Studvest 2011 09 by Studvest

FJORDEN BABY!

– Nødvendig med rusfri fadderuke?

– Ikke som på 70-tallet

Stoppa pressa

SIDE 3

SIDE 24-25

SIDE 28

Kultur

Kultur STUDENTTIDSSKRIFTER

ui j q 18 nse side

Kommentar Nora kristine eide

STUDVEST

Onsdag 09.03. – 15.03. Nr. 9, 2011 Årgang 67 www.studvest.no

Fullt av feil

Nygårdsgatens sk attkammer En går forbi, eller gjennom dem, hver dag. Men gate har sin egen det er lett å glemm historie. e at hver

• Dårlig listing, løse stikkontakter, skeive gulv og stygge merker er

enkelt

NYHET

Foto: Hanne Kristin Lie

resultatet av SiB sin oppussing av studenthybler på Nattland.

Heltidsstudenten forsvinner Så godt som alle studenter jobber ved siden av studiet. – Utelukkende positivt, mener Karrieresentert. – Bortkastet hjernekraft, mener Frp.

side 9

Faksimile: HumAk

Foto: emil weatherhead breistein

kultur

• – En håndverker, i ordets rette betydning, ville ikke levert slikt

arbeid, mener SINTEF Byggforsk.

KOSTET 100 000 KRONER

• SiBs boligdirektør Thorbjørn Haug vil likevel ikke gå med på at

arbeidet er av dårlig kvalitet.

SIDE 6-7

Donkeyboys høye honorar ble en dyrekjøpt erfaring for jussens humanitæraksjon i høst. – Vi har lært, sier HumAk nå. SIDE 22-23

FLERE LEDIGE STILLINGER Søknadsfrist 20.mars 2011 Søk på www.traineevest.no

studvestPAPIR.indd 1

16.02.11 16.30

9. mars 2011

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Anders Jakobsen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Tore Friestad

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Gerd Margrete Tjeldflåt Fotoredaktør: Emil Weatherhead Breistein Kontakt oss på studvest@uib.no

Synspunkt. Overvaking blir stadig viktigare for tryggleiken vår. Nå kan du spio-

Leder.

Offentlig diskriminering I Studvest denne uken kan du lese om • NTNUs forslag om å innføre søkergebyr

for internasjonale, selvfinansierte masterstudenter, og UiBs tankegang rundt hvorvidt de skal innføre noe lignende. Resonnementet er at man ved å innføre en kostnad på å sende inn søknad vil fjerne de useriøse søkerne, og dermed spare penger på å saksbehandle de 2000 søknadene som nå kommer.

•

I denne saken bør UiB la NTNU gå for seg selv, fordi dette ikke bare kan ekskludere, men garantert vil ekskludere. Det vil stenge ute kvalifiserte søkere som kommer fra fattige u-land, og gjøre en god utdanning vanskeligere å få for dem som virkelig trenger det. Slike masterstudenter vil ha perspektiver som man trenger i et internasjonalt miljø som ved UiB, hvor man finner et rekordstort antall studenter og ansatte med utenlandsk bakgrunn. I tillegg må man vektlegge den innvirkning det kan ha på et u-land å få en person utdannet ved et høyt respektert universitet i Norge tilbake.

•

En søkeravgift vil bare påvirke de aller fattigste, mens den store massen fortsatt vil ha råd til å sende inn en søknad. En slik diskriminering er ikke noe Universitetet i Bergen kan vedkjenne seg, så da får de heller svelge den sure pillen det er å behandle et større antall søknader, eller finne en annen utsilingsordning som fungerer bedre.

nere på kjærasten via smarttelefon. Kva skjer med oss?

Alt under kontroll ALICE TEGLE Nyhendejournalist

«Er du redd for at partnaren din er utru?

Har ektefellen din plutseleg behov for privatliv? Er han eller ho løyndomsfull i telefonen? Mobiltelefonen speler ein rolle i nesten alle affærar. Du har rett til å få vite sanninga.»

Slik markedsfører den amerikanske

teknologinettstaden hothardware.com den nye applikasjonen Phone Tracker for smarttelefonar. For å spionere, må ein fysisk installere software på den aktuelle telefonen. Det tar eit minutt eller to. Så er det tut og køyr. Med Phone Tracker får overvakaren tilgang til alle tekstmeldingar, alle inngåande og utgåande telefonnummer, kor lenge samtalane varte, alle kontaktar, GPS-plassering, alle nettsider som er besøkte, og alle e-postar som er mottatt og sendt. Ein kan til og med aktivere mikrofonen og gjere skjulte opptak av samtalar. Alt dette utan å etterlate seg spor på mistenkte sin telefon.

Appl i k a sjonen k a n me d det te

avdekkje barneporno. Ein kan oppdage lyssky forretningsverksemder. Kanskje førebyggje utruskap - eller ein avslørande tekstmelding på partnaren sin telefon kan bli det som skal til for å bryte ut av eit destruktivt forhold. Men prisen å betale er høg. For høg.

Vi behandlar dei vi er mest glade i på lik line med menneske som trugar tryggleiken til landet vårt. Tidlegare har overvakinga begrensa

s e g t i l de n of fe nt le ge sfæ re n . Overvakingskamera og datalagringsdirektiv skal kunne avdekkje kriminalitet og hjelpe til å ta dei skuldige. Med smarttelefonane si nye programvare kan vi sjølv vere politi overfor våre næraste. Dei blir kriminelle inntil det motsette er bevist. Vi behandlar dei vi er mest glade i på lik line med menneske som trugar tryggleiken til landet vårt.

mistenkjeleggjering av dei det kanskje er viktigast å ha tillit til. Vi blir på vakt, ikkje bare overfor partnaren vår, men òg overfor dei vi har kontakt med på telefon og e-post. Ein må forsikre seg om at ikkje noko kan bli misforstått i tilfelle nokon skulle spionere.

Nei, eg er ikkje redd for at han skal vere utru, men han har behov for privatliv, og ja – han går ut på gangen og snakkar i telefonen. Vi er mange som kan seie oss einige i spørsmåla frå hothardware.com. Likevel blir ein like lite utru av å ha eit privatliv som ein blir Petter Northug av kjøpe seg langrennski. Phone Tracker aleine utgjer ikkje eit stort samfunnsproblem, men det er eit sy mptom på ha ld n i nga ne vå re. Menneske som lever i eit samfunn der overvaking og kontroll blir ein føresetnad for tryggleik, blir grunnleggjande utrygge.

Me d det te som ut g a n g s p u n k t omfamnar vi paranoiaen, det forårsaker

Man må også huske at prismessig er • Norge et av verdens dyreste land å leve i, så

bare et bo-opphold hos oss vil påføre allerede ressurssvake utlendinger en ekstrem kostnad. Disse ekstrakostnadene i forhold til hjemlandet kan ses på som en studieavgift, og det er ikke nødvendig å ytterligere avskrekke dem ved å innføre en avgift for å i det hele finne ut om man får lov til å studere her i landet.

Man vil kanskje bli kvitt noen useriøse • søkere ved å kreve penger for å behandle søknaden, men denne fordelen veier likevel ikke opp for bakdelen som er å stenge ute kvalifiserte søkere som vi trenger og som trenger oss. Å skremme disse vekk på grunn av kostnader når man er et statsstøttet universitet i et av verdens rikeste land bør ganske enkelt ikke være et alternativ.

UiB er stolte av at de er landets beste • universitet når det kommer til å integrere

Foto: Benedikte pettersen

utenlandske studenter og annerledes synspunkt. Fortsett å være det i årene fremover også. Les mer på side 4.

Tips oss! tips@studvest.no

Uken som gikk. Flere hadde trosset været og at det var mandags morgen, for å komme seg på yoga 08.15. Ukens første treningstime på SIB sentrum.

STUDVEST

9. mars 2011

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Studenters drikkevaner under fadderuka har blitt debattert heftig de siste ukene. Er det egentlig

nødvendig å gjøre fadderuka rusfri?

Frivillig tvang NORA KRISTINA EIDE Kulturjournalist

Høgskolen i Bergen (HiB) legger opp til at neste fadderuke skal være rusfri. Ifølge utdanningsdirektør ved HiB, Margareth H. Haagensen, har skolen fått tilbakemeldinger fra nye studenter om at fadderuken inneholder for mye fyll. På bakgrunn av dette planlegger høgskolen å droppe alkohol denne høsten. Avgjørelsen har blitt møtt med protester både fra studenter ved skolen og representanter fra Studentparlamentet. Spørsmålet er: Trenger fadderuka å være helt alkoholfri? Det er ingen hemmelighet at

mye alkohol nytes i fadderuka, uansett hvilken utdanningsinstitusjon det er snakk om. For mange fungerer drikkevarer som en isknuser i sosialt kjølige situasjoner. Det er ikke enkelt å begynne på et nytt studie med helt ukjente mennesker, og i slike settinger kan en tår gjøre det lettere å komme i kontakt med andre studenter. Dette gjelder likevel ikke for alle, og mange studenter har ikke behov for alkohol i sosialiseringen. Et godt alternativ for HiB kan derfor være å holde noen arrangementer rusfrie, og andre arrangementer åpne for alkohol. En slik løsning, hvor det er rom for både drikking og edruelighet, vil i det minste gi studentene et valg. Det fadderuken til HiB legger opp til nå gir heller følelsen av frivillig tvang.

fadderuke vil fjerne det beryk- en tilbakevirkende effekt, hvor tede drikkepresset. Drikkepress det blir arrangert fester utenfor har lenge vært et problem uten fadderuka, og hvor fadderne en nevneverdig løsning. Dette ikke lenger har ansvar for det er noe jeg har opplevd selv, da som skjer, fordi det ikke er del min aller første fadderuke ble av det offisielle opplegget. Her innledet med er det også en t va ng sfor i ng La oss kalle en r isi ko for at av øl. Såkalt spade for en spade, studenter som «trakting» var og gi studentene den ikke vil drikke, obl igator i sk , vil falle enda betegnelsen de fortjenog mine fadmer utenfor. er; voksne dere var urokkelige; alle måtte sluke øl. Slike I stedet for å tvinge gjennom scenarioer er nok en bekymring total edruelighet, kan HiB heller for universiteter og høyskoler, vektlegge de eldre studentenes noe det også bør være. Likevel er ansvar i fadderuka. Det er tross det ikke sikkert at løsningen på alt fadderne som er de viktigste problemet ligger i en rusfri fad- menneskene i en ny students deruke. Å forby alkohol kan få hverdag. De fungerer som unge

Alkohol er ikke ufarlig. For mange er alkohol et problem, og derfor blir temaet ofte problematisert. Men denne gangen virker det som om HiB overreagerer. La oss kalle en spade for en spade, og gi studenten den betegnelsen

Kurt Oddekalv, leder av Norges

– Ettersom SV er ubrukelige må Ap i Bergen søke mot sentrum

– En av våre største bekymringer er at Libya blir et gigantisk Somalia

– Dagens kriminalpolitikk er, som Storberget, en fiasko

– Det har aldri vært så mye krangel og uenighet som i år

Miljøvernforbund, mener det vil bli inter-

Frank Aarebrot, valgforsker, er alt annet

Hillary Clinton, amerikansk utenriksmi-

Per Sandberg, leder av Stortingets jus-

Alex Rosén forteller at det har blitt mye

essant med Ola Borten Moe som landets

enn imponert av Bergen SV. (BA)

nister, er bekymret for at Libya skal bli et

tiskomité, slakter Norges justisminister.

diskusjoner blant dommerne under årets

sentrum for terrorister. (Klassekampen)

(Dagbladet)

«Norske Talenter». (VG)

HiB ønsker kanskje at en rusfri

mødre for førstekullistene, og må dermed også ta sine roller på alvor. Det er dog ikke sikkert at høgskolen får rekruttert nok faddere i år. Ved å innføre en rusfri fadderuke kan HiB stå i fare for å mangle frivillige. For å skape engasjement, må fadderuka tilby noe til de eldre studentene. En uke med fest har tidligere vært et sterkt incentiv for fadderdeltakelse, men dette faller nå bort.

de fortjener; voksne. Studenter er myndige. Hvor mye modenhet denne myndigheten innebærer kan diskuteres. Likevel er det her snakk om voksne folk. Hvis man ikke har lyst til å drikke trenger man ikke det. Det burde være studentens eget valg. Når studenter er gamle nok til å bo alene, betale regninger, studere og ha jobb ved siden av, burde de også være voksne nok til å forstå hva alkoholkonsum innebærer, og selv velge om de vil drikke. Å anta noe annet blir belærende, og en dråpe arrogant.

Illustrasjon: Linn jeanette fylkesnes

Sitert.

– Borten er en farligere mann

nye olje- og energiminister. (BT)

9. mars 2011

NYHET

STUDVEST

NHH på nynorsk

Norsk Språkråd har pålagt NHH å heita «Noregs handelshøgskole» når dei skriv nynorsk. Påbodet møter • blanda reaksjonar i Sandviken. – I utgangspunktet synst me at pålegget er greitt. Men me hadde syntest det var enklare om me hadde kunna bruka eitt namn, seier informasjonssjef ved NHH, Asle Haukaas, til BT. Professor Trine Dahl og førsteamanuensis Marita Kristiansen er heller ikkje udelt positive. – Me har ikkje noko imot at det vert skrive nynorsk ved NHH, men me synest me har eit namn. Heiter du Erik, blir du ikkje omtalt som Eirik på nynorsk. Kva skulle Bergens Tidende heitt? «Bergens Tidande»?, seier dei til BT.

Søkergebyr til besvær I Trondheim vil man innføre søkergebyr for internasjonale studenter. Viserektor ved UiB er usikker på om de vil følge etter. Tekst: JONAS FINNANGER Foto: Jarle Hovda moe

Universitetsav isa melder at arbeidsutvalget ved Studenttinget i Trondheim mener Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) bør innføre søkergebyr. De er bekymret for ressursene som går med på å behandle søknader fra ukvalifiserte studenter. Eli Zachariadis, leder for seksjon for internasjonalisering av studier ved Universitetet i Bergen, opplyser at de fikk 2000 elektroniske søknader til selvfinansiert master i 2009. 900 søkere ettersendte dokumentasjon. Av de 900 var det bare 100 som fikk tilbud om opptak. Tallene for i år virker ganske stabile og hun mener det kommer til å bli ganske like tall i år. – Behandlingen av de 900 søknadene er en omstendelig prosess som tar opp ressurser, sier Zachariadis. Hun presiserer at det kun er søknader til selvfinansierte, toårige, engelskspråklige mastergrader at søkergebyr er aktuelt. – Utveksling er basert på gjensidige avtaler, så der kan vi ikke innføre hverken skolepenger eller søkergebyr, sier hun.

KAN BETALE. Nicolò Ferrari og Elisa Pianezzola mener søkergebyr kan sørge for færre, men mer interesserte søkere.

Kan ekskludere Astri Andresen er viserektor for internasjonale relasjoner ved Universitetet i Bergen. Hun er

– Universitetet har som målsetning å bygge kompetanse i land som trenger det, sier hun. Andresen mener et søker-

Behandlingen av de 900 søknadene er en omstendelig prosess som tar opp ressurser Eli Zachariadis, seksjonsleder for seksjon for internasjonalisering av studier ved Universitetet i Bergen

enig i at det vil være en administrativ lettelse om søkergebyr siler ut useriøse søkere, men er redd for at det kan få uønskede konsekvenser.

gebyr kan gjøre dette vanskeligere. Hun er redd for at det kan skrelle bort en del studenter som et universitet med fokus på utviklingsrelatert utdanning er

interessert i. – Vi vil ha seriøse søkere. Men folk fra mer velstående land klarer jo å betale denne avgiften uansett hva vi setter den på, legger hun til. Litt går bra Elisa Pianezzola og Nicolò Ferrari kommer fra Italia og studerer i Bergen. De synes ikke et lite søkergebyr er urimelig. – Vi betaler ganske mye for å studere i Italia, så det hadde gått bra å betale litt. Kanskje 100

kroner, foreslår Pianezzola. Hun tror færre ville søkt om det var en høyere søkeravgift, men sier det kommer veldig an på hvor søknaden var til. – Om det er et bra universitet ville jeg betalt. Jeg kjenner mange som ville gjort det uansett, sier hun. Ferrari mener søkeravgift kan slå begge veier – Hvis det koster 1000 kroner å søke kan det hende færre søker, men de som gjør det kommer til å være mer interessert, mener han.

Ein ny arbeidsmarknad Årets trainee-stillingar famnar vidt, frå Aker Solutions til Bergen kommune, og Trainee Vest vil utfordre fleire studentar til å tenke utradisjonelt. Tekst: INGER MARIE LIEN

Eivind Olsvik, prosjektleiar for Trainee Vest, fortel at det alltid har vore eit mål for dei å gjere stillingane så opne som mogleg, men i år har dei lykkast betre enn tidlegare med dette. – Eg trur grunnen til at vi har

lykkast så godt i år, er at vi er i forskningsansvarlig i Studentei ny tid, og bedriftene torer i parlamentet ved Universitetet større grad å tenke breiare enn i Bergen, meiner traineestilfør, seier han. lingane er ein bra måte å skape – Vi og bedriftene prøver no kontakt mellom student og å vise at administrasjonsjobbar arbeidsliv på. også kan utfø – Studentane r a s t av s t u- Vi er i ei ny tid, og må bli litt meir d e n t a r m e d bedriftene torer å amerikansk av fa g b a k g r u n n seg og vise seg tenke breiare til frå dømes Eivind Olsvik, prosjektleiar for Trainee Vest fra m. Dette HF og SV, og gjeld spesielt ikkje berre av økonomi- eller HF-studentar som må reise seg ingeninørutdanna personar, frå omdømmet at dei ikkje blir seier Olsvik. noko, og heller selge seg sjølv betre, seier han. Opp med rullegardinene Dette er Olsvik einig i og Mats Engdal Johansen, fag- og påpeikar at studentane no får

ein sjanse til å søke jobb i bransjar dei kanskje ikkje først hadde tenkt på. – Vi må få opp rullegardinene hos studentane, seier han. Knyter kontaktar Lisbeth Selstø er ein av dei som skal søke. Ho har studert samfunnsøkonomi, har bachelor i nye medier, og held no på med master i region og regionalisering ved Det humanistiske fakultet. Ho tykkjer opplegget med traineestilligane er eit bra tiltak for studentane. – Ein vil få arbeidserfaring som ein kanskje ikkje får andre

stader. I tillegg er det ein unik sjanse til å knyte kontaktar i offentleg forvalting, seier ho. Av dei 30 traineeane som har vore innom Trainee Vest er fleirtalet masterstudentar, og berre fire har vore bachelorstudentar. Engdal Johansen meiner at ein må styrke bacheloren framover, men at dette ikkje skjer over natta. – Det at ein har fått opna opp desse stillingane som tidlegare var lukka for spesifikke ingeniørutdanningar er iallefall eit steg i riktig retning, seier Engdal Johansen.

STUDVEST

9. mars 2011

Tissetrengde tar betre avgjersler

Skal få staten til å ta ansvar

eller 30 dollar om 35 dagar. Til slutt vart dei spurt om kor mykje dei trong å urinera. Resultata viser at auka blæretrykk var knytt til at deltakarane i større grad valde dei alternativa som kravde meir impulskontroll, i følgje forskning.no. – Ei full blære krever sterkare kontrollsignal frå hjernen, og desse signala resulterer i meir kontroll i forhold til andre oppgåver, forklarar forskar Mirjam Tuk.

dekka av folketrygda. I ei pressemelding skriv styret at UiB ønskjer å vera ein føregangsfigur og reisa debatten nasjonalt for å få staten til å ta ansvar. Saka var fremja av Håvard Dretvik som er studentrepresentant i Universitetsstyret. – Dette er eit stort steg nærare ei endeleg avgjersle om at staten og Noreg som kunnskapsnasjon skal ta vare på studentar, også når det oppstår sjukdom og uhell, seier han.

I ei undersøking gjort på University of Twente i Nederland, fekk over 500 studentar drikka ulik • mengde vatn før dei fekk ein del oppgåver. Til dømes fekk dei valet mellom å motta 16 dollar dagen etter,

Universitetet i Bergen (UiB) vedtok på sist møte i Universitetsstyret å arbeida for forsikringsordning • for studentar. Bakgrunnen er at studentar i motsetnad til dei fleste andre grupper i samfunnet, ikkje er

Unge sliter med inkasso Fem på Høyden Disponerer du et kredittkort?

Eilen Eide (22) Sykepleien, HiB Nei. Jeg liker å ha kontroll på pengene mine, og vil ikke bruke penger jeg ikke har.

Hilde Anette Eikeland (23) Byggingeniør, HiB Nei. Jeg føler ikke jeg har hatt bruk for det.

SLITER. Hele 19 000 unge er registrert som dårlige betalere hos inkassoselskapene.

Stadig flere unge får betalingsanmerkninger hos inkassoselskapene. Det kan få konsekvenser for senere lånemuligheter. Tekst: YVONNE RøYSTED Foto: Hanne Kristin lie

Kredittinformasjonsselskapet Experian melder at nesten 19 000 under 25 år har pådratt seg betalingsanmerkninger per første januar 2011. Det er 3000 flere enn i første halvdel av 2010. I aldersgruppen 20 til 24 år skyldes det nå totalt 511 millioner kroner. Christine Warloe, forbrukerøkonom i Nordea, forteller at mange brenner seg på at tilbudet av både forbrukslån og kredittkort har eksplodert de siste årene. – Det kan virke som mange prøver å finansiere forbruket sitt med kredittkort. Når du først har tatt i bruk kortet én gang er det lett å fortsette. Mange små beløp blir til slutt en stor sum som plutselig skal betales. Utålmodighetskultur Tallene fra Experian viser også

at spesielt unge kvinner får betalingsanmerkninger fordi de unnlater å betale småregninger på noen få hundre kroner. Warloe tror dette kommer av at dagens unge lever i en tid der det overfladiske er mye viktigere enn tidligere. – Det har oppstått en utålmodighetskultur der vi skal ha det vi har lyst på med én gang. Det er få som virkelig går inn for å spare til det de ønsker seg. Mange unge kvinner blir nok fristet av en livsstil som ikke passer med økonomien, kanskje spesielt som student.

enda. Men det krever disiplin å betale tilbake når pengene først er brukt. Informasjonssjef i inkassoselskapet Intrum Justitia, Jan Græsvik, mener skolen burde ta mer ansvar for å lære unge om budsjett før de skal videre ut i livet. – Man burde lære mer i den videregående skolen om hvordan man setter opp et enkelt månedsbudsjett. Dette er svært fornuftig å ha kunnskap om når man senere skal flytte hjemmefra og etablere seg på egenhånd.

