Studvest 2009 30

STUDVEST

Onsdag 11. november 2009 Nr. 30, årgang 65 Uke 46 www.studvest.no

magasin

Kommentar

Kultur

– Vaksinenekt er egoistisk

Design i praksis

Emo på Bodø-mål

SIDE 3

SIDE 22

SIDE 25

IDA SANDVIK LIEN

Plateanmeldelse

Nkf

kråkesølv

Grieghallens hemmelighet

uten vaksine i smittesonen

NYHET

Facebook vs. eksamen Bruker du for mye lesesalstid på Facebook bør du søke hjelp, sier sjef for rusklinikk.

side 7

kultur

Medisinstudentene Christina Svendsen og Ingrid Naterstad omgås pasienter ved Haukeland Universitetssykehus daglig. – De burde vært vaksinert, mener overlege. side 9

foto: IDA ANDERSEN

Starter filmklubb NHH-ere lot seg ikke lokke av Bergen Filmklubb, men startet sin egen klubb. side 24

Utdanning til jul? !"#$%&'()*+%(,%-.+/*01*2%3%4,./5.%6*5%7%'1#8*%5*+*&%% *,*/8+(59&*+"*%19)*'(+"%,1*//(2%:3(/&%;)9-%<*+,*/%!"95*/"&% '.28./1*%=4"5.//3/,%>)%19)?=%% @%*/%19)*'(+".'&1(/%2*5%2*/3/,A% !"#$%%&%'()*!)+',$&)-./,0 111-)&/%22"!#3%"-%/0

B3//%(&&%87%&"./5&C%D')A%EFGEHI%EEJEEK%L3<%:./57&%%%G%EMJEEK%NLL%%G%%EHJEHK%O."N."%%G%%EPJEEK%!Q%%G%%ERJEEK%<<<%%G%%ESJEEK%!"95*/"&*/"*+*"%%G%%ETJEEK%LB%%G%%MFJEEK%<U%

2

11. november 2009

Synspunkt.

For riket er ditt...

THOMAS COOK Kulturjournalist

Ønsker vi en kirke i symbiose med staten?

Sagt på en annen måte – er det ønskelig med en stat som ved å opprettholde en statskirke vever seg selv inn i én religiøs institusjon, og dermed setter den kristne trosretningen fremfor andre, i vårt multikulturelle og –religiøse samfunn? Personlig mener jeg svaret burde være et soleklart nei. Selv kaster jeg også store murstein i glasshus; jeg er medlem av statskirken. På papiret, og enn så lenge.

Jeg er døpt og konfirmert kirkelig, men der stopper også min tilhørighet til kirken. Det er mange av oss, har jeg inntrykk av.

Noen jeg snakket med mente at dersom jeg

ikke stemte ved kirkevalget, burde jeg heller ikke være medlem av statskirken. Det er jeg for så vidt enig i. Noen andre sa at vi som er medlemmer, og passive sådan, med hjertet milevis utenfor kirken, kunne bruke nettopp denne posisjonen til – ved å bruke stemmeretten – å påvirke kirken i en mer liberal og moderne retning. Altså: Å stemme på representanter som ikke sitter fast i middelalderske tankebaner og forskjellsbehandler mennesker på grunnlag av for eksempel seksuell legning.Vel, nok et godt argument, for så vidt.

Meld deg ut eller delta! Og jeg ønsker ikke å delta.

Den kristne moral er i stor grad upåklagelig.

Behandle din neste som du vil bli behandlet selv. Og så videre. Men det er da også islams moral. Med flere. Poenget er: Det er ikke nødvendig å være medlem av et statsfinansiert trossamfunn for å anerkjenne dets kvaliteter. Jeg ser da også langt mer enn kvaliteter.

Dessuten er det mildt sagt fornuftsstridig at en religion skal statsfinansieres, og det finnes få gode argumenter for dette. Nesten som med kongehuset; det strider mot enhver fornuft å godta at et maktembete (nåja) skal kunne gå i arv fra generasjon til generasjon.

Men, disse virker i det minste som noenlunde fornuftige mennesker.

STUDVEST

Leder. Espen Dragstmos forslag om å reorganisere Studentparlamentet er bra –

hadde det bare ikke ganget hans egen liste så mye.

Studentlisteparlamentet Det nylig avholdte studentparlamentsvalget ved UiB var en heller sørgelig affære. Valgoppslutningen fikk en skikkelig knyttneve i solar plexus, med usle 16,2 prosent. Det var uventede tall, tatt i betraktning at oppslutningen hadde steget jevnt siden 2005. Man kunne ane en positiv tendens i hele studentpolitikken, men så var det plutselig tilbake til start.

Hva skyldes studentenes mangel på engasjement i egen

studiehverdag? Det er det alle prøver å svare på. Enten man liker det eller ikke, så har faktisk studentpolitikerne langt større innflytelse på hva UiB tenker rundt studenter enn det man har som en enslig og sint stemme i køen utenfor utdanningsavdelingens skranke.

I denne ukens Studvest lanserer universitetsstyrerepre-

sentant Espen Dragstmo et forslag om å reorganisere Studentparlamentet. I teorien er forslaget hans sunn fornuft: Ved å tvinge listene til å rekruttere og drive valgkamp ved alle fakultetene vil flere interessere seg for studentpolitikken. La oss håpe at løsningen er så enkel. Likevel inneholder resonnementet hans flere fallgruver.

Når Dragstmo sier at han synes det er mer problematisk

at fem av seks heltidsstillinger innen studentpolitikken er besatt av studenter fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet, enn at Studentlisten innehar fem av seks av de samme vervene, så peker han bare på halve problemet.

Han er selvfølgelig kontraktforpliktet til å hevde dette, tatt i betraktning av at han er en del av Studentlisten.

De to statistikkene viser det som flere har hevdet under

valgkampen: At studentpolitikerne er en vennegjeng

som kommer fra SV-fakultetet, og at de stort sett blir stemt på av sine egne venner fra samme fakultet. Det store problemet med Dragstmo sitt forslag er at selv om han kanskje tipper den ene statistikken, så vil han samtidig sikre at seks av seks heltidsverv blir besatt av hans egen liste.

Studentlisten baserer seg på støtte i studentutval-

gene ved de forskjellige fakultetene og vil på den måten vinne sterkt på at man deler valgkretsene likt mellom fakultetene. Så selv om man kanskje får inn noen flere studenter fra de andre fakultetene, er det et stalltips at Studentlisten vil sementere sin posisjon som kongen av studentpolitikken. Det spørs om det er noe å hisse seg opp over: Situasjonen per dags dato er likevel at Studentlisten dominans overskygger det meste av det Studentparlamentet foretar seg. Selv om vi støtter alle midler for å øke engasjementet rundt Studentparlamentet, spørs det om ikke dette forslaget gagner forslagstilleren i en litt for stor grad. Samtidig tror vi problemet ligger hos studentene og ikke i organiseringen av Studentparlamentet.

Det kan virke som om studentene anno 2009 bare er

opptatt av å ta sine 30 normerte studiepoeng per semester og ellers kun vil bli latt helt i fred. Da kan man ærlig spørre om ikke Universitetet gjør noe fundamentalt feil i utdanningen av unge mennesker. Hvis engasjement og problematisering rundt egen situasjon ikke har noen plass i hodet til dagens student, hvordan vil det da gå med fremtidens demokrati? 16, 2 prosents oppslutning om Stortingsvalget ville iallefall ikke passert umerket forbi, og man kan lure på om det er dit dagens kull med Bergens-studenter er på vei.

Ved å melde seg ut av statskirken unngår en som passivt medlem å aktivt bidra økonomisk til en kirke som holdes i live i et kunstig koma. Dras pluggen ut, må kirken tilpasse seg et liv etter døden, og slik føle på kroppen hvordan andre religioner og trossamfunns levekår er. Uten at kronene og ørene ruller inn fra hvert eneste passive medlem i dette landet som i en slags tilstand av våken ubevissthet stilltiende aksepterer sine kirkelige skatteytelser. Og slik oppleve, for første gang på lang tid, antagelig, at kartet stemmer med terrenget.

Tips oss!

Foto: HILDEGUNN HOLTET

studvest@uib.no

Ansvarlig redaktør: Matias Helgheim matias@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis.

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Da det gamle Studentsenteret ble revet våren 2005 lurte mange på hva som ville skje med katten som ofte var på besøk der. Er det den samme katten som lusker rundt i gangene på Studentsenteret i dag?

STUDVEST

3

11. november 2009

Kommentar. Det er på tide at studenter tar ansvar og vaksinerer seg.

Pandemi på to bein IDA SANDVIK LIEN Nyhetsjournalist

Det er omtrent et halvt år siden svinepandemien var rykende ferskt nytt. Kort sagt dreier det seg om noe som utløser et høyt aktivitetsnivå i snørrkanalen, pumpende svettekjertler og et høyt hypokondrinivå blant befolkningen. I 16 tilfeller dreier det seg også om dødsfall.

Selv om det ikke er snakk om «Svartedauden 2» er det allikevel grunn til bekymring. Ansvaret har vi lagt i hendene på helsemyndighetene, uten å selv tenke på hva annet vi kan gjøre enn å vaske hendene.

Jeg vil tørre å påstå at studenter stiller på en av de øverste pallene for smittebærere, etter barnehagebarn selvfølgelig. For å si det på en pen måte er det studenter som utveksler mest spytt og bakterier.

Illustrasjon: ANDREAS a. grønås

I fare for å virke noe religiøs, er det faktisk snakk om nestekjærlighet.

Vi kliner mest, drikker av samme ølflaske, flokker oss sammen på trange lesesaler, fester og vasker minst hjemme.

Alt for få vurderer og forstår viktigheten ved å vaksinere seg. – Alle skal få, men ikke nå, sier helsemyndighetene og gir risikogruppene retten til å stille seg først i køen, sammen med kongefamilien. Rett og rimelig forsåvidt. Men når risikogruppen er unnagjort, er det vår tur. Foreløpig har vi nøyd oss med å kjøre høy lommetørkleføring og godtatt det å være en vandrende pandemi på to bein. Det gjelder å ta problemet ved rota, og rota begynner ved oss selv.

For mange er det frykten som setter en stopper for et besøk på legekontoret. Avisene skriker om bivirkningene vaksinen kan ha, som lammelse, svimmelhet og søvnløshet. Men bivirkningene til Ibux er det ingen som bryr seg om. På pakningsvedlegget ramses det opp mulige bivirkninger i fleng, som diaré, mavesår, depresjon osv. Disse propper vi i oss som det skulle vært mintpastiller, i hvertfall hver søn-

Eller er det kvikksølvet vi er redde for? BT skriver at det er syv ganger mer kvikksølv i en boks med tunfisk enn det er i influensavaksinen. Da er det på tide å revurdere treningsdietten i første omgang, før man takker nei til vaksinen. Alt for mange stiller seg for kritiske til vaksinen.

Om ikke det er frykten som holder oss fra vaksinespørsmålet, er det i andre tilfeller likegyldigheten som er problemet. Det kan nok stemme at mange ikke tar stor skade av svineinfluensaen, men om du kan hindre å smitte ti andre, der to av dem kanskje er i risikogruppen, har du kommet lengre enn langt. I fare for å virke noe religiøs, er det faktisk snakk om nestekjærlighet. Det er egoistisk å ikke vaksinere seg. I

tillegg kan du spare samfunnet for mange belastninger i form av sykefravær og omkostninger ved sykehusopphold.

Dette er ikke en handel, eller taktisk manøver.

En snøball har en større sjanse i helvete.

Han skjønte at å vente på Lindegaard var som å vente på Godot.

dag, uten å tenke på ettervirkninger.

Hvis egoismen fortsatt har overtaket kan tanken rettes mot eksamenskarakterene. Du skal få litt betenkningstid til massevaksinasjonen starter, så skal jeg smøre meg med tålmodighet og antibac i mellomtiden.

Sitert. Fra media de siste dagene.

Jeg har aldri opplevd en kultur som setter lovavgjørelser mindre på dagsorden enn UiO. Gunn Elin Aa. Bjørneboe, universitetsdirektør ved UiO, om en rapport fra Safetec som konstaterer dårlig laboratoriesikkerhet og HMS ved Biologisk institutt. (Universitas)

Karzai er korrupt, men han er vår mann.

Bernard Kouchner, Frankrikes utenriksminister, mener likevel at vesten ikke har noe annet valg enn å støtte Afghanistans gjenvalgte president. (Dagsavisen)

Mahmoud Abbas, Palestinas president, sier han står fast ved avgjørelsen om å ikke stille til gjenvalg. (New York Times)

Frans Timmermans, nederlandsk europaminister, om den britiske Tory-lederen David Camerons framstøt for nye traktatendringer i EU. (The Guardian)

Øyvind Alsaker, kommentator, tyr til verdenslitteraturen for å beskrive kommunikasjonsproblemer mellom Aamund Skiri og keeper Anders Lindegaard i forsvaret til Aalesund FK.

4

11. november 2009

NYHET

ISR AEL-BOIKOT T SK APER PROTESTER

•

På torsdag vil styret ved NTNU behandle forslaget om en akademisk boikott av Israel. Saken har ikke gått upåaktet hen kan Dagsavisen nå melde. Israelske akademikere har protestert mot boikottforslaget, og mener at skrittet bryter med «selve essensen» i akademisk tenkning. – Det vi ser er et forsøk på å bringe andre til stillhet, sier professor Yossi Ben-Arzi, rektor ved universitetet i Haifa, til avisen. Forskningsminister Tora Aasland (SV) mener en slik boikott vil være i strid med lovfestede prinsipper om akademisk frihet. – Jeg er ikke tilhenger av akademisk boikott overfor Israel. Det er også regjeringens syn, sier Aasland til Aftenposten.

Arbeidsliv.

Høgskolen.

Vil ha informasjon om studentvalget Lynkurs i studentpolitikk førte til at mange stilte som kandidater til Studentparlamentet ved HiB. Men studenter flest ønsker informasjon om valget.

Tekst: KRISTINE NÆSS THORSEN Foto: LINE SILSETH

– I år igjen har vi arrangert to organisasjonskurs for de tillitsva lg te på de uli ke avde lingene på høgskolen for å gi dem g r undigere opplær ing i tillitsmannsarbeid. Det te har vært spesielt vellykket i år, sier Øystein Fimland, nestleder i Studentparlamentet og leder for valgkomiteen ved Høgskolen i Bergen (HiB).

STUDVEST

heten ved å stemme.

– Det burde vær t git t lit t mer informasjon om valget og hva Studentparlamentet jobber med, sier hun.

Fimland tar derimot sikte på samme valgoppslutning som i fjor. Da var det ti prosent flere av studentene som stemte enn i 2007.

– Vi satser på omtrent 17,5 prosents oppslutning, som i fjor, og tror ikke det blir noe problem. Vi har vært godt synlige på de forskjellige avdelingene, sier han.

PERSONVALG I mot set n i ng t i l l i s teva lget ved St udent pa rla mentet ved Universitetet i Bergen ( UiB), stem mer høgskolest udentene på kandidater. Evensen tror det

Studenter konflikt på

kan legge en demper på engasjementet blant studentene.

– Det virker litt som det ikke er nok personer som ønsker å stille til valg til at det er noe vits med lister. Men med listevalg hadde det kanskje blitt mer oversiktlig hva de forskjellige kandidatene står for og større engasjement rundt valget, mener hun.

Fimland er enig, men tror ikke partipolitikk er så viktig i studentdemokratiet.

– Selv om kandidatene stiller til valg på lister har de fremdeles ulike meninger, og i studentpolitikk tror jeg retningen i politikken er mer avhengig av er fa r ing og ka mpsa ker, sier han.

Det burde vært gitt litt mer informasjon om valget og hva Studentparlamentet jobber med.

ARBEIDSKONFLIKT. De deltidsansatte realfagsstudentene på VilVite-senteret har i lengre tid NHO.

Marte Frengen Evensen, sykepleierstudent

Han er svært fornøyd med at 25 kandidater stiller til valg til Studentparlamentet, mens det i fjor var problemer med å engasjere studentene. Marte Frengen Evensen, før steå r st udent på bachelor i sykepleie, er en av dem som har avgitt sin stemme i år.

– Jeg har stemt fordi det er viktig å delta, sier hun.

Norsk Tjenestemannslag mener deltidsansatte studenter på vitensenteret VilVite blir utnyttet av arbeidsgiveren.

