Studvest 2011 07 by Studvest

STUDVEST

Onsdag 23.02. – 01.03. Nr. 7, 2011 Årgang 67 www.studvest.no

Kommentar

Kultur

Nyhet

hilde M. sandvær

SAMFUNNET

BUSTADSERIE

– Ikke nok norsk

Med mat på programmet

Kampen om sentrum

by:Larm

2011

guro hoLm bergesen

Kulturjournalist

jarLe hovda Fotojournalist

SIDE 3

SIDE 6-7

SIDE 22-23

Narkosjokk blant bergensstudenter

Festivalminner ergenserne fortset ter B dig deeper, razika sitt korstog for å kuppe musik og Kakkmaddaf kscenen. opplevelser fra

akka årets by:Lar m. forteller om sine

NYHET

helger på rad har det blitt funnet narkotika på Kvarteret. Foto: Jarle hovda moe

• To

moe

SiB på vandaljakt

Fire gonger har delar av Hatleberg studentbustadar blitt utsett for omfattande hærverk. No trugar SiB med auka husleige, om dei skuldige ikkje blir tekne. side 4-5

Illustrasjonsfoto: ida andersen

Foto: emil weatherhead breistein

kultur

• Hele 10,2 prosent av mannlige bergensstudenter sier de brukte narkotika minst fem ganger forrige semester.

• – Økende problem, sier politiet. Aldri tidligere har det blitt gjort like mange narkotikabeslag i Norge.

LØRDAG 26.02

RETROROCKET Gratis inngang frem til klokken 23:30

CC: 30,-

side 24-25

GRAVER SEG FRAM

Etter 40 år i forfall har UiB no funne pengar til å utbetre uteområdet på Sydneshaugen. – Det har vore utriveleg her dei siste åra, seier HF-dekan. side 28-29

BERGENS VILLESTE DANSEGULV

23. februar 2011

STUDVEST Leder.

Vår største utfordring Det er ingenting studentar brukar meir • pengar på enn bustad. Dette er ei kjent

sak. Velkjent er det også at standarden på bustadane sjeldan lever opp til at ein faktisk skal bruka majoriteten av pengane sine på å bu der. Slik har det alltid vore. Og kanskje vil det alltid vera slik?

Det verkar i alle fall som om det at stu• dentar bur i tronge hus med mugg, dårleg

isolasjon og skadedyr har vorte meir eller mindre sjølvsagt, og noko ein berre må innfinna seg med. Det er tydelegvis noko mange huseigarar synst er greitt, og studentar samtykkjer i det stille ved faktisk å leiga. Og kva val har ein eigentleg? Tak over hovudet må ein jo ha, og valmogelegheiter er ofte ikkje til stades. Verre er det då at også studentpolitikarar i stor grad ser ut til å ha slått seg til ro med at dårleg standard er greitt nok for studentar. I fleire år har dei fronta 11 månaders studiestøtte som si viktigaste kampsak. Kanskje er det viktigare at dei tek kampen studentar ikkje kan ta åleine, nemleg kampen mot ein leigemarknad ute av kontroll og under einkvar kritikk. Det trengst ei meir offensiv satsing på studentbustadar.

Framover vil me i Studvest fokusera på • problemet med at studentar er annanrangs leigetakarar, og vel vitande er nøydde til å la seg utnytta. Første artikkel ut i vår nye artikkelserie er eit døme på at bustadmarknaden også fører til konfliktar mellom studentar og fastbuande. Sydnes og Nøstet Velforening klagar over studentar som bråkar og rotar, og peikar på at høg husleige fører til stor gjennomstrøyming av leigetakarar, som igjen gjer problemet uløyseleg og forsoning mellom studentar og naboar umogeleg. Slik vert haldninga om at studentar er uverdige deltakarar i bustadmarknaden forsterka.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Anders Jakobsen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Tore Friestad

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Gerd Margrete Tjeldflåt Fotoredaktør: Emil Weatherhead Breistein Kontakt oss på studvest@uib.no

Synspunkt. I disse dager starter ski-VM i Oslo, og forventningene til de norske utøverne er skyhøye. Hva er det med Norge og vinteridrett?

Medaljegrossistene fra vikingland OLE MAGNUS MOSTAD

på beina, fordi hele landet er en gigantisk snømasse, skrev avisen.

Kulturjournalist

Under OL i Vancouver for et år siden

skrev Wall Street Journal om Norge og deres prestasjoner i vinteridrett. De mente at vikingene fra det høye nord overgikk seg selv i forhold til forutsetningene — intet annet land er i nærheten når man ser på forholdet mellom antall medaljer og antall innbyggere i landet. De eksemplifiserte ved å si at USA skulle gjort det like bra ved å begrense uttaket til innbyggerne i Detroit og omegn. Norge var første nasjon til å vinne 100 gullmedaljer, og første til å nå 300 medaljer totalt. USA, med sine vel 300 millioner innbyggere, har flere titalls ganger flere mennesker å ta av, likevel ligger de flere dusin medaljer etter på statistikken. Til tross for dette er de fleste uvitende om Norges dominans. De som vet er raske til å avfeie det med stereotyper. Nordmennene blir født med ski

Selv når Norge «bare» hevder seg, er man skuffet. Det ble «bare» bronse på femmila, og «bare» fjerdeplass på sprinten. Det er typisk norsk å være best, og kun gull er godt nok. Nå er det ski-VM på hjemmebane, med Holmenkollen som selve høysetet, og forventningene blir skrudd ytterligere i været. Vi forventer storeslem, og intet annet. Vi skal bruke tyskerne som rundingsbøyer i løypa, og le av svenskene i målområdet. Samtlige utøvere har trent hele året til dette, selve høydepunktet denne sesongen. Årsakene til dette er nok mange, og i stor grad underliggende og strukturelle. Vintersportsklubbene er utbredte, og vi har statlig finansierte program som identifiserer talentfulle utøvere og utvikler dem. Sentraliseringen er mindre enn i mange andre land, og det er en mye større kultur for utendørs lek i snøen enn i mange andre land. Dette står i kontrast til for eksempel Sverige,

som lider under en mye sterkere sentralisering, noe som gjør svenskene mye mer tilbøyelige til å spille innendørs om vinteren, slik som tennis eller hockey, snarere enn å pakke sekken og gå på ski. I enkelte land risikerer man å måtte stenge skolene ved det minste snøfall - i Norge diskuterer man heller skiføret. Om det er rød eller blå Swix som gjelder. Å stenge noe som helst er uaktuelt før dørene er snødd ned, og det er umulig å komme seg inn.

Det skal bli interessant å følge mester-

skapet og statistikken som følger, og se om de norske atletene klarer å matche de til dels urealistiske forventningene som regjerer. Urealistiske i den forstand at det finnes byer som har flere folk enn hele det norske riket. I den store sammenhengen er vi fortsatt lilleputter. I den store sammenhengen er vi fortsatt en usannsynlig vintersportssuksess. Om vi ikke vinner, er det viktigste fortsatt å slå svenskene.

Me må ut av den vonde sirkelen. Det er • ikkje greitt at studentar har bustadar dei

Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

får helseplager av, der det bur rotter under vasken, og som dei samstundes ruinerer seg på. Difor skal me skriva om den elendige standarden, den umogelege marknaden for bustadkjøp, dei skyhøge husleigene og huseigarane som ikkje følgjer opp ansvaret sitt. Men for å gjera det treng me din hjelp. Me vil ha dine historiar og tankar om problemet.

•

No er det på tide at bustadproblemet vert teke alvorleg, slik at studentar i framtida ikkje forblir ein bustadsunderklasse.

Uken som gikk. Kulden setter til tider stopper for arbeidet med «Bande dessinée Bergen», men lørdag 19. februar var arbeidet med den lange tegneseriestripen rundt Gulating lagmannsrett i gang igjen.

STUDVEST

23. februar 2011

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Hvorfor er det vanligste spørsmålet mørkhudede får: Hvor kommer du egentlig fra?

Fårikålforståelse hilde m. sandvær Nyhetsjournalist

«Gi mæ sama, isbjørna og moskusa! Æ syns d e d vi skal sæll, å itj at vi har åpne asylmottak!!!!» Dette var en av kommentarene som ble slengt ut på Facebook av Rita Ormbostad, varaordfører i Aure kommune, etter at Stella Mwangi vant finalen i det norske Melodi Grand Prix. NRK måtte samme helg stenge kommentarfeltet på en rekke artikler som omhandlet MGP-vinneren på grunn av ufine kommentarer.

Mange av sakene i massemedia

om innvandrere dreier seg om kriminalitet, rasisme og fremmedfrykt. Det er likevel den hverdagslige, usensasjonelle diskrimineringen mange ikke-vestlige opplever som mest problematisk. Denne rasismen kan fremstå som mer naturlig, og kan være vanskeligere å avsløre enn den dramatiske hardbanka rasismen som får mye oppmerksomhet i media. Om det er damen på bussen som tar et godt tak om vesken når du går forbi, eller om det er fordi du ikke slipper inn på et utested. Du blir ikke innkalt til jobbintervju eller får ikke leie leiligheten fordi du heter Ali eller Mohammed. Alle er imot den ekstreme voldelige

Illustrasjon: Nina bergheim dahl

Nordmenn vil se på seg selv som tolerante og inkluderende, men hvor mange vil tenke seg et Norge med like mange moskéer som kirker?

rasismen, men refleksjonen over den mer hverdagslige rasismen, som mer eller mindre alle tar del i, er kommet svært kort.

Selv om Ormbostad mener at

det ikke ligger noen rasistisk tenkning bak utsagnene, er det noe som ligger dypt inngrodd i den norske holdningen som ekskluderer andre etniske grupper fra å bli fullstendig norsk. Det var sannsynligvis derfor Ormbostad følte det var greit å komme med en slik kommentar til at en mørkhudet person vant ‹‹vår›› plass i MGP. Nordmenn vil se på seg selv som tolerante og inkluderende, men hvor mange vil tenke seg et

Norge med like mange moskéer som kirker? ‹‹Det er bare ikke slik det skal være››, ville bestemor sagt, og reagert kraftig om hun så en mørkhudet fare forbi henne på ski i skogen.

Mennesker velger ikke familie

eller nasjon, men de velger hvor mye de omfavner identitetene og hvilke tradisjoner de ønsker å legge vekt på. Å være norsk ser desverre ut til å være en medfødt egenskap, som ikke kan oppnås. Paradoksalt nok har vi som tilfeldigvis er født her et mer grunnleggende forhold til landet enn de som velger å komme hit. Innvandreren forventes ikke

bare å tolerere norske verdier, men bør sette pris på dem. Gjerne mer enn nordmannen for å kompensere for den manglende avstamningen.

Du kan altså ikke bli fullt ut

norsk fordi du ikke kan endre røttene dine, men du kan heller ikke binde sammen den etniske og den nasjonale identiteten som er vanlig i land som USA. Å være bindestreksamerikansk er noe mange kan være stolte av, som norsk-amerikanere og latinamerikanere, men i Norge må du velge. Du er enten eller, og du har ikke lov å ha to pass.

For å oppnå et bedre integrert

samfunn er vi nødt til å slutte med holdningen om at ‹‹innvandrerne må integrere seg››. Det er en prosess som begge parter må jobbe sammen om. Vi må åpne for at en person med mørk hudfarge, en som praktiserer islam eller har pakistanske foreldre, også kan bli akseptert som en fullverdig nordmann. Som en del av vårt eget. Vi må gjøre identiteten som norsk så rommelig at man inkluderer andregenerasjons innvandrere som både like og forskjellige. Husk: Det er mennesker som møtes, ikke kulturer.

Sitert.

– Kreml nekter meg å danne parti

– Abort er som å drepe en baby

– Min far vil kjempe til siste mann

– Forslaget er brungrumsete

– Ikke alle skal være advokat

Mikhail Gorbatsjov møter motstand mot

Justin Bieber, kanadisk tenåringsidol, får

Saif Al-Islam Gaddafi, sønnen til Libyas

Heikki Holmås, integreringspolitisk tals-

Berit Reiss-Andersen, leder i

planen om å danne et nytt sosialdemokra-

kristen-skryt etter kommentar om abort.

leder, advarer om at landet risikerer bor-

mann for SV, er kritisk til Fremskrittspartiets

Advokatforeningen, mener det må stilles

tisk parti i Russland. (VG)

(Dagbladet)

gerkrig. (NRK)

forslag om å opprette et DNA-register for

strengere krav til den som vil være advokat.

asylsøkere i Norge. (VG)

(Aftenposten)

23. februar 2011

NYHET

STUDVEST

Redningsvest med Facebook

Tre studentar ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo har utvikla ein redningsvest som lar deg dela • båtturen på sosiale media, melder VG. Kvart år mistar om lag 20 menneske livet fordi dei dett i sjøen og ikkje kjem seg opp i båten igjen, og dei tre studentane Stine Madelen Kristoffersen, Mona Kleven Lauritzen og Simon Søgnen Tveit vil løysa dette med at redningsvesten registrerer kvar ein er og loggfører turen når ein har den på seg. – Dataa kan lastast opp i eit eige program som mogeleggjer vidare deling med verda via e-post eller sosiale media, fortel Kristoffersen.

Grovt h Sidan oktober har delar av Hatleberg studentbustader blitt utsett for alvorlege øydeleggingar heile fire gongar. – Situasjonen er uhaldbar, seier SiBdirektør. Tekst: VILDE GRIMELID OPPEDAL Foto: jarle hovde moe

DROP- IN. Velferdsansvarlig i Studentparlamentet ved UiB Erik Nyman-Apelset, ønsker en tjeneste hvor studenter uten tilknytning til fastlegeordningen kan få skrevet ut respeter.

Fastlegeordning i anmarsj Lokaler på Vektertorget blir vurdert i arbeidet for å få i stand et fastlegetilbud for studenter i 2011. Tekst: IDA KVILHAUG SEKANINA Foto: ANDERS HELGERUD

– Dette er et etterlengtet tilbud, og nå blir det endelig en realitet av planene, sier velferdsansvarlig i Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB) Erik Nyman-Apelset. Arbeidsutvalget har vært i møte med Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), UiB, samt representanter fra kommunen, og prosessen med å utvikle et fastlegetilbud for studenter er nå i gang. Nyman-Apelset opplyser at kommunen vil søke om tre nye fastlegehjemler som skal markedsføres som studentleger.

Finansiering uklart

I Oslo er det studentsamskipnaden som betaler legene. – Vi vurderer det slik at det vil koste for mye for SiB å ansette legene, sier Hege Råkil, direktør for Studenthelse og veiledning ved SiB. Rådgiver i Helsevernetaten, Karsten Sylta, forteller at dersom fastlegehjemlene blir privatpraktiserende, og ikke betalt av SiB,

vil ikke dette være en tjeneste som er forbeholdt studenter ved at den ikke kan ekskludere andre trengende grupper. – Vi vil opprette ordinære hjemler, men både profilering og beliggenhet vil flagge at dette er tenkt for studenter, sier han.

Ønsker drop-in-tjeneste

Sylta sier at fastleger også har andre pålagte oppgaver. De kan pålegges offentlig arbeid, som å være skole- eller fengselslege, og de skal delta på legevakten. – Kommunene kan definere hva som er offentlig arbeid, og dersom universitetet kan ha et slikt arbeid, er vi fleksible med definisjonen. Det kan for eksempel være at UiB tar kostnaden med en legevakt på dagtid, sier han. Nyman-Apelset sier det er ønskelig med en tjeneste også for studenter uten tilknytning til fastlegeordningen. – Både jeg og studentene ønsker en drop-in-tjeneste for studenter der de blant annet kan få skrevet ut resepter, sier han.

Han sier at kommunen håper å få utlyst stillinger i april og at det optimistiske målet er å få ordningen klar til høstsemesteret, men at det nok vil ta noe lenger tid. – Lokalene må bygges om, stillingene må lyses ut og så kommer hele ansettelsesprosessen.

Et tydelig behov

Hege Råkil forteller at SiB har sett behovet for et bedre legetilbud for studenter. – Slik situasjonen er i dag bruker mange studenter legevakten, i mangel på fastlege i Bergen. Derfor er vi svært glade for at det nå ser ut til at vi skal få et

Lokalisert på Høyden

Sylta forteller at lokaler på Vektertorget er en mulig løsning som det arbeides med. – Arealet er stort nok, men vi må se over de tekniske løsningene.

faksimile. Studvest nr. 33, 2010

legetilbud for studenter i løpet av 2011, sier hun.

E-blokka på Hatleberg Studentbustader ved NHH er for tida under oppussing og står derfor ubebudd. Likevel har nokon teke seg inn i blokka g jentek ne gonger, både før og etter jul. Det har blitt gjort omfattande skader, blant anna har eit opphaldsrom vore brukt som toalett og nokon har urinert på golva i bygget. No har Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) fått nok.

Situasjonen har ført til betydelege kostnader for oss Egil Pedersen, administrerande direktør SiB

FASTLEGEORDNINGEN Foreløpig plan: • Søknad om tre fastlegehjemler. • Hver lege har en gjennomsnittlig kapasitet på 1500 pasienter. • Det arbeides med lokalisering, som sannsynligvis blir på Vektertorget. • Finansiering er foreløpig uklart. • Det ønskes at ordningen trer i kraft i løpet av 2011. • Studenter må sannsynligvis tilknytte seg fastlegene gjennom Nav eller Helfo.

– Vi må inn med ekstra vakthald, slik at vi kanskje får ein slutt på dette. Situasjonen er uhaldbar og det har ført til betydelege kostnader for oss, seier Egil Pedersen, administrerande direktør i SiB. Forholdet er no politianmeldt etter at hærverk som blei gjort 4. februar førte til at ein murar sklei i trappene og blei sjukemeld. D e t v i l o g s å b l i m o nter t a la r ma r på d ø rene t i l E-blokka. Konsekvensar Dersom dei ansvarlege ikkje blir tatt, vil SiB vurdere ulike verkemiddel for å dekke opp for det dei har tapt på å rydde opp att etter hærverket. Dei som bur i D-blokka har heile tida hatt tilgang til E-blokka, og kan derfor komme dårleg ut om ingen blir stilt til ansvar og hærverket held fram. – Vi har varsla at studentane kan bli haldne ansvarlege i siste omgang om dei skuldige ikkje blir tatt. Ein moglegheit er at alle i D-blokka til slutt må ta rekninga, men det vil ikkje bli aktuelt i denne omgang. Vi

STUDVEST

23. februar 2011

Tapasfest til ein kvart milion

Avslutningsbanketten på fjorårets Studentleker i Trondheim vart ei dyr affære for studentidrettslaget • NTNUI . Etter at 1860 deltakarar hadde feira slutten av det tre dagar lange sportsarrangementet, dukka

ikkje ryddegjengen opp, og eit reingjeringsfirma måtte leigast inn for å få vekk tapasrestar og øl. No har rekninga komme, og i følgje Under Dusken er den på heile 268 301 kroner, etter 315 timar vaskearbeid. – Det som skjedde, skjedde, men ein skulle heilt klart ha vore det forutan, seier NTNUI -leiar Sjur Øyen, som likevel ikkje er redd for at kostnadane skal gå ut over framtidig aktivitet i idrettslaget.

