Studvest 2010 02

Jo bb e iS

se

tu

si

dv

de

es t?

27

STUDVEST

Onsdag 20. januar 2010 Nr. 2, årgang 66 Uke 3 www.studvest.no

magasin Kommentar

Kultur

Kultur

Gerd margrete tjeldflåt

NYTT GALLERI

ANMELDELSER

– Det går an å leva kollektivt

Åpner for kunstspirer

Halvtam geitekos

SIDE 3

SIDE 27

SIDE 26

1 av 5 dropper universitetet

Christiania-bo hemen

Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

NYHET

LÆRER IKKE OM KRISEN Mangel på pensum om ­finanskrisen skuffer ­økonomistudentene ved UiB.

side 8

kultur

Foto: ØYVIND ZAHL

• En ny undersøkelse viser at mangel på ­ • Etter tre avbrutte studier ved UiB, fant

May Frida Øvergaard seg til rette ved HiB. side 4 OG 5

Foto: LINE SILSETH

faglig og sosial tilhørighet er hovedårsaken.

LOVLIG MORO Jubileumsfest på jussen blir til årlig festival. side 22 og 23

2

20. januar 2009

Synspunkt.

Skomaker, hva har du lest?

MAGNUS GRøNN REITEN Kulturjournalist «En snekker trenger ikke lese 1700-talls-

dikt» var punchlinen Erna Solberg serverte­ på Høyres felleskonferanse søndag. Altfor mange dropper ut av yrkesfag i den videre­ gående skolen fordi de ikke opp­l ever pensum­ som relevant for den profesjonen­ de utdannes til, mener Høyre, og vil derfor­ endre læreplanene. Solberg har selvsagt­ rett. Når man skal bygge et hus, reparere­ bremsene på en bil eller installere en varmtvannsbeholder, er kompetansen på klassisk litteratur av begrenset nytte.

Formodentlig kommer derimot Ludvig Holberg godt med når man skal operere en brukket fot, analysere aksjekurser eller utvikle­IT-programvare.

Faktum er selvsagt at så godt som ingen­

trenger å lese 1700-tallsdikt, uansett om de skal arbeide etter videregående skole­eller­ ta høyere utdanning. Det samme gjelder­ pensum om hvem Martin Luther var, når unionsoppløsningen fant sted, hvor mange­ mennesker det bor på jordkloden eller­ hvordan­ man deriverer et matematisk­ uttrykk­. De fleste studie­poengene dine er også tøys, uansett hvor du studerer.

Utdannelse og kunnskap har nemlig­ ett, og utelukkende ett, formål­: Anvendelse­ på arbeids­oppgaver mot betaling­. Ikke sant, Solberg?

Høyre kan imidlertid avkrefte at de har et

vulgært, instrumentelt syn på kunnskap­.

Selvsagt skal alle elever ha et knippe­ grunnleggende fellesfag, innholdet­ i dem skal bare tilpasses. Elever som utdanner­ seg til å bli bilmekanikere, skal eksempelvis­ i engelsk­faget fokusere på de ord og uttrykk­ som finnes i instruksjonsbøkene. «Dannelse er fint», sa Solberg på partikonferansen. «Men den kommer ikke alltid gjennom diktanalyse.»

STUDVEST

Leder. Universitetet tek for gitt at studentane deira trivst utanom studiane.

Studentmiljøet i gløymeboka I ei ny undersøking Universitetet i Bergen (UiB) har gjennomført, kjem det fram at berre seks av ti studentar som har hoppa av studiane har funne seg til rette sosialt på studiet. Same under­søking seier òg at flesteparten av desse forflyttar seg til høgskulane. UiB burde såleis stille seg sjølv spørsmålet­: Kvifor?

Det kan seiast beint fram: UiB er ikkje meint for alle. Det er ikkje alle som likar store førelesingssalar og eit teoretisk forankra studium. Likevel gir ikkje dette universitetet noko frikort for å ikkje prioritere det ikkje-faglege.

Nettopp fordi universitetet opererer med masseundervisning på store førelesingar, er det viktig at det er tiltak utanom bøkene. For har ein først kome i prat med andre er det plutseleg meir fristande å kome på lesesalen, på seminargruppe eller å opprette lesegruppe. Kjensla av å kjenne seg som ei lita brikke i det store puslespelet vert i alle fall redusert. Sjølv om studentane absolutt må ta sin del av ansvaret for å ta kontakt med side­mannen på førelesinga, er det ikkje urimeleg å krevje at UiB skal servere studentane meir enn faddervekefyll for å verte kjend med dei andre på studiumet.

UiB-rektor Sigmund Grønmo meiner at ein må rekne med at nokon fell i frå, men når det er snakk om så mange studentar, er det på tide å brette opp ermane og sjå på korleis problemet kan reduserast­. Mest urovekkjande er det likevel­ at Grønmo ikkje vart overraska over det store frå­ fallet av eigne­ studentar­. Slikt gir grunnlag for å tru at dette­ har vore eit problem lenge, utan at UiB er spesielt medvitne­ på den sosiale delen.

At universitetet arbeider med å få praksisplassar til studentar på samfunns­faga er bra. Det gir studentane ein peike­pinne på kva som møter dei ute i arbeids­livet. Likevel: I dei verste­ tilfella vil eit dårleg­studie­miljø føre til at òg læringsmiljøet vert dårleg.

For mange er det å studere i Bergen synonymt med universitetet. Slik sett får UiB mykje­ gratis når det gjeld marknadsføring – merkevara­er alle­ reie vidkjend. Men på same måte som at ein i langvarige forhold kan kome til å ta kjærasten for gitt, spørst det om UiB tek dei store student­massane for gitt.

For det første er det åpenbart litteratur og især poesi som er kroneksempelet på unyttig kunnskap. Dette er slikt fisefine akademikere­som aldri skifter dekk på bilen­ kan sysle med. Ekte arbeidsfolk leser ikke.

Er det virkelig denne profilen det gamle kultur­partiet satser på mot valget­neste år?

Det finnes i hvert fall ett parti som fikser den type retorikk langt bedre. Og dette er altså slik Høyre vil «heve statusen­til yrkesfagene», ved å redusere elevenes allmennkunnskap. OK, så kommer dannelse­ ikke alltid gjennom diktanalyse, men vi kan vel alle være enige om at den aldri kommer­ gjennom tekniske manualer om under­ stellet til en Volvo. Å gi opp den gavepakken som en gratis profesjonsutdannelse er, fordi noen fag er litt kjedelige, kan virke idiotisk. Kanskje passende­da at Høyre nå ønsker å behandle elevene som idioter.

Foto: emil w. breistein

Tips oss! studvest@uib.no Ansvarlig redaktør: Kenneth Nodeland kenneth@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis.

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Skøytebanen på Festplassen åpnes denne uken. Heldigvis er det kort vei til påfyll dersom en ulykke skulle inntreffe.

STUDVEST

3

20. januar 2009

Kommentar. Korleis skal me redda kloden frå klima­endringar, når ikkje ein gong ei brun monstersky får

bergensarar til å parkera bilen?

Komfort vs. klima GERD MARGRETE TJELDFLåT Nyhetsjournalist

Frå ei leilegheit litt over

Danmarksplass har det vore lett å følgja utviklinga på forurei­ ningsfronten i Bergen den siste veka. Med ei gråbrun sky utfor vindauget, treng ein verken gå ut og få pustevanskar eller sjek­ ka bt.no sin luftkvalitetsmålar for å skjøna at bylufta ikkje er heilt heldig for lungene.

Og det har den heller ikkje

Illustrasjon: CHRISTER M. L. BENDIXEN (fortelle.no)

vore. Bergen var den mest for­ ureina byen i Europa sist helg, og astmatikarar har fint måt­ ta halda nasa si innandørs. Årsaka til det heile var som me veit kaldt, vindstille ver kom­ binert med stor biltrafikk mel­ lom dei sju fjell. Vêr og fjell er det lite me kan gjera med, men bilvanar kan endrast. Det skulle likevel visa seg å ikkje vera enkelt, tvang måtte til før trafikken avtok.

Som bergensarane har vist, vil miljøomsyn aldri kunna konkurrera ut bilen.

Knapt ein månad etter klima­

toppmøtet i København er det fristande å spørja seg om noko kan engasjera folk til å la bilen stå, når ikkje ein gong ekstrem­ forureining av denne sorten gjer det. I desember hadde me stor lit til at toppolitikarane skulle få i stand ein avtale om av­ grensing av CO2-utslepp, men å ofra noko sjølv er tydelegvis uaktuelt. Korleis ser me då for oss at klimakrisa skal løysast?

Politikarane i Bergen prøvde, slik dei sjølvsagt måtte, først med milde oppmodingar om å

Me likar å tenka på oss sjølv som miljøbevisste, ja kanskje sorterer me både plast og papir.

Men bergensarane sin frustra­ sjon viser at hovudprioriteten vår er komfort. Folk vil ikkje ta bussen fordi det er enklare å køyra bil. Mange vil faktisk hevda dei er avhengige av bi­ len, men korleis kan ein vera det i Bergen? Javisst er det van­ legvis for dårleg kollektivtilbod, og mange gonger tar bussen lang tid. Kanskje skal ein henta born etter arbeid eller handla i tillegg. Men om ein er litt løy­

singsorientert, er det mykje som kan ordnast. burde nok også dette tiltaket vore permanent. Utan mindre bilkøyring vil det bli bra van­ skeleg å redusera CO2-utsleppa våre. Tal frå SSB viser at Noreg i 2008 slapp ut 53,8 millionar CO2-ekvivalentar. 14,1 av desse kom frå industrien, 10,4 frå veg­ trafikk. Bilkøyring er den stør­ ste miljøsynda vår, å sortera søppel og handla økologisk blir dropar i havet i forhold. Men

Fylkeskommunen vurderer å

Alle kan ikke regne med å leve av kunsten sin.

Han liker fotball, fest og god mat.

Anniken Huitfeldt, kulturminister, avviser påstandene om at kunstnerne ikke har gode nok rammer (Klassekampen).

Nasser al-Bahiri, Osama bin Ladens tidligere livvakt, beskriver eks-sjefen som ungdommelig og fremdeles Al Qaidas ubestridte leder (NRK).

Vi har kommet fram til at jo mer restriktiv landbrukspolitikk et land har, jo mindre fedme er det.

Nordmenn synes det er kjempeflott med det nye.

Men det viktige er jo at vi tilstreber et samfunn basert på tillit.

Einar Risvik, forskningsdirektør i Nofima Mat, mener den norske landbrukspolitikken gir sunnere mat og mindre fedmeproblem enn i land med en liberal landbrukspolitikk (Nationen).

Georg Apenes, Datatilsynets avtroppende direktør, advarer mot et samfunn hvor over­ våking og ufrihet råder grunnen (NRK).

ta bussen. Men alt for mange let som dei slett ikkje såg skil­ ta langs motorvegane. Heller ikkje gratis ekspressbussar hjalp noko særleg. Politikarane måtte til slutt bruka tvang, og all ære til dei for det, før no­ kon let bilen stå ein dag. Og det vart ikkje gjort utan irritasjon.

Telefonlinjene gjekk varme, først på rådhuset, og seinare på politiet sitt nødnummer. No uroa folk seg, men ikkje for hel­ sa til asmatikarane. Dei lurte på om dei fekk bot dersom dei like­ vel køyrde.

Skal me ta klimakrisa på alvor,

som bergensarane har vist, vil miljøomsyn aldri kunna kon­ kurrera ut bilen. halda fram med ekspressbuss­ rutene, men dei fleste vel nok framleis bil. Trafikken kjem til­ bake til det normale, men sjølv om lufta ikkje er grumsete, for­ ureinar me framleis. Eit lite håp kan likevel vera at denne episo­ den fekk nokre fleire til å innsjå at det går an å leva kollektivt også.

Foto: arne glomdal

Sitert. Fra media de siste dagene.

Det jeg foreløpig kan si, er at dette er det mest omfattende angrepet i Kabul siden jeg kom hit.

Kai Eide, FNs spesialutsending til Afghanistan, måtte evakueres flere ganger da Kabul sentrum ble angrepet av opprørere (Aftenposten).

4

20. januar 2010

NYHET

UIB FåR STøT TE TIL MEDIEFORSKING

•

Rådet for anvendt medieforsking (RAM) har tildelinga for 2010 klar: blant dei 79 søknadene om prosjektstøtte, vart 13 forskingsprosjekt plukka ut til å dele potten på 2,7 millionar mellom seg. Det skriv Klassekampen.

Instituttleiar ved institutt for informasjons- og medievitenskap Dag Elgesem har fått ein del av potten. Han skal leie eit forskingsprosjekt ved Universitetet i Bergen om resirkulering av nyhende i nettavisene i perioden 19992009.

Strømmer f

Impulsaksjon for Haiti

Foto: OLE CHRISTIAN SCEINERT

Mer enn hver femte universitetsstudent slutter før de er ferdig med utdanningen sin.

Det sosiale miljøet får mye av skylden.

Givarglede. Ole Hermansen og Audun B. Andersen gjev gjerne pengar til Haiti.

I løpet av to timar samla NHH-studentar inn over 30 000 kroner til jordskjelvramma barn i Haiti.

Tekst: MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN

– Givargleda var enorm, over halvparten av dei vi spurte gav pengar, fortel Marie Skjelbred, leiar i NHH Aid, som organiserte impulsaksjonen.

NHH Aid er pådrivar for studentforeininga ved Norges Handelshøyskole si humanitære verksemd, og er samarbeidspartner med UNICEF. Det var UNICEF som sendte ut ei oppfordring til alle samarbeidspartnerane om å gi pengar.

Generalsekretær i UNICEF Norge, Kjersti Fløgstad, er veldig takknemleg for engasjementet som NHH Aid viser barna i Haiti.

– NHH Aid er ein verdifull samarbeidspartner som veit å mobilisere når det trengst, seier ho.

Skjelbred trur at det bergenske køyreforbodet kan ha bidratt til det høge innsamlingsbeløpet. Dei 15 studentane frå NHH samla nemleg inn summen i løpet av to timar i ettermiddagsrushet fredag.

– Sidan ekstra mange tok bussen sikta vi oss inn på busshaldeplassene i sentrum.

Kollektivkøyrarane var oppdatert på omfanget av katastrofen, så dermed var det ikkje vanskeleg å overtale dei til å gi nokre slantar til dei som verkeleg treng det, seier Skjelbred.

STUDVEST

Tekst: ANNA KATHARINA FONN MATRE og SIGRUN AKER NORDENG Foto: LINE SILSETH

– Man blir veldig usynlig på universitetet. Det kan være vanskelig å bli kjent med folk, sier veileder ved Studentrådgivningen i Studentskipnaden i Bergen (SiB), Berit Nestås Gaaserud.

En undersøkelse gjor t av Universitetet i Bergen ( UiB) viser at bare seks av ti studenter som har hoppet av studiene, sier de har funnet seg sosialt til rette med sine medstudenter. Til

sammenlikning sier åtte av ti studenter som fullfører graden sin, at de har funnet seg sosialt til rette.

– IKKE FOR ALLE – Vi arbeider med å forbedre læringsmiljøet, men det kan godt hende at vi ikke har gjort så mye som vi burde for det sosiale på universitetet, sier rektor ved UiB Sigmund Grønmo, som erkjenner at det store frafallet er et problem.

Han er likevel ikke overrasket over resultatet av undersøkelsen.

Vi ønsker å få mer praksis inn i fagene.

Sigmund Grønmo, rektor ved UiB

– Det var vel slik vi hadde sett for oss at det var. Vi må regne med at noen slutter, sier Grønmo.

Studieveileder Gaaserud me-

ner det tar tid å finne riktig studium.

– Det blir en naturlig seleksjon.

Universitetet passer ikke for alle.

Jeg tror det er snakk om et sunt frafall, sier hun.

