Studvest 2009 29

STUDVEST

Onsdag 4. november 2009 Nr. 29, årgang 65 Uke 45 www.studvest.no

magasin

Kommentar

Kultur

– Overprisede konserter

Blodig kunstlek

En dimensjon av kvalme

SIDE 3

SIDE 22

SIDE 25

Håvard ringen

Performance-kunst

Plateanmeldelse Sting

Ytringsfrihetens pris

uforsikret ved ulykker

NYHET

UiBs sikkerhetsrapport varsler om gjentatte arbeidsulykker ved flere av Universitetes laboratorier. Med mindre du er selvforsikret som student, står du på bar bakke hvis uhellet først er ute.

DE KOM, DE SÅ, DE VANT Etter bare tre år har Studentlisten tatt over halve Studentparlamentet. side 4 og 5

side 7

- barn i Uganda tegner seg til utdanning www.lionsstudent.no

Støtt skoler og barnehjem i Uganda ved å kjøpe deres egenproduserte julekort gjennom Lions Club Bergen Students kampanje ”Utdanning til jul?”

– en julekortaksjon med mening.

Illustrasjonsfoto: HILDEGUNN HOLTET

kultur

Ønsker grenser Det finnes ingen øvre grense for lydnivå på norske utesteder. Bransjen er positiv til strengere reglement. side 21

Finn oss på stands! (kl. 10-13) 9/11 og 10/11: Juridisk Fakultet 11/11: HiB Landås 12/11: Norges Handelshøyskole 13/11: Matematisknaturvitenskapelig fakultet 16/11: Samfunnsvitenskapelig fakultet 17/11: Medisinsk-odontologisk fakultet (BBB) 18/11: Studentsenteret 19/11: Humanistisk fakultet 20/11: Handelshøyskolen BI

2

4. november 2009

Synspunkt.

Kvess klørne EMILIE NORDSKAR Nyhetsjournalist

Tiden vi alle har gruet oss til nærmer

seg med stormskritt. Eksamenslesingen.

November er måneden de fleste av oss inntar posisjon, innstiller oss mentalt på mørketid og fremfor alt, på lesetid. Vi snakker endeløse timer på lesesalen, joggebukser, ullsokker og tam kaffe på termokopp. Det er nå eller aldri, så å si. Tiden for lekne påfunn og impulsive byturer er lagt på hylla, nå er det seriøsitet og kunnskap vi skal trakte etter. Leken er over nå.

Jeg skulle gjerne hatt noen tørre fakta

å slå i bordet med, når jeg nå skriver om eksamenstid. Hvor mange timer tilbringer den gjennomsnittlige student på lesesalen et normalt semester? Med fare for å skuffe noen forelesere, kan jeg kanskje bruke meg selv som eksempel, i mangel på statistiske fakta. Jeg leser ikke så innmari mye. Jeg gjør stort sett noe hele tiden, men på lesesalen har jeg ikke vært så mye. Ennå. For nå som oktober galant går over i november, merker jeg presset. Vekkerklokken ringer plutselig tidligere. Dagene ser ut som brikker i et ukespill. Hotell Cæsar må vike for bøker og notater, middagen blir stadig utsatt og rommet mitt blir bare mer og mer kaotisk.

Men ikke vær redd, tenker jeg. Ikke gi opp.

Eksamenstiden kan være fin, den. Berik tiden på lesesalen med all slags godbiter.

Pastiller, nye penner, lag din egen kaffe før du går hjemmefra eller lag deg en god matpakke. La oss herved erklære skinkeost og knekkebrød for passé. Dette burde ikke være tiden man sparer på kruttet. Kjøp det sjokoladekakestykket du har siklet over hele semesteret, ta opp snusingen igjen, eller bestem deg for at festrøyken blir et fortjent avbrekk i en ellers langtekkelig hverdag. Og hvis du ikke har ryddet på rommet ennå, for all del, vent! Det er jo eksamensperiode!

STUDVEST

Leder. Medan vanlege arbeidstakarar er forsikra sjølv for snubling i trappe-

trinn, må studentar ta skulda om dei er uheldige medan dei klatrar opp karrierestigen.

Uforsikra framtid I denne utgåva av Studvest vert det påpeikt at studen-

tar ved Universitetet i Bergen (UiB) ikkje er forsikra via utdanningsinstitusjonen om det skulle skje dei noko undervegs i undervisninga, på reise eller ekskursjonar.

Sjølv ikkje ved Odontologisk klinikk, som i ein oversikt for helse-, miljø- og tryggleik utmerkjer seg med spesielt mange skadar.

Ifølgje seniorrådgjevar ved UiB, Per Gunnar Hillesøy,

vert det no jobba med å samle informasjon slik at studentane i større grad skal få innsyn i korleis til dømes forsikringsordningane er i dag. Med andre ord: Dei skal få vete kor dårleg dei faktisk er stilt.

At studentar ikkje er er flinke til å tenkje på forsikringar etter at dei flyttar ut av moderheimen, er ikkje noko nytt. Om då ein brann skulle råke, eller tjuvar skulle stikke av med datamaskina, veit dei særs godt at det er lommeboka deira som får svi. Men at det òg er dei som må skrape saman pengar når dei skulle vere uheldige på laboratoriet eller på skuletur, er det garantert mange studentar som ikkje veit om. Universitetet vedkjenner òg at dei ikkje har vore flinke til å informere om dette.

Kritikkverdig, men det verste er likevel systemet.

For kvifor er det slik at til dømes dei tilsette ved

Odontologisk klinikk er forsikra, men ikkje studentane?

Realiteten syner at dei som er under utdanning er den gruppa som kjem dårlegast ut når ulukka først skulle dukke opp. På den andre sida har ein dei tilsette, som har både pengar og støtteordningar som tek dei i mot om noko skulle gå gale. Korleis har det seg at det som er arbeidsplassen til både studentar og tilsette ved UiB i realiteten vert rekna som farlegare for dei tilsette?

Forsikringssituasjonen for UiB er ikkje unik,

men gjeld for alle utdanningane i landet. Skal det kome endringar til det betre for studentane, må det difor kome i frå statleg hald. Her trengst nemleg meir enn berre betre informasjonsarbeid.

Studentane burde prioriterast likt med dei tilsette.

Makt fordrar ansvar I årets Studentparlamentsval fekk Studentlisten ytterlegare tre mandat og sit no med heile ni representantar i parlamentet. Dermed har lista, som har blitt kritisert for manglanda politikk, større kontroll enn nokon gong over studentdemokratiet i Bergen. Det er berre å gratulere den framleis ferske lista, som har vunne på å vere eit studentfokusert alternativ til listene med ideologi fundert utanfor lesesalen sine veggar.

Det er all grunn til å tru at Studentlisten sitt gode val kjem som resultat av eit profesjonelt og ryddig arbeid.

Samstundes har dei no, ved å få enda større makt, eit auka ansvar for å synleggjere at studentdemokratiet er viktig for studentane. Valoppslutnaden i år var særleg skuffande. Når Studentlisten kan styre nokolunde som dei vil, må dei få gjennomført kampsakene sine. Syner dei seg å vere sitt ansvar verdige, kan kanskje studentane òg verte engasjerte nok til å faktisk røyste ved neste val.

Og bare tenk hvor fint det skal bli når du er

ferdig. Etter at du har tilbrakt x antall timer på en klam lesesal, snakket fag og atter fag i lunsjpausen, skrevet ut alle notatbøkene, sittet på bussen til Minde med klump i magen – da kommer nemlig juleferien. Med fare for å uroe noen sarte sjeler; det er ikke mange uker igjen nå.

Så blås litt liv i de gamle markeringstusje-

ne du kjøpte en gang i august, fargelegg noen setninger med neonfarge, spiss blyanten, la det stå til, hvis dem hva du er god for.

Lykke til!

Tips oss!

Foto: EMIL W. BREISTEIN

studvest@uib.no Ansvarlig redaktør: Matias Helgheim matias@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis.

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Det ble tatt i bruk sterke slagord ved NOAHs demonstrasjon mot pels fredag kveld. Etter planen skulle det være fakkeltog i alle de største byene, men grunnet frykt for influensasmitte ble det bare gjort i Bergen.

STUDVEST

3

4. november 2009

Kommentar. Hvor mye er det lov å kreve for en konsertopplevelse i Bergen?

Et levelig prisnivå HåVARD RINGEN Kulturjournalist

For et par dager siden kom jeg over en debatt på et nettforum som manifesterte noe som har ligget i underbevisstheten min en god stund nå. Det som ble diskutert, var prisnivået på kulturarrangementer i Bergen. Primært var det snakk om musikalske kulturopplevelser, og for å gjøre temaet litt mer håndgripelig, vil jeg nå peile debatten inn på konsertopplevelser; prisnivået ligger generelt sett et par hakk høyere enn det burde.

Illustrajon: ANDREAS SERVAN

Konserten, eller konsertkvelden, som utløste debatten i utgangspunktet, var sist ukes konsert med Razika, Sten og Mari, og Klubb Kanibal på Landmark under BIMF (Bergen Internasjonale Musikk Festival). Denne kvelden kostet

Man må skape et økt fokus på prisnivå blant byens arrangører smått utrolige 180 kroner, noe som er altfor meget. Jeg mener ikke på noen måte å prate ned på de deltakende artistene, men faktum er, og faktum blir, at det er snakk om artister i «startgropen» av sin karrière. Altså er det artister som er såpass lite kjent for publikum at folk flest ikke er villig til å punge ut 180 kroner for å «sjekke» dem ut. Rapportene fra konserten forteller også om et ganske lavt publikumsantall. Den høye billettprisen fremstår også som et paradoks når nevnte Razika et par uker tidligere spilte på Hulen for under en tredjedel av denne prisen.

For noen uker siden fortalte Line Ira, som driver bookingbyrået

Ira Ira, til nettstedet Upop at det tidvis er vanskelig å få folk til å møte opp på konserter. Dette er en mening som deles av andre konsertarrangører i byen, og særlig gjelder det for konserter i det mer alternative segmentet. Hovedmålgruppen for konsertarrangører i byen må kunne sies å være studenter, og det viktigste aspektet ved å gå på konserter for disse, ved siden av musikken, må kunne sies å være prisen.

Studenter har generelt sett lite penger å rutte med. Problemet er at arrangørene ikke kan legge for mye

vekt på studenters skrantende økonomi når de setter billettpriser, for her er det utgifter som skal dekkes: honorarer, kost, losji og ofte reise.

Det er et mangefasettert problem.

Det er vanskelig nok å overleve som konsertarrangør her i byen, og enda vanskeligere å drive suksessfult som uavhengig aktør, så en kollektiv prissenking er ikke et reelt alternativ. Men det finnes løsninger som kan gjøre konsertgåing til en noe mer attraktiv aktivitet for fattige (les studenter). En form for

medlemsordning er et alternativ, hvor folk kan kjøpe medlemskap hos et utested, som igjen kan resultere i rabatt på arrangementer. En lignende ordning kan ligge i en utstrakt bruk av studentrabatt. Dette er noe flere opererer med, men som i stor grad kan brukes oftere.

Men som sagt tidligere, går det ikke an i denne debatten å ensidig fokusere på studenters økonomiske behov, men det finnes viktige aspekter som bør tas opp til diskusjon. Som hvorfor det i en by som er

kjent for sitt nyskapende musikkmiljø, ikke trekkes folk til konserter med nyskapende band. Og hvorfor man opplever blodpriser på konserter i festivalsammenheng (les BIMF), mens man opplever svært sympatiske priser i det andre øyeblikket. Man må skape et økt fokus på prisnivå blant byens arrangører for å kunne bedre situasjonen: For å gjøre alternative konserter mer attraktive og for å viske ut de store prisforskjellene.

Sitert. Fra media de siste dagene.

I løpet av noen uker ble livet på Stortinget uutholdelig.

Karita Bekkemellem, tidligere APpolitiker, beskriver mobbing og baksnakking i stortingsgruppa i sin nye bok. (Dagbladet)

Det som Karita beskriver skal aldri skje igjen.

Arild Stokkan-Grande, i APs stortingsgruppe, om hendelsene Karita Bekkemellem beskriver. (Dagbladet)

Regjeringens manglende satsing på domstolene er nå så graverende at jeg vil kalle det sulteforing.

Tor Langbach, direktør i Domstoladministrasjonen, er forbannet over budsjettkutt til domstolene mens politiet får stadig mer. (Dagsavisen)

Dette var fryktelig sterkt.

Jeg kommer aldri - aldri til å glemme dette.

Erik Hamrén, RBK-trener, opplevde at et tyvetalls NTNU-studenter kom til talerstolen og gikk på kne for å be ham om å bli i jobben.

(Dagbladet)

Når barne-tv flyttes, tror jeg vi kommer til å oppleve at foreldre og barn sitter foran hver sin skjerm. Øystein Samnøen, i BarneVakten, er en av mange som reagerer på at NRK nå slutter å sende Barne-TV på NRK1. (Bergens Tidende)

4

4. november 2009

NYHET

STUDVEST

TURNUSAVKL ARING I 2010

•

Helsedirektoratet presenterte i fjor vår et nytt forslag til turnusordning for leger. Direktoratet ville avvikle turnusordningen og foreslo en treårig grunnpakke for turnuslegene. Dette ble svært upopulært blant studentene – og i fagmiljøet. Dermed fikk direktoratet turnusforlsaget i retur fra Helse- og omsorgsdepartementet med beskjed om å gå gjennom de juridiske, økonomiske og faglige sidene ved rapporten – som lå til grunn for det kontroversielle forslaget, melder Dagens Medisin. Det nye forslaget skulle legges frem nå i november, men vil altså ikke være klart før til neste år. – Departementet har utsatt fristen grunnet pandemikjøret vi er i nå, men vi jobber iherdig med rapporten, forsikrer avdelingsdirektør Otto Christian Rø i Helsedirektoratet overfor Dagens Medisin.

Studentparlamentsvalget.

Enda sterkere dominan Fredagens studentparlamentsvalg ble en ny brakseier for Studentlisten. Den dårlige valgoppslutningen svekket likevel jubelen på valgvaken.

Tekst: KRISTINE NÆSS THORSEN Foto: EMIL W. BREISTEIN

– Ja, det er klart vi frykter dom i na n s f ra St udent l is ten i Studentparlamentet. Det er uheldig at en gruppe får styre så mye, sier Anne-Kathrine Bergh, listetopp på Blå Liste.

Og hun har grunn til bekymring. På fredag ble det klart at Studentlisten vant valget i Studentparlamentet med hele 44 prosent av stemmene, noe som er 12 prosent høyere oppslutning enn i fjor. Det betyr at Studentlisten blir tildelt 9 av 19, eller omtrent halvparten av de valgte setene i parlamentet.

– Jeg er selvsagt veldig glad for at Studentlisten har gjort et godt valg igjen, men at valgdeltakelsen sank med ti prosent er en veldig trist side ved valgresultatet. Det er allikevel gledelig å se at vi får fornyet tillit og god tilbakemelding på det vi har fått til i posisjon, sier Synnøve Skaar, leder av Studentlisten.

MÅ SAMARBEIDE Aleksander Eilertsen, leder av Radikal Liste, påpeker at vinneren til tross for flertallet må samarbeide med de andre listene.

– For å oppnå flertall blir Studentlisten likevel nødt til å vel-

ge side i Studentparlamentet, og der er det flere representanter fra venstresiden enn fra høyresiden, sier han.

Skaar har likevel ingen formening om hvordan sammensetningen blir i Arbeidsutvalget (AU).

– Vi skal møte alle de andre listene i løpet av denne uken og har selvsagt ikke bestemt oss for noe som helst før dette. For oss er det samarbeid om saker som er det viktigste grunnlaget for AU, sier hun.

Erik Rydningen, som stilte som andrekandidat på Liberal Liste, tror ikke Studentlisten vil regjere alene.

– Jeg tror de tar med seg en representant fra en annen liste i AU, spår han.

valg i år. I tillegg var den nye valgordningen relativt dårlig, sier han.

Skaar legger også vekt på den nye valgordningen.

At valgdeltakelsen sank med ti prosent er en veldig trist side ved valgresultatet.

Synnøve Skaar, leder av Studentlisten.

– Jeg tror en av årsakene er synligheten til «stemmelokalet».

Det var vanskelig å finne lenken til hvor man skulle stemme, siden det ikke var noen direkte lenke på Min Side. Samtidig har det vært mange valg i år, både andre valg på UiB og Stortingsvalget, sier hun.

STORT NETTVERK

Kandidatene på Studentlisten er politisk uavhengige er derfor ikke like utslitt etter stortingsvalgkampen.

Erik Rydningen, andrekandidat for Liberal Liste.

E i rk Ryd n i ngen t r or og så Stortingsvalget er forklaringen på Studentlistens seier.

– Kandidatene på Studentlisten er politisk uavhengige er derfor ikke like utslitt etter stortingsvalgkampen som for eksempel oss på Liberal Liste, som har ført valgkamp for Venstre. Studentlisten har også et stort nettverk på fakultetene, sier han.

Hjellum mener Studentlistens nettverk er den viktigste årsaken til gjentatt valgseier.

– De fleste som står på listen, er personer som har en nøkkelrolle i fakultetsdemokratiene på alle fakultetene. Derfor har mange kjennskap til dem, og det gjør at de kan promotere valget på en helt egen måte. Jeg tror at studenter stemmer på det de kjenner til, sier hun.

HVA ER STUDENTPARLaMENTET?

• Studentparlamentet er det øverste studentpolitiske organet ved UiB. Studentparlamentet består av 25 valgte studenter.

• 19 av disse er valgt ved listevalg, i tillegg har alle de seks fakultetene én representant hver.

• Arbeidsutvalget (AU) blir valgt av Studentparlamentet hvert år og utfører vedtakene til Studentparlamentet. AU er Studentparlamentets utøvende organ, eller regjering om man vil.

• I år velges AU 30.november.

DÅRLIG VALGOPPSLUTNING Men Studentlistens kupp var ikke den eneste overraskelsen for studentpolitikerne på valgdagen.

Valgoppslutningen blant studentene sank nesten ti prosent, fra 25,6 prosent valgoppslutning og norgesrekord i fjor, til 16,2 prosents oppslutning i år. Eilertsen mener det er flere årsaker til frafallet.

