Studvest 2009 32 by Studvest

STUDVEST Kommentar

Kultur

VIBRATORhistorie

Hete Gruppetimer

– Julebord er ikke en frisone

Riste, rulle, stønne

Pop med pilates

SIDE 3

SIDE 21

SIDE 10

LASSE SKOGSTAD PATRIKAINEN

Onsdag 25. november 2009 Nr. 32, årgang 65 Uke 48 www.studvest.no

magasin

Sport

RÅDYRE PROGRAMMER LOPPER STUDENTENE

NYHET

– Sure penger, mener NHHstudentene Alf-Henning Drage, Erlend Karlseng og Anders Bjørneby.

ISKALDT MELLOM STUDENTER OG UIB Psykologistudentenes kalde eksamensopplevelse kan få et etterspill. side 5

kultur

side 7

Foto: ØYVIND ZAHL

Utdanningsinstitusjonenes krav om dyr lisensiert programvare fører til at mange studenter laster ned programmene ulovlig.

Lek og læring

Nærmere målet Med 200 000 kroner fra Bergen kommune, får påtroppende Kvarteret-leder sannsynligvis åpnet kino i februar. side 20

25. november 2009

Synspunkt.

Der pepperen gror kristoffer antonio skinlo Nyhetsjournalist

Jeg er blant dem som konsekvent omtaler Bergen som et eget land. En stolt nasjon. Nordens paradis. Et eget folk. Derfor er det bare rett og rimelig å anse Pepperkakebyen som en egen, fullverdig storby, en metropol, et urbant sammensurium av krydder og glede. Det kan umulig ha gått noen (pepperkake)

hus forbi at Pepperkakebyen i forrige uke ble rasert. Noen tok seg inn, og knuste stort sett det som var av hus og hjem. Det som på lørdagen var en orgie i pynting, smiling og generell topp stemning, ble natt til søndag redusert til en smørje av smuler, maling og idioti. Bergen ble en nasjon i harnisk, selv om enkelte kanskje overreagerte en smule.

Da politiet gikk ut og sa at dette var tapere

som ikke er flinke verken i skole, idrett eller det sosiale, tok nok raseriet litt vel av. For det er greit nok, vi er forbanna, men det finnes jo grenser. Etter å ha latt det synke inn, virker det hele noe komisk. Ingen personer ble skadet. Hvert fall ingen av kjøtt og blod. Og ett eller annet sted i dette landet, gjemt under en dyne, ligger det en person, med smuler i skoene, malingsflekker på buksen, knekk i skrittet, og en angst som varer mye lengre enn til påske. Vedkommende var kanskje bare på jakt etter noe nattmat, men endte opp med å bli rikskjendis. En av byens største kulturskatter, ver-

dens største av sitt slag, er ikke noe man kødder med. En handling så respektløs mot Bergens innbyggere, og spesielt barna engasjerer fra barnehage til ordfører. Pepperkakehus er nok ikke kjent for å vokse på trær, men de siste dagene har det vært byggeboom i Bergen, og det er høysesong for pepperdyrking.

STUDVEST

Leder. Når mange av studentane må ty til piratkopiering for å gjennomføre

obligatoriske studiar, bør skulane endre kurs.

Ulovleg farvatn Å studere er ei investering i eiga framtid. Ein set av fleire år til å grave seg ned i bøker på biblioteket, på lesesalen og i eigen heim. Bøker som vert finansiert av Lånekassa, foreldra eller eigne hardt inntente pengar frå deltidsjobb. Ein kan spare mykje pengar på å låne med seg pensum frå vennekrinsen, biblioteket, eller å kjøpe brukt frå andre. At studentane då òg vel å hente fram sparekniven når det kjem til programvare, er ikkje spesielt overraskande. Ved Norges Handelshøyskole (NHH) og Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB), krev skulen at studentane investerer i Microsoft-program som utgjer over tusen og femtusen kroner. Kjetil Bjorvatn, dekan for bachelorutdanninga ved NHH, meiner dette er ei investering studentane bør ta. Då gløymer han at det allereie er investert i pensumbøker, og at kjøpet av program vert ein tilleggskostnad. Lista over kor mykje den månadlege summen frå Lånekassa skal finansiere, har vorte veldig lang. Det er stor grunn til å tru at dette problemet melder seg på Universitetet i Bergen òg. På NHH er det for ein studentmasse på 2700 hovud ikkje

nok maskiner med program. Ergo er studentane fullstendig nøydde til å ta investeringa. Eller? Nei. Med spleiselag blant studiekompisane vert CD-ar kopiert over ein låg sko for å få meir pengar til andre postar. Ikkje er det spesielt rart, men der finst lovlege alternativ. Problemet er at skuleleiinga ikkje legg til rette for denne billege og lovlege programløysinga.

Med open source-program som til dømes Open Office

kan ein nemleg gjennomføre dei same oppgåvene som med dei dyre pakkane til Microsoft. Desse alternativa kan studentane framleis velge. Læreprosessen vert derimot vanskelegare, ettersom ein ikkje får opplæring i bruken av desse.

For skuleleiinga er det nok enkelt å dytte rekninga over på studentmassane. At KHiB gjer dette er for så vidt meir forståeleg, ettersom ein skal leite godt for å finne open source-program for fotografi-, video- og animasjon. Men når ein først gjer det obligatorisk å bruke slike program, burde ein klare å få til veldig mykje billegare alternativ. Produsentane burde òg sjå sitt snitt til å få ei stor brukargruppe som lærer å sjå nytten av å bruke nettopp deira program. Sannsynet for at dei kjem til å ta med seg det same arbeidsverktøyet når dei kjem ut i arbeidslivet er i alle fall mykje større då.

Kritikkverdige eksamenstilhøve I denne vekas Studvest kan du lese om psykologistuden-

tar ved Universitetet i Bergen som hadde eksamen i eit lokale på under 12 grader. Det er liten tvil om at studentane som ynskjer det bør få moglegheit til å ta eksamenen om igjen like etter jul om dei ynskjer det. Eksamen er ein stressande situasjon i utgangspunktet. Det minste ein kan krevje er at elementære ting som lys og varme er som normalt.

Som leiar for Studentparlamentet ved UiB, Helene Christiansen påpeikar, kan det vere vanskeleg for studentar å klage på bråk eller kulde under eksamen. Slik bør det ikkje vere. Det er på tide at studentar får eit grunnleggjande vern om arbeidsmiljøet sitt, både under eksamenslesing og på eksamen.

Det er ikke bare her det har vært økning.

Pepperkakebyarkitekten så for seg gapestokk på Torgallmenningen som en passende straff. Bergenserne er enige. I løpet av få timer ble flere Facebook-grupper opprettet, der blant annet lynsjing ble foreslått, samtidig som Pepperkakebyens fanside fikk flere tusen nye medlemmer.

Det kommer nok noe godt ut av dette. Folket viser engasjement og evne til å samles om noe som vi ikke har sett noe lignende av siden Brann tok seriegull. Forhåpentligvis vil dette også føre til økt støtte til Pepperkakebyen i årene fremover. Både økonomisk og i forhold til oppslutning. Mens vi venter på gapestokk på Torgallmenningen får en bare grave i arkivet og stemme i: Når en pepperkakebaker baker pepperkakekaker...og så videre...

Tips oss!

Foto: emil w. breistein

studvest@uib.no

Ansvarlig redaktør: Matias Helgheim matias@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar. Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis. Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Å pynte byen til jul i Strandgaten tar gjerne litt lenger tid og krefter enn når du henger opp lys på treet hjemme.

STUDVEST

25. november 2009

Kommentar. Anstendig oppførsel er ikke mye forlangt.

Du fuktige, glitrende julebord LASSE SKOGSTAD PATRIKAINEN Nyhetsjournalist

Det er ikke vanskelig å se hvem som har spist pinnekjøtt og svineribbe og drukket til de fysisk ikke klarer å tylle ned mer flytende. De utmerker seg med sin flotteste dress eller nyinnkjøpte kjole mens de sjangler over Torgallmenningen og snakker høylytt om de interne problemene i bedriften. Hva er det som gjør at mange tror julebordet er den perfekte arenaen å drite seg ut på?

Jeg vil presisere at jeg ikke er ute etter de som har normal folkeskikk på julebordene, det er de som ikke klarer å stave bedriftens navn når de går hjem jeg vil til livs. I utgangspunktet tror jeg at dette er oppegående mennesker, som oppfører seg anstendig 364 dager i året. Likevel skjer det noe denne ene dagen i året. Man har gjerne snakket i flere uker om hvor gøy det skal bli og hauset det voldsomt opp. Glemmer man rett og slett at det kommer en dag i morgen? Jeg har ikke svaret på hvorfor man syns det er helt i orden å ta den ærlige samtalen, spy når det passer seg minst eller sjekke opp kollegaer selv om du er gift, på julebordet. Selv om man ikke får lønn for å være på julebordet er det ikke en

Illustrasjon: Andreas Servan

Selv om man ikke får lønn for å være på julebordet er det ikke en frisone.

frisone. Man har et ansvar overfor bedriften som faktisk har tatt seg bryet og kostnaden med å spandere på sine ansatte. For ikke lenge siden hadde BT spurt en rekke store bedrifter om de skulle ha julebord for sine ansatte i år. Det er visstnok slik at mange bedrifter ikke arrangerer julebord, eventuelt så må de ansatte betale en egenandel. Argumentene for dette er at bedriften har slitt økonomisk

hvis de får tredd regler over hodet i «fritiden» sin. Dette tror jeg de som sitter med pengesekken har skjønt og nå har de et påskudd til å kutte ut julebordene.

og når noen må gå så er det ikke riktig å arrangere fest for de som er igjen. Jeg er helt overbevist om bedriftslederne har ventet i flere år på en anledning til å bryte ned det som etter hvert er blitt en tradisjon i Norge. Det er flere enn meg som er lei av folk som driter seg ut og i tillegg tar bedriften sitt navn med seg i toalettet. Det spekuleres i om disse personene drikker veldig sjelden. Dermed mister de selvkontrollen og havner i uføre innen klokken er

passert dessert. Dersom det skulle være disse personene, som er ordentlige mennesker resten av året, som er synderne, vil jeg tro det er et mareritt å komme på jobb mandag. Det syns jeg i så fall er passende straff for dem.

Dagens studenter kan leve et papirfritt liv med Lånekassen. Nå er det tilbakebetalernes tur.

Dette bekrefter våre mistanker.

Jeg tenkte at jeg var i et harem.

Anne Karine Nymoen, NSU-leder, om analysen som viser at forskning får en god vekst i bevilgninger mens høyere utdanning får en mer beskjeden pott. (Universitas)

Patrizia D’Addario, eskortepike, om et selskap med Italias statsminister Silvio Berlusconi.

Etter min mening vil det være lettere for bedrifter å kutte ut julebordene enn å lage regler for hvordan voksne mennesker skal oppføre seg. Folk vil nok rynke på nesen

Jeg blir ikke overrasket dersom det dukker opp lokale finanskriser i bedriftene rundt julebordstider neste år også.

Sitert. Fra media de siste dagene.

Jeg satt med tårer i øynene og leste om den ødelagte pepperkakebyen i dag morges. Ole Irgens, informasjonsdirektør i Vital Forsikring, ble rørt til handling av pepperkakeknuseren sist helg. (BT)

De som går løs og gjør dette må være helt skruppelløse. Gunnar Bakke, ordfører og tidligere baker, om Bergens mest hatede vandaler. (VG Nett)

Astrid Mjærum, informasjonssjef i Lånekassen, i en pressemelding som annonserer at tilbakebetaling av studielånet nå kan skje papirfritt.

25. november 2009

NYHET Fem på høyden Kunne du tenkt deg meir digitalisert undervisning?

June Berge (19) Geologi – Ja, det hadde vore fint å få lagt ut forelesningane så me kan få dei med oss utan å vera til stades. Læraren går også ofte for fort gjennom.

Mari Fenne (21) Lærar (HiB) – Nei, eg er ikkje særleg data interessert. Dessutan har me nok data rundt forbi. Kontakten med forelesar er også viktig.

Kjetil Buer (21) Språk – Ja, sikkert det. Verda er meir digitalisert, så kvifor skal ikkje undervisninga følgja etter?

GEIR-ARNE NYBORG (22) Juss – Ja, digitalisering er alltid bra. Det er greitt å ha alt tilgjengeleg så ein kan legga opp studiekvar dagen sjølv.

Nordkoreanere får ikke studere i Norge

•

I høst skulle to gjestestudenter fra Nord-Korea etter planen starte på sin doktorgradsutdannelse i informasjonsteknologi ved Institutt for data- og elektroteknikk ved Universitetet i Stavanger. Universitetet inviterte studentene før sommeren etter først å ha klarert med Utenriksdepartementet at det var greit i forhold til norsk politikk. Men i september kom kontrabeskjeden fra UD og de to nordkoreanske studentene får dermed ikke fortsette sine IT-studier i Norge. Ifølge NRK begrunnes avslaget med at Utenriksdepartementet frykter at kunnskapen skal misbrukes av regimet i hjemlandet. Utdanningsdirektør Kristofer Henrichsen ved Universitetet i Stavanger er imidlertid skuffet over at Nord-Korea-samarbeidet nå avsluttes.

Digital undervisning.

Usamde om blogg Forskarar tek til ordet for meir bruk av blogg i undervisning. Studentar ser ikkje det store behovet.

Gaute Granli (20) Informasjonsvitskap – Nei, eg føretrekk forelesningar og seminar. Digitalisert under visning kan lett lura deg når det gjeld kva du faktisk lærer og ikkje.

STUDVEST

Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLåT Foto: ADRIAN B. SøGNEN

– Eg ser for meg at bloggar kan supplera ordinær undervisning, særleg dei digitale læringsplatfor mene (LMS), fortel mediaforskar ved Høgskolen i Bergen (HiB), Jon Hoem. Han har forska på blogg som læringsmetode, og hevdar dette er eit verktøy som kan vera nyttig i undervisning. – Problemet med LMS har vore at kommunikasjonen i stor grad går frå student til lærar, ikkje mel lom studentar. I ein blogg kan stu dentane enklare sjå og kommen tere kvarandre sine arbeid, seier han. Fagpolitisk ansvarleg i Student parlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB), Kristian Blindheim, trur også at bruk av blogg som sup plement til undervisning kan vera fruktbart. – Fordelen med blogg er mo gelegheiten til kontinuerleg kom munikasjon mellom studentar og

LEARNING MANAGEMENT SYSTEM (LMS)

• Digital læringsplattform

med formål om at studentane ska ha eit fast tilknytingspunkt til lærestaden som er tilgjen geleg kor som helst. • Her kan det liggja informas jon frå lærestaden, oppgåver, diskusjonsforum og liknande. • Døme: «Mi side» og «It’s learning».

forelesarar. Likevel kan ingenting erstatta ansikt-til-ansiktkommu nikasjon mellom undervisar og student, eller mellom studentane sjølve, påpeikar han.

FUNGERER SOM DET ER Jill Walker Rettberg er førsteama nuensis og bloggforskar ved UiB, og brukar sjølv blogg i si undervis ning. Ho fortel at det kan fungera svært godt. – Det krev likevel ein god del planlegging og tilrettelegging av forelesar for å få studentane til å skjøna kvifor det er nyttig for dei, og for å få dei til å bruka det aktivt, seier ho. Line Elvsåshagen og Arngeir Enåsen går førstesemester på his torie- og kulturfag. Dei føler ikkje eit umiddelbart behov for blogg i undervisninga. Dei to meiner digi tale læringsverktøy fungerer godt nok slik dei er.

Meir teknikk i undervisninga fører til meir kompliserte problemstillingar.

Kuvvet Atakan, viserektor for utdanning ved UiB

– Me har jo diskusjonsforum på «Kark», og det fungerer som berre det. Der er det mogeleg å både stil la spørsmål og kommentera, seier Enåsen.

SER MOGELEGHEITENE Viserektor for utdanning ved UiB, Kuvvet Atakan, hevdar det er man ge aspekt som må tenkast gjennom før ein tek i bruk blogg i undervis ninga. – Meir teknikk i undervisninga fører til meir kompliserte problem stillingar. Til dømes er det forskjell på kommunikasjon i ein lukka un dervisningssituasjon, og i eit ope

UNØDVENDIG. Førstesemesterstudentane Line Elvsåshagen, Magnus Espeland og Arngeir Enåsen, er usikre på om blogg er eigna i undervisning. - Blogg er meir for å ytra noko du vil seia, ikkje nødvendigvis for å stilla spørsmål og få svar, seier Elvsåshagen.

medium, påpeikar han. Rettberg kjenner seg ikkje igjen. – Eg opplever ikkje det som eit problem, og har heller ikkje fått til bakemeldingar frå studentar som tyder på at dei gjer det, seier ho. Atakan understrekar at leiinga

ser mogelegheitene i den teknolo giske utviklinga. – Men hjelpemidla må føra til kvalitetsauke. Me er ikkje kritiske, men me kan ikkje innføra nye ting utan å undersøka dei, understrekar han.

Førebur iTunes-forelesningar NTNU har svært gode erfaringar med forelesningar på iTunes. UiB vil følgja etter, og undersøkjer no interessa i fagmiljøa. Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) og Universitetet i Stavanger (UiS) har det siste halvåret lagt film av forelesningar ut på iTunes. Universitetet i Bergen (UiB) har også søkt om å sleppa til, men er enno i førebuingsfasen. – Alt er no avhengig av inter essa til fagmiljøa. Utan den, kan ein ikkje forventa at desse midla

ne vert tekne i bruk, seier Kuvvet Atakan, viserektor for utdanning. Seniorrådgjevar ved NTNU, Kirsti Rye Ramberg, fortel at erfa ringane deira med iTunes så langt er gode, og at interessa er overras kande stor. – Me har om lag 1500 til 2000 visingar i veka, fortel ho.

Studentparlamentet ved UiB, Kristian Blindheim, trur foreles ningar på iTunes vil vera ei positiv utvikling. – Det vil gi studentar høve til å gå tilbake til forelesningar og repetera, og det kan dessutan ha stor marknadsføringsverdi der som forelesningar blir lagt ut for alle, seier han.

– POSITIV UTVIKLING NTNU har også tidlegare lagt ut videoforelesningar på «It’s lear ning». I 2008 gjennomførte dei ei undersøking blant 150 studentar som hadde hatt tilgong til dette. Heile 82 % meınte det hadde ført til betre læring. Fagpolitisk ansvarleg ved

FÆRRE PÅ FORELESNING? Nokre innvendingar ved UiB har gått på at denne typen medium ikkje nødvendigvis vil eigna seg der undervisning foregår i min dre grupper. I slike tilfelle meiner Atakan bruk av iTunes kan forhin dra deltaking.

