Studvest 2010 03

N h is gl no en st. in e s udv ew .st w

w

w

STUDVEST

Onsdag 27. januar 2010 Nr. 3, årgang 66 Uke 4 www.studvest.no

magasin Kommentar

Kultur

Kultur

KENNETH NODELAND

UKEN

ANMELDELSER

– Kjemp for kravene

DeLillos vitjar NHH

– En småpen sak

SIDE 3

SIDE 22

SIDE 24

Millionunderskot rammar studentane

Mohammeds ne dtegnelser

TEMA side 4 OG 5

arkivfoto: HILDEGUNN HOLTET

Deltidsjobb bedre enn sitt rykte BOK PÅ BOK Studvest presenterer bokåret 2010.

side 14 OG 15

Ifølge en ny undersøkelse er frafallet fra universitetet mindre blant de som har deltidsjobb enn de som ikke har. Sveinung Kvamme trives godt med å jobbe 40 prosent ved siden av studiene.

side 6 OG 7

Arkivfoto: KIERAN KOLLE

Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

kultur

DUKET FOR FEIRING Et bergenspreget åpningsprogram skal fordeles på de 3500 nyoppussede kvadratmetrene på Kvarteret. side 22 og 23

2

27. januar 2010

Synspunkt.

2010: En sportsjuvel ANDERS JAKOBSEN Nyhetsjournalist

Nå når man har begynt å sette pris på hverdagen igjen og ikke lenger lengter etter pinnekjøtt, marsipan og juleferie, er det tid for å se frem til det viktigste av det uviktige med dette året: nemlig sporten.

Og moroa begynner allerede om noen uker når den olympiske ild tennes i Vancouver. De påfølgende ukene vil gi oss mye spenning, skuffelser, glede, og forhåpentligvis bøttevis av norske medaljer.

Men selv om det ikke blir like suksessrikt som kravstore nordmenn forventer, vil man uansett få store daglige doser med nervepirrende spenning og utmerket underholdning. Bare noen uker etter OL fortsetter moroa når Tippeligaen begynner igjen her hjemme. Før sesongen har begynt, og Rosenborg som alltid viser seg uslåelige, er det lov å være optimistisk. Da kan man håpe at Åge Hareide tar Viking til sitt første seriegull siden 1991 og vinner sine to vestlandsoppgjør mot middelmådige Brann.

Tippeligaen blir imidlertid kun en liten detalj i sportsåret 2010.

11. juni 2010 begynner nemlig årets desidert viktigste idrettsbegivenhet, sett med mine øyne. Da begynner historiens første fotball-VM arrangert i Afrika. Ja, det blir riktignok uten norsk deltakelse, men se på den positive siden: Når Norge ikke deltar vil man slippe den skuffelsen over sportslig nedtur og pinlige prestasjoner som man alltid får midtveis ut i mesterskapet når Norge ryker ut. Uten norsk deltakelse kan man i stedet nyte verdens beste fotballspillere briljere i verdens viktigste og mest prestisjefulle turnering, uten å oppleve en nedtur midt i turneringen. Man vil få gleden av at England ryker ut i gruppespillet, og at Tyskland spiller glitrende maskinfotball.

STUDVEST

Leder. Studentlisten har valgt å korte ned et overdådig handlingsprogram,

men viktige tiltak har forsvunnet i prosessen.

Fornuftig slankeprosjekt Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen valgte på årets første møte å totalrenovere handlingsprogrammet fra ifjor. Programmet er en formalisering av de sakene Arbeidsutvalget skal arbeide med på vegne av Studentparlamentet, og ble slanket ned fra hele 85 punkter i 2009 til 55 nå i 2010. Handlingsprogrammet er tydelig dominert av Studentlisten og er for så vidt i tråd med de løftene lista gikk til valg på i høst. Tanken om å gjøre handlingsprogrammet mindre omfattende, og dermed mer realistisk å gjennomføre, er isolert sett en god idé, men man bør likevel stille spørsmål ved det endelige vedtaket.

Blant annet har man valgt å kvitte seg med prinsipprogrammet, og i stedet satse alt på et handlingsprogram som er mer eller mindre spesifikt. Man har også valgt å ta bort de punktene man mener det ikke er politisk vilje til å endre i Bergen kommune, men dette argumentet faller på sin egen urimelighet. Det er en fallitterklæring å gi opp kamper fordi de tilsynelatende er umulige.

Byrådets sammensetning er kanskje statisk fram til lokalvalget i 2011, men ikke nødvendigvis politikken.

Det er likevel en styrke at de delene av programmet som er konkrete i målsettingene er såpass kortet ned. For studentene vil det bli lettere å

sjekke om studentpolitikerne faktisk oppnår målene sine, samtidig som det er lettere å få gjennomslag i saker der man har et klart og uttalt mål på forhånd. Radikal Liste hadde dog et godt poeng da de blant annet poengerte en viss forskjellsbehandling i hvilke fakultetsspesifikke spørsmål Arbeidsutvalget skal vie tid og krefter til i det kommende året. Det fins ikke gode grunner til å kjempe for at SV-revyen skal få egne lokaler ved sitt fakultet, mens man ikke gjør det samme for den nystiftede HF-revyen.

Studentparlamentet har også valgt å fjerne punktet om at man skal arbeide for etablering av sprøyterom i Bergen, og parlamentsleder Synnøve Skaar antyder i denne utgaven av Studvest at dette er ungdomspartienes ansvar. Vi mener det er en dårlig idé, og absolutt ikke en sak man kan skyve over på ungdomspartiene. Med studentene som nærmeste naboer og vitner til den tragiske hverdagen til Bergens mest marginaliserte, burde dette hatt en selvskreven plass i programmet. Et slikt vedtak ville ikke innebåret noe videre merarbeid, men det hadde sendt ut visse signaler om hvilke verdier studentene står for. Det er fullt mulig å kombinere spesifikke studentsaker og prinsippspørsmål i et slikt program uten at hverken det ene eller det andre svekkes i særlig grad.

Mitt største håp er imidlertid at dette mesterskapet vil bli et ordentlig gjennombrudd for afrikansk fotball, og at vi får se minst ett lag fra vertskontinentet som virkelig er med å kjempe om edle medaljer. Og at et lag som aldri før har vunnet mesterskapet vil stå igjen som seierherrer etter at finalebataljen er ferdigspilt 11. juli.

Forhåpentligvis vil det være et afrikansk lag. Uansett resultater i OL, Tippeligaen, VM, og andre konkurranser, vil 2010 være en glitrende juvel sett med sportsøyne.

Tips oss! studvest@uib.no

Ansvarlig redaktør: Kenneth Nodeland kenneth@studvest.no Foto: BERIT BYE

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis.

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Bergen og bergenserne var gjennomgangstema i Høgskolerevyen, som hadde premiere fredag i forrige uke.

STUDVEST

3

27. januar 2010

Kommentar. Jens og kompani mister ikke nattesøvnen av tanken på å måtte møte irriterte studentpolitikere hver

høst.

Det er for lett å si nei KENNETH NODELAND Ansvarlig redaktør

I årets første utgave av

Studvest valgte vi på lederplass å kommentere studentpoliti­ kernes kravliste overfor politi­ kerne, og da spesielt ønsket om elleve måneders studiestøtte.

Man kan være enig eller uenig i denne prioriteringen, men la oss heller se på hvorfor det al­ dri ser ut til å bli noe av disse kravene.

Hver gang statsbudsjettet leg­

Snaut hundre demonstrerte for elleve måneders studiestøtte.

Illustrasjon: ANDREAS SERVAN

ges fram må studentene og de­ res talsmenn skuffet konstatere at det ikke blir noe av løftene denne gangen heller – enda alle partiene, utenom Frp selv­ følgelig, har elleve måneders studiestøtte i sine programmer. Årsaken er enkel: så lenge kost­ naden ved å si nei til forslaget er lik null, vil det ikke bli gjennom­ ført.

get av politisk apati, men halv­ hjertede krav vinner ikke fram når prioriteringene skal gjøres og statsbudsjettet vedtas.

Den mest åpenbare kostnaden

er tvert imot knyttet til å faktisk­ gjennomføre forslaget, da i form av en utgift på omtrent 500 millioner kroner årlig. Dersom man skal klare å presse politi­ kerne til å gjennomføre et tiltak med en slik prislapp, er man avhengig av at det mobiliseres i mye større grad enn idag. Det blir en utfordrende oppgave for studentpolitikerne å skape et slikt engasjement i en tid pre­

Regjeringen bør selvsagt være

fullstendig klar over at studie­ støtten per idag ikke er nok til å leve av, men de er også klar over at de fleste klarer seg greit nok likevel – enten ved hjelp av del­ tidsjobb eller gavmilde foreldre.

Resultatet fra studentenes side blir en halvslapp kravmentali­ tet, men dessverre ingen videre vilje til å kjempe for det man mener er nødvendig. Dermed

havner studentpolitikerne i en ubehagelig skvis, med krav­ store, men uengasjerte student­ er på den ene sida og politikere som er fullt klar over situasjo­ nen på den andre.

kast­er ut noe som ved første øye­kast ser ut som en gulrot, for eksempel å love 1600 nye student­boliger på lands­basis, så er mye gjort.

Studentene er derimot nødt

Den enkleste måten for styres­

maktene eller andre til å stoppe enhver konflikt, er å hale ut prosessen såpass lenge at mot­ standeren til slutt gir opp. I stu­ dentsaker er det en enkel ma­ nøver, siden både studenter og studentpolitikere kun er opp­ tatt av spørsmålene i en relativt kort periode. Hvis man i tillegg

til å innse at man må stå mye hardere på kravene hvis man skal få gjennomslag. I høst var det for eksempel snaut hundre studenter som møtte opp for å demonstrere mot fraværet av elleve måneders studiestøtte i Soria Moria II-erklæringen. Det flytter ikke fjell.

I etterkant av klimatoppmøtet

i København var det mange som reagerte med sinne og frus­ trasjon. «Hvorfor gjør ikke poli­ tikerne noe når alle kan se at det bærer galt av sted?» syntes å være gjennomgangsmelodien.

Et fullstendig legitimt spørsmål, skulle man tro. Derimot er det dessverre slik at politikere, i lik­ het med de fleste andre, ikke gjennomfører ubehagelige prio­ riteringer med mindre de blir presset til det. Det ble de ikke i København, og det blir de heller ikke i de fleste studentrelaterte spørsmål.

Sitert. Fra media de siste dagene.

I snart fem år har det på universitet og høgskular bygd seg opp ein mistillit til regjeringsleiaren.

I det opphetede hus hun forlot, vil hun bli erstattet av en masochist eller en puddel.

Arnhild Skre, forfatter og fast skribent i Morgenbladet, om akademikeres forhold til statsministeren, som ifølge dem har neglisjert forskning og høyere utdanning (Morgenbladet).

Sven Egil Omdal, journalist, om Anne Aasheims etterfølger som sjefredaktør i Dagbladet (Stavanger Aftenblad).

Vi lever i et mer klassedelt samfunn enn mange liker å tro.

Kristin Halvorsen, kunnskapsminister, mener mer utdanning vil få ned sykefraværet (Dagsavisen).

Før barn starter sine sosiale liv på Internett, må de lære hvordan ekte relasjoner mellom mennesker kan etableres.

Susan Greenfield, professor ved Universitetet i Oxford, mener unges økende bruk av sosiale medier og tid foran PC-skjermen gir grunn til bekymring (Aftenposten).

I Norge preges journalist­ standen av gjensidig onani, ikke minst på Facebook og Twitter.

Trond Andresen, amanuensis ved NTNU, mener journalistene er opptatt av hva andre journalister synes, ikke hva massene mener (Klassekampen).

4

27. januar 2010

NYHET

VAKSINERTE 1200 STUDENTAR

•

Eit vaksinasjonsteam frå Bergen kommune har vore på vaksinasjonsrunde til universitetet og høgskolane i byen og vaksinert omlag 1200 studentar mot svineinfluensa dei siste to vekene.

Smittevernoverlege Øystein Søbstad er nøgd med resultatet, men skulle samstundes ynskje at endå fleire i denne aldersgruppa ville ha vaksinert seg. - Ein del er nok vaksinert frå før også, slik at færre totalt sett no vil vere mottakelege for sjukdomen dersom smitta skulle blomstre opp igjen, uttaler Søbstad på Bergen kommune sine heimesider.

Prioritert program

LANG LISTE. Pilotprosjekt på jussen og betre ventilasjon i lille auditorium på SV-bygget er nokre av sakene som leiar for Studentparlamentet ved UiB Synnøve Skaar skal jobbe med det komande året.

Arbeidsutvalet sitt arbeidsprogram for 2010 er klart. Leiar for Studentparlamentet ved UiB Synnøve Skaar har klare meinigar om dei største endringane.

– Kvifor er det viktig?

dringa for deg som leiar av AU og

Tekst: MARI-LOUISE ULDBæK STEPHAN Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

– Det er viktig for at studen-

Student-parlamentet i 2010?

– Kva er etter di meining det

STUDVEST

ikkje viktig at studentane har råd

viktigaste punktet i arbeidspro­

til eit slikt kulturtilbod?

grammet?

– Utdanningskvalitet er vel-

di det ikkje er politisk vilje til

dig viktig. Eg meiner det er ei sak

dette i Bergen kommune no, der-

som eg har mandat til å jobbe for.

for ynskjer ein å prioritere andre

I tillegg er det også fryktelig viktig

saker.

med profileringsarbeid.

– Dette punktet er tatt ut for-

– Kva blir den største utfor­

– Den største utfordringa blir å

HF spara Avlyste ekskursjonar, kutt i stillingar og seminarundervisning er noko studentar og tilsette ved Det humanistiske fakultet må finne seg i.

– MAKTESLAUSE

Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLåT Illustrasjonsfoto: RONALD HERMANSEN

teori, har alltid hatt seminar for

Alle stillingar som vert ledige i løpet av året, vil difor bli trekt inn.

Dette rammar særleg kunst historie. Til sommaren går to professorar av, og dei to stillingane deira blir erstatta av ein halv. I tillegg har den faglege biten vorte kutta.

– Faget KUN201, som er kunst-

studentane, men dei får ikkje len-

– Me er på rett spor, og har hatt ei

ger det tilbodet. Det er klart at det

kraftig innstramming som me vil

har stor innverknad på resultata og

halda fram med. I løpet av ein tre-

kva ein får ut av faget, seier Nora

årsperiode har me tru på at me vil

Sørensen Vaage frå fagutvalet i

ha budsjettbalanse igjen, seier fa-

kunsthistorie.

kultetsdirektør ved Det humanis-

tiske fakultet (HF), Trine Moe.

lyst denne våren fordi det inneber

ein ekskursjon til Russland, noko

Studvest skreiv i oktober i fjor

Eit anna fag, KUN206, vart av-

at HF låg an til eit underskot på hei-

HF ikkje kunne ta seg råd til.

le 18 millionar i 2009. Rekneskapet

for fjoråret er ikkje klart enno, men

og snakka med oss, og det er klart

Moe seier dei siste prognosane ty-

at ingen er glade for denne situa-

der på at underskotet kan vera

sjonen. Men me er ganske maktes-

nede i 17 millionar no.

lause, seier Vaage.

– Eg er i alle fall 95 prosent sik-

– Nokon studentar har komme

Askeland er heilt klar på at

ker på at det ikkje er verre enn 18,

økonomiproblema no går ut over

hevdar ho.

studentane.

Gruppeundervisning forsvinn, og det fører til at tilbodet blir svekka.

Jon Askeland, amanuensis ved Institutt for framandspråk

– Gruppeundervisning forsvinn, og det fører til at tilbodet blir svekka. Dersom dette også

tyder at ein må skjera ned på forsking, kan det føre til at dei tilsette blir dårlegare lærarar i neste omgang, seier Askeland, men presiserer at det er uttalt på eit generelt grunnlag.

– SIT På GJERDET

tane skal vite kva dei kan bruke

Kva er eigentleg eit arbeids­

Studentparlamentent til.

få gjennomført eit arbeidsprogram

Samstundes meiner Jon Askeland,

– DÅRLEG KONTROLL

program?

– I arbeidsprogrammet står det

som har fokus på utdanningskvali-

amanuensis ved Institutt for fram-

Det store underskotet har fleire for-

– Det er den lista over saker

at AU ynskjer å opprette eit pilot­

tet. Eg trur vi kan oppnå det gjen-

andspråk, at dei økonomiske inn-

klaringar. HF har dei siste åra opp-

som blir gitt til Arbeidsutvalet (AU)

prosjekt med podcasting av førele­

nom å spele på lag, trass den trange

skjeringane hemmar faglege akti-

levd svikt i inntektene, samstundes

og som vi skal gjere i løpet av året.

singar. Kvifor er det viktig å satse

økonomiske situasjonen.

vitetar ved HF.

som utgiftene har auka.

Lista er lang, men vi skal gjere det

på dette? Er det ikkje alt for res­

ytterste for å kome i mål med mest

surskrevande?

mogleg.

Sjå leiar side 2.