– Jeg tror at nedgangen i valgoppslutning særlig skyldes at det var færre lister som stilte til

STUDENTPARLAMENTSVALGET 09 Listene som stilte til valg Blå Liste Liberal Liste Radikal Liste Sosialdemokratene Studentlisten Blank

Andel stemmer i prosent 11,8 (9,9) 10,4 (10,9) 14,2 (12,5) 16,5 (13,8) 44,1 (32,3) 3,1 (4,3)

Antall mandater 2 (2) 2 (2) 3 (3) 3 (3) 9 (6) -

• Resultatene i parentes • Valgoppslutning: 16,2 prosent (25,6) er fra 2008

TOPPSKAAR. Studentlisten er Studentparlamentsvalg Dretvik (Bjørg Bakke var ikke til stede da bildet ble ta

– Studentlisten er dobbeltmoralske Anonyme angrep skaper diskusjon i studenpolitikken.

Christopher Fløysand Olsen hevder at han selv ble utsatt for anonym kritikk fra Studentlisten i vår.

Tekst: TRACEY LAVALETTE

Christopher Fløysand Olsen reagerer på at Studentlisten i forrige ukes Studvest gikk hardt ut mot den anonyme gr uppen

Aksjon Demokrati UiB sin kampanje mot dem. Han påstår at politikere fra Studentlisten drev sjikane mot ham gjennom anonyme nettdebattinnlegg da han selv stilte til universitetsstyrevalget i vår.

– Det er rart at de plutselig synes det er udemokratisk å drive med anonym kritikk, ettersom de selv angrep meg anonymt i vår, sier Olsen.

Olsen skapte heftig debatt på Studvest sine nettsider etter å ha kritisert ulike sider ved valgavviklingen. Han hevder at Studentlistepolitikere har innrøm-

met overfor bekjente av ham å ha publisert innlegg under pseudonym på Studvest.no.

– Studenlistens opptreden er dobbeltmoralsk, mener Olsen.

– Kan ikke sammenlignes Studentlistens Synnøve Skaar synes ikke at sakene kan sammenlignes.

– Det er stor forskjell på noen anonyme debattinnlegg og en slik svertekampanje vi har blitt utsatt for, sier Skaar.

I forbindelse med nettdebatten i vår uttalte Skaar til Studvest at de som stilte til valg burde tåle

anonyme debattinnlegg. Skaar sa også at man kunne se av debattantenes kjennskap til saken at det må ha vært studentpolitikere som skrev innleggene.

Hun ønsker nå å tilbakevise Olsens påstander om at Studentlisten har skrevet anonyme debattinnlegg om Fløysand.

– Ingen har gjort dette i kraft av å være Studentlistepolitikere, fastholder hun, men legger til:

– Jeg kan ikke garantere for at enkeltpersoner på vår liste ikke har deltatt i anonym nettdebatt som privatpersoner.

Problematisk anonymitet – Det er et kjempeproblem at folk gjemmer seg bak anonymitet i offentlig debatt, sier førsteamanuensis i medievitenskap ved Universitetet i Bergen, Lars Arve Røssland.

Han sier at det ikke er vanlig at politikere skjuler identiteten sin i debatter, men at skjult identitet er blitt et økende problem i internettfora.

Selv om debat ten r u ndt Akjsjon Demokrati UiB har vært høylytt, har iallefall velgerne talt.

Aksjonsgruppen må se seg grundig motsagt.

STUDVEST

5

4. november 2009

ISR AELK AMP VED NTNU

GIFTSK ANDALE VED UIO

Debatten går så busta fyker ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Tidligere i år var det et opprop fra studenter og akademikere i Trondheim som oppfordret NTNU og Høyskolen i Sør-Trøndelag til å ha en akademisk boikott av Israel. Nå har de fått en motreaksjon av blant annet professor ved NTNU , Bjørn K. Alsberg, som mener det ikke er deres oppgave å ta side i en slik sak, melder Nova nyheter. – Vi mener at NTNU og HIST ikke skal ta stilling eller side i politiske saker. Det ser vi helst at de politiske partiene og departementene tar seg av. Vi skal først og fremst drive med forskning og undervisning, sier han.

En ny rapport utført av Safetec Nordic for Kunnskapsdepartementet viste hvordan instituttledelsen ved Biologisk institutt ved UiO i over 20 år i stor grad har ignorert problemet med manglende kjemikaliesikkerhet, melder Universitas. Dette har ved flere tilfeller ført til sykdom hos ansatte og ved ett kjent tilfelle dødelig kreft hos en professor. Nå har UiO varslet bot og bedring etter at avisen brakte de kritikkverdige forholdene frem i lyset. 874 laboratorier skal nå undersøkes og sikres. Den dødelig syke professoren har gått til sak mot universitetet og gjennom sin advokat uttrykker han glede over at instituttet endelig får gjort noe med saken.

•

•

Nyhetskommentar.

ns av Studentlisten

Dykk hadde sjansen ANNA KATHARINA FONN MATRE Nyhetsjournalist tok store slem i studentparlamentsvalet. Med 9 av 19 kandidatar i Studentparlamentet er dei suverene vinnarar. Det er oppsiktsvekkjande tall frå ei liste som såg dagens lys for berre tre år sidan. Men studentar flest bryr seg ikkje. Dei trekk på skuldrene, legg handa om kaffikoppen og stikk nasen godt ned igjen i pensumboka. Kanskje er det nokre få som hevar eit augnebryn fordi dei ikkje likar det ideologilause studentdemokratiet Studentlisten frontar, men heller ikkje desse veljarane er så interesserte at dei orkar kave seg opp.

S tudentlisten

Og kvifor bry seg? Studentpolitikk er ikkje akkurat sexy.

Etter ein valkamp så intern og prega av to frontar, er det ikkje rart at dei fleste valde ikkje å stemme. Mange sit igjen med inntrykk av at det er eit leikedemokrati dei driv med der inne i Egget. Sjølvsagt er det meir til studentpolitikken enn som så, men det veit den vanlege veljar lite om.

Det faktum at ein ved hjelp av ti

gets soleklare vinner. (f.v.) Jacob Hoffmann, Livar Bergheim, Nina Hem, Aleksander Hansen, Øyvind Erga Skjeseth, Synnøve Mjeldheim Skaar, Ola Hermansen og Håvard att).

skarve ekstrastemmer kan sikre seg plass i Studentparlamentet, og i neste omgang Arbeidsutvalget (AU), burde imidlertid vere grunn nok til å bry seg. Dei fire medlemmene i AU er lønna av Norsk Studentunion og jobbar på heiltid med studentpolitikk, noko som tek seg godt ut på CVen i ettertid. Dei fire har i år ei løn som godt overstig mitt ringe studielån. Så sjølv om møtereferata frå det siste året er prega av vedtak om kjøp av kaffi og snacks til alskens festelege lag, står det ein del på spel i dette valet.

Dei mange rokeringane på lis-

Studentene stokket om på listene Velgernes personstemmer førte til at bare Blå Liste beholdt den opprinnelige rangeringen av listens tre toppkandidater.

Tekst: KRISTINE NÆSS THORSEN

– Jeg synes det er flott at personstemmene påvirker listen, sier Synnøve Skaar, tidligere listetopp for Studentlisten.

Selv ble hun kumulert fra

førsteplass til tredjeplass på Studentlisten. Erik Rydningen, opprinnelig andrekandidat for Liberal Liste, ble plassert på tredjeplass til fordel for Elizbeth Emblem. Det førte til at han ikke får plass i Studentparlamentet etter nyttår.

– Det er bare slik valgordningen er, sier han.

Frank Aarebrot, valgforsker og professor i sammenliknende politikk, mener kumuleringen viser at studentene velger inn studenter de vet hvem er.

– Dette viser at studentene ikke er opptatt av å stemme på de ideologiske listene, men på personer de kjenner og har tillit til.

Samtidig fører den lave valgdeltakelsen til at listene blir mer sårbare for kumulering, mener han.

Aarebrot mener valgordningen er til velgernes beste.

– Det er bare bra at personstemmer fører til endringer. Det viser at velgernes ønsker blir tatt i betraktning, sier han.

Selv om Ola Hermansen nå er listetopp på Studentlisten, fortset-

ter likevel Skaar som frontfigur for listen.

– At jeg nå står på tredjeplass endrer ikke på at jeg er valgt til listeleder og AU-kandidat for Studentlisten. Det er det har vi gått til valg på, sier hun.

Leder for Radikal Liste, Aleksander Eilertsen, trekker seg derimot som leder etter konstituerende møte. På grunn av personstemmene, ble han andrekandiat på Radikal Liste til fordel for Julia Røiseland.

tene i valet dette året viser at kvar einaste stemme tel, noko som skulle vere ein god motivasjon for å stemme. Alexander Hansen frå Studentlisten har til dømes klatra frå ein opprinneleg 19. plass til ein 9. plass og sikra seg mandat i Studentparlamentet. I høve Stortingsvalet tidlegare i haust gjorde professor i samanliknande politikk Frank Aarebrot det klart at det ikkje har noko for seg å omrangere kandidatar til eit stortingsval fordi det aldri er mange nok som kumulerar same kandidat til at det virkar. No hadde studentane sjansen til å gjere ein forskjell, men det store fleirtal av veljarmassen brukte han ikkje. Det er dine semesteravgiftspengar dei ruttar med. Men kvifor skulle du bry deg?

6

4. november 2009

STUDVEST

NYHET Internasjonalisering.

Flere utenlandske ansatte ved UiB Mens MatNat kan skilte med 257 utenlandske ansatte, har Det juridiske fakultet kun én (utenlandsk ansatt).

Tekst: NESLIHAN CIN Foto: EMIL W. BREISTEIN

I 2006 vedtok Universitetsstyret en rekke tiltak i det som blir kalt «Handlingsplan for internasjonalisering 2007-09». Nå har styret behandlet oppfølgingen av planen, og resultatene har ikke latt vente

på seg. 16 prosent av Universitetet i Bergen (UiB) sin arbeidsstokk har utenlandsk statsborgerskap.

Av handlingsplanen går det frem at Institutt for informatikk er den soleklare lederen, hvor halvparten av staben kommer fra andre land enn Norge.

– Faget er internasjonalt, og slik sett er det ikke et problem å flytte fra sitt eget land for å jobbe i Norge, sier leder for Institutt for informatikk Torgeir Kløve.

På Dragefjellet er derimot historien en helt annen. Assisterende fakultetsdirektør ved Det juridiske fakultet, Henning Simonsen, mener den lave andelen med kun

én fast utenlandsk ansatt, skyldes at rettsvitenskap tradisjonelt har vært nasjonalt orientert.

I dag har vi fire ansatte fra Iran, og for fem år siden hadde vi ingen Torgeir Kløve, Instituttleder ved Institutt for informasjonsvitenskap.

– Fortsatt er all obligatorisk undervisning under jusstudiet på norsk, og det er et krav for fast ansettelse at man skal kunne undervise i norsk rett, på norsk. Eller i det minste skandinavisk, sier Simonsen.

MANGFOLD OG KVALITET?

VIL ØKE

Instituttleder Kløve informerer om at det ikke er noen spesielle nasjonaliteter som dominerer ved Institutt for informatikk , men at de har ansatte fra 29 forskjellige land. Han mener også at den arabiske verden har begynt å gjøre seg gjeldende innenfor norsk akademia.

– I dag har folk fra Midt-Østen større problemer med å komme seg inn i USA. Dette har ført til økt ansettelser fra disse folkegruppene til Norge og Europa generelt. I dag har vi fire ansatte fra Iran, og for fem år siden hadde vi ingen, sier Kløve.

Professor Fedor Fomin kom fra St. Petersburg til Bergen for 7 år siden, og synes det høye antallet utenlandske ansatte ved Institutt for informasjonsvitenskap er positivt. Men han tror ikke at instituttet har ytterligere mål om å øke antallet.

– Jeg tror ikke vårt institutt har som mål å få flest mulig utenlandske arbeidstakere. Jeg tror nok heller at kvaliteten på forskning og undervisning er et viktigere fokus, sier Fomin.

Kløve tror det er attraktivt å få forskerstillinger i Norge grunnet gode lønnsforhold.

– I forhold til andre land er norske stipendiatstillinger godt betalt, sier Kløve.

Fomin søkte seg til Norge av andre grunner.

– Jeg hadde noen bekjente i Bergen, og jeg likte godt gruppen som drev med algoritme. Vi har en veldig kreativ atmosfære her, og jeg angrer ikke på at jeg søkte på denne jobben, sier han.

Ved Det juridiske fakultet mener fakultetsdirektør Simonsen at det er grunn til å tro at andelen utlendinger i den faste vitenskapelige staben vil øke i fremtiden

– Det vil være en naturlig del av rettsvitenskapens utvikling i Norge fremover, sier han.

Men noen forbehold må han ta.

– Det ligger i fagets natur at andelen utlendinger blant fakultetets faste ansatte ikke vil nå opp til noe høyt nivå, sammenliknet med andre fakulteter, påpeker Simonsen.

Ansatte med utenlandsk statsborgerskap ved UiB

HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALISERING

• MatNat: 257 • MedOnt: 131 • HF: 74 • Psyk: 46 • SV: 34 • Juss: 1 • UiB totalt: 610 av 3800 (16

• Universitetet har vedtatt å

prosent)

• De tre instituttene med

høyest andel internasjonal stab er: Institutt for informasjonsvitenskap (47,8 prosent) Institutt for geovitenskap (34,7 prosent) Institutt for biomedisin (22,6 prosent) Kilde: Handlingsplan for internasjonalisering.

FOKUS. – Målet er å etablere et sterkt forskningsmiljø, sier Fedor Fomin, professor ved Institutt for informatikk. Han representerer en av instituttets 29 nasjonaliteter.

skulle ha et «helhetlig perspektiv på internasjonalisering der forskning, forskerutdanning og utdanning ses i sammenheng».

• De stillingene der det finnes flest utenlandske ansatte er de midlertidige stillingene med høye kompetansekrav.

• Forsker (39 prosent), Postdoktor (38 prosent) og Professor II (28 prosent) er stillingene med høyest andel internasjonal stab.

STUDVEST

7

4. november 2009

NYHET Studentforsikring.

Undervisning på eige ansvar Frå april til juni hadde Odontologisk klinikk åtte ulukker.

Universitetet har ikkje forsikringsansvar for studentar dersom dei vert uføre.

Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLåT Foto: ADRIAN B. SØGNEN

– Hovudregelen er at studentar ikkje har forsikring, heller ikkje om skadar skulle oppstå i undervisninga. Dette gjeld også praktisk undervisning og når ein reiser på ekskursjonar, tokt og liknande, seier Per Gunnar Hillesøy, seniorrådgjevar ved Universitetet i Bergen (UiB).

Dette er snakk om studentar som er nye i jobben, og det seier seg sjølv at ein då har høgare risiko for stikkskadar Cecilie Søhoel, Avdelingsdirektør for Odontologisk klinikk.

Fleire studentar arbeider med skalpellar, kjemikaliar og smittefare i praktisk undervisning.

Uhell kan i verste fall føra til alvorlege skader og gjera dei delvis eller heilt arbeidsuføre. I slike tilfelle må ein sjølv sørga for uføreforsikring, for å unngå å enda opp som minstepensjonist resten av livet.

– Sjølvsagt kan ein retta erstatningskrav mot universitetet dersom det var deira skuld, men er det eit uhell, ligg studentar dårleg an om dei ikkje har forsikring sjølve, understrekar Hillesøy.

STUDENTANES ANSVAR På ein oversikt over HMT (Helse, miljø og tryggleik) avvik, nestenulukker og ulukker på Universitetet i Bergen (UiB) peikar Odontologisk klinikk seg ut, med åtte innmeldte skader frå april til juni i år. Avdelingsdirektør for Odontologisk klinikk, Hildur Cecilie Søhoel, forklarer dette med naudsynt bruk av spisse reiskapar, men meiner ikkje det er noko å utsetja på HMT-rutinene.

– Me har gått over til bruk av butte reiskapar alle stader det er mogeleg, og rutinar er gjennomgått med studentane. Likevel er dette snakk om studentar som er

UFORSIKRA. Tannlegestudent Amanda Hembre Ulsund visste ikkje at ho som student er uforsikra også når ho har undervisning. - Eg vil heilt klart forsikra meg når eg byrjar med praksis på klinikk, seier ho.

nye i jobben, og det seier seg sjølv at ein då har høgare risiko for stikkskadar, understrekar ho.

Dersom ein større skade likevel skulle skje, har Odontologisk klinikk berre ansvar for dei tilsette på klinikken, som er forsikra under yrkesskadeforsikringa.

Er det eit uhell, ligg studentane dårleg an om dei ikkje har forsikring sjølve.

Per Gunnar Hillesøy, seniorrådgjevar, UiB.

– Det me kan gjera, er å oppfordra studentane til å til dømes vaksinera seg for hepatitt B og liknande. Til sjuande og sist vert dette studentane sitt eige ansvar, fortel Søhoel.

KUNNE INFORMERT BETRE Tannlegestudent Amanda Hembre Ulsund visste ikkje at ho var uforsikra for undervisningsskader.

– Eg trudde eg var forsikra på universitetet, i alle fall i noko grad. No må eg skaffa mi eiga, seier ho.

Ulsund har ikkje byrja med praktisk klinikk enno, og reknar med ho får meir informasjon om behovet for uføreforsikring når det nærmar seg.

– Det hadde likevel ikkje skada med litt meir informasjon for alle studentar. Dette gjeld jo trass alt ulukker alle plassar i livet, påpeikar ho.

Hillesøy vedgår også at universitetet nok kunne informert betre om at eiga uføreforsikring er nødvendig for studentar.

– Me har ein pågåande dialog med universitets- og høgskulerådet, som arbeidar for å samla oversikten over forsikringsinformasjon, og i heile tatt gjera det mogeleg å informera om dette. At studentar ikkje er forsikra, står likevel i serviceerklæringa til UiB, som alle studentar bør gjera seg kjent med, påpeikar han.

FOLKETRYGDA SINE YTINGAR

UTVAL AV HMt-ULUKKER VED UIB

• Studentar utan arbeid på

• Odontologisk klinikk:

Kjelde: NAV

Kjelde: Oversikt over HMTrelaterte avvik, nestenulukker og ulukker ved UiB.

sida får ikkje sjukepengar, då dei ikkje har tapt inntekt.

• Ein kan få sjukestipend frå lånekassa i 20 veker.

