Studvest 2010 30

STUDVEST

Onsdag 10. november 2010 Nr. 30, årgang 66 Uke 45 www.studvest.no

magasin

Kommentar

Kultur

Kultur

LINN ENGESVIK

STAND UP BERGEN

SHINING

– Forsikre ­studentene nå

The Usual Funny Suspects

Vil til USA for a-ha sine penger

SIDE 3

SIDE 31

SIDE 28

80.000 kroner stjålet Biskopens kam p

Illustrasjonsfoto: JIN SIGVE MÆLAND

NYHET

Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Karakterforvirring

Normalfordeling av eksa­ menskarakterer er ulovlig, men blant jusstudenter opple­ ves dette som vanlig praksis.

Fakultetet innrømmer for dår­ lig informasjon. side 6-7

kultur

Foto: EMIL WEATHERHAED BREISTEIN

Frekke tyver brøt seg inn på kontoret til Studentrådet ved HiB og stjal store deler av inntektene etter en husfest.

Leder Eirik L. Fotland og fadderansvarlig Anja Johnsen har anmeldt forholdet. side 4-5

Kan miste viktig pengestøtte • Budsjettkomiteen kom mandag 1. november med sin innstilling

til Velferdstinget om fordeling av semesteravgiften studentene ­betaler. Mange organisasjoner frykter massive kutt.

• BSI kan få hele 191.000 kroner mindre å rutte med enn i fjor. ­

– Dette vil få fatale følger, sier styreleder for BSI, Torstein Monsen. side 28-29

DORGEAVTALE I MÅL

Etter halvannet år med ut­ satte forhandlinger, krang­ ling og generell uenighet, ble Kvarterstyret og drifts­ organisasjonene på Kvarteret ­3. november enige om en ny fordelingsavtale. side 24-25

2

10. november 2010

STUDVEST Leder.

Dyrebare kroner Mandag 1. november la Velferdstingets • (VT) budsjettkomité frem sin innstilling for fordeling av semesteravgiften for 2011.

For flere organisasjoner innebar innstillingen ubehagelige overraskelser. Blant annet må Bergensstudentenes Allianseidrettslag (BSI) klare seg med 191.000 kroner mindre enn de søkte om, dersom budsjettkomiteens innstilling følges av VT på budsjettmøtet 15. november.

Budsjettkomiteen har jobbet ut fra en • fornuftig målsetting om at pengene skal

sikre mest mulig velferd for flest mulig studenter. Hvordan man skal måle dette er selvsagt noe man kan og bør diskutere også utenfor budsjettkomiteen, men det er et åpenbart utgangspunkt. Dessverre er det kun studentorganisasjonene som må under lupen, mens et prestisjeprosjekt som studenthytta i stor grad slipper unna den samme diskusjonen. Hvor mye velferd gir en studenthytte med 20 sengeplasser?

Det er nemlig et paradoks at Bergens • studentorganisasjoner hvert år må presen-

tere en eksistensberettigelse for å få støtte for det neste året, mens et intensjonsvedtak om ny studenthytte ble slått gjennom i full forvirring og uten skikkelig klarhet om kostnader og konsekvenser. Lånet på hytta man til slutt valgte er planlagt nedbetalt i løpet av 11 år, og hvem vet hva kostnadene blir etter dette. Studentorganisasjonene, derimot, må hvert år bruke lang tid og store ressurser på å argumentere for videre støtte som skal sikre driften for det kommende året.

65 år

1945 - 2010

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

STUDVEST

Ansvarlig redaktør: Kenneth Nodeland

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Nyhetsredaktør: Mari-Louise Uldbæk Stephan

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Fotoredaktør: Emil Weatherhead Breistein

Kulturredaktør: Tore Friestad

Synspunkt. «Én for alle, alle for én» sa De tre musketerer for 150 år siden. Vi har gått en lang vei siden det.

Det individualistiske samfunn OLE MAGNUS MOSTAD Kulturjournalist

Nylig kom det frem at en Oslo-mann har ligget død i leiligheten sin i flere år. Ingen varsellamper blinket da strømmen ble kuttet etter manglende betaling for to år siden, til tross for at mannen var over 70 år. Ikke en gang naboene i borettslaget reagerte på mannen ikke gav livstegn fra seg.

Barna hans bodde langt unna, og hadde selv ikke snakket med ham på fire år.

Og historien hans er ikke unik. Denne saken minnet meg om noe liknende jeg leste om for en stund siden, også fra Oslo, der en annen mann døde av hjertestans mens han syklet. Presten var den eneste som kom i begravelsen, som ble betalt av kommunen. Sier dette noe vesentlig om hvilken vei vårt samfunn går?

Det er på sett og vis et paradoks at storbyene i dag er så individualistiske. At personer dør så alene, i byer med flere

hundre tusen innbyggere. Er det ingen som ser at noen mangler? Ingen som savnes? Kan man virkelig være så alene, når det er så mange rundt? Dessverre er det symptomatisk – ta en tur på gaten, og se rundt deg. Det yrer av folk, men de er på vei til hvert sitt. Vi snakker ikke med sidemannen på bussen, eller

Kan man virkelig være så alene, når det er så mange rundt?

Bybanen for den saks skyld. Vi kjenner knapt naboen, som har bodd rett ved siden av deg i årevis. Det virker som det er en av storbyens forbannelser – vi er så mange at enkeltskjebnene forsvinner. Det kommer alltid noen nye og fyller plassen. Vi lever for oss selv, blant tusener av andre.

drømmejobbene. Et bedre liv, sies det.

Tja. Denne jakten på selvrealisering er en grunnleggende egoistisk handling.

Ikke at det nødvendigvis er negativt i seg selv, men effekten kan være isolerende. Røtter rykkes opp, og familier spres for alle vinder. Man drar alene, og mange blir værende alene. Disse to karene fra Oslo er eksempler på dette.

Intet nettverk i en by der alle livets nødvendigheter ellers er rett rundt hjørnet. Ensomt, ja, men man klarer seg, inntil den dagen Herren sier at din tid har kommet.

Overgangen til moderne tider har medført strukturelle samfunnsendringer.

Vi lever i en tid der «jeg»-ets betydning har passert betydningen av «oss».

Dessverre betyr dette at man får noen triste skjebner med på kjøpet.

Denne urbaniseringen, der stadig flere søker til storbyene, har også en annen betydning. Vi forlater utkantstrøkene og bygdene for å finne drømmejobbene, eller utdanningen som sikrer

•

Situasjonen gjøres enda mer komplisert ved at budsjettmøtet avholdes i midten av november hvert år. Det betyr at de organisasjonene som kuttes drastisk, har halvannen måned på seg til å justere driften før kalenderen viser et nytt år. En halvannen måned som inneholder både eksamensperiode og juleferie. Det sier seg selv at det gjør det svært vanskelig å planlegge driften under slike forhold, og det er tilnærmet umulig å legge langsiktige planer.

Foto: ANDERS HELGERUD

•

Vi håper derfor at VT ser på hvordan man i større grad kan legge til rette for forutsigbar drift i organisasjonene. Et forslag er å se på hvordan det løses i Trondheim, der noen av organisasjonene hvert år er sikret nødvendige driftsmidler. En lignende løsning bør diskuteres også i Bergen, slik at organisasjonene ikke hvert år må leve med kniven på strupen og risikere snarlig død når VT banker gjennom det neste budsjettet. Dette ville også frigitt store ressurser både i organisasjonene og budsjettkomiteen, og dermed vært en mer effektiv løsning enn dagens. Det er ikke bare organisasjonenes ansvar at ressursene brukes best mulig.

Uken som gikk. SOS Rasisme arrangerte tirsdag 9. november f­akkeltog til minne om Krystallnatten for 72 år siden. Markeringen fant sted på Torgallmenningen der de oppmøtte ble fortalt om rasisme i dag gjennom taler og dikt.

STUDVEST

10. november 2010

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Et uhell under feltarbeid eller på laboratoriet kan få fatale økonomiske konsekvenser for studenter.

Uførhet rammer heldigvis få, men det kan skje med alle.

Studentøkonomi for alltid LINN ENGESVIK Nyhetsjournalist

Det vil koste 50 millioner kroner å forsikre alle studentene i Norge mot yrkesskade, kom det fram i Studvest forrige uke. En dråpe i Norges oljehav kan med andre ord gi alle studenter den samme tryggheten som de fleste andre grupper i samfunnet har gjennom lovpålagte ordninger.

Arbeidsgivere er pålagt å tegne yrkesskadeforsikring. Elever i grunnskolen og innsatte i fengsel er også forsikret.

Det er overraskende at NSO ikke har satt fokus på dette for lenge siden En student som blir ufør, får hele livssituasjonen sin snudd på hodet. Man kan gå fra å være ung og ha ambisiøse karriereplaner, til å ikke kunne jobbe og derfor skulle leve på noen tusenlapper i måneden resten av livet. En yrkesskadeforsikring, eller studieskadeforsikring, vil forhindre dette, dersom skaden skjer i forbindelse med utdanningen.

En slik sikkerhet er mye viktigere enn en måned ekstra med studielån, som i praksis utgjør en måned betalt ferie (de aller

Illustrasjon: nina bergheim dahl

Blir man derimot ufør i studietiden, er det stor sannsynlighet for at man blir minstepensjonist.

Som Studvest skrev i forrige uke betyr dette at man risikerer å bli værende i den økonomiske situasjonen man er i som student, resten av livet.

fleste studenter har to måneder studiefri i året).

nerer for «Full skadedekning til studenter – NÅ!».

Pådriveren for den el lev te må neden med st ud iest ø t te er Norsk studentorganisasjon (NSO), De skal jobbe «aktivt overfor politikere, byråkrati, media, Lånekassen og ledelsen på lærestedene for å bedre studentenes faglige, sosiale og økonomiske vilkår». Et søk i prinsipprogrammet deres viser at verken ordet «ufør» eller «forsikring» er nevnt. Det samme g jelder arbeidsprogrammet.

Tek nisk Natur v itenskapelig forening (Tekna) derimot aksjo-

Risikoen for å ende opp som minstepensjonist er reell, og det er noe studenter burde tenke på. Det er overraskende at NSO ikke har satt fokus på dette for lenge siden. De som rammes er studenter når de blir uføre. Det er valget om å studere som er årsaken til at de blir uføre og minstepensjonister – fordi pensjon regnes ut ifra inntekt, og denne er for mange studenter lav.

Universelle forsikringsordninger er kjernen i velferdssystemet

vårt. Dette burde gjelde for studenter, som for alle andre. Det er flott at UiB nå tar ansvaret på alvor. De vil informere studentene om konsekvensene av dette, så lenge det ikke finnes e n for si k r i n g s ord n i n g. O g Universitetsstyret har fattet et intensjonsvedtak om å jobbe for å bedre situasjonen, men så lenge institusjonene er offentlige er det staten som bør ta regningen.

I Soria Moria II ble det lovet 11 måneders studiestøtte, men denne ordningen lar seg foreløpig vente på. Nå kan regjeringen, og spesielt studentenes

minister Tora Aasland, benytte sjansen til å gjenvinne noe av tilliten. De kan vise at de fremdeles har et minimum av ambisjoner for studentene ved å gi økonomisk trygghet til dem som ikke får glede av utdannelsen sin i mange års arbeidsliv. Det handler om å prioritere, og det burde være lett for en så grunnleggende rettighet. Det er tross alt bare er snakk om én nittentusendedel av de totalt 960,1 milliarder kronene som fordeles i statsbudsjettet for 2011.

Budskapet i Trekant er en ensidig idyllisering av kjønnsorganer.

Foto: HELGE SKODVIN

Foto: PAUL BERNARD

Foto: EMIL W. BREISTEIN

Sitert. Fra media de siste dagene.

Vi kan få den mest ­konservative regjeringen vi har hatt noen sinne.

toriker, krever at programmet Trekant

Hun er helt ubestridt i SV, og vil selvfølgelig bli enstemmig gjenvalgt dersom hun ønsker det.

trekkes med umiddelbar virkning (Dagen

Per Østvold, leder i Oslo SV, om at Kristin

blåblå regjering (NTB).

Magazinet).

Halvorsen vurderer sin fremtid som SV-

Kåre Willoch, tidligere statsminister,

leder (Klassekampen).

mener nordmenn er nødt til å aksep-

Hanne Nabintu Herland, religionshis-

Jens Stoltenberg, statsminister, frykter

For å finne de ­skyldige, må vi lete i vide ­kretser, men de som blir overvåket uten grunn, skal ikke på­føres noen skade. tere at de blir overvåket, selv om de er uskyldige (Dagsavisen).

Også jeg er den samme; jeg kjenner ikke meg selv.

Tomas Espedal, forfatter, forteller at han stadig gjør ting han ikke selv forstår (Bergens Tidende).

4

10. november 2010

NYHET

STUDVEST

FØRST KNAUSGÅRD, NO LADY GAGA

Det er ikkje berre Knausgård som får sitt eige fag på universitetet. No følgjer også Lady Gaga etter. Det er • ein professor ved universitetet i Sør-Carolina som tilbyr sosiologistudiet «Lady Gaga and the Sociology of

the Fame». Det melder BBC. Professor Matheiu Deflem er fan av artisten og har sett henne opptre 30 gonger.

Studiet, som skal byrje våren 2011, har sin eigen blogg. Studiet skal ta for seg ulike sider ved Lady Gaga.

Studentane skal sjå på forretnings- og marknadsføringsstrategiar, rolla til gamle og nye medier, fans og konsertar, homofile miljø, religiøse og politiske tema sex og seksualitet, New York og Hollywood.

Frastjå

HENG HØGT. Rektor Sigmund Grønmo er nøgd med UiB sine rangeringsplasseringar, men vil likevel jobbe for å bli betre. – Vi må forholde oss til at rangeringane blir ­tillagt stadig større vekt både nasjonalt og internasjonalt, seier Grønmo.

Universitetet vil til toppen UiB gjer framgang på internasjonale rangeringar. – For mykje vekt på rangeringar kan i verste fall føre til feilbruk av ressursar, meiner utdannings­ ekspert.

Tekst: OLE JAKOB SKÅTUN Foto: EMil weatherhead breistein

Universitetet i Bergen har det siste året klatra på fleire internasjonale universitetsrangeringar.

Rektor Sigmund Grønmo er godt nøgd med framgangen.

– Det gjer UiB meir attraktivt som studiestad og akademisk miljø. Det gjer også at eit vitnemål frå UiB er meir verdifullt overfor arbeidsgivarar, seier Grønmo.

Universitetsrangeringar var eit av tema som var oppe då universitetsstyret møttest onsdag 27. oktober.

– Vi skal ha ambisjonar om å gå ytterlegare fram, blei det slått fast av Grønmo til På Høyden.

– Skulle berre mangle

UiB-professor Jan Petter Hansen har tidlegare påpeikt at det berre skulle mangle at ikkje Noreg, som eit av dei rikaste landa i verda, tok mål av seg å vere i tet,

også når det gjeld høgre utdanning.

– Kor burde UiB ha ambisjonar om å plassere seg på slike rangeringar etter ditt syn?

– Med dagens ressurstilgong – topp 100-200 på dei fem fremste rangeringane. Med meir offensive budsjett – topp 100, seier Hansen.

Universitetstyrerepresentant Gry Kibsgaard meiner at ein ved UiB allereie har god grunn til å vere fornøgd og meiner at om vi ikkje kan samanlikne oss med topp 10-institusjonane heilskapleg, så burde ein gjere det innanfor visse områder.

Universiteta blir meir og meir som kvasibedrifter på ein internasjonal utdanningsmarknad Knut Kjeldstadli

– Vi har fleire miljø som er i verdsklasse, og her må vi vere klare på at vi skal kunne samanlikne oss med dei beste, seier Kibsgaard og held fram fagområde som nevrovitskap og klimadynamikk.

Utdanningsindustri

Knut Kjeldstadli, utdanningsekspert og UiO-professor, er

imidlertid skeptisk til kva som eigentleg blir lagt vekt på i slike rangeringar.

– Rangeringane burde ta utgangspunkt i kva kunnskap det er verda faktisk treng, meiner Kjeldstadli og legg til at det ikkje nødvendigvis er bra om universitet legg opp strategiar for å klatre på rangeringar.

– Det kan i verste fall føre til feilbruk av ressursar. Å prioritere det rangeringane legg vekt på og ikkje det som eigentleg er viktig.

Universiteta blir meir og meir som kvasibedrifter på ein internasjonal utdanningsmarknad, seier Kjeldstadli.

– Globalt er sal av utdanning over landegrensene ei av dei raskast veksande servicenæringane. Då er slike rangeringar ein del av reklamen. Det blir som anna kapitalistisk verksemd.

Forheld seg til røynda

Professor Jan Petter Hansen er einig i at det er viktig å vere kritisk til kriteria som blir lagt til grunn i rangeringane, men meiner at slik situasjonen er i dag er det noko ein berre må forholde seg til.

– S a m f u n net i nvesterer enorme midlar i utdanning og forsking. Omkring dette er det vekst fram eit enormt kontrollapparat. Dette kjem ikkje til å

avta, difor blir det viktigare at vi gjer det godt på rangeringane, seier Hansen og får støtte frå Grønmo.

– Det er eit problem at det veks fram kommersiell verksemd knytt til slike rangeringar. Men vi må også forholde oss til at dei blir tillagt stadig større vekt både nasjonalt og internasjonalt.

Dei viktigaste rangeringane • Academic Ranking of World Universities (ARWU), betre kjend som Shanghai-lista, er utarbeidd av Shanghai Jiaotong-universitetet og legg vekt på vunne Nobelprisar og siteringar i internasjonale vitskaplege tidsskrift. Her kom UiB inn i kategorien 201-300 beste for i år.

• Times Higher Educationrangeringa (THE) er utarbeidd av tidsskriftet med same namn.

Rangeringa legg meir vekt på siteringsfrekvens og generelt rykte. Inneverande år kom UiB her på ein 135. plass.

• QS-rangeringa blir laga av Quacquarelli Symonds og legg stor vekt på fagfellevurdering, siteringsfrekvens og forhold mellom studentar og vitskaplege tilsette. Her fekk UiB ein 133. plass for 2010.

Kjelde: Wikipedia

BESTJÅLET. Store deler av alkoholinntektene fra HiBs

I slutten av oktober ble det arrangert husfest for studentene ved HiB, men store deler av inntektene er borte vekk.

Tekst: KENNETH NODELAND Foto: Emil weatherhead breistein

– Vi ha r blitt utsatt for et tyveri på rundt 80.000 kroner, sier Eirik L. Fotland, leder i Studentrådet ved HiBs avdeling for ingeniørutdanning.

Det var Studentrådet som arrangerte konsert og fest for alle HiB-studentene fredag 22. oktober, og de stjålne pengene

STUDVEST

5

10. november 2010

STUDENTAR BAK MURANE

•Stadig fleire fengselsfuglar tek utdanning medan dei sitt inne. Det skriv Aftenposten. Sidan 2004 har talet på studentar i fengsel nesten firedobla seg. I 2009 nytta 10 000 seg av fengsla sine skuletilbod. 184 innsette var

registrert som studentar ved anten universitet eller høgskular i fjor. I 2004 var tallet 48. Rolf Stene, undervisningsleiar for det nyopna prestisjefengselet Halden fengsel seier til Aftenposten at dei ønskjer meir pengar til utdanning bak murane. – Gje oss ein auke på 20 millionar og vi kan gi samfunnet fleire titals færre tilbakefall, seier Stene, som har stor tru på utdanning som rehabiliteringsverkty.

STORE STUDENTDEMONSTRASJONAR PÅ SRI LANKA

•

Regjeringa sine planar om å opne for privatisering innan høgare utdanning på Sri Lanka har ført til store protestar blant studentmassen. Til no har mange blitt arrestert og om lag 200 suspendert frå utdanningsinstitusjonane sine. Det melder University World News. Uroa har auka dei siste to månadene og har no spreidd seg til alle dei 25 universiteta i landet. Som følgje av protestane har eksamenar ved seks store universitet blitt påverka. Studentar har også storma utdanningsministeriet i Columbo for å vise si sterke misnøye.