Tekst: MAGNUS AAMO HOLTE Foto: HILDEGUNN HOLTET

LITE INFORMASJON Evensen og flere andre høgskolestudenter Studvest har vært i kontakt med, synes likevel det har vært for lite fokus på viktig-

STUDENTPARLAMENTSVALGET VED HIB

• Foregår på Studentporta-

len It’s Learning fra 6. til 12. november.

• Alle som har betalt semesteravgift kan stemme.

• 25 kandidater stiller til valg, og 16 blir valgt som representanter i Studentparlamentet.

• Alle studenter som har betalt semesteravgift kan stille til valg.

INFOMANGEL. Til tross for stands og utdeling av brosjyrer etterlyser høgskolestudentene mer informasjon om Studentparlamentsvalget.

– Vi synes det er grov utnytting av VilVite å bare betale 120 kroner timen til kompetente deltidsansatte, mener Tor Erik Ganum, forbundssekretær i fagforeningen Norsk Tjenestemannslag (NTL).

Ifølge han har de deltidsansatte studentene kjempet i flere uker for å få en kollektiv tariffavtale med høyere lønn. Studentene er kjent som de såkalte VilVite-vertene, og fungerer som lærere og veiledere for blant annet besøkende barn på senteret. Granum understreker at det ikke er snakk om førsteårsstudenter, men om realfagsstudenter med høy kompetanse.

– Dette er arbeidstakere som har studert i flere år, og som har god kompetanse innenfor de ar-

beidsoppgavene de har på VilVite.

Dette faktumet må også komme til utrykk i lønnen deres.

– SIMPELT GJORT Etter det Studvest erfarer er stemningen på VilVite så dårlig at de deltidsansatte ikke tør stå åpent frem i media med navn og bilde.

– Arbeidsforholdene kunne vært bedre, ja, medgir en UiBstudent som er deltidsansatt på VilVite-senteret.

– Vi har forsøkt å få til en rimelig avtale med arbeidsgiver i flere uker, uten å lykkes. Det eneste tilbudet vi har fått er en avtale som bare formaliserer den lønnen og de tilleggene vi allerede har i dag.

Vi har fått klar beskjed om at det ikke er aktuelt å diskutere høyere lønn før vi har akseptert denne avtalen. Det er rett og slett simpelt gjort, sier studenten, som synes dagens lønnsnivå på VilVite er hårreisende lavt.

– Det er flere doktorgradsstudenter som jobber her, som faktisk får lavere lønn enn ufaglærte butikkmedarbeidere. De siste månedene har faktisk flere av de

STUDVEST

5

11. november 2009

K AN BLI USTABIL OVER TELEFON

SIO ÅPNER FOR INNSYN

•

Søkere som får avslag på sin søknad til høyere utdanning ved Universitetet i Oslo (UiO), kan ringe opptakskontoret for å få en muntlig begrunnelse på avslaget. Det søkeren ikke vet, er at saksbehandleren sitter med et dokument der han kan krysse av om han mener det virker som søkeren er psykisk ustabil, skriver Universitas. Skjemaet blir liggende ved personens søknad videre i klageprosessen. Nå legger ledelsen ved UiO seg flate: – Skjemaet vil nå bli dratt inn og vurderes på nytt, sier studiedirektør Monica Bakken.

i arbeidså VilVite

Nå kan du få direkte innsyn i hva Studentsamskipnaden i Oslo til enhvertid bruker semester• avgiften og statlige tilskudd til. Samskipnaden i Oslo, SiO, vil nå underlegges offentlighetslovens krav, en sak som Velferdstinget lenge har kjempet for, melder Nova nyheter. Studentene kan ha stort utbytte av offentlig innsikt, blant annet i dokumentarkiveringssystemet som også er kjent som postjournaler. – Alle som ønsker innsyn i vår korrespondanse med omgivelsene, kan nå be om det – og få det, sier leder av hovedstyret i SiO, Øyvind Gjengaar. Han tror det først og fremst vil komme studentmediene tilgode.

Gründerkonkurranse.

Mobilløsning ga gründerseier Finalen i Idécup ble tett og spennende, i­følge juryen.

Jusstudent Sindre Goddager stakk av med heder, ære og 5000 kroner.

Tekst: LASSE SKOGSTAD PATRIKAINEN Foto: BERIT BYE

forsøkt å få i stand en kollektiv tariffavtale. Nå blir arbeidskonflikten en sak mellom NTL og

deltidsansatte opplevd å gå ned i lønn, mens de faste ansatte har fått lønnsøkning flere år på rad.

Til sammenlikning tjener deltidsansatte på Bergen Museum 145 kroner i timen, mot våre 125, forteller Studvests kilde.

– Dette var helt uventet, jeg har på ingen måte planlagt noen takketale, sa Sindre Godager fra scenen.

Idéen hans var Hordalands beste idé og vestlandets tredje beste. Naturlig nok er han ikke så interessert i å fortelle så mye om selve idéen.

– Jeg kan ikke si så mye om hva idéen går ut på, sier Godager.

Likevel avslører han at det er en avansert teknisk løsning som har med mobiltelefon å gjøre. Det vil derfor ta noe tid å utvikle en god løsning.

– Jeg må konvertere teori til praksis, det er maskinvare som skal produseres og ikke minst må jeg få noen til å tro på det. Jeg håper at alt vil være klart høsten 2010, sier Godager.

GRATIS TIPS

KLESGRüNDER

Hele 200 mennesker hadde møtt fram for å overvære kåringen som fant sted torsdag kveld.

Idécup er en del av arrangementet på «Gründeraften» som blir arrangert av Senter for nyskapning ved Høgskolen i Bergen (HiB). Mange gründere hadde møtt fram for å gi sine beste tips til studenter som var interessert i å starte sin egen bedrift. Njål Wildberg som har startet smstjenesten ADAM var blant de.

Én som kom opp med en lysende forretningsidé er Jørgen Harsem.

For han starter dagene tidlig og slutter seint. Han har startet bedriften Studorg som består av fem ansatte og som i hovedsak lever av studenter.

– Det startet med at jeg satt på et møte i en studentorganisasjon og vi skulle bestille klær til oss som var med. Det viste seg at det var ingen som kunne tilby dette. Etter møtet løp jeg hjem og registrerte domenenavnet studorg.no og da var jeg i gang, forteller Harsem.

Harsem har et tips til studenter som har en god idé, men ikke har gjort noe med den enda.

– Dropp tv-titting og sats alt på det du brenner for. Jeg har aldri angret.

Hemmeligheten bak alle gode idéer er å ha stå på-vilje.

Njål Wildberg, SMS-gründer.

– Man bør ansette folk som er annerledes enn deg selv for å kunne se ting fra flere vinkler.

Du bør også vite akkurat hva du er god på, og ikke minst gjøre det, råder han.

Som flere andre gründere sier han at det er enormt mye jobbing dersom man vil lykkes, men at det langt fra er umulig.

– Hemmeligheten bak alle gode idéer er å ha stå på-vilje, sier han.

Idécup

• Forretningsidékonkurranse for studenter.

• Vinneren i Hordaland får

5000 kr.

• Arrangeres av Senter for nyskapning.

• Setter fokus på entreprenørskap.

unødvendig, for vi mener arbeidsgiver ikke har noe annet valg enn å gi etter for kravene. Jeg må si det er synd at VilVite gjør dette til mer enn det egentlig er, og det viser bare hvor dårlig de behandler disse studentene, poengterer han.

NEKTER å KOMMENTERE Wenche Fivelsdal, leder for formidling og utstilling på VilVite, er den som i egenskap av å ha personalansvaret har ledet forhandlingene fra vitensenterets side.

Hun synes ikke noe særlig om at Studvest nå skriver om saken.

– Jeg ønsker rett og slett ikke å kommentere verken lønnsnivå eller interne forhandlinger.

Slik informasjon hører hjemme på forhandlingsrommet, ikke i media, sier en tydelig provosert Fivelsdal.

Ifølge NTLs forbundssekretær Granum vil konflikten nå bli flyttet oppover i systemet, siden de lokale forhandlingene har gått i stampe.

– Nå blir dette en sak mellom NTL og Norsk Handelsorganisasjon. Det oppleves som veldig

VILVITE-SENTERET

• Et populærvitenskapelig

opplevelsessenter som ligger i en av de gamle verkstedshallene på Møhlenpris.

• Senteret er et resultat av en donasjon fra Norsk Hydro på 100 millioner kroner.

• Selskapet Bergen Vitensenter AS ble stiftet i 2005 og eies av Bergen Kommune, Hordaland Fylkeskommune, Universitetet i Bergen (UiB), Høgskolen i Bergen (HiB) og Bergen Næringsråd.

• VilVite-senteret holdt tidligere til i HiB sine lokaler.

Vinneren. Jusstudent Sindre Godager foklarer at de to største utfordringene nå er å få de tekniske løsningene til å fungere og å få folk til å tro på idéen hans.

6

11. november 2009

STUDVEST

NYHET Studielån.

Flykter fra gjelda Tidligere studenter skylder Lånekassen 4 milliarder kroner i studiegjeld. De kan bli overvåket av Statens innkrevningssentrals elektroniske data­­ system.

av 2300 personer som befinner seg på ukjent adresse i utlandet.

– Andelen som ikke betaler tilbake er noe høyere blant utenlandsstudentene, forteller Astrid Mjærum, informasjonssjef i Statens Lånekasse.

Statistikk viser at av de som har studert i Oslo og Bergen, betalte over 97 prosent avdragene sine uten å være innom inkasso i 2008.

Tekst: TRACEY LAVALETTE Foto: ØYVIND ZAHL

AVANSERT OVERVÅKNING

– Vi har et unikt system i Norge, sammenlignet med mange andre land. Vi har muligheter for å sjekke en hel del opplysninger, forteller Tore Bratt, informasjonssjef i Statens innkrevningssentral.

På oppdrag for Statens Lånekasse er det innkrevingssentralen som i første omgang har ansvar for å kreve inn uoppgjort studiegjeld.

Av det totale beløpet på rundt fire millarder kroner, skal 430 millioner kroner betales tilbake

– Vi bruker avansert elektronisk overvåkning av forskjellige registre, slik at vi får informasjon om hvem som er i arbeid, mottar trygd og lignende. I tillegg bruker vi et vidt spekter av metoder, det er ganske mye rart, sier Bratt, uten at han vil røpe for mye.

Det er 17 saksbehandlere i Mo i Rana som har ansvar for å kreve inn milliardene som tidligere studenter skylder staten.

– Det er en overkommelig arbeidsmengde, og det er rett bemanning hos oss, mener Bratt.

Lånekassen og Statens innkrevningssentral har samarbeidsavtaler med de nordiske landene.

– Hvis en nordmann flytter til for eksempel Sverige vil vi først forsøke å få til en frivillig ordning, før vi involverer den svenske motparten til Statens Lånekasse, sier Bratt.

(...) om du etter noen år savner gamle­ landet og vil hjem til mamma og pappa, ja, da har vi ikke glemt deg.

Torgeir Kløve, Instituttleder ved Institutt for informasjonsvitenskap.

VENTER TÅLMODIG Det kan imidlertid være vanskeligere å finne de som har flyttet lenger bort fra Norge.

– Mange av utenlandssakene gjelder studenter som flytter ut av Norden. Det er vanskelig å finne dem, og vi har ingen muligheter

til å bruke tvangsmidler. Vi prøver så godt vi kan, og vi overvåker registrene. Vi bruker inkassobyrå i noen land hvis det er formålstjenlig, opplyser Bratt.

– Det kan være vanskelig å finne løsninger i mange land på grunn av de forskjellige lovverkene. I USA, for eksempel, har de jo ulikt lovverk i hver eneste stat.

Men du blir fanget opp av systemet med en gang du kommer tilbake til Norge, sier Mjærum.

Bratt advarer sterkt mot forsøk på å flykte fra studiegjelden:

– Hvis du vil unndra deg gjelden og flytter til et land vi ikke har avtale med som USA, vil vi først forsøke å bruke inkassobyrå i det landet. Kanskje vil vi ikke klare å ta deg. Men om du etter noen år savner gamlelandet og vil hjem til mamma og pappa, ja, da har vi ikke glemt deg, formaner Bratt.

Hun studerer sammenliknende politikk sammen med Øivind Schøyen. De har henholdsvis 200 000 og 395 000 kroner hver i studiegjeld, men frykter ikke at det skal bli for vanskelig å betale tilbake pengene.

– Det er en slags gylden regel som sier at så lenge begynnerlønnen er høyere enn studielånet, så vil det gå bra, mener Schøyen.

– Jeg synes vi er utrolig heldige her i Norge som har rett til gratis utdanning, og ikke er avhengige av å være flinke i sport eller å ha rike foreldre. Jeg tror de fleste skjønner hvor gode muligheter de har fått gjennom studielånet, og vil betale det tilbake, sier Grønnevik.

Schøyen er enig:

– Å la være å betale tilbake studielånet, er som å løpe fra restaurantregningen.

-SOM Å LØPE FRA REGNINGEN – Jeg kunne aldri ha flyktet til utlandet for å gjemme meg for Lånekassen, sier Hanne Grønnevik.

BETALINGSVILLIGE. Både Øivind Schøyen og Hanne Grønnevik setter pris på mulighetene Lånekassen har gitt dem til å studere. De har liten forståelse for studielånsrømlinger.

STUDVEST

7

11. november 2009

NYHET Eksamenslesing.

Avhengig av Facebook?

Fem på lesesalen 1. Føler du at Facebook forstyrrer deg i eksamenslesingen?

2. Hvor mye tid bruker du på Facebook og lignende en vanlig lesedag?

LINN LØKELAND Årsstudium i psykologi, leser på SVbiblioteket 1. Nei, jeg har laget forbud for meg selv.

2. Før var jeg helt vill, men nå leser jeg mer målrettet. Kanskje ti minutter.

MARTA LILL SELE Bachelor i nanoteknologi, leser på Realfagsbygget 1. Litt.

2. Blir fort et par timer. Jeg leser alle nettavisene hver dag.

STJELER TID. – Det er ingen enkel løsning på Facebook-problemet, men det viktigste er å få bedre struktur på hverdagen, mener klinikksjef ved Bergensstiftelsene, Kari Lossius.

Mange studenter føler at Facebook går ut over eksamenslesingen. – Søk hjelp, oppfordrer sjef for rus- og avhengighetsklinikk.

Tekst: EMILIE NORDSKAR Foto: LINE SILSETH

– Hvis man sitter på Internett framfor å lese pensum, vil man helt klart få utfordringer knyttet til gjennomføringen av eksamen, sier klinikksjef ved Bergensstiftelsene, Kari Lossius.

Hun mener at mange utsetter lesingen til fordel for noe annet.

– Dersom du merker at du fortsetter med en aktivitet som gir deg flere negative enn positive erfaringer, kan du være avhengig.

For eksempel ved å la det gå ut over jobb, sosialliv eller skolearbeid, sier Lossius.

Thomas Davidsen leser til eksamen i sosiologi. Han føler at tiden han tilbringer på Facebook distraherer ham i eksamenslesingen.

– Jeg er pålogget hele tiden.

Jeg går ut av og til, hvis jeg må konsentrere meg, men jeg følger med på hva som skjer hele dagen, sier han.

Davidsen har med seg pc for å skrive notater underveis. Han opplever at nettet er vanskelig å styre unna i løpet av dagen.

– Jeg føler jeg må sjekke ting hele tiden, også er det jo mer fristende å ta en tur på Facebook enn å konsentrere seg om tungt lesestoff, sier han.

LETT Å BLI HEKTA Lossius har jobbet med studentpsykiatri i rundt 15 år. Hun ser helt klart en økning i det Davidsen beskriver.

– Min kliniske oppfatning er at flere og flere søker hjelp for

dette. Jeg anbefaler å snakke med en rådgiver dersom du føler seg avhengig. Man kan fort komme inn i noe som er svært uheldig, sier hun.

Davidsen tror følelsen av å være tilgjengelig hele tiden, er en av grunnene til at han er pålogget selv når han leser pensum.

Facebook stjeler helt vanvittig mye tid.

Thomas Davidsen, sosiologistudent.

– Det er så lett å avtale pauser og avbrekk. Det blir jo en slags unnskyldning for å gjøre noe annet. Facebook stjeler helt vanvittig mye tid, innrømmer han.

PÅ EGET ANSVAR Frode Guribye er førsteamanuensis på Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB). Han

mener dette er et spørsmål om tidsstyring.

– Det handler om prioritering.