• Etter 20 veker kan ein få rehabiliteringspengar av folketrygda.

• Om inntektsevna er varig nedsett (minst 50 prosent) eller yrkesval vesentleg innskrenka, kan ein få attføringspengar.

• Både rehabiliterings- og attføringspengar vert rekna ut frå løn.

• Ved lav eller inga løn, er minsteytinga sett til 1,97 G per år, som tilsvarer 143576 kr, også kalla minstepensjon.

Etseskade: Fekk Xylocain utover handa. Blei hoven og verka.

• Odontologisk klinikk: Framandlegeme i auget ved sliping av protese.

• Odontologisk klinikk: Stikkskade på endokanyle.

• Odontologisk klinikk: Stikkskade med skalpell.

Lot det blø, men vaska seg ikkje før etterpå.

• Vivarium: Skulle setja anestesisprøyte i nakken på gris. Grisen rista kraftig på hovduet,kanyla hoppa, og det spruta anestesiblanding i auget.

8

4.november 2009

STUDVEST

NYHET NHH-alumni.

Vil starte egen NHH-klubb i Oslo Tidligere NHHstudenter leker med tanken om bar, bibliotek og restaurant.

Foregangsmodellene er Ivy Leagueuniversitetenes eksklusive alumniklubber.

Tekst: LASSE SKOGSTAD PATRIKAINEN Foto: IDA ANDERSEN

– Det er jo en crazy idé, men det hadde vært utrolig spennende å få til, sier initiativtaker og prosjektleder Glenn Michael Jonassen.

Han forklarer at tanken bak ideen er å ha et sted for uteksaminerte studenter fra Norges Handelshøyskole (NHH) hvor man kan møtes i formelle og uformelle ærend.

– Det skal være flerbrukslokaler hvor man kan ha alt fra selskap til etterutdanning, og ikke minst være en oase for de som ønsker en liten flukt fra en ellers travel hverdag, forklarer Jonassen.

Dersom man skulle få tak i et perfekt lokale, er han ikke fremmed for å ha fasiliteter som bar, restaurant og bibliotek der også. Årsaken til at klubben ønskes i

Oslo, er at flesteparten av NHHstudentene ender opp med jobb i hovedstaden.

Selv om det blir langt nær så glamorøst er det likevel noen viktige ting som må på plass.

STOR INTERESSE

Det er et kjempebra initiativ.

Det er ihvertfall ikke manglende interesse i startfasen av prosjektet. Hele 818 medlemmer har meldt seg inn i gruppen «NHH Club» på Facebook.

– Jo mer vi har snakket om det, jo større har det vist seg at engasjementet er, sier Jonassen.

Den interessen bekrefter tidligere NHH-student Kristoffer Loftesnes, som nå jobber i Oslo.

Det må være sentralt, folk skal lett kunne stikke innom og treffe kjente.

Glenn Michael Jonassen, tidligere NHH-student.

– Det er et kjempebra initiativ.

Man blir lett sammensveiset av å gå på NHH, og det hadde vært ypperlig å ha et sted å kunne møtes i Oslo, sier han.

Mye av inspirasjonen til prosjektet er hentet fra klubbene til Ivy League-universitetene Harvard og Yale, men Jonassen presiserer at NHHs klubb blir i mye mindre skala på alle måter.

Kristoffer Loftesnes, tidligere NHH-student.

– Det man allerede nå kan slå fast er viktig, er at det må være sentralt. Folk skal lett kunne stikke innom og treffe kjente. Lokalet bør også ha utvidelsesmuligheter, slik at man kan tilby flere fasiliteter hvis det blir ønske om det, sier Jonassen.

FORPROSJEKT STARTET Finansieringsbiten er ikke klarlagt, men prosjektet vil etter all sannsynlighet kreve at medlemmene betaler en medlemskontigent. Veien videre er allerede klar.

– Vi har satt ned en forprosjektgruppe som skal jobbe med å finne ut om dette er realistisk. Det er ekstremt tidlig i prosjektfasen og mye som må kartlegges før vi går videre, sier Jonassen.

INGEN HERREKLUBB. Glenn Michael Jonassen sier bastant at NHH Club ikke skal bli noen «gutteklubben grei» dersom den skulle bli en realitet.

Undervisning.

Bergen Unge Høyre vil ha flere næringslivsledere inn i forelesningssalene.

Herman Friele stiller gjerne opp.

Tekst: MAGNUS AAMO HOLTE

Sondre Rasch, leder i Bergen Unge Høyre, mener for få næringslivsledere slipper til som forelesere på Universitetet.

– Mitt inntrykk er at universitetsledelsen motarbeider bruken av eksterne forelesere, noe som er veldig beklagelig, sier han.

Rasch, som studerer på Norges Handelshøgskole (NHH), har hatt stor utbytte av å ha blant annet Hermann Friele som foreleser.

Han ser ingen grunn til at næringslivsledere ikke skal få holde forelesninger også for universitetsstudentene.

– Lokale og nasjonale næringslivsledere kan være en inspirasjons- og motivasjonsfaktor for studentene. Det er veldig nyttig å få slike personer til å undervise, som kan trekke en linje fra all teorien vi leser til hvordan teorien settes ut i praksis i arbeidslivet, poengterer Rasch.

– STILLER GJERNE Unge Høyre-lederen mener at også næringslivet vil være interessert i å bidra til undervisningen på Universitetet.

– De er på jakt etter talentfulle studenter innenfor mange fagretninger, i tillegg til å få i stand

en kunnskapsutveksling mellom næringslivet og akademia. Dette er rett og slett en vinn-vinn situasjon for alle parter, understreker Rasch, som kommer med følgende melding til universitetsledelsen.

– De må ikke la gammel ideologi og skepsis til næringslivet få råde over en så viktig sak. Her må det en holdningsendring til, fastslår han, og får gehør fra selveste kaffekongen Herman Friele.

– Jeg er helt enig i at næringslivsledere bør få anledning til å forelese for universitetsstudentene, sier Friele, før han legger til:

– Dersom jeg får forespørsel stiller jeg gjerne.

ER åPNE UiB-rektor Sigmund Grønmo kjenner ikke til at universitetsledelsen

forsøker å sette en stopper for eksterne forelesere på Universitetet.

– Nei, den beskrivelsen kjenner jeg meg ikke igjen i. Vi har vedtatt en ny handlingsplan som fastslår at vi skal våre åpen for omverdenen. Da inngår det også å ta i mot eksterne forelesere fra både næringsliv og offentlig sektor, sier Grønmo.

Han mener likevel det er viktig å ivareta Universitetets egenart.

– Vårt hovedprinsipp er at undervisningen skal være forskningsbasert, og at våre studenter skal undervises av våre egne vitenskapelige ansatte. Så lenge dette prinsippet ikke undergraves, tar vi gjerne inn forelesere utenfra, understreker Grønmo.

Foto: Presse

Vil ha Friele som foreleser

Bare Å RINGE. Herman Friele deler gjerne av sin kunnskap med UiBstudentene.

STUDVEST

9

4 . november 2009

NYHET Eksamenstid.

Fremdeles for få lesesalsplasser

Fem på Høyden 1. Hvor leser du?

2. Er det vanskelig å få plass på lesesalen?

Lars Arnesen Arbeids- og organisasjonspsykologi 1. Leser mest på biblioteket på Psykologisk fakultet.

2. Ja, det er ofte fullt.

Kathinka Aakenes Juss 1. På HF-biblioteket og på Jussen 2. Det er vanskelig i eksamensperioden.

TRANGT. Helene Daae må komme tidlig for å få plass på biblioteket ved Det psykologiske fakultet.

En liten forbedring ved UiB til tross, studentrepresentantene ved Høgskolen, NHH og Universitetet skriker etter økt lesesalskapasitet.

Tekst: ANDERS JAKOBSEN Foto: IDA ANDERSEN

Eksamenspanikken har meldt seg, og det merkes i pågangen til lesesalene i Bergen. Tall fra Norsk Studentunion ved Universitetet i Bergen (NSU-UiB) viser at det er stor forskjell på de forskjellige fakultetene når det gjelder antall lesesalsplasser. Dekningsgraden er best ved Det juridiske fakultet, og verst ved Det humanistiske fakultet (HF) og Det psykologiske fakultet.

– Utfordringene er klart størst ved Psykologisk fakultet og HF. Ved HF er nok situasjonen noe bedre enn det som går fram av tallene siden HF-biblioteket har en god del plasser, mens biblioteket ved Psykologisk fakultet har få plasser, sier Kristian Blindheim, fagpolitisk ansvarlig i Arbeidsutvalget ved NSU-UiB.

Han forklarer at Det psykologiske fakultet har en todelt utfordring.

– Ved Psykologisk fakultet gjelder utfordringene både an-

tallet plasser og at de er spredt over veldig mange bygninger, sier Blindheim.

En av studentene som bruker biblioteket ved Det psykologiske fakultet, er Helene Daae. Hun tar et årsstudium i psykologi og merker at det kan være trangt om leseplassen.

– På biblioteket er det ledige plasser om morgenen og ettermiddagen, men det er fullt midt på dagen, sier hun.

Lederen for Kjernestyret ved NHH, Hege Grøndahl, er også misfornøyd med lesesalssatsingen ved skolen.

– Jeg er ikke fornøyd i det hele tatt. Jeg ser på det som et stort problem at NHH ikke skjønner hvor stort behovet er blant studentene, sier hun.

Verken Bremnes eller Grøndahl har nøyaktige tall på antall lesesaler ved HiB og NHH.

HANGAREN FORBEDRING Det har imidlertid vært en forbedring i antall studentarbeidsplasser ved UiB de siste årene.

– Siden 2007, som er det forrige året vi har tall fra, har det vært en økning fra 5020 til 5402 plasser. I år har det også kommet en ny lesesal i 8. etasje på Stein Rokkans hus, sier Blindheim.

Han er likevel ikke fornøyd med en total dekning ved UiB på 38, 5 prosent.

– Vi er mest misfornøyd med dekningsgraden ved HF og Psykologisk fakultet og vil ha den opp på nivå med de andre fakultetene, sier Blindheim.

Ved Høgskolen i Bergen (HiB) og Norges Handelshøyskole (NHH) er det også mangel på lesesaler.

– Det er temmelig dårlig dekning på hele høgskolen, sier Tor Andreas Bremnes, leder for Studentparlamentet ved HiB.

Et annet problem når det gjelder lesesaler de siste årene, har dreiet seg om hangaren på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MatNat).

– Hangaren på MatNat har i årevis blitt benyttet som eksamenslokale. Dette har vi sett på som et stort problem, siden det dreier seg om en stor andel av fakultetets lesesalsplasser, sier Blindheim, som forteller at det arbeides med en løsning.

– Vi har vært i dialog med fakultetet, og de har nå sagt seg villige til å se etter andre muligheter.

Det er foreløpig usikkert om forandringen skjer allerede i høst, sier han.

Denne uken sendte i tillegg studentutvalget ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) ut en beskjed om at de vil begynne å sjekke semesterbevisene til studenter som leser på Ulrikke Pihls hus (Upihl). De siste årene har le-

sesalene ved Upihl blitt overfylt av studenter fra HiB og NHH rundt eksamenstider. Disse må nå belage seg på utkastelse.

DEKNINGSGRAD FOR STUDENTARBEIDSPLASSER (LESE- OG PC) VED UIB • Senter for farmasi: 114 studenter. 74 studentarbeidsplasser. Dekning: 64,9 % • Det juridiske fakultet: 2098 studenter. 1038 studentarbeidsplasser. Dekning: 49,5 % • Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet: 2236 studenter. 887 studentarbeidsplasser. Dekning: 39,7 % • Det samfunnsvitenskapelige fakultet: 2786 studenter.

1049 studentarbeidsplasser.

Dekning: 37,7 % • Det medisinsk-odontologiske fakultet: 1648 studenter.

599 studentarbeidsplasser.

Dekning: 36,3 % • Det psykologiske fakultet: 1737 studenter. 347 studentarbeidsplasser. Dekning: 20 % • Det humanistiske fakultet: 3427 studenter. 597 studentarbeidsplasser. Dekning: 17,4 % • Universitetsbiblioteket: 811 studentarbeidsplasser.

• Totalt for UiB: 14046 studenter. 5402 studentarbeidsplasser.

Dekning: 38,5 %

Jacob Hoffmann Historie 1. Første etasje på Sydneshaugen skole.

2. Variabelt, men fullt i eksamensperioden.

Gerhard Nærheim Juss 1. Hjemme.

2. Nei.

Camilla Kristianslund Ernæring 1. Lesesalen på BB-bygget på Haukeland.

2. Det er alltid god plass.

10

4. november 2009

STUDVEST

SPORT Tippeligaen 2009.

Vi spådde vinneren Tekst: JOHAN LIE HAMMERSTRøM, HALVOR RIPEGUTU og MORTEN VELAND

Årets Tippeliga er over, og Rosenborg bestemte nok en gang at de andre lagene måtte finne seg i tilskuerplass når det kom til gullkampen. Det klarte Studvest å forutse da vi i mars tippet utfallet av fotballsesongen – resten gikk det ikke like bra med, selv om fire lag havnet innen én plass av vår spådom.

Vi nominerte Diego Guastavino som en vi hadde troa på, i

ettertid var det Makhtar Thioune, Mats Stokkelien eller kanskje Rade Prica som burde innehatt den plassen. Mostafa «Mos» Abdellaoue ble også langt fra noen stor suksess og traff innbytterbenken langt oftere enn nettmaskene.

Vi går i tenkeboksen frem til neste år og lar leserne felle den endelige dommen over vår sterkt uprofesjonelle synsing.

Arkivfoto: EMIL W. BREISTEIN

Studvest samlet all sin sportskompetanse og tippet utfallet av årets Tippeliga. Det resulterte i kun ett rent treff og noen saftige bomskudd.

Faksimile Studvest nr. 9, 2009

Slik gikk det 1. Rosenborg (vi tippet 1.)

Her hadde vi helt rett. Og det er jo deilig å støtte seg på etterhvert som det viser seg hvor feil vi tok.

Vi sa de hadde den beste stallen og en trener som hadde skapt ro, men den totale dominansen forutså vi ikke.

2. Molde (vi tippet 10.)

Aj, aj, aj! Vi siterer Molde-fan Kristoffer Nerland: «Dere viser at dere ikke har noe sportskompetanse og graver deres egen grav. Vi har troa på gull! Mota scorer minst 20 mål og dere blir gjort til latter».

Det eneste han ikke fikk rett i var vel det med Mota.

3. Stabæk (vi tippet 2.)

Her var vi nær. Uansett hvor mye de fikk for Vegar Páll Gunnarson, var det ikke verdt det. Det er smått utrolig at Nannskog endte med 15 mål når det eneste vi husker av ham er at han bommet på åpent mål hver uke.

høyest før sesongen. Vi hadde rett i at de var den klart beste av de nyopprykkede. Samtlige midstoppere har blåmerker etter møte med den forslitte metaforen «Bamsen fra Ungaren».

5. Brann (vi tippet 6.)

Bortsett fra at vi tippet plasseringen feil med minst mulig margin, var beskrivelsen vår av Brann så riktig at vi klapper oss selv på skulderen. Vi advarte om et dårlig forsvar, en autoritær trener med vanskelig overgang og en Huseklepp som kom til å eksplodere. Rett i vinkelen med andre ord.

6. Tromsø (vi tippet 9.)

Vi var ikke så langt unna, men spådde at både Reginiussen og Moldskred skulle forsvinne på overgangsmarkedet. Det gjorde de ikke, men likevel ble det et tungt år for «gutan».

Greit, vi bomma, men det gjorde alle andre også. Ifølge Odd sin egen fanside var vi faktisk den avisen i Norge som tippet Odd

Vi mente de var svake i alle ledd, men hvalfangerne beviste at de kunne overleve i Tippeligaen og var skummelt effektive da de blant annet spilte uavgjort mot Rosenborg. De gjorde mye ut av lite, og Erik «Brann ville ikke ha meg» Mjelde vant prisen for flest mål på færrest skudd i 2009.

9. Start (vi tippet 15.)

Vi forutså nedrykk, men Stokkelien og Bolaños overrasket de fleste i første halvdel av sesongen. De utrolige enkeltmannsprestasjonene forsvant utover høsten, og vi fikk iallefall rett i at Myggen ikke var noen redningsmann.

Spørsmålet gjenstår: Hvor gjør han minst skade? På banen eller i kommentatorboksen? Sesongens dårligste oppkjøp av TV2.

Det som er pinlig her, er ikke plasseringen, men vår begrunnelse. Vi så for oss «dynamitt på topp med Moa og lille-Moa», noe som i ettertid viste seg å være en gigantisk flopp med bare 8 mål på deling.

11. Lillestrøm (vi tippet 3.)

Herregud, dette var pinlig. Vi diktet opp «Henning Berg-effekten» og trodde på den, noe som fikk katastrofale følger. Det mest interessante med sesongen var å se hvor mange mål Arild Sundgot klarte å putte med hånden og late som om han var lei seg for det etterpå.

12. Strømsgodset (vi tippet 13.)

Her var vi ikke langt unna.

Strømsgodset var til tider svake, og bortebane var tydeligvis drammensernes kryptonitt. Vår teori er at de grusomme bortedraktene tok livet av kamplysten. Vi forutså ikke spisskomet Marcus Pedersen, som på sett og vis ble redningen for fortsatt eliteseriekontrakt.

13. Ålesund (vi tippet 14.)

10. Viking (vi tippet 7.)

7. Vålerenga (vi tippet 4.)

4. Odd Grenland (vi tippet 8.)

8. Sandefjord (vi tippet 16.)

Stod for Tippeligaens kjedeligste prestasjoner i 2009. Vår beskrivelse av laget før sesongen var overraskende presis: «Mangler spillere med lederegenskaper, sliter med skader og har egentlig trener Rösler den nødvendige tilliten hos spillerne?».

Vi burde hørt på vår egen spådom og tippet dem tre plasser lenger ned.

Vi mente at 2009-sesongen ville bli preget av fokus på Tor Hogne Aarøy og dårlig bredde i stallen, og det var ikke særlig langt unna sannheten. Fyllik-hater Kjetil Rekdal fikk gjort jobben på Sunnmøre, og vinner han cupfinalen, dukker det nok raskt opp en kasse med ananasbrus på dørstokken til Eirik Bakke.

