Studvest 2010 09 by Studvest

N h is gl no En st. in e s udv ew .st w

STUDVEST

Onsdag 10. mars 2010 Nr. 9, årgang 66 Uke 10 www.studvest.no

magasin Kommentar

Sport

Anmeldelse

ANDERS JAKOBSEN

FOTBALL

uke-revyen

Hijabforbud, en håpløs idé

Vi gir deg Tippeligaen

– Mange godbiter

SIDE 3

SIDE 10

SIDE 26

Jussen får mest eksamenshjelp

Den syvende k unst

Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

NYHET

HUSHAITRØBBEL Kyniske utleigarar er eit omfattande problem. Studvest har snakka med ein av dei mange studentane som har tatt krangelen med huseigar til Forliksrådet. side 9

• Jusstudentene sto bak 40,6 prosent av de tilrettelagte eksamenene ved universitetet i høst. • JSU-leder Ingvill Meinich mener studenter misbruker ordningen. side 6 og 7

Foto: CHRIS ANDRÉ AADLAND

Foto: skjalg bøhmer vold

kultur

stor etterspørsel Få musikkstudenter har interesse av å spille for barn. – Undervurdering av publikum, mener musiker Øyvind Skarbø. side 21

FLERE LEDIGE STILLINGER Søknadsfrist 11.april 2010 Søk på www.traineevest.no

studvestPAPIR.indd 1

03.03.10 16.28

10. mars 2010

Synspunkt.

Bruk byen Thomas cook Kulturjournalist

STUDVEST

Leder. Det er politisk ansvarsfraskrivelse å overlate boligmarkedet til

skruppelløse bolighaier.

Ta grep nå!

I et samfunn med stor grad av suburbanisering, der stadig nye forsteder utenfor bysentra vokser frem, er konsekvensene merkbare. Folk bosatt utenfor bykjernen er i levesett og ikke minst handlemønster avhengig av bilen: Store kjøpesentre med dertil parkeringsarealer preger bydelene, og skaper i navn (men ikke i gavn) en illusjon av å være fredfulle pusterom i en travel hverdag, ved å døpe seg Lagunen eller Oasen. Et senter som Bikuben er nærmere sannheten i selverkjennelsens navn. I forlengelsen av dette skjer ikke bare en strømlinjeforming av sentrum i takt med kjedebutikkenes ekspansive ervervelse av nye næringslokaler – men også en nedgang i småforretninger og uavhengig næringsvirksomhet. I forbindelse med et byforståelsesprosjekt ved Bergen Arkitekt

Studvest har ved en rekke anledninger omtalt den miserable boligsituasjonen mange studenter står overfor, og denne uka presenterer vi tall som viser at Leieboerforeningen i Bergen i høst har hatt bortimot 300 saker med det de kaller kyniske huseiere. Forliksrådet forteller samtidig at de i gjennomsnitt må behandle to slike saker i uka. Hørt den før? Selvfølgelig har du det, og sannsynligvis vil du høre det i en del år til. Hvert semester dukker nye studenter opp i landets byer, som regel etter et par uker med panisk surfing på diverse nettsteder. I farta er det nok mange som ikke tar de nødvendige forholdsreglene når de skriver kontrakter eller ser etter bolig, men det er ikke her sakens kjerne ligger.

Skole, med fokus på bydelen Laksevåg, kom student Harald Brynlund-Lima 3. mars med en kronikk i Bergens Tidende. Etter å ha konstatert småbutikkers bortgang på bekostning av Laksevåg Senters monopolliknende tilværelse, advares det: «Et sted med et kjøpesenter blir uniformert. Stedet kan miste mye av sitt særpreg hvis kjedebutikker overtar og folk ikke kan se den skjønne utsikten fra Laksevåg mot sjøen». En kan ikke legge skylden på kjøpesentrene

Hovedårsaken til problemet er at politikerne setter sin lit til at private utleiere og bolighaier skal tilby de ekstra boligene som trengs for å gi alle studentene tak over hodet. Studentsamskipnadene landet over er nemlig ikke i nærheten av å kunne tilby bolig til alle studentene, og i Bergen er dekningsgraden så lav som 13 prosent. Målsettingen her i byen om å nå en dekningsgrad på 20 prosent innen 2020 ville lettet situasjonen noe, men det ville langt fra vært noen permanent løsning.

Å dekke inn de resterende boligene ved hjelp av det private leiemarkedet høres i utgangspunktet kanskje ut som en god og fornuftig løsning. Enhver person innser derimot at i et sprengt og uoversiktlig marked vil en del utleiere ta snarveier og opptre uredelig, og da som regel gjennom hårreisende priser, boliger med en elendig standard eller falsk markedsføring. At man likevel ikke velger å ta hånd om problemet, er intet annet enn ansvarsfraskrivelse fra politikernes side. Tallenes tale er nemlig klare: Markedet er ikke i stand til å tilby rimelige og gode alternativer for alle studentene. Med et så åpenbart og kronisk problem skulle man tro det var vilje til å ta de nødvendige grepene, men det er lite som tyder på at det vil skje. Sannsynligvis vil politikerne «se på lovverket» og «følge med på leiemarkedet», mens studenter ukentlig vil måtte søke bistand på grunn av kyniske utleiere. Å ta et grunnleggende grep om boligpolitikken har virket utenkelig lenge, og vi må dessverre konstatere at det foreløpig er lite som tyder på endring i så måte.

og butikkjedenes kyniske profittjag, langt ifra. Det var ramaskrik fra hele byen da fiskematbutikkene Madam Bergen og Søstrene Hagelin var nedleggelsestruet, men det enorme klagekoret var garantert ikke blant forretningenes stamkunder. For det er langt mellom liv og lære: En kan ikke klage over dårlig utvalg på Rema 1000 når en ikke gidder betale de ekstra kronene det koster å handle på kvalitetsbutikker som Lerøy Mat. Det nytter ikke å lovprise spesialkompetansen, kundebehandlingen og vareutvalget hos musikkforhandlere som Apollon når en kjøper alle platene sine under Platekompaniets fabrikkpipe. En av hovedgrunnene til å bo i bykjernen eller sentrumsnære bydeler er nettopp det store tilbudet – mylderet av kafeer og småbutikker, vannhull og kulturtilbydere, spesialforhandlere innen hele spekteret av næringslivsaktører som kan tilby kvalitet fremfor kvantitet. Skal vi ha en pulserende og mangfoldig by, må vi også benytte oss av tilbudene. Ellers er det ikke rart at det snart er 7-Eleven og Deli de Luca så langt øyet kan se, at postkontoret på Møhlenpris legges ned eller at Laksevåg blir til et kjøpesenter.

Foto: ANDREAS ROKSVÅG

Tips oss! studvest@uib.no

Ansvarlig redaktør: Kenneth Nodeland kenneth.nodeland@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar. Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis. Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. På lørdag i forrige uke ble det observert 1008 hoppeglade bergensere i et rekord stort hoppeballtog på Torgallmenningen i regi av UKEN.

STUDVEST

10. mars 2010

Kommentar. Fremskrittspartiets forslag om forbud mot hijab i norske skoler vil kun øke fremmedgjøringen av

landets muslimer.

Forbud = påbud ANDERS JAKOBSEN Nyhetsjournalist

Å forby hijab i norske skoler er

et dårlig forslag. Det er det samme å tvinge hijaben av muslimske jenter som å tvinge hijaben på jenter.Vil vi virkelig begynne å lefle med kleslover her i landet? Skal vi virkelig ha et multikulturelt Norge, må muslimske jenter få lov til å gå med hijab, også på skolen.

Flere av landets politikere bør ta et oppgjør med FrPs Islamofobi, i stedet for å kaste seg på den samme vognen eller stilltiende stå og se på. mynderholdning som vil skape gruppemotsetninger og svekke integreringen. Han har helt rett. Et forbud mot hijab vil kun øke fremmedgjøringen av muslimer i Norge. Det vil gi landets muslimer beskjeden: «Det er greit at du er muslim, men vær så snill

Illustrasjon: KAMILLA ANDERSEN

Det er selvsagt FrP som har foreslått et forbud mot hijab i norske skoler, som et foreløpig siste trekk i sin stigmatisering av landets muslimer. Samtidig vingler enkelte på venstresiden, som Kristin Halvorsen, med å være mot hijab i skoler, men selvsagt ikke for et forbud. Heldigvis er det noen som tar et kraftig oppgjør med hijabforbudet. Erling Lae mener debatten om forbudet viser en dobbeltmoralsk, snerpete for-

å ikke vise det». Flere av landets politikere bør ta et oppgjør med FrPs islamofobi, i stedet for å kaste seg på den samme vognen eller stilltiende stå og se på.

tisk vil naturligvis aldri skje her i landet, selv om enkelte i fullt alvor frykter en islamistisk overtakelse av landet en gang i fremtiden.

Norge vil ikke være det første

Ifølge FrP er det ikke lenger

landet som innfører et slikt hijabforbud. I Iran innførte Reza Shah et forbud mot religiøse plagg. Et forbud som i ytterste konsekvens bidro til å fremmedgjøre befolkningen så mye at de i 1979 kastet monarkiet. Resultatet ble den islamske republikken Iran. Noe så drama-

en snikislamisering som pågår, men en åpen islamisering, så tydelig «bevist» av en fundamentalistisk gjøk som har ytret enkelte ekstremistiske tanker under en demonstrasjon på Universitetsplassen. Det finnes imidlertid også ekstreme tanker i andre miljøer, som det høyre-

ekstreme, uten at det får på langt nær så mye oppmerksomhet. Samtidig kreves det at muslimer tar avstand fra alle ekstremistiske tanker som blir uttrykt av andre muslimer. Dette kreves imidlertid ikke av oss andre. For å bruke det gode poenget til journalisten Sven Egil Omdal: «Vi ber ikke ikke Ole Paus forsvare Finn Jarle Sæles syn på homofile, selv om de begge er medlemmer av statskirken.»

ter med at en annen FrPpolitiker, overraskende nok, likestiller det å la datteren sin gå med hijab med det å tvinge en Ku Klux Klan-hette ned over hodet på henne. En stygg og useriøs sammenlikning. Man kan nesten spørre seg hva det neste en eller annen fra det partiet vil lire av seg; kanskje et forslag om at alle muslimer skal gå med en liten halvmåne på jakken, slik at vi vet hvem som utgjør de farlige muslimene?

Den tidvis svært ufine stigmatiseringen av muslimer fortset-

Sitert. Fra media de siste dagene.

Odd Einar er den største egoist jeg noen gang har møtt. Lars Sponheim, Venstre-leder, mener Odd Einar Dørum aldri takket ham for jobben han gjorde (Aftenposten).

Sponheim burde vært tatt hardere. Olav Garvik, Sponheim-biograf, mener mange pressefolk mistet distansen til Lars Sponheim og dermed sviktet sin rolle (Bergens Tidende).

Kvinner burde hverken gifte seg eller få barn. Marie Simonsen, politisk redaktør i Dagbladet, og Ingunn Yssen, kommunikasjonsrådgiver, om at kvinner med barn kommer dårligere ut på alle statistikker som måler penger, fritid, karriere og lykke (VG).

Vi skal erobre hele landet. Geert Wilders, nederlandsk politiker, og det høyrepopulistiske Frihetspartiet håper på regjeringsmakt etter vellykket lokalvalg (Klassekampen).

Debatten om religiøse hodeplagg får altfor stor oppmerksomhet. Sunniva Ørstavik, diskriminerings- og likestillingsombud, mener at denne debatten skjuler viktigere likestillingsdebatter som vi ikke tør eller vil ta (Dagsavisen).

10. mars 2010

NYHET

STUDVEST

NHH VANN CASEKONKURRANSE

NHH stakk av med seieren i i KPMG sin case-konkurranse. I caseoppgåva skulle studentane • finne ut korleis det norske klesmerket Moods of Norway kan utvide og satse internasjonalt. Vinnarlaget frå NHH besto av Jarl Thomas Sveen, Karina Kolden, Kjetil Støve og Svein Ove Flem Langeland. Premien var 20 000 kroner og deltaking i den internasjonale finalen i Case Competition i Athen i april. - Vi måtte bruke veldig mykje av den faglege kompetanse vår og omsette det i praksis i oppgåvene. Laget mitt fokuserte på strategi og markedsføringskunnskap i løysninga av caseoppgåva, seier Kolden til karrieremagasinet Kaleidoskopet.

Stramme budsjetter rammer studentene Yngrebølgen vil føre til en søkerstorm til høyere utdanning, men allikevel kuttes det kraftig i studie kvaliteten.

ner og studieprogrammer, og i ver-

ikke kan kuttes mer på Det juridis-

ste fall mindre oppfølging i form av

ke fakultet nå.

studieplassene blir bedre, vil en øk-

vekst i universitetssektoren.

veiledning, sier Grønmo.

– Situasjonen for studentene på

ning av studenttallet føre til at den

jussen kan ikke bli verre enn det er

økonomiske situasjonen bli bety-

UiO, UiB og NTNU mener myndig-

JUSSEN SLITER

nå, sier Meinich.

delig forverret, noe som vil svekke

hetene må gi universitetene større

– Er det visse fakultet som er i en

kvaliteteten på både utdanningen

råderett over det årlige statlige til-

dårligere økonomisk situasjon enn

jurister når man kan sette 350 stu-

og forskningen, sier Grønmo.

skuddet. Kommer KD til å ta dette

Tekst: MORTEN VELAND Illustrasjonsfoto: RONALD HERMANSEN

andre?

denter i en lesesal i to timer og hel-

– Alle fakultetene har stram-

ler la de studere på egen hånd etter

mere budsjetter i år enn tidligere,

dette, men hun håper på en forbe-

men Det juridiske fakultet har nok spesielle problemer, sier Grønmo.

De kan i første omgang oppleve mindre valgfrihet mellom emner og studieprogrammer, og i verste fall mindre oppfølging i form av veiledning.

fakultetet, både når det kommer til

Dagsavisen har tidligere avdekket alle kutt ved universitetene i Norge. Alle fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) opplever at det må kuttes i alt fra reduksjon av vitenskapelige ansatte, til reduksjon i eksamenstid for studenter.

Rektor ved UiB, Sigmund

Grønmo kan fortelle at studentene vil merke den stramme økonomiske situasjonen.

– De kan i første omgang opp-

leve mindre valgfrihet mellom em-

Hun sier det er billig å utdanne

– Hvis ikke finansieringen av

er ingen tvil om at det er betydelig – Universitetsrektorene ved

til etterretning?

dring.

Situasjonen for studentene kan ikke bli verre enn det er nå.

gang. Vi har begynt prosessen, men

Ingvill Meinich, leder i JSU

det er umulig å si noe om hvordan

– Vi ønsker en større satsing på

– Vi har merket oss innspillene

og budsjettarbeidet for 2011 er i

dette budsjettet kommer til å se ut

forskning og til veiledningen for

fors-

på nåværende tidspunkt. Det vi vet,

studentene, sier Meinich.

knings- og høyere utdannings-

er at det blir trangere kår og her

minister

gjelder det å kjempe hardt, sier

På

spørsmål Tora

til

Aasland

SKAL KJEMPE

Kunnskapsdepartementet (KD)

Det er forventet 30 000 flere stu-

kommer til å øke finansieringen av

denter i 2013. Grønmo frykter

studieplassene, er svaret lite kon-

konsekvensene dette kan få for

kluderende.

Sigmund Grønmo, rektor ved UiB

den økonomiske situasjonen. Til

På Høyden har han sagt at det i

vekst i midlene, men problemet er

Leder i Juridisk Studentutvalg,

verste fall kan bli snakk om en

hvordan pengestrømmen går, sier

Ingvill Meinich, kan fortelle at det

reduksjon i antall studieplasser.

Aasland, som konstanterer at det

Aasland.

– Vi har hvert eneste år hatt

NOEN AV KUTTENE: • Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har måtte redusere antallet faste vitenskapelige ansatte i løpet av de siste to årene. • Det samfunnsvitenskapelige fakultet har spart inn 3,5 vitenskapelige stillinger de siste to årene. • På Det psykologiske fakultet holdes stillinger ledige etter avgang. • Det medisinsk-odontologiske fakultet har avviklet reisestøtte og gjesteforskerstøtte. • Det humanistiske fakultet anslår at staben må reduseres, ved naturlig avgang, med minst 20 stillinger innen i løpet av 2012. • Det juridiske fakultet har kuttet eksamenstiden fra seks til fire timer.

Kilde: Dagsavisen. Stor studentøkning. Det er ventet over 30 000 nye studenter i Norge de neste fire årene, noe som kan bli meget problematisk for en allerede tryk-

ket økonomi i utdanningssektoren.

STUDVEST

10. mars 2010

JURISTFORENINGEN HAR KJØPT BILAR

26-ÅRING VANN PRESTISJETUNG HEIDERSPRIS

Juristforeningena si generalforsamling i haust fekk idrettsansvarleg, Jon Håvard Andersen, i oppdrag å bestille bilane. Ifølgje Espen Egeland, leiar av Juristforeningen, markerer innkjøpet av dei to nye Opel 9-setarane ein milepæl i Juristforeningen si 60 år lange historie.

for sitt banebrytande bidrag til eit nytt og raskt veksande felt innan informatikk: Datareduksjon som hjelpemiddel for å løyse vanskelege utrekningsproblem. Lokshtanov fullførte mastergrada ved Universitetet i Bergen i 2006, etter berre tre års studiar. I juni 2009 disputerte Lokhstanov med doktorgrada si, eit år før normert tid. Meltzerprisvinnaren har allereie produsert meir enn 40 vitskapelege artiklar, alle på høgt internasjonalt nivå.

Juristforeningen har hatt ein eksposiv vekst i aktivitetstilbodet sitt dei siste åra. I ei presse• melding skriv Juristforeningen at dei var nødt til å tilby eit sårt og etterlengta transporttilbod. På

Daniel Lokshtanov ved Institutt for informatikk er tildelt den prestisjetunge Meltzerprisen for • yngre forskarar. Det melder Formidlingsavdelinga ved Universitetet i Bergen. Lokshtanov får prisen

Flinke jenter vraker realfag

PLANEN KLAR. Maren Sofie Algerøy (f.v.), Iselin Haugland, Marina Allertsen Johansen og Mathilde Odland ser verdien av å studere realfag, men ingen av dem ser for seg en fremtid på mat.nat. – Jeg vil bli lege og jobbe med mennesker, sier Algerøy.

