N h is gl no en st. in e s udv ew .st w
w
w
STUDVEST
Onsdag 27. januar 2010 Nr. 3, årgang 66 Uke 4 www.studvest.no
magasin Kommentar
Kultur
Kultur
KENNETH NODELAND
UKEN
ANMELDELSER
– Kjemp for kravene
DeLillos vitjar NHH
– En småpen sak
SIDE 3
SIDE 22
SIDE 24
Millionunderskot rammar studentane
Mohammeds ne dtegnelser
TEMA side 4 OG 5
arkivfoto: HILDEGUNN HOLTET
Deltidsjobb bedre enn sitt rykte BOK PÅ BOK Studvest presenterer bokåret 2010.
side 14 OG 15
Ifølge en ny undersøkelse er frafallet fra universitetet mindre blant de som har deltidsjobb enn de som ikke har. Sveinung Kvamme trives godt med å jobbe 40 prosent ved siden av studiene.
side 6 OG 7
Arkivfoto: KIERAN KOLLE
Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN
kultur
DUKET FOR FEIRING Et bergenspreget åpningsprogram skal fordeles på de 3500 nyoppussede kvadratmetrene på Kvarteret. side 22 og 23
2
27. januar 2010
Synspunkt.
2010: En sportsjuvel ANDERS JAKOBSEN Nyhetsjournalist
Nå når man har begynt å sette pris på hverdagen igjen og ikke lenger lengter etter pinnekjøtt, marsipan og juleferie, er det tid for å se frem til det viktigste av det uviktige med dette året: nemlig sporten. Og moroa begynner allerede om noen uker når den olympiske ild tennes i Vancouver. De påfølgende ukene vil gi oss mye spenning, skuffelser, glede, og forhåpentligvis bøttevis av norske medaljer. Men selv om det ikke blir like suksessrikt som kravstore nordmenn forventer, vil man uansett få store daglige doser med nervepirrende spenning og utmerket underholdning. Bare noen uker etter OL fortsetter moroa når Tippeligaen begynner igjen her hjemme. Før sesongen har begynt, og Rosenborg som alltid viser seg uslåelige, er det lov å være optimistisk. Da kan man håpe at Åge Hareide tar Viking til sitt første seriegull siden 1991 og vinner sine to vestlandsoppgjør mot middelmådige Brann. Tippeligaen blir imidlertid kun en liten detalj i sportsåret 2010. 11. juni 2010 begynner nemlig årets desidert viktigste idrettsbegivenhet, sett med mine øyne. Da begynner historiens første fotball-VM arrangert i Afrika. Ja, det blir riktignok uten norsk deltakelse, men se på den positive siden: Når Norge ikke deltar vil man slippe den skuffelsen over sportslig nedtur og pinlige prestasjoner som man alltid får midtveis ut i mesterskapet når Norge ryker ut. Uten norsk deltakelse kan man i stedet nyte verdens beste fotballspillere briljere i verdens viktigste og mest prestisjefulle turnering, uten å oppleve en nedtur midt i turneringen. Man vil få gleden av at England ryker ut i gruppespillet, og at Tyskland spiller glitrende maskinfotball.
STUDVEST
Leder. Studentlisten har valgt å korte ned et overdådig handlingsprogram,
men viktige tiltak har forsvunnet i prosessen.
Fornuftig slankeprosjekt Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen valgte på årets første møte å totalrenovere handlingsprogrammet fra ifjor. Programmet er en formalisering av de sakene Arbeidsutvalget skal arbeide med på vegne av Studentparlamentet, og ble slanket ned fra hele 85 punkter i 2009 til 55 nå i 2010. Handlingsprogrammet er tydelig dominert av Studentlisten og er for så vidt i tråd med de løftene lista gikk til valg på i høst. Tanken om å gjøre handlingsprogrammet mindre omfattende, og dermed mer realistisk å gjennomføre, er isolert sett en god idé, men man bør likevel stille spørsmål ved det endelige vedtaket. Blant annet har man valgt å kvitte seg med prinsipprogrammet, og i stedet satse alt på et handlingsprogram som er mer eller mindre spesifikt. Man har også valgt å ta bort de punktene man mener det ikke er politisk vilje til å endre i Bergen kommune, men dette argumentet faller på sin egen urimelighet. Det er en fallitterklæring å gi opp kamper fordi de tilsynelatende er umulige. Byrådets sammensetning er kanskje statisk fram til lokalvalget i 2011, men ikke nødvendigvis politikken. Det er likevel en styrke at de delene av programmet som er konkrete i målsettingene er såpass kortet ned. For studentene vil det bli lettere å
sjekke om studentpolitikerne faktisk oppnår målene sine, samtidig som det er lettere å få gjennomslag i saker der man har et klart og uttalt mål på forhånd. Radikal Liste hadde dog et godt poeng da de blant annet poengerte en viss forskjellsbehandling i hvilke fakultetsspesifikke spørsmål Arbeidsutvalget skal vie tid og krefter til i det kommende året. Det fins ikke gode grunner til å kjempe for at SV-revyen skal få egne lokaler ved sitt fakultet, mens man ikke gjør det samme for den nystiftede HF-revyen. Studentparlamentet har også valgt å fjerne punktet om at man skal arbeide for etablering av sprøyterom i Bergen, og parlamentsleder Synnøve Skaar antyder i denne utgaven av Studvest at dette er ungdomspartienes ansvar. Vi mener det er en dårlig idé, og absolutt ikke en sak man kan skyve over på ungdomspartiene. Med studentene som nærmeste naboer og vitner til den tragiske hverdagen til Bergens mest marginaliserte, burde dette hatt en selvskreven plass i programmet. Et slikt vedtak ville ikke innebåret noe videre merarbeid, men det hadde sendt ut visse signaler om hvilke verdier studentene står for. Det er fullt mulig å kombinere spesifikke studentsaker og prinsippspørsmål i et slikt program uten at hverken det ene eller det andre svekkes i særlig grad.
Mitt største håp er imidlertid at dette mesterskapet vil bli et ordentlig gjennombrudd for afrikansk fotball, og at vi får se minst ett lag fra vertskontinentet som virkelig er med å kjempe om edle medaljer. Og at et lag som aldri før har vunnet mesterskapet vil stå igjen som seierherrer etter at finalebataljen er ferdigspilt 11. juli. Forhåpentligvis vil det være et afrikansk lag. Uansett resultater i OL, Tippeligaen, VM, og andre konkurranser, vil 2010 være en glitrende juvel sett med sportsøyne.
Tips oss! studvest@uib.no
Ansvarlig redaktør: Kenneth Nodeland kenneth@studvest.no Foto: BERIT BYE
Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar. Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis. Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.
Uken som gikk. Bergen og bergenserne var gjennomgangstema i Høgskolerevyen, som hadde premiere fredag i forrige uke.
STUDVEST
3
27. januar 2010
Kommentar. Jens og kompani mister ikke nattesøvnen av tanken på å måtte møte irriterte studentpolitikere hver
høst.
Det er for lett å si nei KENNETH NODELAND Ansvarlig redaktør
I årets første utgave av
Studvest valgte vi på lederplass å kommentere studentpoliti kernes kravliste overfor politi kerne, og da spesielt ønsket om elleve måneders studiestøtte. Man kan være enig eller uenig i denne prioriteringen, men la oss heller se på hvorfor det al dri ser ut til å bli noe av disse kravene. Hver gang statsbudsjettet leg
Snaut hundre demonstrerte for elleve måneders studiestøtte.
Illustrasjon: ANDREAS SERVAN
ges fram må studentene og de res talsmenn skuffet konstatere at det ikke blir noe av løftene denne gangen heller – enda alle partiene, utenom Frp selv følgelig, har elleve måneders studiestøtte i sine programmer. Årsaken er enkel: så lenge kost naden ved å si nei til forslaget er lik null, vil det ikke bli gjennom ført.
get av politisk apati, men halv hjertede krav vinner ikke fram når prioriteringene skal gjøres og statsbudsjettet vedtas.
Den mest åpenbare kostnaden
er tvert imot knyttet til å faktisk gjennomføre forslaget, da i form av en utgift på omtrent 500 millioner kroner årlig. Dersom man skal klare å presse politi kerne til å gjennomføre et tiltak med en slik prislapp, er man avhengig av at det mobiliseres i mye større grad enn idag. Det blir en utfordrende oppgave for studentpolitikerne å skape et slikt engasjement i en tid pre
Regjeringen bør selvsagt være
fullstendig klar over at studie støtten per idag ikke er nok til å leve av, men de er også klar over at de fleste klarer seg greit nok likevel – enten ved hjelp av del tidsjobb eller gavmilde foreldre. Resultatet fra studentenes side blir en halvslapp kravmentali tet, men dessverre ingen videre vilje til å kjempe for det man mener er nødvendig. Dermed
havner studentpolitikerne i en ubehagelig skvis, med krav store, men uengasjerte student er på den ene sida og politikere som er fullt klar over situasjo nen på den andre.
kaster ut noe som ved første øyekast ser ut som en gulrot, for eksempel å love 1600 nye studentboliger på landsbasis, så er mye gjort. Studentene er derimot nødt
Den enkleste måten for styres
maktene eller andre til å stoppe enhver konflikt, er å hale ut prosessen såpass lenge at mot standeren til slutt gir opp. I stu dentsaker er det en enkel ma nøver, siden både studenter og studentpolitikere kun er opp tatt av spørsmålene i en relativt kort periode. Hvis man i tillegg
til å innse at man må stå mye hardere på kravene hvis man skal få gjennomslag. I høst var det for eksempel snaut hundre studenter som møtte opp for å demonstrere mot fraværet av elleve måneders studiestøtte i Soria Moria II-erklæringen. Det flytter ikke fjell.
I etterkant av klimatoppmøtet
i København var det mange som reagerte med sinne og frus trasjon. «Hvorfor gjør ikke poli tikerne noe når alle kan se at det bærer galt av sted?» syntes å være gjennomgangsmelodien. Et fullstendig legitimt spørsmål, skulle man tro. Derimot er det dessverre slik at politikere, i lik het med de fleste andre, ikke gjennomfører ubehagelige prio riteringer med mindre de blir presset til det. Det ble de ikke i København, og det blir de heller ikke i de fleste studentrelaterte spørsmål.
Sitert. Fra media de siste dagene.
I snart fem år har det på universitet og høgskular bygd seg opp ein mistillit til regjeringsleiaren.
I det opphetede hus hun forlot, vil hun bli erstattet av en masochist eller en puddel.
Arnhild Skre, forfatter og fast skribent i Morgenbladet, om akademikeres forhold til statsministeren, som ifølge dem har neglisjert forskning og høyere utdanning (Morgenbladet).
Sven Egil Omdal, journalist, om Anne Aasheims etterfølger som sjefredaktør i Dagbladet (Stavanger Aftenblad).
Vi lever i et mer klassedelt samfunn enn mange liker å tro. Kristin Halvorsen, kunnskapsminister, mener mer utdanning vil få ned sykefraværet (Dagsavisen).
Før barn starter sine sosiale liv på Internett, må de lære hvordan ekte relasjoner mellom mennesker kan etableres. Susan Greenfield, professor ved Universitetet i Oxford, mener unges økende bruk av sosiale medier og tid foran PC-skjermen gir grunn til bekymring (Aftenposten).
I Norge preges journalist standen av gjensidig onani, ikke minst på Facebook og Twitter. Trond Andresen, amanuensis ved NTNU, mener journalistene er opptatt av hva andre journalister synes, ikke hva massene mener (Klassekampen).
4
27. januar 2010
NYHET
VAKSINERTE 1200 STUDENTAR
•
Eit vaksinasjonsteam frå Bergen kommune har vore på vaksinasjonsrunde til universitetet og høgskolane i byen og vaksinert omlag 1200 studentar mot svineinfluensa dei siste to vekene. Smittevernoverlege Øystein Søbstad er nøgd med resultatet, men skulle samstundes ynskje at endå fleire i denne aldersgruppa ville ha vaksinert seg. - Ein del er nok vaksinert frå før også, slik at færre totalt sett no vil vere mottakelege for sjukdomen dersom smitta skulle blomstre opp igjen, uttaler Søbstad på Bergen kommune sine heimesider.
Prioritert program
LANG LISTE. Pilotprosjekt på jussen og betre ventilasjon i lille auditorium på SV-bygget er nokre av sakene som leiar for Studentparlamentet ved UiB Synnøve Skaar skal jobbe med det komande året.
Arbeidsutvalet sitt arbeidsprogram for 2010 er klart. Leiar for Studentparlamentet ved UiB Synnøve Skaar har klare meinigar om dei største endringane.
– Kvifor er det viktig?
dringa for deg som leiar av AU og
Tekst: MARI-LOUISE ULDBæK STEPHAN Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN
– Det er viktig for at studen-
Student-parlamentet i 2010?
– Kva er etter di meining det
STUDVEST
ikkje viktig at studentane har råd
viktigaste punktet i arbeidspro
til eit slikt kulturtilbod?
grammet?
– Utdanningskvalitet er vel-
di det ikkje er politisk vilje til
dig viktig. Eg meiner det er ei sak
dette i Bergen kommune no, der-
som eg har mandat til å jobbe for.
for ynskjer ein å prioritere andre
I tillegg er det også fryktelig viktig
saker.
med profileringsarbeid.
– Dette punktet er tatt ut for-
– Kva blir den største utfor
– Den største utfordringa blir å
HF spara Avlyste ekskursjonar, kutt i stillingar og seminarundervisning er noko studentar og tilsette ved Det humanistiske fakultet må finne seg i.
– MAKTESLAUSE
Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLåT Illustrasjonsfoto: RONALD HERMANSEN
teori, har alltid hatt seminar for
Alle stillingar som vert ledige i løpet av året, vil difor bli trekt inn. Dette rammar særleg kunst historie. Til sommaren går to professorar av, og dei to stillingane deira blir erstatta av ein halv. I tillegg har den faglege biten vorte kutta.
– Faget KUN201, som er kunst-
studentane, men dei får ikkje len-
– Me er på rett spor, og har hatt ei
ger det tilbodet. Det er klart at det
kraftig innstramming som me vil
har stor innverknad på resultata og
halda fram med. I løpet av ein tre-
kva ein får ut av faget, seier Nora
årsperiode har me tru på at me vil
Sørensen Vaage frå fagutvalet i
ha budsjettbalanse igjen, seier fa-
kunsthistorie.
kultetsdirektør ved Det humanis-
tiske fakultet (HF), Trine Moe.
lyst denne våren fordi det inneber
ein ekskursjon til Russland, noko
Studvest skreiv i oktober i fjor
Eit anna fag, KUN206, vart av-
at HF låg an til eit underskot på hei-
HF ikkje kunne ta seg råd til.
le 18 millionar i 2009. Rekneskapet
for fjoråret er ikkje klart enno, men
og snakka med oss, og det er klart
Moe seier dei siste prognosane ty-
at ingen er glade for denne situa-
der på at underskotet kan vera
sjonen. Men me er ganske maktes-
nede i 17 millionar no.
lause, seier Vaage.
– Eg er i alle fall 95 prosent sik-
– Nokon studentar har komme
Askeland er heilt klar på at
ker på at det ikkje er verre enn 18,
økonomiproblema no går ut over
hevdar ho.
studentane.
Gruppeundervisning forsvinn, og det fører til at tilbodet blir svekka. Jon Askeland, amanuensis ved Institutt for framandspråk
– Gruppeundervisning forsvinn, og det fører til at tilbodet blir svekka. Dersom dette også
tyder at ein må skjera ned på forsking, kan det føre til at dei tilsette blir dårlegare lærarar i neste omgang, seier Askeland, men presiserer at det er uttalt på eit generelt grunnlag.
– SIT På GJERDET
tane skal vite kva dei kan bruke
Kva er eigentleg eit arbeids
Studentparlamentent til.
få gjennomført eit arbeidsprogram
Samstundes meiner Jon Askeland,
– DÅRLEG KONTROLL
program?
– I arbeidsprogrammet står det
som har fokus på utdanningskvali-
amanuensis ved Institutt for fram-
Det store underskotet har fleire for-
– Det er den lista over saker
at AU ynskjer å opprette eit pilot
tet. Eg trur vi kan oppnå det gjen-
andspråk, at dei økonomiske inn-
klaringar. HF har dei siste åra opp-
som blir gitt til Arbeidsutvalet (AU)
prosjekt med podcasting av førele
nom å spele på lag, trass den trange
skjeringane hemmar faglege akti-
levd svikt i inntektene, samstundes
og som vi skal gjere i løpet av året.
singar. Kvifor er det viktig å satse
økonomiske situasjonen.
vitetar ved HF.
som utgiftene har auka.
Lista er lang, men vi skal gjere det
på dette? Er det ikkje alt for res
ytterste for å kome i mål med mest
surskrevande?
mogleg.
Sjå leiar side 2.
