sesongen er i gang er det ei trening og ein kamp. Laget vert kalla WISE, som står for welsh, irish, scottish and english, og betår av 60% franskmenn og resten britiske utvekslingstudentar. Og meg. Stemninga er finfin. Ikkje for useriøs, men langt i frå for seriøs.

Vi spelar på kunstgras av den fine sorten, sjølv om vi og har tilgang til prima grasbanar.

At skinnet bedrar gjeld på det jamne, men ikkje altid. Det er nemleg ofte ein grunn til at ting har det skinnet det har.

Den første kampen eg spela var eit artig skue.

Kanskje ikkje det som skjedde på banen, men heller det som skjedde før og etter. 15 min før kamp slo Legenden til. Han knakk ein halvliter Guinness. Etter å ha virra rundt som ein kylling utan hovude i 20 min var det nok. Det høyrast flottare ut når eg fortel at eg laga mål. Greitt nok var det ingen stor prestasjon å lage mål; det einaste eg måtte klare var å treffe innanfor ramma, men eg laga no i alle fall eit mål. Eg kan forresten ikkje ta att kva tid siste eg har vore så konsentrert på ein forballbane som eg var då eg innsåg at eg kom til å få ballen for ope mål. Vi vann.

10 min etter kampen fortsette Legenden med å gjere seg fortent til kallenamnet som Tom i frå Birmingham kjapt gav han. Han sette ei kasse med øl inn på garderobegulvet før folk hadde fått dusja ferdig ropte at det berre var å forsyne seg, og tok sjølv først for å illustrere.

Legenden var og mannen som køyrde bilen eg satt på i. Vi måtte av den grunn vente 20 min ekstra for at han skulle få gjere ferdig den siste øla si. Stor mann!

På veg mot parkeringsplassen høyrde eg mu-

sikk. Eg rekna med at det var nokre ungdommar som var i frerd emd å dra, men den gong ei.

Eg var vitne til den kjende tredjeomgongen dei har her i Frankrie. På parkeringsplassen møtte eit skue av 10-12 mann rundt eit campingbord meg. Bagasjerommet på to bilar var ope, musikken spelte og på bordet stod det øl og vin, chips og peanøtter. Dei kosa seg, og baud oss på, men vi stod over; vi skulle attende til moderpuben.

Vel framme der fornekta Legenden seg ikkje.

Han «kagga» nedpå ein god skvett wiskey, før han som dei fleste andre på laget, takka ja til runden pubinnehavaren (sponsoren) spanderte på alle som hadde spelt kamp. Deretter vart kvart eit augneblink av kampen lagt under ølbrillene, som for anledninga hadde erstatta lupa.

Studquiz.

2. Hvilke skapninger handskes paleontolog Alan Grant med i en populær film fra 1993?

Goldblum) som argument for at ting vil gå veldig skeis i filmen?

6. Hvilken arts DNA brukte forskerne i filmen for å fylle hull i dinosaurenes DNA?

3. Hvem spilte Alan Grant?

7. Hva het rovdinosaurene som fikk en hovedrolle i filmen?

4. Hvem skrev novellen bak filmen?

5. Hvilken teori bruker Dr. Ian Malcolm (Jeff

8. I paleontologien har det senere kommet fram at disse raptorene hadde en ganske an-

nerledes hud. Hva er forskjellen?

9. Så en nøtt: I filmen er disse dinosaurene mye større enn de var i virkeligheten, og samme størrelse som en annen type raptorer.

Hvilken?

10. Tilbake til Spielberg. Samme år kom en annen av hans filmer på markedet. Navnet?

Svar: 1. Jørn Hurum. 2. Dinosaurer. 3. Sam Neill. 4. Michael Crichton. 5. Kaosteori. 6. Frosker. 7. Velociraptor. 8. De hadde fjær, mens filmen viser huden deres som skjelldekt. 9. Deinonychus. 10. «Schindlers Liste».

1. Hvilken norsk paleontolog skapte furore verden over med funnet av den påståtte «missing link» Ida?

STUDVEST

19

7. oktober 2009

EKSPONERT

LINE ANDREASSEN SILSETH Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Rutinert og i seng 11.32 Hun kan ikke huske sist gang hun lo Hun kysser han i fleisen Brenner det i peisen?

Øret?

- Gjør det Nakke, hals, bryst Lyst, lyst, lyst

Bryst, lår Du ser hvor det går?

Kvinnekroppen På toppen

20

DEBATT

7. oktober 2009 STUDVEST Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord.

Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til matias@studvest.no.

Journalistutdanningen ved UiB skal ikke legges ned DAG ELGESEM INSTITUTTLEDER, INFORMASJONS OG MEDIEVITENSKAP

Gjennom oppslaget ”Vil legge ned journalistikkstudiet”, og spesielt i den påfølgende nettdebatten om saken, får studvest frem mange interessante synspunkter på noen av de spørsmålene som vi for tiden diskuterer ved Institutt for informasjons og medievitenskap. Uansett utfall av diskusjonene er det helt sikkert at et studietilbud i journalistikk vil bli opprettholdt.

Ved vårt institutt har vi tre produksjonsorientert bachelorprogram, i henholdsvis journalistikk, film og tv-produksjon, og nye medier. Denne trioen av program ble etablert for å kunne tilby et bredt utdanningstilbud som var relevant for en multimediale, digitalisert mediesituasjon.

Spørsmålet om hvor mye som bør være felles mellom programmene og hvor stor grad av spesialisering det bør være, har vært i fokus helt siden starten. Det forslaget vi nå har en intern drøfting av, og som studvest referer til, er hva som er den beste rammen for en balansering av hen-

synene til bredde og spesialisering. Bør det fortsatt være tre programmer som i dag, med en god del samarbeid? Eller bør de organiseres som et program, men med tre spesialiseringer? Uansett vil det være tre ulike utdanningsløp. En eventuell opprettelse av et nytt program vil teknisk sett bety at de eksisterende programmene går ut, men fagtilbudene vil bestå.

Instituttet har en bred, intern diskusjon om disse to alternativene, men har ikke konkludert. Denne diskusjonen er en del av vårt kontinuerlige arbeid med å forbe-

dre kvaliteten på våre studier. Studvest bidrar med sitt oppslag til å bringe inn interessante synspunkter på saken, og fokuserer naturlig nok mest på hva studentene ønsker. Det er naturligvis viktig for oss å tilby studier som tiltrekker seg mange og gode søkere, og som gir relevante jobber i mediebransjen. Men vi er også svært opptatt av at dette er universitetsutdanninger, som skal ha et faglig forsvarlig fundament og ha et betydelig innslag av forskningsbasert undervisning.

Husk studentenes krav om 11 måneders studiestøtte!

KATRINE SIRNES HJELLUM NESTLEDER, STUDENTPARLAMENTET VED UIB

I årets valgkamp lovet alle partiene, bortsett fra Fremskrittspartiet, en måned ekstra i lån og stipend til studentene. Dette var en seier og et uttalt mål for studentorganisasjonene Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund. Vi nærmer oss målstreken, men er likevel et godt stykke unna mål enda.

Begrepet heltidsstudenten er mye brukt av politikere, både studentpolitikere, kommunepolitikere og stortingspolitikere. En heltidsstudent er definert ved en student som kun konsentrer seg om studi-

ene og studentlivet. Studentene vil få mer tid til å studere noe som mest sannsynlig vil resultere i flinkere studenter. Dette vil komme både samfunnet og næringslivet til gode. Alle ønsker dette. Men tiltakene som trengs for å realisere det er manglende. Stoltenberg 2-regjeringen indeksregulerte studielånet. Det er vel og bra, men overhodet ikke nok.

Lik rett til utdanning er en grunnstøtte i det norske utdanningssystemet. Mange studenter får økonomisk hjelp av foreldre, eller må jobbe ved siden av studiene for å klare alle utgiftene hverdagen medfører. Slik skal det ikke være. Nå er det på tide med tiltak som viderefører og utvikler begrepet om lik rett til utdanning.

I dag får studentene lån og stipend i 10 av årets 12 måneder. Det er for knapt, da studieåret beveger seg over en lengre periode for mange. En del studenter har eksamen langt ut i juni, og har i utgangspunktet ikke muligheten til å jobbe. Det blir likevel gjort fordi husleien, mat og andre regninger må betales. Studenter har et sterkt ønske om 11 måneders studiefinansiering med økt bevilgning, ikke bare en spredning av beløpet. Og det er vi blitt lovet. Nå gjenstår den faktiske gjennomføringen. Dette er en påminnelse – ikke glem studentene!

Leieprisene på boligmarkedet øker og øker. I følge statistisk sentralbyrå økte leieprisene på det private markedet fra andre kvartal 2008 til andre kvartal i 2009

med 10, 85 % i Bergen, Tromsø, Trondheim og Stavanger. Husleien vokser mye raskere enn studielånet, og da siste utbetaling av studielånet skjer i mai, og studentene også må betale husleie over sommeren, sier det seg selv at studielånet ikke strekker til.

Jeg vil be om at studenter blir prioritert.

Jeg vil minne stortingsrepresentantene og den kommende regjeringen på hva som er blitt lovet. 11 måneders studiefinansiering er et viktig steg på veien for å realisere heltidsstudenten, og videreføre det privilegiet vi har i Norge om lik rett til utdanning. Dette er et krav til Soria Moria 2-erklæringen: Gi oss studenter et sårt etterlengtet løft i studiefinansieringen, som lovet!

Studentlistens likegyldighet ALEKSANDER EILERTSEN GRUPPELEDER FOR RADIKAL LISTE I STUDENTPARLAMENTET VED UIB

Tirsdag 22. september ble Mohammed Othman arrestert da han krysset grenseovergangen mellom Jordan og Vestbredden, etter hans omfattende reiser i Norge og Europa for å sikre støtte til den ikke-voldelige kampen mot muren Israel har bygd.

Mohammed jobber særlig med å organisere ungdom og studenter på Vestbredden, og er nå fengslet uten siktelse. På bakgrunn av dette fremmet Radikal Liste forslag om at Studentparlamentet ved UiB skulle gi sin støtte til hans løslatelse slik Studentparlamentet ved UiO og en rekke andre organisasjoner har gjort. Forslaget ble stemt ned, med Studentlisten i spissen.

Hovedargumentasjon var at; «Det ikke er vår oppgave som studentpolitikere å ta stilling til denne type saker, særlig siden Mohammed ikke er studenttillitsvalgt».

