Studvest 2009 28 by Studvest

STUDVEST

Onsdag 28.oktober 2009 Nr. 28, årgang 65 Uke 44 www.studvest.no

magasin

Kommentar

Kultur

– Studentpolitikk hele året, takk

Miljømoralsk dukketeater

Kjempet mot seg selv

SIDE 3

SIDE 23

SIDE 6

Kenneth Nodeland

Casiokids

Nyhet NHHS-valg

Den gang v demonstrertie

hørselsskadet på to minutter

NYHET

tar piller på lesesalen Dopmisbruk for å heve eksamensresultatene er blitt vanligere i utlandet. Nå tar man til ordet for å kartlegge problemet i Norge. side 9

På Hulen-konserter kan kort tids eksponering gi varige hørselsskader. Andre studentdrevne utesteder har også farlig høyt lydnivå. side 24 og 25

Foto: CHRIS AADLAND

kultur

tyveri på kvarteret Erik Oramas og Bendik Støren på Kvarteret opplevde flere innbrudd i side 23 helgen.

28. oktober 2009

Synspunkt.

Kampen om oppmerksomheten CAMILLA MICKELSON LOUS Kulturjournalist

Nå har forskere funnet ut at vår evne til

medfølelse har en nummer-begrensning. Om vi blir vist et bilde av kun ett underernært barn, utløser dette en trang til å hjelpe, men allerede der det er to barn på samme bilde vil vår evne til medfølelse reduseres kraftig. Identifisering er med andre ord en stor del av det som genererer medfølelse hos blaserte rikinger som oss.

Under BIFF fikk publikum mellom annet mu-

ligheten til å se filmen «Nyt fattigdommen». Denne er ment som et stykke performancekunst som vil bevisstgjøre seeren på maktforholdet nettopp mellom den som ser og den som blir sett. I en artikkel trekker Dagbladet frem at filmen viser en annen side av fattigdommen enn det vi er vant med fra media de siste årene.

Filmen viser underernærte barn og men-

nesker som tjener mindre enn fem dollar måneden, mens en også får møte industrilederne som står for denne lønnen. Da lurer jeg på hvilken mediehverdag Dagbladetjournalisten sikter til.

For vi har sett underernærte barn før.Vi vet at verden er vond, hard og urettferdig om en ikke skulle være så heldig og privilegert som oss. Det sjokkerende med denne filmen er at vi ikke bare kan trekke oss tilbake som tilskuere, men blir tvunget til å være bevisste på vår egen rolle i forhold til det vi ser. Men om fattigdom er blitt en eksportvare er det også blitt en ekstremsport. For det er kun de mest sjokkerende historiene som kan vekke oss opp av bekvemmelighetens dvale i dag.

STUDVEST

Leder. Et par fakulteter dominerer soleklart listene ved studentparlamentsval-

get. Det er det representantenes eget ansvar å forhindre.

Demokratisk underskudd Når studentpolitisk engasjement mangler på enkelte

steder og ikke på andre må man spørre seg om hva som kom først, mangelen på representanter eller mangelen på engasjement. Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det juridiske fakultet har 68 studenter per representant i studentparlamentet, mens Det matematisk-naturvitenskapelige og det psykologiske fakultet skiller seg ut som de to med dårligst representasjon. En ond sirkel, blir det hevdet i artikkelen, der representanter fra velrepresenterte fakulteter rekrutterer kandidater fra samme miljø. Resultatet er uansett et mangel på mangfold, og statistikk som vanskelig kan sees bort fra når man konstateter dårlig valgoppslutning år etter år.

En prosentoppslutning på 25,6 prosent er ikke så veldig

vanskelig å forstå når visse fakultet ikke har noen kultur for å være med i studentpolitikken. Og det er ikke å ta munnen for full å hevde at temaene som kommer opp i studentpolitikken gjerne går litt på rundgang.

Dermed: Når man får tallene svart på hvitt er det enkelt å

si at ja, vi savner forskjellige eller nye perspektiv – om ikke annet så for å skape mer og friskere debatt. Sannheten er at folk som kjenner, eller er involvert med personer i studentpolitiske miljøer stemmer mer enn andre, og fungerer motiverende på omgangskretsens engasjement. Blir det mer attraktivt eller aktuelt å være representant fra Mat.nat, vil det også bli mer attraktivt å stemme. Sunn fornuft.

Her kan man selvsagt peke ut fakultetene som ligger dårligst an og skjelle de ut for å være late, apatiske unnasluntrere. Det gir kanskje enkelte en god selvfølelse, men fører ikke med seg mye konstruktivt. Problemet er nok at kulturen på de forskjellige fakultetene er en livets sirkel som ikke forandres om man ikke tar aktive grep. Derfor

bør vi se til listene, som i neste runde må se på sine representanter og aktivt gå inn for å rekruttere studenter fra et representativt utvalg fakulteter.

Pinlig geriljaaksjon «Aksjon Demokrati UiB» kaller de seg, en gruppe som via

mailkampanjer og blogginnlegg mener velgerne har blitt lurt av Studentlisten. Problemstillingen de ellers tar opp er hvorvidt dette parlamentet skal fungere som et Storting, med politiske standpunkt, eller som en samling mer pragmatisk rettede studentrepresentanter med «alles beste» som mål. Det er et interessant tema som Studvest tidligere har omtalt.

Likevel kan man umulig ta en slik aksjonsform seriøst. Sånn det fremstår nå virker gruppa som bitre opposisjonelle som ikke tør å stå fram i offentligheten med sitt standpunkt (det bør nevnes at alle listene har tatt avstand fra aksjonen). Det er ikke statshemmeligheter som skal frem, og vi har ingen forståelse for at et slikt budskap skal skrikes fram fra anonyme skalkeskjul. Likevel velger vi å vie fenomenet spalteplass, og håper at bakmennene kan føle seg kallet til å stå frem. Det er sørgelig at det som kunne vært et friskt innspill i studentpolitikken skal dukke opp på denne måten. Budskapet har en interessant kjerne, måten det blir kommunisert på er patetisk.

Filmen fremstiller fattigdommen som en

ressurs, mens det nok er et viktigere poeng at dette er en industri som alle andre. Det er mye penger i fattigdom, bare ikke hos de fattige.

«Så hva er da dette?» tenker du kanskje. Jo,

dette er en repetisjon. Det er ikke noe nytt, bare en irriterende påminnelse. En omskriving av det som gjerne begynte med «spis opp maten din, eller så sender jeg den til barna i Afrika!».

For de fattige og underernærte er fattig-

dommen ingen ressurs. Bare sult.

Tips oss! studvest@uib.no Foto: øyvind zahl

Ansvarlig redaktør: Matias Helgheim matias@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar. Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis. Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Som en del av FN-sambandets Internasjonale Uke skapte Yuzzo Rubama fra Tanzania og bandet Bitu & the Bandits god stemning blant reggae-glade mennesker mandag.

STUDVEST

28. oktober 2009

Kommentar. Nå er det studentparlamentsvalg igjen, og derfor har studentpolitikerne plutselig funnet fram

pennen.

Politikk for politikere kenneth nodeland Nyhetsjournalist

For omtrent et år siden spurte Studvest hvorfor det var så få som hadde stemt i studentparlamentsvalget. Selv om valgdeltakelsen var landsbeste i et slikt valg, var det bare én av fire som hadde avgitt sin stemme. Det er lite som tyder på at vi vil se veldig mange flere stemmer i år, men forhåpentligvis tar jeg feil.

Illustrajon: nora Hjelmbrekke

Sannsynligvis har en del studenter fått med seg at det foregår et valg i disse dager, for studentpolitikerne har plutselig begynt å vise seg. Resten av året har de derimot vært ganske stille av seg, og da er det kanskje ikke så rart at mange ikke er overbevist om at studentpolitikk er relevant. Den rungende stillheten minner nemlig mistenkelig om at valgene i realiteten handler om å sikre seg verv som ser bra ut på CV-en, og ikke faktisk politikk.

Er det stort sett en klam enighet i Studentparlamentet. I 2009 har for eksempel bare rundt 20 av 85 avisinnlegg i Studvest blitt skrevet av politikere fra Studentparlamentet, og da som regel i forbindelse med rektorvalget eller valg av studentrepresentanter til Universitetsstyret. Nå i forbindelse med studentparlamentsvalget har de igjen begynt å lage lyd, men det er vel ikke veldig kontroversielt å anta at mange oppfatter innleggene i tolvte time som stemmefisking mer enn noe annet. Det oppsiktsvekkende er kanskje at det er arbeidsutvalget (AU),

eller «regjeringen», som dominerer spaltene hva gjelder antall avisinnlegg. Man kan sikkert argumentere for at dette er naturlig siden AU består av heltidspolitikere, men hvor opposisjonen har gjort av seg er likevel et betimelig spørsmål. Det blir for eksempel litt tamt å kalle Studentlisten «byråkrater» når man selv ikke har vært spesielt aktiv og presentert andre politiske alternativer. Er

det stort sett en klam enighet i Studentparlamentet? Det problematiske med dette er at studentpolitikerne kun diskuterer politikk på møter som studenter flest ikke deltar i. Fra tid til annen blir det litt diskusjon i diverse avisartikler, men argumentasjon og politiske diskusjoner foregår som oftest langt unna den vanlige student. I Studvest kan vi

legge mer til rette for at det skal være en offentlig debattarena ved Universitetet, men det er klart at studentpolitikerne også må kjenne sin besøkelsestid. Hva er så veien ut av dette uføret? En naturlig hypotese er at mange ikke stemmer fordi det meste er på stell, men hver uke avdekker vi saker som tyder på at mye kan bli bedre. Det burde der-

for være mulig å skape et større politisk engasjement enn det som er tilfelle i dag, men da må diskusjonene opp og frem. Studentpolitikerne må derfor tydeligere få frem at studentpolitikk er relevant for studentene, og det gjør man ikke ved å skrive så blekket spruter rett før valget.

Sitert. Fra media de siste dagene.

Regjeringen behandler humaniora som et stebarn. Geir Ellingsrud, tidligere UiO-rektor, er bekymret for mangel på menger til humanistiske fag. (Universitas)

Det er en utfordring å få regjeringen til å forstå at de store samfunnsspørsmålene ikke kan løses uten at humaniora involveres. Inga Bostad, prorektor ved UiO, mener forskning i for stor grad forstås som nødvendig for å løse kortsiktige behov. (Universitas)

De har ikke kontroll på pengene. Jørgen Kosmo, riksrevisor, har sett på regnskaper, og NAV får slakt for sitt styre. (Aftenposten)

Kampen for å stoppe denne globale nedgangen fra å bli en Stor Depresjon blir vunnet. Gordon Brown, Englands statsminister, er optimist til tross for at Englands økonomi nå er i den mest langvarige nedgang siden loggføringen startet. (The Guardian)

Min kunnskap om etterretningstjenesten på det tidspunktet var at jeg hadde sett to James Bondfilmer. Jan Guillou hevder han var naiv og uskyldig da han jobbet for KGB. (Dagbladet)

28. oktober 2009

NYHET

STUDVEST

HUMANISTENE BLIR GLEMT

•

Da Soria Moria-erklæringen ble lagt frem for to uker siden, ble naturvitenskapelig og medisinsk forskning trukket frem som sentrale satsningsområder. Humaniora, derimot, ble ikke nevnt med et ord, melder Universitas. – De to siste forskningsmeldingene nevner knapt humaniora som forskningsområde. Jeg er svært bekymret på humanioras vegne, sier tidligere UiO-rektor Geir Ellingsrud. Minister for forsking- og høyere utdanning Tora Aasland stiller seg uforstående til kritikken: – I den siste forskningsmeldingen er vi veldig tydelige på at store samfunnsproblemer, som klimautfordringene, ikke kan løses uten at humaniora og samfunnsvitenskap involveres, sier hun.

Studentparlamentsvalget.

Studentlisten under angrep Fra en anonym aksjonsblogg får Studentlisten kraftig kritikk og svertende omtale. – Feig og ubehagelig fremgangsmåte, sier listetoppen. Tekst: MORTEN VELAND Foto: ØYVIND ZAHL

– En anonym aksjonsgruppe ved navn «Aksjon Demokrati UiB», har gått til aksjon mot Studentlisten gjennom en blogg og utsendelser av e-post som henviser til bloggen. Et stort antall personer mottok e-posten, som ble sendt ut onsdag i forrige uke. I bloggen blir Studentlisten blant annet angrepet med slagordet «til kamp mot studentpopulismen». – Mange av representantene fra både fakultetene og Studentlisten er flotte personer med ett oppriktig engasjement for studentenes beste. De har neppe til intensjon å undergrave studentdemokratiet, selv om det i realiteten er dette som er konsekvensen av Studentlistens fagforeningstankegang, sier Aksjon Demokrati UiB i en e-post til Studvest.

MANGLER RETTESNOR Aksjonsgruppen forklarer at de har valgt å bruke anonymitet for å skape oppmerksomhet. De kritiserer Studentlisten for å mangle en politisk rettesnor og mener at dette kan bli problematisk i visse saker.

– Studentparlamentet sender representanter til Norsk Studentunion (NSU) sine øvre organer, som tar stilling til saker hvor det ofte er stor politisk og ideologisk uenighet - hvordan skal studentene vite hva Studentlisten vil stemme i slike saker når de ikke engang vet det selv, spør Aksjonsgruppen UiB og viser til at «studentenes beste» ikke alltid er en tilstrekkelig politisk rettesnor.

TAR AVSTAND Synnøve Skaar som er førstekandidat for Studentlisten, er uenig i kritikken og viser til at de har et valgprogram de skal følge. – De sakene som ikke står i valgprogrammet og som eventuelt skulle dukke opp, vil vi håndtere ved å samle til et allmøte og vi kan be om innspill fra studentutvalgene om det er noe de har meninger om i sakene, sier Skaar. Samtlige lister har tatt sterk avstand fra Aksjon Demokrati UiB sine fremgangsmåter og Skaar synes det er at paradoks at aksjonsgruppen angriper demokratiet når de selv opererer på en så lite demokratisk måte. – Jeg synes kritikk er veldig viktig i studentdemokratiet, men da er det viktig at en tørr å stå inne for kritikken. Store deler av kritikken er både usaklig, usann og ren sjikane, da er det enda mer kritikkverdig at Aksjon Demokrati UiB ikke tørr å stå for det de mener, sier Skaar. Se også leder side 2.

KRITISK. Studentlistens listetopp Synnøve Skaar sender kritikken i retur og synes Aksjon Demokrati UiB underbygger seg selv ved å forbli anonyme.

SJIKANE. Aksjon Demokrati UiB er klare i sitt syn på Studentlisten. Dette er logoen som møter de som klikker seg inn på akjsonsbloggen.

– Floskler og usikkerhet Kommunikasjonsrådgiver Gunnar Angeltveit gir strykkarakter til studentpolitikernes slagord. – En preken for menigheten, sier han. Tekst: IDA ROLAND BIRKVAD

– Alle slagordene bærer preg av at man ikke forsøker å vinne nye velgergrupper. Man er ikke opptatt av å sprenge grenser og forene studentene, sier kommunikasjonsrådgiver Gunnar Angeltveit i PR-byrået Angeltveit og Gangdal AS. Ifølge Angeltveit fremstår blant

annet Radikal Listes «Frihet, likhet og solidaritet» som et oppgulp av gamle ideer. – Listenes slagord vitner om en dyp identitetskrise og grunnleggende usikkerhet. De mangler evnen til å tenke selv. Radikal Listes slagord er helt utdatert. På hvilken måte adresserer man de utfordringene Universitetet står ovenfor i dag ved å referere til den franske revolusjonen? spør han.

NÅ NYE GRUPPER Av de fem studentlistenes slagord mener Angeltveit at Blå Listes «Valgfrihet og kvalitet i utdanningen» er det «suverent verste». – Det er så forutsigbart! Det er intet annet enn et ekko av Høyres retorikk på Stortinget og fremstår

som en floskel som vi alle har hørt altfor mange ganger. For å skape oppmerksomhet er det viktig å formidle riktige assosiasjoner i slagordet sitt. Man må forsøke å bygge opp et budskap som kan nå nye grupper av studenter. Menigheten vil uansett stemme på deg, mener Angeltveit.

OBAMA PÅ NYNORSK Liberal Listes «Endring me kan tru på» er Angeltveits favoritt. Han mener at en åpenbar inspirasjon må være president Barack Obamas eget slagord «Change we can believe in». – Det som gjør at dette slagordet sitter er derimot at de har skrevet det om til nynorsk for å signalisere tilhørighet og egenart som vestlandsliste. Slik skiller slagor-

det seg ut og blir lettere å huske. Men alt i alt holder altså studentlistenes slagord seg til menigheten, mener Angeltveit. Førstekandidat på Blå Liste, AnneKathrine Nygård Bergh, mener derimot at det ikke er noe problem å kun appellere til sine egne. – Vi har ingen intensjoner om å vinne de studentene som stemte Rødt ved forrige valg over til oss. Det viktigste prinsippet for oss er valgfrihet i utdanning og det tror jeg ikke studentene på venstresiden er like opptatt av. Derfor tilpasser vi retorikken vår til den studentgruppen som stemmer borgerlig i utgangspunktet, sier Bergh.

LISTENES SLAGORD • Blå Liste: «Valgfrihet og kvalitet i utdanningen» • Radikal Liste: «Frihet, likhet og solidaritet» • Sosialdemokratene: «Lik rett til god utdanning» • Studentlisten: «Fordi studentpolitikk skal handle om studenter» • Liberal Liste: «Endring me kan tru på»

STUDVEST

28. oktober 2009

MENN FULLFØRER R ASKEST

UNIVERSITETENE OG HØGSKOLENE ØKER UTGIFTENE

Over halvparten av mennene som fullførte en femårig mastergrad gjorde dette i løpet av seks år eller mindre etter at de første gang ble registrert i høyere utdanning. Tilsvarende tall for kvinner er 39 prosent, melder Statistisk sentrabyrå. Skoleåret 07/08 fullførte 8500 personer en femårig mastergrad og de fleste av dem er kvinner, 4600 mot 3900 menn. Selv om det totalt sett er færre menn som tar mastergraden, gjør de det raskest etter at de er registrert som studenter.

Driftsutgiftene ved statlige universiteter og høgskoler utgjorde totalt 25,6 milliarder kroner i 2008. Dette er en økning på 1,8 milliarder fra 2007, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Siden 2004 har disse utgiftene økt med i overkant av 25 prosent. Lønnskostnader sto for 65 prosent av driftsutgiftene ved universiteter og høgskoler i 2008 og utgjorde dermed den klart største utgiftsposten. Fra 2004 til 2008 har antall årsverk ved statlige universiteter og høgskoler økt med i overkant av 11 prosent.

•

Studentparlamentsvalet.

Få realistar på listene

Ujamn fordeling. SV-fakultetet har eit dominerande antal kandidatar ved høstens Studentparlamentsval.

Medan SV har 68 studentar per representant i studentparlamentsvalet, er tilsvarande tal for Mat-nat 319. - Sakene deira vil forsvinna, spår forskar Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLåT Grafikk: Line andreassen silseth

Juss. Dei resterande 26 er fordelte med sju ved Det matematisk-naturvitskaplege fakultet (Mat-nat), åtte ved Det psykologiske fakultet, og elleve ved Det medisinskodontologiske fakultet (Med-ont). Samtlege listetoppar kjem frå SV. Andrekandidat for Radikal liste, Julie Røiseland, kjem sjølv frå Det psykologiske fakultet, og held med Horn.

Mange problem vil nok ikkje koma til overflata.

Julia Røiseland, andrekandidat, Radikal liste.n.

–Eit problem har gjerne vore at me får ein politisk kultur innanfor Det humanistiske fakultet (HF), Det samfunnsvitskaplege fakultet (SV) og Det juridiske fakultet (Juss), der me kjenner kvarandre. Då rekrutterer me også nye frå dette miljøet, og slik blir det ein vond sirkel, seier Erlend Andreas Horn, listetopp for Liberal liste. Dette er hans forklaring på kvifor somme fakultet har mange fleire representantar enn andre i det pågåande studentparlamentsvalet. Av totalt 118 representantar er heile 92 frå SV, HF og

– Om eg ikkje hadde hatt kontaktar frå min politiske bakgrunn i Sosialistisk Ungdom, ville eg nok ikkje gått inn i studentpolitikken. Eg føler ein må vera ein del av ei gruppe, fortel ho.

