Studvest 2010 25

STUDVEST Kommentar

Kultur

ONSDAG 6. OKTOBER 2010 Nr. 25, ĂĽrgang 66 Uke 40 www.studvest.no

magasin

Kultur

IDA ROLAND BIRKVAD

ÂŤEIT DRAUMSPELÂť

BERGEN IMPRO LAUG

Feminisme – lost in translation?

Modernisert og minimalistisk

Kjendisteatersport i latterlig BIL

SIDE 3

SIDE 28

SIDE 26-27

Statsbudsjettet 2011.

Regjeringens u-sving Foto: Ă˜YVIND S. STOKKE-ZAHL

NYHET

MEDISINTRĂ˜BBEL

Medisinstudenter føler seg mobbet av professor. - Han bør ikke vÌre eksaminator, mener studentene.

SIDE 7

s De kom, de sü, de feilet. Da regjeringen først la frem sitt budsjett, var studiestøttet foreslütt omgjort til flat utbetaling hele üret. Etter massiv kritikk mütte de snu og trekke tilbake forslaget.

Foto: ANDERS HELGERUD

Foto: IDA ANDERSEN

KULTUR

s Resten av statsbudsjettet ble møtt med blandete reaksjoner. Blant annet skal det opprettes 2200 nye studieplasser pü landsbasis, hvor UiB für 80, HiB 175 og NHH 35 plasser.

SIDE 4-5

FORFATTERSLEPPET

I disse dager slippes mange norske forfattere løs pü et nysgjerrig, bergensk publikum.

SIDE 28-29

2

6. oktober 2010

STUDVEST Leder.

Pinleg retrett Statsbudsjettet for 2011 er no lagt fram. s Jamt over har høgare utdanningssektoren

kome greit ut av budsjettet, sjølv om kravet om 11 månaders studiestøtte på ingen måte nærmar seg ein realitet. Det mest håplause forslaget i statsbudsjettet for 2011, var imidlertid Kunnskapsdepartementet (KD) sitt framlegg om å fordele utbetalinga av studiestønad likt i dei ti månadene det blir gitt. Forslaget vart møtt med hovudristing og vantru så snart det vart offentleggjort.

s

Under KD sin pressekonferanse forsvarte både Tora Aasland og Kristin Halvorsen forslaget. Dei trudde at forslaget var forankra blant studentane, og viste til studentane i styret i Lånekassen. Det er hårreisande å basere ei så omfattande endring på noko studentrepresentantane i Lånekassen sitt styre visstnok meinte. At det seinare viste seg at desse studentane slettes ikkje var for forslaget, men imot, gjer fiaskoen komplett.

Ein treng heller ikkje ha så inngåande s kunnskap om studentlivet for å forstå at

dei fleste treng meir pengar i august, når ein må kjøpe pensumbøker og betale depositum på hybelen, enn i resten av året.

Vegen frå KD til studenthybelen er tydelegvis alt for lang.

Som Gudbrand Johannes Qvale, leiar for s Kjernestyret på NHH, seier i denne vekas

Studvest, vitnar i tillegg KD sitt forslag om overformynderi. Studentar er vaksne menneske og må sjølv få lov til å disponere studiestøtta dei mottek.

65 år

1945 - 2010

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

STUDVEST

Ansvarlig redaktør: Kenneth Nodeland

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Nyhetsredaktør: Mari-Louise Uldbæk Stephan

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Fotoredaktør: Emil Weatherhead Breistein

Kulturredaktør: Tore Friestad

Synspunkt. Etter Dagfinn Høybråtens abdisering, er det på sin plass med ein grunnleggande debatt om framtida til Kristeleg Folkeparti (KrF)

Kva no, KrF? SONDRE ÅKERVIK Kulturjournalist

ETTER EIT HISTORISK svakt valresultat med 5,5 prosent av stemmene, og ei pil som har heldt fram å peike nedover, kom det nok ikkje overraskande på mange: Dagfinn Høybråten går av som partileiar i Kristeleg Folkeparti.

Høybråten har møtt kritikk blant fleire i partiet for sin leiarstil, kanskje i aller størst grad nestleiar Inger Lise Hansen. Som ein slags politikkens «Frøken Bibelstripp» har ho stått for meiningar som ikkje har blitt godt motteke blant dei konservative kristne i partiet. Hansen sitt forsøk på å liberalisere partiet i ei meir inkluderande retning – gjennom å mellom anna fremme forslaget om å fjerne vedkjenningsparagrafen, og, ikkje minst, den uforbehaldne støtta til Israel – har ført til ein isfront mellom ho og Høybråten, der sistnemnde tviheld på dei kristne grunnverdiane som det viktigaste fundamentet i KrF sin politikk.

HANSEN SKAL HA ros for at ho har forsøkt å få i gang ein debatt rundt kjerne-

verdiar i KrF. Men spørsmålet melder MEN DER RELIGION ein gong var det seg også: Utan den kristne forankringa solidariske limet i samfunnet, har og vedkjenningspragrafen – kva er det sekulariseringsprosessen, som mange då eigentleg igjen av KrF som parti? meiner er ein aukande tendens idag, Om dei konservative kristne ikkje kan ført med seg ein annan type solidastille seg bak politikken, er det i det ritet: den av mangfald, det vere seg heile tatt rett å snakke om eit kristeleg religion, etnisitet eller kultur. Som folkeparti? Treng vi eit politisk parti eit tradisjonelt forankra parti har KrF som har namnet kristent i seg? Faktum med inntoget av modernitet kome til er nemleg at mange av grunnverdiane eit vegskilje: Kva retning skal parti ta? deira blir like godt ivareMed H ø ybråten teke i andre parti, og som Mange av som pa rtileia r eit sentrumsparti hamnar grunnverdiane til har den konserdei ofte i ingenmanns- KrF blir like godt vative vegen blitt land, noko meiningsmåvalt, med det som ivareteke i andre parti lingane har vist. utgangspunkt at hovudvekta av velDEN KRISTNE (protestantiske) etikken jarane er praktiserande kristne med eit har historisk sett vore svært viktig i internalisert kristent grunnsyn. utforminga av det moderne vestlege samfunn, gjennom verdiar som måte- I TIDA FRAMOVER – gitt dei dårlege hald, nøysemd og hardt arbeid. Og KrF målingane – bør derfor ein større debatt har tradisjonelt vore eit parti i forlen- enn partileiarspørsmålet kome på ginga av slike verdiar, med veljarar som dagsorden. Nemleg korleis morgondastiller seg bak dette. Majoriteten av dei gens KrF skal sjå ut. som stemmer KrF finn ein hovudsakleg langs sør- og vestlandskysten, det såkalla bibelbeltet, og nettopp denne geografiske lokaliseringa syner litt av problemet til partiet: Urbane folk distanserer seg frå partiet.

Det er sjølvsagt bra for studentane at s forslaget vart trekt same dag som det vart lagt fram, men at det i det heile tatt vart sett fram er både talentlaust og skuffande.

Nokon har rosa KD for den kjappe heilomvendinga. Å for ros for å ha bråsnudd etter studentrefs, er ikkje rimeleg. Dei burde heller få kritikken dei fortener for å ikkje ha snakka med studentar før vedtaket vart fatta. Heile prosessen vitnar om kor lite gjennomtenkt forslaget var.

Misnøya mot Aasland og Kunnskapss departementet har ulma i fleire år. Skal dei

Foto: CHRIS RONALD HERMANSEN

raudgrøne klare å halde på studentstemmene fram mot neste stortingsval, må dei evne å inkludere studentar i viktige avgjerdsler som angår studentane.

Uken som gikk. Etter en nydelig sensommer er oktober nå over oss. En forbipasserende må ha blitt angrepet av sin egen empati da paraplyen ble gitt til Gustav Viegelands «Mor og barn» for å beskytte dem mot regnets piskeslag.

STUDVEST

6. oktober 2010

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Det synes i økende grad å være likestilling som skiller Vesten fra barbariet der ute.

Mellom middelalder og make-up IDA ROLAND BIRKVAD

VI I VESTEN synes å ha kommet dit hvor tankene om Det Annet Kjønn er allment akseptert, der statsfeminismen har gitt oss 40 prosent kvinnelige toppsjefer og full barnehagedekning, hvor jenta ligger øverst og puler som en mann. Som Gud, som hviler på den syvende dagen, kan også 70-talls-feministene nå slappe av.

Nå er det tid for å lene seg tilbake og begynne å interessere seg for møbeldesign. Kampen er vunnet.

Men kanskje ikke allikevel?

I sommer kunne man se bilde av en ung, afghansk jente på forsiden av det amerikanske Time Magazine. Under hennes fargerike, orientalsk-inspirerte sjal, mellom hennes svarte krøller og mottakelige blikk, syntes et stort hull der nesa hennes pleide å være. Den hadde blitt kuttet av på Talibans ordre. Ved siden av står det: «What happens if we leave Afghanistan». Budskapet er problematisk på flere måter.

Når kvinnekampen synes å være vunnet i våre hjemland beveger fronten seg videre, ut i verden til alle de sammenraste samfunn, håpløst stagnert på 1300-tallet hvor barbariet råder.

All den tid kjønnsbasert vold er fullstendig uakseptabelt, er følelsesmessig utpressing og utnytting av kvinners stilling til symbolpolitikk og rettferdiggjørelse av vestlig militarisme også kvinnefiendtlig. Enda en afghansk kvinne strekkes utover avispapiret hvor hun som så ofte før forblir det tause utgangspunkt for den påståtte sivilisasjonskrigen.

Illustrasjon: NORA HJELMEBREKKE

Kulturjournalist

DEN VESTLIGE situasjon er nedbyggingen av velferdsstaten preget av en stadig mer sek- kvinner uproporsjonalt hardest. sualisert og kommersialisert «Moderniteten» som afghanerne offentlighet, hvor de siste tiå- synes så sårt å trenge, handler renes feministiske fremskritt dessverre med tiden sjeldnere og utfordres gjennom stadig tran- sjeldnere om store sivilisasjonsgere rammer for hva det vil si å fremskritt som sosial likhet, økovære jente. Å bli nomisk rettferhørt som jente dighet og fred.

Som Gud, som avgjøres oftere Times forside o g o f t e r e a v hviler på den syver bare ett av seksuell kapital, ende dagen, kan også mange eksemog hemmes av 70-tallsfeministene nå pler på denne sk jø n n hetst y- slappe av fremstillingen ranni og streben av afghanske et ter «Sex og k v i n ner som Singelliv»-lykken. Ute i Europa en umyndiggjort og brutalisert rammer privatisering, økende kasteball mellom henholdsvis ulikhet og den systematiske det gode: en amerikansk krigs-

industri forkledd som menneskerettighetenes utstrakte hånd, og det onde: den brune middelaldermannen. Afghanske kvinner lider i dag både under gammel, patriarkalsk føydalisme og en gjennomkommersialisert militær tilstedeværelse.

Rettferdiggjørelsen for sistnevnte er definert gjennom en bevisst mediestrategi fra NATO: Å bruke kvinners undertrykkelse som et «pressure point» for å øke oppslutningen i folket rundt krigsprosjektet. Dette avler en offentlig debatt hvor et parti som Fremskrittspartiet, som vanskelig kan beskyldes for noe annet enn sjåvinisme i

nasjonal sammenheng, tillater seg å påberope likestilling som det definerende argumentet for krigen i Afghanistan.

Høyresiden vil ha velferdsstaten, og venstresiden har akseptert kapitalismen.

FEMINISME I DAG er altså ikke hva den har vært: I en tid der likestilling benyttes som bevisst PR-strategi, politisk forskjønnelse og vestlig branding, er det lett å gå seg vill. At vi i Vesten er definisjonsbærere av det universelle – menneskerettigheter og likeverd – er imidlertid en overforenkling som gjør oss blinde for våre egne utfordringer og gjør reell likhet både i Norge og Afghanistan vanskeligere.

Sitert. Fra media de siste dagene.

Det viktigste bidraget til åpenhet om Forsvaret er bred rekruttering fra alle samfunnslag.

Trygve Slagsvold Vedum, parlamentarisk leder i Senterpartiet, mener verneplikt hindrer ukultur i Forsvaret (Aftenposten).

Det er like overraskende som at 17. mai faller på 17. mai.

Klart det ligger et ikke så lite element av å utnytte andre mennesker i dette.

Siden valget har regjeringen ignorert Stortinget fullstendig.

Johan Kaggestad, sykkelekspert, om de nye dopingavsløringene i sykkelsporten (Dagbladet).

Karl Ove Knausgård, forfatter, i samtale med sin eks-kone Tonje om «Min kamp»prosjektet (Bergens Tidende).

Borghild Tenden, stortingsrepresentant for Venstre, om at de viktige debattene ikke foregår i Stortinget (Klassekampen).

Kristin Clemet, leder i tenketanken Civita, mener ingen partier i Norge taler for et grunnleggende systemskifte (Dagens Næringsliv).

4

6. oktober 2010

NYHET

STUDVEST

NSO TIL FN SI GENERALFORSAMLING

s

Norsk studentorganisasjon (NSO) skal snakke under FN si generalforsamling i New York 4. til 22. oktober.

Frå talarstolen vil NSO sin representant, Magnus Ofstad Malnes, framheve organisasjonsfridom som ein av dei viktigaste studentsakene. Det skriv NSO i ei pressemelding. – Vi vil sette fokus på land som undergravar studentar sin rett til å ytre seg og organisere seg fritt. Altfor mange elevar og studentar blir utsett for truslar og angrep frå styresmaktene, til og med drap, på grunn av studentaktivisme, seier Malnes. – Ifølge UNESCO er forfølging av studentar ein aukande trend. I Kviterussland, Zimbabwe og Colombia er det farleg å ta del i studentorganisasjonar.

Fullt kaos rundt studiestøtte Tora Aasland møtte massiv kritikk for et forslag om flat fordeling av studiestøtte, og trakk det samme kveld.

Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLÅT SOFIE SVANES FLEM (I OSLO) Foto: IDA ANDERSEN (I OSLO)

Statsbudsjettet for 2011 ble lagt fram tirsdag 5. oktober. Et av de mest overraskende forslagene var å fordele utbetalingen av studiestøtte likt i de ti månedene det blir gitt, såkalt flat fordeling, i stedet for en større sum i august og januar slik det er nå.

Norsk studentorganisasjon (NSO) ble ikke inkludert i utformingen av forslaget, og Anne Karine Nymoen, leder i NSO, ble derfor svært overrasket.

– Vi har ikke oppfattet noen signaler på dette i forkant, sa hun til Studvest tirsdag formiddag.

Nymoen mente forslaget var håpløst.

– Studentene er avhengig av større utbetalinger i begynnelsen av semestrene for å kunne betale pensumlitteratur, depositum til husleie og andre ekstraordinære utgifter til studiestart, påpekte hun.

– Overstyring

I Bergen møtte forslaget like mye

motstand. grunnen for forslaget både var – Det er vanskelig å finne et ønske om enklere adminisno en p ol it i sk me n i ng b a k trering for Lånekassen, og bedret dette, sa Synnøve Skaar, leder likviditet for studenter i slutten i St ude nt p a rl a me nte t ve d av semestrene.

Universitetet i Bergen (SP-UiB).

– Vi har et forslag om at det – Dette er bare overformyn- skal være like mye utbetalt hver deri, og det virker som om de ikke måned for at studentene ikke en gang har tillit til at vi klarer skal bruke opp alt, men ha mer å disponere det vi får, hevdet igjen ved slutten av semesteret, Gudbra nd Joha n nes Q va le, sa hun. leder i Kjernestyret ved Norges Ifølge kunnskapsminister Handelshøyskole (NHH).

Kristin Halvorsen ble forslaget Også opposisjonspolitikere vedtatt enstemmig i styret i reagerte med vantro.

Lånekassen, hvor studenter også – Jeg tror jeg ble like sjok- er med. kert som alle studenter over at – Derfor trodde vi at vi hadde regjeringen vil endre utbeta- studentmassen bak oss. lingsmåten av studiestøtten.

Nymoen fra NSO mener på Det er overstyring, med en hold- sin side at det står tydelig i saksning som sier: papirene at Dette kan dere Det er tydelig at de studentene var ikke håndtere imot forslaget, ikke aner noe om selv, sa nestmen fordi det hvordan studenters liv ikke refereres leder i Kristelig F o l k e p a r t i fungerer til stemmetall i Dagrun Eriksen, nestleder KrF (KrF), Dagrun protokollen, ble Eriksen. det ikke pro– Det er tydelig at de ikke tokollført at studentene stemte aner noe om hvordan studen- imot. Lånekassen bekrefter at ters liv fungerer. Skal man spare protokollen ikke viser om noen for å kjøpe inn bøker? Det blir jo stemte imot. komisk, sa hun.

Misforståelse

På pressekonferansen etter at finansministeren hadde lagt frem budsjettet, forklarte forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland at bak-

– Ingen prestisje

Aasland lovet på pressekonferansen å ta en ny runde på saken, etter den kraftige reaksjonen fra NSO. Allerede samme kveld kom retretten.

– Jeg hadde ingen prestisje i

UTBETALING AV STUDIESTØTTE s Studentene får i dag 17 800 kroner ved starten av hvert semester. s De resterende åtte månedene får studentene 6675 kroner. s Med det nye forslaget ville studentene fått 8900 kroner hver måned i ti måneder.

BOMSKUDD? Fremtidig arbeidskraft var et av hovedpu regjeringen mislykkes i satsingen på høyere utdannin

Blandete reaksjoner

I et trangt budsjett har regjeringen en klar utdanningsprofil, mener NSO-leder. Men ikke alle er så fornøyde.

TOK FEIL. Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland trodde studentmassen ville støtte en flat fordeling av studiestøtte. - Departementet har tabbet seg ut, mener NSO-lederen.

dette forslaget. Jeg har nå valgt å lytte til studentene, og jeg vil derfor anbefale Stortinget å ikke innføre denne endringen, skrev hun i en pressemelding.

NSO er svært fornøyde med dette.

– Det er positiv t at Kunnskapsdepartementet lytter til våre innvendinger og at de nå går tilbake på forslaget som vi mener ville slått veldig dårlig ut for studentene, sa Nymoen tirsdag kveld.

– Er det ikke rart å komme med et forslag for så å trekke det tilbake samme dag?

– Jo, og det tyder på at det ikke ble gjort nok arbeid i forkant av forslaget. Reverseringen viser hvor viktig det er at slike store forslag tas opp med de som blir berørt.

– Har departementet tabbet seg ut?

– Jeg tror nok ting kan tyde på det, ja.

Statsbudsjettet for 2011 er det første budsjettet med innstramminger siden 1999, noe både regjeringspartier og opposisjon er enige om er nødvendig for å normalisere forbruket etter finanskrisen. Høyere utdanning fikk likevel en del av kaken, først og fremst gjennom 2200 nye studieplasser, 1000 nye studentboliger og bedret studiestøtte til studenter med redusert funksjonsevne.

Tora Aasland er fornøyd, og mener utdanning prioriteres i et

trangt budsjett. bør følges opp med flere midler – Med 2200 nye studieplasser til å styrke undervisningen. treffer vi godt i forhold til bereg– Det er et problem at univerninger vi har gjort for den kom- siteter og høyskoler har tatt opp mende utdanningsbølgen, sier så mange studenter som ikke får hun. den kvaliteten de har krav på, Også NSO stiller seg positiv påpeker hun. til opprettelsen av nye studie– Brukbart tall plasser.

– Regjeringen har en klar Flere opposisjonspol it i kere utda nningsprofil med f lere uttrykte større misnøye.

– Jeg reg i sst ud iepla sser, trerer at boligbygg ing regjeringen og studiefinan- Dette budsjettet legger opp til sier i ng t i l de satser verken på en økning på funksjonshem- kvantitet eller kvalitet s k a r ve 2 2 0 0 mede, sier leder Trine Skei Grande, leder i Venstre nye studieplasA nne Ka rine ster, og behovet er mye større.

Nymoen.

L i keve l me ne r hu n det Mange universiteter og høgskoler merkes godt at det er et stramt har tøffe prioriteringer foran seg, budsjett, og flere studieplasser slår Mette Hanekamhaug fra

STUDVEST

5

6. oktober 2010

NYBYGG PÅ NHH

SKEIV KAMPANJEVEKE

rektor Jan I. Haaland i ei pressemelding. I godkjenninga av nybygget ga regjeringa Statsbygg løyve til å starte detaljprosjekteringa av nybygget. Bygget vil utvide NHH si bygningsmasse med 13 000 kvadratmeter. Den nye bygningsmassen er kostnadsberekna til 400 millionar kroner. Etter planen skal første spadetak bli tatt i april neste år og heile bygget vere i bruk våren 2013.