14. Fredrikstad (vi tippet 5.)

Huff og huff, det eneste vi hadde rett i, var vel at det ikke ville bli noen reprise av sølvsesongen. Vi hadde stor tro på Anders Grönhagen, men sykemeldingen hans ble utslagsgivende for mye av sesongen.

15. Bodø/Glimt (vi tippet 11.)

Vi mente de hadde en god nok stall, selv uten Trond Olsen, til å unngå nedrykk. Der tok vi jammen meg feil. Kanskje det tristeste nedrykket tatt i betrakning at Kåre «Bruttern» Ingebrigtsen må være den mest følsomme treneren Tippeligaen hadde å by på.

16. Lyn (vi tippet 12.)

Vi ante vel at dette ikke ble tidenes sesong, men vi var langt unna å spå den apokalypsen av et fotballag som Lyn var i 2009. Det eneste laget som står i fare for å rykke ned to divisjoner på bare én sesong. Brukte overskuddet etter John Obi Mikel til å investere i tilskuerplakater på den ene kortsiden sin. Så trist at det nesten ble komisk, og så bare trist igjen.

STUDVEST

11

4. november 2009

SPORT

Internasjonal fotballfest

I NETTET. Italia har nettopp scoret turneringens første mål i åpningskampen mot BUC.

Nasjonalitet spilte in­ gen stor rolle da det viste seg at Høgskolen stakk av med seieren i verdensmesterskapet i bergensk studentfot­ ball.

Tekst: ANDERS JAKOBSEN Foto: CHRIS ANDRé AADLAND

Det var et vidt spenn av nasjonaliteter blant deltakerne da det på torsdag i forrige uke ble arrangert internasjonal fotballturnering på Studentsenteret. Tyskland, Liberia og Vietnam var bare noen av landene som var representert.

Turneringen ble arrangert av Internasjonal Uke i samarbeid med Utdanning i Bergen og BSI.

– Turneringen er et samarbeid mellom forskjellige studentorganisasjoner for å vise bredden av engasjementet blant studentene i Bergen, sier Michelle Greene, leder av Utdanning i Bergen.

Totalt deltok ni lag med fem spillere på hvert lag. På grunn av en påtvunget jentekvote ble lagtaktikkene justert rundt personell og fordommer.

– En jente i mål og en jente

fremme er vår taktikk, sier tyske Benjamin Miedaner fra laget Stolpertruppe.

Da laget kun hadde spilt uavgjort mot Den Vietnamesiske Studentforeningen i Bergen (VSIB), skiftet imidlertid Stolpertruppe taktikk.

– Nå har vi endret taktikken til å skyte hele tiden, sier Miedaner.

Det hjalp imidlertid lite for det tyskdominerte laget, som tidlig røk ut av turneringen, uten at de deppet av den grunn.

– Vi er ute nå, men det viktigste er å delta, sier Stephan Hoare, og får støtte av lagkameraten Martin Breiting.

– Det viktige er å ha det moro, og en fair og god kamp. Og en sosial øl etterpå, sier han.

sen, men de er jo kjempegode, sier Marte Ziolkowski, som var svært fornøyd med sine nye lagkamerater.

Etter flere intense og målrike kamper, vant til slutt Høgskolelaget Bergen University College (BUC) finalen mot et sterkt NHH-preget Italia. Etter en scoring på overtid i ekstraomgangene var førsteplassen sikret, og dermed vanket det billetter til Brann-RBK for alle vinnerne.

Luca Bruno fra Italia deppet imidlertid ikke men var godt fornøyd med andreplassen og et gavekort på tusen kroner fra Peppes Pizza.

– Vi tapte for pizzaen, sier en fornøyd sølvvinner.

HARD KAMP. Luca Bruno fra Italia forsøker å skjerme ballen fra Stolpertruppes Benjamin Miedaner.

MANGEL PÅ JENTER Det var imidlertid ikke alle lagene som klarte å stille med nok jenter.

– Det har vært vanskelig å finne jenter til å stille, sier Greene.

Derfor måtte to jenter fra Bergensstudentenes Allianseidrettslag (BSI) hjelpe Internasjonal Studentunion (ISU) med å oppfylle kvinnekvoten.

– Jeg er meget fornøyd med å ha byttet lag. Jeg hadde ikke så store forhåpninger i begynnel-

BERGEN STUDENT FOOTBALL CUP Semifinaler: Italia-ISU 3-1 BUC-Beckenbauer 4-1 Finale: Italia-BUC 0-1 (e.e.o.)

VINNERLAGET. BUC senket samtlige og fikk billetter til sesongavslutningen på Brann Stadion. Øverst fra venstre: Benedict Peter, Kim Ha, Tonje Bøe Skårsmoen, Jules-Alfred Ntirandekura, Mette Benserud og John Kouassi.

Her finner du Studvest SiB Fantoft Treningssenter

UiB Inst. Sam. Pol.

Apollon

UiB Juridisk Fakultet

Bergen Kino

UiB Mat. Nat.

Biskopen

UiB Psykologisk fakultet

Brød og vin

UiB Rokkansenteret

Cafe Edvard

UiB SV

Cafe Knøderen

UiB SV Bibliotek

Cafe Opera

KHiB Marken

UiB U. Phil

Cafe Spesial

KHiB Strømgaten

UiB Verdensrommet, Christies gt. 20

Dromedar

HiB Haukelandsbakken

SiB Vektertorget Treningssenter HiB Lærerhøgskolen SiB Sentrum Treningssenter Landås HiB Møllendalsveien

SiB Fantoft Studentboliger SiB Alrek Studenthjem SiB Gyldenpris Studentboliger SiB Hatleberg Studentboliger Haukeland Sykehus BB-bygget Haukeland Fysiologi Haukeland Odontologen Bystasjonen Karrieresenteret NSU Studentsenteret

HiB Nygårdsgaten HiB Nordnes

NHH Hovedbygg

Fruktbar Garage

NHH Merino

Bergen Arkitektskole

Hulen

NLA Sandviken

BI

NG2

Griegakademiet

Vamoose

UiB Glassbygget

KiB (Kunstskolen i Bergen)

Vågen fetevare

UiB Fysisk Institutt

Norges Kreative Fagskole

USF Verftet

UiB HF Adm. bygg UiB HF Bibliotek UiB HF Sydnes

magasin

Ytringsfrihetens pris

4. november 2009

14

STUDVEST

Reportasje. :Hun har blitt utskjelt, forfulgt og offentlig uthengt av myndighetene. Nå kan Raftoprisvinner og journalist, Malahat Nasibova, endelig høste internasjonal anerkjennelse for sin kamp for ytringsfrihet i Nakhitsjevan.

Det frie ords forkjemper THERESE SANNI Kulturjournalist

Øyvind zahl Fotojournalist

– Særlig de tre barna mine gleder seg over at jeg har vunnet Raftoprisen. Hittil har de kun blitt fortalt historier om hvordan moren deres er en forræder av sitt eget folk og land.

Nå kan de endelig se at alt det arbeidet jeg gjør, blir verdsatt, sier Nasibova.

Hun kan fortelle historier om alt fra hvordan hennes 14 år gamle datter har vært vitne til politirazziaer i familiens hus, til hvordan mannen hennes, som også er journalist, har måttet sone fengselsstraff.

Nasibova vet at det psykiske presset på barna hennes er stort. Med jevne mellomrom distribueres det ut skriv på skoler og universiteter som henger ut opposisjonsledere som Nasibova. Disse leses av barnas medelever og lærere.

– Da datteren min fikk vite om Raftoprisen, var hun snar med å kopiere opp de positive artiklene som ble skrevet om meg.

Siden delte hun ut kopiene på skolen slik at folk kunne se at jeg ikke er en forræder, men tvert imot, smiler Nasibova.

TVINGES TIL MENTALSYKEHUS

MOTSTAND FRA ØVRE HOLD

I over 10 år har Nasibova arbeidet for å slå ned på korrupsjon og fremme ytringsfriheten i Nakhitsjevan. President Talibov opprettholder en begrenset pressefrihet og omgir seg stort sett med nære venner i sin politiske krets. De siste årene har motstanden mot journalister, men også bloggere i landet, blitt stadig tøffere.

Da det ble klart at Nasibova skulle motta en ytringsfrihetspris i Norge, skal angivelig lederen av departementet som blant annet har ansvar for mediepolitikken i landet, Ali Hasanov, ha uttalt: «de får priser for å jobbe for å samarbeide med fiender av nasjonen».

Men Nasibova har også fått mye anerkjennelse i hjemlandet etter å ha vunnet Raftoprisen.

– Mange folk er glade på mine vegne. Det viktigste for meg er allikevel at politiske aktivister som er med på å danne opposisjonen mot politiske ledere i Nakhitsjevan, blir styrket i troen på at det arbeidet de gjør faktisk nytter, forklarer Nasibova.

Det er ikke lett å være i slekt med opposisjonen.

Malahat Nasibova, vinner av Raftoprisen 2009

Med jevne mellomrom blir både journalister og journalistenes familie, venner og tilhengere straffet for å medvirke i kritikken mot mydighetene. Per i dag finnes få journalister igjen i Nakhitsjevan, kan Nasibova melde.

– Det er ikke lett å være i slekt med opposisjonen, innrømmer hun, før hun legger til:

– Det er hardt å være journalist i Aserbajdsjan, og det er dobbelt så vanskelig å være journalist i Nakhitsjevan. To store avisredaktører har nå blitt fengslet, en annen journalist har blitt drept foran huset sitt.

Journalister har blitt slått og trakassert. I Nakhitsjevan blir journalister fratatt grunnleggende rettigheter, og flere har blitt innlagt på mentalsykehus av de lokale myndighetene, sier hun.

NORGE SOM MODELL

Nasibova anser Norge som en rollemodell for Nakhitsjevan når det gjelder menneskerettigheter. Hun håper hjemlandet én dag vil likne mer på Norge på et politisk plan.

– Både Norge og Nakhitsjevan er oljestater, men vi fant olje under svært forskjellige omstendigheter. For oss gjør oljen det enda vanskeligere å etablere et velfungerende demokrati, sier hun.

Hun tror imidlertid at Raftoprisen kan være med på å bidra til en positiv utvikling i Nakhitsjevan.

– Oppmerksomheten som oppstår rundt Raftoprisen er viktig fordi det opplyser et større publikum om sterkt kritikkverdige forhold i andre land, konkluderer hun.

BEUNDRER NORGE. Raftoprisvinner Malahat Nasibova mener Norge har vært et foregangsland i kampen om ytringsfrihet og menneskerettigheter i Aserbajdsjan.

MALAHAT NASIBOVA • Årets vinner av Raftoprisen • Korrespondent for det uavhengige aserbajdsjanske informasjonsbyrået Turan og Radio Free Europe/Radio Liberty (RFE/RL).

• Leder også menneskerettighetsorganisasjonen Democracy and NGO's Development Resource Center i Nakhitsjevan.

NAKHITSJEVAN • Grenser til Armenia i nord og øst, Tyrkia i nordvest og til Iran i sør og vest.

• Opprettet som autonom republikk i sovjetrepublikken Aserbajdsjan i 1924.

• Nakhitsjevans president,Vasif Talibov, er inngiftet i familien til Aserbajdsjans president Ilham Alijev. Ilham Alijev overtok presidentskapet etter sin far i 2003.

• På begynnelsen av 1990-tallet stod Aserbajdsjan for rundt 50% av verdensproduksjonen av olje. Statoil-Hydro er en sentral aktør i Aserbajdsjans oljeindustri.

STUDVEST

4. november 2009

15

YTRINGSFRiHETENS VOKTERE. Raftoprisvinner Malahat Nasibova (t.v), journalist og medlem av den Norske Helsinki Komitéen, Vugar Gojayev, og menneskerettighetsforkjemper Leyla Yunus.

FRIVILLIG IVER. Maria Glenna (t.v) og Espen Øvreby ofrer gladelig deler av eksamenstiden for å jobbe for Raftostiftelsen.

RØRT TIL TÅRER. Det var en stolt Raftoprisvinner som søndag kunne motta diplom for sin urokkelige innsats for ytringsfrihet i Nakhitsjevan. Mannen hennes, journalisten Ilgar Nasibova, stod ved sin kones side under overrekkelsen.

FAKKELTOG FOR FRITT ORD. Etter prisutdelingen søndag, samlet solidariske gjester seg for å gå i fakkeltog i ytringsfrihetens navn.

Berikende frivillighet Hvert år markeres Raftoprisutdelingen med alt fra debatter til kulturelle innslag. Mye av arbeidet bak arrangementene kan man takke et knippe frivillige studenter for.

– Jeg har egentlig hjemmeeksamen nå mens jeg sitter her, men det går nok bra, sier Maria Glenna.

Glenna går siste året ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) og er en av de 15 studentene som jobber frivillig under årets arrangementer i forbindelse med Raftoprisutdelingen. I dag er det torsdag og tid for symposium på SAS-hotellet ved Bryggen. Under symposiet samles akademikere, forfattere og andre samfunnsaktører for å diskutere blant annet spørsmål rundt ytringsfrihet og oljeproblematikken i Nakhitsjevan.

GOD OPPFØLGING

Glenna jobbet frivillig også under fjorårets prisutdeling, og sammen med arbeidskollegaen i infogruppa, Espen Øvreberg, har hun i år hatt ansvar for informasjonsformidling og registrering av oppslag om Raftoprisen i media. Øvreberg går fjerde året på Norges Handelshøyskole (NHH).

Han sier at Raftostiftelsen følger godt opp sine frivillige.

– Det som er bra med dette arbeidet, er at man utvikler en veldig eierskapsfølelse for det produktet man utvikler. Det er fint å se at det du jobber med over lengre tid, blir til et ferdig produkt, forklarer han.

Glenna sier seg enig. Hun har selv skrevet CV-en til vinneren av årets Raftopris, Malahat Nasibova. CV-en er en del av pressepakken som utdeles til journalistene som kommer for å dekke Raftoprisen.

Raftostiftelsen er jordnær, og gir anerkjennelse til folk som virkelig har vært der ute og kjent undertrykkelse på kroppen.

Maria Glenna, jusstudent og frivillighetsmedarbeider i Raftostiftelsen

OMFATTENDE ARBEID

De to informasjonsarbeiderne sier at det er et nokså gjennomgående fellestrekk for mange av studentene som jobber for Raftostiftelsen,at de interesserer seg for det som er internasjonalt.

– I tillegg er det ganske vanlig at de som engasjerer seg frivillig her, jobber med annet frivillig arbeid, mener Glenna, som tidligere har jobbet for Amnesty.

Frivillighetsarbeidet utlyses blant annet gjennom MiSide, UiB-studentenes interne studentsider på nett. Øvreberg forklarer på sin side at han fikk jobben som frivillig for Raftostiftelsen gjennom vennekanalen.

Begge studentene sier seg enige i at arbeidet hittil har vært nokså omfattende.

– Hardkjøret for oss i infogruppa var vel først og fremst knyttet opp mot pressekonferansen. Fremover er det stort sett de andre frivillighetsgruppene som har den største jobben, sier Øvreberg.

STORE NAVN

Hverken Glenna eller Øvreberg har ennå hilst på vinneren av årets Raftopris, men begge sier de regner med å gjøre det i løpet av tiden frem til prisutdelingen ved Den Nationale Scene (DNS) førstkommende søndag.

Glenna sier seg stolt over å være en del av Raftostiftelsen.

– Raftostiftelsen er jordnær, og gir anerkjennelse til folk som virkelig har vært der ute og kjent undertrykkelse på kroppen. Jeg mener det først og fremst er disse menneskene som trenger en oppløftning, konkluderer hun.

RAFTOPRISEN • Raftofondet for menneskerettigheter ble opprettet i 1986 for å minnes professor Thorolf Rafto og videreføre hans arbeid for menneskerettigheter.

• Professor Thorolf Raftos Minnespris for menneskerettigheter har blitt utdelt siden 1987.

• Utdelingen av prisen skjer hvert år i november på Den Nationale Scene (DNS) i Bergen.

• Prisen har gjennom tidene høstet internasjonal anerkjennelse.

• Prisen består av en beskjeden sum penger, samt et diplom.

Kilde: www.rafto.no

RAFTOSTIFTELSEN • Opprettet i 1986.

• Stiftelsens formål er å jobbe med menneskerettigheter, og den årlige utdelingen av Raftoprisen er en sentral del av stiftelsens arbeid.

• Stiftelsen består av et styre, en priskomité og et sekretariat.

• Stiftelsen har òg en studentgruppe og en rekke frivillige.

16

4. november 2009

Ukens foto fra studentavisene. Under Dusken, Trondheim.

STUDVEST

Studquiz.

1. En Michael Jackson-konsertfilm slippes i disse dager. Hva heter den?

2. Hvilket år ble Jackson født?

3. Hvilken dato døde han?

4. Hva heter det første soloalbumet hans?

5. Hvem var hans første kone?

6. Hvem var hans andre?

7. På hvilket av hans studioalbum finner du låta «Rock With You»?

8. Hvilken kjent produsent ble med Jackson for å produsere «Off the Wall»?

9. Hvor mange Grammy-priser har han vunnet?

Foto: SIMEN MASKE

10. Hvor mange nummer 1-singler på Billboard-listen har han hatt, inkludert de med Jackson 5?

PÅ OPERASJONSBENKEN. Praksisstudent Jan Ulrik Opstad Sinding følger konsentrert med idet polyppen svis vekk fra pasientens endetarm.

Snart skal han få kjenne etter om alt det uønskede vevet er borte. Han forteller at de fleste svimer av minst én gang i løpet av utdanninga.

Studentradioen. www.srib.no • 107,8 mhz UKAS ALBUM

SPILLELISTEN

Kråkesølv - Trådnøsting

Lindstrøm & Christabelle Baby Can´t Stop

Adjagas- Leaikás Seahkat

The Uglysuit – 1902 Deep Ocean

Kråkesølv - Privat Regn

Devendra Banhart- Rats

YACHT - Waste of Time

Frankie Rose - Thee Only One

Forro in the DarkNonsensical

Gail as in Gail – Rendezvous

UKAS LÅT Lindstrøm & Christabelle - Baby Can´t Stop

Annie - I Don´t Like Your Band

Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

1700 1730 1800 1900

1700 1730 1800 1900

1700 1730 1800 1900

1700 1800 1900 0000

Bulldozer Spissfindle Hardcore Discopolis

Studentnytt Radio Folkefest Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

1700 1730 1800 1900

1300 1400 1500 1600

1300 1400 1500 1600

Studentnytt Spilledåsene Forward Electrofied

Student-TV.

