Studvest 2010 08 by Studvest

N h is gl no En st. in e s udv ew .st w

STUDVEST

Onsdag 3. mars 2010 Nr. 8, årgang 66 Uke 9 www.studvest.no

magasin Kommentar

Kultur

Ukens navn

MAGNUS GRøNN REITEN

Skiguide

EIRIK HITLAND jOHANNESSEN

– Biologi = høyrepolitikk?

Ta deg en smøringstur

Vant ruteplass i Pondus

SIDE 3

SIDE 26

SIDE 27

Satser millioner på realfag

Med promp og prakt

Foto: RONALD HERMANSEN

NYHET

ETTERLYSER VIDSYN Muslimske studentar i Bergen er bekymra for dei langsiktige konsekvensane av eit negativt fokus på muslimar. side 4 og 5

Foto: MARIE HAVNEN

kultur

• Kunnskapsdepartementet vil bruke 200 millioner kroner i året for • Realfagsstudentene Mari Wøien Håland og Marta Lill Sele mener

det er mye bra med tiltaket, men tror ikke penger alene vil løse rekrutteringsproblemet.

side 7

UKEN + KVARTERET Datarock-Fredrik mener UKEN må inkludere Kvarteret i programmet for å trekke til seg flere sentrumsstudenter. side 24

TIL SENTRUM

Y L I M A F R E P U S

LØRDAG 6. MARS PÅ

S TILBAKE S U B T T A N IS T A R G R NHH - 180 K

Foto: MARIE HAVNEN

å styrke rekruttering og gjennomføring på alle nivåer.

WWW.UKEN.NO

3. mars 2010

Synspunkt.

Lik lønn for begge kjønn KRISTINE NæSS THORSEN Nyhetsjournalist

Som norsk kvinne i 2010 nyter jeg resultatet fra likestillingskampen til mine formødre. Både stemmerett, høyere utdanning og lik rett for loven er i dag en selvfølge for kvinner, og kvotering blir brukt som virkemiddel for å hindre at enkelte yrker blir valgt av bare kvinner eller bare menn. De rødgrønne har også sørget for opprettelsen av et eget likestillingsdepartement, og nylig oppnevnte Audun Lysbakken et eget statlig kvinnepanel. Internasjonalt er Norge på topp i kvinnekampen: I 2008 lå vi øverst på verdens likestillingstopp, og i 2009 på tredjeplass, bare slått av Finland og Island. Formell likestilling og statlig tilrettelegging til tross: Norge har ennå et av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder. Kvinner er sykepleiere, menn blir ingeniører, få menn er førskolelærere og nesten ingen kvinner er aksjemeglere. Forskjellene kommer av høy kvinnelig yrkesdeltakelse, og at kvinner har flyttet omsorgsaktiviteten fra hjemmet til arbeidslivet. Det er likevel betenkelig at mønsteret er det samme i dag, som den dagen kvinner entret arbeidslivet for om lag 50 år siden. I 2010 er ikke omsorg lenger utelukkende kvinnearbeid. Faktum er at lønningene er konsekvent høyere i mannsdominerte yrker, sammenlignet med yrker dominert av kvinner. Det fører til at menn blir skremt bort fra tradisjonelle kvinneyrker, og kvinner fortsetter å tjene gjennomsnittlig femten prosent mindre enn menn.

STUDVEST

Leiar. Alle må stille spørsmål ved det ein lærer, også realistane.

Studentane må ta fagkritikken på alvor Denne veka vert det arrangert fagkritisk dag ved store delar av universitetet. Nokon har hatt dagen allereie, andre skal ha den litt seinare. Det viktigaste er at studentane ved dei ulike institutta diskuterer faget sitt. Eit fakultet glimrar imidlertid med sitt fråver. Det matematisk-naturvitskaplege fakultet (mat.nat). Leiar i Realistutvalet seier til Studvest denne veka at han trur det ikkje det er så stort behov for ein fagkritisk dag på mat.nat som på andre fakultet. Her tek han grundig feil. Når medisinstudentar diskuterer utforminga av eit nytt medisinstudium og sosiologistudentane har paneldebatt om sosiologar si rolle i media, har studentane på mat.nat undervisningsfri. På lik linje med andre fakultet bør studentane på Realfagsbygget også diskutere utfordringar i sitt eige fagmiljø. Fagutvala ved mat.nat burde tatt lærdom frå hovudstaden. Der tek også realistane fagkritikk på alvor. Matematisk-naturvitenskapleg studentutval ved Universitetet i Oslo hadde i fjor debatt om obligatorisk undervisning. Året før diskuterte dei korvidt ex.phil. er tilpassa realfagsstudentane. Det er ingen grunn til at det ikkje kan bli arrangert tilsvarande arrangement i Bergen.

Ansvaret for fagkritisk dag ligg hovudsakleg hos dei enkelte fagutvala. Det er med andre ord opp til engasjerte studentar om arrangementa blir noko av. Samstundes er det avgjerande at Studentparlamentet og universitetet legg til rette for at dagen kan gjennomførast på best mogleg måte. Studentparlamentet har erkjent at arrangeringa av fagkritisk dag på mat.nat aldri har fungert skikkeleg. Det er derfor på høg tid at samarbeidet mellom Studentparlamentet, Realistutvalet, fakultetet og fagutvala betrar seg. Ei fortsatt utvikling av fagmiljøa er avhengig av studentane sine perspektiv og kritiske refleksjon. Dette gjeld også for realfagsstudentane. Problema knytt til fagkritikken handlar samstundes ikkje berre om den eine dagen i året. Det handlar om fagkritikk. Året rundt. Har ikkje studentar eit kontinuerlig kritisk blikk på det dei lærer, kva dei lærer og kva kunnskapen skal og bør brukast til, står universitetet i fare for å stagnere. Universitetet bør halde fram med å vere ein tenkande og dynamisk institusjon, der også studentane tek aktivt del.

Å kvotere og motivere kvinner til å velge mannsdominerte yrker, og menn til å velge yrker dominert av kvinner, er tradisjonelle og viktige virkemidler for å endre arbeidsmarkedet. Men det er ikke nok. Økningen av kvinner i tidligere mannsdominerte yrker, for eksempel legeyrket, skaper frykt for kutt i lønn og yrkesstatus. Den beste løsningen er derfor et solid lønnshopp til omsorgsbaserte yrker.Yrkesstatusen vil bli hevet, og motivasjonsfaktoren for menn til å søke seg til slike jobber vil øke. Samtidig vil kvinner få lønnen de fortjener. I valgkampen lovet SV-leder Kristin Halvorsen å sørge for høyere lønn til førskolelærere, sykepleiere og andre kvinnedominerte yrker. Jeg venter fortsatt i spenning. God 8. mars!

Tips oss! studvest@uib.no

Ansvarlig redaktør: Kenneth Nodeland kenneth.nodeland@studvest.no Foto: Line Silseth

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar. Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis. Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. SV-revyen var «Relativt Lykkelig» på premieren tirsdag denne uken.

STUDVEST

3. mars 2010

Kommentar. Venstresiden er egentlig programforpliktet til å mislike Harald Eias nye TV-serie, men bør tenke seg

godt om.

Genetikk, takk? MAGNUS GRøNN REITEN Kulturjournalist

Hadde Jonas Gahr Støre blitt utenriksminister uansett oppvekst? For dette er i høyeste grad politisk. Samfunnsvitenskapenes skepsis til genetiske forklaringer henger tett sammen med forklaringenes høyrepolitikkstempel. Dersom vi fødes nærmest som blanke ark som fargelegges av våre om-

Illustrasjon: NORA HJELMBREKKE

Født sånn eller blitt sånn? Dette spørsmålet er den røde tråden i Harald Eias nye populærvitenskapelige serie «Hjernevask», som fokuserer på arv-versus-miljø-problematikken. Prosjektet skapte kontrovers lenge før premieren, dels grunnet omdiskuterte journalistiske metoder og dels fordi serien implisitt inneholder en kritikk av samfunnsvitenskapene, som ifølge sosiologen Eia er preget av en paradigmatisk motvilje mot å akseptere biologiske forklaringsfaktorer for menneskelig utvikling og atferd: Tematisk røres det i et akademisk vepsebol av posisjoner, prestisje og premissleveranser for norsk politikk. givelser, vil det kunne være hensiktsmessig med en omfattende stat som best mulig tilrettelegger omgivelsene, slik venstresiden ønsker. Men dersom sentrale egenskaper derimot er bestemt allerede før vi entrer samfunnet, svekkes argumentene for statens inngripen. Venstresidens frykt for biologien er altså forståelig, den fremstår som en trussel mot en vidt omfattende stat og ideen om at ulikhet kan reduseres gjennom sosial ingeniørkunst.

Venstresiden har imidlertid grunn til å betrakte et økt fokus på det genetiske aspektet ikke som en trussel, men en mulighet. For venstresidens pragmatikere vil biologien kunne åpne for en stat utformet ut ifra forskningsbasert kunnskap om samspillet mellom arv og miljø. «Dersom Jonas Gahr Støre var blitt adoptert som spedbarn til et bokløst hjem på Romsås, ville han vært like skoleflink og intelligent likevel», spissformulerer Harald Eia det, med henvisning til forskning som

viser at gener er viktigere enn oppvekst. Det er mulig Støre hadde vært like smart, men hadde han også blitt utenriksminister uansett? Tvilsomt, og det er her pragmatikerne bør kunne finne muligheter. Hvordan kan staten tilrettelegge for den smarte guttungen på Romsås og resten av oss, slik at vi virkelig får utnyttet våre biologiske forutsetninger, og realisert vårt genetiske potensial? Svaret på det spørsmålet kan gi en riktigere – og dermed viktigere – stat.

– Skal vår nasjonale strømproduksjon være dimensjonert etter den kaldeste dagen i året?

– Hvis en tar dem bokstavelig, så ønsket de ikke at den beste mannen skulle komme først i mål.

Marit Arnstad, Sp-politiker, kommenterer kulda og klagene over dyr strøm (twitter. com).

Gudmund Skjeldal, forfatter og tidligere langrennsløper, om NRKs journalister som håpet på snø før herrestafetten (Klassekampen).

Den ideologiske venstresiden vil på sin side kunne få den viktigste og mest spennende debatten den har sett på svært lang tid. Er det ikke dypest sett moralsk riktig å tilrettelegge mest mulig for like livsvilkår, uansett hvor stor del av våre liv som er genetisk determinert? Styrkes ikke ideen om kollektiv solidaritet og en samfunnsutvikling styrt av fellesskapet, når våre medfødte ulikheter forstås og kartlegges? Den pragmatiske innfallsvinkelen ovenfor vil kunne medføre skift i statens fokusområder, i retning av en stat som nedprioriterer områder hvor miljøbiten har liten betydning. Er dette helt uproblematisk, eller vil det medføre at vår fellesskapsfølelse og solidaritet først begynner der genetikken stopper? Dette er spørsmål som venstresidens ideologer bør kaste seg over med flammende iver. Dersom de ikke tør eller vil, men i stedet nøyer seg med å insistere på at mennesket i all hovedsak er formet av sine omgivelser, har de så godt som utspilt sin rolle. Med «Hjernevask» kaster Harald Eia en godt synlig hanske på bakken. Venstresiden kan håndtere dette på flere måter, men å la hansken bli liggende bør ikke være et av alternativene.

Foto: VIDAR HERRE

Sitert. Fra media de siste dagene.

– Reknestykka i hovudfagsoppgåva hans ser skikkeleg vanskelege ut.

– Jeg håper for Guds skyld at John Olav Nilsen & Gjengen får den.

Maria Reinertsen, forfatter og samfunnsøkonom, er ikke enig i at Jens Stoltenberg er en mann uten egenskaper (Dag og Tid).

Aslak Dørum, bassist i DumDum Boys, håper konkurrenten vinner Spellemannsprisen for beste rockealbum (Bergensavisen).

– Det er stort å være først. Anette Sagen, skihopper, blir første hopper utfor i nye Holmenkollen (Dagsavisen).

3. mars 2010

NYHET

bankettfl ause på dr agvoll

Avslutninga av studentleikane i Trondheim fekk nok litt meir merksemd enn forventa. • Ryddegjengen dukka nemleg ikkje opp etter den storstilte banketten for alle dei 1860 påmeldte. Søndag morgon var innandørsgata på Dragvoll belagt med ølboksar, matrestar og anna søppel. – Vi legg oss heilt flate, tek regninga sjølv, og er særs lei for at studentane og dei tilsette vart møtt av eit særs ulekkert syn på søndag, seier Sjur Øyen, leiaren for NTNUI til Under Dusken. NTNUI innrømmer også at avslutningsarrangementet var for dårleg planlagt.

Ingen fagkritikk på mat.nat Ingen fagutvalg ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet stiller med program til fagkritisk dag på torsdag. – Ikke noe problem, mener leder i Realistutvalget. Tekst: IDA ROLAND BIRKVAD Foto: IDA ANDERSEN

dag på mat.nat har aldri fungert

ikke finnes på samme måte på

skikkelig. Dette beror mye på

mat.nat.

FORNØYDE STUDENTER

dårlig kommunikasjon som følge

– Jeg tror generelt studenter ved

av at det er litt uklart hvem som

viktig dag for studentene. Det er

mat.nat er veldig fornøyde, og

egentlig har ansvar for å sette i

en mulighet til å sette fokus på at

derfor tror jeg ikke det er så mye

gang arbeidet med fagkritisk dag,

studenter ikke bare er på universi-

behov for en fagkritisk dag hos

sier fag- og forskningsansvar-

tetet for å ta i mot kunnskap. Vi

oss som det kanskje er på andre

lig i Studentparlamentet, Hanne

har også mye makt til å endre fa-

fakultet, mener Oliver Tynes, leder

Kvilhaugsvik.

gets innhold og vårt eget utdan-

kultet, sier Teigland.

Synnøve

Skaar, leder

Studentparlamentet ved UiB, mener imidlertid Tynes har mis-

– Vi har aldri hørt om noe som he-

forstått hva fagkritisk dag skal

ter fagkritisk dag.

handle om.

Studentene i nanotekno-

– Fagkritisk dag er en veldig

ningsløp.

i Realistutvalget.

STUDVEST

– Denne dagen handler ikke

Jeg tror generelt studenter ved mat.nat er veldig fornøyde og derfor tror jeg ikke det er så mye behov for en fagkritisk dag hos oss som det kanskje er på andre fakultet.

logi Anders Teigland og Sigurd

om å absolutt være kritisk i ordets

Hunstad er begge aktive i fagut-

negative forstand. Det skal være

valget på studiet sitt, men skal i

en dag hvor man ser på studiet sitt

motsetning til nesten samtlige av

med litt andre øyne.

fagutvalgene ved Universitetet i

Bergen (UiB) ikke arrangere fag-

elle temaer for realistene.

kritisk dag på studiet denne tors-

dagen.

sempel foredrag for petroleums-

Øystein Haakseth i fagutvalget på

– Jeg tror Det matematisk-na-

ingeniører om miljøperspektivet i

sosiologi er ikke overrasket over

turvitenskapelige fakultet (mat.

jobben eller hvilke arbeidsmulig-

at mat.nat. ikke arrangerer fagkri-

nat) er et litt konservativt fakul-

heter studenter i teoretisk mate-

tisk dag.

tet som er redd for kritikk. Det

matikk har.

er ganske dårlig at vi ikke har

Studentparlamentet tar alli-

sjon enn for eksempel Det sam-

mulighet til å kunne komme med

kevel selvkritikk og skylder blant

funnsvitenskapelige fakultet,

innspill på hva vi synes er bra og

annet på dårlig samarbeid mellom

sier Haakseth.

dårlig på studiet vårt på samme

studentorganisasjonene.

måte som studenter på andre fa-

selvrefleksjon og kritisk tenkning

Skaar ser for seg mange aktu– Man kan tenke seg for ek-

– Arrangeringen av fagkritisk

Oliver Tynes, leder i Realistutvalget

MINDRE KRITISK TENKNING

– De har nok en annen tradi-

Han mener at tradisjonen for

Fry Dei siste vekene har mediestormen rast om islam i Noreg. Muslimske studentar i Bergen er indignerte. Tekst: OLE JAKOB SKÅTUN Foto: RONALD HERMANSEN

Mohyeldeen Mohammad har den

Fagkritisk dag ved UiB – et utvalg: • Sosiologi: Paneldebatt om sosiologers rolle i media. • Psykologi: Debatt om inntakskrav til profesjonsstudiet i psykologi. • Sammenlignende politikk: Debatt om politisk teori, vitenskapsteori og sammenlignende politikk. • Religionsvitenskap: innledere om religion i media. • Medisin: mulighet for innspill til visedekan om utformingen av et nytt medisinstudium ved UiB.

siste tida vakt stor oppsikt med sine uttalelsar om mellom anna homofili og terrorisme. Siv Jensen har sidan gått frå å snakke om snikislamisering til open islamisering av Noreg, og Abid Raja har overfor TV2 advart mot ekstremistiske miljø ved Høgskulen i Oslo. Studvest har snakka med muslimske studentar i Bergen om situasjonen.

TEK AVSTAND – Slike uttalelsar høyrer ikkje heime i islam, seier Issam Bouiri, leiar i Muslimsk Studentsamfunn (MSS) Bergen, om dei mykje omtalte utsegna til Mohammad.

Sarah Abid og Yamina Ghezali er

også muslimar og studerer høvesvis samanliknande politikk og molekylærbiologi ved Universitetet i Bergen (UiB). Dei er einige med Bouiri.

– Dette er ikkje eit verdisyn som

dei fleste muslimar deler, seier Abid, og påpeikar at det finst ekstreme folk innanfor alle religionar.

Bouiri avfeier vidare blankt

påstanden om at demokrati og islam er umogleg å kombinere.

– Det finst inga motsetning

mellom å praktisere islam og det å følgje norsk lov, seier han.

Utelukkande negativt fokus på islam kan hemme integreringa. Sarah Abid, student

– FEIL FOKUS Bouiri meiner allikevel media er kronisk feilfokusert både i forhold til den siste månadens hendingar og meir generelt når det gjeld dekning av ting som har med islam å gjere.

– Det var 3000 menneske på

denne demonstrasjonen. Over 90 prosent av desse er ueinige med Mohammad, men allikevel får han KONSERVATIVT. Studentene ved mat.nat (f.v.) Anders Teigland, Lise Nedrebø, Sigurd Hunstad, Tom Henrik Andersen og Sondre Eliasson mener fakultetet ikke ønsker forandring.

all merksemda, seier han, og meiner media i for stor grad har latt

STUDVEST

3. mars 2010

STUDENTAR BLIR LURT AV UTENLANDSAGENTAR

Studentorganisasjonen ANSA advarar mot kommersielle aktørar som vil sko seg på usikre studentar • si reisetrang, skriv Dagens Næringsliv. Då Christina Schwarz skulle velje studie for to år sidan, kom ho over eit nyoppstarta businesstudium i Spania. Det var dreve av norske utdanningssaktørar, med godkjenning frå Lånekassen. Men undervisninga var ikkje som lova, dei førespeila fasilitetane ved skulen glimra med sitt fråvær og pengane frå Lånekassen uteblei. Denne og lignande episoder har no ført til at ANSA har laga eit sett retningslinjer for kommersielle aktørar som formidlar studiar i utlandet til norske studentar.

VIL LOKKE STUDENTAR TIL NORD

•

Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Finnmark fekk nyleg 1,6 millionar i ekstra støtte til å profilere Nord-Norge som studentregion i sør. Det skriv NRK. Prosjektpengane skal mellom anna brukast til å undersøke kva slags haldningar studentar i sør har til å bu og studere i Nord-Norge. - Den viktigaste utfordringa for Nord -Norge i åra som kjem er å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft. Vi veit at den mest effektive måten å skaffe kompetanse til landsdelen på er å utdanne den lokalt, seier rektor Jarle Aarbakke ved Universitetet i Tromsø.

yktar feil fokus

SNEVERT MEDIAFOKUS. Ifølge Issam Bouiri og MSS legg islam eit tungt moralsk ansvar på muslimar. – Dette blir fort gløymd i media. Ein må fokusere mindre på å rakke ned på folk, seier Bouiri.