Jo mer tid du investerer i å lære noe, jo bedre lærer du det. Jeg tror de fleste studenter kjenner til konsekvensene av å lese for lite, sier han.

Guribye mener det er negativt at sosiale medier fører til mindre tid til faglige aktiviteter, men at studenter er voksne mennesker som har ansvar for egen læring.

– Sitter du foran en pc, er det klart det finnes mange distraksjoner, sier han.

Også Lossius peker på at studentene er overlatt til seg selv i hverdagen, og har muligheten til å legge opp sine egne gjøremål.

– Et av problemene knyttet til studentlivet er den løse strukturen, og dette kan være krevende.

Man kan selv velge om man vil stå opp, gå på lesesalen, eller lese til eksamen, sier hun.

HALLVARD HØYEM Årsstudium i historie, leser på HFbiblioteket 1. Ja. 2. Før var det kanskje en tredjedel av tiden. Nå unngår jeg data i eksamenslesingen.

IDA SOPHIE KAASA Årsstudium i psykologi, leser på U-pihl 1. Litt.

2. Kanskje en time.

KRISTIAN HARTMANN Årsstudium i psykologi, leser på U-pihl 1. Ja, litt, når jeg sitter på pc.

2. Kanskje en time i løpet av en dag.

8

11. november 2009

STUDVEST

NYHET Studentpolitikk.

Alle skal med Eit forslag om endring av Studentparlamentet vil tvinga listene til å engasjera seg på alle fakultet. Mindre lister er redde for å forsvinna.

Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLÅT

Forslaget går ut på å oppretta ein valkrins for kvart fakultet ved UiB. Frå kvart fakultet skal det veljast fire representantar til SP.

– Eg meiner forslaget gir ei meir rettferdig ordning, og sikrar at SP faktisk representerer alle studentane, forklarer Dragstmo.

Berre 16,2 prosent av studentane ved UiB stemde ved studentparlamentsvalet i år. Dette markerte ein sterk knekk i den jamt stigande valoppslutninga sidan 2005. Med den nye ordninga, meiner Dragstmo dette vil endrast.

Han vil spreia engasjementet som i dag finst på SV til alle fakulteta.

Eg meiner forslaget gir ei meir rettferdig ordning.

Liberal liste, og Katrine Hjellum frå Sosialdemokratene, rosar Dragstmo for å koma med eit forslag, men er ikkje sikker på om forslaget vil auka interessa for studentpolitikk på MatNat, MedOnt og Psyk.

– Eg synst tanken er god, men eg trur gjennomføringa er vanskeleg. Me jobbar jo også i dag mykje med å skaffa representantar frå andre fakultet, seier Hjellum.

Listetopp for Blå liste, AnneKathrine Bergh, synst det er viktig at alle fakultet er representerte, men meiner det er ein grunn til at dei ikkje er det.

– Det vil vera dumt å velja inn folk som ikkje er så engasjerte.

Dei flinkaste og beste bør veljast inn, uavhengig av kva fakultet dei tilhøyrer, hevdar ho.

VANSKELEG å GJENNOMFøRA Både Erlend Andreas Horn frå

Både Horn, Hjellum og Bergh meiner politiske lister kan få mindre oppslutnad med den nye ordninga. Horn påpeikar at opprettinga av firevalkrinsar er betre for store lister enn små.

Det vil vera dumt å velja inn folk som ikkje er så engasjerte.

Anne-Kathrine Bergh, Blå liste.

– Eg fryktar dei minste listene vil ha vanskeleg for å få representantar med denne valordninga. Det som kan skje er at Studentlisten

• Studentparlamentet har 25

VALOPPSLUTNAD VED STUDENTPARLAMENTSVAL

• 2009: 16,2 prosent • 2008: 25,6 prosent • 2007: 19,8 prosent • 2006: 14,8 prosent • 2005: 11,2 prosent

og Sosialedemokratane vil fordela dei fire representantane frå kvart fakultet mellom seg, og mindre lister som oss vert skvisa ut, seier han.

Dragstmo sjølv representerer Studentlisten. Listetopp hjå dei, Synnøve Skaar, presiserer likevel at han fremjar dette forslaget som student, og ikkje på vegne av Studentlisten.

– Me i Studentlisten har ikkje tatt stilling til saka enno, og kan ikkje seia om me er for eller mot.

Me er likevel sjølvsagt interesserte i å drøfta dette, under­strekar ho.

Se også leder side 2.

FORSLAG TIL OMORGANISERING: Studentparlamentet i dag:

Espen Dragstmo, universitetsrepresentant

– Ved å gi alle fakulteta like mange seter, får listene eit sterkare intensiv for å finna kandidatar frå, og driva valkamp på alle fakultet.

Auka valkampaktivitet på fakultet som vanlegvis ikkje stemmer, vil auke interessa for studentpolitikken, hevdar han.

MINDRE LISTER SKVISA UT

representantar • 19 listevalde og seks fakultetsrepresentantar • UiB er ein valkrins • Valet vert arrangert som listeval • Representantar frå minst fire fakultet skal vera mellom dei ti øverste namna på listene.

Endringsforslag:

• Studentparlamentet har 25 representantar, 24 listevalde og eit utjamningsmandat.

• Kvar fakultet skal vera ein valkrins • Kvar valkrins skal velja fire representantar • Fakultetsrepresentantane forsvinn • Framleis listeval

Kjelde: Valreglement for Studentparlamentet ved UiB.

Arkivfoto: Øyvind zahl

– Protestaksjonen ‹‹Aksjon demokrati ved UiB›› meinte det var tvilsomt at Studentlisten hadde fem av seks heiltidsbetalte studentverv.

Etter mi meining er det eit større demokratisk problem at fem av seks av heiltidsbetalte studentverv er studentar frå Det samfunnsvitskaplege fakultet (SV).

Dette skriv universitetsrepresentant Espen Dragstmo i eit forslag til omorganisering av Studentparlamentet (SP) ved Universitetet i Bergen (UiB). For to veker sidan skreiv Studvest om at Det matematisk-­naturvitskaplege fakultet (MatNat), Det medisiniskodontologiske fakultet (MedOnt) og Det psykologiske fakultet (Psyk) var grovt underrepresenterte på listene til studentparlamentsvalet.

Dette ynskjer Dragstmo å endra med omleggingsforslaget.

VALKAMP På ALLE FAKULTET

UPOPULÆRE. Valoppslutnaden ved studentparlamentsvalet fekk seg ein alvorleg knekk i år. Her er listetoppane frå den eine debatten dei hadde: (f.v.) Alexander Eilertsen (Radikal Liste), Katrine Hjellum (Sosialdemokratene), Synnøve Skaar (Studentlisten), Erlend Andreas Horn (Liberal Liste) og Anne-Kathrine Berg (Blå Liste).

STUDVEST

9

11. november 2009

NYHET Svineinfluensa.

Må stille seg i kø

Fem på Høyden 1. Har du tenkt å vaksinere deg mot svineinfluensa?

2. Tar du forholdsregler?

Jon Hågan Fjelland (19) Samfunnsøkonomi 1. Vet ikke, spørs hva jeg får først av influensa og vaksine.

2. Jeg vasker jo hendene av og til.

Linn Helen Gundersen (20) Historie-og kulturfag 1. Ja, sikkert, hvis jeg får sjansen.

2. Jeg prøver. Jeg vasker hendene og gjør så godt jeg kan.

SMITTERISIKO. Medisinstudentene Ingrid Naterstad og Christina Svendsen ønsker massevaksinering for å hindre smitte av svineinfluensa. – Det er kommet besøksforbud på de medisinske postene, men vi slipper inn uten vaksine, sier Svendsen.

Enda de omgås pasienter hver dag, vaksineres ikke medisinstudentene. – De er ikke prioritert, sier smittevernoverlegen.

Tekst: ANNA KATHARINA FONN MATRE Foto: IDA ANDERSEN

– Vi må ganske nærme pasientene når vi skal undersøke dem.

Halvparten av fjerdekullet har øre, nese hals nå, og da sitter man helt innpå pasienten, sier medisinstudent Christina Svendsen.

Christina Svendsen og Ingrid Naterstad studerer medisin på fjerdeåret. De forteller at de ikke har fått noe tilbud om vaksine fra Det medisinsk-odontologiske fakultet (MOF) til tross for daglig pasientkontakt. Det er opp til hver enkelt student å vaksinere seg.

– De lemper heller problemet over på oss. Vi må selv oppsøke lege, sier Svendsen, som er klar på hvordan problemet kan løses.

– Fakultetet burde ta ansvar og massevaksinere alle som har pasientkontakt, sier hun.

IKKE NOK VAKSINE Svendsen og Naterstad får støtte fra overlege Haakon Sjursen, som sier studentene burde fått vaksine.

– Smitterisikoen er absolutt til stede når de går rundt på postene.

Jeg tar ikke med studenter inn til pasienter med svineinfluensa, sier Sjursen.

Men en massevaksinering er ifølge smittevernoverlege i Bergen kommune, Øistein Søbstad, ikke aktuelt.

– Medisinstudentene vil ikke bli vaksinert som separat gruppe.

Vi må tenkte industrielt og kan ikke sende noen opp dit for å vaksinere, sier Søbstad, som påpeker at det er en mengde folk som går foran medisinstudentene i vaksinekøen.

– De stiller i samme gruppe som brannvesen og politi når det gjelder prioritet, sier Søbstad. Han viser til få og små vaksineforsendelser som årsak til manglende vaksinering.

– Det er en begrenset mengde vaksiner, derfor må vi vaksinere i en viss rekkefølge, sier Søbstad.

Han viser til at slett ikke alle ansatte i helsesektoren er vaksinert.

Smitterisikoen er absolutt til stede når de går rundt på postene.

Haakon Sjursen, overlege.

– FASTLEGENE HJELPER IKKE Studentene ved MOF er i et skriv fra fakultetet henvist til fastlegen sin for vaksine. Det er imidlertid ikke en løsning for mange av studentene.

Fakultetet burde ta ansvar.

Christina Svendsen, medisinstudent.

– Det er ikke alle som har fastlege. Vi har for eksempel ti utvekslingsstudenter fra Tyskland som ikke har fastlege, sier Svendsen, som selv har vaksinert seg.

– Min fastlege nekter å sette vaksine, så da er jeg like langt, sier Naterstad. Hun påpeker at informasjonen fra fakultetet kom den dagen Bergen gikk tom for vaksine.

Heller ikke smittevernoverlege Søbstad tror det nytter å oppsøke fastlegen.

– Jeg tror ikke de vil få noe hos fastlegene. De er også gått ganske tom nå, sier Søbstad.

EKSAMEN KAN RYKE MOF holder imidlertid fast ved at studentene selv har ansvaret.

– UiB er ikke et eget vaksinasjonssted. Dersom studentene blir vaksinert på eget initiativ, får de utgiftene dekket, sier seksjonssjef ved MOF, Gerd Johannessen.

De to medisinstudentene er ikke først og fremst redde for seg selv, men de innrømmer at eksamensspøkelset lurer i bakgrunnen.

– Skrekken er selvsagt at eksamen ryker. Vi har også mange obligatoriske aktiviteter vi ikke kan gå glipp av, sier Naterstad.

– Vi er likevel mer redde for å smitte pasienter enn å bli smittet selv, men det er klart at det går begge veier, sier Svendsen.

Kristine Eskeland Sakseid (19) Sosiologi 1. Kanskje.

2. Jeg blir aldri syk. Men jeg kler meg godt og holder meg borte fra folk som er syke.

Camilla Hjartåker (24) Samfunnsøkonomi 1. Nei, har ikke det på grunn av alle bivirkningene.

2. Ja, jeg vasker hendene ofte.

Vaksine i bergen

• Bergen kommune har startet vaksinering av risikogrupper og frontlinjepersonell i helsetjenesten.

• Medisinstudenter tilhører gruppen H3 «Annet helse- og omsorgspersonell» og er ennå ikke prioritert for vaksine.

• De fleste medisinstudenter får

dekket egenutgift ved vaksinering, men må selv oppsøke fastlege.

• Snart vil alle kunne vaksinere seg på Fyllingsdalen sykehjem eller Brann stadion.

• Kommunen får en forsending med 13 000 nye doser vaksine denne uken.

Torstein Kjerpeset (22) Prosessteknologi 1. Ikke foreløpig, men jeg vurderer det.

2. Absolutt. Jeg er påpasselig med å vaske meg på hendene, og jeg oppsøker ikke store folkemengder nå i eksamenstiden.

KO N S E RT H Ø S T PÅ NG2 KVARTERET

PROGRAM: Tommy tokyo & starving for my gravy

11.11

(ASF) Hulen

Wild Water

12.11

(RF) NG2

Minor Majority + Support: Racoon

13.11

(NL) (ASF) USF Verftet

NABOVARSEL

14.11

(We are BORG) NG2

16.11

Alt. Cap. varter opp!

(RF) NG2

18.11

Detektivbyrån (S) (ASF) Hulen

19.11

Twilight Retrograde (RF) NG2

20.11

Put Your Hands Up for Neo-Tokyo (ASF) NG2

25.11

Rune Vandaskog + Support: Dig Deeper (ASF) Hulen

02.12

Catastrophes (ASF) Hulen

03.12

Daven Belfry Band (RF) NG2

Åpning av nye lokaler i Olav Kyrresgt 49

05.februar 2010

personlig stringteori:

5. dimensjon

6. dimensjon

3. dimensjon 4. dimensjon

gravitasjons− luringen

2. dimensjon 1. dimensjon

Jo mer du studerer, desto flere strenger får du å spille på Satser du på en mastergrad i stedet for en bachelor, investerer du smart i din egen fremtid. Ikke bare får du flere valgmuligheter når du skal ut å finne deg en jobb, men du får også høyere lønn. Masterstudenter er attraktive for næringslivet fordi en master gir den kompetansen de trenger.

Tekna er organisasjonen for deg som planlegger en master innen teknisk-naturvitenskapelige fag. Som studentmedlem i Tekna får du fordeler som gratis forsikring, abonnement på Teknisk Ukeblad, nettverk og kurs samt hjelp til fremtidig jobbsøking.

Tekna har over 50 000 medlemmer, og av dem er 8 000 studenter.

For mer informasjon eller medlemskap, send sms med TEKNA til 1908.

Tekna_0907_8010_Studvest_248x370_string_orbit.indd 1

www.tekna.no

27-07-09 16:27:14

Har du noe å si?

Send inn et leserinnlegg. Maks 500 ord.

Har du mer på hjertet, send inn en kronikk.

Maks 1000 ord.

Innlegg sendes til matias@studvest.no.

Innleveringsfrist fredag, 15.00.

Ein vegvisar til god oppgåveskriving Nettkurset Søk & Skriv tar for seg litteratursøk og skriving som kreative prosessar, samt etiske krav til akademiske tekstar. Søk & Skriv viser ulike måtar å kome i gang med skriveprosessen og korleis gjere gode informasjonssøk.

Søk & Skriv kan nyttast som eit sjølstudium for studentar, eller eit felles utgangspunkt for gruppearbeid. Søk & Skriv avlastar studentar i arbeidet. Målet er at Søk & Skriv gjer akademisk skriving enklare å kome i gang med, og å fullføre. www.sokogskriv.no Søk & Skriv er utvikla av biblioteka ved Høgskolen i Bergen, Norges Handelshøyskole og Universitetet i Bergen.

Ser du noe?

Skjer det noe? studvest @uib.no

magasin

Grieghallens hemmelighet

14

Magasin 11. november 2009

Et djevelsk godt studio

STUDVEST

Betydningsfull. - Pytten (bildet) og Grieghallen har betydd gen av vår siste skive «All shall Fall» har vært som en nostalgis

Grieghallens mest kjente musikalske bidrag kommer ikke fra konsertene, men fra innspillingene hos «Pytten».

Kenneth nodeland Nyhetsjournalist

Emil w. breistein Fotojournalist

23. mai 1978 innvies Bergens nye storstue Grieghallen, med en samlet prislapp på 93 millioner kroner. Gjennom årenes løp har stedet blitt besøkt av berømtheter som Miles Davis og Johnny Cash, men det er ikke disse konsertene som setter bygget på verdenskartet.

Vi spoler derfor fram til 1992, og helvete er løs – bokstavelig talt. Avisene fôrer leserne med historier om et «satanistisk» musikkmiljø som bedriver kirkebrenning og det som verre er, og panikken begynner å bre om seg.

Hva har dette med Grieghallen å gjøre?