Tradisjonelle holdninger preger fortsatt norske jenters yrkesvalg. – Realfagenes mannsdominans kan virke avskrekkende, sier kjønnsforsker. Tekst: ANNA KATHARINA FONN MATRE GERD MARGRETE TJELDFLÅT Foto: BERIT BYE

satt problem, og realistene prøver

terer, sier Alice Steinkellner, som

å finne gode løsninger. Men det

type refleksjon, og vi trenger ulike

mat.nat.

nylig har skrevet en artikkel om te-

tar tydeligvis lang tid, for det er et

typer mennesker. Bred representa-

maet for Statistisk sentralbyrå.

langt lerret å bleke, sier hun.

sjon er alltid sunt for å få belyst sa-

jobbes med, sier dekanen, og viser

– Jenter har gjerne en annen

ker fra ulike ståsted, slår han fast.

til markedsføring som en sentral

naturvitenskapelige fakultet (mat.

løsning.

heller studere medisin enn mate-

nat) Dag Rune Olsen innrømmer at

Mortensen.

matikk.

de kanskje ikke har vært flinke nok

til å legge opp realfag i henhold til

Odlands klassevenninne Maren

– Jeg vil jobbe med mennesker,

forklarer hun.

Dekan ved Det matematisk-

jenters interesser.

– Det har kanskje ikke vært

– Jeg synes ikke det er så gøy med matte, selv om jeg får det til, sier

Maren Sofie Algerøy, tidendeklassing ved

dermed bør ha forskjellig undervis-

Mathilde Odland, tidendeklassing

Danielsen ungdomsskole

ning, forteller han.

helt stuerent politisk å si at jenter og gutter har ulike preferanser, og

ved Danielsen ungdomsskole.

Tiendeklassing Algerøy tror

Her får Olsen støtte fra

Norge trenger gode realister, og dersom de beste skal rekrutteres må man finne ut hva som vil tiltrekke jenter. Ellen Mortensen, professor ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning

TAR LANG TID

gjerne situasjonen kommer av at

krefte en langvarig trend i norsk

Ellen Mortensen, professor ved

jenter ikke tør å satse like mye som

utdanning. For på tross av at jenter

Senter for kvinne- og kjønnsfors-

gutter gjør.

godt eller bedre enn gutter i re-

går ut av grunnskolen med bedre

kning, mener forskjellen både har

– Jeg tror dessuten mange er

alfagene, er det et problem at de

karakterer i realfag enn gutter, er

med forventninger til jenter og

lei. De har kjørt litt for hardt på

ikke velger disse studieretningene.

andelen kvinner som tar høyere ut-

kvinnerollen å gjøre, og med realfa-

ungdomsskolen, sier hun.

Norge trenger gode realister, og

dannelse innen realfag her i landet

genes generelle mannsdominans.

bare 28 prosent, hele 17 prosent la-

vere enn i Hellas.

realfagene, og kan virke avskrek-

kende på jenter. Det er et sammen-

Hun er dermed med på å be-

– Dette viser at tradisjonelle

– Vi er på rett vei, men dette må

Sofie Algerøy liker realfag, men vil

Jeg vil jobbe med mennesker.

at jenter til slutt vil finne veien til

holdninger til realfag fortsatt eksis-

– Dette preger fagkulturen ved

KVINNEANDEL BLANT UTEKSAMINERTE KANDIDATER I REALFAG

dersom de beste skal rekrutteres

• Hellas: 45 prosent • Italia: 38 prosent • Tyrkia: 36 prosent • Slovakia: 35 prosent • Sverige: 34 prosent • Danmark: 34 prosent • Norge: 28 prosent

TRENGER JENTENE

må man finne ut hva som vil til-

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Olsen er ikke i tvil om at det er vik-

trekke jenter, sier hun.

tig å lokke jenter til realfagene.

– Så lenge jenter skårer like

Olsen føler seg likevel trygg på

10. mars 2010

STUDVEST

NYHET

Senker fastrenten

Nyhetskommentar.

Misbrukte rettigheter MORTEN VELAND Nyhetsjournalist

Studvest skriver denne uken at Det juridiske fakultet sto for 40,6 prosent av tilrettelagte

Jusstude hjelp til e

eksamener i fjor høst. At Det juridiske fakultet skal toppe denne statistikken så klart kan ikke forklares med annet at det er for enkelt å få tilrettelagt eksamen, og at Arkivfoto: Brian Olguin, Universitas

jusstudentene vet å utnytte dette.

PERSONLIG. Astrid Mjærum mener hver enkelt må se an sin totale økonomi, før man bestemmer seg for om man skal velge fast eller flytende rente.

Selvsagt skal de som har rett på tilrettelagt eksamen få det. Det som er besynderlig er at det ifølge JSU-lederen skal ha blitt kaos på et møte da det ble foreslått at tilrettelagt eksamen skulle nevnes på karakterutskriften. Hvis en trenger tilrettelegging på eksamen, er det meget mulig at det også trengs tilrettelegging når man kommer ut i arbeidslivet.

Lånekassen setter ned fastrenten. Om man skal binde renten eller ikke er et spørsmål om forutsigbarhet. – Bind for minimum fem år, sier forbrukerøkonom.

ikke trenger forutsigbarheten, så

Da kan det vel like så greit stå der

kan man godt velge flytende. Man

svart på hvitt?

betaler ofte litt ekstra med fast rente. Det kan sees på som en for-

Hensikten med tilretteleg-

sikringspremie mot store uventede

gingen er at den skal kompensere

endringer.

for ulempene ved funksjonsnedsettelse. Samtidig skal den sørge

– PRIORITER BOLIG

for at studentene prøves likt. Da

Sodefjed Jørgensen mener at det er

er det grovt hvis noen studenter

smart å velge fastrente på studielå-

utnytter et system som ikke fun-

net, og betale det ned etter planen.

gerer slik det skal. Dette er spesi-

– Det er lurt å binde renten på stu-

– De fleste med studielån øn-

elt urettferdig for dem som tar ek-

dielånet. Det gir forutsigbarhet,

sker å bli ferdig med nedbetalingen

samen på normal måte, og senere

sier forbrukerøkonom i DnB Nor,

raskt, men det er ikke nødvendigvis

må konkurrere om jobber med de

Sidsel Sodefjed Jørgensen.

den smarteste økonomiske beslut-

som har lurt til seg ekstra fordeler

Lånekassen justerer rentesat-

ningen. Da bør man heller spare

under eksamen.

sene fra 1. april. Innen 10. april må

det man har ekstra under ordnin-

alle som har begynt å betale på

gen med boligsparing for ungdom

Å forsvare at så mange får

studielånet bestemme seg for om

(BSU), og få med seg skatteforde-

tilrettelagte eksamener med at

de vil ha fast eller flytende rente.

lene.

jusstudentene kjenner sine rettig-

Hun legger til at dersom man

heter, blir for enkelt. Selv om en

2,5 prosent til 2,8 prosent. Fast ren-

allerede har kjøpt bolig, bør man

har rettigheter, betyr det ikke at

te i tre år senkes fra 4 prosent til 3,7

heller betale ned mer på boliglånet

en skal utnytte det til det ytterste.

prosent.

enn på studielånet.

Hvis det er slik at alle de som har

– Boliglånet har ofte høyere

fått tilrettelagt eksamen har fått

VURDERINGSSAK

rente enn studielånet. Studielånet

det på riktig grunnlag, så er jeg

Sodefjed Jørgensen mener man

har i tillegg en forsikring som gjør

mektig imponert over at de har

ikke trenger bekymre seg så mye

at lånet i visse tilfeller kan slettes

kommet seg inn på et så vanske-

for studielånet.

om noe skulle skje med lånetaker,

lig studium.

for eksempel om man blir ufør.

Tekst: LINN ENGESVIK

Den flytende renten stiger fra

– La det utgjøre et fast beløp,

gjerne med fast rente, slik at sving-

Det må arbeides for bedre

ninger i renten ikke går direkte inn

kontroll og et tettere samarbeid

på privatøkonomien.

Astrid Mjærum, informasjons-

sjef i Statens Lånekasse, mener dette er opp til hver enkelt.

– Dersom man binder renten,

slipper man økte utgifter som følge av høyere rente, men man mister også muligheten til lavere utgifter hvis renten går ned. Man må vurdere hva man synes er viktigst.

Assistant professor ved Norges

Handelshøyskole (NHH), Trond Døskeland, er enig i at man må se an sin personlige økonomi.

– Dersom man har god råd, og

FASTRENTE: • Lånekassen endrer rentesatsene fra 1. april. • 10. april er fristen for å bestemme seg om man vil binde renten på studielånet. • Man kan binde renten for tre, fem eller ti år av gangen. • Tre år: 3,7 prosent. • Fem år: 4,2 prosent. • Ti år: 4,8 prosent. • Flytende rente stiger fra 2,5 prosent til 2,8 prosent.

mellom fakultetet og eventuelle leger som tillater tilrettelagt eksamen. I fjor gikk en av Studvests journalister til legen for å prøve å få legeerklæring for å bruke PC på eksamenen på grunn av stygg skrift. Uten å måtte skrive et eneste ord ble det bevilget. Tydeligvis er det fortsatt såre enkelt å få urettmessige fordeler ved eksamen. Det begynner å bli hakk i platen: Det er en ukultur på jussen.

KRITISK. Ingvill Meinich, leder i JSU, synes lite om at noen studenter ser ut til å lure til seg fordele mange. Vi skulle ønske vi kunne gjøre noe, sier hun.

STUDVEST

10. mars 2010

NYHET

entene får mest eksamen

ler på eksamen. – Det er urettferdig for veldig

Det juridiske fakultet sto bak 40,6 prosent av eksamenene med tilrettelegging i høst. JSU-lederen mener studenter misbruker ordningen.

Tekst: LARS FREDRIKSSON SELVIK Foto: CHRIS ANDRÉ AADLAND

– Ta dere sammen og ta eksamen på vanlig tid som alle oss andre, er oppfordringen fra Ingvill Meinich, leder for Juridisk studentutvalg (JSU), til studenter som skaffer seg tilrettelegging på eksamen uten at de trenger det.

Reglementet sier at en student

kan få tilrettelagt eksamen dersom

telegginger på eksamen ved Det ju-

eksamen er godt kjent blant jusstu-

ridiske fakultet er ikke ny. For to år

denter, er den kanskje mindre kjent

siden tok JSU opp saken på allmø-

ved andre fakultet. Han tror det

te. Det skapte mange reaksjoner.

kan forklare noe av forskjellene.

– JSU tok dette opp for en tid

rettigheter. Tror man at man har

forslag om at de som hadde tilret-

grunnlag for tilrettelegging på ek-

telegging på eksamen skulle få en

samen, så bør man søke om det,

merknad på karakterkortet. Det

sier Buanes.

forteller Meinich.

Juss er et meget krevende studium som krever mye lesing. Jeg tror ikke akkurat jusstudiet tiltrekker seg dyslektikere. Ingvill Meinich om at 40 prosent av eksamenene med tilrettelegging var fra Det juridiske fakultet

skelighet med å utføre eksamen på

hatt saken oppe siden den gang.

vanlig måte. I praksis betyr det som

Meinich forteller at de føler de ikke

oftest ekstra tid eller lov til å bruke

kan gjøre noe for å ta hånd om pro-

PC på eksamen.

blemet.

Studentutvalget

har

ikke

– Det er urettferdig for veldig

mange. Vi skulle ønske vi kunne

Det er ingen grunn til å tro at våre studenter er mer syke eller har mer behov for tilrettelegging enn andre studenter

gjøre noe, sier hun.

Eivind Buanes, avdelingsdirektør ved Det ju-

mange er for opptatt av sin egen li-

– Er det juks å få tilrettelegging

på eksamen når man egentlig ikke har behov for det?

– På en måte. Det er ikke juks

å søke, men det er en klar fordel om man ikke fortjener det. Jeg tror delse, sier Meinich.

OVERRASKET

KLAR OVER TALLENE

Av alle eksamener med tilretteleg-

Avdelingsdirektøren ved Det ju-

ging høsten 2009 ved Universitetet

ridiske fakultet ved UiB Eivind

i Bergen (UiB), sto Det juridiske

Buanes er ikke overrasket når han

fakultet for 40,6 prosent. Det neste

får se tallene.

fakultetet var Det samfunnsviten-

skaplige med 17,9 prosent. Meinich

Dette er noe vi er klar over fra den

er overrasket over de høye tallene.

gangen fakultetene selv behandlet

søknadene om tilrettelegging, sier

– Dette var ikke veldig uventet.

siden. De var veldig høye. Jeg trod-

Buanes.

de tallene hadde gått ned siden den

gang, sier Meinich.

gir en prosentvis andel av antall

Buanes påpeker at tallene bare

JSU-lederen er skeptisk til at

eksamener som er avlagt med til-

så mange jusstudenter får innvilget

rettelegging. Studenter ved Det

tilrettelegging på eksamen.

juridiske fakultet har ofte flere ek-

samener enn studenter ved andre

– Juss er et meget krevende

Rebekka Echhoff, Det jurdiske fakultet – Jeg synes det er helt greit at tallene er så høye. Jeg ble ikke særlig overrasket. Studenter på jus er flinkere til å utnytte mulighetene til å skaffe seg fordeler på eksamen.

dentene og det var nesten kaos,

sjonshemming eller skade, har van-

– Jeg så noen tall fra et par år

Hva synes du om de høye tallene for tilrettelegging på eksamen ved Det jurdiske fakultet?

skapte sterke reaksjoner fra stu-

man som følge av sykdom, funk-

ridiske fakultet

– Alle studenter bør kjenne sine

tilbake. Studentutvalget fremmet

Fem på jussen

studium som krever mye lesing.

fakultet.

Jeg tror ikke akkurat jusstudiet til-

trekker seg dyslektikere, forteller

at våre studenter er mer syke eller

Meinich.

har mer behov for tilrettelegging

Hun påpeker likevel at det er

enn andre studenter. Jeg tror mye

viktig at de som trenger tilretteleg-

har å gjøre med at våre studenter

ging på eksamen bør få det.

er mer rettighetsbevisste, forteller

– Det er ingen grunn til å tro

Buanes.

REAKSJONER PÅ ALLMØTE

Problemstillingen om mange tilret-

at mens ordningen med tilrettelagt

Avdelingsdirektøren forteller

GRADS- OG STUDIEREGLEMENT FOR UNIVERSITETET I BERGEN § 27 SÆRSKILT TILRETTELEGGING VED EKSAMEN Har en student som følge av sykdom, funksjonshemming eller skade vanskelighet med å gjennomføre eksamen på vanlig måte, kan fakultetet etter søknad fra studenten i nødvendig utstrekning vedta en avvikende ordning for så vel skriftlig som muntlig eksamen (tilrettelegging). Tilretteleggingen skal ha som formål å oppveie de ulemper funksjonshemmingen/ sykdommen/ skaden medfører, samtidig som man i størst mulig utstrekning skal sørge for at studentene prøves likt.

Edita Ramadani, Det jurdiske fakultet – Hvis folk føler at de trenger tilrettelegging på eksamen så forstår jeg at de søker. Listen for å få tilrettelegging er gjerne litt lav.

Thomas Småge, det Humanistiske fakultet – Det var overraskende høye tall for jussen. Jeg tror jusstudenter er mer klar over hvilke rettigheter de har. Jeg har vanskelig for å tro at så mange har behov for tilrettelegging.

EKSAMEN MED TILRETTELEGGING Høsten 2009 ble det avlagt rundt 960 eksamener med tilrettelegging. Tilrettelegging ved eksamen kan gi ekstra tid eller bruk av PC. Prosentvis fordeler dette seg slik på fakultetene: • Det juridiske fakultet 40,6 prosent • Det samfunnsvitenskaplige fakultet 17,9 prosent • Det psykologiske fakultet 12,2 prosent • Det medisinsk-odonotologiske fakultet 10,2 prosent • Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 10,1 prosent • Det humanistiske fakultet 9 prosent Kilde: Seksjon for studieadministrasjon, Utdanningsavdelingen ved UiB.

Dagrunn Haugland, Det jurdiske fakultet – Dette visste jeg fra før. De andre fakultetene er ikke like flinke til å søke om tilrettelegging. Jeg har ingen problemer med tallene.

Christian Fredrik Thronsen, Det jurdiske fakultet – Det er mange som lurer seg unna vanlig eksamen. Det er høyt karakterpress på jussen og vi er vant med å bruke PC. Jeg har selv søkt om tilrettelegging, men fikk avslag.

10. mars 2010

STUDVEST

NYHET

Klare for demonstrasjon Onsdag 10. mars braker det løs på Torgallmenningen. I fem norske byer ar rangeres det demon strasjoner for elleve måneders studie støtte. Tekst: NILS HENRIK NILSEN Foto: LINE SILSETH

– Regjeringen ga et løfte og vi

og nasjonale studentorganisasjo

får førsteprioritet frem mot stats

vil gjøre oppmerksom på at

reformen at studieåret skal vare ut

– Når det står i Kvalititets

nene har begynt å mobilisere.

budsjettet 2011, og da vil vi stå mye

både kravet og behovet for el

i juni, må man også gjøre det mulig

sterkere med rundt 200 000 med

leve måneders studiestøtte fort

for studentene å betale regningene

står sammen og viser at vi ikke tole

lemmer.

satt står, forteller Erik Nyman

den måneden også, sier Fimland.

rer løftebrudd. Elleve måneder med

studiestøtte er et svært viktig krav

tror det kan være aktuelt å holde

Rydningen, medlem i arbeidsut

– Det er viktig at studentene

Demonstrasjonsarrangørene

VIKTIG KRAV

for oss og er sårt tiltrengte midler

kontakten med resten av nettver

ved Universitetet i Bergen og

Opptakten startet på Facebook

for studentene, sier Markussen i en

ket fremover med tanke på flere

Øystein

for

hvor trondheimsstudenten Sindre

pressemelding.

demonstrasjoner.

Studentparlamentet på Høgskolen

Markussen inviterte til demonstra

i Bergen. De er blant arrangørene i

sjonene. Siden har flere tusen stu

POLITISK VILJE

å gjøre dette mer enn én gang, sier

onsdagens demonstrasjon.

denter meldt seg på, og de lokale-

Erik Nyman Rydningen forventer

de.

valget ved Studentparlamentet Fimland,

leder

– Men vi satser på at vi slipper

stort oppmøte.

