Studvest 2011 01 by Studvest

M ed

Kultur

Eksperten

SLIK BLIR 2011

sudan

– Gi universitetene selvstendighet

Twitter, Knaus og småbergensbølger

Folkeavstemning om ny stat

SIDE 3

SIDE 22 - 23

SIDE 16

Kommentar LINN ENGESVIK

k sø e er 5 id e 2 be id ar e s s

STUDVEST

Onsdag 12.01 – 18.01 Nr. 1, 2011 Årgang 67 www.studvest.no

Mannen som skrev ulv

Strid om sjølvstyre

NYHET

Grafikk: UIB

Statsråd Tora Aasland vil ikkje la universiteta avgrensa talet på studieplassar, og trugar med sanksjonar. – Ei departemental overstyring av universiteta, hevdar UiBrektor Sigmund Grønmo.

Ingen toppkarakterer På ett år gikk antallet A-kandidater på en psykologieksamen fra 124 til 0. - Tilfeldig, hevder instituttleder.

side 4-5

side 7

Foto: JARLE HOVDA MOE

Arkivfoto: SKJALG BØHMER VOLD

kultur

FOR DÅRLIG FOR INNKJØP Skrivekunstakademiets studenter ga i mai ut antologien «Undertråd». Den ble ikke innkjøpt av Norsk kulturråd grunnet «manglende litterær kvalitet».

side 20-21

12. januar 2011

STUDVEST Leder.

Ingen tomme ord, vær så snill – 2011 skal bli det året der me skal dis• kutera vitskap, høgare utdanning, forsking

og innovasjon. Slik presenterer statsråd for forsking og høgare utdanning Tora Aasland regjeringa si nye satsing «Vitskapsåret 2011». I ei pressemelding frå regjeringa hevdar ho at me i år skal stilla dei store spørsmåla, om våre visjonar, forventningar og behov.

Etter over tre år med Aasland som • ein relativt usynleg minister, er det litt

vanskeleg å la seg riva med av retorikken hennar, og sjå for seg at dette skal bli året med vitskap og høgare utdanning på agendaen. Endå vanskelegare blir det når Høgres Henning Warloe denne veka seier til Studvest at forslaget om Vitskapsåret vart «lansert litt ut i lause lufta før jul». Det luktar rett og slett nok ei rekkje store ord og flosklar som neppe kjem til å føra Noreg som kunnskapsnasjon vidare. Det hjelper ikkje å stadig repetera at kunnskap er viktig dersom handling ikkje beviser at dei faktisk meiner det.

Planen regjeringa har så langt er å ar• rangera debattar, seminar og konferansar

rundt om i landet. Me håpar dette kan skapa større dialog mellom næringsliv og akademia og setja fokus på kva kunnskap me faktisk treng i samfunnet. Men det er ikkje nok at Aasland har tenkt å skapa debatt og dialog. Leiar i Forskerforbundet Bjarne Hodne har eit godt poeng når han påpeikar at fokus i større grad burde vore på arbeidsforholda og økonomien til forskarane. Me har høyrt historiane om stipendiatar som arbeider under usikre tilhøve i midlertidige stillingar, og Warloe påpeikar i Studvest at forskingsbudsjettet reelt sett går ned dette året. Om 2011 verkeleg skal bli vitskapsåret, er det vitskapsmenna som må sørga for det. Og for dei er heilt sikkert ressursar vel så interessant som debatt. Tora Aasland og regjeringa si fremste oppgåve må vera å leggja til rette for at dei smarte kan gjera jobben sin.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

STUDVEST

Ansvarlig redaktør: Anders Jakobsen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Nyhetsredaktør: Gerd Margrete Tjeldflåt

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Fotoredaktør: Emil Weatherhead Breistein

Kulturredaktør: Tore Friestad

Synspunkt. Omdirigering av potensielt verdifulle ressurser trenger ikke bare skje på tv.

Om Riget og fattige THOMAS COOK Kulturjournalist

Krogshøj bor på sykehuset, og er i sin provisoriske leilighet dessuten mottakersentral av sykehusutstyr i sirkulasjon – øyedråper, morgenkåper, destillert vann.

I sommer – årstiden vi med bankende «Jeg tar meg av alt det som ingen har hjerter lengter etter når snøen og regnet bruk for. Blir kvitt det. Eller også dirifaller ned over byen og gatedekket kon- gerer det dit noen faktisk har bruk for sekvent forandres: snø, slaps, speil- det», sier Krogshøj i en scene. Han blank is – fikk jeg av en venninne låne formidler velfungerende utstyr – som Lars von Triers tv-serie «Riget». Men det er bruk for, men som var tiltenkt det å vie sine sommertimer til dvd- avfallsbeholderen – dit det faktisk er til titting er liksom i nytte: legesprit i opposisjon til hele Det er ikke bare i «Riget» at eget drinkglass sommerens inten- bruk-og-kast-mentaliteten eller morgensjon. Derfor ble prokåper til fr yregjerer sjektet lagt på is, sende pasienter. inntil nylig. «Før i tiden ble de bare kastet, men så satte jeg det Nå er jeg tre episoder inn i den besyn- litt i system», forteller han. Kroghøjs derlige sykehusserien. Og, som slike filosofi er jo aktuell, tenkte jeg, for det opplevelser flest – film, litteratur, er ikke bare i «Riget» at bruk-og-kastmusikk, kunst – arbeider tankene i det mentaliteten regjerer – vi selv bader stille under persepsjonen; hver får sine i overflod, og avfallet vårt øker i takt assosiasjoner, enhver scene er konno- med konsumet. tativ. I «Riget» utgjøres den usympatiske overlegen Dr. Helmer (kjent for Så glemte jeg helt dette, inntil komcatch-frasen «Danskjävlar!») sitt sym- mentator Kjetil Wiedswang uaktsomt patiske motstykke av Dr. Krogshøj. minnet meg på Krogshøjs tanker i

Dagens Næringsliv fredag 7. januar. I en kommentar om forhandlinger om ny global handelsavtale, tar han til orde for at landegrenser bør åpnes opp. Ellers kan vi ifølge Wiedswang risikere å oppleve «en reprise av 1930-tallet, da mat råtnet på lagre i noen land, mens man sultet i andre hjørner av verdensdelen.» Moralen, i mikroperspektiv: Man driver en kafé, søndag stenges dørene, det er 5 surdeigsbrød igjen. Kanskje kunne man «omdirigere» disse til noen som er sultne, fremfor til avfallsdunken. I makroperspektiv: Klimaendringer gir svingninger i jordbruksavlinger og knapphet på drikkevann; befolkningsvekst globalt gjør mat til en stadig mer dyrebar og begrenset ressurs. Likevel blir noen steder mais med diskuterbar effektivitet omformet til drivstoff, andre steder er lakseoppdrett – én kilo oppdrettslaks behøver rundt tre kilo villfisk som fôr – blitt storindustri. Kroghøjs filosofi kunne implementeres både her og der.

Når det er sagt, håpar me skepsisen • vår blir gjort til skamme. Statsvitar Bernt

Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Hagtvet seier til Studvest at han håpar «Vitskapsåret 2011» vil gi større forståing for kunnskapen sin eigenverdi i det moderne samfunnet. Dette stiller me oss bak. Ingenting vil vera betre enn at me i 2012 kan sjå tilbake på eit år der vitskap og kunnskap faktisk vart sett i høgsetet. Så Tora Aasland: Vis oss kva du kan.

Uken som gikk. Plussgrader og mengder med regn har gjort det utrygt å ferdes både på fortau og vann som tidligere var trygge.

STUDVEST

12. januar 2011

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Norsk høyere utdanning lider under en «alle skal med-mentalitet».

Kunnskapsdepartementet vil straffe UiB økonomisk dersom kvalitet prioriteres fremfor nye studieplasser.

Kvalitet i andre rekke, igjen LINN ENGESVIK Nyhetsjournalist

I statsbudsjettet for 2011 ble Universitetet i Bergen (UiB) tildelt midler til 80 nye studieplasser. Denne økningen tar seg godt ut for forsknings- og høyere utdanningsminister, Tora Aasland, som kan vise til et umiddelbart og målbart resultat.

Illustrasjon: linn jeanette fylkesnes

Nå ser det imidlertid ut til at rektor ved UiB, Sigmund Grønmo, ikke har tenkt å øke antallet studieplasser, men heller bruke midlene til å heve kvaliteten på allerede eksisterende studieplasser. Som følge av det økende antallet søkere til høyere utdanning, og kanskje også som et forsøk på å tjene penger, har nemlig UiB flere studenter enn de får penger til fra staten. For å forstå dette, må man forstå hvorda n h ø yere utda n n i ng utdanningsinstitusjonene til å få finansieres. Universitetene får en flest mulig studenter gjennom rammebevilgning. Denne ram- studieløpet, raskest mulig. Det mebevilgningen skal dekke 60 kan de tjene penger på. prosent av kostnadene for et gitt antall studieplasser. Når studen- Allikevel sier Grønmo stopp. tene så produserer studiepoeng, Mangelen på fullfinansierte f å r u n ive rplasser går på sitetene de kvaliteten løs, resterende 40 For å komme på mener han, og p r o s e n t e n e rett kjøl nå, må KD da burde varsel– og disse 40 heller lytte til instilampene blinke p r o s e n t e n e tusjonene, enn å true hos Kunnskapsfår universidepartementet dem tetene også (KD). Beskjeden for studenter fra Grønmo er et ut over det antallet som det er gitt signal om at noe er galt i norsk rammebevilgning til. Denne ord- utdanning, og at det kanskje er ningen gir direkte insentiver for på tide å skifte spor. Hva er mest

verdt, mange mennesker med høy utdannelse av lav kvalitet eller litt færre høyt utdannede mennesker med høy kvalitet? Varsellampene blinker hos KD, men av helt feil grunn. Det kan se ut som om Aasland oppfatter Grønmos utspill som provoserende «ordrenekt», og i et brev fra departementet trues UiB nå med økonomiske sanksjoner, ders om antallet studieplasser ikke økes i 2011. Det vil ikke bli bevilget penger til ytterligere studieplasser i 2012, og det kan bli aktuelt å fjerne de 80 plassene UiB har fått i 2011.

Dette viser en skremmende tendens i synet på høyere utdanning. For det første viser det en tankegang som sier at alle skal med for enhver pris, og for det andre kan det virke som om ministerens autoritet og selvfølelse er viktigere enn utdanningsinstitusjonene og studentenes behov. Det er grunn til bekymring for dagens studenter, kommende studenter og andre i høyere utdanning. Dersom KD får fortsette i den retningen de nå er på vei, vil det ikke bare ende med en kraftig forringelse av utdanningskvaliteten. Brevet fra KD

til UiB er et tydelig signal om at institusjonene også vil miste retten til å bestemme over seg selv. For å komme på rett kjøl nå, må KD lytte til institusjonene, heller enn å true dem. Hvis ikke er det duket for krisetilstander i norsk utdanning i nær fremtid. Det var en god start å bevilge penger. Nå må det følges opp med et løfte om at institusjonene selv kan få disponere midlene, slik at norsk utdanning kan bli best mulig før den gir plass til flest mulig. Sjå og side 4 og 5

Sitert.

– Det er større muligheter for at mesterskapet går i januar framfor juni eller juli Sepp Blatter, presidenten i Det interna-

– Vi har olje, men dere har alt det andre - underholdning og alt som er gøy

– Det er et brutalt generasjonsskifte vi er vitne til i Brann

Alexander Rybak flørter med svenskene

sjonale fotballforbundet (FIFA), beroliger

på Norges bekostning (Se og Hør).

fotballfans som bekymrer seg for ekstremvarme under VM i Qatar i 2022 (NTB).

– Jeg vil si at Hoksrud har frekkhetens nådegave

Rune Skarsfjord, Brann-trener, etter at

– Jeg vet at idretten min er omstridt i Norge, men akkurat nå er i alle fall jeg veldig, veldig glad

lagets snittalder har sunket fra 27,8 år til

Cecilia Brækhus, Norges beste kvinne-

transportkomité, blir provosert av Knut

23,8 år (BT).

lige bokser, var fornøyd med å ha vunnet

Hoksrud fra Fremskrittspartiet som preker

«Åpen klasse» under Idrettsgallaen (BA).

om trafikksikkerhet (Nettavisen).

Knut Arild Hareide, leder i Stortingets

12. januar 2011

NYHET

STUDVEST

Knut Olsen er død

•

Programleiar og reporter i NRK sine nyhendesendingar, Knut Olsen, døydde tysdag av kreft etter kort tids sjukeleie. Han etterlet seg kone og fem born. Olsen starta som journalist i 1980, og i NRK i 1983. Han vart først kjent for publikum i programmet «Antenne ti» i 1990, og vart reporter i Dagsrevyen året etter. I seinare tid har han vore programleiar for «Redaksjon 21», «Brød og sirkus» og fram til i fjor anker i Dagsrevyen. Olsen vart 57 år.

– Univ Regjeringa trugar med sanksjonar om ikkje universiteta aukar studentopptaket. – På kvaliteten laus, meiner rektorar.

Arkivfoto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Tekst: OLE JAKOB SKÅTUN

KUNNSKAPSSATSING: - Noreg si framtid ligg i å vidareutvikle oss som kunnskapsnasjon, seier forskings- og høgare utdanningsminister Tora Aasland.

Uklår satsing frå regjeringa 2011 skal vera Vitskapsåret, der dei «store spørsmåla» skal drøftast. Forskerforbundet saknar konkrete målsettingar.