DEN SPEDE BEGYNNELSE Historien starter når Eirik Hundvin (populært kalt Pytten) tar over NRKs gamle hørespillstudio i Grieghallen, og fra 1989 begynner å spille inn unge metalartister.

Pytten er lei av gigantomanien som han mener har tatt knekken på det ekte uttrykket i musikken.

– Rocken ble for pompøs, og mye av Emerson, Lake & Palmer og Yes sin musikk var for eksempel ute av proporsjoner i min verden, sier Pytten.

Rocken får en liten vitamininnsprøytning med punken på slutten av 1970-tallet, men også den begynner å miste piffen etter noen år, og Pytten mister interessen.

Man hadde aldri hørt de progresjonene og den lyden før, dette elementet som er litt stygt og uforståelig for mange folk Pytten.

– Så begynte det å dukke opp en del thrash metal-band og det syntes jeg var veldig spennende. Man hadde aldri hørt de progresjonene og den lyden før, dette elementet som er litt stygt og uforståelig for mange folk.

Etter hvert begynner band som Old Funeral og Amputation å dukke opp i studioet i Grieghallen, med blant annet medlem-

mer fra det som senere skal bli Immortal og Burzum. Det nye musikkmiljøet videreutvikler blant annet thrash metal-sjangeren, og etablerer det som siden har blitt kalt Norges største musikkeksport: black metal.

– Vi trivdes veldig godt i samarbeid med Pytten og fant stemningen i hallen jævlig inspirerende. Grieghallen ble en lekeplass for oss og andre band på den tiden og Pytten var som en slags onkel for oss alle, sier Abbath, gitarist og vokalist i Immortal.

Listen over legendariske black metal-band som har spilt inn musikken i Grieghallen er lang, og består blant annet av Burzum, Mayhem, Emperor, Immortal og Enslaved.

– Det som jeg var veldig heldig med, var at jeg fikk være med på en ny musikkstil. Og en ny musikkstil er ikke definert, men den blir til underveis. Hele tida i et samspill. Jeg har prøvd å lete frem det som er essensielt i black metal, nemlig noe klart, tydelig og brutalt. Stygt i de fleste folks verden, sier Pytten.

På denne tida dukker det også opp en ung mann ved navn Varg Vikernes, kanskje bedre kjent som «Greven».

– Han var en person som var veldig opptatt av musikken sin, hadde klare meninger,

Sjel. På tross av et velutstyrt studio mener Pytten at man ikke

STUDVEST

15

11. november 2009 Magasin

jævlig mye for oss, og det å returnere dit i forbindelse med innspillinsk reise tilbake til våre mørke røtter, sier Abbath fra Immortal.

trenger den grommeste Martin-gitaren for å skape noe som føles ekte.

From the dark past. – For Enslaved sin del, så har Grieghallen og Pytten vært veldig viktig. All basisen for arbeid og innspilling i studio har vi lært der, sier Grutle Kjellson.

Onkel bak spakene. - Pytten var som en slags onkel for oss alle. Han lot oss produsere selv, mens han sto for det tekniske, sier Abbath fra Immortal.

16

Magasin 11. november 2009

STUDVEST

Trollmannen. - En mann i avisa Firda mente jeg drev et verdensomspennende nettverk som spredte det satanistiske budskap, og at jeg brukte disse bandene til det, sier Pytten.

og jobbet slik at det som kom ut ble helhetlig. Det er jævlig viktig. Ting må ikke være superspilt eller låte så inni granskauen fantastisk. For å ta et eksempel: unge folk har en tendens til å dra med seg den flinkeste gutten i gata med den beste forsterkeren når de skal i studio, men det blir det sjelden gode resultater av. Han kom inn som en ganske fersk musiker, men han klarte å løse kodene slik at det ble helhet i musikken.

Videre sier Wikipedia at «mange black metal-band har raske trommerytmer og blast beats som krever en kjapp og utholdende trommeslager».

Det siste kan Pytten si seg enig i:

– Rock bunner i et kraftig uttrykk som du må få fra en trommeslager. Trommiser og gitarister i metal spesielt, de jobber jævlig intenst med å forbedre seg. Å være en god metaltrommis er jo faen meg toppidrett!

– TOPPIDRETT

MILEPæLER

For de uinnvidde kan det kanskje være greit med en liten forklaring på hva black metal faktisk er. Vi lever i 2009, og siterer derfor Wikipedia:

Black metal er en undersjanger av heavy metal, som generelt regnes for å være ekstrem og ukommersiell. Sjangeren er omspunnet med myter og klisjeer, som oftest basert på satanisme og det okkulte. [...] Rå, hurtig og kompleks instrumenthåndtering, sataniske eller anti-kristne tekster, ofte relativt uklar, rivende lys stemme, i tillegg til at kvaliteten (spesielt på begynnelsen av 90-tallet) var i lo-fi på grunn av pengemangel.

– Jeg kan sammenligne black metal med norsk folkemusikk og andre typer musikk.

Du må skjønne kodene og uttrykkene. Black metal er jo en orgie i vreng. Det blir så overveldende for de fleste mennesker at de ikke vil makte å høre på det. De vil i hvert fall aldri innrømme at «åja, dette var OK», sier Pytten.

– Det er klart at Grieghallen er det studioet som har betydd mest i norsk ekstremmetalhistorie. Nær sagt alle de klassiske 90-tallsplatene er spilt inn der, med Pytten bak spakene, sier Grutle Kjellson, vokalist og bassist i Enslaved.

Jeg har inntrykk av at Grieghallen Studio har vært og er en bevart hemmelighet innen dette musikkmiljøet Rolf Skogstrand, arrangementsjef i Grieghallen AS.

Selv om den nye sjangeren tilfører noe friskt og nyskapende, er det nok få som forestiller seg at black metal til slutt skal bli big business eller at en av sjangerens store band, Satyricon, i 2001 skal skrive kontrakt med det store og stuerene plateselskapet EMI.

Mye av grunnlaget for sjangeren ble uansett lagt i Grieghallen Studio på 90-tallet, og flere av platene har blitt stående igjen som milepæler i black metal-historien. På tross av det verste mediehysteriet rundt miljøet i 1992-93, slapp Pytten unna den verste kritikken:

– Jeg fikk ikke noen reaksjoner annet enn at jeg opplevde at jeg fikk en del cred på forskjellige måter. Men på den første plata til Burzum var konklusjonen på kritikken i Bergens Tidende at «produsenten skulle hatt i ræven». Da tenker jeg at du virkelig ikke har skjønt det.

INNSPILT I GRIEGSALEN Dersom man skal oppsummere norsk black metal med ett album, er det vanskelig å komme utenom nettopp Mayhems «De Mysteriis Dom Sathanas». Plata fra 1994 ble spilt inn i Grieghallen, og er kanskje sjangerens mest berømte album. Årsaken til dette er ikke bare musikken, men også det faktum at Varg Vikernes og hans drapsoffer Øystein Aarseth begge spilte i Mayhem på denne tida.

– Det mest kompetente bandet som var inne i den første perioden, må ha vært Mayhem. De var jo gjennomarbeidet og kanskje de som hadde holdt på lengst, sier Pytten.

Mayhem er i tillegg blant de mest kontroversielle og myteomspunnede black metalbandene, med drap, selvmord og rykter om kannibalisme blant ingrediensene. En salig

blanding, vil noen kanskje si.

Studioet Pytten overtok fra NRK er godt gjemt i byggets sørende, og består blant annet av et stort hovedrom med fem-seks meters takhøyde. På tross av den romslige plassen var det ikke alltid den nye musikken ble innspilt der.

På den første plata til Burzum var konklusjonen på kritikken i Bergens Tidende at «produsenten skulle hatt i ræven» Pytten.

– En god del av «De Mysteriis Dom Sathanas» er gjort nede på scenen i Griegsalen. Alle soloer og all klang du hører er fra det rommet, og trommene er spilt inn på scenen.

– STATE OF THE ART – Vi valgte Grieghallen som innspillingsstudio fordi Pytten var den teknikeren i Norge med mest erfaring med ekstremmetal. Før vi spilte inn vår første fullengder «Vikingligr Veldi» i 1993, hadde han hatt inne band som Old Funeral, Amputation, Immortal og Mayhem. På denne tiden var disse innspillingene skikkelig «state of the art» lydmessig her i landet. I tillegg er Pytten en veldig be-

STUDVEST

17

11. november 2009 Magasin

Metal på boks. – Dette er den typen metalforsterker som er brukt aller mest her opp gjennom tidene. Det har kommet så inni helvetes mye metal ut av denne forsterkeren. Uhorvelige mengder!

hagelig fyr å jobbe sammen med, sier Grutle Kjellson.

Det var derimot lettere sagt enn gjort å produsere den nye musikken.

– Det var fryktelig vanskelig fordi jeg måtte finne ut hva jeg ville. Musikken som sådan, uttrykket, hadde de ganske klare formeninger om. Det vanskelige var at man satt med et hav av forvrengte ting som gikk fryktelig fort. Å klare å tydeliggjøre musikken var jævlig interessant, men vanskelig, sier Pytten.

Det er klart at Grieghallen er det studioet som har betydd mest i norsk ekstremmetalhistorie

vi jobbet med musikk som de var veldig opptatt av. Vi diskuterte, prøvde oss frem, eksperimenterte, og så viser det seg at vi har nådd folk i en sånn grad at det kommer tilreisende fra Italia, Japan og USA, og de vil gjerne se stedet der musikken ble spilt inn. Veldig mye vesentlig er gjort i Grieghallen Studio. Jeg er ganske ydmyk over å ha vært med på å bringe sånne ting ut i verden, sier Pytten.

På tross av Grieghallen Studios legendariske plass i norsk black metal-historie, forblir stedet en hemmelighet for mange.

– Jeg kan ikke huske at vi noensinne har fått noen reaksjoner. Jeg har inntrykk av at Grieghallen Studio har vært og er en bevart hemmelighet innen dette musikkmiljøet, sier Rolf Skogstrand, arrangementsjef i Grieghallen AS.

ET LITE KNIPPE METALALBUM FRA GRIEGHALLEN Aeternus • Beyond the Wandering Moon

Gorgoroth

• ...And So The Night Became • Shadows Of Old • Burning the Shroud • Ascension Of Terror

• Antichrist

• A Darker Monument

Burzum • Burzum • Aske • Det Som Engang Var • Hvis Lyset Tar Oss

Enslaved

Grutle Kjellson, vokalist og bassist i Enslaved.

• Vikingligr Veldi • Frost

«BLACKPACKERE» Bevisst eller ei, kirkebranner og drap har gitt black metal såpass publisitet ellers i verden at det etter hvert har etablert seg en engasjert fanskare i utlandet. Hvert år kommer turister til Norge for å gå i sine musikalske forbilders fotspor. Black metal-turistene, eller såkalte «blackpackere», ønsker å vite hvor artistene har spilt inn musikken, og da er Grieghallen et naturlig stoppested.

– Jeg oppfatter det ikke som så rart. Når dette begynte å skje, så tenkte jeg at her har

• Eld • Monumension • Below the Lights

EIRIK PYTTEN HUNDVIN • Populært kalt Pytten • Født i 1950 • Driver Grieghallen Studio Hundvin • Har spilt bass i bandene Tornerose og Blind Date

• Isa

Emperor • In the Nightside Eclipse • Reverence • Anthems to the Welkin at Dusk

• Pentagram • Under the Sign of Hell • Destroyer, or About How to Philosophize With the Hammer

Immortal • Diabolical Fullmoon Mysticism • Pure Holocaust • Battles in the North • deler av All Shall Fall

Mayhem • De Mysteriis Dom Sathanas

Old Funeral • The Older Ones

Taake • Nattestid Ser Porten Vid • ...Doedskvad

Windir • Arntor

18

11. november 2009

Ukens foto fra studentavisene. Universitas, Oslo

STUDVEST

Studquiz.

1. Ingmar Bergmans «Fanny og Alexander» settes i disse dager opp som teaterstykke.

Hvor?

2. Hvem har regien?

3. Hvilket år er stykket og filmen satt til, pluss/minus 3 år?

4. Når kom Bergmans versjon ut?

5. Hvor mange Oscarpriser vant den?

6. Og i hvilke kategorier var den nominert, men vant ikke?

7. I hvilket år døde Ingmar Bergman?

8. Hvor mange filmer lagde han med Liv Ullmann?

9. Hva var den siste av de, i 1972?

Foto: KETIL BLOM

10. Når ble Nationaltheatret åpnet?

FUNKSJONSHEMMEDE? Staff Benda Bilili, en gjeng delvis bestående av poliorammede gatemusikanter fra Kinshasa, viste at de heller var overmenn enn handikappede på Rockefeller under Oslo World Music Festival sist onsdag. SBBs drivende låter har dype røtter i sentral-afrikansk rumba à la Franco og Tabu Ley, i seg selv et resultat av en toveis påvirkning mellom det afrikanske fastlandet og Karibia. Energiske jamesbrownske soulgrooves tar låtene videre til et overveldende rytmisk og sensuelt lydbilde.

Studentradioen. www.srib.no • 107,8 mhz UKAS ALBUM

SPILLELISTEN

The Mary Onettes - Islands

Lasse Passage (m/ Johanne Birkeland) New York

UKAS LÅT

Thao With The Get Down Stay Down - When We Swam

The Mary Onettes God Knows I Had A Plan

Lasse Passage (m/ Johanne Birkeland) - New York

Lindstrøm & ChristabelleBaby Can’t Stop (Aeroplane Remix) Kråkesølv- Privat Regn

Whitley - Head, First, Down

Frankie Rose - Thee Only One Annie – I Don’t Like Your Band The New Wine - Bridge Adjagas – Leaikás Seahkat

Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

1700 1730 1800 1900

1700 1730 1800 1900

1700 1730 1800 1900

1700 1800 1900 0000

Alternatip Soft Science Skumma Kultur Jazzonen

Bulldozer Spissfindle Hardcore Discopolis

Studentnytt Radio Folkefest Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

1700 1730 1800 1900

1300 1400 1500 1600

1300 1400 1500 1600

Studentnytt Spilledåsene Forward Electrofied

Undikken Vatikanet DNSRL Ordet på gaten

Mir Kinosyndromet Plutopop Nattsending

Gutter er gutter Gymsokk Brunsj Akademia

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no Denne veka oppdaterer vi som alltid studentbergen med ferske nyheter. Ta ein daglig tur innom BSTV.no for det siste nye.

Ser du noe?

Skjer det noe? studvest @ uib.no

Svar: 1. Nationaltheatret. 2. Kjetil Bang-Hansen. 3. 1907-08. 4.

1982. 5. Fire. 6. Beste regi og beste manuskript. 7. 2007.

8. 10. 9. «Viskningar och rop». 10. 1899.

Bergen Student-TV på nett! Ta ein velfortjent pause frå pensum på www.bstv.no

STUDVEST

19

11. novemer 2009

EKSPONERT

Formering.

Finnkonakken, 518 moh.

ADRIAN B. SĂ&#x2DC;GNEN Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

20

11. november 2009

KULTUR

STUDVEST

CD FR Å NHH-AR ANE

•

Jula nærmar seg med stormsteg, noko det tydlegvis ikkje berre er butikkane som let seg påverke av. Nyleg vart det stadfesta at songar frå dei ulike musi­kalske gruppene ved Norges Handelshøyskole (NHH) har planar om å gi ut ei eiga jule­ plate. Plata er til sals frå veke 47. Inntektene går blant andre til NHH Aid, Big Business Band og songkora Sangria og Svæverud.

Fra Studvest-arkivet.

«Miss samfunnsviter» ble ingen tradisjon En missekåringen på SVfakultetet i 1996 endte med store protester og boikott. I dag ler en av arrangørene om oppstyret.

Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG

Mens leserne våre graver seg ned i pensum i eksamensperioden, har Studvest gravd seg ned i arkivet.

Blant gule avissider dukket blant annet en hett debattert missekåring ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) opp. Mari Finnestad var medarrangør for kåringen som var en del av SV-onsdagen, et tidligere fast arrangement holdt på Det Akademiske Kvarter.

Det er tøvete, idiotisk og noe stort tøys å bruke tid på Ellen Mortensen, leder for Senter for kvinne- og kjønnsforsking.

– OTTAR TOK LITT AV – Det var få folk som kom på SVonsdagen på Kvarteret, derfor måtte vi komme opp med noe nytt og underholdende.

Finnestad og andre i SVforeningen ble enige om å holde en missekåring, på et ironisk grunnlag.