POLITISK INTERESSE På SV Fem av dei sju representantane frå Mat-nat stiller for Studentlisten. Studentlisten skiller seg også ut som den lista med jamnast representasjon frå alle fakultet, sjølv om SV og Juss også her har litt overvekt. Dette kjem av at Studentlisten tek utgangspunkt i studentu-

la ved alle fakulteta. Postdoktor ved institutt for samanliknande politikk, Ragnhild Louise Muriaas, trur den generelt dårlege representasjonen frå Matnat, Det psykologiske fakulet og Med-ont i stor grad skuldast interesser. – Dessutan er politisk arbeid kanskje ei meir relevant erfaring for studentar ved SV, hevdar ho.

FOKUS PÅ EIGNE SAKER Listetopp for Radikal liste, Aleksander Eilertsen, har også merka seg at SV dominerer listene, og synst det er synd. – Samstundes er det viktig at dette er eit val mellom lister, ikkje fakultet. Eg trur at dei listene som stiller til val er interesserte i å jobba for alle, seier han. Muriaas påpeikar derimot at studentpolitikarar, som alle andre, først og fremst ser saker som vedrører seg sjølv. – Eg meiner ikkje at representantane frå SV og Juss kjem til å jobba mot Mat-nat og dei andre fakulteta, men dei kjem gjerne ikkje til å vera like sterke pådrivarar for problema deira fordi dei ikkje tenkjer over det, seier ho.

HØGARE VALDELTAKING Røiseland støttar Muriaas i dette, og synst den dårlege representasjonen av nokre fakultet gjer valet mindre demokratisk. – Mange problem vil nok ikkje koma til overflata, understrekar ho.

Politisk arbeid er kanskje meir relevant erfaring for studentar ved SV Ragnhild Louise Muriaas, postdoktor ved institutt for samanliknande politikk,

Ho trur dessutan at betre representasjon kunne løyst eit anna velkjent problem innanfor studentpolitikk. – Dersom folk i større grad følte at deira problem blir sett, trur eg òg at me hadde fått høgare valdeltaking. Når folk føler dei kan gjera ein forskjell, vil dei få lyst til å stemma, påpeikar ho. Se også leder side 2.

REPRESENTANTAR TIL STUDENPARLAMENTSVAL • HF: Representantar: 20 Studentar totalt: 3427 Studentar per representant: 171 • Juss: Representantar: 31 Studentar totalt: 2098 Studentar per representant: 68 • Mat-nat: Representantar: 7 Studentar totalt: 2236 Studentar per representant: 319 • Med-ont: Representantar: 11 Studentar totalt: 1648 Studentar per representant: 150 • Psykologisk:

Representantar: 8 Studentar totalt: 1737 Studentar per representant: 217 • SV:

Representantar: 41 Studentar totalt: 2786 Studentar per representant: 68

28. oktober 2009

STUDVEST

NYHET Høstvalg i NHHS.

Valg uten valg I høst utlyste studentforeningen over femti stillinger. Likevel var det bare to av styrene som opplevde konkurranse under forrige ukes valgkamp.

VALGKAMP NHH • NHHS avholder valg to ganger i året. • En kan stille individuelt, men det vanligste er å gå sammen i forkant av valget og stille sammen som et styrealternativ, også kalt blokk.• 51. Universitetet i København

Tekst: SIGRUN AKER NORDENG Foto: LINE ANDREASSEN SILSETH

– Vi kunne definitivt ønske at vi hadde noen motkandidater, forteller Gudbrand Johannes Qvale. Han stilte til valg som leder for Norges Handelshøyskoles Studentforening (NHHS) ved høstvalget. Til tross for et normalt stort engasjement i studentforeningen (over 1000 aktive studenter), var det lite konkurranse om stillingene i årets NHHvalgkamp. – Konkurranse om vervene gir bedre resultater. Det er viktig at vi prøver å sikre en høy valgdeltakelse, ettersom det er valgoppslutningen som bidrar til legitimitet rundt valget, sier Qvale.

UDEMOKRATISK Edvin Ørbog gikk til valg som nestleder i Profileringsutvalget, også han er oppgitt av å være uten motkandidater.

• I høstens valg ble 56 stillinger utlyst.

KAFFE OG POTETGULL. Kjernestyre-kandidatene «Blokkbusters» hadde ingen konkurrenter under valgkampen på NHH sist uke, men gjorde likevel det de kunne for å vinne stemmer (f.v. Maren Solhjem, Ingrid Vinje, Gulbrand Johannes Qvale og Maren Altæ Riis.)

– Det er spesielt trist at det ikke er noe konkurranse om ledervervet i NHHS, og at det er flere stillinger som ikke har søkere i det hele tatt. – Dagens valgsituasjonen er udemokratisk, fastslår han. Spenningen i valgkampen var først og fremst knyttet til valg av et nytt Symposiet-styre. Her kjempet blokkene «Sensation Symp» og «Symp it» mot hverandre.

– Det er klart at det hadde vært behagelig å slippe å kjenne på spenningen om du får jobben eller ikke, innrømmer Hanne Bertelsen, som stilte som leder for blokken «Sensation Symp». – Likevel er det en trygghet for de som velges at du er valgt fordi folk ønsket deg, og ikke bare fordi du var den eneste som stilte opp, sier hun.

• I år var det kun konkurranse om plassen som leder for Norges Handelshøyskoles Idrettsforening (NHHI) og Symposiet-styret. • Det var ingen søkere til stillingene utlyst i Masterfagsutvalget, Internasjonal Komité eller nyhets- og magasinredaktør til K7 Bulletin.

UKEN ENGASJERER – Helst skulle vi sett konkurranse på alle stillinger, forteller Hege Grøndahl, nåværende leder i Kjernestyret. Kjernestyret har i år hatt et ekstra fokus på å promotere val get mot studentene, gjennombåde valgavis og promoteringsstand i forkant av valget. Dette ser likevel ikke ut til å ha gitt noen direkte effekt på antall elever som har

stilt til valg. – Bakgrunnen for at det er så få som stiller til valg i år er nok at det er så mange i studentforeningen som er opptatt i andre viktige verv. 850 studenter har for eksempel allerede engasjert seg i vårt største arrangement, UKEN, sier hun.

Fest og følelser på valgnatten Liten konkurranse til tross, det var ingenting å utsette på engasjementet blant studenter og vinnere på valgshowet. – Dette er det sykeste jeg opplevd noensinne, sier Harald Martens Holm entusiastisk, få minutter etter at det er klart at han er nyvalgt leder for næringslivskonferansen Symposiet, etter en intensiv valgkamp sammen med blokken «Symp it». – Vi har jobbet med dette i ni måneder. Nå skal vi gjøre alt vi kan for å lage det beste symposiet noensinne! Kjer nest y re -ka nd idatene «Blokkbusters» ble valgt inn uten motkandidater, men stemningen var likevel stor når de ble ropt opp som vinnere fredag. – De følelsene jeg har nå viser at jeg absolutt ikke har tatt seieren for gitt, sier påtroppende NHHS-leder Gudbrand Johannes Qvale. «Blokkbusters» gikk blant annet til valg på å øke kjernestyrets tilgjengelighet for studentene, styrke NHH som merkevare og

FULL FEST. Stor stemning på scenen etter at det ble klart at blokken «Symp it gikk av med seieren i kampen om nytt Symposiet-styre.

bidra til økt inkludering av internasjonale studenter. Til tross for at årets valgslipp bød på få alternativer, stemte hele 40 prosent av studentene på NHH. Dette er betydelig høyere

enn enn oppslutningen på fjorårets studentparlamentsvalg ved Universitet i Bergen, der kun 25,6 prosent av studentene brukte stemmeretten sin. – Jeg tror det skyldes at vi er

såpass isolert her ute på Sandviken. Isolasjonen øker engasjementet blant studentene og bidrar til et sterkt studiemiljø. Dette reflekteres også i valgoppslutningen. Universitet har mange

ulike fakulteter og forskjellige fagretninger, og slik sett blir det vanskeligere å få et like samlende miljø, sier Qvale.

STUDVEST

28. oktober 2009

NYHET Psykologiutdanningen.

Slutt på lotteriet

årsstudenter. - De som virkelig vet at de vil inn på profesjon tar opp fagene år etter år, sier Malin Gulbrandsen. Hun tar årsstudium sammen med Natalie Martins (t.v.).

Det psykologiske fakultet vurderer å gjøre om på opptaksordningen til profesjonsstudiet i psykologi. – Høyere snitt, men mindre strev, tror studenter på årsstudium. Tekst: EMILIE NORDSKAR Foto: ADRIAN B. SØGNEN

– Bakgrunnen for at vi vurderer å gjøre om på opptaksordningen er basert på et ønske om å ha et mer integrert seksårig utdanningsløp samt at innholdet i de ulike årsstudiene i Norge har vist seg å variere, sier dekana for Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB), Gerd Kvale. – Samtidig bruker mange studenter flere runder på årsstudium, noe som er dårlig ressursutnyttelse både for studenten og samfunnet, legger hun til. Dagens ordning innebærer i praksis at man selv med rent A-snitt fra årsstudium i psykologi, ikke er sikret plass på profesjonsstudiet. Mange studenter bruker flere år på å forbedre karakterer fra det første året. Studentene søker gjennom universitetet, og ikke

Samordna Opptak. – Universitetet i Oslo innførte ordningen i 2007, der studentene søker med karakterer fra videregående. Så langt har erfaringene i Oslo vært positive, forteller Kvale.

Med dagens ordning føler nok mange at de har liten sjanse til å komme videre, uansett hvor mye man strever. Malin Gulbrandsen, student på årsstudium i psykologi.

Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning (NPP) vurderte omgjøringen på et møte tidlig i oktober. Det er ikke fastsatt når en eventuell omgjøring vil tre i kraft.

LODDTREKNING Tidligere har 36 studenter fått plass på profesjonsutdanningen i psykologi hvert semester. På det meste har det vært 300 søkere. Nå har opptaksrammene økt, slik at 41 studenter kommer inn hver høst og vår. – Ved likt karaktergrunnlag er det fremdeles loddtrekning om hvem som får plass, forteller Kvale

ved Det psykologiske fakultet. Malin Gulbrandsen tar årsstudium i psykologi for første gang. Hun har forståelse for hvorfor UiB nå vurderer å legge om opptaksordningen. – Med dagens ordning føler nok mange at de har liten sjanse til å komme videre, uansett hvor mye man strever, sier Gulbrandsen. – Jeg skal søke på profesjon til høsten, men hvis jeg ikke kommer inn skal jeg søke bachelor i psykologi i stedet. De som virkelig vet at de vil inn på profesjon tar opp fagene år etter år, mener Gulbrandsen.

mer enn du kan med et rent A-snitt fra årsstudium i psykologi, forklarer Sørevik. Natalie Martins går også på årsstudium. Hun har en annen oppfatning. – Fordelen med den gamle ordningen er jo at snittet på årsstudium er mye lavere enn hva det vil bli på profesjon. Det er lettere å få en A på årsstudium enn å slite med å forbedre karakterene fra

videregående, mener hun. Studenter som allerede har startet på årsstudium i psykologi vil ifølge dekana for Det psykologiske fakultet ved UiB, ikke rammes av en ny ordning. – Dersom vi vedtar dette, vil det etableres overgangsordninger som sikrer at de som går årsstudium, ikke faller utenfor, forteller Kvale.

PSYKOLOGISTUDIET

• For å bli klinisk psykolog må du idag ha årsstudium i psykologi, samt fem år på profesjonsstudiet

KARAKTERJAG Guro Sørevik er studentrepresentant i Norsk Psykologforening (NPF). Hun forteller at den eventuelle omgjøringen har skapt motreaksjoner blant flere studenter. – Mange studenter bruker jo flere år på å ta årsstudium om igjen, og noen vil kanskje ende opp med å ha gjort det forgjeves, sier Sørevik. Hun mener likevel det er mer hensiktsmessig å forbedre fag fra videregående, sammenlignet med å ta opp igjen årsstudium i psykologi. – Gode karakterer fra videregående kan du jo bruke til mye

• Det tas inn mellom 800 og 900 studenter til årsstudium psykologi hvert år

• Søkertallet til profesjonsstudiet i psykologi ved UiB ligger på mellom 150 og 300 søkere hvert år

• Alle kan søke seg til profesjonsstudiet på UiB, så lenge de har et godkjent årsstudium i psykologi

• Årsstudiet i psykologi vil bestå uavhengig om den nye ordningen innføres

• Poenggrensen til profesjonsstudiet i psykologi på UiO, lå på

65,5 poeng ved hovedopptaket sist høst. Det forventes at poenggrensen vil bli noe lavere på UiB dersom ordningen innføres

28.oktober 2009

STUDVEST

NYHET Økonomirot ved KHiB.

Kunsthøgskolen slaktes i ny rapport Riksrevisjonen kommer med krass kritikk av økonomistyringen ved Kunsthøgskolen. Toppledelsen står selv for pengesluket. Tekst: ANNA KATHARINA FONN MATRE Foto: Emil w. Breistein

I en rapport fremlagt av Riksrevisjonen denne uken, kritiseres blant annet rutiner for representasjon og bevertning ved Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) som mangelfulle. – Man har ikke hatt skikkelige rutiner. Det er krav om at man skal oppgi antall personer og formål når man drar på reiser. Det er ikke gjort. Da er det umulig for oss å si hva som er skjedd, sier Jan Fredrik Lied, avdelingsdirektør i Riksrevisjonen.

– IKKE STORE BELØP Tidligere i år har Bergens Tidende (BT) avdekket at ledelsen ved KHiB har brukt 1,2 millioner kroner på styreturer til utlandet over fem år. Ved flere anledninger har man overskredet statens satser for bevertning i utlandet. På en middag i Berlin med 19 personer tilstede skal satsene ha blitt overgått med 545 kroner per person. Rektor ved KHiB, Nina Malterud mener imidlertid ikke pengebruken har vært problematisk. – Overskridelsene dreier seg om 30 000 kroner fordelt på 20 personer over fem år. Det er ikke

forferdelige beløp det er snakk om, men heller snakk om prinsipp og holdning, sier Malterud. Malterud avviser at den utstrakte bruken av penger på representasjon i utlandet har fått negative ringvirkninger for studentene. – Jeg vil ikke si at det har gått ut over studentene. Jeg mener det har vært viktige investeringer for KHiB. Vi må holde oss oppdatert og kjenne til andre virksomheter i utlandet, sier Malterud. Hun sier det ikke er snakk om bevisst underslag, men at det har vært vanskelig å holde oversikt over økonomien. – Generelt sett er kravene til hvordan ting skal gjøres blitt strengere. Vi har ikke fått utarbeidet en felles samordning for hvordan det skal gjøres. Riksrevisjonen reviderer ikke alt hvert år. De tar stikkprøver. Vår praksis på flere av områdene som har fått merknad, har vært slik i mange år uten at det er blitt kommentert tidligere.

TOPPLEDELSEN ANSVARLIG Riksrevisjonen har gjort det klart at det er ledelsens særskilte ansvar å følge regelverket. Lied fra Riksrevisjonen sier det ikke er vanlig at det er toppledelsen som står for rutinesvikten. – Vi ser spesielt alvorlig på at det er ledelsen det er snakk om i denne saken. Det er mer alvorlig da enn når det er snakk om en ansatt. Når ledelsen gjør feil, kan det forplante seg nedover i systemet, sier Lied. Høgskoledirektør for KHiB,

Johan Arnt Haarberg valgte i august å gå av etter kritikk fra styret. – Direktøren er den som formelt sitter med ansvaret og han tok det ansvaret og valgte å gå, sier Malterud. Hun legger til at det ikke har vært snakk om at flere skulle gå på grunn av rapporten. – Rektor (Malterud selv, red. anm.) har fått kritikk for ikke å ha fulgt med, men har nå full tillit fra styret, sier Malterud. Ku n n s k a p s d e p a r te m e n te t (KD) har også blitt koblet inn, og er lite fornøyd med ledelsen. – Departementet ser svært alvorlig på de forhold som er påpekt av Riksrevisjonen, og på at høyskolens øverste ledelse er involvert, skriver ekspedisjonssjef i KD Toril Johansson i en e-post til Studvest.

DETTE ER SAKEN • Riksrevisjonen har i en rapport kommet med vesentlige merknader til regnskapet ved KHiB. • Bilag mangler vesentlig dokumentasjon og er lite sporbare. • Det er toppledelsen som selv har brutt regelverket for reiser, representasjon og bevertning. • BT har avdekket at styret har brukt 1,2 millioner på styreseminar i utlandet de siste fem år. • 25 900 kroner skal være brukt på én eneste middag i Berlin. • Snittprisen på hvert styreseminar er på 235 000 kroner.

BAGATELLISERER. Rektor ved KhiB, Nina Malterud, synes ikke at den utstrakte pengebruken har vært problematisk. – Det er ikke forferdelige beløp det er snakk om, men heller snakk om prinsipp og holdning, mener hun.

Vanskelig for kunsthøgskolene Rot i økonomien er ikke unikt for Bergen. Også i Oslo har pengebruken gått over stokk og stein Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) melder om vedvarende økonomisk

rot. Ledelsen for skolen ble i 2008 kritisert for et underskudd på 1,7 millioner kroner ved Fakultet for Scenekunst. Innsparingene ble gjort ved kutt i faglige aktiviteter. Et nytt overforbruk på 3,8 millioner kroner for de første fire månedene i år, har ifølge Universitas provosert fram

en bekymringsmelding fra Kunnskapsdepartementet (KD). – Vi tar dette alvorlig og forventer at skolen iverksetter tiltak slik at budsjettmessig balanse oppnås på årsbasis, sier Arne Lunde, avdelingsdirektør i KD til Universitas. Til tross for store underskudd,

har Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) satt i gang et omfattende skiltprosjekt med en prislapp på en halv million kroner til sine nye lokaler. Med på prosjektet er Ingebrigt Steen Jensens reklamefirma «Alle gutta». Høgskoledirektøren avviser imidlertid at prosjektet skal gå utover det øvrige budsjettet.

– Pengene til merkevareplattformen kommer fra en helt annen post på budsjettet, sier direktør for KHiO Gyrid Gardshol.

STUDVEST

28 . oktober 2009

NYHET Rusmisbruk.

Illustrajonsfoto: adrian b. søgnen

Doper seg på lesesalen

LESEPILLEr. Bruken av sentralstimulerende stoffer for å kunne lese utallige timer i strekk har nådd alarmerende nivåer i USA og England.

I USA og England bruker studenter rusmidler for å prestere bedre på eksamen. I Norge aner man ikke omfanget. – Dette bør kartlegges, mener rusekspert. Tekst: Tracey lavalette

En undersøkelse fra USA viser at så mye som en fjerdedel av studentene ved enkelte universiteter doper seg med mål om å få gode karakterer. – Hvis det skjer i utlandet syns jeg det er usannsynlig at det ikke er utbredt her også, sier Steinar Svoren, psykolog ved Studentenes psykiske helsetjeneste. Studien, som omtales i den britiske avisen The Guardian, viser at stoffene som oftest brukes er legemidler beregnet på ADHDog Alzheimers-pasienter, blant annet Ritalin.

LETT TILGJENGELIG Det er liten tvil om at slike stoffer

er lett tilgjengelige for studentene i Bergen. Studvest oppholdt seg under fem minutter i Nygårdsparken før det ble fremsatt tilbud om A DH D -me d i si nen C onc er t a . Denne har en amfetaminlignende effekt på folk som ikke har behov for slik medisinering. En av selgerne Studvest var i kontakt med opplyste at han har solgt Concerta til personer han selv mente var studenter.

mer med slike stoffer, legger han til. Truls Andersen, psykologspesialist på ungdomsteamet til Bergensklinikkene, stiller seg tvilende til effekten av doping. – Man kan få mer energi, selvtillit og arbeidskapasitet, men jeg tviler på at noen blir flinkere enn de er fra før. Dessuten viser studier at det er vanskelig å overføre ferdigheter fra ruspåvirket til nykter tilstand, sier Andersen.