– Inntrykket er at ein snur på
– HF-budsjettet er i stor grad
kvar krone. Det kostar generelt lite
basert på løn, og lønsoppgjera har
– Dette er faktisk mindre res-
å driva med fag på HF, men noko
vore svært gode. Samstundes har
– Kva er den største forskjel
surskrevande enn det kan verke
skal til. Og når slike beskjedar om
me vore gjennom ei større omstil-
len mellom arbeidsprogrammet for
som. Prøveprosjektet er tiltenkt
sparing kjem, fører det til ei slags
ling som førte til høge utgifter i
2009 og 2010?
dei store førelesingane på jussen.
handlingslamming. Folk blir sit-
2008. Kontrollen med økonomien
Vi har forsikra oss om at dei har dei
jande på gjerdet med idéane sine,
har heller ikkje vore god nok, og
og tenkjer «er det eigentleg vits i?»,
dette har me jobba mykje med i
fortel han.
haust, seier fakultetsdirektør Trine
Moe.
I arbeidsprogrammet for 2010
er det større fokus på innhaldet i
tekniske ressursane som skal til.
bachelorgrada og budsjett situa-
sjonen til UiB. I tillegg har vi kutta
det blir oppretta eit sprøyterom på
ein del velferdssaker. Planen er at
Nygårdshøyden vart tatt ut av pro
Velferdsstyret skal få meir ansvar
grammet. Kvifor?
for velferdssakene.
– Er ikkje arbeidsprogrammet
– Punktet om å arbeide for at
– Det vart tatt ut fordi det ikkje
er realistisk å få det til i år. Med
framleis altfor omfattande?
dagens politiske bilete i Bergen
– Vi har gått frå 85 punkt til 55
er det veldig urealistisk å få til. Vi
punkt. Det handlar ikkje om kva
meiner det meir er ungdomspartia
som er gode saker eller ikkje, men
si oppgåve å jobbe fram ei endring
kva vi skal prioritere høgast. Eg er
fram mot lokalvalet i 2011.
glad for at vi i år har saker ein for-
står korleis ein skal sette igang.
også ut av programmet. Er det
– Studentrabatt på kino falt
KVA ER ARBEIDSUTVALET? • Arbeidsutvalget (AU) blir valgt av Studentparlamentet (SP) kvart år og utfører vedtaka til Studentparlamentet. AU er SP sitt utøvande organ. • AU består av fire heltidstilsette representantar. • Årets AU består av to representantar frå Studentlisten og to representantar frå Liberal liste. • Vedtaka som AU skal gjennomføre er nedskrive i eit arbeidsprogram som er vedtatt av SP. I år er arbeidsprogrammet på 55 punkt.
Som ein del av arbeidet for å
få ned utgiftene, held ein på å utarbeida ein ny budsjettmodell for fakultetet.
– Målet er å ha ein meir lang-
Me er ganske makteslause. Nora Sørensen Vaage, fagutvalet i kunsthistorie
siktig fagstrategi når det gjeld kva
fag ein skal styrka og kva ein skal
kjem me ikkje utanom å sjå på alle
byggja ned. I løpet av ein femårs-
deler av drifta. Den faglege kvalit-
periode vil 40 tilsette gå av. Me må
eteten har me med oss, men me må
vurdera kva stillingar som skal
få ned lønnsdelen av budsjetta. Det
lysast ut på nytt og ikkje, forklarar
er ingen veg utanom, slår ho fast.
Moe.
– Når me skal stramma inn
STUDVEST
5
27. januar 2010
PL ANLEGG ANTROPOLOGI-YOUTUBE
• Frode Storaas, antropolog og førsteamanuensis ved Bergen Museum arbeider for å samle antropologisk materiale frå ulike land i verda på ei nettside som skal supplere informasjonen ein får i nyhendebiletet. Heller enn berre dei ekstraordinære hendingane, skal ein kunne sjå korleis dagleglivet artar seg. Utgangspunktet for prosjektet er frustrasjonen over at nyhendebilete ofte er den einaste visuelle informasjonen folk får om andre land. Nettsida skal ikkje nødvendigvis berre by på filmar, men også tekst. Målgruppa er den jamne interesserte, samt journalistar og skuleklasser.
BR ANN I STUDENTBOLIG
•
Natt til mandag 25. januar vart ei kvinne lettare skada i ein brann i Natland studentbolig. Ifølgje operasjonsleiar Ronny Lenthfør er to personar pågripne og sikta etter brannen. Det skriv Bergens Tidende. Dei to personane, ein mann og ei kvinne, skal sjølv vere busett i studentbyen. Ifølgje BT måtte ein familie på fem røme ut frå nabohuset då brannen starta.
ar - studentane tapar
SPAREKNIV. Etter å ha pådrege seg eit stort underskot i fjor, gjer sparetiltak på HF no at økonomien er på rett kjøl igjen. Studentane som får kutt i undervisningstilbudet merkar likevel godt sparekniven.
Nyhetskommentar.
Det stumme fakultetet
fatringen som nå foregår.
rettet opp rundt tre år etter inn-
er besynderlig. Det er bra at fakul-
og erstattes av en halv stilling, er
På kunsthistorie var det i fjor
strammingene. Spørsmålet er hvil-
tetsdirektøren har tro på et bud-
mildt sagt ødeleggende både for
123 søkere på 30 plasser, noe som
ken status fakultetet da sitter igjen
sjett i balanse om tre år, men er
forskningen, fakultetet og student-
forteller at det er populært. HF har
med. Det kan både bli vanskelig
det riktig å spare hardt i tre år for
ene.
derimot rotet seg så langt ned på
og lite populært å studere på HF.
å komme i pluss? Kunne det vært
de røde tallene, at kunsthistorie til
Amanuensis ved Institutt for
bedre å sette opp en noe lenger
usikkerhet på fakultetet og alle
sommeren av mister to professo-
fremmedspråk, Jon Askeland,
plan med økonomiske innstramm-
som har noe på hjertet bør ta til
rer i heltidsstillinger og erstattes
er en av få stemmer som sier det
inger som ikke setter studie-
ordet for å finne en løsning som
Det humanistiske fakultet (HF)
av en halv stilling.
som mange sannsynligvis tenker.
miljøet og kompetansen i ubalan-
fører til en minimal skade for alle
har i en tid vært preget av økono-
Situasjonen på kunsthistorie
Han nevner at tilbudet til student-
se?
som er tilknyttet HF. Forhåpentlig-
misk rot, og at det går ut over både
er et godt eksempel på at selv om
ene blir svekket og sier at om
Det kan neppe være slik at
vis finnes det en mulighet for å be-
studentene og ansatte ved fakulte-
det muligens går bedre med øko-
forskningen også må finne seg
de ansatte har full forståelse for
holde et kvalitetssterkt humanist-
tet er det heller liten tvil om. Det
nomien, så går det utover studie-
i nedskjæringer, kan det føre til
omveltningene. At det populære
isk fakultetet i fremtiden.
forunderlige ved hele saken, er at
kvaliteten. Fakultetsdirektør Trine
dårligere lærere i neste omgang.
studieprogrammet kunsthistorie,
få ønsker å ta til ordet for omkal-
Moe tror at økonomien kan være
mister en veldig stor kompetanse
MORTEN VELAND Nyhetsjournalist
At dette er noe å finne seg i,
Innstrammingene fører til
6
27. januar 2010
STUDVEST
NYHET
Digitaliserer pensumbøkene
– Jobbm Ifølge en ny undersøkelse er frafallet fra universitetet mindre blant de som har deltidsjobb, enn de som ikke har. – Resultatene avliver en myte, sier viserektor. Tekst: SIGRUN AKER NORDENG Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN
– Mange tror at ved å jobbe deltid får en ikke prioritert studiene. Denne undersøkelsen viser at dette ikke er tilfellet, forteller Kuvvet Atakan, viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen (UiB).
Trivselsundersøkelsen for UiB
for 2009 slår fast at under halvparten av de som har sluttet på universitetet før fullført grad hadde deltidsjobb, mens hele 66 prosent av dem som ikke falt fra har deltidsLESEBRETT. NTNU i Trondheim kjører i gang et pilotprosjekt for å teste ut lesebrett på studenter. - Dette vil vi vente med, sier sjef for tilvekstavdelingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen, Ole Gunnar Evensen.
jobb.
– Selv om det går imot det en
kunne forvente, er det jo ganske
Universitetsbiblioteket har slengt seg på den digitale bølgen. Nå gjenstår det å få studentene med på trenden. Tekst: IDA SANDVIK LIEN Foto: IDA ANDERSEN
at man ikke kan gule ut, mener
hvilke nye bøker de skal få tilgang
naturlig på et vis. Dersom en tar
Arntzen som går tredjeåret på
til selv.
ansvar for den økonomisk støtten
europastudier.
ved siden av, tar en også ansvar for
Jentene enes i at de har fått lite
lag som kvalitetssikrer alle utgivel-
informasjon om det digitale lese-
ser. Hvis vi skulle hatt muligheten
stoffet. De mener det er greit å lese
til å håndplukke bøker, ville det
SOSIALT NETT
avisartikler på nett, men ser helst
blitt en mye dyrere løsning.
Ståle Einarsen, professor ved
– Springer er et solid tysk for-
at bøkene er i papirform.
studiene sine, sier Atakan.
Institutt for samfunnspsykologi
SOSIAL ARENA
ved UiB, tror resultatene kan skyl-
problem at studentene blir sittende
Selv om digitaliseringen tar mye av
des at studenter uten deltidsjobb
fortelle studentene om tilbudet,
foran skjermen å lese.
bokbudsjettet, er det allikevel ikke
har færre sosiale arenaer å boltre
og Springer e-books vil bli be-
– Det er dagens arbeidsplass,
dyrere enn å kjøpe fysiske bøker.
seg på.
hørig lansert neste måned, sier
sier han og forteller at e-bøker tra-
Evensen forsikrer at de ikke kom-
sjef for tilvekstavdelingen ved
disjonelt har hatt ulike begrensnin-
mer til å slutte å kjøpe inn fysiske
ge komme inn i et sosialt miljø, noe
Universitetsbiblioteket (UB), Ole
ger på samtidig bruk, rettigheter og
bøker av den grunn. Han frykter
som øker sjansene for å bli sosialt
MER ENN LESESALEN
Gunnar Evensen.
utskrift, men at i Springers konsept
heller ikke tomme lokaler.
integrert, sier han.
En heltidsstuderende student kan
er det ingen restriksjoner på bruk.
derimot vise seg å få problemer i
– Vi har en kjempeoppgave i å
Via universitetets nettverk og
PC-er kan studenter lese tusenvis av tidsskrifter og bøker på nett og putte dem inn i sin egen elektroniske bokhylle. Den nye avtalen med Springer e-books gjør det nå mulig for UB å tilby 18 000 bøker på nett.
– Utviklingen fra trykte til elek-
Evensen synes ikke det er et
Utviklingen fra trykte til elektroniske tidsskrifter skjedde med et knips. Ole Gunnar Evnsen, sjef for tilvekstavdelingen
troniske tidsskrifter skjedde med et knips. Det går fort videre og det er ingen vei tilbake, sier Evensen.
ÅRLIG NYTT UB har mange andre campuslisenser: Early English Books
HELST PÅ PAPIR
Online, Atekst, Press Display og
Studentene Kjersti Nørgaard og
Ebrary. Bibliotekportalen gir en
Elin Arntzen er imidlertid skep-
komplett oversikt. UB har også
tiske til den elektroniske utvikling-
egne digitale ressurser som for ek-
en.
sempel bildesamlingen.
– Jeg har brukt noen elektro-
– Det vi kan si er felles for
niske bøker, men det er veldig slit-
lisensene for e-ressurser, er at de
somt å lese på skjermen og jeg har
er dyre, men med Springer gjorde
hatt problemer med å skrive ut,
vi et godt kjøp totalt sett. Hvert år
sier Nørgaard som går tredjeåret
gir avtalen oss 3000 nye bøker, sier
på språk og interkulturell kommu-
Evensen.
nikasjon.
matisk at de ikke kan bestemme
– Den største ulempen er
Han ser det ikke som proble-
– Biblioteket vil alltid være en
– Ved å komme i arbeid vil man-
– En deltidsjobb kan slik sett
tidsjobb ved siden av studiene.
viktig sosial arena, og jeg tror ikke
øke sjansene for at en blir i Bergen,
arbeidsmarkedet.
digitaliseringen kommer til å på-
fastslår Einarsen.
virke den, sier han.
– Arbeidsgivere ser etter om du
har gjort noe annet enn å sitte på
ØNSKER HELTIDSSTUDENT
lesesalen. Under ellers like forhold,
ET UTVALG AV UBS E-RESSURSER
Leder for Studentparlamentet ved
vil en med deltidsjobb stille langt
UiB, Synnøve Skaar, tror derimot
sterkere ved en ansettelse, forkla-
• Springer: 18 000 fagbøker, ingen restriksjoner • Early English Books Online: 120 000 bøker fra år 1473 til 1700 • E-Brary: 44 000 bøker (krever e-brary-leser) • Atekst: 100 millioner artikler fra norske aviser • Pressdisplay: De nyeste avisene fra hele verden • UBs bildesamling: 50 000 historiske fotografier • Google Scholar: Googles søkemotor for vitenskaplige tekster. Søk fra universitetets nettverk eller PC-er tar deg direkte videre til fulltekst som UBs databasehar lisensiert tilgang til.
at det ligger en helt annen forkla-
rer Rønnaug Tveit, daglig leder
ring på hvorfor det er flere som
ved Karrieresenteret.
hopper av studiene blant de som
ikke har deltidsjobb.
krutteringsansvarlig hos Statoil,
Tone Rognstad jobber som re-
– Jeg tror frafallet skyldes at
som flere ganger har blitt utpekt
de som ikke har deltidsjobb får for
til studentenes mest attraktive ar-
lite å leve på av studiestøtten alene,
beidsplass. Hun understreker at
sier hun.
de akademiske resultatene legges
Skaar mener det er viktig at
mest vekt på ved ansettelse, men
studentene skal ha mulighet til å
mener at all arbeidserfaring i ut-
leve på studiestøtten.
gangspunktet er positivt.
– Vi ønsker fortsatt å gjenopp-
– Men jeg har til gode å se noen
rette heltidsstudenten, men fokuset
søkere som ikke har hatt arbeid i
nå er elleve måneders studiestøtte.
studietiden. Slik sett vil en ikke
Trivselsundersøkelsen på UiB
stille så mye sterkere dersom en
viser at de har en lang vei å gå før
har jobbet deltid ved siden av stu-
heltidsstudenten er en realitet. I
diene, forteller hun.
snitt oppgir seks av ti at de har del-
STUDVEST
7
27. januar 2010
NYHET
myten avlives
Fem på gaten 1. Har du deltidsjobb? 2. Hvis ja: Hvordan kombinerer du jobb med studier? Hvis nei: Hvorfor ikke?
CATHRINE TJØMØE, (21) JUSs 1. Ja, jeg jobber i et bofellesskap for psykisk utviklingshemmede. 2.Det går bra. Jeg jobber bare hver tredje helg, så jeg har tid til det.
ANNE INGEBORG REIESTAD, (21) JUSs 1. Ja, jeg jobber på ungdomsskole og i en bar. 2.Jobbingen har gått utover skolearbeidet, så nå jobber jeg mindre.
TRIVES. Selv om Sveinung Kvamme liker seg på IKEA, er jobben først og fremst en nødvendighet. - Det er ikke realistisk at en skal klare seg alene på studiestøtten når det er så lavt som i dag, forteller han.
– En fremtidsinvestering
Stor studentetterspørsel
Sveinung Kvamme har gjennom fem år kombinert studier og jobb. Det angrer han ikke på.
Lave ledighetstall og utsikter mot bedre tider, gir gode muligheter for studenter på jobbjakt.
markedet i dag med tanke på frem-
Kvamme jobber 40 prosent deltid
rer du å bli mer strukturert. Du
– Vi er inne i en historisk lavkon-
på IKEA ved siden av jusstudiene
får mindre tid på studier og skole,
junktur, likevel har vi en arbeidsle-
andre jobber enn tidligere. For
ved UiB. Han deler ikke oppfat-
så den tiden du setter av blir mer
dighet på kun 2,7 prosent, fastslår
eksempel ser vi at privat sektor i stør-
ningen om at en heltidsstuderende
effektiv.
Kenneth Stien, avdelingsdirektør
re grad orienterer seg mot de med
student er ønskelig.
for marknad og samfunn ved NAV
akademisk utdanning, sier Stien.
hele utdanningen. Han forteller at han har hatt få problemer med å kombinere jobben med studielivet, blant annet takket være et godt samarbeid med sin arbeidsgiver.
En bør ikke bruke all tid på universitetet. Sveinung Kvamme, student
– Gjennom en deltidsjobb læ-
Han tror deltidsjobben har
vært nyttig for både studiene og
Hordaland.
for fremtidige karrierevalg.