– Vi har inkludert hele systemet

i mobiliseringen gjennom blant an net fagutvalgene og studentutval gene, så vi satser på at det dukker opp noen hundre personer. Vi vil jo at så mange som mulig skal stille opp, sier han.

– Har dere noen kortsiktige mål

for demonstrasjonen?

– Statsbudsjettet skal revideres

nå i vår. Det er første mulighet til å vise politisk vilje til å ta studentene på alvor.

STÅR STERKERE Demonstrasjonen er et samarbeid mellom mange organisasjoner. Blant annet har Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund, som snart skal slås sammen, vært med i

ENGASJERTE. Øystein Fimland (t.v.) og Erik Nyman Rydningen gleder seg til demonstrasjon for elleve måneders studiestøtte.

DEMONSTRASJON Når: Onsdag 10. mars klokken 13.00. Hvor: Torgallmenningen Følgende personer skal holde appeller under dagens arran gement: - Henning Warloe, Høyre - Filip Rygg, Kristelig Folke parti

planleggingen.

- Torstein Dahle, Rødt

- Kjetil Vevle, Arbeiderpartiet

– Vi er veldig spente på sam

menslåingen av de to studentor

- Sveinung Rotvatn, Venstre

ganisasjonene. Elleve måneders

Konferansier: Charlotte Spur keland

studiestøtte er nok den saken som

Ser du noe? SKJER DET NOE? send tips til studvest @ uib.no

STUDVEST

10. mars 2010

NYHET

Lurt av huseigar

I KNIPE. Bergenstudenten har betalt 16 000 kroner i leige og depositum for ein bustad han aldri har budd i.

På under eit år har Leieboerforeningen hatt 300 saker med folk som blir utnytta og lurt av utleigarar. Studvest har snakka med ein av dei.

større enn 16 kvadratmeter, mot 25

ten blei oppsagt, står depositumet

foreininga hatt bortimot 300 sakar

bergensstudentane berre blir verre

slik det blei lova. Derfor flytta eg

30-åringen betalte framleis på hu-

med det han kallar kyniske husei-

dersom det ikkje kjem tydelegare

aldri inn, fortel han.

seigar sin private bankkonto. Kva

garar.

lovgjeving.

som skjer vidare får han ikkje vite

seigar som lova å føre pengane til-

PÅGANG I FORLIKSRÅDET

Leigemarknaden i Bergen skrik etter endring.

bake og ringe opp igjen om korleis

Forliksrådet kan stadfeste at

Stig Høisæther, leiar i Leieboerforeningen i

han skulle returnere nøklane. Det

30-åringen si sak er langt frå

Bergen

skjedde aldri.

unik på leigemarknaden i Bergen.

Gjennomsnittleg får rådet to saker

meldingar og e-postar lukkast det

i veka.

og manglar. I tillegg er det byggje-

– Eg var desperat etter ein stad å

framleis ikkje leigetakaren å kome

– Noko går på manglande beta-

forskrift som ikkje er godkjende

bu, og hadde ikkje kjennskap til

i kontakt med huseigar.

ling av husleige, men for det mes-

og depositum i bukollektiv der ein

te er det leigetakaren som klagar

leigetakar står som ansvarleg for

på manglar i bustaden, opplyser

heile kollektivet.

seksjonssjef Øistein Christoffer i

Forliksrådet i Bergen.

Husleigelova gjer det lett for husei-

Tekst: ALICE TEGLE Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

lova, så etter visning skreiv eg ber-

FEKK IKKJE KONTAKT Same dag tok han kontakt med hu-

Etter fleire telefonar, tekst-

anonym medan han ventar på at

Huseigaren nekta for å ha vore i kontakt med meg.

saka skal kome opp i Forliksrådet.

Anonym student

re under på kontrakten, seier bergensstudenten, som ønskjer å vere

før i mai.

Kontrakten inneheldt fleire brot

– Det går på bustader med feil

Den

diffuse

ordlyden

I dei fleste tilfella kjem partane

gar å utnytte studentar på desperat

til forlik, men nokon ender med

leiting etter ein stad å bu, hevdar

dom.

han.

på husleigelova. 30-åringen måtte

mellom anna betale forskotsleige

Leieboerforeningen i Bergen, som

og depositum på til saman 16 000

gav han advokat.

KREV LOVENDRING

kroner direkte inn på huseigar sin

Leiar

leiligheita må leigast ut etter leilig-

konto. Problemet oppstod då han

vore i kontakt med meg, dermed

Leieboerforeningen i Bergen hev-

heita sin standard, ikkje etter kor

skulle flytte inn.

enda saka i Forliksrådet.

dar leigemarknaden i Bergen skrik

mange som leiger der, poengterer

etter endring. Sidan i haust har

Høisæther, som trur situasjonen for

– Det viste seg at det ikkje var

Då melde han seg inn i

RÅD TIL LEIGETAKARAR

– Huseigaren nekta for å ha

Eit drøyt år etter at kontrak-

Stig

Høisæther

– Lovgjevinga må bli tydelega-

re. Det må til dømes presiserast at

• Søk alltid først på SiB ustader. Dei er kostnads b basert, ikkje marknadsbasert. • Dersom ein person i kollektivet står ansvarleg for heile leiga, bør alle leigetakarane ha ein innbyrdes kontrakt i tillegg. • Teikn innboforsikring før du signerer kontrakt. • Ta bilete av bustaden før du flyttar inn. • Ta bilete av eventuelle skadar, og send inn reklamasjon til utleigar. • Meld deg inn i Leieboerforeningen for kontraktkonsultasjon og advokatbistand.

10. mars 2010

STUDVEST

SPORT Lørdag 13. mars sparkes årets Tippeliga igang, og vi har tippet tabellen:

Rosenborg vinner igjen

DUELLEN. Studvest tror Molde og Rosenborg er lagene som vil kjempe om ligagullet, og trønderne vil til slutt trekke det lengste strået. F.v. Jo Bjordal (økonomi), Håvard Bjordal (lærer), Hilde Bergseth (økonomi), Maria Lianes (juss) og Jakob R. A. Fuglseth (økonomi). Rosenborg-supporterne er f.v. Pål Einar Skorpen (lærer), Grethe Renate Asbøll (juss), Kirsti Isdal (juss) og Trond Aune (juss).

Det ble til slutt enighet i Studvests sportsredaksjon, og her er begrunnelsen for vår tabell. Rektor ved Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo, presenterer sine tips i kursiv. Tekst: A. JAKOBSEN, S. ÅKERVIK, M. VELAND, K. A. SKINLO, T. FRIESTAD, L. SELVIK og K. NODELAND Foto: ØYVIND ZAHL 1. ROSENBORG Har mistet Sapara, men doktor Winsnes er en fullgod erstatter, og stjeler i tillegg Jan Jönsson til sommeren. Har også begynt å ta Omega-3 som gjør godt uten å smake vondt, så dette blir lett match. Grønmos tips: 1. 2. MOLDE Fortsetter der de slapp ifjor, og har klart å erstatte en målscorende senegaleser med en annen. Har kanskje Tippeligaens mest solide midtbane, men litt usikkerhet på keeperplass gjør at de ikke når helt opp. Grønmos tips: 6. 3. STABÆK Trekløveret Jönsson, Pall Gunnarson og Nannskog gjør det sterkt fram til sommeren, men så forlater treneren skuta og Stabæk bør krysse fingrene for at ikke Petter Belsvik tar over. Sterk førsteellever, men ikke nok kvalitet til å nå helt opp. Grønmos tips: 4. 4. VIKING Verkebyllen Rösler er borte vekk, og det

dette har vi troa på i år

dette har vi IKKE troa på i år

• Tom Nordlie Tradisjonen tro vil Nordlie ha en sterk avslutning på sesongen, og det fins mange dumpekandidater som mannen ennå ikke har trent. Ulempen er at det laget som mottar hans tjenester sannsynligvis også tilbyr ham en gullkantet langtidskontrakt, noe som gjør at Nordlie figurerer på den motsatte lista neste sesong. • Joakim Våge Nilsen 18-årig stortalent og fast på Haugesunds venstreback, og har blant annet erfaring fra U-19-landslaget. Har potensial til å ta Tippeligaen med storm, og det skal bli vanskelig for Haugesund å beholde Våge Nilsen hvis han fortsetter utviklinga.

• Kim Holmen Atletisk gymnast med grasiøse målfeiringer, men dem får vi sannsynligvis ikke se så mange av i år. En av Norges kjappeste spillere, men dessverre med målteft på nivå med Claus Lundekvam. Det er ikke så bra for en spiss. • Ole Martin Årst Har klart å lure nok en kontrakt ut av Start, på tross av at han ikke har rørt en ball siden 2007. Vil mest sannsynlig bli fotballinvalid - igjen - innen utgang av april, men vil fortsette å leve godt med lønna fra Start. Se opp for comeback i 2011. • Tippeligaen etter VM Etter en sommer med treffsikre pasninger, toppspillere og jevne gressbaner, blir høstsesongen i Norge et trist skue.

• Steinar Nilsen-comeback Amankwah, Bakke og Austin skuffer på midtstopperplass og Brann nekter å kjøpe inn nye spillere. Brendesæther og Eftevaag stiller seg disponible, men etter et nachspiel med TV2s Fin Gnatt må Nilsen selv tre på seg drakta. Norges Paolo Maldini?

vil gjøre underverker. Åge Hareide har alltid gjort det bra som klubbtrener, og vil få fart på Viking-skipet. Har fått en svensk måltyv, og Jarstein kommer til å blomstre i oljebyen. Grønmos tips: 9. 5. ODD Har forsterket en allerede god stall, og Fevang blir bare bedre med årene. Er avhengig av at spillerne fra de siste årene igjen gjør en sterk sesong, men Kovacs kommer trolig til å stjele mål når det trengs. Grønmos tips: 8. 6. BRANN Må nok vente nesten 50 år igjen til neste seriegull, og er altfor avhengige av at Huseklepp spiller bra og blir i klubben. Den beste midtstopperen i Brannstallen er sannsynligvis Steinar Nilsen, og det sier sitt. Grønmos tips: 3. 7. LILLESTRØM Stygt spill og kjedelig fotball oppsummerer laget. Litt for lite hummer, og altfor mye kanari i forsvaret. Kommer nok til å sanke en del poeng på Åråsen,

men har en altfor urutinert midtbane til å komme høyere. Grønmos tips: 2. 8. HAUGESUND Har en spennende blanding av ungt og rutinert, og vil nok overraske mange. Mangler de store stjernene, men måkene flyr høyt og kan drite ut flere. Kan John Pelu blir den nye Bala Garba? Grønmos tips: 12. 9. VÅLERENGA Har de mest talentfulle ikke-scorende angrepsspillerne, i tillegg til Morten Berre. Mange gode unggutter, men de gamle holder ikke samme standard. Det mest spennende blir å se hvor mange i trenerapparatet som forsvinner. Grønmos tips: 7. 10. TROMSØ Har mistet sine tre beste spillere, og fått inn nye fra klubber som Alta, Mosjøen og Tromsdalen. Sanker en del poeng i vår- og høstsnøen, men resten av sesongen blir en trist affære. Grønmos tips: 5.

11. HØNEFOSS Har delvis samme innkjøpsfilosofi som Bolton, men har også klart å hente inn kvalitet i Obiefule og Angan. Hønefoss har et sterkt nok kollektiv til å holde seg i Tippeligaen, men har for mange førstereisgutter til å komme høyere på tabellen. Grønmos tips: 13.

14. START Gamle og skadeutsatte spisser, og er avhengige av at unge Stokkelien følger opp den gode fjorårssesongen. Har dårligere økonomi enn Quart-festivalen, og uten kollekt fra Menigheden blir det vanskelig å beholde sine beste spillere. Grønmos tips: 15.

12. AALESUND Vi klipper inn fra 2009: «Elendig bredde i stallen og det meste vil igjen handle om spisskjempen Tor Hogne Aarøy. Vil ha en kjempehard sesong, men vi tror trener Kjetil Rekdal tross alt klarer å redde laget fra direkte nedrykk». Grønmos tips: 11.

15. SANDEFJORD Har mistet sine to beste spillere, og vi ser ikke helt hvem som nå skal score målene. Selv om Bugge Pettersen holder nullen i hver eneste kamp, blir det ikke nok poeng til å holde seg oppe. Grønmos tips: 10.

13. STRØMSGODSET Har mistet sin beste spiller i Fredrik Winsnes og Ronny Deila er ikke akkurat Arsène Wenger. Godset har fått inn et stort talent i Jim Johansen og det blir spennende å se hvordan han takler overgangen til Tippeligaen.Grønmos tips: 16.

16. KONGSVINGER En av få klubber Morten Berre faktisk kan score mål mot. Har ikke hatt noe å gjøre i Tippeligaen siden Caleb Francis' tid, og spillende markedsansvarlig Vidar Riseth forandrer ikke på det. Savner Hai Ngoc Tran! Grønmos tips: 14. Les mer på www.studvest.no

STUDVEST

10. mars 2010

SPORT

Kurset av norgesmestere

LANDSLAGSSPILLER. Medisinstudent og landslagsspiller Kjersti Garfors viste hvordan man spiller rugby.

Rugbysesongen har startet og i helgen ble det arrangert introduksjonskurs i rugby for å rekruttere nye spillere.

på kondisjonen også.

år derimot, noe Garfors er glad for.

Garfors forteller at hun liker

Motstanden er blitt litt sterkere i

sporten fordi det innebærer mye

aggresjon og kroppskontakt. Hun

siden forrige sesong. Oslo er våre

– Oslos lag er blitt mye bedre

begynte selv med rugby etter at en

rivaler, sier hun med et smil.

venninne inviterte henne med på en

treningssamling.

de se seg slått av da sesongen startet

Nettopp Oslo Rugbyklubb måtte

– Jeg skjønte ikke så mye med

sist helg med turneringen Vallhall

en gang, men jeg ble hektet da jeg

Sevens. Da kom BSI-damene på

fikk være med i en turnering litt se-

tredjeplass, bak Oslo på andre og

– Nesten alle kan spille rugby, uan-

nere. Det var ikke så vanskelig. Det

det polske landslaget på første.

sett om en er liten eller stor. Man må

var bare å ta ballen og springe, sier

bare ikke være redd for ballen eller

hun.

Tekst: MARTIN MOE Foto: ANDREAS ROKSVÅG

folk, sier Kjersti Garfors.

Garfors er medisinstudent på

femte året og landslagsspiller. Hun var en av de rutinerte spillerne som var med da Bergensstudentenes Allianseidrettslags (BSI) rugbylag og Bergen Rugbyklubb arrangerte introduksjonskurs på Fantoft i helga.

FERDIGHETER For å bli god i rugby ramser Garfors

RIVALER I OSLO

opp hvilken ferdigheter som kre-

Garfors ble tatt ut på landslaget det første året hun spilte rugby, i 2005, og hun er ikke den eneste BSI-spilleren på landslaget. – Det er sju BSI-spillere på damelandslaget i sjumannsrugby og åtte på femtenmannslaget, sier leder i BSI Rugby og landslagssjef Kirsten Redmond.

ves.

BARE Å SPRINGE

– Det ser gøy ut! Rugby anbefa-

i Bergen er regjerende norgesmes-

les! sier farmasistudent Pernille

tere. Damelaget dro til og med uten-

Rasmussen. Hun var en av de nye

lands for å få god motstand i fjor.

som møtte opp for å prøve en ny

sport og hun forteller at det gikk

Vi vant alle turneringene vi var med

overraskende dårlig.

på i Norge. I tillegg vant vi en tur-

– Jeg trodde ikke det var så van-

nering i Frankrike og vi gjorde det

skelig å holde seg bak ballen, sier

bra i en turnering i Stockholm, sier

hun, og bemerker at det manglet litt

Garfors.

– De kreves helst flere av føl-

MÅL I SIKTE. Ivrige deltaker prøver å spille seg forbi motstanderene.

genede: At man er rask, sterk, flink med ball og aggressiv.

– Hva er dine sterke sider?

– Jeg er i hvert fall rask, har god

kontroll på ballen og er aggressiv, sier Garfors.

Både damelaget og herrelaget

– Vi hadde et veldig bra år i fjor.

MAKS INNSATS. Deltakerene på introduskjonskurset jobbet hardt for å score

STUDVEST

3. februar 2010

Design og foto: Forsvaret mediesenter (FMS - 0629)

eller

Du får:

- Utdanning med lønn - To års yrkeserfaring - Gode språkferdigheter - Utdanning og erfaring innen lederskap - Mulighet til å fullføre en bachelor i språk - Gode karrieremuligheter både i Forsvaret og sivilt

Forstår du ikke det som står ovenfor?

Fortvil ikke, Befalsskolen for Etterretning og Språk (BSES) har nå opptak til språkstudier i PASHTO og DARI. Bli Etterretningsbefal med solid språkkompetanse og samtidig få fullverdig utdanning i etterretning og lederskap.

SØKNADSFRIST 15. APRIL

artgarden

Søknad og mer info finner du på www.forsvaret.no

LIVE NATION & BERGEN LIVE PRESENTERER

Annonsere her?

+ SPECIAL GUESTS

RAMMSTEIN + SPECIAL GUESTS

ONSDAG 11. AUGUST 2010 BERGENHUS FESTNING - KOENGEN 15. JUNI BILL KR 725 + AVGIFT BILLETTSERVICE TLF 81533133 // WWW.BILLETTSERVICE.NO HOTELL & BILLETT TLF 09901. PORTENE ÅPNER KL 18.00. FLERE ARTISTER OFFENTLIGGJØRES PÅ ET SENERE TIDSPUNKT

BERGENHUS FESTNING KOENGEN PORTENE ÅPNER KL 18.00. BILLETTER KR 800 + AVGIFT

WWW.IRONMAIDEN.COM

PRESENTERT AV BERGEN LIVE & LIVE NATION

SIMPLE MINDS

annonse@studvest.no

Bergenhus Festning – Plenen Lørdag 10. Juli

TOM MCRAE 22. MARS KL 22.00

USF VERFTET FREDAG 12. MARS KL 21

DINOSAUR JR.

PEER GYNT LØRDAG 29. MAI KL 21

M E L D D E G PÅ N Y H E T S B R E V F O R I N F O R M A S J O N O M F L E R E K O N S E R T E R O G S I S T E N Y T T !

KJØPTE BILLETTER FRA UTSATT DATO I OKTOBER 2009 GJELDER!