På et tidspunkt var han best i klassen, men det endte med at han gikk på en kraftig psykisk smell.

BURDE KARTLEGGES

Truls Andersen, psykologspesialist ved Bergensklinikkene.

– Jeg har kun hørt om at studenter tar sentralstimulerende midler for å øke prestasjonsevnen før eller under eksamen, men jeg vil anta at det skjer, sier Arild Opheim, forskningskoordinator ved Haukelands rusmiddelavdeling. – Noen orker kanskje å lese litt

Det finnes så langt ingen tall på hvor utbredt såkalt akademisk doping er i Norge. Opheim tar til orde for en kartlegging av fenomenet. – Studenter utgjør en stor gruppe, og det ville være interessant å finne ut hvor vanlig akademisk doping er i miljøet, sier Opheim. – Vi har vært i kontakt med SiB med tanke på å gjøre undersøkelser av studentenes narkotikabruk, men det har hittil ikke blitt tid til å gjennomføre en slik studie, informerer Erik Iversen, psykolog hos Bergensklinikkene. Astrid Skretting, forsker i Statens institutt for rusmiddel-

forskning (Sirus), kjenner ikke til noen undersøkelser som tar for seg temaet, men synes heller ikke at det er viktig å igangsette noen. – Dette er ikke høyt prioritert hos oss, det er andre områder som er mye viktigere, mener Skretting.

ADVARER MOT BRUK Både Opheim og Andersen understreker at virkningene av dopbruk er veldig individuelle. Selv om doping kan ha gitt positive resultater for enkelte, advarer fagpersonene mot farene som følger med. – Det er et sjansespill. Hvis du får et kick, en euforisk effekt, kan det være såpass belønnende at du blir hekta og vil gjenta dopingen også utenfor eksamenssituasjonen, sier Opheim. Han opplyser også om at amfetaminbruk går på bekostning av selvinnsikten, og man kan lure seg selv til å tro at man har gjort det bedre enn man har. – Jeg vil aldri anbefale folk å prøve dette, man kan få mange bivirkniger, sier Andersen. Han forteller om en student-pa-

sient han hadde for noen år tilbake: – Han opplevde at alt gikk så bra når han tok amfetamin, og begynte å ta det hver dag. På et tidspunkt var han best i klassen, men det endte med at han gikk på en kraftig psykisk smell.

akademisk doping

• Akademisk doping er et

begrep som betegner bruk av sentralstimulerende stoff med det formål å oppnå bedre akademiske resultater. • Sentralstimulerende midler kan gi brukeren en følelse av mental klarhet og våkenhet, økt energinivå, oppstemthet og utholdenhet. • Illegale rusmidler som amfetamin, kokain og ecstasy, men også legale som koffein og nikotin, er sentralstimulerende. • Sentralstimulerende midler brukes også i behandling av lidelser som ADHD og Alzheimers.

28. oktober 2009

STUDVEST

NYHET Utvekslingsstudenter.

Byråkrati fører til pengeproblemer

PAPIRMØLLEOFFER. Lauren Hall fikk et heller ublidt møte med norsk byråkrati da hun skulle opprette en norsk bankkonto.

Utenlandske studenter havner ofte i ei langvarig papirmølle når de kommer til Norge. Kunnskapsdepartementet lover å se på situasjonen. Tekst: kenneth nodeland Foto: adrian b. søgnen

Studvest skrev i forrige uke om utenlandske studenter som har problemer med å opprette bankkonto i Norge, noe som skaper en vanskelig situasjon for mange. Lauren Hall, utvekslingsstudent ved Universitetet i Bergen (UiB) fra Canada, klarte etter mye om og men å opprette en konto i DnB NOR. – Det tok nesten to måneder før jeg fikk tilgang til mine egne penger, sier hun. Hun forteller om dårlig kommunikasjon med Universitetet, og at hun blant ikke fikk svar på e-poster der hun ba om hjelp. Vivien Aamodt, førstekonsulent ved Utdanningsavdelingen

ved UiB, bekrefter at det er vanskelig å få ut individuell informasjonen til alle utover all fellesinformasjon gitt i brosjyren «Your Guide» og under mottaket. De ber derfor nå om tilbakemelding fra utenlandske studenter som har hatt problemer med å opprette bankkonto i Norge.

PAPIRMØLLE Utenlandske studenter trenger et personnummer for å opprette konto, og det er bankenes ansvar å rekvirere dette fra Skatteetaten. Skatteetaten opplyser at det tar én til to uker å utstede dette nummeret. I Halls tilfelle tok det derimot nesten en måned, og denne forsinkelsen er ikke ukjent for UiB. – Vår erfaring er at Skatteetaten er trege. Til sammenligning bruker politiet kun én uke på å behandle passene til prioriterte studenter, sier Aamodt. Hun legger til at forsinkelsen i saken til Lauren Hall trolig skyldes treghet hos både Skatteetaten og DnB NOR.

Hanna Leinebø Slaatta, internasjonalt ansvarlig ved Studentparlamentet ved UiB, mener utenlandske studenter ofte støter på praktiske problemer og et byråkrati som ikke er tilrettelagt for studenter. – Vi må fjerne slike praktiske problemer for å være attraktive for internasjonale studenter, sier hun.

(SiB) sin økonomiavdeling overfører kun unntaksvis penger fra depositumskontoen og tilbake til utenlandske bankkontoer. De mener nemlig det er vanskelig å få alle opplysningene de trenger for å gjennomføre slike overføringer, og at antallet studenter ville gjort det omstendelig. Det er heller ikke en løsning som hadde fungert for alle utenlandske studenter.

Aasland. Han påpeker at det formelle ikke er KDs ansvarsområde, selv om problemet gjelder studenter. På spørsmål om når man kan regne med en løsning, svarer Lekve at de ikke har satt noen fremdriftsplan, men legger til: – Det er helt klart et arbeid som kommer.

TRENGER NORSK KONTO Som student fra et land utenfor EØS-området måtte Hall sette inn 43 800 kroner på en depositumskonto hos Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) for å få lov til å studere i Norge. Av praktiske hensyn kan man kun gjøre ett uttak fra denne kontoen, og hun var derfor nødt til å få seg en norsk bankkonto. – Dersom jeg hadde visst at det var så vanskelig å få norsk bankkonto, hadde jeg heller valgt å bruke min kanadiske konto, sier Hall. Det spørs likevel om dette hadde løst problemet, for Studentsamskipnaden i Bergen

SKAL BEDRE SITUASJONEN VG omtalte i fjor en lignende situasjon der kvotestudenter, studenter som får stipend til å studere i Norge, havnet i samme papirmølle før de fikk tilgang til pengene sine. Kunnskapsdepartementet (KD) mener nå de har løst problemet for kvotestudenter gjennom budsjettet for 2010, og sier videre: – I Stortingsmeldingen om internasjonalisering pekes det på at vi skal kartlegge og bygge ned slike hindringer for internasjonale studenter, sier Kyrre Lekve, statssekretær for forsknings- og høyere utdanningsminister Tora

Faksimile Studvest, nummer 27, 2009.

$ %hJ1hJ2 r2

1N=1 HDhJ s2

Fres J>

Jo mer utdannelse du tar, desto stĂ¸rre tyngde fĂĽr du Satser du pĂĽ en mastergrad i stedet for en bachelor, investerer du smart i din egen fremtid. Ikke bare fĂĽr du flere valgmuligheter nĂĽr du skal ut ĂĽ finne deg en jobb, men du fĂĽr ogsĂĽ hĂ¸yere lĂ¸nn. Masterstudenter er attraktive for nĂŚringslivet fordi en master gir den kompetansen de trenger. Tekna er organisasjonen for deg som planlegger en master innen teknisk-naturvitenskapelige fag. Som studentmedlem i Tekna fĂĽr du fordeler som gratis forsikring, abonnement pĂĽ Teknisk Ukeblad, nettverk og kurs samt hjelp til fremtidig jobbsĂ¸king. Tekna har over 50 000 medlemmer, og av dem er 8 000 studenter. For mer informasjon eller medlemskap, send sms med TEKNA til 1908.

Tekna_0910_8010_Studvest_248x370_string_orbit_newt.indd 3

www.tekna.no

19-10-09 13:09:57

28. oktober 2009

STUDVEST

SPORT Sport.

Toppidrett som deltidsjobb

TRAVELT. Å få tid til skole og toppidrett krever disiplin. Jeanette Haga Holgersen synes det er travelt, men sier at det er fryktelig gøy å gjøre noe hun liker.

Studenten og toppidrettsutøveren Jeanette Haga Holgersen er ikke helt som vanlige studenter. Prestasjonskravene gjør torsdagspilsen til et ikke-tema. Tekst: lasse skogstad patrikainen Foto: Emil W. Breistein

– På sikt er målet å bli proff og å kunne leve av håndballen, sier Jeanette Haga Holgersen (19). I Norge er det svært få som lever utelukkende av å spille håndball, dette betyr at de fleste håndballspillere på toppnivå må finne tid til å ta en utdannelse ved siden av håndballen. I høst begyn-

te Jeanette på økonomi og administrasjon på Høgskolen i Bergen (HiB), og nylig ble en treårs-kontrakt med Tertnes signert. Selv om hun bare er 19 år har hun 14 kamper for J-19 landslaget og fast plass på Tertnes.

EN VANLIG DAG For å få gode resultater på skolen og på banen er man nødt til å jobbe veldig strukturert. Jeanette forteller hvordan en typisk dag er for henne. – Dagene starter tidlig med morgentrening. Etter dette er det rett på skolen før det er trening igjen på ettermiddagen. Jeg er hjemme cirka klokken åtte og da blir det som regel litt jobbing med skole. Dagene har faktisk blitt litt lettere nå enn før siden det er mer

frihet enn på videregående skole, sier hun.

bruk for grepene, men man vet jo aldri, sier hun smilende.

AMBISIøST IDRETTSTALENT

EKTE STUDENT

Tertnestrener, Tore Johannessen, beskriver Jeanette i positive ordlag. – Hun er enormt ambisiøs og har klare mål som hun er villig til å gjøre alt for å oppnå. De siste årene har hun utviklet seg veldig mye og kombinert med at hun fremdeles er lærevillig gjør det at hun er en viktig spiller for oss, sier Johannessen. Viljen til å bli god forklarer også det svarte beltet i taekwondo. – Jeg har fått bruk for mye av det jeg lærte der, blant annet koordinasjon, kondisjon og hurtighet. Foreløpig har jeg ikke fått

Som student unner man seg gjerne noen timer ekstra på puten. Det er en uaktuell problemstilling for Jeanette. – Jeg går nok glipp av noe da jeg ikke får vært med på alt utenfor skolen, men jeg føler meg likevel som en ekte student, sier Jeanette og presiserer at fulltidsjobben som håndballspiller knuser en hver deltidsjobb hun ellers ville ha hatt ved siden av.

eksamensoppgaver, ogdet er klart at jeg føler presset om å prestere på eksamen. Dette blir min første eksamensperiode, så jeg er veldig spent, sier hun. Til vanlig leverer hun mål, nå handler det om å levere noen gode karakterer.

Jeanette Haga Holgersen • Aktuell: Student og toppidrettsutøver • Studerer: Økonomi på HiB

ALVORET NÆRMER SEG

• Klubb: Tertnes

Som studenter flest merker Jeanette at eksamenstiden nærmer seg med stormskritt. – Jeg har begynt å se litt på

• Posisjon: Høyrekant • Antall landskamper J-19: 14

magasin

Den gang vi demonstrerte

28. oktober 2009

STUDVEST

Arkivfoto: Studvest

Tema: På 70-tallet ble samfunnskravene tenkt høyt, oftest i form av demonstrasjonstog. Har dagens studentengasjement begrenset seg til vorspielsnakk?

KAMPGLADE. Det vokste opp opprørere i samfunnet som så ulempene ved et voksende velferdssamfunn på 70- tallet.

Ingenting å demonstrere for? DEMONSTRASJONSTREND

ida sandvik lien Nyhetsjournalist

Vi skal litt tilbake i tid, da rødstrømpene kastet BH'n og flagget med kvinnerettigheter på hel stang, de kampglade 70-årene. Rektor ved Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo, beholdt undertøyet på, men var en aktiv sjel i hans studietid. – Vi demonstrerte mot generelle politiske forhold, for eksempel mot USAs krigføring i Vietnam eller spesielle studentpolitiske spørsmål, som mot høyere husleie ved studentboligene, og for høyere lån og stipend fra Statens Lånekasse, forteller han. Grønmo tilbrakte sin studietid på Universitetet i Oslo på 60-tallet. Der studerte han samfunnsvitenskap. Nå er han er en av 68-erne, generasjonen som ble født i de første etterkrigsårene og som senere gjorde opprør mot etablissementet på 70-tallet.

Grønmo var langt fra alene om engasjementet, for det oppstod en demonstrasjonstrend i forbindelse med de store utviklingene som skjedde med velferdssamfunnet på den tiden. Utviklingen ga etter hvert Norge store inntekter og fremtidsmuligheter. Dette kunne vi først og fremst takke olje- og gassproduksjon for, og landet fikk en stor formue plassert rett i fanget. Pengene og ressursene brukte vi! Samtidig fikk vi en utdanningseksplosjon med nye studieplasser og utbygging av grunnskoler. Etter hvert skulle landet også få en lov som skulle likestille alle studenter og elver. Vi fikk en større sosial trygghet. Følelsen av frihet, selvstendighet og individualitet ble sterkere. SIVIL ULYDIGHET

– På den tiden var det et sterkt økende politisk engasjement blant unge generelt, og studentene spesielt, forteller Grønmo. Grunnen var at det hadde vært en gyn-

gende usikkerhet om fremtiden, samfunnet og politikken i 60-årene. Den politiske stabiliteten i landet tok slutt. Regjeringer kom og gikk, og viktige saker opptok oss sterkere enn før. Det vokste opp opprørere i samfunnet som så ulempene ved et voksende velferdssamfunn; Velferden favnet ikke alle, noen falt utenfor. I tillegg ble vi mer tørste på frihetstanken og studenter reiste seg opp fra sofaen for å slåss for likestilling, kvinnesak, ny-feminisme, prevensjon og selvbestemt abort. møtte SJEFEN

– Jeg husker spesielt en av demonstrasjonene for økt lån og stipend. Vi gikk i tog fra universitetet og endte opp i første etasje i regjeringsbygningen. Vi krevde at en delegasjon fra demonstrantene måtte få møte statsministeren og legge frem våre synspunkter og krav. Statsminister Per Borten avbrøt da et annet møte og inviterte oss spontant til et møte på ett av regjeringens møterom, der

han lyttet til, og kommenterte synspunktene våre, sier Grønmo. Han mener det er vanskelig å påvise at demonstrasjonene i seg selv fikk konsekvenser i noen form av at kravene ble imøtekommet, men mener at demonstrasjonene var en viktig del av det studentpolitiske engasjementet. – Det bidro til en økende politisk bevissthet blant studentene, sier han. ENDRET FOKUS

Under et hyggelig lag med støv ligger Studvestarkivet fra 70-årene. Overskriftene er preget av kvinnepolitikk og likestilling. Men hva preger studentpolitikken i dag? I årets Studentparlamentsvalg har praten blant annet gått rundt temaene miljø, flere studentboliger og ikke minst 11 måneders studiefinansiering. Har dagens studentengasjement større fokus på seg selv enn på samfunnet generelt? Helene Christiansen, leder for Norsk Studentunion i Bergen

28. oktober 2009

Arkivoto: Adrian b. søgnen

STUDVEST

Arkivoto: Studvest

IKKE HVER DAG. Flere demonstranter viste sin støtte i et demonstrasjonstog tidlegere i år, men det er ikke hverdagskost.

AKTIV. Rektor ved UiB Sigmund Grønmo er fremdeles en aktiv demonstrant. Her på demonstrasjon i 2007 for nytt odontologibygg.

(NSU), bekrefter dette, men mener det er slik det burde vere. – Hvis ikke studentene kjemper sin egen sak, så kommer ingen til å gjøre det. Vi sitter med mye resurser, og da er det viktig at vi bruker disse for å fremme studentenes sak. Jeg ser poenget med at studenter skal være opptatt av andre ting enn seg selv, men jeg mener det er bedre at det kommer til uttrykk i andre fora enn Studentparlamentet. FRA KOLLEKTIV TIL INDIVID

Fokuset i studentpolitikken har altså endret seg. Toppsakene handler som regel om det «Vi vil ha…», men på 70-tallet glimtet de oftere til og sa «Dette vil vi gjøre...». I dag vil vi ha mer penger, mens før ville vi ha solidaritet. Men hva med engasjementet? Har det forandret seg? – Jeg opplever et økende politisk engasjement blant dagens studenter, sier Grønmo, og viser til oppslutningen om studentorganisasjonene og ved valg på universitetet.

Arkivoto: Studvest

Arkivoto: sean murray

JA OG NEI. På en landsomfattende aksjonsdag i 1978 sa studenter nei til kortere tilbakebetalingstid på studielånet og ja til lik rett til utdanning.

STILLER KRAV. Kvinner stilte opp med barnevogner for å fremme sine krav om en bedre hverdag.

– At hver tredje student stemte ved årets rekordvalg, er en oppsiktsvekkende stor valgdeltagelse, mener han. Christiansen er ikke helt enig. – Valgdeltakelsen blant unge er dårlig, og det er et demokratisk problem. Men det finnes flere måter å delta, uten at det betyr at man ikke bryr seg. Det er veldig mange som sier at engasjementet er dårligere nå enn før, og det kan kanskje stemme. Men jeg tror ikke at bildet er så helflatt som mange skal ha det til. Studenter i dag er engasjert i forskjellige ting, mens det før var et mer kollektiv engasjement hvor man tok den ene eller andre siden i en sak. Nå er politikken og engasjementet mer individuelt. VORSPIELPOLITIKK

– Eksisterer engasjemanget i studentpolitikken i dag kun på vorspiel? – Jeg tror veldig mange diskuterer hva som kunne vært bedre med egen studiesituasjon som velferd, fagtilbud og eksamen-

sopplegg på vorspiel. De vet kanskje ikke at det er nettopp dette som er studentpolitikk. Der har studentpolitikerne en jobb å gjøre, sier hun. Hun synes ikke studenter har kastet ansvarsballen i studentpolitikernes hender, men at de har tatt på seg den rollen selv. – Studentpolitikerne har et ansvar fordi de er i en interesseorganisasjon. Folk er jo engasjerte utover det, hvis du ser på antall organisasjoner, så er det veldig mange forskjellige. ALTERNATIV

– Burde det vært mer demonstrering i dag? – Det får studentene selv vurdere. Mitt inntrykk er at dagens studentorganisasjoner og dagens studentledere er svært flinke til å fremme studenters interesser ved å gå inn i beslutningsprosessene både ved universitetet og ellers i samfunnet, dels som medlemmer av komitéer, råd og styrer, dels ved lobbying og møter med universitetsledere og politiske myndigheter. Dette kan være

et effektivt alternativ til demonstrering. Samtidig ser vi jo at også dagens studenter demonstrerer når de ikke vinner frem med sine krav. Nå sist i forbindelse med at kravene om bedre studiefinansiering ikke ble fulgt opp i statsbudsjettet. I forrige uke troppet i underkant av hundre studenter opp på Torgallmeningen for å vise sin misnøye med at de ikke fikk elleve måneders studiefinansiering. Ikke mange sammenlignet med en «Mot moms» demonstrasjon på 70- tallet, der i underkant av 3000 møtte opp. Da kan hundre sjeler lett oppfattes som en svak summing i ørene på stortingsgjengen. Å få til et like stort oppmøte som på 70- tallet blir like sannsynlig som å støte på Kong Harald på trikken. Det har blitt mindre blod og gørr, og pornobål blir det nok ikke å se med det første. Hva skjedde forresten med pornokampen? Godtak vi plutselig porno i det moderne samfunnet?