– Dette er avhengig av om iTunes blir brukt som alternativ el ler ekstratiltak til ordinær under visning. Nokre fagmiljø er engste lege for å ta dette i bruk utan å ten kja på konsekvensar, fortel han. Den same problemstillinga har NTNU tenkt over, men Ramberg seier dette førebels ikkje ser ut til å vera noko problem. Undersøkinga viser likevel at i faget SOS1000 kom 10 prosent færre på foreles ning då dei fekk tilgong til video. – Professoren understreka like vel at dette ikkje var noko problem, og at han stolar på at studentane gjorde det dei fekk mest utbytte av, seier Ramberg.

STUDVEST

25. november 2009

Till ater egenmelding

– Prioriterer forskning fr amfor høyere utdanning

Studenter i Bergen forsatt må levere legeerklæring for å få fritak fra eksamen. Det skriver BT. Ved Universitetet i Stavanger og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim holder det med egenmelding. Grunnen til tiltakene i Stavanger og Trondheim er svineinfluensaen som herjer. Leder i pandemigruppen ved UiB, Kari Fuglseth, sier at de hadde en vurdering rundt det foreliggende regelverket. – Studentene ved UiB har en frist på syv dager for levering av sykmelding. Dette opplever vi som tilstrekkelig, sier Fuglseth. UiB, Norges Handelshøyskole og Høgskolen i Bergen følger utviklingen av svineinfluensaen og vurderer situasjonen underveis.

I en fersk analyse av bevilgningene til forskning og høyere utdanning i statsbudsjettet for 2010, melder NIFU Step om en god vekst i regjeringens bevilgninger til forskning neste år. Budsjettforslaget vil gi en samlet bevilgning til forskning og utvikling (FoU) på 22,5 milliarder kroner. NSU-leder ved Universitetet i Oslo, Anne Karine Nymoen, er imidlertid misfornøyd med regjeringens satsing på høyere utdanning. – Regjeringen prioriterer satsingen på forskning, mens høyere utdanning kommer i andre rekke. Vi reagerer på at regjeringen ikke øker grunnbevilgningene til høyere utdanning, og at studiestøtten ikke øker med mer enn 1,6 prosent, sier Nymoen til Universitas.

•

Eksamensforhold.

Forfrossen eksamen kan få konsekvenser

KJØLIG. Ingvild Haaheim fant det ikke noe varmere inne i Fantofthallen enn utenfor.

Eksamenen som ble holdt i en iskald Fantofthall har irritert mange. — Helt uakseptabelt, sier leder i Studentparlamentet. — Vi beklager, svarer Utdanningsavdelingen. Tekst: MORTEN VELAND Foto: BERIT BYE

P s ykolo g i s t ud e n te n I n g v i ld Haaheim hadde en kald start på eksamenene dette semesteret. BT meldte tidligere at eksamenen gikk som planlagt, selv om temperatu ren skal ha vært målt til 11,9 grader i Fantofthallen. – Etter eksamenen var det like mye snakk om kulden som det var snakk om det vi faktisk var der for å gjøre, sier Haaheim, som ikke har fått noen beklagelse fra Universitetet i Bergen (UiB) etter hendelsen. Under ek sa menen måt te Haaheim og de andre polstre seg med ytterjakker og luer for å holde varmen under den fire timer lange eksamenen i ex.fac for psykologi studenter.

Tina Birgitte Hognestad, som tok samme eksamen, forteller at kulden ødela mye for konsentra sjonen. – Det var vanskelig å ha fo kus på eksamenen når du hele ti den tenker på hvor kaldt det er. Toalettpausene ble brukt til å holde hendene under varmt vann for å få varmen i hendene igjen, sier hun. Hognestad sier hun gjerne ville brukt en mulighet til å ta eksame nen om igjen. – Det ideelle ville selvsagt vært å få tatt den over jul og ikke konte igjen i mai, når vi skal ha mange andre eksamener i tillegg, sier hun.

BEKLAGER HENDELSEN Kontor sjef ved Utda n n i ngs avdelingen, Judith Morland, sier det er vanskelig å sette en grense på om en eksamen skal avlyses el ler ikke. – Avgjørelsen må tas veldig raskt. I forhold til eksamenen hvor det skal ha vært under tolv grader, var temperaturen på vei opp og vi valgte å fullføre den, sier Morland, som beklager til studentene som frøs under eksamenen. Dekan ved Det psykologiske fakultet Gerd Kvale sier i en kort

kommentar til Studvest det er be klaglig at det skjedde. Fakultetet skal møtes på torsdag for å behand le saken.

– UAKSEPTABELT Helene Christiansen, leder for Studentparlamentet ved UiB, fin ner gjennomføringen av eksamen i et lokale hvor temperaturen var nede i under tolv grader, helt uak septabel. – Det er ikke holdbart i det hele tatt og slikt kan ikke skje på den viktigste dagen i semesteret, sier hun.

Toalettpausene ble brukt til å holde hendene under varmt vann for å få varmen i hendene igjen. Psykologistudent Tina Birgitte Hognestad.

Christiansen kan fortelle at det har kommet inn klager til Studentparlamentet fra studenter som har vært meget misfornøyde med at eksamenen ble gjennom ført. Hun tror det kan være van skelig for studentene å klage på for eksempel bråk eller kulde under eksamen.

– I vilkårene for å klage på ek samen, går det helst på formelle feil med eksamenen. Det er synd at studenter må bruke tid på å klage på feil som Universitetet er ansvar lige for, sier Christiansen. Hun an befaler studenter som opplever lig nende hendelser å ta kontakt med Studentparlamentet eller sine re spektive studentutvalg.

FORMELL FEIL Avdelingsdirektør Anne Grøholt i Kunnskapsdepartementet forteller at hva som kan regnes som formel le feil ved eksamen ikke er angitt i loven, men at man må foreta en konkret vurdering i den enkelte si tuasjon. – En formell feil ved eksame nen som studentene kan klage på, kan innebefatte selve gjennomfø ringen av eksamenen som kan ha påvirket kandidatenes prestasjon i negativ retning. Om det har vært alt for varmt eller alt for kaldt kan studentene klage på dette som det er en formell feil i eksamenen, sier Grøholt som forteller at det er det universitetets klagenemnd som av gjør om det skal bli satt opp ny ek samen.

§ 5-2. KLAGE OVER FORMELLE FEIL VED EKSAMEN (1) Den som har vært oppe til eksamen eller prøve, kan klage over formelle feil innen tre uker etter at han eller hun er eller burde være kjent med det forhold som begrunner klagen. Slik klage avgjøres av styret selv eller institusjonens klagen emnd. (2) Hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for kandidatens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal sensurvedtaket oppheves. Hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur av innleverte arbeider, foretas ny sensurering. I mot satt fall holdes ny eksamen eller prøve med nye sensorer. Karakterfastsetting ved ny sen surering etter denne paragraf kan påklages etter reglene i § 5-3. Kilde: lovdata.no

25. november 2009

STUDVEST

NYHET Jusskonkurranse.

Spritseier for jusstudiner det var mange kinkige spørsmål fra dommerpanelet, forteller Jørgensen, mens laget venter spent på den endelige kjennelsen.

– GODE REPLIKKER

SEIERSRUS. Gleden var stor hos vinnerlaget idet kjennelsen falt. – Det viktigste for oss var å ikke drite oss ut foran dommere og studenter i salen, innrømte jentene i etterkant. (F.v.) Kristina Jørgensen, Marit Bliksås Carlsen og Mona Danielsen.

Nerver, sjampanje og paragrafer var noen av ingrediensene da jusstudentene møttes i den årlige prosedyrekonkurransen. Tekst: SIGRUN AKER NORDENG Foto: BERIT BYE

– Det er et kick uten like å stå der oppe! Kristina Jørgensen har sammen med sine lagmedlemmer, Mona Danielsen og Marit Bliksås Carlsen, nettopp argumentert seg gjennom en intens rettssak i finalen i årets prosedyrekonkurranse. Nå er det bare ett lag som står i veien for at de kan innkassere seieren. – Vi har en god følelse, men

Jentene fikk oppgaven å representere Juristforeningen, som ifølge oppgaveteksten hadde sendt søknad om å få servere sprit på sine arrangementer, men hadde fått nei av kommunen. Avslaget kom som følge av at flere i bystyret hadde blitt overbevist av en nabo, og bystyrerepresentant, som mente jusstudentene var «noen høyrevridde og velstående pappagutter og mammajenter». – Problemstillingen var veldig spesiell for meg. Jeg var leder i Club-Jur i fjor, og satt selv og kranglet med naboene om bråk og støy, minnes Mona Danielsen. – Vi visste at de var dyktige, men de tordnet i vei med svært mange gode replikker som det var vanskelig å svare på, forteller Alexander Anthony Wagstaff fra motstanderlaget, som sammen med Karl Kristian Nordheim og Anders Skorpen hadde en tøff oppgave med å forsvare kommunens avslag.

Etter ett kvarters betenkningstid, har dommerpanelet kommet frem til en enstemmig kjennelse: Seieren går til representantene for Juristforeningen. – Dette var vel fortjent. Nå er det verdt alt slitet! utroper Jørgensen, mens sjampanjen sprettes. Jentene innkasserer dermed femten studiepoeng hver, samt traineestillinger hos advokatfirmaet Schjødt – som de også har fått juridisk veiledning av underveis i konkurransen. – Uansett hva deltakerne velger å arbeide med senere i livet, vil det være viktig å kunne presentere en sak tydelig. Erfaringen fra denne konkurransen vil gjøre deltakerne godt trent for fremtidige utfordringer, fastslår tingrettsdommer, Knut Hvidsten, som selv satt i dommerpanelet.

NASJONAL FINALE I januar avholdes den nasjonale prosedyrekonkurransen i Tromsø. Der møtes vinnerlagene fra Oslo, Bergen og Tromsø for å kjempe om hvem som er best i landet til å prosedere. – Alt nå blir en bonus. Vi er bare utrolig fornøyde med å ha

kommet hit, forteller Marit Bliksås Carlsen som fikk utmerkelsen for beste enkeltprosedyre. Planen videre er dermed klar. – Nå blir det jentetur til Tromsø!

PROSEDYREKONKURRANSEN:

• Prosedyre (fra latin), frem-

gangsmåte. Partenes avsluttende innlegg etter bevisførselen i en rettssak. • Årlig konkurranse som arrangeres av Elsa Bergen. • Konkurransen følger en cupmodell, der to og to lag med studenter møter hverandre i fiktive rettsaker. Vinnerne fra hver runde møtes i den lokale finalen. • Deltagerlagene blir bedømt av et dommerpanel ut fra prosedyreteknikk, materielle kunnskaper og argumentasjon. • De som kommer seirende ut av den nasjonale konkurransen har mulighet til å delta i den internasjonale konkurransen.

Programmeringskonkurranse.

Slo Oxford, knuste Oslo Laget fra UiB gjorde det skarpt i prestisjefull konkurranse i programmering, og høster skryt fra rektor. Tekst: ANDERS JAKOBSEN Foto: ADRIAN B. SøGNEN

Laget «Rule 110» fra Universitetet i Bergen (UiB) endte på en meget hederlig 19. plass i nordeuropeisk mesterskap i programmering som nylig ble arrangert i Nürnberg. – Vi er fornøyde, men vi kunne gjort det bedre. Vi brukte litt mye tid på en oppgave vi ikke klarte å løse, sier Yngve Ådlandsvik. Laget fra UiB klarte tre oppgaver som de brukte den første halvdelen av konkurransen på, mens den siste halvdelen ble brukt på en oppgave de ikke klarte. «Rule 110» var likevel laget som brukte kortest tid av lagene som kun klarte tre oppgaver. Lagnavnet henspeiler forøvrig på en kjent metode for å lage et mønster av enere og nuller i dataverdenen.

blant topp tjue, og det klarte de med knapp margin. Plasseringen smakte ekstra godt siden de slo lagene fra Universitet i Oslo. – Det er først og fremst Oslo vi konkurrerer med, sier Martin Vatshelle, som var lagleder for «Rule 110» sammen med Daniel Lokshtanov. Erkerivalen ble slått med meget god margin. – Det beste laget fra Oslo kom på 40. plass, sier en strålende fornøyd Tessem.

Det er en meget prestisjefull konkurranse Jan Arne Telle, professor ved Institutt for informatikk ved UiB.

Laget fra UiB slo også de regjerende mesterne fra University of Oxford. – Oxford har vunnet to år på rad. Det spørs om de var dårlige eller vi var gode, men det er jo alltid bra å slå de store universitetene, sier Vatshelle.

REKTOR GRATULERER INNFRIDDE MåLSETTINGEN Lagets målsetting var å komme

«Rule 110» får skryt fra Jan Arne Telle, professor ved Institutt for

informatikk ved UiB. – Prestasjonen er kjempebra. Det er en meget prestisjefull konkurranse, sier han. Prestisjen illustreres med hvor mye arbeid de beste lagene legger ned i forberedelsene. – Daniel (Lokshtanov, red. anm.) og jeg var på utveksling i Canada. Der trente de ti timer i uken i et halvt år før konkurransen, sier Vatshelle. Fullt så mye trente imidlertid ikke laget fra UiB. – Vi trente cirka tre timer i uken, i tre uker før konkurransen, sier Vatshelle. Den gode plasseringen har også blitt lagt merke til av rektor Sigmund Grønmo. – Jeg gratulerer hjerteligst med denne store prestasjonen. Det avspeiler at vi har svært gode fagmiljøer ved UiB, sier han og peker også på at Universitet stadig blir mer synlig i internasjonale sammenhenger. – At studenter gjør det bra i slike konkurranser styrker denne synliggjøringen, sier en fornøyd rektor.

PROGRAMMERINGSFANTOMER. «Rule 110» endte på en god plassering under nordeuropeisk programmeringsmesterskap i Nürnberg. (F.v.) Daniel Lokshtanov, Robert Sasak, Martin Vatshelle, Torbjørn Tessem og Yngve Ådlandsvik.

DEN NORDVESTEUROPEISKE FINALEN I PROGRAMMERING

•

Ble i år arrangert i Nürnberg 8. november i år. • De beste lagene kvalifiserer seg til VM i programmering. • I år deltok totalt 64 lag, hvorav ett, «Rule 110», var fra UiB. • Lagene fikk fem timer til å løse 10 mulige oppgaver.

• Poengene ble regnet ut fra

antall løste oppgaver og deretter tid brukt på å løse de korrekte oppgavene. • Årets vinner ble deFAUlt fra Friedrich-AlexanderUniversität ErlangenNürnberg. • «Rule 110» endte på 19. plass.

STUDVEST

25. november 2009

NYHET Piratkopiering.

Dyre programmer skaper lovbrytere Studenter tyr til piratkopiering av programvare på grunn av høye priser. Dekan mener allikevel studentene burde gjøre investeringen.

Fem på NHH 1. Tror du studenter tyr til piratkopiering fremfor å betale for nødvendig programvare i studiene? 2. Visste du at du kan få studentrabatt på enkelte programvarer?

Ole A.F. Rise (24) 4. år på NHH 1. Ja, jeg har inntrykk av det. Studenter har begrenset økonomi og det er lett å kopiere slike programmer. 2. Ja.

Tekst: IDA SANDVIK LIEN Foto: ØYVIND ZAHL

– Det er mange som ikke gidder å kjøpe disse programmene, og det skjønner jeg godt. De koster skjorta, sier Erlend Karlseng, førsteårsstudent ved Norges Handelshøyskole (NHH). Ved første semester på bachelor ved NHH er det flere obligatoriske fag. I disse fagene brukes programvaren Maple og Microsoft Office 2007, og både pensum og undervisning er lagt opp til at man bruker disse programmene. Skolens 265 PC-er er utstyrt med programmene, men antallet er ikke godt nok fordelt på de cirka 2700 studentene, ifølge Karlseng. Flere studenter vet at mange driver med piratkopiering og ulovlig nedlasting.

Vi står foran en stor jobb når det gjelder å påvirke og bevisst gjøre folk i forhold til piratkopiering. Thor B. Mosaker formann i BSA Norge

– CD-er med programvare går på rundgang i vennegjenger, forklarer Karlseng.

LOVEN, INGEN HINDRING Når det gjelder ulovlig nedlasting fra nettet, er ikke lovbruddet i seg selv hindringen. – Jeg hadde nok ikke hatt dårlig samvittighet for å laste ned ulovlig på nett, men heller vært redd for risikoen for at programmet ikke funket, sier Karlseng. Medstudentene Anders Bjørneby og Alf-Henning Drage legger til at det finnes tilsvarende gratisprogrammer på nettet, men at disse må de lære seg selv. Kjetil Bjorvatn, dekan for bachelorutdanningen ved NHH, ser ingen grunn til å tilrettelegge for bruk av tilsvarende gratis programvarer.

Sasan Mameghani (24) 4. år på NHH 1. Ja, jeg kjenner ingen som har kjøpt det. 2. Ja, men ti prosent avslag av 1500 kroner er fremdeles dyrt.

STRAFFBART. Strafferammen kan være på opp til tre års fengsel ved piratkopiering av programvare. Førsteårs studentene Erlend Karlseng, Alf-Henning Drage og Anders Bjørneby synes det er surt å bruke penger på programvare de bruker i studiene.

– Nei, hvordan skulle det skje? Gitt at studentene har tilgang til Office-pakken til sterkt subsidiert pris, ser jeg ikke noe behov for dette.

Dette er et veldig godt tilbud, og kan sammenlignes med en bok, sier Geir Harald Aase, kommunikasjonsdirektør ved Microsoft Norge.

PRINSIPIELT ALVORLIG

BEKYMRINGSFULLT

Bjorvatn mener det er vanskelig å kartlegge ulovlighetene, men at alvorlighetsgraden ikke er til å se bort ifra. – Dette er selvsagt prinsipielt alvorlig, men jeg har ingen oversikt over omfanget av ulovlig nedlasting og kopiering av programvare, sier dekanen. Han tror allikevel ikke vondt om studentene: – Jeg regner med at studentene ser på dette som en viktig del av læringen, og at de tar denne investeringen, sier han.

