Studvest 2011 10

Le di r ge in ill 4 s t 4 og 2 g e side 1

Kultur

Kultur

RAMMSUND

QUIZDAN

Heiltidsstudenten er en dårlig ide

Nynorsk Rammstein sang sitt siste vers

NHH-studenter til Dan Børge-quiz

SIDE 3

SIDE 26-27

SIDE 30

Chris ronald Tekst og foto

hermansen

De n ud

Kommentar Ole jakob skåtun

se

STUDVEST

Onsdag 16.03. – 22.03.

Nr. 10, 2011 Årgang 67 www.studvest.no

lige platen øde

Evakuerer studenter • Etter at UD tirsdag frarådet alle reiser og opphold i Japan, blir norske

studenter oppfordret til å forlate landet, og all videre utveksling stoppet.

• – Førsteprioritet er å få studentene i sikkerhet, sier ANSA.

NYHET SIDE 4-5

Akirvfoto: ØYVIND STOKKE-ZAHL

Treng mor og far til bustadkjøp Klager på matprisene

Studenter reagerer på at prisene i SiB sine kantiner har gått opp etter jul, og mener det ikke står i stil til kvaliteten. – Hvis noen forventer at vi skal tilby Rema 1000-priser, har de misforstått, side 9 svarer SiB.

For student Magnar Myrtveit var det nødvendig å få hjelp av foreldra til å kjøpe leiligheit i Bergen. Andre som ikkje har same mogelegheit, vert tvinga til å leige. – Ein heilt openbar klasseskilnad, seier banksjef.

SIDE 6-7

Foto: HANNE KRISTIN LIE

Foto: IDA ANDERSEN

kultur

AKADEMISK GRIEG-FOKUS

Onsdag 16. mars ble Senter for Grieg-forskning åpnet.

– Viktig, sier kulturbyråd Harald Victor Hove.

SIDE 28-29

DESIGN: HELGEBREKKE

IDA MARIA TORSDAG24.cc220 LUKESTAR FREDAG25. cc140

Mer info: HULEN.NO HULEN.NO

2

16. mars 2011

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Anders Jakobsen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Tore Friestad

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Gerd Margrete Tjeldflåt Fotoredaktør: Emil Weatherhead Breistein Kontakt oss på studvest@uib.no

Synspunkt. Kvifor er det slikt eit hat mot hipsterkulturen, og ikkje minst opinions-

Leder.

Midlertidig onde

leiarane bak det?

•

Hipstertyranniet

Midlertidige stillinger i universitets- og høgskolesektoren er et problem som norsk akademia ikke bør være seg bekjent. Dette er en uholdbar situasjon som mange av dagens studenter vil befinne seg i i fremtiden dersom det ikke blir gjort noe med det raskt. Det er en av norske universiteter og høgskolers største utfordringer, og handler om at dagens studenter og morgendagens akademikere skal ha en tryggere arbeidssituasjon enn det mange opplever i dag.

Dette er en utfordring det jobbes med, • blant annet fra statlig hold. I november i

fjor uttalte statsråd Tora Aaasland at dagens nivå på midlertidig ansatte i universitets- og høgskolesektoren er for høyt sammenliknet med andre sektorer i samfunnet, og at det skal ned. Nå er det på tide å sette handling bak ordene, og gjøre noe med problemet.

•

For midlertidige stillinger er absolutt et problem for personene det gjelder. Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at det bringer med seg en enorm usikkerhet dersom man år etter år kun er ansatt i midlertidige stillinger, og ikke vet om man har jobb neste måned eller neste år.

Det kan også tenkes at arbeidsmiljøet blir skadelidende, ved at de ansatte føler mindre tilhørighet til arbeidsgiveren, eller at det blir sterk og usunn konkurranse mellom de ansatte fordi de må knive om å få nye kontrakter i fremtiden.

Mange studenter i Bergen har sikkert • hørt sine forelesere advare mot de negati-

SONDRE ÅKERVIK Kulturjournalist

«Hipsteren setter seg ikke ned og lager et manifest om hvordan verden burde endre seg. Hipsteren skaper ubalanse ved å gjøre noe nytt som kanskje irriterer eller forbløffer», sa Gaute Drevdal, redaktør for magasinet SMUG, i eit innslag på NRK nyleg.

Han peiker med det på noko funda-

mentalt ved hipsterrørsla: Rolla som samfunnsobservatør. Uttrykket kom til USA gjennom afrikanske slavar, og vart brukt om allvitande personar som gjekk rundt og informerte folk om det nye. I moderne tid har derimot kunsten teke over denne rolla. Mot slutten av 90-talet, i Brooklyn, New York, kom den store hipsterrevolusjonen som vi kjenner den i dag. Då særleg med ein kritikk av moteindustrien.

Nettopp moten har heile vegen vore

essensielt for hipsteren. Hipsteren bruker klede som eit uttrykk for sin særeigne identitet, samtidig som han viser konformitet med andre innanfor dette

miljøet. Dette syner dualiteten mellom identitet og gruppetilhøyre. Hipsterar er gjerne forut for trenden, men så fort det blir kommersialisert og plukka opp av «feil folk» (les: mannen i gata), vel hipsteren å dyrke ein annan stil.

Hipsterkulturen er ein motpol til gjengse oppfatningar.

Kva har så dette av samfunnsverdi?

Vel, poenget er det å stå i opposisjon og uttrykke ein motkultur til gjengse oppfatningar i samtida. Det var slik kulturen oppstod, og det er slik den er; det vere seg mote, musikk, men også større samfunnsspørsmål. Døme: Det å uniformere seg i gamle klede var ei tydeleg opponering mot merkevarepresset den gong. Marknadsliberalismen med stadig konsumering, og «bruk-og-kast»mentalitet hadde blitt for altomfattande og kommersialisert. Og ut av dette kom den reaksjonære rørsla: Notidas hipsterkultur var fødd.

Så, for å trekke det inn i eit mikroper-

spektiv: Bergen er ein liten by, ergo vert hipstermiljøet lite og synleg. For å ta meg sjølv som døme. Mange kan nok

lett putte meg i hipsterbåsen: Eg skriv for ein alternativ utelivsblogg, arbeider både på ein tidsriktig klesbutikk og nattklubb. Likevel, eg føler meg på ingen måte som ein hipster, og vil eigentleg ikkje vedkjenne meg den omtalen. Mykje grunna at den alltid har hatt eit negativt stempel.

Men når alt kjem til alt: Kva så om ein

er hipster? Er vi ikkje alle det, all den tid det er eit evig definisjonsspørsmål om kva som gjer deg til det? Kva gale har eigentleg hipsteren gjort? Kvifor fører dette til at folk lagar bloggar fulle av hipsterhat, og akademikarar skriv bøker av typen «What Was The Hipster?» og «Look At This Fucking Hipster?», der dei latterleggjer kulturen?

«Det er vanskelig å se for seg utviklingen av sosiale medier uten hipsternes innvirkning», meiner Drevdal. Ein ny generasjon unge har mellom anna brukt Facebook aktivt i kampen mot etablerte regime, seinast i Midtausten og nord-Afrika.

Drevdal har eit poeng. Hipsteren vil

alltid ha ein funksjon. Spørsmålet er berre i kva grad og korleis.

ve konsekvensene ved å forfølge en akademisk karriere. Det fortelles at man må regne med flere år i en omflakkende tilværelse som inneholder usikre midlertidige stillinger, desperat søking om forskningsmidler og et stressende publiseringspress. Man må som akademiker jobbe i mange år før man i det hele tatt har mulighet til å få en fast ansettelse.

Norsk akademia inneholder mange av • landets skarpeste sinn, og bør strebe etter

å fungere som et forbilde for resten av samfunnet. Derfor må landets myndigheter og utdanningsinstitusjoner sørge for at de ikke er sinker på et viktig område som påvirker manges liv og hverdag, og omsider gjøre noe med de midlertidige stillingene.

Foto: emil weatherhead breistein

Et fornuftig sted å begynne kan være å • bevilge mer penger til utdanningsinstitu-

sjonene slik at de kan opprette flere faste stillinger.

Tips oss! tips@studvest.no

Uken som gikk. Utdanning i Bergen avholdt fredag 11. mars «Bergen Student Skiing» i Furudalen, med mye knall, fall og latter. Se video på studvest.no.

STUDVEST

16. mars 2011

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Hadde vi snakka like mykje om innhaldet i bachelorgraden som om 11-månaders studiestøtte,

hadde vi alle vore betre studentar.

Heiltidsstudenten er død; kva så?

OLE JAKOB SKåTUN Nyhendejournalist

Norsk Studentorganisasjon, den

største studentorganisasjonen i landet, har heiltidsstudenten som ei av sine viktigaste kampsaker, og med unntak av FrP ha r sa mtlege stortingspa rti programfesta 11-månaders studiestøtte. Viktige og meiningsberande stemmer hyler i kor om betre økonomiske høve for studentar. Allikevel er heiltidsstudenten død, blir det sagt. Ja, og kva så?

At heiltidsstudenten er død er

openbart; det er berre ei uproblematisk beskriving av eit meir eller mindre uproblematisk faktum. Det som er problematisk er at vi tilsynelatande ukritisk svelg unna denne retorikken.

Perspektivet vi let dominere diskursen, og som berre unntaksvis blir utfordra, er tilsynelatande dette: At vi som studentar har for dårleg råd, at ein bør legge til rette for at studentar skal sleppe å jobbe, og at studiestøtta difor bør aukast betydeleg.