Argumentasjonen er et paradoks siden Studentlisten tidligere har vært imot å støtte og samarbeide med studentorganisasjoner i andre land. De stemte blant annet i mot Radikal Listes forslag om å gjenoppta samarbeidet med studentorganisasjoner på Birzeit University i Palestina, som er samarbeidsuniversitet med UiB. I motsetning til tidligere er det nå tydeligvis greit for Studentlisten å vise solidaritet så lenge personer er studenttillitsvalgte. Det blir spennende å se om dette er en endring i Studentlistens politikk, eller om det kun er vikarierende argumentasjon.

Tidligere har argumentasjonen nemlig vært at det er flott at andre organisasjoner, som Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) driver internasjonalt solidaritetsarbeid, men studentdemokratiet og NSU ikke kan ta stilling i den type saker. Det er helt riktig at SAIH driver utmerket arbeid, blant annet med en pågående kampanjeuke om Vest-

Sahara. Det er likevel mildt sagt pussig å mene at studenter gjerne må engasjere seg i internasjonale spørsmål, men at studentenes politikere ikke kan mene noe om dem.

Som studenter og studenttillitsvalgte er det helt klart naturlig at vi først og fremst jobber sammen med andre studentorganisasjoner. Derfor har Radikal Liste blant annet arrangert foredrag med den colombianske studentorganisasjonen ACEU. Men det hindrer ikke oss ikke i å ta stilling i andre saker også. Konsekvensen av Studentlistens argumentasjon er at norske studenter ikke burde tatt stilling i kampen mot apartheid i Sør-Afrika fordi apartheidregimet ikke rammet studenttillitsvalgte.

Internasjonal solidaritet handler ikke om at studentdemokratiet bare skal sitte å vedta resolusjoner om Coca-Cola slik Studentlisten hevdet i sin valgkampanje i

2007. Det handler om at vi faktisk har mulighet til å påvirke samfunnet rundt oss til noe bedre. Som studenter kan vi være en progressiv kraft i samfunnet både nasjonalt og internasjonalt. På 80-tallet var studentbevegelsen i Norge svært aktiv i kampen for et fritt og demokratisk Sør-Afrika med lik rett til utdanning for alle. I dag kan vi kjempe for det samme i Colombia, VestSahara og Palestina. Martin Luther King jr. sa en gang; «In the end, we will remember not the words of our enemies, but the silence of our friends». Internasjonal solidaritet er ikke bare en mulighet, det er også et ansvar. Hvis ikke skal bry oss, hvem skal gjøre det da? Mens Studentlisten nekter å forholde seg til noe annet en sin egen navle, ser Radikal Liste ut mot verden for å forandre den.

Studvest søker ansvarlig redaktør og nyhetsredaktør Styret i Studvest lyser ut stillingene som ansvarlig redaktør og nyhetsredaktør i Studvest for perioden 01.01.2010 til 31.12.2010. Begge redaktører blir ansatt i 100 prosent stilling. Erfaring fra media er en forutsetning. Det legges stor vekt på god språkføring. I søknaden skal det inngå et handlingsprogram på 5 sider (ansvarlig redaktør) eller 3 sider (nyhetsredaktør) der man redegjør for sine visjoner for avisen og den daglige drift.

Spørsmål rettes ansvarlig redaktør Matias Helgheim (matias@studvest.no/ 482 22 871) eller nyhetsredaktør Johan Lie Hammerstrøm (johan@studvest.no/416 91 523)

Studvest søker daglig leder Styret i Studvest lyser for perioden 01.01.2010 til 12.12.2010 ut stilling som daglig leder i Studvest. Daglig leder vil bli ansatt i 30 prosent stilling. Stillingen er på åremål.

Daglig leder fører kontinuerlig regnskap for Studvest og vil være bindeledd mellom avisen og trykkeri, utkjører, annonseselger, data- og webansvarlig. Daglig leder har ansvar for at distribusjonen fungerer som den skal, og vil i samråd med ansvarlig redaktør stå for ansettelser av administrative jobber. Daglig leder er underlagt og rapporterer til ansvarlig redaktør, som har det fulle budsjettansvaret. Erfaring fra organisatorisk eller administrativt arbeid er en forutsetning.

Spørsmål rettes: Ansvarlig redaktør Matias Helgheim: matias@studvest.no/ 482 22 871 Daglig leder Øyvind Johnsen: dagliglederstudvest@gmail.com/992 77 611

Søknadsfrist for alle stillinger er 25. oktober 2009.

Søknad sendes til styret@studvest.no

Ricks presenterer: Onsdager

Lørdag 21.11

STAND UP BERGEN THE SEPTEMBER WHEN

Onsdag 16.12

Are Kalvø

-Oppsummerer 2009

Standup

hver onsdag

på Ricks

Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Dørene åpner: 21.00 Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no fra 1. okt

Dørene åpner: 20.00 Pris: 250,-/150,- (+avg) Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Quiz night med Antony Hill hver torsdag og fredag fra 20.30 www.ricks.no

22

7. oktober 2009

KULTUR

STUDVEST

GRØNT LYS FOR BULLE-BAKSIDE

Etter eit basketak på eit nachspiel tidlegare I år, saksøkte NHH-studenten Lars Føleide • ein medstudent for 36 millionar kroner. Summen meinte han var passande straff for å ha bite han over auget. Då studentavisa K7Bulletin etterpå plasserte Føleide på baksida med overskrifta «JEG ER OFFERET» og karakteristikken, sutrete, grisk, narsissistisk og røyndomsfjern, valgte han å melde avisa inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Ifølgje BA har Føleide no tapt denne saka òg. PFU konkluderer med at satirebaksida ikkje er brot på god presseskikk, og at det I Noreg er lang tradisjon for stor takhøgde innanfor humor og satire.

Revy.

Vil samle HF-fakultetet Til tross for få engasjerte studenter hittil, satser styret for HF-revyen på fore­ stilling i mars.

Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG Foto: ADRIAN B. SØGNEN

På Universitetet i Bergen (UiB) er Det humanistiske fakultet (HF) og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (mat.nat) de eneste uten egen studentrevy. Både revysjef Sivert Syrstadeng og scenesjef Gabriela Saez mener de sosiale arrangementene på HF-fakultetet generelt er for få.

– Utenom fadderuken er det ikke noe sosialt, det er faktisk skremmende mange som slutter på grunn av miljøet på fakultetet, forteller Syrstadeng.

– Det er veldig viktig at vi får gjennomført revyen, og veldig mye avgjøres gjennom studentenes engasjement, forteller Saez.

I PLANLEGGINGSFASEN Planleggingen av revyen begynte i august, og det meste er foreløpig uvisst. Selve styret er valgt, og antall faste involverte er nå ti-elleve stykker.

– Det er veldig få som møter opp

på møtene.Vi har prøvd å samle folk gjennom Facebook og folk vi selv kjenner, men det er ikke nok, forteller Saez.

– Vi skal ha en ny markeds­ føringskampanje nå.Vi skal ha flere informasjonsmøter, henge opp plakater og informerer folk om revyen på forelesninger, legger Syrstadeng til.

Det er risikofylt å satse på et slikt arrangement.

Scenesjef Gabriela Saez.

USIKKER ØKONOMI Grunnet stort underskudd på fakultetet, vil ikke revyen få noe økonomisk støtte herifra.

– Det er derfor risikofylt å satse på et slikt arrangement, mener Saez.

– Siden vi fortsatt er i planleggingsfasen har vi ikke lagt frem et budsjett enda, forteller Syrstadeng.

Han tror de vil ha forestillingene på Det Akademiske Kvarter kostnadsfritt, noe som vil hjelpe betraktelig på økonomien.

FIKK MER STØTTE Hanne Kervel var med på å starte SV-revyen på Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) i 2006, og

IKKE INFORMERT. - Jeg tror ikke den jevne HF-student vet at vi prøver å få gjennom en revy, sier revysjef Sivert Syrstadeng. Her med scenesjef Gabriela Saez.

møtte mange av de samme problemene som HF-styret nå opplever.

– Det var vanskelig å engasjere folk, og vi hadde ingen rutiner, forteller hun.

SV-revyen fikk derimot mye hjelp og økonomisk støtte av fakultetet. Kervel forteller også at de hadde et lavt budsjett. Hun mener SV i likhet med HF mangler felles-

skapsfølelsen.

– Når det er snakk om et gjennomtrekksfakultet, så er de sosiale arrangementene svært viktige.

Planen er å gjennomføre HFforestillingen på Kvarteret i midten av mars.

STUDENTREVYER I BERGEN • HF vil i år prøve å lage fakultetets første revy.

• Forestillingene planlegges i midten av mars på Kvarteret.

• Andre studentrevyer: SV-revyen, Medisinrevyen, Jusrevyen, Psykologirevyen, Lærerrevyen og UKENrevyen (NHH).

Uken.

Kremfylt UKEN-rekruttering NHH-studentene går nye veier for å trekke sentrumsstudentene til UKEN. Tekst: THOMAS COOK Foto: IDA ANDERSEN

– Av og til får jeg lyst til å kaste en bløtkake rett i ansiktet på en NHH-student, kommer det fra en av UKENs medarbeidere under en ex.phil-forelesning for Det humanistiske fakultet (HF).

Foreleseren har gitt studentene fra Rabalder-gruppen til UKEN lov til å bruke pausen til å markedsføre festivalen på Norges Handelshøyskole (NHH).

– Vet du hva? Det kan vi ordne, repliserer Hanne Henriksen, leder

av Rabalder-gruppen.

til sammen. Så vi får det vi vil ha.

NYE METODER

– UTVEKSLE ERFARING

UKEN, som er det nest største kulturarrangementet på Vestlandet, har slitt med å trekke byens andre studenter ut til NHH. I år bruker de blant annet kakekasting for å få oppmerksomhet og flere studenter som både publikum og funksjonærer.

– Jeg skal på UKEN, og mye av grunnen til det er kakekastingen, forteller Marte Aasmundtveit, som går på Europastudier og var på forelesningen.

Hittil har UKEN ansatt 800 funksjonærer fra egne rekker. På Høyden går rekrutteringen riktig bra allerede etter kakekasting nummer to, skal vi tro Rabalder-sjefen.

– Vi har rekruttert i alle fall 15 stykker i dag, og det er det vi skal ha

– Denne uken skal vi til sentrum for å skaffe eksterne funksjonærer fra de forskjellige fakultetene ved Universitetet i Bergen, fra Høgskolen i Bergen og fra BI. Vi prøver å rekruttere sentrumsstudentene med forskjellige stunt, sier presseansvarlig Lars Jakobsen.