GÅR TIL HØGSKOLEN Studentrådgivningen forteller at majoriteten av de som hen­­­­­­­­vender seg til veiledningssenteret, er knyttet til de store fakultetene Det humanistiske fakultet (HF), Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (mat.nat).

Universitetet passer ikke for alle. Jeg tror det er snakk om et sunt frafall.

Berit Nestås Gaaserud, veileder i SiB

Ser du noe?

SKJER DET NOE? studvest @ uib.no

Studiebytte. May Frida Øvergaard fant aldri sin plass på jussen. Nå trives hun godt på bachelor i sosialt arbeid ved Høgskolen i Bergen.

STUDVEST

5

20. januar 2010

BERGENSFORSK AR HEIDR A

OPEN FOR BOIKOT T

Ti personar med utanlandsk bakgrunn er no heidra for innsatsen deira i norsk arbeids- og samfunnsliv. Ein av dei er Dhayalan Velauthapillai. I tillegg til å jobbe som forskar ved Høgskolen og Universitetet i Bergen, er Dhayalan rektor for den tamilske skulen og redaktør for dei tamilske sidene på morsmal.no. Dhayalan kom til Norge i 1984, og har sidan tatt ei doktorgrad i elektromagnetisk modellering. Prosjektet Leadership Foundation står bak kåringa.

Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen, vil ikkje utelukke akademisk boikott av Israel. – Akademisk boikott av Israel er for tida ikkje aktuelt, men noko vi debatterer fortløpande her ved UiB, seier Grønmo til På Høyden. Det var under ein debatt på Studentsenteret i regi av Studentersamfunnet at Grønmo gjorde greie for UiB sitt syn på akademisk boikott av Israel. Overfor På Høyden understrekar han at ein eventuell boikott frå UiB må kome etter eit initiativ frå dei tilsette.

– Vi i leiinga har ingen planar om å fremje eit slikt forslag til behandling i styret, poengterte han.

•

•

fra universitetet VENTER ØKNING I tillegg til det sosiale ser det ut som mangel på faglig tilhørighet er en av de viktigste årsakene til det store frafallet.

– Vi venter en kraftig økning av yngre studenter. Da er det faglige og sosiale miljøet

Har du funnet deg tilrette med dine medstudenter?

Av de som sluttet

Av de som fortsatte

Ja

Ja

Grafikk: line silseth

Ifølge rapporten går mange av de som slutter over til studier ved høgskoler.

– Mange opplever at de trenger flere drivere, som obligatorisk oppmøte. De kjeder seg for mye alene, sier Gaaserud.

Sigmund Grønmo vedgår at universitetet har en utfordring når det kommer til praksis i undervisningen.

– Vi ønsker å få mer praksis inn i fagene. Vi har allerede et prøveprosjekt med å få tak i praksisplasser til studenter på samfunnsfagene, sier rektor Grønmo .

Årsstudium og internt bytte av studieprogram regnes ikke som frafall Kilde: Trivselsundersøkelsen 2009

utrolig viktig for at man skal tilpasse seg universitetsmiljøet, sier leder for Studentparlamentet, Synnøve Skaar, som ønsker en sat-

sing på forebyggende veiledning.

Grønmo poengterer at veiledning alltid er en viktig oppgave, men at universitetet ikke har res-

surser til å gi så mye som de skulle ønske.

– Vi leter nå etter ytterligere konkretiseringer som kan hindre

frafall, men problemet vil aldri gå helt bort. Studentene skal ha rett til å ombestemme seg, sier han.

Stortrives på høgskolen – Jeg fant hverken motivasjon sosialt eller faglig, sier May Frida Øvergaard. Etter tre ulike studier på UiB, traff hun blink med høgskolen.

– Jeg hadde surfet gjennom videregående og tatt ting lett. Så begynte jeg på jussen og gikk på en smell.

Jeg opplever at det er mange som føler det slik. Det er mange som sliter, sier Øvergaard.

PRØVDE JUSS OG MEDIA Hun begynte på film- og tv produksjon ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Etter tre år på jussen, inkludert et forsøk på journalistikkstudiet på UiB, droppet hun ut av st ud ie ne og begynte å jobbe. Som flere av de andre som hopper av, mistrivdes hun sosialt.

– Det at jeg sluttet hadde veldig mye med miljøet på jussen å gjøre.

Jeg fant liksom aldri min plass der, sier Øvergaard.

Hun mener at sosial tilpasning har mye å si for hvordan hun presterte faglig.

– Når man ikke kjenner så mange blir det vanskeligere å få til kollokvie, man har ingen å diskutere fag med i kantinen. Dessuten er jo nettverket man danner på jussen­en måte å skaffe seg jobb på senere, sier Ø vergaard.

– Dersom jeg hadde begynt på studiene, hatt en kanonkul fadderuke og forsatt fra der, ville det vært annerledes. Men sånn ble det aldri for meg. Kanskje fordi jeg hadde et nettverk fra før.

Når man ikke kjenner så mange blir det vanskeligere å få til kollokvie, man har ingen å diskutere fag med i kantinen.

May Frida Øvergaard, student ved HiB

FANT SIN PLASS Avgjørelsen om å slutte på journalistikk var først og fremst beg r unnet i det faglige.

– Jeg synes faget var veldig teoretisk, og hadde håpet det var mer praktisk. Jeg så på journalistikk mer som et verktøy enn et fag, sier Øvergaard.

I høst begynte hun på bachelor i sosialt arbeid på Høgskolen i Bergen (HiB).

– Det viste seg å være midt i blinken. Jeg fant min plass sosialt og likte godt fokuset på det praktiske, sier hun.

– Det var lite oppfølging på jussen i forhold til høgskolen. Det er mye selvstendig arbeid ved UiB, det passer ikke min selvdisiplin, sier hun, og peker på at det er en større klassefølelse på høgskolen.

6

20. januar 2010

STUDVEST

NYHET

HiB satser på samarbeid Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen ble bokstavelig talt skiftet ut etter valget i november. Det nye styret ønsker dialog med resten av bergensstudentene.

studenter over 30 år. I tillegg skal representantene fortsette den positive utviklingen rundt student­ demokratiet på høgskolen.

– Vi håper på minst samme oppslutning rundt neste student­ parlamentsvalg som ved valget i 2009, sier han.

MER PROFILERING Nestleder Daniel Bernal mener det er profilering som er nøkkelen til gjentakelse av valgsuksessen.

– Vi må fortsette som før nytt­ år, og være synlige på alle avdel­ inger. Samtidig må vi være tydelige i Bergen ved å satse på god repre­ sentasjon i Velferdstinget, og et godt samarbeid med andre stu­ dentorganisasjoner om felles sa­ ker, sier han.

Tekst: KRISTINE NÆSS THORSEN Foto: ØYVIND ZAHL

–Det har vært stor utskiftning i Studentparlamentet. Bare to av re­ presentantene som er valgt inn i år, var med i fjor, sier Øystein Fimland, ny leder av Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen (HiB).

Sammen med nestleder Daniel Bernal og fire andre styre­ medlemmer som velges nå i janu­ ar, skal Fimland lede studentenes øverste organ gjennom 2010. Han tror ikke det blir noe problem å lære opp de nye representantene.

– Vi skal lære dem opp på moti­ vasjonsseminaret vi arr­angerer i Ulvik i Hardanger til helgen. Vi har også invitert Synnøve Skaar, leder av Studentparlamentet ved Universitet i Bergen (UiB) og Maren Solhjem som er eksternan­ svarlig på Norges Handelshøgskole

STUDENTPARLAMENTET ved HIB Ferske. Daniel Bernal og Øystein Fimland ble valgt til ny nestleder og leder ved Studentparlamentet på HiB før jul.

(NHH), for å gi dem en mulighet til å bli kjent med kulturen vår, og måten vi arbeider på, sier han.

MER DIALOG Kontakt mellom HiB, UiB og NHH er nettopp et av satsingsområdene

for Studentparlamentet ved høg­ skolen.

– Vi vil fortsette samarbeidet vårt med universitetet og NHH. Samtidig satser vi på dialog med andre utdanningsinstitusjoner i Bergen, som også skal være

med i den nye nasjonale student­ organisasjonen som erstatter Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes Landsforbund (StL), sier Fimland.

Videre forteller Fimland at styret ønsker kollektivrabatt for

• Studentparlamentet er studentenes høyeste organ ved høgskolen.

• Studentparlamentet er satt sammen av fem representanter fra hver avdeling, totalt 15 • Styret består av seks per­ soner pluss organisasjons­ sekretær.

• Leder og nestleder jobber på heltid

Vil styrke NHHS Sammenslåingen mellom Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund gjør at Kjernestyret ved NHH må jobbe hardere for innflytelse i studentpolitikken.

Tekst: MORTEN VELAND Foto: CHRIS ANDRE AADLAND

– Tradisjonelt har det vært en ge­ nerell skepsis til sammenslåin­ gen, både fra NSU-NHHS og fra NSU-Bergen.

Sammenslåingen er nå for lengst et faktum, og det har ingen hensikt å se seg tilbake og spekulere i om vi er tjent med den eller ikke, sier Maren Solhjem, eksternansvar­ lig i Norges Handelshøyskoles Studentforening (NHHS).

Solhjem sier at det skal jobbes hardere med det studentpolitiske engasjementet ved skolen for å styrke NHHS.

– Vi kommer etter hvert til å opprette et studentpolitisk forum på skolen, noe som har vært sav­ net. Det å ha en arena der stu­ dentene kan få sin stemme hørt i landsomfattende saker som også berører oss, mener jeg er en for­ utsetning og et minstekrav for en studentforening med så mye en­

gasjement og vilje, sier Solhjem.

MISTER EN NSU-NHHS mister én lands­ styrerepresentant etter sammen­ slåingen, noe som betyr at NHHS går fra to til én stemme og dermed får mindre innflytelse i den nye landsorganisasjonen.

– Vi vil gjøre alt vi kan for å kompensere for dette tapet, og dette vil vi først og fremst gjøre gjennom et økt samarbeid med resten av bergensrepresentan­ tene. ­– Hvor viktig blir et tet­ tere samarbeid med bergens­ representantene, når landstyre­ møtene avholdes?

– Vi er helt avhengige av at dette samarbeidet fungerer godt, men jeg er overhodet ikke be­ kymret for at det ikke skal gå fint.

Vi er nå så få representanter fra Bergen totalt, at dette vil være noe alle studieinstitusjonene er tjent med, sier Solhjem.

POSITIV Leder for NSU-UiB, Synnøve Skaar, stiller seg positivt til et tettere samarbeid og mener det er nødvendig.

– For å få gjennomslagskraft er vi og studentene selvsagt best tjent med et tett samarbeid i Bergen, sier Skaar.

– Blir det enkelt å bli enige om saker på tvers av utdannings­

ØKT SAMARBEID. NSU-NHHS mister en representant etter sammenslåingen. Maren Solhjem, eksternansvarlig i NHHS, sier de vil gjøre alt de kan for å kompensere for tapet.

institusjonene før et landsstyre­ møte?

– De regionale sakene vi har, som flere studentboliger, er saker som vi er enige om. Vi har også hatt et godt samarbeid med NHHS tidligere, for vi er ganske enige når det gjelder den faglige biten, og jeg mener vi skal få til et godt samarbeid mellom utdanningsin­ stitusjonene, sier Skaar.

OM SAMMENSLåINGEN • I Norge har studentene i dag to nasjonale studentorganisasjoner som sine talerør, Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes Lands­ forbund (StL).

• NSU og StL representerer i dag omtrent 200 000 studenter gjen­ nom sine 38 medlemmer.

• I april 2009 vedtok Landstinget i NSU og Landsmøtet i StL at de to organisasjonene skal slå seg sammen til én stor nasjonal student­ organisasjon fra 1. juli 2010.

STUDVEST

7

20 januar 2010

NYHET

Påvirket av pappa

Fremtidens realfagslærere. (F.v.) Susanne Nåden, Maren Gramstad Larsen og Else Helle Bolstad skal alle bli realfagslærere og er godt fornøyd med å få avskrevet 50 000 kroner på studielånet etter endt lektorutdannelse

Ny forskning viser at mange jenter velger realfagsstudier etter inspirasjon fra far. Gode jobbmuligheter hjelper også.

Tekst: ANDERS JAKOBSEN Foto: CHRIS ANDRÉ AADLAND

Foreløpige funn fra forskningen til Marianne Løken, stipendiat ved Naturfagssenteret, viser at mange jenter som studerer realfag har blitt inspirert av sine fedre.

– Det er interessant at flere av jentene i forskningsmaterialet spesifikt nevner farens betydning for sine realfagsinteresser, sier hun.

MATTE FØR SKOLESTART Løken er imidler tid tidlig i forskningsarbeidet om hvorfor jenter velger seg til realfagsstudier, og er dermed ikke helt ferdig med ana-

lysen. Hun kan imidlertid røpe at bøker, leker og gaver som blir gitt i barndommen ofte nevnes som inspirasjonskilder.

Pappa begynte ganske tidlig å lære meg matte, så det er naturlig at jeg fikk interesse for det.

Tone Magerholm, geologistudent

En kvinnelig student som kjenner seg godt igjen i Løkens foreløpige funn er Tone Magerholm.

Hun er i gang med en mastergrad i geologi. Matte har alltid vært hennes favorittfag, og hun har faren å takke for det.

– Pappa begynte ganske tidlig å lære meg matte, så det er naturlig at jeg fikk interesse for det, sier hun og forteller videre at hun begynte å lære matte før hun var fylt fem år.

LÆRERE PåVIRKER OGSÅ Det er imidlertid ikke bare fedre som påvirker studievalget til mange realfagsjenter.

– Også lærere har stor betydning, sier Løken.

Maren Gramstad Larsen tar en bachelorgrad i matematiske fag og kjenner seg godt igjen.

– På ungdomskolen hadde jeg en kjempeflink naturfagslærer.

Det er mye av grunnen til at jeg valgte realfag etterpå, sier hun og forteller at hun har planer om å ta pedagogikk etter bachelorgraden.

– Jeg vil bli litt som ham. Jeg så viktigheten av å ha gode naturfagog matematikklærere på ungdomsskolen, sier Larsen.

GODE JOBBMULIGHETER Det er ikke kun interesser som får jenter til å velge realfag. Gode jobbmuligheter etter endt utdanning skader heller ikke, noe Else Helle Bolstad innrømmer. Hun er i gang

med en integrert lektorutdannelse med master i kjemi.

– Det er gode jobbmuligheter og stor valgfrihet til hvor en vil jobbe, sier Bolstad om sin fremtid som realfagslærer.

Det er gode jobbmuligheter og stor valgfrihet til hvor en vil jobbe.

Else Helle Bolstad, kjemistudent

KVINNELIGE STUDENTER VED MAT.NAT Økning fra 2002 til 2009 • Geofysisk institutt 2002: 24 2009: 57 • Institutt for fysikk og teknologi 2002: 11 2009: 117 • Kjemisk institutt 2002: 29

Realfagslærere med lektorutdanning har enda en fordel å se frem til etter endt utdannelse. Det er innført en ny ordning der man får avskrevet 50 000 kroner på studielånet.

– Den eksisterte ikke da jeg valgte dette studiet. Det er en bonus, sier Bolstad.

2009: 88 • Matematisk institutt

2002: 10 2009: 45 Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning

8

20. januar 2010

STUDVEST

NYHET

Finanskrisen ikke på pensum

IKKE NOK. De to økonomistudentene ved Universitetet i Bergen, Sanel Sarajlija og Torgeir Krohn er skuffet over kunnskapsutbyttet.

Økonomistudentene ved UiB lærer lite om finanskrisen, mens sampol- og NHHstudentene får full pakke.

Tekst: IDA SANDVIK LIEN Foto: EMIL W. BREISTEIN

– Det er dårlig at vi alltid henger etter, sier Sanel Sarajlija som går siste året på bachelor i samfunns­ økonomi ved Universitetet i Bergen (UiB).