Studentar mot samanslåing

Universitetet i Stavanger og Høgskolen Stord/Haugesund vil gjerne slå seg saman for å danna eit • «Vestlandsuniversitet». Men studentane i Stavanger er ikkje med på planane, og denne veka stemte

samtlege representantar i Studentparlamentet ved UiS mot forslaget. – Det blir vanskelegare å organisera studentane og driva studentpolitikk med denne fusjonen. Med dette forslaget blir alt meir fragmentert. Me har allereie problem nok som det er på Institutt for musikk og dans som berre er 15 minutt vekke, seier leiar i Studentorganisasjonen, Daniel Haug Nystad, til Studentmediene i Stavanger.

hærverk på Hatleberg

sanninga på bordet. Astrid B. Johnsen og Yngve Øye Løkås i tillitsutvalet på Hatleberg trur nokon veit kven som står bak hærverket, og oppmodar desse om å seie i frå.

håpar alarmar og vakthald vil stoppe hærverket frå no av, seier Pedersen. Tillitsutvalet, som representerer bebuarane ovanfor SiB, meiner det uansett vil vere heilt feil å la dei som bur i D-blokka ta ansvaret for det som har hendt. – Alle med nøkkelbrikke har hatt tilgang til E-blokka, så det er langt frå sikkert at dei skuldige held til i D-blokka. Viss det har vore fest der, kan det også ha vore folk frå mange andre blokker tilstades, seier Yngve Øye Løkås, leiar, og Astrid B. Joh n s e n , i n fo r m a s j o n s a n sva rleg, i tillitsut va let ved Hatleberg. Bebuar i D-blokka, Michael Mostert, støttar dette. – Kven som helst kan ha kome seg inn der, seier han.

SiB ønskjer helst å få tatt dei ansvarlege burde stå fram slik som står bak hærverket, men at dette ikkje får konsekvensar dersom dette ikkje skjer kan for andre, men eg trur ikkje dei ein siste utveg gjer det, seier bli å auke husMostert. Det er langt frå sikleigene på L ø k å s og Hat leberg t il kert at dei skuldige Johnsen i tilheld til i D-blokka hausten. litsutvalet trur Yngve Øye Løkås og Astrid B. Johnsen, tillit – Det som sutvalet ved Hatleberg nokon må vite er dumt er at noko om saka. dette mest – Det er klart sannsynleg går ut over nye at nokon må ha sett eller høyrt bebuarar og ikkje dei som står noko, men det er nok ingen som bak hærverket, då mange berre vil tyste, seier dei. bur her i eitt år, seier Johnsen. – Dårleg sikra Ingen tips L øk å s o g Joh n s e n me i ne r Det er til no ingen som har sett E-blokka burde ha vore betre eller høyrt noko av det som har sikra under bygningsarbeidet. gått føre seg i E-blokka. – Dørene stod mykje opne, så – Eg har ikkje fått med meg alle kunne gå rett inn. I tillegg noko, og fekk vite om dette via stod lyset heile tida på i bygget, ein e-post frå SiB. Eg syns dei så dette gjorde det nok meir

fristande å gå inn. Det var også ope frå D-blokka til E-blokka i kvar etasje, fortel dei. Pedersen i Si B for tel at E-blokka skulle fungere som ein brannrømmingsveg også under oppussing. – Dette er årsaka til at det har vore ope mellom D- og E-blokka i kvar etasje. Dersom ytterdøra også har vore opa etter at arbeidarane har gått for dagen, så må dette ha skuldast ein feil. Alle ytterdørene på Hatleberg skal vere låste når det ikkje er folk der. Når det gjeld E-blokka skal dei som jobbar der sørgje for dette, seier han. – Uakseptabel oppførsel Gisle Rognerud, informasjonsansvarleg for Kjernestyret ved NHHS håpar det kan bli ei opp-

klaring av saka. – Dette er uakseptabel oppførsel og det er ei trist sak. Det er flott at saka no er politianmeldt, slik at ein kanskje kan få tatt dei skuldige, seier han.

DETTE HAR HENDT I E-BLOKKA

• Misbruk av brannslukkarar. • Opphaldsrom brukt som toalett. • Urinering på golva. • Knuste garderobespeglar. • Velta lim-masse på nye golv. • Mursekkar kasta nedover trapper. • Elektrisk og teknisk utstyr er rive ned.

23. februar 2011

STUDVEST

NYHET

Endeleg ein leiarkandidat To møte og tre månader etter at Velferdsstyret skulle vore valt, har fleire enn ein kandidat meldt si interesse. Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLÅT Foto: emil weatherhead breistein

Studvest har sidan Velferdstingets (VT) første møte for 2011 tidleg i desember fleire gonger skrive om rekrutteringsproblema til Velferdsstyret (VS). Dei har så langt berre hatt eitt medlem og ingen leiar, men no vil Audun Kjørstad stilla til val for leiarvervet. – Eg tenkte på dette allereie i januar, men eg har så mange andre verv at eg trudde eg ikkje ville få tid. Men då det vart ståande tomt, kom eg fram til at eg skal stilla, fortel Kjørstad. Tidsproblema vil han no løysa med å ta permisjon frå studiet sitt. Det let seg gjera då leiarvervet er ei fulltidsstilling. Nettopp at vervet er så stort trur Kjørstad kan ha vore med på å skremma folk frå å ta det på seg. – Mange har gjerne lyst til å

bli fort ferdig med utdanninga, eller synst at andre frivillige verv fristar meir, trur han. Optimistisk Fram til no har den einaste medlemmen i VS vore BjørnAnders Hind, som også har vore fungerande leiar. Han er svært nøgd med at Kjørstad no vil ta over. – Eg synst dette er veldig gledeleg, seier han. H i n d k j e n n e r Kj ø r s t a d gjennom tidlegare organisasjonsarbeid, og ser no optimistisk på framtida. – Slik eg kjenner han er det all grunn til å tru at han vil klara dette bra.

Eg synst dette er veldig gledeleg Bjørn-Anders Hind, fungerande leiar i Velferdsstyret

Snart fulltalig VS skal i alt ha fire medlemmer. I tillegg til Kjørstad, stiller også Ma r i Bjøn ness til va l som styremedlem. Ho er frå før velferdspolitisk ansvarleg ved Studentparlamentet på

Studentar er stadig meir uønska i sentrum. No etterlyser dei ulike partane dialog for å unngå at nokon blir skvisa ut av bykjernen. Tekst: BJØRNHILD VIGERUST ALICE TEGLE Foto: Øyvind s. stokke-zahl

Artikkelserie: GLER SEG. Audun Kjørstad har bakgrunn som leiar i Humanistisk studentutval, og er glad i organisasjonsarbeid. – Det er rart det ikkje har vore meir rift om leiarvervet i Velferdsstyret, meiner han.

Høgskolen i Bergen. – Grunnen til at eg ikkje har stilt før er at eg først vart representant i Studentparlamentet i januar, og ikkje kjende til desse organa før, forklarar ho. No håpar Hind VS kan bli fulltalige på neste møte, som er 15. mars. Kjørstad er uansett ikkje redd for å ta fatt i eit VT som er i ein vanskeleg rekrutteringsmessig situasjon. – Eg tenkjer at det vert ei større utfordring, og at det er spennande.

VELFERDSSTYRET • Velferdsstyret er Velferdstingets utøvande organ. • Står for den daglege drifta av Velferdstinget og har som hovudoppgåve å gjennomføra vedtaka tinget fattar. • Skal bestå av fire medlemmar: Ein leiar, ein nestleiar og to medlemmar. • Fleire institusjonar skal vera representerte i Velferdsstyret. Kjelde: sib.no/velferdstinget

Positive til medielandsby TV2 foreslår å samle alle mediene i Bergen under samme tak, og UiB er ønsket inn i varmen. Tekst: NILS HENRIK NILSEN Foto: anders helgerud

– En fra TV2 holdt et foredrag for oss i fjor, og det virket veldig gøy og variert å jobbe i TV2-nyhetene, sier Marit Fosso, journalistikkstudent på første året. Sammen med medstudent Vilde Stedal Kalvik stiller hun seg positiv til TV2s forslag om å samlokalisere det som kan krype og gå av bergensmedier i sentrum. – Det hadde vært kult å være med og prøve seg sammen med journalistene, i tillegg til at det hadde vært lettere med praktisk kursing og veiledning, sier Stedal Kalvik.

TV2 rekrutterer mer ifra UiB enn noe annet sted i landet Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen

Tettere samarbeid Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), ser

også på samlokalisering som interessant. – Det er viktig at TV2 blir i Bergen. Det er bra for det landsdekkende TV-bildet og også viktig for UiBs deltakelse i offentligheten, sier han. Grønmo forteller at TV2 rekrutterer mer ifra UiB enn noe annet sted i landet. Han mener at det vil være i medienes interesse å bruke universitetets ressurser, samtidig som det kan sikre UiB en god infrastruktur og teknologiske ressurser som kan gi kunnskapsutvikling innen både forskning og utdanning. Samlokaliseringsplanene er imidlertid fortsatt på idéplanet, og universitetet har ikke gått inn i detaljene enda. – Det er opp til TV2 å gå videre med saken, i tillegg til at Bergen kommune må behandle tomtereguleringer for en eventuell lokalisering, sier Grønmo. – Mye å tjene Dag Elgesem, leder for Institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB, ser for seg et samarbeid om både undervisning og forskning på medier og medieproduksjon. – Vi er positive til å vurdere

– Øyde

BUSTAD-BERGEN – Folk kjem heim i halv tretida. Vi vaknar til hoiing, skriking og diskusjonar om ein skal gå på nachspiel. Heile nabolaget får med seg kranglane. Neste dag ligg det gjerne matrestar og oppkast i gata. Det er det klassiske, seier leiar i Sydnes og Nøstet Velforeining, Tormod Carlsen. Han har fått fleire tilbakemeldingar frå andre velforeiningar som klagar på det same. Stadig fleire gir opp og flyttar bort frå sentrum, og studentane overtek leilegheitane. Slik kan det ikkje halde fram, meiner han. – Velforeininga må drive vaksenopplæring. Gå rundt og snakka med dei som har flytta inn i problemhusa. Dei fastbuande har sett seg lei på studentar som øydelegg familieidyllen i bygardane.

Heile nabolaget får med seg kranglane Tormod Carlsen leiar i Sydnes og Nøstet Velforeining

VELDEDIG? Journalistikkstudentene Vilde Stedal Kalvik og Marit Fosso bemerker at studentenes interesser må bli ivaretatt ved en eventuell samlokalisering av mediene i Bergen. – Jeg regner ikke med at TV2 gjør dette bare for å være snille, sier Stedal Kalvik.

muligheten til å få dette til. Særlig for våre profesjonsrettede studier innen journalistikk og radio- og TV-produksjon er dette faglig interessant. Vi har i et akademisk utgangspunkt mye å tjene på dette, sier Elgesem. Han bemerker at det imidlertid kan ligge en del utfordringer i en

eventuell samlokalisering. – Rettighetene til studentenes arbeid må avklares, samtidig som det er fare for at studentenes og forskernes akademiske frihet blir begrenset, men slik er det alltid når man arbeider i samarbeid med en bedrift, sier han.

Eigar og leigar i same hus Rundane velforeininga gjennomfører har sin effekt, fortel Carlsen, men når året er omme flyttar studentane ut, nye flyttar inn og prosedyren må gjentakast. – Hovudproblemet er at utleigarar gir blaffen. Dei bur ofte langt utanfor sentrum og tek skyhøg leige for leilegheitane, så studentane bur der ikkje lenge. Kommunen gjer ingenting, og politiet skuldar på at dei ikkje har tid å følgje opp, seier ein frustrert Carlsen. I Studentersamfunnet sitt møte torsdag 24. februar, møter velforeiningsleiaren mellom anna studentar og bystyremedlem Ellinor Kreybu i Framstegspartiet til debatt for å diskutere busituasjonen i sentrum. Velforeininga vil her leggje fram deler av eit forslag til kommunen som dei har utarbeidd, for å få bukt med problemet. Det dreier seg mellom anna om at eigar må søkje kom-

STUDVEST

23. februar 2011

NYHET

legg idyllen i bygardane

TOLERANSEKONFLIKT. Sydnes og Nøstet Velforeining er lei av å drive vaksenopplæring for å få studentane i nabolaget til å oppføre seg. – Dette er ein studentby. Noko bråk må ein tåle, meiner student Hanne Grude Valdeland.

munen for særskilt godkjenning om busituasjonen til dei nye studersom vedkomande ikkje skal dentane i forkant av studiestart bu i same bygg som leigetaka- som ei mogleg løysing. rane. – Eg trur mest på det at å legge Kreybu har i ti år hatt om lag informasjon i opptaksbrevet dei 28 leigetakarar mottek frå å rl e g . S j ø l v Kommunen har vikutdanningsinbur ho i Indre tigare ting å bruka stitusjonen før Arna, og rea- tida på enn byråkrati studiestart kan gerer sterkt på Ellinor Kreybu, bystyremedlem i gje ein merkbar Framstegspartiet forslaget. effekt. – Kommunen har viktigare Kreybu føreslår å invitere ting å bruka tida på enn byråkrati, utleigarar og leigetakarar med slår ho fast. i velforeiningane, og seier at ho sjølv aldri har mottatt invitasjon Studentane inn i velforeininga til dialog med velforeininga, ei Vel ferdsa n sva rl ig i heller studentane ho leiger ut til. Studentparlamentet ved UiB, – Det er gjennom samtale Erik Nyman-Apelset, deltek òg i vi kan oppnå gjensidig respekt, bustaddebatten på Samfunnet. meiner ho. Han peiker på å gi informasjon Må ta sin del av ansvaret

VELFOREININGA SITT FORSLAG TIL KOMMUNEN Utdraget som vil bli vektlagd under debatten • Eigar eller ein representant bør bu i huset han/ho leiger ut, og vere ansvarleg for bygget i sammenheng med bråk, forsøpling og liknande • Kommunen må adressere problemstillingar som går på korleis ein oppfører seg i en tettbygd by, og politiet må følgje opp med mellom anna rettleiande bøtesatser i starten av semesteret. • Kommunen bør klargjere reglane for ro og orden gjennom å endre bydelsvedtektene, gjerne gjennom at definerte boligområder i sentrum får særleg strenge reglar. Dette inkluderer forbod mot nattarbeid

Nyman-Apelset er einig og oppfordrar studentane til å ta sin del av ansvaret for å skape eit godt bumiljø for alle. – Eg ser på debatten og forslaget frå velforeininga som ein invitasjon til samarbeid, og trur det kan vere ei god løysing at studentane deltek på til dømes dugnad og andre arrangement i regi av velforeiningane.

Samtidig er det litt for enkelt å leggje all skuld på studentane åleine, meiner han. – Det er veldig trist at dei fastbuande opplever studentane på denne måten, og studentane må nok ta ein del av utelivsbråket på eiga kappe. Men det er ikkje rettferdig at vi skal klandrast for absolutt all støy. Det bur andre unge menneske her òg.

Kreybu ber òg sinte naboar tenkje seg om. – Velforeininga er ikkje politi, og leigetakarar er ikkje kriminelle. Eg vil tru at mange som er med i velforeiningar er gamle studentar. Kua må ikkje gløyme at ho sjølv har vore kalv. Sjå òg leiar side 2.

– Huseigaren sitt ansvar Tekst: BJØRNHILD VIGERUST ALICE TEGLE

T yskstudent Ha n ne Gr ude Valdeland har budd på Nøstet sidan i fjor haust, og kjenner seg ikkje igjen i det velforeiningsleiar Tormod Carlsen snakkar om. – Dersom folk synes studentar utgjer eit problem, kan me jo møtast og snakka om det, men sjølv har eg aldri opplevd denne bydelen som noko anna enn roleg og triveleg. Noko bråk må ein uansett tåle når ein bur

så sentrumsnært, og dette er ein studentby. Å kaste oss ut vil berre vere dumt, meiner ho. – Dei fastbuande må kontakta huseigaren, som igjen har ansvar for å ta opp problemet med sine leigetakarar, påpeikar ho videre. Samtidig er ho klar på at studentane i utgangspunktet burde klare å oppføre seg. – Vi er vaksne menneske, og vi bør kunne ta ansvar. Torsdagens debatt kan gjere studentane oppmerksame på støyproblemet, trur Valdeland.

Samtidig meiner ho at det berre vil vere ein brøkdel av studentane som faktisk kjem til å delta aktivt i saka. – Og dei vil vere av majoriteten, som faktisk oppfører seg pent. Difor oppfordrar ho studentane til sjølv å gå framfor med eit godt eksempel for kvarandre. – Ha forståing for dei fastbuande og oppfør deg pent slik at andre studentar kan lære av deg.

23. februar 2011

STUDVEST

NYHET

kritiske. Jentegjengen Gunhild Hystad, Christina Skaatan, Katrin Barek og Maren Harestad fant hverandre i fadderuken. De synes en alkoholfri fadderuke virker meningsløs.

Rusfri fadderuke på HiB HiB møter mye motstand når de nå legger opp til en helt ny fadderordning. – Dette er ansvarsfraskrivelse, sier Studentparlamentet.

Tekst: YVONNE RØYSTED Foto: BENEDIKTE PETTERSEN

– Dette virker helt meningsløst. Studenter vil drikke uansett hva skolen bestemmer, sier Christina Skaatan. Hun går elkraftlinjen på Høgskolen i Bergen (HiB) sammen med venninnene Katrin Barek, Maren Harestad og Gunhild Hystad. De ble alle godt kjent under fadderuken, og legger ikke skjul på at festingen gjorde det lettere å finne hverandre. – Man kommer ikke utenom at alkohol er en viktig del av både fadderuken og studenttilværelsen. Mange har mye lettere for å bli kjent i en setting der man drikker, sier Barek.