– Inntrykket er at ein snur på

– HF-budsjettet er i stor grad

kvar krone. Det kostar generelt lite

basert på løn, og lønsoppgjera har

– Dette er faktisk mindre res-

å driva med fag på HF, men noko

vore svært gode. Samstundes har

– Kva er den største forskjel­

surskrevande enn det kan verke

skal til. Og når slike beskjedar om

me vore gjennom ei større omstil-

len mellom arbeidsprogrammet for

som. Prøveprosjektet er tiltenkt

sparing kjem, fører det til ei slags

ling som førte til høge utgifter i

2009 og 2010?

dei store førelesingane på jussen.

handlingslamming. Folk blir sit-

2008. Kontrollen med økonomien

Vi har forsikra oss om at dei har dei

jande på gjerdet med idéane sine,

har heller ikkje vore god nok, og

og tenkjer «er det eigentleg vits i?»,

dette har me jobba mykje med i

fortel han.

haust, seier fakultetsdirektør Trine

Moe.

I arbeidsprogrammet for 2010

er det større fokus på innhaldet i

tekniske ressursane som skal til.

bachelorgrada og budsjett situa-

sjonen til UiB. I tillegg har vi kutta

det blir oppretta eit sprøyterom på

ein del velferdssaker. Planen er at

Nygårdshøyden vart tatt ut av pro­

Velferdsstyret skal få meir ansvar

grammet. Kvifor?

for velferdssakene.

– Er ikkje arbeidsprogrammet

– Punktet om å arbeide for at

– Det vart tatt ut fordi det ikkje

er realistisk å få det til i år. Med

framleis altfor omfattande?

dagens politiske bilete i Bergen

– Vi har gått frå 85 punkt til 55

er det veldig urealistisk å få til. Vi

punkt. Det handlar ikkje om kva

meiner det meir er ungdomspartia

som er gode saker eller ikkje, men

si oppgåve å jobbe fram ei endring

kva vi skal prioritere høgast. Eg er

fram mot lokalvalet i 2011.

glad for at vi i år har saker ein for-

står korleis ein skal sette igang.

også ut av programmet. Er det

– Studentrabatt på kino falt

KVA ER ARBEIDSUTVALET? • Arbeidsutvalget (AU) blir valgt av Studentparlamentet (SP) kvart år og utfører vedtaka til Studentparlamentet.

AU er SP sitt utøvande organ.

• AU består av fire heltidstilsette representantar.

• Årets AU består av to representantar frå Studentlisten og to representantar frå Liberal liste.

• Vedtaka som AU skal gjennomføre er nedskrive i eit arbeidsprogram som er vedtatt av SP. I år er arbeidsprogrammet på 55 punkt.

Som ein del av arbeidet for å

få ned utgiftene, held ein på å utarbeida ein ny budsjettmodell for fakultetet.

– Målet er å ha ein meir lang-

Me er ganske makteslause.

Nora Sørensen Vaage, fagutvalet i kunsthistorie

siktig fagstrategi når det gjeld kva

fag ein skal styrka og kva ein skal

kjem me ikkje utanom å sjå på alle

byggja ned. I løpet av ein femårs-

deler av drifta. Den faglege kvalit-

periode vil 40 tilsette gå av. Me må

eteten har me med oss, men me må

vurdera kva stillingar som skal

få ned lønnsdelen av budsjetta. Det

lysast ut på nytt og ikkje, forklarar

er ingen veg utanom, slår ho fast.

Moe.

– Når me skal stramma inn

STUDVEST

5

27. januar 2010

PL ANLEGG ANTROPOLOGI-YOUTUBE

• Frode Storaas, antropolog og førsteamanuensis ved Bergen Museum arbeider for å samle antropologisk materiale frå ulike land i verda på ei nettside som skal supplere informasjonen ein får i nyhendebiletet. Heller enn berre dei ekstraordinære hendingane, skal ein kunne sjå korleis dagleglivet artar seg. Utgangspunktet for prosjektet er frustrasjonen over at nyhendebilete ofte er den einaste visuelle informasjonen folk får om andre land. Nettsida skal ikkje nødvendigvis berre by på filmar, men også tekst.

Målgruppa er den jamne interesserte, samt journalistar og skuleklasser.

BR ANN I STUDENTBOLIG

•

Natt til mandag 25. januar vart ei kvinne lettare skada i ein brann i Natland studentbolig.

Ifølgje operasjonsleiar Ronny Lenthfør er to personar pågripne og sikta etter brannen. Det skriv Bergens Tidende. Dei to personane, ein mann og ei kvinne, skal sjølv vere busett i studentbyen.

Ifølgje BT måtte ein familie på fem røme ut frå nabohuset då brannen starta.

ar - studentane tapar

SPAREKNIV. Etter å ha pådrege seg eit stort underskot i fjor, gjer sparetiltak på HF no at økonomien er på rett kjøl igjen. Studentane som får kutt i undervisningstilbudet merkar likevel godt sparekniven.

Nyhetskommentar.

Det stumme fakultetet

fatringen som nå foregår.

rettet opp rundt tre år etter inn-

er besynderlig. Det er bra at fakul-

og erstattes av en halv stilling, er

På kunsthistorie var det i fjor

strammingene. Spørsmålet er hvil-

tetsdirektøren har tro på et bud-

mildt sagt ødeleggende både for

123 søkere på 30 plasser, noe som

ken status fakultetet da sitter igjen

sjett i balanse om tre år, men er

forskningen, fakultetet og student-

forteller at det er populært. HF har

med. Det kan både bli vanskelig

det riktig å spare hardt i tre år for

ene.

derimot rotet seg så langt ned på

og lite populært å studere på HF.

å komme i pluss? Kunne det vært

de røde tallene, at kunsthistorie til

Amanuensis ved Institutt for

bedre å sette opp en noe lenger

usikkerhet på fakultetet og alle

sommeren av mister to professo-

fremmedspråk, Jon Askeland,

plan med økonomiske innstramm-

som har noe på hjertet bør ta til

rer i heltidsstillinger og erstattes

er en av få stemmer som sier det

inger som ikke setter studie-

ordet for å finne en løsning som

Det humanistiske fakultet (HF)

av en halv stilling.

som mange sannsynligvis tenker.

miljøet og kompetansen i ubalan-

fører til en minimal skade for alle

har i en tid vært preget av økono-

Situasjonen på kunsthistorie

Han nevner at tilbudet til student-

se?

som er tilknyttet HF. Forhåpentlig-

misk rot, og at det går ut over både

er et godt eksempel på at selv om

ene blir svekket og sier at om

Det kan neppe være slik at

vis finnes det en mulighet for å be-

studentene og ansatte ved fakulte-

det muligens går bedre med øko-

forskningen også må finne seg

de ansatte har full forståelse for

holde et kvalitetssterkt humanist-

tet er det heller liten tvil om. Det

nomien, så går det utover studie-

i nedskjæringer, kan det føre til

omveltningene. At det populære

isk fakultetet i fremtiden.

forunderlige ved hele saken, er at

kvaliteten. Fakultetsdirektør Trine

dårligere lærere i neste omgang.

studie­programmet kunsthistorie,

få ønsker å ta til ordet for omkal-

Moe tror at økonomien kan være

mister en veldig stor kompetanse

MORTEN VELAND Nyhetsjournalist

At dette er noe å finne seg i,

Innstrammingene fører til

6

27. januar 2010

STUDVEST

NYHET

Digitaliserer pensumbøkene

– Jobbm Ifølge en ny undersøkelse er frafallet fra universitetet mindre blant de som har deltidsjobb, enn de som ikke har. – Resultatene avliver en myte, sier viserektor.

Tekst: SIGRUN AKER NORDENG Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

– Mange tror at ved å jobbe deltid får en ikke prioritert studiene.

Denne undersøkelsen viser at dette ikke er tilfellet, forteller Kuvvet Atakan, viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen (UiB).

Trivselsundersøkelsen for UiB

for 2009 slår fast at under halvparten av de som har sluttet på universitetet før fullført grad hadde deltidsjobb, mens hele 66 prosent av dem som ikke falt fra har deltidsLESEBRETT. NTNU i Trondheim kjører i gang et pilotprosjekt for å teste ut lesebrett på studenter. - Dette vil vi vente med, sier sjef for tilvekstavdelingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen, Ole Gunnar Evensen.

jobb.

– Selv om det går imot det en

kunne forvente, er det jo ganske

Universitetsbiblioteket har slengt seg på den digitale bølgen. Nå gjenstår det å få studentene med på trenden.

Tekst: IDA SANDVIK LIEN Foto: IDA ANDERSEN

at man ikke kan gule ut, mener

hvilke nye bøker de skal få tilgang

naturlig på et vis. Dersom en tar

Arntzen som går tredjeåret på

til selv.

ansvar for den økonomisk støtten

europastudier.

ved siden av, tar en også ansvar for

Jentene enes i at de har fått lite

lag som kvalitetssikrer alle utgivel-

informasjon om det digitale lese-

ser. Hvis vi skulle hatt muligheten

stoffet. De mener det er greit å lese

til å håndplukke bøker, ville det

SOSIALT NETT

avisartikler på nett, men ser helst

blitt en mye dyrere løsning.

Ståle Einarsen, professor ved

– Springer er et solid tysk for-

at bøkene er i papirform.

studiene sine, sier Atakan.

Institutt for samfunnspsykologi

SOSIAL ARENA

ved UiB, tror resultatene kan skyl-

problem at studentene blir sittende

Selv om digitaliseringen tar mye av

des at studenter uten deltidsjobb

fortelle studentene om tilbudet,

foran skjermen å lese.

bokbudsjettet, er det allikevel ikke

har færre sosiale arenaer å boltre

og Springer e-books vil bli be-

– Det er dagens arbeidsplass,

dyrere enn å kjøpe fysiske bøker.

seg på.

hørig lansert neste måned, sier

sier han og forteller at e-bøker tra-

Evensen forsikrer at de ikke kom-

sjef for tilvekstavdelingen ved

disjonelt har hatt ulike begrensnin-

mer til å slutte å kjøpe inn fysiske

ge komme inn i et sosialt miljø, noe

Universitetsbiblioteket (UB), Ole

ger på samtidig bruk, rettigheter og

bøker av den grunn. Han frykter

som øker sjansene for å bli sosialt

MER ENN LESESALEN

Gunnar Evensen.

utskrift, men at i Springers konsept

heller ikke tomme lokaler.

integrert, sier han.

En heltidsstuderende student kan

er det ingen restriksjoner på bruk.

derimot vise seg å få problemer i

– Vi har en kjempeoppgave i å

Via universitetets nettverk og

PC-er kan studenter lese tusenvis av tidsskrifter og bøker på nett og putte dem inn i sin egen elektroniske bokhylle. Den nye avtalen med Springer e-books gjør det nå mulig for UB å tilby 18 000 bøker på nett.

– Utviklingen fra trykte til elek-

Evensen synes ikke det er et

Utviklingen fra trykte til elektroniske tidsskrifter skjedde med et knips.

Ole Gunnar Evnsen, sjef for tilvekstavdelingen

troniske tidsskrifter skjedde med et knips. Det går fort videre og det er ingen vei tilbake, sier Evensen.

ÅRLIG NYTT UB har mange andre campuslisenser: Early English Books

HELST PÅ PAPIR

Online, Atekst, Press Display og

Studentene Kjersti Nørgaard og

Ebrary. Bibliotekportalen gir en

Elin Arntzen er imidlertid skep-

komplett oversikt. UB har også

tiske til den elektroniske utvikling-

egne digitale ressurser som for ek-

en.

sempel bildesamlingen.

– Jeg har brukt noen elektro-

– Det vi kan si er felles for

niske bøker, men det er veldig slit-

lisensene for e-ressurser, er at de

somt å lese på skjermen og jeg har

er dyre, men med Springer gjorde

hatt problemer med å skrive ut,

vi et godt kjøp totalt sett. Hvert år

sier Nørgaard som går tredjeåret

gir avtalen oss 3000 nye bøker, sier

på språk og interkulturell kommu-

Evensen.

nikasjon.

matisk at de ikke kan bestemme

– Den største ulempen er

Han ser det ikke som proble-

– Biblioteket vil alltid være en

– Ved å komme i arbeid vil man-

– En deltidsjobb kan slik sett

tidsjobb ved siden av studiene.

viktig sosial arena, og jeg tror ikke

øke sjansene for at en blir i Bergen,

arbeidsmarkedet.

digitaliseringen kommer til å på-

fastslår Einarsen.

virke den, sier han.

– Arbeidsgivere ser etter om du

har gjort noe annet enn å sitte på

ØNSKER HELTIDSSTUDENT

lesesalen. Under ellers like forhold,

ET UTVALG AV UBS E-RESSURSER

Leder for Studentparlamentet ved

vil en med deltidsjobb stille langt

UiB, Synnøve Skaar, tror derimot

sterkere ved en ansettelse, forkla-

• Springer: 18 000 fagbøker, ingen restriksjoner • Early English Books Online: 120 000 bøker fra år 1473 til 1700 • E-Brary: 44 000 bøker (krever e-brary-leser) • Atekst: 100 millioner artikler fra norske aviser • Pressdisplay: De nyeste avisene fra hele verden • UBs bildesamling: 50 000 historiske fotografier • Google Scholar: Googles søkemotor for vitenskaplige tekster. Søk fra universitetets nettverk eller PC-er tar deg direkte videre til fulltekst som UBs databasehar lisensiert tilgang til.

at det ligger en helt annen forkla-

rer Rønnaug Tveit, daglig leder

ring på hvorfor det er flere som

ved Karrieresenteret.

hopper av studiene blant de som

ikke har deltidsjobb.

krutteringsansvarlig hos Statoil,

Tone Rognstad jobber som re-

– Jeg tror frafallet skyldes at

som flere ganger har blitt utpekt

de som ikke har deltidsjobb får for

til studentenes mest attraktive ar-

lite å leve på av studiestøtten alene,

beidsplass. Hun understreker at

sier hun.

de akademiske resultatene legges

Skaar mener det er viktig at

mest vekt på ved ansettelse, men

studentene skal ha mulighet til å

mener at all arbeidserfaring i ut-

leve på studiestøtten.

gangspunktet er positivt.

– Vi ønsker fortsatt å gjenopp-

– Men jeg har til gode å se noen

rette heltidsstudenten, men fokuset

søkere som ikke har hatt arbeid i

nå er elleve måneders studiestøtte.

studietiden. Slik sett vil en ikke

Trivselsundersøkelsen på UiB

stille så mye sterkere dersom en

viser at de har en lang vei å gå før

har jobbet deltid ved siden av stu-

heltidsstudenten er en realitet. I

diene, forteller hun.

snitt oppgir seks av ti at de har del-

STUDVEST

7

27. januar 2010

NYHET

myten avlives

Fem på gaten 1. Har du deltidsjobb?

2. Hvis ja: Hvordan kombinerer du jobb med studier?

Hvis nei: Hvorfor ikke?

CATHRINE TJØMØE, (21) JUSs 1. Ja, jeg jobber i et bofellesskap for psykisk utviklingshemmede.

2.Det går bra. Jeg jobber bare hver tredje helg, så jeg har tid til det.

ANNE INGEBORG REIESTAD, (21) JUSs 1. Ja, jeg jobber på ungdomsskole og i en bar.

2.Jobbingen har gått utover skolearbeidet, så nå jobber jeg mindre.

TRIVES. Selv om Sveinung Kvamme liker seg på IKEA, er jobben først og fremst en nødvendighet. - Det er ikke realistisk at en skal klare seg alene på studiestøtten når det er så lavt som i dag, forteller han.

– En fremtidsinvestering

Stor studentetterspørsel

Sveinung Kvamme har gjennom fem år kombinert studier og jobb.

Det angrer han ikke på.

Lave ledighetstall og utsikter mot bedre tider, gir gode muligheter for studenter på jobbjakt.

markedet i dag med tanke på frem-

Kvamme jobber 40 prosent deltid

rer du å bli mer strukturert. Du

– Vi er inne i en historisk lavkon-

på IKEA ved siden av jusstudiene

får mindre tid på studier og skole,

junktur, likevel har vi en arbeidsle-

andre jobber enn tidligere. For

ved UiB. Han deler ikke oppfat-

så den tiden du setter av blir mer

dighet på kun 2,7 prosent, fastslår

eksempel ser vi at privat sektor i stør-

ningen om at en heltidsstuderende

effektiv.

Kenneth Stien, avdelingsdirektør

re grad orienterer seg mot de med

student er ønskelig.

for marknad og samfunn ved NAV

akademisk utdanning, sier Stien.

hele utdanningen. Han forteller at han har hatt få problemer med å kombinere jobben med studielivet, blant annet takket være et godt samarbeid med sin arbeidsgiver.

En bør ikke bruke all tid på universitetet.

Sveinung Kvamme, student

– Gjennom en deltidsjobb læ-

Han tror deltidsjobben har

vært nyttig for både studiene og

Hordaland.

for fremtidige karrierevalg.