UKEN braker løs i mars.

Presseansvarlig håper på bra oppmøte også fra andre enn NHHstudentene.

– Mange på NHH føler at de av og til kan bli sett på som annerledes enn andre studenter. Dette stemmer selvfølgelig ikke, og under UKEN vil vi ha det gøy sammen med setrumsstudentene, så kan vi lære av de og de av oss. Vi skal vise de hvordan vi fester her ute, sier han.

KAKEFEST. Den stakkars NHH-studenten, som hadde meldt seg frivillig som blink, måtte slikke mye krem fra munnvikene.

STUDVEST

23

7. oktober 2009

KJEMPAR FOR FRIVILLEG VAK THALD

SKRIV UNG STUDENTHISTORIE

LIGGJE-I-SKEI-REKORD

frivilleg vakthald. Det var etter ei lovendring tidlegare i år at Justisdepartementet gjorde denne typen vakthald ulovleg – noko som råkar blant anna Det Akademiske Kvarter, Klubben på Norges Handelshøyskole (NHH) og Hulen. I pressemeldinga frå NSU, går det fram at organisasjonen vil krevje at departementet gjer ei grundig høyringsrunde blant studentorganisasjonar for å utarbeide forskrifter til lova.

om historia deira. – Boka skal vere ei minnebok, eit oppslagsverk og ei inspirasjonskjelde for studentar og politikarar, seier forfattaren til Universitas. Boka vert lansert i april 2010 i høve samanslåinga av STL og Norsk Studentunion (NSU), som på si side har eksistert sidan 1936.

Europa då til saman 119 studentar låg i skei, eller såkalla «spooning». Det melder studentavisa Under Dusken. Noverande internasjonale rekord for å liggje i skei er på 395 personar.

I førre veke annonserte Norsk Studentuninon (NSU) sentralt at dei vil samarbeide med • • Etter berre 14 år som organisasjon har Studentenes • Sjølv om UKA I Trondheim ikkje klarte å setje blant anna Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon om å halde på noverande Landsforbund (STL) gitt Unni Irmelin Kvam i oppdrag om å lage bok verdsrekord, så vart det i alle fall ny rekord for

Griegakademiet.

Må vente flere år på gode øvingslokaler Griegakademiet har ikke midlerti­ dig alternativ til lokaler de selv stem­ pler som «brann­ feller». – Ugunstig, mener Christian Bjerke i Læringsmiljøutvalget ved UiB. Tekst: THERESE SANNI

Instituttet bør gjøre sitt ytterste for å skaffe lokaler til elevene.

Arkivfoto: ADRIAN B. SØGNEN

23. september i år skrev Studvest om studenter ved Griegakademiet som i mangel av nok øvingslokaler, må øve i garderober og bøttekott. Instituttleder Frode Thorsen forklarte da at enkelte av de alternative øvingslokalene «kan være brannfeller». Samtidig presiserte han at det vil ta flere år før nye lokaler er tilgjengelige.

Kristian Blindheim, studentrepresentant, Læringsmiljøutvalget UiB.

FOR LITE PENGER. – Så lenge budsjettene er stramme, og det er dyrt å kjøpe nye bygg, kan vi ikke gjøre så mye annet enn å sørge for at viktige saker som denne ved Griegakademiet blir fulgt opp, sier Christian Bjerke i Læringsmiljøutvalget ved UiB.

– Blant alle øvingslokalene våre, er det veldig få som kan karakteriseres som «brannfeller».

Manglende rømingsveier og mye gjenstander på rommene, gjør at de blir betegnet som brannfarlige, forklarer Thorsen.

mulige løsninger hele tiden, og har nå øvingslokaler på tre ulike steder. Det vurderes nå å utvide med noen rom på Stein Rokkans hus også.

FLERE STUDENTER – Få øvingslokaler var et problem også i 2005. Har studentmassene har økt siden da, uten at det har kommet flere øvingslokaler?

– Ja. Både studentene og de ansatte mangler gode nok arbeidsforhold. Mitt inntrykk er likevel at administrasjonen har forståelse for situasjonen vi er i, men at vi ikke kommer noen veg før Bergen kommune har bestemt seg for å selge Nygård skole.

– Men dere har ingen midlertidige alternativer for studentene før dere eventuelt flytter inn på Nygård skole?

– Nei, men vi leter etter alle

MÅ TENKE LANGSIKTIG Christian Bjerke er en av fem studenter som sitter som representanter i Læringsmiljøutvalget (LMU) som har hovedformål å sikre et godt arbeidsmiljø for studentene ved UiB. Ifølge han har Griegakademiet-saken vært oppe til diskusjon flere ganger.

– Universitetet i Bergen (UiB) er et stort byråkrati, og vi er nødt til å jobbe med langsiktige planer for å forbedre arbeidsmiljøet for studentene, sier Bjerke.

Mest ansvar mener han likevel ligger hos UiB.

– Så lenge budsjettene er stramme, og det er dyrt å kjøpe nye bygg, kan vi ikke gjøre så mye annet enn å sørge for at viktige saker

som dette blir fulgt opp, sier han.

– BØR GJØRE MER Kristian Blindheim, som også sitter i LMU, mener situasjonen på Griegakademiet er uholdbar.

– Instituttet bør gjøre sitt ytterste for å skaffe lokaler til elevene, sier han.

– Slik som situasjonen er nå, er det ikke bra nok, legger han til.

Blindheim understreker at det ikke bare er Griegakademiet som sliter med dårlige forhold. Ifølge han er Griegakademiet bare ett av mange institutter ved UiB som har problemer knyttet til inneklima.

– Plassmangelen er et faktum særlig fordi studentene ved instituttet gjerne trenger ett rom per hode å øve på. Løsningen på problemet bør være å bygge et helt nytt bygg for å utvide kapasiteten, mener han.

– Dette er imidlertid ikke et problem som er eksklusivt for Bergen. Både Stavanger, Tromsø og Trondheim sliter med liknende problemer, konkluderer han.

– IKKE BARE I BERGEN Torbjørn Bakker er en av de to studentene som ble intervjuet av Studvest i 2005 om plassmangelen på Griegakademiet. Bakker og medstudenten Are Lauritzen øvde da i garderoben fordi de ikke fant ledige øvingsrom.

Faksimile fra Studvest nr.23, 2009

DETTE ER SAKEN • I 2005 skrev Studvest om hvordan to av Griegakademiets studenter øvde i garderober på grunn av få øvingsrom.

Universitetet var da i forhandlinger med Nygård skole om oppkjøp av lokaler for å utvide kapasiteten.

• Siden da har antallet studenter økt. Romsituasjonen er den samme og kjøpet av Nygård skole er fremdeles ikke gjennomført.

• Ifølge instituttet vil en op�pussing først bli aktuell ved oppkjøp av Nygård skole.

• De nye lokalen vil først bli innflyttningsklare om noen år.

7. oktober 2009

24

STUDVEST

KULTUR Studentmedia.

Høgskulestudentar utan NHH har 2 700 ­studentar og avis, medan 6 500 studentar ved HiB står utan. Ingen vil ta ansvar for gjenoppliving av HiBiscus.

Tekst: SIRI KNAPSKOG Foto: HILDEGUNN HOLTET

Etter at HiBiscus-redaktøren takka for seg, har ingenting skjedd med studentavisa. Men verken administrasjonen ved skulen eller studentorgana ser på det som sitt ansvar å vidareføre avisa som kunne feira 10-årsjubileum i fjor haust.

– Eg har lyst til å tru på ei vidare drift av HiBiscus, men trur ikkje det er realistisk utan at ei gruppe

studentar sjølve vil setje saman ein ny redaksjon, seier Paul Ottar Tornes, medlem og tidlegare leiar i Bergen Teknikersamfund (BTS), ein studentorganisasjon av og for høgskulestudentar.

– UKJEND AVIS Tidlegare høgskuledirektør Nils Mæhle, fortel at han tok initiativ til eit møte med styreleiar i avisa og Studentparlamentet tidleg i 2009.

Eit ønske om vidare drift vart fremja frå styreleiar i HiBiscus, Martin Groh.

– Eg veit ikkje kva som skjedde vidare, seier Mæhle.

Som nytilsett høgskuledirektør var Audun Rivedal uvitande om den tidlegare eksistensen til HiBiscus.

– Eg har ikkje høyrt snakk om ei slik avis, verken frå min forgjengar eller frå studentane, seier Rivedal.

Studvest har ikkje fått kontakt

med den tidlegare redaksjonen i HiBiscus.

for oss, seier Fimland.

lyse ut ei redaktørstilling og gje det eit forsøk, seier Tornes.

KONKRET OPPFODRING FRÅSKRIV SEG ANSVAR Både Mæhle og Rivedal meiner studentane sjølve må ta ansvaret for drifta av ei høgskuleavis.

– Høgskuleleiinga kan sjølvsagt oppfordre, men til sjuande og sist er det studentane som må ville dette.

Det verkar som studentane prioriterer annleis, seier dei.

Representant for Velferdstinget og nestleiar i Studentparlamentet ved HiB (SP-HiB), Øystein Fimland, meiner ikkje Studentparlamentet, som er det høgste organet for skulen, er dei som har hovudansvaret.

– Vi tek oss av studentpolitiske saker, og har lite direkte medverknad til velferdstilbod på Høgskolen i Bergen. Men det er sjølvsagt i vår beste interesse å ha ei avis i drift, og saka bør kanskje bli ein prioritet òg

Dersom interessa hos studentane er der, ser Fimland for seg at Studentparlamentet kan sette ned eit utval som kan jobbe for å få HiBiscus på beina att. Fimland peiker også ut BTS som naturleg medansvarleg for avisa.

Tornes frå BTS er einig i at BTS kan hjelpe til med å sikre både finansiering og utstyr, men meiner det er urealistisk å sette i gang noko utan eit sterkt initiativ frå studentane sjølve.

Ein konkret førespurnad frå Studentparlamentet om å starte jakta på ein ny redaksjon meiner Tornes også kunne vore eit alternativ:

– Dersom det kjem forslag frå SP-HiB eller HiB direkte til BTS, ser eg ingen grunn til at BTS ikkje skal

LAGAR NETTAVIS BTS jobbar for augneblinken med nye nettsider for HiB-studentar, og ser ikkje vekk i frå at ei nettavis kan ta over HiBiscus sin funksjon.

– Som eit prøveprosjekt kunne vi gitt ut ei nettavis i papirutgåve av og til, seier Tornes.