ålet 80.000 kroner

husfest forsvant da frekke tyver slo til. – Vi har gjort en relativt grundig etterforskning, men ikke funnet beviser, sier Eirik L. Fotland. Her sammen med fadderansvarlig Anja Johnsen.

stammer fra store deler av alkoholinntektene. Arrangementet ble a rra nger t i HiBs bygg i Nygårdsgaten, og det var rundt 750 studenter til stede.

Lover rutineendring

– Det har vært en svikt i rutinene. Pengene ble ikke liggende i safe, men lå bak en låst dør. Vi vet ikke med sikkerhet hvordan tyvene har klart å komme seg inn, sier Fotland.

Alkoholinntektene ble fortløpende lagt i Studentrådets safe, men en sum på 95.000 kroner ble tatt ut av safen i løpet av kvelden av praktiske årsaker. Fotland forteller at et av

skrinene ble tatt ut for å lønne vakter, men at dette ikke ble lagt tilbake etter utbetaling, grunnet framtidige utbetalinger til annet personell.

Pengene ble låst inne og gjemt på Studentrådets kontor i løpet av fredagen, og ble talt opp dagen etterpå. Da Studentrådet returnerte til kontoret mandag mor ge n , v a r p e n ge ne forsvunnet. Tyveriet ble anmeldt til politiet et par dager senere.

– Dette viser at høyere sikkerhet er nødvendig, sier Fotland, og lover endring i rutinene.

– Et mysterium

– Tyveriet må ha skjedd mellom

lørdag kveld og mandag morgen, sier Anja Johnsen, fadderansvarlig i Studentrådet.

St udent rådets kontor er stengt med en kortleser, og det er kun styret og noen personer me d a n sien n itet sver v som har tilgang. Ifølge Rune Sæbø, driftsleder ved HiB Nygård, viser loggen at ingen har brukt kortleseren for å ta seg inn på kontoret i det nevnte tidsrommet.

– Det er til dels et mysterium.

Vi har gjort en relativt grundig etterforskning, men ikke funnet b ev i s er, k u n i nd i sier, sier Fotland.

Indisene han sikter til er kortleserloggen og tidsrommet,

som han mener gir en pekepinn på hvem som kan ha gjort det.

Alle studenter som tar seg inn i selve HiB-bygget med studentkortet blir nemlig registrert i kortleserloggen.

– Med litt flaks kommer man seg kanskje inn via brevluka. I så fall vil ikke alarmen gå, for da blir døra åpnet fra innsida, sier Fotland.

Stopper all støtte

Fotland forteller at Student­ rådets kontor ble utsatt for et innbruddsforsøk også i sommer, men at den eller de skyldige den gang ikke kom seg inn. Kontoret ble derfor anslått som sikkert.

Alle kostnader knyttet til arrangementet må Studentrådet nå betale med oppsparte midler, og alle vil få betalt det de har krav på. Tyveriet får derimot konsekvenser for studentene.

Studentrådet fordeler nemlig rundt 50.000 kroner hvert år til fagligrelaterte arrangementer for HiB-studentene.

– Det te gå r bla nt a n net utover vår støtte til klasseturer, sier Johnsen.

– Vi må kutte all støtte ut året, og alle nye søknader vil få avslag, sier Fotland.

Politiet svarte ikke på henvendelsene fra Studvest.

6

10. november 2010

STUDVEST

NYHET

Forvirr Normalfordeling av eksamenskarakterer er i strid med Universitets- og høyskoleloven. Blant studentene ved Det juridiske fakultet oppfattes det som normal praksis.

Tekst: LINDIS ÅSE

UNIKT. På UiB finner man kun dette bygget i brutalistisk stil. Stilretningen har sitt utgangspunkt i å skape sterkt depressive, og til dels provoserende former.

Vil frede betongkunsten Siden Realfagbygget sto ferdig i 1977 har fasaden stått urørt.

Det skal det fortsatt gjøre, ifølge Kunn­ skaps­departe­mentets lands­verneplan.

Tekst: HILDE M. SANDVæR Foto: ANDERS HELGERUD

«For må let med f red n i ngen er å beva re Rea l fa gbyg get som et viktig funksjonsbygg for un iversitetsa n leg get på Nygårdshøyden, samt bygningens arkitektoniske kvaliteter.»

Dette står i høringsutkastet til den nye landsverneplanen fra Kunnskapsdepartementet.

– Realfagbygget er en tidstypisk representant for hva som var idealet for hvordan et kunnskapsbygg skulle se ut i den tidsperioden det ble bygd i, forteller senioringeniør Åse Tveitnes ved Eiendomsavdelingen.

Brutalistisk

Det er den spesielle arkitekt u rst i len br uta l isme som gjør Realfagbygget til UiB så

interessant for Statsbygg og Riksantikvaren.

– Samspillet mellom form og funksjon gjør at realfagbygget er et veldig teknisk bygg, og man finner mye under ett tak. At det er et godt funksjonelt bygg er vel de fleste enig i, sier Tveitnes.

Det er Statsbygg på vegne av Kunnskapsdepartementet som har foreslått at Realfagbygget skal gå under verneklasse 1, altså fredet.

– Formålet med planen er å verne viktige bygg som forteller en lokal og nasjonal historie om Kunnskaps-Norge, forteller Tveitnes.

Behandles allerede som fredet

Det er eksteriøret, bygningens ytre, som berøres av vernet.

Det vil si bevaring av utforming, materialbruk og detaljer i fasaden. Eksteriørvern legger også få begrensninger for tiltak i interiøret.

– I dette tilfellet vil det bli trapperommet og en lab som man ønsker skal representere slik den var bygd.

Tveitnes mener likevel at det

ikke vil få store konsekvenser for vedlikehold og økonomi med verneplanen.

– Dette er et moderne bygg som er lagt opp til moderne vedlikehold. Restaureringen foregår i dag som om bygget var fredet.

Uvitende

– Hæ? Har de tenkt å frede Realfagbygget? var en studentgjengs første reaksjon da de ble kjent med saken.

– Hvorfor skal det fredes? Skal det rives? spør Jørgen Bergland som mener at bygninger ofte bli fredet fordi de egentlig skal rives.

– Det er jo en murstein. Det går ikke an å rive, svarer Ole Sollie, og får støtte fra resten av gjengen som kårer bygget til det styggeste i byen.

– Hvis det blir krig, er nok Realfagbygget det eneste som står igjen, sier Lina Hedvig Line.

Godkjenner fredning

Når de skal gjette på hvilken tidsperiode bygget kommer fra, kommer forslagene steinalder og

kommunistpreg frem før noen foreslår midten av 70-tallet.

– Ja, da blir vel bygget in igjen om hundre år, sier Sollie.

Etter nærmere ettertanke skyter Jørgen Bergland inn sin mening om at bygget egentlig er ganske bra, og spesielt praktisk.

– Det er vel det indre som teller, sier Lina Hedvig Line og konkluderer med at hun ikke har noe imot at det blir fredet.

– Fred i vei, sier Ive Lerhus seg enig i.

Landsverneplanen • Landsverneplanen for Kunnskapsdepartementet (KD) skal gi en oversikt over utdanningssektorens historie og de eiendommer som er med på å dokumentere denne historien.

• Planen vil danne grunnlag for videre forvaltning av sektorens kulturhistoriske eiendommer og bidra til økt bevissthet og kompetanse om sektorens historie og kulturminneforvaltning.

• Planen omfatter 307 bygninger som benyttes under KDs ansvarsområde.

Da jusstudent Marit Aasbø i fjor ba om begrunnelse for eksamenskarakteren sin, fikk hun tilbakemelding fra sensor om at det var mange studenter som hadde ligget i samme sjikt som henne.

– Det i seg selv er vel ikke noe argument for en karakter, så jeg skrev et klagebrev der jeg presiserte at jeg hadde mistanke om normalfordeling, sier hun.

Aasbø vant fram med klagebrevet, men fikk ingen begrunnelse for hvorfor karakteren ble hevet.

– Det vil uansett alltid være umulig å bevise at man har vært utsatt for normalfordeling, påpeker hun.

– Vanlig praksis

En annen student ved Det juridiske fakultet, som ønsker å være anonym, føler seg imidlertid sikker på at normalfordeling er noe som bevisst praktiseres ved fakultetet.

– Det virker på meg som at det er vanlig praksis. Det med normalfordeling er helt akseptert på jussen og jeg tror alle vet at det foregår, sier han.

Hanne Kvilhaugsvik, fagpolitisk- og forskningsansvarlig i Studentparlamentet ved UiB, er klar på at sensor ikke skal ta hensyn til normalfordeling når karakterer skal settes.

– Det er din prestasjon som skal avgjøre karakteren du får, ikke andres, understreker hun.

Når det er et så stort sprik mellom regel­ verket og den generelle oppfatningen blant studentene, så tyder vel det på at det er noe som ikke stemmer helt Marit Aasbø

– Skal ikke forekomme

Prodekan ved Det juridiske fakultet Knut Martin Tande mener normalfordeling er en naturlig konsekvens av varia-

STUDVEST

7

10. november 2010

NYHET

ring rundt normalfordeling sjon mellom studentenes prestasjoner og eksamensoppgavenes vanskelighetsgrad.

– Normalfordeling er noe som ofte skjer av seg selv over tid, men vi går ikke aktivt inn for å oppnå en jevn normalfordelingskurve.

Juristenes studentutvalg (JSU) oppgir at de ikke har hatt noen saker vedrørende mistanke om normalfordeling siden 2009, og leder Jonas Jensen er overrasket over studentenes utspill.

– Det er ikke meg bekjent at studentene oppfatter normalfordeling av karakterer som vanlig praksis ved fakultetet, sier han.

Han oppfordrer samtidig studentene til å kontakte JSU dersom de mener at de har blitt rammet av normalfordeling.

– Dersom dette er et problem, skal vi selvfølgelig ta tak i det, sier han.

Det er din prestasjon som skal avgjøre karakteren du får, ikke andres

masjon om regelverket rundt karaktersettingen.

– Mange er nok ikke klar over hvilke regler som gjelder, sier hun.

Også studentene etterlyser bedre informasjon.

– Når det er et så stort sprik mellom regelverket og den generelle oppfatningen blant studentene, så tyder vel det på at det er noe som ikke stemmer helt, sier Aasbø.

Tande innrømmer at fakultetet har har gjort en for dårlig jobb med å informere studentene i denne saken.

– Jeg har forståelse for at studentene ikke har oversikt over dette, og det er vår oppgave å informere om hvilke regler som gjelder, sier han.

Prodekanen lover imidlertid bot og bedring.

– Vi kommer til å sende ut informasjon for å rette opp denne misforståelsen i løpet av høsten.

Det er viktig at studentene ikke opplever at vi bryter regelverket, understreker han.

Hanne Kvilhaugsvik

Informasjonssvikt

Hanne Kvilhaugsvik mistenker at studentene får for lite infor-

NORMALFORDELING Illustrasjonsfoto: jin sigve mæland

• Normalfordeling innebærer at eksamenskarakterer fordeles slik at 10%­får A, 25% får B, 30 % får C, 25 % får D, og 10 % får E. • Å aktivt gå inn for en normalfordeling av eksamenskarakterer er i strid med Universitets- og høyskoleloven.

• Dersom en prestasjon tilfredsstiller kriteriene for en karakter, skal man gi denne karakteren uavhengig av hvordan fordelingen av de øvrige karakterene i eksamenskullet er.

Kilde: Universitets- og høyskolerådet

ULOVLIG FORDELING. Normalfordeling skal ifølge Universitets- og høyskoleloven ikke knuse drømmen om toppkarakterer.

Fem på jussen 1. Tror du at normalfordeling brukes i karaktersettingen på ditt fakultet?

2. Er du klar over at normalfordeling er i strid med Universitets- og høyskoleloven?

Anna Giertsen

Peter Hjort

Ingrid Steinberg

Sondre Grosvold

1. Jeg vet at de gjør det, men jeg tror det skjer naturlig.

2. Nei, det visste jeg ikke.

1. Ja, men jeg tror ikke man får sensorene til å innrømme det.

2. Ja.

1. Ja, det er jeg overbevist om.

2. Nei det var jeg ikke klar over.

1. Ja, normalfordeling er vanlig.

Det er i hvert fall det statistikken viser, men jeg vet ikke om det er bevisst.

2. Nei, det var jeg ikke klar over.

Charlotte Holmedal Gjelstad

1. Ja, det tror jeg.

2. Nei, er det det? Da er det paradoksalt at dette skjer på Det juridiske fakultet.

8

10. november 2010

STUDVEST

NYHET

Advarer mot hushaitriks Ifølge Juss­­formid­­­l­ingen er det enkelte knep som går igjen i utleiemarkedet.

- Ulovlig depositum er vanlig, sier daglig led­ er, Trond Angeltveit.

Tekst: NILS HENRIK NILSEN

– Utleiere går igjen Jussformidlingen fikk i fjor nesten 500 henvendelser fra frustrerte leieboere. De fleste blir veiledet over telefon.

– Av de over hundre sakene vi tar inn til videre behand­ ling er ingen utleiere overvel­ dende overrepresentert, men det er noen utleiere som går igjen hos oss, forteller Trond A n ge lt ve it , d a g l i g le de r i Jussformidlingen.

Han trekker frem de som leier ut større bygårder som de største synderne, men legger vekt på at han først og fremst vil advare mot triksene som brukes, ikke mot enkelte utleiere.

– Studenter må passe på at kontrakten er i orden, se leilig­

Utleieren sa han ikke orket å ­opprette depositums­ konto, og siden han i ­begynnelsen virket sympatisk ­betalte vi bare i ­kontanter Student

heten på forhånd, og se til at man har en egen depositums­ konto. Er dette i orden, spiller det ikke så stor rolle hvem det

Illustrasjon: hanne dale

En student Studvest har snakket med har fått oppleve dette på k roppen. Sa m men med si n tidligere bovenninne ble hun beskyldt for å ha ødelagt gulvet i leiligheten de bodde i. Mer skulle ikke til før utleieren bestemte seg for å ta depositumet.

– Jeg vet at det er mange som har slitt med denne utleieren, sier studenten, som gjerne vil ha de 10 000 kronene tilbake.

Studenten mener at utleieren ikke har fulgt regelverket i det hele tatt.

– Jeg har ikke peiling på lover og regler. Han har sikkert noen lover på sin side, men jeg vet at han har gjort mye galt. Jeg hadde aldri trodd det skulle gå så langt, sier hun.

BITTERT. - Det er irriterende å tenke på at han sitter og gnir seg i hendene når vi vet vi kunne tatt ham, sier en frustrert student som mener hun ble fratatt depositumet på dårlig grunnlag.

er man leier av, sier Angeltveit.

Rett til egen konto Spesielt deposit u met er et kon f l i k tom råde ska l v i t ro Jussformidlingen.

– De vanligste henvendelsene vi får angår ulovlig depositum, tilbakeholding av depositum ved oppsigelse av leieforholdet, og tilbakeholding av depositum ved feil og mangler i leiligheten, sier Angeltveit.

Ulovlig depositum vil si at depositumet ikke får en egen konto hvor verken leietager eller utleier har individuell tilgang.

Leieboerne Studvest har snakket

med etterspurte en egen deposi­ tumskonto da de flyttet inn.

– Utleieren sa han ikke orket å opprette depositumskonto, og siden han i begynnelsen virket sympatisk, betalte vi bare i kon­ tanter, forteller studenten.

– Store mørketall G ei r Gra n nes f ra B ergen s­ studenten.no hjelper studenter med å finne bolig ved semes­ terstart. Han tror studenter har blitt flinkere til å unngå utlei­ efeller.

– Jeg har inntrykk av at det er færre useriøse aktører nå, mye på grunn av at studenter er mer

bevisste og at media har gjort en betydelig innsats på området de siste årene. I tillegg virker det som de proffe holder seg innenfor rimelighetens grenser, sier han.

Angeltveit tror det er mye mørketall på området.

– De som bor hos de aller verste utleierne flytter som regel i løpet av et år. Det er veldig få som gidder å bruke tid og res­ surser på å ta opp kampen med utleier, sier han, men legger til at mørketallene også kan gjelde «greie» utleiere som er kjent for å være flinke til å følge regel­ verket.

Det har gått noen måneder siden de uheldige studentene har hørt fra sin tidligere utleier.

De har bestemt seg for å kon­ takte Jussformidlingen i løpet av kort tid for å ta opp saken sin igjen.

– Det er snak k om 5000 kroner på hver. Jeg er student og venninnen min har nettopp blitt mamma. Det er klart det betyr noe, sier hun.

STUDVEST

9

3. november 2010

NYHET

10% studentrabatt pĂĽ

alle ordinĂŚre varer!

*gjelder ikke i nettb utikken

Vi gir deg overskuddet tilbake Studentkafeene er ikke som andre kafĂŠer. Vi har ingen eiere som forlanger utbytte fra driften. Alt vi tjener gĂĽr til SIB sine velferdstilbud. SĂĽ jo oftere du spiser hos oss, jo mer kan vi gi tilbake til deg.

STUDVEST

11

10. november 2010

NYHET

Slik mestrer du hjemmeeksamen

SKRIVER EKSAMEN HJEMME. - Ved hjemmeeksamen får du bedre tid til å drøfte problemstillingene og i større grad vist hva du kan, enn ved skoleeksamen, mener Kathrine Meitzner, fjerdeårsstudent ved Det juridiske fakultet.

Studvest har snakket med en student, en forfatter og en bibliotekar for å gi deg de beste tipsene til hjemmeeksamen.

Tekst: KRISTINE NÆSS THORSEN Foto: jin sigve mæland

– Det vanskeligste med hjemmeeksamen er å holde konsentrasjonen hele tiden, og å unngå u n ødvend ige avbr udd som for eksempel å være for mye innom Facebook, sier Kathrine Meitzner, fjerdeårsstudent ved Det juridiske fakultet.

Hun sy nes hjemmeeksamener pleier å gå greit, men tar sine forhåndsregler.

– Jeg drikker mye kaffe, og prøve å ikke å surfe så mye på Internett. Dessuten passer jeg alltid på å sette av nok tid, sier Meitzner.

– Les strategisk

Også Arnt Maasø, forfatter av «Bachelorboka», som er en håndbok med tips og råd til studenter, mener at å bruke tid er et stikkord for en god besvarelse.

– Du må alltid være forberedt.

Hvis du ikke har lest fra før, les strategisk, få det med deg. Ikke prøv å lese hele pensum, mener han.

Når du har satt deg inn i pensum, bør du sette deg nøye inn i oppgaveteksten, ifølge Maasø.

– Mange studenter leser oppgaveteksten for dårlig. Det er lurt å notere nøkkelord og bryte opp oppgaven. Dessuten må du finne ut om du skal svare på alle oppgavene, eller for eksempel bare to av tre, mener han.

Sjekk vurderingskriteriene

Maasø mener også det er viktig å sette seg inn i hva som blir forventet i forhold til eksamenen.

– Les vurderingskriteriene.

Hva som blir etterlyst og hva som blir forventet er forskjellig fra skole til skole. Kriteriene finnes ofte på nettet, eller du kan få hjelp til dette i Bachelorboka, sier han.

Hjelp til hjemmeeksamen kan du også få gjennom nettstedet Søk og Skriv, som er et samarbeidsprosjekt mellom Norges Handelshøyskole, Høgskolen i Bergen og Universitetet i Bergen.

Solveig Kavli er universitetsbibliotekar ved Bibliotek for samfunnsvitenskap og humaniora, og har vært med å utvikle nettstedet som startet i 2007.

– Her får du blant annet informasjon om hvordan du skal sitere og referere, hva du skal gjøre dersom du har for lite eller for mye informasjon, hvordan du kan søke i databaser og hva som er en god problemstilling, sier hun.

Fyldig disposisjon

Meitzner forklarer at hun ikke har brukt slike nettsider.

– Jussen har flere metodebøker, men ingen nettsider, sier hun, og har sine egne anbefalinger til studenter.