– Universitetet kan oppleves
spør i dag kvalifisert arbeidskraft.
som veldig virkelighetsfjernt og
Slik sett er det større mulighet
teoretisk. Selv om jobben ikke nød-
for studenter å få fagrelevante ar-
vendigvis er så direkte relevant for
beidsplasser enn tidligere, fortset-
– De aller fleste næringer etter-
studiene, gir den en viktig praktisk
ter han.
næringslivet. En bør ikke bruke all
erfaring.
tid på universitetet. Gjennom en
ledighetstallene bekymring.
deltidsjobb får du et bredere spek-
man en investering i sin egen frem-
ter og litt andre impulser, sier han.
tid, fastslår han.
beidskraft fremover. Det er derfor
– Det er viktig å ha kontakt med
Kvamme har arbeidet gjennom
– Ved å ta en deltidsjobb gjør
Ifølge Stien vekker de lave – Det vil bli tøft å finne ar-
flere som orienterer seg i student-
JOAKIM HERVØY, (19) SAMMENLIKNENDE POLITIKK 1. Ja, jeg jobber i AUF. 2.Det går fint. Jeg har ikke faste arbeidstider, og kan bestemme selv når jeg vil jobbe.
tidig rekruttering, sier han.
Mangelen på kvalifisert ar-
beidskraft gjør at mange bedrifter blir tvunget til å tenke nytt i sin rekruttering. – Akademikere blir etterspurt i
KRISTOFFER DREVDAL, (22) USA-STUDIER 1. Nei. 2.Jeg har ikke funnet noen som passer. Jeg er litt kresen, og jobben må kunne kombineres med studier.
TRIVSELSUNDERSøKELSEN FOR UIB, 2009 • 6 av 10 har deltidsjobb ved siden av studiene • 22 prosent slutter på UiB før fullført grad • 48 prosent av de som slutter hadde jobb ved siden av studiene • 66 prosent av de som fortsetter har deltidsjobb
LENE NÆVDAL, (20) INFORMASJONSVITENSKAP 1. Ja, jeg jobber som tekniker på NextGenTel, og som PCvakt på medisin. 2.Jeg jobber når det ikke er forelesninger. I fjor var det travelt, men i år går det greit. Foto: HILDEGUNN HOLTET
8
27. januar 2010
STUDVEST
NYHET
HiB vil bli universitet HiB jobber for å opp nå status som univer sitet. Studentleder frykter at ressurs bruken som kreves, vil svekke studie kvaliteten.
skal oppnå status som universitet.
– Utdanningssektoren sliter ge
tet tar jeg til etterretning. Generelt
Årsakene til universitetsplanene er
nerelt med lite bevillinger. Samtidig
mener jeg at det ikke bør bli særlig
flere.
har KD gitt signaler om at det skal
mange flere universiteter i Norge
bli enda vanskeligere å bli univer
enn dem vi har, men jeg har ingen
utdanningene vi tilbyr skal være
sitet, sier han.
spesielle kommentarer til HiBs
forskningsb asert. Dersom høg
strategi i denne sammenhengen,
skolen blir universitet vil studentene
motsatt.
kunne gjennomføre utdanningsløp
der master- og doktorgrad bygger
bedre gjennom økt kvalitet og mer
LANGTIDSPROSJEKT
Tekst: KRISTINE NÆSS THORSEN
på grunnutdanningene, forklarer
forskningsbasert undervisning,
Grønmo er likevel ikke bekymret
hun.
mener hun.
for konkurranse fra et nytt univer
Bergsvik tror virkningen blir
sier han.
– Grunnutdanningene vil bli
Arkivfoto: BERIT BYE
– Det er et økende krav om at
sitet.
– Høgskolen i Bergen har tatt kon
SKEPTISK TIL UIB 2
Videre har målet også et inter
Fimland er likevel ikke fremmed
forskningsuniversitet er UiB en
nasjonalt aspekt.
for universitetstanken i seg selv.
annerledes institusjon enn HiB.
alene, eller sammen med andre. En
– For meg er det irrelevant om
Slik vil det være også om HiB en
sammenslåing med Universitetet
ritert mål for sektoren. Betegnelsen
HiB forblir høgskole eller jobber
gang i framtiden skulle få univer
i Bergen (UiB) er uaktuelt nå, sier
University College skaper vanske
for å bli universitet. Jeg er opptatt
sitetsstatus. I dag utfyller vi hver
Eli Bergsvik, rektor ved Høgskolen
ligheter og kommuniserer dårlig
av at de nødvendige doktorgrade
andre, dels som konkurrenter, dels
– Det er et langsiktig prosjekt, i alle
i Bergen (HiB) .
med den faglige kompetansen høg
ne ikke skal gå på bekostning av
som samarbeidspartnere. Slik
fall om HiB skal bli universitet
skolene har, sier hun.
grunnutdanningene, mener han.
vil det også være i framtiden, sier
alene. Det første doktorgradsområ
i gang med å utvikle fire doktor
han.
det skal være på plass om to til tre
gradsutdanninger. Det er nemlig
Studentparlamentet på HiB, frykter at
UiB, er derimot skeptisk til flere
Bergvik understreker at høg
år, og da gjenstår fortsatt tre områ
Kunnskapsdepartementets (KD)
arbeidet som kreves for å tilfredsstille
norske universiteter.
skolens vei mot å bli universitet vil
der. Tidsperspektivet vårt er på
krav for at en utdanningsinstitusjon
KD vil gå utover studiekvalieten.
ta flere år.
rundt ti år, forklarer hun.
takt med de andre høgskolene i regionen for å få avklart om vi skal arbeide for universitetsstaus
Hun bekrefter at høgskolen er
FRYKTER LAVERE KVALITET
– Internasjonalisering er et prio
Øystein Fimland, leder for
Sigmund Grønmo, rektor ved
– HiBs planer om å bli universi
– Som et internasjonalt synlig
Lang prosess. – Veien mot å bli Universitet vil ta flere år, sier rektor ved Høgskolen i Bergen, Eli Bergsvik.
Kraftig økning i leieprisen Studentpolitikere mener økningen rammer studentene hardest. Leder i leie boerforening mener imidlertid studentene burde stått mer på barrikadene mot det private markedet.
– LANG VEI
Tall fra Statistisk sentralbyrå og
lang vei å gå, sier Nymoen.
Tekst: ANDERS JAKOLBSEN
– Jeg er optimist, men det er en
NSU viser en gjennomsnittlig hus
DYRT OG DåRLIG I SENTRUM
for at de private huseierne skal
Stig Høisæther har en klar for
tjenepenger.
mening om hva en bør betale for et
leieøkning på 6,2 prosent fra slutt
– SEG SELV å TAKKE
bokollektiv i sentrum.
en av 2008 til slutten av 2009. Til
Leder av Leieboerforeningen
sammenlikning økte studiestøtten
Bergen, Stig Høisæther, er sterkt
og 3500 kroner. Det er et aksepta
med 140 kroner i månden i stats
misfornøyd med prisnivået som
belt nivå, sier han og forteller at
budsjettet for 2010, en økning på
mange studenter betaler.
flesteparten i bokollektiv i sentrum
1,6 prosent.
– Det er altfor høyt. Det har gått av
betaler mellom 4000 og 4500 kro
støvelskaftet for mange år siden, sier
ner, mer enn 1000 kroner over det
res for å bedre den økonomiske
han.
akseptable nivået.
situasjonen til studentene. Både
elleve måneders studiestøtte og
studentene har seg selv å takke for
samskipnaden i Bergen, Thorbjørn
– Tendensen som vi har påpekt tid
flere studentboliger er kravet fra
situasjonen.
Haug, har også inntrykk av at det
ligere fortsetter. Det gjør det enda
NSU.
er dyrt å bo sentralt.
trangere å overleve på studiestøt
Hun forteller at NSU jobber
på barrikadene mot det private mar
ten alene og det blir dermed enda
aktivt opp mot regjeringen i deres
kedet. Det hjelper ikke å bare skrike
leiemarkedet er at det finnes mye
vanskeligere å være heltidsstudent,
arbeid med statsbudsjettet for 2011.
på høyere lån. Man må si fra at slike
med høy pris og lav standard, spe
sier Anne Karine Nymoen, leder av
Hun har tro på at arbeidet vil bære
husleier er uakseptable, sier han.
sielt i sentrum, sier han. Samtidig
Norsk Studentunion (NSU).
frukter.
Nymoen mener at mye må gjø
Ingrid Åmdal (28), vernepleie 1. 3400 kroner inkludert strøm og bredbånd. 2. Den er overkommelig. Jeg har bodd på Fantoft før, da be gynte det på 1600 kroner, rundt 2001.
– Studentene burde stått mye mer
Boligdirektør
i
Student-
– Mitt inntrykk av det private
påpeker Haug at han har respekt
husleie • Gjennomsnittlig husleie i Norge økte fra 5124 til 5444 kroner mellom fjerde kvartal 2008 og fjerde kvartal 2009. Det er en økning på 6,2 prosent. • Gjennomsnittlig husleie hos SiB økte fra 3741 til 3833 kroner mellom januar 2009 og januar 2010. Det er en økning på omlag 2,5 prosent. •I statsbudsjettet for 2010 økte stortingspolitikerne studiestøtten med 140 kroner i måneden. Det er en økning på 1,6 prosent.
Kilder: SSB, NSU og SiB.
1. Hvor mye betaler du i leie? 2. Hva synes du om den prisen?
Fride Wangsmo (26), litteratur 1. 3480 kroner. 2. Den er helt grei. Den har bare økt fra 3087 til 3480 på tre år.
Ingvild Jostad (19), psykologi 1. 3050 kroner. 2.Den er ganske billig til å være nær sentrum og relativt stor.
Mikkel Ante Glomsrød (19), historie 1. 2200 til 2400 kroner, spørs hvor mye jeg vasker opp. Bor på Fantoft, og vi betaler sammen i en fellesregning. 2. Jeg synes det er fint for meg siden jeg ikke trenger mer plass.
Johan Simonsen (22), psykologi 1. 3200 kroner. 2. Jeg har ikke funnet noe bil ligere. Jeg bor med samboer og det er jo dyrt med 6500 kroner totalt. Da går jo halvparten av lånet i leie.
Foto: ADRIAN B. SØGNEN
Fem på Høyden
Høisæther mener imidlertid at
– Det bør ligge på mellom 3000
STUDVEST
9
27. januar 2010
NYHET
Du trenger ikke knuse sparegrisen for 책 abonnere p책 BT.
Bli abonnent i dag! Bestill p책 bt.no/student eller send SMS: BTSTUD til 2077 Les om fordelene p책 bt.no/btkortet
BTkortet
magasin
Mohammeds nedtegnelser
12
Magasin 27 januar 2010
STUDVEST
Portrett. Journalisten Mohammed Omer prøver å dokumentere den palestinske situasjonen et sted mellom
Hamas og israelske raketter, innenfor grensekontrollene og blant mennesker uten noe igjen å tape.
Journalist i landflyktig
Under okkupasjon. - Når jeg intervjuer de unge guttene som skyter raketter mot israelske byer, spør jeg dem hvem de tror de er som har rett til å avgjøre hvem som skal få leve og hvem som skal dø. Men jeg kan
IDA ROLAND BIRKVAD Kulturjournalist
ØYVIND ZAHL Fotojournalist
En gang intervjuet Mohammed Omer en ung gutt som truet Gazas frisører med Allahs hevn om de ikke sluttet å barbere av skjegget på sine mannlige kunder. Gutten var despe rat, han hadde mistet familiemedlemmer og venner til israelske snikskyttere og bomber. Omer spurte ham: – Hvis du hadde hatt ett minutt med Condoleezza Rice, hva ville du sagt til hen ne? Den unge gutten tenkte seg om en stund, så sa han: – Jeg ville sørget for at kroppsde lene hennes, huden hennes, ble spredt ut over hele nabolaget. Denne desperasjonen er virkeligheten i det Gaza som Mohammed Omer selv er en del av. Forrige fredag var han hovedinnle der under åpningen av Studentersamfunnets
vårsesong. Bilder og video av en blodig, pa lestinsk hverdag ble kommentert i mørket på Logen. Disse inntrykkene fungerer som en endelig bekreftelse på det budskapet jour nalisten ga Studvest i et intervju tidligere på dagen.
skrive pent om dem. Nylig ville Islamic Jihad gi meg en pris for «Best Writer of the Year». De ble veldig fornærmet da jeg avslo fordi jeg som journalist ønsker å være nøytral. Å være uavhengig journalist i Gaza i dag er som å danse mellom regndråper.
DANSE MELLOM REGNDRÅPER
Israel trenger den interne uenigheten.
Den palestinske, politiske journalisten vok ste selv opp i en flyktningleir i Gaza på gren sen til Egypt. Da han ble seks år begynte han å jobbe for å forsørge familien, og da han var fylt 18 hadde han i flere år vært oversetter for blant annet Røde Kors. Morten Strøksnes, som på det tidspunktet var utenriksredaktør i Morgenbladet, satte sitt gode navn og rykte på spill da han fikk den da knapt myndige gutten fra Gaza inn som fast korrespondent i avisen. I dag er Mohammed Omer 25 år. De mindre enn misunnelsesverdige oppvekstvil kårene til tross, den jevne bergensstudenten kan nok ikke la være å føle seg litt tiltaksløs i forhold. – Å være journalist i Gaza betyr å bli dratt i alle retninger hele tiden. Forskjellige politiske grupperinger som Hamas, Islamic Jihad, Fatah, Israel – de vil alle at jeg skal
KOMMUNIKASJON FREMFOR VÅPEN På mange måter synes Muhammed Omer å være en personifisering av palestiner nes situasjon. Broren ble drept av israelske snikskyttere, familiens hjem ble ryddet av israelske bulldosere og flere av hans andre søsken har blitt såret etter møte med israelsk politi. Hvordan blir man journalist – og ikke jihadist – i et sånt samfunn? – Jeg tror ikke på våpen og jeg tror ikke på militære løsninger. Egentlig ville jeg bli oversetter da jeg vokste opp. Jeg så hvordan de arabiske oversetterne gjorde det enkelt for de internasjonale delegasjonene i Gaza – de gjorde ting hyggelig og overfladisk. De viste ikke fram tingene sånn som de virkelig
er. Siden da har jeg vært opptatt av kommu nikasjon, av å formidle det virkelige budskap om hvordan palestinerne har det.
ØKENDE RADIKALISERING Omer forteller allikevel om et mer og mer radikalisert Gaza, et sted der barndoms kompisene – de som før ville drikke seg fulle og ha sex med alle damene – nå snakker islamistenes språk. – Det Vesten ikke forstår når de sier de ikke vil anerkjenne Hamas, er at alternati vet er mye verre. Det finnes grupperinger i Gaza nå som virkelig skremmer meg. Jeg er redd for at kommende generasjoner, både i Israel og i Palestina, vil bli enda mer frem mede overfor hverandre og begynne å hate enda mer. Jeg intervjuet engang en ung gutt som var med på å avfyre raketter over mot israelske byer. Han hadde hatt studieplass ved universitetet i San Diego i sju år, men fikk aldri utreisetillatelse fra israelske myn digheter. Dette er hva okkupasjonen, bo setterne og sulten gjør med folk.
SPLITTET PALESTINSK LEDERSKAP Gazastripen består av en liten stripe land
STUDVEST
13
27. januar 2010 Magasin
ghet
forstå dem. Å leve under okkupasjon begrenser ens måte å tenke på, sier Mohammed Omer.
på vestkysten av Israel. Til tross for størrelsen – den er 40 kilometer lang og 10 kilometer bred – bor det 1,5 millioner palestinere her. Landstripen ble tidligere styrt av den palestinskeselvstyremyndigheten, men kontrolleres nå av Hamas etter at de vant valget i 2006. Israel kontrollerer fortsatt Gazastripens havner, vannforsyning og luftrom. Mangelen på et forent palestinsk lederskap har lenge stått i veien for fredsforhandlinger mellom Israel og Palestina. – Dette er et av Israels beste argumenter. Hvordan skal vi kunne forhandle med palestinerne når de ikke engang kan bli enige seg i mellom? Dessverre er det allikevel sånn at da Qatar tok initiativ til forsonende samtaler mellom Hamas og Fatah for en tid tilbake fikk Mahmoud Abbas, president for den palestinske selvstyremyndigheten, ikke utreisetillatelse av israelske myndigheter. Israel trenger den interne uenigheten som en unnskyldning for å fortsette okkupasjonen og undertrykkelsen.
NORGE TAR SIDE Omer mener også at Norge bidrar til denne situasjonen. Ved å være den største økono-
miske bidragsyter, etter USA, til den Fatahinfluerte, palestinske selvstyremyndigheten, tar landet uunngåelig side i den interne konflikten. – Ved å gi penger til Abbas og Fatah bidrar man til en utvikling hvor Palestina lignermer og mer på to land. Fatah har i lang tid forsøkt å undergrave Hamas’ legitimitet ved å betale statlige ansatte i Gaza for ikke å gå på jobb. Leger, sykepleiere og lærere trues med stopp i lønnen hvis de utfører arbeidet sitt. Hamas er helt klart en del av problemet, men uunngåelig også en del av løsningen.
