Studvest 2010 28

Nyhet

Ole jakob skåtun

KUNST

NHH aid

– Utdanning for framtida

KhiB-studenter dominerer Kunst-Bergen

Vafler for Afrika

SIDE 3

SIDE 30-31

SIDE 8-9

s

Kultur

ke sø er 25 ør e kt sid da se

Kommentar

Re

STUDVEST

Onsdag 27. oktober 2010 Nr. 28, årgang 66 Uke 43 www.studvest.no

magasin

Pingvinens hemmelighet

Studentparlamentsvalget ved UiB.

Storseier til Studentlisten

NYHET

Foto: JIN SIGVE MÆLAND

side 4-5

Narkotikadebatt Hittil i år har 19 personer dødd av overdose i Bergen, og nå vil Studentersamfunnet blåse nytt liv i narkotikaproblematikken. - Bør målet alltid være rusfrihet? spør debattlederen. side 4

side 28-29

Foto: JARLE HOVDA MOE

Utesteder vil opprette vaktskole

1. januar 2011 trer den nye loven om egenvakthold i kraft. Studentutestedene Det Akademiske Kvarter, Hulen og på NHH ser nå på alternative løsninger for vaktholdet sitt. Et alternativ er å starte et eget vekterselskap som skal inkludere utdanning av frivillige.

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

kultur

MUSIKK FOR VERDEN – BIMF er viktig for å få folk til å bli opptatt av internasjonale spørsmål, sier prosjektleder for Internasjonal Uke. side 26-27

2

27. oktober 2010

STUDVEST Leiar.

Skulepengar, nei takk!

Dei siste fire vekene har Studvest inter• vjua to kvinner og to menn som har kla-

re tankar om det nye Utdannings-Noreg.

I staden for ordinære nyhendesaker med mange kjelder, har vi hatt omfattande nyhendeintervju med Inge Lønning, Knut Kjeldstadli, Inga Bostad og Eli Bergsvik.

Vi har stilt dei to hovudspørsmål: Kva veg går det nye Utdannings-Noreg og kva veg burde det gå?

Eit av dei mest konkrete tema som har • kome opp i artikkelserien, er spørsmålet

om skulepengar. Historieprofessor Knut Kjeldstadli frå Universitetet i Oslo, fryktar at ei innføring av skulepengar vil føre til at rekrutteringa til høgare utdanning vert merkbart skeivare. Inga Bostad, prorektor ved UiO er også ein sterk motstandar av skulepengar. Studvest støttar deira påstandar. Må ein betale for studiet, er det liten tvil om at personar frå familiar med mindre økonomiske ressursar vil nøle med å ta opp ekstra lån til utdanning. Dette er i seg sjølv eit fullgodt argument mot skulepengar.

•

Debatten om skulepengar har allereie blitt stor i mange europeiske land. I ein rapport frå den britiske regjeringa anbefaler dei at ein opnar fritt opp for skulepengar og kuttar all statleg støtte til studiane.

I kampen om kronene har det nyleg også blitt vedtatt at utdanningssektoren må under sparekniven. Britiske universitet vil få 40 prosent mindre statleg støtte til undervisning i 2014 enn i dag. Dette vil truleg føre til ei enda sterkare marknadsretting i utdanningssektoren, der berre dei utdanningane som studentane vil betale for, får leve. I så fall er utdanningssektoren på ville vegar, og mangfaldet kan gå tapt.

65 år

1945 - 2010

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

STUDVEST

Ansvarlig redaktør: Kenneth Nodeland

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Nyhetsredaktør: Mari-Louise Uldbæk Stephan

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Fotoredaktør: Emil Weatherhead Breistein

Kulturredaktør: Tore Friestad

Synspunkt. Er det lov å ønske seg litt mer kontinentalt krutt i student-

parlamentsvalgkampen 2011?

Franske følelser, s’il vous plaît SOFIE GRAN ASPUNVIK Kulturjournalist

Dagen før dagen. Og nei, jeg sikter ikke til Ivar Dyrhaugs pinlige og for lengst utdaterte sveiving med høyre arm (eller det påfølgende splitthoppet), ei heller Skavlans tilbakevendende og eksemfremkallende «eh..eh..», men studentparlamentsvalget 2010.

Det er påfallende stille i vrimleområdet på Det samfunnsvitenskapelig fakultet. Foruten siste skanse av over én uke gamle Studvest-bilag viet et dusin ildsjeler, vitner kun et par etterlatte og svært medtatte blomsterkvaster om den demokratiske prosessen som i følge Mi Side-kalenderen utspiller seg akkurat her, akkurat nå. Et bredt utvalg samtaleemner kan snappes opp av den dedikerte sniklytter: BIFF, Oslo Girls («og han bare … og hun bare …»), Sigrid Bonde Tusviks vellykkede fotballdate, samt mindre vellykkede lesbedate, og en seminarleder som ifølge ubekreftede kilder står i ledtog med djevelen selv. Engasjement kommer åpenbart

i like mange former som Einar Gelius kan finne erotiske metaforer i Bibelen.

Men denne dagen drukner studentparlamentsvalget i Gelius’ urin.

Omtrent samtidig, noe lenger sør, urineres det med vel så stor entusiasme.

Det er et bilde av Nicolas Sarkozy som får gjennomgå, av årsaker uttalt i umiskjennelig fransk klartekst, men også, blant enkelte, som mumling i den velpleide, franske barten. Den omdiskuterte pensjonsreformen som skal sysselsette baguette-folket i ytterligere to år – fra fylte 60 til 62 – vekker engasjement både blant sekstiåtternostalgikere og opprørsstrebere, unge som gamle.

På barrikadene står studentene, som vil verne om sine vilkår i et allerede konkurransepreget arbeidsmarked.

Dessuten er det jo en gyllen mulighet til å reagere, opposisjonere, aksjonere og revolusjonere, slik bare franskmenn kan. Fransk pasjon, altså relevans og irrelevans, satt ut i livet som bokstavelig talt brennbar meningsytring.

Tilbake i Bergen har dagen kommet: Den gjengse students mening skal høres. Fra mosegrønne, muggbelagte

kollektiver skal vi komme krypende, fra mørke lesesaler med luftkvalitet lik en gjennomsnittlig vestlandstunnel, fra forelesningssaler blottet for pedagogisk formidling. Demokratiet skal fullbyrdes, på digitalt vis.

19,6, prosent av oss UiB-studenter bruker stemmeretten vår denne snøfulle oktoberdagen.

Mens franske studenter stamper ned Paris’ historiske gater, i tog mot et vedtak som i første omgang omhandler mennesker på seksti pluss, avstår 80,4 prosent av bergensstudentene fra å benytte seg av den enkleste muligheten til påvirkning av egen studenttilværelse. De franske følelsene glimrer med sitt fravær både i forkant av og på valgdagen – og hvem sin skyld det er blir med ett uviktig.

D’accord. Bilbål er ikke synonymt med sunt engasjement. Tvert i mot. Men er det lov å ønske seg litt mer kontinentalt krutt i studentparlamentsvalgkampen 2011? Merci.

•

Foto: CHRIS RONALD HERMANSEN

Utviklinga i Storbritannia er urovekkjande og viser kor fort radikale endringar kan skje. Er ikkje politikarane villege til å prioritere høgare utdanning i åra framover, kan denne tendensen også gjere seg gjeldande i Noreg. Som Kjeldstadli påpeika i artikkelen vår, kan debatten om skulepengar blusse opp for alvor etter eit eventuelt regjeringsskifte i 2013. I så fall står prinsippet om lik rett til utdanning i fare for å bli rasert.

Uken som gikk. Akrobatikk og styrke fikk søndag 24. oktober skuelystne på Torgallmenningen til å glemme at kvikksølvet den siste uken har falt mot nullpunktet. Her skapte Alexander Andersen (12) og flere lokale bergensdansere blest om TV-aksjonen som i år går til Flyktninghjelpen.

STUDVEST

27. oktober 2010

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Det er på tide at Tora Aasland tek av seg skylappane.

Mange spørsmål, få svar OLE JAKOB SKåTUN Nyhendejournalist

Den norske utdanningspolitiske landskapen er i dag eit kvepsebol fullt av viktige spørsmål. Har Kvalitetsreforma fungert? Kor mange universitet kan vi ha før omgrepet universitet mistar si betydning? Er det hensiktsmessig med ei finansieringsordning som gir institusjonane økonomiske insentiv til å ta inn fleire studentar enn dei er kapasitetsmessig dimensjonert for? Korleis kan vi best innrette institusjonane for å møte framtidige behov?

Spørsmåla blir ikkje gjort mindre akutte av dei om lag 30 000 studentane som ifølge regjeringa sjølv dei neste åra kjem bankande på landet sine høgskule- og universitetsportar. Berre ved UiB har ein allereie 3000 studentar utan basisfinansiering. Kva vil «yngrebølga» ha å seie for forholdstalet mellom studentar og vitskapleg tilsette? Korleis vil dette påverke tanken om forskingsbasert undervisning som ein berebjelke i universitetstradisjonen?

Illustrasjon: CHRISTER M. L. BENDIXEN /fortelle.no

Høgare utdanning er så aktuelt som det ikkje har vore på lenge.

Bernt Hagtvet, professor ved UiO, svingte slegga med stor bravur tidlegare i haust og gjekk hardt ut mot Kvalitetsreforma, statsråden sjølv og det han refererte til som «pølsefabrikk»-tendensar i norsk høgare utdanning. Debatten har sidan gått livleg i avisene, og dei siste vekene har Inge Lønning, Knut Kjellstadli og Inga Bostad lufta sine kritiske meiningar om Utdannings-Noreg i Studvest sin nye artikkelserie om emnet.

Til saman utgjer desse spørsmåla ein gigantisk elefant som trampar rundt på kontoret til vår salige statsråd Tora Aasland.

Om ho merkar den, gjev ho ikkje tydeleg nok uttrykk for det. Faktisk er den i ferd med å gjere livet surt, ikkje berre for statsråden og regjeringa, men for heile landet. Dette er nemleg ikkje spørsmål som er relevante berre for studentar og tilsette i utdanningssektoren. Måten vi besvarar dei på vil vere med å definere framtida til Noreg som kunnskapsnasjon, og er såleis uløyseleg knytta til vårt langsiktige ve og vel. Og, ja, det dreier

seg om kva vi skal leve av etter olja. Svulstige og pompøse ord, men ikkje mindre gyldige av den grunn.

Allikevel er det slik at sjølv om ho har ein vanskeleg jobb, vil ho bli målt etter kva som faktisk blir gjort

utakknemmeleg jobb. Økonomi handlar, som kjent, om fordeling av knappe ressursar, og universitetspolitikk har aldri vore meir enn eit marginalt politisk tema.

Høgare utdanning er ikkje sexy.

Yngrebølga brusar ikkje like høgt som eldrebølga. Konsekvensen av dette blir eit usunt misforhold mellom den reelle viktigheita i utdanningspolitikken og merksemda den får.

Rett skal vere rett: Som statsråd for høgare utdanning er det å skulle selge høgare utdanning inn for finansdepartementet og resten av reg jeringa ein

Det er altså ikkje berre Aasland som er ansvarleg for at problema ikkje blir adressert. Allikevel er det slik at sjølv om ho har ein vanskeleg jobb, vil ho bli målt

etter kva som faktisk blir gjort.

Når ho til stadigheit kastar ansvaret over på institusjonane sjølve, gir det ikkje eit godt inntrykk. Når departementet tidlegare i haust brukte to månader på å besvare ein debatt-invitasjon frå Studentersamfunnet i Bergen med «nei, takk» verkar det ikkje mindre enn arrogant overfor eit publikum som er nettopp dei ho burde vere mest interessert i å snakke med. Vi treng ein statsråd som erkjenner utfordringane vi står overfor og har tydelege forslag til korleis ein skal løyse dei.

Foto: senterpartiet

Sitert. Fra media de siste dagene.

Det er først og fremst en elite innen byråkrati og media som definerer dette som et kjempeproblem.

Bankene begikk et ran mot de islandske folket med velsignelse fra landets fremste politikere.

Du står ikke i kø fordi det er gøy. Det er fordi alternativene er dårlige.

Lisbeth Iversens plass er ett av SiB sine forslag.

Steingrimur J. Sigfùsson, Islands finans-

Monica Meland, byrådsleder, vil heller

derer å oppkalle plassen foran byba-

Jeg har ikke sett noe bevis på at de fem prosent menneskeskapte aktiviteter har noe å gjøre med klima i det hele tatt.

Trygve Slagsvold Vedum, nestleder i

minister, mener flere burde stilles til ansvar

ha bedre kollektivtilbud enn køprising

nestoppet på Fantoft etter byråden

Carl I. Hagen, mangeårig Frp-formann, me-

Senterpartiet, om folk som ivrer for kom-

for krisa (Dagens Næringsliv).

(Bergens Tidende).

(Bergensavisen).

ner det om ti år vil det være alminnelig enig-

munesammenslåinger (Klassekampen).

Egil T. Pedersen, SiB-direktør, vur-

het om at menneskeskapte CO2-utslipp ikke har noen virkning på klimaet (Aftenposten).

4

27. oktober 2010

NYHET

STUDVEST

FRAMANDFRYKT I UTLEIGEMARKNADEN

•

Leigemarknaden i Bergen kan vere utfordrande for mange, men ekstra vanskeleg er det om du har ein annan hudfarge. BA skreiv nyleg om at sudanske Aatef Abdoon har leita etter hybel sidan 18. august. Etter 100 henvendelsar og 36 visningar har han framleis ikkje fått napp. Når utleigarar oppdagar at han ikkje er norsk, gir dei nemleg beskjed om at hybelen er utleigd. – Det er forstemmande at ingen vil leige ut hybel til ein vaksen afrikanar som snakkar norsk, som har dokumentert at han kan få jobb og inntekt, og som ønskjer å studere. At fordommar og fremanddfrykt framleis har eit solid fotfeste blant enkelte er rett og slett ille, skriv BA i leiaren.

Studentliste Blåser liv i narkotikadebatten BEDRING I SIKTE? Narkotikapolitikk skal opp til debatt hos Studentersamfunnet på torsdag. I Nygårdsparken foregår salg og misbruk åpenlyst.

Studentersamfunnet setter narkotikapolitikk på dagsorden.

– Dette angår alle, også studentene, sier debattlederen.

Tekst: SOFIE SVANES FLEM Foto: JIN SIGVE MÆLAND

På Studentsenteret er det full aktivitet, og det yrer av studenter som gjør sine sedvanlige gjøremål for dagen. Ikke langt unna har noen derimot helt andre bekymringer enn eksamenslesing og valg av kantinelunsj i tankene.

– Dette er en annen hverdag.

Her kjemper vi for livet, sier en med tilknytning til rusmiljøet i Nygårdsparken.

Har gitt opp Den anonyme rusmisbrukeren forteller om en tilhardning i miljøet.

– Før kunne man ha penger trygt i lomma. Nå våkner jeg opp blakk med en blåveis, sier han.

Det er dessuten stadig flere yngre i miljøet.

– Det er forferdelig mange ungdommer, helt ned i 14-15-årsalderen. Det er jævlig synd, og det er ikke deres feil.

Etter 36 år som rusmisbruker har han gitt opp troen på hjelp.

Han har fått behandling flere ganger.

– Har det hjulpet? I én måned.

Det er ikke noe etterbehandling, ingen oppfølging, sier han.

Viktig debatt Torsdag er nasjonal narkotikapolitikk tema for en debatt på Studentersamfunnet.

He l s e m i n i s te r A n ne - G re te Strøm-Erichsen, helseby råd

Christine B. Meyer og generalsekretær i Actis (Rusfeltets samarbeidsorgan), Anne-Karin Kolstad, sitter i panelet.

– Dette er et tema som stadig er aktuelt, og det er derfor viktig å ta det opp, sier debattleder Martin Langvik.

Han tror ikke nærværet av narkomane på Høyden gir en konkret studenttilknytning, men mener dette angår alle, også studenter.

Og selv om de fleste er enige i at noe bør gjøres, er det stor uenighet om hva som hjelper.

– Hvor for f ungerer ik ke behandlingstilbudet optimalt i dag? Hvordan kan man forbedre det? spør Langvik.

Ofte er det også uenighet om formålet med ruspolitikken.

– Er målet alltid rusfrihet, eller må man heller arbeide for å bedre livssituasjonen til de tyngste brukerne?

Etterlyser fagkunnskap Kari Lossius, klinikksjef ved Bergensklinikkenes avdeling for klinisk virksomhet, forteller at Norge er på europatoppen når det gjelder overdosedødsfall.

– Vi har mange heroinavhengige og et høyt antall overdosedødsfall i forhold til folketallet, sier hun.

Lossius etterlyser mer satsing på fagkunnskap og forskning, og tiltak med en klar og forpliktende målsetting fra politikerne.

Hun er kritisk til at debattpanelet mangler en fagperson.

– Det er mange debatter om narkotikapolitikk, men ofte mangler den faglige stemmen.

Foruten to politikere er det bare Actis som er representert i debatten. Ifølge debattlederen har Studentersamfunnet vært i kontakt med Bergensklinikkene, og de er invitert til debatten, men

ikke til panelet.

– Hvis dere vil ta opp narkotikapolitikk og ulike tiltak på en seriøs måte, bør dere ikke da ha med en fagperson i panelet?

– Actis er en interesseorganisasjon, men slik vi ser det, jobber de aktivt innenfor rusproblematikken. Jeg tror vi har fagaspektet dekket i debatten, sier Langvik, og påpeker at det også er åpent for innlegg og spørsmål fra publikum.

Angår studentene Kristina Bakke studerer informasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Hun plages ikke av de narkomanes nærvær i parken.

– Jeg er fra Oslo, og merker lite til rusmisbruk i Bergen. I Oslo er det overalt, mens her er det bare i Nygårdsparken. De plager ikke meg, sier hun.

Likevel synes Bakke det er viktig å ta opp problemet også blant studenter.

– Narkotikapolitikk angår alle, også studentene og studentpolitikere.

NARKOTIKA • Statens institutt for rusmiddelforskning antar at det finnes mellom 8600 og 12000 sprøytemisbrukere i Norge.

• Hvert år dør mellom 200 og 300 av narkotikarelaterte dødsfall.

• I Bergen har 19 personer dødd av overdose så langt i år. Dette er det høyeste tallet på mange år.

• Avrusing er kun tilgjengelig for omlag halvparten av dem som ønsker det.

• Stoltenbergutvalgets rapport ble lagt frem i juni i år. Regjeringen vil framlegge en egen stortingsmelding om ruspolitikken i løpet av 2011.

Kilder: Politiet, Statens institutt for rusmiddelforskning, regjeringen.no

Studentlisten fikk som i fjor nesten halvparten av stemmene ved studentparlamentsvalget. Likevel vil de dele plassene i Arbeidsutvalget.

Tekst: KRISTINE NÆSS THORSEN

– Det er et overveldende resultat, jubler Tine Øverseth Blomfeldt, listetopp for Studentlisten fra valgvaken på Kvarteret.

Hun er overrasket over at hele 44,6 prosent av studentene stemte på Studentlisten ved studentparlamentsvalget.

Listen blir i år igjen tildelt ni av de nitten valgte setene i Studentparlamentet. Det er hele seks representanter mer enn Sosialdemokratene, som også i år fikk nest best oppslutning.

Likevel var det Blå Listes oppslutning som økte mest, noe som gir partiet tre mandater i Studentparlamentet. Det er ett mandat mer enn i fjor. Mats Johansen Engdal, listetopp for Blå Liste, mener innsatsen under valgkampen ga uttelling.

– Vi var et bra team. Sammen med Studentlisten stod Blå Liste på stand alle dagene, og vi fikk lønn til slutt, sier han.

Håper på AU-plass Engdal håper at listen hans får plass i Arbeidsutvalget (AU). Det velges av Studentparlamentet i november, på samme måte som reg jer i ngen velges av Stortinget.

– Vi håper på å bli tatt med i AU, og vi kommer til å stille med en kandidat, sier han.

Også Erik Nyman-Apelset, listetopp for Liberal Liste, ønsker Blå Liste velkommen i AU. – Jeg håper vi fortsatt får være en del av AU, siden vi har like mange representanter i Studentparlamentet etter valget som før. Samtidig hadde det vært kjekt å få med Blå Liste også, sier han.

Blomfeldt røper at Studentlisten ikke ønsker å sty re «Studentparlamentets regjering» alene, selv om listen besitter halvparten av setene i parlamentet.

– Jeg tror det er viktig at andre lister får være med. Det er trist dersom Studentlisten skal ha monopol på Arbeidsutvalget.

Vi skal forhandle med både

VINNEREN. Tine Øverseth Blomfeldt, listetopp for Stude

Blå L iste, L ibera l L iste og Sosialdemokratene, sier hun.

– Vil være i opposisjon Peter Sebastian Hatlebakk, listetopp for Sosialdemokratene, understreker at AU-samarbeid ikke er det viktigste.

Jeg håper vi fortsatt får være en del av AU Erik Nyman-Apelset, listetopp for Liberal Liste

– Vi kan ikke utelukke at vi stiller med en AU-kandidat.

Men det er viktigere for oss å få gjennom den fagpolitiske agendaen, mener han.