BILLETTER PÅ BERGENLIVE.NO BILLETTSERVICE 81533133, POSTEN GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, APOLLON 55315943 OG BTkortet GRUPPER HOTELLPAKKER: 09901

magasin

Den syvende kunst

Magasin 10. mars 2010

STUDVEST

Reportasje. Bak novellefilmen «Skrivesperre» ligger det år med nøye planlegging. I løpet av tolv

intensive opptaksdager realiseres endelig begynnelsen på et ferdig produkt.

RETT FØR OPPTAK. Filmen «Skrivesperre» skytes på et Arri SR-2 kamera og Super 16 mm-film – ikke akkurat billig råmateriale. Ved siden av locations på Cinemateket, brukes også steder på Askøy, Sotra, Åsane, Bergen sentrum og Puddefjordsbroen.

Folk bak filmen THERESE SANNI Kulturjournalist

chris andré aadland Fotojournalist

– Ok, jeg ser at det ikke er alle statistene som har møtt opp i dag, konstaterer statistansvarlig Ingvild Ulset kort, men uten tegn til nervøsitet i stemmen. Det er 30. januar 2010 og klokken har rundet 13:00. Tiden for avtalt møtetidspunkt på settet er inne, og en gjeng frivillige og vinterkledde statister har møtt opp utenfor døra til Cinemateket på USF-verftet. Skjønt, de er færre en de skulle vært. Anledningen er innspillingen av Filmkollektivets novellefilm «Skrivesperre » som etter planen skal være klar for visning sommeren 2010 først og fremst på ulike festivaler, men også muligens på kinoer i de største norske byene, ifølge produsent Erlend Harr Eriksson.

UFORUTSIGBAR PLANLEGGING En enorm, hvit lysskjerm, som senere skal fungere som kinolerret, bæres inn på Cinemateket der opptakene skal foregå. Diverse stativ skrus opp og justeres med presisjon. Utenfor døra blir man stående og følge med på det effektive arbeidet mens man venter på nærmere beskjed om hva man faktisk skal være med på. En av statistene snakker om sin siste statistrolle i den nyeste Varg Veum-filmen «Skriften på veggen»: død. Det går noen minutter før den lille folkemengden blir dirigert videre inn på Kafé Kippers mens de siste forberedelsene er i mål. I hjørnet av kafeen sitter regissør og manusforfatter Geir Henning Hopland sammen med skuespillerne Vidar Magnussen og Kyrre Haugen Sydness. De har manuset mellom hendene og diskuterer de kommende scenene. Praten går heftig, men lavmælt over arkene. Alt ser ut til å være slik det pleier å være på et filmsett - delvis uforutsigbart, delvis nøye planlagt i mange

måneder. Ingvild kommer inn i kafeen igjen og forklarer hvordan opptakene skal foregå, før hun forsvinner ut døra med med tre eller fire av statistene som trengs til de første opptakene. Kort tid etter stikker hun hodet inn døra igjen: – Vi er klare om cirka ti minutter, sier hun raskt før hun forsvinner inn på Cinemateket. Praten rundt de små kafébordene tiltar og varer i omlag 40 minutter før Ingvild kommer tilbake igjen fra Cinemateket. REGIONAL FILMPRODUKSJON Ifølge en rapport om filmproduksjonen på Vestlandet som ble utarbeidet i 2009 for Vestnorsk Filmsenter, Filmfondet Fuzz og Western Norway Film Commission, ble det i 2008 produsert 130 filmprodukter på Vestlandet. Av disse ble flesteparten skutt i Bergen og omfatter for det meste reklame- og oppdragsfilm. Men også kortfilm og novellefilm utgjør en viktig del av den totale produksjonen på Vestlandet, selv om disse

ofte ikke har den samme kommersielle gjennomslagskraften som en spillefilm. Isteden blir kortfilm og novellefilm oftest festivalmateriale, og et forhåpentligvis vellykket prosjekt på en filmskapers CV. I tillegg er de viktige bidrag til den regionale filmproduksjonen. – OG VÆR SÅ GOD! 40 minutter, noen kopper kaffe og smørbrød senere, er det tid for at resten av statistene skal få gjøre entré på Cinemateket. Ingvild kommer inn i kafeen nok en gang. – Ok, nå kan dere komme, sier hun, og vinker resten av statistene inn i salen. Den lille kinosalen er opplyst av den svære rektangulære skjermen som ble båret inn tidligere på dagen. – Meningen er, som dere kanskje skjønner, at dere skal være på kino, sier Erlend Harr Eriksson. Han følger nøye med det som skjer i salen, og skifter mellom å befinne seg delvis gjemt bak kinosetene og å stå ved inngangspartiet for å skue ut

STUDVEST

10. mars 2010 Magasin

REGIASSISTANSE. Produsent Erlend Harr Eriksson instruerer statistene på vegne av regissør Geir Henning Hopland som skal stå foran kamera. På grunn av trang økonomi, ble det ikke råd til regiassistent.

SCENE 63, TAKE 6. Med en innspillingsperiode på 12 dager og arbeidsdager på mellom åtte til 12 timer, beskriver produsent Erlend Harr Eriksson den samlede opptaksperioden som mindre stressende enn det man kan forvente på et sett.

over mengden foran han. Det er nesten vanskelig å få med seg at han forflytter seg. Det skjer så raskt. – Bare lat som om dere skal se en film, at dere kommer inn i salen og snakker sammen som dere ville gjort om dere ventet på at en ekte film skulle begynne, fortsetter han før han skyter inn: – Men husk å ikke snakke, dere må mime. Han plasserer statistene rundt omkring i rommet. Noen alene, andre sammen to og to. DRØMMEN OM SUKSESS Det falske kinolerretet svir i øynene og mimingen fra statistene skaper en lydløs bevegelse i rommet. Opptakene blir gjort unna raskt, og Ingvild minner statistene om kostymebytte før neste opptak. I et stjålet øyeblikk forklarer regissør Geir Henning Hopland litt om historien bak filmen: Det er historien om den vellykkede manusforfatteren Jan Thomas som forelsker seg i en andre-

rangs skuespillerinne. For å imponere henne, ønsker Jan Thomas å skrive et fantastisk manus, men blir samtidig offer for en nådeløs skrivesperre. Selv spiller Hopland én av rollene i filmen. – Jeg spiller faktisk meg selv i filmen, men det er bare en mindre rolle, forsikrer han, og forklarer at filmen på mange måter gir en liten smakebit av det å jobbe i filmbransjen. KUTT! Det er duket for siste opptaksrunde på Cinemateket. – Du kan komme inn først, sier Erlend Harr Eriksen til én av statistene som sitter lengst bak i salen. – Også kommer dere inn når jeg gir dere dette tegnet, sier han, og peker på to andre som sitter på raden foran. Klokken har blitt 17. Den totale oppstartsdagen, som har vart siden klokka 9 idag morges, skulle egentlig vært ferdig nå. – Og vær så god! sier Ingvild Ulset,

FØR LATTERKRAMPE. Skuespillerne Vidar Magnussen (sittende foran) og Kyrre Haugen Sydness (sittende bak) venter på at opptakene skal begynne. Og tas om igjen, og om igjen.

og dukker ned mellom de mørkegrønne setene i den lille kinosalen. Opptakene begynner igjen. Det kraftige tungstenlyset er rettet mot tre menn som sitter i en kinosal. Det er regissør Geir Henning og skuespillerne Kyrre Haugen Sydness og Vidar Magnussen som sitter der. Hovedpersonen Jan Thomas, som spilles av Vidar Magnussen, trekker pusten før han lever seg inn i rollen. Han tar på seg et fortvilet ansikt: Han har stjålet et manus. Han er en fiasko. En statist blir vinket inn av Erlend Harr Eriksson før to andre følger kort tid etter. Dialogen mellom skuespillerne virker til å gå som smurt for ferske ører. Så bryter én av skuespillerne ut i latter. Fra radene bak, er det fullstendig umulig å vite hvor den første begynte. Hvem var det som trakk på smilebåndet først? Latteren smitter umiddelbart. Det blir vanskelig å holde seg alvorlig. Det blir fristende å se rett inn i kamera. – Kutt. Ok, vi prøver én gang til, hører man fra raden nedenfor.

Den sammen scenen blir forsøkt skutt flere ganger. Og hver gang kommer latteren tilbake. Og for hver gang latteren igangsettes og statistene må tilbake til utgangsposisjon, høres det liksom et lite sukk i lokalet. Det begynner å bli varmt å ta av og på seg yttertøyet hele tiden. En isboks fylt med safarikjeks og mariekjeks sendes rundt. Og vann. Med appelsinbrusettersmak. – Vi prøver én siste gang, sier fotograf Johan-Fredrik Bødker. Han virker ikke oppgitt, men er likevel bestemt. – Nå har vi ikke råd til å sløse med mer film for å klare dette opptaket. Nå må vi prøve å få det til sitte, sier han rolig. En gang mellom klokken 18 og 19 avsluttes opptakene. Denne lørdagen blir det filmet i overkant av ni timer. Det tilsvarer kanskje tre innspilte minutter av en 40 minutter lang novellefilm – ganske mye for én dags opptak, ifølge Erlend Harr Eriksson.

10. mars 2010

STUDVEST

Ukens foto fra studentavisene. Under Dusken, Trondheim.

Studquiz. Hva står de ulike forkortelsene for? 1. De fleste vet nok hva NAV er, men hva betyr egentlig navnet? 2. Bilprodusenten BMW? 3. Flyselskapet KLM? 4. Revisjonsselskap PWC? 5. Bilprodusenten Fiat? 6. Britenes «Oscar-utdeling» BAFTA? 7. NATO?

Foto: CHRISTIAN PRESTHOLDT SELEN

8. Handelsavtalen NAFTA? 9. Utviklingsorganisasjonen NORAD? 10. Palestinernes organisasjon PLO?

MINDRE OPPFØLGING. Eksplosjonen i antallet studenter som ønsker å dra til utlandet gjør at Internasjonal seksjon ved NTNU får mindre tid til å følge opp hver enkelt student. – I år er det ca 900 studenter som har søkt om stipend til utenlandsopphold, og det er flere enn noen gang. Men trass i jevn økning i studenter som reiser, er vi like mange rådgivere nå som for ti år siden, sier seksjonsleder Hilde Skeie.

Studentradioen. www.srib.no • 96.4 & 107,8 mhz UKAS ALBUM

SPILLELISTEN

Bergen Mandolinband –Til Skogen

Sharon Jones and the Dap Kings – I Learned the Hard Way Bergen Mandolinband – Granitt

UKAS LÅT

Advanced Language – Physical Love

Sharon Jones and the Dap Kings

Born Ruffians – Sole Brother

Broken Social Scene – World Sick

Club 8 Western Hospitality

Lissie – Everywhere I Go

Cuckoo – Break Dance

Strange Boys – Be Brave

Two Door Cinema Club – Undercover Martyn

Way.

Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Alternatip 11:00 Skumma Kultur 12:00 Hodgepodge 13:00-14:00 Jazzonen

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Klassisk avsporing 11:00 Bulldozer 12:00 Hardcore 13:00-14:00 Discopolis

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Soft Science 11:00 Venstreparty 12:00 Fuzz 13:00-14:00 Aggresso!

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Utenriksmagasinet Mir 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00-14:00 Speilkulen

Fredag

Lørdag

Søndag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Studentnytt 11:00 Avantgarden 12:00 Spilledåsene 13:00-14:00 Forward

07:00 Morgenmusikk 10:00 Studentradiolista 11:00 Undikken 12:00 Vatikanet 13:00-14:00 Ordet på gaten

07:00 Morgenmusikk 10:00 Akademia 11:00 På lærarrommet 12:00 Lydsjekk 13:00-14:00 Gutter er gutter

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no GÅ INN PÅ WWW.BSTV.NO FOR DE FERSKESTE OPPDATERINGENE FRA STUDENTLIVET I BERGEN. Bergen Student-TV gir deg nyheter hver dag. Samt kulturnyheter og underholdning du ikke vil gå glipp av.

v z

I uke ti kan du blant mye annet se: Omtalen av den kinoaktuelle filmen Alice i Eventyrland, andre episode av vår serie Bak sceneteppet på Rocky Horror Picture Show, BSTV er selvfølgelig tilstede på UKEN og vi har dessuten sikret oss et svært så eksklusivt intervju av Frank Aarebrot. Klikk deg inn på www.bstv.no og ta en velfortjent pause fra pensum!

Svar: 1. Arbeids- og velferdsforvaltningen. 2. Bayerische Motoren Werke. 3. Koninklijke Luchtvaart Maatschappij. 4. PricewaterhouseCoopers. 5. Fabbrica Italiana Automobili Torino. 6. British Academy of Film and Television Arts. 7. North Atlantic Treaty Organization. 8. North American Free Trade Agreemen. 9. Norwegian Agency for Development Cooperation. 10. Palestinas frigjøringsorganisasjon.

– I Learned the Hard

v s Nixon Vega Party

DKNY 4509

Nixon V og Bla ega Hyper pop ck Cit ron

xx cs

Nixon 51-30 lack High Plished B

Adidas Candy

STUDVEST

10. mars 2010

EKSPONERT

HILDEGUNN HOLTET SKJALG BØHMER VOLD IDA ANDERSEN BERIT BYE

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

10. mars 2010

KRONIKK

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord. Kronikk: Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til kenneth.nodeland@studvest.no. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte og publisere innleggene på internett.

Kvaliteten på selve utdanningen må være den viktigste kampsaken vår.

Men viktigst er utdanningskvalitet! Synnøve mjeldheim skaar Leder, Studentparlamentet ved UiB

tusjonene, og kunnskapsministeren har sagt at dette må møtes med flere studieplasser. Jeg er glad for at rektor ved UiB, Sigmund Grønmo, denne uken har sagt klart ifra at det

Jens

ikke er aktuelt med flere studieplas-

Stoltenberg stor vekt på at «kunn-

ser ved UiB uten at disse gis fullfi-

skap trumfer alt». Dersom stats-

nansiering fra oppstarten av.

ministeren mener alvor med sine

fagre slagord må det gi utslag i sat-

studieplasser gå kraftig utover ut-

sing på høyere utdanning. Den 25.

danningskvaliteten for alle studen-

februar la en arbeidsgruppe kalt

ter, fordi man må fordele allerede

Handlingsromsutvalget fram sin

hardt pressede midler til utdanning

rapport om handlingsrommet for

på enda flere studenter. Vi studen-

norske universiteter og høyskoler.

ter må kreve at en utdanning fra

De siste ti årene har budsjette-

Universitetet i Bergen skal være et

ne til utdannings- og forskningsin-

kvalitetsstempel, også i framtiden.

stitusjonene i Norge økt, men sam-

For meg handler utdanningskvali-

tidig melder institusjonene om min-

tet både om innholdet i kunnska-

dre spillerom til å prioritere slik de

pen vi lærer på universitetet, og om

ønsker. Gruppen konkluderte med

læringsformene vi skal tilegne oss

at handlingsrommet i realiteten er

det gjennom.

årets

nyttårstale

Uten fullfinansiering vil flere

Arkivillustrasjonsfoto: ØYVIND ZAHL

blitt mindre, blant annet fordi stadig større deler av bevilgningene

OPPFØLGING

knyttes opp som pålagte egenande-

Gjennom Kvalitetsrefomen skal

ler til forskningsprosjekter finan-

norske studenter kunne forvente

siert av Forskningsrådet eller EU.

god oppfølging, faglig veiledning

til forskningens rolle i utdannin-

kan legge vekt på gruppearbeid,

framtiden skal leve av kunnskaps-

Når de frie bevilgningene blir min-

og tilbakemelding. Mer aktive læ-

gen. Studentparlamentet mener

presentasjon og andre deler av den

samfunnet, kan ikke forskning

dre, betyr det strammere budsjetter

ringsformer skal lære oss å bruke

forskningsbasert utdanning er et

vitenskapelige arbeidsmåten. En

være en aktivitet som er adskilt

for utdanningsvirksomheten. Når

og reflektere over kunnskapen vi

utmerket utgangspunkt for høy

viktig del av studentaktiv forskning

aktivitet fra resten av arbeidslivet.

det må skjæres ned på utdannings-

tilegner oss. Seminarer og innle-

kvalitet på innholdet i utdanningen,

er også at studenter skal ekspone-

Tvert imot vil en utdanning tett

budsjettet, reduseres utdannings-

veringer er en forutsetning for at

men ingen garanti. I dag er det få

res mer for forskning. Forskere som

knyttet til forskning være et for-

kvaliteten.

studenter skal kunne få individuell

studenter ved UiB som har et aktivt

foreleser bør som en integrert del

trinn i framtidens arbeidsmarked.

oppfølging.

forhold til forskning før en begyn-

av faget gi studenter bedre innsikt

Kunnskapsministeren og regjerin-

ner på mastergradsstudier, og slik

i egen forskning og forskningsfron-

gen må ta Handlingsromsutvalgets

UiB har for å sikre kvalitet i ut-

bør det ikke være.

ten for de temaene emnet omhand-

rapport på alvor, også når det gjel-

danningen, er at all undervisning

ler.

der studieplasser og utdannings-

skal være forskningsbasert. Enkelt

ner UiB bør satse på studentaktiv

definert betyr forskningsbasert ut-

forskning som en del av alle utdan-

KVALITET VIKTIGST

alt, er høy utdanningskvalitet selve

danning at de som underviser ved

ningsløp. Studentaktiv forskning

Kunnskap om forskning og hvordan

nøkkelen. Utdanningskvalitet må

UiB selv skal være aktive forskere

kan være å la studenter utføre opp-

forskning foregår, er selvsagt viktig

derfor stå øverst blant de sakene

innen det fagfeltet de underviser i.

gaver i forskningsprosjekter i sitt

for studenter som ønsker en karri-

vi som studenter kjemper for, både

Slik skal innholdet i utdanningen

fagmiljø. En kan organisere obliga-

ere innen akademia, men minst like

for vår egen del, men også for fel-

FULLFINANSIERING

du tar knyttes tett opp mot kritisk

toriske oppgaver i emner som små

viktig for studenter som ønsker an-

lesskapet.

Rapporten viser også at norske

tenking, vitenskapelig metode og

forskningsprosjekter, der en også

dre karriereveier. Dersom Norge i

universiteter har 30 prosent flere

det nyeste innen det fagfeltet du

studieplasser enn kunnskapsde-

studerer.

I dag er det få studenter ved UiB som har et aktivt forhold til forskning før en begynner på mastergradsstudier.