Dette er saka Mohammad sette dagsorden.

Sjølv om dei har religion til felles,

så har dei alle ulike etniske og na-

ikkje berre til å skape negative bi-

sjonale bakgrunnar, held ho fram.

lete av muslimar, men det gir også

Yamina Ghezali er einig i

mediakritikken.

– Skeiv framstilling bidreg

muslimane eit dårleg bilete av det

– Media fokuserer aldri på noko

positivt, seier ho.

– UHELDIG FOR INTEGRERINGA

øvrige norske samfunnet, held ho

Dei får støtte frå Nagmeh

Mange av dei Studvest har snak-

fram.

Gorgin. Ho skreiv masteroppgåve

ka med er bekymra for dei lang-

i sosialantropologi ved UiB i 2008.

siktige konsekvensane av eit slikt

muslimar sjølv har eit ansvar for å

Temaet var norske muslimar i

skeivfokus.

vere aktive i media.

Bergen sitt forhald til mediefram-

stilling av eiga identitet.

på islam kan hemme integreringa

mangfaldet skal kome fram, må ein

– Utelukkande negativt fokus

Ho peiker imidlertid også på at

– Om ein er oppteken av at

– Det media gjer feil er at dei

fordi det skapar fordommar både

også bruke reiskapane sjølve, seier

nyttar muslimbegrepet som ei sek-

hos minoriteten så vel som majori-

ho.

kebetegning, seier ho, og under-

teten, meiner Abid.

strekar mangfaldet som finst inn-

anfor denne gruppa.

problemet, og seier at stigmati-

sering gjennom media kan gå

– Det muslimar i Bergen har

til felles er at dei er mangfaldige.

Gorgin trekk også fram dette

begge vegar.

STERKt UEINIGE. Sarah Abid og Yamina Ghezali tek avstand frå uttalelsane til Mohyeldeen Mohammad.

• Onsdag 3. februar trykte Dagbladet på si framside ei teikning som angiveleg framstiller profeten Muhammed som ein gris. • Fredag 12. februar deltek omlag 3000 i ein fredeleg demonstrasjon på Universitetsplassen i Oslo mot Dagbladet si trykking av teikninga. • Mohyeldeen Mohammad held hovudappellen på demonstrasjonen og advarar mellom anna om moglegheita for eit «11. september på norsk jord». • Mohammad uttalte seinare i eit intervju i Klassekampen støtte for steining som straff for homofili og at demokrati er uforeinleg med islam.

3. mars 2010

STUDVEST

NYHET

Kraftig mangel på IT-studenter Markedet skriker etter IT-kompetanse, men UiB klarer likevel ikke å tiltrekke seg nok studenter. Tekst: LARS FREDRIKSSON SELVIK Foto: JARLE HOVDA MOE

Uland er glade de har valgt ITutdanning.

– Jeg begynte her fordi jeg syn-

tes det hørtes spennende ut. Det er et bra studium, men det er veldig hardt og krever mye av deg som student, sier Knudsen.

Studentkompisen Uland håper

likevel uttalelsene til Hoff ikke får I kjølvannet av finanskrisen har

flere studenter til studiet.

behovet for IT-kompetanse eksplo-

dert. Ifølge IKT-næringens interes-

er få studenter på IT-studiene. Det

seorganisasjon IKT-Norge har 90

fører til mangel på arbeidskraft,

prosent av alle jobber i Norge for-

som igjen gir oss høyere lønn og

bindelser til IT-sektoren.

bedre valgmuligheter når vi kom-

mer ut i jobb, sier Uland med et

– Vi merker en voldsom mangel

på arbeidskraft nå etter finanskrisen. Dette er svært godt betalte jobber som burde være attraktive for veldig mange, sier generalsekretær i IKT-Norge Per Morten Hoff.

FOKUS PÅ REALFAG Hoff tror løsningen på å få inn flere IT-studenter er å fokusere mer på

– Det er vel best for oss om det

smil.

Jeg mottar hver måned telefoner fra bedrifter som ønsker å komme i kontakt med våre studenter. Ida Holen, administrasjonssjef ved Institutt for informatikk

realfag og spesielt matematikk, i både grunnskole og videregående

– TRENGER FLERE

skole.

Ida Holen, administrasjonssjef

Mange tenker at ITstudenter er nerdete, med pizza og cola på arbeidspulten. Per Morten Hoff, generalsekretær i IKT-Norge

ved Institutt for informatikk, skulle også ønske det var flere ITstudenter.

– Vi trenger helt klart flere stu-

denter til våre studier. Behovet for IT-kompetanse er stort. Jeg mottar hver måned telefoner fra bedrifter som ønsker å komme i kontakt med

– Her har Norge vært altfor

våre studenter, forteller Holen.

dårlig. Vi burde hatt en mye mer

praktisk rettet undervisning helt

fått en feil oppfatning av hvilke

fra grunnskolenivå. Mange faller

muligheter IT-studiene gir.

av når det kommer til tunge mate-

matiske utregninger, men undervis-

og gir studentene utrolig mange

ningen kan lett gjøres mye gøyere,

muligheter når de er ferdige. Når

forteller Hoff.

jeg har snakket med gamle studen-

ter, har jeg ikke hørt om én som er

Generalsekretæren tror også at

mange har helt feil oppfatning av

Hun tror at mange gjerne har

– Dette studiet er veldig allsidig

arbeidsledig, sier Holen.

hvem en IT-student egentlig er.

– Mange tenker at IT-studenter

er nerdete, med pizza og cola på arbeidspulten. Dette er helt feil. De er mennesker som kommer til å utvikle Norge i fremtiden, sier Hoff.

– HARDT STUDIUM IT-studentene på Institutt for informatikk ved Universitetet i Bergen Erik Knudsen og Knut Jørgen

ETTERTRAKTET. IT-studentene Knut Jørgen Uland og Erik Knudsen er ettertraktete studenter. IT-Norge trenger flere som vil studere IT. – Det er for få som studerer IT, melder IKT-næringens interesseorganisasjon.

STUDVEST

3. mars 2010

NYHET

Storsatsing skal gi realfagsboom – Realfag inngår i mye som holder samfunnet i gang. Derfor er det bra at det blir satset på dette, sier realfagsstudentene Marta Lill Sele og Mari Wøien Håland.

Tekst: LINN ENGESVIK Foto: MARIE HAVNEN

Kunnskapsdepartementet (KD) har lansert en realfagsstrategi for å øke interessen for realfag og teknologi. De vil bruke 200 millioner kroner i året på å styrke rekruttering og gjennomføring på alle nivåer.

Realfagsstudentene Marta Lill

Sele og Mari Wøien Håland er positive til at KD ønsker å satse, men mener også at man må vite hva man skal bruke pengene til.

– Man kan ikke bare kaste pen-

ger på et problem og forvente at det skal forsvinne, sier Håland.

HOLDNINGSENDRING Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland mener det er klare målsetninger i realfagsstrate-

TRIVES. – Realfagsstudier er gøy og sosialt, sier nanoteknologistudent Marta Lill Sele og kjemistudent Mari Wøien Håland.

gien.

Man kan ikke bare kaste penger på et problem og forvente at det skal forsvinne. Mari Wøien Håland, kjemistudent

– Man må endre holdningene

Statsråd Aasland er klar over at det

danning og næringsliv.

ken da hun valgte å begynne med

er både dyrt og viktig å ha godt ut-

– Vi ønsker å få dannet råd for

realfag. Håland, som gikk musikk,

styr.

samarbeid med arbeidslivet ved

dans og dramalinjen på videregå-

– I fjor ble det bestemt at en del

universiteter og høyskoler, slik at

ende, valgte å studere kjemi fordi

av avkastningen av forskningsfon-

utdanningsinstitusjonene blir mer

hun syntes naturfag var gøy.

det skal øremerkes vitenskapelig

bevisste på hvilken kompetanse

utstyr. Det er et skritt i riktig ret-

det er etterspørsel etter, sier Tora

ikke har realfag fra videregående.

ning, sier Aasland.

Aasland.

Jeg tok det etterpå, sier hun.

hos unge. Mange synes at for eksempel matte er kjedelig, og de vet

BEGYNNE TIDLIG

ikke hva det kan brukes til, sier

Både Tømmerås og studentene er

hun.

likevel optimister, og mener at det

er mye bra i satsingen.

Ifølge Aasland skal dette nå en-

dres. Gjennom blant annet ENTER,

et studentdrevet matematikktre-

fra første klasse, så blir ikke over-

ningsprogram og økt satsing på ut-

gangen så stor når man begynner å

danning av lærere, skal interessen

studere, sier Sele, som mener flinke

for realfagene økes.

lærere og godt utstyr er vesentlig

når unge skal motiveres til å velge

Bjørn Tømmerås, direktør ved

– Det er viktig å heve nivået helt

– Det er ingen hindring at man

Sele og Håland mener det også

er viktig å gjøre ungdom bevisste

SIKKER FRAMTID Bachelorgradsstudentene Sele og

Det høres kanskje naivt ut, men man kan godt si at man kan være med å redde verden.

Håland er ikke bekymret for fram-

Bjørn Tømmerås, direktør ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen

Sele, som studerer nanoteknologi.

– Realfag driver samfunnet

vårt, og framover vil det bli større behov for folk med realfagskunnskap ut over oljeindustrien, sier

Dette bekreftes av Tømmerås,

realfag.

pelige fakultet ved Universitetet i

på hva realfag kan brukes til.

mautfordringer, forskning på lege-

Bergen (UiB), tror dette er et verk-

enn den forrige. Nå jobber vi,

midler og teknologi.

tøy som virker, men savner tydeli-

Kunnskapsdepartementet og næ-

sjonsstudier, som farmasi og medi-

gere føringer for departementet.

ringslivet i samme retning, sier

sin. Mange vet kanskje ikke hvilke

men man kan godt si at man kan

være med å redde verden.

som legger til eksempler som kli– Det er mange søkere til profe-

Tømmerås.

muligheter de har hvis de studerer

til enkelte ting, for eksempel midler

fysikk eller kjemi, sier Sele.

til vitenskapelig utstyr, sier han.

samarbeid mellom forskning, ut-

– Det mangler konkrete summer

KD har bevisst valgt å satse på

Hun var inspirert av eldre søs-

Hovedmålene for strategien • Øke interessen for realfag og teknologi. • Styrke rekruttering og gjennomføring på alle nivåer. • Styrke norske elevers kompetanse i realfag. • Øke rekrutteringen av jenter til matematikk, fysikk, kjemi og teknologifag.

tiden.

Det matematisk-naturvitenska-

– Denne satsingen er bedre

REALFAG FOR FRAMTIDEn, 2010-2014

– Det høres kanskje naivt ut,

VIKTIGE TILTAK FRA KD • 85 millioner kroner til videreutdanning i realfag av rundt 600 lærere. • 21, 5 millioner kroner til avskriving av studiestøtte til mastergrad i realfag (inkluderer også språkfag). • Lærerrekrutteringskampanjen GNIST, blant annet 15 millioner kroner til Lektor II. • 6 millioner kroner til ENTER, et studentdrevet matematikktreningsprogram.

3. mars 2010

STUDVEST

NYHET

Vurderer t livsdager p

Designstoler til Studentsenteret

I høst utløp ELSAs og Juristforeningens sam arbeidsavtale om ar beidslivsdagen. ELSA mener prosessen har vært problematisk og vurderer sin egen dag. Tekst: NILS HENRIK NILSEN Foto: SKJALG BØHMER VOLD

Grafikk: EfG

– Vi ønsket å fornye avtalen slik den

FARGERIKE FORMER. Innovation C heter den nye stoltypen som snart er å se på Studentsenteret. Fredrik Mattson har designet sitteredskapet.

Det store tomrom met under egget på Studentsenteret skal nå forvandles til arbe idsarealer, med nytt designmøblement.

har vært, men ble møtt av et tilbud vi ikke kunne akseptere, sier Eirin Larsen, leder for European Law Students’ Association (ELSA) ved Det juridiske fakultet.

– Tilbudet vi fikk førte til en

bord og er ment å være mobile,

og oppholdssted.

reduksjon i inntekter vi tjener på

slik at de både kan brukes som

– Jeg var veldig overrasket over

arrangementet, uten at dette står i

enkeltarbeidsplasser og til større

at det var så få arbeidsplasser da

forhold til arbeidet vi gjør. På den

grupper.

det nye Studentsenteret åpnet, så

måten sender man signaler om at

de nye stolene hadde gjort seg, sier

man ikke verdsetter jobben våre

han.

medlemmer gjør på lik linje med

– Et av kriteriene er at de skal

være flyttbare, slik at de ikke hin-

Juristforeningens medlemmer.

drer andre arrangementer på området, sier Åse Tveitnes, bygnings-

ROM I BUDSJETTET

sjef i Eiendomsavdelingen ved

Skaar har fått tilbakemelding om

– Vi vet at kantinepersonalet ikke

Universitetet i Bergen.

at arbeidsplasser er noe studenter

har vært så begeistret for at veldig

setter høyt på ønskelisten.

mange av bordene har blitt brukt

plassen.

som arbeidsplasser, sier student-

– Vi håper studentene vil synes

signaler om at dette er ønskelig.

parlamentsleder Synnøve Skaar.

det er en fin måte å jobbe sammen

Jeg har til og med fått folk på kon-

Målet med omleggingen er

på. Sittegruppene er veldig innby-

tordøren med etterspørsler om ar-

BRUTTE FRISTER

grundig behandlet av forenings-

at studenter kan bruke senteret

dende for kreativ mingling og ar-

beidsplasser, sier hun, og forsikrer

Leder for Juristforeningen, Espen

styret og arbeidsutvalget.

til studieaktivitet, slik som på det

tige å sitte i, sier hun.

om at det nye møblementet ikke

Egeland, sier det var hovedsaklig

går på bekostning av utdannings-

økonomiske årsaker som gjorde

over effektivitet, sier han.

at Juristforeningen ikke ønsket å

Tekst: IDA SANDVIK LIEN

Hun ser frem til den nye møte-

gamle senteret. Ifølge Skaar mistet

– Vi har fått tydelige og klare

– PRIORITERT DESIGN

kvaliteten.

kurat dette.

Studentsentergjest og student

– Rom og estetikk ble høyt pri-

Martin Valde får ingen klar åpen-

oriterer

oritert i det nye Studentsenteret, i

baring ved synet av de nye stolene.

forhold til de mindre rommene i det

gamle.

det nye Studentsenteret mye av ak-

Vi følte ikke vi fikk fremmet vårt syn på en tilstrekkelig måte Eirin Larsen og Ida Kristiansen, i ELSA

TRENGER MIDLER. Eirin Larsen (t.v.) og Ida Kristianse tapte inntekter.

som kun burde diskuteres partene imellom, men legger til at han synes saken er viktig, og at den er

– Her har vi latt grundighet stå

forlenge samarbeidsavtalen med

TO DAGER

ELSA.

For å dekke tapte inntekter vurde-

Eiendomsavdelingen så rom for

rer nå ELSA å opprette sin egen

– De ser greie ut, men det er

dette i budsjettet sitt, så det går

kretær Ida Kristiansen mener at

versjon av Arbeidslivsdagen.

nok prioritert design fremfor funk-

ikke utover pengene som er satt av

forhandlingsprosessen har vært

sjonalitet, sier han. Men han tror at

til utdanning.

problematisk. De forteller at den

best. Da blir det ett arrangement å

FOR KREATIV MINGLING

de vil være bra sosialt sett.

Stolgruppene koster totalt 145

har tatt svært lang tid og at frister

forholde seg til for næringslivet.

Det ventes fire grupper med tre

000 kroner og ifølge Tveitnes bru-

har blitt brutt gjentatte ganger fra

Studentene er heller ikke tjent

stoler i hver, og disse skal være

arkitekturen på Studentsenteret

kes

Juristforeningens side.

med at ELSA og Juristforeningen

på plass innen seks uker. De nye

fungerer i forhold til trivselen, men

Eiendomsavdelingen har fått til-

– I tillegg gikk mesteparten

havner i en konkurransesituasjon.

designstolene er utstyrt med små

at det mest er egnet som et spise-

delt.

av kommunikasjonen over e-post,

Dessverre ser vi nødvendigheten

så vi følte vi ikke fikk fremmet

av to dager, ellers må vi kutte i til-

vårt syn på en tilstrekkelig måte.

budet, sier Larsen.

Vi fikk riktignok et møte med

Juristforeningens arbeidsutvalg,

en egen dag til ELSA, og mener to

men vi fikk i ettertid vite at det ikke

dager vil bedre ivareta studentenes

er dette organet som tar beslutnin-

interesser og øke mangfoldet.

ger av en slik størrelsesorden, for-

teller de.

tilbud. ELSA har blant annet bedre

kontakt med en del frivillige orga-

Valde mener at den helhetlige

– Dette er ikke noe vi pri-

foran

Ser du noe? SKJER DET NOE? send tips til studvest @ uib.no

andre

saker.

ekstramidlene

Eirin Larsen og generalse-

Espen Egeland ønsker ikke å

kommentere forhandlingsprosessen fordi han mener dette er noe

– Å ha en felles dag er definitivt

Egeland stiller seg positiv til

– Det blir et større og bredere

nisasjoner enn det vi har.

STUDVEST

3. mars 2010

NYHET

to arbeids på jussen

Rådyrt klagelotteri 8 av 10 jussklager får ikke medhold. – En sjanser fordi en ikke har noe å tape, sier leder for Juristenenes studentutvalg

på folk som klager uten grunnlag.

Tekst: SIGRUN AKER NORDENG Foto: SKJALG BØHMER VOLD

Klagestatistikken for våren 2006

1. Hvor ofte klager du på eksamenssensur? 2. Hvorfor tror du det er så mange som klager på jussen?

Samtidig er det viktig at de som får en urettferdig karakter blir fanget opp. Kostnadene knyttet til klagin gen blir bare en nødvendig konse kvens, fastslår Meinich.

EVIG PROBLEM viser at det har vært små endrin ger i antall klager de siste årene.

– Noen sender inn klager som om

Meinich tror problemet vil vedvare

det skulle vært et lotteri. Men det er

så lenge karakterer er så avgjøren

ikke et lotteri, fastslår Knut Martin

de for fremtidig karriere som det

Tande, prodekan for undervisning

er i dag.

ved Det juridiske fakultet.

I forrige uke skrev Studvest at

enget med å konte og klage. Hvis

fakultetet mottok 816 klagesaker

karakterjaget ikke lå i bunn, ville

i 2009. Statistikk fra vårsemeste

det ikke vært så mye å vinne på

ret viser at det kun var et fåtall av

det. Man blir villig til å gjøre mye

klagene som ble tatt til følge.

siden den gode karakteren gir deg

en stor fordel, sier hun.

Tande tror jusstudentene klager

Fem på jussen

CAMILLA ELDEN GUNDEM (21) 2.KULL 1. Jeg har klagd én gang. 2. Fordi vi kun har én sensor, og ikke to.

– Det er karakterene som er po

fordi de ikke er tilstrekkelig infor

mert om hvor grundig eksamens

gen ligger i at jusstudenter ikke er

Tande tror derimot forklarin

besvarelsen er behandlet i forkant

helt som andre studenter.

av eksamenssensuren.

ØYVIND ERGA SKJESETH (24) 4.KULL 1. Det har skjedd. 2. Det er en kombinasjon av at folka her er bevisst på karak terer og at bedømmelsen av eksamen er skjønnsmessig.

– Dette er jusstudenter som er

svært bevisst på sine rettigheter.

en i ELSA vurderer å arrangere sin egen arbeidslivsdag ved Det juridiske fakultet for å dekke

I DIALOG MED FAKULTETET

Arbeidslivsdagen

avdelingsdirektør Eivind Buanes,

Arbeidslivsdagen er den viktigste arenaen hvor jusstu dentene å komme i kontakt med arbeidslivet. På grunn av nødvendigheten av traineestillinger og videre jobb søking, har arrangørene fått lov til å også inkludere private aktører i arrangementet.

esse med kun én dag som omfatter både privat og offentlig sektor.