En undersøkelse gjort av Business Software Alliance (BSA) blant avgangsstudenter ved BI og NTNU, viser at bruk av piratkopiert programvare på arbeidsplassen aksepteres i større grad enn tidligere. I tillegg svarte 82 prosent av studentene at de hadde benyttet piratkopier privat. – Resultatene i årets undersøkelse er bekymringsfulle. Vi står foran en stor jobb når det gjelder å påvirke og bevisstgjøre folk i forhold til piratkopiering, sier formann i BSA Norge, Thor B. Mosaker i en pressemelding.

Det er sure penger.

ADVARSLER

Anders Bjørneby, student ved NHH

Førsteårsstudentene tar ikke investeringen på strak arm, og mener at programvarene er for dyre til at de tar seg råd til å kjøpe dem. – Det er sure penger, sier Anders Bjørneby. – Det at MS Office oppleves som dyrt, har vi allerede gjort noe med. Studenter kan kjøpe hele Office-pakken til 450 kroner.

NHH er langt fra alene om ulovlighetene. Studentene ved Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) jobber med tung programvare, blant annet innen digitalfotografi, animasjon og videoredigering. IT-leder, Per Bendiksen, mener piratvirksomhet er et utbredt problem blant studenter. – Vi oppdager ikke mange tilfeller av ulovlig nedlasting og kopiering, men noen, sier han. Bendiksen forklarer at de får

inn meldinger fra selskapene når de oppdager ulovlig nedlasting på skolens nett. Studentene som blir tatt på fersken slipper unna med en advarsel om at dette ikke er ønskelig på skolen. – Jeg synes ikke vi skal innføre strengere konsekvenser enn å gi dem en advarsel. Resten får være opp til selskapene som selger programmene, sier han.

Martin Andestad (22) 3. år på NHH 1. Nei. Jeg tror programmer som MS Office er vanskelig å piratkopiere. 2. Ja, jeg har hørt noe om studentpakker.

Se også leder side 2.

PRISLISTE MED STUDENT RABATT

Espen Gabrielsen (23) 3. år på NHH 1. Nei, de fleste sitter på skolen og jobber. 2. Nei.

NHH: • Office Standard 2007: 541 kroner • Maple 13 Student Edition: 696 kroner

Totalt: 1237 kroner KHiB: • Master Collection CS4 4 (Inneholder alle Adobeprogrammene som kan kjøpes separat)

Totalt: 5082 kroner

Elena Fominykh (27) 1. år på NHH 1. Ja, alle gjør det. Studenter er ikke så rike at de kan ta seg råd til det. Men noen bruker kanskje gratis,- eller prøveversjoner, eller skolens PC-er. 2. Nei.

25. november 2009

STUDVEST

NYHET Utveksling.

Velferdstinget.

En legende vind fra øst Tekst: JOHAN LIE HAMMERSTRøM

– Vi har all undervisningen på engelsk. Det føres en amerikansk modell på hele studiet, forteller Linda Gjertsen. Hun er av de mange nordmennene som studerer medisin i Polen. Selv har hun kommet til fjerdeåret ved Universitetet i Poznan. – Jeg hadde akkurat brukt tre år på å studere sykepleie, så da var jeg ikke så interessert i å ta opp flere fag igjen. Dermed ble Polen valget, sier Gjertsen. Mens det tidligere var Australia og Storbritannia som trakk flest studenter i alle kategorier, har antallet medisinstudenter i Polen nå gjort at landet topper listen over antallet norske mastergradsstudenter i utlandet. – Vi er 25 nordmenn i klassen min, i tillegg er det mange flere i byen. Miljøet blir litt «mini-Norge», sier Gjertsen, som er meget fornøyd med oppholdet sitt.

VIL BEGRENSE Ikke alle er imidlertid like begeis-

tret for den store utreiseboomen blant de kommende legene. – Vi arbeider for å begrense antallet utenlandsstudenter, sier leder i Norsk Medisinstudentforening Anja Fog Heen. Det har tidligere versert debatter om hvem som skal ha retten på turnusplasser i Norge. Per dags dato stiller utenlandsstudentene og medisinstudenter med utdannelse fra Norge likt i køen. – Det er mye positivt med å utdanne leger i forskjellige land og innen forskjellige studiemodeller, men antallet burde reguleres, sier Heen. I dag er det ifølge Lånekassen 993 norske medisinstudenter i Polen.

– ALLE SKAL HJEM For Gjertsen og medstudentene hennes er det uansett ikke noe spørsmål om hvor kursen går etter endt utdannelse i Polen. – Alle skal hjem ja, bekrefter hun. Selv har hun ikke fått noen negative reaksjoner på at hun valgte å ta utdannelsen i Polen. Hver sommer har hun fire uker med praksis i Norge. Etter endt utdannelse gjenstår også ett år med turnus her til lands. – Jeg har bare fått positive tilbakemeldinger på at jeg studerer her, forteller hun. Men Heen i Norsk Medsin-

Foto: PRIVAT

Takket være medisinstudentene er Polen landet med flest norske masterstudenter. Medisinstudenter i Norge er skeptiske til utviklingen.

KLAR TIL DYST. Linda Gjertsen har studert fire år med medisin i Polen. – Det er et ganske gammeldags opplegg, strengt og med mye pugging, sier hun. Hver sommer har hun fire uker med praksis i Norge.

studentforening bekrefter at noen norske medisinstudenter ikke setter pris på den ekstra kampen om turnusplassene. – Men foreløpig har vi ikke fått

noen rapporter på at de som tar utdanningen i Polen blir dårligere leger enn de som gjennomfører i Norge, sier hun.

ANTALL MEDISINSTUDENTER I UTLANDET: Polen: 993 Ungarn: 413 Slovakia: 211 Danmark: 209 Tsjekkia: 157

Totalt i utlandet: 2162 Kilde: Antall medisinstudenter som mottar støtte for skoleåret 2009/2010 (Lånekassen/Norsk Medisinstudentforening)

Nye HiB.

HiB får ikkje plass til alle beider 7000 personar ved høgskolen og talet er aukande. Ifølgje Statistisk sentralbyrå (SSB) vil det vere om lag 277.000 studentar i Noreg i 2024. Det er ein auke på nærare 63 000 studentar frå 2008.

Bergen. Ifølgje Fimland gjev dette store utfordringar, både når det kjem til ressursmangel og samarbeid på tvers av avdelingane. Planane om samlokalisering starta allereie i 1994.

KONSTANT DIALOG Grafikk: HLM ARKITEKTUR AS

YNSKJER UTVIDING

KRONSTADMODELLEN. Slik skal det nye høgskulen sjå ut.

Den nye Høgskolen i Bergen blir for liten. Studentpolitikar meiner det er uheldig, men vil samtidig ikkje risikere at bygginga blir utsett igjen. Tekst: MARI-LOUISE ULDBæK STEPHAN

– Den nye høgskulen på Kronstad burde bli større, men sidan Tora Aasland ikkje er open for nye innspel, har vi ikkje noko anna val enn å arbeide ut ifrå dei planane som ligg til grunn, seier nestleiar i Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen (HiB), Øystein Fimland. Det planlagde nybygget til HiB er 51 750 kvadratmeter stort, og skal ha plass til 4400 studentar og 500 lærarar. I dag studerer og ar-

BSTV får honorarer

Fimland meiner er det uheldig at byggjeplanane ikkje tek omsyn til den aukande studentmassen, men vil sjå på moglegheitene for utviding på eit seinare stadium. Tomta er på 70 mål, men planane i dag nyttar berre 40 av desse.

Det er absolutt ei utfordring, men vi er i konstant dialog med høgskuleleiinga.

Øystein Fimland, nestleiar i Studenparlamentet ved HiB.

– Vi vil ikkje risikere at planane no vert utsett endå ein gong, seier han, og presiserer kor viktig denne samlokaliseringa er for høgskulen. Høgskulen er i dag spreidd over fem studiestader på ulike kantar av

Ifølgje Statsbygg kan det no bli byggjestart på den nye høgskolen i januar 2010. Etter planen vil det då ta fire år før HiB på Kronstad skal vere innflyttingsklar. Høg skole d i r ek tør Audu n Rivedal har tidlegare uttalt til BT at plassmangelen i det nye bygget ikkje er eit problem. Det er Fimland usamd i. – Det er absolutt ei utfordring, men vi er i konstant dialog med høgskuleleiinga. Vi vil spesielt jobbe for å omdefinere nokre av areala slik at dei vert betre utnytta, seier han. Stortinget skal ta stilling til kostnadsramma for HiB i desember. Den er allereie sprukke med 600 millionar kroner.

Det ble en jevn kamp mellom to budsjettforslag i mandagens budsjettmøte i Velferdstinget. Den største skillelinjen stod ved om Bergen Student-TV (BSTV) skulle få innvilget honorarer til en samlet verdi av 90 000 kroner eller ikke. Det endte med et «ja» basert på minst mulig margin (ni stemte for, åtte imot, og én avstod). – Dette betyr at vi kan bruke enda mer tid på BSTV og i tillegg håper vi at vi nå vil få flere søkere til lederstillingene, sier en fornøyd daglig leder i BSTV Bendik Stubstad Henriksen. Styret i den studentdrevne TV-kanalen har enda ikke bestemt hvor mange stillinger honorarene skal deles utover, men i utgangspunktet var planen å honorere daglig leder og ansvarlig redaktør. Men selv om BSTV er glade, frykter andre for fremtiden. – Jeg tror denne avgjørelsen vil føre til at vi vil se mindre penger til investeringer og mer penger til lønn i studentorganisasjonene fremover, sier eksternansvarlig i Kjernestyret ved Norges Handelshøyskole Eirik Tenfjord. Han stod bak det tapende budsjettforslaget som foreslo å flytte de honorarmerkede pengene til BSTV over til investeringsdelen av budsjettet. – Da ville de hatt råd til to HD-kameraer, og det ville skapt mye mer aktivitet enn at noen får honorarer, mener Tenfjord. Det får han også støtte i fra BSTV. – Jeg er enig med Tenfjord i at investeringer skaper mer aktivitet enn honorarer, men vi kunne ikke få begge deler i denne runden, sier Henriksen. Han håper på sin side at BSTV nå vil få en organisering som gjør at tempoet trappes opp. –Vi har alltid hatt engasjementet. Med honorarene tror jeg at kravene vil skjerpes og vi vil få større effektivitet, sier Henriksen. Den store budsjettvinneren ble imidlertid Velferdstinget selv. Med en økning på 329 000 kroner fra i fjor ble det innvilget penger til honorarer for leder, styremedlemmer og budsjettkomiteen.

De viktigste endringene: • Det nye og omorganiserte Velferdstinget får totalt 379 000 kroner. Til sammenligning ble Velferdstinget tilkjent 50 000 kroner i fjor. • BSTV får 90 000 kroner til honorarer. • NHHI får 59 500 kroner mindre enn i fjor.

$ %hJ1hJ2 r2

1N=1 HDhJ s2

Fres J>

Jo mer utdannelse du tar, desto stĂ¸rre tyngde fĂĽr du Satser du pĂĽ en mastergrad i stedet for en bachelor, investerer du smart i din egen fremtid. Ikke bare fĂĽr du flere valgmuligheter nĂĽr du skal ut ĂĽ finne deg en jobb, men du fĂĽr ogsĂĽ hĂ¸yere lĂ¸nn. Masterstudenter er attraktive for nĂŚringslivet fordi en master gir den kompetansen de trenger. Tekna er organisasjonen for deg som planlegger en master innen teknisk-naturvitenskapelige fag. Som studentmedlem i Tekna fĂĽr du fordeler som gratis forsikring, abonnement pĂĽ Teknisk Ukeblad, nettverk og kurs samt hjelp til fremtidig jobbsĂ¸king. Tekna har over 50 000 medlemmer, og av dem er 8 000 studenter. For mer informasjon eller medlemskap, send sms med TEKNA til 1908.

Tekna_0910_8010_Studvest_248x370_string_orbit_newt.indd 3

www.tekna.no

19-10-09 13:09:57

25. november 2009

STUDVEST

SPORT SIB.

Fem på pilates Hvorfor går du på pilates?

Full strekk for gruppetimene

Ina Aanerud (21) Juss – Det er en morsom form for styrketrening, i stedet for å løfte vekter.

Vanja Sandberg (21) Bioingeniør – Det er avslappende i eksamensperioden, man får koblet av.

PILATESFEBER PÅ SIB. Treningsformen som ifølge opphavsmannen Joseph Pilates skal gi en helt ny kropp etter 30 økter, har trukket fullt hus på SiB Sentrum hele høsten.

Martha Kristine Lillestøl (22) Arkeologi – Jeg synes det er veldig god trening.

Kropp og sjel-trening som pilates er i vinden som aldri før, men den mest populære gruppetimen er en som lover hardkjør og svettedråper. Tekst: TRACEY LAVALETTE Foto: ØYVIND ZAHL

Juanita Sekkingstad (23) Geologi – Fordi jeg får en deilig følelse etterpå.

Marianne Lid Kvaale (28) Medisin – Det er behagelig, effektivt og bra for ryggen.

– Det blir som oftest fullt, og noen ganger må man booke plass på internett dagen før for å komme med, forteller pilatesinstruktør Benedicte Vaage. Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) fører statistikker over hvor mange som er på hver enkelt gruppetime, og har nå oversikt over hvilke grupper som har vært de mest populære i høst. Pilates er den best besøkte timen på SiB Sentrum. – Du trenger ikke være myk og sterk fra før av for å trene pilates, men kommer fort i form av det, sier gruppetreningsansvarlig hos Studentidretten ved SiB, Stacey Douglas.

AVSTRESSENDE Vaage tror de gode deltagertallene har sammenheng med en interna-

sjonal dreining mot trening som har fokus på både kropp og sjel. – Treningsformer som fokuserer på puste- og avspenningsteknikker, økt balanse og styrket kjernemuskulatur er en trend i hele den vestlige verden nå, mener Vaage. Pilates kan være spesielt effektiv trening i den hektiske eksamensperioden. – Hvis du lærer deg pusteteknikken som brukes i pilates, vil hjernen din begynne å sende ut signaler når du er stresset som

Vi prøver å få gutter inn i salen, men det er ikke så lett. De fleste vil helst trene for seg selv. Stacey Douglas, gruppetreningsansvarlig

roer deg ned, forteller Douglas. Til våren vil to pilatestimer forsvinne fra Sib Sentrum, mens det nye treningssenteret Alrek vil få tre timer i uken. Sib Sentrum vil få en nitti minutters pilatestime, og Douglas håper på å også kunne få satt opp en time på Studentsenteret. –Der er det større kapasitet, med plass til åtti stykker. Det bør komme minst tjue-tretti personer

på hver time for å kunne forsvare at den er på timeplanen, men det mener jeg kan gå, tror Douglas.

SVETT ER HETT Den desidert mest besøkte av alle SiBs gruppetreningstimer er aerobictimen «Rød svett» på Studentsenteret, som ifølge statistikken har klart å lokke til seg en fullsatt sal hver uke. Fargekoder angir intensiteten på timene. Røde timer er de hardeste, men med lavere krav til koordinasjonsevne enn de gule og blå. – De røde timene er de mest populære, både innenfor spinning og aerobic. Ellers har styrketimen EP (Eleiko-pump) jevnt over veldig høye deltagertall, og den er en sterk nummer to, sier Douglas. Der et klart flertall av jenter som benytter seg av gruppetreningstilbudet, men Douglas ville gjerne sett flere herreføtter på step-kassene. – Vi prøver å få gutter inn i salen, men det er ikke så lett. De fleste vil helst trene for seg selv.

TIDSPUNKT ER VIKTIG Både tidspunkt, instruktør og musikk spiller inn når folk velger timer. Selv om folk ofte får sine yndlingsinstruktører, og velger timer deretter, fremhever Douglas

betydningen av tidspunkt: – Mandag og tirsdag ettermiddag er de dagene folk flest er gira på å trene, og instruktørene vil helst ha timer da. I ukedagene er aerobic mer besøkt enn spinning, men i helgene er det omvendt. Det kan ifølge Douglas ha noe med de skiftende helge-instruktørene å gjøre. – Kundene er ikke like opptatt av instruktører på spinning som på aerobic. På spinning er musikken viktigst for mange. Vi hadde en instruktør som spilte heavy metal hele timen – det går bare ikke. Men hun sluttet med det, og da likte folk timene hennes mye bedre.

PILATES • Ble utviklet av tyske Joseph Pilates (1880-1967). • er en type styrketrening med stabilitet og kroppskontroll som mål. • fokuserer på mage- og ryggmuskulaturen som stabiliserer ryggsøylen. • Har lenge vært populært blant dansere, fordi det gir lange og smidige muskler. • Er i dag den raskest voksende treningsformen i Storbritannia, og på sterk fremmarsj verden over.

Kilde: Wikipedia

magasin

Lek og lĂŚring

Magasin 25. november 2009

STUDVEST

Tema. Lese. Skifte bleie. Sove? Trøste. Leke. Lese. Det er hverdagen for én av fem studenter.

Studentforeldre AGNETE MOLAND KLEVSTRAND Kulturjournalist

EMIL W. BREISTEIN Fotojournalist

Damsgård, november 2008: Ingvill Storøy (22) er kvalm. Det er fortsatt morgen. Hun har stått opp, spist frokost, kastet opp, spist, og er på vei til forelesning på høyskolen. For sen, igjen.

Høgskolen i Bergen, Mai, 2009: Ingvill skriver. Og skriver. Kjenner riene, tar pause. Og fortsetter å skrive. Når Viljen blir født 31. mai, har hun en uke igjen til leveringsfristen for bacheloroppgaven. Fire dager etter fødselen er hun tilbake på skolen og jobber med presentasjonen av oppgaven.

Store auditorium, Samfunnsvitenskapelig fakultet, November 2009:

SHHH. Viljen (5 måneder) har sovet hele veien fra Damsgård på mamma Ingvill Storøys (22) mage. Men forelesning i økonomi går han ikke glipp av.

Forelesningen begynner om få minutter. Førsteårsstudentene har allerede satt seg på radene lengst fremme, nå og da kommer andpustne skritt inn døren bakerst i salen, inn til lukten av pensum, snus og håndkrem. På bakerste rad stopper Ingvill, med Viljens sovende munn og øyne bare såvidt synlige i bæresjalet. Ingvill lirker av den lille luen, åpner sekken, gjør seg klar.

