Studvest 2010 27

Kultur

GURO HOLM BERGESEN

STUDENTERSAMFUNNET

ANTIKVAREN.NO

– Er Facebook en utopi?

Politianmelder pinnsvintyveri

Redusert boksalg fører til nedleggelse

SIDE 3

SIDE 25

SIDE 28

s

Kultur

magasin

Vedtok ny studenthytte

Dannelsesreisen

NYHET

– Det er ikke ryddig at 13 representanter setter bergensstudentene i gjeld i ti år.

Erik Nyman-Apelset

Foto: LINN HELMICH PEDERSEN

ke sø er 28 ør e kt sid da se

Kommentar

Re

STUDVEST

Onsdag 20. oktober 2010 Nr. 27, årgang 66 Uke 42 www.studvest.no

bygårder til salgs Strømgaten 54 legges snart ut for salg av UiB. Her kunne SiB bygd 30 studentboliger, men i stedet går sannsynligvis bygården til private aktører. side 11

Velferdstinget gikk 13. oktober inn for ny studenthytte med en samlet kostnadsramme på 3,1 millioner og 20 ­sengeplasser. Avgjørelsen kom på tross av elendig oppmøte blant de valgte representantene, og politikerne omgikk statuttene for å få til et vedtak. side 4-5

Arkivfoto: HANNE SKARSTEIN

Arkivillustrasjon: LINE SILSETH

kultur

KLARGJORT FOR BIFF Selv om filmene fremdeles er hovedattraksjonen på BIFF, øker festivalen i år fokuset på politisk debatt, blant a ­ nnet gjennom samarbeid med Studentersamfunnet. side 26-27

2

20. oktober 2010

STUDVEST Leder.

Skinndemokrati I Studvest denne uken kan du lese om at • det onsdag 13. oktober endelig ble tatt stil-

ling til ny studenthytte av Velferdstinget, etter et ekstraordinært møte der hytta var eneste sak på agendaen. Det første møtet der dette ble tatt opp måtte avlyses på grunn av for få fremmøtte. En knapp uke etterpå, mandag 17. oktober, skulle det avholdes et vanlig møte i samme forsamling, men også det ble avlyst på grunn av for få oppmøtte. Velferdstinget trenger ifølge statuttene 15 representanter fordelt på fire utdanningsinstitusjoner for å være vedtaksdyktig.

Reglene er krystallklare: «De valgte re• presentantene til Velferdstinget har mø-

teplikt. Dersom en representant ikke har mulighet til å møte, skal valgt vararepresentant møte». Tydeligvis tar en del av representantene tar dette med store doser salt. Dersom det skal være et snev av demokrati i Student-Bergen, så må i hvert fall de valgte representantene gjøre sin jobb.

•

Resultatet av dårlig oppmøte og at representanter ikke gjør det de skal, kan gå så langt som det gikk på det ekstraordinære møtet 13. oktober. De fremmøtte medlemmenes tålmodighet var da så tynnslitt at de på kreativt vis valgte å omgå statuttene for å få et endelig vedtak i hyttesaken. Det vil si at det til slutt bare var 13 personer som tok avgjørelsen om hvorvidt Velferdstinget skulle investere i en hytte som vil ta en svær bit av semesteravgiftkaken når det gjelder pengestøtte de neste årene. Man kan i tillegg stille spørsmålstegn ved om disse 13 stemte for dette kun for å unngå nye møter og mer diskusjon.

65 år

1945 - 2010

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

STUDVEST

Ansvarlig redaktør: Kenneth Nodeland

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Nyhetsredaktør: Mari-Louise Uldbæk Stephan

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Fotoredaktør: Emil Weatherhead Breistein

Kulturredaktør: Tore Friestad

Synspunkt. Skilnaden mellom raudt og blått er stor, også i studentpolitikken.

Gaza og rekebaguettar MARI-LOUISE ULDBæK STEPHAN Nyhenderedaktør

«Er billige rekebaguettar i kantina viktigare enn borna som blir drepne i Gaza? Eg vil at du skal svare ja eller nei på dette.» Spørsmålet var spurt av ein studentpolitikar frå Raud Liste til listekandidaten for Blå Liste under Studentparlamentsvalet sin debatt førre veke.

Målet med spørsmålet var sjølvsagt å provosere, og få fram Raud Liste sin kamp for akademisk boikott av Israel.

For Blå Liste var dette naturleg nok eit spørsmål dei verken ønska å svare ja eller nei på. Å sette ting på spissen på denne måten kan kanskje verke flåsete, like fullt synleggjer det dei store ideologiske skilnadene som faktisk finnast mellom dei ulike studentpartia ved Universitetet i Bergen.

Sjølvsagt finnast det mange like saker på dei ulike partia sine program. Fleire lesesalsplassar står til dømes både på

Blå Liste, Studentlisten, Liberal liste og Sosialdemokratene sitt valprogram.

Men tek ein seg tid til å lese programma kjem skilnadene tydeleg fram. For det er faktisk stor skilnad mellom dei som vil utfordre broilarhegemoniet og dei som meiner at det bør leggjast betre til rette for å styrke og etablere tettare band mellom næringslivet og universitetsmiljøet.

Det er stor skilnad mellom dei som vil utfordre broilarhegemoniet og dei som meiner at det bør leggjast betre til rette for å styrke og etablere tettare band mellom næringslivet og universitetsmiljøet.

I motsetnad til nasjonal politikk er studentpolitikken ved UiB på mange måtar prega av usikkerheit. Eit år er Framstegspartiet sitt studentlag med, eit anna år ikkje. Radikal Liste som har vore med i mange år, har no brått

bestemt seg for å trekkje seg ut av studentpolitikken. At useriøse lister av typen «Klikk her for gratis porno» eller «MacGyver-listen» har blitt lagt på is er etter mi meining positivt. Etableringa av slike «festlege» lister fører fort til at studentpolitikken vert latterleggjort.

Men når etablerte parti ikkje stiller til val, er det tydeleg eit tap for breidda i studentpolitikken.

Studentlisten har no v u n ne Studentparlamentsvalet tre år på rad.

Dei har klart å samle studentar på mange ulike fakultet og bodskapen deira har nådd ut til mange. På kort tid har dei klart å etablere eit nettverk som mange av dei andre listene manglar.

La oss håpe at alle listene sine standpunkt når ut til studentane på alle fakulteta og at årets Student­p arla­ ments­­val by r på val­r ekord. UiBstudentar har alt å vinne på at studentane sitt interesseorgan er støtta av flest mogleg studentar.

En såpass hårete holdning til represen• tativt demokrati av de som møtte opp, og

Foto: emil weatherhead breistein

de som ikke møtte opp, gjør at det er helt nødvendig med en seriøs debatt om hvordan man skal forholde seg til slike oppgaver. Å sette statuttene til side for å kunne gjennomføre en avstemning som kan ende opp med å koste bergensstudentene flere millioner kroner, vitner om en lite gjennomtenkt prosess. Man må kunne forvente at valgte representanter tar sitt ansvar ovenfor studentene såpass seriøst at de både stiller på møtene, og at de er klare til å ta veloverveide valg om hva som er det beste for dem de representerer. De har tross alt tatt ansvar for å fordele 4,5 milli­ oner av studentenes kroner.

Det har de siste ukene vært en sunn de• batt om lønnede verv i Student-Bergen,

men det fins åpenbart andre aspekter ved studentpolitikken som er vel så viktige å diskutere. Studvest håper at både de involverte og de interesserte er klare til å ta opp hansken.

Uken som gikk. Mange lot seg fascinere av bruken av sprayboks som «pensel» på Torgallmenningen lørdag 16. oktober. Om bruken av flammer var for å tørke bildene eller bare for å tiltrekke seg publikum, er noe uvisst.

STUDVEST

20. oktober 2010

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Alt var bedre før, men fremtiden er ikke til å unngå. Da er det viktig at vi beskytter det som er vik-

tig, og det er ikke nødvendigvis Internett, men selve mennesket.

Sosial revolusjon GURO HOLM BERGESEN Kulturjournalist

Det er ikke uberettiget å kalle de sosiale medienes inntog i vår skjøre mediehverdag for en revolusjon. Ei heller er det ukorrekt å påstå at det, i forbindelse med den påtroppende premieren på den amerikanske filmen «The Social Network», er på sin plass å stille seg noen grunnleggende spørsmål i forhold til eget nettbruk. Har Facebook blitt det viktigste enkeltelementet i livene våre?

som uheldigvis var synlig for sjefen, eller store kjærlighetshistorier som startet med en «poke».

500 millioner brukere i verden, og halvparten av de bruker siden hver dag, ifølge Facebook selv.

Gjennomsnittsbrukeren har 130 venner, og bidrar med 90 nye innholdselementer i måneden.

Du er unntaket, ikke regelen, om du velger å ikke ha Facebook i dag. Det meste av arrangementer og markedsføring skjer via Facebook, og det er alltid noe man må få med seg, enten det har skjedd eller skal skje.

Arbeidstakere som er blitt sagt opp etter en statusoppdatering

Grunnideen er forsåvidt god. De aller fleste har internett i dag, og en form for forum hvor man kan snakke med de av vennene sine man ikke nødvendigvis har så mye kontakt med til vanlig, er både bra og lurt. Spørsmålet er bare når vi krysset grensen mellom hva som er sunt, og

Illustrasjon: Nina bergheim dahl

Alle får være med. Elektrikeren, kunstneren, politikeren, studenten og glamourmodellen er like engasjert. Vi oppdaterer, ut leverer, ma rkedsfø rer og bygger nettverk. Lillesøster på ni er like aktiv som bestemor på 67, og over to millioner nordmenn er på Facebook. Over 500 millioner mennesker verden over har en profil. I mai i år sa Jon Bing, forfatter og professor ved Senter for rettsinformatikk, til nettsiden E24 at mye av det som skjer i dag, også ble opplevd da telefonen ble innført. Forskjellen er bare at telefonen kan man legge på etter endt samtale, mens på Facebook, i vakuumet av nettsporene vi har lagt, fortsetter informasjonen å eksistere lenge etter du er ferdig med den.

hva som er farlig for vår sosiale sensurere seg selv. Noe som sameksistens, så vel som vårt igjen fører til at man kreerer en selvbilde. Det er nemlig sånn at form for ideelt selv, som er både profilen vår på Facebook ikke vakker, smart, morsom, sosialt lenger er forbeholdt et liten aktiv, men ikke for mye. gruppe venner, men at den nå D et e r b et iPå Facebook, i omfatter gamle melig å stille kjente, kolleger, vakuumet av nett­ spørsmål ved far, venninne- sporene du har laget, hvor mye man gjengen, ekskjæ- fortsetter informasjonen s e l v s t y r e r resten og han å eksistere lenge etter Facebook, du håper på å bli og hvor mye du er ferdig med den kjæreste med.

Facebook Ettersom det er styrer deg. En naturlig å regne undersøkelse med at de aller færreste sier det gjort i USA viser at 34 prosent av samme til månedens flørt som kvinner mellom 18 og 34 sier at til sin far, må en til en hver tid å sjekke profilen sin er det første

de gjør når de våkner. Sosiale normer brytes ned, andre bygges opp. Det er helt greit at store deler av våre mellommenneskelige relasjoner nå er virtuelle, mens det ikke lenger er greit å bruke tavle i undervisningen.

Norge er et land jeg aldri mer vil jobbe i.

Hverdagen vår, kjærlighetslivet vårt, jobbforholdene våre og vennene våre, alt samles i en virtuell floke, og før eller senere må vi stille oss spørsmålet: Er dette bra for oss?

Foto: EMIL W. BREISTEIN

Sitert. Fra media de siste dagene.

Tiden kan være forbi for de store gjennombrud­ dene i de internasjonale forhandlingene.

Aftenposten skal i sin kommentarjournalistikk selvfølgelig basere seg på selvstendige vurderinger.

Mens mannlige politikere blir kalt handlekraftige, blir kvinner kalt inhu­ mane, kalde og kyniske.

Jonas Gahr Støre, utenriksminister, mener Kinas satsing på fornybar energi kan utgjøre et kraftfullt alternativ til haltende internasjonale klimatiltak (Aftenposten).

Hilde Haugsgjerd, sjefsredaktør, etter at Lars Hellberg kopierte en Klassekampenartikkel (Dagens Næringsliv).

Libe Rieber-Mohn, byrådslederkandidat for Ap i Oslo, mener hun blir stemplet som innvandrerfiendtlig fordi hun er kvinne (Klassekampen).

Alt det der er bare usammen­hengende bab­ bel, det har ingenting om hvem jeg er eller hva jeg står for. Øyvind Alsaker, TV2-kommentator, etter at han og Lars Bohinen fleipet om flere eliteseriespillere på lufta, uten at de visste det (VG).

Roy Hodgson, Liverpool-manager, etter at en norsk journalist spurte stilte han et kritisk spørsmål (Dagbladet).

4

20. oktober 2010

NYHET

STUDVEST

KJÆRLEIK LINDRAR SMERTE

•

Trudde du at «Love hurts»? Det kan vere grundig feil. Forskarar frå Stanford University School of Medicine og State University of New York har funne ut at forelsking kan gjere at folk kjenner mindre smerte. Det skriv forskning.no. I forsøket fekk forelska sjå foto av sin nye flamme og blei i same slengen utsett for smerte i form av varmesonder i handflatene. Resultata viste ein vesentleg reduksjon av opplevd smerte, samanlikna med då deltakarane fekk sjå foto av ein kjenning. 15 studentar tok del i studien, åtte kvinner og sju menn, med ein snittalder på 20 år.

Ny studenthy Da skjebnen til den nye student­hytta skulle avgjøres i Velferdstinget, ble SiBs forslag for­ kastet til fordel for ­studentenes.

Tekst: KENNETH NODELAND

Jubileumsfokus. Det nye Kjernestyret med f.v: Silje Andersen, Christian Olsen, Madeleine Tennebekk, Gisle Rognerud og Knut Olav Five Reinskou skal lede Studentforeningen inn jubileumsåret 2011. Da blir Handelshøyskolen 75 år.

– Strategien kommer senere Kjernestyreblokken «SFO: Den profesjonelle lekeplassen» sto uten konkurranse da de ble valgt til å ha den daglige driften av NHHS. Tekst: HILDE M. SANDVæR Foto: JIN SIGVE MÆLAND

– Vi ser på Studentforeningen (NHHS) som en skolefritidsordning der vi engasjerer oss etter forelesningene, og hvor vi har mulighet til å være kreative og tulle litt, forklarer markedsansvarlig Silje Andersen om blokkens navn.

– Hva var de viktigste sakene dere promoterte under valgkampen?

– Vi var de eneste som stilte til valg, så det viktigste for oss var å passe på at det var stor nok valgoppslutning, forteller økonomiansvarlig Christian Olsen.

Lover ingenting enda

– Dere har uttalt til K7 Bulletin at dere vil ha 100 prosent innsikt i studentforeningen før dere lover noe. Står dere fortsatt ved det?

– Det er veldig lett å ha store tanker om det man vil gjøre, og når man kommer inn ser man ofte at ikke alt er gjennomførbart, sier Madeleine Tennebekk.

– Føler dere at det er god prioritering?

– Tidligere har vi bare sett Kjernestyret utenfra, nå kan

vi snakke med det sittende Kjernestyret om fremgangsmåte for de tre punktene vi vil jobbe innenfor, sier Olsen.

prosesser. I tillegg har billettsystemet til arrangementer fått en køkultur. Dette ønsker vi å effektivisere, sier Reinskou.

– For lite konkret

Bekymret

– Dere fikk en god del kritikk i valg­utspørringen, hva gikk kritikken ut på?

– Det er det du har spurt oss om i en halvtime nå, altså konkretisering av målsetningene, sier internansvarlig Knut Olav Five Reinskou.

De tre fokusområdene studentene gjentar er langsiktighet, effektivitet og 75-årsjubileet.

– 75-årsjubileet er allerede påbegynt fra det nåværende Kjernestyret, så der vil vi ta opp tråden og nedsette en komité, sier Andersen, som ikke vil si mer om saken for ikke å legge føringer for komiteen.

Effektivisering

Når det gjelder langsiktighet mener Olsen at NHHS trenger gode økonomiske planer som kan legge til rette for den økonomiske sit­u a­­sjon­e n man kan komme til å være i senere.

– Som markedsansvarlig vil jeg opprettholde den høye aktiviteten og pleie samarbeidsavtalene NHHS allerede har, sier Silje Andersen.

Effektivitet treffer også flere av vervene, og her er internansvarlig klar på sine intensjoner.

– Mange er misfornøyde med dagens interne søknads-

I lederen skriver NHHs studentavis, K7 Bulletin, at «flere i NHHS frykter at det nye kjernestyret ikke kjenner organisasjonen de skal lede godt nok». Kjernestyret mener derimot at det ikke er noe grunn til bekymring.

– Gjennom den strategien vi kommer til å legge frem, vil det komme frem hva vi ønsker å utrette. Vi har selvfølgelig klare målsetninger, men det er vanskelig å gå frem med dem uten å ha større innsikt i studentforeningen, sier Madeleine Tennebekk. Årets valgoppslutning falt med 10 prosentpoeng sammenlignet med ifjor. 58 prosent stemte for leder Cilia Holmes Indahl, mens 22 prosent stemte mot, og 20 prosent blankt.

KJERNESTYRET 2011 • Leder: Cilia Holmes Indahl • Fagpolitisk: Madeleine Tennebekk • Intern: Knut Olav Five Reinskou • Ekstern: Anders Bjørneby • Info: Gisle Rognerud • Økonomi: Christian Olsen • Prosjekt: Anne Gursli Langesæter • Markedsansvarlig: Silje Andersen

– SiBs forslag er kanskje et bra bygg, men det bommer helt på målgruppa. De har ikke gjort det spesielt arealeffektivt, og det er dumt når hytta skal være billigst mulig, sier Eirik B. Tenfjord, medlem av Velferdstingets brukerutvalg.

St ude nt s a m sk ipn ade n i Bergen (SiB) hadde jobbet med et hytteforslag siden Velferdstinget i 2008 vedtok at de kunne starte med prosjektering.

– Jeg hadde spurt SiB om flere alternativer og blitt fortalt at det var umulig. Da de ba til Velferdstinget om å øke investeringene, fant jeg ut av noe måtte gjøres, sier han.

Tenfjord lanserte derfor et eget forslag, med hjelp fra en hytteprodusent, til under halvparten av prisen på SiBs hytte, og det var dette forslaget som ble foretrukket av Velferdstinget onsdag 13. oktober.

Stemte mot Velferdsstyret

Innstillingen til Velferdsstyret i forkant av møtet var på å si nei til ny studenthytte. Leder Ole Fosse Fardal forteller at styret ikke er imot hytte som sådan, men mener prosessen var uryddig.

– Alternativene var ikke klart nok presentert, og det er snakk om store investeringer som vil få store konsekvenser for SiBs økonomi, sier Ole Fosse Fardal, leder av Velferdstinget.

Tenfjords opprinnelige forslag var tre hytter med rundt 50 sengeplasser, men dette ble til slutt justert ned til én hytte med 20 sengeplasser.

– Dette skyldes ekstraordinær informasjon jeg fikk fra SiB rett før møtet, sier Tenfjord.

Han åpner for å se på muligheten for å bygge mer på tomta, og presiserer samtidig at man med hans forslag sparer 4 millioner kroner.

SiB mener på sin side at deres alternativ er det beste: – Vårt forslag er bedre tilpasset alle behov som vil være i

NY HYTTE. Helt gratis fikk Eirik B. Tenfjord og Saltdals annerledes fasade med større vindusflater enn den

et slikt hyttekompleks, sier Bård Johansen, idrettssjef i SiB.