Å være journalist i Gaza betyr å bli dratt i alle retninger. UTSATT FOR TORTUR 26. juni 2008 ble Muhammed Omer stoppet ved en av de mange israelske kontrollpostene inn til Gaza. Her ble han utsatt for tortur av israelsk politi, som har holdt han i Nederland helt til i dag. Her har han mottatt medisinsk
behandling til tross for sterkt press fra den israelske lobbyen mot den nederlandske stat om å sende ham ut av landet. Takket være noen få nederlandske politikere og press fra andre internasjonale journalister, er Omer nå ute av den juridiske limbo-situasjonen. – Endelig er jeg en lovlig person, ikke en inntrenger. Legene sier jeg er blitt utsatt for avansert tortur. Jeg har alvorlige rygg problemer, skal operere bort flere ribbein og går også i terapi for posttraumatisk stressyndrom. Den israelske staten benekter allikevel at tortur har forekommet.
HUMANITÆR HJELP STANSES I Gaza er situasjonen for Omers familie vanskelig. – Jeg snakket med min mor i går. Hun fortalte meg at hun hele tiden bekymrer seg for hvordan de skal få tak i vann. Om det er nok ris på markedet til middag den dagen. Jeg har brukt lang tid på å kunne tolerere at jeg i supermarkedet i Amsterdam kan få akkurat det jeg vil ha. Det er vanskelig å akseptere at menneskelig verdighet er så skjevt fordelt. Denne uken ble det klart at den israel-
ske regjeringen ikke lenger vil gi arbeidstillatelse til de humanitære organisasjonene som jobber i Gaza i dag. Det vil si at i løpet av uker vil organisasjoner som Røde Kors, Leger Uten Grenser og Oxfam måtte innstille arbeidet og dra ut for godt.
Endelig er jeg en lovlig person, ikke en inntrenger. – Med den israelske blokaden som hindrer transport inn av mat og medisiner til befolkningen, i tillegg til sement og byggematerialer til gjenoppbyggingen, vil dette medføre en ytterligere forverring av palestinernes situasjon. Vil verden tillate det? Til tross for et par demonstrasjonstog her og der er jeg redd for det. Mohammed Omer håper å få lov til å returnere til Gaza snart. Foreløpig kan han allikevel ikke annet enn å vente på helbredelsen av en kropp som ikke holder tritt med utålmodigheten hans, og håpe på medvind i et diplomatisk spill som ingen kan forutsi.
14
Magasin 27. januar 2010
STUDVEST
Tema. Lite norsk, masse krim og prisvinnere i hopetall. Slik blir bokvåren 2010.
Hva skal du lese i vår ANNA KATHARINA FONN MATRE Nyhetsjournalist
Forlagenes vårlister spres i disse dager som propaganda i krigstid, og det skal mye tid og krefter til for å orientere seg i det litterære landskap. Litteraturkritiker i NRK Marta Norheim og bokansvarlig i Morgenbladet Jon Kåre Time har imidlertid full oversikt og deler av sin visdom.
– HELSEKOST OG SAKPROSA Mens bokhøsten var preget av store norske navn som Roy Jacobsen, Ingvar Ambjørnsen, Erlend Loe og Herbjørg Wassmo, er vårens lister mindre preget av norske utgivelser. Det synes Jon Kåre Time er synd. – Forlagene burde styre flere viktige ut givelser til våren. Bokhøsten er for tett be folket, sier Time. Han er syrlig i sin karakteristikk av vårensgjengangertema. – Det er mye krig og elendighet, litt reli gion. Og helsekost, oppsummerer han. Marta Norheim er enig, selv om hun ser litt lysere på sakene. – Det er mest utenlandsk og sakprosa i vår. Det er ofte slik det ser ut på våren. Noen har en gang sagt at våren er den nye høsten. Det er ikke sant, sier hun. Hun trekker frem Stig Sæterbakkens es saysamling Dirty Things som noe å glede seg til på sakprosafronten. Også Ane Farsethås Herfra til virkeligheten om samtidslitteratur er noe bør man også få med seg, skal man tro Marta Norheim. Og det skal man jo.
Det er mye krig og elendighet, litt religion. Og helsekost. Jon Kåre Time, bokansvarlig i Morgenbladet
FRA ØSTFOLD TIL SAMELAND Til tross for dystre spådommer om laber norsk innsats denne våren, finnes det imid lertid lyspunkt også innen skjønnlitteratu ren. Torgrim Eggens endetidsroman Jern er ett eksempel. Handlingen i boken er lagt til et gårdsbruk i Østfold, hvor en gruppe men nesker har samlet seg for å gjøre seg klare for verdens undergang. Jon Kåre Time har store forventninger til Jan Roar Leikvoll og boken Fiolinane, som kommer ut på Samlaget i mars. Fiolinane forteller historien om en ensom ung mann i kamp for å overleve, og hans eneste holde punkt i livet er bestefaren. ElisabethYndestad debuterer med dikt fra gatemiljøet i Bergen i samlingen Forvillelsen. Magne Hovdens første bok er Sameland, en feelgoodroman om to venner som lurer japansketurister på Finnmarksvidda.
MYE UTENLANDSK Våren er altså høysesong for oversatte bøker, og det er mye bra å finne på årets lister. Ungarske Magda Szabos bok Pilatus handler om en gammel dame som forlater landsbyen sin etter at ektemannen dør. Hennes nye liv i byen gjør imidlertid at hun stivner helt hen, og en dag bestemmer hun seg for vende til bake til hjembyen. – Jeg har lest et par bøker av henne, og
hun har stor kunnskap om de litt merkelige sidene ved folk, sier Norheim. John Irving er et av Gyldendals store navn i vår, og hans tolvte roman Siste natt i Twisted River kommer på norsk i slutten av mai. Irving har en stor fanskare i Norge, men Marta Norheim hører ikke til denne. – Jeg har liksom sluttet å være begeistret for ham. Han har dokumentert at han er en
god forfatter, men det er lenge siden han har gitt ut noe interessant, sier hun. Da er hun mer positivt innstilt til japan eren Hakura Murakami, som i vår kommer med to nye bøker. Den ene handler om jogg ing. I den andre, romanen Elskede Sputnik, møter vi 22 år gamle Sumire som er forelsket i en 17 år eldre kvinne. Murakamis siste store roman IQ84 må vi imidlertid vente enda en
stund på. Den holder på å oversettes nå. Ellers kan Anna Gavalda-fans glede seg til en ny gladroman i midten av mai. De som likte Aravind Adigas Hvit tiger bør få med seg Mellom attentatene, hvor han konsen trerer seg om finanskrisen i USA.
KONGEN PÅ KNAUSEN Så var det han som man ikke synes å komme
STUDVEST
15
27. januar 2010 Magasin
r? NOBEL OG NORDISK RÅD – Det er fort gjort å tenke på Coetzee når man leser Knausgård. Han skriver selvbiografisk, gir et negativt bilde av seg selv hvor han ikke duger til noe, og han har et komplisert for hold til far.
Noen har en gang sagt at våren er den nye høsten. Det er ikke sant. Marta Norheim, litteraturkritiker i NRK
I vår kommer hans tredje bok i selv biografisk form - med en ny vri. I Sommer - scener fra et provinsielt liv er hovedperso nen faktisk død, og fortelleren får andre til å skrive om hvordan hovedpersonen var. – Coetzee er vekslende i kvalitet, men når han er på sitt beste, er han blant de aller beste i verden, sier Norheim. Hun trekker også frem fjorårets nobel prisvinner Herta Müller som noe å glede seg til. Hennes seneste bok Pustegynge kommer i norsk oversettelse i mai. Boken tar utgangs punkt i deportasjonen av etniske tyskere fra Romania til sovjetiske arbeidsleire mot sluttenav krigen, og har fått meget god om tale i internasjonal presse. På listen over prisnominerte står også et nordisk bidrag. – Utrenskning har jeg faktisk lest fra før. Sofi Oksanen er finsk med estisk mor. Hun er nominert til Nordisk råds litteraturpris og en utrolig spennende forfatter, sier Norheim.
KRIMVÅR
Illustrasjon: LINN JEANETTE FYLKESNES
Det blir krim til påske også i år. Sanger og skuespiller Øystein Wiik debuterer i vår med krimboken Dødelig applaus fra operamiljøet i Oslo. I Sverige ligger Hypnotisøren, skrevet under pseudonymet Lars Keppler, for tiden på besteselgerlisten, og boken er spådd å nå liknende høyder i Norge. Fra Nederland kommer den internasjo nale bestselgeren Tulipanviruset av Daniëlle Hermans, som tar oss med tilbake til tidenes første børskrakk, nemlig krakket i tulipan markedet i Nederland i 1637. Tom Kristensen satser på sommer markedet og kommer med sin nye thriller Dypet først i juni. Boken spinner rundt dykkermiljøet i Nordsjøen og inneholder både trusselbrev, sabotasje og gamle hemmeligheter.
utenom for tiden. Bokvåren i egen høye per son, mister Karl Ove «Maraton» Knausgård, er stadig frisk og rask. Det er flaut å snakke om, men umulig å fortie. Heldigvis forteller Marta Norheim at også hun begynner å bli lei kjøret. – Det er veldig mye Knausgård. Det er sjelden en roman utgis i små porsjoner på denne måten. Det er i grunnen et genialt
triks. Jeg håper ingen hermer, for da blir det uutholdelig, sier Norheim. Hun innrømmer likevel at debatten rundt bøkene er mang foldig. – Vi må bare henge med. Vi har ikke noe valg, sier hun. Knausgårds siste tre bind i Min Kamp kommer på løpende bånd utover våren, sam tidig som litteraturkritikerne skriver så blek
ket spruter i håp om å bli nevnt i siste bind. Den selvbiografiske sjangeren er definitivt blitt en trend, og småknauser popper opp over alt. – Vi ser helt klart en selvbiografisk ten dens i norsk litteratur, men slik har det jo vært i flere år, sier Norheim, som trekker lin jer til Sør-Afrika og nobelprisvinneren J.M. Coetzee.
ANBEFALES: 5 FRA MARTA NORHEIM • Sofi Oksanen: Utrenskning • Magda Szabò: Pilatus • Herta Müller: Pustegynge • J. M. Coetzee: Sommer • Torgrim Eggen: Jern
ANBEFALES: 5 FRA JON KÅRE TIME • Mazdak Shafieian: Antwerpen • Maria Reinertsen: Ligningen for lykke • Joseph O’Neill: Nederland • Joe Sacco: Fotnoter i Gaza • Harald Eia og Ihle: Født sånn eller blitt sånn
16
27. januar 2010
Ukens foto fra studentavisene. Under Dusken, Trondheim.
STUDVEST
Studquiz. 1. Hva heter øya som Haiti ligger på? 2. En diktator og hans sønn styrte Haiti fra 1957 til 1986. Hva het de? 3. Hvor mange prosent av professorene ved Universitetet i Bergen er menn? 4. Hvor mange studenter valgte å ta i bruk tilbudet om å få svineinfluensavaksine på universitetet og høyskolene i Bergen? 5. Hvem vant Nobels fredspris i 2008? 6. Hvem vant Nobelprisen i litteratur i 2009?
Foto: EIVIND SPONGA
7. Hvilke to nordmenn har vunnet Nobels fredspris?
PÅ RØVERTOKT. Radioresepsjonen stilte opp da Urørt-prisen skulle deles ut på Samfundet i Trondheim.
8. Hva het de to sønnene til Saddam Hussein? 9. Hvem har komponert operaen «Figaros bryllup», som blant annet fremføres i Grieghallen i slutten av februar? 10. Fra hvilket land kommer oljeselskapet Shell?
Studentradioen. www.srib.no • 96.4 & 107,8 mhz UKAS ALBUM Beach House -Teen Dreams
UKAS LÅT The Morning Benders - Promises
SPILLELISTEN The Morning Benders - Promises
Yeasayer – Love Me Girl
Los Delinquëntes – Citrizando
Beach House – Used to Be
Vampire Weekend – Holiday
Tinie Tempah – Pass Out
Hot Chip – Thieves in the Night
Lindstrøm & Christabelle – Lovesick
Jenny Wilson ft. Mapei – Pass me the Salt
Dag För Dag – Ring Me, Elise
Tirsdag
Onsdag
torsdag
07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Alternatip 11:00 Skumma Kultur 12:00 Hodgepodge 13:00-14:00 Jazzonen
07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Klassisk avsporing 11:00 Bulldozer 12:00 Hardcore 13:00-14:00 Discopolis
07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Soft Science 11:00 Venstreparty 12:00 Fuzz 13:00-14:00 Aggresso!
07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Utenriksmagasinet Mir 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00-14:00 Speilkulen
Fredag
Lørdag
Søndag
07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Studentnytt 11:00 Avantgarden 12:00 Spilledåsene 13:00-14:00 Forward
07:00 Morgenmusikk 10:00 Studentradiolista 11:00 Undikken 12:00 Vatikanet 13:00-14:00 Ordet på gaten
07:00 Morgenmusikk 10:00 Akademia 11:00 På lærarrommet 12:00 Lydsjekk 13:00-14:00 Gutter er gutter
Svar: 1. Hispaniola. 2. Papa Doc og Baby Doc. 3. 83 prosent. 4. 1200. 5. Martti Ahtisaari fra Finland. 6. Herta Müller fra Tyskland. 7. Christian Lous Lange (1921) og Fridtjof Nansen (1922). 8. Uday og Qusay. 9. Wolfgang Amadeus Mozart. 10. Nederland.
Mandag
Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no Denne veka oppdaterer vi som alltid studentbergen med ferske nyheter. Ta ein daglig tur innom BSTV.no for det siste nye.
Bergen Dansesenter starter undervisningen18. januar
Hugs:
Foto: Terje Rakke / Nordic Life / Fjord Norway
Bergen Student-TV på nett! Ta ein velfortjent pause frå pensum på www.bstv.no
Vi har mange kurs for studenter, fra nybegynner til avansert! Danset du som barn/ungdom? BDS er stedet du kan fortsette. Vi har kurs i: Jazz, hiphop, moderne, klassisk, tåspiss, improvisasjon, pilates
Påmelding via web eller tlf: 55 32 08 66 www.bergen-dansesenter.no BDS har dyktige høgskoleutdannede pedagoger og to flotte dansesaler. Bergen Dansesenter USF Verftet Georgernes Verft 12 inngang E, 2., 3. og 4. et. post@bergen-dansesenter.no
BDS drives etter NoDas rettningslinjer
BDS er støttet av: Bergen Dansesenter
30%
STUDENTRABATT! (gjeld dagskort måndag – fredag, bortsett frå veke 13)
www.vossfjellandsby.no
STUDVEST
17
27. januar 2010
EKSPONERT
RONALD HERMANSEN Fotojournalist
Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.
Etter seks måneder som grensejeger langs den norsk-russiske grenselinjen vet man hvordan stillhet høres ut.
18
27. januar 2010
KRONIKK
STUDVEST
Leserinnlegg: Maks 500 ord. Kronikk: Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til kenneth@studvest.no. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte og publisere innleggene på internett.
Rimelige boliger er nødvendig for å oppfylle prinsippet om lik rett til utdanning.
Boligpriser spiser opp studiestøtten til studentene ØYSTEIN FIMLAND Leder, Studentparlamentet HiB
Bergen er en privilegert by når det kommer til høgere utdanning. Vi har både profilerte institusjoner med et bredt spekter av ulike studieretninger, og dyktige fagmiljøer. Dette gir byen store ressurser innen kultur, arbeidskraft, teknologi og
Illustrasjon. 3RW ARKITEKTER
ikke minst ressurser for fremtiden. Studentsamskipnaden i Bergen
(SiB) er organisasjonen som ser til at byens studenter har det bra når de ikke er på skolen. SiB står for blant annet kafédrift på byens institusjoner, billige treningstilbud, refusjon av legeutgifter, og kanskje aller viktigst, studentboliger.
NYE BOLIGER. Her på Grønneviksøren skal det komme nye studentboliger de neste årene, men Øystein Fimland krever at regjeringen tar et nasjonalt ansvar i boligpolitikken.
RIMELIG ALTERNATIV ØKTE LEIEPRISER
av staten, gjør at det fortsatt er stu-
sent, er det ikke enkelt å tilby rime-
SIKRER HELTIDSSTUDENTEN
tilby studentene et godt og rimelig
En student fikk i 2009 et maksimum
dentene som betaler mesteparten
lige boliger. I Bergen er det nå pro-
Et rimelig sted å bo for flere stu-
alternativ til det private markedet i
lån og stipend på til sammen 87 600
av regningen. Det er et nasjonalt
sjektert over 900 boliger, klare til å
denter er et viktig krav. Vi har for
nærheten av utdanningsinstitusjo-
kroner. Studiestøtten har ligget på
ansvar å sørge for at studentene får
bygges og stå ferdige i 2011.
eksempel ikke rett på ferie, da de
nene, og slik sikre rekruttering av
et lavt nivå lenge, og ble til 2010
rimelige boliger.
nye studenter uavhengig av økono-
oppjustert med svake 1,6 prosent.
misk bakgrunn eller situasjon. En
Fordelt på de 11 månedene vi tren-
900 BOLIGER I 2011
tilbyder som krever langt mindre i
ger utbetaling blir det spinkle 8090
Lokalt har Bergen kommune gjort
leie blir en god konkurrent, og vil
kroner i måneden. Gjennomsnittlig
svært mye for å legge forholdene
bidra til å justere prisene i det pri-
månedsleie lå i fjerde kvartal 2009
til rette: Femårsvisjonen for stu-
vate markedet. Studentboliger er
på 5444 kroner, mot 5124 kroner
dentboligbygging fra 2007 har
et viktig nasjonalt virkemiddel for
året før. Til sammenligning, en øk-
blitt fulgt opp med blant annet en
prosent dekningsgrad mangler vi i
kostnader.