Det blir jo ikke mindre skummelt av å vente. Ingvill Storøy

Men der, der beveger to små øyne seg såvidt. En svak surklelyd fra munnen, små fingre krøller seg. Viljen våkner, forelesning eller ikke. – Hva er spesielt med priskarteller? spør foreleseren, – Har vi noen eksempler? Hender i været på de fremste radene. Ingvill går stille fram og tilbake bakerst i salen. Nynner forsiktig i Viljens øre, vugger fra side til side. En våken Viljen er lik en opptatt Ingvill.

STøTTE TIL STUDENTFORELDRE • Foreldrestipend utbetales i ti måneder. • Tilsvarer det du vanligvis kan få i stipend og lån, men hele summen gis som stipend - uavhengig av om du studerer eller ikke.

• Foreldrestipend er maksimalt 10 160 kroner per måned.

• Mor kan få foreldrestipend tre uker før og seks uker etter fødselen.

• De neste 35 ukene kan enten mor eller far få stipend.

• Etter fødselen kan begge studerende foreldre få forsørgerstipend: inntil 1400 kroner hver per måned. SJEFEN I HUSET. Solveig Sørheim (23): - Vil du ha tomat, Anna? Eller yoghurt? Anna: - Neineinei! Torbjørn Reiso: Kan jeg få yoghurten din da? Anna: - Neeei!

• Både foreldrestipend og forsørgerstipend behovsprøves etter partnerens inntekt.

STUDVEST

25. november 2009

Vel en time tidligere ligger Viljen fornøyd på stuegulvet hjemme hos familien Storøy på Damsgård. Viljens pappa Endre Johan (23) har ikke undervisning på Høgskolen i Bergen idag, han er akkurat ferdig med praksisopphold på en skole. Derfor kan han være hjemme med Viljen og Ingvill litt lengre enn vanlig. – Det beste med å ha barn nå, er tiden. Vi er mer fleksible enn vi ville vært i full jobb, sier Endre Johan. – Vi diskuterte å få barn senere, men fant ut at det passet nå – eller først om tre år, sier Ingvill, som mener det er en fordel å få sitt første barn før hun skal ut på jobbmarkedet: – Jeg tror nok man kan bli litt uglesett hvis man starter i ny jobb, og er gravid etter to måneder. Viljen ble født rett før Ingvill var ferdig utdannet byggingienør fra Høgskolen i Bergen. Slik kunne Ingvill ta et årsstudium i økonomi, for å supplere ingeniørutdannelsen. På grunn av lånekassens støtteordninger, har hun det første året etter fødselen friheten til å ikke ta eksamen dersom det skulle passe dårlig – og likevel få fullt stipend utbetalt. Endre Johan og Ingvill ble positivt overrasket da de hørte om Lånekassens spesialordninger for studentforeldre, og synes subsidiene legger godt til rette for at studenter kan få barn. – Men nå er han jo nærmest gratis – sånn bortsett fra bleiene, sier Endre Johan, som er glad for å få mye tid med Viljen framover: Han kommer nemlig til å være lærerstudent fram til Viljen blir tre år. De ferske foreldrene synes det er rart at ikke flere studenter har barn. – Det vil jo alltid være veldig skummelt å få barn – men det blir jo ikke mindre skummelt av å vente, mener Ingvill: - Det blir litt som å stå oppe på 10-meteren og nøle: Det blir bare skumlere. – Er det noe dere savner å kunne gjøre? Begge blir stille. – Å se det man har lyst til på kino, kommer det til slutt fra Endre Johan: – På babyvisningene stemmer foreldrene over hvilke filmer som skal vises. Og foreldre flest er tydeligvis ganske kjedelige, for de viser alltid skikkelig kjipe filmer.

STUDENTBARN. - Mange tenker at de må ha hus, trygg inntekt og alt som hører med. Men det eneste man trenger er egentlig en trygg boligsituasjon, tid og kjærlighet, og litt nettverk, mener Ingvill Storhøy.

PÅ DAMSGÅRD. Med 20 minutter til universitetet har Ingvill god tid til å dysse Viljen i søvn.

Tilbake i sentrum vil ikke daglig leder på Karrieresenteret Rønnaug Tveit, gi råd om når det er best å få barn med hensyn til karrieren: – Man sier jo ofte at det egentlig aldri passer med barn. Små barn er krevende og tøft uansett hva man gjør i tillegg, studier eller fulltidsarbeid. Selv fødte Tveit mellom muntlig og skriftlig eksamen på universitetet, og hadde med babyen på jobbintervjuet. Men, som hun sier, det var den gangen man søkte én jobb, og fikk den. – De aller fleste nå for tiden venter jo med barn til de er godt etablerte. – Hvorfor det? – Ja, hvorfor det? Mange føler nok at barn blir for mye under studiet, eller de ønsker å komme seg ut i jobb først, og ha stabil økonomi før barnet kommer. – Tror du arbeidsgivere nøler med å ansette yngre kvinner fordi de regner med fødselspermisjon i nær framtid? – Arbeidsgiver må regne med at kvinner i befruktningsdyktig alder får barn. Og det er jo fortsatt sånn at mødrene gjerne er borte litt lengre enn far, fordi de kanskje også er litt borte i forbindelse med svangerskap og fødsel. Men dette jevner seg jo ut. Når det er sagt, regner jeg ikke med at man lar være å ansette noen på grunn av at de kan få barn. Da ville jo snart ingen fått attraktive jobber.

EN VILLIG VILJEN. En nødvendighet når tre lag skal på.

Magasin 25. november 2009

STUDVEST

SLITEN SYMFONIKER. Noen barn er med mamma på kontoret. Anna blir med på prøvene før urfremføringen av morens samtidskomposisjon.

Griegakademiet, en fredag kveld i november: Orkesteret dundrer mot oss når vi åpner døren inn til salen. Det svinger i buer, konsentrerte øyenbryn skimtes over partiturene. Det er kvelden før urfremføring av Solveig Sørheims (23) komposisjon «Gravferdsvers», og det er etter barnehagetid. Og når mamma er komponiststudent og pappa Torbjørn Reiso (23) spiller i orkesteret ved Griegakademiet, tilbringer Anna på to år like godt fredagskvelden på orkesterøving. – Nå hang det bedre sammen, sier Solveig. Dirigenten synger takt 12, repeterer, instruerer fiolinisten. Så snur han seg til Solveig: – har komponisten noen kommentarer? Solveig reiser seg, peker i partituret, presiserer. På ryggen henger Anna (2). Med søvnige, men observante øyne snur hun seg mot oss. Fikler litt med smukken. Lener seg mot morens rygg når orkesteret setter i gang med de samme taktene, én gang til. Og en gang til.

I februar skrev Studvest om Anna som ikke fikk plass i SIB-barnehage. Solveig og Torbjørn måtte passe Anna selv i ett år, fram til Anna fikk plass i en privat barnehage i august. – Nå synes jeg at jeg har veldig god tid, sier Solveig. Som er fulltidsstudent, har en to-åring i huset og en 20 prosent stilling som organist. Det synes kjæreste og samboer Torbjørn også: – Jeg står opp tidligere, rett og slett. Og er mer disiplinert. Dessuten, alt kan jo gjøres etter klokken sju, sier han. Derimot har han ikke mye godt å si om studiestøtten til studenter som har barn: – Helt krise. De går ut ifra at en av foreldrene ikke er studenter, mener han. – En tusenlapp i måneden hver er ikke nok, når man må ha større leilighet, eller nok til å kjøpe bil hvis man ikke har råd til å bo i sentrum – vet dere forresten om en gratis parkeringsplass i sentrum? Ikke det, nei.

– I motsetning til andre studenter har vi jo ikke så stor mulighet til å jobbe ved siden av - vi har jo et barn å ta oss av, legger Solveig til.

Akkurat det er ikke Solveig og Torbjørn alene om. Ifølge tall fra SSB hadde i overkant av 20 prosent av norske studenter barn i 2005. – Det er viktig å huske på at det er to ulike studentgrupper; både de som i utgangspunktet studerer og så får barn, og de som har barn, og så begynner på, eller går tilbake til, studier. Det sier Trude Lappegård, sosiolog og forsker ved Statistisk Sentralbyrå. Hun tror ikke Lånekassens ordninger avgjør studenters familieprioriteringer: – Dette er et sammensatt spørsmål som ikke handler bare om økonomi og støtteordninger. Det er mange faktorer som spiller inn. Studietilværelsen er jo en måte å utsette voksenlivet på, så noen ønsker kanskje å holde

fast ved den. Andre har kanskje ikke etablert seg. Dessuten handler det for mange kvinner om å kunne bryte studieløpet og ta et år fri, sier Lappegård. Uansett begrunnelse, norske kvinner venter i snitt til de er 28 år før de får barn. Ifølge Statistisk sentralbyrå var gjennomsnittlig fødealder i 25 år i 1990 og 27 år i 2000, mens den de siste fem årene har ligget stabilt på 28 år. Lappegård kan også fortelle at man lenge har sett en tendens til at høyt utdannede får barn senere enn andre. Og at nettopp dette er en viktig grunn til den generelle økningen i fødealderen: – Flere tar lengre utdannelse enn før, slik at denne gruppen er større, og drar gjennomsnittet opp, sier Lappegård.

Tre dager senere: Tekstmelding fra Solveig: Anna og Torbjørn har fått influensa, så Solveig har tatt med Anna til foreldrene i Etne for å få barnevakt mens hun er med på

STUDVEST

25. november 2009 Magasin

IKKE EGG, IKKE BRØD, IKKE TOMAT. Men yoghurt var visst ikke så verst, likevel.

plateinnspilling. På telefonen fra Etne høres Anna i bakgrunnen. – Ollo? Anna håper det er oldemor på andre siden av røret. – Det ville aldri gått uten foreldrene våre, sier mamma Solveig, tilbake i røret. Hun forteller om barnepass hver gang Anna er syk, og at foreldrene kjøpte leilighet i Bergen for å kunne leie ut billig til datterens familie. – Hva savner du, som du kunne gjøre før? – Ingenting, egentlig. – Ingenting? – Jeg kan jo egentlig gjøre alt som før. Kanskje bortsett fra turné over lengre perioder. Og jeg kan ikke lenger ta meg friheten til å jobbe hele natten og sove litt om dagen. Men jeg tror kanskje det er sunnere sånn som det er nå. Solveig humrer, men blir avbrutt av at noe treffer telefonrøret. – Nei, Anna! Du kan ikke drive å kaste kålrabibiter på meg, vennen, du må spise dem. – Det største problemet med å ha barn når man er student er egentlig økonomien, fortsetter Solveig, sånn i teorien. Hun tror mange studenter venter med å få barn til de er mer etablerte. – Det virker som folk tror man må leve et A4-liv så fort man får familie. Men barn kan tas med nesten over alt, de er jo portable.

TIL BARNEHAGEN. Er ikke alltid det Anna vil aller helst. Men så fort avskjedstårene er tørket bort, vinker hun ha det opp trappen til mamma.

25. november 2009

Ukens foto fra studentavisene. Universitas, Oslo.

STUDVEST

Studquiz. 1. Musikkonkurransen «Idol» er basert på et britisk konsept med samme navn, men hva het det opprinnelig? 2. Når startet det opp i England? 3. Når ble Idol første gang sendt i Norge? 4. Hvem kom på andreplass i første norske sesong? 5. Glenn Lyse vant foreløpig siste sesong. Hvem kom på andreplass? 6. To stk. Simon har blitt kjent i forbindelse med Idol. Den ene er skaperen. Hva heter han? 7. Og den andre er en krass dommerpersonlighet. Navn?

Foto: STEPHANE LELARGE

8. Sistnevnte står bak et konsept som nå har tatt over for Idol i flere land. Programmet er...? 9. Hvilken britisk sangerinne med stor stemme og to like initialer er den mest suksesfulle vinneren av X Factor hittil? 10. Simon Fuller står også bak en populær reality-konkurranse i en mer fysisk gren. Hvilken?

AKSJON MOT SKOLEPENGER. Venstrealliansen ved Universitetet i Oslo (UiO) reagerer sterkt på forslaget fra Høyres Studenterforbund om å innføre studieavgift ved offentlige universiteter og høyskoler. Mandag demonstrerte de ved å sette opp en sperring ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO. Fra venstre: Olivia Salles, Sivert Kronen Hatteberg, Solveig Tesdal, Ingvild Skogvold og Benjamin Larsen.

Studentradioen. www.srib.no • 107,8 mhz UKAS ALBUM

SPILLELISTEN

Real Estate Real Estate

Boy & Bear Mexican Mavis

Ingeborg Selnes As Easy As

Yeah YEah YEahs HEads Will Roll

Real Estate Beach Comber

Whitley Poison In Our Pockets

The Kites Play

The Berndt Hurried Feathers

Fionn Regan Protection Racket

Lasse Passage & Johanne Birkeland New York

UKAS LÅT Boy & Bear Mexican Mavis

Psychic Powers Wellington

Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

1700 1730 1800 1900

1700 1800 1900 0000

Bulldozer Spissfindle Hardcore Discopolis

Studentnytt Radio Folkefest Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

1700 1730 1800 1900

1300 1400 1500 1600

Studentnytt Spilledåsene Forward Electrofied

Student-TV.

Undikken Vatikanet DNSRL Ordet på gaten

Mir Kinosyndromet Plutopop Nattsending

Gutter er gutter Gymsokk Brunsj Akademia

Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Bergen Student-TV på nett! Ta ein velfortjent pause frå pensum på www.bstv.no

Denne veka oppdaterer vi som alltid studentbergen med ferske nyheter. Ta ein daglig tur innom BSTV.no for det siste nye.

Ser du noe? SKJER DET NOE? studvest @ uib.no

Svar: 1. «Pop Idol» 2. 2001. 3. 2003. 4. Gaute Ormåsen. 5. Bjørn Johan Muri. 6. Simon Fuller. 7. Simon Cowell. 8. The X-Factor. 9. Leona Lewis. 10. So You Think You Can Dance?

Alternatip Soft Science Skumma Kultur Jazzonen

STUDVEST

25. novemer 2009

EKSPONERT

ØYVIND ZAHL Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Det er tidlig februar og vi befinner oss utenfor Herdla på Askøy. Solen er på vei ned og vinden blåser surt. Temperaturen er sikkert ikke stort mer enn fire pluss. Lykkelig er jeg som står tørrskodd på land.

25 . november 2009

DEBATT

STUDVEST

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til matias@studvest.no.

Et Studentparlament for alle studenter ESPEN DRAGSTMO

De som leste Studvest nr. 30 (uke 46) har fått med seg mitt forslag om omorganisering av Studentparlamentet. Erlend Horn oppfordret meg i forrige Studvest (uke 47, nr. 31) til å kommentere aspekter ved forslaget mitt som han er uenig i. Erlend er for det første uenig i at hvert fakultet, uavhengig av antall studenter, skal få fire representanter i Studentparlamentet. Dette mener Erlend vil medføre at «en stemme på et mindre fakultet [vil] telle mer enn på et fakultet med en større studentmasse». Dette forutsetter imidlertid at valgdeltagelsen er prosentvis like stor på alle fakultetene. Hvordan valgdeltagelsen fordeler seg på fakultetene er i dag ukjent. Er valgdeltagelsen lik på fakultetene i absolutte tall, vil en avlagt stemme

på et større fakultet telle mer enn på et mindre fakultet. Likevel ønsker Erlend «antall representanter differensieres utifra hvor mange studenter som går på fakultetet». Ordningen reiser spørsmål om hvordan man skal man beregne antall «studenter som går på det enkelte fakultet»? Er det registrerte studenter, produserte årsverk eller studieplasser? I tillegg kommer at disse størrelsene varierer fra år til år. Hvilket år skal man ta utgangspunkt i, og skal man endre mandatfordelingen fra år til år? Fremfor å føre en debatt om fjonge valgordninger ingen egentlig forstår, ønsker jeg å legge vekt på formålet med Studentparlamentet. Eksisterer ikke Studentparlamentet for å representere alle UiB-studentene? Gjør Erlends løsning dette? Med utgangspunkt i registrerte studenter vil Erlend gi HF og SV 44 prosent av

setene, og avspise Psykologi og Med.Ont. med hhv. 11 og 13 prosent. Ordningen vil styrke HFs stemme i Studentparlamentet, men hva med Mat.Nat., Psykologi og Med. Ont.? Hvis målet er å få frem flest mulig synspunkt fra alle berørte fakultet er Erlends ordning uegnet. Jeg tror for eksempel studenter på SV verken har interesse eller nødvendige forutsetninger for å se Mat.Nat.-perspektiver. I tillegg til økt representativitet ønsker jeg å øke valgkampog rekrutteringsaktivitet på fakultet hvor dette er nedprioritert i dag. Erlend vil ikke hjelpe de små fakultetene med dette. En ordning hvoretter Studentparlamentet representerer alle fakultet og hører alle synspunkt, vil på tross av lav valgoppslutning gi Studentparlamentet økt demokratisk legitimitet. Det er nemlig ikke tvingende nødvendig å måle demokratisk legitimitet i valgdeltagelse. En vur-

dering av Studentparlamentets demokratiske legitimitet kan legge større vekt på i hvilken grad det er rom for meningsforskjeller, hvilken respekt uenighet møter og i hvilken grad standpunktene er i samsvar med studentenes. Altså fremholder jeg en modell som belyser flest mulig meninger ved å gi alle fakultet like mange seter i Studentparlamentet. Det andre Erlend etterlyser er flere utjevningsmandat. Jeg gikk bare inn for ett. Jeg vil foreslå opprettelse av en arbeidsgruppe som kan drøfte dette og andre sider ved omorganiseringsforslaget med sikte på endelig vedtakelse i mars. Jeg håper Erlend, andre interesserte og undertegnede kan fortsette debatten i arbeidsgruppen, finne en hensiktsmessig omorganiseringsmodell. Uenighet er blant forutsetningene for grundige vurderinger og reflekterte standpunkt.

