Studvest 2010 33 by Studvest

STUDEST

Onsdag 1. desember 2010 Nr. 33, årgang 66 Uke 48 www.studvest.no

Kommentar

Magasin

Kultur

sofie gran aspunvik

VEGGISEKSPERIMENT

JULEMUSIKK

– Konformitets press i kirken?

Et kjøttfritt liv

Tradisjonsrike julespillelister

SIDE 3

SIDE 16 -19

SIDE 28 - 29

magasin

Tannpine ved UiB

Foto: ANDERS

HELGERUD

God jul

Arkivfoto: MARIE HAVNEN

NYHET

KRANGLER OM KURS

Studentparlamentet ved UiB arrangerer hotellkurs til 75.000 kroner for seg og sine. – Pampetur, mener kritiker. – Nødvendig, svarer leder Synnøve Mjeldheim Skaar. side 8

Tannlegestudentane ved UiB opplever stadig dårleg oppfølging fordi universitetet ikkje har nok lærarkapasitet. Årsaka er eit underskot på 10 millionar kroner, som mellom anna stammar frå ei omorganisering ved fakultetet i 2008. side 4-5

Foto: IDA KJØRHOLT

Foto: ANDERS HELGERUD

kultur

KINOEN PRIVATISERES Byrådet har nå fått fullmakt til å selge 49 prosent av aksjene i Bergen kino. – Kritikerne har ikke noe å frykte, mener k ulturbyråd Harald Victor Hove.

side 26-27

1. desember 2010

STUDVEST

65 år

1945 - 2010

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

STUDVEST

Ansvarlig redaktør: Kenneth Nodeland

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Nyhetsredaktør: Mari-Louise Uldbæk Stephan

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Fotoredaktør: Emil Weatherhead Breistein

Kulturredaktør: Tore Friestad

Leder.

Synspunkt. Ramponerte politibilar og knuste ruter bør ikkje ta fokuset vekk frå

Nok en gang er et institutt ved UiB i øko• nomisk knipe, og nok en gang går det ut

Den britiske hestekuren

Økonomisk tannpine over studentene. Studvest har altfor mange ganger skrevet om saker der studentene har måttet betale prisen for dårlig økonomisk styring. Man har kuttet i seminarer, man har kuttet i emner, og man har kuttet i hjemmeeksamener. Offeret blir som oftest studentene og undervisningskvaliteten. Denne gang går det ut over tannlegestudentene.

• Siden 2008 har odontologi opparbeidet seg et underskudd på 10 millioner kroner.

Noe av kostnadene skyldes en økning i administrasjonskostnader etter at universitetsklinikken ble skilt ut fra Institutt for klinisk odontologi, og underskuddet har ført til dårligere undervisningstilbud for tannlegestudentene.

•

Universitetsstyret fant det tidligere i høst ikke tilrådelig å styrke budsjettene for fakultetet og klinikken for å løse de økonomiske utfordringene, mens dekana ved Det medisinsk-odontologiske fakultet Nina Langeland fastholder at odontologi har blitt behandlet likt de andre enhetene på fakultetet.

•

Denne saken illustrerer nok en gang en universitetssektor i Norge som er under et stadig økende press, med for lite midler og en stadig økende studentmasse. Dette presset kan imidlertid også føre til at «dårlig økonomi» blir et lettvint argument for universitetsledelsen. Dersom de føler de har for mange studenter enn det midlene tilsier, må de ta ansvaret for dette og heller bite i det sure eplet og tilby færre studieplasser. Dersom universitetet ikke klarer å tilby en tilfredsstillende undervisning, må de spørre seg hvorfor de i det hele tatt tilbyr studiet. Høy kvalitet må være en soleklar førsteprioritet, både med tanke på studentene og samfunnet som helhet.

krisa i den britiske utdanningssektoren.

mari-louse uldbæk stephan Nyhenderedaktør

Forslaget til den britiske regjeringa om å tredoble studieavgiftene har vakt stor misnøye blant studentane. At britiske universitet vil få 40 prosent mindre statleg støtte til undervisning i 2014 enn i dag har heller ikkje blitt godt mottatt. Medan politikarane meiner dei dramatiske kutta er naudsynte for å betre den økonomiske situasjonen i landet, har titusenvis samla seg i gatene for å protestere. Og det er venta enda fleire protestar i tida som kjem. I mange av artiklane og tv-innslaga om opptøyane har valden fått stor merksemd. Både politikarar og politiet var kjapt ute og fordømte valden. Politimeister i London Paul Stephenson gjekk ut og sa at politiet ikkje tolererer slik valdsbruk. Det har han sjølvsagt all rett til

å seie, men isfronten som no ser ut til å byggja seg opp mellom studentar og politiet, vil mest sannsynleg ikkje hjelpe på situasjonen. Når studentar i Storbritannia må betale opp mot 9000 pund, nesten 90.000 kroner, i året for å studere, er det ikkje rart at dei protesterer. No skal det også seiast at majoriteten av dei som har tatt del i protestane har gjort dette på fredfult vis.

Når studentar i Storbritannia må betale opp mot 9000 pund, nesten 90.000 kroner, i året for å studere, er det ikkje rart at dei protesterer At media siklar etter å skrive om ruteknusing og okkupasjon av dei konservative sitt hovudkvarter, er sjølvsagt naturleg, men tek sensasjonfokuset overhand, er dette særs problematisk. Grunnen til at studentane protesterer bør få mykje større spalteplass. Den omfattande hestekuren som den bri-

tiske regjeringa no har gitt høgare utdanningssektoren, vil få dramatiske konsekvensar. Dei allereie eksisterande klasseskilja vil bli enda større og barrierane for å ta høgare utdanning kjem til å vere uoverkommeleg høge for dei som har foreldre med lav inntekt. Hadde dette forslaget kome frå dei konservative aleine, hadde det kanskje vore litt meir forståeleg, men at Liberaldemokratane, toriane sin regjeringspartnar, er med på laget, er trist lesing. Dette er særleg skuffande med tanke på at partiet gjekk til val på løftet om å motsetje seg avgiftsauke i utdanningssektoren. Forslaget fyller seg inn i ein urovekkjande tendens i britisk utdanningssektor der økonomisk sparing blir det einaste målet. Mykje tyder på at britiske politikarar har tenkt skremmande kortsiktig i denne saka. Dei gjer det uklokt i å avfeie protestane som pøbelstrekar.

Takk for i år Med dette nummeret takker vi i • Studvest for oss i 2010. For Bergens studen-

Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

ter har dette vært et år preget av økonomiske problemer, psykologibråk, men heldigvis også av mer positive hendelser, som for eksempel gjenåpningen av Kvarteret. Vi håper at Studvest i løpet av året har klart å gi deg saker som både har informert og engasjert deg.

Ønsker du å bidra til å gjøre Studvest • enda bedre neste år, kan du søke på en av stillingene som er utlyst på side 10. Ansvarlig redaktør Kenneth Nodeland og nyhetsredaktør Mari-Louise Uldbæk Stephan trer nå av, takker for samarbeidet og ønsker alle lesere en riktig god jul og et godt nytt år!

Uken som gikk. Den 21. lysfesten ble avholdt rundt Lille Lungegårdsvann i bitende kulde lørdag 27. november. Etter allsang og appeller ble det i tradi sjonen tro sendt opp et stort fyrverkeri.

STUDVEST

1. desember 2010

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Javisst, Einar Gelius. Du er en særdeles jovial prest. Men er du egentlig den eneste?

Ensom ulv i presteklær sofie gran aspunvik

Det er en uke siden Einar Gelius meddelte at han har valgt å si opp sin stilling som sogneprest i Vålerenga menighet, grunnet presset familien har opplevd etter at presten tok fikenbladet fra munnen i boken «Sex i Bibelen». «Pressen har jaktet» sa Gelius, på martyraktig vis, og hans avgang føyer seg dermed inn i rekken av andre offentlige oppsigelser de siste årene, og det nevnes i fleng: Gerd-Liv Valla, Manuela RaminOsmundsen, Liv Løberg. Den avgjørende forskjellen er at overnevnte kvinner trakk seg etter massivt folkepress, – en unison mistanke om at deres verdigrunnlag ikke samsvarer med det vi i Norge anser som nødvendig for en person i en offentlig stilling. Gelius, derimot, var en folkets mann, var han ikke? En forkjemper for den liberale kirken, en David, tilsynelatende utstøtt fra det gode selskap av «konservative krefter»Goliat. 50.000 Facebook-brukere har meldt seg inn i gruppa «La Einar Gelius beholde jobben» – dog, hvor mange av disse som er religiøse vites ikke, og belyser for øvrig en populismetendens som kan se ut til å være gjeldende i det norske samfunn. Nevnte Facebook-gruppe har imidlertid rukket å bli Gelius` skjold mot enhver påstand - og det er igjen fristende å sitere folkepresten: «Det er ikke alle norske prester som har 50.000 tilhengere på Facebook».

Illustrasjon: NINA BERGHEIM Dahl

Kulturjournalist

I norsk offentlighet – det åpne, tilgjengelige forum i vårt lille, sekula riser te la nd – er det begrenset mengde plass reservert frittalende prester. Ikke fordi kirkens konservative mørkemenn nødvendigvis har mediebedriftene fanget i sin geistlige jernhånd, men fordi det ikke er mange nok kanaler å gå gjennom, ikke mange nok mottakere med interesse av og behov for enda en Gelius, enda en Hognestad, enda en Eidsvåg. Likevel betyr ikke dette at de ikke eksisterer. Den siste tiden har Einar Gelius utpekt seg selv til talsmann for

den inkluderende kirken, og avvist at oppsigelsen er en personalsak, men snarere «en sak om folkekirkas framtid». Han sier selv at «tausheten blant andre prester taler for seg» – at

Folkepresten har i eget hode blitt en raushetens ypperste prest fraværet av uttalt støtte blant kollegene gjenspeiler «konformitetspresset i kirken». Mye kan tyde på at Gelius i eget hode har blitt en raushetens yppersteprest

– og at han der er én av få. Å tro at vi i Norge i 2010 - hvor statskanalens folkeopplysning innbefatter dirty-talk og kamasutra - kun har én prest som synes homofili er greit, som mener kirken bør være et upretensiøst og lett tilgjengelig sted, og at kvinner kan utføre presteembetet på en like tilfredsstillende måte som menn, er ganske enkelt naivt. Studentprest i Oslo, Inger Anne Naterstad, er en av flere som reagerte på sogneprestens avskjedsord. Hun sier blant annet at «Gelius’ fremstilling er en hån

mot prester som gjør en like god jobb som han uten å dele meningene hans». Det kan være verdt å merke seg at mens Gelius har brukt tid på bokskriving og innøving av rumba-moves, har majoriteten av norske prester vært der de opprinnelig var ment å være: i kirken, blant de kristne, for og med menigheten. Kjære Einar Gelius: Ja takk til takhøyde. Men det skal og bør være et tak. Det er tross alt det som skiller dere fra oss.

Foto: Kjetil Ree

Foto: Bjørn Sigurdsøn

Sitert. Fra media de siste dagene.

Jeg pleier å sitere den danske fotballspilleren Michael Laudrup, som snakker om at han spil ler best når han er ube visst.

Jeg syns det er merke lig at Skei Grande ikke klarer å uttale seg om skole uten å nevne ordet banan.

Håkon Bleken, billedkunstner, mener

Kunnskapsdepartementet, er lei av

kulturpolitiske prioriteringer (Bergens

han jobber best når han havner i en ube-

at Venstre-lederen tar opp ordnin-

Tidende).

visst tilstand hvor han får til ting intuitivt

gen om gratis frukt i skoledebatten

(Morgenbladet).

(Aftenposten).

Lisbet Rugtved, statssekretær i

Dette er som å lekke en legejournal. Janne Haaland Matlary, professor ved

Det må være tillatt å skifte oppfatninger og å skifte parti.

Argumentene er hu lere enn Harry Potters mysteriekammer.

UiO, om de nye Wikileaks-avsløringene

Marte Mjøs Persen, ordførerkandidat i

Frode Bjerkestrand, kommentator i

(Dagbladet).

Bergen for Ap, om at hun skiftet parti fra

Bergens Tidende, mener salget av Bergen

Rødt til Arbeiderpartiet (Klassekampen).

Kino skyldes ideologi og pengenød, ikke

1. desember 2010

NYHET

STUDVEST

Studvest presiserer

•

I nyhetsartikkelen «Pedagogisk svikt på Høgskolen» i Studvest nr. 31 ble det trykket et bilde av en gruppe studenter ved HiBs avdeling for helse- og sosialfag. Fotografiet var et illustrustrasjonsbilde, og personene på bildet har ingen direkte tilkobling til saken.

Trange kår for odontologi Sidan 2008 har odontologi opparbeida eit underskot på 10 millionar kroner. Kutt i faglege stillingar ved Institutt for klinisk odontologi råkar studentane hardt. Tekst: OLE JAKOB SKåTUN Foto: ANDERS HELGERUD

– Av og til må vi sende heim pasientar fordi vi ikkje har nok lærarkapasitet, fortel tannlegestudent Tuva Nergård Rønne. I den delen av undervisninga som foregår på universitets klinikken må studentane få godkjent arbeidet av ein lærar før dei kan gå vidare. – Det går fort ein time med berre dødtid, og det går ut over pasientane. Det blir ikkje attraktivt å vere pasient her under slike høve, fortel medstudent Ingvild Eilertsen Sundby. Studentane fortel at ein får skriftlege advarslar om å måtte hoppe bak eit studieår om ein ikkje får godkjent dei praktiske kursa. – Ein kan få det sjølv om ein møter i klinikken kvar dag og jobbar hardt for å gjere det ein skal. Berre på grunn av at lærarane ikkje rekk å gi oss den rettleiinga vi må ha, fortel Eline Redner Tverran som går fjerde året på tannlegestudiet.

Samanslåing

Instituttleiar ved Institutt for klinisk odontologi (IKO) Inge Fristad meiner problema botnar i beslutninga om å skilje ut klinikken frå instituttet. Sidan 2008 har mellom anna auka administrasjonskostnader forbunde med utskiljinga bidratt til eit samla underskot for institutt og klinikk på 10 millionar kroner og kutt i om lag ti vitskaplege stillingar. Dette betyr mindre rettleiing per student. – Utskiljinga låg som eit premiss for samanslåinga av medisinsk og odontologisk fakultet. Dette var ei universitetsbeslutning som ikkje hadde full støtte i fagmiljøet, fortel Fristad. På spørsmål om korvidt det var ein god idé å legge dette som premiss svarar universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken følgjande: – Dette blei lagt til grunn etter ønskje frå fakultetet.

TING TEK TID. Redusert vitskapleg personell fører til stressa tilhøve i både den kliniske og prekliniske undervisninga ved tannlegestudiet.

Nina Langeland, dekana ved Det medisinsk-odontologiske fakultet (Mofa) synest situasjonen studentane skildrar er beklageleg. Ho var ikkje tilsett i si noverande stilling då utskiljinga blei gjennomført. – Eg kjenner ikkje situasjonen frå før utskiljinga, men eg trur nok det var eit uheldig premiss å legge til grunn, meiner Langeland.

Stramme budsjett

Det har ikkje lukkast Studvest å få nokon kommentar på om tildelingane til odontologi er store nok, men i eit notat frå tidlegare i haust fann universitetsstyret det «ikkje tilrådeleg å styrke budsjetta for fakultetet og klinikken med sikte på å løyse dei økonomiske utfordringane for odontologi.» Vidare heiter det at «dei ansvarlege einingane må sjølve handtere dei budsjettmessige utfordringane.»

– Eg trur instituttet må prioritere å erstatte dei vitskaplege stillingane som er kutta framfor administrative stillingar, seier dekana Nina Langeland, og held fram at odontologi ikkje har blitt behandla annleis økonomisk enn andre einingar som ligg under fakultetet. – Dei har fått dei same rammene som andre institutt, i tillegg til ei ekstra bevilgning på 4,5 millionar kroner for i år, fortel ho. – Eg trur ein må sjå på om det har vore rett prioritering mellom klinikk og institutt og om administrasjon har blitt prioritert for høgt. Instituttet må først og fremst sikre at dei har nok lærarar. Dei tapte vitskaplege stillingane er hovudsakleg pensjonsavgongar som ikkje har blitt erstatta. – Eg kan ikkje sjå at vi kunne prioritert noko annleis, seier

instituttleiar Inge Fristad. – Då måtte vi byrje å seie opp folk i administrative stillingar og det er eigentleg ikkje noko tema så lenge universitetet har eit personvern i høve oppsigelsar. Dermed blir det dei som går av som blir tekne og difor rammar dette vitskaplege framfor administrative stillingar.

Dette er saka: • I 2008 blei dåverande Det odontologiske fakultet slått saman med Det medisinske fakultet. • I høve samanslåinga blei Universitetsklinikken skilt ut frå det dåverande fakultetet. • Sidan dette har det som i dag er Institutt for klinisk odontologi (IKO) og universitetsklinikken opparbeida eit samla underskot på omlag 10 millionar kroner. • For å spare inn har ein vore nøydd til å redusere antalet vitskapleg tilsette med omlag ti.

Kuttar spesialist På grunn av reduksjonen i vitskaplege stillingar har ein måtta slutte å ta opp studentar til spesialistutdanningane innan pedodonti (barnetannlege) og røntgen. – Vi manglar rett og slett personar innanfor desse fagområda som kan ta seg av undervisninga, fortel instituttleiar Inge Fristad. Fram til nyleg har universiteta i Bergen og Oslo vore dei einaste lærestadane i landet med desse moglegheitene for spesialisering. – Det er klart negativt for fagmiljøa. Når eit av dei to fagmiljøa som driv med desse tinga må slutte med det, får vi fort eit nasjonalt problem, seier han. Fristad ser heller ikkje for seg at dei kan ta fatt med nytt opptak

STUDVEST

1. desember 2010

Dopa studentar på eksamen

Nynorsktabbe på UiO

Studentunion (NSO). At studentar på prestisjestudiar i land som USA og England driv med såkalla akademisk doping, altså at dei dopar seg før eksamen, har lenge vore kjent. Men i Noreg finst det ingen heilheitleg statistikk over problemet. Leiar for NSO Anne Karine Nymoen seier til Universitas at ho meiner me veit for lite om rusbruken til studentar. - Det er jo skremmande at slikt føregår, seier ho.

at veslesystera mi på 12 kunne skrive det betre, seier han til Universitas. Kihl er svært kritisk til den dårlege språkbruken, og meiner situasjonen i verste fall kunne gått ut over eksamensprestasjonen. Fakultetsdirektør ved Samfunnsvitskapleg fakultet, Gudleik Grimstad, beklagar hendinga, og lovar at dei skal heva nynorskkompetansen sin.

•Om lag to prosent av norske studentar har anten teke reseptbelagte eller illegale middel for å prestera betre på eksamen. Det viser ei undersøking Sentio har gjennomført på oppdrag frå Universitas og Norsk

Då leiaren i Norsk studentmållag Jens Kihl skulle ha eksamen i sosiologisk kvalitativ metode ved • Universitetet i Oslo, fann han heile 22 skrivefeil i den nynorske oppgåveteksten. - Eg er overbevist om

JULEAKSJON FOR UTDANNING. Kristine Helland og Åse Myhre jobbar på stand for å hjelpe born i Uganda med skulegang.

Studentar jobbar for solidaritet i førjulstida utdanningar med det første. – Då er vi avhengige av meir midlar. Vi får ikkje utlyst stillingar utan at vi har ressursar til det, seier han. Instituttleiaren får støtte frå president i Norsk tannlegeforening Gunnar Lyngstad. – No er det berre i Oslo ein kan få denne spesialiseringa. Konsekvensen er at det blir vanskelegare å skaffe nok spesialistar i desse faga, seier Lyngstad. Han er bekymra for dei konsekvensane dette kan ha på lengre sikt. – Vi fryktar for at det også kan bli dårlegare tilbod i grunnutdanninga når ein ikkje har noko forskningsmiljø å basere undervisninga på, seier han.

Mange studentar brukar førjulstida på å hjelpe folk som treng det. I desse dagar blir det samla inn pengar både til Uganda og Gaza. Tekst: VILDE GRIMELID OPPEDAL Foto: Anders helgerud

– Vi har alllereie fått inn nærare 60 000 kroner på stand i år, og det er ny rekord. I tillegg ventar vi på meir pengar som andre klubbar har samla inn. Det verkar som studentar er engasjerte, seier Elisabeth W. Mohn, aksjonsleiar for Lions Club Bergen Student sin juleaksjon 2010. Lions sitt studentlag i Bergen ha r a r ra nger t ju lea k sjonen «Utdanning til jul», som ein del av «Sponsor a Dream»-prosjektet. Ved hjelp av dette kan ein vere med å sponse eit år med skulegang for born i slummen i Uganda sin hovudstad Kampala.