Det har oppstått en utålmodighetskultur der vi skal ha det vi har lyst på med én gang. Det er få som virkelig går inn for å spare til det de ønsker seg Christine Warloe, Forbrukerøkonom i Nordea

Warloe mener imidlertid et kredittkort i noen tilfeller kan komme godt med. – Å ha et kredittkort kan være lurt som en nødløsning, så lenge man vet man er i stand til å betale. For studenter kan man jo for eksempel bruke kredittkort for å få kjøpt skolebøker hvis ikke studielånet har kommet på konto

Alvorlige konsekvenser Græsvik tror mange tar for lett på kredittkortregningene når de ikke viser høye tall, og at faren for å glemme dem nederst i en skuff er stor. – Noe av det absolutt dummeste man kan gjøre er å utsette å betale – uansett beløp. Med et kredittkort betaler man et

minstebeløp hver måned, men hvis man unngår å betale dette over tid ender man til slutt opp med å måtte betale tilbake hele summen man skylder på én gang. Informasjonssjef i inkassoselskapet Lindorff, Kristine Gjerstad, forteller at inkassokrav kan få alvorlige konsekvenser. – En betalingsanmerkning vil få konsekvenser for kredittverdigheten til den som pådrar seg anmerkningen, og kan i mange tilfeller bety at man ikke får tatt opp lån eller tegne abonnementer før den er gjort opp. Ta kontakt Gjerstad har forståelse for at noen kanskje kvier seg for å ta kontakt når skaden først har skjedd, men oppfordrer til å gjøre det så raskt som mulig. – Vi er opptatt av å komme i kontakt med de som skylder penger så tidlig i inkassoprosessen som mulig, slik at vi kan finne en god løsning på problemet før det blir for stort. Vi er tilgjengelig på telefon, men også på e-post for dem som ikke ønsker å ringe, sier Gjerstad.

Silje Navekvien (22) Byggingeniør, HiB Ja, jeg har det som en backup hvis jeg er ute og reiser. Bruker det aldri ellers.

Kristian Vangen (22) sam.pol, UiB Ja, det er greit å ha til nettkjøp og betaling i utlandet. Det er sjeldent jeg bruker det, og jeg må være helt sikker på at jeg kan betale tilbake.

Haakon Jernsletten (20) sam.pol, UiB Nei, men jeg har vurdert å skaffe meg et med tanke på utenlandsturer og uforutsette utgifter.

9. mars 2011

STUDVEST

NYHET

Stryk til SiB-oppussing på N Studvest har denne uken dokumentert en rekke feil ved rehabiliteringen på Nattland Studentby, men SiBs boligdirektør er fortsatt fornøyd med kvaliteten. Tekst: IDA KVILHAUG SEKANINA Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Artikkelserie:

BOLIG-BERGEN I forrige uke skrev Studvest at b eb oer ne ved Nat t la nd Studentby er bekymret over den mangelfulle renoveringen, som har resultert i en husleieøkning de ikke mener er forsvarlig. Da Studvest igjen besøkte studentbyen, ble vi invitert inn av flere studenter som ønsket å vise oss det mangelfulle arbeidet som preget leilighetene. – SiB kan ikke kalle disse leilighetene innflytningsklare når de helt klart ikke er det, sier student Mayvelin Solheim. Hun har bodd i studentbyen i ett år, og flyttet i oktober inn i en ferdig rehabilitert leilighet. Mangelfullt Solheim forteller at hun kort tid etter innflytningen oppdaget feil flere steder i leiligheten. – Etterhvert la jeg merke til at mye ved listene var galt, de var skeive på både gulv og tak og flere hadde sprekker. Hun har også oppdaget feil ved det elektriske arbeidet som er gjort på kjøkkenet, og at terrassedøren på soverommet trekker. Flere av beboerne har klagd over lignende feil med malings- og listearbeidet, skadde overflater, samt løse stikkontakter og maling som begynte å flasse kort tid etter innflytning. Solheim er skuffet over boligforholdene. – Jeg syns arbeidet er dårlig utført. Det virker som om de har benyttet seg av den raskeste og billigste løsningen, og ikke tenkt at dette faktisk skal vare. Bare se på listene, påpeker hun. Slurvete arbeid Seniorforsker Trond Bøhlerengen ved SINTEF Byggforsk i Oslo, har gjort en vurdering av arbeidet på grunnlag av bildene Studvest tok i de rehabilterte leilighetene. Han mener måten de opprinnelige løsningene møter de nye, vitner om dårlig planlegging, og

1 1. SKUFFET. Mayvelin Solheim stiller seg uforstående til arbeidet som er utført. – Det er rart at SiB ikke går grundigere gjennom leilighetene før studentene flytter inn, sier hun. 2,3 og 4. UFERDIG. Dårlig overgangsarbeid i form av lister og fuging var gjennomgående i de tre leilighetene Studvest var innom. 5. VÅTROMSNORMEN. Manglende fall i baderommet fører til at vannet samler seg bak toalettet i badet. 6. LETT ARBEID. Håndverkerne etterlot seg hakk i flisene på badet, hammerslag i veggen, brent gulvbelegg og et stort hull i kjøkkenveggen. 7. IKKE BARNESIKKERT. Av de mest alvorlige feilene i familieleiglihetene på Nattland studentby var en rekke stikkontakter som hang løst ut av veggen.

OBSERVERTE FEIL OG MANGLER • Slurv med listing. • Problemer med malingen som flasser av trehverket. • Trekk. • Løse stikkontakter • Enkelte leiligheter mangler brannslukningsapparat. • Lekasje på baderomsgulv. • Varmluften har innsug over kjøkkenviften, og sprer matlukten rundt i leiligheten i stedet for ut av huset. • Brannskader på gulv etter varmeredskap fra håndverkere. • Lite robuste dører som ikke tåler normal bruk.

at det håndverksmessige arbeidet lende feste av stikkontakt og generelt preges av slurv. gal utforming av fall på gulv – Dette gjelder særlig avslut- på badet. Hvis det står vann på ninger og overganger, det vil si gulvet rundt toalettet etter bruk mangelfult håndverk. Mye av av dusj, er dette selvsagt galt, dette kunne lett vært løst med sier han. fornuftige over – Hvilke håndgangsløsninger En håndverker, i orve rke re v ille i form av for dets rette betydning, levert et slikt eksempel lister, ville ikke levert slikt arbeid? forklarer han. – E n h å n darbeid B ø h l e r e n g e n Trond Bøhlerengen, seniorforsker ved Sintef verker, i f i n n e r o g s å Byggforsk ordet s ret te flere mangler på bildene som betydning, ville ikke levert slikt beskriver det elektriske arbeidet, arbeid. Dette minner om useog påpeker feilborrede og stygt riøse utøvere av faget. utskjærte hull for ledninger. – Det mest alvorlige er det Ønsker faglig vurdering som kan ha konsekvens for liv Hovedtillitsrepresentant for og helse. Eksempler er mang- Nat t la nd St udentby, Bø rge

Johnsen, er enig i at rehabiliteringen kan minne om dårlig planlegging. – Vi vil gjerne på grunn av beboernes klager at SiB tar ansvar, slik at vi kan vise dem leilighetene vi betaler for, sier han. Mayvelin Solheim stiller seg tvilsom til at studentsamskipnaden har vært på befaring. – Jeg flyttet inn én time etter at reng jøringspersonell va r ferdig å vaske etter bygningsarbeiderne, og såvidt jeg vet var det ingen som kontrollerte leiligheten min, sier hun. Beboerne får støtte av leder for Velferdstinget, Bjørn-Anders Hind. – SiB må ta signalene som har

kommer fra Nattland på alvor om hvorvidt oppussingen er tilfredsstillende og om det kan forsvare husleien. Fortsatt uenig Boligdirektør i SiB, Thorbjørn Haug, hevder de avlegger kontinuerlige besøk til Nattland. – Det er en del feil her, og det skal ikke være sånn. Når hver enkelt leilighet er ferdig er vi på befaring, noe blir rettet opp mens andre ting blir lagt til en reklamasjonsliste. Mangelen av lister på badet ligger på mangellisten til prosjektledere, sier Haug. – Noen feil er inntruffet etter innflytning, og det sprukne treverket kommer av varmen som

STUDVEST

9. mars 2011

NYHET

Nattland

Nyhetskommentar.

Byggmester bob, bob

– Meningsløst valg Arkivfoto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

GERD MARGRETE TJELDFLåT Nyhenderedaktør

Kan det fiksast? Klart det kan. Men ikkje med den innstillinga SiB sin bustaddirektør har.

settes på i leilighetene. Dette er noe som vil bli ordnet, legger han til. Haug hevder at reklamasjonslister ikke er uvanlig i et slikt prosjekt. – Når prosjektet er ferdig mot sommeren, vil vi gå gjennom alle leilighetene og rette opp alle feil vi ser. De alvorligste feilene vil bli rettet umiddelbart. – I forrige uke sa du til Studvest at du var uenig i at arbeidet holdt lav kvalitet. Hva sier du etter å ha sett disse bildene? – Vi er fremdeles uenige i at arbeidet er av dårlig kvalitet, men vi er misfornøyde med at reklamasjonslisten er så lang. Likevel framstår leilighetene fint

i forhold til prisen vi har investert i hver leilighet, sier Haug.

DETTE ER SAKEN • Studentbyen Nattland er boliger ment for studenter med barn. • SiB har investert 350 000 kroner i hver av leilighetene. • Beboerne ved Nattland Studentby er bekymret over den mangelfulle renoveringen. • Det er uttrykt bekymring for utviklingen av studentbyen på grunn av dramatisk husleieøking. Husleien ved Nattland er nå 7000 kroner, mot 3745 kroner i 2009.

Sist veke stilte han seg uforståande til kritikk vedrørande kvaliteten på oppussingsarbeidet av studentbustadar på Nattland. Denne veka drog ein journalist og ein fotograf frå Studvest til Nattland og fekk med eigne auge sjå fleire titals feil fordelt på tre ulike bustadar. Når bustadsjef Thorbjørn Haug så blir konfrontert med dette, står han framleis på at arbeidet er av god kvalitet, og meiner bustadane framstår fint i forhold til prisen dei har investert i kvar av dei. Om det er sant, burde han kanskje spørja seg om prisen dei har investert har vore tilstrekkeleg. For når handverkarar stadig har gløymt lister, i eit utal tilfelle ikkje har klart å få listene tette, har gløymt å skru fast stikkontaktar og laga feil fall på baderomsgolv, høyrest det ut som handverk på alvorleg sparebluss. Fleire av feila på Nattland kan vera potensielt farlege, som lause stikkontaktar i kombinasjon med ungar. Andre feil er berre stygge. Problemet er likevel at når ting ser slitt ut allereie før arbeidet formelt er over, kan det vera eit varsku om at fleire ting er gale. Fleire ting som vil gjera at det blir kortare tid enn strengt tatt nødvendig til neste oppussingsarbeid må gjerast. Dette vil sjølvsagt kosta. Og i mellomtida vil studentane måtta irritera seg over småplukket som ikkje er ordentleg gjort. Ein tap-tap-situasjon, altså. Haug hevdar SiB stadig er på befaring på Nattland, og har oversikt over manglane slik at desse skal fiksast. La oss håpa dette stemmer, og at alle feil blir retta opp. Det er nok av useriøse huseigarar som leiger ut bustadar med manglar her i byen. SiB treng ikkje bli med i den klubben.

IKKE BEKYMRET. Ole Gunnar Søgnen ble forrige uke valgt til ny rektor ved HiB, men med svært lav valgoppslutning. Likevel frykter han ikke for legitimiteten han tar med seg i rektorstolen.

97,7 prosent av studentene ved HiB stemte ikke i rektorvalget. – Et valg uten flere kandidater er meningsløst, sier Frank Aarebrot.

lagt videoer ut på Internett og prøvd å holde en god dialog med studentene. Den lave oppslutningen hos studentene er nok et resultat av at vi ikke har hatt noen motkandidater, sier han.

Legitimitetsspørsmål Leder i studentparlamentet ved HiB, Øystein Fimland, mener det Nylig ble det klart at Eli Bergsviks er langt mer urovekkende at bare a r v t a ker i rek torstolen på drøye halvparten av de vitenHøgskolen i Bergen (HiB) blir den skapelig ansatte ved Høgskolen tidligere dekanen ved Avdeling valgte å avlegge stemme i rekfor ingeni ør utda nning, Ole torvalget. Fimland setter spørsGunnar Søgnen. I rektorvalget målstegn ved at oppslutningen stemte bare 2,3 prosent av stu- her endte på 49,5 prosent. dentene, noe valgekspert Frank – Grunnen til å i det hele tatt Aarebrot mener er helt naturlig. gjennomføre et valg med bare én – Et va lg kandidat bør hvor det bare er Hvis denne oppslutvære å må le en kandidat og ningen hadde vært leg itim iteten ingen mulighet for et valg med flere til valget. At så for å stemme kandidater, hadde få av de vitennegativt, er i skapelig ansdet vært skandaløst mine øyne helt atte her avla elendig meningsl øst. sin stem me Frank Aarebrot, valgforsker Da hadde ikke er langt mer jeg heller sett poenget med å urovekkende enn at studentene stemme, sier UiB-professoren. uteble, sier Fimland. Tekst: CHRIS RONALD HERMANSEN

Fornøyd med oppslutningen Den nyvalgte rektoren tiltrer i august, og selv mener Søgnen at den lave oppslutningen blant studentene ikke er overraskende. – Det te er i k ke et ny t t fenomen. Hvis man ser stemmeantall opp mot andre utdanningsinstitusjoner i landet, er vi i rektoratet totalt sett faktisk ganske fornøyd med oppslutningen. Søgnen viser til det nylig avholdte re k tor v a lget ve d Universitet i Stavanger (UiS), hvor tre ulike kandidater stilte til valg. Til sammenligning var oppslutningen blant UiS-studentene på knappe 5,2 prosent. Søgnen vedgår at en høyere oppslutning ville tilført hans tiltredelse mer legitimitet, men forteller at rektoratet gjorde sitt for å få opp interessen. – Vi har holdt presentasjoner,

Overraskende mange Aarebrot er på sin side overrasket over at så mange som halvparten av de vitenskapelig ansatte gikk til urnene i rektorvalget. – Hvis denne oppslutningen hadde vært for et valg med flere kandidater, hadde det vært skandaløst elendig. Når situasjonen er som den er nå, forstår jeg godt alle de som droppet å stemme, sier Aarebrot.

REKTORVALGET VED HøGSKOLEN I BERGEN Valgdeltakelse: • Vitenskapelig ansatte: 49, 5 prosent. Totalt 247 stemmer. • Teknisk- og administrativt ansatte: 59, 6 prosent. Totalt 112 sine stemme. • Studentene: 2, 3 prosent. Totalt 153 stemmer. Kilde: HiB.no

9. mars 2011

STUDVEST

NYHET

UiB-bakgrunn gir ingen fordel Realister og samfunnsvitere utdannet ved UiB har det vanskeligere på arbeidsmarkedet enn sine faglige likemenn fra andre universiteter. Tekst: JO ULRIK LIEN Foto: Jarle Hovda Moe

Dette kommer fram i NIFU sin kandidatundersøkelse fra 2009, g jor t på oppdrag for Ideas2evidence. Undersøkelsen viser hvor stor andel ferdigutdannede som har funnet seg relevant heltidsjobb seks måneder etter eksamen.

Havner nederst

Innen naturvitenskaplige og tekniske fag er det kandidater fra Universitetet i Bergen (UiB) som kommer dårligst ut. 24 prosent står uten fast relevant jobb seks måneder etter eksamen. Til sammenligning gjelder dette kun ni prosent av kandidatene fra Universitetet i Oslo (UiO). Kuvvet Atakan er viserektor for utdanning ved UiB og mener at den store forskjellen mellom Bergen og Oslo sk yldes at omfanget i kompetanseintensive

næringer er større på Østlandet. – Det er naturlig å tenke at nærhet til næringslivsstrukturen spiller en viktig rolle her, sier han. Kristoffer Vikebak, førstekonsulent i kommunikasjonsgruppen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO, er enig i at arbeidsmarkedet er godt i Oslo. – Det er et godt og bredt arbeidsmarked i Oslo med stort behov for høykompetent naturvitenskaplig og teknologisk arbeidskraft. Dette nyter kandidatene i Oslo godt av, og blir raskt fanget opp av ulike virksomheter, sier han.

Samfunnsvitere har en veldig generell utdanning. Dette kan jo både være positivt og negativt Veronica Sæther, nestleder i studentutvalget ved SV-fakultetet

– Søk jobb tidlig

Når det gjelder samfunnsvitere fra UiB er 27 prosent uten relevant fast arbeid. Også her er andelen høyest blant UiButdannede, men differansen er marginal. Veronica Sæther, nestleder i studentutvalget på Det samfunnsvitenskapelige fakultet

(SV) ved UiB, påpeker at samfunnsvitere kan få det vanskelig i arbeidsmarkedet uten noen spesialisering. – Samfunnsvitere har en veldig generell utdanning. Dette kan jo både være positivt og negativt, sier hun. Ingrid Christensen, seksjonssjef ved SV, mener det er grunnlag for å anta at tilpasningsproblemene avtar jo lenger kandidatene har vært på arbeidsmarkedet. Christensen råder derfor studentene til å starte jobbsøkingen tidlig. – Studentene bør kontakte Ka r r ieresenteret t idl igere i utdanningsløpet for å få råd og vink i forhold til en jobbsøkerprosess, sier hun.

Ikke så ille for humanister

Studvest har tidligere hatt fokus på arbeidsituasjonen til humanister. Denne studentgruppen kommer svært godt ut i forhold til de andre universitetene. Av UiBkandidatene står omtrent 28 prosent uten relevant heltidsjobb etter seks måneder. Tilsvarende tall fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet er hele 43 prosent.

GENERALISTER. 27 prosent av samfunnsvitere fra UiB er enten arbeidsledige, undersysselsatt eller i irrelevant arbeid seks måneder etter eksamen. Studentutvalget peker på en svært generell utdanning som en mulig forklaring.

ARBEIDSMARKEDET ETTER EKSAMEN Med mistilpasning menes andelen som er i irrelevant arbeid, arbeidsledige eller undersysselsatt. Tallene viser andelen mistilpassede studenter på arbeidsmarkedet cirka 6 måneder etter eksamen, fordelt på lærested og fakultet. • Naturvitenskape lige fag, håndverksfag og tekniske fag: UiB: 24 prosent UiO: 9,3 prosent NTNU:13,6 prosent

• Samfunnsfag: UiB: 27,4 prosent UiO: 21,3 prosent NTNU:25,7 prosent

• Humanistiske og estetiske fag: UiB: 27,7 prosent UiO: 37,6 prosent NTNU:42,9 prosent

Kilde: Hentet fra rapporten Kompetanse 2020 (NIFUs Kandidatundersøkelse fra 2009)

Lav rente rammer forskning Frem til 2014 ventes avkastningen fra Forsk ningsfondet å falle med 700 millioner. UiB-rektor frykter for grunnforskningen. Tekst: GERHARD FLAATEN Foto: LinN Helmich Pedersen

ifølge Norges forskningsråd. Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges Forskningsråd, sendte allerede i november i fjor et brev til Kunnskapsdepartementet hvor han deler Grønmos bekymring. I brevet foreslår han at fonds innskuddet i år økes fra tre til 4,5 milliarder for å kompensere for nedgangen. – Den opprinnelige intensjonen med fondet er å bruke det til langsiktige investeringer i grunnleggende forskning på tvers av sektorer. Den drastiske nedgangen i avkastning gjør dette vanskelig, sier Hallén.

– Jeg håper virkelig det kompenseres for dette, sier Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen. Han er bekymret for at renteendringer og avkastningsreduksjon skal gå Rammer stupå bekostning Universitetet som dentene av intensjonene helhet vil bli rammet Direktøren med forskningsdersom vi får dårligmener økt fondet. avkastning ville Forsknings ere vilkår for grunnblitt prioritert fondets avkast- leggende forskning til utbedring av ning avgjøres Sigmund Grønmo, rektor ved UiB. infrastruktur, av renten på statsobligasjoner, og de forskjel- og presiserer at kutt i finansierlige innskuddene får ny rentesats ingen også får konsekvenser for hvert tiende år. Uten kompensa- studentene. sjon fører dette til at midlene fra – Vi har sett at rekrutteringen fondet vil reduseres med omlag til fag hvor de får benytte seg av 700 millioner fra 2012 til 2014, moderne forskningsinfrastruktur

er bedre enn ellers, sier han. Sigmund Grønmo mener også at studentene kan komme til å rammes. – Utdanningskvaliteten henger nært sammen med forskningskvaliteten, så universitetet som helhet vil bli rammet dersom vi får dårligere vilkår for grunnleggende forskning, sier han.

God modell

Professor ved Norges Handels

høyskole, Thore Johnsen, mener det ikke er noe galt med fondsmodellen som sådan, og mener koblingen mot langsiktige statsobligasjoner er godt egnet til nettopp å sikre langsiktighet og stabilitet. – I en normalsituasjon er dette landets høyeste rente med statssikkerhet. Men i og med at rentene på hvert års innskudd fastsettes for ti år av gangen, kan man få plutselige fall i avkastningen, slik som nå.