Han understrekar at nettsidene berre er på planleggingsstadiet, og held korta tett til brystet.

– Vi vil vite meir om kva funksjon nettsidene kan få rundt juletider. Det eg kan seie er at det skal bli ein innhaldsrik nyhendeportal for studentar, tidlegere studentar, og gjerne framtidige studentar ved HiB, seier han.

HÅPAR PÅ ENGASJEMENT. Paul Ottar Tornes (f.v.), medlem og tidlegare leiar i Bergen Teknikersamfund (BTS), er positiv til å lyse ut ny redaktørstilling for HiBiscus. Her saman med nestleiar i SP-HiB, Øystein Fimland.

STUDVEST

25

7. oktober 2009

KULTUR

n avis HIBISCUS • HiBiscus var student­ avisa for studentar ved Høgskolen i Bergen (HiB).

• Siste nummer kom ut i 2008.

• Kom med sitt første nummer 16. november 1998, og hadde 10.-årsjubileum i fjor.

• Fekk i 2002 pris for å ha medverka til godt læringsmiljø på HiB.

• Hadde utgåve fire gongar i semesteret.

• Hadde eit opplag på rundt 4 000.

STUDENTPUBLIKASJONAR Eit utval trykksaker tilknytt Utdannings-Bergen.

• AKA. Tverrfagleg tidsskrift for studentar og unge forskarar.

• Atrium. Studentmagasin for Det humanistiske fakultet.

• Brodd. Blad for radikale og sosialistiske studentar.

• Incisura. Studentavis for Det medisinsk-odontologiske fakultet.

• Injuria. Studentavis for Det juridiske fakultet.

• Katarsis. Tidsskrift for Det psykologiske fakultet.

• K7 Bulletin (Bulle).

Studentavis for Norges Handelshøyskole (NHH).

• Prosopopeia.

Litteraturtidsskrift av hovudfagsstudentar på litteraturvitskap på UiB. • Realistavisen QED. Studentavis for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

• Replikk. Tidsskrift for human- og samfunnsvitskap.

• RISS. Arkeologisk tidsskrift av høgaregradsstudentar ved A rkeologisk institutt.

• Samviten. Studentavis ved Det samfunnsvitenskaplige fakultet.

• Studvest. Studentavis for alle bergensstudentar.

Faksimile fra Studvest nr.30, 2008

Stagediving.

Fest på teaterets bakrom Når sceneteppet går ned, kler teaterpublikumet på Den Nationale Scene seg opp i korsett, masker og lekre kjoler.

Tekst: IDA ROLAND BIRKVAD Foto: Adrian b. søgnen

– Det heter Stagediving og vi skal stupe! proklamerer Frode Bjorøy som arrangerer klubbkonseptet på Den Nationale Scene (DNS).

Kvelden begynner da også fra et uventet hold: Oppe fra taket over inngangspartiet synger ei jente Jon Fosse-dikt akkompagnert av gitar.

Snart snur publikum seg mot en annen del av lokalet hvor en kvinne som ser mest ut som sukkertøy, står med hjerteformede ballonger i håret. Hun proklamerer at hun er «heartbroken». Hun synger Gloria Gaynors klassiker «I Will Survive» med vestlandsk aksent og harde riff på el-gitaren til stor gjenkjenn­ elsesjubel fra salen.

– UFORMELL AFTEN Stagediving har vært en månedlig tradisjon siden 2001, og er ifølge Bjorøy noe helt annet enn teaterets vanlige program.

– Stagediving er en mulighet for oss som jobber på DNS til å åpne opp og vise at vi er mer enn bare klassisk komedie, sier Bjorøy.

– Både skuespillere, teknikere og andre på huset bidrar til en litt mer uformell kveld på teateret med musikk, teater og overraskelser.

Vi inviterer også folk utenfra for å opptre. Vi er alltid på utkikk etter nye talenter å vise fram, forklarer klubbarrangøren.

Stagediving er en ypperlig unnskyldning for å kle seg ut.

Kenneth Nicolay Henriksen, HiB-student

DEKADANSE Stagediving tiltrekker seg denne kvelden et publikum som er kveldens tema «maskerade» bevisst.

Divaer med lange kjoler og pels med fjær i masken som skjuler ansiktet, Elvis med vinger og solbriller, et Operafantom. Korsettene, de viktorianske kjolene og berlinsk 1930-talls burlesk gir alle en følelse av dekadanse i lokalet.

En av disse utkledde er Kenneth Nicolay «Elvis» Henriksen (25), som studerer drama ved Høgskolen i Bergen (HiB).

– Det er min første gang på Stagediving, men det er en ypperlig unnskyldning for å kle seg ut og være sammen med andre folk som interesserer seg for teater.

Festkledd. I helgen var det et stivpyntet, men elegant publikum som fikk med seg stagediving

UPRETENSIØST For skuespiller Vibeke Flesland Havre, den forsmådde kvinnen med ballonger i håret, er det den avslappende stemningen som gjør Stagediving spesielt:

– Hele konseptet handler om det upretensiøse. Man sitter og idemyldrer dagen før og så går man på scenen for å ha det gøy. På andre teater jeg har jobbet er skuespillerne ofte veldig arrogante. Her kan skuespillere, teknikere, scenearbeidere og publikum omgås på en mer likestilt måte, sier skuespilleren.

STAGEDIVING På DNS • Et klubbkonsept arrangert av de ansatte på Den Nationale Scene (DNS).

• Teateret inviterer også eksterne skuespillere, band, artister, performanceartister og andre.

• Arrangeres en lørdag i måneden, og har mellom 2-400 besøkende.

• Tidligere temaer har vært «after-ski», «himmel og helvete» og «Brasil».

• Har eksistert siden 2001.

STUDVEST

experience

GOD KAFFE GJØR OPPLEVELSENE BEDRE! Friele Instant er en colombiansk kaffe som er dyrket i høytliggende, tropiske områder hvor det vulkanske jordsmonnet gir kaffen en søtlig aroma med fin syrlighet. Den er middels brent, fyldig og balansert med en lang ettersmak.

Kaffen er perfekt å ha med på lesesalen, på båt- og hyttetur eller hjemme i kjøkkenskapet. Den er hurtig og enkel å lage; alt man trenger er kokt, varmt vann.

Friele Instant kan kjøpes i glass – eller i praktisk pose med zip-lock som gjør den ideell å ha med i sekken!

www.friele.no

�� ����� ��� ����������������� ���������������� ����������� ������ �� ���'�� ���-��� ���� �� ���'����������������& � ���'��>�! ,��'�!� � ���� ���� �� ����� $������� �� �� *������ ����4� .��(�������� 0��=�� �, �� �����4&���?�� �� 2���4����%���?���� �5��=�,��� �7� ;; ����-� ����� ��@�� � ����� ��� ,, �'���� � ����)�������4��� �, �������� �7�����4&���� �$��'������� ��4���� �*��-� ,, �(�! ������8� �.��'����(�� �0��3 ���-�& �,� �, �2����� ����7 ��!��� ��6��� � �5����� ������,� ��%��,, �� ������� ����������� ����1��, ���%� �� ����% �, ����� �� � ����%����������� �$��-������������� �*��)� ���)� �, � �.�������� ����� �� �0���� ��4�&�� , ��,� ���������� �� ���-� ����� ��'�� �,� �� ����4�������� ������ ����� �# �� �#����� ���� �4������� $��� ����'���� �� *��8 ���3������&�?, � .�����& ��A��� �,� �� 0��-���� ��� �!4 �� 2��%��& ����,! �&� �5��7�� ����&� ����B���4���� � ����7���,�� �������� � ����#� � �3��� ���� ����3����%���,�� �$����� ��A���& ��

�� �# ��� �� �'(���) ��� ��� �-)��-) �# 9�:7 �� �# �� �� �'(���) �� �� 9�:7 �� �� �# �# �� �� �# �# �� ��� �� 9�:7 �� �� �# ��� �# �# �� �� �� 9�:7 �� �# ��

���������� �� ���-�� <7�,���� �% �&� ���-� ,, �9 �� � ���6�&������������ ���-��� ���� ���,� �� $��� ��#� ������ � � *��6����8���� .���4�� �� ��� 0��9 , ��=����,����#������� 2��� ���(��� �� �� �5���,4�� ����� � ����%��& �) �������� �� ����'������, �!����4& � ������,������� �� !��9�4�� ����% � ���, �# �� �,��� �$��7���, "" ��� ������ �*��-� ����� ��8 ,� �.��) �& ���7� ��� �0��=���� ,, ��;4�� ����� �2��� �, ��� �� ���� �5�������7� ��!�� ����9 , ��84���� ���� �,�� �����,�� �'���� ����1��������,� �,��� ����7���,�� ������ �$�����,������� �� �*��=����,����%� ��

�� ��� �� �# �'(���) �� ��� ��� ��� 9�:7 ��� �'(���) ���� ��� ��� ��� �� ��� ��� ��� ��� �� ��� ��� ��� ��

�� ������������������� ���7�,��� ����� ���� ��4� ������& ��)� �� �� � ���� �����) ������ ���9 , ����,� !��� $���� �%����� � *��% ��,�=� �!� .��7���,����� �� �! �& 0��6�&��������?,� � 2��� & ��������� � �5������# ��������9 � �� � ����� ,, ����� ����'�&���7�4,� � ��������)� �� ,� ����� ����8��� ! ,, � �$��) � �'�� ����� �*������������ ����� � �.��� ������ ���� �0��� & �8�� � �� �2��:�&� �-�� �� � �5��7� ,���� ��

�� �# ��� ��� �� �� �� �'(���) �� �# �� �� �� �# �� 9�:7 �� �-)��-) �� ��

�������� ��� ��������� ��� ��� �������� ��������� � �������� ����� �� ���������� !�� ""���� $��%���&�%��� *���+�����(� ,��� .��-� /��� ������ � 0��1������'�&����� � ,� 2��34������%�4!��� � �5����� � �%�����,�����4& � ����#���,� ��'����� ����6�&������ ����� ����7���, ����&����� ,,��& �����������&������ &�� �$��1���������� �� � �*��8�����% �&� �� �.��6�����4�� ����, �� �0���� ���&�4��� �,�� �2��-� ����� ������ � �5��-�� ���)��& � ����)����%��&�,, �� &� �,�� �������� ��� � ����)�� � ����'����7� ;��������4���� ����% � ���, ����7���,���� � �$��%����<-�� ������� �*��7�� ��� �',� �� �.��� � � �=����,���� � �0��������8 �� !������,,� �2��7���,����%����� �� �5��� ����� �� � ������ �=����,�����4&& �4� �����������4��� ����6�&����# ���%��� ����'�; ��(��&�,� �$��=����,����7��,� � �*��-�������������� �� � �.�����,���9���� & �0��� �����������

�� �� ��� �# �'(���) �-)��-) �� ��� �� ��� �'(���) ��� �� �'(���) �# �-)��-) 9�:7 �� �'(���) �# 9�:7 �-)��-) �'(���) �� �-)��-) 9�:7 �� �� �� ��� ��� 9�:7 �� �# ��� �'(���) �'(���) ���

8��, � ��; ��,��� �;� &���C������,��� ���&����C��, �� � �� ����&C� &���� �� � � ���,���" ����� ,, ���� �,�!�����&,�4,� ;+� �� & �����&; �,����� �,4� �,; �,�� �� � ���� &� ;;�;+����& ,����� �;+� #�� ! �D��,4� �,;����� �,����& ,� ��%��552 ( ,�!����&��,������&��&�;+�� !�,,���� &�� ����,4� �, ����"4�� ,���� �, ! ������ �0�55���'&& ,�;+��,4� �,� �, � ,�� ��,� ;;D �, �� ������4�&��� �;+�������� � � �� ������ &��5�� �, ! ���3 �,����&D �����4��;����+�E�� ��� �������,��� �,4� �, � �����&�,�� � ���&�,�� ,F&������ �

STUDVEST

27

7. oktober 2009

KULTUR Bergen Arkitekt Skole.