– I tillegg er det også på grunn

av UiBs restriksjoner rundt kom mersiell utleie av arealer ønskelig at de samarbeidet om én dag.

nødvendig med en ekstra dag skal støttet opp om studentorganisasjo nene på fakultetet når det har vært grunnlag for det, sier han.

Generalsekretær Ida Kristian

sen sier ELSA snakket med Eiendomsavdelingen seint i januar

– Vi trenger midler, men setter

krav til kvalitet i første rekke, sier hun.

Tande spøkefullt.

visst mer om klageprosessen. Her har vi kanskje en pedagogisk jobb å gjøre, innrømmer Tande.

Leder for Juridisk studentutvalg

Elsa European Law Students’ Association er en internasjonal organisasjon for jusstudenter. De jobber med å knytte bånd over landegrensene, samt å organisere faglige aktiviteter.

Juristforeningen Juristforeningen organiserer studentene ved Det juridiske fakultet i Bergen, og jobber med å gi medlemmene sine et svært bredt aktivitetstilbud.

TRYGVE NILSSEN (23) 3. KULL 1. Jeg har klagd én gang. 2. Det er et resultat av karak terfokuset.

trengt å klage dersom de hadde

Ingvill Meinich tror derimot stu dentene er godt kjent med klage prosessen. Hun tror heller forkla

Faksimile Studvest nr. 7, 2010.

MARIEL WÆRENSKJOLD (24) 3.KULL 1. Det har jeg gjort to ganger. 2. Det er jo mye mer karakter press her. Dessuten føler folk at det er veldig mye tilfeldig heter med sensor.

ringen ligger i at jusstudentene har mye å vinne og lite å tape på å leg ge inn en klage.

– Klagingen er som et gratis

tis i Lotto så ville alle spilt, selv om

– Kanskje vi gir for god under

visning i forvaltningsrett, sier

synspunkt. Mange hadde ikke

rangement, men presiserer at en

skyld.

– Studentene vurderer eksa

lotteri. Hvis alle kunne delta gra

et arrangement alene for pengenes

være kritiske.

mensbesvarelsen ut i fra sitt eget

for å avklare rammene for nytt ar ny arbeidslivsdag ikke blir enda

kritiske. Vi lærer dem jo opp til å

– NØDVENDIG KOSTNAD

– Hvis ELSA derimot finner det

vi støtte opp om det. Vi har alltid

Andre studenter er nok ikke like

Ingvill Meinich, leder for Juridisk studentutvalg

Fakultetsledelsen, representert ved mener det er i studentenes inter

– Klagingen er som et gratis lotteri. Hvis alle kunne delta gratis i Lotto så ville alle spilt, selv om sjansene for å vinne er små.

sjansene for å vinne er små, sier hun.

Klagestrømmen til jusstuden

KLAGERESULTAT, DET JURIDISKE FAKULTET • 81,7 prosent uendret • 16,5 prosent til gunst • 1,8 prosent til ugunst

tene kostet Det juridiske fakultet over 755 000 kroner i 2009. Meinich

Kilde: Klagestatistikk for Det

mener likevel at dette er en nødven

juridiske fakultet, våren 2009.

dig utgift.

Klagene for høsten 2009 er ikke

ferdigbehandlet.

– Selvfølgelig er det kjedelig

at universitetet må bruke penger

MAGNUS HUSABØ KONGSVIK (23) 4.KULL 1. Ja, tre ganger. Jeg klager når jeg er misfornøyd med karakteren og er uenig i vur deringen. 2. Fordi det er viktigere her enn andre steder å få gode karak terer.

STUDENTFORESTILLING 7. OG 9. MARS 3. februar 2010

SPILLES FRA 4. MARS TIL 20. MARS.

PRISER: ORDINÆR: 175 KR MAN - ONS. 225 KR TOR- SØN // STUDENT/HONNØR: 125 KR MAN - ONS, 175 KR TOR - SØN. BILLETTER KJØPES I UKEBUSSEN PÅ TORVALLMENNINGEN (KL 9 -20), ELLER BILLETTSERVICE.NO TLF 815 33 133. MER INFO PÅ UKEN.NO

revyplakat.indd 1

02.02.10 23.02

STUDVEST

BILLETTEN KOSTER BARE 100 KR VED FREMVISNING AV STUDENTBEVIS

3. februar 2010

STUDVEST

EX.PHIL OG EX.FAC. I HELLAS I SOMMER? 16. juni - 29. juli 2010

Undervisningen starter i Kristiansand og fortsetter på øya Lesbos i Egeerhavet. Avreise til Hellas er 1. juli. Kursavgift er ca. kr. 16.500 og inkluderer reise og opphold med full kost og losji i Hellas. Det gis stønad fra Statens Lånekasse.

Søknadsfrist 15. april 2010 Søknadskjema: www.uia.no Nærmere informasjon Universitetet i Agder Serviceboks 422 4604 Kristiansand > Janne Frøysaa Tlf. 38 14 21 47 E-post: janne.froysaa@uia.no

artgarden

UNIVERSITETET I AGDER Kristiansand Grimstad www.uia.no

LIVE NATION & BERGEN LIVE PRESENTERER

Annonsere her?

USF VERFTET FREDAG 12. MARS KL 21

+ SPECIAL GUESTS

BILLETTER I SALG FRA FREDAG 26. FEBRUAR KL 09.00!

ONSDAG 11. AUGUST 2010

BERGENHUS FESTNING KOENGEN PORTENE ÅPNER KL 18.00. BILLETTER KR 800 + AVGIFT

DINOSAUR JR.

PEER GYNT – GRIEGHALLEN LØRDAG 29. MAI KL 21.00

WWW.IRONMAIDEN.COM

SIMPLE MINDS Bergenhus Festning – Plenen Lørdag 10. Juli

annonse@studvest.no

RAMMSTEIN + SPECIAL GUESTS

JACKIE LEVEN MADAM FELLE 9. APRIL KL 21

GRAND ISLAND GARAGE ORSDAG 4. MARS KL . 23.00

BERGENHUS FESTNING KOENGEN 15. JUNI

M E L D D E G PÅ N Y H E T S B R E V F O R I N F O R M A S J O N O M F L E R E K O N S E R T E R O G S I S T E N Y T T !

BILLETTER PÅ BERGENLIVE.NO BILLETTSERVICE 81533133, POSTEN GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, APOLLON 55315943 OG BTkortet GRUPPER HOTELLPAKKER: 09901

magasin

Med promp og prakt

Magasin 3. mars 2010

STUDVEST

Tema. «Where does my humor come from? It comes from growing up fat».

Nerdens hevn

Religionskritikk. Kevin Smith kødder med det meste, i «Dogma» er det katolismen som får gjennomgå.

HåVARD RINGEN Kulturjournalist

For Kevin Smith var det aldri noe valg, det var heller ikke skjebnebestemt, det var en akt av nødvendighet. Han simpelthen måtte bli morsom. Og hvorfor? Svaret er deilig freudiansk og ganske selvinnlysende, for ikke å si banalt: Dra damer. Denne forklaringen kan som sagt fremstå som banal, men det er ikke så enkelt. Og nettopp det er gjennomgangstema i Kevin Smiths filmer: Ting er ikke så enkelt. Mange av filmene hans har den kvaliteten at de fremstår som banale og ganske simple, men så skjuler det seg ofte et alvor bak all underbuksehumoren. Penisvitser med substans om du vil. For på overflaten er Kevin Smiths ervervelse av humor et middel for å få jenter i senga, men i realiteten så bunner det i en dypere frykt for å ende opp alene. Redaksjonssekretær og journalist i filmbladet Rushprint, Anders Fagerholdt, mener Kevin Smith er på sitt beste når han takler

personlige temaer. – Det er tre filmer i Kevin Smith sin produksjon som skiller seg ut: de to «Clerks»filmene og «Chasing Amy». Disse er også de mest personlige. I «Clerks» spiller jo handlingen direkte på personlige opplevelser fra ungdommen, mens «Chasing Amy» henter inspirasjon fra at broren hans er homofil. Disse filmene byr på litt mer hjerte og dybde til all underbuksehumoren. Geir Ørnholt, styremedlem i Bergen Filmklubb, er enig i dette: – Det som opprinnelig tiltrakk meg til Kevin Smith var det at han klarte å skape en sterk gjenkjennelsesfølelse i filmene sine, samtidig som han klarte å kombinere en (god) underbuksehumor med noe mer ektefølt, og at det var få komedieskapere som gjorde dette på den tiden. Han trekker også frem «Clerks» og «Chasing Amy» som de beste filmene i Smiths katalog. «I think as soon as I got into the game, everything went to hell». Hele Kevin Smiths karriere er myntet på

STONERE. Signaturkarakterene Jay & Silent Bob, spilt av Jason Mewes og Kevin Smith selv.

en ekstrem Do-It-Yourself-holdning. Han er født og oppvokst i en forstad i New Jersey, i et så klassisk forstadshjem som du får det: Irsk-katolsk, med hjemmeværende mor og postmann til far. Han gikk på filmskole i OLbyen Vancouver, men droppet ut etter seks måneder, noe som skulle vise seg å være et sjakktrekk. Da satt Kevin Smith på det absolutte minimum av praktisk kunnskap man trenger for å sette igang med en filmproduksjon. I tillegg fikk han tilbake en del av skolepengene sine, som utelukkende ble spyttet inn i produksjonen av hans første – og kanskje mest ikoniske – film: «Clerks». «Clerks» ble spilt inn på et minimalt budsjett, men endte opp med å spille inn rundt tre millioner dollar på kino. Den ble også vist både på Cannes og Sundance til jevnt over gode kritikker. I alle rollene, både bak og foran kamera, brukte Smith sine egne venner. Alt med en sterk eim av New Jersey over seg. Denne filmen setter på mange måter scenen for store deler av Smiths katalog. Vi blir introdusert for karakterer som går igjen i mange filmer og særlig hans idiosynkratiske cinematiske klima, kjent som

View Askewniverse. Dette universet er en pastisj på Smiths elskede New Jersey, fullt til randen av stonere, slackere, tegneserienerder og merkverdig pene jenter. View Askewniverse supplerer klimaet til en rekke av Smiths videre filmer, en rekke som var ment å ende med «Jersey Girl», men som også dukket opp i «Clerks 2». – Noe av det som kjennetegner Kevin Smith som filmskaper, og som er positivt, er hans dypt elaborerte referansehumor. Det er en veldig nerdete, men på sitt beste, en veldig underholdene form for humor, sier Fagerholdt. – Jeg liker det at han i bunn og grunn er en enorm nerd, bemerker Ørnholt. «There could be no other explanation for the existance of god than the fact that I have a carreer». Kevin Smith er viden kjent for sine filmer, men det er ikke kun disse som gjør ham så særegen. Mye av det ligger i den ekstreme åpenheten han legger for dagen. Kevin Smith går hånd i hånd med en sjelden transparens rundt sitt eget arbeid og ikke minst sin egen

3. mars 2010 Magasin

Foto: FILMWEB, PRESSE

STUDVEST

SISTE FILM. Kevin Smiths nye film, «Cop Out», med Tracy Morgan og Bruce Willis i hovedrollene, er en homage til 80-tallets buddy cop-filmer.

person. Han turnerer USA rundt med sitt Q&A-show. Et stand-up-lignende show som går ut på at Smith står på scenen, bak en talerstol, mens publikum i tur og orden stiller mer eller mindre veloverveide spørsmål. Kaliberet på disse varierer fra spørsmål om å få utføre seksuelle tjenester til tyngre tematikk som måten han takler sin egen religiøsitet i filmene. Disse showene gir publikum et fullstendig ufiltrert innblikk i hvilke tanker Smith har rundt filmskaperrollen såvel som livet generelt. Showene krystalliserer også grunntanken i hans filmer: De balanserer på en egg mellom banal og pubertal humor, og alvorlig tematikk. Anders Fagerholdt mener at det ikke nødvendigvis er som filmskaper Kevin Smith er mest interessant: – Kevin Smith har gjort mye bra og banet vei for andre nerdete filmskapere som Judd Apatow, men han er definitivt mest interessant som person. I måten han så aktivt bruker internett og sosiale media for å promotere seg selv, og gjennom disse Q&A-showene. «In Hollywood, you just fail upwards». Kevin Smith er ikke bare overraskende

åpen rundt sin egen karriere, han er også fryktelig selvironisk. Filosofien hans er enkel: Om han kommer med kritikken først, vil den virke uoriginal når den kommer fra en kritiker. Og det mangler ikke på kritikere som vil si noe om Kevin Smith og hans filmer. For Anders Fagerheim er det ganske enkelt hvorfor: – Han er jo ikke en særlig dyktig filmskaper. Ofte kan han ha ganske underholdende innhold, men veldig lite kunnskap om formspråk og teknikk. Rent filmfaglig er han rett og slett for svak. Geir Ørnholt er enig i at Smith har store mangler som filmskaper: – Filmspråket brukes aldri til sitt fulle, man ser aldri vakre komposisjoner eller stilrene scener i Smiths filmer. Om man liker filmene eller ei, baseres stort sett på om man deler hans form for humor. «However, being a critical whore, I’ve gotta move on and ’grow’ beyond those characters». Kevin Smith har nå tatt et nytt steg i karrieren. Han har sagt sitt siste farvel til View

TJUKKAS. Kevin Smith er en gigantisk nerd - på alle måter.

Askewniverse, og har tatt et tydeligere kommersielt grep om produksjonen sin. Den 7. mai kommer hans siste film «Cop Out» til norske kinosaler. Filmen er den første Smith har regissert, men ikke selv skrevet. Det er også den dyreste filmen hans noensinne. Ørnholt mener Kevin Smith ikke har klart å holde på den relevansen han hadde tidlig i karrieren: – Han har på mange måter ett triks som spilles om igjen og om igjen. Han var egentlig en veldig lovende fyr, som ikke helt klarte å holde på det som gjorde ham så bra. Kevin Smith har gradvis fjernet seg fra det universet som gjorde ham så populær, og på den måten så frastøter han mange fra den kult-lignende fanbasen han hadde. «Cop Out» hadde premiere sist fredag i USA, og mottakelsen har for det meste vært lunken. Vel, den spilte inn nesten 20 millioner dollar, så ikke så fryktelig lunken, men kritikken har ikke latt vente på seg. Det har heller ikke Kevin Smiths motsvar, tilsynelatende. I kommentarfeltet til Entertainment Weekly sin anmeldelse går en «Kevin Smith» til frontalangrep på anmelderen;

om det er snakk om en god imitator eller om Smith faktisk har mistet det litt, vites ikke med sikkerhet. Kanskje har Kevin Smith mistet den relevansen han hadde, men han fortsetter å skape kontroverser. Det neste prosjektet hans er en skrekkfilm kalt «Red State». Miramax, som skulle finansiere prosjektet, har droppet ut. I et desperat forsøk på å finne de nødvendige midlene har Smith vendt seg mot kulten, men det gjenstår å se hvor langt de er villige til å gå for sin gamle helt.

KEVIN SMITH • Født i 1970. • Kommer fra New Jersey, USA. • En av den amerikanske indiesjangerens mest kjente regissører. • Har blant annet regissert «Clerks»filmene, «Chasing Amy», «Dogma», «Jay and Silent Bob Strike Back», «Jersey Girl» og den kommende «Cop Out».

Magasin 3. mars 2010

STUDVEST

Portrett. I anledning debatten som ble startet da Jan Kjærstad i Aftenposten stilte seg kritisk til «Min Kamp»-

anmeldelsene, trykker vi et portrett Karl Ove Knausgård gjorde av Kjærstad i Studvest 8. september 1993.

Sex i år ti tusen Vi får de forfatterne vi fortjener. Hva har vi gjort for å fortjene Jan Kjærstad?

Tekst: KARL OVE KNAUSGåRD Foto: JONAS EKEBERG

De aller fleste forfattere jeg har lest, elsker mennesket. Til og med Dostojevskij, som skriver om de merkeligste, mest eksentriske mennesker, fordømmer dem aldri. Han har forståelse for dem. Kjærlighet til mennesket. La meg fortelle en annen historie. Jeg har kviet meg lenge, jeg tilstår det, jeg har utsatt og utsatt det. Men jeg må. Og ikke bare for min egen skyld. Jeg kan forstå at mange trodde de kjente Jan Kjærstad. Forfatteren, redaktøren, konstruktøren, postmodernisten. Mannen uten hake. Og så kommer Forføreren. Som bobler over av ildfull, burlesk og komisk erotikk. En roman om den perspektivrike og alltid søkende Jonas Wergelands oppvekst på, joda - Grorud, Jan Kjærstads barndoms drabantby. Mitt kjennskap til personen Jan Kjærstad er av en karakter jeg ikke venter skal bli forstått, men som altså gjør meg i stand til kort å konstatere følgende: Jan Kjærstad sitter i et 16 kvadratmeter stort kontor i Oslo, med det ene beinet over det andre, nærmest ubevegelig, og snakker om litteratur. En liten kassettspiller ligger på bordet foran ham. At det skjer på kontoret til tidsskriftet Samtiden, som med en ny redaktør nå konsentrerer seg om det etniske, er tilfeldig. Skjønt, hvem vet. Det passer i alle fall bra. For Forføreren handler, som flere andre av Jan Kjærstads bøker, blant annet om det norske. – Etter murens fall har vi fått en klar bevissthet om at vi går mot et globalt samfunn. Som jeg er veldig for. Men jeg er opptatt av hva som er det norske i dette nye, svære globale samfunnet, hvor det egentlig ikke finnes landegrenser, hverken økonomiske, økologiske eller kulturelle. Det er lett å se faren ved å danne nasjoner basert på etniske grupper. Jugoslavia-konflikten har bare skrudd viktigheten av det ennå et hakk opp. – Dette er jo ting som aldri blir berørt direkte i norske bøker. Er det en slags unnfallenhet, en maktesløshet, eller er det rett og slett ikke relevant for norske forfattere? – Det er en evig misoppfatning, en feil problemstilling. Det vil alltid være slik at en konflikt som denne går inn i blodsystemet til alle våkne forfattere i Norge. Men du skriver det ikke ut som spissformuleringer. Skulle jeg skrevet om Jugoslavia, ville det blitt i artikkelform, aldri skjønnlitterært. Det er ikke for ingenting at en av de beste bøkene om den andre verdenskrig ble skrevet 25 år etter. Catch 22 av Joseph Heller. Han får sagt ting om krigen som man aldri kunne si mens den sto på. Du må ha et perspektiv, en ramme å sette det inn i. Catch 22 er også en glimrende roman om Jugoslavia. Alle gode norske forfattere skriver om denne konflikten. Til og med min bok Forføreren. Det handler om imaginasjon. Det nytter ikke å si der nede at nå må vi realisere verdier som rettferdighet eller frihet. Alle er jo enige om det. Det vesentlig er om man har imagina-

sjon til å finne ut hvordan man kan bruke de verdiene man setter opp i det forferdelige konfliktområdet. – Dette er jo relativt indirekte. Vil leseren kunne forstå hva som ligger under? – Litteraturens oppgave, slik jeg ser det, er å jobbe på et dypt erkjennelsesplan. Det er å innplante sansen for verdier, innplante tankeganger. Gode myter, som kan brukes av enkeltmennesker i akkurat sånne konflikter. Det er litteraturens oppgave. – Et slags opplysningsideal? – Nei, ikke opplysningsideal ... – men du sa ... – Nei, du skal ikke lære dem ... – innplante, sa du? ... – Nei, du skal ikke skrive Diderots Encyclopedi om igjen. Vi har tross alt gode leksikon her i landet. Litteraturens oppgave er opplysning på den måten at den hele tiden lager fortellinger som formidler slike verdier på en helt annen måte enn hva andre medier kan gjøre ...