STRAMME RAMMER. Rektor ved UiB Sigmund Grønmo frykter at færre midler skal legge sperrer for forskningen.

FORSKNINGSFONDET • Fondet for forskning og nyskaping (Forskningsfondet) ble opprettet i 1999 for å sikre langsiktighet i finansieringen av forskning. • Per i dag er fondet på 80 milliarder kroner og det er kun avkastningen av fondet som kan brukes. • Hvert innskudd i fondet får en konto i Norges Bank. Innskuddene mottar avkastning tilsvarende renten på ti års statsobligasjoner. Denne rentesatsen er konstant for det aktuelle innskuddet i ti år. • Når et innskudd har stått i ti år, endres renten til satsen for ti års statsobligasjoner på det aktuelle tidsunktet. Dette kan påvirke avkastningen på innskuddet. • I år går 1,2 milliarder kroner av avkastningen fra Forskningsfondet til Norges Forskningsråd, som blant annet finansierer sentre for fremragende forskning (SFF) og sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). • Statsobligasjoner er rentebærende papirer med statssikkerhet. Renten på ti års statsobligasjoner er per i dag 3,8 prosent, mot 6,5 prosent i 2002.

STUDVEST

9. mars 2011

NYHET

Heltidsstudenten er utrydningstruet ERFARING. Rønnaug Tveit, daglig leder ved Karrieresenteret, mener det er viktig for studentene å skaffe seg arbeidserfaring i studietiden. – Samtidig er det viktig å ikke slite seg ut. Man må finne en balanse, og jeg har inntrykk av at de fleste har kapasitet til både studie og jobb, sier hun.

Nye tall viser at 94 prosent jobber ved siden av studiet. – Bortkastet hjernekraft, mener Frp-er. Tekst: HILDE M. SANDVÆR NILS HENRIK NILSEN Foto: HAnne kristin Lie

sjon – og det kommer det fortsatt til å være, sier hun. Tveit mener det å veksle mellom studie og arbeid er en verdi i seg selv, uansett om det er relevant eller ikke. – Selv om man jobber på Rema 1000 lærer man noe om arbeidslivet. Det er sunt bare å komme seg på jobb, samarbeide med andre og skaffe seg nett verk, sier hun.

Ta llene ble presenter t i en artikkel i Samfunnsspeilet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). De Lever av kompetanse viser at yrkesinntekter utgjorde – Det er bortkastet hjernekraft 57 prosent av studentenes sam å ha akademisk orienterte unge lede inntekt i 2008, og stu mennesker hengende i kassen på diestøtten kun 36 prosent. Flere 7-Eleven, mener imidlertid Tord studenter jobber mer, og i dag er Lien (Frp), 2. nestleder i Kirke-, det bare 6 prosent som er helt utda nnings- og forsk nings ko m it é e n p å ut e n y rke s Er du 25 år og uten Stortinget. inntekter. Han mener R ø n n a u g arbeidserfaring, vil Norge allerede Tveit, daglig mange andre komme i dag lever av l e d e r v e d foran deg kompeta nse, Ka r r ieres en Rønnaug Tveit, daglig leder ved Karrieresenteret og at å få flere teret, st i l ler seg utelukkende positiv til at studenter raskt ut i arbeidslivet studenter kombinerer yrkesak vil styrke norsk økonomi både på kort og lang sikt. tivitet med studiene. – Ved a n set t el se v i l en Lien får støtte av Johannes arbeidsgiver se på om man har Hjellbrekke, førsteamanuensis jobbet ved siden av studiet. Er på Sosiologisk institutt ved du 25 år og uten arbeidserfaring, Universitetet i Bergen, som tror vil mange andre komme foran omfattende innslag av deltids arbeid kan få negative konse deg, sier Tveit, og fortsetter: – Heltidsstudenten er en illu kvenser for både studentene og

for fagmiljøene. til dels ulike former for makt og – Studieprogra mmene er sosial ulikhet, sier han, og under utformet med utgangspunkt i streker verdien av dette for stu fulltidsstudenten. I verste fall denter i samfunnsvitskapene. kan det resul For lav stutere i et mindre Heltidsstudenten er diestøtte velfungerende, en illusjon – og det A nne Karine samlet studie kommer det fortsatt til Nymoen, leder miljø, sier han. av Norsk stu Hjellbrekke å være Tveit, daglig leder ved dentorganisa er i m id ler t id Rønnaug Karrieresenteret s jon , me ne r enig med Karrieresent eret i at erfaring de fleste har godt av arbeidser fra arbeidslivet har en verdi i seg faring, så lenge det er noe man selv, så lenge det skjer utenfor velger selv. – Noen bruker lengre tid studietiden. – Det kan gi en innsikt i ulike på studiene, andre ønsker å sider ved det norske samfunnet, fordype seg. Skal man jobbe,

må det være et valg og ikke en nødvendighet, sier Nymoen, og fortsetter: – Skal man ha like mulig heter til utdanning, må man også ha like muligheter til å fordype seg. Hun mener studiestøtten fra Lånekassen ikke er til å leve av og at det for mange vil være veldig vanskelig å ta krevende studier uten støtte hjemmefra. – Prisene i leiemarkedet har skutt i været og studiestøtten har på langt nær holdt tritt med det, sier studentlederen.

Disse jobber mest:

Dette er saken:

• Studenter på lavere nivå kom binerer studiet med yrkesliv let tere. Tallene viser også at unge kvinnelige studenter jobber mer enn mannlige. • Studenter ved Handelshøg skolen BI jobber mest ved siden av studiet, mens studenter ved NTNU havner nederst på listen. Også ved UiB og NHH jobber studentene lite, mens HiBs studenter jobber mer.

• Av studentenes inntekt etter skatt, utgjorde stipend og lån bare 41 prosent. • Kun 46 prosent av studentene hadde støtte fra Lånekassen som største inntektskilde. • Bare 6 prosent av dagens studenter er helt uten yrkesinntekter. • Utviklingen kommer av at studentene får bedre betalt, lønningene har økt mer enn studiestøtten, og at flere jobber mer.

Kilde: http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/201101/03/

Studiestøtten • Studiestøtten økte kraftig i løpet av 2003, som del av Kvalitetsreformen i høyere utdanning. Et av delmålene ved reformen var at den økte støtten skulle gjøre det mulig for studentene å studere på heltid. • I årene etter 2003 gikk realverdien, det vil si hvor mye man får igjen ved bruk av pengene, av studiestøtten gradvis nedover. • I 2008 lå realverdien rundt 5 prosent under nivået den hadde i 2003.

9. mars 2011

STUDVEST

AKTUELT Eksperten.

Kampen mot karbonet

DEPONERINGSDYKK. Norges yngste professor, Jan Martin Nordbotten, deler sin kunnskap om et av verdens mest aktuelle temaer: Lagring (deponering) av CO2.

Problemstillingen rundt global oppvarming har bragt CO2rensing på banen. Jan Martin Nordbotten forklarer hvordan teknologien fungerer. Tekst: BJØRNHILD VIGERUST Foto: MARIA BJØRNSEN BOKNEBERG

Hvorfor er det ønskelig å fange og lagre CO2? Karbondioksid absorberer en del av den infrarøde varmestrålingen fra jordoverflaten. CO2 bidrar derved til å bestemme at mosfæren s temperat u r. Forbrenning av fossile brennstoff som olje, gass og kull i kraftproduksjon og industri gir utslipp av CO2, noe som ifølge klimamodellene leder til global oppvarming. Derfor er det ønskelig å kunne redusere utslippene, ved blant annet CO2-fanging og -lagring – såkalt «carbon capture and storage». Hvordan fanges CO2? CO2 kan fanges i flere forskjellige sammenhenger, spesielt i forbindelse med fossile stoffer. Når det for eksempel utvinnes

naturgass, har den i utgangspunktet for høyt CO2-innhold til at den kan selges og brukes, og må derfor renses. Prosessen minner om en kjemisk forsterket destillering, hvor løsemiddel brukes til å først ta CO2 ut av luften. I neste steg varmes løsemiddelet slik at CO2 kan skilles ut. Hva går lagring av gassen ut på? CO2 pumpes tilbake ned i geologiske reservoarer, som består av sand med saltvann mellom sandkornene, i bakken eller under havbunnen, hvor den kan lagres i mange tusen år. Trykket gassen utsettes for ved 800 meters dyp eller mer, vil endre den til en såkalt superkritisk væske, som lettere forhindrer utslipp til overflaten. CO2 kan også pumpes ned i reservoar med eksisterende råolje og naturgass for å øke produksjonen. Hvor i Norge gjennomføres rensing og lagring i dag? Helt siden 1996 har naturgass blitt renset for CO2 i Norge. I dag gjennomføres rensing fra Sleipner-feltet i Nordsjøen, hvor gassen lagres i det såkalte Utsira-

reservoaret, og fra Snøhvitfeltet i Norskehavet i Tubåenformasjonen. På Mongstad er det planlagt å etablere et fullskala fangstanlegg for CO2 i eksosgass fra varmekraftverket og andre utslippskilder på raffineriet, den såkalte «månelandingen». Kan CO2 også betraktes som en råvare i stedet for et avfallsstoff? Karbondioksid brukes allerede i matproduksjon, men dette markedet er ikke uendelig, og det er snakk om store mengder CO2 som utvinnes fra blant annet kraftproduksjon. Om man skulle benytte seg av gassen i produksjon av noe, måtte kraften som ble produsert i utgangspunktet, hvor CO2 skilles ut som avfallsstoff, bli brukt til å kunne produsere noe av karbondioksidet, og man er like langt. Hvilke ulemper foreligger ved deponering? Det er i utgangspunktet ikke farlig, og heller ikke vanskelig å lagre CO2 i berggrunnen. Teknologien med å pumpe CO2 inn i oljereservoar er også kjent, og har blitt benyttet i flere tiår rundt om i verden. I tilfeller hvor

CO2 likevel må skilles ut for at naturgassen skal kunne selges, foreligger det i prinsippet heller ingen ekstra kostnader for rensingen. Det som er utfordrende er å fange gassen fra kraftverk. Lekkasjer til atmosfæren fra et lagringsreservoar kan naturlig

nok oppstå, men det vil likevel være mye bedre enn alternativet, som er å slippe ut all gassen. Hovedutfordringen på lagring er dermed å bedre forståelsen av hva som er et sikkert lagringsreservaor, og hvordan å benytte det tryggest og mest økonomisk.

HVA SKJER På MONGSTAD? «Månelandingen» 2014 • Gasskraftverket ved Mongstad er ment for å forsyne hele anlegget inkludert plattformer med strøm og varme. • I 2006 besluttet regjeringen at det skal etableres et fullskala CO2fangstanlegg som skal kunne rense eksosgass fra kraftverket og utslipp fra raffineriet. Anlegget skal etter planen stå ferdig i 2014, men blir trolig utsatt grunnet flere oppståtte problemer. • Det ferdige renseanlegget vil bli verdens første i sitt slag, derav navnet «Månelandingen». • I 2007 ble Europeisk CO2-testsenter Mongstad (TCM) etablert som første trinn i «månelandingsprosessen». Her forskes det på to teknologier som kan brukes i det ferdige fangstanlegget. Kilde: Statoil

JAN MARTIN NORDBOTTEN • Født i 1982. • Professor i matematikk ved Matematisk institutt på Universitetet i Bergen, og dermed Norges yngste professor. • Hovedfelt: Utregninger som kan løse utfordringer med CO2-lagring. • Ble tildelt den prestisjetunge Meltzerprisen i 2004, for sitt bidrag til matematisk og numerisk analyse av utfordringene ved CO2-lagring under havbunnen.

Nyg책rdsgatens skattkammer En g책r forbi, eller gjennom dem, hver dag. Men det er lett 책 glemme at hver enkelt gate har sin egen historie.

En vandring gjennom Nygårdsgaten POstkort. Nygårdsgaten ved Vektertorget rundt 1900.

LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG Kulturjournalist

ANDERS HELGERUD Fotojournalist

Historiene er overalt, det gjelder bare å se nøye etter. De gode historiene sitter i veggene, i krokene, i bakgårdene. Det gjelder å spørre. Det gjelder å sette spørsmålstegn ved det etablerte. Det gjelder å undres over det åpenbare. Nygårdsgaten, som alle gater, har sin historie. Den rundt tusen meter lange gaten, som strekker seg fra Gullaksen i nordre del til Strax-huset i søndre del, rommer mer historie enn det de 64 000 treffene et raskt Google-søk kan vise. En tur gjennom Nygårdsgaten anno 2011 er som en smakebit på byens generelle mangfold. Apollon, Acne, Garage. Musikk, klær, øl. Glede. Jeg går videre. Det blåser, det regner, det er Bergen. Stein Rokkans hus, Grieghallen, en mengde frisører der kundene ser ut til å være mangelvare. En gruppe diskuterende mennesker i en åpen bakgård. Det er gamle bygninger, det er nye, det er mur og tre. Små sjarmerende butikker følges av fire-etasjes boligkomplekser. Jeg nærmer meg enden av gaten. Høgskolebygget dominerer, bybanen går sin vante gang, svingen etter Straxhuset markerer Nygårdsgatens slutt. Nå er det på tide å åpne de lukkede dørene.

– En gate som Nygårdsgaten får egentlig aldri være i

Ertresvaag forteller at gaten var ganske forslummet fred, sier Egil Ertresvaag, seniorrådgiver ved Høgskolen av bilismen en stund, og at det ble ganske utrivelig å i Bergen (HiB). være der. På kontoret sitt, fylt med bøker fra gulv til tak, for «Å plassere et helsestudio i Nygårdsgaten, byens gateller han om de mange forandringene gaten har vært rantert mest eksosforgiftede trafikkåre, hørtes ut som gjennom. et innfall av skjebnens ironi. Men stedet hadde faktisk – Nygårdsgaten gjorde at Kong Oscars gate ikke var vært i virksomhet fra før trafikk-forslummingens tid», den eneste veien inn til byen lenger, men i dag spiller skriver Gunnar Staalesen i «Bitre blomster». den minimal rolle som innfartsåre. I begynnelsen var gaten bygget for fotgjengere og hestevogn, men så kom I gater ser en resultat av liv og død, forandring og opptrikken og siden bilene, forklarer Ertresvaag. rettholdelse, nostalgi og nytenkning. Lik et lys brenner ut Det var på slutten av 1850-tallet at man bestemte å i sene nattetimer kan også gater falle til grunn. En trenbygge en vei fra Nygårdsbroen til bygrensen, som den ger mennesker, ildsjeler, og de som kan videreformidle gang var ved den katolske kirken St. Paul. I 1862 stod minnene og historiene for Nygaardschausseen («hoat gaters identitet skal bevedveien» på folkemunne) En sånn gate som Nygårdsgaten får vares. ferdig, og fra 1867 ble den egentlig aldri være i fred hetende Nygårdsgaten. – Det opprinnelige nav- Egil Ertresvaag, seniorrådgiver ved Høgskolen i Bergen. – Det er jo ikke Feliz, dette net viste hvor stolte berher. Mye av Nygårdsgaten genserne var av den, sier Ertresvaag og smiler. preges av en slags subkultur. De som går på Legal og så – Hva tror du folk tenker om Nygårdsgaten i dag? videre er litt alternative, og det er jo dette som har satt – Hvis de er bergensere med historisk sans så tenker preg på gaten, mener Steinar Aagesen, daglig leder for de nok på den som en viktig del av byen. Mange kan nok Fincken. også tenke på den som forfallen. Det var i 1992 han startet utestedet for homofile. Som Han forklarer at mye av utviklingen skjedde mellom eier av selve huset har han generelt prioritert alternative 1880 og første verdenskrig. Etter dette ble den mer slik leietagere. man kjenner den i dag. Det var mye trehus som preget – Jeg er et produkt av det alternative selv. Jeg glemgaten, men det var flere murhus jo lenger en kom mot mer ikke mine røtter selv om jeg er huseier. Jeg har priNygårdshøyden. oritert kreative mennesker som leietagere. Det har for – Nygårdsgaten har generelt vært preget av mangfold, eksempel vært et buddhistisk tempel og mange rockeendring og spenning. Den har aldri hatt én stil, men vært musikere her, forteller Aagesen. et sammensurium av ulike bygninger, forklarer HiB Han mener gatens største utvikling er at det har rådgiveren. vokst frem mange restauranter og skjenkesteder.

Foto: ukjent/Universitetsbiblioteket i Bergen

«Rasistisk». – Jeg driver litt rasisme, forteller Fincken-eier Steinar Aagesen og smiler. Han er også huseier, og leier nemlig ikke ut til studenter på Møhlenpris og ikke til familier i Nygårdsgaten.

Foto: Olai Schumann Olsen 1920/39/Universitetsbiblioteket i Bergen

gateproff. Egil Ertresvaag ser ut til å kunne Nygårdsgatens historie fra ende til annen.

Nygårdsbro. Enden av Nygårdsgaten mot Danmarksplass ved gamle Nygårdsbro mellom 1920 og 1939.

Inkluderende gate. – I Nygårdsgaten kan mennesker møtes på tvers av kulturer, nasjonaliteter og status. Det gjør at vi åpner horisonten vår litt, mener Anne Loennechen. Her med Strax-huset i bakgrunnen, som hun er leder for.

– Alt dette er jo nytt, men det er et behov for det. Men med alt det alternative kan det ikke bli annet enn positivt. Nattelivet her er høylydt og bråkete, sånn er det bare. Men jeg synes utelivet er flott, sier Finckeneieren. Noen mener et minus med Nygårdsgaten er den korte avstanden til Nygårdsparken og de narkomane, men Aagesen mener ikke at dette er et problem. – Jo lenger borte fra Nygårdsparken en befinner seg, jo verre tror en det er å bo nær den. Jeg bodde rett ved parken frem til de to siste årene og hadde aldri problemer, forteller han.

Tidlig krøkes. Anders Gullaksen begynte å jobbe på pels- og skinnbutikken allerede på ungdomsskolen. I dag er han daglig leder og holder familiebedriften i live.

Det er tydelig at lederen for Strax-huset verdsetter parken og gaten. – Nygårdsgaten er en viktig gate for Bergen, det er et slags historisk sus her. Det er en spenning her, en puls, som kanskje ikke alle ser, forklarer hun og ser litt tankefull ut. Hun tar noen hårstrå vekk fra ansiktet, kaffen drikkes opp. Vi er ferdige.

Meningene om parken er mange, det samme gjelder for Nygårdsgaten. Å presentere en, kanskje to av dem, er som å si at disse meningene er viktigere enn de andre. Samtidig må en starte et sted. Likesom denne reportasjen kun vil vise et lite utvalg meninger og tanker, og ikke nødvendigI den søndre enden av Nygårdsgaten finner en Straxvis sannhet, vil et menneske aldri kunne vite om det en huset som yter sosiale tjenester og helsetjenester til narfortelles er vridd, sensurert eller direkte løgn (løgn kan komane. Anne Loennechen, som har vært leder for huset også være godhet). Samtidig siden starten i 1994, liker er det vanskelig å definere beliggenheten godt. sannhet – er det det som blir – Vi synes dette er et Mye av Nygårdsgaten preges av en gjort om til ord og handlinflott sted. Det er lett til- slags subkultur ger, eller det som for evig gjengelig og ingen boliger Steinar Aagesen, daglig leder for Fincken. holdes skjult? Det handler tett innpå, forklarer hun. om å stole på fortelleren, «Spennende» er et ord historiens formidler, tro at det er fortellerens hensikt å gi som går igjen når Loennechen forteller om sitt inntrykk et mest mulig oppriktig bilde. Stoler du på meg? av gaten. Jeg kan ikke gjøre annet enn å nikke. – Nygårdsgaten avspeiler noe av det mangfoldet byen har som helhet. Det er en blanding av gammelt og nytt, Et av Nygårdsgatens kjennetegn er sammensetningen brostein og asfalt, flyktninger og folk med høy status. av det gamle og det nye. Gullaksen, som selger pels og Det er veldig fascinerende, sier hun engasjert. skinn, har vært der lengst. – Folk har veldig ulikt syn på hvordan det er å ha – I 1899 registrerte vi bedriften, og vi er den eneste Nygårdsparken og de narkomane så nært. Hva tenker du som fortsatt er igjen i dag, sier Anders Gullaksen, daglig om det? leder for butikken. – Det er en vakker park som er for alle. Den skal også Han forteller at de først holdt til der 7-Eleven ved avspeile det mangfoldet byen har. Det er dumt om en Vektertorget er i dag, men at de har holdt til der gaten generaliserer de narkomane. De, som alle andre, er en starter siden 1947. sammensatt gruppe, mener Loennechen. – Vi er kanskje den bedriften i Bergen som har holdt

til lengst på samme sted, mener den daglige lederen. Gullaksen ser seriøs ut når han snakker, men likevel er det en munterhet over han. – Nygårdsgaten har blitt et mer ungt strøk, men det er bare positivt. – Har Gullaksen endret seg i takt med gaten? – Ja, vi har vel egentlig det. Han vil ikke klage over beliggenheten til bedriften og ville ikke flyttet, men det er ikke all utvikling han er like fornøyd med. – Jeg er ikke glad i restaurantene, de trekker ikke folk på dagtid. Det er et svart hull her nå, sier Gullaksen, og peker ut vinduet for å illustrere. Restauranten vis-a-vis ser ut til å være tom. – Men jeg er glad i gaten fordi vi har vært her lenge, forklarer han. – Hvordan ville du beskrevet Nygårdsgaten for en som aldri hadde sett den før? – Jeg ville sagt at det er en frisk gate, ikke noe A4, at det er gaten for dem som er individualister. Selv håper han at gaten er slik den er i dag om ti år. Gullaksen representerer det etablerte, det gamle, i gaten. Den deler gaten med nykommerne, og er det ikke nettopp dette som er fint? Det er viktig, kanskje til og med nødvendig, med ulikheter, for å gjøre, og holde, en gate spennende. Ulikhet kommer i mange former, ikke minst alder, og selv om det å vokse ikke nødvendigvis er synonymt med å eldes, skader det ikke med et friskt pust. Hva hadde vel våren vært om ikke vinteren kom før?