Raud Liste, som ikke har stilt til valg siden 2007, får to repre-

STUDVEST

5

27. oktober 2010

BRITISKE UNIVERSITET UNDER SPAREKNIVEN

«FORNUFT OG DIALOG» I FRANKRIKE

42 milliardar kroner i løpet av fire år. Finansminister varslar dei britiske universiteta om at det blir kraftige nedskjeringar i overføringane til undervisning dei komande fire åra. Han lovpriste samtidig universiteta for å vera «juvelar i den økonomiske krona». Det melder avisa The Guardian. Avisa spår at dei humanistiske faga truleg blir verst råka av dei planlagde kutta, medan regjeringa skal skjerma overføringane til undervisninga i naturvitskap, teknologi- og ingeniørfag og i matematikk.

sin finansminister Christine Lagarde seier at ho er glad for at «fornuften og dialogen» har vendt tilbake, etter at fagforeningsleiarane no erkjenner at dei må endre taktikk. Leiaren i ein av dei sentrale fagforeiningane, Bernard Thibault, meiner at kampen ikkje er over. – Rørsla er ikkje død. Dette vil halde fram, men ta andre former, seier han.

Britiske universitet vil få 40 prosent mindre til undervisning i 2014 enn i dag. Før helga gav den • britiske regjeringa dei klar beskjed om at overføringane til undervisning skal ned frå 71 milliardar til

Franske studentar held fram med protestane mot regjeringa sin omstridte pensjonsreform, men presi• dent Nicolas Sarkozy kan glede seg over at demonstrasjonane mister kraft. Det melder NTB. Frankrike

en seiret igjen

Valget blir flyttet Neste studentparlamentsvalg ved UiB blir allerede til våren.

Foto: IDA ANDERSEN

Tekst: KRISTINE NÆSS THORSEN

entlisten, mener Studentlisten vant fordi listen ikke er bundet av ideologi, men søker kunnskap om den gode utdanningen hos studentene er de er organisert på fakultetene.

sentanter i parlamentet. Martin Årseth, listetopp for listen, understreker at også de ønsker å være i opposisjon.

– Vi kommer ikke til å stille med AU-kandidat. Det er jo nettopp AU vi synes er problemet med studentpolitikken og vi vil ikke være en del av det, sier han.

Bedre valgdeltakelse Samtidig er Årseth fornøyd med valgresultatet.

– Vi er fornøyde, men vi håper å gjøre det bedre neste gang.

Oppslutningen rundt listen viser at det er forståelig hva vi vil. I tillegg har vi fått stemmer fra Radikal Liste, som ikke stilte i år, sier han. Årets valgoppslutning gikk

HVA ER STUDENTPARLAMENTET? • Studentparlamentet er det øverste studentpolitiske organet ved UiB. • Studentparlamentet består av 25 valgte studenter. 19 av disse er valgt ved listevalg, i tillegg har alle de seks fakultetene én representant hver.

• Arbeidsutvalget (AU) blir valgt av Studentparlamentet hvert år og utfører vedtakene til Studentparlamentet. AU er Studentparlamentets utøvende organ, eller regjering om man vil.

• I år velges AU 22. november.

opp med omlag tre prosentpoeng fra i fjor, og var i år 19,7 prosent.

Nyman-Apelset mener valgstyret bør ha en stor del av æren.

– Oppgangen kommer av systematisk arbeid fra valgstyret.

Samtidig er det hverken kommune- eller stortingsvalg i høst, noe som gjør at vi har større overskudd til å stå på stand, mener han.

STUDENTPARLAMENTSVALGET 2010

Listene

Andel stemmer i prosent

Antall mandater

Blå Liste Liberal Liste Raud Liste Sosialdemokratene Studentlisten Blank

15,9 12,9 9,9 16,6 44,6 4,8

3 (2) 2 (2) 2 (ny) 3 (3) 9 (9) -

(11,8) (10,4) (ny) (16,5) (44,1) (3,1)

• Fjorårets oppslutning står i parantes

– Studentparlamentsvalget blir flyttet til våren. Det skal arrangeres omtrent samtidig med universitetsstyrevalget, som vil si i april - mai, før eksamensperioden begynner, forklarer Synnøve Mjeldheim Skaar, leder i Studentparlamentet ved Universitet i Bergen.

Den nye ordningen betyr at Studentparlamentet og AU skal følge universitetsåret, og at representantene som velges om våren, sitter fra høsten til og med våren året etter. Skaar tror vedtaket er positivt for studentpolitikken.

– Ordningen gjør det lettere for studenter å søke fri fra fakultet for å bli med i AU. Nå kan ta de fri et helt studieår i stedet for å søke fri vårsemesteret det ene studieåret, og høstsemesteret det neste studieåret.

Dessuten blir det klarere at det foregår noe, når alle valgene blir arrangert på én gang, sier hun.

Hun får støtte fra Erik Nyman-Apelset, listetopp for Liberal Liste.

– Når valget er om våren får nye studenter tid til å sette seg inn i studietilværelsen og i studentpoltikk. Det vil antakelig føre til høyere valgdeltakelse, mener han.

Ve d t a k e t b e t y r a t det ny v a lg te St udentparlamentet og AU som velges i november, bare skal sitte et halvt år i en overgangsperiode. Tine Øverseth Blomfeldt, listetopp for Studentlisten, tror det blir utfordrende.

– Jeg håper det nye AU får et mindre omfattende arbeidsprogram enn AU som sitter nå. De får jo såvidt satt seg inn i arbeidet før de skal slutte. Men kanskje det er en fordel, og de får gjort sitt beste i de få månedene de sitter, sier hun.

6

27. oktober 2010

STUDVEST

NYHET

– Høgare utdanning er ingen m Fleire studieplassar, men også fleire arbeidsplassar, er måten å ta imot yngrebølgja på, meiner Eli Bergsvik.

DET NYE UTDANNINGS-NORGE Tekst: GERD MARGRETHE TJELDFLÅT Foto: MariE Havnen

– Me skal ikkje verta oppbevaringsinstitusjonar, slår Eli Bergsvik, rektor ved Høgskolen i Bergen (HiB) fast.

Difor er ho oppteken av eit mangfald arbeidsplassar til dei som ikkje ynskjer å studera i framtida.

– Likevel er det klart at dersom ein like stor del av norsk ungdom ynskjer å studera i framtida som i dag, må staten oppretta nye studieplassar. Det må regjeringa ta ansvar for, slår ho fast.

Lik rett

Skulepengar ynskjer Bergsvik ikkje å innføra. Ho set lik rett til å ta utdanning svært høgt, og meiner dette ikkje kan sameinast med å betala for utdanninga.

– Det er lett å tenka at om ein betalar litt, vert ein også meir motivert, men eg trur ikkje det er slik.

Men sjølv om alle skal ha lik mogelegheit til å studera, meiner ho ikkje at alle nødvendigvis bør gjera det.

– Det er ikkje ein menneskerett å ta høgare utdanning. Men det er fint at ein har mogelegheita, påpeikar Bergsvik.

Ho er også oppteken av å ikkje nedvurdera yrke som ikkje krev høgare utdanning. Det finst fleire vegar til kunnskap.

– Så lenge ein gjer ærleg arbeid, er det likeverdig. Ein skal ha respekt for gagns arbeid, og ikkje opphøgja høgare utdanning til noko overordna, sjølv om det er viktig.

Nyskaping

Bergsvik seier press om økonomiske resultat er ei vesentleg utfordring for høgare utdanning, men ho synst ikkje det er den største.

– Som institusjonar opplever me at me kunne gjort meir om me hadde fått meir pengar. Men samstundes, når staten brukar nesten 25 milliardar på høgare utdanning, må dei også få lov å forventa resultat.

Meir utfordrande synst ho det er å gi den kompetansen

PROFESJONSFOKUS. Ingeniørar, helsearbeidarar og lærarar med høg kompetanse vil verta viktig i framtida, trur Eli Bergsvik, rektor ved Høgskolen i Bergen. Lise Rikstad og Christoffe

samfunnet har bruk for og med god kvalitet.

– Målet må vera at studentar skal vera kritiske og reflekterte yrkesutøvarar, sjølvstendige i arbeidet sitt og kunna bidra til å vidareutvikla profesjonane, seier ho.

Ein skal ha respekt for gagns arbeid, og ikkje opphøgja høgare utdanning til noko overordna, sjølv om det er viktig – Eg sy nest også det er positivt med nye signal frå Kunnskapsdepartementet om at entreprenørskap skal verta

inkludert i studia. Ved å skapa noko nytt tek ein kreativiteten i bruk, og dette vil vera nyttig for samfunnet, trur Bergsvik.

– Vekk med universitetskrav

HiB har ein strategisk ambisjon om å verta universitet, og er i gong med arbeidet om å fylla krava om å kunna tilby minst fem mastergradar og fire doktorgradar.

Den viktigaste bakgrunnen for ambisjonen er at universitet kan oppretta mastergradar og doktorgradar som dei vil, medan høgskular i dagens ordning må få godkjenning av NOKUT for å gjera det same. Bergsvik er svært lite nøgd med ordninga.

– Me ynskjer å auka kvaliteten gjennom fulle studieløp,

og når me då likevel nærmar oss krava for å bli universitet, vil me søkja fordi det vil gi oss større sjølvråderett til å utbyggja studieprogramma, forklarar ho.

Då Studvest skreiv om dette tidlegare i haust, meinte debattredaktør i Aftenposten Knut Olav Åmås at snobberi var drivkrafta for mange høgskular som vil bli universitet. Bergsvik kjenner seg ikkje igjen.

– Kvalitet er det overordna for oss. Det handlar om at me har ei utdanningsportefølge som omverda etterspør større kunnskap om. Eg trur også me vil rekruttera fleire fagfolk fordi det å undervisa på master- og kanskje doktorgradsnivå er svært interessant og attraktivt.

– Irreversibel utvikling

Ho synst også krava for å bli universitet er unødvendige.

– Ein kan stilla spørsmål ved om den særeigne norske situasjonen der fleire høgskular brukar mykje ressursar på å verta universitet, er gunstig.

Stjernøutvalet sitt forslag var at ein doktorgrad burde vera tilstrekkeleg, påpeikar ho.

Bergsvik registrerer at dei klassiske universiteta ikkje likar at det blir oppretta nye universitet, og heller ikkje er så glade for dei nyaste som har blitt oppretta.

– Men dette er irreversibelt.

Og ein kan ikkje setja ned foten no for at andre institusjonar også y nskjer å følg ja etter, meiner ho.

STUDVEST

7

27. oktober 2010

NYHET

menneskerett

VIL HA ENDRINGAR. Bjørn-Anders Hind og Audun Kjørstad, leiar for Studentutvalet ved HF, meiner Sydneshaugen skole bør rustast opp snarast.

Jaktar på HF-rottene Sydneshaugen skole har hatt eit vedvarande problem med inneklimaet. No har også skadedyr blitt observert på ein lesesal.

Tekst: VILDE GRIMELID OPPEDAL Foto: ida andersen

– Under va lka mpen for Studentparlamentet traff eg masterstudentar på historie som hadde sett ei rotte på lesesalen med eigne auge, så dette er svært alvorleg, seier Peter Sebastian Hatlebakk, listetopp for Sosialdemokratane.

Det blir også stadfesta frå Eigedomsavdeling ved UiB at det er rotter ved HF. – Eg har ikkje sett rottene s jølv, me n v a k t me s t a r a ne her har sett dei, seier Gunnar Mikkelsen, områdeleiar for HF ved Eigedomsavdelinga.

er Tveit (bildet) utdannar seg til å bli mariningeniørar.

ELI BERGSVIK • Har vore rektor på HiB sidan 2003.

• Jobba tidlegare som høgskulelektor ved Avdeling for lærarutdanning.

Foto: IDA ANDERSEN

Skadedyrfirma

Eli BERGSVIK

Det blir no iverksett tiltak for å bli kvitt gnagarane.

– Vi bruker eit skadedyrfirma for å få bukt med problemet. Årsaken til at vi har fått rotter no kan nok vere gravinga i sentrum, seier Mikkelsen.

Bjørn-Anders Hind, læringsmiljø- og likestillingsansvarleg i Studentparlamentet ved UiB og leiar av Læringsmiljøutvalet, stolar på Eigedomsavdelinga.

– Eg er sikker på at Eigedomsavdelinga tek tak i det dersom det er eit problem med rotter, seier Hind.

Reinhaldsproblem

Det er også andre inneklimaproblem enn rotter på HF. – Reinhald er eit problem på heile universitetet, inkludert HF. På Sydneshaugen skole er det også dårleg ventilasjon slik at ein er avhengige av å opne vindauge, seier Hind.

Hatlebakk ser også inneklimaet som eit vedvarande problem.

– Byg n i ngsma ssa ne bl i r ikkje godt nok tekne vare på.

Universitetsstyret bør sørgje for at Sydneshaugen skole blir opprusta, seier han.

Mikkelsen innrømmer at det kan vere problem med inneklimaet på Sydneshaugen skole, men meiner bygningsmassane til UiB generelt sett held god stand.

Vi bruker eit skadedyrfirma for å få bukt med problemet Gunnar Mikkelsen, områdeleiar for HF ved Eigedomsavdelinga

– Det er eit gamalt ventilasjonsanlegg på Sydneshaugen skole, så inneklimaet er nok dårleg der. Generelt sett meiner eg likevel at standarden på bygningane til UiB er bra, seier han.

Manglar pengar

– Det har vore ein tendens til nedprioritering av bygningsmassane til UiB, men universitetet har ein anstrengt økonomi og det faglege må prioriterast, meiner Hatlebakk.

Mikkelsen ser også dei økonomiske rammene som eit problem.

– UiB har mange eldre bygg på Nygårdshøyden og utfordringa blir då å ha eit best mogleg vedlikehald med dei midlane ein har, seier han.

Mikkelsen trur heller ikkje UiB heng etter med vedlikehald samanlikna med andre universitet.

Bjørn-Anders Hind meiner derimot at studentane gjerne ikkje får den same prioriteringa som tilsette når det kjem til inneklima og bygningar.

– UiB bør ta problema endå meir alvorleg. Tilsette har fleire rettigheiter fordi dei går inn under arbeidsmiljølova, meiner han.

Håpar på betring

– Sydneshaugen skole må inn på investeringsplanen fortast mogleg, seier Hatlebakk.

I Læringsmiljøutvalet jobbar dei for betring.

– I forslaget vårt til handlingsplan har vi spesielt bedt om at oppussing av Sydneshaugen skole blir prioritert, men vi har generelt med mykje om inneklima og reinhald i planen, fortel Hind.

Noko oppussing av Sydneshaugen skole har allereie starta.

– Vi har begynt å pusse opp undervisningsromma, og planen er å seinare oppdatere lesesalar, seier Mikkelsen.

8

27. oktober 2010

STUDVEST

NYHET

Kapitalistens kokebok NHH Aid har tidligere gitt ut kalender med avkledde kvinnelige NHH-studenter. I år har de laget kokebok.

Tekst: NILS HENRIK NILSEN Foto: Jin sigve Mæland

KOKING FOR STEKARE. – Mange studenter slurver med matlaginga, så det er greit med litt inspirasjon. Boka inneholder en lett blanding av enkle og vanskelige retter. Noen tar litt lengre tid, for eksempel sebrabiff, sier Aleksander Lee Olsen, prosjektansvarlig i NHH Aid. Her sammen med prosjektmedarbeider Helén Morthensen.

Som del av målet om å samle inn en million kroner i løpet av 2010 har Norges Handelshøyskole (NHH) Aid laget en kokebok kalt «Hvordan steke». Hjernen bak ideen, Helén Morthensen, forteller at den humoristiske studentkokeboken først og fremst er rettet mot NHH. – Mange av NHHs studentforenings (NHHS) underutvalg har bidratt med retter som er knyttet til deres identitet på hvert sitt vis. NHHS Foto har bid rat t med l i n sesuppe og Grafisk NHHS med gra(v)-fisk,

sier hun, og sender en stor takk til sistnevnte for å ha designet boka.

B ok s a l g e t e r i k ke h e lt over enda, men prosjektleder Aleksander Lee Olsen er foreløpig fornøyd.

– Vi håpte vi skulle få inn 15 000 til 20 000 kroner, og vi har fått inn rundt 15 000 til nå på litt under 300 solgte bøker, sier han.

Håper på en million

Boken har en kommentar fra mesterkokken Eyvind Hellstrøm som roser NHH Aid for et fint initiativ.

– Vi har lenge hatt et samarbeid med Unicef, og akkurat nå går pengene til Schools for Africa-prosjektet som bygger skoler, utdanner lærere, og gir ut skolemateriell i Malawi, forteller prosjektleder Olsen.

NHH Aid hadde innsam-

Vil forebygge boligtrøbbel Hvor lang er en typisk oppsigelsesfrist? Har huseier lov til å kaste meg ut? Hva har jeg krav på å få skiftet ut i boligen?

Tekst: HILDE MORTENSEN SANDVÆR Foto: Anders helgerud

Det er noen av mange spørsmål Jussformidlingen får fra usikre studenter. Nå går de selv inn for å utruste studentene mot utleierhaiene.

– Det er helt klart mange utleiere som skor seg på uvitenheten til studentene. Et våpen mot dette er å utruste studentene med kunnskap. Da blir det ikke fult så lett for huseierne å velge lettvinte løsninger, sier Ø y v i n d Vå g s v æ r, s a k s b e handler i Jussformidlingen.

Uvitende

I løpet av 2009 fikk Jussformidlingen inn hele 475 husleierelaterte saker fra studenter. Dette utgjorde 10,5 prosent av alle hendvendelsene til Jussformidlingen.

– Vi er i den oppfatningen JUSSHJELPEREN. – Det er helt klart mange utleiere som skor seg på uvitenheten til studentene, sier Øyvind Vågsvar, saksbeat mange studenter ikke vet så handler i Jussformidlingen.

mye om rettighetene de har og håper at foredraget kan virke forebyggende, sier saksbehandleren og fortsetter.

– Veldig få vet for eksempel hva et irregulært depositum er, altså et depositum som betales rett inn på huseiers konto. Det er i strid med Husleieloven og man kan kreve tilbakebetalt med en gang, sier han.

Gir opp

Vågsvær har selv opplevd problemer med huseier, og mener at det i dag er for krevende for studentene å følge k ravene sine.

– Økonomisk sett er man ikke så ressurssterk som student. Å bruke tid og krefter på å krangle med huseier er det få som ønsker. Dermed gir mange opp i stedet for å oppsøke bistand, sier Vågsvær.

St i g H ø i s æ te r, le de r for Leieboer foren i ngen i Bergen, synes det er f lott at Jussformidlingen tar initiativ i saken siden mange studenter er leietakere for første gang. Han mener leieprisene har gått dramatisk opp ettersom boligetterspørselen har vært så presset som den er nå.

STUDVEST

9

27. oktober 2010

NYHET

Sviktar fairtrade lingsrekord under aksjonsuken i år. Olsen mener de ligger godt an til å nå millionen.

– De som drev NHH Aid i fjor endte på 994 000 kroner, så vi håper på å klare det, sier han.

Vaffeltradisjoner

– Vi har bidratt med retten Kje r ne s t y re bu r ge r. I opp skriften legger vi stor vekt på at man bare må bruke økologiske råvarer av bra kvalitet, sier Gudbrand Johannes Qvale, leder i Kjernestyret ved NHHS. E n a n ne n g r up p e s o m har bidratt i boken er NHHI Motbakke som stilte med en vaffeloppskrift.

– Vaffelspising har lang tradisjon i foreningen vår. Vi spiste vaf ler på stiftelsesmøtet, vi spiser vafler etter hver trening, og vi spiser vafler på hver genera lforsa m ling, sier Atle Johansen, leder i foreningen.

Presset prisene

– Tallet på private utleiere øker med studentøkningen. For de som leier i bokollektiver har den samlede leierprisen blitt a lt for h ø y, og i forhold til standard kunne mange leiepriser ha vært halvert, mener Høisæter, og oppfordrer studentene til å laste ned husloven hos Lovdata.

– Det vi gjennomgående ser, er at mange studenthybler har dårlig standard. Leierne må gjøre dette gjeldene tidlig slik at ikke manglene vokser over tid. Er det spørsmål som angår boligen burde man gjøre det skriftlig, understreker Høisæter.

JUSSFORMIDLINGEN

• Jussformidlingen er Bergens fjerde største tilbyder av juridiske tjenester. All bistand er gratis.

• Jussformidlingen er en organisasjon drevet av viderekomne studenter ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, som yter rettshjelp innenfor de fleste fagområder.

• Torsdag 28. oktober avholder Jussformidlingen informasjonsmøte for studenter med temaet husleierett.

IKKJE LENGER Å FINNE. Ubuntu-colaen har forsvunne frå SiB-kantinene sine hyller. Studentane var ikkje villige til å betale for den alternative brusen.

Studentsamskipnaden i Bergen har fleire gonger forsøkt å lansere fairtrade-varer i kantinene.

Studentane har svikta salet av desse produkta.

Tekst: VILDE GRIMELID OPPEDAL Foto: Jarle Hovda Moe

– Vi har hatt ein aktiv strategi for å få fairtrade-varer inn i sortimentet. Dessverre har desse varene blitt «hyllevarmarar», seier Ørjan Vågstøl, direktør for SiB- kantinene.