å oppfylle prinsippet om lik rett til
ning på hele 6,2 prosent. De reste-
handlingsplan for fremtidig bo-
Bergen nå langt over 2000 boliger.
utdanning.
rende 2600 kronene er det ikke mu-
ligbygging, tomten for å bygge på
Nasjonalt mangler det over 10 500,
sted å bo er på alle mulige måter et
lig å leve for.
Hensikten med studentboliger er å
Det er et nasjonalt ansvar å sørge for at studentene får rimelige boliger. For å nå ambisjonen om 20
fleste bruker sommermånedene på å jobbe fordi studiestøtten bare er for ti måneder. Studenter flest klarer seg ikke på studiestøtten uten å jobbe ved siden av studiet, og studentboliger er derfor et viktig virkemiddel for å gi studenter mindre At flere studenter får et rimelig
Grønneviksøren ble svært raskt
så Bergen er en viktig del av det
nøkternt og realistisk krav. Dersom
i
regulert og Bergen kommune har
nasjonale prosjektet for å få byg-
vi skal sikre heltidsstudenten, og
Bergen ligger i dag på et nivå un-
hatt press mot sentrale myndighe-
get nok studentboliger. De 1600
kunne tilby lik rett til utdanning,
der landsgjennomsnittet. De to
ter for å få flere tildelinger.
studentboligene som regjeringen
må det bygges flere studentboli-
nasjonale studentorganisasjone-
tildelte i fjor er på landsbasis.
ger.
ne Studentenes Landsforbund og
studentboliger, godt over de 1000
Norsk Studentunion la i fjor frem
studentene krevde (300 ekstra i
Studentboligundersøkelsen. Den
krisepakken og 300 i valgkampen).
Bergen er avhengig av oss stu-
viste at Bergen med 24 363 studen-
Men problemene ligger i tildelin-
denter. Vi er en viktig del av ar-
ter kun hadde 3151 studentboli-
gen av midler, og fremdeles i antall
beidsstyrken i den lokale service-
ger. SiB, studentorganisasjonene,
boliger. Slik tildelingen fungerer nå
næringen under studietiden, og en
Bergen kommune og Stortinget har
må studentboligene bygges innen-
enorm ressurs for næringslivet i
alle et mål om at 20 prosent av stu-
for en kostnadsramme som i 2008
hele regionen i etterkant. Jo bedre
dentene skal ha tilgang på student-
ble økt fra 500 000 kroner til 600
vi har det i Bergen under studieti-
boliger. I Bergen har vi knappe 13
000 kroner. Andelen staten dekket
den, jo større er sannsynligheten
prosent dekning.
var før økningen 50 prosent, men
for at vi bosetter oss i regionen et-
SiB står for bygging og drift av
når kostnadsrammen ble justert
ter endt studium.
studentboliger i Bergen. Deres sto-
ble ikke statens andel endret. Med
re utfordring er at tilskuddet de får
tilskuddet fra staten på kun 42 pro-
Studentboliger er et viktig nasjonalt virkemiddel for å opp fylle prinsippet om lik rett til utdanning.
Studentboligsituasjonen
I 2009 tildelte regjeringen 1600
Hver uke skriver studentledere i Studvest
Synnøve Mjeldheim Skaar Leder, Studentparlamentet UiB
Øystein Fimland Leder, Studentparlamentet HiB
Gudbrand Johannes Qvale Leder, NHHS
STUDVEST
19
27. januar 2010
DEBATT Ikke krav om stemplingsur
Leserinnlegg: Maks 500 ord. Kronikk: Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til kenneth@studvest.no. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte og publisere innleggene på internett.
11 måneder er prioritert og viktig vanskeligere i 2011 enn i 2010, men
sjett.
LEDER I STUDENTENES LANDSFORBUND
det er fordi man i stedet for å bruke
ANNE KARINE NYMOEN
mer penger skal bruke mindre pen-
ler vil at vi skal bruke tida vår på å
ger i statsbudsjettet. Det gjør påvir-
finne nye måter å få gjennomslag på,
I første utgave av Studvest på nyåret
kningsarbeidet til statsbudsjettet mer
enn at vi kjører på med samme strate-
stod det på lederplass «Samtidig har
sammensatt.
gi som ikke fungerte tidligere i høst. Vi
Riksrevisjonen har pålagt universiteter og høyskoler
Norsk Studentunion og Studentenes
Vi reagerer i tillegg grovt på anta-
har tro på en opptrappingsplan, som
å dokumentere ansattes overtidsarbeid for å kunne
Landsforbund allerede begynt det
kelsen om at vi skal ha gitt opp kam-
gjør det mulig å innføre 11 måneder
utbetale statlige midler. Det skal ikke innføres andre
tilsynelatende umulige arbeidet med
pen om 11 måneder studiestøtte. Det
studiestøtte innen 2013. Studenter for-
eller strengere regler i universitets- eller høyskole-
å påvirke neste års statsbudsjett.
er helt riktig at vi har en ny strategi,
tjener å få styrket studiestøtten, slik at
sektoren enn i resten av staten. Det er så enkelt som
Tilsynelatende umulig, fordi de selv
sånn er det når Regjeringen har gjort
vi kan bruke mer tid på studiene våre
at heller ikke ansatte i universitets- og høyskolesek-
allerede later til å ha gitt opp kam-
det vanskeligere å få gjennomslag
i en hektisk eksamensmåned. StL og
toren kan få utbetalt overtidsgodtgjøring uten at det
pen om elleve måneders studiestøtte
for økt studiestøtte ved å utelate det
NSU må finne løsningene og de gode
formelle grunnlaget for dette er tilstede. Det krever
i 2011. Det er kanskje like greit, for
i Soria Moria 2. Derfor er 11 måneder
argumentene, og Regjeringen må fin-
Riksrevisjonen, og Kunnskapsdepartementet (KD)
mer penger er uansett et kortsiktig
studiestøtte vår høyeste prioritet og vi
ne pengene. Det betyr at 11 måneder
har en forpliktelse til å bidra til at universitetene
tiltak som ikke løser de langsiktige
tror faktisk at man må kombinere økt
studiestøtte aldri har vært viktigere
og høyskolene følger dette. KD ønsker ikke å blan-
utfordringene». For både Studentenes
studiestøtte med flere studentboliger
for StL og NSU enn det er nå, og at vi
de seg opp i hvordan dette gjøres i praksis – og det
Landsforbund og Norsk Studentunion
for at studenter skal ha råd til å bruke
skal jobbe enda mer og enda bedre for
fysiske stemplingsuret har ingenting å gjøre på en
er påvirkningsarbeidet mot statsbud-
tida si på studier. Det jobber vi også
det viktigste studentkravet.
moderne kunnskapsarbeidsplass.
sjettet mulighetenes kunst, og på in-
for, og det har begge våre organisa-
gen måte et umulig arbeid. Det er litt
sjoner prioritert til neste års statsbud-
INA TANDBERG
LEDER I NORSK STUDENTUNION
TORA AASLAND FORSKNINGS- OG HøYERE UTDANNINGSMINISTER
For å forstå kravet om registrering av overtid
Vi håper at studenter i Norge hel-
må man gå litt tilbake i tid. Fram til 1. august 2007 kunne ansatte i undervisnings- og forskerstillinger ved statlige universiteter og høyskoler få utbetalt ordinær timelønn for avtalte ekstratimer til undervisning, også utover 100%-stilling. Det var ikke stilt krav om registrering av arbeidstiden for utbetaling
Ikke gi penger til Haiti
av såkalte «mertimer». Dette var hjemlet i en særavtale om lønns- og arbeidsvilkår for undervisningsog forskerstillinger ved universitetene og høgsko-
ANDREAS L. FARBERG STUDENT VED NHH
lene.
plastmappe, logoen er tydelig: Leger
bærer å lønne slyngler som har jobb
Uten Grenser. Heller ikke disse tig-
fordi hundretusen mennesker har
gerne får en krone.
dødd på den andre siden av jorden.
Hvis vilkårene for utbetaling av overtid var til-
Desember morgen. Oslo, minus ti,
Overskriften er grunnen til at du
Ikke si til nødhjelpsorganisasjonene:
stede, skulle det utbetales overtidsgodtgjøring. For
vindstille. På vei nedover en av by-
begynte å lese denne teksten, og skal
Jeg skal gi dere penger, hvis dere øds-
å få utbetalt overtidsgodtgjøring var det krav om at
ens julebefengte gågater. Ferietanker
korrigeres. Gi gjerne penger til nød-
ler bort flere hundretusen på rike nor-
den ordinære arbeidstiden var registrert.
blir avbrutt av en rumensk tigger, en
hjelpsorganisasjoner, gi så det svir,
ske studenter, mens små latinameri-
Særavtalen falt bort 1. august 2007 og etter det
dame som fem minutter tidligere ble
gi til du ikke tror at Haiti kommer
kanske barn dør av underernæring. Si
tidspunktet var det ikke lenger mulig å utbetale or-
kjørt dit med sine kolleger. Hun får in-
til å forsterke sin posisjon som ame-
heller: Dere skal få penger, men slutt
dinær timelønn for avtalte «mertimer» utover full-
genting; internasjonal kriminalitet er
rikansk protektorat; gi til du har fått
å bruke nødhjelpens inkassoinnkre-
tidsstilling. Det ordinære regelverket for ansatte i
ikke min kampsak, norske tiggere får
god samvittighet, til tross for at du
vere.
staten vedrørende utbetaling av overtid og bereg-
mat og husly.
støtter både amerikansk tobakk, øst-
ning av arbeidstid ble gjort fullt ut gjeldende også
Januar. Bergen, Helleveien, butik-
europeiske hasjsmuglere og israelske
for nødhjelpsorganisasjoner å lønne
for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger ved
ken ved NHH. Som en stafettpost før
appelsiner. Men ikke gi til tiggerne
unge mennesker med plastmapper for
universitetene og høyskolene.
man kan komme inn og kjøpe dagens
med plastmappe.
å samle inn penger, har vi blitt del av
Kunnskapsdepartementet har aldri krevd at alle
diett står to unge, smilende mennes-
et bedre samfunn.
ansatte ved universiteter og høyskole må begynne
ker, som jakter på øyekontakt med
gjennom disse katastrofeprofitørene.
med stemplingsur. Imidlertid er det slik at når det
alle som går forbi. I hendene har de en
Ikke gi penger til Haiti hvis det inne-
Ikke gi penger til Haiti hvis det er
Den dagen det ikke er lønnsomt
foretas utbetalinger av statlige midler, må grunnlaget for utbetalingen kunne dokumenteres. Dette gjelder også for utbetaling av overtidsgodtgjøring. Det må kunne dokumenteres at det er utført overtidsarbeid, og at vilkårene for utbetaling er til stede.
Det er ikke urimelig at reglene i arbeidslivet el-
lers også skal gjelde for universiteter og høyskoler. Gjennom hovedavtale, arbeidsmiljøloven, tjenestemannsloven og UH-loven finnes det en rik verktøykasse for å skape et godt forhold mellom arbeidsta-
Noe på hjertet?
ker og arbeidsgiver.
Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredager kl. 15.00. Skriv til kenneth@studvest.no.
20
27. januar 2010
KULTUR
STUDVEST
KULTUR FOR DØVE ØYRER
Medan maskiningeniørstudent i Trondheim, Annbjørg Nordbø, etterlyser meir kulturtilbod som er tolka • eller teksta for døve, meiner salssjef ved Trøndelag Teater at initiativet bør kome frå dei døve sjølve. – Vi kunne gjort meir, men førespurnaden må kome frå dei. At vi skal gå ut og kjøpe to tolkar til ei framsyning vert feil, seier Bente Dyrseth til Under Dusken. – Eg saknar ein større toleranse for tolk på scenen, og større medvit rundt oss høyrselshemma, seier Nordbø.
Studentarena gjennom 25 år studentene.
heng, og helt unikt i skandinavisk
Hun skulle skrive masteroppgave
sammenheng.
i dramapedagogikk, men den fikk
tradisjonelle. Derfor har de mange
hun aldri levert.
barrierer og fordommer å bryte.
Millan Persson Persdotter, er enig.
– De har vært supersentrale i
2007, så masteroppgaven ble jeg
Marie Nerland, er enig i at de
scenelivet. Hos dem har en sjansen
aldrihelt ferdig med. Men det er en
gjerne prøver litt andre veier enn
til å se alt fra det lille til det store.
fin inngangsport å begynne som
det tradisjonelle:
Det er et fantastisk tilbud som
frivillig i BIT hvis en vil inn i teater
gjør Bergen til en rikere by, mener
miljøet.
– BIT går foran i forhold til det
Produsent og kurator i BIT,
– Vi liker å kjøre i nysnø og tråk
ke nye spor, mer enn å følge løyper i det vi holder på med. Hvis en skal se tilbake på historien til teateret
Teatersjef for Immaturus,
– Jeg ble koordinator i BIT i
Persson Persdotter.
BIT Teatergarasjen er rene godteposen for et studentpublikum
BIT TEATERGARASJEN
lager en forbindelseslinje til den
– UNIKT
som har gått fra Studentteateret
europeiske teaterscenen. Likevel
Sven Åge Birkeland, kunstnerisk
Immaturus til BIT Teatergarasjen.
er jeg usikker på hvor store spor de
leder for BIT Teatergarasjen mener
har satt etter seg, sier kulturredak
BITs betydning er svært stor.
i BIT mens jeg fortsatt jobbet
tør i Bergens Tidende, Jan Landro.
– Det har gitt spesielt et ungt
i Immaturus. Jeg jobbet lenge
han mener Bergens Inter
publikum noe de måtte ha reist
frivillig, men etter hvert rykket jeg
nasjonale Teater (BIT) trekker et
langt ellers for å se. Det er rene
litt opp i gradene.
• BIT ble etablert i perioden 1983–1984. • Med-produserer og pre senterer norsk og inter nasjonal scenekunst, en av Norges største innen samtids scenekunst. • I forbindelse med jubileet har BIT utgitt boken «25», som inneholder nyskrevne tekster av nordiske og internasjonale forfattere, kuratorer, kunst nere og kritikere. • BIT har nå forestillinger på ulike arenaer i Bergen, da nye Teatergarasjen bygges på Nøstet.
smalt publikum, men at de likevel
godteposen for et studentpublikum.
har hatt stor betydning, særlig for
Det er litt unikt i norsk sammen
tervitenskap, fransk og drama.
Kilde: bit-teatergarasjen.no
så har BIT sine aktiviteter vært viktige både i forhold til den store veksten innen norsk scenekunst, 25 ÅR. Kunstnerisk leder for BIT, Sven Åge Birkeland, mener BIT Teatergarasjen er et unikt tilbud i skandinavisk sammenheng.
feltets internasjonalisering og pro
BIT Teatergarasjen har vært viktig for scenekunsten i 25 år. Likevel er kulturredaktør i BT usikker på hvor store spor de har satt etter seg.
– Jeg kan gå så langt som å si at BIT
risikoprosjekter, sier Nerland.
Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG Foto: RONALD HERMANSEN
Sven Åge Birkeland, kunstnerisk leder BIT Teatergarasjen
grammessig der vi har presentert
BIT SOM INNGANGSPORT
er den alternative scenekunsten, de
Ingrid Granum Ellestad er en av dem
– Jeg begynte som billettør
Granum Ellestad studerte tea
Opera uten landegrenser Takket være et internasjonalt samarbeid kunne Lise Davidsen fra Griegakademiet i forrige uke pakke kofferten til fordel for et stjernespekket operaverksted i Brussel.
europeiske operaakademier, sier
fysiologene i Europa. På planene
Henrichsen.
står fransk klassisk musikk og
(ENOA) som legger til rette for
PROFF PROFIL
verksteder av typen Davidsen har
Programmet
blitt plukket ut til.
igjennom i Brussel består av et
– ENOA har som hovedfor
møte med noen av de beste opera
mål å bygge broer mellom ulike
sangerne, pianistene og stemme
Sammen
med
Davidsen
skal
Bernard
opera. Hun forteller at hun har hørt
Foccroulle, nåværende sjef for
om mange av navnene som står på
den internasjonale festivalen for
programmet, som José van Dam og
Tekst: THERESE SANNI Foto: RONALD HERMANSEN
lyrisk kunst i Aix-en-Provence,
Jocelyne Dienst som begge er aner
og tidligere sjef ved det belgiske
kjente operasangere.