Cirka midt i Nygårdsgaten ligger en av de nyeste, kanskje den nyeste, bedriften – persiske Zafran Restaurant & Kafe. – Det har gått kjempefint her siden åpningen i slutten av oktober i fjor, forteller daglig leder Mariam Dargahi.

Halvt Nygårdsgaten. Der Kafé Knøderen ligger i dag, var det tidligere to butikker; den ene med adresse Nygårdsgaten, den andre med adresse Lyder Sagens gate. Kaféeier Rudi Valdersnes markerer skillet.

Parkeringsproblem. Mariam Dargahi er svært fornøyd med familierestaurantens beliggenhet, men ønsker seg et parkeringshus.

blir navnet gjerne knyttet til noe annet – Kafe Knøderen Hun og familien kommer fra Iran og bruker grill til i Nygårdsgaten. matlagingen. Stedet hadde tidligere vært et røykeri og – Det er litt over fire år siden jeg startet kaféen, og var det eneste ledige stedet. Dargahi ville likevel ikke jeg synes egentlig Nygårdsgaten har utviklet seg lite sibyttet den med andre plasser. den den gang, sier Rudi Valdersnes, daglig leder for Kafé – Jeg har lyst å beholde dette området, det er rolig og Knøderen. vi har kjekke gjester, forklarer hun. Selv bor han i gaten, og tror det er mye av grunnen Samtidig legger Dargahi til at inntrykket er splittet: til at han startet kaféen her. – Nygårdsgaten har to ansikt; studenter og narkoma – Det er et fint sted å bo. Det er også billig leie her, og ne. Av og til kan jeg føle meg litt utrygg her. «Er det et det var ikke noen kaféer i denne delen av Nygårdsgaten. knust vindu nå», kan jeg lure på noen ganger når jeg er Dette er jo boligområdet, forklarer den daglige ledepå vei til jobb, sier den daglige lederen. ren. Selv om ikke Zafran ligger mest sentralt i Bergen, har Det er relativt rolig på Knøderen denne formiddagen, de ikke hatt noe problem med å få kunder. men Valdersnes må iblant – Hvis en lager god mat gå for å lage kaffe eller snu og driver et godt sted, så Nygårdsgaten er en viktig gate for LP-platen. Sjarmen er til kommer kundene. Det var å ta og føle på. Han setmange som spurte oss om Bergen, det er et slags historisk sus her ter seg igjen. Husker ikke hvorfor vi startet her, men Anne Loennechen, leder for Strax-huset spørsmålet mitt. vi har ikke hatt noe pro – Jeg spurte om hva du me nte kje nneteg ne r blem med beliggenheten. Alle kjenner Nygårdsgaten, Nygårdsgaten. sier Dargahi og smiler. – Åja, stemmer. I forhold til leilighetene som ligger her så er inntektsforskjellen høy. Det virker ikke som det Det er rart å tenke på hvor mye som har funnet, og finer noen overordnet plan for gaten, for eksempel så er det ner, sted i Nygårdsgaten. I bøkene «Nygårdsgatens krøbutikker som åpner og stenger hele tiden uten at media nike» fortelles det om en stor del av det. Gaten fikk blant merker det. Jeg vil egentlig si at det er en hverdagsgate annet sin egen buss i 1890, «Nygaardsbussen», som gikk i Bergen, forklarer Valdersnes. fra Torget, via Nygårdsgaten, til Florida. Dette var en – Tror du gaten vil forandre seg mye fremover? hestedreven omnibuss, men den ble raskt omdøpt til – Jeg tror ikke det blir sånn som med Grünerløkka «ondibussen» fordi den var så ubehagelig. Det ble derider ting plutselig forandrer seg på en-to-tre. Jeg liker mot bare et forbigående fenomen, for i 1898 sluttet den Nygårdsgaten slik den er nå, sier han. å gå og ble erstattet av trikk. Da Nygårdsgaten kom, frigjorde den området Nygård til bebyggelse. Tidlig i 1860-årene kom de første huseOfte er det dem som gjør noe først som blir husne i gatens nordligste del, og byggingen krøp gradvis ket, det være seg innen mote, teknologi eller musikk. sørover. Rundt 1890 hadde den nådd markstykket som Nygårdsgaten var først ute i Norge med fotball, men er grenser opp mot eiendommen Florida, Knøderen. I dag derimot ikke blitt spesielt husket for dette i etterkant.

I september 1886 ble nemlig den første fotballkampen på norsk jord spilt på Nygårdstangen, området i Nygårdsgaten mellom Lyder Sagens gate og Jonas Reins gate. Idéen kom fra noen besøkende engelske offiserer og en norsk ingeniør. Det samlet seg rundt tusen nysgjerrige tilskuere på området og det ble servert øl og champagne. Den norske ingeniøren ble stilt for retten for dette: Ro og orden var forstyrret, og alkohol var blitt servert. De gode historiene er det mange av. Det er rart å tenke på hvor ofte en opplever noe, gjør noe, ser noe, lukter noe, hører noe, blir sagt noe til – som en ikke tenker over. Et første kyss på trappen utenfor inngangsdøren, lukten av duggvått gress, en iskald øl i solen med gode venner, en sang som får en til å glemme omgivelsene rundt seg, den første gangen noen sier «jeg elsker deg». Det er viktig. Det er viktig å huske, å ivareta, å gjemme på. De gode historiene og de gode minnene kan være sjeldne, men i Nygårdsgaten ser hver eneste lille detalj ut til å skjule en spennende fortelling. I denne teksten har du blitt introdusert for seks ulike mennesker. Seks ulike meninger. Seks ulike historier. Alle er de med på å forme gatens identitet, hver på sin måte. Hvilken betydning det skal ha avhenger av hvor mye du tror på dem, og meg. Ifølge Google Maps tar det tretten minutter å gå gjennom Nygårdsgaten. Jeg anbefaler å gi den mer enn det.

STUDVEST

Ukens navn.

Stagediving, snø og zombier

Korrespondent.

Naturleg katastrofe JANNE G. SøRGULEN Studerer i Australia

Når ein har vakse opp i Noreg er det mykje ein vert van med, og som ein etterkvart tek for gitt. Det er på eit vis «berre slik det er». Vel. I alle fall inntil ein har opplevd det motsette. Dei tinga som ikkje skjer i Noreg. Til dømes buskbrannar, flaum, jordskjelv eller syklonar. Ein skulle kanskje tru det var dei sterke tv-bileta av flaum, syklon eller buskbrann i Australia som fekk meg til å tenkje i desse baner. Eller for så vidt det store jordskjelvet som råka New Zealand så hardt no nyleg. Tanken dukka heller opp i samtale med ei i kollektivet som kjem frå Indonesia og som ønskjer å få permanent opphaldsløyve etter endt studiar. I etterkant av at både flaum og syklon hadde råka Queensland hardt, nemnde ho at delstaten var interessert i å få innvandrarar til å busetje seg der for å byggje oppatt etter skadene. Sjølv vurderte å ho gjere nettopp dét. Med eit smil spør eg spøkande: «Greitt

Denne uken snakker vi med:

Åse Løvgren

Yrke: Kurator for Landmark, Bergen Kunsthall Aktuell med: Ansvarlig for Landmarks tiårsjubileum

Landmark fyller ti år i år. Hvordan skal det feires? Det vil bli en todelt feiring. Gjennom året henter vi fram konsepter og aktører som har vært viktige i Landmarks historie, som takk for deres enorme innsats. I tillegg blir det en større feiring i oktober, som var da Landmark åpnet, med vekt på hva stedet er i dag og hva vi vil satse på framover. Hvordan ble Landmark til? Det var en lengre prosess i forkant av 2001 for å redefinere Bergen Kunstforening. Foreningen ble omdøpt til Bergen Kunsthall, et navn som gjenspeilet måten foreningen ble drevet på, blant annet med økt internasjonal satsning. Med navneskiftet ble også Landmark til, ikke bare som kafé, men også et levende rom for kunstproduksjon. Hele rommet ble redesignet i en gigantisk satsning, der vi fikk lyd i veggene, og der alt kan snus om på. Slik kan hele rommet enkelt redefineres, noe som gir enorme muligheter. Med 250 unike arrangementer i året skjer det noe her nesten hver dag.

Hvordan har utviklingen vært siden oppstarten? – Den har vært eksplosiv. Vi tok over kafédriften i 2005, og har siden da satset kompromissløst på et spisset faglig innhold innenfor flere felt. Landmark er kanskje mest kjent som klubb og kafé i helgene, men også her ønsker vi å samarbeide med klubber som stadig utvikler sitt eget konsept. I programmet har vi alt fra filmfremvisning til støykonserter og klubber. Med en unik modell der kunsthallen programmerer rommet, kan vi blande sjangre og vi slipper å tenke kommersielt. Hva er det villeste dere har presentert? Jeg kan nevne Stagediving, som er en blanding mellom klubb og teater. De hadde for eksempel et legendarisk afterskiparty med falsk snø i hele lokalet. En annen gang var det en dykker utkledd som zombie som kom opp av Lille Lungegårdsvann og mot køen utenfor lokalet med en motorsag. Vi hadde også en støykonsert da keyboardet plutselig

begynte å brenne. Vi har som grunnprinsipp at vi ønsker å gi aktørene mest mulig frihet, så listen over fine og rare ting er blitt lang. Den 19. mars inntar Stagediving igjen Landmark og jeg kan love nok et spennende arrangement, i et totalt forvandlet lokale. Hvordan blir fremtidens Landmark? For oss er det viktigst å være kompromissløse på det faglige, både når det gjelder kunst og musikk, men også innen andre fagfelt. Vi henter inn aktørene som er eksperter på sitt fag og vi skal alltid ha rom for smale arrangementer. Vi er jo ingen kommersiell aktør. Dessuten vil vi fastholde kontakt med de nyskapende miljøene, og knytte Landmark enda tettere til det som skjer i resten av Bergen Kunsthall. Vi satser på å fortsette den spennende utviklingen som allerede har vart i ti år!

Tekst: GINA RAANAAS TANDBERG Foto: Emil weatherhead breistein

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding Alternatip Skumma Kultur Hodgepodge Jazzonen

Morgenmusikk Frokostblanding Klassisk avsporing Bulldozer Hardcore Discopolis

Morgenmusikk Frokostblanding Soft Science Venstreparty Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 12:30 21:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00 21:00

Morgenmusikk Frokostblanding Democracy Now! Smak Radio Eldrebølgen Homegrown Kollektiv trafikk

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Democracy Now! DNSRL Vatikanet Ordet på gaten

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Democracy Now! Brunsj Poprevyen Undikken Akademia

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Morgenmusikk Frokostblanding Utenriksmagasinet Mir Kinosyndromet Plutopop Fotball på boks

Nyheter Jevnlige nyhetsoppdateringer hver ukedag mellom 08.00 og 10.00!

nok at det er meir sol og varme der enn her i Victoria, men vil du verkeleg flytte opp dit no, etter å ha sett alt dei har gjennomgått?». Eg fekk då høyre historiar frå Indonesia om korleis ho og familien hennar fleire gonger har opplevd jordskjelv. Nokre gonger små. Andre gonger store. Det buldrar og brakar i bakken, og det einaste alternativet dei har er å springe ut av bygningen dei er i for augneblinken. Om dei spring for livet eller ikkje, veit dei ikkje. Dei berre spring. Etterpå, når skjelvet er omme og alt har gått bra, er reaksjonen hennar gjerne å le. «Har du ikkje opplevd tilsvarande? At du er i ein fare, men kjem utav det heile utan skrammer og berre må le på grunn av den surrealistiske situasjonen, at du nettopp sprang for livet?». Eg seier som sant er at vi knapt har jordskjelv i Noreg. Ingen buskbrannar. Heller ingen snøstormar. I alle fall ikkje på Vestlandet der mest all snøen smeltar vekk etterkvart grunna regnet. Og sjølv om vi har mykje regn, har vi aldri flaum på same nivå som det Queensland har opplevd. At Noreg ikkje byr på naturkatastrofer, er for ho like framandt som det er for meg at andre bur i område der slikt skjer jamleg. At dei rett og slett vert van med det.

No skal det nemnast at eg studerer i ein

liten by ved namn Geelong, ein times køyring frå Melbourne, og såleis har vore langt unna Queensland der både syklon og flaum råka som verst. I tillegg var eg heime i Noreg på sommarferie (enn kor rart det er med sommarferie som strekk seg frå november til mars) då katastrofene skjedde. Men det får ein til å tenkje: Ein klagar på vinter og kulde, men når ein ser kva pris enkelte varme land må betale, er kanskje alternativet tryggare. Eg tek meir enn gjerne to månader med snø og kulde, framfor store naturkatastrofer. Enn kor naturlege dei er i andre område.

STUDVEST

EKSPONERT

Jin Sigve Mæland Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

U2s «With Or Without You» klinger klokkerent. Mannen som sto på nøyaktig samme plass i Central Park i fjor vår står der i år også. Det er vår i New York City!

Lunsjquiz Sør-Amerika 1. Hva heter hovedstaden i Brasil? 2. Hva kjempet Storbritannia og Argentina om under krigen i 1982? 3. Hva er Sør-Amerikas (fastlandet) sørligste punkt? 4. Hva er kontinentets største innsjø, som ligger 3812 m.o.h., på grensen mellom Bolivia og Peru? 5. Fra hvilket land kommer fotballspilleren Claudio Pizarro, som er den ikke-tyske spilleren som har scoret flest mål i den tyske toppserien?

m Amerikanske presidenter 1. Hvem var president før Franklin D. Roosevelt?

Film

2. Hvilken borgerkrigsgeneral var president i perioden 1869-1877?

1. Hvem spiller Odin i filmen Thor som har premiere i mai?

3. Hvem var landets første visepresident og andre president?

2. Hvordan går resten av sitatet hentet fra Nattsvermeren: «A census taker once tried to test me»?

4. Hvem ble valgt til president i 1840, men døde kun en måned etter innsettelsen?

3. Nå r kom den fø rste Terminator-filmen?

5. Hvem overtok som president da John F. Kennedy ble skutt og drept i Dallas 22. november 1963?

4. Hvem spilte James Bond i Octopussy? 5. Hvem spilte Jake og Elroy i Blues Brothers?

Musikk 1. Hva het debutplaten til System of a Down? 2. Hva heter bandet som synger Rammstein på nynorsk? 3. «And the piano, it sounds like a carnival». Hvordan går neste linje fra Billy Joels «Piano Man»? 4. Hva var kallenavnene på de fem jentene i Spice Girls? 5. Hvem sk rev sa ngen «Nothing Compares 2 U»?

Nobelprisvinnere 1. Hvem var den første nordmannen til å vinne en nobelpris? 2. Hvilken trio vant en noe kontroversiell fredspris i 1994? 3. Hvilken tysk journalist og regimekritiker vant fredsprisen i 1935? 4. Hvem ble posthumt tildelt fredsprisen for 1960? 5. Hvorfor ble det aldri utdelt en fredspris i 1948?

Verdensrommet 1. Hva er den største planeten i solsystemet?

Petroleumsselskaper 1. Hvilket stort oljeselskap ble grunnlagt som AngloPersian Oil Company?

TV-serier

2. Hva het selskapet som ble grunnlagt av John D. Rockefeller i 1870, og oppdelt av en høyesterettsdom i 1911?

1. Hvem spilte Leo McGarry i «West Wing»?

3. Hva heter det statlige brasilianske oljeselskapet?

3. Hva heter rollefiguren til Chad Michael Murray i «One Tree Hill»?

4 Hvilket selskap er verdens største produsent av naturgass og kontrollerer 25 prosent av verdens kjente gassreserver? 5. Hvilket saudiarabisk oljeselskap er verdens største oljeprodusent?

2. I hvilken by foregår handlingen i «The Wire»?

4. Hva heter de tre venninne til Carrie Bradshaw i «Sex and the City»? 5. I hvilken serie treffer du karakteren Elaine Benes?

2. Hvorfor har Pluto siden 2006 ikke lenger blitt regnet som solsystemets ytterste planet?

Kriger

Litteratur

1. Når var Iran-Irak-krigen?

1. Hvem står bak pseudonymet Abo Rasul?

2. Hvilket kompani fulgte man i TV-serien «Band of Brothers»?

2. Hva er titlene i Gunnar Staalesens Bergens-trilogi?

3. Hvem var «ørkenreven»? 4. Hvor døde general George Armstrong Custer? 5. Mellom hvem ble de tre puniske kriger kjempet?

3. Hva heter pr isen Jo Nesbø vant for Flaggermusmannen? 4. Med hvilken bok debuterte Anne Cath. Vestly? 5. Hva er åpningsreplikken i Moby Dick?

3. Hvor mange av Jupiters måner kjenner man til? 4. Hva er den astronomiske betegnelsen på planeten Jorden? 5. Neil Armstrong og Buzz Aldrin var de to første menneskene på månen, men hvem var måneferdens siste deltaker, som ikke fikk sette sin fot på overflaten?

Svar

SØR-AMERIKA: 1. Brasilia 2 Falklandsøyene (Islas Malvinas) 3. Kapp Horn 4. Titicaca-sjøen 5. Peru FILM: 1. Anthony Hopkins, 2. I ate his liver with some fava beans and a nice chianti 3. 1984 4. Roger Moore 5. John Belushi og Dan Aykroyd AMERIKANSKE PRESIDENTER: 1 Herbert Hoover 2. Ulysses S. Grant 3. John Adams 4. William Henry Harrison 5. Lyndon B. Johnson MUSIKK: 1. System of a Down, 2. Rammsund 3. And the microphone smells like a beer, 4. Ginger, Scary, Sporty, Baby og Posh 5. Prince NOBELPRISVINNERE: 1. Bjørnstjerne Bjørnson (Litteratur i 1903) 2. Yitzhak Rabin, Shimon Peres og Yassir Arafat 3. Carl von Ossietzky 4. Dag Hammarskjöld 5. Etter sigende fordi Mahatma Gandhi hadde blitt drept tidligere det året (den offisielle begrunnelsen var at det ikke fantes noen egnede levende kandidater).PETROLEUMSSELSKAPER: 1. BP 2. Standard Oil 3. Petrobras 4. Gazprom 5. Saudi Aramco TV-SERIER: 1. John Spencer 2. Baltimore 3. Lucas Scott 4. Samantha Jones, Miranda Hobbes, Charlotte York 5. Seinfeld KRIGER: 1. 1980-1988 2. Easy 3. Erwin Rommel 4. Little Big Horn 5. Romerriket og Karthago LITTERATUR: 1. Matias Faldbakken 2. «1900 Morgenrød», «1950 High Noon» og «1999 Aftensang» 3. Riverton-prisen 4. «Ole Aleksander Filibom-bom-bom» (1953) 5. Call me Ishmael VERDENSROMMET: 1. Jupiter 2. Den ble nedgradert fra planet til dvergplanet p.g.a. størrelsen. 3. 63 4. Tellus 5. Michael Collins

STUDVEST

9. mars 2011

KRONIKK

Leserinnlegg: Maks 500 ord. Kronikk: Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

Kronikk. Det er viktig å huske på at alternativet til akademisk boikott er samarbeid med et av verdens verste okkupasjonsregimer.

Arkivfoto: LINE ANDREASSEN SILSETH

Studentparlamentets ansvar

MYE STØTTE. Den israelske okkupasjonen skaper mye engasjement for palestinerne, men foreløpig vil ikke Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen gå inn for en akademisk boikott av Israel.

Studentparlamentet ERIK SKARE

JOnas tjeldflAAt

Rød liste

I studentparlamentsmøtet 28. februar fremmet Rød Liste et forslag om at Studentparlamentet skulle gå inn for akademisk boikott av Israel, samt en støtteerklæring til det palestinske folket med henhold til FN-resolusjon 242 – okkupasjonen av Vestbredden og Gaza er ulovlig. Forslaget ble, til tross for sympati med den palestinske situasjonen, nedstemt på grunn av følgende argumenter: 1) «Vi vil tvinge en bunkersmentalitet på israelerne og hindre dialog» – Erik Nyman-Apelset (Liberal Liste) 2) «Boikott begrenser akademisk frihet og vi vil hindre kritikerne av okk upa sjonen » – Peder H at leba k k (Sosialdemokratene) 3) «Vi har ikke nok informasjon til å ta stilling til saken» – Kjersti Løwehr (Blå Liste) En krigsforbryters mentalitet Når det gjelder bunkersmentaliteten og hindringen av dialogen for å stoppe okkupasjonen kan det være verdt å nevne at okkupasjonen av Palestina har vart i 63 år. I løpet av disse årene har Israel bevist at de aldri har hatt noen interesse av dialog i utgangspunktet, og fredsforhandlinger har kun fungert for å opprettholde status quo. Benyamin Netanyahu (Israels statsminister) ble selv avslørt på israelsk tv hvor han fortalte hvordan han hadde sabotert Oslo-

avtalen. Aftenposten.no skriver: «Netanyahu forteller at han fikk USAs daværende president Bill Clinton til å tro at han jobbet for fredsavtalen ved at Israel trakk seg ut fra mindre områder på Vestbredden, mens Israel i virkeligheten befestet okkupasjonen» (19.07.10). Andre eksempler på israelsk aggresjon kan nevnes, for eksempel fordrivingen av 800 000 palestinere i 1948, okkupasjonen av Sinai-halvøya i 1956, utvidelsen av okkupasjonen under seksdagerskrigen i 1967 med mer. Med tanke på hvor lenge okkupasjonen har vart og Israels stadig ekspansjonistiske politikk, er det liten tvil om at dialog er et oppbrukt virkemiddel som aldri har bidratt til bedring. Dette viser behovet for å legge et sterkere press på Israel, blant annet gjennom en omfattende boikott. Prinsippet om akademisk frihet Påstanden om at en akademisk boikott vil hindre kritikerne av okkupasjonen har ingen rot i virkeligheten. Av 5000 akademisk ansatte på seniornivå, er det under 100 stykker som aktivt har motarbeidet Israels institusjonaliserte restriksjoner mot palestinsk utdanning og forskning. Det faktum at intet israelsk universitet offisielt har kritisert politikken og okkupasjonen viser at det ikke er noen tegn på bevegelse innad. Tvert imot ble akademikeren Ilan Pappé trakassert og presset ut av israelsk akademia etter at han hadde skrevet kritisk om okkupasjonen og omskrivingen av historien som visket ut den etniske rensingen fra bøkene. Med andre ord er israelsk akademia rasistisk og diskriminerende hvor det ikke er rom for akademisk frihet.