– For diffust

Regjeringa ønskjer i løpet av dette året å stille «dei store spørsmåla». – Døme på desse spørsmåla er «kva er vår rolle når kloden si framtid står på spel?» og «kven har ansvar for helsa vår - indiTekst: VILDE GRIMELID OPPEDAL videt eller staten?», seier statsråd Aasland. Kunnskapsdepartementet (KD) Leiar for Forskerforbundet si nye satsing Vitskapsåret 2011 B j a r n e H o d n e f r y k t a r a t markerer Universitetet i Oslo Vitskapsåret blir ein møteserie sitt 200-års jubileum. Dette blir utan nokon konkrete politiske ny tta som eit resultat. høve til å sjå på Faren er at regjer – Dei spørsv it s k ap e n o g inga berre gir måla statsråden for sk i ng a si n l ist a r opp er inntrykk av at dei gjer plass i Noreg. ikkje ukjende D et v i l bl a nt noko i forsk ingsHenning Warloe, forskingspolitisk talsmann anna bli arran- for Høyre. miljøa. Men å gert debattar, snakke rundt seminar og konferansar rundt desse spørsmåla utan målretting om i landet. kan bli misbruk av tid. Det blir – Vi treng ein brei debatt for diffust, seier han. om betydninga av forsking og Henning Warloe, forskingshøgare utdanning for vekst, vel- politisk talsmann for Høyre, ferd og kulturell utvikling, seier saknar også konkretisering. forskings- og høgare utdannings- – Eg har ikkje sett noko prominister Tora Aasland. gram for Vitskapsåret. Det blei lansert litt ut i lause lufta før

jul. Faren er at regjeringa berre seier rektor ved UiB Sigmund gir inntrykk av at dei gjer noko, Grønmo. Hodne meiner dette ikkje er seier han. Professor i Statsvitskap ved produktivt utan ein diskusjon om ressursUn iversitetet grunnlaget for i Oslo, Ber nt Å snakke rundt forskinga. Hagtvet, meiner desse spørsmåla – Det ein bør at initiativet er utan målretting kan bruke tid på er viktig. bli misbruk av tid korleis ein skal – Når sam- Bjarne Hodne, leiar for Forskerforbundet re a l i s e re det f u n ne t e r s å kunnskapsbasert som Noreg er som må ligge til rette for å lukdette av største betydning. Eg kast, og det er ressursar. Det er håpar det vil gi større forståing positivt at forskinga blir løfta for kunnskapen sin eigenverdi i fram, men det er ikkje nok å disdet moderne samfunnet, og for kutere. Fokus må i større grad oss som har kunnskapen som vere på arbeidsforholda og økonomien til forskarane - dei som livsprosjekt, seier Hagtvet. skal gi svara på dei store spørsTreng ressursar måla, seier han. I følg je reg jeringa er målet – Det er eit paradoks at 2011 er med Vitskapsåret å stille opne Vitskapsåret når forskingsbudspørsmål og invitere til disku- sjettet reelt sett går ned dette sjon og debatt. Dei vil gjennom året, seier Warloe. dette sjå på rolla forskinga og den Han håpar likevel Vitskapsåret forskingsbaserte utdanninga kan føre til konkrete resultat. speler ute i samfunnet. – Det er bra om ein kan få – Eg trur dette kan auke for- resultat, som til dømes ein tydståinga av vitskapen si rolle i legare retning når det gjeld Noreg samfunnet, og med dette styrke sine ambisjonar på området. moglegheita for auka ressursar,

Regjeringa har ambisjonar om å møte yngrebølgja med å tildele fleire studieplassar. Rektorane ved universiteta i Bergen og Oslo ønskjer i staden å nytte tildelingane til å finansiere allereie eksisterande studieplassar. Dette fell ikkje i god jord hos Kunnskapsdepartementet (KD), som trugar med sanksjonar dersom tildelte studieplassar ikkje resulterer i ei faktisk auke i opptaksrammene. Dette blei sist formalisert i eit brev UiB fekk frå departementet forrige veke. Statssekretær i KD, Kyrre Lekve presiserer: – Om enkelte institusjonar ikkje vil auke antal studieplassar så betyr det at dei ikkje er eit eigna mål for framtidige tildelingar.

Dette er ei departemental overstyring av universiteta Sigmund Grønmo, rektor ved UiB

Ikkje begeistra

Rek tora ne er i k k je v ida re begeistra over regjeringa sine trugslar og meiner det kan gå ut over både studiekvalitet og universiteta sin sjølvråderett. – Dette kan tvinge universiteta til å oppretthalde eit stort antal studentar med berre 40 prosent finansiering og dermed svekke studiekvaliteten, seier rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Sigmund Grønmo. Rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Ole Petter Ottersen seier dei ikkje har nokon bevisst kuttstrategi, men meiner at universiteta bør ha fridom til å vurdere frå år til år kva som er ei forsvarleg opptaksramme, utan at det skal få konsekvensar for vidare tildelingar.

– Overstyring

– Vi meiner at universiteta gjennom norsk lov har ein høg grad av autonomi og at det i dette ligg eit høve til å regulere opptaket innanfor visse grenser for å hegne om kvaliteten. Det

STRID OM

STUDVEST

12. januar 2011

Pensjonsproblem for studentar

1. januar vart den nye pensjonsreforma gjeldande, der den største endringa er at ein no tener opp pen• sjon i alle år i arbeid, i motsetnad til tidlegare då ein fekk full pensjon etter 40 år i arbeid. For studentar

kan dette bety at dei tapar pensjon med å ha færre år i arbeid. Leiar i studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen, Øystein Fimland, seier til BA at dei som tek høgare utdanning bør verta kompensert for det. – Det skal lønna seg å studera, påpeikar han.

NTNU-studentar pågripne i Vest-Sahara

•

To studentar på ferie i Marokko vart måndag pågripne då dei tok seg inn i Vest-Sahara for å besøka mor til menneskerettsaktivisten Brahim Dahane. Dei to seier til Adresseavisa at dei var i Vest-Sahara for å kitesurfe og for å snakka med lokale folk. – Det heile var ein ferietur der me ønska å læra litt meir om konflikta mellom Vest-Sahara og Marokko, fortel dei. Etter fleire timar hos politiet vart dei to seint måndag kveld frakta tilbake til Marrakech i Marokko, og får truleg bli der til besøksvisumet deira går ut seinare denne veka.

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

ersiteta blir overstyrt

M STUDIEPLASSAR. Stemninga er ikkje like lattermild mellom departementet og universiteta som den ein gong var, her under Forsker Grand Prix 2010. Det er no sterk usemje om kven som rår over talet på studieplassar.

kan verke som autonomien gjeld – Universiteta kan ikkje fatte når vi ønskjer å auke student- autonome avgjersler og så sende talet, men ikkje når vi ønskjer å rekninga til KD, eller Stortinget reg ulere det for den s a k s n e d , s e i e r Universiteta kan skuld. Det er ei UiO-rektoren, ikkje fatte autonome frivillig sak å ta og får støtte i mot plassar, beslutningar og så frå rektorkolså viss ikkje dei lega Sigmund sende rekninga til KD ønskjer å vere Kyrre Lekve, statssekretær i KD Grønmo. med på det, så – Dette er ei departemental er det også ei autonom avgjersle, overstyring av universiteta. Vi får seier han. mindre handlingsrom til å ivareta studiekvaliteten gjennom ei for- Allereie underfinansierte svarleg tilpassing av studenttalet Rektorane er bekymra for konsetil finansieringsgrunnlaget, seier kvensane den store andelen delfinansierte studieplassar vil ha på han. Statssekretær Kyrre Lekve studiekvaliteten. I fjor haust fekk erkjenner at universiteta er UiB tildelt 80 nye fullfinansierte autonome institusjonar, men studieplassar over statsbudunderstrekar at dette ikkje berre sjettet, men går likevel berre inn for ei samla auke i opptaksramma handlar om dei.

på tre plassar. – At vi har så mange studentar med berre 40 prosent finansiering, set studiekvaliteten i fare for alle. Om vi fekk betre samsvar mellom studenttalet og antal fullfinansierte studieplassar kunne vi sikre studiekvaliteten og samtidig ta imot enno fleire studentar enn vi har i dag, seier Grønmo. Ved Universitetet i Oslo (UiO) blir det totale opptaket redusert med 51 plassar frå 2009 til 2010.

Ønskjer begge deler

St at ssek ret ær Ky r re L ek ve beklagar situasjonen og held fram med å understreke regjeringa sin ambisjon om å møte yngrebølga. – Vi trur det er viktig at også dei store breiddeuniversiteta er med på den viktige satsinga det

er at fleire skal få høgare utdanning, seier han. – Er det ei konflikt mellom å auke studenttalet og samtidig ivareta kvaliteten i utdanninga?

– Vi meiner vi må klare begge deler, og det er jo også difor vi tildeler ekstra pengar, held Lekve fram. Sjå óg side 3.

Dette er saka: • Etter kvalitetsreforma får universiteta tildelt 60 prosent av utgiftene knytt til kvar student ved opptaket medan dei resterande 40 prosenta følgjer som resultatmidlar når studenten er ferdig studert. • Universiteta har dei siste åra teke opp fleire studentar utan fullfinansiering og har dermed i dag fleire studentar enn dei har basisfinansiering for. • Misforholdet blir forsterka av at studentane blir rekna som «heiltidsekvivalentar», dvs. avlagte 60 studiepoeng, medan den faktiske

gjennomsnittsstudenten berre produserer omlag 40 studiepoeng i året. • For å korrigere for dette har universiteta ønskt å oppnå eit studenttal meir på linje med det dei har fullfinansiering for. • Kunnskapsdepartementet har åtvara mot ein slik praksis og sendte forrige veke eit brev til UiB der dei trugar med å kutte i framtidige tildelingar om ikkje dei tildelte studieplassane faktisk blir oppretta.

12. januar 2011

STUDVEST

NYHET

Ingen konkurranse om viktige verv og deretter klage på at demokratiet ikke fungerer, sier han. – Ikke udemokratisk Hind avviser også at VT sliter med demokratisk underskudd. – Jeg ser ikke på det som udemokratisk at det ikke stiller flere kandidater. Det er ikke valgprosessen i seg selv det er noe galt med, understreker han.

Det er en demo kratisk utfordring at ikke flere kandidater ønsker å stille Eirik Tenfjord, VT-representant

SØKER KOLLEGaER. Fungerende leder av Velferdsstyret, Bjørn-Anders Hind, oppfordrer alle studenter til å engasjere seg i Velferdstinget.

Flere viktige styreverv ble fylt uten aktivt valg på siste møte i Velferdstinget før jul. - En demokratisk utfordring, mener VT-representant. Tekst: LINDIS ÅSE Foto: LINN HELMICH PEDERSEN

Av de rundt femti vervene som var oppe til valg på Velferds

tingets (VT) konstituerende møte i desember ble det kun stemt over tre av dem. Til hvert av de øvrige tretti vervene som ble fylt på møtet stilte det kun én kandidat. – Det er en demokratisk utfordring at ikke f lere kandidater ønsker å stille, sier VT-representant Eirik Tenfjord. – Fungerer for dårlig Tenfjord mener mye av skylden ligger hos Velferdsstyret (VS).

– Det er VS sin oppgave å promotere disse vervene og én av grunnene til at så få stiller er at VS dessverre har fungert for dårlig, sier han. Fungerende leder av VS, Bjørn-Anders Hind, peker imidlertid på at alle studentene har et ansvar for at studentdemokratiet skal fungere. – Det er en viktig del av et demokrati at folk stiller til de tillitsvervene som er tilgjengelige, men man kan ikke melde seg ut

Heller ikke Tenfjord mener at mangelen på motkandidater skader legitimiteten til de tillitsvalgte. – Alle representantene er valgt på legitimt vis, understreker han. Når ikke ut I mangel på f lere kandidater sitter også flere av representantene i VT nå med mer enn ett verv. – Det har ikke vært synlig nok at alle kan stille til disse vervene, og de som stiller gjør det fordi de allerede sitter i VT og er på møtene, sier Hind. Tenfjord mener det dreier seg

om et informasjonsproblem. – Mange studenter vet ikke at VT finnes, og langt mindre hva VT driver med, sier han. Tenfjord og Hind er imidlertid enige om hva som bør stå øverst på dagsordenen. – Det første vi må få på plass nå er et fulltallig velferdsstyre. Se óg side 17.

VELFERDSTINGET • Velferdstinget (VT) er det øverste studentorganet til SiB. • Velferdstingets hovedoppgave er å bestemme fordelingen av semesteravgiften. • Velferdstinget består av studentrepresentanter fra medlemsinstitusjonene til SiB: Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen, Norges Handelshøyskole, Bergen Arkitektskole, Kunsthøgskolen i Bergen, Betanien Diakonale Høgskole, Haraldsplass Diakonale Høgskole, Norsk Lærerakademi, NLA høgskolen og Skrivekunstakademiet. • Velferdstinget velger representanter til blant annet Kulturstyret, SiB-styret, Velferdsstyret, styret i Studvest og Studentradioen, styret i Det Akademiske Kvarter, Studentersamfunnet og Hulen. Kilde: velferdstinget.blogspot. com.

Blir bønnhørt om stillerom Ytterst i kantina på Studentsenteret kommer det stille- og bønnerom innen 1. mars. Tekst: NILS HENRIK NILSEN Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

– Det er litt vanskelig å se hvordan rommet blir, men slik det ser ut størrelsesmessig er jeg fornøyd, sier Issam Bouiri, som gikk av som leder for Muslimsk Studentsa mfunn i Bergen i desember. Han har jobbet med å få på plass bønne- og stillerom det siste året. – Det har gått litt sakte, men det er godt man er i gang, sier han. Sverre Seth er leder for prosjektet og ansatt i Eiendoms avdelingen ved Universitetet i Bergen. Han kan fortelle at rommet vil være ferdig ved utgangen av februar. – Rommet blir ti kvadratmeter stort, med tepper på gulvene og mattede glassvegger,

forteller han. Mister en halv meter Byggingen skjer vegg i vegg med Studentradioen i Bergen (SriB), som måtte bidra med 45 cm av lengden på sine lokaler. – Vi har hatt en god dialog hele veien. De som bygger stillerommet har vært flinke til å ta kontakt og ordnet det slik at mesteparten av jobben ble gjort når det ikke var sending, sier Marius Kjørmo, ansvarlig redaktør i SriB. Han forteller at det har vært en litt slitsom overgangsfase, men savner ikke sine 45 cm. – Det utgjør liten forskjell, sier Kjørmo. – Sentralt plassert Issam Bouiri tror ikke det er behov for flere stillerom i umiddelbar fremtid. – Rommet er sentralt plassert i et trivelig miljø på Høyden. Tiden vil vise om det blir behov for flere.

BYGGING PÅGÅR. Dette er rommet som blir ti kvadratmeter stort, med tepper på gulvene og mattede glassvegger, ifølge prosjektleder Sverre Seth.

STUDVEST

12. januar 2011

NYHET

Eksamen uten A Av de 500 som møtte opp på psykologieksamen var det ingen som oppnådde karakteren A. – Er årets kull virkelig dummere enn fjorårets? spør studentene. Tekst: HILDE M. SANDVæR Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Hanna Marie Sinnes og Therese Nygård er to av studentene ved årsstudium i psykologi som er frustrert over eksamenen de fikk utdelt i høst. – Denne eksamenen er en av tre du må ha god karakter på for å komme inn på profesjonsstudiet. Blant 2009-kullet ble det delt ut 120 A-karakterer, mens i år er det tilsvarende tallet null, forteller Nygård. – Det kan ikke være mulig at det ikke finnes en eneste A-kandidat blant de 498 studentene som møtte til eksamen, sier Sinnes frustrert.

