Studvest 2010 21

Kommentar

Anmeldelse

Kultur

Kristoffer antonio skinlo

MAJOR PARKINSON

BERGEN ARKITEKT SKOLE

– Unge menn trenger støttehjul

Eksentrisk for den harde kjerne

Arkitektur med menneskefokus

SIDE 3

SIDE 24

SIDE 22

magasin

Pupper, film og Donald • Phonofestivalen går i disse dager av stabelen. Musikk er sentralt, men også andre arrangementer er inkludert under temaet «Kløft».

De har opp gjenno m tidene stått for et tilbud som ingen andre har tilbud t

• Bergen er også preget av mange andre festivaler. Blant dem Ung Film, Raptus og Bergen Animation, samt Garage- og ASF-jubileum. side 20-21

NYHET Arkivfoto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

STUDVEST

Onsdag 8. SEPTEMBER 2010 Nr. 21, årgang 66 Uke 36 www.studvest.no

Noreg anno 2020 Sikter mot øst

Høgskolen i Bergen satser på økt samarbeid med kinesiske læresteder. Snart reiser 18 lærerstudenter til Midtens rike.

side 7

«Kva utfordringar står Noreg overfor i 2020?» Det er eit av spørsmåla som ti utvalde studentar skal svare på i NHHSymposiet sitt studentråd. Leiar for NHH-Symposiet Harald Martens Holm og programsjef William Graham trur studentar tør tenkje nytt om framtida sine utfordringar. side 4-5

Foto: CHRIS RONALD HERMANSEN

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

kultur

INNTAR SJEFSROLLEN

Den 1. januar 2012 tar Agnete G. Haaland over som teatersjef ved DNS. Hun planlegger blant annet et tett samarbeid med Samfunnet.

side 23

2

8. september 2010

STUDVEST Leder.

Lange linjer •

I Bergen har Studentersamfunnet i en årrekke satt opp debatter om de store spørsmålene, og NHH-Symposiet for 2011 følger i samme spor. Et av satsingsområdene for neste års symposium er et studentråd som skal diskutere hva som blir Norges største utfordringer i 2020. For utenforstående har det aldri virket som om studentene i Sandviken har manglet det man mildt sagt kan kalle mot og vilje til å bruke store ord, men det er prisverdig at både Samfunnet og NHH-Symposiet er villige til å ta de store debattene.

•

Her har politikerne, som maksimalt har en tidshorisont på fire år, noe å lære. Når de store spørsmålene diskuteres, er nemlig de politiske partiene ofte plassert på sidelinja.

I stadig flere spørsmål er det private tenketanker som Civita, Manifest og Minerva som setter agendaen. Mens de politiske partiene i stor grad er opptatt av dagsaktuelle problemstillinger, har de store linjene og diskusjonen rundt disse blitt overlatt til aktører utenfor politikken.

Når ressurssterke tenketanker fører • debattene i stedet for demokratiske politiske partier, er vi fort på ville veier. Dette kan gjøre det vanskeligere for vanlige folk å påvirke politikken og dermed ta grep om sin egen livssituasjon. Det gjør også at partiene opptrer som stadig likere. At det er langt til Brussel har ofte vært et av EUskeptikernes hovedargument, men avstanden til storting og bystyrer blir også stadig lengre når færre fatter interesse og debatten føres utenfor åpne, demokratiske organisasjoner.

65 år

1945 - 2010

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

STUDVEST

Ansvarlig redaktør: Kenneth Nodeland

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Nyhetsredaktør: Mari-Louise Uldbæk Stephan

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Fotoredaktør: Emil Weatherhead Breistein

Kulturredaktør: Tore Friestad

Synspunkt. Noko av det første som møtte meg førre gong eg flytta til ny bolig i Bergen var lisenskontrolløren.

Ja til studentlisens OLE JAKOB SKåTUN Nyhetsjournalist

Han stod på huk foran døra i kollektivet og var allereie i full gong med å dele ut blåpapirkvitteringar på sitt besøk til mine sambuarar idét eg kom heim. Han spurde om eg hadde TV, og som den elendige løgnaren eg er, kom eg med eit halvt spørjande «ja». Før det var gått eit minutt var han ute av døra, medan eg stod att med ei kvittering i handa på at eg var blitt registrert lisensbetalar.

I teorien er eg ein velvillig sponsor av rikskringkastaren. Eg meiner NRK er ein viktig samfunnsinstitusjon som leverer eit breidt og godt tilbod til heile befolkninga. Eg meiner det er sunt at vi har eit kringkastingsorgan som kan ta avgjersler ut i frå andre omsyn enn kommersielle, og eg meiner bestemt at statsbudsjettfinansiering vil kunne

gjere NRK til offer for ei politisk usikkerheit og kortsiktigheit som vi ikkje vil vere tent med. I tillegg er NRK utvilsomt den beste nyhendeformidlaren i landet, kva angår etermedia.

Allikevel kjenst det surt, på eit vis, kvar gong desse 1217,16 kronene forlet kontoen, to gongar i året. No, vel. Kall meg ein hyklar. Men kva er så problemet?

Problemet er at for ein student er lisensavgifta ein ikkje ubetydeleg sum. Ei slik eingongsbetaling utgjer eit utvilsomt merkbart jafs i det månedlege studentbudsjettet. I tillegg til rein rettferd handlar dette også om å ha

I teorien er eg ein velvillig sponsor av rikskringkastaren legitimitet i befolkninga: har ikkje NRK dét, har vi eit problem. Ein differensiert lisens med lågare avgift for utvalde grupper, er meir rettvist og vil bidra til at lisenskontrolløren blir betrakta med

noko mindre skjelmskheit enn han blei av meg og av mange andre. Det er også strategisk på lang sikt, nettopp fordi det gir auka legitimitet for både kringkastaren og finansieringsordninga.

Eg er ikkje den som kjem til å sete meg på bakbeina eller stemme FrP fordi eg vil privatisere statskanalen. Eg blir gjerne irritert når folk forbannar seg over dei smalare sendingane til NRK. Slik raljering hoppar bukk over NRK si nestan åtti år lange rolle som underhaldar, barnepassar og folkeopplysar, og det hoppar glatt over alle dei tilboda til NRK som dei same raljørane faktisk ofte nyttar seg av. Allikevel så høyrer eg dette ofte nok til at eg er redd det kan representere eit problem. NRK har eksistert og fått lov å berike kongeriket Noreg sidan 1933 - lat oss håpe på mange, mange tiår til.

Det er sannsynligvis mange årsaker til • at «folk flest» viser synkende politisk in-

teresse, men én av dem er utvilsomt at partiene mangler en klar, langsiktig visjon for sin politikk. Det er selvsagt nødvendig å ta de hverdagslige problemstillingene på alvor, men man skaper ikke politisk engasjement dersom politikken består i å bestille konsekvensutredninger og å være aktiv på Twitter. Uten visjoner dør engasjementet og interessen, og politikken kan på sikt miste sin legitimitet.

Gratulerer med 70!

Forening (ASF), fyller 70 år i år, og arrangerer jubileumsuke fra 13. til 19. september med en rekke konserter. ASF har i løpet av sin levetid blant annet rukket å starte BSI, UKEN, Hulen og avisa du nå leser. At de har hatt en stor innflytelse på Bergen som studentby er derfor hevet over enhver tvil.

Studvest vil med dette gratulere jubilanten, og håper på 70 nye, gode år!.

Foto: Ida andersen

Bergens historisk sett kanskje viktigste • studentorganisasjon, Aktive Studenters

Uken som gikk. På Oh No Onos siste plate er flere av innspillingene gjort på uvanlige steder som skoger, strender og forlatte fabrikklokaler. Torsdag holdt danskene konsert inne i fjellet, nærmere bestemt på Hulen.

STUDVEST

3

8. september 2010

Kommentar. Et førerkort får selv voksne menn til å oppføre seg som drittunger.

Obs! Barn i bilen Kristoffer Antonio Skinlo Kulturjournalist

For et par uker siden var min bestemor involvert i en stygg frontkollisjon. Hun og en venninne var på vei til bestemors hytte. I motsatt retning kjørte, ikke direkte overraskende, to gutter i slutten av tenårene. De skulle bare kjøre forbi en buss.

I en sving. Det gikk som det måtte gå. Alle overlevde, men guttene havnet på taket, og sjåføren ble fratatt lappen.

Den siste tiden har Bergens Tidende daglig skrevet om trafikkofre. Høy fart, unge mennesker, tragiske skjebner. Ofte rus. Som regel unge menn og gutter. Hva som skjer når disse sjåførene setter seg bak rattet er ikke godt å si, men i mange tilfeller forsv inner a ll snev av sunn fornuft ut passasjersiden.

Noe av de t he lt e s s e n sielle ligger i alderen. Det er en kjensgjerning at de f leste unge mennesker som mister livet i trafikken, gjør det med en ung herremann som sjåfør.

Modenheten er ikke så stor som den kanskje burde være, og derfor har det flere ganger blitt foreslått en hevet aldersgrense for å ta førerkortet, spesielt for gutter. Noen sier 19 år er passelig, andre 23 år. Studier viser at ulykkesrisikoen minker med 5–10 prosent dersom aldersgrensen for å kjøre bil øker

Illustrasjon: Kamilla andersen

Vis oss blod, hjernemasse og totalvrakede biler

med ett år. Risikoen er høyere jo yngre du er som fersk sjåfør.

Men det blir ikke riktig at alle 18-åringer må lide fordi et mindre utvalg tror de er udødelige. Ei heller er det gjennomførbart. Derfor blir kanskje det aller viktigste å jobbe med holdninger. Jeg husker selv fra da jeg var russ, og vi ble sendt i Grieghallen for blant annet å høre pårørende snakke om hvordan de mistet sine kjære i trafikkulykker. Mange valgte å spasere eller å ta bussen hjem den dagen.

Høyre-leder Erna Solberg mener holdningsskapende arbeid er viktigere enn ymse tiltak. Jeg er enig. Vis oss blod, hjernemasse og totalvrakede biler. Vis oss hvor brutalt det er å bli kvestet. Vis oss hvor lite som skal til. Sitter du på med noen som kjører som svin, be dem slakke ned. Feigt?

Det er helt elementært. Og det er akkurat det som må til. Sjåfører i slutten av tenårene og begynnelsen av tyveårene bør ha evnen til å tenke som en voksen, og ikke som et barnehagebarn. Få ræven ut av bleien og hodet ut av din lille fantasiverden. Hvis ikke man har vurderingsevne eller

klarer å ta ansvar for andre menneskers liv, burde det innføres ris sammen med fartsbøtene. Eller burde man ta i bruk støttehjul og barnesikring? Mange av mine kompiser kunne trengt det.

Det kan alltids diskuteres hvorvidt vi menn mener kvinnene er dårlige sjåfører, men faktum er at selv voksne menn tra nsformeres til puber ta le show-offs når de får makten over x antall hestekrefter. Det er selvsagt ikke bare unge som må kjøre fornuftig. Eldre bør også være voksne nok til å innse at de er for gamle til å kjøre, eller til å

vurdere om eventuelle medikamenter de går på går utover kjøreevnen deres. Det er alles ansvar, men det er ingen tvil om hvem som har det største forbedringspotensialet. Senest lørdag ble en 18-åring tatt i 130 km/t i 70-sonen utenfor Romslotunnelen.

Jeg kunne dratt min mors gamle floskel at det er ikke tøft å være død, men velger heller å komme med en oppfordring til adrenalinsøkende førerkorteferske: Slutt å kjøre som rabiate, uoppdragne drittunger!

En studieavgift vil føre til mer gjennomtenkte studievalg, fordi mer står på spill.

Torberg Falch, samfunnsøkonomiprofessor ved NTNU, ønsker studieavgift på all høyere utdanning, på inntil 50.000 kroner (Under Dusken).

Foto: John E. Riley

Foto: Kjetil Ree

Foto: Eivind Sponga

Sitert. Fra media de siste dagene.

Vi tror svenskene her i Norge kan bli avgjørende.

Nooshi Dadgostar, nestleder i Ung Vänster, vil kapre stemmene til de svenske gjestearbeiderne i Norge (Klassekampen).

Dette er noen av de mest utsatte pasientene, som har den svakeste stemmen for å hevde sine interesser.

Erna Solberg, Høyre-politiker, om at barn og unge med psykiske lidelser i Helse Vest må vente lengst i landet for å få hjelp (Bergens Tidende).

På basis av hva vi vet nå, mener jeg fortsatt at å la Saddam bli ved makten ville vært en større sikkerhetsrisiko enn å fjerne ham.

Tony Blair, tidligere britisk statsminister, angrer ikke på krigen i Irak (Dagsavisen).

Det farligste i vårt samfunn i dag, er dem som er så sikre på at de selv sitter inne med sannheten om rett og galt.

Stig Sæterbakken, forfatter, om at statsviter Bernt Hagtvet boikotter Bjørnsonfestivalen (Aftenposten).

4

8. september 2010

NYHET

FRAMLEIS FÅ MENN PÅ SJUKEPLEIEN

Berre 35 av dei 345 nye sjukepleiarstudentane ved dei tre utdanningsstadane i Bergen er menn. – I tillegg • er det mange menn som gir seg på studiet før dei er ferdig utdanna, seier Mary-Anne Golten, leiar i Norsk

Sykepleierforbund til BA. Norsk Sykepleierforbund anser det som særs viktig å få opp talet på mannlege studentar. – Vi la fram eit forslag for barne- og likestillingsministeren om å gje menn som ønska å bli sjukepleiarar eit ekstra studiepoeng. Det sette dei foten ned for, seier Golten.

Uenighet om europastudier

Jaktar på vis NHH-Symposiet skal samle ti studentar for å diskutere Noreg si framtid. – Dei har betre føresetnader til å tenkje nytt enn etablerte næringslivsleiarar, seier Sigmund Grønmo.

Tekst: MARI-LOUISE U. STEPHAN Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

forvirring eller valgfrihet? Studenter i europastudier må enten velge spesialisering i sammenliknende politikk, historie, engelsk, fransk, tysk eller italiensk.

I forrige ukes Studvest fikk utviklingsstudier kritikk på grunn av sitt tverrfaglige studieopplegg. Studentene på europastudier har derimot delte meninger om sitt sammensatte studium.

Tekst: kristine næss thorsen Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

– Europastudier var helt supert.

Det er et åpent studie hvor man har muligheten til å velge flere ulike fag. Samtidig var det svært informativt, sier Henrik Greve, tidligere student på europastudier ved Universitetet i Bergen (UiB).

Han er fornøyd med at studiet hans kun består av tre obligatoriske fag, og at de resterende studiepoengene er basert på spesialisering i enten historie, sammenliknende politikk, eller ulike språkfag.

Christhard Hoffmann, tidligere programstyreleder på europastudier, er enig med Greve.

– Europastudier er et omfattende studie som trenger belysning fra ulike fag, sier han.

Blant Greves medstudenter er det imidlertid delte meninger.

Stine Råvna, tidligere student og seminarleder på europastudier, mener tverrfagligheten skaper forvirring.

– Da jeg var seminarleder på europastudier, var studentene svært usikre på hva de ville spesialisere seg i, sier hun.

Ulike professorer

I tillegg til tverrfagligheten kritiserer Ravnå også programfagene, og da spesielt EUR 102, som handler om europeiske kulturer.

– Mange som velger europastudier forventer europaorienterte studier, men vi fikk litt av hvert på forelesningene. Foreleserne kom enten fra historie, sammenlikende politikk eller enkelte språkfag som spansk og italiensk, og alle snakket som sitt eget fagfelt, sier hun.

– Forvirrende

Rav nå mener sa mmenbla ndingen av de ulike fagene var uheldig for studentene.

– Som seminarleder merket jeg at manglende kommunikasjon mellom foreleserene, og at ikke var noen rød tråd i forelesningsrekkene, førte til at studentene hadde problemer med å se linjene i faget. I tillegg var pensumet svært tørt, noe som førte til at de ble uengasjerte, sier hun.

Hoffmann er delvis enig.

– Jeg er enig i at EUR 102 kan virke forvirrende, men det finnes få spesialister på europeisk kultur, dermed må vi basere oss

STUDVEST

på spesialister i et språk eller en kultur, sier han.

Ja takk, begge deler

Greve synes derimot studiesammensetningen fungerer bra.

– Jeg synes det er positivt at fagene er slik de er. Europastudier handler ikke bare om EU eller bare om Norge, men om begge deler. I tillegg var det lagt opp til å studere et semester i utlandet, noe som var veldig givende for meg, sier han.

Ravnå mener europastudier burde vært lagt opp annerledes.

– Alternativene er å rendyrke studiet ved for eksempel å forsterke samarbeidet med sammenliknende politikk. Ved de store universitetene i Europa er dessuten europastudier en egen fagterm. Det er noe UiB også burde ha satset på, sier hun.

europastudier • Ble tilbudt for siste gang ved Det humanistiske fakultet høsten 2010.