Barnevennlig bydrøm Med bidraget «The children and the city» til årets diplomutstilling, ønsker arkitektstudent Hege Hellebø å gjøre byen mer barnevennlig.

Tekst: HILDE SOFIE PETTERSEN Foto: emil w. breistein

– Er byen et godt alternativ for barna våre? Hva er det de ser, men som voksne ikke ser som potensielle rom?

Dette var noen av spørmålene arkitektstudent Hege Hellebø begynte å spørre seg selv da hun ble mor. Det ble også utgangspunktet for hennes prosjekt «The children and the city», som gav henne en av utmerkelsene juryen delte ut til tre av årets nesten tyve nyutdannede arkitekter.

Temaene i årets diplomustilling spenner fra hjemløses situasjon i Washington DC, til hvordan Geilo kan gjøres til et mer attraktivt sted utenom skisesongen. Og, slik det er i Hellebøs tilfelle, hvordan bybarnehagene kan være et godt alternativ til barnehager i mer rurale strøk.

– Tradisjonelt er det mye fokus på nærkontakt med naturen, men jeg ville fokusere på det urbane.

Som utgangspunkt hadde hun et avisklipp med overskriften «Småpendlere gir full dekning», med bilde av et lite barn på vei til bussen.

Tradisjonelt er det mye fokus på nærkontakt med naturen, men jeg ville fokusere på det urbane.

Hege Hellebø, arkitektstudent

INNEN REKKEVIDDE URBANE BARN Syv etasjer i labyrinten av et bygg som utgjør Bergen Arkitekt Skole (BAS) er for tiden fylt av alskens forslag til problemløsning.

– Tanken rundt det å bo i by tapte seg veldig med tanken på å måtte reise ut fra byen for å levere barnet i barnehagen. Noe av det attraktive med bymiljøet er jo nettopp det å

Ukens navn.

Dykker i kristenlitteraturen

ha alt innen rekkevidde.

Hellebø vil at barnehagens bakgårder og gater i nabolaget skal brukes som barnas boltreplass.

– Barna skal være aktive deltakere i byrommet. I naturen ligger den kreative og fysiske utfordringen naturlig. Men bymiljø trenger ikke være noen hindring. Jeg jobber vertikalt og tenker meg et bygg satt sammen av ramper som fordrer bevegelse, forklarer hun.

INTENSIV INNSPURT Innspurten til diplomstudentene ved BAS er berømt og beryktet.

Hele sommeren holder de på, sover knapt, spiser knapt og beveger seg stort sett aldri utenfor skolens område. Det er nærmest tradisjon. Og blir naturlig nok ekstra utfordrende om man har barn å ta hensyn til.

Særlig når det, slik som i Hellebøs tilfelle, har seg sånn at barnefaren er i samme båt.

– Det har tvunget frem en mer effektiv tilnærming til arbeidet, forteller Hellebø.

Felles for alle årets avgangselever er et vanskelig arbeidsmarked i vente. Hellebø og samboeren går dermed en spennende høst i møte.

Barnehageplassen er heldigvis alt i boks.

Denne UKEN SNAKKER VI MED:

OLAUG NILSSEN Alder: 31 år.

Utdannelse: Cand.mag. med mellomfag i litteraturvitenskap, nordisk og sosiologi ved UiB. Skrivekunstakademiet (00/01). Jobber nå som leder ved Skrivekunstakademiet.

Aktuell med: Boken «Nesten frelst av Sigvart Dagsland» som åpner Forfattersleppet 2009.

Du er aktuell med ny bok, gratulerer! Hvorfor valgte du å skrive om Sigvart Dagsland?

Først og fremst var dette et helt nytt skriveprosjekt for meg og dermed en spennende utfordring.

Som tidligere Ten Sing-jente har jeg vært interessert i artister som Dagsland og Bjørn Eidsvåg og tenkte det kunne være spennende å dykke ned i den typen kristenkultur som de representerer.

Er det noe spesielt fra Forfattersleppet du vil anbefale?

Debutant-arrangementene er jo veldig interessante. I tillegg arrangerer Skrivekunstakademiet et førstehjelpskurs i dramaturgi på Studentsenteret som er åpent for alle som er interesserte i skrivetekniske råd fra forfattere.

URBANT OG LEKENT. Mens voksne flest idylliserer barnehager på bygda, vil arkitektstudent Hege Hellebø gjøre byen mer attraktiv for småfolk.

Har du sett noen endringer i festivalen siden du selv var med første gang?

Jeg var med for første gang da jeg debuterte i 1998 og formelt sett har festivalen vært den samme: Et samlingssted for vestlandsaktører.

Når det er sagt hadde vi tidligere en fin tradisjon hvor Karin Melvær, eier av den bergenske bokkjeden Melvær, spanderte en stor middag på alle forfatterene. Denne falt bort da hun solgte Melvær til Norli. Det

føles på et vis som at vi har mistet julebordet vårt. Eller høstbordet.

På hvilken måte mener du at det er viktig med en slik festival?

Norge er jo fullt av litteraturfestivaler, og mens noen kanskje ler litt av det og synes det kan virke litt bransjetreff-preget, har flere festivaler opplevd en større publikumstilstrømning de siste årene.

Det er en fin måte for leserne å komme i kontakt med forfatterne på og omvendt.

Hvordan vil du si at miljøet er for unge forfattere?

Veldig bra! Som småbarnsmor har jeg for tiden ikke tid til å være med på så mange litterære arrangementer, men det finnes mange flinke aktører her som vet å skape blest rundt det som skjer. I tillegg har Bergen Offentlige Bibliotek hatt en oppsving de siste årene. Forrige høst arrangerte de for eksempel «Litteratur og litt mat», et arrangement som kombinerte vestnorske forfattere og vestnorsk matkultur.

Folk som kom for litteraturen fikk lært seg litt om mat og de som kom for maten ble påtvunget litt litteratur. I det hele tatt veldig vellykket.

Tekst: LIVE ØRA DANIELSEN Foto: HILDEGUNN HOLTET

28

7. oktober 2009

STUDVEST

ANMELDELSER

Arkivfoto: HILDEGUNN HOLTET

Legger fortiden bak seg

NY START. Med platen «Moon Landing» legger Sivert Høyem Madrugada bak seg og fokuserer på solokarrieren.

Med et nytt album og, framtidig norgesturne, er soloartisten Sivert Høyem klar for en lysere framtid.

Tekst: ISABELLE RINGSTAD

Det tidligere bandmedlemmet i Madrugada Sivert Høyem, kommer nå ut med sitt tredje soloalbum «Moon Landing».

– Dette albumet representerer et nytt kapittel i livet mitt. Det har vært en veldig

positiv opplevelse å jobbe med dette, sier Høyem

IKKE PERSONLIG Siden han har vært en del av Madrugada, har Høyem ønsket en mulighet til å gjøre noe annerledes. Men han mener fremdeles at det ikke er den mørke tiden han har bak seg som er inspirasjonen til de nye sangene.

– Tekstene er ingen direkte dagboktekst.

Inspirasjonen kommer vel fra andre sanger jeg hører, eller så kommer det plutselig til meg, og da er det bare å skrive det ned, fortsetter han.

NYTT KAPITTEL Høyem forteller videre om fortiden som har preget livet hans personlig og karrieremessig.

– Dødsfallet til Robert påvirket meg. Vi i Madrugada delte alt sammen. Da han døde i 2007, gikk jeg gjennom en personlig krise.

Men nå er jeg klar for et nytt kapittel, med den nye platen. Det som skjedde skal jeg jobbe med på et personlig plan. Innspillingen av platen har hjulpet meg veldig, sier han.

ANNEN TYPE PLATE I den nye platen har Høyem gjort mye av

arbeidet selv, men han sier han ikke hadde klart det uten samarbeidspartnerne i albumet.

– Albumet hadde ikke vært dårligere om jeg hadde gjort det helt alene. Det hadde vært en helt annen type plate. Jeg har lyst til å prøve meg alene, men det er best å være en bande, sier han.

Etter norgesturneen har Sivert Høyem mål om å få et bredere publikum i utlandet.

– Vi har hatt publikum utenfor Norge, så vi håper nå å utvide enda mer. Men foreløpelig er det det norske publikum som teller, sier han.

Herleg Høyemsk CD rock Sivert Høyem «Moon Landing» (Universal)

Spelt til klassikar. Høyem har dette med å ikkje gi i frå seg fleire songar enn akkurat det som trengst for å gi ut ei ny plate. Men før han gir dei i frå seg, har han òg gjort dei godt og grundig. Med denne

tredje soloplata køyrer han same oppskrift: Før han gir ut noko nytt, kjem vi til å ha spelt i hel hit-ane hans på denne plata, og er svoltne på meir frå sortlendingen.

«Belorado» er songen ein er nøydd å forelska seg i. På plata fungerer sporet som den perfekte opninga. Sjølv med sine cirka ni minutt, glir songen av seg sjølv som ein gitar- og vokalmessig draum. Ja, eg vedkjenner meg gladeleg ein hang til mørke mannsrøyster akkompagnert av gitarar, men dette er rett og slett nydeleg.