– Vi hengte opp lapper på hele Høyden der vi spurte «Hvem er den deiligste på SV-fakultetet?», der både gutter og jenter kunne melde seg på, forteller Finnestad.

Noe som startet som et selvironisk konsept, ble av andre ikke sett på som morsomt.

De hadde med seg en bunke på rundt 2500 underskrifter for å boikotte opplegget Mari Finnestad, konkurransearrangør.

– Etter at jeg ble intervjuet av Studvest angående kåringen kom Ottar på døren min. De hadde med seg en bunke på rundt 2500 underskrifter for å boikotte opplegget.

Jeg humret litt, for jeg så man-

HETT DEBATTERT: Missekåringen skapte sterke reaksjoner da den ble holdt for tretten år siden, det gjør den også i dag. Her et utklipp fra Studvest 24.april 1996.

ge av vennene mine sine underskrifter der. Ottar tok litt av, sier Finnestad.

STØTTER PROTESTEN Ellen Mortensen, leder for Senter for kvinne- og kjønnsforsking stiller seg uforstående til kåringen som ble gjort i 1996.

– Det er tøvete, idiotisk og

noe stort tøys å bruke tid på.

Oppegående studenter bør ikke ha noen grunn til å drive på med noe sånt. En kan regne missekåringer som diskriminering i seg selv, mener Mortensen.

SELV FEMINIST Finnestad karakteriserer seg selv som hardbarka feminist og rød-

strømpe, og mener protesten var basert på en misforståelse.

– Protesten ble så stor at det endte opp som en notis i VG der jeg ble sitert på noe sånn som «Det handler ikke om pupper og lår, men om selvironi».

Det ble dermed bare missekåring ved SV-fakultetet denne ene gangen. Men hvem ble vinneren?

Ifølge Finnestad selv: Steinar Thorsen, som i dag er kunsternisk leder ved Vestlandske Teatersenter.

STUDVEST

21

11. november 2009

BERRE TO TIL BYL ARM

AUK AR KOENGEN-K APASITETEN

Herman Ekle Lund, leiar for turnéprosjektet What's Going On?, meiner at banda frå trøndelag må verte flinkare til å tydleggjere seg sjølv. – Det nyttar ikkje å sutre over Bylarm. Jantelovsmentaliteten her i byen har bidratt til at mange er redde for å selje seg sjølv, og er ein av grunnane til den låge representasjonen, seier han til Under Dusken.

gare. Likevel tvilar Frank Nes i Bergen Live på at Koengen kan ta i mot meir enn dagens 24 000 publikummarar.

– Skal vi auke talet på publikummarar, må vi få større rømningsbreidde i nord og sør.

Det er berre ikkje gjort i ei handvending, seier Nes til BA.

•Medan Bergen sender til saman elleve band til Bylarm, har Trondheim berre to bidrag. Lokale eldsjeler meiner rammene i byen er betre enn på lenge, men at band ikkje støttar kvarandre godt nok.

På konsertane med Bruce Springsteen, The Eagles og Coldplay i sommar, som alle var • utselde, fekk Bergen Live seld 23 000 billettar per kveld. No er kapasiteten auka ytterle-

Studentersamfunnet.

Debatt til frokosten

Blir større. Studentersamfunnet ønsker å sette dagsorden i større grad. F.v. Ingvild Hansen (nestleder), Joakim Valevatn (kultur), Elin Handeland (upop), Victoria Suarez (Operavafe), Christian Bjerke (repr.

Velferdstinget), Mari Ingebrigtsen (PR), Kaia Tetlie (leder) og Roger valhammer (debatt).

Studentersamfunnet har satt rekord i antall solgte medlemskort i høst.

Neste semester utvider de med blant annet flere frokostmøter.

Tekst: TORE FRIESTAD Foto: Adrian b. søgnen

Ifølge Kaia Tetlie, leder av Studentersamfunnet, har de solgt nærmere 2700 medlemskort og 3500 billetter dette semesteret. Mye av suksessen kommer fra en særdeles godt besøkt valgvake, men Samfunnet har et rekordhøyt besøkssnitt også om man ser bort fra valgkvelden.

– Jeg er kjempefornøyd med semesteret vårt. Det er selvsagt fantastisk flott å få over 1100 besøken-

de til valgvake, men det er minst like artig å trekke folk til møter med smalere tema, som fiskeoppdrett og nordlys, sier Tetlie.

DAGSAKTUELLE FROKOSTER Selv om Tetlie og Samfunnet er meget fornøyd med dette semesteret, har de allerede begynt å se fremover. Et av de fremste satsingsområdene neste semester blir å øke frekvensen av frokostmøter med dagsaktuelle temaer.

– Når vi setter opp arrangementer ved semesterstart er det vanskelig å forutsi hva som vil oppta folk to måneder senere. Derfor har vi frokostmøter hvor vi tar opp dagsaktuelle temaer, for eksempel hvorvidt Barack Obama fortjente Nobels fredspris. I høst har vi hatt fem slike møter, mens vi neste semester håper å øke til to frokostmøter hver måned, forteller Tetlie.

Debattredaktør i Bergens Tidende, Hilde Sandvik, er meget positiv til frokostmøtene:

– Jeg syns dette er en strålende måte å samle til debatt på.

Ingenting gleder meg mer enn å se at debatten fortsetter på utsiden av papiraviser og de sosiale medier.

Jeg har selv bidratt på to av disse møtene og har da merket meg et godt oppmøte, sier Sandvik.

Ingenting gleder meg mer enn å se at debatten fortsetter på utsiden av papiraviser og de sosiale medier.

Hilde Sandvik, debattredaktør i BT

ansatte ved utdanningsinstitusjonene i Bergen, men Tetlie håper nå at de har funnet løsningen.

– Vi håper at frokostmøtene vil gjøre Samfunnet mer tilgjengelig for akademikerne. Når møtene blir lagt til morgenen er det større sannsynlighet for å skape en diskusjon mellom ansatte og studenter, mener Tetlie.

Hilde Sandvik håper også at akademisk ansatte vil involvere seg på frokostmøtene:

– De bør kjenne sin besøkelsestid ved Samfunnets møter.

Egentlig burde det jo vært omvendt, at akademikerne dro med seg studenter til debatt. De bør se verdien i å skape en diskusjon også utenfor forelesningssalen, mener BT-debattredaktøren.

DEBATTERER AKADEMIA En av utfordringene til Samfunnet har vært å tiltrekke seg akademisk

HJEM TIL KVARTERET Det neste semesteret blir spesi-

elt for Samfunnet med tanke på at de da skal flytte sine arrangementer tilbake til Det Akademiske Kvarter.

– Vi har hatt møter flere forskjellige steder dette semesteret og dermed vært mer synlige i byen. Vi håper nå å kunne ta dette publikumet med til Kvarteret og vil fokusere på at også ikke-studenter er hjertelig velkomne på Samfunnets arrangementer på Kvarteret, forteller Tetlie.

Hilde Sandvik mener derimot at Samfunnet bør vurdere å fortsette med arrangementer utenfor Kvarterets vegger:

– Jeg tror kanskje det har vært en fordel for dem å være i andre rom, da disse er mindre lukket og man føler seg mer inkludert også som ikke-student, mener Sandvik.

22

11. november 2008

STUDVEST

KULTUR Norges Kreative Fagskole.

Plasserer skolearbeidet i boks Studentene på Norges Kreative Fagskole gjemmer ikke bort arbeidene sine. De har blant annet brukt butikken Robot/ Boogaloo som utstillingsvindu.

Tekst: Kristoffer antonio skinlo Foto: chris aadland

Grafisk designstudentene ved Norges Kreative Fagskole (NKF) fikk i oppgave å lage bokser med butikken Robot/Boogaloos navn inni. Det endte til slutt opp med at noen av boksene ble stilt ut i forretningen i Skostredet.

– Jeg kjenner hovedlærer i grafisk design på skolen, Espen Horne. Han spurte meg om vi kunne være interessert i å stille ut disse boksene i vinduet vårt, og jeg syntes det hørtes ut som et spennende prosjekt. Jeg har merket at folk har stoppet utenfor vinduet og sett. De ga en veldig fin visuell effekt, sier Henrik Svanevik, butikksjef for Robot/Boogaloo.

Boksene skulle i utgangspunktet bare stå i vinduet i én uke, men endte opp med å stå der i over to uker.

– Jeg synes det var kjekt å få stille ut boksene våre i butikken.

Det er fint og samtidig motiverende å få vise frem ting, sier grafisk designstudent André Haugen.

DESIGNER FOR KVARTERET En annen grafisk student, Anette Mehus Sunde, var blant dem som ikke fikk sin boks utstilt i butikkvinduet, men er like fullt opptatt med andre oppgaver.

– Studentene fra grafisk har fått oppdrag fra Det Akademiske Kvarter. Vi skal lage logoer til forskjellige deler av Kvarteret og designe annonser, plakater og lignende. I tillegg til at grafiskstudentene skal lage fem-seks logoer for dem, har vi også fått jobben med å designe åpningslogoen til Det nye Kvarteret, sier Sunde.

Vi vil ikke bygge oss en liten lekeverden her nede Axel Eikner, rektor Norges Kreative Fagskole.

Rektor ved NKF, Axel Eikner, sier han opplever udelt positiv respons på studentenes arbeid, og at kundene liker at de får flere alternativer til produktene, som et resultat av at klasser eller grupper stort sett deler på arbeidet.

FLERE OPPDRAG Rektor Eikner forklarer at sko-

Fikk stille ut. Design av studenter ved Norges Kreative Fagskole førte til at folk stoppet opp utenfor Robot/Boogaloo.

Her viser Anette Mehus Sunde og André Haugen fram sine bidrag.

lens studenter har flere kundeoppdrag og at studentenes arbeid på Robot/Boogaloo og Kvarteret på mange måter representerer skolens læreplan.

– Studentene gjør en del arbeid for kommersielle, men også ikkekommersielle organisasjoner.

Gjerne organisasjoner som ikke

betaler for arbeidet. Eksempelvis hadde vi reklamestudenter som nylig samarbeidet med FNsambandet, og noen studenter fra illustrasjon lager desemberkampanje for Trygg Trafikk, forteller Eikner.

– Det står konkret i studieplanen at vi prøver å ligge så nært

bransjen og yrkeslivet som mulig.

Vi vil ikke bygge oss en liten lekeverden her nede. Det er viktig for oss å ligge så nært bransjen som mulig, uten at vi skal stjele arbeid fra den, siden studentene som regel jobber gratis, sier Eikner.

Immaturus.

Uformelle smakebiter fra scenen leve, eller selv opptre, på arrangementet «Åpen Scene».

ULIK DELTAKELSE

I korte glimt. Frida Nesbakk og Ann Mari Nordengen fra Immaturus var to av mange som gav publikum smakebiter fra programmet.

Fredag inviterte Immaturus studenter på og foran scenen.

Men på programmet stod først og fremst Immaturus selv.

Tekst: THERESE SANNI Foto: IDA ANDERSEN

– Du må vente på kontoret! ropes det fra tre ulike skuespillere som står oppstilt og opplyst foran et lyttende publikum.

På scenen holder Immaturus sin teatergruppe på med å gi publikum en smakebit fra en av høstens teateroppsetninger, «Den brysomme mannen» av Per H. V. Schreiner. I en av salene på USF Verftet er godt over 70 mennesker samlet for å opp-

Mot slutten av første akt følger en typisk opptreden av det flørtete mannskoret Arme Riddere. Det fnises og rødmes i salen under fremførelsen av sangen «Does your mother know that you're out», eller en nokså eksplisitt tolkning av Boyz II Men-sangen «I Swear».

– Formålet er at folk skal kunne vise frem noe som ikke krever en mer formell ramme. Det skal være en upretensiøs arena for folk på scenen, sier teatersjef i Immaturus, Millan Elisabet Persdotter Persson.

Hun forklarer at innslagene man opplever under «Åpen Scene» er mer eller mindre forhåndskoordinerte.

– Det er ofte mye teater og dans under arranementet. Noen av innslagene vi ser i kveld har meldt seg på på forhånd, andre tar det litt mer på sparket, forklarer hun.

GIR SMAKEBITER Immaturus selv bruker arrangementet som en mulighet til å vise frem innslag fra sine ulike kunstnergrupper, og dominerer tydelig under kveldens opptredener. Ved siden av å vise utdrag fra «Den brysomme mannen», viser også studentteateret smakebiter fra høstens andre oppsetning, «Psykose 4.48» av Sarah Kane.

Det skal være en u­pretensiøs arena for folk på scenen Millan Elisabet Persdotter Persson, teatersjef i Immaturus

Immaturus sin skrivegruppe bidrar i andre akt med opplesing av egenskrevne tekster med utgangspunkt i samme tema, og gruppen for improvisert teaterdans gir i tredje akt en forhåndsvisning av utdrag fra deres danseopptreden som har premiere i desember.

Line Malvik er leder for tea-

terdansen. Hun beskriver kveldens arrangement som en viktig arena for dem som deltar.

– Stykkene vi fremfører her i kveld, er ikke ferdige. De er uredigerte innslag som vi bruker for å pirre nysgjerrigheten til publikum. «Åpen Scene» er en god erfaring for oss som opptrer fordi det gir trening i det å stå foran foran et publikum, sier hun.

IMMATURUS

• Studentteater med over 70 medlemmer.

• Er et av Nord-Europas største friteatergrupper.

• Setter årlig opp tre til fire teaterproduksjoner.

• Gir medlemmene sine opplæring i alt fra teknikk, regi, skuespillerkunst og sminke, til organisasjonsarbeid, prosjektledelse, økonomi og kultur­ politikk.

STUDVEST

23

11. november 2009

KULTUR Griegakademiet.

Samlar musikken Får Griegakademiet gjennomslag for kjøp, kan Nygård skole verte den nye samlings­staden for konsertar, forsking og musikkutvikling i byen.

Tekst: JANNE G. SøRGULEN Foto: EMIL W. Breistein

– Griegakademiet står for rundt 200 konsertar og andre opne arrangement i året, og er såleis ein viktig kulturaktør. Ved å samle alle miljøa vil vi tydeleggjere posisjonen vår, forklarar instituttleiar ved Griegakademiet, Frode Thorsen.

– Utgangspunktet er at vi ikkje berre driv med utdanning, men òg både er ein kulturinstitusjon og driv med forsking. Difor er «Musikkens hus» ei god sak, ikkje berre for Universitetet i Bergen (UiB), men og for Bergen kommune.

SAMLAR SKULEN Tidlegare i år har Studvest sett fokus på situasjonen til studentane ved Griegakademiet som grunna plassmangel må nytte garderobar til øvingslokale. For å utvide kapasiteten, har skulen sidan 2005 freista å få kjøpe Nygård skole frå Bergen kommune.

– No har vi generelt dårlege lokale og to veldig dårleg utstyrte salar i Gunnar Sævigs sal og Prøvesalen. I salane manglar lysrigg, lyd og lysisolering, akustikkregulering, opptaksteknologi og lagerplass, forklarar Thorsen.

FORSKING OG MUSIKK – Griegakademiet har allereie faste samarbeidspartnarar i til dømes

Bergen Filharmoniske Orkester (BFO), Festspillene i Bergen, Borealis, Den Nye Opera, jazzmiljøet i byen og Bergen kulturskole, forklarar Thorsen.

Tanken bak prosjektet er at skulen skal få større delar av aktivitetane knytt til desse samarbeidspartnarane inn på Nygård skole.

I dag held skulen til i tre lokale, blant anna halve Nygård skole.

Får kjøpet for heile bygget gjennomslag, vil òg aktørar utanom studentmiljøet kunne samlast på skulen.

EIT LITE «MEN» Sjølv om det ifølgje Even Berge ved eigedomsavdelinga til Universitetet i Bergen (UiB) nærmar seg ein endeleg avtale med Bergen kommune, er det førebels ein vesentleg hindring på vegen til «Musikkens hus».

– Kommunen brukar no sin halvdel av Nygård skole til undervisning av framandspråklege elevar og må finne nye lokale til dette føremålet før dei kan flytte ut, forklarar Berge.

Siste ord i saka er at kommunen krev fem år leigetid, samt høve til å leige i fem ekstra år om dei treng dette for å finne nye lokale.

– FORTVILA SITUASJON Dette tilseier at Griegakademiet i verste fall må vente heile ti år før innflytting.

– Vi er litt lei oss for er at kommunen slit med å finne andre lokale. I forhold til brukarane, studentane og dei tilsette ved Griegakademiet er det ein fortvila situasjon. Vi freister å få i stand ein avtale så tidleg som mogeleg, seier Berge.