– Det vi har lært om finanskri­ sen har vært på eget initiativ i seminar­g rupper, sier Sarajlija og får støtte av medstudenten Torgeir Krohn.

– Finanskrisen blir ikke be­ handlet eller aktualisert nok i pensum. De gode foreleserne klarer å relatere pensum til gårs­

dagens nyheter, sier Krohn og er ikke fornøyd med dagens situa­ sjon.

tiv opp dagsaktuelle saker. Dette innebærer også finanskrisestoff, sier Vagstad.

Det vi har lært om finanskrisen har vært på eget initiativ i seminargrupper.

LITE RESSURSER

verdig tilbud i samfunnsøkonomi, sier han.

I FOKUS

Sanel Sarajlija, økonomistudent

IKKE OPPDATERT De aller fleste kursene på sam­ funnsøkonomi ved UiB gir lite eller ingen kunnskap om finans­ krisen. Ifølge instituttleder ved Institutt for økonomi, Steinar Vagstad, inngår finanskrisen hel­ ler ikke i kursporteføljen, studi­ eplaner eller pensum. Han mener likevel at instituttet belyser de viktigste sidene ved temaet.

– Foreleserne i det obligatoris­ ke makrofaget tar på eget initia­

Fagutvalgsleder Thor Olav Iversen ser på det som en midlertidig, liten mangel, og regner med endringer fremover.

– Et historiefag i økonomi kunne vært en fordel og løsningen på mangelen, sier Iversen.

Instituttlederen ser ikke for seg noen dramatiske endringer.

– Vi planlegger ikke å legge om studiet for å få inn finanskri­ sen i pensum, sier Vagstad. Et økonomihistoriefag mener han likevel er en god idé.

– Det er noe vi burde ha. Når vi ikke har det i dag så skyldes det dels ressurssituasjonen, og dels at ingen i staben har økonomisk his­ torie som sitt fagområde. Vi har knapt med lærere til å gi et full­

Institutt for sammenliknende poli­tikk ved UiB har allerede gjort store endringer for å få finans­ krisen i fokus. Michael Alvarez, første­a manuensis ved instituttet, har omstrukturert store deler av emnene han foreleser i.

Vi planlegger ikke å legge om studiet for å få inn finanskrisen i pensum.

Steinar Vagstad, instituttleder ved Institutt for økonomi

– Dette var hensiktsmessig for å legge frem den historiske bakgrunnen, årsaker, hendelser og konsekvenser av finanskrisen, sier Alvarez.

Norges Handelshøyskole også har satset stort. De har blant annet etablert et femårig program om krise omstilling og vekst, obligato­ riske kurs i finans og flere master­ kurs om krakk og kriser.

– Dette er i fokus, sier Linda Orvedal, førsteamanuensis ved NHH.

NØDVENDIG FORSTÅELSE Både Alvarez og Orvedal enige i at finanskrisen ikke er til å stikke under stol.

– Finanskrisen er en av de vik­ tigste økonomiske utviklingene på global skala siden den store depresjonen i USA. Den påvirker alle, sier Alvarez.

– Det er vårt ansvar å lære dem opp, sier Orvedal.

Verken Orvedal eller Alvarez ville kommentere forholdene på samfunnsøkonomi ved UiB.

Medlemskap i Tekna lønner seg lenge før din første jobb Blir du studentmedlem i Tekna får du hjelp til å søke jobb både i studietiden og når du er ferdig. Tekna er en organisasjon for deg som planlegger en master innen teknisk-naturvitenskapelige fag. For kun 150 kroner per semester får du blant annet: • • • •

Gratis forsikring. Velg mellom PC, ulykke eller innbo med sykkel.

Kurs, aktiviteter og nyttige nettverk.

Hjelp når du søker jobb eller sommerjobb.

Teknisk Ukeblad og Magasinet Tekna.

For mer informasjon eller medlemskap, send sms med TEKNA til 1908 eller se vår hjemmeside www.tekna.no

Tekna_1001_8800_Studvest_248x370.indd 1

www.tekna.no

07-01-10 10:38:40

Raftostiftelsen søker praktikanter

Er du opptatt av menneskerettigheter? Ønsker du å jobbe frivillig? Vil du være praktikant i Raftostiftelsen i 2010?

Vi søker etter to praktikanter med jobbstart: februar/mars.

Praktikant - informasjon.

Praktikant - resepsjons- og kontorarbeid.

Raftostiftelsen deler ut den årlige Raftoprisen og driver oppfølging av prismottakere. I tillegg underviser vi elever og utvalgte målgrupper i menneskerettigheter.

Raftostiftelsen har kontorer i Raftohuset på Nygårdshøyden i Bergen.Som praktikant i Raftostiftelsen, vil du få innsikt i å arbeide med menneskerettigheter og erfaring med å jobbe i en frivillig organisasjon. Hvilke oppgaver du skal arbeide med innen informasjon eller kontorarbeid, er delvis avhengig av din kompetanse og erfaring.

Du må ha anledning til å arbeide i Raftostiftelsen to dager i uken, helst på dagtid, men det er åpning for fleksibel arbeidstid.

Vi søker etter to personer som har: Interesse og engasjement for menneskerettigheter Kunnskap om samfunn og politikk Evne til å jobbe selvstendig, men liker å jobbe i team Til informasjonsarbeid trenger vi en person som har: Erfaring fra journalistikk eller informasjonsarbeid Gode språkkunnskaper i norsk og engelsk – andre språk er et pluss Kunnskap om tekst- og foto/fotoredigering/ webarbeid Gode datakunnskaper Interesse for nye sosiale medier Til resepsjons- og kontorarbeid trenger vi en person som har: God serviceinnstilling Erfaring fra kontor- og resepsjonsarbeid Erfaring fra prosjektarbeid Gode skrive- og datakunnskaper Gode språkkunnskaper i norsk og engelsk Erfaring med å arrangere møter

Raftostiftelsen tilbyr En interessant jobb i et mangfoldig og positivt miljø Varierte arbeidsoppgaver Kort søknad med CV sendes: therese.jebsen@rafto.no Innen 1. februar, 2010 Mobil 41 51 13 90. Tlf. 55 21 09 31.

Raftostiftelsen ble etablert i 1986 i takknemlighet over professor Thorolf Raftos utrettelige innsats for undertrykte og forfulgte, og med det målet at dette arbeidet ikke måtte opphøre etter hans død.Les mer

om Raftostiftelsen på www.rafto.no

RAFTOSTIFTELSEN Menneskerettighetenes plass 1 N-5007 Bergen, Norge Tlf.: +47 55 21 09 30 Faks: +47 55 21 09 59 E-post: rafto@rafto.no Org.nr. 877155102 www.rafto.no

RAPP Foto: Glenn Karlsen

Din FORnUFT I politiet er ingen dag lik og ingen oppdrag like.

Du møter mennesker som ikke vil ha noe med deg å gjøre og du må gå inn i situasjoner som andre kan gå forbi. Noen situasjoner kan du planlegge i detalj, andre skjer raskt og uventet.

Les mer om det å opptre korrekt og fornuftig selv når adrenalinet stiger på phs.no.

HveR Dag eR en vikTig Dag. BLi POLiTi.

Du trenger ikke knuse sparegrisen for 책 abonnere p책 BT.

Bli abonnent i dag!

Bestill p책 bt.no/student eller send SMS: BTSTUD til 2077 Les om fordelene p책 bt.no/btkortet

BTkortet

magasin

Christiania-bohemen

14

Magasin 20. januar 2010

STUDVEST

NOEN LIKER MOREN... En «kjæreste» av Laurie sendte ham nylig et langt brev samt noen tegninger. – Hun er den rene kjære narrefisse, ler Laurie, og avslører at han også synes at hennes mor er «riktig smukk».

Fortsatt full av faen Da konen og barna reiste hjem fra København forsto Laurie Grundt (86) at han ikke kunne bli med hjem til Bergen. Han dro til fristaden Christiania, og kom tilbake til Bergen førti år senere.

THOMAS COOK Kulturjournalist

ADRIAN B. SøGNEN Fotojournalist

Om ikke den siste bohem (det føles i overkant­ pessimistisk å spå bohemstandens dødsdom allerede) kan Laurie Grundt kalles Den eldste bohem. Seks-og-åtti, nuvel, men ikke til sinns. Frem til fylte åtti danset han ballett, han er billedkunstner, men har også laget skulptur, film og skrevet skuespill. En fargeklatt er tilbake.

– Jeg trodde jeg skulle dø da jeg var 85, men nu har jeg utsatt det til 90. Det var så deilig å komme hjem til Bergen.

Laurie er født i 1923 («i treogtyve, da Lenin levde»). Det pistrete, hvite håret, den tynne hvite barten nederst på overleppen, furene rundt øynene og i pannen; ansiktet vitner om et levd liv, i kunstens navn. Til sin alder å være er han uforskammet ung.

– Jeg gidder fint å gå en jævla runde hver

dag, med krampe i leggen. Når du er tredve kan du faen pule meg gjøre fem ting sam­ tidig, det kan jeg ikke lengre.

I det indre av Bryggen, langt bak de skjeve­fasadene, ligger Arent Meyers kjeller­, en ensom­ murbygning. Den eneste­ bygningen som overlevde brannen i 1702, og dermed­ områdets eldste bygning. Steinkjelleren er fylt med elever som pakker sammen etter­ tegnetime med Laurie. Vi har møtt åttiseksåringen på jobb(!). I januar er han tegne­ instruktør på Bryggen kunstskole, som drives­ av hans gamle venn Jette Meyer.

Overalt står staffelier­, lerreter, brune papirark og malerpensler­. Laurie sitter lent inntil murveggen, uten sko. Og forteller om livet.

Når du er tredve kan du faen pule meg gjøre fem ting samtidig, det kan jeg ikke lengre.

– Livet ble til slik at da jeg var tredve, hadde­ barn og delte livet med min frue, så hjalp jeg henne med en doktorgrad i København, passet leiligheten og barnene.

Da hun ble professor i Bergen, ble jeg igjen der nede.

Kjernefamilielivet er ikke for ham. Han knytter de senete hendene sine rundt pipen – han er notorisk piperøker – og velger sine ord med omhu:

– Et sånt stupid sosialt fenomen som maleri­ har ikke sammenheng med samfunnet­, det er utenfor vær og vind. Jeg blev blakk da min kone reiste, siden jeg levde på hennes­universitets­penger. Men familien­ var elskverdig­og sendte garantiinntekt etter­ hvert. Så jeg dro til Christiania. Først var det et spørsmål om økonomi. Så ble idealene­ viktigst, for alle idealene ble praktisert i Christiania: Økonomiske, religiøse, sosiale og kulturelle.

– Du har sagt: «Jeg kunne ikke lenger være utro med maleriet. Et giftermål er ferdig­ på 20-30 år, så må man løpe av gårde­ og realisere­seg selv. Nå er jeg gift med maleriet­ og vi kan aldri skilles.»

– Det er riktig, og det er mannfolk som gjør det – gifter seg med sin ambisjon. Jeg har vært gift med maleriet i seksti år, og i førti­år har jeg hatt full anledning til å kretse, med mitt maleri.

CV LAURIE GRUNDT • Født 1923 i Bergen.

• Fullt navn: Lars Otto Roll Grundt.

• Sivil status: «Jeg vet da faen, man skal jo definere seg byråkratisk. Jeg er ugift, men besøker min gamle kone. Vi har vært fra hverandre i førti år.»

• Utdannet kunstner fra Kunsthåndverkskolen i Bergen og Oslo, samt Bergen Studieatelier (forløper til Kunstakademiet).

• Restaureringsassistent 3 år, Historisk Museum i Bergen. 2 år ved arkitekt­ kontor.

• Bodde i fristaden Christiania i København fra ca. 1970 til 2009.

• Først og fremst billedkunstner, men har også laget bl.a. film og skuespill.

• En del av kunstnerkollektivet Gruppe 66 i Bergen på 60-tallet.

• Modell for skulpturen «Liggende poet» på Øvre Ole Bulls Plass.

• Arrangerer Christiania-uke i Logen i februar.

• Åpner kunstutstilling i Nøsteboden 19. januar.

STUDVEST

15

20. januar 2010 Magasin

PIPERØKEREN. Snadden har vært en fast følgesvenn i mange år, og er en del av kunstnerens ansikt, nærmest. Noe annet enn tobakk kommer derimot ikke oppi hans pipe.

BILLEDKUNSTNEREN. Penselen er mektigere enn sverdet. Laurie har i alle år brukt malerkunsten for å si hva han mener om politikk, erotikk og religion.

Laurie bor i en leilighet ved Domkirken.

Antagelig innredet annerledes enn hans bolig i Christiania – der sto toalettet i stuen («jaja, jeg er jo primitiv, jeg er indianer»). At Christiania ikke er et A4-samfunn vet alle, men få vet mer enn det som er myter.

– Alle er stolt og glad over sitt Christiania, som er for oss som bor der – ikke for råd­ mannen i København, ikke for innenriks­ ministeren eller noen andre. Det er vi som organiserer oss, og det er et superbilde på demokratiets permanente stat. Vi elsker kollektivet­Christiania.

Ut fra en rød tøypose drar han ut en trykksak han har laget om Christiania. Det viser et kart over fristaden. Laurie peker på bygningen hvor han bodde, og forklarer:

– Husleien skal ikke betale en bank for et lån, den går til vårt budsjett. Så har vi underveis måttet lave masse regler: Både forbudt å lave våpen og narkotika.

– Men narkotika er vel til en viss grad liberalt­ennå?

– Nei. Njo, det er bare datterurten som tillates. For hasjen flyter over hele Danmark.

Christiania kan ikke lyve, så vi sier at hasjen­ er tilstede og selges. Den selges i

hele København. Der kan man få fryktelige blandinger­. I Christiania er varen ren. Men hård narkotika er forbudt, siden 1979, da ble den kastet ut for godt.

Jeg har vært gift med maleriet i seksti år, og i førti år har jeg hatt full anledning til å kretse, med mitt maleri.

Autoritetsskeptikeren våkner når vi snakker om politiet.

– Politiet sier jo at bløt hasj er narkotika!

Og bruker Christiania som øvelsesterreng for terrorangrep. Skyter med revolvere og kaster gassgranater inn i børnehaven. De lærer på politiskolen at vi er banditter. Mens Christiania er i virkeligheten en tredjedel fine akademikere og flotte folk.

Vi går til Bryggen Museum et steinkast unna. Laurie snakker om Iran og hvordan universitetsstudenter, ved å studere den franske revolusjon, kommer i konflikt med prestestyret. Han gliser bredt og avslører to gulltenner. Tar frem pipen, og før vi entrer

OPPRØREREN. Tilstanden i dagens Norge kan få betegnelsen byråkratisk diktatur, eller kleptokrati, mener Laurie. Det siste fremmedordet kommer fra en pasient av legekameraten hans.

museet fyrer han opp og tar et trekk. Laurie sjarmerer de to unge resepsjonsjentene:

– Her står de og pynter museet og gjør det behagelig å komme inn her. Jeg vet ikke hvorfor jeg syns kvinnfolk er så smukke!

Den høyreiste sjarmørens hjerte banker for kvinner. Når vi snakker om forfatteren­ Jens Bjørneboe, utbryter han: «Jeg er forelske­t i hans kone!». Han forteller at han pleide å ha ny kjæreste hvert femte år. Og om SV-leder Kristin Halvorsen: «Jeg skulle gjerne holdt i de lårene hennes!». På vei til museumskafeen treffer Laurie en kvinnelig bekjent­, som han stryker over kinnet mens de snakker. Vi setter oss ved et bord med utsikt­ til bygningsruinene nedenfor. Laurie vil ha kakao. Det har de ikke.

– Jaja, kaffe til meg også. Jeg tenker på hva jeg skal pisse, te eller kaffe, men det blir lik farge uansett. Det er jo jævla hyggelig om vinteren med kakao. Det er skide enkelt, du kan bare ha en boks stående med sånn jævla kakaoblanding! smiler han.