Flyktninger (SEIF) og Thorstein Dale frå Raudt skal halde foredrag om homofile flyktningar sitt møte med den norske asylpolitikken. Journalist og forfattar Siri Lindstads vil også vere deltakar under kampanjeveka. Ho har møtt lesbiske i alle aldrar for samtalar om miljø, møteplassar og lesbiske liv. Resultatet er ei bok om kjønn, seksualitet og klasse, med tv-serien «The L Word» som bakteppe og med den utskjelte traktorlesba som heltinne.

sStatsminister Jens Stoltenberg stadfesta nyleg at Regjeringa seier ja til nybygg på NHH. – Vi er veldig glade for å få det endelege klarsignalet til nybygg for NHH. Dette har vi sett fram til, uttalar

Frå 2. til 8. oktober arrangerer Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) si kampans jeveke om skeive ungdommar sine rettar. Jon Ole Martinsen frå organisasjonen Selvhjelp for Innvandrere og

Studenter må vente på levekårsundersøkelse Studiefinansiering står på stedet hvil inntil levekårsundersøkelsen blant studentene er ferdigstilt. - Kjedelig og unødvendig venting, mener NSO-leder.

Regjeringen venter på levekårsundersøkelse før de vil gjøre større endringer av studiestøtten. Men resultatene fra denne vil tidligst vise i budsjettet for 2013, og i mellomtiden blir studentene satt på vent.

Nedprioritert

unktene til finansminister Sigbjørn Johnsen da han la frem statsbudsjettet tirsdag 5. oktober. Men opposisjonspolitikerne mener han og ng.

r på statsbudsjettet Fremskrittspartiet fast.

Leder i Venstre, Trine Skei Grande, er enig.

– Dette budsjettet satser verken på kvantitet eller kvalitet, sier hun.

Henning Warloe fra Høyre er mer moderat, men er heller ikke helt fornøyd.

– 2200 nye studieplasser er et brukbart tall, men det er for lavt i forhold til utviklingen, og ikke minst i forhold til regjeringens egne prognoser om 30 000 nye studenter innen 2013. Man får ikke nobelpris i matematikk for å si at 2200 plasser da er nok, sier han.

Sigmund Grønmo, rektor ved UiB, vil verken juble over eller slakte statsbudsjettet.

– Dette er et universitetsbud-

sjett uten rom for nye ambisjoner.

Det gir oss i beste fall mulighet til å videreføre den aktiviteten vi har, sier han.

Fornøyde

UiB får bare 80 av de 2200 nye studieplassene. Grønmo hadde ønsket seg flere.

– Vi har i dag 3000 studenter som bare er delvis finansierte, og likevel var det i år 4000 studenter vi ikke kunne ta opp, sier han.

Ved Høgskolen i Bergen (HiB) og Norges Handelshøyskole (NHH) er stemningen bedre.

– Høgskolen er fornøyd med 175 nye studieplasser, og vi føler vi får stor uttelling for disse, forteller Øystein Fimland, leder i Studentparlamentet ved HiB.

HiB er særlig fornøyd med den økte satsingen på grunnskolelærerutdanningen, som innebærer at disse får 16 000 kroner mer per studieplass.

– Studieplassene kommer opp i en høyere finansieringskategori, noe som gjør at vi får et større handlingsrom og kan videreutvikle kvaliteten i utdanningen, sier rektor Eli Bergsvik.

Administrerende direktør ved NHH, Ole Hope, gleder seg over 35 nye studieplasser på masternivå. Leder i Kjernestyret ved NHH, Gudbrand Johannes Qvale, er likevel også opptatt av allerede eksisterende studenter.

– Jeg er opptatt av at de studieplassene vi allerede har skal styrkes, at disse skal være reelle og bli godt fulgt opp, sier han.

11 måneders studiestøtte er programfestet av samtlige regjeringspartier, men blir nedprioritert år etter år.

– Fordi 11 måneders finansiering ikke er med i Soria Moria II, står dette kravet litt svakere, sier Tora Aasland.

– Det hjelper ikke en gang at alle tre partier er enige om noe, sier venstreleder Trine Skei Grande om at studiestøtten lar vente på seg.

Trenger dokumentasjon

Som en tro kopi av fjorårets uttalelser, viser Aasland også i år til en levekårsundersøkelse blant studentene for å stadfeste hvor behovet er størst. Den første rapporten forventes rundt sommeren 2011, mens delrapport to kommer i januar 2012.

– Levekårsundersøkelsen blir vårt grunnlag. Den vil gi oss dokumentasjon på hva som trengs for å ta de store

endringene, sier Aasland.

Under søkel sen v i l g i regjeringen svar på flere ting, blant annet hva det koster for studenter å leve, og hvor mye studentene er pålagt i den ellevte måneden.

– Det er helt opplagt at vi trenger en levekårsundersøkelse som utgangspunkt hvis vi skal få noen ny kunnskap i diskusjonen om det som er gamle, viktige studentkrav, men samtidig ganske seigt i den store politiske debatten, s ie r k u n n sk ap sm i n i s te r Kristin Halvorsen.

– Har nok

Leder i NSO, Anne Karine Nymoen, mener det finnes mer enn nok dokumentasjon på at studiestøtten bør forbedres.

– Vi vet nok, og det er kjedelig og unødvendig å vente, sier hun.

Resultater f ra for r ige levekårsundersøkelse fra 2005, og det at økingen i studiestøtten ikke på langt nær kan måle seg med økningen i leiemarkedet, er punkter Nymoen mener viser behovet for bedre studiestøtte.

– Det er ingen grunn til å vente.

Likevel venter NSO på levekå rsu ndersøkelsen, som de mener vil gi ny og viktig informasjon på andre punkter.

– Det gjelder blant annet studenters psykiske helse.

STATSBUDSJETT FOR HØYERE UTDANNING s 2200 nye studieplasser. s 1000 nye studentboliger. s 14 millioner til bedre studiefinansiering for funksjonshemmede. s Studiestøtten blir kjøpekraftsjustert til 90 800 for studieåret 2011/2012. s 470 millioner til utstyr og inventar til fem byggeprosjekter, derav odontologibygget og det nye høgskolebygget på Kronstad. s 24,3 milliarder til forskning. s 3 milliarder i økt kapital til Fondet for forskning og nyskapning.

6

6. oktober 2010

STUDVEST

NYHET Fem på høgskolen Hvor foretrekker du å jobbe etter ferdig utdanning?

THOMAS RØYLAND (22) UNDERVANNSTEKNOLOGI

I Nordsjøen, helst med å styre undervannsinstallasjoner. Det hadde det vært artig å jobbe innenfor et større firma som Statoil eller FMC, eventuelt Aker Solutions.

DIEGO PASTEN (23) AUTOMASJONSINGENIØR

Jeg vil jobbe i Nordsjøen. Jeg har vært på besøk hos ABB og det virket som en veldig interessant arbeidsgiver.

TOR BERGE (21) PRODUKSJONSTEKNIKK

Jeg vil bli skipstekniker.

Kanskje hos Hydro. Det er et stort selskap jeg har hørt mye bra om.

JOBBER HARDT. Marthe Nordtveit (t.v.), Miriam Simonsen og Lilli Taksdal må snart hive seg på jobbsøkerbølgen. Da er det gode karakterer og jobberfaring som er viktigst, tror jentene.

Studentenes drømmebedrifter Ingeniør- og økonomistudenter vil til Statoil og IT-studenter velger Google. De mest attraktive arbeidsgiverne er kåret.

Tekst: HILDE M. SANDVÆR Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

TINA PEDERSEN (25) BIOINGENIØR

Som bioingeniør får du gjerne jobb innenfor sykehus, veterinærinstituttet og forskning. Jeg tror jeg vil prøve meg på private sykehus siden jeg kan tenke meg at det er bedre betalt.

OLOF NILSSON (23), INNOVASJON OG ENTREPENØRSKAP

Epsilon. Det er en konsulentbedrift som er kåret til Sveriges beste arbeidsgiver gjennom flere år.

Til høsten fullfører Lilli Taksdal, Miriam Simonsen og Marthe Nordtveit sin bachelor i automatiseringingenør. Taksdal har allerede sikret seg ingenørstudentenes drømmejobb i Statoil, mens venninnene må begynne å fylle ut jobbsøknadder.

– For mange er det et mål å komme innenfor større selskaper som Statoil. Det er stort, aktuelt og ofte det nyutdannede hører om. I tillegg er det et statsselskap, så man er sikret god lønn, sier Taksdal, som ikke er overrasket over at arbeidsgiveren hennes kommer så godt ut på undersøkelsen.

Vinner studentene

Taksdal arbeider som prosesso p e r at ø r, m e n s id e n hu n drømmer om å jobbe med pro-

duktutvikling er Statoil et godt alternativ. Likevel savner hun den individuelle utfordringen mindre selskaper kan by på.

– Større bedrifter har god va r iasjon, så du ka n jobbe innen mye forskjellig, men du jobber bare med en liten del av noe stort, og blir ofte ikke anerkjent på samme måte, forteller Taksdal.

Aker, ABB og Siemens har allerede vært på besøk hos avgangsstudentene, og jentene forstår at det ikke blir lett å komme seg rett inn i de store merkevarebyggerne uten jobberfaring.

– Vi må bare søke overalt.

Man må uansett begynne i en ende, og for meg er i alle fall det viktigste bare å få jobberfaring, sier Marthe Nordtveit.

Spennende og solide

Undersøkelsen som er gjennomført blant 6578 studenter ved 22 høgskoler og universitet viser at store, solide selskaper skårer høyt på listene. Det er hos ingenør- og økonomistudentene at Statoil skårer høyt, jusstudentene setter politiet høyest, mens

Google er IT-studentenes drøm.

Daglig leder for Karrieresenteret, Rønnaug Tveit, mener det er helt naturlig at studentene peker ut disse bedriftene.

– Det er spennende bedrifter med en viss størrelse og et navn man forbinder med noe positivt studentene ønsker seg til, sier Tveit.

– Jeg er mer overrasket over at juristene setter offentlige etater fremfor de private advokatfirmaene, sier Tveit, som savner en litt bredere undersøkelse.

TOPP 5 INNEN INGENIØRARBEID s Statoil s Aker Solutions s Sintef s Det Norske Veritas s Statkraft

TOPP 5 INNEN ØKONOMI s Statoil s Ernst & Young s DnB NOR s PricewaterhouseCoopers s KPMG

God miljø som viktigst

K a nd id at u nde r s øke l s e n t i l Karrieresenteret gjort blant studenter som gikk ut av NHH, HiB og UiB i 2007, viser at 90 prosent av bergensstudentene legger vekt på at det skal være et godt arbeidsmiljø. Like etter følger at jobben er faglig utfordrende og at arbeidsplassen er stabil og trygg som viktige faktorer for jobbsøking.

– Geografisk plassering er også viktig for studentene, mens under ha lv pa r ten v urderer lønnsnivå som svært viktig, forteller Tveit.

TOPP 5 INNEN IT s Google s Microsoft s Funcom s Opera Software s Bekk Consulting

TOPP 5 INNEN JUS s Politiet s Utenriksdepartementet s Tingrettene s Regjeringsadvokaten s Justisdepartementet, lovavdelingen Kilde: Universum

STUDVEST

7

6. oktober 2010

NYHET

– Eksaminator mobber medisinstudentene Medisinstudenter mener eksaminator skaper frykt. - Jeg vil bare hindre at studenter som ikke har kunnskap om legemidler, slippes løs på pasientene, sier eksaminatoren.

Tekst: KRISTINE NÆSS THORSEN ANDERS JAKOBSEN Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

– Han bør ikke være eksaminator.

Jeg er overrasket over at han har lyst, når han får så mange klager, sier Ashraf Pakzad, medisinstudent og talskvinne for femteårsstudentene på medisin ved Universitetet i Bergen (UiB).

Hun reagerer på at Per Magne Ueland, professor i klinisk farmakologi, fortsatt får lage eksamensoppgaver til eksamen i farmakologi. Faget må være bestått før medisinstudentene kan få midlertidig lisens, som vil gjøre at studentene kan jobbe på sykehus eller som assistent hos fastlege. I 2009 skrev Studvest at Ueland, som også da var eksaminator, endret eksamensform bare fire uker før eksamen.

Nå mener Pakzad og andre kilder Studvest har vært i kontakt med, at Ueland feilinformerer og mobber studentene.

Han skal blant annet ha feilinformert andre medisinkull om at 30 prosent av studentene på Pakzads kull strøk på farmakologieksamenen gjennomførte i august. Sannheten var at 18 prosent strøk, og dessuten skjedde uttalelsen før sensuren var offentliggjort.

- Skapte frykt

– Han sa til dem at han ikke hadde sett dårligere eksamensresultat siden 1977. Ueland presiserte også at vi ikke er skikket til å bli leger. Det oppfatter jeg som mobbing av medisinstudenter, og det hadde aldri blitt akseptert i arbeidslivet, sier hun.

Samtidig påpeker Pakzad at uttalelsen skapte unødvendig frykt for studentene som ventet på sensuren på farmakologi-

OPPGITT. Ashraf Pakzad, medisinstudent og talskvinne for femteårsstudentene på medisin ved UiB, mener Per Magne Ueland har oppført seg kritikkverdig i forhold til farmakologistudentene han har eksaminert.

eksamen, og holdt på å lese til en ny eksamen.

Ueland forstår at studentene reagerer på oppførselen.

– Jeg sa vel at 30 prosent gjorde det dårlig. Jeg tenkte at det kanskje ikke var helt korrekt, men jeg var så sjokkert over eksamensresultatet, sier han.

- Ville motivere

Per Bakke, instituttleder på indremedisin, mener Uelands uttalelser var ukloke.

– Man bør vente med å kommentere sensuren til etter at den har falt, sier han.

Ueland forklarer at hensikten var å motivere studentene.

– Jeg ønsker bare at studentene skal lese. Det burde ikke være nødvendig å fortelle studenter som går på medisin at de må lese medisiner, men når eksamensresultatetene var så dårlige, var dette en anledning til å alarmere neste kull før det var for seint, sier han

– Men du tenkte ikke at en slik uttalelse ville skape frykt i stedet for motivasjon?

– Jeg vet ikke effekten av det jeg sa, men det nytter tydeligvis ikke å fortelle studentene at legemidler er et viktig verktøy i praktisk medisin. Jeg har ingen interesse av å skape frykt, men jeg vil bare hindre at studenter som ikke har kunnskaper om legemidler, slippes løs på pasienter, sier han.

- Irrelevant eksamen

Bakke er uenig i motivasjonsmetoden til Ueland.

– Å skremme studentene er ikke den lureste måten å motivere dem på, sier han.

Pakzad mener at Ueland kan takke seg selv for det dårlige resultatet på farmakologieksamen.

– Ved farmakologieksamen som ble gjennomført forrige halvår, var det bare én student som strøk og en helt annet eksa-

minator, mens denne gangen var det 16 studenter som strøk. Det er det grunn til å stille spørsmålstegn ved, mener hun.

Pakzad får støtte fra Frid Bjorstad, tillitsvalgt for medisinstudentene på samme kull.

– Spørsmålene var så spesifikke at vi ikke fikk mulighet til å vise breddekunnskap. Vi studerer ved Institutt for indremedisin med en generell strykprosent på to prosent, og det er påfallende at så mange ikke klarte denne eksamenen, mener hun.

- Samvittighetsfulle studenter

Ueland stiller seg uforstående til kritikken.

– Resultatet viser bare at 20 prosent av studentene ikke leser.

Oppgavene var lette, og innenfor det studentene ble undervist i på forelesning, sier han.

Bakke mener også oppgavene er relevante.

– Jeg har hatt møte med sek-

sjon for farmakologi, og vi mener oppgavene var relevante. Mitt inntrykk er likevel at studentene er samvittighetsfulle, sier han.

- Dette er ikke de første anklagene fra medisinsstudentene mot Ueland som eksaminator. Hva kommer til å skje nå?

– Jeg har ikke hørt om denne konkrete saken før, men vi må begynne å se på dette nå. Vi må til bunns i situasjonen, sier Bakke.

FARMAKOLOGI s Kommer av det greske ordet farmakon som betyr legemiddel, og er læren om legemidlene. s I vid forstand er det læren om hvordan kjemiske stoffer påvirker levende organismer. s I Norge inngår farmakologi i utdanningen av farmasøyter, leger, tannleger og veterinærer, i mindre omfang også i utdanningen av annet helsepersonell.

8

6. oktober 2010

STUDVEST

NYHET

– Teoritung og lite gjennomtenkt enhetsskole

MANGFOLD. Inge Lønning tror vi kommer til å trenge mye kompetanse av estetisk og praktisk art i fremtiden, og ikke utelukkende teoretisk. – Skal alle i Norge ha en universitetsgrad? Svaret på det er åpenbart nei, sier han.

Inge Lønning mener at flere av fremtidens ungdommer må kunne velge noe annet enn høyere utdanning.

DET NYE UTDANNINGS-NORGE Tekst: NILS HENRIK NILSEN Foto: LINN HELMICH PEDERSEN

– Hvor stor andel av norske ungdomskull bør vi ta inn i høyere utdanning?

Under en debatt hos Studenter samfunnet tidligere den ne må neden stilte Inge L ø n n i ng det te spø rsmå let.

Lønning er tidligere rektor ved Universitetet i Oslo og har vært høyrepolitiker i en årrekke.

– Det går ikke an å sette et prosenttall på årskullene, men jeg savner en debatt om hvor vi vil med høyere utdanning, sier han.

– Hvilken kompetanse?

– Kommer Norge til å kunne leve av kunnskap i tiden etter oljen?

– Det er en generelt riktig påstand at vi skal leve av kunnskap og kompetanse. Det vi må begynne å spørre oss selv om, er hvilken kompetanse dette dreier seg om. Skal alle i Norge ha en universitetsgrad? Svaret på det er åpenbart nei, sier Lønning, som mener at det trengs en grundig debatt rundt kompetansebegrepet.

– Løsningen er ikke mest mulig kunnskap i den form at man prøver å få inn flest mulig inn i høyere utdanning. Det vil alltid finnes en stor andel ungdom som verken er egnet eller motivert til en lang utdannelse. Det betyr at vi må ha et mer differensiert tilbud og kompetansebegrep.

Frykter ensidig fokus

Lønning tror vi kommer til å trenge mye kompetanse av estetisk og praktisk art i fremtiden, og ikke utelukkende teoretisk.

– Det finnes ikke ett eneste samfunn i historien som utelukkende har klart seg på teori.

Høyremannen er bekymret for at man gjentar det han kaller «tabben ifra 80- og 90-tallet».

– Man tok inn mange flere

studenter uten å følge opp ressursmessig. Dette gjorde at studietilbudet generelt ble dårligere, som viste seg blant annet i at strykprosenten på enkelte fag kom helt opp i 50 prosent. I tillegg fikk man et høyt frafall som gjorde at svært mange ble stående uten formell kompetanse.

Ønsker større mangfold

Lønning tror det viktigste man kan gjøre fremover er å bevisst mota rbeide ensret t ingstendensen i norsk utdanning, også med tanke på den kommende yngrebølgen.

– Man kan ikke ha et tilbud som utelukkende tilbyr lange utdanningsløp, man må også ha muligheten til å komme seg raskt ut i arbeidslivet. Vi kan ikke regne med at svensk ungdom vil ta de jobbene som krever lavere utdanning i flere tiår fremover.

Det vi trenger er et større mangfold og det er dette departementet burde legge vekt på.

– Mer utfordrende situasjon

– Mener du Kvalitetsreformen trekker norsk utdanning i riktig retning? Har den fungert så langt?

– Kvalitetsreformen er riktig skolen med like dårlige ferdigtenkt på tegnebrettet og har fun- heter i prosentregning som da gert delvis etter planen, men de begynte, sa han, og kritiserte utviklingen har blitt annerledes at universitetet overtar flere og og mer utfordrende enn da den flere oppgaver som er å regne ble laget. som elementærundervisning.

Om man skal nå målene med – Et godt eksempel er at man reformen, mener han at det må har innføringskurs i matematikk sprøytes inn flere midler i utdan- på matematikktunge studieretningssektoren, utdanningsløpet ninger. Det er for så vidt et fint må differensieres og det må tilbud, men dette burde vært gjøres noe med rekrutteringen i dekket av den videregående forskning. skolen, sa han til Samfunnet.

– Sl i k de t T i l St udvest fungerer i spør Lønning dag øker man Vi kan ikke regne om det er nødundervisningen med at svensk ungvendig å stille på bekostning dom vil ta de jobbene krav om treårig av forskning og som krever lavere uthøyere utdanda fallerer man n ing for så danning i flere tiår bare fremtidens mange yrkesfremover budsjetter. grupper som i dag.

Vil forandre opptaket – Dagens modell er velegnet Stor tingsvetera nen sna k ket for yrkesforberedning gjennom under Samfunnet-debatten om at den stiller spesifikke kvalifikaat terskelen for å komme inn på sjonskrav, men må for eksempel høyere utdanning burde være alle i politiet ha treårig utdanhøyere enn i dag. ning uansett hva slags arbeids– Opptakssystemet vi har i oppgaver de har? dag er både samfunnsøkonomisk og pedagogisk dårlig. Man – Gjennomsyrer burde se skriften på veggen når Den tidligere UiO-rektoren mener lærerstudenter går ut av høg- at vi har bygget ut utdannings-

STUDVEST

9

6. oktober 2010

NYHET

Ny artikkelserie

I DENNE UTGAVEN av Studvest lanserer vi derfor en ny artikkelserie om høyere utdanning. Hensikten er å diskutere sentrale problemstillinger vi står overfor, og som vi vil stå overfor i årene

systemet uten å tenke oss om, og at unaturlige høye tanker om teoretisk kunnskap nå gjennomsyrer hele utdanningsløpet.