Dette perspektivet ber i seg særleg to hov udelement v i som studentar burde ha sjølvinnsikt nok til å sette kraftige spørsmålsteikn ved. Det eine er forestillinga om at jobbing går ut over studiane. Det andre er tanken om at det er bra å gi studentane høve til å fokusere berre på faga.

har alle den same konklusjonen: Jobbing går ut over fritida til studentane, det går ikkje ut over tid brukt på studiar.

Det kan altså sjå ut til at mindre

jobbing ikkje fører til meir lesing.

Og om det hadde gjort det, ville det vore udelt positivt å gi stu-

så gode karakterar du berre vil, det hjelper lite når du aldri før har sett utsida av ein lesesal.

At jobbing kan gå utover frivillig

engasjement er også ei forestilling som bør modifiserast. Som studentar har vi mellom to og fire månader ferie i året. Om du

Ønskjer ein verkeleg å fjerne insentiva som i dag finst for å fylle dei årlege feriemånadane med noko anna enn backpacking-turar til Aust-Asia og festivalturnéar?

dag finst for å fylle dei årlege feriemånadane med noko anna enn backpacking-turar til AustAsia og festivalturnéar?

Det er også forstemmande kor-

leis hylekoret ser ut til å prioritere meir pengar over heile fjøla framfor til dømes samansetning av bachelorgraden, digitalisering av forelesingar eller pedagogikk-kursing av forelesarar. Når det gjeld studentøkonomi kan ein vidare gjere langt smartare ting enn å ukritisk kaste pengar etter studentar som ikkje treng det. Fjern heller inntektsgrensa og la oss jobbe meir. Jobb heller for målretta støttetiltak til studentar som er funksjonshemma eller er foreldre – st udentgrupper som faktisk er verkeleg økonomisk sårbare.

Dei fleste av oss, underteikna inkludert, har råd til eit par byturar i veka, semestervise obligator iske la nghelger til London og Køben, og, som om ikkje dét var nok, har vi også til salt på grauten. Som knapt dei einaste studentane på planeten har vi råd til dette fordi vi jobbar – anten om somrane, ved sida av studia eller begge deler.

Om n ivået på st ud iest ø t t a tvingar oss til å innsjå koplinga mellom vår høge levestandard og det å gjere ein innsats er det ka nskje nettopp dette som trengst mest av alt for ein generasjon som har fått slengt i fanget ein av verdas mest produktive økonomiar, gratis utdanning og inntil åtte år studiestøtte garantert av staten.

dentar moglegheit til å byte ut ein deltidsjobb med fleire timar på lesesalen? Studentar som ikkje jobbar blir ikkje berre fattigare økonomisk, dei får også ein fattigare CV og hamnar langt bak i bunken hos potensielle arbeidsgjevarar. Då kan du ha

ikkje maktar å spreie inntekter frå over to månader med arbeid ut over resten av året (og dermed få tid til andre ting i semestra) er du, etter ein objektiv standard, moden for deltaking på Luksusfellen. Ønskjer ein verkeleg å fjerne insentiva som i

– Jeg personlig skjemmes over dette

– Tsunamien er himmelsk straff

– Verste krisen siden krigen

– Jeg tror ikke boikott og isolasjon er veien å gå

Erik Mjelde, Brann-kaptein, er ikke nådig

Shintaro Ishihara, guvernør i Tokyo,

– Det blir ikke så mye smurf i stemmen min som før

Naoto Kan, Japans statsminister, mener

Jonas Gahr Støre avviser krav om boikott

etter at laget tapte 3-1 mot 2. divisjonsla-

mener japanere må benytte anlednin-

Lene Nystrøm har fornyet seg før lanse-

landet står overfor store utfordringer etter

av Israel. (NTB)

get Nest-Sotra. (TV2)

gen til å rense seg for egoistisk begjær.

ringen av det nye Aqua-albumet. (VG)

tsunamien. (NTB)

At jobb går utover studia r e r g e n e r e lt i k k j e t i l fe l l e.

Undersøkingar frå NIFU-STEP, Sentio og UiB gjennomført i 2002, 2004, 2005, 2006 og 2009

Illustrasjon: Christer M.L. Bendixen/fortelle.no

Sitert.

(Dagbladet)

4

16. mars 2011

NYHET

STUDVEST

Ujamn kongeleg student

Skippertakstudent er ikkje eit ukjent omgrep. Heller ikkje for H.K.H. Kronprins Haakon. Til studen• tavisa Under Dusken fortalde han førre veke at han i studietida spelte i rockeband og var fagleg ujamn. På

spørsmål om kva som er hans verste minne frå studietida, svarte han: – Eg var litt ujamn som student, så det må ha vore dei gongane eg gjorde det dårleg. Det hende absolutt at det ikkje gjekk som eg hadde tenkt på prøvar og eksamen, men elles har eg gode studieminne. Det er jo ein kul periode.

Stanse Studenter i Japan ­oppfordres til å forlate landet, og all videre utveksling stoppes.

Tekst: SOFIE SVANES FLEM Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

optimist. Øyvind Gjerstad reknar med han skal klare å finne seg relevant arbeid etter doktorgraden, men det er ikkje sikkert det blir innan akademia.

Usikker framtid Doktorgradskandidatar må ofte jobbe i mellombelse stillingar etter dei er ferdige med avhandlinga. Nok ein gong slit HF-studentane mest.

Tekst: vilde grimelid oppedal Foto: anders helgerud

Dei siste ti åra har det vore ei markant auke i talet på doktorgradskandidatar, også her i Bergen. Dette er ein del av eit langsiktig mål regjeringa har om å heve kompetansen i samfunnet. Langt frå alle kan rekne med å få seg jobb innanfor akademia.

– Eg tek ikkje for gitt at eg får jobbe innanfor akademia, men det verkar som om det er ein akademisk jobb som er folk sin motivasjon når dei tek ein doktorgrad, seier Øyvind Gjerstad, doktorgradskandidat på Det humanistiske fakultet (HF).

Universitet i Bergen (UiB) er klåre på at dei ikkje utdannar forskarar for at alle skal bli verande på universitetet.

– Det er ikkje noko mål at kandidatane skal vere knytte til UiB når dei er ferdige. Per i dag

er det kring halvparten som får seg jobb innanfor utdannings- og forskingssektoren og halvparten utanfor, seier Gry Kibsgaard, PhD-koordinator ved UiB.

forskarutdanninga deira, er dei fleste utdanna innanfor realfaga og medisin. Dei forskar gjerne på oppdrag for næringslivet under avhandlinga si og får gode kontaktar, seier ho.

Treng rettleiing Torbjø r n Tor sv i k, v i se P rofe s s or i t y sk , B e at r ic e adm in istrera nde direkt ør i Sandberg, fortel at det ikkje har Bergen Næringsråd, er einig i at vore lett for kandidatane i tysk å HF-kandidatane kan ha problem få seg relevant og fast jobb. med å finne jobbar.

– Når mastergradsstudentar – Det er i utgangspunktet som er interesserte i å ta ein dok- minst jobbar for denne typen torgrad kjem til ko m p e t a n s e meg for råd, må i reg ionen.

Det er ikkje noko eg åtvare dei Humanistiske mål at kandidatane om at dei ikkje utda n n i nga r kan rekne med skal vere knytte til UiB må også synnokon fast stil- når dei er ferdige leggjere komling etter dei Gry Kibsgaard, PhD-koordinator petansen sin er ferdige. Det betre. Det er er ikkje så mange moglegheiter lettare for næringslivet å velje utanfor universitetssektoren. kandidatar frå tydelege fagomMange vel likevel å satse i håp råde, sier han. om å kunne bruke spesialise- UiB seier dei kjem til å satse ringa si, seier ho. meir på karriererettleing fram Kjersti Lea i PhD-kandidat­ over. ut­v alet ved HF meiner univer- – Til no har vi ikkje hatt noko sitetet må skape tettare forbin- systematisk karrierefokus for dokdelsar til arbeidslivet for øvrig, torgradskandidatar, men dette er for alle fakultet. noko vi kjem til å jobbe meir med – HF er blant dei som har aller i framtida, seier Kibsgaard. minst av dette. Dersom ein ser på kandidatar som får ein jobb Vanskeleg arbeidsmarknad utanfor akademia som byggjer på Øyvind Gjerstad kjenner fleire

kandidatar som no underviser i mellombelse stilingar, og er sjølv tilsett i stillingar på månadleg basis.

– Eg er likevel optimistisk på eigne vegne. Eg har skrive ei tverrfagleg avhandling i fransk og retorikk, så dette er kunnskap som kan nyttast praktisk i ein jobb, til dømes som kommunikasjonsrådgjevar, seier han.

Kibsgaard meiner kandidatane har eit luksusproblem når dei ventar seg fast jobb rett etter endt avhandling.

– Det tek tid å finne seg jobb, uansett kva grad ein har tatt. Det handlar om forventningar og kor tid ein begynner å leite, seier ho.

Kjersti Lea meiner kandidatane må vere aktive og kontakte potensielle arbeidsgjevarar for å lukkast.

– Dette er ein del av det generelle problemet på HF, at verken næringslivet eller offentlege verksemder veit kva kompetanse kandidatane har. Ein bør passe på å ligge ute med ein presentasjon på universitetet sine nettsider, seier ho.

Etter at Utenriksdepartementet på tirsdag frarådet reise til eller opphold i Japan, har både Universitetet i Bergen (UiB) og Norges Handelshøyskole (NHH) jobbet på spreng med å få studentene hjem til Norge.

UiB og NHH har vært i kontakt med samtlige studenter og oppfordret dem til å registrere seg ved den norske ambassaden i Tokyo for nærmere informasjon om utreise. Studentene er i kontinuerlig kontakt med utdanningsinstitusjonene.