De som frekventerer byens sentrumsgater har kunnet se Laurie hver eneste dag i over femti år. Han var nemlig modellen til Hans-Jacob Meyers skulptur «Liggende

poet» fra 1958, på Øvre Ole Bulls Plass ved Torgallmenningen.

– Ja, haha! Meyer ville ha en atletisk­ figur­, som samtidig var litt poetisk i fasongen­. Han sa jeg passet. Det var Nordahl Grieg-konkurranse, og han ville ha med det poetiske­. Han ble nummer to, men så syntes de den var så smukk.

Meyer («en superbilledhugger!») startet­ malerskole i Bergen, hvor Laurie meldte­ seg etter å ha tilbakelagt et opphold i hovedstaden­.

Politiet sier jo at bløt hasj er narkotika!

– Jeg var på Kunsthåndverkskolen i Oslo og på arkitektkontor, tvilte på om jeg skulle tegne kunst eller hva. Men arkitektene sitter­ bare og tegner på det jævla smørpapiret, og det var ikke originalt nok. Det var skide kjedelig­, men en god og sjov disiplin.

Laurie leverte utkast til Grieg­hallenkonkurransen­. Det endelige resultatet mener han ikke så mye om.

– Nei, jeg var mest imponert av en annen­

16

Magasin 20. januar 2010

STUDVEST

SYSTEM I ROTET. Fremdeles er mange av eiendelene hans arkivert i pappesker i leiligheten, en sosial­bolig i Fjellsiden. Eller som Laurie kaller det, «et jævla hotell».

CHRISTIANITTEN. Laurie peker på Fredens Ark, den største bygningen i fristaden, hvor han hadde sin leilighet, med mulighet til å gjøre sitt fornødne midt i stuen. På et vannklosett, selvsagt.

arkitekt, jeg har glemt navnet, men han hadde­tegnet sånne tyve meter høye blokker, steinblokker. Som bare sto og lente seg mot hverandre, med glass i mellom. Fy faen! Det var elegant.

Jeg vet ikke hvorfor jeg syns kvinnfolk er så smukke!

På sekstitallet var Laurie med i kunstner­ kollektivet Gruppe 66, som inneholdt kunst­ nere, forfattere og én jazzmusiker. De var blant de første i Norge til å gjøre performan­ ce og stilte dessuten ut på Høstutstillingen.

– Vi fant ut at vi skulle ha mer politisk innhold, gliser han, – den unge begeistringen for politikk, erotikk, religion og statstyrelse.

Etter 1966 ble vi mer sosiale. Da samlet jeg guttene: «nu skal vi lave en ny giv, og den skal være ennu mer politisk». Så hoppet de til. Jeg har visst litt teater i blodet, eller noe sånt.

I 1970 skal gruppen ha holdt en skandale­ omsust utstilling i Bergen.

– Maleriene var ikke så skandaløse, men det var et brudd. Vi lavet lysshow og kommunist­show, Lenin-plakater og porno­ show. I Kunstforeningen. Det er jo ikke maleriutstilling der lenger. Nå heter den Kunsthallen og har bare neonlys, plastikk og fotos.

Han har holdt flere utstillinger i Bergen etter sin exit, men aldri blitt kjøpt inn av Bergen Kunstmuseum. En nettside siterer­ Laurie på at han følte seg ekskludert fra by­ ens kunstelite, som «bare driver med alumi­ nium og piss». På den annen side har han dekorert Askøy rådhus. Og blitt foreslått til Bergen kommunes kunstnerpris 2008. Det siste vet han tydeligvis ingenting om. Jeg lurer­på hva han tenker om dette nå, om han er bitter for aldri å ha blitt kjøpt inn.

– Det der med noen kunstnerpris er utenfor­min horisont, sier han overrasket.

Han fører begge fingrene til tinningen og snurrer dem rundt.

– Men anyway. Nå har det vært ti år med neo-liberal politikk i Danmark. Samtidig falt markedsøkonomien ned i en katastrofe, ikke minst for Island. Norge ble spart. Den økonomiske­krise gjorde slutt på dogmet om

HISTORIKEREN. I tillegg til dette heftet som viser Christianias historie, har multikunstneren laget tilsvarende oversikt over historien til Norge og Norden, komplett med samtidens storheter innen politikk­, kunst og litteratur.

markedsliberalismen.

Jeg forsøker å finne en slags skjult for­ bindelse mellom spørsmålet og svarene som kommer på løpende bånd i monologen om markedsøkonomiens fallitt. Jeg finner ingen åpenbar relevans, og antar at dette er en di­ gresjon.

– Tiden har kørt på, tiden har kørt på markeds, hva heter det, markeds... Ja, hva faen heter det? Marked, markedsteorien, hva faen heter det, markeds. Jeg er sikker på, altså­, hva faen er det det heter? Jeg skal bare sjekke litt her, det var underlig.

Fedrelandet, hva er det for noe piss? Det er pengene som betyr noe.

Han ser om svaret kan ligge i en rød, liten­ kladdebok som han har med seg, fylt med håndskrevne notater. Uten hell.

– Det frie marked, det er liksom det det dreier seg om. Men det er helvedes sjokkert av denne økonomiske katastrofen. Banker røk ad helvete til, de gikk konkurs...

En lyspære åpenbarer seg over hodet til Laurie, og han kommer på ordet han søkte:

– Markedsøkonomi, for satan! Det var stikkordet. Markedsøkonomien var alt. I førti år! Det som ikke var markeds­ økonomi, som Christiania – ut med det! Vi har ikke markedsøkonomi, ikke Christiania.

Vi overlever­, på småjobber. Så Pinochet, Reagan og Thatcher, de siste førti årene, har kørt på markeds­økonomien. Helt til kata­ strofen­ da bank­ene blindt kastet seg ut i å låne for business­. Man lånte, og den man lånte hos lånte hos andre. Det tårnet ramlet sammen ifjor. Men katastrofen lavet åpning for Obama. Et tomrom, en sjanse for ham å si «vi vil ha et annet Amerika». Og det ville de. Kapital er greit nok, men at en lov skal formere­ seg, det er en fjollet lov. Det er helt sykt. La fabrikken kjøre rundt hvis den kan, som Rosa Luxemburg sier.

Laurie nevner fedrelandsfølelsen; han elsker­Norge. Kanskje er det slik med de som er utflyttere, emigranter, at de blir patrioter i eksil. Vekkes slike følelser til live når den norske geografi er tilbakelagt?

– Jeg er tussete, jeg er jo tjukk i hovve!

Jeg går rundt og elsker fedrelandet mitt. Det

STUDVEST

17

20. januar 2010 Magasin

SER FREMOVER. Laurie har fremtidsplaner. For tiden gjør han papirarbeid for å søke pengestøtte til Christiania-uken han skal arrangere i februar. I tillegg til å forberede kunstutstilling. Mer arbeid enn studenter flest gjør, antagelig.

kunne ikke danskene forstå. Fedrelandet, hva er det for noe piss? Det er pengene som betyr noe. Jeg er et romantisk rævhol, eller, røvhull heter det penere på dansk, som snakker­om fedrelandet når det er markedsøkonomien som betyr noe.

I det milelange svaret, en slags stick it to the man-monolog, tilsynelatende helt uten røtter i det opprinnelige spørsmålet, begynner­ likevel konturene av et svar å åpenbare seg.

Mener han at dominansen til den markedsrettede ideologi gjør at maleri­ene hans ikke kjøpes av byens kunst­institusjoner? At det under slike forhold ikke er plass eller behov for annerledestenkende?

– Nemlig, bekrefter Laurie smilende.

Kanskje er han en slik kunstner som lever og ånder for en karriere i opposisjon, som under­dog. Det ville dessuten medført­ problemer­ å skulle oppnå kommersiell­ suksess­ («Jeg har endelig funnet meg et atelier­. Gjør jeg det bra, så kommer tyver og stjeler­ alt sammen, haha!»). Han higer likevel­etter innpass hos museene, og planen er klar.

– Markedsøkonomien var mode. Moden er økonomien, og den som ligger i teten på

moden, kommer inn. Men nu, efter kræsjet, skal jeg arbeide tilbake til fedrelandet og den sosiale vinkelen. Ikke markedet, men det sosiale­.

En parallell kan trekkes mellom kunstneren­Laurie Grundt og Jens Bjørneboe.

Flere, faktisk, men i første omgang denne: Begge har vært forsvarere av folk de mener er rammet av justismord. Jens Bjørneboe engasjerte seg i Fredrik Fasting Torgersensaken. Laurie var voldsomt engasjert i Arne Treholt, og er det fremdeles.

Arbeiderpartiet har alltid kastet ut sosialister og tatt inn kapitalister.

– Det var en innvendig intrige, de skulle­ bare ha en glad gymnasiastsosialist ut av Arbeiderpartiet, fordi det er en firkantet sement­klosse. Så, for å få ham ut...

Ansiktsuttrykket forvandles fra engasjert til trist, Laurie blir lavmælt:

– ...så laver de ham til fedrelands­forræder!

Det er ennu vondt i maven på meg. Å lave en

LAURIE VS LAURIE. Skulpturen viser hvilken forandring mannen har gått gjennom på vel 50 år.

– Jeg har lavet litt skulptur selv. I helvete, det koster jo femti, hundre tusen å lave en sånn! informerer Laurie.

fyr til fedrelandsforræder fordi man vil ha ham ut av klubben. Til satan!, hvisker han innbitt. De blå øynene gnistrer.

– Du mener Arne Treholt var uskyldig?

– I helvete! En åpen fyr! Hvis jeg er åpen og snakker med ti russere under den kolde krig, så blir jeg jo arrestert som spion. Det er noe fjolleri som ble startet av Reagan og de der, å plage Russland. Og avisene analyserer aldri den menneskelige dimensjon, de kjører­ på skandaler. Så vi har vært med på den kolde­krig, og russerne var verdens farligste­ befolkning. Men de drikker seg jo bare full, jo, og synger. Faen i helvete! Så kastes Treholt ut i den kolde krigen, en lett måte å bli kvitt en sosialist på. Arbeiderpartiet har alltid kastet­ut sosialister og tatt inn kapitalister­.

Også religion opptar Laurie, som ikke akkurat fremstår som prototypen på Det religiøse­mennesket.

– Hahaha! Jeg har jo en prestekamerat, og var kjæreste med søsteren. Men religiøs?

Nei, jeg er autonom, sekularisert. Men jeg tilhører kirken, for jeg skal ha litt sjov med den.

Kirken kjører på gamle grammofon­plater, de tør ikke annet. Men Jesus var en smart filosof, og haugevis med folk holder fast på

ham, sender sko til Afrika. Så det er helvedes mange søte kristne. Og på toppen sitter noen teoretiske røvhuller.

Det er helvedes mange søte kristne. Og på toppen sitter noen teoretiske røvhuller.

Vi kan ikke avslutte samtalen med Laurie Grundt uten å oppsøke skulpturen av ham. Vi må se de to gjenforent, modell og kunstverk.

Laurie leder an spaserturen, med brodder på skoene og pipen i munnen.

– Noe som har moret meg, er at Bergen er et gammelt kommunistrede. Der har vært mange sosialister og kommunister her, leser jeg i en og annen oversikt. Likesom Italia hadde et rødt belte. En diskusjon om samfunnet, det syns jeg er pisse spennende.

Vel fremme stiller han seg opp ved skulpturen­. Laurie dunker pipen i skulpturens­ – og dermed altså sin egen – pannebrask.

Tobakken faller ut, og han kan atter klargjøre­ en ny ladning i pipen.

18

STUDVEST

20. januar 2010

Ukens foto fra studentavisene. Universitas, Oslo

Studquiz.

1. I første runde av Australian Open røk en tidligere vinner ut. Hvem?

2. Hva er fornavnet til den eksentriske karakteren­som eier J. Peterman-firmaet i TVserien «Seinfeld»?

3. Hva var det tidligere navnet på Bangkok?

4. Hva er den feteste byen i USA, ifølge Jamie Olivers ny TV-serie?

5. Hva heter gaupe på latinsk?

6. Hvem spilte James Bond da han giftet seg?

7. Hvor finner du verdens høyeste karusell?

8. Hva heter den gale professoren i «Tilbake til fremtiden»-filmene?

9. Hva heter myntenheten i Kina?

Foto: Ketil Blom

10. Michael C. Hall spiller hovedrollen i «Dexter». Hva slags sykdom er han rammet av?

VAKRE ORD. Kjell Andreas Oddekalv (t.v) og Ørjan Skår viser frem et ordforråd de fleste bokmålsfolk kan se langt etter. - Kan alle sitatene våre skrives på nynorsk? spør de forhåpningsfullt.

Studentradioen. www.srib.no • 96.4 & 107,8 mhz UKAS ALBUM

SPILLELISTEN

Vampire Weekend - Contra (XL Recordings)

Yeasayer – Love Me Girl

UKAS LÅT Yeasayer - Love Me Girl (Secretly Canadian)

Vampire Weekend – Holiday Lindstrøm & Christabelle – Lovesick

Jenny Wilson ft. Mapei – Pass Me the Salt

Babe Rawlins – Average Joe

Izakaya Heartbeat – Narcoleptic Highway

Surfer Blood – Twin Peaks

The Royalties – Bring It On

Portico Quartet – Paper Scissors Stone

Los Delinqüentes – Cicatrizando

Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Alternatip 11:00 Skumma Kultur 12:00 Hodgepodge 13:00-14:00 Jazzonen

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Klassisk avsporing 11:00 Bulldozer 12:00 Hardcore 13:00-14:00 Discopolis

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Soft Science 11:00 Venstreparty 12:00 Fuzz 13:00-14:00 Aggresso!

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Utenriksmagasinet Mir 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00-14:00 Speilkulen

Fredag

Lørdag

Søndag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Studentnytt 11:00 Avantgarden 12:00 Spilledåsene 13:00-14:00 Forward

07:00 Morgenmusikk 10:00 Studentradiolista 11:00 Undikken 12:00 Vatikanet 13:00-14:00 Ordet på gaten

07:00 Morgenmusikk 10:00 Akademia 11:00 På lærarrommet 12:00 Lydsjekk 13:00-14:00 Gutter er gutter

Svar: 1. Maria Sjarapova. 2. Jacopo (Peterman). 3. Krung Thep. 4. Huntington, West Virginia. 5. Lynx lynx. 6.

George Lazenby. 7. Tivoli i København (Himmelskibet, 80 meter høy). 8. Dr. Emmett Brown. 9.Yuan. 10. En form for lymfekreft.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no Bergen Student-TV på nett! Ta ein velfortjent pause frå pensum på www.bstv.no

Denne veka oppdaterer vi som alltid studentbergen med ferske nyheter. Ta ein daglig tur innom BSTV.no for det siste nye.

Klipp ut

Hamar Kristiansand Sandefjord Lillestrøm Ålesund

6. - 7. januar 11. - 12. januar 14. - 15. januar 19. - 21. januar 25. - 26. januar

For åpningstider, utstillerliste og mer informasjon, gå inn på: www.tautdanning.no

Bergen Trondheim Tromsø Bodø Oslo

28. - 29. januar 3. - 4. februar 8. - 9. februar 11. - 12. februar 17. - 19. februar

FRI AD for én s

tudent

GANG

en av da

verdi 7 med blant annet 0,• foredrag om aktuelle tema • informasjon om studiemuligheter i utlandet • informasjon fra bedrifter og bransjeorganisasjoner • informasjon fra norske universitet og høyskoler

ww

w

ssa me

STOR UTDANNINGSMESSE

t og ta med pp u til Kli

gene,

STUDVEST

19

20. januar 2010

EKSPONERT

CHRIS AADLAND Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Alla vill till himmelen men få vill ju dö.

Timbuktu, Lost Weekend 2009.

20

20. januar 2010

KRONIKK

STUDVEST

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til kenneth@studvest.no.