– Universitetet kan oppleves

spør i dag kvalifisert arbeidskraft.

som veldig virkelighetsfjernt og

Slik sett er det større mulighet

teoretisk. Selv om jobben ikke nød-

for studenter å få fagrelevante ar-

vendigvis er så direkte relevant for

beidsplasser enn tidligere, fortset-

– De aller fleste næringer etter-

studiene, gir den en viktig praktisk

ter han.

næringslivet. En bør ikke bruke all

erfaring.

tid på universitetet. Gjennom en

ledighetstallene bekymring.

deltidsjobb får du et bredere spek-

man en investering i sin egen frem-

ter og litt andre impulser, sier han.

tid, fastslår han.

beidskraft fremover. Det er derfor

– Det er viktig å ha kontakt med

Kvamme har arbeidet gjennom

– Ved å ta en deltidsjobb gjør

Ifølge Stien vekker de lave – Det vil bli tøft å finne ar-

flere som orienterer seg i student-

JOAKIM HERVØY, (19) SAMMENLIKNENDE POLITIKK 1. Ja, jeg jobber i AUF. 2.Det går fint. Jeg har ikke faste arbeidstider, og kan bestemme selv når jeg vil jobbe.

tidig rekruttering, sier han.

Mangelen på kvalifisert ar-

beidskraft gjør at mange bedrifter blir tvunget til å tenke nytt i sin rekruttering.

– Akademikere blir etterspurt i

KRISTOFFER DREVDAL, (22) USA-STUDIER 1. Nei. 2.Jeg har ikke funnet noen som passer. Jeg er litt kresen, og jobben må kunne kombineres med studier.

TRIVSELSUNDERSøKELSEN FOR UIB, 2009 • 6 av 10 har deltidsjobb ved siden av studiene • 22 prosent slutter på UiB før fullført grad • 48 prosent av de som slutter hadde jobb ved siden av studiene • 66 prosent av de som fortsetter har deltidsjobb

LENE NÆVDAL, (20) INFORMASJONSVITENSKAP 1. Ja, jeg jobber som tekniker på NextGenTel, og som PCvakt på medisin.

2.Jeg jobber når det ikke er forelesninger. I fjor var det travelt, men i år går det greit.

Foto: HILDEGUNN HOLTET

8

27. januar 2010

STUDVEST

NYHET

HiB vil bli universitet HiB jobber for å opp­ nå status som univer­ sitet. Studentleder frykter at ressurs­ bruken som kreves, vil svekke studie­ kvaliteten.

skal oppnå status som universitet.

– Utdanningssektoren sliter ge­

tet tar jeg til etterretning. Generelt

Årsakene til universitets­planene er

nerelt med lite bevillinger. Samtidig

mener jeg at det ikke bør bli særlig

flere.

har KD gitt signaler om at det skal

mange flere universiteter i Norge

bli enda vanskeligere å bli univer­

enn dem vi har, men jeg har ingen

utdanningene vi tilbyr skal være

sitet, sier han.

spesielle kommentarer til HiBs

forsknings­b asert. Dersom høg­

strategi i denne sammenhengen,

skolen blir universitet vil student­ene

motsatt.

kunne gjennomføre utdannings­løp

der master- og doktorgrad bygger

bedre gjennom økt kvalitet og mer

LANGTIDSPROSJEKT

Tekst: KRISTINE NÆSS THORSEN

på grunnutdanningene, forklarer

forskningsbasert undervisning,

Grønmo er likevel ikke bekymret

hun.

mener hun.

for konkurranse fra et nytt univer­

Bergsvik tror virkningen blir

sier han.

– Grunnutdanningene vil bli

Arkivfoto: BERIT BYE

– Det er et økende krav om at

sitet.

– Høgskolen i Bergen har tatt kon­

SKEPTISK TIL UIB 2

Videre har målet også et inter­

Fimland er likevel ikke fremmed

forskningsuniversitet er UiB en

nasjonalt aspekt.

for universitetstanken i seg selv.

annerledes­ institusjon enn HiB.

alene­, eller sammen med andre. En

– For meg er det irrelevant om

Slik vil det være også om HiB en

sammen­slåing med Universitetet

ritert mål for sektoren. Betegnelsen

HiB forblir høgskole eller jobber

gang i framtiden skulle få univer­

i Bergen (UiB) er uaktuelt nå, sier

University College skaper vanske­

for å bli universitet. Jeg er opptatt

sitetsstatus. I dag utfyller vi hver­

Eli Bergsvik, rektor ved Høgskolen

ligheter og kommuniserer dårlig

av at de nødvendige doktorgrade­

andre, dels som konkurrenter, dels

– Det er et langsiktig prosjekt, i alle

i Bergen (HiB) .

med den faglige kompetansen høg­

ne ikke skal gå på bekostning av

som samarbeidspartnere. Slik

fall om HiB skal bli universitet

skolene har, sier hun.

grunnutdanningene, mener han.

vil det også være i framtiden, sier

alene­. Det første doktorgradsområ­

i gang med å utvikle fire doktor­

han.

det skal være på plass om to til tre

gradsutdanninger. Det er nemlig

Studentparlamentet på HiB, frykter at

UiB, er derimot skeptisk til flere

Bergvik understreker at høg­

år, og da gjenstår fortsatt tre områ­

Kunnskapsdepartementets (KD)

arbeidet som kreves for å tilfredsstille

norske universiteter.

skolens vei mot å bli universitet vil

der. Tidsperspektivet vårt er på

krav for at en utdannings­institusjon

KD vil gå utover studiekvalieten.

ta flere år.

rundt ti år, forklarer hun.

takt med de andre høgskolene i regionen for å få avklart om vi skal arbeide for universitetsstaus

Hun bekrefter at høgskolen er

FRYKTER LAVERE KVALITET

– Internasjonalisering er et prio­

Øystein Fimland, leder for

Sigmund Grønmo, rektor ved

– HiBs planer om å bli universi­

– Som et internasjonalt synlig

Lang prosess. – Veien mot å bli Universitet vil ta flere år, sier rektor ved Høgskolen i Bergen, Eli Bergsvik.

Kraftig økning i leieprisen Studentpolitikere mener økningen rammer studentene hardest. Leder i leie­ boerforening mener imidlertid studentene burde stått mer på barrikadene mot det private markedet.

– LANG VEI

Tall fra Statistisk sentralbyrå og

lang vei å gå, sier Nymoen.

Tekst: ANDERS JAKOLBSEN

– Jeg er optimist, men det er en

NSU viser en gjennomsnittlig hus­

DYRT OG DåRLIG I SENTRUM

for at de private huseierne skal

Stig Høisæther har en klar for­

tjene­penger.

mening om hva en bør betale for et

leieøkning på 6,2 prosent fra slutt­

– SEG SELV å TAKKE

bokollektiv i sentrum.

en av 2008 til slutten av 2009. Til

Leder av Leieboerforeningen

sammenlikning økte studiestøtten

Bergen, Stig Høisæther, er sterkt

og 3500 kroner. Det er et aksepta­

med 140 kroner i månden i stats­

misfornøyd med prisnivået som

belt nivå, sier han og forteller at

budsjettet for 2010, en økning på

mange studenter betaler.

flesteparten i bokollektiv i sentrum

1,6 prosent.

– Det er altfor høyt. Det har gått av

betaler mellom 4000 og 4500 kro­

støvelskaftet for mange år siden, sier

ner, mer enn 1000 kroner over det

res for å bedre den økonomiske

han.

akseptable nivået.

situasjonen til studentene. Både

elleve­ måneders studiestøtte og

studentene har seg selv å takke for

samskipnaden i Bergen, Thorbjørn

– Tendensen som vi har påpekt tid­

flere studentboliger er kravet fra

situasjonen.

Haug, har også inntrykk av at det

ligere fortsetter. Det gjør det enda

NSU.

er dyrt å bo sentralt.

trangere å overleve på studiestøt­

Hun forteller at NSU jobber

på barrikadene mot det private mar­

ten alene og det blir dermed enda

aktivt opp mot regjeringen i deres

kedet. Det hjelper ikke å bare skrike

leiemarkedet er at det finnes mye

vanskeligere å være heltidsstudent,

arbeid med statsbudsjettet for 2011.

på høyere lån. Man må si fra at slike

med høy pris og lav standard, spe­

sier Anne Karine Nymoen, leder av

Hun har tro på at arbeidet vil bære

husleier er uakseptable, sier han.

sielt i sentrum, sier han. Samtidig

Norsk Studentunion (NSU).

frukter.

Nymoen mener at mye må gjø­

Ingrid Åmdal (28), vernepleie 1. 3400 kroner inkludert strøm og bredbånd.

2. Den er overkommelig. Jeg har bodd på Fantoft før, da be­ gynte det på 1600 kroner, rundt 2001.

– Studentene burde stått mye mer

Boligdirektør

i

Student-

– Mitt inntrykk av det private

påpeker Haug at han har respekt

husleie • Gjennomsnittlig husleie i Norge økte fra 5124 til 5444 kroner mellom fjerde kvartal 2008 og fjerde kvartal 2009.

Det er en økning på 6,2 prosent.

• Gjennomsnittlig husleie hos SiB økte fra 3741 til 3833 kroner mellom januar 2009 og januar 2010. Det er en økning på omlag 2,5 prosent.

•I statsbudsjettet for 2010 økte stortingspolitikerne studiestøtten med 140 kroner i måneden. Det er en økning på 1,6 prosent.

Kilder: SSB, NSU og SiB.

1. Hvor mye betaler du i leie? 2. Hva synes du om den prisen?

Fride Wangsmo (26), litteratur 1. 3480 kroner.

2. Den er helt grei. Den har bare økt fra 3087 til 3480 på tre år.

Ingvild Jostad (19), psykologi 1. 3050 kroner.

2.Den er ganske billig til å være nær sentrum og relativt stor.

Mikkel Ante Glomsrød (19), historie 1. 2200 til 2400 kroner, spørs hvor mye jeg vasker opp. Bor på Fantoft, og vi betaler sammen i en fellesregning.

2. Jeg synes det er fint for meg siden jeg ikke trenger mer plass.

Johan Simonsen (22), psykologi 1. 3200 kroner.

2. Jeg har ikke funnet noe bil­ ligere. Jeg bor med samboer og det er jo dyrt med 6500 kroner totalt. Da går jo halvparten av lånet i leie.

Foto: ADRIAN B. SØGNEN

Fem på Høyden

Høisæther mener imidlertid at

– Det bør ligge på mellom 3000

STUDVEST

9

27. januar 2010

NYHET

Du trenger ikke knuse sparegrisen for 책 abonnere p책 BT.

Bli abonnent i dag!

Bestill p책 bt.no/student eller send SMS: BTSTUD til 2077 Les om fordelene p책 bt.no/btkortet

BTkortet

magasin

Mohammeds nedtegnelser

12

Magasin 27 januar 2010

STUDVEST

Portrett. Journalisten Mohammed Omer prøver å dokumentere den palestinske situasjonen et sted mellom

Hamas og israelske raketter, innenfor grensekontrollene og blant mennesker uten noe igjen å tape.

Journalist i landflyktig

Under okkupasjon. - Når jeg intervjuer de unge guttene som skyter raketter mot israelske byer, spør jeg dem hvem de tror de er som har rett til å avgjøre hvem som skal få leve og hvem som skal dø. Men jeg kan

IDA ROLAND BIRKVAD Kulturjournalist

ØYVIND ZAHL Fotojournalist

En gang intervjuet Mohammed Omer en ung gutt som truet Gazas frisører med Allahs hevn om de ikke sluttet å barbere av skjegget på sine mannlige kunder. Gutten var despe­ rat, han hadde mistet familiemedlemmer og venner til israelske snikskyttere og bomber.

Omer spurte ham:

– Hvis du hadde hatt ett minutt med Condoleezza Rice, hva ville du sagt til hen­ ne? Den unge gutten tenkte seg om en stund, så sa han: – Jeg ville sørget for at kroppsde­ lene hennes, huden hennes, ble spredt ut over hele nabolaget.

Denne desperasjonen er virkeligheten i det Gaza som Mohammed Omer selv er en del av. Forrige fredag var han hovedinnle­ der under åpningen av Studentersamfunnets

vårsesong. Bilder og video av en blodig, pa­ lestinsk hverdag ble kommentert i mørket på Logen. Disse inntrykkene fungerer som en endelig bekreftelse på det budskapet jour­ nalisten ga Studvest i et intervju tidligere på dagen.

skrive pent om dem. Nylig ville Islamic Jihad gi meg en pris for «Best Writer of the Year».

De ble veldig fornærmet da jeg avslo fordi jeg som journalist ønsker å være nøytral. Å være uavhengig journalist i Gaza i dag er som å danse mellom regndråper.

DANSE MELLOM REGNDRÅPER

Israel trenger den interne uenigheten.

Den palestinske, politiske journalisten vok­ ste selv opp i en flyktningleir i Gaza på gren­ sen til Egypt. Da han ble seks år begynte han å jobbe for å forsørge familien, og da han var fylt 18 hadde han i flere år vært oversetter for blant annet Røde Kors. Morten Strøksnes, som på det tidspunktet var utenriksredaktør i Morgenbladet, satte sitt gode navn og rykte på spill da han fikk den da knapt myndige gutten fra Gaza inn som fast korrespondent i avisen. I dag er Mohammed Omer 25 år. De mindre enn misunnelsesverdige oppvekstvil­ kårene til tross, den jevne bergensstudenten kan nok ikke la være å føle seg litt tiltaksløs i forhold.

– Å være journalist i Gaza betyr å bli dratt i alle retninger hele tiden. Forskjellige politiske grupperinger som Hamas, Islamic Jihad, Fatah, Israel – de vil alle at jeg skal

KOMMUNIKASJON FREMFOR VÅPEN På mange måter synes Muhammed Omer å være en personifisering av palestiner­ nes ­situasjon. Broren ble drept av israelske snikskyttere, familiens hjem ble ryddet av israelske­ bulldosere og flere av hans andre søsken har blitt såret etter møte med israelsk politi. Hvordan blir man journalist – og ikke jih­ad­ist – i et sånt samfunn?

– Jeg tror ikke på våpen og jeg tror ikke på militære løsninger. Egentlig ville jeg bli oversetter da jeg vokste opp. Jeg så hvordan de arabiske oversetterne gjorde det enkelt for de internasjonale delegasjonene i Gaza – de gjorde ting hyggelig og overfladisk. De viste ikke fram tingene sånn som de virkelig

er. Siden da har jeg vært opptatt av kommu­ nikasjon, av å formidle det virkelige budskap om hvordan palestinerne har det.

ØKENDE RADIKALISERING Omer forteller allikevel om et mer og mer radikali­sert Gaza, et sted der barndoms­ kompisene – de som før ville drikke seg fulle­ og ha sex med alle damene – nå snakker islamist­enes språk.

– Det Vesten ikke forstår når de sier de ikke vil anerkjenne Hamas, er at alternati­ vet er mye verre. Det finnes grupperinger i Gaza nå som virkelig skremmer meg. Jeg er redd for at kommende generasjoner, både i Israel og i Palestina, vil bli enda mer frem­ mede overfor hverandre og begynne å hate enda mer. Jeg intervjuet engang en ung gutt som var med på å avfyre raketter over mot israelske­ byer. Han hadde hatt studieplass ved universitetet i San Diego i sju år, men fikk aldri utreisetillatelse fra israelske myn­ digheter. Dette er hva okkupasjonen, bo­ setterne og sulten gjør med folk.

SPLITTET PALESTINSK LEDERSKAP Gazastripen består av en liten stripe land

STUDVEST

13

27. januar 2010 Magasin

ghet

forstå dem. Å leve under okkupasjon begrenser ens måte å tenke på, sier Mohammed Omer.

på vestkysten av Israel. Til tross for størrelsen – den er 40 kilometer lang og 10 kilometer bred – bor det 1,5 millioner palestinere her. Landstripen ble tidligere styrt av den palestinske­selvstyremyndigheten, men kontrolleres nå av Hamas etter at de vant valget i 2006. Israel kontrollerer fortsatt Gazastripens havner, vannforsyning og luftrom. Mangelen på et forent palestinsk lederskap har lenge stått i veien for fredsforhandlinger mellom Israel og Palestina.

– Dette er et av Israels beste argumenter. Hvordan skal vi kunne forhandle med palestinerne når de ikke engang kan bli enige seg i mellom? Dessverre er det allikevel sånn at da Qatar tok initiativ til forsonende samtaler mellom Hamas og Fatah for en tid tilbake fikk Mahmoud Abbas, president for den palestinske selvstyremyndigheten, ikke utreise­tillatelse av israelske myndigheter.

Israel trenger den interne uenigheten som en unnskyldning for å fortsette okkupasjonen og undertrykkelsen.

NORGE TAR SIDE Omer mener også at Norge bidrar til denne situasjonen. Ved å være den største økono-

miske bidragsyter, etter USA, til den Fatahinfluerte, palestinske selvstyremyndigheten, tar landet uunngåelig side i den interne konflikten.

– Ved å gi penger til Abbas og Fatah bidrar man til en utvikling hvor Palestina ligner­mer og mer på to land. Fatah har i lang tid forsøkt å undergrave Hamas’ legitimitet ved å betale statlige ansatte i Gaza for ikke å gå på jobb.

Leger, sykepleiere og lærere trues med stopp i lønnen hvis de utfører arbeidet sitt. Hamas er helt klart en del av problemet, men uunngåelig også en del av løsningen.

Å være journalist i Gaza betyr å bli dratt i alle retninger.