– Gudmund Hernes bygget i sin tid hele skolesystemet på prinsippet om at så mange som mulig som kommer ut av grunnskolen og videregående nivå skal ha allmenn studiekompetanse, forklarer han, og sier at konsekvensen av dette er et skolesystem som tar for gitt at alle sitter på skolebenken frem til de er i 18-årsalderen.

– Reelt sett er også videregående obligatorisk i den kraft av at det ikke finnes noen alternativer.

Vi må kunne gi et tilbud som alle kan føle seg hjemme i.

Han mener videregående skoler i dag dytter for mye teori på yrkesfagene.

som kommer. Hvor mange behøver høyere utdanning?

Flere eller færre enn idag?

Hva skjer når yngrebølgen slår inn for fullt? Hva skal vi leve etter olja? Hvilke prioriteringer og omstillinger må Norge eventuelt gjennom for å nå de fremtidige målene, hva enn de måtte være? Har Kvalitetsreformen vært en suksess? Hvorfor eller hvorfor ikke?

DET ER NATURLIG nok ikke noe endelig svar på noen av disse spørsmålene, men det er likevel en debatt som er nødvendig å ta. I ukene som kommer vil Studvest derfor snakke med utvalgte personer om deres syn på universitets- og høgskolesektoren.

Først ut er Inge Lønning, tidligere statsråd og rektor ved Universitetet i Oslo.

Arkivfoto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

I DE NÆRMESTE årene er antall studenter ventet å øke med 30 000 i Norge, og vil dermed strekke en strikk som allerede begynner å bli farlig tynn. Da Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen, gjestet en debatt i regi av Studentersamfunnet om høyere utdanning for noen uker siden, sa han blant annet at statsråd Tora Aasland ikke hadde gitt han noe svar på hvordan utdanningsinstitusjonene skulle møte den kommende yngrebølgen. Det er mulig regjeringen ikke vil ta debatten, men det vil vi.

ARBEIDSKONFLIKT. Etter flere uker med uenighet, bestemte Gerd Kvale seg for å gå av som dekan ved Det psykologiske fakultet ved UiB.

– Denne måten å tenke på begynner å bli et problem når en tredel av elevene ikke fullfører videregående opplæring. Vi har muligens tillagt teoretisk kunnskap en kunstig høy rang sammenliknet med praktisk kunnskap, sier han, og legger til at dette for tiden viser seg aller best i at alle høgskoler på død og liv vil bli universitet i kamp om å bli den beste til å produsere teoretisk kunnskap.

INGE LØNNING s Tidligere statsråd for Høyre og rektor ved Universitetet i Oslo. s Han har også vært professor i systematisk teologi ved UiO. s Lønning mener norsk utdanningspolitikk er for opptatt av teori.

Trekker seg som psykologi-dekan Begrunnelsen skal være anklager om uryddighet i arbeidet om ny opptaksordning ved Det psykologiske fakultet.

Tekst: KENNETH NODELAND

– Etter min vurdering er det derfor best at fakultetet får mulighet til å velge ny dekan, skriver Gerd Kvale, dekan ved Det psykologiske fakultet, i en e-post til de ansatte ved fakultetet.

Arkivfoto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Ble nedstemt

DÅRLIG LØSNING. – Opptakssystemet vi har i dag er både samfunnsøkonomisk og pedagogisk dårlig, sier Inge Lønning.

Kvale har i tillegg til å være fakultetets leder, også sittet i Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning (NPP). Det var NPP som i sin tid anbefalte å endre opptaksordningen til profesjonsstudiet i psykologi.

– Som medlem av NPP har jeg vært med å gi denne anbefalingen. Fakultetsstyresaken var fremmet av meg som dekan, og jeg ble i den forstand nedstemt både som fakultetets leder og som medlem av NPP.

– Uro ved fakultetet

Den foreslåtte ordningen gikk ut på at man i fremtida skulle kunne komme inn på profesjonsstudiet i psykologi via Samordna opptak med karakterer fra videregående skole, og ikke gjennom gode resultater på årsstudiet, slik som nå. Gerd Kvale og resten av ledelsen ved fakultetet har måttet tåle mye kritikk fra både ansatte og studenter i forbindelse med forslaget og hvordan det ble lagt frem.

– Det har fra flere hold og i ulike sammenhenger vært påpekt at prosessen frem til styrets beslutning har vært uryddig.

Det har også vært uro ved fakultetet i etterkant av styremøtet, hvor det er stilt spørsmål om min lojalitet til styrets vedtak.

Jeg ser at mine ulike roller og engasjement i saken, har bidratt til dette, skriver Kvale.

– Trist

– Først og fremst er jeg overrasket, for jeg hadde ikke trodd at det skulle gå så langt. Samtidig har det vært et enormt høyt konfliktnivå på fakultetet, sier Synnøve Mjeldheim Skaar, leder av Studentparlamentet ved UiB.

Per Sjöberg, studentrepresentant i fakultetsstyret, syns det er vanskelig å svare på om dette var en god løsning, og legger til: – Jeg syns det er trist at hun trekker seg, og at saken har gått så langt som den har.

Han får støtte av Iris Steine, som også sitter som studentrepresentant i fakultetsstyret: – Først og fremst så synes jeg det er trist at saken har gått så langt som dette. Innerst inne er jeg litt skuffet også, i likhet med hva jeg har blitt mange andre ganger i denne saken, sier hun.

Steine tror ikke at dette var den eneste løsningen, og hadde håpet at problemene ble håndtert på en annen måte.

– Vi er på Det psykologiske fakultet, hvor det finnes mye kunnskap om organisasjonspsykologi, konfliktløsning og kommunikasjon, sier hun.

– Dette var ikke den eneste løsningen, men la oss håpe at det blir en bra løsning for studentene, sier Skaar.

Inntil videre vil prodekanus Jarle Eid fungere som fakultetets leder.

10

6. oktober 2010

STUDVEST

NYHET

Skal ta pulsen på studentane Studentsamskipnadene vil finna ut meir om studentkvardagen, og betra eige tilbod.

Tekst: INGRID EIDSHEIM DAAE

Måndag 11. oktober v il 22 000 norske studentar motta Studentenes helse- og trivselsundersøkjing 2010 på e-post. Om lag 5450 av desse er bergensstudentar.

Undersøkinga er eit samarbeid mellom studentsamskipnadene i Bergen (SiB), Trondheim (SiT) og Oslo (SiO), og omfattar såleis alle dei største studiebyane i Noreg.

– Målet med undersøkinga er å finna ut korleis studentane sin kvardag er når det gjeld både fysisk og psykisk helse, og deira opplevde tilfredsheit på ulike livsområde. Vidare vil me auka kunnskapen om ulike tilhøve som har innverknad på helse og trivsel, fortel Hege Råkil, direktør for helse og veiledning i SiB. – Resultata vil hjelpa oss til betra velferdstilbodet til SiB der det trengst, seier Erik NymanApelset, medlem i Arbeidsutvalet til Studentparlamentet.

Første gong i Bergen

Saman representerer Råkil og

Nyman-Apelset Bergen i styringsgruppa som har arbeidd med undersøkinga sidan i vinter.

Der sit også tilsvarande representantar for dei to andre deltakarbyane.

– Dette er første gong SiB gjennomfører ei slik undersøkinga, seier Råkil.

– Me har tidlegare drege lærdom av tilsvarande undersøkingar i Oslo og Trondheim.

Fordelen med at me no går saman om ei større undersøking, er at me kan finna ut meir om korleis studenttilværet i dei store byane er, og me vil få både nasjonale og lokale data, held ho fram.

Brei stønad

I 2008 sette Helsedepartementet ned ei gruppe som vurderte studentar si psykiske helse. Dei konkluderte med at dei psykiske helsetenestene studentsamskipnadene tilbyr er naudsynte, og oppmoda samskipnadene til å finna ut meir om situasjonen.

Undersøkinga er altså viktig for både politikarar og studentsamskipnadene, samt studentpolitikarane, som heile vegen har vore aktive i arbeidet med henne.

– Me vil også få meir informasjon om studentar sin finansielle situasjon ut av undersøkinga, og dette kan verta viktig i kampen for elleve månader studiestønad

og bygging av fleire studentbustader, seier Nyman-Apelset.

– Viktig å delta

Både Råkil og Nyman-Apelset er opptekne av å oppmoda alle som mottek undersøkinga til å delta.

Di fleire som svarar, di gyldigare og meir truverdige resultat vil ein få.

– Det er svært viktig at folk svarar. Gjer dei ikkje det får me heller ikkje gjort noko for å betra velferdstilbodet, seier NymanApelset.

Kritiske til fri pris Regjeringa ønskjer fri pris på fagbøker.

Studentar og bokhandlarar fryktar dette kan føre til dyrare bøker.

forslaget som «ly n frå k la r himmel». Det manglar skikkeleg grunngjeving, og vi etterlyser fakta og erfaringar som syner at fri pris vil vere å foretrekke, seier Posner.

Tekst: VILDE GRIMELID OPPEDAL Foto: IDA E. H. KJØRHOLT

– Dårleg argument

I sommar foreslo kulturminister Anniken Huitfeldt å opne for fri pris på fagbøker, som tidlegare har hatt ei fast prisordning under bokavtalen. Dette har møtt mykje kritikk blandt studentar og campusbokhandlarar.

– Regjeringa vil endre dagens system brått og utan god nok redeg jer ing for konsek vensane av frie prisar, seier Anne Karine Nymoen, leiar av Norsk Studentorganisasjon.

Ho får støtte frå Anne S. Posner, administrerande direktør ved Studia i Bergen.

– Regjeringa kom med dette

Fem på Høyden

EIRIK LIE HEGRE (19) FILOSOFI

1.Eg ønskjer fast pris for å unngå marknadssvingingar.

Det er også viktig å unngå forskjellar mellom fag og studiestad.

2. Eg kjøper gjerne bøker på engelsk om dei er skrivne på det språket.

Grunngjevinga for regjeringa sitt ønskje om fri pris er at dette vil føre til billigare bøker for studentane.

– Det har vore gått ut i frå at samarbeid om pris kan føre til at studentane må betale e i n h ø g a re pr i s for l æ re bøker enn om prisfastsettinga skjer ved konkurranse, seier Kyrre Lekve, statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

Prisargumentet er ikkje godt nok, og kan heller ikkje bevisast, ifølgje Posner.

– Ved fri pris vil bøkene totalt sett bli dyrare. Dette har vi sett skje i andre europeiske land som

har gått frå fast til fri pris, fortel ho.

Fryktar for norsk fagspråk

Fri pris vil kunne opne opp for at store engelskspråklege forlag kan kjøpe seg meir inn på den norske marknaden. Dette kan svekkje norsk fagspråk, meiner Posner.

– Eg meiner det er viktig å bevare norsk som fagspråk, og trur kvaliteten på utdanningane vil gå ned dersom engelsk terminologi tek over, seier ho.

Regjeringa meiner det ikkje er studentane som skal måtte betale for å bevare norsk språk.

– Etter vår vurdering er det ikkje rimeleg at det er studentane som skal finansiere realiseringa av litteratur- og språkpolitiske målsettingar, seier Lekve.

– Forskjellbehandling

Fri pris på fagbøker vil føre til

TRENG MEIR TID. Anne S. Posner meiner regjeringa bør vente med fri prisforslaget til 2014 då heile bokavtalen skal evaluerast. - Det trengst meir kunnskap om eventuelle konsekvensar, meiner ho.

forskjellar i pris og tilbod både mellom fag og studiestader, meiner Anne Karine Nymoen.

– Studentar som tek små fag vil få dyrare bøker, og det vil også bli dyrare å handle pensum på små studiestader der bokhandlane ikkje greier å oppretthalde låg pris, seier ho.

Anne S. Posner er einig i dette, og ser også ein fare for

nedlegging av mange campusbokhandlar.

– Det er viktig å skjerme campusbokhandlane. Fordi dei er pålagde å ha eit breitt utval av litteratur tek dei inn mykje som ikkje er lønnsamt å selje. Dei vil ikkje kunne konkurrere med store kjeder som kan dumpe prisane på populære bøker, seier ho.

1. Ønskjer du fri eller fast pris på fagbøker? Kvifor?

2. Vil du heller handle pensumbøker på engelsk enn norsk dersom desse er billigare?

THOR OLAV IVERSEN (23) SAMFUNNSØKONOMI

1. Eg ønskjer fast pris på grunn av at fri pris kan gå ut over fagtilbodet.

2. Eg ville handla dei på engelsk.

IDA CECILIE STAKKESTAD (21) SAMFUNNSØKONOMI

1. Eg ønskjer fast pris for eg meiner det bør vere ein gjennomsnittleg pris for alle.

2. Nei, men det kjem an på faget. Eg vel kvalitet over pris.

SOFIE PAUS (23) MEDISIN

1. Eg ønskjer faste prisar då det er viktig med likskap, også i forhold til distriktspolitikken.

2. Ja, engelsk er eit viktig språk, og eg syns det er positivt med engelsk faglitteratur.

MAGNUS REES (21) SAMANLIKNANDE POLITIKK

1. Eg ønskjer frie prisar for det er viktig med konkurranse.

2. Ja, eg har allereie alt pensum på engelsk.

Foto: MARIA BJØRNSEN BOKNEBERG

STUDVEST

11

6. oktober 2010

NYHET

Den mørke tida

MERKAR HAUSTEN. Bjørg Bakke er meir trøtt om hausten enn resten av året. – Men det kan vere fordi ein tenkjer meir på det i denne tida, seier ho.

Hausten er ei vanskeleg tid for mange. – Det er betre å gå til legen enn å drive sjølvdiagnostisering, seier doktor i årstidvariasjonar.

Tekst: INGER MARIE LIEN Foto: LINN HELMICH PEDERSEN

Bjørg Bakke studerer medisin og er i Bergen på sin fjerde haust etter å ha flytta frå VestTelemark. Ho fekk sjokk av alt regnet som fantes på andre sida av fjella, og det var ein stor over-

gang å kome til Bergen.

– Før eg kom til Bergen hadde eg aldri eigd ein paraply. No går det fort ein i veka, fortel ho.

nasjon med årstidsvariasjonar i humøret året rundt, vil vere meir utsatt for depresjon om vinteren, seier Øyane.

Heilt naturleg

– Snakk med legen

Nicolas Øyane disputerte i vår med doktorgrad i årstidsvariasjon i humør og oppførsel hos den vanlege befolkning.

Han fortel at når klima og vêr endrar seg er det naturleg at humøret vårt endrar seg, litt etter dette, men nokre vil merke det meir enn andre.

– Folk som er sårbare for angst og depresjonar i kombi-

Det har fleire gonger blitt hevda at fleire kvinner enn menn opplever depresjon om vinteren, men Frode Andreassen, sjefpsykolog ved Studentenes psykiske helsetjeneste i SiB, er forsiktig med å bekrefte dette.

– Det er fleire kvinner enn menn som oppsøkjer hjelp, men det betyr ikkje at menn ikkje er deprimert. Dei har kanskje berre

vanskar med å søkje hjelp, seier han.

Både Andreassen og Øyane meiner det er betre å gå til legen framfor å drive sjølvdiagnostisering om ein føler seg nedfor over ein lengre periode.

– Dersom ein er trøtt og alt verkar vanskeleg over lenger tid, kan det vere snakk om noko meir enn humørsvinging på grunn av dårleg vêr og mykje mørke. Då kan det vere klokt å oppsøkje lege eller psykolog, seier Andreassen.

Frode Andreassen legg til at eit bra kosthald, fysisk akti-

vitet og lyskjelder kan hjelpe på humørsvingingar og trøttleik.

Ei årstid i Bergen

Bjørg Bakke råder andre studentar til å gløyme mørket med å finne på andre ting og prøve å gjere det beste ut av det. I tillegg meiner ho det er viktig med eit sunt og variert kosthald.

Ho ser at vêret påverkar meir enn ho likar å tru, og kunne aldri budd i Bergen fast.

– Eg er meir glad i varierte årstider, derfor er det hardt i Bergen der det ofte berre er ei, seier ho.

Listene er klare I år er det fem lister som stiller til valg i Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen.

Fredag 1. oktober gikk fristen ut for lister som ville melde seg på til valget, og i høst stiller disse til valg: Rød liste, Liberal liste, Sosialdemokratene, Blå liste og Studentlisten. Det betyr at

det er to endringer fra ifjor. Inn kommer Rød liste, som ikke har stilt liste de siste årene, mens Radikal liste ikke stiller til valg for første gang på syv år. Valget avholdes 15.-22. oktober.

VALG 09. Vinnerne Studentlisten etter fjorårets studentparlamentsvalg.

Vi gir deg overskuddet tilbake HijYZci`V[ZZcZ Zg ^``Z hdb VcYgZ `V[ Zg# K^ ]Vg ^c\Zc Z^ZgZ hdb [dgaVc\Zg jiWniiZ [gV Yg^[iZc# 6ai k^ i_ZcZg \ g i^a H>7 h^cZ kZa[ZgYhi^aWjY# H _d d[iZgZ Yj he^hZg ]dh dhh! _d bZg `Vc k^ \^ i^aWV`Z i^a YZ\#

3DQHOGHEDWW RP XWH O LY V GL V N U L PLQHU LQJ +DU GX RSSOHYG n EOL GLVNULPLQHUW Sn HW XWHVWHG"

PLUPCFS ,M ,WBSUFSFU J 5FHMWFSLFU

)BS WJ FU VUFMJW GPS BMMF J #FSHFO "SSBOHFNFOUFU FS HSBUJT 7FMLPNTUESJOL LM .VTJLBMTL PWFSSBTLFMTF

/LNHVWLOOLQJV RJ GLVNULPLQHULQJVRPEXGHW YLO KD VWXGHQWE\HQ %HUJHQ PHG L NDPSHQ PRW GLVNULPLQHULQJ L XWHOLYHW +YRUIRU VNMHU XWHOLYVGLVNULPLQHULQJ" +YD NDQ YL JMยกUH IRU n IRUKLQGUH XWHOLYVGLVNULPLQHULQJ"

7FMLPNNFO XXX -%0 OP

1BOFM #ZSยดE GPS )FMTF PH JOLMVEFSJOH $ISJTUJOF # .FZFS 1PMJUJJOTQFLUย S 3VOF 4PMCBLLFO MFEFS 4FOUSVN QPMJUJTUBTKPO #FSHFO -FEFS GPS 4UVEFOUQBSMBNFOUFU 4ZOOย WF .KFMEIFJN 4LBBS 4UZSFMFEFS J 7BLUWFTFOFU )FMHF "OESFBT )PGG 3FHJPOMFEFS J /PSHFT )BOEJLBQGPSCVOE 4ย SWFTU "OOF #FSJU ,PMยดT 0NBS 'BBM NFEMFN BW EFO (BNCJTLF PSHBOJTBTKPOFO J #FSHFO 4UZSFNFEMFN J /)0 SFJTFMJW #FSJU #FO[USVE -JLFTUJMMJOHT PH EJTLSJNJOFSJOHTPNCVE 4VOOJWB ย STUBWJL

/2*(1 7($7(5 216'$* '(6(0%(5 ./

LU \MVYNSLTTLSPN KVIILSRVUZLY[ TLK

;OVTHZ +`IKHOS :\ZHUUL :\UKMยฅY 3HHU *\QW *ULHJKDOOHQ /ฤ UGDJ 2NWREHU NO

artgarden

annonse@studvest.no

Annonsere her?

'81*(1

+(//%,//,(6 3((5 *<17 )5('$* '(6(0%(5 ./

VESTLANDSHALLEN FREDAG 29. OKTOBER

86) 9(5)7(7 7256'$* 129(0%(5 ./

$+0(' $+0('

%,))< &/<52

2/( %8// 6&(1( 0$1'$* 2.72%(5 ./

$;,6 2) (9,/ 2/( %8// 6&(1( &20('< 7285 2.72%(5 ./

%,*%$1*

86) 9(5)7(7 7256'$* '(6(0%(5 ./ BERGEN LIVE PARTNER

7RP 0F5DH

86) 9(5)7(7 7256'$* 2.72%(5 ./

BILLETTER

BTkortet

BILLETTER Pร BERGENLIVE.NO BILLETTSERVICE 81533133, POSTEN GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

magasin

m

16

STUDVEST

Blodtørstige skattejegere Reportasje. Skattejegerne stiller seg tidlig i kø til loppemarked. Med målrettet blikk sikler de etter byttet, ingen har de planer om å la røverkjøpet forsvinne rett foran øynene på en.