– Jeg pleier alltid å samarbeide med andre underveis, delta på kollokvier, og jeg lager alltid en fyldig disposisjon. Dessuten finner jeg relativt tidlig ut hva konklusjonen min skal bli, slik at jeg kan ordne argumentene etter den, sier hun.

Maasø er litt uenig.

– Du vet ikke hva konklusjonen er før du har jobbet med stoffet. Jeg tror de færreste eksamensoppgaver er bygget opp slik at du vet konklusjonen med det samme. Du må jobbe med hele strukturen eller sammenhengen, mener han.

BACHELORBOKA Bachelorboka er skrevet av Dag Asbjørsen og Arnt Maasø. Det er en håndbok for studenter med tips og råd om blant annet studieteknikk, eksamen, studentliv, søknadsfrister og hvem som vet hva, Lånekassen, og hvordan skrive en akademisk besvarelse.

Kilde: Ark bokhandel

SøK OG SKRIV Søk & skriv er et nettsted for både studenter og ansatte. Her kan du finne informasjon om skriving, etikk, hvordan du håndterer informasjon, hvordan du skriver en akademisk oppgave og hvilke forskningsetiske aspekter du må ta i betraktning når du skal skrive.

Kilde: www.sokogskriv.no

STUDENT-

TILBUD 11.000,ASA LASERBEHANDLING

PR. ØYE

SYNSKORRIGERING FRIHET FRA BRILLER OG LINSER

Som student får du rabatt på ASA laserbehandling hos Argus Øyeklinikk ved bestilling av forundersøkelse INNEN 31. DESEMBER 2010.

Teglverket / billetter selges i døren / cc:50,se rf.uib.no for mer info

Ricks presenterer: www.standupbergen.no presenterer

Hver torsdag og fredag fra 20.30

Mange tusen mennesker har i årenes løp kommet til Argus Øyeklinikk og fått korrigert synet sitt. Det var drømmen om frihet fra briller og linser som førte til at de kontaktet oss. Mange utbryter ”Dette skulle jeg gjort før - tenk at det var så raskt og enkelt.”

Med mer enn 20 års erfaring, dyktige kirurger og ISO-sertifisering er Argus Øyeklinikk alltid et trygt valg.

LIVE STAND UP

HVER ONSDAG & HVER FREDAG

FØLG OSS PÅ FACEBOOK www.facebook.com/argus

NÅR

TRYGGHET

ER

Dørene åpner 20.00 cc: 120,- inkl avgift -Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

www.ricks.no

VIKTIG

STR A NDGATEN 6 (inngang Chr M ichelsens gate) 55 36 40 90 LES M E R OM VÅ R LI VSTI DSGA R A NTI PÅ w w w. a r g u s - s y n . n o

Quiz night med

Antony Hill Dørene åpner 19.30 cc: 30,-

magasin

Biskopens kamp

m

14

STUDVEST

Portrett. Biskop José Raúl Vera López ble i år tildelt Raftoprisen for sitt utrettelige arbeid for de svakestes rettigheter i Mexic

De vergeløses beskytt

ANDERS JAKOBSEN Nyhetsjournalist

ØYVIND S. STOKKE-ZAHL Fotojournalist

Lite med fremtoningen til Raúl Vera, som han blir kalt, antyder noe om hvilket tøft arbeid han har. Den 65 år gamle biskopen, som har mottatt flere trusler på grunn av sitt arbeid, smiler, er i strålende humør, og ser ut som om han ikke har en eneste bekymring i livet. Det er imidlertid før han åpner munnen. Årets raftoprisvinner har nemlig mye på hjertet når han begynner å snakke om situasjonen i hjemlandet.

– Jeg er veldig glad for å vinne prisen. På dette tidspunktet trenger Mexico hjelp fra det internasjonale samfunnet. Så det er viktig at Raftostiftelsen kan fokusere på Mexico og forsvarerne av menneskerettigheter, sier Raúl Vera.

Raftostiftelsen begrunner pristildelingen med hans kamp for menneskerettigheter og sosial rettferdighet. I tillegg skriver stiftelsen at biskopen er en kompromissløs kritiker av maktovergrep og en fryktøs forsvarer av migranter, urfolk, og andre utsatte grupper i det meksikanske samfunnet.

Fra fattige kår

Raúl Vera bestemte seg for å tre inn i den katolske kirken

av idealistiske årsaker.

– Jeg ville forandre verden. Det var den fundamentale grunnen. Jeg ville kunne gjøre mer godt som prest enn om jeg var kjemiingeniør, sier biskopen som faktisk har utdannelse som kjemiingeniør.

Den sympatiske biskopen med det store hjertet for de vergeløse i Mexico kom selv fra fattige kår. Faren jobbet for jernbanen, og litt som journalist, mens moren var hjemmeværende.

– De var fattige, men de var intelligente, sier han, og forteller at moren fulgte andre verdenskrig på radioen.

Hver dag siden hadde hun et eget skjema for når de utenlandske radiosendingene var, slik at hun kunne få dem med seg.

– Hun var interessert i nyhetene i verden. Hun var velinformert og leste mye, forteller han stolt. Foreldrenes samfunnsinteresse smittet etter hvert også over på barna.

– Når jeg treffer brødrene mine snakker vi alltid om problemene i Mexico og ellers i verden, sier han.

Raúl Veras bakgrunn har også gjort det lettere for ham å arbeide blant de fattige.

– Jeg har ikke noe problem med å være blant de fattige menneskene. De er mitt folk. Derfor har de også tillit til meg og kan komme til meg for å snakke om problemene de har, sier biskopen.

Kritisk til kapitalismen

Problemene i landet handler i stor grad om den væpnede konflikten mellom myndighetene og narkotikakartellene. Da nåværende president, Felipe Calderón, tiltrådte i desember 2006, erklærte han krig mot landets mektige

narkotikakarteller, og satte inn militærstyrker i denne kampen. Dette førte igjen til en motoffensiv fra kartellene, og siden skal mer enn 30.000 ha blitt drept. I tillegg sliter landet med at nesten halvparten av landets 110 millioner innbyggere lever under fattigdomsgrensen.

Den dype fattigdommen i landet sikrer rekrutteringen til narkotikakartellene, som tjener 25 milliarder dollar årlig, og det anslås at 450.000 personer jobber med produksjon eller smugling av narkotika i landet. Biskopen mener den økonomiske situasjonen er noe av årsaken til problemene i hjemlandet.

– Menneskerettssituasjonen i landet er veldig dårlig.

Vi lider under konsekvensene av det globale kapitalistiske systemet, sier Raúl Vera. Han mener spekuleringen er den verste delen av kapitalismen.

– Å tjene penger på å handle med penger er bedragersk og hjelper ikke økonomien til å skape en rettferdig profitt. Krisen i de fattige landene startet med dette økonomiske systemet, sier han. Biskopen trekker spesielt frem de siste 30-35 årene som dårlige.

– Fattigdommen har bare vokst og vokst og vokst til nå, sier han, og forteller samtidig at lønnen til vanlige arbeidere har sunket i landet, sammenlignet med prisnivået.

Bånd til politikere

Biskop Raúl Vera er ikke bare en kritiker av det økonomiske systemet. Han har også sine meninger om dagens politikere i Mexico.

– Samfunnsfølelsen til politikerne forsvinner. De bryr seg bare om sine egne interesser. Dette øker ulikhetene og dette øker menneskerettighetsbruddene, sier han.

m

STUDVEST

15

co.

ter

Jeg har ikke noe problem med å være blant de fattige menneskene. De er mitt folk.

Den engasjerte biskopen er også meget kritisk til Calderóns strategi for å kjempe mot narkotikatrafikken i landet.

– Han har bare en krigerstrategi og rettsystemet fungerer heller ikke som det bør, sier han, og illustrerer med at ingenting blir gjort for å få bukt med narkotikakartellenes hvitvasking av penger, som blant annet skjer i turistområdene som mange nordmenn besøker hvert år.

Raúl Vera tror landets narkotikakarteller har politisk støtte.

– Ekspertene har sagt til oss at det ikke er mulig å nå det nivået av kriminalitet og makt uten at de har støtte fra høyt politisk nivå, sier han.

Utsatte migranter

En av gruppene som blir hardt rammet av den organiserte kriminaliteten er migranter, fattige mennesker fra landene sør for Mexico som ofte er på vei til USA for å prøve lykken. De blir utsatt for seksuelle overgrep, ran, drap og ikke minst kidnappinger. Ifølge en rapport fra den meksikanske menneskerettighetskommisjonen ble hele 9758 migranter kidnappet i Mexico i løpet av en seksmånedersperiode fra september 2008 til februar 2009.

På slutten av 1990-tallet var Raúl Vera hjelpebiskop i den sørlige regionen Chiapas. Her arbeidet han for rettighetene til urfolk og fattige bønder, noe som vekket harme blant områdets landeiere og myndigheter. Derfor fikk han ikke overta embetet som biskop i Chiapas, men ble i stedet utnevnt til biskop i Saltillo, som ligger nord i landet nær grensen til USA. Raúl Veras engasjement for de svakeste i det meksikanske samfunnet lot seg imidlertid ikke stanse. Han

trappet heller opp arbeidet for menneskerettigheter, og da spesielt med fokus på migranter som det finnes mange av i dette området. Biskopen stiftet i 2002 organisasjonen Belén - migrantenes herberge, som har gitt ly og støtte til 40.000 migranter fra Mellom-Amerika. Hans arbeid med å beskytte migrantene har gitt ham innblikk i en grusom verden.

– Narkotikakartellene kidnapper migranter. Så torturerer de dem for å få dem til å gi fra seg telefonnumrene til slektningene som venter på dem i USA, som man så krever skal betale løsepenger for dem, sier han. Løsepengene som kreves ligger vanligvis på mellom 6000 og 8000 dollar. De kriminelle gir seg ikke, selv om man ikke har familie som kan betale.

– Migrantene som ikke har penger kan selge en nyre eller betale med andre organer, som så blir solgt på svartebørsen, sier han. Migranter som man ikke får penger for løper stor risiko for å bli drept.

Korrupte tjenestemenn

Det er imidlertid ikke bare narkotikakartellene de fattige migrantene fra Mellom-Amerika må passe seg for på den farefulle ferden gjennom Mexico, men også korrupt politi og korrupte personer i immigrasjonsmyndighetene.

Raúl Vera forteller om et sted der kontoret til immigrasjonsmyndighetene ligger like i nærheten av huset til et narkotikakartell.

– Dersom det er en migrant i huset til de kriminelle som ikke har familie i USA, så går de til til immigrasjonskontoret for å bytte migranten uten slektninger i USA med en migrant som har slektninger i USA. Og de som jobber på immigrasjonskontoret får betalt og går med på

det, sier han.

Raúl Vera forteller engasjert videre om to jenter som var blitt løslatt av sine kidnappere fordi løsepengene var betalt. Etter løslatelsen dro de til immigrasjonskontoret for å fortelle hvor de var blitt holdt fanget. Da ringte sjefen på kontoret til kidnapperne som kom og tok jentene igjen, samtidig som sjefen på immigrasjonskontoret fikk betalt. Deretter ble jentene drept.

Forsvarer homofiles rettigheter

Raúl Veras engasjement for de svake i Mexico begrenser seg ikke bare til urfolk, fattige bønder og migranter. Den katolske biskopen er også en engasjert deltaker i debatten om homofiles rettigheter, om enn på den andre siden enn mange andre i det katolske presteskapet.

– De homofile menneskene har verdighet og vi kan ikke tillate oss å være fordomsfulle mot dem, sier han, og forteller videre at lesbiske og homofile i det meksikanske samfunnet blir ekskludert og lider.

– Lesbiske og homofile er også kristne, og de har også rettigheter, understreker den noe utradisjonelle biskopen.

JOSé RAúL VERA LóPEZ

m

• Født 21. juni 1945 i Acámbaro, Mexico.

• Er biskop i Saltillo.

• Vinner av Raftoprisen 2010.

• Raftostiftelsen har siden 1987 årlig delt ut Raftoprisen til forkjempere for menneskeretter og demokrati.

• Raftoprisen blir delt ut i Bergen og har tidligere blant ­a nnet blitt delt ut til Aung San Suu Kyi og Shirin Ebadi.

m

16

STUDVEST

Ukens navn.

Studquiz.

Feirar lyset og gleda

1. John Dunbar er karakteren til kva skodespelar i kva film frå 1990?

2. Scouse kallast dialekta som vert snakka i Liverpool. Kva stammar ordet frå?

3. Kva heiter avisa i Skien?

4. Kva slags fotballskomerke brukte Diego Maradona?

5. Kor mange turar hadde Shetlands-Larsen mellom Noreg og Shetland under den andre verdskrigen?

6. Jesus-statua i Rio de Janeiro er 39,6 meter høg. I kva by finn du SørAmerika si høgaste Jesus-statue?

7. Namnet på eit støvlemerke, del av namnet på ein NRK-serie, og ein song av Björk og namnet på ein kjend vin-dal i Australia.

8. Sagogryn er opphaveleg laga av margen frå sagopalmen, men kva er versjonen vi har i Noreg laga av?

9. Kva land i Afrika har eit flagg som er heilt grønt?

10. Moods of Norway har butikkar i seks land. Kva land er det?

Denne uken SNAKKeR VI MED:

RAJA RATHORE

Studerer: Biologi Aktuell med: Arrangør av lysfestivalen Diwali på Fantoft 5. november

på omlag 200 personar, og det var over all forventing. Eg trur vi samla folk frå stort sett alle verdsdelar, ikkje berre hinduar, så det var veldig positivt. Gjennom heile prosessen har vi hatt ein overveldande respons, og vi er veldig nøgde med gjennomføringa.

Kva er diwali?

Diwali er ein årleg hinduistisk festival der vi feirar lyset og gleden blant folk.

Temaet er å spre ein bodskap om lykke blant venner og familie. Det er viktig å skape ein harmoni blant personar som er glade i kvarandre. Framfor å hylle ein gud, hyller vi lyset, men også våre forfedre fordi dei hadde visdom.

barna får godteri og gjerne nye klede.

Kvifor er festivalen viktig i hinduismen?

Vi feirar lyset for å drepe mørket i sinnet.

Mørket er uvitenheit og vi brukar lyset som eit symbol på innsikt og opplysning.

Det er òg viktig for oss at alle som vil kan vere med på denne feiringa. Så lenge ein vil vere med å spre glede, kan ein vere med å feire.

Korleis pyntar de til denne festen?

Rundt i heile lokalet pyntar vi med levande lys i forskjellege storleikar. Fargar står også sentralt i dekorasjonen, mellom anna grønt, gult og oransje. Vi lagar òg rangoli som er ein sirkel, litt som ein blomst, av mange forskjellege fargar og rundt den står det mange lys. Når det gjeld antrekk bruker hinduar ofte tradisjonsrike drakter, saari og salwar kameez, og desse er også svært fargerike.

Kva stod på programmet?

Vi laga tradisjonsrik vegetarmat i diwali som heiter poori og paneer. I tillegg hadde vi leikar og konkurransar både for barn og litt eldre. Vi viste ein indisk Bollywood-film som heiter Paheli, og sjølvsagt dansa vi til indisk Bollywoodmusikk. På slutten av kvelden delte vi ut premiar til vinnarane av konkurransane.

For å få festen mest mulig lik feringa i India kjøpte vi òg inn stjerneskudd, fordi dette blir brukt i India og representerer lyset.

Korleis var festen på Fantoft?

Den var fantastisk. Vi hadde eit oppmøte

Tekst: INGER MARIE LIEN Foto: ida kjørholt

Kva er ditt forhold til feringa?

Den betyr veldig mykje for meg, sikkert like mykje som jul betyr for ein kristen person. Eg har veldig gode minner rundt dette frå barndommen og det er vanleg at

Saknar du å feire diwali i India?

Eg skal vere i Norge eit år før eg reiser tilbake, så eg får nok alltids oppleve mange feiringar i India. Eg saknar det sjølvsagt litt, men på same tid fikk feiringa og stemninga på Fantoft meg til å føle at eg var tilbake i India.

Studentradioen. www.srib.no • 96.4 & 107,8 mhz Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding Klassisk avsporing Bulldozer Hardcore Discopolis

Morgenmusikk Frokostblanding Soft Science Venstreparty Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 12:30

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding DNSRL Sirkus Sirkus Radio Eldrebølgen Homegrown

Morgenmusikk Frokostblanding Aktualitetsbrunsj Akademia Vatikanet Ordet på gaten

Morgenmusikk Frokostblanding Brunsj På Lærarrommet Lydsjekk Undikken

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Morgenmusikk Frokostblanding Utenriksmagasinet Mir Kinosyndromet Plutopop Team Ingvild

Nyheter Jevnlige nyhetsoppdateringer hver ukedag mellom 08.00 og 10.00!

Svar:

1.Kevin Costner i «Danser med ulver» 2.Lapskaus 3.Varden 4.Puma 5.52 6.Cochabamba (Bolivia) 7.Hunter 8.Potetmjøl 9.Libya 10.Noreg, USA, Sverige, Sveits, Nederland og Japan

Morgenmusikk Frokostblanding Alternatip Skumma Kultur Hodgepodge Jazzonen

m

STUDVEST

EKSPONERT

Hyde Park, London.

JARLE HOVDA MOE Fotojournalist

17

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

18

10. november 2010

KRONIKK

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord.

Kronikk: Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

Illustrasjonsfoto: maria bjørnsen bokneberg

Kronikk.

Laboratoriumsfare. Mange studenter gambler med sikkerheten og tenker «det skjer ikke meg», mener Synnøve Mjeldheim Skaar.

Studere = risikoatferd?

UTDANNING SYNNøVE MJELDHEIM SKAAR

kompetanse, men ifølge dagens system skjer dette helt og fullt på eget ansvar.

LEDER I STUDENTPARLAMENTET VED UIB

HåVARD DRETVIK STUDENTREPRESENTANTER I UNIVERSITETSSTYRET

Er du forsikret? De aller fleste av oss studenter er ikke det. Er du klar over at i studiesituasjonen er du ikke forsikret dersom det skjer noe, uansett hvem sin skyld det er? Mange av oss tenker ikke over hvor skjebnesvangert det kan være at vi ikke er forsikret. De fleste studenter tror nok at en har et grunnleggende sikkerhetsnett, slik vi har hatt som elever eller i arbeidslivet. Men det stemmer ikke! Som studenter har vi generelt få rettigheter når det kommer til arbeidsplassen vår, vi er ikke engang forsikret.

De fleste av oss er heller ikke forsikret gjennom privat forsikring, enten fordi vi ikke har tenkt over risikoen eller fordi vi tror vi er forsikret gjennom mor og far. Da blir konsekvensene katastrofale for enkeltindividet når ulykker inntreffer. Dersom livet tar en brå endring i løpet av studietiden behandles vi ut fra at vi enda ikke har bidratt til fellesskapet selv. Utdanning er noe vi tar nettopp for å kunne tilføre samfunnet kunnskap og

Mange av oss gambler nok også med sikkerheten og tenker «det skjer ikke meg».

Heldigvis slår den antakelsen til for de fleste. Men du kan være så uheldig å få en stein i hodet på feltkurs eller falle ned en skrent og bli lam på ekskursjon. Eller dersom det skjer noe feil i et laboratorium så man blir blind, taket raser sammen på en av universitetets bygninger, du blir overfalt på lesesalen, eller du blir syk av muggsopp på en lesesal. Uansett så er det faktisk ingen andre enn du som har noe ansvar.

For de det skjer noe alvorlig med venter i verste fall et liv som ufør. Dersom en student blir rammet av ulykke eller sykdom med varig uførlighet som følge av en hendelse eller et forhold på studiestedet må man klare seg på minimumsbevilgningene fra NAV. De fleste av oss gleder seg til å ha litt mer å rutte med enn man har med et studielån, for den som blir ufør som student vil dette aldri skje. For siden en student som blir ufør hovedsaklig har studert og ikke jobbet, så finnes det ikke noe inntjeningsgrunnlag å beregne uførepensjonen ut fra. Med andre ord blir man minstepensjonist for resten av livet.