Uttrykt misnøye

Men når HiB nå skal ansette en fadderkoordinator for 2011, er det med klare retningslinjer om at arrangementene ikke skal inneholde alkohol. – Vi har over f lere år sett at fadderordningen har blitt mer og mer preget av festing. Utdanningsutvalget har derfor blitt enige om at fadderordningen må få et annet fokus, og stå r ba k den end r i ngen som det nå legges opp til, sier Utdanningsdirektør ved HiB, Margareth H. Haagensen. Ifølge Haagensen har det vært en stadig større gruppe studenter som har uttrykt misnøye med dagens ordning. – De siste årene har det blitt g jennom før t f lere undersøkelser der de nye studentene har blitt spurt om hvordan de opplevde studiestart og fadderordningen. Svært mange mener arrangementene har for mye preg av fyll og fest. De som ikke ønsker dette føler seg utenfor, og vi ser også at det går ut over

så god opplevelse som mulig for studentene. Skolen mister kontrollen – Her har man tatt en altfor Leder for Studentparlamentet drastisk vending på grunn av ved H i B, Ø ystei n F i m la nd, tilbakemeldinger om at alkoholmener Høgskolen fraskriver fokuset har vært for stort. Det seg ansvaret ved å gjennomføre ble gjennomført en undersøden nye ordningen. kelse i etterkant av fadderuken – Det som nå kan komme i fjor, og det var relativt få av de t i l å sk je er nye studentene at st udenter som nevnte Man kommer ikke o g s t ud e ntalkoholfokuset f o r e n i n g e r utenom at alkohol er som noe negaa r r a n g e r e r en viktig del av både tivt. private fester fadderuken og student Likevel presii fadderuken, tilværelsen. Mange har serer Fimland og Høgskolen mye lettere for å bli at det er vil miste alvorlig at noen kjent i en setting der kontrollen studenter oppover hva som man drikker f at te r at de t Katrin Barek, student ved Høgskolen i Bergen f o r e g å r. D a er et for stort risikerer man alkoholfokus i i mye større grad enn tidligere fadderuken, og at det må tas tak at de som ikke er interessert i å i, men at det å fjerne alkoholen drikke ekskluderes fra resten av helt ikke er veien å gå. faddergruppen sin. – Vi vil legge inn flere kul F i m l a n d s p ø r s e g o m turelle arrangementer der det Høgskolen er mer interessert i ikke er lagt opp til fyll, men å distansere seg fra alkoholen at man kan ta seg en øl i godt enn å gjøre fadderuken til å en sosialt lag hvis man ønsker det. undervisningen, sier hun.

Nå har derimot Høgskolen satt på bremsene i det som kunne blitt en positiv utvikling av fadderukene.

Færre faddere

Selv om faddernes hovedoppgave er å ta seg av og veilede de nye studentene, tror verken Fimland eller jentene det vil bli samme tilstrømming av faddere som tidligere hvis den offisielle delen foregår uten alkohol. – Jeg har hatt veldig lyst til å melde meg som fadder – helt til nå. Selvfølgelig vil man feste, sier Harestad.

Faksimile: Studvest nr. 4, 2. februar 2011

STUDVEST

23. februar 2011

NYHET

Flere studentpassord stjålet nå oppgitt passordene sine til svindlerne. Disse brukerkontoene har deretter blitt brukt til masseutsending av spam, sier han.

Kan være alvorlig

tyvene som setter grensen for hva de kan gjøre. De kan stjele din bank-ID, skaffe seg adgang til datamaskinen din, forfalske dokumentene dine og overvåke deg, sier han.

Tekst: JO ULRIK LIEN

Preben Nyløkken er ansatt i IT-selskapet Watchcom og for- – God sikkerhet står hvorfor svindlere vil stjele Evensen understreker at det ikke er noe galt med e-postsike-postadresser ved UiB. – Det som er spesielt med UiB- kerheten. adressen er at den har høy legi- – Grunnen til at e-postene gikk g jennom vå re timitet. Det er spamfiltre var at gull å ha slike meldingene ble rene e-post- Det burde være lett sendt fra legia d r e s s e r . å forstå at det er time brukerkonDa blir ikke svindlere som står bak toer. Disse hadde s v i n d l e r n e dette her blitt stjålet fra b l o k k e r t i Thomas Evensen Universitetet i de va nlige Oslo, Kunsthøyskolen i Oslo og e-post-filtrene, sier han. Informasjonen du oppgir kan Havforskningsinstituttet, sier imidlertid få langt mer alvorlige han. konsekvenser enn at kontoen Evensen knytter heller spamdin sender ut spam, mener Hans problemet til at noen brukere lar Morten Kind ved IT-avdelingen være å lese gjennom e-posten ordentlig før de oppgir personlig ved UiB. – Det er kunnskapen til informasjon.

– Vi har nylig hatt noen episoder der spam-meldinger har gått gjennom til noen hundre studenter og ansatte ved UiB, sier direktør for IT-avdelingen ved Universitetet i Bergen (UiB), Thomas Evensen. En av e-postene utgir seg for å være fra IT-avdelingen og oppfordrer brukere til å oppgi brukernavn og passord. Andre meldinger er skrevet på engelsk og gir lovnader om lottogevinster og krav på penger en har arvet. Flere ansatte og studenter ved UiB har bitt på kroken, ifølge Evensen. – Omkring 20 brukere har til

Illustrasjonsfoto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Svindlere herjer på UiB sin e-posttjeneste Webmail. Flere studenter og ansatte har sendt sine personlige passord til svindlere.

høy legitimitet. Med UiB-adressene slipper svindlere forbi de fleste spam-filtre, sier dataekspert Preben Nyløkken.

– Det burde være lett å forstå at det er svindlere som står bak dette her. I disse e-postene var det brukt et hjelpeløst språk og åpenbart falske linker. Hele opplegget virker useriøst, sier han. Nyløkken mener også at e-postbrukere kan være litt naive. – Den beste måten å bli kvitt

problemet på er bevisstgjøring. Folk må lære seg å bli litt mistenksomme, sier han. Ved IT-avdelingen har de stoppet mange av tilfellene, men det forventes at flere vil være uheldige. – Sjansen for at flere personer biter på i løpet av uka er relativt stor, sier Hans Morten Kind.

s leder). ammen . du tett s varlig (gruppen tiltre så r n e g Hulen a b k b jo m t/agent o se. sans ulen er, so s g H k ti in r o å a n o p b r ld m e y o søker n dd mello edarbeid t Underh n hos dis n Hulen ookingm personer), sam t være et bindele n kontaktperso b m o S Stiftelse . e g -4 m om muli kinggruppen (3 erter, sa kte kontakt med hurtig s ed kons oo m ire b t d i v re a r te e n te er du semes d e r, ll e med res p fy a å lsk er med okingse Du jobb egne bo lt e ld ti Du vil få

r e k o o b y n r

e k ø s n e l u H sen

l e t f i t S

Stillingen er ikke betalt,

derimot kan vi tilby deg: Ca 140 nye venner

Hva er vi på jakt etter: En person med et glødende engasjement og stå-på-vilje En person som har musikk som en av sine største lidenskaper En person som VET hva som beveger seg og som kan vurdere hva som er av interesse og ikke En person som er LETT å samarbeide med, og som er utadvent og sosial

Gratis inngang på alle våre arrangementer Mulighet til å skrive deg på gjestelisteplasser på de andre konsertstedene i byen En fot innenfor et uhyre spennende nettverk Muligheten til å sette konserter på en av Norges mest anerkjente scener God opplæring gitt av erfarne folk og oppfølging til du føler deg trygg i faget

Foto: A. Helgerud

Ta kontakt med underholdningsansvarlig Thomas Digervold pr mail td@hulen.no eller telefon 958 78 179, dersom du kunne tenke deg denne jobben eller skulle har noen spørsmål.

Personalpriser

Annonsere her? annonse@studvest.no

STUDVEST

23. februar 2011

AKTUELT Eksperten.

Kvinner heng etter i akademia

MANNSDOMINERT AKADEMIA. Professor og fagleg leiar ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning, Ellen Mortensen, meiner fagkulturen i akademia i for stor grad blir definert av menn.

Kvinnelege studentar presterer betre enn mannlege, men har framleis lågare fagleg sjølvtillit. Ifølge professor og kjønnsforskar Ellen Mortensen må vi vente lenge på ei akademisk kvinnebølgje. Tekst: OLE JAKOB SKÅTUN Foto: hanne kristin lie

Kvifor har kvinnelege studentar lågare fagleg sjølvtillit enn mannlege ? Universiteta har vore sterkt mannsdominerte og er det framleis. Vi har ei overvekt av kvinner i studentmassa, også på doktorgradsnivå, men jo høgare opp i systemet ein kjem, jo færre vert det. Det har ein slags pyramidestruktur. Det betyr også at det er menn som sit i dei mest

prestisjetunge stillingane anten det er i leiarskapet eller professorstillingar. Uansett om du er kvinneleg student eller tilsett, er den akademiske kulturen maskulin. Det gjer noko med perspektiva til den kvinnelege studenten. Sjølv om kvinnelege studentar har lågare fagleg sjølvtillit oppnår dei likevel betre resultat enn mannlege . Er det slik at kvinner stiller høgare krav til seg sjølv? Ja, det trur eg. Gutar blir oppdregne til å vere meir pågåande, meir synlege og meir aktive, også på universitetet – og det ser vi at dei er. Eg trur at ofte har mannlege studentar høgare sjølvtillit enn dei har grunnlag for å ha. Dei uttalar seg gjerne om ting før dei har grunnlag for å gjere det, medan jenter gjerne ventar altfor lenge. Jenter vil vere 150 prosent sikre før dei seier noko. Dette ser vi til dømes

også når kvinner på universitetet vil søke om opprykk til professor så gjer dei det gjerne ikkje før dei er 150 prosent sikre på å få det medan menn gjerne gjer det lenge før. Vil du seie at akademia er grunnleggjande betre tilrettelagt for kvinnelege studentar? For akademia stemmer ikkje dette, for her er det framleis menn som rår. Å då seie at det er betre tilrettelagt for kvinner er rett og slett feil. Eg trur det at kvinnelege studentar gjer det betre, har å gjere med at jenter blir oppdregne til meir ansvarlegheit. Dette er ein positiv effekt av dét. Ein meir negativ effekt er at kvinnelege studentar har eit lågare fagleg sjølvbilete enn mannlege studentar. Når fleire kvinner tek høgare utdanning og dei attpåtil presterer betre enn dei mannlege,

burde ikkje dette snart gi utslag i fleire kvinner i høge akademiske stillingar? Jo, men om ein held fram i dette tempoet vil det ta 200 år å få kjønnsbalanse med moderat k j ø n n s k vote r i n g . V i h a r modellar for å rekne på dette. Universiteta er nokre av dei meir forandringsresistente institusjonane vi har. Dette er også ein familierekneskap. Kvinner er generelt i overvekt blant stipendiatane på universitetet, men den alderen kvinner er i når dei blir stipendiatar er også den alderen der dei får born. Dei årsverka som går med til omsorg i heimen er det framleis kvinner som tek i større grad enn menn. Dette gir eit konkurransefortrinn for ein mannleg stipendiat som ikkje deltek i omsorgen i samme grad. Han kan dermed raskare kvalifisere seg for ei fast stilling.

SHOT-UNDERSøKINGA • Studentane si helse- og trivselsundersøking (SHoT) er gjennomført av TNS Gallup for studentsamskipnadane i Bergen, Oslo og Trondheim. • Undersøkinga syner mellom anna at kvinnelege studentar har lågare fagleg meistringskjensle. Samtidig er kvinnene i fleirtal i studentmassa og dei oppnår jamnt betre resultat enn mannlege studentar.

ELLEN MORTENSEN • Fagleg leiar ved det tverrfaglege Senter for Kvinne- og kjønnsforsking og professor i litteraturvitskap. • Forskar på kjønnsteori, litteratur og filosofi, moderne poesi og den feministiske teoretikeren Luce Irigaray. • Mortensen presiserer at ho her ikkje uttalar seg på bakgrunn av eiga forsking, men berre ut ifrå hennar eigen refleksjon om emnet.

SHARE THE FEELING

Beatsteaks (DE) BiG Boi (US) iroN MaideN (UK) kiNGs of leoN (US) l.o.C. (DK) PJ HarveY(UK) tHe tallest MaN oN eartH (S) AFROCUBISM (INT) AUTOPSY(US) ANNA CALVI (UK) DE ENESTE TO (DK) MATTHEW DEAR - Live Band (US) EYEHATEGOD (US) HOW TO DRESS WELL (US) I WAS A KING (N) ICEAGE (DK) KLOSTER (DK) LUKESTAR (N) JANELLE MONﾃ・ (US) TERROR (US) KURT VILE & THE VIOLATORS (US) WEEKEND (US) - OG MANGE FLERE...

www.roskilde-festival.dk

by:Larm

2011

guro holm bergesen

jarle hovda moe

Kulturjournalist

Fotojournalist

Festivalminner B

ergenserne fortsetter sitt korstog for 책 kuppe musikkscenen. Dig Deeper, Razika og Kakkmaddafakka forteller om sine opplevelser fra 책rets by:Larm.

Hei, Oslo! Det er tidlig om morgenen onsdag 16. februar. Toget glir forbi og ut av byen, og jeg forbereder meg på en helg preget av musikk, fest og gjensyn med gode venner. Jeg tok selvfølgelig feil. Men hadde samtidig litt rett. Oslo var, som jeg burde forutsett, like streng som alltid. Det er lett å hate Bergen. Alt for lett, spesielt når du egentlig (egentlig!) vet at uten Bergen er du ufullstendig. Slik er det nå en gang for meg. Eller, slik har det blitt. Oslo derimot, har motsatt effekt. Oslo har en evne til å forsterke følelser som vanligvis kan holdes i sjakk. Et snev av melankoli blir plutselig uhåndterlig, mens glede nesten blir manisk. Med det i bakhodet, beveger jeg meg ut i hovedstaden. Det skulle vise seg å være lettere sagt enn gjort. Det er nemlig over ti blå på andre siden av fjellet, og flere centimeter tykk is. For den urbane bergenser er dette litt av en hindring, og vi sklir forbi i altfor tynne klær som en gjeng skarrende Bambier på isen. Ettersom by:Larm nå har etablert seg i Oslo, tilsynelatende for godt, har de mange utestedene fått noenlunde roen på det å ha en halvtime lange konserter nesten

Kakkmaddafakka vendte vante snuter mot hovedstaden i anledning by:Larm for fjerde år på rad, men kunne kanskje like gjerne blitt i Nygårdsgaten?

Reisebrev fra Kakkmaddafakka

om vanlig tok vi toget til by:Larm. Etter en svært ubehagelig opplevelse som blant annet inneholdt en polsk trailer og svært glatt føre, er tog blitt den mest behagelige måten å reise til by:Larm på for oss. Det begynner å bli rutine, fjerde by:Larm på rad. Hva skal vi se? Hva skal vi gjøre? De spørsmålene er ikke så interessante lenger. Vi har lært oss å slappe av. Vi ankommer Tigerstaden onsdag kveld. Det er ikke så kaldt som i fjor, og ikke i nærheten av Trondheim 2007. I år delfinansierte vi by:Larm-turen med å spille på kickoff i Nokia-teltet, som het Dagbladet-teltet i fjor og VGteltet året før. Vi er alle trøtte. Det blir nok ikke den sedvanlige fyllefesten i dag, selv om vi spiller klokken to på natten. Manageren vår, David, har invitert en rekke «viktige» folk for å se oss. Det er første konserten hvor vi spiller

sammenhengende fra klokken syv om ettermiddagen til rundt totiden om natten. Det er omtrent femten minutter i gåavstand fra utested til utested, og så lenge man klarer å holde seg på føttene, bør en god festivalgjenger klare en hel del konserter i løpet av de tre intense festivaldagene. Jeg skal selvfølgelig ikke være dårligere enn musikkhipsterne, og legger opp til et altfor ambisiøst konsertskjema. Årets by:Larm ble sparket i gang av fire voksne menn i bar overkropp. Klokken er fem torsdag ettermiddag, og likevel klarer Datarock å lage fest i kjelleren på gamle Garage, nå Jaeger. Turen går videre. Jeg trenger mat og må møte gamle venner før jeg innfinner meg på Rockefeller. Blood Command, bandet med Norges tøffeste vokalist, Silje Tombre, skuffer ikke. Vi løper innom Stratos, utestedet på toppen av Arbeidernes Hus for å få med oss svenske Niki & The Dove. Musikken var sikkert bra, men vi var for opptatt med å være i harnisk over at (sitat fra egen twitterstatus) «Kapitalismens tyranni har tatt bolig i arbeidernes hus. Hei, svindyr øl på Stratos. Hilsen bergensfaen». Fredagen åpner med Kakkmaddafakka på Jaeger, og de gjør i kjent stil en usedvanlig god konsert. Publikum er med fra første sangen, og fortsetter å synge med gjennom hele konserten. Gutta smiler, publikum smiler, alle smiler. Videre går turen til den ærbødige Herr Nilsen, som så lite treffende kaller seg Østkanten Bluesklubb. Herr Nilsen ligger nemlig relativt langt unna det jeg vil definere som østkant. Uansett. Dig Deeper, det fremad-

hele platen, og etter publikums reaksjoner gikk det over all forventning.

orsdag har vi fri. Oslo fylles opp med bergensere, og det blir som en lørdagskveld i Nygårdsgaten. Selv om det er fridag blir første delen av dagen okkupert av intervjuer. Senere besøker vi Popsalongen på Marienlyst. Axel og Pål snurrer plater på Dattera til Hagen. Dagen etter, på fredag, skal vi også spille, og har lydsjekk klokken tidlig. Martin ankommer etter en svipptur til Bergen. Vi intervjues av en tysk journalist som stiller de vanlige spørsmålene; Hva betyr Kakkmaddafakka? Hvordan kom dere på navnet? Men han er en god journalist, så det flyter bra. Erlend ankommer etter en liten svipptur til Sør-Amerika, og det er godt å ha produsenten tilbake blant oss.

enere spiller vi på Roskilde-scenen «Jaeger» og det er godt med folk, selv om klokken bare er syv. Etter konserten splittes vi opp. Young Dreams, PYHOFNT, Kommode, Alexander Von Mehren. Det er mange bergensband på plakaten. Det blir vanskelig å unngå dem, men de holder faktisk et svært høyt nivå. Det viste seg at konserten på «Jaeger» ble godt mottatt. Vi blir bedt om et intervju av en fransk delegasjon, som blant annet er representert med avisen «Le Monde». De likte konserten og flere i delegasjonen vil avtale intervjuer senere. Axel og Pål har et DJ-sett fra klokken 22.00 på

stormende bandet med base i Bergen, spiller klokken syv, og gjør en strålende konsert. Senere på kvelden imponerer bergensbandet Fjorden Baby! meget med en sinnsyk konsert og et enda villere lasershow. Hvis ikke loddefjordingene slår gjennom nå, er det noe alvorlig galt med musikkbransjen. Resten av fredagen flyter ut i tåken, og inneholder såvel techno som islandsk reggae. Siste festivaldag. Lørdag, og man fylles med den siste, desperate energien, higet etter å få med seg alt (ALT!). Blant flere nevneverdige konserter, var kanskje svenske Dungen i kulturkirken Jacob et høydepunkt. Det er noe deilig blasfemisk, ærverdig og vakkert med å høre setningen «säg något snällt och vinn tillbaks den kärlek som du förlorade på fyllan» i en kirke. Med en iskald øl i hånden. Videre går turen til Blå, hvor ungpikene i Razika spiller. De er like fordømt sjarmerende som alltid, og håndterer det faktum at de må spille på noe som kanskje er den minste scenen jeg har sett, med den største ro. De avslutter med hiten «Vondt i Hjertet», og alle bergenshjerter gleder seg. De gleder seg faktisk så mye at jentene må spille sangen en gang til etter høylytt allsang fra bergensmafiaen på første rad. Det er søndag. Festivalen er ferdig, kroppen er ferdig, leveren er definitivt ferdig og hodet er proppfullt av inntrykk. Hipstere, bergensere, pretensiøse musikkbransjetryner med bart, tiggere, snille, sure, vakre og ikke så vakre mennesker i skjønn forening. by:Larm er egentlig helt nydelig. Hadde det bare ikke vært for Oslo. Men hun var snill denne gangen, den gamle hora.