Foto: PRESSE/Aki-Pekka Sinikoski

STUDVEST

Magasin

28. oktober 2009

Intervjuet. Store plateselskaper er døende dinosaurer, tenkte Annie. Hun måtte dumpe giganten Island

Records og gjøre ting på egenhånd for få å karrieren på rett spor igjen.

På toppen av poppen Tekst: MATIAS HELGHEIM

– Nå er jeg først og fremst lettet, sier Anne Lilia Berge Strand, eller Annie som hun er mer kjent som, samme dag som andreplata «Don’t Stop» når butikkhyllene i Norge. Deter oppfølgeren til suksessen «Anniemal»den endelig ute, halvannet år etter opprinnelig utgivelsesdato.

EVIGE UTSETTELSER Annie har vært en av de artistene som har virket minst som en del av en norsk musikkkultur. Hun oppstod blant en slags bergensbølge og fra klubbmiljøet i Bergen, men ambisjonene og innstillingen er unorske. Hun har uttalt at hun gjerne vil selge mye, bli populær, og at så mange som mulig skal høre musikken hennes. Hennes verktøy er pur pop, både kommersiell og kul i uttrykket. Derfor virket signering med major-labelen Island Records som et naturlig valg. Men... – De gjorde feil som var vanskelige å forstå. Førstesingelen skulle bare være et lite slipp, men så slapp de den med stor kampanje og lot hele albumet stå og falle på utfallet. «I Know UR Girlfriend Hates Me» ble ingen listefavoritt i England (54.plass, mot 20.plass for «Heartbeat» i 2005), og plateselskapet mistet troa. Albumslippet ble utsatt, og til slutt brøt Annie med giganten. Heldigvis hadde hun rettighetene til egen musikk, og «Don’t Stop» kunne ikke stoppes. På eget selskap, Totally, og i samarbeid med Smalltown Supersound (mest kjent for elektronisk musikk i periferien), gikk det plutselig kjapt å få et endelig produkt ut. Etter Island-opplevelsen har Annie funnet ut

at hun helst vil ha kontrollen selv. – Det fører til mer arbeid å gjøre ting på egenhånd. Jeg er ikke noen naturlig businesskvinne, akkurat! Men det føles mye mer riktig. Man ser jo at alle de store plateselskapene, og bransjen, sliter enormt nå, uten at det virker som om de har noen løsning på hva som skal gjøres. Det er litt desperasjon der ute, så da er det greit å finne sin egen sti.

FYLLESYKT MØTE I prosessen med å lage «Don’t Stop» fant hun etterhvert fram til den beryktede produsenten Brian Higgins i produsenthuset Xenomania. – Jeg har jobbet litt med Saint Etienne før, og Bob Stanley og Pete Wiggs derfra snakket om at jeg burde finne en spennende produsent. De anbefalte Brian, som de har jobbet med. Jeg var litt fyllesyk første gang vi møttes, men han sa at han digget «Heartbeat», og når han fant ut at jeg hadde skrevet den ville han ha meg med. Higgins og Xenomania har, i tillegg til et stort antall hits med artister som Girls Aloud og Pet Shop Boys, blitt kjent for særdeles disiplinerte arbeidsmetoder. For å få fram kreativiteten hos artistene de jobber med kreves lange dager med systematisk arbeidsfordeling. – Det er spesielt, han stiller harde krav. Før vi kunne jobbe sammen måtte jeg love å være klar for å arbeide hardt og mye. Men hele opplevelsen har vært fin og ny, det er inspirerende å jobbe med andre musikere på en sånn måte.

ENDELIG TOPP 10 Såpass inspirerende at det har blitt tid til mer låtskriving. I det siste har hun jevnlig

tatt turen til Kent, sørøst for London, der Xenomaniahuset ligger idyllisk til. Annie har nemlig vært med på å skrive for andre artister, og har endelig fått sin britiske topp-10 hit. I disse dager roterer sangen på norske radiokanaler, selv om de fleste nok ikke kjenner til den norske koblingen. – Jeg var med og skrev låta «Left My Heart In Tokyo» for den nye jenteduoen Mini Viva, og den har blitt veldig populær. Når jeg skriver for andre har jeg i bakhodet hvem jeg skriver for, så det blir en litt annen greie enn når jeg driver med egne ting. Annie skriver også for andre artister, blant annet et «stort» navn hun ikke kan avsløre navnet på nå. Det er ikke de eneste kjendiskontaktene Annie har fått via Higgins. Alex Kapranos fra Franz Ferdinand spiller gitar på et par av albumets spor. Girls Aloud koret opprinnelig på neste singel, «My Love is Better», men gruppas label protesterte og deres vokaler er fjernet på den endelige versjonen.

– Der borte handler nok «pop» mer om uttrykket i musikken, og potensialet i det, mens her forstås pop i forbindelse med salg, noe som lages for å selge. Personlig har jeg vokst opp med The Human League [britisk synthpop-band, journ.anm.] og har vært veldig inspirert av engelsk popmusikk. Annie tilbringer mye av tiden sin i sin leilighet i Berlin, når hun ikke er på konstant reisefot. På spørsmål om hun finner inspirasjon i musikkmiljøet i Berlin, avslører hun noe om hvordan en som er fra Trondheim, Kristiansand og Bergen, og bor litt overalt, jobber. – Jeg tror ikke jeg finner inspirasjon et spesifikt sted. Man plukker jo alltids opp ting overalt, men uansett om jeg er i Berlin eller midt på fjellet vil jeg gå med noe i hodet. Jeg har alltid musikken i meg.

POP PÅ ALVOR Som en artist med røtter i indiekulturen, meloditeften til en svensk svengali og kjærlighet for renspikka pop er Annie hverken fugl eller fisk, ihvertfall her til lands. I England, hennes musikalske hjemland, er det litt annerledes. På de britiske hitlistene de siste årene har avarter av pop tatt over for gitarrocken som den definerende bølgen. Artister med rent kommersiell opprinnelse, men som tar musikken seriøst, har blitt mottatt med jubel fra både kritikere og publikum. – Det er et interessant tema, hvordan forskjellen i synet på pop er. I England er det nok en større kultur for denslags. Først og fremst er det vel en annen måte å oppfatte musikken på.

annie • Anne Lilia Berge Strand ble født i 1977 i Trondheim. • Vokste opp i Kristiansand, flyttet til Bergen som 13-åring. •Ga ut førstesingelen «Greatest Hit», produsert av avdøde Erot, i 1999. • Debutalbumet «Anniemal» kom i 2004, Annies DJ Kicks-plate kom i 2005 og andrealbumet «Don’t Stop» er ute nå.

28. oktober 2009

Ukens foto fra studentavisene. Universitas, Oslo

STUDVEST

Studquiz. 1.Når feires Halloween? 2. I hvilket land har den sin opprinnelse? 3. Navnet stammer fra et gammel-engelsk begrep. Hva er det? 4. Hva kalles de utskjærte gresskarene på engelsk? 5. Hvem regisserte filmen «Halloween» fra 1978? 6. Hvem spilte rollen som Laurie Strode? 7. Og hvem regisserte den nye versjonen, laget i 2007? 8. En ny Halloween-relatert film regissert av Michael Dougherty har fått mye ros i USA i år. Hva heter den?

Foto: Robiin røkke johansen

9. Når og hvorfor ble tradisjonen tatt med til USA? 10. Hva kalles serien med Halloweentemaepisoder i tegneserien The Simpsons?

læres opp. Norske soldater på oppdrag i Afghanistan må ofte ta beslutninger som har konsekvenser for egen og andres sikkerhet. Universitas har fulgt kadetter som utdannes ved Krigsskolen på Linderud i Oslo hvor de lærer å utnytte de livsviktige sekundene - sekundene som kan skille mellom liv og død.

Studentradioen. UKAS ALBUM

SPILLELISTEN

Devandra Banhare -What WIll We Be

Adjagai Leaikás Seahkat

UKAS LÅT

Devandra Banhart Rats

Adjagas - Leaikás Seahkat

Forro In the Dark Nonsensical

The Uglysuit - 1902 Deep Ocean

Rune Vandaskog Come Around

Gail as in Gail Rendez-vous

Memory Tapes Green Knight

Tegan and Sara Alligator

Ugress Chrome Shuriken Dragonfire

Duck Sauce Anyway

Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

1700 1730 1800 1900

1700 1800 1900 0000

Alternatip Soft Science Skumma Kultur Jazzonen

Bulldozer Spissfindle Hardcore Discopolis

Studentnytt Radio Folkefest Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

1700 1730 1800 1900

1300 1400 1500 1600

Studentnytt Spilledåsene Forward Electrofied

Undikken Vatikanet DNSRL Ordet på gaten

Gutter er gutter Gymsokk Brunsj Akademia

Mir Kinosyndromet Plutopop Nattsending

www.srib.no • 107,8 mhz

Student-TV. Se Bergen Student-Tv på www.bstv.no Bergen Student-TV er endelig tilbake etter sommer ferien og vi er klare for å gi deg det beste av nyheter og underholdn-

Etter at BTV ble nedlagt i vår har vi gjor t en del forandringer, så nå kan du se våre sendinger på nett. I stedet for en halv-

time hver søndag, gir vi deg nå kontinuerlige oppdateringer med repor tasjer om litt av hver t på våre nye nettsider: BSTV.no. Følg med !

Ser du noe? SKJER DET NOE? studvest @ uib.no

Svar:

ing student-Bergen har å by på.

1. 31. oktober.2. Irland.3. Eallra Hālgena ǣfen, som ble til All Hallow’s Even og så forkortet til Halloween. 4. Jack-o’-lantern.5. John Carpenter.6. Jamie Lee Curtis.7. Rob Zombie.8. «Trick ’r Treat». 9. Rundt 1840, når «The Great Famine» førte til at irer emigrerte i stort antall til Amerika. 10. «Treehouse of Horror».

Bergen Student-TV på nett!

STUDVEST

28.oktober 2009

EKSPONERT

BERIT BYE Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Kun et fåtall håpefulle gruvearbeidere holder ut etter å ha levd på vann og såpeserier i 25 døgn på gulvet i La Catedral de Sevilla.

28. oktober 2009 STUDVEST

DEBATT

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til matias@studvest.no.

Større perspektiver ALEKSANDER EILERTSEN 1. KANDIDAT FOR RADIKAL LISTE

I valgavisen finner du følgende sitat; «The death of democracy is not likely to be an assasination from ambush. It will be a slow extinction from apathy, indiffernce and undernourishment» (Robert M. Hutchins). Et demokrati forutsetter et politisk levende samfunn. Å være student er ikke å bare å ta utdannelse med en karriere i sikte, det er å engasjere seg i samfunnet ved å ta standpunkt. Hvis vi ikke gjør vil demokratiet forvitre, mens vi står på sidelinjen å ser på. Politisk engasjement er å engasjere seg i

spørsmål om hva som er rett og galt, hva vi mener bør gjøres noe med og hva vi mener må reageres mot. Jeg mener det er rett at studenter i Bergen skal få et fastlegetilbud slik studentene i Trondheim og Oslo har, og at det er galt å privatisere Lånekassen slik som Blå Liste vil. Jeg mener at det må gjøres noe med antall lesesalsplasser fordi jeg synes at vi som studenter bør bruke eksamenstiden vår på å lese – ikke til å leke stolleken. Og mener at det må reageres mot at det auditoriet på nye Juss-bygget ikke er ikke er tilrettelagt for rullestolbrukere. Jeg er politisk engasjert fordi jeg vil forandre min egen og andres hverdag til det bedre. Sammen resten av Radikal Liste

stiller jeg for det første til valg for at alle skal ha like muligheter til høyere utdanning. Det betyr blant annet fastlegetilbud, flere studentboliger og studentrabatt på Bergen Kino. For det andre stiller vi til valg for bedre kvalitet i utdanningen. Det betyr økt bruk av andre vurderingsformer enn skoleeksamen, pedagogisk opplæring av forelesere og en styrket bachelorgrad med mer tverrfaglighet (for eksempel at Juss-fag kan taes av studenter ved andre fakultet).

skal engasjere oss for et sprøyterom til de rusavhengige i Nygårdsparken. Derfor mener vi at et grønt universitet ikke bare handler om kildesortering, men om forskningsprioriteringer. Og derfor støtter vi studenters kamp for frihet, demokrati og utdanning i andre land.

Sist, men ikke minst, stiller Radikal Liste til valg med større perspektiver enn at studentpolitikk bare skal angå vår egen navle. Derfor har vi foreslått i Studentparlament at vi som studenter

Stem Radikal Liste!

Stem på noen som tør å ta standpunkt og ikke er redde for å si i fra. Stem for en bedre studiehverdag - med større perspektiver.

Student - bruk stemmeretten din! HELENE CHRISTIANSEN LEDER STUDENTPARLAMENTET VED UNIVERSITETET I BERGEN

Va l g t i l S t u d e n t p a r l a m e n t e t ve d Universitetet i Bergen avsluttes på fredag. Fem lister kjemper om din stemme. De vil jobbe for dine interesser og gjøre studiehverdagen din bedre det neste året. Det er viktig at du benytter muligheten og stemmeretten din!

Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen jobber for dine interesser. Studentparlamentet jobber for flere og bedre lesesaler, at fakultetene skal sørge lokaler til studentorganisasjonene sine. Vi jobber for 11 måneders studiestøtte og for at UiB skal sørge for gode utvekslingstilbud for deg. I år har vi blant annet jobbet for, og fått til/gjennomført fagspesifikke bachelortitler, flere studentboliger i Bergen, raskere klagesensur og rett til gjentak av eksamen dersom du er syk på eksamensdagen.

Det er ingen som jobber for studentenes saker og rettigheter hvis ikke vi gjør det selv. Når studentenes tillitsvalgte jobber for dine saker og interesser, er det med din stemme i ryggen. Det er din stemme som gir våre krav legitimitet overfor UiB, SiB, Bergen kommune og staten. Hvis studentenes stemme er sterk og klar, er det vanskelig å overse våre ønsker og krav. En sterk og tydelig stemme får vi med stor grad av legitimitet, og legitimitet får vi gjennom

valg og høy valgoppslutning. Ved å bruke stemmeretten din før fredag bidrar du til at dine tillitsvalgte får den legitimiteten de trenger for å kjempe gjennom dine saker! Mer informasjon om listene finner du på mi side. Du avgir din stemme på https:// valg.usit.no/uib/valg Godt valg!

Hva er Studentparlamentet? SYNNøVE MJELDHEIM SKAAR FøRSTEKANDIDAT FOR STUDENTLISTEN

I forrige ukes Studvest spør Willgohs fra Radikal Liste seg hva politikk er. Han burde begynne med å spørre om hva Studentparlamentet er. Navnet parlamentet kan antyde at man her snakker om et politisk organ på samfunnsnivå, det gjør man ikke. Studentparlamentet er UiB-studentenes interesseorganisasjon overfor UiB, kommune, fylkeskommune, NSU og andre aktører. Studentparlamentet har selvsagt

størst innflytelse på vår egen institusjon. Dersom Studentparlamentet ikke taler studentenes sak på institusjonsnivå er det ingen som gjør det. Studentlisten er helt enig i at studenter er og skal være endringsaktører i samfunnet. Vi mener likevel ikke at dette skal skje gjennom Studentparlamentet ved UiB. For å påvirke samfunnet rundt oss og verdenssamfunnet har vi som studenter en rekke ulike store muligheter til å spille en viktig rolle gjennom både organisasjoner og demokratiske kanaler på samfunnsnivå. Studentparlamentet ved UiB skal først og fremst være endringsaktører på

Universitetet og i forhold til studiehverdagen til UiB studenter. Studentparlamentet har stor innflytelse ovenfor UiB. Derfor er det så viktig at Studentparlamentet har bred og grundig kunnskap om utdanningene og studiehverdagen på UiB favner. Dette er også bakgrunnen for at Studentlisten forankret i Studentutvalgene og studentorganisasjonene på fakultetene. Studentlisten går til valg på de sakene som er viktigst for Studentutvalgene. Derfor er god studiekvalitet den saken vi prioriterer høgest i årets valgprogram. Da

forslag til statsbudsjett for 2010 nylig ble lagt fram tyder bevilgningene til UiB på at det blir et trangt økonomisk år. Dette må ikke bli ensbetydende med kutt i studiekvalitet, som kutt i forlesninger, innleveringer, seminarundervisning eller mindre veiledning. Studentlisten vil sørge for at utdanning ikke er den posten det er lett å kutte i. Vår forankring i studentutvalgene gir oss et godt utgangspunkt for denne arbeidet. Det viktigste er at en UiB-utdanning skal være et kvalitetsstempel! Godt valg!

Avklaring av Budsjettkomitèens frykt for presedensen HERMUND FURU MEDLEM AV BUDSJETTKOMITèENLEDER

I utgave 27 av Studvest har Vegar Waage, Nyhets- og sportsredaktør i Bergen Student-TV, ett innlegg der han med bakgrunn i et nylig møte i Velferdstinget følger opp sak om honorering av ulike verv. Dette tilsvaret kan ikke sees som noen polemikk eller meningsbrytning mot det Vegar Waage skriver, men som en avklaring av enkelte forhold.

Mange av spørsmålene som ble stillt, problemstillingene som ble reist og premissene Waage legger er interessante. Disse gir fra BSTV sin side et godt, men ikke fullstendig, utgangspunkt for den debatten og det arbeidet som ligger til Velferdstinget (VT) som eier av studentmedier og forvalter av semesteravgiftsmidler. Det omtalte møtet i VT må kunne sees som en innledning til dette forespurte arbeidet, idet VT fastsatte prosentstillinger for en rekke ulike honorerte verv. Det omfattende og prinsippielt vanskelige arbeidet som lig-

ger i å utdype hvorfor eksempelvis nestleder i kulturstyret ønskes å honoreres med 35 prosent stilling og BSTV eventuelt skal honoreres med 45 prosent stilling, gjenstår. I alt dette gir jeg deg rett. Der du etter min oppfattning imidertid tar feil er i din antagelse om at studentene, brukeroganisasjonene eller VT ønsker en situasjon der; «fremtidens budsjettkomiteer slipper å være bundet av denne fryktede presedensen, uten å ha noe annet enn historikk å forholde seg til.»

Budsjettkomitèen (BK) skal og må alltid og i alle saker strengt og redelig forholde seg til presedens, historikk og VT sin uttrykte politiske vilje. Således vil en debatt, vedtak og retningslinjer i sak om honorering av verv slett ikke bidra til at BK kan undra seg presedens og historikk, men tvert om gjøre det enklere, klarere og mindre betinget av skjønn å følge nettopp dette.

STUDVEST 28. oktober 2009 Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til matias@studvest.no.

DEBATT

Studvest og Sampol-konferansen 2009 ASLE HøGESTøL NESTLEDER - SAMPOL-KONFERANSEN

Onsdag den syvende og torsdag den åttende oktober avholdt masterstudentene ved Institutt for sammenliknende politikk sitt biannuale arrangement «Sampol-konferansen» på Logen Teater her i Bergen. Årets konferanse, som omhandlet utfordringene i nordområdene, ble en suksess, med over 200 solgte billetter og representanter i publikum fra institusjoner som Forskningsrådet, Barentssekretariatet, Arktisk tenketank, Kommunal- og Regionaldepartementet, Byrådet, Høgskolen og Universitetet. Av innledere hadde vi i år distingverte gjester som Islands president Ólafur Ragnar

Grímsson, den russiske ambassadør til Norge Sergei Andrejev og EUs ambassadør til Norge Janos Herman. Fra norsk samfunnsliv kom kjente navn som SiriLill Mannes fra TV2, Morten Jentoft fra NRK og Gro Holm fra NRK. Disse innlederne delte scene med noe som må regnes som den absolutte forskningsfronten innen nordområdene og nordområdepolitikk. Med tanke på Sampol-konferansens 20 år lange tradisjon, det gode publikumsoppmøtet og nivået på årets innledere er det med overraskelse vi i arrangementskomitéen må innse at årets konferanse ikke ble vurdert som interessant nok for omtale i Studvest. Dette på tross av å ha blitt informert flere ganger på forhånd om kon-

feransen og programmet. Det er et paradoks at Bergens Tidende var representert med flere journalister, mens studentenes avis Studvest, som i sine statutter pålegges et spesielt ansvar for å «stimulere interessa for (…) aktivitetar innan studentlivet», glimret med sitt fravær.

vurdering var et resultat av en intern glipp. Dersom det ikke er tilfelle, bør Studvest etter vårt syn se på egne statutter og ta en vurdering på hvorvidt de egentlig oppfyller det samfunnsoppdrag de får økonomisk støtte for å utføre.