KØRAPPORT 10.30. En ambisiøs skattejeger er tidlig på plass i køen utenfor loppemarkedet lørdag morgen. Noen var på plass allerede klokken ni, og nå teller de minutter til markedet åpner klokken 11 presis.

SOFIE SVANES FLEM Nyhetsjournalist

JIN SIGVE MÆLAND Fotojournalist

Pensjonister, studenter, barnefamilier, interiør- og moteinteresserte, profesjonelle samlere, kakespisere og nysgjerrige sjeler virrer om hverandre blant overfylte bord, noen med kontroll, andre i full panikk. Antikke porselensfigurer studeres til hver minste detalj, det prutes og krangles om prisen på gamle ski, rustne fuglebur, retro lamper og slitte skinnvesker. Hauger av klær endevendes etter det perfekte plagg, som helt garantert ligger på bunnen.

Kvalitet og særpreg

En time tidligere: – Jeg skjønner ikke at det er kø utenfor Ikea på en slik dag, sier doktorgradstipendiat i geokjemi, Espen Vaular, der han sitter lett tilbakelent mot husveggen.

Han slapper av, hodetelefonene underholder ørene mens han venter. Denne køen er derimot ikke til en svensk møbelhuskjede.

En frisk lørdag morgen. Utenfor Åsanehallen har forventningsfulle i alle aldre stilt seg opp, de prater og stamper utålmodig med beina. Stadig flere strømmer til og sikrer seg plass i køen. Loppemarkedet åpner om en halvtime, og da er det førstemann til skattene og smuler til de trege.

Espen er på jakt etter møbler til kafeen Nobel Bopel, hvor han jobber ved siden av studiene.

– Gamle møbler bærer preg av kvalitet, de varer i år ler mulighet for å bestille flere fra fabrikken.

– Det er nifst, og jeg er livende redd for å falle, sier Liv etter år. Mye av dagens møbler bærer et bruk-og-kastom startskuddet. preg.

Hun snakker av er– Hva ser du etter? faring, og har opplevd mye – Design fra perioder Spesielt i trapper går det hardt for dramatikk i det øyeblikket før 80-tallet. Jeg har ingen blodtørstige jegere slipper preferanser i forhold til seg. På et loppemarked på Gimle falt inn i skattekammeret. hvilket design. Hvert tiår en dame i trappa, og folk bare tråkket – Spesielt i trapper har sitt preg. Så lenge det på henne der hun lå går det hardt for seg. På et er kult nok, ser stilig og ko- A^k KZkVc\! ^kg^\ adeeZYVbZ loppemarked på Gimle falt selig ut. Det er rart, noe er en dame i trappa, og folk bra nok, noe er ikke.

Selv om han hører mer på følelsene enn merkelappe- bare tråkket på henne der hun lå.

Midt blant flosshatter og stokker står en ung stune, vet han veldig fort hva han vil ha og ikke ha. Scanner utvalget, går rett på. Han har allerede valgt seg ut en ak- dine med et målrettet, bestemt blikk. Jegeren klar for byttet, dette har hun gjort før. Litt bak: En gjeng ungtuell lampe gjennom vindusruten. dommer betrakter den voksende køen med forundring.

Ferskinger.

Kos og kaker, men blodig alvor Espen Vaular tar det hele med stor ro.

Espen kom tidlig, men mange kom tidligere. Aller først – Det er ikke så viktig for meg å «vinne» godbitene. ute var Liv Vevang og datteren Edith, to ivrige damer Det er viktigere at de som er her gjør det samme, gjenstandhaftig på plass klokken ni. bruker.

– Vi gikk fort, så vi kom først, sier de muntert.

Rett i hælene på mor og datter står flere gjengangere.

Det prates og tøyses, mange kjenner hverandre fra utal- Ekstremsport lige skattejakter i gymsaler, klasserom og bortgjemte ga- – Det er trim. Det er ekstremsport, fastslår Liv. rasjekroker. Dette er den hardbarka kjernen i Bergens Klokken nærmer seg 11. Stemningen er anspent, noen loppemarkedmiljø. vugger urolig, dytter. Alvorlige menn i røde arbeidsdres– Vi er ikke på jakt etter noe, skal bare se på litt av ser kommer ut av glassdøra, forbereder seg på kaoset. hvert. Men vi kjøper alltid et eller annet. Der er så mye – Oppfør dere som voksne mennesker, ta det med ro. fint, sier Vevangene begeistret.

Lager dere trøbbel stenger vi køen igjen med én gang, Familien er glad i lopper, og støtter gjerne et godt roper de autoritært. formål mens de gjenbruker.

Ikke en oppfordring, men en ordre til mobben.

Loppemarked skal være litt kos og småprat. Men også – Det er jo som utenfor et utested, hvisker de storøyde blodig alvor. Når dørene åpnes er det jungelens brutale ferskingene. lov som gjelder, den raskeste og sterkestes rett. Her er – Galskap. det ikke snakk om ekstra eksemplarer på varelageret elSå skjer alt fryktelig fort. Det er galskap, fullt på høy-

STUDVEST

m

17

1

2

3

5 1. KLAR, FERDIG GÅ. Det gjelder å være rask på labben dersom man vil sikre seg de beste skattene.

2. MAURTUE. Det myldrer av folk med loppedilla på marked i Åsanehallen, alle på jakt etter kupp og antikke skatter.

3. DAGENS FANGST. En stålampe og barnestol ble dagens fangst for Espen Vaular. Selgeren i rød arbeidsdress er godt fornøyd med salget.

4. SEXY SKINN. Mariel Troland må bare prøve dette røde skinnsettet. – Det kan bli kult, insisterer hun, men kjøper til slutt ikke.

4

5. IBSEN OG KIOSKROMAN. I kassevis med bøker ligger Ibsen og kioskromaner side om side.

18

m

STUDVEST

6

– Vi har mer i containerne, og fyller opp etter hvert, de med den du finner hos fansen idet dørene åpnes til en stor konsert og alle vil sikre seg de beste plassene nær- forteller tidligere president i Åsane Lion Club, Knut mest scenen. Unge og gamle spurter alt de er gode for, Gundersen.

– Ikke så mye møbler, så der får man de beste kjøpene dytter og brøyter seg fram, gjennom en ryddet kafeteria, inn i gymsalen og rett til bord og stabler av uberør- med en gang. Men vi har enormt med klær og bøker.

Lions Club Åsane har arrangert loppemarked i 42 år. te skatter og uoverskuelige mengder skrot. Den erfarne studinen har byttet i sikte og hendene fulle av stoffer Loppemarkedet har bare vokst og vokst siden oppstarten, før ferskingene får summet seg. En mann haster forbi og er i dag Bergens største i volum.

– Vi er kanskje ikke med en antikk vase i ene så gode til å prise varene, så hånda, den andre er allenoen er nok større i omsetrede på jakt etter mer.

Gamle møbler bærer preg av kvalitet, ning, sier Morten Andersen Åsanehallen vrimler av de varer i år etter år. Mye av dagens i loppekomiteen. folk, og midt i den kaotiske møbler bærer et bruk-og-kast-preg maurtua kjemper de røde :heZc KVjaVg! hijYZci d\ gji^cZgi adeeZbVcc Omsetningen klager de liarbeidsdressene iherdig kevel ikke på. for å få sånn noenlunde – I fjor fikk vi inn 190.000 kroner, så vi hadde vel et kontroll over situasjonen. Vår beherskede guide i kaooverskudd på godt over 140.000, sier Gundersen. set, Espen, studerer en lampe nøye.

Alle pengene går til sosialt og humanitært arbeid, – Den ser bra ut ovenfra, men er stygg under. Det går mens drift av klubb og organisasjon dekkes via medlemsjo ikke.

Første lampe forkastes, men en stålampe vurderes. kontingenter. De fleste loppemarkeder er til inntekt for 75 kroner, kjøpt. Med stålampen høyt hevet stikker han skolekorps, dyrevern og andre veldedige organisasjoseg ut i folkehavet, snart er han i møbelavdelingen med ner.

Gundersen mener å se flere unge og studenter i år enn en barnestol i hendene. Nåløyet studerer.

– Det er viktig å påpeke feil, for eksempel malings- tidligere.

– Det ser ut til å være en ny aldersgruppe som inntar flekker, når du skal prute.

Denne selgeren lar seg ikke rikke. 100 kroner, basta. loppemarkedet, sier han.

Anny Landro Rødstad i loppekomiteen til Smørås Det er dyrt, men blir godtatt. Espen forsvinner ut døra etter å ha tilbrakt mer tid i kø enn på selve loppemarke- skolekorps ser ingen slik trend.

– Jeg har ikke grunnlag for å si om det er flere studendet.

Også andre har sikret seg godbiter. En jente tviholder ter, men vi ser at det er stadig flere folk generelt som går på sin nye kjelke, prøver å bære den uten å dytte borti på loppemarked enn før.

Etter et par timer har det roet seg noe i Åsanehallen. folkemengden.

Det verste rushet er over, småpraten går, sofaer prøvesittes og loppene blir mer synlige i folkehavet. Men enda er Motorsykkelrype med eksosflekker I klesavdelingen finner vi søstrene Mariel og Victoria mange på leting etter bortgjemte skatter, på et av høstens Troland, begge studenter ved Universitetet i Bergen. siste loppemarkeder. Til våren begynner en jaktsesong Mariel er på jakt etter uniform til medisinerkorpset. på ny.

Skjorte og svart pingvinjakke. Men så får hun øye på et rødt, sexy skinnsett. På med skjørt og jakke, utenpå klærne.

– Du er jo den motorsykkelrypa! m – Ka du gir?

TING Å GJØRE Søster og selger gliser, om enn av ulike årsaker.

Skjørtet kan bli kult, men det er litt flekkete. s Skriv en liste over hva du er på jakt etter før du drar på – Kan hende er det eksosflekker? Det er sikkert bare marked. ekstra status. s Møt opp tidlig! De beste loppene forsvinner først.

Victoria avverger til slutt kjøpet, som hun mener ville s Bruk tid - mye forsvinner lett i mengden. havne tilbake på loppemarked innen kort tid. Det blir i s Det er lov å prute, men husk at pengene går til en god sak. stedet pingvinjakke med store gode innerlommer – med s Vær hyggelig mot selgerne. De bruker fritiden sin på å plass til en lommelerke på lur. Og et par stjålne blikk mot støtte en god sak. rødt, sexy skinn. s Det er fint å ta med en pose med ting å gi til markedet.

Endelig får Victoria angripe bøkene. Et hav av fulle Alle har noe hjemme de ikke trenger som kan komme kasser, et lite uorganisert bibliotek der Hamsun og kiandre til gode. oskromaner ligger side om side og grådige hender blar s Ta en vaffel og kaffepause underveis. Det er alltid koselig febrilsk på leting. og gir ny energi til loppejakten.

– Jeg så en bok, men så var det en som tok den rett for nesa på meg. Noe så frekt!

Et par bøker blir det likevel, blant annet et eksemplar av «Mesterkokkenes internasjonale kokebok». Så er det m tid for kaker og kaffe. Speedlopping tærer på kreftene.

TING Å IKKE GJØRE

Flere besøkende

En skulle tro at med dette kaoset forsvinner alle godbitene etter et par timer, men to frivillige løver forsikrer oss om at dette ikke nødvendigvis er tilfellet.

s Presse seg frem uten å respektere køkultur. s Møte opp sent siste dagen og klage på utvalget. s Overdrive prutinga. Det er ikke gratis.

m

STUDVEST

19

Loppegalskap på Facebook Studentene Mariel og Victoria Troland holder seg oppdatert på kommende loppiser via Facebook. Det er de ikke alene om. et løft. Folk vet nå hvor de kan få info om kommende markeder, og arrangørene sier at de aldri har hatt så god inntjening på loppis som denne siste sesongen, og mener facebooksiden har mye av fortjenesten.

Hun er opptatt av miljø og gjenbruk, og det er dette som er motivasjonskilden for å bruke mye av fritiden sin Redde for konkurranse At skattejegerne tar loppene sine på alvor, har grunn- på å oppdatere facebooksiden.

Og det ser ut som om leggeren av siden fått erstadig flere tenker «grønt» fare. Hun har fått mange og miljøvennlig. Retro og positive tilbakemeldinger, Jeg tror siden har gitt loppemarkedvintagestyle er «pop», det men blir også beskyldt for miljøet i Bergen et løft individualistiske og særå ødelegge loppemarked- 9Zc VcdcnbZ \gjccaZ\\ZgZc Vk ;VXZWdd`"h^YZc »AdeeZbVg`ZYZg ^ 7Zg\Zc¼ egne dyrkes. Det er kult å miljøet. ha noe som ingen andre – Det hevdes at populariteten og tilgjengeligheten stiger, noe som gjør at prisni- har, og loppemarkedene er et av få steder slike ting er å vået blir høyere og markedene stappfulle og slitsomme. finne.

– Og siden det er så billig, strømmer folk til for å gjøre Jeg skjønner at noen kan oppleve det sånn, sier hun til kupp.

Studvest via e-post.

Hun har fått ufine og ubehagelige e-poster, og ønsker derfor ikke å stå frem med navn som drifter av siden. Det Ekte loppemarkedpriser skjer også at noen melder inn markeder som ikke eksis- Men hva er egentlig billig på loppis? Priser varierer sterkt terer for å avlede folk fra de ekte arrangementene. fra marked til marked. Loppeentusiasten forteller om – Det er smålig, synes hun. dyrere markeder den siste tiden, kanskje fordi det er populært.

– Men en ekte loppemarkedspris vil oppleves som et Loppix = poppis – Bakgrunnen for å opprette loppemarkedsiden var at røverkjøp. For eksempel en sofa til 200 kroner, en jakke jeg savnet et sted som samlet all informasjonen om lop- til 30, en bok til 5-20 og en skjorte til 10.

Det kan også variere fra selger til selger. pemarkeder i Bergen, skriver den anonyme entusiasten – Sist helg ville en selger ha 30 kroner for en hullete videre.

Hun forventet 2-300 medlemmer, og ble helt overvel- genser, som jeg senere kjøpte for 5 av en annen. Og en tekopp kan variere i loppispris fra 5 til 100 alt etter om det av responsen.

– Jeg tror siden har gitt loppemarkedmiljøet i Bergen det er «vanlig» eller antikk, verdifull design.

Facebooksiden «Loppemarkeder i Bergen» har i skrivende stund 4250 «likes», og tilhengere og arrangører er aktive med å legge ut informasjon om loppiser og garasjesalg på veggen.

8

6. BLOMSTERENG. På loppemarked kan man gjøre kupp i alle mulige fasonger. Mon tro om denne lukter av friske blomster?

7. KRITISK BLIKK. Espen Vaular vet fort om han er interessert i noe eller ikke, men så må lampen studeres nøye. – Det er viktig å påpeke feil og mangler når du skal prute.

8. LÆGEBOK. Medisinstudent Mariel Troland har funnet et interessant tillegg til pensumlitteraturen, nemlig en legebok anno omtrent 1700.

7

m

20

STUDVEST

Ukens navn.

Studquiz.

Fortelleren

1. Mange tenker på «Waltzing Matilda» når Australias nasjonalsang blir nevnt, men hva er navnet på landets egentlige nasjonalsang?

2. Filmen «Kommandør Treholt & Ninjatroppen» vant nylig priser for beste regi og beste mannlige skuespiller ved en festival i Austin, USA. Hva heter festivalen?

3. Kofi Annan blir valgt til FNs generalsekretær, Carlos Belo og Jose Ramos Horta vinner Nobelsprisen for fred og Eminem gir ut sitt første album «Infinite». Hvilket år?

4. Sienna er en by i Italia, men er også navnet på en farge. Hvor er pigmentene til fargen hentet fra?

5. Hvilke ingredienser finnes i drinken Black Russian?

6. Sangen «I Can See Clearly Now» har spilt inn i mange versjoner, men hvem har originalen?

7. Ifølge John Travolta sin rolleskikkelse i «Pulp Fiction» heter en quarter pounder i Frankrike «Royale with cheese». Grunnen skal være bruken av det metriske system. Hvor mye er et kvart pund i kilo?

DENNE UKEN SNAKKER VI MED:

SINDRE TITLESTAD WESTGÅRD

ALDER: 30 år.

YRKE: Førskolelærer.

AKTUELL SOM: Leder for fortellerklubben FabelAktig som arrangerer fortellerkveld på Kafé Sanaa første onsdag hver måned.

Hva blir fortalt på disse kveldene?

Alt mulig. Men nå prøver vi å ha ulike temaer hver gang, og denne gangen er det «Fra rik til fattig». Da kommer det en som skal fortelle om Frans av Assisi, som var en rik playboy som plutselig så lyset.

Men det er ikke bare mange religiøse fortellinger vi forteller. I oktober skal vi i anledning Halloween ha allehelgenstema, og da skal vi få besøk av to fortellere som skal fortelle skumle, fæle historier.

Det gleder jeg meg veldig til.

Hvem kan fortelle?

Alle kan fortelle, men det gjelder å forberede seg. Det er vanskelig å fortelle i så mye mer enn fem minutter uten å være forberedt. På fortellerkveldene har vi en eller to profesjonelle fortellere, og etterpå er det åpen scene der alle kan fortelle.

Hvordan blir man en forteller?

Man må synes det er gøy å fortelle, og

det er noe alle kan lære. Det går også an å ta studiepoeng i fortellerkunst ved Høgskolen i Bergen. Jeg tror uansett alle kunne hatt glede av et fortellerkurs. Man bruker jo fortellerkunsten hver dag.

passet hverdagen. Jeg skulle ikke ønske at Asbjørnsen og Moe ikke hadde samlet folkeeventyrene, men det hadde vært spennende å se hvordan fortellingene ville ha fortsatt å utvikle seg.

Hvorfor tror du man ofte tenker på barn når det er snakk om å fortelle fortellinger?

Folk kjenner ikke mediet «fortellinger» lenger. Det døde ut etter at Asbjørnsen og Moe skrev ned alle folkeeventyrene.

De lagde på en måte en riktig versjon av alle historiene, og fortellingene var ikke lenger levende. Etter det har også musikktradisjonen slik den var før, forsvunnet. Før kjøpte man gjerne nye noter til jul, mens nå spilles det ikke så mye musikk i familien lenger.

Hva er bedre med å bli fortalt en historie enn å lese den selv?

Det som er så spennende er at historiene som blir fortalt alltid blir filtrert gjennom fortelleren. Ingen muntlige fortellinger er like. Alt får en personlig farge, og fortellinger har mange effekter, som stemmebruk, bevegelser og lyder. Det er noe eget, en egen spenning, mellom forteller og publikum. Det er litt som å gå på fotballkamp, når flere tusen folk ønsker det samme. Alle sitter der og har lyst til å høre det neste som kommer.

Så hele Norges eventyrsamlere ødela på en måte for eventyrene?

De kvelte i hvert fall den muntlige fortellerkunsten. Før ble fortellingene til-

Tekst: ASTRID HAUGE RAMBØL Foto: CHRIS RONALD HERMANSEN

8. Hvem var statsminister i Norge mellom 1989 og 1990?

9. Hva heter den columbianske forfatteren og journalisten som har kallenavnet Gabo?

10. Hva heter Norges niende største kommune som ligger innerst i Gandsfjorden?

Studentradioen. www.srib.no s 96.4 & 107,8 mhz MANDAG

TIRSDAG

ONSDAG

TORSDAG

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding Klassisk avsporing Bulldozer Hardcore Discopolis

Morgenmusikk Frokostblanding Soft Science Venstreparty Fuzz Aggresso!

FREDAG

LØRDAG

SØNDAG

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 12:30

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding DNSRL Sirkus Sirkus Radio Eldrebølgen Homegrown

Morgenmusikk Frokostblanding Aktualitetsbrunsj Akademia Vatikanet Ordet på gaten

Morgenmusikk Frokostblanding Brunsj På Lærarrommet Lydsjekk Undikken

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Morgenmusikk Frokostblanding Utenriksmagasinet Mir Kinosyndromet Plutopop Team Ingvild

Nyheter Jevnlige nyhetsoppdateringer hver ukedag mellom 08.00 og 10.00!

Svar:

1.Advance Australia Fair. 2. Fantastic fest 3. 1996 4.

Leire 5. Kaluha og vodka 6.Johnny Nash 7. ca. 113 gram 8. Jan P. Syse 9. Gabriel García Márquez 10.

Sandnes

Morgenmusikk Frokostblanding Alternatip Skumma Kultur Hodgepodge Jazzonen

m

STUDVEST

EKSPONERT

IDA ANDERSEN Fotojournalist

21

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

De er nok ikke p책 vei hjem.

22

6. oktober 2010

DEBATT

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord.

Kronikk: Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

Kravstort?

ARBEIDSKRAV HANNE KVILHAUGSVIK FAG- OG FORSKINGSANSVARLEG I STUDENTPARLAMENTET VED UIB

ARBEIDSKRAV I MANGE emne kan vera slitsame å oppfylla, og gode å bli ferdige med. Men kva om du endar opp med å ta eit fag på nytt?