– Vi har bedt dem følge rådene fra norske myndigheter.

Skulle de ha behov for det, vil UiB dekke studentenes reiseutgifter, sier Eli Zachariadis, kontorsjef ved studieadministrativ avdeling ved UiB.

Dette er dumt for oss som har håpet å få reise, men det går ikke an å bare fokusere på oss selv i en slik situasjon.

Fokuset nå er på Japan Grete Grønner, UiB-student

Sikkerhet viktigst – Det er en evakueringssituasjon ved flere ambassader, inklusive den norske, sier John Andersen, leder for internasjonalt kontor ved NHH. Verken Zachariadis eller A ndersen ha r noen for me ning om når studentene vil ha kommet seg ut av landet.

– Men jeg regner med at de er i trygge hender hos ambassaden, selv om situasjonen nok er ganske kaotisk akkurat nå, sier Andersen.

Association of Norwegian Students Abroad (ANSA) ber sine medlemmer om å forlate Japan. Totalt skulle 163 studenter studere i Japan dette semesteret.

– Heldigvis begynner vårsemesteret sent, og de fleste hadde ikke ankommet da jorskjelvet inntraff. Vi har nå 11 medlemmer igjen i landet, sier Mariette Bøe, rådgiver i ANSA.

STUDVEST

5

16. mars 2011

Kastar ut treige studentar

Avlyser Japantur – blir i Kina

ned dei lange bustadkøane hos Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus. I same vedtak vart det avgjort at ingen kan bu i studentbustadar lenger enn fem år. Forslaget møter reaksjonar. – Det er veldig rart om studentbustadar skal stilla strengare krav enn universitetet, påpeikar Mina Finstad Berg, representant i Velferdstinget, til Universitas.

delen. Dei skulle etter planen reisa til Kyoto-området, som ikkje er direkte ramma av jordskjelvet og tsunamien. – Me tok avgjersla i dag tidleg, like før beskjeden kom frå UD. Usikkerheita rundt kjernekraftverka er den utløysande faktoren, fortalde førsteamanuensis på NLA, Svein Strand, til Studvest tysdag.

Han var svært glad studentane reiste til Kina før dei skulle til Japan.

Velferdstinget i Oslo og Akershus vedtok førre veke at studentar som heng 50 prosent etter normal • studieprogresjon ikkje skal få ha studentbustad. Det melder Universitas. Tanken bak vedtaket er å korta

24 studentar frå studiet interkulturell forståing på NLA Høgskolen i Bergen er for tida på studiereise • i Kina. Planen var å reisa vidare til Japan 2. april, men skulen har no bestemt seg for å avlysa Japan-

r utveksling umiddelbart Dersom studentene ikke får plass på direkteavgangene til Europa, oppfordres de til å bestille fly til nærmeste trygge destinasjon i Asia og reise videre hjem derfra.

– Førsteprioritet er å få studentene i sikkerhet, sier Bøe.

Får ikke reise Flere studenter fra UiB og NHH skulle etter planen reise på utveksling til Japan i løpet av de nærmeste ukene. Disse har nå fått beskjed om at de ikke kan reise.

– Vi har stoppet all utveksling til Japan med umiddelbar virkning, sier Zachariadis.

UiB og NHH jobber nå med å se på alternativer for studentene: Enten undervisning i Bergen, utveksling til andre la nd eller en utsettelse av utvekslingsoppholdet.

Mandag 14. mars snakket Studvest med UiB-studentene Grete Grønner, Ramona Gald T ve it o g B j ø r n K r i s to f fe r R o s l a n d . D e t r e s t ude r e r japansk og hadde da fremdeles planer om å reise på utveksling til landet. Da gjaldt UDs reiseråd bare for deler av Japan.

– Jeg har veldig lyst til å reise.

Dette er noe jeg har drømt om i flere år. Jeg håper jeg også kan hjelpe til der borte, sa Tveit da.

Dagen etter var situasjonen en annen.

– Dette er dumt for oss som har håpet å få reise, men det går ikke an å bare fokusere på oss

ABSURD. Ramona Gald Tveit, Grete Grønner og Bjørn Kristoffer Rosland var så godt som klare til å reise til Japan før jordskjelvet inntraff. – Sakte, men sikkert har det gått opp for oss hvor stort dette er, sa Grønner på mandag.

selv i en slik situasjon. Fokuset nå er på Japan. Det er en forferdelig situasjon, og vi får bare prøve å hjelpe til hjemmefra, sier Grønner.

For japansk-studentene er det tungt å se landet de har studert i to år bli rammet av den ene

katastrofen etter den andre.

– Vi har et nært forhold til Japan, og mange tar seg derfor nær av det som skjer. En føler seg så hjelpeløs, sier Grønner.

Samles for hjemlandet Langt borte fra venner og familie i Japan, prøver Yasuaki Yamano å gjøre det han kan for å hjelpe.

Yamano er en av til sammen 17 studenter fra Japan som for tiden studerer ved UiB. Familien hans bor i Yokohama i nærheten av Tokyo. Både familie og venner i Japan har det tirsdag kveld bra.

– Jeg er veldig bekymret.

Jeg er redd for hva som kan skje ved kjernekraftverket, og for flere jordskjelv i Tokyo, sier Yamano.

Her i Norge får han ikke gjort

mye for landet sitt, men familien har bedt ham om å bli her.

– Jeg blir sa n nsy n l ig v is værende her, men jeg vet jo ikke hvordan situasjonen vil utvikle seg videre. Får familien min problemer, reiser jeg dit.

Organiserer seg Søndag møttes Yamano og andre japanske studenter i Bergen for å finne ut hva de kunne gjøre.

– Vi er i sjokk, og alle ønsker å gjøre alt de kan for hjemlandet sitt herfra. Vi prøver nå å organisere oss for å samle inn penger, og har vært i kontakt med flere hjelpeorganisasjoner, sier Yamano.

Ingen av ha ns japa nske venner i Bergen har alvorlige problemer, og utvekslingsstudenten har ikke inntrykk av at noen har tenkt seg tilbake til Japan med det første.

Følger med konstant Yamano følger konstant med på nyheter og meldinger på Twitter og i andre sosiale medier for å holde seg oppdatert på hva som foregår i hjemlandet. Etter jordskjelvet har japanske TV-kanaler begynt med gratis sendinger via Internett.

– Nå får jeg den samme informasjonen her som de hjemme, sier utvekslingsstudenten.

DETTE ER SAKEN

• UD frarådet tirsdag reise til eller opphold i Japan. Reiserådet knyttes til den uavklarte situasjonen ved kjernekraftverkene.

• 5 studenter fra UiB og 3 studenter fra NHH oppholder seg for øyeblikket i Japan. Det jobbes nå med å få disse ut av landet.

• I tillegg skulle 13 studenter fra UiB og 7 studenter fra NHH etter planen reise til Japan i løpet av de neste ukene. Disse får ikke reise.

• Jordskjelvet fredag 11. mars er det største som noen gang har rammet landet. Sammen med den påfølgende tsunamien har det kostet flere tusen mennesker livet.

• Etter skader ved atomkraftverket i Fukushima, trues landet av en atomkatastrofe.

Snudde på vei til Tokyo Synnøve Nyheim studerer japansk ved UiB og skal etter planen utveksle til Japan.

Mandag satte studenten og noen ven ner k ursen mot London med flybilletter til Tokyo tirsdag. Da de reiste omhandlet UDs reiseråd kun deler av det nordlige Japan, men den forverrede situasjonen tirsdag satte en stopper for reisen videre.

– Vi bestemte oss på vei til flyplassen for å bli værende i

London, sier Nyheim i telefon fra London.

Da ringte nemlig UiB for andre gang den dagen og opplyste om at beredskapsansvarlige ved ambassaden i Tokyo var skeptisk til at de reiste.

– Nå ser vi an situasjonen, og har fått utsatt billettene til søndag. Det er en veldig vanskelig og uviss situasjon. Vi tar en dag av gangen, og får bare håpe at det ordner seg, sier Nyheim.

6

16. mars 2011

STUDVEST

NYHET

Aukande skilnad på bustadmarkna Mange slit med å få lån utan hjelp frå fore­ ldre. Det fører til ein veksande klasseskil­ nad, meiner fagfolk Tekst: ALICE TEGLE Foto: IDA ANDERSEN

Artikkelserie:

BOLIG-BERGEN Magnar Myrtveit er ein av dei hel­ dige. For ein månad sidan flytta han, saman med dei to søstrene sine, inn i leiligheita foreldra har kjøpt like ved Studentsenteret.

– Eg kunne ikkje budd her viss det ikkje hadde vore for foreldra mine, seier datavitskapstudenten.

Han hadde leika med tanken på å kjøpe i Bergen sjølv, men fortgang på sakene blei det først då foreldra opna lommeboka.

– Det var meir gunstig for dei å kjøpe enn for meg. Lånet får dei jo avskrive på skatten, påpeiker Myrtveit.

Han ser ikkje ser bort frå at det kan oppstå ein klasseskilnad der førstegongskjøparar er avhengige av ressurssterke foreldre.

– Alle klarer jo å leige ein stad med OK standard, men å kjøpe blir vanskeleg utan litt backing heimefrå, seier Myrtveit.

– Openbar klasseskilnad Som følgje av finanskrisa påla Finanstilsynet alle bankar å ikkje innvilge lån til kundar med mindre enn ti prosent i eigenkapital.

Banksjef Sylvelin Gunnarson i DnB NOR Bergen Sentrum meiner det aukar presset på foreldra.

– Det er heilt openbart ein klas­ seskilnad på bustadmarknaden.