For å kunne være sikret en inntekt over dette nivået må studenter per i dag være forsikret privat. Det anbefales at alle studenter minst har forsikring som dekker ulykke, reise og ufør. I tillegg kommer selv­sagt innboforsikring, men det er det tre nevnte vi mener UiB har et ansvar for.

Det er helt klart uføreforsikringen som er den viktigste. For da de andre forsikringene kun gir en engangsutbetaling, så vil uføreforsikringen gi en månedlig utbetaling frem til pensjonsalder.

Så hvorfor tegner ikke alle studenter en slik privat forsikring? Vi tror det er et problem i tre deler. For det første så er det nok ikke alle studenter som ser farene. Det er kanskje ikke så rart, for det er ikke en framtid i rullestol eller kronisk sykdom vi håper fremtiden bringer. For det andre krever det virkelig innsats å finne frem i forsikringsjungelen. Det er ikke lett å finne ut av hva man trenger, hva som egentlig er et godt tilbud og hvordan de ulike forsikringene fungerer. Så er det den siste delen, den som kanskje er mest alvorlig: Man tar seg som student ikke råd til dette.

En slik forsikring for en privatperson koster fra 4000 kroner og oppover per år. Det vil si fra 5 prosent av det vi som studenter mottar som støtte i året! Det å være forsikret blir da et spørsmål om hvilke foresatte man har og deres inntekt.

Universitetet i Bergen anerkjente på sitt forrige møte i Universitetsstyret at de må ha en forsikring for studentene i studiesituasjonen. I løpet av 2011 skal det kartlegges og forberedes en sak om en forsikringsordning for studenter på UiB. Saken kommer sannsynligvis på styrets bord i løpet av februar.

Dersom styret vedtar en slik forsikringsordning for UiBs studenter vil dette være et stort steg i riktig retning. Det finnes ikke et lovverk som pålegger UiB et slikt ansvar i dag. Vi er glade for at UiB ut fra et moralsk ansvar nå tar tak i denne problemstillingen. Vi håper en ordning kan være på plass allerede ved studiestart i 2011. Videre mener vi dette vil sende et viktig signal til Kunnskapsdepartementet om at alle utdanningsinstitusjoner må være pålagt å gi sine studenter et grunnleggende sikkerhetsnett.

Forsikring er en sak som MÅ engasjere fordi den plutselig kan bli helt avgjørende for hver og en av oss studenter. Vi håper dere gir deres studentrepresentanter, fagmiljø, dekan og rektor tilbakemelding om hvor viktig denne saken er for oss studenter. Slik at det å være student på UiB snart blir langt tryggere.

STUDVEST

19

10. november 2010

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt

DEBATT

Finansiering av studieplasser – en gang til Utdanning SIGMUND GRøNMO REKTOR VED UIB

I et innlegg i Studvest 3. november gjentar statsråd Tora Aasland at det « ... er ikkje riktig at UiB har 3000 studentar utan basisfinansiering.» La meg sortere ut hva dette dreier seg om.

Det var departementet selv som ved innføringen av Kvalitetsreformen fastsatte hvor mange årsenheter (antall studenter med 60 studiepoeng pr. år) som dekkes av basisbudsjettet til de ulike universitetene. Medregnet nye studieplasser senere utgjør dette tallet nå 7751 årsenheter for Universitetet i Bergen. Dette har stått i departementets orientering om statsbudsjettet (blå bok) hvert år inntil ifjor, men er, påfallende nok, fjernet fra orienteringen om statsbudsjettet for 2011. Det er også departementet selv som har fastsatt (gjennomsnittlige) kostnadssatser pr. studieplass for ulike studier (satser som vi mener er for lave, særlig for realfagsstudier). I basisbudsjettet får vi 60 prosent av disse satsene for de 7751 årsenhetene.

De resterende 40 prosentene får vi som resultatuttelling for studiepoengene når studentene har tatt eksamener - tidligst tre år etter at studentene påbegynte sine studier.

Det er et faktum at studentene ved UiB er registrert med 10.059 årsenheter i 2009 det vil si 2308 flere enn vi har finansiering for i basisbudsjettet. Siden hver student ved UiB gjennomsnittlig oppnår 42,7 studiepoeng pr. år (ikke 60), betyr dette at vi har mer enn 3000 studenter i tillegg

til dem som er finansiert i basisbudsjettet. Det er riktig at vi får en resultatuttelling også for disse – etter tre år, men den utgjør som nevnt bare 40 prosent av de kostnadssatsene som departementet har fastsatt. Statsrådens poeng er at forskjellen mellom de registrerte årsenhetene i 2009 og de basisbudsjetterte årsenhetene i 2003 skyldes at studentene i mellomtiden er blitt mer effektive og tar flere studiepoeng pr. år. Hun ser ut til å mene at tallet på basisfinansierte årsenheter skal korrigeres og justeres opp som følge av denne endringen i studiepoeng pr. student. Dette er et omstridt synspunkt, som så vidt jeg vet aldri har vært framholdt fra departementet før problemet med ubalanse mellom antallet studenter og antallet fullfinansierte studieplasser ble påpekt av Handlingsromgruppen i februar i år.

Denne gruppen ble nedsatt av statsråden selv for å etablere en felles virkelighetsforståelse. Mitt poeng er at større studiepoengproduksjon blant studentene må sees i sammenheng med større kostnader pr. student som følge av økt innsats fra fagmiljøene og de ansatte.

KAIA TETLIE STUDENT VED UIB OG MEDLEM AV STUDENTERSAMFUNNET

ANDREAS HAGA RAAVAND STUDENT VED NHH OG MEDLEM AV STUDENTERSAMFUNNET

Gang på gang fremviser Kunnskaps­ departementet og minister Tora Aasland en lite konstruktiv arroganse overfor studentene. Mangelen på visjoner for høyere utdanning er påfallende.

I Studvest 27. oktober etterlyser Studvestjournalist Ole Jakob Skåtun en statsråd med tydelige forslag til hvordan man løser utfordringene Utdannings-Norge står overfor. Mangelen på både visjoner og tydelige svar er blitt et kjennetegn for Kunnskapsdepartementet og Aasland. I løpet av de to siste årene har Tora Aasland takket nei til tre invitasjoner til debatter om høyere utdanning

Det statsråden har rett i, er at det er universitetene selv som har ansvaret for at vi har tatt opp så mange studenter, og at vi selv har ansvar for og handlingsrom til å tilpasse studenttallet til finansieringsgrunnlaget. Vi mener det har vært gunstig for studentene selv og for kompetanseoppbyggingen i landet at vi har strukket oss langt for å ta opp mange studenter, men, som Handlingsromgruppen påpekte, er det uforsvarlig å fortsette med dette.

Universitetene vil gjerne gi gode studiemuligheter til både dagens studenter og mange flere av de nye søkerne som kommer i tiden framover, men vi må ha tilstrekkelig finansiering av studieplassene for å opprettholde og helst styrke studiekvaliteten. Derfor har vi også uttrykt vilje til å ta imot flere nye fullfinansierte stu-

dieplasser.

Statsråden har gjort det klart at departementet ikke prioriterer å gjøre noe med den utilstrekkelige finansieringen av de studentene universitetene allerede har i tillegg til antallet fullfinansierte studieplasser. Det at vi allerede har så mange studenter, brukes i stedet som begrunnelse for at vi får så få nye fullfinansierte studieplasser. Det må vi selvsagt ta til etterretning og innrette oss etter. Vi vil intensivere arbeidet med å konsolidere utdanningstilbudene for å styrke studiekvaliteten, og vi vil fortsatt prioritere kvalitet framfor kvantitet i utdanningsvirksomheten. Innenfor våre rammebetingelser vil UiB uansett ha ambisjoner om å fortsette de framgangene som i de senere årene er kommet til uttrykk blant annet gjennom stor suksess i konkurransen om forskningsmidler i det europeiske forskningsrådet og sterk klatring på internasjonale universitetsrangeringer. Dette er viktig for våre studenter, og det er verdifullt for landet.

Statsråden har heller ikke rett i at hele forskjellen mellom de registrerte årsenhetene i 2009 og de basisbudsjetterte årsenhetene i 2003 skyldes større effektivitet blant studentene. UiB-studentene oppnådde i gjennomsnitt 36,2 studiepoeng i 2003 og 42,7 studiepoeng i 2009.

Dette er en økning på 18 prosent, som i forhold til de basisfinansierte studieplassene tilsvarer en samlet økning fra 7751 til 9143 årsenheter. Også dette er betydelig lavere enn antallet registrerte årsenheter.

Differansen på 916 årsenheter tilsvarer nærmere 1300 studenter. Selv om stats-

Misjon uten visjon UTDANNING

rådens omstridte forutsetning om effektivitetsjustering av antallet basisfinansierte studieplasser skulle legges til grunn, gjenstår det altså likevel som et faktum at UiB har et stort antall studenter i tillegg til de fullfinansierte studieplassene.

i Studentersamfunnet. På en debatt i Civita om hva vi vil med universitetet (der Aasland faktisk deltok), unnlot hun å svare på konkrete spørsmål om kvaliteten i utdanningen. Samme tendens ser vi i svaret til Skåtun: Aasland hevder at spørsmålene som stilles hverken er gode eller presise, og at faktaene er feil. Hva som er dårlig, upresist eller feil, går hun ikke nærmere inn på. En slik ovenfra-nedholdning tilrettelegger ikke akkurat for en fruktbar debatt.

Aasland skriver: «Vi må ha undervisning av høg kvalitet og forsking i fremste klasse for at ein lærestad kan kalla seg universitet.» Men hva menes egentlig med forskning i fremste klasse? Om det menes forskning i verdensklasse er det noe naivt å tro at lille Norge har nok mennesker og kompetanse til å ha mange institusjoner i en slik posisjon, med mindre man har tatt landsmoder Gro litt for bokstavelig. Det er jo typisk norsk å være god.

Studvest nr. 29, 2010 Det er på tide å avklare hva vi vil med høyere utdanning i Norge, og hva forholdet mellom universitet og høyskole er og bør være. I 2008 uttalte daværende rektor ved UiO Geir Ellingsrud til Morgenbladet: «Høgskular og universitet har ulike kulturar og profilar. Forskjellane er store.

Universiteta er forskingstunge, høgskulane er undervisningstunge.» Det er en trend at høyskoler vil bli universitet, og det virker som Kunnskapsdepartementet mener det er en kvalitetsforskjell mellom merkelappene «høyskole» og «universitet». Dette undergraver særlig styrkene som finnes hos høyskolene. Visst trenger vi fremragende forskning, men for å utvikle kunnskapssamfunnet vi skal leve av i framtiden trenger vi også undervisning av «fremste klasse». Det er ikke gitt at disse går hånd i hånd.

Det virker som om kvantitet går hakket foran kvalitet i Aaslands fokus. Hun snakker mye om kvalitet, men hva hun legger i be-

grepet er dessverre litt i det blå. Hvordan defineres egentlig utdanning av god kvalitet? Hvis man snakker om kvalitet som måloppnåelse må man først definere hva målet er, og hva man vil med høyere utdanning i Norge.

Aasland tar ikke stilling til spørsmålet om hvor mange universiteter og studenter vi bør ha i Norge. Hun definerer ikke hvilken misjon universitetene og høyskolene skal ha, eller den praktiske kunnskapens plass i utdanningssystemet. Det gjentas stadig at vi skal leve av kunnskap i framtiden, men det mangler en klar uttalt ambisjon om hvilken kunnskap vi skal dyrke frem, og hva vi vil med den.

Som studenter etterlyser vi en minister som virkelig svarer på de vanskelige og sammensatte utfordringene som Utdannings-Norge står overfor. Hva er visjonene dine, Tora?

20

10. november 2010

DEBATT

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord.

Kronikk: Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

Feminist?

I dag? feminisme EMMA PHILIPPA STUDERER SOSIOLOGI VED UIB

Det var skuffende å se den lave interessen stu­ dentene hadde for kvinnekamp i Studvest for­ rige uke, og hvor lite det kan tyde på at folk vet om hva feminisme innebærer. Kvinner er den desidert største undertrykte gruppen verden over. Og folk mener kvinnekamp er «utdatert»?

Virkelig?

Feminisme handler om så utrolig mye mer enn å finne et kjønnsnøytralt ord som erstatter «brannmann». Se for eksempel på globalfemi­ nisme, hvor man berører tema som kjønnslem­ lestelse, barneekteskap og systematisk vold­ tekt. I Norge har vi det bra, men som Agnete Strøm sa til Studvest: «Folk rygger unna tema­ et, for det er liksom opplest og vedtatt at det skal man være i mot og det trenger vi ikke len­ ger». Selv om det er opplest og vedtatt eksis­ terer det fortsatt et patriarkalsk system i vårt samfunn, som sosialt konstruerer stereotypier som menn og kvinner tvinges til å utfylle. Vi kan for eksempel se på kjønnsfordeling av ar­ beidsoppgaver i hjemmet som ikke har foran­ dret seg stort de siste 30 årene (ssb.no).

Jeg vil absolutt anbefale alle lesende om å ta en tur inn på den hyppig oppdaterte bloggen femi­ nist.blogg.no, og få et bredt og oversiktlig bilde på hva dagens feminisme faktisk handler om.

Du behøver ikke brenne BH-en, stenge kondo­ merier, eller demonstrere utenfor strippeklub­ ber for å kalle deg feminist i dag. Feminisme er et mye mer nyansert og mangfoldig begrep enn som så. Sett deg ned og tenk etter. Hvilken type feminist er du? En som er lei av slibrige kom­ mentarer fra forbipasserende? En som synes det er ugreit at rådgivere anbefaler kjønnstypiske utdannelser på videregående? En som sier seg enig (eller uenig) i den nye prostitusjonsloven?

En som føler seg presset til å få barn? En som vil fortsette forebyggende arbeid mot kjønns­ diskriminering på arbeidsplassen. En som øn­ sker mer pappapermisjon? En som ønsker å bli sett som et unikt enkeltindivid fremfor en kjønnskategori og de tilhørende egenskaper …

Det er mye å ta tak i, men er du engasjert i ett eller flere av disse temaene, er du også til dels engasjert i feminisme, vil jeg si.

Illustrasjonsfoto: nina bergheim dahl

Så hva er egentlig «feminisme»? Norsk Språkråd definerer feminisme som en teori om politisk, økonomisk og sosial likestilling mellom kjøn­ nene. Det er viktig å forstå at feminister for­ holder seg ulikt i forhold til både prostitusjon, abort, hijab, porno, strippeklubber, osv. Det ene vi med sikkerhet kan si at de har til felles, som gjerne de fleste i landet vårt kan sies å ha til fel­ les, er et ønske om et mer rettferdig samfunn.

Fadderuken for fall? fadderuke christoffer hordnes FADDERSJEF VED HF-FAKULTETET

audun kjørstad hsu-leder

Mandag 25. oktober vedtok Student­ parlamentet (SP) ved UiB politikk for fadderuken. Bakgrunnen for vedtaket er påstått press fra ledelsen. Vedtaket viser at SP ønsker en begrensning på antall faddere, arrangement på dagtid, ikke utelivsaktører som sponsorer og en signert ansvarserklæring fra hver enkelt fadder.

Er et påstått press fra ledelsen god nok grunn til å legge føringer for fadderu­ ken? Fadderuken har alltid vært ar­ rangert på fakuletetsnivå, noe som har gjort det mulig å ivareta særegne behov på det enkelte fakultet. Fadderuken har ulike styrker, svakheter og behov ved ulike fakultet. På noen fakultet er det nesten like mange faddere som fad­ derbarn, rikelig med midler og ivrige sponsorer. På andre fakultet er situa­ sjonen stikk motsatt. Ulikhetene umu­ liggjør en detaljstyring av fadderuken fra sentralt hold, slik SP tar initiativ til. Dette er i seg selv klanderverdig.

At vedtaket ble fattet uten mottatte høringssvar fra studentutvalgene gjør saksbehandlingen enda mer spesiell. I tillegg kommer at avtroppende SP ved­

tar politikk som skal gjelde i det nye SPs periode. Dersom SP, mot all for­ nuft, ønsker en restriktiv fadderuke­ politikk er det ingenting som tilsier at dette haster å få på plass.

deruke. Vi får stadig flere engasjerte og større faglig-sosialt samhold. I en slik situasjon skal SP forsvare studentenes interesser, ikke gå ledelsens ærend el­ ler utøve paternalisme.

I Studvest 8. september gav Synnøve Skaar (AU-leder) uttrykk for sterk kri­ tikk av fadderuken. Skaar tar til orde for å legge sterke føringer på fadderu­ ken. Dette ble premissene for det som senere ble vedtatt i SP. Konklusjonen har tydeligvis kommet før debatten ikke etter press fra ledelsen, etter AUlederens påtrykk. Skaar hevder blant annet «at fadderuka ... er blitt formet mer av hva fadderne har lyst til, enn hva behovet og ønskene til fadderbar­ na er».

Hovedpoenget med fadderuken er at nye studenter skal bli kjent med uni­ versitetet, byen og særlig hverandre.

Fadderuken spiller en avgjørende rolle for at studenter skal bli kjent med hver­ andre i en utenomfaglig sammenheng.

Dette skaper trivsel, forhindrer frafall, gir økt studiepoengproduksjon og der­ med inntekter til universitetet. Det er trist at AU-lederen har hatt negative erfaringer med fadderuken, men man bør likevel respektere at det absolutte flertall av studentene er fornøyde.

Selv om hovedfokuset selvfølgelig er de nye studentene, kan man ikke igno­ rere hensynet til fadderne. Fadderne er en avgjørende forutsetning for en vellykket fadderuke, uten faddere in­ gen fadderuke. SPs ønske om å legge føringer på fadderuken, særlig kravet om ansvarserklæring, kan vanskelig ses som noe annet enn kritikk av fad­ dernes innsats. En implisitt forutset­ ning er at verken fadderne eller fadder­ styrene gjør jobben sin. I strid med SPs overbevisning viser trivselsundersø­ kelser at fadderuken fungerer etter sitt formål. For HF sin del gjenspeiler det­ te seg i en stadig mer bærekraftig fad­

Synnøve Skaar går i Studvest 8. sep­ tember langt i å antyde at fadderuken vil forsvinne med mindre studentene selv tar initiativ til innskrenkinger.

En slik skremselspropaganda bør en AU-leder holde seg for god til. Skal sa­ ken først diskuteres, noe Humanistisk studentutvalg (HSU) i utgangspunktet mener er unødvendig, bør diskusjonen styres av saklige argumenter.

Vi håper at det nye SP ikke i like stor grad lar seg styre av avtroppende AUleder sitt personlige korstog mot fad­ deruken.

STUDVEST

21

10. november 2010

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt

DEBATT

Kritikk av Israel er ikke antisemittisme OLE M. S. VEVLE BACHELORSTUDENT I RELIGIONSVITENSKAP

Etter å ha lest Erik Skare sitt svar til meg i Studvest 3. november så har jeg fremdeles ikke blitt noe klokere når det gjelder hva som er forskjellen på en antisemitt (jødehater) og en som vil nekte jøder å bo i en jødisk stat.

Skare tar seg mange «friheter» i sine bevisste feillesninger av min tekst. Så for å presisere: kritikk mot Israel er ikke antisemittisme, som jeg heller ikke har antydet.

Jeg har heller ikke beskyldt Rød Liste for å ha utført folkemord (sic.), derimot påpeker jeg at den ideologien som Rød Liste representerer har resultert i folkemord.

Jeg sier heller ikke at Rød Liste har som et krav at en palestinsk stat skal være «judenrein», jeg påpekte at det er selvmotsigende at Rød Liste kaller Israel for rasistisk samtidig som de ikke problematiserer at en palestinsk stat skal være fri for jøder, slik det blir praktisert på Gaza. Allerede i forordet i sitt forfatningsdokument konkluderer Hamas med at islam vil eliminere Israel.

I PLO sitt emblem er hele Israel innlemmet i kartet som viser grensene for nasjonen Palestina (en nasjon som aldri har eksistert og som derfor heller ikke kan okkuperes).

Dette stemmer godt overens med at PLO ble stiftet i 1964, altså tre år før Israels angivelige okkupasjon av Judea og Samaria (aka Vestbredden). Dette viser tydelig at det er hele området PLO skal «frigjøre».