UTSATT FOR TORTUR 26. juni 2008 ble Muhammed Omer stoppet ved en av de mange israelske kontrollpostene inn til Gaza. Her ble han utsatt for tortur av israelsk politi, som har holdt han i Nederland helt til i dag. Her har han mottatt medisinsk

behandling til tross for sterkt press fra den israelske lobbyen mot den nederlandske stat om å sende ham ut av landet. Takket være noen få nederlandske politikere og press fra andre internasjonale journalister, er Omer nå ute av den juridiske limbo-situasjonen.

– Endelig er jeg en lovlig person, ikke en inntrenger. Legene sier jeg er blitt utsatt for avansert tortur. Jeg har alvorlige rygg­ problemer, skal operere bort flere ribbein og går også i terapi for posttraumatisk stressyndrom. Den israelske staten benekter allikevel at tortur har forekommet.

HUMANITÆR HJELP STANSES I Gaza er situasjonen for Omers familie vanskelig.

– Jeg snakket med min mor i går. Hun fortalte meg at hun hele tiden bekymrer seg for hvordan de skal få tak i vann. Om det er nok ris på markedet til middag den dagen.

Jeg har brukt lang tid på å kunne tolerere at jeg i supermarkedet i Amsterdam kan få akkurat det jeg vil ha. Det er vanskelig å akseptere at menneskelig verdighet er så skjevt fordelt.

Denne uken ble det klart at den israel-

ske regjeringen ikke lenger vil gi arbeidstillatelse til de humanitære organisasjonene som jobber i Gaza i dag. Det vil si at i løpet av uker vil organisasjoner som Røde Kors, Leger Uten Grenser og Oxfam måtte innstille arbeidet og dra ut for godt.

Endelig er jeg en lovlig person, ikke en inntrenger.

– Med den israelske blokaden som hindrer transport inn av mat og medisiner til befolkningen, i tillegg til sement og byggematerialer til gjenoppbyggingen, vil dette medføre en ytterligere forverring av palestinernes situasjon. Vil verden tillate det? Til tross for et par demonstrasjonstog her og der er jeg redd for det.

Mohammed Omer håper å få lov til å returnere til Gaza snart. Foreløpig kan han allikevel ikke annet enn å vente på helbredelsen av en kropp som ikke holder tritt med utålmodigheten hans, og håpe på medvind i et diplomatisk spill som ingen kan forutsi.

14

Magasin 27. januar 2010

STUDVEST

Tema. Lite norsk, masse krim og prisvinnere i hopetall. Slik blir bokvåren 2010.

Hva skal du lese i vår ANNA KATHARINA FONN MATRE Nyhetsjournalist

Forlagenes vårlister spres i disse dager som propaganda i krigstid, og det skal mye tid og krefter til for å orientere seg i det litterære landskap. Litteraturkritiker i NRK Marta Norheim og bokansvarlig i Morgenbladet Jon Kåre Time har imidlertid full oversikt og deler av sin visdom.

– HELSEKOST OG SAKPROSA Mens bokhøsten var preget av store norske navn som Roy Jacobsen, Ingvar Ambjørnsen, Erlend Loe og Herbjørg Wassmo, er vårens lister mindre preget av norske utgivelser. Det synes Jon Kåre Time er synd.

– Forlagene burde styre flere viktige ut­ givelser til våren. Bokhøsten er for tett be­ folket, sier Time.

Han er syrlig i sin karakteristikk av vårens­gjengangertema.

– Det er mye krig og elendighet, litt reli­ gion. Og helsekost, oppsummerer han.

Marta Norheim er enig, selv om hun ser litt lysere på sakene.

– Det er mest utenlandsk og sakprosa i vår. Det er ofte slik det ser ut på våren. Noen har en gang sagt at våren er den nye høsten.

Det er ikke sant, sier hun.

Hun trekker frem Stig Sæterbakkens es­ saysamling Dirty Things som noe å glede seg til på sakprosafronten. Også Ane Farsethås Herfra til virkeligheten om samtidslitteratur er noe bør man også få med seg, skal man tro Marta Norheim. Og det skal man jo.

Det er mye krig og elendighet, litt religion.

Og helsekost.

Jon Kåre Time, bokansvarlig i Morgenbladet

FRA ØSTFOLD TIL SAMELAND Til tross for dystre spådommer om laber norsk innsats denne våren, finnes det imid­ lertid lyspunkt også innen skjønnlitteratu­ ren. Torgrim Eggens endetidsroman Jern er ett eksempel. Handlingen i boken er lagt til et gårdsbruk i Østfold, hvor en gruppe men­ nesker har samlet seg for å gjøre seg klare for verdens undergang.

Jon Kåre Time har store forventninger til Jan Roar Leikvoll og boken Fiolinane, som kommer ut på Samlaget i mars. Fiolinane forteller historien om en ensom ung mann i kamp for å overleve, og hans eneste holde­ punkt i livet er bestefaren.

ElisabethYndestad debuterer med dikt fra gatemiljøet i Bergen i samlingen Forvillelsen.

Magne Hovdens første bok er Sameland, en feelgoodroman om to venner som lurer japanske­turister på Finnmarksvidda.

MYE UTENLANDSK Våren er altså høysesong for oversatte bøker­, og det er mye bra å finne på årets lister.

Ungarske Magda Szabos bok Pilatus handler om en gammel dame som forlater landsbyen sin etter at ektemannen dør. Hennes nye liv i byen gjør imidlertid at hun stivner helt hen, og en dag bestemmer hun seg for vende til­ bake til hjembyen.

– Jeg har lest et par bøker av henne, og

hun har stor kunnskap om de litt merkelige sidene ved folk, sier Norheim.

John Irving er et av Gyldendals store navn i vår, og hans tolvte roman Siste natt i Twisted River kommer på norsk i slutten av mai. Irving har en stor fanskare i Norge, men Marta Norheim hører ikke til denne.

– Jeg har liksom sluttet å være begeistret for ham. Han har dokumentert at han er en

god forfatter, men det er lenge siden han har gitt ut noe interessant, sier hun.

Da er hun mer positivt innstilt til japan­ eren Hakura Murakami, som i vår kommer med to nye bøker. Den ene handler om jogg­ ing. I den andre, romanen Elskede Sputnik, møter vi 22 år gamle Sumire som er forelsket i en 17 år eldre kvinne. Murakamis siste store roman IQ84 må vi imidlertid vente enda en

stund på. Den holder på å oversettes nå.

Ellers kan Anna Gavalda-fans glede seg til en ny gladroman i midten av mai. De som likte Aravind Adigas Hvit tiger bør få med seg Mellom attentatene, hvor han konsen­ trerer seg om finanskrisen i USA.

KONGEN PÅ KNAUSEN Så var det han som man ikke synes å komme

STUDVEST

15

27. januar 2010 Magasin

r?

NOBEL OG NORDISK RÅD – Det er fort gjort å tenke på Coetzee når man leser Knausgård. Han skriver selvbiografisk, gir et negativt bilde av seg selv hvor han ikke duger til noe, og han har et komplisert for­ hold til far.

Noen har en gang sagt at våren er den nye høsten.

Det er ikke sant.

Marta Norheim, litteraturkritiker i NRK

I vår kommer hans tredje bok i selv­ biografisk form - med en ny vri. I Sommer - scener fra et provinsielt liv er hovedperso­ nen faktisk død, og fortelleren får andre til å skrive om hvordan hovedpersonen var.

– Coetzee er vekslende i kvalitet, men når han er på sitt beste, er han blant de aller beste i verden, sier Norheim.

Hun trekker også frem fjorårets nobel­ prisvinner Herta Müller som noe å glede seg til. Hennes seneste bok Pustegynge kommer i norsk oversettelse i mai. Boken tar utgangs­ punkt i deportasjonen av etniske tyskere fra Romania til sovjetiske arbeidsleire mot slutten­av krigen, og har fått meget god om­ tale i internasjonal presse.

På listen over prisnominerte står også et nordisk bidrag.

– Utrenskning har jeg faktisk lest fra før.

Sofi Oksanen er finsk med estisk mor. Hun er nominert til Nordisk råds litteraturpris og en utrolig spennende forfatter, sier Norheim.

KRIMVÅR

Illustrasjon: LINN JEANETTE FYLKESNES

Det blir krim til påske også i år. Sanger og skuespiller Øystein Wiik debuterer i vår med krimboken Dødelig applaus fra operamiljøet i Oslo. I Sverige ligger Hypnotisøren, skrevet under pseudonymet Lars Keppler, for tiden på besteselgerlisten, og boken er spådd å nå liknende høyder i Norge.

Fra Nederland kommer den internasjo­ nale bestselgeren Tulipanviruset av Daniëlle Hermans, som tar oss med tilbake til tidenes første børskrakk, nemlig krakket i tulipan­ markedet i Nederland i 1637.

Tom Kristensen satser på sommer­ markedet og kommer med sin nye thriller Dypet først i juni. Boken spinner rundt dykker­miljøet i Nordsjøen og inneholder både trusselbrev, sabotasje og gamle hemmelig­heter.

utenom for tiden. Bokvåren i egen høye per­ son, mister Karl Ove «Maraton» Knausgård, er stadig frisk og rask. Det er flaut å snakke om, men umulig å fortie. Heldigvis forteller Marta Norheim at også hun begynner å bli lei kjøret.

– Det er veldig mye Knausgård. Det er sjelden en roman utgis i små porsjoner på denne måten. Det er i grunnen et genialt

triks. Jeg håper ingen hermer, for da blir det uutholdelig, sier Norheim. Hun innrømmer likevel at debatten rundt bøkene er mang­ foldig.

– Vi må bare henge med. Vi har ikke noe valg, sier hun.

Knausgårds siste tre bind i Min Kamp kommer på løpende bånd utover våren, sam­ tidig som litteraturkritikerne skriver så blek­

ket spruter i håp om å bli nevnt i siste bind.

Den selvbiografiske sjangeren er definitivt blitt en trend, og småknauser popper opp over alt.

– Vi ser helt klart en selvbiografisk ten­ dens i norsk litteratur, men slik har det jo vært i flere år, sier Norheim, som trekker lin­ jer til Sør-Afrika og nobelprisvinneren J.M. Coetzee.

ANBEFALES: 5 FRA MARTA NORHEIM • Sofi Oksanen: Utrenskning • Magda Szabò: Pilatus • Herta Müller: Pustegynge • J. M. Coetzee: Sommer • Torgrim Eggen: Jern

ANBEFALES: 5 FRA JON KÅRE TIME • Mazdak Shafieian: Antwerpen • Maria Reinertsen: Ligningen for lykke • Joseph O’Neill: Nederland • Joe Sacco: Fotnoter i Gaza • Harald Eia og Ihle: Født sånn eller blitt sånn

16

27. januar 2010

Ukens foto fra studentavisene. Under Dusken, Trondheim.

STUDVEST

Studquiz.

1. Hva heter øya som Haiti ligger på?

2. En diktator og hans sønn styrte Haiti fra 1957 til 1986. Hva het de?

3. Hvor mange prosent av professorene ved Universitetet i Bergen er menn?

4. Hvor mange studenter valgte å ta i bruk tilbudet om å få svineinfluensavaksine på universitetet og høyskolene i Bergen?

5. Hvem vant Nobels fredspris i 2008?

6. Hvem vant Nobelprisen i litteratur i 2009?

Foto: EIVIND SPONGA

7. Hvilke to nordmenn har vunnet Nobels fredspris?

PÅ RØVERTOKT. Radioresepsjonen stilte opp da Urørt-prisen skulle deles ut på Samfundet i Trondheim.

8. Hva het de to sønnene til Saddam Hussein?

9. Hvem har komponert operaen «Figaros bryllup», som blant annet fremføres i Grieghallen i slutten av februar?

10. Fra hvilket land kommer oljeselskapet Shell?

Studentradioen. www.srib.no • 96.4 & 107,8 mhz UKAS ALBUM Beach House -Teen Dreams

UKAS LÅT The Morning Benders - Promises

SPILLELISTEN The Morning Benders - Promises

Yeasayer – Love Me Girl

Los Delinquëntes – Citrizando

Beach House – Used to Be

Vampire Weekend – Holiday

Tinie Tempah – Pass Out

Hot Chip – Thieves in the Night

Lindstrøm & Christabelle – Lovesick

Jenny Wilson ft. Mapei – Pass me the Salt

Dag För Dag – Ring Me, Elise

Tirsdag

Onsdag

torsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Alternatip 11:00 Skumma Kultur 12:00 Hodgepodge 13:00-14:00 Jazzonen

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Klassisk avsporing 11:00 Bulldozer 12:00 Hardcore 13:00-14:00 Discopolis

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Soft Science 11:00 Venstreparty 12:00 Fuzz 13:00-14:00 Aggresso!

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Utenriksmagasinet Mir 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00-14:00 Speilkulen

Fredag

Lørdag

Søndag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Studentnytt 11:00 Avantgarden 12:00 Spilledåsene 13:00-14:00 Forward

07:00 Morgenmusikk 10:00 Studentradiolista 11:00 Undikken 12:00 Vatikanet 13:00-14:00 Ordet på gaten

07:00 Morgenmusikk 10:00 Akademia 11:00 På lærarrommet 12:00 Lydsjekk 13:00-14:00 Gutter er gutter

Svar: 1. Hispaniola. 2. Papa Doc og Baby Doc. 3. 83 prosent. 4. 1200. 5. Martti Ahtisaari fra Finland. 6. Herta Müller fra Tyskland. 7. Christian Lous Lange (1921) og Fridtjof Nansen (1922). 8. Uday og Qusay. 9. Wolfgang Amadeus Mozart. 10. Nederland.

Mandag

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no Denne veka oppdaterer vi som alltid studentbergen med ferske nyheter. Ta ein daglig tur innom BSTV.no for det siste nye.

Bergen Dansesenter starter undervisningen18. januar

Hugs:

Foto: Terje Rakke / Nordic Life / Fjord Norway

Bergen Student-TV på nett! Ta ein velfortjent pause frå pensum på www.bstv.no

Vi har mange kurs for studenter, fra nybegynner til avansert!

Danset du som barn/ungdom? BDS er stedet du kan fortsette.

Vi har kurs i: Jazz, hiphop, moderne, klassisk, tåspiss, improvisasjon, pilates

Påmelding via web eller tlf: 55 32 08 66 www.bergen-dansesenter.no BDS har dyktige høgskoleutdannede pedagoger og to flotte dansesaler.

Bergen Dansesenter USF Verftet Georgernes Verft 12 inngang E, 2., 3. og 4. et. post@bergen-dansesenter.no

BDS drives etter NoDas rettningslinjer

BDS er støttet av: Bergen Dansesenter

30%

STUDENTRABATT! (gjeld dagskort måndag – fredag, bortsett frå veke 13)

www.vossfjellandsby.no

STUDVEST

17

27. januar 2010

EKSPONERT

RONALD HERMANSEN Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Etter seks måneder som grensejeger langs den norsk-russiske grenselinjen vet man hvordan stillhet høres ut.

18

27. januar 2010

KRONIKK

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord.

Kronikk: Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til kenneth@studvest.no.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte og publisere innleggene på internett.

Rimelige boliger er nødvendig for å oppfylle prinsippet om lik rett til utdanning.

Boligpriser spiser opp studiestøtten til studentene ØYSTEIN FIMLAND Leder, Studentparlamentet HiB

Bergen er en privilegert by når det kommer til høgere utdanning. Vi har både profilerte institusjoner med et bredt spekter av ulike studieretninger, og dyktige fagmiljøer.

Dette gir byen store ressurser innen kultur, arbeidskraft, teknologi og

Illustrasjon. 3RW ARKITEKTER

ikke minst ressurser for fremtiden.

Studentsamskipnaden i Bergen

(SiB) er organisasjonen som ser til at byens studenter har det bra når de ikke er på skolen. SiB står for blant annet kafédrift på byens institusjoner, billige treningstilbud, refusjon av legeutgifter, og kanskje aller viktigst, studentboliger.

NYE BOLIGER. Her på Grønneviksøren skal det komme nye studentboliger de neste årene, men Øystein Fimland krever at regjeringen tar et nasjonalt ansvar i boligpolitikken.

RIMELIG ALTERNATIV ØKTE LEIEPRISER

av staten, gjør at det fortsatt er stu-

sent, er det ikke enkelt å tilby rime-

SIKRER HELTIDSSTUDENTEN

tilby studentene et godt og rimelig

En student fikk i 2009 et maksimum

dentene som betaler mesteparten

lige boliger. I Bergen er det nå pro-

Et rimelig sted å bo for flere stu-

alternativ til det private markedet i

lån og stipend på til sammen 87 600

av regningen. Det er et nasjonalt

sjektert over 900 boliger, klare til å

denter er et viktig krav. Vi har for

nærheten av utdanningsinstitusjo-

kroner. Studiestøtten har ligget på

ansvar å sørge for at studentene får

bygges og stå ferdige i 2011.

eksempel ikke rett på ferie, da de

nene, og slik sikre rekruttering av

et lavt nivå lenge, og ble til 2010

rimelige boliger.

nye studenter uavhengig av økono-

oppjustert med svake 1,6 prosent.

misk bakgrunn eller situasjon. En

Fordelt på de 11 månedene vi tren-

900 BOLIGER I 2011

tilbyder som krever langt mindre i

ger utbetaling blir det spinkle 8090

Lokalt har Bergen kommune gjort

leie blir en god konkurrent, og vil

kroner i måneden. Gjennomsnittlig

svært mye for å legge forholdene

bidra til å justere prisene i det pri-

månedsleie lå i fjerde kvartal 2009

til rette: Femårsvisjonen for stu-

vate markedet. Studentboliger er

på 5444 kroner, mot 5124 kroner

dentboligbygging fra 2007 har

et viktig nasjonalt virkemiddel for

året før. Til sammenligning, en øk-

blitt fulgt opp med blant annet en

prosent dekningsgrad mangler vi i

kostnader.