I debatten rundt akademisk boikott er det mange misforståelser. Forkjemperne for en boikott vil ha en boikott av institusjoner og ikke av enkeltpersoner. Det er kun israelske institusjoner og representanter for disse som vil bli truffet av en boikott. Palestinakomiteen og andre norske organisasjoner har gjentatte ganger invitert til foredrag holdt av israelere til tross for kravet om boikott. Forholdet til Sør-Afrika var i mange år kjennetegnet av kraftig avstandstagning fra apartheidsystemet, og norsk akademia var aktive i boikotten av landet. Sør-afrikanere selv sier at det var helt nødvendig for å få det rasistiske systemet til å falle sammen. Hvis Sosialdemokratene og Liberal Liste mener at akademisk frihet er et prinsipp som går over alt, vil dere ta avstand fra boikotten av Sør-Afrika? Kunnskapsmangel eller uvilje til å ta stilling? Så til argumentet om at Studentparlamentet ikke har nok informasjon til å ta stilling til saken. En avgjørelse om å gå inn for akademisk boikott bør selvfølgelig ikke tas uinformert, men hvor vanskelig er det egentlig å ta stilling mot en okkupasjon? Vi vet og ser på TV hvordan palestinske familier, etter å ha bodd i husene sine i generasjoner, nå blir kastet på gata med alt de eier og har. Ekstreme settlere flytter umiddelbart inn under beskyttelse av israelske soldater. Deretter blir de utkastede systematisk fordrevet fra Jerusalem. Vi vet hvordan tusenvis av palestinere daglig blir trakassert og ydmyket av israelske soldater på de over 650 kon-

trollpunktene Israel har i de okkuperte områdene. Vi vet om muren; skammens mur. Om hvilke lidelser den har påført palestinerne. Erklært som menneskerettstridig av den internasjonale menneskerettsdomstolen i Haag. Vi vet at den ikke er en sikkerhetsmur. 80 prosent av muren skiller palestiner fra palestiner. Og palestinske bønder fra jorda si. Vi vet hvordan israelske militære myndigheter etter eget forgodtbefinnende erklærer palestinske jordbruksområder som militære områder og på den måten konfiskerer palestinsk land. Vi vet hvordan Israel konsekvent neglisjerer alle FN-resolusjoner som krever tilbaketrekking av styrkene til 1967-grensene, om fangenes status og flyktningenes rettigheter. Vet Blå Liste virkelig ikke nok om okkupasjonen og hva som foregår eller er det en mangel på vilje til å ta stilling? For de som selv har vært i Palestina og sett okkupasjonen med egne øyne er det alltid en tanke som slår oss: «I en konflikt som blir fremstilt som så komplisert, er alt skremmende enkelt». Studentpolitikerne som argumenterer mot akademisk boikott undervurderer alvorligheten av okkupasjonen og kreftene som driver den. Det er forståelig at mange forsvarer akademisk frihet, men det er viktig å huske på at alternativet til akademisk boikott er samarbeid med et av verdens verste okkupasjonsregimer. Vi håper resten av Studentparlamentet beholder dette i tankene og føler at det blir lettere å gå inn for akademisk boikott neste gang Rød Liste fremmer et slikt forslag.

9. mars 2011

STUDVEST

DEBATT Gullet på Høyden Humaniora RøNNAUG TVEIT DAGLeG LEIAR På KARRIERESENTERET

– Dei seier at vi ikkje får jobb, så no veit eg

– mistilpassa! Du føler deg ikkje akkurat stinn av sjølvtillit etter å ha fått den merkelappen.

ikkje kva eg skal gjere. Hoppe av og prøve noko anna? Kanskje ta nokre fag på NHH? Alt verkar så håplaust!

«Dei (studentane) gruar seg veldig og vil helst ikkje tenkje på kva som skjer etter studiane», seier leiaren for Humanistisk arbeidslivsutval i eit tidlegare Studvest.

Dette er eit typisk sitat frå samtalar med

På tide med litt motvekt. Visste du at

HF-studentar som kjem til rettleiing på Karrieresenteret. Den som heile tida får høyra at alt er vanskeleg og at framtidsutsiktene er så som så, byrjar etter kvart å tru på det sjølv. Så også med HFstudentene som i det siste har fått mykje negativ merksemd, både i Studvest og i andre medier. HF-kandidatane er mellom anna den gruppa som er mest mistilpassa i arbeidslivet, ifølgje kandidatundersøkinga til NIFU STEP. Smak på det ordet

rundt 40 prosent av HF-studentane fekk jobb før dei var ferdig med eksamen i 2007? Over halvparten begynte å søkje jobb før siste semester, og det er like tidleg som dei fleste andre studentar ved UiB. Over 25 prosent, altså kvar fjerde nyutdanna HF-ar, tjente meir enn 400 000 kroner. Slik kan ein også lese statistikk, her frå Karrieresenteret si kandidatundersøking i 2009 (ny kjem til hausten).

Maos lille røde

Heilt frå starten av har HF-studentane, ved sidan av SV-studentane, vore dei som flittigast har oppsøkt Karrieresenteret. Ikkje rart, sidan dei ikkje veit kva dei vil, vil mange hevda. Eller ein kan sjå det slik: HF-studentane er dei mest karrieremedvitne studentane fordi dei tidleg i studiane byrjar å tenkje på karrieren sin. Det viser seg ofte at dei veit veldig godt kva dei vil, dei treng berre ei bekrefting på at det høyrest fornuftig og mogeleg ut. Det HF–studenten strevar mest med, er

å formidla kva ho kan. Men det finst mange gode eksempler. Eg har høyrt studentar presentera masteroppgåva si som eit krevjande prosjekt dei har vore leiar for og fått anerkjennande nikk til svar frå representantar for næringslivet. Eg hugsar også nordiskstudenten som presenterte seg som «språkeksperten som kan hjel-

pa ingeniørane i bedriften å skrive rett». Eller kva med kulturvitaren som tilbyr seg å hjelpa bedriften med å forstå kulturen i land der verksemda ynskjer å etablera seg. Kreativiteten sit laust hos HF-studentane, berre den får næring.

Humanistisk arbeidslivsutval har nyleg invitert Karrieresenteret til å komma og snakka for studentane. Då skal vi gjere som dei gjer på NHH kvart år når dei nye studentane kjem: Fortelje dei kor gode dei er, at arbeidslivet treng dei og at dei vil få utfordrande oppgåver når dei er ferdige at dei er gullet på Høyden. Får studentane høyra slikt ofte nok, tar det truleg ikkje lang tid før mismotet lettar og studentane byrjar å tru på det sjølv. Og oppføre seg deretter.

Noe på hjertet?

STudentparlamentet JONAS TJELDFLAAT RøD LISTe

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev og kronikker.

Å uttrykke ironi er ikke alltid like lett,

og da jeg på forrige studentparlamentsmøte prøvde meg på en selvironisk vits ble dette tydeligvis feiltolket av Studvestjournalisten i salen. Bare for å klargjøre: Rød Liste har ingen planer om å lese Maos lille røde høyt på bybanen. Vi får finne andre måter å radikalisere massene på.

Innleveringsfrist er fredager kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no

Våkn opp! STUDENTPOLITIKK KEVIN GRINDLAND PARLAMENTARISK LEDER for STUDENTLISTEN

Med fare for å høres ut som en viss

gudfryktig trosretning, må studentene i Bergen snart komme ut av hiet. Om få uker er det valg til Studentparlamentet, Universitetsstyret og flust av ulike råd og utvalg som gir muligheter for å skaffe seg unik erfaring frem mot yrkeslivet.

Gjesp. Hvorfor skal jeg engasjere meg i noe som ikke angår meg? Studentlivet består av mange ulike typer gleder og sorger. Alt i fra en velfortjent fest etter eksamen og alt slitet i tiden før. Men studentlivet markerer også overgangen fra ungdom til voksen – det er nært å si at studentlivet er vår tids konfirmasjon på mange måter. Vi må vise mer ansvar, både overfor oss selv,

men også for de som er rundt oss.

Da er det viktig at vi studenter engasjerer

oss, står opp for det vi mener og er delaktige i utformingen av studiet vårt. Vi kan påvirke og endre måten studiet vårt er lagt opp på! Det er ikke slik at de forskjellige lærestedene tilbyr utdanning for sin egen del, det er jo for studentene sin del at de faktisk eksisterer. Derfor er det viktig, for å ikke si helt grunnleggende, at vi studenter bruker noe av tiden vår på å bidra med vårt syn på ting. Enten det handler om mer bevisstgjøring av ansvar under fadderuken, om flere lesesalsplasser eller om sikkerheten på Høyden.

En nylig undersøkelse fra TNS Gallup (SHoT 2010) viser at omlag 4 av 10 studenter har litt redsel for muntlige fremlegg og at dette har innvirkning på studentenes

studiemestring. Studentenes opplevelse av mestring vil virke inn på trivsel og resultater. Enda et påskudd for å engasjere seg. Dersom du deltar vil du få mulighet til å bryne deg på diskusjoner, debatter og sakspapirer. En erfaring som høres veldig skummel ut, men som etter litt tid i realiteten er som å prate med familien hjemme over middagsbordet.

Men jeg har verken tid eller kunnskap til å drive med studentdemokrati eller sitte i noe råd. Kunnskap er nettopp grunnen til at du burde gni søvnen ut av øynene og forsøke å engasjere deg. Som i alle andre mulige jobber er det ikke slik at det forventes at du kan alt fra dag én, kunnskapen kommer sigende. Og når det gjelder tid er det som trengs bare å se litt mindre på TV og Facebook og litt mer tid på det som faktisk betyr noe.

I tillegg til å få et nytt kulepunkt på CV-

en, vil det å engasjere seg i studentdemokratiet eller i råd og utvalg bidra til at du får en utfordring og erfaring som det er gull verdt å ha med seg videre.

Trenger du mer? Du blir kjent med mange interessante personligheter, knytter nettverk, får utviklet taleevner og får kanskje enda flere venner. Engasjement og motivasjon er verdier som må skapes av oss selv og de rundt oss. I den sammenheng er det viktig å huske på at studiet ditt handler om mer enn pensum og eksamen – det er en forberedelse på det som kommer. Benytt sjansen!

STUDVEST

9. mars 2011

DEBATT

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt

Hvorfor skal studentkafeene være så dyre? STUDENTVELFERD HåKON BERG MEDLEM AV STUDENTPARLAMENTET VED HIB OG REPRESENTANT FOR HIB I VELFERDSTINGET

Det er et uttalt mål at i Norge skal vi ha heltidsstudenter. Det betyr at du som student skal studere like mye i løpet av en uke som en arbeidende i 100-prosentstil-

ling er på jobb. For at dette skal være et reelt alternativ er studentkafeene viktige for å legge til rette for at vi som studenter skal kunne være lenge på studiestedet vårt i løpet av en dag.

Som student skal vi kunne komme til

forelesning tidlig om morgenen, spise en billig lunsj for så å gå på en ny fore-

lesning, spise en billig middag før turen går til lesesalen. Stikkordene for at jeg og flere med meg i det hele tatt vil vurdere å handle lunsjen og middagen i studentkafeen må være «billig», «mettende», «sunt» og «godt». Det er en bred enighet blant studentene om at dette ikke er tilfellet i dag.

Vi som studenter må kunne kreve billigere mat på studentkafeen enn på Egon. I hvert fall når vi vet at studentkafeen ikke betaler leie eller moms fra salget. Grunnen til at kafeene eksisterer er for å dekke studentenes grunnleggende behov gitt forutsetningene studenter har. Det gjør ikke kafeene slik det er nå.

Smedvig Asset Allocation AS ble etablert i 2005 og mottok i oktober 2007 konsesjon til å drive med aktiv forvaltning og investeringsrådgivning fra Finanstilsynet. Selskapets hovedoppgave er å forvalte Smedvig familiens investeringer i verdipapirfond, hedge fond og finansielle instrumenter i henhold til mandater fastsatt av selskapets kunder. Forvaltningskapitalen er i dag ca. 4 mrd kroner, og hovedfokus er å identifisere og investere hos de beste eksterne fonds forvaltere. Selskapet er lokalisert i Stavanger sentrum og har i dag fire ansatte.

ANALYTIKER

annonse@studvest.no

Annonsere her?

Peder Smedvig etablerte sitt første selskap i 1915. Maritim virksomhet (rigg og tankfart) har vært de dominerende aktivitetene. Smedvig selskapene driver i dag en omfattende investeringsvirksomhet innenfor eiendom, aksjer, alternative investeringer, venture-kapital og private equity. Organisasjonen har i dag 34 ansatte, 24 i Norge og 10 i London. De fleste ansatte i Norge jobber innen eiendomsforvaltning. Kontoret i London har ansvaret for venture-kapital og private equity investeringer.

- Modellering/Risikoanalyse Smedvig Asset Allocation AS På vegne av vår kunde Smedvig Asset Allocation søkes statistiker/matematiker med gode analytiske egenskaper og interesse for finans til en nyopprettet stilling. Du vil inngå i et løsningsorientert og sterkt fagmiljø. Som analytiker i Smedvig Asset Allocation vil du inngå i et team på fem personer. Arbeidsoppgavene vil omfatte alt fra rutinepregede arbeidsoppgaver, analytiske oppgaver (investeringer, risiko, eksponering) samt videreutvikling av systemer/rapporter. Arbeidsoppgavene vil utvikles i tråd med økt erfaring og kompetanse hos den ansatte og vil omfatte: • Vedlikehold og videreutvikling av datavarehus • Rapportering (produksjon, vedlikehold og utvikling av rapporter) • Finans og statistisk analyse • Utarbeidelse, utvikling og drift av risikomodeller/analyser • Administrasjon av porteføljestyringssystem Følgende krav stilles til formell kompetanse/utdanning: • Høyere utdanning innen statistikk/matematikk eller annen relevant utdanning. • Interesse for finans • Gode IT kunnskaper, spesielt innen Excel, statistiske verktøy og datavarehus • Nyutdannet med gode resultater oppfordres til å søke Vi på utkikk etter en person som er analytisk, nøyaktig og initiativrik, med evne til å jobbe strukturert og selvstendig med både komplekse og rutinepregede oppgaver. Du må være samarbeidsorientert og trives med å arbeide i et tverrfaglig miljø. Videre er det viktig at du er positiv, har god arbeidsmoral og arbeidskapasitet og evner å utføre arbeidet hurtig med høy kvalitet. Personen vi søker må beherske norsk og engelsk både skriftlig og muntlig. Det kan forekomme noe reisevirksomhet. At du har høy integritet og en plettfri vandel er en selvfølge. For mer informasjon kan Daglig leder Finn-Einar Mæle hos FinnPersonal Search & Selection as på mobil 926 84 466 eller CEO John Thore Olsen kontaktes på mobil 91 30 34 15. Henvendelser kan om ønskelig behandles konfidensielt overfor oppdragsgiver. Søknad med CV, attester og karakterutskrifter bes sendes på e-post til: finn@finnpersonal.no Søknadsfrist: 21.03.2011

Teglverket:

23:30

00:30

22:30

9. mars 2011

KULTUR

STUDVEST

Skjenkeløyve til Ad fontes

I to år har Humanistisk Studentutvalg jobbet med å få en egen pub på Det humanistiske fakultet. Tidligere i • vinter åpnet denne, men da kun som kafé siden skjenkebevilgning ennå ikke var klar. Men nå er skjenkeløyve

på plass, melder HSU i en pressemelding. Byrådet godkjente 1. mars skjenkebevilgningssøknaden for Ad fontes, og baren jobber nå for å få på plass de siste detaljene som trengs. Skjenkebevilgningen Ad fontes har fått gjelder alkoholholdig drikke gruppe 1 og 2. Det vil si øl og vin, samt annen drikke med volumprosent på under 22.

Donkey Mens MedHum fikk tre band til å stille gratis til innsam lingaksjon, brukte HumAk 100 000 kroner på å sikre Donkeyboy-konsert til halvfulle lokaler.

Arkivfoto: Ida andersen

Tekst: KJETIL AKSNES Foto: ANDERS HELGERUD

ROCKERISIKO. En britisk undersøkelse har tidligere vist at rockemusikere har dobbelt så stor risiko for å dø tidlig som andre. Nå skal norske artisters helse og arbeidsmiljø granskes.

Helsefokus for fremtiden

Gjetninger og myter om «kunstnersinnet» har lenge florert. Nå skal man kartlegge hvordan det egentlig står til i ar tistbransjen. Tekst: THOMAS GEORG NORDAL

basert på hva folk tror, påpeker Tranaas. Han mener at rammevilkårene for helsetilbudet må bli bedre. – De unge som velger å jobbe innenfor musikkbransjen må vite at de kan ha et tilbud om de samme helsetjenestene på lik linje med alle andre næringer.

– Opplevelsesnæringene øker. Sceneskrekk Det betyr at vi må begynne Prosjektleder for undersøkelsen å se på dette som yrker, som og førsteamanuensis ved NTNU, normale arbeidsplasser, sier Ottar Bjerkeset, understreker Terje Tranaas, leder i Norsk at dette dreier seg om en stor og U n d e r h o l d n i n g s m e d i s i n s k voksende bransje, og at en kart legging av behovene trengs. Institutt (NUMI). 1. mars startet et fireårig, – Vi må finne ut hvem som nasjonalt forskningsprosjekt benytter seg av de ulike tjenes tene i dag, og om musikeres vi må få inn mentale helse, Arbeidet som mer detaljert arbeidsforhold musiker er i dag prekunnskap og og bruk av hel get av mye usikkerhet Ottar Bjerkeset, prosjektleder for undersøkelsen erfaringer setjenester. fra artistene. Morgendagens musikere Arbeidet som musiker er i dag Tranaas er en av initiativta preget av mye usikkerhet når kerne bak forskningsprosjektet det gjelder ansettelsesforhold, og har selv lang erfaring fra jobbvilkår og kontrakter, sier musikkbransjen. Han spiller i Bjerkeset. Sambandet, og spilte i DDE fra – Kan ikke musikerne benytte 1985 til 2002. seg av det tilbudet som finnes i – Det er gjort svært lite fors dag? kning på området, også inter – Vi kan alle sammen lide av nasjonalt. Det aller meste er nå ulike former for angst og ha andre

helseplager, men når stemmen og helse og livsstil i samfunnet, det pusten din svikter eller du lider av er klart det påvirker oss som alle sceneskrekk, og å stå på scenen er andre. deler av jobben din, er det klart at Vogt mener det er viktig at de må ha raskere tilgang på hjelp. det blir satt generelt fokus på musikkbran Bransjespe sjen helsetil si f ik k k un n Det aller meste er nå stand. skap e r basert på hva folk tror – Det viktig, mener Terje Tranaas, leder i NUMI. er et enormt Bjerkeset. crew som ikke står på scenen Profesjonalisert også. Når personer må jobbe i Deleier av platebutikken Apollon årevis på kanten av hva som er og musikkanmelder i BT, Einar forsvarlig, kan det gi utslag i «Engelen» Engelstad, mener kra hvor lenge folk klarer å holde ut, vene til dagens musikere gjør at de sier han. ikke kan leve som gamle rockere. – Hva kan en slik undersøkelse være med på å skape? MUSIKERUNDER – Jeg tror først og fremst det SøKELSE er viktig for musikerne at de får • Forskere fra Helse Nordet støttende apparat rundt seg. Er Trøndelag og NTNU skal de du en middels musiker i dag, uten neste fire årene samarbeide fast management og uten vett til med NUMI og Musikernes Fel lesorganisasjon om studien. å passe på deg selv, blir du ikke • De skal i samarbeid med i tilgitt, mener «Engelen».

Tøff livsstil

En som vet hva et langt artistliv krever er Ivar Vogt i bergens bandet Real Ones. På spørsmål om de selv har merket en endring i musikerens fokus på helse, svarer han: – Det er et enormt fokus på

Norsk Underholdningsme disinsk Institutt i Namsos sende spørreskjema til 9000 medlemmer av Musikernes fellesorganisasjon. • Målet er å undersøke musike res psykiske og fysiske helse og deres arbeidsmiljø. Kilde: numi.no

Som et ledd i jussens huma nitær-aksjon (HumAk) ble det i høst arrangert konsert med Donkeyboy på Ole Bulls Scene. Arrangementet hadde plass til 700 betalende, men bare 300 billetter ble solgt. Styremedlem i HumAk 2010 og årets nestleder, Pauline Smestad, forklarer det dårlige oppmøtet: – Konserten kom rett etter fadde r u ke n og D on key b oy hadde hatt konsert i Bergen tid ligere samme sommer. Da boo kingen fant sted i februar hadde Donkeyboy nettopp blitt nomi nert til Spellemannsprisen og de var veldig populære, sier hun, og poengterer at Røde Kors fikk de 116 000 kronene som var samlet inn utenfor konserten.