MEN KVA SKJER så om du av ein eller annan grunn tar eit fag på nytt? Må du då gjera alt på nytt ein gong til? Det høyrest jo veldig tungt ut, spesielt om du må gjera det samstundes som du tar nye emne?

HELDIGVIS ER DET som regel ikkje naudsynt å oppfylla arbeidskrava på nytt. Arbeidskrava er nemleg gyldige i to semester etter det semesteret dei er godkjent i, med mindre anna er spesifisert i studieplanen. Dermed er det ikkje naudsynt å gjera arbeidskrav, som til dømes ei svær semesteroppgåve, om igjen viss du må eller vil ta faget på nytt i løpet av dei to neste semestera. Sånn sett er det iallfall éin ting mindre å uroa seg over om du må eller vil ta faget på nytt!

Noe på hjertet?

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev og kronikker.

Innleveringsfrist er fredager kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no

Arkivfoto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

ARBEIDSKRAV FINN EIN ofte i form av semesteroppgåver eller andre skriftleg arbeid i løpet av semesteret. I nokre emne har ein ikkje arbeidskrav i det heile tatt, i andre emne er arbeidskrava høge nok til at dei kunne tilsvart ein heiltidsjobb i seg sjølv. I dei fleste tilfelle er arbeidskrava iallfall litt slitsame, men mest lærerike – og det er alltid godt å vera ferdig med dei.

STUDENTLISTEN. - Hvert valg har Radikal Liste med flere gått til valg på å utvide Studentparlamentets nedslagsområde. Hvert valg har Studentlisten snevret det ytterligere inn, skriver Simen Willgohs. Her er Studentlistens representanter som vant valget i fjor.

Påvirke hva da?

STUDENTPARLAMENTET SIMEN WILLGOHS LEDER HORDALAND SU OG STUDENT PÅ SV-FAKULTETET VED UIB

STUDVEST BOMMER STYGT når de tror studentdemokratiets sentrum befinner seg i Studentparlamentet.

ALLIKEVEL VELGER Studvest å an- DET SOM GJØR saken interessant og beklage Radikal Liste for å være mer el- rettiget en større debatt, er at SPs sysler mindre uansvarlige ved å trekke temsvikt er et mikrokosmos av en større seg fra den parlamentariske student- tendens. Det er en tydelig trend i flere politikken. Kanskje man burde nev- demokratiske, parlamentariske organ ne at Sosialdemokratene og Blå Liste verden over at politikken flyttes ut av de også vurderte det demokratiske roms a m me. D er som Engasjementet og mene og ofte overS t u d e n t p a r l a - forståelsen av at verden er l ate s m a rke det, mentet var vedtatt større enn øl og studiepoeng mens parlamentet av h ø yere m a kog partiene blir en er altså på plass. Kanskje ter ville Studvest forlengelse av byk a n sk je h at t et er det systemet som er råkratiet – med den p o e n g i k r i t i k- problemet? ene viktige forskjell ken. Men Studentat diskusjonene går parlamentet er kun et verktøy for stu- for åpen scene. Det siste er et godt bilde denters politiske engasjement. Og med av SP i dag. Og denne avgjørelsen mener en valgdeltagelse på 16 prosent og et Radikal Liste er høyst politisk – uavhensaksfelt så innsnevret som SP nå har, så gig av hvor upolitisk Studentlisten måtfeiler SP som et verktøy. te mene at de selv er.

FOR FØRSTE GANG på flere år velger Radikal Liste i år å ikke stille til Studentparlamentet (SP). Dette skjer som følge av at den såkalt upolitiske Studentlisten de siste årene har snevret inn Studentparlamentets funksjon til å bli øverste vaktmester for skap og dotilstander rundt på universitetet. Hvert valg har Radikal Liste med flere gått til valg på å utvide Studentparlamentets ned sla g som råde. Hver t va lg h a r Studentlisten snevret det ytterligere inn. Dette vises tydelig i forslaget om FOR DET ER ikke engasjementet det er sprøyterom på Høyden fra Radikal Liste, noe i veien med, slik kommentaren i samder SP opprinnelig støttet forslaget. Men me avis gir inntrykk av. Universitetet i parlamentet valgi Bergen rommer te leder med sin Studentlisten har de nærmere 14 500 dobbeltstemme å siste årene snevret studenter. Mange stemme ned for- inn Studentparlamentets av fremtidens vikslaget, uten å ha tigste personer for funksjon til å bli øverste deltatt i prosess landet tar utdaneller lest resolu- vaktmester for skap og doningen sin her. Det sjonen. SP får altså tilstander rundt på univerfins studentforeikke lov til å mene sitetet ninger for viktige noe om noe utenhumanitære orgafor Universitetets mange vegger og stu- nisasjoner. Engasjementet og forståeldentenes aller nærmeste hverdag. Rett sen av at verden er større enn øl og stueller ikke, sånt blir det i hvert fall ikke diepoeng er altså på plass. Kanskje er engasjement ut av. det systemet som er problemet?

HELDIGVIS ER studentpolitikken mer enn bare Studentparlamentet. Alle de frivillige organisasjonene, partiene med studentgrupper, og de politiske organisasjonene er med og gir studenter politisk innsikt og anledning til å påvirke utenfor Studentparlamentet. Dersom SP innser sine systemfeil og gjør noe med det, så vil kanskje disse igjen engasjere seg i studentpolitikken. Frem til da får SP leke minibyråkrater i fred uten gnål og klaging fra venstresiden.

Og bare så det er sagt, så vil deler av Radikal Liste leve videre som studentlag av Sosialistisk Ungdom.

STUDVEST

23

6. oktober 2010

DEBATT

Leserinnlegg: Maks 500 ord.

Kronikk: Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt

Ja til den engasjerte dugnadsånda!

LØNNEDE VERV SOLGUNN SLÅTTO LEIAR, HULEN

SAMFUNNET-LEIAR PÅL ANDREAS Sætre skreiv i førre utgåve av Studvest om dei stadig fleire lønna stillingane som finst i studentkulturen i Bergen, spesielt innaføre prosessen i sjølve fordelinga av semesteravgifta kvar student betalar.

Det er bekymringsverdig med ei slik utvikling, der fokuset sklir trinnvis over frå engasjement og idealisme til betalte stillingar. Står det verkeleg så dårleg til med dugnadsånda blant bergensstudentane at ein ser seg nøydd til å lønna sentrale stillingar – frå semesteravgifta?

IDEALISTISK ENGASJEMENT ER krevjande. Det tek opp mykje tid og krefter, og

skubbar ofte bort pensumlesing. Likevel er det typisk bergensstudentar å levera i både pose og sekk – ein ser den store verdien som ligg i friviljug arbeid, i tillegg til at ein set seg store mål i studiane.

Lånekassen gjer òg at ein kan driva med friviljug arbeid framføre ein betalt deltidsjobb – å sysla med mange ting samstundes er ikkje eit ukjent fenomen for norske studentar. Det er då urovekkjande at stadig fleire av stillingane innaføre dette miljøet i Bergen må lokkast med løn. Ein tenderer mot ei nedriving av haldningane og motivasjonen som lenge har drive «den norske dugnadsånda», tufta på tanken om å byggja kultur saman.

PÅ HULEN ER me 140 friviljuge som alle jobbar på pur idealisme (unntak er forretningsførar og lys- og lydteknikar som

har spesielle krav til profesjonalitet, og der lønna vert teken frå drifta sjølv og ikkje studentane si semesteravgift). Det er ingen skilnad om ein bruker fem eller 20 timar i veka på arbeid knytt til Hulen, og alle jobbar for den same motivasjonen og drivkreftene: det gode sosiale miljøet, gratis konsertopplevingar, internprisar, viktig erfaring og ikkje minst det å driva ein viktig kulturinstitusjon saman – på same premissar.

DET ER KLART at ei lønna stilling på Hulen ville gjort at personen kunne jobba fulltid og via all sin innsats i drifta – men gjennom ei delegering av ansvars- og arbeidsoppgåver kan ein unngå dette, og heller vera fleire om det. Ei slik fordeling er med på å skapa nettopp denne unike, kollektive skapargleda – ikkje minst sjølve

tanken på at alle er likestilte og får same «betaling».

DEN FRIVILJUGE INNSATSEN som norske studentar står bak, gir oss eit unikt og breitt kulturtilbod få land kan visa til. Og privilegerte som me er, med økonomisk stønad og sikkerheitsnett i velferdsstaten, har me høve til å leggja arbeid og innsats i arbeid som ikkje gir oss pengar, men opplevingar og erfaring, tilbake. Lat oss ikkje stilla på lik line med profesjonelle aktørar, som Sætre i sin kronikk sa det, ved å lønna fleire stillingar, men heller dyrka friviljugheita og den unike drivkrafta som ligg i den.

Norske studenter betaler prisen!

EU ERIK DALE SENTRALSTYREMEDLEM I EUROPEISK UNGDOM

HVERT ÅR DRAR tusenvis av norsk studenter til Europa på utveksling. Andre igjen tar hele grader på kontinentet. Felles for dem alle er at de ofte må betale langt mer enn våre naboer.

STATISTIKKEN SIER AT de som kan vise til studier eller delstudier i utlandet får høyere lønn enn andre og er generelt mer suksessrike i arbeidslivet. Både universitetet, høgskolen og NHH oppfordrer da også sine studenter til å ta et utvesklingsopphold. Likevel sliter mange med

lave utvekslingstall.

DET ER IKKE så rart. Risikofølelsen og kostnadene knyttet til det å bryte opp fra et studentmiljø hvor man har etablert seg er i seg selv en avskrekkende faktor. Når man i tillegg vet at et allerede svulmende studielån kan bli enda høyere er det enkleste å bare bli hjemme.

HVORFOR ER DET så dyrt? Vel, Norge er ikke medlem av EU. PÅ LISTEN OVER hva de europeiske landene sammen har fått til i EU finner du mye godt. Man kan nevne friheten til å bo, jobbe, reise og handle hvor man vil

på kontinentet. Det indre marked, minstekrav til arbeiderrettigheter og likestilling, og felles kamp mot miljøproblemene kommer også til tankene. Listen er lang.

Likevel tenker man sjelden over hvilken utdanningspolitisk revolusjon det europeiske samarbeid er.

EUROPEISK STUDENTER KAN nå studere i alle medlemsland i EU til samme pris som landets egne borgere. Det betyr at om man ønsker et utvekslingsår i for eksempel Storbritannia må man kun betale rundt 30.000 kroner, mens en norsk student for det samme året ofte må ut med nærmere 100.000 kroner.

SAGT PÅ EN annen måte betyr det manglende medlemskapet i EU to ekstra nedbetalingsår for den jevne norske utvekslingsstudent.

HORDALAND EUROPEISK UNGDOM og Studenter mener det ikke trenger å være slik. Norske studenter har en tradisjon for å være solidariske og opptatt av fellesskap. Da bør de også støtte det fellesskapet vi har de nærmeste båndene til. De to nedbetalingsårene blir ren bonus.

Afghanistan – studenter sier nei til krig, ikke sant!?

AFGHANISTAN THORLEIF BERTHELSEN FREDSINITIATIVET I BERGEN

DEBATTEN OM KRIGEN i Afghanistan har tatt seg sterkt opp i avisspaltene de siste ukene.

I BOKEN «MED mandat til å drepe» forteller norske skarpskyttere om hvordan deres oppgave er å ta livet av opprørere,

men det blir ikke demokrati av å drepe mennesker. Vi fikk høre at Norge drev med mer konstruktive oppgaver enn amerikanernes «terroristjakt», men hvem tror på det nå?

I FILMEN «ARMADILLIO» hører vi hvordan danske soldaters oppgave mer og mer handler om å forsvare seg selv og komme hjem i live. Gjennoppbygging ser vi lite til. Motstanden mot okkupasjonen tar all

oppmerksomhet. Er ikke dette klar tale fra et utpint folk som bare ønsker å få leve i fred?

DOKUMENTAREN PRESENTERER afghanere med lite sympati for NATO-soldatene: I tillegg til drepte sivile skaper de stadige krighandlinger i landsbyer utrygghet, og fattige bønder protesterer overfor soldatene for nedtråkkete avlinger, drap på husdyr og andre ødeleggelser. Alt dette gjør at

Taliban lett rekrutterer folk som mister familiemedlemmer, eiendeler og livsgrunnlag. Slik er krigen dømt til å tape. Igjen er det flertall for uttrekning av soldatene i Norge. Dette gleder oss i Fredsinitiativet.

7. oktober er det ni år siden invasjonen. Da demonstrerer vi i Oslo, Bergen og andre steder. Bli med alle studenter for å kreve NATO og norske militære ut av krigen i Afghanistan. Møt på Torgallmenningen kl. 17.

5 3 $"#"

8 3 Ĺł 3

3 3

#

64

EKKOFESTIVALEN

4 4 4 5Â&#x2030;:4 3 45 3 5 BO TBUUF TFH J QBQJSkZFU

5

5

#+ ""Ĺ´$$ ""

Â&#x2030; 3 + 5 3

Else Olsen Storesund, flygel

53 45 63

8JOUFS SBHNFOUT

45

4 3 4 5 6 64 7 3 5 5

2010 15. â&#x20AC;&#x201C; 23.

BIT20 Ensemble / Halldis Rønning, dirigent / Ingela Ă&#x2DC;ien, fløyte / HĂĽkon Nilsen, klarinett / Geir Atle Stangenes, fiolin / Agnese Rugevica, cello / Jarle Rotevatn, piano / Knut Christian Jansson, synth / Dag Henning Kalvøy, elektronikk / Anders Myren, lyd / Tord Ă&#x2DC;vrebotten, lydassistent.

Med støtte fra Integra www.integralive.org

OKTOBER PĂ&#x2026; USF VERFTET,

3 4 64 Â&#x2030;3 4 BOOFO TPN UPL GFJM &"t

LANDMARK & HULEN

Performance av/med Rasmus Jørgensen / Medregissører: a smith & Joanna Magierecka / Dramaturg: Julie Rongved Amundsen

MODESELEKTOR, APPARAT & PFADFINDEREI (TY)

Ricks presenterer: MOSHI MOSHI (SE)

www.standupbergen.no presenterer

SMALLTOWN SUPERSOUND (NO)

Hver torsdag og fredag fra 20.30

MOSHI MOSHI (SE)

SMALLTOWN SUPERSOUND (NO) UTUUTSTILLING AV NORSK KASSETT-KULTUR I SAMARBEID MED LYDGALLERIET. MED HENRIETTE SLORER & SIGRID HIRSCH KOPPERDAL , NYPRODUKSJON - PREMIERE ALPHA PUP (US) KRANKY (CAN)

LIVE STAND UP

EMI (DK) TNW (NO)

HVER ONSDAG & HVER FREDAG

MIASMAH (NO)

(Â VIRI oTRIV GG MROP EZKMJX *SVWEPK To IPPIV FMPPIXXWIVZMGI RS

Quiz night med

Antony Hill (Â VIRI oTRIV GG

www.ricks.no

BEATS IN SPACE/DFA (US) KOMPAKT (UK) AKA PIVOT, WARP RECORDS (AUS) WARP RECORDS (UK) RUNE GRAMMOFON (NO) N COLLECTIVE (US) FULL PUPP/UNTZ UNTZ (NO) FYSISK FORMAT (NO) LUNA FLICKS (NO) DIGITALO/HOT!HOT!HOT! (NO)

Annonsere her?

UNTZ UNTZ RECORDS SLIPPFEST (NO) EX SARAHS POSTCARD (NO) NABOVARSEL (NO) IRA IRA (NO)

EEE 399= <=

annonse@studvest.no

ONS 20. OKT PRES. I SAMARBEID MED UTMARK

STĂ&#x2DC;TTET AV BERGEN KOMMUNE, HORDALAND FYLKESKOMMUNE OG NORSK KULTURR Ă&#x2026;D

BYGDEDISKO FRE. 22. OKT PRES. I SAMARBEID MED RIKSKONSERTENE

FĂ&#x2026; RABATT PĂ&#x2026; FESTIVALPASS OG BILLETTER MED BT-KORTET

LYDGALLERIET OG EKKO ER BESTEVENNER

VĂ&#x2026;RE ARENAER ER USF VERFTET, BERGEN KUNSTHALL OG HULEN

399= 43AB7D/: 4=@ 3:39B@=<7A9 ;CA799 =5 9C<AB 7 03@53<

TORS 21. OKT PRES. I SAMARBEID MED HULEN BILLETTER SELGES PĂ&#x2026; BILLETTSERVICE.NO FOR MER INFO SE W W W.EKKO.NO

«Decisions are made by those who show up» *ED "ARTLET 7EST WING

Husk å stemme ved Studentparlamentsvalget 15.-22. oktober.

Stemme gjør du via link på miside.

Du kan stemme på en av følgende lister:

Det blir arrangert valgbodturne på fakultetene i valguken. Oversikt over når valgbodene kommer til ditt fakultet kommer på plakat.

s "LÍ LISTE s 3TUDENTLISTEN s ,IBERAL ,ISTE s 3OSIALDEMOKRATENE s 2AUD LISTE

Torsdag 14. oktober kl. 19.00 arrangeres det debatt mellom listetoppene i Egget på Studentsenteret. Her blir det friske ordskift og spennende gjester.

Fredag 22. oktober blir det valgvake i Speilsalen på Kvarteret fra kl. 17.00.

Besøk valgportalen på Studentportalen for mer informasjon.

Forslag fra Regjeringen. Vedtak i Stortinget.

Politiske prioriteringer er basert på én versjon av sannheten. Vi hjelper dem som vil utfordre dette sannhetsbildet. Vi møter mennesker som vil gjøre informasjon tilgjengelig for politikerne. Vi setter dem i stand til å påvirke politiske beslutninger.

Vi tar temperaturen på Løvebakken. Vi kjenner de politiske prosessene.

Geelmuyden.Kiese, nærmere makten kommer du ikke.

Vi er tilstede på UiB følgende dager: Aktivitetsdag Karrieredagen og bedriftspresentasjon

NÆRMERE MAKTEN

KOMMER DU IKKE

1. oktober 12. oktober

Søknadsfrist 6. oktober og 15. oktober

www.gkfolk.no

26

6. oktober 2010

KULTUR

STUDVEST

BONAMASSA TIL BERGENFEST

Første artist til Bergenfest 2011 er klar, melder bergenfest.no. Joe Bonamassa (33), en av verdens største s rock- og bluesgitarister, spiller for første gang i byen. Som fireĂĽring fikk han smaken pĂĽ blues, og allerede i en alder av syv spilte han Eric Clapton og Jimi Hendrix sanger note for note. Ă&#x2026;ret etter varmet han opp for BB King. Fra 10-ĂĽrs alderen gjorde han sine egne konserter og Bergenfest ble tilbudt dette vidunderet da han knapt hadde fylt 12 ĂĽr. Den gang fikk han ikke fri fra skolen for ĂĽ reise til Europa. Bonamassa skal spille her 29. april.

Improvisasj I anledning Ole Bull Scenes 5-ĂĽrsjubileum var det Bergen Impro Laug (BIL) som stod for underholdningen.

Tekst: THOMAS GEORG NORDAL Foto: JARLE HOVDA MOE

â&#x20AC;&#x201C; Vi er en gjeng livsglade skuespillere og komikere som garantert fĂĽr deg til ĂĽ le, sier Frode Bjorøy, en av skuespillerne i improlauget.

Med et en manns band som ordnet stemningen under de ulike scenene, hadde BIL fütt med seg blant andre Trond Viggo Torgersen, Bjarte Hjelmeland og Ylvis-brødrene for ü gi publikum valuta for pengene under jubileumsshowet søndag 3. oktober.

Publikum bestemmer LAR NOTENE FLY 2UBEN 3VERRE 'JERTSEN KALLA i.OREGS FRAMSTE KOMPONISTw ER TILBAKE I "ERGEN FOR Ă&#x2039; SPELE INN PLATE MED ")4 %NSEMBLE

Bit for bit

Komponist Ruben Sverre Gjertsen er snart klar med sin andre CD i kategorien samtidsmusikk. Den første ga ham Spellemannspris.

Tekst: ANETTE HJELLE VOLDEN Foto: JIN SIGVE MĂ&#x2020;LAND

Gjertsen, som har komponert sidan han var 11 ĂĽr, synest det fall han naturleg ĂĽ byrje pĂĽ komposisjonsutdanninga ved Griegakademiet. Etter to ĂĽr i Berlin, er han no tilbake til Bergen for ĂĽ spele inn plate saman med BIT20 Ensemble.

Samtidas beste Geir Rege, informasjonsansvarleg for BIT20 Ensemble, er stolt av ĂĽ fĂĽ spele inn plate med mannen han kallar Noregs framste komponist innanfor sin tidsalder. â&#x20AC;&#x201C; Han gjer sin eigen greie, eg vil karakterisere han som ein kompromisslaus komponist med humor, humrar Rege.