Et av de viktigste prinsippene

partementet fullfinansierer. Disse studieplassene er likevel ønsket fra

FORSKNINGSBASERT

departementet. Universitetene har

Universitetet i Bergen definerer

kunnet gjøre dette ved å utnytte

seg selv som et forskningsuniver-

sin kapasitet maksimalt, men nå er

sitet for å markere forskningens

det ikke rom for flere studieplasser

sentrale rolle. Innsikt i vitenska-

ved Universitetet i Bergen uten at

pelige tenkemåter og forskning er

disse fullfinansieres fra starten av.

blant den viktigste kunnskapen du

Oversikten over den demografis-

skal ha med deg fra UiB. Dette bør

ke utviklingen i Norge viser at en

gjennomsyre hele utdanningen. At

yngrebølge snart kommer til å slå

UiB definerer seg som forskningsu-

innover de høyere utdanningsinsti-

niversitet forplikter også i forhold

Hovedfokus. Når det skjæres ned på utdanningsbudsjettet, reduseres utdanningskvaliteten. Dette må derfor være øverst blant sakene vi kjemper for, skriver Mjeldheim Skaar.

Vi i Studentparlamentet me-

kvalitet. Dersom kunnskap trumfer

Hver uke skriver studentledere i Studvest

Synnøve Mjeldheim Skaar Leder, Studentparlamentet ved UiB

Øystein Fimland Leder, Studentparlamentet ved HiB

Gudbrand Johannes Qvale Leder, NHHS

Ellen Ringstad Nestleder, Studentrådet ved KHIB

STUDVEST

10. mars 2010

DEBATT Fagkritikk året rundt

Realfag og fagkritikk

HANNE KVILHAUGSVIK

kunne vore interessant for mange

møtet var mat.nat. godt represen-

FAG- OG FORSKINGSANSVARLEG I STUDENTPARLAMENTET VED UIB

andre fagfelt å lære meir om, men

tert. I år var det ikkje eit tilsvarande

Torsdag 4. mars gjekk Fagkritisk dag 2010 av

det kan det virke som om det ikkje

møte, og kanskje var dette grunnen

stabelen. Resten av semesteret er prega av lange ti-

er interesse for. Det var svært få

til at fagkritisk dag ikkje vart mar-

av dei som faktisk hadde arrange-

kert på mat.nat.

mar med pensumlesing, pugging og lytting på fore-

ERIK HANSON og ARNE VESTRHEIM

ment på fagkritisk dag som hadde

lesingar. Fagkritisk dag er dagen der me ser på faget vårt frå eit anna perspektiv – dagen for å stilla

Ein flåsete kommentar frå leiar i

formidla dette godt. Fagkritisk dag

Sjølvsagt er det mogeleg for re-

spørsmål og vera kritiske.

Realistutvalet er god nok grunn til

bør vere ein tverrfagleg dag der alle

alistar å drive fagkritikk. Spørsmål

å konkludere med at realistar ikkje

interesserte kan delta uavhengig av

knytta til etikk, anvendelse og un-

Fagkritikk handlar ikkje først og fremst om å

forstår fagkritikk. Det spørs om

fagfelt. Dei fleste arrangementa på

dervisning er tema som er nyttige

vera negativ til faget sitt eller om å sitta med raud-

ikkje Studvest har misforstått kva

fagkritisk dag var i år berre annon-

på alle fagfelt. Grunnlagsproblem

blyant og leita etter alt som er feil. Fagkritikk går

fagkritikk går ut på sjølve.

sert internt.

knytta til realfag kan også vere aktuelle, men krev svært god tekniske

ut på å stilla spørsmål og å ikkje ta alt for god fisk! Det inkluderer å stilla seg kritisk til verdiane, teo-

Studvest kan ha rett i at realistar

Kvar Studvest finn informasjon

ferdigheiter for å vere meiningsfyl-

rien og praksisen ein får formidla; å vera kritisk til

ikkje er vant med å bruke omgre-

om at det historisk er mindre kultur

te. Av den grunn er det ikkje like

måten dette blir formidla på; og å vera kritisk til

pet fagkritikk til dagleg. Årsaken

for fagkritkk på mat.nat. er uvisst.

naturleg for eit fagutval på mat.nat.

kva for tema og perspektiv ein får formidla – og kva

til dette er at realfagsemna blir sett

I år var det ingen arrangement på

å ta opp slike ting, samanlikna med

som blir utelate. Fagkritikk er å snakka med med-

på som objektive studier. Grundig

Det juridiske fakultet, og heller få

fagutval som driv med dette på heil-

studentar om kva bøker ein har på pensum, men

etterprøving er ein del av den na-

arrangement på dei andre fakulte-

tid. Istadenfor å lage tabloidfram-

det er også å diskutera ideologien, meiningane og

turvitskaplege metoden, og teoriar

ta. Ifjor var det to arrangement som

stilling av dei ignorante realistane,

innhaldet i faget sitt og kva konsekvensar dette har

må samsvare med røynda for å vere

var offisielt annonsert på fagkritisk

bør heller Studvest hjelpe til med å

for samfunnet.

meiningsfylte. Litt sett på spissen

dag. Eitt av dei var på Matematisk

få fagkritisk dag meir velfungeran-

kan ein påstå at innafor realfag

institutt, og dette instituttet har

de. Dei bør kanskje sjølve drive litt

Fagkritikk er med andre ord aktuelt hei-

blir det drive fagkritikk av seg sjølv

markert fagkritisk dag tre av dei

fagkritikk og dei har også kanskje

le studieåret og i alle fag. Derfor håper me i

kvar dag. Dermed ser ikkje alle be-

siste fire åra. Før fagkritisk dag i

litt å lære om den vitskaplege me-

Studentparlamentet at Fagkritisk dag til neste år

hovet for ein eigen fagkritisk dag.

2009 heldt Studentparlamentet eit

tode som blir brukt på mat.nat.

blir arrangert på alle fakultet, og me vil gjera det me

Nettopp denne måten å arbeide på

møte om fagkritisk dag. På dette

kan for å assistera og støtta opp om fagutvala sitt arbeid med organisering og arrangering av neste års fagkritiske dag. Fagkritisk dag 2010 er over, men fagkritiske bør me vera heile året!

Noe på hjertet? Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredager kl. 15.00. Skriv til kenneth.nodeland@studvest.no.

10. mars 2010

KULTUR

STUDVEST

STUDVEST RET TAR

•

I kulturkommentaren «Eit gjensidig forhold» i samband med saka «Manglar viktig nøkkelperson» i førre utgåve av Studvest, hadde det snike med seg ein feil. Her vart det skrive at Kvarteret ikkje har gått med overskot meir enn éin gong sidan oppstart i 1995. Opplysinga baserte seg på eit utsegn frå ein tidlegare leiar ved kulturhuset, men kjelder vi har vore i kontakt med på Kvarteret, seier at dette ikkje stemmer. Studvest har derimot ikkje fått tak i opplysingar om kva som er rett i dette tilfellet.

Moden teatertrupp feirer med musikal Til tross for en noe uklar fortid, spås Immaturus en lys fremtid. På lørdag starter feiringen av 20 års fartstid med «The Rocky Horror Show».

duserer mye av god kvalitet. De er

ge og utfordrende kostymer troll-

Show», finnes det også nok av

veldig dyktige, så en kan vel si at

bandt publikum i nesten to timer.»

grunner til å få dette med seg, iføl-

og transvestitter burde vel være

fremtiden absolutt ser lys ut for

Og for de som ikke allerede har

ge produksjonsleder John Magnus

nok til å lokke en del, sier han.

Immaturus.

et forhold til «The Rocky Horror

Dahl.

Tekst: LIVE ØRA DANIELSEN Foto: IDA ANDERSEN

dette.

– Humor, god dans, rock ’n’ roll

Teatersjef Persson forteller at

Immaturus’ rolle for teaterspirer kan være spesielt viktig, i og med at det ikke finnes en teaterutdanning i Bergen. Birkeland er enig i

– Alle må begynne et sted og

Immaturus er jo et av de beste – Det er klart at jeg gleder meg

stedene å begynne. Selv om vi i

veldig til premieren. Med denne

Teatergarasjen er aktører i det pro-

forestillingen slår vi jo tre fluer

fesjonelle feltet, mens Immaturus

i en smekk: Den markerer jubi-

er en amatørvirksomhet, ligger vi

leet vårt, sammensveisingen av

tett opp mot hverandre i og med at

Immaturus og Kvarteret og vår

det er dette som er de fremtidige

første forestilling på Tivoli, sier

profesjonelle, sier han.

teatersjef i Immaturus Millan Persdotter Persson.

OPPTUR I -92

Alle må begynne et sted og Immaturus er jo et av de beste stedene å begynne.

Det har imidlertid vært vanskelige-

Sven Åge Birkeland, kunstnerisk leder i BIT Teatergarasjen

Det er 20 år siden en tysk sti-

re å redegjør for Immaturus’ opphav. Teaterregissør Aslak Moe startet sin karriere i Immaturus da han regisserte forestillingen «Arabiske Netter» i februar 1992, den tredje oppsetningen til Studentteateret, som de da het, og deres første vir-

pendiat satt opp «Det gode men-

kelige publikumssuksess.

neske fra Sezuan» av Brecht og

dermed startet opp Studentteateret,

del i forbindelse med de to første

som Immaturus da het. Når kult-

produksjonene sine, og nå var prø-

musikalen «The Rocky Horror

vene til det tredje gått i stå fordi

Show» nå settes opp, er det for å

den opprinnelige regissøren var

markere teatergruppens jubile-

blitt syk. Men dette ble til slutt en

umsår at hælene tas på og klærne

veldig morsom forestilling, som

av.

jeg har inntrykk av ga teatret en

– Det er en morsom forestil-

– Studentteatret hadde slitt en

opptur som det levde på en stund

ling. Men ellers er det ingen videre

framover, sier Moe.

link mellom sex og rock ’n’ roll og

at dette er jubileumsforestillingen

Studvests anmelder i -92, som un-

vår, sier Persson.

der tittelen «Erotisk latter» roste

Stykket høstet lovord fra

Studentteaterets bruk av intimsce-

– LYS FREMTID

nen og skuespillerne som «i lufti-

Kunstnerisk leder og grunnlegger av BIT Teatergarasjen, Sven Åge Birkeland, var selv en aktiv del av scenekunstmiljøet da Immaturus oppstod i 1990. Han forklarer at han har sett en klar utvikling hos dem de siste årene, og at kvaliteten på arbeidet har blitt høyere.

– Før var Immaturus de gla-

deste amatørene som drev på med teater for at de likte det, men nå har de gått gjennom en profesjonalisering som vises ved at de pro-

IMMATURUS • Studentteater med 77 aktive medlemmer. • Teatersjef er Millan Persdotter Persson. • Har fast tilholdssted på Kvarteret. • Setter dette semesteret opp «The Rocky Horror Show» som har premiere lørdag 13. mars og «Den Skallede Sangerinnen» av Ionesco, som har premiere lørdag 17. april.

SPENT SJEF. Teatersjef Millan Persdotter Persson ser frem til lørdagens premiere av jubileumsforestillingen «The Rocky Horror Show»

STUDVEST

10. mars 2010

NOREGS FØRSTE LUK TEFILM

FULLBOOK A PÅ FEM TIMAR

stemte delar av filmen, melder Dagbladet.no – Det er jo mange som seriøst meiner at dette er kinomediet si framtid, i tilegg til ordentleg 3D, seier regissør Tommy Wirkola. På kortet vil ein blant anna kunne skrape seg fram til lukta av skog, sjø. Og avføring.

Onsdag 3. mars opna Eggstockfestivalen opp for at band og artistar kunne booke tid på scenekanten under festivalen deira. Etter berre fem timar var alle dei 24 plassane booka. Festivalen har i tillegg til påmeldingar frå Hordaland òg fått nye namn frå Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Festivalen har tradisjonar heilt attende til 60-talet og går av stabelen 16.-18. juni på Kvarteret. Konseptet er at band sjølv kan booke seg inn på festivalen.

• I filmen «Kurt Josef Wagle og legenden om fjordheksa» får kinogjengaren ei ny og annleis oppleving i filmmørket. Ved inngangen får ein nemleg eit kort med diverse lukter, som du skal snuse inn under be-

•

Få vil spille for barn Mens etterspørselen av barnekonserter er høy, er interessen blant musikerne lav. – Lærestedene fokuserer ikke på det, sier daglig leder i Bergen Jazzforum, Linda Skipnes Strand. Tekst: KRISTOFFER ANTONIO SKINLO Foto: SKJALG BØHMER VOLD

Når Bergen Jazzforum arrangerer jazzkonserter for barn under konseptet Bajazz, strekker køene seg ut av lokalene. Folk går derimot ikke like mann av huse for å spille på de samme konsertene.

Det er et faktum at vi har ikke hatt fokus på det. Eivind Waage Austad, koordinator ved jazzlinjen på Griegakademiet

– Vi var tidlig ute med å invite-

re læringsinstitusjoner som Griegog Ole Bull-akademiet. Vi får ikke inn noen henvendelser fra studenter om å spille på barnekonsertene. Vi ønsker å rette opp i foku-

UNNTAKET. Øyvind Skarbø elsker å spille for barn. – Vi kan gjøre trommesettet mitt om til et pizzabakeri uten at noen stiller spørsmål ved det. For dem er dette det mest naturlige på jord.

set og holdningene til studentene,

– Musikkstudentene undervurderer dem

og det er hvert fall ikke fokus på barnemusikk hos læringsinstitusjonene, sier daglig leder i Bergen

Musiker Øyvind Skarbø tror studentene ikke har nok tro på at det unge publikumet forstår musikken deres.

spilt på Bajazz med begge disse.

heller vil fokusere på den musik-

lig publikum. Det er få ganger

ken de selv vil spille.

jeg er så nervøs som foran disse

det litt mindre prestisje i å spille

– Mange har strenge krav til

konsertene. Du bør være litt utad-

for de yngste. Jeg tror studentene

kunsten sin, og noen kan vel ha

vendt, og det å spille slike konser-

føler de ikke kan gjøre den mu-

en tanke om at det er «sellout» å

ter gjør deg mer leken.

sikken de gjør til vanlig foran un-

spille for barn, sier Kittelsen.

gene. Det handler om undervur-

tere 100 syvåringer i en gymsal,

dering, sier Skarbø,

ner til at så få vil spille for barn.

Skarbø er tidligere student ved

jazzlinjen på Griegakademiet,

rende student ved jazzlinjen på

normene om oppførsel. Det er

spiller trommer i to band, og har

Griegakademiet tror studentene

skummelt å spille foran et så ær-

at musikk for barn har fått for lite

– SØKER KREDIBILITET

konsertene. Det er et mye større

fokus.

Austad tror de unge musikerne

potensiale der enn det som blir ut-

– IKKE FOKUS

– Det er et faktum at vi ikke

mener det er mindre status i å

nyttet.

– Vi får daglig henvendelser fra

har hatt fokus på det, men det tror

spille for barn, men ber dem tenke

folk som vil spille, men når vi ar-

jeg det vil bli mer av i tiden frem-

langsiktig.

rangerer Bajazz må vi i større grad

over. Det har ikke vært en del av

ut og spørre artister om de vil spil-

læreplanen, men det er derfor vi

litt mer kredibilitet i egne kretser.

le, sier Skipnes Strand.

skal delta på debatten på Bajazz-

Det er stas å få tilbakemelding fra

Det er dette Bergen Jazzforum

festivalen. Jeg ser på dette som

arrangører eller musikere som er

nå vil endre på. Koordinator ved

veldig viktig. Dette er noe både vi

litt eldre, men man må tenke litt på

jazzlinjen på Griegakademiet,

og andre må bli flinkere til.

det fremtidige arbeidsmarkedet

Jazzforum, Linda Skipnes Strand.

I april arrangerer de Bajazz-

festivalen for første gang, og da skal det blant annet debatteres om hvorvidt musikk for barn får et mindre fokus enn voksenmusikk.

Vi får ikke inn noen henvendelser fra studenter om å spille på barnekonsertene.

Linda Skipnes Strand, daglig leder i Bergen Jazzforum

Eivind Waage Austad, innrømmer

– Av en eller annen grunn er

Sebastian Kittelsen, nåvæ-

– Jeg tror kanskje folk søker

som rekrutteres gjennom barne-

Skarbø tror det er flere grun-

– Jeg tror at hvis du kan hånd-

så klarer du alt.

– Barna har ikke de innlærte

BAJAZZ • Bajazz sine konserter er rettet mot barnefamilier og primærmålgruppen er barn mellom to og ti år. • Konsertene arrangeres av Bergen Jazzforum én søndag i måneden, fire ganger i semesteret. • Enkelte semestre blir det satt opp egne barnehagekonserter. • Bajazz ble i 2005 etablert som en fast scene.

10. mars 2010

STUDVEST

KULTUR

Nytt HiB- – En prof nettsted UKE-revyene blir stadig mer profesjonelle og velsmurte, sier Jakob Skarstein, en av personene bak den første studentrevyen i 1946. Tekst: OLE MAGNUS MOSTAD Foto: JARLE HOVDA MOE

Skarstein har overvært så å si samtlige premierer siden første studentrevy i 1946, de første også som skuespiller og tekstforfatter. I 1980 ble han utnevnt som æresfUArkivfoto: HILDEGUNN HOLTET

KENsjonær, samme år som UKEN

TAR OVER KONTORET. Der HiB-avisen HiBiscus tidligere hadde sitt virke, tar mest sannsynlig intiativtaker bak HiBStudent.no Tornes og medarbeiderne hans over.

Paul Ottar Tornes vil rydde opp i informasjonen fra HiB og gi studentene noe han mener de trenger: En informasjonsportal.

bloggsystem slik at en kan samle

disse.

HiB-studentene.

ble til i sin nåværende form.

– Vi hadde nok et mer takknem-

lig publikum de første årene. Etter fem år med krig var publikum sultefôret på underholdning. Sånn sett fikk vi en mer flying start. Nå er folk mer vant til fjernsyn og humor i alle kanaler, og dermed blir også kravene høyere, forklarer Skarstein.

Det var egentlig vi som var hjelpesløse amatører. Jakob Skarstein.