Per i dag er all kaffien og noko te fairtrade-produkt.

SiB si satsing på fairtrade er også viktig for Bergen kommune sin status som fairtradekommune.

– Det er avgjerande at SiB støttar rettferdig handel. Dei har mange kantiner og deira satsing vog tungt då Bergen fekk denne statusen, seier Thor Øivind Jensen, førsteamanuensis ved UiB og medlem av styringsgruppa for fairtrade i Bergen kommune.

Få produkt

Hanne Kvilhaugsvik, fagpo-

litisk- og forskningsansvarlig i St ude nt p a rl a me nte t ve d Universitetet i Bergen, meiner det manglande utvalet av produkt i kantinene er årsaken til det dårlege salet.

– Eg trur studentane er opptekne av fairtrade og kjem til å bruke slike produkt dersom dei er tilgjengelege, seier ho.

Dette er ikkje Vågstøl si erfaring.

– Vi har dei siste åra teke inn færre fairtrade-produkt på grunn av manglande omsetning. Mange ønskjer nok å bry seg, men til slutt er det kjende produkt og låg pris som gjeld, seier han.

Jensen støttar opp om dette.

– Studentar i Bergen kan mykje om fairtrade og ønskjer å gjere noko med det, men er lurvete med praksisen.

Mange ønskjer nok å bry seg, men til slutt er det kjende produkt og låg pris som gjeld Ørjan Vågstøl, direktør for SiB-kantinene.

Treng meir informasjon

Ein av årsakene til at studentane

ikkje kjøper fairtrade-produkt kan vere mangel på informasjon om varene.

Folk må i dag spørje om dei ønskjer å vite noko og det er ikkje godt nok Hanne Kvilhaugsvik, fagpolitisk- og forskningsansvarlig i SP-UIB

– SiB er ikkje gode nok på informasjon. Folk må i dag spørje om dei ønskjer å vite noko og det er ikkje godt nok, meiner Kvilhaugsvik.

SiB innser sjølve at dei kan bli betre på dette området.

– Vi kunne vore betre på informasjon og ønskjer ein tettare dialog med studentane i forhold til val av produkt, seier Vågstøl.

Jensen etterlyser både nye vareslag og informasjon om desse.

– SiB kunne vore flinkare til å følgje opp med nye varer, og i tillegg informere studentane om at dei kan hjelpe ved å kjøpe desse produkta, seier han.

Vil gjerne satse

SiB er ikkje framande for ei ny

fairtrade-satsing dersom studentane støttar opp om det.

– Vi har ingen konkrete planar i dag, men har det med i den langsiktige planen vår. I såfall er det viktig at studentane er villige til å betale for produkta, fortel Vågstøl.

Han fortel v idare at SiB ønskjer å ta samfunnsmessig ansvar som verksemd.

– Det er rimeleg at SiB går føre med eit slikt initiativ, og at studentane sine representantar føler ansvaret for å presse på for dette, seier Jensen.

Fairtrade

• Ein internasjonal merkeordning for rettferdig råvarehandel.

• Basert på partnarskap mellom produsentar i sør og forbrukarar i nord.

• Sikrar produsentar i sør marknadstilgang og rettferdig råvarebetaling.

• Over ein million bønder og plantasjeabeidarar er tilknytte systemet.

• Skal verne miljøet og betre bøndene og arbeidarane sine arbeidsforhold.

Kjelde: www.maxhavelaar.no

10

27. oktober 2010

STUDVEST

NYHET

Ein grunn for karakteren Ved UiO må sensorar i somme fag grunngje karakteren dei set.

- Positivt, meiner studentleiarar. Likevel vert dette neppe aktuelt i Bergen med det første.

Tekst: INGRID EIDSHEIM DAAE Foto: Anders Helgerud

Universitas, studentavisa i Oslo, skreiv i førre utgåve om eit pilotprosjekt ved Universitetet i Oslo (UiO), der sensorar i visse fag vert pålagde å grunngjeva eksamenskarakterane dei set.

Slik kan studentane få henta ut grunngjevinga om dei ynskjer det, utan å måtta senda nokon førespurnad.

– Det er veldig positivt at UiO har starta eit slikt prosjekt, og dette er noko me gjerne vil ha innført ved HiB òg, seier Elise Kleppe, fag- og forskingsansvarleg ved Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen (SP-HiB).

– Kvalitet viktig

Kleppe opplyser at ein ser ein auke i talet på HiB-studentar som ber om grunngjeving av karakterane dei får. Ho er spent på resultata frå Oslo.

– Ei slik ordning kan gjera eksamen til ein læringsarena for studentane, men då må grunngjevinga innehalda tilbakemeldingar på kva ein meistrar og kva som er mangelfullt, seier Kleppe.

Hanne Kvilhaugsvik, fagpolitisk og forskingsansvarleg Studentparlamentet ved UiB (SP-UiB), er samd i at karaktergrunngjeving kan vera lærerikt

så lenge kvaliteten på tilbakemeldingane er god.

– Eg trur fleire vil henta ut grunngjeving om den vert obligatorisk for sensorane. Slik det er no, er det mange som opplever det å be om grunngjeving av ein karakter som eit uttrykk for misnøye, seier Kvilhaugsvik.

Ikkje aktuelt enno

Obligatorisk grunngjeving av karakterar er likevel ikkje noko SP-UiB har teke stilling til enno.

Slik det er no er det mange som opplever det å be om grunngjeving for ein karakter som eit uttrykk for misnøye.

Hanne Kvilhaugsvik, studentpolitikar.

– Dette kjem me til å ta opp som diskusjonssak på det første ordinære møtet til det nyvalde Studentparlamentet i slutten av november. Dersom saka kjem inn i arbeidsprogrammet til Arbeidsutvalet (AU), og ein får fagmiljøa med seg, kan ein få ei liknande ordning ved UiB, seier Kvilhaugsvik.

Ho trekkjer fram at universiteta er i ein vanskeleg økonomisk situasjon, og at ein alltid må prioritera somme tiltak over andre.

– AU vil prioiritera det som gjev best læringsutbyte, seier ho.

UiB-leiinga vil førebels ikkje kommentera saka.

– Det vil vera feil av meg å uttala meg om dette før saka eventuelt er diskutert breidt.

Om studentane fremjar ei sak

om dette, kan det diskuterast i Utdanningsutvalet, seier Kuvvet Atakan, viserektor for utdanning ved UiB.

Ressurskrevjande

Heller ikkje ved HiB føreligg det planar om å innføra nye ordningar.

– Den noverande praksisen fungerer godt, seier Margareth Haagensen, utdanningsdirektør ved HiB. På HiB følgjer det alltid med ei grunngjeving ved karakteren «ikkje stått». I tillegg kan alle studentar be om grunngjeving, og så vurderer sensor om denne skal gjevast skriftleg eller munnleg.

– Men vil ikkje grunngjeving av karakterane gjera eksamen meir lærerik?

– Jo, det er eit poeng. Men på HiB har me til dels svært store kull, og det ville gå med mykje ressursar dersom sensor skulle skriva ei grunngjeving for kvar einaste karakter. Desse ressursane meiner eg er betre brukt til rettleiing før eksamen.

OBLIGATORISK KARAKTERGRUNNGJEVING

• På SV-fakultetet ved Universitetet i Oslo starta ein i vår opp eit prosjekt der sensorar i utvalde fag må skriva grunngjeving av karakterane dei set.

• Studentane kan henta ut eit ferdig utfylt standardisert skjema med grunngjevinga på institutta sine, utan å måtta senda nokon førespurnad i forkant.

• Tilbakemeldingane på prosjektet har vore svært gode.

Kjelde: Universitas

UNDRING. Når sensuren fell sit mange studentar att og lurar på kva som ligg til grunn for karakteren dei fekk.

Fem på Høyden 1. Ber du ofte om grunngjeving av eksamenskarakterane dine?

2. Bør det vera obligatorisk for sensor å grunngjeva karakterane?

Kvifor eller kvifor ikkje?

Ann Kristin Meberg (22)

Daniel Hosøy (23)

Mirza Dergic (25)

Carmen Lee (34)

Anders Steinsland (20)

administrasjons- og

administrasjons- og

religionsvitskap

systemdynamikk

samanliknande politikk

organisasjonspsykologi

organisasjonspsykologi

1. Eg har gjort det.

2. Eg synest det er viktigare at ein får ordentlege tilbakemeldingar når ein ber om det, enn at det er obligatorisk.

1. Eg har klaga ein gong.

2. Det er greitt slik det er no. Eg forstår det slik att det uansett er få som ber om grunngjeving, og då vil det å gjera det obligatorisk vera å kasta vekk ressursar.

1. Ein gong.

2. Forsåvidt ja. Eg kunne tenkt meg grunngjeving fleire gonger enn eg har bedd om det, og om det var obligatorisk ville det spara mange for frustrasjonen med å ikkje vita kvifor ein fekk karakteren ein fekk.

1. Ja, eg har klaga dei gongene eg har fått ein annan karakter enn den eg forventa.

2. Ja. Eg har fått nokre lite tilfredstillande tilbakemeldingar, og dessutan er prosessen med å be om grunngjeving for vanskeleg slik han er i dag.

1. Nei, det har eg aldri gjort.

2. Ja, det kunne vera greit å vita kva ein har gjort gale, men eg gidd ikkje å be om grunngjeving.

Orangeriet.no | foto: Thor Brødreskift og SiB

Studentsamskipnaden i Bergen jobber for din studentvelferd!

Kafé og Catering:

Helse og veiledning:

20 kaféer og cateringvirksomhet

• Karrieresenteret

Bolig: 3550 hybelenheter

• Studentrådgivningen

Idrett: 6 idrettssentre

• SPH (Studentenes psykiske helsetjeneste)

Studia: 5 bokhandlere

• Tannhelsetjeneste

Barnehage: 7 barnehager

• Helsestasjon • Refusjon av legeutgifter med mer

Studentsamskipnaden i Bergen | www.sib.no

Ricks presenterer: www.standupbergen.no presenterer

LIVE STAND UP

HVER ONSDAG & HVER FREDAG Dørene åpner 20.00 cc: 120,- inkl avgift -Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Hver torsdag og fredag fra 20.30

Quiz night med

Antony Hill Dørene åpner 19.30 cc: 30,-

www.ricks.no

B

E

R

G

E

N

L

I

V

E

P

R

E

S

E

N

T

E

R

E

R

en uforglemmelig dobbelkonsert med

artgarden

Annonsere her?

annonse@studvest.no

BIGBANG

USF VERFTET TORSDAG 16. DESEMBER KL 21.00

Thomas Dybdahl Susanne Sundfør Peer Gynt - Grieghallen Lørdag 30. Oktober kl 21 Dørene åpner kl 20.00

DUNGEN

GRIEGHALLEN LØRDAG 8. OKTOBER 2011 KL 20.00

LOGEN TEATER ONSDAG 1. DESEMBER KL 21.00

BERGEN LIVE PARTNER

SUPPORT: NARUM

USF VERFTET TORSDAG 18. NOVEMBER KL 21.00

ST AND MO GGEST THE BI CTACULAR SPE RIBUTE LOYD T IME! PINK F T L F AL SHOW O

HELLBILLIES PEER GYNT - GRIEGHALLEN FREDAG 3. DESEMBER KL 21.00

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

BILLETTER

BTkortet

BILLETTER PÅ BERGENLIVE.NO BILLETTSERVICE 81533133, POSTEN GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

magasin

Pingvinens hemmelighet

m

14

STUDVEST

... Har du hørt historien om pingvinen som ble kidnappa fra Akvariet og tatt me

IDA ROLAND BIRKVAD Kulturjournalist

ida Kjørholt Fotojournalist

Opp trappen fra lobbyen til Strand hotell ses de fjerne lysene fra båter, støyen fra fisketorget hvisker lavt i bakgrunnen og silhuetter av eldre, pent antrukne menn skimtes bak lave bord. «Femte i andre bar» lukter av teppegulv, varm stearin og årgangswhisky. Vi forteller den eldre mannen i buksesæler bak bardisken at vi leter etter en Jo Rasmussen. «Han skal visstnok jobbe her». Borte i hjørnet av baren, blant konjakkflasker og sammenkrøllede servietter trukket i kaffe og alkohol, snur Jo seg og smiler til oss.

En bergensk vandrehistorie

Ryktet går om pingvinen. Og guttegjengen. Om guttegjengen i ly av natta, mellom skyggene kastet av gatebelysningen, i løp over brostein – mot Akvariet i Bergen.

En pingvin forsvinner over gjerdet, bæres hylende, skrikende, til en leilighet på Nordnes. En ringeklokke ringer i en etasje ovenfor. «Fort! Lås oss inn! Vi har kidnappet en pingvin!»

Slik fortelles, i sin enkleste form, vandrehistorien om pingvinen som ble kidnappet og tatt med på nachspiel.

Hva som faktisk skjedde da pingvinen kom inn i leiligheten finnes det utallige versjoner av. Også detaljene rundt selve kidnappingen, og ikke minst returneringen av dyret, har forblitt uvisst, overlatt til den enkelte fortellers fantasi. Frem til nå.

Utallige versjoner

Som nye studenter i Bergen fikk også Studvests utsendte høre historien i sin mange forskjellige versjoner: Når pingvinen ankommer på nachspielet settes den i badekaret, av og til plasseres den i fryseren, stenges inne i kjøleskapet, eller plasseres i sofaen mellom drikkende nachspielgjester. Noen versjoner fortsetter med politiarrestasjon i leiligheten, en pingvin som går amok på gjestene i dyrisk psykose, videre til hvordan fylleangsten begynner å spre seg, og pingvinen som på et vis returneres,

Jeg var lenge usikker på om jeg skulle ringe, men nå gjorde jeg det altså. Det var jeg som kidnappet pingvinen fra Akvariet.

over gjerdet, inn til dens fortsatt sovende søskenbarn, onkler og tanter ved Akvariets vannkant.

Som Bergens kanskje mest kjente vandrehistorie er det nå endelig tid for å stille seg de spørsmål som så lenge har forblitt uklart: Er historien sann? Hvem var disse ungdommene som fikk denne vanvittige ideen? Hva skjedde egentlig på nachspielet? Og ikke minst: Hvordan gikk det med pingvinen? Her følger nedtegnelsen av jakten på pingvinens hemmelighet.

Mandag. Bryggen i Bergen, «Femte i andre bar».

Å komme til bunns i mysteriet rundt pingvinens forsvinningsnummer fra Akvariet involverte en del nettverksbygging. For å finne fram til sannheten gjaldt det å kjenne de riktige folka. Av en bekjent godt marinert i Bergens musikk- og utelivsmiljø finner vi altså vårt første spor i andre etasje på Strand hotell: Jo Rasmussen, tidligere barsjef på Pingvinen i Vaskerelven. I likhet med kilden vår kan Jo bekrefte at vandrehistorien om den kidnappede pingvinen definitivt har skjedd. Han hørte historien første gang over bardisken.

– Det var en gammel sullik, en stamkunde, som som vanlig satt og fortalte historier. Jeg var lenge usikker på om historien faktisk var sann, inntil det ble klart for meg at de guttene som satt og drakk hos oss ofte, som var stamkunder jeg kjente godt, rent faktisk var den gjengen i historien om pingvinen.

En kristenkonservativ drittby

Jo var Pingvinens første barsjef da stedet åpnet i Vaskerelven i 2006. Han hadde ingen problemer med å tro at nettopp disse guttene var de skyldige.

– De er en gjeng vitsete gutter som er glad i å fortelle historier. De driver med mye forskjellig innenfor en slags ramme av uteliv, musikk, litteratur… Nå er de vel i midten av tredveårene.

– Kan du fortelle oss navnene til noen av de som var

med å henta pingvinen den kvelden?

– Jeg kan gi dere ett navn. Men det må bli mellom oss.

Blodig bortførelse

Ifølge Jo var det dette som skjedde: – Det hadde vært fest i Bergen. En pingvin hentes over gjerdet på Akvariet, guttene er fulle og fnisete. Jeg har hørt mange versjoner av hva som skjer på nachspielet: Noen forteller om folk som våkner opp med pingvinen i sofaen, med en fisk i munnen, andre om hvordan pingvinen står og blafrer med vingene en hel natt på kjøkkenet, inne i kjøleskapet, i badekaret.

Ingenting av dette stemmer imidlertid. I virkeligheten kom guttene seg aldri på nachspiel, ifølge Jo. – På vei til leiligheten på Nordnes blir pingvinen gal.

Den hviner, skjelver, spjetter. Så begynner den å hakke.

Med det spisse nebbet sitt hakker pingvinen hull på kammeratene som bærer den imellom seg. Pingvinen hakker dem til blods i låret, brystet, på hendene. Guttene får panikk og idet de famler etter ringeklokka til nachspielleiligheten og hveser inn gjennom inter-com’en: «slipp oss inn!», blir de avvist. Han som bor der vil ikke ha noe med kidnappingen å gjøre.

Pingvinbyen Bergen

Og så står de der. Med blod på klærne, med en størknet latter i halsen og dalende alkoholprosent. Pingvinen er sint og det er snart morgen på Nordnes.

– Så de løper tilbake igjen. De tar dyret mellom seg og kaster det over gjerdet til Akvariet, forteller Jo. Hvorfor har akkurat historien om pingvinnachspielet blitt så stor? Pingvinene synes å omgi oss på alle kanter her: Allerede når man står på Flesland og venter på bagasjen er de malt utover veggene, dyret har sin egen pub og på Akvariet er de maskot. Hva er det med denne byen og pingviner?

– Bergen er en pingvinby, proklamerer Jo.

m

STUDVEST

15

ed på nachsp iel ?

...

– Alle er glade i pingviner. Det er noe iboende sympatisk med en fugl som ikke kan fly. Pingvinen er en skikkelig underdog – en alle heier på. I tillegg er Bergen en kristenkonservativ gammel drittby. Historie og tradisjon er veldig viktig her, og derfor lever sånne historier som denne fortsatt i beste velgående.

Onsdag i Bergen. Jakten fortsetter.

– Hei! Dette er Ida fra Studvest som ringer.

– Hei. – Du, jeg fikk navnet ditt fra Jo Rasmussen. Vi driver og skriver en sak om den pingvinen som ble kidnappet og tatt med på nachspiel. Jo sier at du var en av de som var med på det.

– Jaså... Du, kan jeg ringe deg opp igjen om en liten stund?

(…)

– Det stemmer at historien er sann. Men jeg var ikke selv med på det. Det var imidlertid kompisen min. Jeg skal spørre han om han vil snakke med dere.

(…)

– Han vil ikke snakke med dere. Det som skjedde den kvelden… Vel, sannheten er ganske mye verre enn historiene som går om den i ettertid.

Det de gjorde… Altså om han stiller opp til intervju, og kanskje forsnakker seg, så trykker dere det i avisa, og plutselig har han politiet på døra, ikke sant?

Fredag i Bergen. Akvariet på Nordnes.

– Om dette faktisk har skjedd er det rett og slett helt moralsk forkastelig.

Direktør Kees Ekeli sitter på kontoret sitt på Akvariet i Bergen. Utenfor vinduet ligger snøen våt og grå på det lave taket, og over gårdsplassen svømmer pingvinene forbi utstillingsvinduene i skittent glass.

H i s tor ie n om ping v innachspielet er ifølge direktøren ikke helt utenkelig.

– Før Akvariet fikk installert nytt sikkerhetsutstyr i 2003 kunne man i prinsippet tenke seg at en bortføring ville vært mulig. Jeg har hørt historien siden jeg startet i jobben som direktør her i 2002, så det må i tilfelle ha skjedd før dette.

Dette stemmer overens med Jo Rasmussens versjon som plasserer kidnappingen før Pingvinens åpning i 2006.

– Hvis historien er sann og en pingvin virkelig ble kidnappet fra Akvariet ville dyret nok satt seg voldsomt til motverge, sier Kees.

– Den ville ha blitt forferdelig stressa og bitt etter alt som kom i nærheten av det. I dag har vi kun pingviner med butte nebb, ute av stand til å bite gjennom menneskehud. Frem til 2002 hadde vi imidlertid Humboldt-pingviner, med et svært skarpt nebb, forteller Ekeli.

Uka går med mye telefonering. Mannen Jo Rasmussen tipset om snakker innforstått. Som om kidnappingshistorien skulle være det mest selvfølgelige, et historisk faktum. Han sier han ringer rundt. Forsøker å overtale noen av guttene fra natten på Nordnes til å snakke med oss. Men de er redde og ønsker ikke oppmerksomhet. Journalisten begynner å miste motet: Blikket glir tomt over ordene på dataskjermen, havregrøten brenner seg på komfyren, temperaturen faller i byen og kroppen limer seg til dynetrekket. Det er dårlig luft i soverommet, den er full av tunge sukk og søvnløse netter. Sannheten er så nær at man nesten kan røre ved den. Journalisten strekker ut hånda, famler med fingrene i lufta.

Sent søndag kveld i Bergen, ett døgn til deadline.

Gjennom vinduet tromler mørket inn over senga, nattbordet og mobiltelefonen som plutselig lyser opp. Fra dårlig isolerte vinduer kommer vinteren og gjør nesa kald og refleksene motvillige.