Rege hĂĽpar at dei fĂĽr meir

oppmerksemd etter plateinnspelinga med Gjertsen. â&#x20AC;&#x201C; Sidan Gjertsen er i vinden hĂĽpar me fleire vil høyre pĂĽ oss, seier han.

â&#x20AC;&#x201C; Det gir ein dokumentasjon for kva han stĂĽr for. Det er bra ĂĽ vere i omløp med den kommersielle sonen og, seier Eide Pedersen.

Pedersen, som ha r vore Lang prosess lĂŚraren til Gjertsen sidan 1996, FrĂĽ Gjertsen skreiv bestillinga for synest det er flott at komponisten BIT20 til innkjem tilbake til spelinga kunne Han gjer sin eigen Bergen etter to byrje, tok det greie ĂĽr i utlandet.

Geir Rege, informasjonsansvarleg for BIT20 heile fem ĂĽr. â&#x20AC;&#x201C; Det betyr at Ensemble â&#x20AC;&#x201C; Eg hadde me kan sende jo andre prosjekt og, men det folk ut og likevel fĂĽ dei tilbake, er det lengste og vanskelegaste seier Pedersen. stykke eg har skreve, meinar komponisten.

Gjertsens forrige CD, ÂŤGrainsÂť, gav han Spellemannsprisen.

Sjølv synest han dette kom som BIT20 ENSEMBLE ei stor overrasking. s Blei oppretta i 1989 og er eit â&#x20AC;&#x201C; Eg prøvde aldri pĂĽ det, eg av Noreg sine største ensemble ville berre gi ut ei plate. Det er ei innan samtidsmusikk. s BestĂĽr av 15-16 musikarar og flott anerkjenning, no er jo det har base i Bergen. fleire som spør etter musikken s Skal no spele inn plate med min, seier komponisten. â&#x20AC;&#x201C; Ein kunstnerisk profil Morten Eide Pedersen, ansvarlig for komposisjonsutdanninga pĂĽ Griegakademiet, synest det er bra at Gjertsen gir ut fleire album.

Ruben Sverre Gjertsen. s Har medverka til 23 plateinnspelingar. s Har spelt pĂĽ fleire sentrale internasjonale arena som Ultima, Borealis og Ilios.

At man fĂĽr vĂŚre med pĂĽ ĂĽ bestemme tid, sted og rom for de ulike scenene i teatersport, gjør ifølge artist Trond Viggo Torgersen forestillingen mer troverdig og lettere ĂĽ like. â&#x20AC;&#x201C; Det blir ektefølt, og man kan for eksempel ikke ty til filmtriks om noe skulle gĂĽ galt, sier gjesteimprovisator Torgersen.

Man lĂŚrer om samarbeid og samspill gjennom teatersport. I tilegg fĂĽr du kjenne pĂĽ egne begrensninger John Magnus R. Dahl, PRâ&#x20AC;&#x201C; og informasjonsansvarlig i Immaturus

Teater i utvikling

Torgersen tror at en del av grunnen til at improteater fĂĽr stadig mer oppmerksomhet blant det yngre publikum, er at man i fremføringen har beveget seg bort fra det stiliserte. Han mener at teater nĂĽ er ĂĽ se i mange flere former og forklarer videre at teater er for alle, men at man for ĂĽ kunne holde pĂĽ med improvisasjon mĂĽ besitte egenskaper som kraft og energi. â&#x20AC;&#x201C;Du finner fort ut om du er flink eller dĂĽrlig, sier Torgersen.

LĂŚrerike utfordringer

Det er mange utfordringer for de som vil vĂŚre med pĂĽ teatersport, men det er ogsĂĽ lĂŚrerikt

og sosialt, skal man tro bĂĽde de mest drevne aktørene og de som driver pĂĽ amatørnivĂĽ. â&#x20AC;&#x201C; Man lĂŚrer om samarbeid og samspill gjennom teatersport. I tilegg fĂĽr du kjenne pĂĽ egne begrensninger, forteller PRâ&#x20AC;&#x201C; og informasjonsansvarlig i Student teateret Immaturus, John Magnus R. Dahl.

Det blir ektefølt, og man kan for eksempel ikke ty til filmtriks om noe skulle gü galt Trond Viggo Torgersen, improvisasjonsskuespiller

Selv en av de mest drevne i faget har utfordringer som gjør at han mĂĽ hoppe ut i situasjoner han vet han til vanligvis er dĂĽrlig i. â&#x20AC;&#x201C; Noe av det som er nøkkelen nĂĽr en gjeng stĂĽr pĂĽ scenen for ĂĽ underholde med improvisasjon er at en hiver seg med nĂĽr ting gĂĽr dĂĽrlig, forklarer Trond Viggo Torgersen. â&#x20AC;&#x201C; Slik er man hele tiden med pĂĽ ĂĽ løfte fremføringene.

Trender i bølger

Publikummet i salen klapper i takt under avslutningen av showet. Mange av de ivrigste er studenter og ungdom.

Trendanalytiker Ole Petter Nyhaug forteller at en synlig trend blant unge er ĂĽ ha brede og varierte preferanse rammer innenfor kultur. â&#x20AC;&#x201C; Større variasjon i kulturtilbudet blir hele tiden etterspurt, sier Nyhaug.

John Magnus R. Dahl fra Immaturus kan ogsü bekrefte en positiv økning i medlemstall

BERGEN IMPRO LAUG s Startet opp i 2003. s Bestür av fire skuespillere fra DNS og en komiker. s Driver med improvisasjonsteater. s Spiller pü Ole Bull Scene annen hver søndag kl 21.00. s Opptrüdde under Ole Bull Scene sitt 5-ürsjubileum søndag 3. oktober. s Kjente artister og skuespillere som Bjarte Hjelmeland, Trond Viggo Torgersen, Bürd og Vegard Ylvisüker var ogsü med pü søndagens improteater.

STUDVEST

27

6. oktober 2010

FORNØYD MED STATSBUDSJETTET

KJEMPESUKSESS FOR FACEBOOK-FILM

jø. Det kom blant annet frem at staten legger til rette for at den nødvendige opprustningen av USF Verftet skal komme på plass, og publikum skal snart kunne glede seg over bedre vilkår i Hordalands nye storstue, Arena USF. Brak er også fornøyde med at regjeringen følger opp Kulturløftet med årets økning på 643,7 millioner i tråd med løftet om at 1 prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur innen 2014.

i USA og Canada, skriver Bloomberg. Filmen følger Facebook fra den kontroversielle grunnleggelsen.

Jesse Eisenberg spiller hovedrollen som Zuckerberg og Justin Timberlake dukker opp som kapitalisten Sean Parker. Mange anmeldere mener filmen vil være en sterk kandidat i neste års Oscar-løp og The Rolling Stone har allerede utropt den til årets film. The Telegraph skrev at filmens beretter en historie som både er sjokkerende, ond og svikefull.

Brak er godt fornøyd med tirsdagens fremleggelse av statsbudsjettet for 2011, skriver de i en presses melding. Kulturminister Anniken Huitfeldt kunne der vise til flere forbedringer for regionens musikkmil-

«The Social Network» gikk rett til topps allerede første helgen på kino i USA. Filmen skildrer frems veksten av Facebook og grunnleggeren Mark Zuckerberg. I helgen spilte filmen inn 23 millioner dollar

on til begjær

COWBOY-DUELL. Som publikum på improteater vet du aldri hva du kan forvente deg. Her ser vi nesten hele gjengen i en scene hvor Vegard Ylvisåker har blitt skutt.

hos dem.

– Vi har hatt en solid økning på over 20 prosent i år, i forhold til de siste semestrene. For vår

Fem på gaten

HILDE JENSEN (23) RADIOGRAFI

1. I 2007. Noe med Karoline Krüger, det var dårlig.

2. Det synes jeg er moro. Har selv deltatt på kurs faktisk.

del har nok tidligere suksessforestillinger som «The Rocky Horror Show» som ble spilt i fjor bidratt til økt oppmerksomhet,

sier Dahl.

På spørsmål om de unge har blitt mer modne svarer trendanalytiker Nyhaug at alt går i

bølger.

– Når den brede interessen for kultur blir mer vanlig blant folk, vil man etter hvert kunne se at

flere vil begynne å rendyrke det smale igjen.

1. Når så du din forrige teaterforestilling, og hvilken var det?

2. Hva synes du om teatersport som underholdningsform?

TONJE HOLM SANDNES (23) NYUTDANNET SOSIONOM

1. For tre eller fire uker siden så jeg «Svartediket».

2. Jeg elsker det. Liker forresten alle i BIL.

DANIEL FLOKENES (20) ENGELSK

1. I fjor. Noe med en stresset mann og det var på DNS. 2. Jeg synes det er kjempegøy. Samspillet med publikum gjør at atmosfæren blir spesiell.

TOBIAS MARTENS (20) SAMFUNNSØKONOM

1. Jeg aner ikke. I alle fall to år siden.

2. Om «flashmob» er teatersport. Har jeg selv vært med i «freeze» på Bryggen.

INGRID SKARPAAS (20) SAMFUNNSPSYKOLOGI

1. «Hairspray» for to år siden.

2. Har ikke noe forhold til det egentlig.

28

6. oktober 2010

STUDVEST

KULTUR

Strindberg i ny drakt

Forfatterne

«EIT DRAUMSPEL» s Skrevet av August Strindberg i 1902, oppført for første gang i 1907. s Studentteatret Immaturus’ versjon har premiere i Tivoli på Kvarteret lørdag 9.oktober. s Spilles hver dag frem til lørdag 16. oktober, bortsett fra søndag og onsdag.

Hun presiserer at rammen de jobber ut fra er den opprinnelige, og at de har beholdt Strindbergs kronologi. Regissøren mener end r i ngene er n ødvend ige for å aktualisere stykket, som ble skrevet for over hundre år siden.

Det er viktig at vi tar tak i klassikerne, rister litt i dem, og ser hva som kommer ut Line Malvik, regissør

Evig aktuell

DRØMMER OM STRINDBERG. Line Malvik og Jone Torheim Slettebak har aktualisert «Eit Draumspel», og er nå klare for premieren 9. oktober.

Immaturus-regissør Line Malvik ser med skrekkblandet fryd frem mot premieren av «Eit Draumspel» 9. oktober.

Tekst: SOFIE GRAN ASPUNVIK Foto: JARLE HOVDA MOE

– Det er litt skummelt å sette opp en klassiker. Samtidig tror jeg det er viktig at vi studenter tar tak i klassikerne, rister litt i dem, og ser hva som kommer ut, sier hun.

I følge Malvik er resultatet av ristingen en modernisert og minimalistisk versjon av «Eit draumspel». August Strindbergs originalmanus er på over hundre

sider, men i Immaturus’ oppsetning er omtrent en tredjedel strøket.

– Vi har fjernet noen mindre roller og heller fokusert på de større. Enkelte indirekte stemningsskapende replikker har vi eksempelvis byttet ut med lyd og

Strindberg er aktuell fordi temaene i dramatikken hans er allmenngyldige Knut Ove Arntsen, førsteamanuensis i teatervitenskap

lys. Deler av tekstdramaturgien er omgjort til visuell dramaturgi.

Likevel har vi hele tiden prøvd å beholde det ulogiske og drømmeaktige i stykket, forteller Malvik.

Førsteamanuensis i teatervitenskap, Knut Ove Arntsen, kategoriserer «Eit draumspel» som en udødelig klassiker, på linje med flere av Ibsen og Shakespeares verker. Han har en klar mening om årsaken til den tidløse suksessen.

– Strindberg er aktuell fordi temaene i dramatikken hans er allmenngyldige. Det humanistiske budskapet er fortsatt gyldig. Ikke minst markerer «Eit draumspel» modernismens begynnelse, og er en klar forløper til det ekspresjonistiske drama.

I drømmeverden

For Jone Torheim Slettebak og de elleve andre skuespillerne i stykket er Strindbergs drømmeverden for tiden altomfattende. Slettebak spiller «diktaren» i stykket, en slags bærer av Strindbergs stemme.

– Vi jobber med å få en forståelse av hva vi sier og egentlig mener. Jeg prøver å opparbeide meg et forhold til karakteren, slik at den blir relevant for meg personlig, forteller skuespilleren.

DEBUTANT OG JUBILANT. Eivind Riise Hauge gleder seg til flere av arrangementene på Forfatte med Morten Harry Olsen den 13. oktober, men kom plutselig på at han fyller 30 den dagen, så

STUDVEST

29

6. oktober 2010

KULTUR KULTUR

kommer til Bergen

ersleppet. Han hadde tenkt seg på arrangementet kanskje han finner på noe annet.

Debutanter, ringrever, barnebokforfattere, skrivekunstakademikere og redaksjonsmedlemmer i Vagant.

På Forfattersleppet møtes det pretensiøse og barnslige i litterær forening.

Tekst: SOLVEIG H. LYGREN Foto: ANDERS HELGERUD

av åtte timer fordelt på to dager kan de som ønsker «startkabler og inspirasjon til egen skriving» betale for at den etablerte forfatteren gir dem dette.

– Jeg kan ikke tenke meg at man får så mye igjen for det. Jeg kan ikke se verdien, sier Hauge.

Han påpeker likevel at det kan være fint å møte folk som vet hva de snakker om dersom en ønsker å bli forfatter.

– Mange kjente forfattere besøkte oss på Skrivekunstakademiet. Det var inspirerende, men også nyttig. Dag Solstad og Jon Fosse var der blant annet.

Det vil si, Jon Fosse ville ikke holde noe foredrag, bare være med på julemiddagen med pinnekjøtt og akevitt, sier han.

– Jeg tror Forfattersleppet er en god sjanse til å få vist seg frem som debutant, sier Eivind Riise Hauge, en av debutantene på årets forfatterslepp.

Hauge er en av flere som har et år på Skrivekunstakademiet som en del av historien om veien Det joviale alibiet mot målet.

– Året på akademiet var Ikke alle de unge forfatterne på nødvendig for min del. Studiet Forfattersleppet er nyutklekket fra Skrivekunster viktig fordi a kademiet og en får snakket rynker på nesen o m t e k s t e n e Jon Fosse ville ikke over såkalt sine i et miljø. holde noe foredrag, vanlige jobber.

Dessuten fikk bare være med på Vegard Markhus jeg dedikert et julemiddagen med ga ut sin andre år til skrivingen, pinnekjøtt og akevitt bok i august, og uten å ha andre Eivind Riise Hauge, Skrivekunstakademietkombinerer forbek y m r i nger, utdannet bokdebutant fatteryrket med sier Hauge. lærerjobb.

Kunstneriske ambisjoner – Lærerjobben og forfatteTre år senere kommer debuten, ryrket er en veldig bra kombina«Victor Tukmakovs siste vinter», sjon. Jeg jobber som lærer fire bestående av seks noveller. dager i uken og én dag bruker – Novellene er psykologiske, jeg på å skrive og illustrere, sier problematiske liv skildres. Min Markhus, som fikk inspirasjonen faglige kompetanse innen psy- til å skrive sin første barnebok kologi er imidlertid begrenset, gjennom jobb i barnehage. jeg vil vise en annen side, sier – Jeg hadde ikke vært fornøyd debutanten, som mellom året om jeg bare hadde gjort en av på Skrivekunstakademiet og bokdebuten blant annet har tatt et semester med psykologi.

I tillegg har han hatt deltidsjobber, «drittjobber» ifølge seg selv. Planen er å skrive på fulltid, men det byr på økonomiske pro– Forfattersleppet oppstod blemer. fordi de som jobbet på Norli, – Jeg jobbet i et markedssammen med de som jobbet analysebyrå. Faktisk jobber det her hos oss, ønsket at alle formange folk med kunstneriske fatterne på Vestlandet skulle få ambisjoner der, fordi det er fleket sted å lese opp tekstene sine sibelt, en får beholde friheten i hvertfall én gang per utgivelsin. Men det er en helt jævlig sesår, sier Sissel Kristensen, jobb. Stygt, trangt og asylstemavdel i ng sleder for Norsk ning, sier han.

Forfattersentrum Vestlandet.

Inspirasjon og akevitt Forfattersleppet er en preT i l t ross for lovord om sentasjon av årets utgivelser, Skrivekunstakademiet, har ikke både fra etablerte forfattere og Hauge troen på skrivekurset med debutanter. De etablerte forfatVigdis Hjorth som også finner terne melder seg på selv, mens sted på Forfattersleppet. I løpet

JORDNÆR. Vegard Markhus tror at barnebokseminaret han deltar på under Forfattersleppet kan hjelpe på for å nå ut til skolene i Bergen. Han tror likevel livet vil fortone seg mye det samme etter Forfattersleppet.

tingene. Jeg hadde blitt surrete om jeg bare hadde drevet med bøkene. Jeg tror ikke bøkene hadde blitt bedre av det heller, sier Markhus.

Den første boken han skrev var en fordypningsoppgave på Lærerhøyskolen.

– Jeg hadde nok skrevet en bok uansett, men skoleoppgaven gjorde det lettere å bli tatt opp av forlaget. Da jeg sendte inn boken var den allerede trykt og ferdig, kun små forandringer måtte bli gjort i ettertid, sier han.

Markhus har aldri vurdert å ta noe skrivekurs, men kunne tenke seg å ta videre utdanning innenfor barnelitteratur.

Markhus tror likevel at et skrivekurs slik Hjorth skal holde på Forfattersleppet, kan være et puff i riktig retning for mange.

Dyr bevissthetsøkning

– Det handler om å øke bevissheten rundt tekst og skriving,

om å bruke språket på en profesjonell måte. Det er det forfattere gjør, sier Vigdis Hjorth om skrivekurset.

Hjorth legger imidlertid ikke skjul på motivasjonen for å holde et slikt kurs, og bekrefter Hauges dystre teorier om forfatteryrket som vanskelig økonomisk gjennomførbart.

– Jeg gjør det for pengene. Så enkelt er det, sier hun.

FORFATTERSLEPPET I BERGEN s Årets Forfatterslepp er det 18. i rekken og foregår fra 4. til 13. oktober. s Arrangeres av Norsk Forfattersentrum Vestlandet. s I løpet av ni dager presenteres et program som favner alt fra opplesninger, samtaler, musikk og foredrag.

– En viktig møteplass debutantene blir kontaktet og får forespørsel om de ønsker å delta.

– Dessverre kan vi ikke få med alle debutantene, men vi kontakter så mange som mulig, for dette er en viktig møteplass. Kveldene på Norli der debutantene leser er faktisk en av kveldene som er best besøkt. Det er alltid stappfullt der, sier Kristensen.

Hun mener møtet som oppstår mellom forfatterne og publikum er viktig for begge

parter.

– Jeg tenker at det som skjer mellom de to partene på Forfattersleppet er litt som det møtet som oppstår mellom for eksempel et band og publikummet på en konsert. Slik en kan oppsøke musikk en liker, kan en her oppsøke litteratur, sier hun.

K r istensen for teller at Forfattersleppet i år består av litt ekstra i forhold til ellers, blant annet i form av musikk, samtaler og forelesninger.

30

6. oktober 2010

STUDVEST

KULTUR

Satser pĂĽ klubbing Leder for Electric CafĂŠ er svĂŚrt fornøyd ĂŠn mĂĽned etter oppstart, men ønsker mer konkurranse. â&#x20AC;&#x201C; Det er kjedelig med en monopollignende tilstand, sier han.

Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SĂ&#x2DC;LVBERG Foto: IDA E. H. KJĂ&#x2DC;RHOLT

â&#x20AC;&#x201C; Det har gĂĽtt helt fantastisk sĂĽ langt, sier Vegard Moberg, leder for Electric CafĂŠ.

Moberg mener publikumet er mer enn stort nok, og hĂĽper derfor det blir flere klubbkonsepter i byen. â&#x20AC;&#x201C; Om en hadde fĂĽtt f lere steder v i l le v i bl it t ek st ra skjerpet. Det er kjedelig med en monopol lignende tilstand, forklarer lederen.

Moberg mener det er en utfordring at ikke for mange skal fĂĽ vite om klubbkonseptet gjennom Facebook. â&#x20AC;&#x201C; Vi prøver ĂĽ holde litt igjen, for vi har bestemt oss for ĂŠn gruppe mennesker, sier han. â&#x20AC;&#x201C; Og hvem er denne mĂĽlgruppen? â&#x20AC;&#x201C; Studenter, hovedsakelig

dem over 23 ĂĽr, og folk som er over gjennomsnittet interessert i musikk og kultur, forklarer Moberg.

â&#x20AC;&#x201C; Bedre drift

Karsten Skodvin var ansvarlig for klubbing pĂĽ KafĂŠ Krystall, klubbkonseptet som ble lagt ned etter en kort tids drift i sommer.

Han hĂĽper Electric CafĂŠ vil klare seg bedre. â&#x20AC;&#x201C; KafĂŠ Krystall opererte innen det samme sjiktet som Electric CafĂŠ, men de er bedre enn vi var med driften. De har allerede etablert et publikum, fĂĽtt gode bookinger og har ofte fullt hus, sier Skodvin.