SER IKKE BEHOVET – VIKTIG FOR HIB

Jon Halsne og Anders Ask stude-

Tornes mener behovet for informa-

rer begge maskiningeniør ved HiB,

sjonsportalen er spesielt stort for

men merker ikke det samme beho-

drar til en økende grad av profe-

de nye studentene i fadderuka, og

vet som Tornes.

sjonalitet som siktemål, og at dette

sier det er viktig for høyskolen at

har gjort revyene bedre.

et slikt nettsted blir utviklet.

met på skolen er bra, og jeg tenker

– Hos oss er alle avdelingene

egentlig at en slik informasjons-

var hjelpesløse amatører, flirer

spredd utover byen, derfor er det

portal finnes fra før. Det er jo ikke

Skarstein, med henvisning til årets

– Studentene har ingen felles ka-

dårlig kommunikasjon og få som

negativt med en slik nettside, men

revytittel «Amatør!».

nal der en kan finne informasjon

vet hva som skjer, forklarer han.

jeg føler at vi får nok informasjon,

om det som har med livet på HiB

sier Halsne.

å gjøre. På skolens egen nettside er

med så mange studenter om pro-

det vanskelig å finne fram, fortel-

sjektet, er tilbakemeldingene han

om nettsiden HiBStudent, og heller

ler Paul Ottar Tornes, student ved

får positive.

ikke Ask føler at det er behov for et

Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SØLVBERG

Selv om han ikke har snakket

– Jeg synes informasjonssyste-

Verken han eller Ask har hørt

slikt nettsted.

Høgskolen i Bergen (HiB) og utvi-

Han understreker at dette bi-

– Det var egentlig vi som

Vi prøver å favne så bredt som mulig, og ikke bare NHH-folk, bergensstudenter eller hva det skulle være.

I STARTFASEN

Nettsiden er allerede laget,

– Jeg vet ikke om det er noe studen-

Facebook eller oppslagstavlene,

men vil ikke komme ordentlig i

tene vil ha, men de fleste jeg har

forteller Ask.

gang før høstsemesteret starter.

snakket med er veldig positive. Jeg

Rekrutteringen av journalister er

hadde selv et ønske om et slikt nett-

MER UNIVERSELT INNHOLD

Det fleste jeg har snakket med er veldig positive.

sted, og jeg så behovet for det.

Skarstein mener også at innholdet

obligatorisk med minst en sang om

i revyene har blitt mer universelt.

Bergen i hver revy.

sen, er ideene mange.

Igjen viser han til mer fjernsyn

som en faktor som spiller inn.

Sønstebø er enig.

kler av nettstedet HiBStudent.no.

Paul Ottar Tornes, utvikler av nettsiden

Selv om prosjektet er i startfa– Jeg tenker at nettsiden blant

– Vi får med oss ting fra

Eirik Sønstebø, sjef UKE-revyen 2010

BEDRE REVYER. Jakob Skarstein har sett mange stud

Sjef for UKE-revyen 2010 Eirik – At handelshøyskolen nå har

HiBStudent.no.

annet kan inneholde et ukentlig in-

tervju, formidle når det er husfest,

utenfra på den måten. Alt dreier

eneansvaret for arrangementet, er

derimot allerede startet.

og vise rettigheter en har ved eksa-

seg nødvendigvis ikke om Bergen

jo tross alt litt annerledes enn da

men.

lenger. Dessuten er det stadig flere

Skarstein var med. Da var jo også

ker som er villige til å skrive, men

Siden kontorlokalene til den

som studerer, og flere studenter

Studentersamfunnet og Aktive

jeg har enda ikke funnet noen til å

nedlagte HiB-avisen HIBiscus, som

utenbysfra som bidrar. Det igjen

Studenters Forening med på la-

drive de tekniske delene ved nettsi-

ikke har kommet ut siden 2008,

bidrar også til flere innfallsvinkler

get. Dessuten er nok studentene på

den, forteller pågangsdriveren.

ikke er i bruk, er det sannsynlig

i revyene, påpeker han, og fortel-

NHH en mindre homogen gruppe

at drifterne av nettsiden vil overta

ler som en kuriositet at det før var

nå enn før, understreker han.

– Så langt vet jeg om seks styk-

Han har også tenkt å få til et

– Studentene får flere impulser

STUDVEST

10. mars 2010

KULTUR

fesjonell «Amatør!»

dentrevyer i Bergen gjennom årene. Dommen er klar: – De blir stadig bedre, sier han

Samtidig påpeker han at de

å knytte bånd, ikke bare mellom

kevel de har gode tiltak for å lokke

ikke har noe annet mål enn å være

studentmiljøet og Bergen by, men

dem til seg.

morsomme.

også mellom de ulike studentmil-

– Vi prøver å favne så bredt som

jøene i byen. I så måte har jeg tro

så mye annet enn studentpriser å

mulig, og ikke bare NHH-folk, ber-

på UKEN på NHH, som har pre-

friste med, men vi har flere arran-

gensstudenter eller hva det skulle

sentert seg på en måte som gjør det

gementer i sentrum. For eksempel

være. Dette har blant annet resul-

attraktivt å dra dit, til tross for at

hadde vi verdensrekordforsøk i

tert i at vi har to eksterne instruk-

det ligger litt utenfor sentrum. Som

hoppeballtog på lørdag, som vi hå-

tører, uten tilknytning til skolen,

kontaktskapende faktor er jo dette

per vil få flere til å ta turen, forkla-

forteller Sønstebø.

førsteklasses, mener Skarstein.

rer han.

Sønstebø er klar over utfordrin-

KNYTTER BåND

gen UKEN har med å få sentrums-

– Vi hadde alltid et uttalt mål om

studentene til å komme, men tror li-

– Revyen i seg selv har vel ikke

JAKOB SKARSTEINS CV

UKE-REVYEN

• Født 7. juni 1921 i Ålesund. • Flyttet til Bergen 19 år gammel. • Bidratt i studentrevyen fra den spede start i 1946. • Leder av Studentersamfunnet i skoleåret 1948/49. • Jobbet 46 år i NRK.

• Fikk sin forløper i 1946, med studentrevyen «Ta tonen». • Gikk annethvert år frem til 1972, da de gikk konkurs. • I 1980 starten UKEN opp slik vi kjenner den i dag, med UKE-revyen som fast post.

10. mars 2010

STUDVEST

KULTUR

Nytt kulturhus i Bergen

Nye lokaler. Frøydis Otre, administrativ leder i Vestlandske Teatersenter, har hatt bygningen i øyesyn lenge, og er svært fornøyd med at initiativet er i ferd med å bli en realitet.

Vestlanske Teater senter får trolig nytt hjem, og inviterer ulike aktører til å ta i bruk lokalene i bygningen på Møhlenpris.

lested vegg-i-vegg, vil være et

fantastisk tilbud for oss i det frie

vil det løse mye av den umiddelbare

scenekunstfeltet. En slik mulighet

arenaproblematikken, sier Børnes.

– Hvis planene går igjennom,

eksisterer ikke i Bergen i dag, sier Nilssen.

INITIATIV FRA TEATERET – Initiativet til et nytt kulturhus

POSITIV UTVIKLING

kom fra oss etter at nye eiere økte

Det skjer mye positivt i Bergen for

husleien i våre nåværende lokaler i

Tekst: HILDE ELISABETH BJØRK Foto: ANDREAS ROKSVÅG

tiden når det gjelder å stille lokaler

Industrihuset, forteller Thoresen.

til disposisjon for unge kunstnere.

– I tillegg til tre-fire produksjons-

Bergen Kjøtt, som står ferdig op�-

bygningen på Møhlenpris, som for-

lokaler, har vi planer om to scener

pusset i løpet av 2010, er et av ini-

håpentligvis blir VTs nye hjem.

av ulik størrelse. Den største vil

tiativene. Det som mangler er loka-

romme opp mot 300 tilskuere, sier

ler rettet mot teaterproduksjon.

en og er oppriktig engasjerte i pro-

Steinar Thoresen, kunstnerisk leder

GC Rieber eier den fredede

– De tente umiddelbart på ide-

sjektet, sier Thoresen.

teater for barn og unge, samt det

Det skal være lav terskel for bruk av våre lokaler.

frie scenekunstfeltet, men de vil

Steinar Thoresen, kunstnerisk leder i Vestlandske

er det VTs tur å innrede kulturhuset.

også stille lokalene til disposisjon

Teatersenter

i Vestlandske Teatersenter (VT).

VT har først og fremst fokus på

for andre aktører, både på kortere

GC Rieber tar seg av den utven-

dige oppussingen, som er planlagt å være ferdig høsten 2011. Deretter

Her er den. Bygningen som etter planen skal bli det nye kulturhuset på Møhlenpris.

– En av utfordringene våre lig-

på husleie. Vi vil vite så fort som

ger i å innrede bygningen på en

mulig om dette lar seg gjennom-

og lengre sikt.

– Behovet for øvingslokaler i

ordentlig måte, slik at vi tilretteleg-

føre. Utfordringene står i kø, men

– Studentmiljøene kan kanskje

nærheten av sentrum til barn og

ger for teaterarbeid med alle fasili-

vi skal klare det på en eller annen

være interessert både som aktører

unge, samt det frie scenekunsfeltet,

teter, sier administrativ leder i VT

måte, sier Otre.

og arrangører. Det skal være lav

er ekstremt stort. Det er vanskelig

Frøydis Otre.

terskel for bruk av våre lokaler, sier

å finne lokaler som er billige og eg-

Thoresen.

net for det arbeidet man ønsker å

– UTFORDRINGER I KØ

en stor teaterforestilling i siste

gjøre, sier Thoresen.

I tillegg til det praktiske arbeidet

halvdel av 2012. Men vi håper at

Teateretaten Alice Strøm Nilssen,

med å få bygningen brukbar, er det

bygget så smått kan tas i bruk før

uttrykker interesse for å ta i bruk

enheten Proscen Linda Børnes ser

også økonomiske utfordringer.

den tid, forteller Thoresen.

det nye kulturhuset.

VTs initiativ som et viktig ledd i ut-

viklingen på det frie feltet.

løpet av mars, deriblant antydning

Produsent i teatergruppen

– Å ha øvingslokaler og spil-

Prosjektleder i produsent

– Hvis alt går på skinner, håper

vi på en offisiell pangåpning med

– Vi får de første estimatene i

VESTLANDSKE TEATERSENTER • Etablert som frivillig organisasjon i 1967. • Kompetansesenter for teater og drama. • Hovedfokus på barn, unge, amatørteaterlag og organisasjoner. • Har holdt til i Industrihuset på Møhlenpris de siste fem årene.

STUDVEST

10. mars 2010

KULTUR Ukens navn.

Ikke invitert til festen Mor Borealis I ti år har Hulen samarbeidet med Bergenfest. I år ble de ikke inkludert i festivalen. Tekst: TORE FRIESTAD Foto: RONALD HERMANSEN

om de vil fortsette å være en mar-

lokale, er det jo slett ikke langt til

ginal del av Bergenfest, eller om de

Hulen, men det er jo gjerne sånn

vil gjøre sin egen greie videre, me-

det blir under Bergenfest. Vi skal

ner «Engelen».

uansett arrangere konserter disse dagene, og vil i så måte fylle ut fes-

– IKKE SENTRALT NOK

tivalen uten å faktisk være en del

Nes sier de har sett på tallene at

av den, sier hun.

publikum på Bergenfest ofte velger vekk konserter på Hulen til

KAN GJENOPPTAS

– Bergenfest har tapt mye penger

fordel for konserter nærmere den

Selv om det ikke blir noen konser-

på Hulen de siste årene, og vi har

blå steinen. Nes sier han har en

ter i regi av Bergenfest i vår, sier

en økonomi som ikke tåler at vi

viss forståelse for at publikum gjør

verken Nes eller Slåtto nei til mu-

taper 50-60 tusen kroner hvert år.

det valget.

ligheten for å gjenoppta samarbei-

Noe som er veldig trist, for Hulen

det neste år.

er et viktig sted i Bergens rock-

på Hulen selger mye mer nærmere

historie, forteller Bergenfest-sjef

sentrum, og når man har et dags-

Frank Nes.

pass føler man at man taper tid på

– Band som selger 100 billetter

Band som selger 100 billetter på Hulen selger mye mer i sentrum.

Solgunn Slåtto, leder for Hulen,

å gå 400 meter til Hulen, i stedet for

syns det er leit at Bergenfest ikke

50 meter i sentrum. I tillegg funge-

vil arrangere på Hulen i år, men re-

rer steder som Det Akademiske

spekterer avgjørelsen og har ingen

Kvarter og USF Verftet som mini-

vonde følelser ovenfor festivalen.

festivaler med sine mange rom, noe

vi håper å finne en genial løsning

Frank Nes, sjef Bergenfest.

– Dette er ikke et endelig farvel,

Hulen ikke kan, mener han.

som gjør at det er økonomisk for-

hvor de vil arrangere sine konser-

svarlig å innta Hulen igjen i 2011.

ter, og beskjeden vi har fått er at

Vi vil være glade om sjansen til å være en av deres scener neste år skulle dukke opp.

Hvis det kommer en folkeaksjon

– Bergenfest må selv få velge

de i år vil satse på sentrumsnære scener og at Hulen derfor ble valgt bort. Det er synd, for det er jo kjekt å samarbeide med dem. Men det er bare sånn det er. Dette er ingen kri-

Solgunn Slåtto, leder Hulen.

tisk situasjon for oss, sier Slåtto.

Einar «Engelen» Engelstad me-

som viser at det finnes engasjement for Hulen som konsertsted under Bergenfest, vil vi følge nøye med på denne, forteller Nes.

– Vi vil være glade om sjansen

til å være en av deres scener neste Hulen-leder Slåtto mener det er

år skulle dukke opp. Et vidt spek-

ner at Hulen kan ha godt av et friår

trist at det nå blir fokus på at Hulen

ter av konsertlokaler er alltid po-

fra festivalen.

ligger for langt unna sentrum.

sitivt og Hulen er et spesielt lokale

– Med mindre man er vant til

som er meget godt likt av artister

å gå fem meter til neste konsert-

og ville styrket variasjonen til spil-

– Nå kan de benytte sjansen til

å trekke seg litt tilbake og vurdere

lestedene på festivalen, sier Slåtto.

«Engelen» tror heller ikke at

dette er et endelig stopp for samarbeidet mellom de to kulturarrangø-

Denne UKEN SNAKKER VI MED:

ALWYNNE PRITCHARD

Alder: 42 år. utdannelse: Master i musikk og doktorgrad i komposisjon ved

Universitetet i Bristol.

Aktuell som: Sjef for Borealisfestivalen som pågår denne uken.

rene.

– Man har tidligere sett flere

eksempler på konsertsteder som har gått ut og inn på Bergenfestprogrammet, så jeg kan ikke tenke meg at dette er noe som vil vare evig. Finner Bergenfest noe som passer å sette på Hulen, vil de nok gjøre det, tror «Engelen».

BERGENFEST

ALENE PÅ SCENEN. Hulen-scenen blir ikke et av konsertlokalene under årets Bergenfest. Hulen-leder Solgunn Slåtto sier de uansett skal arrangere konserter disse dagene og er ikke redd for å forbli alene på scenen.

• Startet som Ole Blues-festival i 1992. • Skiftet navn til Bergenfest i 2000 og etablerte seg som allmenn musikkfestival. • Arrangeres i år fra 27.april til 2.mai. • Programmet inkluderer artister som Don McLean, Donkeyboy, Ulver og New York Dolls. • Konsertene avholdes på scener over hele byen, for eksempel Garage, Grieghallen, Logen Teater og Kvarteret.

Du leder Borealisfestivalen for andre år på rad. Hvordan har festivalens progresjon siden oppstarten vært? Jeg har vært tilreisende publikum siden Borealis startet i 2003. I 2008 flyttet jeg hit og ble sjef for festivalen. Siden oppstarten har publikumstallet økt. Det ser ut til at flere har blitt mer åpne og mindre redd for å oppsøke festivalen. Moderne musikk er vanskelig, men de fleste blir positivt overrasket over hvor godt de liker det når de først gir det en sjanse. Hvem er målgruppen? De nysgjerrigige, interesserte og utforskende til lyd som ikke nødvendigvis er musikk. Derfor blir det et variert publikum fra alle sosiale lag som ikke kan defineres ut i fra en aldersgruppe. Fellesbetegnelsen er at de er tøffe. Festivalen kan fremstå som noe fremmed for folk flest. Er det ideelt eller ønsker du deg et bredere publikum? Jeg vil at flere skal finne frem til den utforskende delen av seg selv og komme på festivalen. For å nå ut til flere vil jeg imidlertid ikke at Borealis skal bli til noe annet enn hva det opprinnelig er tenkt til å være.

Hvordan når dere ut til studenter? Lørdag kveld på Landmark skjer det veldig mye kjekt som jeg regner med vil slå bra an blant studentene. Blant annet spiller The Chap fra London, som absolutt bør sjekkes ut og The Deagon fra København. Studenter er viktige for festivalen i den forstand at vi har dem i alle ledd, i ledelsen, som frivillige, blant publikum og som artister. Blant annet er springboard-arrangementene vi har som en oppladning før selve festivalen begynner med studenter fra Griegakademiet som utøvere. Hva er høydepunktet for deg i år? Det er umulig å si, det blir som for en mor å velge ut favorittbarnet sitt. Det er individuelt hva folk ikke bør gå glipp av. Det er så mange ekstremt flinke artister på programmet som bør fremheves. Det er også grunnen til at jeg ikke ønsker å ha noe stort og kjent navn på plakaten, da kunne de andre talentene risikert å drukne.

Tekst: SOLVEIG H. LYGREN Foto: MARIE HAVNEN

10. mars 2010

STUDVEST

ANMELDELSER

Herlige amatører REVY UKEN 2010 «Amatør!»

Flott ensemble. Aktørene i UKEN-revyen vi-

rom for estetiske detaljer, for eksempel pro-

ser herlig spilleglede og scenetekke. En utro-

sjektering av korpsgjengens «hangover».

lig bra åpning, med korps, cheer-leadere og

Dette er detaljer som er med på å løfte hel-

orkester, som også får i gang latteren, setter

heten, og som nok i stor grad skyldes den

en fin standard for forestillingen. Og de kla-

innleide instruktøren og koreografen. Så får

rer å holde på den revyen igjennom. I løpet

det være at formen overgår innholdet noen

av snaue to timer blir publikum underholdt

ganger. Jeg lar meg rive med i sceneshowet.

med alt fra OL og klysete NHH-ere, til ama-

HILDE ELISABETH BJøRK

tørteatergruppa «Svart fremtid».