Hvert eneste arrangement er et risikoarrangement

Silje Hvidsten. Leder i Juristforeningen

Angrer på bookingvalget

HumAk hadde budsjettert med 500 betalende for å gå i null på Donkeyboys honorar og andre utgifter, mens det ved utsolgt konsert ville blitt et overskudd som ville blitt gitt til Røde Kors sammen med resten av inn samlingsbeløpet. Smestad vil ikke medgi at Donkeyboy var dømt til å bli en feilbooking, men innrømmer at de nå tenker annerledes. – Vi anslo at målgruppen til bandet var mellom 15 og 35 år, men ved å se konserter fra bandet i ettertid ser vi at tilskuerne er i det yngste av dette sjiktet. Vi ønsket å trekke mer oppmerks omhet til arrangementet fremfor å booke et ukjent band for mindre penger. Det er veldig beklagelig at vi ikke klarte å selge så mye som vi hadde håpet, sier Smestad.

Uaktuelt for MedHum

Ved Det medisinske fakultet er hold n i ngen a n nerledes.

STUDVEST

9. mars 2011

Bokhandel på lesebrett

Bergenske spellemenn

og klar for lesing. – Med denne nyvinningen har vi laget en løsning som mange e-boklesere har etterspurt og som vil bidra til at flere nå vil ta i bruk e-bokteknologien, sier direktør Øisten Wahl i en pressemelding. Butikken har i dag vel 500 norske titler tilgjengelig og 58 000 engelske. Når bokdatabasen åpner 1. april, vil flere norske bøker være tilgjengelig på Digitalbok.no.

Sanchez og vant Spellemannsprisen i hip-hop-klassen. – Penger er alltid verdt mye det, men denne her er jo rimelig fet den også, sa Vaular om statuen, ifølge BA. Karpe Diem ble dog den store vinneren da de tok Årets Spellemenn-prisen. I metal-klassen tok Enslaved prisen, og lovet med en gang at Garage nå ville få nok en statue i sine lokaler. – Ja, denne skal rett på Garage - vi leverer den på mandag, fortalte gitarist Ivar Bjørnson.

Som første norske forlag lanserer Cappelen Damm, gjennom Digitalbok.no, bokhandel på lesebrett. • Med ett klikk kan man handle bøker rett fra brettet, og i løpet av 60 sekunder vil boken være lastet ned

Lars Vaular og Enslaved var blant vinnerne da Spellemannsprisen gikk av stabelen i helgen. Først • vant Vaular Spotify-stipendet «Årets Innovatør», før han senere på kvelden slo Karpe Diem og Salvador

yboy ga dundrende underskudd HUMAK

• Organisasjon som samler inn penger til veldedige formål. • Undergruppe til Juristforeningen. • Har blitt arrangert hvert andre år, fra høsten blir det et årlig arrangement. • Hadde 27. august 2010 Donkeyboy-konsert som en del av sin innsamlingsaksjon. • Donkeyboy fikk 100 000 kroner i honorar for å stille opp på dette arrangementet.

Leder for Medisinstudentenes Humanitæraksjon (MedHum) i fjor, Agnete Lossius Olsen, sier det hadde vært utenkelig for deres arrangement å booke for penger man ikke har. – Vi opererer innenfor vårt driftsbudsjett og bruker ikke penger utover det. Vi hadde i fjor konsert med Datarock, Fjorden Baby! og The Alexandria Quartet, men det hadde vi ikke gjort hvis det hadde innebært å betale mer enn budsjettet tilsier, sier Olsen, som legger til at man kun betalte Datarock en kjøregodtgjørelse for at de kom fra Voss for å delta, mens artistene ellers stilte opp gratis.

Forsvarer HumAk

På grunn av manglende billettinntekter gikk HumAk-konserten 80 000 kroner i minus. Dette underskuddet blir dekket av Juristforeningen med midler fra store samarbeidspartnere. Leder i Juristforeningen, Silje Hvidsten, mener HumAk tok en risiko ved å bruke så mye penger på bandet, men forsvarer likevel avgjørelsen. – Hvert eneste arrangement er et risikoarrangement. Vi er

Kulturkommentar.

Hodet på feil sted OLE MAGNUS MOSTAD Kulturjournalist

Omvendt tankegang var pro-

blemet da HumAk gikk med underskudd. Donkeyboy og høstens Humanitære Aksjon tenkte hverandres tanker da de bød opp til dans på Ole Bull Scene i høst. Bandet tenkte med

FORSIKTIGE OPTIMISTER. Silje Hvidsten (Juristforeningen) og Pauline Smestad (HumAk) har lært av Donkeyboy-feilen og lover bot og bedring til neste høst.

sterke økonomisk og kan dekke sl i ke undersk udd, for tel ler Hvidsten, og legger til at fjorårets HumAk var så bra at det nå vil bli arrangert årlig heller enn annet hvert år, slik som tidligere. Sponsormidler gir Juristforeningen stort slingringsmonn i fordelingen til sine 24 undergrupper. Hvidsten understreker at foreningen må dekke alle underskudd. – Våre samarbeidspartnere legger seg ikke opp i hvordan vi disponerer pengene våre.

lommeboken da de burde vært solidariske, mens innsamlingsaksjonen ikke tok pengesekken med i betraktningen da avtalen ble signert. Dette på et tidspunkt hvor økonomisk skadebegrensing fra arrangørenes side burde være et av de virkelige fokusområdene. Et honorar på 100 000 kroner for et band som Donkeyboy, som gjorde det bra et halvår i forveien, virker hinsides all fornuft. Spesielt når en humanitær innsamlingsaksjon er anledningen.

Pengene er ikke øremerket og går til den daglige driften. HumAk var i fjor det eneste arrangementet som gikk med underskudd, sier hun.

Andre rutiner for Datarock

D at a r o c k s a g e nt , T h o m a s Paulsen, sier bandet ikke fører noen generell praksis, men at honorar på størrelse med Donkeyboys er noe man som hovedregel ønsker å unngå. – Jeg kan ikke uttale meg om honorarer på tidligere arrange-

Det er lett å skule til Medisinstudentenes Humanitæraksjon for å sette denne saken i perspektiv. Som leder Ag nete L ossius Olsen for tel ler t i l Studvest, fikk de Datarock, Fjorden Baby! og The Alexandria Quartet til å stille opp for betraktelig mindre. Kun transportutgiftene Datarock pådro seg på veien fra Voss til Bergen måtte MedHum betale. Resten ble gjort gratis. Et eksempel til etterfølgelse, og en innsamlingsaksjon verdig. Dette vitner om en bevissthet og samarbeids-

menter, men på generelt basis kan jeg si at Datarock har stilt opp på en rekke veldedighetsarrangementer de siste elleve årene. Som regel har de da fått dekket kostnadene sine. Om vi ser at kostnadene blir for store, det vil si mindre penger til den gode saken, vurderer vi gjerne at det ikke er i sakens interesse å bruke pengene på bandet, sier Paulsen. Foran årets arrangement håper HumAk at de har lært av fjorårets feil. Nå er fokus i arran-

villighet mellom arrangører og artister som burde vært tilstede hos juristene.

Det skal selvfølgelig gis all

honnør for solidarisk arbeid, men det må være lov å være betraktelig mer kritisk i planleggingsfasen enn det HumAk her har prestert. Å betale sekssifrede summer for å få Donkeyboy til å spille på en innsamlingsaksjon, der maksimering av overskuddet er hele poenget, er skjødesløst av arrangørene og ubarmhjertig av bandet. Det er fullt lovlig å

gementet forandret. – Vi ønsker å skape noe nytt. I år skal vi fremme konserten mindre og fokusere mer på hele veldedighetskonseptet rundt. Vi har ikke holdt på så lenge og håper å få en tilknytning til jusstudentene, men vi markedsfører over hele byen. Målet er å gå i null på driftsdelen, forklarer Pauline Smestad. D onk e yb oys m an a ge r Ar ne Aronsen ønsket ikke å kommmentere saken overfor Studvest.

søke hjelp hos mer bookingkyndige personer i slike saker. Å få erfarne personer i for eksempel Bergen Realistforening eller Aktive Studenters Forening til å bidra i prosessen er ingen fallitterklæring. Men når Juristforeningen blar opp og dekker underskuddet, er det vel greit. Å ha en ukritisk, rik onkel fra Jussen i bakhånd er dog ikke alle forunt.

9. mars 2011

STUDVEST

KULTUR

Intet nytt fra tidsskriftfronte Studvest har fått førsteamanuensis i nordisk til å vurdere et utvalg av studenttidsskriftene i Bergen. - Mye bra, men litt uspennende, er dommen. Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG Foto: JARLE HOVDA MOE

Jørgen Magnus Sejersted, førsteamanuensis i nordisk ved UiB, savner mer selvstendig studentarbeid i tidsskriftene. – Det er for lite overraskende vinkling, fagkritikk og faglig impulsivitet i tidsskriftene. Det er mye bra her, men det blir litt uspennende, mener han. Sa mt id ig u nderst reker Sejersted at det er givende lesning. – Det er artig populærvitenskap. Tidsskriftene har ulike kvaliteter, men de er velproduserte og fremstår som gode øvingsarenaer. Jevnt over er jeg mildt positivt imponert, sier førsteamanuensisen. – Hvem kom best ut i vurderingen? – RISS og Injuria. Jeg liker Prosopopeia godt også, men det som svekket resultatet var at jeg savnet studentenes deltagelse, forklarer Sejersted.

Det er for lite overraskende vinkling, fagkritikk og faglig impulsivitet Jørgen Magnus Sejersted, førsteamanuensis i nordisk ved UiB.

Uenig i kritikk

– Det var langt færre studenter i dette nummeret enn det vi pleier, og mye av årsaken var nok at det var et krevende tema, forklarer Ole Skogseide, redaktør i Prosopopeia. Ha n mener l i kevel i k ke Sejersteds kritikk er treffende for deres tidsskrift. – Jeg er uenig i dommen om vinkling, fagkritikk og faglig impulsivitet. Målsetningen vår er å åpne for kritiske stemmer og det føler jeg at vi klarer, mener Skogseide. Fredag 25. februar var det slippfest for det nyeste nummeret av det Prosopopeia. Nå er det 18 år siden den første utgaven. – M å l s et n i n ge n d a det startet var at det skulle være hakket mer radikalt enn de eta-

blerte tidsskriftene, det skulle være debattskapende. I dag gjelder dette fortsatt, men det er også viktig at vi skal være en prøvearena, forklarer Eirik Matthiesen, den andre redaktøren i Prosopopeia.

– Kunne våget mer

Til tross for målsetningen om å være radikale, føler Matthiesen at dette kunne vært fulgt opp bedre. – Vi har sannsynligvis ikke utløst de største debattene. Det er helt klart at vi kunne våget mer, men det er vanskelig å holde en vitenskapelig standard samtidig som en skal si noe radikalt, sier Prosopopeia-redaktøren. Han mener det er flere ting som generelt kjennetegner et godt studenttidsskrift. – Godt innhold og akademisk kvalitet. Det bør også reflektere i idé og tenkemåte at studenter er med, og ikke bare etablerte skribenter, forklarer Matthiesen. Også Skogseide mener studentdeltagelsen er viktig. – Vi skal være en arena også for de som har mindre erfaring og kombinere det med en dialog med de vitenskapelig ansatte, forklarer han.

STUDENTTIDSSKRIFTER I BERGEN: • Aka: et tverrfaglig forskningsmagasin for studenter og unge forskere. • Atrium: et studentorgan for Det historisk-filosofiske fakultet. • Estragon: Det engelske institutts studentmagasin. • Injuria: tidsskrift for studenter ved Det juridiske fakultet • Katarsis: tidsskrift for studenter ved Det psykologiske fakultet. • Kula Kula: tidsskrift for studenter og ansatte ved Institutt for sosialantropologi. • Prosopopeia: tidsskift som utgis av hovedfagstudentene ved Seksjon for allmenn litteraturvitenskap. • Reform: organ for Høyres Studenterforening i Bergen • Replikk: tidsskrift for humanog samfunnsvitskap. • RISS: Arkeologisk tidsskrift. • Samviten: studentavis for Det samfunnsvitenskapelige fakultet. • Vox publica: magasin om demokrati og ytringsfrihet.

Fortsatt litt radikale. – Målsetningen er å prøve å produsere en brannfakkel en gang i året, forklarer Eirik Matthiesen, redaktør i Prosopopeia.

Vurdering:

Ære være alle studenter som har interesse for og tar seg tid til å arbeide frem et studenttidsskrift. Skal man kritisere slikt arbeid, må det være med forbehold om at dette i seg selv er prisverdig innsats, nyttig for faget, for miljøet, for den enkelte skribent. Man trenger ikke være så svært gammel for å huske stensilerte studentblekker og instituttaviser med blekkflekker, rettemerker etter skrivemaskin og elendig billedkvalitet. Den tiden er over nå. Her er det flust av glanset papir og fargetrykk. Innholdet kan imidlertid ikke teknologien hjelpe til med. De fleste av disse studenttidsskriftene sementerer nok det bildet man ofte finner av den moderne studenten; positiv og grei, men faglig konform og middels engasjert med velutviklet sans for fester, trender og utenlandsreiser. Det er kan hende meningsløst å måle dagens studenter opp mot mytene om de radikale og engasjerte opprørere fra 70-tallet. Likevel kunne man ønske seg noe friskere fagkritikk fra dagens studenter.

Jørgen Magnus Sejersted, førsteamanuensis i nordisk, UiB

Prosopopeia. 4/2010. Innhold: Dette er et nokså stramt redigert temanummer om filosofi og litteratur. Skiller seg ut ved at stoffet ikke skrevet av studenter, men av stipendiater og etablerte akademikere. Dermed får man et faglig seriøst innhold, men hvor er studentene? Språk og form: Normal akademisk prosa i litteraturvitenskapelig sjargong. Tungt og i sine beste øyeblikk vakkert. Sober formgiving med mye tekst og lite illustrasjoner demonstrerer at litteraturviterstudentene mener alvor. Helhet: Tidsskriftet er seriøst og kompromissløst faglig, men det ser ut til at studentene denne gangen datt av på veien. Når man derimot lykkes med å få med ambisiøse studentarbeider i slike rammer, har denne typen tidsskrift en viktig rekrutteringsfunksjon.

STUDVEST

9. mars 2011

KULTUR

en Kula Kula. November 2010. Innhold: Innholdet er som ma n v il vente i et studenttidsskrift, bladet d rø f ter forhold ved instituttet, presenterer nylig avsluttede masterprosjekter og intervjuer lærere. I nteressa nt å lese også for folk utenfra; det ser ut til at sosialantropologene koser seg med faget sitt. Fagkritikk er så godt som fraværende. Språk og form: Lettfattelig og lite korrekturfeil. Tradisjonell layout uten interesse for eksperiment. Mange små firkantbilder av blide mennesker. Litt påfallende at det ikke er nummer eller årgang på forsiden, og heller ikke en skikkelig kolofonside eller innholdsoversikt. Slik sett den redaksjonsmessig minst ambisiøse utgivelsen i utvalget. Savner iblant de gode ingressene, noe som ofte er en utfordring for en redaksjon. Helhet: Upretensiøst og positivt, vanskelig å ikke bli sjarmert. Vitner om engasjement og glede ved faget, men kan ikke sies å være utfordrende, provoserende eller eksperimentelt i form eller innhold.

Reform. 1/2010. Innhold: Kjente ikke til at A rne Hjeltnes er Høyremann, ellers vil vel verken tilhengere eller motstandere finne særlig mye nytt her. Student t id ssk r i f tet er preget av de generelle svakhetene ved den politiske retorikken i Norge; det blir for forutsigbart og klisjéfylt. Hadde man en lønnlig forventning om å møte en mer intellektuell politisk skrivemåte blant studentene, blir det litt nedtur. Språk og form: Politisk engasjement er bra, men det blir ikke alltid engasjert sakprosa ut av det. Dette er øvelser i politisk retorikk som er ment for menigheten. Formmessig ser det hele greit og tidsriktig ut. Helhet: For mye brosjyrepreg. Greit nok på sine premisser, men løftet uteblir.

Katarsis. 3/2010. Innhold: Fritid er tema for dette nummeret, uten at det derfor skiller seg nevneverdig ut i forhold til flere av de andre i bunken. Tidsskriftet har dog et visst faglig perspektiv på fritidsa ktiv itet og tidsbruk. Nettopp det gjennomført faglige blikket på fritidstematikken og den lett populariserte formen hever bladet. Språk og form: Også her en form for ambisiøs subjektiv skrivestil i nyjournalistisk ånd. Det fungerer greit. Formmessig er det enkelte kreative innslag i tillegg til tallrike bilder av tilfredse studenter i henslengte positurer. Livet er deilig på psykologi. Helhet: Seriøs og velfungerende fagformidling, men føyer seg også inn i rekken av tilsynelatende tidstypiske studentproduksjoner uten særlig nerve.

Riss. 2/2010. I n n h o l d : Innholdsrikt med lange og interessante fagartikler. Vil være et populærvitenskapelig organ, og får det til. Arkeologi er givende for alle. Blanding av studenter og mer etablerte krefter i faget. Kan imidlertid ikke se at denne blandingen i seg selv tilfører dynamikk. Språk og form: Det eneste i utvalget med påfallende svak korrektur, det er litt skjemmende. Kan også jobbe litt med formgivingen, enkelte steder alt for trangt, andre steder store hvite flater. Helhet: Sympatisk utgivelse som mange vil ha glede av, men heller ikke her finner man originalitet eller nerve.

Atrium. 4/2010. Innhold: Litt overraskende fremstår dette som noe i retning av et livsstilsmagasin med vekt på reiser, trend, musikk og fritid. Riktignok er det pliktskyldigst enkelte HF-relaterte saker, men om man forventer at dette magasinet skulle gjenspeile et dypt engasjement for det man tradisjonelt forbinder med historiske, filosofiske, estetiske eller kort sagt humanistiske spørsmål, blir man nok litt skuffet, dessverre. Dette blir for mye av — riktignok talentfulle — skriveøvelser. Språk og form: Ikke noe å si på skriveferdighetene til medarbeiderne som jevnt over fører en lett penn i litt personlig stil. Kan bikke over i overfladiske skriveøvinger. Proff layout med kreative ambisjoner som likevel ikke makter å overraske. Bladet er preget av en form for traust estetisisme som mer minner om sjangerøvelser enn om bevisst egenart. Helhet: Selv om man ser at det er flinke folk som lager dette tidsskriftet, kan jeg ikke unngå å bli litt matt på vegne av humanioras egenart. Her er det åpenbart et potensiale som kunne blitt brukt langt mer konstruktivt.

Injuria. 6/2010. Innhold: Mye og variert stoff. Gjennomgående faglige perspekt ive r, o g m a n får inntrykk av at juristene har et levende studiemiljø på Dragefjellet. Språk og form: Ingen forsøk på eksperimenterende stil eller kreativ skriving. Effektivt og greit språklig, selv om korrekturleserne kan jobbe litt med orddelingsregler. Nokså enkel formgiving som gir skoleavisassosiasjoner. De mange reklamene overtrumfer formgivingen av det redaksjonelle stoffet. Helhet: Ser ut som et velfungerende studentorgan på sine premisser. Ikke kritikk eller sosialt engasjement, men bred faglig interesse.

9. mars 2011

STUDVEST

KULTUR 39

egaten Lille Øvr 52

s las 6 sP ull B e Ol 10 en 46 8 sk38 erelv Va

g Ny

29 17

ten ga

d år

4,2 km 0,65 km 5,3 km

21 41

Tekst: ANETTE HJELLE VOLDEN 3

yes vR Ola 42

vei

e st Nø te ga n 31

Rick’s 1880 Fincken Legal Kafé Edvard NHH Terminus Whiskeybar Klubb Kosmo Skrivergaarden - Hotell Augustin 27. Klubb Fantoft 28. Electric Café Bigger Concert Arenas 29. Bergenshallen and Vestlandshallen 30. Koengen

Other places of musical interest 31. Industrihuset 32. Bergen Kjøtt 33. Havnelageret Dokken 34. Musikkbiblioteket (The Music Library) 35. Apollon 36. Robotbutikken 37. Tellébutikken Other nice bars/clubs/ cafés, functioning as hangout spots for musicians, artists and students: 38. Pingvinen 39. Det Lille Kaffekompaniet

40. 41. 42. 43. 44. 45. 46. 47. 48. 49. 50. 51. 52. 53. 54.

Vågen Fetevare Fruktbar Vektertorget Nobel Bopel Muffin og Hekkel Naboen Biskopen Henrik Finnegans Jakobs Strædet pub Ujevnt Kafé Krystall Kaffemisjonen Dr Livingstone/Mr Bean Folk Og Røvere

– Ideen fikk vi i sommer, da turistkontoret i Bergen kontaktet oss etter at fire japanske jenter hadde vært der og spurt «hvor Dat a roc k er ». D et te handler om synliggjøring av musikkscenene i Bergen, forteller Jørgen Skauge, daglig leder av Brak, som er interesseorganisasjonen for det rytmiske musikkmiljøet i Hordaland og Sogn og Fjordane. Musikkguiden inneholder oversikt over de fleste livemusikksteder i Bergen, Hordaland og Sogn og Fjordane, men også andre steder hvor musikk spiller en rolle, for eksempel Apollon og Bergen Kjøtt, sammen med

festivalsteder og barer. – Bergen har et meget bra musikkmiljø, og har ikke vært flinke nok til å promotere dette overfor turister. Dette skal være de sidene man ikke finner i Lonely Planet, mener Skauge.