Dårlig samarbeid

Høsten 2009, etter å ha jobbet med hy ttepla nene i ett å r, tok SiB-styret kontakt med Velferdstinget for å oppnevne et rådgivende brukerutvalg bestående av to studenter. Da lå en arkitekttegnet tegning allerede på bordet.

Tenfjord kritiserer SiB for ikke å ha innhentet innspill fra studentene fra starten av.

– Vi får ta vår del av skylda for at vi ikke tok tak i dette før, og studentene får ta sin del, sier Egil T. Pedersen, administrerende direktør i SiB. Han sier videre at SiB ikke hadde regnet med så store innvendinger fra studentene.

Både Tenfjord og Johansen mener samarbeidet mellom brukerutvalget og SiB fungerte dårlig.

– D et ble g jor t e n de l endringer etter det første møtet, men på det andre kom bare én student og på det tredje ingen, sier Johansen fra SiB. Tenfjord sier at han ikke hadde anledning til å komme på det andre møtet grunnet eksamen, og fikk innkallelsen til det tredje samme dag det skulle avholdes, og hadde derfor ikke anledning til å komme.

– Det ble aldri innkalt til et nytt møte, og dette er klart Bård Johansens ansvar, sier han.

STUDVEST

5

20. oktober 2010

99-ÅRING TILBAKE TIL SKULEBENKEN

MOT NYVAL VED PSYKOLOGISK

doktorgradsavhandling om rolla som heimbyen hans spelte i utbreiinga av ei spesiell retning innanfor hinduismen. 99-åringen er på ingen måte ein fersking i akademia. Han byrja som lærar og studerte deretter juss. Etter å ha jobba som advokat vart han til slutt dommar. I 1971 vart han pensjonist. - Eg har hatt 100 givande år, seier Das.

Svein Larsen reiste spørsmål om korvidt heile dekanatet – inkludert prodekan og visedekan – no skal veljast på nytt, eller om det berre er det øvste leiarvervet som er til nyval. Larsen meinte at denne problemstillinga er noko fakultetsstyret måtte få avgjere. Det er første gong ein dekan går av midt i ei valperiode, difor manglar UiB presedens i tilsvarende saker.

Bholaram Das fylte nyleg 99 år og brukte høvet til å kunngjere at han no har registrert seg som • doktorgradsstudent ved universitetet i den indiske byen Guwahati. Det melder NTB. Das vil skrive

Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet ved UiB godkjende nyleg einstemmig Gerd Kvale sin søknad • om å gå av som dekan. Det skriv På Høyden. Ny fagleg leiar kan tidlegast vere på plass ved årsskiftet. Professor

hytte til 3,1 mill. kr.

– Velferdstinget har aldri ­fungert optimalt

Illustrasjon: Saltdalshytta

Velferdstinget ­sliter med frafall på møtene. Studentleder mener manglende engasjement hos representantene kan komme av dårlig ­organisering.

hytta utarbeidet et selvstendig hytteforslag, mens SiB brukte mellom 100 000 og 200 000 kroner på sitt forslag. Den vedtatte hytta har en litt på bildet.

ØKONOMI • SiBs hytteforslag har en samlet, anslått kostnadsramme på 7,5 millioner kroner.

• SiB foreslo å lånefinansiere hytta og nedbetale lånet over 30 år.

• Brukerutvalgets alternativ har en samlet kostnadsramme på omtrent 3,1 millioner kroner.

• Ifølge brukerutvalgets forslag vil deres hytte være nedbetalt i løpet av 11 år.

Studvest nr. 22, 2008

Studvest nr. 22, 2009

VELFERDSTINGET • Er det øverste studentorganet til SiB og skal ivareta studentenes interesser.

• Består av valgte representanter fra de institusjonene som er med i SiB. • Velferdstinget velger fire representanter til SiB-styret, og styrets leder.

• På et årlig budsjettmøte vedtar Velferdstinget neste års fordeling av velferdsmidlene de får fra SiB.

VELFERDSSTYRET

Studvest nr. 23, 2009

Studvest nr. 17, 2010

• Er Velferdstinget sitt utøvende organ.

• Står for den daglige driften av Velferdstinget.

Tekst: LINN ENGESVIK

– Det er trist og tragisk at det er så lite engasjement hos de valgte representantene, sier Synnøve Mjeldheim Skaar, leder for Studentparlamentet ved UiB. Hun tror det dårlige engasjementet kan komme av dårlig organiserte møter, og et lite fungerende Velferdsting (VT) generelt.

Ole Fosse Fardal, leder i Velferdsstyret, er bare delvis enig med Skaar.

– VT i Bergen har aldri fungert på samme måte som i Oslo og Trondheim, men å si at vi ikke fungerer blir feil.

Bergen har veldig mange små institusjoner i forhold til de andre byene, derfor møter vi andre utfordringer i organiseringen, forklarer han.

Ikke vedtaksdyktige

Onsdag 13. oktober var det kalt inn til ekstraordinært møte i VT for å diskutere studenthytten på Kvamskogen.

Velferdsstyret (VS) hadde tatt mange forhåndsregler for å sørge for at de skulle bli vedtaksdyktige. Det vil si at minimum 15 representanter fra fire forskjellige institusjoner møter opp. Det hjalp imidlertid ikke.

– Vi sendte ut innkalling, med påmeldingsskjema slik at folk aktivt måtte melde seg på. Problemet var at folk som var meldt på ga beskjed om frafall ti minutter før møtet,

sier Fosse Fardal.

Både Skaar og Eirik B. Ten f jord, som ha r ledet brukergruppen for studenthytten, er enig med Fardal i at VS gjorde en god jobb i forkant av møtet.

– Det er rett og slett uansvarlig oppførsel av medlemmene i Velferdstinget, mener Skaar.

Omgikk reglene

At det var vanskelig å få nok representanter til onsdagens møte, ble løst ved at man fikk tak i noen som kunne være tilstede i en halvtime.

Da ble VT vedtaksdyktige, og forsamlingen vedtok å fravike regelen, og la VT fatte vedtak med 12 representanter tilstede.

13 represent a nter ble vær­en­de på møtet, og disse vedtok at det skal bygges ny studenthytte på Kvamskogen, til en verdi av omlag tre og en halv million kroner.

Erik Nyman-Apelset, velferds-, miljø- og internasjonalt ansvarlig i Arbeidsutvalget, mener det var en dårlig prosess.

– Det er ikke ryddig at 13 representanter setter bergensstudentene i gjeld i ti år. En så stor investering krever en større debatt, så man burde ventet med dette til budsjettmøtet neste måned, mener han.

Leder Fosse Fardal ser ikke helt problemet.

– Det er ikke heldig at vi vedtar en så viktig sak som dette på denne måte, men vi vet at den gamle studenthytten var populær og det var et klart flertall for å vedta forslaget fra brukerutvalget, sier han og legger til at han tror utfallet ville blitt det samme om det var flere representanter til stede.

STUDENTHYTTA 2007: Det oppstår en taklekkasje i den gamle hytta på Kvamskogen, og den stenges.

Høsten 2008: Velferdstinget vedtar «at det kan startes prosjektering av ny hytte på Kvamskogen».

Høsten 2009: SiB-styret ber Velferdstinget om å oppnevne to studenter til et råd­ givende brukerutvalg.

Våren 2010: Eirik B. Tenfjord fra brukerutvalget velger til slutt å lansere et eget hytteforslag.

Oktober 2010: Velferdstinget forkaster SiBs forslag og går inn for brukerutvalgets hytte.

6

20. oktober 2010

STUDVEST

NYHET

– Frykter løsslipp og skolepen

KUNST UT I KULDEN. – Den humanistiske forskningen dyttes ut til fordel for et økonomisk-vitenskapelig ideal om forskningens nytte. Gjennom kunnskap om historie, filosofi og kunst vil den enkelte bli bedre i stand til å sette s hvordan andre mennesker har det og utvikle medmenneskelighet. Dette er avgjørende for å holde et demokrati oppe, sier Inga Bostad.

Prorektoren ved Universitetet i Oslo er bekymret for at debatten på det europeiske kontinentet kommer til Norge om kort tid.

DET NYE UTDANNINGS-NORGE Tekst: NILS HENRIK NILSEN

Inga Bostad er prorektor ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun deler mange av analysene til Knut Kjeldstadli om utviklingen i høyere utdanning, som Studvest presenterte i forrige uke.

– Den største utfordringen i høyere utdanning er det økende presset om økonomiske resultater og et økonomisk syn på

forskning og utdanning, sier hun.

Bostad mener det er viktig å være klar over det som skjer rundt seg.

– Det ble nylig levert en rapport til den britiske regjeringen som anbefaler at man åpner fritt opp for skolepenger og kutter all statlig støtte til studiene. Det fører til at universitetene må finansiere utdanningen i stor grad selv. I tillegg ble det foreslått at Lånekassen i Storbritannia skulle slippe løs renta, sier hun.

Skolepenger på trappene

Bostad sier at debatten om skolepenger er på trappene i veldig mange europeiske land.

– I den ene enden har man press om å ta betalt fra studentene og i den andre at all forskning skal kunne måles i korte perspektiver og etter økonomisk

hensyn. Det trengs en mobilise- historie, filosofi og kunst vil ring mot disse kreftene, sier pro- den enkelte bli bedre i stand til å sette seg inn i hvordan andre rektoren.

– Nå har vi heldigvis en regje- mennesker har det og utvikle ring som deler synet på univer- medmenneskelighet. Dette er sitetets autonomi og at høyere avgjørende for å holde et demoutdanning først og fremst skal krati oppe, sier hun, og legger vekt på at et utjevne sosiale demokrati er forskjeller, og Når alle mener t jent me d å ikke forsterke vi skal leve av ha informerte dem, men v i borgere med må bli mindre kunnskap i fremtiden, etisk kompenaive og være er jeg ikke sikker på k l a r ove r at om alle snakker om det tanse og faglig innsikt. denne debatten samme Dette er en del kommer hit om av verdiene Bostad mener blir ikke lenge, sier Bostad. viktig å holde fast ved etter at – Humanismen dyttes ut olja tar slutt.

Bostad ser også at den humanis- – Begrepet kunnskap har et tiske forskningen dyttes ut til janusansikt. Når alle mener vi fordel for et økonomisk-viten- skal leve av kunnskap i fremskapelig ideal om forskningens tiden, er jeg ikke sikker på om nytte. alle snakker om det samme. Det – Gjennom kunnskap om er veldig lett at begrepet blir

tolket inn i en ramme av økonomisk vekst. Vi må fokusere på at kunnskapssamfunnet er mye mer mangfoldig enn det, sier prorektoren.

Hun mener vi må trekke humanisme og samfunnsperspektiv inn i utviklingen av forskningen.

– Kunnskap er i kontakt med verdier. Uten verdier er kunnskap bare fakta, sier hun.

Vil ha bred beredskap

I og med at man ikke kan vite hva fremtiden bringer av globale utfordringer, mener Bostad at vi må holde en høy og bred beredskap i forskning og utdanning.

– Vi trenger forskning på et bredt spekter som energi, hav, helse og skole. Det viktigste er at vi i fremtiden har en god andel av forskningen vår i grunnforskning, sier hun.

STUDVEST

7

20. oktober 2010

NYHET

nger – Skal alle i Norge ha en universitetsgrad i fremtiden?

– Alle skal ikke gå på universitetet, men det må være plass til de som vil. Det er viktig at universitetet formidler det de har å tilby, at høgskolene kan gi korte profesjonsutdannelser og at vi får opprettholdt en god og stolt yrkesutdanning, sier Bostad.

En tredel av alle som går på videregående skole fullfører ikke utdanningen sin og brorparten av disse går en yrkesfaglig linje.

Bostad er uenig i at det er nok å fokusere på mer praksis i skolen for å løse dette problemet.

– Teori og praksis henger sammen. Det er viktigere å snakke om hvordan teorien blir formidlet. Undervisningen må være relevant på de unge elevenes premisser. I undervisningen må man begynne å ta utgangspunkt i et problem som de unge skal løse, og ikke i teorien i seg selv, sier prorektoren.

Illustrasjon: LINN JEANETTE FYLKESNES

– Feil fokus

Bostad tror at tiden er inne for å realitetsorientere seg i høyere utdanning.

– Kvalitetsreformen hadde mange gode intensjoner. Det

var fokus på oppfølging av studenter og å gjøre det klarere hva som ble forventet av dem. Man skulle ha mer variert undervisning og læringsformer, og flere skulle reise på utveksling, forteller hun.

Prorektoren mener at det først og fremst var de kvantitative målene som ble stående.

Hun forteller at de uheldige sidene ved reformen har ført til at all oppmerksomhet er rettet mot å gjøre studietiden mer effektiv og kortere, heller enn kvaliteten på studiene.

– Man tok aldri debatten om kvaliteten på utdanningen og hva et studium skal være på forhånd av reformen, og undervisningsplikten har gått ut over forskningen. Omkostningene for administrasjonen har også blitt for høye, sier hun, og spør om man kanskje har litt for mange evalueringer, eksamener, og for tett oppfølging.

INGA BOSTAD • Prorektor ved Universitetet i Oslo.

• Førsteamenuensis i filosofi.

• Leder av Dannelsesutvalget.

Ikke bare misfornøyde. Laura Panholzer og Simone Stadlbauer er misfornøyde med bosituasjonen på Fantoft, men er godt fornøyde med opplegget for de internasjonale studentene ved NHH.

Sjokkert over Fantoft Laura Panholzers største sjokk som ny student i Bergen kom da hun så hybelen på Fantoft. - Jeg begynte å gråte, sier hun.

Tekst: ANDERS JAKOBSEN Foto: ida andersen

Hun og Si mone Stadlbauer er utvekslingsstudenter ved Norges Handelshøyskole (NHH) denne høsten. De to østerrikske studentene er ikke nådige i sin karakteristikk av sine hybler på Fantoft.

– Min første tanke var at jeg befant meg i en kjeller, sier Stadlbauer og får støtte av Panholzer.

– Det er den verste bopelen jeg noensinne har sett, sier hun.

seg inn i

Foto: UIO/PRESSE

Skitten hybel

INGA BOSTAD

Panholzer forteller at hennes foreløpig største sjokk under utvekslingsoppholdet var da hun første gang så hybelen på Fantoft.

– Den var gammel og det så ut som om de ikke hadde vasket der på flere år, sier Panholzer, som forteller at vinduene er så skitne at hun ikke kan se om det regner eller ikke.

I følge Eg i l T. Pedersen, ad ­m i n ­i st rerende di rek t ø r i Studentsamskipnaden i Bergen

(SiB), skal det ikke være skittent når nye studenter flytter inn.

– De som flytter ut skal rengjøre hyblene, og vi skal kontrollere renholdet.

Han tror imidlertid at det også kan handle om øynene som ser, og at det som oppfattes som skittent kan skyldes slitasje.

– Hyblene er rundt 40 år gamle og kan virke skitne selv om de er rene. Det er for eksempel gamle furumøbler som kan ha flekker selv om de er skrubbet rene, sier SiB-direktøren, som forteller at det planlegges en oppussing av studentboligene på Fantoft.

– Bedring i sikte

Denise Fewtrell Flatmark, leder i Buddy Bergen, synes integreringen av utenlandske studenter i Bergen har gått bedre de siste årene, men tror Fantoft har litt av skylden for at integreringen kunne gått enda bedre.

– Fantoft har et eget miljø med mange internasjonale studenter, få nordmenn, og egne arrangementer som gjør at de utenlandske studentene som bor der får lite kontakt med nordmenn, sier hun.

SiB har denne høsten for første gang latt de utenlandske studentene selv søke bolig der de ønsket, og noe av motivasjonen bak ordningen var ifølge Pedersen å få til en bedre boligmessig spredning av de uten-

landske studentene.

– Men hovedtyngden av de utenlandske studentene havner likevel på Fantoft fordi det er der vi har flest ledige plasser, sier han. Pedersen tror likevel spredningen av de utenlandske studentene vil bli bedre i fremtiden.

– Jeg tror vi får til en bedre spredning når vi kan ta i bruk Grønneviksøren og når vi får pusset opp Fantoft, sier Pedersen, som tror Fantoft da også vil bli mer attraktivt for de norske studentene.

BUDDY BERGEN • Buddy Bergen er en del av Røde Kors Ungdom.

• Har som mål å skape integrering og kulturell utveksling mellom de norske og utenlandske studentene.

• Utenlandske studenter får tildelt hver sin Buddy som skal forsøke å mykne overgangen til et nytt land.

FANTOFT • Studentboliger som ble bygget mellom 1968 og 1971.

• Er SiBs største anlegg med 1300 boenheter.

• Boenhetene er fordelt på fire bygninger på mellom to og 18 etasjer.

• Fantoft ligger omlag fem kilometer sør for Bergen sentrum.

Hold av onsdag 27. oktober kl. 18.15. Bla om, og finn ut hvorfor.

8

20. oktober 2010

STUDVEST

NYHET Fem på gaten Hva syns du om det nye ­forslaget?

Ønskjer meir breidde i bachelor­programma

Cathrine Nordkvist (23) sosiologi

De frie studiepoengene er greit for å få innsikt i nærliggende emner. Jeg ser på det som en stor fordel at studentene kan velge fritt i så mange poeng som vi kan i dag.

Cynthia Verela (26) systemdynamikk

Jeg tror det ville være en bedre løsning å snevre inn valgmulighetene man har innenfor de frie studiepoengene fremfor å redusere poengene.

Svein André Kolltveit (21) biologi

Jeg synes ikke det hørtes ut som et godt forslag.

Valgfriheten er svært viktig for å kunne spesialisere meg innenfor det jeg finner interessant.

Torkjell Ljone (26) geologi

For at ikke alle skal gå ut med en lik bachelorgrad tror jeg det er best å fortsette slik vi har det nå. Hvis man kan velge de emnene man interesserer seg mest for vil flere prestere bedre.

Camilla Gjerde (23) sosiologi

Jeg vil beholde alle de frie studiepoengene jeg har. Det er viktig for å oppnå faglig bredde.

ENDRING MÅ TIL. Hanne Kvilhaugsvik oppmodar studentane til å engasjere seg og få fram korleis dei vil ha dei frie studiepoenga.

Dei frie studiepoenga skal ut på høyringsrunde ved Universitetet i Bergen. – Viktig med endring av dagens system, meiner ­studentpolitikar.

Tekst: INGER MARIE LIEN Foto: CHRIS RONALD HERMANSEN

Dagens modell inneber at dei fleste bachelorgradane ved Det humanistiske fakultet, Det samfunnvitskapleg fakultet og Det psykologiske fakultet har 60 frie studiepoeng, og Universitetet i Bergen (UiB) er dei einaste i landet som tilbyr dette.

30 frie poeng

– Heile strukturen for dei frie studiepoenga skal ut på høyring. Eitt av forslaga som skal vurderast er ei deling på 30 pluss 30, seier Hanne Kvilhaugsvik, fag- og forskningsansvarleg i

bra med høyringsrunde for å få Studentparlamentet ved UiB. Dette betyr at 30 poeng fram- til ei endring. leis vil vere heilt frie, medan – Mange studentar treng meir 30 poeng vil bli ein del av ein breidde, men eg trur ikkje dei frie pakke der studentane må velje studiepoenga vil bli fjerna heilt, eit anna fagområde enn det dei mellom anna fordi det må vere rom for utveksling, seier han. tar bachelor i.