Internasjonalen og må løpe igjen. Vi andre går og ser Bloody Beach på Sentrum scene. Arne Håkon i bandet tar fullstendig av og avslutter konserten med et hopp fra 2,5 meter ned på scenen. Det gikk rykter om at han knakk foten. For oss som ikke spiller plater er det tid for Chris Holm i Nokia-teltet, og det blir en fantastisk konsert.

ørdag er det fri, men igjen må Axel og Pål snurre plater. Heldigvis er de tidlig ferdig. Razika på Blå, Chris Holm på Revolver, Hypertext i teltet. Det kan være vanskelig å unngå «bergensbølgen», men stemningen blir en helt annen når man treffer kjentfolk. Men av og til må man se utenfor Bergen også. Mari Boine eide Sentrum Scene. Noen bemerker at by:Larm egentlig bare er en gigantisk pub-til-pub-runde. Razika spiller på Parkteateret. Som tidligere på kvelden leverer de varene, på tross av sykdom.

y:Larm er over for denne gang. Det blir mindre og mindre fritid hvert eneste år, selv om vi vanligvis har spilt flere konserter. Vi kan bare konkludere med at Bergen faktisk stilte bedre i år enn noensinne. Hilsen Axel Vindenes, Pål Vindenes, Jonas Nielsen, Stian Sævig, Kristoffer van der Pas, Martin Sande, Lars Helmik Raaheim og Sverre Sande i Kakkmaddafakka.

1. Fjorden Baby

•

2. Djerv

•

3. Dig Deeper

• 4. Honningbarna

Nittenåringene i Razika overlevde by:Larm, til tross for sykdom og lav standard på hotellrommet. De har spilt i en gang på Blå, på harryhotellet til Petter Stordalen og på Parkteatret, og er fornøyd med egen innsats.

Reisebrev fra Razika

or tredje år på rad reiste Razika på by:Larm. Første gang vi spilte i Oslo var på by:Larm 2009. Vi var da elever i 2. klasse på videregående, og vi fikk bo på en business-suite på Royal Christiania Hotel. Man skulle kanskje tro at hotellstandarden kom til å stige, men det har den ikke gjort. I år bodde vi på et firemannsrom uten kjøleskap. Det var selvsagt hyggelig på firemannsrommet, men vi glemmer aldri den businessuiten…

i kom til Oslo tidlig torsdag morgen og spilte vår første konsert torsdag kveld. Arrangementet var i regi av Øya, og konserten skulle være på et hotell. Det viste seg at dette hotellet er Petter Stordalens nye «rockehotell». Dødsharry. Vi liker jo selvsagt ikke Petter Stordalen. Rett før vi skulle spille sa Mikal (Telle) til oss at «Her er det utrolig mange viktige utenlandske bransjefolk… Men ikke bry dere om det altså!». Vi ble selvsagt nervøse, og følte at vi var på utstilling for delegatene. Heldigvis gikk det bra, og endelig kunne vi dra hjem på hotellrommet og slappe av. Vi hadde vorspiel frem til vi skulle på Young Dreams (dødsbra som vanlig). Kvelden ble avsluttet hos våre gode venner i Death By Unga Bunga, som alltid har nach når vi er der. Det setter vi pris på. Vi hadde det veldig gøy, men etter å ha vært våkne

24 timer i strekk følte vi det var på tide med litt søvn.

å fredagen så vi Death by Unga Bunga. Vi elsker dem. Vi rakk så vidt å se Gullrekken på NRK før vi løp ned på Rockefeller for å få med oss Honningbarna. Det var helt fantastisk! Det er en konsert som vil bli husket. Vi elsker dem og! Etter denne minneverdige konserten, skyndte vi oss ned på Sentrum Scene for å se Bloody Beach. Dødsbra. På siste låten tok vokalisten av seg slipons-ene, og klatret opp på en fem meter høy høyttaler. Gale-Arne! Vi var litt bekymret for at han skulle falle ned. Etter konserten møtte vi noen amerikanske delegater, og det var kult. Kanskje de skaffer oss en spillejobb i USA. DET hadde vært gøy. Vi gikk inn i teltet og så Fjorden Baby som hadde et sinnsykt lysshow med masse lasere og greier. Etterpå spilte Chris Holm. Vi synes han er utrolig pen. Og flink da.

ørdag var alle slitne. Litt stress med to konserter på samme kveld og sånn, tenkte vi. Men da tok vi feil. Begge konsertene gikk sinnsykt bra! På den ene konserten spilte vi i gangen på Blå. Det høres rart ut, og det var det kanskje óg. Men det funket, og folk kunne tekstene. Det er noe vi blir rørt av. Vi ble litt flaue da folk fortsatte å synge «Vondt i hjertet» til og med da vi var ferdig med å spille den. Så da vi spilte den rett og slett en gang til. Da vi var ferdig på Blå, løp vi opp på Parkteateret, og med John Olavs «Skrekkfilm» som bakgrunnsmusikk, entret vi scenen. Det var kult. Alle sang med på allsang-koringene våre, og ikke minst på «Vondt i hjertet».

tter konserten konkluderte vi med at vi hadde gjort en god jobb på by:Larm i år, og håper vi kan komme tilbake neste år. Og da gjerne få bo på en sånn business-suite igjen… Hilsen Marie Moe Karlsen, Embla Karidotter Dahleng, Marie Amdam og Maria Råkil i Razika.

Herrene i Dig Deeper gikk inn for å herje mest mulig på årets by:Larm, og bestod med glans. Vokalist Einar har til og med tid til å anbefale bøker mellom slagene.

Reisebrev fra Dig Deeper

lanen vår på årets by:Larm: Herje mest mulig, drite seg ut minst mulig og spille en legendarisk konsert. Tre relativt overkommelige mål for Dig Deeper. Det første målet er enkelt. Vi flyr rundt Youngstorget og støtter bergensband, i mer eller mindre samlet flokk med resten av delegatene, artistene og kulturfolk fra Bergen. Young Dreams i Nokia-teltet satte til de grader standarden allerede på torsdag. Kult å se dem på de store scenene (Nokia og Samfunnssalen), det kler dem veldig bra. Hardcorebandet To The Lions og de musikalske åndsfrendene Jeroan Drive høster også toppkarakterer hos Dig Deeper på torsdagen.

et fine med at Arne Tjelle driver med musikk er blant annet at det blir herjing. Lenge siden vi har hatt det så fett på konsert som på Bloody Beach på Sentrum Scene på fredagen. Klatring i PA-anlegget og topp stemning. Bort i teltet på Fjorden Baby! og Chris Holm – rullegardinene er allerede nede. Alt er mega! Noen av oss er borte på Dungen i Jacobskirken, og gjenforteller med glød i øynene om en ultrabra konsert der også.

blant på by:Larm tenker jeg på boka «Et Bra Band». Denne vibben av så mange band som vil noe og «kjemper» om oppmerksomhet er litt spesiell. Særlig den glassboden hvor band kunne spille på utstilling på Youngstorget ble litt for mye av det gode. Men på den andre sida er det

riktig så topp stemning mellom bandene som spiller under by:Larm, og folk støtter hverandre helhjerta. Vi sniker oss unna på Teddy´s Softbar for å finne formen. Nervene for vår egen konsert begynner å melde seg. Hotel Royal Christiania er et ganske stort hotell. Her bor en salig blanding av ski-VM-folk, artister og by:Larm-ere. Heisen er lei når man ikke bor der engang. Trappa derimot! Mye smooth talking. by:Larm-folkene hjelper til når noen mindre hindringer dukker opp. God stil. Og skopussemaskin i hver etasje, råflott!

ørdagen er tung. Det kreves sterk lut som Hypertext og El Cuero for å holde oss oppe. Bassisten i El Cuero kaster bassen fem meter opp i været, legger seg ned på scenen og lar bassen lande på brystet. Yeah! At vi alle er blakke får ikke hjelpe. «OSLO!», hyler et bandmedlem utover publikum. Nok en gang denne «Et Bra Band-følelsen». Dette er forresten en bok man bør lese hvis man er interessert i bergensk lokalhistorie. Men vi er i faktisk i Oslo, og det er fett (sier Einar).

et som også er fett er lyset. Spesielt Rockefeller har en god greie på lysstyringen, og Harrys Gym utnytter det til det fulle. Vi skjønner på mange måter at dagens by:Larm gjør seg best i Oslo med utvalget av ulike scener. Samtidig som at alt ligger innen gåavstand, med mindre du har 15 gitarer og 30 kilo cymbaler.

å hvor er vi? Tilbake i Bergen. Tror samtlige bandmedlemmer har klart å styre unna de verste blunderne. by:Larm er kult på en litt stressende måte. I år også.

Konserten var dryg den! Hilsen Einar Kaupang, Jørgen Knutsen, Ola Henning Tuft og Raymond Tungesvik i Dig Deeper.

Grøttvik,

STUDVEST

Vekas namn.

Korrespondent.

Det neste er det beste

Les diaboliques SOFIE GRAN ASPUNVIK solveig helene Lygren Studerer i Frankrike

Tre korte, konsise bank. Un, deux, trois.

Ingen vennligsinnet rytme, som når man prøver å imitere en melodi, ingen hemmelig kode, som den man måtte kjenne til for å komme inn i Thereses dukkestue sommeren 1999, der hvor man spiste rosa vepsebol fra Statoil og hverandres tunger. Nei, den tid er forbi; bank, bank, bank – intet mer, intet mindre. – Bon soir? – Bon soir. – Bor dere her? – Eh, nei... – Nei!? – Men... – MEN!?!

Denne uken snakker vi med:

Micael Dahlén

Yrke: Professor i økonomi ved Handelshögskolan i Stockholm Aktuell med: Boka «Nextopia - Livet, lykken og pengene»

Kva er nextopia ? Det er det fantastiske som folk ser i «det neste», til dømes den neste ferien, den neste jobben, den neste festen. Vi vil alltid oppleve det neste, og føler at dette er noko vi berre må oppleve. Men når vi er der, så forsvinn denne gleda, for då er det ikkje «det neste» lenger. Er dette eit moderne fenomen? Det er ei fundamental programmering vi finn hos menneska, og ein av grunnane til at vi har kome så langt. Det er denne tankegangen som har drege oss igjennom evolusjonen og ført til at vi har den økonomien, velstanden og globaliseringa vi finn i verda i dag. Tusenårsskiftet var nok det kritiske punktet der vi fekk kjensla av at no kunne vi klare å gjere kva som helst, når som helst. Internett og det at vi har råd til å gjere nesten kva vi vil har vore drivarar i denne utviklinga.

Kva samfunnsmessige konsekvensar har denne tenkjemåten? Den har mange positive konsekvensar, som at vi kjem til å leve lenger. Vi kan ikkje forklare auka levealder berre ut ifrå auka velstand og betre helsestell. Det har også med tenkjemåten å gjere, dette at vi heile tida må oppleve noko meir og gjere noko nytt. I tillegg gjer det at vi er kreative lenger, som igjen aukar innovasjonstakten. Vi veit aldri kva som kjem, men må heile tida jobbe mot noko nytt. Manglar vi evna til å leve i «nuet» ? Alle vil leve i «nuet», men ingen klarer det heilt. Vi set oss store mål langt fram i tid, men i staden for bør vi heller fokusere på å vere lukkelege på vegen og ha små delmål vi kan nå heile tida. I ei bedrift kan ein tilsett for eksempel jobbe seg i hel i tre år for ei forfremjing som gjer at han kan kjøpe ein ny bil. Så er han kanskje lukkeleg i tre månader. Eg trur

det viktige er å ikkje fokusere så langt fram i tid. Lev i morgondagen, ikkje eitt år fram i tid. Skaper dette store forventningar til oss sjølve også? Utbrentheit kjem ofte av stress på grunn av alt vi skal gjere, ikkje alt vi faktisk har gjort. Undersøkingar har synt at vi blir tidlegare og tidlegare utbrent, altså er det ikkje fordi vi har jobba så forferdeleg lenge. Det er også noko som heiter «lukkestress». Det er stress fordi ein ikkje kjenner seg lukkeleg nok. Nivået på lukka til folk er generelt sett høgt, men vi blir ikkje nøgde med anna enn det aller beste.

Tekst: VILDE GRIMELID OPPEDAL Foto: jin sigve mæland

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding Alternatip Skumma Kultur Hodgepodge Jazzonen

Morgenmusikk Frokostblanding Klassisk avsporing Bulldozer Hardcore Discopolis

Morgenmusikk Frokostblanding Soft Science Venstreparty Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 12:30 21:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00 21:00

Morgenmusikk Frokostblanding Democracy Now! Smak Radio Eldrebølgen Homegrown Kollektiv trafikk

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Democracy Now! DNSRL Vatikanet Ordet på gaten

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Democracy Now! Brunsj Poprevyen Undikken Akademia

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Morgenmusikk Frokostblanding Utenriksmagasinet Mir Kinosyndromet Plutopop Fotball på boks

Nyheter Jevnlige nyhetsoppdateringer hver ukedag mellom 08.00 og 10.00!

Klokken var 19.58 , fransk tid (les: 19:58:53). «Mademoiselles, dere er ute innen åtte!» sa hun. «D’accord, Madame, désolée, Madame» sa vi. Det norske hus, Universitetsbyen, Paris sør: et hjem for dem – intet hjem for oss, skulle det vise seg. Anne Frank-tilværelsen i en vennligsinnet bergensers ferieforlatte værelse tok slutt nøyaktig én uke etter ankomst. Og deportasjonen? Hard og brutal, slik bare franskmenn kan. «Til Bastillen!», sa vi, og til Bastillen kjørte han, taxisjåføren som lurte på om vi hadde demontert fjorten norske fjell og puttet dem i våre høygravide kofferter. Råskinnet tok én euro kollien og tjente dermed sine fjorten mynter. You do the math. Siste ukers observasjoner tilsier at

Bastillen, fengselet som ble stormet og lagt i grus 14. juli 1789, har satt sitt preg på tolvte arrondissements mange hoteller og vandrerhjem, både hva gjelder kjøkken, interiør og generelle fasiliteter. I et forsøk på å lage gull av gråstein ble vår celle i ungdomsherberget fylt til randen av stearinlys, vin og eksotiske frukter, men du vet hvordan det føles å tisse i buksa for å holde seg varm; det er en flyktig glede, og selv på sitt varmeste er bismaken aldri langt unna. Neivel, tenkte vi, skylte ned bismak med en kanne hveteøl, hentet frem mot og franske gloser fra den dypeste underbevissthet, ringte like mange boligannonser som det finnes vinbønder i Bordeaux og befant oss plutselig i den største klisjéen av dem alle: Montmartre. Bydelen hvor rosettene i taket er større, gulvene mer knirkete og luktene mer pittoreske enn noen reisekatalogpoet kunne skildret dem. Bydelen som har et matmarked på hvert hjørne, hvor risikoen for å få en griselabb eller roquefort kastet i fjeset når du passerer, er større enn sannsynligheten for at Rolex-klokkene som distribueres er fake. Bydelen hvor lugubre tilbud fremsettes på tjue meters avstand, gjerne på høylys dag, men hvor smilene til gjengjeld er litt mer ekte, crêpesene litt bedre og pulsen litt lavere enn i Paris for øvrig.

Nå, når vi åpner vinduslemmene om mor-

genen, eller tar den førtitre kvadratcentimeter store heisen opp til femte etasje etter en tur til Sacre Coeur, er det i grunnen påfallende lite som minner om de turbulente åpningsukene i Paris. Bortsett fra hveteølen, da.

STUDVEST

EKSPONERT

maria bjĂ¸rnsen bokneberg Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Just add water.

23. februar 2011

KRONIKK

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord. Kronikk: Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

Kronikk. Kvarteret har to store utfordringer etter gjenåpningen. Den ene er selve huset, den andre er forholdet til studentene.

Arkivfoto: emil weatherhead breistein

Kvarterets to utfordringer

kvarteret LARS ARNESEN DAGLIG LEDER på DET AKADEMISKE KVARTER

Kvarteret, som i selve huset, er merk-

verdig lik Kvarteret før det stengte. Etter tre år med ombygging var forhåpningene til studentene skyhøye da huset endelig åpent 5. februar 2010. Tre år, like lenge som en student bruker på å ta en normert bachelorgrad, burde være mer enn nok tid på å bli ny. Men Kvarteret ble ikke ny. Vi fikk riktignok en ny flerbrukssal som spesielt film- og teatermennesker setter pris på, men studentene hadde nok forventet seg mer etter tre års ventetid.