Dei med ressurssterke foreldre får eit fortrinn med tiprosentre­ gelen. Få nyutdanna har ti prosent

Det er ein open­ bar klasseskilnad i bustadmarknaden Banksjef Sylvelin Gunnarson i DnB Nor

eigenkapital, seier ho.

Stadig fleire får derfor hjelp av mor og far i form av forskot på arv, gåve, lån eller at dei stiller med sikring i eigen bustad. Kjenner i tillegg banken til foreldrene, er ein langt på veg, ifølgje Gunnarson.

– Har foreldra eit godt forhold til banken, er dette noko vi vekt­ legg. Slik vil det alltid vere i bankar med lokal forankring, meiner ho.

Helsestudentar vinn Forutan ressurssterke foreldre ser bankane på kva du studerer.

– Vi ser etter kor langt ein er i studieløpet, arbeidsmarknaden

Utelukkar prisregulering Statssekretær Hege Solbakken i Kommunal- og regionalde­ partementet vedgår at bustad­ marknaden kan vere krevjande for førstegongsetablererar, men ho vil ikkje høyra snakk om noko prisregulering.

– Det er ikkje ein debatt i dag.

Ordninga førte til misbruk. Det blei mykje pengar under bordet for å skaffe seg ein slik bustad.

Mange som verkeleg trengde dei prisregulerte bustadane kom ikkje til. Slik ønskjer vi ikkje å

ha det, seier Solbakken.

Solbakken peiker på start­ lånet frå kommunane, samt bustadtilskot for vanskelegstilte og førstegongskjøparar, som tiltak frå staten si side. I tillegg er det sett ned eit bustadutval.

– Det skal sjå på situasjonen i dag, og kome med forslag til bustadpolitikken. Innstillinga frå utvalet skal etter planen opp på høyring i Stortinget over som­ maren, seier Solbakken.

STUDENTER OG BOLIG • Ifølge SSBs Levekårsundersøkelse for studenter i 2005, har andelen stu­ denter som oppgir at de eier boligen de bor i gått opp fra 25 prosent i 1998 til 30 prosent i 2005. En tilsvarende undersøkelse gjennomføres i år.

• Fra 1. kvartal 1993 til 4. kvartal 2010 steg gjennomsnittsprisen på boliger i Norge med 332 prosent.

• Siden 4. kvartal 2008 har prisøkningen for småhus og blokkleiligheter i Bergen vært på nær 27 prosent.

• Bankenes utlånsrente ventes å nå 7,5 prosent i 2014.

• Skal man dra fullt økonomisk utbytte av å kjøpe bolig, må man skatte så mye at man får realisert skattefradraget man får på renteutgifter (28 prosent). Dette innebærer for de fleste studenter at man må jobbe ved siden av studiene.

Kilder: SSB, Skatteetaten

etter endt utdanning, ønskjeleg stilling og planen dersom ein ikkje får jobb, seier Gunnarson.

Ho fortel at studentar innafor helsesektoren får lån lettare enn humanistar og kunststudentar.

– Arbeidsmarknaden på til dømes Kunsthøgskolen er smal.

Då gjeld det å vise at ein er med­ viten på inntekter og utgifter, samt at ein har ein plan på kor­ leis ein kan betjene lånet. Vi vil ikkje nokon skal begynne vak­ senlivet med gjeldsproblem, sier Gunnarson Ufrivillige leigetakarar St ig H ø isæt her i Leieboer­ foreningen i Bergen seier at mange av hans medlemmar er ufrivillige leigetakarar grunna det han kallar klasseskilnaden i lånemarknaden.

– Dei kjem til oss og seier dei vil eige, men at dei ikkje har for­ eldre som kan hjelpe dei, fortel han.

I Bergen er det for få einingar i forhold til kor mange som vil kjøpe, noko som er ugunstig for prisnivået. Høisæther meiner styresmaktene må gripe inn.

– Regjeringa må inn med ei prisregulering ved å innføre makspris. Gjerne i form av førstegongsbustadar til studentar og nyutdanna, sier Høisæther.

Magnar Myrtveit takkar foreldra for at han nå bur i eigen leiligheit i Parkvegen ved Studentent

Tror flere kan kjøpe Eiendomsmegler men­ er mange studenter som leier bolig kan bli huseiere. SSB-forsker er ikke like sikker.

Tekst: GERHARD FLAATEN Foto: IDA ANDERSEN

– Fremdeles går det helt fint å skaffe seg fornuftige boliger, spe­ sielt hvis man er villig til å bo litt utenfor sentrum.

Det sier Georg Gade, daglig leder i Aktiv Elite Eiendoms­ megling. Han oppfordrer stu­ denter til å ta kontakt med banken og forhøre seg om mulig­ hetene sine.

– Skal du studere i Bergen i fire-fem år, er jeg ikke i tvil om at det er gunstig å kjøpe. Om man kjøper en campingvogn eller et slott spiller ikke så stor rolle, det viktige er at du betaler til deg selv og ikke til en huseier, sier han.

Fortsatt prisstigning Torbjørn Eika, forsker ved

Statistisk Sentralbyrå (SSB), spår imidlertid ingen hvileskjær for førstegangskjøperne. I sine prognoser regner SSB med en økning i boligprisene på rundt seks prosent årlig de neste fire årene, på tross av forventede renteøkninger.

– Det er en betydelig befolk­ ningsvekst i Norge for tiden.

Sammen med en høy inntekts­ vekst og en ikke altfor høy bolig­ bygging gir dette grunnlaget for økte boligpriser framover, ifølge Eika.

Med vanlig deltids­ jobb klarer du ikke spare opp penger like raskt som boligprisene stiger.

Georg Gade, daglig leder for Aktiv Elite Eiendomsmegling.

Georg Gade sier boligprisene allerede har steget betraktelig i år, og forventer fortsatt stigning.

Gade mener boligmarkedet kjører fra de studentene som vil spare opp til egenkapital.

– Historisk sett dobler bolig­ prisene seg på ti år. Med vanlig deltidsjobb klarer du ikke spare opp penger like raskt som bolig­ prisene stiger. Det viktige er å komme seg inn på markedet.

Derfor er det bedre å prøve å kjøpe i dag enn å spare til i morgen, sier han.

Sparer ikke nødvendigvis Torbjørn Eika understreker at Gades resonnement krever noen forutsetninger.

– Det krever at en faktisk får lånt penger, hvilket ikke er opp­ lagt, sier han.

Eika peker også på at det er ganske store transaksjons­kost­ nader forbundet med å kjøpe bolig.

– Skal man spare penger på å kjøpe bolig kontra å leie kreves det at boligprisene vil øke mye, eller at man skal bo i boligen lenge. Hvor lenge avhenger av hvor mye boligprisene stiger, sier han.

STUDVEST

7

16. mars 2011

NYHET

den

Krever studentrabatt I både Trondheim og Oslo får studenter rabatt på Flybussen, mens de i Bergen må betale full pris. Nå tar Velferdstinget affære.

teret. - Eg kunne aldri budd her viss det ikkje var for dei, seier han.

førbart.

Han understreker at fylkeskommunen har liten innvirkning på Flybussens priser.

Kommersiell tjeneste – Fylkeskommunen deltar Per Vold, salg- og markedssjef ikke i forhandlinger om prived Tide Reiser, sier at Tide ikke sene på Flybussens tjenester, har noen umiddelbare planer ettersom denne ruten ikke om å innføre studentrabatt. mottar tilskudd, sier han.

Tekst: JO ULRIK LIEN Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN – Flybussen er ikke noen Hind er svært skeptisk til offentlig godtat f ylkesTirsdag 15. mars var det møte i gjørelse. Det er Vi synes det er leit at ko m m u n e n Velferdstinget i Bergen. Her ble en helt kommer- studentene ikke får ikke påvirker det vedtatt at Velferdstinget vil siell rute. Vi har det samme tilbudet her pr isene til jobbe for at Tide Buss AS skal vurdert at det er som i Trondheim og Oslo Flybussen. innføre studentrabatt på strek- nok å ha to priser, Pia Kleppe Marken, Forbrukerrådet i Bergen – I s å f a l l ningen mellom Bergen Sentrum barn og voksne, gjør de ikke og Flesland. sier han. jobben sin, for det skal de gjøre.

Medlem i Velferdsstyret, Han påpeker videre at det er Fylkeskommunen har ansvar Bjørn-Anders Hind, mener fly- fylkeskommunen som tar stil- for å påse at Tide leverer et godt busstilbudet ikke er godt nok. ling til fornyelse av konsesjon. nok tilbud, og det gjør de ikke i – Som eneste – I utgangs- dag, sier han. l e v e r a n d ø r Det må stilles noen pun k tet ka n av et f lybuss- minimumskrav og f y l k e s k o m - – Leit tilbud i Bergen, et av de kravene bør munen stille Forbrukerrådet i Bergen føler har Tide Buss være studentrabatt n o e n k r a v. med studentene. et ansvar for å Bjørn-Anders Hind.

Spørsmålet er – Vi synes det er leit at stutilby et minst om de er villig dentene ikke får det samme tilbudet her som i Trondheim like godt tilbud som tilsva- til å betale for det, sier han. og Oslo. Det er imidlertid ingenrende studentbyer i landet, sier Ingen påvirkning ting som tilsier at Tide ikke forHind.

Han peker på at det er fyl- Tor Harald Rødseth, seniorråd- holder seg innenfor avtalevilkeskommunen som ha r et giver i Samferdselsavdelingen kårene, sier Pia Kleppe Marken særskilt ansvar, siden de gir ved Hordaland fylkeskom- fra Forbrukerrådet i Bergen.