Han mener likevel det kan vĂŚre negativt om det blir et fast publikum. â&#x20AC;&#x201C; Det er vanskelig ĂĽ drive klubbkonsept, og om de stagnerer litt, vil det bli mye de samme folkene som gĂĽr dit.

Jeg synes det er gøy nür det blir trukket mange forskjellige typer folk, sier Skodvin.

Electric CafĂŠ-lederen forteller at oppmøtet har vĂŚrt varierende, men at det har gĂĽtt over all forventning. â&#x20AC;&#x201C; En mĂĽned etter oppstart har en ingen stamgjester, det er noe

en mĂĽ etablere. Det er naturlig at publikumet svinger litt, men vi forventer at det er stabilt innen ett semester. Da vil vi ha bedre innhold og bedre budsjetterte artister, forklarer Moberg.

SpĂĽr lys framtid

Kasper Lygre Gulbrandsen fra Nabovarsel mener Electric CafĂŠ sin framtid ser lys ut. â&#x20AC;&#x201C; SĂĽ lenge de har varierte kvelder slik de har nĂĽ, tror jeg det vil gĂĽ bra. De greier ĂĽ dekke et vidt spekter innenfor elektronisk klubbmusikk, mener han. â&#x20AC;&#x201C; Hvordan er det ĂĽ drive et rendyrket klubbkonsept i en liten by som Bergen? â&#x20AC;&#x201C; Det gĂĽr helt fint sĂĽ lenge man vet hva man driver med og skjønner at man skal nĂĽ ut til et publikum større enn kompisgjengen man drikker med hver helg, sier Lygre Gulbrandsen.

ELECTRIC CAFĂ&#x2030; s Klubbkonsept ĂĽpnet for en mĂĽned siden, og som holder til pĂĽ Smakverket i Bergen Kunstmuseum. s Har klubb hver lørdag. s Oktoberprogrammet bestĂĽr blant annet av Datarock og Annie.

Siste saker fra STUDVEST.no

VIDEO

Nye toner fra Sahgbruket Mandag 23. august kom det bergensbaserte hardrockbandet Sahg ut med sitt tredje album.

VIDEO

NYHET

Gerd Kvale trekker seg som dekan

PĂ&#x2026; KLUBBJAKT. â&#x20AC;&#x201C; Folk er litt understimulert, og derfor ganske sultne. Publikumet er mer enn stort nok for et rendyrket klubbkonsept, sier Vegard Moberg, leder for Electric CafĂŠ.

/<67 3c %866/$33(1" +RUGDODQG I\ONHVNRPPXQH KDU DQVYDUHW IRU EXVVWLOERGHW L I\ONHW 'HW HU IRU WLGD VWRU PDQJHO Sn EXVVMnIÂĄUDU RJ +RUGDODQG I\ONHVNRPPXQH KDU GHUIRU VHWW L JDQJ WLOWDN IRU n UHNUXWWHUD Ă&#x20AC;HLUH EXVVMnIÂĄUDU

+RUGDODQG I\ONHVNRPPXQH WLOE\U JUDWLV EXVVMnIÂĄURSSOÂ ULQJ PHG JRG PRJOHJ KHLW IRU IDVW MREE VRP EXVVMnIÂĄU

Begrunnelsen skal vĂŚre anklager om uryddighet i arbeidet om ny opptaksordning ved Det psykologiske fakultet.

6RP EXVVMnIÂĄU KDU GX HLQ VLNNHU MREE PHG VSHQQDQGH XW IRUGULQJDU 'X Pn YHUD JODG L n NÂĄ\UH OLNH n RPJnDVW IRON YHUD VHUYLFHLQQVWLOW RJ KD HLW ÂĄQVNMH RP n ELGUD WLO HLW PHLU PLOMÂĄYHQQOHJ I\ONH %XVVMnIÂĄU\UNHW HU HLW YLNWLJ \UNH PHG P\NMH DQVYDU Âą WHN GX XWIRUGULQJD"

Der ingen skulle tru at nokon ville bu

6ÂĄNQDGVIULVW RNWREHU

De som har det verst, klager minst: Velkommen til Bergens verste hybler.

.XUVRSSVWDUW L QRYHPEHU 'X Pn YÂ UH nU RJ KD NODVVH % VHUWLÂżNDW 6HQG VÂĄNQDG WLO +RUGDODQG I\ONHVNRPPXQH Y YDNVHQRSSOÂ ULQJD SRVWERNV %(5*(1 HOOHU Sn H SRVW YR#SRVW KIN QR

STUDVEST

31

6. oktober 2010

KULTUR KULTUR

Forsinket hjelp til hjelpefondet Først syv müneder etter at SAIH søkte om midler fra Kulturstyret kom pengene inn pü konto. Det samme skjedde med andre i fjor.

Tekst: ERIK LĂ&#x2DC;NNE Foto: JIN SIGVE MĂ&#x2020;LAND

â&#x20AC;&#x201C; Det er beklagelig at noe sĂĽnt skal skje, sier Kulturstyrets leder Charlotte Spurkeland.

I febr ua r i ĂĽ r sendte Studentenes og Akademikernes I nte r n a s jon a le Hje lp e fond (SAIH) inn sin sedvanlige søknad til Kulturstyret der de søkte om midler til ĂĽ drive hjelpefondet videre. Kort tid etter fikk de beskjed om at et dokument manglet i søknaden deres og at de mĂĽtte ettersende dette snarest. â&#x20AC;&#x201C; Kulturstyret kontaktet oss i mars og fortalte oss at balansedokumentet vĂĽrt manglet. Da vi ble gjort oppmerksom pĂĽ dette sendte vi det inn samme mĂĽned, forteller økonomiansvarlig i SAIH, SigrĂşn StefnisdĂłttir.

Tiden gikk og StefnisdĂłttir og resten av hjelpefondet ventet, men ingen midler kom.

Ikke første gang

Studvest skrev i fjor høst om en lignende sak. Den gang var det Bergen Kristelige Studentlag (BKS) som mĂĽtte vente over ĂĽtte mĂĽneder pĂĽ midlene de søkte om fra Kulturstyret. â&#x20AC;&#x201C; Først for noen uker siden fikk vi beskjed om at de trengte statuttene vĂĽre, noe vi allerede hadde sendt inn tidlegere, sa økonomiansvarleg i BKS, Vegard Topphol da. â&#x20AC;&#x201C; Normalt fĂĽr vi midlene i samme semester som vi søker, men denne gangen kom de ikke, sier StefnisdĂłttir.

Da det hadde gĂĽtt et par mĂĽneder begynte SAIH ĂĽ purre pĂĽ Kulturstyret og etterlyse midlene som ikke dukket opp. Og da sommeren kom var det fortsatt ingen tegn til noen forandringer pĂĽ kontoen deres. â&#x20AC;&#x201C; Vi behandler ingen søknader før de er fullstendige og ved sommerstart var søknaden

IKKE FORNĂ&#x2DC;YD ,EDER %LSE -ARGRETE 2AFOSS OG Â&#x2019;KONOMIANSVARLIG 3IGR¢N 3TEFNISDÂ&#x2DC;TTIR I 3!)( MĂ&#x2039;TTE VENTE SVÂ?RT LENGE FÂ&#x2019;R MIDLENE DE SÂ&#x2019;KTE OM FRA +ULTURSTYRET KOM PĂ&#x2039; PLASS

- Det mĂĽ ha gĂĽtt tapt da vi tok inn nye medarbeidere i sommer.

Trolig har det ikke vĂŚrt god nok Forsvunnet dokument kommunikasjon mellom den Men hvor var det blitt av doku- som sluttet og den som overtok, mentet som SAIH sendte i mars? sier Spurkeland.

Kulturstyrets leder forteller OgsĂĽ under BKS-saken i fjor at den som var ansvarlig for høst var dokumenter gĂĽtt tapt, behandlingen trolig pĂĽ grunn av hjelpefon- Slike situasjoner skal utskiftninger i dets søk nad ikke oppstĂĽ. Det er styret. s l u t t e t v e d kjedelig at det skjer â&#x20AC;&#x201C; Jeg reagerer s t a r t e n a v Charlotte Spurkeland, leder i Kulturstyret pĂĽ at det tok sĂĽ sommeren lang tid før vi og overlot arbeidet til en annen fikk forespørselen om ĂĽ etterperson som tredde inn i stil- sende statuttane vĂĽre, fortalte lingen. økonom i a n s v a rl ig Topphol â&#x20AC;&#x201C; I starten av september ble vi kontaktet pĂĽ nytt av Kulturstyret som fortalte oss at de ikke lenger KULTURSTYRET hadde dokumentet som vi etters Kulturstyret er Velferdstinget i sendte i mars, sier StefnisdĂłttir.

Bergens utøvende organ for kulâ&#x20AC;&#x201C; De sa vi mĂĽtte sende det inn turpolitikk og saksforberedende i kulturpolitiske spørsmĂĽl. snarest sĂĽ de kunne behandle s Søknadsfrist for drift - og tidferdig søknaden vĂĽr pĂĽ møtet skriftsstøtte er 15. februar deres den 7. september. s Bevilger om lag ĂŠn million SAIH forteller at de sendte kroner ĂĽrlig til studentkulturen dette balansedokumentet allei Bergen. rede i mars, hvor ble det av?

deres fortsatt ikke komplett, sier Spurkeland.

Studvest da. â&#x20AC;&#x201C; Vi har veldig mange søknader som skal behandles, men slike situasjoner skal ikke oppstĂĽ.

Det er kjedelig at det skjer, sier Spurkeland.

Studvest nr. 27, 2009

Det bortkomne dokumentet fra SAIH ble sendt inn pü nytt, og den 22. september var støtten fra Kulturstyret endelig inne pü kontoen til hjelpefondet.

32

6. oktober 2010

STUDVEST

ANMELDELSER

En stille storm

«Tilbaketoget fra Moskva» Regi: Carl Jørgen Kiønig, etter et drama av William Nicholson (Den Nationale Scene)

DNS ha r denne h østen fokusert på familien hva tematikk angår.

Tilsynelatende lignende historier dukker opp i flere av satsningene, noe som kanskje kan være fristende å kritisere. Det finnes det imidlertid slettes ikke noen grunn til. Høstens DNS er en familieborg du kan utforske: Vil du

ha det storslått, humoristisk og dramatisk, oppsøk Store Scene, vil du ha det nedtonet og enkelt, oppsøk Lille Scene.

«Tilbaketoget fra Moskva» er en realistisk skildring av en liten familie, mor, far og den voksne sønn. Allerede før skuespillerne entrer scenen, er det klart at det er disse som skal komme til å bli bærebjelkene i forestillingen. Scenografien er enkel, nærmest usynlig. Her er det ingen hjelp å hente. Det blir skuespillernes oppgave å bære frem historien, en oppgave de fullfører med glans. Karl Bomann-Larsen som den problemsky Edward, Kirsten Hofseth som den

følsomme Alice og Pål Rønning som den meklende sønnen James vever sammen en historie som er både fin og trist på en gang, men mest av alt ekte. Skuespillet hos alle tre er troverdig og enkelt, noe som må til for å poengtere tematikken i stykket.

Etter et 33 års langt ekteskap velger Edward å gå fra Alice. Alice nekter å gå med på dette ettersom mannen i alle år har unngått å snakke om problemer og denne gangen velger å bare stikke av uten å gi henne en sjanse. Edward er forelsket i en annen, men for publikum synes dette bare å være katalysatoreffekten av en lenge pågått marsj mot enden. Eller kanskje

i k ke. Noe av det sterkeste ved manuset er hvordan forfatteren gjør det vanskelig for publikum å velge side, å ta et standpunkt. Det er ikke en enkel svart-hvitt fremstilling av virkeligheten som gis, der den som bryter ut er den onde og omvendt.

Napoleons tilbaketog fra Moskva er under hele stykket den bakenforliggende metaforen. Hva det er en metafor på er vanskelig å gripe, noe som blir en del av forståelsen av dette nokså stillestående stykket med flere meningslag.

SOLVEIG H. LYGREN Foto: PRESSE

SCENE teater

Fantastisk dystert BOK novellesamling «Victor Tukmakovs siste vinter» Eivind Riise Hauge (Vigmostad Bjørke)

En sønn kommer hjem for å pleie sin gamle far. Et ungt par reiser på sydenferie for å leve annerledes. Et sjakkgeni kommer til Bergen for å sette andre folk ut av spill. En prest reiser til et katastrofeområde for å få gudstroen sin

satt på prøve. Det er slike tema novellene i Eivind Riise Hauges debutbok omhandler. Til tross for at novellene varierer stort i tematikk, er dysterheten det gjennomgående. Karakterene er innesluttede, men ofte dynamiske, og forfatteren har gitt dem trekk som får meg til å riste på hodet samtidig som jeg elsker det.

Sa mtlige av novellene ha ndler om mennesker som har mistet hverandre, eller som er på vei til å gjøre det.

Forfatteren viser, hovedsakelig gjennom dialoger, hvor distanserte karakterene er fra hverandre. Han bruker enkle, hverdagslige situasjoner til å forklare det

dype og eksistensielle og gjør dermed de små tingene store, og det dagligdagse til det betydningsfulle. Det fungerer ypperlig.

«Myrene» og «Netter på jorden» er novellene som trekker ned kvaliteten i denne samlingen. De har godt språk og et interessant persongalleri, men selve historiene griper meg ikke. De blir heller ikke fortalt med like stor glød som resten av novellene, og resultatet blir at jeg ikke tror på historiene. I «Søvngjengeren» klarer derimot forfatteren å favne alt det overnevnte i en fortelling som viser hvor langt fra hverandre mennesker, tross nære relasjoner, kan være. Riise

Hauge pøser ikke på med unødvendig symbolbruk og meningsløse metaforer, men lar novellens karakterer stå for seg selv, og sårbarhet, begjær, brutte bånd og det ærlige ved mennesket kommer fram på en utsøkt måte.

«Jeg har ikke skrevet noe mesterverk», sier Riise Hauge, og jeg må si meg enig i det. Men dette er en novellesamling med tyngde. Slik jeg ser det er «Victor T uk ma kovs siste v inter» en solid grunnmur til å bygge et godt forfatterskap ut fra.

LISA MARIA BREISTEIN SØLVBERG

STUDVEST

33

6. oktober 2010

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

Svak venstre fra venstre BOK samfunn «Herskap og tjenere» Aslak Sira Myhre (Forlaget Oktober)

Debattbøker er ofte vanskelige å forholde seg til, spesielt når tema og mål ikke er tilstrekkelig konkret. I «Herskap og tjenere» er tematikken blant annet olje og miljø, arbeidsinnvandring, Afghanistan og Norge som en overklasse i global målestokk. Hovedbudskapet er en venstreside og miljøbevegelse som ifølge Sira Myhre ikke lenger mener de riktige tingene.

Ett problem, ifølge forfatteren, er at miljøbevegelsen ikke forholder seg til vitenskap, men i stedet «lever av endetidsvarsler, moralisering over andres livsførsel og sterk tro». Her er det mye følelser, og få nye, gode argumenter. På sitt mest grunnleggende virker deler av boka som et oppgjør med forfatterens dårlige samvittighet overfor faren som jobbet i oljebransjen, og kan oppfattes som et forsøk på forsoning. Forståelig kanskje, men det betyr ikke at det er bra debattlitteratur.

Sira Myhre trekker stadig inn minner fra sin egen barndom i teksten, og dette gjøres blant annet effektivt når han viser hvordan forholdet til polakker har forandret seg de siste årene. Mens det tidligere bare var et fellesnavn for mennesker fra Polen, er det idag synonymt med billig arbeidskraft og hjemlig oppussing. Han innrømmer selv at han har en hushjelp på besøk ukentlig, pussig nok uten at dette diskuteres videre. Arbeidsinnvandring har likevel blitt diskutert bedre tidligere, ikke minst av Ottar Brox.

Best er Aslak Sira Myhre når han legger ut om Afghanistan-krigen og hvorfor han fremdeles kaller seg kommunist. Her er nemlig ikke hovedpoenget å distansere seg fra sin egen venstreside. Sira Myhre sier han ikke har sympati med soldater som faller i krigen, da de er der frivillig: «Jeg har ingen tårer å felle for dem, ingen støtte å gi dem». Slikt trenger norsk offentlighet mer av, uavhengig av hva man måtte mene om krigen.

Forfatterens oppgjør med miljøbevegelsen og venstresida er preget av sentimentalitet, men til tider også gode argumenter. Dessverre er de altfor få til at boka blir bra.

KENNETH NODELAND

Uferdig honning CD indie Dunderhonning «Sakte Ut Av Fokus» (Guano recordings)

Det er et velkjent fenomen at det går an å få for mye av noe. Akkurat som når man spiser for mye. Da får magen svi. Det samme får huden om du ligger for lenge i sola. Men uansett. Går det an at noe er for indie? I så fall tror jeg at «Sakte Ut Av Fokus» er et eksempel på det.

«Fleire tusen mil unna les æ dæ som en åpen bok» synger Ståle Fossheim i sangen «Drømma Om Å Ta Dæ For Gitt».

Og det er litt den samme følelsen man sitter med når man hører på plata til Dunderhonning. Det blir noe forutsigbart og likt. Man vet hva som kommer rundt neste sving. Det blir litt for mye av det gode og musikken drukner litt i sin egen kompleksitet. En følelse treffer deg, og det er følelsen av at Dunderhonning gjør det litt vanskelig for seg selv.

Men fortvil ei, venner av indie og forsvarere av det uavhengige! Mørket er ikke uendelig, det finnes lys. For det jeg liker med denne utgivelsen er lyden.

Dunderhonning har funnet frem til en kul sound. En stilig, hjemmelagd lyd som skaper særpreg. Det kan minne noe om deres noe mer kjente kolleger i Kråkesølv. Harstadgjengen er derimot noe mer hardtslående og har ikke et like harmonifylt og melodiøst lydbilde som gutta med strikkegenserne fra Bodø.

Dunderhonning har funnet sounden sin, men de trenger litt mer tid. Neste skive kan bli bra, men de har litt å jobbe med før den tid.

Gitarist og låtskriver i Enslaved, Ivar Bjørnson, uttalte seg i Studvest i forrige utgave. Han sa noe da som jeg føler passer ypperlig til plata jeg nettopp har hørt på.

– Det er typisk at nye band gjør ting alt for komplekst.

ERIK LØNNE

Platt indiepjatt CD indie Superchunk «Majesty Shredding» (One Four Seven Records/ Tuba)

«Majesty Shredding» er Superchunks niende fullengder (i tillegg også deres første utgivelse på ni år), og for øvrig undertegnedes første bekjentskap med indierockerne fra North Carolina.

Jeg ble først betatt av det fengslende coveret som projiserer ensomhet: en lengsel og søken etter en begrunnelse for egen eksistens – min umiddelbare konnotative tolkning kunne ikke vært mer på viddene.

Vokalist Mac McCaughan proklamerer allerede i første spor at han og hans ensemble «is digging for something», og tekstlinjen oppsummerer kort hva man sitter igjen med etter endt gjennomlytting: en slags uvisshet over hvem Superchunk ønsker å nå ut til.

Albumet fremstår gjennom alle de 44 minuttene som et billig lappeteppe av elementer fra mer gjennomførte indie-anere (Arcade Fire, Built To Spill).

De fleste låtene består av velprodusert powerakkordmasturbasjon med intetsigende gitarsoloer, alle med så likeartet oppbygning at monotonien gjør at sporene fusjonerer. Det eneste som skiller låtene fra hverandre er refrengene, hvor virkemiddelet gjentakelse gjennomsyrer produksjonen, noe som gir særdeles ubehagelige vibber til Melodi Grand Prix Junior, («Crossed wires / Crossed wires» x 7).

Laura Ballance på bass til tross (en bassgitar er som kjent det mest sexy en kvinne kan ikle seg): «Majesty Shredding» høres ut som The Gaslight Anthem uten Bruce Springsteen som står i bakgrunnen med en hånd klappende på skulderen, som Coheed and Cambrias sytete vokal uten den påfallende poetiske oppbygningen, som Panic at the Disco uten emoneglelakken, og som et kommersielt Jane’s Addiction uten følelsen av å være omgitt av kaldt jern.

Platen anbefales for en dag på stranden hvor man trenger musikk som kan stå på i bakgrunnen uten å påvirke noen av de tilstedeværende, på en joggetur hvor du ønsker å glemme det faktum at du heller burde vært på lesesalen, når du er i sinnsstemningen lik den du befinner deg i når du ser en Hollywood-kalkun på kino.

Majesty Shredding er tre kvarter du aldri får igjen, men noen ganger kan det være deilig å bare gi faen.

erock («Desire Lines») og saktegående shoegazestemninger, gjemt bak lag av fossende vann og slør av forstyrrende grums («Helicopter»).

Dav id Bow ie-undertoner her, My Bloody Valentine der, nå postrock, nå indiepop, nå punkantydninger: Dersom Deerhunter dechiffreres kan mye og mangt spores. Det er likevel mot overnevnte japaner at trådene snøres sammen avslutningsvis, som om sirkelen sluttes og den røde tråden åpenbarer seg. Sistesporet «He Would Have Laughed» kombinerer sågar Cornelius-aktig lydcollage med Fleet Foxes-vokal og Sigur Rós-symfoniske tendenser: et pent punktum.