Svar til Håvard Ringen ØYVIND SKARBø MUSIKER OG ARRANGøR AV ØYVIND JAZZFORUM

AUDUN HUMBERSET MUSIKER OG FESTIVALANSVARLEG FOR BIMF

Kulturjournalist Håvard Ringen bommar stygt når han i Studvest 4. november hevdar at det generelt sett er for høge billettprisar på konsertar i Bergen. Ja, han gjer uvitande heile musikklivet ei stor bjørneteneste når han spreier haldningar som at alle konsertarrangører må jobbe saman for å senke prisane. Dette vil føre til ein irrelevant konsertmarknad og underbetalte artistar. Den utløyasande årsaka til innlegget hans var konserten med Stein & Mari, Razika og Klubb Kannibal under årets Bergen Internasjonale Musikkfestival (BIMF). Ringen har openbart ikkje forstått realiteten som ligg til grunn når ein skal arrangere konsertar, og/eller overleve som musiker i dag. Det er bra at Studvest endelig viser BIMF litt merksemd, men litt trist er det at bakgrunnen for denne er eit påstått ulevelig høgt prisnivå, som endatil karakteriserast som blodig. Dette er ein grovt urettferdig karakteristikk av det generelle prisnivået på årets festival. Om det er pris det skal handle om, kunne ein då gjerne også laga saker om gratiskonserten for studentane, dei to gratis familliekonsertane, dei fire gratis utekonsertane, gratis workshop’ar på Griegakademiet, eller for den saks skuld at studentbillettane på årets opningskonsert med Goran Bregovic kosta under halvparten av kva den same konserten kosta i Oslo dagen etter. Men ein vel

i staden å trekke fram at dobbeltkonserten på Landmark med Stein Urheim, Mari Kvien Brunvoll, Razika og Klubb Kannibal kosta «smått utrolige 180 kr» (den kosta rett nok 170 kr. for studentar, inkl. bill. avg.). Det skulle vore spanande å vite kva Ringen meiner er ein levelig pris for dette arrangementet. Det er også underleg at artistar som Stein Urheim, som har vore profesjonell i over 10 år, omtalast som «artister i startgropen.» Og er det no uansett fartstida eller kvaliteten som skal vege tyngst når billettprisen vert sett? Utvilsomt det siste. Folk går gladeleg og ser ein ukjent film på kino, med billettprisar mellom 95 og 120 kroner. Publikum i Bergen er til dels bortskjemde med lave billettprisar. Vi støttar idèen om studentrabatt, men også den må vere innanfor realistiske grenser. Sjølve argumentet om at ein ikkje kan ta 170 kr for konsertar med mindre kjente artister er absurd. I år fylte BIMF til dømes Ole Bull Scene med eit tuvansk strupesangorkester, som vel må beskrivast som relativt obskurt. Dette viser det stikk motsatte; at folk er villig til å betale, henholdsvis 280 og 220 kr, eks. avgift, for relativt ukjente artistar, berre kvaliteten er høg. Alle som jobba med nevnte konsert på Landmark er også strålande nøgde med at heile 132 bergensarar velde å kjøpe seg inn, av desse 53 studentar. Det er mulig ein kunne stappa lokalet om prisane hadde vore lavare, men om ein hadde tenkt slik på samtlige konsertar kunne ein ikkje arrangert festival til neste år - det ville gått i dundrande minus. I år selde BIMF over

4000 billettar, som er meir enn budsjettert, likevel vil det overraske om ein sit igjen med noko overskot, og det er heller ikkje meininga. Målet er å tilby god musikk til bergensarar, studentar inkludert, ikkje å tene pengar. Sjølv om ein i Noreg har gode støtteordningar for gode konserttilbud, må ein faktisk også kunne forvente at publikum bidreg økonomisk. Ringen verkar å tru at det er god business å drive med musikk. Det er det ikkje. Ingen som lever av anten å spele eller presentere musikk av den karakteren vi snakkar om her (m.a.o. alt som ikkje er høgkommersielt) gjer dette for å verte rike.

Mange lever faretruande nære fattigdomsgrensa. Det er direkte trist at Studvest sin kulturjournalist ikkje eingong har teke seg tid til å gå på konserten, trass fri presseadgang, men heller velger å kritisere prisen! Dette er ikkje god kulturjournalistikk. Ein kan ikkje jobbe ned billettprisane, for der er ikkje meir å gå på. Det ligg mykje arbeid bak å levere ein god konsert, og publikum må vise musikarane den respekten dei fortener, ved å betale for det dei får.

Vi søker organisasjonssekretær (40%) Norges Kristelige Studentforbund er en allsidig, spennende og progressiv organisasjon som siden 1899 har vært et møtested for tenkende og engasjerte. Til vårt lokalforbund i Bergen søker vi en organisasjonssekretær for snarlig tiltredelse. Stillingen er en ettårig prosjektstilling i 40% med mulighet for forlengelse ved utløp. Organisasjonssekretæren skal bidra til verving av medlemmer, bistå ved messer og andre arrangementer og tilrettelegge for styret i Bergen Kristelige Studentforbunds arbeid. For full utlysningstekst, se www.forbundet.no.

STUDVEST

25 . november 2009

Universitetsbyen Bergen ELISE KLEPPE STUDENT VED HĂ¸GSKOLEN I BERGEN

NĂĽr eg fortel at eg studerer i Bergen, er ofte svaret: -Ă&#x2026; jassĂĽ, gĂĽr du pĂĽ universitetet. For svĂŚrt mange er hĂ¸gare utdanning synonymt med at du gĂĽr pĂĽ universitetet. DĂĽ mĂĽ eg forklare at neidĂĽ, eg gĂĽr pĂĽ hĂ¸gskulen, og sĂĽ mĂĽ eg ofte forklare at det har vore ein skule sidan 1994. For ja, begrepa lĂŚrarhĂ¸gskulen, ingeniĂ¸rhĂ¸gskulen og sjukepleiarhĂ¸gskulen heng framleis att. Ofte slĂ¸yfar ein gjerne ordet â&#x20AC;?hĂ¸gâ&#x20AC;?, sĂĽ det er jo ikkje rart at folk ikkje ser pĂĽ oss som rette studentar. For eit ĂĽr sidan fekk vi eit flott studentsenter i Bergen. Det var hĂ¸gtideleg ĂĽpning, og vi var ein gjeng pĂĽ fem studentar frĂĽ HĂ¸gskulen. Pluss rektor og direktĂ¸r. Det var ein liten gjeng frĂĽ NHH, og resten var universitetsfolk. Som kunne Ă¸nkje oss velkomen til â&#x20AC;?sittâ&#x20AC;? nye studentsenter. Vent no

litt! Skulle ikkje dette vere eit studentsenter for alle hĂ¸gare utdanningsinstitusjonar? Det var kun vĂĽre eigne som snakka varmt i talene sine om at dette skulle vere eit senter for alle. I ettertid viser det seg at dei tok feil, og univesitetsfolka hadde rett. NĂĽr vi ein sjeldan gong er pĂĽ det flotte senteret, for ja det ER flott (!) mĂĽ vi spĂ¸rje pent om vi kan lĂĽne eit nĂ¸kkelkort for ĂĽ gĂĽ pĂĽ do. Det fĂ¸les som ĂĽ vere gjest i sitt eige hus. Kvifor ein ikkje kunne lage eit nĂ¸kkelkortsystem som funka for dei andre utdanningsinstitusjonane er meg uforstĂĽande. No eit og eit halvt ĂĽr seinare har dei framleis ikkje lĂ¸yst saka. Dette blir heller ikkje betre av at dei mange studentorganisasjonane som er i Bergen er universitetsbaserte. Ikkje berre har dei tilhaldsstad pĂĽ Studentsenteret, men dei henvender seg mest til universitetsstudentane og. Ta Studvest, til dĂ¸mes. Avisa skal, som Studentsenteret, vere for alle studentar i Bergen. I snitt har hĂ¸gsku-

len ei sak i avisa, og den er gjerne negativt vinkla, og baserer seg pĂĽ feilinformasjon. Journalistane har rett og slett ikkje orka ĂĽ sette seg godt nok inn i korleis ting fungerer pĂĽ hĂ¸gskulen. Eller kanskje det som kjem opp nĂĽr ein googlar ÂŤStudvestÂť stemmer; dĂĽ stĂĽr det nemleg: ÂŤ Avis for og av studenter ved Universitetet i Bergen.â&#x20AC;&#x153; Eit anna eksempel er Studentersamfunnet. FormĂĽlsparagrafen deira lyder som fĂ¸lgjer: ÂŤStudentersamfunnet i Bergen har til formĂĽl ĂĽ samle studerende og andre akademikere til foredrag, fritt ordskifte og andre tiltak som kan fremme samhold, ĂĽndsdannelse og interesse for allmennkulturelle og politiske spĂ¸rsmĂĽlÂť Her stĂĽr det ikkje noko om at det kun er universitetsstudentar, men likevel hĂ¸yrer vi sjeldan eller aldri noko om kva dei driv med, om vi dĂĽ ikkje er medlem av Facebook-gruppa deira. Det vi har fĂĽtt vete er at det er sĂĽ vanskeleg ĂĽ nĂĽ hĂ¸gskulen fordi vi er lokalisert pĂĽ mange ulike stader. I dagens interaktive sam-

funn burde dette ikkje vere eit problem. Mailen er jo oppfunne! BĂĽde Studvest, Studentersamfunnet og andre studentorganisasjonar er tilknytta SiB og fĂĽr dermed pengar over velferdstinget sitt budsjett. Kvifor skal vi gi pengar til dei dersom dei ikkje er nyttige for oss? Vil det ikkje dĂĽ vere betre at vi tek ein del av pengane til vĂĽr eigen avis? VĂĽrt eige hĂ¸gskulestudentersamfunn? SĂĽ kva er poenget mitt? Jau, kjĂŚre alle saman som trur at hĂ¸gare utdanning kun er universitetet. I Bergen kommune si studentmelding heiter det at ein vil gjere Bergen til den mest attraktive studiebyen i Norge. Dette innebĂŚr at alle institusjonane innanfor hĂ¸gare utdanning blir hĂ¸yrt og sett. HĂ¸gskulen er ikkje interessert i at vi sit pĂĽ kvar vĂĽr tue, vi kan utrette mykje meir saman, men dĂĽ mĂĽ vi sleppe ĂĽ bli valgt som sistemann.

QRY .YHOHUWDN 0DQKHDGV QRY +DXVW %ORRG &RPPDQG QRY 6HUHQD 0DQHHVK /RYHFXOW GHV &DWDVWURSKHV $6)

GHV 7UXOV DQG WKH 7UHHV GHV 9DOHQWRXUHWWHV

25. november 2009

KULTUR

STUDVEST

DELER UT ØYREPROPPER

I samband med arrangementet «Rock Out» deler Hulen ut gratis øyrepropper • til alle som spør i baren. Og ifølgje PR-ansvarleg, Geir Ask-Henriksen, vil det same tilbodet òg forflytte seg til garderoben og i døra. Hulen-arbeidarane vil òg få gratis øyrepropper av litt betre kvalitet. Vernet av høyrselen til sine eigne og konsertgjengarar skjer i samband med prosjektet Plug in turn on-kampanjen.

Det Akademiske Kvarter.

200 000 til Kvarteret Bergen kommune pungar ut før opninga. – Dette gjer opning av kinosalen i februar meir sannsynleg, seier påtroppande Kvarteret-leiar, Stian Dahle. Tekst: JANNE G. SøRGULEN Foto: ØYVIND ZAHL

I oktober vart det klart at Hordaland fylkeskommune gir 100 000 kroner til Det Akademiske Kvarter i samband med gjeninnflyttinga i Olav Kyrres gate. Onsdag vart det offentleggjort at òg Bergen kommune vil gi støtte til kulturhuset. – Sidan fylkeskommunen allereie hadde gitt støtte til oss, rekna vi med at kommunen òg ville gjere dette. Men dette er bra. Vi håpar dette fører til ein kjedereaksjon der fleire kanskje vel å støtte oss, seier påtroppande leiar for Kvarteret, Stian Dahle.

NYVALD LEIAR Det var etter Generalforsamling (GF) for Kvarteret søndag at Dahle vart valgt til leiar frå og med januar av. På GF-en vart det klart at kinosalen Tivoli Kinematografer kanskje ikkje kan opnast i februar grunna dårleg økonomi. – Pengane frå kommunen gjer derimot at vi truleg kan ta ut meir eigenkapital. Som i andre rekkje gjer det meir sannsynleg å få opna kinoen i februar, seier Dahle. Kvarteret søkte eigentleg om 500 000 kroner i støtte. Den kommunale støtten er andre tilleggsinnstilling til hovudbudsjettet. Byrådet skal gjere endeleg vedtak i saka 14. desember.

– VIKTIG STØTTE Byrådsleiar Monica Mæland, som frå 1. oktober òg vart ansvarleg for byrådsavdeling for kultur, kyrkje og idrett, meiner støtten til kulturhuset no er spesielt viktig. – Kvarteret er viktig i studentmiljøet og for Bergen. Ved å gi denne støtten, vil vi vere med på å hjelpe dei til å gjennomføre drifta på best mogleg måte, grunngir Mæland. – Kjem støtten som eit resultat av at fylkeskommunen først var ute med ei pengestøtte? – Nei. Tidlegare har vi blant anna gitt Kvarteret ein halv million kroner for at dei skulle kunne opphalde seg på USF Verftet i ombyggingsperioden, seier byrådsleiaren.

MJUKARE START. Med fleire pengar i potten frå Bergen kommune får påtroppande Kvarteret-leiar, Stian Dahle, ein enklare start etter nyttår.

INKLUDERER MEDIA På sjølve GF-en søndag selde Dahle seg inn på at han blant anna vil tenkje nytt om drifta. – For Bergen Student-TV er det til dømes tiltenkt eit eige rom på bygget, der dei kan sitje og redigere konsertopptak. I tillegg er det tenkt tilsvarande for studentradioen, seier Dahle. Ifølgje den nye leiaren er det frå gamalt av ein kabel mellom Kvarteret og Studentsenteret. – Det gjer at radioen faktisk kan sitje og redigere innslaga sine på huset vårt dei òg, seier han.

EIT SEMESTER Stian Dahle tok på seg leiarvervet med forbehold om å kunne gi seg etter eit semester. Dette sjølv om vervet i utgangspunktet er for eit heilt år. – Leiarvervet tilsvarar i alle fall ein fulltidsjobb, utan at ein får lønn. Eg trur òg at det er positivt at ein ikkje sit for lenge, ettersom ein gjerne kan få rare kampsaker etterkvart, som ikkje nødvendigvis gagnar organisasjonen, seier Dahle. – Kan det verte aktuelt å utvide jobbperioden din? – Sjølvsagt. Det er ei vurdering eg må ta på lenger sikt. No stiller eg

i alle fall i stillinga, med forbehold om å kunne gå av etter eit semester.

KVARTERET-BACHELOR Dahle erkjenner at det er spesielt på grunn av opninga av huset han trur det vert mykje jobb. – Til sommaren skal eg i tillegg skrive bacheloroppgåve i administrasjon- og organisasjonsvitskap. Kanskje kan eg bruke Kvarteret i oppgåva mi? seier han.

Kvarteret skal optimalt ha 400 medarbeidarar til opninga i februar, men har ifølgje Dahle ved siste telling rundt 180 personar i organisasjonen. – Dei viktigaste postane gjeld det tekniske, vakthald og skjenkeoppgåver. Noko som tilsvarar rundt 2-250 personar. Vi må i alle fall ha 70 prosent bemanning ved opning for å ha vanleg drift, seier Dahle.

GENERALFORSAMLING (GF) KVARTERET • Det Akademiske Kvarter sitt øvste organ. • Vert vanlegvis gjennomført ein gong kvart semester. • Alle som har betalt semesteravgift til SiB kan røyste ved GF, samt stille til val for Kvarterstyret. • For at GF skal gjennomførast må det vere 100 personar som kan røyste.

Sagt på Generalforsamling Når over 100 samlast til GF for Kvarteret, kjem der gjerne gullkorn. – Eg skulle gjerne visst om det var eit hemmeleg triks for å få folk til å kome på GF. Den eine gongen då vi lodda ut danskebåtbillettar blant dei som dukka opp, var vi vedtaksdyktige etter 17 minutt. Jan-Fredrik Eliassen, GF-styrar.

– Er det nokre kommentarar til semestermeldinga til Immaturus? – Ææææ... ho er på svensk? Luring frå salen, som der og då fekk vete at teatersjefen er svensk. – Kan eg føreslå at nokon står vakt ved døra, slik at ingen går på do midt i ei sakshandsaming? La oss få vedtatt noko før vi vert for få. Frå salen.

– Ring og send melding. De som har vore på GF-før veit korleis det fungerer. Jan-Fredrik Eliassen, GF-styrar. – Vi er knapt over 100 personar, og dette er difor eit veldig sårbart møte. Om nokon går, skal det veldig lite til før vi er ute og syklar. Espen Lehn-Nilsen, Representantskapet v/Arbeidsutvalget.

STUDVEST

25. november 2009

MINDRE ALKOHOL

STARTAR TEATER-T V

har fått mange indisiar på at det faglege fokuset i stor grad har vorte nedprioritert til fordel for festing. Han er uroa for det generelle alkoholinntaket til studantane. – Det er urovekkande lesing, seier Kvernevik og referer til Studensamskipnaden i Trondheim si helse- og trivselsundersøking frå 2007, som syner at det er særs mange studentar i byen har eit drikkemønster i risikosona.

Samstundes som TV2 køyrer i gong programmet «Med Bjarte på rette staden», som følgjer Bjarte Hjelmeland sitt første år som teatersjef på Den Nationale Scene (DNS), startar teateret eigen kanal. DNS-TV, som syner kvardagslivet på teateret i dag. – Så vidt vi veit er det første gong eit teater startar eigen TV-kanal, seier Hjelmeland i ei pressemelding og leggjer til: – Vi håpar at mange av TV2-sjåarane vert nyfiken på korleis det er på DNS i dag, og difor skal vi lage minst to reportasjer frå huset i veka, skriv han. Bak kamra har DNS sikra seg Ole Friele jr., som har lang fartstid som reporter i både TVHordaland, NRK og TV2.

I Trondheim tek studentane no grep om fadderveka for neste år for å tone ned alkohol• flyten. Til Under Dusken fortel avtroppande leiar av Studenttingsleiar Bjørn Kvernevik at han

•

Sexleketøy.

Frustrerte fruer – vibrerende helbred Når vibratorens historie skal sammenfattes, går det fra dampdrevet hysterihelbreding til batteridrevet tilfreds stillelse. Tekst: hilde sofie pettersen Foto: berit bye

– Hvorfor jeg er opptatt av vibratorer? Hvorfor ikke! Det belyser kulturhistorien fra en ny vinkel! Kristian A. Bjørkelo er folklorist og har den siste tiden fordypet seg i vibratorens historie. For å bevise at menn har gjort noe bra for kvinner. Resultatet vil man få høre i form av et foredrag på neste Absalong, et klubbkonsept med formål å snakke om det mer alternative innen kulturhistorien.