Tide tillatelse til å drive strek- mune, vil ikke ta stilling til hvorvidt Velferdstingets vedtak ningen.

– Det må stilles noen mini- om studentrabatt er gjennommumskrav, og ett av de kravene bør være studentrabatt, sier Hind.

STUDENTRABATT På FLYBUSSEN Trondheim • Studenter: 70 kroner • Voksenbillett: 100 kroner

Oslo • Studenter: 75 kroner • Voksenbillett: 140 kroner

Bergen • Studenter: 95 kroner • Voksenbillett: 95 kroner

Kilde: Flybussen.no

FÅR HJELP: Georg Gade forteller at de studentene som kjøper bolig ofte har foreldre som låner dem egenkapitalen eller stiller som kausjonister. – Veldig mange klarer å skaffe en eller annen form for sikkerhet, sier han.

RåD TIL FøRSTE­GONGSETABLERARAR • Tenk vidare enn sentrumskjerna. Det som ikkje virker like sentralt og attraktivt i dag, kan være ein god investering for framtida. Laksevåg blir peika ut som eit område i stor vekst.

• Søk kommunen om startlån.

• Vis oversikt og kontroll over gjeld, inntekter, utgifter og eventuelt oppsparte midlar.

• Skaff ein deltidsjobb der du seinare kan få full stilling dersom du ikkje skulle få draumejobben med ein gong.

• Start BSU-sparing med ein gong du får inntekter det gir ein fin start på sparing av egenkapital.

Kjelde: Banksjef Sylvelin Gunnarson i DNB Bergen sentrum

INGEN STUDENTRABATT. – Flybussen er ikke noen offentlig godtgjørelse. Det er en helt kommersiell rute, sier Per Vold i Tide Reiser. De mener det holder å dele billettprisene mellom barn og voksne.

8

16. mars 2011

STUDVEST

NYHET

Kommunikasjonssvikt på SV Internasjonal Komité på SV sliter med å nå fram til fakultetet. – Vi blir ikke tatt på alvor, mener lederen.

Tekst: BJØRNHILD VIGERUST Foto: Anders helgerud

Studentutvalget ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) satte i november i fjor ned Internasjonal Komité, med hensikt å hjelpe de internasjonale studentene å integreres faglig og sosialt. Men arbeidet har gått tregt siden oppstart, sier komiteens leder Erin Nordal.

– Vi har flere ganger prøvd å kontakte fakultetet for å få lov til å legge ut informasjon på Mi side om kommende arrangementer, men kommer sjelden gjennom.

Fakultetet kjenner oss ikke og vi føler ikke vi blir tatt på alvor. Det virker som vi alltid blir forhindret i å få kontakt med dem, sier hun.

Én møtte opp

Komiteen har også flere ganger prøvd å få ut en liste fra fakultetet over studentenes kontaktinformasjon, men uten hell.

– Vi trenger kun e-postad-

ressene så vi kan sende informasjonen direkte til dem, men de få gangene vi har fått svar fra fakultetet har vi fått avslag, forteller Nordal, og legger til at andre organisasjoner får denne informasjonen fra fakultetet uten problemer.

Kom mu n i ka sjonssv i k ten førte til at bare én student møtte opp på Internasjonal Komités studentforum forrige tirsdag. Den polske utvekslingsstudenten, Bogumil Dziedzig, ble overrasket over å være den eneste i salen,

Byråkrati burde ikke være en hindring i denne sammenheng Bogumil Dziedzig, utvekslingsstudent

men påpeker samtidig at her var arrangementet annonsert via Mi side i forkant.

– Beskjeden var klar og tydelig, så jeg vet ikke hvorfor de andre ikke møtte opp. Det hadde vært både enklere og mer effektivt om informasjonen ble sendt via e-post i tillegg til på Mi side. Byråkrati burde ikke være en hindring i denne sammenheng, mener han.

Ingen tilbakemelding

Rådgiver for internasjonale relasjoner ved SV, Eva Svensson, stiller seg uforstående til komiteens kommunikasjonskritikk.

– Jeg følger opp alle henvendelser jeg får, så jeg forstår ikke hvem de da har prøvd å kontakte, sier hun.

Svensson uttrykker likevel forståelse for at komiteens arbeid ville vært enklere om de fikk kontaktinformasjon på utvekslingsstudentene fra fakultetet, men legger vekt på at avgjørelsen ikke ligger i hennes hender.

– Jeg kjenner ikke til at andre organisasjoner har mulighet til å hente ut denne informasjonen, men dette skal følges opp.

Forespørselen om å få hente ut e-postadressene er sendt videre til Studieadministrativ avdeling, grunnet spørsmålet om personvern, utdyper Svensson, og påpeker at hun heller ikke har mottatt noen tilbakemelding fra Internasjonal Komité på tirsdagens arrangement.

Rådgiveren foreslår derfor å inkludere Internasjonal Komité i fakultetets opplegg rundt semesterstart.

– En mulighet er jo å presen-

DEN ENESTE. Bare Bogumil Dziedzig møtte opp på Internasjonal Komités studentforum forrige tirsdag. Lederen i komiteen, Erin Nordal, ønsker å hente ut internasjonale studenters kontaktinformasjon fra fakultetet for å sikre at arrangementsinformasjon når fram til studentene.

tere dem på fakultetets orienteringsmøter og under fadderuken.

Her kan de også kan motta kontaktinformasjon fra de internasjo-

nale studentene som ønsker det, og slik kartlegge deres behov og ønsker for studietiden, forklarer hun.

INTERNASJONAL KOMITé • Ble opprettet i november 2010 på initiativ fra Studentutvalget ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

• Består av sju studenter som frivillig arrangerer sammenkomster på sosialt og faglig plan for å integrere de internasjonale studentene i det norske studentmiljøet.

• Arbeider blant annet med å få internasjonale kontakter inn i fagutvalgene ved fakultetet, og å sette større fokus på de internasjonale studentene i UiBs fadderuke.

Frykter overstyring Regjeringen foreslår endring av studentsamskipnadsloven.

– Forslaget vitner om mistillit til studenter, mener styreleder i SiB. Tekst: LINDIS ÅSE Foto: emil weatherhead breistein

– Deler av forslaget er rett og slett uakseptable, sier styreleder i Studentsamskipnaden i Bergen, Even Sørland.

Han er spesielt kritisk til at Kunnskapsdepartementet (KD) foreslår å innføre et krav om kvalifisert flertall, altså to tredjedels flertall, for styrevedtak i viktige saker.

– Studentflertallet i styret har et direkte mandat fra studentene gjennom Velferdstinget, og forslaget om kvalifisert flertall rokker ved hele prinsippet om at samskipnaden skal være studentstyrt, sier han.

Økonomisk uføre

Statssekretær for forsknings- og høyere utdanningsminister Tora

Aasland, Kyrre Lekve, forklarer at vitner om en mistillit til studenter bakgrunnen for endringsforslaget som jeg er skuffet over at kommer er at flere av landets samskipnader fra Tora Aasland, sier han. er på konkursens rand.

Lekve, på sin side, understreker – Vi er nødt til å legge inn nok at forslaget ikke er et uttrykk for sikkerhetsmekanismer, slik at en mistillit. samskipnad ikke kan kjøres øko- – Dette forslaget er ikke rettet nomisk konkurs, sier han. mot studentene, men mot sys L e k ve e r temet som uenig i at forhelhet, sier han slaget er i strid Forslaget om kvaliog påpeker at med prinsippet fisert flertall rokker det er staten om studentsty- ved hele prinsippet om som sitter med ring. de t f a k t i s ke at samskipnaden skal – Den største være studentstyrt a n s v a ret for trusselen mot Even Sørland, leder i SiB-styret samskipnast ude nt st y r t dene. velferd er at det med dagens ord- Sørland stiller seg likevel spørning er mulig å kjøre samskip- rende til at departementet ønsker naden på dunken. Vi trenger en en slik kontroll over samskipordning som sikrer forsvarlig drift, naden. understreker han.

– Det er ganske spesielt når vi, bortsett fra til boligdelen, får så lite – Undergraver styrets autoritet statlige tilskudd, sier han.

Sørland er heller ikke fornøyd med Sørland får støtte i sin kritikk i at KD vil få tilgang til å avsette Velferdstingets høringssvar til KD medlemmer av samskipnadenes som ble enstemmig vedtatt tirsdag styrer. kveld.

– Dette undergraver styrets autoritet. Disse delene av forslaget

uspiselig. SiB-styreleder Even Sørland vil ikke svelge regjeringens forslag til endring av samskipnadsloven.

REGJERINGENS ENDRINGSFORSLAG • Felles revisor for alle studentsamskipnadene.

• Departementet får adgang til å avsette styret i særlige tilfeller.

• Krav om kvalifisert flertall for styrebeslutninger i viktige saker.

• Presisering i muligheten for kommersiell drift.

• Forslaget er nå ute på høring. Høringsfristen er satt til 19. april 2011.

Kilde: Regjeringen.no

STUDVEST

9

16. mars 2011

NYHET Lovar gjennomgang Det vert førebels inga ekstern gransking, men dei neste vekene vil SiB gå gjennom alle oppussa bustadar på Nattland.

Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLÅT

RIMELIGERE. Rasmus Haugen Sandvik mener studentene skal kunne spise seg mette i studentkafeene hver dag. – Det burde ikke være for mye å forlange, sier han.

Dyr studentmat kritiseres Prisnivået i studentkafeene vekker misnøye. – Studentene har urealistiske forventninger, sier SiBdirektør.