Rosen fortjener først og fremst skue-

spillerne, for de er virkelig gode. De virker svært komfortable på scenen og gir rom for små detaljer som gir «det lille ekstra» til sketsjene. Det er mange godbiter å trekke frem. I «Albino Patchino» møter vi en gjeng med albinoer som synger «Eg må ha solfaktor på» (langt mer fengende og mindre irriterende enn Vaulars «Solbriller På»). Nicholas Roberts gir oss en fantastisk parodi på Barack Obamas retoriske evner, og er skremmende lik både i utseende og fakter. Magnus Fredriksen tar på seg rollen som Eyvind Hellstrøm for å rydde opp i revyen, og det funker som bare det.

Det som gjør sketsjene morsomme er at

de ikke er forutsigbare. Det er likevel enkelte ganger at jeg tar meg selv i å lete etter hva som er poenget med selve teksten i sketsjen. Men det reddes stort sett av godt spill fra skuespillerne. Revyen klarer fint å balansere mellom sketsjer, dans og sang, men jeg skulle gjerne byttet ut et par sanger for å få sett mer av korpsgjengen.

Forestillingen er virkelig godt gjennom-

ført, både når det gjelder ensemblets prestasjoner, men også praktiske utfordringer som sceneskift. Overgangene er kjappe, ofte Foto: ØYVIND ZAHL

glir numrene i hverandre, og dette gir en fin flyt i forestillingen. Den enorme scenen gir

Det endelige gjennombruddet CD hardrock Audrey Horne «Audrey Horne» (Indie Recordings)

Hardtslående melodiøst. Audrey Horne har to skiver bak seg, «No Hay Banda» fra 2005 og «Le Fol» fra 2007, som endte med spellemannspris for førstnevnte og strålende kritikker for sistnevnte. Med det selvtitulerte tredjealbumet beveger de seg nå mellom postgrunge og alternativ metal,

ispedd en god dose klassisk hardrock. Alice

les med å finne svakhetstegn. Samtlige el-

høringer, gjerne på samme dag. Den vokser

in Chains, Tool og Deep Purple er paralleller

leve spor holder et særdeles høyt nivå, med

for hver gang.

de har fått kastet etter seg.

«Blade of Ashes», «Charon» og «Bridges

Det er ingen tvil om at Audrey Horne

and Anchors» som ørsmå høydepunkt for

synger Toschie på «Sail Away». Med denne

er et meget dyktig band. Når medlemme-

min egen del. Tangentene fyller opp og glat-

utgivelsen tatt i betraktning, vil dette året

ne også har band som Sahg, Enslaved og

ter over de aller hardeste gitarriffene uten

definitivt fortsette å være godt for Audrey

Gorgoroth på CV-en, skal det være duket

at det virker soft av den grunn, og overgan-

Horne. Svært godt. Hvis ikke dette bidrar til

for gode melodier. I tillegg har de også fått

gene er tidvis glitrende melodiøse. Alt sitter

bandets endelige gjennombrudd, vet ikke

produsent Joe Baressi med på laget denne

som det skal. At produsent Baressi også kan

jeg hva som skal til. Dette er norsk hardrock

gangen, som tidligere har jobbet med blant

jobben sin, kommer også godt frem. Den

fra øverste hylle, tilgjengelig nok for et mas-

andre Tool, Wolfmother og Queens Of The

helhetlige produksjonen bidrar til å løfte

sepublikum. Løp og kjøp, den er absolutt

Stone Age. Et sterkt team, med andre ord.

skiva enda et hakk, og bygger opp under

verdt pengene.

Heldigvis fungerer dette særdeles godt i

albumet som en enhet, og ikke bare en sam-

OLE MAGNUS MOSTAD

praksis også, og ikke bare på papiret. Etter

ling låter som var rasket sammen i studio.

flere gjennomhøringer sliter jeg fremde-

Dette er en skive som tåler mange gjennom-

«So long, it’s been a very good year»,

STUDVEST

10. mars 2010

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

Best som Bare CD humor

Bare Egil Band «I fyr og flamme» (Duplex/Grappa)

Bare Morsomt. Bare Egil er tilbake igjen med sitt fjerde album, 15 år etter at han fikk folk til å le av Arne mens de lurte på om mannen bak var fullstendig sinnsforvirret. I tiden sidet første albumet har Egil Hegerberg rukket mye forskjellig: Han har vært involvert i diverse bandprosjekter, vært med å starte plateselskapet Duplex, turnert landet og arrangert sin helt egne festival. Han klarer alltid å skape litt blest og oppmerksomhet rundt sine prosjekter, blant annet ved hjelp av et godt medietekke og ved å framstå som det man kaller en «fargerik personlighet» som journalister liker å skrive om. Når han nå kommer ut med sitt fjerde album som Bare Egil Band holder han seg i kjente spor med humoristiske og lettere absurde tekster som gjennomgangstema. På dette planet leverer Hegerberg fortsatt og får fram smilet og til tider latteren med sin sære humor. På den musikalske siden er det dessverre ikke mye å skryte av her. Det er et varierende uttrykk på plata, med alt fra melankolske ballader, lett pop, heavy rock og nykreasjonen «grungejoik». Bare Egil Band-konseptet fungerer best når musikken får være i bakgrunnen, slik den er i de mer visepregede sangene med akustiske instrumenter, som «Pils og Padde» og «Ta for deg nå». Problemet oppstår i de hardere rockelåtene som, på tross av morsomme motsetninger mellom tekst og musikk, bare blir slitsomme. Men av og til glimter Hegerberg til, som blant annet i fotballfans-parodien «Innkast til Stabæk» med norsk-humor-viserocks beste bruk av verb i imperativ. I tillegg er det befriende med en musiker i denne sjangeren som ikke baserer humoren sin på kun å være grov og rølpete vorspielmusikk. Bare Egil er best alene med gitaren sin og aller helst i levende live på en scene, der han kan fokusere på å få folk til å le, for på album holder det med én gangs gjennomlytting på de aller fleste låtene. MIKKEL TOFT GIMSE

Hundre års ensomhet CD metall Burzum «Belus» (Byelobog Productions)

Så var den her, da. Comeback-platen til Norges ondeste, mest infamøse mann etter krigen. Dette kunne ha blitt mye rart: Et dokument over de tre bærebjelkene i Vikernes’ (han har etter sigende endret navn, men meg bekjent er ikke navnet offentlig informasjon ennå) tankesett – åsatru, raseideologi og erkebergensk arroganse. Eller en utblåsning mot det norske rettssystemet som plasserte ham i fengsel i nesten 16 år. Eller kanskje et oppgjør med utvanningen av sjangeren han var med på å definere på begynnelsen av nittitallet.

I virkeligheten har dette blitt en helt

har hørt melodien før. Men bak skyene er

Ekstrasporet etter den lavmælte og melan-

streit black metal-plate uten de store vyene

himmelen blå. «Lonely, God» og «Sleepless

kolske sistelåten «Weekend Away» sørger

(det er riktignok noen konseptgreier her

Song» er to veldig fine sanger, kanskje har de

liksom for det, i all sin eventyrprakt, om-

om den norrøne lysguden Balder, men det

også et snev av magi. I sangen «Love, Love,

handlende fabrikklokaler, kjærlighet og sjø-

er jo helt zzz). Skuffende? Nei. For dette er

Love» gjør Vang en duett med Tift Merritt (i

røverskip.

Burzum. Husk at denne fyren i løpet av un-

utgangspunktet en flott artist), men det hele

THOMAS COOK

der to år – før han var tyve – laget fem av

blir så flåsete at dette duettprosjektet fint

de ypperste platene denne sjangeren noen-

kunne vært unngått.

sinne har sett. Vi har med et geni å gjøre her,

og selv om denne nye platen ikke når opp til

jeg-og-klimprer-stil, men mangler altså struk-

de gamle klassikerne, er den fremdeles langt

turen som kunne gjort platen til en balansert

mer givende enn det meste av det som får

lytteropplevelse. Mangel på balanse til tross,

passere som black metal for tiden. Vikernes

jeg liker Vidar Vang. Han virker som en fin fyr

beskriver selv musikken som en sammen-

med mye bra musikk i magen. Kanskje alt

smeltning av de gamle platene «Hvis lyset

som skal til er en god natts søvn?

tar oss» og «Filosofem», noe som er en be-

guro holm

skrivelse så god som noen. Tilhengere av ukrainske Drudkh vil også finne mye å hente

Eventyrverkstedet

SONDRE ÅKERVIK

Tunng «...And Then We Saw Land» (Full Time Hobby/VME)

Det skjer nokså lite over relativt lang tid her, noe som er selve definisjonen på musikalsk minimalisme. Stemningsmessig representerer dette en slags sublimering av Vikernes’ isolasjonistiske livsholdning. Tåkeskyen av

Fint. Første gang jeg så britene i Tunng var i

kvernende, nesten drømmeaktige tremolo-

et festivaltelt, der en midt på den solvarme

riff, med skrikevokalen langt nede i miksen,

sommerdagen kunne søke tilflukt i mørket.

er lyden av tilbaketrekning og antimoder-

På scenen sto det finurlige ensemblet, med

nisme. Etter å ha vært ufrivillig skjermet fra

stråhatter på hodet og kassegitarer hengen-

samfunnet ved bruk av murer i flere år, er

de på kroppen – dansende, smilende, mes-

Vikernes av egen vilje nå skjermet fra sam-

sende på sin fengende folk ispedd elektro-

funnet ved hjelp av skog, på et lite gårdsbruk

niske staffasjer hist og her. Albumet som

i Telemark, og resultatet er denne platen. Vi

fulgte, «Good Arrows», er en reise i eventyr-

kan godt la ham være i fred.

lige folktronikastemninger, alltid med teft

MAgnus grønn reiten

for gode melodier, det fengende hooket, den uventede sammenstillingen av plingplong og folkfundert indiepop.

Vidar Vang «Sleepless Songs» (Sonet/Universal Music Norway)

Til tross for at Tunngs musikalske univers

forener folk og elektronika, med alt det fører med seg, er likevel det hele nokså spartansk: Synth her, repetitiv kassegitar der, programmerte rytmer her, javel, men det føles som de har skåret til benet og sitter igjen med den minste mulige bestanddelen. Samtidig be-

Det er så ensomt, Gud. Vidar Vang har nettopp gitt ut sin fjerde plate, «Sleepless Songs». Den er en blanding av akustisk og rock, og ligner egentlig litt på hans forrige plate, «Vidar Vang», som representerte et skifte i Vangs musikalske stil fra rock til akustisk. «Sleepless Songs» er noen ganger veldig singer/songwriter, noen ganger trist countrystjerne, noen ganger übernorsk rock, noen ganger fint og ektefølt. Med en stemme som gir meg Madrugada møter Alejandro Fuentes-assosiasjoner, drar Vang i gang platen med «Lonely, God», en vakker sang som burde satt standaren for resten av albumet. Men det gjør den altså ikke. Neste sang, «10 below», gjør meg veldig oppgitt. Det er typisk dårlig pop-rock som hører hjemme i en Idol-finale, ikke på en godt etablert artists fjerde album. Sang nummer tre fremstår som veldig countryinspirert, og avviker dermed fullstendig fra de to foregående. Bare tre låter ut i platen begynner jeg å savne min trofaste venn: Den røde tråden. Et godt album bør være som en reise ut i det store intet, en utfordring, en puppe som blir til en nydelig sommerfugl. Det bør være en smaksopplevelse som lager fyrverkeri i ganen og på tungen, en soloppgang og en sommerforelskelse. Men uten struktur, ingen magi. Nuvel. Struktur eller ikke, «Sleepless Songs» blir nok ikke magisk uansett. Nesten hver låt gir meg en snikende følelse av at jeg

«Elskede Sputnik» Haruki Murakami (Pax)

så å vende tilbake. Dessuten utilslørt a-ha-

Riffstilen er med andre ord melodiøs og

CD akustisk rock

BOK roman

lig forsvinner og forlater vokalen alene, for

CD indiefolk

fremfor alt dønn monoton og gjentakende.

Søvnig uro

Einsam kjærleik

Vakker melankoli. Haruki Murakami har etter kvart blitt eit velkjent litterært namn i Norge, og får stadig nye fans her i landet. «Elskede Sputnik», som først kom ut i 1999, og som har vore tilgjengeleg på engelsk sidan 2001, er no (omsider) ute på norsk. «Elskede Sputnik» er ei forteljing som på fleire plan er typisk Murakami, med einsame og ulykkelege unge mennesker, isolerte frå røyndomen og kvarandre, der personane stiller seg grunnleggjande eksistensielle spørsmål. Til Murakami å vere er likevel boka relativt lettlest og konvensjonell i høve til plott og struktur. Det surrealistiske som ofte kjenneteiknar japanaren er tona ned og handlinga sklir aldri ut i det absurde. For dei som synest at Murakami sine draumeaktige sekvensar kan bli i meste laget, er dette ein fordel. Handlinga dreier seg rundt tre personar. Forteljaren med det kafkaeske namnet K, 22 år gamle Sumire og den 17 år eldre Miu. Og historia om desse tre menneska der K elskar Sumire og Sumire elskar Miu, utan at kjenslene blir gjengjeldt, skildrar lengselen og frustrasjonen for personane i møte med kvarandre. Dei er einsame, ulykkelege og manglar viljen til å gjere noko med det. Dei svevar rundt kvarandre utan mål og meining. Her kjem symbolikken i boka fram: Som satellitten Sputnik er dei distansert frå resten av verda og i staden inne i sin eigen, isolert frå omgjevnadene. Filosofi har ein sentral plass i boka, og hovudpersonane kjem fleire gonger inn på grunnleggjande metafysiske spørsmål om meininga med tilværet og kva som er eit menneske. Den eksistensielle tilnærminga til at menneska skal realisere seg sjølv, står som eit paradoks i forteljinga, då ingen av personane eigentleg tør å vedgå sine kjensler overfor kvarandre. Det heile er melankolsk og tidvist dystert, men akk så vakkert. Murakami sin posisjon som ein av vår tids største premissleverandørar av kvalitetslitteratur, manifesterer seg også gjennom denne boka. Les den!

her.

Vang opprettholder sin trivelige her-sitter-

sitter Tunng en lekenhet, som om de skulle være i familie med Casiokids, eller fjerne slektninger av den japanske elektronikararingen Cornelius. Åpningslåten «Hustle» er munter, solskinnsmarinert og tilsatt et snev av eventyrstemning, tunngsk som bare det med sitt enkle akustiske gitarriff, rytmeegg og halvmessende vokalharmonier.

Og slik fortsetter det, i kjent stil. Noen

ganger tangeres Sigur Ros’ stryker- og blåsermelankoli, ofte kontrasteres spartansk profanfolktronika med store, nær sakrale refrenger. Med visse høydepunkt, som halvmørke «October». Denne er drevet av konstant gitarklimprende monotoni, hvorpå den karakteristiske tostemte vokalen gynger fremover, før bakgrunnsmusikken plutse-

referering i fabelaktige «With Wiskey», sentrert rundt refrenget «take on me, take me on, take on me».

Jordskjelvet nettopp tillegger på absurd

vis et spor som «Santiago», innledet av samples fra spanskspråklig religionspreken og fylt av Casiokids-synther, ekstra tyngde. Spesielt hvor det drømmende refrenget slår inn med full styrke: «Why did we go, Santiago». Vel. Det er ikke akkurat som om Tunng finner opp kruttet på nytt, men det er ikke nødvendigvis noe prekært behov heller, så lenge materialet er så godt som her.

3. februar 2010

«Herlige Amatører»

Studvest

«Talentfull UKErevy» Bergensavisen

«Amatørenes proffe aften» Bergens Tidende

SPILLES FRA 4. MARS TIL 20. MARS.

PRISER: ORDINÆR: 175 KR MAN - ONS. 225 KR TOR- SØN // STUDENT/HONNØR: 125 KR MAN - ONS, 175 KR TOR - SØN. BILLETTER KJØPES I UKEBUSSEN PÅ TORVALLMENNINGEN (KL 9 -20), ELLER BILLETTSERVICE.NO TLF 815 33 133. MER INFO PÅ UKEN.NO

revyplakat.indd 1

02.02.10 23.02

STUDVEST

Foto: Sune Eriksen

LA BILEN S TÅ - VI SKAL SAMME VEIEN Vi bringer deg enkelt og greit til og fra Førde. Mange daglige avganger, hele uken. Noen av avgangene fra Bergen fortsetter til Nordfjordeid, Stryn, Ålesund eller Trondheim. Velger du buss kjører du rett forbi fergekøen. Vi har plassgaranti. Daglig Daglig Daglig Daglig Daglig Daglig Avg. Bergen Busstasjon 08:00 09:00 12:15 14:20 16:30 19:50 Ank. Førde rutebilstasjon 11:30 12:30 16:00 18:00 20:05 23:30 Daglig Daglig Daglig Daglig Daglig Daglig Avg. Førde rutebilstasjon 06:15 09:45 11:45 14:45 16:45 18:15 Ank. Bergen Busstasjon 09:45 13:20 15:20 18:20 20:20 21:50

Dromedar Kvarteret Fruktbar Garage Fre/søn. Hulen 20:15 Vamoose 23:40 Vågen fetevare USF Verftet

Kun kr. 262,- inkl. ferge med studentrabatt. Husk å vise gyldig studentbevis når du kjøper billett.

www.nor-way.no

Annonsere her? annonse@studvest.no

eller

Forstår du ikke det som står ovenfor? Fortvil ikke, Befalsskolen for Etterretning og Språk (BSES) kan du bli Etterretningsbefal med språkkompetanse i PASHTO eller DARI. Skoleperioden er på to år, med to års påfølgende plikttjeneste – tjeneste i Afghanistan er sannsynlig. Det gis en solid språk, etterretnings og lederutdanning som er meget anerkjent både sivilt og militært.

Du får:

- Utdanning med lønn - To års yrkeserfaring - Gode språkferdigheter - Lederutdanning og erfaring - Mulighet til å fullføre en bachelor i språk - Gode karrieremuligheter Design og foto: Forsvaret mediesenter (FMS - 0629)

SØKNADSFRIST 15. APRIL

Søknad og mer info finner du på www.forsvaret.no

STUDVEST

10. mars 2010

Apropos.