Songen vert avløyst av ein meir neddempa «The Light That Falls Among the Trees».

Tittelsporet, «Moon Landing», treng neppe noko vidare introduksjon. Vi har allereie høyrt gromsongen fleire gongar på radioen.

Avsluttinga med «Arcadian Wives» er plata verdig, og sluttar på same vis som plata startar. Nydeleg.

Men månelandinga til Høyem har òg nokre tydeleg svake spor. Keyboard-spelet på «What You Doin' With Him» øydelegg meir enn det bidrar. «Lost At Sea» er uengasjert

og einsformig, noko som òg kan seiast om to andre på spelelista. Desse engasjerer verken øyra eller føtene.

Plata reknar Høyem sjølv som den første ordentlege soloplata etter Madrugada. Og starten er flott, den. Berre ikkje heilt heilstøypt. Nokre trekk ned snittet. Flaks då at dei gode er så gode at eg mest gløymer dei mindre engasjerande songane.

JANNE G. SøRGULEN

STUDVEST

7. oktober 2009

29

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter.

C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

EP metall

«I

Årabrot Rove» (Fysisk Format)

Hattrick. Dette er vel den tredje utgivelsen haugesundske Årabrot kommer med i år; de må være et av landets mest produktive band for tiden. At de lenge har vært landets beste, er hevet over enhver tvil. Ikke siden gullalderen til Darkthrone på nittitallet har noen klart å vise frem de ulike sjatteringene av sort på en så konsistent glimrende måte over flere utgivelser. På samme måte som Darkthrone sverger Årabrot til det totalt rølpete og nesten banalt enkle. Og på samme måte klarer de å overskride sine selvpålagte begrensninger og skape lydangrep som klarer å svelge absolutt alt som er teit nok til å stå i veien. Å insistere på å lage minimalistisk primalmetall, og samtidig klare å ligge et steg i forkant av lytterforventningene, er utøvelse av stor kunst; alle som har prøvd å lage et gitarriff skjønner det.

Mens forrige plate, «AbsoluteNegativism», inneholdt mye av dronekvalitetene til klassisk black metal, er denne nye mer grovkornet og konfronterende. Bandet har imidlertid fortsatt å dyrke sin ambisiøse side, med et 20 minutter langt tittelspor som går fra ulmende traktorbass via én-akkords gitarharving til en malstrøm av statisk støy og druknede nesten-melodier. Det er lyden av piggtråd og tjære, av rock som fungerer slik rock skal: generasjonssplittende. Madrugada er ikke rock, for mamma hører på det; hun hører ikke på Årabrot.

MAGNUS GRøNN REITEN

Megafonisk meloditeft EP indierock The Megaphonic Thrift «A Thousand Years of Deconstruction» (Spoon Train Audio/Tuba)

Dekonstruktivisme. Å dekonstruere noe dreier seg om å ta fra hverandre deler av et hele, bit for bit. En av bitene i dette musikalske puslespillet er Sonic Youth: På ett tidspunkt tangerte The Megaphonic Thrift det amerikanske bandets lydbilde i så stor grad at jeg, i ren refleks, vendte hodet mot platesamlingen min for å se om det var disse jeg hørte på. Det er imidlertid langt flere biter i puslespillet enn denne. Stort sett holder riktignok bergensbandet seg i en sfære av skostirrende og støyende indierock. Noen pauser blir det allikevel tid til. «Every Time (Oxygen)» er bygget over en lest av enkel, repeterende akustisk gitarfingerspill, og kunne vært blant de roligere sporene på Motorpsychos «Demon Box». Vokalist Richard Myklebusts stemmeprakt likner også sistnevntes Magnus «Snah» Ryan, aldri direkte pent å høre på, hvilket nettopp blir vokalens karakteristiske styrke.

Det fungerer riktig så bra når Myklebust og bassist Linn Frøkeland synger samtidig, som i «Mad Mary», som med sin hyllest til den gode melodien (forsøkt skjult av diverse lydkulisser) er blant platens absolutte høydepunkter. Det som i starten er en slowmotion-konstruksjon med naiv tamming på trommene vokser til et crescendo av di-

mensjoner, møysommelig oppbygget mot klimaks. Vel to minutter lange «Son of J» er med sin lengde lett sammenlignbar med landsmenn og svirebrødre I Was A King, men prioriterer tempo og energi langt høyere enn sistnevnte. Denne går sammen med EP-ens to første spor inn i en slags hellig treenighet der tempo, gitarstøy og melodi står i førersetet.

Dramaturgisk er «A Thousand Years of Deconstruction» en fryd, og gardinene trekkes for til lyden av tittelsporet: «When we come back a thousand years from now / would you understand what the fuzz was all about?». Her beveger bandet seg fra skjøre vokalharmonier til sonisk tsunami, som til slutt fader ut etter syv gode minutter.

Antagelig holder ikke denne musikken et millennium, men det gjør ingenting; fullengderen kommer allerede i februar.

THOMAS COOK

Hvor ble Askil Holm av?

CD rock Askil Holm «Rolling the Slow Bus Home» (MBN/Universal)

Dønn ærlig rock. En gang ble Askil Holm regnet for å være et såkalt friskt tilskudd til norsk musikkliv, det vil si at han gav ut et par helt OK EP-er som ingen tok anstøt av og virket som en fyr man kunne se for seg nesten fylle opp landets studentkonsertsteder. Et eller annet sted på veien gikk det helt galt. I dag er han mest kjent for å være han som antagelig tjente minst penger på nachspielhelvetet De nye gitarkameratene (hvis du trodde subprimelån var toppunktet til vestlig markedskynisme, tok du feil), og for å være et skoleeksempel på bivirkningene av å tilbringe mye tid med Alejandro Fuentes.

Denne platen er ikke noe bra i det hele tatt. Man ser allerede av skjortene Holm og bandet har på seg på coveret at dette er musikk av og for folk som liker god, gammeldags rock. Og god, gammeldags rock er som kjent det kjedeligste som finnes. Her er noen bredbeinte riff, alvorlig kassegitarspilling, høy orgelføring, forsøksvis oppløftende vokalharmonier og resten av innholdet i lag-din-egen-USA-rockeplate-pakken™.

Det er helt ekstremt traust og reaksjonært og gjennomført helt uten distanse, noe som får meg til å mistenke at dette er dønn ærlig rock. Kjente du at det nettopp gikk et gufs gjennom rommet?

Tekstene er et kapittel for seg selv. I den ene sangen synger han om at mikrofonkabelen har vært der for både Elvis og Gandhi og gjentar nøkkellinjen «man makes money making war», og i «Where Have All the Letters Gone?» angrer han på at lite gjennomtenkte e-poster til kjæresten ble sendt i hui og hast og sier «I wish instead that I had stuffed and sent an envelope». Jeg finner ikke på dette.

MAGNUS GRøNN REITEN

En selvgod klovn CD pop Mika «The Boy Who Knew Too Much» (Island UK / Universal)

Spygrønt i alle regnbuens farger. «We are

gooolden, we are gooolden». De utstruknevokalene, den gulpende Freddie Mercuryfalsetten, nonsenstekstene som på lik linje med cover-estetikken hardnakket påstar at artisten, og verden rundt han, er noe fargerikt og morsomt og attraktivt. Joda, Mika er tilbake. Og det mest plagsomme er at han, alt i alt, fortsatt oppsummeres best av svaret på spørsmålet han stilte i sin første hit, «Grace Kelly»: «Do I repulse you with my queasy smile?» Ja, Mika, det gjør du.

For Mikas artistiske uttrykk er det til en konemishandler som ikler seg klovnedrakt i ungens bursdag og hylskratter av egne vitser i håp om at folk ikke skal se at smekken er åpen. Lyden av en spilleautomat i et øde kjøpesenter. Eller, stryk metaforene, for det faktiske produktet er noe helt eget. Mika prøver å finne et slags barn i seg selv, og i alle, og fremstille det i håpløse tekster som blander sentimentalitet med liksomsjarmerende referanser og karikert vokalbruk. Resultatet føles kaldt kynisk og frastøtende.

Hør på «Toy Boy», som handler om en menneskeliggjort «wind-up toy», en utvidet metafor der jeg-personen er et leketøy som blir forlatt alene. Gråtende dukker, Pinocchio-analogier, barnslige følelser. Hvis noe tekstunivers er verre enn liksom-litterært twee indie-ræl (à la Los Campesinos!, en passende sammenligning siden alt Mika sier også avrundes med et kvalmende utropstegn), er det Mikas pompøse pop artgriseri. Det er kitsj satt i et alt for selvgodt system.

Man må se helheten for å forstå hvor fæl Mika er. Måten han vrir stemmen sin rundt ordene på, den anmassende «barnlig og åpenhjertig»-personligheten og troen på at bare du er hyperaktiv nok blir musikken hyperfengende. Det føles som om han markedsfører seg selv som fri og leken, men i stedet gir oss en klisjé av ideene «fri» og «leken», som kalkulerte produkt. Det lukter aspartam av sånt.

MATIAS HELGHEIM

Lettfordøyelig rundreise FILM Komedie Away We Go Regi: Sam Mendes

Klassisk road movie. Med filmer som «American Beauty» og «Revolutionary Road» har regissør Sam Mendes vist oss at han virkelig kan dette med ekteskapsproblemer og stagnerte parforhold. I sin nyeste film beholder han noe av denne tematikken, selv om innpakningen ser ganske annerledes ut.

«Away we go» er på mange måter bygd opp som en klassisk road movie. Et vordende foreldrepar legger ut på en reise i NordAmerika på leting etter det perfekte sted å oppfostre sitt kommende barn. På veien møter de flere eksempler på dårlige foreldre i form av tidligere studievenner og kolleger, samtidig som at de blir mer og mer usikre på hvordan de selv skal ta fatt på oppgaven som ligger foran dem.

Som seer hadde jeg en noe liknende opplevelse: I takt med filmens løp ble jeg stadig mer usikker på hva den egentlig ville si meg.