Alle gode bøker handler om Jugoslavia (Du sitter et sted i Bergen og hører på opptaket av en samtale du gjorde i Oslo for noen dager siden. Du hører denne stemmen, eller stemmens reminisens, kornete, uklar, tenker du, i det samme toneleiet, aldri insisterende, en jevn stemme, tenker du, en jevn strøm av ord. Du faller ut. Du sitter ved skrivebordet ditt og hører på en kassett, en strøm av ord, uten å feste deg ved det som blir sagt, oppmerksomheten din fokuseres på de andre lydene, lyden av krasing i tøy, en bevegelse i rommet, tenker du, fyrstikken mot den ru flata, ritsj, ritsj, ritsj, der! Fyr! Så tenker du på en bok du har lest. Du trykker tommelen mot tasten på kassettspilleren, tenker på den perfekte motstanden den gir, og du forsøker å isolere denne gleden, og du tenker også på noe annet. Denne boken. Jonas Wergeland, tenker du. Mannen som ville lære nordmenn å tenke stort. Jan Kjærstad. Hvordan henger hans liv sammen? Du reiser deg og går innover i rommet. Du kjenner det myke teppet mot føttene. Minnes en setning. Alle mennesker har en grunnhistorie. En historie som mer enn noe annet forteller hvem de er. Du står der, midt i rommet, lar sekundene gå, du kikker til og med på armbåndsuret, et eksklusivt merke, en gave, tenker du, må ha vært en gave, tenker du, og husker, mens du samtidig grubler over hvor minnet kommer fra. Så gir du opp. Du går tilbake til skrivebordet. Skrur på kassettspilleren.) – Noe av det viktigste i boka di er betydninga av fortellingene i livet til folk. Hva er den viktigste fortellinga i livet ditt? Eller de viktigste fortellingene? – Nei, det vet jeg ikke. Du er alltid den dårligste leseren av ditt eget liv. Det sier seg sjøl. Man har mange white-spots. Du trenger ikke være freudianer for å forstå at det er ting du har fortrengt eller som du helst ikke tenker så mye på. Men i forlengelsen av det jeg har skrevet i Forføreren, prøver jeg også si at de viktige fortellingene i ditt eget liv skifter. Det er en velsignelse ved livet.

Du legger deg opp et lag av fortellinger, som du kan ta fram ettersom du trenger dem, se dem på nye måter. Og jeg er veldig imot de der freudianske synspunktene at noen fortellinger er viktige for all tid. Jeg tror du kan bli ferdig med dem. Pælme dem ut av vinduet. Dessuten har du ikke bare dine egne, private fortellinger, men også familiens og slektens, de nasjonale, og verdens historier og fortellinger. Sånn sett er Cubakrisen en veldig viktig fortelling for meg. Så har du også dette at alle mennesker lever et arketypisk liv, man gjentar ting som alle opplever. Man har sin egen rite de passage. Sitt eget første samleie ... slike ting. Når foreldrene dine dør ... alt sånt er viktig i et liv, og det er det selvfølgelig i mitt også. – Du er en offentlig person i Norge. Hvis vi tar en hypotetisk situasjon ... at du skulle lese dine egne bøker og forsøke å danne deg et bilde av personen Jan Kjærstad. Hvordan tror du at du blir oppfatta utenfor? – Jeg er også den dårligste leseren av mine egne bøker. Men det som slår meg, er hvor lett folk lar seg lede ved at noen setter merkelapper på en. Det er en veldig uselvstendighet, en kollektiv uselvstendighet ved at man ganske ureflektert tar over de første merkelappene som settes på personen. – I essaysamlinga di, Menneskets Matrise, forsvarer du deg selv mot en del sånne typiske ting som du har blitt anklagd for, som at bøkene dine er kalde og konstruerte og sånn. Ehh ... det kommer jo veldig ofte igjen. Har du tenkt på... det har du selvfølgelig ... men at det kan være noe i det, bare at de som har skrevet det bare ikke kan si nøyaktig hva det er? – I beste fall tror jeg at det er en ny måte å beskrive mennesket på, som er så annerledes at noen kritikere blir irritert, og skriver som de gjør. Det er det jeg håper og tror selv. Det er klart min måte å skrive bøker på er like en-dimensjonal som all annen litteratur. Det som er forbausende, er at slike folk ikke ser at alle bøker er endimensjonale, fra Dostojevskij til Garcia Marques, at deres personer er like konstruerte som mine. Men for å vende mynten og se det fra en annen side, så mener jeg at det å beskrive mennesker som jeg gjør, er akkurat like varmt og dybdeborrende som den klassiske, eller psykologiske varianten som hersker. Jeg tror at det vil bli glemt en dag, det med konstruerte, det er så tullete og tåpelig. (Igjen denne manglende evnen til å konsentrere seg. Hva faen skal et menneske med litteratur i det hele tatt, tenker du, og subber ut på kjøkkenet, og du ser dette kjente bildet du en gang, tilfeldig, hang opp, av toget som har sporet av, toget som henger ned langs den knuste fasaden, forvridd metall; bildet som skal være selve symbolet på det moderne, tenker du, som Titanic. Du står og betrakter dette bildet, mens du, mekanisk, heller vann i kolben på trakteren. Litteratur, tenker du. Modernisme. Jan Kjærstad. Navn. James Joyce, tenker du. Simple minded-Jim, som sprengte alle rammene for hva litteratur kan være, tenker du, går langsomt tilbake, over ditt eget stuegolv.

Poetikk, tanker om hva kunst er, hva det kan være. Du setter deg ned. Hva faen skal et menneske med litteratur?) – Du skreiv et essay på 80-tallet, hvor du sier at vi har vokst fra poetikken. Men er ikke den modernistiske poetikken vid nok til å romme også vår virkelighet, vårt bilde av verden? – Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror det jeg og flere andre famler etter nå, er fremdeles å lage ny poetikk. Tanker om litteratur som stemmer mer med virkeligheten. Vi lever i en verden med helt andre vilkår. Det kollektive utgangspunktet er helt forskjellig nå, i forhold til 1920-tallet, da de modernistiske klassikerne kom ut. – Tror du det har forandra menneskene? – Ja, jeg tror det. Jeg er veldig tilhenger av den tanken. Når man leser idéhistoriske bøker om modernismens oppstående i litteratur, billedkunst og musikk, er det helt tydelig at det har sammenheng med ting som skjedde i samfunnet. Kvanteteorien, Røntgen, alt det nye som kom fram innen naturvitenskapen mellom 1850 og 1900, den teknologiske utviklingen, dampmaskinen, de nye store skipene, flymaskinene ... Modernismen i kunsten står i et organisk forhold til det som skjer i samfunnet. Det jeg har vært opptatt av de siste årene, har vært muligheten for at det ligger noe i det minst forståtte av alt det som skjer innen vitenskapen – kvantefysikken. Det er virkelig dynamitt. Noe som kan forårsake en helt ny form for litteratur. Jeg tror kvantefysikken er helt misforstått. De som har popularisert kvantefilosofien forsøker å formulere dette revolusjonerende nye ved å ty til gamle metaforer og bilder, østerlandsk visdom. På den måten blir det helt ufarliggjort. Det bitte lille jeg har forstått, ved å lese Niels Bohrs skrifter, er som å få slått ut en vegg, man står bare og stirrer ut i ... en skremmende og fascinerende ny mulighet. Så jeg tror ikke at man skal kimse av forsøk på å lage nye poetikker.

Du er alltid den dårligste leseren av ditt eget liv – I et intervju sa du at hele kjønnsakten er undervurdert, eller noe sånt, at det inneholder et potensiale vi ikke er i nærheten av å fylle. Jeg steila da jeg leste det. Hva mente du egentlig? – Det jeg ville, var vel å anlegge et annet perspektiv på erotikken enn det vi finner i tut og kjør-samlivsspaltene. Problemet er at vi ikke makter å tenke i store nok tidssprang. Jeg tror selvfølgelig ikke at vårt forhold til sex vil forandre seg i vår tid eller i de nærmeste generasjonene. Men hvis du tenker deg den utviklinga som har skjedd, fra det dyriske, til kulturen i Grekenland, det Platon skriver om kjærlighet ... det er et kvantesprang i tanken om kjærlighet. Det tidsspennet, på ti tusen år, antyder mulighetene. Erotikken er undervurdert. Det lyder som en provokasjon i vår tid. Men erotikken er undervurdert.

STUDVEST

3. mars 2010 Magasin

3. mars 2010

STUDVEST

Korrespondent.

Ukens foto fra studentavisene. Universitas, Oslo.

Savnet av originalspråk Eva Gjellereide Stokke studerer sosialantropologi i Spania.

Foto: ANDREAS NYGJERD

Jeg og min mann har alltid en lang diskusjon hver gang det kommer en ny animasjonsfilm på kino. Skal vi se den med originaltekst eller med norsk tale? Begge variantene har sin sjarm. Her i Spania dubber de «alt». Vi snakker om nesten alt. Dersom noe blir sagt på engelsk av Obama, blir det dubbet. Dersom en film er på engelsk, fransk, italiensk, blir den dubbet. «The Simpsons» er dubbet og «True Blood» er dubbet.

FLOMMET OVER. Et sprukket rør førte til store vannlekkasjer i andre etasje på biologibygningen ved Universitetet i Oslo tirsdag formiddag. – Vannet har gått helt ned til kjelleren, forteller teknisk direktør Frode Meinich.

Studentradioen. www.srib.no • 96.4 & 107,8 mhz UKAS ALBUM Cuckoo -Ringalingding

SPILLELISTEN

UKAS LÅT Club 8 - Western Hospitality

Club 8 – Western Hospitality

Broken Social Scene – World Sick

Boca Chica – Lake Erie

Cuckoo – Break Dance

Strange Boys – Be Brave

Janelle Monáe ft. Big Boi – Tightrope

Two Door Cinema Club – Undercover Martyn

Marina and the Diamonds – Oh No!

Beach House – The Arrangement Razika – Above All

Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Alternatip 11:00 Skumma Kultur 12:00 Hodgepodge 13:00-14:00 Jazzonen

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Klassisk avsporing 11:00 Bulldozer 12:00 Hardcore 13:00-14:00 Discopolis

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Soft Science 11:00 Venstreparty 12:00 Fuzz 13:00-14:00 Aggresso!

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Utenriksmagasinet Mir 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00-14:00 Speilkulen

Fredag

Lørdag

Søndag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Studentnytt 11:00 Avantgarden 12:00 Spilledåsene 13:00-14:00 Forward

07:00 Morgenmusikk 10:00 Studentradiolista 11:00 Undikken 12:00 Vatikanet 13:00-14:00 Ordet på gaten

07:00 Morgenmusikk 10:00 Akademia 11:00 På lærarrommet 12:00 Lydsjekk 13:00-14:00 Gutter er gutter

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no GÅ INN PÅ WWW.BSTV.NO FOR DE FERSKESTE OPPDATERINGENE FRA STUDENTLIVET I BERGEN. Vi gir deg nyheter hver dag. Samt kulturnyheter og underholdning du ikke vil gå glipp av.

Det er kun to ting som ikke dubbes. Det første

er dersom en spanjol, gjerne idrettsutøver, sier korte og enkle setninger på engelsk. Da vil det, umiddelbart etter vedkommende har fullført setningen, komme en oversettelse. Det andre er dersom noen snakker et av minoritetsspråkene i Spania, for eksempel katalansk. Dette vil da bli tekstet på kastiljansk underveis. Denne varianten er virkelig positiv ettersom man på denne måten opprettholder og bidrar til en språklig anerkjennelse av minoritetsspråkene. Minoritetsspråkene var forbudt under Francos diktatur og det er først nå i de siste årene at de så smått begynner å bli sosialt akseptert utenfor de geografiske områdene språkene «tilhører». Her forleden viste de «Knocked Up» på TV. Jeg hadde akkurat sett denne filmen før jeg dro, så jeg tenkte med meg selv at jeg skulle se den på nytt. Da kunne jeg høre etter hvordan de hadde oversatt de ulike kommentarene ettersom jeg husket mange av dem fra engelsk. Jeg skulle også se på det som en mulighet til å forbedre min spanskkunnskap, ettersom den ikke er helt på topp - heller langt i fra. Men jeg klarte ikke se mer enn en halvtime av filmen. Jeg ble så utrolig frustrert av å høre på de spanske stemmene. For det første så var de på ingen måte lik originalstemmene, og for det andre så hørtes det hele ut som en barnefilm. Jeg tror det er her skoen trykker. I Norge er

vi vant til at det er barnefilmer som er dubbet. Man har vokst opp med Disney-filmer som er dubbet. Som norsk er det den dubbingen man er vant til. Jeg er glad for at filmen var en komedie. For dersom det hadde vært en dokumentar som tok opp et alvorlig tema, er det ikke sikkert at jeg hadde klart å ta budskapet på alvor. De spanske stemmene er så tilgjorte og kunstige. Så fra nå av skal min mann alltid få viljen sin,

Denne uka kan du få med deg høydepunktene fra Studentlekene som ble avholdt i Trondheim. Vår spillspalte Gaming K.O. har testet Wii Fit Plus, BSTV er selvfølgelig tilstede på UKEN og i tillegg kommer en rykende fersk episode fra bak sceneteppet på Rocky Horror Picture Show. . WWW.BSTV.NO

en film skal alltid sees med originalspråk her etter. Bortsett fra «Istid», kanskje ...

Studquiz. 2. Hva er stenene som brukes i curling laget av? 3. Hvor tunge er stenene? 4. Hva slags type belegg er det curlingspillerne som oftest bruker under den glatte skoen?

5. Kanadieren Kevin Martin vant sitt første OL-gull i Vancouver, men hvem vant henholdsvis herrenes og kvinnenes curlingkonkurranse i Torino i 2006? 6. Når og hvor ble curling en del av det offisielle olympiske øvelsesprogrammet? 7. Curling var likevel med i et OL før grenen ble en del av det offisielle olympiske øvelsesprogrammet. Når og hvor var dette?

8. En tidligere gullmedaljevinner i curling var også flaggbærer for sitt land i Torino i 2006. Hvem? 9. Hva kalles punktet midt i boet? 10. Rundt boet er det tre ringer. En rød, en hvit og en blå. Hvor stor er diametrene på disse? Svar:

1. Mellom 44,5 og 46 meter lang og mellom 4,27 og 5 meter bred. 2. Granitt. 3. Mellom 17 og 20 kg. 4. Teflon. 5. Canada (Martin var ikke med) og Sverige. 6. I 1998 i Nagano. 7. I 1924 i Chamonix. 8. Pål Trulsen. 9. Knappen. 10. Fire fot, åtte fot og 12 fot.

1. NHvor lang er en curlingbane, og hvor bred?

STUDVEST

3. mars 2010

EKSPONERT

SKJALG BøHMER VOLD Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

I India er aper hellige dyr. De ser ikke ut til å bry seg nevneverdig.

3. mars 2010

KRONIKK

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord. Kronikk: Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til kenneth.nodeland@studvest.no. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte og publisere innleggene på internett.

Har vi som er studenter det for godt? Er vi ruset på olje og sløvet av velferdstaten?

Åndelig latskap? GUDBRAND JOHANNES QVALE Leder, Norges Handelshøyskoles studentforening

At vi nordmenn er priviligerte, er en kjent sak. Norsk levestandard har økt betraktelig de siste tiårene, og Norge har i lang tid ligget blant verdens beste land å bo i på FNs ranking. Vi som er studenter er så absolutt ikke noe unntak, snarere tvert imot. Naturligvis kan vi ønske oss økte utbetalinger fra Lånekassen, bedre boligstandard under studiene og så videre. Men hva med det vi har?

Illustrasjonsfoto: HÅKON FREDE FOSS

Bare det å være student er et privilegium i seg selv. Vi får en mulighet til å utvikle oss, utdanne oss, skape vår egen fremtid. PRIVILEGIER Bare det å være student er et privilegium i seg selv. Vi får en mulighet til å utvikle oss, utdanne oss, skape

STUDENTERS ROLLE. – Opp gjennom tidene har studentene vært i front og satt agendaen for de store diskusjonene. Hvor er dagens studenter, spør Gudbrand Johannes Qvale.

gjennom tidene har studentene vært

kedsandeler. En kan påstå at dette er

hardere, sette oss mål, kreve av oss

mine øyne vil dette være en hemsko

utbetalinger til kost og losji, vi er frie

i front og satt agendaen for de store

resultatene av markedsetterspørsel

selv fremfor å kreve mer tilretteleg-

for utvikling, av oss selv og samfun-

og franke og stort sett er vi unge og

diskusjonene. Eksemplene er mange,

og trender av tiden. En slik påstand

gelse. Livet er ingen dans på roser!

net vi lever i.

friske. Alt ligger til rette for oss, ser-

fra frihetskamper under totalitære

faller imidlertid igjennom, for mar-

vert på sølvfat. Hvordan forvalter vi

regimer til rettigheter for minorite-

kedet og tiden – det er oss. Vi må ta

valg får konsekvenser. Det gjelder

egen lykkes smed. En må se mulig-

disse mulighetene?

ter. Hvor er dagens studenter?

valg om hvor vi vil – bevisste valg.

naturligvis også de valg vi ikke tar.

hetene, anerkjenne dem, og bruke

Vi må ikke godta at vi ikke vet, vi må

dem til det beste for seg selv og de

GI OG FÅ

være nysgjerrige og vitebegjærlige.

som ikke har de samme mulighete-

Hvor vil jeg? Jeg ønsker en mer hel-

De som ikke har lest Bjørneboes

ne. Som det sies, det er når vi gir at vi

hetlig tankegang og bevisstgjøring

Under en hårdere himmel, vil gå

får. Når vi får, må vi også gi. Gitt de

av våre liv og roller. Naturligvis tren-

glipp av nye vinklinger i sitt syn på

privilegiene vi har og forvalter, er vi

ger man ikke være student for å ta

norske NS-medlemmer. De som ute-

ikke bare egne lykkes smeder. Vi har

bevisste valg eller bruke mulighete-

lukkende spiser Grandiosa, vil aldri

også del i ansvaret for samfunnet.

ne sine, men for studenter burde det

ta del i norsk matkultur. De som ikke

være et minstekrav. Vi må arbeide

stiller spørsmål, får heller ikke svar. I

betinger.

vår egen fremtid. Vi får månedlige

Det er et trist faktum at det er

urettferdighet i den verden vi lever i. Ikke alle er like priviligerte som oss, med de muligheter vi er tildelt. Nettopp derfor er det viktig å være seg bevisst disse privilegiene. Urettferdigheten blir mange ganger verre dersom vi forsømmer våre mu-

En slik påstand faller imidlertid igjennom, for markedet og tiden – det er oss. Vi må ta valg om hvor vi vil – bevisste valg.

ligheter. Å være privilegert gir oss også ansvar. Vi skal forvalte de mu-

lighetene og ressursene andre ikke

jubileene over Ibsen og Hamsun, ble

får.

det påpekt flere ganger at ungdom

Vi må vi være klar over at våre

Enhver mann og kvinne er sin

Fremtiden, det er oss. Men det

I forbindelse med de respektive

Den fysiske latskapen er en kjent

i stor grad ikke har noen relasjoner

problemstilling, å la kroppen forfalle

til disse forfatterne. Da tenketanken

av latskap. Men hva med den åndelig

Civita gjennomførte en undersøkelse

latskapen og unnfallenheten? Hva

for noen år tilbake om relativt vok-

skjer når de innspillene vi får til kri-

sen ungdoms kjennskap til diverse

tisk tenkning stort sett kommer fra

totalitære regimer og statsledere, var

tabloide VG-forsider og fordummen-

resultatene nedslående. Samtidig ser

de realityserier som Paradise Hotel?

vi at lavkvalitetsprodukter, etter min mening produsert kun med tanke på

STUDENTROLLEN

pris, uten hensyn til kvalitet og yr-

Studenterrollen har endret seg. Opp

kesstolthet, tar større og større mar-

Hver uke skriver studentledere i Studvest

Synnøve Mjeldheim Skaar Leder, Studentparlamentet ved UiB

Øystein Fimland Leder, Studentparlamentet ved HiB

Gudbrand Johannes Qvale Leder, NHHS

Ellen Ringstad Nestleder, Studentrådet ved KHIB

STUDVEST

3. mars 2010

DEBATT

Flere midler og mindre statlig styring for utdannings- og forskningsinsti-

ter blir hovedutfordringen i tiden

Det er helt avgjørende at vi får på

det etableres flere tusen nye stu-

tusjonene.Det er et skrikende behov

som kommer å kjempe mot at ut-

plass en forpliktende opptrappings-

dieplasser uten at man sikrer at

for mindre øremerking av midler og

danningskvaliteten blir dårligere

plan for å møte et økende student-

disse er tilfredsstillende finansiert.

en økning av frie midler

i stedet for å øke studiekvaliteten.

tall og for å sikre utdannings- og

Nå har vi et forbedret kunnskaps-

universiteter og høyskoler under-

Det kan vi ikke akseptere. Venstre

forskningskvalitet. En slik plan må

grunnlag om forholdene i sektoren,

søkt nærmere. Rapporten fra ar-

Basisbevilgningen til institusjo-

mener at det åpenbart er et struktu-

bl.a. også se på hele rekrutterings-

og regjeringen er nødt til å komme

beidsgruppen som har vurdert

nene holder dessuten ikke tritt med

relt problem at basisbevilgningen til

politikken ved universitetene, og

med konkrete tiltak allerede ved

handlingsrommet til universiteter

pålagte og øremerkede oppgaver.

institusjonene ikke samsvarer med

det er også på tide å gjøre noe med

vårens budsjettrevisjon dersom vi

og høyskoler bekrefter at institusjo-

Det er uholdbart at norske univer-

oppgavene institusjonene faktisk

tilskuddsatsene for stipendiatstil-

skal ta statsministerens ord om at

nene er underfinansierte og følgelig

siteter og høyskoler ikke gis gode

har.Kontinuerlig underfinansiering

linger.