Målet kan ikke være å forvirre studentene Therese Nygård, psykologistudent

Oppgitt. Studentene Therese Nygård og Hanna Maria Sinnes mener eksamensoppgavene de fikk var forvirrende, og at dette skyldes dårlig forarbeid fra univer-

Faktafeil og multiple choice sitetets side. Studentene mener at prøven som ble delt ut ikke måler kom- problematisk å forutsi hvordan petansen deres. Mange av spørs- en eksamen kommer til å funmålene inneholdt faktafeil og ble gere. I fjor hadde vi for mange spurt på en måte som lett var for- som fikk A, og da var det ikke en virrende for studentene. eneste student som klaget, sier – Flere av oppgavene var Svein Larsen leder ved Institutt multiple choice, der flere svar for samfunnspsykologi. alternativer kunne være rette, Mandag kom det fram at det sier Hanna Marie Sinnes. kan være feil eller uklarheter ved – Målet kan ikke være å for- 9 av de 120 spørsmålene i flervirre studenv a l g s p rø ve n . tene, og det I fjor hadde vi for Larsen tror er fakultetets likevel ikke at mange som fikk A, a n sv a r å g i det blir store og da var det ikke en studentene endringer i en eksamens- eneste student som resultatet hvis oppgave som klaget man ser bort fra ka n br u kes, Svein Larsen, instituttleder psykologi disse. mener Therese – T i l f e l d i g Nygård. heter oppstår, det er både forrige Studentene mener det over- og denne eksamenen eksempler raskende resultatet skyldes dårlig på. Ser man de to eksamenene forarbeid av universitetet, og at under ett er karakterfordelingen eksamensresultatene er demo- slik vi skulle vente, sier Larsen. tiverende for de som ønsker å studere videre. Får ny sensur – Enten er det oss studenter Han tror en annen forklaring kan det er noe galt med, eller så være at årets spørsmål er trukket måler ikke prøven godt nok hva fra en ny testbank som universistudentene kan, sier Nygård. tetet ikke har mye erfaring med, og at den nye testbanken følger Tilfeldigheter? den nye læreboken i faget. – I etterklokskapens lys kan vi – Det er åpenbart at vi må gå kanskje si at dette var en for van- skikkelig gjennom alle spørsmåskelig eksamen, men det er alltid lene og fasiten for å lete etter feil

eller uklarheter. Der det er uklarheter i spørsmålene vil tvilen komme studentene til gode, sier Larsen, som også forteller at alle

besvarelser vil bli gjennomgått på nytt, og ny sensur ventes å foreligge i løpet av måneden. – Jeg tror ikke det å avholde

Karakterfordeling 2009

Karakterfordeling 2010

ny eksamen er i studentenes interesse, sier Larsen.

12. januar 2011

STUDVEST

NYHET

Stikk kjeppar i hjula for HiB Regjeringa vil skjerpe krava for å etablere doktorgrader, og gjer det dermed vanskel egare for HiB å bli universitet. Tekst: OLE JAKOB SKÅTUN Foto: ANDERS HELGERUD

Forslaget som no er ute på høy ring går mellom anna ut på at minst åtte personar med doktor grad skal vere tilknytt nye doktor gradsprogram. I tillegg skal kvart program ha kapasitet til å produ sere minst 20 kandidatar i året. – Dersom dei føreslåtte krava blir gjeldande, vil det ta lenger tid før vi kan oppnå universitetssta tus, seier rektor ved Høgskulen i Bergen (HiB) Eli Bergsvik. HiB har i lengre tid hatt am bisjonar om å bli universitet num mer to i Bergen. – Det verkar som dette er ein måte å demme opp for universi tetsambisjonane i sektoren, seier Bergsvik.

Fokus på kvalitet

Statssekretær i Kunnskaps departementet (KD) Kyrre Lekve avviser at dei nye krava er eit di rekte svar på universitetsdebatten som har gått det siste halvåret. Han understrekar at det er fokus på kvalitet som ligg til grunn for dei nye forslaga. – Det vi er mest opptekne av er at universiteta og høgskulane våre skal ha gode og robuste fagmiljø. Så kan det vere at det får indirekte konsekvensar, seier Lekve og får støtte frå Terje Mørland, direktør i Norsk organ for kvalitet i høgare utdanning (NOKUT). NOKUT skal behandle både søknader om dok torgradsutdanningar og universi tetsstatus. – Eg synst krava er fornuf tige. Dei er eit uttrykk for at ein vil legge vekt på robuste fagmil jø og studietilbod, seier NOKUTdirektøren.

Inga auke

Leiinga ved høgskulen er einige i at det er viktig å stille krav til kva liteta, men set spørsmålsteikn ved

kravet om ein årleg produksjon på 20 kandidatar for kvart program. – Det vil kreve at departemen tet følgjer opp med å tildele fleire stipendatstillingar til høgskulane, seier HiB-rektoren. KD har likevel ikkje lagt opp til nokon spesifikk auke i stipen diatstillingane i høve det nye for slaget. – Det er ikkje tenkt nokon di rekte samanheng der førebels, seier statssekretær Kyrre Lekve.

DETTE ER KRAVA: • I dei foreslåtte krava frå re gjeringa heiter det at minst åtte fagpersonar med doktorgrad skal vere tilknytt programmet. Minst fire av desse skal ha professorkom petanse. • I tillegg skal kvart program ha kapasitet til å uteksaminere 20 kandidatar i året. • For å oppnå universitetsstatus må ein institusjon kunne tilby minst fire doktorgradsutdan ningar.

UNIVERSITETSAMBISIØS. – Vi reknar med å sende søknad om den første doktorgraden til NOKUT i 2011, seier HiB-rektor Eli Bergsvik.

Ledige tillitsverv i SiB Velferdstinget trenger en ambisiøs leder til å representere 25 000 studenter i alle saker som angår Studentsamskipnaden og studentvelferden i Bergen. nuar Søknadsfrist 28. ja for mer informasjon: ner uib.no/dannelsesem

Sentrale SpørSmål i forSkning og Samfunn I 2011 kan du ta valgfrie emner med et tverrfaglig fokus. Dannelsesemnene gir deg mulighet til å diskutere brennaktuelle tema med forelesere og studenter fra ulike fagområder. Emner våren 2011: VIT 210: Mennesket: Natur og kultur (5sp). Oppstart 31. januar. VIT 211: Global helse: Etikk, politikk og menneskerettigheter (5 sp). Oppstart 14. mars.

I tillegg til leder søkes ytterligere to studenter til Velferdsstyret; Velferdstingets utøvende organ. Velferdsstyret har ansvaret for den daglige driften av Velferdstinget og for å utøve Velferdstingets politikk. Ledervervet er honorert som et fulltidsverv. I tillegg søkes det studenter til en rekke andre spennende verv innenfor SiB. Alle som studerer ved en SiB-institusjon kan stille til disse vervene. Valget finner sted 1. februar. Alle ledige verv har varighet til ut 2011.

Gå til sib.no/velferdstinget for mer informasjon, eller send en epost til velferdsstyret@sib.no

Mannen som skrev ulv

STUDVEST

Portrett. Han vil ikke anbefale debutboken sin, og blir kynisk av å leke gud. Nå er Gunnar Staalesen nok en gang aktuell, som «årets bergenser».

Forfatter i hellig lan Kristoffer antonio skinlo Kulturjournalist

maria bjørnsen bokneberg Fotojournalist

Hvite fnugg faller tungt i bakken. Snøen som falt i går har for lengst regnet bort og blitt erstattet med et nyere dekke. Kulden preger det grålige motivet som er Bergen by denne januarmorgenen. Og der står han. Han har ventet lenge, men står likefullt avslappet. Med åpen jakke og et lurt smil. Hele byen kjenner navnet. Veum. Varg Veum. Statuen av privatdetektiven utenfor Strand Hotel lar oss slippe inn. Vi er ikke her for å møte ham. Vi er her for hans Skaper. Forfatter Gunnar Staalesen.

meg, med en lang korridor med kontorer. Med klassiske gammeldagse dører med riflede glassvinduer og svarte bokstaver med navnene på dem som jobbet der. Og ett av dem måtte jeg dikte at Varg hadde. Tilfeldigheter var sterkt involvert. – Allerede i første bok, hører han tannlegeboring i nabokontoret, og det første jeg så da jeg kom opp var et skilt som sa «Til Tannlægen». Det var en pussig opplevelse.

Og det er nettopp skildringer av steder som Strand

Hotel, tilfeldige eller ei, som har vært med på å gi krimforfatteren hans foreløpig siste pris: Årets bergenser-tittelen kåret av BAs lesere, samt en jury. Hele verden er som kjent en scene, men Gunnar Staalesen fikk sin servert utenfor sin egen inngangsdør. – Er det en tittel som henger høyt for deg? – Jeg tar det ikke så veldig høytidelig, men jeg setter pris på det. Begrunnelsen var at jeg har profilert Bergen gjennom mitt arbeid, og har gitt byen et bilde i offentligheten. Det er snart 42 år siden jeg debuterte som forfatter, og jeg har skrevet om Bergen mesteparStedvalget er ikke tilfeldig. Femte i Andre, hotell- ten av mitt forfatterskap. baren. En trapp opp fra resepsjonen møter besø- – De fleste forfattere skriver om det miljøet de kende en kontordør med overnevnte detektivs navn kjenner, spesielt når man er så heldig å vokse opp i en på. Videre er et større hjørne dedikert mannen, som så visuell og spektakulær by som Bergen. Jeg trengte ikke å lete. Men hadde jeg også er så heldig å ha en blitt født i Oslo, hadde det egen drikkemeny. I tilnok blitt Oslo-bøker. legg til «Varg Veums fas- Det var noen regnfulle etter St a a l e s e n a n te meny», en Hansa bay- middager hvor jeg skrev cowboyser seg selv som et heler og en akevitt av typen og indianer-fortellinger, en liten krim, dig medlem av regnbyen, Simers Tafell, finner du samt dyrefortellinger og skattejakter i ettersom han er førsteogså 30 drinker oppkalt generasjonsbergenser. etter Gunnar Staalesens Afrika Hans mor er fra sildeverk. – Jeg har tenkt å prøve og smake alle drinkene. byen Haugesund, mens far kommer fra plankebyen Men ikke alle på én kveld. Det hadde kanskje blitt en Fredrikstad, og fikk jobb i Bergen to måneder før helaften, men da tror jeg ikke du hadde klart å skille Gunnar ble født. drinkene fra hverandre etterpå, ler Gunnar Staalesen, som samtidig anbefaler «Vi skal arve vinden» (Simers Flaks er en ting, dyktighet en annen. Øvelse en evenTaffel akevitt, Tequila og sitronjuice). tuell tredjemann. Skribenter i familien var mangelva Strandkaien 2 huser ikke bare et fiktivt Varg Veum- re, men Staalesen fattet tidlig interesse for skrivekunkontor, men også det originale. I sin første Varg Veum- sten, og skrev sine første tekster i 12-13-årsalderen. bok, «Bukken til havresekken» fra 1977, skriver forfat- – Det var noen regnfulle ettermiddager hvor jeg teren at Veum har kontor i fjerde etasje i et av husene skrev cowboy- og indianer-fortellinger, jeg husker på Strandkaien. faktisk en liten krim også, samt dyrefortellinger og – Det kunne vært flere av husene, men når jeg had- skattejakter i Afrika. Ting jeg selv likte å lese. de skrevet bok to eller tre måtte jeg inn for å se hvor- I slutten av tenårene fant han ut at dette var noe dan det så ut i fjerde etasje. Da jeg kom inn fikk jeg han ville satse på. Debutverket hans «Uskyldstider» en déjà vu-opplevelse. Det så ut slik jeg hadde sett for kom i 1969.

– Jeg ser nå i ettertid at det er et ungdomsverk, og det er ikke noe jeg nødvendigvis anbefaler folk på å bruke tid på å lese, annet enn hvis det er av interesse for å se forfatterens utvikling. Det var først da han kom på andreplass i Gyldendals romankonkurranse i 1974, med boken «Rygg i rand, to i spann» at han fant sin stil i kriminallitteraturen, etter å ha eksperimentert med forskjellige sjangere. – Den smertefulle veien dit var at jeg ga ut to bøker som fikk middels kritikk, men som hvert fall solgte. Så kom en periode hvor jeg skrev en roman og en novellesamling ingen ville utgi, og jeg begynte på en roman som aldri ble ferdig. Det var med andreplass i denne konkurransen jeg følte bitene falt på plass, og siden har jeg ikke sett meg tilbake.

Ei heller er det en hemmelighet at 63-åringen er glad i byens historie. I 1997 ga han ut «1900. Morgenrød» første ledd i romantrilogien som skildrer Bergen og Norges historie gjennom 1900-tallet. «1950. High Noon» fra 1998 og «1999. Aftensang» fra 2000 fullførte eposet, som forfatteren selv ser på som sitt hovedverk. Han mener byens historie er godt bevart, og i sterk grad er til stede i bybildet. – Er det noen deler av historien du skulle ønske du kunne opplevd? – Jeg har ofte byvandringer med turister, og en veldig spennende fase er 1200-tallet. Jeg skulle gjerne vandret gjennom byen i den tiden, med Munkeliv kloster, full aktivitet i Kongsgården og Bryggen med all sin handel. Folkelivet i Vågsbunnen. Det hadde vært spennende, sier den hjemmekjære forfatteren. Han forteller også en anekdote om Bergens posisjon som landets viktigste by frem til 1814, før unionen med Sverige. – Svenskekongen var visstnok sjøsyk, så han ville ikke ha nabolandets viktigste by så langt unna at han måtte reise med skip. Derfor valgte han Oslo, slik at han kunne reise med hest og karjol. Han er en samfunnsengasjert herremann og dette bærer bøkene preg av. Alt oppstyret rundt monstermastene gjorde at han aldri har følt seg så dagsaktuell som i sin forrige bok, «Vi skal arve vinden» fra 2010 hvor han tar opp vindmøller og bruk av naturressurser. Også luftkvalitet er noe han bryr seg om. – Det er noe jeg som byborger kan engasjere meg i, men det blir nok neppe bakgrunn for en ny roman. Jeg er også en forkjemper for Bybanen, og tror at den er det som kan redde Bergen. Jeg mener at dersom vi

STUDVEST

ndskap

Hadde jeg blitt født i Oslo, hadde det nok blitt Oslo-bøker

hadde hatt våkne politikere på 70-tallet ville vi hatt en velfungerende bane for lenge siden. Noe som derimot kan være bakgrunn for en ny kriminalroman er byens akademiske miljø. – Får vi noensinne et drap på UiB? – Det skal du ikke se bort i fra. Det hører ikke til de akutte planer, men jeg har tenkt at jeg må skrive noe fra akademia, for der ligger det mye konflikter. UiB-rektor Sigmund Grønmo kan imidlertid foreløpig føle seg trygg. – Om ikke det ikke blir en drept rektor, kan det hvert fall bli en forsker. Det mest interessante er dem som jobber med bakteriologi. Svineinfluensaepidemien for eksempel. Hvem var det som tjente mest penger på den? Sannsynligvis de som produserte vaksinen. I næringslivsinteresser i forskermiljøet ligger absolutt stoff som innbyr til en krimroman.

Jeg er også en forkjemper for Bybanen, og tror at den er det som kan redde Bergen Men hva skjer når Varg Veum, som i forrige bok var 58 år, blir for gammel til å være hovedperson i en kriminalroman? – Hvis han blir gammel nok kan det være jeg lar ham dø en naturlig død. En reserveløsning jeg har er å begynne en bok med at han er død. Sønnen hans kommer inn på kontoret for å rydde vekk tingene hans, og på bordet ligger papirene fra Vargs siste sak. Da skjønner han at faren ikke har dødd en naturlig død. Men dette skjer ikke de neste ti, kanskje tyve årene, smiler Staalesen. Videre forteller forfatteren det er en spesiell følelse å leke gud over sine karakterer og forteller at kynis men av og til tar overhånd, når han velger å drepe de karakterene han har minst bruk for. – Det er en merkelig følelse. Personene blir levende for meg, og det er trist å ta livet av dem. – Har du noensinne angret på at du har tatt livet av noen av karakterene dine? – Nei, men jeg angret litt i trilogien på at noen av karakterene ikke ble født litt før eller etter det de ble, slik at de hadde sluppet å gifte seg med enkelte personer. Men bordet fanger, sier han, og avslutter: – Og det er jo tross alt bare litteratur.