– Noe av det beste med å få reise på
operahuset de la Monnaie, jobber
operaverksted i Brussel, er at jeg kan
Henrichsen for å hjelpe unge
heten til å observere hvordan peda
få erfaring fra en institusjon som
operatalenterut i en tøff bransje.
gogene jobber og jeg vil få en god
det ellers hadde vært veldig dyrt å
– Det er generelt vanskelig og
del individuell veiledning som vil
få tilgang til, sier Griegakademiet-
dyrt å jobbe med opera, og noe av
komme godt med for meg i fremti
student Lise Davidsen før avreise
formålet med ENOA er derfor at
den, sier Davidsen.
torsdag 21. januar.
unge mennesker som jobber med
Davidsen, som går på sitt fjer
opera som kunstform skal kun
de og siste år på bachelorgraden i
ne få opparbeidet seg en CV som
utøvendemusikk, ble før jul plukket
kan hjelpe dem gjennom flaske
ut til å være én av syv europeiske
halsen og inn i arbeidslivet, sier
operastudenter som får delta på et
Henrichsen.
firedagers verksted ved det aner
kjente Queen Elisabeth College of
Davidsens talent vil imøtekomme
Music i Brussel.
det kunstneriske nivået i Brussel.
Henrichsen har full tro på at
– Lise Davidsen ble valgt ut til
TALENTHJELP
å delta på workshopen på grunnlag
Operasjef Stein Olav Henrichsen
av at hun har et veldig høyt kunst
ved Den Nye Opera er en av fore
faglig nivå, men også på grunnlag
gangspersonene bak European
av det perspektivet hun har på ut
Network of Opera Academies
dannelsen sin, sier Henrichsen.
– Workshopen vil gi meg mulig
ENOA • Står for European Network of Opera Academies. • Samarbeid mellom festivalen for lyrisk scenekunst i Aixen-Provence, Queen Elisabeth college of Music i Brussel, Bayerische Theaterakademie, Warsaw Teatre og Edinburghfestvalen. • Jobber for samarbeid på tvers av sju europeiske aka demier for å hjelpe unge talentersom jobber med operakunst inn i bransjen.
Rekruttert for sitt talent. Lise Davidsen ble før jul plukket ut til å være en av syv heldige operastudenter som fikk dra på operaverksted i Brussel. På planen stod blant annet stemmetimer, sang og yoga.
STUDVEST
21
27. januar 2010
EIN NY STUDENTK VARDAG
VIDARE I ZOOM-FINALE
ut i arbeidslivet, vil dei løyse oppgåvene ved å slå opp og bruke all tilgjengeleg informasjon, seier astrofysikar og framtidsforskar Eirik Newth til Dagbladet. I same artikkel vert det skissert at mobilen i større grad tek over for hugsen, at ein vel kaféar som eit alternativ til lesesalen, at lærebøkene forsvinn til fordel for digitaliserte versjonar og at arbeidslivet i større grad inkluderer sosiale media.
kurranse om kven som skal turnere landet rundt saman med Urørt-vinnar 2010, The Pink Robots. Blumashin Raporkester vann over blant andre Blood Command, Social Suicide og Forza.
Når dagens ti-åringar inntek studentlivet har mykje endra seg for korleis ein tileignar seg ny kunn• skap. – I dag handlar det om å avgrense studentane sin tilgong til informasjon. Medan når dei unge kjem
Blant dei totalt åtte konkurrentane som stilte til bergensfinalen i Zoom i førre veke, var det • Blumashin Raporkester som stakk av med sigeren. Dei skal no vidare til Oslo, der det vert kon-
Eksamenstid uten lånekassestøtte
SKRALT I mai. Kluss i registrerte studiedager med Lånekassen, fører til slunken bankkonto for Eli Fossdal Vaage (f.v.) og Eivor Elisabeth Daae Mæland i mai.
Studentene på Skrivekunstakademiet går på skole til juni. Likevel får de ikke studiestøtte lengre enn til 15. april.
– URETTFERDIG
gått opp får jentene at de må klare
– SYND
den endte måneden. I praksis be-
Eli Fossdal Vaage er misfornøyd
seg uten ekstrainntektene i mai.
Rektor ved Skrivekunstakademiet,
tyr dette altså at studiestøtten ble
med at universitetsstudentene får
– Jeg lurer på hvordan jeg skal
Olaug Nilssen føler med studen-
forskjøvet, slik at de mistet mai-
ti måneders støtte, uavhengig av
få betalt husleien i mai, undres
tene sine. Kullet på skolen for to
pengene. Astrid Mjærum i Statens
studieopplegget.
Mæland.
år siden fikk støtte fra september
Lånekasse forklarer at det er sko-
til mai. Da fjorårets kull bare fikk
len som oppgir undervisningsåret.
– Problemet i Bergen er jo at
DELTIDSJOBB
støtte til april, ble Nilssen, som da
Bergen får ti måneder støtte, uan-
Den kinkige situasjonen gjør at stu-
var ny, meget overrasket.
ning fra 25. august til 24. mai.
sett hvor mye de trenger å stille
dentene kan bli nødt til å finne seg
Støtten har med hva studiestedet
på undervisningen. Noen av dem
en arbeidsplass til eksamenstiden.
overbevist om at det var feil. Som
melder oss om.
– Det kom som en overraskelse.
begynner gjerne undervisningen i
– Jeg må skaffe meg jobb her i
studentene trodde jeg man fikk sti-
Vi hadde fått informasjon i et
september, eller er ferdig i mai. Det
Bergen, men vil prioritere skolen.
pend for hver påbegynte måned.
datoene er feil, men hun avviser at
brev, sommeren før oppstart, men
er direkte urettferdig, sier hun.
Jeg må ha litt penger, jeg kan ikke
Jeg kjente ikke godt nok til regel-
en korrigering, og noen få studie-
da var alle mest opptatt av at de
leve på havregrøt hele året. Flere
verket. Jeg er veldig lei meg på
dager i juni, vil gi studentene mer
hadde klart å komme inn på sko-
Lånekassen?
i klassen snakker om å søke jobb,
studentenes vegne. Det er en for-
penger. Det kan ikke Mjærum si
len, sier Eli Fossdal Vaage og Eivor
men skolen anbefaler folk å foku-
tvilende situasjon, sier Nilssen og
noe om.
Elisabeth Daae Mæland.
leste informasjonsbrevet vi fikk
sere på studiene, sier Mæland.
fortsetter:
Til tross for at skolegangen va-
tenkte jeg at det var så lenge til og
ger i juni trenger de for å få støtte i
rer til begynnelsen av juni, får stu-
at det måtte gå bra. Da visste jeg
NRK Hordaland, og er vel en av de
en ny plass og trenger pengene når
mai?
dentene på årsstudiumet bare ni
ikke hvor krevende skolen var, inn-
eneste i klassen som har jobb, for-
de skal etablere seg med hybel og
måneders støtte fra Lånekassen,
rømmer Mæland.
teller Vaage, som tror flere i klassen
skolemateriell.
noe om, sier Mjærum.
og må derfor klare seg uten penger
kommer til å skaffe seg deltidsar-
i hele mai måned. Da er studentene
sjonen så tidlig som i august, er det
beid.
let begynte på skolen 31. august,
midt i eksamenskjøret.
først nå i januar det virkelig har
Tekst: KRISTOFFER ANTONIO SKINLO Foto: BERIT BYE
alle studiene på Universitetet i
– Men har dere snakket med – Nei, det har vi ikke. Da jeg
Til tross for å ha fått informa-
– Jeg jobber som journalist i
– Vi tok det opp i fjor og var
– Mange av dem har flyttet til
Studentene for dette årskul-
men fikk likevel studiestøtte for
– De har meldt om undervis-
Rektor Nilssen påpeker at disse
– Hvor mange undervisningsda-
– Det blir umulig for meg å si
22
27. januar 2010
STUDVEST
KULTUR
Tel ned Siste innspurt til UKEN Med ni scener, åtte barer, 2200 arrangementer i året fordelt på 3500 kvadratmeter er Kvarteret igjen snart klare til fest.
funnet, Kaia Tetlie, forteller at
Studenters Forening og Bergen
de i fremtiden vil samarbeide
Realistforening som står for
med Bergen Filmklubb, og vise
konsertene i åpningsuken, men
film før debatter og foredrag.
programmet femner om mer enn
Filmklubben selv gleder seg også.
bare musikk.
– Vi har en spesiell situasjon
fordi vi sitter på mye materiale,
NYTT OG GAMMELT
som vi på grunn av formatet
Hovedsakelig er det en ny sal, med
ikke har kunnet vise tidligere. Vi
navnet «Tivoli Kinematografer»,
har mange klassikere som vi nå
som er den største endringen et-
snart kan vise, sier leder i Bergen
– Det er ingen tvil, ikke hør på
ter oppussingen. Den kan brukes
Filmklubb, Emilio Sanhueza.
rykter som sier noe annet, vi
som kino, teater- og forelesnings-
kommer til å åpne den 5. fe-
sal, samt til konserter.
Tekst: ASTRID HAUGE RAMBøL og LIVE ØRA DANIELSEN Foto: LINE SILSETH
bruar! sier PR-ansvarlig for Det Akademiske Kvarter, Bendik Støren. Arkivfoto: Adrian b. søgnen
er i hovedsak BORG, Aktive
Han bekrefter det som lenge
har virket usikkert. Flere år på overtid, et par kriser er overstått, en pipe fikset, og endelig skal Kvarteret igjen åpne sine dører.
– Vi har et bredt program med
flere store headlinere, dette blir
Det blir veldig bra for Immaturus å endelig ha et fast tilholdssted. Nå kan vi planlegge lenger frem i tid. Millan Persdotter Persson, teatersjef Immaturus
STUDENTKULTUR Studentersamfunnet i Bergen kan by på debatt om studentkultur i Bergen, og har invitert den populære astrofysikeren Knut Jørgen Røed Ødegård til å holde foredraget «Knut Jørgen i Kosmos».
Studentteateret Immaturus
skal bidra med blant annet improvisasjonsforestilling og teatersport, der også tidligere Immaturus-
fantastisk, fortsetter Støren.
– Det er et fantastisk bra rom,
medlemmer skal være med. I tillegg
med mange bruksmuligheter. Det
skal det holdes audition til et nytt
Major Parkinson er blant ban-
er også bygget med tanke på å
stykke de skal sette opp.
dene som skal underholde stu-
få veldig god akustikk i rommet,
Revytemaet er avslørt, deLillos og Thom Hell er spikra til plakaten. Litt over ein månad før UKEN startar har ting starta å kome på plass.
vere dei mest proffe på amatørre-
dentene i åpningsuken fra 5.–13.
sier leder for Kvarteret, Stian
å endelig ha et fast tilholdssted. Nå kan
vy i Noreg. Her vil fellesnemnaren
februar. I tillegg er flere band
Dahle.
vi planlegge lenger frem i tid, sier teater-
vere korleis alle kan vere amatørar
og mange DJ-er innleid. Det
sjef Millan Persdotter Persson fornøyd.
Tekst: jannne g. sørgulen
35 dagar att. PR-sjef Jonathan Asplin og arrangementsjef Knut Anders Thorset har enno rundt fire artistslepp att.
Datarock, Casiokids og
Leder for Studentersam-
– Det blir veldig bra for Immaturus
i ulike settingar, seier PR-sjefen.
Allereie i september vart dei
til saman 50 frivillige bak revyen sikra, men det er først etter jul fullkøyret har starta. – Dei låser seg inn i Aulaen og
skalkar alle dører. Vi har faktisk Av til saman 1000 medarbeidarar
ein eigen person som passar på at
for UKEN, la totalt 550 frivillige
ingen uvedkomande kjem inn, for
frå kai i Bergen i retning Hirtshals
å hindre at nokon løyndomar om
måndag. Men sjølv om meir enn
revyen slepp ut, avslører Asplin.
halvparten av UKEN har kosa seg på cruise i tre dagar, stoppar ikkje arbeidet opp. Tysdag kom to nye namn på plakaten.
– Fredag klokka ni vert billettar
Vi har absolutt fleire atistar som alle har høyrt om på lur. MJonathan Asplin, PR-sjef UKEN
for deLillos og Thom Hell lagt ut, seier PR-sjef Jonatan Asplin.
– Ein person som utelukkande
skal sørgje for å halde folk unna?
FIRE MINUTT
Frå før av har UKEN allereie sikra
akkurat. Det har med med at ein
seg Casiokids, 50 Cent og Klovner
treng nøkkelkort for å kome seg
i Kamp.
inn i Aulaen, seier Asplin og dem-
par litt på hemmeleghaldet.
– Dei 1000 første billettane til 50
– Ja, men ikkje som ei dørvakt
– Elles: Har de andre artist-
Cent vart utseld på fire minutt. Dei
siste 500 vert seld i «vennepakkar»
slepp i ermet som er på høgde med
som inkluderer tre dagar med revy
50 Cent?
og konsertar, forklarar Asplin.
vår, men vi har absolutt fleire arti-
På sjøreisa som skal gjere sitt
for lagkjensla til UKEN, vart òg
– Han er utan tvil headlineren
star på lur, avslører Asplin.
den raude tråden for revyen deira annonsert.
REVY PÅ HEILTID – Temaet for revyen vår vert «Amatør», ettersom målet vårt er å
intern nedtelling. I Olav Kyrres gate 49 er både første, andre og tredje etasje snart klare for åpning 5. februar.
STUDVEST
23
27. januar 2010
KULTUR Ukens navn.
for Kvarteret DUGNADSÅND
satser på å ha 2200 arrangemen-
– Vi er langt på vei med å skaffe
ter i året, blant dem ukentlig quiz
frivillige. Til nå har vi omkring 150
og jam.
medarbeidere, men vi har også to
kampanjer gående. En for ildsje-
for å være byens beste før, men si-
ler som har jobbet på Kvarteret
den bygget har vært stengt, har vi
før, og en for nye som har lyst til å
nå fått hardere konkurranse. Vi
begynne, sier Dahle.
håper å vinne denne statusen til-
– Jam-en til Kvarteret var kjent
bake, smiler Dahle.
Da bygget ble stengt var det også mange organisasjoner som falt sammen. Bendik Støren, PR-sjef Kvarteret Immaturus
Oppgaven til Kvarteret er i
første omgang å tilrettelegge for kultur, og gjennom frivillig arbeid, som vakthold og å stå i baren, kan studentorganisasjonene lettere gjennomføre sine arrangementer.
– Før var det over 70 frivilli-
ge organisasjoner som hadde tilholdssted på Kvarteret. Da bygget ble stengt var det også mange organisasjoner som falt sammen. Vi håper å kunne vekke til live dugnadsånden og få flere til å drive med frivillig arbeid, sier Støren.
Åpningsuken er bare begyn-
nelsen på moroa, for Kvarteret
det akademiske kvarter • Det Akademiske Kvarter ble åpnet av Kronprins Håkon i 1995 og er studentenes kulturhus i Bergen. • Huset er drevet på dugnad. • Mange studentorganisasjoner benytter Kvarterets lokaler til sin virksomhet. • Siden 1. april i 2007 har hovedbygget vært stengt for oppussing. • 5. februar åpnes dørene på nytt, og gjenåpningen feires med konserter og andre arrangementer i en uke.
Jubileumsfeireren
Ny klang for BORG Nye lokaler gir rom for nye konsepter. BORGs nye prosjekt Klang utvider DJ-konseptet under Kvarterets åpnings uke. Som et av flere nye konsepter BORG starter opp i overgangen til Det Akademiske Kvarter, har Klang ambisjoner om å servere det nyeste og mest spennende som er å oppdrive i den elektroniske musikksjangeren.
– Tanken er å arrangere
helhetlige arrangementer med fokus på det nyeste og mest spennende innen elektronisk musikk. Samtidig som vi vil introdusere publikum for kunstnere og visuelle artister, sier leder i Studentforeningen BORG, Siri Sand Kaastad.
Vi vil introdusere publikum for kunstnere og visuelle artister. Siri Sand Kaastad, leder BORG
Som tidligere arrangør av
klubbkvelder på NG2, vil studentforeningen nå ta med seg noen av konseptene videre til Kvarteret og samtidig la noen nye se dagens lys. En av Kvarterets helt nye saler, Tivoli Kinematografer, legger godt til rette for samspillet mellom musikere og kunstnere.
– Med de nye konseptene
våre vil kunne utnytte lokalene på en måte vi ikke kunne da vi holdt til på NG2, der det var en liten scene og plass til få folk. Tivoli-salen på Kvarteret har et potensiale vi tenker å benytte oss av og er et veldig passende lokale for Klang, sier Kaastad.
Når det første arrangemen-
tet til Klang går av stabelen under Kvarterets åpningsuke, lørdag 6. februar, skilter de med store navn som finske Le Corps Mince de Francoise, Diskjokke med band, og DJ-sett fra bergensnavn som Asel, Skatebård og Casiokids.
Denne UKEN SNAKKER VI MED:
FREDRIK SAROEA
Alder: 33 år Utdannelse: Ufullstendig hovedfag i kunsthistorie ved UiB Aktuell som: Vokalist på Bergen kulturskoles «En hyllest te bergensroc-
ken» på Garage, samt Datarock-konsert under Kvarterets gjenåpning.