– Det er spennande at det Kvilhaugsvik er einig i dette o g fo r s i k r a r blir ein h øystudentane om ringsrunde om Ein historiestudent at utveksling temaet ford i fra m leis v il det har vore eit som studerer fransk vere mogleg. problem at stu- historie, vil stå sterkare – Det er viktig dentane samlar om han kan litt fransk for UiB å kunne saman små fag språk og kan lese til ta inn utveksfor å fylle opp dømes fransk litteratur og ein tar fleire Jan Oldervoll, visedekan for utdanning ved UiB lingsstudentar frå andre land, fag innan speog oppretthalde rollen sin som sialiseringa si, seier ho.

Kvilhaugsvik legg til at det eit internasjonalt universitet, sannsynlegvis vil kome andre seier ho. forslag også, og meiner dette er ein god sjanse for studentane til Sterkare spesialiseringsgrad å sei korleis dei meiner dei frie Oldervoll ser at det alltid blir positive og negative sider når studiepoenga bør fordelast. ein gjennomfører endring, og Utveksling framleis mogeleg nemner speiselt kon f likten Jan Oldervoll, visedekan for m e l l o m s p e s i a l i s e r i n g o g utdanning ved UiB, syns det er breid­de.

– Eg trur at meir breidde faktisk kan styrke spesialiseringa til studentane, sjølv om dei må ta andre fag. Ein historiestudent som studerer fransk historie, vil stå sterkare om han kan litt fransk språk og kan lese til dømes fransk litteratur, seier han.

Ein av konsekvensane blir at valmoglegheitane til studentane blir innsnerva fordi ein må velge bestemte emnepakkar, men både Oldervoll og Kvilhaugsvik meiner den nye modellen likevel vil gi eit bra tilbud til studentane.

Ein anna grunn til at ein ønskjer endring er læringsutbytte.

– Det er eit krav at emnebeskrivelsen til dei ulike bachelorprogramma skal forklare kva ein sit igjen med når ein er ferdig med utdanninga, og dette er vanskeleg å oppfylle når det er så mange frie studiepoeng, fortel ho.

Forbrukerøkonom Magne Gundersen fra Luksusfellen og SpareBank 1 Gratis seminar om studentøkonomi.

Hvordan unngå luksusfellen som student?

! #llegg gir )*rist Alexander Lindal fra Leieboerforeningen sine #6s om dine re8g9eter som leietaker.

Onsdag 27. oktober kl. 18.15 Sted: Egget, Studentsenteret. Gratis pizza etter arrangementet.

Norsk Tjenestemannslag

10

20. oktober 2010

STUDVEST

NYHET

Sankar stemmer med flygeblad valdeltakinga vil auke saman­ likna med fjoråret.

– Eg trur det kan bli opp mot 30 prosent. Eg håpar i alle fall på 25 prosent oppslutning, seier ho.

Blanda respons

Aleksander Åsnes, valkampsjef for Liberal Liste, opplever blanda respons blant studentane.

– Det er faktisk mange som ikkje har høyrt om valet, seier han og fortel at han ikkje er like optimistisk med omsyn til val­ deltakinga.

– Eg trur den kjem til å liggje mellom 12 og 16 prosent.

– Ikkje prioritert

på stand. Kjersti Løwehr og Kristina Daae Smedvig frå Blå Liste håpar arbeidet deira på valbodturneen vil bere frukter.

For første gong arrangerer student­ partia ein felles valg­ bodturné, men verken Raud Liste eller Sosialdemokratane dukka opp dei tre første dagane.

Tekst: MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN Foto: marie havnen

For å kjempe mot den labre val­ oppslutnaden på 16 prosent ved fjorårets Studentparlamentsval, har dei ulike studentpartia i år gått saman om ein felles val­ bodturné.

Kjersti Løwehr og Kristina Daae Smedvig frå Blå Liste likar godt å møte potensielle veljarar på stand ved dei ulike fakul­ teta.

Håpar på 30

– St udenta r er ei spa na nde gruppe å møte på stand. Vi har møtt mange som vil vite meir om sakene våre og mange som vil diskutere med oss, seier Løwehr.

– Det er bra at folk viser engasjement. På den måten får vi argumentert for sakene våre, legg Smedvig til.

Løwehr har stor tru på at

Sjølv om va lgbodt u r neen i ut g a n g spu n k tet v a r me i nt som eit fel les a r ra ngement for alle studentpartia, møtte verken Raud Liste eller Sosialdemokratene opp dei tre første dagane.

Martin Årseth, listetopp for Raud Liste innrømmer at valg­ bodturneen ikkje er noko deira liste prioriterer.

– Dei som er med i Raud Liste er veldig aktive studentar. Vi har andre ting å bruke tida vår på.

– Meiner Raud Liste at ein valbodturné er feil måte å nå ut til studentane på?

– N o e r i k k j e St ude nt­

parlamentsvalet det viktigaste i verda, men sannsynlegvis kjem vi til å vere med og stå på stand nokre av dagane.

– Tidsnød

Sosialdemokratane forklarar det manglande oppmøtet med tidsnød og dårleg informasjon.

– Vi har ikkje hatt tid til å vere med enda, og i tillegg fekk vi ikkje vite om valbodturneen før fredag ettermiddag, seier Peter Sebastian Hatlebak, lis­ tetopp for Sosialdemokratane.

– Men programmet for valbodturneen stod i valavisa som kom ut onsdag førre veke?

– Det kan hende, men vi har uansett ikkje hatt høve å vere med enda. Vi kjem sterkare til­ bake dei neste dagane, lovar han.

studentparlamentsvalet

• Studentar ved Universitetet i Bergen kan stemme via ein link på Mi Side frå 15. oktober kl.

09.00 til og med 22.oktober kl.

15.00.

• Valgbodturneen vitjar alle fakulteta samt Studentsenteret frå 14. til 22. oktober.

Små emner, store spørsmål Det foreløpig siste dannel­sesemnet ved UiB er nå i gang.

Studentene er allerede sultne på mer.

Tekst: LINDIS ÅSE Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

– Tanken er å lage et tverrfaglig rom der studentene kan disku­ tere og reflektere over viktige spørsmål i vår tid, sier fagkoor­ dinator Jan Reinert Karlsen.

Student Silje Røgenes har alle­ rede tatt et dannelsesemne denne høsten, og er nå i gang med emnet «Sentrale spørsmål i forskning og samfunn» sammen med Karl Erik Müller og Espen Karlsen.

– Det å belyse samme tema fra ulike fagfelt har skapt en arena for god debatt, mener hun.

Müller og Karlsen er enige.

– Diskusjon i tverrfaglige seminargrupper bevisstgjør deg på ditt eget fags begrensinger, påpeker Müller.

Høyt nivå

Emnene går på kveldstid og består av tre forelesninger og seks seminarer, og avsluttes med enten en muntlig pre­ senta sjon el ler en sk r i f t l ig eksamens­oppgave. Koordinator Jan Reinert Karlsen er imponert over studentenes nivå.

– Vi har hatt mange ressurs­ sterke studenter og spesielt i seminargruppene har de holdt et høyt nivå, sier han.

Også studentene er positive til gjennomføringen av kurset.

– Jeg skulle ønske det var mer rom for diskusjon og egen­ vurderinger i studiene på uni­ versitetet, sier Røgenes.

Hun får støtte fra sine med­ studenter.

– Diskusjon med studenter fra andre fagretninger gjør at man presses ut av den faglige arrogansen og lærer å bli litt ydmyk, påpeker Müller.

Mersmak

Til tross for at man ikke har klart å fylle alle de 60 studie­ plassene på hvert emne, håper Jan Reinert Karlsen å kunne t i lby da n nelsesem ner ogs å neste semester.

– Så sant finansieringen er i orden kommer vi til å gjennom­ føre opplegget til neste år også, sier han.

Studentene utelukker heller ikke at de vil ta flere dannel­ sesemner dersom de får tilbud om det.

– Jeg vil gjerne ta klima­ emnet hvis det går igjen, sier Espen Karlsen.

At emnene gir fem studie­ poeng er det imidlertid ingen av de tre som har tillagt særlig vekt.

– Jeg tror ikke det er mange som skal bruke poengene til noe, og det er egentlig ganske u n i k t for det te fa get, sie r Müller.

tverrfaglig. Medisinstudent Karl Erik Müller, sam.pol.-student Silje Røgenes og matematikk- og naturfagsstudent Espen Karlsen diskuterer samfunn og forskning etter skoletid.

dannelsesemner

• Ble startet opp ved UiB våren 2010 som en prøveordning.

• Vårsemesteret tilbys emnene «Mennesket: Natur og kultur» og «Global helse: Etikk, politikk og menneskerettigheter».

• Høstsemesteret tilbys emnene «Klima: Hva vet vi og hva bør vi gjøre?» og «Sentrale spørsmål i forskning og samfunn: De mange kulturene ved universitetet».

• Emnene er på 200-nivå og gir fem frie studiepoeng.

• UiB er det eneste universitetet i landet som tilbyr disse emnene.

STUDVEST

11

20. oktober 2010

NYHET

STUDENTBOLIGER? Strømgaten 54 legges snart ut for salg av UiB. Her kunne SiB bygd 30 studentboliger, men i stedet går sannsynligvis bygården til private aktører.

– Kunne blitt studentboliger UiB selger gamle bygårder i sentrum.

– Disse bygårdene blir nå tapt for alltid for studentene, universitetet og studentsamskipnaden, sier eiendomsdirektøren i SiB. Tekst: SOFIE SVANES FLEM Foto: linn helmich pedersen

I 2009 sto to store byggeprosjekter for Universitetet i Bergen ferdige: Bygg for Det juridiske fakultet og Institutt for biologi på Marineholmen. Særlig flyttingen av Institutt for biologi til Marineholmen har bidratt til frigjorte arealer, og UiB er nå i full gang med å selge i alt ni gamle bygårder i sentrum.

St ude nt s a m sk ipn ade n i Bergen (SiB) ønsker å bygge ut studentboliger i sentrum, men har ikke økonomi til å kjøpe noen av disse bygårdene til markedspris, som er det universitetsstyret har vedtatt å selge for.

– Godt egnet

– Det er attraktivt for studenter å bo i sentrum. Derfor ønsker vi flere studentboliger der, sier Thorbjørn Haug, boligdirektør i SiB.

– Det er også økonomisk fornuftig, da de slipper bruk av transportmidler til undervisningen.

Den mest aktuelle av de ga m le bygå rdene ha r vær t Strømgaten 54, tidligere brukt til kontorer. Bygården, som universitetet kjøpte for 190 000 kroner i 1968, har en takst på 10 millioner kroner. Størrelse og planløsninger er godt egnet til studentboliger, mener Haug.

– Her kunne vi fått 30 nye studentboliger, sier han.

SiBs budsjett har ikke rom for utgifter høyere enn 550 000 kroner per boligenhet, inklusive innkjøp og oppussing. Ellers vil husleien for studentene bli for høy. Ifølge SSB og en egen markedsanalyse utført på oppdrag fra SiB, er Studentsamskipnadens boenheter mer enn 40 prosent billigere enn i markedet.

– Jeg har forstått at universitetet har stram økonomi, og skal selge til markedspris. Da har vi ingen mulighet, sier Haug.

– Hva er konsekvensene av salgene?

– Konsekvensene er at disse bygårdene blir tapt for studentene, tapt for alle. Vi vil aldri ha råd til å kjøpe husene tilbake for markedsverdi, og det vil nok

ikke universitetet ha heller, sier Haug.

Arealeffektivisering

Even Berge, eiendomsdirektør ved Universitetet i Bergen, ser problemstillingen, men påpeker at universitetet har økte kostnader og et ønske om å modernisere og få mer arealeffektive lokaler.

– Salg av eiendommene ligger som forutsetning for finansiering av andre byggeprosjekter, og er vedtatt av styret, sier han.

– «Ja takk, begge deler» er dessverre vanskelig, og ønskelisten over rehabilitering er lang.

Ifølge Berge var studentboliger deres første tanke ved salg av bygårdene, og det ble sendt informasjon om takster til SiB. De første tilbakemeldingene var at de ikke var interesserte, men så ble det utvist interesse for Strømgaten 54. Også en byttehandel ble diskutert, men ble for kostbar for begge parter.

– Denne var de i utgangspunktet positive til, men så ble det vurdert som dyrt, sier Berge.

– Er det ikke ønskelig å legge forholdene til rette for bygging av studentboliger?

– Veldig ønskelig, men jeg forstod tilbakemeldingene slik at selv med tilnærmet gratis tilgang, ville det bli for kostbart å bygge om til studentboliger i disse bygårdene.

Nye byggeforskrifter

En av årsakene til at det er kostbart å bygge i sentrum, er de nye byggeforskriftene som SiB må forholde seg til. Disse trådte

i kraft i sommer, og stiller krav om universell tilgjengelighet.

– Med de nye offentlige kravene er det dyrere å bygge om sentrumsboliger, sier seniorrådgiver i SiB, Ivar Henriksen.

Slik det ser ut nå, er mulighetene i sentrum få for SiB. – Jeg tror vi i fremtiden heller må satse på prosjekter med nærhet t i l Byba nen, sier Henriksen.

UIBS EIENDOMMER Universitetsstyret vedtok i oktober 2009 å klargjøre ni eiendommer for salg. Etter salget forventer Eiendomsavdelingen å få inn rundt 120 millioner kroner. Adressene: • Allégaten 32: Denne ble nylig solgt for 12,5 millioner kroner.

• Strømgaten 54 • Allegaten 36 • Jahnebakken 6 • Jahnebakken 8 • Jonas Reinsgate 19 • Johannes Brunsgate 12: Må avventes til nye kontorer er på plass for Institutt for matematikk og UB i Realfagsbygget • Parkveien 20: Denne er lagt på vent, i avvente av at man finner tilsvarende lokaler for studentorganisasjonene som holder til her.

• Nygårdsgate 1B: Her skal et forskningsprosjekt tilknyttet NSD leie, salget ligger derfor på vent.

Nye eiendommer: • I 2009 ble bygg for Institutt for biologi på Marioneholmen oppført.

Dette frigjorde areal i realfagsbygget og Jahnebakken.

• I 2009 ble Jus II oppført, med plass til Det juridiske fakultet, Uni Global og Christian Michelsens Institutt.

• UiB har også kjøpt Nygård skole fra Bergen kommune.

MELD DEG NA INN I TEK OG BLI

MELD DEG INN PÅ E R U T U F / O N .

TEKNA

KT I S N N I G E D F IN. SKAF D N E G IN N N R DEG Æ L .

E FOR UTDA N R IE A D V U S T N S A ER IG ET HELHETL TTVERK UND GODE E R A N G T I IG L U L D E G T A K F A R I R D E I V V L E V A ET SO IUM KR Å D F U ENYTT DEG .

B T Å .

S N FÅR DU E R E S D E A S E E T N R R E E S K L T A L E IN A T M R G I E E ET RD L EM D E SOM VEKK M R E KTUELLE FO A M D R O A E S N M .

K O E S OBBSØ J I GJENSIDIG I BRANSJER V G I N R I K R S K I .

V S R RE .

O U F GOD C T S U N I E F T P A E P O H R E T G T T F Å SE ER O SLIK SOM T , S R A E M L E IR L D B R D O N F TA MEDLEMS IDESTE FORS V I U D T A IK G MER, SL ALT DETTE O

magasin

Dannelsesreisen

m

14

STUDVEST

I Odda er blade GURO HOLM BERGESEN Tekst og foto

The spark of a genius exists in the brain of the truly creative man from the hour of his birth. True genius is always inborn and never cultivated, let alone learned.

Adolf Hitler, Mein Kampf.

Hodet er så tungt. En merkelig følelse av at det ikke lenger sitter fast på halsen melder seg. Hvor er hodet mitt?

Kroppen er kald, men hodet er varmt. Og tungt. Så uendelig tungt. Jeg prøver å reise meg. Det prikker i fingrene, jeg lurer på om jeg har et hjerteinfarkt. Halsen er sandpapir, tungen limer seg fast til ganen. En merkelig trang til å diskutere eksistensielle spørsmål blir plutselig presserende. Jeg kaldsvetter. Noen danser tango på innvollene mine. Et mentalt ballespark i form av ytterst ubehagelige minner fra gårsdagens eskapader gjør at jeg må legge meg ned litt før jeg klarer å mobilisere krefter til å komme meg opp, ut, på bussen. Til Odda.

Smuss

I 1906 ble Smelteverket i Odda bygget, og i 1908 stod det ferdig til bruk. Dets funksjon skulle være å produsere kalsiumkarbid og dicyandiamid. Enkelt forklart. Odda var altså blitt både en industriby og en by omtrent samtidig.

Eller tettsted. Det strømmet til med arbeidere, hovedsaklig fra Norge, men også fra blant annet Sverige, som alle skulle jobbe i Smelteverket. De kommende årene brakte både opp- og nedturer for Odda. Depresjon og børskrakk gjorde at fabrikken stengte for korte perioder, og måtte redusere produksjonen for en periode. På 50-tallet ble den modernisert, for så å bli modernisert en gang til på 70-tallet. I 1982 fikk de en av de største lukkede karbidovnene i verden, og de kunne produsere opp til 120 000 tonn i året. Etter dette gikk det sakte, men sikkert nedover for Odda Smelteverk. I 2002, etter nesten hundre år med produksjon, ble produksjonen stanset, og året etter

m

STUDVEST

Kanskje er det noe litt umoralsk med det å avholde en litteraturfestival i hjertet av industrinorge, kanskje er det helt på sin plass

ene grå var de offisielt konkurs. Arbeiderne gikk på dagen, og siden har debatten rast om hvorvidt hele anlegget skal rives, eller om man skulle la det stå, og med det etablere et ytterst fysisk, plasskrevende monument på norsk industri. Deler av annlegget er i dag fredet.

Håkon Nyland bygde hus i 1952. Men han bygde ikke aleine. Han fikk god hjelp. Det var sjelden Håkon Nyland satt aleine på tomta si oppe i Knardal. Og enda sjeldnere var han aleine i Knardal. På andre tomter ble det også bygd, og ingen bygde hus mutters aleine. Folk hjalp hverandre. […] Det var et fellesskap som kom til uttrykk i Knardal våren, sommeren, høsten 1952. Et fellesskap. Samhørighet.

Hva kunne ikke dette ha ført til? Hvilke muligheter lå det ikke i det som skjedde opp i Knardal i 1952, og som også skjedde på andre steder i Halden, på samme tid, eller på andre tider i begynnelsen av 50-åra, ikke bare i Halden, men på utgravde tomter på jorder, sletter, myrer i utkanten

15

av byer over hele Norge? Dette fellesskapet, var ikke det et grunnfjell? Var ikke det noe som burde ha vært grunnlag for større ting? Og det blei skapt store ting: […] Men lå det ikke her gjømt større ting? Som aldri blei noe av? Enda større ting.

Dag Solstad, 25. september-plassen.

Symbiose

En bør ikke reise uten musikk på øret. Turen til Odda blir tonesatt av The Smiths, og selv om det er en tilfeldighet at det er akkurat The Smiths som ble toneangivende for bussturen gjennom Vestlandets vakre høstlandskap, så er det kanskje ingen tilfeldighet likevel. For Frode Grytten, Oddas store sønn, har basert mye av sin poesi på, nettopp, Morrissey, vokalist i The Smiths. Livet er underfundig.