HYSTERIDEMPENDE – Historien går tilbake til det gamle Hellas og ønsket om å helbrede kvinner fra såkalt utagerende oppførsel man mente ble forårsaket av en vandrende livmor, kan Bjørkelo opplyse. Den «utagerende oppførselen» fikk det medisinske navnet «hysteri» og rammet kvinner i bestemte grupper: De unge ugifte, peppermøene, enkene, og kvinner hvis menn ikke visste å tilfredsstille deres behov. – At man festet begrepet hyste-

ri til kvinnenes oppførsel var mest et uttrykk for mannens manglende forståelse for kvinnenes følelsesliv, mener Bjørkelo. Vibratorens funksjon som seksuelt tilfredsstillende var ikke like oppe i dagen da som nå, men populariteten var uansett stigende, og har holdt seg siden.

VIBRERENDE MANGFOLD I dag bærer de navn som Mr. Rabbit, Little Paul og Stubby, og selger som bare det. Særlig opp mot jul.

På 1800-tallet ble den dampdrevne vibratoren tatt i bruk, men ettersom den var veldig stor og bråkete, gikk den raskt av moten Kristian Bjørkelo, folklorist.

– De er kjempepopulære, konkluderer Eva Hostad hos Kondomeriet. Klitosstimulator, g-punktstimulator, analt stimulerende. Pose og sekk. You name it. Både kundene og vibratorene kommer i alle farger og fasonger. – Vi selger til alle aldre, og det er også mange menn som kjøper vibratorer i gave, sier Hostad. Akkurat det passer godt inn historisk sett. Det var også menn

Smak og velbehag. Forskjellen på en vibrator og en dildo er at dildoen ikke vibrerer, opplyser Eva Hostad hos Kondomeriet. Dagens vibratorer er uansett mye mer hendige enn fortidens damp- eller sveivdrevne varianter.

som oppfant vidunderet. Hvorfor kvinnene ikke bidro har Kristian Bjørkelo en enkel forklaring på: – Nei, gud bedre meg, de har jo ikke teknisk forstand! ler han i skjegget.

DAMPENDE HELBRED I hin hårde tider ble både jogge turer, hesteridning og turer i ulendt terreng med hest og kjerre foreskrevet til de såkalt hysteriske kvinnene. Men også vann- og massasjeterapi var særdeles populært. – De leger som utførte såkalt massasjeterapi tjente enormt med penger. Det var big business. Kvinnene kom gjerne igjen uke etter uke. For å effektivisere behandlingen utviklet man redskaper som ble forgjengerne til dagens vibratorer. – På 1800-tallet ble den dampdrevne vibratoren tatt i bruk, men ettersom den var veldig stor og bråkete gikk den raskt av moten. Man utviklet også den hånddrevne vibratoren som fungerer litt på samme måte som en hjulvisp, ved at man sveiver den rundt, kan Bjørkelo fortelle.

MULTITASKING

Vibratorhistorikeren. Kristian A. Bjørkelo er førstekonsulent ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved UiB og for tiden over gjennomsnittet opptatt av vibratorer.

electro-Massage. Slik kunne de se ut, annonsene for massasjeterapien som skulle helbrede hysteriet. Den ble raskt populær.

Man var også innom en og annen pedaldrevet variant før strømmen ble satt på og det hele ble akk så mye enklere. Dagens vibratorer har dessuten en tendens til å etterligne penisen i formen, liksom for

at bruksområdet skal være åpenbart. Før i tiden var designen noe mer subtil og tilsynelatende uten seksuelle konnotasjoner. – I en postordrekatalog fra 1920-tallet kunne man bestille kjøkkenmaskin med vibratorstykke. Det var jo selvsagt veldig praktisk, ettersom kvinnen da ikke trengte forlate kjøkkenet engang, humrer Bjørkelo.

ABSALONG • Uformelt forum for debatt og opplysning. • Arrangørene inviterer ofte fagpersoner til å utdype mer obskure eller alternative sider ved deres fagfelt. • Neste arrangement er 1. desember og skal handle om vibratorens historie. • Tidligere tema har vært bla. naziporno, vampyrer, demoner, sjørøvere og antikrist.

25. november 2009

STUDVEST

KULTUR

Fem på trening 1. Hva synes du om musikken som spilles i treningsstudioet på Studentsenteret? 2. Studentradioen vil be om å få sendt sine sendinger her, hva tenker du om det?

Ingeborg Runde (24) Folkehelsearbeid 1. Veldig høy og veldig dårlig. 2. Det hadde vært interessant, jeg har ikke noe forhold til Studentradioen.

Torstein Sandaa -Johansen (20) Psykologi 1. Bra på Vektertorget, men mye lavere nivå her. 2. God idé, det ville gitt meg en anledning til å høre på Studentradioen.

Reidun Sæle Kongsvik (21) Juss 1. Det går veldig mye i det samme dårlige. 2. Jeg er ikke veldig positiv, synes de har mye sære ting.

Sverre Olsen (19) Undervannsteknologi 1. Veldig mye dårlig musikk her. 2. Jeg er ikke sikker, har ikke hørt noe på det.

Ingrid Sæbø (22) Internasjonal markedsføring 1. Jeg tar heller med min egen musikk. 2. Forandring fryder, så jeg er positiv til det.

Studentradioen.

Svett og mett med Studentradioen Fra januar kan du høre Studentradioen når du trener i trenings studioet eller spiser frokost i kantinen på Studentsenteret. Tekst: TORE FRIESTAD Foto: EMIL W. BREISTEIN

– Jeg er ikke veldig glad i musikken som spilles i treningsstudioet, og tror mange studenter heller vil ha variert musikk fra Studentradioen i Bergen (SriB) enn dårlig Topp 20-musikk, sier Øyvind Lysebo Ekelund, ansvarlig redaktør i SriB. – Når vi starter med morgensendinger i januar vil vi bruke anledningen til å få i gang et samarbeid med Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) og Studentsenteret. Både vi og SiB er her for studentene, og begges mål må være å gjøre kantinebesøket og treningen mest mulig trivelig, sier han. Trond Thorsteinsson er en av mange studenter som trener på Studentsenteret og han er enig med Lysebo Ekelund. – Musikken her er veldig dårlig, så jeg tror det er en veldig god idé å starte med sendinger fra Studentradioen. De har vel bedre peiling på musikk, og noen korte segmenter hvor de tar opp studentaktuelle saker kunne også vært artig, mener Thorsteinsson.

MER TILGJENGELIG Lysebo Ekelund hevder at de ikke vil tvinge frokostspisere og trenende til å høre på, men at målet er å bli mer synlige i studentlandskapet og å nå ut til et større publikum. – Vi vet jo at mange sitter og leser i kantinen og vil finne en måte å ta hensyn til disse på. Mange studenter har hørt lite på Studentradioen. Vi prøver å få mulighet til å vise at vi lager bra radio, sier ansvarlig redaktør i SriB. Thorsteinsson er en av dem som ikke har hørt noe særlig på SriBs sendinger. Han er enig i at et sendeprosjekt i kantinen og på treningssenteret vil gjøre student radioen mer tilgjengelig for studentene. – Dette gir definitivt flere studenter sjansen til å høre på deres sendinger. De som ikke vil høre på kan jo fortsatt ha med egen musikk.

VIL UNDERHOLDE TRENENDE. Øyvind Lysebo Ekelund, ansvarlig redaktør i SriB, håper å få morgensendingene til Studentradioen overført i treningsstudioet på Studentsenteret.

at det ville vært bra om student media ble involvert i treningsunderholdningen, og er derfor positiv til å få i gang et samarbeid med SriB. – Vi har i et år hatt et prosjekt gående for å få inn internettradio på Studentsenteret, men har hatt tekniske problemer. Nå er vi snart klare til å starte, og da kan det være interessant å se på mulighetene til å få i gang et samarbeid med Studentradioen, mener Åsnes.

SIB ER POSITIVE Avdelingsleder for idrett på Studentsenteret, Arve Åsnes, synes

VIL HA VARIASJON Åsnes forteller at de har hatt noen

klager på musikken som spilles på treningssenteret, men at det er umulig å tilfredsstille alle og at de alltid gjør sitt beste. Målet er å spille variert, fengende musikk som studentene liker å trene til, sier han. SriB-redaktør Lysebo Ekelund tror at Studentradioen i Bergen kan utfylle denne oppgaven. – Jeg tror vår profil vil fungere svært fint i forhold til trening. Vi starter med morgensendingene 11. januar, så vi håper å få i stand en avtale innen den tid, sier SriBredaktøren.

STUDENTRADIOEN • Er Bergens eldste lokalradio, etablert i 1982. • Starter med nye morgensendinger januar 2010. • Dette har vært klart i over et år, men har blitt utsatt grunnet konsesjonsproblemer. • Programmet «Frokostblanding» skal sendes før klokken 10, ellers stort sett musikk. • Studentradioen øker dermed antall ukentlige sendetimer til 56.

STUDVEST

25. november 2009

KULTUR UKEN.

Ukens navn.

Nostalgi til folket

Ung litteratur

billetter til den konserten, sier Billettkjøperne gikk Knut Anders amok da UKEN på NHH arrangementsjef Thorset. offentliggjorde de to – BUDKRIG første artistene sine. Gamle hit-maskiner selg- Thorset og Asplin påpeker at billettsalget så langt har gått som er som varmt hvetebrød. forventet, men avviser likevel at Tekst: KRISTOFFER ANTONIO SKINLO Foto: ADRIAN B. SØGNEN

UKEN satset på gamle slagere da hip-hop-artistene Klovner i Kamp og Oral Bee ble offentliggjort forrige mandag. Mesteparten av billettene røk veldig kjapt unna. PRsjef Jonatan Asplin vet hvorfor. – Da Aqua spilte her ble det utsolgt på to-tre timer. Alle billettene til Oral Bee ble reservert på en time. Det var noen billetter som ikke ble hentet, men de ble snappet opp ganske kjapt. Folk har vokst opp med slik musikk. Nostalgi selger bra. Dette er gode gamle klassikere. Ifølge Asplin oppstår det nok også en comeback-effekt med Klovner i Kamp. De skal bare spille på Landstreffet i Stavanger, og på NHH. – Det var kanskje litt overraskende at Oral Bee var så populær. Vi fikk for eksempel også fått henvendelser fra Oslo angående

de kunne solgt ut hva som helst. – I 2006 gikk vi 500 000 kroner i underskudd, og da var det mange halvfulle konserter, blant annet tre metal-konserter, sier Asplin. Hovedslippet er 5. februar, men i løpet av januar slippes det også noen flere artister. – Vi er inni en intens bookingperiode nå. Mye avhenger av de siste ukene. Det er nå de fleste artistene begynner å fastsette turnédatoene sine, og vi er faktisk i budkrig med Helsinki om en artist, smiler Thorset, som forklarer at det jobbes på forskjellig nivåer når de skal hente inn nye artister. – Når vi booket Klovner i Kamp gikk det gjennom flere ledd, mens med Oral Bee sendte vi nærmest bare en tekstmelding, skyter Asplin inn.

LOKALE ARTISTER UKEN, som til neste år fyller 30, finner sted 4.-21. mars. Det er et

ekstremt engasjement rundt arbeidet, men til syvende og sist faller alt på Norges Handelshøyskoles Studenforening (NHHS). – Vi gikk med et rekordoverskudd på 1,8 millioner kroner i fjor, og alt går tilbake til NHHS. Det er det samme med underskuddet. Hadde vi måtte tatt det selv, hadde det blitt meg på scenen med kassegitar, og det hadde ikke solgt ut, sier Asplin. – Jobber dere med å få tak i lokale artister? – Jada, vi prøver å få tak i noen store, forteller Asplin. – Er John Olav Nilsen & Gjengen et alternativ? – Hvem er det? spør PR-sjef Asplin, og påpeker at han selv bare hører på hip-hop, og ikke har noe med bookingen å gjøre.

UKEN • En årlig festival arrangert av studentene ved NHH. • Inneholder blant annet konserter og revy. • Revyen ble første gang arrangert i 1946. • UKEN som vi kjenner den i dag ble holdt for første gang i 1980. • Nærmere 900 studenter jobber med UKEN.

Denne UKEN SNAKKER VI MED:

ANETTE SIVERTSTøL

Alder: 19 Studerer: islandsk ved Folkeuniversitetet Aktuell: Har nylig startet opp forlaget Panthera Publishing

Det er ikke mange nittenåringer som starter eget forlag. Hvordan begynte dette? – Dette har jeg gått med tanker om i rundt to år. Jeg har alltid vært svært opptatt av litteratur, både å lese og å skrive, det er på en måte min ting. Panthera Publishing sikter seg inn mot å gi ut gode bøker til unge mennesker, deriblant studenter, og forfatterne jeg publiserer vil også være i denne aldersgruppen. På sikt vil vi utvide til å gi ut i Skandinavia og etter hvert gå internasjonalt. Du har så langt publisert én bok, «I dypet av en ruin». Hvordan går du fram når du velger å gi ut noe? – Denne leste jeg først på nett via Skrivebua, et nettsted for unge forfattere. Jeg kontaktet så forfatteren, Kristine Oseth Gustavsen, og sa jeg var interessert. Forfatteren er 19 år gammel og har skrevet en spennende science fiction-roman, som nå er trykt opp i 5000 eksemplarer. Den kan foreløpig kun bestilles via nett, og vi har allerede hatt en god runde med forhåndsbestilling av boka i forkant av lanseringen. BUDKRIG. De smiler fint, PR-sjef Jonatan Asplin og arrangementsjef Knut Anders Thorset, men er for øyeblikket i en budkrig med Helsinki for å sikre en stor artist til UKEN.

Du leser mye, både på jobb og i fritiden? – Jeg leser veldig mye. Favorittsjangeren er fantasy, men både jeg og forlaget er åpne for alle forskjellige sjangre. Akkurat nå leser jeg et manuskript til en krimroman jeg har fått inn til forlaget, som virker veldig bra foreløpig. Dette er for tiden den eneste boken jeg leser, men etterhvert blir det nok til å lese et par bøker i uka. Er det mange gode unge forfattere i Norge i dag? – Jeg har lest en god del av de yngre – den yngste bidragsyteren jeg har fått til forlaget er 16-17 år gammel – og det er mange gode, som virkelig er på linje med de største forfatterne. Jeg tror nok også studenter i Bergen har forutsetning for å skrive gode ting, det er et bra litterært miljø her, og mange som skriver. Tekst: SVERRE Ø. EIKILL Foto: Øyvind zahl

25. november 2009

STUDVEST

ANMELDELSER

Foto: presse

Blodfattig oppfølger

FILM fantasy «Twilight: New Moon» Regi: Chris Weitz

For de frelste. Med Twilight-bøkene fikk verdens fremmedgjorte tenåringer redefinert begrepet om drømmetypen som en litt bleik, litt rar fyr som helst vil suge blodet ditt. Etter at filmen kom på kino i fjor utvidet tilhengerskaren seg betraktelig, muligens på grunn av oppdagelsen om at overnevnte vampyr i tillegg viste seg å være en skikkelig hunk. Og

selv om den andre filmen i serien ikke er like god som den forrige, er det ingen grunn til å tro at hysteriet vil legge seg av den grunn. Historien om den stadig like mutte tenåringsjenta Bella Swan som forelsker seg i skolens blodsuger, Edward Cullen, har vist seg å ha en temmelig bred appell, da den første filmen presterte å stryke både fantasyfans og øvrige kinogjengere med hårene. Serien har med andre ord opparbeidet seg en trofast tilhengerskare, noe som gjør at det føles litt fåfengt å skulle bedømme den sånn rent objektivt. For det er en del ting som føles litt haltende ved «New Moon» uten at jeg tror blodfansen vil bry seg nevneverdig. Som for eksempel det at historien er mindre fengende, at problemstillingene og dialogen et-

ter hvert blir ganske repetative og at Kristen Stewart, som spiller Bella, fremdeles går rundt med det der lidende ansiktsuttrykket hun aldri klarer å bli kvitt. Verre blir det å forsvare de sidene ved filmen som bærer preg av å ha blitt gjort under hastverk. For eksempel dataeffektene, som burde kunne løses bedre med tanke på budsjettet skaperne har hatt å rutte med. Tingen er den at det har kommet en ny regissør inn i bildet, da den forrige trakk seg på grunn av en veldig smal tidsramme, og i overgangen til regissør Chris Weitz (forøvrig kjent fra blant andre «American Pie») har filmen mistet en del av de fine elementene den første innehadde. For eksempel den litt doble spenningen som lå mellom hovedkarakterene og

som man aldri helt visste om skyldtes ungdommelig kåtskap, blodtørsthet, eller begge deler. Når det er sagt vil nok unge hjerter verden over briste idet Edward Cullen, håpløst romantisk som kun en frustrert tenåringsvampyr kan være, lirer av seg fraser av kaliberet «Leaving you was the hardest thing I've done in a 100 years». Sukk indeed. Nei, jeg tror egentlig ikke «New Moon» vil skuffe så mange. De som går for å se den er mest sannsynlig allerede bitt av basillen, da filmen i liten grad står på egne bein, og vil nok være fornøyd med en ny dose vampyrromantikk. Resten får forbli i den virkelige verden. LIVE ØRA DANIELSEN

Slakt i 3D FILM thriller/horror «The Final Destination (3D)» Regi: David R. Ellis