Ukens navn.

Cinemateket presenterer

Kommunen sjølv vil berre kommentere saka på generelt grunnlag.

– Vi har ein god dialog med Universitetet og tek sikte på å gjere ei overdraging så snart som mogleg, seier Merete Stangeland ved Bergen kommunale bygg.

LANG VENTETID Studentane som i dag øvar i garderobar, må ifølgje Even Berge i verste fall vente inntil ti år.

I tillegg til ventetid, vil det òg gå med tid til omfattande oppussing av lokalet. Over ti år vil derimot ikkje instituttleiar Thorsen vente.

– Det er eit så langt tidsperspektiv at vi ikkje kan leve med det. Vi ber om at kommunen kjem seg ut av lokalene innan to år. Får vi ikkje ein avtale som gjer at vi kan flytte inn før om ti år, er ikkje Nygård skole ei løysing for oss, slår instituttleiaren fast.

«MUSIKKENS HUS» Kan gi rom for årlege etablerte tiltak som til dømes:

• GA open dag • Forskningsdagene • Holbergsdagene • Fagpedagogisk dag • Festivalarena for Festspillene i Bergen og Borealis • Den nye opera (DNO) ­sommerakademi Nokre noverande og potensielle samarbeidspartnarar:

Bergen filharmoniske orkester, Den nye opera, Forsvarets musikkorps Vestlandet, Elitekorpsene på Vestlandet, BIT20, Festspillene i Bergen, Borealis, Avgarde og Bergen senter for elektronisk kunst.

Denne UKEN SNAKKER VI MED:

OLE PETTER BAKKEN

Alder: 38 år.

Utdanning: Grunnfag i teatervitskap, kunsthistorie og filmvitskap.

Studielånet gjorde det mogleg å drive filmklubb.

Aktuell som: Dagleg leiar for Cinemateket USF, som gjennom konseptet «C-KINO presenterer» startar med fleire visningar av nye kvalitetsfilmar og restaurerte utgåver av gamle klassikarar.

Kva er forskjellen på vanlege Cinemateket-framsyningar og filmane under «C-KINO presenterer»?

– Vanlegvis låner vi filmkopiar frå dei norske cinemateka sitt eige arkiv, og reglane seier at vi berre kan vise filmane to gonger før dei skal tilbake til hylleplassen sin i arkivet. «C-KINO presenterer» skal vise filmar fleire gonger slik som på kino, slik at ein får fleire sjansar til å sjå filmen. Og så kan også ikkje-medlemmar sjå desse filmane.

Fleire framsyningar slik som på vanleg kino sa du. Vil det bli sal av popcorn ?

– Nei. Popcorn er ein uting – det både luktar og bråkar. Vi har skjenkeløyve, det får halde. Cinemateket er ein vaksenkino sånn sett.

«MUSIKKENS HUS». Berre Bergen kommune får flytta ut av lokalene sine før det har gått ti år, kan Nygård skole verte samlingsarena for fleire faste arrangement, konsertar og forskingsprosjekt.

Så annleis frå vanleg kino vert det framleis?

– Sjølvsagt. Vi får driftstøtte frå kommune, fylke og stat, og kan tenkje kvalitet over økonomi. Det er klart at økonomiske realitetar spelar inn for ordinære kinoar.

Ved å vere cinematek er vi ikkje underlagt lovgjeving om sensur og aldersgrenser. Og så har vi ein digitalprojektor som gir åtte gonger så bra bilete som i alle salane til Bergen kino – ja, utanom MB 4 som har ein slik projektor.

Kvifor starta de med dette konseptet?

– Vi ville ta på oss ansvaret og vise gode filmar som av ulike årsaker ikkje blir vist på større kinoar.

Enkeltfilmar som vi meiner fortener ei kinopremiere i Bergen.

Det kan vere nye filmar, som den amerikanske independent-filmen «Wendy og Lucy» som hadde ti framsyningar denne helga, eller relanseringar av klassikarar, som «Ashes of Time» som vart sett opp i februar i år. ... så det er ikkje eit heilt nytt konsept?

– Nei, eg trur dette er tredje gong vi har ein «C-KINO presenterer»film. Men du kan seie at vi har fått ei klarare ramme rundt konseptet.

Vi har fem programslepp i året, og vil prøve å få til slike framsyningar på kvart av dei.

Kven er målgruppa?

– Vi hadde verdspremiere på Iron Maiden-dokumentaren i vår. Då kom harde fans frå heile regionen.

Vi ønskjer å vere eit kinotilbod for alle som er glad i film, men famnar nok smalare enn det i dag. Eg vil tru to av tre er studentar. Ni av ti er akademikarar. Dette hadde nok endra seg om vi hadde vist fleire Chuck Norris-filmar.

Tekst: SIRI KNAPSKOG Foto: hildegunn holtet

24

11. november 2009

STUDVEST

KULTUR Månedens studentband.

Hokuspokusfritt hipsterfrieri duoen opp i det multikunstneriske evenementet Prøverommet for sin første konsert. Og fikk i samme slengen æren av å bli utropt til månedens studentband.

Hvilken bakgrunn har dere?

Halla: Jeg var med guttekor og rockeband som liten, og gikk på samme videregående skole som Diaz.

Evja Eikill: Det må med! Jeg var forresten med i tensing.

LUN STEMNING. Publikum fulgte godt med da Evja Eikill/Halla duo spilte sin første konsert på Kafé Knøderen mandag kveld.

De har ikke så mye klart enda herremennene i Evja Eikill/Halla duo. Annet enn at de skal bli det nye hippeste.

Tekst: hilde sofie pettersen Foto: Hildegunn Holtet

– Dette kommer til å se stygt ut, sier Erik Evja Evja Eikill smånervøst.

Han utgjør halvparten av Evja Eikill/Halla duo. Intervjuet er ved veis ende. Martin Halla har akkurat redegjort for ambisjonsnivået med en ironisk mangel på ydmykhet som Evja Eikill tydeligvis frykter ikke vil komme frem i skriftlig form. Med et par år med studier på Griegakademiet i bagasjen dukket

Jeg hadde nok ikke blitt gift om det ikke var for den gitaren.

fine, og bruker dem som inspirasjon til mer fri musikk.

Hvem har draget?

Halla: Erik er gift, men han har gitaren og den funker jo alltid.

Lydbildet vårt er godt, varmt og ­koselig.

Evja Eikill: Det må bli Martin.

Martin Halla

Halla: Lydbildet vårt er godt, varmt og koselig.

Evja Eikill: Og enkelt. Vi ønsker å bruke instrumentene på en ganske tradisjonell måte. Det er ikke så mye hokuspokus.

Har dere rukket å begynne å krangle?

Evja Eikill: Vi krangler alltid.

Halla: Vi krangler alltid.

Evja Eikill: Nei, vi krangler aldri.

Hva inspirerer dere?

Evja Eikill: Vi har spilt en del hver for oss, men ikke så mye sammen.

Vi er litt i startfasen.

Halla: Vi har en ute-tilnærming til inneting, kan du si.

Evja Eikill: Vi spiller låter vi syns er

Evja Eikill: Jeg hadde nok ikke blitt gift om det ikke var for den gitaren.

Hvilke ambisjoner har dere?

Halla: Vi skal bli det hippeste.

MÅNEDENS STUDENTBAND November: Evja Eikill/Halla duo

Eirik Evja Eikill

Tensing og guttekor altså?

Evja Eikill: Vi er skikkelige folk!

Halla: Nei, jeg vet ikke..

Halla: Jo, vi krangler alltid.

Evja Eikill: Vi krangler bare når vi spiller fotballspill.

Halla: Erik vil krangle hele tiden, men jeg er så medgjørlig, så det blir lite av det.

• Duo med utspring i Griegakademiets jazzlinje.

• Spiller småjazza coverversjoner og egne viser.

• Besetning: Eirik Evja Eikill (gitar) og Martin Halla (vokal).

• Hadde nylig debutkonserten på Prøverommet, et multikunsnerisk event som finner sted annenhver mandag.

• Etablert: Nylig.

• Foreløpig uten eget nettsted.

Film.

Vil starte filmfestival NHH-studenter savnet et filmtilbud i Sandviken, og stiftet en egen klubb i forrige uke. Allerede nå vurderer de å lage filmfestival.

Tekst: agnete moland klevstrand Foto: Emil w. breistein

– Jeg har lenge hatt lyst til å bli med i Bergen Filmklubb, men jeg syntes det ble litt styr. Når vi har visninger her ute blir det mye mer tilgjengelig.

Det sier leder Ulrik Andreassen i NHH-studentenes nyeste tilskudd i foreningen: Norges Handelshøyskoles studentforenings internasjonale filmklubb (NHHSIF).

På foreningsmøtet sist torsdag vedtok studentforeningen oppstarten av klubben, som teller 12 medlemmer:

– Foreløpig har vi private, uformelle visninger. Det blir nesten som å se film hjemme, men her blir du kjent med andre filminteresserte.

Men hvis vi blir mange medlemmer må vi nok gjøre det mer formelt, sier Andreassen.

SMALT Og med klubbens planer om filmfestival i Sandviken allerede til våren, er det ikke helt usannsynlig at medlemstallet kommer til å stige. Foreløpige idéer til festivalprogrammet er nokså

varierte:

– Vi tenker oss for eksempel stumfilm-visninger, eller temaet «skikkelig dårlige filmer», sier Andreassen.

Filmklubbens målgruppe er ifølge Andreassen «alle som liker spesiell film» - også andre enn økonomistudenter ved NHH.

– NHH-studenter er kanskje kjent for å være litt «mainstream».

Men NHH er også stedet for de ekstremt smale tingene: Hvis du roter deg ned i kjelleren finner du mye rart, storband og jazz for eksempel,

Den eneste gangen vi har sett at det har kommet NHH-studenter er når vi har gått ut og fornærmet dem i Studvest.

Aksel Kielland, styreleder i Bergen Filmklubb

sier Andreassen.

Anders Sakseid, PR-ansvarlig i NHHSIF, legger til at klubben ikke har et kommersielt formål:

– Målet er å gå i null. Vi gjør jo dette for kunstens skyld, sier Sakseid.

– VELKOMMENT BIDRAG Aksel Kielland, styreleder i Bergen Filmklubb og styremedlem i Norsk

STUDENTKLUBB. – Vi strekker oss kanskje litt lenger enn andre filmklubber. Vi tar ikke oss selv så veldig høytidelig, og viser ikke nødvendigvis bare prestisjefilmer, sier leder Ulrik Andreassen og PR-ansvarlig Anders Sakseid i Norges Handelshøyskoles studentforenings internasjonale filmklubb.

Filmklubbforening, ønsker NHHSfilmklubben velkommen.

– Vi har alltid, så lenge jeg har vært med, fått liten interesse fra NHH-studenter - men dette er jo et problem som gjelder veldig mange studentorganisasjoner, sier han, og fortsetter:

– Den eneste gangen vi har sett at det har kommet NHH-studenter er når vi har gått ut og fornærmet dem i Studvest, som da vi viste «Wall Street».

Kielland nekter ikke for at mange studenter kan synes Bergen Filmklubb er for sært og utilgjenge-

lig:

– Jeg tror nok vi blir oppfattet som det. Vi sliter litt med en filmklubb-tendens, en slags pensum-tilnærming til stoffet, som nok er litt vanskelig for mange.

STUDVEST

11. november 2009

25

ANMELDELSER

Foto: presse

En langdryg affære

FILM drama «Jeg elsket henne» Regi: Zabou Breitman

Kjærlighetens offer. Det kan i blant være fristende å betegne fransk film som en sjan-

ger i seg selv, bare for enklere å kunne oppsummere de gjennomgående temaene i filmen på en litt rask og grei måte. Selv om «Jeg elsket henne» sånn sett er velsignet med en tittel som gir en kraftig pekepinn på filmens handling, kan filmen også plasseres i den overnevnte kategorien. På godt og på vondt.

Basert på en roman av Anna Gavalda, forfatteren bak bestselgeren «Saman er ein mindre aleine», forteller filmen om Chloé, en kvinne som etter å ha blitt dumpet av sin ek-

temann reiser på hyttetur med sine to barn og sin svigerfar. I mangel av forståelse og sympati for hverandre, passerer de et par dager i klønete stillhet før svigerfar en kveld begynner å lette sitt eget hjerte og forteller om Mathilde, kvinnen han elsket men lot gå.

Fra dette punktet går filmen til å omhandle en affære som, i tråd med filmens tittel, fremstilles som noe dypt inderlig, uten at den egentlig føles så veldig inderlig. Deres gjentatte kjærlighetserklæringer til hverandre kan ikke redde det hele fra å bli heller

langdrygt og etterhvert litt tørt.

Og selv om skuespillerne gjør en god jobb med å se tidvis knuste, tidvis forelskede ut, føles både karakterene, handlingen og dialogen alt for velkjente og udynamiske ut til å smelte et kaldt nordboerhjerte. Filmens bedre øyeblikk forsvinner dermed til slutt i et litt for mektig og langtekkelig helhetsinntrykk som ikke gjør så mye annet enn å underbygge teorien om at det subtile ofte er det beste.

LIVE ØRA DANIELSEN

Grining med apokope CD rock Kråkesølv «Trådnøsting» (Kråkesølv/Diger)

Æ e emo. Folk har hengt seg opp i det minst interessante ved dette bandet: Det at de synger på norsk. Dette er en rent refleksartet reaksjon lignende den man har sett andre av årets debutanter (noen fra Loddefjord) bli møtt med, en reaksjon som gjenspeiler for-

undringen over at noen prøver og klarer å krysse Den Evige Avgrunnen mellom norsk populærmusikk og norsk språk uten å falle til en ydmykende død. I bodøværingene Kråkesølvs tilfelle skyldes det nok også at vi (jævla) søringer synes nordnorsk er noe morsomt og opplever en form for kognitiv dissonans når vi får servert dialekten oppå musikk som dette.

«Musikk som dette» vil si erkeamerikansk nittitalls emosjonell gitarpop, en sjanger som utøves av unge, følsomme menn som pleier unormalt god kontakt med sine innerste tanker og tårekanaler.

Heldigvis for oss andre får de utløp for føleriet sitt gjennom hypermelodiske, dvelende kaskader av gitar, litt sånn while my guitar gently blogs. Riktignok med solide doser dagbokpoesi som strøssel, men det går som regel fint. Band som Christie Front Drive og American Football definerte sjangeren, og dersom du ikke har hørt om disse, er du antagelig i godt selskap. Det er i forlengelsen av dette at Kråkesølv blir interessante: De må være de første – i det minste de første med et nedslagsfelt av betydning – som sysler med slikt her til lands.

Og attpåtil på en uhyre stilsikker og vel-

lykket måte. De bidrar ikke med stort nytt til sjangeren – selvsagt foruten å erstatte obligatoriske utsagn som «nothing is any good» med «ingenting nøtta» – men man skal være ganske surmaget for å bry seg om dét når resultatet høres så utpreget pent ut som dette. Spesielt låtene hvor de har med seg noen av venninnene sine på vokal er helt hinsides søte og innsmigrende. Og ja, det høres jo ekstra fint ut på bodødialekt.

MAGNUS GRøNN REITEN

30 26

19. august 11. november 2009 2009

STUDVEST STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter.

C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

Fanclub-klubben CD pop American Suitcase «Pillowsky» (VOW/VME)

På liksom. I klassen for norske band med overdreven elsk for Teenage Fanclub har vi i denne omgang kommet til Oslo-bandet American Suitcase (AS). Tidligere har vi hørt I Was A King levere et aldeles strålende bidrag til konkurransen og også Christer Knudsen med kumpaner har levert et dugendes og konkurransedyktig produkt. Nå er det altså AS sin tur til å vise hva de duger til.

Det virker nesten som et modningstegn, eller et tegn på dannelse, at norske popband etterligner Teenage Fanclub på denne måten.

Og det er jo ikke ille, bare uoriginalt og kjedelig. Ihvertfall i AS sitt tilfelle. Kanskje må de lide litt under det faktum at det har vært så mye i det siste, men mer sannsynlig er det at de lider under en mangel på virkelig substans.

AS er flinke, bedagelig flinke, men aldri interessante. Under hele platen sitter jeg med en sterk hørt-det-før-stemning.