Har vore i Uganda

Solidaritetshelhus

I to veker har studentar stått på Også på Kvarteret blir det arranstand og selt blyantar, julekort og gert ein innsamlingsaksjon. fadderdiplomar til innetekt for 82 4. desemb er a r ra ngerer born sin skulegang. Medlemmar A ktive Studenters Forening frå Lions Club Bergen student (ASF), Studentersamfunnet og har også sjølve vore i Uganda og Norsk Folkehjelp Ungdom Bergen sett behovet Solidaritetshelhus Eg håpar at slike for hjelp. t i l i n nte k t for – N o k r e innsamlingsaksjoGaza. av borna går nar kan bli ein årleg – D et te bl i r sporadisk på det siste helhuset tradisjon sk u le, me n Gøran Thengs, ASF-leiar fø r ju l, og det med årets ha r lenge vore aksjon vil dei garantert kunne planlagd at vi skulle samle inn få eit år utan opphald. Vi håpar til noko, seier ASF-leiar Gøran dette vil gi meir stabilitet i Thengs. ein vanskeleg kvardag, fortel Billettin ntektene gå r til Mohn. Norsk Folkehjelp sitt prosjekt Det blei også arrangert jule- «Sahim-ungdom tek saka». Det konsert på Hulen med Herr skal gi ungdom ei moglegheit til Nilson og Silja Dyngeland, som å bidra i samfunnet med eigne spelte gratis. evner og erfaringar. – Vi har fått gode tilbake- – Dei vil få opplæring i blant meldingar på konserten, og ser anna leiarskap, kreativ skriving, det som ein god måte å markere demokrati og menneskerettar, juleaksjonen på, seier Mohn. fortel Kristian Skaar, leiar for Nor sk Fol ke hje lp Un gdom Bergen.

Han legg også til at dei håper aksjonen v il gi bergensstudentar eit betre innblikk i korleis ungdom har det på Gaza. Kvelden startar med ein paneldiskusjon, og seinare står ulike konsertar og ein hyllest til Bob Dylan på programmet. Norsk Folkehjelp og andre organisasjonar vil også ha stands. – Eg håpar at slike innsamlingsaksjonar kan bli ein årleg tradisjon, seier Thengs.

LIONS CLUB • Verdas største humanitære serviceorganisasjon. • 1,35 millionar medlemmar i 206 land og geografiske område. • Idéen bak organisasjonen var å skape ein samanslutning av foreiningar som hadde som felles mål å hjelpe menneske med behov for støtte. • I Noreg er det omlag 12.000 medlemmar fordelt på 475 klubbar. Kjelde: www.lions.no

1. desember 2010

STUDVEST

NYHENDEKAVALKADE

Dette skjedde i 2010 Studvest oppsummerer nokre av dei viktigaste nyhendesakene i år. Tekst: MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN, kenneth nodeland og nils henrik nilsen

NHH flinkast i Bergen karakterane. Studentane har arbeidd hardt. Vi veit vi må prestere fagleg sidan karakterar er såpass viktig i mange av jobbane vi søkjer, sa fagpolitisk ansvarleg i NHHS, Maren Altø Riis.

Foto: LINE SILSETH

I mars skreiv Studvest at NHH toppar karakterstatistikken med 60 prosent A-ar og B-ar på masternivå. Det var om lag 15 prosentpoeng betre enn UiB og NLA. – Eg trur ikkje sensorane er for rause med topp

MARS. Maren Altø Riis, fagpolitisk ansvarleg i NHHS synest det er naturleg med høgt nivå på NHH sine masterstudentar.

NOVEMBER. Hans Kristian Brekken og Ingvild Aspøy går begge studiar som kan sjåast på som risikofylte, og ønskjer ei betre forsikringsordnin

Refsar leiinga på psykologi

Krev betre forsikrings ordning

Professor Ståle Pallesen meinte i september at leiinga ved Det psykologiske fakultet på UiB bevisst overkjører studentar og tilsette. Konflikten botna i forslaget frå leiinga om å endre opptaksordninga til profesjonsstudiet, slik at nye studentar skulle

I november arrangerte Teknisknat u r v iten sk apl ig foren i ng (Tekna) aksjonen «Full skadedekning for studenter - NÅ!» – Studentar er ikkje dekka av statleg yrkesskade- og ulykkesforsikring. Det vil sei at om du skulle bli uføretrygda, kan du

kome inn via vitnemålet frå v id a re g å a nde sk u le, i k k je gjennom gode karakterar det første året. – Vi har ei utfordring med å informere dei om saksgangen, sa dekana Gerd Kvale.

JANUAR

FEBRUAR

an til å gå 17 millionar i underskot. • Ny undersøking viser at ein av fem avsluttar studiane sine på grunn av mangel på sosial og fagleg tilhørigheit.

viser at 60 prosent av studentane er kvinner, medan 80 prosent av professorane er menn. • 2009 var det 816 klager på eksamenskarakterene ved Det juridiske fakultet. Klaginga har kostet fakultetet minst 755 000 kroner.

• Det humanistiske fakultet ligg

2010

• Ei undersøking frå NIFU STEP

risikere å bli minstepensjonist, sa Hans Kristian Brekken til Studvest. Sams tundes fremja studentrepresentantane i Uni versitetsstyret eit intensjonsvedtak om å innføre uføreforsikring for studentane ved UiB.

MARS

• Velferdstinget vedtek å støtte arbei-

det for sprøyterom i sitt arbeidsprogram. • Jusstudentane sto bak 40,6 prosent av dei tilrettelagde eksamenane ved UiB hausten 2009. JSU-leiar Ingvill Meinich meiner studentar misbrukar ordninga.

Jenteboom

23 av 30 nye meteorologi- og oseanografistudentar ved UiB hausten 2010 var jenter. Harald Åge Sæthre, prosjektleiar ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet meinte overgangen frå mannsdominerte til k v i n ne dom i ne r te st ud iu m samanfall veldig med då Siri K a lv ig kom p å f je r n s y n sskjermen.

APRIL

• Stiftelsesmøte for Norsk Student-

organisasjon.

• Studentparlamentet ved Høgsko-

len i Bergen utarbeidar ein resolusjon der dei ber Velferdstinget om å umiddelbart avvikle arbeidet med oppretting av eit sprøyterom. Saka skulle bli tatt opp på nytt i Velferdstinget, men vart stroke frå sakslista.

STUDVEST

1. desember 2010

NYHENDEKAVALKADE Bakteriefylte lesesalar frå Studvest. Prøvene som var plassert på lesesalane, viste i snitt om lag ti gonger fleire bak teriekoloniar enn hos dei tilsette.

Gigantorganisasjon er stifta Foto: SKJALG BØHMER VOLD

I mai undersøkte prodekan og professor L ise Ø v reå s ved Institutt for biologi bakterie mengda i lufta på seks lesesalar og to kontor i Bergen på oppdrag

D e n 2 2. apr i l v a r t Nor sk Studentunion og Studentenes Landsforbundt slått saman til ein stor hovudorganisasjon: Norsk st udentorga n isa sjon (NSO). Stiftelsesmøtet valde Anne Karine Nymoen til første leiar for NSO. Den nye organisa sjonen representerer nesten 200.000 studentar.

NSO-LEIAREN. Anne Karine Nymoen

– Eksaminator mobbar studentane I oktober meinte fleire medisin studentar at ein eksaminator feilinformerte og mobba studen tane. Han skal mellom anna ha feilinformert andre medisinkull om at 30 prosent av studentane

på eit kull strauk på farmakolo gieksamenen dei gjennomførte i august. Sanni nga var at 18 pro sent strauk, og dessutan skjedde uttalelsen før sensuren var offentlegg jort. – Eg vil berre

hindre at studentar som ikkje har kunnskap om legemiddel, vert slept laus på pasientane, sa eksaminatoren.

Terningkast to til stolane på Studentsenteret plassar. – Eit studentsenter bør først og fremst ha for auge å byggje mest mogleg opp om studentar sin studiesituasjon og studieaktivitet, ikkje ivareta u nde rle ge a rk ite k t u r- o g

designhensyn, seier Synnøve Mjeldheim Skaa r, leia r av Studentparlamentet ved Uni versitetet i Bergen.

Foto: MARIA BJØRNSEN BOKNEBERG

Utforminga av Studentsenteret fe k k myk je k r it i k k i å r. Ergoterapistudentar gav ter ningkast to til dei nye design stolane som var meint til å fylle mangelen på studentarbeids

Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

ng for studentane.

Fråstole 80.000 kroner I slutten av oktober blei det arrangert husfest for studentane ved HiB, men store delar av inn tektene var borte vekk. – Vi har blitt utsett for eit tjuveri på rundt 80.000 kroner, seier Eirik L. Fotland, leiar i Studentrådet. Pengane vart låst inne og gøymt

på Studentrådet sitt kontor i løpet av fredagen, og vart telt opp dagen etterpå. Då Studentrådet returnerte til kon toret mandag morgon, hadde pengane forsvunne. Tjuveriet vart anmeldt til politiet eit par dagar seinare.

APRIL.Dei nye stolane under Egget er finare å sjå på enn å sitte i, meiner ergoterapistudentane Carina Sæbø Øksnes og Reidun Stavestrand.

MAI

AUGUST

SEPTEMBER

OKTOBER

i Bergen viser ti gonger større bakteriekonsentrasjon i lufta på lesesalen enn dei tilsette sine kontor. • Studentane som stilte til val i universitetsstyret meiner valet har vore prega av lite informasjon og dårleg organisering.

dekningsgrad på 20 prosent står bom stille. Førebels er ein over 2000 hyblar vekk frå målet. • Ved Universitetet i Bergen står 215 studentar i kø til seminarmodellen i ex.phil.

vinn Forskningsdagane sitt Forskar Grand-Prix. • Studentar og tilsette refsar leiinga ved Det psykologiske fakultet etter rot i samband med ny opptaksordning.

logiske fakultet går av. • Velferdstinget vedtek ny student hytte til 3,1 millionar kroner basert på Eirik Tenfjord sitt hytteforslag. • I statsbudsjettet for 2011 foreslo regjeringa å fordele utbetalinga av studiestøtte likt i dei ti månadene det blir gitt. Forslaget vert trukke same kveld.

• Undersøkingar på Universitetet

• Studentbustader: Målet om

• Språkforskar Ann-Kristin Molde

• Dekana Gerd Kvale ved Det psyko

NOVEMBER

• 80.000 kroner vart stelt frå kontoret til Studentrådet ved Høg skolen i Bergen under ein husfest. Forholdet er anmeldt.

1. desember 2010

STUDVEST

Arkivfoto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

NYHET

Bakgrunnsbevisst. Synnøve Mjeldheim Skaar, leder i Studentparlamentet ved UiB, vektlegger studentpolitikernes ulike bakgrunn når hun forsvarer kurset. – Mens noen er ungdomspolitikere, har andre nesten ingen politisk erfaring, og derfor er det viktig at man i hvert fall kjenner hverandre for at alle skal delta, sier hun.

Svir av 75.000 på kurs Studentparlamentet ved UiB slår på stor tromma når de skal bli kjent med hveran dre. – Vi har vurdert det som nødvendig, sier leder Synnøve Mjeldheim Skaar. Tekst: KENNETH NODELAND

– Det er denne typen saker som skader Studentparlamentets a nseelse og frem medg jør p a rl a me ntet f ra s t ude nte r flest, sier Peter Hatlebakk fra Sosialdemokratene. I januar skal Studentp arla mentet ved UiB arrangere et overlappingseminar som skal fungere «som en opplæring av nye representanter, for å bli bedre kjent og å diskutere vik tige saker», slik det blir beskrevet i Studentparlamentets sakspa pirer.

Kurs på hotell

Første del skal foregå på Student

senteret, før parlamentet drar til et hotell i Øystese for andre del av seminaret. De samlede kost nadene er budsjettert til 75.570 kroner, hvorav 52.780 kroner er satt av til hotellovernatting. I til legg er det satt av 12.890 kroner til mat og 9900 kroner til trans port. – Studentparlamentet skal være ekstremt kritisk til alt vi bruker penger på. Vi gjør ikke dette for gøy, men fordi det er vurdert som nødvendig, sier Synnøve Mjeldheim Skaar, leder i Studentparlamentet, og legger til at det nye Arbeidsutvalget skal se på kritikken som har kommet på prisen. Hatlebakk foreslo at Arbeids utvalget skulle se etter billigere løsninger, men forslaget fikk bare støtte av Sosialdemokratene og Raud Liste. – Du trenger ikke lete lenge for å finne billigere alternativer, sier Hatlebakk, som mener at ei hytte ville vært mye billigere og mer formålstjenlig til å bygge lagånd og videreføre erfaring.

– En suksessfaktor

– Det sosiale ved overlappingsse minarene er en av grunnene til at Studentparlamentet har fun gert godt. Hensikten er å sette folk inn i de store sakene, og få en bedre og trygg politisk arena. Å reise ut fra Bergen fører til at alle blir med på hele opplegget, sier Skaar. Hun mener det sosiale er spesielt viktig fordi Student parlamentets representanter har svært ulik bakgrunn. – Mens noen er ungdomspo litikere, har andre nesten ingen politisk erfaring, og derfor er det viktig at man i hvert fall kjenner hverandre for at alle skal delta, sier Skaar. Hu n t ror i k ke a l le h a r mulighet til å bli med på kurset, og at total pris derfor vil bli lavere enn budsjettert. Skaar forsvarer hotelloppholdet med at ei hytte ikke har gode nok fasiliteter til å holde kurs, og at det som man gler på UiB er den sosiale fak toren et opphold på hotell vil gi. – Jeg syns 1700 kroner per

deltaker ikke er veldig problema tisk. Det er dette vi får midlene til, nemlig å skape et best mulig studentparlament. Pengene hentes fra Stu dent p a rla mentet s p o st for opplæring og kurs, samt at Studentparlamentet ønsker å søke frifond gjennom Norsk stu dentorganisasjon (NSO) påly dende 20.000 kroner.

– Pampetur

Hatlebakk mener pengene kunne blitt brukt på en mer fornuftig måte. – Pengene kunne vært brukt til å hyre inn veldig spennende innledere, til å holde flere semi narer, holde åpne seminarer eller løse andre oppgaver ved univer sitetet, mener han. Hatlebakk får støtte av Anders Kronholm fra Raud Liste. – Overlappingsseminar må vi selvfølgelig ha, men innholdet i seminaret koster ingenting. Det er kun reise, mat og hotell som koster. Det første det nye parla mentet gjør er å dra på en sånn

pampetur, sier han. Kronholm og listekollega Jonas Tjeldf laat foreslår i et leserinnlegg i denne utgaven av Studvest at studentpolitikerne burde betalt deler av opplegget selv. Forslaget møter ingen støtte hos parlamentslederen. – Vi får penger fra UiB for å lage et best mulig studentparla ment, og da blir det helt feil å kreve egenbetaling av student politikerne.

DETTE ER SAKEN • På Studentparlamentets over lappingsseminar skal man gi en opplæring av nye representan ter, bli bedre kjent og diskutere viktige saker. • Budsjettert totalkostnad er 75.570 kroner, hvorav 52.780 kroner til hotellovernatting. I tillegg kommer 12.890 kroner til mat og 9900 kroner til trans port.

STUDVEST

1. desember 2010

NYHET

Du grøne, glitrande gåvetips

KREATIV JULEGÅVE. – Det tek litt tid med heimelaga julegåver, men det er desto koselegare å gi vekk, seier Ane Izabel Rypdal.

Desember kan vere ein krevjande månad for studentlommeboka. Studvest gir deg tips som kan skåne både miljøet og økonomien. Tekst: INGER MARIE LIEN Foto: ANDERS HELGERUD

Hanna Husabø, lokallagsleiar for Framtiden i våre hender i Bergen, stiller seg kritisk til kjøpefesten ein finn i butikkane i desember. – For miljøet, lommeboka og samvitet sin del bør ein fokusere meir på alternative julegåver, som til dømes ei oppleving, ei teneste eller kvalitetstid i lag, seier ho. For å få fram denne bodskapen har Framtiden i våre hender delt ut «Grøne gåvekort» på slike gåver rundt om i Bergen sentrum den siste tida.

Fem på Høyden

Sophia Stensrød, engelsk 1. 1000 kroner. 2. Strikkar litt.

Auke frå i fjor

Ifølgje tal frå Statistisk Sentralbyrå omsette detaljomsetningsbutikkane i Noreg for 45 milliardar i desember i fjor, noko som betyr 9380 kroner per person. Og det blir ikkje noko mindre i år skal vi tru Hovudorganisasjonen for handel og tenester (HSH), som spår ei auke på fem prosent frå i fjor, noko som vil bety ei omsetjing på heile 48,5 milliardar. Husabø likar ikkje utviklinga og ser ikkje grunnen til at ein berre skal bruke meir og meir, utan å tenke på konsekvensane.

Uforsiktige studentar

Ane Izabel Rypdal studerer film ved Norges Kreative Fagskole (NKF) og jobbar ved bruktbutikken Lei kolleksjon i Skostredet. Ho skulle gjerne sett at folk brukte mindre pengar i desember. – Det er irriterande at folk bruker så mykje pengar. Ei gåve

til 20 kroner kan vere like fin som ei som kostar 1000, seier ho. Ho trur studentar prøver å unngå å bruke for mykje pengar på julegåver. – Det burde dei i alle fall. Det er mange studentar som er overambisiøse når det gjeld julegåver og pris, seier Rypdal. Hanne Husabø er einig. – Dei fleste studentar har nok ikkje råd til å kjøpe så dyre julegåver, men samstundes er nok dei fleste heller ikkje så opptatt av sparing, seier ho.

Juleverkstad kvar søndag

Rypdal fortel at ho likar å lage julegåver fordi det er billegare, men òg fordi familien set meir pris på noko ho har brukt tid på og gjort personleg, framfor til dømes å gi eit sjal frå H&M. Kvar søndag framover mot jul treffast ho og ei venninne for ein liten juleverkstad over ei flaske vin.

– Vi tar med alt som kan brukast til materiale og lagar julegåver til familien, fortel ho. Ho avslører sitt billegaste og beste julegåvetips: – Kjøp eit lerret på Nille og klipp ut små stoffbitar med forskjellege mønster og fargar og lim det på. Her er det berre kreativiteten som set grenser, seier ho.

Vidare vil ho gjerne trekke fram at bøker frå bruktbutikkar kan vere ei lur gåve. – Mange bøker har såvidt vore opna, og ein får dei mykje billegare enn hos vanlege bokhandlarar. Og så finn ein skattar som rett og slett ikkje fins i vanlege butikkar, seier ho.

JULEGÅVETIPS • Gi vekk gode minner ved å ramme inn bilete av familie og venner. • Lag fotokalender enten klipp og lim sjølv, eller bestill ein frå fotobutikk på nett. • Lag eit album av farga papp, bunde saman med fint band og lim inn bilete. • Lag karamellar eller anna godis på eit sjølvpynta glas. • Vis fram strikkeferdigheitane dine med heimelaga vottar eller skjerf.

• Bli inspirert av dei Grøne gåvekorta frå Fremtiden i våre hender, og lag ditt eige gåvekort med personleg utforming, til dømes som eit diplom, sjekk, klippekort eller eit fint ark med rikeleg pynt. • Gi vekk eit sjølvlaga maleri eller teikning. • Kjøp ei bistandsjulegåve til dømes til Kirkens Nødhjelp eller anna hjelpeorganisasjon. • Finn fram barnet i deg og perle armband eller smykker.

1. Kor mykje bruker du på julegåver? 2. Lagar du julegåver sjølv?

Louise Krupken, religionsvitskap 1. 1000 kroner. Eg prøvar å gi færre gåver for å spare pengar. 2. Nei.

Thea Skjåk Nilsen, midtaustenkunnskap 1. Cirka 1000 kroner. 2. Veldig lite.

Markus Remton, dataingeniør 1. 3000 kroner. 2. Heimelaga er fint, det går i teikningar og heimestrikka ting.

Andreas Thue, dataingeniør 1. Eit halvt stipend. 2. Eg strikkar ein del sokkar.

1. desember 2010

STUDVEST

NYHET

Får studentlegar på Høyden Tekst: mari-louise uldbæk stephan

– Vi har bestemt oss for at Universitetet i Bergen skal få førsteretten til dei tre første fastlegeheimlane som Bergen kommune får tildelt til nyttår, seier Ingvar Tveit, leiar i Helsevernetaten i Bergen kommune. A rbeidet med å få fa stle g a r for st ude nt a r e r e it samarbeid mellom UiB, Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) og Bergen kommune.