Bråkete blodbad. For snart ti år siden kom «Final Destination» ut, en av mange filmer i sin sjanger som tross lunkne kritikker har gjort stor suksess på storskjermen. David R. Ellis, stuntman og regissør – i den rekkefølgen – har nå fått den tvilsomme æren av å lage avsnitt nummer fire i serien. Angivelig

skal han ha takket ja da han hørte at den ville bli laget i 3D, noe som har gitt ham en strålende mulighet til å sende utallige skurer med splinter og menneskekjøtt i vår retning. Dette er mitt svar. Filmen følger samme oppskrift som sine tre forgjengere, som alle omhandler en gjeng ungdommer, hvorav en av dem lurer skjebnen ved å redde seg og sine venner unna en forferdelig ulykke han i et innfall av synskhet forutser. Noen dager senere viser det seg imidlertid at det ikke var så enkelt, da de overlevende fra ulykken i tur og orden stryker med under bisarre omstendigheter. Muligens som et resultat av at vi ikke får den minste sjanse til å bli kjent med karakterene (mesteparten av filmens 80 minutter

går med til å ta livet av dem), har filmskaperne gjort det enkelt for oss ved å presentere oss for noen rimelig velkjente stereotyper. Fire ungdommer, alle vakre, to av dem relativt sympatiske, to av dem dødskjipe. Vi vet med andre ord allerede fra første scene hvem vi skal heie på og i hvilken rekkefølge de kommer til å dø. Greit det, hadde enda filmen inneholdt andre faktorer som kunne gjort ting litt spennende, men det gjør den altså ikke. På mange måter oppfører den seg mer som en nyinnspilling enn en oppfølger. Bare enda litt blodigere, som for å veie opp for en veldig oppbrukt historie og ekstremt cheesy skuespill. Dette blir forøvrig ikke bedre av at karakterene i annenhver scene ytrer replikker av typen «Would it kill

you to be sensitive?». På toppen av alt dette ligger altså denne 3D-faktoren, som distraherer mer enn den tilføyer, om man ser bort i fra at den nok alene er grunnen til at omtrent alle skarpe gjenstander som finnes får oppfylt sitt potensiale som drapsvåpen i det de stadig slynges ut av skjermen mot publikum. Og allikevel, tross at filmen er ufrivillig komisk på sitt beste og dørgende kjedelig på sitt verste, er jeg sikker på at «The Final Destination» vil finne sitt publikum. Som filmen før det igjen og filmen før det igjen. Og for det fortjener vel noen en gratulasjon, i det minste. LIVE ØRA DANIELSEN

STUDVEST 30

19. august 2009

25. november 2009

STUDVEST 25

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

Riking søker publikum CD rap 50 Cent «Before I Self Destruct» (Interscope/UMG)

Got rich, keeps trying. 50 Cent er ikke først og fremst en kvalitetsbevisst rapper, heller en halvsmart forretningsmann som vet hvordan den gjennomsnittlige rap-lytteren tenker. Kanye West selger flest plater? Greit, da sutrer vi og kaller ham homo. Rick Ross slenger med leppa? Da får vi mora til ungen hans til å spille inn en pornofilm. Har man et nytt album på trappene? Best å slenge litt dritt om en håndfull dagsaktuelle rappere igjen. Med tanke på helhetlige album er det egentlig liten tvil om at det var The Game som kom mest styrket ut av krangelen han og 50 Cent hadde for noen år siden. 50 Cent er en morsom fyr, men altfor ufokusert musikalsk. Dette har han til en viss grad endret litt på med «Before I Self Destruct». 50 Cent-fans kommer til å elske dette albumet. Ikke fordi det har en direkte overvekt av gode låter, men fordi han nesten høres like sulten ut som på den tiden da den grunnleggende problemstillingen var å bli rik, eller å dø i prosessen. 50 Cent er hard her, hardere enn en hvilken som helst multimillionær har forutsetning for å være, med tilsvarende harde beats og dissing av rappere. Og han er riktignok fortsatt like klønete og malplassert som alltid på damelåter, men herregud så catchy «Baby By Me» er. Flere av produksjonene er bedre enn på lenge, om man ser bort fra den ekstremt oppbrukte og formelbaserte pianosounden á la Dr. Dre rundt «2001», som vi får høre på blant annet «So Disrespectful». I det hele tatt en blandet opplevelse, men ikke uten klare høydepunkter. Skal man dog kun høre ett rap-album i år, om man har for vane å sette slike begrensninger overfor seg selv, trenger det ikke bli dette. SVERRE Ø. EIKILL

Manisk depressiv magi CD indiepop Former Ghosts «Fleurs» (Upset! The Rhythm/Tuba Records)

Hyperaktiv høysang. «Vi har en beskjed til mammaen til tre år gamle Benjamin: Vennligst kom til resepsjonen, din sønn venter». Slike beskjeder ble stadig lest opp over høytaleranlegget på mitt lokale kjøpesenter i barndommen. Meldingene om forskjellige trivialiteter ble alltid ledsaget av en bestemt lyd som signaliserte beskjedens ankomst. Tilsynelatende en malplassert digresjon, men nei; nettopp denne lyden dukket igjen opp i hodet mitt, via Former Ghosts synthmaraton «Fleurs». Denne er kun én av mange synthlyder som melder seg i løpet av den heseblesende debutplaten til det som av noen omtales som en supergruppe (men alt er jo relativt). Det er «Choices» som byr på kjøpesenternostalgien, en låt hvis synthpartier balanserer mellom det piggtrådaktig skjærende til det harmonisk drømmende. Først mot slutten brytes synthdominansen, og da av klaustrofobisk snakkevokal og programmerte beats. Alle de tre medlemmene bidrar vokalt, og de har da også hver sine karakteristika. Stemmene befinner seg mellom motpolene som utgjøres av det sørgmodige Ian Curtisaktige og transeliknende i retning Karin

Dreijer. «Fleurs» viser et semischizofrent band som tolv spor gjennom er skjelvne nervevrak, upbeat og hyperaktive, skjøre og nedstemte, maniske og klaustrofobiske, alltid bundet sammen av en tynnslitt (i likhet med nervene) rød tråd av synthstemninger som det minste felles multiplum. «Hello Again» sender i én og samme låt tankene til både Arcade Fire og Slagsmålsklubben (eller er det Postal Service?), noe som burde være et kunststykke i seg selv. Tittelsporet – i tittelen oversatt fra fransk til engelsk, riktignok – innledes av Mogwai-basslinjer og innleder selv avslutningsdelen av platen, som utgjøres av tre drømmende spor hvorav førstnevnte er et høydepunkt. Denne er kun underlegen avslutningen selv, som fra det helt nedstrippede – en elementær trommerytme og noen enkle synthtoner – går hånd i hånd med monotonien i det godes navn og nesten gir gåsehud. I «In Earth's Palm» blir det enerverende beatbråkete verset herlig avløst av et refreng med dreijersk lovsang, en veksling mellom det stygge og det vakre som overskygger platen i sin helhet. Og det er akkurat her nøkkelen ligger, for som i omtrent all god musikk må en også her ofre noen gjennomlyttinger for at musikken virkelig skal komme til sin rett. Idét man makter å komme under det skjøre skallet av stygghet som ligger oppå låtmaterialet åpenbarer Former Ghost seg som en formidler av store stemninger på en måte som det går svært få av på dusinet. THOMAS COOK

I drømmeland CD indiepop Atlas Sound «Logos» (4AD/Playground)

Atlasmusikk. Tygg litt på bandnavnet Atlas Sound. Det gir assosiasjoner til verdslig musikk, kanskje til og med world-music. Det er både en passende og en feilaktig assosiasjon; denne plata er verdslig, den er mangfoldig, men den er langt ifra world. Atlas Sound er sideprosjektet til stakan Bradley Cox, fra Deerhunter, og det er en reise i et merkverdig og kreativt sinn. Åpningssporet, «The Light That Failed», gir en umiddelbar følelse av å flyte, med sildrende vann rundt på alle kanter. Låten slentrer nesten hypnotisk av gårde med en blanding av ambiente lyder og vevende akustisk gitarspill. Denne sterke assosiasjons-skapningen er et stikkord for «Logos». Låtene glir over i hverandre og gir plata, til tross for et veldig spaltet uttrykk, en veldig helhetlig følelse. «Logos» fremprovoserer en følelse av å være på helt andre steder, det er veldig eskapistisk og drømmende, og veldig, veldig fint. Det komplekse pop-uttrykket til Cox har et unektelig New York-preg over seg. Om en ser for seg etVelvet Underground i 2009-drakt, produsert av Animal Collective, så er man ikke fjernt fra det materialet vi blir servert på «Logos». Men samtidig blir det fort feil å dra for tydelige referanser til andre band; Atlas Sound er tross alt utpreget eget i uttrykket sitt. Så om kravet om originalitet skal være gjeldene, så har Atlas Sound gitt ut et av årets album. Men det har de ikke, det er svinaktig bra, dog ikke helt i toppklasse. «Logos» blir til tider et offer for det samme som er med på å gjøre den så bra, det blir litt vel drømmende og virkelighetsfjernt til tider, som igjen gjør det ørlite uengasjerende. Det er heldigvis bare til tider da, som oftest er det rent gull dette her. HåVARD RINGEN

Knockout CD pop/r'n'b Rihanna «Rated R» (Def Jam)

Tøff i trynet, av nødvendighet. Et spesielt år og tiår for Rihanna avrundes med dette, hennes magnum opus. Selv om hun allerede hadde «gone bad» på hennes forrige album lå det i lufta at hun skulle bli virkelig tøff først her. Det allerede før det mye omtalte overgrepet fra hennes eks-kjæreste Chris Brown, men den kvelden vil alltid prege musikken, og lesningen av musikken, på en så klaustrofobisk samling låter som dette albumet har blitt. Hvordan angripe en så traumatisk opplevelse i etterkant? Først og fremst ved å stå fram i et modig intervju og hjelpe tusenvis av ofre med å ta mot til seg og akseptere situasjonen. Hvordan kunne en så tilsynelatende sterk person gå tilbake til Brown etter mishandlingen, spurte reporter Diane Sawyer. «I am strong», svarte Rihanna, men rasjonelle handlinger preger sjelden skadelige forhold. Og i tida etter går man gjennom faser. På «Rated R» veksler hun mellom hjerteskjærende selvhat («my new nickname is 'you idiot'»), morbide hevnaksjoner (på «Fire Bomb» tas Rihanna og motparten ut i en eksplosiv selvmordsaksjon) og til slutt en ny, selvsikker swagger : «They can say whateva, Im'a do whateva, no pain is foreva – yup, you know this.» Eurodance-flørtingen er ofret til fordel for en gotisk klubb-pop som det ble hintet til på enkelte spor av Rihannas forrige album. Sterkere innslag av hip-hop, ny inspirasjon fra dubstep og overraskende mange gitarsoloer gir «Rated R» et skitnere preg, samtidig som Rihannas vokalbruk har blitt langt mer dynamisk. Heldigvis er den ru, kornete kvaliteten vedlikeholdt, mens isdronning-klangen varieres med vekselvis skarpere kanter og mer følelse, som i ballademonsteret «Russian Roulette». «Rated R» forholder seg dystert og med nedslått blikk gjennom alle 13 sporene. Pusterommene her er ikke gladlåter for dansegulvet, men de relativt sett lysere øyeblikkene innimellom kulden. Tekstene byr konstant på underlige tankespill: «Te Amo» beskriver et lesbisk framstøt på diametralt motsatt vis fra Katy Perry. «I don't feel that way» bedyrer Rihanna, men går likevel med på å danse inn i solnedgangen med en forelsket venninne. Ikke-poserende og forsiktig, men romantisk. Albumet er ikke perfekt. Noen låter fungerer bedre enn andre, og den evige klovnen Will.i.am er ubuden gjest, om enn i et beskjedent vers. Men som et unikt popverk for dette tiåret, et statement, en personlig og artistisk progresjon og en usannsynlig bildungsroman i fengende innpakning er «Rated R» i sin egen sfære. MATIAS HELGHEIM

Solid debut BOK roman Jenny Hval «Perlebryggeriet» (Kolon)

I grenseland. Jenny Hval, kjent for musikkinteresserte som Rockettothesky, er intet ukjent navn innen litteraturkretser. Hun er blant annet redaksjonsmedlem i Vinduet, samt at hun har bidratt med tekster til flere antologier. Men så er det også forfatter hun egentlig er, utdannet skrivekunstner fra Melbourne og greier.

«Perlebryggeriet» er hennes debutroman, og den er ganske god. «Perlebryggeriet» handler om unge, strenge, alvorlige Jo, som flytter fra Norge til den smått deprimerende engelske byen Ayborne for å studere biologi ved universitetet. Hun flytter inn sammen med den ganske merkelige Carral, i et nedlagt bryggeri som er bygget om til en leilighet. De to kvinnene knytter raskt og nesten umerkelig et veldig nært bånd. De deler en slags rarhet, som gjør at de omtrent instinktivt føler at de passer sammen. Carral bruker all sin tid til å lese i en husmorsporno kalt «Moon Lips». Og når Jo også begynner å bla i denne boken, hender det merkverdige, nesten utenomjordiske ting. Hval er veldig god på denne antydningens kunst. De beste partiene i boka er når hun sier lite, som i beskrivelsen av Ayborne, men allikevel klarer å male et så tydelig bilde av byen som et slags Hull i konstant morgentåke. Hun sikter høyt med denne boka, det er hendelser som foregår på flere plan, skjebner drifter over i hverandre, og grensene mellom drøm og virkelighet viskes ut. Noen ganger er jeg som leser ikke helt sikkert på hvilket univers jeg befinner meg i, og det er unektelig fascinerende. Hval er uvøren: Hun har klare kvaliteter, men hun har også åpenbare svakheter. Hun fikser ikke dialogen særlig godt; det virker konstruert og altfor stivt. Men alt i alt er «Perlebryggeriet» en særs lovende, og til tider meget velskrevet, debutroman. HåVARD RINGEN

Gravlagt potensiale BOK essay

Kristopher Schau «På vegne av venner» (Forlaget Oktober)

«Den ble det den ble». Det var Kristopher Schaus egen oppsummering av boka «På vegne av venner» da han ble intervjuet av Studvest tidligere i høst. Det har han selvfølgelig helt rett i, det er bare så synd at den kunne ha blitt så veldig mye mer. Idéen bak boka er nemlig langt bedre enn det ferdige produktet. «På vegne av venner» henspiller på dødsannonsene som trykkes når avdøde gravlegges av kommunen, og det ikke finnes noen etterlatte igjen. Schaus prosjekt har vært å dokumentere disse begravelsene. Det er i beskrivelsene hans av disse absurde situasjonene, hvor presten preker for en tom sal og organisten spiller Mendelssohn for ingen andre enn seg selv, at boken virkelig treffer en nerve. Schau skriver forfriskende og svært enkelt (det eneste ordet på over fire stavelser i boken er «eksistensiell»), men det befinner seg ofte på grensen til en indre monolog som tipper over mot bloggisme eller gonzo uten vokabular. Det fremstår sympatisk, men samtidig flåsete. Og det bringer oss til bokas største problem: Forfatteren selv. Schau har tenkt ut en idé som mange andre forfattere ville gitt sin høyre arm for, men har skrevet en bok som er så kort at den virkelig gir «Trist som faen» hard konkurranse. Den dagbok-aktige stilen hans viser da også leseren hvordan han bortprioriterer og til slutt avbryter hele prosjektet lenge før han egentlig hadde tenkt å avslutte det. Til slutt blir hans evige påminnelser om at denne boken ikke skal handle om han selv en gnagende påminnelse om at den i altfor stor grad gjør nettopp det. Kristopher Schau har fått en utrolig god idé og laget en fin skolestil ut av det. Neste gang burde han kanskje gi slike ideer videre til noen med større konsentrasjon og evne til å uttrykke seg. JOHAN LIE HAMMERSTRøM

Foto: Sune Eriksen

LA BILEN S TÅ - VI SKAL SAMME VEIEN Vi bringer deg enkelt og greit til og fra Førde. Mange daglige avganger, hele uken. Noen av avgangene fra Bergen fortsetter til Nordfjordeid, Stryn, Ålesund eller Trondheim. Velger du buss kjører du rett forbi fergekøen. Vi har plassgaranti. Daglig Daglig Daglig Daglig Daglig Daglig Avg. Bergen Busstasjon 08:00 09:00 12:15 14:20 16:30 19:50 Ank. Førde rutebilstasjon 11:40 12:30 16:00 18:00 20:10 23:30 Daglig Daglig Daglig Daglig Daglig Daglig Avg. Førde rutebilstasjon 06:15 09:45 11:45 14:45 16:45 18:15 Ank. Bergen Busstasjon 09:45 13:20 15:20 18:20 20:20 21:50

Fre/søn. 20:15 23:40

Kun kr. 253,- inkl. ferge med studentrabatt. Husk å vise gyldig studentbevis når du kjøper billett.

www.nor-way.no

STUDVEST

25. november 2009

Apropos.

BAKSNAKK

Pensum og andre prosjekter

Redaktørbaksnakk.

Et år for taco og meditasjon Det er den tiden av året igjen - tiden vi forkaster det gamle, spytter på det nåværende, og ser med overdreven skepsis på det nye. Kvarteret-brosjyren Dustvest får endelig nye redaktører. SøTE DYR I HARMONI Märtha-Louise Rullvekk-Steffen overtar nyhetsredaktørrollen med en eneste visjon: å flytte hele redaksjonen til et gårdsbruk selvforsynt med friske grønnsaker og dyr som kun er for syns skyld, og til å kose med og meditere ved siden av. – Jeg ser for meg at det i tillegg til ukentlige meditasjonstips og vegetardiettstoff på nyhetssidene blir mer fokus på bygdenyheter, både om bunad, dialekt og fjelltur, sier Rullvekk-Steffen. Den nye nyhetsredaktøren vil i all hovedsak ansette journalister fra de mest avsidesliggende stedene i Norge. – Vi vil ikke lenger ha noen journalister i avisen fra steder som er større enn Gvarv, og bergenserne kan se langt etter jobb hos oss. Johnny Lee Mannedrøm avtrer nyhetsredaktørtronen med et hånlig glis og hipsterbrettede chinos. – Jeg er så sinnssykt ferdig med denne avisa, ass. Så lenge jeg får mer tid til å spille basse i parken når det ikke regner, og bade på Verftet når det ikke regner, og oppholde meg ute når det ikke regner, driter jeg egentlig i hvordan nyhetssidene kommer til å se ut. – Sier de egentlig «ass» i Trondheim? – Vet ikke.

Det har på mange måter vært et år preget av trønderverdier som basse og flatfyll, samt forfekting av popmusikk på lederplass, og alt dette blir nå brått feid til side til fordel for norsk tex-mex og pysete vegetaroppskrifter. Kent-Inge «Taco-boy» Noddis, ny ansvarlig redaktør, lover å rydde opp etter alle eventuelle feiltrinn forgjengeren Matti Helgolainen gjorde i sin periode. – Han hadde blant annet en elendig backhand, og dette er noe jeg vil kurse alle de nye journalistene i, forteller Taco-boy. TACO TIL FOLKET Også featuresidene i midten av avisen skal gjennom en grundig oppussingsprosess. – I første omgang ser jeg for meg en ukentlig tacooppskrift foreløpig har jeg både en med lefser og en med skjell - og to sider dedikert et Neil Young-album hver uke. Fra januar av vil forøvrig nye journalister måtte spille «Old Man» på gitar i jobbintervjuet, sier den ferske redaktøren. Helgolainen rister på hodet og har ingen tro på prosjektet. – Jeg prøvde jo i min tid å innføre en allmenn aksept for Neutral Milk Hotel-allsang på redaksjonsmøtene, men det endte bare i skrikekonkurranse. Så lykke til med den, Taco. Pfft.