– … hallo?

Ordene sitter fast i søvnen.

– Hei. Stemmen i den andre enden er våken og snakker vennlig inn i røret: – Jeg var lenge usikker på om jeg skulle ringe, men nå gjorde jeg det altså. Det var jeg som kidnappet pingvinen fra Akvariet.

Historien avsluttes

– Det er omtrent ti år siden nå, forteller stemmen i røret. Han foretrekker å benevnes ved initialene AF og forteller at flere av folkene fra kvelden på Nordnes har vært engstelige i det siste. Studvests forsøk på å trenge igjennom til pingvinens hemmelighet har skapt nervøsitet.

– De frykter at saken mot dem vil tas opp igjen av politiet, betror AF seg til journalisten.

Men mer om det seinere. Først forteller AF om kvelden for snart mange år siden: – Vi var en seks-sju gutter som hadde vært på utdrikningslag på Verftet.

Det var august og vi var fulle og gale. På vei inn mot byen begynner vi å snakke om hva vi skal gi i bryllupspresang. Ingen har kjøpt noe og det er få dager til bryllupet.

Plutselig er det en av dem som får en lys ide, forteller AF. – En pingvin hadde vært den perfekte gave, mente kompisen min. Plutselig er jeg på vei over gjerdet inn til Akvariet.

Det var overhodet ikke planlagt og jeg ventet hele tiden på

m

16

IKKE INSPIRERT. Jo Rasmussen, tdligere barsjef på Pingvinen, avviser at stedet er oppkaldt etter vandrehistorien. - Men vi forsøkte å svare mystisk hver gang vi fikk spørsmål om det. Slik lever vandrehistorien videre.

at en alarm skulle gå eller at noen skulle se meg der inne.

Plutselig sto jeg ved bredden av pingvindammen. Alle pingvinene ble skremt og løp ut i vannet. Alle unntatt en.

Pingvinflukten

Pingvinen som står igjen er liten. Han slår ut med vingene og er veldig hissig. Plutselig går han til angrep. AF tenker: «Hva gjør jeg nå?».

– Jeg nølte et øyeblikk, forteller AF. – Men så tok jeg tak i halsen og beina og kom meg over gjerdet igjen. Da jeg hadde landet på den andre siden slapp jeg bare for et øyeblikk halsen. Pingvinen var på dette tidspunktet veldig aggressiv og plutselig fossblødde jeg. Pingvinen hang fast med nebbet der den hadde kommet til: i låret mitt. Med pingvinen mellom oss, plassert opp ned og så langt ut fra kroppene våre som mulig, løp vi bortover Nordnesveien.

På vei bortover brosteinen begynner panikken å spre seg, husker AF. – Den ene kompisen vår begynner plutselig å skrike og vil stoppe oss fra å løpe videre. Vi hadde egentlig tenkt oss til leiligheten til en kompis der vi ville plassere pingvinen i badekaret, fore dyret med sild og vente et par dager til bryllupet og gaveoverrekkelsen. Men jeg har aldri sett noen så sint før: han blir plutselig voldelig og begynner å gå løs på oss. Han skaller også hodet flere ganger

STUDVEST

Pingvinpasseren. Direktør Kees Ekeli på Akvariet mener det ikke finnes noen unnskyldning for pingvinkidnappingen: - Det er dyreplageri og forferdelig dårlig gjort.

inn i husveggen mens han roper «Det klikker for meg!

Det klikker for meg!». Vi skjønte ingenting, sier AF. Guttene stopper opp på et gatehjørne, forsøker å diskutere situasjonen over pingvinens hvin og forvirringen som oppstår etter at den første adrenalinrunden holder på å gi seg.

Jeg har også hørt at mannen som ble bitt i låret av pingvinen havnet på sykehus. De kom med ambulanse og alt Odd Hugo Eriksen, akvarieveteran

– Kanskje dette ikke var så lurt allikevel? spør vi oss selv. Vi følte oss plutselig mer edru og så for oss offentlig fordømmelse idet vi kom på hvor viktig pingvinene er for denne byen. Disse dyrene er jo Bergens stolthet, på linje med Fløyen og Grieg. Så jeg tok på meg å returnere den igjen, sier AF.

I arresten

På vei bort fra Akvariet høres politisirener mellom treveggene, og smauene på Nordnes farges av det flakkende blålyset. To fulle politibiler kjører opp på siden av gjengen.

– Da skjønte jeg at det faktisk hadde vært en vakt på

Akvariet som hadde sett meg. Angivelig hadde han ikke turt å konfrontere meg der inne fordi jeg så ut til å være så «profesjonell» og innbruddet virket så organisert.

AF forteller om hard medfart på politikammeret, med kroppsvisitasjoner og høylydte anklager.

– Vi ble alle tatt inn til avhør, både individuelt og i gruppe. Vi ble presset ganske hardt, men alle nektet: «At vi skulle ha kidnappet en pingvin fra Akvariet? Hvordan kan dere tro noe sånt?». Vi spilte veldig fornærmede. De lot oss etter hvert gå med beskjed om at de ville kalle oss inn til formelt avhør seinere, forteller AF.

Første fly ut av landet

I ettertid var nyheten over alle medier, ifølge AF. Han hørte selv hovedoppslaget på radiokanalen P1: «Pingvinen Lothus kidnappet fra Akvariet i Bergen. Vakten karakteriserer de mistenkte i saken som «svært profesjonelle».

Saken hadde også følgende overskrift i Bergensavisen: «Lothus (19) kidnappet!». En av guttene i følget jobbet på SPAR dagen etter og så gamle bergensfruer stå med avisen og riste oppgitt på hodet.

– Dagen etter fikk jeg i tillegg vite at han kompisen som hadde slått seg vrang natta før var sønn av daglig leder på Akvariet på det tidspunktet. Timer etter at vi skiltes den morgenen hadde han tatt drosje til Flesland og satt seg på første fly ut av landet. Han hilser fortsatt

m Du skal høre mye ...

1. Har du hørt vandrehistorien om pingvinen som ble kidnappa og tatt med på nachspiel?

2. Hvor hørte du den?

3. Tror du det har skjedd på ordentlig?

Morten Hjertholm, studerer administrasjonsog organisasjonsvitenskap 1. Det jeg har hørt er at en

pingvin ble funnet i kjøleskapet på et nachspiel ute på Nordnes for noen år siden. Det var naturligvis et stort sjokk for de som oppdaget den. Jeg har hørt at de bare slapp den løs ute på gaten på Nordnes etterpå.

2. Av andre studenter. Det er circa tre år siden jeg hørte om det. I ettertid har historien blitt nevnt i flere sammenhenger, blant annet i media.

3. Nei.

Fanny Bratfoss, studerer juss 1. Jeg har hørt ganske mye forskjellig, det er jo en van-

drehistorie. Hovedtrekkene er at noen hoppet over gjerdet og stjal en pingvin fra Akvariet. Det var muligens noen som jobbet der, faktisk. Å få med seg pingvinen var visstnok ganske vanskelig, for den flappet vilt med vingene. Til slutt fikk de tatt den med på nachspiel der de satte den i kjøleskapet. Neste morgen freaket de ut og slapp den stakkars pingvinen løs på et tilfeldig sted på Nordnes. Noen folk så den vandre rundt der.

De ringte Akvariet som heldigvis kom og hentet den. Pingvinen het forresten Pondus. Den er død nå.

2. Jeg hørte den fra en dame som jobber på Akvariet. Etter å ha matet pingvinene gikk jeg bort til henne og spurte om historien. Hun sa at det faktisk hadde skjedd for noen år siden.

3. Før gjorde jeg ikke det, men etter å ha snakket med hun som var ansatt på Akvariet tror jeg på det.

m

STUDVEST

nesten ikke på oss på gata. En dag jeg tok med meg ungene mine på Akvariet viste de meg barneboka i kiosken om de slemme pingvintyvene med ubarberte morratryner, ler AF. Men vi hørte aldri noe mer fra politiet, konkluderer AF. Sporet som startet i en hotellbar ved Fisketorget har brakt oss i land: inn mot sannheten bak vandrehistorien. Representanter for folkesnakket ved barmann Jo Rasmussen, direktøren for kidnappingensåsted Kees Ekeli, og endelig hovedvitnet, selve kidnapperen, AF, bekrefter samme historie. Pingvinen ble antagelig bortført på et tidspunkt før Akvariets installering av nytt sikkerhetsutstyr i 2003, dyret var mest sannsynlig av typen Humboldt og den var helt sikkert veldig sint. Resten er en vandrehistorie.

Epilog. Mandag på Studvest-kontoret.

Kees Ekeli fra Akvariet ringer. Odd Hugo Eriksen, billettansvarlig og veteran med sine 26 år som ansatt, husker

historien fra langt tilbake.

– Det var på slutten av 1990-tallet. Noen gutter fikk med seg en Humboldt-pingvin over gjerdet. Det sto masse om det i avisen i ettertid og politiet var også involvert, forteller Odd Hugo.

Så inntreffer det definerende øyeblikket i saken rundt pingvinens hemmelighet: vandrehistorien forandrer seg.

– Jeg har også hørt at mannen som ble bitt i låret av pingvinen havnet på sykehus. De kom med ambulanse og alt.

Detaljene rundt pingvinkidnappingen forandrer seg altså. Hele tiden. Det som virkelig skjedde ser ut til å stadig unnslippe ordene på denne siden og sannheten synes fortsatt å ligge et sted mellom de mange versjonene.

Mystikken rundt pingvinen videreføres. Pingvinens hemmelighet forsvinner mellom fingrene på oss og blander seg med det kalde saltvannet i pingvinbassenget på Nordnes.

Christoffer Bjørdal, selger 1. Jeg hørte at det var noen som inngikk et

Den ble krevd levert tilbake med en gang.

17

veddemål på en fest på Nordnes. De tenkte det ville være en morsom ide å stjele en pingvin fra Akvariet. Etter mye om og men utførte de tyveriet og brakte pingvinen med seg til en leilighet. Der ble dyret satt i kjøleskapet uten at eieren av leiligheten visste noe om det. Han fikk seg med andre ord litt av et sjokk da han fant pingvinen.

2. Jeg hørte historien første gang da jeg jobbet i et lys- og lydfirma. Det var visstnok en annen person i det firmaet som faktisk hadde vært med på det hele. Senere har jeg hørt historien flere ganger.

3. Det skulle ikke forundre meg. Disse folka er ganske troende til å ha gjort det.

Maria Dalland, studerer film- og TV-produksjon 1. Jeg hørte historien for noen år siden, kanskje i 2006 eller 2007. Etter en fuktig kveld på byen var en gjeng på vei hjem til Nordnes. De bestemte seg for å kidnappe en pingvin, og dette skal de angivelig ha gjort. De tok den med hjem på nachspiel og puttet den i badekaret eller dusjen. Der sprutet de vann på den for at den skulle føle seg hjemme. Etter nachspielet ble pingvinen levert tilbake til Akvariet.

2. Jeg hørte den fra en kompis som igjen hadde hørt den fra noen han kjenner.

3. Nei. Hvis historien hadde vært sann så hadde man vel hørt mer om det. Dessuten hadde det vært veldig vanskelig å faktisk gjennomføre det hele.

m

18

STUDVEST

Ukens navn.

Presenterar internasjonal kokkekunst

Studquiz.

1. Kva heiter Tone Damli Aaberge sitt nye album som kom ut 25. oktober?

2. Kva heiter Jørgen Kosmo til mellomnamn?

3. Kva for ei europeisk øy er delt av ei FN-overvaka linje?

4. Kor gammal er Marianne Aulie?

5. Utlendingsdirektøratet (UDI) har hittil i år gitt 7.561 tilatelsar til familieinnvandring. Kva land toppar lista?

6. Kor mange prosent av USA si nasjonalforsamling er kvinner? 17 prosent, 27 prosent eller 37 prosent?

7. Kven er Venstre sin nye ordførarkandidat i Oslo?

8. Nyleg måtte 11 500 menneske evakuere frå vulkanen Merapi. I kva land ligg denne vulkanen?

9. Kva er eigentleg kryptozoologi?

10. I dette spørsmålet er vi ute etter eit ord på s. Det er etternamnet til ein kinesisk forfattar, ei stjerne og ein flyplass.

Ei smaksrik oppleving: Michelle Ingrid Greene gledar seg til den store matfesten som skal foregå fredag 29. oktober.

Denne uken SNAKKeR VI MED:

MICHELLE INGRID GREENE

ALDER: 29.

Aktuell med: Leiar for Utdaning i Bergen som arrangerer Bergen Student Food Competition.

Kva skjer på Bergen Student Food Competition?

Studentlag lagar mat fra sitt land. Det er viktig for studentane å få vise fram stolte mattradisjonar. Alle lagar mat frå sitt eige heimland og dette kan være alt mogleg. Eg huskar nokre frå USA i fjor som lagde ein tradisjonell dessert, mens nokre frå Spania lagde ein spansk gryterett, medan studentar frå Frankrike hadde laga ein 3-rettars middag.

Kor mange forskjellige matrettar kjem det til å være i år?

Det er mellom 15 og 20 forskjellige land som er med, så det er vanskeleg å sei kor mange rettar det blir. Av og til lagar dei fleire rettar, og av og til berre dessert.

Det er ei veldig god kulinarisk oppleving.

No har me drevet med dette i 5-6 år og dette er ein fin måte å skape møteplassar på. Både norske og internasjonale studentar møtes her og lagar mat.

Så mat kan knyte folk saman?

Ja, ein treng jo mat for å leve, så alle er jo opptatt av det. Det engasjerer mange, og mange av dei som er her legg veldig mykje i det. Alle vil ha det beste kjøkkenet og vise fram sine kulinariske tradisjonar.

Kven er det som kan delta i konkurransen?

For å kunne delta må dei melde seg på heimesidene våre, slik at me får gjort klart bord og flag til dei kjem. Det er

også eit par norske lag som er med, og det er nokre som samarbeidar. Eg veit at Tyskland og Austerrike skal samarbeide om å lage mat.

Kan du berre kome og ete maten gratis, sjølv om du ikkje deltar?

Ja, det kan du så absolutt. I fjor hadde me over 300 personar i publikum. Det er litt av poenget og, at folk skal få smake. Me prøver å ordne det slik at alle skal få smake mat frå minst to forskjellige land.

Foto: ERNST VIKNE

Kvifor er Utdanning i Bergen med på Internasjonal Uke? Vi er med på grunn av engasjement. Vi vil at studentane skal interessere seg for internasjonale spørsmål. Internasjonal Uke set mange spørsmål på dagsorden og bidrar til at studentane engasjerar seg. I Bergen har me eit utruleg stort internasjonalt miljø med mange utvekslingsstudentar, eg trur det er 120 nasjonar. Me arrangerar denne veka Bergen Student Food Competition og internasjonal quiz.

Korleis kan ein vinne ein matkonkurranse?

Det går veldig mykje på smak. Me har eit dommarpanel som dømmer kven som har den beste smaken. Det er også viktig at maten er presentert fint og at det er ei stor mengde. Det er viktig at dei lagar så mykje slik at mange kan smake.

Tekst: ANETTE HJELLE VOLDEN Foto: LINN HELMICH PEDERSEN

Studentradioen. www.srib.no • 96.4 & 107,8 mhz Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding Klassisk avsporing Bulldozer Hardcore Discopolis

Morgenmusikk Frokostblanding Soft Science Venstreparty Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 12:30

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding DNSRL Sirkus Sirkus Radio Eldrebølgen Homegrown

Morgenmusikk Frokostblanding Aktualitetsbrunsj Akademia Vatikanet Ordet på gaten

Morgenmusikk Frokostblanding Brunsj På Lærarrommet Lydsjekk Undikken

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Morgenmusikk Frokostblanding Utenriksmagasinet Mir Kinosyndromet Plutopop Team Ingvild

Nyheter Jevnlige nyhetsoppdateringer hver ukedag mellom 08.00 og 10.00!

Svar:

1. Cocool 2. Hårek 3. Kypros 4. 39 år 5. Thailand 6. 17 prosent 7. Odd Einar Dørum 8. Indonesia 9.

Kryptozoologi er jakta på, og «vitskapen» om, mytologiske dyr, ukjende dyr og/eller utdødde dyr som man reknar med eksisterer sjølv om det ikkje finnast bevis på deira eksistens. 10. Sola

Morgenmusikk Frokostblanding Alternatip Skumma Kultur Hodgepodge Jazzonen

m

STUDVEST

EKSPONERT

IDA ANDERSEN Fotojournalist

19

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Mykt som snø, men ikke like kaldt; gresset mellom tærne, under håndflatene, langs shortsekanten, kilende mot den nakne huden Solens varmende stråler i nakken, en dråpe svette på overleppa, tørker den bort som om den var et snefnugg på vei til å smelte, smaker ikke like godt Lyden av latteren din, som en melodi Himmelen, som speiler seg i de nypussede skoene dine, har samme farge som øynene dine Ditt flakkende blikk møter mitt, hviler et sekund Jeg holder pusten

Verdi kr 1.000 ,-

Si din mening – vinn GULLKORTET Hjelp oss til å bli bedre, bli med i Studentkafeenes kundepanel. Da er du med i trekningen av 10 stk.

Gullkort a kr 1000,- !

Du registrerer deg som deltager ved å sende en mail til: gullkort@sib.no

Kulturstyrets inviterer til

Gratis kurs for våre medlemsinstitusjoner

Program: Fredag 29. oktober (fra kl. 16.00 til 19.00): Organisasjonsledelse og konflikthåndtering Lørdag 30 oktober (fra kl. 12.00 til 17.00): Markedsføring, grafisk arbeid, økonomi og rekruttering Sted (begge dagene): Studentsenteret

Sigmund Grønmo (UiB) Morten William Knudsen (BI) Gunn Hernes (Proscen) Alexander Frøyseth (Deloitte) Eirik Penne (Oktan Bergen) Magne Seierslund (EngasjeMagne.no)

Påmelding innen tordag 28. oktober kl. 12 til kurs@kulturstyret.no

22

27. oktober 2010

DEBATT

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord.

Kronikk: Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

Foto: RASMUS ANDREAS HUNGNES og ELLEN RINGSTAD

Debatt. Samfunnet er en scene der kunstneren, som Askeladden, spiller rollen som den fortapte protagonisten.

KUNST FOR NYE. Studenter og andre som var innom Helhus på Kvarteret kunne få med seg utstillingen «In Exhibition Space No One Can Hear You Scream» av Galleri fisk med venner i Storelosjen. – Dermed ble den mer tilgjengelig for et publikum som kanskje vanligvis ikke går på utstillinger, skriver Rasmus Andreas Hungnes.

Kunstutstillingen som kulisse Kunst RASMUS ANDREAS HUNGNES Billedkunstner

Iscenesettelse av kunsten

Det finnes jo et begrep – det er «the art scene». Sier man «kunstscenen» på norsk?

Nå gjør man det. Jeg skriver det iallfall.

Kunstscenen. Smak på ordet. La ditt intellekts tunge gli over trykksverten, og opplev begrepets implikasjoner.

«In Exhibition Space No One Can Hear You Scream», utstillingen som Galleri Fisk med venner (deriblant undertegnede) satte sammen på Storelosjen på Kvarteret her om dagen for en måneds tid siden, tok konsekvensen av disse. Implikasjonene, altså. De som har vært i Storelosjen på Kvarteret vet jo godt at dette rommet ikke er en hvit kube. Dette tok utstillingen også konsekvensen av, så vi bygde. Vi bygde en vegg. Du vet, i westernsjangeren, der har de ofte flotte fasader på sine hus, men de er bare klistret på brakkene man egentlig går inn i. Som en slik kulisse opptrådte denne veggen i dette rommet som ellers gjerne blir brukt som konsertscene. Man kan også begi seg utpå tynn is og hevde at den spilte rollen som skolisse, dersom man ser på en skolisse som noe som holder en ting fast på noe annet. Hvorfor? Jo, fordi det hang bilder på veggen. Både på

forsiden og baksiden.

Snublesteiner

Mens man betraktet bildene på veggen, kunne man snuble i noen skulpturer. Og det gjorde man. Man kunne tråkke på Tarald Wassviks abstraksjoner som lå strødd utover gulvet mens man betraktet Ellen Ringstads ekspressive 3d-abstraksjonisme. Man kunne bli svimmel og desorientert av Ihra Lill Scharnings fysisk frastøtende videocollage og komme i skade for å velte veggen som Silje Ensbys estetiske ekstravaganza og undertegnedes popkulturelle perversjoner hang på.

Jeg fant, jeg fant

Utstillingens tittel, «In Exhibition Space No One Can Hear You Scream», er en lett modifisert versjon av Aliens etikettfrase.

Utstillingen selv hadde en etikettfrase: – Jeg fant, jeg fant! ropte han.

– Hva fant du? spurte brødrene.

– Jeg fant en død skjærunge, sa han.

– Fy kast’n! Hva skal du med den? sa de to, som alltid trodde at de var de klokeste.

Som eventyret om Askeladden og Prinsessen som ingen kunne målbinde har lært vår norske folkesjel, kan den som klarer å trekke verdier ut fra det andre ser på som skrot fort komme til å nå langt.