Ved Universitetet i Bergen jobber fire studentpolitikere på heltid, blant annet for å skaffe dere 11 måneders studiestøtte og flere lesesalsplasser.

Gi oss din utfordring!

SYNNøVE MJELDHEIM SKAAR Leder, Studentparlamentet UiB

INTERNASJONAL UKE Denne uken er det inter­nasjonal uke på UiB, der har du en fantastisk­god mulighet til å enkelt få informasjon­ om hvor og hvordan du skal komme­ deg på ut­veksling. Internasjonal uke arrangeres av UiB etter at Studentparlamentet tok initiativ til dette i fjor. Vi håper du benytter­ sjansen­ og kommer deg ut på utveksling­! De første ukene har vi også planlagt å være synlige på fakultetene­. Vi håper du tar kontakt når vi kommer til ditt fakultet, enten­ du har en sak eller et spørsmål til oss.

Studentparlamentet arbeider­ for dine interesser som student­ ved Universitetet i Bergen. Studentparlamentet består av 25 personer som velges av UiB-studentene hver høst.Vi velges via lister som kjemper­ om stemmen din på bakgrunn av hva hver liste mener er viktigst for å oppnå best mulig studievilkår.

Studentparlamentet velger hvert år et arbeidsutvalg på fire personer til å arbeide på fulltid som parlamentets utøvende organ.

Best mulig studievilkår omfatter­ at vi arbeider kontinuerlig for at UiB skal bli et enda bedre sted å studere. Studentparlamentet er det øverste studentpolitiske organet ved Universitet i Bergen. Det betyr­ at dersom du er UiB-student, er det vi som er din stemme overfor ledelsen­ på universitetet. Da arbeider­ vi blant annet for at kvaliteten på utdanningen­ din skal være best

Arkivfoto: ØYVIND ZAHL

Godt nytt år UiB-studenter, og selvsagt­alle andre også!

Har du hørt om Student­ parlamentet ved UiB? Vet du hva studentpolitikk­ eller student­ demokrati er? Kanskje fikk du med deg at det var valg forrige semester, men er ikke helt sikker på hvem og hva det var til?

Studentpolitikk handler om å arbeide for at dine studievilkår skal være best mulig.

Vi i Studentparlamentets arbeids­utvalg har vært på plass på kontorene­ våre på Studentsenteret i litt over to uker nå. I løpet av de to ukene har vi som mange av dere bekymret­oss for iskalde leiligheter og frosne vannrør, men vi har også fått kommet­i gang med arbeidet vårt.

Engasjement. – Det handler om å utfordre verden rundt oss, og universitetet vi utdanner oss ved, skriver Synnøve Mjeldheim Skaar i denne ukas kronikk.

mulig­ og at student­arbeidsplassene på UiB skal være mange nok og gode nok til at du har en bra arbeidsplass å gjennom­føre studiene dine på. For at UiB skal bli et enda bedre studiested er det viktig at vi som er studenter­gir tilbakemelding om hva som må endres og forbedres. Vår jobb er å bringe videre og å få gjort noe med tilbakemeldingene.

Vår jobb er å bringe videre og å få gjort noe med tilbakemeldingene.

SAMARBEID Selvsagt kan ikke bedre studie­ vilkår oppnås ved kun å arbeide på UiB, og derfor arbeider vi for UiB-studentenes interesser på flere­ arenaer­. Blant annet kjemper vi videre­ for 11 måneders studie­støtte og bedre finansiering av høyere utdanning­, i fellesskap med studenttillitsvalgte fra alle universiteter og høgskoler i Norge. I lag med andre utdanningsinstitusjoner i Bergen

arbeider­ vi for at kommunen skal finne tomter til flere studentboliger.

Studentparlamentet utarbeider­ hvert år et arbeidsprogram der man velger ut de sakene arbeidsutvalget skal få til i løpet av sitt år.

Arbeidsprogrammet for 2010 skal vedtas i Studentparlamentet 25. januar­. Her har alle UiB-studenter tale og forslagsrett. Dersom du har en sak du mener bør være prioritert­i året som kommer, har du mulighet­til å foreslå og argumentere for dette. Du finner oss i Egget på Studentsenteret fra klokken 17.00.

VIKTIG I 2010 Selv før arbeidsprogrammet for 2010 er vedtatt er det noen saker­ vi har grunn til å anta vil være viktige­i 2010. For eksempel at den vanskelige­ økonomiske situasjonen­ UiB er i, ikke skal gå ut over kvaliteten­ på utdanningene­ våre. Videre vil vi styrke­ bachelorgraden, slik at den er en fullverdig utdanning og ikke bare en forberedelse til mastergrads­ studier. Vi skal arbeide for at UiBstudenter får bedre muligheter­ til å delta i forskning som en del

av studiene­, både på bachelor- og master­nivå.

Det vil være viktig å fortsette arbeidet­for at alle fakulteter skal ha lokaler­ til student­organisasjonene sine. Vi skal også kreve at du har gode og spennende utvekslingstilbud uansett hvilket fakultet du er student ved, og at utvekslingsstudentene som kommer til UiB får det best mulig.

VI TRENGER DEG Du kan også bidra! Å være student handler om å bidra med noe: Det

handler om å utfordre verden rundt oss, og universitetet vi utdanner oss ved. Å utfordre Universitetet i Bergen er vår og din oppgave.Vi skal blant annet utfordre hvordan UiB tenker om utdanning og miljø. Din jobb er å utfordre forelesere, medstudenter, deg selv og ikke minst oss.

Det håper vi du gjør: Utfordre oss til å arbeide med de sakene du og dine medstudenter mener det er viktig å gjøre noe med.

Hver uke skriver studentledere i Studvest

Synnøve Mjeldheim Skaar Leder, Studentparlamentet UiB

Øystein Fimland Leder, Studentparlamentet HiB

Gudbrand Johannes Qvale Leder, NHHS

Illustrasjon: HANNE DALE

Noe på hjertet?

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord.

Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er fredager kl. 15.00. Skriv til kenneth@studvest.no.

cc: 33,Lørdager framover på Hulen: 13.02. Karneval 27.02. Rockaften 16.01. Stipendfest 30.01. PopOut 23.01. Retrorocket 06.02. Rockaften 20.02. Stipendfest 06.03. Retrorocket

Hver lørdag

22

20. januar 2010

KULTUR Skriver seg inn i revyhistorien Tross uteblitt pengestøtte fra fakultetet, kjører HFstudenter i år i gang fakultetets første revy.

Tekst: THERESE SANNI Foto: ADRIAN B. SØGNEN

– Revyen ved det humanistiske fakultet (HF) ved Universitetet i Bergen vil by på en god blanding med ulike nummer, men jeg kan avsløre at den røde tråden i revyen er temaet «arkeologi», forteller HFs aller første revysjef, Sivert Syrstadeng.

Revyen Syrstadeng går i bresjen for, går av stabelen i mars. Med bidrag fra over 40 revydmedlemmer fra fakultetet, blir arrangementet det første i sitt slag ved HF.

SATSER HØYT – Målet er å bli like stor som de andre fakultetsrevyene i Bergen – og kanskje større, sier Syrstadeng.

Siden Syrstadeng sist snakket med Studvest om revyplanleggingen i oktober, avslører han at revyen har hatt sine «barnesykdommer». Dette har gjort det utfordrende å sette sammen en helstøpt revy på veien mot premieren.

– Vi har slitt hovedsakelig med tre ting: Vanskeligheter med å spre informasjon, mangel på økonomisk støtte og problemer med at det har vært noe frafall i rekkene siden starten i august, sier revysjefen.

Som fersk revysjef har han fått mye hjelp fra SV-revyen i arbeidet med arrangementet.

MANGLENDE STØTTE I oktober skrev Studvest også om hvordan instituttet på HF ikke hadde midler til å støtte revyen økonomisk. Revysjefen påpeker at instituttet står foran et paradoks i saken.

– Det er rart at instituttet på den ene siden ønsker et større samhold blant studentene, men at de samtidig ikke tar seg råd til å gi støtte til arrangementer som dette

som virker samlende, sier han.

Han legger til at revyen heller har søkt økonomisk støtte hos kommunen og fylkeskommunen.

– På mange måter kan vi derfor kalle oss en uavhengig revy ved HF, sier Sivert Syrstadeng.

– INGEN SØKNAD Fakultetsdirektør ved HF, Tine Moe, forklarer derimot at de aldri har mottatt en formell søknad på vegne av revyen.

– Vi har derfor verken sagt ja eller nei til å støtte revyen, sier Moe til Studvest.

Ifølge direktøren snakket Moe sammen med studenter på fakultetet i forrige uke, der blant annet sjef for revyen var representert. Her skal det ha blitt diskutert hvilke muligheter revyen har for å søke penger utenfor fakultetet.

– Ettersom vi har en del millioner i underskudd, vurderer vi uansett alle søknader vi får veldig strengt. Men vi er veldig positive til at det blir startet revy, sier Moe.

INTERNHUMOR Utfordringer satt til side, Syrstadeng tror allikevel at HFrevyen vil skaffe seg et godt rykte så fort den kommer på banen. Han legger til at han håper revyen med tiden kan bli en reell konkurrent til de mer kjente revyene ved det juridiske fakultet og det samfunnsvitenskapelige fakultet.

Mest av alt har han tro på HF-humoren.

– Det er en god del sær HFhumor. Det er på mange måter 3500 einstøinger som studerer veldig mange forskjellige fag og det skaper samtidig mye faglig internhumor. Jeg tror det er nettopp denne humoren som vil gjenspeile seg i revyen og gjøre den helt spesiell, sier Syrstadeng

HF-revyen

Drømmer om storrevy. Revysjef for HF-revyen er takknemlig for all hjelp han har fått av de andre fakultetsrevyene i planleggingsfasen. Nå håper han HF-revyen vil bli minst like stor som konkurrentene.

• Går i mars inn i historiebøkene som den første revyen ved HF. • Har over 40 revymedarbeidere som består av skuespillere og manusforfattere.

Revyen har også mange bidrag fra musikanter fra Griegakademiet som også er tilknyttet HF. • Revyen går mellom 11. - 13. mars på det nyoppussede Kvarteret i Olav Kyrres gate.

STUDVEST

K VARTERET- OPNING I RUTE

I ein artikkel i førre utgåve av Studvest, kom det fram at ei brannfarleg pipe på • nabobygget til Kvarteret i verste fall kunne føre til at opningsdatoen for kulturhuset vart utsett. I ei pressemelding frå Kvarteret torsdag kom det fram at problemet no er løyst og at datoen framleis er 5. februar. Utbetringa av pipa tilsvarar ein kostnadsuke på 140 000 kroner. For å sikre at arbeidet vert starta så fort som mogleg, har Universitetet i Bergen valt å garantere for denne summen.

Vil bli jusse Juristforeningens nye komité DAGENE skal stå ansvarlig for det som skal bli en årlig festival. Målsetningen er å bli en av Bergens største.

Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SØLVBERG Foto: ØYVIND ZAHL

I fjor feiret Juristforeningen 60 år.

Jubileumsfeiringen gav inspirasjon til å lage et årlig arrangement, og før jul ble det bestemt at de skulle gå videre med dette. Resultatet ble en ansvarlig komité under navnet DAGENE.

– Det var en kjempesuksess i fjor, derfor bestemte vi oss for å fortsette, forklarer leder i Juristforeningen, Espen Egeland.

Nestleder i DAGENE, Trine Grønlund, forteller at arrangementet er åpent for alle studenter, men hovedsakelig jusstudentene.

– Vi vil prioritere jusstudentene siden det er begrenset med plass, men på avslutningsfesten håper vi det kommer studenter fra de ulike fakultetene.

Venche Mydland er med i komiteen og forteller at det er først nå de begynner ordentlig med planleggingen.

– Vi må finne ut hvordan vi skal gå frem, hvem vi skal invitere til å spille og holde foredrag.

– Men vi har allerede malene fra i fjor for hvordan vi skal gjøre det, legger Grønlund til.

ARRANGØRENE. – Vi er en velfungerende gjeng. Fra

– REALISTISKE AMBISJONER Lederen i Juristforeningen har store ambisjoner for festivalen, og tror at de på deler av festivalen kan være like store som UKEN.

– Enkeltarrangementene våre skal være like bra, attraktive og underholdende som UKEN sine om seks år. Hvis de klarer å få 50 Cent, så skal vi da klare å få like store artister.

Det er bare fantasien som setter grenser.

Espen Egeland, leder i Juristforeningen.

Jonatan Asplin, PR-sjef for UKEN, tror dette kan være realistisk.

– Det kan være mulig, men det kommer litt an på hvor stort lokale de skaffer seg.

Ellers tror Asplin ikke at DAGENE vil være en konkurrent for dem.

– Ikke så lenge arrangementene er på ulike tidsrom. Det er bare positivt med flere slike tilbud, sier Asplin.

Mens den nye festivalen vil bli arrangert i begynnelsen av mai, holdes årets UKEN i mars.

VARIERT PROGRAM Selv om arrangementet fortsatt er i planleggingsfasen, er noen deler avgjort.

– En artist skal spille, men denne er ikke avklart enda. I fjor spilte Postgirobygget. Innimellom dagene med fester og musikk skal vi ha fagdager der vi skal ha foredrag med alternativt innhold, kanskje noe politirelatert, forteller nestlederen.

Marie Tvare er også med i komitéen, og forteller om det mange av dem ser på som festivalens høydepunkt: – Vi skal arrangere russefest. Det

STUDVEST

20. januar 2010

23

STUDVEST PRESISERER

– SNEVRE K VINNEROLLER

I artikkelen «Siste innspurt for Kvarteret» vert Kvarteret-leiar Stian Dahle sitert på at: «Vi har hatt noen problemer forbundet med at det har blitt bygget en ekstra etasje på toppen av naboleiligheten til Kvarteret uten tillatelse». Eigar av nabohuset, Ib Jensen, var ikkje tilgjengeleg då saka vart skrive, men har i etterkant fortald at det ikkje vart bygd noko etasje utan løyve at bygget vart sett opp etter teikningar og er godkjend av byggesaksetaten. – Eg har heile tida vore i dialog med advokaten til Kvarteret og har endra på ting dersom eg har fått beskjed om det, seier Jensen til Studvest.

kvinner og samanlikna dei med idéar og førestillingar som pregar den pågåande norske debatten om kvinner i styrerom og toppleiing. – Når kvinner er sjefar på film, vert det ofte plaga av ei uløyseleg konflikt mellom kvinnenaturen og leiarskapet, fortel Willmann til forskning.no. Ho er kritisk til det ho meiner er ein essensialistisk tenkjemåte som vert avspegla i desse forteljingane: – Rommet for kva som kan verte definert som kvinneleg er veldig lite, seier Willmann.

•

Det er konklusjonen filmvitar og doktorstipendiat ved Senter for kjønns­­­forskning ved NTNU, • Ane Marit Willmann, trekkjer etter å ha studert 18 hollywoodfilmar si framstilling av mektige

ens svar på UKEN

5 på Høyden 1. Ville du gått på DAGENE? 2. Hvorfor/hvorfor ikke?

Sondre Smeland (25) geologi 1. Ja, kanskje.

2. Hvis det hadde vært bra artister og jeg hadde hatt tid så ville jeg gått.

Marianne Holmedal (22) molekylærbiologi 1. Det kommer an på.

2. Hvis det hadde vært gode artister og greie inngangspriser så hadde jeg nok gått. Jeg hadde ikke gått på noen jussforedrag.

Johanne Hovland (19) utviklingsstudier 1. Nei, jeg tror ikke det.

2. Jussen er en så samlet gjeng at jeg ikke hadde tenkt på at det var for alle studenter. Det er som om de er et eget universitet.

a venstre Espen Egeland, Marie Tvare, Trine Grønlund og Venche Mydland.

skal bli leid mange busser, og da blir det vorspiel i bussringen.