Undikken Vatikanet DNSRL Ordet på gaten

Mir Kinosyndromet Plutopop Nattsending

Gutter er gutter Gymsokk Brunsj Akademia

Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Bergen Student-TV på nett! Ta ein velfortjent pause frå pensum på www.bstv.no

Denne veka oppdaterer vi som alltid studentbergen med ferske nyheter. Ta ein daglig tur innom BSTV.no for det siste nye.

Svar: 1. «This Is It». 2. 1958. 3.25. juni i år. 4. «Got to be there».

5. Lisa Marie Presley. 6. Deborah Jeanne Rowe. 7. «Off the Wall». 8. Quincy Jones. 9. 13. 10. 17.

Alternatip Soft Science Skumma Kultur Jazzonen

STUDVEST

17

4. novemer 2009

EKSPONERT

IDA ANDERSEN Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

KONKURRANSEREGLAR FOR VESTLANDSMEISTERSKAP I KONEBERING, NOREVIKANE 2009: Kona skal berast, på valfritt vis, gjennom den omlag 200 meter lange løypa. Løypa består av ulike hinder, deriblant sikk-sakking rundt trestubbar. Den med raskast tid vinn.

Det er forøvrig ikkje reglane som surrar rundt i hovudet hans halvvegs i løypa, snarare forbitringa over at han ikkje stilte seg meir støttande til kona sin planlagde slankekur.

18

4. november 2009

DEBATT

STUDVEST

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord.

Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til matias@studvest.no.

Moderne gudstjenester PåL SæVIK LODE MATEMATIKKSTUDENT

Det er flott at Studvest finner plass til å diskutere vår kristne kulturarv i sine kommentarspalter. For et par uker siden leste jeg med interesse Janne Sørgulens artikkel om folkekirka og modernisering av gudstjenesten. Men siden artikkelen bar preg av en noe begrenset innsikt i norsk kristenliv, fikk jeg lyst til å komme med noen tilleggsperspektiver.

For det første vil jeg peke på at de alternative gudstjenesteformene hun et-

terlyser, allerede eksisterer. I Bergen har vi for eksempel «eksamenslokalene» Salem og Betlehem, som hver helg samler fulle hus av ungdommer. I tillegg har vi Norkirken, som lenge arrangerte tre gudstjenester hver søndag. Alle disse står innenfor Den norske kirke, men med friskere sanger og løsere profil. For den som ønsker seg en nytenkende gudstjeneste, vil dette være naturlige steder å oppsøke. Dessuten har vi alle de frittstående kristne menighetene i landet. Til sammen vil jeg tro at disse samler mye mer enn to prosent av befolkningen hver helg.

For det andre må jeg understreke at

folkekirken aldri vil kunne «reddes» ved å endre kirkens budskap, slik noen synes å mene. Det er i grunn en merkelig hypotese, at folk over hodet vil oppsøke en kirke som med viten og vilje har konstruert teologien sin selv. Å erstatte sanger om synd og nåde med U2-låter kan være et utslag av slik mentalitet. Slike innspill får meg til å tenke på Tre-Selv, den offisielle kirken i Kina, der en rekke sentrale (og nærgående) bibelske temaer er forbudt område under gudstjenesten. Men hva ser vi i Kina? Den store medlemsveksten skjer blant de ikke-godkjente husmenighetene, som nå har mange titalls

millioner medlemmer. Dette til tross for radikal forkynnelse, og at medlemmene mange steder risikerer livet.

Kinas husmenigheter er sprunget ut av folket, og er forankret i lokal kultur og tradisjon. De er derfor «folkekirker» i ordets rette forstand. Personlig tror jeg Den norske kirke har mer å lære av disse, enn av den statskontrollerte Tre-Selv-kirken.

Feilslått politikk fra G20-landene IVAR JøRDRE OG THORLEIF BERTHELSEN ATTAC BERGEN OG HORDALAND

Høsten 1999 demonstrerte titusener av mennesker mot Verdens Handelsorganisasjon (WTO) sitt toppmøte i Seattle i USA, og på grunn av de enorme protestene ble WTO-toppmøtet den gang ikke gjennomført. Seattletoppmøtet har siden gått over i historien som starten på en ny æra, der et bredt spekter av folkelige organisasjoner fra

hele verden gikk sammen og kjempet mot en nyliberal verdensorden, mot en utvikling der frislipp av markedskreftene gikk på bekostning av velferd og demokrati til folk verden over.

Sammen med det internasjonale valutafondet IMF og Verdensbanken er WTO et trehodet troll, som utgjør det institusjonelle uttrykket for den nyliberale politiske ideologien. Dette trehodede trollet har presset igjennom en markedsfundamentalistisk politikk i land etter land.

Siden toppmøtet i Seattle har en bredt sammensatt folkelig bevegelse jobbet

mot dette trehodede trollet, og kampen har gitt resultater.

Ti år etter Seattle, møttes G20-lederne i Pittsburgh i USA for å gjenopplive det trehodete trollet. På grunn av finanskrisen har G20-lederne bevilget enorme summer til IMF, og fondet har nå gitt nye lån til en rekke land som Ukraina, Island og Pakistan, alle fulgt av krav om kutt i offentlige budsjetter.

G20-lederne følger en elendig strategi, når de tror at organisasjonene som med sin politikk har lagt til rette for finanskrisen, vil være i stand til å løse den.

Det vi trenger nå er demokratiske institusjoner der menneskers velferd står i sentrum for politikken, ikke å sparke liv i et gammelt fallitterklært troll. 10.000 lot sin stemme høre på gatene i Pittsburgh for å kreve en annen retning på politikken.

Torsdag 12. november kl.18 inviterer Attac til møte på Folkets Hus for å debattere hvorfor G20-landene har lite å tilby verdens innbyggere og om det finnes alternative økonomiske og politiske strategier.

Ser du noe?

Skjer det noe? studvest @uib.no

Tilbud til studenter ChessEasy

Kjøp telefon til stud er en priser t-

Ringepris, SMS og oppstart:

0,39

• 600 ringeminutter • 300 SMS • 0,- i startpris

Du får

100 gratis

Fastpris 249,- per mnd!*

SMS hver måned!

Les mer og bestill på chess.no/student

*Etter 600 ringeminutter: kr 0,69 per min, startpris kr 0,69.

Etter 300 SMS: 0,39 per melding.

Data makspris kr 20,- per dag, MMS kr 0,99 per melding.

Gjelder ikke utland og spesialnumre. Alle priser er inkludert mva.

20

4. november 2009

KULTUR

STUDVEST

DOK TOR LUFTGITAR

Rockefot, luftgitar og dansesteg. Ikkje ein arena for forskarar? Tru om igjen.

• Med utgangspunkt i ei doktoravhandling ved Universitetet i Oslo har Alexander Refsum Jensenius nyleg gitt ut boka «Musikk og bevegelse». Her får lesarane blant anna forklart korleis typisk diskomusikk har ein jamn puls på litt meir enn 120 slag i minuttet. – Det er faktisk ei naturleg forklaring på kvifor ein startar å spele til dømes luftgitar når ein høyrer gitarspel, eller å spele lufttrommer (....). Ein har mentale bilete i hovudet om korleis ein spelar gitar, seier Jensenius til Universitas.

Klubb.

Bytur med en snurr Fra oljesøl til kultur kannibalisme. Studvest gir deg et knippe av klubbkonseptene du kan velge mellom i byen.

Tekst: ISABELLE RINGSTAD Foto: CHRIS AADLAND

HIP HOP OG DANS We Are Borg er en klubbarrangør som har kvelder basert på elektronisk musikk. Noen kvelder i semesteret dedikeres også til hip hop. Målet deres er at gjestene skal danse.

– Vårt hovedfokus er elektronisk basert musikk. Vi har blant annet hatt artister som Devin the Dude, Annie og Skatebård, og djkonseptet The kidz want house, sier PR-ansvarlig Siri Sand Kaastad.

– Vi serverer god kvalitetsmusikk, god stemning og hvis man liker å danse, er dette stedet, sier hun.

Dette er hovedsakelig et tilbud for studenter og er derfor litt dyrere for dem som ikke er det.

We Are Borg har: • Arrangement nesten hver lørdag.

• Aldersgrense på 18 år ved gyldig studentbevis.

• Midlertidige lokaler i NG2, inntil Kvarteret gjenåpner i de tidligere lokalene.

reggae. Og vi pleier å arrangere konserter på Landmark.

Klubb Kannibal har: • Månedlige klubbkvelder.

• Vanlig aldersgrense på 24 år.

• Kommende kvelder: 21. november og 19. desember på Fincken.

KULTURKANNIBALISME Klubb Kannibal er et konsept som er inspirert av Afrika og SørAmerikas kultur. Lederne for klubben er Kjetil Kinden Endressen, Geir Svensson og Audinho da Vitrola. Idéen om konseptet kom da de sammen startet et radioprogram med fokus på musikk på Studentradioen i Bergen.

– Senere utvidet vi musikkkonseptet med å inkludere filmkvelder, klubbkvelder og bloggen vår, der vi skriver om det som opptar oss, sier Ketil Kinden Endressen.

Ifølge Kinden Endressen refererer navnet Klubb Kannibal til kulturkannibalisme som livsstil: Det å rått og ukritisk sluke alle kulturuttrykk man daglig bombarderes av.

– I fjor hadde vi blant annet et konsept om nigeria, afropopp og

MØRKT OG INDUSTRIELT Bloodline er en alternativ klubb for dem som er interessert i det gotiske og mørke. Målet til lederne Ove Christiansen og Kristin Gjertsen er ikke bare at kvelden skal innholde gotisk musikk, men den gotiske følelsen skal også være til stede.

Derfor har de lagt mye vekt på dekoren når de har klubbkvelder.

Den innebærer blant annet dryppende oljesøl, kjettinger, gitter og østlige elementer.

– Det er ikke mye av den gotiske kulturen igjen i Bergen. Så vi ønsker å gi et helhetlig tilbud til de som liker dette, sier leder Kristin Gjertsen.

– Vi er fire dj-er som bytter på å ha kveldene, dette gjør at musikken blir litt mer allsidig. Musikken inne-

bærer industriell, industriellmetall, metall og elektro. Artistene som blir spilt er blant annet Rammstein, Combichrist, Luftmord og Skinny Puppy, sier Gjertsen.

Ifølge Gjertsen ønsker de at gjestene skal få en opplevelse utenom det vanlige.

– Her kommer man inn i en særegen atmosfære og det er an blanding av den mørke musikken.

Dette konseptet passer godt for dem som «faller mellom to stoler» mellom elektro og mørk musikk, sier hun.

Bloodline har: • Arrangement med to-tre måneders mellomrom på Inside/Hinsides.

• Aldersgrense på 20 år.

• Kommende kvelder: Uvisst.

skje det mest synlige feltet, men vi driver og med nettverksbygging innad i Norge og i utlandet, management, booking, design, sier medieansvarlig Emilio Lygre Gulbrandsen.

Nabovarsel er ikke bundet til et lokale og det er ingen spesiell målgruppe.

– Vi har musikk man kan danse til. Hovedsakelig house, som tyskinspirert deephouse. Tidligere har vi blant annet booket Pow Pow og Put your hands up for Neo-Tokyo, sier Guldbransen.

Ifølge medieansvarlig spiller djen hovedsakelig alt innenfor house og elektronisk musikk.

– Vi har kvalitet og solid musikk.

Vi håper at folk kommer innom og ser om de liker det, sier han.

Nabovarsel har: HOUSE FOR ALLE Nabovarsel er et kulturkollektiv for elektronisk musikk og kultur.

De driver blant annet med dj-er, produsenter, designere, skribenter og konsertarrangører.

– Klubbarrangementer er kan-

• Ikke fast tilholdssted.

• Aldersgrense på 18, av og til 20 år.

• Kommende kvelder: 21. november på Teknikerkroen.

UNTZ UNTZ. Studentdrevne Borg arrangerer klubbkvelder som skal lokke publikum til dansegulvet. Her er leder Siri Sand Kaastad og bookingansvarlig Robin Sandborg bak miksepulten på NG2.

STUDVEST

21

4. november 2009

VIL IKKJE DISKUTERE KONSESJON

STUDVEST BER OM ORSAK

Kulturdepartementet, vurderer departementet konsesjonssaka som avslutta. – Saka er ferdigbehandla og vi ønskjer difor ikkje å kommentere den, seier kommunikasjonssjef Hanne Gjørtz til Under Dusken.

Heller ikkje noverande kulturminister Anniken Huitfeldt og avgådde kulturminister Trond Giske ville uttale seg til trondheimsavisa. Ansvarleg redaktør Sjur Sandgrind gir likevel ikkje opp håpet og kryssar fingrar for at departementet likevel skal snu i avgjersla.

I Studvest 21. oktober i artikkelen «Forsvarer skjenkeoppslag» vert ansvarleg redaktør i K7 Bulletin, Stine Grihamar, sitert på følgjande: «– Bulles redaktører har ikke skrevet om skjenkingen selv om alle har vært klar over det. Jeg har hørt argumenter som 'NHHS har hatt skjenking i 40 år uten at Bulle har brydd seg – hvorfor skulle dere bry dere nå?'».

Første del er feil, og kjem av ufullstendig bruk av sitat. Sitatet baserer seg på utsegn i frå kritikarane av at K7 Bulletin skreiv om bongsystemet på Klubben, og er ikkje Grihamar si personlege meining. Studvest ber om orsak.

•20. oktober vart det klart at studentradioen i Trondheim, Radio Revolt, ikkje lenger fekk sende på 24-timerskonsesjon. Sjølv om Sivilombudsmannen ønskjer å klage inn handsaminga av prosessen frå

•

Uteliv.

Ingen grenser for konserter Musikkbransjen ønsker å få på plass en øvre desibelgrense for konserter.

Enn så lenge anbefaler de publikum å benytte seg av ørepropper.

Fem på gata 1. Har du opplevd at lydnivået på konsert har vært i overkant høyt?

2. Hva kan konsertarrangører gjøre for å unngå problemet?

Tekst: Thomas cook

Det er arrangørenes ansvar å ta vare på publikum Frøydis Moberg, daglig leder i BRAK

ARRANGØRENES ANSVAR Bente Rød-Karlsen anerkjenner at verdiene fra Studvests målinger er for høye også for vanlige konsertgjengere, men påpeker at Arbeidstilsynet fokuserer på arbeidstakerne. Frøydis Moberg, daglig leder for Bergens Rockaktører (BRAK) fokuserer derimot på publikum.

– Det er arrangørenes ansvar å ta vare på publikum, og de skal i utgangspunktet ha ørepropper tilgjengelig enten for salg eller gratis, mener Moberg.

Dette var, som beskrevet i Studvest sist, ikke tilgjengelig på Aqua-konserten ved Norges Handelshøyskole, der lydnivået ble målt fra 100 dB og helt opp til 106 dB.

– Vi glemte det, rett og slett. Og det var synd, helt klart. Vi pleier å legge opp til å selge ørepropper.

Neste gang vil det bli gjort, sier leder for Backline og arrangør for konserten, Mathilde Smestad.

– KRISE Bjarte Ludvigsen i Tinnitus Recordings har fortid som trom-

Tore Monsen (19) medievitenskap 1. Ja, jeg har hatt vondt i ørene på konserter, men ikke vært plaget i ettertid.

2. Gi publikum ørepropper.

Arkivfoto: HIldegunn holtet

– Publikum er det ikke så farlig med. Det vil si, det må jo foreligge informasjon om lydnivå, men det er verst for arbeidstakere og utøvere. Publikum må selv være oppmerksom på hva de kan utsette seg for, sier seniorrådgiver i Helsedirektoratets avdeling for miljø og helse, Finn Martinsen.

I forrige utgave av Studvest ble det presentert høye desibelmålinger fra tre konserter på studentutesteder i Bergen, der den høyeste gjennomsnittsverdien var hele 109 desibel (dB). Tross bestemmelser om hørselsvern for arbeidstakere, finnes det ennå ingen forskrifter som regulerer støynivået for konserterpublikummet.

– På Norwegian Wood i Oslo ble ørepropper delt ut ved inngangen, det synes jeg er lurt, sier seniorinspektør Bente Rød-Karlsen i Arbeidstilsynet, som har nasjonalt ansvar for støy.

FRA LYKKERUS TIL ØRESUS. På Aqua-konserten på NHH den 24. oktober var det ikke mulig å få tak i ørepropper. Det er bred enighet i bransjen om at det burde være tilgjengelig hos alle konsertarrangører.

mis i bandet Poor Rich Ones, og har selv tinnitus. Han mener det er kritikkverdig at ikke det fantes ørepropper tilgjengelig på Aquakonserten.

– Det er helt krise at det ikke fantes ørepropper der. Dette må være pålagt å ha liggende, enten det er inkludert i billettprisen eller man har det tilgjengelig. Det er dessuten viktig å ha en øvre desibelgrense, sier han.

Samarbeidsprosjektet Grenser for lyd, der blant andre Norsk Musikkråd og BRAK er med, er en hørselskampanje fra musikkbransjen selv. Disse jobber for å få på plass et regelverk med bestemmelser om maks lydnivå og ser til utlandet for inspirasjon.

– UFORPLIKTENDE Prosjektet Grenser uten lyd er imidlertid et tegn på at det arbeides for å få på plass et regelverk.

Finn Martinsen bedyrer at arbeidet med å lage nasjonale retningslinjer er i gang også fra direktoratets side.

– Selv om en en setter absolutte grenser, vil det ikke bli noe lovverk i første omgang, det vil kun bli uforpliktende retningslinjer. Vi kommer til å legge oss på de anbefalte lydgrensene, basert på erfaringer fra Danmark og Sverige.

Med påtrykk fra flere sider, også fra bransjen selv, kan vi håpe på mer ordentlige forhold i fremtiden, sier han.

SER TIL UTLANDET – I Sveits er det for strengt og for lavt lydnivå. Sveriges modell er problematisk i forhold til aldersbestemmelsene. I Danmark har bransjen selv innført desibelgrense, forklarer Erica Berthelsen fra Norsk Musikkråd, som er prosjektleder for Grenser uten lyd.