Studenthjelp

Selv om det er turistnæringen som er bakgrunnen for at oversikten ble laget, er Brak-lederen klar på at også studenter vil nyte godt av denne. – Nye studenter som kommer til Bergen er ofte like, om ikke mer, avhengig av en slik guide, siden de er storforbrukere av konsertstedene og ikke kjenner byen. Vi har derfor planlagt at andre opplag vil være på tyve tusen eksemplar og en god del av disse vil bli distribuert mot fadderuken, forteller han. UiB-st udentene Ma r te Fjeldstad og Matias Lavik er imponert når de får se musikkguiden. – Denne var jo faktisk ganske genial. Noe slikt ville vært veldig

fint å ha, sier Lavik, som er spesielt imponert over at det er listet opp hvilke musikksjangre man finner på de forskjellige konsertstedene. – Jeg skulle gjerne sett at konsertprogrammet var listet opp, men forstår at det kan være vanskelig å få til. Dette er absolutt en bra guide, supplerer Fjeldstad.

Dette skal være de sidene man ikke finner i Lonely Planet Jørgen Skauge, daglig leder Brak

Godt mottatt

Musikkguiden har ifølge Brakleder Skauge allerede blitt godt mottatt, både i Bergen og i musikkmiljøet. – Vi hadde den med oss på by:Larm, og der var det mange som ble veldig imponert og umiddelbart planla å lage en slik oversikt for sitt nærområde, sier Skauge. Han tror likevel ikke at verken japanske turister eller

nye bergensstudenter vil få svar på alt de lurer på i utgivelsen. – Dette vil nok ikke stoppe spørsmål som «hvor er Datarock», men vil forhåpentligvis kunne gjøre jobben veldig mye lettere i å promotere musikk-Bergen, forteller Skauge.

MUSIKKGUIDE • «The Music Guide to Bergen, Hordaland and Sogn og Fjordane» heter turistguiden som Brak nå distribuerer. Den har til hensikt å vise frem en oversikt av musikkmiljøet for turister og andre interesserte. • Guiden inneholder tre kart: et over Bergen, et for Hordaland og et for Sogn og Fjordane. Både konsertscener, festivaler og andre steder av musikalsk interesse er omtalt. • Omtalene er forfattet av Kjetil Mosnes. • Kartboka distribueres gratis i hele Hordaland og Sogn og Fjordane.

Makt og frisyre

Kart: BRAK

18. 19. 20. 21. 22. 23. 24. 25. 26.

Her er musikk-Bergen Tekst: TORE FRIESTAD

– Kommentatorane inntar ein suveren posisjon og foreslår å ha full innsikt i politikarane sitt indre liv. Det blir eit overgrep å ta på seg ei slik rolle. Dei leikar Gud som trillar ein terning, seier Martin Eide, professor i Informasjons- og medievitskap ved UiB. Torsdag 3. mars arrangerte Studentersamfunnet debatt på Kvarteret om «kommentatorveldet» i norske aviser. Den halvfulle salen fekk høyre innlegg frå både Dagbladets politiske redaktør Marie Simonsen, Per Valebrokk i E24 og professor Eide.

LYD I BERGEN. På denne oversikten, hentet fra Braks ferske konsert-guide, kan man finne de aller fleste interessante steder i Bergen når det gjelder musikk.

Etter forespørsler fra turister om «hvor Datarock er», bestemte Brak seg for å lage et kart med oversikt over konsertstedene i byen.

Kommentatorar er blitt ei merkevare for avisene. — Leikar Gud som trillar ein terning, meiner professor.

ga te

. gt n ns te an ga ns um e ko N Hå

Be��e�

Live Venues 1. Kvarteret 2. Garage 3. Hulen 4. Landmark 5. Madam Felle 6. Ole Bull Scene 7. Vamoose 8. Inside Live & Rock Café 9. Grieghallen 10. Logen Teater 11. Knøderen 12. USF Verftet 13. Teknikerkroen 14. Fensal 15. Victoria 16. Café Opera 17. Bien

50 35 20

g rg To re st Ve

n ge 16

Nordnes

e at

n se as s gt. pl e st istie at Fe g r es Ch rr . Ky gt av rg Ol To

eveie

Haug

. gt

l vo

Jo n ate teg øs

. llm

ør

n ate rg ste Klo

a rg To

. lm sal

rg lbe Ho

e gat dts Sun en t a C . 26 andg Str

r St

n te ga

sgt. C. Michelsen

r St

Lille Lungegårdsv.

t. nsg age er S Lyd

Vågen

a tr ås

ien

d an

ten iga

n ate

gge Bry

Marken

g øm Str

e rg To

36 43 37 54 49

llm.

53 40

egat

Øvr

Gate

scars

O Kong

48 15

idsa Vetrel

8,5

Komm

2,5 2,5

Marie Simonsen meiner at kommentatorane gjer ein viktig jobb og skapar identiteten i avisa. – Kommentarar og leiarar er ryggraden i kvar ei avis. Dei skapar identitet og slår an tonen i avisa, meinar Simonsen. Eit viktig tema på debatten var maktposisjonen til kommentatorane og Simonsen legg ikkje skjul på at dei har makt over lesarane, ettersom folk hentar det meste av informasjonen sin frå media. – Me har meir makt enn me sjølv vil innrømme, men mindre enn folk trur. Me har makt til å sette dagsorden og det er ei makt me er bevisst, fordi det slår tilbake på oss om me misbrukar den, seier Simonsen. Likevel innrømmer ho at sladder i kantina er ein del av kvardagen.

Me har meir makt enn me sjølv vil innrømme, men mindre enn folk trur Marie Simonsen, politisk redaktør Dagbladet

– Stortinget og regjeringskvartalet er sjølvsagt viktige kjelder. Både sladder og rykte er ein del av biletet, men først og fremst handlar det om saksinformasjon. – Er det dykkar oppgåve å kommentere om Erna Solberg ser bra ut, eller om Jens Stoltenberg har fått ny hårsveis? – Ikkje den viktigaste delen,

STUDVEST

9. mars 2011

KULTUR

mentatoranes tyranni men innpakning er også ein del av politikken. Dei skal selje eit bodskap og ei historie, ikkje berre eit partiprogram, seier den politiske redakøren.

– Treng analyser

Viss den politisk journalistikken blir for opptatt av spel og spetakkel, så betyr det at veljarane ikkje får nok grunnlag til å velje riktig parti Torbjørn Røe Isaksen, Høgre.

Kritiske konsekvensar

Torbjørn Røe Isaksen, stortingsrepresentant i Høgre, er også lei av dårleg fortolking. – Kommentarane blir i stadig større trekk brukt som dommarar, og det kan verke som om det tabloide verkemiddelet

Foto: ØYVIND S.STOKKE-ZAHL

Sjølv om Eide var raskt ute med å kritsere kommentatorane, meinar han likevel at ein treng desse i norske aviser. – Norsk politikk er vanskeleg å forstå, så ein treng gode analyser og fortolkingar. Det som er irriterande er dei dårlege som forkludrar forståinga, meinar professoren. Sjølv om dei gode innlegga varierar frå medium til medium, trur ikkje Eide at rolla deira er uvesentleg, men at kommentatorane ofte er for sikre i si sak. – Dei trur det er heilt nødvendig å fortolke, og ikkje la politikarane få snakke direkte. Dei trur at det verste som kan skje er at makthavarane snakkar direkte til folket, seier Eide.

DEBATT. Det tre som deltok på Kvarteret skapte god stemning i salen med mange gode kommentarar. Frå venstre; Per Valebrokk, Marie Simonsen, Martin Eide.

blir brukt fordi ein ikkje har god nok innsikt i saka, meiner Isaksen. Han er heller ikkje glad for utviklinga som har skjedd innanfor kommentariatet dei siste ti åra, der han meiner at ein har gått frå å kommentere det politiske innhaldet til å gi terningkast. – Eg synst det er litt småabsu rd n å r det k jem kommentatorar som seier kva som egentlig blir sagt. Måten kommentatorane blir brukt på gir

ein meir showprega politikk og går vekk frå det eigentlege innhaldet. Det blir ofte mangel på god tabloid journalistikk som fokuserer på sak, meiner Røe Isaksen. Han meiner at form er viktig, men at det har fått for stor plass i media. – Det er ikkje uvesentleg å kommentere form, men det handlar å balansere mellom form og innhald, og eg synst sistnemnte har fått for liten spalteplass, seier han.

Konsek vensa ne av det te kan vere kritisk, meinar Røe Isaksen. – Viss den politisk journalistikken blir for opptatt av spel og

spetakkel, betyr det at veljarane ikkje får nok grunnlag til å velje riktig parti, hevdar stortingsrepresentanten.

KOMMENTATORVELDET • Torsdag 3. mars arrangerte Studentersamfunnet debatt i Tivoli på Kvarteret. • Debatten handla om kommentatorveldet i norske aviser. • Dei som deltok på debatten var Marie Simonsen frå Dagbladet, Per Valebrokk frå E24 og Martin Eide fra Informasjons- og medievitskap ved UiB.

Fem på Høgda 1. Les du kommentarane i avisene? 2. Trur du kommentatorane har påverknadskraft på meiningane til lesarane? Foto: IDA ANDERSEN

Ole Kristian Ulvesæter (21) Medievitskap 1. Ikkje så veldig ofte, fordi eg les mest på nett og lite i papiraviser. 2. Eg trur dei som engasjerer seg mest, er dei som les mest. Dei som har ei sterk meining endrar nok ikkje den, mens nokre får nok ekstra støtte til det dei sjølv tenkjer.

Hitaelane da Silva Eikeland (32) Pedagogikk 1. Nei, eg les mest på nettet. 2. Dei kan påverke dei fleste, men ikkje alle. Det kjem an på kva utdanning ein har, og om ein er flink til å filtrere det som blir sagt.

Espen Eidsnes (24) Geografi 1. Eg veit ikkje, kanskje. Eller jo, eg les kommentarane i sporten. 2. Ja, fordi folk gjer ofte opp ei meining etter å ha lese kva andre meiner.

Ane Herigstad (21) Samanliknande politikk 1. Nei, fordi eg kun les nettaviser for å halde meg oppdatert. 2. Ja, det trur eg. Det får deg jo til å tenka deg litt om.

Henrik Jarholm (21) Sosialantropologi 1. Ja, det les eg. 2. Ja, fordi media har makt på den måten at kommentatoranes rolle balanserer synet litt. Dei får fram det meir analytiske i ei sak.

9. mars 2011

STUDVEST

ANMELDELSER

Det vanskelege andrealbumet Fjorden Baby! slepp i desse dagar plate nummer to. I høve oppfølgjaren inviterte bandet til pressekonferanse. Tekst: SONDRE ÅKERVIK Foto: ANDERS HELGERUD

– Vi er stolte av albumet, dette er noko vi har arbeidd med lenge. Fjorden Baby! har invitert til pressekonferanse på Hotell Neptun. Fleire pressefolk har møtt opp til seansen. Framme sit dei fire bandmedlemmane. Og umiddelbart kjem då også spørsmålet opp: Kvifor har dei kalla inn til pressekonferanse? – Vi gjer ting som vi sjølv vil, og vi trur på fridom, menneske og individet. Dette er vår form for ting. Skjønner du? Vokalist Sturle Kvilekval snakkar mot salen. Ikkje like tilstadeverande som under konsertane til Fjorden Baby!, men like fullt vaken nok til at han er kar for sine ord. – Vi hadde rett og slett lyst til å oppleve det, tilføyer Nam Phoung Nguyen, keyboardist i bandet. – Og det er fint at den same informasjonen kjem ut til alle.

FJORDEN BABY!

• Blei danna i påska 2005. Slapp debutalbumet «Fjorden Baby!» i 2009. • Består av: Sturle Kvilekval (vokal), Nam Phuong Nguyen (synth), Jan Eivind Bertelsen (trommer) og Jan Henning Buen (gitar). • Aktuell med album nummer to, «Se Deg Rundt I Rommet». • Hadde torsdag 4. mars pressekonferanse på Hotell Neptun.

– Det har eigentleg berre gitt inspirasjon. Eg hadde aldri trudd at vi skulle få moglegheit til å spele land og strand rundt. Men plutseleg er vi i Tromsø og har konsert. Det følest heilt fantastisk, medgir han, og held fram: – Ein låt kan redde ein dag. Musikken si kraft er at den kan forsterke ein god dag, eller redde ein dårlig. Slik er det i alle fall for meg, seier vokalisten til bandet med dei til tider smått surrealistiske tekstane.

Føler ikkje press Album nummer to har fått tittelen «Se Deg Rundt I Rommet». – Vi er alltid i eit rom. Vi ser oss rundt og oppdagar heile tida noko nytt. Gata er óg eit rom, det er jo ein del av verdsrommet, forLang veg fram klarar Kvilekval. Ganske nøyaktig to år er gått «Det vanskelege andrealsidan Fjorden Baby! slapp debu- bumet» er velkjend blant musitalbumet med ka ra r. Det å s a me n a m n. Dolk gikk amok på innfri forvenVe g e n f r a m Kina-Japan-huset tingane etter til der dei er Sturla Kvilekval, vokalist Fjorden Baby! eit kritikarrost idag, har absoførstea lbum lutt ikkje vore kort. Dei kjem viser seg ofte å vere vanskeleg. frå høgblokkene i forstaden – Om det følest bra, så er det Loddefjord, var lenge ein del av bra. Det har vore prinsippet vårt undergrunnen og har på sett og i prosessen med å lage dette vis vore outsiderar. Derfor presi- albumet, seier Fjorden Baby! til serer Kvilekval at suksessen med dei frammøtte mediefolka. førstealbumet ikkje har påverka – Vi er sikre på det vi har gjort. dei nemneverdig. Musikken vår følgjer ingen formel

STORMFULLE HØGDER. Vel vitande om at fallhøgda er stor etter det kritikarroste debutalbumet, inviterte Fjorden Baby! til pressekonferanse og felles bildetaking på taket av Hotell Neptun. – Vi er sikre på det vi har gjort, seier dei om den nye plata «Se Deg Rundt I Rommet».

og denne skamlausheita er vel eit kjenneteikn på musikken vår, samt at den er metroseksuell, utdjupar bassist Kjetil Grimsby Haarr når Studvest får bandet på tomannshand. – Metroseksuell? – Ja, eg føler det beskriv musikken vår godt, seier han, utan å ville forklare det meir. Ubevisst nazireferanse Albumcoveret er laga av gate-

kunstnaren Dolk. Ifølgje bandmed lem ma ne er bi ldet ei n Marilyn Monroe-pastisj over det kjente Andy Warhol-maleriet. – Dolk gikk amok på KinaJapan–huset og kjøpte masse maling. «Kom hit, så skal eg gjere noko med trynet ditt», sa han. Plutseleg fekk eg ein parykk på meg, fortel Kvilekval. Planen var likevel aldri å bruke det som albumcover. – Men det blei såpass feitt at

vi bestemte oss for å bruke det likevel. Albumet kjem også ut på vinyl. Men det meldte seg tidleg eit problem her. Nam sin blogg «Stein, Saks og Sølvpapir» stod nemleg nemnd på baksida med initiala «SSS». – Sidan vinylen vart trykt i Tyskland vart det tatt for å vere ei nazireferanse, men det fann vi først ut etterpå. Vinylen blir derfor litt utsatt, fortel Nam og ler.

Narkoleptisk dystopi CD alternativ rock Fjorden Baby! «Se Deg Rundt I Rommet» (Fjorden Biznizz)

Manifestasjonen av søvnløshet og desperasjon, syrekick og neonlys – Fjorden Baby! – er tilbake. I den synthttunge, frenetiske låten «Anarki & Virvar» synges det skrikende og messende «Eg kunne blitt kontorist / Eg kunne blitt heroinist», og tekstmaterialet til Fjorden

Baby! er utvilsomt mer influert av narkotika enn kontorrekvisita. I den usedvanlig lystige hiten «Rendezvous», et stykke skamløst popfrieri for Fjorden Baby! å være, finnes også poesi av den typen som utelukkende gir mening etter inntak av hallusinogener: «Inkognito kanskje vi to / Skulle burde blitt eskimo». Andreplaten til Loddefjordbandet fortsetter i samme spor som den selvtitulerte debuten fra 2009 – mørke, dystopiske krautrock-, dub- og new wavetendenser med ulende gitarer og synthesizere – men lydbildet

er strammet inn: det skrangler mindre, sporene er påfallende upbeat og eksplisitt energiske, det taktfaste rytmesporet som limer alt sammen tangerer tidvis Joy Division i sin simplistiske stahet. De mørke, klaustrofobiske sidene som også ble dyrket på debutalbumet holder stand selv om det noen steder er gjort plass til pastellfarget entusiasme, og det Warholparafraserende plateomslaget signert gatekunstneren Dolk underbygger mørket, energien og de utsvevende tekstene. Den rolige «Som På TV»,

som hadde passet bedre inn på bydelsfrender John Olav Nilsen & Gjengens siste album, og den åttitallsforherligende kitschkonstruksjonen «Montevideo» er blant platens mer malplasserte – svakere – øyeblikk. Men, noen virkelige tordenskrall finnes da også: «Tunnelene» fråder i hypnotisk intensitet; det faktum at «Deigen» er en utilslørt blåkopi av «Anorektisk Utopi» fra førsteplaten forhindrer den ikke fra å bli et av høydepunktene også nå – skittent, klaustrofobisk, tight, det lyder som et dopet 120 Days i ekstase.

Avslutningen «Himmelen» er kanskje platens beste. Sjekk Lars Vaulars uoffisielle video, klippet fra den franske ghettofilmen La Haine (denne overgår langt den offisielle videoen, hvis lokalpatriotisme parret med låtens iboende svulstighet tipper over i noe som ligner en reklamekampanje fra Bergens turistnæring). Etter oppbyggeligheten i pianospillet innledningsvis eksploderer låten endelig i energisk poppompøsitet, nærmest, anført av skurrete gitarstrofer og ropende refrenger. THOMAS COOK

STUDVEST

9. mars 2011

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

Fravær av kollaps CD rock R.E.M. «Collapse into Now» (Warner)

«Collapse into Now» er R.E.M. sitt femtende studioalbum. Heller ikke denne gangen klarer de å lage noe fatalt som vitner om et band i full kollaps. Etter 30 år i bransjen har R.E.M. igjen laget et bra album som er både personlig og fullt av varierte utrykk. Med seg som produsent har de Jacknife Lee som også produserte deres forrige album, «Accelerate», og på den nye platen finner vi gjesteopptredener av blant annet Patti Smith og Pearl Jams Eddie Vedder. Når et band som R.E.M. skal lage nytt album er det ofte et problem at en prøver å gjenskape i stedet for å skape nytt. En hiver alle de gamle sangene inn i en trommel for å påføre det egenartede lydbildet og ut kommer en haug med sanger i samme drakt. Denne fellen har R.E.M. styrt unna. «Collaps into Now» er en god blanding av stadionrock og mer lavmælte sanger som hele tiden er innenfor R.E.M. sitt velkjente lydbilde, men som likevel ikke blir for likt tidligere sanger. Det veksles mellom rolige ballader og energiske rockelåter som på velkjent måte drives fremover av Michel Stipes signaturstemme. De pløyer ikke ny musikalsk mark på denne platen, men de dyrker godt og dypt med sitt eget førsteklasses såkorn. Det er først og fremst de rolige sangene, for eksempel «Oh My Heart», «Walk It Back» og «Blue», som er de sterkeste og som virkelig setter seg. Sistnevnte, hvor Patti Smith synger, er drivende god. At det er de rolige sangene som utmerker seg gjør at en gjerne må gi platen litt tid, for dette albumet blir bare bedre og vokser for hver eneste gjennomlytting. EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

St. Paddy’s på øret CD punk Dropkick Murphys «Going Out In Style» (Tuba)

Det er ganske enkelt umulig å ikke bli i godt humør når keltiske toner møter amerikansk punk, så fra første stund er Dropkick Murphys’ syvende album på rett spor. Åpningssporet «Hang ’Em High» setter standarden med sekkepiper, fløyter og hurtig tempo. Man får rett og slett lyst på Guinness–øl, sommerdager og en vennlig slåsskamp. Denne stemningen opprettholdes helt til siste låt, den tradisjonsrike «The Irish Rover». Arbeiderklassestempelet de irske gladguttene har fått vedlikeholdes på denne plata, gjennom for eksempel «Take ’Em Down», «Memorial Day» og den fabelaktige «Peg O’ My Heart», hvor de får besøk av sjefen av arbeiderklassemusikk; Bruce Springsteen gjør en solid

innsats som gjestevokalist. Hovedsakelig går «Going Out In Style» i kjente, harde Boston-irske punketoner, men Dropkick Murphys finner også tid til å roe litt ned i «Cruel», «Broken Hymns» og «1953». Tekstuniverset kretser rundt fortellinger om triumf, tragedie og feiring. Vi følger livshistorien til nylig avdøde Cornelius Larkin, og dette er en vinkling som passer i irsk fortellertradisjon. Et liv fylt med vennskap, alkohol, krig, kjærlighet og død er et meget godt tekstuelt startpunkt for et band som Dropkick Murphys, og det fungerer bra her. Musikalsk er det den kjente, velsmakende oppskriften som er brukt på de seks foregående Dropkick-albumene, men med spennende krydder i form av «The Boss» og noen andre solide gjesteopptredener. Og for de som måtte være bekymret – albumtittelen «Going Out In Style» signaliserer ikke slutten for Murphys. De vil være tilbake. Og, som på denne platen, vil det være nøyaktig samme sound også på den. Dropkick Murphys kjenner sitt publikum så godt at de ikke tør gjøre annet enn å holde seg til sitt eget hjørne av musikkverdenen. Og bra er det, for dette er ganske enkelt god underholdning. 17. mars er St. Patrick’s Day. Men med Guinness–øl i ene hånden, Jameson– whiskey i den andre og «Going Out In Style» i spilleren, kan man gjøre hver dag til sin egen veldig, veldig fine St. Paddys-dag. TORE FRIESTAD

Platt powerpop CD indierock Peter, Bjorn and John «Gimme Some» (Cooking Vinyl / Tuba)