Det viser seg at selv om det skrevne ord er skribentens beste venn, så må man fra tid til annen se seg slått. Det

er både uendelig trist, og vanvittig vakkert når ord blir fåfengt i forsøket på å beskrive for eksempel høstlandskapet bussen til Odda kjører gjennom. Solen som speiler seg på små innsjøer, trærne som omgir dem, hvordan et tre har et dusin nyanser av gult og rødt, hvordan en gammel eik med gule, røde, oransje og grønne blader bøyer seg over elven, som i et faderlig forsøk på å passe på noe.

Lukten av klementin på bussen, selv om det bare er oktober, hvite hus med Volvo i garasjen og høyballer i hagen, natur som bare er. Uberørt skog som får stå i all sin prakt, helt uanfektet av menneskets iver etter å traktere alt som er ekte og vakkert. Men mest av alt, vissheten om dette er isolert, det kan aldri gjenoppleves, det blir aldri det samme. For hver meter bussen ruller, så er det borte, og det kommer aldri tilbake. Alt er trygt og varmt og godt, og det er sånn poesi ville vært hvis det var levende.

Jeg vet ikke nøyaktig når alderdommen inntreffer, når den

m

16

STUDVEST

Bussen kjører ut av Odda, byen som var så forløsende, så vakker og stygg og romantisk og ekte, blir mer og mer fjern. Lukten av høst i byen siver inn gjennom luftanlegget, kveler minnene

slår inn; på et bestemt tidspunkt mister vi evnen til å bestemme vår egen alder, vi blir yngre og yngre med årene, eller det kan være at vi står fast i flere aldre, at vi er nitten eller tredve og syvogfemti år av full kraft, på samme tid, det finnes ikke lenger én alder, men flere; det er en umerkelig overgang fra sannhet til diktning, vi dikter alderen og navnet, hvem vi er og hvem vi vil være.

Tomas Espedal, Imot kunsten.

Kulturelitens marsj Litteratursymposiet. Hardanger Hotell er fullbooket, og i hotellbaren sitter Solstad med et glass rødvin, Tomas Espedal tar seg en røyk på trappen, Frode Grytten, Lars Saabye Christensen, Kjartan Fløgstad, Vigdis Hjort og bortimot alt som kan krype og gå av litteraturnorge er samlet. Skuffelsen når det viser seg at disse heltene, disse litterære heltene med fingeren på pulsen, på tider som har vært, tiden som kommer, tiden som er, ikke er overmennesker, men helt normale folk som ikke oppfyller den noe klisjepregede romantiseringen av forfatteren som et utskudd, en kjederøykende introvert person som ikke kan forholde seg til annet enn det skrevne ord, var kanskje stor. Kanskje var den ikke så stor. Kanskje var det fint, godt, deilig at Lars Saabye Christensen i samtale med Aslak Sira Myhre blottlegger seg totalt og forteller

at han ble diagnostisert med Tourettes for to år siden, kanskje var det forløsende å se ærligheten en sånn uttalelse fremkaller. Kanskje er det frigjørende å se Dag Solstad bli så opphisset at han skvulper rødvin og snakker i fistel over kampen mellom Brasil og Nederland i årets VM. Kanskje var det både rart og veldig vakkert å sitte i stuen til en vaskeekte Odding i Murboligen og høre Frode Grytten lese et utdrag fra Bikubesong som handler om, nettopp, Murboligen. Kanskje var det helt magisk å høre Oddaversjonen av The Smiths album The Queen is Dead. Kanskje er det noe litt umoralskt med det å avholde en litteraturfestival i hjertet av industrinorge, kanskje er det helt på sin plass.

For her finnes menn som ingen trenger og menn som ingen vil ha Bussen går hvert kvarter men ingen kommer seg her i fra John Olav Nilsen & Gjengen, «Ting eg lærte mens eg ventet på bussen».

Ambivalens Frequently cited as Norway’s ugliest town […] Just try not to breathe in while you’re admiring the view.

Lonely Planet ,Introducing Odda.

Det er fredag, og Murboligen tømmes for folk.

Leilighetene som nylig huset store forfattere som Dag Solstad, Frode Grytten og Gunnhild Øyehaug, er klinisk fritt for nysgjerrige festivalgjengere, og beboerne kan gå tilbake til hverdagen igjen. Det er noe ubestemmelig med Odda. Omgitt av det vakreste norsk natur har å by på, omkranset av fjell og trær, for anledningen ikledd sine mest fargerike drakter, ligger Odda. Industribyen.

Sjeldent ser man en by med så mye særpreg, som samtidig er så anonym. Det er stygt her. Slitt, skittent, trist.

Eksepsjonelt vakkert.

Odda finst. Hardanger finst. Både som ein ytre plass og som ein plass inne i oss. Ei verd utan menneske ville ha vore ein verd utan plassar. Det er menneska som skaper stadane. Og den indre staden gir meining for meneska som bur der, for dei som kjem fra plassen eller som har flytta dit.

Kva er Hardangers løyndom? Kva for eit Hardanger finst bak det forførandre Hardanger? Kva ansikt dukkar opp når du løftar handa og røskar vekk den blonde bomba?

Frode Grytten, Bikubesong.

Alt er annerledes. Selv om smelteverket står der som en koloss, ravende over byen som et troll i en barnefortel-

STUDVEST

ling, så forteller Oddingene om en ny hverdag, denne gang uavhengig av fabrikken, uavhengig av industrihverdagen. De rynker på nesen av byfolkets romantisering av Den Norske Arbeideren. Han som står opp om morgenen, trøtt, verden våkner rundt ham mens han lager kaffe, smører matpakke, byr kone og barn adjø og går mot fabrikken. Arbeider hele dagen, lange dager, kun avbrutt av røykepauser og lunsj. Han skaper noe, lager noe, bruker hendene sine, kroppen sin, tjener samfunnet på en måte vi, de, aldri kan. Så fint de beskriver det! Disse forfatterene, noen med arbeiderbakgrunn, andre med akademia i ryggen, skriver vakre, poetiske bøker, de beskriver, skildrer, maler et bilde av et Norge vår generasjon ikke har sett. Odda har sett det. Odda har overlevd det.

Bevegelse Om høsten faller løvet til jorden. Nygårdsparken er dekket av løv i flotte farger. Tørre, sprø, forberedt på en lang, kald vinter. Det blir høst i Odda og, men her er bladene grå. Det samme er bakken, busker, hustak. Da Frode Grytten var liten måtte de male kirken hvit flere ganger i året for at den ikke skulle bli grå. De kunne ikke henge ut klesvasken, for da ble klærne like skitne som de var før de ble vasket. Arbeiderne røyket rullings utenfor fabrikkportene. Kanskje kastet de stjålne blikk på tavlen ved

m

inngangen. Den som viser hvor mange skader det er per avdeling, hvor mange skader det har vært hittil i år, og hvor mange skader det var sist år. Kanskje gikk de på jobb om morgenen og fryktet det tavlen skulle vise, muligheten for at en venn, en kollega hadde vært utsatt for en ulykke. Smelteverket i Odda. Smelteverket Odda? Var de det samme? Mistet Odda identiteten sin da Smelteverket gikk konkurs? En dag var det plutselig over. Antall arbeidere hadde minsket de siste årene, men det var ikke før i 2002 det virkelig var merkbart. Forlatte arbeidshansker, protokoller og flasker ligger igjen inne i fabrikken.

Det var altså en skjør konstruksjon, denne dagen min; jeg måtte bygge den på fastere grunn, en dypere nødvendighet, det var kanskje nødvendig å velte om på alt, bytte ut alle mine vaner med noen nye? Eller enda vanskeligere: å gi avkall på alle vaner fullstendig?

Tomas Espedal, Imot kunsten.

Bussen kjører ut av Odda. Forbi industrien, ut av industribyen. Bort fra grått støv, hvit røyk, bort fra konturene av arbeidere og deres koner som kanskje lagde middag, kanskje hang opp en klesvask. Inne. Barn leker, går på kino, leser bøker på biblioteket. Plutselig er Odda en hvilken som helst by. Hus og trær, menneskene, alt flyter

17

sammen og blir til et sammensurium av farger. Bussen kjører ut av Odda, byen som var så forløsende, så vakker og stygg og romantisk og ekte, blir mer og mer fjern.

Lukten av høst i byen siver inn gjennom luftanlegget, kveler minnene.

Eg trur Nevada må vere sjølve motsatsen til Hardanger.

Det eine er oppløysning og uro. det andre er røter og tradisjon. Det eine er sand og sol. Det andre er fjell og regn.

For begge plassane gjeld det imidlertid å finne det som ligg bortanom glansa papir og feite ord. Under det kjente ansiktet kan du gjerne finne eit anna ansikt. Eit sannare ansikt. Eit vakrare ansikt. Eit ansikt du må stire på heilt til du ser det slik det er.

Not a blonde thing. A woman, at last.

Frode Grytten, Bikubesong.

Jeg fryser på føttene. Det er kaldt ute, kaldere enn jeg hadde trodd. Høsten kom overraskende i år. Jeg husker ikke om den gjorde det i fjor, men jeg vet den gjorde det i år.

m

18

STUDVEST

Ukens navn.

Realist med hjarte for dei svakaste

Studquiz.

1. Kva var Tikken Manus sitt fulle navn?

2. Kva heiter Lady Gaga sitt debutalbum?

3. Kva er det japanske navnet på Japan ?

4. I 1616 blei ei jente ført til England for å møte kong Jakob den første og hoffet hans. Der vart ho presentert som ei «indiansk prinsesse», noko som skapte sensasjon i England. Ho reknast av mange som Amerika sin første internasjonale kjendis. Kva heitte ho?

5. Aslak Sira Myhre kom nyleg ut med ei bok der han mellom anna meiner at miljøbevegelsen ikkje forheld seg til vitskap, men i staden lev av endetidsvarslar, moralisering over andre sin livsførsel og sterk tru. Kva heiter boka?

6. Kva er Kanchenjunga?

7. Kva er namnet på den kjende forfattaren som var justisminister i Torbjørn Jagland si regjering vinteren 1996-1997?

Denne uken SNAKKeR VI MED:

8. Kva er ein dugong?

PAUL COLLIER

JOBBER SOM: Britisk sosialøkonom og professor ved University of Oxford.

Aktuell med: Boka «The Plundered Planet» som han nyleg har snakka om i Studentersamfunnet.

Kvifor så engasjert i utvikling og miljø?

Då eg skreiv mi førre bok, The Bottom Billion, byrja prisane på varer å auka, og no er det tydeleg at dette vil vedvara.

Kampen om naturressursane vert viktig det neste tiåret. Problemet med naturressursar er at dei ikkje har naturlege eigarar, og lett kan utnyttast på ein måte som forringar nytta dei fattigaste og komande generasjonar kunne hatt av dei.

Slik du ser det, kva er den største utfordringa for fattige land i dag?

Det er to utfordringar. For det første må ein få på plass styresmakter som er meir opptekne av fellesskapet sitt beste enn sitt eige. For det andre må det byggjast opp eit sivilt samfunn der massane er informerte og kan pressa staten til å føra ein berekraftig politikk.

Korleis kan ein betra levekåra for dei fattige og samstundes sikra berekraftig utvikling?

Det treng ikkje vera nokon konflikt mellom dei to. Ved å skattleggja forbruk av naturressursar vil marknadsmekanismen føra til redusert konsum, og med dagens innovasjonsnivå trur eg karbonbasert energi vil vera utdatert om hundre år. Ressursar kombinert med reguleringar og teknologi er nøkkelen til velstand.

Det viktige er å overlevera jorda til neste generasjon med lik verdi, ikkje nødvendigvis identisk som ein sjølv mottok henne. Det er greitt å pumpa opp olja om ein forvaltar verdiane på ein måte som kjem framtida til gode.

Så reguleringar er viktig, men du har ikkje sansen for kvotesystemet?

Nei. Kvoteutdeling fører berre til kamp om å riva til seg størst moglege kvotar.

Ein bør heller satsa på eit globalt system der avgiftene på til dømes utslepp av klimagassar er omtrent like over heile verda. Då vil det å ureina mindre for å spara pengar koma i fokus.

Er det realistisk å få folk til å fokusera mindre på eigne interesser til fordel for fattige og framtidige generasjonar?

Ein ser at fattige rundt i verda er villege til å ofra mykje for at borna deira skal få det betre enn dei har hatt det sjølve, og eg trur at folk er naturlege forvaltarar, heller enn plyndrarar av jorda. Vanlege folk ser at det etisk riktige er å respektera rettane til dei som kjem etter oss.

9. Kva heiter musikaren som nyleg har mista go´jenta si? Han og makkeren slo gjennom med låten «Bærumsgrammatikk» i 2004.

10. Svaret på dette spørsmålet er eit ord på f. Det er namnet på eit månekrater, ei plate av bandet Enslaved, ein by i Minnesota og noko som snart er venta å kome om natta.

Kvifor har du vald å koma til Bergen med bodskapen din?

Eg vart invitert hit, og eg likar å snakka til studentar. Dei er flinke med informasjonsteknologi, og vil enklare enn andre spreia bodskapen vidare. Dessutan er det passande å snakka om naturressursar i eit land som Noreg.

Tekst: INGRID EIDSHEIM DAAE Foto: ida andersen

Studentradioen. www.srib.no • 96.4 & 107,8 mhz Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding Soft Science Venstreparty Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 12:30

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding DNSRL Sirkus Sirkus Radio Eldrebølgen Homegrown

Morgenmusikk Frokostblanding Aktualitetsbrunsj Akademia Vatikanet Ordet på gaten

Morgenmusikk Frokostblanding Brunsj På Lærarrommet Lydsjekk Undikken

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Morgenmusikk Frokostblanding Utenriksmagasinet Mir Kinosyndromet Plutopop Team Ingvild

Foto: JULIEN WILLEM

Morgenmusikk Frokostblanding Klassisk avsporing Bulldozer Hardcore Discopolis

Nyheter Jevnlige nyhetsoppdateringer hver ukedag mellom 08.00 og 10.00!

Svar:

1. Ida Nikoline Lie Lindebrække Manus. 2. The Fame.

3. Nippon eller Nihon. 4. Pocahontas. 5. Herskap og tjenere. 6. Det tredje høgaste fjellet i verda. 7. Anne Holt. 8. Den minste arten av sjøkyrne. 9. Kristoffer Tømmerbakke. 10. Frost.

Morgenmusikk Frokostblanding Alternatip Skumma Kultur Hodgepodge Jazzonen

m

STUDVEST

EKSPONERT

EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN Fotoredaktør

19

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Buona sera signorina buona sera It is time to say goodnight to Napoli Though it’s hard for us to whisper buona sera With that old moon above the Mediterranean sea In the morning signorina we’ll go walking Where the mountains help the moon come in to sight And by the little jewelry shop we’ll stop and linger While I buy a wedding ring for your finger In the meantime let me tell you that I love you Buona sera signorina kiss me goodnight Buona sera signorina kiss me goodnight

20

20. oktober 2010

KRONIKK

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord.

Kronikk: Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

Kronikk. Høgskolen i Bergen kommer til å ligge midt i et av de mest attraktive områdene i tiden som kommer, men uten plass til alle studentene.

Foto: JON HOEM/HØGSKOLEN I BERGEN

Kronstad studiegrend

NYBYGG. Det nye høgskolebygget på Kronstad skal etter planen står klart i 2014. - Det nye bygget er dimensjonert for 4400 studenter. På HiB er det 6500 studenter i dag. 2100 studenter vil ikke få plass! skriver Øystein Fimland og Sindre Dueland.

HØGSKOLEBYGGET ØYSTEIN FIMLAND LEDER I STUDENTPARPAMENTET VED HIB

SINDRE DUELAND NESTLEDER I STUDENTPARLAMENTET VED HIB

Kronstad er der det skal bygges ny næringspark, det er der det skal bygges nye boliger, det er der nye Høgskolen i Bergen kommer, det er der Bergen kommer til å se en fundamental utvikling de kommende årene. Det er der Høgskolen i Bergen skal utdanne Norges kvikkeste hoder, innenfor sine fagfelt.

Fra Fjøsangerveien i vest, til den nye høgskoletomten i øst skal hele området fornyes, og forbedres. For studentene betyr det at Høgskolen i Bergen kommer til å ligge midt i et av de mest attraktive nærings- og boligutviklingsområdene i tiden som kommer. Det betyr at vi vil få et studentmiljø med digert potensial, midt i et yrende bo- og næringsutviklingsmiljø.

Bybanen står allerede der og venter på å få bringe studentene til Kronstad.

Men om alt dette kommer, hvorfor skrives da denne kronikken om Kronstad?

Jo, fordi det ikke blir plass! Det nye byg-

get er dimensjonert for 4400 studenter. tomten, og vi skal utvikle Norges beste På HiB er det 6500 studenter i dag. 2100 campus for Norges beste studenter! Vi studenter vil ikke få plass! Og det kan vi trenger hele tomten for å få plass til et ekikke finne oss i. Vi vil ikke stå på gangen stra undervisningsbygg, til nye studentå høre på forelesninger. Vi vil ikke sette boliger, til barnehagen, idrettshallen og oss ute i regnet for å bassenget! Det ligha kollokvier. Vi vil ger et snev av ironi i Gi oss hele tomten, og vi ha undervisning vi at både UiB og NHH kan følge med på, skal utvikle Norges beste har idrettshall på og vi vil ha mulig- campus, for Norges beste campus, mens HiB heten til å sette oss ­studenter! er den eneste av inpå en lesesal eller et stitusjonene som grupperom og studere. Men uten satsning faktisk har idrettsutdanning. Vi må klare på hele tomten kommer vi ikke til å få det oss med en mindre gymsal. til. Hvordan skal vi sette oss på lesesaler som ikke finnes? Eller ha forelesninger Vi vil bygge et unikt miljø for studeni klasserom som ikke eksisterer? Det er tene på høgskolen. I det øyeblikk du komikke mulig. Det er rett og slett fysiske be- mer av Bybanen, og spaserer inn på høggrensinger for den gode studiekvaliteten skolen for første gang, vil du ønske at du vi vet at studentene er avhengige av, og kunne bli der for alltid! Vi vil samle stusom Høgskolen i Bergen er kjent for! denthverdagen rundt undervisningsbygget. De nye studentene skal ha et boligDet som gjør saken så trist er at områ- tilbud på campus. De som har små barn det er klart for en utvidelse! Nordre del av vil kunne plassere dem i barnehagen like Statsbyggs tomt på Kronstad kan, og må, ved. For å trene skal en kunne ta trappereguleres til de formål høgskolen tren- ne ned til idrettshallen i kjelleren. Det vil ger. For vi trenger plassen. Vi driver tross være en fotballbane på sørsiden. Et badealt ikke internettundervisning. Vi driver basseng som del av idrettshallen på nordhøgskole! siden. Det vil stå et stort teglsteinshus til disposisjon for studentene midt mellom Vår visjon er ganske enkel. Gi oss hele boliger, idrettshall og undervisningsbygg.

Det skal bli Norges mest levende studentmiljø. Bare staten gir oss muligheten. Bare Tora Aasland tar opp hansken og kjører løpet fullt ut. Bare vi sikres muligheten til å tilby fremtidens studenter det beste Norge har av utdanning og studentliv.

Hva med å bygge en klatrevegg på utsiden av det nye undervisningsbygget vi trenger? For å symbolisere klart og tydelig hvordan studentene på Høgskolen i Bergen beveger seg til toppen! For det er det vi skal gjøre på Kronstad. Vi skal utdanne de beste yrkesutøverne Norge kan få. Og de mest kunnskapsrike studentene innenfor sine fagfelt som Norge kan tilby.