– Tyr til legevakta

Hege R å k i l, d i rek t ø r for Studenthelse og veiledning i SiB, fortel at fleire studentar har tatt kontakt med SiB fordi dei manglar fastlege. Ho er veldig glad for at tilbodet no kjem på plass. – Å få eit fastlegekontor for studentar bøter på eit behov som er der. I perioder har det vore vanskeleg for studentar å skaffe

seg fastlege i sentrum. Dei må difor ofte ty til legevakta, seier ho. Tveit framhevar at det ikkje er ønskeleg at folk brukar legevakta til ikkje-akutt sjukdom. – Det er difor bra både for legevakta og studentane at ein

I perioder har det vore vanskeleg for studentar å skaffe seg fastlege i sentrum. Dei må difor ofte ty til legevakta

ei slik teneste for studentane er veldig positivt, seier han. Ifølgje Tveit har fastlegar i gjennomsnitt om lag 1300 pasientar, men han håpar kapasiteten vert større enn dette. – Vi håpar at vi kan få ein kapasitet på rundt 1500 pasientar per fastlege. Mange detaljar rundt fastlegeordninga for studentar er enda ikkje på plass. Det er til dømes ikkje bestemt kvar legekontoret skal liggje.

Hege Råkil, direktør i SiB

no får eit godt fastlegetilbod, seier han.

4500 studentar

Erik Nyman-Apelset, velferdsansvarleg i Arbeidsutvalet i Studentparlamentet ved UiB, er også særs nøgd. – Ein har lenge ønska seg ei fastlegeteneste for studentar, men førebels har dette vore vanskeleg å få til, så at det no vert

Arkivfoto: Anders Helgerud

Frå neste semester får bergensstudentar eit eige fastlegetilbod.

FASTLEGEORDNINGA • Gir alle innbyggjarar i Noreg rett til å ha ein allmennpraktiserande lege som sin faste lege. • Er eigd av kommunane, men vert administrert av Helseøkonomiforvaltninga (HELFO).

GODT NYTT. – Fastlegetilbodet for studentar er etterlengta, seier Erik NymanApelset, velferdsansvarleg i Arbeidsutvalet i Studentparlamentet ved UiB.

Studvest søker nye medarbeidere! Studvest søker nye journalister til nyhets-, kultur- og fotoredaksjonen. Journalister og fotografer

Kommen

LINN ENGE

tar

SVIK

– Forsik re studente ne

Kultur

STAND

nå

UP BERG

The Usua l Funny Suspects SIDE

80.000 kroner SIDE 3

OnS Dag 10. nOV Nr. 30, årga Emb Er 2010 ng 66 Uke 45 www.stud vest.no

Kultur

mag asin

SHINING

Vil til US A for a-ha sine penger SIDE

stjålet 28

Bisko pens ka

n YH ET

Søknadsfrist: Tirsdag 25. januar kl 18.00

Spørsmål rettes på e-post til: studvest@uib.no, eller til redaktørene: Kenneth Nodeland, ansvarlig redaktør, mob. 959 33 217 Mari-Louise Uldbæk Stephan, nyhetsredaktør, mob. 979 70 752 Tore Friestad, kulturredaktør, mob. 415 16 863 Emil Weatherhead Breistein , fotoredaktør, mob. 957 04 081

EAD BREIS

TEIN

en husfest

. side 4-5

k U lT U

side 6-7

side 28-

WEATH

ERHAED BREIST

EIN

pengest øtte

tkomitee til Velfe rdstinge n kom mandag t om 1. novemb betaler. Mange org fordeling av er med sem sin anisasjo • BSI ka ner frykte esteravgiften stu innstilling n få hele dentene r massive 191.000 – Dette kutt. vil få fat kroner mi ale følge r, sier sty ndre å rutte me releder d enn i fjo for BSI, r. Torstein Monsen .

Dorgeav

taLe

Etter halv i MÅL annet år satte forh med ut andling ling og generel er, krang l uenighe ble Kva t, rterstyr et og drif organis ts asjo 3. novemb nene på Kvarter fordelin er enige om en et gsavtale. ny side 24-25

Foto: EMIL

Kan mis te viktig

• Budsjet

WEATHERH

Frekke tyv Leder Eiri er brøt seg inn k L. Fot på kon tore land og fadderans t til Studentråd et ved HiB varlig An ja Johnse og n har anm stjal store del er av inn eldt forh tektene oldet. etter

erfo

Foto: EMIL

Send søknad med CV og arbeidsprøver til studvest@uib.no. Presiser hvilken stilling du søker på.

KaraKt

rvirring Normal fordelin g av eks menska a rakt men blan erer er ulovlig, t ves dett jusstudenter opp e som van le Fakulte tet innrømlig praksis. lig informa mer for dår sjon.

Illustrasjonsfot

o: JIN SIGVE

MÆLAND

Som skrivende journalist må du ha god språkføring og interesse for journalistikk og nyheter. Av en fotojournalist kreves det et godt blikk, eget speilreflekskamera og kjennskap til grunnleggende fototeknikk. Erfaring er en fordel, men ingen forutsetning.

STUDVE

Foto: Sune Eriksen

LA BILEN S TÅ - VI SKAL SAMME VEIEN Vi bringer deg enkelt og greit til og fra Førde. Mange daglige avganger, hele uken. Noen av avgangene fra Bergen fortsetter til Nordfjordeid, Stryn, Ålesund eller Trondheim. Velger du buss kjører du rett forbi fergekøen. Vi har plassgaranti. Daglig Daglig Daglig Daglig Daglig Daglig Avg. Bergen Busstasjon 08:00 09:00 12:20 14:20 16:20 19:50 Ank. Førde rutebilstasjon 11:30 12:30 16:00 18:00 20:05 23:30 Daglig Daglig Daglig Daglig Daglig Daglig Avg. Førde rutebilstasjon 06:15 09:45 11:45 14:45 16:45 18:15 Ank. Bergen Busstasjon 09:45 13:20 15:20 18:10 20:15 21:50

Fre/søn. 20:15 23:40

Kun kr. 262,- inkl. ferge med studentrabatt. Husk å vise gyldig studentbevis når du kjøper billett.

www.nor-way.no

SHARE THE FEELING

deltag i roskildes julekalender og f책 mulighed for at vinde en billet hver dag fra 1. - 24. december

www.roskilde-festival.dk

Foto: ANDERS HELGERUD

magasin

God jul

Juleanbefalinger Don’t Hassel The Hoff

Eit lite vidunder

Billig, innpakket morro

Jeg elsker julen. Jeg elsker Baywatch. Om du også gjør det vil du elske denne platen fra David Hasselhoff. Med hans dype røst leder David deg gjennom tradisjonelle julesanger på en måte som stiller både Bing Crosby, Frank Sinatra og Chris Rea i skyggen av juletreet. Låtene er muntre og stemningsfulle, med en produksjon som fremhever Davids store stemme. Multikunstneren briljerer også med språklige kunnskaper på «Feliz Navidad» og ikke minst på «Stille Nacht», som avslutter platen mesterlig. Den rutinerte sangeren ga oss denne gaven i 2004 og gaven bare fortsetter å gi. År etter år.

Barnebøker er stort sett meint for barn, men når jula nærmar seg og eg på mange måtar har lyst til å vere litt barn igjen, er det ingenting som passar betre enn å setje seg i sofaen med kakao, ullpledd og «Tonje Glimmerdal». Maria Parr si bok om den knalltøffe jenta som susar (og nesten tek salto) på ski ned dalen i bygda si, er ei oppslukande, morosam, spennande og alvorleg forteljing om det å vere barn i ei verd styrt av vaksne. Det er veldig lett å bli glad i Tonje Glimmerdal. I tillegg er språket så sprudlande og leikent at eg smiler av det.

Givergleden er stor, vennegjengen større og studielånet minst av alle tre. Har du lyst, men ikke råd til å gi julegaver til mange gode venner, kan en spennende gavelek være et godt alternativ. Her bidrar alle med én eller noen få gaver, og prisklassen blir dere enige om på forhånd. Med gaveleker er det som med mange drikkeleker: De finnes i alle versjoner og variasjoner, og kun fantasien setter grenser for hvilke spill som kan omgjøres til en gavelek. Ønsker man personlige, forseggjorte gaver, trekker alle på forhånd en spesiell person å gi til. Alle gir, alle får. Mindre demokratiske varianter finnes for de med konkurranseinstinkt, blant annet som terningspill der femmer gir én gave, sekser gir to, og det gjelder å gjette på innpakningen hvilke gaver som er de «beste». Sørger for en koselig kveld med innpakkede overraskelser.

MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN

ANDERS HELGERUD

Axe Cop Jul under leppa Klokka er 20.00 den 24. desember og alle de harde pakkene er delt ut. Skuffelsen brer seg i det man skuer ned på sin egen pakkefangst og innser at årets harde pakker var et Axegavesett og bind 1 av Knausgårds «Min kamp». I slike definerende øyeblikk kan det være greit å vite at man kan nyte jul på en ny måte. Hos Sørensen på Galleriet kan man nå få fatt i julesnus. Dette er en snus med smak av gløgg og kanel, med en søt ettersmak. Så mens de minste leker og de eldste hører på Sissel Kyrkjebø, kan man sitte og ha sin egen julefeiring under leppa. God Jul! JIN SIGVE MÆLAND

J. S. Bachs juleoratorium

www.axecop.com

Premisset for denne internettegneserien er like enkelt som det er genialt: En fem år gammel gutt står for innholdet og hans 29 år gamle storebror illustrerer herligheten. Resultatet er en tegneserie som er like hysterisk morsom som den sparker balle. Utenom seriens nådeløse helt, Axe Cop, blir vi presentert for et bredt og ellevilt persongalleri: Sockarang, som har sokker der armene skulle vært, Flute Cop, som ved ulike anledninger har blitt til en dinosaur, en avokado og et spøkelse, og Wexter, heltens kjæle-T-rex, som spruter ild, har maskinpistoler til armer, og kan fly til månen og tilbake. Kan anbefales på det varmeste! NILS HENRIK NILSEN

Stum glede

I en familie lik min, hvor julen som favoritthøytid i det hele tatt kan sies å være noe hyklersk, finnes det kun én dødssynd av betydning: Å høre Bachs juleoratorium før 1. desember. Aller helst skal den hellige begivenheten første gang overværes i en steinkirke, jamfør Korskirken, hvor man på kynisk vis kan presse seg forbi to-tre av sine nester og sikre seg en diskret plass inntil en kald vegg en hedning verdig. Oratoriet, som ble skrevet mellom 1734 og 1735, består av seks kantater, det ene mer storslagent enn det andre, men alle vel verdt en gjennomlytting (eller tjuefire). Løp, kjøp, lytt, nyt.

I min familie snakkes og kvakles det mye. Det er derfor ingenting som å sette på en film, hvor det ikke ytres et eneste ord (foruten de som synges). «The Snow man» er basert på Raymond Briggs bok om gutten James som bygger en snømann. Snømannen blir levende og et rørende vennskap oppstår. Med denne filmen i spilleren er det ikke til å unngå å lengte tilbake til den fantasifulle barndommen (for hadde ikke snømannen flyttet på seg siden sist?). Dette er julens fineste film, årets fineste tradisjon. Når rulleteksten ruller etter femogtyve minutt, er det med en klump i halsen jeg igjen trykker «spill» på fjernkontrollen.

SOFIE GRAN ASPUNVIK

IDA ANDERSEN

SOFIE SVANES FLEM

Fenalår Skrap sammen det lille som er igjen fra siste studielånsutbetaling (eventuelt, skrap sammen en håndfull venner og lag et lite spleiselag), slå på stortromma og kjøp et (trommevirvel) – fenalår! Fenalår er a) sinnsykt godt, b) koselig å spikke på mens man teller ned til jul (nesten som en kalender), c) veldig trendy å ha med på fest (mye bedre enn for eksempel glowsticks). Nytes best i godt selskap med gode venner og a) et par-tre liter med rødvinsgløgg, b) Sufjan Stevens fantastiske EP-samling «Songs For Christmas» på anlegget og c) semesterets pensumbøker knitrende i peisen. Rett og slett et passende vorspiel til den kommende pinnekjøtt-/ribbe-orgien på juleaften, eventuelt et spekemat-nachspiel en romjul verdig. (P.S. Ikke spis hele fenalåret på én gang. Det gjør visst vondt.) YNGVILD GOTAAS TORVIK

STUDVEST

Heim til jul

Julafta. Heime med familien. For eit va-

nedyr som meg sjølv er dette ein fantastisk dag. «Same procedure as every year», ingenting å tenkja på. Dei seinare åra har eg likevel merka meg at noko er i emning. Ting er ikkje lenger akkurat som dei var.

Heime har det kome ein ny prest. Eg kan

ikkje skryta på meg å vera mellom dei mest frekvente kyrkjegjengarane, men eg likar å ta turen i jula. Og nyepresten innfrir ikkje. Det er tvert slutt på julespel med ein levande unge som jesusbarn. I staden vert kyrkjelyden drege gjennom ni (9!) vers av «Eg er så glad kvar julekveld». For mange ord og for lite action. Gamlepresten - Nyepresten: 1-0.

Etter kyrkjetid er det middag. Men det var då ikkje maten eg brukte å sjå fram til? Då eg var liten var julemiddagen utelukkande ein unødvendig lang transportetappe fram mot kveldens eigentlege høgdepunkt, gåvene. Det var dei som avgjorde kor god jula vart. Ho vart heller dårleg den gongen eg ynskte meg Nintendo og fekk langrennsski. På toppen av det heile fekk bror min slalåmski same året. Det er mange slag i trynet på ein julekveld. Eg er ikkje lenger yngst i familien. Kålrot-

stappa vert betre og betre for kvar julemiddag, og eg har det slett ikkje travelt med å koma meg frå bordet lenger. Til stor frustrasjon for dei nye yngste. Og gåvene, dei har faktisk vorte det største irritasjonsmomentet gjennom heile juletida. Det held ikkje lenger å laga noko fint, og eg misser litt trua på menneskeheita når eg kavar rundt saman med tusenvis av andre forvirra sjeler i forsøk på å finna gåvene som vil både gleda og overraska alle som har krav på det. Det er ingen som treng noko uansett. Eg får lyst å kjøpa geiter og kyllingar i Afrika til heile bunten. Men det går jo ikkje. Ein bør levera i form av noko materielt, gøymd av ikkje-resirkulerbart fargesprakande papir under det grøne glitrande.

Når kvelden er omme ligg alt papiret knurva saman i ein sekk, og kvar og ein sit att med eit lass med ting me er meir og mindre glade for. Eg ber det opp på rommet mitt, og veit at ein del av det vert liggjande urørt der til neste jul.

Noko har hend. Eg kan kanskje ikkje leggja all skulda på nyepresten, men han får ta sin del.

God tur heim

og god jul.

INGRID EIDSHEIM DAAE

STUDVEST

Julesnoptest. I jungelen (granskogen?) av julesnop kan det vera vanskeleg å velja, men hjelpa er nær. Studvest sine eigne godteriekspertar har avsagt sin dom over årets utval.

Den søte juletid

Juletrekuler med melkekrem

Supermix jul

Marsipansjokolade

Sjokoladeappelsin

Desse er veldig gode, men allikevel ikkje fantastiske. Dei er ekstremt søte og bør difor ikkje inntakast i for store mengdar. Dei minner litt om eit slags sofistikert kinderegg. Panelet gir pluss for funksjonalitet (som julepynt). Ein kan dermed oppbevare snopet på juletreet.

Når vi opnar den diffunderer E-stoffa ut i rommet og gir ein forsmak på snopet sin syntetiske karakter. Om terningkastet skulle vere basert på førsteinntrykket hadde dette snopet fått lågaste karakter. «Dette ser ut som ein horepose,» meiner Emil og får støtte frå resten av ekspertpanelet.

Innpakninga ser bra ut og frå byrjinga får vi meir ei kjensle av konfekt enn av tradisjonelt julesnop. Innpakninga ser sofistikert ut og for å vere butikkmarsipan er dette veldig bra. Den er grov, smakar nesten som heimelaga og henset ekspertpanelet til ei nostalgisk atmosfære. Emil sleikar på sjokoladetrekket og synes den blir fin av det. Dette er vel meir snop for vaksne. Minuspoeng for at bitane lett smuldrar opp og blir øydelagde i posen.

Denne er ekstra festlege fordi vi kan kaste den i bakken før vi et den. Som vi oppdagar etter å ha smelt den i gulvet fungerer ikkje delemekanismen heilt optimalt og sjokoladeappelsina får dermed eit lite minus allereie før vi har smakt på den. Den luktar likevel svært innbydande og smaken er interessant med fleire nyansar enn det meste andre i utvalet. Alt i alt er dette svært bra, men det minner kanskje litt meir om påskesnop?

frå Freia

frå Brynhild

frå Minde

frå Freia

Ekspertpanelet: Anders

Anders er den minst kritiske i panelet. Han fekk ei heil marsipankake aleine på eittårs-dagen og med det blei standarden sett. Når det kjem til snop er han alt-etande, men meskar seg allikevel gjerne med marsipan og sjokolade framfor andre ting.

Klementin

Snøkuler

Julesnøstenger

Dette er ein klassikar vi ikkje kjem utanom. Idét vi dreg unna den første remsa av skall gir lukta som oppstår assosiasjonar til «Tre nøtter til Askepott», julesnø og generell julekos. Eksemplaret vårt er akkurat passe søtt og, samanlikna med resten av utvalet, finn vi ingen tendensar til kunstig smak. Etter å ha kasta nedpå sjokolade og marsipan er dette ei ypperleg avveksling. Konklusjon: Det perfekte julesnop. Dessutan er det dødsbillig.

Forventingane til denne var store på førehand. Meiningane sprikar og stemninga i panelet er oppheita. Dei er gode, men ekstremt søte og bør ikkje inntakast i store mengder. Dei er også mindre funksjonelle enn Freia sine ettersom ein ikkje kan henge dei opp på treet.

Det er ein grunn til at dette er ein klassikar som kjem igjen og igjen, kvart år. Dette er god marsipan med god sjokolade i ei form vi kan sete pris på. Den er imidlertid ikkje like grov, og smakar ikkje like «heimelaga» som Minde sine sjokolademarsipankuler som ender opp eit hestehovud foran på skalaen. Det er også ein hån mot eit godt produkt å kalle dette snøstenger når dei har så lite snøstrø på seg.

frå naturen

frå Nidar

Ingrid

Ingrid har eit lidenskapeleg forhold til snop, men hevdar at ho allikevel har evna til å utvise ein viss kritisk sans i ein godteri-test. Resten av panelet tvilar. Ingrid elskar alt som har med mjølkesjokolade å gjere. Og lakris.

Ole Jakob

Ole Jakob er den kritiske røsta i testpanelet. Sjølv om han kan ha glede av snop har han eit nøkternt forhold til det og vil søke å moderere «resten av panelet si ukritiske raljering».

Emil

Emil har klare meiningar om det meste, også om godteri. Særleg legg han vekt på det estetiske aspektet; han kan finne på å sleike på snopet for å sjå om det blir vakrare. Hans smak for godteri gjenspeglar hans kjærleik til seg sjølv – han likar alt som er høgt og mørkt og fylt med elskov.

STUDVEST

Reportasje. Kan en kjøttetende, lat og vimsete student overleve én måned som vegetarianer?

En skeptiker på grønn

STUDVEST

ne veier SOFIE SVANES FLEM Nyhetsjournalist

MARIA BJØRNSEN BOKNEBERG Fotojournalist

Lyset er dempet, stearinlysene varmer både øye og sinn i kontrast til den mørke kalde gaten utenfor vinduet. Elvis sin dype, men samtidig myke stemme i såvidt hørbare toner skaper en fin stemning rundt bordet, som er pyntet med duk og dekket til fin julemiddag. Aslaug Moi Frøysnes sender rundt og jeg forsyner meg av den saftige, rykende ferske nøttesteken. Supplerer med mandelpoteter, og på toppen en fyldig, kremete saus av fløte og blåskimmelost. Varm, saftig stek av nøtter, krydder og hvitløk fyller munnen og tilfredsstiller smaksløkene. Ingen dyr har dødd for at vi skal få denne julemiddagen. Men hvordan havnet jeg her, i juleselskap med to vegetarianere?