Peter, Bjorn and John sin «Young Folks» fra 2006 var ei låt så umiddelbar, så tilgjengelig, og så catchy, at alle, einkvar og mor di, berre måtte like den. I ettertid har den for underteikna blitt ståande som ein av dei kanskje beste poplåtane fra det førre tiåret. No, fem år etter «Young Folks» og albumet som inneheldt denne – det finfine «Writers Block» – kjem svenskane med sitt sjette album. Men om trioen trefte den musikalske tidsånden den gongen, følest bandet i desse tider litt passé. Ikkje at Peter, Bjorn and John har blitt dårlege, det er berre det at i eit musikalsk internettsamfunn med hyppige trendskifte, er det ei stor utfordring å halde seg aktuell. Powerpop ispeidd klassisk 60-tals barokk-pop og element av new wave var original rundt nemnde hitlåt, ikkje fullt så mykje no. Og i jungelen av svenske kvalitetsgrupper – The Radio Dept., JJ, Studio – følest ikkje dei tre herremennene så viktige lenger. Førre album «The Living Thing» var ei litt mørkare affære av bandet. Det var heller ikkje i nærleiken av å bli ein så stor internasjonal hit som «Writer’s Block». «Gimme Some», som den nye fullengdaren heiter, følest naturlig å samanlikne med sistnemnde album, all den tid 2011-

utgåva av Peter, Bjorn and John markerer ein retur til dei melodiske poprøtene som kjenneteikna dei. Dette formatet kler dei betre. Likevel, kjensla av fordoms tid og deira vesle blaff av fame, gjer seg umiddelbart gjeldande i møte med opningslåta «Tomorrow Has To Wait» og singelen «Second Chance». Dette har du høyrt før, og det er ikkje minst gjort betre tidlegare av samme gruppe. «Down Like Me»: garagerock-aktige element gjennomsyrer låta, men utan den nødvendige idiosynkrasien. Og nettopp særpreget er denne gang nærast fraværande for svenskane – det liknande er gjort betre av eit band som Vampire Weekend. Sistesporet «I Know You Don’t Love Me» er ikkje så verst, men det er dessverre for seint: Peter, Bjorn and John anno 2011 kjem nok ikkje til å prege det musikalske landskapet nemneverdig. SONDRE ÅKERVIK

Hamskifte CD indierock Lykke Li «Wounded Rhymes» (EMI)

Det er sommer. Jeg er forelsket. Vilt, hemningsløst, ukritisk forelsket. Vi møtes om kvelden, solen er på vei ned, og den siste varmen fra dagen dirrer i luften. Meg i blå kjole, han med gelé i håret. Vi danser, eller kanskje danser vi ikke, kanskje holder vi hverandre hardt i hendene. Det var Lykke Lis forrige plate, «Youth Novels» (2008). Søt, dansbar, til tider sårbar. Som det nyforelskede paret i sommernatten. «Wounded Rhymes», derimot, er mørk, forførende og naken. Det er som om også Lykke Li var forelsket da hun lagde forrige plate (noe et kjapt søk på Google bekrefter), men at hun nå utforsker nye dimensjoner av kjærlighetssorg. Det er nemlig ofte slik, at først når man omfavner smerten, graver seg ned og lar mørket omgi seg, først da kommer teksten. Åpningssporet «Youth knows no pain» er rytmisk, kanskje dansbar, men tung. Tekstmessig bærer hele platen preg av et mørke. Noe overraskende er det da å lese at platen ble skrevet i en leilighet fylt av blomster i Los Angeles. Sa ngene «I k now places» og «Unrequited Love» er helt nedstrippet, nakne. Lykke Li fremsto ikke som noen eksepsjonell vokalist på forrige album, ei heller på «Wounded Rhymes». Hun har likevel noe, en sjarm, forførende, kanskje. Tristesse, tyngde. Hun er kanskje ikke like innbydende iført sin nye drakt. Det finnes mange isprinsesser, men ikke så mange kvinnelige artister som kan produsere et så solid album som «Youth Novels». Problemet i den likningen er bare at de to platene ikke er sammenlignbare. Som så mye annet, tok også min sommerforelskelse slutt. Jeg dro tilbake til Bergen, han ble i Oslo. Kjærlighetssorgen varte i noen uker, men så kom september,

og jeg husket, vagt, hvordan vinteren er. Jeg fant frem mine varmeste klær, de røde støvlene og vinterhjertet. Like a shotgun needs an outcome/ I’m your prostitute. You gon’ get some. GURO HOLM BERGESEN

Mot nye horisonter CD softrock The Captain & Me «Migrant» (Movemountains)

The Captain & Me har blitt kjent og satt pris på som et meget solid country–band. Da kan man spørre seg hva som var grunnen til at de valgte å kaste den deilige hestejazzen til side og heller plukke opp en blanding av 70-talls softrock og afrikanske mariachi–rytmer. For helt vellykket blir dette dessverre ikke. «Migrant» er et konseptalbum som tar for seg en nigeriansk flyktnings flukt fra Lagos til Kanariøyene. I presseskrivet som fulgte platen kan man lese at «bandet ønsker å belyse en problematisk og ofte forbigått del av nord/sørspørsmålet». Et nobelt formål, men dessverre har det musikalske lidd litt under dette motivet. Det er mulig jeg er farget av at jeg på forhånd ikke visste om denne sjangerdreiningen fra bandets egenlagde sjanger, balkan–country, mot afrikansk–inspirert softrock, men skuffelsen var merkbar da jeg puttet platen i spilleren og det ikke var musikken jeg hadde håpet det var. Det er som å forvente sol og skyfri himmel, men våkne til en overskyet regndag når man blir møtt av et softrock–band i stedet for det oppkvikkende The Captain & Me som ga så mye glede gjennom platene «Automata» og «Leave Your Friends and Family». For all del, dette er ikke forferdelig, bare ikke like bra som det kunne vært om det ni mann store bandet hadde holdt seg nærmere country–sjangeren de selv oppfant. «Migrant» har sine øyeblikk når man etter et par gjennomlyttinger blir vant til det nye lydbildet, blant annet må låtene «It’s A Long Way» og «When The Sun Rises» nevnes som positive utdrag. Likevel blir nok dette et album som støver ned i samlingen, mens det heller er de tidligere utgivelsene som blir hentet frem igjen. «Migrant» er som nevnt et konseptalbum, så jeg håper The Captain & Me er fornøyde med å ha spredt sitt budskap om urettferdighet i verden, og at de nå snur skuta og vender tilbake til kjente farvann, hvor det blåser en trygg country–vind i seilene. TORE FRIESTAD

Les flere anmeldelser på

studvest.no

Vi gir deg overskuddet tilbake Studentkafeene er ikke som andre kafĂŠer. Vi har ingen eiere som forlanger utbytte fra driften. Alt vi tjener gĂĽr til SIB sine velferdstilbud. SĂĽ jo oftere du spiser hos oss, jo mer kan vi gi tilbake til deg.

STUDVEST

9. mars 2011

Apropos.

BAKSNAKK

Om konfrontasjoner

Forelesningsnotat: Facerape 101 Baksnakk, Bergens ukentlige distributør av toaletthumor, gir deg denne uken en leksjon i virtuelle voldtektsmetoder. Steg 1. Finn deg et offer. Lett: En distré kompis som stort sett lar PC’en stå og surre med Facebook oppe. Middels: Den ukjente hipsteren som sitter overfor deg på kafé. Han sitter med Mac’en oppslått for å vise hvor opptatt, men laidback han er. Vanskelig: Last ned Firesheep og sett deg på lesesalen. Hack deg inn på alles kontoer. Bli en gud.

Din syke jævel: Vent utenfor offerets hus til de slipper ut katten sin (alle som er på Facebook har katt). Fang katten. Ta frem lommekniven og sprett opp buken dens. Legg katten på dørmatta og ring på. Gå rundt huset og gå inn vinduet der dataen er. Steg 3. Voldta! Lett: «Har ståkuk og forresten tisset i buksa. Fres meg i fittesmør.»

Din syke jævel: Ta bussen til Loddefjord og gå av i et boligområde. Gå fra hus til hus og sniktitt inn vinduene til du finner noen som er på Facebook.

Middels: Opprett en event, kall den «vors hos meg. PARTYYYYY!!» og skriv at kalaset finner sted i offerets leilighet på en ukedag. Invitér alle offerets venner. (Husk: Trekk offeret som administrator for eventen slik at offeret ikke får vite noe før det faktisk står folk på døra.)

Steg 2. Få tilgang til offerets Facebook-konto. Lett: Vent til den distré kameraten går en tur på do. Det må jo skje før eller siden. Eventuelt kan du lokke han bort fra dataen ved å by på en runde Call of Duty eller sex, situasjonsavhengig av legning og kjønn, og så late som du selv må på do mens du egentlig er på vei bort til PC-en hans. Easy peasy.

Vanskelig: Velg et offer med kjæreste. Skriv en lang melding fra offerets profil til en nær venn/venninne av offeret hvor du forklarer at offeret lenge har vært forelsket i denne vennen/venninnen. Be om å møtes på McDonalds en dag frem i tid. (Husk: Si at vennen/venninnen ikke kan svare på verken Facebook eller SMS fordi offeret er redd for å bli oppdaget.)

Middels: Reis deg opp og rop til hipsteren at det er gratis inngang på en kunst-performance nede i gata. Er du på Nobel Bopel, kan du nå boltre deg med statusoppdateringer.

Din syke jævel: Legg ut barneporno.

Vanskelig: Kjøp skimmingutstyr fra nærmeste øst-europeiske tigger. Betal en narkis for å stjele laptoper fra kommunepolitikere. Installér skimmingutstyret. Legg laptopene tilbake. Du kan nå skrive morsomme ting om Stella Mwangi.

Steg 5. Profittér.

Steg 4. ????

Følg Studvest på:

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

NOKAS-Schumann har blitt tvillingpappa, melder VG. – Treffer blink igjen.

studvest.no

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Anders Jakobsen anders.jakobsen@studvest.no Telefon: 45 63 37 00 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Gerd Margrete Tjeldflåt gerd.tjeldflaat@studvest.no Telefon: 41 16 33 54

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Tore Friestad tore.friestad@studvest.no Telefon:41 51 68 63

Amund Engelsen Telefon 99 15 61 33 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Ole Jakob Skåtun

Thomas Cook

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Nils Henrik Nilsen

Astrid Hauge Rambøl

Jarle Hovda Moe

Hilde Mortensen Sandvær

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Anders Helgerud

Inger Marie Lien

Lisa Maria Breistein Sølvberg

Emil Weatherhead Breistein emil.breistein@studvest.no Telefon: 95 70 40 81

Bernt Humberset Hagen

Jin Sigve Mæland

Lindis Åse

Sondre Åkervik

Hedvig Elisabeth Andersland

Linn Helmich Pedersen

Sofie Svanes Flem

Guro Holm Bergesen

Turi Reiten Finserås

Maria Bjørnsen Bokneberg

Vilde Grimelid Oppedal

Ole Magnus Mostad

Bjørnhild Vigerust

Bendikte Pettersen

Yvonne Røysted

Anette Hjelle Volden

Ida Helen Skogstad

Bjørnhild Vigerust

Thomas Georg Nordal

Hanne Kristin Lie

Jonas Finnanger

Yngvild Gotaas Torvik

Illustratører

Ida Sekanina

Erik Lønne

Christer M.L. Bendixen

Jo Ulrik Lien

Nora Kristina Eide

Linn Jeanette Fylkesnes

Gerhard Flaaten

Gina Raanaas Tandberg

Kamilla Andersen

Chris Ronald Hermansen

Kjetil Aksnes

Data- og nettansvarlig Erlend Røsjø Telefon: 93 40 77 73 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Khiem Tran Bolormaa Algaa

Nina Bergheim Dahl

Marthe Nøklebye Dehli

Annfrid Jensen

Neslihan Cin

For en stund siden var jeg betatt av en gutt. Jeg konfronterte ham med det. Vaskeekte konfrontasjon. En sånn konfrontasjon jeg tror nordmenn flest hater. Det er visst ikke trendy å si hyggelige ting til fremmede her til lands. Jeg så ham på lesesalen. Jeg skrev en spalte akkurat som dette, i akkurat den samme avisen. Det var om ham. Det var mitt sjekketriks fordi han var den søte lesesalsgutten. Tilbake til konfrontasjonen. Jeg visste at lesesalgutten hadde lest spalten og en liten stemme visket at han visste hvem jeg var. Samme dagen som utgivelsen ankom jeg lesesalen for å studere, og hadde et ørlite håp om at lesesalgutten ble varm og tok av seg genseren. Han var jævlig dårlig til å kle av seg. Han dro likegodt av seg t-skjorta når han egentlig bare skulle ta av genseren. Det var for så vidt helt greit. Jeg kom inn gjennom skyvedøren og der satt han og spiste lunsjen sin. Avisen lå på gulvet og kompisene hans fniste. Gutter kan fnise. Det er ekkelt og litt bekymringsverdig, men de er innehavere av fnisegenet. Det var tydelig at han hadde kjent seg igjen i min beskjedne og erotiske beskrivelse av drømmen min om ham. Etter en ukes tid hadde jeg kvinnet meg opp til å stå frem og nettopp konfrontere ham. Jeg visste at han oppholdt seg et eller annet sted på lesesalen. Jeg fikk øye på hans bakre del (den delen jeg kanskje likte best), han var på vei ut. Jeg løp etter ham, helt opp til Studentsenteret. Jeg følte meg dum og desperat. Jeg følte meg patetisk. Men i betatthetens øyeblikk er ingenting rasjonelt. Han var borte. Han kunne ikke ha gjemt seg, for han visste ikke at en gal (les: betatt) jente løp etter ham. Det andre forsøket var ikke fullt så vellykket, men bedre enn det første. Jeg trampet i hans retning, bestemt og utålmodig. Jeg prøvde å utstråle en seksuell aura, som skulle vise seg å være en skikkelig bjørnetjeneste. Jeg viftet litt på håret og hadde den ene hånden i lommen (noe som liksom var et tegn på selvsikkerhet. Det så nok bare dumt ut, men de gjør det på film, tenkte jeg), og igjen følte jeg meg dum og patetisk. Vi gikk ut, og jeg spurte ham ut på kaffe i håp om at vi kunne utvikle et bekjentskap. Kanskje vi begge syntes Internett var det beste som hadde hendt oss. Hvem vet? Han gjorde det umiddelbart klart at vi hadde forskjellige tankemønstre. Jeg syntes han var sexy, han syntes jeg syndet. Som jeg sa da. Jeg er ingen galning. Jeg fikk bare øye på en gutt som er (les: var) søt. Jeg ser ham nå og da. Han har en jente i armkroken. Det går greit. Jeg henger selv med en gutt som er søt. Han liker Foucault, Skram og bokhyller på bibliotek.

LØRDAG: ONSDAG: Nystemte

ONSDAG: Hordablæsten Madam Felle, 2100.

Chicks Rock Ungdomshuset 1880, 1900. Grieghallen, fra 0900.

Mobleydix

Tims musikkfabrikk Grieghallen, 1400.

Bergen Beat Club Nøsteboden, 2000.

Fjorden Baby!

Blindpassasjer

USF Cinemateket, tors 1800, søn 2000.

Better Things

USF Cinemateket, ons (9.3.) 2000, tors 1800.

USF Cinemateket, ons (9.3.) 1800, søn 2000.

FILMKLUBB:

Café Sanaa, 2000.

Popout Hulen, 2100.

Tony Joe White Madam Felle, 2100.

Godzilla

Landmark, 2100.

TORSDAG: Helhus Kvarteret, 2100. Havarikommisjonen, Narrowhead, Royal Air Force Dance Orchestra

Arnfinn Ness Kafé Magdalena, 1700.

Fish Norwegian Wood

Glade Rosenkrantz, 2200.

USF Verftet, man 1900.

Telephones & Chmmr

Kraftverk-musikk Madam Felle, 1900.

Discovery

Elefanten, 2100. Electric Café, 2300.

USF Cinemateket, tirs 1800, ons (16.3.) 2000.

Garage, 2200.

Haunted House & Einar Stokka Torsdagsrock Alien

Spoiler Alert

SAMFUNNET:

Jazzcafé Kvarteret, ons (16.3.) 2115.

SCENE: Stand Up Bergen

Rick’s, ons (9.3.) 2000. Ørjan Burøe, Olav Haugland, Pål Rønelv, Jan Tore Kristoffersen, Stian Blipp

Stand Up Bergen

Rick’s, fre 2000. Per Inge Torkelsen, Olav Haugland, Pål Rønelv, Jan Tore Kristoffersen, Stian Blipp

Latter on tour

Rick’s, ons (16.3.) Jonna Støme, Sigrid Bonde Tusvik, Jonas Bergland, André Jerman

Ingri Fiksdal & The Orchard Ballads Studio Bergen, til 12.3.

Toni går i Kloster Kosmo, til 12.3.

Blå jakt

DNS, til 12.3.

Skjønnheten og husdyret Logen Teater, til 12.3.

Othello

Kvarteret, til 18.3.

Et bedre sted DNS, til 18.3.

Ylvis 4

Ole Bull Scene, til 19.3.

Peder Påske DNS, til 26.3.

UTSTILLING: TID

Len Lye

Kvarteret, tors 1915. Torbjørn Røe Isaksen - Stortingsrepresentant Høyre, Anette Trettebergstuen - Stortingsrepresentant AP, Ali Esbati - Økonomianalytiker Manifest Analyse, Hilmar Langhelle Mjelde - Stipendiat Institutt for sammenliknende politikk UiB

USF, til 20.3.

Dedikert/lobotomert

Bergen Kunsthall, til 27.3.

Cerith Wyn Evans

Bodil Heggø

The Materiality

Kvarteret, til 13.3. Norges Kreative Fagskole stiller ut

Nobel Bopel, til 13.3.

Hordaland Kunstsenter, til 12.3.

Kvarteret, tirs 1915. Arvid Lundervold - Professor Institutt for biomedisin UiB

Galleri Parken, til 20.3.

Menneske og maskin

Mens vi venter på Festspillene

Sosialdemokratiet anno 2011

Kvarteret, ons (9.3.) 1915. Maja Janmyr – stipendiat Det juridiske fakultet UiB

Flyktningleiren – en utrygg havn

Landmark, ons (16.3.) 2000.

USF Cinemateket, tirs 2000, ons (16.3.) 1800.

Forbidden Planet

Hulen, 2100.

Ping Floyd

SØNDAG: MANDAG: Prøverommet – en akkustisk aften

TIRSDAG:

Griegakademiet, 1930.

Solistaften Bergen Unge Kammerorkester

Victoria Pub, 2000.

Logen Teater, 2000.

Åresong

Grieghallen, fra 0900.

Hordablæsten

Scruffy Murphys, 2300.

Rammsund & Testpilot Kvarteret, 2100.

Motorpsycho Landmark, 2200.

FREDAG: Kyuss lives USF Verftet, 2000.

Jan Eggum Rick’s, 2100.

Einar Stray Hulen, 2100.

Studio 5015 Garage, 2200.

Circulatione Totale Orchestra USF Verftet, 2200.

Motorpsycho Landmark, 2200.

Discovery Glade Rosenkrantz, 2200.

Marvin Kvarteret, 2230.

Melderskin Madam Felle, 2230.

Ping Floyd

Scruffy Murphys, 2300.

Kvarteret, ons (16.3.) 1915. Per Boye Hansen – Festspilldirektør, Henrik Hellstenius - Komponist

Joan Joans

Support: Nephew

Bergenhus Festning - Plenen Lørdag 20. August

LØRDAG 12. FEBRUAR KL 20.00

THESALEMREAL GROUP KONFERANSESENTER

Bjørn Eidsvåg

Bo Kaspers orkester

Bergenhus Festning- Plenen Torsdag 18. August kl 19

Ti år etter sitt gjennombrudd sitter keiserne trygt øverst på tronen … et hundre prosent helstøpt og gjennomarbeidet show … oser av overskudd og spilleglede, BT

& Gjengen med gjester

John Olav Nilsen

Bergenhus Festning - Plenen Fredag 19. August kl 20.00

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

Bergenhus Festning – Plenen Søndag 31. Juli kl 20.00

En sylskarp Kaizer, BA

Kaizers Orchestra

BERGEN LIVE PRESENTERER

9. mars - 16. mars 2011

Bergen Kunsthall, til 27.3.

Kjerstin Elise Thomassen Kafé Magdalena, til 28.3.

Svein Mamens

Galleri Langegården, til 3.4.

Jubileumsutstilling Pingvinen, til 8.4.

Kunsthåndverk 2010 Permanenten, til 10.4.

Take me to your leader! Bergen Kunstmuseum, til 8.5.

Arven etter Nansen

Bryggens Museum, til 14.5.

Kjøpmannsstuen

Hanseatiske Museum, til 15.5.

Fragment fra fortida

Bergen Museum, til 21.12.

Annet Wineyard

Garage, tirs 2000.

Bergen brettspillklubb

Nordnes bydelshus, ons 1730.

Urban Jungle

Vitalitetssenteret, ons 1800. Filmverksted

Timba Night

Calibar, ons 2030.

Salsa Night

Pachas Nightclub, ons 2100.

Think Twice

Metro, ons 2200.

Afrikanske trommer

BIKS, tors 1800, man 1800.

Nei til EUs studentkonferanse Kvarteret, lør og søn 1200.

Slippfest «Ti liknande versjonar» Landmark, tirs 2000.

Vil du ha ditt arrangement her? Send info til kulturredaktor@studvest.no

artgarden

USF Verftet

BIG BANG

onsdag 23. Mars kl 21.00

& Kjukken

Kim Larsen

gjester Pogo Pops Bergenhus Festning - Plenen Lørdag 6. August kl 19.30

BTkortet

BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

BILLETTER PÅ BERGENLIVE.NO BILLETTSERVICE 81533133, POSTEN GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901