Gunnar Staalesen • Bergensk forfatter og dramatiker. • Født 19. oktober 1947. • Gift med Ellen-Karin og har to sønner, Reidar og Vidar. • Utdannet cand. philol. fra UiB med fagene engelsk, fransk og litteraturvitenskap. • Jobbet i mer enn elleve år som informasjonssekretær ved Den Nasjonale Scene. • Debuterte med romanen «Uskyldstider» i 1969. • Er mest kjent for sine 17 bøker om privatdetektiven Varg Veum. • Disse bøkene er oversatt til 15 språk. • 21. januar har den åttende spillefilmen om Varg Veum, basert på boken «Svarte får» fra 1988, premiere. • Har totalt gitt ut 44 bøker og 26 drama. • Har blant annet vunnet Rivertonprisen to ganger (i 1975 og i 2002).

STUDVEST

Ukens navn.

Quiz.

Debattanten

1. Hvem er Teófilo Stevenson? 2. Hva er hovedstaden i Oman? 3. Hvem ga ut albumet «Achtung Baby» i 1991? 4. Hvilket grunnstoff har det kjemiske symbolet Cr? 5. Fra hvilken by kommer fotballaget Feyenoord? 6. Hvem drepte den østerrikskungarske tronfølgeren Franz Ferdinand i Sarajevo 28. juni 1914? 7. Hvem vant Tour de France i 1995? 8. Hvor ligger Timbuktu? 9. Hva er jordens største pattedyr? 10. Hvem vant Melodi Grand Prix i 2008?

Denne uken SNAKKeR VI MED:

Hilde Sandvik

HAR StuderT: Hoppet av mens hun holdt på med hovedfag i kunsthistorie. Aktuell SOM: 1. januar gikk hun fra å være samfunnsredaktør til å være kultur- og debattredaktør i BT.

Hvorfor har du fått denne jobben? Jeg har jobbet med debatt lenge, og i vår ledet jeg arbeidet med å legge om del 2 i BT, så en del av grunnen er nok at jeg skal bringe dette arbeidet videre. Jeg ønsker å få enda mer ut av debatten, og tror det vil bli lettere å tenke helhetlig når jeg har ansvar for både kultur og debatt. Jeg skulle ellers gjerne sett at flere studenter deltok med analyse og debatt. Er studenter for stille og snille? Det er mye veldig fint og forsiktig. Samtidig er det ikke sånn at den beste debatten alltid skjer på barrikaden. Men jeg tenker at studenter gjerne burde interessert seg for spørsmål om hvilket samfunn vi beveger oss mot? Jeg kan avsløre at vi i løpet av våren kommer til å gjenta kronikkonkurransen vi hadde for to år siden. Den gangen var tematikken «Norske verdier». Jeg skal møte Studentersamfunnet denne uken for å drøfte nytt tema.

Hva ønsker du å ha med på kultur sidene? I mitt hode står kulturjournalistikk på to viktige bein. For det første skal vi følge institusjonene, og følge pengene. Men den handler også om hvem vi er. Hva preger oss? Hvor og hvordan skjer verdiendringene? Hvor fanges endringene opp? I øyeblikket pågår en debatt om rosablogging i BT, et fenomen som skaper mye irritasjon, men som er stort. De største rosabloggene leses mer enn store nettaviser. Hva er rosabloggingen et uttrykk for? Blir unge jenter stadig blondere eller er det et viktig talerør? Du har sammen med fotograf Knut Egil Wang skrevet en bok om traktorer på Jæren, noe mange vil karakterisere som et smalt tema. Er denne typen reporta sjer representativ for hva som vil prege kultursidene fremover? Det er ikke jeg som er reportasjeleder, men det kunne det gjerne vært.

Traktorråningen på Jæren er rosabloggenes maskuline motstykke, unge mennesker som irriterer. Dersom vi som journalister ikke er nysgjerrige på slikt, gjør vi ikke jobben vår. Hva vil du gjøre annerledes i forhold til din forgjenger Jan Landro? Han har gjort veldig mye bra, og har en enorm kunnskap om kulturlivet i Bergen som vi fremdeles skal nyte godt av. Da vi la om andredelen inviterte vi samtidig flere stemmer til å være spaltister hos oss, blant annet Olaug Nilssen og Tomas Espedal. Jeg skal videreutvikle spaltistkorpset og leter etter yngre stemmer som ikke alt er etablerte. Vi skal også videreutvikle utelivsguiden Bergenpuls på papir og nett. BT har all grunn til å «eie» utelivet, all mulighet til å utnytte den kjennskapen vi har til byen. Jeg vil at BT skal være et åpent rom for diskusjon. Tekst: ASTRID HAUGE RAMBøL Foto: MARIA BJØRNSEN BOKNEBERG

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding Klassisk avsporing Bulldozer Hardcore Discopolis

Morgenmusikk Frokostblanding Soft Science Venstreparty Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 12:30 21:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00 21:00

Morgenmusikk Frokostblanding Democracy Now! Smak Radio Eldrebølgen Homegrown Kollektiv trafikk

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Democracy Now! DNSRL Vatikanet Ordet på gaten

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Democracy Now! Brunsj Poprevyen Undikken Akademia

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Morgenmusikk Frokostblanding Utenriksmagasinet Mir Kinosyndromet Plutopop Fotball på boks

Nyheter Jevnlige nyhetsoppdateringer hver ukedag mellom 08.00 og 10.00! Svar:

1. Cubansk bokser, olympisk mester i tungvekt i 1972, 1976 og 1980. 2. Muscat 3. U2 4. Krom 5. Rotterdam 6. Gavrilo Princip 7. Miguel Indurain 8. Mali 9. Blåhval 10. Dima Bilan fra Russland med «Believe»

Morgenmusikk Frokostblanding Alternatip Skumma Kultur Hodgepodge Jazzonen

STUDVEST

EKSPONERT

JARLE HOVDA MOE Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

hjernen er alene

MELD DEG NA INN I TEK OG BLI

KT I S N N I G E D K A FF S . IN D N E G IN N R DEG Æ U T DA N L R . O E F N R IE A D V U S T N S HELHETLIG A DE VERK UNDER T O T E T G E R A N G T I IG L U L D E G T A K F A R I R D E I V SOL T M K RE V E U I YTT DEG AV Å D N F U E . B T Å . S N FÅR DU E R E S D E S A E E T N R R E E K L T AS L E IN A T M R G I E E T D K K E M R M VE DLE LE FO MELD DEG I BRANSJER SOM ER AKTUELSKRIV JOBBSØKNADER SKORING I GJENSIDIGE. SOM ME INN PÅ Å SETTE OPP EN GOD CV. IK SOM GRATIS FORSI R OF THE FUTURE. SL TE , S E R A R E M L U E T IR L D U B R F D O / N F A O MEDLEMS , SLIK AT DU I VIDESTE FORST TEKNA.N R G ME ALT DETTE O

Tekna er foreningen for deg som har eller planlegger en mastergrad innen teknisk-naturvitenskapelige fag

Design: Wera as Illustrasjon: Ranveig Ljønes Fjellvang

BDS er støttet av:

BDS driver etter NoDa’s rettningslinjer

Bergen Dansesenter

starter undervisningen 17. januar Danset du som barn/ungdom? BDS er stedet du kan fortsette! Vi har mange kurs for studenter, fra nybegynner til avansert. Vi har kurs i:

JAZZ, MODERNE/SAMTIDSDANS, KLASSISK, HIPHOP, IMPROVISASJON OG PILATES Våre pedagoger har dansefaglig utdannelse og er aktive i dansemiljøet bl.a. som dansere i Carte Blanche, Absence Crew og Schang dp.

Påmelding via tlf: 55 32 08 66 eller www.bergen-dansesenter.no a: bergen dansesenter, USF verftet, inngang e, e:post@bergen-dansesenter.no

Bergen Dansesenter

Lyst til å være ungdomskontakt eller prosessleder? Er du engasjert i unges psykiske helse? Unge vil vite mer om psykisk helse. Unge vil vite hvordan de skal hjelpe en venn som sliter. Unge vil vite hvor det er hjelp å få. Vil du hjelpe ungdom å få denne kunnskapen? I venn1 har du mulighet til å gjøre noe virkelig meningsfullt.

Vi arrangerer flere opplæringssamlinger gjennom året. Opplæring, reise, kost og losji er gratis. Påmeldingsskjema og mer informasjon på www.venn1.no Vi tar kontakt med deg etter påmelding.

ke Bæ!!! Du åækdu tru! aleine m

-12 -25 -50

kjøp 3 fagbøker og få 12,5% rabatt på den billigste*

kjøp 4 fagbøker og få 25% rabatt på den billigste*

kjøp 5 fagbøker og få 50% rabatt på den billigste*

Venn1 er Mental Helse’s undervisningsprogram for skoler om ungdomstid og psykisk helse – av ungdom og for ungdom.

studentenes egen fagbokhandel

I 2010 fikk 10000 elever besøk av venn1. Vil du vite mer? Se www.venn1.no

74714 Venn1 annonse.indd 1

*) tilbudet gjelder i hele januar og februar, gjelder ikke bøker utgitt i 2010 og 2011 og kan ikke kombineres med andre tilbud 08.12.10 14.18

studvest.våren 11.indd 1

04.01.2011 14:46:11

12. januar 2011

AKTUELT

STUDVEST

Ny spalte

Studvest introduserer i denne utgaven «Eksperten». I denne spalten vil vi snakke med eksperter ved utdanningsinstitusjonene i Bergen om aktuelle temaer. Hensikten er å gi et innblikk i noe av ekspertisen som finnes i studiebyen Bergen.

Eksperten.

Historisk uke for Sudan Denne uken stemmer sør sudanerne over løsrivelse fra Nord-Sudan. Anders Bjørkelo, forskningsleder ved Senter for Midtøsten- og islamske studier, gir deg et innblikk i situasjonen.

Tekst: LINDIS ÅSE Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Hvorfor vil sørsudanerne løsrive seg fra Nord-Sudan? Det er store kulturelle, økonomiske, etniske og religiøse forskjeller mellom nord og sør. Ved uavhengigheten i 1956 overtok nordsudanerne makten og Sudan ble styrt som et arabisk og muslimsk land. Sørsudanere er imidlertid verken arabere eller muslimer. De har blitt dominert av regimet i nord og hatt lite de skulle sagt i landet, også i sør. Hvorfor tillater regjeringen i Khartoum denne folkeavstemningen? Nord-Sudan har ikke klart å knuse opprørerne i sør gjennom år med borgerkrig. Krigen har blitt for dyr i det lange løp og hindrer utnytting av oljeressursene i sør. For å sikre oljeeksporten er samarbeid helt nødvendig. Kan man ta det for gitt at flertallet av sørsudanerne kommer til å stemme for løsrivelse? Alt tyder i hvert fall på det og det ville forbause meg dersom utfallet ble et annet. Hvordan har du inntrykk av at valget har gått, så langt? Det ser ut til at det har gått rolig for seg. Militære trefninger ved grensen mellom nord og sør har forekommet, men dette har så langt ikke eskalert. Vi får se hva som skjer når valgresultatet er klart. Sør har hatt sitt eget parlament siden fredsavtalen i 2005, i hvilken grad har de hatt selvråderett? De har hatt stor grad av autonomi og fått sin del av oljeinntektene. Presidenten i Sør-Sudan er også visepresident for hele Sudan, noe som har gitt dem muligheten til å utvikle et slags regjeringsapparat. Hvilke konsekvenser tror du dette valget kan få? Det har kommet forsikringer både fra nord og sør om at det ikke blir noen ny krig. Det neste halvåret skal man imidlertid diskutere flere vanskelige spørsmål som skulle vært fastsatt før folkeavstemningen. Spesielt kritisk er spørsmål rundt fordelingen av landets oljeressurser, fast-

Sudaneksperten. Professor Anders Bjørkelo forklarer situasjonen som i disse dager foregår i Sudan.

setting av grensen mellom nord og sør, og statsborgerskap for sørsudanere bosatt i nord og omvendt. Er Sør-Sudan klar for å bli en selvstendig stat? Nei. De har ikke de nødvendige statsinstitusjonene på plass, og dette er noe mange er bekymret for. Sørsudanerne mangler dessuten helt elementær infrastruktur og vil ikke nødvendigvis være i stand til å takle utfordringer som kan oppstå underveis. Hvilke konsekvenser kan en eventuell løsrivelse få for situasjonen i Darfur? Det kan føre til en intensivering av konflikten. Darfur er en integrert del av NordSudan, men regjeringen er redd for at grupperinger i Darfur vil kreve selvstendighet på lik linje med Sør-Sudan i stedet for å arbeide for en løsning på konflikten. Hvilke konsekvenser vil en løsrivelse ha for Nord-Sudan? De vil kunne innføre sharia-lov fullt ut uten å måtte ta hensyn til ikke-muslimer, men også at de mister tilgang til store naturressurser i sør.

SUDAN • Hovedstad: Khartoum. • Styres av president Omar al-Bashir som kom til makten gjennom et militærkupp i 1989. • Folkeavstemningen er et ledd i fredsavtalen inngått i 2005 mellom Nord- og SørSudan, etter over 20 år med borgerkrig. • Kunngjøringen av resultatet av folkeavstemningen ventes ikke før i februar. • Partene er ikke enige om betingelsene for løsrivelsen av Sør-Sudan. • Løsrivelse av Sør-Sudan vil tidligst kunne skje 9. juli 2011. Kilde: Globalis.no, Aftenposten.no.

STUDVEST

12. januar 2011

KRONIKK

Leserinnlegg: Maks 500 ord. Kronikk: Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

Arkivfoto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Kronikk. Hva er egentlig Velferdstinget? Hva gjør det, og trenger vi det egentlig?

Velferdstinget – et irrelevant organ? VELFERDSSTYRET BJøRN-ANDERS HIND Fungerende leder i VELFERDSSTYRET 2011

Som studenter er studentvelferd noe som angår oss alle. I større eller mindre grad benytter vi oss av tilbudene til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Dette gjelder for eksempel SiB-kaféene, SiB sitt treningstilbud, SiB sin bokhandel og SiB sine veiledningstilbud. En god del av oss bor også i SiB sine studentboliger. Uavhengig av i hvilken grad vi benytter oss av SiB sine tilbud, har vi det til felles at vi betaler semesteravgift. Denne avgiften går til velferdstiltak som refusjonsordningen for legeutgifter, psykologtjenesten, rådgivningstjenesten, studentidrett, studentkultur og studentmedia. Hvem bestemmer over SiB? Så hva har dette med Velferdstinget å gjøre? Jo, det har seg nemlig slik at vi som studenter skal ha noe å si med hensyn til hvordan Studentsamskipnaden drives. SiB tilhører oss. SiB har et styre som har overordnet ansvar for driften av samskipnaden. Forskrift om studentsamskipnader sier at det er studentene som bestemmer hvilken sammensetning dette styret skal ha, inkludert hvem som skal være styreleder.