”kunnskap trumfer alt” på alvor.

også underprioriterte av regjerin-

nok rammevilkår til å kunne utføre

og mer detaljstyring fra statlig hold

gen. Det er særdeles urovekkende.

sine kjerneoppgaver på en tilfreds-

er en direkte trussel mot utdan-

Arbeidsgruppen kommer i til-

sette å være en salderingspost i of-

Venstre vil ha mer penger til fors-

stillende måte.

nings- og forskningskvaliteten i

legg med flere viktige anbefalin-

fentlige budsjetter.

Norge. Venstre etterlyser en forplik-

ger som jeg forventer at statsråd

TRINE SCHEI GRANDE (NESTLEDER OG PARLAMENTARISK LEDER I VENSTRE)

Nylig ble handlingsrommet for

kning og høyere utdanning og min-

Kunnskapssektoren kan ikke fort-

dre statlig detaljstyring, færre rap-

Dersom underfinansieringen fra

tende vilje fra regjeringens side til å

Aasland snarest vil ta tak i. Blant

porteringskrav og større selvstyre

den rødgrønne regjeringen fortset-

rette opp underfinansieringen.

annet kan det ikke være slik at

Epler og bananer AUDUN M. MARTINSEN

får best betalt for det som etterspør-

sorgsarbeidere. Det er ikke rart, for

gene. Universitetene og høyskolene

urent spill når de hevder at realfa-

Leder, Tekna Studentene

res minst.

utdanningene er dyre, med stort be-

sitter derfor igjen med mer penger

gene er prioriterte satsingsområder.

hov for kostnadskrevende lab’er og

ved å ta inn studenter til de myke

Kampanjer, prosjekter og festtaler

tilgang på avansert utstyr.

papirfagene. I Sverige og Danmark,

om viktigheten av realfagene hjel-

nomiutdanninger skutt i været.

som driver stykkprisfinansiering

per lite når det ikke følger midler til

I et vanlig fungerende marked er

Grunnen er at det lønner seg for

Realfagene er i dag akademias

av studier slik vi gjør i Norge, føl-

å drive en tilfredsstillende undervis-

det slik at den varen som etterspør-

universiteter og høyskoler å tilby

tapere, dersom man ser på finan-

ger det til sammenligning godt over

ning innen de samme fagene. Vi for-

res mest, også blir høyest priset.

denne type utdanninger. Det er bil-

sieringsrammer og kostnader. Den

dobbelt så mye penger til studenter

venter at regjeringen gjør noe med

Er etterspørselen større etter epler

lig å fylle auditorier med folk som

vedtatte satsen for en student innen

innenfor teknologi- og realfagsut-

den markerte underfinansieringen

enn bananer, stiger prisen på epler.

blir forelest for, og som betaler det

høyere grad teknologi og realfag

danninger, som til studenter innen

av realfagene, slik at vi igjen kan

Men i akademia er det annerledes.

de trenger selv – lærebøker, pc og

er i dag 158 000 kroner, mot 112

samfunnsvitenskap og humaniora.

fremstå som attraktive for alle som

Universiteter og høyskoler utdan-

kalkulator. Det som arbeidslivet et-

000 kroner innen samfunnsfagene

ner ikke de som arbeidslivet tren-

terspør mest har vi likevel proble-

og humaniora. Denne relativt lille

Norske politikere må slutte å

ger mest. Grunnen til at det er slik

mer med å utdanne: Tilstrekkelig

satsforskjellen speiler ikke de reel-

ta inn flere bananer, når det er epler

er enkel: Universiteter og høyskoler

med teknologer og helse- og om-

le kostnadsforskjellene mellom fa-

folk vil ha. Politikerne driver med

De siste årene har antall øko-

vurderer en karriere innen disse fagområdene!

Noe på hjertet? Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredager kl. 15.00. Skriv til kenneth.nodeland@studvest.no.

3. mars 2010

KULTUR

STUDVEST

GIR EIN MILLION TIL BERGENSK POPHÅP

På ein presselønsj i Oslo tysdag føremiddag kunne Magne Furuholmen og Morten Harket frå super• gruppa a-ha, ifølgje BT, offentleggjere dette: I samband med at bandet feirar 25 år, ønskjer dei å gje noko attende. Dei lanserer eit stipend på fire millionar kroner. Dette skal fordelast på fire vinnarar, ein for kvar av dei fire stadionbyane dei skal spele i til hausten. Blant anna ved Brann Stadion i Bergen 12. april. Konserten til a-ha går derimot av stabelen laurdag den 28. august og billettsalet startar på måndag.

– Lite engasjement på HF

VIL LAGE STUDENTLOKALER. I denne lesesalen vil Anders Tangen fra HSU og Tor Sivertsen Prestegard fra Sosiale humanister etablere sosialiseringslokaler for HF-studentene.

Et maskeradeball ble planlagt for HFstudentene, men arrangementet ble avlyst på grunn av manglende interesse. Nå etterlyser HSU mer tiltakslyst på fakultetet. Tekst: TORE FRIESTAD Foto: MARIE HAVNEN

Maskeradeballet ble promotert

nen vår gjorde at vi måtte avholde

skjeller. Det er lite engasjement på

på grunn av manglende interesse.

sted hvor man kan samles både

arrangementet på en tirsdag på

fakultetet, og det kan synes som at

– Vi regner med at HF-student

mellom forelesningene og på

grunn av lavere leiepris på loka-

HF-ere generelt sett er vanskelige å

ene kjenner sin besøkelsestid og

kveldstid. HF-ledelsen har nå le-

let, mens vi samtidig måtte ta 200

dra i gang, sier han.

kommer for å se resultatet av arbei-

vert planer for dette prosjektet til

kroner i billettpris for å dekke ut-

Ifølge Tangen kommer HF

det vårt. Nå håper vi at vi gjennom

Eiendomsavdelingen ved UiB, og

giftene våre. Dette medvirket nok

dårligst ut av alle fakultetene ved

å arrangere denne revyen får vist

vi regner med å få positivt svar på

til den manglende interessen fra

Universitetet i Bergen (UiB) når

studentene at det går an å involvere

forslaget snarlig, sier han.

HF-studentene, forteller Sivertsen

det gjelder frafall fra studiet og

seg i sosiale aktiviteter på fakulte-

Prestegard.

utilfredsstillende sosialt miljø ved

tet, sier revysjefen.

de presset lesesalssituasjon på HF,

Det kan synes som at HF-ere generelt sett er vanskelige å dra i gang.

faget.

Anders Tangen, organisasjonssekretær HSU

som «den store hendelsen dette se-

REVY PÅ GANG Sivert Syrstadeng er sjef for HFrevyen, som skal gå av stabelen 14.–16. april, og han kjenner seg

Jeg ble overrasket over at vi måtte kjempe så hardt for å få med folk til revyen. Sivert Syrstadeng, revysjef HF-revyen

Det har, på grunn av en allere-

vært bekymring rundt disse planene. Tangen mener at HSU har funnet en løsning på dette problemet.

– Vi vil miste 32 plasser, men vi

vil kunne ta disse igjen gjennom å lage klarere retningslinjer for hvem

igjen i engasjementsproblematik-

som får bruke lesesalene på HF. I tillegg ønsker vi å omforme semi-

KULTURFORSKJELLER

ken.

kultet (HF), og skuffelsen var der-

Organisasjonssekretær i Humanist

– TRENGER SAMLINGSPLASS

narrom til lesesaler i den mest ak-

for stor blant arrangørene da kun

isk studentutvalg (HSU), Anders

vi måtte kjempe så hardt for å få

Studvest skrev i forrige uke om pla-

tive leseperioden like før eksamen,

20 personer kjøpte billett til arran-

Tangen, mener det ligger dypere

med folk til revyen, spesielt si-

nene om å transformere en lesesal

forteller han.

gementet. Leder for Sosiale huma-

årsaker bak studentenes labre en-

den så mange HF-ere jobber fri-

på Sydneshaugen skole til et sosia-

nister, Tor Sivertsen Prestegard,

gasjement.

villig på Hulen og Kvarteret, sier

liseringsområde for HF-studentene.

vil gjøre at HF-fakultetet blir bedre

tror at manglende økonomiske

Syrstadeng.

Anders Tangen ser på dette som et

tilrettelagt for sosialisering, uten at

midler var en av årsakene til at

teter i større grad lykkes med å

særdeles viktig skritt for det sosiale

dette vil gå på bekostning av lese-

ballet måtte avlyses

skape et godt sosialt miljø, og jeg

for at revyen vil lide samme skjebne

miljøet på fakultetet.

salplasser.

tror grunnen til dette er kulturfor-

som maskeradeballet og bli avlyst

mesteret» på Det humanistiske fa-

– Den økonomiske situasjo-

– Man kan se at andre fakul-

– Jeg ble overrasket over at

Han er likevel ikke bekymret

– Vi trenger studentlokaler, et

Tangen mener at en slik løsning

STUDVEST

3. mars 2010

VIL DU FESTE MED 50 CENT?

KUNSTMUSEET AUK AR – STUDENTANE KRITISERER

terparty når stjernene sjølv stiller opp, seier dagleg leiar ved Luux, Frode Hølleland til BA. I tillegg til 50 Cent kjem Lloyd Banks, DJ Whookid, Tony Yayo, samt gutane frå Bergen, Ralph Myerz og DJ Leca. Konserten på UKEN vert hip hop-artisten sin første i Noreg sidan 2008, og den aller første på Vestlandet.

Billedkunst, melder studentavisa Under Dusken. Museumet har ein auke i besøkstal på 14,3 prosent frå 2008-2009. – Dei har eit veldig sidrompa tilbod. Det er dei same gamle travarane som stiller ut året rundt. Det er lite originalt og lite spanande, seier ein anonym student til avisa. Medstudenten hans, Daniel Slåttnes er einig: – Kunsten som vert stilt ut er gamal og kjedeleg. Det vert for modernistisk.

• Då bør du stikke innom utestaden Luux i sentrum etter konserten torsdag 4. mars. Hip hopstjerna og fleire andre kjendfolk stiller nemleg opp på nachspiel der. – Det er ikkje verst med af-

Trondheim Kunstmuseum er inne i ein god periode med aukande interesse frå publikum. Men kunst• studentane i byen er ikkje imponerte over museumstilboda. Det syner ei undersøking utført av bladet

Lengre vorspiel før byturen Mens Vinmonopolet selger mer alkohol enn tidligere, taper utelivet penger. Studentutestedet Hectors Hybel merker derimot lite. Tekst: OLE MAGNUS MOSTAD Foto: RONALD HERMANSEN

Statistikk viser at salget av både vin, sprit og sterkøl på Vinmonopolet økte fra 2008 til 2009, mens utestedene viste en negativ trend ved å gå tilbake med åtte prosent.

– Dette kommer nok heller av

at det satses mer på vorspiel, enn at folk heller blir hjemme, sier Sindre Strandos, mastergradstudent i fiskehelse.

Han påpeker at de høye prisene

i utelivet gjør at studentene, som allerede lever på et stramt budsjett, tenker mer økonomisk ved å kjøpe drikken sin på polet, og heller demper inntaket når de kommer på byen. Han ser heller ingen endring i sikte:

– Prisene må ned eller stipendet

opp hvis det skal bli mer attraktivt å dra tidligere på byen. Slik det er nå, er det vanskelig å ha råd til annet

LADER OPP HJEMME. Sindre Strandos mener at endringene i alkoholsalget i stor grad har noe med at studentene gradvis fokuserer mer på vorspiel før byturen.

enn å ha vorspiel til over midnatt, for så å trekke innover mot sentrum,

stor, og tradisjonen for å gå ut er

heller ikke blant de stedene som

sier han.

såpass sterk at vi ikke lider her hos

trekker flest studenter, påpeker

oss. Vi har bare økt de siste årene,

hun.

sier Eide.

Dette kommer nok heller av at det satses mer på vorspiel, enn at folk heller blir hjemme.

Strandos på sin side er klar på

at prisforskjellene i butikk og uteli-

ULIKE MÅLGRUPPER

vet holder studentene hjemme:

Samtidig understreker hun viktig-

heten av konsepter og virkningen

følelsen av at prisene stiger mer ute

dette har på eventuelle målgrupper

enn på polet, får vi automatisk en

– MER HJEMME

utestedene ønsker å rette seg mot.

dreining mot mer hjemmedrikking

Samtlige studenter Studvest har

Hun illustrerer med at lavere ølpri-

og mindre ute. Studentene tenker

vært i kontakt med, fremhever vor-

ser frem til et gitt tidspunkt kan gjø-

økonomisk, supplerer masterstu-

spielet som det sentrale på festkvel-

re det lettere å komme tidligere.

denten.

dene. Strandos sier seg enig.

på over 60 kroner for en øl, er nok

Sindre Strandos, masterstudent

– Når man kommer ut på byen,

– Men når man sitter igjen med

– Utesteder som har en fastpris

blir gjengen fort spredt, og høy musikk og fulle lokaler gjør det vanskeligere å forbli samlet. På vorspielet

ALKOHOLOMSETNING (1000 liter) Vinmonopolet

er vi færre, og det er lettere å snak-

I utelivet

ke sammen. Det sosiale bidrar nok

• Øl

• Sterkøl

også til man sitter hjemme så lenge

2008: 54 547

2008: 755

som mulig, sier han.

2009: 50 729

2009: 820

Endring i prosent: - 7,0

Endring i prosent: 8,6

– LEGGER MINDRE IGJEN

• Vin

Til tross for dette ser det likevel ikke

2008: 6398

2008: 59 013

2009: 5667

2009: 61 795

Endring i prosent: - 1,4

Endring i prosent: 4,7

ut til at de tradisjonelle studentstedene lider noen stor nød. Hege Eide, bartender på Hectors Hybel, er mer ambivalent i sine uttalelser.

– Det stemmer nok at den en-

kelte student kanskje legger igjen mindre i baren, men gruppen er

• Brennevin:

• Brennevin

2008: 1712

2008: 12 701

2009: 1617

2009: 12 759

Endring i prosent: - 5,6

Endring på prosent: 0,5

MERKER LITE. Ifølge Hege Eide, bartender på Hectors Hybel, forteller at de har merket lite til at studentene uteblir. – Vi har bare økt de siste årene, sier hun.

3. mars 2010

STUDVEST

KULTUR 5 på Høyden 1. Fremstår UKEN som en festival for alle studenter? 2. Kommer du til å gå på UKEN?

Cecilie Skrede Høidal (22) Sosiologi 1. Jeg synes absolutt det fremstår som en festival for alle studenter. Festivalen er godt reklamert, og mange av vennene mine prater om den. 2. Ja, jeg skal på konsert med deLillos og Superfamily, og jeg skal på revyen.

– UKEN på Kvarteret Datarock-vokalist foreslår samarbeid med Kvarteret for å trekke flere sentrumsstudenter til UKEN. – Spennende forslag, mener festivalsjef. Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SØLVBERG Foto: MARIE HAVNEN

Fredrik Saroea, vokalist i Datarock, har tips til hvordan UKEN skal trekke flere sentrumsstudenter.

– Det hadde ikke vært dumt å

samarbeide mer med Kvarteret. Selv om det kanskje ville vært for lite til å holde konserter, så kunne de godt hatt en kick-off-fest der, mener vokalisten.

Saroea mener et slikt arrange-

ment ville involvert flere fra ulike fakulteter. Utenom å ha spilt på Norges Handelshøyskole, har han aldri vært Mats Kornerud (24) Sammenlignende politikk 1. De har absolutt et program som burde trekke ulike studenter, men det fremstår litt som en NHH-festival. 2. Nei, de bandene jeg kunne tenke meg å se har jeg sett før.

noen konsertgjenger der selv.

POSITIV TIL FORSLAG – Jeg må ærlig innrømme at gjennom mine syv år som student så har jeg aldri gått dit på konsert. Det er faktisk en del folk som ikke har peiling på hvor det ligger, sier Saroea.

Leder for UKEN 10, Kristen

Arnt Holt, stiller seg positiv til forslaget hans.

– Det er et spennende forslag.

Synd vi ikke tenkte på det før, men det blir noe styret for UKEN 12 kan Olav Naurstad (20) Geologi 1. Den fremstår ikke helt som en festival for alle studenter. 2. Ja, skal være der en av dagene.

ha i tankene.

Vi har lagt det opp på en slik måte at festivalen skal være åpen for alle. Leder for UKEN10, Kristen Arnt Holt

INKLUDéR KVARTERET. Vokalist i Datarock Fredrik Saroea mener UKEN kan dra flere sentrumsstudenter ved å bruke kulturhuset.

PR-budsjettet vårt mot Studvest i

nom Samfundet, men fordelingen

vi har, så tror jeg flere studenter

Leder for Kvarteret, Stian

form av annonser, og satt opp gra-

av studenter er ifølge lederen for

føler seg velkommen hvis festiva-

Dahle, er enig i at en kunne dradd

tisbusser fra UKEN til sentrum om

UKA09 likevel ikke helt jevn.

len blir arrangert gjennom

flere studenter hvis noe av festiva-

natten, forteller Holt.

Studentersamfunnet.

len hadde vært i kulturhuset. Trine-Lise Torsvik (21) Allmenn litteraturvitenskap 1. Ja, fordi jeg har lest om festivalen i Studvest, og det er en avis for alle studenter. 2. Ja, hvis det er noe jeg er interessert i.

Ole Dyrbekk (24) Sammenlignende politikk 1. Nei, det virker som om det er lite interesse for den på Høyden. Og det virker som at det er få som gleder seg, meg inkludert. 2. Nei, absolutt ikke.

– NTNU er tradisjonelt bedre

representert av historiske årsaker,

– GREIT GJENNOM NHH

men UKA ønsker å fremstå attrak-

tidligere, men det er helt klart at vi

Torgeir Bryge Ødegården, sjef for

tiv for alle dagens studenter, sier

kunne hjulpet til å dra flere sentrums-

UKA09 i Trondheim, synes det er

Ødegården.

studenter til UKEN, forteller Dahle.

greit at festivalen i Bergen blir ar-

rangert av NHH.

Johanne Ulvik, trodde før at UKEN i

– PRØVD Å NÅ SENTRUM

Bergen bare var for NHH-studenter.

– Vi har lagt det opp på en slik måte

UKEN for å inkludere flere ber-

at festivalen skal være åpen for

gensstudenter, de trenger bare å

at det var for alle. Av erfaringen

alle. Men det er sikkert mange stu-

dele arrangementet med byen, sier

denter som føler at det bare er for

Ødegården.

NHH, jeg skjønner det, og det gjør

meg lei meg, sier UKEN-sjefen.

UKA i Ås, mener NHH skal gi fra

seg arrangøransvaret.