Hun anbefaler publikum å investere i såkalte musikkpropper, ettersom de billige øreproppene som vanligvis deles ut på konserter kan ødelegge konsertopplevelsen. En lydnivågrense er likevel nødvendig, men må heller ikke være for lav.

– Seksti prosent av de største artistene spiller ikke i Sveits, de reiser rett forbi. Og det er heller ikke fordelaktig, sier hun.

ARBEIDSTILSYNETS STØYFORSKRIFT • Påbyr bruk av hørselsvern når gjennomsnittlig støynivå overgår 85 dB. Gjennomsnittlig desibelverdi forkortes dBA. 85 dBA kan en tåle i åtte timer, og for hver økning på tre desibel halveres tiden en kan være eksponert for lyden:

88 dBA: 4 timer 91 dBA: 2 timer 94 dBA: 1 time 97 dBA: 30 min 100 dBA: 15 min 103 dBA: 7,5 min 106 dBA: 3 min, 45 s 109 dBA: 1 min, 52 s

Faksimile Studvest nr. 28, 2009

Amir Ajdinovic (22) filosofi 1. Jeg har ikke hatt problemer når det har vært god musikk, da er det behagelig med god lyd.

2. De kan dele ut ørepropper, slik som på Metallica, men da tok jeg de ut etter to sanger. Det er selvfølgelig ikke bra for ørene.

Maria Sandvik (22) sam.pol 1. Jeg har opplevd å få susing i ørene.

2. Ørepropper bør selges i døren, de koster jo bare ti kroner.

DESIBEL UTENFOR NORGE • Sverige har lydgrenser som gjør forskjell på ulike aldersgrupper: 100 dB i gjennomsnitt over en time med makspeak på 115 dB for over 13 år, og henholdsvis 97 og 110 dB for de under 13. Mange steder er det derfor blitt innført 13 års aldersgrense.

• I Danmark har bransjen selv innført en maksimumsgrense som skiller mellom større og mindre steder. Store steder har grense 103 dB i gjennomsnitt i 15 min, for de små er grensen 102 dB i gjennomsnitt i 15 min.

• Sveits er kanskje mest streng i Europa, med varierende maksimumsgrenser fra sted til sted helt ned til 95 dB i gjennomsnittsnivå.

(kilde: plugin-turnon.com)

Ena Pinjo (20) sam.pol 1. Det har dundret i ørene, og jeg har opplevd piping i ørene.

2. De får gå sammen og finne et passende nivå som ikke er skadelig, men samtidig gir god stemning.

Joachim Henne Holmbek (20) utviklingsstudier 1. Mange ganger. Mest på festivaler, da hører man dårligere resten av kvelden.

2. Dele ut gratis ørepropper ved døren, sammen med billettene.

22

4. november 2008

STUDVEST

KULTUR Galleri Fisk.

Blodig performance På selveste Halloween ble Galleri Fisk åsted for kannibalobduksjon, dukkemishandling og hypnose gjennom forestillingen Traumas.

Tekst: LIVE ØRA DANIELSEN Foto: BERIT BYE

Lørdag kveld fikk det opptroppende publikum på Galleri Fisk overvære en blodig forestilling i form av en rekke frittstående performancer, utført av student ved Kunsthøgskolen i Oslo, Thomas Simonsen Balmbra. Mens regnet stormet ute, ble gulv, vegger og tilskuere i det røykinnhyllede rommet dekket av sjokoladesaus, hakkede tomater og ketchupblod.

– For meg er humor sentralt for mye av mitt arbeid. Jeg er spesielt opptatt av drøy humor som sjokkerer samtidig som den underholder, sier Balmbra.

GJENGANGER

PÅ OBDUKSJONSBENKEN. Kunststudent Thomas Simonsen Balmbra belærer tilskuerne om kannibalstammer i ekte BBC-tradisjon mens han spretter opp magen på Rune Fransisco Fauske.

Sentralt i forestillingen står karakteren Traumas, en sortøyd presteskikkelse kledd i en purpurfarget kappe. I forestillingens siste del messer han hypnotiske ordrer til

publikum mens en sekkebekledd, haltende skapning overøser seg selv med hår og blod, eller sjokoladesaus som det fort viser seg å være.

– Traumas ble til mens jeg gikk på kunst- og filmskolen i Kabelvåg, forteller Balmbra.

I tillegg får publikum overvære mishandling av en tryglende buktalerdukke, og siden kjenne volden på huden i form av et ketchupregn som sprayer over første rad.

Etter min viten er performancekunst holdt levende av mange kunstnere rundt i verden Thomas Simonsen Balmbra, kunststudent

– Jeg hadde en klar idé om materiale i forhold til funksjon i denne forestillingen. For eksempel gjorde det at dukken var laget av tøy og fylt med bomull at hodet dens forandret seg for hver gang jeg slo den, sier Balmbra.

– PULSERENDE Balmbra forteller at han for det meste holder på med film, skulptur og performance, og så denne forestillingen som en anledning til

å utvikle sitt eget repertoar, med litt scenehjelp fra tidligere medstudenter Rune Francisco Fauske og Anders Elsrud Hultgren.

– Etter min viten er performancekunst holdt levende av mange kunstnere rundtom i verden. Det er en utrykksform som lett kan oppleves som utilgjengelig, og det kan være ganske krevende å finne spennende, ny performance, mener Balmbra

Kurator ved Landmark, Morten Kvamme, mener at arenaer som ivaretar scenen, som for eksempel Galleri Fisk og Prøverommet, gjør det lettere å få vist frem performanceforestillinger.

– Jeg tror at tendensen innen performance er lik den innenfor alle uttrykk som lever i samtiden, det pulserer litt og går i bølger.

Når det er sagt tror jeg ikke performance er noe voldsomt på vei tilbake, sier Kvamme.

GALLERI FISK

• Kunsthøgskolen i Bergens eget galleri.

• Holder til i Kong Oscarsgate 46 i en tidligere fiskebutikk.

• Nye studenter stiller ut cirka annenhver uke.

Det Akademiske Kvarter.

Kvarteret på druen

Ved gjenåpning i februar vil Kvarteret kunne tilby deg et bredt spekter av druer og bobler i vinbaren Halvtimen.

Tekst: HILDE ERIKA LUND Foto: IDA ANDERSEN

Byggeprosessen er i rute, og styret til Det Akademiske Kvarter jobber aktivt med å utvikle ulike konsept som skal gi studentene et variert tilbud som passer alle.

Vinbaren er en videreutvikling av tidligere forsøk, og skal nå gjøres mer gjennomført med et vinkart på rundt 20 forskjellige vin i alle prisklasser.

– Jeg har vært i kontakt med flere leverandører og studentene skal få mye å velge i, sier Charlotte Hoem, tidligere skjenkeansvarlig og primus motor for videreutviklingen av Halvtimen.

PR-ansvarlig Bendik Støren mener at vinbaren vil øke tilbudet Kvarteret har å gi studentene.

– FOR ALLE Kvarteret har vært kjent for å tiltrekke seg hovedsakelig studenter fra HF og SV, og en vinbar vil kanskje fungere appellerende til andre studentgrupper også.

– Jeg har ikke tenkt på vinbaren som et trekkplaster til spesielle studentgrupper, men når det er sagt, vil vi jo selvfølgelig at de skal føle at de har et sted i Kvarteret, sier Hoem.

– Kvarteret er et sted for alle, hva du studerer har ingenting å si, vi ønsker å nå en størst mulig del av studentene med bredest mulig tilbud, skyter Støren inn.

mulighet til å forme stedet på ny.

– Jeg går ikke så mye på Kvarteret, men det høres ut som et spennende prosjekt, håper de kan få det til med studentvennlige priser, sier Mariann Aabrekk, som er masterstudent i meteorologi ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

– Jeg synes det høres ut som en god idé. En vinbar har på en måte en roligere stemning og atmosfære, sier Elise Eilertsen Stokland som går andre året på juss.

– Jeg har ikke noe forhold til Kvarteret, så det er vanskelig å si hvordan det blir, men det høres jo ikke ut som en dum idé, sier Eilertsen Stokland.

Kvarteret er et sted for alle, hva du stuJAZZ OG VINKURS derer har ingenting å si.

Bendik Støren, PR-ansvarlig på Kvarteret.

– ROLIGERE STEMNING Kvarteret har vært stengt siden 2007, og majoriteten av dagens studenter har dermed ikke et forhold til forhenværende Kvarteret.

Det gir de nye studentene en unik

Hoem har allerede vært i kontakt med vinkjennere og leverandører og vil forsøke å arrangere vinkurs for interesserte studenter.

– Det blir antakeligvis en pakke der studentene får smake vin og kunnskap fra en kjenner, i tillegg til at passende mat blir servert, forteller hun.

DEN NYE VINEN. PR-ansvarlig Bendik Støren og tidligere sjenkeansvarlig ved Kvarteret, Charlotte Hoem, bedyrer at den utvidede vinbaren ikke er for å utvide målgruppen med BI- og juss-studenter.

– Det er også gode muligheter for å arrangere jazzkonserter i tilknytning til vinbaren, atmosfæren

vi forsøker å bygge er en hyggelig og avslappet stemning, sier Støren.

STUDVEST

23

4. november 2009

KULTUR Ukens navn.

Kunstprosjekt.

Hytteliv 19 studenter tilbrakte sommerferien på en hytte i Telemark. Nei, dette er ikke innledningen til en ny zombiefilm, men historien om kunstprosjektet Hellebou.

Tekst: TORE FRIESTAD Foto: EMIL W. Breistein

– Prosjektet startet i romjula i fjor da vi tok en tur på familiehytta Hellebu. Dette er en helt vanlig norsk tømmerhytte som dessverre ikke har blitt mye brukt de siste årene. Vi ville gjenopplive den og området rundt gjennom kunst, og inviterte andre til å bli med på prosjektet, sier Ellen Suhrke og Johanne Birkeland.

Her var det ingen distraksjoner og jeg ble superproduktiv.

Lasse Passage, lydkunstner.

SOV I FJØSET Første skritt på veien var oppussingsarbeid. Jentene satte opp atelier og musikkstudio og omformet fjøset til soverom. Så sendte de ut over 30 brev med invitasjoner til sommerprosjektet, der eneste forpliktelse var at kunstnerne måtte bruke hytta og omgivelsene i sin kunst.

– Det dukket opp studenter fra

@SyreNyre

alle kunsthøyskolene i Norge, inkludert seks fra Kunsthøyskolen i Bergen (KhiB). Mange forskjellige kom og gikk i løpet av sommeren, men til enhver tid var det fire-fem personer som levde sammen og jobbet med kunsten sin på hytta, forteller Suhrke.

spirert av hverandre, og vi så mange eksempel på samarbeid mellom kunstnere fra forskjellige sjangere.

Vi har fått gode tilbakemeldinger fra de som har sett magasinet.

Mamma likte det ihvertfall veldig godt, ler Johanne Birkeland.

HJEMMELAGET VIN

Hvorvidt det blir en gjentagelse av Hellebou-prosjektet, er fortsatt usikkert, men ifølge Suhrke det er ikke umulig at hytten blir brukt som base for flere kunstprosjekt senere.

– Sannsynligvis vil ikke dette være like intensivt som i sommer, men Hellebu-hytta er jo der, og den er til for å brukes, sier Ellen Suhrke.

– Livet på hytta var veldig avslappende. Uten byens forpliktelser stod vi fritt til å gjøre hva vi ville, og dermed ble det mange arbeidsomme dager. Det ble også mange kvelder hvor vi slappet av med kortspill og musikk og nøt den hjemmelagde vinen, sier Birkeland.

Lasse Passage er tidligere musikkstudent ved Griegakademiet og var en av dem som bestemte seg for å si ja til invitasjonen. Han er godt fornøyd med opplevelsen.

– Jeg har bodd i mange storbyer i mitt liv, og det var noe helt annet å jobbe med komposisjonen min på Hellebu. Her var det ingen distraksjoner, og jeg ble superproduktiv.

Jeg synes dette var et veldig bra initiativ og vil ikke si nei om muligheten til å gjeninnta hytta dukker opp senere, forteller Passage.

– MAMMA LIKTE DET Resultatene av arbeidet blir nå presentert i magasinet Hellebou, der Suhrke og Birkeland har fungert som redaktører.

– Vi er veldig fornøyde med resultatet. Jeg tror kunstnerne ble in-

KANSKJE MER

HELLEBOU • Kunstprosjekt fra hytta Hellebu i Telemark hvor 19 kunstnere jobbet i sommer.

• Arbeidene har resultert i magasinet Hellebou bestående av tegning, skulptur, installasjon, foto, collage, skjønnprosa og fagprosa. Musikkbilaget beveger seg innenfor pop, støy og lydcollage, i tillegg til en lyddokumentar.

• Magasinet skal selges i utvalgte bokhandler i Bergen.

Bakkvinner og kunstredaktører. Ellen Suhrke (f.v.) og Johanne Birkeland er fornøyde med resultatet av Hellebou-prosjektet.

Denne UKEN SNAKKER VI MED:

LARS NYRE

Alder: 40 år.

YRKE: Førsteamanuensis ved Institutt for medievitenskap ved Universitetet

i Bergen (UiB)

Aktuell med: Er denne uken innleder til Studentersamfunnet-møtet

«Pokker ta Twitter».

«Pokker ta Twitter», skrev du i en kronikk som ble publisert i Bergens Tidende tidligere i år.

Fra et medievitenskapsperspektiv, hvor kommer denne pessimismen fra?

For meg er det en prinsipiell holdning. Som medieviter mener jeg at jeg og mine medforskere, som er ansatte av den norske stat, har et ansvar for å være kritiske mot dem som opptrer som heiagjenger av nettsider som Twitter.

I kronikken din sammenlikner du jo òg Twitter med skotøyet Crocks?

Ja, jeg føler at det er med Twitter og Facebook som er det er med Crocks. Det er bra for dem som er opptatt av det. For eksempel så har sikkert Crocks revolusjonert fottøykulturen i helsevesenet, og Twitter har vel sikkert gjort sitt for dem som er opptatt av det; men hverken Crocks eller Twitter har noen særlig offentlig interesse.

Men du er jo selv på Twitter under navnet SyreNyre?

Hehe, ja, men det har bare skapt problemer for meg. Jeg lekte meg litt med å skrive en kommentar rundt et portrettintervju som ble gjort av Davy Wathne av God Kveld Norge. Et par uker senere var jeg i Oslo og holdt et foredrag om TV-mediet og da var det en journalist fra Aftenposten som intervjuet meg. Hun hadde jo selvsagt googlet meg og funnet denne uttalelsen om Wathne, og hun hadde selvsagt misforstått hele greia, for hun trodde det var et leserinnlegg jeg hadde skrevet i BT.

Nettopp, og kronikken din har vel også fått mye tilbakemelding etter at den ble publisert?

Det stemmer. Jeg fikk nesten 70 tilbakemeldinger på bt.no under kronikken. Jeg har lest igjennom hvert enkelt innlegg, og jeg har til og med foretatt en liten analyse av disse. Jeg har tatt det folk har skrevet mer eller mindre i betrakning, og jeg jobber nå med en litt mer balansert analyse av Twitter.

Så nå har du enda en grunn til å hate Twitter?

Jeg hater ikke Twitter, men etter den hendelsen skjønte jeg nok bedre at alt det som skrives på Twitter, går ut i offentligheten, og jeg vet ikke om jeg synes det er så bra. Man trenger heller ikke å måtte lese om hva mer eller mindre kjente folk skriver på Facebookprofilen sin i avisene.

Så hva blir budskapet under Samfunnet-debatten om sosiale medier som Twitter og Facebook førstkommende torsdag?

Som sagt, jeg tror budskapet vil veie både for og imot Twitter. Som medieviter har jeg en ansvarsrolle, og jeg må kanskje prøve å være mer sindig i den debatten som kommer. Det blir kanskje ikke en så heftig debatt som etter den kronikken min, men debatten blir nok til gjengjeld litt mer realistisk.

Tekst: THERESE SANNI Foto: øyvind Zahl

24

4. november 2009

STUDVEST

ANMELDELSER

Foto: presse

Baditude

CD rock Weezer «Raditude» (Geffen/Universal)

Hermegås. Rivers Cuomo og Weezer slo igjennom ved å destillere sin samtid. Den generasjonsdefinerende debutplaten fra 1994 ruver fremdeles som en uimotståelig, karamellisert utgave av amerikansk alternativrock. Sutrete indiepurister hatet selvsagt

bandet for dets tilsynelatende kyniske forretningsmodell, men det de trodde var kynisme fra Cuomos side, var i virkeligheten en nærmest patologisk nysgjerrighet og kjærlighet til popmusikk. Vi snakker tross alt om en fyr som har ført journal over Nirvana-låter for å forsøke å analysere seg frem til Kurt Cobains popgenialitet.

Den iherdige jakten etter perfekt pop har imidlertid ikke hindret Weezer fra å gi ut betydelige mengder av det musikkforskere kaller «drit». Mest på grunn av Cuomos mange kuriøse innfall. På denne platen tolker han nok en gang samtiden; problemet er at 2009

Hot Damn!

CD soul ‹Mayor Hawthorne «A Strange Arrangement» (Stones Throw/VME)

Sjokk-soul. Det var ikke dette jeg forventet meg, på langt nær. Jeg vet ikke hvorfor. Kanskje jeg er forutinntatt, kanskje til og med fordomsfull, men når øynene mine sveiper over coveret og ser en ung, hvit, be-

brillet herremann sitte og se litt melankolsk ned i en bordplate, så tenker jeg at her, her har vi noe trist singer-songwriter-dritt. Men nei, det har vi altså ikke.

Kanskje burde jeg tatt tegninga litt tidligere, for han er tross alt gitt ut på Stones Throw, et plateselskap som ikke akkurat lefler så mye med singer-songwritere. I tillegg mener Justin Timberlake at han er «denneste-store», og det hadde han vel ikke gjort om godeste Hawthorne var en Conor Oberst imitator. I stedet har vi med en slags indieversjon av Marvin Gaye å gjøre. Og det låter

ikke er Nirvana og Pixies, men MGMT og den slags ræl. Situasjonen forverres ytterligere av at Cuomo, som den V-hals-kledde nerden han er, selvsagt er fullstendig inkompatibel med det han forsøker å emulere. Den ene låten er produsert av Jermaine Dupri og har en gjesteopptreden av Lil Wayne, og siden Weezer er et av de ti hviteste bandene i historien, høres det ikke spesielt bra ut.