Lederen for Juristforeningen mener mulighetene for festivalen er ubegrenset.

– Det er bare fantasien som setter grenser, sier Egeland.

Det hele skal avrundes med en stor avslutningsfest.

– Da vil det bli mer stilfullt, bankett og champagne, forteller Grønlund.

DAGENE • Tre dager lang festival, med fagdager i mellom. Skal foregå fra lørdag til lørdag i begynnelsen av mai.

• Torgeir Storberget er leder for arrangementet.

• Komiteen består nå av 20 studenter. fra 1.-5. kull og er en undergruppe av Juristforeningen.

Jussen får ny utelivsavtale Juristforeningen har nå ordnet en treårsavtale med ute­stedet Luux, som innebærer at jus­ studenter slipper gratis inn og blir prioritert i køen.

– Denne avtalen gjelder fra mandag til torsdager, og gir medlemmer ulike fordeler, forteller leder for Juristforeningen, Espen Egeland.

– De legger til rette for oss, forklarer lederen.

Jusstudentene er av dem som

har flest uteplasser og avtaler med utelivet i byen. Fjøset er deres eget lokale i kjelleren på fakultetet, Sjoko er jussens uteplass i sentrum.

–Vi har også hatt en avtale med Feliz på torsdager, men den gikk ut nylig, forteller Egeland.

– Hvorfor har dere så mange ulike avtaler med utelivet?

– Jusstudenter liker å feste sammen, vi er en solid kundegruppe. Vi er en trofast gjeng.

– Tror du dere legger igjen mer penger enn andre studenter?

– Det har jeg ingen formening om.

Eier av Luux, Frode Hølleland,

mener det er ulike grunner til at de har inngått en avtale med Juristforeningen.

– Hovedårsaken er at de er lojale mot avtalene sine, de kommer på utestedet de har avtale med. På andre skoler og fakulteter ville ikke så mange dukket opp.

Hølleland mener som Egeland at jusstudentene er en samlet gjeng. Eieren av Luux legger også til at de bruker mer penger enn andre studenter.

– De er en kjøpesterk gruppe, de legger gjerne igjen mer penger enn andre studenter.

Jørund Sildnes (23) samfunnsøkonomi 1. Kanskje.

2. Hvis programmet hadde vært bra kan det være jeg hadde gått.

Det er litt dumt at det skal være i mai.

Marie Skjolldal (28) filosofi 1. Kanskje.

2. Det kommer an på hva som skjer og om innholdet er interessant.

Foto: øyvind zahl

24

20. januar 2010

STUDVEST

KULTUR

Gjør Entrée i byens kunstliv Det nystartede galleriet Entrée er et av initiativ­ ene som er med på å gjøre Bergen attraktiv for ferdigutdannede kunstnere som Malin Lennström-Örtwall.

motsetning til å drive rent kommersielt, er ikke galleriets motivasjon styrt av økonomiske årsaker: Utstillingene er foreløpig finansiert med en kombinasjon av private midler og kommunal støtte.

Galleriet ønsker blant annet å «promotere ung samtidskunst fra nyetablerte kunstnere». Det er likevel ikke utelukkende ferdig­ utdannede kunstnere som får stille ut i Entrée.

– Intensjonen er jo å være et galleri for de uetablerte. Vi skal ha utstilling med en masterstudent fra KHiB i løpet av februar. Resten er ferdigutdannede i fjor eller tidligere, fortsetter han.

Tekst: thomas cook Foto: emil weatherhead breistein

– E n t r é e e r e t k j e m p e b ra initiativ, det trengs flere initiativ for oss nyetablerte kunstnere.

Ifjor ble nesten alle fra master på Kunsthøgskolen værende i byen, så det blir et større miljø, mener Örtwall, som for tiden har utstillingen «It's like nothing ever happened» i Entrée.

MANGE BEKKER SMÅ

Flere blir værende Studvest skrev ifjor vår om at hele 20 av 23 master­s tudenter valgte å bli værende i Bergen etter endt utdanning. Dekan for Avdeling kunstakademiet ved Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB), Paula Crabtree, er enig i at ny­ etableringer som dette bidrar til at så mange ferdigutdannede kunstnere velger å bli i byen. Hun mener likevel tendensen har flere årsaker.

KOM INN.. Entrée er det nyeste tilskuddet i byens skog av gallerier.

– Bergen kommune har vært oppegående og forstått at det trengtes flere atelierer rundt i byen. Smågallerier som Entrée er viktige, for det er et stort sprang etter man er ferdig på Kunsthøgskolen og opp til Bergen Kunsthall eller privatgallerier, forklarer Crabtree, og nevner også Galleri Langegården som et

galleri som er viktig for yngre kunstnere.

Startet eget galleri Entrée ble startet av de to kunstnerne Randi Grov Berger og Cato Løland, som i vår var ferdig med master fra henholdsvis KHiB og Konstfack i Stockholm. De lette etter et lokale å holde utstilling i,

men endte med å starte sitt eget galleri. Entrée åpnet 12. november 2009.

– Forskjellen til andre gallerier er at vi er kunstnerstyrt, vi er begge kunstnere. Folk er veldig begeistret, og vi får masse gode tilbakemeldinger om at det trengs et slikt galleri som vårt, sier Løland.

Ved å være kunstnerstyrt, i

Lennström-Örtwall er Entrées andre utstiller så langt.

Kunstneren mener også at trenden med at kunstnere blir værende i byen har flere forklaringer.

– Vi er fire nyutdannede billedkunstnere som i fjor startet opp et nytt atelier-felleskap på Dokken, hvor vi nå er 15 billedkunstnere som har atelier. Dette har vært med å bidra til at flere blir værende i byen etter endt utdanning, forteller hun.

Så vil tiden vise om den gode trenden fortsetter.

Semesterstart for Samfunnet Studentersamfunnet lanserer nytt program og øverst står student­ kultur, situasjonen i Gaza og den alltid tilbakevendende EUdebatten.

Tekst: IDA ROLAND BIRKVAD Foto: IDA ANDERSEN

Seminarrom A på Studentsenteret har de siste ukene vært fullt av ferdigskåret brød, brukte pappkrus og hissig knatring på tastaturer. Alt er snart klart til programslipp på Logen, og hovedforedragsholderen har vært forsøkt booket lenge:

– Det blir veldig spennende å få besøk av den palestinske journalisten Mohammed Omer, som får medisinsk behandling i Nederland, sier leder i Studentersamfunnet, Kaia Tetlie.

Omer skal innlede semesterets programrekke med å fortelle om situasjonen i Gaza etter den israelske invasjonen i fjor vinter.

KVARTERETS ÅPNINGSUKE Åpningsuka for Det Akademiske Kvarter i februar er også et av semesterets satsningsp u n k t e r, f o r t e l l e r Te t l i e .

– Vi skal blant annet ha en stor debatt om studentkulturen i Bergen. Vi spør hva studentene vil at denne skal være og så prøver vi å linke dette opp mot Kvarteret og hvilken rolle det nye studenthuset skal spille, sier Tetlie.

Programmet i åpningsuken inkluderer også astronomen Knut Jørgen Røed Ødegaard og foredraget «Knut Jørgen i kosmos».

– I påvente av et eget litteraturhus i Bergen arrangerer vi i tillegg litteraturkveld hvor Torgrim Eggen og debutanter fra Flamme Forlag kommer og leser, forteller Samfunnets PR-sjef Maria Dyrhol Sandvik.

STØRRE KJØNNSBALANSE Studvest har tidligere skrevet om hvordan Studentersamfunnets program har vært svært mannsdominert, med få kvinnelige innledere. PR-sjefen kan imidlertid love et mer balansert program dette semesteret.

– Slik det ser ut nå vil pro­ grammet ha omtrent 50/50-fordeling mellom mannlige og kvinnelige innledere. Det er ofte utfordrende å finne interessante og relevante innledere i det hele tatt, men kjønnsbalanse er allikevel i denne sammenhengen en viktig prioritering for Studentersamfunnet, sier Sandvik.

SISTE INNSPURT. Studentenes hovedleverandør av debatt, kultur og opplysning ferdigstiller programmet til slipp på fredag. Nede f.v. Magnus Dølerud, Yngve Frøystad og Marianne Nerland. Nede f.h. Mari Bakke Ingebrigtsen, Maria Dyrhol Sandvik og Kaia Tetlie.

EU-FOKUS Utover semesteret ønsker Samfunnet også å sette fokus på EU og Europa-spørsmål. En debatt de mener får for lite oppmerksomhet.

– Studentersamfunnet har lenge vært opptatt av Norges forhold til EU og vi prøver derfor å

være med på å sette dagsorden på denne måten, sier Tetlie.

Det er imidlertid fortsatt noen dager til programslipp og alt er ikke helt klart enda. Dette slås fast da en telefon plutselig ringer under intervjuet. Et mannlig Samfunnet-medlem tar telefonen, gestikulerer og peker mot

telefonrøret. Det går et sus gjennom rommet: Det er rektor Sigmund Grønmo som ringer.

Enda et navn er spikret til programmet. Nå kan semesteret begynne for alvor.

STUDVEST

25

20. januar 2010

KULTUR

Kringkaster kunsten Den amerikanske kunstneren Christopher Williams inviterer publikum til å skape sine egne bilder når radioprosjektet hans Radio Daniéle sendes på Studentradioen.

Tekst: LIVE ØRA DANIELSEN Foto: IDA ANDERSEN

– Man vil blant annet kunne høre radioteater, poesi, politiske bidrag, lydkunst, teoretiske essays, spillelister og performancekunst, sier Williams, som i forrige uke gjestet Bergen Kunsthall i anledning åpning av utstillingen hans «For Example: Dix-Huit Leçons Sur La Société Industrielle (Revision 10)».

i Flere former I tillegg til billedutstillingen hadde Williams med seg et omfattende radioarkiv, de komplette sendingene til radiostasjonen han i 2007 startet sammen med John Kelsey, som nå skal sendes på Studentradioen i Bergen (SRiB) gjennom utstillingsperioden.

Det var i forbindelse med en

utstilling i Bologna at ideen om prosjektet dukket opp, den gang som en hyllest til pirat-radiokanalen Radio Alice som ved sin oppstart i 1976 ble en av de første uavhengige radiokanalene i Italia.

Prosjektet har siden vokst til å inkludere over 80 bidrag, og er fremdeles i utvikling.

NYE TIDER FOR RADIOEN

Snøballeffekt

Tyskland, vil også det norske bidraget være en del av arkivet

– Arkivet vokser kontinuerlig, og det er som ved en positiv snøballeffekt. Når vi om noen måneder stiller ut i Tyskland, vil også det norske bidraget være en del av arkivet, forteller Williams.

Når en direktesendt radio­ sending avvikles på Landmark den 11. februar vil kanalen dermed få sitt norske tilskudd, som kan høres blant bidragene til kjente navn som Thurston Moore, Gang Gang Dance og Dan Graham. Og kravene som stilles artistene tillater en like stor frihet i form som i innhold.

– Vi aksepterer alt mellom ett sekund og tre timer og vi endrer ikke bidragene. Det er også en regel vi stiller til radiokanalene som sender Radio Daniéle, vil de sende noe, må alt være med. De kan ikke velge å redigere bort de mindre kjente artistene, sier Williams.

Ukens navn.

Satser på sjarm

Ansvarlig redaktør i Student­ radioen i Bergen, Øyvind Lysebo Ekelund, forteller at endringene i sendetider som ble innført etter nyttår gir rom til å utføre prosjekter som dette.

Når vi om noen måneder stiller ut i

Christopher Williams, kunstner.

– Bergen Kunsthall kontaktet oss før jul og spurte om vi ville sende Radio Daniéle. I og med at vi nå har utvidet sendetidene våre har vi større frihet til å være med på slikt, forteller Ekelund.

Med hovedsendingene lagt til formiddagene og reprisene lagt til kvelds- og nattestid, står dermed kveldene disponible til andre ting, skulle muligheten by seg.

– Dette med et samarbeid med Kunsthallen, for eksempel, er noe helt nytt i SRiB, så det er jo spennende å kunne gjøre slike ting også, sier Ekelund.

Denne UKEN SNAKKER VI MED:

HÅKON NJØTEN

Alder: 24 år Studerer: Markedskommunikasjon på BI Aktuell som: Vokalist i Melodi Grand Prix-bandet The Diamond.

Sammen med Matias Tellez og Axel Vindenes skal du delta i årets Melodi Grand Prix. Hvordan skjedde dette?

Etter et par friske glass en kveld, tenkte vi at siden det er 50-års jubileum i år og Norge er vertsnasjon, så kom MGP 2010 til å overgå alt. Dermed fastslo vi at dersom vi noen gang skal være med i MGP, så må det bli i år. Dagen etter møttes vi i Botanisk hage, det var sol, og vi hadde egentlig ingen plan om å lage en sang, men så bare datt det ut en låt som ble mer passende enn vi hadde trodd Låten heter «European Girl». Hva handler den om?

Jeg har vært utenfor Europa, for eksempel i Brasil og Los Angeles, og jentene er ikke like fine der. Det er europeiske jenter som er best!

Låten handler om å fri til den verdensdelen du bor i for å finne den ekte kjærligheten.

Mangfoldig. Kunst kommer i flere former når Christopher Williams presenterer sine prosjekter. Her under utstillingsåpningen på Landmark i forrige uke.

Hva kan du avsløre om lørdagens show?

Vi har sagt til andre medier at sangen er litt sånn Beach Boys krysser a-ha. Det vi ikke har sagt er at det er et touch av «Hey Mickey» med Carola også. I tillegg kan jeg avsløre at det blir litt for avanserte dansetrinn fra meg selv. Det er også derfor jeg har kompiser til korister. Hadde de vært proffe hadde de nok satt meg i et veldig dårlig lys. Jeg skal prøve meg på kule triks fra Elvis,

Michael Jackson og James Brown.

Det blir enten en katastrofe eller jævlig kult!

Hvordan føler du vinnersjansene er?

Det er veldig delt. En dag tenker jeg at vi kan vinne, da jeg håper vi er en folkelig gjeng. Den andre dagen tenker jeg ikke på å vinne, det er heller ikke målet. Vi vil bare fremstå bra for nasjonen, og ha det dritgøy. Så er det kult å kunne si til barnebarna at man har vært med.

Hvordan blir det å stå på scenen på lørdag?

Jeg tror det blir dritgøy! Jeg er veldig glad for at alle som skal stå på scenen er gode kompiser! Vi fikk tilbud om proffe korister fra NRK, men takket som sagt pent nei selv om de er meget flinke. Det er mye deiligere å være på scenen med folk du har et godt forhold til. Vi satser på en måte på sjarm og ektehet fremfor perfeksjonisme!

Det er rart, jeg blir ikke nervøs av tanken på alle tv-seerne, men av å vite at mine beste venner er samlet på Vamoose og skal se det på storskjerm. Den tanken gjør meg livredd! Samtidig gleder jeg meg også bare mer og mer. Jeg står hjemme foran speilet og bruker et lampestativ som mikrofon. Da er Njøten i sitt ess!

Tekst: ASTRID HAUGE RAMBøL Foto: Emil wheatherhead. breistein

20. januar 2010

26

Litt severdig, ikke stirreverdig FILM komedie «Menn Som Stirrer På Geiter» Regi: Grant Heslov

Har hjerte, mangler hjerne. Avisreporter Bob Wilton (McGregor) blir dumpet av kona og drar til Irak for å bli mann nok til at hun tar ham tilbake. Her finner han Lyn Cassady (Clooney) som forteller om sin fortid som soldat­ i New Earth Army, en spesialenhet i den amerikanske hæren som bekjempet fienden­gjennom hjernekraft og over­naturlige evner. Wilton følger så med Lyn på et hem­ melig oppdrag gjennom Irak mens han får høre historien om New Earth Army, hippie­ krigeren Bill Django (Bridges), den onde Larry Hooper (Spacey) og hvordan man kan ta livet av geiter­ved å stirre på dem.