Det at et studentdrevet arrangement tiltrekker seg et sittende statsoverhode hører til sjeldenhetene. Dette, sammen med konferansen i seg selv, burde være av allmenn interesse for studiebyen Bergen. Det oppleves som underlig at Studvest, gitt sin rolle som studentavis, ikke prioriterer et slikt arrangement. På vegne av neste arrangementskomité vil vi ønske Studvest hjertelig velkommen til Sampolkonferansen 2011, med håp om at årets

Utveksling og faglig kvalitetssikring ASTRI ANDRESEN, VISEREKTOR FOR INTERNASJONALE RELASJONER

ELI ERTRESVAAG ZACHARIADIS SEKSJONSLEDER UTDANNINGSAVDELINGEN SEKSJON FOR INTERNASJONALISERING AV STUDIER

Barentssekretariatet, Arktisk tenketank, Kommunal- og Regionaldepartementet, Byrådet, Høgskolen og Universitetet. Av innledere hadde vi i år distingverte gjester som Islands president Ólafur Ragnar Grímsson, den russiske ambassadør til Norge Sergei Andrejev og EUs ambassadør til Norge Janos Herman. Fra norsk samfunnsliv kom kjente navn som SiriLill Mannes fra TV2, Morten Jentoft fra NRK og Gro Holm fra NRK. Disse innlederne delte scene med noe som må regnes som den absolutte forskningsfronten innen nordområdene og nordområdepolitikk. Med tanke på Sampol-konferansens 20 år

Har du noe å si? Send inn et leserinnlegg til mathias@studvest.no

lange tradisjon, det gode publikumsoppmøtet og nivået på årets innledere er det med overraskelse vi i arrangementskomitéen må innse at årets konferanse ikke ble vurdert som interessant nok for omtale i Studvest. Dette på tross av å ha blitt informert flere ganger på forhånd om konferansen og programmet. Det er et paradoks at Bergens Tidende var representert med flere journalister, mens studentenes avis Studvest, som i sine statutter pålegges et spesielt ansvar for å «stimulere interessa for (…) aktivitetar innan studentlivet», glimret med sitt fravær.

rer til sjeldenhetene. Dette, sammen med konferansen i seg selv, burde være av allmenn interesse for studiebyen Bergen. Det oppleves som underlig at Studvest, gitt sin rolle som studentavis, ikke prioriterer et slikt arrangement. På vegne av neste arrangementskomité vil vi ønske Studvest hjertelig velkommen til Sampolkonferansen 2011, med håp om at årets vurdering var et resultat av en intern glipp. Dersom det ikke er tilfelle, bør Studvest etter vårt syn se på egne statutter og ta en vurdering på hvorvidt de egentlig oppfyller det samfunnsoppdrag de får økonomisk støtte for å utføre.

Det at et studentdrevet arrangement tiltrekker seg et sittende statsoverhode hø-

Har du høyere utdanning og ønsker å videreutdanne deg til lektor eller adjunkt? Ettårig praktisk-pedagogisk utdanning har ny oppstart januar 2010 for fagene: Norsk / Norsk som andrespråk / Engelsk / Spansk / Historie / Geografi / Samfunnskunnskap / Informasjonsvitenskap/ medievitenskap / Psykologi / Kjemi / Biologi / Fysikk / Matematikk / Naturfagskombinasjonen

Utvidet søknadsfrist er 1. november 2009 Mer informasjon finner du på uib.no/utdanning/laerer

28. oktober 2009

KULTUR

I ei pressemelding frå Kultur- og kyrkjedepartementet førre veke vart det klart at studentradioen i Trondheim, Radio Revolt, etter nyttår står utan 24-timars lokalradiokonsesjon. Ansvarleg redaktør i Studentradioen i Bergen (SRIB), Øyvind Lysebo Ekelund, har medkjensle med trønderane. – Ansvarleg redaktør i studentradioen der er litt nedbroten no. Dette er utruleg trist, og trass i at formelle klagemoglegheiter gjerne er oppbrukte, må vi likevel få oppmerksemd rundt saka, seier Ekelund.

SURR OG LØGNER Radio Revolt har ei 25 år lang historie, nye lokale og hadde drive med 24-timars konsesjon sidan nyåret 2009. At konsesjonen deira no vert tatt tilbake er utfallet av lange sakshandsamingar. Rotet med tildelingar av radiokonsesjonar er noko Studentradioen i Bergen sjølve fekk føle tidlegare i år. – Ikkje berre avgjerda er bak

Når By:larm går av stabelen, er Bergen den byen med flest artistar i • arrangementet. – Bergen gjer det bra, Trondheim elendig. Det er trenden, seier festivalleiar Joakim Haugland til BA. Til samanlikning har Oslo åtte artistar med på lista, sjølv om talet søkjarar frå hovudstaden var tre gonger så høgt som blant bergensarane.

mål. Også sjølve prosessen er kritikkverdig. Det er den dårlegaste sakshandsaminga eg har opplevd – prega av surr, brotne løfter, løgner og utsetjingar, seier Ekelund. Norsk Lokalradioforbund vurderer å be om gransking av prosessen: – Dette har vore ei lidingshistorie på snart to år. På neste styremøte vil vi vurdere om vi skal be Sivilombodsmannen om eigransking, seier styreleiar Vigleik Brekke.

SVEKkA MANGFALD Studentradioen har hatt sendingar på konsesjonen til NRK Klassisk, men då departementet 26. november i fjor oppheva Medetilsynet si konsesjonsutdeling, vart dei på ny konkurrentar med Radio 1 om sendetida.

Sjokk. Vantru. Skandale! Du kan velje det verste ordet i ordboka for å vise kva vi føler no. Sverre Torp Solberg, tidlegare ansvarleg redaktør i Radio Revolt

I utlysingsteksten til konsesjonen vart det lagt vekt på lokalt innhald, tilstadevere og eigarmessig mangfald. Radio 1 vart etter mykje fram og tilbake tildelt konsesjonen, av di dei kunne tilby 19 minutt meir lokalt innhald. – Sjokk. Vantru. Skandale! Du kan velje det verste ordet i ordboka for å vise kva vi føler no, seier tidlegare ansvarleg redaktør i Radio Revolt, Sverre Torp

Solberg, som skreiv søknadane til Medietilsynet. – Radiomangfaldet vert svekka når ein gir konsesjonen til radiokanalar med store kommersielle eigarar. Brekke i lokalradioforbundet vil ikkje kommentere avgjerdsler i konkrete saker, men også han er kritisk til at store kommersielle eigarar stikk av med lokalradiokonsesjonane: – Det nye konsesjonsregimet fører til eit system som ber preg av å vere ein anbodskonkurranse meir enn ei avgjerd bygd på skjønn. Studvest lukkast måndag og tysdag ikkje å få tak i nokon frå Kultur- og kyrkjedepartementet.

FOR MANGE FOLK I likskap med Studentradioen i Bergen, har Radio Revolt utvida redaksjonen i takt med sendetidene. Utan høve til 24-timarssendingar, vert det vanskeleg å gi jobb til dei omlag 100 studentane: – Det er ikkje arbeidsgrunnlag til alle på ein nisjeradiokonsesjon. Alternativet må då vere webradio, seier Solberg. I tillegg til at Radio Revolt no går gjennom vedtaket med advokat, er meir folkelege framgangsmåtar som ein underskriftskampanje på Facebook. Etter ei knapp veke har gruppa allereie over 3000 tilhengjarar. – Det skal vel mykje til for at dette i seg sjølv skal endre noko, men vi må skape blest rundt saka og oppfordrar folk til å melde seg på, seier Ekelund.

Redaksjonens BIFF-snadder

Foto: Presse

Slutt på døgnradio i Trondheim

Tekst: SIRI KNAPSKOg Foto: HILDEGUNN HOLTET

10 AV 50 FR Å BERGEN

BIFF.

Studentradio.

I førre endra Kultur- og kyrkjedepartementet levevilkåra for studentradioen i Trondheim. – Den dårlegaste sakshandsaminga eg har opplevd, meiner ansvarleg redaktør i Studentradioen i Bergen.

STUDVEST

FRA BOK TIL FILM. «Tingenes bedritenhet» er en filmatisering av den semiautobiografiske kultboken til den belgiske forfatteren Dimitri Verhulst

Studvest serverer deg noen av lekkerbiskene som skjuler seg på årets filmmeny.

sosialpornografien, dokumentarfilmens største last.

Tekst: REDAKSJONEN

(Frankrike 2008) I denne franske filmen herjar egoismen når det gjeld eigen kåtskap, både hos elevar og lærar. Junie byrjar på ny skule i Paris, og vert offer for kjekkaslæraren sine lyster. Pubertet, usikkerheit, utruskap og kjærleik er skildra i vakre bilete i denne filmen bygd på 1600-talsromanen «La Princesse de Clèves» av Madame de Lafayettes.

VALENTINO: THE LAST EMPEROR (USA 2008) Nok en solbrun italiener. Bromance, vakre kjoler og mye brunkrem. Og så hunder i privatfly. Det er mote i Italia og i Paris. Men først og fremst er dette historien om bransjens siste virkelige couturier, om italienske sydamer og et håndverk som er i ferd med å bli borte

FORFØRELSENS KUNST

SIRI KNAPSKOG

CAMILLA MICKELSON LOUS

TINGENS BEDRITENHET ELDORADO (Belgia/Frankrike 2008) Nær perfekt. For det er ikke bare den gode historien, de vakre bildene eller det perfekte soundtracket. Det er alt dette. I kombinasjon. Dette er ikke en roadtrip, men en biltur. Et kort innblikk i livet. CAMILLA MICKELSON LOUS

THE EDUCATION (Storbritannia 2009) Jenny er en ung pike i England i 1960-årene, hun er oppvakt, og drømmer om studier ved Oxford, men også om det fjerne og vakre Paris. Hun er kanskje ikke så ulik flere hippe ungpiker i dag. Ikke uventet følger valgets kvaler, for man kan vel ikke få alt? Og hva med den store kjærligheten? CAMILLA MICKELSON LOUS

THE RECKONING (England 2009)

Engasjert. Ansvarleg redaktør i Studentradioen i Bergen, Øyvind Lysevo Ekelund, håpar folk engasjerer seg til å hjelpe Radio Revolt tilbake til 24-timarskonsesjon.

CAMILLA MICKELSON LOUS

Langt fra tørt. Det denne filmen gjør er å oppsummere den internasjonale strafferettsdomstolens,(ICCs), historie. Utelukkende. Den tar for seg de siste årenes største Ztrofer, men klarer likevel å styre klar av

(Belgia 2009) «Tingenes bedritenhet» er en fabelaktig reise gjennom en families bedritne liv, og alle de små lyspunkt som lyser opp den utenfra sett så mørkegrå tilværelsen deres. Familiens ære er ett av få bergfaste holdepunkter når alt annet går til helvete. Fra tragisk til tragikomisk til direkte morsomt holdt denne belgiske filmen meg spikret til setet tross en blære på randen av bristepunktet. THOMAS COOK

VÅRT EGET LIV (Polen 2008) Det lykkelige ekteparets forhold slår sprekker idet Joanna får en video i bursdagsgave som langt på vei antyder at ektemannen Jan egentlig er en statlig sikkerhetsagent. Bevismangel og faktafeil til tross; det 40-årige ekteskapet ruineres av den skepsis og usikkerhet som følger. «Vårt eget liv» er en fin film om tillit, kjærlighet, politikk og overvåkning, og om hvor skjørt

det livet vi tar for gitt faktisk er. THOMAS COOK

STUDVEST

28. oktober 2009

AVLYST I SISTE LITEN

INNFØRER NY ALDERSGRENSE

Norsk filmfond måtte avlyse då ho slutta i stillinga. Vi visste om det ei stund i forkant, og freista å få tak i ein erstattar som har makt i filmbransjen, utan å lukkast, forklarar møteleiar Pål Andreas Sætre. Debatten gir dei likevel ikkje slepp på: – Vi skal absolutt prøve på nytt att til våren, seier Sætre.

30. oktober innfører Studentersamfundet i Trondheim ei ekstra aldersgrense. Fredagar og laurdagar vil berre studentar over 20 år ha tilgang. 18- og 19-åringar vil framleis ha høve til å kome inn i huset, men berre om dei har studentbevis. – Bakgrunnen er at det følgjer mykje bråk med denne aldersgruppa, og dette gjer helgearrangementa mindre attraktive for medlemmene til Samfundet, seier leiar Leiv-Erik Ødegarrd i ei pressemelding til Under Dusken.

•

•Dei som eventuelt møtte opp for debatten «Norsk film opp av hengemyra» torsdag i førre veke møtte opp fånyttes. Møtet vart avlyst same morgon. – Innleiar Vera Micaelse i

Teater.

Flukten fra Gomurskogen Det nye stykket til Digitalteateret og Casiokids er så sterk kost at publikummere må bæres ut av salen. Tekst: MAGNUS GRøNN REITEN Foto: IDA ANDERSEN

– Vræææl! – Mamma! Vi er på Barnas Hus for å se teatereventyret «Gomurskogen», og historiens antagonist – et stort øglevesen som heter Togen – har akkurat entret rommet. Det blir for mye for noen av de yngste tilskuerne, som setter i gang med kollektiv grining på de bakerste benkeradene. Etter hvert blir fortellerstemmen og Casiokids' lydkulisser så overdøvet av at noen av barnehagetantene må ta med seg sine vettskremte ut på gangen. De gjenværende barna tar Togens ankomst med større fatning. – Det er et menneske inni der!, mener noen.

FOR VOKSEN OG BARN – Eventyret er for barn fra fire år og oppover, det var noen i dag som hadde noen år igjen, sier Jean Christine Cena i Digitalteateret etter forestillingen. Hun og de andre er likevel godt fornøyde. – Barna tar ting utrolig kjapt. Man hører hele tiden at de kommenterer underveis, sier Ketil

Kinden Endresen i Casiokids. – Vi har det like gøy som ungene, både når vi fremfører og når vi arbeider med å utforme konseptet og estetikken, sier kunstner og scenograf Sveinung Unneland.

MILJØMORAL Digitalteateret og Casiokids har jobbet med gomurverdenen i flere år, og noen av figurene har vært gjengangere på Casiokidskonserter. Dette er imidlertid første gang de har lagt en egen forestilling til den fiktive regnskogen. – Det er egentlig en historie vi laget for oss selv fordi vi syntes den var vittig, forteller Kjetil B. Aabø i Casiokids. Eventyret handler om hvordan skogen blir truet av økologisk katastrofe da Togen fanger gomurene slik at de ikke kan synge inn regntiden. Som ethvert godt eventyr har altså «Gomurskogen» en moral.

Togen representerer CO2-utslipp Kjetil B. Aabø, Casiokids

– Vi hadde en idé om at det skulle handle om det økologiske samspillet i skogen, sier Aslak Helgesen i Digitalteateret. – Togen representerer CO2utslipp, flirer Aabø.

flere barn. – Vi har oppdaget at musikken vår og det visuelle fungerer bra for barn. Vi har blant annet hatt releasekonsert i en barnehage. Også dette eventyret ser ut til å treffe målgruppen godt, sier Endresen. Det var i hvert fall mye skryt å hente på Barnas Hus. – Alt mulig var gøyest, mener Julie (4 ½) fra Gyldenpris barnehage om eventyrets høydepunkter, og får støtte fra Aksel (5). – Og musikken var kuul, sier han. De to mener at de som begynte å gråte underveis var litt barnslige. Da Studvest spør om de selv synes noe var skummelt, blir vi vennlig, men bestemt avfeid.

«GOMURSKOGEN» • Eventyrforestilling for barn • Et samarbeid mellom skygge og dukketeateret Digitalteateret, bandet Casiokids og billedkunstner/scenograf Sveinung Unneland • Co-produsert av BIT Teatergarasjen, med støtte fra Norsk Kulturråd og Bergen kommune • Presenteres i samarbeid med Sparebanken Vest, Den Kulturelle Bæremeisen og Barnas Hus CASIO FOR KIDS. Barna følger nøye med mens Digitalteaterets Ingrid Granum Ellestad styrer Gomar, helten i eventyret til Digitalteateret og Casiokids.

– INGENTING SKUMMELT Planen videre er å få solgt inn eventyret ulike steder slik at de kan dra rundt og fremføre det for

Det Akademiske Kvarter.

Trippelt innbrudd på Kvarteret Frekke tyver brøt seg inn tre ganger på NG2 på lørdag. I utbytte fikk tyvene blant annet med seg en søppelbøtte. Brekkjernet glemte de. Tekst: KRISTOFFER ANTONIO SKINLO Foto: Adrian b. søgnen

i forhold til innbruddet, sier PRansvarlig Bendik Støren. – Den andre gangen tror jeg de var inne for å lete etter brekkjernet de glemte første gangen de var her, sier leder Erik Oramas.

Vi ser på dette som en grei byttehandel PR-ansvarlig ved Kvarteret, Bendik Støren

Støren. I tillegg til dette har de fått med seg én pakke røyk, et søppelspann og et tomt kasseapparat. Til tross for to innbrudd klarte likevel NG2 å holde konsert med Annie og DJ Skatebård. – Det var litt utfordrende å arrangere konsert uten kasse, men det fikset vi, sier Oramas.

hendelsene. – Vi ser på dette som en god byttehandel. Brekkjernet kommer hendig med i oppussingen av det

nye Kvarteret, sier Støren og viser frem det svære brekkjernet.

GOD DEAL Det første innbruddet skal ha skjedd lørdag morgen, mens det andre innbruddet skjedde når det var folk på huset. De frekke tyvene brukte brekkjern for å ta seg inn, men fikk minimalt med seg ut. – På formiddagen, et par timer etterpå, hørte vi en lyd mens vi satt og lurte på hva vi skulle gjøre

KONSERT UTEN KASSE De besøkende tok med seg minimalt av verdi, selv om de fikk med seg en boomblaster fra kjøkkenet. – Tyvene tok med seg utstillingsvinen vår, som har stått her i ett år snart. I tillegg til at den er alkoholfri har de knust en del av vinflaskene på veien ut, forklarer

Etter stengetid fant de glemske innbruddstyvene det for godt å prøve å ta seg inn i lokalet enda en gang. De knuste et vindu, men klarte ikke å klatre inn. Verken Støren eller Oramas har oppdaget noe som mangler etter det siste innbruddet. Støren mener uansett at Kvarteret kommer greit ut av

fikk ubudne gjester. Men pr-ansvarlig Bendik Støren og leder Erik Oramas i Kvarteret mener de kom godt utav det.

28. oktober 2008

STUDVEST

KULTUR K7 Bulletin.

Uteliv.

Manglar redaktørar

Studentutesteder har skadelig høyt lydnivå

Ingen vil ta ansvar for nyhende- og magasinsidene i K7 Bulletin etter nyttår. Tekst: janne g. sørgulen

– At ingen har stilt til val er ikkje spesielt dramatisk, ettersom det tradisjonelt sett alltid har vore veldig få søkjarar til desse stillingane, seier ansvarleg redaktør Stine Grihamar. Laurdag heldt Norges Handelshøysskoles Studentforening (NHHS) storstilt valgshow der kandidatar for rundt 50 ulike stillingar innanfor foreininga skulle veljast. Men på den lange lista, var ingen interessert i stilling som nyhende- eller magasinredaktør i studentavisa K7 Bulletin.