Huset har forandret seg lite, men byen

har forandret seg mye. Studentene som før fant Kvarteret som det mest naturlige stedet å oppholde seg på utenom lesesalen, finner nå de mindre, koseligere og personlige stedene mer tiltrekkende. Kvarteret er ikke så personlig eller så koselig. Allerede ved inngangen blir man møtt med grå betong og byråkratisk belysning. Det er få som finner kjærlighet i disse omgivelsene.

Kvarterstyret ser denne utfordrin-

gen, og ønsker å gjøre noe med det. Besøkstallene og omsetningen har ikke vært like god som håpet i 2010, likevel har vi gått cirka 200 000 kroner mer i overskudd enn forventet. Med god kontroll over kostnadene ønsker vi å bruke de pengene vi har spart opp på å gjøre

huset attraktivt. Derfor er vi nå i gang med en langsiktig investeringsplan over de neste fem årene. Vi skjønner at alt ikke er mulig å gjøre på en gang. Derfor ser vi på hva som bør prioriteres i år, og hva som kan planlegges å gjøre til neste år eller året deretter. Til sammen får vi en plan for hvordan huset til slutt kommer til å se ut om fem år.

Huset er en utfordring, men en langt større er forholdet til studentene. Etter gjenåpningen har vi en ny generasjon med studenter som ikke har opplevd et studentkulturhus tidligere. Da er det lett å forveksle oss med et utested. Den fundamentale misforståelsen oppstår idet studentene tror de kommer til et ferdiglaget tilbud og etterspør et sted med et særpreg. Det er nemlig studentene selv som skaper Kvarteret og gir det sitt særpreg. Det er studentene selv som står i barene, styrer lyd og lys, setter opp teater, film, konserter, debatter og foredrag. Et vellykket studenthus er en krevende oppgave fordi et slikt hus ikke bare trenger studentene som gjester, men studentene som frivillige. Et slikt konsept , hvor ikke bare studentene får noe, men også skal skape noe, kan høres unødvendig krevende ut. Kan vi ikke heller legge ned Kvarteret og la utelivet underholde oss? Dette spørsmålet er ikke uhørt å stille i Bergen. Samtidig ville det vært utenkelig å stille det samme spørsmålet om Samfundet i Trondheim. Samfundet og Trondheims studenter er gift i et langva-

rig og godt forhold. Samfundet er blant de fleste norske studenter noe av det første man tenker på når byen Trondheim blir nevnt. Kanskje utenkelig i dag, men Kvarteret har den samme muligheten som Samfundet.

Det siste året har vist at studentene fak-

tisk trenger et sted som Kvarteret. Blant de nesten hundre studentorganisasjonene som er registrert i Kulturstyret trenger de fleste et lokale å arrangere i. Lokalene våre for vårsemesteret er fullbooket og det har allerede kommet inn en god del henvendelser for høstsemesteret. Alle typer organisasjoner har gjennom det siste året hatt arrangementer hos oss, fra den ene til den andre siden av det politiske spekteret, og fra de mest klassiske kulturformene til de mest eksperimentelle.

Mye av det du har fått muligheten til å oppleve på Kvarteret gjennom det siste året får du bare på et studentkulturhus. Det er på et studentkulturhus kreativiteten får utfolde seg, der både suksesser og fiaskoer får leve i god harmoni. Studenttiden er en tid for prøving og utvikling. Fiaskoene har blitt viktige lærepenger, mens suksessene i løpet av de siste 16 årene har blitt utviklet videre, og satt sitt preg både i og utenfor Bergen. I dag er det vanskelig å spå om Kvarteret og studentene igjen vil bli forent. Håpet er at studentene og Kvarteret kun trenger et år eller to på å forstå hverandre. Etter tre års brudd kan det være vans-

kelig for enhver å ta opp igjen kontakten. Da kan det være lett å ty til enkle midler som billig øl, mat og andre kjappe goder for å blidgjøre partneren, uten å tenke på at det lett graver hull i veien til et dypere forhold. Det er et tankekors at Kvarterets interngoder aldri har vært bedre enn de var i 2010, samtidig som forholdet til studentene aldri har hengt i en tynnere tråd.

I dag finnes det 30-40-åringer rundt i

landet med gode minner fra studietiden de hadde på Kvarteret. Dette er minner etter et sterkt forhold, med gode og onde dager, som vanskelig kan sammenlignes med de minnene man sitter igjen med etter en fuktig kveld på en av byens mange utesteder. Noen klarer aldri helt å skille seg, og blir igjen mangfoldige år etter at både bachelor- og mastergrad er vel gjennomført. Kvarteret er ikke en one night stand på byen, men et sted du gifter deg med på godt og vondt.

Selvfølgelig skal vi i Kvarterstyret gjøre vårt beste for å tilby et attraktivt hus nå og i fremtiden, og sørge for at de frivillige og studentene trives med rimelige priser på både mat og de mer spennende drikker. Vi håper også at det nye Kvarterstyret, som blir valgt 10. mai, fører stafettpinnen vel videre. Men et forhold skapes gjensidig. Ingen må påt v i nges et forhold de i k ke v i l ha. Kvarteret frir med det til studentene og venter i spenning på om svaret igjen blir ja.

STUDVEST

23. februar 2011

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt

DEBATT

En investering for fremtiden Her i landet har vi ikke merket det store presset etter omstillinger eller reformer som følge av finanskrisen og landets økende offentlige utgifter. Dette skyldes gode priser på olje, gass, fisk og andre råvarer Norge eksporterer. Med det er vårt land i en særstilling sammenlignet med andre vestlige land.

Pensjonsreformen som oppmuntrer flere til å stå lenger i jobb er et riktig tiltak, men den løser ikke alle Norges problemer. Problemet er særlig den kraftige økningen i utgiftene til trygde- og sykelønnsordningene, en økning som vil bli forsterket av nye og stadig større pensjonskull i årene som kommer. Dersom det ikke innføres tiltak snarest, varsler samfunnsøkonomene at vi etter 2020 vil stå overfor valget mellom kutt i velferdsordninger eller en betydelig økning i skattene.

Regjeringen har gjort seg avhengig av høye olje- og gassinntekter og har overskredet handlingsregelen med omlag 85 milliarder kroner i budsjettårene 2009 og 2010. Disse inntektene har dessverre en begrenset levetid. Selv Statens pensjonsfond kan ikke finansiere velferdsstaten når disse inntektene blir borte. Norge trenger flere langsiktige løsninger.

Det finnes flere tiltak som et moderne Norge bør gjennomføre. Eksempelvis bør man kutte kontantstøtten. Det må lønne seg å jobbe – ikke å gå på trygd – altså må en betydelig andel som mottar sosiale ytelser tilbake i arbeidslivet. Videre bør offentlig sektor effektiviseres og konkurranseutsettes. Dette bør resultere i sammenslåing av en rekke kommuner. Og det

Utdanningspolitikk KRISTINA DAAE SMEDSVIG FORMANN I HøYRES STUDENTERFORENING I BERGEN

bør satses på infrastruktur – investeres i høyere utdanning og der det bygges ny kunnskap. Det er viktig at regjeringen nå viser vilje til å prioritere utdanning og forskning. Uten en massiv satsing på dette området vil omstillingen til et Norge uten olje- og gassinntekter bli vanskelig. Regjeringen bør i neste års statsbudsjett legge inn en betydelig økning i budsjettene til norske universiteter og høgskoler når det gjelder basisbevilgninger for å styrke studiekvaliteten. Norge bør satse på oss unge – investere i høyere utdanning slik at vi kan bli verdensledende og erverve spisskompetanse innenfor områdene teknologi, fornybar energi og foredling av naturressurser. Dette vil gi Norge et konkurransefortrinn i fremtiden. Som en del av denne satsningen bør det legges opp til studiefinansiering elleve måneder i året og innfø-

res nye incentiver som belønner alle som fullfører sine studier til normert tid. Til gjengjeld skal det kunne kreves styrket innsats fra studentenes side. Målet er bedre studiekvalitet og raskere gjennomføringstakt til glede for både individ og samfunn. Norge må bygges med kunnskap og med økt kunnskap skal vi møte den stadig økende internasjonale konkurransen på alle samfunnsområder! Dagens politikere må tørre å ta upopulære avgjørelser. Ellers blir det oss unge som må ta konsekvensene når olje- og gassinntektene tar slutt og illusjonen om det uovervinnelige og fortreffelige Norge går opp i røyk. Økt satsning på høyere utdanning og forskning er en god prioritering for fremtiden!

Noe på hjertet?

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev og kronikker.

Innleveringsfrist er fredager kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no

23. februar 2011

KULTUR

STUDVEST

VG faller mest

Aftenposten er nå Norges største avis, etter et kraftig opplagsfall for VG, viser fersk statistikk fra • Mediebedriftenes landsforening. VG har tapt hele 29 079 i opplag fra samme periode i fjor, og har nå 233 295 i

opplag. Dermed blir Aftenposten Norges største avis, med 239 831, melder bt.no. – Dette viser at vår type avis, som leveres hjem til folk til frokosten og legger an på kvalitet, seriøsitet og i tillegg har et internasjonalt perspektiv, vil lykkes i et vanskelig marked, sier sjefredaktør i Aftenposten Hilde Haugsgjerd i en pressemelding. Samtidig viser statistikken at mange nettaviser har vokst raskt det siste året.

Vegansk Matglade og nysgjerrige studenter stilte opp klare for å vie en kveld til den veganske kokekunstens ånd da Samfunnet avholdt kokkeshow på Kvarteret. Tekst: GINA RAANAAS TANDBERG Foto: jin sigve mæland

DET STEMMER.Veggene vibrerte av virile stemmebånd da Mannskoret Arme Riddere innledet sitt jubileum 17. februar. - Musikalsk sett har vi utviklet oss enormt, forteller rittmester Kjetil Klungre.

Rir inn i puberteten Mannskoret Arme Riddere har blitt 15 år. Som unge menn flest er de opptatt av damer, dram og dur. Tekst: NORA KRISTINA EIDE Foto: øyvind s. stokke-zahl

Med plettfrie smokinger, mansjettknapper i gull og stemmer så fløyelsmyke som innsiden av en kvinnes lår, feiret mannskoret sitt jubileum i helgen. Det ble en oppvisning i både sensualitet og manndom. – Vi er 15 år og fortsatt single, forkynner Kjetil Klungre, rittmester og leder for Mannskoret Arme Riddere (MAR). Engasjerte tenåringer Lørdag 19. februar var det duket for konfirmasjon verdig 24 unge menn. Kvelden bestod av sang, konjakk, kordamer i ballkjoler, treretters middag og en videohilsen fra Ingrid Espelid Hovig. Ingenting etterlates til tilfeldighetene når MAR feirer seg selv. Jubileumslaugleder Morten Svensen forteller at planleggingen har tatt nesten et år. – Det finnes jo alltid en frykt

for at alt skal gå til helvete, og stressnivået mitt har vært på en god syver denne helga. Men folk er engasjerte og hjelpsomme, så det er en veldig takknemlig jobb, sier han. I helga stod konserter, gallamiddag, fakkeltog og fest på menyen. 150 gamle MARmedlemmer og vennekor fikk ser ver t både sent i ment a le svisker og nasjonalromantiske sanger. Seks bytter av lokale i løpet av tre dager gjorde jubileet til et ambisiøst prosjekt. – Det er utrolig mye å ha oversikt over, og man vil ikke skuffe de gamle medlemmene som fortsatt har et brennende engasjement for koret, forklarer Svensen.

Det er vanskelig å ikke se bra ut i smoking

Kjetil Klungre, rittmester Mannskoret Arme Riddere

Unnfanget på Kvarteret Per Røhnebæk er en av de tre studentene som stiftet koret i 1996. – Jeg fikk med meg noen kompiser fra Kvarteret som likte å synge, og sammen dannet vi

MAR. Det er gledelig å komme tilbake nå og se at koret fortsatt holder på gamle tradisjoner, samtidig som de har stiftet mange nye, sier han.

De er rett og slett flinke til å sjarmere Kristin Rakstang, Sirene-dronning

Røhnebæk forteller at koret hadde noen barnesykdommer. – Det var flere problemer den første tiden. Vi hadde ikke nok folk, vi hadde ikke uniformer, vi sang ikke godt og alt var dårlig organisert, sier Røhnebæk. Dagens rittmester mener at koret har utviklet seg i riktig retning i løpet av de siste årene. – Vi har blitt mer proffe i løpet av våre 15 år. Vi har lært både av det riktige og gale vi har gjort, og musikalsk sett har vi utviklet oss enormt, forteller Klungre. Bedårende barn Mannskoret er kjent for sine evner til å bedåre kvinner. Det kan søsterstudentkoret, Sirenene, skrive under på. – Det er ikke noen hemmelighet at det har blitt mange barn mellom riddere og sirener etter hvert. De er rett og slett flinke

«Det Kulinariske Kvarter» inngikk i Studentersamfunnets matfokusuke, der målet var å bevisstgjøre studenter på mat og matproduksjon. – Mat er helt sentralt i studentenes hverdag. Likevel er de fleste ikke så bevisst på hva mat faktisk vil si. Vi har valgt ut mange spennende og hyperaktuelle temaer for å sette dagsordenen, mener Sa m f u n net s A n ne Ma r te Johnsen.

Jeg fikk bare helt «Auschwitz»-følelse Knut Guribye, vegankokk «Resept»

til å sjarmere, bedyrer leder for Sirenene, Kristin Rakstang. – Det er vanskelig å ikke se bra ut i smoking. Men de mest takknemlige kvinnene er nok middelaldrende damer på konferanse, supplerer Klungre. Rittmesteren innrømmer at mannskoret ikke er ukjent med å gi intimkonserter til kvinner i de sene nattetimer, men understreker likevel at sjekking ikke er hovedfokus for koret. – Vårt image er å bedåre kvinner, men om det er tilfellet for dagens medlemmer er deres egen sak. Det aller viktigste er vårt festlige kameraderi. Man får venner for livet her, sier Klungre.

MANNSKORET ARME RIDDERE

• Universitetet i Bergen sitt offisielle mannskor. • Stiftet 21. februar 1996. • Fra 17. februar til 20. februar feiret mannskoret sitt 15-årsjubileum. • Formålsparagraf: «At bedåre kvinner med våre smektende mannsrøster og fortære vårt øl i festlig kameraderi».

Joh nsen t rek ker f rem moralske, helse- og miljømessige aspekter ved dagens matproduksjon og overforbruk. – Vi er en del av et komplekst samfunn, der det vi spiser har enorme konsekvenser. Studentersa mf unnet ønsker å nå ut til alle. – Vi favner om et bredt publikum, sier Johnsen, som kan vitne om at blant annet debatten om subsidiert landbruk ble en braksuksess. – Gilde fjøs som Auschwitz Eksklusivt innhentet til lørdagens show var Knut Guribye, vega ner og sjefskok k på «Resept» i Stavanger, Norges eneste veganske restaurant. Et populært tilbud, ifølge Guribye.

Det vi spiser har enorme konsekvenser

Anne Marte Johnsen, Studentersamfunnet

– Til oss kommer både « h a rdc ore» ve g a ne re o g «fiffen». De oppmøtte i Teglverket var både veganere og åpensindige kjøttetere. På det uun-

STUDVEST

23. februar 2011

Kvelertak vant Statoil-stipendet

«Big Brother» tilbake

som koster 70 000 kroner, så dette kommer godt med. Nå har vi råd til masse øl, så en million takk, sa Kvelertak da de mottok prisen, som ble delt ut av Knut Schreiner under by:Larm. I tillegg til Kvelertak var også Turns, Montée, Ulver, Jenny Hval, Harrys Gym, Ost & Kex, 120 Days, I Was a King og Lukestar med i heatet som knivet om millionstipendet.

Nils Ketil Andresen i TV2. – Vi mener det er et godt konsept, som vil passe godt på Bliss. Det er grunnen til at vi nå går i gang med «Big Brother», ikke på grunn av trash-elementet som har hengt ved det. Kanalen jobber nå med utformingen av programmet, men at man skal være innelåst i et hus i omtrent 100 dager ligger fast. «Big Brother» gikk første gang i Norge i 2001.

Ti band og artister var nominert, men bare én kunne vinne Statoil-stipendet, som er på en million • kroner. Det ble til slutt Kvelertak, melder Dagbladet. – Dette er helt absurd. Nå skal vi ut på en USA-turne

Nå kommer «Big Brother» tilbake på skjermen i en ny norsk versjon. TV2 håper å lokke seere til kvin• nekanalen Bliss. – Vi går i gang med sendingen i overgangen august/september, sier programdirektør

ke verdier på hverdagsmenyen

Fem på Høyden 1. Hva spiser du? 2. Hva er du mest opptatt av når du kjøper mat? Foto: JIN SIGVE MæLAND

Kathrine Marthinsen (22) Folkehelse 1. Lite ferdigmat, jeg er veggis og lager det meste selv fra bunnen av. 2. Næringsinnhold er nok det viktigste.

Andreas Grønningsæter (20) Latinamerika–studier 1. Jeg spiser sunt, ting med mye proteiner. Fisk og kyllingfilet. 2. Pris og kvalitet. Fairtrade hvis det er mulig.

KREATIVT. Knut Guribye demonstrerer hvordan man kan lage et vegansk, sunt og miljøvennlig gourmetmåltid. – Tofuen er min venn. Den kan brukes til alt, forteller vegankokken. Her med Samfunnets møteleder Barbro Eikesdal.

gåelige spørsmålet, er Guribye parat. – Man burde bli veganer først og fremst fordi det er bærekraftig, sier han, og legger til at det handler mye om samvittigheten. Guribye var tidligere kjøtteter, men etter å ha sett et klipp på Dagsrevyen fra Gildes fjøs, fikk han nok. – Det var ikke et klipp om dyremishandling, men jeg fikk bare helt «Auschwitz»-følelse. Jeg sy nes det er for jævlig hvordan vi behandler dyrene, forteller han. Som poteten Det følger også helsemessig gevinst med et vegansk kosthold, skal vi tro Guribye. – Det er sunnere. Hvis du spiser riktig, da, legger han til. Guribye trekker særlig fram den mye omtalte tofuen som et prakteksempel på sunn vegansk mat. – Tofuen er min venn. Den kan brukes til alt. Ikke veganpoliti På en utpreget kjøtteter kan det å lage et helt vegansk måltid virke tungvint. For ikke å snakke om

å ha en vegansk livsstil. – Det innebærer selvfølgelig å være bevisst på en del ting «vanlige» folk ikke vier mye tanke, sier Guribye. Bare en tur på polet kan vise seg å være problematisk. – Vi drikker ikke vanlig vin, på grunn av renseprosessen, kan Guribye fortelle. Men øl er tydligvis greit, til oppmøtte studenters lettelse. Noen ganger må man imidlertid være litt rund i kantene. – Ma n må t a si ne eg ne avgjørelser. Det finnes ikke noe veganpoliti, sier Guribye lurt.