THOMAS COOK

Vann til vin CD pop The New Wine «Waves» (Sonet/Universal)

CHRIS RONALD HERMANSEN

Corneliuskulisser CD indiepop Deerhunter «Halcyon Digest» (4AD)

Fra tid til annen hender det i min nære krets at gode krefter samles rundt det av klønete beats og forskrudde rim gnistrende leirbålet som kalles rapping: «Vi må rappe snart», sier noen, og vips! snekrer barneplateartisten sammen en låtstruktur, hvis GarageBand-opphav og simplistiske karakter ikke hindrer oss i å la mer eller mindre gjennomtenkte verslinjer strømme ut som tungetale. Vel, dithen ledes uansett tankene mine idét de første sekundene av Deerhunters sistealbum «Halcyon Digest» tikker avgårde: «My kid could paint that», tenker man om de sjablongaktige lydkulissene som males i den umiddelbare åpningen av åpningssporet «Earthquake».

Assosiasjonen er likevel bare gyldig noen få sekunder; straks sklir lydbildet over i døsig, effekttung drømmepop, slett ikke ulikt japanske Cornelius slik han fremstår i 2001-albumet «Point»: elektroniske bølger slår mot stillehavsstranden, en gitarbris uler i det fjerne, antydninger av rytmer innveves i bakgrunnen og utgjør en provisorisk horisontlinje. Men ingenting varer evig, selv ikke metaforiske melodier som disse, og Atlanta-bandet fortsetter i et annet spor, av sekstitallsinfluerte stemninger og stakkatoovervektig fuzzpop, ofte i økonomiklassen hva gjelder tidsbruk.

I d isse ø yebl i k kene ba la nserer Deerhunter mellom piggtråd og pastell, sødme og syrlighet, støy og harmoni, og er slik til forveksling lik en øl fra norske Nøgne Ø: «Svært fyldig anslag, god fruktighet og sødme, masse gode bittertoner utover, sitter veldig lenge». Dette er skussmål som dessuten også taler for de noe lengre sporene, hvis natur uanstrengt veksler mellom det melankolske, harmoniske og romantiske («Sailing» – et mesterstykke i skjør popmagi), taktfast, Joy Division-mørk melodibevisst indi-

Siden The New Wine bidro på den bergenske samleplata «Opplett» i 2008, er det mange som har ventet spent på bandets egen fullengder. Og nå er det altså her, debutalbumet, som viser seg å ha et overraskende voksent preg. Anmelderklisjeene er dessverre vanskelige å unngå når band forbundet med den velkjente hypen «Bergensbølgen» er plateaktuelle – for hva heter albumet? Jo, det bærer så klart det passende navnet «Waves».

Utgangspunktet er Bergen, men plata er spilt inn på Giske og produsert av superprodusenten Nick Terry i California. Alle stedsreferansene kommer i grunn frem i lydbildet – de mørke, regntunge tonene kan minne om det norske Vestlandet, mens de lettere synthpartiene sender tankene til en mer solfylt vestkyst på andre siden av havet. Det hele er flettet sammen til en kraftfull og svevende new wave-inspirert powerpopperle der elektronikadønningene skyller inn øregangene dine, fester seg i hjernebarken og blir der. En håndfull New Order, en dose Hot Chip, en teskje Montée. De som forventet 45 minutter med gladlåter som tidligere utgitte «I Had To Tell You», vil nok imidlertid bli skuffet – men det får bare være. Dette er nemlig mye bedre. Albumet er dystert og drømmende, samtidig som det fremdeles er dansbart og dynamisk.

Plata er såpass helstøpt at det er vanskelig å trekke frem enkeltlåter, men de tre første sangene utmerker seg: «Waves» er et pulserende og fengende førstespor, fulgt opp av den potensielle hiten «Move» der du plutselig finner deg selv dansende til tamburinrytmene i refrenget, etterfulgt av den skitne new wave-låta «If I Wake Up» som munner ut i et slags hypnotisk, melodiøst maskineri. Femtesporet «Foreigners Blues» fremstår som platas mest uinteressante låt, og bryter dessverre bølgen. Men den bygger seg heldigvis opp igjen ganske raskt i det dansegulvdreperen «Crescendo» serveres - en fem minutter lang house-instrumental på linje med en tsunami.

Hør denne plata, hør den i sin helhet, hør den på nytt og la den modne slik en god vin fortjener.

YNGVILD GOTAAS TORVIK

Du trenger ikke knuse sparegrisen for 책 abonnere p책 BT.

Bli abonnent i dag!

Bestill p책 bt.no/student eller send SMS: BTSTUD til 2077 Les om fordelene p책 bt.no/btkortet

BTkortet

STUDVEST

35

6. oktober 2010

Apropos.

BAKSNAKK

Død linedanser TO TIMER TIL deadline og det begynner å bli farlig på tide å skrive noe. Etter bare fire uker i Studvests tjeneste har jeg allerede begynt å tøye grenser, og etter at jeg nylig lærte meg forskjellen på «deadline» og «egentlig deadline» har veien over til den mørke siden av linjen vært kort og brolagt med dårlige unnskyldninger og bortforklaringer.

– Fuck statsbudsjettet Tirsdag la regjeringen frem forslaget for statsbudsjettet 2011. Som seg hør og bør er alle misfornøyde.

I statsbudsjettet for 2011 vil regjeringen utbetale lån og stipend flatt over ti måneder. Leder for Studentparlamentet, Syndige Mjelde Skårheim, er rasende.

– Fuck det drittstatsbudsjettet der. Først snyter de oss for elleve måneders støtte, og nå får vi ikke den svære dosen med cash i begynnelsen av semesteret. Hva faen skal vi liksom gjøre under fadderuken nå? Drikke Pokal? Hah. Hvert fall ikke vi i Parlamentet.

Metroseksuell

BI-student Boris Klüfe har ikke ord for sin skuffelse over regjeringens forslag.

– Hello, liksom. Hvordan forventer de at vi skal få kjøpt bøker og samtidig ha råd til å gå på Metro seks dager i uken? Jeg stemte ikke på Sverigedemokratene for ingenting. Jeg føler en unison symbiose av sinnehet, sier Klüfe, stolt over egne formuleringer.

Rik onkel

Også i Sandviken er de misfornøyde med studiestøtteforslaget.

Flere av NHH-studentene Baksnakk har vært i kontakt med, øn-

sket dog ikke uttale seg, ettersom budsjettet ikke hadde noe med bookingen til UKEN å gjøre. Finansminister Siggyboy Jonssons nevø, Geir-Arthur, hadde derimot en mening.

– Jeg trodde helt serr at Onkel Siggen skulle ta seg av det der, ass. I tillegg blir snus og alkohol dyrere. Det er det eneste som driver meg i hverdagen, så nå er jeg bare forbannet. Jeg leste et sted at de eldre tapte, så nå håper jeg Onkel brenner i helvete sammen med resten.

UiB-bordell

– Da jeg møtte finansministeren på Ricks og Sailor i 1993 ble vi enige om å starte bordell i den hemmelige bunkersen under SV, sier UiB-rektor Siggfred Greenmöe.

Greenmöe er tydelig frustrert over finansministerens brutte løfter.

– Det blir lenge til neste gang jeg vokser rumpeballene hans for å si det sånn, før han trekker opp buksene og begynner å hylgråte.

Følg Studvest på:

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

– Jeg får en finger både her og der, sukker Vålerengens Andre Muri til TV2 Sporten etter å ha blitt kjærtegnet av RBKs Anthony Annan.

STUDVEST.no

– Sikker på at det ikke var en banan?

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Kenneth Nodeland kenneth.nodeland@studvest.no Telefon: 959 33 217 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Mari-Louise Uldbæk Stephan mari.stephan@studvest.no Telefon: 979 70 752

Kulturredaktør

Annonser

Nina Bergheim Dahl

Anders Jakobsen

Solveig Helene Lygren

Tore Friestad tore.friestad@studvest.no Telefon:415 16 863

Amund Engelsen Telefon 991 56 133 annonse@studvest.no

Annfrid Jensen

Linn Engesvik

Guro Holm Bergesen

Ole Jakob Skåtun

Ole Magnus Mostad

Nils Henrik Nilsen

Ida Roland Birkvad

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Hilde Mortensen Sandvær

Anette Hjelle Volden

Emil Weatherhead Breistein emil.breistein@studvest.no Telefon: 957 04 081

Bernt Humberset Hagen

Inger Marie Lien

Oda Klyve Grande

Ingrid Eidsheim Daae

Sofie Gran Aspunvik

Lindis Åse

Thomas Georg Nordal

Sofie Svanes Flem

Yngvild Gotaas Torvik

Vilde Grimelid Oppedal

Erik Lønne

Fotojournalister: Ida Andersen

Data- og nettansvarlig Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Hedvig Elisabeth Andersland Bjørnhild Vigerust Khiem Tran

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Chris Ronald Hermansen Jarle Hovda Moe Marie Havnen

Turi Reiten Finserås

Anders Helgerud

Bolormaa Algaa

Ida E. H. Kjørholt

Grethe Meisingset

Jin Sigve Mæland

Daglig leder

Illustratører

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 994 55 904

Nora Hjelmbrekke

Linn Helmich Pedersen

Kulturjournalister Thomas Cook

Maria Bjørnsen Bokneberg

Astrid Hauge Rambøl

Christer M.L. Bendixen

Nyhetsjournalister

Linn Jeanette Fylkesnes

Gerd Margrete Tjeldflåt

Kamilla Andersen

Kristine Næss Thorsen

Kristoffer Antonio Skinlo Lisa Maria Breistein Sølvberg Sondre Åkervik

ETTER ÅTTE TIMER ringer redaktøren.

Jeg har fortsatt ikke kommet i gang så jeg skrur av lyden på mobilen og bruker i stedet en halvtime på å produsere nye bortforklaringer før jeg ringer opp igjen.

Redaktøren minner om at deadline var for mange timer siden og spør om jeg har kontroll. Jeg hører skepsis i stemmen hans, men svarer bråkjekt at jeg har stålkontroll. Jeg ler litt hånlig også for å virke ekstra selvsikker.

IDET JEG LEGGER på kjenner jeg kaldsvetten komme snikende så jeg logger på Facer’n for å roe nervene. Det varer imidlertid ikke lenge før en melding fra redaktøren spretter opp på skjermen: «Skal du levere i 2010 eller?!». Jeg ignorerer spørsmålet og skravler i vei om vind og vær. Han mister tålmodigheten: «OK, hva skal du skrive om?». Jeg kjenner pulsen stige og tar fram årene igjen.

REDAKTØREN LAR SEG ikke vippe av pinnen og sier noe om å være seriøs i sitt arbeide. Jeg sier at han har store muskler. Det holder ham opptatt noen minutter mens vi snakker om hvor mye han tar i benkpress. «Men du har ting under kontroll?» spør han igjen. Jeg serverer nok en blank løgn og føler meg veldig smart.

ETTER DEN SØTE kløe kommer som kjent alltid den sure svie, og nå, tjue timer etter deadline føler jeg meg ikke lenger like smart. Det siste døgnets selvtilfredshet svinner hen idet det går opp for meg at den eneste jeg har lurt er meg selv, og mens jeg sitter her i morgenforelesningen og skribler i ren desperasjon, tenker jeg at neste uke, da skal jeg begynne et nytt og bedre liv!

Helhus Kvarteret, 2100.

The Foggy Few, Lady Moscow, David Urwitz, Jacob The Setup

Freddy & Løkki Døx Banco Rotto, 2100.

BalkaNatt Hulen, 2200.

Cyber Puppu & Siri Schippers Skaar Electric CafĂŠ, 2200.

DJ Line Ira Landmark, 2200.

1984 Inside, 2200.

Wolves Like Us, supp: Dyst og Vestindien Garage, 2230.

SĂ&#x2DC;NDAG: Eikanger-Bjørksvik og Bjarte Engeset

MANDAG: Augustin Hotel, 2000.

TIRSDAG: Ingen konserter denne dagen.

ONSDAG: Lava Rickâ&#x20AC;&#x2122;s, 2100.

W.A.S.P., supp: Chris Laney Kvarteret, 2100.

SCENE:

Veronica Rebecca Johansen. Foto

Poem Percussion

Bergen Kunsthall, til 17.10.

Ida Ekblad. On-site skulpturer og malerier

Young & Loving

S12 Galleri og verksted, frem til 23.10.

Glasskunst Ole Bull & Edvard Grieg Edvard Grieg Museum, Troldhaugen, frem til 19.12.

Str. 42 â&#x20AC;&#x201C; tallet som rommer alt KNOT, frem til 23.12 Kunst, design og hĂĽndverk

Clarion Hotel Admiral, frem til 31.12.

Oljemaleri

Elisabeth Gallefoss Kvarteret â&#x20AC;&#x201C; Tivoli, 9. til 16. oktober

Felieke van der Leest â&#x20AC;&#x201C; Smykkesirkus

BIL

Stand Up Bergen

Rickâ&#x20AC;&#x2122;s, ons (13.10.) 2000.

Yngve Skomsvoll, Tomas Nesse, Christoffer Schjelderup, Tor Inge Ulveseth, AndrĂŠ Jerman

Svartediket

DNS â&#x20AC;&#x201C; SmĂĽscenen, til 8.10.

Av: Arild Brakstad Regi: Jonas Digerud

Munch â&#x20AC;&#x201C; Mestertrykk

Bergen Kunstmuseum â&#x20AC;&#x201C; Lysverket, frem til 9.1.

Grafiske verk

Press play â&#x20AC;&#x201C; kunsten i dataspill

Demonstrasjon

Torgallmenningen, tors 1700.

9-ĂĽrsdagen for invasjonen av Afghanistan.

Oktoberfest

Wesselstuen, fre og lør 1100.

Fyll PĂĽ Hodets Tanker

7th Heaven

Ujevnt, fre 2200.

Gay Galla

Fensal, fre 2200.

Oktoberfest

Finneganâ&#x20AC;&#x2122;s, 10.-14. oktober.

Reaktor |

FOTO

'

Teatersjef Bruno Heynderickx | www.carteblanche.no

' ( ! ) ## $" %" &" ) ! !

6.9. & 13.16. OKTOBER KL 20:00

OM ETTERMIDDAGEN

KLOKKA 3

Hulen, fre 2100.

LAYOUT

Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, frem til 20.2.

ANNET:

Bergen brettspillklubb

Nordnes bydelshus, ons 1730.

Urban Jungle

Vitalitetssenteret, ons 1800.

Filmverksted

Salsa Night

Pachas Nightclub, ons 2100.

Think Twice

Metro, ons 2200.

www.orangeriet.no |

Cirkus Los Amigos

DNS â&#x20AC;&#x201C; SmĂĽscenen, til 9.10.

Min familie

DNS â&#x20AC;&#x201C; Store scene, til 23.10.

Av Tracy Letts. Regi: Kim Bjarke

Klokka 3 om ettermiddagen Studio Bergen, 6.-9. og 13.-16. oktober

High School Musical Forum Scene, til 24.10.

Rune Andersen â&#x20AC;&#x201C; Litt av en mann Ole Bull Scene, til 30.10.

Bjørn Jensen â&#x20AC;&#x201C; On My Ovn Rickâ&#x20AC;&#x2122;s, til 27.11.

Søt Søndag

Vügen Fetevare, søn 2100.

Calibar, ons 1930

Introkurs i kubansk salsa

Bergen, til 13.10.

Forfattersleppet

Bergen, til 8.10.

Some people are gay â&#x20AC;&#x201C; Get over it! Kampanjeuke SAIH

Naked

DNS â&#x20AC;&#x201C; Lille Scene, til 29.11.

Av: William Nicholson Regi: Carl Jørgen Kiønig

CafĂŠ Opera, tirs 2100.

UTSTILLING:

Fortellerklubben Fabelaktig CafĂŠ Sanaa, ons 1930.

Fotokurs

Galleri Fisk, til 10.10.

Inger Wold Lund

Domkirken, tors 1045.

Alt stĂĽr stille

DNS â&#x20AC;&#x201C; Store Scene, til 11.12.

Av: Torbjørn Egner

Dyrene i Hakkebakkeskogen

Tilbaketoget fra Moskva

Permanenten, Vestlandske Kunstindustrimuseum, frem til 9.1.

Smykkekunst

Ole Bull Scene, søn 2100.

Eit Draumspel

Rickâ&#x20AC;&#x2122;s, fre 2000.

Dag Sørüs, Jussi Simola, Rune Lothe, Henric Chezek, Anders McAuley

Stand Up Bergen

HiB LandĂĽs, tors 2000.

Kor under konstruksjon

Rickâ&#x20AC;&#x2122;s, ons (6.10.) 2000.

Dag Sørüs, Jussi Simola, Rune Lothe, Henric Chezek, Vidar Hodnekvam

Stand Up Bergen

6. oktober - 13. oktober 2010

FILMKLUBB: The Life And Death of Colonel Blimp Cinemateket USF, ons (6.10.) 1800 Powell og Pressburger, 1943

A Spy In Black Cinemateket USF, ons (6.10.) 2100 Michael Powell, 1939

Tyven I Bagdad

Cinemateket USF, tors 1800, søn 2100 Powell + div, 1940

Tonny

Cinemateket USF, tors 2100, søn 1900 Nils Mßller, 1962

Kort møte â&#x20AC;&#x201C; kunstnere snakker Cinemateket USF, lør 1400 Ă&#x2DC;yvind Johnsen

Black Narcissus

Cinemateket USF, tirs 1900, ons (13.10.) 2100 Powell og Pressburger, 1947

A Matter Of Life And Death Cinemateket USF, tirs 2100, ons (13.10.) 1900 Powell og Pressburger, 1946

SAMFUNNET: Kunstens etiske ansvar

Kvarteret â&#x20AC;&#x201C; Teglverket, ons (6.10.)

1915.

Liv Lundberg â&#x20AC;&#x201C; forfatter, Anna Odell â&#x20AC;&#x201C; kunstner, Stig SĂŚterbakken â&#x20AC;&#x201C; forfatter, Ă&#x2DC;ystein Hauge â&#x20AC;&#x201C; kunstkritiker i BT, Lars Svendsen â&#x20AC;&#x201C; professor filosofi UiB

Krigsprofitøren Norge

Kvarteret - Storelogen, tors 1915.

Laila Gustavsen â&#x20AC;&#x201C; medlem Utenriksog forsvarskomiteen, Alexander Harang - leder Norges Fredlags vĂĽpenhandelgruppe, Edgar Fossheim â&#x20AC;&#x201C; konsernsjef Nammo

Vesten og resten

Kvarteret â&#x20AC;&#x201C; Teglverket, tirs 1915.

Tore LinnĂŠ Eriksen â&#x20AC;&#x201C; professor utviklingsstudier UiO

Medias mafioso

Kvarteret â&#x20AC;&#x201C; Storelogen, ons (13.10.)

1915.

Simen Ekern â&#x20AC;&#x201C; kommentator Dagbladet

La vita ĂŠ bella

Kvarteret â&#x20AC;&#x201C; Storelogen, ons (13.10.)

2215.

The Lycanthropic Metamorphosis â&#x20AC;&#x201C; Chapter Two Bergen Internasjonale Kultursenter, til 15.10.

DESIGN

Grieghallen, 1900.

Jan Toft

PURIFIED IN BLOOD. Kvarteret fredag klokken 2230.

Rickâ&#x20AC;&#x2122;s, 2000.

Columbi Egg: Olav Tveitane og Jorunn Marie Kvernberg

KULTURUKEN ONSDAG: Støttekonsert for flomofrene i Pakistan Madam Felle, 2000.

Helge Nyheim, Totto, PV & The He He HeeeYâ&#x20AC;&#x2122;s, Hillbilly On Acid, Per Ellingsen

Beth Hart Ole Bull Scene, 2100.

Poets on Payday Garage, 2200.

TORSDAG: Duo Conceptions USF Verftet, 2000.

Lars Martin Myhre + Terje Johannesen Kvarteret, 2100.

Magnus Grønneberg Madam Felle, 2100.

Torsdagsrock Hulen, 2200.

Tristania, supp: 66crusher Garage, 2230.

FREDAG: Freddy & Løkki Døx Banco Rotto, 2100.

Hilde Louise Asbjørnsen USF Verftet, 2200.

Vulture Industries releasefest Hulen, 2200.

Gulkins Inside, 2200.

Vinni & The Vagabonds Garage, 2230.

Def Ill Kvarteret â&#x20AC;&#x201C; Tivoli, 2230.

Kvelertak + Purified In Blood, supp: Manheads Kvarteret, 2230.

LĂ&#x2DC;RDAG: Avgarde

USF Verftet, 1900.

Glenn Erik Haugland, Eirik Molan, Else Olsen Storesund, Rasmus Jørgensen

Foto: JARLE HOVDA MOE

Yaniv Cohen