Så kjære Tora Aasland: Vi tilbyr deg Norges beste ingeniører, vi tilbyr deg Norges beste sykepleiere, ergo- og fysioterapeuter, vernepleiere og sosionomer, vi tilbyr deg Norges beste lærere og førskolelærere, vi tilbyr deg Norges beste økonomer. Vi tilbyr deg en utdanningsinstitusjon som ikke står tilbake for noen. Alt som skal til for å gjøre dette til en realitet er noen få måls tomt, og en liten dose betong. Resten fikser vi.

STUDVEST

21

20. oktober 2010

DEBATT

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og l­ eserdebatt

Store, romlende tomme tønner STUDENTPARLAMENTET SIMEN WILLGOHS LEDER HORDALAND SU OG STUDENT På SV-FAKULTETET VED UIB

Med hele tre svarinnlegg og klare tegn på at man tråkker på ømme tær så viser min kritikk av Studentparlamentet i Studvest 6. oktober å ha mye for seg. Både nåværende listetopp for Studentlisten og kommende gyver løs på tidligere Radikal Liste og meg for det jeg påpeker. Men svarinnleggene inneholder i all hovedsak mye bråk og lite innhold – og særlig tittelen «fullstendig kunnskapsløst av Willgohs» sier noe om bruk av karakteristikker for å skjule mangel på gode argumenter.

Tine Blomfeldt og Kevin Grindland i Studentlisten mener jeg vil gjøre Studentparlamentet til en broilersandkasse. Det er ikke mine ord, men vil uansett være vanskelig å unngå så lenge man har betalte verv. Forskjellen er at jeg heller ønsker politiske broilere i store bruduljer som skaper engasjement, enn dagens system der man er en fargeløs broilerforlengelse av administrasjonen ved UiB. Poenget mitt er at politisk engasjement ikke spirer på saker som skaptilstandene

på U. Pihl eller om gulvet er slitt i gangarealene. Det er jo ingen med vettet i behold som er mot bedre lesesaler. Politikk skapes derimot i gapet mellom to meninger, og når Studentlisten går til valg på å ikke ha politiske standpunkt, så er det jo litt vanskelig å se hvordan det skal engasjere.

Dagens AU, r e pr e se n t e rt ve d Synnøve Skaar og Erik Nyman-Apelset, forsvarer også dagens system med hersketeknikker og mye brumming. Man kan gjerne angripe meg som person. Men som påpekt sitter jeg ikke i SP, men får referert tilstandene fra flere i SP fra ulike lister.

Så ikke skyt budbringeren. Brummingen tilbakeviser dessuten ikke det faktum at flere lister ikke stiller, ytterlige to lister vurderte å trekke seg, og at leder med dobbeltstemme per SMS stemte ned en resolusjon om sprøyterom som lå an til å gå gjennom.

Men karakteristikker og lite innhold til side: Det som plager meg er hvordan Studentlisten utspekulert forsøker å skrive om historien til sin fordel.

Blomfeldts og Grindlands eksempel med

«boikott av Cola-automater» er en helt feilaktig karikatur av tilstandene i SP før Studentlisten kom. Da Radikal Liste satt i AU ble det jobbet iherdig med tilstandene på lesesalene. Man jobbet for å bedre studentenes tilbud i SiB. I tillegg var SP en viktig og frodig debattarena for saker også utenfor universitetet. Å karikere dette tilsvarer det Frp gjør når de bruker latterliggjøring av regjeringens statsstøtte til samejoik som argument for kutt i velferdsstaten. Dessuten gjør mangel på debatt Studentlisten fullstendig uforutsigbar i saker med store politiske konsekvenser. Dersom spørsmålet om skolepenger i høyere utdanning kommer opp, hvor stiller en upolitisk Studentliste seg da? Å stemme på noen som ikke vil si hvor de står er politisk en russisk rullett. Du vet ikke hva du får, men du merker det når det går galt.

Uansett uenighet, Radikal Liste lever videre i nyoppstartet studentlag av Høyden Sosialistisk Ungdom. Når politikken snevres inn i SP, ønsker vi å debattere avgjørende politiske spørsmål; som skolepenger, finanskrise, solidaritet og bistand med alle som ønsker det hos oss.

Det som plager meg er hvordan Studentlisten utspekulert forsøker å skrive om historien til sin fordel

Listepolitikk og studen­t­ utval STUDENTPARLAMENTET AUDUN KJøRSTAD LEIAR I HUMANISTISK STUDENTUTVAL

Studentutvalet ved HF (HSU) reagerer sterkt på Studentlisten sin påstand i valgavisbilaget til Studvest om at lista «er forankret i studentutvalgene». HSU ynskjer ikkje å støtte nokon av listene, men håpar at våre studentar brukar stemmeretten og stemmer på den lista dei personleg meiner fører den beste politikken. HSU ser det ikkje som naturleg at eit studentutval skal gå inn for å støtte ei liste framfor ei anna. Eit studentutval skal representere alle studentar på sitt fakultet, og bør soleis vere både partipolitisk og listepolitisk uavhengig.

En stemme for solidarisk studentpolitikk STUDENTPARLAMENTET ERIK SKARE RøD LISTE

I disse dager er det massiv mobilisering rundt en akademisk og kulturell boikott av Israel. Egil ‘Drillo’ Olsen, Jan Vardøen og Erik Hillestad er en av mange som nå har skrevet under. Dette er noe Rød Liste stiller seg bak og vil bruke en plass i studentparlamentet for å fremme.

Hvorfor Israel?

Det er fullt forståelig at noen tror på påstanden om at Israel er det eneste demokratiet i Midøsten. De har tilsynelatende ryddige valgprosesser, et robust juridisk system med domstoler, i tillegg til pressefrihet. Likevel ser vi at det er en fundamental selvmotsigelse i selve kjernen av Israels statsforfatning. Israel som en jødisk stat kan nemlig ikke eksistere uten et rasistisk innhold – et sionistisk innhold.

Sionismen ble klassifisert som en rasistisk ideologi av FN. Senere er erklæringen, etter press fra USA, fjernet. Det betyr likevel ikke på noen måte at erklæringen er mindre sann, og vi ser hver dag hvordan denne ideologien fører til en okkupasjon av et annet folk som i større og større grad minner om apartheid i tidligere Sør-Afrika.

For likheten mellom apartheid i SørAfrika og dagens okkuperte områder er

skremmende. Staten Israel skiller mellom nasjonalitet og statsborgerskap og innbyggernes identitetskort viser hvilken «rase» de tilhører. Samtidig fortsetter byggingen av bosetningene på okkupert palestinsk jord med uforminsket styrke.

Dette er erklært som ulovlig ifølge en rekke FN-resolusjoner, og sammen med nettverket av militære veier blir de okkupete områdene delt opp i noe som tilsvarer SørAfrikas Bantustans.

Ikke bare i de okkuperte, palestinske områdene ser vi hvordan rasepolitikken i praksis blir gjennomført mot palestinerne. Innad i Israel finnes det flere «ukjente» landsbyer som offisielt ikke eksisterer.

Dette er utelukkende palestinske landsbyer med rundt 100.000 innbyggere tilsammen. Å late som de ikke eksisterer betyr at palestinerne ikke mottar noen form for offentlige midler og er en bevisst strategi for å hindre utviklingen av de palestinske samfunnene.

Gaza-blokaden bidrar heller ikke til å gi Israel et mer menneskelig ansikt. I dette øyeblikket har Israels okkupasjon ført til at: • 80 prosent av befolkningen på Gazastripen er avhengige av humanitære assistanse fra FN-forsyninger • 3.500 av 3.900 fabrikker er lagt ned og 75.000 palestinere har mistet arbeidet sitt

• mellom 25-30 prosent av befolkningen ikke har innlagt vann • sykehusene opplever strømkutt mellom 8-12 timer hver eneste dag og er avhengige av reservegeneratorer til tross for en stor mangel på drivstoff I tillegg må Gazas befolkning leve i evig frykt for å bli bombet som under forrige Gaza-massakre i 2008/2009 da 1400 mennesker ble drept, 85 prosent sivile.

Det er blitt skrevet side opp og side ned om de forskjellige menneskerettighetsbruddene som tortur, likvidasjoner, krigsforbrytelser, fengsling uten dom osv.

Med andre ord er vi vitne til en rasestat bygd på en ideologi som forutsetter den etniske rensingen av et annet folk.

Hva vil vi med akademisk og kulturell boikott?

Det er ingen tvil om at det har vært en del forvirring som følge av de forskjellige boikottforslagene som har vært fremmet på forskjellige tidspunkt. Det viktigste trekket i denne kampanjen som Rød Liste fremmer er en boikott av institusjoner. En akademisk boikott vil med andre ord føre til at Universitetet i Bergen avstår fra å delta i noen form for akademisk og kulturelt samarbeid eller felles prosjekter med israelske institusjoner.

Betyr det at vi er imot dialog? Nei, vi er store tilhengere av diaolog, men nekter

å snakke «business as usual» og late som ingenting. Israel har okkupert palestinske områder i flere årtier nå, og det er på tide å innse at dialogen ikke har bedret situasjonen på noen som helst måte. Samtidig er det er viktig å presisere at boikotten ikke vil bli rettet mot individuelle akademikere, med mindre de opptrer på vegne av, eller som representanter for israelske akademiske/kulturelle institusjoner. Desverre ser vi at av 5.000 akademisk ansatte på seniornivå, er det under 100 stykker som aktivt har motarbeidet Israels institusjonaliserte restriksjoner mot palestinsk utdanning og forskning. Det faktum at intet israelsk universitet offisielt har kritisert politikken og okkupasjonen viser at det ikke er noen tegn på bevegelse innad.

Det er på tide å si at nok er nok. Vil vi virkelig pleie kontakter med en okkupantmakt som har ødelagt livene for generasjoner i over 60 år? Eller skal vi sette foten ned her? Vi mener at Universitetet i Bergen er et sted for så mye mer enn læring. At studentpolitikk handler om mye mer enn kantinemat og et nytt strøk maling på lesesalenes vegger. At studentenes krav om å gjennomføre en akademisk og kulturell boikott av okkupantstaten Israel kan føre fram. Dette er noe vi tror på, men da trenger Rød Liste din stemme.

22

20. oktober 2010

DEBATT

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord.

Kronikk: Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

Liberalt og miljøbevisst sentrums­alternativ STUDENTPARLAMENTET ERIK NYMAN-APELSET LIBERAL LISTE

Liberal Liste sin hovedsak er miljø. På samme måte som Universitet er en akademisk spydspiss i samfunnet skal det også være en spydspiss når det gjelder miljø og klima. UiB må gjøre flere langsiktige investeringer med tanke på å kutte energibruken drastisk. Dette vil være tiltak som å installere lyssensorer på lesesaler, gjøre nødvendige ombygginger på verstingbygget på Haukeland (BB-bygget), etterisolere og flere andre energisparende tiltak. Da vil også Universitet på sikt få flere penger å rutte med. Det er ikke noe poeng å betale svindyre strømregninger. Vi har i sommer hatt en stor debatt rundt bygging av monstermaster i Hardanger. Hvis UiB kan gå i front og flere følger etter kan disse mas-

tene være unødvendige å bygge.

et stadig tøffere arbeidsmarked.

For studentene betyr dette at studiehverdagen skal være mest mulig pairløs og alle dokumenter skal da selvfølgelig foreligge elektronisk. De søppelstasjoner som ennå ikke har blitt det skal bli basert på kildesortering.

Liberal Liste gikk i fjor til valg på å sette i gang pilotprosjekt med data på skriftlig eksamen. Dette har vi fått gjennomført og vi vil gå gjennom erfaringene etter dette prosjektet sammen med Universitet og presse på for at ordningen skal omfatte flere studenter. Vi vil også jobbe med en videre digitalisering av studiehverdagen. Dette vil ikke si at vi mener at studentene skal studere fra sofaen på hybelen men at en f. eks. kan laste ned forelesninger på podcast og bruke dette til å repetere. UiB må da sørge for å finne hensiktmessige løsninger på rettighetsog personvernsutfordringene rundt dette med podcast.

Liberal Liste sitt langsiktige mål er å gjøre UiB klimanøytralt!

Liberal Liste var blant dem som var svært fornøyde med at vi fikk fagspesifikke bachelortitler. Og vi mener at neste steg for å styrke denne graden blir å øke graden av studentaktiv forskning. Studentaktiv forskning involverer studentene i større grad i forskningsprosjekter og gir studentene innsikt i hvordan ny kunnskap skapes innen sitt eget fagfelt. Dette vil spisse kompetansen til studentene som skal ut i

For Liberal Liste er det viktig at samfunnet som vi alle er en del av, fanger opp og tar vare på, de som faller utenfor. Med

det mener vi ikke LO medlemmer som er midlertidig uten jobb men for eksempel våre naboer i rusmiljøet her på Høyden.

I år tok vi ut dissens i Arbeidsutvalget når sprøyteromssaken var oppe til behandling og vår parlamentariske leder i Studentparlamentet, Erlend Horn var kanskje den mest sentrale studentpolitikeren i Bergen i denne saken. Vi tapte denne kampen i år men dette vil fortsatt være en viktig sak for oss.

Liberal Liste er opptatt av studenters kår i hele verden og støtter opp om det viktige arbeide til SAIH og mener Studentparlamentet fortsatt skal være en viktig samarbeidspartner for SAIH. Det må også være et mål for UiB å ta i mot flere kvotestudenter.

Bruk stemmeretten din i Student­ parlamentsvalget og stem Liberal Liste!

Svar til Anders Kronholm eu ERIK DALE SENTRALSTYREMEDLEM I HORDALAND EUROPEISK UNGDOM

Anders Kronholm skriver i forrige nummer av Studvest at EU ligger etter på miljø og knapt oppfyller Kyotoavtalen, at samarbeidet hindrer likestilling og at arbeiderettigheter trues av at europeiske land jobber sammen for å oppnå felles mål.

Han nevner blant annet tjenestedirektivet og vikardirektivet. Europeisk Ungdom er helt åpen for å se at disse direktivene kan ha negative konsekvenser for enkelte på kort sikt, men her gjelder det å løfte blikket. På lengre sikt bidrar disse til å sikre like rettigheter og utjevning av forskjeller mellom medlemslandene. Det handler om hvorvidt man ønsker å

fortsette å bygge opp de mer sårbare delen av Europa over tid eller om man bare vil sikre alles arbeidsplasser og lønningen de neste to årene. Vi har større drømmer enn Studenter mot EU. Det er heller ingen som benekter at likestillingen i Norge har kommet langt.

Men nok en gang viser Studenter mot EU sin grunnleggende usolidariske ryggmargsrefleks. Istedenfor å drømme større og huske på de millioner av kvinner (mange ganger Norges befolkning) som takket være EU nå har lovfestet rett til lik lønn, lik utdannelse og lik tilgang på det offentlige liv sier de “Jammen, norske kvinner har det allerede bra”. Det er fint det, og det blir ikke noe dårligere av et medlemskap, men vi vil gjerne at kvinner uten norsk pass skal ha det bra også.

Videre nevnes miljøpolitikken til



  



 

 

 





 

EU. Ja, hva med den? Mens Norge har økt siden utslipp med 11% siden 1990 har EU kuttet sine utslipp med 17,5% i samme periode. De er 10% mer enn EU forpliktet seg til i Kyoto og 7,5% mer enn FNs klimapanel mener er nødvendig i 2010. Samarbeidet har verdens største klimabudsjett, har tidenes største satsing på energieffektivitet og fornybar energi og investerer i grønn utvikling over hele verden. Men så er også miljø et av de fem traktatfestede målene til EU. Her driver Studenter mot EU med ren løgn. Er det bevisst?

Virkeligheten er større enn Norge og større enn Studenter mot EU virker istand til å innse. Mens Norge ligger langt framme på likestilling i vårt eget land, drar EU lasset over hele kontinentet (og flere andre steder i verden). Der vi liker at LO kan forhandle frem lønnsøkninger til verdens rikeste folk sørger EU for at også

uorganiserte arbeidere har rettigheter.

Hvis Norge var et miljøfyrtårn (11% økte utslipp?) er det et fyrtårn miljøskipet EU seilte forbi for 15 år siden (17,5% kutt i utslipp).

Det er på tide at Studenter mot EU tør å ha litt visjoner og våger å si at “dette må vi løse sammen”. De utfordringene vi står ovenfor, enten det er finanskrise, miljø, terror eller rettigheter, har det til felles at de ikke kjenner landegrenser. Så hvorfor er Studenter mot EU så opptatt av hvor Svinesundbroen ligger, når det er over 60 år siden det betydde noe?

Vi i Europeisk Ungdom mener at større utfordringer krever mer samarbeid, ikke mindre. Derfor sier vi Ja til både EU og FN. Fordi det er lov å drømme større.

B

E

R

G

E

N

L

I

V

E

P

R

E

S

E

N

T

E

R

E

R LOGEN TEATER ONSDAG 1. DESEMBER KL 21.00

en uforglemmelig dobbelkonsert med

Thomas Dybdahl Susanne Sundfør Peer Gynt - Grieghallen Lørdag 30. Oktober kl 21 artgarden

annonse@studvest.no

Annonsere her?

DUNGEN

HELLBILLIES PEER GYNT FREDAG 3. DESEMBER KL 21.00

VESTLANDSHALLEN FREDAG 29. OKTOBER

USF VERFTET TORSDAG 18. NOVEMBER KL 21.00

AHMED AHMED

BIFFY CLYRO

OLE BULL SCENE MANDAG 18. OKTOBER KL 21.00

AXIS OF EVIL OLE BULL SCENE COMEDY TOUR 20. OKTOBER KL 20.00

BIGBANG

USF VERFTET TORSDAG 16. DESEMBER KL 21.00 BERGEN LIVE PARTNER

Tom McRae

USF VERFTET TORSDAG 21. OKTOBER KL 20.00

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

BILLETTER

BTkortet

BILLETTER PÅ BERGENLIVE.NO BILLETTSERVICE 81533133, POSTEN GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

24

20. oktober 2010

KULTUR

STUDVEST

KØKAOS ETTER PRINCE

Det var køkaos i Åsane mandag kveld, etter at Prince har spilt konsert i Vestlandshallen, melder BA. – Det • er jo naturlig når alle skal kjøre hjem samtidig. Generelt er det store køer i området, sier vaktoperatør Ove Amundsen i Statens vegvesen, Glaskartunnelen er stengt på grunn av vedlikehold, noe som skaper ekstra mye køer. – Men all kollektivtrafikk blir sluppet gjennom, sier Amundsen. «Helt vanvittig at de ikke klarte å avvente vedlikeholdsarbeidet til etter at konserten var ferdig. De vet at det er 10000 mennesker på vei tibake til byen, og så stenger de motorveien!», skrives det i kommentarfeltet.

Splittet Hulen og ASF kritiserer Billettservice for unødvendig høye avgiftspriser. – De forstår ikke hvordan systemet fungerer, mener Apollon-leder.

Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG Foto: ANDERS HELGERUD

Image? Mikkel Nyholt (t.h.) hadde med seg en sekk med klær til bildetaking. For det ble han naturlig nok mobbet litt av Bastian Devold(t.v.) og Mats Brekker.

Månedens studentband.

Konkurranseklare Doby Mick har allerede hatt sin første avskjedskonsert, men en god historie til bandnavnet har de ennå ikke.

Tekst: ASTRID HAUGE RAMBøL Foto: anders helgerud

– Dere skal altså spille på Emergenza som siste band på lørdag. Hvordan er det å ha fått den beste tiden av alle?

– De har nok lagt merke til at vi er flinke til å få med publikum.

Vi har noe som kanskje ikke alle andre band har, vi har en enorm spilleglede. Vi spiller ikke for publikum, vi spiller med publikum, ivrer Mikkel.