å oppfylle prinsippet om lik rett til

ning på hele 6,2 prosent. De reste-

handlingsplan for fremtidig bo-

Bergen nå langt over 2000 boliger.

utdanning.

rende 2600 kronene er det ikke mu-

ligbygging, tomten for å bygge på

Nasjonalt mangler det over 10 500,

sted å bo er på alle mulige måter et

lig å leve for.

Hensikten med studentboliger er å

Det er et nasjonalt ansvar å sørge for at studentene får rimelige boliger.

For å nå ambisjonen om 20

fleste bruker sommermånedene på å jobbe fordi studiestøtten bare er for ti måneder. Studenter flest klarer seg ikke på studiestøtten uten å jobbe ved siden av studiet, og studentboliger er derfor et viktig virkemiddel for å gi studenter mindre At flere studenter får et rimelig

Grønneviksøren ble svært raskt

så Bergen er en viktig del av det

nøkternt og realistisk krav. Dersom

i

regulert og Bergen kommune har

nasjonale prosjektet for å få byg-

vi skal sikre heltidsstudenten, og

Bergen ligger i dag på et nivå un-

hatt press mot sentrale myndighe-

get nok studentboliger. De 1600

kunne tilby lik rett til utdanning,

der landsgjennomsnittet. De to

ter for å få flere tildelinger.

studentboligene som regjeringen

må det bygges flere studentboli-

nasjonale studentorganisasjone-

tildelte i fjor er på landsbasis.

ger.

ne Studentenes Landsforbund og

studentboliger, godt over de 1000

Norsk Studentunion la i fjor frem

studentene krevde (300 ekstra i

Studentboligundersøkelsen. Den

krisepakken og 300 i valgkampen).

Bergen er avhengig av oss stu-

viste at Bergen med 24 363 studen-

Men problemene ligger i tildelin-

denter. Vi er en viktig del av ar-

ter kun hadde 3151 studentboli-

gen av midler, og fremdeles i antall

beidsstyrken i den lokale service-

ger. SiB, studentorganisasjonene,

boliger. Slik tildelingen fungerer nå

næringen under studietiden, og en

Bergen kommune og Stortinget har

må studentboligene bygges innen-

enorm ressurs for næringslivet i

alle et mål om at 20 prosent av stu-

for en kostnadsramme som i 2008

hele regionen i etterkant. Jo bedre

dentene skal ha tilgang på student-

ble økt fra 500 000 kroner til 600

vi har det i Bergen under studieti-

boliger. I Bergen har vi knappe 13

000 kroner. Andelen staten dekket

den, jo større er sannsynligheten

prosent dekning.

var før økningen 50 prosent, men

for at vi bosetter oss i regionen et-

SiB står for bygging og drift av

når kostnadsrammen ble justert

ter endt studium.

studentboliger i Bergen. Deres sto-

ble ikke statens andel endret. Med

re utfordring er at tilskuddet de får

tilskuddet fra staten på kun 42 pro-

Studentboliger er et viktig nasjonalt virkemiddel for å opp­ fylle prinsippet om lik rett til utdanning.

Studentboligsituasjonen

I 2009 tildelte regjeringen 1600

Hver uke skriver studentledere i Studvest

Synnøve Mjeldheim Skaar Leder, Studentparlamentet UiB

Øystein Fimland Leder, Studentparlamentet HiB

Gudbrand Johannes Qvale Leder, NHHS

STUDVEST

19

27. januar 2010

DEBATT Ikke krav om stemplingsur

Leserinnlegg: Maks 500 ord.

Kronikk: Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til kenneth@studvest.no.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte og publisere innleggene på internett.

11 måneder er prioritert og viktig vanskeligere i 2011 enn i 2010, men

sjett.

LEDER I STUDENTENES LANDSFORBUND

det er fordi man i stedet for å bruke

ANNE KARINE NYMOEN

mer penger skal bruke mindre pen-

ler vil at vi skal bruke tida vår på å

ger i statsbudsjettet. Det gjør påvir-

finne nye måter å få gjennomslag på,

I første utgave av Studvest på nyåret

kningsarbeidet til statsbudsjettet mer

enn at vi kjører på med samme strate-

stod det på lederplass «Samtidig har

sammensatt.

gi som ikke fungerte tidligere i høst. Vi

Riksrevisjonen har pålagt universiteter og høyskoler

Norsk Studentunion og Studentenes

Vi reagerer i tillegg grovt på anta-

har tro på en opptrappingsplan, som

å dokumentere ansattes overtidsarbeid for å kunne

Landsforbund allerede begynt det

kelsen om at vi skal ha gitt opp kam-

gjør det mulig å innføre 11 måneder

utbetale statlige midler. Det skal ikke innføres andre

tilsynelatende umulige arbeidet med

pen om 11 måneder studiestøtte. Det

studiestøtte innen 2013. Studenter for-

eller strengere regler i universitets- eller høyskole-

å påvirke neste års statsbudsjett.

er helt riktig at vi har en ny strategi,

tjener å få styrket studiestøtten, slik at

sektoren enn i resten av staten. Det er så enkelt som

Tilsynelatende umulig, fordi de selv

sånn er det når Regjeringen har gjort

vi kan bruke mer tid på studiene våre

at heller ikke ansatte i universitets- og høyskolesek-

allerede later til å ha gitt opp kam-

det vanskeligere å få gjennomslag

i en hektisk eksamensmåned. StL og

toren kan få utbetalt overtidsgodtgjøring uten at det

pen om elleve måneders studiestøtte

for økt studiestøtte ved å utelate det

NSU må finne løsningene og de gode

formelle grunnlaget for dette er tilstede. Det krever

i 2011. Det er kanskje like greit, for

i Soria Moria 2. Derfor er 11 måneder

argumentene, og Regjeringen må fin-

Riksrevisjonen, og Kunnskapsdepartementet (KD)

mer penger er uansett et kortsiktig

studiestøtte vår høyeste prioritet og vi

ne pengene. Det betyr at 11 måneder

har en forpliktelse til å bidra til at universitetene

tiltak som ikke løser de langsiktige

tror faktisk at man må kombinere økt

studiestøtte aldri har vært viktigere

og høyskolene følger dette. KD ønsker ikke å blan-

utfordringene». For både Studentenes

studiestøtte med flere studentboliger

for StL og NSU enn det er nå, og at vi

de seg opp i hvordan dette gjøres i praksis – og det

Landsforbund og Norsk Studentunion

for at studenter skal ha råd til å bruke

skal jobbe enda mer og enda bedre for

fysiske stemplingsuret har ingenting å gjøre på en

er påvirkningsarbeidet mot statsbud-

tida si på studier. Det jobber vi også

det viktigste studentkravet.

moderne kunnskapsarbeidsplass.

sjettet mulighetenes kunst, og på in-

for, og det har begge våre organisa-

gen måte et umulig arbeid. Det er litt

sjoner prioritert til neste års statsbud-

INA TANDBERG

LEDER I NORSK STUDENTUNION

TORA AASLAND FORSKNINGS- OG HøYERE UTDANNINGSMINISTER

For å forstå kravet om registrering av overtid

Vi håper at studenter i Norge hel-

må man gå litt tilbake i tid. Fram til 1. august 2007 kunne ansatte i undervisnings- og forskerstillinger ved statlige universiteter og høyskoler få utbetalt ordinær timelønn for avtalte ekstratimer til undervisning, også utover 100%-stilling. Det var ikke stilt krav om registrering av arbeidstiden for utbetaling

Ikke gi penger til Haiti

av såkalte «mertimer». Dette var hjemlet i en særavtale om lønns- og arbeidsvilkår for undervisningsog forskerstillinger ved universitetene og høgsko-

ANDREAS L. FARBERG STUDENT VED NHH

lene.

plastmappe, logoen er tydelig: Leger

bærer å lønne slyngler som har jobb

Uten Grenser. Heller ikke disse tig-

fordi hundretusen mennesker har

gerne får en krone.

dødd på den andre siden av jorden.

Hvis vilkårene for utbetaling av overtid var til-

Desember morgen. Oslo, minus ti,

Overskriften er grunnen til at du

Ikke si til nødhjelpsorganisasjonene:

stede, skulle det utbetales overtidsgodtgjøring. For

vindstille. På vei nedover en av by-

begynte å lese denne teksten, og skal

Jeg skal gi dere penger, hvis dere øds-

å få utbetalt overtidsgodtgjøring var det krav om at

ens julebefengte gågater. Ferietanker

korrigeres. Gi gjerne penger til nød-

ler bort flere hundretusen på rike nor-

den ordinære arbeidstiden var registrert.

blir avbrutt av en rumensk tigger, en

hjelpsorganisasjoner, gi så det svir,

ske studenter, mens små latinameri-

Særavtalen falt bort 1. august 2007 og etter det

dame som fem minutter tidligere ble

gi til du ikke tror at Haiti kommer

kanske barn dør av underernæring. Si

tidspunktet var det ikke lenger mulig å utbetale or-

kjørt dit med sine kolleger. Hun får in-

til å forsterke sin posisjon som ame-

heller: Dere skal få penger, men slutt

dinær timelønn for avtalte «mertimer» utover full-

genting; internasjonal kriminalitet er

rikansk protektorat; gi til du har fått

å bruke nødhjelpens inkassoinnkre-

tidsstilling. Det ordinære regelverket for ansatte i

ikke min kampsak, norske tiggere får

god samvittighet, til tross for at du

vere.

staten vedrørende utbetaling av overtid og bereg-

mat og husly.

støtter både amerikansk tobakk, øst-

ning av arbeidstid ble gjort fullt ut gjeldende også

Januar. Bergen, Helleveien, butik-

europeiske hasjsmuglere og israelske

for nødhjelpsorganisasjoner å lønne

for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger ved

ken ved NHH. Som en stafettpost før

appelsiner. Men ikke gi til tiggerne

unge mennesker med plastmapper for

universitetene og høyskolene.

man kan komme inn og kjøpe dagens

med plastmappe.

å samle inn penger, har vi blitt del av

Kunnskapsdepartementet har aldri krevd at alle

diett står to unge, smilende mennes-

et bedre samfunn.

ansatte ved universiteter og høyskole må begynne

ker, som jakter på øyekontakt med

gjennom disse katastrofeprofitørene.

med stemplingsur. Imidlertid er det slik at når det

alle som går forbi. I hendene har de en

Ikke gi penger til Haiti hvis det inne-

Ikke gi penger til Haiti hvis det er

Den dagen det ikke er lønnsomt

foretas utbetalinger av statlige midler, må grunnlaget for utbetalingen kunne dokumenteres. Dette gjelder også for utbetaling av overtidsgodtgjøring.

Det må kunne dokumenteres at det er utført overtidsarbeid, og at vilkårene for utbetaling er til stede.

Det er ikke urimelig at reglene i arbeidslivet el-

lers også skal gjelde for universiteter og høyskoler.

Gjennom hovedavtale, arbeidsmiljøloven, tjenestemannsloven og UH-loven finnes det en rik verktøykasse for å skape et godt forhold mellom arbeidsta-

Noe på hjertet?

ker og arbeidsgiver.

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord.

Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er fredager kl. 15.00. Skriv til kenneth@studvest.no.

20

27. januar 2010

KULTUR

STUDVEST

KULTUR FOR DØVE ØYRER

Medan maskiningeniørstudent i Trondheim, Annbjørg Nordbø, etterlyser meir kulturtilbod som er tolka • eller teksta for døve, meiner salssjef ved Trøndelag Teater at initiativet bør kome frå dei døve sjølve. – Vi kunne gjort meir, men førespurnaden må kome frå dei. At vi skal gå ut og kjøpe to tolkar til ei framsyning vert feil, seier Bente Dyrseth til Under Dusken. – Eg saknar ein større toleranse for tolk på scenen, og større medvit rundt oss høyrselshemma, seier Nordbø.

Studentarena gjennom 25 år studentene.

heng, og helt unikt i skandinavisk

Hun skulle skrive masteroppgave

sammenheng.

i dramapedagogikk, men den fikk

tradisjonelle. Derfor har de mange

hun aldri levert.

barrierer og fordommer å bryte.

Millan Persson Persdotter, er enig.

– De har vært supersentrale i

2007, så masteroppgaven ble jeg

Marie Nerland, er enig i at de

scenelivet. Hos dem har en sjansen

aldri­helt ferdig med. Men det er en

gjerne­ prøver litt andre veier enn

til å se alt fra det lille til det store­.

fin inngangsport å begynne som

det tradisjonelle:

Det er et fantastisk tilbud som

frivillig i BIT hvis en vil inn i teater­

gjør Bergen til en rikere by, mener

miljøet.

– BIT går foran i forhold til det

Produsent og kurator i BIT,

– Vi liker å kjøre i nysnø og tråk­

ke nye spor, mer enn å følge løyper i det vi holder på med. Hvis en skal se tilbake på historien til teateret

Teatersjef for Immaturus,

– Jeg ble koordinator i BIT i

Persson Persdotter.

BIT Teatergarasjen er rene godteposen for et studentpublikum

BIT TEATERGARASJEN

lager en forbindelseslinje til den

– UNIKT

som har gått fra Studentteateret

europeiske teaterscenen. Likevel

Sven Åge Birkeland, kunstnerisk

Immaturus til BIT Teatergarasjen.

er jeg usikker på hvor store spor de

leder for BIT Teatergarasjen mener

har satt etter seg, sier kulturredak­

BITs betydning er svært stor.

i BIT mens jeg fortsatt jobbet

tør i Bergens Tidende, Jan Landro.

– Det har gitt spesielt et ungt

i Immaturus. Jeg jobbet lenge

han mener Bergens Inter­

publi­kum noe de måtte ha reist

frivillig­, men etter hvert rykket jeg

nasjonale Teater (BIT) trekker et

langt ellers for å se. Det er rene

litt opp i gradene.

• BIT ble etablert i perioden 1983–1984.

• Med-produserer og pre­ senterer norsk og inter­ nasjonal scenekunst, en av Norges største innen samtids­ scenekunst.

• I forbindelse med jubileet har BIT utgitt boken «25», som inneholder nyskrevne tekster av nordiske og internasjonale forfattere, kuratorer, kunst­ nere og kritikere.

• BIT har nå forestillinger på ulike arenaer i Bergen, da nye Teatergarasjen bygges på Nøstet.

smalt publikum, men at de likevel

godteposen for et studentpublikum.

har hatt stor betydning, særlig for

Det er litt unikt i norsk sammen­

tervitenskap, fransk og drama.

Kilde: bit-teatergarasjen.no

så har BIT sine aktiviteter vært viktige både i forhold til den store veksten innen norsk scenekunst, 25 ÅR. Kunstnerisk leder for BIT, Sven Åge Birkeland, mener BIT Teatergarasjen er et unikt tilbud i skandinavisk sammenheng.

feltets internasjonalisering og pro­

BIT Teatergarasjen har vært viktig for scenekunsten i 25 år.

Likevel er kulturredaktør i BT usikker på hvor store spor de har satt etter seg.

– Jeg kan gå så langt som å si at BIT

risikoprosjekter, sier Nerland.

Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG Foto: RONALD HERMANSEN

Sven Åge Birkeland, kunstnerisk leder BIT Teatergarasjen

grammessig der vi har presentert

BIT SOM INNGANGSPORT

er den alternative scenekunsten, de

Ingrid Granum Ellestad er en av dem

– Jeg begynte som billettør­

Granum Ellestad studerte tea­

Opera uten landegrenser Takket være et internasjonalt samarbeid kunne Lise Davidsen fra Griegakademiet i forrige uke pakke kofferten til fordel for et stjernespekket operaverksted i Brussel.

europeiske operaakademier, sier

fysiologene i Europa. På planene

Henrichsen.

står fransk klassisk musikk og

(ENOA) som legger til rette for

PROFF PROFIL

verksteder av typen Davidsen har

Programmet

blitt plukket ut til.

igjennom­ i Brussel består av et

– ENOA har som hovedfor­

møte med noen av de beste opera­

mål å bygge broer mellom ulike

sangerne, pianistene og stemme­

Sammen

med

Davidsen

skal

Bernard

opera. Hun forteller at hun har hørt

Foccroulle, nåværende sjef for

om mange av navnene som står på

den internasjonale festivalen for

programmet, som José van Dam og

Tekst: THERESE SANNI Foto: RONALD HERMANSEN

lyrisk kunst i Aix-en-Provence,

Jocelyne Dienst som begge er aner­

og tidligere­ sjef ved det belgiske

kjente operasangere.