Feil fokus

Tekst: YVONNE RØYSTED Foto: jin sigve mæland

– Det er ikke gourmetmat som blir servert, og prisene burde gjenspeile dette. Studentene trenger billig mat som metter, og det burde ik ke være for mye å forlange, sier Rasmus H au g e n S a n dv i k , m e d l e m i St ude nt p a rl a me nte t ve d Høgskolen i Bergen (HiB).

Han mener mange er av den oppfatning at prisnivået er for høyt i forhold til kvaliteten på maten.

Trine Røen Bruvik, lærerstudent ved HiB, er enig.

– Det er veldig dyrt, spesielt den påsmurte brødmaten. Man kunne like så godt spist på en hvilken som helst annen kafé.

Fire i kantina

Ingrid Gamlem (21) Tannpleie

1. Én gang i måneden, kanskje.

2. Det er generelt veldig dyrt.

ikke minst en barista. Er dette Sandvik mener SiB har hatt feil noe SiB identifiserer seg med, fokus fra starten av. spør han.

– Nå ska l det være både sunt, et godt ut va lg og god Erkjenner misnøye kvalitet. Det er flott, men man Ørjan Vågstøl, direktør for stukan ikke starte der. Først må dentkafeene og SiB Catering, vi ha et tilbud som er billig og fork la rer ka fébeg repet med som man kan kjøpe hver dag lange åpningstider og høy trahvis man bruker mye tid på fikk.

– Vi a s s o sistudiestedet. erer kantineE t t e r h v e r t Hvis noen forventer nav net med k u n n e m a n at vi skal kunne tilby en tradisjonell begynt å se på like lave priser som bedr if tska nmu l ig hetene Rema 1000, har de tine som er for å ut v ide åpen en time utvalget, men misforstått eller to i lunsjdet må i så fall Ørjan Vågstøl, Direktør for studentkafeene og SiB Catering pausen. Vi har sk je ute n at lange åpningsdet får konsetider og studentene bruker stort kvenser for grunntilbudet.

S a n d v i k s t i l l e r o g s å sett kafeene hele dagen. spørsmål ved SiBs navnebytte Vågstøl sier SiB er klar over misnøyen over prisene. Likevel fra «kantine» til «kafé».

– I stedet for å drifte kan- mener han studentene har ureatinen billig var det enklere å listiske forventninger. forsva re et h ø yere pr isn ivå – Vårt utvalg av produkter under ka fé-beteg nelsen. De er i stor grad et resultat av tilbaf leste forbinder en kafé med kemeldingene vi mottar. Vi har myke stoler, lun stemning og studenter som kommer dag etter

dag for å spise i våre kafeer, og godt salg. Hvis noen forventer at vi skal kunne tilby like lave priser som Rema 1000, har de misforstått, sier han.

Færre kafeer

I tillegg til et mindre produktutvalg og sentralisering av driften, mener Sandvik det kan være interessant å finne ut om færre kafeer ville gitt lavere priser.

– Hvis det kutter kostnadene vesentlig, mener jeg vi må ta debatten om hvor hensiktsmessig det er å opprettholde drif ten av de minst br ukte kafeene.

Vågstøl forteller at dette ofte blir diskutert.

– Vår førsteprioritet er å være tilgjengelige der studentene er, selv på de minste stedene. Vi har ingen garanti for at prisene ville sunket med færre åpne kafeer, mener han. Ø r ja n Vå g s t ø l h a r s k re ve t le se r innle g g i de nne uke n s Studvest. Se side 22.

1. Hvor ofte kjøper du mat i studentkafeene? 2. Hva syns du om prisnivået?

Ida Angeltveit (21) Sammenliknende politikk 1. Jeg kjøper mat her oftere og oftere, spesielt rett etter at stipendet har kommet. I hvert fall et par ganger i uken.

2. Jeg syns det er litt dyrt, spesielt brødmaten.

Andreas Roony (20) Latin 1. Jeg kjøper mat omtrent tre ganger i uken.

2. Prisene er ikke så ille. De burde kanskje vært litt lavere siden SiB får penger for å drive kafeene.

Markus Marscalek (21) Integrert lektor 1. Et par ganger i uken, og en daglig kaffe.

2. Prisene er rimelige, men man kan ikke leve på det hver dag.

Studvest har dei to siste vekene skrive om rehabiliteringsarbeidet av Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) sine bustadar på Nattland. Bebuarane har klaga over både standarden av oppussinga og husleiga som samstundes har auka. Tysdag 15. mars vart saka teken opp på SiB sitt styremøte, der leiar for tillitsutvalet for Nattland studentby, Børge Johnsen, var invitert til å fortelja om forholda.

– Det verkar som ein her har overført kvalitetssikringsansvaret til studentane, påpeikte han til forsamlinga.

Administrerande direktør i SiB, Egil Pedersen, presiserte for styret at rehabiliteringa på Nattland ikkje var fullstendig, og at bustadane er 40 år gamle.

Likevel tek SiB no ansvar for kvalitetssikringa.

– Me kan garantera at me no tek den gjennomgangen, og me vil gjerne ha ein avtale med den enkelte student, slik at dei kan vera til stades når det skjer, sa han.

Dette er Johnsen godt nøgd med, sjølv om han helst hadde sett at granskinga kom frå ein uavhengig part. Det fekk han også støtte i frå nokre av styremedlemmene.

– Me er svært nøgd med at styret har gitt signal om at dei vil vera villige til å gjennomføra ei ekstern gransking, og håpar det blir gjennomført. Dette skulle likevel vore gjort for lenge sidan, påpeikar Johnsen.

St y releia r i Si B, Even Sørland, går ut frå at granskinga deira vil vera bra nok, men utelukkar heller ikkje ei mogeleg ekstern gransking.

– Me må først sjå kva me finn ut, men avviser ikkje at det kan bli aktuelt. Det er i alle tilfelle svært viktig at studentane seier ifrå om feil, understrekar han.

Tillitsvalsleiar Johnsen var likevel skuffa over styret sine reaksjonar på husleigeauka.

– Dersom eg oppfatta studentrepresentantane i styret rett, bagatelliserte dei dette.

Det overraskar meg. Ein må hugsa at ei åleinemor ikkje har høve til å ta arbeid ved sida av studia, påpeikar han.

10

STUDVEST

16. mars 2011

NYHET

Heiderspris til UiB-forskar Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLÅT Foto: JIN SIGVE MÆLAND

– Det er vel ei stadfesting av at eg er på ein fruktbar veg, seier Jørn Jacobsen.

Han er postdoktor ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Bergen, og tysdag 15. mars vart han kunngjort som årets vinnar av Nils Klim-prisen.

– Eg har gjerne tilnærma meg fagfeltet mitt på ein måte som ikkje er så vanleg i Noreg, og difor er det fint å få ei slik stadfesting, fortel Jacobsen.

Han er ein svært dyktig ung forskar som har vist store evner.

Jan Fridthjof Bernt, styreleiar for Ludvig Holbergs minnefond.

Nytt perspektiv

– Godt av stadfesting

Dei har godt av stadfesting av perspektiv og tankar som dei utviklar. Det er ikkje mindre viktig å underbyggja det som har potensiale enn det som har kome langt i å fullbyrde potensialet sitt, påpeikar han.

Nils Klim-prisen vert delt ut samstundes med Holbergs inter­ nasjonale minnepris. Denne går i år til historieprofessor Jürgen Kocka. ­

NILS KLIM-PRISEN

HOLBERGS INTER­ NASJONALE MINNEPRIS

• Vert delt ut årleg av styret for Ludvig Holbergs minnefond.

• Går til ein nordisk forskar innanfor fagområda humaniora, samfunnsvitskap, juss eller teologi, under 35 år.

• Har ein verdi på 250 000 kroner.

• Vert delt ut saman med Holbergprisen i Bergen i juni.

• Har blitt delt ut sidan 2004.

• Vert tildelt forskarar som har gitt fremragande bidrag innanfor humaniora, samfunnsvitskap, juss eller teologi.

• Vert delt ut av Ludvig Holbergs minnefond.

• Har ein verdi på 4,5 millionar kroner.

• I år er vinnaren historieprofessor Jürgen Kocka.

Kjelde: holbergprisen.no

WWW.KNUDSEN.NO

FOTO: YANIV COHEN�CARTE BLANCHE

Nils Klim-prisen er som nemnt reservert for yngre forskarar.

Jacobsen er klar på at det er viktig å ha ein eigen pris for desse.

– Mest fordi unge forskarar er i ein kvalifiseringssituasjon.

VINNER. Strafferettsforskar Jørn Jacobsen er naturleg nok svært glad for å verta tildelt Nils Klim-prisen. – Eg har gjerne tilnærma meg fagfeltet mitt på ein måte som ikkje er så vanleg i Noreg, og difor er det fint å få ei slik stadfesting, seier han.

FOTO: NIKOLAJ LUND

SYNKOKE � FOTO: SOLVEIG SELJ

annonse@studvest.no

Annonsere her?

Prisen skal gå til ein nordisk forskar under 35 år, innanfor felta humaniora, samfunnsvitskap, juss eller teologi. Jacobsen får prisen for sitt arbeide med strafferett frå eit nytt perspektiv.

– Eg har skrive om strafferett frå eit teoretisk perspektiv, og søkt kunnskap i andre fagfelt som filosofi og sosiologi. Tidlegare

har ein tilnærma seg faget frå ein meir reindyrka rettsleg synsvinkel, forklarar han.

Springpunktet for doktorgradsavhandlinga hans der han hadde dette perspektivet, var terrorsaker.