Idé blir til handling

«Har en litt sprø idé til noe som kanskje kan bli en magasinsak. Et lite mateksperiment. » Slik begynner e-posten, sendt til nyhetsredaktøren denne onsdags formiddag. En liten sprø idé, ikke akkurat «Super Size Me», men likevel noe som vil bety en formidabel kostholdsendring den neste måneden for en ellers ganske kjøttavhengig student. 23 minutter senere, én ny i innboksen: Ideen faller i smak. Wops! Sånn. Da har jeg sagt, eller rettere sagt, skrevet det «høyt». Jeg skal være veggis i én måned. Så snart ryktet har spredd seg i redaksjonen, er det ingen vei tilbake. Fjellvettregel nummer åtte, «det er ingen skam å snu», gjelder ikke i Studvest. Jeg skal være vegetarianer i (minst) en måned. Dette er ingen sak om vegetarisme fra et nøytralt perspektiv. Om du er på jakt etter eksperttips og middagstips, kan du stoppe å lese nå, for mine ferdigheter og tidsbruk på kjøkkenet er ikke over gjennomsnittet. Dette er en sak om en håpløs, lat og uvitende journaliststudents plutselige helomvending til et vegetarisk kosthold. Ikke nødvendigvis politisk korrekt skrevet, mer om brent veganburger, oppblåst mage og vestlig overforbruk og paradokser.

Forberedelse

Jeg har av og til flørtet med tanken på å prøve meg som vegetarianer. Kanskje for å finne ut hvordan det er, om jeg klarer det, eller rett og slett fordi det er et paradoks at altfor mange dyr lider for at jeg skal få litt kjøtt på bordet. Men så har det blitt med tanken. Jeg har vært for lat. Vant til at kjøtt, kylling eller fisk er en essensiell del av middagen. Overbevist meg selv om at mennesket er kjøttetere av natur, kjøpt litt økologiske egg innimellom for å spe på samvittigheten. Likevel er det ikke til å komme fra at mens det under mange juletrær ligger innpakkede katteleker og hundegodter, havner sau og gris på bordet. Hvem er søt, hvem skal vi spise? Hvor naturlig er egentlig landbruket slik vi ser det i dag? Kjøttetende meg. Hvordan skal dette gå? Jeg som ikke vet hva tofu er, og knapt har hørt om soya og bønner? Med mine begrensede kokkekunster, og en svært støttende kjæreste som lover å spise fileter og koteletter om jeg er aldri så mye veggis. Hjelp! Helgen før begynner jeg å venne meg til tanken. Jeg forbereder meg mentalt. Hører på The Smiths hjerteskjærende låt «Meat is Murder», leser om berømte vegetarianere, ikke minst googler jeg tilfeldige bilder av søte griser, kalver og lam. Hvor mange slike ble aldri voksne, for min skyld? Det siste kjøttmåltidet forberedes finurlig, nakkekotelett med ris og bernaisesaus. Dog: Jeg føler meg kvalm, og tvinger halvparten i meg. Usikker på om det er fyllesjuka eller mitt harde motivasjonsarbeid som slår inn, tvinger jeg litt i meg, men nyter ikke mitt siste kjøttmåltid.

Alkis på Polet

1. november, verdens vegandag, og jeg er i gang. Ikke noe kjøtt, kylling eller fisk på min tallerken på en stund. Min første vegetarmiddag blir likevel noe så simpelt som falafel-kebab. Anbefales sterkt framfor vanlig kebab.

Dag to: Etter en lang og hektisk dag, allerede skrubbsulten og klar for middag og søvn, begynner jeg jakten på middag. Jeg skribler ned noen ingredienser fra en tilfeldig oppskrift på nettet. Men lappen min har ingredienser grønnsaksdisken på Rimi aldri har hørt om, eller i hvert fall har ikke jeg hørt om dem: Butternut squash? Kikerter? Rød karri pasta? Alle disse veggisene sier det er så enkelt. Jeg står fast allerede på handlelisten. Rusler litt på villstrå rundt i butikken, forbi overfylte frysedisker med fisk og kjøtt. Føler meg som en alkoholiker på Polet, på leting etter en stakkarslig Munkholm! Det virker mer logisk å ta turen til Global Foods. Men blant ukjente, internasjonale bokser, poser og rare tegn på fremmede språk er jeg mer forvirret enn noen gang! Føler meg liten og desperat. Hvor finner jeg tofu? Bønner, linser, kikerter? Jeg leser febrilsk på handlelisten og sammenligner med prislappene, en blanding av norsk og engelsk og andre språk. Jeg gir opp min merkelige handleliste og begynner en tilfeldig plukking av det som ser litt kjent eller godt ut: En pakke instant tofu-suppe, pitabrød og bønner. Vel hjemme setter jeg på ovnen, kutter løk, surrer i panna. Hvitløk, woksaus, sopp og bønner i pitabrød, med enkel salat til. Og vips! Dette gikk jo faktisk bra, var mettende og det tok ikke lang tid. Det var jo enkelt! Det tar ikke mange dagene før jeg oppdager frysedisken på Kinsarvik fruktutsalg, oh herlige frysedisk: Her finnes veganburger, «Meat Free Chicken Style», soyapølser og tofu i massevis. Det blir veganburger, men i min iver etter å gjøre flere ting på én gang, blir den selvfølgelig brent. Noter: Brent veganburger smaker ikke så langt fra brent hamburger, om enn noe dyrere.

Er det sunt?

Etter en uke med mitt nye kosthold føler jeg meg ikke helt i form. Jeg føler meg slapp, magen føles oppblåst og rar og matlysten er på bånn. Om jeg kan skylde på helomvendingen på kostholdsfronten eller om jeg bare er syk, er ikke lett å si. Det merkelige er at jeg ikke har lyst på kjøtt. Jeg bare føler at kroppen har lyst på det, men ikke for smakens skyld, mer fordi det er uvant å ikke spise det. – All brå endring av kosthold vil merkes på kroppen, også endringer til det bedre, sier Oddrun Gudbrandsen, forsker ved Institutt for indremedisin ved UiB. Hun er usikker på hva som er årsaken til min reduserte form. – Det er vanskelig å svare på, men det er jo en påkjenning å tenke på mat hele tiden, og gjøre store endringer i inntak. Det koster mentalt å gjøre endringer i livsstil. Oppblåst mage kan nok skyldes økt inntak av frukt og grønt. Ifølge Gudbrandsen er et vegetarisk kosthold sunt, bare man spiser variert. – I Norge har de fleste problemer med å få i seg nok vitamin D, og det gjelder også vegetarianere. Det kan være en utfordring å få i seg nok vitamin B12, men med et variert kosthold bør det heller ikke være noe problem. Det samme gjelder for proteiner, sier Gudbrandsen.

Ingen abstinenser

Slapphet og oppblåst mage forsvinner, og jeg begynner å komme inn i rytmen. Det er ikke så vanskelig som jeg hadde trodd å unngå kjøtt. Jeg varierer mellom et par nye oppskrifter på nettet og enkle pytt-i-panne-middager med brokkoli, bønner, linser, sopp og annet grønt, krydret med soya, chili, hvitløk og ingefær, med poteter, pasta, nudler eller ris til. Det rareste av det hele: Jeg savner ikke kjøtt noe nevneverdig. Jeg går ikke og sikler etter kjøttdeig og kylling i frysedisken på Rema 1000, og jeg har ingen våte drømmer om saftige biffer. Den største nedturen var kanskje på en kinarestaurant med én vegetarrett på menyen, som var både dyr og uten større beskrivelse av innhold enn «grønnsaker» (kunne godt lagt til en advarsel om at måltidet absolutt ikke var verdt prisen). Slik er det å være i mindretall. En vegetarianer sa en gang til meg: – Jeg har ikke noe imot at folk spiser kjøtt, men jeg misliker det når de påstår at de er avhengige av det og ikke kunne klart seg uten. Det går fint an å klare seg uten. Nettopp dette har jeg bevist for meg selv: Jeg kan klare meg uten kjøtt. Det går an. Nå derimot, er spørsmålet: Hva med tiden fremover? Kan jeg, skal jeg, bør jeg, kan jeg, gå tilbake til kjøtt? Når jeg har funnet ut at jeg kan, blir presset større på meg å finne ut om det er rett.

Nøtter til julemiddag Den første tiden har jeg vært ensom i mitt prosjekt. Jeg har forsøkt og feilet på egen hånd, men nå er det på tide å oppsøke mer erfarne vegetarianere. Jeg håper de kan gi meg noen gode tips, og hjelpe meg få et innblikk i deres hverdag. Utveksle erfaringer. Jeg håper å forstå. – Gratulerer! Etter litt snusing og leting har jeg veggis Robert Glastad på tråden, og han gratulerer meg altså med mitt nye, kjøttfrie liv. Ikke noen imponert mine, ikke noe overrasket «hvorfor?» eller overdrevent skeptisk kommentar, som er blant reaksjonene jeg ellers har fått. Enkelt og greit en rosende, oppriktig gratulasjon. Et jovialt «velkommen i klubben». Det gjør godt. Sammen med veggis Aslaug Moi Frøysnes møter han meg på Kinsarvik fruktutsalg klokken fem en iskald ettermiddag. Aslaug har handlelisten klar. Åpningstidene derimot, er ikke på vår side i dag, og med to pakker økologiske nøtter geleides vi høflig ut av den stengeklare butikken. Dermed bærer det til Reindyrka, men alt er ikke å finne i de økologiske hyllene. Griljermel? Mandelpoteter? Det er jo julemiddag, og da må vi ta den helt ut. Fire butikker må vi innom, men ingrediensene får vi, og i Aslaugs intime, koselige kjøkken durer kjøkkenmaskinen i vei. Snart sitter vi i stua, nøttesteken er i ovnen og magen venter på julemiddagen.

Fastfood for veggiser

– Denne oppskriften må jeg prøve til jul, sier Robert. Han har vært vegetarianer i halvannet år, og satser på en bedre nøttestek i år enn i fjor. Til hverdags er han, som studenter flest, lat på kjøkkenet. Det går i pizza, sopp- og soyaprodukter. – Jeg har ofte dårlig tid, og lager noe kjapt og enkelt. Man må ikke være noen god kokk for å bli vegetarianer. Jeg spiser mye pizza eller lager lasagne så jeg har for et par dager i slengen. For det er nettopp latskap på kjøkkenet og tidspress som er min utfordring. Med innleveringer og eksamener er det lett å nedprioritere mat. Jeg vil ha noe enkelt, lettvint, og da er det greit å ha et par pølser og fiskepinner i fryseboksen. Er man derimot vant til å tenke vegetar, er det ikke mer stress med middag enn for andre. – På slike dager lager jeg pytt-i-panne. Da kan jeg bare putte nedi et sammensurium av det jeg har, sier Aslaug. – Har du soyapølser i fryseren, er det like lett som vanlige pølser, sier Robert. – Noen vil si det er paradoksalt å spise mat som etterligner kjøttsmak? – Det er jo ikke smaken jeg ikke liker. Det handler om samvittigheten.

Helvete på jord

Vegetarianer ble han ironisk nok da han lette etter dokumentasjon for å argumentere for at det er greit å spise kjøtt så lenge dyrene lever et godt liv. Men så leste han om slakt, og fant ut at det ikke er greit. – Det er som om man har gjenskapt vår idé om helvete på jord, sier han. For de siste timene til kyr, gris og sau går ikke alltid like pent for seg. I Norge dør nesten 85.000 dyr årlig under transport, som bare blir lengre og lengre etter hvert som slakteriene sentraliseres og effektiviseres. Storfe, gris og sau kan transporteres i sju timer. Kylling og kalkun åtte. Det er ikke begrensninger for hvor lenge dyrene må vente på slakteriet. Det kan brukes strøm for å tvinge dyrene fremover mot slaktebenken dersom de nekter. Aslaug og Robert forteller om kyllinger, som ved full bevissthet henges opp ned etter bena, og føres bortover et samlebånd. De bedøves ved at hodene dyppes i et strømbad, før de avlives ved blodtapping. – Hva om du er hundre prosent sikker på at dyret har

STUDVEST

hatt et verdig liv og human avliving? – I begynnelsen tenkte jeg at det var greit. Men etter å ha vært vegetarianer en stund, så jeg de helsemessige resultatene. Jeg føler meg bedre, lettere, sier Robert. Mens praten går om alvorlige og mindre alvorlige temaer, begynner det å lukte godt i stua. En aroma av søt stek, hvitløk, allehånde og krydder. Ikke pinnekjøtt, men likevel, det lukter jul. Vi koker opp mandelpoteter, Robert skjærer møysommelig agurk og tomat til salaten.

Naturlig?

Noen vegetarianere argumenterer for at det er unaturlig å spise kjøtt. Allerede for 2,6 millioner år siden begynte de tidlige førmenneskene å ta i bruk redskaper og spise kjøtt. – Er det ikke naturlig å spise kjøtt? – Man spiste kjøtt før også, men veldig lite sammenlignet med nå. Før slaktet man kun til finere middager, som jul og søndager. I dag fråtser vi, sier Robert og Aslaug samstemt. – Hva med naturens råskap? lurer jeg. Løver spiser ikke tofu til middag, og jeg har opptil flere ganger reddet livredde mus fra kattene mine sin ondskapsfulle lek med byttet sitt. – Vi har et valg som dyrene ikke har, sier Robert. Spørsmålet om naturlig kommer også til industrialisering av kjøttproduksjon. Masseproduksjon, kyr som lever store deler av sitt liv i båser uten lufting, fjærkre i trange bur. Her ser jeg et poeng. Det er et paradoks at en gris er like intelligent og leken som en hund. Hvorfor skal den ene behandles som et familiemedlem, og den andre som en vare og bo i fangenskap? Samtidig har jeg besøkt mang en bondegård. Det finnes nok unntak, men jeg får meg ikke til å tro at ikke de fleste bønder ikke behandler dyrene sine bra. Likevel – ikke alt kjøtt og kylling kommer fra idealgården. For å møte vårt krav om mye og billig kjøtt, blir produksjonen industrialisert og effektivisert, og det går utover dyrevelferden. Økologiske bønder er flinkere, men dyrene ender alle på de samme slakteriene.

Ikke ekstremister

Noen tenker på vegetarisme nesten som en religion, troen på ikke-vold, troen på et likeverdig liv for mennesker og dyr. Jeg har sammenlignet meg selv med en ateist. En nysgjerrig sjel som utforsker en ny religion med et åpent sinn, men også en smule skepsis. Her protesterer Aslaug: – Det er skremmende at det kan virke slik. Jeg vil ikke at det skal virke så skummelt og seriøst. Vi er ikke engler, vi gjør feil akkurat som andre mennesker. Man kan bare gjøre så godt man kan. Julemiddagen er klar, vi prater om litt lettere ting, spiser deilig mat og koser oss, lysene brenner sakte ned. Robert forsyner seg godt enda en gang av den mettende nøttesteken, selv er jeg stappmett. – Jeg elsker mat! proklamerer han, og motbeviser myten om at man må spise kjøtt for å bli stor, sterk og mandig. Mens jeg rusler hjemover med lue og skjerf tett rundt meg, tenker jeg på Aslaugs ord. Ingen er perfekte, men vi kan gjøre så godt vi kan. Årsakene bak min kjøttfrie måned var langt fra de beste; de var verken begrunnet politisk, miljømessig eller dyrevernsmessig, selv om dette var i bakhodet mitt. Det begynte som en sprø idé. Jeg var nysgjerrig. I prosessen oppdaget jeg at det å være vegetarianer ikke er så sprøtt som det kan virke, og det er en tankevekker. Etter én måned uten kjøtt har jeg innsett hvor mye kjøtt jeg faktisk spiser, og jeg mener det er langt mer enn jeg trenger. Ikke alle må bli vegetarianere, men jeg vil anbefale de fleste å droppe mer av kjøttet og velge økologiske produkter som i større grad sikrer dyrevelferd. Kanskje hadde alle hatt godt av en kjøttfri måned!

KONGEN. Lysene er tent, bordet dekket og Elvis selv våker over Aslaug Moi Frøy

STUDVEST

ysnes mens hun gjør de siste forberedelsene før julemiddagen kan serveres.

SAFTIG STEK. Sultne og spente forsyner vi oss med rykende varm nøttestek, nykokte mandelpoteter og frisk salat. Vi spiser med god samvittighet mens jeg konfronterer og diskuterer med vegetarianerne. F.v. Aslaug Moi Frøysnes, artikkelforfatteren og Robert Glastad.

JULEMIDDAG. Ikke pinnekjøtt, men godt likevel. Julemiddag på vegetarisk vis.

VEGETARIANER

Vegetarisme er et kosthold uten kjøtt og fisk og eventuelt andre animalske matvarer. Det finnes ulike typer vegetarianere: • Veganer: Spiser utelukkende plantekost, og holder seg unna alle animalske produkter. • Andre vegetarianere spiser animalske næringsmidler som ikke krever at dyret blir drept: Man kalles ovo-vegetarianer dersom man spiser egg, lakto-vegetarianer dersom man spiser melkeprodukter, og lakto-ovovegetarianer dersom både melkeprodukter og egg inngår i kosten. • Ifølge Norsk vegetarforening er man ikke vegetarianer dersom man spiser fisk, men pescetarianer. Store norske leksikon derimot, kaller fiskespisere for pesco-vegetarianere. • Ifølge en SIFO-undersøkelse fra 2004 er det 100.000 vegetarianere i Norge - en fordobling på ti år. Kilder: Norsk vegetarforening, Store norske leksikon

NØTTESTEK MED FLØTESAUS

Den typiske vegetar-julemiddagen, Aslaugs oppskrift Ingredienser: • 200 gram hasselnøtter (hakkes i kjøkkenmaskin) • 1 pakke griljermel • 1 stor hakket løk • 1-2 økologiske egg • 1/2 boks cottage cheese (evt. litt revet cheddarost) • 2 teskjeer økologisk grønnsaksbuljong • 1 hvitløk • Krydder: Pepper, salt, allehånde, muskat Fremgangsmåte: • Ingrediensene blandes i en stor bolle. Blandingen bør være fast. Er den ikke det, kan du spe på med litt soyamel til du får en fast konsistens. • Smør en brødform. Hell blandingen i og ta over folie. Stek på 180 grader i ca 1,5 time. Blåskimmelost/fløtesaus: • 1 norzola ost • 1/3 L kremfløte • Spe på med maizenamel til sausen blir passelig tykk Server slik: Server fersk nøttestek med mandelpoteter, enkel salat, blåskimmelost/fløtesaus og rødvin. Bon appetito!

STUDVEST

Ukens navn.

Julequiz.

Kaffemisjonæren

1. Kva land kjem opphaveleg julesongen «O helga natt» frå? 2. Kva for eit av dei norske julehefta er det eldste? 3. Kven har skrive songen «På låven sitter nissen»? 4. Kven har regissert «Hjemme alene»-filmane? 5. Halloween-landet sin konge Jack Skellington finn vegen til Julelandet. Han likar ideen om jul og vil ta over jobben til julenissen. Difor kidnappar han nissen og startar ei ny jul. Kva heiter filmen? 6. Kva er hovedingrediensane i tilslørte bondepiker? 7. Oslo kommune gir eit juletre til London, Bergen kommune sender eit juletre til Newcastle. Kor sender Trondheim kommune sitt juletre? 8. Kor i Bibelen finn du juleevangeliet? 9. Kva er den mest selde singelen gjennom alle tider? 10. Å gå rundt juletreet kan minne om ein hedensk aktivitet som er skildra i Bibelen. Dette gjorde at mange kristne meinte at det å gå rundt juletreet var avgudsdyrking. Kva slags historie er dette?

Denne uken SNAKKeR VI MED:

ODA MISJE HAUG

Studerer: Historie ved Universitet i Bergen. Aktuell med: Barista ved det nye kaffikonseptet FILT. Har vunne NM i baristakunst to år på rad.

Kaffemisjonen har allereie fire kafear i byen, og no opnar de enda ein. Er målet fullt hegemoni over kaffi-Bergen? Hehe, kanskje det. Alle kafeane har jo ulike konsept alt etter kvar dei ligg i byen og kva som passar til det området. Men vi håpar at vi kan bidra til å løfte nivået på kaffi her i Bergen – også for andre aktørar. Vi skal forresten opne enda ein kafé like ovanfor SV-bygget i april. Studentar er ei viktig målgruppe, og vi føler at det manglar eit skikkeleg tilbod for kaffi i det området. Fortel litt om det nye konseptet FILT. FILT er ein ny stad som ligg vegg i vegg med Kaffemisjonen, og skal halde ope kvar laurdag. Det mest avanserte utstyret vi har her er ein vasskokar, så fokuset vil vere på kaffi, og ikkje utstyret. FILT er ei back to basics-tilnærming til det enkle. Vi har også berre fire sitteplassar, og grunnen til dette er at vi vil ha tett oppfølging av kundane med informasjon om kaffien dei drikk.