Dagens matvareindustri er uetisk

Hanna Husabø, Fremtiden i våre hender

– Tenk kortreist Hanna Husabø i Fremtiden i våre hender er positiv til Fokusuka til Samfunnet. – De fleste tar det for gitt at produktene vi finner i butikken er bra nok. Sannheten er en annen, mener hun. – Dagens matvareindustri er uetisk, spesielt i forhold til dyrevelferd. Når man skal produsere

mest mulig, billigst mulig, går det utover både næringsinnhold og natur. Husabø vil derfor anbefale alle å være mer bevisste. – Tenk kortreist, naturlig og økologisk mat. Hun bekrefter også miljøgevinsten av vegetarianisme. – Kjøtt er en stor utslippskilde. Maten som skal til for å fø en ku, kunne ha mettet betydelig flere mennesker, sier Husabø. Kreativt kjøttstykke Resultatet av kokkeshowet var alt annet en vanlig studentmiddag; Indonesisk tofusuppe, stekte auberginer, kikertcoulis, fullkornsris og mynte- og kokosraita. – Man blir rett og slett mer kreativ i matveien. Mens andre lager tilbehør til kjøttet, som er hovedingrediensen, må vi lage «kjøttstykket» også, forteller vegankokk Guribye. Til dessert kunne han friste med brownies. Uten egg. Og resultatet? – Den smakte helt jævlig, sier Guribye kort.

VEGANISME

• Undergruppe av vegetarisme. • Veganere spiser ikke mat med animalsk opphav, det vil si kjøtt, egg, meieriprodukter, honning og lignende. • Livsstilsveganere unngår dessuten dyreprodukter som ull, lær, pels og silke så langt det er praktisk mulig.

Rikke Alvilde Borg (22) Sosialantropologi 1. Havregrøt på termos, det er billig og næringsrikt. 2. Som student bør jeg si pris, men jeg er vel ikke så opptatt av det. Jeg kjøper Norvegia og ikke billigost.

Kilde: Norsk vegetarforening, http://veg-veg.no/vegan/

MATFOKUSUKEN

• Arrangert av Studentersamfunnet 17. - 23. februar. • Foredrag og debatter med fokus på mat og matproduksjon. • «Det Kulinariske Kvarter»: Vegansk kokkeshow med Knut Guribye, etterfulgt av kakekonkurranse med ti fristende bidrag. • Andre arrangementer i uken er «Det subsidierte landbruket», «Nok til smør på brødskiva?», et foredrag om globale matvarepriser, «En usmakelig sannhet» som tar for seg kjøttproduksjon og overforbruk, samt en debatt om kosthold og helse i «Kostholdskakofonien».

Linda Kjosaas (31) lektor i arabisk 1. Sunn mat uten tilsetningsstoffer, råfisk og rågrønnsaker er bra. 2. Pris, det kommer an på hvor god råd jeg har.

Lars Haga Raavand (23) Litteraturstudier 1. God mat, gjerne italiensk. 2. Er prisbevisst, men ser an kvaliteten.

23. februar 2011

STUDVEST

KULTUR

Narkotrend blus DEMONSTRASJON. Grafikerstudent Hedvig Thorkildsen viser frem noe av det en kan fylle studiehverdagen med på KHiB, til stor interesse fra de fremmøtte.

KhiB åpnet dørene Hedvig Thorkildsen og resten av studentene ved Kunsthøgskolen hadde nok å henge fingrene da fremtidige søkere møtte opp i hopetall under åpen dag. Tekst: ERIK LøNNE Foto: maria bjørnsen bokneberg

Hos Kunsthøgskolens grafiske avdeling i Vaskerelven strømmer elever og andre nysgjerrige inn gjennom dørene for å få en følelse av livet som student ved Kunsthøgskolen i Bergen (KhiB). Rundt grafikkstudent Hedvig Thorkildsen stimer det til flere og flere når hun skal demonstrere trykk på tekstil. – Det å åpne skolen vår til publikum er en veldig god ting, mener Thorkildsen, som selv var deltaker på åpen dag før hun søkte seg til skolen. – I stedet for å lese eller høre om hvordan det er å studere her, kan alle som vil få anledning til å føle på stemningen her, legger hun til. Til inspirasjon En av de nysgjerrige besøkende denne dagen er Torhild Ringsett, som er klar på at det å studere ved KhiB er noe for henne.

I stedet for å lese eller høre om hvordan det er å studere her, kan alle som vil få anledning til å føle på stemningen Hedvig Thorkildsen, grafikerstudent

– Her skal jeg studere, sier Ringsett uten å nøle, på spørsmål om dette kunne vært noe for henne. Hun er nå en av mange som vil ta steget videre og vie seg helt til kunsten. Hun ser seg

rundt om i lokalet og lar øynene gli over alle verkene som er stilt ut for publikum. – Det er helt utrolig å se på alle disse verkene, de er så flinke. – Inspirerende? – Ja! Men skremmende og, forteller Ringsett.

For hver åpne plass har vi syv søkere, og vi har kun 80 plasser til rådighet

ANTALL NARKOBESLAG I NORGE

Astri Kamsvåg, informasjonsansvarlig ved KhiB

Hard kamp Men Ringsett og alle de andre besøkende ved grafikkverkstedet og de andre KhiB–avdelingene rundt om i byen må kjempe hardt om plassene om de skal søke seg til Kunsthøgskolen, forteller informasjonsansvarlig Astri Kamsvåg. – For hver åpne plass har vi syv søkere, og vi har kun 80 plasser til rådighet, opplyser Kamsvåg. Til Kunsthøgskolens åpne dag er det hele 160 påmeldte, men trolig passerer det i løpet av dagen enda flere gjennom skolens bygninger. Noe Kamsvåg er strålende fornøyd med. – Det er en svært viktig dag for oss her ved KhiB. Det er ikke så ofte vi har sjansen til å vise hverdagen ved skolen og hvilke utrolige muligheter som ligger i det å studere her, sier hun.

KHIB • Etablert i 1909. • En av Norges to kunsthøgskoler. • Består av avdeling for design, avdeling kunstakademiet og avdeling for spesialisert kunst.

2009

2010

Cannabis: 11 754 Kokain: 804 Heroin: 1430 GHB/GBL: 322

Cannabis: 13 326 Kokain: 868 Heroin: 1582 GHB/GBL: 440

Kilde: Kripos

STUDENTRUS. Illegale rusmidler virker stadig mer utbredt blant studentene. — Aldersgruppen fra 25 og oppover som utgjør den største dele

To narkofunn på to helger er fasit for Kvarteret den siste tiden. Undersøkelser viser at problemet blir stadig større, også blant studenter. Tekst: OLE MAGNUS MOSTAD

– Vi har funnet både kokain og piller på huset den siste tiden, forteller leder for Vaktetaten på Det Akademiske Kvarter, Ida Elisabeth Stinessen Bøe. Hun mener at problemene har tiltatt de siste årene, noe som bekreftes av statistikk fra Kripos, som for 2010 viser en økning i narkotikasaker på hele 19,3 prosent siden 2009. – Både funn av brukerstyr og rusede personer har vært et problem helt siden gamle Kvarteret. Vi har klart å bli kvitt dagsalget, men rusproblemet på kveldstid har bare økt. Det er stadig flere som dukker opp i døren i helgene som er synlig ruset, og da gjerne har inntatt en kombinasjon av

alkohol og andre ting, sier Bøe. Jørn Solsvik, leder for seksjon for organisert kriminalitet ved Hordaland Politidistrikt, sitter igjen med de samme erfaringene. – Det er helt klart et økende problem. Vi pågriper rusede personer hver dag, men om de kommer fra utelivet kan jeg ikke si noe om, forteller han.

Trivselsundersøkelse (SHoT) viser det samme. Her kommer det frem at hele 10,2 prosent av mannlige bergensstudentene har brukt narkotika minst fem ganger siste halvår. Dette er 1,5 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet. Selv om politiet ikke har oversikt over hvem som er studenter, forteller Solsvik omtrent samme historie. – Nå er det nok aldersgruppen fra 25 år og oppover som utgjør den største delen, men de mellom 20 og 25 år, som vel er den typiske studentgruppen, er godt representert de også, ingen tvil om det, sier han.

Rusede studenter Bøe mener å ha registrert en økning av studenter som er påvirket av narkotika. ´ – Det er ikke tvil om at mange av de rusede er studenter. Vi har jo selvfølgelig en del andre innom i forbindelse med konserter, Anbefaler tiltak Helhus og så videre, men det er Gjennom utleie av ordensvakter tydelig at andre til mange forrusmidler enn sk je l l i ge s e rDet er helt klart et alkohol er i ferd veringssteder i økende problem med å bli gradvis Bergen, kjenner Jørn Solsvik, Hordaland Politidistrikt mer utbredt i Frank Klaveness, studentmiljøet. driftsleder i Vi klarer ofte å skille studentene Vaktvesenet, til utfordringene fra de som kommer utenfra i slike knyttet til rusproblematikk i tilfeller, forteller hun. utelivet. St ude nte n e s He l s e - o g - Det er ikke dagligdags, men

STUDVEST

23. februar 2011

KULTUR

ser opp

– Toppen av isfjellet Klinikksjef Kari Lossius ved Bergensklinikkene og Studentenes Psykiske Helsetjeneste tror man bare så vidt pirker i overflaten med funnene på Kvarteret.

ANdel studenter som har brukt narkotika minst fem ganger sist halvår (%)

KVINNE

11,6

10,2

Kilde: shot 2010

8,7

7,8

6,5 4,6

Total

3,7

Oslo

Bergen

5,1 3,4

Trondheim

4,0

Andre

Illustrasjonsfoto: ida andersen

MANN

Lossius mener det er en del utforsking i studentmiljøet. – Utviklingen er jo først og fremst veldig uheldig, men likevel ikke overraskende. Det er nok mange som prøver ut ulike ting i studietiden, sier hun. Hun tror mye av eksperimenteringen foregår i det skjulte. – Med avsløringene på Kvarteret har vi nok bare sett toppen av isfjellet, sier Lossius. Klinikksjefen legger vekt på den utradisjonelle livsstilen og -situasjonen mange studenter har. – De har flyttet hjemmefra, i tillegg til at de ikke er i arbeid, og dermed ikke må på jobb klokken åtte hver dag. De kan like gjerne gå ut på en onsdag som fredager og lørdager, sier hun. Lossius trekker paralleller til SHoT-undersøkelsen, som

Studvest skrev om forrige uke. Hun sier at kombinasjonen av høyt alkoholinntak og bruk av illegale rusmidler ofte fører til betydelig skade. Likevel er det de kortsiktige skadene som er den mest umiddelbare faren for studenter. – Jo mer rus man legger til og kombinerer, jo farligere er det. Og de studentene som ruser seg på illegale rusmidler i tillegg til alkohol, forsterker de farene som allerede er der — man ramler og slår seg, og utsetter seg for ytterligere voldsrisiko. De langsiktige slitasjeskadene gjør seg først gjeldende hvis man ikke kommer seg ut av bruken etter endte studier, forklarer hun.

Ikke overraskende. Det er nok mange som prøver ut ulike ting i studietiden Karl Lossius, klinikksjef ved Bergensklinikkene og Studentenes Psykiske Helsetjeneste

Hun opplever en sterk sammenheng mellom rus og skoleprestasjoner. – Det er som regel de som ruser seg mest som har den dårligste studieprogresjonen, forteller Lossius.

len, men de i den typiske studentalderen mellom 20 og 25 år er også godt representert, sier Jørn Solsvik ved Hordaland Politidistrikt.

det forekommer. Gjester har blitt troller, blant annet på toalettene. nektet inngang til serverings- Dette kan avsløre og forebygge et steder på grunn av mistanke om eventuelt narkotikamisbruk blant bruk av mer enn alkohol, forteller gjester. Klaveness tror typiske han, og påpeker st udentsteder at de ua nsett Det er ikke tvil om er mest utsatt. skal nekte folk at mange av de – Ulike typer som er åpenserveringsrusede er studenter bart påv irket, Ida Elisabeth Stinessen Bøe, leder for steder har ulike uavheng ig av Vaktetaten, Kvarteret t y p e r u t f o rgrunnen til at d r i n g e r. D u de er det. finner hovedsa Etter funnene på Kvarteret kelig ikke de rusede på de brune mener han at man absolutt bør pubene der godt voksne sitter. vurdere konkrete tiltak mot pro- Det er derimot mer narkotika på blemet. steder der unge fra 20 år og opp - I tillegg til politiet har over går — der det spilles trance v i et godt sa ma rbeid med og tekno sliter de kanskje mer Bergensklinikkene, som har med rohypnol og ecstasy, mens god oversikt over rustrendene de noe eldre i loungen kanskje i Bergen. Det er viktig å ha rett heller bruker kokain. Det ville forebyggende fokus, med infor- vært naivt å tro at rusproblemene masjonsspredning og kurs opp i samfunnet generelt ikke gjenmot ansatte. Gode kurs kan gi de speiler seg også på utestedene. ansatte viktig kunnskap om tegn Derfor må vi ha et konstant fokus og symptomer på at noe foregår. på dette, mener Klaveness. Uten slike kurs kan det være vanskelig å oppdage narkotikabruk Kontraster mellom studentpå utested, sier Klaveness. stedene Han forteller om betydningen Mens Kvarteret tilsynelatende og viktigheten av hyppige kon- m ø ter økende ut fordr inger

knyttet til narkotikaproblematikken, er situasjonen en helt annen på Hulen. Leder Solgunn Slåtto beklager utviklingen på Kvarteret, men kjenner seg ikke igjen. – Sist jeg kan huske det ble funnet narkotika på Hulen, var på et teknokonsept vi hadde i 2007. Så vidt meg bekjent har vi ikke hatt slike problemer i ettertid, sier hun. Hun har ingen klare svar på hvorfor forskjellen mellom de to utestedene er så stor. – Det er vanskelig å si hvorfor dette er et økende problem på Kvarteret og ikke på Hulen, men mangedoblet kapasitet og sentral beliggenhet med stor gjennomstrømming kan være to årsaker, forteller Slåtto. Slåtto håper en samlet utelivsbransje kan samles hvis narkotikaproblematikken vedvarer. – Det er svært skadelig for byens uteliv dersom dette skulle forbli et økende problem, og vi må gå sammen om å finne løsninger dersom trenden ikke skulle snu, mener Slåtto.

BEKREFTER NARKOTRØBBEL. Ida Bøe fra Vaktetaten på Kvarteret opplever mer rus blant gjestene. — På to uker har vi funnet både kokain og piller. Stadig flere møter ruset i døren, forteller hun.

23. februar 2011

STUDVEST

KULTUR

Forsømt område vert fornya Uteområdet på Sydneshaugen gjennomgår no renovasjon etter 40 år med mangel på omsyn. – Det er på tide, meinar dekan. Tekst: anette hjelle volden Foto: emil weatherhead breistein

med vedlikehaldet, og uteområda har fått lide, seier Berge. Avde l i n g s d i r e k t ø r e n e r sikker i si sak når han seier at vedlikehaldet heretter skal prioriterast. – Sjølvsagt. Det blir no lagt vekt på overflater som er lettare å vedlikehalde. Når det blir så nedslitt som det er no, gjer ein nesten opp. Målet er at bygga til slutt skal snakke saman. Dette arbeidet skal løfte opp, og gjere det finare, seier Berge.

– Omgivnadane, både inne og ute har veldig mykje å seie for trivselen. Det har vore utriveleg dei siste åra, og det har berre blitt verre. Det er veldig bra at UiB Vanskjøtta kunst no tar tak for å betre trivselen Om arbeidet kjem til å forstyrra til både studentar og tilsette, studentane i eksamenstida veit meiner dekan ved Det huma- ikkje Kristoffersen, men han nistiske fakultet (HF), Gjert meiner dei bør vere glade for at det skjer ei oppKristoffersen. gradering. D e k a n e n Det er vel lett for at – Det er nok s y n s t i k k j e det blir slik når ein va nskeleg å det er ironisk ikkje er interessert i unngå slike at HF, som har kunst problem, ei n mykje fokus Odd Tandberg, kunstner får ta det der på kunst og og då om det k u lt u r i n nanfor studieretningar og for- viser seg å bli alvorleg. Men slik sking, har latt kunsten rett er det berre, ein kan ikkje jobbe utanfor sitt eige stoveglas svinne om natta eller om sommaren for å skåne oss som jobbar her. Vi hen. – Eg vil ikkje setje HF i ein må vere glade for at det endeleg særklasse her. Det er like viktig skjer ei oppgradering, seier for alle fakultet, studentar og Kristoffersen. tilsette at ein tek vare på både Helena Rui Nordbakk, som bygningar og uteareal på ein best studerer kunsthistorie ved HF, meiner det er bra at oppussinga mogeleg måte, seier dekanen. av uteområdet er i gang, men Nytt liv meiner det er fleire ting ved Odd Tandberg, kunstnaren bak fakultetet som treng modifika«Rislefontene» som er plassert på sjon. gangvegen mellom HF-bygget og – Eg syns heile HF ser ganske Sydneshaugen Skule, synst det gammalt og grått ut, og både leseer dårleg at statuen hans har fått salar og auditorium ser ut som forfalle sidan den vart laga 1972, dei er veldig godt brukt, seier men er glad for Nordbakk. at den skal få HF, som har stort S t u d e n t e n risle atter ein fokus på historie og meiner og at gong. det er ekstremt kunst, bør klare å ta – Det er bra dårleg at HF vare på minnesmerke at dei skal fikse ik kje k la ra r den. Eg blei og statuar. Dei står jo å ta va re på litt lei meg då ikkje der utan grunn kunsten sin. eg såg at den Helena Rui Nordbakk, kunsthistorie-student – Fa k ultetet i k k je v i rk a . bu rde jo g å Heile området der såg ikkje så føre som eit eksempel. HF, som bra ut, men det er vel lett for at har stort fokus på historie og det blir slik når ein ikkje er inter- kunst, bør klare å ta vare på minessert i kunst, seier Tandberg. nesmerke og statuar. Dei står jo ikkje der utan grunn, meiner – Økonomi og prioritering Nordbakk. Even Berge, avdelingsdirektør ved Eigedomsavdelinga ved UiB, fortel at området såg like ille ut for 30 år sidan, og meinar økonomi er den viktigaste faktoren til forfallet. – Det handlar om økonomi og prioritering. Og på grunn av dette har HF kome på etterslep

sildrar SNART. – Dette arbeidet skal løfte opp, og gjere det finare, seier Even Berge, avdelingsdirektør ved Eigedomsavdelinga ved Ui bakgrunnen for at området har fått forfalle. Mellom anna skal rislefontena til Odd Tandberg no igjen vekkast til liv.