– Tradisjonelt har ein reservert strafferett til handlingar som medfører skade eller fare for skade på menneske og institusjonar. Særleg i terrorsaker har ein i større grad ønska å kriminalisera det som skjer tidleg i planleggingsfasen, men det er ikkje uproblematisk, forklarar Jacobsen.

Leiar i styret for Ludvig Hol b e r g s m i n n e fo n d , Ja n Fridthjof Bernt, meiner det er svært gledeleg at Jacobsen er årets Nils Klim-vinnar.

– Han er ein svært dyktig ung forskar som har vist store evner.

Han har sett eit kritisk søkjelys på om det er moralsk forsvarleg å straffa på den måten me gjer i dag, og kjem til å bli ei viktig stemme i den rettsvitskaplege debatten om desse spørsmåla, seier Bernt.

OST � KJEX

For første gong går Nils Klim-prisen til ein bergensbasert forskar.

OST & KJEX � HÅVARD GIMSE � BAERTUR � SYNKOKE � TINE THING QUARTET � DEN DANSKE STRYKEKVARTETT � CARTE BLANCHE LOGEN ��. MARS KL. ��.�� GRATIS ARRANGEMENT KUN FOR STUDENTER

STUDENTIMPULSER

FORFATTERPRAT MED TOMAS ESPEDAL � DEBATT MED JOHAN GALTUNG OG NINA KARIN MONSEN � FILM AV JONAS MEKAS � RADIOKAFE MED STUDENTRADIOEN GRATIS MAT � GRATIS ADGANG

WWW.FIB.NO�STUDENTIMPULSER

KONFERANSIER: FINN TOKVAM

I SAMARBEID MED: KULTURSTYRET, KVARTERET, SAMFUNNET, IMMATURUS, BORG, ASF, RF, FILM� KLUBBEN, HULEN, BACKLINE, KHIB, BAS, GRIEGAKADEMIET, STUDVEST, STUDENTRADIO, UPOP, HIB

NI ����

��. MAI � �. JU

STUDVEST

11

16. mars 2011

AKTUELT Eksperten.

Et rystet Japan

OVERSIKT. ­­­­– Å forutsi jordskjelv er vanskelig. Vi kan ikke vite når skjelv vil inntreffe, men vi kan vite hvor de vil skje, sier Kuvvet Atakan, professor i geofysikk. Bak ham strømmer de seneste målingene fra Norges seismiske målestasjoner som utgjør Norsk Nasjonalt Seismisk Nettverk, drevet av Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen .

Jordskjelvet i Japan 11. mars sjokkerte en hel verden. Professor i geofysikk, Kuvvet Atakan, forklarer de dødelige kreftene som var i sving.

Tekst: NILS HENRIK NILSEN Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Hvor kraftig var dette jordskjelvet?

Richters skala blir egentlig ikke br u k t av forsk n i ngsm i ljøet lengre, vi bruker momentmagnitudeskalaen. Richterskalaen brukes en del i media fordi den er mest kjent blant folk. Hvis en skal sammenlikne med kjente størrelser så har man Kobeskjelvet i 1995, som hadde magnitude 6,9, og skjelvet i Haiti som hadde magnitude sju. Magnitude åtte har 33 ganger større energi enn sju, så energimessig var skjelvet i Japan, som målte magnitude ni, bortimot tusen ganger sterkere enn det i Haiti. Man

pleier ofte å sammenlikne med atombomben som ble sluppet i Hiroshima, som kan sies å ha hatt energi tilsvarende magnitude seks. Jordskjelvets energi tilsvarer dermed bortimot 33 000 Hiroshima-bomber.

Hva er omfanget i et slikt skjelv?

Vi snakker enorme dimensjoner.

Bruddet var 760 kilometer langt, dekket 54 000 kvadratkilometer, og forskjøv seg 10-17 meter på ett minutt. Det var dette som gav tsunamien en så enorm bølgefront. Du kan jo sjekke hvor man havner hvis man kjører 760 kilometer nordover.*

Hvordan kan tsunamien gjøre så alvorlige skader på flere atomkraftverk?

Kraftverkene har tatt høyde for en tsunami. Eksplosjonene kom av at kjøleanlegget ikke fungerte.

Det er her feilen lå. Japanerne bygger med veldig strenge krav, men mange av forskriftene er imidlertid basert på rystelser.

Når det kommer til tsunamier

har ikke den faglige debatten vært tilstrekkelig. Man kunne vært litt mer forsiktig med plasseringen av kraftverkene.

Jordskjelvets energi tilsvarte bortimot 33 000 Hiroshimabomber.

Kuvvet Atakan, professor i geofysikk, UiB

Hvordan vil denne katastrofen påvirke Japan videre?

Etter jordskjelvet i Kobe gikk det en god del år for dem å komme seg på bena igjen.

Japan er forberedt på jordskjelv, så de kommer til å tåle det økonomiske tapet, men nå er omfanget mye større. Mye kommer til å avhenge av hvor mye infrastruktur som er ødelagt. Vi vet blant annet at en del fabrikker er påvirket.

Hvordan varsler man et jordskjelv?

Jordskjelvvarslingen avhenger av to ting. Tett overvåkningskapasitet og at befolkningen bor langt borte. Dette skjelvet

fant sted bare 130 kilometer fra kysten, så det tok bare underkant av et halvt minutt før det nådde land. Til sammenlikning plukket vi opp jordskjelvet på våre stasjoner i Norge etter ti minutter.

* Kjører man nordover langs motorveien fra Bergen vil man etter omtrent 760 km havne i Levanger i Nord-Trøndelag.

Vestover er det 760 km i luftlinje mellom Bergen og Glasgow.

Hvordan sikrer Japan seg mot jordskjelv?

I tillegg til strenge byggeforskrifter har man en del elektronisk varsling. Hurtigtogene stopper for eksempel automatisk når det registreres et jordskjelv som har en viss størrelse.

Større infrastruktur har gjerne slike automatiske sikkerhetssystemer, men det er likevel langt fra utbredt. Varslingen når ikke befolkningen i hjemmene deres.

Det kommer meldinger om at vulkanen Shinmoedake har våknet. Har dette noe med skjelvet å gjøre?

Det har ingen sammenheng med skjelvet. At en vulkan våkner på grunn av et jordskjelv kan skje, men denne vulkanen er for langt unna skjelvets episenter. ­

KUVVET ATAKAN • Født i 1957.

• Professor i geofysikk ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB).

• Har forsket særlig på seismologi, seismotektonikk og seismisk risiko.

• Viserektor for utdanning ved UiB.

JORDSKJELVET I JAPAN • Skjelvet inntraff 11. mars, med en styrke på magnitude 9,0.

• Episenteret var 130 kilometer øst for byen Sendai på Japans nordøstre kyst.

12

16. mars 2011

STUDVEST

SPORT

1 Rosenborg

Norges rikeste klubb har en tropp der de f leste spillerne ville gått rett inn i en hvilken som helst startellever i Tippeligaen. RBK kjøper nok en gang gullet, og går også i år barneskirenn med resten av de norske klubbene.

2

3 4

Molde

Vålerenga

Hadde allerede i fjor en fabelaktig spillerstall, og til i år har Martin Andresen hentet inn spillere som Fredrik Stoor og Yssouf Koné. En av de største utfordringene kan bli å holde på Singh og Fellah i sommer. Har dog ennå Morten Berre!

Mye spenning knyttes til Ole Gunnar Solskjærs første trenersesong i norsk fotball, og mye tyder på at han vil gjøre det bra.

Blir spennende å se Wolff Eikrem, men har de erstattet fjorårets toppscorer Fall eller må Solskjær finne frem fotballskoene igjen?

Viking

Åge Hareide begynner å få orden på rekkene i et potensielt godt Viking-lag som gradvis falt på tabellen med Uwe Rösler som «der Führer». Lover godt, men mangler en x-faktor som gjør at de akkurat ikke får medalje.

5 6 7 8 9 10

Stabæk

Strømsgodset

Tromsø

Brann

Haugesund

Odd Grenland

Aalesund

Lillestrøm

Start

Sogndal

Fredrikstad

Sarpsborg 08

Har mistet mange av de viktigste, men har spillere som Mix og Pall Gunnarsson som på en god dag plutselig dukker opp og avgjør. Er som et skip; selv om motoren er av og borte, sikrer momentumet fortsatt fremdrift og en respektabel sluttplassering.

Ronny Deila styrer en stabil skute, og kan regne med en bra sesong også i år. Har en meget sterk sentrallinje i Kwarasey - Sætre - Nordkvelle - Berget som vil skaffe mange poeng. Se opp for Ola Kamara.

«Gutan» vil slite med å følge opp den gode fjorårssesongen som endte med bronseplass. Laget hadde ikke råd til å beholde George Mourad, men har fremdeles en målgarantist i Sigurd Rushfeldt som gjør at laget havner i «ingenmannsland» på tabellen.

Går en usikker sesong i møte, og kan ende hvor som helst. Tynn og tvilsom stall, men brølet fra Fotballpuben bærer tjuaguttene frem til en trygg plassering som middelhavsfarer.

Vil plukke mange poeng på en humpete hjemmebane også i år, og de gode spisspartnerne Thomas Sørum og Nikola Djurdjic er begge potensielle toppscorere.

Har som mange andre en tynn spillerstall, men har en herlig altmuligmann i Trygve Nygaard.

Norges ivrigste klubb, men sliter med ressursene.

Har riktignok fått Frode Johnsen tilbake, men ferdighetene til laget som helhet står likevel ikke i stil med innsatsviljen, som gjør at de havner rett under midten.