Langt. Og lenger enn langt. Det kunstne-

ren ofte gjør, er at hun henger seg opp i noe. Ofte kan det være vanskelig for de andre, altså de som ikke er kunstneren, å se verdien av opphenget.

Incestuøse tilstander

Problemet, av og til, med å være en aktør på kunstscenen, er at andelen av befolkningen som er særlig interessert i feltet er så forsvinnende liten. Av og til kan det føles som en noe incestuøs greie å holde på med, der man nesten utelukkende får respons fra en gjeng som driver med det samme fagområdet. Til og med studenter som er to år ute i sin kunstutdannelse har av og til angst for å gå på utstillinger fordi de ikke føler seg verdige. Dette illustrerer et av kunstfeltets store problemer. Det bærer preg av tyngde, uforståelighet, utilgjengelighet. Det er noe skremmende ved institusjonen, noe som gjør at man blir redd for å ikke forstå, kanhende. Noe av det jeg av og til synes er deilig med kunst, er at man ikke alltid må forstå. Alt. Noe av det utstillingen gjorde, var å trivialisere denne kunstige angsten. Ved å plassere en kunstutstilling på et helhusarrangement på Kvarteret en lørdag kveld, blir den mer tilgjengelig for et publikum som kanskje vanligvis ikke går på utstillinger. Her kunne fulle studenter, for eksempel, snuble innom utstillingen

nærmest ved et uhell. Vi som stilte ut ble sittende i utstillingslokalet og skravle med folk, da utstillingen på grunn av sin audiovisuelle form viste seg å være en velfungerende scene for sosial omgang. Dermed fikk vi mye nyttig tilbakemelding fra folk som vanligvis ikke oppsøker kunstevenementer.

Opplevelser

Som kunstner synes jeg selv at det er mye mer interessant å høre hvordan folk opplever kunsten jeg viser frem, enn å fortelle dem hva de skal oppleve. Det er nyttig å komme seg ut av institusjonen, for der kan man fort miste grepet om virkeligheten.

Her har du et sitat fra Cezanne, tatt ut fra sin opprinnelige kontekst og satt inn i en ny: «It is sufficient to have a sense of art – and this is without doubt the horror of the bourgeois, this sense. Therefore institutions, pensions, honours can only be made for cretins, humbugs and rascals.»

Flere enn de som så selve utstillingen var dog de som så en gjeng raringer trille en tralle fylt med alt mulig skrot gjennom Bergens gater i tiden før og etter utstillingen.

Når jeg skriver «alt» mener jeg naturligvis ikke alt.

STUDVEST

23

27. oktober 2010

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt

DEBATT

Mer akademisk samarbeid med Israel (boikott Rød liste!)

AKADEMISK BOIKTOTT OLE M. S. VEVLE BACHELORSTUDENT I RELIGIONSVITENSKAP

Rød liste er igjen på barrikadene og har akademisk boikott av Israel som sin fanesak. Det at Rød liste, som representerer en totalitær ideologi, erklærer seg som fiender av Israel er det beste skussmål Israel kan få, og vitner om at istedenfor boikott, burde vi samarbeide mye tettere med Israel, spesielt akademisk.

I likhet med partiet Rødt har Rød liste som sin politiske plattform en ny verdensorden: «Rødt er et revolusjonært parti, vi vil avskaffe dagens kapitalistiske system og erstatte det med et klasseløst samfunn, en verden uten undertrykkelse, utbytting og krig».

Det burde være unødvendig å påmin-

ne om at denne ideologien har blitt forsøkt gjennomført, med katastrofale resultater.

Moderate anslag tallfester at ideologien som Rød liste representerer er ansvarlig for massakreringen av nær 100.000.000 mennesker: Sovjet 20 millioner, Kina 65 millioner, Vietnam 1 millioner, Nord-Korea 2 millioner, Kambodsja 2 millioner, Øst-Europa 1 millioner, Latin-Amerika 150.000, Afrika 1,7 millioner, Afghanistan 1,5 millioner.

Kilde: Le Livre noir du communisme (norsk: Kommunismens svartebok).

I sitt innlegg i Studvest 20. oktober argumenterer Rød liste sin kandidat, Erik Skare, for at sionisme nødvendigvis er rasisme. Dette synspunktet deler han med uttalte jødehatere som Irans president Mahmoud Ahmadinejad, Hamas og Hizbollah. Videre skriver Skare at Israel minner skremmende mye om en apartheidstat på tross av at «de har tilsynela-

tende ryddige valgprosesser, et robust juridisk system med domstoler, i tillegg til pressefrihet». Å allikevel konkludere med at Israel er rasistisk viser tydelig at antisionisme er antisemittisme. Fordi dersom man er en antisionist, så er man motstander av at jødene skal ha en egen stat. Men hva er egentlig den tekniske forskjellen på en jødehater og en som vil nekte jøder å bo i en jødisk stat? Og det i et land hvor det tre ganger har eksistert en selvstendig jødisk stat og hvor det har vært et sammenhengende jødisk nærvær siden kongetiden for 3000 år siden. Samtidig anser man det som uproblematisk at en palestinsk stat har som krav at den skal være judenfrei (som på Gaza).

Det at FN erklærte sionisme som rasistisk var utelukkende politisk motivert og skyldes ikke at sionisme er rasisme, men at de kommunistiske landene i praksis

kontrollerte stemmegivningen i FN. På samme måte kontrolleres mange av dagens FN avgjørelser av Organization of the Islamic Conference (OIC) som består av 57 islamske stater. Dette er også grunnen til at det i overveldende grad er så mange FN-resolusjoner mot Israel. Samtidig trekker man oppmerksomheten vekk fra undertrykking og brudd på menneskerettighetene som skjer i egne land. Slik også Rød liste ved å fokusere på Israels brudd på FN-resolusjoner trekker fokus vekk fra sin grunnleggende totalitære, destruktive og antisemitiske ideologi.

Rødt skriver på sitt nettsted: «Antisemittisme er uforenlig med Rødts prinsipper».

Jeg foreslår derfor at Rød liste og partiet Rødt nedlegger seg selv med øyeblikkelig virkning.

Årets kosestund for sosialister og kriminelle Om hyblene Skattelistene EVEN DIMMEN LEDER I ULSTEIN & OMEGN UNGE HøYRE

Det gjør meg vondt å sitte å høre på at den rødgrønne regjeringen forsvarer det at man skal publisere skattelistene på Internett. Dette kaller jeg et klassisk «sosialistpåfunn» .

Offentliggjøringen har IKKE noen positive virkninger, bare negative. Dette fører blant annet til at innbruddstyver kan plukke ut fra sølvfat, potensielle hus som de vil begå innbrudd i. Mens rundt om i nabolagene blir det sladder på sladder, for ikke å snakke om at dette nærmest

er «voldtekt» mot personers privatliv og i strid med personvernloven.

ger» da man måtte til NAV for å hente en skatteliste?

Noen sier kanskje at det er viktig med publisering fordi da kan man se om alle bidrar likt til velferdsnorge. Er dette riktig tenkemåte? NEI, dette går på personvern.

Personvern er viktig også når det kommer til PRIVATøkonomi. Hovedpoenget er altså ikke misunnelse, sjalusi og sladder, men at disse listene krenker folks rettighet til privatliv, og det strider med personvernloven i Norge.

For å konkludere så finnes det rett og slett ingen reelle argumenter for at skattelistene skal publiseres på Internett på denne måten, selvsagt med unntak av at folk er nysgjerrige og vil snoke i naboens, sjefens og slektens mest private forhold. Til slutt vil jeg sitere vår fylkesleder: «Synes det er merkelig at sosialister synes det å frigjøre behandlingsstatistikk for sykehus er umoralsk ... mens å frigjøre personlig statistikk over hvor mye enkeltpersoner tjener, har, og betaler i skatt, er moralsk riktig og viktig for det norske samfunnet».

Etter min mening er det absurd at det er så åpent for alle og enhver. Hvorfor kan det ikke i hvert fall være som i «gamle da-

på Fantoft STUDENTBOLIGER K. VIKTORIA BRIGTSEN STUDERER PSYKOLOGI VED UIB

I forrige nummer av Studvest kunne man lese om to østerrikske studenter, som gikk til avisen for å klage over hyblene sine, som hadde veldig lav standard og ikke så spesielt rene ut.

Jeg tenker på mine foreldre og besteforeldres tid. Da de flyttet for å studere, bodde de tre-fire stykker på et større rom med en pult, et felles skap og hver sin seng. Mye av tingene ble oppbevart i kofferten under senga. Jeg tenker også på studenter i USA, der det er vanlig å bo to stykker på rommet i studietiden. Jeg er glad for at i Norge kan alle ha eget rom i studietiden – et stykke privatliv.

Det er synd i studenter som er vant til god standard og må presse seg til å bo enklere. På Fantoft får man eget rom, bad og en liten gang; kjøkkenet kan deles med flere. Det er ikke akkurat høy standard, men til gjengjeld betaler man bare 3250 kroner (og da er både strøm og internett inkludert). Ellers i byen ligger prisene på 4000-4500 kroner per rom i kollektiv, og da er ikke strøm inkludert. Det er litt som å klage på kvaliteten til en Prada-veske kjøpt for 200 kroner.

debatt@studvest.no

Illustrasjon: HANNE DALE

Sterke meninger?

Og jenter, det hjelper å vaske med klorvann når man flytter inn. Om det ikke hever standarden, så hjelper det i hvert fall for å få «renhetsfølelsen».

24

27. oktober 2010

DEBATT

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord.

Kronikk: Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

Den Europeiske Solidaritetsunion EU ERIK DALE SENTRALSTYREMEDLEM I EUROPEISK UNGDOM

I mange sammenhenger blir vi nordmenn trukket frem som et solidarisk folkeslag. Vi har en velferdsstat som tar vare på alle, en tradisjon for dugnad og en utenrikspolitikk som er ment å fremme fred og velstand for verden. Vi er i det hele tatt både fredselskende og opptatt av at alle skal ha både mat og skolegang. Da er det underlig at vi ikke er med på det største solidaritetsprosjektet på vårt eget kontinent.

Den Europeiske Solidaritetsunion (EU) ble grunnlag på en visjon om at gamle fiender kunne samarbeide og finne løsninger på fredelig vis. Selve grunnideen var

å være solidariske med hverandre fremfor å beskytte seg selv på en destruktiv måte. Slik kunne alle, fattig som rik, oppleve bedret levestandard og sterkere sosiale rettigheter i medlemslandene fra første stund.

Så utvidet man samarbeidet til å inkludere Danmark, Storbritannia og Irland.

Tanken var at alle mennesker i alle disse landene skulle kunne nyte enkelte grunnleggende rettigheter uansett hvor de befant seg.

Fra å fremme rettigheter og velferd blant medlemslandene ønsket man nå å være en god kraft på hele kontinentet. Hellas ble tatt opp som medlem med et håp om å stabilisere demokratiet og bedre den sosiale situasjonen i landet. Spania og Portugal fulgte etter med samme begrunnelse.

Da Berlinmuren falt fjernet man landegrensene og sa klart ifra at hvor man er født ikke skal ha noe å si for hvilke rettigheter du har i Europa. Du fikk rett til å jobbe, bo, studere, handle og motta legehjelp i alle medlemslandene.

Sverige, Finland og Østerrike bidro gjennom sitt medlemskap til en kraftig internasjonalisering av fellesskapets arbeid.

Man begynte å investere i Øst-Europa, gi økt bistand til Balkan og Afrika, og fremme menneskerettigheter i land med grove overgrep. Øst-utvidelsen de siste ti årene har løftet Øst-Europa ut av fattigdom, sikret kvinners rettigheter og styrket fagforeningene i mange land. Med solidaritetsunionens hjelp gikk disse landene på under 15 år fra å være ustabile og fattige land med store korrupsjonsproblemer til

å oppfylle de strenge kravene for å bli et medlemsland.

I dag er EU verdens største bistandsyter og står for 55 prosent av verdens samlede bistand. Hvert år bruker samarbeidet et helt norsk oljefond på miljøtiltak i Europa og verden. Gjennom sitt nettverk av organisasjoner fremmer man demokrati, likestilling, menneskerettigheter og arbeiderrettigheter i området hvor dette ikke er en selvfølge.

For meg og deg burde det derfor være en selvfølge at dette er noe Norge, nordmenn og norske studenter burde delta i. Mener man alvor når man sier at man bryr seg, må man også vise det gjennom en tydelig handling.

Man burde si JA til EU.

Studvest søker nye redaktører Styret i Studvest lyser for perioden 01.01.2011 til 31.12.2011 ut stillingene som ansvarlig redaktør og nyhets­redaktør i Studvest.

STUDVEST BERGESEN

s

Kommentar

GURO HOLM

– Er Facebook en utopi?

OnS Dag 20.

OkTO bEr 2010 Nr. 27, årgang 66 Uke 42 www.studvest.no

Kultur STUDENTERS

AMFUNNET

Politianmelder pinnsvintyveri

SIDE 3 SIDE 25

Kultur

magas

in

ANTIKVAREN.NO

Redusert boksalg fører til nedleggelse SIDE 28

Vedtok ny stud enthy

– Det er ikke ry ddig at 13 repr esentanter setter bergenss tudentene i gj eld i ti år.

tte

Interessert?

Send en kortfattet e-post med CV eller en kort omtale om din bakgrunn til styret@studvest.no innen søndag 7. november 2010.

Spørsmål kan rettes til styreleder Øyvind Lefdal Eidsvik, tlf 48 18 26 56

Dannels esreisen

nY HE T

Erik Nyman-Ape lset

bygårder til

sal gs

Strømgaten 54 legges snart ut for salg av UiB. Her bygd 30 studentb kunne SiB oliger, men i stedet går sann synligvis bygården til priva te aktører.

Styret består av syv medlemmer: To representanter med bakgrunn fra studentmedia, to med bakgrunn fra studentorganisasjoner eller studentpolitikk, én yrkesaktiv journalist, og to medlemmer valgt av redaksjonsklubben i Studvest.

Styret i Studvest er det øverste juridiske styrings- og ansvarsorganet i Studvest, og ansetter Studvests redaktører. Det er normalt fire til seks møter i året.Velferdstinget, som er Studvest eier og utgiver, velger styrerepresentantene. Styret i Studvest tilrår kandidater tilVelferdstinget.

ke sø er 28 ør e kt sid da se

Har du engasjement for Studvest, hele Bergens studentavis?

Styret i Studvest søker nye styremedlemmer med bakgrunn fra enten studentmedia, studentpolitikk eller studentorganisasjon.

Vi søker også deg som er yrkesaktiv journalist.

Søknadsfrist er til og med onsdag 3. november 2010.

Re

Studvest trenger nye styremedlemmer

Send elektronisk søknad med CV, dokumentasjon på relevant erfaring, arbeidsprøver og handlingsprogram til styret i Studvest på e-post: styret@studvest.no.

PEDERSEN

er ansvarlig for Studvests nyhetsredaksjon. Evnen til å sile ut og grave frem nyhetsstoff er vektlagt, da redaktøren hver uke utarbeider saksliste. Nyhetsredaktøren må også kunne organisere og lede nyhetsredaksjonen i dette arbeidet. God kunnskap til presseetikk er et krav. Kjennskap til studentlivet i Bergen er en fordel.

Spørsmål kan rettes til ansvarlig redaktør Kenneth Nodeland, telefon 55 54 52 06/959 33 217 eller e-post: kenneth.nodeland@ studvest.no.

side 11

kU lT Ur

LINE SILSETH

Velferdstinget gikk 13. okto ber inn for ny sengeplasser. studenthytte Avg med en samlet omgikk statutten jørelsen kom på tross av kostnadsramme elendig oppmøt e for å få til et på 3,1 millione e blant de valg vedtak. r og 20 te representant ene, og politike rne side 4-5

KlargJOrt FOr

biFF

Selv om filmene fremdeles er hovedattraksjo nen på BIFF, øker festivalen i år fokuset på politisk debatt, blant annet gjennom sam arbeid med Studentersam funnet. side 26-27

Foto: LINN HELMICH

NYHETSREDAKTØR

Erfaring fra media og/eller organisasjonsarbeid er en foruts­ etning. God språkføring er helt nødvendig.

SKARSTEIN

har etisk, redaksjonelt og økonomisk ansvar for avisutgivelsen, og er pålagt å arbeide i samsvar med Studvests egne statutter, eget program ogVærVarsom-plakaten.Vedkommende må være fortrolig med langsiktig og kortsiktig administrativt arbeid, og ha evnen til å motivere og lede sine medarbeidere.

blir ansatt i 100 prosent stilling og blir kompensert med 114 500 kroner i året. Stillingene er på åremål på ett år. Søkere til begge redaktørstillingene skal legge ved et handlingsprogram som viser søkerens intensjoner og mål for stillingen og avisen.

Handlingsprogrammet skal være på maksimalt tre A4-sider for nyhetsredaktør og fem sider for ansvarlig redaktør.

Arkivfoto: HANNE

ANSVARLIG REDAKTØR

BEGGE REDAKTØRER

Arkivillustrasjon:

Studvest er lokalavisen til nærmere 30 000 bergensstudenter, og kommer ut hver uke med et opplag på 8500. Rundt 50 medarbeidere sørger for å gi ut landets nest største studentavis 33 ganger i året. Avisen har fire redaktører ansatt på heltid. Redaktørene får gjennom arbeidet i Studvest en ledererfaring som er svært attraktiv i arbeidslivet.

26

27. oktober 2010

KULTUR

STUDVEST

KAN HINDRE TIDLIG SKJENKESTOPP

Presset fra Bergens uteliv og stortingsrepresentant Jette Christensen fra Arbeiderpartiet kan torpedere • planene om et statlig skjenkestopp klokken 0200 om natten, melder ba.no. I forslaget til ny alkohollov, som

nå ligger på bordet til helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, har regjeringen foreslått å innskrenke skjenketiden i hele landet. Dette har fått konsertarrangører, særlig i Bergen, til å reagere sterkt. De mener at dette vil forringe et kulturtilbud som i all hovedsak finansieres gjennom tappekranene. – Jeg er imot et slikt skjenkestopp og holdt også et innlegg om dette på sist landsstyremøte. Nå får vi håpe at kampen krones med seier, sier Christensen til BA.

Arkivifoto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

– Kultur og utv

SKRYTER AV UKEN. - De har en sterk revytradisjon, og de er dyktige i alle ledd, sier Hanne Sagmo, formann i juryen i NM i studentrevy. Her fra årets UKEN-revy «Amatør!»

«Svart Fremtid» til topps UKEN gikk av med prisen for «Beste sketsj» under årets NM i studentrevy.

– Bekreftelse på at folk synes revyen var morsom, sier revysjef for UKEN10.

Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG

Revysjef for UKEN10, Eirik Aavik Sønstebø, er svært fornøyd etter årets NM i studentrevy.

– Det var veldig gøy å vinne « B este sket sj», sier A av i k Sønstebø.

Sketsjen UKEN vant pris for var «Svart Fremtid».

– Denne viste en ironisk framstilling av Ungdommens kulturmønstring (nasjonalt kulturtiltak for barn og unge, jour. anm.). Det var morsomt og så veldig bra ut, og det er et tema som appellerer til folk, mener revysjefen for UKEN10.

Det er bra når det blir litt mer konkurranse og at det ikke blir noen automatikk i hvem som vinner Hanne Sagmo, formann i juryen i NM i studentrevy.

UKEN ved NHH har tidligere vunnet «Beste revy» flere ganger, men dette gjentok seg ikke i år. Aavik Sønstebø mener dette skyldes at kvaliteten på de andre revyene var økt, og ikke at

UKEN hadde tapt seg.

– Nivået på «Beste revy» har generelt vært labert, men nivået på Ås sin revy var høyere enn tidligere år, forklarer revysjefen.

Aavik Sønstebø v il ikke være skuffet over at de ikke vant «Beste revy», men heller fokusere på at de vant «Beste sketsj».

– Det var en bekreftelse på at folk synes revyen var morsom, forklarer han.

– Bra med konkurranse

Hanne Sagmo, formann i juryen i NM i studentrevy, mener det kan være positivt at ikke UKEN vant i kategorien «Beste revy» i år også.

– Det er bra når det blir litt mer konkurranse og at det ikke blir noen automatikk i hvem som vinner, mener Sagmo.

Hun understreker at UKEN og UKA i Ås lå tett om tittelen, men det var sistnevnte som til slutt gikk av med seieren.

Sagmo mener NM i studentrevy er viktig.

– De anstrenger seg for å være mer originale og kreative når de vet de skal til NM i studentrevy, og det er med på å opprettholde en høy kvalitet på studentrevyene, forklarer hun.

Tomas Hansen skal nå føre arven videre som revysjef for UKEN12.

– Ønsket og må let med UKEN12 er å følge opp og lage en like god revy som tidligere år, om mulig enda bedre, sier Hansen.

Vil lage «Beste revy»

Rev ysjefen for U K EN1 2 ønsker å opprettholde vinner t radisjonene på Norges Handelshøyskole.

– Et mål er jo selvfølgelig å vinne «Beste revy», men den tittelen henger høyt. Jeg tror og håper UKEN12 kan vinne den, sier Hansen.

Han har ikke den typiske revybakgrunnen som tidligere revysjefer har hatt, og innrømmer at det kan bli en utfordring.