– Vi skulle begynt dialogen litt

I Bergen er festivalen i regi av

– NHH trenger ikke gi fra seg

Heller ikke Ola Kvale, sjef for

NHH. Ellers i landet går arrangemen-

tet gjennom Studentersamfunnet

denter hvis de samarbeidet med

som er for alle studenter. Holt me-

Universitetet i Bergen (UiB), men

ner selv de har tatt initiativ for å nå

jeg ser ikke noen grunn til at de

sentrumsstudentene.

ikke skal arrangere det, sier Kvale.

– De kunne nok nådd flere stu-

– Det finnes flere konkrete ek-

sempler på at vi har forsøkt å nå

– BEDRE via SAMFUNNET

sentrum. Vi har blant annet rettet

I Trondheim går festivalen gjen-

Sjef for VEKA i Sogndal, Ida

– Det tok litt tid før jeg fant ut

UKA-ARRANGEMENT I NORGE • UKA i Trondheim: Varer i tre uker. • VEKA ved Høgskulen i Sogn og Fjordane: Varer i ti dager. • UKA i Ås: Varer i 26 dager. • UGÅ i Stavanger: Varer i elleve dager. • Alle overnevnte arrangeres gjennom Studentersamfunnet.

UKEN I BERGEN • Fra 1946 til 1972 var UKEN et samarbeidsprosjekt mellom Studentersamfunnet i Bergen, Aktive Studenters Forening (ASF) og Norges Handelshøyskoles Studentforening (NHHS). I 1972 gikk UKEN konkurs. • Da UKEN startet opp igjen i 1980, var det NHHS som stod som arrangører. Det har de vært siden. • I 1996 ble deler av festivalen holdt på Kvarteret. • UKEN arrangeres annethvert år, og feirer i år 30-årsjubileum. • UKEN inneholder konserter, revy og ulike «events». • På UKEN10 spiller blant annet 50 Cent, Superfamily, deLillos, A1 og Casiokids.

STUDVEST

3. mars 2010

KULTUR

Manglar viktig nøkkelperson Etter jul har ikkje Kvarteret hatt ein fast økonomiansvarleg. Samtidig pågår det forhandlingar med driftsorganisasjonane der økonomi er eit sentralt tema.

DETTE ER SAKA • I samband med gjeninnflyttinga på Kvarteret, forhandlar kulturhuset med driftsorganisasjonane (dorgane) om nye kontrakter. • Kvarteret sjølv arrangerer ingenting av kultur, det er det dorgane som gjer. • Det er fem dorgar ved Kvarterer: Bergen Realistforening (RF), Aktive Studenters Forening (ASF), Bergen Filmklubb, Studentteateret Immaturus og Studentersamfunnet i Bergen. • Fordeling av ølpengar har ført til ei konflikt mellom partane.

Tekst: SONDRE ÅKERVIK

Det

har

ikkje

lukkast

Det

Akademiske Kvarter i å få nokon til å ta vervet som økonomiansvarleg etter jul, og oppgåvene har hittil vorte fordelt mellom medlemmane i Kvarterstyret (KvaSt).

Eirik Tenfjord er ein av initiativ-

takarane til Kvarterets økonomiske

det økonomiske, og satsar på å vere

ressursgruppe (KØR), ei nyoppretta

i mål i løpet av kort tid, seier PR-

arbeidsgruppe som no skal hjelpe

ansvarleg Bendik Støren.

kulturhuset til å sjå spesielt på budsjettering, langsiktig tenking, ana-

– HAR MANGLA TAL

lyser og innkjøpsrutinar.

Eirik Tenfjord trur derimot forhand-

lingane kunne ha vore sluttført på

at Kvarteret ikkje har fått på plass

eit tidlegare tidspunkt.

ein økonomiansvarleg.

– Det er vanskeleg for KvaSt å

forkant kunne partane diskutert på

ta innover seg alle arbeidsoppgå-

felles grunnlag. Slik som det har

vene som ein økonomiansvarleg

vore no, har det vore mykje syns-

har. Det er ei enorm arbeidsoppgå-

ing fordi begge sider manglar tal,

ve og mykje å fordjupe seg i, seier

seier Tenfjord.

Tenfjord, som likevel forstår situa-

sjonen til KvaSt.

Leiar i Kvarteret, Stian Dahle,

meiner dette er uproblematisk.

– Så lenge vi har eit budsjett å

forhalde oss til er ikkje det eit problem, seier han.

FERDIG DENNE VEKA

– Hadde vi gjort ei utgreiing i

Kvarteret hadde ikkje gått med overskot sidan 2001, den einaste gongen på 15 år. Tommy Holen Helland, leiar for Kvarteret i 2006

ØKONOMISK OPPVASK. Kvarteret har no oppretta ei økonomisk ressursgruppe som mellom anna skal ta av seg budsjett og langsiktig tenking.

forening, vil kommentere saka

Thomas Calder, som sat som

Kvarteret som vart konstituert den-

overfor Studvest.

økonomiansvarleg i KvaSt før jul,

ne veka. Samstundes er han medlem

meiner derimot at det å la Kvarteret

i Bergen Realistforening (RF), ein av

ØLPROVISJON

overta ølprovisjonen heilt frå dor-

driftsorganisasjonane. I forhandlin-

Tommy Holen Helland var leiar for

gane ville ha skada kulturtilbodet.

gane om ølinntekter har Calder vore

Kvarteret i 2006, like før utflytt

involvert som ein tredjepart.

inga frå bygget i Olav Kyrres gate.

som sikrar at dorgane arrangerer

– Ølprovisjonen er eit insentiv

Studvest sette i førre veke fokus på

forhandlingane mellom Kvarteret

noko med.

Han erkjenner at det frå hans side

større konsertar. Den er eit sikker-

spørsmålsteikn ved habiliteten hans.

og dei fem driftsorganisasjonane

– Vi burde vore tidlegare ute, og

var ønskje om å fjerne ølprovisjo-

heitsnett som gjer at risikoen for

(dorgane). Hovudproblemet var for-

gitt dei eit betre grunnlag før for-

nen, men at det aldri vart diskutert

økonomisk tap er liten, fordi ein

Kvarteret i fjor og har innsikt i øko-

delinga av ølinntekter. Tysdag var

handlingane, ved å utgreie eventu-

sidan dei likevel skulle stengje for

har ei jamn inntekt gjennom ølinn-

nomien, har eg eit objektiv per-

det på nytt møte mellom Kvarteret

elle problemstillingar rundt talma-

ei periode.

tektene, seier Calder.

spektiv på saka og ein lojalitet til

og dorgane, der partane melder om

terialet, seier han.

at dei er svært nære ei felles løy-

Verken Aktive Studenters

med overskot sidan 2001, den

TILBAKE TIL RF

sing som alle kan gå med på.

Forening, Studenters amfunnet

einaste gongen på 15 år, fortel den

Calder sit no som leiar for den

i Bergen eller Bergen Realist

tidlegare leiaren.

nyoppstarta økonomigruppa for

– Vi har større einigheit rundt

Det meiner han dei kunne gjort

Arkivfoto: KIERAN KOLLE

Han synest det er problematisk

Han forstår at folk kan sette – Sidan eg laga budsjettet til

begge sider, hevdar Calder.

– Kvarteret hadde ikkje gått

Kulturkommentar.

Eit gjensidig forhold JANNE G. SØRGULEN Kulturredaktør

sitt. I same vending er det òg nokre

deira går rundt, vil gode vilkår som

meir enn éin gong sidan oppstar-

forhandlingane innsjå at ein må

som seier at «den økonomiske mo-

gratis husleige og kontorlokale kun-

ten for 15 år sidan. Samstundes

møtast på halvvegen.

dellen til Kvarteret må endrast, og

ne forsvinne eller verte sterkt redu-

veit ein at det har gått på økono-

det drastisk».

sert. Universitetet i Bergen gir støt-

mien laus for dorgane dei siste tre

Med til saman 14 år underskot

te til Kvarteret, men det vil derimot

åra, då dei har slite med å sanke

for Kvarteret, var det ikkje for tid-

Ved å gå tilbake i studvestarkivet, treng ein ikkje lese mykje før ein

I den pågåande forhandlinga

ikkje sei at dei kan gi pengar heile

både medlemmer og nok pengar

leg å få på plass ei økonomigrup-

forstår at problema som var gjel-

mellom Kvarteret og dorgane kan

vegen om kulturhuset ikkje klarar

til bankkontoen når dei ikkje har

pe. Det er derimot uheldig at den-

dande då Kvarteret stengde dørene

det kanskje vere lett å sympatisere

å få skikk på eigen økonomi. Men

halde hus i Olav Kyrres gate. I

ne ikkje fekk trå i kraft tidsnok til

i april 2007, framleis er gjeldande

med sistenemnde. Spesielt med tan-

utan Kvarteret, ingen dorgar. Utan

forhandlinga om ølpengar er det

å kunne kome hjelpande til i for-

no etter nyopning. I arkivet er det

ke på at avtalen som er lagt fram av

dorgar, ikkje noko Kvarteret.

ingen av partane som skil seg ut

handlingane. Dette ville nok ført

fleire røyster som seier det same:

Kvarteret vil føre til vesentleg min-

som ein tydeleg «svakare part».

til ein kjappare gjennomgang og

Vi håpar ting ordnar seg når op�-

dre pengar til dorgane enn tidlegare.

Ifølgje tidlegare Kvarteret-

Å få pengane til å strekkje til for

betre forhold mellom den att-

pussinga er ferdig og dorgane på

Dorgane må derimot ikkje gløyme

leiar Tommy Holen Helland har

vanleg drift, verkar å vere van-

foreinte «familien» som no skal bu

ny vender attende til kulturhuset

at om ikkje økonomien til «heimen»

ikkje Kvarteret gått med overskot

skeleg i alle leirar. Her må alle i

saman.

3. mars 2010

STUDVEST

KULTUR

På ski i regnbyen Med snørekord og påskesol i regnbyen er det på tide å spenne på seg skiene og komme seg ut på tur. Men hvor kan man gå på ski i Bergen?

– Med en vinter som i år kan

jeg tenke meg at det vil være skimuligheter på Vidden til ut i april, mener Olsen.

Så om du enda ikke har tatt

skiene fatt, har du fortsatt tid og mulighet. Den siste tiden har det til tider vært skikkelig påskestemning oppe i høyden. Med strålende sol og noen få blå grader på termo-

Tekst: MIKKEL TOFT GIMSE Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN IDA ANDERSEN

meteret er det mange som tar turen

Både i området rundt Fløyen,Vidden

RASFARE

og lenger unna byen, er det mange

Manglende merking og oppkjøring

muligheter for den som vil ut og gå

av løyper fører til at en del nye tur-

i fjellet, forteller Karl H. Olsen, som

gåere er usikre på hvor det er best

er ansvarlig for hytter, ruter og nær-

å gå over Vidden. Noe som gir sitt

området i Bergen Turlag.

utslag i endel spesielle rutevalg.

– Vidden er jo den klassiske

opp, særlig i helgen.

– Jeg har lagt merke til at det er

turen i bergensområdet – og ikke

endel nye brukere av fjellet som for

uten grunn, sier Olsen.

eksempel klatrer rett opp mot var-

Turen over Vidden gir en følelse

dene på fjellryggen når de kommer

av virkelig å befinne seg på høyfjellet,

rundt Midtfjellet fra Fløyen, i stedet

og det er vanskelig å tro at man fak-

for å gå den slakkere stigningen

tisk er i gangavstand fra bykjernen.

opp igjennom Histeinsdalen, sier

Med en vinter som i år kan jeg tenke meg at det vil være skimuligheter på Vidden til uti april.

PÅSKESTEMNING. Fra Vidden har du utsikt over hav, by og fjell.

Olsen.

for Brushytten, som er en adskillig

oppkjørte løyper, kan lysløypesløy-

en litt brattere og tøffere tur enn

tryggere og greiere vei å gå.

fene på Fløyen være et godt alter-

turen over Vidden, men oppe på

nativ. Denne er på rundt fem kilo-

Gullfjellsplatået kan det gjerne lig-

meter og preparereres jevnlig.

ge snø til godt uti mai.

Et annet problem med de uer-

farne fjellbrukerne er at mange følger merkingen mot Vidden

PREPARERTE SPOR

over Rundemannen, en sti som

Tar man hensyn til dette er Vidden

alltid er utsatt for ras, og spesielt

en fin og forholdsvis lett tur som

BERGENS HØYESTE FJELL

på ryggen og sykler ut til gullfjels-

med den mengden snø det er i år,

passer de fleste, forutsatt at man

Det ultimate målet for fjellturer i

området, for sesongens siste skitu-

forteller Olsen.

ikke er redd for litt utforkjøringer.

bergensområdet mener Olsen er

rer, sier Olsen.

SNøREKORD

– Dette er potensielt veldig

Olsen anslår turen over Vidden til

Gullfjellet, som med sine 914 meter

19. februar ble det satt ny snøre-

skummelt, sier Olsen og fortsetter:

å være omtrent en mil. Hvor tung

er områdets høyeste. For å komme

rundt i sørpe i byen, vet du nå at du

kord i byen, aldri før har det ligget

– Vi må få kanalisert flest mulig

milen føles kommer an på vær og

dit må man kjøre til Osavann og

har gode muligheter til å suse over

snø så lenge i byen. Og den ser ut til

rundt Blåmannen, gjennom det som

føre. Om man ikke har lyst til å kla-

følge de nummererte vardene der-

snøen, rett utenfor byen.

å bli liggende en stund.

kalles «Blåmannsløypen» til høyre

tre så mye, eller foretrekker å gå i

fra, via Redningshytten. Dette er

Karl H. Olsen, Bergen Turlag

Flere på Fløyen

ANDRE MULIGHETER

• Platået mellom Fløyfjellet og Ulriken. • Først tatt i bruk for fornøyelsens skyld rundt 1880-årene. • Omfavnet av såvel Fridtjof Nansen som Henrik Ibsen, som skrev sangen «Vi vandrer med freidig mot» i anledning den første fotturen til Ulriken i 1853.

Om ikke annet er skrevet, er bil beste framkomstmiddel til løypene.

og Torill Nøst er født og oppvokst

Hun er fra Samnanger og har

sentrum de fleste vintre.

bodd et halvannet år i byen, men

hadde ikke tenkt på å ta med ski

gode vinteren så mye som vi

SKIINFO PÅ NETT

til byen. Da hun så all snøen som

skulle ønske, men vi regner med

kom i desember grep hun deri-

å få gått mer nå i vinterferien.

mot muligheten og hentet skiene

Vanligvis har man bare en dag

i juleferien.

eller to i strekk med mulighet

– I dag skal jeg gå til

for skigåing, så en slik sesong er

Rundemannen. Det er fint å ha

jo virkelig deilig, sier Rita Nøst

muligheten til å gå på ski så

Henriksen.

nærme byen, men jeg synes ofte

det er veldig hardt underlag her,

en tur i lysløypa i dag, men ser at

sier Tysseland, og legger til at

det hadde vært en fin dag for å gå

hun er vant til finere forhold på

Vidden. De tipser også om

Kvamskogen.

Frotveit i Fana, der det er mulig-

het for å gå fine turer.

• Føremeldinger og turtips, av frivillige skientusiaster: skifore-bergen.origo.no/ • Kommunal side om byfjellene med oppdaterte føremeldinger og løypeinfo: www.bergen. kommune.no/byfjellene • Turistforeningens lokallag inneholder turtips, info om turisthytter og Bergen Turlags aktiviteter. Butikken deres i Tverrgaten ved Marken er også et godt sted for info: www. bergen-turlag.no

Søstrene Rita Nøst Henriksen

Bergen i snart 30 år. De innrømmer at de savner sikre skiforhold, men er glade for å slippe snø i – Vi har ikke utnyttet den

Søstrene har bare tenkt seg

På vei til Rundemannen. Anita Tysseland, klar for skitur på Fløyen.

Så om du er lei av å tråkke

VIDDEN

Anita Tysseland er en av dem som benytter seg av de fine skiforholdene på byfjellene.

i Trønderlag, men har bodd i

– På vårparten tar jeg ofte ski

• Lysløypen på Gullbotn i Arna, 4 km med løype, 35 km fra sentrum • Frotveit i Fana, 3 km lysløype og sporsatt skogsbilveie med forbindelse til flere løyper, ca 20 km fra sentrum • Totland i Fana, 3,3 km løype • Landåsfjellet i Årstad, 4 km løype, bratt stigning. Ta buss til Montana eller Nattlandsfjellet • Alvøen idrettspark i Laksevåg, 2 km løype • Hjortland i Åsane, 2, 5 km, prepareres ikke. • Kvamskogen, mellom 20 og 60 km preparerte løyper, 6 mil fra Bergen. Tide har skibuss som går i helgen og i påskeferien.

STUDVEST

3. mars 2010

KULTUR Ukens navn.

Student-TV på sitt beste Med nesten 10 000 treff i måneden når Bergen Student-TV ut til omtrent en tredjedel av Bergens studenter.

som skjedde i løpet av åpnings-

– MER PUBLISITET

helgen. Dette er nok direkte linket

Avtalen mellom BA og tv-produ-

til besøksrekorden, men ettersom

senten er fortsatt i forhandlings-

tallene fortsetter å stige, ser det ut

fasen.

Tekst: GURO HOLM Foto: ØYVIND ZAHL

om BSTV i oktober 2009, hadde

– Da vi redaktørene skulle se gjen-

2000 unike «klikk» i uken. Den nå-

nom sakene til redaksjonsmøtet

værende rekorden ble satt 8. febru-

ennå, men det kan bli spennende

var nettsiden vår delvis nede på

ar i år og er på 1152 unike brukere

å få vise sakene våre gjennom an-

grunn av overbelastning, forteller

på en dag.

dre kanaler enn våre hjemmesi-

sjefredaktør for Bergen Student-

– I februar har vi hatt 9909 uni-

der. Vi blir sett og får mer publisi-

TV (BSTV) Ingrid Nordheim.

ke sidevisninger. Beste måned for

tet rundt sakene vi lager, forteller

oss i fjor var oktober med 8185 uni-

Nordheim.

ke besøk, opplyser Nordheim.

Etter Kvarteret-åpningen den

første helgen i februar kunne stu-

som det har blitt en positiv trend. Det er veldig motiverende, sier Nordheim.

Da Studvest skrev en artikkel

Overgangen fra tv til nett er det beste som har skjedd oss. Ingrid Nordheim, sjefredaktør BSTV

nettsiden deres mellom 1000 og – Detaljene er ikke diskutert

– Overgangen fra tv til nett er

det beste som har skjedd oss. Det

dent-tv se seg fornøyde med nye rekorder i antall sidevisninger på

TV PÅ INTERNETT

er mer realistisk, mer effektivt, og

hjemmesiden deres.

I forbindelse med Kvarteret-

det er mer rom for læring. Vi har

åpningen ble det prøvd ut et sam-

bare blitt bedre siden vi gikk over

arbeid med Bergensavisen (BA) der

til å kun publisere på internett, sier

BSTV legger ut videoklipp på avi-

Nordheim.

Vi skulle ha redaksjonsmøte mandag 8. februar, men nettet hadde krasjet og alt var nede på grunn av overbelastning.

Flersidig animatør

sens hjemmeside.

– Ungdom og studenter er en

viktig målgruppe, og det har vi

BERGEN STUDENT-TV

ikke vært flinke nok til å fokusere

• Opprettet april 2003.

Ingrid Nordheim, sjefredaktør BSTV

på hittil. BSTV sitter på mye kunnskap om kulturlivet for studentene,

• Lager fjernsyn av og for studenter.

– STIGENDE TALL

og det er også mange i BSTV som

• Produserer saker daglig.

– På åpningen hadde vi tre repor-

sitter på kompetanse man ikke fin-

• Du kan besøke BSTV på

tasjer, og oppdaterte fortløpende

ner i BA, sier Anders Nyland, an-

http://bstv.no/

så studentene kunne ta del i hva

svarlig redaktør i BA.

Denne uken SNAKKeR VI MED:

EIRIK HITLAND JOHANNESSEN

Alder: 29 år Utdannelse: Går sisteåret på en bachelor i visuell kommunikasjon ved

Kunsthøgskolen i Bergen.