Hovedpersonene Burt og Verona fremstår som to svært sympatiske og oppegående mennesker, nesten som for å speile hvor håpløst ubalanserte de andre bi-karakterene

er. I visse scener kan noen av disse bli litt i overkant karikerte, selv for en komedie, noe som fratar filmens mer nøkterne undertone litt av dens effekt. Men så kan det jo også virke som at Mendes egentlig ville lage noe litt lettere denne gangen. Som i en slags oppvekstfilm for voksne fokuseres det mer på å skildre den nye fasen hovedpersonene skal gå inn i, enn å gi en endelig løsning på usikkerhetene deres. Og selv om filmen til tider kommer farlig nær å overskride den tynne linjen til småenerverende kassegitar-indie à la «Juno», gjør dyktige skuespillere og et godt manus dette til en fin liten film som kan være godt verdt et kinobesøk en våt høstkveld.

LIVE ØRA DANIELSEN

Forvirrende og forutsigbar BOK roman Carmen Reid «How not to shop» (Transworld Publishers)

Hvis man kjeder seg. Her møter vi tobarnsmoren Annie Valentine, en personlig shopper med stor lidenskap for dyre klær. Selv med rabatter på fine klær og god lønning, forlater hun jobben for å bli tv-stjerne på et nytt moteprogram. Men tv-jobben blir en flopp og hun sitter uten jobb, et stramt budsjett og en samboer som også ønsker seg en unge.

Nå må Annie finne en måte å få livet sitt på riktig spor igjen.

Denne engelske romanen av Carmen Reid er en svak kopi av «Shopaholic»bøkene. Det virker som om forfatteren har tatt inn konfliktene fra disse bøkene, og bruker dem i en ny historie. Boken er ikke bare forutsigbar, men også litt forvirrende. Det starter med Annie Valentine sitt perspektiv på sitt eget liv og andres, men midt i boken kommer plutselig venninnen i boken som en jeg-person. Spenningskurven er som i de fleste andre romaner. Det starter med at alt går bra, så kommer det konflikter inn i hovedpersonen sitt liv, og en lite overraskende slutt. Som i denne type bøker heier man alltid på hovedpersonen og håper på at det går bra til slutt.

Som sagt ligner den for mye på «Shopaholic»-historiene. Det som er bra med boken er at den er lett å lese og det krever ikke så mye tenking som en tyngre bok.

Den redder seg inn på at den er bra skrevet og selv med forvirring noen steder, er det relativt bra flyt i historien om hovedpersonen.

Som de fleste andre bøkene i denne sjangeren, er det en koselig feel good-bok som man kan lese hvis man ikke har annet å gjøre på.

ISABELLE RINGSTAD

AWAY WE GO. En slags oppvekstfilm for voksne, mener Studvests anmelder.

Foto: FILMWEB

True Norwegian søppelfyllingmetall

! r e k a rønns

g e g i l re dei

vå

Herr Gulrot Litt stille og mild av natur. Søker jente som kan holde ham litt i manken. Grrr...

Herr Purre Fyrrig og frisk krabat med sans for kvinner som er klar for en tur i det grønne.

Frøken Tomat La deg ikke lure av den kledelige rødmen. Dette er en foxy mama med en søt og myk kjerne.

STUDVEST

7.oktober 2009

31

Apropos.

BAKSNAKK

Frys

«Nettsamfunn».

Twitterfitter Twitter suger. Her er noen av ukens høydepunkter i norsk twitter-offentlighet. rolf_reed manipulerer bilder av @sigmundgroenmo. ikke til hans fordel, for å si det sånn! #uib #rektor #fotofikling

eiriklande har solgt det samme bildet til fjorten forskjellige publikasjoner #ekko #marykate #bloggebriller

sigmundgroenmo øver seg på bildesmilet sitt #smil #uib

Erlendøye på vamoose og danser som en spastiker #fylla #bergen

KristianBlindheim sover av meg @Studvest-fest- #fylla... wooo!

ArildBuli gleder seg til neste #quart :D frankaarebrot tar seg en #kaffe og en #sigarett. #frank’en #valg09 #uib SiB har fått ny kantinemeny! #tørt brød #overpriset lapskaus #sur kaffe

anna_anka sprider sina vackriga ben, gir en avsugning och tvättar köket #sex #könsrollor fredrikskavlan er venner med jay-z på face :) #skavlan #jay-z

K7Bulletin ble ikke felt i føleidesaken!!1 se neste bakside for uthenging av de som sovna på bierstube lol :P #lol #bierstube #fylla

tmoland syk :( faen ass

SRiB spiller #utilgjengelig musikk i hele dag, heng med! #srib #studentrelevans

abidraja drikker en kopp kaffe :-) #kaffe #kopp #venstre

BergenStudentTV sender nå utelukkende på youtube #bstv #sendetider Studvest stjeler saker fra @BergenStudentTV #journalistikk

abidraja sitter på en benk :-) #benk #sitte #abidraja

abidraja på ferie med kona og ungene :-) #ferie #syden #avslapning #venstre abidraja twitrer i en annen by enn han pleier å twitre fra :-) #valg09 #twitter #oppmerksomhet

Det bedre­vitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Kvinnelige studenter tjener femti tusen mindre enn mannlige to år etter endt studieløp, melder Studvest.

– Faen, tjener tøsene så jævlig mye?

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Illustratører

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Johan Lie Hammerstrøm johan@studvest.no Telefon: 416 91 523

Øyvind Johnsen Telefon: 992 77 611

Christer M.L. Bendixen Andreas Servan

Kulturredaktør

Stein Aaserud Telefon 922 68 387 annonse@studvest.no

Kenneth Nodeland Gerd Margrete Tjeldflåt Kristine Næss Thorsen Morten Veland Neslihan Cin Christer Baardsen

Sverre Ø. Eikill Hilde Sofie Pettersen Håvard Ringen Camilla Mickelson Lous Magnus Grønn Reiten Siri Knapskog Thomas Cook Agnete Moland Klevstrand Hilde Erika Lund

Janne G. Sørgulen janne@studvest.no Telefon:416 94 690 Fotoredaktør

Ansvarlig redaktør Matias Helgheim Telefon: 482 22 871

Hildegunn Holtet hildegunn.holtet@studvest.no Telefon: 412 31 903

Trykk

Data- og nettansvarlig

Mediatrykk

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Annonser

Grafisk utforming Vilde Kleppe Braanaas Bernt Humberset Hagen Mona Maria Løberg Christer M. L. Bendixen Aina Alvsvåg Stian Anderdal Ingrid Arntsen Vidar Flak Birgit Hove Hedvig Elisabeth Andersland

Nora Hjelmbrekke Anni Tiainen Linn Jeanette Fylkesnes Fotojournalister: Adrian B. Søgnen Ida Andersen

Anders Jakobsen Anna Katharina Fonn Matre Anne Skaar

Line Andreassen Silseth Berit Bye

Emilie Nordskar

Øyvind Zahl Emil W. Breistein Marthe-Elise Taranger

Lasse Skogstad Patrikainen

Chris Aadland

Ida Sandvik Lien Magnus Aamo Holte Sigrun Aker Nordeng Tracey Lavalette

Kristoffer Antonio Skinlo Lisa Maria Breistein Sølvberg Live Ø. Danielsen Therese Sanni Tore Friestad Ida Roland Birkvad Isabelle Ringstad

Jeg har begynt å se ting i sakte film.

Det er helt sant. Ikke hele tiden, altså, men enkelte ganger. Brøkdeler av bevegelser oppfattes som en reprise av en fotballscoring. Jeg tror det er en superkraft som holder på å utvikle seg. Det er akkurat som på film. Kraften begynner som noe du ikke kan kontrollere, men plutselig en dag står du der og kan fryse tiden.

Jeg tror ikke jeg ville valgt noen annen kraft om jeg hadde muligheten. Kanskje tankelesing. Da kunne jeg endelig avgjort om folk virkelig er som de gir seg ut for være. Jeg hadde nok blitt veldig berømt og folk hadde stemt meg frem som «årets beste menneske» fordi jeg hadde løst konflikten i Midtøsten bare med dialog.

Men tenk så greit å kunne fryse tiden.

Jeg kunne stoppet bankranere. «Freeze!» skulle jeg sagt. Og jeg kunne stoppet eksamen. Pinlige situasjoner. Ubehagelige situasjoner. Været. Livet.

Jeg hadde stoppet verden, jeg. Hadde ikke det vært like greit? Fullstendig apati over alt, slik kunne det stått i årtier. Det hadde ikke skjedd noe, men ingen hadde lidd noen nød eller blitt drept. Ingen hadde heller blitt født eller feiret bursdag eller spist varmt valnøttbrød med hjemmelaget syltetøy til lyden av Miles Davis saksofon.

Da har vi å gjøre med et dilemma. For jeg tror ikke man kan fryse kun elendigheten.

Akkurat nå føles superkraften bare som en nerveforstyrrelse. Den inntreffer som regel på forelesning, og jeg blir alltid litt svimmel etterpå. Likevel, bare vent. Om litt kan det hende jeg fryser deg fast i det du skal til å sette deg i kantinen. Slapp av, du kommer ikke til å merke det. Bare en liten frysning i det du våkner til live igjen.

Som om det trakk litt fra døren.

Inside/Hinsides, 2200.

Obscure Bergen Jazzforum: Steinar Raknes QT Sardinen USF, 2200.

Dirty Deeds Madam Felle, 2230.

«AC/DC».

KLUBB: Feitaboogie

Soul City: Teddy Touch

Bergen Internasjonale Kultursenter, 2100.

Minifestival. Killerfernandez, Danny Cannon Show, Soo, Dj KennyG, Klubb Kannibal og overraskingar.

Café Opera, 2200.

Laurdag Diamond Days tour: I Was A King, Harrys Gym og Bygdin

Søndag Ulher/Büttner/Metzger

Grieghallen – Griegsalen, 1930.

Elin Furubotn og Tot Yttredal

Landmark, 2000.

FILmKLUBB

I Walked With a Zombie Cinemateket USF, ons (7.10) 1900. og tor 2100.

Regi: Jaques Tourneur. USA 1943.

Cinemateket USF, ons (7.10) og søn 1900.

Regi: Jaques Tourneur. USA 1947.

Our of the Past

KLUBB:

Logen Bar, 2000.

Sweet Movie

Zidane: Et 2000-tallsportrett

Cinemateket USF, tor 1800 og søn 2100.

Regi: Sam Peckinpah. USA 1974.

Bring Me the Head of Alfredo Garcia

Magnus Barfot, ons (7.10) 2100.

Regi: Dûsan Makavejev. Canada/ Frankrike/Vest-Tyskland 1974.

Søndagskos Victoria Café og Pub, 1800.

Platesnurring og god stemning. Kvar søndag.

Slagverkskonsert

Magnus Barfot, tor 2100.

Regi: Douglas Gordon og Phillippe Pareno. Frankrike 2006.