BAKSNAKK

Nynorsk? Ja, takk Jeg er fascinert av nynorsk. Jeg vet

Finn din fyllekule! Var du full i går? Ja, selvfølgelig var du det. Et spørsmål som derimot både stilles og besvares litt for sjelden, er på hvilken måte man var full, og hvordan det føltes. Denne uken presenterer Baksnakk-redaksjonen ulike former for fyll. Både hva form og innhold angår. NARKO-FYLLA: Du var rett og slett dritings. Kanakkas. Du vet du var på byen, men husker det ikke. Ikke noe mer å si om det.

ZOMBIE-FYLLA: Narko-fyllas lunefulle bror. De ser like ut for utenforstående, men har ulikt opphav. Der narko-fylla kommer på grunn av uforsvarlige mengder alkohol, har zombie-fylla bakenforliggende faktorer som spiller inn i din disfavør. Du spiste for lite, sov for dårlig, eller hadde generelt en altfor dårlig oppladning til fylla. Resultatet blir at pilsen hoppet opp og slo deg i trynet vesentlig fortere enn du hadde beregnet på forhånd.

HORE-FYLLA: Alt er tagbart, så lenge det går på to bein. Du skal utveksle kroppsvæsker med noen, koste hva det koste vil. Desperasjonen stiger for hver halvliter, og antall halvlitere stiger i takt med desperasjonen. Likevel går du alene hjem, og tar deg selv i å bli like sjokkert over at ingen så sjarmen din, gang på gang. SWAYZE-FYLLA: Du tror dansetrinnene dine er som tatt ut av Dirty Dancing og kupper dansegulvet fullstendig, lykkelig uvitende om at omtrent samtlige flirer av deg (jamfør fjortis-fylla).

ikke helt hvordan eller hvorfor jeg har et så spesielt forhold til sidemålet mitt. Egentlig er det helt ulogisk. Jeg har tross alt blitt prakket på skriftspråket siden ungdomsskolen, og avlagt flere sidemålseksamener hvor jeg måtte slå opp i ordboken på annet hvert ord. Nynorsk var nemlig ikke særlig prioritert i norskundervisningen, verken av elever eller lærere. Men jeg har alltid likt sidemålet mitt, og merker jeg blir provosert når noen kritiserer skriftspråket eller klager på at de har et dårlig forhold til nynorsk.

Forsvaret og beundringen min for nynorsk kommer nok av at jeg liker å skrive, og synes det er interessant med norske ord og uttrykk. Bokmål er flott og det er bokmål jeg behersker, men nynorsk gir meg en positiv utfordring, og jeg oppdager stadig nye og spennende formuleringer.

TORNEROSE-FYLLA: Du så fram til en god kveld, men øyelokRIGOR MORTIS-FYLLA: Fetteren til de to foregående. Nok en gang vanskelig å skille fra de andre to for andre enn deg selv, men oppleves helt ulikt for den som som kommer dit. Du føler deg klar i hodet, men kroppen slutter på et tidspunkt å lystre. Du diskuterer med gutta, og har et godt argument, men tunga krøller seg, og du ender med å snøvle bort hele poenget. Du skjønner virkelig ikke hvorfor beina svikter deg, for du er jo ikke full. Enda.

kene dine blir bare tyngre og tyngre, i takt med antall flasker som tømmes. Du finner aldri formen, og når narko-fylla før det i det hele tatt rakk å bli verd det. Nå skal du være bedre utrustet til å redegjøre for gårsdagens eskapader. Hvis du ikke kjenner deg igjen i så å si samtlige, drikker du ikke ofte nok. Alle mann til ølpumpene. Skål!

SPONTAN-FYLLA: Forklaringen ligger i navnet. En fyllekule du ikke hadde planlagt før du allerede var godt i gang.

Samtidig er det noe familiært ved nynorsk. Skriftspråket er mer lik stavangerdialekten min enn bokmål, på samme måte som bokmål er nærmere dialekter på Østlandet. Det er liksom noe nært og kjært med nynorsk. Dessuten synes jeg det er viktig å støtte mindretallet. Det er tross alt bare ti til femten prosent av befolkningen i Norge som bruker nynorsk som hovedmål, og en gjennomsnittlig bokmålsbruker er ikke særlig begeistret for nynorsk.

FJORTIS-FYLLA: Trenger vel heller ingen redegjørelse, men Derfor mener jeg det er viktig at man lærer dette andre norske skriftspråket, slik at det fortsetter å eksistere og ikke blir enda fjernere fra folk. Norsk kultur mister et viktig element dersom ingen bruker sidemålet.

handler i korte trekk om at alt er hysterisk morsomt, og du sitter konstant og fniser av alt og alle.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Politiet håper voldtektsmennene som voldtok to kvinner på Frogner er fanget på kamera. – Kinky!

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Illustratører

Marie Havnen

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 994 55 904

Nora Hjelmbrekke

Skjalg Bøhmer Vold

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Mari-Louise Uldbæk Stephan mari.stephan@studvest.no Telefon: 979 70 752

Annonser

Linn Jeanette Fylkesnes

55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Kulturredaktør Janne G. Sørgulen janne@studvest.no Telefon:416 94 690

Amund Engelsen Telefon 991 56 133 annonse@studvest.no

Christer M.L. Bendixen Andreas Servan Kamilla Andersen Fotojournalister:

Grafisk utforming

Adrian B. Søgnen

Nyhetsjournalister Gerd Margrete Tjeldflåt Kristine Næss Thorsen Morten Veland Anders Jakobsen Anna Katharina Fonn Matre

Kulturjournalister Håvard Ringen Magnus Grønn Reiten Thomas Cook Kristoffer Antonio Skinlo Lisa Maria Breistein Sølvberg Live Ø. Danielsen Therese Sanni

Ida Sandvik Lien

Tore Friestad Astrid Hauge Rambøl

Bernt Humberset Hagen

Fotoredaktør

Berit Bye

Ansvarlig redaktør

Hedvig Elisabeth Andersland

Kenneth Nodeland

Hildegunn Holtet hildegunn.holtet@studvest.no Telefon: 412 31 903

Aina Alvsvåg

Line Silseth

Sigrun Aker Nordeng Ida Roland Birkvad

Emil Weatherhead Breistein

Linn Engesvik

Hilde Elisabeth Bjørk

Ida Andersen

Alice Tegle

Sondre Åkervik

Øyvind Zahl

Solveig Helene Lygren

Chris André Aadland

Ole Jakob Skåtun Martin Moe

Ronald Hermansen

Lars Fredriksson Selvik

Ole Magnus Mostad

Andreas Roksvåg

Nils Henrik Nilsen

kenneth.nodeland@studvest.no Telefon: 959 33 217 Trykk

Data- og nettansvarlig

Mediatrykk

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Ingrid Elisabeth Arntsen Vidar Flak Birgit Hove Vilde Kleppe Braanaas

Jarle Hovda Moe

Mikkel Toft Gimse

Guro Holm

fredag

Pop Out! Hulen, 2230.

Metalheilhus: Susperia, Atropos og Your Inner Intentions Kvarteret, 1900. I tillegg: Metalquiz i Speilsalen kl 2000.

Konsertturneen Vinterlyd

Filmklubb Eros + Massacre

Akademiet Cinemateket: Kiju Yoshida Cinemateket USF, tor 2000. Føredrag om Yoshidia. Innleiar: Dic Stegewrns, førsteamanuensis ved Institutt for kulturstudiar og orientalske språk ved UiO.

Cinemateket USF, tor 1800. I samband med Eurodok, den europeiske dokumentarfestivalen i Oslo, syner festivalen i samarbeid med dei andre digitale Cinematekene premiere på ein ny norsk dokumentarfilm.

Norsk dokumentarfilmpremiere

Cinemateket USF, ons (10.3) 2100. Regi: Kiju Yoshida. Japan 1969.

Cinemateket USF, ons (10.3) 1900. Regi: Kiju Yoshida. Japan 1962.

Akitsu Springs

A Story Written With Water

Norsk animasjon

samfunnet

scene

Norges Handelshøyskole – Aulaen, ons (10.3) og fre 1900, lau 2000, søn 1800, mån 1700, tys 1900.

Ukerevyen «Amatør»

Kvarteret – Maos Lille Røde, ons (17.3) 1915. Innleiar: Kurt Johannesen, performancekunstnar.

Kurt blir kunst

Kvarteret – Teglverket, tys 1915. Innleiar: Leiv K. Sydnes, professor Kjemisk Institutt UiB.

Grøn kjemi

Studia – Studentsenteret, fre 0900. Innleiar: Vibeke Ottesen, kriminolog ved Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri ved Oslo Universitetssykehus.

Frokostmøte: Drap i nære relasjoner

Kvarteret – Storelogen, fre 1800. Innleiar: Trygve Svensson, unversitetslektor Institutt for informasjon- og medievitskap.

Debattskolen: Retorikk for taletrengte

Kvarteret – Stjernesalen, tor 1915. Innleiar: Astrid Gerdts, Janni Wintherbauer, Liv Jenssen og Mali Steiro Tronsmoen.

Prostitusjonsloven

Kvarteret – Teglverket, ons (10.3) 2115.

Tysk kveld og jazzjam

Kvarteret – Teglverket, ons (10.3) 1915. Innleiar: Hege Duckert, forfattar og kulturredaktør NRK.

Det grådige hjartet

Cinemateket USF, tys 1830 og ons (17.3) 2100. Regi: Kiju Yoshida. Japan 2002.

Women In the Mirror

Cinemateket USF, søn 2115. Regi: Diverse. Noreg 2003-2004

Cinemateket USF, søn 1900 og tys 2100. Regi: Kiju Yoshida. Japan 1965.

Cinemateket USF, tor 2100 og ons (17.3) 1900. Regi: Kiju Yoshida. Japan 1960.

Good-for-nothing

10. mars – 17. mars 2010

TYSDAG Naked Café Opera, 2230. Akustisk open mic-arrangement. Kvar tysdag.

Garage, 2230.

klubb

Torgallmenningen, 1400. A1, Paperboys, Trang Fødsel, Chand og David Urwitz. Arr.: Kreftforeningen og P4.

Onsdag

Bergen Beat Club Nøsteboden, 2000.

Norges Handelshøyskolen – Aulaen, 2000.

UKEN: Oral Bee og Klovner I Kamp

Wineyard (non-live)

Norges Handelshøyskole – Campus, 2300.

Bloody Hollies Kvar tysdag.

UKEN: David Urwitz

Norges Handelshøyskole – Aulaen, 2200.

UKEN: Golden Moments

kulturveka Onsdag UKEN: Quantum NHH – Klubben, 1900.

UKEN: The Next Big Thing NHH – Campus, 2000.

PELbO Vamoose, 2000.

Swing’n’Sweet: Ellingtones

WOA Metal Battle avd. Bergen: Finale Inside/Hinsides, 2200.

Café Sanaa, 2100. Gitarist/vokalist Lelo og vener.

Reggae-kveld

Neptun Hotell – Ludvig Bar, 1400.

Hulen, 2230.

Navigators og Dig Deeper Kvarteret – Teglverket, 2200.

Heine Totland og Gisle Børge Styve Logen Teater, 2100. Showkonsert. Bergen Pianoforretning, 1800. Arr.: Borealis 2010.

Logen cabaret

Tilbury & Duch

Jazzout: Seamus Blake med Solid Sardinen USF, 2100.

Garagerock Dygong Landmark, 2200. Arr.: Borealis 2010.

The Chap Landmark, 2300. Indiedans. Arr.: Borealis 2010.

Dirty Deeds Madam Felle, 2230.

KLUBB: Trance State 2010

Røkeriet USF, 2100. DJ Johan Gielen, DJ Hansi, DJ Karl og DJ Kai.

søndag Laila Kolve

Latinskolen, 1400. Blokkfløyte m.m. Norsk og britisk folkemusikk og barokkmusikk.

www.ricks.no

Logen, 2000. Anders Førisdal, Madras Curry, Robyn Schulkowsky og Apartment House. Arr.: Borelis 2010.

Evans Jazzclub: Cooly Horn Dyvekes Vinkjeller, 2030.

Raga Rockers Røkeriet USF, 2100.

Natalie Leltchouk Café Sanaa, 2100.

WOA Metal Battle avd. Bergen Inside/Hinsides, 2200. Innleiande runde. Blind Devotion, Ashowa, Samora, Sludgefudge, Blodhemn og Luguber.

Karmøygeddon kickoff Garage, 2230. Metalfestival: Thundra, Hellish Outcst og Nordavind.

Dirty Deeds Madam Felle, 2230.

klubb Cool party – part 9

Duo Conceptions Logen Bar, 2100.

Melderskin

Madam Felle, 2100.

And uP LIVE sT sdag og hver torsdag og hver on fredag fredag fra 20.30

Garage, 2230.

torsdag UKEN: 50 Cent & G-Unit Norges Handelshøyskole – Aulaen, 2100.

Zoom-Urørt-turné Hulen, 2230. The Pink Robots og Jack Dalton.

Havoc & Big Nooyd (Mobb Deep) og The Afeeliated Kvarteret – Teglverket, 2100.

Jam Kvarteret – Speilsalen, 2130. Opa scene og mic.

Stein Torleif Bjella Sardinen USF, 2100.

William Hut Madam Felle, 2200.

Cover We Casio Kids

Fincken, 2300. DJ-Ringen og DJ Cyber Puppy 007.

Ordet på gaten

The Antlers og Sleep Party People Landmark, 2200.

Dørene åpner 21.00 cc: 150,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no Dørene åpner 19.30 cc: 30,-

Dørene åpner 20.00 cc: 120,- inkl avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Rick’s – 2. etg, 2300. Jonny Bayer & Son.dre junior.

Soul City: Teddy Touch & Luke Jaywalker Café Opera, 2355.

Kvar fredag.

mandag

Voksne Herrers Orkester med gjestar Logen Bar, 2100.

The Vamoose Indie Jam Vamoose, 2200.

Kvar måndag.

Ricks presenterer:

d’sound

Antony Hill

presenterer

Landmark, 2230. Samarbeidsprosjekt mellom Casiokids og Kerry Yong. Arr.: Borealis 2010.

Idiot Switch Landmark, 2330. Arr.: Borealis 2010.

KLUBB: 50 Cent & G-Unit afterparty

Luux, 2300. DJ Whookid, Tony Yayo, 50 Cent & Lloyd Banks.

lAUrdag UKEN: A1

Norges Handelshøyskole – Aulaen, 2300.

20.03.2010

Quiz night med

stand up Bergen

Immaturus: The Rocky Horror Show

Kvarteret – Tivoli, lau og mån–tys 2000. Av Richard O’Brian. Regi: Ingrid Zwart.

Marit Voldsæter: Drit i å danse!

Ole Bull Scene, ons (10.3)-tor 1900, fre-lau 1900 og 2130, onsdag (17.3) 2000. Regi: Erik Ulfsby.

Stand Up Bergen: Sigrid Bonde Tusvik.

Rick’s – Visekjelleren, ons (10.3) 2100.

Company

Den Nationale Scene – Småscenen, ons (10.3)-fre 2000 og lau 1800. Musikal av Stephen Sondheim og Georg Furth. Regi: Johan Osuldsen.

En sporvogn til begjær

Den Nationale Scene – Store Scene, ons (10.3)-fre 2000, lau 1800 og tys 2000. Psykologisk drama av Tennessee Williams. Regi: Stein Winge.

What you need to know

Logen Teater, lau 1300 og 1400. Musikal av Stephen Sondheim. Regi: Davis Freeman, Random Scream. Arr.: BIT Teatergarasjen.

Assassins

John Audun Hauge

Kystkultursenteret i Sandviken. Til 28. mars. «Båt?». Skulptur.

Egil Røed

Galleri Parken. Til 28. mars. Tresnitt/akryl på papir.

Ellisiv Sælen og Kari Glesnes Jørgensen

Lille Atelier. Til 28. mars. Måleri og teikningar.

Andreas Evensen

Impulssenteret – Vaskerelven 1. Til 31. mars. Måleri.

Bente Gullaksen

Galleri Vox. Til 31. mars. Landskapsmåleri.

Luke Fowler

Galleri No. 5. Til 7. april. «Pilgrimage from Scattered Points». Film.

Silberkuppe

Bergen Kunsthall. Til 7. april. «Under One Umbrella».

anna

Kino Borealis

Landmark, ons (10.3) 1300. Gratis filmframsyning. Filmar om- og med eksperimentell musikk. Arr.: Borealis 2010.

Masterkveld: Athen 2004

Kvarteret – Maos Lille Røde, fre 1800. Om palestinarane sin situasjon i Libanon. Arr.: Kvinnefestivaluken.

Kvinnene i Rashedieh

Fincken – 2. etasje, tor 2000. Arr.: UgleZ, skeiv studentorganisasjon i Bergen.

Superquiz

Bergen offentlige bibliotek, tor 1700. Erlend Nøtvedt les tekst. Arr.: Borealis 2010.

Biblioludium

Studia – Studentsenteret, tor 1415. Møte med forfattaren av boka, Eirik Hammersvik.

Vellykkede lovbrytere som ga seg

Bergen off. bibliotek, ons (10.3) 1800. Pornopgraphy, Sexuality & Relation ships. Dokumentarfilm. Arr.: Kvinnefestivaluken.

«The Price of Pleasure»

Biblioludium

Studio Bergen, søn-mån 1900. Regi: Davis Freeman, Random Scream. Arr.: BIT Teatergarasjen.

Bergen off. bibliotek, ons (10.3) 1700. Kjersti Rorgemoen les «Som eit valseforma akvarium». Arr.: Borealis 2010.

Og aldri skal vi skiljast

Den Nationale Scene – Lille Scene, mån-ons (17.3) 1900. Av Jon Fosse. Regi: Stig Amdam.

utstilling

Gerhard Eckel: Catabolizer

Lydgalleriet. Til 13. mars. Innstallasjon. I tillegg konsert 10. og 12. mars kl 1530. Arr.: Borealis 2010.

Elin Brissman

Galleri Fisk. F.o.m. 12.-14. mars. Måleri.

William Nicolaysen

Borggården USF. Til 14. mars. Måleri.

Helge Skodvin

Galleri Bouhlou – Allégt. 22. Til 21. mars. Fotografi.

Bergen brettspillklubb

Hilde Angel Danielsen

S12 Galleri og Verksted. Til 21. mars. «Transparent Tegl».

Nordnes bydelshus, ons 1730. Speling kvar onsdag i andre etasje.

Hordaland Kunstsenter, tys 1900

Ingrid Skarprud

Galleri Knot. Til 27. mars. «Stay tuned for more happy days». Keramikk.