Aktuell med: Tegneserien Comic Sans, som er med i denne månedens

Pondus. Kan også leses på www.comicsans.no

Tegneserien din, Comic Sans, er med i denne månedens Pondus, gratulerer! Hvordan skjedde dette? Jeg har gått rundt med en tegneserieidé i bakhodet i mange år, så da Dagbladet utlyste bidrag til sin årlige tegneseriekonkurranse, fant jeg en grunn til å utføre det. Og det har absolutt gitt mersmak. Hva handler serien om? Den handler om tre barndomskompiser som nå er i midten av 20-årene og har havnet på litt forskjellige steder i livet. Det er kanskje ikke det mest originale plottet, men det tillater meg å basere manus på mine egne erfaringer. Navnet har jeg tatt fra en font som er ganske forhatt i grafisk designmiljøet, og det ligger ikke så mye mer tanke bak akkurat det enn at det kan minne litt om «komisk sans».

REKORDMÅNED. Bergen Student-TV (BSTV) har den siste måneden slått alle rekorder i sidevisninger, og er nå i dialog med Bergensavisen om å publisere videoer.På bildet: Kråkesølv og reporter Mari Søgaard.

Er du først og fremst serietegner eller har du flere baller i lufta? Jeg vil si at jeg først og fremst er grafisk designer. Jeg driver et t-skjortefirma, Higren, hvor jeg designer t-skjorter som jeg trykker og selger. I tillegg var jeg med å starte Knot, en butikk, verksted og galleri som ligger på Nordnes. Men det er klart at jeg har holdt en del på med tegneserien i det siste.

Så hvordan skiller det å lage serier seg fra det å drive med tskjortedesign? Tegneserier er jo et helt annet medium, men jeg er glad i tskjortemotiv med et budskap og tegneserier med god dialog og gode poenger. Da jeg leste kommentarinnleggene til tegneserien min på Dagbladets nettsider, så jeg at det er noen som synes det er for mye tekst i serien min. Det er jo egentlig ganske morsomt, for meg er teksten veldig viktig. Hvilke ambisjoner har du videre? Planen fremover nå er å lage én stripe i uken, som jeg skal legge ut på nett. Det hadde jo selvfølgelig vært gøy om den ble plukket opp av noen aviser så det går an å tjene litt penger på den også, men foreløpig er det viktigste at det gøy å drive på med. Vil vi få se et eget Comic Sansmagasin med årene? Jeg kan ikke si at jeg har så store ambisjoner, men jeg har noen mindre planer om å lage enrutere for eksempel. Vi får se hva som skjer med tiden.

Tekst: LIVE ØRA DANIELSEN Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

3. mars 2010

STUDVEST

ANMELDELSER

Foto: PRESSE

Fargerikt maskineri

CD pop The Pink Robots «The Pink Robots» (Your Favorite Music)

Absolutt ikke grått. Men det skjønte du vel kanskje? The Pink Robots (TPR) er farlig kjapt ute med plate etter årets Urørt-seier, og når et band åpner debutalbumet med den foreløpig eneste hit-en sin, er det mye som kan gå skeis. Men det «alt som kan gå galt», går ikke

nødvendigvis galt. Platen fanger meg fra

te anmeldelser å sammenligne TPR med

kreativiteten. Her hadde nok ikke en revur-

første trommeslag på åpningslåta «Curly».

Donkeyboy fordi dette er to band som veks-

dering av låtrekkefølgen vært å forakte. Men

Deretter følger såpass mange sterke låter at

ler mellom mannlig og kvinnelig vokal. Det

for all del, av de første syv låtene, er seks av

man begynner å få følelsen av at noe virke-

blir noe feil her. Musikalsk. Intet vondt mot

disse meget sterke låter. Da skal det litt for

lig stort er på gang: Andresporet «Knife»,

det Donkeyboy har levert, men det er kan-

resten å trekke for mye ned.

undertegnedes personlige favoritt, og tredje-

skje TPR som taper mest på denne sam-

sporet «Macintosh», som fort kan få så mye

menligningen.

mer i Hans Helgesen og Line Dybedal

spilletid på radio at du risikerer å være lei

Tilbake til jorden. Bandet kjører nok

Vederhus, fengende rytmer, schwingende re-

den før sommerferien, gjør at platen allerede

kanskje litt for hardt på i begynnelsen. For

freng og en del herlige elektroniske tilskudd.

har sørget for at folk ikke kan la den forbi-

den herlige sensasjonsfølelsen forsvinner

Gigantisk potensiale, og en farvesprakende

gås i stillhet.

litt underveis etter man kommer over første

plate, og avslutningssporet «Don’t you wor-

For øvrig må jeg for nødvendighetens

halvdel. De mer spesielle låtene ligger mot

ry» er perfekt for det grå høstværet som helt

skyld ta et oppgjør med mine artsfrender i

slutten. De er ikke nødvendigvis dårlige, men

sikkert venter oss de neste åtte månedene.

det samlede anmelderkorps. Det har nem-

hakket under. Både i forhold til å skape in-

KRISTOFFER ANTONIO SKINLO

lig vært en gjennomgående tone i de fles-

teresse, det generelle nivået på sangene og

Et band bestående av to fantastisk stem-

Postrockpoesi CD postrock Youth Pictures Of Florence Henderson «Youth Pictures Of Florence Henderson» (How Is Annie Records/ Friend Of Mine Records)

I forlengelsen av fortidens lengsel. Nåvel. Det er uansett noe bakoverskuende – mot den flotte debuten «Unnoticable In A Tiny Town, Invisible In The City» fra 2005 – ved Youth Pictures Of Florence Hendersons siste, som er et selvtitulert dobbeltalbum. Eller, rettere sagt, det finnes noe her som binder en tråd mellom den forrige og den nåvæ-

rende platen. Noe som henger igjen, er de

spill og tunge trommer. Snart løses det opp,

«Detective», er dessuten et av platens de-

absurde og semifilosofiske låttitlene, samt

og den drivende symbiosen av popmagi og

siderte høydepunkter. Den har litt av alt:

mye av lydbildet: Drivende postrock, me-

postrock er atter et faktum. Fra dette øy-

Horder av barn som snakkesyngende innle-

lankoli, popeleganse, skranglete indie, og

eblikket og frem til ti og et halvt minutter

der låten, og etter nesten to minutters opp-

den hårfine balansen mellom cymbaltunge

lange «Scientists Now Think This City Is

byggende intro – skranglete og skjør drøm-

bråkestunder og sukkersøte stemninger.

Overdue» avslutter det hele, tas vi med på

mepop. På et tidspunkt finnes det endog

To kunstnere er ansvarlige for omslaget,

en times reise i YPOFHs drømmende mu-

plass til en gitar som parafraserer Coldplay,

som er verdig et eget avsnitt. En 32-siders

sikalske univers, gjennom skjøre Band Of

for en stakket stund, før marsjtrommer byg-

bok er det blitt til, fylt med småabsurde bly-

Horses-falsetter og emo-skriking, støyende

ger opp mot nok et klimaks.

anttegninger og gammelmodige fotografier.

crescendoer og stille klimpring.

Den gir dessuten blaffen i cd-formatets eta-

Som i «He Can’t Be Dead, I Got His

tesalg inspirerer det når band utgir gjen-

blerte størrelsesnormal, og er en innbunden

Autograph Last Week», som beveger seg

nomførte gavepakker som denne. Ikke bare

A5-bok med to plater i, og kan slik vel så

gjennom gitardrevne støyoppbygninger og

er musikken bra – det er en fryd å svi av

gjerne legge beslag på bokhylleareal som

sutrete vræling og, som om skyene åpner

penger på noe en kan holde i hendene og

platesamlingens hyllemeter.

seg og solskinnet strømmer inn: Mogwai-

sakte studere, fremfor å klikke på noen filer

Førstedelen av albumet, «Puzzle», be-

melodisk ettertenksomhet ledsaget av fe-

på en skjerm. Leve nostalgien!

gynner med seige «Let’s Rent Bikes From

lespill. Den tidligere nevnte ti minutter

THOMAS COOK

1942», drevet frem av langsomt gitarfinger-

lange avslutningen av platens andre del,

I et musikkmarked med synkende pla-

STUDVEST

3. mars 2010

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

ne lydbildet og sprer det utover ni spor.

som på tross av alle hindre forelsker seg i

fullverdig. Det blir rett og slett for mye preg

Omslagsbildet til albumet er tatt i de for-

den forfyllede Blake. Bridges på sin side gir

av rutine og litt kjedelig oppgaveløsning, på

henværende industrilokalene (og fremtidige

en fortryllende skuespillerprestasjon som

tross av en vanvittig spennende historie som

konsertlokalene) i den nedlagte fabrikken

en uendelig trist mann, preget av mislykket

drar deg med videre.

Bergen Kjøtt. Det passer i grunnen bandet

kjærlighet og nederlag. Sårbarheten er til å

bra – her vandrer tankene rett som det er til

ta og føle på.

av litt kjedelige hovedroller og vanvittig ste-

Warhol-fabrikken og Velvet Underground

Kjærlighetshistorien deres utspilles pa-

reotypiske biroller, som til tider er direkte

(og selvsagt, som vanlig, Sonic Youth), i all

rallelt med at Blake, tidligere både mentor og

rasistiske. Heavy Rain er inne på et godt

sin støyforherligelse, grumsete shoegazing

partner med countrystjernen Tommy Sweet

spor, og kan lede fram til mange gode spill

Will.U.R.Sh*t. Det er veldig vanskelig å like

og styggedomkamuflerte popmelodiøsitet.

(Colin Farrell), nå blir henvist til Sweets opp-

med mer fokus på historie og muligheter for

noe med og av Will.I.Am. Mye av det har med

varmingsband.

forskjellige handlingsforløp. Spilldelen må

måten han skriver navnet sitt på, det er rett

nok til å kunne ta inn selv store nordsjøheli-

Det er en merkelig filmopplevelse. Det

derimot alltid være det sentrale fokus og

og slett uhørt idiotisk og uoppfinnsomt. I til-

koptre (og det krever ikke grenseløs fantasi

som bør fungere som høydepunkt i filmen, blir

være mye mer underholdende enn det vi ser

legg synger/rapper han som en ekkel mann:

for å høre motorduren og rotorstøyen fra

kraftig nedtonet av Bridges avslappede vesen

her før de utkonkurrerer klassiske, dumme-

Han høres kåtere ut enn R. Kelly, men med

slikt mellom gitarstøyen og trommeståket)

og håpløsheten i situasjonen. Blake drukner

re, action–spill med atskillig høyere under-

mye mindre sjarm. Derfor er det synd at han

– de fire bandmedlemmene spiller fra før

i sitt selvkonstruerte hav av selvdestruksjon

holdningsverdi.

faktisk er en ganske god produsent, og står

blant annet i The Low Frequency In Stereo,

og tragedie, men blir dratt opp til overflaten

MIKKEL TOFT GIMSE

for flere av de beste låtene på dette albumet.

Kathinka, Syme og Casiokids. At slik døgn-

av de banale gledene som følger med et «nor-

For han klarer også egenhendig å ødelegge

utvidende multitasking skulle medføre god

malt» liv. Det hele er egentlig ganske rørende.

et par av disse, ved å smøre denne udugeli-

musikk, synes langt fra åpenbart. Men der

Vakkert, fint, sårt og minneverdig.

ge, motbydelige og frastøtende drittstemmen

vi på løpende bånd får servert doven Sonic

sin utover dem. Cheryl Cole på sin side, er

Youth-drømmende monotonirock («Sister

det før. Mange ganger. Trist, alkoholisert eks-

ganske heit. Jeg liker Cheryl Cole.

Joan»), støyoppbyggende akrobatikk

stjerne er trist. Møter ung og frisk pike. Innser

Høylytt jente CD pop Cheryl Cole «3 Words» (Polydor)

Plattformen som bandet står på, er stor

Problemet mitt er at jeg har sett/lest/hørt

Cheryl Cole har bakgrunn fra Girls

(«Candy Sin»), og ellers det som gjør det

at livet handler om mer enn bourbon og fylle-

Aloud, en gruppe kjent som premissleveran-

hele fornøyelig: Vaklevoren vokal – tidvis i

sjuke. Husker hvordan det var å være en snill

dør av kvalitetsjentepop. Utenfor England

form av harmonier fra begge kjønns stem-

fyr. Må overvinne inngrodde uvaner. Ser «ly-

er kanskje Cheryl mest kjent for å være

mebånd – styggpen gitardrodling, insisteren-

set». Blir litt skuffa. Finner indre ro og fred.

gift med en av øyrikets mest smålige menn:

de og simplistiske trommerytmer, og denne

Ashley Cole. Der var det nevnt, det var siste

hangen til riktig å bråke som et regntungt

skuespillerprestasjonene over manuset.

gang han dukker opp. Resten av denne an-

vestlandsuvær, er det nettopp det som blir

Denne filmen bør ses snarest, helst akkom-

meldelsen vil fokusere på Fru Cole; hun la-

resultatet.

pagnert av voksen-godteri og sjelefred.

ger tross alt ganske fornøyelig popmusikk,

GURO HOLM

og hun fremstår som veldig mye mer sympa-

kefølge møtes og kulminerer i «Mad Mary»,

tisk enn de grusomme mennene hun omgir

en etterlevning fra nevnte EP, for anlednin-

seg med.

gen nyinnspilt og noe forkortet. Søvndrukken

Det er veldig sjelden at personer som er

(men stadig oppvåknende) og utildekket me-

mest kjent fra en musikalsk gruppe, høyner

lodiøs er den noe atypisk, men ikke desto

kvaliteten på det musikalske uttrykket i det

mindre uovertruffen i all sin tilsmussede

de går ut av denne gruppen, men det skjer.

magi. Sistesporet «Queen Of Noise» høres

Justin Timberlake er det mest slående ek-

nesten ut som en upbeat ... And You Will

sempelet. Cheryl Cole drar ikke en Justin;

Know Us By The Trail Of Dead-låt, før pigg-

hun sliter jevnt over med å komme seg opp

trådpop blir til full instrumental for- og utløs-

på nivået som Girls Aloud holdt. Men det er

ning, trommeintensivt og helt-på-slutten-av-

som sagt en del ganske fin popmusikk på

konserten-konkluderende. Så faller scene-

denne platen. Tittelsporet «3 Words» virker

teppet ned, eller gitaren knuses på

lenge som et høydepunkt, med sin ganske

scenegulvet og spjærer opp basstrommen,

friske produksjon, et repetitivt klassisk-gi-

eller stillheten som følger etter at «Decay

tar-hook og hjerteskjærende kjærlighetser-

Decoy» fremstår som presserende og plag-

klæringer, men det overdoser til slutt på den-

somt tom.

ne motbydelige Will.I.Am. Det samme er til-

THOMAS COOK

felle for «Boy Like You». Et spor som «Parachute» derimot, er helt strålende. Det

Disse faktorene og deres uordnede rek-

Sjarmerende melankoli

fremstår som en emosjonell ekvivalent til

FILM drama

Britneys «Piece Of Me» og det er ganske ny-

«Crazy Heart» Regi: Scott Cooper

delig. Dette sporet sammen med engasjerende «Heaven» og funk-bangeren «Stand Up» – begge produsert av Will – er alle med på å redde albumet fra den klamme avgrunnen samme mann til tider holder på å dra albumet ned i. HåVARD RINGEN

Vakker repetisjon. Scott Cooper debuterer

Megasonisk Dritt CD indierock

med filmen «Crazy Heart», og har fått med seg blant annet undertegnedes store helt, Jeff Bridges, i hovedrollen. Bridges spiller

The Megaphonic Thrift «Decay Decoy» (Hype

den avdankede countrystjernen Bad Blake,

City Recordings/VME)

whisky og sviktende personlig hygiene. Han

en sjarmerende 57-åring med en hang til kjører rundt fra den ene ubetydelige drittbyen til den andre, og spiller konserter i barer og bowlinghaller. Hverdagen fylles av alko-

(Den beste type dritt, altså). Fjorårets EP

hol, sigaretter og småkåte husmødre.

«A Thousand Years of Deconstruction» sig-

naliserte at bergensbandet The Megaphonic

og forfatterspire Jean (Maggie Gyllenhaal)

Thrift var inne på et gyllent spor, og det var

dukker opp og vil intervjue Bad Blake.

heller ikke tomme trusler: Debutalbumet

Gyllenhaal leverer et troverdig bilde av en

«Decay Decoy» viderefører det pure, skit-

øm og naiv, men samtidig fornuftig kvinne,

Så skal skjebnen ha det til at alenemor

Den spennende historien skjemmes også

Kreativ samtidskritikk BOK politisk roman

«Ctrl+Alt+Delete» Guro Sibeko (Gyldendal)

Men på tross av repetisjon, så trumfer

Ikke heavy nok SPILL thriller

«Heavy Rain» (Quantic Dream)

God historie, dårlig underholding. Heavy Rain ble lansert som spillet som endelig skulle bryte skillet mellom film og spill, og gi spilleren mulighet til selv å delta og påvirke handlingen og historiens utfall. Spillmakerne forsøker å unngå de typiske sekvensene der spilleren blir sittende inaktiv mens historien går framover. I stedet har man mulighet til å bevege rollefiguren sin og reagere på det som skjer. I tillegg til dette er spillet banebrytende ved at de valg spilleren tar, eller ikke tar, under spillets gang påvirker hvordan historien utspiller seg. Realisme er med andre ord noe man har lagt vekt på i dette spillet. Man har heller ikke mulighet til å gjøre hodeløse ting, som å skyte vilt rundt seg, eller å rase rundt med bil på fortauet. Problemet er derimot at spillet bruker altfor stor tid på å utføre kjedelige hverdagsoppgaver som bleieskift og borddekking. Dette blir et irritasjonsmoment, særlig ettersom man må begynne på nytt om man er litt unøyaktig i utførelsen av spillkommandoene. I tillegg må man bevege selve kontrollen i tillegg til knappene – en metode som enda ikke er helt problemfri. Historien og konseptet med flere valgalternativer er godt gjennomført og peker framover mot spill som, i stadig økende grad, vil nærme seg fullverdige filmer. Men spilldelen må være mer underholdende og gi mer frihet til spilleren. De må ikke bare være av typen «trykk knappen som kommer opp på skjermen nå» for at denne typen spill skal bli

Fantastisk eksistensialistisk. Hovedpersonen Helena leder et forskningsinstitutt som i det skjulte planlegger å spre et virus som vil utslette hele menneskeheten. Selvfølgelig da med unntak av de få utvalgte som, takket være en vaksine, overlever og vil gjøre jorden verdt å leve på igjen. Hennes største problem er å overbevise styret hennes om at dette er det eneste rette å gjøre, og at det må gjøres øyeblikkelig. Styret nøler, og Helena må dermed jobbe hardt for å finne noe som skremmer styret til handling. Handlingen dreier seg rundt Helenas deltakelse på en fest, der et og annet uventet bekjentskap dukker opp og hjelper henne videre i søken etter den store, stygge ulven hun trenger for å få iverksatt planen sin. Med stadige tilbakeblikk til både nær og fjern fortid tegnes de bildene av personlighetene i historien som behøves for å virkelig forstå tankene, følelsene og hendelsene som foregår i en forholdsvis knapp nåtid. Gjennom «Ctrl+Alt+Delete» har Guro Sibeko skrevet en roman med sterke politiske og eksistensielle føringer. Skildringene Sibeko kommer med er spennende, og boken er på sitt beste veldig vanskelig å legge fra seg. De stadige hoppene i tid og sted kan dog til tider ødelegge litt for leseflyten, med opptil flere plutselige tilbakeblikk i ett og samme kapittel. Dessuten kan historien virke litt vel utrolig hvis man ikke helt kjøper de mildt sagt oppsiktsvekkende vendingene som kommer underveis. Men med litt fantasi og interesse for konspirasjonsteorier er det lett å svelge mesteparten temmelig rått. Dette er en bok som må modnes, og det er først litt etter du leste siste side at du innser omfanget og det kvalitative nivået på boken. Du klarer ikke å kvitte deg helt med den, selv om ringen er sluttet. Jeg skal lese den igjen om ikke så lenge, det er den definitivt verdt. OLE MAGNUS MOSTAD

Her finner du Studvest SiB Fantoft Treningssenter

HiB Haukelandsbakken

SiB Vektertorget Treningssenter HiB Lærerhøgskolen SiB Sentrum Treningssenter Landås HiB Møllendalsveien

SiB Fantoft Studentboliger SiB Alrek Studenthjem SiB Gyldenpris Studentboliger SiB Hatleberg Studentboliger Haukeland Sykehus BB-bygget Haukeland

HiB Nygårdsgaten HiB Nordnes

UiB Inst. Sam. Pol.