Du kommer rett fra jobb som dommer i Urørt-finalen i Trondheim, hvordan var det? Faktisk ganske ubehagelig, og ikke bare fordi jeg måtte stå foran et fullsatt Studentersamfundet uten drakt. Det er vanskelig å være kritisk når man vet at det å ikke backe et band kan få negative konsekvenser for karrieren deres. Jeg er i prinsippet negativ til musikkonkurranser, men ser mest på Urørt som en mønstring. Og jeg prøvde så godt jeg kunne å være positiv til alle. The Pink Robots vant, men du hadde Kvelertak som din favoritt? Ja, mitt liv handler om livemusikk, mens Urørt mest handler om radiohits. Grunnen til at jeg likte Kvelertak er at de virker som et band som vil lage mye god livemusikk og turnere mye, og dermed dele det syke livet vårt. I tillegg hadde de jo en veldig god låt. Onsdag 27. januar skal du være vokalist på Bergen kulturskoles 5-årsjubileum «En hyllest te bergensrocken» på Garage, hva er dette? Det blir sinnsykt kult. Åtte artister fra diverse bergensband skal hver spille to sanger sammen med et ungdomsband fra kulturskolen. Det er sinnsykt bra at skolen fin-
nes, det er mange fra rockemiljøet som underviser der og det gjør spillingen mer interessant for elevene. Når Datarock har anledning prøver vi ofte å gjøre arrangement med ungdom. Vi har tidligere spilt sammen med to skoleband, hadde tre unge jenter med oss på «Fa-FaFa» og har hatt med ungdomskor på konsert. Datarock fikk mye hjelp fra eldre bergensartister i startfasen, og vi må gi litt tilbake.
Datarock skal være første band på Kvarteret-scenen etter nesten tre år under Kvarterets gjenåpning og 15-årsjubileum, har dere planlagt noe spesielt? Har det virkelig gått tre år? Det føles jo som om jeg var på konsert der for et halvår siden! Den konserten blir også vår første hjemme i Norge i tiårsjubileet til Datarock, så selvsagt må vi gjøre noe spesielt. Jeg vet ikke helt hva ennå, men noe blir det. Kvarteret er et meget bra sted å spille, vi får mye sceneplass å boltre oss på og det blir alltid gøy.
Tekst: tore friestad Foto: chris andrÉ aadland
27. januar 2010
24
ANMELDELSER Monkey do well CD country «Uncle Deadly «Monkey Do» (Deadly Records/Sonet)
CD + singel. Ymse tabloidaviser gikk mann av huse (det var vel kanskje én nettavis som registrerte det) når de hørte ryktene om den nye norske supergruppen Uncle Deadly. Janove Ottesen, Geir Zahl, Christer Knudsen, Thomas Dybdahl og Morten Abel. Oioioi, tenkte de! Men tilbake til virkeligheten. I en galakse langt, langt borte fra Kaizers Orchestra, finner vi Geir Zahl. Uncle Deadly er bare Geir Zahl fra nevnte Kaizers som er ute med sin andre soloplate. Artisten tidligere kjekt som Zahl, som slapp det jevnt over middels streite pop-country-albumet «Nice for a Change» i 2007. Og forandringene fra debuten er ikke nevneverdig store, men store nok. «Monkey Do» er en småpen sak. Selv om verken cover eller navn røper at dette er et rolig og behagelig country-album. Vår venn Zahl har fått med seg alle de overnevnte musikere (ifølge presseskrivet er Morten Abel også med på støvsuging, et karrierehøydepunkt spør du meg) på platen, og tidvis kan du også høre deres karakteristiske spilling. Lyden er rett og slett nydelig. Flere av låtene er meget pene og rene. Men platen kan tidvis bli noe kjedelig og langdryg, og Zahl har en elsk-hat stemme. Men det sporer aldri av, og Zahl klarer til og med, ved hjelp av den smått depressive «I Don’t Mind», å levere en velrettet mellomfinger i retning Home & Away; I wanna watch TV cause I just don’t want to get myself involved , but there’s only this Australian soap on and that’s the stupidest shit I know. Alt virker fint, kontrollert og safe. Men så kommer platens utskudd, «Sneakin’ up». BAM! Nærmest som for å sjekke om du følger med: Kaizers-Geir er tilbake. Denne sangen er så forskjellig fra de åtte andre på platen at jeg faktisk må vurdere den for seg selv. Som en singel er dette en herlig sang. Det ulogiske, skitne, typiske Kaizers-Geir-riffet er der. Tung og mørk bass og antydninger til industrielle instrumenter. Men i forhold til resten av platen snakker vi solid rollekonflikt. Den passer enkelt og greit ikke inn, selv om det er platens lett beste låt. Tar man vekk denne, står man igjen med åpningssporet «Be Careful What You Wish For» og poplåten «Some Call That Love», som mulig alternativ til beste spor. Kort fortalt: Pene sanger, ett fantastisk utskudd, og stort potensiale. Ville fått en karakter bedre om den hadde hatt flere sanger på samme nivå som resten. Ni sanger er hakket for få.
A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk
Night» (i retrospekt ikke annet enn en forledende flørt), som fortsatte i kjent stil. Her finnes nemlig lite i kjent stil. De første to minuttene av «Love Me Girl» er for eksempel en slags åtti-nittitalls-trance-møter-Timbaland-låt (hooket blir sågar offer for modulering mot slutten, som for å understreke den åttitallsomfavnende tilnærmingen). Og dette fra bandet som i 2007 tok verden med storm med det de selv kalte «Middle Eastern-psychsnap-gospel». Det er ikke mye sannhet igjen i den beskrivelsen. Det begynner likevel mer gjenkjennelig. «Odd Blood» er delt opp i to, hvorav første del av albumet er dedikert poplåter, mens del to er mer eksperimentell. «Ambling Alp», platens andre spor, er allerede sluppet på nettet med tilhørende musikkvideo, for øvrig passe(nde) psykedelisk. Den kjappe poplåten med umiskjennelige Yeasayer-vokalharmonier lyder som 2007-utgaven av bandet konsentrert i hitformat og adaptert til 2010-ånden. Og faktisk lyder det slett ikke verst. Bandets lydbilde er blitt mindre organisk og intimt til fordel for programmerte rytmer, synthesizer-fetisj, tidvis retro-omfavnelse og elektronisk hyperaktivitet. Platens første del sender tankene til band som The Very Best, The XX og MGMT, og er et konglomerat av kjappe rytmer, discoaktige melodier og upbeat indiepop. Andre del er desto fjernere fra det Yeasayer vi kjenner fra tidligere. Etter nevnte «Love Me Girl» (for øvrig farlig catchy) blir musikken hardere og mer intens enn i første del. Intense vokaler, stakkato arrangementer og klubbvennlig dansbar elektronisk musikk i en slags heavy nattklubbutgave av The Very Best. Fremdeles overlever noen karakteristika fra 2007: Messende sang og flerstemte vokalharmonier tangerer tidvis debuten. Men borte er eksotiske strengeinstrumenter og klatrende basslinjer. Det finnes få spor etter den fruktbare symbiosen mellom lyden av Det fjerne Østen og lyden av New York. Joda, i de beste øyeblikkene er det fett som bare det, men forventningene som har utviklet seg i kjølvannet av fabelaktige «All Hour Cymbals» overskygger opplevelsen. Det var liksom ikke dette man hadde tenkt seg. En venn av meg innrømmet en gang en instinktartet trang til å danse vilt – under en gjennomhullet vinkartongpose som pumpet ut stråler av rødvin – til lyden avYeasayer. Og dét virker ikke lenger som en passende ting å gjøre. thomas cook
Nytt, lovende band CD rock Motorpsycho «Heavy Metal Fruit» (Rune Grammofon)
KRISTOFFER ANTONIO SKINLO
Tja-sayer CD indiepop Yeasayer «Odd Blood» (Baskerville)
Den vanskelige annerledesplaten. Etter debuten «All Hour Cymbals» er det mildt sagt overraskende å oppdage bandets anno 2010. Spesielt etter låten «Tightrope», som ble inkludert i fjorårets samleplate «Dark Was The
STUDVEST
Bra trommis. Jeg tror dette må være konklusjonen av den første perioden til Motorpsycho 2.0, og de tre siste platene ligner mer og mer på en trilogi. Denne vanskelige trettendeplaten (eller deromkring) er, i likhet med de to foregående, et sprikende progrockverk laget av to middelaldrende hårete menn med leksikalsk kompetanse på sprikende progrock, samt en ung fyr som fikk landets kuleste trommisjobb. Argumentet for at denne platen gjerne markerer et vendepunkt av noe slag, er at vi her hører et band som omsider er fullstendig innkjørte, synkroniserte og enhetlige. Gebhardt er først nå offisielt eks-trommis.
Bent Sæther og Snah var plent nødt til å dra nykommer Kenneth Kapstad gjennom de maratonøktene som de siste platene har vært, det drøyeste bandet har laget siden slutten av nittitallet. Kapstad har levert adekvat hver gang, men hør hvor fordømt avslappet han er på akkurat denne platen, hvordan han turnerer kompanjongenes traktorbassriff, fusionjazz og utfrikede jamming om hverandre, som om dette på en og samme tid er en lek og en dag på jobben, noe det nettopp er, hvilket er hele poenget. Dette er ikke en perfekt plate. Jeg blir aldri lei av å høre disse folkene spille, men noen av instrumentalpartiene kunne ha blitt kortet ned uten at andre enn den verste progrocknerdedelen av fansen (italienerne og den slags) ville ha reagert. Personlig foretrakk jeg bandet den gang de tempererte progeksessene med sunne doser av fornuftig amerikansk nittitallsindie, men dét begynner å bli en stund siden. Nå er døren til syttitallets utskeiinger vid åpen; jeg mener, kom igjen, alle vet at sistesporet egentlig bare er fire låter most sammen til ett spor slik at det blir en 20 minutter lang suite. Eldste trikset i progboken. Dette ligner kanskje på sutring, men jeg regner med at alle som leser eier denne platen allerede, så det er mest med for diskusjons skyld. MAGNUS GRøNN REITEN
Et stykke fra stammen CD poprock
Charlotte Gainsbourg «IRM» (Warner Music)
Behagelig kjedelig. Fransk-britiske Charlotte Gainsbourg (sist sett som «She» i Von Triers «Antichrist») er ute med ny plate, og denne gangen står det selvransakelse på menyen. Etter å ha pådratt seg en hjerneblødning etter en traumatisk vannskiulykke i 2007, måtte artisten og skuespillerinnen Gainsbourg gjennomgå en rekke MR-undersøkelser av hodet, som i senere tid skal ha inspirert henne til å døpe sitt nyeste album «IRM» (etter den franske betegnelsen: Imagerie par Résonance Magnétique). Men sykehusoppholdet har inspirert mer enn bare albumtittelen, for òg flere av sangene på albumet som «Masters Hand», «IRM» og «La Callectionneuse» gjenspeiler et visst naivt og nysgjerrig forhold til sin egen rolle som desillusjonert hodepasient. Charlotte Gainsbourg, som fikk sitt musikalske gjennombrudd i 1984 i duett med sin far (the-one-and-only) Serge Gainsbourg (med den nokså kontroversielle låta «Lemon Incest»), har siden dét utgitt egne album, hvorav «5:55» i 2006 som er et album spekket med melankolske popballader. Melankolien fortsetter òg i Gainsbourgs nyeste album og det serverer oss en stemme og et låtvalg som minner om en krysning mellom en (mer moderne) Françoise Hardy, Carla Bruni(-Sarkozy) og moren Jane Birkin. Men det er allikevel en noe tøffere Gainsbourg som presenterer seg i «IRM». Et metallisk og nesten psykedelisk preg summer i bakgrunnen av låtene (referanser til MRundersøkelsene igjen?), og gjør dermed albumet litt mer spennende enn sin forgjenger fra 2006. Og det er ikke tvil om at Beck (som har produsert albumet) kan ta på seg noe av skylden for dette. Men helt spennende blir det heller ikke. Blant de 13 låtene på «IRM», er det mange høyde-
punkter å finne, som «Time of the Assisins», «Le Chat du Café des Artistes» og «Voyage». Gainsbourg serverer utvilsomt mye vakker og melodiøs pop, men det blir hverken særlig grensesprengende eller nyskapende. Dessuten kan det virke som om enkelte av låtene, som «Greewich Mean Time», har blitt ispedd litt for mye inspirasjon fra MR-undersøkelsene. Gainsbourg har laget et album som det er verdt å få med seg, men som i likhet med «5:55», ikke går inn i musikkhistoriebøkene på samme måte som det platene til far Gainsbourg har gjort. Men for all del, det er jo store sko å fylle. Og dessuten har hun skuespillerkarrieren. . Therese sanni
Midtlivskrise TEATER musikal
«Company» Regi: Johan Osuldsen (Den Nationale Scene)
Wild bird flying. I denne herlige musikalen, skrevet av Stephen Sondheim, møter vi 35 år gamle Bobby. Han nyter, sin alder til tross, singellivet i New York. Det gjør ikke vennene hans, som alle er pent og pyntelig paret opp. I «Company» reflekteres det rundt vår tids veletablerte samlivsform, å leve som par, ofte forgyllet gjennom ekteskapet. Single Bobby er omringet av godt gifte og mindre godt gifte venner som alle stiller spørsmål ved Bobbys ensomhet. Livets mål er tosomhet. Bobby selv veksler mellom å være fornøyd, misfornøyd og ambivalent til sin egen sivilstatus.Vennene derimot, er tydelig forstyrret over Bobbys mangel på make. Hans singeltilværelse står som en manglende bekreftelse på at ekteskapet er den eneste og beste organisering av privatlivet, og ikke minst: Selve meningen med livet. Fantastiske sangprestasjoner, godt skuespill og både morsomme og tankevekkende scener gjør denne musikalen til en fornøyelse. Hovedrolleinnehaver Jon Bleiklie Devik gjør en glitrende innsats, og som publikummer veksler man mellom å le av og le med den sjarmerende og litt underlige Bobby. Men også resten av skuespillerne fortjener vel så mye ros. Karakterene er tydelige og tar ikke skade av at stykket til tider minner mest om en farse. En hysterisk brud som snakker i 100 kilometer i timen, som et resultat av bryllupsnerver, er virkelig morsomt, og en søt, men så utrolig dum, flyvertinne er også fantastisk. Heldigvis blir det ikke for mye av denne simple, men underholdene humoren. Gjennom mange scener får vi også servert mer intelligent humor, samt de mindre fristende sidene av ekteskapet. Selv om hver enkelt scene er bra, blir stykket ørlite for langt. Sondheim ønsker å vise ulike sider ved samliv og singelliv, men repeterer til tider seg selv. Scenografien og kostymene er enkelt, men stilig, og gir et elegant og rent uttrykk. Skuespillerne imponere med dansetrinn som gjerne ikke hadde imponert på Broadway, men som er nydelig og sjarmerende likevel. Et godt samarbeid i alle ledd har resultert i en herlig forestilling som virkelig underholder og imponerer. ASTRID HAUGE RAMBøL
Her finner du Studvest SiB Fantoft Treningssenter
UiB Inst. Sam. Pol.
Apollon
UiB Juridisk Fakultet
Bergen Kino
UiB Mat. Nat.
Biskopen
UiB Psykologisk fakultet
Brød og vin
UiB Rokkansenteret
Cafe Edvard
UiB SV
Cafe Knøderen
UiB SV Bibliotek
Cafe Opera
KHiB Marken
UiB U. Phil
Cafe Spesial
KHiB Strømgaten
UiB Verdensrommet, Christies gt. 20
Dromedar
HiB Haukelandsbakken
SiB Vektertorget Treningssenter HiB Lærerhøgskolen SiB Sentrum Treningssenter Landås HiB Møllendalsveien
SiB Fantoft Studentboliger SiB Alrek Studenthjem SiB Gyldenpris Studentboliger SiB Hatleberg Studentboliger Haukeland Sykehus BB-bygget Haukeland Fysiologi Haukeland Odontologen Bystasjonen Karrieresenteret NSU Studentsenteret
HiB Nygårdsgaten HiB Nordnes
NHH Hovedbygg
Fruktbar Garage
NHH Merino
Bergen Arkitektskole
Hulen
NLA Sandviken
BI
NG2
Griegakademiet
Vamoose
UiB Glassbygget
KiB (Kunstskolen i Bergen) Norges Kreative Fagskole
Vågen fetevare
UiB Fysisk Institutt UiB HF Adm. bygg UiB HF Bibliotek UiB HF Sydnes
USF Verftet
? T R E J S A G EN
Springbrettet - Bergensstudentenes karriereutvalg, søker nye medarbeidere. Er du kreativ, har stü-pü-vilje og liker ansvar vil vi ha DEG med! Vi trenger: informasjonssjef
sponsoransvarlig leder for interngruppen med mer....
Se www.springbrettet.org for mer informasjon
STUDVEST
27. januar 2010
27
Apropos.