Så dette er ei slags nedsnobbing av kaffisnobberiet? Det spørs om ein siktar til kaffisnobb som noko negativt. Vi er dedikerte og tar kaffi på alvor. Dette er ei meir positiv vinkling, for vi prøvar heile tida å vise fram det beste innan kaffi. Sidan «alle» drikk kaffi er det opp til oss å skape inntrykket av at det også kan vere noko spesielt. Vi vil ha fokus på svart kaffi, og kvar veke vel vi både tre ulike bryggemetodar og tre ulike kaffitypar som vi serverer til dei som kjem. Ettersom helgene er travle på Kaffemisjonen, hadde vi lyst til å starte eit prosjekt der vi tok oss tid til å snakke ordentleg med gjestane våre om den råvara vi arbeider med. Det er sjølvsagt muleg å kjøpe bryggeutstyr og kaffi også. Kva synest du om kaffikulturen i Norge? Folk har blitt flinkare til å stille krav til kaffien. I ein travel kvardag for mange er det nok lettare å ty til enkle løysin-

gar, så det går på tilgjengelegheit. Det kan vere vanskeleg å få tak i det beste reint kvalitetsmessig når ein har lange dagar med jobb. Som HF-student, er det lett å falle for freistinga å kjøpe dårleg kaffi, eller? Hehe, det hender at eg kjøper ein SiBkaffi for å få ein oppkvikkar, men eg lagar kaffi kvar morgon sjølv. Korleis vart du så interessert i kaffi? Då eg var 14 år hadde eg arbeidsveke på Kafé Dromedar, så det begynte vel eigentleg der. Då eg for tre år sidan begynte på Kaffemisjonen, fekk eg god oppfølg ing av dei tilsette, og fatta stor interesse for kaffi. Etter kvart har det blitt meir ein livsstil enn ein jobb. Eg er dedikert og veldig opptatt av kvalitet.

Tekst: sondre åkervik Foto: emil weatherhead breistein

Studentradioen. www.srib.no • 96.4 & 107,8 mhz Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding Klassisk avsporing Bulldozer Hardcore Discopolis

Morgenmusikk Frokostblanding Soft Science Venstreparty Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 12:30

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding DNSRL Sirkus Sirkus Radio Eldrebølgen Homegrown

Morgenmusikk Frokostblanding Aktualitetsbrunsj Akademia Vatikanet Ordet på gaten

Morgenmusikk Frokostblanding Brunsj På Lærarrommet Lydsjekk Undikken

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Morgenmusikk Frokostblanding Utenriksmagasinet Mir Kinosyndromet Plutopop Team Ingvild

Nyheter Jevnlige nyhetsoppdateringer hver ukedag mellom 08.00 og 10.00!

1. Frankrike 2. Knoll og Tott 3. Margrethe Munthe 4. Chris Columbus 5. «The Nightmare Before Christmas» 6. Smular av ulike tørre julekaker, kremfløyte og eplemos 7. Hamburg 8. I Lukasevangeliet 9. «White Christmas» med Bing Crosby 10. Historia om dansen rundt gullkalven i andre mosebok.

Morgenmusikk Frokostblanding Alternatip Skumma Kultur Hodgepodge Jazzonen

STUDVEST

EKSPONERT

God jul

MARIE HAVNEN Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

1. desember 2010

KRONIKK

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord. Kronikk: Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

Arkivfoto: erlend røsjø

Kronikk. Hva er Studentparlamentet ved UiB, og hva er dets oppgaver? Som påtroppende leder har jeg selvsagt tenkt mye på akkurat dette den siste tiden.

Sentralisering eller samarbeid? STUDENTPARLAMENTET tine blomfeldt påtroppende leder i studentparlamentet

I mine øyne er Studentparlamentet først og fremst interesseorganisasjonen for alle studentene på Universitetet i Bergen (UiB). Med det forstår jeg at vi skal arbeide med de problemstillingene, interessene og sakene som er aktuelle for alle studentene på UiB. I valgkampen og etter valget av meg og resten av Arbeidsutvalget har både vi og avtroppende AU mottatt kritikk for å sentralisere makten i studentpolitikken på UiB ved å ta opp saker som nivået på den pedagogiske kvaliteten i forelesningene og fadderukene på UiB. Kritikk er en viktig og nødvendig del for et godt demokrati, også studentdemokratiet. For å kunne gjøre en god jobb, trenger jeg og resten av AU tilbakemelding på arbeidet vi kommer til å gjøre. Likevel er ikke det ensbetydende med at jeg er enig i enhver kritikk. Sentralisering kan defineres som å samle makt. Kritikere har ment at ved å vedta og utøve politikk i Studentparlamentet og Arbeidsutvalget, har man svekket makten til det enkelte fakultet eller studentutvalg. Her mener jeg de har misforstått. Verken

jeg eller resten av AU har noe mål eller politikk om å sentralisere studentpolitikken på UiB. Motsetningen til sentralisering, desentralisering, hviler på prisippet om asymetrisk informasjon. Kommunene får rammebevilgninger fra staten fordi de kan sies å være eksperter på eget behov. Når eller hvis det viser seg at kommunene har felles behov, blir dette et statlig anliggende. Beskjedent nok tillater jeg meg å bruke dette som et bilde på situasjonen ved Universitetet i Bergen. Det bevises daglig i forelesningssaler på samtlige av fakultetene at faglig kunnskap ikke er det samme som pedagogiske ferdigheter. Studentparlamentet skal være et tillitsvalgt organ for alle studentene ved Universitetet i Bergen og plikter derfor å sette dette på dagsorden. I dag er det stor forskjell på hvordan fadderukene blir arrangert på de forskjellige fakultetene. Mange av forskjellene er selvsagt positive fordi de er tilpasset aktivitetsønskene til sine studenter. Likevel det er ingen grunn til at fadderukene skal behandles forskjellig av fakultetene. På juss får fadderuken 100.000 kroner fra fakultetet, mens fadderuken på Mat.Nat. må klare seg uten en krone fra fakultetet. Fadderukene må sikres like forutsetnin-

ger slik at de selv kan skape det beste programmet for sine egne studenter. Ved å sikre gode økonomiske og organisatoriske rammer kan vi sørge for at fadderstyrene har spennende og relevante aktitiveter å velge mellom. Alle studenter har like stort krav på en god fadderuke som start på UiB-tilværelsen! Videre er jeg ikke enig i at Student parlamentet, verken før eller framover, prøver å ta makt fra lavere nivåer i studendemokratiet. Jeg mener tvert i mot at et tydelig og synlig studentparlament styrker studentutvalgene. På samme måte som aktive Studentutvalg og et sterkt studentdemokrati styrker Studentparlamentet, ved kunnskapen om behov som er viktig for studentene. Studentparlamentets oppgave er å ta tak i de sakene som gjelder alle studentene i tillegg til de sakene som av en eller annen grunn ikke kan løses på fakultetsnivå. Saker følger saksgang og må derfor alltid jobbes med på det nivået de befinner seg og av studentorganet på samme nivået. Det vi kan og bør gjøre er å alltid tilstrebe et godt samarbeid. På den måten kan vi sørge for at studentenes stemme følger med hele veien opp. Derfor har Arbeidsutvalget de senere årene lagt betydelig større vekt på samarbeidet med Studentutvalgene. Min holdning til studentdemokratiet er at det alltid vil være

ønskelig at en sak løses på det nivået som er nærmest mulig de studentene det angår. Jeg er derfor utelukkende positiv til at saker løses på lavest mulig nivå. Min hjertesak er at vi skal ha et sterkt og godt studentdemokrati på alle nivå av UiB. Nøkkelen til et sterkest mulig studentdemokrati er engasjement. Jeg tror engasjement smitter best gjennom dråpesmitte, ved å møtes og ved å snakke sammen. Engasjement kan heller ikke leve uten en følelse av man gjør en forskjell, at man er med å skape noe. Derfor mener jeg at en av Arbeidsutvalgets viktigste oppgaver er å være tilstede blant studentene og å respektere og støtte oppom det arbeidet hver enkelt del av studentdemokratiet utfører. Samtidig er det også vår oppgave å gjennomføre den politikken Studentparlamentet vedtar. Studentparlamentet er valgt av alle studentene på UiB og representerer derfor alle studentene på UiB som gruppe. Det betyr ikke at vi ikke skal samarbeide med studentutvalgene om også disse sakene, men at ikke alle saker Studentparlamentet arbeider med kommer nedenfra. Til sammen håper jeg vi klarer å løfte fram alle saker som er viktige for UiB-studentene. Jeg gleder meg til å gjøre mitt beste fra 1. januar 2011. Lykke til med eksamen og god juleferie!

STUDVEST

1. desember 2010

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt

DEBATT

Sosialdemokratene og Studentlisten STUDENTPARLAMENTET peter hatlebakk representerer sosialdemokratene

I St udve st- a r t i k kele n « N y t t i n n slag av blått» kan det virke uklart om Sosialdemokratene krevde lederskapet for Studentparlamentet i Bergen i den ene runden sonderende forhandlinger vi hadde med Studentlisten. Jeg kan bekref te at vi gjorde nettopp det – som del av en større pakke politiske krav som ville sikret en tydelig sosialdemokratisk profil på Studentparlamentets virksomhet det neste halvåret. Et synlig sosialdemokratisk preg ville ikke vært unaturlig: Sosialdemokratene har vært den største politiske listen i en årrekke. Dette er av særlig betydning si den årets valg ikke var et av de vanlige, trauste, satte studentparlamentsvalge ne, men var ganske ideologisk og polari sert. Ganske riktig deler alle partier Tine Blomfeldts målsetning om bedret «utdan ningskvalitet». Men i sjeldent sterk grad røpet både partiprogrammene og kandi datdebatten at partiene både legger gan

ske forskjellige ting i kvalitetsbegrepet – og har forskjellige visjoner for univer sitetet. Blå liste ønsker at universitetsledelsen skal fremelske bruk av alternative peda gogiske virkemidler, som podcast, power point og mer detaljerte eksamensplaner gjennom felles pedagogiske seminarer for alle de akademiske ansatte. De Blå tar dessuten til orde for sterkere yrkesretting av studiene og «eksterne» fakultetsbesty rere fra næringslivet. Vi må ta listetopp Mats Johansen Engdals ord på at de Blå ikke ønsker sentralisering ved universi tetet – men følgen av deres politikk er et mer sentralstyrt og kommersielt univer sitet, der den enkelte studentens utdan ningsløp blir enda mer standardisert enn i dag. Sosialdemokratene er mer kritisk til «kvalitetsreformen». Vi ønsker at det er studenter og akademikere ved det enkel te institutt og fakultet som skal avgjøre hvilke pedagogiske virkemidler som er hensiktsmessig. Vi tror at en styrket fi nansiering av basalforskningen og færre byråkratiske inngrep i forskernes hverdag

Studentparlamentet på pampetur STUDENTPARLAMENTET jonas tjeldflåt raud liste

anders kronholm raud liste

Mens diverse studentorganisasjoner har måttet forsvare sin egen eksistensberet tigelse for Velferdstinget er det i hvertfall en organisasjon som har nok av penger: Studentparlamentet ved UiB ser ut til ha så mye at de ikke vet hvor de skal gjøre av dem. På konstitueringsmøtet mandag 22. november vedtok parlamentet like godt at de skulle dra på hotell for å lære opp de nye parlamentarikerne. Prislappen er på 75.000 kroner. Bruken av såpass sto re summer bør bunne i ganske solid ar gumentasjon. Vil Studentparlamentet virkelig ha oss til å tro at et opplærings seminar ikke kan gjøres på en billigere måte? De vil kanskje være interesserte i å høre at Kvarteret sine lokaler kan lånes helt gratis. Å arrangere en sosial hyttetur er i seg selv heller ikke problematisk. De fleste studentorganisasjoner vil imidler tid finansiere dette med en egenandel og holder seg selvfølgelig unna dyre hoteller. Hvis Studentparlamentet spør hvordan de skal bruke de 75.000 kronene de da spa

rer inn kommer det sikkert nok av forslag på bordet. Når alt kommer til alt er dette penger som kommer fra posten «høyere utdanning» i statsbudsjettet. Er det en idé å kanskje bruke dem på noe som faktisk gagner utdanningen vår da? Pengene som er budsjettert til semina ret går ikke til opplæring, men til mat, buss og hotellovernattinger. Nesten alle studentorganisasjonene sliter med øko nomien, og det kuttes i mange sektorer. Parlamentet skal representerere student massen, og om studentene ble spurt vil de nok ikke at vi skal bruke 75.000 på over nattinger når det finnes gratis lokale al ternativ. Sosialdemokratene og Raud liste frem met et alternativt opplegg som skulle koste mindre penger, men fikk altså ikke flertallet med seg. Liberal Liste, Blå Liste og Studentlisten kunne på forrige stu dentparlamentsmøte ikke ta inn over seg problemet. De samme listene sitter i det nyvalgte arbeidsutvalget. Vi har et arbeidsutvalg som synes det er fullt ut forsvarlig å bruke en kvart årslønn på en pampetur for studentpolitikere – gratu lerer!

er nøkkelen til et bedre universitet: for skernes tunge faglige ballast er det eneste mulige utgangspunktet for den gode fag lige dialogen som forelesninger egentlig skal være. Og det er i den frie forskningen at samfunnet kan finne svar på mange av samtidens problemer, fra global oppvar ming til integrering. En styrket bachelor grad er kjernen av vår fagpolitiske linje. Vi vil derfor styrke bachelorgraden, blant annet ved å utrede en fireårig grad. Et is lett av tverrfaglighet og dannelse, artes liberales, er i alle tilfeller en nødvendig del av den første universitetsgraden, både for den unge akademikerens selvrealise ring og perspektiv på eget spesialiserings område. Så skulle bare mangle at vi Sosial demokrater stiller våre prinsipper og vår politikk til den apolitiske Studentlistens disposisjon, når de nå fyller de fleste av

setene i Studentparlamentet nok en pe riode. Tine Blomfeldt forteller Studvest at det var posisjonene som gjorde at de gav de Blå ansvaret for fagpolitikken det neste halve året. Men jeg tror ikke vi skal misten ke Studentlisten for bare å være opptatt av posisjoner når de avviser samarbeid med Sosialdemokratene. Studentlisten er ikke apolitisk: det er en slags regnbuekoalisjon, en allianse av ambisiøse politikere av alle politiske farver, med mer eller mindre ar tikulerte målsetninger for universitetet. Når Tine Blomfeldt omfavner Blå liste, er det fordi hun foretrekker deres syn av hva fremtidens universitet skal være.

1. desember 2010

DEBATT

STUDVEST

Hva er galt med EU? EUerik dale sentralstyremedlem i europeisk ungdom

Etter en serie leserinnlegg denne høsten, noen av hvilke fikk reaksjoner, har mange tatt kontakt med meg. På e-post eller ved å komme bort til meg i person har mange ønsket å utfordre mitt standpunkt som tilhenger av et norsk medlemskap i den Europeisk Union. Jeg har blitt møtt med mange gode, og noen dårlige, argumenter mot EU, men det alle har til felles er at de mener jeg har et glorifisert bilde av EU. At jeg ikke ser hvilke utfordringer som finnes. Dette vil jeg gjerne få nyansere.

Jeg har alltid sagt at jeg er 70 prosent for

EU og 30 prosent mot EU, og at de 30 prosentene er min største grunn til å være for. Forvirret? Vel, det er så enkelt som at EU har mange feil og mangler. EU er bra, men ikke perfekt. Jeg tror likvel bra kan bli bedre, og at bedre kan bli best, men det krever at noen gjør noe. Det har våre naboer i Sverige, Finland og Danmark forstått, og støtten til EU i disse landene har gått jevnt og trutt oppover siden de ble medlemmer

på sine respektive tidspunkt. Så hva mener jeg at ikke er bra nok?

La oss ta det viktigste først, nemlig de-

mokrati. EU er, ifølge FN, et fullverdig demokrati. Det FN ikke tar med i beregningen er at EU ikke er en nasjonalstat, men et samarbeid mellom slike stater. Det å organisere demokratiet som om det var en føderalstat er ikke nødvendigvis en styrke for demokratiet. For eksempel har Fredrik Reinfeldt i Sverige mulighet til å arbeide for å få igjennom en rettsakt i Ministerrådet selv om han har fått den samme rettsakten avvist av den svenske riksdagen. Derfor bruker man det europeiske nivået til å overkjøre sitt eget parlament. Dette ville vært uproblematisk dersom Sverige var et fylke i Europa, men det er det ikke. Man må arbeide for å gjøre Ministerrådet ansvarlig ovenfor både folket og parlamentene.

Videre kan man peke på utfordringer

knyttet til solidaritet. EU står for 58 prosent av verdens samlede bistand, og det er vel og bra. Sammenlignet med andre store aktører i verden er også EU særdeles usel-

viske i sin fordeling av denne bistanden, og tenker mindre på fremtidig profitt enn for eksempel USA. Sammenlignet med skandinaviske verdier, som i utgangspunktet ikke innebærer at man skal få noe igjen for bistand (selv om de respektive regjeringene ikke nødvendigvis lar seg diktere av disse verdiene), har likevel EU en vei å gå. Å bruke bistand til å bygge opp fungerende markeder for varer og tjenester har mange positive effekter og er nok bra for et utviklingsland som helhet, men dette må suppleres med bistand som fanger opp de som taper på opprettelsen av markeder.

Jeg kunne også pekt på utfordringer

knyttet til en manglende felles asylpolitikk selv om man har felles grenser, strukturelle feil med valutasamarbeidet, som på mange måter fasiliterte krisen man så i vår, byråkratiske unødvendigheter, som det andre parlamentet i Strasbourg, og en begrenset evne til å snakke med en tydelige stemme i fora som FN.

vist Euro-skeptikerne, mens andre krever en mer akademisk tilnærming. Men er det en ting EUs historie (og det moderne EU er ikke mer enn 18 år gammelt) har vist, så er det en forbløffende evne til å reformere og forbedre seg selv når alle andre spår samarbeidets død.

Det er ingen hemmelighet at jeg er grunn-

leggende positiv til europeisk samarbeid. Jeg er av den overbevisning at det vi ser i dag er bedre enn et Europa med 27 grenser, 27 valutaer og 27 krigsmaskiner. Jeg håper likevel at alle kan se at jeg har klare visjoner for hva Europa bør bli også. Det vil jeg kjempe for. Jeg håper du blir med i kampen.

Felles for alle disse utfordringene er at de kan løses. Noen av dem virker ganske enkle å løse, dersom man bare får overbe-

Kinesiskstudier i Bergen Kinastudiar camilla aasen student ved uib

Om ein student ved UiB vil lære kinesisk språk på eit brukbart nivå, kva skal han/ho då gjere? Per i dag er alternativa sjølvstudium, migrasjon til eit universitet som faktisk satsar seriøst på Kinakompetanse, til dømes UiO, eller å reise til Kina. I Bergen er det lite hjelp å få. Det er neppe naudsynt å påpeike Kina si veksande rolle i global økonomi og politikk. Næringsminister Trond Giske og minister for høgare utdanning Tora Aasland har begge uttrykt ein iver etter norske Kinakjennarar som kan styrke relasjonen mellom Kina og Norge (http://www.ta.no/nyheter/innenriks/ article5362683.ece). Dette har ikkje gått UiB hus forbi, for å sitere universitetet sjølv: «Universitetet i Bergen går i bresjen for et styrket samarbeid mellom Norge og Kina innen forskning og undervisning.» (http://www.uib.no/form/artikler/2008/09/753329315526697374). Førsteamanuensis i samanliknande politikk Torstein Hjellum frå UiB var engasjert i arbeidet med Nordic Center ved Fudan

University i Kina, og dette er no velfungerande. Bergen har til og med Noregs einaste Konfuciusinstitutt som sørger for svært kompetente lærarar frå Kina. Jamvel er Kina-satsinga ved UiB skuffande, og få studentar frå UiB tek imot tilbodet om utveksling til Kina. No er tida inne for å ta steg i retning å utruste studentar ved UiB til å ta fatt på Kina som fagfelt. Nøkkelen er språkkompetanse. Alle som har hatt noko særleg med AustAsia å gjere, som turist, student, forskar, eller i kva som helst samanheng, må ha oppdaga at ein ikkje kjem langt med engelsk. Ikkje om ein vil bevege seg utanfor dei største turistmøllene eller dei høgast utdanna kretsane. Skal ein gjere eit kva som helst slags studium i Kina eller andre aust-asiatiske land må ein beherske i alle fall eit minimum av språket. Dette er kjerneproblemet. Studentar i Bergen som vil studere kinesisk språk for å kunne ta fatt på studier i Kina møter etter kort tid stengde dører. På det noverande tidspunktet er tilbodet for dei som vil studere kinesisk språk ved UiB svært begrensa, med berre 30 tilgjengelege studiepoeng. Som studium av eit så krejvande språk som mandarinkinesisk er

dette latterleg lite. Det oppsiktsvekkande er at for ein gongs skuld er det viljen og ikkje berre økonomi som set sperrer. Rett nok er det på grunn av økonomi at det ikkje finnast nokon eigen vitskapleg tilsett for å undervise eller administrere Kina-, eller Aust-Asiastudier ved UiB, men det er ikkje berre på grunn av dette at tilbodet no er kutta til 30 studiepoeng fordelt på emna KIN101 og KIN102. Førre undervisingsår var tilbodet på 60 studiepoeng, med emna KIN 103 og KIN 104 undervist i vårsemesteret. Dette tilbodet, som ville vore ei god innføring i kinesisk språk, vart halvert på prinsipielt grunnlag. I ly av prinsippielle og økonomiske unnskuldingar vert det i UiB sitt syn tilsynelatande irrelevant at Bergen Konfuciusinstitutt (BKI) stiller med godt kvalifiserte lærarar som BKI sjølv lønnar og det vert irrelevant at denne halveringa av tilbodet etterlet studentane snytt for ein brukbar kompetanse. Kinesiskstudiet er no så lite at den totale kvaliteten ligg på eit nivå langt under det som burde vere å forvente. At å etablere Kina-studier er ein lang prosess forstår ein kvar, men at UiB vel å ikkje nytte dei tilgjengelege ressursane på best mogeleg måte er uforståeleg.