A nslagsv is 30 meter under bakken, nærmere bestemt på – Hv ilken musikk spiller høgskolens nå nedlagte utested egentlig dette gjenoppståtte Teknikerkroen, har Doby Mick bandet? dekorert veggen med gaffateip – Jeg fikk høre på fest igår at vi minnet om Postgirobygget, men som staver bandnavnet. det er jeg ikke – Det var helt enig i, sier da resten av Bastian. bandet skulle Vi har noe som kan – Nei, v i er på utveksling, skje ikke alle andre mer som Jokke, s å teipet v i band har, vi har en Raga Rockers opp det sånn i enorm spilleglede og Dum Dum tilfelle vi ikke Mikkel Nyholt, Doby Mick B oy s, n i k ke r kom til å spille her igjen, for å ikke bli helt glemt. Mats.

Vi hadde avskjedskonsert og alt, – Du lurer kanskje på hvorfor vi synger på norsk? Det er det forteller Mikkel Nyholt.

Men bandet har gjenopp- ikke noe god forklaring på, sier stått, og på lørdag spiller de på Mikkel.

– Jævlig bra at du sier «dette Garage. lu rer du si k ker på », og så

begynner du med at du ikke har men at den er hemmelig. Men det som egentlig skjedde var at et godt svar, avbryter Mats.

– Vi var hvertfall innom jeg var i Italia med pappa og så så Garage det året vi begynte å vi en pub som het Dick Moby, og da spurte jeg spille sammen. pappa om det O g de r f i k k Du lurer kanskje på va r et kult vi høre at det hvorfor vi synger på bandnav n og v a r veld ig i han sa ja. I tilvinden å synge norsk? Det er det ikke legg er det litt på norsk. «Det noe god forklaring på Mikkel Nyholt, Doby Mick kult, for en som ka n være så het Doby var rævva musikk som bare det, bare det er unikt», den andre mørkhudede som fikk sa de. Så da bestemte vi oss for lov til å spille baseball i USA. Ikke å bli et jævla unikt rævva rock- at det har så veldig mye med saken å gjøre, sier Mikkel. band, ler Mikkel.

– Hva har Doby Mick med Moby Dick å gjøre?

– Altså, det har vi ikke en skikkelig historie på, sier Mikkel før han innrømmer at hverken han eller de andre i bandet har lest den amerikanske klassikeren.

– Du skulle liksom gjøre én ting før dette intervjuet, Mikkel, og det var å komme på en bra historie til bandnavnet, klager bakfulle Mats.

– Ja faen, kanskje vi skal gjøre som Kakkmaddafakka og si at det fins en historie bak navnet,

MånEdens studentband • Oktober: Doby Mick • Består av Mikkel Nyholt (gitar og vokal), Bastian Devold (bass) og Mats Brekker (trommer).

• Deltar på Emergenza-festivalen i helgen, en åpen talentkonkurranse for uetablerte band.

• På nett: myspace.com/dobymick.

– De kan ta 20 kroner per konsertbillett, det er mye. Jeg har hørt at Billettservice har tjent stort på å selge konsertbilletter.

Det er feil om de sitter igjen med et svært overskudd, sier Hulenleder Solgunn Slåtto.

Slåtto mener nettsalget fungerer bra gjennom Billettservice, siden det er kjent for alle, men at det fort kan bli dyrt.

– D et er publ i k u m det går ut over, det blir helt klart dyrere konsertbilletter om en ikke kjøper på Apollon eller i døren hos oss, forklarer Hulenlederen.

De vet ikke hvordan systemet fungerer og har en naiv fore­stilling on hvordan verden fungerer Tor Tessem, daglig leder for Apollon

Slåtto er usikker på hva publikum tenker om avgiften en må betale når en bestiller gjennom Billettservice.

– Prisen Hulen fastsetter er den vi må ta for at vi skal gå i null, men det er veldig synd om den ekstra avgiften er det som gjør at folk ikke kommer.

– Utnytter monopolet

Også ASF-leder Gøran Thengs er kritisk til avgiftssystemet til Billettservice.

– Som a lle selskap med monopol så er det klart de utnytter situasjonen, mener Thengs.

– Tror du den ekstra avgiften re f l e k te re r k o s t n a d e n e t il Billettservice?

– Nei, det tror jeg ikke. De får nok god profitt på avgiftene, uten at jeg har nær kjennskap til driften, sier ASF-lederen.

På de fleste ASF-konserter velger de å bruke TicketFastbilletter gjennom Billettservice, disse har et servicegebyr inn-

STUDVEST

25

20. oktober 2010

SKRIVEFEIL

SAMFUNNETS BESKYTTER STJÅLET

skrivefeilen enda tydeligere, melder BT. Det står nemlig ÅPNINGSILM i stedet for ÅPNINGSFILM. Festivalsjef Tor Fosse velger tydeligvis å ta det hele med et smil, og karakteriserer feilen som «verdens største skrivefeil».

noe sånt skjer nå, så vi tror det må være noen av driftsorganisasjonene på Kvarteret eller Kvarteret-medarbeidere, sier nestleder Maria Dyrhol Sandvik. Det har lenge vært tradisjon blant studentforeningene å kidnappe hverandres maskotter, men nestlederen ser ikke på dette som en spøk. – Dette er hærverk, og vi kommer til å politianmelde i løpet av dagen, forteller hun. Les hele saken på Studvest.no.

BIFF har fått hengt opp et digert banner på rådhusvegPinnsvinstatuen, som har hatt fast plass på en støtte på Høyden siden 2005, ble stjålet i løpet av helgen. – Det kan • • gen. Det står ikke mange ordene på banneret, noe som gjør være noen utenfra, men vi skal feire 75-årsjubileum med Pinnsvinball 13. november, og da blir det litt for tilfeldig at

t syn på billettavgiften

Monopol. – En er nødt til å bruke Billettservice om en vil ha bred distribusjon, sier Tor Tessem, daglig leder for Apollon.

bakt i billettprisen.

– På de større konsertene, hvor v i v il distribuere ut i hele nettverket, for eksempel gjennom Posten og Narvesen, kommer Billettservice-avgiften i tillegg til billettpris, forklarer Thengs.

– Konkurrentene tryner

Daglig leder for Apollon, Tor Tessem, er uenig med Hulen og ASF, men forstå r ut fra deres ståsted hvorfor de mener avgiften er unødvendig høy.

– De vet ikke hvordan systemet fungerer og har en naiv forestilling om hvordan verden fungerer. Billettservice sin avgift går dels for å drifte systemet og dels for å dekke den delen kredittkortselskapet trenger, forklarer Tessem.

A p o l l o n -l e d e r e n m e n e r det hadde vært positivt om Billettservice hadde fått en kon-

kurrent, men at det sjelden får et på nettet. positivt utfall.

– Det er jo først og framst bare – Problemet er at konkurren- de som er dovne nok til å kjøpe tene tryner, de er dårlige og det på nettet som må betale den funker ikke, sier Tessem. ekstra avgiften. Men jeg tror bil A p o l l o n -l e d e r e n m e n e r lettprisen på en konsert spiller avgiftsprisen til Billettservice er relativt liten rolle for publikum. riktig i forhold til D e t s p i l le r driften. i ngen rol le Det er ikke – Det kan for folk om en dugnadsånd bak v irke mye å billett koster betale 20 kroner det vi holder på med, 120 eller 140 ekstra i avgift vi skal jo leve av dette kroner. Folk Kjell Arne Orseth, administrerende direktør i for e n bi l let t Billettservice har god råd som koster 100 her til lands, kroner, men det sier Apollonkoster mye å drifte slike datasys- lederen. temer. Billettservice driver ikke veldedighet, og pengene Visa og Forsvarer avgiftspris Mastercard skal ha må jo hentes Adm inistrerende direkt ør i Billettservice, Kjell Arne Orseth, et sted, forklarer han.

Tessem mener det er urea- er ikke enig i kritikken fra ASF listisk at avg if tspr isene til og Hulen.

Billettservice vil minke, men tror – Inntektene vi får gjennom ikke publikum bryr seg om den å selge billetter dekker alle våre ekstra kostnaden ved å bestille teknologi- og personalkostnader,

det er inntektene fra avgiftene som finansierer alt. Våre avgifter er også veldig lave sammenlignet med andre land, forklarer Orseth.

– Er det rimelig å kreve 15-30 kroner i avgift per billett?

– Ja, ellers hadde vi ikke gjort det, sier Billettservice-direktøren.

Orseth tror publikum foretrekker å kjøpe konsertbilletter gjennom Billettservice.

– Historien viser at folk er villige til å betale ekstra for å bestille gjennom oss på nettet.

Det er trygt og publikum føler at de får det de betaler for, mener han.

Samtidig understreker han at de er et profesjonelt, kommersielt selskap.

– Det er ikke dugnadsånd bak det vi holder på med, vi skal jo leve av dette, sier Orseth.

billettservice

• Når en kjøper konsertbilletter gjennom Billettservice kommer en ekstra avgift i tillegg til den ordinære konsertprisen.

• Avgiften er normalt mellom 15 og 30 kroner. 15 kroner er minstepris på avgiften, og når billettprisen stiger med 250 kroner, stiger avgiften med fem kroner.

• En kan unngå den ekstra avgiften ved å kjøpe billett hos Apollon (dersom billettene ikke er lagt ut i hele systemet) eller ved å kjøpe i døren.

• Om billettene til Kvelertakkonserten 8. oktober, arrangert av ASF, bare hadde blitt solgt gjennom Billettservice med en avgiftspris på 20 kroner, ville Billettservice tjent 400 (antall personer det er plass til i Teglverket på Kvarteret) x 20 kroner = 8 000 kroner.

26

20. oktober 2010

STUDVEST

KULTUR Fem på gata 1. Hvilke filmer gleder du deg mest til på BIFF? 2. Skal du på noen av BIFF-debattene i regi av Samfunnet?

Anette Strømli (24), medievitenskap UiB

1. Jeg gleder meg til å se «The Social Network» og «I’m Still Here».

2. Nei, skal nok ikke det.

Ellen Stene (24), historie UiB

1. «Teenage Paparazzo» er den filmen jeg gleder meg mest til.

2. Det er godt mulig, men jeg har ikke sett så mye på programmet ennå.

Kevin Loen (23), sykepleie HiB

1. Jeg skal iallfall se «Black Dynamite»!

2. Jeg tror ikke jeg har tid til det.

Borgar Emmanuelsen Bohlin (22), adm. org. UiB

1. «Disaster and Atomic War» er en av de jeg har planer om å se.

2. Jeg har veldig lyst, men vet ikke om jeg får tid. Jeg må se litt mer på programmet først.

Elisabeth Tornheim (22), sosialantropologi UiB

1. Jeg skal i det minste se «Hjertebank» og «Bogotá Change», men gleder meg mest til musikkvideokonkurransen.

2. Vet ikke om jeg får tid.

– En festival med samfu – BIFF skal være en politiserende og samfunnsengasjert festival, sier festivalsjef Tor Fosse. Onsdag 20. oktober går startskuddet for årets utgave av Bergen Internasjonale Filmfestival.

Tekst: OLE MAGNUS MOSTAD Foto: ANDERS HELGERUD

søren, forteller festivallederen.

Therese Jebsen, daglig leder for Raftostiftelsen, er glad for samarbeidet med BIFF. – Vi er veldig takknemlige for den jobben BIFF gjør med å velge ut filmer til Checkpoints.

Vi utfyller hverandre veldig godt akkurat der — de er veldig dyktige på film, mens vi i Raftostiftelsen kan menneskerettigheter, forteller Jebsen.

Jebsen mener samarbeidet er veldig verdifullt.

– Dokumentarfilmer er et veldig sterkt virkemiddel som både informerer og berører hjerte og hjerne. Gjennom BIFF kan vi nå et stort og bredt publikum, noe som er veldig verdifullt, sier hun.

– Vi ønsker å være en politisk a k t ø r i bergenssa m f u n net, forteller Fosse, og nevner at fest iva len ha r bla nt a n net Utenriksdepartementet, Kulturdepartementet og UNESCO med på laget — noe som er unikt for en filmfestival.

Han understreker at en av Arrangerer debatter grunnpilarene i BIFF som fes- Filmfestivalen arrangerer i år tival er at de prøver å skape også debatter sammen med St udenter­ debatt utover sa mfunnet i det rent kunst- Dokumentarfilmer forbindelse neriske ved fil- er jo et veldig sterkt mene de viser. virkemiddel som både m e d e n k e l t e av visningene.

– Derfor har informerer og berører Fosse forteller v i og s å mye hjerte og hjerne at det te kom samfunns- og Therese Jebsen, daglig leder, Raftostiftelsen etter et initiativ politisk relafra Samfunnet terte filmer på programmet. Vi bruker film som selv. en måte å bevisstgjøre på, sier – Det er et veldig interessant samarbeid. Dette er definitivt festivallederen. noe for fremtiden, sier han.

Nyskapende prisutdeling L e d e r f o r S t u d e n t e r­ En del av dette engasjementet samfunnet, Pål Andreas Sætre, har også resultert i Checkpoints, er godt fornøyd med dette. et eget program satt sammen – Etter samtaler i fjor høst av de filmene som setter fokus ble vi i Samfunnet enige med på menneskerettigheter. Dette BIFF om at det var en god idé å avholdes i nært samråd med overlate debattene til oss som Raftostiftelsen. Nytt i år er at har erfaring med det, og så har disse filmene også skal vurderes vi tatt det derfra. Ellers må jeg av en jury. Tidligere fredspris- si at det er morsomt at en så stor vinner Shirin Ebadi skal lede aktør som BIFF anerkjenner oss juryen. på den måten, sier Sætre.

– Vi er veldig fornøyde med å ha fått Ebadi hit. I tillegg Ønsker skoleungdom kommer Jonas Gahr Støre for å En del av programmet er delt åpne programmet. Han synes inn i temaer, med fokus på fo r e k s e m p e l Chec k poi nts Latin-Amerika, virket veldig Ø stersjøen og i nte r e s s a nt , Spesielt studentene rea l fa g. Tor og ø n sket å fra Det samfunns­ Fosse forklarer komme. Han viten­skapelige at de prøver å h a r å p n e t fakultet, Det juridiske få flere av ungmange dører fakultet og NHH har domsskolene og for oss, sier mye å hente hos oss de videregående Fosse.

Tor Fosse, festivalleder BIFF skolene i dis Han legger triktet til også å til at det er en veldig nyskapende prisutde- komme, men at de har problemer med å få gjennomslag. ling.

– Premien på 50.000 kroner – Mye av problemet er at ska gå til det miljøet som skildres koblingen mellom film og for i den filmen som vinner. Det er eksempel realfag ikke er så nok ikke så mange andre priser åpenbar ved første øyekast. der premien ikke går til regis- Samtidig har vi flere filmer på

POLITISERENDE FESTIVAL. Festivalleder Tor Fosse og Bergen Internasjonale Filmfestival maner ti

programmet som er relevante å se i skolesammenheng, forteller Fosse, og trekker frem filmer som «Plug & Pray» og «Trandescent Man» — begge filmer med tematikk som berører såvel biologi som fysikk.

Hva studentene angår, understreker han at selv om BIFF ikke er noen studentfestival i seg selv, kommer likevel mange studenter innom.

– Spesielt studentene fra Det s a m f u n n s ­­v i t e n ­­s k a p e l i g e fakultet, Det juridiske fakultet og NHH har mye å hente hos oss.

For eksempel viser vi tre filmer som omhandler finanskrisen, forteller Fosse.

biff • Avholdes 20.-27. oktober.

• Opprettet i 2000 som et resultat av utnevningen av Bergen som europeisk kulturhovedstad samme år.

• Viser 125 langfilmer og 400 forestillinger.

• Samarbeider med Kunst­ høyskolen i Bergen om Dokumentarfilmgalleriet, der kortfilmer vises fortløpende under hele festivalen.

• Samarbeider også med Studentersamfunnet om debatter relatert til filmer som vises, og med Raftoprisen om Checkpoints-konkurransen.

STUDVEST

27

20. oktober 2010

KULTUR

unnsansvar

Støtter TV-hjelp

Når den tradisjonsrike TV-aksjonen arrangeres for 36. gang den 24. oktober, er studentene en av de viktigste brikkene.

Tekst: erik lønne

Hvert eneste år siden 1974 har det norske folk en søndag i oktober gitt fra sin egen lomme til de som er vanskeligere stilt. Forskjellen i år er at landets studenter er viktigere for aksjonen enn noensinne, og Bergen er det intet unntak, forteller byaksjonskoordinator Trine Mjølhus Jacobsen.

– Studentene er alfa omega, sier hun med stor entusiasme.

Det er ingen tvil om at Jacobsen er mer enn godt fornøyd med de unges innsats de siste årene.

– De gjør alltid den jobben de blir bedt om og er lett å stole på.

Rekrutterer for fullt – I år samler vi inn penger til Flyktninghjelpen, sier Elisabeth Moh n i a ksjonens studentgruppe, som er i full gang med å rekruttere medstudenter.

Med 43 millioner mennesker på flukt verden over, halvparten av dem barn, er det ingenting som heter for mange bøssebærere.

En av de bøssebærerne er student Bjørnar Andersen.

– Det er en viktig sak og et godt etablert arrangement så man er trygg på de midlene en samler inn faktisk kommer fram, sier Andersen.

– Stor engasjement

il diskusjon og bevisstgjøring under festivalavviklingen. – Mye å hente for SV-, juss- og NHH-studenter, melder Fosse.

Bergen Film­klubb endelig i rute Søndag 17. oktober slapp Bergen Film­ klubb sitt høstprogram med filmvisning på Det Akademiske Kvarter.

Tekst: OLE MAGNUS MOSTAD

Filmklubben fulgte opp tidligere tradisjoner med å vise en av filmene på programmet til BIFF på sin siste visning før festivalen. I år ble Joaquin Phoenix sin mye omtalte film, «I’m Still Here», vist. Etter mye frem og tilbake, ser de nå ut til å være i rute med visningene i Tivoli på

Kvarteret.

– Det har vært mange løfter om når utstyret skulle være på plass. Alt fra «neste måned» ble meldt i våres, til «neste uke» fra august av. Nå er vi i det minste i stand til å vise film, forteller leder for Bergen Filmklubb, Aksel Kielland.

Kielland er klar over at tidspunktet er lite gunstig, men ser på det hele som en ordentlig oppstartsperiode, der teknikken blir satt på prøve.

– Den beste tiden for filmklubben er fra august og frem til BIFF starter. Etter dette faller mange fra, etter en intensiv

periode med film under festivalen. Vi får ta dette som en innkjøringsperiode, forklarer han.

Planen er faste visninger onsdager og søndager, samt noen sporadiske visninger på fredager.

– Visningene på onsdagene og søndagene blir de ordinære visningene, med fokus på det kunstneriske. På fredagene blir det mer tant og fjas enn på de andre dagene, slik det har pleid å være på Landmark, forteller Kielland.

Lederen avviser at filmene som vises er for spesielt interesserte.

– Vi har ingen kjedelige svart/ hvitt-filmer fra Ukraina på programmet i høst. Vi har noe for en hver smak, forteller han.

bergen filmklubb • Bergen Filmklubb har siden åpningen av Kvarteret i februar slitt med byggefeil og utstyrsmangel.

• Første ordentlige visning med nytt utstyr var på program­ slippet 17. oktober.