– Det er en utfordring at jeg ikke har revybakgrunn, og jeg har mye å sette meg inn i. Men noe erfaring har jeg, blant annet fra å sette opp jubileumsrevyen til studentkoret Svæveru. Jeg tror det er bra at noen med nytt syn er revysjef. Det blir som et friskt pust, mener Hansen.

NM I STUDENTREVY • Blir avholdt annethvert år.

• Startet i 1987.

• Årets NM i studentrevy gikk av stabelen 15. oktober, og er en del av UKA i Ås. Det ble blant annet kåret beste sketsj, monolog og revy.

• «Svart Fremtid» fra UKENrevyen «Amatør!» ble kåret til «Beste sketsj» under årets NM. «Amatør!» ble sett av 7000 personer i mars.

• UKEN i Bergen har tidligere vunnet prisen «Beste revy» i 2000, 2002, 2006 og 2008.

INDISK-NORSK SAMARBEID. Real Ones-gitarist Ivar Chelsom Vogt og festivalansvarlig for BIMF Audun Humberset ser frem til konserten med Real Ones og indiske Debashish Bhattacharya på Kvarteret.

STUDVEST

27

27. oktober 2010

ARRANGØRER MISTER VENNER

«BUDRUS» PRISVINNER

slett ikke var en privatperson, men et utested på Danmarks plass. Dermed ble hele kontoen slettet, uten forvarsel. Aktive Studenters Forening opplevde nylig det samme. – Det skjedde akkurat det samme med oss som med Bien, og såvidt jeg har hørt har det samme skjedd med de fleste kulturarrangører i Bergen, sier Jon Hågan Fjelland, PR-ansvarlig i ASF. Jakten på gamle venner er nå i gang.

vises det dokumentarer fra hele verden om brudd på menneskerettigheter. Filmene konkurrerer her om en pris på kr. 50.000, som går til personene og miljøet som omhandles i vinnerfilmen. I år ble prisen overrakt til dokumentaren «Budrus» sin hovedperson, aktivisten Ayed Ahmad Hussein Morrar, og den palestinske produsenten Raya Salameh. Prisen ble utdelt av Nobels Fredspris-vinner Shirin Ebadi. Studvests «Budrus»-anmeldelse finner du senere i denne avisen.

– Vi registrerte Bien Bar som privatperson på Facebook, og ikke som en bedrift, forteller daglig leder • Petter Lidal til bt.no. Det gikk helt greit i tre og et halvt år. Men så fikk Facebook greie på at Bien Bar

I løpet av det nå tre år lange samarbeidet mellom Raftostiftelsen og BIFF har menneskerettighetspro• grammet Checkpoints vokst til å bli en veldig sentral del av filmfestivalen. I Checkpoints-programmet

viklingsspørsmål henger sammen Internasjonal uke skal synliggjøre mangfoldet i Bergen. Konserter med utenlandske og lokale artister på fem ulike scener gjør BIMF til et viktig bidrag.

Tekst: YNGVILD GOTAAS TORVIK Foto: JARLE HOVDA MOE

– Internasjonal uke er et samarbeidsprosjekt mellom ulike arrangører med mål om å tydelig g jøre den internasjona le aktiviteten i Bergen. Vi ønsker å skape økt interesse for utviklingsspørsmål og sette fokus på FNs tusenårsmål, sier Jorge Dahl, prosjektleder for Internasjonal Uke.

– Musikk skaper engasjement

E n av s a m a rb eid s a r ra ng ø rene er Bergen Internasjonale Musikkfestival (BIMF), som Bergen Interkultursenter (BIKS) står bak. BIMF har imidlertid ikke det samme politiske fokuset som Jorge Dahl snakker om.

– Vi har ingen politisk agenda,

og jobber ikke eksplisitt med FNs tusenårsmål. Vi ønsker først og fremst å tilby åtte dager med god musikk, sier Audun Humberset, festivalansvarlig for BIMF. Jorge Dahl mener likevel konsertene BIMF tilbyr er viktig i en større kontekst, og bidrar til bevisstgjøring og forståelse.

– Ku lt u r og ut v i k l i ng ssp ø r sm å l henger s a m men.

Musikk fra hele verden er viktig for oss for å få folk til å bli opptatt av internasjonale spørsmål. Når folk går på en konsert med internasjonale artister er det større sannsynlighet for at engasjementet og interessen øker, sier Dahl.

Oktober er kanskje den travleste kulturmåneden i Bergen etter april og mai Audun Humberset, festivalansvarlig Bergen Internasjonale Musikkfestival

Norsk-indisk samarbeid

Et eksempel på samarbeid på tvers av landegrenser er historien om møtet mellom norske Real Ones og den indiske slidegita-

risten Debashish Bhattacharya.

Etter de møttes på Vossajazz i fjor, har de spilt konserter sammen i Calcutta og Mumbai.

– India var helt fantastisk.

Kontrastene til Norge er utrolig store. Vi ble så inspirerte at vi skrev låtene til neste album da vi var der, forteller Real Onesgitarist Ivar Chelsom Vogt engasjert.

30. oktober spiller også resten av bandet sammen med slidegitar-guruen på Det Akademiske Kvarter. Han kan fortelle om en stor forskjell på det norske og det indiske publikumet.

– Vi merket helt klart at vi spilte for et annet publikum i India, for det var jo naturlig nok Debashish de var kommet for å se. Men vi så at folk fulgte veldig nøye med og ble overrasket over musikken vår. De syntes nok det var annerledes og eksotisk, sier Chelsom Vogt.

Travel konsertmåned

I tillegg til konserten med Real Ones og Debashish, arrangerer BIMF flere eksotiske konserter med både utenlandske og lokale

artister i løpet av uka, forteller festivalansvarlig Humberset.

– Vi har en bred bookingprofil og er mye mer enn bare «verdensmusikk» som mange kanskje tror. Samtidig tilbyr vi noen smalere konserter med artister som ikke nødvendigvis spiller på

Kultur og utviklingsspørsmål henger sammen

Jorge Dahl, prosjektleder for Internasjonal Uke

alle andre festivaler, sier han.

For oktober er en travel måned for kulturinteresserte folk i Bergen, der Ekkofestivalen, Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF), Oktoberdans og Internasjonal Uke er store navn.

Men at bergenserne drukner i festivaler og kulturtilbud, er ikke Humberset bekymret for.

– Oktober er kanskje den travleste kulturmåneden i Bergen etter april og mai. Men det er bare bra for vår del - når ting skjer hele tiden, strømmer folket til byen, sier han.

Internasjonal Uke • Finner sted fra 23. til 31. oktober.

• Arrangeres for syvende gang i Bergen.

• Samarbeidsprosjekt mellom FN-sambandet Vest, Bergen kommune, Utdanning i Bergen, Bergen Internasjonale Kultursenter, Det Felles Innvandrerråd i Hordaland og Hordaland fylkeskommune • Setter fokus på utviklingsspørsmål generelt og FNs tusenårsmål spesielt gjennom ulike arrangementer og aktiviteter.

(Kilde: internasjonaluke.org)

FNs tusenårsmål 1. Utrydde ekstrem fattigdom og sult.

2. Sikre grunnutdanning for alle.

3. Fremme likestilling og styrke kvinners stilling.

4. Redusere barnedødeligheten.

5. Redusere svangerskaprelatert dødelighet.

6. Bekjempe HIV/AIDS,malaria og andre dødelige sykdommer.

7. Sikre bærekraftig utvikling.

8. Bygge et globalt partnerskap for utvikling.

Gjenbruk for fremtiden Det er ikke bare musikk som preger byen i løpet av Internasjonal Uke. På Torgallmenningen lørdag 23. oktober var det gjenbruk som stod i fokus.

Tekst: YNGVILD GOTAAS TORVIK Foto: Linn helmich pedersen

– Redesig n er et pilotprosjekt i regi av Bergen kommune i sa ma rbeid med Miljøverndepartementet og en rekke andre aktører, der hovedfokuset er en bevisstgjøring på hvordan vi bruker ressurser.

Tanken er å skape en positiv og spennende tilnærming til hvordan vi håndterer avfallet vårt på, forteller Lisbeth Iversen, byråd for utvikling, klima og miljø.

Tidligere i høst lanserte miljøvernminister Erik Solheim Bergen som pilotby for redesign.

Iversen synes utnevnelsen er fortjent.

– Det er et stort engasjement for gjenbruk her i byen. Jeg tror Miljø verndepa r tementet er mektig imponerte over Bergens aktive og kreative miljø, sier hun.

Byttefest

L ø rd a g v a r he le To r g a l lmenningen fylt opp av ulike boder med informasjon og aktiviteter som omhandlet gjenbruk og bærekraftig utvikling. I et av teltene holdt Fremtiden i våre hender til, med sitt eget «byttemarked».

– Her kan folk komme med klær og ting de har gått lei av, og bytte det mot noe som noen andre har levert inn. Med det håper vi på å sette fokus på bruk-og-kast-kulturen som rår her i Vesten, forteller Hanna Husabø, styreleder i Fremtiden i våre hender i Bergen.

Redesign • Setter fokus på gjenbruk og bærekraftig utvikling.

• Publikumarrangement som åpnet Internasjonal Uke 2010 og inngår i Bergen kommunes klimauke.

• Klimaløftet og Bergen kommune står bak arrangementet.

Samarbeidspartnere er FN-Sambandet, Grønn Hverdag, Fretex, Fremtidens Byer og Bergen Interkommunale Renovasjonsselskap (BIR).

• I september utnevnte miljøvernminister Erik Solheim Bergen som pilotby for redesign.

(Kilde: regjeringen.no)

Egen valuta

Et viktig poeng på byttemarkedet er at tingene som leveres inn ikke kan kjøpes for penger, men kun byttes mot en annen brukt gjenstand.

– For å holde en viss orden, har vi funnet opp vår egen valuta, som vi kaller «Takk».

jeg fant, jeg fant. Det var mange om beinet på byttemarkedet til Fremtiden i Våre Hender på Torgallmenningen.

Om du for eksempel leverer inn en genser er den kanskje verdt 15 «Takk», og du får lapp som du kan bytte til noe for den samme verdien, forklarer Husabø.

Mange av de som takket ja til byttemarkedet var studenter på utkikk etter noe å bytte til seg – en billig og miljøvennlig

løsning når studielånet ikke strekker til.

– Vi arrangerer byttemarked på Studentsenteret fredag 29. oktober klokken fem til halv åtte. Der er det bare å troppe opp med noe du vil bytte bort, oppfordrer hun.

28

27. oktober 2010

STUDVEST

KULTUR

Selvutviklende profesjonalitet

SELVSTENDIGE. Lederne for Immaturus og Bergen Realistforening, Millan Persdotter Persson og Vegard Tryti, satser heller på kompetanseheving innad i organisasjonene snarere enn bruk av eksterne aktører under avvikling av arrangementer.

- Intet annet behov hos oss, sier de.

I Trondheim har økende krav om gode resultater ført til bruk av eksterne aktører for frivillige studentorganisasjoner. I Bergen er tilnærmingen en helt annen.

Tekst: OLE MAGNUS MOSTAD Foto: CHRIS RONALD HERMANSEN

Studentavisen i Trondheim, Under Dusken, meldte t idl i g e r e de n ne m å ne de n at Studentsamskipnaden i Trondheim vurderte å opprette en egen fulltidsstilling knyttet til veiledning av frivillige studenter i de ulike organisasjonene. Et tilsvarende forslag i Bergen ser ikke ut til å være like etterspurt.

– Jeg ser poenget, men ikke behovet. Vi satser heller på kompetanseheving internt og k ursi ngen som a llerede tilbys av for eksempel Norsk Rockforbund, sier leder for Bergen Realistforening, Vegard Tryti.

Millan Persdotter Persson, leder for St udent teateret Immaturus, sier seg enig med Tryti.

– Det er et stort potensial hos våre aktører, så det er ikke noe direkte behov hos oss. Det har rett og slett ikke vært et spørsmål

å bruke utenforstående i løpet av min tid i Immaturus, sier hun.

Skeptisk til profesjonelle

Under Dusken skrev også at Studentersamfundets Interne Teater benyttet seg av eksterne manusforfattere ved oppsetningen av jubileumsforestillingen deres. Persson tror ikke de ville gjort det samme.

Det har rett og slett ikke vært et spørsmål å bruke utenforstående i løpet av min tid i Immaturus Millan Persdotter Persson, leder for Studentteateret Immaturus

– Vi driver nok på en litt annen måte, siden vi er langt mer løsrevet fra Kvarteret enn det som er tilfellet mellom stude nt te ate r e t i T r o n d h e i m og Studentersamfundet der.

Samtidig motvirker man amatørdelen av teateret ved å leie inn profesjonelle aktører. Immaturus skal være et fint sted å starte, både for de som ser for seg en karriere innenfor bransjen, og for de som bare interesserer seg for teater og vil ha noe å gjøre ved siden av studiene, sier hun.

Persson er opptatt av at amatørteateret skal forbli amatørte-

ater.

– Det finnes andre arenaer for profesjonelle. Vi ønsker at det skal være rom for alle. Ved å inkludere dem i vårt arbeid mister vi litt eierskapsfølelsen til oppsetningene våre, siden det da ikke har vært studenter som står bak fra A til Å. Samtidig er det et spørsmål om økonomi. Jeg ville heller brukt de pengene på kursing innad i så fall, sier hun.

Fortsatt kursbehov

Rønnaug Tveit, daglig leder i Karrieresenteret, mener at behovet for kurs fremdeles er der.

– En ser jo at det er et behov for å skolere seg. Samtidig må jeg jo si at mange studentorganisasjoner har blitt veldig profesjonalisert de siste årene.

Hun forteller at deres kurs stadig er populære.

– Etterspørselen er nok litt annerledes nå enn før, men det er fortsatt populært. Før gikk kursingen mer på hva man tjener på frivillighet, med tanke på senere arbeidsliv. Nå går ønskene heller på for eksempel presentasjonsteknikk, forteller Tveit.

LØSNINGSORIenterT FIRKLØVER. På søndag kveld var de samlet på Kvarteret for å forsøke å f NHHS), Solgunn Slåtto (leder, Hulen)

På vakt for God økonomi og kvalifisert sikkerhet kan fort vise seg å bli en vanskelig kombinasjon for studentutestedene i Bergen. Oppstart av eget aksjeselskap kan bli løsningen.

Tekst: THOMAS GEORG NORDAL foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

En ny lov om ordensvakter truer økonomien til flere av de studentdrevne utestedene i Bergen, og kan gå ut over gjennomføringen av arrangementer. Et vaktsamarbeid på tvers av studentforeningene kan vise seg å bli aktuelt, men flere alternativer er under vurdering. Andre mulige tiltak er å leie inn eksterne vakter, etablere

eget vaktfirma for opplæring av personell eller noe så drastisk som å redusere driften.

Vakt deg for NHH Norges Ha ndelsh ø yskoles Studentforening (NHHS), Det Akademiske Kvarter og Hulen diskuterer for tiden ulike tiltak for å imøtekomme de utfordringer som ventes i kjølvannet av lovendringen.

NHHS ser på muligheten for å opprette et aksjeselskap som skal drive med utleie og utdanning av vakter.

– Å utdanne en vekter eksternt vil koste nærmere 20 000 kroner per vakt. Vi har nå regnet oss frem til at vi selv kan utdanne en vekter for en makspris på 5000 kroner, forteller Maren Solhjem, eksternansvarlig i NHHS.

STUDVEST

29

27. oktober 2010

KULTUR at loven er vedtatt og at det nå er begrenset hva som kan gjøres, men understreker samtidig at overgangen skal være så smertefri som mulig for de som påvirkes.

– Vi skal være fleksible, sier Rein, og mener dermed at løsninger som NHHS sitt forslag kan bli akseptert.

Hun oppfordrer samtidig de som blir rammet av loven til å tenke kreativt rundt prosessen.

– Man kan for eksempel gå sammen om å starte aksjeselskap.

Selv om det kreves endringer på grunn av denne loven, er det ingen grunn til å krisemaksimere, sier Rein.

Kjente fjes gir god kultur Leder for Hulen, Solgunn Slåtto, trekker inn et annet aspekt i diskusjonen om hvorvidt man skal leie inn profesjonelle vakter utenfra eller ikke som er viktig for de frivillige studentorganisasjonene.

– Vi må ikke glemme av de sosiale utfordringene som kan oppstå når vaktene kommer fra eksterne firmaer, hvis det kan oppleves at de opptrer med en annen form for autoritet enn hva de frivillige som kjenner til stedet gjør, sier Slåtto.

– De som samles på et sted som Hulen kommer dit med samme utgangspunkt, nemlig musikk, kultur og for å treffe venner. Å bli møtt av en likesinnet i døren gjør noe med stem n ingen, mener Slåtto.

finne en felles løsning på utfordringen rundt den nye vaktloven. F.v Lars Arnesen (leder, Kvarteret), Siri Margrethe Nafz (vaktansvarlig, Hulen) , Maren Solhjem (eksternansvarlig,

ny lov

Fa g sjef i Sec u r it a s, Joh n Norhei m, mener i t i l leg g at summen på 5000 kroner som NHHS opererer med per utdannet vakt, kanskje kan stå til dagens krav for utdanning, men at de vil møte nye utfordringer når den nye loven trer i kraft.

– Det er for eksempel fortsatt usikkert hvor mange timer utdanning og praksis som kreves av de nye vekterene, og dette vil være avgjørende for hva prisen på utdanningen vil koste sier Norheim.

Solhjem kan fortelle at de blant annet har vært i kontakt med representanter fra politiet, samt professorer og andre ansatte på handelshøyskolen som jobber med etikk, og at de gjennom dette arbeidet har funnet kursholdere til skjenking, brannvern, psykologi og konflikthåndtering.

Forsla get om oppret tel se av selskapet skal vurderes på Fo r e n i n g s m ø te t i N H H S 4 . november. Hvis planen godkjennes, blir den videresendt til Hordaland politidistrikt.

Vi har nå regnet oss frem til at vi selv kan utdanne en vekter for en makspris på 5000 kroner forteller Maren Solhjem, eksternansvarlig i NHHS.

Interesse for samarbeid Leder for Kvarteret, Lars Arnesen, er positiv til forslaget som NHHS har lagt frem, og sier at det absolutt kan være av interesse for Kvarteret å benytte seg av dette utdanningstilbudet for sine egne

Studvest nr. 22, 2009

DETTE ER SAKEN vakter.

– Ingenting er bestemt enda, og selv om loven trer i kraft ved nyttår, legges det inn ett års frist til å gjøre nødvendige endringer.

Vi skal bruke tiden godt fremover, sier Arnesen.

– Viser det seg at forslaget til NHHS ikke går gjennom, vurderer vi å lage en plan for noe tilsvarende selv, fortsetter Kvarteret-lederen.

Kravet i den nye vaktholdloven er at utestedene oppretter aksjeselskap som skal ha ansvar for vaktvirksomheten. Å opprette et aksjeselskap krever en egenkapital på 100 000 kroner, og vil dermed være en betydelig utgift for studentorganisasjonene.

utdannende vakter ikke er nødvendig for deres utesteder, men at de blir offer for loven når den nå vedtas på nasjonalt plan.

Hordaland politidistrikt har på forespørsel fra handelshøyskolen om kartlegging av behovet for godkjente ordensvakter uttalt følgende:

«Når det er såpass få problemer med autoritetshåndhevelsen under arrangementene, viser det at sosialt forankrede vakter fungerer effektivt.

I en større sammenheng fungerer ordningen relativt sikkert også mer sammensveisende for studentmiljøet på skolen hvilket er hensikten med arrangementene, enn innleide godkjente ordensvakter vil gjøre.»

Offer for andres gjerninger

Det Akademiske Kvarter, NHHS og Hulen mener at behovet for

Fleksibel overgang Merethe Rein, seniorrådgiver i Justisdepartementet, forklarer

• Justis- og Politidepartementet vedtok 19. juni 2009 å endre dagens vaktvirksomhetslov.

•Lovforslaget er fortsatt ute på høring.

•Loven trer i endelig i kraft 1.januar 2011, men organisasjonene har ett år på seg til å tilpasse seg denne.

•Loven sier at egenvakthold nå skal stilles på lik linje med ervervsmessig vaktvirksomhet, og det stilles dermed strengere krav til hvem som kan drive med vaktarbeid og hvilket utdanning disse skal ha.

•Lovendringen gjør at de ulike studentstedene ikke kan drive med vakthold på samme måte som i dag.

•NHHS har satt sammen en forslag for å imøtekomme kravene ved å starte et eget vaktselskap som skal utdanne de frivillige.

Kvarteret og Hulen vurderer å benytte seg av dette tilbudet om det blir godkjent av Hordaland Politikammer.

30

27. oktober 2010

STUDVEST

KULTUR

Bergens kunstscene blomstrer Og frøene sås på KhiB. Det signaliserer den nye utstillingen BGO 1 på Bergen Kunstmuseum.

Tekst: SOLVEIG H. LYGREN Foto: JIN SIGVE MÆLAND

KNUST VEGG. Museet åpner opp, også symbolsk. En vegg er slått ned og et vindu mot byparken kommet frem slik det var på 70-tallet. Da var det meningen at folk som gikk ute skulle se hva som foregikk inni museet.