Flertallet i styret er faktisk studenter. Fordi det i Bergen er mer enn én utda n n i ngsi nst it usjon t i l k ny t tet Studentsamskipnaden, har studentdemokratiene ved de ulike offentlige utdanningsinstitusjonene i Bergen (inkludert UiB, HiB og NHH m.fl.) dannet Velferdstinget som et felles studentorgan for å være studentenes stemme overfor SiB. I tillegg til å bestemme sammensetningen til SiB-styret, råder Velferdstinget også over den delen av semesteravgiften som primært går til studentkultur, studentmedia, studentidrett og egen drift (i 2011 utgjør denne potten kr 4 769 000,-). Det er altså SiB sitt styre som har overordnet ansvar for SiB, og det er vi som studenter som bestemmer hvordan styret skal se ut. Vårt potensiale for innflytelse er med andre ord tilnærmet ubegrenset. Likevel er det per i dag svært lite som skulle tilsi at SiB er studentstyrt. Et irrelevant velferdsting? De som har fulgt med i Studvest en stund, vet at Velferdstinget har fungert langt fra optimalt. Store deler av 2010 var det mer en regel enn et unntak at så mange uteble fra møtene at Velferdsstinget ikke var vedtaksdyktig. Når studentenes høyeste organ i SiB ikke kan fatte vedtak, da skjer det fint lite. Vi har fortsatt våre studenter

i SiB-styret, men disse får ikke den nødvendige forankringen og backingen de trenger – de har ingen politikk å vise til. Dette er likevel bare toppen av isfjellet med hensyn til problemer som oppstår uten et fungerende velferdsting. Vi som studenter mister nemlig vår stemme i et organ som vi egentlig skal styre. Som enkeltstudenter har vi alle våre meninger om alt fra priser i SiB-kantinene til kvaliteten på veiledningstjenestene og tilbudet av studentboliger, men når Velferdstinget ikke foretar seg noe, kan SiB kjøre sitt eget løp uten at vi som studenter har noe vi skulle ha sagt – ikke fordi SiB ikke ønsker å lytte til oss, men fordi vi kollektivt har valgt å ikke mene noe. Hvem har skylden? Debatten rundt Velferdstinget har spesielt det siste året vært preget av kritikk rettet mot Velferdstinget og Velferdsstyret. Noen mener at Velferdstinget består av latsabber og kranglefanter, mens andre igjen peker på at Velferdsstyret (Velferdstingets utøvende organ) ikke har gjort jobben sin – for å ikke snakke om all diskusjon rundt honorering og organisering forøvrig. En analyse av hva som egentlig ikke har fungert kan fort bli både lang og komplisert (og kjedelig). Det som virkelig betyr noe er imidlertid at vi snarest mulig bestemmer oss for hvordan det skal fungere.

Det er en kjensgjerning at ingen har lyst å engasjere seg i et organ som ikke har innflytelse. Det er like mye en kjensgjerning at et organ som mangler engasjement heller ikke får noen innflytelse. Men dersom vi velger å engasjere oss, følger også innflytelsen. Samtidig legges grunnlaget for enda mer engasjement. Hva har dette med deg å gjøre? Potensialet for innflytelse er altså stort. Dette gjelder ikke bare for de som gjennom sine lokale studentdemokrati har stemmerett i Velferdstinget, men faktisk for alle som er studenter i Bergen. Hvis du har betalt semesteravgift til SiB kan du ikke bare stille i Velferdstinget med taleog forslagsrett, men du kan også stille til absolutt alle verv som Velferdstinget velger representanter til. Dette er ikke bare kjekt ha på CV-en, men gir deg muligheten til å forme studentvelferden i Bergen slik du ønsker at den skal være. Til og med Velferdstingets aller gjeveste verv står nå ledig, nemlig selve ledervervet. En bedre mulighet til å være med å forme studentvelferden får du ikke. Det er vi som studenter i Bergen som bestemmer hvordan Studentsamskipnaden skal se ut i årene som kommer. Nøkkelen til et velfungerende Velferdsting ligger i vår egen vilje til å gjøre en forskjell.

12. januar 2011

DEBATT

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord. Kronikk: Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

Bedre med dårlig universitet enn god høgskole? STUDENTPARLAMENTET TINE BLOMFELDT LEDER OG FAKULTETSANSVARLIG STUDENTPARLAMENTET VED UNIVERSITET I BERGEN

Forrige uke fikk Norge sitt åttende universitet. Flere nye står i kø. I en stund nå har vi ventet på regjeringen. Trenger vi flere universiteter i Norge? Skal de ikke mene noe? Til sammenligning har California med 36 millioner innbyggere ti institusjoner som kan tildele doktorgrader. I Norge kan vi snart ha 20. Men fra Kunnskapsdepartementet har det vært tyst. Lenge. Før de i sist uke endelig tok stilling. Men bare indirekte. Avisene kunne la seg pryde med overskrifter som «Tøffere å få universitet», «Universitetsstopp i Norge» og «Har Norge

opprettet sitt siste universitet?» om regjeringens forslag om å skjerpe kriteriene for å bli universitet. Det føles merkelig å anklage en politiker for handling fremfor ord, men i dette tilfellet savner jeg sårt noen uttalt politikk. Har Kunnskapsdepartementet blitt så redde for å tråkke noen på tærne at de velger å holde munnen lukket? Til Forskerforum avviser ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet, Toril Johansson, blankt at dette er et forsøk på å gjøre det vanskeligere å bli universitet. I stede pakker hun det inn i korrekte formuleringer om kvalitet. Feigt!

holdet mellom Høgskoler og Universitet? Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Kyrre Lekve, la nylig ut et innlegg på bloggen sin. Her velger han å benytte seg av Nils Rune Langelands metaforer i Morgenbladet. Langeland trekker linjer fra høyere utdanning til fotball hvor universiteter og høgskoler blir sammenlignet med eliteserien og 1. divisjon. Lekve skriver: «På samme måte som en fotballklubb kan rykke opp til Tippeligaen, kan en høgskole som er god nok oppnå universitetsstatus.» Jeg mener dette er regelrett pissing på høgskoler! Jeg slutter med Torkil Vederhus fra UiO og stemmer i: Jeg mener at høgskolene spiller håndball!

Kanskje vi må søke andre steder for å finne ut hva regjeringen egentlig tenker om for-

Før år 2000 var det flott å være høgskole. Samfunnet så behovet for og anerkjente

høgskolenes rolle med de yrkesrettede profesjonsutdanningene og å utdanne til regionene. Det var forstått at landet ikke bygges av jurister og historikere alene, men at vi også trenger sykepleiere og grafiske designere. Men rundt 2000-tallet skjedde det noe. Høgskolene utviklet seg gradvis til universitetenes forsmådde lillebror. Dermed begynte høgskoler over hele landet å legge planer for hvordan de selv kunne ta del i det gode selskap. Midler ble tappet fra de korte profesjonsutdanningene våre for å opprette sårbare, men i sammenhengen nødvendige, doktorgradsprogram. Aaslands nye påfunn «Vitenskapsåret 2011» forsterker bare denne samfunnstrenden. Skal det virkelig være bedre å være et dårlig universitet enn en god høgskole?

Om odontologi ved UiB - feilinformasjon og ansvarsfraskrivelse STUDENTPARLAMENTET EINAR BERG PROFESSOR VED INSTITUTT FOR KLINISK ODONTOLOGI

Artikkelen om trange kår for odontologi i Studvest nr. 33, 2010, frister over evne til noen kommentarer. På spørsmål om det var en god idé å legge inn utskilling av odontologisk klinikk (OK) som premiss for sammenslåing av de odontologiske og medisinske fakulteter svarer universitetsdirektør Kari Tove Elvebakken: «Dette ble lagt til grunn av fakultetet». Sannheten er imidlertid at det i alle fall ikke ble lagt til grunn av Det Odontologiske fakultet (DOF). Tvert imot var motstanden mot dette omtrent enstemmig, i alle fall i det kliniske miljøet. Kravet om utskilling av OK kom fra det Medisinske fakultet (MF), og ble akseptert og lagt som premiss for sammenslåingen av daværende universitetsdirektør Kåre Rommetveit. På tross av at styret ved DOF stemte mot sammenslåingen ble sammenslåingen vedtatt av Universitetsstyret. Det er interessant å merke seg at dekana Nina Langeland ved det Medisinsk-odontologiske fakultet (MOF) nå er kommet til en annen konklusjon om utskilling av OK enn den tidligere. Studvest har forgjeves etterlyst svaret på et spørsmål om tildelingene til odontologi er store nok. At UiB i sakspapirene for september skriver at man ikke akter å tilføre mer midler til odontologi, men at «løsningene på utfordringene måtte finnes innenfor rammen for fakultetet, de ekstra midlene som er tilført og de inntektene som skapes gjennom den daglige drift og prosjektaktivitet», er dessverre et tydelig tegn på at ledelsen ved UiB ikke

evner å ta tak i denne saken før odontologi ved UiB kommer i akutt krise. Dekanas svar at «odontologi ikkje har blitt behandla annleis økonomisk enn andre einingar som ligg under fakultetet» er kanskje å forvente. Men det egentlige spørsmålet er om Institutt for klinisk odontologi (IKO), som MOF er ansvarlig for, får sin rettmessige del av bevilgningene når det opparbeider seg et underskudd på 5 millioner kroner på ett år på tross av en reduksjon på 30 % av det vitenskapelige personalet. Man kunne også spørre om hvor store bevilgninger UiB får fra Kunnskapsdepartementet og Helse- og

omsorgsdepartementet til odontologien ved UiB og i hvilken grad de faktisk brukes til formålet. Slike opplysninger er tilsynelatende umulige å få tak på. At denne traurige tingenes tilstand går sterkt ut over så vel studenter som pasienter er selvsagt. Studentene har høyst berettiget grunnlag for sin klage, og enten MOF eller UiB (eller kanskje begge instanser) må ta øyeblikkelige grep for å bedre situasjonen. Forslag til dette fremkom i leserbrev fra undertegnede i På høyden (uke 41). UiBs forslag om at inntektene må skapes gjennom den daglige drift og prosjektaktivitet bunner i manglende for-

ståelse for hvordan odontologien fungerer. Dette demonstreres tydelig ved det faktum at 105 % av IKOs budsjett går til lønnskostnader på tross av den store nedbemanningen. Dersom man prøver å øke inntektene ved OK ved å øke prisene på behandlingen kommer ganske snart pasientene til å utebli. Honorarene er allerede nå på eller over smertegrensen i så henseende, og rekruttering av pasienter er for lengst blitt et problem. Her skal man ha klart for seg at man ikke kan drive undervisning for tannlegestudenter uten pasienter.

Noe på hjertet? Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev og kronikker.

Innleveringsfrist er fredager kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no

JANUAR

PÅ HULEN

i r a n i l o M Pete KER

N A T S T E HOD

cc 110

supp. Hotel Hotel

cc 90

FYLL 21

n n a w S y Luc 22

POPOUT 27

cc 100

s n r Tu tion 28

cc 30

cc 10

a r e lb it

140

fudge

ludge S + r u h lp u upp. S cc3 T CKE

O R O R RET

Foto: Øyvind Hjelmen

I n n t il 5 0 % r a b a t t mandag – torsdag!

Studenter som kjøper billett på nett reiser aller billigst mandag – torsdag.

www.kystbussen.no

KULTUR

12. januar 2011

STUDVEST

Hollywood vil ha bergensfilm

Spillefilmen «Thale» fra bergensbasert filmselskap har gjort storkanoner i Hollywood interessert i remake. • Før filmen er ferdig. «Thale» er basert på Huldra, kjent fra norrøn mytologi. Skarve to timer etter at det første klippet fra filmen ble presentert på nettstedet twitchfilm.com, ble det bergensbaserte filmproduksjonsselskapet Yesbox oppringt fra Hollywood. – Det var en veldig hyggelig telefon å få. Jeg har ikke anledning til å si noe, men det er store kanoner. Vi er veldig nøkterne og har føttene godt plantet på jorden, forteller regissør Aleksander Nordaas til bt.no. – Det er på tide at norsk mytologi kommer på banen, sier han.

«Undertråd» uteblir fra biblio Antologien fra Skrivekunstakademiet ble denne gangen ikke innkjøpt av kulturrådet grunnet manglende litterær kvalitet. Beslutningens betydning er det derimot uenighet om. Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG Foto: JARLE HOVDA MOE

De tre siste årene har tekstsamlingen fra studentene på Skrivekunstakademiet blitt innkjøpt, men den nyeste tekstsamlingen «Undertråd» ble vurdert som for dårlig. Bidragsyterne til antologien tar likevel ikke denne konklusjonen så tungt. – Det er litt flaut og skuffende, men ikke så mye mer enn det, sier Eirik Lunde, en av «Undertråd» sine skribenter. Hel ler i k ke reda k t ø r og medforfatter av antologien, Eli Fossdal Vaage, tror beslutningen vil ha særlig betydning. – Det har ikke så stor betydning for oss som enkeltpersoner, men det er kjipt at de ikke mente den var god nok. Vi håpte jo på at den skulle bli innkjøpt, for jeg mener den hadde litterær kvalitet, sier hun.

Splittet om betydning

Seksjonssjef for litteratur og tidsskrift i Norsk kulturråd, Mari Finnes, mener at innkjøpsordningen er av betydning. – Det kan fungere som et springbrett, og dermed betyr det mye for studentene om en blir innkjøpt eller ikke, forklarer Finnes. – Burde studentenes antologi ha en slik kvalitet at den hadde TAR DET MED FATNING. Både Eli Fossdal Vaage og Eirik Lunde er skuffet over kulturrådets beslutning, men ser ingen grunn til at det skal legge begrensninger på deres videre utvikl blitt innkjøpt? hadde man ikke klart det uansett, mener Lunde. – Det har jeg ingen formening om, sier Finnes. greit, mener Rimbereid. Sk r i ve k u n s t a k a d e m i e t f å r t ror jeg va r et enga ngst i l- – Lite betydning for studentene ved S k r i v e - Ku lt u r rådet s beslut n i ng Fo r f a t t e r o g t i d l i g e r e gjennom arbeidet med antolo- felle, men det kan være at de L æ r e r som for første gang hører om k u n s t a k a d e m i e t , Ø y v i n d stresser han ikke med. Skrivekunstakademiet-student, gien er viktig. E iv i nd R i i s e – En får jobbe Skrivekunstakademiet i denne Rimbereid, tror ikke årsaken til – Dette tar v i med knuHauge, mener konkret med et saken mener det er et tegn på lav at antologien ikke ble innkjøpt sende ro. Det har lite eller ingen Det er litt flaut og har noe spedet er ra r t å betydning for prosjekt og får kvalitet, sier Riise Hauge. omtale det å bli skuffende studentene. en øvelse med Forfatterne av «Undertråd» sielt å g jø re Vi håpte jo på at innkjøpt som Eirik Lunde, medforfatter av «Undertråd». Økonomisk idé og bok, det tror ikke at deres antologi har med kvaliteten den skulle bli innpå tekstsam- kjøpt, for jeg mener den bety r det litt «et spr i nger dette som lavere kvalitet enn tidligere år. brett». for Skrivekunster poenget med antologien, for- – Jeg nekter å tro at vi er dårli- lingen. hadde litterær kvalitet gere enn tidligere kull. Vi kunne – Det kan Eli Fossdal Vaage, redaktør og medforfatter av akademiet, da – Det kan jo ikke skade å ha klarer forfatteren. vel vært strengere med hverandre være at anto- «Undertråd». antologien på CV-en, men jeg vi får betalt for i utvelgelsen av tekster, men vi logien ikke var skjønner ikke hvordan den kan – Ikke dårligere eksemplarene fungere som springbrett, sier – Tror du Skrivekunstakademiets skulle jo aldri erobre verden med fullt så god, men jeg tror hoved- som utgis, forklarer læreren. omdømme vil ta skade av at anto- denne her. Vi kommer uansett til årsaken er at nåværende vurde- Rimbereid er heller ikke overRiise Hauge. ringsutvalg har andre kriterier rasket over at årets antologi ikke å gi ut gode bøker, sier Lunde. Han mener likevel at skri- logien ikke har blitt innkjøpt? enn det forrige. Og det er helt ble innkjøpt. vet ren i ngen st udentene på – Jeg håper ikke det. Dette

STUDVEST

12. januar 2011

Rihanna kopierte Elvis-rekord

Vil ha tre store i sommer

har gjort dette siden Elvis Presley på 1950-tallet. I desember ble billettene til Rihannas konsert i Oslo Spektrum 30. oktober lagt ut for salg. – Billettene ble solgt på tre og et halvt minutt og det er ekstremt bra. Jeg tror faktisk Rihanna snuser på en rekord her hos oss, sa markedsjef hos konsertarrangør Live Nation Kristin Svendsen til VG Nett da.

nonsert før i slutten av januar samme år. I denne bransjen svinger det veldig når ting faller på plass, sier Frank Nes til BA. Bergen Live har inne en rekke bud på artister som turnerer Europa i sommer. I utgangspunktet har Nes håp om minst tre konserter på byens hovedarena, som kan huse 23 000 publikummere. R&B-stjernene Rihanna, Lady Gaga og Beyonce er blant artistene Bergen Live er interessert i.