Dessverre er dette det eneste interessante­ som skjer i filmen. Tilbakeblikkene til historien­ om New Earth Army er til tider hysterisk­ morsomme, men filmens nåtidsog hovedhandling, samt turen gjennom Irak, renner fullstendig ut i sanden, og som seer vet man aldri helt hvor Wilton og Cassady egent­ lig er på vei. Hendelsene på denne turen vir­ ker som et forsøk på å gjøre filmen til en tids­ riktig, satirisk­kommentar om dagens krigs­ føringsmetodikk og krigen i Irak. Dessverre mis­lykkes dette totalt. Det gjør «Menn Som Stirrer På Geiter» langdryg, hvilket er impo­ ne­rende­for en halvannen times film, og øde­ legger samtidig­ mye av den komiske tonen som blir skapt i tilbakeblikkene.

Dette burde vært en veldig, veldig bra film. Man har samlet de fabelaktige, erfarne­skuespillerne George Clooney, Ewan McGregor, Kevin Spacey og Jeff Bridges, som alle spiller­sine roller meget bra, i en og samme film. Man har et kjempeinteressant plott, visstnok basert på en sann historie: Å revolusjonere krigføring ved hjelp av hjerne­ kraft. Men dessverre blir «Menn Som Stirrer På Geiter» ødelagt­ av en uerfaren regissør i Grant Heslov, som tydeligvis ikke greide å bestemme seg for hvorvidt dette skulle være komedie, satire, drama eller action.

Det er nesten imponerende å få en så in­ teressant historie å fortelle og så mange bra skuespillere til å fortelle den, men å likevel­ ende opp med en film som kunne drept geiter om de ble tvunget til å stirre på den.

TORE FRIESTAD

Upretensiøs livsreise BOK roman «Definitivt Hjerter Ess» Atle Hansen (Baskerville)

Skjebnesvangert. Bittert brudd blir begivenhets­rik biltur. Slik kan historien i boken­ «Definitivt Hjerter Ess» av forfatter Atle Hansen best oppsummeres. Gjennom et progressivt puslespill av små reise­skildringer har Hansen på en kortfattet måte klart å skildre­ livet til de to kompisene Tommi og Tore på deres dramatiske reise fra Vest- til Sørlandet. Livet har snudd seg for Tore etter at kona hans har forlatt han og han druk­

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging.

Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

ner alle sine sorger i «sprit, øl, savn og siga­ retter». Tommi på sin side er en livsnyter av det store slaget som heller satser alt på ett kort: «Hjerter Ess. Definitivt».

Reisen sender guttene inn i armene på haugesundsvenninnene Laura og Birgitte (alias Bardotte, eller Bar Dott) og dette blir starten på et vennskap bestående av sleivete­ kommentarer, seksuell tilfredsstillelse og alko­hol. Men reisen gjør òg de to gutta skyldige­ i uaktsomt drap i deres jakt etter penger. Bilturen blir følgelig gjenstand for mer enn bare kos; den blir også en flukt som tvinger Tore til å tenke nytt rundt verdien av vennskapet med Tommi. Men det er uansett ikke lett å snu livet tilbake på rett spor når man har blitt ufrivillig drapsmann.

«Definitivt Hjerter Ess» en under­holdende og tidvis spennende reiselektyre. Det grove, men billedlige og fantasifulle språket gir boka den lille ekstra sosiolektfinessen i møtet­ med livet i et slitent Utkant-Norge der trailer­og machokultur ispedd burgere og dvaske pommes frites herjer fritt. Den tilsyne­latende overfladiskheten i boka hindrer allikevel ikke forfatteren i å berike karakterene sine med flere lag, noe som gir «Definitivt Hjerter Ess» den nødvendige seriøse undertonen som gjør den til mer enn en skildring av skitsnakk, sprit og sliten sex.

Bokas lek med tid og rom er òg definitivt noe av dens største styrke. Kronologien satt til side blir imidlertid historien tidvis offer for langtekkelige grovisdialoger og en aristotelisk­ forutsigbarhet som gjør boka til en helt middels­ fortelling om skjebner som havner litt på kjøret. Og som de fleste bilturer har også denne historien to potensielle utfall: a) Bilturen ender hjemme, også kjent som «happy­ ending» b) Bilturen havner billedlig og bokstavelig talt i grøfta. Resten kan man gjette seg til.

THERESE SANNI

Fra Coltrane til Carcass CD metall Shining «Blackjazz» (Indie Recordings)

Det måtte ende slik. Tittelen på platen bærer­ i seg selv bud om at dette er kulminasjonen av det Shining har drevet med i noen år, helt siden de fant ut at jazz også er frihet til å spille metall dersom man ønsker det. På de to foregående platene tøylet de fascinasjonen for ekstremmetall i den grad at den fremdeles­ fremsto­ mest som en flørt, men nå har de altså gitt faen, spilt live med Enslaved og kommet­med dette her: Et bekmørkt, brutalt progmetalloppkok med et slags pentagram og en artsy black metal-logo på coveret. På releasekonserten på Blå i Oslo i forrige uke ofret bandet en geit på scenen.

Det siste der var for øvrig en løgn fra min side, men du skjønner tegningen. Det som er interessant, er å se hvordan bandet som eksjazzmusikere (vi kan kalle dem det nå) tilnær­ mer seg avantgardemetallen. I motsetning til band som Dødheimsgard og Ved Buens Ende, er ikke Shining opptatt av å lage harmonisk komplekse gitarriff; det er snarere de primi­ tive, nærmest vitalistiske mastodont­riffene som tiltaler dem. Sånn kan det gå når man har studert jazz ved Norges musikk­høgskole.

Når plassert i kontekst – et lappeteppe av kaotiske­ rytmer, svermer av kromatiske synthlinjer, forvrengt vokal og ville saksofon­

løp – blir neandertalerriffene den nødvendige gravitasjonen i lydbildet.

For her skjer det veldig mye veldig hurtig.

Til tider kan det minne om noe av greiene som Mike Patton driver med, og også her tipper­det noen ganger over i litt sånn kaosfor-kaos’-skyld. Men de klarer å bevare drivet og brutaliteten hele tiden, så det blir sjeldent ufokusert eller kjedelig. Best er likevel platen mot slutten, når bandet får for seg at de skal spille treig doom og ender opp med å høres ut som Disembowelment med saksofon. Hvis du skjønner hvordan dét høres ut, vet du at låt nummer åtte her sannsynligvis er det beste som skjer første kvartal av plateåret.

blink, må slik vilje til å fordomsfritt og hem­ ningsløst blande uttrykk belønnes. For bandet kommer selvsagt ikke til å bli belønnet med noe kommersielt gjennombrudd etter et slikt stunt. Ikke at det er tanken.

THOMAS COOK

Stilsikker debutant CD indierock Pony the Pirate «This is our Psychopedia!»

(Sony Music)

MAGNUS GRøNN REITEN

Industrianarane kjem!

CD elektronika/indiepop These New Puritans «Hidden» (Domino Recording)

Dunk dunk, bang bang. «Hidden» er en slik plate som tilsynelatende gjennomgår et vesentlig karakterskifte proporsjonalt med antall ganger man hører den. For etter første­ gang tenker man: «Hva er dette for noe skvip?», fjerde gang: «Njo, tja, nåja», åttende gang: «Kanskje dette har noe for seg like­ vel?», og så videre. Den innledende skepsisen er slett ikke ubegrunnet. For The New Puritans rokk­er ved noen grunnleggende ideer som er etablert­ i vår forståelse, ved å sammenstille ele­menter som i alle andre sammenhenger vil­ le vært uhørt: Industriell elektronika, trompe­ ter og fløyter, STOMP-aktige rytmesekvenser, metal­-estetikk, barnekor, mørk klubbmusikk, klokke­spill, spoken word-passasjer og jazzete piano. Er det mulig å kombinere dette og like­ vel komme fra det med verdigheten i behold?

Muligens.

Det starter stille, med to minutter korte «Time Xone». Her dyrkes den rolige harmoni­, anført av seige trompeter. Men allerede i spor to er krigsmarsjen i gang. Oppå mørke didgeridoo-toner (!) høres hardtslående trom­ mer mens det hviskes og snakkes: «We Want War». En fløyte her, noen rolige partier der og lyden av sverd som trekkes, og du nærmer deg en forståelse. Slik fortsetter det frem til «Hologram», en kort pianofundert indiepop­ låt, som i denne konteksten fremstår som enda mer livsbejaende og energisk enn hva faktum er.

These New Puritans sin siste plate kjen­ netegnes av en slags mørk elektronisk indi­ epop som, balanserende mellom aggressivt og lekent, befinner seg et sted mellom Former Ghosts, Prodigy,Tokyo Police Club og Slipknot.

Om et slikt sted er mulig å forestille seg, for det er unektelig en uvanlig kombinasjon.Visstnok benytter These New Puritans iblant refrenger som går over flere sanger, sågar over flere pla­ ter. Og også her benyttes en slik tilnærming, som i «Fire – Power», hvor trompetspillet fra første spor samples elegant inn i den knitren­ de rytmen.

«Drum Courts – Where Corals Lie» under­ bygger inntrykket av at det spriker i langt mer enn én retning av gangen; mørke partier med eksploderende metal-aktig tromming avløses av små glimt med fløyteakkompagnert sang.

Snarere enn bandets verdighet er det vel anmelderens som her risikeres. «Hidden» er på siden av konvensjonene, kompromissløs, og nyskapende. Og selv om ikke alt treffer

Etterlengta. Heilt sidan første gong eg såg Pony the Pirate spele live, har eg sikra meg alle songane som det i det heiletatt var mogleg å spore opp på nettet. Dei kjappe rytmane­, det enorme åttemannsbandet, det positive lydbiletet og dei fengande melodiane glei kjapt inn blant samlinga mi av favorittar: Eg ville ha meir, meir! Difor var det berre fire nye songar for meg å hente på «This is our Psychopedia!». Jamvel har dette vore ei etter­lengta plate.

Joakim Johannessen syng jamt over utruleg­bra og koringa frå dei andre i bandet­ gjer at samtlege av songane har særs høgt allsongpotensiale. Songane har gode knaggar som tek deg heilt frå innleiinga av melodiane, og bandet brukar aldri lang tid for å køyre i gong heile maskineriet på høggir. Heile vegen er det musikalsk krydder som saksofon, steel pedal og andre fiffige lydpåverkarar som snik seg inn.

Sjølv om eg likar tempoet dei har festa til flesteparten av spora, er det likevel songane som skil seg mest ut frå dette mønsteret som har vorte favorittar: «Treetop» og «The Sun».

Førstnemnde det næraste ein kjem ei ballade­ på denne debutplata – nydeleg og sart. Den andre: Roleg – men byggjer seg sterkare og sterkare utover songen. På begge desse vågar­piratane å forflytte seg litt utanfor det dei vanlegvis gjer. Elles tek eg meg sjølv i å tenkje­at «777» lett kunne ha vorte ein utruleg fin ballade, om dei berre hadde sakka litt på tempoet.

Pony the Pirate er absolutt stilsikre på debutplata deira. Jamvel skulle eg ønskje åttemanns­bandet klarte å vere litt meir eksperimen­telle. Høyrer ein plata under eitt forstår du kjapt at her eit fastspikra mønster­: Kjapp intro, eit kort, kjapt og fengjande refreng­, koring og gitarar. Og sånn går det vidare­. Med så mange kreative musikarar er eg sikker på at gjengen hadde klart å vere endå litt meir eksperimentelle.

Ifølgje kritikarar flest går det ikkje an å nemne Pony the Pirate utan å nemne Arcade Fire. Kanskje ikkje – men dette åttarbandet er no likare 'lell. Litt meir tid i studio er einaste som skal til for at bandet slår ut i full blom.

JANNE G. SøRGULEN

Arkivfoto: Camilla holm birkeland

ANMELDELSER

STUDVEST

PONY THE PIRATE. Eit positivt lydbilete og fengjande melodiar, meiner Studvest sin anmeldar.

Studvest søker nye medarbeidere Studvest søker nye journalister til nyhets-, kulturog fotoredaksjonen. Vi søker også nye illustratører, og grafikere .og annonseansvarlig.

JOURNALISTER OG FOTOJOURNALISTER Som skrivende journalist må du ha god språkføring og interesse for journalistikk og nyheter. Av en fotojournalist kreves det et godt blikk, eget speilreflekskamera og kjennskap til grunnleggende fototeknikk. Erfaring er en fordel, men ingen forutsetning.

ILLUSTRATØRER OG GRAFIKERE Illustratører leverer illustrasjon til en fast spalte på rotasjon én gang i uken og bør ha god evne til å tolke budskapet i teksten på en klar måte. Som grafiker forventes det at du leverer en tydelig grafisk utformet illustrasjon til saker når det skulle være behov.

ANNONSEANSVARLIG Studvest søker annonseansvarlig med tiltredelse snarest. Jobben som annonseansvarlig utføres på deltid, og er kompensert med provisjon av salg. Opplæring vil bli gitt.

Søknadsfrist: mandag 25. januar kl. 1200.

Send søknad med CV og arbeidsprøver til studvest@uib.no. Presiser hvilken stilling du søker på. Du har bare anledning til å søke jobb i én redaksjon av gangen.

Spørsmål rettes på e-post til: studvest@uib.no, eller til redaktørene: Kenneth Nodeland, ansvarlig redaktør, mob. 959 33 217 Mari-Louise Uldbæk Stephan, nyhetsredaktør, mob. 979 70 752 Janne G. Sørgulen, kulturredaktør, mob. 416 94 690 Hildegunn Holtet, fotoredaktør, mob. 412 31 903 Stein Aaserud, annonseansvarlig, mob. 922 68 387

Velkommen til infomøte torsdag 21. januar kl. 19.00 i seminarrom E på Studentsenteret. www.studvest.no

Internfester

sosialt nettverk

Først i køen

Interne rabatter Gratis inngang

Som frivillig kan vi tilby deg blant annet: Et enormt sosialt nettverk Vi har informasjonsmøter 20. og 27. januar og 3., 10. og 17. februar. klokken 1800 på Kvarteret (Olav Kyrres gate 49).

Med over 300 kjente fjes er du aldri alene Verdifull arbeidserfaring (Tyngde på CVen)

Dersom du har spørsmål og/ eller ønsker å være med, send en mail til ny@kvarteret.no

Mange interne arrangementer og fester

Kvarteret åpner 5. februar !

Gratis inngang, førsterett i køen, og avslag på priser

2006 – 2009 Medarbeider, IKEA Åsane. Jobbet tilsammen 3 år ved siden av min bachelor.

Skaffet meg verdifull innsikt i en ledende internasjonal møbelforretning.

2003 – 2004 Medarbeider i Dalekstrand kino 2002 Sommervikar, Sandviksstrand barnehage 1999 Sommervikar, Bartender, Kreta

Få IKEA på CV-En. SØK på WWW.IKEA.nO/JOBB Åpningstider: 10–22 (20) • Telefon: 815 44 000 • www.IKEA.no

Foto: Øyvind Hjelmen

t t a b a r % 0 5 il t n n I mandag – torsdag!

Studenter som kjøper billett på nett reiser aller billigst mandag – torsdag.

www.kystbussen.no

Trainee Bli med å skape framtidens samfunn

Traineene får jobbe med:

KS søker høyt utdannede personer som er utviklingsorientert og har interesse

• innovasjon og nytenkning

for å jobbe i kommunal sektor. KS tilbyr et 18 måneder traineeprogram med

• nye teknologiske løsninger

kombinasjon av teori og praksis. Som trainee vil du få unike muligheter til å lære mange sider av virksomheten å kjenne. Du kan spesialisere deg innen et fagfelt eller rette deg mot en lederkarriere hvor det arbeides i bredden med flere sektorer. Hver trainee får faglig veiledning og egen mentor gjennom hele perioden.