• Utover høsten vil Bergen Filmklubb ha ordinære visninger av filmer som «Manhattan», «Clueless» og «Fire nyanser av brunt»

Mohn forteller videre at litt i underkant av 300 studenter gikk med bøsser i fjor. I år er målet å overgå det, og foreløpig ser det lovende ut. Allerede etter bare en uke med aktivt rekrutteringsarbeid kunne studentgruppen notere ned over 250 medstudenter som er klar for å gjøre en innsats for personer på flukt.

Og skal vi tro Andersen, er det liten tvil om at de deltakende studentene vil gjøre en god jobb også i år.

– Det gjøres et godt arbeid blant byens studenter. I fjor var det faktisk flere bøssebærere enn bøsser, forteller Andersen.

tv-aksjonen • Årets midler går til Flyktning­ hjelpen, en organisasjon som gir flyktninger husly, tilbyr utdanning og juridisk bistand.

• Ca. 100 000 personer går med bøsser i hele Norge, 3000 av dem i Bergen.

• Samlet i fjor inn 194 millioner.

28

20. oktober 2010

STUDVEST

KULTUR

Avviklar nettboksal hørssalet, syns det er dumt at antikvaren skal leggast ned, men er ikkje heilt einig med Skanding.

– Nei, eg trur ikkje bøker er på veg ut, men eg trur det blir fleire alternativ. Uansett så er det ikkje det same å lese på ein skjerm som i ei bok, seier Aanesen.

– Lysande framtid

STORT UTVAL. På opphørssal kan ein finne bøker for kvar ein smak. – Her kan dei få ei bok til ein fjerdedel av prisen, det er det nok mange som ikkje veit, seier Trygve Skanding.

Etter ti år skal nettstaden antikvaren.no leggast ned. – Eg har ikkje så stor tru på boka lengre, seier dagleg leiar Trygve Skanding.

Tekst: anette hjellevolden Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Antikvaren AS har aldri hatt ein fysisk butikk, men har selt bøker via internett sidan år 2000. 16.

oktober byrja dei med stort opphørssal av bøkene i det framtidige Litteraturhuset i Bergen.

– Samlarane har blitt færre og folk les mindre, seier Skanding.

Randi S. Øgrey, direktør i Bokhandlerforeningen, meinar den fysiske bokhandlaren er best.

– Folk likar å få personleg service, og dette gjeld studentane også. Det at dei kan bla i boka og få den med ein gang betyr mykje, seier Øgrey.

Nyare tider

Skanding påpeikar at dei får fleire telefonar av folk som vil kvitte seg med bøker, enn av folk som vil kjøpe, og at det derfor ikkje lengre er lønsamt å drive Antikvaren.

– Bokas tid er ikkje det same som det var. Nye medier tar over, og om 5 år har nok både eg og du lesebrett, seier Skanding.

Rebekka Aanesen, som var tilstades under første dag av opp-

Øgrey er klar over at bokbransjen er i ei kjempestor endring, men seier det er viktig å ha prioriteringane i orden.

-Så lenge ein alltid har lesing i fokus, kjem boka til å ha ei lysande framtid. Folk har aldri lest meir eller kjøpt fleire bøker, så det er litt rart å sei at boka er død, seier Øgrey.

Direktøren meinar boka står sterkare enn nokon gong og at forklaringa er ganske enkel.

– Du har ein enormt god tilgjengelegheit og prisklassar som passar for alle. Kampanjar som ein kan finne hos dei fleste bokhandlarar gjer at folk kan gjere gode kjøp, seier Øgrey.

Klar bodskap

Den daglege leia ren av Antikvaren trur at mange ikkje eingang veit kva eit antikvariat

er, men har bodskapen klar: – Studentar må bli flinkare til å bruke antikvarar til å få seg billige bøker. Her kan dei få ei bok til ein fjerdedel av prisen, det er det nok mange som ikkje veit, seier Skanding.

Aanesen seier ho aldri har brukt internett til å skaffe seg bøker, men hadde brukt det hadde ho v isst om pr isforskjellen.

– Eg handlar ikkje bøker på nett, berre hjå bokhandlarar.

Dersom eg hadde visst at det var billigare å handle hjå eit antikvariat hadde eg nok gjort det, seier studenten.

ANTIKVAREN AS

• Antikvaren AS er eit av Noregs største kvalitetsantikvariat, og er berre på nett.

• Her finn du antikvariske og brukte bøker i mange kategoriar, både skjønnlitteratur og faglitteratur.

• Har drevet med sal i ti år, men byrja å avvikle nettstaden 1. oktober 2010.

• Frå 16. - 23. oktober driv dei med utsal av bøker i Østre Skostredet.

Studvest søker nye redaktører Styret i Studvest lyser for perioden 01.01.2011 til 31.12.2011 ut stillingene som ansvarlig redaktør og nyhets­redaktør i Studvest.

Studvest er lokalavisen til nærmere 30 000 bergensstudenter, og kommer ut hver uke med et opplag på 8500. Rundt 50 medarbeidere sørger for å gi ut landets nest største studentavis 33 ganger i året. Avisen har fire redaktører ansatt på heltid. Redaktørene får gjennom arbeidet i Studvest en ledererfaring som er svært attraktiv i arbeidslivet.

ANSVARLIG REDAKTØR

har etisk, redaksjonelt og økonomisk ansvar for avisutgivelsen, og er pålagt å arbeide i samsvar med Studvests egne statutter, eget program ogVærVarsom-plakaten.Vedkommende må være fortrolig med langsiktig og kortsiktig administrativt arbeid, og ha evnen til å motivere og lede sine medarbeidere.

NYHETSREDAKTØR

er ansvarlig for Studvests nyhetsredaksjon. Evnen til å sile ut og grave frem nyhetsstoff er vektlagt, da redaktøren hver uke utarbeider saksliste. Nyhetsredaktøren må også kunne organisere og lede nyhetsredaksjonen i dette arbeidet. God kunnskap til presseetikk er et krav. Kjennskap til studentlivet i Bergen er en fordel.

BEGGE REDAKTØRER

blir ansatt i 100 prosent stilling og blir kompensert med 114 500 kroner i året. Stillingene er på åremål på ett år. Søkere til begge redaktørstillingene skal legge ved et handlingsprogram som viser søkerens intensjoner og mål for stillingen og avisen.

Handlingsprogrammet skal være på maksimalt tre A4-sider for nyhetsredaktør og fem sider for ansvarlig redaktør.

Erfaring fra media og/eller organisasjonsarbeid er en foruts­ etning. God språkføring er helt nødvendig.

Spørsmål knyttet til stillingene kan rettes til ansvarlig redaktør Kenneth Nodeland, telefon 55 54 52 06/959 33 217 eller e-post: kenneth.nodeland@studvest.no.

Send elektronisk søknad med CV, dokumentasjon på relevant erfaring, arbeidsprøver og handlingsprogram til styret i Studvest på e-post: styret@studvest.no.

STUDVEST

29

20. oktober 2010

ANMELDELSER

To steg fra innertier CD pop «2 Steg Från Paradise» Håkan Hellström (Universal)

blitt eldre og stadig vokser opp, noe som setter sitt preg på lydbildet (akkurat det er vel muligens et godt tegn, all den tid mannen har blitt 36 år, og fått seg både dame og to barn siden den spede begynnelse i 2000). Om ikke det er mer filosofisk og melankolsk, virker han i det minste roligere og tryggere.

Skiven åpner sterkt med «Det här är min tid» og «Saknade Te Havs», som kanskje er de beste sangene på albumet. Drømmende gitarer og den noe desperate vokalen gjør dem til potensielle Håkanklassikere. Den andre singelen «River i en vacker dröm» og tittelsporet «2 Steg Från Paradise» e r o g s å av pl ate n s h ø yde punkter.

Dette er definitivt ingen skive som v il g jøre fansen skuffet.

Snarere tvert imot – et lettelsens sukk vil bre seg over eksisterende fanskare, i tillegg til at flere trolig vil komme til. Det eneste som savnes er litt mer av det som ikke bare er god lyd.

OLE MAGNUS MOSTAD

Foto: NIKLAS HELLERSTEDT

Nesten på dagen ti å r etter debutalbumet «Känn ingen sorg för mig Göteborg» ble sluppet, er Håkan Hellström tilbake med sitt sjette album, «2 steg från Paradise». Med tidligere singler som «Kom Igen Lena!» og tittelsporet fra det tidligere nevnte debutalbumet, «Känn ingen sorg för mig Göteborg», har han etter hvert blitt en særdeles populær mann, ikke bare hjemme i Sverige, men også i Norge og resten av Skandinavia.

Denne gangen er det «Saknade Te Havs» og «River I En Vacker Dröm» som er førstesingler, singler som har glidd rett inn på toppen av svenske hitlister.

Musi k a lsk set t for t set ter Hellström i det samme landskapet som har gjort ham godt tidligere. De lett skranglete kassegitarene som lirer av seg poptoner i såvel akkorder som solospill, og den umiskjennelige såre vokalen til hovedpersonen selv er ikke til å ta feil av. Inspirasjonen fra band som The Byrds og Stone Roses, samt The Smiths og Morrissey er fortsatt hørbar. Likevel virker det som at han har

Fifty-fifty fint og forgjengelig CD pop Belle & Sebastian «Write About Love» (Rough Trade/Playground)

Å ta litt for mye honning i teen eller litt for mye sukker i kakaoen er en feil det er lett å gjøre i et forsøk på løfte stemningen en regntung høstkveld. Etter første gjennomlytting av «Write About Love» dukker den samme følelsen opp: Det er ikke for mye «Möller’s Tran» Stuart Murdoch & gjengen har tatt, men heller

en overdose sukkersøt honning. Plata er jo fin, den – og koselig, behagelig og velkomponert, for all del. Det er bare det at de drøye 43 minuttene til tider høres ut som et litt krampaktig forsøk på å oppfylle formelen for «en koselig CD for høstkvelder med fyr på peisen». Fint, men litt kjedelig i lengden.

Førstesporet «I Didn’t See It Coming» komponert av Sarah Martin på vokal er imidlertid en liten perle. Med linjene «Make me dance/I want to surrender» som åpningsreplikk setter sangen seg umiddelbart og står igjen som en av de sterkeste på albumet. Og dette er ikke

den eneste låta som gjør det verdt å gi plata en sjanse. Den uptempo «I Want The World Yo Stop» og tittelsporet «Write About Love» er begge fine låter du har lyst til å høre på nytt. Det samme gjelder de to siste sporene på plata.

Problemet er bare at det blir litt langt mellom godbitene. Låtene «Calculatin Bimbo» og «The Gost Of Rockschool» fremstår som platt fyllmateriale man ender opp med å skippe over ved tredje gjennomlytting. På platas femte spor dukker Norah Jones opp som gjestevokalist, noe som rett og slett fungerer særs dårlig. Ikke fordi hun ikke synger

bra, men fordi låta blir en rett frem døll Norah Jones-sang uten et snev av Belle & Sebastians signatur.

Men, fortvil ei, det hele er absolutt ikke bekmørkt; Belle & Sebastian leverer fremdeles et knippe av sine fine, hverdagslige poplåter som de har blitt så kjente for. At du må hoppe over noen av sangene er ikke så farlig når de som står igjen er såpass fine som de er. Godkjent.

YNGVILD GOTAAS TORVIK

30

20. oktober 2010

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

Markedet vs. Humboldt BOK samfunn «Akademisk kapitalisme» Knut Kjeldstadli (Res Publica)

Debatt om norsk utdanningspolitikk begrenser seg stort sett til mer eller mindre populistiske utspill angående skolepenger eller det diffuse begrepet «kvalitet». Dette har Knut Kjeldstadli, historieprofessor ved UiO, ønsket å gjøre noe med. Han presenterer derfor en tredelt bok, der han tar for seg tendenser i utdanningssektoren, drivkreftene bak disse, og til slutt et alternativ til dagens situasjon. Boka er et særs velkomment bidrag i utdanningsdebatten.

Kjeldstadli argumenterer overbevisende for at tendensene ikke er nasjonale, men del av en global endring.

Hovedargumentet er at utdanningssektoren, som ledd i den nyliberale revolusjonen, har opplevd stadig flere reformer de siste årene, ikke minst som følge av globale handelsavtaler og -aktører som ønsker å gjøre utdanning til en utbyttbar vare over landegrensene. Kjeldstadli ser det store bildet, i motsetning til mange andre i debatten. Således har han rett i de grunnleggende utfordringene ikke bunner ut i en norsk utdanningsminister.

Det er i denne delen av boka at forfatteren er på sitt beste.

I siste del formulerer forfatteren et alternativ til ytterpunktene: universiteter som rene kunnskapsfabrikker og idealet (eller myten) om Humboldt-universitetet.

Mens det ene ser på kunnskap som noe markedet skal bestemme helt og holdent over, og der «uønskede» fag (les: de ingen vil betale for) legges ned, ser Humboldtidealet på universitetene som «elfenbenstårn» der «danning» er i høysetet – helt avskåret fra hva markedet måtte etterspør til enhver tid. Kjeldstadlis forslag er det han kaller et samfunnsuniversitet, som er en slags mellomting mellom kunnskapsfabrikken og elfenbenstårnet.

Når Kjeldstadli overbevisende har forklart om tendensene, virker det likevel naivt (og det innrømmer han delvis) å tro at hans ønske om samfunnsuniversitetet skal stå imot det som er mektige ideologiske, økonomiske og politiske drivkrefter. Boka er med andre ord en forbilledlig beskrivelse av utviklingen man ser i utdanningssektoren, men det er lite sannsynlig at «Akademisk kapitalisme» blir noe mer enn en nyttig innføring i situasjonen. Dessverre.

genialiteten i David Finkels fremstilling av Irak-krigen, og menneskene som involveres i oppgjøret med «ondskapens akse».

Pulitzer-belønnede Finkel lar deg lukte på ironien i nøyaktig fem sekunder, før han med fjellstø formidlingsevne fjerner all tvil. For de beste blant oss, hvem er egentlig det? Og hvem kan med rette kreve definisjonseierskap hva «riktig» krigs- og soldatmentalitet angår?

Som bidrag i debatten rundt norske soldaters krigsinnsats i Afghanistan, er Finkels Irak-dokumentasjon (tross ulikt geografisk ankepunkt) en verdifull og oppklarende skildring, så dokumentarisk troverdig at den sporenstreks burde oppføres som obligatorisk pensum på forsvarsminister-skolen. Eksempelvis illustreres problematikken når Finkel i fjerde kapittel gjengir sersjant Frank Gietz’ ref leksjon rundt unge gutters møte med en feilslått krig: «Det er en hårfin linje mellom det vi definerer som akseptabelt og uakseptabelt. En hårfin linje. Som leder forventes det av deg at du vet når du ikke skal krysse den linjen.

Men hvordan vet du det? Lærer hæren oss å styre følelsene våre? Lærer hæren oss hvordan vi skal takle å se vennene våre blø i hjel foran oss? Nei.» Ikke én gang i løpet av bokas 275 sider går David Finkel i «Bush-er-bæsj»fella – takk og lov. I «Våre beste menn» er fokuset på nettopp de Finkel anser som våre beste menn. Blant dem finnes det åpenbart ingen tidligere amerikansk president med initialene GWB. Hvert kapittel innledes med et Bush-sitat som illustrerer krigens fatale utvikling, hentet fra samme dag som de påfølgende hendelsene finner sted. Presidentens floskler og pompøse ord står i sterk kontrast til Finkels usminkede beskrivelse av hverdagslivet i Irak, så brutalt realistisk som det overhodet kan gjøres. Finkel dokumenterer, i ordets rette forstand: henviser til rapporter, gjengir vitnesbyrd ordrett, forklarer med tall og statistikk - usynlig som journalist, synlig som medmenneske.

Bokas mål er ifølge forfatteren å representere et hjørne av Irak-beretningen helt «fritt for skygger». David Finkel finnes ikke skyggeredd - og han lykkes til de grader.

BOK dokumentar «Våre beste menn» David Finkel (Versal)

Den tilsynelatende ironiske tittelen «Våre beste menn» uttrykker i sin enkelthet

THOMAS COOK

Enkel moro CD punk/indie Goonfight «Goonfight» (Diger)

SOFIE GRAN ASPUNVIK

Forvandlingen CD kunstpop Torgny «Chameleon Days» (VME)

KENNETH NODELAND

Skyggefritt

duserer andresporet «O» mye av platens essens idet vi er vitne til mørke synthbaserte stemninger over taktfaste trommemaskinrytmer, som var det hele en fusjon mellom David Bowie i «Station To Station» epoken (Torgny Amdam er dessuten tidvis eksentrisk i sine vokalbidrag, og virker å utspille et slags Ziggy Stardustaktig alter ego) og det norske elektrokrautbandet 120 Days, hvis debut bar bud om lovende fremtidsutsikter – siden har det stilnet rundt Kristiansund-bandet. Steget fra tøff-i-trynet hardcore/punk-vokalist til selvstendig popkunstner med langt høyere ambisjonsnivå, eller i det minste langt større fallhøyde, er nesten som metamorfosen fra menneske til insekt: enorm.

Og Amdams ambisjoner er skyhøye, hvilket også underbygges av de to Torgnymusikkvideoene regissert av Emil Trier som finnes på nettet. Nydelig skutt, begge to. Der «Big Day» er et studie i norske ungjenters forfyllede russetid, og «The Only Game» et portrett av rånekulturen i et ubetydelig norsk tettsted, benytter begge seg av effektfulle virkemidler i møtet mellom bilder og lyd: De tilbakeholdte og undertrykte låtene – full av elektronisk intimitet – hvis energi aldri blir fullstendig forløst, kontrasteres med suksess opp mot bildenes tidvis nær eksplosive kraft, i synergieffekten mellom subtilt og sublimt.

I det hele tatt minner «Chameleon Days» – og dette er en kameleon i lydform – konseptuelt sett om en annen sjanger­ overskridende elektronikaaktig utgivelse fra tidligere i år, These New Puritans’ «Hidden», som nektet å forholde seg til sjangerkonvensjoner. For her finnes anelser av mye. Phil Collins-aktig vokal der, mørke Röyksopp-melodier her, Morten Qvenild-parafraserende tangentbid ra g der. A l l sid ig. A n nerle de s.

Anbefales.

Torgny Amdam, sist sett for noen år siden som tilsynelatende arrogant vokalist i det norske hardcorebandet Amulet, huskes kanskje best – av undertegnede, i alle fall – for sin usjenerte coverversjon av Kissklassikeren «Black Diamond», fremført under fanen Black Diamond Brigade.

Men nå er Amdam tilbake, i ny drakt (på omslaget er Amdam sortmalt, i bar overkropp), under artistnavnet Torgny.

Etter innledningen «Prelude» intro-

«Dette er lukta av ekte rock», proklamerer presseskrivet. I mangel på luktesans har undertegnede sett seg nødt til å stole på andre sanser, og dette høres da vitterlig ut som punk. Klassisk, beinhard pønk­ råkk.

Medlemmene i Goonfight har bakgrunn fra Bonk, Beezewax, Lukestar, Kaospilot og Smorgasbord, og skulle derfor ha et forholdsvis greit grunnlag for å kunne produsere musikk av kurant kvalitet.

Og jo, for så vidt: Denne platen vekker en slags villmannlyst i deg, slik hard pønk­r åkk ofte gjør. Jeg vil på skitten undergrunnsklubb i Berlin, i en moshpit med en overrepresentasjon av svartkledde tenåringer, bestille øl som ikke skal konsumeres, men snarere kastes rundt i det vide konsertlokalet. Platen gir deg så vel tinnitus som blåmerker og

ølmage. De korte, enkle, rettfremdrønnende sangene er spilt inn live i studio, noe som gjør at den noe skrikende og til dels sure vokalen (som absolutt kler sjangeren) tidvis drukner i den skitne lydgrøten. Men jeg ser for meg at dette er et band som i aller høyeste grad er skapt for konsertscenen.