AS har unektelige kvaliteter, når de smører på med de tykkeste Crosby, Stills, Nash & Young-harmoniene og kombinerer det med småpene The Byrds-gitarer og overtydelige Fanclub-refferanser, som på «You», så er det unektelig ganske pent. Problemet er at AS aldri beveger seg forbi referansene sine, de evner aldri å presentere noe som høres oppriktig eget ut. Og dette er et minstekrav til musikk; den kan godt være refferende og derivativ, men den kan ikke basere seg på dette. Slik fremstår AS.

Så for å oppsummere kan en vel si at AS gjør en ganske god figur med å kopiere Teenage Fanclub, spesielt på «Miles Apart».

Men originalitet, det mangler de masser av, og der taper de for de andre konkuransedeltakerne.

HåVARD RINGEN

Salig skjørhet CD folk Laura Gibson «Beasts of Seasons» (Souterrain Transmissions)

Lukk øynene. Fra den harpeklimprende innledningen «Shadows On Parade» – tankene går til Joanna Newsom – til det «på en tynn tråd av gitar»-balanserende sistenummeret «Glory», er vi her vitne til en neddempet folkseanse av beste slag. Som en skygge henger det over denne platen en følelse av noe sakralt, noe som underbygges både av musikken, omslaget, og det faktum at albumet deles inn i to deler: «Part 1: Communion Songs» og «Part 2: Funeral Songs». En slags westernfølelse melder seg også, og det er lett å falle hen til bilder av røykfylte, whiskybefengte salooner. Banjoen ligger da også som bakteppe til flere låter, aldri dominerende, riktignok. Dette kjennetegner flere av sporene; ingenting føles dominerende. Foruten «Spiritual», som nesten får det til å rykke litt i foten med sin stødige basstrommegang og tidvis bråkete gitarer, er musikken stort sett dempet, avbalansert og overveid.

Gibsons stemme har hovedrollen og blir båret frem av komplementerende gitarer, strykere, piano eller banjo. Hele tiden i et landskap som lukter (i tillegg til whiskyen) av country og folk, men som aldri helt er verken eller. Og, lik norske Susanna behøver heller ikke Laura

Gibson selskap; den karakteristiske stemmeprakten skinner utmerket alene. «Funeral Song», som innleder platens andre del, er et utsøkt, lavmælt mesterverk. Rolig gitarfingerspill og duett mellom den knitrende røsten til Laura Gibson og det som kunne vært en Nick Cave i ferd med å sovne. Disse to på en seng av gitarer er nok til å kunne bevege selv den iskalde lytter. Den ettertenksomme dødsballaden er ikke den eneste av sitt slag; «Sleeper» er nok et minimalistisk folkverk, med den sedvanlige gitarmonotonien her ledsaget av piano og cello: «To let you go is to lose my balance / is to fall into silence».

Laura Gibson er en kvinnelig Neil Young; også forankret i folk og country, også med sans for gode melodier og helhjertet fremføring av disse, men på en helt annen måte: Stille, ettertenksomt, følsomt. Skjørt. Uten å gjøre så mye ut av seg. Og, som oftest, virkelig vakkert å høre på. Med øynene lukket siver også de alvorspregede tekststrofene inn i bevisstheten.

Til lyden av en nynnende stemme oppå stillegående gitarer (som kun tidvis poengterer sin tilstedeværelse) er det plutselig på tide å åpne øynene sine igjen. Begravelsen er over.

THOMAS COOK

Alle gode ting er tre CD techno Shackleton «Three EPs» (Perlon)

Det motsatte av pompøs. Når britiske Sam Shackleton flyttet til Berlin tok hans egen variant av dubstep-basert klubbmusikk ny form, vispet inn i både hans nye hjembys minimale techno, en dose house og andre, mer udefinerbare referanser. Shackleton er en rytmenes konge, først og fremst, og melodiene spiller ikke så stor rolle. Mikrostudier av sprekker og spor i musikken preger britens urolige, rastløse techno.

«It’s Time For Love» er en funky, nervøs tur gjennom storbyen på nattestid, komplett med det som høres ut som politisirener og skuddsalver, men som egentlig viser seg å være neonlys og skyggetegninger, eventuelt bare Shackletons mangfoldige arsenal av trommelyder. For selv om briten ikke pøser på med virkemidler for å rive med lytteren skaper musikken bilder av alt mulig mørkt og kjipt og lyst og optimistisk, om hverandre. Platas midtparti er svartmalt og skummelt som natta, men med et fremoverdriv som tar sprintfart over melankolien og legger problemene fra seg i forbifarten.

Med en så ren og klinisk programmering er det utrolig hvordan Shackletons musikk flyter og bølger over i hverandre. Trommelydene oppfører seg ved første lytt skarpt og stringent, men når du så rives med av grooooven opptrer de mer som en minitatyrtrommesirkels energiske jamming. «Three EPs» er som en magnetisk kraft, så når du først kommer nærme kjernen blir du sugd helt inn, og alle de små finessene blir tydelige. Den ulmende «Moon Over Joseph’s Burial», for eksempel, inneholder det som høres ut som klagesang fra en kirke, som kolliderer med det industrielle bakteppet og påvirker lytteren mer enn om albumet var fullt av show og pompøse klimaks.

Fundamentet er solid som fjell, og da er det lov å spe overraskelsene såpass ut at de føles som noe spesielt når de først dukker opp.

Selv om denne plata egentlig var ment som tre separate utgivelser, derav tittelen, har «Three EPs» blitt til et av årets virkelig store elektroniske album.

MATIAS HELGHEIM

Coverkatastrofe CD pop Peter Jöback «East Side Stories» (Roxy/King Island)

Peter gjør ting han ikke kan. Svenskesvisken Peter Jöback ville ikke surfe på suksessen fra det forrige studioalbumet «Människor som du och jag» fra 2008. Han kansellerte alle julekonsertene og flyttet til New York. Her ble suget etter å gi ut musikk for sterkt, og han bestemte seg for å plukke ut et dusin klassikere som kunne tolkes.

Om Jöback har solgt sjelen sin på et gatehjørne i NYC vites ikke, men sjel og troverdighet er ikke-tema på denne platen. Platthet og blasfemi er det dog høyaktuelt å snakke om.

Platthet: Arrangementene på de fleste sangene er så flate og uinteressante at det nesten hadde holdt med et rytmeegg eller to. Blasfemi: Han har blant annet valgt å låne sanger fra Radiohead, Chris Isaak,The Verve og Depeche Mode. Greit nok det, men da kan man gjerne prøve å vise litt respekt mot de originale verkene. Bare fordi sangene er kjente fra før, er det da ikke gitt at Jöback skal klare å levere interessante versjoner. For det, det klarer han ikke!

Platen setter standarden ved å starte med plystring i reneste adventsstil. Samtidig er Jöbacks versjon av skotske Travis’ «Sing» kanskje til og med noe av det verste undertegnede har hørt på denne siden av årtusenskiftet. Men overraskende nok er det ikke dette Jöbacks fortjeneste. Han har nemlig hentet inn Kate Pierson fra B 52’s som gjestevokalist, og hennes innsats er såpass kritikkverdig at det er en viss fare for at Skottland går til militært angrep på USA og eventuelt Sverige i løpet av nærmeste fremtid. Men ikke alt er svart. America sin «A Horse With No Name» er faktisk relativt ok. Ikke bra, men levelig.

Et av høydepunktene er den perioden som følger etter det tolvte sporet «Our Mutual Friend». Da føles det hele plutselig mer riktig.

Nå har det seg slik at det bare er tolv sanger Jöback har valgt å maltraktere denne gangen, og den deilige stillheten som følger etter platens slutt er mer fantastisk enn den vakreste symfoni.

KRISTOFFER ANTONIO SKINLO

Ærlighet varer lengst CD r’n’b Mr. Hudson «Straight No Chaser» (Mercury/Universal)

Med feeling. Det er mye som tilsier at man ikke bør like Mr. Hudson. For det første ser han ufordragelig ut, ikke et godt argument, men fortsatt et argument. For det andre har han oppført seg ufordragelig, han dumpet gamlebandet sitt for å lage r’n’b-pop sammen med Kanye West. Dette er et bedre argument, ingen vil like en grådig sviker. Det tredje argumentet er kanskje det beste: Han bruker autotune. Og selv om det er nok, så slenger jeg på et fjerdeargument: Kanye gjester, og også han bruker autotune.

Heldigvis er ikke Kanye West for mye med. Og ser man bort fra de to sporene som han egenhendig forsøpler, og det ene sporet hvor Kanye 2, Kid Cudi, gjør sitt ytterste for å kopiere sin helt, så er det fryktelig fin musikk han lager Mr. Hudson. Egentlig høres «Straight No Chaser» ut som en god og britisk utgave av nevnte West sin fadese, «808s

& Heartbreak». Spesielt stemningsmessig ligner de to. «Straight No Chaser» virker å være en måte for Mr. Hudson å kanalisere en hel masse dritt: Alkohol, damer, løgn og bedrag.

Og det er vanskelig å sette fingeren på akkurat hvorfor, men det føles mye mer ektefølt enn den påtatte tristessen til Kanye. Noe som nok har med at han er brite og ikke superkjendis å gjøre, men det har også noe med at Mr. Hudson er et naturlig låtskrivertalent og at han har et solid grep på produsentrollen.

I bunn og grunn har Mr. Hudson laget et bunnsolid r’n’b-album om å ha det jævlig.

«Just another imposterer on a major label roster» synger han på «Knew We Were Trouble». Han vil gjøre det klinkende klart at selv om han er på nippet til slå igjennom stort, så er han fortsatt bare en gutt fra Birmingham, som har det jævlig, som får hjertet sitt knust, som drikker seg drita. Og så lenge Kanye holder seg borte, så høres det jammen meg troverdig ut også, nesten smertelig troverdig.

HåVARD RINGEN

Ikke så greit ...

BOK notat Kjersti Rorgemoen «Purkene snudde seg» (Kolon Forlag)

Faller igjennom. Boka «Purkene snudde seg» av Kjersti Rorgemoen er boka om Magna Bekk. Magna Bekk er en middelaldrende kvinne, som bor sammen med hunden Sonja. En dag får Magna et innfall: Hun vil skrive ned episoder fra sitt eget liv i en skinninnbundet minnebok. Skrivingen resulterer i skildringer av alt fra episoder der Magna blir fridd til av Morgan Berg, til hun senere forlater Morgan under en biltur (den utløsende faktoren er når Morgans sigarettaske faller ned i setet på Magna Bekks Polo). Det er ikke så godt å si hva som driver Magna Bekk til å handle slik hun gjør, og kanskje er det nettopp dette Magna selv forsøker å få greie på gjennom sin heftige notering i skinnboken.

Gjennom de 23 små notatene i «Purkene snudde seg», er det en kompleks, men samtidig nokså enkel Magna Bekk vi blir kjent med. Magna postulerer mye, men det kan virke som om handlingene hennes drives frem av andre karakterer i boka som betegnes som «karismatiske». Andre ganger handler Magna ut ifra egne ønsker, uten at det virker som om det ligger noen reell analyse bak, som i tilfellet med hennes eget ekteskap. Magnas indre og ytre dimensjon henger ikke helt på greip, og hun blir derfor mer en marionett for omverden enn et helhetlig vesen med et definert sentrum.

Magna leker med tanken om selvmord, henger seg opp i fikse idéer, og forsøker å fortolke egne drømmer. Skildringene av disse ulike aspektene er gjerne forfriskende og originale – både språklig og historiemessig, men selve verket som helhet er dessverre ikke særlig underholdende. Temaene i boka tangerer interessante problemstillinger rundt det å leve i det som mange kanskje vil kalle for en senmoderne verden, men den når dessverre aldri noe stort klimaks fra et leserperspektiv. Det kan garantert argumenteres for at dette er noe av bokas hensikt: å skildre en smådeprimert kvinne som ikke finner sin plass i verden, eller som Magna sier i sin egen epilog, «handling hadde aldri vore mi sterke side». I verden full av brilliante bøker, er jeg imidlertid redd denne boka får samme skjebne som griseungene i historien «Svinets vilje til liv» – den faller litt ned i møkkakjelleren.

THerese sanni

STUDVEST

11. november 2009

27

Apropos.

BAKSNAKK

Herlige hurtigtast!

Av og til får jeg nok. Nok av høstmørket, nok av eksamen, nok av å kjempe en stille kamp mot gamle, vonde spøkelser; og jeg resignerer. Jeg kryper opp i fosterstilling, skrur av lyset og gjemmer meg.

Studentpoli-hvafornoe?

Test deg selv!

Jeg ligger slik en liten stund før jeg endelig tør å ta opp telefonen. Den har fire hurtigtaster.

Bryr du deg om studentpolitikk? Kjenner du personene som sitter på makta? Har du i det hele tatt den fjerneste interesse av de obskure studentpolitiske organisasjonene?

UiBs studentparlamentsvalg ble avholdt nylig, og enda færre enn vanlig gadd å trykke to ganger på pc-musa for å avgi sin stemme. Nå er valget på HiB i gang.

Entusiasmen blomstrer!

For at du ikke skal gå rundt ved neste valg og lure på om du egentlig gidder å stemme, har vi satt sammen denne quizen. La den avsløre ditt engasjement og vise ditt sanne jeg.

1. Hvem er Helene Christiansen og Synnøve Skaar?

A: Fremtidig Jens Stoltenberg og Obama, eller Gro.. Moder Teresa?

B: Dyktige, moderne karrierekvinner.

C: Cute little things.

D: UiB-rektorer...?

E: Lurer på hva slags te de har i kantina nå.

2. Hva er studentdemokratiet?

A: Enige og tro til studentene, til Dovre faller.

B: En kilde til dyktige, moderne karrierekvinner.

C: En kilde til dyk..., moder..., vel, blonde kvinner.

D: Hadde ikke de slippfest på Garage sist helg... electroclash-greie, på independent label.

E: ÆÆææea aaaa peppermynte-te hadde smakt godt.

3. Stemte du ved sist valg?

A. Nei, jeg er innvalgt.

B. Nei, jeg er inhabil.

C. Nei, jeg er involvert.

D. Nei, jeg er inkompetent.

E. Likestilling!

4. Hva tenker du om sammenslåingen mellom Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund?

A. Større enn Berlinmurens fall.

B. Det er på sin plass at dyktige, moderne karrierekvinner får mer makt.

C. chiiiiiicks RT @NSU @StL Nå slår vi oss sammen! 2 minutes ago from web D. Sorry, kjenner ikke andre verdenskrig så godt.

E. Peruvianske diktsamlinger er fiiine.

ricks presenterer: Lørdag 21.11

Onsdager

Stand up Bergen the SeptemBer When

Onsdag 16.12

are Kalvø

-Oppsummerer 2009

5. Er du glad for fagspesifikke bachelorgrader på Universitetet?

A. Største siden krigen.

B. Jeg er glad for alt studentpolitikerne gjør, og koker gjerne en kopp te til de for innsatsen.

C. Blir du med meg hjem skal du få en seksualspesifikk bachelorgrad, emne for emne.

D. Gjør det at jeg må møte opp på forelesningene? I så fall er jeg imot.

E. Må blogge litt om teater.

Resultat: Flest A-svar: Du er en studentpolitiker.

Flest B-svar: Du er sammen med en studentpolitiker.

Flest C-svar: Du ligger med en studentpolitiker.

Flest D-svar: Du er en vanlig student.

Flest E-svar: HF-student, i din egen sfære som alltid. Get a grip!

Det bedre­vitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

på ricks

Lett jobb, gode penger, sier prostituerte i Bergen om jobben sin, ifølge NRK.

Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Dørene åpner: 21.00 Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no fra 1. okt

Dørene åpner: 20.00 Pris: 250,-/150,- (+avg) Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Quiz night med Antony Hill hver torsdag og fredag fra 20.30

– Perler for svin!

OMFORLADELS

www.ricks.no

STUDVEST

55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Illustratører

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Johan Lie Hammerstrøm johan@studvest.no Telefon: 416 91 523

Øyvind Johnsen Telefon: 992 77 611

Christer M.L. Bendixen Andreas Servan

Kenneth Nodeland Gerd Margrete Tjeldflåt Kristine Næss Thorsen Morten Veland Neslihan Cin Christer Baardsen

Sverre Ø. Eikill Hilde Sofie Pettersen Håvard Ringen Camilla Mickelson Lous Magnus Grønn Reiten Siri Knapskog Thomas Cook Agnete Moland Klevstrand Hilde Erika Lund

Kulturredaktør Janne G. Sørgulen janne@studvest.no Telefon:416 94 690 Fotoredaktør

Ansvarlig redaktør

-Hallo? (...)