– Noe av det beste med å få reise på

operahuset de la Monnaie, jobber­

operaverksted i Brussel, er at jeg kan

Henrichsen for å hjelpe unge

heten til å observere hvordan peda­

få erfaring fra en institusjon som

operatalenter­ut i en tøff bransje.

gogene jobber og jeg vil få en god

det ellers hadde vært veldig dyrt å

– Det er generelt vanskelig og

del individuell veiledning som vil

få tilgang til, sier Griegakademiet-

dyrt å jobbe med opera, og noe av

komme godt med for meg i fremti­

student Lise Davidsen før avreise

formålet med ENOA er derfor at

den, sier Davidsen.

torsdag 21. januar.

unge mennesker som jobber med

Davidsen, som går på sitt fjer­

opera som kunstform skal kun­

de og siste år på bachelorgraden i

ne få opparbeidet seg en CV som

utøvende­musikk, ble før jul plukket

kan hjelpe dem gjennom flaske­

ut til å være én av syv europeiske

halsen og inn i arbeidslivet, sier

operastudenter som får delta på et

Henrichsen.

firedagers verksted ved det aner­

kjente Queen Elisabeth College of

Davidsens talent vil imøtekomme

Music i Brussel.

det kunstneriske nivået i Brussel.

Henrichsen har full tro på at

– Lise Davidsen ble valgt ut til

TALENTHJELP

å delta på workshopen på grunnlag

Operasjef Stein Olav Henrichsen

av at hun har et veldig høyt kunst­

ved Den Nye Opera er en av fore­

faglig nivå, men også på grunnlag

gangspersonene bak European

av det perspektivet hun har på ut­

Network of Opera Academies

dannelsen sin, sier Henrichsen.

– Workshopen vil gi meg mulig­

ENOA • Står for European Network of Opera Academies.

• Samarbeid mellom festivalen for lyrisk scenekunst i Aixen-Provence, Queen Elisabeth college of Music i Brussel, Bayerische Theaterakademie, Warsaw Teatre og Edinburghfestvalen.

• Jobber for samarbeid på tvers av sju europeiske aka­ demier for å hjelpe unge talenter­som jobber med opera­kunst inn i bransjen.

Rekruttert for sitt talent. Lise Davidsen ble før jul plukket ut til å være en av syv heldige operastudenter som fikk dra på operaverksted i Brussel. På planen stod blant annet stemmetimer, sang og yoga.

STUDVEST

21

27. januar 2010

EIN NY STUDENTK VARDAG

VIDARE I ZOOM-FINALE

ut i arbeidslivet, vil dei løyse oppgåvene ved å slå opp og bruke all tilgjengeleg informasjon, seier astrofysikar og framtidsforskar Eirik Newth til Dagbladet. I same artikkel vert det skissert at mobilen i større grad tek over for hugsen, at ein vel kaféar som eit alternativ til lesesalen, at lærebøkene forsvinn til fordel for digitaliserte versjonar og at arbeidslivet i større grad inkluderer sosiale media.

kurranse om kven som skal turnere landet rundt saman med Urørt-vinnar 2010, The Pink Robots.

Blumashin Raporkester vann over blant andre Blood Command, Social Suicide og Forza.

Når dagens ti-åringar inntek studentlivet har mykje endra seg for korleis ein tileignar seg ny kunn• skap. – I dag handlar det om å avgrense studentane sin tilgong til informasjon. Medan når dei unge kjem

Blant dei totalt åtte konkurrentane som stilte til bergensfinalen i Zoom i førre veke, var det • Blumashin Raporkester som stakk av med sigeren. Dei skal no vidare til Oslo, der det vert kon-

Eksamenstid uten lånekassestøtte

SKRALT I mai. Kluss i registrerte studiedager med Lånekassen, fører til slunken bankkonto for Eli Fossdal Vaage (f.v.) og Eivor Elisabeth Daae Mæland i mai.

Studentene på Skrivekunstakademiet går på skole til juni.

Likevel får de ikke studiestøtte lengre enn til 15. april.

– URETTFERDIG

gått opp får jentene at de må klare

– SYND

den endte måneden. I praksis be-

Eli Fossdal Vaage er misfornøyd

seg uten ekstrainntektene i mai.

Rektor ved Skrivekunstakademiet,

tyr dette altså at studiestøtten ble

med at universitetsstudentene får

– Jeg lurer på hvordan jeg skal

Olaug Nilssen føler med studen-

forskjøvet, slik at de mistet mai-

ti måneders støtte, uavhengig av

få betalt husleien i mai, undres

tene sine. Kullet på skolen for to

pengene. Astrid Mjærum i Statens

studieopplegget.

Mæland.

år siden fikk støtte fra september

Lånekasse forklarer at det er sko-

til mai. Da fjorårets kull bare fikk

len som oppgir undervisningsåret.

– Problemet i Bergen er jo at

DELTIDSJOBB

støtte til april, ble Nilssen, som da

Bergen får ti måneder støtte, uan-

Den kinkige situasjonen gjør at stu-

var ny, meget overrasket.

ning fra 25. august til 24. mai.

sett hvor mye de trenger å stille

dentene kan bli nødt til å finne seg

Støtten har med hva studiestedet

på undervisningen. Noen av dem

en arbeidsplass til eksamenstiden.

overbevist om at det var feil. Som

melder oss om.

– Det kom som en overraskelse.

begynner gjerne undervisningen i

– Jeg må skaffe meg jobb her i

studentene trodde jeg man fikk sti-

Vi hadde fått informasjon i et

september, eller er ferdig i mai. Det

Bergen, men vil prioritere skolen.

pend for hver påbegynte måned.

datoene er feil, men hun avviser at

brev, sommeren før oppstart, men

er direkte urettferdig, sier hun.

Jeg må ha litt penger, jeg kan ikke

Jeg kjente ikke godt nok til regel-

en korrigering, og noen få studie-

da var alle mest opptatt av at de

leve på havregrøt hele året. Flere

verket. Jeg er veldig lei meg på

dager i juni, vil gi studentene mer

hadde klart å komme inn på sko-

Lånekassen?

i klassen snakker om å søke jobb,

studentenes vegne. Det er en for-

penger. Det kan ikke Mjærum si

len, sier Eli Fossdal Vaage og Eivor

men skolen anbefaler folk å foku-

tvilende situasjon, sier Nilssen og

noe om.

Elisabeth Daae Mæland.

leste informasjonsbrevet vi fikk

sere på studiene, sier Mæland.

fortsetter:

Til tross for at skolegangen va-

tenkte jeg at det var så lenge til og

ger i juni trenger de for å få støtte i

rer til begynnelsen av juni, får stu-

at det måtte gå bra. Da visste jeg

NRK Hordaland, og er vel en av de

en ny plass og trenger pengene når

mai?

dentene på årsstudiumet bare ni

ikke hvor krevende skolen var, inn-

eneste i klassen som har jobb, for-

de skal etablere seg med hybel og

måneders støtte fra Lånekassen,

rømmer Mæland.

teller Vaage, som tror flere i klassen

skolemateriell.

noe om, sier Mjærum.

og må derfor klare seg uten penger

kommer til å skaffe seg deltidsar-

i hele mai måned. Da er studentene

sjonen så tidlig som i august, er det

beid.

let begynte på skolen 31. august,

midt i eksamenskjøret.

først nå i januar det virkelig har

Tekst: KRISTOFFER ANTONIO SKINLO Foto: BERIT BYE

alle studiene på Universitetet i

– Men har dere snakket med – Nei, det har vi ikke. Da jeg

Til tross for å ha fått informa-

– Jeg jobber som journalist i

– Vi tok det opp i fjor og var

– Mange av dem har flyttet til

Studentene for dette årskul-

men fikk likevel studiestøtte for

– De har meldt om undervis-

Rektor Nilssen påpeker at disse

– Hvor mange undervisningsda-

– Det blir umulig for meg å si

22

27. januar 2010

STUDVEST

KULTUR

Tel ned Siste innspurt til UKEN Med ni scener, åtte barer, 2200 arrangementer i året fordelt på 3500 kvadratmeter er Kvarteret igjen snart klare til fest.

funnet, Kaia Tetlie, forteller at

Studenters Forening og Bergen

de i fremtiden vil samarbeide

Realistforening som står for

med Bergen Filmklubb, og vise

konsertene i åpningsuken, men

film før debatter og foredrag.

programmet femner om mer enn

Filmklubben selv gleder seg også.

bare musikk.

– Vi har en spesiell situasjon

fordi vi sitter på mye materiale,

NYTT OG GAMMELT

som vi på grunn av formatet

Hovedsakelig er det en ny sal, med

ikke har kunnet vise tidligere. Vi

navnet «Tivoli Kinematografer»,

har mange klassikere som vi nå

som er den største endringen et-

snart kan vise, sier leder i Bergen

– Det er ingen tvil, ikke hør på

ter oppussingen. Den kan brukes

Filmklubb, Emilio Sanhueza.

rykter som sier noe annet, vi

som kino, teater- og forelesnings-

kommer til å åpne den 5. fe-

sal, samt til konserter.

Tekst: ASTRID HAUGE RAMBøL og LIVE ØRA DANIELSEN Foto: LINE SILSETH

bruar! sier PR-ansvarlig for Det Akademiske Kvarter, Bendik Støren.

Arkivfoto: Adrian b. søgnen

er i hovedsak BORG, Aktive

Han bekrefter det som lenge

har virket usikkert. Flere år på overtid, et par kriser er overstått, en pipe fikset, og endelig skal Kvarteret igjen åpne sine dører.

– Vi har et bredt program med

flere store headlinere, dette blir

Det blir veldig bra for Immaturus å endelig ha et fast tilholdssted. Nå kan vi planlegge lenger frem i tid.

Millan Persdotter Persson, teatersjef Immaturus

STUDENTKULTUR Studentersamfunnet i Bergen kan by på debatt om studentkultur i Bergen, og har invitert den populære astrofysikeren Knut Jørgen Røed Ødegård til å holde foredraget «Knut Jørgen i Kosmos».

Studentteateret Immaturus

skal bidra med blant annet improvisasjonsforestilling og teatersport, der også tidligere Immaturus-

fantastisk, fortsetter Støren.

– Det er et fantastisk bra rom,

medlemmer skal være med. I tillegg

med mange bruksmuligheter. Det

skal det holdes audition til et nytt

Major Parkinson er blant ban-

er også bygget med tanke på å

stykke de skal sette opp.

dene som skal underholde stu-

få veldig god akustikk i rommet,

Revytemaet er avslørt, deLillos og Thom Hell er spikra til plakaten.

Litt over ein månad før UKEN startar har ting starta å kome på plass.

vere dei mest proffe på amatørre-

dentene i åpningsuken fra 5.–13.

sier leder for Kvarteret, Stian

å endelig ha et fast tilholdssted. Nå kan

vy i Noreg. Her vil fellesnemnaren

februar. I tillegg er flere band

Dahle.

vi planlegge lenger frem i tid, sier teater-

vere korleis alle kan vere amatørar

og mange DJ-er innleid. Det

sjef Millan Persdotter Persson fornøyd.

Tekst: jannne g. sørgulen

35 dagar att. PR-sjef Jonathan Asplin og arrangementsjef Knut Anders Thorset har enno rundt fire artistslepp att.

Datarock, Casiokids og

Leder for Studentersam-

– Det blir veldig bra for Immaturus

i ulike settingar, seier PR-sjefen.

Allereie i september vart dei

til saman 50 frivillige bak revyen sikra, men det er først etter jul fullkøyret har starta.

– Dei låser seg inn i Aulaen og

skalkar alle dører. Vi har faktisk Av til saman 1000 medarbeidarar

ein eigen person som passar på at

for UKEN, la totalt 550 frivillige

ingen uvedkomande kjem inn, for

frå kai i Bergen i retning Hirtshals

å hindre at nokon løyndomar om

måndag. Men sjølv om meir enn

revyen slepp ut, avslører Asplin.

halvparten av UKEN har kosa seg på cruise i tre dagar, stoppar ikkje arbeidet opp. Tysdag kom to nye namn på plakaten.

– Fredag klokka ni vert billettar

Vi har absolutt fleire atistar som alle har høyrt om på lur.

MJonathan Asplin, PR-sjef UKEN

for deLillos og Thom Hell lagt ut, seier PR-sjef Jonatan Asplin.

– Ein person som utelukkande

skal sørgje for å halde folk unna?

FIRE MINUTT

Frå før av har UKEN allereie sikra

akkurat. Det har med med at ein

seg Casiokids, 50 Cent og Klovner

treng nøkkelkort for å kome seg

i Kamp.

inn i Aulaen, seier Asplin og dem-

par litt på hemmeleghaldet.

– Dei 1000 første billettane til 50

– Ja, men ikkje som ei dørvakt

– Elles: Har de andre artist-

Cent vart utseld på fire minutt. Dei

siste 500 vert seld i «vennepakkar»

slepp i ermet som er på høgde med

som inkluderer tre dagar med revy

50 Cent?

og konsertar, forklarar Asplin.

vår, men vi har absolutt fleire arti-

På sjøreisa som skal gjere sitt

for lagkjensla til UKEN, vart òg

– Han er utan tvil headlineren

star på lur, avslører Asplin.

den raude tråden for revyen deira annonsert.

REVY PÅ HEILTID – Temaet for revyen vår vert «Amatør», ettersom målet vårt er å

intern nedtelling. I Olav Kyrres gate 49 er både første, andre og tredje etasje snart klare for åpning 5. februar.

STUDVEST

23

27. januar 2010

KULTUR Ukens navn.

for Kvarteret DUGNADSÅND

satser på å ha 2200 arrangemen-

– Vi er langt på vei med å skaffe

ter i året, blant dem ukentlig quiz

frivillige. Til nå har vi omkring 150

og jam.

medarbeidere, men vi har også to

kampanjer gående. En for ildsje-

for å være byens beste før, men si-

ler som har jobbet på Kvarteret

den bygget har vært stengt, har vi

før, og en for nye som har lyst til å

nå fått hardere konkurranse. Vi

begynne, sier Dahle.

håper å vinne denne statusen til-

– Jam-en til Kvarteret var kjent

bake, smiler Dahle.

Da bygget ble stengt var det også mange organisasjoner som falt sammen.

Bendik Støren, PR-sjef Kvarteret Immaturus

Oppgaven til Kvarteret er i

første omgang å tilrettelegge for kultur, og gjennom frivillig arbeid, som vakthold og å stå i baren, kan studentorganisasjonene lettere gjennomføre sine arrangementer.

– Før var det over 70 frivilli-

ge organisasjoner som hadde tilholdssted på Kvarteret. Da bygget ble stengt var det også mange organisasjoner som falt sammen. Vi håper å kunne vekke til live dugnadsånden og få flere til å drive med frivillig arbeid, sier Støren.

Åpningsuken er bare begyn-

nelsen på moroa, for Kvarteret

det akademiske kvarter • Det Akademiske Kvarter ble åpnet av Kronprins Håkon i 1995 og er studentenes kulturhus i Bergen.

• Huset er drevet på dugnad.

• Mange studentorganisasjoner benytter Kvarterets lokaler til sin virksomhet.

• Siden 1. april i 2007 har hovedbygget vært stengt for oppussing.

• 5. februar åpnes dørene på nytt, og gjenåpningen feires med konserter og andre arrangementer i en uke.

Jubileumsfeireren

Ny klang for BORG Nye lokaler gir rom for nye konsepter.

BORGs nye prosjekt Klang utvider DJ-konseptet under Kvarterets åpnings­ uke.

Som et av flere nye konsepter BORG starter opp i overgangen til Det Akademiske Kvarter, har Klang ambisjoner om å servere det nyeste og mest spennende som er å oppdrive i den elektroniske musikksjangeren.

– Tanken er å arrangere

helhetlige arrangementer med fokus på det nyeste og mest spennende innen elektronisk musikk. Samtidig som vi vil introdusere publikum for kunstnere og visuelle artister, sier leder i Studentforeningen BORG, Siri Sand Kaastad.

Vi vil introdusere publikum for kunstnere og visuelle artister.

Siri Sand Kaastad, leder BORG

Som tidligere arrangør av

klubbkvelder på NG2, vil studentforeningen nå ta med seg noen av konseptene videre til Kvarteret og samtidig la noen nye se dagens lys. En av Kvarterets helt nye saler, Tivoli Kinematografer, legger godt til rette for samspillet mellom musikere og kunstnere.

– Med de nye konseptene

våre vil kunne utnytte lokalene på en måte vi ikke kunne da vi holdt til på NG2, der det var en liten scene og plass til få folk.

Tivoli-salen på Kvarteret har et potensiale vi tenker å benytte oss av og er et veldig passende lokale for Klang, sier Kaastad.

Når det første arrangemen-

tet til Klang går av stabelen under Kvarterets åpningsuke, lørdag 6. februar, skilter de med store navn som finske Le Corps Mince de Francoise, Diskjokke med band, og DJ-sett fra bergensnavn som Asel, Skatebård og Casiokids.

Denne UKEN SNAKKER VI MED:

FREDRIK SAROEA

Alder: 33 år Utdannelse: Ufullstendig hovedfag i kunsthistorie ved UiB Aktuell som: Vokalist på Bergen kulturskoles «En hyllest te bergensroc-

ken» på Garage, samt Datarock-konsert under Kvarterets gjenåpning.

Du kommer rett fra jobb som dommer i Urørt-finalen i Trondheim, hvordan var det?