Goonfight følger litt i klassiske fotspor som JR Erwing, og litt i de nyere spor til de lokale heltene i Blood Command.

Goonfights debutplate er ikke av den kompliserte sorten, men snarere av den kompromissløse. Rått, enkelt og greit.

Blant det negative er at den kanskje er litt kjapp på avtrekkeren. Albumets ti låter er nemlig unnagjort på halvtimen, og gir deg aldri sjansen til å la platen synke inn. Samtidig fungerer dette andre veien også. Den kommer, slår deg i bakhodet og går. Du vet ikke helt hva som traff deg, men du kjente det ganske godt.

Og du hatet det ikke.

KRISTOFFER ANTONIO SKINLO

Medioker rust CD punkrock Middle Class Rut «No Name No Color» (Bright Antenna)

«No Name No Color» er den første fullengderen til Sacramento-rockerne Middle Class Rut, til tross for lang fartstid som musikere. Duoen har lagt flere EP-er og 7”-ere bak seg, og «No Name No Color» kan i bred forstand slik også forstås som en «Best Of»-samling, en slags oppsummerende kvintessens av deres uttrykk.

Først etter jomfrugjennomlyttingen ble jeg via presseskrivet oppmerksom på at MC Rut er et tomannsensemble, noe lydbildet sjelden antyder. Musikalsk befinner vi oss på store deler av platen et sted mellom fettflekkete rock og blendahvit punk. Vokalist/gitarist Lopez trakterer sitt instrument aldeles utsøkt, og det skal godt gjøres å ikke trekke paralleller til en mer velkjent riff-pioner, Josh Homme fra blant annet QOTSA. Vokalmessig presteres det dog mer varierende, men dette blir ofte diskret tonet ned ved en svak ekkomodulering. På samme måte som hos norske 120 Days gjør dette grepet at vokalen får en opphøyd funksjon, noe som kler platen meget godt.

«No Name No Color» føles alltid genuin, alltid ekte. Spor som «Busy Bein’ Born», «New Low» og «Cornbread» føles allerede etter første gjennomlytting som noe jeg har hørt før. Ikke fordi sporene er håpløst mainstream, tvert i mot: den smårustne lydmassen klorer seg inn i øregangene og blir værende - fordi den er catchy.

Begredelig nok er platen for varierende til å havne i toppsjiktet. Poweranthemet «Are You On Your Way» zapper meg rett tilbake til skatebanen i Olsvik som kvisete 14-åring, med P.O.D. sin «Youth of the Nation» på mini-discen – ikke mitt stolteste øyeblikk. Denne bommerten, kombinert med et par-tre spor som ikke evner å sparke fra seg, resulterer i en helt medioker utgivelse.

CHRIS RONALD HERMANSEN

STUDVEST

31

20. oktober 2010

Apropos.

BAKSNAKK

Såkalte tvangs­ tanker

Skattelistefjas Natt til onsdag kom skattelistene for 2010 ut på dette såkalte internettet. Baksnakk har gjort som den gjengse nordmann og snoket i listene i stedet for å gå på jobb.

Det er én dag (med tilhørende seks dager) i året hvor det norske samfunnet stopper opp, kun for å se på tall. Og for en gangs skyld bryr folk seg. Folket vil fråtse i grums, og medlemmene i Baksnakkredaksjonen kan ikke leve med å være en dårligere grumsefråtser enn akkurat deg, og legger derfor frem en liste over «viktige» studentbaserte mennesker.

Kenneth Nådeløs, ansvarlig diktator i Sluddvest. Inntekt: 0.

Formue: 0. Skatt: 0.

– Hvor faen g jemmer du pengene, din sørland ske faen?

Kjuttavika?

– Det har du ikke noe med. Men for å si det slik, vi snakker syv siffer på to av postene i hvert fall. Hehe. Smultringen forblir på skatteposten.

– Eier du ikke skam i livet?

– Jeg kan i det minste kjøpe det, sier Nådeløs, og virker ikke å bry seg om at den Sluddvest-journalisten med best betalt bijobb bare tjener 127 kroner og et Donald-blad i måneden.

Lars Ranesen, leder for Kvarteret. Inntekt: 24. Formue: 6 603 438.

Skatt: 4.

– Du har gått ned ca. 958 000 på inntektsposten. Kedetgåri?

–Det er den forbanna jobben. Frivillig du liksom. Lønn i himmelen my ass. Gi meg lønn for pokker. Nå må jeg ta av formuen

jeg tjente opp som mannlig danser på ungdomsskolen.

– Du mener du fortjener lønn som frivillig?

– Ikke så mye. 400 000 i året holder i massevis.

Undergrunn Slåtto. Leder for Hulen. Inntekt: Tre buttons og en sur Hansa. Formue: Et Hulen-klistremerke. Skatt: 0.

– Alternativt lønningssystem dere kjører der inni Hølet, synes du ikke?

– Det kan aldri bli alternativt nok.

– Jaok. $igmundur Grønnsko, bigbossman på UiB. Inntekt: 2 456 358.

Formue: 203 273. Skatt: 630 332.

– Wow, Siggy, over doblet inntekt. Hva skjer, mann?

– Utenom skolepengene har jeg startet et enkeltmannsforetak som drar inn ganske mye grunker.

– Tydeligvis. Fortell?

– Det var en idé jeg og tidligere dekan Gerd Qvale kom på under et psykologi-nachspiel. Hun trakk seg ut før vi startet, men jeg har holdt fast med bedriftsideen, og der er her jeg ser for meg at jeg sparer opp pensjonspengene. Nå står jeg daglig på Danmarksplass i rustiden, og driver med heftig svampeføring på bilruter, kun i ført stringtruse og hvit t-skjorte.

Det bedre­vitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Da Lady Gaga forsøkte å finne toalettet, prøvde hun flere dører før hun fikk hjelp til å finne den rette, melder VG. – Hvor i helvete er transedassen?!

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Kenneth Nodeland kenneth.nodeland@studvest.no Telefon: 959 33 217 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Mari-Louise Uldbæk Stephan mari.stephan@studvest.no Telefon: 979 70 752

Kulturredaktør

Annonser

Nina Bergheim Dahl

Anders Jakobsen

Solveig Helene Lygren

Tore Friestad tore.friestad@studvest.no Telefon:415 16 863

Amund Engelsen Telefon 991 56 133 annonse@studvest.no

Annfrid Jensen

Linn Engesvik

Guro Holm Bergesen

Ole Jakob Skåtun

Ole Magnus Mostad

Nils Henrik Nilsen

Ida Roland Birkvad

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Hilde Mortensen Sandvær

Anette Hjelle Volden

Emil Weatherhead Breistein emil.breistein@studvest.no Telefon: 957 04 081

Bernt Humberset Hagen

Inger Marie Lien

Oda Klyve Grande

Ingrid Eidsheim Daae

Sofie Gran Aspunvik

Lindis Åse

Thomas Georg Nordal

Sofie Svanes Flem

Yngvild Gotaas Torvik

Vilde Grimelid Oppedal

Erik Lønne

Fotojournalister: Ida Andersen

Data- og nettansvarlig Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Hedvig Elisabeth Andersland Turi Reiten Finserås Bjørnhild Vigerust

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Chris Ronald Hermansen Jarle Hovda Moe Marie Havnen

Khiem Tran

Anders Helgerud

Bolormaa Algaa

Ida E. H. Kjørholt

Grethe Meisingset

Jin Sigve Mæland

Daglig leder

Illustratører

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 994 55 904

Nora Hjelmbrekke

Linn Helmich Pedersen

Kulturjournalister Thomas Cook

Maria Bjørnsen Bokneberg

Astrid Hauge Rambøl

Christer M.L. Bendixen

Nyhetsjournalister

Linn Jeanette Fylkesnes

Gerd Margrete Tjeldflåt

Kamilla Andersen

Kristine Næss Thorsen

Kristoffer Antonio Skinlo Lisa Maria Breistein Sølvberg Sondre Åkervik

Jeg er jevnt over middels fornøyd med eget vokabular, men har dog ymse tvangstanker relatert til det å uttrykke meg. Eksempelvis har jeg alltid hatt en slags hellig treenighet å forholde meg til i skriftspråket; dog, unison og symbiose. Mine tre favorittord, som jeg prøver å få brukt så ofte som mulig.

Ikke nødvendigvis den enkleste saken i verden, men ei heller umulig.

Det som nå kanskje kan bli hakket verre å terminere, er mitt nyeste prosjekt. Jeg noterer ned de ord og uttrykk jeg selv har registrert at jeg bruker, som regel litt for ofte. Dette opplegget har for øvrig blitt en så stor farse at jeg stopper opp midt i samtaler for å notere ned at jeg da vitterlig bruker ord som «ekvivalent» opptil flere ganger daglig, og kan konseptuelt sett bruke en hel dag på å prøve å overbevise meg selv om at jeg kan stå inne for at ordet «betimelig» står på listen min, noe det er rimelig å anta at jeg ikke kan.

Jamfør at jeg klarer å bruke en dag på ett ord, vil jeg gå langt i å påstå at jeg aldri har ansett meg som den skarpeste tannkosten i kjøleskapet, og får bekreftet dette ved hjelp av mine tre faste tourettes-lignende utbrudd.

I mangel på bedre alternativer, eller generelt mangel på noe å snakke om, kommer ofte «belit deg!» eller «handball» (med styggbritisk hooliganaksent) ut, eller enkelt og greit den mest essensielle strofen fra en Bjørn Eidsvågklassiker: «Shalalalalalalala». Jeg kjører meg opp på sangstrofen minst tre ganger for dagen.

Til tross for såkalte tics og tvangstanker, klarer jeg likefullt å få i meg såvel mat som øl. Spesielt under påvirkning av sistnevnte byr de største problemene seg i forhold til utviding av ordlistebibelen. Når skal jeg for eksempel få inn «som en fitte i havsnød» eller «like skitten som en horeunge på et brukt slovakisk bordell» i en saklig artikkel?

Men alt er relativt, og som seg hør og bør, gjør jeg det som trengs for å få presset inn så mange av ordene mine som mulig. Når du leser dette har jeg faktisk prestert å bruke 27 av elementene fra listen min. E’ det nøye då? (28) tenker sikkert du. Vel, akkurat nå føles det som den beste dagen i mitt liv, så ja.

Det er nøye.

Spirits Of The Dead Hulen, 2200.

Bergen Internasjonale Musikkfestival Grand Terminus, 2200.

Jassbox, Eva Cortes

Madam Felle, 2230.

MANDAG:

TIRSDAG: Chixdiggit

ONSDAG: Bergen Internasjonale Musikkfestival

FILMKLUBB:

BIFF: Demokratisk deltagelse

Kvarteret-Tivoli, fre 1400.

Søren Birkvad, Helle Sjøvaag, Terje Tvedt

BIFF: Fem filmer – én historie

Kvarteret-Tivoli, tors 1800.

Dag Briseid – formannskapskoordinator i Østersjørådet

BIFF: Østersjøen

Kvarteret-Teglverket, ons (20.10.)

1915.

Marie Nikazm Bakken, Ann-Christin Berg Kongsness, Agnete Siren Samuelsen, Kristine Berg

One Man Show

SAMFUNNET:

20. - 27. oktober

BIFF

Korskirken, 2100.

Ambrosia

Madam Felle, 2100.

Mikael Wiehe

Jacobs, 2200.

Fensal, 2200.

Moonpedro and the Sinking Fish

Bergen Internasjonale Musikkfestival

Fensal, 2000.

Orquesta Tipica Ciudad Baigon, Gjertruds Sigøynerorkester med Ernö Kallai Kiss jr.

Bergen Internasjonale Musikkfestival

Rick’s, til 27.11.

Bjørn Jensen – On My Ovn

20. oktober - 27. oktober 2010

BIFF: Norge i krig

Grim Moberg, Adam T, Hans Morten Hansen

Tilbaketoget fra Moskva

UTSTILLING: Before you can read you gotta learn how to see

Tomo Savic-Gecan

Bergen Kunsthall, frem til 20.12.

Søt Søndag

Vågen Fetevare, søn 2100.

Café Opera, tirs 2100.

Naked

C.Sundts gate 56, ons 1900

Str. 42 – tallet som rommer alt

KNOT, frem til 23.12 Kunst, design og håndverk

Østre Skostredet 5-7, 16. - 23. oktober.

Antikvaren.no bokutsalg

C.Sundts gate 56, man 1900.

Bokmøte: Bjørn Vassnes

Kvarteret – Maos lille røde, man 1800.

Erna Solberg

Torgalmenningen, lør 1100.

Redesign

Bergen, 23. - 31.10.

Internasjonal Uke

Kafé Magdalena, tors 2000.

Bingokveld

Zachariasbryggen, ons 1800.

Karaokemesterskap

Bokmøte: Levi Fragell

Elisabeth Gallefoss

Clarion Hotel Admiral, frem til 31.12.

Oljemaleri

Felieke van der Leest – Smykkesirkus

Permanenten, Vestlandske Kunstindustrimuseum, frem til 9.1.

Smykkekunst

Munch – Mestertrykk

Bergen Kunstmuseum – Lysverket, frem til 9.1.

Grafiske verk

Press play – kunsten i dataspill

Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, frem til 20.2.

ANNET:

Bergen brettspillklubb

Nordnes bydelshus, ons 1730.

Urban Jungle

Vitalitetssenteret, ons 1800.

Filmverksted

Salsa Night

Pachas Nightclub, ons 2100.

Think Twice

Metro, ons 2200.

FRA HELE VERDEN

150 FILMER

Edvard Grieg Museum, Troldhaugen, frem til 19.12.

Ole Bull & Edvard Grieg

Galleri s.e., frem til 21.11.

Going Blank Again

USF Verftet, frem til 14.11.

Kassett

Hordaland Kunstsenter, frem til 14.11. Øyvind Renberg og Miho Shimizu

Upstream

Café Opera, frem til 30.10.

Silketrykk, Hedvig Thorkildsen

Time Traveller

Galleri Fisk, frem til 24.10.

Azar Alsharif

S12 Galleri og verksted, frem til 23.10.

Glasskunst

Young & Loving

DNS – Store Scene, til 11.12.

Av: Torbjørn Egner

Dyrene i Hakkebakkeskogen

DNS – Lille Scene, til 29.11.

Av: William Nicholson Regi: Carl Jørgen Kiønig

Stand Up Bergen

Ricks, fre 2000.

Grim Moberg, Runar Bønes, Anders McAuley, Adam T, Hans Morten Hansen

Tanzung

USF Verftet, lør 1800.

British Stand-Up Night

Stand Up Bergen

Min familie

High School Musical Oktoberdans

Forum Scene, til 24.10.

DNS – Store scene, til 23.10.

Av Tracy Letts. Regi: Kim Bjarke

Ricks, ons (27.10.) 2000.

Vidar Hodnekvam, Thomas Anthun Nielsen, Olav Haugland, Ellinor Christiansen, Stian Glopholm

Banco Rotto, ons (27.10.) 2000.

Beat Hotel

BIL

Prøverommet Dans

Ole Bull Scene, søn 2100.

Logen Teater, søn 2000.

Kvarteret-Tivoli, man 1800.

Trine Skei Grande – leder Venstre, Kristin Clemet – daglig leder Civita, Harald Espeli – forsker Institutt for innovasjon og økonomisk organisering BI, Trond Nordby – professor statsvitenskap UiO

USF Verftet, ons (27.10.) 1800.

BIFF: Cyberphobia

SCENE:

Studio Bergen, til 30.10.

Ole Bull Scene, til 30.10.

Rune Andersen – Litt av en mann Logen Bar, ons (20.10) 2000.

En del barco og en del soleglad Logen bar, til 30.10.

BILLETTER I SALG NÅ!

BERGEN KINO 20. - 27. OKTOBER 2010

•

www.biff.no

BERGEN INTERNASJONALE FILMFESTIVAL

Ricks, ons (20.10.) 2000.

Jan Rune Holdhus, Runar Bønes,

Stand Up Bergen

Crimepro

Ole Bull Scene, ons (20.10.) 2000.

Ahmed Ahmed

Kvarteret-Tivoli, ons(27.10.) 1800.

Ragnar Fjelland – senter for vitenskapsteori i Bergen, Terje Berg – futurist Ansur Technologies

Kvarteret-Tivoli, tirs 1800.

John Peder Egenæs – Amnesty, Petter Eide – Norsk Folkehjelp, Tove Romsaas Wang – Redd Barna

BIFF: Mennesket bak flyktningen

BIFF: Spin & Swing

Kvarteret-Tivoli, søn 1800.

Arne Strand – forsker Chr. Michelsens Institutt, Oberst Gjermund Eide, Kai Eide – tidl. Fns spesialutsending til Afghanistan, Hans Dieset – tidl.

Bistandsrådgiver for Norge i Afghanistan

KULTURUKEN ONSDAG: Volbeat, supp: Emtombed + The Kandidate Ekkofestivalen Landmark, 2200.

Skatebård & Asel, Svarte Greiner, Kim Hiorthøy, Diskjokke Band

USF Verftet, 2000.

Garage, 2100.

Bergen Blues Band

Zachariasbryggen, 2100.

Talib Kweli & Petter Sistern Ekkofestivalen

LØRDAG:

Helhus

Popout Hulen, 2200.

Kvarteret, 2100.

The Alexandria Quartet, Jo Skaansar, Oslo Ess

Zachariasbryggen, 2100.

Smokie

Garage, 2000.

Death Academy, Unholy Ascendant, Lyst!, Caprise, The Injury, The Red Haired Temperament, Quavila, Doby Mick

Emergenza Festival

Kvarteret – Teglverket, 2230.

The Posies, supp: The Gilded Lines

Landmark, 2130.

Phonophani, Jeff Carey, Tim Hecker

TORSDAG: Helaften med Richard Strauss Grieghallen, 1930.

Tom McRae USF Verftet, 2000.

Emergenza Festival Garage, 2000.

Downfall, The Eirminators, Sandmarx, Shattered Society, Dypfryst, Target, The Bridds, Vestindien

Unni Wilhelmsen Madam Felle, 2100.

Vestlandsfanden Zachariasbryggen, 2100.

Ekkofestivalen Landmark, 2200.

Chmmr, Telephones, Tim Sweeney

The New Wine + Pow Pow Hulen, 2200.

Jack Dalton Bergen Internasjonale Musikkfestival

SØNDAG:

Madam Felle, 2230.

Bull Young

USF Verftet, 2200.

Ojos de Brujo, Beady Belle, Espen Horne

Kvarteret – Teglverket, 2200.

FREDAG: Fargespill Grieghallen, 1800.

Helaften med Richard Strauss Grieghallen, 1930.

Bergen Internasjonale Musikkfestival Fensal, 2100.

Torun Eriksen

Emergenza Festival Garage, 2000.

Freddy Caused Pain, Holy Cows, Erase, Blackout Dreams, Vaco, Master Of Command, Goddamn, Project W

Jazzout: Crab Is Crab USF Verftet, 2100.

El Milagro Verde Café Sanaa, 2000.

Madcon Zachariasbryggen, 2030.

Vestbandet

Banco Rotto, 2100.

Betty Johnsen Inside, 2100.

Kvarteret-Tivoli, lør 1800.

Antanas Mockus og Alvaro Ramirez – tidligere ordførere Bogotá, Enrique Peñalosa førsteamanuensis Institutt for informasjons- og medievitenskap UiB