BAKSNAKK
Dannelsesreisen
Lover å få bort studentene En ny undersøkelse viser at så mange som fire av fem UiB-studenter lar være å slutte underveis i studiet. Nå varsler universitetet ekstraordinære tiltak for å øke frafallet. – Tallene er definitivt urovekkende dersom de er korrekte, noe man selvsagt kan sette spørsmålstegn ved i og med at det er UiB som har gjennomført undersøkelsen, sier UiB-rektor Ziggy Grønmor om forrige ukes forsidesak i gratismagasinet Studpest. – Studietiden skal være et rom hvor unge mennesker skal driverundt uten mål og mening, ombestemme seg regelmessig og kaste rundt på livet sitt etter innfallsmetoden. Dette forsøker vi å tilrettelegge for. – Denne økte stabiliteten i studentmassen er noe vi tar alvorlig, sier SiB-studieveileder og tidligere UiB-avhopper Bente Ljøkelsrud Nilsen. – Jeg mener, vi i SiB gir alltid vårt beste råd til studentene, nemlig at de sterkt bør vurdere å ta «permisjon» fra studiene på ubestemt tid for å reise til Sør-Amerika eller Sørøst-Asia og bare virre rundt med en ryggsekk. – Men ferske SSB-tall viser at kun i overkant av 25 prosent av norske studenter har konkrete planer om å plage medturister på busstasjoner i varme land ved å spille kassegitarversjoner av Kings of Leon-låter? – Vi kan nok helt klart gjøre en bedre jobb, sier Nilsen.
VURDERER SKJORTEFORBUD Sigbjørn Grunnmur medgir at også universitetsledelsen kanskje har tatt for lett på oppgaven om å få studentene til å gi opp studiet sitt. – Vi utarbeider for tiden en handlingsplan for hvordan vi kan få frafallet tilbake til der det var på begynnelsen av 2000-tallet, da studentene virkelig oppførte seg som hodeløse kyllinger
fullstendiguten stabil kurs, sier Grunnmus. – Blant annet vurderer vi å forby rutete skjorter, som jo i hvert fall er de mannlige studentenes definitive favorittplagg. I tillegg konfererer vi spesielt med jussen, som i alle år har bidratt til frafallet på en god måte gjennom sine gjennomgående usympatiske førstekullsfaddere.
TATT PÅ SENGEN AV KVARTERET UiB-rektoren påpeker at situasjonen ikke er helsvart. For eksempel har bytte av studier faktisk gått opp, noe som – selv om det teknisk sett ikke er frafall – i det minste indikerer en viss grad av retningsløshet hos studentene. – I tillegg er vi godt fornøyde med at flere av de som faktisk slutter, nevner det sosiale miljøet som en viktig grunn. UiB rangeres høyt på listen av europeiske studiesteder hvor det er vanskelig å bli kjent med nye folk. – Men nå åpner snart det nye Kvarteret, hvor studentene vil få et boltrerom for uformelt samvær som vel i sin tur kan lede til varige sosiale bånd. Hva hvis dette i ytterste konsekvens fører til en felles UiB-studentrevy? – Rolig, rolig, det er ingen grunn til krisemaksimering ennå. – Men har universitetsledelsen klare noen tiltak mot Kvarteret? Åpningen har vært planlagt lenge nå. – Her skal jeg være så ærlig som å si at dette har tatt oss litt på sengen. Personlig trodde jeg at Kvarterets kroniske beslutningsudyktighet skulle gi oss mer tid. Vi er alle overrasket over at de har klart å gjøre noe, sier UiB-rektor Sigmo Grønmund.
Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»
Amir Payan prøvde å kuppe årsmøtet til Bergen SV, men mislyktes. – Hva blir neste skritt? Slå seg sammen med satanmetallkirkebrannhomoen Gaahl og ødelegge KrF?
Intensjonen er tilsvarende i mitt nye dannelsesprosjekt, som er å få noenlunde peiling på whisky. Derfor kjøpte jeg en flaske Laphroaig. Flasken sto der blant de andre flaskene, som en hvilken som helst annen flaske, og uvisst av hvilken grunn valgte jeg akkurat den. «Den er ikke for nybegynnere», fortalte venner som har greie på whisky. Det smakte sjø, bensin, hest, lær og røyk. Jeg likte det. Kort tid etter prøvde jeg lykken i whiskybar, noe som skulle vise seg å være nok en utfordring, ettersom det i hyllene bak baren sto omtrent 150 flasker med de edle dråper. «Har du en som er litt mindre røykt enn Laphroaig?», spurte jeg. Det var antagelig minst 100 flasker som oppfylte dét kriteriet. Bartenderen tok opp en flaske. «Passer denne?». Jeg visste ikke, men sa ja og takk. Så satt jeg der, med et glass whisky som var litt mindre røykt enn den ene som jeg så langt hadde hatt mer enn tilfeldig befatning med, og nippet. Det er ikke til å skjule at jeg følte meg litt lurt. For glasset kostet 138 kroner.
Og ferden fortsetter.
STUDVEST studvest@uib.no
Nyhetsredaktør
Daglig leder
Illustratører
Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no
Mari-Louise Uldbæk Stephan mari.stephan@studvest.no Telefon: 979 70 752
Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 994 55 904
Nora Hjelmbrekke
Annonser
Linn Jeanette Fylkesnes
Kulturredaktør Janne G. Sørgulen janne@studvest.no Telefon:416 94 690
Amund Engelsen Telefon 991 56 133 annonse@studvest.no
Christer M.L. Bendixen Andreas Servan
Fotojournalister:
Nyhetsjournalister Gerd Margrete Tjeldflåt Kristine Næss Thorsen Morten Veland
Kulturjournalister Håvard Ringen Magnus Grønn Reiten Thomas Cook
Anders Jakobsen Anna Katharina Fonn Matre
Kristoffer Antonio Skinlo
Ida Sandvik Lien
Live Ø. Danielsen
Sigrun Aker Nordeng
Therese Sanni
Lisa Maria Breistein Sølvberg
Grafisk utforming
Adrian B. Søgnen
Tore Friestad
Bernt Humberset Hagen
Fotoredaktør
Berit Bye
Ansvarlig redaktør
Ida Roland Birkvad
Hedvig Elisabeth Andersland
Kenneth Nodeland
Hildegunn Holtet hildegunn.holtet@studvest.no Telefon: 412 31 903
Aina Alvsvåg
Line Silseth
Astrid Hauge Rambøl
kenneth@studvest.no Telefon: 959 33 217
Med slike prinsipper i hodet – og jeg lar ingen middelmådige forleggere antyde noen integritetsstyrkende dannelsesmål for meg – satt jeg meg som mål å skulle pløye meg gjennom det som etter etablert konsensus kunne defineres som kanonisert litteratur. Hemingway, Hamsun og Kafka er blant de allerede tilbakelagte. På listen over de som snarlig ønskes forsert er, foruten Knausgård, som synes umulig å forbigå dersom en ønsker å kjenne Tidens Ånd, blant andre Dostojevskij, Woolf, Melville (kan en ha samvittigheten i behold uten å ha lest Moby Dick?) og fanden og hans oldemor. Listen blir lang, men intensjonen er god.
Men det er vel en grei pris dersom det er dannelse og integritetsbygging som er resultatet i enden av tunnelen.
OMFORLADELS
55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)
Om en vil spankulere gjennom livets gater med et velfortjent smil om munnen, kan det være av avgjørende betydning å stadig sette mål for seg selv, i den personlige integritetens navn. Målene kan være utfordrende, men bør være oppnåelige. I forlengelsen av slike tanker skriver folk lister over ting de ønsker å oppleve før de går i graven. Bokforlagene henger seg på, og trykker opp bøker etter samme lest: «1000 plater du må høre før du dør», «100 steder du må besøke før du dør», etc.
Trykk
Data- og nettansvarlig
Mediatrykk
Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773
Ingrid Elisabeth Arntsen Vidar Flak Birgit Hove Vilde Kleppe Braanaas
Emil Weatherhead Breistein Ida Andersen Øyvind Zahl Chris André Aadland Ronald Hermansen
In Confesso Inside/Hinsides, 2200.
Municipal Waste Garage, 2230.
Bergen Blues & Roots Club: JT & The Buckshot Hunters Madam Felle, 2230.
KLUBB: Soul City Café Opera, 2200. Teddy Touch.
The Vamoose Indie Jam Vamoose, 2200. Kvar måndag.
tysdag Naked Café Opera, 2230. Akustisk open mic-arrangement. Kvar tysdag.
KLUBB:
Ordet på gaten Rick’s, 2300.
Wineyard (non-live)
En del Barco og en del Soleglad Rick’s, ons (3.2) 2000.
Den Nationale Scene – Store Scene, tys 2000. Av Tennessee Williams. Regi: Stein Winge.
En sporvogn til begjær
BIT Teatergarasjen: Intangibles Studio USF, fre og lau 1900. Hugo Glendinning, Adrian Heathfield og Tim Etchells.
Arr: Bergen Musikkteater.
Rick’s – visekjelleren, ons (27.1) 2100 og fre 2030. Rent – en rockemusikal Rick’s Teater, tor-lau 1900.
Stand Up Bergen: Andy Taffs
Carte Blanche. Koreografi: Christopher Arouni.
Nordnes bydelshus, ons 1730. Speling kvar onsdag i andre etasje. www.spillby.com/bergen
Bergen brettspillklubb
Vitalitetssenteret Møhlenpris, ons 1800. Open filmverkstad for ungdom mellom 13-26. år. Kvar onsdag.
Urban Jungle
Landmark, mån 1800. Lanseringsfest av nytt nummer.
KUNSTforum #1 2010
Landmark, tor 2100. Performativ førelesing.
I Love Your Work: Jos de Gruyter og Harald Thys
Matematisk institutt UiB – aud. PI, tor 1900. EeasyPeasy – eit lite stykke Noreg for netbooks. Innleiar: Jon Ramvi.
Bergen (BSD and) Linux User Group
Landmark, ons (27.1) 1800. For alle som skal spele på By:larm, har spelt eller berre vil danse.
BRAK bransjetreff 0110 – Bergen:Larm
Café Chaos, ons (27.1) 1800.
Informasjonsmøte i LatinAmerika gruppa i Bergen
anna
Bergen Kunstmuseum - Stenersen. Til 25. april. Norsk kunst på 80-talet.
Blodig alvor
Kystkultursenteret i Sandviken. Til 28. mars. «Båt?». Skulptur.
John Audun Hauge
Galleri S.E. Til 28. februar. «Shades of Grey». Silisium, olje og lakk.
Sven Drühl
«Palinca Pastorale».
27. januar - 3. februar 2010
Filmklubb Cinemateket USF, ons (27.1) 1900. Regi: Woody Allen. USA 1986.
Mord og andre misforståelser Cinemateket USF, ons (27.1) 2100. Regi: Woody Allen. USA 1989.
Dracula
Cinemateket USF, tor 1800 og søn 2100. Regi: Terence Fischer. Storbritannia 1958.
Hustruer og ektemenn
Cinemateket USF, tor 2100 og søn 1900. Regi: Woody Allen. USA 1992.
Forskning på utstilling
utstilling samfunnet
Hordaland Kunstsenter. Til 28. februar.
Sveinung Rudjord Unneland
Galleri S.E. F.o.m 30. januar til 28. februar. Konsert med Utarm kl 1800 på opningsdagen.
The Satanist Paradox
Tilsammans. Til 26. februar. «Ett Anstándigt Liv».
Anna Nilsson og Oscar Wettersten
Galleri No. 5. Til 21. februar. Skulptur og hypnotiske rørslepunkt.
Toril Johannessen
Galleri 3,14. Til 21. februar. Fotografi, teikning og video.
Oscar Muñoz og Mahlet Ogbe Habte
Bergen Kunsthall. Til 21. februar. Fotografi.
Christopher Williams
Entrée. Til 7. februar. «It’s like nothing ever happened». Installasjonar.
Malin Lennström-Örtwall
Lille Atelier. Til 31. januar. Oljemåleri og teikningar.
Trygve Amundsen
Galleri Format. Til 31. januar. Vev/silketrykk. To biletseriar: «Teheran» og «Erindringsvev – ukjente fortellinger fra fortiden».
Haukeland universitetssykehus. - foajeen i Sentralblokken. Til 29. januar. Forskarskulen i klinisk medisin har posterutstilling av forskingsprosjekt.
Christine Hoem
Frokostmøte: Hvorfor nei til EU?
Studentsenteret – Studia, tor 0900. Innleiar: Heming Olaussen, leiar Nei til EU.
Frokostmøte: Hvorfor ja til EU? Studentsenteret – Studia, tys 0900. Innleiar: Paal Frisvold, leiar Europabevegelsen.
Jan Erik Vold og Keiseren av iskrem Logen Bar, ons (3.2) 1915. Innleiar: Jan Erik Vold.
scene Company
Den Nationale Scene – Småscenen, ons (27.1)-fre 2000, lau 1800, mån-ons (3.1) 2000. Musikal av Stephen Sondheim. Regi: Johan Osuldsen.
Døden
Den Nationale Scene – Lille Scene, ons (27.1)-fre 1900, lau 1800 og tysons (3.2) 1900. Av M. Gordon og M. De Hennezel. Regi: Thorleif Linhave Bamle.
Marit Voldsæter: Drit i å danse!
Ole Bull Scene, ons (27.1) 1900, tor-lau 1900 og 2130 og ons (3.2) 1900. Regi: Erik Ulfsby.
NyNorsk – Fallen Behind Me
Studio Bergen, ons (27.1)-lau og ons (3.2) 2000.
AV MIcK GORDON OG MARIe De HeNNezeL
depeche mode. Fredag i Vestlandshallen, 2000.
BTkortet
Billettbestilling: 55 60 70 80 / 815 33 133 / dns@dns.no / www.dns.no
Kjøp din billett på DNS billettkontor og få vennebilletter på kjøpet!
er du under 30 år? Ta med deg inntil 2 venner som ikke har vært på DNS før til kun kr. 50 pr billett.
DNS i samarbeid med Bergen prosjektteater og Sogn og Fjordane Teater. Støttet av Fond for lyd og bilde, Bergen Kommune og Fritt Ord.
Oversatt av: Kirsti Vogt. Regissør og scenograf: Thorleif Linhave Bamle. Med: Karin Stautland, Sissel Ingri Tank-Nielsen, Pål Rønning, Jon Ketil Johnsen og Stine Mari Fyrileiv.
Spilles på Lille Scene mandag - fredag kl. 19 og lørdag kl. 18.
evatuftdesign.no - Foto: Fredrik Arff
Onsdag
Garage, 2200.
Team Blitzkrieg
Grieghallen – Griegsalen, 2000. Big Pink Greatest Hits.
The Australian Pink Floyd Show
Kvar tysdag.
Garage, 2230.
Jonny Bayer & Son.dre junior. 2. etg.
lørdag Pop Out! Hulen, 2230.
Neptun Hotell – Ludvig Bar, 1400.
Swing’n’Sweet: Gjersvik, Urheim og Drønen Trio Polly’s Jeans Inside/Hinsides, 2200. Ein hyllest til PJ Harvey.
Team blitzkrieg. Onsdag 3. på Garage, 2230.
Hannah og hennes søster
kulturveka Onsdag Valen Trio Griegakademiet - Gunnar Sævigs sal, 1930. Debutkonsert. Arr: Bergens Kammermusikkforening.
En hylest te’ Bergensrocken Garage, 2000. 5-års jubileumskonsert. Åtte band med vokalistane Abs (Swamp Babies), Christine Sandtorv (Ephemera), Dennis (Elektrisk Regn), Fredrik Saroea (Datarock), Ove Thue (Saft), Pedro Carmono-Alvarez (Sister Sonny), Roar Finsås (Radiofantomene), Yngve Sætre (Barbie Bones).
Thea Hjelmeland Logen Bar, 2100.
torsdag Torsdagsrock Hulen, 2230.
BFO: Brahms’ andre – Garage, 2230. Support: Scampi Chips Dip og Campari og Thee Rabbens.
Back to Beat: Dee Rangers
Grieghallen – Griegsalen, 1930. Arr: Bergen Filharmoniske Orkester.
Livsglede Slaughterhouse
søndag
mandag
Eikanger-Bjørsvik og Flesland Musikklag
Madam Felle, 2200.
Storm Weather Shanty Choir
Sardinen USF, 2100. DJ-ane Casino & Charanga miksar 100 prosent kubansk salsa, son og timba. Introkurs i kubansk salsa.
Salsafest
KLUBB:
Garage, 2100.
Barrage Kafé Knøderen, 2100.
fredag Pony the Pirate Hulen, 2200. Support: Leif and the Future.
BFO: Fem store! Brahms’ andre Grieghallen – Griegsalen, 1930. Arr: Bergen Filharmoniske Orkester.
Nordic Tenors Logen Teater, 1900 og 2130. Regi: Tore Nysæther.
Depeche Mode
Logen Teater, 1930. Før-NM-konsert.
Voksne Herrers Orkester med gjestar Logen Bar, 2100.
Playdate: Morten Minothi solo og Lars Jakob Rudfjord Ensemble
Landmark, 2100. Konsertserie for improvisert musikk.
Foto: presse
Vestlandshallen, 2000. «Tour of the Universe». Support: Nitzer Ebb.
Elin Rabbevåg Band Café Sanaa, 2100. Piano, gitar og djembe.
Bergen Jazzforums sesongåpning: Gammalgrass Sardinen USF, 2100.
Foto: presse