BKI er ein ressurs for alle utdanningsinstitusjonar i Bergen, vert denne ressursen godt nok nytta? Ville HiB eller NHH kunne nytte dei tilgjengelege lærekreftene på ein meir føremålstenleg måte? Per i dag ligg UiO einsame i tet når det gjeld Kinastudier i Norge. Skal UiB og Bergen ta steg i retning av å utvikle ein kompetanse på Kina er ei full årseining på 60 studiepoeng i kinesisk språk eit minstemål, men ein god start. Ei vidare satsing på Kinastudier med fokus på mellom anna samfunn, kultur, politikk og historie er både omtala og etterlengta, men kva skjer heilt konkret for å nå fram til dette og utruste studentar og forskarar til å møte dei aktuelle globale prosessane vi er vitne til? Om ein manglar kompetanse og engasjement, kva med å investere i studentar no som kan utgjere nettopp dette om nokre år? Ressursane er tilgjengelege og tilhøva gode. Konfuciusinstituttet vil gjerne undervise, studentane vil gjerne lære og Bergen vil gjerne verte eit senter for Aust-Asiakompetanse. Det finnast til og med både akademisk og kommersiell etterspørsel etter Kina- og kinesiskkjennskap. Undervisningskreftene er betalt og studentane viljuge. Kva ventar vi på?

BRYGGERIARBEIDER JOHANNES J GJESDAL OG HUSTRU MARIE GJESDAL F DITMARSEN LEGAT

bevilger stipendier til norsk eller utenlandsk universitetseller akademisk høyskoleutdanning av unge menn eller kvinner hvis fedre er - eller så fremt fedrene er døde - var norske kroppsarbeidere.

Har DU VOKST OPP I EN FaMILIE MED aLKOHOLPrOBLEMEr? FÅ HJeLP TIL Å Komme deg VIdeRe ...

Stipendiatene må være født i Bergen og stadig ha fast bopel der, inntil de blir stipendiater. Under ellers like vilkår skal barn av arbeidere ved A/S Hansa Bryggeri, Bergen ha fortrinnsrett.

Søknadsskjema lastes ned fra Legatnett.no under legat (må printes ut før utfylling)

TUBa tilbyr rådgivning og terapi. Gratis.

Skjema sendes til: Legatconsult AS Postboks 13 Fantoft 5899 Bergen innen 15.desember 2010.

Les mer på www.tubanorge.no Bergen: 900 26 546 og 476 71 958 Sandnes: 474 65 330 og 474 65 336

DUNGEN

GARAGE ONSDAG 1. DESEMBER KL 21.00

BJORK = GARCIA = OLIVERI CHAPTER TWO … AND THE LEGACY CONTINUES

USF VERFTET FREDAG 11. MARS KL21

HELLBILLIES PEER GYNT FREDAG 3. DESEMBER KL 21.00

artgarden

annonse@studvest.no

Annonsere her?

LOGEN TEATER ONSDAG 19. JANUAR KL 20.00

BIGBANG USF VERFTET

TORSDAG 16. DESEMBER KL 21.00

THE REAL GROUP

SALEM KONFERANSESENTER LØRDAG 12. FEBRUAR KL 20.00

GRIEGHALLEN SØNDAG 6. MARS KL.19.30 BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

BTkortet

BILLETTER PÅ BERGENLIVE.NO BILLETTSERVICE 81533133, POSTEN GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

1. desember 2010

KULTUR

STUDVEST

KNAUSGåRD SELGER BEST

Karl Ove Knausgård fyller halve bestselgerlista for 2010, melder db.no. For dem som har fulgt med på lit• teraturfronten, er det neppe noen overraskelse at Knausgård topper lista over årets bestselgere innen norsk

skjønnlitteratur. Men det er ikke bare den første boka i «Min kamp»-serien som har solgt bra. Faktisk ligger alle de fem hittil utgitte bøkene inne på topp 10. – Selv om vi ikke trodde de ville selge så mye, så vi raskt at dette var noe nytt og frigjørende, sier Geir Berdahl, forlagsdirektør i Oktober. Den siste boka i serien kommer i februar eller mars neste år.

Frykter kom Bergen kino legges ut for salg, men byrådet møter motbør hos både filmklubben og BIFF. Tekst: ASTRID HAUGE RAMBøL Foto: IDA KJØRHOLT

Skal skjerpe seg. Etter den lett kaotiske generalforsamlingen på Kvarteret sist er det tid for å ta tak i tingenes tilstand på studenthuset. – Det er fortsatt en del oppvask å ta internt, mener Kvarteret-leder Lars Arnesen.

Lover opprydning Etter den skandaleomsuste generalforsamlingen på Kvarteret, hvor overgrepsanklager ble tatt opp foran 100 studenter, er leder Lars Arnesen opptatt av å forbedre rutinene. Tekst: THOMAS COOK Foto: IDA KJØRHOLT

– Det er fortsatt en del oppvask å ta internt. Representantskapet (Det Akademiske Kvarters kontrollorgan, red.anm.) har for eksempel ennå ikke hatt møte for å evaluere generalforsamlingen. Og jeg skal ha samtaler med begge de involverte, både anklagede og anklager, sier leder for Kvarterstyret Lars Arnesen. I forrige utgave av Studvest var Arnesen blant f lere som mente at saken som ble tatt opp på generalforsmalingen (GF) burde vært behandlet av politiet. Om den ender der er fremdeles uvisst. – Jeg anmelder ingenting på vegne av andre. Men jeg oppfordrer involverte til å kontakte politiet dersom det ligger noe i anklagene, forteller Arnesen.

– Utarbeider retningslinjer

Kvarteret-leder Arnesen sendte etter GF-en ut et notat for å gjøre klart hvordan han så på saken slik den har utviklet seg, og hvordan Kvarteret håndterer den videre. – «Vi har siden tirsdag gått nøye gjennom hendelsesforløpet

både før og under generalforsamlingen for å sørge for at en slik hendelse ikke g jentar seg», sto det i notatet du sendte ut. Hva skal gjøres for å unngå slike saker i fremtiden? –Vi snakket med Arbeids utvalget i Representantskapet om deres nøyaktige forståelse av saken. Det viste seg at vi hadde forskjellig oppfatning, og ikke hadde samkjørt godt nok. Men vi har snakket sammen, og stadfestet at det som skjedde ikke var bra. I forhold til tiltak videre, skal vi utarbeide retningslinjer for hvordan slike saker blir håndtert i fremtiden, sier Kvarteretlederen.

Rådført av UiB

Arnesen har blitt rådført av personalavdelingen til Universitetet i Bergen «for at saken skal bli håndtert på best mulig måte», ifølge det nevnte notatet. – Hvilke råd har du fått fra UiBs personalavdeling? – Vi snakket om hva samtalen jeg skal ha med anklager og anklagede skal handle om. Men vi har vært enige om at håndteringen av saken så langt er blitt gjort på en god måte, eksempelvis skrivet jeg sendte ut for å informere så mange som mulig om hva som skjedde på GF.

Garanti for fremtiden Representa ntskapet ska l 7. desember evaluere generalforsamlingen for å diskutere gjennomføringen av den. – Vi kommer til å se på hvordan generalforsamlinger

skal gjennomføres og hvordan ting kan forbedres. Vi vil sørge for at folk fremmer denne type saker på en fornuftig måte. Tanken er å få dette inn i retningslinjene for generalforsamling for å unngå at slikt skjer i fremtiden, sier Jørgen Skjellevik, ordfører i Representantskapet. – Kan studentene stole på at situasjoner som denne ikke kommer til å skje igjen på en GF? – Ja. Det må vi stole på, for vi kan ikke arrangere GF igjen og risikere sånne ting. Det ville ikke være rettferdig for de som trodde de skulle få være med på noe gøy – å forme Kvarteret – og så oppleve sånt. Dét må vi kunne garantere. Men det har aldri skjedd før, så forhåpentligvis skjer det aldri igjen, håper Arnesen.

DETTE ER SAKEN: • Studvest skrev i forrige utgave om en sak som ble rullet opp foran 100 personer på Kvarterets generalforsamling tirsdag 16. november. Da ble et medlem i organisasjonen beskyldt av et annet medlem for å ha begått uønskede seksuelle handlinger mot ikke-navngitte personer over lengre tid. • Kvarteret har fått kritikk for at en slik type sak kan bli tatt opp på en generalforsamling, og en rekke kilder mente at politiet ville vært et mer passende forum. • Anklagene som ble fremsatt i saken er gjenstand for en personalsak som var under behandling av Kvarterstyret. Denne saken er trukket av anklager i kjølvannet av GF-en.

Mandag 29. november vedtok bystyret å gi byrådet fullmakt til å forhandle frem et salg av 49 prosent av aksjene i Bergen Kino AS. – Det betyr at vi skal gå i gang med å legge 49 prosent av aksjene i Bergen Kino ut for salg. Det blir en lang prosess, og det vil være viktig å finne kjøpere som er villig til å betale den prisen vi vil ha, sier kulturbyråd Harald Victor Hove. Hove ser for seg at en eventuell avtale vil være klar i slutten av 2011, og som da igjen skal godkjennes av bystyret.

– Ikke noe å frykte

Leder i Bergen Filmklubb, Aksel Kielland, har tidligere kommentert saken til Studvest. – Å delprivatisere for å tjene penger blir litt som å tisse i buksa for å holde varmen. Det føles bra der og da, men konsekvensene for ettertiden er dårlige, mener Kielland. – Dette handler om å frigjøre kapital, samtidig som vi beholder den kulturpolitiske innflytelsen, sier Hove. – Det er klart at kommersielle eiere tenker mer kommersielt enn en kommunal eier, som først og fremst bør tenke kvalitet i tjenestetilbudet til innbyggerne, sier Tor Fosse, leder av Bergen internasjonale filmfestival (BIFF). Hove mener at kritikerne ikke har noe å frykte. – Det er viktig å påpeke at det å eie en kino ikke er det samme som å kunne styre alt. Det vil ikke være mulig for nye aksjonærer å endre på filmtilbudet utenfor rammen av konsesjonen kinoen må forholde seg til. Kinoen må ennå forholde seg til at 40 prosent av filmtilbudet skal være utenfor den tradisjonelle Hollywood-sjangeren.

Sikring av BIFF

– Hvordan vil dere sikre at privatiseringen ikke skal gå ut over BIFF? – Vi vil utarbeide en aksjonæravtale som skal sikre videreføring av festivalen. BIFF uttales

FILMPISS. – Å delprivatisere Bergen kino for å tjene p

ofte som en utgiftspost, men jeg vil karakterisere festivalen som svært vellykket når de klarer å dra over 40.000 publikummere på en uke. Her ligger det også et inntektspotensial. Tor Fosse forteller at Barne filmfestivalen i Sandnes forsvant over natten da Stavanger- og Sandneskinoene ble delprivatisert. – Jeg håper derfor at det blir svært tydelig og klart formulert at en videreføring av BIFF er mer enn en intensjon, sier Fosse.

BERGEN KINO • Bergen Kino AS er et kommunalt aksjeselskap som driver kinokompleksene Konsertpaleet og Magnus Barfot. • 29. november vedtok bystyret å gi byrådet fullmakt til å forhandle frem et salg av 49 prosent av aksjene i Bergen kino. • Et eventuelt salg vil trolig være klart høsten 2011. • BIFFs interesser skal etter planen bevares gjennom en avtale mellom aksjonærene.

STUDVEST

1. desember 2010

STUDIEPOENG I DYLAN

Bob Dylan blir universitetsstudium ved Universitetet i Oslo. – Det blir åpent både for frelste Dylan• tilhengerer og for alle andre som vil vite mer om Bob Dylans påvirkning på kulturen, seier fagansvarleg

Reidar Aasgaard ved idéhistorie på UiO til Uniforum. Studieemnet i Bob Dylan-kunnskap vil gi bachelorog masterstudenter 10 studiepoeng og en god del kunnskap om Dylans musikk, tekster og inspirasjonskilder når studiet starter opp 24. januar. – Det finst jo forelesingsrekker både om filosofer, forfattere og kunstnere. Selvsagt har Bob Dylan en naturlig plass i et akademisk studium på universitetet. Han har kommet med svært viktige bidrag både til populærkulturen og til litteraturen, sier Aasgaard.

PLANKTONPORTRETTER

•

Marine mikroorganismer er så små at de bare kan ses gjennom et mikroskop. Men nå kan noen arter betraktes på nært hold i de nye lokalene til Institutt for biologi på Marineholmen, skriver På Høyden. På veggene henger grafikk med de encellede organismene, laget av kunstner Ellen Karin Mæhlum. Samarbeidet mellom Mæhlum og de marine mikrobiologene startet med et tilfeldig møte på Svalbard. Kunstneren og forskerne oppdaget at de hadde en felles fascinasjon for de mange formene og mønstrene som finnes i det mikrobielle universitet. Organismene er samlet inn av forskerne og utsmykningen er blant annet basert på bilder fra Elektronmikroskopisk Felleslaboratorium ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

mmersialisering

Fem på Høyden 1. Er du klar over at Bergen Kino skal delprivatiseres? 2. Hvilke konsekvenser tror du dette vil få for kinotilbudet?

Martin Fjellanger (28) Samfunnsøkonomi 1.Jeg har hørt snakk om privatiseringen, men har ikke tatt det skikkelig inn over meg. 2. Jeg ser for meg at det vil bli mer fokus på profitt, og mindre fokus på kultur, bredde og variasjon i filmtilbudet.

Torstein Sandaa-Johansen (21) Samfunnsøkonomi 1. Nei, det var jeg ikke klar over. 2. Jeg ser for meg at prisene vil gå enten opp eller ned. Det vil nok påvirke prisen på et vis.

penger blir litt som å tisse i buksa for å holde varmen. Det føles bra der og da, men konsekvensene for ettertiden er dårlige, mener leder i Bergen Filmklubb Aksel Kielland.

– Ingen kulturnasjon

– Jeg synes det er synd at kinodrift skal ses på som næringsvirksomhet og at film aldri får sin rettmessige plass i kunstog kulturlandskapet som selvstendig kunstart. Men det er vel heller ikke annet å vente i et land som aldri har vært en kulturnasjon og heller aldri blir det, sier

Fosse. På kommunens hjemmeside uttaler byråd Hove at «Bergen er Norges fremste kulturby, men vi skal strekke oss lengre og vårt mål er at Bergen skal være Nordens mest spennende og nyskapende kulturby.» – Er ikke økt fokus på næringssiden av film et steg i feil retning i

forhold til denne målsetningen? – Bergen er første kommune som har utarbeidet en egen filmpolitikk som skal sikre et godt tilbud. Film, som mange andre kunstformer, har en fot i næringslivet og en fot i kulturlivet. Vi vil jobbe for et godt tilbud til alle som driver med film.

Fosse er skeptisk til at Bergen tar mål av seg å bli Nordens mest spennende kulturby. – Da har nok jeg en utdatert oppfatning av hva som menes med «spennende» eller så er det andre som har misforstått.

Fornøyde rogalendinger I 2001 ble kinoene i Stavanger og Sandnes slått sammen og delprivatisert, og kinodirektøren der er meget fornøyd med resultatet. – Ut i fra erfaringene vi har her i Stavanger, ser jeg mest positive konsekvenser. SF Kino ser ut til å være en langsiktig eier, og de lar pengene være i kinoen. Selskapet har ikke tatt ut utbytte en eneste gang siden de ble medeiere, sier kinodirektør Frode Nilsen.

Også byråd for kultur i Bergen kommune, Harald Victor Hove, trekker frem Sandnes og Stavanger som et godt eksempel på vellykket delprivatisering. – Der har de bygget ny kino og klart å ivareta mangfoldet i kinotilbudet, sier han. – Hva syns du om at et mulig resultat av delprivatiseringen er oppsigelser, slik som var tilfellet i Stavanger og Sandnes? – Det tror jeg ikke at jeg skal uttale meg om, det er opp til styret, sier Hove.

Trengte penger

Bakgrunnen for delprivatiseringen av kinoene i Stavanger og Sandnes var underskudd og ønske om nye kinobygg. Administrerende direktør ved Bergen kino, Elisabeth Halvorsen, sier at kinoen i Bergen har gått i pluss siden krigen, og at dens egne midler har blitt brukt til oppgraderinger. – Det er vel ingen som har oppfattet at vi i kinoen støtter dette forslaget, men vi forholder oss til at det er opp til eier å avgjøre det, sier Halvorsen.

Fordel i forhandlinger

– Hvis det er SF Kino som går inn som aksjonær i Bergen også, tror jeg Bergen kino vil nyte godt av at SF Kino er store. Det vil være en fordel i leverandørforhandlinger, sier Nilsen. Han tror en del av driften vil rasjonaliseres og forbedres med private eiere, men tror ikke det vil merkes av publikum. – Det viktigste i Bergen vil være å få på plass en god og ryddig avtale mellom BIFF og Bergen Kino, sier Nilsen.

Guro Grimstad (23) Økonomi ved NHH 1. Ja. 2. De sier jo at det ikke skal gå ut over BIFF, men jeg ser for meg at utenlandske filmer fra utenfor Hollywood vil bli nedprioritert.

Marianne Rotihaug (19) Utviklingsstudier 1. Ja, jeg har hørt om det. 2. Jeg ser ikke at en delprivatisering vil gjøre kinoen bedre, heller dårligere. Jeg er sterkt imot.

Johan Simonsen (23) Psykologi 1. Nei 2. Jeg ser for meg at det kommer til å være omtrent som nå.

1. desember 2010

STUDVEST

KULTUR Fem på Høyden 1. Hva er ditt forhold til jule musikk? 2. Har du kjøpt en jule-CD eller skal du på en julekonsert?

Cecilie Nilsen (27) arkeologi 1. Det er noe jeg liker veldig godt å

høre, altså noe som jeg har et godt forhold til. 2. Nei, tror ikke det blir noe av det i år.

Oda Kambedal (20) filosofi 1. Det er et elsk-/hat-forhold. I

begynnelsen av desember elsker jeg det og så forsvinner kjærlig heten gradvis utover i måneden. 2. Nei, ikke i år.

Ingrid Keenan (20) privatist

1. Det synes jeg er veldig koselig musikk. Men det er veldig viktig at jeg ikke hører på det før desember, ellers er den ødelagt for meg. 2. Nei. SYNGER JULEN INN. Studinekoret Sirenene og Mannskoret Arme Riddere, er to av mange aktører som er ute etter å spre juleglede år etter år med sin julemusikk.

Gard Paterson (22) pedagogikk 1. Det blir litt synging på julaften,

men bortsett fra det har jeg ikke det store forholdet til det. 2. Jeg har ikke kjøpt noe enda, men kanskje snart.