Apollon

UiB Juridisk Fakultet

Bergen Kino

UiB Mat. Nat.

Biskopen

UiB Psykologisk fakultet

Brød og vin

UiB Rokkansenteret

Cafe Edvard

UiB SV

Cafe Knøderen

UiB SV Bibliotek

Cafe Opera Dromedar Cafe Spesial Kvarteret Dromedar Fruktbar Fruktbar Garage Garage Hulen Hulen Vamoose NG2 Vågen fetevare Vamoose USF Verftet Vågen fetevare

KHiB Marken

UiB U. Phil

KHiB Strømgaten

UiB Verdensrommet, Christies gt. 20

NHH Hovedbygg NHH Merino

Bergen Arkitektskole

Odontologen

NLA Sandviken

Bystasjonen

UiB Glassbygget

KiB (Kunstskolen i Bergen)

UiB Fysisk Institutt

Norges Kreative Fagskole

Fysiologi Haukeland

Karrieresenteret NSU Studentsenteret

Griegakademiet

USF Verftet

UiB HF Adm. bygg UiB HF Bibliotek UiB HF Sydnes

Kvarteret Garage

Apollon

STUDVEST

3. mars 2010

Apropos.

BAKSNAKK

Når eg vert gamal Når eg vert gamal, skal eg skru av høyreapparatet når festen vert for høglydt, eller diskusjonspartnaren for nærgåande.

UKEN beskyldes for kidnapping

Når eg vert gamal, skal eg sprade rundt med broddar på skoa, og spiss på stokken, og dét sjølvsagt medan eg ler av dei som sklir på isen. Når eg vert gamal, skal eg tvihalde på gamle tradisjonar. Sjølv om eg ikkje hugsar opphavet. Eller endå meir spanande: Innføre ein ny, merkeleg tradisjon, og hevde den er gamal.

I helgen drev UKEN med promotering på Torgallmenningen. Nå er ni barn meldt savnet. – Dette kjenner vi ikke til i det hele tatt, sier PR-sjef for UKEN, Jonatan Asplindeberg, og lemper en svart, klynkende søppelsekk inn i UKEN-bussen. Det er foreldrene til de savnede barna som mener det er UKEN-folkene som står bak bortføringene. – De lokket med spill, potetløp og fargerike kjeledresser. Dessuten hørte jeg en av dem gå rundt å nynne på noe sånt som «I’ll take you to the candy shop». Det rår liten tvil om at vi har med lokkemenn å gjøre her, sier en forelder Baksnakk har vært i kontakt med.

KJØP OG SALG Ifølge et vitne skal Asplindeberg ha blitt observert i det han slo ned et av de savnede barna med en pengesekk. Vitnet skal også ha hørt noe snakk om slavearbeid. – Dette har ingen sammenheng med at 50 Cent hadde et par tre-tolv barn på raideren sin. Og har heller ingenting med at UKEN trenger arbeidskraft og penger, sier Asplindeberg. En nigeriansk handler Baksnakk har snakket med forteller at det er gode penger å tjene på barn nå om dagen. – Etter OL har vi fått enorme henvendelser fra svensker som ønsker å kjøpe eller bytte til seg barn som ligner på Petter

Northug. Vi snakker vel kanskje en 500 000 kroner per hode, forteller salgsmannen.

– SKUFF Franz-Ludwig Bruun-Crem, student ved NHH og med i revygruppen, reagerer sterkt på det han hører. Han merket at noe var galt da han var innom skolen mandag, og han ikke kjente igjen dem som pusset skuespillernes sko. – Det var noe nytt med dem ja. De var nemlig ikke så vakre som dem som får lov til å være med i revygruppen. Hvis det stemmer at disse er kidnappet blir jeg veldig skuffet, sier Bruun-Crem. – Kommer du til å ta dette opp med UKEN-sjefene? – Hva? Neinei. Jeg er skuffet fordi man har gått gjennom mye stress for å skaffe oss skopussere som ikke kan jobben sin. Men alt kan vel læres, sier han, og får svar fra Asplindeberg, som kryper til korset: – Vel, egentlig er dette et PR-stunt.Vi har tenkt å donere dem til veldedighet. Etter jordskjelvene i Chile ønsker vi å være med på å bygge opp igjen landet. Ved å gjøre dette skulle vi skaffe oss mye god PR. Og vi hadde egentlig lovet saken eksklusivt til BT. De har nemlig vært med på å betale alle pulver- og pilleutgiftene våre til 50 Cent-konserten.

Ricks presenterer: stand up Bergen presenterer

Quiz night med

Antony Hill

20.03.2010

d’sound

Dørene åpner 19.30 cc: 30,-

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Dørene åpner 21.00 cc: 150,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Daglig leder

Illustratører

Marie Havnen

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 994 55 904

Nora Hjelmbrekke

Skjalg Bøhmer Vold

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Mari-Louise Uldbæk Stephan mari.stephan@studvest.no Telefon: 979 70 752

Annonser

Linn Jeanette Fylkesnes

Amund Engelsen Telefon 991 56 133 annonse@studvest.no

Christer M.L. Bendixen Andreas Servan Kamilla Andersen Fotojournalister:

Grafisk utforming

Adrian B. Søgnen

Nyhetsjournalister Gerd Margrete Tjeldflåt Kristine Næss Thorsen Morten Veland Anders Jakobsen Anna Katharina Fonn Matre

Kulturjournalister Håvard Ringen Magnus Grønn Reiten Thomas Cook Kristoffer Antonio Skinlo Lisa Maria Breistein Sølvberg Live Ø. Danielsen Therese Sanni

Ida Sandvik Lien

Tore Friestad Astrid Hauge Rambøl

Bernt Humberset Hagen

Fotoredaktør

Berit Bye

Ansvarlig redaktør

Hedvig Elisabeth Andersland

Kenneth Nodeland

Hildegunn Holtet hildegunn.holtet@studvest.no Telefon: 412 31 903

Aina Alvsvåg

Line Silseth

Sigrun Aker Nordeng Ida Roland Birkvad

Emil Weatherhead Breistein

Linn Engesvik

Hilde Elisabeth Bjørk

Ida Andersen

Alice Tegle

Sondre Åkervik

Øyvind Zahl

Solveig Helene Lygren

Chris André Aadland

Ole Jakob Skåtun Martin Moe

Ronald Hermansen

Lars Fredriksson Selvik

Ole Magnus Mostad

Andreas Roksvåg

Nils Henrik Nilsen

Trykk

Data- og nettansvarlig

Mediatrykk

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Når eg vert gamal skal eg snike meg fram til kassadama på butikken for å få hjelp – for å kome framfor den lange køen. Når eg vert gamal, skal eg veksle pengane mine i femtiøringar – før eg snik meg fram i køen. Når eg vert gamal skal eg lure dei demente på avdelinga til å tru at dei gløymer meir enn kva dei eigentleg gjer. Kanskje to gonger på same dag, ettersom eg har starta å gløyme litt sjølv òg.

Eg gler meg til å verta gamal. Gjer du?

OMFORLADELS

Nyhetsredaktør

kenneth.nodeland@studvest.no Telefon: 959 33 217

Når eg vert gamal, skal eg ha ein liten motorisert bil, og køyre frå pleiarane.

– Og Karl Ove Knausgård er helt enig.

STUDVEST

Janne G. Sørgulen janne@studvest.no Telefon:416 94 690

Når eg vert gamal, skal eg ta til med løkkjeskrift, slik at alle mine skrivne ord vert oppfatta som nostalgiske.

Forfatteren Hilary Mantel mener 14 år gamle jenter er til for å ha sex og få barn, melder Dagbladet.

studvest@uib.no

Kulturredaktør

Når eg vert gamal, skal eg rette kvar utgåve av lokalavisa med raudpenn, før eg sender den i retur.

Når eg vert gamal, skal eg ikkje uroe meg over tatoveringa eg tok då eg var 22, men heller om nokon hugsar å vaske meg neste måndag.

www.ricks.no

55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Når eg vert gamal skal eg rista på hovudet over forfallet i språket, og ta i bruk ord som dei yngste slektningane ikkje forstår.

Når eg vert gamal, skal eg ringje og spør om å få snakka med svigerson min, fem minutt før pause i landskampen.

And uP LIVE sT sdag og hver torsdag og hver on fredag fredag fra 20.30 Dørene åpner 20.00 cc: 120,- inkl avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

Når eg vert gamal, skal eg snakka rett frå levra til uoppdragen, snus-befengt og tyggis-tyggande ungdom på bussen.

Ingrid Elisabeth Arntsen Vidar Flak Birgit Hove Vilde Kleppe Braanaas

Jarle Hovda Moe

Mikkel Toft Gimse

Guro Holm

Nik Bärtch Ronin Sardinen USF, 2200. Arr.: Bergen Jazzforum.

Det Betales Madam Felle, 2230.

Waterboys Tribute Scruffy Murphy’s, 2300.

KLUBB: Ordet på gaten Rick’s, 2300. Jonny Bayer & Son.dre junior. 2. etg.

Soul City: Teddy Touch & Even Brenna Café Opera, 2355.

lAUrdag Retrorocket Hulen, 2230.

UKEN: Superfamily NHH – Aulaen, 2300.

Heilhus: StåOppJazz: Albatrosh Kvarteret – Storelogen, 2030.

Heilhus: Skilla Kvarteret – Teglverket, 2230.

Heilhus: Kollowitz Kvarteret – Speilsalen, 0100.

Jan Ove Nordeide Band Neptun Hotell – Ludvig Bar, 1400. Arr.: Swing’n’Sweet.

Lindesnes Trekkspillklubb Grieghallen – Griegsalen, 1800. 20-års jubileumsførestilling.

Vidar Johnsen & Peter Nordberg Logen Teater, 2100.

Geoff Berner Victoria Café og Pub, 2130.

Spirits, Chance and the Uknown Griegakademiet, 1800.

Annlaug Logen Bar, 2100.

mÅndag UKEN: Casiokids NHH – Campus, 2100.

Five Men in a Boat Hotel Augustin – Skrivergaarden, 2000. Arr.: Columbi Egg.

Eros + Massacre

Cinemateket USF, tys 1800 og ons (10.3) 2100. Regi: Kiju Yoshida. Japan 1969.

samfunnet Avlyst: Europeisk indentitet

Frokost med Kim Friele

Studia – Studentsenteret, ons (3.3) 0900. Innleiar: Kim Friele, forfattar og homoaktivist.

Tobin or not Tobin?

Kvarteret – Tivoli, tor 1915. Innleiar: Erling Vårdal, professor institutt for økonomi UiB. Emilie Ekeberg, Attac Norge. Jan Arild Snoen, skribent Minerva.

Ikke vårt problem

Kvarteret – Teglverket, tys 1915. Innleiar: Bjørn Blomberg, førsteamanuensis institutt for indremedisin UiB.

Det grådige hjertet

Kvarteret – Teglverket, ons (10.3) 1915. Innleiar: Hege Duckert, forfattar og kulturredaktør NRK.

Tysk kveld og jazzjam

Kvarteret – Teglverket, ons (10.3) 2115. Klassiskstudentar byr på stykker frå den gamle tyske musikklitteraturen i samband med Griegakademiet si opptaksveke.

scene

En sporvogn til begjær

Craig Cambell

Hordaland Kunstsenter. Til 7. mars. «Palinca Pastorale». Måleri og skulpturar.

Sveinung Rudjord Unneland

Galleri Format. Til 7. mars. «Spor». Installasjon.

Ruta Pakarklyte

utstilling

Rick’s – Visekjelleren, ons (10.3) 2100. Arr.: Stand Up Bergen.

Sigrid Bonde Tusvik

Rick’s – Visekjelleren, fre 2100. Arr.: Stand Up Bergen.

Linda Mahala Matiassen

Rick’s Teater, fre og lau 2100. Regi: Thomas N. Ryste.

Klypa

Studio Bergen, fre og lau 1900. A Sado Country Opera. Arr.: BIT Teatergarasjen.

Ricky and Ronny and Hundred Stars

Logen Teater, fre 1900. Honningsvågrevyen. Regi: Ketil Høegh.

Arne Franks dagbok

Rick’s, tor 2100 og lau 1800. Stand up.

En del Barco og en del Soleglad

Rick’s – Visekjelleren, ons (3.3) 2100. Arr.: Stand Up Bergen.

Ole Bull Scene, ons (3.3)-tor 1900, frelau 1900 og 2130, ons (10.3) 1900. Regi: Erik Ulfsby.

Marit Voldsæter: Drit i å danse!

Den Nationale Scene – Store Scene, ons-fre 2000 og lau 1800. Av Tennessee Williams. Regi: Stein Winge.

Logen Bar, ons (3.3) 2000.

Crimepro: Helaftens improvisasjonsteater

NHH – Aulaen, fre 1800.

UKEN: Jubileumsrevy

NHH – Aulaen, tor 1910, lau 1730 og 2000, søn og tys-ons (10.3) 1900.

UKEN: Ukerevyen Amatør

Kvarteret – Storelogen, ons (3.3)-lau 1930.

SV-revyen: Relativt lykkelig

Whatever Works

Gerhard Eckel: Catabolizer

Ingrid Skarprud

Beats & Pieces

Banco Rotto, fre og lau 2300.

Bjarne Melgaard

Bergen Kunstmuseum – Tårnsalen. Til 11. april. «Jealous». Måleri.

Torgallmenningen, lau 1400. Verdsrekordforsøk.

Nordnes bydelshus, ons 1730. Speling kvar onsdag i andre etasje. www.spillby.com/bergen

Bergen brettspillklubb

Kvarteret – Speilsalen, mån 1800. Innleiar: Røde Kors og EXIT Prosjektet (politiet). Nord-Sør-seminar. Arr.: SAIH Bergen.

Trafficking – it’s closer than you can imagine

Torgallmenningen, mån 1700.

8. marsmarkering

Studentsenteret – Egget, mån 1415. «En seier for det inkluderende demokratiet eller utvanning av frigjøringskampen?». Ronald Craig, Hilde Danielsen, Cathrine Egeland, Ellen Hagen og Kari Wærnes.

Den utvidede likestillingen

Studio Bergen, mån 2000.

Prøverommet

Hordaland Kunstsenter, søn 1600. Presentasjon ved Paul Ottar Brunstad i høve Sveinung Rudjord Unneland si utstilling «Palinca Pastorale».

Begrensning som kreativitetens forutsetning?

NHH – Campus, lau 2000.

UKEN: Vinseminar

UKEN: Verdens største hoppeballtog

I Vesterveg

Vestlandske Kunstindustrimuseum. Til 11. april. Samtidskunst frå nordiske kunstnarar.

Blodig alvor

Bergen Kunstmuseum – Stenersen. Til 25. april. Norsk kunst på 80-talet.

Bjørnson i Bergen

Universitetsbiblioteket, avd. for humaniora. Til 31. mai.

anna

B-open lesesirkel

Flaggfabrikken, ons (3.3) 1800. Utdrag av teksten «Towards a philosophy of photography» (1983) av Vilém Flusser.

Fortellerklubben Fabelaktig: Våryr?

NHH – Aulaen, fre 1600.

Café Sanaa, ons (3.3) 1930. Om gledene og moglegheitane våren byr på.

Spekulativ aften

UKEN: Siv.øk.helg

Galleri No. 5. Til 7. april. «Pilgrimage from Scattered Points». Film.

Cinemateket USF, fre 1930. Raushetens økonomi. Føredrag. Arr.: Spekulatoriet.

ZEROMANCER. Fredag på Hulen, 2230.

Bergen Kunsthall. Til 7. april. «Under One Umbrella».

Silberkuppe

Luke Fowler

Galleri Parken. Til 28. mars. Tresnitt/akryl på papir.

Egil Røed

Kystkultursenteret i Sandviken. Til 28. mars. «Båt?». Skulptur.

John Audun Hauge

Galleri Knot. Til 27. mars. «Stay tuned for more happy days». Keramikk.

S12 Galleri og Verksted. Til 21. mars. «Transparent Tegl».

Hilde Angel Danielsen

Galleri Bouhlou – Allégt. 22. Til 21. mars. Fotografi.

Helge Skodvin

Borggården USF. Til 14. mars. Måleri.

William Nicolaysen

Lydgalleriet. Til 13. mars. Innstallasjon. I tillegg konsert 9., 10. og 12. mars kl 1530.

Visningsrommet USF. Til 7. mars.

3. mars - 10. mars 2010

Filmklubb Cinemateket USF, ons (3.3) 2100 og søn 1830. Regi: Andrej Khrzhanovskij. Russland 2008.

Tambourine, Drum Cinemateket USF, ons (3.3) 1900 og tor 2100. Regi: Aleksei Mizgirjov. Russland 2008. Cinemateket USF, tor 1800 og søn 2100. Regi: Arne Skouen. Noreg 1955.

Det brenner i natt

Logen Bar, 2100.

Akitsu Springs

Vamoose, 2200.

tysdag UKEN: Temptation Candyland NHH – Aulaen, 2230.

Sigrid Moldestad Logen Teater, 2000. Releasekonsert.

Avgarde på tur

Rundt omkring i Bergen, 2000.

Naked

Café Opera, 2230. Akustisk open mic-arrangement.

KLUBB:

Wineyard (non-live) Garage, 2230.

Onsdag NHH – Campus, 2000.

Cinemateket USF, tys 2100 og ons (10.3) 1900. Regi: Kiju Yoshida. Japan 1962.

The Vamoose Indie Jam

Voksne Herrers Orkester med gjestar

Room and a Half

kulturveka Onsdag The Australian Pink Floyd Show Grieghallen – Griegsalen, 2000. Big Pin Greatest Hits.

Garagerock Garage, 2230. Me And My Little Sister.

KLUBB: Timba Night Calibar, 2000. DJ-ane Casino & Charanga miksar kubansk salsa, son og timba.

Prog Rock Me Amadeus Landmark, 2100. Heilaften med progressiv rock frå 60-70-talet.

torsdag Blood Cargo, BlueGem og MAMMüTH Hulen, 2230.

Audrey Horne Kvarteret – Teglverket, 2200.

The Australian Pink Floyd Show Grieghallen – Griegsalen, 2000. Big Pink Greatest Hits.

Jazz med Brekke Brothers Café Sanaa, 2100.

Stefan Sundstrøm og Æ Sardinen USF, 2200. Arr.: Bergen Jazzforum.

List Madam Felle, 2200. Akustisk vår. Inside/Hinsides, 2200.

Orpheus og Luguber Det Betales

Grand Island Garage, 2300.

UKEN: Quantum

NHH – Klubben, 1900.

Garage, 2300. Og DJ Nønny og Skært.

PELbO

UKEN: The Next Big Thing

Waterboys Tribute

Avgarde på tur

Heine Totland og Gisle Børge Styve Jazzout: Seamus Blake med Solid

Garage, 2230.

Garagerock

Sardinen USF, 2100.

Logen Teater, 2100. Showkonsert.

Rundt omkring i Bergen, 2000.

Vamoose, 2000.

Heilhus: Def iLL Hi-Fi

søndag

Latinskolen – Lille Øvregt. 38, 1400. Musikk av Bach og Leclair.

Luana Gundersen Ensemble

Kvarteret – Stjernesalen, 2200.

KLUBB:

Scruffy Murphy’s, 2300.

The Long Johns

Madam Felle, 2230.

KLUBB: Baller og blues Folk & Røvere, 1600.

fredag Zeromancer Hulen, 2230.

UKEN: DeLillos NHH – Aulaen, 2300.

Slagsmålsklubben og Per Hammar Kvarteret – Teglverket, 2100.

Wenche Gausdal – Brazil! Brazil! Dyvekes Vinkjeller, 2030. Arr.: Evans Jazzclub.

Foto: presse