– Det er litt tilfeldig at det er s å ma nge med t i l k ny t n i ng til KhiB med i utstillingen.

Vi har ikke sporet dem opp, sier konservator ved Bergen Kunstmuseum, Frode Sandvik, om deres kommende utstilling BGO1 med fokus på Bergens kunstscene.

Museet merket imidlertid fort at svært mange av dem de ønsket som utstillere hadde tilknytning til Kunsthøgskolen i Bergen (KhiB).

– Det henger sammen med en positiv tendens de fem siste årene: at mange blir i Bergen etter endt utdanning på KhiB. At kunstnerne velger å bli i Bergen og driver med selvorganisering og kunstnerkollektiv gjør at en kan snakke om en ny

bergensbølge innen kunstfeltet, sier Sandvik.

Kunstnerisk bergensbølge

Rektor ved K hiB, Paula Crabtree, samstemmer.

– Det er to årsaker til det en kan kalle en bergensbølge innen k u n st m i ljøet med utspr i ng i KhiB. For det første har vi laget et kunstmasterprogram som har gitt et løft til skolen.

Den andre årsaken er at når vi har jobbet så sammensveiset med hverandre har det gitt en slags gruppefølelse. Det skaper et miljø, som gjør at kunsterne ønsker å bli igjen i Bergen, sier hun.

De siste fem årene har også Bergen kommune kommet på banen for å gjøre det lettere for kunstscenen.

– Kommunen har lyttet til oss og skapt mange atelierplasser.

De nye kunstnerne har dermed mulighet til å etablere seg. Det er flere som er her og flere som vil være her. De siste årene har vi også gjort inntog i institusjoner, sier Crabtree.

Nye tilskudd

Bergen Kunstmuseum er en av institusjonene skolen har kommet seg inn i, noe som særlig kommer frem av utstillingen BGO 1.

At kunstnerne velger å bli i Bergen og driver med selvorganisering og kunstnerkollektiv gjør at en kan snakke om en ny bergensbølge innen kunstfeltet.

Frode Sandvik, konservator ved Bergen Kunstmuseum

– Det er en flerdelt utstilling med syv saler. I fire av dem har vi invitert kunstnere til å stille ut. Tre av dem er satt av til gjestekuratorer, hvorav Entrée er en av dem, sier Sandvik.

Entrée er et av de nyeste tilskuddene av kunstnerkoll e k t iv s o m s p r i n g e r ut av K hiB. Ra ndi Grov Berger og Cato Løland har laget et visningsrom for både lokale og

Jakter evig liv Ifølge futurist Raymond Kurzweil vil vi om 30 år kunne koble oss direkte til datamaskiner, milliarddoble intelligensen og være udødelige.

– Veldig urealistisk, sier professor i vitenskapsteori.

Tekst: ASTRID HAUGE RAMBøL

– Det fins noen ytre grenser som Kurzweils ikke tar høyde for, sier Ragnar Fjellanger, professor i vitenskapsteori.

Raymond Kurzweil er en omdiskutert oppfinner, og ser tilsynelatende få begrensinger for hva som er mulig å utvikle. Han er med i både «Plug and Pray» og «Transcendent man», to dokumentarer som vises av BIFF i samarbeid med Studentersamfunnet onsdag 27. oktober.

Fjellanger skal sammen med futurist Terje Berg være innledere på debatten som har tittelen «Cyberphobia».

– En futurist er en som systematisk studerer hvilke driv-

krefter som drar samfunnet i en ny retning, og basert på det kan jeg si noe om den videre utviklingen. Men jeg er ikke noe spåmann, sier Berg.

Etterlyser debatt

På m øtet skal de diskutere de etiske problemstillingene rundt den raske teknologiske utviklingen vi ser i dag.

For at man skal få en debatt om etikk i forhold til utvikling må folk ta inn over seg hva som skjer Terje Berg, futurist

– Det største problemet er helt klart at man mangler helt det økologiske aspektet, og man tar ikke høyde for de enorme forskjellene i verden i dag. Utviklingen øker forskjellen mellom fattig og rik ytterligere, og den ulikheten er ille nok fra før. Den lille brøkdelen som vil kunne leve lenger tilhører dem som allerede har brukt enormt mye ressurser, sier Fjelland.

Både Fjelland og Berg etterlyser en større debatt.

– For at man skal få en debatt om etikk i forhold til utvikling må folk ta inn over seg hva som skjer. Det som blir utviklet handler ikke bare om hva som er mulig, men hvem som har ressursene og interessene av å utvikle noe. Alt for mange avgjørelser taes i lukkede rom, sier Berg.

– Det er problematisk at vi ikke har en større debatt, og i stedenfor bare tar små skritt av gangen, som for eksempel datalagringsdirektivet. Man snakker ikke om helheten, og kan da ende opp et sted man ikke ønsket å komme, sier Fjelland.

Artig tema

Samfunnets møteleder David Yttervik Seetiangtham er veldig fornøyd med samarbeidet de har med BIFF. – Det er fint at de har fått øynene opp for kompetansen Samfunnet har når det gjelder å arrangere møter.

Det er BIFF som har valgt ut filmer de vil ha debatt rundt, men Yttervik Seetiangtham er svært fornøyd: – Det er et artig tema som fenger.

ROBOTTVILLING. Vil rike mennesker i fremtiden kunne overføre seg selv til en udødelig and Ser du hvem som er menneske og hvem som er maskin?

STUDVEST

31

27. oktober 2010

KULTUR

som aldri før USOdvanlig vakkert Museet åpner opp

Det kunne blitt vanskelig for KhiB å bane seg vei inn i gamle i n s t it u s j o ne r s o m B e r g e n Kunstmuseum dersom det ikke hadde vært en velvillighet fra den andre siden også.

– Vi har stått litt på sidelinjen i det lokale kunstmiljøet lenge.

Det vi gjør nå signaliserer en ny retning. Vi vil ikke være en lukket institusjon, men åpne opp, sier Sandvik.

Sandvik og resten av museet har et ønske om åpent samarbeid og dialog med miljøet. I det ligger et tettere samarbeid med både KhiB og Universitetet.

– Det er unge, nytenkende folk på museet nå, sier Berger, tydelig fornøyd med den nye velvilligheten til samarbeid.

Universitetets symfoniorkester (USO) kunne søndag 24. oktober by på storslått musikk i Storetveit kirke. – Synd at ikke flere fikk høre det, mener orkesteret selv.

BGO 1 • Utstilling på Bergen Kunstmuseum fra 29. oktober til 30. januar.

• Fokus på bergensk samtidskunst.

• Bakgrunnen for utstillingen er at det de siste årene har foregått store endringer på den bergenske kunstscenen: stadig flere nyutdannede kunstnere velger å bli værende, flere atelierfellesskap vokser frem, alternative visningssteder slår rot, nye utdanningstilbud og tverrfaglige samarbeidsfora etableres.

• Målsetningen med utstillingen er å synliggjøre byens kunstneriske mangfold, samt hvordan en ny generasjon av kunstnere gjør seg gjeldende.

• Utstillingen gjør også sporadiske nedslag gjennom de siste førti år i bergenskunsten.

• Utvalget er på totalt 92 verk av 59 kunstnere

Tekst: ERIK LøNNE Foto: Øyvind S. Stokke-Zahl

Med dirigent Stian Svendsen i front, spente fjes bak store, hv ite notea rk og instr umenter parat, lå alt til rette for en flott konsertopplevelse søndag kveld. Helt fra første sats i Pjotr Iljitsj Tsjajkovskijs «Romeo og Julie» var det ikke til å stikke under stol at orkesteret hadde gjort jobben sin i forkant av denne søndagen.

Med kalde v indkast ute, varmet toner fra velkjente romantiske stykker ekstra godt inne i den vakre kirken.

Kilde: www.kunstmuseene.no

droid? Her en versjon fra Xi’an Chaoren Sculpture Research Institute.

Mye forberedelse – Det gikk enda bedre enn forventet, sier Hans Hagen Stockhausen, tidligere ansatt ved UiB, som virker mer enn fornøyd med kveldens harmoniske innsats.

Student og fiolinist Haflidi Haflidason sier seg enig.

– Det er en god del arbeid foran en slik konsert, så det er gøy når alt går som det skal, sier Haflidason.

I tillegg hadde orkesteret fått med seg en av Norges kommende fioliniststjerner, Miriam Helms Ålien, som satte en ekstra spiss på det hele med hennes tolkning av Jean Sibelius fiolinkonsert i d-moll.

USO har siden august i år forberedt denne konserten, og er allerede i gang med å planlegge den neste, som blir i februar. Orkesteret har til gode å finne en egnet plass til den konserten, men programmet ligger klart. Og for den klassisk interesserte, er det flere godbiter å glede seg til.

– Det blir i hvert fall noen stykker av Verdi, og Jarle Rotevatn fra Griegakademiet stiller som solist, opplyser Stockhausen.

Illustrasjonsfoto: NH567

internasjonale kunstnere.

– Fordi vi nettopp synes det er så mye bra som skjer i Bergen som må bli vist frem, sier Randi Grov Berger.

Manglende interesse Der er derimot ikke den kommende konserten som er hovedfokus for øyeblikket, men heller rekrutteringen både innad i orkesteret og på

STUDENTER I HARMONI. Til tross for en stor konsertopplevelse var ikke fremmøte det største, noe orkesteret selv håper kan endre seg til deres neste konsert.

publikumssiden.

Vi har behov for enda flere, forteller Haflidason.

Og det gjelder både foran dirigenten, og bak. For i tillegg det faktum at orkesteret trenger flere strykere, var det nemlig ikke plassmangel langs kirkebenkene søndag kveld. Noe som er synd og uforståelig, ifølge Hagen Stockhausen.

– Det er litt rart at ikke flere kommer, vi har mye å tilby og spiller symfonier som jeg tror kan nå ut til et stort publikum, sier Stockhausen og fortsetter: – Vi trenger mer blest rundt orkesteret vårt.

Universitetsdirektør ved UiB, Kari Tove Elvbakken, sier til Studvest at det er utrolig flott at universitetet har sitt eget symfoniorkester, og universitetet selv kan bli flinkere til å ta dem i bruk ved egne anledninger.

– Jeg har aldri hatt gleden av å være på en av deres konserter, men det at de står til disposisjon for universitetsarrangementer er noe jeg absolutt vil ta med meg videre, forteller Elvbakken.

Feil tidspunkt og sted Fiolinist Haflidason i USO mener markedsføringen i forkant av konserten har vært bra, men kombinasjonen av sted og tidspunkt kan ha vært uheldig.

– Vi har vært aktive med å henge opp plakater og lagt inn annonse hos Bergens Tidende, men på en dag hvor det skjedde mye annet og med tanke på at konserten fant sted litt utenfor byen, blir det kanskje ikke like attraktivt som andre arrangementer, sier Haflidason.

USO • USO ble startet i 1985 ved en sammenslåing av Studentorkesteret og Bergen Operaorkester.

• Består hovedsaklig av studenter og ansatte ved Universitetet, samt høyskoler i Bergen.

• Holder en til tre konserter hvert semester.

• Fremfører i hovedsak klassiske symfoniske verker, men har også fremført flere kammermusikalske og moderne verker.

• Har engasjert flere kjente solister, for eksempel pianisten Ingrid Andsnes.

32

27. oktober 2010

STUDVEST

ANMELDELSER

Sosial kapital FILM «The Social Network» Regi: David Fincher

Inntoget av Facebook har på mange måtar blitt ein sosial revolusjon. Kanskje først og fremst fordi det i skrivande stund er over 500 millionar personar som har ein Facebook-profil. Men det er ikkje det dette skal handle om. Den amerikanske filmen «The Social Network» er historia om Mark Zuckerberg, grunnleggaren av Facebook, Harvard-nerden som i filmen blir framstilt som ein klønete, kynisk, asosial drittsekk, men som ved hjelp av forbilledlige datakunnskapar kjem seg ut av skyggetilværet.

Filmen sin undertittel proklamerer at du ikkje får 500 millioner vener utan å skaffe deg eit par fiendar på vegen. I Zuckerbergs anliggande stemmer dette godt. Eller? Eit av dei store samtaleemna i forkant av premiera har dreia seg rundt kor sann den historia vi får presentert i filmen eigentleg er. I henda på David Fincher («Seven», «Fight Club») og manusforfattar Aaron Sorkin («West Wing»), har «The Social Network» blitt ein velspelt og imponerande godt oppbygd film, med få om ingen dødpunkt – om ein tilsynelatande vanleg fyr på Harvard.

Mykje kan derfor tyde på at dei har tatt seg ein del

friheiter. Fincher og Sorkin har basert seg på visse faktaopplysningar og så fortolka resten. Eksempelvis får vi i første scene sjå bakgrunnen for Facebook-ideen. Her blir Zuckerberg dumpa av dama, med det til følgje at han går heim, drikker seg full og skaper Facebook.

Okey, ikkje heilt slik, forteljinga er litt meir komplisert enn som så. Derifrå følgjer nemleg ei historie om kynisme, svik, statusjag og sjølvsagt pengar. Zuckerberg, i filmen, er ein heller usympatisk person – egoistisk, arbeidsavhengig, og utan sosiale antenner. Eit aldri så lite paradoks for mannen som skapte ein av vår tids viktigaste sosiale arena.

Fincher og Sorkin er allereie nemnt, og leverer begge to. Førstnemnte med fjellstø regi, der han hoppar fram og tilbake i tid utan å miste tråden, mellom rettsalen og studentlivet. Sorkin på si side briljerer til tider med vittig dialog, og gode replikkar.

Og skodespelarlaget, mellom anna med ein Justin Timberlake i storslag, som portretterer Napster-skapar Sean Parker, er det i det heile tatt lite å utsette på.

Sjå derfor «The Social Network» om du har tid og lyst. Som underhaldningsfilm har den nemleg blitt imponerande god.

SONDRE ÅKERVIK

Hysterisk taskenspill FILM «I’m Still Here» Regi: Casey Affleck

Dette er en av årets mest etterlengtede filmer for min del, dokumentaren om hvordan Joaquin Phoenix kjører sin egen karriere ad dundas ved å erklære seg ferdig som skuespiller for å forfølge en karriere innenfor hip-hop. Først som sist, dette er ikke en dokumentar i ordets rette for-

stand. «I’m Still Here» er et kroneksempel på sjangerens onde tvilling, mockumentary. En fiksjonsfilm som blir presentert i en dokumentaristisk bekledning. Verden ble for alvor kjent med sjangeren da en mankinikledd kazakhstaner ved navn Borat herjet kinolerretene i 2006.

Sammen med svigerbror Casey Affleck har Phoenix skapt en film hvor han i ett år har gått inn i en alternativ tilstand. En tilstand hvor skuespilleryrket virker frastøtende på grunn av mangelen på kreativ frihet som er tilgjengelig ved å portrettere andres visjoner. Denne erkjennelsen blir en katalysator for Phoenix, som drives

lengre og lengre ut på en selvdestruktivitetens sti hvor han skyver fra seg stort sett alt og alle som står ham nær. At han tidlig i denne fasen også bestemmer seg for å bli rapper og la personlig hygiene bli et fremmedord i sitt eget vokabular, gjør at fallet fra respektert skuespiller til utilnærmelig bajas går relativt mye raskere enn det vanligvis gjør i Hollyskogen.

Filmen er tidvis ustyrtelig morsom, og humrefaktoren er tilstede stort sett fra ende til annen. De eksterne stjernene som er involvert (blant andre P. Diddy, Ben Stiller og Mos Def) spiller utrolig, så godt at jeg tar meg selv i å lure på om de er klar over

at Phoenix er inne i en rolle når de møtes.

Scenen hvor Sean «Diddy» Combs første gang hører låtene Phoenix har snekret på er intet annet enn humor fra øverste hylle.

Fraværet av dramaturgi kan ofte være et problem ved dokumentarfilmer, og en vanlig fallem er at seeren mister tråden og dermed også interessen. I «I’m Still Here» fungerer derimot den fraværende dramaturgien som en styrke, de absurde situasjonene kommer på løpende bånd, og man vet aldri helt hva man skal forvente. Skjønt, noe kan man være sikker på: Det kommer til å være morsomt.

CHRIS RONALD HERMANSEN

STUDVEST

33

27. oktober 2010

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

FILM «Hjertebank» Regi: Xavier Dolan

«Det eneste ekte man kan oppleve i verden, er å gå fra forstanden av kjærlighet». Slik åpner Xavier Dolans kjærlighetsdrama «Les Amours Imaginers».

Vi blir kjent med Mary (Monia Chokri) og Francis (Xavier Dolan), to særs hippe og stilopptatte venner fra Montreal, som begge to går fra forstanden av kjærlighet – i alle fall forelskelse. Vennskapet deres blir testet da den sjarmerende og mystiske gutten Nicolas (Niels Schneider), en gutt med good looks på linje med en gresk gud, dukker opp. Nico sender ut uklare signaler som Mary og Francis sliter med å tolke, og resultatet blir at vennene blir stormforelsket i samme person: Det er duket for sjalusi.

Hadde filmen bare vært et klassisk trekantdrama med fokus på «banebrytende tema» som ungdom, kropp og følelser, kunne dette fort blitt kjedelig eller kleint.

Det blir det ikke. Resultatet er en sårbar, morsom og ikke minst vakker film.

Regissør, manusforfatter og skuespiller Xavier Dolans bruk av sakte film parallelt med lydspor spilt i vanlig tempo er utrolig elegant, det samme er musikkbruken.

Han fanger stemningen og forsterker den ; usikkerheten som preger Mary og Francis skaper både pinlige, humoristiske, såre øyeblikk. Også Stéphanie Anne Weber Birons filming er upåklagelig: Om man hadde trykket på pause når som helst i løpet av filmen, ville man sittet igjen med et vakkert bilde, et kunstverk i seg selv.

At regissør Xavier Dolan leverer slik filmkunst i en alder av 21 år er utrolig imponerende og en klar styrke for filmen – alt på lerretet oppleves ekstremt ekte, følelsen av at han vet hva dette handler om, sitter igjen. I løpet av filmen dukker det opp små drypp av intervju med hjerteknuste ungdommer, som på en effektfull og ikke minst underholdende måte kontinuerlig minner publikum på at disse følelsene kan oppleves av alle. Selv om historien er spesiell, er gjenkjennelsesfaktoren stor.

YNGVILD GOTAAS TORVIK

Politi og røvere 2 FILM «The Town» Regi: Ben Affleck

Bydelen Charlestown i Boston blir i «The Town» sagt å være bankranernes vugge, og i denne filmen møter vi en av gjengene som er med på å skape grunn-

laget for dette utsagnet. Ben Affleck har regien på filmen, men har også tatt på seg hovedrollen som hjernen i banden, Doug MacRay. Med seg har han en teknogeek, en sjåfør og en psykopat, sistnevnte spilt av Jeremy Renner, best kjent fra «The Hurt Locker». Fra den andre siden treffer vi hovedsakelig Jon Hamm («Mad Men»), som spiller den smarte, nådeløse FBI-agenten.

Så, alt lagt til rette for en god bankranfilm à la «Heat»? Forsåvidt. Og det virker som om Affleck har forsøkt å bygge over samme lest. Men selv om vi finner lignende versjoner av de fleste karakterene fra den beste bankranfilmen ever, er det relativt store forskjeller. Affleck er ingen De Niro. Hamm er ingen Pacino. Renner er ingen Sizemore. Og «The Town» er milevis unna «Heat». Dette blir som en dårlig oppfølger.

Et annet likhetstegn mellom disse filmene er at begge, selvsagt, har inkludert en kjærlighetshistorie, her Afflecks MacRay sitt begynnende kjærlighetsforhold til bankdirektøren fra den første banken de ranet (som han av uvisse årsaker måtte komme tett innpå). Og som alle som har sett film vet, Affleck og følelser er sjelden en gedigen suksess.

Heller ikke her.

Det blir brukt altfor mye tid på denne romansen som man egentlig ikke blir særlig engasjert i, all den tid MacRay ikke er en herlig anti-helt vi kan heie på, slik De Niros McCauley var i «Heat». Resultatet av dette er at vi har et kjærlighetsforhold vi ikke bryr oss om, bankranere vi ikke helt kjenner og en FBI-mann som blir en standard agent-type og ikke en egenskapt karakter.

«The Town» har noen små lyspunkt, særlig i de altfor korte politijaktene, men målt opp mot den glødende stjernen «Heat», er Afflecks bankranerfilm en kjølig måne.

Gjennom dokumentaren vert me kjende med dagleglivet i Budrus og innbyggjarane der, og får innsikt i deira tolmodige kamp mot byggjeplanane til israelske styresmakter. Me ser fortvilinga når oliventrea vert rivne opp med røtene og pågangsmotet til den unge jenta som stiller seg framfor gravemaskina og tvingar både den og dei israelske soldatane til å trekkja seg tilbake. Dei veit rett og slett ikkje korleis dei skal handtera situasjonen. Det gjer òg sterkt inntrykk når israelske aktivistar kjem for å stå side om side med palestinarane i Budrus i kampen dei kjempar utan våpen.

Gjennom hakkete opptak frå demonstrasjonane og intervju med representantar for begge sider av konflikten greier skaparane av Budrus å gje eit godt og realistisk innblikk i situasjonen. Samstundes evnar dei å fanga opp dei små, verkeleg, sjarmerande augneblinka som framkallar latter hjå publikum.