Man må naturligvis ta høyde for at Cuomo har utført dette med steinansiktironi – ikke siden 50-tallet har personer med tykk horninnfatning på brillene sine gjort noe uten en viss grad av ironisk distanse – men

ganske fantastisk.

Mayor Hawthorne tar for seg grovt i soulhistorien. Her er spor av Otis Redding, såvel som Curtis Mayfield og Barry White, men mest av alt Marvin Gaye og låtskriverteamet Holland-Dozier-Holland. Det hele blir servert med en slags outsidersensibilitet som gjør det mer ektefølt enn mange andre hvite forsøk på å lage svart musikk.

Hawthorne har en dyp forståelse for soulen og dens historie. På mange måter kan du vel si at han faktisk har soul, og det fenger, det beveger, og til tider er det også rørende.

det er egentlig irrelevant i denne sammenheng. Det som kommer ut av høyttalerne, endres ikke uansett. Dessuten fremstår Cuomo egentlig som en mer sympatisk fyr dersom han rett og slett er en musikkfantast som bare er nødt til å prøve å tolke det han elsker, enten det er grønsj, harrymetall, hipsterrock eller R’n’B. Når han (forhåpentligvis snart) pensjonerer seg, kan han se tilbake på at han i hvert fall traff blink med ett av forsøkene.

MAGNUS GRØNN REITEN

Platen holder ikke samme fantastiske nivået over tid. Når det umiddelbare sjokket over å bli presentert såpass genuin soulmusikk har lagt seg, stilner også entusiasmen litegranne. Hawthorne mangler (naturligvis) litt for å befinne seg på samme nivå som heltene han prøver å etterligne. Men han leverer et sabla godt soulalbum, som minner mye om det albumet Raphael Saadiq slapp rundt juletider i fjor, men det kommer nok, ufortjent, til å selge mye mindre.

HåVARD RINGEN

STUDVEST

4. november 2009

25

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter.

C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

Tvetydig tyngde CD metal Russian Circles «Geneva» (Suicide Squeeze Recordings)

Går i sirkler. Trekløveret Russian Circles kunne for letthets skyld oppsummeres som instrumentalmetal. Dette yter dog ikke gruppen rettferdighet, selv om merkelappen tidvis er illustrerende. Tredjealbumet «Geneva» er instrumental, javel, men befinner seg stadig i andre landskap enn det man assosierer med metal. Tittelsporet er for eksempelet blytungt, men inneholder også svært funky basstraktering, lik en Flea med effektpedalen til Motorpsychos Bent Sæther og forsterkeren skrudd til tolv. Her er også tendenser til postrock, som i «Melee», som også lyder tungt, men på en helt annen måte enn sistnevnte. Her beveger bandet seg fra det svevende til det hardtslående; fra Mogwai til heavy metal, nærmest.

Av platens syv mer eller mindre spor, er «Hexed All» et harmoniens pusterom: Strykerakkompagnert gitarfingerspill og rolige trommer. Ahh, fire minutter og tjueni sekunder med ettertenksomt solskinn midt oppi alt uværet. Herlig. Der denne er, hva heter det, avslappende og velgjørende, er neste sporet «Malko» det stikk motsatte (stressende, uvelgjørende?). Innledningsvis er vi her vitne til gitarhylekor som Iron Maiden anno «Brave New World», nærmere bestemt en hyperaktiv tolkning av «Out Of The Silent Planet»introen, for nerdene. Sammenlikningen er for ordens skyld her ikke ment positivt.

«When The Mountain Comes To Muhammad» er ikke bare en god tittel, men også blant platens høydepunkt. Perfekt oppbygget, fra det langsomt klimprende til en avslutning der den mørkeste bassen i manns minne ledsager skrikende gitarer oppå beherskede trommer. Denne er med sine åtte minutter blant de lengste på albumet, hvis syv spor strekker seg fra drøye fire til vel ti minutters varighet. De lengre låtene minner meg om det japanske bandet Envy, som jeg har glemt eksisterte frem til nettopp nå. Så er det da også i de lengre partiene at det amerikanske bandet, som sine japanske kolleger, makter å virkelig skape episke stemninger. Når dette også er intensjonen, virker de korteste sporene på platen vel korte, som en mann med for store klær.

Med store prinsipielle og musikalske likheter med band som Isis, går Russian Circles tidvis i tidligere tråkkede stier. De er likevel klart på sitt beste utenfor løypene, i et konglomerat av black metal, postrock og andre metallegeringer, der få spor skjærer gjennom det ellers uberørte, snødekte landskapet (vinteren står for tur!).

Thomas Cook

Satans OK plate CD metal Gorgoroth «Quantos Possunt Ad Satanitatem Trahunt» (Regain Records)

Ny giv. Etter noen år med utenommusikalske eskapader har såpeoperaen fra helvete omsider klart å komme med ny plate.

Besetningen er ny bortsett fra gamlefar Infernus, som etter en juridisk disputt om merkenavnrettigheter (rock!) har fått lovens velsignelse til fortsatt å operere un-

der Gorgoroth-fanen. Vokalist, mørkemann, voldsforbryter og damemoteentusiast Gaahl er ute av bandet, med gamlevokalist Pest som erstatning, noe som i utgangspunktet lover bra; Gaahl har kanskje bidratt til å heve bandets medieprofil, men Gorgoroth har ikke gitt ut noe virkelig bra siden Pest-perioden på nittitallet. I rettferdighetens navn skal det sies at Gaahl stort sett har hatt et meningsløst låtmateriale å skrike til alle disse årene, og dét er jo knapt hans skyld.

Første låt på denne platen er slik man etter hvert har blitt vant til når det gjelder dette bandet: dørgende kjedelig. Gitarriffene veksler mellom tredjerangs thrash og retningsløs harving, trommingen er fæl, og selv om Pest høres ut som en demon med et hissig tilfelle av H1N1, klarer han ikke å redde låten. Men det tar seg opp, og allerede på neste spor er Infernus i gang med bakstreverske, mollstemte melodistrømmer som kunne ha glidd inn på gamle genistreker som «Antichrist» eller «Pentagram». Opptil flere av sangene på albumet fungerer som påminnelser om hvorfor Gorgoroth er kanoniserte i sjangeren, og det er direkte rørende (OK, kanskje ikke) å høre Infernus spille som en middelaldrende mann som har innfunnet seg med at hans oppgave her i livet er å spille gitar som om verden stoppet opp i 1995. På låten «Human Sacrifice» er han tilsynelatende så fanget i sjangernostalgi at han kopierer Immortal på det groveste, men la gå. Fryktelig ujevnt, men likefullt bandets beste på 12 år.

MAGNUS GRøNN REITEN

Pretensiøst piss CD klassisk/pop Sting «If On A Winther's Night» (Deutsche Grammophon/ Universal)

Sting er tilbake! Hvem har ikke gledet røven av seg til det? Ikke det nei? Vel, ikke jeg heller.

Finnes det egentlig noen artister der ute, med unntak av Rod Stewart, som har hatt en kjipere karriereutvikling? Tror ikke det. Sammen med The Police så gjorde han enkelte virkelig bra ting, men etter «Every Breath You Take», har det vært en lang og mørk ferd nedover mot new age-avgrunnen. Og med «If On A Winter's Night…» er han ganske jævla nært å treffe bunnen.

Dette albumet er Stings hyllest til vinteren, årstiden som, lite overraskende, står hjertet hans nærmest. I anledning dette albumet har han anlagt skjegg og begynt å henge med Oudspillere. Man forstår hvor det er på vei hen. På albumet finner vi tonesatte dikt av Robert Louis Stevenson, vi finner nye versjoner av gode, gamle Henry Purcell-klassikere, vi finner en del trad, og vi finner et par gudsjammerlig jævlige nye versjoner av hovedpersonen selv: Det er barokk, det er banalt, og det er uhyre påtatt.

Sting opererer i grenseland mellom tradisjonell britisk folkemusikk og neoklassisk popmusikk, noe som ikke nødvendigvis er dårlig, men Sting tilfører en dimensjon av kvalme til alt han gjør.

Du ser, det Sting vil mer enn noe annet er å fremstå som jordnær, som en mann av folket, fish'n'chips og et par pints liksom. Han vil bare lage en enkel manns hyllest til vinteren. Men det han mer en noe annet faktisk fremstår som er en pompøs liten jævel, med kvasi-intellektuelle preferanser som slenger ut semikolon i tide og utide (se booklet). Det er altså på ingen måte jordnært dette, ingen jordnære plater har med harpespillere og folk som driver med soundscaping. Det er veldig høytflytende, det er veldig pretensiøst, det er ganske kvalmt, og det er ikke særlig bra.

HåVARD RINGEN

Bløtkokt egg CD rock Wolfmother «Cosmic Egg» (Modular)

Når ulven stjeler egg. Det er mye som skiller «Cosmic Egg» fra den selvtitulerte debutplaten fra 2005. Verdt å nevne er det vesentlige besetningsskiftet, hvor trommeslager Myles Heskett, samt bassist- og keyboardist Chris Ross fra forrige plate har forlatt frontmann Andrew Stockdale. Trioen har blitt en kvartett, og det er utvilsomt Heskett og Ross som tjener på dette. De får æren av å stå i historiebøkene med en legendarisk god førsteplate på CV-en.

«Cosmic Egg» har noen umiddelbare likheter til den kritikerroste debuten. Den mangler orginalitet, og riffene har du hørt før.

Men samtidig er sangene unektelig fengende, og Zeppelin-referansene er der. (Kanskje navnebytte til Wolfmothership hadde vært på sin plass?). Både dem, Deep Purple, Black Sabbath har alle gjort tydelige inntrykk på Stockdale da han satt på gutterommet og vokal-onanerte.

Platen gir et godt førsteinntrykk med to gode åpningslåter. «California Queen» er sexy, og «New Moon Rising» er kanskje den sangen som minner mest om de gamle låtene.

Selv om dette er gode sanger, får du allerede her følelsen av at platen mangler noen schlägere, type «Joker & the Thief» og «Woman», selv om tittelsporet er veldig sterkt.

Med ny besetning kommer også nytt lydbilde. Og et massivt sådan! En sann glede å høre på, men tangentene, som var noe av det beste med den forrige platen, er gjemt vekk i lydeksplosjonene. Det blir unektelig et savn.

Bandet skuffer også når de prøver seg på rolige, men kraftfulle sanger. Eksempelvis er «In the Morning» ikke i nærheten av «Where Eagles Have Been».

Når alt kommer til alt, er dette mye det samme som før. De stjeler fortsatt egg fra de samme hønsehusene, men bare fra andre reder. Platen mangler de helt store sangene (les: «Mind’s Eye»). Selv om dette bandet har levert en av tidenes konserter undertegnede har sett, føyer platen seg inn i rekken av smått anonyme andrealbum.

KRISTOFFER ANTONIO SKINLO

En usikker fyr FILM komedie «A Serious Man» Regi: Ethan & Joel Coen

Jødisk Job. Brødrene Coen har endelig laget den nervøse jødiske komedien de burde ha laget i begynnelsen av karrieren, etternavnet deres tatt i betraktning. «A Serious Man» er en ikke spesielt umiddelbar, men likevel ekstremt morsom og Coensk film.

«A Serious Man» begynner med et jødisk par i en polsk shtetl som får besøk av en gammel rabbi. Kona mener han er en dybbuk – et spøkelse – og knivstikker ham likegodt med en ishakke i brystet. Mannen er forskrekket, og om kona hadde rett får vi ikke vite. Dette er nokså symptomatisk for resten av filmen: Det er mye usikkerhet rundt college-professoren Larry Gopnik.

Mot slutten av filmen er vi i omtrent samme situasjon som det Gopnik beskriver når han forteller studentene sine om Schrödingers

katt-teorien: Katten er både død og levende. Tornadoen både dreper og skåner. Noen røntgenbilder er både fatale og ufarlige.

Gopnik er en moderne Job som tviler på sin Gud og møter ekstremt mye motgang på kort tid. Kona går fra ham, hennes nye elsker vil overta huset hans, professorstillingen hans står i fare da noen sender anonyme brev om ham til ledelsen, han kræsjer bilen, og naboen hans, en ganske foruroligende type med militærsveis, annekterer stadig større deler av plenen hans. Underveis møter Gopnik flere coenske karakterer og situasjoner, som sin aspergers-aktige bror og et utvalg forskjellige rabbier. Alltid med det totalt absurde og usikre i bunn.

Nok en tankevekker fra Coen-brødrene, og nesten garantert en bedre film ved andre gjennomgang.

SVERRE Ø. EIKILL

Tynn tungvekter BOK roman Nils Henrik Smith «Austerrike» (Samlaget)

Det kommer ikke an på størrelsen. Denne boken er ihvertfall usedvanlig kort til roman å være – 92 sider for å være nøyaktig – i tillegg til å være svært fornøyelig, på sitt eget vis.

Kombinasjonen er god og bidro til at jeg leste boken to ganger, fremfor én. Smiths andre og nyeste bok innledes og avsluttes med beskrivelser av hovedpersonens ereksjon, men er likevel ikke over gjennomsnittet seksualorientert; boken dreier seg om nevnte hovedperson, navnløs sådan, som sitter i avhør som mistenkt for et lovbrudd «av særs grov karakter». Mer sies ikke om den saken eksplisitt, selv om et sirlig bakteppe av mer eller mindre relevante begivenheter veves ut i en stream of consciousness, ofte i halvsidelange setninger, kun avbrutt av hakeparenteser, som antagelig markerer etterforskernes innskytelser.

Fra det gjennom monologen for første gang røpes at det er et avhør som er bokens kontekstuelle åsted – eller ståsted – glir det hele også inn i et kafkask univers (vel, du vet hvilken jeg tenker på). Her er det imidlertid ikke ukjent for den anklagede hva han er mistenkt for, det er leseren som blir skånet for disse opplysningene. Den erigerte innledningen, bokstavelig talt, er i realiteten en gjenfortelling fra en drøm der hovedpersonen har samleie med sin kone på en sofa i sine foreldres kjeller. Her blir de tatt på fersk gjerning av hans mor, som gir ham komplimenter for nettopp ereksjonen. Slike merkelige, nærmest bisarre, hendelser er det flere av.

De knappe hundre sidene byr også på nesten Murakami-aktige refleksjoner over det bemerkelsesverdige i det tilsynelatende alminnelige, som hovedpersonens store forundring over at hans kone står og pusser tennene sine, ikke på badet, men i utslagsvasken på kjøkkenet. En bagatell som plager hovedpersonen mer enn en skulle tro, og leder til spørsmål av eksistensiell art: «Altså.

Kona mi pussar tennene på kjøkkenet.

Kvifor gjer ho det? Det finst tilsynelatende ingen logisk grunn. Er dette noko ho alltid gjer? Kvifor kjenner eg i så fall ikkje til det?

Finst det andre ting ho alltid gjer som eg heller ikkje kjenner til? Veit eg i det heile noko som helst om kven kona mi faktisk er?».

«Austerrike» anbefales herved. Selv vender jeg nesen mot biblioteket, for å grave frem (skjønt, den ligger nok ikke på bunn av bokfjellet) Nils Henrik Smiths debutroman.

THOMAS COOK

30 Hallvard Lerøy AS er et selskap i det børsnoterte konsernet Lerøy Seafood Group. Selskapet ivaretar konsernets nasjonale og internasjonal distribusjon og markedsføring av sjømat.

Konsernet hadde i år 2008 en omsetning på 6,057 milliarder.

Konsernet har i tillegg til sitt internasjonal salgssystem for sjømat, der Hallvard Lerøy AS er det største selskapet, også betydelige eierinteresser i produksjons-virksomhet i Norge, Sverige, Frankrike og Storbritannia.

19. august 2009

Ekstrahjelper

STUDVEST

Vi ønsker å ansette flere personer ved vårt Call senter i Bergen

Hallvard Lerøy Call Senter

Du vil bl.a få følgende oppgaver: • Ringe opp eksisterende kunder/butikker og registrere fiskebestillinger.

Følgende personlige og faglige egenskaper vektlegges: • Gode kommunikasjonsevner • Strukturert og analytisk •Ha godt humør og glimt i øyet, med gode relasjonsbyggende evner

Vi tilbyr: • Interessant og utviklende stilling i et voksende marked • Hyggelig arbeidsmiljø • Lønn etter avtale

Arbeidstidene vil variere, men vi ser at det er bemannet mellom disse tidene: Mandag: 07.00 - 10.30 Onsdag: 07.00 - 10.30 Torsdag: 07.00 - 10.30 Fredag: 08.00 - 16.00

Arbeidssted vil være Bergen. Søknad med CV sendes snarest.

Søknaden sendes til Hallvard Lerøy AS v/Tone Hindenes på email: tone.hindenes@leroy.no Nærmere opplysninger om stillingen kan gis av Tone Hindenes på telefon 9974 7249 / 5521 3664

Ricks presenterer: Onsdager

Lørdag 21.11

STAND UP BERGEN THE SEPTEMBER WHEN

Onsdag 16.12

Are Kalvø

-Oppsummerer 2009

Ser du noe?

Standup

hver onsdag

på Ricks

Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Skjer det noe?

Dørene åpner: 21.00 Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no fra 1. okt

Dørene åpner: 20.00 Pris: 250,-/150,- (+avg) Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Quiz night med Antony Hill hver torsdag og fredag fra 20.30

studvest@uib.no

www.ricks.no

Foto: Øyvind Hjelmen

I n n t il 5 0 % r a b a t t mandag – torsdag!

Studenter som kjøper billett på nett reiser aller billigst mandag – torsdag.

www.kystbussen.no

STUDVEST

4. november 2009

27

Apropos.

BAKSNAKK

Insomnia

Forbrukertips.

Rus deg til en bedre student – Har du problemer med å finne frem i jungelen av narkotika som kan hjelpe deg før eksamen? Ingen fare, Baksnakk gir deg svaret på hva nettopp DU bør putte i deg.

Bare føtter på saueskinnsteppet er det siste du sanser før du pakker beina opp i sengen. Du puster rolig ut og konstanterer at blyantene er spisset, kalkulatoren har nytt batteri. Det eneste jeg må gjøre nå, er å møte opp, tenker du. Hodet treffer puten, og i en brøkdel av et sekund flykter tanken gjennom hodet: «Tenk om jeg ikke får sove».