– IKKJE PÅVERKA At ingen redaktørar vart valt i helga, meiner Grihamar ikkje kjem til å påverke avisa. – No vert det snart suppleringsval, i tillegg til at ei ny stillingsannonse kjem i avisa. Sjølv stilte eg ikkje til val, men vart spurt direkte av ein av redaktørane, forklarar redaktøren. – Kva trur du er årsaka til at at ingen har stilt til val? – Eg trur ein av dei viktigaste grunnane er at det i Bulle, grunna historisk låg valdeltaking, etterkvart har vorte vanleg å ordne opp internt. Nokon likar nok merksemda rundt valet, men sjølve valprosessen er nok òg grunn til at enkelte vegrar seg, seier Grihamar. – Burde ein vurdert eit anna system for tilsetjinga? – Det vil eg ikkje ta stilling til.

Studvest har testet lydnivået på tre studentplasser. – Det store flertallet ville fått en skade av de høyeste resultatene, sier lege ved Haukelands Universitetssykehus. Tekst: Lisa marie breistein sølvberg

22. – 24. oktober foretok Studvest målinger av lydnivået på tre forskjellige uteplasser: Det Akademiske Kvarter, Hulen og aulaen på Norges Handelshøyskole (NHH). Høyeste gjennomsnittsverdi var på Hulen, 109 desibel (dB). Dette vil si at en kan få hørselsskader etter i underkant av to minutter, ifølge Arbeidstilsynet. Asgaut Warland, seksjonsoverlege ved Høresentralen på Haukeland, mener det viktigste er å legge merke til faresignalene: – Har en dottfølelse eller øresus

etter en konsert så er det kroppens måte å si fra om at lyden var for høy. Det er derimot veldig individuelt hvordan en reagerer på lyd. Warland mener folk ville merket musikken bedre ved å få lyden fem til ti desibel lavere. Da ville også skadeeffekten bli betraktelig minsket. Hadde en fått lyden fem til ti desibel lavere så ville folk merket musikken bedre og skadeeffekten ville blitt betraktelig minsket. Asgaut Warland, seksjonsoverlege ved Høresentralen ved Haukeland. – Det store flertallet ville fått en skade av de høyeste resultatene, sier Warland.

– Jeg er ikke så mye ute på byen. Når jeg er det, velger jeg bevisst ikke de stedene med høyt lydnivå, forteller Anders Haave, nestleder i lokallaget til Hørselshemmedes landsforbund for ungdom (HLFU). Haave er jusstudent og tunghørt, noe som kan være utfordrende. – Mye av studiehverdagen er basert på diskusjon, da er det er vanskelig å få med seg alt som blir sagt. Selv om Haave selv mener han sannsynligvis har blitt tunghørt av arvelige grunner, forteller han at hovedårsaken til øresus for de fleste er støy. – Jeg har en kamerat som har tinnitus og han fikk det spontant. En er nødt til å skjønne at en må passe på hørselen sin. Det går ikke an å fikse den når den først er skadet.

IKKE KURERBAR

VIL SNU TRENDEN

Mens noen jevnlig går på uteplasser med høy musikk, må andre velge dem fullstendig bort.

Det er i dag ingen lov som angir hvor høyt lydnivå uteplasser kan ha. Det er opp til arrangørene. Tar

ikke publikum og arbeidende forholdsregler, kan konsertminnet fort bli husket som det som ødela hørselen deres. – Det er snakk om sekunder før skaden er skjedd når en nærmer seg 110 desibel, sier Martin Hole fra Arsana, et firma som blant annet arbeider med bedriftshelsetjenester. Haave sier at HLFU ikke vil være en organisasjon som skal si «fy, fy» til alt, men mener at det beste ville være å snu trenden med at det er kult å ha et lydnivå som ødelegger hørselen. Han tror lydstyreren på konserter kan være grunn i den høye lyden: – Enten så bruker de ørepropper selv, eller så er de rett og slett så tunghørt at de ikke hører hvor høyt de spiller.

FRAMLEIS ULØNT

Foto: ADRIAN B. SØGNEN

Foto: HILDEGUNN HOLTET

Likeins andre stillingar i NHHS, er òg dei to stillingane til studentavisa ulønna, – Trur du ein hadde fått fleire til å stille til val om ein hadde hatt lønna stillingar? – Ingen av stillingane i NHHS er lønna, så det hadde kanskje vorte litt rart. – Vert det vanskeleg å finne nokon til stillingane? – Bulle har mange kvalifiserte medarbeidarar, så eg trur ikkje det skal vere vanskeleg å finne nokon i, eller utanfor avisa som kan ta desse stillingane.

DYST & THE INJURY. Punkbandet holdt et høyt lydnivå på NG2, men var likevel de som kom best ut på målingene. Fra 98 til 102 desibel.

AQUA. Lørdag fylte den dansk-norske kvartetten opp NHHs aula. Lydnivået var hovedsakelig fra 99 til 104 desibel, men ble toppet med hele 106 på siste sangen.

STUDVEST

28. oktober 2009

KULTUR Ukens navn.

– Vanskelig med nasjonalt regelverk Musiker Carl Christian Størmer tror det er lite hensiktsmessig å lovregulere lydnivåer. – Sverige er et av landene som har prøvd ut ordningen med å regulere lyd, deres regler er etter min mening altfor strenge, sier Størmer.

Han spiller selv i bandet Turdus Musicus og har erfart to ulike sider ved bransjen: Den kan gi økt risiko for hørselsskader, men også øke motstandsdyktigheten. Selv har han ingen problemer med hørselen. – Jeg tror alltid rock’n’roll kommer til å bli spilt høyt. En bør heller fokusere på å tilrettelegge lokalet

Organisasjonsdyret

for musikken. På Hulen er veggene av stein, og lyden preges sterkt av dette. Som mange andre trekker også han frem hvor viktig øreproppene er: – I tillegg bør bandene og lydfolkene begrense seg, og en bør investere i den riktige teknologien.

Tar ikke hele skylden Det er delte meninger om publikums forhold til lydnivået på konserter. Øystein Rasmussen, leder på Hulen, mener det er et delt ansvar å passe på folks hørsel. – En har selv et ansvar, men vi som arrangører må også oppfordre publikum til å bruke ørepropper. Vi vil skape en best mulig konse-

topplevelse, og det er ikke umulig at framtidige konserter vil ha et lavere lydnivå. Stian Dahle, prosjektansvarlig på Det Akademiske Kvarter er enig. – Vi burde nok bli flinkere til å informere om at vi selger ørepropper. Jeg tror yngre folk er dårligere enn eldre til å bruke det. Vi styrer selv musikken etter publikums ønsker. Mathilde Smestad, leder i

Backline, var arrangør for lørdagens konsert i aulaen på NHH. Der kunne folk ikke få kjøpt ørepropper. – Det er beklagelig at vi ikke fikk solgt det. Jeg har ikke fått inntrykk av at det er utbredt mellom NHH-studenter å bruke det, og vi har heller ikke fått noen kommentarer på lydnivået.

Denne UKEN SNAKKER VI MED:

GINA BARSTAD

Alder: 24 år. Utdannelse: Nesten ferdig med bachelor i fransk fra Universitetet i

STUDVESTS LYDMåLINGER: •Alle målingene Studvest har gjort på ulike konserter viser gjennomsnittlig verdi, dB(A). • Kvarteret - «Dyst & The Injury»: 102 dB fremme, 98 dB ved baren, 99 dB bakerst • Hulen - «Mexico Unit»: 109 dB fremme, 106 dB i midten, 105 dB bakerst. • NHH - «Aqua»: 104 dB fremme, 100 dB bakerst, 106 dB på det høyeste.

DESIBEL (DB)

Foto: chris aaDLAND

• Ifølge Arbeidstilsynet kan en gå i åtte timer med en gjennomsnittslyd på 85 dB. Hver gang tre dB legges til, halveres tiden en kan utsettes for lyden. 88 dB gir fire timer, 91 dB to timer osv.

MEXICO UNIT. Indiebandet fra Bergen spilte på Hulen på fredag. De var verstingene på lydnivå av de målte konsertene, med hele 109 desibel på det høyeste.

Noen sammenligninger: Smertegrense - 130 dB Hørselsskade (potensiell) - omtrent 120 dB Jet på 100 m unna - 110 dB Trykkpressbor på 1 m unna omtrent 100 dB

Bergen. Har tidligere studert journalistikk ved UiB. Aktuell som: Fast møtende vararepresentant på Stortinget for SV, så lenge Audun Lysbakken er statsråd.

Gratulerer med plass på Stortinget. Hvilke saker vil du kjempe for? Takk. Jeg sitter jo i familie- og kulturkomitéen, men i forhold til SVs saker er det viktig at Norge går i retning av å bli et klimavennlig samfunn, og at vi kjemper for studenters rettigheter og likelønn. Likelønn, ja. Angående likestilling: Stortingets statistikker viser at andelen kvinner på Stortinget siste tre periodene ikke har overgått 37,9 prosent. Er det greit? Det er ikke slik at det til enhver tid må være 50 prosent kvinner og 50 prosent menn. Problemet med disse tallene er at de er systematiske – menn er alltid overrepresentert. Slikt sett burde tallene vært høyere. SV ønsker å minske alkoholkonsumet. På din Twitter-side skriver du at det er litt søtt at en KrFU-er har veddet en kasse cola og ikke en kasse øl. Ville du ha veddet en ølkasse? Det hender at vi vedder en kasse øl, ja. Det har skjedd før. Men, det er viktig å bekjempe alkoholmisbruk og rusmisbruk generelt. Det er likevel ingen sammenheng mellom å anerkjenne problemene med alkohol og det å være en festbrems. Jeg liker jo å ta meg en øl.

Du og FrPs Mette Hanekamhaug er omtrent jevngamle, og blant de desisert yngste på Stortinget. Har dere funnet tonen? Jeg har ikke hilst på henne ennå. Når det er sagt er vi valgt inn for å representere forskjellige partier og forskjellige saker. Mitt inntrykk er at politikere er sånne som alltid har engasjert seg i alt mulig. Har du vært elevrådsleder og studentpolitiker, eller gikk du rett til partipolitikken? På ungdomsskolen var jeg elevrådsleder, men jeg hadde ingen verv på videregående. Men, jeg meldte meg jo inn i SU (Sosialistisk Ungdom) i andreklasse, og jobbet som frivillig på Hulen. Kanskje folk er litt sånn – organisasjonsdyr. Som franskstudent fra Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen, hva har du å bidra med? Jeg prøver å ta en eksamen i år, og femten nye poeng til våren. Franskfaget har mye kulturkunnskap, og det er alltid nyttig. Også historiekunnskapen om andre land enn Norge kan komme godt med. Dessuten har jeg en glødende interesse for språk. Tekst: Thomas cook Foto: adrian b. søgnen

28. oktober 2009

STUDVEST

KULTUR Månedens studentband.

Tolker egne favoritter

Fem år, kanskje. Audun Hjort, Svein Magnus og Audun Fiskum Myhr i bandet Trabant feirer i år femårsdag, men grunnet usikkerhet rundt npr de ble etablert, vil de kalle det en sannhet med modifikasjoner.

Som band vil Trabant heller tolke musikerne de liker enn å covre dem. Og kanskje inspirere til litt god stemning. Tekst: LIVE ØRA DANIELSEN Foto: Ida andersen

– Vi er jazzmusikere, men mye av musikken vi hører på er rock, sier bassist Adrian Fiskum Myhr. Trioen som møtte hverandre på Sund folkehøgskule i 2004 kan lett forklare hvorfor de har endt opp med det lydbildet de i dag har. Og selv om stemningen rundt bordet blir litt mer usikker når de bes om å sette en sjanger på sin egen musikk, viser en vel endt Norgesturné at det er noe publikum kan like.

– Har dere noen inspirasjonskilder dere vil nevne? Audun: Vi spiller jo først og fremst egne ting, men i det siste har vi gjort en del tolkninger av artister vi liker, som Dylan, The Band, The Shins, PJ Harvey og Zeppelin. Svein Magnus: Men det låter veldig forskjellig da, siden det jo spilles i et klassisk jazztrio-format. Vi er ikke et coverband. Audun: Vi er vel mer et tolkningsband. Adrian: Vi kan vel si at vi blir inspirert av noen jazzfolk også, Kornstad trio for eksempel. – Hvem har mest draget blant dere? Stillhet. Svein Magnus: Audun prøver nok hardest. Og jeg er jo gift, så jeg er ikke så opptatt av sånt. Audun: Jeg har blitt stilt dette

spørsmålet før! Jeg vil si at Adrian er den mest sjarmerende av oss. – Blir det mye krangling innad i bandet? Adrian: Litt. Det går som oftest i at jeg er fornøyd etter konserter, mens de andre er misfornøyde. Dere er litt harde mot dere selv. Audun: Det er faktisk sant. Vi er litt masete og kjefter kanskje litt mye på Adrian. Svein Magnus: Men vi er veldig gode venner da, og det er vel grunnen til at vi har holdt på så lenge som vi har gjort. – Hva gjør dere når dere ikke spiller? Audun: Det hender jeg lager kaffe. Svein Magnus: Det hender jeg løper. Audun: Skriv at Svein Magnus løper Oslo Maraton! Adrian sjekker mest mail. – Hva med videre ambisjoner?

Audun: Vi har et langsiktig ønske om å vinne Buddyprisen (utmerkelse delt ut av Norsk jazzforum, red.anm.) som første band og spre litt god stemning. – Hvor og når kan dere sees og høres fremover? Svein Magnus: Vi driver og booker en Europaturné i mars, hvor vi tenker å spille litt rundt i Øst-Europa i tillegg til at vi tenker å gi ut en plate om ikke så lenge. Til våren kanskje? Audun: Vi gjorde det samme i forfjor sommer også. Vi prøver å få til en årlig Norgesturné og en utenlandsturné annenhvert år i hvert fall. Svein Magnus: Til nå har det vært på et litt lavt budsjett, men det blir jo stadig bedre og vi får spille på større klubber.

MÅNEDENS STUDENTBAND Oktober: Trabant • Jazztrio som sjangermessig ligger i grenseområdet mellom jazz, rock og country. •Besetning: Svein Magnus Furu (saxofon/klarinett), Adrian Fiskum Myhr (kontrabass), Audun Hjort (trommer), alle utdannede jazzmusikere. • Etablert rundt 2004/2005. • Avsluttet nettopp en liten Norgesturné i Bergen, med konserter på Kaffemisjonen og Landmark. • Kan høres på www.myspace.com/triotrabant

STUDVEST

28. oktober 2009

KULTUR Hørespill.

Rottepest i Bergen Vi har fått nyss i en skurkeplan der byllepestinfiserte rotter vil utrydde halve Europa. Men fortvil ikke. Fantomet er på saken. Tekst: TORE FRIESTAD Foto: emil w. breistein

Et lynnedslag. Regnet fosser ned og mannen rir mot kysten. Han hører rop fra skremte mennesker og piping fra hundrevis av rotter. En kvinnestemme utbryter: – Se, det er Ånden som går. Slik starter hørespillet «Fantomet – Rottepest» som de 17 studentene på Lyd- og musikkproduksjon 2 ved Noroff Instituttet stolt presenterte i forrige uke. I en måned har de jobbet med å omforme historien fra Fantometblad nummer fire fra 1991 til sitt eget verk. Det betyr at alle lyder fra rotteklynk til eksplosjoner til Fantomets stemme må skapes og spilles inn av studentene.

TUNGT LYDARBEID – Alle lydene er laget i studio.

Rottelydene ble for eksempel konstruert ved at 20 personer laget småpip med leppene. Jeg følte vi gjorde en veldig god jobb med tanke på at vi ikke hadde budsjett for prosjektet, sier hovedprodusent Marius Irgens.

Det var meningen at de skulle gå litt på trynet. Bjarte Ludvigsen, lærer Noroff.

– Vi gjør noen nybegynnerfeil, men fokuset vårt lå mest på å få til lydene. Vi ville ikke herpe tegneserien for fansen, så vi holdt oss rimelig tett til bladet, selv om det betydde noen plotthull, forteller Fantomets stemme i hørespillet, Erik Nøst Odland.

KRÆSJ Lærer Bjarte Ludvigsen forteller at det er tradisjon at andreårsstudentene får en hørespilloppgave i starten av semesteret. – Dette er et såkalt kræsj-prosjekt. Hørespill er et medium som ikke mange av studentene er kjent med, og det var meningen at de skulle gå litt på trynet for så å lære av feilene. I så måte syns jeg nesten

de har klart seg litt for bra, sier en tydelig stolt Ludvigsen.

PROFFEVALUERING Noroff Instituttet hadde også hentet inn Carl Henrik Grøndahl, produsent i NRK Radioteatret, til å evaluere prosjektet. Han var fornøyd med klassens resultat. – Vi er opptatt av at det er andre enn oss som prøver ut radioteater og hørespill som sjanger. Selv om ikke alt studentene gjør er like bra, er det å forsøke seg på hørespill en god skole for mange forskjellige ting, sier Grøndahl.

NESTE PROSJEKT Nå ser studentene på Lyd- og musikkproduksjon 2 frem mot semesteroppgaven sin, der de enten skal spille inn og produsere en artist, eller som låtskrivere lage tre egne låter. – Resultatet av dette arbeidet vil bli fremvist i desember. Vi håper da å få presentere det vi har gjort for bransjefolket, sier Noroffstudent Tomin Tollefsen.

LYDGIR SUPERHELTEN. Fantomets stemme Erik Nøst Odland og hovedprodusent Marius Irgens sier seg fornøyd med Fantomet-arbeidet.

HøRESPILL • Hørespill er dramatikk for radio som kombinerer teaterets litterære kvalitet med filmens klippehastighet. •På grunnlag av en tekst vil en regissør og en lyddesigner sammen med skuespillere spille inn replikker og eventuelt lydeffekter. Deretter følger en periode med redigering der klanger, lydkulisser og spesialeffekter legges til. • I Norge er det særlig NRK Radioteatret som produserer hørespill. Kilde: Wikipedia

Språk

– Svekket språklig bevissthet Språkdirektør Sylfest Lomheim karakteriserer særskrivingsfeilen i navnet til Bergen Arkitekt Skole (BAS) som «håpløs» Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG og kristoffer antonio skinlo Foto: CHRIS AADLAND

Siden skolens start i 1986 har navnet vært delt opp i tre ord. – Det er en visuell effekt. Vi ser på det som et egennavn, sier rektor ved Bergen Arkitekt Skole, MarianneSkjulhaug. Språkdirektør Sylfest Lomheim har derimot ikke sansen for den 23-årige navnetradisjonen.

Fem på BAS

TRESTREKSFEIL – Det er ingen annen grunn enn at den språklige bevisstheten ikke har vært til stede, dette er virkelige trestreksfeil på grunnskolenivå. En kan ikke si at det er greit at institusjoner ikke skriver grammatisk riktig på grunn av det visuelle. I tillegg til orddelingsfeilen, er det feil å ha stor a. – Hvordan skal andre forholde

seg til skrivefeil som denne? – En kan velge om en vil skrive det slik skolen gjør eller grammatisk riktig. Jeg hadde valgt det siste alternativet, sier Lomheim.

tikken fra direktøren i Språkrådet? – Overhodet ikke. Vi kommer ikke til å forandre navnet på skolen, sier Skjulhaug. – Respekten for språket er ikke tilstede, mener Lomheim.

BEHOLDER NAVNET Til tross for dobbel skrivefeil stiller hun seg uforstående til Lomheims kritikk. – Forandrer du mening etter kri-

1. Hva synes du om skrivefeilen i skolens navn? 2. Tror du det påvirker andres inntrykk av skolen?

Karianne Sværen (22), sivilarkitekt

Katrine Wagn Høiem (23), sivilarkitekt

Sindre Wam (25), sivilarkitekt

Stine Fyrde (25), landskapsarkitekt

Thomas Johannessen (24), sivilarkitekt

1. Det burde være korrekt siden det er en skole. Jeg visste ikke om det, men det burde ordnes. 2. Tror ikke det er så mange som vet om det.

1. Det er ganske irriterende. En grunnleggende feil. Ingen vet hvorfor det ikke er gjort noe med saken. 2. Nei. Skolen kaller seg stort sett bare for BAS uansett.