Rihanna er den første kvinnelige soloartisten som har oppnådd fem førsteplasser på hitlistene i • Storbritannia fem år på rad, melder VG. Ifølge The Official Charts Company er det ingen soloartister som

Foreløpig er ingen konserter booket på Koengen i 2011. Men Bergen Live har inne en rekke bud på • artister, og er ikke bekymret. – I 2008 hadde vi seks store artister på Koengen. Ingen av dem ble an-

Foto: PRESSE

otekene

REGGAEBYEN BERGEN? I over 40 år har David Rodigan snurret plater. Førstkommende fredag er det bergenserne som får varme seg med de sommerlige reggaerytmene.

Reggae uten rastafletter Fredag 14. januar spiller reggaelegenden David Rodigan på Det Akademiske Kvarter. De som venter seg rastafletter og jamaicanske farger vil imidlertid bli overrasket.

ling. - Hvis man slutter å skrive på grunn av dette, så

– Det er ikke unaturlig at den ble forbigått. En må betale rundt 10 000 kroner for å bli vurdert til innkjøp, dermed blir det i utgangspunktet utsiling av hvem som søker, sier han.

INNKJøPSORDNINGEN • En betaler rundt 10 000 kroner for å bli vurdert av Norsk kulturråd. • Om teksten blir innkjøpt, fordeles 1000 sett til folkebibliotek og noen videregående skoler. • I 2009 ble 232 tekster innkjøpt innen skjønnlitteratur for voksne.

SLIK VURDERES TEKSTENE • Tekstene som sendes inn til Norsk kulturråd leses av to personer i vurderingsutvalget. Dersom det er uenighet om hvorvidt noe skal bli innkjøpt eller ikke, leses tekstene av Ankenemda for skjønnlitteratur. • 80-90 prosent av innsendte tekster blir innkjøpt i vurderingsutvalget. Av de som sendes videre til Ankenemda, blir rundt 10 prosent innkjøpt. • Det blir ikke tatt noen spesielle hensyn til studenter, debutanter og så videre.

piske forventninger til reggaekonserten vil disse ifølge Hammarström avkreftes på fredag. Rodigan har verken rastafletter eller jamaicansk opprinnelse. Utypisk booking – Han er en hvit, litt rund, Reggaekonserter på Kvarteret 60 år gammel brite med briller har hittil vært – ikke akkurat en sjeldenhet, Det er nok en stund det man forog for A SF bi nder me d Tekst: YNGVILD GOTAAS TORVIK til man snakker om er dette forreggae, kan«reggaebyen Bergen» – Vi har lenge prøvd å få han holdsvis ukjent skje. Men han på samme måte som hit, og det har ikke vært lett. farvann. viser en vanRodigan er en vanvittig travel – Rodigan man gjør om «elektronvittig energi mann, men nå gikk det endelig e r e n s p e n- ikabyen Bergen» og på scenen, i boks, sier en entusiastisk Per- nende og uty- «Bergensbølgen» noe ma nge Anders Hammarström, festi- pisk booking Per-Anders Hammarström, festivalsjef i Bergen ha r latt seg Reggae Festival valsjef i Bergen Reggae Festival for oss, og er fascinere av. (BRF). nok i k ke en Selv om du artist vi hadde kommet på selv, kanskje ikke er kjempeglad i Reggae på fremgang sier bookingansvarlig i ASF reggae, kan du få mye ut av et Bookingen er et samarbeidspro- Aleksander Wilhelmsen. show med Rodigan, hevder sjekt mellom BRF, Cushion Dub Wilhelmsen er imidlertid Hammarström. Reggae Klubb, det danske klubb- fornøyd med det litt uvante Kvelden vil også være en konseptet RubA’Dub og Aktive innslaget. markering av Cushion Dub Studenters Forening (ASF). – Vi ønsker å tilby et vidt Reggae Klubb sitt 9-årsjubileum, Hammarström har lenge vært spekter sjangermessig med og i tillegg til Rodigan spiller aktiv i reggaemiljøet i byen, og konsertene våre. Samarbeidet danske Malachy, og bergenbamener miljøet med BRF har serte Kling Klang Lydsystem og blomstrer. b i d r a t t t i l VJ Hagenissen. Dessuten vil Rodigan er en spen – Det er nok nettopp det, og deler av programmet til årets nende og utypisk en st und t il det er vi veldig BRF, som går av stabelen 9. til for oss man snakker booking f o r n ø y d e 12. juni, slippes. Aleksander Wilhelmsen, bookingansvarlig i om ”reg gae- ASF. med. byen Bergen” på samme måte som man gjør om ”elektronikabyen Bergen” Energisk sceneshow og «Bergensbølgen». Men de Om publikum har stereotysiste årene har det vokst frem en sterk rootsscene, i tillegg til et nyere dancehall- og dubstepmiljø, forteller reggaeentusiasten.

12. januar 2011

STUDVEST

KULTUR Kulturkommentar.

2010. Eskapader.

GURO HOLM BERGESEN Kulturjournalist

Enda et år har gått. En samling av kultureksperter spådde apokalyptiske filmer, hip hop, jeans og blonder, filmbriller, Knausgård og Twitter. Selv om filmbrillene, briller man kan sette på nesen og få en filmopplevelse tilsvarende en 80-tommers skjerm, aldri fant sin plass blant Norges filmentusiaster i 2010, hadde ekspertene rett i flere av sine spådommer for forrige år. Deriblant Twitter sitt massive inntog i de norske virtuelle hjerter. Facebook står fortsatt sterkt, kanskje spesielt blant ungdom, men også de eldre hiver seg på den sosiale mediebølgen. Internett generelt fortsetter sin seiersgang, og såvel bøker som aviser skal nå helst leses på lesebrett/padde/iPad. Om man ikke har råd til den herligheten, skal det i det minste leses på nett. Bergensbølgen fortsatte å sette spor i musikkhistorien, blant annet med bergensrapperen Lars Vaulars nyeste album «Helt om natten, helt om dagen», som ble mottatt til stormende jubel. John Olav Nilsen & Gjengen turnerte land og strand, og Casiokids vant a-ha-millionen. Litt utenfor bygrensen finner man Kvelertak, som fort har etablert seg som noe av det beste norsk rock har sett på lenge, og ikke minst Susanne Sundfør, som ga ut det såre, vakre, ærlige albumet «The Brothel», og lurte frem tårer i øyekroken over det ganske land. Ute i den store verden ga Kanye West ut «My Beautiful Dark Twisted Fantasy», en plate som er like sinnsyk som den er fantastisk, og Robyn fortsatte på veien mot totalt verdensherredømme. K nausgå rd, t idens l it terære kjempe, ga ut fjerde og femte bok i sin selvbiografiske romanserie «Min Kamp», og fikk som forventet mye ufortjent oppmerksomhet rundt både bøkene sine og seg selv som person. Blant andre forfattere som har fått mye oppmerksomhet er Beate Grimsrud, som ble dobbelt nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for boken «En dåre fri», Lars Saabye Christensen med boken «Bernard Hvals forsnakkelser», og Hans Olav Lahlum, mest fordi han falt av stolen på Redaksjon EN. 2010 var med andre ord et innholdsrikt år. Vi går inn i 2011 med høye forhåpninger og vårt kulturelle sinn åpent for alt året kan by på.

Lite nytt å melde i 2

Med 2010 svakt i minne, kan de kulturkjære hjerter nå glede seg over et nytt år og alt det vil bringe av Mer Knaus, litt bergensbølge, fred på jord og sosiale medier. Gjør deg klar for 2011. Tekst: GURO HOLM BERGESEN

20 FILM Nasjonale overraskelser

For omtrent et år siden spådde Einar Aarvig, redaksjonssjef i Filmmagasinet, at filmåret 2010 ville by på post-apokalypse og oppfølgere. Det, bekrefter han, viste seg å stemme. Hva 2011 gjelder, mener Aarvig at filmåret vil være preget av at det kommer mange norske filmer på kino. – Det er helt syke tall, opp mot 40 norske filmer har premiere i løpet av året. Jeg tror det som er i ferd med å skje er at norsk film er i ferd med å fortrenge Hollywood. Det spennende er da hvilke av de som blir populære. For min del gleder jeg meg mest til «Teori og Praksis» av Jens Lien, samt Joakim Triers neste film. Aarvig spår også en Knausgård-effekt i den norske filmbransjen, at det nære og intime kommer i sentrum, og at vi får se mer av oppvekstskildringer og personlige portretter. – Norsk film har vært ganske publikumsfriersk i det siste, veldig bred og folkelig, men nå kommer forhåpentligvis en dreining mot det litt mer personlige. I år trenger vi altså ikke se utenfor våre egne landegrenser for å finne god underholdning på lerretet.

MUSIKK

Trenden er ingen trend.

Apollon-innehaver og konsertanmelder i BT, Einar «Engelen» Engelstad, gleder seg til Bergenfest, men tror ikke 2011 er bergensbølgens år. – Det virker som om Bergen som kulturby er litt i dvale for øyeblikket. Det kommer jo alltid til å skje masse ting selv om det ikke ser særlig spennende ut akkurat nå, men jeg har for eksempel ikke særlige forventninger om at bergenserene kommer til å imponere noe på by:Larm om noen uker. I begynnelsen av februar kommer John Olav Nilsen & Gjengen med andreplaten «Det nærmeste du kommer», og i løpet av 2011 kommer også Fjorden Baby! med en oppfølger. – John Olav og gjengen kommer nok til å befeste sin stilling, og for Fjorden Baby! har jeg et berettiget håp, for der hører jeg en god del rykter for tiden. Men jeg sliter litt med å være über-optimistisk. Sånn generelt. Engelen, en mann med lang fartstid i norsk musikkbransje, forklarer at det ofte er slik at de mest spennende tingene dukker opp ingenstedsfra. – Musikalsk sett ser jeg vel ingen spesifikke trender. Hove går i underskudd i år igjen, det kommer en del ålreite konserter på Koengen, men foreløpig ser jeg ikke så mye som skiller seg ut. Kanskje det er trenden, at det ikke er noen trend. – Men en ting kan jeg si. Bjørn Hellfuck er definitivt død. Takk og pris.

STUDVEST

12. januar 2011

KULTUR

2011

v kulturelle godteposer.

VERDEN MOTE

#sosialemedier

Nyhetsåret 2011

Bjørn Are Solstad, ekspert innen internettmarkedsføring og sosiale medier, blogger og ansvarlig for nettstedet teknonytt.com, tror fremtiden vil bli dominert av sosiale medier som Twitter og Facebook. – Jeg tror ikke det vil komme noe stort i år som ikke var i fjor, men at det store vil fortsette å utvikles. Facebook dominerer mer og mer, og det vil de fortsette med. Nettbrett vil fortsette å dukke opp i alle mulige varianter, og internett vil innta nye felter. Vi kommer ikke lenger til å sitte passivt og se på TV, siden disse nok vil få internett, og man dermed lettere kan velge hva man vil se på. Nettbasert forbrukerelektronikk vil nok dukke opp, noe som betyr at man kan stille inn og operere husholdningsapparater fra dataen. Solstad spår i tillegg at døden for aviser og tradisjonelle medier er nært forestående. Det samme gjelder for tenåringsjenteblogging. – Kulheten har dabbet av. Blogging kun for å blogge vil nok roe seg, mens temablogger, fagblogger og firmablogger vil se økende interesse. Av nye tilskudd til vår virtuelle hverdag, tror Solstad at den sosiale søkemotoren «Aardvark», hvor man stiller spørsmål til faktiske personer i stedet for en algoritmebasert søkemotor, har potensiale til å ta av i 2011.

2010 var preget av jordskjelv på Haiti, Wikileaks, et anspent Midtøsten, Obama og Liu Xiaobo. Blir 2011 annerledes? Situasjonen mellom Nord- og SørKorea, et av de mest omdiskuterte temaene på tampen av 2010, er fortsatt uavklart. Vil sønnen til Kim Jong-il, Kim Jong-un overta tronen? – Med et regimeskifte kommer også ny dynamikk, og det kan gå begge veier. I tillegg kan det se ut som Kinas tålmodighet med de mest ytterliggående kreftene i Nord-Korea blir litt tynnslitte, sier Ole Erik Almlid, nyhetsredaktør i Aftenposten. Også i Nord- og Sør-Sudan er det konflikter. – De har i utgangspunktet en gjensidig interesse for at landene splittes på en fornuftig måte, men det kan også utløse en borgerkrig. I den vestlige verden spår Almlid at blant annet Hellas og Spania vil fortsette å slite med ettervirkningene av finanskrisen, og at det kan føre til opptøyer i de respektive landene. Almlid drar spesielt frem flommen i Pakistan, som han mener kan gi ettervirkninger av dimensjoner de færreste har forestilt seg. – Når vi gjør opp regnskap på slutten av året, vil vi nok se at verdenssamfunnet var for dårlig til å støtte Pakistan. Vi var flinkere til å sende støtte til Haiti, men likevel sliter de. Tenk da hva det vil si for Pakistan.