OPPUSSING AV SYDNESHAUGEN

• Barrikadedekke med nedfelt belysing i to hovudakser i gangområdet. • Buskar og nokre tre skal fjernast. • Rislefontena skal tilbakeførast slik den var med rennande vatn. • Bak fontena skal det vere ein raud vegg med høve til å sitje. • Området skal tilretteleggjast for soling og avslapping med sittemoglegheitar. • Pullertbom mot Johanneskirka for å begrense gjennomkøyring av bilar. • Ein generell skjøtselplan for vedlikehald av rekkverk, belysing, trapper, tre og buskar på heile området vil bli gjennomført. • På sikt planleggje bossug. Kjelde: Bergens Tidende

STUDVEST

23. februar 2011

KULTUR

iB. Han seier økonomi og andre prioriteringar er

TIL ETTERTANKE. Øyvind Marstein engasjerte med sitt innlegg om etterlivet torsdag kveld. – Filosofi er noe som angår oss alle, mener idéhistorikeren.

Nytt liv til døden Torsdag 17. februar kom den nystartede filosofikaféen Hybris i gang på Landmark. – Studenter har et spesielt ansvar i norsk debattsfære, sier innleder.

fremtiden vil prioritere de gode spørsmålene.

– Studenter har et spesielt ansvar i norsk debattsfære, da de gjerne stiller spørsmål ingen Ønsker å popularisere filosofi andre tør stille. Så er også døden Oda Tvedt er en av initiativta- et viktig samfunnstema og et kerne til filosostor t tema i fikveldene. Hun mitt eget liv. I Studenter har et e r ove r r a s ke t for tset telsen spesielt ansvar i over interessen blir det viktig Tekst: kjetil aksnes norsk debattsfære, for konseptet. fo r k a fé e n å Foto: maria bjørnsen bokneberg – Vi har inn- da de gjerne stiller finne spenOmtrent hundre tilhørere var trykk av at det spørsmål ingen andre nende temaer tilstede da idéhistoriker Øyvind verserer noen tør stille og at t ra k t ive Ma rstei n og overlege Stei n f o r u t i n n t a t t e Stein Husebø, overlege Verdighetssenteret innledere, Husebø innledet Hybris’ nye holdn inger til mener Husebø. filosofisatsning med «Meningen hva filosofi er, at den anses for med døden» som tema. Etter å være lite tilgjengelig og rele- Overmodige filosofer innledningen fikk salen komme vant. Vi håper å vise at filosofi Da Inst it utt for f ilosof i og med spørsmål til de to. Marstein kan bidra med perspektiver på førstesemesterstudium vant mener tilbudet er fantastisk. spørsmål og tema som har all- Læringsmiljøprisen på Univer – Det er f lott at et slikt menn interesse. Så var vi veldig sitetet i Bergen i fjor ble det tilbud finnes i spente på om besluttet at studentene kunne offentligheten i Vi håper å vise at det kom noen bruke pengene slik de selv ville. Bergen. Filosofi filosofi kan bidra i dag, men v i Resultatet er filosofikafeen e r n o e s o m med perspektiver på endte opp med Hybris. Navnet kommer fra gresk angår oss alle. å måt te set te og betyr overmot. spørsmål og tema Vi skulle hatt ut ekstra stoler, – Valget av navn er selvino e l i g ne nde som har allmenn f o r t e l l e r e n ronisk. Vi er overmodige som forsøker å gjøre filosofien tili O s l o . S e l v interesse fornøyd Tvedt. gledet jeg meg Oda Tvedt, initiativtaker Hybris Stein Husebø gjengelig for folket, forteller initil Husebøs innmener det var tiativtaker Vegard Rivenes. legg og håper jeg bidro med noen en fin debut for kaféen, og ser Oda Tvedt mener forskjellen idéer selv, sier Marstein, som for seg en stor fremtid for stu- fra Studentersamfunnets arrangementer er mer i appellen enn i håper filosofistudentene også i dentene på Landmark.

tematikken. – Det er ikke mange konkrete forskjeller mellom de to debattscenene. Vi ønsker med Hybris å nå ut til flere enn bare studenter og vise at filosofi også kan være for allmennheten. Vårt mål er å være folkelige, sier Tvedt.

– Ikke bare for studenter

Studentersamfunnet har ikke vært integrert i prosessen rundt kaféen. Leder for samfunnet, Pål Andreas Sætre, mener det er greit, men er ikke enig i at Hybris med dette vil nå ut til flere enn ellers. – De må for all del bare starte opp på egen hånd, men om de tror Studentersamfunnet bare når ut til studenter tar de feil, påpeker Sætre. Det var mange studenter under åpningsdebatten, men i k ke a l le st uder te f i losof i. Psykologistudent Elida Austbø følte kvelden var vellykket. – Det var et spennende tema. Det er fint med åpenhet rundt døden, som gjerne er litt tabubelagt. For de av oss som bare har hatt ex.phil. er dette et fint tillegg, sier Austbø.

23. februar 2011

STUDVEST

ANMELDELSER

Foto: PRESSE

Dans dans dans

CD pop / alternativ Radiohead «The King Of Limbs»

Etter den for sin tid banebrytende utgivelsen «In Rainbows» fra 2007 – her var det metoden som skapte blest; platen ble lagt ut for digital nedlasting til valgfri pris (selv betalte jeg ti eller femten pund, tror jeg) – er det åpenbart at Radiohead er reflekterte hva gjelder albumformatets begrensninger og muligheter. Ettersom fysisk platesalg virkelig er et synkende skip, må man navigere på nyskapende vis om man vil styre unna isfjell og druk-

ningsdød. Radiohead fortsetter å gjøre ting annerledes, og gir ut «The King Of Limbs» både til nedlasting og som «the world’s first Newspaper Album», en ekstensiv albumpakke inneholdende kunstverk, vinyl, CD og jeg vet ikke hva. På ma nge måter for tsetter også musikken hvor den slapp, men mindre utpreget elektronisk – det er som om orkesteret har gjennomgått et hamskifte: kjernen består, fasaden er alternert. Men ikke mye. Albumet befinner seg i mellomrommet mellom «In Rainbows», Thom Yorkes «The Eraser» og Radioheadutgivelsene «Hail To The Thief» og «Kid A». Det hypnotisk–repetitive førstesporet «Bloom» tar seg fra drømmende Four

Tet–aktige bakgrunner gjennom naivistisk dubstep–tromming til et kaleidoskopisk væren av svevende vokaler og sparsommelig, men sprudlende instrumentering. Lydbildet er ikke alltid eksplisitt energisk, snarere implisitt. En nervøs følelse og en rastløshet hviler bak tikkende rytmer og inviterende bassganger. Radiohead kan skape mye av lite; partiene som fylles bare av trommer, bass og vokal kan hensette en til svette nattklubber såvel som sofaen. «The King Of Limbs» er mindre umiddelbar og mer antydende enn sin forgjenger, et grep som virker bevisst. «Codex»: Tangeter bader i klang, en taktfast hjerterytme av program-

merte trommer holder låten på plass. Stemningsfylt, tåkete, kronet av Thom Yorkes engleaktige stemmeprakt. «Lotus Flower» lyder som en upbeat versjon av et av de drømmende, rolige partiene på «In Rainbows» (på Roskilde for noen år siden hørte vi lydprøven til Gnarls Barkley, som fremførte en av disse låtene som en hyllest til Radiohead som skulle spille senere på kvelden). «The King Of Limbs» er dans svøpt i n n i d rø m mevev. Ve rde n for g å r, Radiohead består. THOMAS COOK

Gamle sanger om igjen CD rock Bigbang «Epic Scrap Metal» (EMI)

«Epic»: Noe storslagent som setter standarden og vil bli husket. «Scrap»: Kan vel beskrives som noe som er til overs etter produksjon, rester, eller om du vil; avfall. «Metal»: Musikkform eller hardt matriell i ulike former. Vel, denne platen er verken episk eller

metall i den ene eller andre formen, men «scrap» kan man jo merke Bigbangs siste verk med. Man får lett et inntrykk av at dette er en samling låter som mangler både karakter og fengede riff, og dermed var for intetsigende til å komme med på forrige plate. Det er lenge siden man våknet opp til den peneste jenten fra Oslo, men likevel kjenner man igjen riffet i flere sanger, for eksempel på «Cigarette». Bigbang er inne på et spor hvor de prøver å gjenskape stemninger fra gamle låter i stedet for å skape noe nytt. Albumet er godt produsert, men

lydbildet er enkelt og sangene mangler særpreg. Det er vanskelig peke ut en fremtidig hit, for alt blir veldig likt. Bigbang har tydeligvis latt seg rive med av klisjéene, så da er det vel på sin plass og ikke minst rettferdig at jeg legger Øystein Grenis tunge i min munn og svarer med samme mynt: Dette går på tomgang og Bigbang har blitt voksent, kanskje litt for voksent. Det nærmeste lyspun kter ma n finner på platen er de rolige sangene «Cape» og «Don’t Believe in Change», samt introsporet «How Things Rot». Sistnevnte gir lovnader om en plate som

ligger litt i det lyriske landskapet hvor Bigbang skal leve. Dessverre viser dette seg å være feil. Det står skrevet at Bigbang på dette albumet «trådte inn i studio med lave skuldre og godt humør». Hvorfor høres det da ut som at de kjeder vettet av seg? Greni og kompani sitter inne med egenskapene, og ved en fremtidig utgivelse bør de leke og eksperimentere litt mer for å skape noe som kan bli mer episk enn nok en Bigbang–utgivelse. EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

STUDVEST

23. februar 2011

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

Ti år for seint CD pop Yvonne Sommer «Yvonne Sommer» (mediaMAKER Records)

Yvonne Sommer fra Skien er ute med sitt første, selvtitulerte album. Sommer har tidligere jobbet som solist og vært oppvarmer for artister som Kurt Nilsen og Gavin DeGraw. Denne erfaringen kommer godt med på plata, og det er ingen tvil om at hun kan synge. Stemmen er behagelig og sterk, og tonene treffes med god margin. Dessverre er ikke Sommers sanger like gode. Sommer er klart preget av 90-tallets popballader. Dette kommer klinkende klart frem når hun covrer The Cranberries monsterhit «Zombie». Musikken gir også stadige assosiasjoner til Mariah Carey og temasangen til Dreamworks’ bibelske blockbuster «Prinsen av Egypt». Innimellom virker det nesten som om tida har stått stille siden år 2001 og jeg finner en mye tynnere utgave av meg selv på pikerommet med den ferskeste utgaven av Girls i hendene og en tidlig Britney på discman-en. Det er rett og slett lettfattelig pop på sitt mest forutsigbare. Hvis du har vokst opp med denne typen ballader vil nok Sommer treffe noen nostalgiske strenger, men likevel blir det for kjedelig for dagens popbilde. Som mers musi k k hadde passet ypperlig til en romantisk komedie, hvor vi har kommet til det vanskelige partiet der en av hovedpersonene (som oftest mannen) har driti på draget og forholdet mellom helt og heltinne skranter. Dette er bakgrunnsmusikken når vi ser hvordan kjæresteparet lever uten hverandre. Hun spiser is, han ser på tv, begge har valpeøyne og nedovermunn. Det er behagelig og greit. Men, akkurat som den romantiske komedien lider av at det har gått inflasjon i Jennifer Aniston, lider Yvonne Sommers album under det faktum at dette har vi hørt før. Mange ganger før. Lettbeint pop er ikke å forakte. Det er musikk i sin mest joviale og ukompliserte form. Likevel er det ikke for mye å kreve at musikken på en eller annen måte skal tilføre noe nytt eller spesielt til sjangeren. Dessverre klarer ikke Yvonne Sommer å innfri dette denne gangen. NORA KRISTINA EIDE

en relativt forutsigbar handlingsramme, var den visuelle opplevelsen mer enn nok til å trollbinde meg. I den nyeste delen av krigssagaen begynner vi nøyaktig der vi slapp i forrige del. De menneskelige ISA-soldatene befinner dypt inne på fiendens territorium. Vi følger den velkjente ISAsersjanten Tomas «Sev» Sevchenko, som sammen med testosteronbomben Rico må brøyte seg gjennom en uendelig horde muterte helganere for å redde menneskeheten. Same shit, different wrapping, altså. Guerilla Games har med Killzone– serien blitt anerkjent for sine aggressive, ballesparkende grafikkmonstre, og i historiens tredje kapittel er ingenting endret på den fronten. «Killzone 3» er til tider grensesprengende vakkert, og seriens visuelle repertoar har blitt utvidet enda et par hakk. Kontrasten mellom det iskalde, koksgrå banedesignet og Helghaststyrkenes selvlysende neonrøde øyne slutter ikke å fascinere. Spillbarheten har blitt forbedret etter «Killzone 2», og i enspillerdelen flyr timene av gårde. Der utviklerne tidligere satset på nonstop action, har det ferskeste avsnittet tjent på å tone ned stemningen. Men både «COD: MW2» og «Black Ops» har perfeksjonert disse temposkiftene tidligere, og selv om det ikke oppleves feil i «Killzone 3», sitter man igjen med følelsen av at man har gjort dette før. Mange ganger. Som jeg har antydet har Killzone– seriens største svakhet alltid vært fraværet av en engasjerende historie. Dessverre er dette fortsatt tilfellet. Med støtte for både 3D og kontrollutvidelsen Playstation Move var det meste lagt til rette for at «Killzone 3» skulle bli Sonys flaggskip i kampen mot Xbox–ekslusive «Gears of War». Det blir det ikke. Bra spillbarhet, nydelig grafikk og implementering av splitscreen Co-Op til tross; «Killzone 3» er en utseendemessig rålekker resirkulering av flere av de beste skytespillene som finnes i dag. NB: Move-støtten, 3D-funksjoner eller online multiplayer er ikke anmeldt.

studere. Tilbake på kostskolen sitter Samantha og har et enormt tomrom å fylle. Løsningen? Alkohol, stoff og et seksuelt forhold til en mann som kunne vært faren hennes. Når man legger til det dysfunksjonelle forholdet til og mellom Samanthas foreldre, er det fristende å avskrive «Eksil» som nok en roman om en promiskuøs tenåringsjente. Det vil være en feiltagelse. Ejersbo skriver med en ærlighet, klarhet og styrke som gjør at man får en enorm respekt, både for ham og for Samantha. Til tross for at setningene er korte, og scenene likeså, oppfattes historien som troverdig. Han maler et portrett av en tenåringsjente som er litt som en brent marshmallow - hard utenpå, men myk på innsiden. Boken er ikke delt opp i kapitler, snarere i scener, og ingen av dem er på mer enn to sider. Til tider kan skrivestilen til Ejersbo oppleves som frustrerende – jeg vil bli kjent med Samantha nå. Likevel, gjennom de 287 sidene og fire årene jeg følger Samanthas liv, blir jeg sint på henne, glad i henne, får medlidenhet med henne, og jeg får lyst til å be henne om å ta seg sammen. Ejersbo har klart det kunststykket å skape en romankarakter som er litt meg, og jeg er litt henne. Jakob Ejersbo døde av kreft i 2008, 40 år gammel. Han rakk å etterlate seg et mesterverk. MARTHE NøKLEBYE DEHLI

Eventyrisk aften SCENE opera «Hoffmanns eventyr» Den Nye Opera Regi: Nicolas Joel

Jeg f i n ner meg selv st ående ved den tolvte stolen på den 16. raden i Grieghallens makeløse festsal. Måpende.

Applauderende – den grønne notisblokken og den rosa pennen deiser i gulvet under meg. Jeg må klappe. Jeg undrer – hva har jeg vært vitne til? Storhet. De ytterst få ledige plassene som nå rommer den øredøvende lydbølgen av applaus og ellevill plystring har de siste timene av mitt liv vært fylt av utrolige vokalprestasjoner. I David Currys skikkelse griper poeten Hoffmann alle gjestenes oppmerksomhet i den lokale tavernaen en svært fuktig kveld og provoseres til å dele sine vanvittige kjærlighetshistorier. Gjennom svik, lengsel, lyst og romantikk geleider den forvirrede poeten publikum gjennom tre utrolige eventyr der møtet med kjærlighet på nytt og på nytt ender i fortvilelse, ydmykelse og savn. I første akt møter vi en Hoffmann truffet av kjærligheten da han får øynene opp for den unge piken Olympia. Da det viser seg at hun ikke er annet enn en mekanisk dukke, blir den forelskede poeten etterlatt i knestående, uforstående over hvordan han kunne la kjærligheten svike ham. Intet bedre blir det i de resterende aktene hvor Hoffmann først møter den syngende skjønnheten Antonia og så til slutt Giulietta – førstnevnte dør og den neste stjeler Hoffmanns speilbilde. «Forbannet være kjærligheten som fortærer meg», sier han. Tilbake i tavernaen der det hele startet er poeten Hoffmann etterlatt med lite annet enn sine utrolige eventyr og sin trofaste muse som har fulgt ham hele veien i håp om at han lar drømmene om evig kjærlighet ligge og lar seg vie til poesien. Men det er ikke bare de utrolige stemmepraktene som har fanget interessen min denne kvelden, men også det som har foregått rundt sangerne. Venetianske båter, tog, hest og vogn. Rett og slett fantastisk sceneteknisk kunst, som i seg selv er verdt kvelden. Og i kombinasjon med hva den parisiske operasjefen Nicolas Joel har skapt på scenen, bærer det bare en vei. Fra Prolog til Epilog. Storhet. ERIK LøNNE

CHRIS RONALD HERMANSEN

Levende om livet BOK roman Jakob Ejersbo «Eksil» (Aschehoug)

Skuffende masseslakt Killzone 3 (Guerilla Games / Sony)

Før 2004 hadde jeg aldri vært spesielt glad i førsteperson skytespill. Dette endret seg da en utgave av Killzone med mitt navn på befant seg under det glorete plastjuletreet hos en prekær grandtante. Fra første tømte magasin var jeg i en tilstand av bliss. Selv om spillet holdt seg innenfor

I 2007 leverte den danske forfatteren Jakob Ejersbo et 1300 siders verk til foreleggeren sin. Sidene ble redigert til tre bøker, «Eksil» er den første i den løst sammensatte trilogien hvis handling kretser rundt en internasjonal skole i Tanzania. Året er 1983, og vi møter 15 år gamle Samantha. Hun har britiske foreldre, snakker swahili og har bodd i Tanzania siden hun var tre år. Oppvokst i Afrika, men ikke afrikaner. Storesøsteren hennes er ferdig med tolvte klasse, og drar til England for å

Foto: IDA HELEN SKOGSTAD

SPILL action

HOFFMANNS EVENTYR. – Jeg undrer. Hva har jeg vært vitne til? Storhet, mener Studvests anmelder.