Det kan være verdt å merke seg at PLO ble

Jeg – en europeer? eu ERIK DALE SENTRALSTYREMEDLEM I EUROPEISK UNGDOM

I forrige uke satt jeg på en kafe og leste Aftenpostens innsiktsfulle artikkel om «Den nye Brusseleliten». Denne nye eliten er høyt utdannet, snakker to eller flere språk, og har alle betydelige ambisjoner for sine karrierer. De ser på nettverksbygging som en integrert del av arbeidslivet og er helt likegyldige til landegrenser i sin søken etter den perfekte jobben. Det er visst meg.

Jeg blir tvunget til å innse at min mor vokste opp i en annen verden. En verden med Berlin-mur, overhengende fare for atomkrig og hull i ozonlaget. Det var aldri aktuelt for henne å ta et studieopphold i Praha, studentpraktikantplass i Barcelona og karriere i Berlin. Hun lærte seg godt engelsk og var fornøyd med det. Høyt utdannet, ja, men ambisjonen var en jobb i Bergens Tidende, ikke The Economist.

Så hva skjedde? Den kalde krigens slutt betydde også slutten på den bipolare verden og begynnelsen på en multipolar verden. Internetts inntog og Facebooks status som møteplass og markedsplass lot oss bygge nettverk, organisere hendelser og selge oss selv raskere og mer effektivt enn før. Du kan selv designe hvem du er.

Den stadige tettere integrasjonen mellom europeiske land og opphevelsen av landegrensene gav oss nye språklige utfordringer og muligheter.

I dag er jeg tvunget til å ha flere identiteter. Jeg er selvsagt bergenser. Jeg heier på Brann, er vanntett og liker både fisk, slo og poteter. I gymtimen måtte jeg jogge opp til Fløyen. Like selvsagt er det at jeg er

nordmann. Passe selvopptatt, men likevel glad i snille ting som fred, julaften og snø.

Jammen jublet jeg ikke for Petter Northug i Vancouver også.

stiftet av den Arabiske Liga og egypteren Yasser Arafat ble utnevnt som leder. Og i 1977 sa den tidligere militærsjefen i PLO Zuheir Muhsin: «Det finnes faktisk intet palestinsk folk. Påstanden om en egen palestinsk identitet blir brukt utelukkende av taktiske grunner. Opprettelsen av en palestinsk stat er et redskap i kampen mot Israel og for den arabiske enhets sak ... Det er kun av politiske årsaker vi snakker om en palestinsk identitet, på grunn av arabernes nasjonale interesser mot sionismen.» (intervju med den nederlandske avisen Trouw, 31.mars 1977).

Men ja, spørsmålet er fremdeles: Hvorfor anser Rød Liste en jødisk stat som rasistisk? Hva med en muslimsk, kristen, eller en kommunistisk stat? Er disse også rasistiske? Hva er det med sionismen som gjør den rasistisk i kraft av seg selv («sio-

nisme som en rasistisk kraft»)? Enten må Skare hevde at alle stater er rasistiske eller ingen av dem. Eller i det minste presisere hvorfor den ene er rasistisk, men ikke den andre.

Og nei, jeg blir ikke særlig glad når de samme menneskene som demonstrerer mot Israel er de samme som markerer Krystallnatten. Under en markering i 2004 ble jøder bortvist fra en slik markering fordi de bar jødiske symboler. Dette har sammenheng med at den kommunistiske gruppen Tjen Folket har kuppet lederverv i SOS Rasisme. Dette er noe som Dagbladet har dokumentert veldig godt i en artikkelserie. Igjen så understøtter dette at antisionisme kun er ment å være et spiselig ord for det uspiselige fenomenet antisemittisme.

Noe på hjertet?

Men jeg er visst europeer også.

Der det for min mor var vanskelig å se noe felleskapsgrunnlag med polakker, spanjoler og bulgarere må min generasjon innse at vi har like mye til felles med dem som en bergenser har med en tromsøværing.

Ikke bare deler man felles verdier som demokrati, menneskerettigheter, likestilling, solidaritet, arbeiderrettigheter og miljøvern, men møter også felles utfordringer på disse områdene. Klimakrisen, terrortrusselen, finanskrisen, brudd på menneskerettighetene og diskrimineringsproblemer bryr seg ikke om hvor Svinesundbroen ligger. Så hvorfor skal vi bry oss om det?

Det er disse felles utfordringene som gir meg de mulighetene min generasjon har.

Den viktigste muligheten vi har er å bygge et varig felleskap av europeere. Da kan vi løse de utfordringene vi uansett møter sammen og da kan vi se en fremtid med håp og fremgang for hele kontinentet.

Aftenposten karakteristikk av meg som «Den nye Brusseleliten» synes jeg er både fornærmende og flatterende. Den gir både grunn til bekymring og til håp.

Det er grunnleggende positivt at europeere kommer sammen for å løse felles utfordringer. Om disse europeerne er unge, engasjerte og kunnskapsrike er heller ikke det negativt. Det er likevel viktig at denne «eliten» er åpen, inkluderende og lyttende i det nye verdensbildet.

Da kan man kalle oss Generasjon Grenseløs i stedet. Da er jeg en europeer.

Illustrasjon: HANNE DALE

israel

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev og kronikker.

Innleveringsfrist er fredager ­ kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no

Foto: Øyvind Hjelmen

I n n t il 5 0 % r a b a t t mandag – torsdag!

Studenter som kjøper billett på nett reiser aller billigst mandag – torsdag.

www. k yst b u s s e n .n o

Siste saker fra La Bohéme Bilder

Den Nye Opera spiller for tiden operaen La Bohéme i Grieghallen.

Byballerina Video

Vegen blir til når du går deg vill.

Thomas Dybdahl Bilder

Stavangermusikeren Thomas Dybdahl holdt lørdag 30. oktober konsert i Peer Gynt-salen i Grieghallen.

Hvordan vil du at ditt kulturhus skal være?

Studentkulturhuset Det Akademiske Kvarter avholder Generalforsamling tirsdag 16. november kl. 16.00 i Teglverket på Kvarteret.

Generalforsamling er det høyeste beslutningsorganet på Kvarteret hvor de viktigste retningsgivende beslutninger for driften blir tatt.

Dette er et åpent møte hvor alle studenter har stemmerett ved fremvisning av gyldig SIB-semesterkort.

Sakspapirer ligger offentlig tilgjengelig på http://kvarteret.no/offentlig/gf/10h/

Se www.kvarteret.no for mer informasjon.

24

10. november 2010

KULTUR

STUDVEST

KJEMPER MOT VAKTLOVEN

Facebookgruppen «Nei til å la ny vaktlov drepe studentkulturen» har i skrivende stund 6122 medlemmer, • og har begynt å finne støtte hos politikerne. Stortingsrepresentant for FrP, Mette Hanekamhaug, har skrevet

melding til statsråden hvor hun presiserte de økonomiske belastningene loven vil gi studentene og at dette vil kunne føre til en rasering av studentmiljøene landet over. Videre ba hun statsråden forklare hvorfor det var viktig at studiestedene ble innlemmet og rammet av loven, og om han kunne vise til alvorlige hendelser som har funnet sted på slike arrangement som ville vært unngått dersom vaktholdet var gjort av profesjonelle fremfor frivillige.

Feiret ny fordelingsavtale Ni måneder etter gjenåpningen av Kvarteret ble partene i forrige uke enige om ny fordelingsavtale for inntekter fra drift­ sorganisasjonenes ar­ rangementer.

Tekst: SOFIE GRAN ASPUNVIK Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Driftsorganisasjonene (dorgene) og Kvarteretstyret kunne onsdag 3. november signere en etter­ lengtet økonomisk rammeavtale for fortjeneste tilknyttet dorgenes arrangementer på Kvarteret.

Etter at Kvarteret i 2009 måtte flytte til lokalene i NG2 grunnet restaurering, har det ikke eksis­ tert noen avtale for fordeling av ølinntekter fra dorgenes arrange­ menter.

Daglig leder for Det A k ade m i ske Kv a r te r, L a r s Ar­ne­sen, kan for­telle at den nye for­­del­ings­­­model­len er forankret i Kvarterets budsjett. For­delings­ satsen gir dermed ikke et statisk beløp, men er et dynamisk tall som vil forandre seg i samsvar med budsjettet.

– Dorgene forhandler ikke d i rek te med Kva r teret om enkeltarrangementer, men kan være med på å påvirke satsen på Kvarterets Generalforsamling, hvor alle studenter har tale- og forslagsrett, forklarer Arnesen.

Tapte på forsinkelsene

I overgangsperioden mellom gammel og ny fordelingsavtale på Kvarteret, har dorgene avholdt arrangementer uten fortjeneste fra ølsalg og andre inntekts­ poster. Selv om dorgene er godt fornøyde med den nye avtalen, innrømmer de at de har tapt på forsinkelsene.

– Dorgene har til nå drevet uten å få noe av salgsinntektene.

Sånn sett har vi som arrangører tapt på at dette har tatt lang tid, sier Gøran Thengs, leder for Aktive Studenters Forening.

Tap til tross, Thengs er opti­ mistisk på Kvarteret og driftsor­ ganisasjonenes vegne.

– Dette er en langsiktig plan.

Det er urealistisk å tro at vi kommer til å se en umiddelbar dramatisk effekt av avtalen, men på lang sikt tror jeg den defini­ tivt vil bidra til å øke inntekts­ grunnlaget for alle parter, sier ASF-lederen.

ENDELIG I MÅL. Lars Arnesen og representantene fra driftsorganisasjonene unnet seg en flaske Cava for å feire den nye fordelingsavtalen på Kvarteret. Fra venstre: Gøran Thengs Andreas Sætre (Samfunnet) og Millan Persdotter (Immaturus)

– Drar i samme retning Representantene fra ASF, Imma­ turus, Bergen Realist­forening, Studenter­­sam­f unnet og Bergen Filmklubb var alle fornøyde med den nye fordelingsavtalen.

Gøran Thengs forklarer at for­ delingen av salgsinntekter nå vil styres av Kvarterets kostnader.

Beskatningsnivået for dorgene vil dermed bestemmes ut fra hva man finner forsvarlig i forhold til Kvarterets budsjett.

– Provisjonen til dorgene skal stå i forhold til Kvarterets budsjett og resultatkrav som behandles på generalforsam­ lingen. Denne avtalen sikrer at

vi alle drar i samme retning, sier Thengs.

Aksel Kielland, leder for Bergen Filmklubb, er enig.

– Den nye avtalen tvinger på mange måter frem økt sam­ arbeid. Alle parter tjener nå på hverandres suksess. Når det går bra for én, går det litt bedre for alle, forklarer filmklubbsjefen.

Gøran Thengs tror premis­ sene for dorgenes bookingvalg også vil påvirkes av den nye avtalen.

– Avtalen gjør at man kan ta større risiko ved artistbooking. Ølinntektene vil fungere som en sikkerhetsbuffer og være en bonus når det er fullt hus og høyt

salg. Det vil nok bli mer fokus på å få folk til å komme tidlig, med for eksempel supportband før konserter, og å gjøre det attraktivt for folk å bli værende i lokalet etter konsertslutt, for­ klarer Thengs.

Tidkrevende prosess

Det er ett og et halvt år siden det forelå en fordelingsavtale for dorgenes arrangementer på Kvarteret. Arbeidet med å få på plass en ny fordelingsavtale startet tidlig i 2010, men for­ handlingene stagnerte og kom ikke i gang igjen før i august.

Lars Arnesen mener at det er flere årsaker til at det har tatt

lang tid å få på plass en ny forde­ ligsmodell.

– Nå som vi har flyttet inn i nyoppusset hus, har vi også ønsket en ny og gjennomarbeidet avtale. Dessuten har det vært et sterkt ønske fra vår side å lage en omfattende avtale som sam­ svarer med Kvarterets budsjette­ ring. Dette har det tatt tid å sette seg inn i, forklarer Arnesen, som tiltrådde i stillingen som daglig leder 1. juni i år.

A r ne s e n i n n rø m me r at enktelte ting kunne vært gjort annerledes for å få fortgang i prosessen. Han påpeker at de kun har hatt gamle tall å jobbe ut fra, og at det dermed har vært

STUDVEST

25

10. november 2010

BERGEN LIVE BOOKER BAND

DEMOKRATISK DANSEBAND

Bjork, Oliveri og Garcia, mens Josh Homme altså ikke er inkludert. De skal spille på USF Verftet 11. mars.

Og for dem som synes Kyuss er for tungt, kommer Roxette til Plenen på Koengen 9. juni. – Konserten er deres eneste bekreftede konsert i Norge i 2011, forteller Bergen Lives Frank Nes til bt.no. – Roxette er Sveriges største musikkeksport gjennom tidene etter ABBA, så det er klart vi synes det er enormt kjekt at de kommer hit for å spille.

og vil gjennom doktorgradsarbeidet sitt vise hvordan noe så dagligdags som populærmusikk spiller en rolle i forhold til hvordan vi forholder oss til politiske spørsmål. – Den ekspressive kulturen som musikk, film og teater er en del av dagliglivet. Vi engasjerer oss ofte mer i den enn i for eksempel debatter eller politisk argumentasjon som igjen hører til i den mer etablerte offentlegheten, sier Uberg Nærland til På Høyden.

• California-kvartetten Kyuss regnes som en av grunnleggerne av den såkalte stoner-rocken. Kyuss Lives! – som er navnet på den nåværende inkarnasjonen - består av den resterende originalbesetningen:

Kan Ole Ivars og Gluntan bidra til en bedre forståelse av hvordan demokratiet fungerer? Ja, mener • medieviter Torgeir Uberg Nærland. Han er stipendiat ved Institutt for informasjons- og medievitenskap,

Klart for GF Selv om den den mye omtalte dorgeavtalen er i boks, tror ikke Representantskapet det vil bli noe problem å bli vedtaksdyktige til årets Generalforsamling.

Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG

16. november går Kvarterets Generalforsamling (GF) av stabelen. Her blir ulike saker vedtatt og medlemmer til Kvarterstyret (Kvast) og Representantskapet, Kvarterets rådgivende organ, velges. For å være vedtaksdyktige må det være 100 studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen tilstede.

– Vi har sendt ut informasjon til alle utdanningsinstitusjonene, som de skal videreformidle til studentene. I tillegg har vi fått hengt opp plakater og oppfordret alle frivillige på Kvarteret og i drifts- og brukerorganisasjonene om å komme, sier Kaia Tetlie, medlem av Representantskapet i Kvarteret, som tror det skal mye til at det ikke blir over 100 studenter i Teglverket neste tirsdag.

A a s e He le ne Vr å l s t a d , som studerer naturvitenskap, tror andre måter å informere på kunne trukket f lere studenter fra utenfor Kvarteretorganisasjonen til GF. – De kunne gitt informasjon om det i auditoriene og nevnt viktige saker. Om en engasjert person snakker om det, blir en mer engasjert selv, sier Vrålstad.

(ASF), Lars Arnesen (Kvarteret), Vegard Tryti (RF), Aksel Kielland (Bergen Filmklubb), Pål

vanskelig å regne ut om den nye avtalen vil kunne øke inntektsgrunnlaget.

– Det er risikabelt å gå inn for en avtale som man ikke har et konkret regnestykke på. Vi har ønsket å vite om inntektsgrunnlaget kan bli større med den nye avtalen, men det har ikke KØR (Kvarterets Økonomiske Res­ surs­g ruppe red.anm.) funnet grunnlag for å fastslå. Vi har kun hatt tall fra 2006 å operere med, og det har vært vanskelig for det nye styret å basere utregningene på så gamle tall, sier Arnesen.

Lite studentrelevant GF?

Vrålstad skal selv ikke på GF-en, og tror mange studenter kun

tenker på Kvarteret som et samlingspunkt.

– Jeg tror nok mange tenker at så lenge Kvarteret er der, så er det greit. For min del er det for eksempel ikke så viktig hvem som sitter i Kvast, sier hun.

Tetlie mener studentene har grunn til å engasjere seg, men forstår at de kan føle at GF er lite relevant for dem selv.

– Jeg skjønner at mange føler at det ikke angår dem direkte. Men Kvarteret er alle studentenes kulturhus, og når det gjelder for eksempel budsjettet, så går det på hvilket tilbud Kvarteret skal ha, forklarer hun.

1. Skal du på Kvarterets Generalforsamling?

2. Tror du den gjennomsnittlige student tenker over at de «eier aksjer» i Kvarteret gjennom semesteravgiften?

Bjarte Wathne Helgesen (27) Engelsk 1.Nei, jeg har jobbet på Kvarteret før og har derfor vært på min andel GF-er der.

Derfor blir det litt kjedelig.

2. Jeg tror de knapt tenker over hva semesteravgiften går til i det hele tatt. Jeg tror ikke de får informasjon om det.

Hulen kan bli Kvarteret-driftet

Under GF-en skal det være Kvast-valg, og det er så langt fire som har søkt.

– PR-ansvarlig stiller til gjenvalg, en ønsker å bli økonomiansvarlig, og to foretrekker prosjektansvarligvervet. Søkere kan stille på GF også, forklarer Ingrid Norgren, varaordfører i Representantskapet.

Av de større sakene som skal opp på GF-en er blant annet en sak om den nye skjenkestrukturen som innebærer å slå sammen de ulike skjenkegruppene på Kvarteret.

– En annen viktig sak er hvorvidt Fribyte (driver nettverkene til ulike studentorga nisasjoner ved UiB jour. anm.) skal slåes sammen med E-tjenesten (drifter alt av datautstyr på Kvarteret jour.anm.), sier Norgren.

Om Fribyte slås sammen med E-tjenesten vil Kvarteret drifte andre nettsteder enn bare sin egen, blant annet nettsidene til Hulen, ASF og RF.

Ida Marie Gildestad (19) Utviklingsstudier 1. Nei, fordi jeg prioriterer litt annerledes. I tillegg er det en hektisk periode.

2. Nei, om det ikke er noe studentene blir minnet på, tror jeg ikke de bryr seg.

Ina Walde (23) Samfunnsøkonomi 1. Nei, jeg har ikke hørt om noen GF. 2. Det tror jeg ikke. Jeg visste ikke om det.

Rezin Haji (19) Geofysikk 1. Jeg vet ikke om jeg skal, har ikke lest om det.

2. Vet ikke helt. Jeg har ikke hørt noen som har snakket om det.

DETTE ER SAKEN: • Driftsorganisasjonene (Immaturus, Bergen Filmklubb, ASF, Samfunnet, RF) har ikke fått noe av ølinntektene på sine arrangementer på Kvarteret etter at den forrige fordelingsavtalen opphørte i 2009.

• Prosessen med å få på plass en ny fordelingsavtale har som følge av økonomiske utfordringer på Kvarteret tatt lengre tid enn forventet.

• Våren 2010 ble det forsøkt å iverksette forhandlinger, men disse stagnerte.

• Dorgene og Kvarteretstyret har nå blitt enige om en ny fordelingsavtale som samsvarer med Kvarterets budsjett.

Fem på Høyden

SIGNERT. Etter lang tids arbeid er endelig den nye fordelingsavtalen underskrevet av både Kvarteret og dorgene.

Brikt Apeland (23) Geofysikk 1. Nei. Jeg burde være der, men jeg føler ikke at jeg kan, eller er involvert, nok.

2. Absolutt ikke, det er det sosiale fellesskapet de bryr seg om.

Foto: MARIA BJØRNSEN BOKNEBERG

26

10. november 2010

STUDVEST

KULTUR

Kosmisk nyå Etter flere ukers hardt­­arbeid er utestedet Kosmo endelig klart for åpning.

Innehaverne satser på at gode temakvelder bygger merkevaren.

Tekst: OLE MAGNUS MOSTAD Foto: MARIA BJØRNSEN BOKNEBERG

tilbake på scenen. Tone Midtgaard og Octavia Sperati spelte reunionskonsert i anledning AKKS sitt jubileum.

15 AKKS-år med kvinner i fokus I høst feirar AKKS Bergen jubileum med konsertar på Garage. Det er viktig å gi jenter eit ekstra dytt, sier Inger Arntzen.