Ricks presenterer:

27. og 28.11 og 4. og 5.12

Onsdag 16.12

Premiere 08.01.2010

-Oppsummerer 2009

Raskere enn sitt eget beste!

STAND UP BERGEN ARE KALVØ Presenterer

Utsolgt! estilling Ekstrafor kl 19.00!

JULESHOW Dørene åpner 20.00 cc: 200,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Showstart: 21.00 Pris: 250,-/150,- (+avg) Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

KRISTIAN VALEN

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

n to uker

Spilles ku

Sosiale utskudd har gått berserk på Pepperkakebyen. Showstart: 19.00 Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Quiz night med Antony Hill hver torsdag og fredag fra 20.30 www.ricks.no

– Det er vel strengt tatt ikke slik «kick a ginger day» skal tolkes.

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Illustratører

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Johan Lie Hammerstrøm johan@studvest.no Telefon: 416 91 523

Øyvind Johnsen Telefon: 992 77 611

Christer M.L. Bendixen Andreas Servan

Kulturredaktør

Stein Aaserud Telefon 922 68 387 annonse@studvest.no

Kenneth Nodeland Gerd Margrete Tjeldflåt Kristine Næss Thorsen Morten Veland Neslihan Cin Christer Baardsen

Sverre Ø. Eikill Hilde Sofie Pettersen Håvard Ringen Camilla Mickelson Lous Magnus Grønn Reiten Siri Knapskog Thomas Cook Agnete Moland Klevstrand Hilde Erika Lund

Janne G. Sørgulen janne@studvest.no Telefon:416 94 690 Fotoredaktør

Ansvarlig redaktør Matias Helgheim Telefon: 482 22 871

Hildegunn Holtet hildegunn.holtet@studvest.no Telefon: 412 31 903

Trykk

Data- og nettansvarlig

Mediatrykk

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Annonser

Grafisk utforming Bernt Humberset Hagen Aina Alvsvåg Stian Anderdal Ingrid Elisabeth Arntsen Vidar Flak Birgit Hove Vilde Kleppe Braanaas Hedvig Elisabeth Andersland

Nora Hjelmbrekke Anni Tiainen Linn Jeanette Fylkesnes Fotojournalister: Adrian B. Søgnen Ida Andersen

Anders Jakobsen Anna Katharina Fonn Matre Emilie Nordskar

Line Andreassen Silseth Berit Bye

Ida Sandvik Lien

Øyvind Zahl Emil W. Breistein

Magnus Aamo Holte

Chris Aadland

Tracey Lavalette

Lasse Skogstad Patrikainen Sigrun Aker Nordeng

Kristoffer Antonio Skinlo Lisa Maria Breistein Sølvberg Live Ø. Danielsen Therese Sanni Tore Friestad Ida Roland Birkvad Isabelle Ringstad

Det er allerede noen måneder siden jeg fikk låne en bok ved navn «Afrikaneren» av en marokkansk venn av familien, og oppriktig bedyret at jeg skal lese den. Og det har jeg tenkt til, når jeg får tid. Imidlertid har jeg lest både det ene og det andre siden jeg fikk den i hendene, må vite. «Rust» av Pedro Carmona-Alvarez. Hvilken roman! Skjønt, den fremstår vel så mye som en murstein som en bok. Men, for en bok. «Austerrike» av Nils Henrik Smith. Hemingway. Murakami. Bjørneboe. Aiai, hvilken litteraturens herremann, tenker du nok. Men ikke helt med rette; det med Murakami er løgn, tror jeg. For en tid tilbake – etter lovnaden om «Afrikaneren», riktignok – ringte morfar meg, noe som er sjelden kost. Han ville på det sterkeste anbefale en bok, noe han aldri før har gjort, og da jeg var på besøk fikk jeg låne denne boken. Jeg skal lese den, sa jeg. Jeg sa tusen takk. Og jeg har tenkt å lese den. Så var det salg på Studia. Dette har jeg for øvrig opplevd før, og jeg er ikke klok av skade. Sist Mammut-salg kjøpte jeg en bærepose full av bøker, og foruten Jasonboken «Jeg drepte Hitler» (men det er jo en tegneserie, sier du. Joda) har jeg ikke lest noen av bøkene. Vel, jeg har kikket så vidt gjennom Damms Store Snekkerbok en gang eller to. Uten å bygge noe, selvsagt. Så kom altså dette Studia-salget igjen. Forleden dag. Eller for litt siden. Bjørneboe-salg, blant annet. Jeg kjøpte åtte bøker, rubbel og bit. De kostet jo bare 39 kroner stykk, og selv om jeg var blakk var det ikke snakk om å la en slik sjanse gå fra seg. Vel. Da har jeg altså rundt ti bøker å lese. Jeg har dessuten innledet et annet prosjekt; å lytte gjennom platesamlingen min fra A til Å (enhver musikkinteressert med respekt for seg selv sorterer vel cd´ene sine alfabetisk eller på annen måte). Foreløpig har jeg ikke kommet lengre enn til B. Jeg har akkurat gjort meg ferdig med Beatles, og tre plater av Black Sabbath står for tur før godbitene sitter tett: Bob Hund (Bob Marley har jeg én av, men den står sortert under M, for Marley). Bon Iver. Bowie. Og alt dette er både vel og bra, forsåvidt, hadde jeg bare hatt kontroll på pensumlitteraturen midt oppi mine trivielle overskuddsprosjekter. Men jeg føler sterkere forpliktelser til å lese gjennom boken jeg fikk låne av morfar. For den lovet jeg jo at jeg skulle lese.

Madam Felle, 2200.

Frode Alnæs Daytrippers Banco Rotto, 2300.

Fredag Rock Out: Haust og Blood Command

Hulen, 2230.

Kase, Aich & Fernando og DJ Kasper Guldbrandsen Landmark, 2200.

Derrick May Teknikerkroen, 2200. Support: Mental Overdrive live og DJ Thomas Urv.

Neptun Hotell - Ludvig Bar, 1400.

Swing’n’Sweet: Søbstad Vince Sekstett Holbergdagene Latinskolen - Lille Øvregaten 38, 1400. Luana Gundersen trio. Haydn m.fl.

Grieghallen - foajéen, 1200.

Thin Lizzy tribute

FMKV: Venneforeningens Ønskekonsert Inside/Hinsides, 2200. Yellow Pearl og Crusing Carnival.

Dyvekes Vinkjeller, 1930. Madam Felle, 2230.

Mike Gallaher Trio

Evans Jazz Club: Defekt Horse Feathers De Musikalske Dvergene Rick’s Teater, 2359.

Dinosau og Kobert

Kafé Knøderen, 2000. Sardinen USF, 2100. Arr: Bergen Jazzforum. Rick’s Visekjelleren, 2559.

The Kidz Want House

KLUBB:

F-Power

Grouptherapy Drum and bass Event Inside/Hinsides, 2200. Live debut for «Shocktreatment» Sfinx snurrar plater før og etterpå.

TYSDAG

Griegakademiet - Gunnar Sævigs sal, 1930. I samarbeid med Bergens kammermusikkforening.

Espen Selvik - 50-årskonsert Grieghallen - Griegsalen, 1930. Bergen Festivalorkester og Bergen festivalkor.

Naked Café Opera, 2230.

KLUBB: Wineyard (non-live)

Garage, 2230.

Onsdag Catastrophes

Hulen, 2100.

Korskirken, 1130. Ved Kristen Øgaard.

Open kirke: Orgelkonsert

Garage, 2230.

Vamp

Vokalensemblet SKRIK

Folk & Røvere, 2000. DJ-ane Casino, Charanga og Fuerza miksar kubansk salsa, son og timba.

Timba Night

KLUBB:

Banco Rotto, 2200. Tor Endresen og vener. Kvar onsdag.

Banco Retro

Garage, 2200. DJ Smeltepotten. Gratiskonsert.

Garagerock: Heidi og problemene

Johanneskirken, 2100. Anita Skorgan, Marian Aas Hansen, Rune Larsen og Torstein Sødal.

Stille Natt, Hellige Natt

Håkonshallen, 2000. Julekonsert.

Griegakademiet, 1930. Torleif Torgersen spelar på Hafner flygel frå 1830 og kopi av hammerklaver frå 1790.

Holbergdagene

Logen Teater, 1900.

Korskirken, 1800. Julekonsert.

Nocturnal Graves og Dead to This World

Det Akademiske Kvarter - NG2, 2100. Arr: We are Borg.

Holbergdagene: Bergen Barokk

Kulturveka Onsdag Hulen, 2230.

Rune Vandaskog og Dig Deeper

Julenatt

Holbergdagene

Johanneskirken, 1800. Elisabeth Andreassen og Rein Alexander. Griegakademiet – Gunnar Sævigs sal, 1930. Konsert med faggruppa for tidleg musikk ved Griegakademiet.

Sissel Kyrkjebø, Odd Nordstoga og Trondheimsolistene Grieghallen – Griegsalen, 1900. Julekonsert. Logen Teater, 2000.

Nordic Tenors Banco Retro Banco Rotto, 2200. Tor Endresen og vener. Kvar onsdag.

TORSDAG

Søndag

MÅNDAG

Logen Bar, 2100.

Voksne Herrers Orkester med gjestar

Victoria Café og Pub, 1800. Platesnurring og god stemning. Kvar søndag.

Søndagskos

KLUBB:

Landmark, 2000.

NING ensemble

Logen Bar, 2000.

Eberson/Halla-duo

Salem, 1900. Verk av Stravinsky, Dukas, Ravel, Berge, Pärt og Respighi.

Eikanger-Bjørsvik

Latinskolen - Lille Øvregaten 38, 1400. Markku Luolajan-Mikkola, barokkcello. Bachs solosuite nr. 6.

Holbergdagene

De Lystige Seniorer og BTkoret

The Blues Revelators Madam Felle, 2230. Arr: Bergen Blues & Roots Club.

Rock Out: Kvelertak

Hulen, 2230. Suppoert: Manheads.

De Musikalske Dvergene

Digitalo

Laurdag

Hulen, 2230. Support: Lovecult.

Rock Out: Serena Maneesh

Rick’s - 2300. Johnny Bayer og Sondre jr.

Ordet på gaten

Café Opera, 2200. Teddy Touch & Nu-Teq.

Soul City

Det Akademiske Kvarter - NG2, 2100. Pelifics, Sex Tags og Skatebård. Arr: We Are Borg.

KLUBB:

Rick’s Visekjelleren, 2559.

F-Power

Rick’s Teater, 2359.

Holbergdagene: Unge barokkmusikere II Griegakademiet - Gunnar Sævigs sal, 1800.

Hiphop

Det Akademiske Kvarter - NG2, 2100. «Bergens beste hip-hoparar». Uannonserte artistar.

BFO: Made in Britain

Nordic Tenors

Grieghallen - Griegsalen, 1930. Bergen Filharmoniske Orkester. Logen Teater, 2000. Victoria café og pub, 2100.

Erlend Ropstad

Landmark, 2100.

Geir Tore Holm juleshow 2009

Garage, 2200.

Mustasch Chasm og Ziggy In The Sky Inside/Hinsides, 2200. Rick’s Teater, 2200.

Jaa9 & Onkl P

Stand Up Juleshow

Utstilling

Øyvind Pål Farstad

Sidsel Moe

Ingunn van Etten

Skulptur, måleri, samtidskunst

Wendelboe. Til 30. november. Div. kunstnarar.

Galleri Gathe. Til 29. november. Fotografi.

Rune Guneriussen

Galleri Parken. Til 29. november. Måleri og skulptur.

Galleri Vox. Til 29. november. «Skyggen». Måleri og assamblager.

Daniel Eish

Galleri Fisk. Til 29. november.

Maria Lyngstad Willassen

Galleri Fisk. 27.-29. november. Av Maria Lyngstad Willassen.

There will be blob

Galleri M. Jakobsfjorden - Bryggen. Til 27. november. «Tekstilismer».

Galleri Neptun. Til 25. november. «Jakt & fritid».

Vaskereleven 8, Lille Øvregaten og Galleriet, 18-24. Videoar i byrommet. Foto og video. Arr: Kunsthøgskolen i Bergen.

«Se nå! Utstilling i byrommet»

DNS - Store Scene, mån-ons (2.11) 2000. Komedie av Ludvig Holberg. Regi: Kim Bjarke.

Mascarade

Rick’s - visekjelleren, fre og lau 2030.

1900. «Gift, men ingen fanatiker».

Anna

Ian Hacking mottek Holbergprisen av HKH MetteMarit

Vestlandske kunstindustrimuseum i Bergen – Permanenten. Til 31. januar 2010. Møblar.

«Værsågodsitt – levende norsk møbeldesign»

Galleri 3,14. Til 10. januar. Verk basert på fri og open teknologi. Diverse kunstnarar.

Piksel

Galleri No. 5. Til 20. desember. «68°50’N». Biletserie over Adolfkanonen på Trondenes i Harstad.

Per Barclay

Bergen Kunsthall. Til 20. desember. Filmar, fotografi og collage.

Rosalind Nashashibi

Hordaland Kunstsenter. Til 20. desember. 10 kunstnarar frå Noreg, Sverige og Danmark. Keramikk, tekstil, glas, metall og tre.

That was then... This is now

Galleri Bouhlou. Til 20. desember. Måleri.

Ørnulf Opdahl, Kjell Nupen og Bjørn Sigurd Tufta

Galleri S.E. Til 20. desember. Måleri og teikning.

Ronald Versloot og Lisbeth Johansen

Bergen byarkiv – Hansaparken. Til 18. desember. Einar Osar Schou og Den Nationale Scene.

En arkitekt tegner et teater

Bergen Kunstmuseum. Til 13. desember. Måleri.

Ludvig Eikaas – retroperspektiv

Entrée – Nøstegaten 42. Til 10. desember. Ragnhild Johansen.

«Erasing Knot Paintings».

25. november – 2. desember 2009

FILmKLUBB Arven

Benken

Cinemateket USF, ons (25.11) 1900.

Cinemateket USF, ons (25.11) 2115. Regi: Per Fly. Danmark 2000.

Det nye landet

Drapet

Magnus Barfot, ons (25.11) 2100. Regi: Geir Hansteen Jörgensen. Sverige 2000.

Smoke

Cinemateket USF, tor 2100 og søn 1900. Regi: Per Fly. Danmark 2005. Magnus Barfot, tor 2100. Regi: Wayne Wang. USA 1995.

Storm over Asia

Cinemateket USF, tor 1800 og søn 2100. Vsesolod Pudovkin. Sovjetunionen 1928.

Sannhetsjegeren

Magnus Barfot, 2100. Regi: Erlend E. Mo. Noreg 2009.

Samfunnet Ingen fleire møter dette semesteret.

Scene

Immaturus: Psykose 4.48

Hope - Breivik t/r

Impulssenteret, ons (25.11) og tor 1900. Av Sarah Kane. Arr: Studentteateret Immaturus.

Rune Edvin Haldorsen

Lille Atelier. Til 30. november. Syner dei usensurerte del 2, Sansehagen.

Mona Rath og Carmen Kvam

Jan Herwitz

Bergenshus festning, ons (25.11) 1400.

Griegakademiet - Prøvesalen 2. etg., tor 1800. Konferanse om litteraturog kunstkritikk før 1814 held fram.

Holbergdagene

Impulssenteret. Til 4. desember. «Strandliv». Fotografi.

Visningsrommet USF. Til 6. desember. «Life Never Works in Retrospect». Videoinstallasjon.

Arne Vinnem

Karina Paulen

Galleri Allmenningen. Til 6. desember. Måleri.

Griegakademiet - Prøvesalen 2. etg., tor 09-17. Konferanse om nordisk litteraturog kunstkritikk 1814.

Rick’s Teater, ons (25.11)-tor 1930, fre 1900 og 2115, lau 1800 og 2030, ons (2.11) 1930. Christine Hope og Ina Breivik. DNS - Store Scene, ons (25.11)-fre 2000 og lau 1800. Av Hans Wiers-Jenssen. Regi: Per Jansen.

Stand Up Bergen: Jonas Bergland

Rick’s - Visekjelleren, ons (25.11) 2100. Radini, Tomas Nesse, Eivind Salen og Øyvind Prestegård. Ole Bull Scene, tor-lau og ons (2.11)

Anne-Kat. Hærland

Debatt om forskinga sitt samfunnsansvar

Adventskalas hjå Studia

Studentsenteret - Seminarrom E, tor 1200. Arr: Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT).

Studia - Studentsenteret, tor 1800. Forfattarsamling av Pedro CarmonaAlvarez, Herodes Falsk og Kjersti Vik.

Bergen (BSD and) Linuz User Group

Livet på «death row»

Matematisk institutt UiB, Aud. PI, tor 1900. «Last Thursdag». Mercurial ved Knut Arild Erstad.

Bondens marked

Studentsenteret - egget, tor 1900. Cook sat over 20 år på dødscelle og venta på å verte henretta for drap han ikkje hadde utført.

Lysfesten

Bryggen, fre 11-17 og lau 10-16.

Festplassen, lau 1530 og utover. Tenning av juletre, faklar og fyrverkeri. Underhalding av Bergen Brannkorps sitt Musikkorps og BT-koret.

Sleppfest for Prosopopeia # 3-4

Absalong: Gode Vibrasjonar

Kafé Knøderen, mån 1900.

Klar Bar, tys 1900. Populærføredrag om historia til vibratorar.

«Krigshistorien - Toravl Fanebust og sannheten»

Studia - Studentsenteret, ons (2.12) 1800. Frode Fanebust presenterer boka.

En bærekraftig velferdsstat er det mulig?

Språkkafé

Bergen off. bibliotek, ons (2.11) 1900. Torbjørn Røe Isaksen. Tidl. leiar Unge Høgre og politisk redaktør i Minerva.

Bergen brettspillklubb

Studentsenteret – Det internasjonale rommet v/kafeen, tor og tys 1800. Kvar torsdag: Norsk og fransk. Kvar tysdag: Norsk og somali.

Nordnes bydelshus, ons 1730. Speling kvar onsdag i andre etasje. www.spillby.com/bergen