Vi var klassevenninner, lagspillere på et fotballag og nesten naboer S., M., I., E. og jeg. Vi syklet til og fra hverandres hus om sommeren, og vi trasket over brøytekantene for å nå hverandre om vinteren. På fritiden skrev vi hemmelig bøker mellom oss der vi diskuterte vanskelige foreldre, gutter og våre første flaue fester sammen.

Det var opp- og nedturer.

Nå er S., M., I. og E. spredd utover ulike deler av Norge. De har byttet ut de nedklussede notatbøkene med tittelen «8A» på forsiden, og noen av dem bærer nå rundt på en rød bok som inneholder Norges lover. Andre har lagt fra seg de fravokste fotballskoene på en hylle og har rømt til en teaterscene i Trondheim eller en lesesal i Oslo. Hjemstedet vi en gang delte, er fraflyttet og forlatt. De gamle syklene våre står i garasjen og blir sikkert solgt videre til nye generasjoner ved neste bygdelotteri.

Men vi har hverandre fortsatt på hurtigtast.

I Bergen legger jeg på røret. Jeg er varm i øret etter telefonsamtalen, og litt ør i hodet.

hver onsdag

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Jeg velger ett av tallene og venter utålmodig på stemmen som skal redde meg fra min lille depresjon. Det er alltid noen som svarer i andre enden:

(...)

Standup

studvest@uib.no

1 går til S., 2 går til M., 3 går til I., 4 går til E.

Matias Helgheim Telefon: 482 22 871

Hildegunn Holtet hildegunn.holtet@studvest.no Telefon: 412 31 903

Trykk

Data- og nettansvarlig

Mediatrykk

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Annonser Stein Aaserud Telefon 922 68 387 annonse@studvest.no Grafisk utforming Bernt Humberset Hagen Aina Alvsvåg Stian Anderdal Ingrid Elisabeth Arntsen Vidar Flak Birgit Hove Vilde Kleppe Braanaas Hedvig Elisabeth Andersland

Nora Hjelmbrekke Anni Tiainen Linn Jeanette Fylkesnes Fotojournalister: Adrian B. Søgnen Ida Andersen

Anders Jakobsen Anna Katharina Fonn Matre Emilie Nordskar

Line Andreassen Silseth Berit Bye

Ida Sandvik Lien

Øyvind Zahl Emil W. Breistein

Magnus Aamo Holte

Chris Aadland

Tracey Lavalette

Lasse Skogstad Patrikainen Sigrun Aker Nordeng

Kristoffer Antonio Skinlo Lisa Maria Breistein Sølvberg

Men så kvikner jeg plutselig til. Jeg drar kroppen ut av fosterstillingen, og jeg føler meg med ett så mye bedre og sterkere.

Jeg blåser vel i om at jeg synes høsten i Bergen er en kjip tid; snart er det jul!

Eller: jeg klarer meg nok helt sikkert på eksamen, selv om jeg bruker mer tid på å skrive for en studentavis enn jeg bruker på studiet mitt. Og spøkelsene som hjemsøker meg kan vel for pokker bare dra et visst sted... hvis du skjønner?

Og jeg tenker i samme øyeblikk, for jeg tillater meg jo tross alt såpass; at jeg er heldig som har fire hurtigtaster som kan minne meg på at jeg har et liv også utenom den umiddelbare studenthverdagen min i Bergen. Og ofte trengs det bare én telefonsamtale med en god venn fra fortiden for å se det.

Live Ø. Danielsen Therese Sanni Tore Friestad Ida Roland Birkvad Isabelle Ringstad

Det er jo ikke verst bare dét, ikke sant?

KLUBB: Nabovarsel Det Akademiske Kvarter – NG2, 2300.

Sandvikens Ungdomskorps

Søndag Grieghallen – Griegsalen, 1800.

Promenadekonsert og kåring av «Tidenes Bergenssang». Med medlem frå Hordaland Korforbund, Bergen Nord Kammerkor, Kor E’Resten m.fl.

Siluet Logen Bar, 2100.

Anja Elin Skybakkmoen sekstett.

Søndagskos

KLUBB: Victoria Café og Pub, 1800.

Platesnurring og god stemning. Kvar søndag.

MÅNDAG

Voksne Herrers Orkester med gjestar

Logen Bar, 2100.

KLUBB: Wineyard (non-live) Garage, 2230.

Kvar tysdag.

Onsdag Detektivbyrån

Hulen, 2230.

Support: One Man Freac Show.

Tellusalie

Banco Retro

Garagerock: Hindenürg rock’n’grill

FILmKLUBB

Den lunefulle skyen

Romeo and Juliet

Studio USF, tor-lau 1900.

Regi: Nature Theatre of Oklahoma (USA). BIT Teatergarasjen.

Arne Vinnem

Galleri Allmenningen. Til 6. desember.

Måleri.

Karina Paulen

Impulssenteret. Til 4. desember.

«Strandliv». Fotografi.

Rune Edvin Haldorsen

Wendelboe. Til 30. november.

Div. kunstnarar.

Skulptur, måleri, samtidskunst

Galleri Gathe. Til 29. november.

Fotografi.

Rune Guneriussen

Galleri Parken. Til 29. november.

Måleri og skulptur.

Ingunn van Etten

Galleri Vox. Til 29. november.

«Skyggen». Måleri og assamblager.

Daniel Eish

Victoria Johnson. Audiovisuelle installasjonar.

11. november – 18. november 2009

Samfunnet

Swingin’ in the rain

Rick’s – visekjelleren, tor-fre 1900, lau 1400 og 1900.

Musikalsk førestilling om livet i Bergen.

Alle tingene du ikke trenger

Logen Bar, ons (11.11) 1915.

Innleiar: Christine Myrvang. Forskar i økonomisk historie BI.

Vinskvetten – No kjem dei tre siste

Bergen Stand Up – klubbkveld

Utstilling

Visningsrommet USF. Til 6. desember.

«Life Never Works in Retrospect».

Videoinstallajson.

«Erasing Knot Paintings».

Entrée – Nøstegaten 42. F.o.m 13. til 10. desember.

Ragnhild Johansen.

Ludvig Eikaas – retroperspektiv Galleri Fisk. Til 15. november.

«Shadow of the Real».

En arkitekt tegner et teater

Lim Dim

Bergen Kunstmuseum. Til 13. desember.

Måleri.

Elin Eriksson

Rom 8 – Vaskerelven 8. Til 15. november.

Lydkunst. Cecilie Bjørgås Jordheim.

«Polarstar»

Bergen Arkitektskole. Til 13. november.

Skulptur og installasjon.

Mamoru Abe

Rick’s – visekjelleren, ons (18.11) 2100.

Nils Ingar Aadne, Jahn Gorakh, Rune Lothe og Olav Haugland.

Rick’s Teater, tor 1930, fre 2130 og lau 2030.

Regi: Arvid Ones og Hilde Sol Erdal.

Frokostmøte på NHH: Er den globale finanskrisen over?

Karbonfangst

NHH – kantinen i servicebygget, tor 0830.

Innleiar: Øystein Thøgersen. Instituttleiar for samfunnsøkonomi ved NHH og medlem av hovudstyret til Norges Bank.

Studentsenteret - kafeen, tor 1915.

Innleiarar: Mona Aarhus. Seniorrådgjevar Miljøverndepartementet.

Marius Holm. Nestleiar Bellona.

Eskil Pedersen. AUF. Sondre Båtstrand. Talsperson for Miljøpartiet De Grønne.

Sporten som ny samfunnsreligion

Studentsenteret – kafeen, 0900.

Innleiar: Rune Slagstad. Sosiolog.

Macbeth

Scene Grieghallen – Griegsalen, ons (11.11) 2000.

Opera av Giuseppe Verdi. Dirigent og produsent: Anne Randine Øverby.­Arr: Opera Bergen.

U. Pihls hus – auditoriet, ons (11.11) 1415.

Er fagkritikken død? Debatt mellom Ellen Mortensen og Gunnar Skirbekk.

Fagkritikk og offentlighet

Anna

Vestlandske kunstindustrimuseum i Bergen – Permanenten. Til 31. januar 2010.

Møblar.

«Værsågodsitt – levende norsk møbeldesign»

Galleri No. 5. Til 20. desember.

«68°50’N». Biletserie over Adolfkanonen på Trondenes i Harstad.

Per Barclay

Bergen Kunsthall. Til 20. desember.

Filmar, fotografi og collage.

Rosalind Nashashibi

Bergen byarkiv – Hansaparken. Til 18. desember.

Einar Osar Schou og Den Nationale Scene.

Galleri 3,14. Til 15. november.

Miksa media. «From the outside looking in». Unge vietnamesiske artistar.

Galleri Bouhlou. Til 15. november.

Måleri.

Stand Up Bergen – klubbkveld

Rick’s – visekjelleren, ons (11.11) 2100.

«Axis of Good». Ôzz Nujen, Aron Flem og Jonatan Unge.

Lydgalleriet. F.o.m. 13.-22. november.

Satellitt

Galleri Format. Til 22. november.

Smykker. «Recollected Moments».

Marie Asbjørnsen

Galleri S.E. Til 18. november.

«Tom means empty in Norwegian».

Billedcollage.

Lars Morell

Galleri S.E. Til 18. november.

Bjertnæs, Fuss, Hamm, Moses, Verlato og Sugito.

Gruppeutstilling

Universitetsbiblioteket – avd. humaniora. Til 17. november.

Eit blikk på Cuba, revolusjonen og folket.

Alltid mot revolusjon, eller?

Galleri Fisk. Frå 6.-16. november.

Silje Heggren

Cinemateket USF, tys 1900 og ons (18.11) 2100.

Regi: Juris Podenieks. Sovjetunionen/Latvia 1986.

Elin Eriksson

Immaturus: Den brysomme mannen

Impulssenteret, tor-fre 1930, lau 1400 og 1730.

Av Per H. V. Schreiner. Regi: Vegard Skarheim. Arr: Studentteateret Immaturus.

Ole Bull Scene, tor-lau 1900.

«Gift, men ingen fanatiker».

Anne-Kat. Hærland

DNS – Lille scene, ons (11.11)-lau og mån-ons (18.11) 1900.

Av Santiago Carlos Oves.

Samtaler med mamma

DNS – Store scene, ons (11.11)-fre 2000 og lau 1800.

Komedie av Ludvig Holberg. Regi: Kim Bjarke.

Mascarade

Once There Was a Wall

Magnus Barfot, ons (18.11) 2100.

Regi: Michael Haneke. Frankrike/ Tyskland/Romania 2000.

Ukjent kode

Cinemateket USF, tys 2100 og ons (18.11) 1900.

Regi: Andrzej Titkow. Polen 1995.

Cinemateket USF, tys 2100 og ons (18.11) 1900.

Regi: Krystyna Mokrosinska. Polen 2000 (del 1)/ 2005 (del 2), Polen 2000 (del 1)/2005.

How We Brought Down the Iron Curtain

Er det lett å være ung?

Cinemateket USF, tor 2100 og søn 1900.

Regi: Paul Leni. USA 1928.

The Man Who Laughs

Cinemateket USF, tor 1800 og søn 2115.

Regi: Alf Sjöberg. Sverige 1951.

Frøken Julie

Magnus Barfot, tor 2100.

Regi: Tsai Ming-Liang. Taiwan, Frankrike, Hong Kong 2005.

Magnus Barfot, ons (11.11) 2100.

Regi: Michael Haneke. Austerrike/ Tyskland 1994.

71 fragmenter av tilfeldighetenes kronologi

Cinemateket USF, ons (11.11) 1900.

Regi: István Szabó. Ungarn 1992.

Kjære Emma

Cinemateket USF, ons (11.11) 2100.

Regi: Wolfgang Becker. Tyskland 2003.

Good Bye, Lenin!

Garage, 2230.

Banco Rotto, 2200.

Tor Endresen og vener. Kvar onsdag.

Logen Bar, 2100.

Kulturveka Sidsel Endresen Jazzsession Sardinen USF, 2100.

Arr: Bergen Jazzforum.

Focus

Minor Majority

Inside/Hinsides, 2200.

Onsdag Garage, 2200.

Røkeriet USF, 2200.

Support: Raccoon.

Gluey med support

Storm Weather Shanty Choir

Hulen, 2230.

Trond Olsen Band

Tommy Tokyo & Starving For My Gravy

Madam Felle, 2100.

KLUBB:

Banco Retro Banco Rotto, 2200.

Tor Endresen og vener. Kvar onsdag.

Ordet på gaten

Laurdag Øyvind Jazzforum

Swing’n’Sweet: Tribute to Sonny Clark

TYSDAG

Håkon Thelin og Stefano Scodanibbio

Bergen Domkirke, 1800.

Naked

Galleri No. 5, 2000.

Shared moments.

Avgarde: Miniatyrmaraton

Christer Sjögren in concert

Lars Winnerbäck

Grieghallen – Griegsalen, 1930.

Fra Vikingarna til schlagerminnen.

Grieghallen – Peer Gynt-salen, 2100.

Røkeriet USF, 2200.

The New Wine og Kråkesølv

Café Opera, 2230.

Kvar tysdag.

Sardinen USF, 1900.

Nyskrivne miniatyrar av Griegakademiet-studentar, framført av Sinfionetta ved GA.

Bergen Filharmoniske Kor 90 år

Neptun Hotell – Ludvig Bar, 1400.

Landmark, 1300 og 2100.

Gratiskonsert kl 1300 for born og vaksne. «Vaksenkonsert» 2100 med blant andre Maria Laurette Friis, Pamelia Kurstin, Magda Mayas, Tony Buck og Kim Johannesen.

Hulen, 2230.

Superfamily og The Micropops

Rick’s, 2300.

Johnny Bayer og Sondre jr.

Café Opera, 2355.

«90s special». Teddy Touch.

Soul city

Madam Felle, 2230.

Garagerock: Hindenürg rock’n’grill Garage, 2230.

TORSDAG Le Corbeau og Maribel

Hulen, 2200.

Nordic Tenors Logen Teater, 1900 og 2130.

Wild Water Det Akademiske Kvarter – NG2, 2100.

Nilssen-Love, Doneda, Vandermark og Ninh Landmark, 2100.

I samarbeid med Utmark.

Terminus Hall, 2100.

Jan Eggum og Julian Berntzen Into Sickness og The Jasser Arafats

Inside/Hinsides, 2200.

Med oppvarmar.

Jarle Bernhoft Heidi Marie Vestrheim

Madam Felle, 2200.

Garage, 2230.

Fredag Hulen, 2230.

Superfamily og The Micropops

Inside/Hinsides, 2200.

Hellhole og St. Satan

Logen Teater, 1900 og 2130.

Babe Rawlins

Nordic Tenors Evans Jazz Club: Ynagazz

Greenland Whalefishers

Garage, 2230.

Madam Felle, 2230.

Dyvekes Vinkjeller, 1930.

Terminus Hall, 2100.

Jan Eggum og Julian Berntzen

Faglitterær salong

Våre forunderlige måner

Universitetsbib. for psykologi, utdanning og helse, ons (11.11) 1800.

Tema: Minfulness – oppmerksomhet nærvær.

Bergen museum – De naturhistoriske samlinger, ons (11.11) 1930.

Føredrag ved prof. emeritus Kaare Aksnes (UiO). Ope møte. Arr: Selskapet til vitenskapenes fremme.

Historisk kafé.

Anna Elisabeth Westerlund – En fortelling

Plattform

Studia Studentsenteret, tor 1415.

Bokpresentasjon ved forfattar Bente Gullveig Alver.

Alt.Cap. vartar opp

Landmark, fre 1830.

Kunstnar Rosalind Nashashibi i samtale med Mark Sladen og Solveig Øvstebø.

Making Up People

Det Akademiske Kvarter – NG2, mån 2200.

Overraskingsfest for alle. Arr: Bergen Realistforening (RF).

Språkcafé

Ida Bloms Hus, tys 1415.

Open førelesing med førsteamanuensis Svein Atle Skålevåg om Holbergspris-vinnar Ian Hacking si forsking «Making Up People».

Bergen brettspillklubb

Studentsenteret – Det internasjonale rommet v/kafeen, tor og tys 1800.

Kvar torsdag: Norsk og fransk. Kvar tysdag: Norsk og somali.

Nordnes bydelshus, ons 1730.

Speling kvar onsdag i andre etasje. www.spillby.com/bergen

THE NEW WINE. Laurdag på Røkeriet USF, 2200.

Arkivfoto: RONALD HERMANSEN