«Budrus» er ikkje berre ein god film, han er dessutan viktig. Så vart han også tildelt årets Checkpoints-pris, BIFF sin eigen menneskerettspris. Filmen kastar lys over både konflikten mellom palestinarar og israelarar, og konsekvensane av han på vanleg folk, og på dei indre politiske problema mellom palestinarane.

Samstundes fortel han ei suksesshistorie.

Det tok lang tid, men den ikkje-valdelege tilnærminga innbyggjarane i Budrus valde var vellukka, og strategien spreier seg. Ein forlet kinosalen med kjensla av at sjølv om det ser mørkt ut, finst det håp.

INGRID EIDSHEIM DAAE

Den stygge andungen CD indierock No Age «Everything in Between» (Sub Pop Records)

TORE FRIESTAD

Eit sant lyspunkt FILM «Budrus» Regi: Julia Bacha

«Budrus» er dokumentaren om ein av dei små landsbyane på Vestbreidda som stod i fare for å verta isolert og øydelagd av dei israelske planane om å byggja tryggleiksmur langt inne i det okkuperte området. Muren skulle gå rett forbi skulen og tvers gjennom gravplassen, og dessutan skilja innbyggjarane i Budrus frå store delar av olivenlundene dei er økonomisk avhengige av og har pleia i generasjonar.

«Me har ikkje tid til krig. Me vil oppdra ungane våre i fred og ro», seier Ayed Morrar. Han er hovudpersonen i filmen om Budrus, og leidde dei ikkje-valdelege aksjonane innbyggjarane sette i verk for å få israelarane til å snu.

Som med folk flest, kommer musikk i de forskjelligste former og fasonger.

Dessuten, som kjent fra sangbøkene: «Meget er forskjellig, men det er utenpå.»

For bak et skremmende ytre kan et vakkert indre skjule seg. Blant gråstein kan

det finnes gull. Og, husk: Den sorte andunge, opprinnelig kalt Den grimme Ælling, var egentlig en svane. Etcetera.

Disse klisjeene forteller noe om ”No Age” sin siste fullengder; her finnes mye som kunne mottatt samme tilbakemeldinger som H. C. Andersens andunge fikk: «inderlig styg» og et «fæle spektakel».

Men det gjelder å komme innunder hinnen av smuss, bak tåken av fuzzgitar og støyskyene som skygger for solen.

Den stakkels Ælling vidste hverken, hvor den turde staae eller gaae, den var saa bedrøvet, fordi den saae saa styg ud og var til Spot for hele Andegaarden.

No Age er med overlegg tilskitnet, men slett ikke til spott: «Everything in Between» er tomannsbandets andre album på Sub Pop, forrigeplaten «Nouns» mottok lovord i øst og vest. Og de to lager mye lyd – alternativ rock som trekker veksler på såvel garagerock som shoegaze, støyrock og bittersøt bråkepop.

«Fever Dreaming» og «Depletion» er krampefremkallende rock med høyfrekvente gitarriff, og minner ikke så rent lite om landsmennene i bandet Harlem.

«Common Heat» er en popfundert konstruksjon med mørke undertoner og halvinteressert vokal, med reminisens av labelkolleger Happy Birthday.

Men stort sett er lydbildet langt mer rufsete. De ofte svært usjenerte trommene – en taktfast motor i lydmaskineriet – sender tankene til Parts & Labor («Life Prowler», «Skinned»).

Shoegazestemninger og flørt med elektronisk monotoni minner om Mogwai i enkelte øyeblikk, Former Ghosts i andre («Dusted», «Positive A mputation»).

Dessuten lurer et Sonic Youth-spøkelse i kulissene. Aller best blir det imidlertid når pent og stygt møtes i popens tegn.

Men det spørs om ny No Age-plate denne gang gir samme mottagelse som den stygge andungen til slutt fikk: «Der er en ny!» og de andre Børn jublede med: «ja der er kommet en ny!»og de klappede i Hænderne og dandsede rundt [...] og Alle sagde de: «Den nye er den smukkeste! saa ung og saa deilig!» og de gamle Svaner neiede for den.

THOMAS COOK

Les flere anmeldelser fra BIFF på www.studvest.no/biff2010

FILM

Alle kompliserte ting er tre

Hvordan vil du at ditt kulturhus skal være?

16.november skal det velges ny PR-ansvarlig, økonomiansvarlig og prosjektansvarlig i Kvarteret. Alle SiB-studenter kan stille til valg.

Les mer om vervene på www.kvarteret.no og still til valg innen 29.oktober!

Meld din interesse til valg@kvarteret.no

Generalforsamling 16.november kl. 16.00 i Teglverket på Kvarteret.

Siste saker fra Video

Skomaker Valdersnes Skomaker Harald Valdersnes har flikket sko i 24 år, og holder nå til i et lite verksted klemt under reisekafeen Chillout, og er naboen til vannhullet Skipperstuen.

Bilder

Tom Mcrae Bergensvennen Tom Mcrae hadde konsert torsdag 21 oktober på USF Verftet Sardinen.

The Posies Bilder

Seattlebandet The Posies spilte på Kvarteret i Teglverket fredag 22 oktober

STUDVEST

35

27. oktober 2010

Apropos.

BAKSNAKK

Marsipan året rundt, takk

Geljus med NHH-hjelp Sexprest Evan Geljus er bekymret over NHH-studentenes manglende seksualdrift, og har tilbydd seg å forelese for studentene i håp om å hjelpe. – Jeg vil bare vise dem at god urinsex er som å drikke en god øl, sier Geljus.

Etter det Baksnakk kjenner til var det i utgangspunktet Geljus som meldte seg som seksualforeleser, eller «Female Body Inspector» som han selv ønsket å titulere seg. Geljus tror studentene er for A4 i køyen.

– Vi lever i et samfunn der misjonærstillingen er det som driver oss i hverdagen. Jeg ønsker å vise at biblistiske seksuale fenomen som så vel øresex som XXXXX (denne måtte vi bare sensuere, red. anm.) er sunt for unge mennesker. Jeg vil bare vise dem at god urinsex er som å drikke en god øl, forteller en engasjert Geljus, som forteller om stor støtte blant studentene ved NHH. Solstudiosnakk Baksnakk møter NHH-student Carl-Kristian von der Alpelue i solstudioet til skolen. Kun ikledd en hvit gymsokk sitter han hånd i hånd med medstudent Karoline Güven Wal-Dé.

– Jeg var ganske skeptisk til Geljus, inntil jeg fikk denne meldingen fra ham, sier von der Alpelue, og viser oss en tekstmelding på iPad-en:

«1.2: Og Gud sa: ”Ta dit edle lem og før det sakte opp i hans bakende!” Geljus svarte: ”Ja, min herre.” Med ett ble det lys i tunnelen og mannen skvatt til i ekstase.»

– Han sa det var et utdrag fra hans neste bok. Da skjønte jeg at vi hadde med en ekspert å gjøre, så jeg har tatt til meg alt han har kommet med. Favoritten er urinsex, sier NHH-studenten og får

fornøyde nikk fra sidevenninnen.

Sex er løsningen Studentlisten vant nylig en overlegen seier i studentparlamentsvalget, og partiet takker nettopp Geljus for hjelpen som politisk rådgiver og mentor.

– Rådet fra Geljus var å tenke koffert hele veien og bare spille på det seksuelle. Ingen studenter bryr seg egentlig om hvem som vinner valget. Kåthet og rå sex er det eneste de tenker på, sier en anonym studentlisterepresentant.

Evan Geljus er tydelig fornøyd med at rådene hans viste seg å være fruktbare.

– De har endelig skjønt det. Sexlysten er den eneste driften vi har. Derfor må vi bare pule, pule, pule, sier Geljus, før han skynder seg til solstudioet i Sandviken.

– Ja, nå fikk jeg akkurat melding fra et par av NHH-studentene.

Vi skal praktisere skitten XXXXX (igjen, dette måtte sensureres, red. anm.) i garderoben. Studentlisten har også fått beskjed. Du vet, jo flere jo bedre.

Det lyktes ikke Baksnakk å få kommentar fra UiB-rektor Sigfried Grønbo, og på tross av at buksene hans lå igjen på kontoret (det så vi gjennom vinduet), fikk vi denne beskjeden fra hans sekretær: «Grønbo befinner seg i badstuen på Studentsenteret ut dagen».

Følg Studvest på:

Det bedre­vitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Transe dyttet foran t-banen i London og drept, melder Dagbladet.

– Sånn går det når man ikke klarer å bestemme seg for et spor.

studvest.no

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Kenneth Nodeland kenneth.nodeland@studvest.no Telefon: 959 33 217 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Mari-Louise Uldbæk Stephan mari.stephan@studvest.no Telefon: 979 70 752

Kulturredaktør

Annonser

Nina Bergheim Dahl

Anders Jakobsen

Solveig Helene Lygren

Tore Friestad tore.friestad@studvest.no Telefon:415 16 863

Amund Engelsen Telefon 991 56 133 annonse@studvest.no

Annfrid Jensen

Linn Engesvik

Guro Holm Bergesen

Ole Jakob Skåtun

Ole Magnus Mostad

Nils Henrik Nilsen

Ida Roland Birkvad

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Hilde Mortensen Sandvær

Anette Hjelle Volden

Emil Weatherhead Breistein emil.breistein@studvest.no Telefon: 957 04 081

Bernt Humberset Hagen

Inger Marie Lien

Sofie Gran Aspunvik

Ingrid Eidsheim Daae

Thomas Georg Nordal

Lindis Åse

Yngvild Gotaas Torvik

Sofie Svanes Flem

Erik Lønne

Fotojournalister: Ida Andersen

Data- og nettansvarlig Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Hedvig Elisabeth Andersland Turi Reiten Finserås Bjørnhild Vigerust

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Chris Ronald Hermansen Jarle Hovda Moe Marie Havnen

Khiem Tran

Anders Helgerud

Bolormaa Algaa

Ida Kjørholt

Grethe Meisingset

Jin Sigve Mæland

Daglig leder

Illustratører

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 994 55 904

Nora Hjelmbrekke

Vilde Grimelid Oppedal

Linn Helmich Pedersen

Kulturjournalister Thomas Cook

Maria Bjørnsen Bokneberg

Astrid Hauge Rambøl

Christer M.L. Bendixen

Nyhetsjournalister

Linn Jeanette Fylkesnes

Gerd Margrete Tjeldflåt

Kamilla Andersen

Kristine Næss Thorsen

Kristoffer Antonio Skinlo Lisa Maria Breistein Sølvberg Sondre Åkervik

Jeg er glad i snop. Over gjennomsnittet vil nok mange si. Min kjærlighet for det det søte livet har å tilby kom allerede mitt første leveår. Jeg så mine storesøstre ha lørdagsgodt, og skjønte med en gang at dette var noe jeg også ville ha. På min ettårsdag ble mine drømmer realisert da jeg fikk en egen liten kake helt for meg selv.

Noen år senere, fremdeles glad i søtsaker, fant mine besteforeldre ut at de ville gjøre noe med søtbehovet mitt. Derfor ble jeg med dem på hytten en helg, og fikk alt jeg ville ha av godteri, chips, brus og kaker.

Tanken var at jeg skulle bli lei av det.

Konsekvensen ble imidlertid en av mitt livs beste helger.

Nå er vi kommet til oktober, høsten har kommet for alvor, og vi har så smått begynt å smake litt på vinteren. Oktober er også måneden når ulike juleprodukter finner veien til butikkhyllene. Julebrus, julemarsipan og den tradisjonelle tennisracketen av sjokolade (som jeg forøvrig ikke kjenner ett eneste menneske som noensinne har kjøpt) er å finne i landets butikker. Som vanlig møter denne noe tidlige utplasseringen av juleprodukter motbør. Det mobiliseres på Facebook, man møter fordømmende blikk om man forsøker å legge en bitteliten pose med julemarsipan i handlekurven, og det kan virke som det er rett før sinte nordmenn tar til gatene og krever at handelsstanden ikke skal ødelegge julen i år også (takk og pris for at vi ikke har fransk demonstrasjonstradisjon). Et vanlig argument hos juleprodukter-før-advent-haterne er at man allerede er lut lei hele julen når desember begynner. Dette må være den eneste situasjonen der vi nordmenn er misfornøyde når våre dagligvarebutikker faktisk utvider varesortimentet.

Som den sukkertøyelskende personen jeg er, må jeg si meg enig i at det er et problem at julegodteriet kommer i butikkene i oktober. Problemet er imidlertid ikke at det kommer over en måned for tidlig.

Problemet er alle månedene mellom januar og oktober når disse velsmakende herlighetene er fraværende fra våre ganer.

Hvorfor ikke selge det året rundt, og bare pakke det inn i rød og gul emballasje når det er jul og påske?

Sesonggodteri har imidlertid en fordel, spesielt for oss studenter. Når høytiden er over, og alle må tilbake til hverdagen, selges dette til halv pris og fattige studenter kan hamstre inn det man vil ha av jule- eller påskemarsipan.

Tennisracketen utelates selvsagt, som alltid.

ONSDAG: Mikael Wiehe Madam Felle, 2100.

Bergen Internasjonale Musikkfestival Korskirken, 2100.

Ambrosia

TORSDAG: Bergen Filharmoniske Orkester Grieghallen, 1930.

Symphonie fantastique

Charlotte And The Co-stars Hulen, 2100.

Hål In The Sko Inside, 2100.

Psycho 78, Båååv, Kaosgenerator, Vestindien

Bergen Internasjonale Musikkfestival Fensal, 2100.

Organic Expressions: Terje Isungset og Carte Blanche

Aasmund Nordstoga Madam Felle, 2100.

Forza Kvarteret – Teglverket, 2200.

Mark Olson Hulen, 2200.

Mark Kozelek Garage, 2230.

FREDAG: Santana Vestlandshallen, 1930.

Bergen Internasjonale Musikkfestival Fensal, 2100.

Meelodi og Brødrene Jobarteh

In The Country USF Verftet, 2200.

Hål In The Sko

Inside, 2200.

Dipers, Obnoxious Remains, Roadkill, Harald Lange og Balle Malurt Hyller Per Bergersen, Scampi Chips Dip & Campari

Bergen Internasjonale Musikkfestival Kvarteret – Teglverket, 2300.

Balkan Beat Party

LØRDAG: El Milagro Verde Café Sanaa, 1900.

Thomas Dybdahl/Susanne Sundfør Grieghallen, 2100.

Bergen Internasjonale Musikkfestival Fensal, 2100.

Food med Ravi Chary og Eivind Aarset

Bergen Internasjonale Musikkfestival Kvarteret - Teglverket, 2100.

Debashish Bhattacharya og Real Ones

Halloweenfest Hulen, 2200.

Hål In The Sko Inside, 2200.

Beinkjør, Hindenbürg Rock ’n’ Grill, Dead Puppy, Thee Rabbens, Poets On Payday

Honeytraps Landmark, 2200.

Mary Gauthier Madam Felle, 2200.

Leadsledge + Intense Garage, 2230.

Orbo & The Longshots Rick’s, 0000.

SØNDAG:

Bergen Ungdomsstorband USF Verftet, 1400.

Jazzout: Print

USF Verftet, 2100.

Guro von Gremeten Logen Bar, 2100.

MANDAG: Tower of Power

Ole Bull Scene, 2100.

TIRSDAG: Utmark Landmark, 2200.

Naked Café Opera, 2230.

ONSDAG: Maria Kalaniemi Hotel Augustin, 2000.

FILMKLUBB: BIFF 20. - 27. oktober

The Red Shoes

Cinemateket, tors 1800, søn 2115.

Peeping Tom

Cinemateket, tors 2100, søn 1900.

Filmskapere på vei Cinemateket, tirs 1900.

Wives

Cinemateket, tirs 2100.

Al Momia

Cinemateket, ons 1900.

Two Girls On The Street Cinemateket, ons 2100.

SAMFUNNET: BIFF: Cyberphobia

Kvarteret - Tivoli, ons(27.10.) 1800.

Ragnar Fjelland – senter for vitenskapsteori i Bergen, Terje Berg – futurist Ansur Technologies

Nasjonal narkotikadebatt

Kvarteret – Tivoli, tors 1915.

Anne-Grete Strøm-Erichsen – helseog omsorgsminister, Christine B. Meyer – byråd for helse og utvikling, Anne-Karin Kolstad – generalsekretær for Actis

Tro og vitenskap

Kvarteret – Teglverket, tirs 1915 Katarina Pajchel – doktor i eksperimentell partikkelfysikk, Oskar Skarsaune – professor Det Teologiske Meninghetsfakultetet

HBO-effekten Kvarteret – Teglverket, ons 1915.

Alex Iversen – informasjonsavdelingen TV2, Erlend Lavik – førsteamenuensis institutt for informasjons- og medievitenskap UiB

SCENE: Beat Hotel

USF Verftet, ons (27.10.) 1800.

British Stand-Up Night

Banco Rotto, ons (27.10) 2000.

Stand Up Bergen

Ricks, ons (27.10.) 2000.

Vidar Hodnekvam, Thomas Anthun Nielsen, Olav Haugland, Ellinor Christiansen, Stian Glopholm

Sirkus Hansa NHH, tors 1800.

Sværeru´-koret NHH, fre 1830.

Stand Up Bergen

Ricks, fre 2000.

Vidar Hodnekvam, Thomas Anthun Nielsen, Olav Haugland, Ellinor Christiansen, Stian Glopholm

Humorlaboratoriet

Lille Bar og Kjøkken, lør 2100.

Oktoberdans

Studio Bergen, til 30.10.

Veslefrikk

DNS – Småscenen, til 30.10

Rune Andersen – Litt av en mann Ole Bull Scene, til 30.10.

En del barco og en del soleglad Logen bar, til 30.10.

Mini Midi Maxi

DNS - Småscenen, til 6.11.

Bjørn Jensen – On My Ovn Rick’s, til 27.11.

Tilbaketoget fra Moskva

DNS – Lille Scene, til 29.11.

Av: William Nicholson Regi: Carl Jørgen Kiønig

Dyrene i Hakkebakkeskogen DNS – Store Scene, til 11.12.

Av: Torbjørn Egner

Blodig alvor

DNS – Lille Scene, til 15.12.

Marit Voldsæter

Ole Bull Scene, til 18.12.

Salsa Night

Pachas Nightclub, ons 2100.

Think Twice

Metro, ons 2200.

Søt Søndag

Vågen Fetevare, søn 2100.

Naked

Café Opera, tirs 2100.

Faglitterær salong

Christiesgate 12, 2. etasje, ons 1800.

Jan Olav Gatland er aktuell med boken «Ord og orgasme. Ein biografi om Ola Raknes»

Palestina – kva no?

Folkets Hus, ons 1800.

Bananforelesningen

Landmark, tors 1900.

Tommy Olsson snakker om det han liker; rock og kunst – fra Andy Warhols banan til Dandy Warhols´ banan.

Bergen Linux User Group

Bergen Offentlige Bibliotek, 2. etasje, tors 1900.

Individuelt tilpassede læremidler med Kaizendo.org

Teddy Touch

Contra, fre 2200.

Halloween

Akvariet, søn 1700.

Halloween

Bergen Museum, søn 1800.

Internasjonal Uke

Jordmor Kjersti har tid!

Hos meg får du time når det passer for deg.

Kontor i Industrihuset, tre min. gange fra Studentsenteret.

20 prosent studentrabatt!

Ring eller send SMS på 900 15 226 for timebestilling eller se www.jordmor-kjersti.no

Stand Up Bergen. Ricks, onsdag 27. og fredag 29. oktober.

Bergen, 23. - 31.10.

Gravid?

27. oktober - 3. november 2010

UTSTILLING: Time Traveller

Café Opera, frem til 30.10.

Silketrykk, Hedvig Thorkildsen

B-open

Bergen, frem til 1.11. Åpne kunstneratelier, gallerirunde, guidede turer, Cinema B-open, lesesirkel, workshop, seminar m.m.

Katla

Galleri Fisk, frem til 4.11.

Upstream

Hordaland Kunstsenter, frem til 14.11. Øyvind Renberg og Miho Shimizu

Kassett

USF Verftet, frem til 14.11.

Going Blank Again

Galleri s.e., frem til 21.11.

Ole Bull & Edvard Grieg

Edvard Grieg Museum, Troldhaugen, frem til 19.12.

Tomo Savic-Gecan

Bergen Kunsthall, frem til 20.12.

Str. 42 – tallet som rommer alt KNOT, frem til 23.12 Kunst, design og håndverk

Elisabeth Gallefoss

Clarion Hotel Admiral, frem til 31.12.

Oljemaleri

Felieke van der Leest – Smykkesirkus Permanenten, Vestlandske Kunstindustrimuseum, frem til 9.1.

Smykkekunst

Munch – Mestertrykk

Bergen Kunstmuseum – Lysverket, frem til 9.1.

Grafiske verk

BGO 1

Bergen Kunstmuseum, frem til 30.1.

Press play – kunsten i dataspill

Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, frem til 20.2.

ANNET:

Bergen brettspillklubb

Nordnes bydelshus, ons 1730.

Urban Jungle

Vitalitetssenteret, ons 1800.

Filmverksted