8 timer igjen til eksamen.

Man trenger jo bare syv timer søvn.

Akademisk doping er i vinden i noen utenlandske land, kunne Studentlistenpamfletten Dustvest melde i forrige uke. Fenomenet kan være på full fart til Norge, og ettersom eksamen nærmer seg, har Baksnakk etter noen overdoser og i samarbeid med Folkehelseinstituttet, utviklet en kjapp test som du kan ta for å finne ut hvilket narkotikum som passer best for din studiesituasjon. God tur opp i Nygårdsparken!

bort semesteret på sjampisfylla, vøtt.

B) Siger ned langs veggen med boken dinglende slapt i den bleke hånden. Sovner før jeg når gulvet.

C) Tut-tut. Sjekk den frisyren til han der borte, da. Hæ? Jo, leser litt, sover litt på bordet … X Factor har tapt seg .

D) Setter på noe Goa Psytrance og leser mens tankene vandrer til forrige Sensation White i Holland.

E) Slapper av.

1. Har du problemer med eksamensnerver?

A) Hehe, det er klart man kjenner det litt når man bare har vært på Feliz hele semesteret.

B) Uff ja, det hadde vært fint med litt heroin for å roe seg.

C) Neida! Eller, jo kanskje? Ja! Vent litt.

You know that I could use somebodeeah … Tralala. Hmm ... Hva var spørsmålet?

Hehe …

D) Noen ganger, men det hjelper å danse til Armand van Helden.

E) Eksamen? Ro deg helt ned. Er knapt november …

3. Sliter du med konsentrasjonen når du leser?

A) Nei, jeg er veldig dreven på å skille mellom business og pleasure.

B) Døser mye av. Har du forresten noen småpenger?

C) … i vårt Fraggleberg … Hva? Ti på fire.

Hello kitty.

D) Det er noen ganger forstyrrende at hjertet plutselig begynner å slå ujevnt.

E) Hehe, «leser». Velkommen til HF, bitch.

2. Hvordan leser du til eksamen?

A) Tunge skippertak. Må det etter å ha sløst

4. Hvilke karaktermål har du for semesteret?

A) A eller B, seff. Får ikke skikkelig jobb uten.

B) Tenker mest på å komme meg igjennom

denne dagen. Brrr, veldig kaldt her?

C) Tore Tang, ein gammal mann!

D) Bryr meg lite om karakterer, jobb og status. «It’s nice to be important but it’s more important to be nice» — Scooter E) Jævlig mange spørsmål, Gestapo. Skal bare stå på eksamen.

5. Hvordan vil du foretrekke å innta et narkotisk stoff, tror du selv (pille, røyke osv)?

A) Virker ganske fett å ha litt pulver mellom tallene på kredittkortet. Lættis, ass.

B) Sprøyte mellom storetå og peketå.

C) ... vrrrr. Ja, sa folk. Stag, sa folk. Zzzzz D) Så lenge jeg får det fra en tysker med bleket piggsveis og helt hvite klær, går det fint.

E) Vannpipe, med afrikansk tromming i bakgrunnen.

Du bør få deg: Hvis flest A: Hasj og to slag i ansiktet Hvis flest B: Subutex og beskyttelse mot Erling Gjelsvik Hvis flest C: Amfetamin Hvis flest D: Mye vann Hvis flest E: The drugs don’t work

Det bedre­vitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Lommemannen er ikke pedofil, hevder han selv.

– Og Fritzl var bare oppriktig interressert i interiørdesign.

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Illustratører

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Johan Lie Hammerstrøm johan@studvest.no Telefon: 416 91 523

Øyvind Johnsen Telefon: 992 77 611

Christer M.L. Bendixen Andreas Servan

Kulturredaktør

Stein Aaserud Telefon 922 68 387 annonse@studvest.no

Kenneth Nodeland Gerd Margrete Tjeldflåt Kristine Næss Thorsen Morten Veland Neslihan Cin Christer Baardsen

Sverre Ø. Eikill Hilde Sofie Pettersen Håvard Ringen Camilla Mickelson Lous Magnus Grønn Reiten Siri Knapskog Thomas Cook Agnete Moland Klevstrand Hilde Erika Lund

Janne G. Sørgulen janne@studvest.no Telefon:416 94 690 Fotoredaktør

Ansvarlig redaktør Matias Helgheim Telefon: 482 22 871

Hildegunn Holtet hildegunn.holtet@studvest.no Telefon: 412 31 903

Trykk

Data- og nettansvarlig

Mediatrykk

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Annonser

Grafisk utforming Bernt Humberset Hagen Aina Alvsvåg Stian Anderdal Ingrid Elisabeth Arntsen Vidar Flak Birgit Hove Vilde Kleppe Braanaas Hedvig Elisabeth Andersland

Nora Hjelmbrekke Anni Tiainen Linn Jeanette Fylkesnes Fotojournalister: Adrian B. Søgnen Ida Andersen

Anders Jakobsen Anna Katharina Fonn Matre Emilie Nordskar

Line Andreassen Silseth Berit Bye

Ida Sandvik Lien

Øyvind Zahl Emil W. Breistein

Magnus Aamo Holte

Chris Aadland

Tracey Lavalette

Lasse Skogstad Patrikainen Sigrun Aker Nordeng

Kristoffer Antonio Skinlo Lisa Maria Breistein Sølvberg Live Ø. Danielsen Therese Sanni Tore Friestad Ida Roland Birkvad Isabelle Ringstad

7 timer igjen til eksamen.

6 timer igjen.

Det er sikkert sovestillingen. Etter vertikale og horisontale vendinger, hører du fortsatt fjerne skarrerop fra ungdomsklubben rundt hjørnet. Sov da! Gamle pusteøvelser fra yogatimen du var på, prøves ut. Pust pes. Kom igjen. Eller hva med den muskelteknikken. Venstre bein er tungt. Og høyre. Og hele kroppen.

Spenn. Slipp.

5 timer igjen.

Høy på panikkrusen ringer du en du vet er glad i deg, uansett. «Hei» sier du, men kjenner at hjerterytmen øker i frekvens i det personen i andre enden sier: «Uff da». Dunk. Dunk.

4 timer igjen.

Dunk. Dunk. Spenn. Slipp. Pust pes.

Tikk takk. Så, midt i all den muterte støyen - i et brøkdel av et sekund - flykter alle tankene ut samtidig.

Og når du du strekker ut føttene og treffer saueskinnsteppet dagen etter, er nattens herjinger ingenting annet enn nok et tilbakelagt kapittel.

Karaoke from hell Garage, 2230.

Fredag Hulen, 2230.

Turdus Musicus og Leadsledge

Dyvekes vinkjeller, 1930.

Evans jazz club: A Dog! The Blind Boys of Alabama og The Preservation Hall Jazz Band

Dark essence festival – dag 2 Garage, 2230.

Helheim, Vaiping og Scaldic Curse.

Madam Felle, 2230.

Mad & Hungry

KLUBB: Hulen, 2230.

Rockaften

Det Akademiske Kvarter – NG2, 2300.

DEF iLL HIFI

Søndag Barokkmusikk

Latinskolen, 1400.

Verk av Bach, Händel, Telemann, Veracini og Marcello.

Thank You For The Music Grieghallen – Griegsalen, 1700.

350 songarar hyllar ABBA. Sigurd Sele og Christine Guldbrandsen.

Händel og Bach

Håkonshallen, 1930.

Bergen Domkantori, Bjørgvin Kirkemusikks Orkester.

KLUBB: Søndagskos

Victoria Café og Pub, 1800.

Platesnurring og god stemning. Kvar søndag.

MÅNDAG

Columbi Egg: Dei beste damene og Alexander Aga Røynstrand Hotel Augustin, 2000.

Voksne Herrers Orkester med gjestar Logen Bar, 2100.

Elvira Nikolaisen

TYSDAG Naked

Madam Felle, 2100.

Onsdag

Hulen, 2230.

Storm Weather Shanty Choir

Madam Felle, 2100.

Banco Retro

Banco Rotto, 2200.

Tor Endresen og vener. Kvar onsdag.

Garagerock: Hindenürg rock’n’grill

Garage, 2230.

FILmKLUBB Good Bye, Lenin!

Cinemateket USF, ons (4.11) 1900 og ons (11.11) 2100.

Regi: Wolfgang Becker. Tyskland 2003.

Helt normal galskap

Magnus Barfot, ons (4.11) 2100.

Regi: Michael Haneke. Østerrike/ Sveits 1992.

The Singing Revolution

Cinemateket USF, ons (4.11) 2115 og tys 1900.

Regi: James og Maureen Tusty.

Estland/USA 2006.

Wendy og Lucy

Cinemateket USF, tor 1800 og 2100, fre-mån 1900 og 2100.

Regi: Kelly Reichardt. USA 2008.

The Ladykillers

Magnus Barfot, tor 2100.

Regi: Alexander Mackendrick. Storbritannia 1955.

JCVD og Bloodsport

Det Akademiske Kvarter – NG2, lau 1900.

Regi: Mabrourk El Mechri. Frankrike 2008. Regi: Newt Arnold. USA 1998.

Kjære Emma

Cinemateket USF, tys 2100 og ons (11.11) 1900.

Regi: István Szabó. Ungarn 1992.

71 fragmenter av tilfeldig hetenes kronologi

Magnus Barfot, ons (11.11) 2100.

Regi: Michael Haneke. Austerrike/ Tyskland 1994.

Utstilling

Hilde Grønstad Sunde.

Aggi Folgerø Johannessen

Galleri S.E. Til 18. november.

Lars Morell

Galleri S.E. Til 18. november.

Bjertnæs, Fuss, Hamm, Moses, Verlato og Sugito.

Gruppeutstilling

Universitetsbiblioteket – avd. humaniora. Til 17. november.

Eit blikk på Cuba, revolusjonen og folket.

Alltid mot revolusjon, eller?

Galleri Fisk. Frå 6.-15. november.

Elin Eriksson

Galleri Bouhlou. Til 15. november.

Måleri.

Silje Heggren

Galleri 3,14. Til 15. november.

Miksa media. «From the outside looking in». Unge vietnamesiske artistar.

Lim Dim

Rom 8 – Vaskerelven 8. F.o.m 6.-15. november.

Lydkunst. Cecilie Bjørgås Jordheim.

«Polarstar»

Bergen Arkitektskole. Til 13. november.

Skulptur og installasjon.

Mamoru Abe

Hordaland Kunstsenter. Til 11. november.

Slide-show av måleri og grafikk.

Galleri Allmenningen. Til 8. november.

Måleri. «Lys»

Hordaland Kunstsenter. Til 8. november.

«Blink». Installasjonar.

HC Gilje.

Lydgalleriet. Til 8. november.

«Apparatus». Apparatkunst.

Erwin Stache og Martin Riches

Rick’s – visekjelleren, ons (11.11) 2100. Ôzz Nujen, Aron Flem og Jonatan Unge.

Axis of Good

Grieghallen, lau 1930 og 2130.

Are Kalvø, Bye & Rønning, Pernille Sørensen og Sturla Berg-Johansen.

Lattergalla

DNS – Store scene, fre 2000, lau 1800, mån-tys 2000.

Av Hans Wiers-Jenssen. Regi: Per Jansen.

Jan Herwitz

Visningsrommet USF. Til 6. desember.

Daniel Eish

«Værsågodsitt – levende norsk møbeldesign»

Anna

Grenseløse forventninger og sviktende solidaritet

«Pengemannen»

Bergen Offentlige Bibliotek, ons (4.11) 1900.

Velferdsstaten om 20 år. Professor Sigurd Skirbekk UiO.

Studia Studentsenteret, fre 1800.

Bokslepp av Anne Holt. Forfattaren intervjua av Trond-Viggo Torgersen.

Immaturus: Åpen scene

Språkkafé

Studio USF, fre 2000.

PrøveRommet

Studentsenteret – Det internasjonale rommet v/kafeen, tor og tys 1800.

Kvar torsdag: Norsk og fransk. Kvar tysdag: Norsk og somali.

Mad travellers

Kafé Knøderen, mån 2000.

Storstas. Hellebou. Kalas. Julia Jin. Martin Halla og dansebandet «Rasende Steg/Kubanske trinn».

Bergen brettspillklubb

Ida Bloms Hus – Allégaten 34, 1415.

Professor Ragnar Fjelland v/Vitenskapsteori førelesar om Holbergprisvinnar Ian Hacking si forsking. Opa førelesing.

Nordnes bydelshus, ons 1730.

Speling kvar onsdag i andre etasje. www.spillby.com/bergen

DATAROCK. Laurdag på Logen Teater, 2200.

Vestlandske kunstindustrimuseum i Bergen – Permanenten. Til 31. januar 2010.

Møblar.

Lille Atelier. Til 30. november.

Syner det usensurerte del 2, Sansehagen.

Mona Rath og Carmen Kvam

Wendelboe. Til 30. november.

Div. kunstnarar.

Skulptur, maleri og samtidskunst

Galleri Garthe. Til 29. november.

Fotografi.

Rune Guneriussen

Galleri Vox. Til 29. november.

«Skyggen». Måleri og assamblager.

Bergen byarkiv – Hamnsaparken. Til 18. desember.

Einar Osar Schou og Den Nationale Scene.

En arkitekt tegner et teater

Bergen Kunstmuseum. Til 13. desember.

Måleri.

Ludvig Eikaas – retroperspektiv

Arne Vinnem

Galleri Format. Til 22. november.

Smykker. «Recollected Moments».

Marie Asbjørnsen

«Tom means empty in Norwegian».

Billedcollage.

4. november – 11. november 2009

Samfunnet Frokostmøte med Amal Aden

Sex, vold og køkultur

Studia Studentsenteret, ons (4.11) 0900.

Innleiarar: Amal Aden. Forfattar.

Hilde Sandvik. Samfunnsredaktør i Bergens Tidende.

Logen Bar, ons (4.11) 1915.

Innleiar: Vladimir Sorokin. Forfattar.

Russisk aften

Logen Bar, ons (4.11) 2115.

Musikarar: Bergen Filharmonisk Orkester og studentar frå Griegakademiet.

Pokker ta Twitter

Då Berlinmuren fall

Studentsenteret – kafeen, tor 1915.

Innleiarar: Hilde Sandvik. Samfunnsredaktør BT. Lars Nyre. Førsteamanuensis i medievitskap UiB. Studentsenteret – egget, tys 1915.

Innleiarar: Gunnar Høidahl. Tidlegare Berlin-korrespondent for NRK.

Alle tingene du ikke trenger

Logen Bar, ons (11.11) 1915.

Innleiarar: Christine Myrvang. Forskar i økonomisk historie BI.

Scene

Vinskvetten – No kjem dei tre siste..

Rick’s Teater, tor 1930 og fre 2000 Regi: Arvid Ones.

Macbeth

Grieghallen – Griegsalen, tor 2000, fre 2130 og ons (11.11) 2000..

Opera av Giuseppe Verdi. Opera Bergen.

Mascarade

DNS – Store scene, ons (4.11), tor og ons (11.11) 2000.

Regi: Kim Bjarke.

Samtaler med Mamma

DNS – Lille scene, ons (4.11) - lau og mån-ons (11.11) 1900.

Av Santiago Carlos Oves.

Carte Blanche: When Clarity Wins Studio Bergen, ons (4.11)-lau 2000.

Regi: Av Guy Weizman og Roni Haver.

Rick’s – visekjelleren, ons (4.11) 2100.

Bergen Standup – Dag Sørås og Grim Moberg Wineyard (non-live)

KLUBB:

Cabaret Blue

Radisson Blu Hotel Norge, fre og lau 1930.

Garage, 2230.

Kvar tysdag.

Café Opera, 2230.

Kvar tysdag.

Tommy Tokyo & Starving For My Gravy

Kulturveka Onsdag Joddski og A-Laget

Proffene

Hulen, 2230.

Grieghallen – Peer Gynt-salen, 1800.

Hoel og Albrigtsen Logen Teater, 1930.

Garagerock: Hindenbürg Rock’n’Grill Primal Fear og Brainstorm

Garage, 2200.

Salem, 2000.

Dr. Lonnie Smith trio

Kite og Testpilot Dark essence festival – dag 1

Mad & Hungry

Ordet på gaten Soul City: Teddy Touch & Bjørn Torske Café Opera, 2355.

Rick’s, 2300.

Johnny Bayer og Sondre jr.

KLUBB:

Madam Felle, 2230.

Garage, 2230.

Aeternus, Obscure, Ravencult og Sulphur.

Inside/Hinsides, 2200.

Wesselstuen, 2130.

Sardinen USF, 2100.

Garage, 2230.

Support: Jaded Heart.

Lille Lungegårdssang: Hvis det passer og Olav Undeland

Banco Retro Banco Rotto, 2200.

Tor Endresen og vener. Kvar onsdag.

The Shrine Café Opera, 2355.

Eksotisk dansemusikk.

KLUBB: Folk & Røvere Skostrædet, 2000.

DJ-ar: Casino, Charanga og Fuerza.

Kubansk klubbkveld Folk & Røvere, 2000.

Timba Night: Dj-ane Casino, Charanga og Fuerza.

TORSDAG The Vineyards og The Audience

Hulen, 2230.

Support: Fiercely Modern.

Laurdag

Swing’n’Sweet: Røshnes Jazzband

Bergen Beat Club Rick’s – visekjelleren, 2000.

Lübeck.

Korskirken, 1600.

«Den som hører får se»

Grieghallen, 1600.

Skagverkar Eirik Raude og videokunstnar Boya Bøcokman.

Griegakademiets kammerkor og Bjarne Fiskum

Bergen Off. Bibliotek hovedbibliotek, 1430.

Dylan på nynorsk. Blod på sporet.

Ludvig Bar, 1400.

Logen Teater, 2000.

Hanne Boel & Carsten Dahl

Tom Roger Aadland

Salem, 2000.

The Blind Boys of Alabama og The Preservation Hall Jazz Band

USF Verftet, 2100.

Sivert Høyem m/band Sigrun and the Kitchen Band Det Akademiske Kvarter – NG2, 2100.

Empty Bottles Broken Hearts og Dos Aarones

Datarock, Karin Park og DJ Denga Denga

Rick’s Teater, 2200.

Logen Teater, 2200.

Inside/Hinsides, 2200.

Gatas Parlament

Christian Ingebrigtsen Madam Felle, 2200.