Sangomsust julefeiring Synonymt med stressede gavekjøpere med fem poser i hver hånd, lysfest og juletrær spretter julemusikken frem år etter år. Tekst: erik lønne Foto: MAria bjørnsen bokneberg

Runa Falck Langaas (19) sammenlignende politikk 1. Det er så koselig! Jeg hører på

det hvert eneste år, veldig viktig del av desembermåneden! 2. Nei, jeg kjøpte en dårlig juleCD for noen år siden og brant meg dessverre litt på den.

Helt siden starten av semes teret har både studentkorene Mannskoret Arme Riddere og Studinekoret Sirenene jobbet med sin juleforestilling som de, tradi sjonen tro, setter opp sammen. – Andre og fjerde desember har vi vår julekonsert sammen med Sirenene, opplyser ritt

mester Andreas Reksten i Arme Riddere, som utdyper at dette er noe de har sett frem til lenge. Sirenedronning i Studine koret, Kristin Rakstang, forteller at det lenge har vært julestem ning hos oss. – Det har vært jul på våre øvinger i flere måneder allerede, sier Rakstang. Siden slutten av 90-tallet har julekonserten vært en tradisjon og rittmesteren kan opplyse at det alltid er en populær begivenhet. – Det er så å si alltid utsolgt på disse konsertene, og det håper jeg det blir i år også.

Musikkhyllene bugner

Men det er ikke bare korene som

formidler det glade julebudskapet i adventstiden. Også musikken i plateformat som er laget spesielt for årets siste måned selger like godt hvert år. – Jeg ha r jobbet hos Platekompaniet i ti år nå og hver eneste desember selger vi akkurat like mye av akkurat de samme platene, i tillegg til de nye artistene som hiver seg med i julemusikksjangeren, sier Platekompaniets produktsjef for musikk, Tord Rønning Krogtoft, noe overrasket. For i tillegg til de gode gamle juleslagerne til Alf Prøysen og Hans Rotmo er det hvert år nye, kjente musikere som hiver seg på julemusikkbølgen. Men hvem

selger best? – Det kjente og kjære selger like bra som de nye. Men i år selger blant andre Kurt Nilsen og Sissel Kyrkjebø veldig bra så langt, forteller Krogtoft, og fort setter: – Jeg skjønner ikke hvor folk gjør av alle disse juleplatene, med tanke på hvor mange vi faktisk selger år etter år.

Tradisjonen tro

– Hvordan kan det ha seg at julemusikken selger og selger, og korene synger for fulle hus hver eneste desember? – Nøkkelordet i denne sam menhengen er nok tradisjon, sier instituttleder ved Griegakademiet

STUDVEST

1. desember 2010

KULTUR

Andrekjærlighet I forrige uke åpnet second hand- og vintagebutikken SecondLove i Bergen, men Fretex er bare glad for konkurransen. Tekst: astrid hauge rambøl Foto: øyvind S. Stokke-zahl

– Åpningen gikk veldig bra! Det var overraskende stort oppmøte i forhold til så å si null markedsføring. Det må ha vært «word of the street». Vi kommer ikke til å være så aktive med markedsføring, sier June Therese Karlsen, som sammen med Lisa Vinnes Skauge er eier av den nye butikken. Dette er også en del av butikkens strategi: – For å finne skatter må man ofte lete, og dermed passer det bra at butikken ligger litt gjemt, sier Karlsen om butikken som ligger innerst i FACE Stockholm sine lokaler i Strandgaten.

unikt. – Det som gjør denne butikken unik er at klærne er håndplukket av stylister, og man kan få hjelp til å sette sammen antrekk til en billig penge, sier innehaver av nyåpnede SecondLove, June Therese Karlsen.

flott at så mye klær kan gjøre Sjelden mote nytte for seg flere ganger, og Petra Middelthon, moteredaktør i Elle, forteller det hadde vært at vintageplagg dumt hvis mye For å finne skatter sjelden brukes i tøy skulle gått til moteserier, fordi spille. Det blir en må man ofte lete June Therese Karlsen, innehaver av det er un ike tøffere bransje, SecondLove plagg som ingen men da gjelder ville få tak i. det bare å være – Men det blir av og til brukt skjerpet, sier Gjermundbo. Salg av brukte klær har økt til inspirasjon. Jeg tror folk liker med mellom 8 og 10 prosent å få noe unikt, noe som ingen Positiv konkurranse hos Fretex de siste årene, og andre har, sier Middelthon. Kommunikasjonssjef i Fretex Gjermundbo tror det er flere Karlsen i SecondLove tror Norge Trine også at jakten på enestående grunner til det. Gjermundbo – Det er ulike plagg får mange til å handle Jeg tror folk liker forteller at de motivasjoner bak brukt, selv når kjedebutikkene h a r m e r k e t å få noe unikt det å kjøpe brukte selger ekstremt billige klær. økende konkur- Petra Middelthon, moteredaktør i Elle klær. Enkelte er – Det er unike klær, som det ranse fra stadig opptatt av lave kun finnes ett eksemplar av. flere second hand- og vintage- priser og miljøbevissthet, mens Motebransjen henter også alltid butikker, men ønsker konkur- andre er ute etter å finne klær til inspirasjon fra en eller flere tidsransen velkommen. epoker. I vintagebutikker får en individuell stil. – Det er bare positivt! Det er man den originale varen.

Jeg skjønner ikke hvor folk gjør av alle disse juleplatene, med tanke på hvor mange vi faktisk selger år etter år Tord Rønning Krogtoft, produktsjef Platekompaniet.

Frode Thorsen. – Mennesker lengter tilbake til gode minner, tradisjon, og får utløp for det gjennom julemusikken, fortsetter Thorsen, og peker på fellestrekk mellom den tradisjonsrike musikkformen og andre sjangere som folkemusikk, pop og klassisk. – Julemusikken er lett å like med sine gjenkjennelige toner og rytmer, og så spiller den på jubel og glede, noe jeg tror faller i smak hos veldig mange. Sirenedronning Rakstang sier seg enig i at tradisjon er viktig for mange. – Julemusikkens toner er noe jeg tror veldig mange har med seg fra ung alder, og det blir dermed

en naturlig del av desembermåneden. Også Rittmester Reksten i Arme Riddere tror musikken er et av de viktigste elementene for den jevne nordmann i den etterlengtede julestemningen. – Når vår julekonsert finner sted, er eksamenstiden over og studentene er i god stemning. Da er en julekonsert et naturlig valg for mange, sier Reksten. I tillegg til konsertene med Arme Riddere og Sirenene 2. og 4. desember, skal Studentkoret Blandede Akademikere ha julekonsert 10. desember.

DeseMber 2010

eARPLuGs nOt inCLuDeD PrOGraM

Olivier Messiaen Utdrag fra vingt regards sur l’enfant-Jèsus XI Première communion de la Viegre/ XIV Regard des Anges

GeOrGe CrUMb a little suite for Christmas Jan erik Mikalsen angel stories Marte Gunnufsen, piano

i saMarbeiD MeD ny MUsikk berGen lOW Øyvind Hegg-Lund, perkusjon, trommer / Øystein Skar, preparert piano

berGen nOise banD Stephen Meidell, gitar / Kjetil Møster, saksofon / Øyvind Hegg-Lund, trommer / Jørgen Træen, diverse elektronikk

DaTO

LØRDAG 4. DesembeR TiD

18.00–21.15 kanOnkaMeraTene Videokunst av VJ BN og VJ Apelonius

sTeD

sARDinen, usf veRftet

1. desember 2010

STUDVEST

KULTURkavalkade

Det skjedde i 2010 Kulturåret 2010 har rommet alt fra snørekord og transvestitt-musikal til hjernevask og overgrepsanklager. Tekst: Sofie gran aspunvik og tore friestad

Vintereventyr i regnbyen naturen og opp i høyden, med Fløyen og Vidden (fjellområdet mellom Fløyfjellet og Ulriken) som mest populære turmål.

Foto: emil weatherhead breistein

Vintermånedene i beg ynnelsen av året overrasket med både snørekord og skiføre. Skredfare til tross – Bergens befolkning ble lokket ut i

PÅSKESTEMNING.. Fra Vidden har du utsikt over hav, by og fjell.

Gjenåpning av Kvarteret Fredag 5. februar i år kunne endelig Det Akademiske Kvarter gjenåpnes etter lang tids rehabil iter i ng. Både Ui B-rek tor Sigmund Grønmo og Datarock kastet glans over den storslagne åpningsfesten i de nyoppussede lokalene, like etter at siste

malingsstrøk var tatt. Tross noen utfordringer i oppstartsfasen og på følgende vok sesmer ter (mangel på frivillige til generell drift), ble åpningshelgen en lang og etterlengtet fest for de mange studentene som tok turen til Olav Kyrres gate.

ORDENTLIG INNVIET. Når folk hadde stått flere timer i kø i februarkulden for å få med seg åpningen av Kvarteret, var stemningen på topp d

I august og september reiste P3-programmet «Banden» rundt i Norge på jakt etter landets verste studenthybel. Bergen ble også avlagt visitt, med «Kråkeslottet» i Hans Holmboes gate som konkret mål. Dette viste seg å være et

krypinn med relativt svekket inneklima, som for ø v rig påførte reporter Grete Strøm m i lde r t id i g e a s t m at i s ke lidelser, og ble dermed en av to kandidater fra Bergen i P3-kåringen. «PÅ LETING ETTER JERRY». En bergens kandidat til «Norges verste hybel» har hull i veggen.

JANUAR

FEBRUAR

kulturhus. • Kvarteret teller ned til gjen åpning, men en brannfarlig pipe på nabobygget kan forsinke åpningen.

sjon ved UiB er lei av å måtte betale for eksamensfilmene sine og vil ha endring. • Datarock er det store trekkplasteret under Kvarterets gjenåpning, men 260 av 400 tilgjengelige billetter var allerede gitt bort til spesielt inviterte. • Selv om Wyclef Jean forsvant fra UKENs program, setter de rekord i antall forhåndssolgte billetter.

• Bergen Kjøtt åpner som nytt

2010

Foto: emil w. breistein

Der ingen skulle tru at nokon ville bu

• Studentene på film- og TV-produk-

5 på rad for Skrivekunsten Kjersti Annesdatter Skomsvold, s t ude nt ve d Sk r i ve k u n s t akademiet, vant 14. mars Tarjei Vesaas debutantpris for romanen «Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg». Skomsvold sørget dermed for å hente hjem akademiets

femte debuta ntpr is på like mange år. I følge rektor Olaug Nilssen er prisene viktige for skolen: – Uten anerkjente debutanter er det vanskelig å rettferdiggjøre det opplegget vi har på Skrivekunstakademiet.

MARS

APRIL

har hatt økonomiansvarlig siden jul. • Hulen ble for første gang på ti år ikke en av scenene under Bergenfest.

Aksnes lager en meget populær plagieringsvideo for Universitetsbiblioteket. • Mens HF revydebuterte med lite budsjett, hadde jussrevyen syv års erfaring og 130.000 kroner å bruke. • Studentforeningen Borg søker status som driftsorganisasjon på Kvarteret, men møter sterk motstand.

• Det fokuseres på at Kvarteret ikke

• Stian Hafstad og Jade Hærem

STUDVEST

1. desember 2010

KULTURkavalkade Hjernevask-hysteri apr i l d rø f te p ro g r a m me t s påstander. De to studentene viste seg å være enige om mye, blant annet at «debatten om programmet har vært mer interessant enn programmet selv».

Studentteatret Immaturus feiret i mars sine første 20 leveår med oppsetning av musikalen «The Rocky Horror Show». Produksjonsleder John Magnus Dahl var optimistisk før premieren: – Humor, god

dans, rock’n’roll og transvestitter burde vel være nok til å lokke en del. Dahl fikk rett: full sal hver kveld, ivrige snikgjester og en A fra Studvests anmelder ble det endelige resultatet.

Foto: Skjalg bøhmer vold

Etter Harald Eia og Hans-Martin Ihles forsøk på å problematisere en norsk inngrodd oppfatning om at miljø teller mer enn arv i identitetsdannelsen til et menneske, lot Studvest en sosiologistudent og en biologistudent i

Turbulent Kvarteret-GF

Immaturus-jubileum

Under Kvarterets generalforsamling i november ble et medlem beskyldt for å ha begått «uønskede seksuelle handlinger» mot andre i organisasjonen. Anklagen ble fremsatt foran mer enn hundre personer, noe flere av deltakerne på GF reagerte på. – Anklagene som ble presentert på GF hører ikke hjemme i det forumet, sa filmklubbleder Aksel Kielland. Leder på Kvarteret, Lars Arnesen, sa i etterkant at han hadde håpet og regnet med at anklageren ikke ville ta saken opp, og at saken ikke burde behandles av Kvarteretstyret, men av politiet.

POPULÆRT TRANSETEATER. «The Rocky Horror Show» førte til totalt seks utsolgte forestillinger

UKEN 2010 - suksess og kaos Med navn som 50 Cent, A1 og Casiokids på plakaten ble UKEN10 tidlig omtalt som en suksess. – UKEN 10 er den største som har blitt arrangert, teknisk sett og arrangementsmessig, sa festival-

sjef Kirsten Holt i mars. Etter den søte kløe kom likevel den sure svie, med refs fra K7 Bulletinredaktøren knyttet til hemmeligholdelse av voldsepisoder, kaotiske køordninger og motvillig

samarbeid med avisen. – Det er bekymringsverdig at fremtidige ledere læres opp til taushet, sa redaktør Marianne Bårdsgjerde til Studvest i april.

Foto: emil weatherhead breistein

Datarock på hjemmebane I forbindelse med åpningen av Bybanen arrangerte Skyss student-konkurranse med intet mindre enn hjemmekonsert med Datarock som hoved-

premie. En heldig student som hadde gått til innkjøp av et Skyss-kort fikk i høst besøk av Datarock og halve kongeriket i sin egen stue i Sandviken,

hvorpå en storfornøyd Saroea erklærte: – Egentlig er det akkurat her vi hører hjemme.

Foto: maria bjørnsen bokneberg

da musikken igjen lød fra scenen. Teglverket kunne sies å offisielt være åpnet og innviet.

Svartediket på DNS 26. mai hadde black metal-musikalen «Svartediket» urpremiere p å D e n Na s j o n a l e S c e n e. Gorgoroth-vokalist Kristian E sp e d a l, b e d re k je nt s om «Gaahl», hadde en av rollene i musikalen, som var et noe utradisjonelt innslag i Festspill-

programmet. Hovedrollei nne haver Siren Jørgensen formulerte Espedals entre på teaterscenen slik: – Kristian gjør det jævlig bra. Folk kommer til å få bakoversveis. Det blir valuta for metal-pengene.

FUKTIG OG HETT. Bassist Thomas Larssen crowdsurfet på de heldige vinnerstudentene under Datarock-konsert i ministue i september.

MAI

AUGUST

SEPTEMBER

OKTOBER

NOVEMBER

vår uten filmvisninger med festivalen «Ett semester på en uke». • Rett før Kvarterets generalforsamling (GF) ble det kjent at 2,4 millioner kroner i støtte ikke var med i 2010-budsjettet. • Det nye Kvarterstyret blir valgt. Ett år tidligere jobbet ingen av dem på Kvarteret.

etter at skjenketidene ble redusert i 2008. Likevel ønsker regjeringen å stramme inn mer. • To NHH-studenter starter speeddating for bergensstudentene. • Både høgskolen og universitetet har flere faddere enn noen gang, og på høgskolen hadde de nok allerede i mai.

gen. Blant deltakerne var juss, NHH, BI og BSI. • Statistikk viser at de større artistene får størstedelen av den offentlig støtten i Musikk-Norge. • Seks personer tar overdose, 20 må ha førstehjelp og mange kollapser som følge av narkotikabruk på Tiëstos konsert i Vestlandshallen.

søkte om midler fra Kulturstyret kom pengene inn på konto. Det samme skjedde med andre i 2009. • Ny vaktlov truer studentutestedenes økonomi, men de melder at oppstart av eget vaktselskap kan bli løsningen.

av Kvarteret blir partene til slutt enige om ny fordelingsavtale for inntekter fra driftsorganisasjonenes arrangementer. • BSI unngår drastiske budsjettkutt da Velferdstinget vedtar å forkaste Budsjettkomiteens forslag og utvider pengesekken med ytterligere 269.000 kroner.

• Bergen Filmklubb avslutter en

• Voldsproblemene i Bergen har økt

• «Ta sjansen» blir arrangert på Bryg-

• Først syv måneder etter at SAIH

• Ni måneder etter gjenåpningen

1. desember 2010

STUDVEST

KULTUR

Mannen bak musikken

TRAVEL. Sjølv om arbeidet går utover fritida, har han etter kvart lært seg å seie nei. – Eg har innsett at eg ikkje kan gjere alt eg har lyst til, seier Mikal.

Ei brikke i utviklinga av millionsuksessar som Röyksopp og Annie. Manager og plateselskapsmann. Mikal Telle er ifølge mange Bergen sin viktigaste musikk person. Tekst: sondre åkervik Foto: øyvind S. stokke-zahl

– Hei, sorry for at eg er sein. – Det er heilt i orden. Vi har ikkje venta så lenge. Vi har ein avtale kl 13.00. Mikal Telle kjem ti minutt etter. At Telle er ein travel mann er ikkje vanskeleg å forstå. Det kan verke som om han er involvert i alt som skjer av spennande musikk i Bergen, som grunnleggar av det som kanskje var Norges beste plateselskap, og som manager for ein ny generasjon bergensband. Vi setter oss ved eit kafébord. Mikal Telle går bort til disken og kjøper ei cola. Mikal tenkjer seg om, og gjer eit anslag.

– Eg bruker nok mellom 20 og 30 tusen kroner i året. Eller vent, i snitt er det nok fem colaflasker per dag, av og til åtte – nei, det blir nok opp i mot 40.000, seier han med eit smil.

platebutikken distributerte han musikken til utlandet. -Vi stod i opposisjon til musikken i Norge, og var meir inspirert av det som føregjekk internasjonalt. Det var så mykje bra musikk i miljøet som vi berre måtte få ut, fortel Telle.

I opposisjon I 1995 starta Mikal Telle som 18-åring platebutikken Primitive Internasjonal suksess Records. Det skulle bli starten på Då han gav ut «Tellé Samleplate» i noko stort. år 2000, var det ei utgjeving som – Tidleg på 90-talet fekk eg skulle prege norsk musikkliv vener som dreiv med skating og gjennom heile tiåret. Stadig alternativ elektronisk musikk. Eg fleire fekk etter kvart auga opp vart tidleg oppfor den altertatt av subkul- Det var så mykje native musikkturen, medgir bra musikk i miljøet scena i Bergen: Mikal. Röyksopp som vi berre måtte få Miljøet selde millionar ut rundt Primitive av plater og Mikal Telle Records vart eit vart ein MTVsamlingspunkt for det som etter gjengangar, Kings of Convenience kvart skulle utvikle seg til pla- klimpra seg gjennom Europa, teselskapet Tellé Records. Med og Annie vart pop- og blogg inntektene frå «Den Elleville favoritt. Festen» - som var eit stort klub- Sjølv satt Mikal Telle igjen barrangement på Kvarteret - vart utan å ha tent ei einaste krone på Tellé Records fødd i 1998. Og nokon av artistane. Store internaMikal kunne gi ut dei første sju- sjonale plateselskap hausta fruktommarane på labelen. Gjennom tene av suksessen, men Telle er

ikkje bitter, sjølv om han meiner dei store plateselskapa er for profittfokusert. – Ta n ken ba k Tel lé va r eigentlig aldri å bli eit plateselskap, det var å drive butikk og pushe musikk. I utgangspunktet visste vi ingenting om å drive eit plateselskap, men det vart etter kvart ein del av prosessen, fortel han. – Har lært Økonomien har vore eit tilbakevendande problem for Tellé Records. – Det har vore 15 år som har gått veldig opp og ned. Eg har tatt lærdom av ein heil del. – Kva har du lært? – Kanskje først og fremst bruken av pengar, det har ikkje alltid vore like profesjonell styring av økonomien. Og at eg må avgrense tidsbruken min, eg har lært meg å seie nei til ting eg rett og slett ikkje har tid til å gjere. – Men glascolaen seier du aldri nei til? – Eg har fleire gonger gjort halvhjerta forsøk på å slutte, utan

hell. Eg ønskjer ikkje å slutte heilt, men heller trappe ned. Det har på ein måte blitt sigaretten min, og eg burde skjerpe meg. Det er klart det er ein uvane, vedgår Telle. Colaflaska er tom, og Mikal Telle må haste vidare i sin travle kvardag. – Kor lenge vil du halde på? – Eg er heldig som får drive på med det eg likar best. Å vere manager er yrket mitt, det er det eg gjer.