• Består av tre obligatoriske emner: EUR 101 som er en innføring i europeisk historie og politikk, EUR 102 som handler om europeiske kulturer, og EUR 103 som handler om Europas ressurser, demografi, økonomi etter 1945 • Studentene må enten spesialisere seg i sammenliknende politikk, historie, engelsk, fransk, tysk eller italiensk.

– Ideen bak studentrådet kom då Trond Giske lanserte 2020gruppa si beståande av unge leiarar innan norsk næringsliv, seier Harald Martens Holm, leiar for NHH-Symposiet.

– Vi synest det var spennande, men det mangla ei viktig stemme, nemleg studentane, seier han.

For å få fram denne stemma er NHH-Symposiet no i gang med å etablere eit studentråd beståande av ti studentar med ulik bakgrunn og frå ulike studieretningar. Desse skal diskutere kva utfordringar Noreg kjem til å møte i framtida.

Studentrådet skal vidare jobbe med korleis næringslivet best skal tilpasse seg for å utnytte desse moglegheitene.

– Kva er den største skilnaden mellom studentrådet og Giske sitt 2020-råd?

– Vi trur at denne gruppa kjem til å tenkje annleis. Både fordi studentar tør å tenkje nytt, og fordi dei ikkje er bunde av stillingar i næringslivet.

Holm legg vekt på at dei er ute etter studentar frå heile Noreg og alle moglege studieretningar.

– Vi går ikkje berre etter supertalenta, men dei som er interessert i vere med på dette.

Målet er å finne motiverte og engasjerte personar, seier han.

Positive rektorar B åde re k tor ve d Nor ge s Handelshøyskole (NHH) og rektor ved Universitetet i Bergen (UiB) synest studentrådet er eit spennande initiativ.

– Det blir interessant å sjå kva ei slik breitt samansett gruppe av studentar vil ha å seie om utfordringar i framtida, seier Jan I. Haaland, rektor ved NHH. Han trur det er viktig at fleire grupper, gjerne med ulik bakgrunn og ulike erfaringar, tenkjer systematisk gjennom

kva slags utfordringar vi står overfor og korleis ein kan møte desse.

Sigmund Grønmo, rektor ved UiB, rosar initiativet.

– Eg trur at studentane har betre føresetnader til å tenkje nytt enn etablerte næringslivsleiarar, seier Grønmo.

Store forventningar Planlegginga av studentrådet byrja i mars. Då møtte NHHstudentane over 100 personar frå næringslivet, politikken, akademia og det offentlege.

– Vi føler at vi har eit godt grunnlag for å trekkje ut problemstillingar. Vi kjem til å bruke dei neste tre vekene til å finne gode problemstillingar som studentane skal diskutere, seier leiaren av NHHSymposiet.

Holm innrømmer at det er ei utfordring å unngå at diskusjonen berre blir store ord, men påpeikar at dei skal sørgje for at problemstillingane blir så konkrete som mogleg.

– Er prosjektet for ambisiøst?

– Det har jo aldri blitt gjort før, men vi har veldig store forventningar. Det er litt trist om det ikkje hadde gått an, for det er viktig at studentane blir høyrt, seier Symposietleiaren.

– Vi må heller vurdere i etterkant korleis det gjekk og om vi var for ambisiøse, seier han.

Eldrebølgje og yngrebølgje Den som søkjer om å få vere med i studentrådet må skrive eit essay på maksimalt 500 ord og svare på følgjande spørsmål: «Kva synest du er den største utfordringa Norge står ovanfor i 2020, og kvifor?»

Jan I. Haaland har sine tankar om kva han ville fokusert på i eit slikt essay.

– Eg skal ikkje seie kva denne og andre grupper bør

nhh-symposiet • er Nord-Europas sin største studentdrevne konferanse for arbeidslivet.

• vert arrangerert annakvart år av en gjeng frivillig arbeidande NHH-studentar.

• Den neste konferansen er i mars 2011, og kjem til handle om korleis vi skal løyse framtida sine utfordringar med dagens ressursar.

STUDVEST

5

8. september 2010

PRISDRYSS TIL NYUTDANNA INGENIØRAR

OPPMODAR TIL ALUMNIAKTIVITET

handlar om blanding av bensin, materialkvalitetar og grafiske modellar. Prisen frå Kristofer Lehmkuhls Fond til Fremme av Norsk Næringsliv gjekk til Erlend Wangsholm, Fridtjof Finsnes Henriksen og Sindre Håvik. På oppdrag frå Statoil Mongstad har dei tre kjemiingeniørane laga eit småskalaanlegg som svarar til bensinblandingsanlegget på Mongstad. – Det har vore veldig krevjande, veldig lærerikt og veldig gøy å arbeide med dette, seier dei tre prismottakarane.

ninettverk er viktige for å tiltrekkje seg gode studentar og for å følgje opp studentane etter at dei er ferdig med studiane. BI-rektoren legg ikkje skjul på at BI tener på å byggje opp sitt alumni-nettverk. – Det er god marknadsføring.

Jungeltelegrafen er den beste reklamen vi kan få, seier Colbjørnsen. BI-nettverket inkluderer rundt 20 000 registrerte tidlegare studentar fordelt på 86 land. Til samanlikning har NHH sitt nettverk berre 5500 medlemmer.

•Tre prisar vart nyleg delt ut til nyutdanna ingeniørar frå Høgskolen i Bergen. Bak prisane står representantar for næringslivet i Bergen. Det skriv Høgskolen i Bergen på sine heimesider. Dei tre oppgåvene

BI-rektor Tom Colbjørnsen meiner norske utdanningsinstitusjonar må satse på alumninettverk for å hevde seg • internasjonalt. – Dette er ein ny måte å tenkje skule på, seier han til Aftenposten. Colbjørnsen meiner også at alum-

sjonære studentar

Gira. Programsjef i NHH-Symposiet, Willian Graham og leiar for NHH-Symposiet, Harald Martens Holm har store forventningar til studentrådet sine konklusjonar om Noreg i 2020.

fokusere på, men det er åpenbart fleire store utfordringar som må møtast i den komande 10-årsperioden, seier han.

– Vi har store omstillingsbehov i næringslivet. Vi har utfordringar i velferdsstaten, og vi står overfor både ei eldre-

bølgje og ei yngrebølgje.

Haaland er særleg opptatt av det siste.

– Vi veit at ungdomskulla aukar og at behovet for høgare utdanning vil vekse betydelig dei næraste åra. Dette gjev oss unike moglegheiter til å sikre

høgt utdanna arbeidskraft for framtida, men det krev at vi som nasjon satsar på høgare utdanning, og sikrar at universiteta og høgskolane har kapasitet til å ta imot den auka søkinga utan at det går på bekostning av kvaliteten i utdanningane, seier

han.

Også Sigmund Grønmo har tankar om Noreg sine utfordringar i åra som kjem.

– For det første må Noreg bidra til å møte dei store globale utfordringane som helse, miljø og fattigdom. For det andre må

vi utvikle kunnskap og kompetanse for kunnskapssamfunnet etter oljealderen. Begge utfordringane forutsetter at det blir satsa mykje sterkare på forsking og utdanning i åra som kjem, seier han.

Kva trur du er dei største utfordringane Noreg står overfor i 2020?

Synnøve Mjeldheim Skaar

Øystein Fimland

Gudbrand Johannes Qvale

Pål Andreas Sætre

Anne Karine Nymoen

leiar for Studentparlamentet

leiar for Studentparlamentet

leiar for Kjernestyret på NHH

leiar for Studentersamfunnet

leiar for Norsk

Ved uib

ved HiB

Studentorganisasjon

Korleis sikre prinsippet om lik rett til utdanning og sørge for at utdanninga er av høg kvalitet. Eg er bekymra for utviklinga i Utdannings-Noreg. Vi må sikre kunnskapssamfunnet som vi har ambisjonar om.

At universitets- og høgskolesektoren vert sett på som ei inntektskilde istadenfor ei investering i samfunnet. Ei opning for skulepengar vil sørge for at færre får tilgong til høgare utdanning og ei av grunnpilarane i samfunnet vårt forsvinne.

I 2020 vil problemstillingane - som idag - vere samansette. Å handtere ein stor skare av eldre, i eit mulitkulturelt samfunn der oljerusen ebbar ut, og staten er for altomfattende og ineffektiv, samtidig som ungdommen er desillusjonert, er ein av problemstillingane som samfunnet må hanskast med.

i Bergen

Korleis Noreg kan vidareutvikle velferdsstaten når oljen tek slutt og eldrebølga kjem.

Den største utfordringa er å kunne sikre tilgang til høgare utdanning samtidig som vi ivaretek kvaliteten.

6

8. september 2010

STUDVEST

NYHET

Pensumpirater utfordrer forlagene En norsk og en amerikansk student fant hverandre i felles frustrasjon over dyre pensumbøker.

Resultatet ble en omstridt internettside.

Fem på Høyden 1. Hva slags digitale ressurser bruker du i ditt studium?

2. Hva synes du om at lærebøker deles ulovlig på nettet?

Hilde Bekkeheien (19) psykologi, UiB

1. Jeg laster ned en del forelesningsnotater som foreleser legger ut.

2. Det er ikke et sjokk, men det er litt urettferdig at enkelte bare kan skrive dette ut.

Tekst: NILS HENRIK NILSEN Foto: emil weatherhead breistein

I disse dager åpnet internettsiden Torrent My Books dørene, den selvproklamerte arvtakeren etter tidenes største bokdelingsside, Textbook Torrents, som la ned for to år siden etter massivt press fra forlag og rettighetsinnehavere.

Siden er grunnlagt av to studenter, én fra Trondheim og én fra USA. De sier til nettstedet Torrentfreak at de moralske sidene ved deling av bøker ikke er klart definerte.

– Man kan ikke sette en pris på verdien av å dele kunnskap i form av bøker. Det er noe av grunnen til at vi har biblioteker.

Vi har ikke noe imot å betale for bøkene, men vi synes det er feil at forlagene utnytter studentene, uttaler Christian Berntsen og hans amerikanske kollega til Torrentfreak, og forteller om egne erfaringer med svindyre pensumbøker.

– Jeg betalte omtrent 900 kroner for en bok i kunsthistorie, men da jeg dro tilbake til bokhandelen i slutten av semesteret for å selge den brukt, fikk jeg beskjed om at den var utdatert. Jeg ble sjokkert over at en historiebok kunne gå ut på dato, forteller den amerikanske halvdelen av duoen.

Vi har ikke noe imot å betale for bøkene, men vi synes det er feil at forlagene utnytter studentene Christian Berntsen, Torrent My Books-grunnlegger

Beskyttede bøker Torrent My Books lister 322 bøker i skrivende stund.

– Mange av bøkene er enten skannede versjoner av bøker eller e-bokkopier som er lastet opp ulovlig, sier Randi Elisabeth

Mary Angela Brenden (24) juss, UiO

1. Jeg bruker alt av ressurser som blir lenket til av fakultetet.

2. Studenter som for eksempel er midt i hjemmeeskamen trenger lett tilgjengelig kunnskap til disposisjon.

ET TASTERYKK UNNA? Randi Elisabeth Taxt, biblioteksdirektør ved Universitetet i Bergen sier at hun ikke er uten forståelse for at sider som ulovlig deler lærebøker dukker opp. – Lærestedene ligger vel generelt noe etter når det gjelder studentene sitt behov for rask og enkel tilgang til pensumlitteratur, sier hun, men legger at pilotprosjekter på digitalt pensum er igangsatt ved universitetet.

Taxt, biblioteksdirektør ved Universitetet i Bergen (UiB). Hun sier at man lett kan se at dette er bøker som er beskyttet.

– Dette er eierne av siden nok også helt klar over, siden de skriver at de kan fjerne materiale hvis de får klager, sier hun.

Det har ennå ikke dukket opp noen norske bøker på siden, og Atle Eggereide, salgssjef ved Fagbokforlaget, tar foreløpig livet med ro.

– Etter de signalene vi har fått tidligere, holder disse sidene seg som regel til norsk lovgivning, men dersom noen av våre bøker blir lagt ut kommer vi til å forfølge det på vegne av både forfatter og forlag, sier han.

– Delte konsekvenser K nut Vi k ø r, professor ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved UiB, har skrevet flere fagbøker. Han sier at om disse ble lagt ut gratis på nett, hadde det hatt minimal betydning for hans økonomi.

– Formidling er en del av arbeidsbeskrivelsen min på universitetet, sier forfatteren, og forteller at på grunn av universitetsansettelsen har han aldri vært avhengig av verken

honorarene som bøkenes salgstall produserer eller å søke forfatterstipender.

Dette gjelder imidlertid ikke alle fagbokforfattere.

– For forfattere som skriver for fag med store studentkull vil nedgang i salgstall ha større betydning. Dette vil for eksempel gjelde forfattere som skriver for videregående skole, som ofte er uavhengige av forlag og universitet, sier Vikør, og slår fast at han i solidaritet med disse forfatterne kommer til å beskytte sine opphavsrettigheter, dersom bøkene hans skulle dukke opp på nettet.

Lettere å oppdatere Professor Vikør er imidlertid positiv til flere digitaliserte læremidler.

– Teknologien er ikke kommet så langt at løsningene er der for fullt enda, men det er ganske klart at lærebøker er et marked for lesebrett, sier han.

Et annet poeng, sier han, er at å jevnlig oppdatere lærebøkene hadde blitt mye billigere og enklere med et digitalisert lærebokmarked.

bittorrent • BitTorrent er en fildelingstekonologi som baserer seg på at alle som laster ned en fil, samtidig deler filen med andre.

• Dette skjer gjennom at man får fatt i en .torrent-fil fra en «tracker» (sporingstjener), som kobler deg opp mot andre som har hele, eller deler av, filen man vil laste ned.

• Dette fører til at internettsider som distribuerere slike .torrentfiler ikke deler selve filen, og er dermed, mener mange, ikke med på å bryte opphavsretten til for eksempel musikk, filmer eller bøker.

• Den mest kjente torrent-trackeren er svenske The Pirate Bay.

andre ressurser Andre måter å skaffe fagrelatert informasjon på: • Itunes U - Fagrelaterte podcaster.

• Google Scholar - Søk i millioner av forsknings- og utdanningspublikasjoner som ligger ute på nett.

• Finn.no - Brukte bøker til salgs for en billig penge.

• Biblioteket - Allerede betalte bøker som du kan få låne i papirform eller på nett.

Einar Thomasen (20) filosofi, UiB

1. Svært få. Foreleseren vår ville ikke engang legge ut powerpointen etter forelesningene.

2. De som lager bøkene får mindre penger og det kan gjøre innholdet dårligere.

Mikkel Anton Glomsrød (19) matematikk, informatikk og økonomi, NHH

1. Jeg ser en del kurs i Java på YouTube.

2. De som ikke gidder å betale, kopierer allerede bøkene fra biblioteket.

Sigrun Steinsdottir (25) religionsvitenskap, UiB

1. Jeg laster ned forelesningsnotater.

2. Stakkars professorer. Hvis de skriver egne bøker må de jo få betalt.

STUDVEST

7

8. september 2010

NYHET

Reiser til Midtens rike

VEGANER FOR EN MÅNED. Silje Sørensen gleder seg til å reise til Kina i høst, men er skeptisk til noe av maten i Midtens rike, deriblant eselpenis. - Kanskje jeg skal være veganer i fem uker, sier hun.

Høgskolen i Bergen utvider samarbeidet med kinesiske læresteder.

Foreløpig kommer det kun lærerstudenter til gode.

Tekst: anders jakobsen Foto: Øyvind s. stokke-zahl

I høst reiser 18 studenter fra førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Bergen (HiB) på femukerskurs til Beijing Institute of Educ at ion (BI E). Ku rset tilbys studenter som tar faget Kulturforståelse og komparativ pedagogikk. Silje Sørensen er en av studentene som skal reise og har gledet seg til turen i seks måneder.

– Det er kjempespennende.

Det er nok en av grunnene til at mange valgte det. Faget er spennende i seg selv, men en tur til Beijing er en fin ting å lokke med, sier hun.

Sørensen tror at økt kunnskap vil øke kulturforståelsen

samarbeid med kina • UiB: Chinese University of Hong Kong, Hong Kong Baptist University, Hong Kong University of Science and Technology, The University of Hong Kong, Fudan University & Yunnan Nationalities University.

• NHH: Hong Kong University of Science and Technology, China Europe International Business School, Fudan University, Tsinghua University & Peking University.

• HiB: Shanghai Theatre Academy, East China Normal University & Beijing Institute of Education.

• BI: Hong Kong University of Science and Technology, University of Macau, University of Hong Kong & Fudan University.

Kilder: UiB, HiB, NHH & ANSA

og samarbeidsmulighetene.

– Det er jo blant de eldste kulturene i verden, så det er ufattelig mye man kan lære av hverandre. Jeg tror mennesket lærer mye av å samarbeide med hverandre, sier hun.

Ny intensjonsavtale

Nylig har HiB utvidet en avtale med Shanghai Theatre Academy.

– Det er en intensjonsavtale som sier at vi vil samarbeide om forskning, lærermobilitet, forskermobilitet og studentutveks-

ling, sier Bjørg Kristin Selvik, dekan ved avdeling for lærerutdanning ved HiB. H øg skolen h a r i t i l leg g avtaler med East China Normal University og BIE. Alle avtalene gjelder lærerutdanningen ved HiB. Ifølge Selvik vurderes det også samarbeid på andre fagområder, men den prosessen er foreløpig kommet relativt kort og må diskuteres internt før de går videre med det.

Samarbeidet med kinesiske utdanningsinstitusjoner startet

på begynnelsen av 2000-tallet.

– En av våre tidligere ansatte er opprinnelig fra Kina. Hun tok initiativet til å opprette en egen Kina-gruppe her ved avdelingen, og det er fra dette at samarbeidet med BIE har vokst frem, sier Selvik.

Kina i endring

Ifølge dekanen har HiB og deres kinesiske samarbeidspartnere sett at de begge har mye å tilføre hverandre.

– At våre barn er mye ute og at vi bruker naturen på en annen måte enn de er vant til, synes kineserne er spennende, sier hun, og påpeker at hun også håper samarbeidet vil heve nivået på både forskningen og utdanningen ved HiB. Selv ik mener utveksling generelt er viktig.

– Et samarbeid med utdanningsinstitusjoner i et land som er i så stor endring som Kina synes jeg er veldig interessant, sier hun.

Skryt fra ANSA

Kristoffer Moldekleiv, president i Association of Norwegian Students Abroad (ANSA), synes det er veldig gledelig å høre at HiB utvider samarbeidet med kinesiske læresteder.

– Kina er et voksende marked og har blitt et viktig land i verdensøkonomien. Det er viktig med nordmenn som har kunnskap om Kina, både om språket og kulturen, sier Moldekleiv og skryter samtidig av utdanningssystemet i verdens mest folkerike stat.

– De har et godt og anerkjent utdanningssystem, sier han.

Moldekleiv tror det vil bli satt stor pris på erfaringer fra Kina i fremtiden.

– I en stadig mer globalisert verden blir kulturforståelse bare viktigere, og det virker som om arbeidsgivere i stadig større grad setter pris på den internasjonale kompetansen man får ved utenlandsstudier, sier han.

8

8. september 2010

STUDVEST

NYHET

Høgskolen best i landet Ingeniørstudiene ved Høgskolen i Bergen har lavt frafall sammenlignet med andre lignende ingeniørutdanninger.

Tekst: LINN ENGESVIK Foto: JARLE Hovda MOE

54 prosent av ingeniørstudentene ved Høgskolen i Bergen (HiB) fullfører studiene på normert tid, det vil si tre år. Det er ti prosentpoeng mer enn landsgjennomsnittet, og best i landet, hvis man sammenligner med lignende institusjoner, ifølge Ole-Gunnar Søgnen, dekan ved Avdeling for ingeniørstudier.

På enkelte studier er gjennomføringsgraden helt nede i 29 prosent ifølge Aftenposten.

– Vi er nå den største ingeniørutdanningen i Norge med 1350 ingeniørstudenter, og vi har greid å øke gjennomstrømningen, samtidig som vi har økt antall studenter, forklarer han.

Flere grupperom

Søgnen sier at HiB har drevet et prosjekt siden 2004, for å bedre gjennomstrømningen av studenter. Et av mange tiltak er hjelp og forkurs i fag mange opplever som vanskelige, for eksempel matematikk.

Ingeni ørstudent, A nders Haukeland, begynte på undervannsteknologi i høst. Han gikk først på en ukes oppfriskningskurs i matematikk.

– Det er et par år siden jeg gikk på videregående, så jeg

best på hib. Anders Haukeland studerer undervannsteknologi. 75 prosent av studentene ved denne linjen fullfører på normert tid, dette er det beste resultatet blant ingeniørstudiene ved HiB.

synes det var et godt tilbud fra HiB, sier han.

Søgnen påpeker at matematikk er et fag mange sliter med, og HiB tilbyr derfor også såkalt mattelaboratorium til studentene, der de kan komme og gjøre oppgaver på ettermiddagen, med hjelp fra forelesere og undervisningsassistenter.

Haukeland har hørt om tilbudet, men han har ikke benyttet

seg av det.

– Vi jobber mye med oppgaver i grupper i klassen, og det fungerer fint, synes ingeniørstudenten.

Søgnen forklarer at HiB har valgt å fjerne en del lesesalplasser til fordel for grupperom.

– Studentene blir oppfordret til å jobbe med oppgaver i grupper, og da må vi ha plass til det, sier dekanen.

Relevante fag

Et annet tiltak Søgnen nevner er såkalte motivasjonsfag.

– Vi ønsker at studentene allerede første semester skal ha et fag som er relevant i forhold til det de utdanner seg til.

Haukeland mener dette er en viktig motivasjonsfaktor.

– Vi har et fag som heter undervannsteknologi. Det er spennende, og det gir oss innsikt

i hva vi egentlig utdanner oss til å jobbe med, sier han.

så mange fullførte på normert tid i 2009 Utdanningsinstitusjon, Fullført • Høgskolen i Bergen, 57,7% • Høgskolen i Narvik, 41,8% • Høgskolen i Oslo, 50,3% • Høgskolen i Sør-Trøndelag, 50,4% • Universitetet i Stavanger, 40,7%

VERDENS FØRSTE BLACK METAL MUSIKAL

evatuftdesign - Foto: Fredrik Arff

Følg oss på

t agblade teater. D o .n ig t a s b n e Sp nde. e r e n i V . G fasc rønn ig og d l e l g l g a Uhy met Rått

STUDVEST.no

Suksessen fortsetter! Spilles nå på Småscenen!

Er du under 30 år? Ta med deg inntil 2 venner som ikke har vært på DNS før til kun kr. 50 pr billett. Kjøp din billett på DNS billettkontor og få vennebilletter med på kjøpet.

BTkortet

Billetter: 55 60 70 80/815 33 133 dns@dns.no www.dns.no

magasin

De har opp gjennom tidene st책tt for et tilbud som ingen andre har tilbudt

m

10

STUDVEST

Tema. Aktive Studenters Forening har utfordret og beriket kulturlivet i Bergen i 70 år.

Med historien på sin LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG Kulturjournalist

DET ER IKKE lov å danse offentlig. Og offentlig inkluderer blant annet hus som kan sees fra offentlig vei. De fleste organisasjoner er egentlig forbudt. Styret i sangforeningen trues med å bli skutt. Ingenting er usannsynlig.

Slik er situasjonen i Bergen. Og under slike forhold vokser Aktive Studenters Forening (ASF) fram. Året er 1940.

70 ÅR SENERE er det fortsatt en organisasjon ved navn ASF. Situasjonen er dog litt annerledes. To minutter etter avtalt intervjutid kommer en halvstresset, men smilende ASF-leder anno 2010 inn dørene på «Kafé Chaos».

Det er enda såpass tidlig at kaféen ved SV-fakultetet ikke er fylt opp av kaffetørste studenter. ASF-lederen, Gøran Thengs, retter på The Strokes-t-skjorten, tar en slurk av den nytraktede kaffen og begynner å fortelle. Og han forteller godt, om organisasjonen som opptar det meste av hans tid om dagen. Aktive Studenters Forening. 70 år.

Den typiske ASF’er er den som går sist hjem fra nachspiel Gøran Thengs, nåværende leder for ASF.

MEN FOR Å begynne med begynnelsen igjen... Vi må spole tilbake en god del tiår, en må forbi 90-tallet med Internett-spredning, Kosovo-krig og Sovjet-oppløsning.

Forbi 80-tallet med MTV-lansering, pastellfarger og Berlinmur-fall. Forbi 70-tallet med Watergate-skandale, diskomusikk og Gudfaren-filmer. Forbi 60-tallet med hippiebevegelse, feministframvekst og The Beatles.

Forbi 50-årene med Koreakrig, satelitten Sputnik og inntoget av rock’n’roll. Situasjonen fra 1940 er det Sveinung Melkild, ASF-veteran, som beskriver.

– Det viser den totale galskapen under okkupasjonen, og det var ikke før etter krigen at det ble noen skikkelig ASF, forteller Melkild.

Og selv om mye av det originale ved organisasjonen henger igjen i dag, viser det han forteller at det har skjedd en del endringer siden 40-tallet.

– ASF var et enkelt og demokratisk samfunn, fortsetter ASF-veteranen.

Det blir en kort pause i telefonsamtalen.

– Eller, egentlig var det ikke noe særlig demokratisk.

Jeg ble for eksempel valgt til formann på et møte der jeg ikke var til stede, og jeg kan ikke huske at vi hadde noen styremøter, sier Melkild, og humrer.

Men han forklarer at det var et vesentlig samlingspunkt. For i sin tid var ASF det første ikke-faglige forumet for bergensstudentene, med en tredobbel målsetning: Gi studentene mer kunnskap gjennom foredrag og debatter, bidra til å bedre det sosiale samværet, og framskynde beslutningen om å stifte et universitet i Bergen.

– Det var et veldig interessant forum med seriøse debatter, men jeg tror ikke folk tok det inn over seg på noen måte. En gang skulle Arnulf Øverland lese noen av sine egne dikt, og jeg måtte reise på biblioteket og låne boken.

Da han åpnet den knitret det fælt, for det var ingen som hadde lest den før. Vi klarte å redde oss inn igjen ved å si at alle hadde den hjemme. Det var jo mye tull, innrømmer Melkild.

I 1960, etter 17 år i ASF, orket ikke Melkild mer fattigdom som student, og begynte læreryrket. Samhold, moro og kultur tror han er ordene som best beskriver hans periode i foreningen.

TILBAKE TIL NÅTIDEN. Sett utenfra er ASF en ren konsertarrangør som drives frivillig av rundt 55 aktive medlemmer. Innenfra er ASF en aktiv, sexy, fandenivoldsk organisasjon, og en sammensveiset gjeng, på tvers av

1966 OG 2010. Synnøve Glambek Bøe og Gøran Thengs er ledere fra hvert sitt tiår. Mye har forandret seg, men begge er enige i at det viktige har væ

generasjoner. Ifølge lederen.

– Det er den sosiale tilhørigheten som binder oss sammen, mener Thengs.

Og hvordan kan en kjenne igjen en ASF-er?

– Den typiske ASF-er er den som går sist hjem fra nachspiel.

ASF må fortsette å utfordre, og ikke sovne hen Harald Victor Hove, byråd for kultur, kirke, idrett og eierskap.

ASF har utviklet seg til å bli en konsertarrangør, og en har droppet tilbud som studieveiledning, debatter og foredrag. Bookingprofilen er klar, og ikke alle tilbakemeldinger og kommentarer blir tatt like seriøst.

– Vi får mye bra tilbakemeldinger på programmet fra musikkjennere. Om det virker bra for kjennerne, driter vi litt i resten. Vi har jo en klar bookingprofil som fokuserer på mange ikke-kommersielle band, men en må jo i 2010 være litt kommersielle. Men vi driter i det om noen

foreslår å booke Bjørn Hellfuck for eksempel, det kan du sitere meg på, forteller Thengs, og smiler.

– Er dere for dårlige til å ta til dere tilbakemeldingene dere får?

– Vi er nok ikke de mest tilbøyelige til å ta imot kritikk, innrømmer lederen.

Selv er han svært fornøyd med høstens booking.

– Dette semesteret er det beste så langt jeg kan huske.

Bookingen i jubileumsuken er fantastisk, mener ASFlederen.

DA THENGS FLYTTET til Bergen var han usikker på hvilken organisasjon han skulle bli med i. På grunn av en kompis og interesse for musikk endte han opp i ASF. Og hadde han hatt tid, tror han det ville blitt flere organisasjonsverv.

– Jeg var med i bookinggruppa i foreningen og fikk god kjennskap til driften, noe som utviklet seg til en større ansvarsfølelse for foreningen som helhet, kan du si, forklarer Thengs.

Ansvarsfølelsen resulterte i at han ble leder, og når

m

STUDVEST

11

Studvest: Nr. 12 1969

n side

ært og er det gode humøret og de sosiale sammenkomstene.

organisasjonen i tillegg har 70-årsjubileum tar det mye tid.

– Jeg jobber vel et par timer hver dag, men all tenkingen kommer jo i tillegg. Og jeg tenker på ASF hele tiden, sier lederen.

Selv om musikk opptar mye av hverdagen hans i dag, har det ikke alltid vært sånn.

– Jeg fikk sansen for musikk tidlig i tenårene, men er ikke fra noen musikalsk familie og spiller heller ikke noe instrument selv. Jeg er nok ikke blant dem som tror at musikk kan redde verden på noen direkte måte, men som holdningsskaper og deltaker i viktige samfunnsspørsmål kan musikk bidra til å bedre verden, forteller Thengs.

– Hvorfor velger dere å satse såpass mye på ikke-kommersielle band og artister?

– Jeg tror personlig at markedet ikke av seg selv skaper den beste musikken. Og om en bare velger kommersielle band og artister tror jeg mye verdifull musikk ville forsvunnet fra kartet. ASF prøver alltid å gå i null eller tjene litt på et arrangement, derfor kan vi satse på de

Studvest: Nr. 2 1967.

Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Studvest: Fra boken «Ånd og vilje 1945-1946»

HULEMORO. ASF stiftet Hulen og holdt til her til Kvarteret åpnet i 1995.

ANNO 1945. Alkohol har alltid vært en del av ASFs organisasjonsliv.

ASF-NYTT. Tidligere hadde ASF fast spalteplass i Studvest, og meddelte der større eller mindre nyheter om organisasjonen ukentlig.

mindre kommersielle, men samtidig velge musikk som trekker folk.

Selv om Thengs er svært fornøyd med driften, innrømmer han er det er ting de kan bli bedre på.

– Vi kan bli langt bedre på å promotere konsertene våre utenfor bykjernen. Der er vi rett og slett dårlige.

Det er jo ikke alle som bor i Nygårdsgaten... Vi har tenkt å prøve å forebedre oss på det framover, forklarer ASFlederen.

– Det er en verpeplass for kultur, og rekruttering og arbeidsplass for de som vil jobbe videre innen kultur. De serverer begge sider av bordet, for å si det sånn, mener Brak-leder Jørgen Skauge.

Skauge forklarer at ASF er av Braks mest aktive medlemmer, og at de derfor er svært viktige for organisasjonen. Han er svært imponert over at ASF har holdt i 70 år.

– Det er en stor bragd å holde så lenge. Engasjementet har holdt seg, og de har topp stemning innad, det har mye å si. Jeg tror de har funnet nøkkelen til å overleve - de kan selge for fullt hus og samtidig ta med nye band.

Det er ikke bare Brak som har gode ord å si om ASF. – Vi på Hulen elsker ASF, forteller Solgunn Slåtto, leder for Hulen.

Og det er tydelig at hun mener det.

– Vi har funnet ut at alle dorgene (driftsorganisasjonene på Kvarteret, jour.anm.) er brødre og søstre av ASF, men Hulen er elskeren, forklarer Slåtto og ler.

Hulen-lederen mener ASF har hatt en svært stabil drift, og synes dette kom spesielt godt fram da Kvarteret

En kan være student uten ASF, men jeg mener at en som menneske og student blir rikere av god kultur Gøran Thengs, nåværende leder for ASF.

DAGLIG LEDER AV Brak, interesseorganisasjonen for det rytmiske musikkmiljøet i Hordaland og Sogn og Fjordane, mener det er helt klart at Bergen som kulturby trenger ASF.

m

12

stengte i 2007.

– De hadde nesten samme frekvens på konserter under oppussingen, og det er utrolig viktig. Det viser at de fint klarer å stå på egne bein, mener Slåtto.

FOR SYNNØVE GLAMBEK BØE, leder for ASF i 1966, var organisasjonen svært viktig.

– Jeg traff min mann i ASF og organisasjonen var midtpunktet i det sosiale liv. Det var et veldig levende organ. Vi hadde møter med mange kulturinnslag på onsdagene og fest på lørdagene, forteller Glambek Bøe.

Det beste minnet hun har fra ASF-tiden er rivningsfesten da de skulle starte «Klubben».

– Vi fikk lov til å knuse og ødelegge møblene, alt av hærverk var lov. Det er det kjekkeste jeg husker, sier den tidligere ASF-lederen og ler.

Kjell Arne Hagen, leder for ASF i 1983-1984, har også mange morsomme historier fra tiden i foreningen. Han mener derimot at ingen av dem tåler offentligheten.

Hagen var også leder i Hulestyret, og drev derfor mye med konsertene ASF arrangerte på Hulen.

– ASF hadde primært ansvaret for driften på onsdagene, og det var et rimelig godt tilbud vi gav til studentene. Det var mye new wave og punk, og mange nye band vi knapt hadde hørt om, forteller Hagen.

Onsdagskonsertene var ifølge den tidligere ASF- og Hulestyret-lederen godt besøkte.

Jeg er nok ikke blant dem som tror at musikk kan redde verden på noen direkte måte, men som holdningsskaper og deltaker i viktige samfunnsspørsmål kan musikk bidra til å bedre verden Gøran Thengs, nåværende leder for ASF.

ETTER KVARTERET ÅPNET igjen i februar i år har ASF flyttet tilbake dit. Og Kvarteret-leder Lars Arnesen mener det er et godt forhold dem imellom.

– ASF og Kvarteret er naturlig knyttet sammen, vi har et sterkt forhold, og i sterke forhold er det heller ikke til å legge skjul på at det krangles en gang i blant.

Likevel, stort sett i vårt 15 år gamle partnerskap har vi kommet oss unna med usedvanlig få uenigheter, en trend jeg håper vil fortsette inn i ASF sine neste 70 år, sier Arnesen.

Vi har funnet ut at alle dorgene er brødre og søstre av ASF, men Hulen er elskeren Solgunn Slåtto, leder for Hulen.

– Og hva tror du er grunnen til at de har holdt i 70 år?

– De har vært nyskapende, de har opp gjennom tidene stått for et tilbud som ingen andre har tilbudt, forklarer Kvarteret-lederen.

Byråd for kultur, kirke, idrett og eierskap, Harald Victor Hove, er enig i at ASF har bidratt med mye kultur til byen.

– De har vært engasjert for ting som gir en merverdi, og de har vært utfordrere, bidragsytere og grensesprengere. Folk burde lære av det ASF har bidratt med, for de har endret mye, mener byråden.

Samtidig mener han at en organisasjon med en slik bakgrunn har et ansvar de ikke må glemme.

– De har nå beveget seg til å bli en konsertarrangør, men det er viktig å huske historien, for det er en historie som forplikter. ASF må fortsette å utfordre, og ikke sovne hen, mener Hove.

– Og nå?

– Nå venter vi bare på «the next great thing», mener byråden.

TILBAKE PÅ «CHAOS». Kaffen er drukket opp, kafeen begynner å fylles av studenter. ASF har vært viktig for studentene fra 1940 og tiårene framover. Uten hadde vi nok blitt snytt for mye studentkultur i Bergen. Men trenger vi ASF i 2010?

Jeg jobber vel et par timer hver dag, men all tenkingen kommer jo i tillegg.

Og jeg tenker på ASF hele tiden Gøran Thengs, nåværende leder for ASF.

– En kan være student uten ASF, men jeg mener at en som menneske og student blir rikere av god kultur. En kan gjerne kalle det en motkultur, vi har jo et litt misjonerende budskap når vi fronter musikken, mener nåværende ASF-leder.

Kultur eller motkultur - 70 år er over to generasjoner og et firesifret antall konserter. Og en såpass levende organisasjon kan ikke ha eksistert så lenge uten å ha satt spor etter seg. Og spor er til for å følges.

m AKTIVE STUDENTERS FORENING • 22. august 1940 ble ASF enstemmig stiftet av et allmannamøte av studenter ved Bergens Museum. Egil Helland ble valgt til formann.

• ASF startet «Klubben» (Bergens første studentsted, som lå der som Studentsenteret ligger i dag), Larmonien, BSI, Studentrevyen i Bergen (som har utviklet seg til UKEN), Studvest og Hulen.

• ASF holdt til i studenthuset, så på Hulen fra 1969. Da Kvarteret åpnet vinteren 1994-1995 flyttet ASF dit, og var der til 2007. Under oppussingen til Kvarteret fra 2007 til februar 2010 var ASF på Hulen igjen.

Arkivfoto: Sean Murray

– Uansett om det var et punkeband fra Fyllingsdalen eller et nytt band fra England, var det verdt å komme på Hulen, sier Hagen.

ASF booket flere band som ikke var kjent på den tiden, blant annet DeLillos og DumDumBoys.

– Og siden ingen hadde hørt om bandene måtte vi lage

en beskrivelse på plakaten. Jeg husker at DeLillos var «naiv rock fra Oslo vest» og DumDumBoys var «heavy rock fra Trøndelag», sier den tidligere ASF-lederen.

STUDVEST

ULIKE KONSERTSTEDER. ASF har i dag konserter på Kvarteret og USF Verftet. Her fra Åge Aleksandersen-konsert på Verftet.

m

STUDVEST

13

1

2

3

4 1) GJENGANGER. Bjørn Berge spilte under ASFs jubileum for ti år siden, og spiller også under årets jubileumsuke.

2) 60 ÅR. Her fra jubileumsuken i 2000.

3) IKKE ALT PÅ TOPP. Som notisen viser, er det ikke alle arrangementene som har blitt like godt mottatt.

Morsomme historier har det likevel blitt gjennom årene.

ASF-veteran Sveinung Melkild har flere episoder på lager: Et karneval på 1940-tallet endte blant annet med en anmeldelse - et ASF-medlem, utkledd som politi, arresterte en fremmed på gaten. «Han var litt bedugget og trodde han jobbet for politiet», forklarer Melkild og ler. Heldigvis endte det bare med en advarsel.

4) NY VILLA. Åpningen av Villaen ble svært godt mottatt.

5) TIL HULEN. Da Kvarteret stengte for ombygging, og ASF flyttet til Hulen, ble dette markert med at ASF og Hulen marsjerte fra Kvarteret til Hulen med to buekorpsgutter i front.

6) UGLA PÅ TUR. Maskotten til ASF der den sist ble sett etter at Bergen Realistforening (RF) kidnappet den i forrige måned, som en hevn over ASFs bortføring av RF sin geitemaskott – en feide som har pågått i årevis.

5

6

Foto: 1) Arkivfoto Sean Murray, 2) Studvest nr 18 2000, 3) Studvest nr.

11 1969, 4) Erlend Ronold, 5) Arkivfoto Berit Bye, 6) Foto RF privat

m

14

8. september 2010

STUDVEST

Ukens navn.

Salige er de som sulter

Studquiz.

1. Kor stort er et A4-ark?

2. Når begynte Kirsten Schøyen som hallodame i NRK? 3. Når kom songen med teksten:«Love me, love me, say that you love me, fool me, fool me, go on and fool me», ut og kva heiter gruppa som ga den ut?

4. Kva heiter den italienske komponisten som har komponert filmmusikk til over 500 filmar og TVseriar?

5. Kva heiter hovudpersonen i Draumkvedet?

6. Kva heiter mannen som nyleg gifta seg i kvit brudekjole med den italienske artisten Paulo Tuci?

7. Kva slags kornsort brukast til å lage maltwhisky?

8. Kva heiter hovudstaden i Kroatia?

9. Kven vann Tippeligaen i 1991?

10. Kva er Fergie frå Black Eyed Peas sitt eigentlege namn?

Denne uken SNAKKeR VI MED:

Issam Bouiri

Alder: 24 år. studerer: Juss ved Universitet i Bergen, fjerde året.

Aktuell som: Leder i Muslimsk Studentsamfunn (MSS). Ramadan, muslimenes fasteperiode, er snart over.

Én måneds faste er snart over, og skal markeres med id. Hva skjer da?

Familien samles, og man besøker venner og slektninger. Id blir på torsdag eller fredag, det spørs – er månen synlig på torsdag må vi vente til fredag.

Og solen – i disse tider har du vel full oversikt over når den går opp og ned?

I dag sto solen opp omtrent klokken fem, og den går ned litt over halv ni. Det blir litt utfordrende å stå opp tidlig for å faste, det er lange dager når man studerer.

I dag sto jeg opp i tre-fire tiden.

Mange nordmenn markerer fastelavn, som i dag består av fråtsing: store, saftige hveteboller med krem og syltetøy.

Hva sier det om oss?

Kulturen forandrer seg. Norsk kultur bygger på kristne verdier, men dette er mer formaliteter: Man kan være innmeldt i statskirken uten å være kristen.

I mange kulturer overspiser man, noe som kan gi problemer og føre til hjerte- og karsykdommer. Ramadan sikrer kroppen en balanse.

Jeg spilte nylig fotball mot noen fastende muslimer. Vi spilte om kvelden, så de hadde ikke spist hele dagen. Likevel overkjørte de oss. Gjør ramadan muslimer sterkere?

Kanskje det. Innvendig, ihvertfall. Man står opp tidlig, man kommer nærmere Gud, man prøver å forbedre sine svakheter. Det kan gi en positiv energi, som gir utslag på forskjellige måter. Man får åndelig energi av fasten.

På reise i Marokko for noen år siden fastet jeg noen dager sammen med en familie. Det var rundt førti grader, og det hardeste var å ikke kunne drikke vann.

Der er tørsten verst, mens i Norge blir sulten utfordringen. Dessuten er dagene

lengre her. Jeg ville også slite med å opprettholde fasten der nede. Men starten er alltid tyngst. De tre første dagene er man tung i hodet og sulten, så blir man vant og kroppen tilpasser seg. Men jeg liker å faste – kroppen hviler, mens sjelen får næring.

Forleden arrangerte MSS ramadanmåltid på Peppes Pizza. Bryter muslimske studenter vanligvis fasten med pizza?

I Norge spiser vi slik vi gjør til vanlig: fiskekaker, poteter og saus, for eksempel.

Noen foretrekker mat fra sine opprinnelsesland. Tradisjonelt åpner fasten med dadler og melk. Her i Bergen lager jeg biff, fisk, hva som helst. Om morgenen spiser jeg dadler, knekkebrød, cornflakes – ting som har masse energi. Men, tre små dadler kan faktisk sørge for nok energi til en hel dag.

Tekst: Thomas STOKKELAND cook Foto: MARIE HAVNEN

Studentradioen. www.srib.no • 96.4 & 107,8 mhz Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding Klassisk avsporing Bulldozer Hardcore Discopolis

Morgenmusikk Frokostblanding Soft Science Venstreparty Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 12:30

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding DNSRL Sirkus Sirkus Radio Eldrebølgen Homegrown

Morgenmusikk Frokostblanding Aktualitetsbrunsj Akademia Vatikanet Ordet på gaten

Morgenmusikk Frokostblanding Brunsj På Lærarrommet Lydsjekk Undikken

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Morgenmusikk Frokostblanding Utenriksmagasinet Mir Kinosyndromet Plutopop Team Ingvild

Nyheter Jevnlige nyhetsoppdateringer hver ukedag mellom 08.00 og 10.00!

Svar: 1. 210 mm × 297 mm 2. 1965 3. 1996, The Cardigans 4.

Ennio Morricone 5.Olav Åsteson 6. Terje Schrøder 7.

Bygg 8. Zagreb 9. Viking 10. Stacy Ann Ferguson

Morgenmusikk Frokostblanding Alternatip Skumma Kultur Hodgepodge Jazzonen

STUDVEST

m

8. september 2010

EKSPONERT

JARLE HOVDA MOE Fotojournalist

15

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Denne uken feirer Garage tjue 책r.

M책tte det dryppe fra taket i tjue til!

16

8. september 2010

DEBATT

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord.

Kronikk: Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på internett.

De siste årene har det vært en tydelig tendens at hver fadderuke skal overgå den forrige, med stadig mer negativ oppmerksomhet. Det er vårt ansvar å snu utvilklingen.

Hva vil VI med fadderuka?

SYNNøVE MJELDHEIM SKAAR LEDER AV STUDENTPARLAMENTET VED Universitetet i Bergen

Vi begynner alle på universitetet fordi vi synes faget vi skal studere er spennende. Vi tar en utdanning for å forme vår egen framtid og bidra til samfunnet rundt oss. Hvorfor i all verden markerer vi dette med å kaste alle hemninger for en uke? I løpet av den første uka på universitetet hører vi knapt noe om selve grunnen til at vi er der: fag.

Ordet fadder betyr ifølge ordnett.no personlig beskytter - en fadder er en som skal gi deg en ansvarlig innføring i hvordan ting fungerer som ny student. Da er selvsagt det aller viktigste å vise studentene universitetet. Å vise fadderbarna sine hvordan en semesterregistrerer seg, hvor forelesningene, lesesalen og biblioteket er, og ikke minst fortelle dem hvordan livet på fakultetet stort sett er. Deretter følger ansvaret for å gi de nye studentene noen holdepunkter i bergenslivet ved å vise dem blant annet hvor de kan spise billig, trene, og engasjere seg. Når de grunnleggende oppgavene er utført, er tiden inne for å vise fram Bergen, ikke bare utelivet, men også handlegata eller Fløyen.

La oss ta vare på alt det positive og fantastiske ved fadderuka og videreutvikle det Se for deg hvordan det ville vært å begynne på UiB uten fadderuken. Dersom vi studenter ikke tar ansvar for fadderuken, risikerer vi at nettopp det blir realiteten for studenter som kommer etter oss. Å finne fram til auditorium eller lesesal kan forsåvidt ordnes ved hjelp av et kart.

Det er utvilsomt det sosiale som er den viktigste grunnen til at vi skal verne om fadderuken. At en blir kjent med dem en studerer i lag med er helt grunnleggende

Illustrasjon: NINA BERGHEIM DAHL

Nye studenter kommer ikke til universitetet for å feste, ha fylleangst eller tømme sparekontoen, men vi har utviklet en fadderuke som legger opp til nettopp dette. Mitt inntrykk er at fadderuka etter hvert er blitt formet mer av hva fadderne har lyst til, enn hva behovet og ønskene til fadderbarna er. Det er på tide at vi studenter ser på hvordan vi kan få fadderuka til å gi et inntrykk av hele studenttilværelsen, og være en mer representativ start på studiene ved UiB.

Fadderuka. Dersom ambisjonene går ut på å feste enda hardere enn i fjor er vi inne på helt feil spor, skriver Synnøve Mjeldheim Skaar.

for å trives i studiehverdagen og lykkes med studiene. Målet vårt for fadderuken må være at alle skal kunne være en del av fadderarrangementene – og trives.

I år var fadderuka på UiB større enn noensinne, og rundt 4000 studenter deltok.

Alle seks fakulteter hadde fyldige fadderprogram og et stort antall faddere på plass for å ta imot de nye studentene. Innsatsen til fadderledere og faddere er imponerende. Forhåpentligvis betyr det at flere enn noensinne har hatt en god start på studieoppholdet sitt. Men under årets fadderuke opplevde vi også flere ulykker, flere politiklager og om vi skal ta Dagsrevyen og bergensmediene på alvor, mer fyll og bråk enn noensinne. Vi kan velge å tro at den negative oppmerksomheten rundt fadderuken er et resultat av sensasjonsjournalistikk og foreldregenerasjonens moralske pekefinger, eller vi kan tenke over hva som gjør at reaksjonene fra omgivelsene i år er sterkere enn noen gang.

De siste årene har det vært en tydelig tendens at hver fadderuke skal overgå den forrige. Når dette gir utslag i bedre program og større innsats fra faddere er dette

selvsagt veldig positivt. Men dersom ambisjonene går ut på å feste enda hardere enn i fjor er vi inne på helt feil spor. I år var det bare flaks og små marginer som gjorde at det ikke skjedde svært alvorlige ulykker. Flere hendelser kunne vi gjerne vært forruten. Å havne på legevakten eller Haukeland sykehus skal ikke være en hendelig del av fadderuka.

Skal man endre fadderuken tror jeg nøkkelen ligger i å se på fadderoppgaven.

Vi må både se på hvilket ansvar vi mener fadderoppgaven innebærer, men også hvordan fadderarbeidet støttes opp om fra universitetets side. Vi bør stille klarere krav til hva det innebærer å være fadder.

Samtidig er mange faddere og fadderstyrer frustrert over manglende muligheter til hjelp i fadderuken, og at det ikke stilles mer ressurser og støtte til rådighet i planleggingsfasen. Å gjøre et suksessfullt fokusskifte i fadderuka vil stille enda større krav til programmet. Programmet lages av frivillige studenter, som gjør en stor innsats. Skal vi stille større krav til programmet må vi kunne stille større krav til UiBs innsats for fadderuka.

De siste årene er fadderuka blitt utviklet til et stort, sterkt arrangement med stor oppslutning blant studentene. La oss ta vare på alt det positive og fantastiske ved fadderuka og videreutvikle det. De siste tre-fire årene har programmene for fadderukene blitt stadig fyldigere, da også med langt flere innslag enn bare fest. Det er bare en del av utviklingen til fadderuka som går i negativ retning, dersom vi ikke tar tak kan dette komme til å overskygge alt det som er bra. La oss ta tak i fadderuka før universitetet gjør det! Vi vet best hvordan vi kan endre fadderuka samtidig som vi sikrer at den fortsetter å være en suksess. Vi i Studentparlamentet ønsker deres innspill til hvordan vi kan endre fadderuka, for å gjøre den enda bedre.

STUDVEST

17

8. september 2010

DEBATT

Leserinnlegg: Maks 500 ord.

Kronikk: Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på internett.

Om opptaksordning og saksgang GERD KVALE, dekana JARLE EID, prodekan NORMAN ANDERSSEN,

visedekan

DET PSYKOLOGISKE FAKULTET

I etterkant av saken om opptaksordning til profesjonsstudiet i psykologi som har blitt diskutert og behandlet ved Det psykologiske fakultet, forteller leder av studentparlamentet Synnøve Mjeldheim Skaar og studentrepresentant i programstyret for profesjonsutdanning i psykologi, Liss Gøril Anda, at studentene har blitt utilstrekkelig hørt i saken og ikke innkalt til møter.

Fakultetsledelsen ble kontaktet for kommentarer umiddelbart før Studvest hadde deadline, og da saken som ble presentert fremsto som uklar, valgte vi å avstå fra å uttale oss da. Vi vil derfor med dette gjøre rede for følgende: Universitetet i Bergen, Trondheim og Tromsø tar opp studenter til profesjonsstudiet i psykologi på basis av karakterer

Studvest nr.19, 2010

Studvest nr.20, 2010 på den såkalte Årsenheten. I april 2010 anbefalte et enstemmig Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanninger (NPP) de tre lærestedene, på faglige grunner, å avvikle denne ordningen og gå over til opptak via Samordna opptak (SO) slik praksis er ved UiO og slik praksis er ved alle andre profesjonsutdanninger i Norge. Studentrepresentantene

i NPP gikk enstemmig inn for anbefalingen. Representanter i fakultetsstyret ba i juni – etter at sakspapirene var sendt ut - om at saken skulle behandles i styret ved dette tidspunktet. Da det ikke forelå økonomiske konsekvensanalyser for fakultetet ble det besluttet å bruke sommeren til å utarbeide slike og så fremme saken i ekstraordinært møte i august. Saken som ble presentert for fakultetsstyret kan leses her http://www.uib.no/psyfa/om-fakultetet/styrer-og-utvalg/fakultetsstyret/moteinnkalling-ogprotokoll-2010. Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet valgte 18.08.2010 å gå imot NPPs anbefaling.

giske fakultet har tre studentrepresentanter, Kvalitetsutvalg for undervisning og evaluering (KUE) har to studentrepresentanter; Programstyret for profesjonsutdanning i psykologi har to studentrepresentanter og Programstyret for Årsenhet og Bachelor i psykologi har to studentrepresentanter.

Fakultetet arrangerer også jevnlig studentfrokoster for representanter i alle råd og utvalg, og studentene oppfordres til å bruke disse til å reise saker som studentene anser som viktige. Det er en høyt prioritert oppgave for fakultetet å bidra til å sikre så god studentrepresentasjon som mulig og å stimulere til og legge til rette for aktiv deltakelse.

Det psykologiske fakultet har studentrepresentanter i alle av fakultetets formelle styrer og utvalg Det psykologiske fakultet har studentrepresentanter i alle av fakultetets formelle styrer og utvalg: Fakultetsstyret ved Det psykolo-

Forut for NPPs anbefaling, har saken vært under behandling lokalt ved Det psykologiske fakultet i nærmere ti ulike om-

ganger/organer inklusive to høringsuttalelser, og i samtlige av disse har studentrepresentanter vært innkalt på ordinær måte.

Fakultetsledelsen har også invitert studentrepresentantene til orientering om saken, og dekana har orientert om og debattert den på Fagkritisk dag 2010. I tillegg til normal representasjon i de lokale organene har det vært to studentrepresentanter (én fra UiB) i et nasjonalt arbeidsutvalg nedsatt av NPP. Ved Det psykologiske fakultet legger vi stor vekt på å sikre en så god studentrepresentasjon som mulig, og vi kjenner oss ikke igjen i beskrivelsen i Studvest. Avrundingsvis vil vi understreke at vi som ledelse tar til etterretning at vårt fakultetstyre gikk imot NPPs anbefaling, og forholder oss til dette. Vi har mange spennende og krevende oppgaver internt ved fakultetet og ser frem mot å kunne jobbe med disse – sammen med studentene.

Mens vi venter på Eia Kommentar til Kenneth Nodeland.

ESPEN BRATBERG INSTITUTTLEDER INSTITUTT FOR øKONOMI, uib

Harald Eias humoristiske konfrontasjon av en del samfunnsforskere i vinter fikk mange til å trekke på smilebåndet og kanskje noen til å trekke en lettelsens sukk over ikke å bli saumfart på tilsvarende vis.

I en kommentar med tittelen «Hjernevaskede økonomer» gir ansvarlig redaktør i Studvest, Kenneth Nodeland, klart uttrykk for at samfunnsøkonomene ville vært en mer passende målgruppe for Eias ransakelser enn «kjønns- og homoforskere», for å bruke hans egen betegnelse. Ikke vet jeg hva slags planer Eia måtte ha for framtidige program, men hvis han skulle finne på å bruke Kenneth Nodeland som konsulent ville jeg sett liten grunn til å skjelve i buksene.

De sentrale elementene i Nodelands angrep på økonomifaget er disse:

– Samfunnsøkonomi bygger på urealistiske forutsetninger – Samfunnsøkonomene bruker mye matematikk (men «den samme grunnleggende tankegangen» består) – Ideologi framstilles som vitenskap – Økonomene har ikke lært av finanskrisen Nodeland mener at økonomenes bruk av matematikk er motivert av å «skape et inntrykk av vitenskapelighet». Kritikken er velkjent og forslitt. Poenget med økonomenes matematikkbruk er å kunne gjøre rede for sammenhengen mellom premiss og konklusjoner. Forenklingen som ligger i «urealistiske» forutsetninger, lar oss rendyrke fenomenet vi undersøker heller enn å foreta en oppramsing av ethvert forhold som kan ha noe med saken å gjøre. De fleste som studerer samfunnsøkonomi får også med seg at noe av det som driver faget framover er å systematisk undersøke effekten av å endre på enkelte forutsetninger. Nodeland

mener at denne metoden er ensbetydende med «overfladisk behandling av økonomien». Jeg vil si at bevisbyrden er på hans side, og at han kanskje burde ha mer å fare med enn for eksempel at det faktisk forekommer at samme vare omsettes til forskjellige priser, et fenomen som verken er ukjent eller ustudert av samfunnsøkonomer. Som Nodeland kanskje kjenner til fins det også en svært omfattende empirisk litteratur i samfunnsøkonomi der karakteristikken «overfladisk» passer dårlig.

Nodeland tar feil når han sier at nyklassisk økonomi ble dominerende i faget samtidig som «nyliberalismens politiske inntog» – det skjedde riktignok i samme århundre. Derimot stemmer det at samfunnsøkonomer er opptatt av at vi bør ordne oss slik at vi ikke sløser bort samfunnsressursene. Vi synes også at konkurranse stort sett er bra.

Men hvis han mener at «modellene» alltid viser (direkte eller indirekte) frikonkurransens

fortreffelighet er han på villspor – kanskje er det heller hans eget klarsyn som hemmes av ideologiske briller?

Det stemmer også at økonomisk historie (det være seg historien om økonomien eller om økonomene) ikke er blant de godt og vel 30 emnene det undervises i ved Institutt for økonomi på UiB. Det har ikke alltid vært slik (vi som har levd en stund hadde faktisk undervisning i økonomifagets historie), og det kan tenkes at det heller ikke forblir slik hvis ressurser og interesser tilsier noe annet. Men det er litt uklart hvilke andre «skoler» Nodeland etterlyser. Den nyklassiske tilnærmingen som ganske riktig står sentralt som rådende metode i økonomifaget er grunnlag for et vell av analyser av de forskjelligste forhold, utført av økonomer med høyst forskjellig politisk ståsted i den grad de har noe.

Finanskrisen var i følge Nodeland en gavepakke for de

som ville «konfrontere økonomifaget.» Hvorfor har det i så liten grad skjedd? Kanskje fordi en del potensielle kritikere ser at dette kan sammenlignes med å konfrontere meteorologifaget etter stormen Katarina?

Verden går videre og forhåpentligvis framover, vi har fått gjentatt den gamle lærdommen om at hvis du låner penger til noen som ikke kan gjøre opp for seg får du problemer, og vi har fått noen nye erfaringer om sammenhengen mellom finansmarkedene og realøkonomien. Hvis Nodeland mener økonomifaget er rystet i sine grunnvoller, må han forklare hvordan.

Studvest nr.20, 2010

Du trenger ikke knuse sparegrisen for 책 abonnere p책 BT.

Bli abonnent i dag!

Bestill p책 bt.no/student eller send SMS: BTSTUD til 2077 Les om fordelene p책 bt.no/btkortet

BTkortet

200.000 til Hordalands mest G9ale!

Annonsere her?

ND

TALENTSTIPE

annonse@studvest.no

Fredrik Strand Halland fikk tildelt G9alt-stipend i fjor. Nå drar han til Hollywood for å gå på musikkskole!

Har du et talent? Vi deler ut stipend til de dyktige og nytenkende.

Søk på www.g9alt.no innen 30. september 2010!

20

8. september 2010

KULTUR

STUDVEST

Quiz for Cancer

•

Lørdag 11. september skal seks av Bergens mest erfarne quizverter, Anthony Hill (Ricks), Peter Levern (P5), Jan Arild Breistein (Café Opera), Atle Nielsen (Madam Felle), Frode Pedersen (Inside) og Tom Leaver (Zacken), arrangere Bergens største quizmaraton til inntekt for kreftsaken. Dette er en del av en veldedighetsauksjon som har vært i Bergen siden 1997. Selve quizen skal etter planen vare i over seks timer. Etter quizen arrangeres auksjon. Blant gjenstandene som auksjoneres bort er en boks ertestuing som har blitt solgt flere ganger siden 1998 og som totalt har fått inn 91000 kroner til kampen mot kreft.

Kløftelig moro

I år er Phonofestivalens tema «kløft». Det kan du tolke slik du vil.

Tekst: ASTRID HAUGE RAMBøL Foto: JARLE Hovda MOE

– Jeg oppfordrer alle til å kopiere kløften sin, både gutter og jenter, uansett kløft, proklamerer Kirsti Aksnes fra scenen.

Hu n er koord i n ator for Prøverommet, og mandag åpnet hun Phonofestivalen, og samarbeidet med Prøverommet, fra scenen i Tivoli på Kvarteret.

– Prøverommet er en kunstscene for alle typer kunstprosjekter.

Det er en arena hvor man kan prøve ut kunsten sin, forklarer Aksnes.

Kunstnere er blitt oppfordret til å lage kunst inspirert av årets tema. Et av kunstprosjektene er altså en kopimaskin, der folk kan kopiere valgfri kløft. Resultatet henges opp på veggen.

– Samarbeidet har gått fint så langt, men det er utfordrende at det er så mange mennesker involvert, sier hun.

Generasjonskløft

Arrangementet er en del av det ikke-musikalske programmet i årets Phonofestival.

– De fleste tenker nok først og fremst musikk når de hører ordet «festival», men jeg tror at folk leser i programmet og får med seg hva som skjer, sier kultur- og samfunnsansvarlig, Ingrid Faanes.

Det blir blant annet debatt, dans og ulike kunstbidrag i løpet

av uken. Alle arrangementene kretser rundt temaet «kløft».

– Tema ble bestemt gjennom idémyldring i Studentradioen.

Kløft var det beste forslaget, forteller Faanes.

Selv gleder hun seg mye til «Generasjon Sex», et foredrag Phono presenterer i samarbeid med Studentersamfunnet og Studia, der kløften mellom unge jenters holdning til sex og feminisme taes opp til debatt.

Kvarteret-effekten

Leder for Phonofestivalen, Petter Anthun, forteller at kultur- og samfunnsarrangementene tidligere ikke har hatt så godt oppmøte som håpet, men han er optimist foran årets festival.

– Fordelen er at i år er alt samlet på Kvarteret. Da blir det kort mellom arrangementene, og det hjelper nok på oppmøtet.

Anthun er fornøyd med årets tema, men innrømmer at det først og fremst kommer frem i designet på plakaten og i kulturog samfunnsarrangementene.

– Det er en sex y måte å rek la mere for fest iva len på, sier ansvarlig redaktør i Studentradioen, Marius Kjørmo.

Han forteller at det er hektiske tider i radioen også.

– Mange av de som er med i Studentradioen er opptatt med Phono for tiden, så ting står litt på hodet her nå.

Hjertebarn

Kjørmo er ikke redd for at Phonofestivalen skal overskygge

FULL PUPP. Marianne Nødtvedt Nilsen er en del av improvisasjonsgruppen Crimepro som viste sitt bidrag til Phonofestivalen på mandag. Her kopierer hun kløft til et annet kunstprosjekt, mens Prøverommet-koordinator Kirsti Aksnes ser at alt går riktig for seg.

radioen, heller tvert imot. På radioens sider annonseres Phono som «Studentradioens hjertebarn».

– Phono er radioens ansikt utad, og vi får vist oss frem for flere, spesielt for nye studenter. Vi jobber mye med Phono og legger stor vekt

på arbeidet med den gjennom hele året. Vi holder Phonofestivalen veldig kjær, sier Kjørmo.

Også Aksnes i Prøverommet ser på samarbeidet som en mulighet til å få vise seg for både nye og gamle studenter.

– Vi har nemlig et kløftelig godt program! Og kløft er tøft! Ikke bare fine pupper og sånn, men også andre kløfter. Nå er for eksempel kløften mellom Phonofestivalen og Prøverommet mindre, sier Aksnes.

og Phono har også en veldig god musikkprofil, de klarer å plukke opp interessante band veldig tidlig.

B e r g e n s b a n d e t K a k kmaddafakka spilte på Phono i 2006, men gitarist og vokalist Axel Vindenes mener at spillejobben ikke betydde så mye for bandet.

– For å være helt ærlig fikk vi

lite betalt og måtte betale trommisen, så vi tapte penger på jobben.

Vindenes tror ikke bandet fikk så mange nye fans på Phono heller.

– Vi hadde allerede spilt mye i Bergen, så Phono betydde ikke all verden for vår karriere. Det betyr nok mer for band som kommer fra andre steder. Vi har

Springbrettfestival Får man spille på Phonofestivalen, skal man ikke se bort i fra at nye spillejobber kan dukke opp.

Tekst: ASTRID HAUGE RAMBøL

– Mange av bandene vi har booket har senere fått spille på

by:Larm og Øyafestivalen, forteller leder av Phonofestivalen, Petter Anthun.

Han trekker frem blant andre Tune-Yards, som fikk spille sent fredag kveld på Øyafestivalen.

– Det er jo den best besøkte dagen på Øya også. Hun er en utrolig flink dame, sier Anthun.

Blandt bandene som har spilt på Phono tidlig i karrieren

er Casiokids, som spilte i 2005, og John Olav Nilsen & Gjengen, som spilte i 2007.

Ca siok ids-med lem Ket i l K inden Endresen ha r vær t med i både Studentradioen og Phonofestivalen.

– Vi hadde en av våre første konserter der. Jeg tror det kan ha mye å si for nye band å spille på en sånn festival. Studentradioen

STUDVEST

21

8. september 2010

Rik på Pondus

HumAk samlet over 100.000

ANS et årsresultat etter skatt hele på 18,8 millioner av disse. – Det er jo grenser for hvor mye penner og papir kan koste, sier Øverli. Pondustegneren har tjent gode penger på tegneserien sin i flere år.

Frem til 2006 tjente de mellom 20 til 25 millioner kroner, mens de siste tre årene viser regnskapene et positivt resultat på mer enn 80 millioner kroner. Økningen skyldes salg av magasin og bøker.

for å få riktig hjelp så raskt som mulig inn i katastroferammede områder. Over 40 000 kroner kom gjennom bøssebæring, mens resten ble hentet inn gjennom auksjonen som skjedde under veldedighetsaften på Ole Bull Scene 27. august. Her ble blant annet «kjærestepakke» med limousin, blomster og treretters middag, golfmedlemskap, lovsamling signert av samtlige medlemmer av Høyesterett og speedoen til Alexander Dale Oen auksjonert bort.

Frode Øverli og hans agent Håkon Strand har tjent over 100 millioner kroner på tegneseriefigu• ren Pondus, melder BA. Av en omsetning i fjor på 19,1 millioner kroner, har selskapet Strand & Øverli

Jusstudentenes humanitæraksjon HumAk samlet, sammen med HF-studenter, inn totalt 103 731 kroner til • Røde Kors sitt prosjekt International Disaster Response Law, som er et folkerettslig prosjekt som bruker jussen

Bredt festivaltilbud

VEL BLÅST. Alexander Fjeld fra Ung Film sier seg godt fonøyd med første utgave av festivalen, og ser frem til neste år. – Se opp for Ung Film 2011, sier han.

PHONOFESTIVALEN • Ble arrangert for første gang i 2005.

• Er en 100 prosent ikke-kommersiell organisasjon.

• Blir drevet av et frivillig styre på fire, samt rundt hundre frivillige under festivalavviklingen.

• Fokuserer på de små, alterna-

tive og uetablerte artistene.

• Har alltid et tema. Tidligere har det vært Arr, Flesk, Boss, Begjær og Roboter.

• De største navnene på årets plakat er blant annet Familjen, Tôg Zola, Leif & the Future og Nils Bech.

Tegneserier og film produsert av ungdom er også gjenstand for festivaler i Bergen denne høsten.

enhver smak, sier Werness, som spesielt ønsker studenter hjertelig velkomne.

– Vi tar jo i bruk studentenes eget hus, Kvarteret, så vi håper flest mulig tar turen, sier han.

av kanadiske Xavier Dolan, som stod på hovedprogrammet til filmfestivalen i Cannes.

– Vi viste den et par ganger, og den gikk for fulle saler hver gang, sier Fjeld.

Tekst: OLE MAGNUS MOSTAD Foto: JARLE HOVDA MOE

Bredt program for Ung Film

Lærerik helg

2.-5. september ble filmfestivalen Ung Film avholdt på USF Verftet, og helgen etter står Raptus Internasjonale tegneseriefestival på tapetet på Det Akademiske Kvarter. Med Phonofestivalen i full sving, er det et tett program for kulturinteresserte bergensstudenter. Likevel frykter ikke leder for Raptus-festivalen, Arild Werness, for konkurransen.

– Det er jo litt uheldig at så mye skjer på samme tid, men det angår ikke oss i noen særlig grad.

Det er forskjellige sjangre, så de som er interessert i tegneserier, vil nok komme til oss uansett, sier Werness.

Studenter ønsket på Raptus

spilt på lignende festivaler i Oslo og Trondheim, og det har nok vært viktigere for oss.

Både Casiokids og Kakkmaddafakka var opptatt av å spille mye i begynnelsen av karrieren.

Kinden Endresen anbefaler nye band å utforske liveuttrykket sitt, og spille på blant annet jammer.

Vindenes forteller at Kakkmaddafakka arrangerte egne spillejobber, som på Hulen og Ungdomshuset 1880.

Vindenes bærer tross tapte penger ingen nag mot Phono.

– Det var kult å spille der!

Men sikkert litt kipt for bandet som spilte etter oss, da alle våre fans stakk.

Han forteller videre om et stort program, med blant annet stands, workshops og samtaler med norske og internasjonale tegnere som besøkende kan overvære.

– S a mt a le ne v i l h a e n talkshow-liknende form, med tegnere som Lise Myhre og Lars Lauvik, i tillegg til både svenske, engelske og franske tegnere. I tillegg har vi fått Don Rosa til å komme, som er kanskje den mest populære Donald-tegneren de siste 25 årene. Her er det noe for

Mens Raptus er i siste innspurt før åpningen, har Ung Film-festivalen nettopp lukket

Det er jo litt uheldig at så mye skjer på samme tid, men det angår ikke oss i noen særlig grad Arild Werness, leder Raptus

dørene. Leder Alexander Fjeld er godt fornøyd.

– Det har vært en veldig fin helg for vår del. Vi har hatt 20-25 frivillige i sving, og cirka 400 besøkende innom, med mye god respons, forteller Fjeld.

Programmet har inneholdt filmer i alle lengder, som sjangermessig spenner fra musikkvideoer via komedier til dramafilmer. Blant annet har de vist filmen «Heartbeats»

Raptus Internasjonale tegneseriefestival • Arrangeres for 15. gang.

• Finner sted 10.-12. september på Det Akademiske Kvarter.

• Har blant annet Frode Grytten, Lars Lauvik, Frode Øverli, Lise Myhre og Don Rosa på gjestelisten.

Har forklarer at de satser bredt hva innhold angår, men har et fokus på aldersgruppen 13-25 år.

– Med denne festivalen har vi gitt ungdommen en sjanse. Man kan jo selvfølgelig publisere på YouTube og nå et stort publikum der, men det blir jo en helt annen sjarm når man får vist resultatene sine på et fullverdig kinolerret. Denne muligheten griper gjerne ungdommen med begge hender, forteller Fjeld.

PS: I tillegg til Phono-, Ung Filmog Raptusfestival, vil det også være Kulturnatt i Bergen 10. september, Bergen Animasjonsfestival 10.-12., jubileumsuke for Garage 7.-12. og jubileumsuke for Aktive Studenters Forening fra 13.-18. september.

UNG FILM • Arrangert for første gang som en selvstendig festival.

• Fokuserer på ungom mellom 13-25 år.

• Fant sted 2.-5. september på Verftet.

• Startet av Bergen kommune som en del av kulturprosjektet Ung 09.

• Den norske filmen «Som far, så sønn», vant Rasmusprisen, som består av en statuett og et stipend på 5000 kroner.

22

8. september 2010

STUDVEST

KULTUR

Populær kjøttmarknad Over 1100 personar var i helga innom lokala til Bergen Kjøtt der det for første gang vart arrangert marknad.

Tekst: SONDRE ÅKERVIK Foto: JARLE HOVDA MOE

Laurdag 4. og søndag 5. september vart produksjonshallen på Bergen Kjøtt omgjort til butikkar, boder, galleri og torg. Mia Øquist hadde saman med Agnes Nedregård ideen til arrangementet, og fortel at bakgrunnen for tiltaket var eit mål om å få kunst ut til flest mogleg.

– Det starta då vi etter ein kunstmarknad reagerte på at det var så høge prisar. Vi vil vere litt annleis enn salsbaserte marknadar, så vi bestemte oss for å samle kreative folk som kunne stille ut arbeid dei hadde laga utan å berre tenke profitt, seier Øquist.

– Vi ville også at studentar skulle ha råd til å kunne kjøpe det som var utstilt. Derfor kosta ingen av varene over 500 kroner, fortel ho.

marked kjøtt • Marked Kjøtt vart i helga arrangert for første gang. Marknaden var i lokala til Bergen Kjøtt, og hadde 15 ulike boder med over 50 personar involverte.

• Medverkande var Bergen Ateliergruppe, Flaggfabrikken, Grandpeople Design, Hummer og Kanari, Knot, Studentar frå Kunsthøgskolen/Akademiet i Bergen, Tromsø og Oslo.

• Bergen Kjøtt husar til dagleg både kunstnarar, musikarar og designarar, og er eit lokale som samlar alle desse på ein stad for å lage og stille ut arbeid.

Estetisk fokus

Marknaden kunne skilte med 15 boder med vidt forskjellige tema og varer. Alt frå eit loppemarked til eit torg med både musikalske innslag og anna underhaldning.

Interiøret var også viktig for arrangørane, og dette gav seg utslag i fleire underfundige påfunn; vakter i kostyme og masker, oljefat som bord og ein kafé på rullevogn, akkurat som på toget.

– Opplevingsaspektet var minst like viktig. Derfor la vi mykje i det visuelle, vi ville gi folk ei oppleving

Fargerik suksess. Både fargar og interiør var ein sentral del av Marknad Kjøtt. Og festivalansvarleg Mia Øquist kunne smile over stor publikumsoppslutning.

av å vere med på noko litt absurd og annleis, seier Øquist.

Unik utstillingsarena

Solveig Bergene var ein av mange kunststudentar som stilte ut arbeidet sitt under Marked Kjøtt.

Ho skryt av tiltaket og håpar det

blir fleire og liknande arrangement i framtida.

– Det er ei unik moglegheit til å vise fram det ein lagar, og samtidig tene litt pengar, meiner Bergene.

Mia Øquist er ikkje avvisande til å arrangere eit tilsvarande marknad også ved eit seinare høve.

– For huset sin del håpar vi det.

Bergen Kjøtt er ein god arena for både kunstnarar, designarar og andre til å vise fram arbeidet deira.

Vi har trua på at dette skal bli eit mykje brukt kulturhus, seier Øquist.

Annerledesskolen På BAS handler ikke arkitektur bare om store og estetiske bygg.

Det handler først og fremst om mennesker.

Tekst: ASTRID HAUGE RAMBØL Foto: marie havnen

– Prosjektet mitt er laget med tanke på de som bor der, forklarer Ina Sem-Olsen.

Hun snakker om diplomutstillingen sin, som sammen med 28 andre prosjekter, har vært utstilt på Bergen Arkitekt Skole (BAS).

Med utgangspunkt i såkalte «Sovjet-blokker» i Nikel, en by helt nord i Russland, bare en time fra Kirkenes, har hun sett på hvordan relativt små endringer i arkitektur og rom kan påvirke og forandre hverdagen for menneskene der.

– Vi var på studietur der i 2008, og våre umiddelbare tanker var at dette bare var stygge «Sovjet-blokker». Det var likevel noe veldig spektakulært med noe så fremmed og annerledes, sier hun.

Siden februar har de nesten ferdigutdannede arkitektene jobbet med hvert sitt individu-

BERGEN ARKITEKT SKOLE

• Ble startet av 1986 som Norges tredje arkitekthøyskole.

• Bakgrunnen for oppstarten av skolen var for å bryte med det modernistiske synet på arkitektur, som utbrytergruppen mente var fremmedgjørende.

• Arkitekturen skulle ikke være «bomaskiner», det skulle være en åpen form, for dialog og menneskelige møter.

• Har nå full undervisning på 5 årstrinn.

• Uteksaminerer mellom 20 og 35 arkitekter hver høst.

elle prosjekt, som har resultert i utstillingen «This Could Be Your Gateway».

Inngangsport For å bli tatt opp som student på BAS er det søknad og intervju som teller.

– Det handler mer om erfaring og motivasjon enn karakterer fra videregående, forteller diplomkandidat Gøran Johansen.

Han valgte BAS fordi den har en annerledes måte å jobbe på.

– Her er det ikke rett på data, det er mer kreativt og utfordrende. Men vi er nok ikke så ulike andre arkitektskoler når

skog inne. De nyutdannede arkitektene Gøran Johansen og Ina Sem-Olsen står i deler av sistenevntes dipolomutstilling.

- Jeg har planlagt en innendørs park, siden det ofte er iskaldt der oppe, sier hun om parken som skal ligge i Nord-Russland.

arbeidet er ferdig, vi har bare en litt annen måte å komme dit, sier Johansen.

– Skolen blir en livsstil, siden det er så arbeidsintensivt, sier Erlend Blakstad Haffner, tidligere BAS-student, og en av to oppstartere av arkitektkontoret

Fantastic Norway.

Han mener at BAS er den beste arkitektskolen han har gått på.

– Det er en ideologisk skole.

Den er mindre og friere enn mange andre, og skolen er opptatt av at man skal finne sin egen

stemme, man skal definere sin egen måte å være arkitekt på, sier Balkstad Haffner.

Han har klare råd til de ferdig utdannede arkitektene.

– Dra ut i verden! Fortsett søken etter en egen stemme, og finn din egen vei.

STUDVEST

23

8. september 2010

KULTUR KULTUR

Visjoner fra en vordende teatersjef

dns-retur. 20 år gammel debuterte Agnete G. Haaland som skuespiller på DNS. 32 år senere gjør hun comeback som teatersjef.

Kunst + debatt = sant, hevder Agnete G. Haaland i ekte Georg Brandes-stil. Et tett samarbeid med Studentersamfunnet er høyt på ønskelisten når hun inntar Den Nasjonale Scene (DNS).

Tekst: solveig h. lygren Foto: CHRIS RONALD HERMANSEN

– Jeg vil at det som skjer på scenen skal få et liv utenom også. Jeg håper på at folk skal si «Åh, vi må gå på DNS, det er der det skjer!», sier påtroppende teatersjef Agnete G. Haaland om hennes fremtidige arbeidsplass.

I følge Ha a la nd kom mer det til å skje nye ting på DNS når hun overtar etter Bjarte Hjelmeland i januar 2012. Blant annet planlegger hun oppfølgende debatter i samarbeid med Studentersamfunnet, og uttrykker dermed et ønske om flere studenter blant publikum

på DNS. Samfunnets leder Pål Andreas Sætre stiller seg positiv til et samarbeid.

– Dette er selvfølgelig noe vi kan tenke oss. Vi setter stor pris på at folk anerkjenner oss som arena for slik type debatt, og det er veldig kjekt at folk ser at vi har noe å bidra med, sier han.

For et yngre publikum

Den vordende teatersjef Haaland håper også å få frem en ny dramatikk for ungdom, inspirert av arbeidet Susanne Osten har gjort i Sverige.

– Osten har skapt ny dramatikk for unge voksne. Hun mener man skal ta barn og unge på alvor og har laget dramatikk fra deres perspektiv. Det er veldig sterke og politiske forestillinger, sier hun.

Teaterkritiker og kulturredaktør i Bergens Tidende, Jan H. Landro, synes Haalands inspirasjon fra Osten er interessant. Han synes generelt også det tyder på at det ligger en vilje hos Haaland til å nå ut til unge.

– Hun har sagt at hun vil pri-

oritere Småscenen for et yngre publikum. Dette tyder på at det kan bli mer interessant for denne gruppen. Den nåværende teatersjefen har kjørt nokså tradisjonelt når det gjelder barneteater.

Han har også en nokså rar oppfatning av hva som appellerer til unge, sier Landro.

Jeg er veldig stolt over å være den første kvinnelige teatersjefen på DNS i Bergen Agnete G. Haaland, påtroppende teatersjef DNS

– Strutter av selvtillit

Haaland selv er uenig i all kritikken Bjarte Hjelmeland har mottatt grunnet et kjedelig repertoar.

– Hjelmeland har gjort et fantastisk arbeid som teatersjef.

Han har et utrolig bra ensemble, og hele teateret strutter av selvtillit, sier hun.

Som den nåværende teatersjefen gjorde da han startet,

ønsker også Haaland å finne en billettpris som gjør det mulig for flere unge å komme. At hun selv ble tatt med på teater, opera og utstillinger i barndommmen mener hun har vært en ressurs og hatt mye å si for hennes identitet.

– Jeg var heldig som hadde en mor som var skuespiller på DNS. Jeg ønsker at flere skal få det sånn - å bare kunne stikke innom teateret uten å pynte seg. Å se en forestilling hvis det er en ledig billett, og fordi det ikke er for dyrt, sier hun.

Stolt kvinne

Kjønnsperspektiv og likestilling er politiske saker Haaland har arbeidet mye med.

– I det perspektivet er det veldig bra at DNS får en kvinnelig sjef, sier hun.

Hun påpeker at en kvinnelig sjef ikke nødvendigvis betyr annerledes repertoar. Likevel tror hun publikum vil merke forskjellene.

Im mat ur us-sjef Milla n Persdotter Persson er ikke så

sikker på at det nødvendigvis vil skje.

– Jeg vet ikke om mannen i gaten tenker så mye på hvem som regisserer stykkene. Men jeg tror det blir et veldig annerledes repertoar med Haaland, sier Persson.

Immaturus-sjefen sier at det har ikke vært noe kampsak for henne at DNS skal få en kvinnelig sjef, men fremhever at hun er glad jo flere kvinnelige sjefer det er i et mannsdominert samfunn.

Haaland selv synes svært fornøyd med utfallet.

– Jeg er veldig stolt over å være den første kvinnelige teatersjefen på DNS, sier hun.

Agnete g. haaland • Født 10. mars 1960.

• Norsk skuespiller, regissør og leder for Norsk verdenskongress i Marrakech, Marokko.

• Har spilt en rekke hovedroller siden hun debuterte på Den Nationale Scene i Bergen i 1980.

• Tiltrer som teatersjef på DNS i januar 2012.

24

8. september 2010

STUDVEST

ANMELDELSER

Foto: JARLE HOVDA MOE

Gjennomsnittlig ensomhet

CD rock Major Parkinson «Songs From A Solitary Home» (Degaton Records)

Det energiske rockebandet Major Parkinson, som holder base i Bergen, slipper med platen «Songs From A Solitary Home» sitt andre studioalbum. Deres selvtitulerte album fra 2008 ble godt mottatt, med flere særdeles positive anmeldelser i landets aviser, blant

annet etter et samarbeid med stjerneprodusenten Sylvia Massey.

Sjangermessig fremstår de veldig variert i uttrykket, med inspirasjon fra blant annet melodiøs pop og progressiv rock. Denne spennvidden bidar til at bandet er vanskelig å plassere i en mer tradisjonell rockebås. Til tider virker det oppfarende, til tider neddempet og avslappet. Likevel beholder de den røde tråden – lydbildet er lett gjenkjennelig, både i John Ivar Kollbotns vokal og gitarføring. Tekstene er også særegne, med en slags fortellerstemme med en alternativ

virkelighetsoppfatning.

Med «Songs From A Solitary Home» har Major Parkinson gjort et absolutt brukbart forsøk på å følge opp førsteskiven. Det er ingen direkte svake låter, men likevel er det ingen som virkelig står frem som opplagte singler. «Heart Of Hickory» fremstår dog som det beste sporet, med et riktig så fengende refreng, hvorpå en kvinnelig stemme oppfordrer til å overlevere slakterkniven.

De eksentriske tekstene er altså høyst tilstedeværende denne gangen også.

Jeg er ikke i tvil om at den hardeste kjernen av fans kommer til å trykke denne

skiven til brystet, for den etterlater et umiskjennelig inntrykk av hvilket musikalsk utrykk Major Parkinson representerer. «Songs From A Solitary Home» gjør det lett å forstå at bandet har sine fans.

Likevel klarer jeg ikke helt å engasjere meg. Det er ingen innertier – jeg føler meg ikke truffet. Det var kult nok, men jeg kommer meg videre uten å dvele for lenge, og behovet for å sette på repeat er ikke overveldende. Dermed havner man også lett på en høyst gjennomsnittlig karakter.

OLE MAGNUS MOSTAD

Sterkt påvirket CD rock The Brigade «Dead Man’s Gold» (CCAP/Bonnier Amigo)

The Brigade har samlet medlemmer fra ulike band fra Stavanger-regionen, som for eksempel Helldorado, The Tramps, Flying Shoes og Getaway People. Mange vil kjenne dem igjen som The Stonefish Brigade, som ga ut «Lay Down Your Arms» i 2006 og «Shackles Undone» i ’08.

The Brigade har på debutplaten «Dead Man’s Gold» ikke tatt veldig mange skritt unna den orginale, gode steinfiskoppskriften - det er fortsatt en god miks mellom americana, folk, country og rock som er hovedingrediensene.

Magne Fiskå er fremdeles den drivende kraften platen gjennom, der han legger seg på samme herlige, mannemandige vokallinje som Nick Cave og Sivert Høyem. 16 Horsepower/Wovenhand er en klar, velbrukt inspirasjon for brigaden, mens vi på «Don’t Be Afraid To Touch The Ground» får vi et tydelig The Doors-influert spor. Tekstene på platen

beveger seg hovedsakelig rundt de mørkere sidene av et liv levd i voldsom alkoholrus og synd, med en kjip død som et forventet resultat.

Inntrykket man får av «Dead Man’s Gold» blir selvsagt preget av alle tidligere band medlemmene har spilt i, samt sammenlignet med de mange åpenlyse referansene man finner i musikken, og The Brigade sliter dermed en smule med å bli seg selv. Bandet beveger seg i allerede oppgåtte spor både i musikk og tekst, men samtidig går de denne veien på en utsøkt måte. Lydbildet er godt sammensatt av bandet i samarbeid med produ-

sent Janove Ottesen og den fabelaktige miksemannen Yngve Sætre ved Duper Studio i Bergen. Alt i alt er derfor platen noe man tror man kanskje har hørt før, men samtidig altfor bra til at man ikke føler at den er verdt å høre igjen.

«Dead Man’s Gold» er perfekt til to bruk: en lang kjøretur over den amerikanske prærien, eller en ensom kveld i en ålreit stol med en flaske brukbar whisky i hånden. Til all annen bruk vil The Brigades debutplate kun være veldig, veldig bra.

TORE FRIESTAD

STUDVEST

25

8. september 2010

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

To brødre og en baby FILM drama

Sinatras dans CD alternativ pop

«Submarino» Regi: Thomas Vinterberg

I likhet med Thomas Vinterbergs siste store film, dogmefilmen «Festen» fra 1998 er tematikken i «Submarino» også av det evige slaget: skyldsforlatelse, soning og grå, kald, desperat sosial determinisme av det skandinaviske slaget. Vinterberg illustrerer de mentale arrene våre foreldre risser inn i oss fra barndommen av gjennom en gjenkjennelig historie om to brødres kamp mot misbruk og egen menneskelige utilstrekkelighet.

Filmen begynner med et tilbakeblikk fra brødrenes oppvekst. Den alkoholiserte moren kommer full hjem til den kommunale boligen der sønnene hennes gjemmer spriten hennes og forsøker å ta vare på familiens yngste; en liten guttebaby. Senere ser vi dem begge som voksne: først Nicks hverdag på et herberge i Københavns Nordvest-kvarter, så lillebroren som siden barndommen har utviklet heroinavhengighet og sørger sin døde kone sammen med sønnen Martin på seks år. Nick drikker for mye, er voldelig, innbitt og innesluttet. Brødrene har ikke lenger særlig mye kontakt, men strever på hver sin kamp.

«Submarino» er god gammeldags sosialrealisme. Dette ses i de grågule, vinterkalde gatene, den avflassede malingen på de kommunale bygningene, på menneskenes bleke hud og disen som aldri letter over byen. Filmens perspektiv flyttes fram og tilbake i tid og er hele tiden symboltung. Da Nick i desperasjon og selvhat slår knyttneven mot telefonautomaten som minner ham om hans manglende evne til å snakke med broren, ødelegger han hånda. Den blodige knyttneven leges aldri igjennom filmen og synes som et relativt eksplisitt symbol på Nicks pinsler og hjelpeløshet.

Filmen viser i smertefull detalj den fortvilte situasjonen hvor begge brødre forsøker å unnslippe det som allikevel forplanter seg gjennom generasjoner: fra moren, til sønnene, endelig hos gutten Martin. Nedarvet skyldfølelse, utrygghet, angst. Det går et ekko i historien, og assosiasjonene går til Amalie Skrams lærdom om elendighetens determinisme, at vi er underlagt og overgitt vår skjebne. I Thomas Vinterbergs film vises dette allikevel med ofte karikerte og overdrevne grep. Når far kommer inn i sønnen Martins barnehage, hvit som et lik, med bøyd rygg, sakte bevegelser, tydelig heroinpåvirket, kjennes Vinterbergs indignasjon idet barnehagepersonalet ikke griper inn overfor denne åpenbare omsorgssvikt. Vinterberg lykkes ikke i å lage noe man ikke har sett før, men ender istedet opp med dyktig laget forutsigbarhet.

IDA ROLAND BIRKVAD

Drivan «Disko»

(Kimi)

(Smalltown Supersound)

Drivan er designaren og musikaren Kim Hiorthøy sitt nye bandprosjekt. «Disko» heiter albumet, utan at eg heilt skjønnar kvifor – dette er nemleg spartansk popmusikk, totalt nedstrippa for alt som har å gjere med det ein forbinder med disko som sjanger. På vokal har Hiorthøy fått med seg tre svenske venninner, som bidreg til den dempa stemninga som er gjennom heile albumet.

Så til sjølve plata. Ved første gjennomlytting verkar dette først og fremst som sær, og ganske så utilgjengeleg, popmusikk, det skal denne anmeldaren også vedgå. Du får ikkje høyre nokon av desse låtane på radio for å seie det sånn (P3 må gjerne motbevise det). Men så er det nok heller ikkje det Kim Hiorthøy vil med denne utgjevinga. Snarare vil han nok utforske albumkonseptet; ti låtar, alle ganske like i henhold til oppbygging, tematikk og utforming, med alt det innebærer.

Samtlege spor må nemleg vike for Hiorthøy sitt minimalistiske grep. Meir spesifikt vil det seie naive melodilinjer og instrumenttraktering på grensa til det overforenkla. Med andre ord: Ingen klare singelspor og komande hitar. For styrken til dette albumet ligg nemleg i det som kjem fram etter fleire gjennomlyttingar. Og denne haldbarheita, i motsetning til det flyktige og forbipasserande, manifesterer seg kanskje tydelegast i albumets beste spor «Det gör ingenting» - som grensar til popmagi. Enkel, men likefullt suggererande og vakker melankolsk, i all sin simplisitet. Den har sågar ei tynn Carola-referanse med tekstlinja «fångad i en stormvind», utan samanlikning for øvrig. Men nettopp det tekstlege universet er gjenstand for ein del absurde fraser, mellom anna eit eller anna om å bake små trøyer inn i eit brød, eller om at ingen bur i campingvogn - heile vegen akkompagnert av den ev ig varande melankolien.

Alt det ovannemnte kan ein sjølvsagt ha innvendingar mot, og tidvis blir det nesten litt for mykje av denne less is moretanken for underteikna også. Men samtidig er det vanskeleg å ikkje la seg imponere av den konseptuelle tilnærminga, og gjennomføringa av dette: Melankolsk popmusikk utan krav til store låtarrangement; likefullt idiosynkratisk og vakker, på ein litt merkelig måte. sondre åkervik

Pop par excellence CD pop

CD alternativ pop

Hjaltalín «Terminal»

Alle kjenner til et knippe artister fra Island – Björk, Sigur Rós, Múm – og slik er det lett å leve i den tro at man har diagnostisert den musikalske tilstanden på den lille øyen der ute i havet, et lydbilde som tangerer landskapet det er utformet i: hav, vind, vulkansk topografi – toner og musikk går sammen opp i en høyere enhet (påstanden kan bekreftes av Sigur Rós-filmen «Heima», som ville vært mer enn tilstrekkelig som bevis i Høyesterett).

Disse forutinntatthetene fremstår nå som forenklinger på grensen til rasisme, for Hjaltalín settes ikke like lett i bås som de overnevnte. Eller: ikke i samme bås, i det minste.

På «Terminal» blir man nemlig slengt fra det ene til det andre, i et tidvis forrykende tempo: kabaretstemninger her, Queen-aktige gitarsoloer der, nå tilbakelent jazz, nå orkestral ekstravaganse. En bestemt følelse som imidlertid henger igjen i hele platens spilletid er den av storband og crooner-artisteri. For selv om det vokale tidvis er dempet, rolig og svalt, som var det noe i retning av Jose Gonzales eller Nick Drake, blir en vel så ofte hensatt til bilder av Frank Sinatra eller Dean Martin, ikledd såvel hatt som dress, med mikrofonstativet balanserende på kanten av en vulkan. (Om du henger med.) Det islandske er imidlertid så absolutt tilstede, det bare ulmer i kulissene snarere enn å spille hovedrollen.

Det melodiske fundamentet er ikke bygget primært av poporkesterets, men snarere av symfoniorkesterets instrumenter: trommevirvler, et mangfold av strykere og blåsere. Komposisjonene er høyst levende og dynamiske, for ikke å si dramatiske – her er crescendo og diminuendo om hverandre, låtene lever, de bølger opp og ned i intensitet. «Sonnet of Matt» er i balladens form, instrumenteringen er spartansk og strengebasert, og det hele kan minne om en énstemmet versjon av Fleet Foxes, eller en mer solid Bon Iver.

På diametralt motsatt side blir bandet hensatt til tivoli, galskap og enerverende eksentrisme. Som «7 Years», hvori tankene sporenstreks går til både Mika og til hitliste-R&B (av samme grunn – regelrett overdrivelse – fikk det finske bandet Rubik en middelmådig karakter av undertegnede i et annet medium tidligere i år), der more is more-tilnærmingen tilsynelatende er den rådende ideologi.

Likevel: storbandfetisjisme med indietilnærming er langt fra det som forventes av en islandsk utgivelse. Og overraskelser er jo alltid gøy.

THOMAS COOK

Naiv. Super

Robyn «Body Talk pt. 2» (EMI)

Etter M.I.A-konserten på Øya i sommer skulle det mye til for å overgå den selvtilliten og den hoftevrikkingen som hun fremviste på Enga-scenen. Men så kom fredagen og Robyn. Iført ikke mindre enn fire lærbelter og den trangeste shortsen jeg har sett i sommer, ålte hun seg over høytalerne mens hun spiste en banan. Ja, hun spiste en banan på scenen. Høres kanskje ikke ut som oppskriften på suksess, men det ble det. Selv om hun sang «Don’t fall recklessly, headlessly in love with me», kunne ingen la være. Jenter som gutter faller hodestups for Robyn fordi hun griper bredt. Robyn vil ha alt, alle vil ha Robyn.

Etter utgivelsen av «Body Talk pt. 1» tidligere i år, er ikke forventingene rent lave til «Body Talk pt. 2». Robyn har planlagt å utgi ikke mindre enn tre plater dette året, som betyr at vi kan vente oss «Body Talk pt. 3» i løpet av kort tid. Hvordan får hun det til? Som på den første platen i år, serveres det også på «Body Talk pt. 2» den ene pop-perlen etter den andre. Robyn gjør som Robyn kan, skrive melankolske poplåter for dansegulvet – for det som ved første gjennomlytting høres ut som en simpel electrolåt, viser seg å være dype låter med flere lag av gode tekster med en bred appell.

Når Robyn beveger seg i hip hop-landskap på låten «U should know better» har hun like godt tatt med seg Snoop Dogg – et genialt trekk som skaffer henne kredibilitet i nye kretser. Det understreker også hvordan hun alltid synes å velge sine samarbeidspartnere med omhu (Kleerup, Röyksopp etc.).

Selv om jeg nødig vil gi noen av sporene mindre oppmerksomhet, er høydepunktet på platen uten tvil «Hang with me», som vi ble kjent med i akustisk versjon på «Body Talk pt. 1». I tillegg til å være den ultimate hit som du kunne danset til helt til neste sommer, kommer også Robyns sterke vokalkvaliteter til sin rett her. Hvis Robyn følger opp trenden fra forrige album får du imidlertid kanskje ikke tid til å danse til denne så lenge. En kan nemlig spekulere i om v i kan vente oss den akustiske «Indestructible» på dette albumet som singel i en mer dansbar innpakning på «Body Talk pt. 3». Nok et smart trekk fra popperfeksjonisten.

SOLVEIG H. LYGREN

26

8. september 2010

STUDVEST

Her finner du Studvest Alrek studenthjem Apollon BB-bygget Haukeland Bergen Arkitekt Skole Bergen ressurssenter for internasjonal utvikling BI Biskopen Brød og vin Café Knøderen Café Opera Café Chaos Det Akademiske Kvarter Fantoft Studentboliger Fantoft Treningssenter Fruktbar Fysiologi Fysisk institutt, UiB Garage Glassbygget, UiB

Griegakademiet, UiB Hatleberg studentboliger Haukeland sykehus HF adm. bygg HF-bibliotek HF Sydnes HiB Helse- og sosialfag HiB Sentrum HiB Strandgaten Hulen Institutt, Sam.pol., UiB Interiørhøgskolen, KHiB Jernbanestasjonen Det Juridiske fakultet Karrieresenteret Kino, Konsertpaleet Kino, Magnus Barfot Kunsthøgskolen i Bergen Kunstskolen i Bergen Lærerhøgskolen, Landås

Mat.nat., UiB NHH Merino NHH Hovedbygg NLA Sandviken Norges Kreative Fagskole NSO Odontologien, UiB Det Psykologiske fakultet Rokkansenteret SiB Bolig Gyldenpris SiB Trening Sentrum SiB Trening Vektertorget Sjøkrigsskolen Studentsenteret SV-biblioteket SV fakultetet Sykepleier (Ulriken) U.Pihls hus USF Verftet Vamoose

Høyteknologisenteret Fysisk institutt, UiB Mat.nat.

Hulen Studentsenteret HF

HiB Nygårdsgaten

Det juridisk fakultet

SV Garage SIB Sentrum

Vektertorget Apollon Det psyk. fak.

27

8. september 2010

STUDVEST

Apropos.

BAKSNAKK

Sol. Bare sol?

De glemte festivalene Den kommende tiden arrangeres både Raptusfestivalen, Phonofestivalen og Bergen Internasjonale Musikkfestival. Baksnakk har vært i kontakt med noen festivaler som føler seg glemt.

– Vi får liksom aldri nok pressedekning, sier Anstein Juliussen presseansvarlig for Nekrofilifestivalen, og påpeker at alle er velkomne til festivalen som arrangeres på Nygård Gravplass for 23. året på rad.

FULLT ALVOR

Bookingansvarlig for Festivalen For Folk Som I Fullt Alvor Liker Kings Of Leon (FFFSIFALKOL), Stina Sand, har sitt å si om at FFFSIFALKOL ikke likestilles med Bergen Internasjonale Musikkfestival (BIMF).

– Jeg mener, hallo liksom, VI har en festival dedikert til verdens klart beste band, mens BIMF bare er musikk fra hele verden, liksom. Du får det ikke mindre snevert enn det. BIMF har ingen egenart. Ingen sjel, sier Sand, som kan opplyse at både coverduoen Twins of Leon og bandet Løvekongen opptrer på festivalen, som finner sted rundt et nesten utbrent bål i Nordnesparken.

KORT LEVETID

En av initiativtakerne bak Fadderuken 2010, Siv Helgesen, forteller Baksnakk at hun er irritert på at festivaler som Phonofestivalen stjeler publikum fra festivalen.

– Den første uken vår var hele skolen, for ikke å snakke om byen med på å markere festivalen vår. Men etter den første uken forsvant folk helt brått. Jeg er utrolig spent på hvordan oppslutnigen blir før juleferien slår inn, sier hun.

Helgesen og de tre andre sjefene, som alle går på HF, har satt opp telt i Muséhagen.

– Vi har også vært i kontakt med noen vi kjenner som spiller i band.

En annen festival som sliter med promoteringen er Fritzlfest ’10: – Reklameringen har så langt stort sett vært gjennom jungeltelegrafen. Vi skal samles i min villa på Paradis. Der blir det bratwurst og bayere. Dessuten har vi en utrolig koselig barnepark i kjelleren, for dem som ikke fikset barnevakter, sier festivalsjef og deltidsrektor Sigfried Grønlo.

Ricks presenterer:

Hver torsdag og fredag fra 20.30

www.standupbergen.no presenterer

LIVE STAND UP

HVER ONSDAG & HVER FREDAG Dørene åpner 20.00 cc: 120,- inkl avgift -Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Quiz night med

Antony Hill

Det bedre­vitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Politiet i Bergen har siktet en mann i 60-årene for voldtekt etter at han skal ha utført oralsex på en overstadig beruset mann i 50-årene på Fisketorget, skriver VG. – Gå mann, skriver BA.

Dørene åpner 19.30 cc: 30,-

OMFORLADELS

www.ricks.no

STUDVEST studvest@uib.no

Nyhetsredaktør

Data- og nettansvarlig

Illustratører

Nyhetsjournalister

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Nora Hjelmbrekke

Gerd Margrete Tjeldflåt

Kulturjournalister Thomas Cook

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Mari-Louise Uldbæk Stephan mari.stephan@studvest.no Telefon: 979 70 752

Christer M.L. Bendixen

Kristine Næss Thorsen

Astrid Hauge Rambøl

Daglig leder

Linn Jeanette Fylkesnes

Anders Jakobsen

Kristoffer Antonio Skinlo

Kamilla Andersen

Linn Engesvik

Ida Roland Birkvad

Ole Jakob Skåtun

Lisa Maria Breistein Sølvberg

Nils Henrik Nilsen

Sondre Åkervik

55 54 52 06 Ansvarlig redaktør Kenneth Nodeland kenneth.nodeland@studvest.no Telefon: 959 33 217 Trykk Mediatrykk

Kulturredaktør Tore Friestad tore.friestad@studvest.no Telefon:415 16 863 Fotoredaktør Emil Weatherhead Breistein emil.breistein@studvest.no Telefon: 957 04 081

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 994 55 904

Fotojournalister:

Annonser

Ida Andersen

Amund Engelsen Telefon 991 56 133 annonse@studvest.no

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Grafisk utforming

Marie Havnen

Bernt Humberset Hagen Hedvig Elisabeth Andersland Birgit Hove

Chris Ronald Hermansen Jarle Hovda Moe

Solveig Helene Lygren Guro Holm Ole Magnus Mostad

Det er sol i Bergen. Det har vært det i flere dager i strekk, og jeg merker at jeg snart ikke orker mer.

Jeg våkner tidlig hver morgen av at sola skinner gjennom de hvite gardinene på rommet mitt. Jeg prøver å ignorere det.

Jeg er jo fortsatt trøtt, men en liten stemme i hodet mitt sier at jeg må benytte sjansen. Jeg kan ikke kaste bort en så fin dag på å sove!

– Nei vel, tenker jeg og står opp klokken syv. Trøtt som en dupp.

Jeg spiser frokost og leser aviser, før jeg går ut. Jeg vet ikke helt hva jeg skal, men ut må jeg.

– Man kan jo ikke kaste bort en så fin dag, det lærte jeg da jeg var liten. Og da jeg flyttet til Bergen, ble det enda klarere for meg. Man må passe på å få D-vitaminer og samle energi mens man kan.

Men hva hvis jeg egentlig hadde lyst til å sove lenge, da? Hva hvis jeg hadde lyst til å sitte inne på rommet mitt, med kaffekoppen min og pensum? Hva hvis jeg har lyst til å gå på en spinningtime eller noe sånt, ikke på Fløyen?

Må jeg vente på en regnværsdag?

– Ja, sier den strenge stemmen i hodet mitt.

– Ka? Koffor det då? Kan’sje hon bare gjøre som hon vil då? Sier en annen stemme. En ny stemme.

Den nye stemmen følger opp med at man kan stå opp tidlig og gå på Fløyen i regnvær også. Faktisk så er det ikke noe galt med regn i det hele tatt. Det er den sola, som ødelegger planene mine, det er noe galt med.

– HVA? Dette er jo helt feil, tenker jeg.

- Koffor det då? Har’sje du sjøstøvlar kanskje? Sier den nye stemmen.

Jeg tenker at jeg har jo det, og varmekabler på badet også. Så joggeskoene tørker fort.

Plutselig går det opp for meg. Jeg er omvendt. Etter over fire år i Bergen, er jeg ikke lenger en hardbarka østlending med høstdepresjoner hele året.

lØrdag Avgarde USF Verftet, fra 1900.

Stalheim, Bit20, Hansa-kvartetten, Johannes Wiik

Garage er tjue – jubileumsuke Garage, fra 2000.

Petiko, Das Büro, Menn Med Ærlig Arbeid, Havarikommisjonen, Kiss Kiss King Kong, Herr Nilsson, El Regn, Emmerhoff & The Melancholy Babies, Sarina Nut Company, Pompel & The Pilts

Phonofestivalen Kvarteret, fra 2100.

Phone Joan, The Depreciation Guild, Runa Hovland, Tussle, I See Horses, Moonlight Rockets, Zola Jesus, Nils Bech, Publicist

tIRsdag Kvarteret – Teglverket, 2100.

Onsdag ASF jubileumsuke - Calexico Kvarteret – Teglverket, 2100

Think Twice Metro, 2200.

Filmklubb Kvarteret – Tivoli, ons (8.9.) 1800.

Regi: Danny Perez

Phonofestivalen – ODDSAC

Hulen, 2200.

Misfits USF Verftet, 2200.

The Chaka Puffs, Cyber Puppy, Balthazar Electric Café, 2200.

søndag Bajazz: Dråpen Vannders USF Verftet, 1400.

Ivar Kolve, Norvald Dahl, Kjetil Olai Lunde

Erik Moll m/ Voksne Herrers Orkester med gjester Logen Bar, 2100.

Garage er tjue – jubileumsuke Garage, 2100 Dennis & Garage – dobbel bursdagsjam

mAndag

Kippur

Herfra Til Evigheten

Kedma

Bergen Animation Festival USF Verftet, 10. - 12. sep.

Cinemateket USF, ons (15.9.) 1900.

Vibeke Løkkeberg, 1970-75

Løkkeberg: kortfilmer og fjernsynsproduksjoner

Cinemateket USF, søn 2100 og ons (15.9.) 2115.

Amos Gitai, 2004

Promised Land

Cinemateket USF, søn 1900 og tirs 2100.

Regi: Amos Gitai, 2002

Cinemateket USF, tors 1800 og søn 2100.

Regi: Fred Zinnemann, 1953

Garage – Baren, tors 1830.

Regi: Sam Dunn, 2009

Garage er tjue - Iron Maiden – Flight 666

Cinemateket USF, ons (8.9.) og tors 2100.

Regi: Amos Gitai, 2000

Garage – Baren, ons (8.9.) 1830.

Regi: Jim Fields, 2003

Garage er tjue – End Of The Century – The Story Of The Ramones

Retrorocket

ASF jubileumsuke - Harrys Gym

Parwanas kveld – en kjærlighetshistorie I religionens og kulturens tvangstrøye John Cleese

Svartediket

Rune Andersen – Litt av en mann

utstilling

Stilleben

Kvarteret – Storelogen, fre 1800.

Menneskerettighetsuken – Menneskehandel

Galleri Kunst1, frem til 3.10.

Karen Klim og Anne Helen Mydland, glass- og porselenkunst

Kvarteret, fre, lør og søn fra 1000.

Amatørkulturdagen

Mensa Bergen arrangerer IQ-test

Skandiabankens lokaler i Fyllingsdalen, tirs 1800.

Temakveld med Agnes Ravatn

Skrivekunstakademiet på Verftet, tirs 1900.

Møte med studenter fra Skrivekunstakademiet

Bergen Offentlige Bibliotek, ons (15.9.) 1900.

Nytt vitenshow

Vilvite, Bergen Vitensenter, frem til 8.10.

Bergen brettspillklubb

Nordnes bydelshus, ons 1730.

Spilling hver onsdag. www.spillby. com/bergen

http://ungdom.ntl.no

NTL er det største LO-forbundet i staten.

865000 LO-medlemmer sørger for å bli hørt!

TRYGG OG ENGASJERT I LO

Blir noe stjålet eller ødelagt hjemme?

Brenner du for noe og vil påvirke?

Problemer i deltidsjobben?

Kvarteret, tirs 1800.

Åpent møte og boklansering Latin-Amerikagruppen

NHH, 13. til 17. september

Aksjonsuken 2010

Grieghallen, lør 1100.

U1880, lør 1100.

Loppemarked

Rick’s, lør 1200

Quiz for Cancer + Charity Auction

Bryggen, lør 1000.

Bergen Matfestival

Raptusfestivalen Ole Bull & Edvard Grieg

Edvard Grieg Museum, Troldhaugen, frem til 19.12.

Str. 42 – tallet som rommer alt KNOT, frem til 23.12 Kunst, design og håndverk

Elisabeth Gallefoss

Clarion Hotel Admiral, frem til 31.12.

Oljemaleri

Felieke van der Leest – Smykkesirkus

Permanenten, Vestlandske Kunstindustrimuseum, frem til 9.1.

Smykkekunst

Felieke van der Leest – Smykkesirkus

Permanenten, Vestlandske Kunstindustrimuseum, frem til 9.1.

Smykkekunst

annET

Bryggen Guiding

Omvisninger på Bryggen. Daglig kl.

10 (tysk) kl. 11 og 12 (engelsk) og kl.

13 (norsk).

Byvandring

Turistinformasjonen, daglig 1500.

Hør om slaget på Vågen og bøddelens hus, og se verdensarvstedet Bryggen sammen med guide

Maritim byvandring på Nordnes USF Verftet, ons (8.9.) 1800.

Menneskerettighetsuken – Arbeidsinnvandrere i SaudiArabia Uphil, ons (8.9.) 1800.

Marie Palm fra UiO

Kulturnatt

Bergen, fre fra 1800.

Grieghallen, ons (8.9.) 1930.

Lisa Williams

Pachas Nightclub, ons 2100.

Kvarteret, tors og lør 2100.

Phonofestivalen – Radiokafé

Chillout, tors 1900.

Reisekveld

Realfagsbygget aud 2, tors 1800 Jon Wessel-Aas – NRK-advokat, Rudolf Christoffersen - politiadvokat

Menneskerettighetsuken – Datalagringsarkivet

Salsa Night

Stenersen, Bergen Kunstmuseum, frem til 12.9.

Maleri

Just a thought

No more bad girls?

You only tell me you love me when you’re drunk

Hordaland Kunstsenter, frem til 3.10.

Lutz-Reiner Müller og Stian Ådlandsvik, skulptur

Stiftelsen 3,14, frem til 3.10.

Bocca Bar, frem til 1.10.

Søren Wammen, maleri

No.5, Bergen Kunsthall, frem til 26.9.

Kurt Johannessen, video og tegning

BLU

Anne-Eva Bergman

Stenersen, Bergen Kunstmuseum, frem til 12.9.

Fotoutstilling

Mette Tronvoll - At Eye Level

Ida Bloms hus, tors 9.9 Serigrafier

Augon Johnsen

Bergen Arkitekt Skole, frem til 8.9.

Diplomutstilling

This Could Be Your Gateway

Ole Bull Scene, til 30.10.

Den Nationale Scene – Store scene, til 9.10.

Av Tracy Letts. Regi: Kim Bjarke

Min familie

Logen Teater, til 25.9.

Av: Bodil Kvamme og Camilla Hubbe.

Regi: Trond Birkedal

Ole Bull 2010: Jeg bygger luftslott

Den Nationale Scene – Småscenen, til 11.9.

Av Arild Brakstad. Regi: Jonas Digerud

Kvarteret, ons (15.9.) 2000.

André Wickström, Roar Brekke, Pål Rønelv, Christoffer Schjelderup, Tomas Nesse Konferansier: Jonna Støme

Standupgalla

Grieghallen, ons (15.9.) 2000.

Pablo Francisco

Grieghallen, søn 1930.

USF Verftet, lør 1900.

8. - 15. september 2010

samfunnet

Gjennomsiktighetens pris

Kunsten i dataspill

scene

Rick’s – Visekjelleren, fre 2030.

Linda Mahala Matiassen, Olav Svarstad Haugland, Pål Rønelv, Stian Blipp Glopholm Konferansier: Per Erik Skogan

Stand Up Bergen

Kvarteret – Storelogen, tors 1930.

Phonofestivalen - Kløft deg litt ned!

Rick’s – Visekjelleren, ons (8.9.) 2100.

Yannis Pappas, Olav Svarstad Haugland, Pål Rønelv, Stian Blipp Glopholm Konferansier: Per Erik Skogan

Stand Up Bergen

Logen Bar, ons (8.9.) 2000.

Crimepro presents: «Noir og ned»

Kvarteret – Storelogen, ons (15.9.)

2115.

Musikere fra Bergen Filharmoniske Orkester og studenter fra Griegakademiet

Musikalsk konfetti – Musical Confetti

Kvarteret – Storelogen, ons (15.9.)

1915.

Innledere: Kristine Jørgensen - Institutt for informasjons- og medievitenskap UiB, Kari Skarprud Pettersen – konservator, Permanenten.

Kvarteret – Tivoli, tirs 1800.

Innleder: Anne Lene Johnsen – redaktør helsemagasinet VoF

Hjernebruksanvisning

Studentsenteret – Studia, tors 1800.

Innleder: Hannah Helseth – sosiolog og forfatter

Generasjon Sex – I samarbeid med Phonofestivalen og Studia

Kvarteret – Tivoli, tors 1800.

Innledere: Helge Lurås - NUPI, Jan Omdahl – Dagbladet, Jan Gunnar Furuly - SKUP/Aftenposten

Kvarteret – Tredje etasje, ons (8.9.)

1915.

Innledere: Hosein Heidary, Manal Al-Sheikh, Eivind Tjønneland, Majken van Bruggen, Frode Grytten, Marit Eikemo og Per Knutsen med flere.

Det Litterære Kvarter – I samarbeid med Norsk forfattersentrum

kulturUKEN Onsdag Phonofestivalen Kvarteret, fra 2000.

The Leipzig Affair, Burning God Little, Dyst, Gaspard, Swankmajer, Leif & The Future, Heartfelt, Testpilot, Tôg

Garage er tjue – jubileumsuke Garage, fra 2100.

Gail As In Gail, (God Is Dead, Long Live) Thee Long Johns, The Better Men Than You, DJ Haywire, Meg Og Stefan, Meg Og Glenn – Og Det Eminente Band, Bone Shakers, Cruising Carneval

Utmark Landmark, 2200.

torsdag Phonofestivalen Kvarteret, fra 2030.

Poets on Payday, The Cocopopz, Mister X, Ultra Sheriff, Honningbarna, Familjen

Garage er tjue – jubileumsuke Garage, fra 2100.

Kraków, Jern & Metal, Enslaved, Clown, Byfrost, Deride, Hellish Outcast

Honcho Inside, 2200.

Torsdagsrock Hulen, fra 2200.

Steinar Hjelmbrekke, Imperial Lights, Celeste

fredag Phonofestivalen Kvarteret, fra 2100.

Philco Fiction, Deathcrush, The Thief, The Lost Crew, Monzano, Terje Bakke

Release-konsert med Defekt Kafé Knøderen, 2000.

Kim Fairchild Banco Rotto, 2100.

ASF jubileumsuke - The Buzzcocks Voksne Herrers Orkester med gjester

Lille, 2100.

Lille live

Logen Bar, 2100.

Kvarteret – Teglverket, 2100.

Atomic + Vandermark 5 USF Verftet, 2200.

Paradise In Bloom, supp. The Strap-Ons Inside, 2200.

Blackroom, supp. Put Your Hands Up For Neo-Tokyo Hulen, 2200.