Faktisk ganske ubehagelig, og ikke bare fordi jeg måtte stå foran et fullsatt Studentersamfundet uten drakt. Det er vanskelig å være kritisk når man vet at det å ikke backe et band kan få negative konsekvenser for karrieren deres.

Jeg er i prinsippet negativ til musikkonkurranser, men ser mest på Urørt som en mønstring. Og jeg prøvde så godt jeg kunne å være positiv til alle.

The Pink Robots vant, men du hadde Kvelertak som din favoritt?

Ja, mitt liv handler om livemusikk, mens Urørt mest handler om radiohits. Grunnen til at jeg likte Kvelertak er at de virker som et band som vil lage mye god livemusikk og turnere mye, og dermed dele det syke livet vårt. I tillegg hadde de jo en veldig god låt.

Onsdag 27. januar skal du være vokalist på Bergen kulturskoles 5-årsjubileum «En hyllest te bergensrocken» på Garage, hva er dette?

Det blir sinnsykt kult. Åtte artister fra diverse bergensband skal hver spille to sanger sammen med et ungdomsband fra kulturskolen.

Det er sinnsykt bra at skolen fin-

nes, det er mange fra rockemiljøet som underviser der og det gjør spillingen mer interessant for elevene. Når Datarock har anledning prøver vi ofte å gjøre arrangement med ungdom. Vi har tidligere spilt sammen med to skoleband, hadde tre unge jenter med oss på «Fa-FaFa» og har hatt med ungdomskor på konsert. Datarock fikk mye hjelp fra eldre bergensartister i startfasen, og vi må gi litt tilbake.

Datarock skal være første band på Kvarteret-scenen etter nesten tre år under Kvarterets gjenåpning og 15-årsjubileum, har dere planlagt noe spesielt?

Har det virkelig gått tre år? Det føles jo som om jeg var på konsert der for et halvår siden! Den konserten blir også vår første hjemme i Norge i tiårsjubileet til Datarock, så selvsagt må vi gjøre noe spesielt. Jeg vet ikke helt hva ennå, men noe blir det. Kvarteret er et meget bra sted å spille, vi får mye sceneplass å boltre oss på og det blir alltid gøy.

Tekst: tore friestad Foto: chris andrÉ aadland

27. januar 2010

24

ANMELDELSER Monkey do well CD country «Uncle Deadly «Monkey Do» (Deadly Records/Sonet)

CD + singel. Ymse tabloidaviser gikk mann av huse (det var vel kanskje én nettavis som registrerte det) når de hørte ryktene om den nye norske supergruppen Uncle Deadly.

Janove Ottesen, Geir Zahl, Christer Knudsen, Thomas Dybdahl og Morten Abel. Oioioi, tenkte de! Men tilbake til virkeligheten.

I en galakse langt, langt borte fra Kaizers Orchestra, finner vi Geir Zahl. Uncle Deadly er bare Geir Zahl fra nevnte Kaizers som er ute med sin andre soloplate. Artisten tidligere kjekt som Zahl, som slapp det jevnt over middels streite pop-country-albumet «Nice for a Change» i 2007. Og forandringene fra debuten er ikke nevneverdig store, men store nok.

«Monkey Do» er en småpen sak. Selv om verken cover eller navn røper at dette er et rolig og behagelig country-album.

Vår venn Zahl har fått med seg alle de overnevnte musikere (ifølge presseskrivet er Morten Abel også med på støvsuging, et karrierehøydepunkt spør du meg) på platen, og tidvis kan du også høre deres karakteristiske spilling. Lyden er rett og slett nydelig. Flere av låtene er meget pene og rene. Men platen kan tidvis bli noe kjedelig og langdryg, og Zahl har en elsk-hat stemme. Men det sporer aldri av, og Zahl klarer til og med, ved hjelp av den smått depressive «I Don’t Mind», å levere en velrettet mellomfinger i retning Home & Away; I wanna watch TV cause I just don’t want to get myself involved , but there’s only this Australian soap on and that’s the stupidest shit I know.

Alt virker fint, kontrollert og safe. Men så kommer platens utskudd, «Sneakin’ up».

BAM! Nærmest som for å sjekke om du følger med: Kaizers-Geir er tilbake. Denne sangen er så forskjellig fra de åtte andre på platen at jeg faktisk må vurdere den for seg selv. Som en singel er dette en herlig sang. Det ulogiske, skitne, typiske Kaizers-Geir-riffet er der. Tung og mørk bass og antydninger til industrielle instrumenter. Men i forhold til resten av platen snakker vi solid rollekonflikt. Den passer enkelt og greit ikke inn, selv om det er platens lett beste låt. Tar man vekk denne, står man igjen med åpningssporet «Be Careful What You Wish For» og poplåten «Some Call That Love», som mulig alternativ til beste spor.

Kort fortalt: Pene sanger, ett fantastisk utskudd, og stort potensiale. Ville fått en karakter bedre om den hadde hatt flere sanger på samme nivå som resten. Ni sanger er hakket for få.

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging.

Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

Night» (i retrospekt ikke annet enn en forledende flørt), som fortsatte i kjent stil. Her finnes nemlig lite i kjent stil. De første to minuttene av «Love Me Girl» er for eksempel en slags åtti-nittitalls-trance-møter-Timbaland-låt (hooket blir sågar offer for modulering mot slutten, som for å understreke den åttitallsomfavnende tilnærmingen). Og dette fra bandet som i 2007 tok verden med storm med det de selv kalte «Middle Eastern-psychsnap-gospel». Det er ikke mye sannhet igjen i den beskrivelsen.

Det begynner likevel mer gjenkjennelig.

«Odd Blood» er delt opp i to, hvorav første del av albumet er dedikert poplåter, mens del to er mer eksperimentell. «Ambling Alp», platens andre spor, er allerede sluppet på nettet med tilhørende musikkvideo, for øvrig passe(nde) psykedelisk. Den kjappe poplåten med umiskjennelige Yeasayer-vokalharmonier lyder som 2007-utgaven av bandet konsentrert i hitformat og adaptert til 2010-ånden. Og faktisk lyder det slett ikke verst.

Bandets lydbilde er blitt mindre organisk og intimt til fordel for programmerte rytmer, synthesizer-fetisj, tidvis retro-omfavnelse og elektronisk hyperaktivitet. Platens første del sender tankene til band som The Very Best, The XX og MGMT, og er et konglomerat av kjappe rytmer, discoaktige melodier og upbeat indiepop. Andre del er desto fjernere fra det Yeasayer vi kjenner fra tidligere. Etter nevnte «Love Me Girl» (for øvrig farlig catchy) blir musikken hardere og mer intens enn i første del. Intense vokaler, stakkato arrangementer og klubbvennlig dansbar elektronisk musikk i en slags heavy nattklubbutgave av The Very Best.

Fremdeles overlever noen karakteristika fra 2007: Messende sang og flerstemte vokalharmonier tangerer tidvis debuten. Men borte er eksotiske strengeinstrumenter og klatrende basslinjer. Det finnes få spor etter den fruktbare symbiosen mellom lyden av Det fjerne Østen og lyden av New York.

Joda, i de beste øyeblikkene er det fett som bare det, men forventningene som har utviklet seg i kjølvannet av fabelaktige «All Hour Cymbals» overskygger opplevelsen. Det var liksom ikke dette man hadde tenkt seg.

En venn av meg innrømmet en gang en instinktartet trang til å danse vilt – under en gjennomhullet vinkartongpose som pumpet ut stråler av rødvin – til lyden avYeasayer. Og dét virker ikke lenger som en passende ting å gjøre. thomas cook

Nytt, lovende band CD rock Motorpsycho «Heavy Metal Fruit» (Rune Grammofon)

KRISTOFFER ANTONIO SKINLO

Tja-sayer CD indiepop Yeasayer «Odd Blood» (Baskerville)

Den vanskelige annerledesplaten. Etter debuten «All Hour Cymbals» er det mildt sagt overraskende å oppdage bandets anno 2010.

Spesielt etter låten «Tightrope», som ble inkludert i fjorårets samleplate «Dark Was The

STUDVEST

Bra trommis. Jeg tror dette må være konklusjonen av den første perioden til Motorpsycho 2.0, og de tre siste platene ligner mer og mer på en trilogi. Denne vanskelige trettendeplaten (eller deromkring) er, i likhet med de to foregående, et sprikende progrockverk laget av to middelaldrende hårete menn med leksikalsk kompetanse på sprikende progrock, samt en ung fyr som fikk landets kuleste trommisjobb. Argumentet for at denne platen gjerne markerer et vendepunkt av noe slag, er at vi her hører et band som omsider er fullstendig innkjørte, synkroniserte og enhetlige.

Gebhardt er først nå offisielt eks-trommis.

Bent Sæther og Snah var plent nødt til å dra nykommer Kenneth Kapstad gjennom de maratonøktene som de siste platene har vært, det drøyeste bandet har laget siden slutten av nittitallet. Kapstad har levert adekvat hver gang, men hør hvor fordømt avslappet han er på akkurat denne platen, hvordan han turnerer kompanjongenes traktorbassriff, fusionjazz og utfrikede jamming om hverandre, som om dette på en og samme tid er en lek og en dag på jobben, noe det nettopp er, hvilket er hele poenget.

Dette er ikke en perfekt plate. Jeg blir aldri lei av å høre disse folkene spille, men noen av instrumentalpartiene kunne ha blitt kortet ned uten at andre enn den verste progrocknerdedelen av fansen (italienerne og den slags) ville ha reagert. Personlig foretrakk jeg bandet den gang de tempererte progeksessene med sunne doser av fornuftig amerikansk nittitallsindie, men dét begynner å bli en stund siden. Nå er døren til syttitallets utskeiinger vid åpen; jeg mener, kom igjen, alle vet at sistesporet egentlig bare er fire låter most sammen til ett spor slik at det blir en 20 minutter lang suite. Eldste trikset i progboken.

Dette ligner kanskje på sutring, men jeg regner med at alle som leser eier denne platen allerede, så det er mest med for diskusjons skyld.

MAGNUS GRøNN REITEN

Et stykke fra stammen CD poprock

Charlotte Gainsbourg «IRM» (Warner Music)

Behagelig kjedelig. Fransk-britiske Charlotte Gainsbourg (sist sett som «She» i Von Triers «Antichrist») er ute med ny plate, og denne gangen står det selvransakelse på menyen.

Etter å ha pådratt seg en hjerneblødning etter en traumatisk vannskiulykke i 2007, måtte artisten og skuespillerinnen Gainsbourg gjennomgå en rekke MR-undersøkelser av hodet, som i senere tid skal ha inspirert henne til å døpe sitt nyeste album «IRM» (etter den franske betegnelsen: Imagerie par Résonance Magnétique). Men sykehusoppholdet har inspirert mer enn bare albumtittelen, for òg flere av sangene på albumet som «Masters Hand», «IRM» og «La Callectionneuse» gjenspeiler et visst naivt og nysgjerrig forhold til sin egen rolle som desillusjonert hodepasient.

Charlotte Gainsbourg, som fikk sitt musikalske gjennombrudd i 1984 i duett med sin far (the-one-and-only) Serge Gainsbourg (med den nokså kontroversielle låta «Lemon Incest»), har siden dét utgitt egne album, hvorav «5:55» i 2006 som er et album spekket med melankolske popballader. Melankolien fortsetter òg i Gainsbourgs nyeste album og det serverer oss en stemme og et låtvalg som minner om en krysning mellom en (mer moderne) Françoise Hardy, Carla Bruni(-Sarkozy) og moren Jane Birkin.

Men det er allikevel en noe tøffere Gainsbourg som presenterer seg i «IRM». Et metallisk og nesten psykedelisk preg summer i bakgrunnen av låtene (referanser til MRundersøkelsene igjen?), og gjør dermed albumet litt mer spennende enn sin forgjenger fra 2006. Og det er ikke tvil om at Beck (som har produsert albumet) kan ta på seg noe av skylden for dette.

Men helt spennende blir det heller ikke. Blant de 13 låtene på «IRM», er det mange høyde-

punkter å finne, som «Time of the Assisins», «Le Chat du Café des Artistes» og «Voyage».

Gainsbourg serverer utvilsomt mye vakker og melodiøs pop, men det blir hverken særlig grensesprengende eller nyskapende. Dessuten kan det virke som om enkelte av låtene, som «Greewich Mean Time», har blitt ispedd litt for mye inspirasjon fra MR-undersøkelsene.

Gainsbourg har laget et album som det er verdt å få med seg, men som i likhet med «5:55», ikke går inn i musikkhistoriebøkene på samme måte som det platene til far Gainsbourg har gjort. Men for all del, det er jo store sko å fylle. Og dessuten har hun skuespillerkarrieren. .

Therese sanni

Midtlivskrise TEATER musikal

«Company» Regi: Johan Osuldsen (Den Nationale Scene)

Wild bird flying. I denne herlige musikalen, skrevet av Stephen Sondheim, møter vi 35 år gamle Bobby. Han nyter, sin alder til tross, singellivet i New York. Det gjør ikke vennene hans, som alle er pent og pyntelig paret opp.

I «Company» reflekteres det rundt vår tids veletablerte samlivsform, å leve som par, ofte forgyllet gjennom ekteskapet. Single Bobby er omringet av godt gifte og mindre godt gifte venner som alle stiller spørsmål ved Bobbys ensomhet. Livets mål er tosomhet.

Bobby selv veksler mellom å være fornøyd, misfornøyd og ambivalent til sin egen sivilstatus.Vennene derimot, er tydelig forstyrret over Bobbys mangel på make. Hans singeltilværelse står som en manglende bekreftelse på at ekteskapet er den eneste og beste organisering av privatlivet, og ikke minst: Selve meningen med livet.

Fantastiske sangprestasjoner, godt skuespill og både morsomme og tankevekkende scener gjør denne musikalen til en fornøyelse.

Hovedrolleinnehaver Jon Bleiklie Devik gjør en glitrende innsats, og som publikummer veksler man mellom å le av og le med den sjarmerende og litt underlige Bobby.

Men også resten av skuespillerne fortjener vel så mye ros. Karakterene er tydelige og tar ikke skade av at stykket til tider minner mest om en farse. En hysterisk brud som snakker i 100 kilometer i timen, som et resultat av bryllupsnerver, er virkelig morsomt, og en søt, men så utrolig dum, flyvertinne er også fantastisk.

Heldigvis blir det ikke for mye av denne simple, men underholdene humoren. Gjennom mange scener får vi også servert mer intelligent humor, samt de mindre fristende sidene av ekteskapet.

Selv om hver enkelt scene er bra, blir stykket ørlite for langt. Sondheim ønsker å vise ulike sider ved samliv og singelliv, men repeterer til tider seg selv.

Scenografien og kostymene er enkelt, men stilig, og gir et elegant og rent uttrykk.

Skuespillerne imponere med dansetrinn som gjerne ikke hadde imponert på Broadway, men som er nydelig og sjarmerende likevel. Et godt samarbeid i alle ledd har resultert i en herlig forestilling som virkelig underholder og imponerer.

ASTRID HAUGE RAMBøL

Her finner du Studvest SiB Fantoft Treningssenter

UiB Inst. Sam. Pol.

Apollon

UiB Juridisk Fakultet

Bergen Kino

UiB Mat. Nat.

Biskopen

UiB Psykologisk fakultet

Brød og vin

UiB Rokkansenteret

Cafe Edvard

UiB SV

Cafe Knøderen

UiB SV Bibliotek

Cafe Opera

KHiB Marken

UiB U. Phil

Cafe Spesial

KHiB Strømgaten

UiB Verdensrommet, Christies gt. 20

Dromedar

HiB Haukelandsbakken

SiB Vektertorget Treningssenter HiB Lærerhøgskolen SiB Sentrum Treningssenter Landås HiB Møllendalsveien

SiB Fantoft Studentboliger SiB Alrek Studenthjem SiB Gyldenpris Studentboliger SiB Hatleberg Studentboliger Haukeland Sykehus BB-bygget Haukeland Fysiologi Haukeland Odontologen Bystasjonen Karrieresenteret NSU Studentsenteret

HiB Nygårdsgaten HiB Nordnes

NHH Hovedbygg

Fruktbar Garage

NHH Merino

Bergen Arkitektskole

Hulen

NLA Sandviken

BI

NG2

Griegakademiet

Vamoose

UiB Glassbygget

KiB (Kunstskolen i Bergen) Norges Kreative Fagskole

Vågen fetevare

UiB Fysisk Institutt UiB HF Adm. bygg UiB HF Bibliotek UiB HF Sydnes

USF Verftet

?

T R E J S A G EN

Springbrettet - Bergensstudentenes karriereutvalg, søker nye medarbeidere. Er du kreativ, har stü-pü-vilje og liker ansvar vil vi ha DEG med!

Vi trenger: informasjonssjef

sponsoransvarlig leder for interngruppen med mer....

Se www.springbrettet.org for mer informasjon

STUDVEST

27. januar 2010

27

Apropos.

BAKSNAKK

Dannelsesreisen

Lover å få bort studentene En ny undersøkelse viser at så mange som fire av fem UiB-studenter lar være å slutte underveis i studiet. Nå varsler universitetet ekstraordinære tiltak for å øke frafallet.