MÅNDAG Griegakademiet, mån 1900.

Konsert med slagverkarane til Griegakademiet.

VHS-aften

Det Akademiske Kvarter – NG2, lau 1700.

Div. regissørar. Bergen Filmklubb.

Columbi Egg. Ranveig Djønne Trio Hotel Augustin, 2000.

Med Rysstad, Morken og Storli.

Hulen 2230.

Ludvig Bar, 1400.

Løftet

Logen Bar, 2100.

TYSDAG

Moneybrother

Hulen, 2230.

ONSdag

Garage, 2230.

Kvar tysdag.

Wineyard (non-live)

KLUBB:

Café Opera, 2230.

Kvar tysdag.

Naked

Voksne Herrers Orkester med gjestar

Garage, 2100.

Joan as Police Woman (US)

Logen Teater, 2030.

Amon Amarth. Entombed og Evil Røkeriet USF, 2100.

Support: Entombed og Evile.

Bergen Støyfest Landmark, 2100.

Minifestival. Consumer Electronics (UK), Skull Defekts (SE), Maranata (NO), Merzbow (JP), Skullflower (UK), John Wiese (US).

Akustisk duoen List

BarBarista Kaffebar, 2100.

Inside/Hinsides, 2200.

Camp Loco, Luguber og Hatefuel Dirty Deeds

KLUBB:

Madam Felle, 2230.

«AC/DC».

DJ Asel

Det Akademiske Kvarter – NG2, 2200.

Arr: We Are Borg.

The Handsome Family Madam Felle, 2100.

Brett og Rennie Sparks.

Rosetta

Kind of Blue i 50 år

And All That Jazz

Studentsenteret – kafeen, tor 1800.

Innleiarar: Marius Dalen. Fagansvarleg Bellona. Lise Bergan. Informasjonsdir. Cermaq.

Skal vi ta oppdrett for god fisk?

Logen Bar, ons (7.10) 2100.

Jazzkveld med musikarar frå Bergen Filharmoniske Orkester.

Logen Bar, ons (7.10) 1915.

Innleiar: Børn Stendahl. Jazzhistorikar.

Samfunnet

Magnus Barfot, ons (14.10) 2100.

Regi: Ingmar Bergman. Sverige 1972.

Hviskinher og rop

Cinemateket USF, tys 2100 og ons (14.10) 1900.

Regi: Jean-Pierre og Luc Dardenne.

Belgia/Frankrike 1999.

Cinemateket USF, tys 1900 og ons (14.10) 2100.

Regi: Luc og Jean-Pierre Dardenne.

Belgia/Frankrike/Luxembourg/ Tunisia 1996.

Nordic Tenors

Swing’n’Sweet: Joaquin Chacon Quintet

Ray Davies

Kulturveka Onsdag Hulen, 2230.

The Cumshots og Electric Eel Shock

Humvee og Habbestad/ Skarbø Garagerock: Übertøs

Landmark, 2100.

KLUBB:

Garage, 2200.

Timba Night

Folk & Røvere, 2000.

Dj-ane Casion, Charanga og Fuerza

TORSDAG Hulen, 2230.

Hanne Hukkelberg og Funin

Nordic Tenors Logen Teater, 1930.

Garage, 2200.

Ira Ira presenterer: Times New Viking (US) Jon Hjørnevik og Dagfinn Iversen Madam Felle, 2200.

KLUBB: Jam Det Akademiske Kvarter – NG2, 2130.

Fredag Årabrot

Egil Olsen

Hulen, 2230.

Releasekonsert.

Det Akademiske Kvarter – NG2, 2200.

Grieghallen – Peer Gynt-salen, 2000.

Alexander Rybak med Frikar Bergen Støyfest

Tommy Tee

Landmark, 2100.

I samarbeid med Utmark og Lasse Marhaug. Consumer Electronics (UK), Skull Defekts (SE), Maranata (NO), Merzbow (JP), Skullflower (UK), John Wiese (US).

Nordic Tenors

Studio USF, 2100.

Studio Time Tour. Release.

Logen Teater, 2130.

Sangen om Kim II-sungs Rike

«Sometimes the best place to start is right here and now»

7. – 14. oktober 2009

U. Pihl – aud. A, mån 1800.

Innleiarar: Andrzej Fidyk. Regissør.

Togradersmålet

Erwin Stache og Martin Riches

Galleri 3,14. Til 15. november.

Miksa media. «From the outside looking in». Unge vietnamesiske artistar.

Lim Dim

Hordaland Kunstsenter. Til 8. november.

HC Gilje.

«Blink»

Lydgalleriet. Til 8. november.

«Apparatus». Apparatkunst.

Galleri Parken. Til 1. november.

Grafikk.

Augon Johnsen

Bergen Kunsthall. Til 1. november.

Objekt og installasjonar.

Nathan Coley

Vestlandske Kunstindustrimuseum.

Til 31. oktober.

Sørkoreansk celadonporselen.

Celadonporselen

Galleri AC. Til 31. oktober.

Smykker laga av myntar.

Rinaldo Faggiolo

Impulssenteret. Til 30. oktober.

Rikke Knudsen

Lille Atelier. Til 25. oktober.

Akryl og collage.

Else Ambika Harloff

Galleri Vox. Til 25. oktober.

Bokutstilling med tema om å reise.

Imi Maufe

Visningsrommet USF. Til 25. oktober.

Gruppeutstilling av sju kunstnarar frå Finland og Noreg.

Ekkofestivalen: «New Pleasure»

S12 Galleri og verksted. Til 18. oktober.

Glaskunst frå inn- og utland.

Young & Loving (ung og lovende)

Galleri Fisk. Til 18. oktober.

Kunstnermiks. Katarina Marthinsen, Camilla Skibrek og Ina Marie Winther Åshaug.

«Fra det samme til det samme»

Bellgården – Bryggen. Til 17. oktober.

Fotoutstilling.

Marcos Guiñez

Galleri Bouhlou. Til 11. oktober.

«Jølster 2009». Fotografi.

Oddleiv Apneseth

KHiB. 9. oktober. 1830. Uvisst tidsrom.

Tor SR Thidesen og Nathalie Fuica Sánchez.

Studentsenteret – kafeen, tys 1915.

Innleiarar: Helge Drange. Geofysisk institutt – UiB og Bjerknessenteret for klimaforskning.

Innviklede forbindelser søker en form Logen Bar, ons (14.10) 1915.

Innleiarar: Marianne Skjulhaug.

Rektor Bergen Arkitekt Skole.

Jan Herwitz

Scene DNS – Store Scene, ons (7.10)-tor og mån-ons (14.10) 2000.

Av: Hans Wiers-Jenssen. Regi: Per Jansen.

Sjå omtale på www.studvest.no

Stand Up Bergen: Tom Stade

Anne Kat Hærland

Rick’s – visekjelleren, ons (7.10) 2100.

Ole Bull Scene, tor-lau 1900.

«Gift, men ingen fanatiker».

«En latterlig kveld med John Cleese» Grieghallen – Griegsalen, tor 1930.

Eller: Korleis finansiere skilsmissa.

Klypa

Rick’s Teater, fre-lau 2100.

Thomas N. Ryste.

Mascarade

Mirad – guten frå Bosnia

DNS – Store Scene, fre 2000 og lau 1800.

Av Ludvig Holberg. Regi: Kim Bjarke.

Sjå omtale på www.studvest.no Logen Teater, søn 1800.

Av Ad de Bontei. Regi: Trond Birkedal. Brageteatret.

Stand Up Bergen: Christer Torjussen

Rick’s – Visekjelleren, ons (14.10) 2100.

«Kommer til poenget». Oppvarmar: Christoffer Schjelderup.

Utstilling «Something Public»

Bergen Arkitekt Skole. Til 8. oktober.

Diplomutstilling.

Ole Bull Scene, tys 2000.

Forfattar Olaug Nilssen i samtale med Sigvart Dagsland og Halvor Folgerød.

Forfattersleppet – opning

Debutantar 2009

Alltid mot revolusjon, eller?

Universitetsbiblioteket – avd. humaniora. Til 17. november.

Eit blikk på Cuba, revolusjonen og folket.

Sleppefest for «Replikk» nr. 28

Norli Galleriet, ons (14.10) 2000.

Forfattersleppet. Tommy Skoglund.

Kjersti Rorgemoen. Cesilie Holck.

Bjarte Klakegg og Erlend Kaasa.

Ludvig Eikaas – retroperspektiv

En arkitekt tegner et teater

Egil olsen. Fredag på Det Akademiske Kvarter, 2200.

Nordnes bydelshus, ons 1730.

Speling kvar onsdag i andre etasje. www.spillby.com/bergen

Bergen brettspillklubb

Sydneshaugen skole – aud. A, ons (14.10) 1900.

Arr: Latin-Amerikagruppen i Bergen.

«El Salvadors FMLN tar over makten»

Landmark, ons (14.10) 2000.

Tema: Opprør.

Bergen Kunstmuseum. Til 13. desember.

Måleri.

Bergen byarkiv – Hansaparken. Til 18. desember.

Einar Oscar Schou og Den Nationale Scene.

«Værsågodsitt – levende norsk møbeldesign»

Vestlandske kunstindustrimuseum i Bergen – Permanenten. Til 31. januar 2010.

Møblar.

Anna

Sampol-konferansen

Erfaringar frå Vest-Sahara

Logen Teater, ons (7.10) 0910-1550.

«Rett og makt i Nord». «Statene og det internasjonale samfunnet».

Studentsenteret – egget, ons (7.10) 1800.

Arr: Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH).

«Når omsorgen truer den enkelte og felleskapet»

Sampol-konferansen

Bergen Offentlige Bibliotek, ons (7.10) 1900.

Kristin Heggen. Professor UiO. Kunstnerisk innslag ved Cesilie Holck.

Hollywood Interprets

Logen Teater, tor 0900-1550.

«Ressurskamp». «Sentrum-periferidimensjonene».

Plattform: Nathan Coley

Sydneshaugen skole, tor 0915.

Psykoanalytisk filmseminar. Arr: Allmenn Litteraturvitenskap og Senter for Kvinne og Kjønnsforskning ved UiB.

Mors bok

Landmark, tor 1830.

I samtale med Per Gunnar EegTverbakk.

Norli Galleriet, tor 2000.

Bokslepp av Margaret Skjelbred.

«Brot på menneskerett i VestSahara – Noreg sitt stolte bidrag?»

Studentsenteret – Egget, mån 1800.

Arr: Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH).