Studvest 2010 24

STUDVEST Kommentar

Kultur

Kultur

KRISTINE NæSS THORSEN

VINYLMANIA

EXTRAVADANCE

– Stem!

LP-en spinner ennå godt

Ti dansende år på NHH

SIDE 3

SIDE 28

SIDE 28-29

Onsdag 29. SEPTEMBER 2010 Nr. 24, årgang 66 Uke 39 www.studvest.no

magasin

Sterkere til sinn s med egne tanker

– Opplev deg selv innenfra, kjenn toppen av hodet, og opplev hendene som ligger tungt mot bakken, la kroppen være avslappet. helt

Smuler til de små • Etablerte musikere får størstedelen av pengepotten som deles ut i støtte til Musikk-Norge, mens mindre artister må slite seg oppover.

dene gir de g

liten. Det gjør jeg for så vidt fremdeles. muligs o m Et friskt pust het til å opp- praktiserer det.

I Bergen har studenten dage deg selv Man kan oppleve fra e fått øynene innsiden. ro og fred i tilværelse mer for «hatha yoga» opp som trening, og flere av En mektig følelse noen kan meditasjo n. For stedene som tilbyr Jeg lig ge r urørav å yoga, har gått n være sitte helt i ro, mens vekk i fra behjelpelig til å bruke det mentale lig midt på gulvet å komme i koni nye uvante posisjoner man ser seg selv aspektet ved praktiseringen. . Man går på opp- takt med ens kreative og hører på dagelse i seg selv. lyog inDet handler om tuitive sider.

– Yoga som treningsfo rundt meg, lydene fra egne Man kan oppnå å gå ut forutsetninger rm har virkelig blitt populært d e n e a v seg. og tørre å utvikle en dyp avspennin helt ukjen. g Å På og finne grunn hvile et eget indre av stor ette menneske r som ligfredfullt sted, gjennom å fokusere terspørsel har hvor man kan på visvi ansatt flere ta avgjørelser ger i samme stilinling. De med en større se hjelpelyder, også kalt struktører og klarhet og selvinnsik utvidet for forsøker tilbudet. «mantra». t, er en egenskap å bruke kan pusten Fremdele s blir det være verdt å hige timene revet for alt den er verdt. etter.

For at man skal Det sprer bort fra tidlig på kunne oppnå en – Finn dere en morgenen, sier seg en rolig følelse pute, og sett dere tilstand hvor i kroppen.

Gina Wisnes ved puls og blodtrykk godt til rette, fall til ro Minuttene går.

SiB Sentrum. når dere kjenner Jeg lig- lyder ger fortsatt helt Skandinavisk dere klare, ler, må fokuset være konsentre faldet fra Jørgensen stille. yoga- og meditart rundt ulike «mantraen . sjonsskole i Bergen e». En annen registrert de – Vi skal bruke praktiserer komde neste tjue og binasjoner av fysisk Hva er yoga? minutte- dokumentert effekt, er at meditasjo ne til å forsøke yoga og meditasjo å gå en tur som n kan øvelser. Det gir nsYoga er en samling vi kjenner ha innvirkning på nervesyst godt. Den visuelle mulighet til å mentale og kroppslige emet og hor- praktisere oppleve og turen skal hjelpe monapparatet. teknikker med de mer selvutvikl å holde fokus oss til opprinnelse i ende sidene og konsentra ved meditasjo India, som –Hvis tankene har vokst frem sjonen oppe, n. Man får også sier den sindige dine fører deg gjennom tusener dansken. lære mer bort hvor om filosofien fra du var på vei, Det finnes etter av år. som ligger til grunn.

På veg nedover så ikke forsøk hvert mange Det kan dem vekk. min egen gate å jage være tydelige forskjellig former for yoga, forskjeller mellom går jeg og den mest populære e midt på vegen, en sterk de ulike kursene. Noen – Observer tankene følelse brer seg, «hatha yoga» er går alene, retninger er fysisk – yoga som treningsfo jeg dine uten å dømme de, midt i min egen krevenmens andre er verden. Greinen dem. Husk at du ikke rm.

Felles for nesten på trærne ligger mer behagelig er tankene dine, alle de ulike formene lavt over meg. e, myke men og rolige. er at man søker De skaper bare en som opplever dem en eventyraktig en forening mellom akkurat nå. stemning, med Jørgensen har Å arbeide med og sinn. Pusten kropp svakt sine grønne en rolig stemme, pusteøvelser, sildrende blader. står helt sentralt også kalt får meg til å tro og han «pranayama», Jeg blir mer og i prakti- fokusert serende yoga. er en sentral del på det han sier. mer Meditasjon og på hvor jeg er på av moderne yoga. Pusten yoga består En hengekøye vei. Detaljene av forskjellige er hele skarpere, fokuset er festet mellom blir metoder to bjørke- når man mediterer. tiden i fokus, særlig tydligere. trær som står kan gjennom praktiserinog teknikker. Man ruvende og trofast, Pusten avspeiler g utvikle evnene, og venter dan man har på meg hver eneste hvorog bli mer bevisst det inni seg.Å Finn ditt gang jeg kommer på en selv. Man finne en rolig En liten fryseboks frem. og behersket åndedrett kan visu- Meditasjonmantra alisere hvordan med plass til lunsjen de ulike musklene er helt avgjørend søvelsene innen min, hvis vei for målet pen jobber, og i krop- «dhyana», e yoga kalles for dog uten strøm og mest er indre ro.«Asane videre se for for sjarmen, står les som er øvelser seg hvordan », kalde ulike stillingene for å oppnå fysisk ved siden av. Boken blodet strømmer og psykisk jeg leser ligger rundt i årene. inne i kalt etter dyr, planter i yoga, og de er oppDisse bil- konsentra avslapning. Det kan også styrke en plastpose som er surret og sammen og gjemt gjenstander. sjonen og bevissthet Også visuelle en hos den i en gammel liten kiste. Kisten fantasireiser og brukte jeg til linger blir forestilå gjemme bort brukt for å oppnå hemmeligheter færre tanker, i da jeg var en større tilstedevæ relse og en dypere Befalingen gir en følelse av trygghet. Yogalærer Bjarke Jørgensen har åpnet dagens time med femten minutter avslapping.

• Thomas Berntsen i The Danny Cannon Show forstår ikke hvorfor de større ban­ dene får så mye. – Det er ikke de som side 26-27 trenger 200 000 kroner.

NYHET

Arkivfoto: ERLEND RONOLD

Føler seg snytt Spisse olbogar

Kvinner er sterkt underrepre­ sentert i typiske toppjobbar, men tidlegare bergensstudent Rebekka Kvelland vågde å tru på sin eigen kompetanse.

side 4-5

Pedagogikkstudenter ved Universitetet i Bergen underviste i tolv timer, men fikk kun åtte godkjent som praksis.

– Vi burde enten fått godkjent dette som en del av praksisen eller fått vikarlønn for de fire ekstra timene, mener PPU-student Anders Fält. side 6

Studvest har fått nye nettsider!

Besøk oss på STUDVEST.no

Foto: IDA ANDERSEN

Foto: JIN SIGVE MÆLAND

kultur

PÅ FELLES FREMVISNING

Lørdag 2. oktober arranger­ er brukerorganisasjonene på Kvar­teret Helhus sammen.

Det har aldri skjedd før.

side 24

2

29. september 2010

STUDVEST Leder.

65 år

1945 - 2010

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

STUDVEST

Ansvarlig redaktør: Kenneth Nodeland

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Nyhetsredaktør: Mari-Louise Uldbæk Stephan

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Fotoredaktør: Emil Weatherhead Breistein

Kulturredaktør: Tore Friestad

Synspunkt. Nobelkomiteen bør tørre å rette søkelyset mot en ukjent helt i en glemt konflikt når de snart skal tildele fredsprisen.

Radikal bommert •

Studvest skriver denne uken om at Radikal liste for første gang på syv år ikke vil stille til studentparlamentsvalg.

Grunnen de oppgir for å ha foretatt dette valget er mangel på folk, lite motivasjon og at Studentparlamentet har et for snevert fokus.

•

Det er vanskelig å se hvordan å ikke stille til valg skal løse noen av disse problemene. Man skaffer folk og motivasjon ved å ta del i debatten og overbevise studenter om at «vi har rett». Det at Radikal liste ikke stiller til valg vil hvertfall ikke føre til at Studentparlamentet kaster blikket ut fra fakultetsbyggene og diskuterer de større perspektiver i de retninger de radikale ønsker. Det blir dermed å anse som en fallitterklæring både overfor studentene i Bergen og de andre listene når Radikal liste nå gir opp å kunne være med på å forme debatten. For å kunne diskutere svaret på de store spørsmålene, må det nødvendigvis være noen der som stiller dem.

Samtidig er det ikke tvil om at den po• litiske apatien som eksisterer i størstede-

len av studentmassen må gjøres noe med.

Under forrige studentparlamentsvalg var det kun 16 prosent av studentene som ga sin stemme. Med enda mindre deltakelse fra studentpolitikerne er det ingen sjanse for at dette tallet vil stige. Vi trenger en aktiv politisk debatt for å engasjere studentene, og det oppnås best når det er mange som argumenterer for sin mening.

Uenighet er bra. Uenighet er første skritt på veien til enighet og positiv utvikling.

Gjør som Raftoprisen Anders Jakobsen Nyhetsjournalist

fredsprisen til noen som arbeider med en av verdens (altfor) mange glemte konflikter, uten å være redd for å irritere på seg stormakter som, gud forby, skulle være viktige handelspartnere.

Hva med å sende et stikk til Russland, president Medvedev, og ikke minst Putin, ved å gi fredsprisen til noen som arbeider med konflikten i Tsjetsjenia?

Når var sist vi hørte noe om den?

Nylig har Raftoprisen blitt tildelt presten José Raúl Vera López som har forsvart de svakeste i det mexicanske samfunnet. Nå når Raftostiftelsen har gjort sitt valg er det naturlig å se fremover mot høstens neste store fredstildeling, nemlig den mer kjente Aung San Suu Kyi, José Ramos-Horta, Nobelprisen. Mens Raftoprisen ofte Kim Dae-jung og Shirin Ebadi tilhører har gått til de ukjente alle den eksklusive heltene i de glemte klubben av personer Kanskje det kunne kon f l i k tene, som som har vunnet både vært en idé for Lidia Yusupova og Raftoprisen og Nobels Sidi M. Daddach, har Nobelkomitéen å fredspris. Kanskje det Nobels fredspris de nok en gang følge i kunne vært en idé siste årene ofte gått til Raftostiftelsens fotspor for Nobelkomiteen kjente pers-oner som å nok en gang følge Al Gore og Barack Obama eller kjente i Raftostiftelsens fotspor og utvide organisasjoner som Det internasjonale denne klubben når de senere i høst atomenergibyrået. skal tildele årets fredspris. Et godt alternativ i så måte kan være kvinnen Nå bør Nobelkomiteen igjen tørre som har blitt nevnt i spekulasjoner å gjøre et kontroversielt valg og tildele rundt fredsprisen tidligere, men som

enda ikke har blitt tilgodesett, nemlig Rebiya Kadeer, kvinnen som arbeider for uigurenes rettigheter i Kina.

En slik tildeling vil uten tvil vekke voldsom harme hos kinesiske myndigheter, men la oss håpe at Nobelkomiteen ikke lar seg avskrekke. De har nemlig gjort flere kontroversielle valg tidligere, men det begynner å bli noen år siden de virkelig har klart å provosere.

La oss håpe de gjør det i år.

Om Nobelkomiteen ikke skal gi årets fredspris til Kadeer og sette fokus på uigurene i Kina, eller til Daddach og rette verdens øyne mot Vest-Sahara, så finnes det mer enn nok av andre ukjente helter og glemte konflikter som fortjener vår interesse. Etter fjorårets Obama-sirkus, bør uansett årets til­ deling skape oppmerksomhet om det som bør være i fokus, nemlig mennesker som ofrer sine egne liv og lemmer for å gjøre verden til et fredeligere sted.

Det er udiskutabelt at det i de kommen• de årene vil være mange viktige student-

og samfunnsdebatter, som for eksempel kampen om 11 måneders studiestøtte og hvilken behandling narkomane fortjener.

Som en aktivt deltakende studentmasse har man stor tyngde å komme med, men om motparten vet at man ikke egentlig har studentgruppen bak seg, blir det lett å dytte studentsynspunktet ut av diskusjonen.

For studentene i Bergen sin del er det • derfor ikke tvil om at det beste for den politiske utviklingen er at både Radikal liste og mange flere finner folkene og motivasjonen, og leverer inn en liste til Studentparlamentets valg.

Foto: MARIE havnen

Studvest har nye nettsider!

Vi er stolte av å kunne melde at vi i Studvest endelig har byttet ut våre gamle nettsider.

Ta turen innom www.studvest.no og si din mening!

Veka som gjekk. Kjensla av «indian summer» gjer godt i slutten av september.

Måndag drakk denne gjengen kanskje årets siste utepils i Nordnesparken.

STUDVEST

3

29. september 2010

Kommentar. Studentpolitikerne må bli flinkere til å informere om egen politikk. Men det er faktisk opp til student-

ene å bruke stemmeretten sin.

Du kan påvirke kristine næss thorsen

Om en knapp måned kan alle studenter ved Universitetet i Bergen (UiB) være med å påvirke egen hverdag ved hjelp av et tastetrykk fra PC-skjermen.

Mel lom 15. ok tober og 2 2. oktober velges nemlig studenter til Studentparlamentet. Disse representerer ulike lister eller studentpartier, som alle har forskjellige meninger om hva som er st udentenes beste.

Representantene diskuterer, og fatter beslutninger som handler om blant annet fagpolitikk, studentvelferd og læringsmiljø, og Arbeidsutvalget, sørger for at vedtakene blir gjennomført.

Ja vel, så er studentpolitikk mindre sexy enn stortings- og kommunepolitikk, og studentpolitikerne må ta på seg mye av skylden: De er dårlige til å informere om hva de driver med, og burde vært flinkere til å drive valgkamp før studentparlamentsvalget. Men studentpolitikk angår studenter, og studentpolitikernes vedtak får både positive og negative konsekvenser.

I midten av september var for eksempel Studentparlamentet med å starte en kampanje for å modernisere undervisningen på universitetet. Målet var blant annet å innføre bruk av PC på eksamen, podcaste forelesninger og bidra til mer bruk av internettløsninger i undervisningen. Og kampanjen førte frem. Allerede neste semester starter et prøveprosjekt på UiB med podcasting av forelesninger og PC på eksamen.

Men at slike tiltak blir gjen-

Illustrasjon: Christer M.L. Bendixen, fortelle.no

Nyhetsjournalist

nomført er avhengig av den dentpolitikerne også mediemakt. politiske agendaen til studentre- Leder av Studentparlamentet er presentantene fra de ulike stu- blant annet en viktig Studvestdent pa r t iene kilde i mange som blir valgt. Studentpolitikk studentpolitiske Digital undersaker, og uttaler angår studenter, visning er for seg i minst to og studentpolitikernes eksempel ikke nyhet ss a ker i e n pro g r a m- vedtak får både posihver utgave av post for a l le tive og negative konStudvest. studentpartier, sekvenser.

Når studentog studentpolipolitikerne har tikerne kan i stedet velge å jobbe så mye makt, er det betenkelig at for privatisering av SiB-kantinen. bare 16,2 prosent av studentene Foruten politisk makt har stu- stemte ved sist studentparla-

mentsvalg. Faktum er nemlig at disse har vesentlig mer påvirkningskraft ved dette valget, enn ved for eksempel Stortingsvalget.

Til sammenlikning hadde 3,5 millioner stemmerett ved sist stortingsvalg i Norge, mens bare 14 500 har stemmerett ved studentparlamentsvalget ved UiB. I tillegg til påv irkningsmulighet kan bruk av stemmeretten bidra til å hindre at Studentparlamentet forblir et fåmannsvelde, og sikre demokrati i studentpolitikken. Ifølge

Frank Aarebrot, valgforsker og professor i sammenliknende politikk, er ikke en forsamling demokratisk legitim dersom den er valgt av færre enn 50 prosent av de stemmeberettigede. I dag er ikke det tilfellet i Studentparlamentet. Selv om det er opp til studentpolitikerne å informere og reklamere for politikken sin, er det faktisk opp til studentene å stemme.

Illustrasjonsfoto: Forsvaret

Foto: Scanpix, Berit Roald

Sitert. Fra media de siste dagene.

Det blir sagt om Gerhardsen at han var en mann som kunne skyte dersom noen trengte å dø.

Hans Olav Lahlum, historiker, mener Einar Gerhardsen, som nylig ble kåret til den største statsministeren i norsk historie, hadde «klare autoritære trekk» (Klassekampen).

All vekst av ny trafikk mellom Flesland og sentrum må skje kollektivt.

Det høres kanskje teit ut, men det er bedre enn å knulle.

Dag Aksnes, avtroppende sjef på Flesland, vil ha rushtidsavgift og mer bybane (Bergens Tidende).

Anonym norsk soldat i Afghanistan mener krig er bedre enn sex (Dagbladet).

Trollet våget seg ut i sola og sprakk. Ukulturen vil, som trollet, sprekke når det våger seg frem.

Grete Faremo, forsvarsminister, mener det er positivt at holdningene til visse soldater i Afghanistan nå blir belyst (VG).

Jeg fikk frysninger første gang Geir Selvik MaltheSørenssen presenterte meg for kofferten og tapebiten.

Harald Stabell, advokat, om de nye T ­ reholt-opplysningene i boka «Forfalskningen» (Dagens Næringsliv).

4

29. september 2010

NYHET

STUDVEST

UIB BEST I NORGE

Universitetet i Bergen (UiB) har blitt vurdert som det beste universitetet i Noreg av den internasjonale for• skarsamfunnet si leiande avis, Times Higher Education. Det skriv På Høyden. UiB held framleis stand, også

etter at Universitetet i Oslo (UiO) kom tilbake på lista etter å ha blitt utelatt frå lista ved ein feil. – Eg gratulerer UiO med plassen på Topp-200-lista over verdas fremste universitet. Det er viktig for landet at vi har fleire universitet i internasjonal verdsklasse, seier UiB-rektor Sigmund Grønmo, som sjølv er veldig fornøgd med UiB sin 135. plass samanlikna med UiO sin 168. plass.

Søkjer t Menn gjer karriere i større grad enn kvinner, og hos Geelmuyden.Kiese er berre ein tredjedel av kvalifiserte søkjarar kvinnelege. - Dei er for beskjedne, hevdar rekrutteringsansvarleg.

Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLÅT

TRENG BETRE TILBOD. Førskulelærarstudent Hilde Rise ønskjer at Høgskolen i Bergen skal tilby masterutdanning for førskulelærarar for å styrke både utdanninga og kompetansen til studentane.

Etterlyser meir ressursar Førskulelærar­­utdanningane får tyn i ny rapport.

- Utdanninga blir nedprioritert, seier programansvarleg ved Høgskolen i Bergen.

Tekst: VILDE GRIMELID OPPEDAL Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) presenterte nyleg ein rapport over kvaliteten på førskulelærarutdanningane i landet. Høgskolen i Bergen held forholdsvis høg kvalitet på utdanninga, men det finst problemområde.

– Rapporten syner at førskulelærarutdanninga har ein tendens til å bli nedprioritert i forhold til utdanning retta mot skule, og dette gjeld nok også her i Bergen, seier Dag Orseth.

Hilde Rise, førskulelærarstudent på andre året, er einig med rapporten i at utdanninga held høg kvalitet, men ser også moglegheiter for betring.

– Nokre fag har eit større

potensiale enn det vi opplever i dag, og studentane hadde tålt at det blei stilt litt høgare krav til dei innimellom, seier Rise.

mangel på oppdatering av undervisninga i forhold til at det i dag er mange små barn og fleirkulturelle barnehagar.

– Dette har vi påpeikt sjølve, Problematisk vikarbruk og vi satsar i år ekstra på å utvikle Nedprioriteringa av førskulelæ- kompetanse i forhold til små rarutdanninga barn. Neste år gjer at bruken Studenten sitt utvil dette gjelde av vikarar aukar. bytte kan vere prefleirkulturelle Dei fast tilsette problemst i lga av om øvingslærar jobba r heller linga r, for tel med lærarutdan- har teke rettleiingskurs Orseth. n i nga. Orset h eller ikkje Rise er nøgd Hilde Rise, førskulelærarstudent tykkjer dette er med oppdateuheldig. ringa av under – Her ved høgskulen er bruken visninga. av vikarar ganske utbredt, og det – Vi har mange kompetente er klart dette kan vere problema- lærarar som generelt sett er tisk, seier han. flinke til å trekke inn faktiske Rise er einig i dette. forhold i barnehagar inn i det – Eg opplever at problemet faglege, seier ho. ikkje er kompetansen til vikarane, men at det blir for stor vari- Ressursmangel asjon i undervisningsmetodar.

Mangelen på rettleiingskom Ho ser problemet med at eit petanse blant øvingslærarane i fåtal lærarar følgjer studentane praksisperiodane er også framgjennom all undervisninga, men heva som eit problem. ønskjer ein middelveg.

– Øvingslæraren sin kompetanse kjem an på personen, men Behov for oppdatering studenten sitt utbytte kan vere NOKUT-rapporten syner også til prega av om øvingslærar har teke

rettleiingskurs eller ikkje, seier Hilde Rise.

Høgskulen tilbyr rettleiingskurs til alle som skal vere øvingslærarar.

– Vi vil gjerne tilby endå fleire kurs, men dette krev ressursar som vi ikkje har, seier Dag Orseth.

Han etterlyser meir midlar frå departementet.

– Eg forventar at institusjonane no tek tak i utfordringane, men det er tydelege behov for ein nasjonal innsats også, seier forskings- og høgare utdanningsminister Tora Aasland i ei pressemelding.

NOKUT-RAPPORTEN • Evaluering av norsk førskulelærarutdanning frå 2008 til 2010.

• Har oppdaga fleire kritikk­ verdige forhold.

• Gjort på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet.

• Målet er å kunne vidareutvikle utdanninga best mogleg.

Kjelde: www.nokut.no

– Det er både skummelt og spanande å søka sin første jobb.

Men eg vågde å tru på min eigen kompetanse, og by på meg sjølv, seier Rebekka Kvelland.

D e n t id leg a re b e r ge n s­ studenten og leiar i Studenter­ samfunnet er ei av til saman fire kvinner som er tilsett i kommunikasjonsbyrået Geelmuyden.

Kiese (GK) i år. Men ho er ein del av eit mindretal. I alt er berre litt over 30 prosent av dei tilsette på det norske kontoret kvinner, og trenden er at kvinner berre utgjer ein tredjedel av dei kvalifiserte søkjarane. I resten av samfunnet er tendensen liknande for ettertrakta stillingar, som leiarstillingar. Statistikk frå Statistisk sentralbyrå viser at sjølv om 47 prosent av dei sysselsette i Noreg er kvinner, utgjorde dei berre 31 prosent av leiarar i 2008.

– For beskjedne Kvelland peikar på at jenter sitt engasjement i studietida tilseier at dei ikkje burde vera så underrepresenterte som dei er.

– I st udent l ivet hevda r jenter seg fagleg, samtidig som dei engasjerer seg i tillitsverv, påpeikar ho.

Rekrutteringsansvarleg hos GK, Maria Edvardsen, fortel at deira erfaring er at kvinner er for lite offensive. Til dømes slit somme i ein del av søknadsprosessen til GK der dei vert bedne om å fortelja om mål dei har sett seg, kvifor dei var vanskeleg å nå, og korleis dei nådde dei.

Det viser seg at kvinner har vanskelegare for å skryta av seg sjølv enn menn, og for å treffa og stå for krevande avgjerdsler, fortel ho.

Kvelland er einig i at dette kan vera mykje av grunnen til at

STUDVEST

5

29. september 2010

PRIS TIL FORSKNING.NO

Forskning.no, Norden si største nettavis for forskingsnyhende, fekk nyleg Forskingsrådet sin for• midlingspris på 250 000 kroner. Det melder NTB. I grunngjevinga for prisen vert det lagt vekt på at prisvinnaren har formidla forsking og kunnskap med stor entusiasme, og samtidig evna å stille kritiske spørsmål til forskingsmiljøa og forskarane. Forskingsminister Tora Aasland overrakte prisen i Bergen fredag i høve den nasjonale opninga av Forskningsdagane.

STUDENTAR SIKLAR ETTER GOOGLE OG IKEA

For andre år på rad stikk Google av med sigeren i kåringa «Verdas mest attraktive arbeidsgjevar». Det skriv • Aftenposten. Det er konsulentselskapet Universum som har utført undersøkinga blant 130 000 komande

økonomar og ingeniørar i USA, Japan, Kina, Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Italia, Russland, Spania, Canada, India og Brasil. Dei fire store revisjonsforetaka KPMG, Ernst &Young, PricewaterhouseCoopers og Deloitte er sterke konkurrentar om førsteplassen blant økonomane. Ikea har tatt seg inn på 23. plass blant dei 50 mest populære bedriftene.

tøffe jenter

Treng spisse olbogar Edvardsen fortel at problemstillinga om beskjedne jenter slett ikkje er ny.

– Då eg gjekk på NHH skreiv ein tidlegare student, Julie Brodtkorb Voldberg, som då arbeidde i GK, ein kronikk i K7 Bulletin. Der utfordra ho jenter til å vera tøffare, og seia at ein har fått til noko, fortel Edvardsen, som ikkje synst ein har komme mykje lengre med denne debatten til no.

Brodtkorb Voldberg er i dag leiar for Høgres kvinneforum.

Ho er einig med Edvardsen om at jenter er for lite flinke til å skryta av seg sjølv.

– Jenter er overrepresenterte på universitet og høgskular. Men når det kjem til karriere trengst det ikkje berre god utdanning, men også spisse olbogar og eit ønskje om å koma opp og fram.

Det kan virka som jentene ikkje får så spisse olbogar som gutane på vegen gjennom utdanningssystemet, seier ho.

Kvinner kan Voldberg meiner ein bør setja inn

Foto: Geelmuyden.Kiese.

nå, og korleis dei nådde dei.

Det viser seg at kvinner har vanskelegare for å skryta av seg sjølv enn menn, og for å treffa og stå for krevande avgjerdsler, fortel ho.

Kvelland er einig i at dette kan vera mykje av grunnen til at kvinner taper i konkurransen om ettertrakta stillingar i arbeidslivet.

– Ein kan aldri vinna utan å visa seg fram. Det er som på dansegolvet. Ein kan ikkje venta på å bli bydd opp. Ein må vera den som kastar seg utpå, seier ho.

MÅ VÆRE MEIR FRAMPÅ. Rebekka Kvelland (t.h.) vart nyleg tilsett i kommunikasjonsbyrået Geelmuyden.Kiese, men mange andre kompetente kvinnelege søkjarar kjem til kort mellom anna fordi dei er for lite offensive. - Det viser seg at kvinner har vanskelegare for å skryta av seg sjølv enn menn, fortel rekrutteringsansvarleg Maria Edvardsen (t.v.).

tiltak på alle nivå i samfunnet, men seier og at jenter kan bli flinkare til å hjelpa kvarandre fram.

– Den tida eg gjekk på NHH hadde me ei «kvinner kan»gruppe kor me motiverte kvarandre. Andre gode samlingsstadar for jentene på NHH var

jentekoret Sangria, kor me alle backa kvarandre til å våga meir.

I dag ser eg at Sangria-jentene ofte er dei jentene frå NHH som gjer det sterkast karrieremessig, fortel ho.

KVINNER OG KARRIERE • Totalt er 47 prosent av dei sysselsette i Noreg, kvinner.

• 31 prosent av leiarar er kvinner.

• Trenden hos Geelmuyden.Kiese er at omlag ein tredjedel av dei som kvalifiserer seg til intervju er kvinner.

• På det norske kontoret deira utgjer kvinneandelen om lag 30 prosent.

Kjelde: www.nokut.no

– Eit personleg val Professor ved UiB meiner det er stigmatiserande å hevda at kvinner har dårleg sjølvtillit.

Asuncion St.Clair er professor ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen (UiB).

Ho har lite til overs for teorien

om at jenter ikkje vågar å tru på seg sjølv.

– Mange kvinner verdset evnene sine, men finn at det ikkje er verdt det. Eg synst at det å gå ut frå at kvinner har lite tru på seg sjølv er stigmatiserande, seier ho.

St. Clair hevdar i staden at færre kvinner sit i leiarstillingar fordi dei nedprioriterer det.

- Ein leiarposisjon er vanskeleg. Den både tek tid og er eit personleg offer. Kvinner har framleis ofte hovudansvar for hushald og familie, og eg trur at mange som er kvalifiserte til slike stillingar finn at familie og vener ikkje let seg kombinera med leiarposisjonar, seier ho.

– Eg trur fleire kvinner føler dei ikkje treng bevisa for verda

at dei kan vera leiarar, hevdar ho.

Samstundes understrekar St.Clair at sjølv om kvinner sine yrke er resultat av personlege val, er ikkje den skeive kjønnsfordelinga nødvendigvis uproblematisk. Ho trur tilrettelegging kan vera med å utjamna skilnadane.

– Fleksibilitet, det å ikkje føla at ein må bevisa meir enn andre og gode føresetnader for svangerskapspermisjon er viktige ting, seier ho.

– Men eg synst ein i Noreg manglar perspektivet at familie og fritid også er verdifullt, poengterer ho.

6

29. september 2010

STUDVEST

NYHET

Kritiserer praksisordning

LØNN FOR STREVET. Lærerspire Anders Fält mener PPU-studentene bør få uttelling for jobben de har gjort.

Da PPU-studentene ved UiB nylig overtok ansvaret for Bjørgvin videregående skole i to dager, fikk de kun praksisuttelling for åtte av tolv undervisningstimer.

Tekst: LINDIS ÅSE Foto: JIN SIgve mæland

– Det vil si at hver av oss har jobbet fire timer uten noen form for formell uttelling, sier PPUstudent Anders Fält.

Mens til sammen 90 ansatte ved skolen dro på studietur til Spania overtok 27 PPU-studenter ansvaret for administrasjon og undervisning ved skolen. Det er første gang ved UiB at en skole­ overtakelse inngår i studentenes praksis.

Studentene gjennomførte tolv undervisningstimer hver.

Likevel får de bare åtte av disse godkjent som del av praksis.

– Vi burde enten fått godkjent

dette som en del av praksisen eller fått vikarlønn for de fire ekstra timene, sier Fält.

Det er programstyret for lærerutdanningen som har hatt ansvaret for skoleovertakelsen.

Leder Kari Smith påpeker at den nasjonale rammeavtalen for praksis i PPU sier at studentene skal ha 60 timer veiledet praksis.

– I dette prosjektet fikk imidlertid ikke studentene veiledning i klasserommet mens de underviste, og vi ville derfor ikke bruke opp så mange praksistimer på dette prosjektet, sier hun.

– Frivillig å delta

Smith understreker dessuten at det var frivillig for studentene å delta på prosjektet, og at de ble informert om vilkårene på forhånd.

Fält avviser imidlertid disse påstandene.

– Vi har ikke fått inntrykk av at dette var frivillig. Vi ble informert om at vi skulle ta over skolen, men vi visste ikke hvor

mange lærere som dro eller hvor mange timer det var snakk om, sier han.

Fält etterlyser også en forklaring fra instituttet på hvorfor de ikke får uttelling for ekstratimene.

– Vi føler ikke at vi har fått svar på hvor denne avgjørelsen kommer fra eller hva som ligger til grunn for den, sier han.

Mangel på kommunikasjon

Fält mener problemet skyldes manglende kommunikasjon i planleggingsfasen.

– Mangel på kommunikasjon mellom de ulike fakultetene gjorde at studenter ble satt opp på f lere undervisningstimer samtidig, og da var det oss studenter som måtte ordne opp, sier han.

Fält får støtte fra førsteamanuensis Ingrid Helleve ved Institutt for pedagogikk, som har hatt ansvaret for den faglige oppfølgingen av studentene under skoleovertakelsen.

– Her ser vi i ettertid at det

hadde vært godt om det var flere studenter i forhold til antall timer som skulle fylles. Det ville gitt studentene større trygghet, sier hun.

Kari Smith sier at avtalen mellom Bjørgvin og UiB ikke spesifiserer antall undervisningstimer studentene skal ha.

– Avtalen gikk ut på at studentene skulle overta skolen, uten at antall timer var spesifisert, sier hun.

Prøveprosjekt

– Dersom studentene er misfornøyde må de komme med en formell henvendelse. Dette er første gang vi gjennomfører et slikt prosjekt og vi er interessert i å komme fram til en ordning som er tilfredsstillende for alle parter, sier Smith.

Også Helleve ønsker en ryddigere løsning – Dersom vi skal vi gjenta dette prosjektet vil vi være nøye med å avklare at disse tingene er på plass på forhånd, sier hun.

Både Helleve og Smith skryter

imidlertid av studentenes innsats.

– De har gjort en kjempejobb, sier Helleve.

Til tross for uenighetene rundt timeantallet er ikke Fält bare negativ til skoleovertakelsen.

– Det har vært veldig lærerrikt, og alt i alt en positiv erfaring sier han.

PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU) • Studie for studenter som har høyere utdanning og vil utdanne seg til lærer.

• Underlagt Institutt for pedagogikk ved Det psykologiske fakultet i samarbeid med Det humanistiske, Det samfunnsvitenskapelige og Det matematisknaturvitenkapelige fakultet.

• Består av pedagogikk, fagdidaktikk i to fag og praksisopplæring.

• 60 timers obligatorisk praksis inngår i utdanningen.

Det koster lite å hjelpe mye

Send sms

STUDENT til 1908

r nå! e d d a f t en Bli stu d • • • •

Alle barn har rett til skolegang. Likevel er det slik at hvert 3. barn i et sørlige Afrika ikke blir gitt denne muligheten. For bare 50 kroner i måneden kan du bli UNICEF studentfadder og bidra til bygging av skoler med et trygt og sunt læringsmiljø, kompetente lærere og skolemateriell som pulter, lærebøker og annet utstyr. Gjennom prosjektet Schools for Africa, jobber UNICEF for å gi barn utdanningsmuligheter og en lysere fremtid – både for gutter og jenter. UNICEF er FNs eget barnefond og verdens største hjelpeorganisasjon for barn. Bli UNICEF studentfadder nå!

Gå inn på studentfadder.no, eller send sms STUDENT til 1908.

Som UNICEF studentfadder koster det lite å hjelpe mye Som UNICEF studentfadder bidrar du til prosjektet Schoold for Africa med 50 kr i måneden Beløpet trekkes fra kontoen din samme dag som du får studielånet Ønsker du å bidra med et større beløp, kan du raskt og enkelt endre fadderskapet ditt på www.unicef.no

studentfadder.no

8

29. september 2010

STUDVEST

NYHET

Radikal valgtrad For første gang på syv år, vil ikke Radikal liste stille til studentparlamentsvalget ved UiB. Tekst: HILDE MORTENSEN SANDVæR Foto: JIN SIGVE MæLAND

FORNØGD. Jusstudent Anders Haave er glad for at regjeringa no gjer studentlivet enklare for personar med funksjonsnedsetjingar.

Funksjonshemma får auka studiestønad – Viktig steg i retning av lik rett til ut­­danning, seier Likestillings- og diskri­ mineringsombodet.

Tekst: INGRID EIDSHEIM DAAE Foto: Øyvind s. Stokke-zahl

– Dette har me jobba med politisk sidan 1982, seier Adrian Tollefsen, leiar i Unge funksjonshemmede.

Han er svært glad for at kunnskapsminister Kristin Halvorsen tidlegare denne månaden kunngjorde at det er sett av 14 millionar kroner ekstra i studiestønad til funksjonshemma på statsbudsjettet for 2011.

Samfunnsøkonomisk lønsamt

For to år sidan sette Unge funksjonshemmede i gang arbeidet med ei samfunnsøkonomisk utreiing om konsekvensane av å auka studiestønaden til funksjonshemma. Den viste at staten over ein trettiårsperiode ville spara mellom 14 og 25 mil-

liardar kroner på dette tiltaket. – I dag får personar med både fordi det gjer det enklare for Rapporten har hatt direkte inn- funksjonsnedsetjingar utdan- funksjonshemma å ta høgare verknad på utforminga av den ningsst ønad g jennom NAV- utdanning, og fordi ein no slepp nye ordninga. programmet Yrkesretta attfø- stigmatiseringa det kan innebera – Det er ring, ei ordning å vera trygda. mest ingen m a n ge i k k je – Det å vera trygda er noko Det å vera trygda er skilnad i den kjenner til, og mange opplever som flaut, seier p r o s e n t v i s e noko mange s om e r v a n- Haave. sysselsetjinga opplever som flaut skeleg tilgjen- Også likestillings- og dismellom funk- Anders Haave, student g e l e g . M e d krimineringsommbod Sunniva sjonsfriske og den nye ord- Ørstadvik er fornøgd med vedfunksjonshemma med høgare ninga vil me gå over til å søkja taket til regjeringa. utdanning. Dessutan har funk- om stønad gjennom Statens – Dette er kjempefint. Me er sjonshemma med høgare utdan- Lånekasse på lik line med alle ikkje i mål, men dette er eit viktig ning 50 prosent høgare sjanse for andre. steg på vegen mot lik rett til å få jobb enn dei utan utdanning. Dette meiner Haave er postivt utdanning, seier ho.

Når dette no vert lettare tilgjengeleg, vil det innebera færre STUDIESTØNAD FOR FUNKSJONSHEMMA trygdemottakarar og fleire skat• Studentar med funksjonsnedsetjing vil få utbetalt pengar frå teytarar, forklarar Tollefsen.

Ikkje lenger på trygd

Anders Haave studerar jus ved Universitetet i Bergen. På grunn av sin nedsette hørsel er han ein av dei som vil nyta godt av vedtaket. I tillegg til det økonomiske løftet dette medfører for mange funksjonshemma, trekkjer han fram dei strukturelle endringane som vil koma.

Lånekassen 12 månader i året, fordi mange av dei har vanskar for å jobba ved sida av studia.

• Kvar student vil få utbetalt 3200 kroner i tillegg til vanleg studiestønad kvar månad.

• Dersom ein som følgje av funksjonshemming ikkje klarar å fullføra studia på normert tid, vil den ekstra kostnaden verta dekka som stipend frå Lånekassen. Dette vil føra til at fleire tek sjansen på å ta opp studielån.

• Unge funksjonshemmede reknar med at om lag 3000 studentar til ei kvar tid vil vera omfatta av ordninga, som trer i kraft ved studiestart 2011. Kvar grensene for kven som får stønad og ikkje skal trekkjast er det enno ikkje teke stilling til.

– Det skyldes at vi mangler tilstrekkelig med folk og motivasjon til å stille liste, forklarer Julia Røiseland, parlamentarisk leder for Radikal liste.

– Vi mener at St udent­ parlamentet i stor grad fungerer som et elevråd hvor saker som kun dreier seg om interne ting på fakultetene står i fokus. Det er påfallende få saker som vekker gode debatter, sier Røiseland.

Hun mener at Student­parla­ mentet burde ha større perspektiver og kunne ta stilling i saker som påvirker studenters hverdag også utenfor universitetets vegger.

Større perspektiver

Ni na Hem, pa rla menta r isk leder for Student­listen, er delvis enig.

– Men da må de også ta kritikk for ikke å ha reist de store spørsmålene selv, sier hun.

Er i k Ny ma n-Apelset f ra Liberal liste forteller at også de ønsker saker med større per-

Gjør seg klare til valg. Erik Nyman-Apelset fra L før listene til studentparlamentvalget offentligjøres 1.

STUDVEST

9

29. september 2010

NYHET

lt brudd med disjon spektiver i Studentparlamentet, men påpeker samtidig at det må være relevant for studentene.

– Vi er også tillitsvalgte, så vi må kunne løse det på fakultetsnivå, og det at det ikke har blitt noen diskusjon er jo fordi alle er enige, legger han til.

Nytt valg, nye muligheter

Selv stiller både Studentlisten og Liberal liste til gjenvalg, og synes det er synd at ikke Radikal liste gjør det samme.

– For debatten og demokratiets skyld er det en fordel at de politiske miljøene stiller med lister slik at man får en mer ideologisk meningsbrytning, forteller Nyman-Apelset.

– Det hadde blitt en enda f r iskere debat t om også Fremskrittspartiets ungdom hadde klart å stille med en liste, sier han.

Håper på rekord

I år vil valgstyret sørge for debatt, valgvake, egen avis og jevnlig stand i et forsøk på å skape mer blest om valget.

– Nytt av året er at vi vil arrangere en valgbordturné der listene besøker ett fakultet hver dag i valguken, slik at studentene få se hva de kan velge mellom, sier Erlend Horn

medlem i valgstyret.

Horn håper på stor valgoppslutning og innrømmer at oppslutningen på 16 prosent fra i fjor kunne vært bedre.

– Drømmen er å gjøre det bedre enn rekorden i 2008 på 24 prosent, sier han.

Horn påpeker at Student­ parlamentet kan ivareta studentenes rettigheter og studiekvalitet, samt jobbe opp mot den sentrale ledelsen.

– Det at studentene bruker stemmene sine er viktig for å gi en ekstra tyngde og legitimitet til parlamentet, sier Horn.

Studentparlamentsvalg • Frist for innlevering av liste til Studentparlamentets valg er 1. oktober.

• Alle kan stille med liste.

• Kravet er at man må være minst ti personer, fra minst tre ulike fakultet.

• Det kan stå maksimalt 38 navn på en liste.

• Studentparlamentet består av 19 listevalgte, 6 fakultetsrepresentanter og ett arbeidsutvalg.

• I 2010 har Arbeidsutvalget hatt sammensetning av to representanter fra Studentlisten og to fra Liberal liste.

Liberal liste og Parlamentarisk leder for Studentlisten Nina Hem holder kortene tett inntil brystet oktober.

SEIERSFEST. Klarer man det her, så kan man klare alt, sier vinner av Forsker Grand Prix 2010, Ann-Kristin Molde.

Språkforsker og stand-up-talent Ti forskere konkurrerte om hvem som var den beste formidleren.

Språkforsker AnnKristin Molde gikk av med seieren.

Tekst: NILS HENRIK NILSEN Foto: anders helgerud

Det spares ikke på kruttet når Bergen er først ute med forskningsdagenes nye storsatsing, Forsker Grand Prix. Grand selskapslokaler har, som vertskap for anledningen, rullet ut den røde løperen, og innenfor venter en hærskare av pyntede publikummere.

Det skåles i velkomstdrinker til elektronisk «forskermusikk», og på scenen står en stor pokal og lokker på sin fremtidige eier.

Den skal selveste Tora Aasland, forsknings- og høyere utdanningsminister, dele ut.

– Klarer man det her, så kan man klare alt, sier Ann-Kristin Molde, doktorgradsstipendiat ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen.

Fikk toppscore

Molde er vinneren blant de ti

forskerne som deltok på konkurransen forrige fredag. Her fikk hver forsker fire minutter til å fortelle om sitt forskningsfelt, og deretter gav publikum hver deltaker en tallkarakter via mentometerknappene som var utdelt i salen. Så fikk et dommerpanel si sitt, og den samlede poengsummen avgjorde hvilke tre forskere som gikk videre til finalerunden. Språkforskeren Molde sanket toppkarakter fra dommerne i begge rundene.

– Jeg er veldig fornøyd med at et språkfag vinner når det er så mange harde vitenskaper som deltar, sier Ann-Kristin Molde idet hun blir gratulert av Jørgen Flint, leder av Forskningsdagene 2010.

– Vi gikk etter mangfold i utvelgelsesprosessen av kandidater. Hele opplegget fungerte veldig godt, sier Flint.

Han forteller at konseptet er opprinnelig dansk, men at det er gjort noen endringer i Bergensversjonen. Blant annet skal deltakerne ha fått veiledning av en profesjonell skuespiller under forberedelsene.

– Vi har lagt mer vekt på coaching og merkevarebygging enn den danske versjonen, sier den fornøyde lederen.

– Vanskelig skarre-r

Molde forsker på om barn som flytter til Bergen ifra Østlandet holder mer på dialekten enn barn som kommer tilflyttende fra andre steder. Mye tyder på dette ifølge Molde, som fremhever skarre r’en som det største språklige hinderet for at færre østlandsbarn legger om.

– Det at det er så vanskelig å få til skarre r’en gjør at det kreves ekstra motivasjon for å lære den.

Dette blir påvirket av om man opplever å bli forstått, om man blir plaget og hvilken personlighet og identitet man har, sier Molde, som selv kom flyttende til Bergen fra Østlandet som femåring.

FORSKER GRAND PRIX • Arrangeres for første gang i Norge i år.

• Skal sette fokus på forskernes rolle som gode formidlere.

• Etter at Bergen fikk sin premiere på fredag står nå Stavanger og Trondheim for tur.

• Konkurransen samlet ti forskere fra flere ulike utdanningsinstitusjoner i Bergen.

• Vinneren fikk en diger pokal, samt et reisegavekort på 5000 kroner.

10

29. september 2010

STUDVEST

NYHET

Refsar Velferdsstyret Velferdsstyret møter krass kritikk frå studentrepresentantar.

– Dei må ta ansvaret sitt på alvor, meiner studentpolitikarar.

Tekst: OLE JAKOB SKÅTUN Foto: emil weatherhead breistein

Kontroversen dreier seg om dei l øna stillinga ne som Velferdsstyret (VS) fekk oppretta frå nyåret av. Sidan omlegginga har VS gått gjennom to leiarskifter og har i dag berre tre medlemer, til tross for at det i utgangspunktet var lagt opp til fire stillingar. Dei tilsette får no kritikk for å bruke for lite tid på jobben.

– Det er nesten som om dei har resignert, og det er jo trist for det øvste studentpolitiske organet i Bergen, meiner Hanne Kvilhaugsvik, studentpolitikar og medlem i Arbeidsutvalet (AU).

Ho får støtte frå leiar for Studentparlamentet ved UiB (SP-UiB) og AU-kollega Synnøve Mjeldheim Skaar.

– Der f i nst for m i lda nde omstende her. Dei har ikkje hatt ein enkel jobb, fortel Skaar. Ho understrekar imidlertid at dette ikkje er noko unnskyldning for det ho omtalar som labert engasjement for jobben.

– Eg er i utgangspunktet veldig for avløning av VS, men det forutset at folk har høve til å bruke den naudsynte tida jobben krev.

BEKYMRA FOR FRAMTIDA. - Det verste som kan skje er om det Velferdsstyret som no blir konstituert byrjar med same utgangspunkt som dei sittande gjorde, seier Synnøve Mjeldheim Skaar.

Dei meinar det må sterkare økonomiske insentiv til for å kunne legge meir ansvar i stillingane og gjere dei meir attraktive.

– Ein bør satse på ei eller to hundre prosent-stillingar der ein har personar som viar all si tid til dette arbeidet, meinar Skaar og får støtte frå Fardal.

– Dersom ein verkeleg ønskjer ha eit fullt oppegåande VS, er mitt syn at ein anten må gå opp – Må omorganisere i honorarnivå tilsvarande dei Ole Fosse Fardal, konstituert andre studentpolitikarane, eller leiar i VS, erkjenner kritikken så bør ein eliminere honoraret f r å s t ud e ntfullstendig, pol it i k a ra ne, seier han, og Det er nesten som men held fram peikar på at det at dei allikevel om dei har resignert er problemahar fått gjort og det er jo trist for det tisk å blande mykje. for ve nt i n g a r øvste studentpolitiske – Nå r det organet i Bergen til frivilligheit gjeld for dårleg Hanne Kvilhaugsvik, fagpolitisk- og forskninginn i eit formelt tilstadeverelse sansvarlig i AU honorert tilsetmå eg til dels jingsforhold. ta kritikken til meg og seie meg delvis einig i den. Men når det – Formidlingsproblem gjeld å ikkje ha brukt nok tid på Studentpolitikarane får støtte jobben, er eg heilt ueinig, seier i kritikken sin hos Pål Andreas Fardal.

Sætre, leiar i Studentersamfunnet – Sjølv om ikkje alt arbeidet i Bergen. Han held i tillegg fram har vore synleg for Synnøve manglande synlegheit som eit Mjeldheim Skaar har vi lagt ned problem med måten VS framstår betydeleg antal timar i jobben. i dag.

Både AU-representantane og – Vi ser at informasjon frå VS Fardal er imidlertid samde om er heilt fråverande. Dei har inga at ordninga ikkje fungerer i dag. nettside, der er ingen informa-

sjon ute om noko som helst, seier Samfunnet-leiaren.

– Dei har eit formidlingsproblem. Når arbeidet i tillegg er løna, så burde dei ha gjort ein betre jobb her.

Idet Studvest gjekk i trykken, var siste oppdatering på bloggen til V T g jort 9. juni i å r og Facebook-gruppa deira hadde 55 medlemer. VS hadde verken nettside, blogg eller Facebookside.

Fosse Fardal er delvis einig i kritikken, men forklarar det heile med at dei jobbar med nye nettsider.

– Der er eg einig. Vi har eit prosjekt gåande med nye nettsider og i lys av det har dessverre den andre bloggen falt litt i bakevja, så der tek eg sjølvkritikk.

Sjå også kronikk på side 20.

ARBEIDSUTVALET • AU består av fire studentar som årleg blir valde på Studentparlamentet sitt konstituerande møte.

• AU jobbar fulltid med å fremme studentane sine interesser i samsvar med eit arbeidsprogram og øvreg politikk vedteke av Studentparlamentet.

Kjelde: Studentparlamentet. uib.no

VELFERDSSTYRET

VELFERDSTINGET

• Velferdstinget sitt utøvande organ.

• Deira oppgåve er å gjennomføre dei vedtaka Velferdstinget fattar, og står for den daglege drifta av tinget.

• Skal i utgongspunktet bestå av fire personar; ein leier, ein nestleiar og to medlem, men har i dag berre tre representantar, inkludert leiar.

• Leiaren er i dag honorert etter ei 50 prosentstilling og dei to medlemma 20 prosent.

• Fleire institusjonar skal vere representert i Velferdsstyret.

• Velferdstinget (VT) er det øvste studentorganet til SiB. • Organet si hovudoppgave er å bestemme fordelinga av semesteravgifta.

• Velferdstinget består av studentrepresentanter fra medlemsinstitusjonene til SiB. Det er Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen, Norges Handelshøyskole, Bergen Arkitektskole, Kunsthøgskolen i Bergen, Betanien Diakonale Høgskole, Haraldsplass Diakonale Høgskole, Norsk Lærerakademi, NLA Høgskolen og Skrivekunstakademiet.

Kjelde: Velferdstinget.blogspot.no

Kjelde: Velferdstinget.blogspot.no

Ser du noe?

Skjer det noe? tips@studvest.no

STUDVEST

11

29. september 2010

NYHET

Sykefraværet ga gjeld Studenter som blir syke faller mellom to stoler og straffes økonomisk.

Tekst: SOFIE SVANES FLEM Foto: Øyvind s. stokke-zahl

Etter å ha vært studieufør i to år sitter medisinstudent Alexander Simonsen igjen med et langt større studielån enn han ellers ville gjort. Er man syk i mer enn 4,5 måneder kan nemlig ikke Statens Lånekasse hjelpe deg mer.

– Økonomisk sett føler jeg at jeg må bære en altfor stor byrde fordi jeg ble syk, sier den nå friskmeldte Simonsen oppgitt.

Støttes ikke av Lånekassen Våren 2008 ble Simonsen plutselig syk.

– Jeg måtte kutte ned relativt fort, og kunne ikke gå opp til eksamen. Fakultetet var greie med å la meg utsette og hoppe ned et kull, forteller han.

Lånet for vårsemesteret fikk han omgjort til sykestipend, og høsten 2008 fortsatte han å leve på studielån i håp om å bli frisk til neste eksamen. Frisk ble han derimot først våren 2010, etter to år uten opptjente studiepoeng.

– Jeg søkte om å få lånet omgjort til sykestipend etter hvert semester, men det fikk jeg ikke. Og jeg hadde ikke deltidsjobb som ga meg rett til sykepenger.

Sosialhjelp – Er du heltidsstudent og blir syk i mer enn 4,5 måneder, hva gjør du da?

Det spurte Simonsen leger og

F

andre om i sykdomsperioden, men fikk ingen svar. Blir man langvarig syk som student, er støtteapparatet begrenset.

– Sykepenger skal dekke tapt arbeidsinntekt. Har man vært fulltidsstudent, har man altså ikke rett til sykepenger, sier kommunikasjonsdirektør i NAV, Martin Atenes.

Dersom man ikke har opparbeidet seg sykepenger, er det til sist bare sosialhjelp som står igjen. Dette har du krav på dersom du ikke har andre inntekter eller oppsparte midler du kan leve av.

– Å være medisinstudent er som å ha en 100 prosent stilling, og da bør man ikke måtte ta opp lån for å klare seg når man blir syk under studiene. Jeg anbefaler andre i min situasjon å ta kontakt med NAV for å finne ut hva de har krav på, heller enn å leve på lån og opparbeide seg gjeld, sier Simonsen.

Kasteball Nestleder i Studentparlamentet og ansvarlig for læringsmiljø og likestilling, Bjørn-Anders Hind, tror mange studenter blir kasteballer mellom Lånekassen og NAV i slike saker.

– Problemet er at Lånekassen

UNØDVENDIG GJELD. Medisinstudent Alexander Simonsen levde på studielånet i to år mens han var syk, og sitter igjen med et langt større studielån enn han ellers ville gjort.

kun stiller opp for deg når du er student, og da må du i utgangspunktet være frisk nok til å studere. Studenter er heller ikke lønnsmottakere, og får ikke nok fra NAV. De havner litt mellom barken og veden. Det er generelt dårlig støtteapparat til syke studenter.

Kunnskapsdepartementet

innrømmer at det kan oppstå problematiske situasjoner i skjæringspunktet mellom utdanningsstøtte og ulike trygdeordninger.

– Sykestipendet er ikke innrettet mot å kompensere for kon-

sekvensene av langvarig og kronisk sykdom, men samspillet mellom trygdeytelser og utdanningsstøtteordninger følges nå av Kunnskapsdepartementet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland.

LÅNEKASSENS SYKESTIPEND

• Blir du langvarig syk bør du ikke leve av lån/stipend. Dette kan medføre problemer når du er frisk nok til å gjenoppta studiene.

• Har du deltidsjobb kan du ha opparbeidet deg rett til sykepenger. Disse skal tilsvare tapt arbeidsinntekt.

• Du kan ha krav på sosialhjelp. Forutsetninngen er at du ikke har andre inntekter eller oppsparte idler å leve av. Kontakt NAV eller Studentrådgivningen.

Ved sykdom kan lån omgjøres til sykestipend i inntil 4,5 måneder per studieår, dersom man: • Ikke er syk når undervisningen starter.

• Er syk i mer enn to uker og kan fremlegge dokumentasjon på dette.

• Ikke har rett til sykepenger, tidsbegrenset uførestønad, attføringspenger eller rehabiliteringspenger fra folketrygden.

• Er 100 prosent studieufør i perioden.

I studieåret 2008/2009 ble 973 studenter tildelt sykestipend. 145 av disse studerte i Bergen.

Er man syk utover 4,5 måneder har man ikke rett til mer sykestipend.

Kilder: www.sib.no og NAV

Kjelde: Statens Lånekasse

STøTTE FRA NAV

G

50- 80% rabatt på over 1000 titler!

fagbøker skjønnlitteratur

papirvarer

B

salG

K

4.-16. oktober i alle studias butikker studentsenteret - handelshøyskolen - lærerhøgskolen - teknikken - haukeland - www.studia.no

fagboksalg-studvest.indd 1

22.09.2010 10:48:53

Du trenger ikke knuse sparegrisen for 책 abonnere p책 BT.

Bli abonnent i dag!

Bestill p책 bt.no/student eller send SMS: BTSTUD til 2077 Les om fordelene p책 bt.no/btkortet

BTkortet

m

14

STUDVEST

magasin

Sterkere til sinns med tanker Tema. For å kunne lære mer om deg selv, må du gjøre noen investeringer. Det kan være lurt å begynne med din mentale helse.

Det finnes etter hvert mange forskjellige former for yoga, og den mest populære er Kulturjournalist «hatha yoga» – yoga som treningsform.

Felles for nesten alle de ulike formene er at man søker en forening mellom kropp og sinn. Pusten står helt sentralt i praktiIDA ANDERSEN serende yoga. Meditasjon og yoga består Fotojournalist av forskjellige metoder og teknikker. Man kan gjennom praktisering utvikle evnene, og bli mer bevisst på seg selv. Man kan visualisere hvordan de ulike musklene i – Opplev deg selv innenfra, kjenn toppen kroppen jobber, og videre se for seg hvorav hodet, og opplev hendene som ligger dan blodet strømmer rundt i årene. Disse tungt mot bakken, la kroppen være helt bildene gir deg mulighet til å oppdage deg selv fra innsiden. avslappet.

Befalingen gir en følelse av trygghet. En mektig følelse av å sitte helt i ro, Yogalærer Bjarke Jørgensen har åpnet da- mens man ser seg selv i nye uvante gens time med femten minutter avslap- posisjoner. Man går på oppdagelse i seg selv. Det ping. handler om Jeg ligger urør­ å gå ut fra lig midt på gulvet Hvis tankene dine fører egne forog hører på lydene deg bort fra hvor du var utsetn inrundt meg, lydene på vei, så ikke forsøk å jage ger og tørav helt ukjente men­ re å utvikle nesker som ligger i dem vekk Bjarke Jørgensen, yogalærer ved Skandinavisk yoga- og seg. Å finne et samme stilling. De meditasjonsskole eget indre fredfullt forsøke r å br uke sted, hvor man kan pusten for alt den er verdt. Det sprer seg en rolig følelse i krop­ ta avgjørelser med en større klarhet og pen. Minuttene går. Jeg ligger fortsatt helt selvinnsikt, er en egenskap det kan være verdt å hige etter. stille.

– Finn dere en pute, og sett dere godt til rette, fall til ro når dere kjenner dere Hva er yoga?

Yoga er en samling mentale og kroppslige klare, lyder det fra Jørgensen. teknikker med opprinnelse i India, som – Vi skal bruke de neste tjue minuthar vokst frem gjennom tusener av år. tene til å forsøke å gå en tur som vi kjenThomas georg nordal

ner godt. Den visuelle turen skal hjelpe oss til å holde fokus og konsentrasjonen oppe, sier den sindige dansken.

På vei nedover min egen gate går jeg midt på veien, en sterk følelse brer seg, jeg går alene, midt i min e g e n ver­ d e n .

Greinen på trærne ligger lavt over meg. De skaper en eventyraktig stemning, med sine grønne svakt sil­ drende blader. Jeg blir mer og mer fokusert på hvor jeg er på vei. Detaljene blir skarpere, fokuset tydeligere.

Finn ditt mantra

Meditasjonsøvelsene innen yoga kalles for «dhyana», som er øvelser for å oppnå fysisk og psykisk avslapning. Det kan også styrke konsentrasjonen og bevisstheten hos den som praktiserer det.

Man kan oppleve mer ro og fred i tilværelsen. For noen kan meditasjon være behjelpelig til å komme i kontakt med ens kreative og intuitive sider. Man kan oppnå en dyp avspenning og hvile gjennom å fokusere på visse hjelpelyder, også kalt for

«mantra».

Fo r at m a n skal kunne oppnå en tilstand hvor puls og blodtrykk faller, må fokuset være konsentrert rundt de ulike «mantraene». En annen registrert og dokumentert effekt, er at meditasjon kan ha innvirkning på nervesystemet og hormonapparatet.

–Hvis tankene dine fører deg bort fra hvor du var på vei, så ikke forsøk å jage dem vekk.

– Observer tankene dine uten å dømme dem. Husk at du ikke er tankene dine, men bare en som opplever dem akkurat nå.

Jørgensen har en rolig stemme, og han får meg til å tro på det han sier.

En hengekøye er festet mellom to bjørke­ trær som står ruvende og trofast, og venter på meg hver eneste gang jeg kommer frem.

En liten fryseboks med plass til lunsjen min, dog uten strøm og mest for sjarmen, står ved siden av. Boken jeg leser ligger inne i en plastpose som er surret sammen og gjemt i en gammel liten kiste. Kisten brukte jeg til å gjemme bort hemmeligheter i da jeg var liten. Det gjør jeg for så vidt fremdeles.

Et friskt pust

I Bergen har studentene fått øynene opp

STUDVEST

m

15

egne

for «hatha yoga» som trening, og flere av linger blir stedene som tilbyr yoga, har gått vekk i fra brukt for å å bruke det mentale aspektet ved prakti- oppnå færseringen. re tanker, en – Yoga som treningsform har virkelig større tilsteblitt populært. På grunn av stor etterspør- deværelse og sel har vi ansatt flere instruktører og ut- en dypere konvidet tilbudet. Fremdeles blir timene re- sentrasjon. En vet bort fra tidlig på morgenen, sier Gina kan med riktig bruk av visualiWisnes ved SiB Sentrum.

Skandinavisk yoga- og meditasjons- sering oppleve føskole i Bergen praktiserer kombinasjoner lelsen av å være et av fysisk yoga og meditasjonsøvelser. Det sted, uten fysisk gir mulighet til å oppleve og praktisere de å være tilstede. mer selvutviklende sidene ved meditasjon. Man får også lære mer om filosofien Stressless som ligger til grunn. Det kan være tyde- Som student har lige forskjeller mellom de ulike kursene. man mange ting man Noen retninger er fysisk krevende, mens skal rekke over. En skal andre er mer behele tihagelige, myke og den g jøre sitt Det er viktig at vi er klar rolige. aller beste på skolen, Å arbeide med over at vi ikke er tankene om mulig enda bedre. pusteøvelser, også våre, men at vi er de som Både trening og andre kalt «pranayama», sosiale aktiviteter skal opplever dem er en sentral del g jen nom føres med Per Einar Binder, professor i klinisk psykologi ved UiB av moderne yoga. en energi som gjør at Pusten er hele timan også rekker innden i fokus, særlig når man mediterer. om jobb et par kvelder i uken.

Pusten avspeiler hvordan man har det Når helgen kommer feirer man like inni seg. Å finne en rolig og behersket gjerne lite søvn de siste dagene, med en åndedrett er helt avgjørende hvis vei for tur på byen. Stress er et stort problem i målet er indre ro.«Asane», kalles de ulike samfunnet. stillingene i yoga, og de er oppkalt etter Langvarig stress kan medføre risiko dyr, planter og gjenstander. for livstruende sykdommer. Flere helseOgså visuelle fantasireiser og forestil- problemer har ofte utgangspunkt i stress.

Men hva er egentlig stress? Det blir brukt som et begrep på mange forskjellige indre følelser. Vi kan velge å stoppe opp og kjenne etter hva som egentlig er kjernen til følelsen vi opplever. Klarer man å sette ord på hvor den sitter, kan man lettere finne ut hva man skal gjøre for å bli kvitt den.

Stress oppleves ofte som en knyttet følelse i mageregionen. Andre symptomer kan være impulsiv atferd og manglende konsentrasjon, og fysiske symptomer som søvnvansker og svettetokter.

Avspenningsteknikker er ulike øvelser som blir benyttet i yogaundervisningen, og disse kan hjelpe oss til å løse opp ulike spenninger som er knyttet til stress.

Pusteøvelser gjør at pulsen og blodtrykket synker. Evnen til å kunne bruke egne tanker som et verktøy, kan gjøre det enklere å gjennomføre ulike utfordringer med større besluttsomhet. Nettopp fordi man er rolig og mer tilstede i situasjonen.

– Vi blir bevisste hvor vi er, hører jeg noen si.

Jeg blir minnet på hvor jeg ligger. Tjue minutter har gått. Jeg har beveget meg rundt på innsiden av kroppen, med en instruerende stemme i bakgrunnen som gir beskjed om hvor på kroppen jeg skal kjenne etter. Det er godt å ligge sånn. Det eneste

som lager lyd er stemmen fra CD-en som står på i rommet.

Reddende eksamensengel

– Oppmerksomhet er et nøkkelord, sier Per Einar Binder.

Han er professor i klinisk psykologi ved Universitet i Bergen, og holder kurs i Mindfulness Based Stress Reduction – et program med en rekke ulike meditasjonsog yogaøvelser. Studier har vist at dette har en effekt i forhold til stressreduksjon, immunforsvar, søvn og reduksjon av angst.

I Bergen underviser Binder studenter som lider av blant annet eksamensstress.

– I programmet som studentene må gjennom, er det lagt opp til at studentene også som en del av gjennomføringen må bruke mye tid på å praktisere dette selv.

Man skal jobbe med å forankre oppmerksomheten i pust og kropp, og legge merke til hvordan sinnet vandrer, forteller Binder.

– Det er en omfattende læringsprosess.

I sine foredrag har Binder blant annet fokus på hvilke oppfatninger vi har av oss selv. Den indre selvfordømmende stemmen, som gjør at vi fokuserer bare på det vi ikke får til, er med på senke sjølvtilliten vår. Spesielt i perioder hvor vi skal prestere over lengre tid, er det viktig med positivt selvbilde.

– Det er viktig at vi er klar over at vi

m

16

STUDVEST

HALVMÅNE

ikke er tankene våre, men at vi er de som opplever dem, sier Binder.

Han bruker meditasjon i behandlingen på individuelt nivå, og instruerer både meditasjon og yoga i kurs for grupper.

Yoga som forsvar

Xavier Baron Bonarjee, daglig leder ved European-Yoga i Bergen, mener han har gjort våre neste soldater mer fredfulle.

Han har nemlig utviklet et program for de nye kadettene ved Sjøkrigsskolen på Haakonsvern.

– Programmet går ut på at vi beveger oss fra intensiv trening i et oppvarmet rom, videre til å bruke mer avslappende «hatha-yoga» med pusteøvelser, for å så avslutte med å ta elevene videre inn i en dyp stillhet, sier han.

Han forteller at en av fordelene med

yoga, er at man ikke trenger noe avansert – Vi kan hele tiden utvikle oss ved å bli bedre til å kunne mestre psykologisk utstyr.

– Soldatene kan få en full treningsøkt stress, sier Bonarjee.

På spørsmål om praktiserende yoga er ombord i båten som de tjenestegjør på.

Som student slipper man å melde noe for alle, forklarer Bonarjee hvordan personer med ulike seg inn på dyre trefysiske forutsetninningssentre. Man ger kan mestre yoga, kan gjøre de aller Vi kan hele tiden utvikle selv med helt ulike fleste øvelsene uten oss ved å bli bedre til å utgangspunkt. å ha tilgang til annet kunne mestre psykologisk

– Vi begynner utstyr enn en matte, alle på ulike nivåer, eller et mykt teppe. stress Xavier Baron Bonarjee, daglig leder ved European-Yoga men hvis man har Om vi ikke akkurat kontinuitet og virkeer i en krigssituasjon, står vi ovenfor ulike utfordringer, i lig vil få det til, kan alle oppnå det samme. skole og i privatlivet.

For å unngå å komme i stressende situasjoner kan mental trening og større Den befriende gleden grad av selvbevissthet være til svært god Vi gjør alle renselsesprosesser hver eneste hjelp. dag, vi tar dem som en selvfølge, av natur-

lige hygieniske årsaker vel å merke.

De har vært naturlige for oss fra vi ble født, men er like mye en renselse. Det gjelder tannpussen du tar om morgenen, dusjen du tar før du legger deg og så videre.

For yoga består også av ulike måter å rense kroppen på, ikke bare psykisk renselse, men også reint fysisk.

Det kan noen ganger ta lang tid å komme hit, for målet er det samme hver gang: en inderlig tilstand av ro. Jeg kjenner etter hvilke veier tankene mine tar meg, gir meg selv tid til å gå gjennom de. Uten å dømme eller flykte, men bare ved å være tilstede.

De bare oppleves, og etter hvert blir de færre.

– Prøv å praktisere selv kommende uke, sier Jørgensen når timen er over.

STUDVEST

m

17

Kriger II

TREET

MUKTA HASTA SIRASANA

KRIGER

YOGA OG MEDITASJON

m

• Yoga er en teknikk der man gjennom ulike kropps- og pusteøvelser trenes til å lære å holde legeme og ånd i likevekt, å observere tenkningen og følelsene, og til å være tilskuer til alt som skjer.

• Generelt kan yogaøvelsene inndeles i passive og aktive, sittende og liggende øvelser.

• Det finnes spesifikke øvelser for styrking av muskelgruppene omkring ryggsøylen og for å holde disse musklene myke. Videre finnes det øvelser som bedrer lungekapasiteten og stimulerer blodomløpet.

• Bevisst avslapping spiller nesten alltid en rolle ved slutten av de fleste øvelsesskjemaer.

• I prinsippet kan alle lære å utføre yoga.

• Meditasjon er øvelser for å oppnå fysisk og psykisk avslapning gjennom å fokusere på visse pusteøvelser eller hjelpelyder, også kalt mantra.

• Disse gjentas inntil en oppnår en tilstand der puls og blodtrykk faller, og en kan registrere en rekke effekter også på nervesystemet og hormonapparatet.

• Meditasjon kan ha en gunstig påvirkning ved en rekke tilstander som hodepine, stress, søvnvansker og høyt blodtrykk.

• Ikke alle har evnen eller den tålmodighet som kreves for å få et vellykket resultat.

Kilde: Store norske leksikon KAMEL

m

18

STUDVEST

Ukens navn.

Korrespondent.

Hjemstavnsdikteren

Livet i et papirokrati THERESE SANNI Studerer i Frankrike

Det er over en halv halvliter på en brun pub i Saint Michel-kvartalet at jeg møter «Paul». Vi utveksler noen raske replikker før det kommer frem at jeg er en norsk student bosatt i Paris. «Paul» virker begeistret over opprinnelsen min, for han spør ivrig om hva jeg synes skaper det største skillet mellom Norge og Frankrike. Oppgitt sukker jeg: «Les dossiers!» (kort fortalt: Fysiske «mapper» av ulik grad og omfang som inneholder kopier av personlige og formelle dokumenter som trengs for å utføre de fleste personlige og formelle handlinger i det franske samfunnet). «Paul» ler kort, hever skuldrene og lager en slags munngrimase som franskmenn ofte tyr til når noe er åpenbart: «C’est la France!»

Denne uken SNAKKeR VI MED:

ERLEND O. NøDTVEDT

Alder: 26 år. studerer: Master i nordisk språk og litteratur.

Aktuell som: Bidrar med dikt i «Kjenn ditt hjarte falle: Våre vakraste dikt» og nyslått medlem av Det Norske Forfatterlandslaget.

«Harudes», debutdiktsamling fra 2008, omtales som et «episk-hymnisk dikt om et mytologisert Hordaland». Er du Vestlandets skald?

Ja, det er jo egentlig en merkelapp jeg har fått av andre. Allikevel tar jeg ofte utgangspunkt i det stedlige og lokale når jeg skriver. Jeg synes ofte det er litteraturen som tar utgangspunkt i det lokale som er mest troverdig. Et eksempel er Jon Fosse som skriver lokalt, men allikevel universelt. Betegnelsen Vestlandsskald er derfor kanskje ikke helt upresis.

Hvordan tenker du deg at Hordaland ser ut i «Harudes»?

Jeg forsøkte å skape en egen myte om hjemplassen min. Det er et dramatisk landskap, steinraset er for eksempel et hyppig brukt motiv i diktsamlingen.

Jeg er interessert i det å bosette seg på den lille kilen mellom fjord og fjell, hvor steiner kan komme fykende nedover når som helst.

Hvordan er det å kombinere masterstudier og skriving samtidig? Jeg tenker umiddelbart at det må være overgangen fra ex.fac. om akademisk skriving og logisk, argumenterende tekstoppbygging til lyrikkens mer frilynte stil som må være vanskelig?

Det kan være problematisk. Akkurat nå forsøker jeg å skrive bok samtidig som jeg skriver på masteren, og de to tingene kan kollidere med hverandre. Det krever to helt forskjellige måter å tenke på, to forskjellige moduser, og kollisjonen kan føre til at jeg ikke klarer å jobbe skikkelig med noen av delene. Da er det bare å gå på rangel og håpe på at det går bedre neste dag.

Du er aktuell med en antologi på forlaget Samlaget: «Kjenn ditt hjarte falle: Våre vakraste dikt». Hva syns du er det vakreste som fins?

Nei, det spørsmålet har jeg ikke sjangs til å svare på. Jeg forholder meg egentlig

ikke til det vakre som estetisk kategori.

Jeg vet ærlig talt ikke hvilke dikt de har valgt ut engang.

Du spiller også på det norske forfatterlandslaget. Er dette poeten Nødtvedts folkelige framstøt?

Nei, dette er et skikkelig beinhardt prosjekt. Man skal virkelig ikke bli sett med en øl i hånden kvelden før kamp og det praktiseres streng topping av laget.

Hele greia er egentlig litt for seriøs for min smak, men det er gøy å smugrøyke igjen.

Så det er mer toppidrettspreg over det enn jovial folkelighet?

Det burde absolutt være mer show over det, ja! Jeg er egentlig ikke god nok selv, jeg ble bare innsatt på laget fordi det er sykdom i troppen for tiden. Men spilte allikevel en praktkamp i helgen.

Tekst: IDA ROLAND BIRKVAD Foto: Chris ronald hermansen

Studentradioen. www.srib.no • 96.4 & 107,8 mhz Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding Alternatip Skumma Kultur Hodgepodge Jazzonen

Morgenmusikk Frokostblanding Klassisk avsporing Bulldozer Hardcore Discopolis

Morgenmusikk Frokostblanding Soft Science Venstreparty Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 12:30

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding DNSRL Sirkus Sirkus Radio Eldrebølgen Homegrown

Morgenmusikk Frokostblanding Aktualitetsbrunsj Akademia Vatikanet Ordet på gaten

Morgenmusikk Frokostblanding Brunsj På Lærarrommet Lydsjekk Undikken

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Morgenmusikk Frokostblanding Utenriksmagasinet Mir Kinosyndromet Plutopop Team Ingvild

Nyheter Jevnlige nyhetsoppdateringer hver ukedag mellom 08.00 og 10.00!

Vi har alle våre grunner til å dra til utlandet. Mitt ønske om å studere i Paris bunner i et noe ullent glansbilde av tapte barndomsår tilbrakt i et av Paris’ forsteder. Nå, tolv år senere og tilbake i Paris, har glansbildet imidlertid fått seg en trøkk idet jeg har forsøkt å bosette meg i landet; Det å lage en «dossier» for å bli tatt opp til studier i Paris er nemlig bare starten på papirmølla som følger ankomsten i «l’Hexagone». Eksempelvis: For å få innpass i boligmarkedet bør man armere seg med obligatoriske(!) kopier av mor og fars siste lønnslipper, lånekassepapirer, pass (…) for å sy sammen en «dossier» som kan vitne om at du ikke er en skurk.

Regn med å krangle med minst én bank som nekter deg å åpne konto (siden du, naturlig nok, mangler en kopi av siste strømregning). Selv har jeg stått tre timer utenfor et kontor på universitetet med 30 forvirrede utenlandske studenter fordi vi alle hadde fått brev om at immatrikuleringen (via innlevering av en «dossier») ville skje enten klokken 9:30 eller 13:30 – på en ukjent dato.

Likevel er det med et lite smil jeg oppsummerer «dossier«-historiene. Riktignok er jeg vant med at formaliteter behandles med litt mer effektivitet hjemme og jeg kan være enig i at det franske samfunnet virker noe forbigått i sin hardnakkede papirpraksis. Likevel er gevinsten av å følge instruksene (les: Fylle ut «dossier»ene riktig) enorm: Da er du på god vei mot å åpne porten til en utrolig rik kultur og et ressurssterkt samfunn. Formalitetene virker dessuten mindre håpløse når man skjønner logikken bak dem. Et sjekkhefte er heller ikke så dumt når det kan brukes til så mye.

Godt over én måned har gått siden ankomsten i Paris, og jeg har lagt bak meg de største etappene for å få innpass i hverdagen. Studietiden må jeg imidlertid vente på én uke til. Da jeg forsøkte å finne timeplanen min på nettet (som jeg ikke fant), kom jeg nemlig tilfeldigvis over en annen link: «Administrasjonen har besluttet å utsette skolestart med én uke». «Vel, vel», tenker jeg og hever skuldrene: «C’est la France».

m

STUDVEST

EKSPONERT

MARIA BJĂ˜RNSEN BOKNEBERG Fotojournalist

19

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Vannet omringer meg det er trygt jeg kommer ingen vei Sorgen innhyller meg sprenger.

20

29. september 2010

DEBATT

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord.

Kronikk: Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

Kronikk. Stadig flere styreverv blir lønnet gjennom semesteravgiften. Hva skjedde med ideen om frivillig arbeid?

Hvorfor lønne frivillig arbeid?

PåL ANDREAS SæTRE LEDER AV STUDENTERSAMFUNNET I BERGEN

Det er høst, og Velferdstinget har be­ gynt forberedelsene til årets budsjettmø­ te hvor de deler ut semesteravgiften til studentvelferd. En betydelig del av disse bevilgningene går til lønn til verv i styrer ­eller arbeidsgrupper. I tillegg kommer lønn til ledelsen i Studvest, Studentradioen og BSTV. Er dette den mest fornuftige bru­ ken av semesteravgiften? I år ønsker jeg en konstruktiv debatt rundt bruk av lønn til frivillig arbeid og mulige alternativer.

Jeg ønsker ikke å spekulere i hvor uan­ svarlige medlemmene i Velferdsstyret eller budsjettkomiteen var før de fikk lønn. Det som er viktig, er at vi ser på hvilken effekt lønn har hatt og sammenligner dette med hva disse pengene kunne blitt brukt til. Da nytt velferdsstyre ble valgt inn i februar i år, manglet fremdeles ett av fire verv. Lønn var heller ikke nok for å holde på den ny­ valgte lederen, som dro til Oslo i vår. Lønn er ingen universalløsning. Tvert i mot kan det se ut som om det blir en hvilepute for de som står ansvarlig for å fylle vervene.

Illustrasjon: EMIL Weatherhead BREISTEIN

Fjorårets budsjettrunde endte i opprettelsen av lønn til flere studentverv, blant annet til Velferdstingets eget styre og budsjettkomité. Argumentasjonen for å lønne disse vervene var todelt. En opp­ levde at vervene var vanskelige å fylle, samtidig som en så et behov for å ansvar­ liggjøre medlemmene i Velferdsstyret. Å lønne disse stillingene skulle gjøre dem mer attraktive, og daværende leder av Velferdsstyret uttalte at dette var nødven­ dig for å kunne ansvarliggjøre innehaverne av vervene.

studentverlferd. – I år håper jeg Velferdstinget tør se på bruken av lønn i alle organisajsoner, skriver Pål Andreas Sætre.

Alle organisasjoner er prisgitt inn­ satsen til sine medlemmer, men dersom det skranter på innsatsen, kan ikke løsnin­ gen være lønn. Hvis motivasjonen for fri­ villig arbeid er lønn, konkurrerer en plut­ selig med profesjonelle aktører og det har ikke en gang Velferdstinget råd til. Tvert imot bør frivilligheten dyrkes. Støtten fra Kulturstyret er underlagt Velferds­ Lånekassen gjør det mulig for studenter å tinget og har i oppgave å fordele midler til engasjere seg i saker de brenner for. Dette studentkultur. Også her finnes det to løn­ resulterer i det unike studentmiljøet vi fin­ na verv. Selv om både Velferdstinget og ner i Bergen. Takket være ildsjelene i stu­ Kulturkomiteen gjør dentorganisasjonene mer enn å dele ut Semesteravgiften må gå dit kan du som student midler til student­ den gir mest velferd, ikke til få med deg konserter, velferd, er det beten­ å løse bemanningsproblemer i teater, filmvisninger, kelig at denne pro­ tunge styreverv. debatter og foredrag. sessen krever åtte De som står bak mo­ lønna verv. Det er også merkelig at begge tiveres ikke av lønn, men av en genuin in­ styrene har problemer med å være synlige teresse for det de driver med. Vi har også blant byens studenter. Kulturstyrets nett­ Det Akademiske Kvarter som drives av sider er mangelfulle, mens Velferdsstyrets mange hundre engasjerte studenter som nettsider er ikke-eksisterende. Vi får håpe ikke får et rødt øre i betaling. Penger som løsningen på dette ikke blir en ny lønnet brukes i disse organisasjonene gir større stilling. avkastning siden de går uavkortet til stu­ dentvelferd. Semesteravgiften må gå dit

den gir mest velferd, ikke til å løse beman­ ningsproblemer i tunge styreverv.

lønn opp mot alternative investeringer.

Velferdstinget må rett og slett vurdere hvor semesteravgiften genererer mest velferd – i et lønna byråkrati eller i direkte investerin­ ger i frivillige organisasjoner som gagner studentene direkte?

Som vanlig bærer årets budsjettrunde preg av å ha inne søknader på flere midler enn Velferdstinget har å dele ut, men Velferdstinget må rett og i stedet for å be sø­ slett vurdere hvor semesterEn konstruktiv kerne om å kutte i avgiften genererer mest velfg jen nomga ng av sine investerings­ bruk av lønn krever erd - i et lønna byråkrati eller i planer kan det kan­ også at vi ser på al­ skje være et alter­ direkte investeringer i frivillige ternativene. Dette er nativ å kutte flere av organisasjoner som gagner stu- som sagt ikke første de lønna vervene. dentene direkte? gangen noen snak­ Semesteravg i f ten ker om lønn til fri­ må gå dit den gir mest velferd, ikke til å villig arbeid, og et forslag som går igjen er løse bemanningsproblemer i tunge styre­ studiepoeng til tunge styreverv. Hva om verv. utdanningsinstitusjonene kunne tilby stu­ diepoeng i praktisk styrearbeid?

I fjor ble det satt en standard for lønns­ satser fra Velferdstinget, noe som var nød­ vendig ettersom tildelingen av midler fra Velferdstinget skjer ved simpelt flertall. I år håper jeg Velferdstinget tør se på bru­ ken av lønn i alle organisasjonene. Det må være mulig å vurdere bevilgninger til

Noe p책 hjertet?

Illustrasjon: HANNE DALE

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev og kronikker.

Innleveringsfrist er fredager kl. 15.00.

Skriv til debatt@studvest.no

Pan eld eba tt o m u te livsd iskr im i n e r i n g Har du opplevd å bli diskriminert på et utested?

7. oktober 2010 Kl 18.00, Kvarteret i Teglverket.

Har vi et uteliv for alle i Bergen?

Likestillings- og diskrimineringsombudet vil ha studentbyen Bergen med i kampen mot diskriminering i utelivet!

Hvorfor skjer utelivsdiskriminering?

Hva kan vi gjøre for å forhindre utelivsdiskriminering?

Arrangementet er gratis.

Velkomstdrink kl 18.

Musikalsk overraskelse!

Velkommen! www.LDO.no

Panel: Byråd for Helse og inkludering, Christine B Meyer Politiinspektør Rune Solbakken, leder Sentrum politistasjon Bergen Leder for Studentparlamentet, Synnøve Mjeldheim Skaar Styreleder i Vaktvesenet, Helge Andreas Hoff Regionleder i Norges Handikapforbund Sørvest, Anne Berit Kolås Omar Faal, medlem av den Gambiske organisasjonen i Bergen Styremedlem i NHO reiseliv, Berit Benztrud Likestillings og diskrimineringsombud, Sunniva Ørstavik

Studere på Svalbard?

Søknadsfrist: 15. oktober Mer info: www.unis.no

Foto: Nils Petter Dale

Universitetssenteret på Svalbard tilbyr studier i biologi, geologi, geofysikk og teknologi

Foto: Sune Eriksen

LA BILEN S TÅ - VI SKAL SAMME VEIEN Vi bringer deg enkelt og greit til og fra Førde. Mange daglige avganger, hele uken.

Noen av avgangene fra Bergen fortsetter til Nordfjordeid, Stryn, Ålesund eller Trondheim.

Velger du buss kjører du rett forbi fergekøen. Vi har plassgaranti.

Daglig Daglig Daglig Daglig Daglig Daglig Avg. Bergen Busstasjon 08:00 09:00 12:20 14:20 16:20 19:50 Ank. Førde rutebilstasjon 11:30 12:30 16:00 18:00 20:05 23:30 Daglig Daglig Daglig Daglig Daglig Daglig Avg. Førde rutebilstasjon 06:15 09:45 11:45 14:45 16:45 18:15 Ank. Bergen Busstasjon 09:45 13:20 15:20 18:10 20:15 21:50

Fre/søn.

20:15 23:40

Kun kr. 262,- inkl. ferge med studentrabatt. Husk å vise gyldig studentbevis når du kjøper billett.

www.nor-way.no B

E

R

G

E

N

I

V

E

P

R

E

S

E

N

T

E

R

E

R

THOMAS DYBDAHL PEER GYNT - GRIEGHALLEN LØRDAG 30. OKTOBER KL 21:00

BIFFY CLYRO

OLE BULL SCENE MANDAG 18. OKTOBER KL 21.00

BO KASPERS ORKESTER

USF VERFTET TORSDAG 18. NOVEMBER KL 21.00

DUNGEN

LOGEN TEATER ONSDAG 1. DESEMBER KL 21.00

artgarden

annonse@studvest.no

Annonsere her?

SKAMBANKT

L

HELLBILLIES PEER GYNT FREDAG 3. DESEMBER KL 21.00

BIGBANG

USF VERFTET TORSDAG 16. DESEMBER KL 21.00

OLE BULL SCENE TORSDAG 30. SEPTEMBER KL 22:00

AHMED AHMED AXIS OF EVIL OLE BULL SCENE COMEDY TOUR 20. OKTOBER KL 20.00

BERGEN LIVE PARTNER

Tom McRae

USF VERFTET TORSDAG 21. OKTOBER KL 20.00

BILLETTER VESTLANDSHALLEN FREDAG 29. OKTOBER

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

BTkortet

BILLETTER PÅ BERGENLIVE.NO BILLETTSERVICE 81533133, POSTEN GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

24

29. september 2010

KULTUR

STUDVEST

Apollon er konkurs

En av byens siste platebutikker, Apollon i Neumanns gate, legges ned, melder Bergens Tidende. Butikken • med samme navn i Nygårdsgaten fortsetter imidlertid driften. Selv om butikkene har samme navn, er de drevet av to forskjellige aksjeselskaper. - Vi har hatt en liten, men lojal kundebase, men ikke nok, sier styreleder Kristine Knapskog i Karisma Musikk, selskapet bak butikken som nå er konkurs. Nisjebutikken har holdt det gående i drøyt tre år, med hovedvekt på sjangrene klassisk, progrock og metal. De har lenge slitt med økon­ omiske problemer. Apollon i Nygårdsgaten lever imidlertid i beste velgående, slik den har gjort i over 30 år.

Norsk d Norske dokumentarer har de siste årene høstet gode kritikker i både inn- og utland. Er dette vår mulighet til å oppnå suksess i filmverdenen?

Tekst: oda klyve grande Foto: JIN SIGVE MÆLAND

«USA mot Al-Arian» av Line Halvorsen og «Presidenten fra Bastøy fengsel» av Charlotte Røhder Tvedt er blant de norske dokumentarene som de siste årene har vekket internasjonal oppmerksomhet. 5. november kommer «Gazas tårer» regissert av Vibeke Løkkeberg på kino.

Dokumentaren ha r mottatt strålende kritikker fra internasjonal presse etter at den ble vist på Toronto Internasjonale Filmfestival.

UTSTILLINGSVINDU. Mari Sanne, Kristin Rakstang, Andreas Reksten, Kristin Gärtner og Martine Grendahl Sem gleder seg til å vise frem brukerorganisasjonene på Helhus.

Brukere viser seg frem For første gang har brukerorganisasjonene på Det Akademiske Kvarter gått sammen om å arrangere Helhus.

Tekst: TORE FRIESTAD Foto: IDA ANDERSEN

– Historisk sett har det vært slik at brukerorganisasjonene (borgene) på Kvarteret fokuserer på sin egen organisasjon og glemmer det utsøkte potensialet for samarbeid som finnes her. Nå er det på tide å gjøre noe sammen, mener leder for borgenes Helhusstyre, Kristin Gärtner.

Skal vise bredde Lørdag 2. oktober vil publikum på studentkulturhuset kunne se elleve forskjellige brukerorganisasjoner presentere seg.

– Vi synes det er viktig å vise bredden studentkulturen i Bergen har å by på. Helhuset vil være et utstillingsvindu hvor vi både kan promotere oss mot publikum, samt mot de som er interesserte i å bli med i organisasjonen. I forhold til det å stå på

stand, er det ikke tvil om at det er mer verdifullt å faktisk vise hva vi gjør, forteller Rittmester i mannskoret Arme Riddere og initiativtaker til Borge-Helhuset, Andreas Reksten.

L e de r for Ku lt u r s t y ret, Char­­lotte Spurke­­land, er veldig positiv til arrange­­mentet, og sier at mangfoldet i student­kulturen ikke kommer godt nok frem når det kun er de største organisasjonene som kan avholde store arrangementer.

– Mange av borgene er ikke store nok til å ha slike arrangementer selv, så et samarbeid er absolutt fornuftig. Om de nå kommer igang med dette og får etablert rutiner, er det ikke umulig at dette kan avholdes flere ganger i semesteret i fremtiden.

sjon ikke var oppdatert, og det gjorde det til en vanskelig oppgave å arrangere noe slikt som dette. Forhåpentligvis kan dette Helhuset bedre på kommunikasjonen mellom borgene, sier leder for Blandede Akademikere, Martine Grendahl Sem. Kulturstyret-leder Spurke­ land, forteller at det fins omkring 100 organi­­­­sasjoner registrert hos dem, og at de for tiden jobber med nettsidene sine for å bedre kommunikasjonen mellom medlemmene.

– Det er i dag opp til hver enkelt organisasjon å oppdatere kontaktinformasjonen hos oss.

Det er viktig å ivareta samarbeidsmulighetene mellom borgene, så vi håper de tar initiativ til å gjøre dette, sier hun.

Vanskelig kontakt Et av problemene arrangørene støtte på var at det ikke fantes noen oppdaterte lister med kontaktinformasjon til brukerorganisasjonene.

– Vi sendte ut sikkert 80 e-poster, men fikk ikke svar fra så mange som vi håpet. Det viste seg at kontaktinforma-

BRUKERORGANISA­SJONER

– God smakebit Underholdn ingen v il ifølge Helhusstyret favne over et vidt spenn, og det har ikke blitt lagt noen føringer på hva de forskjellige organisasjonene skal presentere.

– Selv om dette ikke er et fullstendig program med alle bruker­ organisasjonene i Bergen, mener vi dette er en god smakebit som skal tilfredsstille publikum, og ikke minst pirre nysgjerrigheten til andre borger, slik at disse blir med neste semester. Dette er annerledes enn det man vanl ig v is f i n ner på Kva r teretHelhusene, og studenter vil definitivt være nysgjerrige, tror Reksten.

• En brukerorganisasjon (borg) er en studentgruppe som har arrangementer på Det Akademiske Kvarter. De kan låne rom og utstyr gratis på huset, så lenge de er registrert hos Kulturstyret i Bergen eller er en fakultetsforening eller faggruppe ved en av institusjonene tilknyttet SiB. • Tre av brukerorganisasjonene ved Kvarteret, Mannskoret Arme Riddere, Studentkoret Blandede Akademikere og Studinekoret Sirenene, har gått sammen om å arrangere et Helhus, hvor hele Kvarteret tas i bruk.

• På Helhus 2. oktober får man se innslag fra de tre nevnte korene, Norsk Folkehjelp, BSTV, Studentradioen, Høyden Natur og Ungdom, SAIH, BSI dans, BORG og Studentmållaget i Bergen. I tillegg blir det konserter.

Dokumentarer til folket – Det lages mange gode dokumentarer i Norge, problemet er bare å få vist de til publikum, forteller Elin Sander, sjef for filmfestivalen Nordisk Panorama.

I år var det Bergens tur til å avholde denne filmfestivalen, som samler den nordiske dokumentar- og kortfilmbransjen.

Dokumentarer hjelper oss til å se ting som er langt fra oss, både geografisk og kulturelt

Sergio Fant, jurymedlem Nordisk Panorama

Dette kan være en god støtte for norske dokumentarprodusenter, ifølge festivalsjefen.

– Formålet med Nordisk Panorama er å få den nordiske kortfilmen og dokumentaren ut til publikum. Festivalen tiltrekker seg mange distributører fra hele verden, og de tar med filmene videre, forklarer Sander.

Norsk film i Italia En av de som gjerne tar med seg de norske filmene til hjemlandet er Sergio Fant. Fant jobber med å programmere filmfestivaler som Il Cinema Ritrovato, Biografilm Festival i Bologna, og Rome International Film Festival. Han gjester denne uka Bergen for første gang som jurymedlem på Nordisk Panorama.

STUDVEST

25

29. september 2010

Båtfest til Bergen

Ny NHH-rekord

av å være vertskapsby, sier byråd for kultur, kirke og idrett, Harald Victor Hove. Bergen hadde rollen som vertskapsby i 2008, og over 500.000 mennesker fikk oppleve den maritime festivalen den gangen. – Her må flere dra lasset slik at vi igjen kan oppleve en folkefest i Bergen, sier Hove.

til UNICEF og prosjektet «Schools for Africa». Leder for Aksjonsuken 2010, Lena Ryde Nord, er svært fornøyd med resultatet: – Det er en herlig følelse. Det har vært intenst, lærerikt og veldig morsomt, og alle involverte har stått på fra tidlig morgen til sen kveld. Vi er veldig stolte av både innsats og resultat, og glade for å kunne bidra med en så betydelig sum.

Styret i Tall Ships’ Races har utpekt Bergen til en av vertskapsbyene for den store maritime festivalen, melder • Bergen kommune i en pressemelding. – Det er svært gledelig for Bergen og bergenserne at vi igjen har fått æren

Aksjonsuken, en årlig innsamlingsuke arrangert av førsteårsstudentene ved NHH, bragte i • år inn hele 810 000 kr, noe som er ny rekord. Pengene som har blitt samlet inn går uavkortet

dokumentarfilm mot toppen – Den gjennomsnittlige kvaliteten på norske dokumentarer er høy, slår han fast.

Den erfarne filmprogrammereren mener dokumentarer kan være Norges mulighet til å oppnå internasjonal suksess.

– Å slå igjennom med spillefilmer kan være vanskelig for et lite land som Norge, men med dokumentarer er det enklere å formidle noe som andre kan kjenne seg igjen i, forklarer Fant.

Han forteller at det i mange år har blitt vist norske dokumentarer på filmfestivalen i den lille italienske byen Trento.

– Særlig interessante er dokumentarer som forteller noe om forholdet mellom det norske samfunnet, kulturen og naturen, mener det italienske jurymedlemmet. Økonomiske utfordringer Økonomi kan være et hinder i utviklingen av den norske dokumentaren. Mens Norsk Filminstitutt i gjennomsnitt dekker 70-80 prosent av spillefilmers totalbudsjett, får dokumentarfilmer i snitt kun dekket rundt 30 prosent.

– Dokumenta rfilmer ha r små budsjetter, og det er hard konkurranse om midlene som finnes, forteller Torgeir Uberg Nærland, doktorgradkandidat i medievitenskap ved UiB. Sammen med doktorgradkandidat i juss, Torger Kielland, holdt han seminaret «Copyright and fair use in documentaries» på Nordisk Panorama.

Ret t ig het sb ela g t m ater ia le representerer én av ma nge økonomiske hindringer doku-

Fem på Høyden

Johanne Rafen (20) Juss

1. Kan være artig når man vil lære om noe annet enn Peder Ås og hans finurligheter og problemer.

2. Kulturdokumentar om de forskjellige kulturene og kløften mellom dem.

Tekst og foto: Jin sigve mæland

ENGASJERTE SJELER. Torgeir Uberg Nærland og Torger Kielland mener dokumentarfilmen gir et viktig samfunnskritisk perspektiv. De to doktorgradkandidatene er aktuelle med seminaret «Copyright and fair use in documentaries» på Nordisk Panorama.

mentarfilmskaperne møter. På seminaret presenterte de et sett med retningslinjer for bruk av den såkalte sitatretten i norsk dokumentarfilmproduksjon.

– Økt kunnskap om sitatretten vil gjøre det enklere å lage god dokumentarfilm, påpeker Kielland.

Kritisk stemme – Som sjanger bringer ofte dokumentaren frem samfunnskri-

tiske perspektiv. På den måten fungerer sjangeren som en viktig kritisk stemme i offentligheten, sier Nærland.

Også Serg io Fa nt mener dokumentaren er nødvendig i en verden hvor det er stadig viktigere å forstå det som skjer rundt oss.

– Dokumentarer hjelper oss til å se ting som er langt fra oss, både geografisk og kulturelt, forteller bergensgjesten.

NORDISK PANORAMA • En kort- og dokumentarfilmfestival som reiser mellom de fem ­nordiske byene Århus, Oulu, Malmø, Reykjavik og Bergen.

• Årets festival var den 21. i rekken og ble for fjerde gang holdt i Bergen fra 24. til 29. september.

• Festivalen viste i alt 74 filmer, og tilbyr også seminarer, debatter, sosiale arrangementer og prisutdeling.

• En vinner kåres i hver av kategoriene «Nordisk kortfilm», «Nordisk dokumentar» og «New voices».

1. Hva synes du om sjangeren dokumentarfilm?

2. Hvis du kunne velge et fritt tema, hva ville du laget dokumentarfilm om?

Karoline Aksnes (23 Engelsk

1. Ser skjelden på dokumentar, men det hender at jeg vil se på noe viktig og ikke oppussings-tv.

2. Hvordan unngå pipelyden på dørene på Studentsenteret.

Nils Christian Wille Kaisen (23) Retorikk

1. Absolutt spennende, fint alternativ til fiksjon.

2. Hva som skjedde med Soho-sjokoladen. Nøste opp i alle mytene rundt den.

Bente S. Skilbrei (21) Medievitenskap

1. Veldig spennende, spesielt andre verdenskrig. Zapper ofte innom NRK for å se om det går en bra dokumentar.

2. Det måtte ha blitt om Pepsi Max, kansje nazistenes forhold til Pepsi Max.

Kim Torsdahl (23) Byggteknikk

1. Det er viktig allmennkunnskap. Aktuelle dokumentarer som Fahrenheit 9/11 og Armadillo er ting som er greit å få med seg.

2. Noen sinnsyke byggeprosjekter, store broer, tunneler eller noe sånn.

26

29. september 2010

STUDVEST

KULTUR

De store får m Differansen på fordeling av musikkstøtte mellom etablerte og mindre artister er svær.

The Danny Cannon Show er av dem som aldri har mottatt støtte.

Tekst: Lisa marie breistein sølvberg

TIL POLEN. Immaturus drar for andre gang til utlandet med oppsetningen «Psykose 4.48». Fra venstre: Teatersjef Millan Persdotter Persson, produksjonsansvarlig Ragna Vik og skuespiller Haflidi Haflidason.

Til utlandet for andre gang Ett år etter at Immaturus satte opp stykket «Psykose 4.48» i Bergen, inviteres forestillingen til europeiske teaterfestivaler . At skuespillerne snakker norsk er ingen hindring.

Tekst: YNGVILD GOTAAS TORVIK Foto: LINN HELMICH PEDERSEN

de ble oppdaget av arrangøren av Persson, er uproblematisk. en teaterfestival i Polen som også – Dette med at teater er en gjerne ville ha tekst med en besøk av tea- At «tekstteater er ut» handling fra A til tertruppen. 30. Å på en scene er synes jeg er en vel september drar bare for­dommer. bastant konstatering de nedover til For å si det slik ­­Jan H. Landro, kulturredaktør i Bergens Szczecin for å Tidende – det er ikke alle vise seg fram. her i Norge som skjønner Jon Fosse på norsk, Fokus på det visuelle heller. Tekst­­­­­teater er ut!, hevder Skuespiller Haflidi Haflidason Persdotter Persson. sier han gleder seg til å spille stykket i Polen, og er spent – Tradisjonstung kunstform på hvordan mottakelsen fra Det tror imidlertid kulturrepublikum vil bli denne gang. daktør i Bergens Tidende, Jan Han kan fortelle om god respons H. Landro, ikke er tilfelle. i Litauen i vår.

– At «tekstteater er ut» synes – Vi merket da v i spilte jeg er en vel bastant konstatestykket i Vilnius at publikum ring. Vi ser at det i større grad der la merke til helt andre ting legges vekt på det visuelle og det enn de gjorde her hjemme. De fysiske uttrykket i teater nå enn fokuserte mer på det visuelle i før, men teater er tross alt en forestillingen, på bevegelsene konservativ og tradisjonstung og stemningen på scenen, sier kunstform, sier Landro.

Haflidason.

– Å bli invitert utenlands er en fin «betaling» for det frivillige arbeidet vi har lagt ned i dette, sier produksjonsansvarlig for «Psykose 4.48», Ragna Vik. Forestillingen ble spilt kun fire ganger i Bergen i fjor høst, og til tross for fulle hus og gode kritikker er det lite aktuelt å sette opp stykket på nytt her i byen.

– Det hadde jo vært veldig gøy å ha flere forestillinger i Bergen, Norsk ingen hindring men nå er de involverte i denne Stykket, som opprinnelig er produksjonen bosatt ulike steder skrevet av Sarah Kane, er overi verden, og da blir satt til norsk av det litt vanskelig Dette med at Jon Fosse. Fosses å samle troppene. teater er en tekst oversettelse har Derfor er det veldig med en handling mottatt gode krigøy for oss å få tikker fra mange fra A til Å på en muligheten til å hold, og fikk blant delta på enkeltar- scene er bare for­ a nnet toppkara ngementer på dommer rakter av Studvest ­Millan Persdotter Persson, teaterfestivaler i teatersjef i Immaturus da den kom ut. At Europa, forklarer publikummet på Vik. teaterfestivalene på kontinentet I mai i år ble oppsetningen ikke forstår den norske teksten i invitert til en internasjonal stu- forestillingen, mener teatersjef dentteaterfestival i Litauen, hvor i Immaturus, Millan Persdotter

«PSYKOSE 4.48» • Postdramatisk teaterstykke skrevet av Sarah Kane, oversatt til norsk av Jon Fosse.

• Satt opp på Kvarteret i Bergen høsten 2009 av Studentteateret Immaturus.

• 4.-8. mai i år gjestet forestillingen Vilnius International Univeristy Theater Forum i Litauen.

• Forestillingen skal nå fremføres i Polen på Pro-Conta - The International Festival of Independent Theater som arrangeres 30. september til 3. oktober.

The Danny Cannon Show har vært på turne i Norge og USA, samt nylig gitt ut album, men til tross for gjentatte forsøk har de enda ikke mottatt noen form for musikkstøtte.

– Det er bare utgifter i vårt sjikte. Den nyeste CD-en ble finansiert gjennom en byttehandel med plateselskapet, forteller Thomas Berntsen, bassist og vokalist i The Danny Cannon Show.

Berntsen forstår ikke hvorfor de større bandene får mye mer i støtte enn de mindre.

– Det er jo band som allerede er der ute, det er ikke de som trenger 200 000 kroner. Det er bedre å gå litt i undergrunnen, det er mye spennende der, sier musikeren.

Bassisten mener det er noen som har lettere for å motta støtte enn andre.

– De typiske som får innvilget støtte er syngedamer med rike foreldre i ryggen som skal bli den nye Sissel Kyrkjebø. De som utdeler musikkstøtte satser veldig trygt og rock kommer ofte langt ned på listen, mener Berntsen.

IKKE SKUTT BLINK. The Danny Cannon Show har sål skomiteene for støtteordningene for å bare prioritere d

nader. Men «trenger det mest» er ikke et kriterium.

Larsson vil ikke kommentere hva som kan være årsaken til at The Danny Cannon Show aldri har mottatt musikkstøtte.

- Viktig støtte Datarock er av dem som fra starten av har mottatt støtte, og de siste to årene har de fått 600 000 kr. Vokalisten, Fredrik Saroea, synes det er viktig å få med at disse midlene har gått til over 200 konserter, og er svært v iktige for De typiske som får bandet.

Uenig i kritikk – Det ser sinninnvilget støtte er Monica Larsson, syngedamer med rike sykt drøyt ut, utvalgsleder for men det utgjør foreldre i ryggen som musikerstøtten en marginal til Norsk kul- skal bli den nye Sissel del av utgiftene turråd, er uenig Kyrkjebø våre. Samtidig ­Thomas Berntsen, bassist og vokalist i The med Berntsens Danny Cannon Show e r g r a s r o tkritikk av fordestøtten utrolig lingen av støtteordningene. viktig, vi hadde ikke vært der – Et av kriteriene i kultur- vi er i dag om vi ikke hadde fått rådet er jo at musikken skal være støtte, forklarer Saroea. original og nyskapende, så jeg er Datarock-vokalisten mener uenig i at vi kjører trygt. Det at vi det å få innvilget søknad om satser på de som vil bli den neste musikkstøtte kanskje er like Kyrkjebø vil jeg også avvise på mye en diskusjon om søknadsdet sterkeste, kulturrådet er skriving. sjangernøytrale, sier Larsson.

– Det er en komplisert og tid Utvalgslederen mener kul- krevende affære å skrive søkturrådet prioriterer både de store nader. En må blant annet skrive og de mindre musikerne. om budsjettering av prosjektet, – Vi ser blant annet på om og en må ha vært ute en vinterdet er et godt prosjekt, bra band, natt før for å vite hva en skal ta bra kvalitet og om de ønsker å med her, forklarer han. utvikle seg når vi vurderer søk- Samtidig presiserer Saroea

STUDVEST

27

29. september 2010

KULTUR KULTUR

mest i musikk-Norge

Kulturkommentar.

Demotiverande handsaming ole magnus mostad

Pressefoto: anton Ligaarden

Arkivfoto: Emil weatherhead Breistein

Kulturjournalist

langt fått null støtte til musikk, og anklager utvalgdet som passer perfekt for radio.

STØTTE FRA STARTEN. Datarock har aldri hatt noe problem med å få innvilget søknad om musikkstøtte. «Vi får veldig mye ut av midlene, mange spiller to eller tre konserter for samme støtten som vi spiller 20», sier Fredrik Saroea, Datarock-vokalist.

at en skal være glad for at støt- satse i utlandet, men samtidig teordningene finnes i det hele trenger festivalene i Norge flere tatt. band og artister som kan vokse – Det finnes ingenting inter- opp til å bli headlinere. Det blir nasjonalt som mye sånn «ja, ligner på musi- Det finnes ingenting takk, begge kerst ø t ten v i internasjonalt som d e l e r », s i e r har i Norge, den ligner på musikerstøtBrak-lederen. er helt u n i k, – Hva er konten vi har i Norge, den sier Datarocksekvensene for er helt unik vokalisten. musikerne når ­Fredrik Saroea, vokalist i Datarock de store får mest Ønsker begge deler og de små får Jørgen Skauge, daglig leder i minst?

Brak, har forståelse for at noen – Konsek vensene for de musikere får mer i støtte enn store artistene og bandene er at andre. de får gjennomført turnering, – Store ba nd og a rtister både innenlands og utenlands. trenger mye penger for å kunne Konsekvensene for de mindre

kjente er at det blir vanskeligere å få ut et album, skaffe seg et navn og å reise på turné, forklarer Skauge.

Brak bruker mye tid på å lære musikere hvor og hvordan de skal søke om støtte.

– Det er mange som ikke vet hvordan de skal søke. De som får mest har som oftest søkt alle plasser, forteller Brak-lederen.

MUSIKKSTØTTE • Artister og band kan søke om musikerstøtte fra ulike støtteordninger, blant annet fra musikerstøtten i Norsk kulturråd, Fond for lyd og bilde, Fond for utøvende kunstnere og Stikk - Utenriksdepartementets støtteordninger.

• Onsdag 22. september skrev Dagbladet at de store og kjente musikerne får store summer i musikkstøtte.

• I Norsk kulturråd kan en søke om støtte til ulike konsertproduksjoner og turnévirksomhet innenlands og utenlands. Hver enkelt søknad blir gjennomgått og vedtatt av et utvalg på fem personer. Det er ordinært fire møter årlig.

Misfornøyd med støtteutdeling Etter at samtlige band Roar Ruus Finsås var med i fikk avslag på søknad om musikk­støtte, ble bandene oppløst og han sluttet å søke.

Roar Ruus Finsås var vokal i s t o g b a s s i s t i b a nde t Radiofa ntomene tidlig på

90-tallet. Bandet gav ut to album, var på norgesturné og ble hyppig spilt på det som senere ble til P3 - likevel fikk de kun avslag da de søkte om musikkstøtte.

– Det er en gåte hvorfor vi ikke fikk noe støtte. En får heller ingen begrunnelse, kun beskjed om at søknaden er avvist. Når en har drevet på som musiker i årevis og aldri har fått noe støtte, skjønner jeg

at folk bare setter seg i baren på Garage, sier Ruus Finsås.

Avslaget om støtte gjorde at Radiofantomene ble oppløst, og dette er Ruus Finsås redd skjer med mange.

- Det tar knekken på band når en ikke får noe støtte. En trenger penger til studio og turné, sier han.

L i kevel a nbefa ler h a n musikere om å ikke gi opp. Den tidligere Radiofantomenene-

vokalisten mener at om en får støtte eller ikke, avhenger mye på selve søknaden.

– Det er vanskelig å lage en god søknad. Det er mange dårlige musikere som får gjennomslag fordi de har gode søknader. I tillegg er det kanskje kun en i juryen som liker rock, mens resten liker jazz og lignende, mener Ruus Finsås.

Studvest skriv denne veka om korleis mange av dei store, norske a r t ista ne håvar inn pengar frå ulike fond. Artistar som Datarock får tildelt opp mot 600 000 kroner, medan meir ukjende ba nd som The Danny Cannon Show etter fleire forsøk framleis har til gode å få ei einaste krone.

Musikkrådet sitt krav om «originalitet og nyskaping» er ikkje særleg truverdig.

Det er sjølvsagt klart at mange av dei etablerte banda har høgare utgifter enn dei uetablerte, og på den måten treng meir inntekter. I ei vanskeleg tid, der mellom anna platesalget sviktar, er statsstøtta eit godt tilskot for ein kvar.

Framleis er det ei merkeleg prioritering å gje til dømes Thomas Dybdahl 840 000 kroner, når likninga viser at samme mann tente 1,3 millonar kroner i 2008, og hadde 980 000 på bok.

For all del, Dybdahl er ein dyktig kar, men det finst ei grense for kor mykje pengar mannen treng. Eg seier ikkje at han ikkje burde få støtte, men at ein burde vurdere ei omfordeling. Å refordele nokre av midlane til meir ukjende band burde ikkje vere eit for stort krav.

Eg er sikker på at Dybdahl og gjengen hadde klart seg fint med ein halv million mindre. Ein halv million som kunne spredd mykje glede hos f leire mindre band, som til dømes The Danny Cannon Show.

Det er synd at ikkje dei norske fonda, med Musi k k rådet i spissen, viser meir mot enn det dei gjer. Det er truleg mange band der ute som fortener like mykje støtte som dei etablerte, som ikkje har det same inntektsgrunnlaget.

Diverre rokkar framleis Matteuseffekta ved det norske likeverdet. For den som har, han skal få, og det i overflod.

28

29. september 2010

STUDVEST

KULTUR

Extrava

Fem på gaten 1. Kjøper du vinyler? Hvorfor/ hvorfor ikke?

2. Hvorfor tror du vinyl er populært?

Med publikum i et samstemt «mere, mere, mere», forlot dansegruppa Extravadance scenen i en feststemt aula ved handelshøyskolen i Sandviken.

Marius Huseklepp, 22 år, markedskommunikasjon, BI.

1. Det hender, hvis det er noe

Tekst: ERIK LøNNE Foto: MARIE HAVNEN

jeg har veldig lyst på.

2. Det er retro, noe å holde i.

Jeg liker å holde og lese på den store platen.

Marius Pettersen, 21 år, salgskonsulent.

1. Nei, men jeg setter pris på vinyler.

2. Nostalgi. Det å legge på platen, ta på nålen og høre knitringen og den varme lyden.

Kristine Knapstad, 21 år, sosiologi.

1. Ja, hvis det er noe jeg har veldig lyst på.

2. Det er veldig kult design, fin lyd og er veldig koselig å høre på.

Ragnhild Høyvik, 21 år, historie.

1. Bare bruktplater, av og til. Har ikke spiller.

2. Det er mange hipstere i Norge, og alt retro er kult. Dessuten tror jeg folk kjøper for triviaens skyld.

Anders Kraby, 21 år, sykepleie, HiB.

1.Nei, har ikke spiller.

2. Det er sjarm i det, og en egen lyd.

MANISK VINYLJAKT. Mange var på utkikk etter nye skatter på Vinylmania på Fensal. – Vinylplaten kommer til å eksistere «forever», mener arrangør Rune Skulstad.

Tiden går, vinylen består Interessen for å tørke støvet av den gamle platespilleren er stadig økende. – Vinylen er en protest mot nedlastningskulturen, sier daglig leder ved Apollon, Tor Tessem.

alt. De er f linkest på nyvinninger, og det var de som gikk i bresjen for vinylrennesansen.

Platemesse

– Hvis ikke platen finnes på vinyl, driter jeg i å kjøpe den, sier plateselger Jone Fosså.

Lørdag 25. september ble årets andre Vinylmania arrangert i Fensal, og flere utstillere Tekst: KRISTOFFER ANTONIO SKINLO Foto: LINN HELMICH PEDERSEN stilte opp for å selge, kjøpe og bytte plater. Arrangør Rune Han, kan fortelle om et jevnt Skulstad spår at plateformatet økende salg av vinyler og plate- kommer til å bestå. spillere.

– Interessen er økende, og det – Interessen har blitt holdt er en ny generasjon som vil ha ved like av samlere, og vil nok vinyler. Det er enten plater eller forbli et nisjeprodukt. Men nedlasting det går i. Ingen kjøper samtidig, når det oppstår en cd-er lenger, men vinylplaten reaksjon, kommer det alltid en kommer til å eksistere «for­­ motreaksjon. ever». Fremtiden Mange kjøper ser veldig lys ut, Hvis ikke platen vinyl som en meddeler han. finnes på vinyl, dritprotest mot Ifølge Skulstad ne d l a s t n i g s - er jeg i å kjøpe den kan man takke Jone Fosså, plateselger kulturen, sier ungdommen for Tessem, som LP-ens reinkargir én spesifikk sjanger æren for nasjon. Han forteller at mange vinylens liv. unge ønsker å eie en vinyl – Det trykkes nesten ikke opp plate av band som The Beatles, hip-hop- og elektronika-plater Led Zeppelin eller The Rolling lenger, mens indien gir ut nesten Stones.

Pengekrevende

Men også unge norske band prøver seg på LP-utgivelser.

Bergensbandet The New Wine sl app m a nd a g ut debut a lbumet «Waves». Bassist Johan Hatleskog kan fortelle at bandet også ønsker å gi ut på vinyl.

– Vi slipper cd-en i utlandet tidlig neste år, og tanken er å gi den ut på vinyl. Det blir dyrt, og vi betaler selv, sier Hatleskog.

– En DJ fra Oslo som heter Todd Terje var innom en platebutikk i London, og fikk anbefalt EP-en vår av de ansatte, så dette er en måte å nå ut til dansegulvet på.

Blant blazere, langbord, kjoler og til og med et par publikummere kledd i kilt, var det fredag kveld ingenting som manglet da NHH sin egen dansegruppe markerte sitt tiende år. Med eget kamerateam som projiserte live-bilder på en mengde skjermer i salen, og et timannssterkt storband på scenen, var alt lagt til rette for en fest av en danseaften.

Rosa tråd

Jubelen sto i taket da lysene ble dempet og det hele satte i gang.

Flere ved skolen hadde latt seg filme dansende, til en videomontasje som startet jubileumskvelden. Selve showet var

EXTRAVADANCE • NHHs egen dansegruppe.

• Startet i 2000.

• Består av 18 jenter som studerer ved handelshøyskolen.

VINYL • LP, LP-plate eller langspillplate (etter engelsk Long play) er en type grammofonplate støpt i vinyl.

• Salgstall fra Ifpi Norge viser at det i fjor ble solgt 36 000 vinylplater hos forhandlerne. En økning på 70 prosent fra året før.

• Kom på markedet i 1948.

• Spilles med en hastighet på 33 1/3 omdreininger per minutt.

• Michael Jacksons «Thriller» er verdens mest solgte LP.

LÆREMESTER. – Hvis man har en idé som virker enke for komplekst, sier Ivar Bjørnson fra Enslaved.

STUDVEST

29

29. september 2010

KULTUR KULTUR

agant jubileumsfest en kavalkade, en kompilasjon av det siste tiårets dansegleder.

– Vi har lagt opp til at det skal være en rosa tråd i forestillingen vår i kveld, smiler en storfornøyd leder av Extravadance, Anne Holmen, minutter etter forestil­ lingen er ferdig.

– Det er litt av hvert fra de siste ti årene som vi viser fram i kveld. Noen eldre nummer, og noen nye.

Leder av Kjernestyret, Gud­ brand Johannes Qvale, forteller om viktigheten med å ha grupper som Extravadance ved skolen.

De representerer skolen på en veldig god måte Gudbrand Johannes Qvale, leder Kjernestyret

– De representerer skolen på en veldig god måte og bidrar til det sterke og brede mangfoldet vi har her ved NHH.

– Bredt spekter

Etter montasjen var det Extrava­ dance selv som sto i fokus, og det var lett å se at mye forebe­ redelse sto bak. Det var spen­ nende koreo­g rafi som satt som en hanske og stor variasjon som preget kvelden.

– Vi har et bredt spekter i dan­ singen vår og vi mestrer mange stilarter, sier Holmen.

ROSA TRÅDER. Dansejentene i Extravadance presenterte en kavalkade av fra det siste tiårets dansegleder på NHH. – Vi har et bredt spekter i dansingen vår og mestrer mange stilarter, sier leder Anne Holmen.

Og med en så omfattende fore­ stilling var det ikke å stikke under stol at Holmen og resten av dansegruppa hadde måttet ofre noe søvn den siste tiden.

el og god fra første stund, så er den som regel også det. Det er typisk at nye band gjør ting alt

– Vi har øvd til dette showet i nesten to måneder nå. Vanligvis har vi én trening i uka, men nå i det siste har det blitt flere sene kvelder, forteller Holmen.

– All koreografien er selv­

produsert, så det sier selv at det har vært mye jobb for å få det ferdig.

Markedsansvarlig ved han­ delshøyskolens Kjernestyre, Jørgen Gjelsvik, lot seg imponere

av danserne.

– Det var imponerende å se mengden av stilarter i løpet av forestillingen. Det er høy stan­ dard på det de gjør. Utrolig godt gjennomført, sier Gjelsvik.

Heavy læremester Når Ivar Bjørnson fra Enslaved holder låtskriverkurs er det en fordel å kunne høre på metal som musikk, og ikke bare som bråk.

Tekst: ASTRID HAUGE RAMBøL Foto: MARIE BJØRNSEN BOKNEBERG

– Jeg håper å inspirere dem. Det blir en del lytting på låter, mye fra min egen verden. Etter hvert håper jeg også folk blir varme nok i trøya til å presentere eget materiale. Det er jo veldig viktig å få feedback, også fra andre enn de i eget band, sier Bjørnson.

– Vi prøver å arrangere ihvert­ fall ett slikt kurs i året. Det er tredje gang Ivar er med. Vi har også hatt andre artister, blant annet Sondre Lerche, forteller

Victoria Moldekleiv, kurs- og to band, Arvandor og Cardboard øvingslokaleansvarlig i AKKS. Cher r ies, sier k u rsdeltager AKKS er en idealistisk musik­ Katrine Dale. korganisasjon som arbeider for Hun syns det er ekstra stas å få flere kvinner inn i musikk­ at det er akkurat Ivar Bjørnson bransjen. Man som holder kur­ kan lære å spille sene.

Det er kanskje mer instrumenter, – Jeg er stor fan l æ re å spi l le en selvfølge for ­gutter av Enslaved, så sa m men med å begynne å spille det er ekstra andre, og i til­ i band, mens jenter motiverende at legg arrangeres trenger å pushes litt det er han som flere kurs i løpet Victoria Moldekleiv, kurs- og øvingslokaleansholder kurset, varlig i AKKS av året. sier hun.

– Det er kan­ Etter 19 år i skje mer en selvfølge for gutter Enslaved har Bjørnson et og å begynne å spille i band, mens annet tips å gi til nyetablerte jenter trenger å pushes litt, sier band.

Moldekleiv.

– Jeg tror det er en del som er Selv om AKKS satser på for påvirket av realitykultur, og jenter, er kursene deres åpne for som tror at hvis man bare er alle. pågående nok, så går det bra. Det – Jeg begynte å spille i band hjelper ikke å ringe Garage 200 da jeg var 12 år, og nå spiller jeg i ganger.

Ricks presenterer: www.standupbergen.no presenterer

LIVE STAND UP

HVER ONSDAG & HVER FREDAG Dørene åpner 20.00 cc: 120,- inkl avgift -Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Hver torsdag og fredag fra 20.30

Quiz night med

Antony Hill Dørene åpner 19.30 cc: 30,-

www.ricks.no

Følg Studvest på:

studvest.no

STUDVEST

31

29. september 2010

KULTUR

Narkokaos i Vestlandshallen Tekst: ANETTE HJELLE VOLDEN

Solhaug sit att med eit positiv inntrykk av Tiësto-konserten.

Arrangøren, som har kjent Tiësto i ti år, seier at han aldri har sett artisten så nøgd før.

Bekymra i forkant Sjølv om vakthaldet kom heilt frå Oslo, og blir karakterisert som «dei beste gutta i Noreg» av arrangøren, meinar Solhaug likevel at folk alltid vil klare å smugle med seg narkotika inn på konsertar.

– Sånt skjer over alt. Tiësto er ikkje spesielt for folk som likar å ruse seg. Me var litt bekymra i forkant fordi på Vestlandet er det mykje tull. Det er beklagelig at folk

ikkje klarar å oppføre seg, seier arrangøren.

Sjølv om det på eit tidspunkt var snakk om å avbryte konserten, er Solhaug glad for at den fekk halde fram.

– Det er dumt dersom nokon skal øydelegge for mange. Det at folk tek GHB er det største idiotiet som finst, det er ingen spøk, meinar Solhaug.

Udopa rock Frank Nes, dagleg leiar i Bergen Live, meinar rusproblem er ein del av risikoen når du arrangerar ein slik type prosjekt.

– Når du lagar ein risikoplan må du vere førebudd på slikt. Tiësto representerar store utfordringar, og dop må bli tatt med i HMSopplegget når du arrangerar eit slikt prosjekt, seier Nes. Den daglege leiaren i Bergen Live seier at dei har vore heldige på sine konsertar og vore skåna mot store rusproblem. Han meinar at forskjellen mellom rock og trance har litt å seie.

– Rockefolk drikk øl, går på kon-

sert og går heim. Tiësto blir meir nattklubb der folk er over lengre tid. Då er det lett å feilberegne rus og alkohol, seier Nes. - Rett forbi vaktene Sjur Kristian Gimmestad, student ved Høgskulen i Bergen, var på Tiësto-konserten. Han meinar at rus på trance-konsertar er meir vanleg enn på andre arrangement.

– Eg trur det ligg litt i namnet å vere rusa på slike arrangement, å vere i transe. Det at konsertane varar så lenge gjer at folk ofte må ta noko for å halde ut heile natta, meinar studenten.

Gimmestad meinar at vaktholdet må vere strengare under slike arrangement.

– Vaktene var strengare i starten har eg høyrt, men så vart dei slappe. Me kom ganske seint og me gjekk berre rett forbi, seier Gimmestad.

Har du Har duopplevd opplevd å bli blidiskriminert diskriminert på et etutested? utested?

Avvisning, utestengning Avvisning, utestengning eller eller trakassering på trakassering på bakgrunn bakgrunn av etnisitet, av etnisitet, hudfarge, hudfarge, funksjonsevne, funksjonsevne, seksuell seksuell orientering orientering eller kjønn eller kjønn er ikke lov.er ikke lov.

Har du du blitt blitt diskriminert? diskriminert?

Har Kontakt oss!

Kontakt oss! www.ldo.no post@ldo.no www.ldo.no post@ldo.no

Pressefoto: Nestland

Rave, GHB, overdose og Tiësto. – Når du samlar 7000 personar på ein stad vil slikt forekomme uansett, seier arrangør Thomas Solhaug.

narkotrance. Fleire overdose-tilfelle prega Tiësto-konserten. - Det er dumt dersom nokon skal øydelegge for mange, seier konsertarrangør Thomas Solhaug.

TIëSTO

• Lørdag 18. september spelte Tiësto konsert i Vestlandshallen i Bergen for 7000 tilskodarar.

• Ein god del menneskje hadde fått med seg GHB og ecstasy inn.

• Ifølgje Åsane Tidende tok seks personar overdose, 20 personar måtte ha førstehjelp og mange kollapsa som følgje av narkotikabruk.

32

29. september 2010

STUDVEST

ANMELDELSER

Ulv, ulv! (eller urokråker) CD rock Grinderman «Grinderman 2» (Mute)

frenetisk hyperrock, med tekster som sedvanen tro kretser rundt ubetydeligheter av større eller mindre betydelighet (sex, religion, kjærlighet, popkultur).

Grindermans referanseramme kunne utgjøres av Caves portfolio alene (The Birthday Party, The Bad Seeds), eller av opplagte støyende kolleger (Iggy & The Stooges, The Cramps). Men assosiasjoner slår jo ned som lyn fra klar himmel: «Bellringer Blues» innledes av lyden av sen Led Zeppelin, og fortsetter til Yo La Tengo, i de øyebl i k k Ch icago-ba ndet lar orgelet dure på og hengir seg til utsvevende monotonirock.

Uten sammenlikning for øvrig.

«Mickey Mouse And The Goodbye Man» er en oppvisning i høyfrekvent støyete rock, og bølger mellom stillefør-stormen-vers og tordenrefreng, båret frem av Caves arrogante likegyldighet og eksentriske eufori. Herfra er det heller ikke lang vei til det regelrett catchy, som i den oppkvikkende «Worm Tamer», dominert av gitarfuzz og oooooh-koring, eller «Palaces Of Montezuma», som i denne sammenhengen nesten er for en streit poplåt å regne. Men, selv i de roligste øyeblikk, som den avdempede «What I Know», er det som om uroen ligger latent, klar til når som helst å dukke frem igjen fra kulissene. Ulvene i Grinderman er ennå sultne.

THOMAS COOK

Pressefoto: KIM ERLANDSEN NRKP3

Grindermans selvtitulerte debut fra 2007 – prydet av en ape på omslaget – ble spilt ihjel av undertegnede det året (akkurat som Yeasayers «All Hour Cymbals»); den forfriskende utgivelsen viste en Nick Cave som tilsynelatende fikk utløp for såvel aggresjon som desperasjon i det støyende sideprosjektet. Tre år har gått fra «Grinderman» til «Grinderman 2», og Cave har i mellomtiden gitt ut en roman, spilt inn filmmusikk («The Road»), og gitt ut både studioalbum og livealbum med The Bad Seeds.

Men han er fremdeles sulten.

2010-utgaven av Grinderman – denne gang prydes omslaget av en ulv – fortsetter i samme spor som debuten: rå, skitten, støyete rock, rotfestet såvel i blues som garagerock, fremdeles i en så lite velpolert innpakning at man tror at de fire har spilt inn albumet i en mørk kjeller, med forsterkerne stående rett på gulvet (en stålampe med dunkelt lys her, et hammondorgel der) på et rødmønstret teppe og noen mikrofoner plassert r undt i rom met.

Bandet veksler mellom sparsommelig desperasjon og

Multitalentius CD jazz Shimmering «Shimmering» (Universal/Impeller Recording)

Denne gutten er 19 år. Det er ganske utrolig. Da er det sagt.

Musikken er modig. Den er varierende. Fortsatt er det små hint av

Proviant Audio (det tidligere artistnavnet til artisten, Bendik Hovik Kjeldsberg) i produksjonen. De elektroniske hintene bidrar til å gjøre det visuelle bildet enda mer drømmende.

Kjeldsberg har med seg respekterte artister på laget. Blant annet Mathias Eick, også kjent fra Jaga Jazzist, som glitrer med sitt nærvær. Med trompetspill i rein Arve Henriksen-stil, blir det utrolig vakkert.

Platen virker svært gjennomført

rent produksjonsmessig. Låtene virker nøye utvalgt, noe som gjør at du egentlig aldri vil skifte sang, men flyte etter i takt med melodiene. Hele platen er fantastisk bra.

Jazzen beveger seg fritt. Man savner absolutt ingenting. Den flyvende følelsen i musikken minner om hva Sigurd Rós kan få til. Uten at noe av oppmerksomheten skal tas vekk fra hva Shimmering her skaper med sitt debutalbum.

Med rene instrumentelle låter,

kommer komponisten mer tydligere frem. En utsøkt blanding av instrumenter gjør at denne platen er verdt masse lyttetid. Høsten kan gjerne være mørk. Shimmering gjør at du kan danse, gråte og samtidig drømme deg vekk, alt ved å høre på samme plate. Det er skjønt.

THOMAS GEORG NORDAL

STUDVEST

33

29. september 2010

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

Geniale bråkmakere CD rock Årabrot «Revenge» (Fysisk Format / Musikkoperatørene)

Det er ikke helt godt å vite hva man får servert første gang man hører en ny Årabrot-utgivelse, men med «Revenge» serveres i hvert fall nesten perfekt, stygg rock. Både musikk og produksjon er igjen ganske standard og streit hva gjelder tilgjengelighet, med riff som holder samme vanskelighetsgrad som en Beatles-sang, og som til felles med Beatles får det enkle til å låte avansert og genialt. Hver for seg kan ethvert «Revenge»-riff spilles av gitarnybegynnere, men Årabrot får det til å låte massivt og progressivt. Genialt enkelt, altså.

I juli 1991 ble Jeffrey Dahmer arrestert i Milwaukee, USA, mistenkt for 17 drap. Det overraskende med mannen var ikke bare hans sjenerte og intelligente fremtoning, men at flere av ofrene i tillegg ble utsatt for voldtekt, tortur, nekrofili og kannibalisme. En tilsynelatende normal mann som altså var i stand til de mest grufulle ting. Nå handler ikke «Revenge» spesielt om Dahmer, selv om «The Pilgrimage» avsluttes med et rolig, messende parti, der et intervju med Dahmer er brukt som lydspor. Dahmer fungerer likevel som en bra illustrasjon på hvordan «normale» mennesker i rette/gale omstendigheter kan snus tilbake til primitiv steinaldertilstand. Det er dette «Revenge» handler om, nemlig den til tider hårfine balansen mellom gal og normal. Ironisk nok ble også Dahmer til slutt drept av en hevnlysten innsatt.

De primitive, stygge og «onde» menneskelige sidene presenteres i form av musikk som best kan beskrives som oppkast og knyttneveslag. I fjeset. Tekstene bærer også preg av at Årabrot er, beklager uttrykket, den tenkendes musikk. Her er referanser til alt fra flyet som slapp atombomba over Hiroshima, den mytiske folkehelten John Henry, Kublai Khan og Det gamle testamente. Noe for enhver smak altså. Mellom all elendigheten dukker det tidvis opp rolige og repetitive partier, som velplasserte pustepauser.

Nytes best i en mørk og kald kjeller, i eget selskap.

Kenneth nodeland

Forgjengelig forelskelse CD alternativ pop Jenny & Johnny «I’m having fun now» (Warner)

En beh ø ver ik ke være en lidende kunstner for å lage god musikk. At en kommer langt også med en forelskelse, viser Jenny Lewis fra Rilo Kiley, og skuespiller- og musikerkjæresten Johnathan Rice, med innspillingen «I’m having fun now». Albumet, som består av elleve suk-

kersøte skranglepoplåter, domineres fullstendig av indiedronningen Jenny, mens Johnny gjør en helt ålreit opptreden som den andre, underlegne delen av duoen.

På albumets siste låt, «Committed», overlates likevel styringen til Johnny, imidlertid uten stort hell. Resultatet er uorginalt, intetsigende og uten annen effekt enn å trekke ned helhetsinntrykket. «I’m having fun now» blir neppe nevnt i en kåring over årets beste album, til det er dette et for tydelig sideprosjekt for Rilo Kiley-vokalisten. Platen er, dessverre, av det slag som svekkes hver gang den spilles (ved første gjennomlytt falt jeg forøvrig hodestups).

Selv om platen i all hovedsak er melodiøs og munter, er det også rom for bekymringer og bitterhet. I «Big Wave», den åpenbare hiten på platen, er det et mørkt bilde som males over hjemlandets skrantende økonomi. Heldigvis gjør det hurtige tempoet og den livlige melodien at man ikke helt klarer å miste motet.

Dessuten er fremtidstroen like rundt hjørnet. I den rolige «New Yorker Cartoon» synges den obskure, men samtidig herlige drømmen: «I hope that I die when I’m a 100 years old, looking like a New Yorker cartoon, sleeping in a golden cocoon, with you».

Sammenlignet med Rilo Kileys «More Adventurous» blir «I’m having fun now» en plate uten all verdens betydning, skjønt jeg mistenker at det heller aldri var parets hensikt å vinne kritikernes hjerter.

Som tittelen forteller har de hygget seg med å spille inn plate sammen, og sannsynligvis siktes det ikke høyere enn at jeg som lytter skal forelske meg i de enkle poplåtene og den sommerlige stemningen som formidles, uten å henge meg nevneverdig opp i hvorvidt dette er musikk som vil bli plukket frem igjen ved en senere anledning. Til dette formål lykkes de. Jeg har det jo gøy nå, jeg også.

Ida andersen

Postmannen leverer CD indie Cold Mailman «Relax; The Mountain Will Come To You» (Kråkesølv Records)

Dette er tredje album fra bodøgruppa Cold Mailman, og hvilket album det er.

Mystisk, harmonisk, sjelfullt. Jeg sitter rett og slett her med en følelse av at ordboka ikke inneholder nok superlativer for å beskrive hvilken bragd gjengen fra Nordlands hovedstad har gjort med dette albumet.

Plata åpner med låta «What now, Muhammed?». En oppskrift på sjelero som vandrer rolig og uten hastverk, men med den største selvfølge, ut av høytalerne dine og fyller både deg og stua di med harmoni og en følelse av alt stemmer og er perfekt.

Men Cold Mailman har ikke alltid hatt privilegiet av å kunne kalle seg en gruppe.

For det startet som et enmannsprosjekt da frontmann Ivar Bowitz flyttet til Oslo tidlig i dette nye årtusenet for å avtjene sin verneplikt. I 2006 kom førsteplata,

«Finally Succumbs To Exhaustion» og to år senere den andre, «How To Escape Cause And Effect». Dagens Cold Mailman er kanskje heller ikke noen gruppe, i teorien, men mer et prosjekt med mange medspillere på laget, med nevnte Bowitz som leder. Men de kan være så mange eller så få de vil for min del, så lenge de fortsetter å skape den musikken de gjør.

Etter nevnte første spor glir lydbølgene over i neste låt så naturlig som bare det. «Pull Yourself Together And Fall In Love With Me» synger Bowitz sammen med sin kvinnelige medvokalist for anledningen, Ina Marie Winther Åshaug.

Og ja, jeg er forelsket. Forelsket i denne mystiske postmannen som banker på døren min og leverer en utsøkt musikkpakke, svøpt inn i nydelige toner.

Når du har hørt det andre sporet og forelsket deg, som undertegnede har, er det bare å lene seg tilbake med noen gode hodetelefoner som yter denne plata den rettferdigheten den fortjener og nyte det den har å tilby, og det er ikke rent lite.

Utsøkt.

such a vicious cirle, looking for my happy ending»). Men han behersker like fullt å holde lytterens konsentrasjon ved like med den b eh a gel ige f ly ten i stem men.

Ironisk nok er de beste sangene på dette soloalbumet de seks låtene hvor Vinni får hjelp. Upåklagelige bidrag fra nevnte Bernhoft, Noora Noor, Laila Samuelsen og Thom Hell gir ham en ekstra dimensjon i låtene. «Happily Lost» er en fin spasertur gjennom ymse versjoner av sjangeren, og hvem lar seg ikke friste av omstreifertilværelsen?

KRISTOFFER ANTONIO SKINLO

I beste mening BOK roman «Affektlære» Forfatter: Agnar Lirhus (Oktober)

Erik Lønne

Vinni, vidi, vici CD hip-hop Vinni and the Vagabonds «Happily Lost» (Cosmos Music Group)

En vagabond, en såkalt omstreifende, er et menneske som reiser rundt, uten å bosette seg permanent. Og denne omstreiferen har også vært rundt omkring, både i mer (les: Paperboys) og mindre (les: Korslaget) flatterende omgivelser. Han er strengt tatt ikke så aleine når han solodebuterer, denne godeste Øyvind «Vinni» Sauvik.

Han har vært en av landets ledende skikkelser innenfor sin sjanger i mange år, og har derfor, kanskje ikke overraskende, mange bekjente med på platen.

Rølp og dop er i mindre grad representert enn i hans tid som papirgutt.

Det virker i større grad som om Vinni har modnet rent lyrisk, og Tommy Tee i produsentstolen har, som alltid, stålkontroll.

Ja rle Ber n hof ts ka ra k ter ist iske stemme drar i gang platen med det som fort kan kalles platens kvalitetsstempel, «Room For Two» («Don’t feel like growing old with a soul on hold.

That part of me is so long gone»). Og her begynner reisen. Fra den smått sensuelle soulfunkåpningen går turen videre til r’n’b-flyplassrap med «hele Norges» Tshawe. («Are you a tourist or a terrorist?»). Vinni klarer til dels å bevege seg bort fra Paperboys-landskapet, og setter sitt sedvanlig snøvlende særpreg på solo­ sangene, som «Lovestory» («So now I ride along the open road, with my headphones and my walkman on») og mediaoppgjøret «Front Page».

Samarbeidet med svenske Timbuktu på «Let the monkey out» er platens eneste reelle opptempolåt, men er såpass fengende at flere lignende låter blir et savn i den hip-hop-sjangerhoppende platen «Happily Lost» faktisk er («This shit is

En roman signert det kulturelt assosierbare navnet «Agnar» forventes å inneholde en betydelig mengde ungdommelig nytenkning, og dertil provokasjon. Agnar Lirhus tilbyr, som sin navnebror Mykle, en real dose ung kropp, forvirret kjærlighet og frustrert seksualitet i romanen «Affektlære». Hovedpersonen i Lirhus’ fjerde bok kunne utvilsomt fylt rollen som en av Ask Burlefots mange etterkommere, hadde det ikke vært for at Lirhus’ skildringer av kroppsvæsker og kjødelige lyster er langt mindre elegante enn navnebrorens. Dessverre.

For fra de gjennomtenkte, rytmiske, postmodernistisk oppbygde setningene, oser det talent, fortellerglede og god intensjon. Forfatteren vil. Problemet blir imidlertid at de mange fy-ordene, som på midten av 50-tallet fikk bestemor til å pakke Mykle-romanene inn i tynt Hjemmet-papir, og kile dem ned bakerst, innerst, underst i dype skuffer fulle av lange underbukser og helsetrøyer, i 2010 har mistet sin slagkraft.

De verken provoserer eller begeistrer – de irriterer.

Rett skal være rett: «Affektlære» handler om langt mer enn hva de fysiske behovene fordrer av en ung, identitetssøkende mann. Vi følger hovedpersonen gjennom tre faser: den spede, uskyldige begynnelse, hvor vedkommende flytter fra en liten, trygg kystby, inn til storbyen for å begynne på Musikkhøgskolen. Deretter følger oppbruddet: forvirringen, selvransakelsen og oppgjøret med kjæresten, gitaren og kompisene. Avslutningsvis: forsoning og retningsskifte – denne gang riktig retning.

Dette forfatterskapet er absolutt ikke et synkende skip. Lirhus er definitivt på vei; uredd i valg av vinkel, nærgående i mange betraktninger, overbevisende i formidlingsønsket. I motsetning til mange bokhandeltryner tar han sin leser på alvor, og begrenser seg verken i språkføringen eller musikkreferansene. Jeg leser gjerne Agnar Lirhus’ neste roman. Men «Affektlære» skal jeg pakke inn i papir og putte i en skuff. sofie gran aspunvik

34

29. september 2010

STUDVEST

Her finner du Studvest Alrek studenthjem Apollon BB-bygget Haukeland Bergen Arkitekt Skole Bergen ressurssenter for internasjonal utvikling BI Biskopen Brød og vin Café Knøderen Café Opera Café Chaos Det Akademiske Kvarter Fantoft Studentboliger Fantoft Treningssenter Fruktbar Fysiologi, UiB Fysisk institutt, UiB Garage Glassbygget, UiB Griegakademiet, UiB

Hatleberg studentboliger Haukeland sykehus HF adm. bygg HF-biblioteket HF Sydnes HiB - Nygård HiB - Møllendalsveien HiB - Haugeveien HiB - Haukelandsbakken HiB - Landås Hulen Institutt, Sam.pol., UiB Interiørhøgskolen, KHiB Jernbanestasjonen Det Juridiske fakultet, UiB Karrieresenteret Kino, Konsertpaleet Kino, Magnus Barfot Kunsthøgskolen i Bergen Kunstskolen i Bergen Mat.nat., UiB

NHH Merino NHH Hovedbygg NLA Sandviken Norges Kreative Fagskole NSO Odontologien, UiB Det Psykologiske fakultet, UiB Rokkansenteret SiB Bolig Gyldenpris SiB Trening Sentrum SiB Trening Vektertorget Sjøkrigsskolen Studentsenteret SV-biblioteket, UiB SV-fakultetet, UiB Sykepleier (Ulriken) U.Pihls hus USF Verftet Vamoose

Høyteknologisenteret Fysisk institutt, UiB Mat.nat.

Hulen Studentsenteret HF

HiB Nygårdsgaten

Det juridisk fakultet

SV Garage SIB Sentrum

Vektertorget Apollon Det psyk. fak.

STUDVEST

35

29. september 2010

Apropos.

BAKSNAKK

Eventyret Bergensbanen

Unike band slipper ikke til I ukens Studvest kan man lese at et band ingen har hørt om sutrer over at de ikke får penger av diverse musikkfond. Baksnakk har vært i kontakt med flere misfornøyde musikere.

De tre tenåringene i bandet Elbow Hippo Extravaganza er mildt sagt forbannet over at pengestøtten uteblir.

– Vi har i alle fall hatt to gigger på grendehuset. Etter dette skulle musikkstipendene bare hagle inn. Vi har jo bandnavn og myspace og urørt og alt, sier gitarist Lasse «Funky» Reinertsen.

Han kan fortelle at bandet spiller en blanding av Red Hot Chili Peppers, Nirvana, Jimi Hendrix, og Sex Pistols.

– Vi vil ikke høres ut som alle andre band. Vi bare tok den musikken vi liker og satte den sammen.

Petter «Power» Berntsen, trommeslager i bandet, sliter med å forstå hvordan bandet skal få råd til merchandise og plateinnspilling uten pengestøtte.

– Jeg har kontaktet et design-firma og bestilt 600 t-skjorter i tillegg til plakater, trommestikker og plektere med bandlogoen på. Vi har ikke råd til å betale den regningen.

Administrasjonsbandet lider Et annet band Baksnakk har vært i kontakt med er administrasjonsbandet ved UiB, Sigbjørn Brønbo and the Abstract Erections.

– Man skulle tro at det med alle mine kontakter og tidligere partikamerater i Sosialistisk Venstreparti ville være litt lettere å skaffe seg pengestøtte, sier Brønbo, sjefen sjøl og rektor ved

UiB.

Rektoren kan fortelle at bandet spiller coverlåter av Turboneger i et lydbilde hvor alternativ elektronisk klangflatebehandling står sentralt.

– Vi vil gjerne gjøre Turboneger tilgjengelig for de akademiske masser som kjenner seg igjen i et slikt lydbilde. Folk flest, altså.

Det er merkelig at vi ikke får noe oppmerksomhet for prosjektet vårt, vi er tross alt de eneste som driver med dette. Vil dere komme på konserten vår? Anmelde den? Vær så snill? fortsetter «Siggen».

Han kommer på noe og legger til:

– Dere må forresten sende en journalist som er nettopp kommet ut ifra videregående. Bassisten vår vil ikke slippe inn folk som er nølere.

– Slutte å spille i bokseren Det er Blærg Kvalme, dekana ved Det psykologiske fakultet, «Siggen» sikter til. Brønbo forteller at bandet har hatt litt problemer innad helt siden hun begynte.

– Hun foreslo først at vi skulle ha alle tekstene våre på tysk, så vi måtte gjøre et kompromiss. Tekstene beholdes på norsk så lenge vi ikke slipper inn studenter over 18 år og jeg slutter å spille i bare bokseren på konsertene.

Det bedre­vitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

– Hadde sex med politimannens datter (14), skriver Dagbladet.

– Lucky bastard!

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Kenneth Nodeland kenneth.nodeland@studvest.no Telefon: 959 33 217 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Mari-Louise Uldbæk Stephan mari.stephan@studvest.no Telefon: 979 70 752

Kulturredaktør

Annonser

Nina Bergheim Dahl

Anders Jakobsen

Lisa Maria Breistein Sølvberg

Tore Friestad tore.friestad@studvest.no Telefon:415 16 863

Amund Engelsen Telefon 991 56 133 annonse@studvest.no

Annfrid Jensen

Linn Engesvik

Sondre Åkervik

Ole Jakob Skåtun

Solveig Helene Lygren

Nils Henrik Nilsen

Guro Holm Bergesen

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Hilde Mortensen Sandvær

Ole Magnus Mostad

Emil Weatherhead Breistein emil.breistein@studvest.no Telefon: 957 04 081

Bernt Humberset Hagen

Ida Maria Rudjord

Ida Roland Birkvad

Inger Marie Lien

Anette Hjelle Volden

Ingrid Eidsheim Daae

Oda Klyve Grande

Lindis Åse

Sofie Gran Aspunvik

Sofie Svanes Flem

Thomas Georg Nordal

Tore Tysbo

Yngvild Gotaas Torvik

Vilde Grimelid Oppedal

Erik Lønne

Fotojournalister: Ida Andersen

Data- og nettansvarlig Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 994 55 904

Hedvig Elisabeth Andersland Bjørnhild Vigerust Khiem Tran

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Chris Ronald Hermansen Jarle Hovda Moe Marie Havnen

Turi Reiten Finserås

Anders Helgerud

Bolormaa Algaa

Ida E. H. Kjørholt

Grethe Meisingset

Jin Sigve Mæland

Illustratører Nora Hjelmbrekke

Linn Helmich Pedersen Maria Bjørnsen Bokneberg

Christer M.L. Bendixen

Nyhetsjournalister

Linn Jeanette Fylkesnes

Gerd Margrete Tjeldflåt

Kamilla Andersen

Kristine Næss Thorsen

Kulturjournalister Thomas Cook Astrid Hauge Rambøl Kristoffer Antonio Skinlo

I et forsøk på å rette opp det glorifiserte bildet av Bergensbanen, som statskanalen for litt siden forsøkte å prakke på deg i en propagandafilm lang som et vondt år, får du nå sannheten om juvelen i NSB-krona på skarve to minutter (med mindre du er en slow reader, på linje med Jan Erik Vold): Idet vi glir ut av et for en gangs skyld solbadet Bergen, oppfatter jeg det fatale.

Jeg har havnet på samme vogn som foreningen BPV, Blå Petterøe’s Venner.

Greit nok, tenker du. Det tenkte jeg også.

Helt til det som må ha vært formannen i foreningen dumper ned i setet ved siden av meg, foreslår å ta opp armlenet som skiller mitt territorie fra hans, og ekspanderer ytterligere ved å spre resultatet av en hamstringsekspedisjon til matvogna rundt seg. Av med skinnjakke («Kan jeg henge den på kroken der, ved siden av deg? Ja? Så flott a’ gitt!”»), opp med dagens VG («Virru’ ha sportsdelen?

Nei? Okei-dokei!»).

Målrettet blas det mot avisens midtside, og før vi forsvinner inn i Arnatunellen er et 30 ganger 20 centimeter stort bilde av Marianne Aulie i nettoen brettet ut over hans (og mitt) bord.

Frydefult hvin i det peanøttposen åpnes og den første neven nærmer seg gapet.

Og hvilket gap. En håndfull blir til en munnfull, selv om et par nøtter faller av lasset på veien, og mer svinn blir det når vår venn med halvåpen munn lener seg frem for å studere det kornete mobilbildet inngående. Vi er kommet til Ytre Arna.

I god tid før vi ankommer Voss sitter brorparten av passasjerene parate med Rizzla-papiret. Det surkler i lunger og trommes nervøst med gule fingre. Etter to effektive minutter, med imponerende tempo på heving og senking av arm, samt full utnyttelse av de hjemmesnekrede sneipene, ruller vi ut fra stasjonen.

En kvisete gutt med sporadisk skjeggvekst står på perrongen. Drittungen viser meg fingeren. Jeg viser fingeren tilbake. Jeg oppdager at fingeren var tiltenkt hans kvisete tvilling i setet bak meg. Syv timer igjen til Oslo. Min setekavaler studerer VG-horoskopet.

På Finse går en indisk delegasjon ut for å ta bilder. Ukritisk blir alt fra slitne Moelvenbrakker til Diplomissøppelkasser foreviget. BPV iverksetter skorsteinsaktiviteten. Om det er tåka eller sigarettrøyken som hindrer sikten i retning Hardangerjøkulen er uvisst.

Den letter ikke før vi nærmer oss hovedstaden. Vår venn leser Laffen.

Panikken i vogna har eskalert nedover Hallingdalen, nådd klimaks i Drammen, og får utløp med det samme dørene glir opp på Oslo S. Hjemme. Lykke. Og hele førti timer til returen.

Gram Per Person Garage, 2230.

Social Suicide Kvarteret – Teglverket, 2230.

Greenland Whalefishers Madam Felle, 2230.

lØrdag Knut Kristiansen & Olav Dahle Hotel Neptun – Ludvig Bar, 1400.

Evensong Domkirken, 1800.

Melissa Horn Ole Bull Scene, 2000.

Rockaften Hulen, 2200.

Det gode og det onde – er det noen djevel å forsake?

Kafé Magdalena, ons (29.9.) 1900.

www.orangeriet.no |

LAYOUT

Reaktor |

FOTO

Kvarteret, tirs 1900.

Juan Carlos Balderas -fra Ungdomsorganisasjonen CEADL i Bolivia

Evos dilemma: Velferd vs. miljø

Bergen, 24. september – 3. oktober Safaa Alwan, Ayaz Khonsyawashan, Hossein Heidary

Forskningsdagene

Kvarteret, tirs 1900.

Foredrag med Lars Erik Harv

Mikrofinas – blårussens inntog i fattigdomsbekjempelse

Bergen kino fre 1830, Kvarteret – Speilsalen fre 2000.

Natt&Dag, Biff og Ekkofestivalen presenterer sine program

Smuglesing, film og konsert

Norli Galleriet, tors 2030.

Jarle Trå: Livet i fjella

Kvarteret – Tivoli, tors 1900.

LA-Uka – Veiskille i USAs bakgård?

LLH_kjelleren, tors 1800 Generalforsamling og spillkveld

UgleZ

Café Opera, tirs 2100.

Naked

Vågen Fetevare, søn 2100.

Søt Søndag

Metro, ons 2200.

Think Twice

Pachas Nightclub, ons 2100.

Salsa Night

Urban Jungle

Ole Bull Scene, til 30.10.

Vitalitetssenteret, ons 1800.

Filmverksted

utstilling Impulssenteret, frem til 1.10.

Kjersti Haga, maleri

The Wonders of Nature

Bjørn Jensen – On My Ovn Rick’s, til 27.11.

Rune Andersen – Litt av en mann

29. september - 6. oktober 2010

Hvorfor skal alle redde Afrika?

Kvarteret – Storelogen, fre 1900.

Tom Berntzen – rådgiver, Geelmuyden.Kiese

Kurs i debattledelse

Kvarteret – Tivoli, tors 1800.

Terje Tvedt – dokumentarfilmskaper, Kristin Clemet – daglig leder Civita, Knut Brundtland – styreleder Voss Ingen konserter denne dagen Foundation, Øystein Eriksen Søreide – markedsdirektør Unicef

Onsdag A Burmese String Puppet Show

Bocca Bar, frem til 1.10.

Søren Wammen, maleri

Støttekonsert for flomofrene i Pakistan

Kvarteret – Teglverket, tirs 1915.

Kai Grieg – United Nations Association of Norway, Inger Lise Husøy – Norwegian Burma Committee

No more bad girls?

annET

Nordnes bydelshus, ons 1730.

Bergen brettspillklubb

Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, frem til 20.2.

Press play – kunsten i dataspill

Bergen Kunstmuseum – Lysverket, frem til 9.1.

Grafiske verk

Munch – Mestertrykk

Permanenten, Vestlandske Kunstindustrimuseum, frem til 9.1.

Smykkekunst

Felieke van der Leest – Smykkesirkus

Clarion Hotel Admiral, frem til 31.12.

Oljemaleri

Elisabeth Gallefoss

KNOT, frem til 23.12 Kunst, design og håndverk

Str. 42 – tallet som rommer alt

Edvard Grieg Museum, Troldhaugen, frem til 19.12.

Ole Bull & Edvard Grieg

S12 Galleri og verksted, frem til 23.10.

Glasskunst

Young & Loving

Galleri Kunst1, frem til 3.10.

Karen Klim og Anne Helen Mydland, glass- og porselenkunst

Stilleben

Hordaland Kunstsenter, frem til 3.10.

Lutz-Reiner Müller og Stian Ådlandsvik, skulptur

You only tell me you love me when you’re drunk

Galleri Fisk, fra 1.10. til 3.10.

Ilja Wyller

Stiftelsen 3,14, frem til 3.10.

Just a thought

Madam Felle, 2000.

Helge Nyheim, Totto, PV & The He He HeeeY’s. Hillbilly On Acid, Per Ellingsen

Kunstens etiske ansvar

Beth Hart Ole Bull Scene, 2100.

Molly Go Go Garage, 2200.

scene

CrimepRO – A night with a knight Logen Bar, ons (29.9.) 2000.

Rick’s, ons (29.9.) 2000.

Sigrid Bonde Tusvik, Ole Soo, Henrik Overå Bjørnson, Øyvind Prestegård, Jonas Rønning

Stand Up Bergen

Kvarteret – Teglverket, ons (6.10.)

1915.

Liv Lundberg – forfatter, Anna Odell – kunstner, Stig Sæterbakken – forfatter, Øystein Hauge – kunstkritiker i BT, Lars Svendsen – professor filosofi UiB

Filmklubb Nordisk Panorama

Magnus Barfot Kino, 29.9.

Dokumentar- og kortfilmfestival

Der Gudene Er Døde

Cinemateket USF, ons (29.9.) 1900 Vibeke Løkkeberg, 1993

Five Easy Pieces

Cinemateket USF, ons (29.9.) 2100, tors 1800.

Bob Rafelson, 1970

Måker

Studio Bergen, fre 1900 og lør 1900.

Verdensteatret – And all the questionmarks started to sing Cinemateket USF, tors 2100.

Vibeke Løkkeberg, 1991

Stand Up Bergen – Arj Barker

Min familie

Den Nationale Scene – Småscenen, til 2.10.

Av: Arild Brakstad Regi: Jonas Digerud

Svartediket

Den Nationale Scene – Store Scene, til 27.11.

Av: Torbjørn Egner

Dyrene i Hakkebakkeskogen

Rick’s, ons (6.10.) 2000.

Dag Sørås, Jussi Simola, Rune Lothe, Henric Chezek, Vidar Hodnekvam

Stand Up Bergen

Rick’s, fre 2000.

Arj Barker, Henrik Overå Bjørnson, Øyvind Prestegård, Jonas Rønning

A Spy In Black

Cinemateket USF, søn 1900, ons (6.10.) 2100 Michael Powell, 1939

The Life And Death of Colonel Blimp

Cinemateket USF, søn 2030, ons (6.10.) 1800 Powell og Emeric Pressburger, 1943

Filmskapere på vei

Cinemateket USF, tirs 1900

Upperdog

Cinemateket USF, tirs 2100

samfunnet

Den Nationale Scene – Store scene, Sjostakovitsj: Symfoni nr. 10 til 9.10.

Grieghallen – foajeen, ons (29.9.)

Av Tracy Letts. Regi: Kim Bjarke 1800.

Espen Selvik – komponist og musikkanmelder

DESIGN

DJ Ruth Flowers Rick’s – Silver, 2200.

Twang Gang & Harald Thune Enslaved Garage, 2230.

søndag Bajazz – Vi improviserer

tIRsdag

kulturUKEN Onsdag Bergen Filharmoniske Kor Johanneskirken, 1930.

torsdag Bierstube mit Lungegaarden Tyrolerorkester Kvarteret – Teglverket, 2000.

Lissie USF Verftet - Sardinen, 2100.

Steinar Albrigtsen & Monica Nordli Madam Felle, 2100.

Skambankt Ole Bull Scene, 2200.

Eggstock-nachspiel The New Wine DJ-sett

Inside, 2200.

Electric Café. 2200.

Garage, 2200.

Cockroach Agenda, Moonlight Rockets, Johnny Kampus & The Super Happy Fun Fun Family, TheEirminators Madam Felle, 2230.

Asiago

Tommy Tokyo and Starving For My Gravy Hulen, 2200.

Funin Kvarteret – Storelogen, 2200.

fredag Bierstube NHH – Aulaen, 1900.

Ulriken, 1300.

Olav Dale, Arild Thomas Seim, Rolf Prestø

UG-konserten

Augustin Hotel – Skrivergaarden, 2000.

mAndag

Logen Bar, 2100.

Voksne Herrers Orkester med gjester

Columbi Egg: Kirsten Bråten Berg

USF Verftet – Røkeriet, 2000.

Casiokids, Paperboys, Queentastic, Gest og Piddi, Malice In Wonderland, Turbostipend, Berit Håpoldøy – til inntekt for ungdomsgruppen i Kreftforeningen

Marthe Elise presenterer: En kveld med følsomme gutter del 2 Landmark, 2000.

ThomasTakesNoShit, Daniel Jerome, Sjur Nyvold, Tor Erik Bøe, Tor Thidesen, DJ Oh So Tough

Snag Banco Rotto, 2100.

Forza, Pink Robots, Kine, DJ Stratocaster Ole Bull Scene, 2100.

1349 Hulen, 2200.

Møster

USF Verftet, 2200.

KLOKKA 3

av Ina Christel Johannessen

OM ETTERMIDDAGEN

6.9. & 13.16. OKTOBER KL 20:00

STUDIO BERGEN

Billetter: dns@dns.no | telefon 55 60 70 80 | www.billettservice.no

Teatersjef Bruno Heynderickx | www.carteblanche.no

Samarbeidspartner:

Yaniv Cohen