1. Det er sikkert bevisst. Det er litt morsomt og har sjarm. 2. Det har kanskje litt å si på førsteinntrykket.

1. Det er typisk BAS. Skolen har en egen måte å se ting på. 2. Nei, jeg tror folk forstår hvilken skole det er uansett.

1. Det er greit så lenge det er gjort med hensikt. 2. Ja, det tror jeg nok.

28. oktober 2009

STUDVEST

ANMELDELSER

Foto: DNS

Mors kjærlighet og morskjærlighet

TEATER komediedrama «Samtaler med Mamma» Regi: Vibeke Bjelke, etter et stykke av Santiago Carlos Oves (Den Nationale Scene)

Når «mamma» blir et individ. Jaime (Gard Skagestad) dukker opp i leiligheten til moren sin (Kirsten Hofseth) med en uhyggelig beskjed: Han har mistet jobben og sliter økonomisk. Jaime og kona eier leiligheten moren bor i, og Jaime vil heller at hun skal flytte inn sammen med han og familien for å spare penger. Moren nekter umiddelbart. Skal ikke

en gammel mor få lov til å ha et privatliv? Til sin sønns store forbauselse slipper moren i tillegg bomben: Hun har et forhold til en 13 år yngre mann. Slik starter samtalen i «Samtaler med Mamma». Det som begynner som en frustrert og delvis sarkastisk mor-og-sønn-samtale, utvikler seg etterhvert til mer intime og private betroelser som tvinger Jaime til å se sin moren i et nytt lys. Innsikten i den gamles privatliv kommer overraskende på, og Jaime har vansker med å forstå de nyoppdagede sidene ved sin mor. Videre glir samtalen gradvis over i et slags oppgjør med sensitive temaer fra nåtid og fortid. Samtidig glir fokuset også delvis over på sønnen. For har Jaime

det egentlig godt med sitt A4-liv? Plutselig er det mor som er avhører, og kanskje vet hun mer om både Jaime og livet enn det Jaime hadde trodd? «Samtaler med Mamma» behandler mellommenneskelige temaer som kjærlighet, glede, sorg, alderdom og død på en humoristisk, men samtidig melankolsk og treffende måte. Med sin minimalistiske scenografi, gir stykket rom for det som er viktig: Den rike samtalen mellom mor og sønn. Dialogene spenner seg fra enkle og gjerne banale utspill, til mer komplekse visdomsord, innrømmelser og refleksjoner. Det interessante med dialogene bygger òg på spenningen mellom karakterene som formidles, takket være den

gode timingen av de to skuespillerne. Noe av sjarmen ved dialogen beror nettopp på den herlige sarkasmen, sårheten og nesten ubehagelige intimiteten som gjerne oppstår i familieforhold – enten de er nære eller mer distanserte. I stykket kombineres de to kategoriene på en fascinerende måte. «Samtaler med Mamma» minner oss om tre ting: Man er aldri er for gammel til å realisere seg selv, bak tittelen «mor» og «far» skjuler det seg frie og ofte merkelige individer; og som sønn eller datter er man kanskje aldri mer «seg selv» enn når man konfronteres av sitt eget blod. THERESE SANNI

Multinasjonal tyggisklyse CD indierock Japanese Gum «Hey Folks! Nevermind, we are falling down» (Friend of Mine Records)

En reise på tvers av sjangre. Dette er neimen ikke indierock, men elektronika. Eller? Kjært barn har som kjent opptil flere navn, og dette italienske, islandsklydende bandet med det Japan-refererende navnet (blir det world music av slik tverrnasjonal omfavnelse?) faller da også under flere stoler. Synthdominerende elektroinstrumentaler, programmerte rytmer, flerstemte vokalpartier, vegger av gitar; lydbil-

det er mangfoldig. Tilsynelatende er også «Hey Folks! Nevermind, we are falling down» i lengste laget, helt til det viser seg at de siste tre sporene er «Japanese only bonus tracks». Og vi bor i Norge. Første sporet, «No Help for the wicked (the month of the dictators)», starter som musikken som akkompagnerer den endelige befrielsen av prinsessen i tv-spill-klassikeren Super Mario 3, før den kulminerer i en postrockeksplosjon en diktator verdig. Det er heller ikke det eneste bidraget som lukter av sjangeren; i symbiose med beats som veksler fra det drønnende hip-hop-aktige til det knitrende elektroniske har mange av sangene det svevende, drømmende og nøysomt oppbyggelige preget som kjennetegner mange av postrockens voktere.

«Under a pale cold sky» er for eksempel en Múm-kamuflert Mogwai-låt, «Cluster of Bees», et crescendo på fire minutter, hvis bølge bruker to og et halvt minutt på å bryte og den frådende sjøen sluker resten. «Mistake/Ghost» høres ut som en blyg Björk, og er fundamentert på en grunnmur av solide beats. Platens sang nummer ti – «09» – innledes av skrivemaskintasting før vokalharmoniene overtar. Disse flyter oppå trekkspillet som vedvarer fra den rolige begynnelsen til den høyenergiske slutten der trommene lyder som kontinuerlige maskingeværsalver. Japanese Gum er et interessant bekjentskap, som har sin berettigede eksistens i skjæringspunktet mellom musikalske diametrale motsetninger: Lavmælt in-

diepop versus støyende postrock og shoegaze, Sigur Rós-parafraserende overveid melankoli versus nesten dansbare ravestemninger i retning 120 Days. Sistesporet «Raskol´Nikov» utstråler dessuten ikke noe ønske om å gå ut med et fengende smell. Snarere beveger det seg i et saktegående drum'n'bass-landskap – om noe slikt finnes – mot et stadig mer støyende og skittent klimaks, frem til pipingen og skurringen avslutter platen som et likegyldig «fuck you!», lik en film som etterlater seeren med en håndfull ubesvarte spørsmål. Forøvrig er dette neimen ikke elektronika, men postrock. Eller? Thomas cook

STUDVEST

28. oktober 2009

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

Herlig usmakelig CD hardrock Rammstein «Liebe ist für alle da» (Universal)

Tysk porno på sitt beste. Den tyske sekstetten Rammstein er tilbake med sitt sjette album - «Liebe ist für alle da». Sannsynligvis har du allerede hørt om førstesingelen «Pussy», selv om sangen er middelmådig i forhold til resten av platen. Den herlig direkte teksten «You’ve got a pussy/ I have a dick/ So what’s the problem? Let’s do it quick» koblet med en musikkvideo, som lett kan sammenlignes med mye av det man finner på den mer suspekte siden av internett, har nemlig skaffet «Liebe ist für alle da» mye oppmerksomhet. Rammstein er med andre ord fortsatt seg selv like. Vulgære, pornografiske og politisk ukorrekte på grensen til det latterlige. Dette er en bra ting. Hva så med resten av albumet? Vokalist Till Lindemanns grovraspete stemme utfylles på en glimrende måte av heftige gitarriff, nydelig tromming og en flott, nær orkestralsk, tangent i bunnen. Spesielt på «Waidmanns Heil» og den nye bandhymnen «Rammlied» er dette briljant gjennomført. Dette er klassisk Rammstein og er snekret veldig bra sammen, noe som bør treffe målgruppen «unge menn som liker å bli skreket til på tysk», midt i fleisen. Samtidig finner Rammstein også plass til noen roligere, men samtidig passende låter. Eksempelvis kjærleiksvisa «Frühling in Paris» og westerndramaet «Roter Sand». Tekstuniverset til Rammstein omhandler hovedsakelig de viktigste temaene i verden: Vold og sex. Dette gir oss blant annet tidligere nevnte «Pussy», «Ich Tu Dir Weh» som formidler sadomasochisme og selvskading, og ikke minst «Wiener Blut», et metalleventyr om livet hjemme hos Josef Fritzl. Definitivt på grensen til det usmaklige, men det er akkurat der Rammstein vil, skal, og må befinne seg som band. På «Liebe ist für alle da» har de løst dette på en utmerket og underholdende måte, både tekstuelt og musikalt. For øvrig, nå som julehandelen nærmer seg: Albumet finnes også i et box-set sammen med håndjern, glidemiddel og seks dildoer som angivelig er avstøpninger av bandmedlemmenes peniser. En gledelig jul for hele familien du har innelåst i kjelleren der altså. tore friestad

Send mer penger CD rock Foo Fighters «Greatest Hits» (RCA)

Dø først, «Best Of» etterpå. Jeg er konsep28 tuelt sett mot samleplater fra band der mer enn 70 prosent av bandet fortsatt lever. Dette fordi «Greatest Hits»-plater står for meg som en sleip måte å selge fansen sanger de allerede har. Men man kjøper det, da det gjerne er noe nytt materiale på platen. I dette tilfellet to nye sanger. Det åpner dog sterkt. «All my Life» er en praktfull, enkel kraftplugglåt, som kun skal høres på ekstremt høyt volum. Men like deretter følger både «Everlong» og «Best of You». To litt fløtepusete og alle-liker-FooFighters-orienterte sanger. Et område som skriker om litt mer grønsjete sanger som «I’ll Stick Around». Det er nesten ingenting

å si på låtutvalget på platen, men hvor faen er nevnte «I’ll Stick Around?» En artig liten anti-Courtney-Love-sang. Kanskje en av bandets sterkeste låter, selv om frontmann Dave Grohl har spilt inn hele sangen alene. Samleplater gis som regel ut i rein og skjær pengemangel, og kanskje man her ønsker å unngå et søksmål i NHH-øyeskadeklassen. Det er nok mulig Foo Fighters taper en liten håndfull tilhengere for å ha hoppet i samleplatehelvetes flammer, samtidig som de kanskje både taper og vinner noen på den første nye låten «Wheels». En sang som er mistenkelig lik Tom Pettys «Learning to Fly». Deretter vinner de nok flere tilbake med begynnelsen på den andre nye sangen «Word Forward». Klassisk Foo! Men igjen forsvinner nok den amerikanske brorparten av disse, ettersom det synges «It's just fucking words!» på refrenget (OMG Parental Advisory!). De beste sangene til artister du hører på, er allikevel ikke dem som havner på samleplaten. Bare de mest folkevennlige sangene havner på disse platene, slik at flest mulig kjøper platen. Herlig kynisme. Det er som når et band spiller de siste ekstra nummer på konsert. Det er den alle kjenner, men innerst inne vet du så inderlig godt at de har bedre sanger. I en perfekt verden hadde «I’ll Stick Around» (nei, det er ikke fordi denne ikke er med på platen at den får en C), og kanskje en sang som «No way Back» vært med, men i en perfekt verden hadde heller ikke samleplater vært lov før hele bandet, utenom bassisten, lå stein død i en container i båt på vei over atlanteren. kristoffer ANTONIO SKINLO

Taper for seg selv CD folk/humor Flight of the Conchords «I told you I was freaky» (Sub Pop)

Nesten like morsom som seg selv. «I told you I was freaky» er Flight of Conchords' andre studioalbum, og guttene fra HBO-komiserien holder tidvis det høye nivået fra forrige plate. Serien handler om de to guttene Bret og Jemaine som flytter til statene for å satse på folk-bandet sitt. Det går så som så med det planlagte verdensherredømmet, men den lavpannede, men samtidig musikalsk intelligente humoren er en sikker vinner. Platen åpner svært bra. De tre første sangene er kanskje platens beste, og åpningslåten «Hurt Feelings» troner nok helt øverst. Guttene er i sitt ess når de får lage hip-hopvisesanger, da i disse tekstene er beste. «Sugalumps» er en herlig diss mot jeg-erfor-sexy-og-du-får-meg-ikke-kulturen. Med mannlig vri. Duoen legger til rette for til lange nachspiel, og eventuelle tributeband, ved å legge ved akkordene i tekstheftet. Et påfunn som trolig får fansens fingre til å krible. Guttene er stadig like morsomme, og er best når de er parodiske og tar andre sjangere på kornet. Alt i alt har platen det meste som trengs for å lykkes som et humorband. Det eneste som står i veien er den første, selvtitulerte langspilleren, som er ekstremt bra. Men dette handler om at første sesong av serien er hakket vassere enn andre sesong, og sangene er derfra. Sjangerparodieringen strekker seg fra etterkrigstidsviser med østblokkvalitet, via Sting and the Police, til våre egne gutter i Kakkmaddafakka. «Too many dicks on the dancefloor» burde vært skrevet for bergensguttene for lenge siden.

«I told you I was freaky» er et godt album, men får noe av glansen ødelagt av en strålende førsteplate. Det setter imidlertid ingen stopper for at Flight of the Conchords er et av verdens beste humorband, og til syvende og sist er denne platen det endelige beviset man trenger på at man må hente disse guttene til Norge. KRISTOFFER ANTONIO SKINLO

Prinsesse vil-veldig-gjerne CD pop Miley Cyrus «The Time Of Our Lives» (Hollywood Records)

Jada, masa. «Kicking And Screaming» heter første låt på Miley Cyrus nye krysning mellom album og EP, og det oppsummerer Miley greit. Hun sparker og slår, og roper først og fremst veldig mye, hele tiden. Selv når det er ballader. «Jeg er rocka, bwaaææ, pass på!», eller «jeg er dønn ærlig, bwæææ». Sit-com'en «Hannah Montana» er ganske lik, der ropes det mye, og vitsene blir veldig. tydelig.stavet.ut, så skuespillerne nærmest blunker til kamera, «tok du den?». Suksessen til serien er likevel veldig enkel å forstå, og den har gjort Cyrus til verdensstjerne. Nå prøver hun å distansere seg fra barne-tv på musikkfronten. Det har ført til forsøk på country, og rock, og begge er å finne på denne korte plata. Ikke alt Miley har gjort i sin musikkkarriere er dårlig, selv om det meste er det. Det samme stemmer her. Hun har en litt brekete stemme som ikke egentlig passer så godt til noe som helst, selv om det er litt trøkk i den. Det blir fort masete. Jeg tror fullt og helt på at Miley brenner for musikken, men det vises desverre fram ved at hun «overspiller» alt hun prøver seg på, og vokalen blir liggende som et anmassende lag over musikken. Magi oppstår likevel på de mest uventede plasser, som på førstesingelen «Party in the U.S.A.». Upassende ingredienser – reggarytmer, slentrende gitar, en grov basssynth og en snakke/rappe-sunget gjenfortelling av en symbolladet tur fra Nashville til Hollywood – ender opp som en underlig uimotståelig låt. Balladen «When I Look At You» er også ganske behagelig i all sin enkle sentimentalitet. Ellers preges «The Time of Our Lives» av for få, eller kjipe, ideer pakket inn i et sterkt, nesten stressende engasjement. Miley vil og vil, men kun en sjelden gang får hun det til. matias helgheim

Om å være ung i dag BOK poesi Audun Mortensen «Alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det» (Flamme forlag)

En lek med ord. Tittelen på denne boka er misvisende; den insinnuerer at Audun Mortensen ikke allerede er bra. Det er han så absolutt. «Alle forteller meg…» er den mest overraskende leseropplevelsen jeg har hatt i år, kanskje noensinne. Det er ikke et stykke sjokkerende nybrottsarbeid det her, men allikevel, så er det noe bemerkelsesverdig «fresht» over denne samlingen med prosa. Mortensen bryr seg ikke nevneverdig om hvordan ting skal være; han gjør det slik han vil det skal være. I all enkelhet er «Alle forteller meg…» en rekke små dikt, eller tekstbolker, fylt med

aNmeLdeLser

rare betraktninger, refleksjoner og finurlige referanser. Om alt fra Mike Tyson til masturbasjon, fra Animal Collective til intellektuelle personligheter, fra sosiale medier til ungdommelig fremmedgjøring. Og det siste der er et viktig stikkord for tematikken i boka. Mye av dette handler om å være utenfor, om å ikke finne sin plass og om å lete etter noe bedre. Men det blir ikke tatt opp på en selvmedlidene måte, slik det ofte blir når en slik tematikk er i fokus. I stedet evner Mortensen å være uhyre morsom, til tider rett og slett hysterisk. Det er på ingen måte bare lek og morro dette her. Bak all spøken og den tekstlige leken, ligger det et graverende alvor, og en ganske treffende refleksjon rundt det å være ung i dag. Stor litteratur blir det sjelden, til det blir det for snaut, eller for fragmentert er vel mer riktig. Det er ingen varende narrativer å spore, bare returnerende temaer, setningene er aldri lange, stilen er alltid kort og kontant. Styrken til Mortensen er altså ikke språket. Styrken hans er en enorm forståelse for populærkultur og en fantastisk evne til å kommentere den, samt hans eget liv, gjennom poesien. Du er så absolutt bra nå, Audun. håvard ringen

Morsom, men mislykket FILM komedie «Funny People» Regi: Judd Apatow

En film for mye. George Simmons (spilt av Adam Sandler) er stand up-komikeren og filmstjernen som har alt, men mangler det viktigste – vennskap og kjærlighet. Etter å ha fått beskjeden om at han er døende av leukemi leier George inn Ira Wright (Seth Rogen) som sin personlige assistent, vitseskribent og venn, og sammen prøver de å koble sammen de løse trådene i George sitt liv. Regissør Judd Apatow har i «Funny People» forsøkt å gå et lite skritt videre i forhold til sine tidligere filmer «The 40 Year Old Virgin» og «Knocked Up». Joda, penisvitsene florerer fortsatt (en del av dem er faktisk ganske morsomme), men «Funny People» har en mer seriøs undertone enn Apatows tidligere verk. Problemet ligger nettopp her: Man har ikke helt greid å bestemme seg for hva slags film «Funny People» skal være. Det virker som om Apatow først skrev en av sine typiske, morsomme bromance-filmer, før han så bestemte seg for at «Funny People» skulle være noe mer enn dette og tvang en dramafilm inn i scriptet. Skuespillerne gjør seg meget bra i komediedelene av filmen, men det skorter litt når Adam Sandler og Seth Rogen skal være seriøse. Gjesteopptredener der Eminem skjeller ut Ray Romano er veldig kult i en komedie, men passer ikke helt inn når man skal diskutere meningen med livet. 7. oktober 2009 Sleng på et halvhumoristisk kjærlighetstriangel mellom Sandler, Leslie Mann og Eric Bana der Rogen fungerer som dommer, og forvirringen om hva Apatow vil, er komplett. Men vi får i det minste god tid til å undre, filmen varer i to og en halv veldig lange timer. «Funny People» blir dermed historien om Judd Apatows forsøk på å lage en film som ikke bare er pikkvitser og fisehumor. Trist, fordi den «Funny People»-filmen kunne blitt veldig, veldig bra. Skomaker, bli ved din lest.

Legger fortiden bak se TORE FRIESTAD

1D0AG0ER

19. august 2009

TIL

KVARTERETS NYÅPNING

Nyåpningen av Kvarteret i Olav Kyrres gt. 49 nærmer seg med stormskritt! I dag er det 100 dager til den offisielle åpningsdagen 5. februar. Vi gleder oss til å se deg! www.kvarteret.no

STUDVEST

28. oktober 2009

Apropos.

BAKSNAKK Studentpolitikk.

Ny liste på trappene – Vi er egentlig litt som Studentlisten, bare litt mer studentaktige, sier Flemming Kvarknes, leder for Ventelisten. Den nystartede Ventelisten har ingen hjertesaker, ingen partipolitisk tilhørighet og ingen uttalte synspunkter om noe som helst. Kvarknes synes dette passer godt overens med studentmassens vinglete kollektive personlighet. – Vi tar på en måte studentene litt mer på kornet på denne måten, mener Kvarknes. – Har dere planer om et partiprogram i nærmeste fremtid? – Det venter vi litt med, til Casa di Mama’n er ferdigstekt og Family Guy-episoden ferdignedlastet. Family Guy er lættis, ass. Har du sett han babyen eller? Han kan snakke. – Riktig, riktig. STUDENTJÆVLER Ventelisten består foreløpig av fire kandidater, der alle går på HF og har gjort det de siste fem årene. – Vi føler på mange måter at studenttilværelsen avhenger litt av... altså, studering... og å bo i kollektiv og drikke mye kaffe... og å stryke på eksamen, forklarer Kvarknes. Ventelisten tror på verdien av å vente med ting, som å lese til eksamen, ringe hjem til sin døende farmor og å sjekke seg for klamydia. – Dette blir vel litt farseaktig? – Neida, det er dette vi tror på. Eller, ikke tror, det blir feil. Det er dette vi gjør, av og til. Ikke alltid.

ricks presenterer: Onsdager

Lørdag 21.11

Stand up Bergen the SeptemBer When

– Hva med elleve måneders studiestøtte? – Jeg betaler ikke husleie før den jævla husverten fikser internett, så studiestøtten bryr jeg meg ikke så mye om. Nå må jeg gå på lesesalen for å laste ned musikk, er det rettferdig? Det er jo faen ikke der jeg vil tilbringe dagene mine. THE WINDS OF CHANGE Kvarknes tror det i fremtiden vil bli mange flere politiske partier uten noen spesielle prioriteringer, preferanser eller forutsetninger for å uttale seg om noe som helst. – Det er tidens melodi, kan man si. Det er i vinden. Som Moland og French og svineinfluensa. Jeg er forøvrig motstander av vaksiner på generelt grunnlag, det kan du skrive ned. Det fins noen Youtube-videoer om dette som vil blow your fucking mind. – Men blir det ikke litt marginalt å ikke ha noen andre saker å gå til valg på? – Valg?