Tekst: anette hjelle volden Foto: Linn helmich pedersen

AKKS er ein organisasjon som jobbar for å rekruttere og motivere kvinner inn i musikkmiljøet. Inger Arntzen, representant for AKKSavdelingen i Bergen, meinar menn ikkje treng slike organisasjonar.

– Det er allereie mange gutar som spelar i band, mens jenter har ofte mangel på forbilde og dårlig sjølvtillit. Det er viktig å gi jenter eit ekstra dytt, seier Arn­tzen.

Representanten meinar jentene må bryte med tradisjonar.

– Det typiske er at jenter går på vokal, men me vil også ha dei inn på jazz. Det er spesielt bra å sjå jenter som spelar instrument.

AKKS arrangerar også samspillkurs i høst. Der blir kursdeltakarane satt saman i band etter musikksmak og nivå, og lærar å spele saman som eit band. Etter kurset avsluttar dei med konsert på Garage.

for både jenter og gutar.

– Det er jo ei guttegreie å spele i band. så det er bra at jenter kan ta kontakt og bli sett saman med andre jenter som også vil spele i band. Men det er også ein plass Blir sett i bås å skape nettverk for gutar, seier Midtgaard spelar også i bandet Zibell.

Octavia Sperati som stod på Trommisen skjønnar at jenter Garage-scena reagerar på å under jubileet, Me er ikkje bli sett i bås og meina r det som jentekvinnelege­, me er er ganske greitt band, og musikarar å være kvinne i trur at den Tone Midtgaard, daglig leiar AKKS Bergen musikkbransjen. stat ist iske – Me starta for sk je l le n opp hos AKKS, og når me hadde ligg i sjangeren som band repreetablert oss tok Bergen veldig godt senterar. i mot oss. Men det er ein vanskeleg – Det virkar som det er mindre veg å gå, seier Midtgaard. jenter som er interessert å spele i Ho meinar det er forskjell på band enn det gutar er. Det er ikkje korleis mannlege og kvinnelege alle som likar å spele rock, seier band blir oppfatta.

Zibell.

– Me får alltid spørsmål om korleis det er å være kvinne i band.

AKKS-JUBILEUM Me er ikkje kvinnelege, me er • Torsdag 4. november var det musikarar. Men eg trur publikum konsert med frontvokalistelevar høyrer kva som er god musikk, og og band som øver i øvingslokala det er mest i pressa det er fokus på på Verftet, deriblant Cardboard kjønn, meinar Midtgaard.

Cherries, Bondegaard, Syberia

– Å få vise seg på ei profesjonell scene er veldig miljøskapande. Og det er ein fin rekrutteringsarena, seier Tone Midtgaard, dagleg leiar i AKKS Bergen.

– Ei guttegreie

Christopher Zibell, trommis i Krakow og kursholdar for AKKS, meinar organisasjonen er viktig

og Devastate of Mind.

• Fredag 5. november var det konsert på Garage med band som Octavia Sperati, Sissy Wish, The Betties og Fairy.

Fredag 5. november var det duket for åpningsfest, med lukket selskap og underholdning i Kosmos kjeller i Vetrlidsalmenningen.

Blant annet stod The Thief, BAs Oppdrag Demo-vinner fra juni, på den nye scenen. Flere av disse vinnerne vil få sin mulighet senere.

– Pla nen er å g jøre en månedlig kveld ut av dette samarbeidet med BA, slik at vi setter av en søndag i måneden, der vinneren spiller her, forteller daglig leder Ørjan Knutsen.

Vi ønsker å hjelpe unge og lovende artister opp og frem.

Terskelen skal være lav for å spille hos oss Knut Skodvin, medeier og styreleder

Lavterskeltilbud

Med seg på laget har han også Knut Skodvin, tidligere initiativtaker i blant annet Stageway, som medeier og styreleder.

– Vi ønsker å bygge noe rundt dette, og sy sammen et månedlig

program. Hvorvidt det blir en eller flere musikere på scenen på disse kveldene, gjenstår å se. Det avhenger litt av repertoar og sjangermessige hensyn.

Vi kommer til å sy sammen en helhet for hver gang. Men demokvelder blir det, utdyper Skodvin.

Vi kommer ikke til å legge oss på noen «betal 25 kroner for en pils og drikk deg dritings»-stil Ørjan Knutsen, daglig leder

Skodvin forteller at Kosmo ønsker å være et inkluderende sted, og at den lille scenen skal være åpen for alle.

– Sånn sett er jo den lave scenekanten illustrerende. Vi ønsker å hjelpe unge og lovende artister opp og frem. Terskelen skal være lav for å spille hos oss, forteller han.

Selv om stedet primært baserer seg på house- og elektronikamusikk, utelukker de ikke andre sjangere på scenen.

– Vi prøver å unngå den Topp 20-musikken du finner hvor som helst ellers. Samtidig åpner vi opp for R’n’B- og rap-artister så vel som rockere, forteller daglig leder Knutsen.

TEMASTE

Satser på forutsigbarhet

Ved siden av demokveldene er det konkrete planer om andre

FRYKTER DELPRIVATISERING. Så lenge Bergen Kino har eksistert, har kommunen hatt hele eiers Gunn-Vivian Eide, styremedlem i BIFF, er bekymret for konsekvensene en delprivatisering av kin få.

STUDVEST

27

10. november 2010

KULTUR

åpning med talentscene

ED. Til tross for en litt trang start, fylte Kosmo seg gradvis opp etterhvert. – Vi satser på temakvelder. Folk skal komme for det som skjer, og ikke prisene, sier Knut Skodvin og Ørjan Knutsen.

skapet. inoen kan

faste arrangementer.

– Vi kommer til å ha Bergen Impro Laug her omtrent hver andre onsdag, i tillegg til medi­ edager hver torsdag. Her åpner vi

for kortfilmer, diskusjoner, fore­ drag og andre ting som er inter­ essant innenfor mediebransjen.

I tillegg har vi fått Forza som et slags husband. De skal spille

her månedlig, forteller Knut Skodvin.

Daglig leder Ørjan Knutsen understreker at de ønsker å være et forutsigbart sted.

– Regelmessig het i pro­ grammet og moderate priser i baren er viktig for oss. Målet er at folk kommer hit for det som skjer, og ikke nødvendigvis fordi det er

billig her, og på den måten bygge en fast kundegruppe. Vi kommer ikke til å legge oss på noen «betal 25 kroner for en pils og drikk deg dritings»-stil, forklarer han.

Kake og kamp på kinoen Årets BIFF satte publi­ kumsrekord og 13 000 publikummere feiret Bergen Kinos 90-års­ dag med kake på Den Store Kinodagen. Men i november skal byrådet avgjøre om kinoen skal selges.

Tekst: YNGVILD GOTAAS TORVIK Foto: ida kjørholt

Få uker etter at Bergen Inter­ nasjonale Filmfestival (BIFF) ble servert byens filminteresserte, var kinopublikummet tydeligvis sultne på mer, og slukte Den Store Kinodagen rått. Elisabeth Halvorsen, administrerende direktør på Bergen Kino, kan

fortelle at Kino­d agen har blitt arrangert den første lørdagen i november hvert år siden 1987, og har alltid foregått så og si parallelt med BIFF. – Det har gått bra fordi vi appellerer til et annet publikum enn BIFF-publikummet. Vi foku­ serer på de yngre barna, og de som vil benytte muligheten til å få med seg ordinært kinopro­ gram, forklarer Halvorsen.

– En farlig vei å gå

Halvorsen ønsker imidlertid ikke å kommentere at 90-årsdagen ser ut til å markere slutten på det offentlige eierskapet av kinoen.

På bystyremøtet 29. november skal det avgjøres om kommunen skal selge 49 prosent av kinoens aksjer til private aktører.

En av dem som uttrykker stor bekymring for et salg av kinoen, er Gunn-Vivian Eide, styremedlem i BIFF og tidligere styremedlem i Bergen Kino.

– Del­p riva­t isering er en veldig farlig vei å gå. Det vil føre til en større satsing på store Hollywoodfilmer, og mindre rom for smalere film, sier hun.

Leder i Bergen Filmklubb, Aksel Kielland, deler bekym­ ringen til Eide.

– Å delprivatisere for å tjene penger blir litt som å tisse i buksa for å holde varmen. Det føles bra der og da, men konsekvensene for ettertiden er dårlige, mener Kielland.

Bekymret for BIFF

Eide er ikke bare bekymret for at

en delprivatisering vil føre til et kinoprogram dominert av block­ busters, men mener også at BIFF er truet.

– En privat eier vil ønske størst mulig avkastning på aksjene sine, og det frykter jeg kan gå utover festivalen, sier hun.

Kulturbyråd Harald Victor Hove hevder Eide ikke har noe å bekymre seg over.

– En eksplisitt aksjonæravtale vil sikre BIFF. Med et aktivt eier­ skap på 51 prosent har kommunen fremdeles styringen, svarer han.

Eide mener likevel at et salg av aksjene ikke vil tjene publikum, men svekke byens kulturtilbud.

– Bergen Kino tjener i dag på store Hollywoodfilmer, popcorn og sjokolade. Konsekvensen av en delprivatisering vil være at disse

inntektene havner i private lommer, istedenfor å gå til kultur­ prosjekter som BIFF. Det kan ikke byråd Harald Victor Hove sno seg unna, slår Eide fast.

BERGEN KINO • Bergen Kino AS er et kom­ munalt aksjeselskap som driver kinokompleksene Konsertpa­ leet og Magnus Barfot. I år fyller kinoen 90 år.

• BIFF satte i år publikumsre­ kord med 44 582 besøkende. n Lørdag 6.november ble Den Store Kinodagen avholdt, med 13 576 besøkende.

• 29. november skal bystyret avgjøre om det skal åpnes for salg av 49 prosent av Bergen Kinos aksjer.

28

10. november 2010

STUDVEST

KULTUR

BSI vil kjempe m SPENNENDE FREMTID. Frontartist Jørgen Munkeby vil sammen med resten av gjengen i Shining prøve å komme seg inn på det amerikanske markedet ved hjelp av a-has million.

Millioner ut av Norge a-ha-stipendet på en million kroner skal få artistene ut på det internasjonale marke­ det. Både Shining og Moddi ser ut til å følge anmodningen.

Tekst: THOMAS GEORG NORDAL Foto: Jarle hovda moe

realisert det vi drømmer om, sier Shining-trommis Torstein Lofthus.

Uten å avsløre for mye kan vokalist Jørgen Munkeby fortelle om et mulig samarbeid på tvers av landegrensene.

–Vi har vært i kontakt med managementet til metal-bandet Opeth, sier han.

– I denne bransjen forsvinner pengene raskt, men de skal ikke sløses vekk, konstanterer Munkeby nærmest overbevi­ sende til seg selv.

– Da jeg fikk beskjeden om at jeg var tildelt stipendet på én mil­ lion ble forskjellene som natt og dag for meg, sier Pål Moddi – De mente jeg Knutsen. ga faen Han var en I denne bransjen forsvinner pengene raskt, – a-ha fortalte av fire heldige meg at noe av vinnere av sti­ men de skal ikke sløses grunnen til at pendet fra a-ha vekk jeg fikk prisen på en m illion Jørgen Munkeby, Shining-millionær. var at det hørtes kroner som ble ut som jeg ga faen i hva folk utdelt i sommer.

Hvilken forskjell utgjør en mil- mente når jeg laget musikken, flirer Moddi. lion kroner for deg?

– Jeg hadde aldri fått presen­ Shining har en rimelig enkel tert musikken min på den måten forklaring på hvorfor de fikk flest jeg gjør nå, sier Moddi, og for­ stemmer. teller at han om en uke skal på – Vi fortjente det. Vi var best, europaturné sammen med det fastslår Munkeby. australske bandet Angus & Julia Stone.

A-HA-STIPENDET

Opeth-samarbeid

Mens Moddi er på god vei ut i den vide verden, har Shining nettopp kommet tilbake fra utenlands­ turné, og kan fortelle at de er i en planleggingsfase for hva mil­ lionen de ble tildelt skal brukes til. Vi treffer medlemmene i Shining før torsdagens konsert på Hulen.

Hvilke muligheter har åpnet seg for dere?

– A mbisjonene ha r hele tiden vært der, men så klart kan pengene gjøre det enklere å få

• Ble utdelt i forbindelse med bandets avskjedsturné somme­ ren og høsten 2010.

• Har noen klare retningslin­ jer, blant annet skulle én artist velges fra hver landsdel.

• Stipendet skal hjelpe noen av Norges største talenter på vei mot en internasjonal karriere.

• I tillegg til en million kroner på konto fikk artistene en mil­ lion kroner i annonseplass i VG. • De fire vinnerne av en million kroner hver var Susanne Sund­ før, Pål Moddi Knutsen, Shining og Casiokids.

BLOKK. BSI søkte penger, men summen ble forsøkt blokkert ved nettet av Budsjettkomitéen. Volleyball er et av lagene som tar støyten ders mennesker – når støtten kuttes kan det oppleves som at arbeidet de gjør ikke gir resultater, mener BSIs styreleder Torstein Monsen.

Om Budsjettkomiteens innstillinger for 2011 blir godkjent i Velferdstinget, blir BSI blant taperne, med 191.000 kroner mindre å rutte med enn i fjor.

Tekst: THOMAS COOK Foto: marie havnen

Mange studenter betaler semes­ teravgiften med et skuldertrekk og glemmer den umiddelbart.

Pengene som kommer inn her er imidlertid avgjørende for mange studentorganisasjoner.

– En reduksjon i penge­ st ø t te v i l få fata le konse­ kvenser for oss, sier styre­ leder for Bergensstudentenes Allianseidrettslag (BSI), Torstein Monsen. Det foreslåtte beløpet på 500.000 kroner står i kontrast til søkebeløpet på 691.000, som er summen BSI har fått hvert år de

siste årene. Han utdyper: – Vol ley b a l l jobb et for eksempel inn 146.000 kroner gjennom dugnad i fjor. På sikt kan en ikke basere seg på dugnad i den grad, det sliter på engasje­ mentet i klubbene. Det er vans­ kelig å styrke idrettslagene når det innstilles så mye mindre i støtte.

tydelig hva vi mener. Jeg håper en massiv markering fra idretten vil påvirke studentpolitikerne i riktig retning. Ellers vil vi ikke kunne tilby det nåværende akti­ vitetstilbudet til studentene.

Samstemte oppfatninger

Velferdsst y ret og Budsjett­ komiteen er derimot fornøyd med egen innsats.

Grasrotmobilisering – Velferdsstyret er av den Velferdstinget fordeler semester­ oppfatning at Budsjettkomiteen avgiften etter at Budsjettkomiteen har gjort et godt arbeid med har vurdert søknadene opp mot årets innstilling, sier konstituert målet om «en leder i Velferds­ ø k t n y t t e ­ Ingenting er hugget styret, Ole Fosse maksimering i stein Fardal. av semester­ Christian Olsen, leder Budsjettkomitéen – Dette er inn­ avg i f ten for stillingen som studentene i v il ligge til Bergen» og gitt sine anbefalinger. grunn for utdelingen av semes­ Beslutningen faller 15. november. teravgiften, og vi stiller oss selv­ Monsen håper på en ombestem­ følgelig bak den, tilføyer leder melse. for Budsjettkomiteen Christian –Nå må vi fra grasroten si fra Olsen.

STUDVEST

29

10. november 2010

KULTUR

mot redusert pengestøtte pengene. Det er ikke gratis å drive avis – vi har økte kostnader, for eksempel reisebudsjettet, som består av distributør som leier bil, taxi hjem fra settehelg, og reportasjereiser til portrettintervjuer i Oslo, informerer hun.

Politisk polemikk

BSI-leder Monsen mener saksbehandlingen er kritikkverdig. For blant de tre personene som utgjør Budsjettkomitéen sitter en tidligere BSI-leder, Sindre Dueland.

– Det har ikke vært noen fordel for BSI at Dueland er medlem i Budsjettkomiteen og har vært med å innstille. Hans bakgrunn har påvirket prosessen, det er jeg sikker på. Den politiske definsjonen av forvaltningsloven tilsier at hans tillit kan trekkes i tvil, sier Torstein Monsen.

Dueland selv bedyrer å ha lagt alle kort på bordet.

– I valgprosessen informerte

Bulletinbedrøvelse

Også på Norges Handelshøyskole murrer misnøyen i veggene.

Ingeborg Strand Christensen, ansvarlig redaktør for K7 Bulletin,

Kulturkommentar.

Komplisert pengefordeling GURO HOLM BERGESEN Kulturjournalist

Noen føler seg forbi­ gått, andre murrer om inhabilitet i for­bindelse med innstillingen til fordeling av semesteravgiften 2010.

er overrasket over at avisen har fått innstilt «kun» 126.000 kroner.

De søkte om 223.000 kroner.

– Så lenge jeg kan huske har vi mottatt 200.000. Og vi ville aldri ha søkt 223.000 om vi ikke trengte

Budsjettkomitéens innstillinger for 2010 har vekket harme, og flere har fått betydelig mindre enn de har søkt om, noe som kan føre til alvorlige konsekvenser for studenter i Bergen. BSI får nesten 200 000 kroner mindre enn i fjor, og må da nødvendigvis bruke betydelig mindre penger på idrettstilbud til studentene. Andre som får føle fordelingen på kroppen er NHHs studentavis K7 Bulletin, som fikk 97 000 kroner mindre enn de opprinnelig søkte om. Selv om ingenting er avgjort ennå, lover det ikke godt for et presseorgan som, som studentmedier flest, søker å gi studentene

Det nylig gjenoppståtte HiBI – Høgskolen i Bergen Idrettslag – søkte på sin side om 2.000 kroner og fikk innstilt hele 20.000 kroner i støtte.

– HiBI er ganske fersk i faget, så vi ante først ikke hvilke midler Velferdstinget hadde til rådighet. Etter samtaler med Budsjettkomiteen fant vi ut at vi burde ha søkt om mer penger. Nå er jeg selvfølgelig veldig fornøyd, forteller HiBIs leder Tonje Bøe Skarsmoen.

Hvem som til slutt får hva – og hvor mye – blir endelig avgjort 15. november. Og da kan alt skje, skal vi tro Olsen.

– Nå er a lt helt opp til Velferdstinget. De kan i teorien si: «vi vil ikke dele ut én krone».

Ingenting er hugget i stein, sier han.

VELFERDSTINGET (VT)

Det er ikke gratis å drive avis

• SiBs øverste studentorgan

Ingeborg Strand Christensen, ansvarlig

• Skal ivareta interessene til studentene ved SiBs medlemsinstitusjoner i saker som angår SiB.

redaktør K7 Bulletin

som BSI ikke får innvilget mer enn den summen de har fått innstilt. – Dette er dedikerte idretts-

Den som venter, får se

jeg Velferdstinget om min rolle som forhenværende leder for BSI. Verken BSI eller Velferdstinget har hatt noen innsigelser om dette.

Det virker som BSI har ventet til innstillingen har kommet, og så flagget habilitetsspørsmålet når de ikke fikk så mye penger som de søkte, mener han.

Forstår du at noen kan trekke i tvil om søknaden er behandlet på nøytralt grunnlag når det kuttes 200.000 kroner og saksbehandleren er eks-leder for organisasjonen?

– Ja, jeg ser at noen kan oppleve det slik, sier Dueland.

et nyansert bilde av hva som foregår rundt dem. Spesielt for en avis er det problematisk å få såpass lite penger, da søkstallene gjerne er utarbeidet i forhold til faktiske utgifter som trykkeri, papir, blekk og fotoutstyr.

Dette er udiskutable utgifter, og i verste fall kan et sånt budsjettkutt føre til at NHH ikke kan gi ut avis lenger, noe som vil være et alvorlig tap for NHH-studentene.

Det er ikke bare mørke utsikter for studenttilbud som har skapt dårlig stemning rundt innstillingen.

Spørsmål om inhabilitet i forbindelse med innstillingsforslaget til BSI er også problematisk, da et av

• Bestemmer fordelingen av semesteravgiften

• Velferdstingets utøvende organ er Velferdsstyret, som skal gjennomføre de vedtak som VT fatter og stå for den daglige driften.