MIKAL TELLE • Starta platebutikken Primitive Records då han var 18 år. • Fekk Bergen kommune sin kunstnarpris i 2002. • Har drive DJ-konseptet Hot!Hot!Hot! saman med Asle «DJ Asel» Bakke Brodin på Landmark og Strædet. • Er idag manager for mellom anna John Olav Nilsen & Gjengen, Young Dreams, Razika og The New Wine. • Feirer 15-års jubileum for Tellé Records 10. desember med fest på Café Opera der mellom anna Young Dreams og Razika skal opptre.

STUDVEST

1. desember 2010

ANMELDELSER

Mer enn en gammel gambler BOK biografi «Thor Hansen: Usensurert» Roy Kvatningen

Det første spørsmålet mange vil stille seg om de skulle se denne boken er nok «Hvem pokker er Thor Hansen og hvorfor har noen skrevet en biografi om ham?» Vel, Thor Hansen er først og fremst kjent som norsk pokers gudfar, men etter å ha lest Roy Kvatningens bok forstår man at Hansen også er mye mer. Han har danset (og mer?) med Brigitte Bardot, vært siktet for norgeshistoriens største bankran, vunnet millioner av kroner og gamblet vekk de samme millionene. Og mye, mye annet. Som med mange andre biografier - hadde dette vært skjønnlitterært, ville nok foreleggeren pent takket nei fordi historien er for usannsynlig. Som forfatteren sier: «Jeg sliter med å se for meg Thor i en dyp stol foran TV-en. Han trenger ikke å gjemme seg bort i fantasiverdener - han er opptatt med å leve selv. Hvorfor er ikke jeg sånn? Er det i det hele tatt noen i min generasjon som er sånn? ... Thor Hansen er kanskje en spillegal gambler med dårlig råd, men han lever, for faen. Han lever!» Et perfekt objekt for en biografi om jeg noensinne har sett et. Som vi kan se av overnevnte sitat har Kvatningen en personlig tilnærming til historien. Vi følger skribenten kronologisk gjennom seks uker i Las Vegas som-

Foto: LARS LAUVIK

(Vindaci forlag)

ET LEVD LIV. Som med mange andre biografier - hadde dette vært skjønnlitterært, ville nok foreleggeren pent takket nei fordi historien er for usannsynlig.

meren 2010, hvor han intervjuer Thor Hansen (som serverer noen utrolige historier) og dem som kjenner ham best, men også dekker World Series of Poker og skriver et slags reisebrev fra syndenes by, komplett med resturantanmeldelser og kasinobeskrivelser. Dette personlige preget funker, og gir et eget aspekt til biografien, den åpenbare respekten og genuine interessen Kvatningen har for

personen Thor Hansen. Litt trekk skal Kvatningen og Vindaci forlag ha. Man finner en del skrivefeil, og historier gjentas med tre siders mellomrom. Så litt mer korrekturlesning hadde nok vært på sin plass. Likevel blir dette for bagateller å regne målt opp mot hvor utrolig interessant denne biografien er. Det er mye som setter et smil på leserens ansikt, og man

blir virkelig kjent med en nordmann som har levd et virkelig spesielt og utypisk liv. Først og fremst er nok denne boken siktet inn mot norske pokerspillere, men jeg er ikke i tvil om at alle andre også vil elske å leve seg inn i Thor Hansens usensurerte liv. tore friestad

Fenomenet West Kanye West «My Beautiful Twisted Fantasy» (Roc-A-Fella Records)

Dette er jo kommersielt selvmord! tenkte jeg da jeg hørte refrenget fra «21st Century Schizoid Man» av progrockpionérene King Crimson bli samplet inn i en eller annen hip-hop-låt på radio, eller, om ikke akkurat dét, i det minste et høyst utradisjonelt sample. For progrock og hip-hop er ikke akkurat veletablerte samarbeidspartnere – hvor den ene sjangeren er rotfestet i afro amerikansk (sub-)kultur er den andre selve manifestasjonen av kritthvite nerder med for få bekymringer. Låten fra radioen var «POWER» av Kanye West, en av slagerne i hitmaratonet «My Beautiful Dark Twisted Fantasy», et kommersielt-kunstnerisk konseptalbum, som også er en hurragang i sampling. Black Sabbath (i den velkjente melodien til «Iron Man»-riffet til Sabbath synger Kanye strofen «No more drugs for me, pussy and

religion is all I need»), Gil Scott-Heron og Manfred Mann’s Earth Band er blant de som får gjennomgå. Som produsent har Kanye West vært en slags Kong Midas, og fingrene hans har vært borti sin andel skinnende gull (og mye annet, etter tekstene å dømme). Og gullrekken fortsetter her, for ikke bare er RZA medprodusent – Justin Vernon (Bon Iver), John Legend, Elton John, Alicia Keys og Rihanna står oppført som musikere på albumet, som også inkluderer gjesteartister som Jay-Z og Raekwon. Kanye Wests identiteter som person og som artist er to entiteter som vikles sammen i en uatskillelig slyngplante av tvil (er han i karakter eller gal?). Og konseptet Kanye nærmer seg et gesamtkunstwerk, et stykke total kunst, en levende actionfigur. Dette underbygges av den noen-og-tredve minutter lange videoen «Runaway», lagt ut på nettet i promo-øyemed: et stykke pompøs, kompromissløs, parodisk og surrealistisk musikkvideo i krysningspunktet mellom hollywoodaction og kunstfilm. Hans ukentlige låtpublikasjoner under fanen «Good Fridays» føyer seg også i

rekken av mytebyggende aktiviteter. Det ni minutter lange egosentriske Kanye-soundtracket «Runaway» er representativt. En selvhøytidelig Kanye West står oppå et flygel og synger (dette fra nevnte gigantomane video), rimene fokuserer på sex («Twentyfour-seven, threesixty-five / pussy stays on my mind»). Vocodervokalen fremkaller dessuten tanken på Daft Punk, som jo er blitt kanonisert av Kanye gjennom hans versjon av «Stronger». Apropos: «Lost In The World», platens nest siste spor, er bygget ut fra nettopp et sample av vocoder-stemmeprakten fra Bon Iver-låten «Woods», også kjent fra/som sideprosjektet Volcano Choirs «Still». Tekstlig tvilsomt, joda, men melodisk triumferende, der den bygger seg opp fra skjøre kanadiske indievokaler til et energisk epos for nattklubbene. Kanye Wests ego er skyhøyt, tidvis nærmer det seg parodiens sfære, og noen av tekstene er langt under pari. Men hør bare «Dark Fantasy», albumets første låt. Den forstummer i sin glimrende utførelse, dette er et øyeblikk hvor alt funker – smarte rim, beats med holdbarhet, opphøyde

refrenger – og graden av overbevisning er like høyt oppe som artistens ego. thomas cook

Foto: PRESSE

CD hip-hop

I KARAKTER ELLER GAL? Kanye Wests identiteter som person og som artist er to entiteter som vikles sammen i en uatskillelig slyngplante av tvil.

Vi gir deg overskuddet tilbake Studentkafeene er ikke som andre kafĂŠer. Vi har ingen eiere som forlanger utbytte fra driften. Alt vi tjener gĂĽr til SIB sine velferdstilbud. SĂĽ jo oftere du spiser hos oss, jo mer kan vi gi tilbake til deg.

STUDVEST

1. desember 2010

Apropos.

BAKSNAKK

Observasjoner fra Kottet: Juleutgaven

Ut med Sørlandschips og soyaburgere Da er endelig tiden kommet. De to eldste skrottene i Studstress går av med pensjon, men skal snart heldigvis råtne hen i fredelige omgivelser. Champagne-spruten står i taket og journalistene danser på bordet. Endelig blir Studstress kvitt to av redaktørene sine. – Nå forvandler vi kontoret om til et heroinfylt horehus. Her kommer vi nok til å kutte ned på utgivelsene. Det er ingen som leser avisen uansett. En gang i måneden holder. Vi ordner det slik at journalistene bare oppdaterer status på Facebook oftere, sier påtroppende ansvarlig redaktør Jacob Andersen. Krydder til folket Märtha-Louise Rullvekk-Steffen gir seg som nyhetsredaktør etter å ha mislykkes med å tvangsgifte journalistene med hverandre, og innføre totalpåbud om å bare spise agurk i redaksjonen. Nå venter et liv som naturmenneske for RullvekkSteffen. – Jeg føler meg litt for moden for å jobbe med en gjeng 19-åringer. Først skal jeg gå syvfjellsturen på syv minutter og gå barbeint over isbreene i Norge iført bunad. Imens skal jeg lenke min mann fast til monstermastene i Hardanger, slik at han kan protestere, sier ML, som har vært gift siden hun var åtte år. Hennes etterfølger Gert Tjæreflått gleder seg til å bli kvitt «den dobbeltmoralske røyo». – Faen, altså. Jeg trodde liksom hun skulle være så stand-

haftig og alt. Men den fitto klarte ikke engang å holde seg vegetarianer. Helvete altså. Når jeg blir sjef blir det tilnærmet naziregime her altså. Jeg kommer til å kjøre de svina så hardt at minst tre går på krykker til enhver tid, sier en tilsynelatende rabiesinfisert Tjæreflått. Taco Boy Kenneth Nådeløs gleder seg til å gi seg som ansvarlig redaktør. Etter å ikke ha vunnet de siste tre interne bordtennisturneringene, er det en bitter mann som forlater Bergen. – Jeg skal dra til Thailand for å bli munk en måneds tid. Eller det vil si, jeg skal nok mingle nok med de lokale småjentene, om du skjønner hva jeg mener. Nei, helvete altså. Jeg orker ikke mer av denne byen her. Det er så vanskelig å få spilt ordentlig tennis når det regner hele tiden, sier Nådeløs, som også kan fortelle at drømmene hans blir virkelighet: – Ja, jeg kan bekrefte at jeg skal starte restauranten Taco Boy’s Amazing Taco Paradise i hjertet av Kristiansand. En oljeinnsmurt skikkelse i toga kommer inn døren. Det er rektor Siggen Grønblod: -Hey, Kenny, skal du være med meg og Jacob Andersen å barbere brystkassen til Gerd Kvalme en siste gang?

Ricks presenterer: Stand Up Bergen

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

Hver torsdag og fredag fra 20.30

presenterer

AND UP LIVE ST 21.00 ONSDAG 1.30 Quiz night med 2 Antony Hill FREDAG Dørene åpner 20.00 cc: 120,- inkl avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Dørene åpner 19.30 cc: 30,-

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Dear Santa Claus ... – go fuck yourself! TORSDAG 21.00 FREDAG 19.00 LØRDAG 19.00

CC:200,18.ÅR

OMFORLADELS

www.ricks.no

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Kenneth Nodeland kenneth.nodeland@studvest. no Telefon: 959 33 217

Kulturredaktør

Annonser

Kamilla Andersen

Kristine Næss Thorsen

Sondre Åkervik

Tore Friestad tore.friestad@studvest.no Telefon:415 16 863

Amund Engelsen Telefon 991 56 133 annonse@studvest.no

Nina Bergheim Dahl

Anders Jakobsen

Solveig Helene Lygren

Annfrid Jensen

Linn Engesvik

Guro Holm Bergesen

Ole Jakob Skåtun

Ole Magnus Mostad

Nils Henrik Nilsen

Ida Roland Birkvad

Hilde Mortensen Sandvær

Anette Hjelle Volden

Inger Marie Lien

Sofie Gran Aspunvik

Ingrid Eidsheim Daae

Thomas Georg Nordal

Lindis Åse

Yngvild Gotaas Torvik

Sofie Svanes Flem

Erik Lønne

Fotojournalister: Fotoredaktør

Grafisk utforming

Emil Weatherhead Breistein emil.breistein@studvest.no Telefon: 957 04 081

Bernt Humberset Hagen Hedvig Elisabeth Andersland

Ida Andersen Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Chris Ronald Hermansen

Turi Reiten Finserås

Jarle Hovda Moe

Data- og nettansvarlig

Bjørnhild Vigerust

Marie Havnen

Khiem Tran

Anders Helgerud

Trykk

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Bolormaa Algaa

Ida Kjørholt

Mediatrykk

Daglig leder

Grethe Meisingset

Jin Sigve Mæland

Nyhetsredaktør

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 994 55 904

Illustratører

Linn Helmich Pedersen

Kulturjournalister Thomas Cook

Nora Hjelmbrekke

Maria Bjørnsen Bokneberg

Astrid Hauge Rambøl

Christer M.L. Bendixen

Nyhetsjournalister

Linn Jeanette Fylkesnes

Gerd Margrete Tjeldflåt

Mari-Louise Uldbæk Stephan mari.stephan@studvest.no Telefon: 979 70 752

Vilde Grimelid Oppedal

Kristoffer Antonio Skinlo Lisa Maria Breistein Sølvberg

Det er søndag kveld, klokken er 22:47. Jeg går gjennom byen uten hverken mål eller mening. Ingen jeg skal møte, ingen forpliktelser. Det er krystallklart ute, isende kaldt, et tynt lag med frost på bilvinduene. Jeg har votter på. Ullgenser og ullsokker. Jeg kjenner brosteinen under føttene. Plutselig kommer jeg på at det er første søndag i advent, og kjenner en uforklarlig varme spre seg i kroppen. Byen er vakrest når det er mørkt. Den er så stille, så levende, så mystisk og melankolsk. Jeg fortsetter å gå, ser inn i varme leiligheter, på tente stearinlys, adventsstaker, julepynt og mennesker. Det er så underlig, hvordan alle disse menneskene i denne lille byen som jeg tror jeg kjenner, lever hvert sitt liv, tenker sine tanker, har hver sin historie. Jeg lurer på om de gleder seg til jul, om de har gledet seg til å tenne adventslyset, om de har tatt med seg tradisjoner fra barndommen, eller om de lager nye. Jeg tenker på Kottet. Vinduet som er dekorert med juletrelys, julestjernen på hyllen og det røde stearinlyset på nattbordet. Jeg tenker på mammas pepperkakedeig og den hjemmelagede julekalenderen vi pleier å henge opp i stuen. Det er som om byen selv våkner til liv om natten. Husene, gatene blir ekte, levende, desperate etter å fortelle historiene sine. Kanskje kan man høre de hvis man virkelig lytter. Over Høyden, gjennom sentrum, ut til Sandviken, tilbake langs vannet, ut på Nordnes, til Nøstet, langs bilveien opp til Møhlenpris. Gatene lever sitt eget liv, tar meg med ut og bort, og tilbake til Kottet. Snart er det jul, men det gjør ingenting.

ONSDAG: For Several Friends Griegakademiet, 2015.

Beth Hart Logen Teater, 2100.

Dungen Garage, 2100.

Klubb Kvilestove – battle edition Café Opera, 2300.

TORSDAG: Julestemning på resept Kvarteret, 1630 og 2000. Mannskoret Arme Riddere og Studinekoret Sirenene

A man needs a maid Kafé Magdalena, 1700.

Bergen Filharmoniske Orkester

The Rolling Clones Madam Felle, 2230.

Fathers of a Thousand Kids Garage, 2230.

MANDAG: Masterstudenter i utøvende musikk

North by Northwest Cinemateket USF, tors 1800, søn 2100.

Eerie, Indiana Kvarteret – Tivoli, fre 1700.

Kunst

Lazha

Kvarteret – Stjernesalen, 4.12. Fra palestinske flyktningleire i Libanon.

Kari Mette Wik

Galleri Allmenningen, til 5.12.

60.3926352°N, 5.3317965°E Galleri Fisk, til 5.12.

«KVA(M) NO, eit prosjekt om stader, identitet og designarar» rom8, Vaskerelven.

Ole Bull & Edvard Grieg

Edvard Grieg Museum, Troldhaugen, til 19.12.

Klokken 17:15 den 6. Desember i “Egget” på Studentsenteret er det valg av representanter til verv tilknyttet Velferdstinget i Bergen. Velferdstinget er studentenes øverste interesseorgan opp mot Studentsamskipnaden i Bergen. For info om stillinger på valg ta kontakt med velferdsstyret@sib.no

Er du en av oss som vil utgjøre en forskjell? Da er din mulighet til å engasjere seg nå!

Driter du i 450kr?

1. desember - 8. desember 2010

DNS – Store Scene, til 13.12.

Blodig alvor

DNS – Lille Scene, til 15.12.

Ole Bull Scene, til 18.12.

Utmark

Dyrene i Hakkebakkeskogen

Marit Voldsæter: Drit i å danse

Kvarteret – Tivoli, søn 2000.

DNS, til 30.12.

Careful

Landmark, 2230.

Filmskapere på vei

La Cage aux Folles

Griegakademiet, 1800. Mai Goto (piano) og Sofya Dudaeva (fløyte).

Last Smash Bash b4 XXXmas Break

DNS, til 29.1.

Cinemateket USF, tirs 1900

Limbo Slakteren

Cinemateket USF, ons 1900.

Farlig sjalusi

Cinemateket USF, ons 2100.

SCENE:

Michael Laub Retrospective video lecture remix

UTSTILLING:

Cinemateket USF, tirs 2100.

Lys i mørke

TIRSDAG:

SAMFUNNET: Studentsenteret, lør 1400. Maria Gabrielsen

Angitt av mamma

Madam Felle, 2100.

Solidaritetshelhus: Dylan og litteraturen

Naked

ONSDAG:

Masterstudent i utøvende musikk Griegakademiet, 1900. Yuko Shuto (piano)

Logen bar, ons (1.12.) 1900.

ANNET: Nøsteboden, 2000.

Pachas Nightclub, ons 2100.

S12, søn 1830.

Julekuleblåsing

Studentsenteret, tors 1415.

Gunnar Staalesen

Festplassen, ons (1.12.) 1600.

Verdens Aidsdag

Vågen Fetevare, søn 2100.

Søt Søndag

Think Twice

Salsa Night

Metro, ons 2200.

Ricks, tors, fre og lør, til 11.12. Vidar Hodnekvam, Christoffer Schjelderup, Stian «Blipp» Glopholm, Grim Moberg

Stand Up Bergen Juleshow

Forum Scene, til 11.12.

Mysteriet I Pepperkakebyen

DNS – Store Scene, til 11.12.

Dyrene i Hakkebakkeskogen

DNS – Store Scene, man 2000.

Kunst

Grieghallen, lør 1700.

Fargespill

Logen Teater, lør 4. og søn 5.12.

Julelatter

Grieghallen, fre 1900. Dagfinn Lyngbø, Anne-Kat. Hærland, Are Kalvø, Nils Ingar Aadne

FILMKLUBB: Kortfilmkveld

Cinemateket USF, ons 2100, søn 1900.

To kvinner – en mann

Kvarteret – Tivoli, ons 2000.

Cinemateket USF, ons 1900, tors 2100.

Fetterne

Garage, 2200.

Gjennomslag 3

Jan Eggum

Madam Felle, 2100.

Jul i Skomakergata

Bergen Beat Club

Kvarteret – Storelogen, 2000. Erling Aadland

Café Opera, 2230.

Jan Eggum

Griegakademiet, 1930. Sevinj Asgarova (piano)

Masterstudent i utøvende musikk

Madam Felle, 2100.

Jan Eggum

Logen Teater, 1900.

Klubb Fantoft, 2300.

b0ka-disko Kvarteret, 2300.

De Musikalske Dvergene Rick’s, 0000.

LØRDAG: Julestemning på resept Kvarteret, 1600. Mannskoret Arme Riddere og Studinekoret Sirenene

Earplugs Not Included USF Sardinen, 1800.

Solidaritetshelhus for Gaza

Grieghallen, 1930.

Kvarteret, 2100. Panelmøte om Gaza, Hyllest til Bob Dylan, The Foggy Few, Razika, DJ Line Ira, Honeytraps, Action Man

Hole In The Wall Rockaften Hulen, 2100.

Madam Felle, 2100

Beinkjør Inside, 2200.

Youth Pictures of Florence Henderson Hulen, 2100. Madam Felle, 2230.

The Rolling Clones

Kvarteret, 2100.

Up and Coming-kveld De Musikalske Dvergene

SØNDAG: Frelsesarmeens julekonsert Juleoratoriet

Odair Assad

Griegakademiet, 1930.

Domkirken, 1930.

Grieghallen, 1800.

USF Sardinen, 1500.

Don Ellis

Garage, 2230.

Steinar Hjelmbrekke & The Ramshackles

Rick’s, 0000.

FREDAG: Gledelig Jul Johanneskirken, 1900.

Absolutt talent Griegakademiet, 1930.

Late Night Baroque Show Logen Teater, 1930.

Anita Nordheim Banco Rotto, 2100.

Hellbillies

Grieghallen, 2100.

Den Store Heavy Metal-festen vol. XIII Hulen, 2100.