– Tallene er definitivt urovekkende dersom de er korrekte, noe man selvsagt kan sette spørsmålstegn ved i og med at det er UiB som har gjennomført undersøkelsen, sier UiB-rektor Ziggy Grønmor om forrige ukes forsidesak i gratismagasinet Studpest.

– Studietiden skal være et rom hvor unge mennesker skal drive­rundt uten mål og mening, ombestemme seg regelmessig og kaste rundt på livet sitt etter innfallsmetoden. Dette forsøker vi å tilrettelegge for.

– Denne økte stabiliteten i studentmassen er noe vi tar alvorlig­, sier SiB-studieveileder og tidligere UiB-avhopper Bente Ljøkelsrud Nilsen.

– Jeg mener, vi i SiB gir alltid vårt beste råd til studentene, nemlig at de sterkt bør vurdere å ta «permisjon» fra studiene på ubestemt tid for å reise til Sør-Amerika eller Sørøst-Asia og bare virre rundt med en ryggsekk.

– Men ferske SSB-tall viser at kun i overkant av 25 prosent av norske studenter har konkrete planer om å plage medturister på busstasjoner i varme land ved å spille kassegitarversjoner av Kings of Leon-låter?

– Vi kan nok helt klart gjøre en bedre jobb, sier Nilsen.

VURDERER SKJORTEFORBUD Sigbjørn Grunnmur medgir at også universitetsledelsen kanskje har tatt for lett på oppgaven om å få studentene til å gi opp studiet sitt.

– Vi utarbeider for tiden en handlingsplan for hvordan vi kan få frafallet tilbake til der det var på begynnelsen av 2000-tallet, da studentene virkelig oppførte seg som hodeløse kyllinger

fullstendig­uten stabil kurs, sier Grunnmus.

– Blant annet vurderer vi å forby rutete skjorter, som jo i hvert fall er de mannlige studentenes definitive favorittplagg. I tillegg konfererer vi spesielt med jussen, som i alle år har bidratt til frafallet på en god måte gjennom sine gjennomgående usympatiske førstekullsfaddere.

TATT PÅ SENGEN AV KVARTERET UiB-rektoren påpeker at situasjonen ikke er helsvart. For eksempel har bytte av studier faktisk gått opp, noe som – selv om det teknisk sett ikke er frafall – i det minste indikerer en viss grad av retningsløshet hos studentene.

– I tillegg er vi godt fornøyde med at flere av de som faktisk slutter, nevner det sosiale miljøet som en viktig grunn. UiB rangeres høyt på listen av europeiske studiesteder hvor det er vanskelig å bli kjent med nye folk.

– Men nå åpner snart det nye Kvarteret, hvor studentene vil få et boltrerom for uformelt samvær som vel i sin tur kan lede til varige sosiale bånd. Hva hvis dette i ytterste konsekvens fører til en felles UiB-studentrevy?

– Rolig, rolig, det er ingen grunn til krisemaksimering ennå.

– Men har universitetsledelsen klare noen tiltak mot Kvarteret? Åpningen har vært planlagt lenge nå.

– Her skal jeg være så ærlig som å si at dette har tatt oss litt på sengen. Personlig trodde jeg at Kvarterets kroniske beslutningsudyktighet skulle gi oss mer tid. Vi er alle overrasket over at de har klart å gjøre noe, sier UiB-rektor Sigmo Grønmund.

Det bedre­vitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Amir Payan prøvde å kuppe årsmøtet til Bergen SV, men mislyktes.

– Hva blir neste skritt? Slå seg sammen med satanmetallkirkebrannhomoen Gaahl og ødelegge KrF?

Intensjonen er tilsvarende i mitt nye dannelsesprosjekt, som er å få noenlunde peiling på whisky. Derfor kjøpte jeg en flaske Laphroaig. Flasken sto der blant de andre flaskene, som en hvilken som helst annen flaske, og uvisst av hvilken grunn valgte jeg akkurat den. «Den er ikke for nybegynnere», fortalte venner som har greie på whisky. Det smakte sjø, bensin, hest, lær og røyk. Jeg likte det.

Kort tid etter prøvde jeg lykken i whiskybar, noe som skulle vise seg å være nok en utfordring, ettersom det i hyllene bak baren sto omtrent 150 flasker med de edle dråper. «Har du en som er litt mindre røykt enn Laphroaig?», spurte jeg. Det var antagelig minst 100 flasker som oppfylte dét kriteriet. Bartenderen tok opp en flaske.

«Passer denne?». Jeg visste ikke, men sa ja og takk.

Så satt jeg der, med et glass whisky som var litt mindre røykt enn den ene som jeg så langt hadde hatt mer enn tilfeldig befatning med, og nippet. Det er ikke til å skjule at jeg følte meg litt lurt. For glasset kostet 138 kroner.

Og ferden fortsetter.

STUDVEST studvest@uib.no

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Illustratører

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Mari-Louise Uldbæk Stephan mari.stephan@studvest.no Telefon: 979 70 752

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 994 55 904

Nora Hjelmbrekke

Annonser

Linn Jeanette Fylkesnes

Kulturredaktør Janne G. Sørgulen janne@studvest.no Telefon:416 94 690

Amund Engelsen Telefon 991 56 133 annonse@studvest.no

Christer M.L. Bendixen Andreas Servan

Fotojournalister:

Nyhetsjournalister Gerd Margrete Tjeldflåt Kristine Næss Thorsen Morten Veland

Kulturjournalister Håvard Ringen Magnus Grønn Reiten Thomas Cook

Anders Jakobsen Anna Katharina Fonn Matre

Kristoffer Antonio Skinlo

Ida Sandvik Lien

Live Ø. Danielsen

Sigrun Aker Nordeng

Therese Sanni

Lisa Maria Breistein Sølvberg

Grafisk utforming

Adrian B. Søgnen

Tore Friestad

Bernt Humberset Hagen

Fotoredaktør

Berit Bye

Ansvarlig redaktør

Ida Roland Birkvad

Hedvig Elisabeth Andersland

Kenneth Nodeland

Hildegunn Holtet hildegunn.holtet@studvest.no Telefon: 412 31 903

Aina Alvsvåg

Line Silseth

Astrid Hauge Rambøl

kenneth@studvest.no Telefon: 959 33 217

Med slike prinsipper i hodet – og jeg lar ingen middelmådige forleggere antyde noen integritetsstyrkende dannelsesmål for meg – satt jeg meg som mål å skulle pløye meg gjennom det som etter etablert konsensus kunne defineres som kanonisert litteratur.

Hemingway, Hamsun og Kafka er blant de allerede tilbakelagte. På listen over de som snarlig ønskes forsert er, foruten Knausgård, som synes umulig å forbigå dersom en ønsker å kjenne Tidens Ånd, blant andre Dostojevskij, Woolf, Melville (kan en ha samvittigheten i behold uten å ha lest Moby Dick?) og fanden og hans oldemor. Listen blir lang, men intensjonen er god.

Men det er vel en grei pris dersom det er dannelse og integritetsbygging som er resultatet i enden av tunnelen.

OMFORLADELS

55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Om en vil spankulere gjennom livets gater med et velfortjent smil om munnen, kan det være av avgjørende betydning å stadig sette mål for seg selv, i den personlige integritetens navn. Målene kan være utfordrende, men bør være oppnåelige. I forlengelsen av slike tanker skriver folk lister over ting de ønsker å oppleve før de går i graven. Bokforlagene henger seg på, og trykker opp bøker etter samme lest: «1000 plater du må høre før du dør», «100 steder du må besøke før du dør», etc.

Trykk

Data- og nettansvarlig

Mediatrykk

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Ingrid Elisabeth Arntsen Vidar Flak Birgit Hove Vilde Kleppe Braanaas

Emil Weatherhead Breistein Ida Andersen Øyvind Zahl Chris André Aadland Ronald Hermansen

In Confesso Inside/Hinsides, 2200.

Municipal Waste Garage, 2230.

Bergen Blues & Roots Club: JT & The Buckshot Hunters Madam Felle, 2230.

KLUBB: Soul City Café Opera, 2200.

Teddy Touch.

The Vamoose Indie Jam Vamoose, 2200.

Kvar måndag.

tysdag Naked Café Opera, 2230.

Akustisk open mic-arrangement.

Kvar tysdag.

KLUBB:

Ordet på gaten Rick’s, 2300.

Wineyard (non-live)

En del Barco og en del Soleglad Rick’s, ons (3.2) 2000.

Den Nationale Scene – Store Scene, tys 2000.

Av Tennessee Williams. Regi: Stein Winge.

En sporvogn til begjær

BIT Teatergarasjen: Intangibles Studio USF, fre og lau 1900.

Hugo Glendinning, Adrian Heathfield og Tim Etchells.

Arr: Bergen Musikkteater.

Rick’s – visekjelleren, ons (27.1) 2100 og fre 2030.

Rent – en rockemusikal Rick’s Teater, tor-lau 1900.

Stand Up Bergen: Andy Taffs

Carte Blanche. Koreografi: Christopher Arouni.

Nordnes bydelshus, ons 1730.

Speling kvar onsdag i andre etasje. www.spillby.com/bergen

Bergen brettspillklubb

Vitalitetssenteret Møhlenpris, ons 1800.

Open filmverkstad for ungdom mellom 13-26. år. Kvar onsdag.

Urban Jungle

Landmark, mån 1800.

Lanseringsfest av nytt nummer.

KUNSTforum #1 2010

Landmark, tor 2100.

Performativ førelesing.

I Love Your Work: Jos de Gruyter og Harald Thys

Matematisk institutt UiB – aud. PI, tor 1900.

EeasyPeasy – eit lite stykke Noreg for netbooks. Innleiar: Jon Ramvi.

Bergen (BSD and) Linux User Group

Landmark, ons (27.1) 1800.

For alle som skal spele på By:larm, har spelt eller berre vil danse.

BRAK bransjetreff 0110 – Bergen:Larm

Café Chaos, ons (27.1) 1800.

Informasjonsmøte i LatinAmerika gruppa i Bergen

anna

Bergen Kunstmuseum - Stenersen.

Til 25. april.

Norsk kunst på 80-talet.

Blodig alvor

Kystkultursenteret i Sandviken. Til 28. mars.

«Båt?». Skulptur.

John Audun Hauge

Galleri S.E. Til 28. februar.

«Shades of Grey». Silisium, olje og lakk.

Sven Drühl

«Palinca Pastorale».

27. januar - 3. februar 2010

Filmklubb Cinemateket USF, ons (27.1) 1900.

Regi: Woody Allen. USA 1986.

Mord og andre misforståelser Cinemateket USF, ons (27.1) 2100.

Regi: Woody Allen. USA 1989.

Dracula

Cinemateket USF, tor 1800 og søn 2100.

Regi: Terence Fischer. Storbritannia 1958.

Hustruer og ektemenn

Cinemateket USF, tor 2100 og søn 1900.

Regi: Woody Allen. USA 1992.

Forskning på utstilling

utstilling samfunnet

Hordaland Kunstsenter. Til 28. februar.

Sveinung Rudjord Unneland

Galleri S.E. F.o.m 30. januar til 28. februar.

Konsert med Utarm kl 1800 på opningsdagen.

The Satanist Paradox

Tilsammans. Til 26. februar.

«Ett Anstándigt Liv».

Anna Nilsson og Oscar Wettersten

Galleri No. 5. Til 21. februar.

Skulptur og hypnotiske rørslepunkt.

Toril Johannessen

Galleri 3,14. Til 21. februar.

Fotografi, teikning og video.

Oscar Muñoz og Mahlet Ogbe Habte

Bergen Kunsthall. Til 21. februar.

Fotografi.

Christopher Williams

Entrée. Til 7. februar.

«It’s like nothing ever happened».

Installasjonar.

Malin Lennström-Örtwall

Lille Atelier. Til 31. januar.

Oljemåleri og teikningar.

Trygve Amundsen

Galleri Format. Til 31. januar.

Vev/silketrykk. To biletseriar: «Teheran» og «Erindringsvev – ukjente fortellinger fra fortiden».

Haukeland universitetssykehus. - foajeen i Sentralblokken. Til 29. januar.

Forskarskulen i klinisk medisin har posterutstilling av forskingsprosjekt.

Christine Hoem

Frokostmøte: Hvorfor nei til EU?

Studentsenteret – Studia, tor 0900.

Innleiar: Heming Olaussen, leiar Nei til EU.

Frokostmøte: Hvorfor ja til EU? Studentsenteret – Studia, tys 0900.

Innleiar: Paal Frisvold, leiar Europabevegelsen.

Jan Erik Vold og Keiseren av iskrem Logen Bar, ons (3.2) 1915.

Innleiar: Jan Erik Vold.

scene Company

Den Nationale Scene – Småscenen, ons (27.1)-fre 2000, lau 1800, mån-ons (3.1) 2000.

Musikal av Stephen Sondheim. Regi: Johan Osuldsen.

Døden

Den Nationale Scene – Lille Scene, ons (27.1)-fre 1900, lau 1800 og tysons (3.2) 1900.

Av M. Gordon og M. De Hennezel.

Regi: Thorleif Linhave Bamle.

Marit Voldsæter: Drit i å danse!

Ole Bull Scene, ons (27.1) 1900, tor-lau 1900 og 2130 og ons (3.2) 1900.

Regi: Erik Ulfsby.

NyNorsk – Fallen Behind Me

Studio Bergen, ons (27.1)-lau og ons (3.2) 2000.

AV MIcK GORDON OG MARIe De HeNNezeL

depeche mode. Fredag i Vestlandshallen, 2000.

BTkortet

Billettbestilling: 55 60 70 80 / 815 33 133 / dns@dns.no / www.dns.no

Kjøp din billett på DNS billettkontor og få vennebilletter på kjøpet!

er du under 30 år? Ta med deg inntil 2 venner som ikke har vært på DNS før til kun kr. 50 pr billett.

DNS i samarbeid med Bergen prosjektteater og Sogn og Fjordane Teater.

Støttet av Fond for lyd og bilde, Bergen Kommune og Fritt Ord.

Oversatt av: Kirsti Vogt. Regissør og scenograf: Thorleif Linhave Bamle. Med: Karin Stautland, Sissel Ingri Tank-Nielsen, Pål Rønning, Jon Ketil Johnsen og Stine Mari Fyrileiv.

Spilles på Lille Scene mandag - fredag kl. 19 og lørdag kl. 18.

evatuftdesign.no - Foto: Fredrik Arff

Onsdag

Garage, 2200.

Team Blitzkrieg

Grieghallen – Griegsalen, 2000.

Big Pink Greatest Hits.

The Australian Pink Floyd Show

Kvar tysdag.

Garage, 2230.

Jonny Bayer & Son.dre junior. 2. etg.

lørdag Pop Out! Hulen, 2230.

Neptun Hotell – Ludvig Bar, 1400.

Swing’n’Sweet: Gjersvik, Urheim og Drønen Trio Polly’s Jeans Inside/Hinsides, 2200.

Ein hyllest til PJ Harvey.

Team blitzkrieg. Onsdag 3. på Garage, 2230.

Hannah og hennes søster

kulturveka Onsdag Valen Trio Griegakademiet - Gunnar Sævigs sal, 1930.

Debutkonsert. Arr: Bergens Kammermusikkforening.

En hylest te’ Bergensrocken Garage, 2000.

5-års jubileumskonsert. Åtte band med vokalistane Abs (Swamp Babies), Christine Sandtorv (Ephemera), Dennis (Elektrisk Regn), Fredrik Saroea (Datarock), Ove Thue (Saft), Pedro Carmono-Alvarez (Sister Sonny), Roar Finsås (Radiofantomene), Yngve Sætre (Barbie Bones).

Thea Hjelmeland Logen Bar, 2100.

torsdag Torsdagsrock Hulen, 2230.

BFO: Brahms’ andre – Garage, 2230.

Support: Scampi Chips Dip og Campari og Thee Rabbens.

Back to Beat: Dee Rangers

Grieghallen – Griegsalen, 1930.

Arr: Bergen Filharmoniske Orkester.

Livsglede Slaughterhouse

søndag

mandag

Eikanger-Bjørsvik og Flesland Musikklag

Madam Felle, 2200.

Storm Weather Shanty Choir

Sardinen USF, 2100.

DJ-ane Casino & Charanga miksar 100 prosent kubansk salsa, son og timba. Introkurs i kubansk salsa.

Salsafest

KLUBB:

Garage, 2100.

Barrage Kafé Knøderen, 2100.

fredag Pony the Pirate Hulen, 2200.

Support: Leif and the Future.

BFO: Fem store! Brahms’ andre Grieghallen – Griegsalen, 1930.

Arr: Bergen Filharmoniske Orkester.

Nordic Tenors Logen Teater, 1900 og 2130.

Regi: Tore Nysæther.

Depeche Mode

Logen Teater, 1930.

Før-NM-konsert.

Voksne Herrers Orkester med gjestar Logen Bar, 2100.

Playdate: Morten Minothi solo og Lars Jakob Rudfjord Ensemble

Landmark, 2100.

Konsertserie for improvisert musikk.

Foto: presse

Vestlandshallen, 2000.

«Tour of the Universe». Support: Nitzer Ebb.

Elin Rabbevåg Band Café Sanaa, 2100.

Piano, gitar og djembe.

Bergen Jazzforums sesongåpning: Gammalgrass Sardinen USF, 2100.

Foto: presse