INNSTILlING TIL FORDELING AV SEMESTERAVGIFTEN 2011 VELFERD OG KULTUR Velferdstinget - søkt 449.000 (drift). Innstilt 402.000 (drift), 100.000 (hytte) Kulturstyret - søkt 1.397.000 (drift), 15.000 (investeringer).

Innstilt 1.272.000 (drift), 15.000 (inv.)

Jussformidlingen - søkt 150.000.

Innstilt 150.000 Studentersamfundet - søkt 150.000 (drift), 50.000 (inv.).

Innstilt 150.000 (drift)

MEDIER Studvest - søkt 791.000 (drift), 40.000 (inv.). Innstilt 791.000 (drift), 20.000 (inv.)

BSTV - søkt 216.000 (drift).

Innvilget 167.000 (drift) SRiB - søkt 630.000 (drift), 65.000 (inv.). Innstilt 580.000 (drift), 45.000 (inv.)

K7 Bulletin - søkt 223.000 (drift).

Innstilt 126.000 (drift).

K7 Minutter - søkt 100.000 (drift). Innstilt 0,Foto NHHS - søkt 32.000 (inv.).

Innstilt 0,-

STUDENTIDRETT BSI - søkt 691.000 (drift). Innstilt 500.000 (drift)

Kilde: velferdstinget.blogspot. com

NHHI- søkt 180.000 (drift).

Innstilt 125.000 (drift)

BUDSJETTKOMITEEN

NHH Crew - søkt 20.000 (inv.).

Innstilt 20.000 (inv.)

• Innstiller forslag til fordeling av semesteravgiften for Velferdtinget

Medisinsk Roklubb Bergen søkt 17.000 (inv.). Innstilt 17.000 (inv.)

• Består av én representant fra hver av byens store utdanningsinstitusjoner: HiB, NHH og UiB.

Universitetets Karateklubb - søkt 30.000 (drift). Innstilt 0,(Ikke behandlet)

• Har for utdelingen 2011 bestått av Christian Olsen (NHH, leder), Anette Pollen (UiB) og Sindre Dueland (HiB).

Student Krik Bergen - søkt 15.000 (drift). Innstilt 0,-

medlemmene er tidligere leder for BSI. Uten at man trenger å spekulere i hvorfor, er disse «tilfeldighetene» påfallende. Ingenting er mer spennende enn mistanker om korrupsjon, men akkurat i denne saken er det vel diskutabelt hvorvidt en kan kalle det korrupsjon. Det går nemlig feil vei, ettersom BSI får mindre penger av sin forhenværende leder.

Er det vondt blod mellom Sindre Dueland og dagens BSI-styre, eller er det frykt for å bli stemplet som inhabil som styrer Dueland, et av Budsjettkomitéens tre medlemmer?

Og hva med Christian Olsen, leder for Budsjettkomiteen, som skal inn

HiBI- søkt 2.000 (drift). Innstilt 20.000 (drift)

i Kjernestyret? Det er ikke umulig at også Olsen har fryktet inhabilitetsanklager, og derfor har lagt urettferdige føringer på NHH-søkerne.

Det er åpenbart ingen lett prosess å skulle velge hvem som får, og hvem som ikke får penger. Det er klart at ikke alle kan få det beløpet de ønsker seg, og det er vel i stor grad også forventet. Viktigere er det at gjennomsiktigheten beholdes, slik at en unngår for eksempel habilitetsspørsmål. Hvordan utfallet blir er fortsatt uvisst, men et par mugne tryner blir det nok uansett.

Det koster lite å hjelpe mye

Send sms

STUDENT til 1908

r nå! e d d a f t en Bli stu d • • • •

Alle barn har rett til skolegang. Likevel er det slik at hvert 3. barn i et sørlige Afrika ikke blir gitt denne muligheten. For bare 50 kroner i måneden kan du bli UNICEF studentfadder og bidra til bygging av skoler med et trygt og sunt læringsmiljø, kompetente lærere og skolemateriell som pulter, lærebøker og annet utstyr. Gjennom prosjektet Schools for Africa, jobber UNICEF for å gi barn utdanningsmuligheter og en lysere fremtid – både for gutter og jenter. UNICEF er FNs eget barnefond og verdens største hjelpeorganisasjon for barn. Bli UNICEF studentfadder nå!

Gå inn på studentfadder.no, eller send sms STUDENT til 1908.

Som UNICEF studentfadder koster det lite å hjelpe mye Som UNICEF studentfadder bidrar du til prosjektet Schoold for Africa med 50 kr i måneden Beløpet trekkes fra kontoen din samme dag som du får studielånet Ønsker du å bidra med et større beløp, kan du raskt og enkelt endre fadderskapet ditt på www.unicef.no

studentfadder.no

STUDVEST

31

10. november 2010

KULTUR

Fem latterlige år STÅOPPKOMIKK. Fra Wikipedia: «En form for scenekomikk med enkle virkemidler hvor komikeren møter publikum alene og kun utstyrt med en mikrofon. Det eneste hjelpemiddelet er komikerens kunnskap og vidd.»

Siden 2005 har komikerne i Stand Up Bergen underholdt utallige publikummere. Nervene før man går på scenen forsvinner likevel aldri.

Tekst: TORE FRIESTAD Foto: jin sigve mæland

– Det finnes ingen verre lyd enn 150 mennesker som holder kjeft, mener stand up-komiker Thomas Anthun Nilsen.

Han er en av fem artister som stod på scenen på Ricks fredag 29. oktober på en av klubbkveldene til Stand Up Bergen. Studvest tilbrakte litt tid sammen med de fem på det som nå er artistrommet, men som Anthun Nilsen kan fortelle var venterommet for dem Gestapo skulle torturere i Ricks-kjelleren under andre verdenskrig. Passende plassering for komikerne?

– Det er fortsatt helt jævlig.

Jeg har en ekstrem sceneskrekk, forteller Vidar Hodnekvam mens han hvileløst vandrer frem og tilbake i gangen bak scenen for å psyke seg opp til torturen sin.

Hodnekvam er en av de

mest erfarne komikerne i Stand Up Bergen, men selv om dette hjelper, finnes det ingen løsning for ner vøsiteten komikerne føler.

– Samme hvor erfaren man er, blir man alltid ekstremt nervøs før et show. Men det er sånn det skal være. Det er litt deilig, mener kveldens konferansier Stian «Blipp» Glopholm.

– Det er vanskelig å si, men vi tilbyr et bra underholdningsprodukt som passer for alle aldersgrupper til lave priser, så jeg er ikke overrasket over at det går bra. Vi har et snitt på 150 solgte billetter av 180 mulige, og har i løpet av de siste to årene aldri hatt under hundre personer i salen, sier stand up-lederen.

Grunnlegger av Stand Up Norge, og av mange regnet som norsk stand ups dronning, Elina Krantz, har en enkel forklaring.

– Stand up er populært fordi folk liker å le. Latter er sosialt, helsebringende og gøy!

Enorm vekst Stand Up Bergen startet sitt liv med månedlige show under Aktive Studenters Forenings vinger på Kvarteret i desember 2005. Da studentkulturhuset ble stengt for ombygging i mars Jentemangel 2007, tok komikerne over kjel- Stand Up Bergen har fått mange stand up-ere inn i organisaleren på Ricks.

– Siden den gang har det sjonen, men ennå merkes det en stor kjønnsforvirkelig eksploskjell i komikerdert, sier Bengt Økonomisk sett er det stallen. De har S t å l e T v e d t , ingen gullgruve å tyve menn og leder for Stand være komiker Olav Svarstad Haugland, komiker. kun to kvinner, Up Bergen.

Selda Ekiz og – Da vi først begynte på Ricks, hadde vi to Ellinor Christiansen. Sistnevnte show i måneden, men vi så tror grunnen til dette er at menn raskt at det var marked for mer, liker bedre å stikke seg frem. og i dag arrangerer vi stand up – D e n « mor s om me» p å hver onsdag og fredag, forteller arbeidsplassen er jo alltid en mann. Det betyr ikke at kvinner Tvedt.

– Hvorfor er stand up så popu- er mindre morsomme av den grunn. Kvinner er bare litt smarlært?

tere enn menn, og går ikke opp på en scene med mindre hun vet at hun har noe der å gjøre, tror Christiansen.

Likevel mener hun ikke det er nødvendig med egne stand upkurs for kvinner.

– Jeg tror ikke egne kurs og plakater for jenter vil tiltrekke flere. Vi må rett og slett holde øynene åpne for morsomme jenter og spørre om de vil prøve seg.

Elina Krantz tror heller ikke en egen kvinnegruppe, slik AKKS er for musikk, vil bli aktuelt.

– Vi har alltid forsøkt å stimulere, inspirere og backe jenter i vår bransje. Men en egen kvinnegruppe har vi ikke vurdert. Og jeg må påpeke at det er mange flinke jenter også.

– Vi er horer

Selv om Stand Up Bergen går så det suser, betyr ikke det at pengene renner over fra komikernes lommer.

– Økonomisk sett er det ingen gullgruve å være komiker, stort sett går jeg i null, sier Olav Sva rstad Haugla nd som 19. november er bergensstudentenes håp i StudUp-konkurransen som skal kåre Norges morsomste student.

Uansett er det ikke klubbkveldene på Ricks som gir de største inntektene.

– For å gå i pluss som stand up-komiker i Norge er man helt avhengig av å gjøre firmajobber, forteller Vidar Hodnekvam.

– Å underholde en gjeng kanon dritings kontorarbeidere for penger – vi er horer, smiler «Blipp» Glopholm.

– Jeg liker det! Det er bare å ringe, smiler Hodnekvam, mens kronetegnene ruller i øynene hans.

STAND UP BERGEN • Etablert av Bengt Ståle Tvedt og Christoffer «Doffedutten» Schjelderup i 2005.

• Har i løpet av de siste fem årene hatt besøk av blant annet Hans Morten Hansen, Per Inge Torkelsen, Dagfinn Lyngbø, Steve Hughes, Are Kalvø og Doug Stanhope.

• I tillegg til faste klubbkvelder står Stand Up Bergen bak Humorlaboratoriet på Lille, hvor nye komikere skal få prøve seg på scenen og gamle komikere skal prøve nye tekster.

• Seneste tilskudd i den bergenske stand up-verdenen er workshops på U1880, hvor målet er å få de under atten interessert i stand up.

32

10. november 2010

STUDVEST

ANMELDELSER

Årets overraskelse La Bohéme Komponert av Giacomo Puccini Grieghallen 06.11.10

Det var en fryd å være til stede under premieren på La Bohéme i Grieghallen lørdag aften. For de av oss som ennå ikke kan det latininspirerte italienske språket, gjorde oversettelsen at opplevelsen ble enda sterkere og mer helhetlig. For bak den italienske grasiøse fremføringen dukket det frem både lun humor og ikke minst stor poesi. Ikke i min villeste fantasi kunne jeg uten tekst skjønt at den ene solisten sang: «Som ung var jeg sjenert, nå tar jeg igjen og forlyster meg med små lubne damer». Det ble morsomt.

La Bohéme tar opp noen av livets største mysterier, nemlig kjærlighet og død. Puccinis opera er en følsom kjærlighetshistorie, men er samtidig et møte med hverdagslige utfordringer. Vi blir kjent med skredderen Mimì, poeten Rodolfo og deres kunstner venner i Paris.

Hovedrollene Mimì og Rodolfo synges av Ann-Helen Moen, som tidligere har gjestet Den Nye Opera i «Figaros bryllup», og Sergio Blazquez, som er det nye stjerneskuddet i rekken av store meksikanske tenorer. En småsyk Blasquez gjorde sitt beste for å fullføre kveldens forestilling, og ble løftet opp av sopran Moen i storslag.

La Bohéme er en av tidenes mest spilte opera verden over og er kanskje aller mest kjent for de store musikalske øyeblikkene. Allerede i løpet av første akt får publikum oppleve tre av de største numrene i operalitteraturen: «Che gelida manina», «Si mi chiamano Mimi» og «O soave fanciulla». Fremført av henholdsvis Rodolfo og Mimì.

Sceneeffekter fra det danske videokunstparet Epí, gjorde at operaen fremstod i en mer moderne drakt. Ny var også koreografien, hvor ballettdansere inngikk som en

­­integrert del av forestillingen, i s a m s p i l l med operasangerne. Det fungerte godt, og gjorde at skuespillet på scenen fikk en mer drømmende motsetning med danserne i bakgrunnen.

Mitt første møte med klassisk musikk var gjennom Walt Disneys tegnefilmer på 90–tallet, og jeg kan huske en fornemmelse av høytidelighet da, som nå, når jeg lot meg henføre til de vakre tonene som kom stigende fra orkestergraven. For det var en helt spesiell opplevelse denne lørdagen i Griegsalen. For mitt eget vedkommende var La Bohéme årets mest positive kulturelle opplevelse.

THOMAS GEORG NORDAL Foto: linn helmich pedersen

SCENE opera

Skamløse Ferry CD pop/rock Bryan Ferry «Olympia» (Virgin/EMI)

Kjære Bryan Ferry. Jeg husker første gang jeg hørte på albumet Roxy Music av bandet ditt med samme navn. Jeg husker at jeg likte det, ikke som i avmålt interesse, men av den typen som fremkaller et presserende behov for mørke kjellere og øl.

Hvit bakgrunn, halvnaken dame med

stort diamantkjede, forførende øyne og røde lepper. Det bør ikke komme som noen overraskelse at dette er albumcoveret til Olympia. At det tilfeldigvis er Kate Moss kan forbipasseres i stillhet, ettersom det bare illustrerer Ferrys (litt corny?) hang til å plassere flotte damer på albumcovere.

Du er en forunderlig mann, Bryan Ferry. Forrige album, Dylanesque, var ikke grusomt, ei heller noen høydare. Det har lenge blitt spekulert i om Roxy Music skulle lage en ny (etterlengtet?) plate, men med utgivelsen av Olympia, ser det relativt mørkt ut. Heldig for de av oss som

sverger til Roxy Music hver lørdag kveld, har gamle Ferry lurt med seg nesten hele Roxy Music-gjengen, inkludert Brian Eno som forlot gruppa i 1973. For å gjøre forvirringen komplett, har Ferry inkludert både Groove Armada, Scissor Sisters og, ikke særlig overraskende, coverlåter.

Deriblant Tim Buckleys «Song to the Siren», som vi sikkert kan overlate til Tim Buckley i fremtiden.

Kjære Bryan Ferry. Jeg skulle ønske plata var perfekt. Det er den desverre ikke. Åpningslåten «You can dance» og Groove Armada-samarbeidet «Shame­ less» funker, ja, skamløst bra. «Reason or

Rhyme», et blaff fra 80-tallet, og en fryd å høre på, forlanger svett slow-dance over det ganske land. Stemmen er sprø, brister litt slik den ofte gjør. David Gilmours gitar, akkompagnert av et utall syngedamers «oooh» og «aaah», gjør sangen eksemplarisk i sin sjanger.

Det beste med platen? Ingen andre enn Bryan Ferry kommer unna med det.

GURO HOLM BERGESEN

STUDVEST

33

10. november 2010

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

CD rock Vishnu «Outskirts of Love» (Big Dipper)

Året er 1996. Det er julaften. Ute laver snøf lakene ned og legger seg i store mengder. Inne sitter undertegnede, på den tiden, intet mindre enn fem år og stirrer på overraskelser pakket inn i vakkert, glinsende papir. Det eneste som gjelder denne desemberkvelden er den røde brannbilen. Den må være der inne blant greinene et sted. Den MÅ.

Skuffelsen kan ikke bli større når den ultimate gaven ikke dukker opp, men heller den ene blaute pakken etter den andre. Sokker og gensere, men ingen brannbil. Litt av den samme følelsen er det jeg sitter igjen med etter å hørt gjennom Vishnus debutplate «Outskirts of Love». Skuffet.

Selv om dette er debutplaten til tromsøgjengen, er de langt fra en ny blomst i den norske musikkfloraen. Tidligere har de utgitt EP’en «Lost Soul’s Church», vunnet Zoom-finalen og bemerket seg på by:Larm – og med denne erfaringen hadde jeg håpet at den noe rutinerte gruppen skulle kunne tilby meg en noe mer spennende musikkpakke.

Nå skal det sies at jeg faktisk står og smådanser på stuegulvet etter at høytalerne mine har servert meg de to første låtene på plata, «End of Time» og «Lord Save Me». Sistnevnte er en aldeles utmerket pop/rocklåt som vil få selv den minst danseglade person til å hoppe, til og med sprette. Men når den tredje låta «Wintertime» snurrer i gang blir jeg stående i ro. Måpende og spørrende ser jeg mot CD-spilleren og begynner å lure på om noen på mirakuløst vis har byttet plate uten at jeg har fulgt med.

Skuffet og med omvendt proporsjonal interesse sliter jeg meg gjennom resten av skiva – og lurer på: Hva skjedde etter innspillingen av de to første låtene? Noe har Vishnu mistet, inspirasjonen kanskje? Ikke vet jeg.

Som den skjebnesvangre julekvelden, blir jeg dessverre også denne gangen servert en, i musikalsk forstand, blaut pakke. Fylt med uengasjerende tekster og for mange monotone toner svarer dessverre ikke gavens innhold til forventningene.

Lenge leve harde pakker!

ERIK LøNNE

Hør! Husk!

CD indierock Twin Shadow «Forget» (Terrible Records/Import)

Noen ganger er det riktig å høre på jungeltelegrafen, hypen, anbefalingene. En av disse gangene er nå, når mannen bak kunstnernavnet Twin Shadow, George Lewis Jr., i disse dager er ute med sin

første fullengder. I motsetning til hva platetittelen «Forget» antyder, er dette en utgivelse som absolutt ikke vil gå i glemmeboka, men sannsynligvis stå igjen som en av de beste debutplatene dette året.

Twin Shadow overbeviser med enkle, men gjennomtenkte 80-tallsvibber på et vakkert, variert og særdeles velprodusert (Chris Taylor, Grizzly Bear) album.

Lewis åpner ballet med låta «Tyrant Destroyer» – et sterkt førstespor som renner over av ensom, nostalg isk, melodiøs melankoli i samme gate som Morrissey, både hva tekst – og spesielt vokal – angår. Versene kan minne om det norske bandet Monzanos hverdagsmelankoli, mens når det mektige refrenget først kicker inn, går tankene til The National og Depeche Mode.

På tredjesporet «Slow» melder new wave-referansene seg for alvor: låta er ikke bare en låt, men tydeligvis også en tidsmaskin: Er det ikke The Smiths som synger og spiller der oppe på scena? Det er da vitterlig Morrisseys klagende stemme, er det ikke? Eller nei, er det ikke selveste Ian Curtis som står der med resten av Joy Division og danser i sin egen hypnose?

Et par sanger videre derimot, dras lytteren tilbake til nåtiden og minnes på at dette ikke er en 30 år gammel klassiker, men en plate av året. Plutselig er 80-tallet glemt og vi serveres den uptempo danselåta «At My Heels» med en Nils Bechaktig vokal. Den dansbare melankolien er også representert på det åttende sporet «Castles in the snow»: En fantastisk seig og snikende elektronikalåt, krydret med en spøkelsesaktig tamburin, koring og klimpre-klimpre-gitarer.

Ved første gjennomlytting er det sangene nevnt ovenfor som fester seg umiddelbart, men litt etter litt sniker alle de elleve sporene seg inn hos lytteren og blir der, som for å motbevise det ypperlige sistesporets messende strofe: «This is all of it, this is everything I want you to forget».

YNGVILD GOTAAS TORVIK

Straight outta Stureplan

saker for enhver som i det hele tatt har vurdert å bevege seg i retning av denne delen av musikklandskapet, og du er bare en bytur unna å dra kjensel på store deler av skiva.

Heldigvis er det ikke bare navnene som er gode på denne skiva. Du har «One» med nevnte Pharrell, som vel er sporet som delvis gjorde gutta mainstream. Du har «Miami 2 Ibiza» med Tinie Tempah.