Onsdag 16.12

are Kalvø

-Oppsummerer 2009

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Standup

hver onsdag

på ricks

Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Høyden-studenter doper seg for å komme seg gjennom arbeidsdagen, melder Studvest. Dørene åpner: 21.00 Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no fra 1. okt

Dørene åpner: 20.00 Pris: 250,-/150,- (+avg) Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Quiz night med Antony Hill hver torsdag og fredag fra 20.30 www.ricks.no

– Det ville jeg også gjort om jeg utdannet meg til arbeidsløshet.

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Ansvarlig redaktør

Nyhetsredaktør

Annonser

Illustratører

Johan Lie Hammerstrøm johan@studvest.no Telefon: 416 91 523

Stein Aaserud Telefon 922 68 387 annonse@studvest.no

Linn Jeanette Fylkesnes

Kulturredaktør

Daglig leder

Nora Hjelmbrekke

Janne G. Sørgulen janne@studvest.no Telefon:416 94 690

Øyvind Johnsen Telefon: 992 77 611

Anni Tiainen Fotojournalister:

Grafisk utforming

Fotoredaktør

Vilde Kleppe Braanaas Sindre Holm Bernt Humberset Hagen Mona Maria Løberg

Matias Helgheim Telefon: 482 22 871

Hildegunn Holtet hildegunn.holtet@studvest.no Telefon: 412 31 903

Trykk

Data- og nettansvarlig

Mediatrykk

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Aina Alvsvåg Stian Anderdal Ingrid Elisabeth Arntsen Vidar Flak Birgit Hove

Christer M.L. Bendixen Andreas Servan

Morten Veland Neslihan Cin Christer Baardsen

Thomas Cook Agnete Moland Klevstrand Hilde Erika Lund

Anders Jakobsen Anna Katharina Fonn Matre

Kristoffer Antonio Skinlo

Emilie Nordskar

Lisa Maria Breistein Sølvberg

Ida Sandvik Lien

Live Ø. Danielsen

Lasse Skogstad Patrikainen

Therese Sanni

Adrian B. Søgnen Ida Andersen

Magnus Aamo Holte

Tore Friestad

Sigrun Aker Nordeng

Ida Roland Birkvad

Line Andreassen Silseth Berit Bye

Tracey Lavalette

Isabelle Ringstad

Øyvind Zahl Emil W. Breistein Chris Aadland

Kulturjournalister

Nyhetsjournalister Kenneth Nodeland Gerd Margrete Tjeldflåt Kristine Næss Thorsen

Sverre Ø. Eikill Hilde Sofie Pettersen Håvard Ringen Camilla Mickelson Lous Magnus Grønn Reiten Siri Knapskog

Folk begynner å betvile integriteten min. Og jeg forstår dem godt; dette begynner tross alt å bli litt latterlig. Både i seg selv, og i forhold til tidligere eskapader. Før var jeg en grinebiter, slik sånne som meg seg hør og bør være. Vi skal være overstadig kritiske og ikke minst nesten urokkelig skeptiske. Nå har jeg plutselig forandret meg selv til en liten klump med glede, jeg elsker nesten alt, livet og kunsten spesielt; jeg snakker om min anmeldergjerning. I år har jeg gitt hele syv album toppkarakter, det er et bemerkelsesverdig høyt antall. Så høyt at det er betimelig å sette spørsmålstegn ved det. Til sammenligning er det andre anmeldere her som har gitt fire toppkarakterer i løpet av hele sin karriere. Jeg på min side, har altså gitt syv bare i år. Spørsmålet som åpenbarer seg da er: Har de vært fortjente? La oss se. Årets første A gikk til I Was A King, og den har jeg ingen problemer med å stå inne for. Platen deres var intet mindre enn genial, og den statementen tar jeg med meg i graven. Case closed. Den neste blir det verre med. Den gikk til indiegutta i Hiawata! som riktignok produserte en helvetes fin plate, som kanskje bare står tilbake for overnevnte og kompisene i Nomber 5’s, men som ikke er en perfekt plate, slik en A-plate jo skal være. Tar selvkritikk for den. Videre finner vi en litt glemt skatt, nemlig Camera Obscuras «My Maudling Career», som i likhet med Hiawata! har laget et fryktelig fint stykke musikk. En slik type helstøpt albumutgivelse det blir færre og færre av. Men den fortjente ikke A-en, det burde vært en sterk B. Så var det Phoenix da, lett blant årets beste, ingen diskusjon der i gården. Susanna And the Magical Orchestra slapp også en strålende plate i år, men ingen A de heller, selv om de var fryktelig nærme. Et sentiment jeg lett kan applisere til Yo La Tengos plate også; veldig, veldig bra, men ikke perfekt. Og til slutt er det Girls, som også blir unødvendig å diskutere; det er rett og slett fantastisk genial musikk. Så: Tre av syv A-er har vært fortjente. Jeg skal gå i meg selv. Men hva kan jeg si: I’m a lover not a hater.

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no

Ok. Så tok det litt av da

STUDVEST

28. oktober 2009

Apropos.

BAKSNAKK Studentpolitikk.

ricks presenterer: Onsdager

Lørdag 21.11

Stand up Bergen the SeptemBer When

Onsdag 16.12

are Kalvø

-Oppsummerer 2009

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Standup

hver onsdag

på ricks

Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Høyden-studenter doper seg for å komme seg gjennom arbeidsdagen, melder Studvest. Dørene åpner: 21.00 Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no fra 1. okt

Dørene åpner: 20.00 Pris: 250,-/150,- (+avg) Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Quiz night med Antony Hill hver torsdag og fredag fra 20.30 www.ricks.no

– Det ville jeg også gjort om jeg utdannet meg til arbeidsløshet.

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Ansvarlig redaktør

Nyhetsredaktør

Annonser

Illustratører

Johan Lie Hammerstrøm johan@studvest.no Telefon: 416 91 523

Stein Aaserud Telefon 922 68 387 annonse@studvest.no

Linn Jeanette Fylkesnes

Kulturredaktør

Daglig leder

Nora Hjelmbrekke

Janne G. Sørgulen janne@studvest.no Telefon:416 94 690

Øyvind Johnsen Telefon: 992 77 611

Anni Tiainen Fotojournalister:

Grafisk utforming

Fotoredaktør

Vilde Kleppe Braanaas Sindre Holm Bernt Humberset Hagen Mona Maria Løberg

Matias Helgheim Telefon: 482 22 871

Hildegunn Holtet hildegunn.holtet@studvest.no Telefon: 412 31 903

Trykk

Data- og nettansvarlig

Mediatrykk

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Aina Alvsvåg Stian Anderdal Ingrid Elisabeth Arntsen Vidar Flak Birgit Hove

Christer M.L. Bendixen Andreas Servan

Morten Veland Neslihan Cin Christer Baardsen

Thomas Cook Agnete Moland Klevstrand Hilde Erika Lund

Anders Jakobsen Anna Katharina Fonn Matre

Kristoffer Antonio Skinlo

Emilie Nordskar

Lisa Maria Breistein Sølvberg

Ida Sandvik Lien

Live Ø. Danielsen

Lasse Skogstad Patrikainen

Therese Sanni

Adrian B. Søgnen Ida Andersen

Magnus Aamo Holte

Tore Friestad

Sigrun Aker Nordeng

Ida Roland Birkvad

Line Andreassen Silseth Berit Bye

Tracey Lavalette

Isabelle Ringstad

Øyvind Zahl Emil W. Breistein Chris Aadland

Kulturjournalister

Nyhetsjournalister Kenneth Nodeland Gerd Margrete Tjeldflåt Kristine Næss Thorsen

Sverre Ø. Eikill Hilde Sofie Pettersen Håvard Ringen Camilla Mickelson Lous Magnus Grønn Reiten Siri Knapskog

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no

Ok. Så tok det litt av da

Hinsides høstrock Inside/Hinsides, 2200. Konsert av kurselevane frå AKKS Bergens vokalistkurs.

BIMF: Marc Ribot Ceramic Dog

The Kidz Want House Det Akademiske Kvarter – NG2, 2200.

Garage, 2200.

Menn med ærlig arbeid (non-live)

FILmKLUBB

Siste dag 28. oktober. Sjå program på www.biff.no

Barnet

Ingen konsertar.

Cinemateket USF, tor 2100 og søn 1900. Regi: Jean-Pierre og Luc Dardenne. Frankrike/Belgia 2005.

Rukmini Chatterjee

Rick’s Teater, ons (28.10)-tor 1930 og fre-lau 2130. «No kjem dei tre siste..». Regi: Arvid Ones og Hilde Sol Erdal.

Ole Bull Scne, ons (28.10) 1930 og 2100. Arr: Internasjonal uke.

Vampire State

Anne-Kat. Hærland

Ole Bull Scene, tor-fre 1000 og 1200, lau 1100 og 1300. Arr: Internasjonal uke.

HC Gilje.

Hordaland Kunstsenter. Til 8. november. «Blink». Installasjonar.

Hilde Grønstad Sunde.

Mamoru Abe

Galleri Allmenningen. Til 8. november. Måleri. «Lys»

Lim Dim

Bergen Arkitektskole. Til 13. november. Skulptur og installasjon.

Ole Bull Scene, tor 1900, fre-lau 1900 og 2130. «Gift, men ingen fanatiker».

Silje Heggren

Galleri 3,14. Til 15. november. Miksa media. «From the outside looking in». Unge vietnamesiske artistar.

En arkitekt tegner et teater

Bergen byarkiv – Hansaparken. Til 18. desember. Einar Osar Schou og Den Nationale Scene.

«Værsågodsitt – levende norsk møbeldesign»

Vestlandske kunstindustrimuseum i Bergen – Permanenten. Til 31. januar 2010. Møblar.

Hackingens historie

Anna

Doddo-kveld

Matematisk institutt UiB – aud. PI, tor 1900. Innleiar: Per Thorsheim frå EDB. Arr: Bergen (BSD and) Linux User Group.

Språkkafé

Studia Studentsenteret, tor 1800. Gitarspel og bok-pr av «Hei Døden!».

Halloween på museet

Studentsenteret – Det internasjonale rommet v/kafeen, tor og tys 1800. Kvar torsdag: Norsk og fransk. Kvar tysdag: Norsk og somali.

Bergen brettspillklubb

Bergen museum – de kulturhistoriske samlinger, lau 1800.

Nordnes bydelshus, ons 1730. Speling kvar onsdag i andre etasje. www.spillby.com/bergen

Blood command. Fredag på Garage, 2230.

Bergen Kunstmuseum. Til 13. desember. Måleri.

Ludvig Eikaas – retroperspektiv

Galleri Format. Til 22. november. Smykker. «Recollected Moments».

Marie Asbjørnsen

Galleri S.E. Til 18. november. «Tom means empty in Norwegian». Billedcollage.

Lars Morell

Galleri S.E. Til 18. november. Bjertnæs, Fuss, Hamm, Moses, Verlato og Sugito.

Gruppeutstilling

Universitetsbiblioteket – avd. humaniora. Til 17. november. Eit blikk på Cuba, revolusjonen og folket.

Alltid mot revolusjon, eller?

Galleri Bouhlou. Ti 15. november. Måleri.

Balance Out

Strandgaten 10 – 6. etasje, lau 1500 og 1700, søn 1500. Av Kristine Nilsen Oma og Eva Recacha.

Carte Blanche: When Clarity Visits

Studio Bergen, ons (4.11) 2000. Av Guy Weizman og Roni Haver.

Utstilling Behind Barbed Wires

DNS – Store Scene, mån-ons (4.11) 2000. Av Ludvig Holberg. Regi: Kim Bjarke.

Studentsenteret. Til 30. oktober. Bilete om dei tamilske flyktningeleiaren på Sri Lanka.

Lydgalleriet. Til 8. november. «Apparatus». Apparatkunst.

Erwin Stache og Martin Riches

Galleri L18. Til 1. november. Måleri, installasjon og performance.

Synnøve Reinemo Notland, Øystein Nesheim og Helene Førde

Galleri Gathe. Til 1. november. Video. «Urban Mosaikk».

Bjørg Taranger

Galleri Parken. Til 1. november. Grafikk.

Augon Johnsen

Bergen Kunsthall. Til 1. november. Objekt og installasjonar.

Nathan Coley

Vestlandske Kunstindustrimuseum. Til 31. oktober. Sørkoreansk celadonporselen.

Celadonporselen

Galleri AC. Til 31. oktober. Smykker laga av myntar.

Rikke Knudsen

Sveins Bil og Motor, ons (28.10)-lau 2200. Regi: Bembo Davies.

Rinaldo Faggiolo

Impulssenteret. Til 30. oktober.

Studio USF, lau 1800 og 2000. Regi: Ane Lan.

Meteor: Sirkel

TBA, fre og lau 1500. Regi: A. Smith. Norge/England.

Meteor: The Next Two Days of Everything

Studio Bergen, fre og lau 2100. De Utvalgte.

Meteor: Skuggar

Røkeriet USF, tor-lau 1930. Regi: Pia Maria Roll.

Meteor: The Street Scene

Logen Teater, tor-fre 2030, lau 1800, søn 1800 og 2030. Regi: Agder Teater, Tore V. Lid.

Meteor: Operasjon Almenrauch

Studio USF, ons (28.10) og tor 1800. Regi: Leo Preston.

Meteor: Getting Spiritual With Mr. Vader

Studio Bergen, ons (28.10) og tor 2100. Regi: Fiksdal og Lie.

Meteor: Presentending

Meteor: The Last Car On Earth

Mascarade

Vinskvetten

28. oktober – 4. november 2009 Innleiar: Tore Rem. Forfattar.

I pressens gapestokk

Studentsenteret – kafeen, tys 1800. Innleiar: Kjetil Kolsrud. Jurist og journalist. Thomas Mathiesen. Rettssosiologi UiO.

Sex, vold og køkultur

Logen Bar, ons (4.11) 1915. Innleiar: Vladimir Sorokin. Forfattar.

Russisk aften

Logen Bar, ons (4.11) 2115. Bergen Filharmoniske Orkester og studentar frå Griegakademiet.

Scene

DNS – Lille Scene, ons (28.10)-lau og mån-ons (4.11) 1900. Av Santiago Carlos Oves.

Samtaler med mamma

Magnus Barfot, fre 2100. Regi: Mikel Cee Karlsson. Sverige 2009.

Samfunnet Sporten som ny samfunnsreligion

Studentsenteret – kafeen, ons (28.10) 0900. Innleiar: Rune Slagstad. Professor i sosiologi HiO.

Samtaler med mamma

DNS – Lille Scene, ons (28.10) 1900. Innleiar: Svein Olav Daatland. Sosialpsykolog og forskar NOVA. Gard Skagestad. Skodespelar. Kirsten Hofset. Skodespelar.

Likeverd eller likestilling

Studentsenteret – kafeen, tor 1800. Innleiar: Martine Aurdal. Bushra Isaaq. Unni Wikan. Professor i sosialantropologi UiO.

Avvikeren har alltid rett Café Opera, fre 1800.

DNS – Store Scene, ons (28.10)-fre 2000 og lau 1800. Av Hans Wiers-Jenssen. Regi: Per Jansen.

Jan Herwitz

Filmskapere på vei

Bennys video

Cinemateket USF, tys 1900. Div. regissørar. Norge 2009.

Cinemateket USF, tys 2100. Regi: Arne Skouen. Norge 1969.

An-Magritt

Hilsninger fra skogen

Cinemateket USF, tor 1800 og søn 2100. Regi: Michael Powell og Emeric Pressburger. Storbritannia 1948.

The Red Shoes

Søndagskos

MÅNDAG

TYSDAG

Magnus Barfot, ons (4.11) 2100. Regi: Michael Haneke. Austerrike/ Sveits 1992.

Good Bye, Lenin!

Cinemateket USF, ons (4.11) 1900. Regi: Wolfgang Becker. Tyskland 2003.

Kvar tysdag.

KLUBB:

The Singing Revolution Landmark, 2130.

Garage, 2230.

Wineyard (non-live)

Onsdag Joddski og A-Laget

Hoel og Albrigtsen

Hulen, 2230.

Primal Fear + Brainstorm

Logen Teater, 1930.

Garage, 2200. Support: Jaded Heart.

Cinemateket USF, ons (4.11) 2115. Regi: James og Maureen Tusty. Estland/USA 2006.

Klubb Kannibal DJ-set.

Café Opera, 2230.

Naked

Logen Bar, 2100

Voksne Herrers Orkester med gjestar

Victoria Café og Pub, 1800. Platesnurring og god stemning. Kvar søndag.

KLUBB:

Søndag

Bergen internasjonale filmfestival (BIFF)

Kulturveka Farmers Market Sardinen USF, 2200.

Onsdag Hulen, 2230.

Norge Sanchez

Operagalla

Bergen Beat Festival Arenum, 1900.

Grieghallen – Griegsalen, 1800. Høgdepunkt frå Mozart, Verdi og Puccini. Arr: Bergen Filharmoniske Orkester.

Laurdag

Café Opera, 2200.

Soul City: Teddy Touch og Mark Devlin

KLUBB:

Bergen Internasjonale Kultursenter, 2100 og 2330. Support: DJ Lion og Max Million.

BIMF: Dam

Garage, 2230.

Blood Command

Madam Felle, 2230. Arr: Bergen Blues & Roots Club.

Christinas Funky Blues Delivery

Banco Rotto, 2200. Carlos Santana tribute med Jørn Flugs band.

BIMF: Stikk-innom-konsert

The Royalties

Musikkpaviljongen, 1600. Combo Candombe.

Garage, 2230.

BIMF: Rukmini Chatterjee Bergen internasjonale kultursenter, uvisst tidspunkt.

TORSDAG Hulen, 2230.

Pelbo

Hiroshima Bunkerband Det Akademiske Kvarter – NG2, 2200.

Operagalla Grieghallen – Griegsalen, 1930. Høgdepunkt frå Mozart, Verdi og Puccini. Arr: Bergen Filharmoniske Orkester.

BIMF: Brekke Brothers Café Sanaa, 2000.

BIMF: Dam Bergen Internasjonale Kultursenter, 2100.

The Owens BIMF: Gogo Jazz Band Café Sanaa, 2000.

Fensal, 2100.

BIMF: Stein & Mari + Razika

BIMF: Tangueros de Norte og Combo Tango Norge Sanchez

Inside/Hinsides, 2200.

Madam Felle, 2230. Garage, 2230.

Røkeriet USF, 2100.

Hulen, 2100. DJ-ensemblet Hyperelektric.

Bloodline: Halloween

KLUBB:

BIMF: Ziggi & The Renaissance Orchestra

Krakow

Det Betales

Narrowhead

Banco Rotto, 2200. Carlos Santana tribute med Jørn Flugs band.

Bergen Internasjonale Kultursenter, 2100.

Landmark, 2130. Klubb Kannibal DJ-set. Inside/Hinsides, 2200.

Jorn Revolver og Bård Ose Madam Felle, 2200.

Norge Sanchez Banco Rotto, 2200. Carlos Santana tribute med Jørn Flugs band.

Skambankt Garage, 2230.

Fredag Hulen, 2230.

Helldorado

The International Turntable Orchestra Landmark, 2100. I samarbeid med Utmark.