• kommunenes samfunnsansvar • utvikling av livskraftige kommuner

Søknadsfrist 1. mars 2010, med oppstart i september 2010.

www.ks.no/trainee

• kommunen som fremste velferdsleverandør

Kommunesektorens Traineeprogram studvest ann. NY.indd 1

Ser du noe?

SKJER DET NOE? studvest @uib.no

19.01.10 13.17

Vi trenger frivillige medarbeidere - til oppstart av ny chat-tjeneste. Du skal være med å bygge opp et nytt tilbud, og må være erfaren med chat - til vår ordinære krisetjeneste på telefon og internett Din oppgave er å lytte og tenke høyt sammen med mennesker som har det vanskelig. Du skal ikke gi råd eller løse den andres problemer.

Vi gir innføringskurs, veiledning og videre faglig oppfølging så lenge du er med som frivillig. Du går inn en ordnet vaktturnus, tilpasset din hverdag. Kirkens SOS er en døgnåpen krisetjeneste.

Kursstart er helgen 26.-28. februar. Interessert?

Kontakt oss på 55 32 58 45 / 941 83 654, bjorgvin@kirkens-sos.no Mer informasjon på www.kirkens-sos.no

STUDVEST

20. januar 2010

31

Apropos.

BAKSNAKK

Ove og mor

Kvoterer inn NHH-ere Baksnakk har fått tilgang til en hemmelig avtale som sier at et utvalg NHH-studenter nå skal tvinges til Kvarteret hver uke.

En gang på nittitallet satt en gruppe refuserte forfattere med en liten Jon Fosse i magen og skrev ABC-bøker for barneskolen. De tok utgangspunkt i at de unge leserne satte pris på vers preget av repetisjon, gutter med ødipuskompleks og lite ytre handling. Bare ta en titt på denne teksten om bokstaven O. O Mor ser en rose,

Dokumentene forteller at «minst 50 NHH-studenter må besøke Kvarteret hver uke». Videre kommer det frem at et foreløpig ukjent styre skal håndplukke de uheldige studentene, som må ta den innleide bussen fra Sandviken til sentrum. NHH-student Carl-Kristian von der Alpelue-mit-Pannebånd IV er sterkt imot å bli tvangssendt til bykjernen.

– Jeg ser ingen grunn til at vi må tvinges til å omgås vanlige studenter. Ei heller ser jeg noen grunn til å besøke det stakkarslige, oransje bygget de kaller Kvarteret. Makan til low-life shit place skal du lete lenge etter, azz. Jeg mener, de har ikke en gang Fiddy Cen’ til å spille under gjenåpningsuken, lissom. Dessuten tar jeg ikke buss. Det er for tapere som tror på miljøkrise. Alle vet at forurensning bare er noe politikerne finner på, sier han, og svinger den blonde boyband-panneluggen elegant over til høyre, før han tar på mer lipgloss og sørger for at skjortekragen står i rett vinkel.

NHH-erne er ikke de eneste Kvarteret ønsket å få avtaler med.

Siden NHH- og jusstudenter er de eneste som ikke kun drikker vann uten kullsyre når de er på byen, har Kvarteret i de siste ukene prøvd å få i stand avtaler med disse to. Kvarterstyreleder Stian Bergh-Dahlbane sier at de dessverre var for sent ute til å få en deal med jussen, men at de er fornøyde med å ha skapt en pakt med det nye Kjernestyret.

– Vi håper at besøkene fra NHH-erne skal gi oss en enorm øko-

nomisk gevinst. De har faktisk råd til å gå ut. Vi kommer også til å operere med andre priser for NHH-studentene. Inngang blir 250 kroner, samtidig som de på kontraktuelt grunnlag må kjøpe en flaske champagne for 1500 kroner før de får slippe ut igjen.

I dokumentene kommer det også frem at NHH-studentene må ut med 299 kroner for en flaske Heineken.

– Vi synes det er på tide sentrumsstudentene får se ungdom med ren hud og pene klær på byen. Det er ikke ofte raddisene og freakene på Kvarteret får oppleve hvordan det er å gå ut og se mennesker som faktisk har sjanse på å få med seg noen hjem, lissom. Vi velger å tvinge folk, fordi vi vet at studentene våre kan oppleve det ubehagelig når de må omgås mindre attraktive mennesker, men vi kaller det humanitært arbeid, forteller Marengz Solstråle, eksternuansvarlig ved NHHS.

Ove vil bare at mor skal like ham. Derfor gjentar han alt hun sier. Ofte flere ganger. Han kan se på henne at hun synes det er stilig. Men så går hun, og alt blir feil.

Rosen er gul. Ove får plutselig et innfall.

Han bøyer seg ned og brekker den tynne stengelen tvert av. Han kjenner et stikk i pekefingeren. Det blør.

Hugo Chávez fordømmer at Playstation reklamerer for røyking, alkohol, narkotika, kapitalisme og veien til helvete.

– I rike land bryr vi oss ikke om hva en apekatt mener.

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Illustratører

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Mari-Louise Uldbæk Stephan mari.stephan@studvest.no Telefon: 979 70 752

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 994 55 904

Nora Hjelmbrekke

Annonser

Linn Jeanette Fylkesnes

Kulturredaktør Janne G. Sørgulen janne@studvest.no Telefon:416 94 690

Christer M.L. Bendixen Andreas Servan

Fotojournalister:

Nyhetsjournalister Gerd Margrete Tjeldflåt Kristine Næss Thorsen Morten Veland

Kulturjournalister Håvard Ringen Magnus Grønn Reiten Thomas Cook

Anders Jakobsen Anna Katharina Fonn Matre

Kristoffer Antonio Skinlo

Ida Sandvik Lien

Live Ø. Danielsen

Sigrun Aker Nordeng

Therese Sanni

Lisa Maria Breistein Sølvberg

Grafisk utforming

Adrian B. Søgnen

Tore Friestad

Bernt Humberset Hagen

Fotoredaktør

Berit Bye

Ansvarlig redaktør

Ida Roland Birkvad

Hedvig Elisabeth Andersland

Kenneth Nodeland

Hildegunn Holtet hildegunn.holtet@studvest.no Telefon: 412 31 903

Aina Alvsvåg

Line Silseth

Astrid Hauge Rambøl

kenneth@studvest.no Telefon: 959 33 217 Trykk

Data- og nettansvarlig

Mediatrykk

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Ingrid Elisabeth Arntsen Vidar Flak Birgit Hove Vilde Kleppe Braanaas

Vi ser en rose, mor, sier Ove.

Norges Handelshøyskoles Studentforening (NHHS) forklarer hvorfor de har forhandlet frem avtalen som nå gjør at NHHstudenter skal velsigne bykjernen med sine nystrøkne Lacosteskjorter:

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Amund Engelsen Telefon 991 56 133 annonse@studvest.no

Ove vil se mer.

I dette avsnittet fra Min ABC fra 1992 samtaler Ove og mor om en rose. Mor melder sin interesse, og Ove er ikke sen med å henge seg på. Han blir rett og slett så betatt at han vil se mer. Han blir stående lenge og måpe mens mor tenner seg en sigarett. Mor ser utover hagen og lurer på hvor det gikk galt. Når ble han slik en pusling?

Av og til skulle hun ønske hun tilfeldigvis kunne glemme ham igjen på en handletur til Svinesund. Brenne alle broer.

– Bare ukultiverte NHH-studenter drikker Heineken fra 0,33flasker, og på grunn av en dårlig økonomistyring har vi et helt lass som har gått ut på dato. Vi satser på å dra inn nok penger til å få hentet U2 eller Matias Tellez til å spille her i løpet av semesteret, sier Bergh-Dahlbane.

Det bedre­vitende beltedyret Omforladels.

55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Se, en rose, sier mor.

Emil Weatherhead Breistein Ida Andersen Øyvind Zahl Chris André Aadland Ronald Hermansen

Ove har det ikke lett. Det har heller ikke de stakkars skolebarna som strever med å sette bokstavene sammen til ord og setninger. Gang på gang prøver de å finne å finne en mening i den lille teksten. De vrir seg på stolen før de gir opp, lukker boken og hengir seg til TVen. Så klør ekspertene seg i hodet og lurer på hvorfor det går nedover med leseferdighetene til norske barn.

Inside/Hinsides, 2200.

Le Flan de Sang

Garage, 2230.

Razika og Limstift The Soul Express Orchestra Madam Felle, 2230.

Stig van Eijk.

Banco Rotto, 2300.

Stein Hauge & Twilight

KLUBB: Soul City Café Opera, 2200.

Teddy Touch & DJ Purple.

Ordet på gaten Rick’s, 2300.

Jonny Bayer & Son.dre junior.

Laurdag Hulen, 2230.

Retrorocket

Swing’n’Sweet: Kike Perdomo Quintet Neptun Hotell – Ludvig Bar, 1400.

Evert Taube Grieghallen – Griegsalen, 1800 og 2100.

Taube sitt persongalleri i ei musikalsk førestilling.

Allison Flare

Madam Felle, 2200.

MÅNDAG Voksne Herrers Orkester med gjestar

Naked

Onsdag

DENGA DENGA. Fredag på Landmark, 2100.

Garage, 2000.

5-års jubileumskonsert. Åtte band.

Rytmisk senter: En hyllest te’ Bergensrocken

Griegakademiet – Gunnar Sævigs sal, 1930.

Debutkonsert. Arr: Bergens Kammermusikkforening.

Valen klavertrio

Garage, 2230.

Kvar tysdag.

Wineyard (non-live)

KLUBB:

Café Opera, 2230.

Akustisk open mic-arrangement.

Kvar tysdag.

TYSDAG

Vamoose, 2200.

The Vamoose Indie

Logen Bar, 2100.

Hotel Augustin – Skrivergaarden, 2000.

Columbi Egg: Jødisk banjo frå Jæren og feler frå Nordfjord

FILmKLUBB

Vi har kurs i: Jazz, hiphop, moderne, klassisk, tåspiss, improvisasjon, pilates

Påmelding via web eller tlf: 55 32 08 66 www.bergen-dansesenter.no

BDS drives etter NoDas rettningslinjer

BDS er støttet av:

BDS har dyktige høgskoleutdannede pedagoger og to flotte dansesaler.

Bergen Dansesenter USF Verftet Georgernes Verft 12 inngang E, 2., 3. og 4. et. post@bergen-dansesenter.no

Yogarommet

”Det er ikke yoga alt som skinner”

Hvor vil du lære yoga?

Ashtanga yoga Yoga basic Rolig yoga Mindfulness Nivå 1, 2 og 3 Studentpriser

www.yogarommet.no, Strandgaten 10, 908 94342

-

- Kompetanse - Kvalitet - Trygg og effektiv yoga Økt energi Økt styrke Fleksibilitet Økt fokus

-

Bergen Dansesenter

Vi har mange kurs for studenter, fra nybegynner til avansert!

Danset du som barn/ungdom? BDS er stedet du kan fortsette.

Bergen Dansesenter starter undervisningen18. januar

20. januar – 27. januar 2009 Rent – en rockemusikal Company

Rick’s Teater, fre-søn 1900.

Bergen Musikkteater.

NyNorsk – Fallen Behind Me

Den Nationale Scene – Småscenen, lau 1800, mån-ons (27.1) 2000.

Musical av Stephen Sondheim. Regi: Johan Osuldsen.

Utstilling

Knøderen, mån 1900.

Lansering av boka.

25 I BIT Teatergarasjen

Anna

Kystkultursenteret i Sandviken. Til 28. mars.

«Båt?». Skulptur.

John Audun Hauge

Galleri No. 5. Til 21. februar.

Skulptur og hypnotiske rørslepunkt.

Toril Johannessen

Galleri 3,14. Til 21. februar.

Fotografi, teikning og video.

Oscar Muñoz og Mahlet Ogbe Habte

Bergen Kunsthall. Til 21. februar.

Fotografi.

Christopher Williams

Entrée. Til 7. februar.

«It’s like nothing ever happened».

Installasjonar.

Malin Lennström-Örtwall

Visningsrommet USF. Til 24. januar.

«Hunter’s Game». Reality-show.

Hilde Jørgensen

Rick’s – visekjelleren, ons (27.1) 2100.

Stand Up Bergen: Andy Taffs

Studio Bergen, ons (27.1).

Carte Blanche. Koreografi: Christopher Arouni.

Cinemateket USF, ons (20.1) 1900.

Regi: Woody Allen. USA 1979.

Samfunnet

Scene

Den Nationale Scene – Lille Scene, fre KLOKKA, lau 1800, tys-ons 1900.

Av M. Gordon og M. de Hennezel.

Regi: Thorleif Linhave Bamle.

Døden

Ole Bull Scene, tor 1930, fre-lau 1900 og ons (27.1) 1900.

Regi: Erik Ulfsby.

Marit Voldsæter: Drit i å danse

Altona Teater, tor-lau 2030.

Av Wiers-Jenssen. Regi: Frode Rasmussen.

Fanden vet

Rick’s – visekjelleren, tor, 2100.

Gjestar for kvelden: Adam Crow, Mike Hunn og Addy Van Der Borgh.

British Standup Night

Rick’s – visekjelleren, ons (20.1) 2100.

Bergen Stand Up - klubbkveld

Rick’s – visekjelleren, ons (20.1) 2100 og fre.

Arr: Stand Up Bergen

Linda Mahala Matiassen

Logen Teater, fre 1915.

Innleiar: Mohammed Omer. Journalist

The Voice of the Voiceless

Cinemateket USF, tys 1900 og ons (27.1) 2100.

Regi: Woody Allen. USA 1989.

Mord og andre misforståelser

Cinemateket USF, tys 2100 og ons (27.1) 1900.

Regi: Woody Allen. USA 1986.

Hannah og hennes søstre

Cinemateket USF, tor 1800 og søn 2100.

TBA. Russland.

With Love From Tiff

Cinemateket USF, ons (20.1) 2100.

Regi: Woody Allen. USA 1983.It Cinemateket USF, tor 2100 og søn 1900.

Regi: Clarence Badger. USA 1927.

Zelig

Manhattan

Kulturveka Onsdag The Scaramanga Six og The Samuel Jackson Five

Hulen, 2230.

Katariina Liimatainen, gjestekonsert Griegakademiet – Gunnar Sævigs sal, 1900.

«Water and Holiness». Musikk av Sibelius, Debussy, Rautavaara, Ravel og Liszt.

Garage, 2100.

Internasjonal uke: Lovecult og Leiv Reed

Garage, 2230.

The Brimstone Solar Radiation Band

TORSDAG Zoom Bergensfinale

Hulen, 2100.

Blood Command, Bloody Beach, Social Suicide og Forza.

Victoria, 2000.

Trond K & The Serious Issues BFO: Bruckners sjette – med Mena

Noora Noor Maffi & McSoom-T

Inside/Hinsides, 2200.

Sleppefest..

Grieghallen – Griegsalen, 1930.

Arr: Bergen Filharmoniske Orkester.

Musikk av Chopin og Bruckner.

Shining

Draumkvedet

Nykirken, 1930.

Berit Opheim Versto og Karl Seglem.

Søndag

Landmark, 2100.

Yachtrock og Ping Pong – 2. episode: Når alt er som mørkest

KLUBB:

Banco Rotto, 2300.

Stein Hauge & Twilight

Studio USF, 2200.

Support: Dominic Reuben og King Klang Lydsystem.

Madam Felle, 2200.

Garage, 2230.

KLUBB: Baller og blues Folk & Røvere, 2000.

Fwank Fender snurrar blues på vinyl.

Fredag Zoom Bergensfinale

Hulen, 2100.

Blumashin Raporkester, Tyyl, Father of a Thousand Kids og Babe Rawlins.

JASSBOX: Kike Perdomo Quinteto Terminus whiskeybar, 2200.

Ira Ira presenterer: Dag för Dag og Denga Denga Landmark, 2100.

«Boo» releasekonsert. Dj-ar: Les Temps Modernes og Red Velvet Cupcakes.