Miksen mellom «Leave the World Behind» og «Nothing But Love», som selv er to sterke låter, er intet mindre enn glimrende.

Alt i alt flere sterke spor.

Litt av problemet til Swedish House Mafia er dog at mixtapes som dette fort faller gjennom i albumformatet. Det funker rett og slett bedre på klubben enn på stereoanlegget hjemme. Det blir for sømløst til at man fullt ut takler 24 spor og nærmere halvannen time sammenhengende. Sånn sett hadde en begrensing til utelukkende radio edits tjent formatet bedre, og gjort gjennomlyttingen lettere.

Samtidig må man ta utgivelsen for det den er. Tanken er definitivt ikke å gi deg noe å kose deg med hjemme i sofaen. Med det tatt i betraktning, er dette ikke noe å kimse av.

OLE MAGNUS MOSTAD

Samtidig statusrapport UTSTILLING kunst «BGO1» Bergen Kunstmuseum / Stenersen (29.10.2010 – 30.01.2011)

Du vet at den nye kunsten alltid er bedre enn det gamle. Ikke fordi den er bedre som kunst, men fordi den er nyere og derfor er bedre. Synes du den gamle er best, er du ikke samtidsorientert.

Ordene over, fra Dag Solhjells «kunstsosiologiske hustavler», møter en i det man entrer BGO1, Bergen Kunstmuseums siste utstilling. At en institusjon som for ikke lang tid siden huset utstillinger av

Paul Klee og Pablo Picasso nå vies samtidskunst fra Bergen, vitner om sunn konvensjonsforakt hos museumsdirektør Erlend Høyersten. Utstillingen, med gjestekuratorene Tommy Olsson, Anne Szefer Karlsen og visningsrommet Entrée, skal vise at Bergens samtidskunstscene lever, at det ulmer under overflaten, en showcase av mangfoldet hos byens kunstnere – som visstnok bare øker i antall.

Og her vises et mangfold – av kunstnere (59 kunstnere av alle kjønn er representert), uttrykksformer (lydinstallasjoner, sjablonger, malerier, tegninger, rominstallasjoner) og tematikk. Likevel kan det spores en slags dystopisk fellesnevner: her er destruksjon, kroppsdeler og skjeletter, en anelse klimadebatt, og død. Og mye annet (telefoner, kull, syltede grønnsaker, indianerpiler). Her jeg sitter på en kafé i Stenersens umiddelbare nærhet, med gårsdagens nattlige eskapader ferskt i minnet, etter å ha inntatt en lunsj til 214 kroner – uten å bli mett i det hele tatt, jeg må ha kake i tillegg! – synes det fornuftig å la kunstopplevelsen fordøyes i takt med maten.

Urettferdigheten seirer som regel, så også her: Kun noen få kan nevnes, spalteplassen er begrensende som lerretets fire kanter. Nevnes skal utvilsomt grepet med å la Lars Korff Lofthus’ «Neon Bjerk i Storm» (2009) henge side om side med det nasjonalromantiske ikonet «Bjerk i Storm» (1849) av J. C. Dahl. Enkelt triks, men velfungerende. Ragnhild Ohma får utfolde seg i metervis med det enorme veggmaleriet «Ikeasoffans tystnad»: naive strektegninger i kombinasjon med utflytende penselstrøk, et deprimerende øyeblikksbilde av et familieselskap. Og videoen «No Mas» fra den sagnomsuste kampsport-møter-performancekunstseansen til Kjetil Kausland er interessant å se, om man bare har hørt gjenfortellinger fra den blodige kvelden i BIT Teatergarasjen i maidagene 2008.

Noen nevnt, flere glemt – resten kan og bør fortæres og fordøyes i Stenersen, frem til januar.

THOMAS COOK

CD house Swedish House Mafia «Until One» (Virgin Records)

Det er bare til å si det med en gang. Få, om noen, kan måle seg med Swedish House Mafia akkurat nå. Trioen Steve Angello, Axwell og Sebastian Ingrosso har allerede herjet i club-miljøet en god stund allerede på hver sin kant. Nå har de tre DJ-ene fra Söta Bror slått seg sammen til et team som virkelig kan legge hele verdens elektroniske musikkscene for sine føtter. Og de er på god vei allerede. På «Until One» er det beste samlet, både fra deres respektive og felles historie.

Man trenger ikke se lenger enn til sporlisten for å se betydningen deres.

Her listes det opp den ene gjesteartisten etter den andre. Laidback Luke. Benny Benassi. David Guetta. Pharrell Williams på vokal. Litt fra MGMT her, og en remiks av Coldplay og Daft Punk der. Nok av god-

Foto: PRESSE

Fantasti.. Nei, vent.

BGO1. At en institusjon som for ikke lang tid siden huset utstillinger av Paul Klee og Pablo Picasso nå vies samtidskunst fra Bergen, vitner om sunn konvensjonsforakt hos museumsdirektør Erlend Høyersten.

Orangeriet.no | foto: Thor Brødreskift og SiB

Studentsamskipnaden i Bergen jobber for din studentvelferd!

Kafé og Catering:

Helse og veiledning:

20 kaféer og cateringvirksomhet

• Karrieresenteret

Bolig: 3550 hybelenheter

• Studentrådgivningen

Idrett: 6 idrettssentre

• SPH (Studentenes psykiske helsetjeneste)

Studia: 5 bokhandlere

• Tannhelsetjeneste

Barnehage: 7 barnehager

• Helsestasjon • Refusjon av legeutgifter med mer

Studentsamskipnaden i Bergen | www.sib.no

STUDVEST

35

10. november 2010

Apropos.

BAKSNAKK

Kvardagsmagi Ofte har eg tenkt for meg sjølv: Kva kunne det ikkje blitt av meg dersom eg hadde vakse opp i ein by. Som Oslo.

Eller Bergen. Då hadde eg hatt så mange mogelegheiter, og kunne opplevd så mykje. Eg kunne gått rundt og lete som eg var verdsvant saman med dei andre bybarna.

De norske terroristene USA overvåker Norge, og vi i Baksnakk-redaksjonen ville vite hvem. Amerikanske myndigheter ville ikke si noe, men vi ga dem en cheeseburger på deling, og voila; Baksnakk kan presentere noen av de mest ettersøkte nordmennene.

USA har gått aktivt inn for å kartlegge alle oljerike territorier i verden, ettersom de fra tidligere erfaringer har en tendens til å være oppholdssted for terrorister. Norge er så klart intet unntak, og vi presenterer herved et utdrag av landets terroristoversikt:

klar. Har en såkalt «engleskole» for å trene opp hjernevaskede terrorister som kan vekke døde fra live. «Prinsessen» har oppført seg såpass ubalansert at vi tror hun driver, og forsyner seg grovt av, en kokainplantasje i Sør-Amerika.

Men i stadan har eg vakse opp i den ytterste utkant, kall det gjerne verdas ende, ein times køyring frå alt som liknar sivilisasjon, der det er like mange sauer som menneske under 60. Då hender det eg føler eg ikkje har fått med meg så mykje baggasje. At eg ikkje har fått oppleva så mykje. Men eg har funne ut at det er feil.

Jan Thomas: Beryktet for sitt tvekjønnede vesen og har trolig et globalt smuglernettverk som han bruker til å hente småbarn.

Sigmund Grønmo: Beryktet lederskikkelse i en av landets utbryterrepublikker, hvis befolkning har ambisjoner om å ta over verden. Ser harmløs ut med sine bollekinn og bestefarbriller, men spiser spedbarn til frokost og ofrer jomfruer i lunchpausene sine. Er også en notorisk blotter, og har en mindre kjent blogg hvor han legger ut feriebilder av seg selv, samtlige hvor han poserer naken, kun iført sandaler og masker av amerikanske presidenter.

For ingen andre stadar enn på verdas ende finst det så gode kvardagsopplevingar og gode historiar å henta. Ingen andre stadar får til dømes illsinte svaner som terroriserer kvardagen til bygdefolk ei heil side i lokalavisa. Sist veke fekk også bt.no augo opp for heimkommunen min, og ei unik kvardagsoppleving opplevd av yndlingsbussjåføren min Lars.

Mullah Krekar: Kebabfranchisesjef og pirattaxisjåfør. Har turban og langt skjegg.

Må derfor ha skumle planer. Vi må bare finne ut hva.

Han vart tidleg ein morgon forstyrra av to geitebukkar som skulle inn i bussen «kosta kva det kosta ville» som han sjølv formulerer det. Bukkane var for sikkerheits skuld i brunst, og lukta drit.

(For det gjer bukkar i brunst. Godt døme på viktig kunnskap ein berre lærer på bygda.) Etter å ha kjempa med dei, fekk Lars dei ut av bussen, og køyrde til ferjekaien for å henta passasjerar. Men då han kom tilbake igjen, stod geitene på busstoppet og venta. Dei ville framleis inn i bussen. Og lukta framleis drit.

«Fleire av passasjerane måtte trå til for å få dei av», fortel bussjåfør Lars.

Snåsamannen: Gammel, synsk mann som ifølge Wikipedia kan helbrede mennesker med hendene. Som vi alle vet er såkalte «varme hender» brukt i produksjon og fremstilling av uran og masseødeleggelsesvåpen. Det er også grunn til tro at han har evnen til å kontrollere fly fra bakken, slik at de kan krasje i vilkårlige bygninger. *OBS! Vi har endelig lykkes med å knerte hans kompanjong, Blekkspruten Paul.

Aylar Lie: Er dypt savnet innen ungjenteavdelingen i voksenfilmbransjen.

Henne må vi hente tilbake. Punktum.

Märtha Louise: Rimelig å anta at hun er en av landets ledere, ettersom hun kalles ”prinsessen”. Har brukt opp hele sin familieformue på uante midler, men det er rimelig å anta at hun har atomraketter stående

Siv Jensen: En av landets mandigste, dog desidert dårligste skuespillere, og trolig Talibans øverstkommanderende. Et intervju gjort med Norges viktigste program «Torsdag kveld fra Nydalen», spilt baklengs forteller: «Jeg skal rævpule de forbanna amerikanske fascistsvina med en rake, sprette opp buken deres og pisse på innvollene.

Gud er stor. Nasjonen vil seire og Palestina er arabisk.»

Følg Studvest på:

Det bedre­vitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Krystallnatten markeres med fakkeltog, skriver BA. – Trodde ikke jødene likte tog, flammer og røyk.

studvest.no

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Kenneth Nodeland kenneth.nodeland@studvest.no Telefon: 959 33 217 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Mari-Louise Uldbæk Stephan mari.stephan@studvest.no Telefon: 979 70 752

Kulturredaktør

Annonser

Nina Bergheim Dahl

Anders Jakobsen

Solveig Helene Lygren

Tore Friestad tore.friestad@studvest.no Telefon:415 16 863

Amund Engelsen Telefon 991 56 133 annonse@studvest.no

Annfrid Jensen

Linn Engesvik

Guro Holm Bergesen

Ole Jakob Skåtun

Ole Magnus Mostad

Nils Henrik Nilsen

Ida Roland Birkvad

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Hilde Mortensen Sandvær

Anette Hjelle Volden

Emil Weatherhead Breistein emil.breistein@studvest.no Telefon: 957 04 081

Bernt Humberset Hagen

Inger Marie Lien

Sofie Gran Aspunvik

Ingrid Eidsheim Daae

Thomas Georg Nordal

Lindis Åse

Yngvild Gotaas Torvik

Sofie Svanes Flem

Erik Lønne

Fotojournalister: Ida Andersen

Data- og nettansvarlig Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Hedvig Elisabeth Andersland Turi Reiten Finserås Bjørnhild Vigerust

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Chris Ronald Hermansen Jarle Hovda Moe Marie Havnen

Khiem Tran

Anders Helgerud

Bolormaa Algaa

Ida Kjørholt

Grethe Meisingset

Jin Sigve Mæland

Daglig leder

Illustratører

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 994 55 904

Nora Hjelmbrekke

Vilde Grimelid Oppedal

Linn Helmich Pedersen

Kulturjournalister Thomas Cook

Maria Bjørnsen Bokneberg

Astrid Hauge Rambøl

Christer M.L. Bendixen

Nyhetsjournalister

Linn Jeanette Fylkesnes

Gerd Margrete Tjeldflåt

Kamilla Andersen

Kristine Næss Thorsen

Kristoffer Antonio Skinlo Lisa Maria Breistein Sølvberg Sondre Åkervik

Så kjem min yndlingsdel av historia.

Etter å ha blitt sparka av bussen for andre gong same dag, tusla dei snurte geitene inn på rådhuset. Men heller ikkje der var dei velkomne. Ifølgje Bergens Tidende måtte fleire tilsette kommunen trå til for å få dei ut. Bt.no forsikrar også lesaren om at ikkje ein gong illeluktande bukkar kan få bussjåfør Lars i dårleg humør. (Det kan eg foresten skriva under på. Derav tidlegare nemnde favorittstempel.)

Det skjer ikkje i Bergen. Det skjer ikkje i Oslo. Det skjer på verdas ende. Og det gjer livet så uendeleg rikt.

ONSDAG: Proffene med gjester Grieghallen, 1800.

Train For Two Garage, 2200.

TORSDAG: Acoustify Kafé Magdalena, 1700.

Torsdagsrock Hulen, 2100.

The Royal Airforce Dance Orchestra, Post Festum, Bone Shakers

Moving Oos Kvarteret, 2200.

FREDAG: Sigvart Dagsland Logen Teater, 2000.

Evans Jazzclub Dyvekes Vinkjeller, 2030.

Tor Endresen med band Banco Rotto, 2100.

Åge Aleksandersen og Sambandet USF Verftet, 2100.

Tønes med Trio Hulen, 2100.

Mari Kvien Brunvoll + BMX USF Verftet, 2200.

Grant Lee Phillips Kvarteret, 2230.

Bömbers Garage, 2230.

Vidar Johnsen Madam Felle, 2230.

LØRDAG: Sissel med orkester

Grieghallen, 1800 og 2100.

Avgarde

USF Verftet. 1800.

Koret Jadazz Logen Teater, 1900.

Paradies und Peri Johanneskirken, 1930.

Helhus Kvarteret, 2000.

I Was A King, The Mormones, Zanussi Five

Retrorocket Hulen, 2100.

Boxcar Rental Wessel Akevittbar, 2200.

Vidar Johnsen Madam Felle, 2230.

SØNDAG: Promenadekonsert Grieghallen, 1800.

Django i 100 Logen Teater, 2100.

MANDAG: Ingen konserter denne dagen

TIRSDAG: Steinar Hjelmbrekke Logen Bar, 2100.

Naked

Café Opera, 2230.

ONSDAG:

Tord Gustavsen Ensemble Korskirken, 1900.

Odd Nordstoga med band Grieghallen, 2000.

FILMKLUBB: Redes Cinemateket, ons 1900.

Clueless Kvarteret, ons 2000.

Limite Cinemateket, ons 2100.

Afrikadronningen Cinemateket, tors 1800, søn 2100.

Hanyo Cinemateket, tors 2100, søn 1900.

Best Worst Movie + Troll 2 Kvarteret, fre 1700.

Touki Bouki Cinemateket, tirs 1900, ons 2100.

Susuz Yaz

Cinemateket, tirs 2100, ons 1900.

SAMFUNNET: Olje for utvikling?

Kvarteret, ons 1915.

Helene Bank - spesialrådgiver For Velferdsstaten, Petter Nore - leder Olje for Utvikling, Helge Ryggvik - forsker Senter for teknologi, innovasjon og kultur UiO

La vita è bella

Kvarteret, ons 2115.

Sangklassen ved Griegakademiet

Kampen mot Everest

Studentsenteret, tors 1800.

Jarle Trå - fjellklatrer

Arne Treholt – saken fortsetter Aulaen NHH, fre 1800.

Arne Treholt – spiondømt, Tom Berntzen – journalist, Olav Terje Bergo - tidligere redaktør BA

SCENE:

Stand Up Bergen

Ricks, ons (10.11.) 2000.

Magnus Betnér

Crimepro

Logen Bar, ons (10.11.) 2000.

Stand Up Bergen Juleshow

Ricks, tors, fre og lør, til 11.12.

Vidar Hodnekvam, Christoffer Schjelderup, Stian Glopholm, Grim Moberg

Humorlaboratoriet Lille, tors 2100.

Stand Up Bergen Ricks, fre 2000.

Andy Taffs, Ingve Clollony Gran, Anders McAuley, Tor Inge Ulveseth

Stand Up Bergen

Ricks, ons (17.11.) 2000.

Bob Slayer, Jan Tore Kristoffersen, Ellinor Christiansen, Thomas Anthun Nielsen, Tomas Nesse

La Bohème

Grieghallen, til 12.11.

Annie Dorsen: Hello Hi There Studio USF, til 13.11.

Jo Strømgren Kompani DNS Småscenen, til 13.11.

per nørgård The dunes (fra filmen Babettes gjestebud)

AAron CoplAnd proclamation for piano

reBeCkA AhvennieMi

TorsTein AAgArd-nilsen oprheus lament

griegAkAdeMieT sinFioneTTA spiller verk av komponiststudenter ved griegAkademiet

pAUse

sTephen Meidell onoff FArTein vAlen intermezzo op

olivier MessiAen pièce pour le tombeau de paul dukas

progrAM

et smørgåsbord av verk fra lokale komponister – alle under 5” i lengde!

AvGARDe koRt oG GoDt –Den åRLiGe miniAtyRmARAton

noveMBer 2010

trond gustavsen ensemble. Korskirken, ons (17.11) 1900.

10. november - 17. november 2010

Str. 42 – tallet som rommer alt KNOT, frem til 23.12.

Kunst, design og håndverk

Neonjul

S12, frem til 23.12.

Elisabeth Gallefoss

Clarion Hotel Admiral, frem til 31.12.

Oljemaleri

Felieke van der Leest – Smykkesirkus Permanenten, Vestlandske Kunstindustrimuseum, frem til 9.1.

Smykkekunst

Munch – Mestertrykk

Bergen Kunstmuseum – Lysverket, frem til 9.1.

Grafiske verk

BGO 1

Bergen Kunstmuseum, frem til 30.1.

Lang Dags Ferd Mot Natt DNS Store Scene, 16. - 19.11.

Press play – kunsten i dataspill

Kvarteret, man 1800.

Konservativ aften med Torbjørn Røe Isaksen

Bergen Museum, søn 1300.

Egyptisk Dag

Marken, lør 1800.

Fakkeltog mot pels

Kvarteret, tors 1915.

Temakveld: «Hvordan skal vi leve?»

Avd. for lærerutdanning på Landås, ons (10.11.) 1330.

Faglunsj om vold og overgrep mot barn

Vågen Fetevare, søn 2100.

Søt Søndag

Metro, ons 2200.

Think Twice

Pachas Nightclub, ons 2100.

Salsa Night

Vitalitetssenteret, ons 1800.

Filmverksted

Urban Jungle

Nordnes bydelshus, ons 1730.

Bergen brettspillklubb

ANNET:

Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, frem til 20.2.

Bjørn Jensen – On My Ovn Rick’s, til 27.11.

Tilbaketoget fra Moskva

DNS – Lille Scene, til 29.11.

Av: William Nicholson Regi: Carl Jørgen Kiønig

Dyrene i Hakkebakkeskogen DNS – Store Scene, til 11.12.

Av: Torbjørn Egner

Blodig alvor

DNS – Lille Scene, til 15.12.

Marit Voldsæter

Ole Bull Scene, til 18.12.

Dyrene i Hakkebakkeskogen DNS, til 30.12.

La Cage aux Folles DNS, til 29.1.

UTSTILLING: Upstream

Hordaland Kunstsenter, frem til 14.11. Øyvind Renberg og Miho Shimizu

Kassett

USF Verftet, frem til 14.11.

What cunts

Galleri Fisk, frem til 16.11.

Going Blank Again

Galleri s.e., frem til 21.11.

Ole Bull & Edvard Grieg

Edvard Grieg Museum, Troldhaugen, frem til 19.12.

Tomo Savic-Gecan

Bergen Kunsthall, frem til 20.12.

dATo

LØRDAG 13. novembeR

sTed

SARDinen, uSf veRftet