Orangeriet.no | foto: Thor Brødreskift og SiB

Studentsamskipnaden i Bergen jobber for din studentvelferd! Kafé og Catering: 20 kaféer og cateringvirksomhet Bolig: 3550 hybelenheter Idrett: 6 idrettssentre Studia: 5 bokhandlere Barnehage: 7 barnehager Helse og veiledning: • Karrieresenteret • Studentrådgivningen • SPH (Studentenes psykiske helsetjeneste) • Tannhelsetjeneste • Helsestasjon • Refusjon av legeutgifter med mer

Studentsamskipnaden i Bergen | www.sib.no

SiBs HELSE OG VEILEDNINGSTILBUD TIL DEG Gratis psykologhjelp Veiledning innen alle typer sosiale og personlige spørsmål Gratis kurs innen studiemestring Gratis karriereveiledning Rimelig tannbehandling Refusjon av legeutgifter Støtte til fysioterapi og kiropraktor Gratis helsestasjon, fokus seksuell helse Vil du vite mer? Ring oss eller les mer på www.sib.no

STUDVEST

23. februar 2011

Apropos.

BAKSNAKK

I går er i dag

Selvmordsepidemi på universitetet Lange og kjedelige forelesninger har endelig fått konsekvenser på UiB. Studenter henger seg mens spørsmål fra salen tar opp tiden til foreleser. I det siste har selvmordsproblematikken eskalert til nye høyder. Sist fredag ble en forelesning for politisk økonomi avlyst da siste gjenlevende student tok sitt siste akademiske kvarter like før andre halvdel av showet. Det anslås at noen studier ikke vil bli funnet levedyktige foran semesterstart til høsten. Ei heller finne studenter med livslyst, for den del. Ikke alle er enige i at det blir for mange avbrytelser. AndersMorten Besserwisser er en av universitetets ivrigste spørsmålsstillere. – Greit å stille spørsmål da. Sikkert veldig mange som lurer. Men at folk henger seg er jo veldig leit. De får jo ikke vite svaret engang, påpeker han. Initiativ for egen læring Den høye frafallsraten til tross, har Besserwisser ingen planer om å kutte ut spørsmålene. – All dødtiden til foreleserne irriterer meg. Folket må få vite, liksom. Noe så jævlig, faktisk. Tenker vi kjører neste ’lesning hos meg, heller. Får du med det? At neste gang er det gæng hos meg? Kan rigge til PowerPoint hvis folk vil. Alltid drømt om å være foreleser, sier Besserwisser, før han spesifiserer at man har ansvar for egen læring. – Ikke alt kan bli sagt over to ganger femogførti, sier han. Besserwisser mener videre at det er for lite relevant informa-

sjon, som kuriositeter og hypotetiske situasjoner, i pensum. – Selv om vi har et anbefalt pensum kan alle tenkelige oppgaver bli gitt på eksamen. Jeg fortjener ikke discred for å bidra med alternative innfallsvinkler når jeg mener det er nødvendig. Det hjelper jo alle å luke bort spørsmål vi ikke kan få, selv de utenfor pensum og såkalt «allmenn litteratur», sier Besserwisser og viser anførselstegn i luften. Dødsstank og Contador Noen er likeglade til liklukt i forelesningssalene. Samfunnsøkonomistudent Arlando Fjelly kaster én finger horisontalt foran hvert øye, tegnspråk som betyr «careface». – Dette er helt greit. Nei. Ekstremt greit, faktisk. Sender du meg VG? Er så jævlig higen på den der Contador-saken. Tror han er ren, jeg. Fjelly hevder selvmord ikke hadde vært noe problem hvis folk hadde spist godt før forelesning. Selv mener han en enkel lunsj med bananer og rundstykker kan være nok til å stoppe selv de mest suicidale fra å sparke fra krakken etter en lang dag på universitetet. – Den er veldig grei. Kan selv bli eitrende uten næring, og da er det fort gjort å ikke spørre seg selv om dette kanskje bør ta slutt snart. Se der ja, fant artikkelen min. Contador frifunnet, ja. Ai-ai-ai. Da er han jo ren, da. Respekt, avslutter Fjelly.

stageway presenterer

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

WIRE

PETER DOHERTY

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

05.03.11 GARAGE 18.03.11 GARAGE

Onsdag 30. mars USF Verftet

12.03.11 GARAGE

JAN EGGUM MED BAND

JAN EGGUM KJÆRLIGHET & ÆRLIGHET

22.03.11 USF

FAREWELL TOUR

Nik Kershaw NYTT ALBUM I SALG 4. MARS

Fredag. 11.03.11 Ricks Teater

Kvinnelig fengselsbetjent siktet for fange-sex, melder VG. – Ekte norsk kriminalomsorg.

& Band

Søndag 05. juni Ricks Teater

OMFORLADELS

Onsdag 15. juni Edvard Griegs plass

BILLETTER: WWW.BILLETTSERVICE.NO (81533133) NARVESEN, POSTEN & 7ELEVEN

WWW.STAGEWAY.NO

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Anders Jakobsen anders.jakobsen@studvest.no Telefon: 45 63 37 00 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Gerd Margrete Tjeldflåt gerd.tjeldflaat@studvest.no Telefon: 41 16 33 54

Kulturredaktør

Annonser

Tore Friestad tore.friestad@studvest.no Telefon:41 51 68 63

Amund Engelsen Telefon 99 15 61 33 annonse@studvest.no

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Emil Weatherhead Breistein emil.breistein@studvest.no Telefon: 95 70 40 81

Bernt Humberset Hagen

Annfrid Jensen Fotojournalister Ida Andersen Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Data- og nettansvarlig Erlend Røsjø Telefon: 93 40 77 73 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Hedvig Elisabeth Andersland Turi Reiten Finserås Bjørnhild Vigerust

Jarle Hovda Moe Anders Helgerud Jin Sigve Mæland Linn Helmich Pedersen

Khiem Tran

Maria Bjørnsen Bokneberg

Bolormaa Algaa

Bendikte Pettersen

Illustratører Nora Hjelmbrekke

Ida Helen Skogstad Hanne Kristin Lie

Christer M.L. Bendixen

Nyhetsjournalister

Linn Jeanette Fylkesnes

Ole Jakob Skåtun

Kamilla Andersen

Nils Henrik Nilsen

Nina Bergheim Dahl

Hilde Mortensen Sandvær

Inger Marie Lien

Guro Holm Bergesen

Lindis Åse

Ole Magnus Mostad

Sofie Svanes Flem

Anette Hjelle Volden

Vilde Grimelid Oppedal

Thomas Georg Nordal

Yvonne Røysted

Yngvild Gotaas Torvik

Bjørnhild Vigerust

Erik Lønne

Jonas Finnanger

Nora Kristina Eide

Ida Sekanina

Gina Raanaas Tandberg

Jo Ulrik Lien

Kjetil Aksnes

Gerhard Flaaten

Marthe Nøklebye Dehli

Chris Ronald Hermansen

Neslihan Cin

Kulturjournalister Thomas Cook Astrid Hauge Rambøl Lisa Maria Breistein Sølvberg Sondre Åkervik

Lysene på rommet mitt er avslått, stort sett, i alle fall de av lysene som lyser mest; lampen som henger i taket skjærer i øynene. Derfor slår jeg den ikke på. Det er et varmt lys i mørket, det er dunkelt, fra noen få steder gløder det. I den ene vindusposten, oppå en stabel med cd-er, står en rød industriell leselampe fra sekstitallet, produsert i Belgia. (Jeg kjøpte to identiske eksemplarer, slikt gjør jeg aldri, jeg snakket lenge med innehaveren av den lille butikken, vi ønsket oss mer av byen, mindre av kjøpesentrene, på vei hjem igjen med posene fylt av lamper kjøpte jeg en cortado.) Den røde lampen lyser lyst. På nattbordet står globusen som en gang sto hjemme hos mine besteforeldre. Den er gulnet, av alderdom, dens lys er gyllent, et retrospektivt skinn: Sovjetunionen, Tanganyika, Rhodesia. En annen verden, den gang. Men likevel den samme. I den andre vinduskarmen står det også stabler med cd-er. Her er det tent to stearinlys, de står på hvert sitt lille fat, i forskjellige farger: rød, oransje, gul – det underbygger og forsterker flammenes egne farger. Trekken fra vinduet gjør at flammen vibrerer, den bølger frem og tilbake, liksom urolig. Innerst i hjørnet, så nærme døren at den ville smekket borti meg dersom noen uanmeldt skulle ha åpnet døren, har jeg satt en pinnestol. Her, i gjenskinnet fra stearinlysenes flammer, leser jeg. Jeg leser en roman av Tomas Espedal. Jeg må reise meg, jeg blir grepet. Det var først uhåndgripelig, nå griper det meg. Det angriper meg, jeg må puste. Her inne har jeg falt til ro. Men jeg mangler et skrivebord. Vinduskarmene er dype nok til at man akkurat kan sitte i de, men langt fra dype nok til å arbeide i. Nå sitter jeg med min bærbare datamaskin oppå min defekte platespiller oppå min fungerende forsterker oppå den styggeste av de pinnestolene som jeg har tre av. Den har jeg tatt fra loftet hos min far, fra mitt barndomshjem. Der sto også en lysbildefremviser. Vi slo av lyset i stuen, tok ned ett av maleriene som hang på veggen, projiserte min fars bilder – tatt med speilreflekskamera fra 1978 til 1980 – på den hvite gipsveggen. Det var beviselig fortid, men noe var tidløst. En ung jente sitter utenfor huset, hun har trukket bena opp i stolen. Det er sommer, hun har store solbriller på. To venner sitter utenfor en hytte, det er snø, de deler en flaske champagne, ler til fotografen. En ung mann står på terskelen til et nytt liv, han vinker farvel til sine venner på et passasjerskip, han mønstrer av, skipet går fra ham, uten ham, snart er det bare en prikk i horisonten; han har hele livet foran seg. I går er i dag, men i morgen er alltid en ny dag.

Rusa på musikk

Dag Sørås

Void Story

Et bedre sted Ylvis 4

Stiftelsen 3.14, til 6.3.

Len Lye

Nobel Bopel, til 13.3.

TID

Kvarteret, til 13.3. Norges Kreative Fagskole stiller ut

The Materiality USF, til 20.3.

Bodil Heggø

Galleri Parken, til 20.3.

Cerith Wyn Evans

Bergen Kunsthall, til 27.3.

Joan Joans

Bergen Kunsthall, til 27.3.

Kjerstin Elise Thomassen Kafé Magdalena, til 28.3.

Arven etter Nansen

Bryggens Museum, til 14.5.

Fragment fra fortida

Bergen Museum, til 21.12.

ANNET: Wineyard

Garage, tirs 2000.

Bergen brettspillklubb

Salsa Night

Think Twice

Alexandre Singh

Landmark, ons (23.2.) 2000.

Slippefest Prosopopeia Nøsteboden, fre 1900.

Zumba

Studentsenteret, søn 1300.

Moral – fremdeles et spørsmål?

Studentsenteret, ons (2.3.) 1900. Brynjar Meling, Frank Aarebrot, Halvor Nordhaug, Anders Nyland

SUFJAN STEVENS

THE REAL GROUP

GRIEGHALLEN ONS27APR1930

JOAN BAEZ

SALEM KONFERANSESENTER LØRDAG 12. FEBRUAR KL 20.00

GRIEGHALLEN FRE29APR1930

EMMYLOU HARRIS & THE RED DIRT BOYS

GRIEGHALLEN SØN1MAI1930

MARINA & THE DIAMONDS

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT BERGENFEST.NO

BILLETTER PÅ BERGENFEST.NO // BILLETTSERVICE 81533133 // GRIEGHALLEN 55216150 // GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

THE FIX � DAGSPASS LØR30APR2000�0230

B E RG E N F E ST 201 1 ONSDAG 27 A PR I L � SØN DAG 1 M A I

23. februar - 2. mars 2011

Rom for mitt møte med ukjende

FILMKLUBB:

Hordaland Kunstsenter, til 12.3.

Studentsenteret, til 4.3.

LØRDAG:

Dedikert/lobotomert

Rick’s, ons (23.2.) 2000. Tomi Wallamies, Runar Bønes, Tomas Nesse, Tor Inge Ulveseth, Christoffer Schjelderup

Douglas The Wayward Girl

Blade Runner – director’s cut

Stand Up Bergen

Stories, in Between

ONSDAG:

Kvarteret, ons (2.3.) 1915. Leif Jonny Mandelid – leder for videreutdanning i psykosebehandling Helse Bergen, Lasse Tuastad – stipendiat Griegakademiet, Steinar Sekkingstad – kurator Bergen Kunsthall

Alphaville USF Cinemateket, ons (23.2.) 1800

Tangoting Logen Bar, 1400.

Jazztrip

Crab is Crap feat Kafé Knøderen, 2000.

Den gifte kvinnen

Retrorocket Hulen, 2100.

Madam Felles Nystemte Madam Felle, 2100. USF Cinemateket, ons (23.2.) 2000, tirs 1800.

Albert & Elise

Kvarteret, ons (2.3.) 2200. Kjetil Møster

Wessel Bar, 2100.

Kvarteret, fre 1700.

Logen Bar, ons (23.2.) 1930.

SCENE:

Kvarteret, søn 2000.

Rick’s, fre 2000.

Stand Up Bergen

USF Cinemateket, tirs 2000.

Logen Teater, lør og søn 1900.

Eerie, Indiana

USF Cinemateket, ons (2.3.) 1800.

Welcome to the Dollhouse Things to Come

USF Cinemateket, ons (2.3.) 2015.

Knock Out

Logen Teater, til 24.2.

Hoffmanns eventyr Grieghallen, til 25.2.

Nordnes bydelshus, ons 1730. Vitalitetssenteret, ons 1800. Filmverksted

SAMFUNNET:

SV-revyen 2011 DNS, til 12.3.

Calibar, ons 2030.

Urban Jungle

DNS, til 18.3.

Pachas Nightclub, ons 2100.

Kvarteret, til 5.3.

Ole Bull Scene, til 19.3.

Metro, ons 2200.

Blå jakt

Kvarteret, ons (23.2.) 1915. Linda Hetlevik – regionsleder Grete Roede, Dr. Sofie Hexeberg – lege og forfatter Hexebergklinikken, Dr. Trude Hetland – lege Fedon Lindbergsklinikk, Therese Andrews – førsteamanuensis Sosiologisk Institutt UiB

Peder Påske

UTSTILLING: Hope Lake

Lydgalleriet, til 26.2.

ProSpectUs

Galleri Fisk, til 27.2,

Palmyrena

Haakon Sheteligs plass 10, til 28.2.

Timba Night

Hybelhelvetet

Kvarteret, tirs 1915. Kjetill Østgaard – professor Institutt for bioteknologi NTNU, Bjørn Hallvard Samset – forsker fysisk institutt UiO

Er det nokon der ute?

Studentsenteret Studia, tirs 0900. Frank Aarebrot

Frokost med Frank

Kvarteret, tors 1915. Tormod Carlsen – formann Sydnes og Nøstet Velforening, Ellinor T. Kreybu – medlem Komité for miljø og byutvikling, Representant fra Studentparlamentet

DNS, til 26.3.

Kostholdkakafonien

Crimepro

Kvarteret, ons (2.3.) 2000.

Rick’s, ons (2.3.) 2000. Özz Nujen, Anders Dale, Rune Lothe, Thomas A. Nielsen, Vidar Hodnekvam

USF Cinemateket, tors 2000, søn 1800.

Min venn Pierrot

USF Cinemateket, tors 1800, søn 2000.

Nära livet

Kvarteret, ons (23.2.) 2000.

Flickan

Wobble Dub(b)le Soundsystem Haddy N’jie

Electric Café, 2300.

Cyber Puppy & Siri Schippers Skaar

Garage, 2200. Krakow, The March of Echoes, Resonaut, Solstorm

Above and Beyond

Glade Rosenkrantz, 2200.

Salty Dog

Landmark, 2200.

Madam Felle, 2200.

Scotsman, 2200.

Space Echo Garage, 2200.

Klubb Ljudtest

TORSDAG: Entombed Hulen, 2200.

Catastrophes Kvarteret, 2200.

FREDAG: SØNDAG: Universitetets symfoniorkester Korskirken, 1900.

Forsvarets musikkorps Vestlandet Håkonshallen, 1900.

I lyset av Cornelis

MANDAG:

TIRSDAG:

Ingen konserter denne dagen

Logen Bar, 2100. Harald Dahlstrøm, Steinar Krokstad, Yngve Moe, Thomas Dahl

Voksne Herrers Orkester

Grieghallen, 2000.

Mike Gallagher Dyvekes Vinkjeller, 2030.

Drink To Me Hulen, 2100.

Shaun Bartlett m/band Madam Felle, 2130.

Dag Arnesen trio USF Verftet, 2200.

Orbo & The Longshots Garage, 2200.

Salty Dog Glade Rosenkrantz, 2200.

Nu–Teq & Teddy Touch Kvarteret, 2200.

Kråkesølv Kvarteret, 2230.

Freddy Larsen & Løkki Døx Band Banco Rotto, 2300.

ThisGoesDisco! Café Opera, 2330.

ONSDAG:

Gammelpopens venner Banco Rotto, 2200.

ARTGARDEN

PR E SE N T E R E R

USF VERFTET ONSDAG 23. MARS KL 21.00

BIG BANG

I LJUSET AV

CORNELIS

JACK VREESWIJK M.FL

HANS-ERIK DYVIK HUSBY

GRIEGHALLEN SØNDAG 27. FEBRUAR KL 20.00

BTkortet

BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

BILLETTER PÅ BERGENLIVE.NO BILLETTSERVICE 81533133, POSTEN GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901