Oppsummeringsåret

Jorunn Maria Djønne, stylist og moteblogger med designutdannelse i lomma, mener nordmenn må lære seg å se utenfor egne landegrenser. – Jeg er lei av å se på spesifikke trender, man bør heller gjøre som man vil. I år finner vi litt av alt, som syttitall, bikerstil, punk, ladylike. Man kan egentlig velge litt selv, lage sin egen stil. Buksebeina vil få mer bredde, denim i både tenkelige og utenkelige former vil få en rennessanse, rene snitt og linjer og duse farger er også hete tips for 2011. – Man skal se mer velkledd ut. Classy. Det er ikke så rocka som det har vært de siste årene, men mer klassiske snitt og rene linjer og flater, kjøre mer stil. Sånn sett er 60- og 70-tallet stikkord for 2011. Det er også slik at når man går inn i et nytt tiår, som i år, så er det typisk at man ser seg tilbake, gjerne helt til 1920, og oppsummerer år og stiler frem til i dag. Hva moteslavene angår, så ber Djønne dem om å se ut i verden og følge med på motehusene, men mest av alt gjøre som man vil. – Bruk de klærne du vil bruke, men med stil.

Utradisjonelle strømninger

Anne Cathrine Straume, journalist og litteraturkritiker i NRK, tror vi kommer til å se at romaner brytes mer opp, altså at historien ikke blir fortalt kronologisk, men at det blir brukt både fiksjon og virkelighet om hverandre. Det vil si dokumentariske grep for å invitere leseren inn i skriveprosessen. – Litteraturen tar litt etter TV-mediet, og bryter ut av den tradisjonelle romanformen. Men samtidig så er det ofte sånn at nettopp da kommer det en knakende god tradisjonell roman. – Jeg er spent på Ane Farsethås, litteraturkritiker i Dagens Næringslivs essaysamling om ny norsk litteratur og behovet for å legge inn personlige erfaringer og historie i teksten. Laars Saabye Christensen kommer også med ny bok, «Mitt danske album». – Han er jo en forfatter som alternerer mellom novelle, roman og lyrikk, mens dette er mer et personlig essay, så det er jeg veldig spent på. Oversettelsen av «La Carte et le territoire», en prisvinnende bok av den franske forfatteren Michel Houellebecq blir også trukket frem som en bok det er verdt å ta en titt på. – Ja, og så kommer Knausgård med bok nummer 6. Jeg vet ikke om jeg gleder meg, men man må jo lese den.

Foto: KJETIL REE

011 NETT

BØKER

12. januar 2011

STUDVEST

KULTUR

VANSKELIG vinter. Mannskoret Arme Riddere er ikke de eneste som trøbler med å få studenter til å stille opptaksprøver og intervjuer. – Hvis vi får en tredjedel på opptaksprøve i januar i forhold til de som var i august, har det vært godt oppmøte, sier rittmester Andreas Reksten.

Hardt marked for nyrekruttering Flere organisasjoner i studentkulturen i Bergen sliter med å få søkere til januarinntaket. Manglende kanaler får deler av skylden. Tekst: OLE MAGNUS MOSTAD Foto: JARLE HOVDA MOE

– Rekrutteringen er helt klart et problem for oss på denne tiden av året. Vi har ikke de samme kanalene for å nå studentene nå. Vi må jobbe hardt med promoteringen alle sammen, sier rittmester i Arme Riddere, Andreas Reksten. Han forteller at det er store forskjeller mellom august- og januaropptaket. – Hvis vi får en tredjedel på opptaksprøve i januar i forhold

til de som var i august, har det vært godt oppmøte. Vi har til og med opplevd å ha 30 inne på opptak i august, og tre i januar, så det er helt klart en utfordring, sier han.

tenker et år frem i tid og legger planer for hele skoleåret, noe som gjør at det blir færre å ta av i januar. Samtidig virker det på de søknadene vi har fått inn til nå at de er mer gjennomtenkte. På høsten kan det være mye blanFærre søkere til BSTV dede drops, mens avstanden Reksten får støtte fra sjefsre- mellom de gode søknadene er daktør i Bergen Student-TV, litt mindre nå, sier han. Gaute Bugge Drangsholt. Leder for Kvarteret, Lars – Semesterstarten er lagt opp Arnesen, opplever også at vårsepå en helt annen måte i vårse- mesteret er en vanskelig periode mesteret enn for rek r ut teh ø s t s e m e s - Vi får ikke så mye ring, men han teret. Vi får ikke gratis nå i januar tror de klarer så mye gratis som i august seg. nå i januar som Gaute Bugge Drangsholt, sjefsredaktør i BSTV – Samtidig er i august, sier også frafallet han. m i nd re ove r Drangsholt forteller også om jul enn over sommeren. Vi har forskjeller. selvfølgelig ledige plasser, men – Vi har jo helt klart færre det er ikke kritisk, sier Arnesen. søkere nå. Det er nok mange som

Fadderuken avgjørende

Både Andreas Reksten og Gaute Bugge Drangsholt er enige i at fadderuken spiller en sentral rolle i rekrutteringen. – I august kommer det jo flest nye studenter til byen, og fadderuken er en god arena for å komme i kontakt med dem på. Det er ikke så mye av det i januar, så det blir vanskelig å nå ut på for eksempel stands, sier Reksten. Begge åpner for å ta kontakt med interesserte som har vært inne på intervju tidligere, men som ble funnet for lette da. – Det er helt klar en mulighet vi har, og noe jeg regner med v i kommer til å g jøre, sier Reksten. Til tross for en foreløpig laber interesse, er Drangsholt likevel ved godt mot. – Vi har fått inn noen søkere,

STUDENTKULTUR I BERGEN Arme Riddere http://armeriddere.uib.no/ Bergen Student-TV http://www.bstv.no/ Det Akademiske Kvarter http://www.kvarteret.no/ Flere organisasjoner finner du på: http://www.uib.no/utdanning/ studentliv/studentmiljo

så vi er vi er foreløpig fornøyd med responsen, med tanke på at vi ikke har satt inn støtet for å rekruttere helt ennå. Men det er jo forskjeller mellom søkerantallet til de ulike redaksjonene våre, så vi ønsker oss selvfølgelig flere. Det er vanskelig å si hva det blir til nå, men jeg tror vi skal klare oss, sier han.

Studvest søker nye medarbeidere! Studvest søker nye journalister til nyhets-, kultur- og fotoredaksjonen.

Journalister og fotografer Som skrivende journalist må du ha god språkføring og interesse for journalistikk og nyheter. Av en fotojournalist kreves det et godt blikk, eget speilreflekskamera og kjennskap til grunnleggende fototeknikk. Erfaring er en fordel, men ingen forutsetning.

Illustratører og grafikere Illustratører leverer illustrasjon til en fast spalte på rotasjon en gang i uken og bør ha god evne til å tolke budskapet i teksten på en klar måte. Som grafiker forventes det at du leverer en tydelig grafisk utformet illustrasjon til saker når det skulle være behov.

Informasjonsmøte:

STUDVE Komment

Seminarrom E, Studentsenteret 20. januar kl 17.00.

LINN ENG

ESVIK

– Forsikr e studente ne nå

Kultur

STAND

UP BER

GEN

The Usua l Funny Suspects SIDE 31

80.000 kroner SIDE 3

Søknadsfrist: Tirsdag 25. januar kl 18.00.

On SDag 10. nO VE mb Er Nr. 30, årg 2010 ang 66 Uke 45 ww w.s tud ves t.no

Kultur

mag asin

SHINING

Vil til US A for a-ha sine penger SIDE

stjålet 28

Biskop ens ka mp

Send søknad med CV og arbeidsprøver til studvest@uib.no. Presiser hvilken stilling du søker på.

Spørsmål rettes på e-post til: studvest@uib.no, eller til redaktørene:

RHEAD

BREISTE

husfest. side 4-5

k U lT U

sid e 6-7

side 28

-29

WEATHERH

AED BREIS

TEIN

pengest øtte

omiteen til Velfe kom m rdstinge t om ford andag 1. nove betaler. mber m elin Mange or ed sin in ganisasjo g av semestera nstilling vgiften • BSI ka ner fryk st ter mas n få hele sive kutt. udentene 191.000 – Dette vil få fa kr on er mindr tale følg e å rutte er, sier st med en yreleder n i fjor. for BSI, Torstein Monsen.

Dorgea vtaL

e i MÅL Etter ha lva satte for nnet år med ut handlin ger, kra ling og ng gen ble Kvart erell uenighet, erstyret organisa og drifts sjonene på Kvart 3. nove mber en eret ige fordelin gsavtale. om en ny sid e 24-2 5

SANDVIKEN APOTEK GIR STUDENTRABATT:

15%

ved fremvisning av studentkort *) Gjelder ikke legemidler og allerede rabatterte varer

Foto: EMIL

Kan mis te viktig ttk

• Budsje

L WEATHE

Frekke tyv Leder Eir er brøt seg inn ik L. Fo tland og på kontoret til Stu faddera nsvarlig dentrådet ve d HiB og Anja Jo stjal sto hnsen ha re deler r anme av inntek ldt forho tene ett ldet. er en

erforv

Foto: EMI

Anders Jakobsen, ansvarlig redaktør, mob. 45 63 37 00 Gerd Margrete Tjeldflåt, nyhetsredaktør, mob. 41 16 33 54 Tore Friestad, kulturredaktør, mob. 41 51 68 63 Emil Weatherhead Breistein , fotoredaktør, mob. 95 70 40 81

KaraKt

Normalf irring ord menskara eling av eksa kterer er men bla ulovlig, nt ves dette jusstudenter op ple som van Fakultete lig praksi s. t lig inform innrømmer for dår asjon.

Illustrasjon

sfoto: JIN

SIGVE MÆL

AND

nYHET

12. januar 2011

STUDVEST

ANMELDELSER Turistfelle FILM thriller «The Tourist» Regi: Florian Henckel von Donnersmarck

Når to av verdens hotteste skuespillere, Angelina Jolie og Johnny Depp, som begge har tronet øverst på utallige «verdens deiligste»-lister, plutselig deler filmplakat, er det lett å heve et øyenbryn eller to. Først løftes begge øyenbryn i overraskelse, kanskje åpnes munnen litt på gløtt, og man må måpe litt for å oppfatte at verdens deiligste mennesker, og slettes ikke så udugelige skuespillere, skal sammen i en og samme film. Men så synker det ene brynet ned, og en merkelig skepsis kommer til syne. Hva er dette for noe? Spiller ikke Deilige-Depp bare skrullinger for tiden og er ikke Jolie verdensmamma om dagen? Hva er dette for slags pengemaskin de selger sin integritet til? Forventningene er derfor både tvetydige og utydelige, og merkelig nok innfrir filmen til begge. Filmen er både underholdende og vakker, da vi befinner oss i Casanovas hjemsted, Venezia, og har flere likhetstrekk med «Mr. and Mrs. Smith», der spenning, pene mennesker og umulig kjærlighet røres sammen til en spiselig masse. Angelina plukker opp en tilfeldig turist (Depp) for å lure politi og røvere (mafia) til å drepe Depp istedenfor hennes ettersøkte elskede. Historien er langt fra holdbar, og Depp er absolutt helt usannsynlig naiv, men dette er ikke til så alt for stor skade, siden slike brister er et helt naturlig kjennetegn på Hollywoodaction, som også skal innholde litt komedie og kjærlighet. Det er en elegant og intelligent film, mye morsomt, utvilsomt en pengemaskin, og sjarmerende hovedrolleinnehavere som prøver å sjarmere hverandre i senk. Koselig. Øyenbrynene senker seg etter filmens slutt. Verdens deiligste overbeviser delvis. Man har blitt underholdt. Intet mer, intet mindre.

ensomme singeltilværelsen og vansker med å fullt ut forstå sine egne omgivelser. «Another Year» tar publikum med i hverdagens realisme gjennom de fire årstidene i et middelklassesamfunn sentrert rundt London. Det bygges ikke opp til noe særlig høydepunkt, og det virker som om nettopp dette er filmens hensikt (noe som også fungerer i dens favør). Det er hverdagen som er den underliggende konflikten. Om en overser at ekteparets tegneserierefererende navn er svært lite morsomt og at den til tider overdrevet desperate kollegaen til Gerri er for mye (vi har alle møtt en som passer karakteristikken, men det er dog ikke så ille), er dette et eksempel på at britene virkelig mestrer å lage svært rolige og fine filmer. Det at «alle trenger noen å snakke med» er filmens grunnmur, noe som i seg selv kan virke banalt og oppbrukt, men øyeblikkene regissøren klarer å få frem, i tillegg til virkelig gode skuespillerprestasjoner, gir temaet en originalitet som gjør filmen til en god presentasjon av ensomhetens verden. Til tross for at melankolien er den røde tråden, fungerer karakterene også emosjonelt regulerende, da deres merkelige oppførsel fører til en del komiske situasjoner. Om du liker overdrevet amerikansk humor type «American Pie» eller «Meet the Parents» så kan du bare glemme å finne det her - dette er passelig tørr, men varm, britisk humor som kler karakterene helt fantastisk. Mange av filmens scener er litt masete fordi dens karakterer krever det, men det unngås at «Another Year» som helhet blir slitsom

og irriterende ved at andre scener har svært lite eller ingen dialog. Det er faktisk litt deilig å se en film der det ikke konstant er massemord eller en utenkelig romantisk kombinasjon. LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG

Dogmatisk patospop CD indiepop Turns «Out» (VME / Voices Of Wonder)

Munnhellet «bedre sent enn aldri» kan appliseres på norske Turns: startet for ti år siden og med EP utgitt i 2003 skriver vi 2011 når Turns’ debutalbum «Out» foreligger. Med forgreninger til Salvatore, Big Bang, Cato Salsa Experience, The Lionheart Brothers og Montée (Montées Anders Tjore er Turns’ primus motor) er utgangspunktet interessant. Leser man bandbeskrivelsen som markedsfører bandets kommende bergenskonsert, antydes Turns’ ambisjons- og pretensjonsnivå: «en hektende popskive som ikke ligner noe annet utgitt på norsk jord»; «Albumet er spilt inn etter et sett med dogmer som bl.a. involverer at synthesizere er forbudt, at åpen hihat ikke skal forekomme» [sic!]; og, om vokalen: «patos er regelen fremfor unntaket». Bandets dogmepop berører Montéeuniverset – fellesnevnere er det velpolerte uttrykket, preget av kyndig musikerhåndverk, og vokalen, fremdeles ømvoldsom og patosfylt. Men hvor Montée lukter av

såvel disco som funk, har Turns oppmerksomheten rettet annetstedshen. Det er symfonisk – lydbildet fylles stadig av svulstige strykere – og drømmende, med én fot solid plantet i indiepopen, uten at dét nødvendigvis alltid kommer eksplisitt til uttrykk. For fasaden er skinnende, strøken, glatt. «Forever More Pt. II» (det tredelte sporet avsluttes i siste låt, «Pt. III», et orkestralt postludium) ligner et sekund nettopp The Lionheart Brothers, med de stramme trommenes høye frekvens, i kombinasjon med prog-følelsen som låten vekker. Den intense «Some Embraceable Whole» beveger seg gjennom falsett vok a l ha r mon ier t i l D u ngen-a k t ige gitarsekvenser til progressive rytmeskift. I tempopoplåten «Do It Again» lyder det tidvis som om åttitallets David Bowie står bak mikrofonen, og når energien skrus opp på maks sendes dessuten tankene til landsmenn I Was A King. I sine svale og drømmende øyeblikk slekter Turns på band som Mew og The Shins; vokalen, hangen til fyldig koring og de tighte kompene minner om Montée (eplet og stammen); men deres insistering på inkluderingen av det klassiske, symfoniske og jazzinfluerte, setter dem hinsides disse. Likevel, det fester seg ikke helt, i sin glatthet glipper det liksom fra, det svever gjennom og forbi i all sin distingverte og holistisk-harmoniske prakt. Men, man bør nok ikke avskrive dem: Mange plater må høres mange ganger før de setter seg, hvilket er en kvalitetsmarkør. THOMAS COOK

ASTRID HAUGE RAMBøL

Hverdagens brutalitet FILM drama / komedie

Tom og Ger r i er et svær t lyk kelig ektepar som grunnet gamle vennskap og godhet trekker til seg en mengde mer eller mindre selvutnevnte mislykkede, ensomme og ulykkelige mennesker, eksempelvis Gerris desperate kvinnelige kollega og Toms overvektige kompis. De to vennene av ekteparet deler et alkoholproblem, en frustrasjon over den evige,

Foto: PRESSE

«Another Year» Regi: Mike Leigh

«The Tourist». Man må måpe litt for å oppfatte at verdens deiligste mennesker, og slettes ikke så udugelige skuespillere, skal sammen i en og samme film, mener Studvests anmelder.

STUDVEST

12. januar 2011

Apropos.

BAKSNAKK

Godt utstyrt?

Frykter rektalkatastrofe på UiB Universitetet i Bergen (UiB) og Oslo (UiO) og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har denne uken forpestet tilværelsen til flere tusen studenter med en invitasjon til «Klem en professor»-dag via det sosiale helvetet «Facebook». De anonyme arrangørene som arrangerer arrangementet skriver tilsynelatende jovialt at «Professorene gjør en avgjørende jobb for utdannelsen vår, nå er det på tide å vise at vi setter pris på dem! Finn din favorittforeleser og gi ham eller henne en god klem!» Man har med andre ord gode indisier på at initiativtakerne er professorene selv.

Frykter traumatisert ungdom

Sexolog Tom Aas Cook har forsket på ungdoms kroppslige reaksjoner i intimt møte med autoriteter. Han har selv vært med på å starte et behandlingssenter for ungdom med emosjonell retardasjon etter seksuelt forvirrende møter med eldre autoritetspersoner. – Vi hadde inne en ung mann som ble antastet av Tora Dåsland tidligere i år. Han ville ikke si et ord. Da vi endelig fikk ham til å snakke kom det bare ut usammenhengende selvmotsigelser, forteller Aas Cook. Gutten hadde utbrutt ting som ”vi må ha en bred debatt om høyere utdanning” og ”hold kjeft og gjør som vi sier!” Det hele toppet seg da gutten begynte å omtale studiekvalitet og det nåværende bevilgningssystemet i samme setning. – Vi hadde ikke annet valg enn å avlive stakkaren, sier Cook. Professorene gleder seg imidlertid. – Vi gleder oss vilt og hemningsløst, med trykk på hem-

ningsløst, sier en professor ved HF-fakultetet på UiB. Professoren forteller entusiastisk om et tilsvarende arrangement på Universitetet i Århus tidligere i år, hvor kolleger fikk klemmer til langt utpå morgenkvisten.

– Uhygieniske arbeidsforhold

Andre steder gikk det ikke så bra. Universitetet i Tromsø (UiT) er ikke med på arrangementet i år, da fjorårets arrangement resulterte i katastrofe. – Klemming er på samisk det samme som ”rektal penetrering med flisete kosteskaft,” så det sier seg selv at en del professorer fikk en litt ubehagelig overraskelse da de trodde de skulle motta en klem, forteller Finn Myrjvang Mikkelsen, rektor ved UiT. Mikkelsen forteller at arrangementets ettermæle fikk store konsekvenser. – For det første så skjøt sykefraværet til himmels. For det andre så gikk vaskepersonellet ut i streik på grunn av uhygieniske arbeidsforhold og vanskelige flekker. I tillegg var det mørketid, så mye av sølet dukket ikke opp før våren kom, sier han. Arrangørene bak årets «Klem en professor»-dag var ikke tilgjengelige for kommentarer, da de befinner seg i Gambia for øyeblikket.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Klar i kropp og topp til eksamen Økt energi, styrke og fleksibilitet Velg fra 5 yogatyper Yoga for alle nivå Studentpriser

Beckham spredte bestefarens aske på banen, melder BT.

yoga - rolig yoga - ashtanga yoga – mindfulness - pilates

– Og jeg som trodde Ferguson fremdeles levde. OMFORLADELS

STUDVEST Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Anders Jakobsen anders.jakobsen@studvest.no Telefon: 45 63 37 00 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Gerd Margrete Tjeldflåt gerd.tjeldflaat@studvest.no Telefon: 41 16 33 54

Kulturredaktør

Annonser

Nina Bergheim Dahl

Ole Jakob Skåtun

Anette Hjelle Volden

Tore Friestad tore.friestad@studvest.no Telefon:41 51 68 63

Amund Engelsen Telefon 99 15 61 33 annonse@studvest.no

Annfrid Jensen

Nils Henrik Nilsen

Thomas Georg Nordal

Hilde Mortensen Sandvær

Yngvild Gotaas Torvik

Inger Marie Lien

Erik Lønne

Fotojournalister: Ida Andersen

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Emil Weatherhead Breistein emil.breistein@studvest.no Telefon: 95 70 40 81

Bernt Humberset Hagen Hedvig Elisabeth Andersland

– Du vil ha sjøstøvler du, hmm 49, nei det blir nok vanskelig, det finnes ikke, litt morsomt i grunn. - Vel morsomt er ikke helt ordet, sier jeg halveis gjennomvåt opp til kneet. En helt normal samtale som jeg har gleden av å gjennomføre på samtlige skobutikker i hele byen, én gang hver høst. Jeg har vurdert å gå barbeint året rundt, som en forvokst hobbitt, men det har jeg rett og slett ikke hårete nok bein til å gjennomføre. En skal ikke si at jeg ikke prøver å holde meg løsningsorientert, plastposer i skoen er et gammelt triks som flittig er i bruk, og som også flittig feiler. Jeg bor i Bergen, jeg er bergenser, men jeg trives ikke som fisken i vannet, når jeg stort sett har beina i bløt de 270 dagene i året bakken er våt. Hva er så årsaken til denne feiltolkningen eller myten om at folk med store bein ikke liker å være tørr på beina? Stopp opp og les setningen en gang til. Det har nettopp sammenheng med en myte å gjøre, og ikke hvilken som helst myte. En myte om størrelser og sammenheng med andre gjenstanders størrelse. Ja! Det sies at menn med store bein har et stort utstyr. Og er vi bra utstyrt så har vi vel lyst til å ta i bruk verktøyet. Og skal vi bruke denne typen utstyr, må vi på jakt. Da er det bare å pynte seg klar for å gjøre byen utrygg i dress og finsko eller trange jeans og converse sko, vi trenger ikke noe annet. Størrelse eller ikke størrelse. Jeg er på jakt, men det er etter gummi til holde meg tørr der nede.

Bli kunde og få 3 gratisklasser

studvest@uib.no

Det laver ned snø, det fryser på, det regner hunder og katter, og det hele danner en fin, salt, slushmasse som jeg trasker rundt i med Converse eller finsko. Dette er ikke noe jeg gjør for være moteriktig der nede på enden, eller ei fordi jeg til enhver tid klær meg i dress. Det er én grunn, og det er at det å ha skostørrelse i flytebryggemål ikke gir meg noen særlige alternativer. Hvem er det egentlig som tror, eller rettere sagt har bestemt, at menn med store bein enten klær seg pent eller hipsterish?

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Chris Ronald Hermansen Jarle Hovda Moe

Lindis Åse Sofie Svanes Flem Vilde Grimelid Oppedal

Turi Reiten Finserås

Marie Havnen

Data- og nettansvarlig

Bjørnhild Vigerust

Anders Helgerud

Kulturjournalister Thomas Cook

Erlend Røsjø Telefon: 93 40 77 73

Khiem Tran

Ida Kjørholt

Astrid Hauge Rambøl

Bolormaa Algaa

Jin Sigve Mæland

Kristoffer Antonio Skinlo

Daglig leder

Illustratører

Linn Helmich Pedersen

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Nora Hjelmbrekke

Maria Bjørnsen Bokneberg

Lisa Maria Breistein Sølvberg

Christer M.L. Bendixen

Nyhetsjournalister

Linn Jeanette Fylkesnes

Guro Holm Bergesen

Kristine Næss Thorsen

Kamilla Andersen

Ole Magnus Mostad

Linn Engesvik

Sondre Åkervik

ONSDAG: Madam Felles Nystemte Madam Felle, 2000.

Exploding Rubber Band Garage, 2200.

TORSDAG: Bergen Filharmoniske rkester O Grieghallen, 1930.

Leif Aase Skipperstuen, 2100.

Up&Coming Torsdag Kvarteret, 2100.

Totto Kristiansen Wave Fun Pub, 2200.

FREDAG: Bergen Filharmoniske rkester O Grieghallen, 1930.

Chris Thompson og Mads Eriksen Band Madam Felle, 2100.

David Rodigan, Malachy, King Klang Lydsystem, agenissen H Kvarteret, 2100.

Pete Molinari Hulen, 2100.

Mojo Workout Garage, 2100. Three Gravemen og Thee Rabbens

Bomtur: DJ Py Landmark, 2230.

LØRDAG:

Bergen Filharmoniske rkester O Grieghallen, 1400.

Fyll Hodets Tanker Hulen, 2000.

Helhus Kvarteret, 2100. Monkey Plot, Lucky Lips, 50shots

Reunionsparty for Holms & Feil pub Inside, 2100.

Nabovarsel Landmark, 2200. Ewan Pearson, Advanced Language, Sanhueza

Lucky Lew Garage, 2230.

SØNDAG: Leif Aase Skipperstuen, 2100.

MANDAG: Voksne Herrers Orkester Logen Bar, 2100.

Lille Live Lille, 2100.

TIRSDAG: Ingen arrangementer denne dagen.

ONSDAG:

FILMKLUBB: Fitzcarraldo USF Cinemateket, ons (12.1.) 1800, søn 2100.

Woyzeck USF Cinemateket, ons (12.1.) 2100.

Broen over Kwai USF Cinemateket, tors 1800, søn 1800, tirs 2100.

Nosferatu – Nattens vampyr USF Cinemateket, tors 2100, tirs 1900.

Zeitgeist: Moving Forward Kvarteret - Tivoli, tirs 1900.

Alene mot alt USF Cinemateket, ons (19.1.) 1830.

Carne USF Cinemateket, ons (19.1.) 1830.

Irreverisble USF Cinemateket, ons (19.1.) 2100.

We Fuck Alone USF Cinemateket, ons (19.1.) 2100.

SCENE:

Stand Up Bergen Ricks, ons (12.1.) 2000. Jan Rune Holdhus, Ole Soo, Rune Lothe, Thomas Anthun Nielsen, Christoffer Schjelderup

«Extreme Balancing Act» Aroma, frem til 31.1.

Press play – kunsten i data spill Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, frem til 20.2.

Len Lye Hordaland Kunstsenter, til 12.3.

Dedikert/Lobotomert Nobel Bopel, til 13.3.

ANNET:

Bergen brettspillklubb Nordnes bydelshus, ons 1730.

Urban Jungle Vitalitetssenteret, ons 1800.

Timba Night Calibar, ons 2030.

Salsa Night Pachas Nightclub, ons 2100.

Think Twice Metro, ons 2200.

Lansering av Festspill programmet 2011 Håkonshallen, tors 1600.

Gordon Smith «The Psychic Barber» Grieghallen, søn 1930.

Søt Søndag Vågen Fetevare, søn 2100.

Oljeboring i Lofoten, Vester ålen og Senja: til siste dråpe eller en fornybar fremtid? Rådhus-kantinen, man 1800.

Vannspeil Studio USF, fre 1900. Ricks, fre 2000.

Stand Up Bergen

Logen Teater, 2000.

The Blind Boys of Alabama Josefin Winther Garage, 2200.

Banco Rotto, ons (19.1.) 2200.

PurpleBanana

Johannes Wahlström - Wikileaks, Kjetil H. Dale - TV2

Kafé Krystall, tirs 1930.

Møt mannen som styrer ikileaks i Norden W

Anders Bjørkelo - professor UiB, Kjetil Daatland - FN-observatør Sudan

Studentsenteret - Egget, tirs 1730.

Sudanforedrag

Grand Hotell Terminus, ons (19.1.) 1700

Brak søknadsskrivekurs

Bengt Eidem - samfunnsansvarlig OLF, Turid Lilleheie - tidligere leder NTL, Marte Mjøs Persen - ordførerkandidat AP Bergen, Gaute Wahl - leder Folkeaksjonen oljefritt LVS, Røgnvaldur Hannesson - professor NHH.

UTSTILLING: USF Verftet, frem til 23.1.

Sigbjørn Bratlie

Galleri Format, frem til 23.1.

Anne Knutsen

DNS, til 12.3.

Blå jakt

DNS, til 5.2.

La Cage aux Folles

Jan Rune Holdhus, Ole Soo, Rune Lothe, Thomas Anthun Nielsen, Christoffer Schjelderup

Vil du ha ditt arrangement her? Send info til kulturredaktor@ studvest.no

BGO 1 Bergen Kunstmuseum, frem til 30.1.

artgarden

BLIND BOYS OF ALABAMA

12. januar - 19. januar 2011

THE

LOGEN TEATER ONSDAG 19. JANUAR KL 20.00

KL 21.00

“T-SHIRT”

“IMPOSSIBLE”

“PERFECT NIGHTMARE”

SHONTELLE

I LJUSET AV

GRIEGHALLEN SØNDAG 27. FEBRUAR KL 20.00

JACK VREESWIJK M.FL

HANS-ERIK DYVIK HUSBY

CORNELIS

USF VERFTET TORSDAG 10. FEBRUAR KL 21.00

THE REAL GROUP SALEM KONFERANSESENTER KONFERANSESENTER SALEM LØRDAG 12. 12. FEBRUAR FEBRUAR KL KL 20.00 20.00 LØRDAG

USF VERFTET FREDAG 21. JANUAR

EILEN JEWELL

MADAM FELLE ONSDAG 16. FEBRUAR KL 21.00

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

GARAGE ONSDAG 1. DESEMBER KL 21.00

GRIEGHALLEN SØNDAG 6. MARS KL.19.30

BJORK = GARCIA = OLIVERI

CHAPTER TWO … AND THE LEGACY CONTINUES

USF VERFTET FREDAG 11. MARS KL21

BJØRN EIDSVÅG BO KASPERS ORKESTER

& Kjukken

PLENEN FREDAG 5. AUGUST 2011 KL 19.00

gjester

Pogo Pops

Kim Larsen

PLENEN LØRDAG 6. AUGUST 2011 KL 20.00

BTkortet

BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

BILLETTER PÅ BERGENLIVE.NO BILLETTSERVICE 81533133, POSTEN GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901