11 12 13 14 15 16

Tippeligaens beste keeper, Anders Lindegaard, er borte. Det er også Norges største blink, så AaFK må nå sikte på andre enn Aarøy. Kan Kjetil Rekdals «coaching i verdensklasse» veie opp for klare mangler i spillerstallen? Tvilsomt.

Bråk er aldri langt unna Åråsen, og i år har det allerede begynt i god tid før seriens første spark på ballen - nå mellom trener Berg og fjorårets toppscorer Anthony Ujah. Har mistet playmaker Khaled Mouelhi og fått inn lite friskt blod som kan heve laget.

Solgte Bolaños i fjor høst og har nå også mistet Goodson og Freeman. Har mange gode midtbanespillere, men forsvarsmangler og sedvanlige konflikter rundt trenerrollen kan fort føre dem i trøbbel. Mye ventes av hurtige Ernest Asante.

Laget har mange spennende talenter, med Even Hovland i spissen. Har vært på handletur hos «storebror» Brann, uten å ha gjort de store kuppene. Gamle, treige Eirik Bakke og lagets unggutter makter likevel å berge plassen med ren innsatsvilje.

L a get f ra pl a n kebyen ha r fåt t t i lba ke Ta r i k Elyounoussi, som vil utgjøre er fryktet spisspar med Celso Borges - forutsatt at klubben har råd til å beholde sistnevnte. Har opplevd mye motgang de siste årene, og vil slite også i år.

Tippeligaens «dugnadsklubb» har begrensede midler, og det vil merkes.

Sarpsborg har hentet inn få spillere til å forsterke laget.

Det er tvilsomt om nykommer Glenn Roberts makter å skyte til laget fornyet Tippeliga-kontrakt.

STUDVEST

13

16. mars 2011

SPORT

Studvest tipper ligaen 2011 Etter nitidige diskusjoner i redaksjonen, er konklusjonen endelig klar: Seriegullet går som vanlig til Trøndelag, mens Østfold-fotballen går et trist og mørkt år i møte.

Ekspertens dom Aleksander Schau, kjent fra radioprogrammet FK Fotball og TV2s fotballsendinger, kaster sin dom over Studvest sine tabelltips: Å tippe Tippeligaen 2011 er som å gjette rekkefølgene på kortene i en kortstokk etter å ha stokka i en halvtime.

RBK havner alltid i toppen, så der har Studvest sikkert rett. Vålerenga hadde usedvanlig mye flaks i fjor, så mange overvurderer den skadeplagede stallen deres, men jeg har trua på topp tre der også. Bak disse, blir det verre å tippe. Molde, Viking og Stabæk kan havne hvor som helst mellom tredje- og niendeplass. Brann kommer til å slite med å hanke inn åttendeplassen dere tipper dem på. En syltynn stall med lite dekning i de fleste posisjoner.

Kan bli trist på Stadion i år igjen.

Fredrikstad rykker ikke ned i 2011. Der bommer Studvest glatt.

Som vanlig handler alt om å få en god start for å få en ok sesong, men det store spørsmålet er: Hvem blir årets positive overraskelse? Jeg setter penga, huset, bilen og arven min på Fredrikstad. Det er nemlig de som ender på åttendeplass.

Valon Berisha

Solskjær-effekten

Dette har vi troen på Hulsker-comeback

Etter endt karriere som spiss har Bernt Hulsker gått over til fotballkanalen Max. Han viser seg å være udugelig også her, og etter en episode på byen hvor Hulsker slår ned en dørvakt (hvis kone Davy Wathne har smeiset), blir Hulsker hanket inn som midlertidig bærebjelke for en vaklevoren FFK-plankehaug. Resultat: Null mål og to røde kort.

Den unge egersunderen har lenge blitt ansett som et av landets største talenter. I fjor høst så vi at gutten virkelig har noe eksepsjonelt da han scoret et av sesongens flotteste mål, og viste tekniske finesser av ypperste kvalitet. Dette blir sesongen der han etablerer seg i Vikings førsteellever og trollbinder fotball-Norge med langskudd, kanonmål og flotte driblinger.

Tilbake der fotballeventyret startet en gang på 90-tallet, men denne gangen på sidelinjen. Ole Gunnar Solskjær har vendt tilbake til Molde FK. Studvest har tro på at «babyface» kan, som før, gjøre seg svært bemerket – i hvert fall i mediebildet, hvor det kjente fjeset nok vil florere uansett hvordan blåtrøyene gjør det på banen.

Dette har vi ikke troen på Henning Berg

Etter kritikk fra supporterne om å være humørløs, kjedelig og sur ønsker Henning Berg å endre sin oppførsel.

Vi tror verken på disse løftene eller på Lillestrøm, som unngår kvalik med et nødskrik. Berg mangler både selvinnsikt og trenerkvaliteter. Klaging på dommeren fra treneren vil derfor forekomme hyppigere enn scorede LSK-mål.

Adecco

Med en gjeng underbetalte og overarbeidede spillere havner de nyopprykkede lagene Sogndal, Fredrikstad og Sarpsborg 08 som de tre nederste lagene, og rykker rett ned igjen. Spillerne har samme arbeidsbetingelser og ballferdigheter som vikarene i Adecco, og takler ikke overgangen til elitedivisjonen.

Eirik Bakke

Midtbanespilleren vil fortsette sitt velkjente grisespill i kampen for at Sogndal skal overleve. Bakke vil være ute med karantene titt og ofte, og de gangene Sogndal får lov å bruke ham, vil han vise at han er for gammel og treig for årets Tippeliga. Bakke kommer sannsynligvis til å kunngjøre karriereslutt to runder før sesongslutt, etter årets femte røde kort.

Fotoillustrasjon: Emil weatherhead breisTein

Studvest søker ny nettansvarlig og IT-ansvarlig Studvest lyser ut to stillinger som henholdsvis nettansvarlig og IT-ansvarlig.

Nettansvarlig Arbeidet vil bestå av kontinuerlig vedlikehold og videreutvikling av studvest.no. Som nettansvarlig må du beherske HTML, CSS, PHP og MySQL. I tillegg er erfaring med oppsett og installasjon av CMS nødvendig. Kjennskap til Drupal er en fordel.

IT-ansvarlig Som IT-ansvarlig vil du ha ansvar for drift og vedlikehold av Studvests Mac-maskinpark og server. Arbeidet vil bestå av Mac OS X klient- og serverdrift, teknisk support for ansatte, samt innkjøp av maskinvare/programvare og planlegging av IT-strategi/-arkitektur. Tidligere erfaring med systemdrift er en forutsetning. Kjennskap til Mac-plattform er en fordel.

Spørsmål om stillingene kan rettes til nåværende IT- og nettansvarlig: web@studvest.no.

Send en kortfattet e-post med søknad og CV til studvest@uib.no.

Aktuelle kandidater vil bli innkalt til intervju.

Søknadsfrist: fredag 1. april kl. 15.00.

Chris ronald hermansen Tekst og foto

De n ud lige platen øde

16

m

Sødmefylt plast Tema. MiniDisc, kassett, UMD, og snart CD. Glemt, alle som en. LP-platen har rundet 60 år, og fascinerer fortsatt nye lyttere. Hva er det med vinylplaten?

Midt i Nygårdsgaten, Bergens pulserende hovedarterie, ligger Apollon. Like etter åpningstid er det allerede liv i byens mest prestisjetunge platebutikk. Innehaver og daglig leder, Tor Tessem, slår av en prat med en av de mange stamkundene som er innom. Forrige ukes bestillinger er ankommet, og kunden er i ekstase over siste levering med eksklusive vinylplater fra amerikanske plateselskaper. Apollon er viden kjent for sin uovertrufne ekspertise, og Tessem gjør ikke ryktet til skamme. På få minutter har han svart på kundehenvendelser vedrørende et bredt spekter av musikkhistorien, alle uten et eneste Google-søk. En eim av faglig pondus flyter i lokalene.

Tessem forteller om vinylens utvikling, og mener at eventyret på mange måter begynte med en såkalt «steinkake».

– Før vinylplaten som vi kjenner den i dag fikk fotfeste, gjaldt 78-platen, eller «steinkaken», som den gikk som på folkemunne. Den var i utgangspunktet lik dagens LP, men hadde en del tekniske skavanker. Mindre plass gjorde at den stort sett ble brukt til singelutgivelser, og den ga i tillegg en del dårligere lydkvalitet. Navnet kommer av at platen var steinhard, og lett kunne gå i stykker.

For Tessem er LP-en mediet som forandret bransjen for alltid. Ikke bare gjorde den hjemmelytting mer tilgjengelig enn noen gang tidligere, men den var i tillegg utslagsgivende for fremveksten av albumformatet som sådan.

Innehaveren har vært på eiersiden i Apollon siden 1997, men har før det arbeidet i flere platebutikker i ulike deler av landet. Han forteller at etter en nedgangsperiode når CD-en slo rot hos det brede lag i befolkningen på midten av 90-tallet, oppleves det nå en opptur i salg av vinylplater. I dag utgjør vinylsalget omtrent halvparten av Apollons omsetning. Tessem tror denne renessansen i stor grad skyldes utviklingen av en form for motkultur til dagens nedlastingssamfunn.

– De siste 10-15 årene har vi merket en gradvis oppgang i salget igjen, og mye av grunnen til dette tror jeg er ungdommens opposisjon mot de rådende kreftene i kulturen. Når nedlasting ble noe alle gjorde, utviklet det seg en motkultur som valgte å gjøre det eksakt motsatte ved å tørke støv av platespilleren. Det oppstod en kulhetsfaktor i det å høre på vinyl.

Fra lommen hans dingler det et sett lett gjenkjennelige hvite ørepropper. I motsetning til hva man kanskje venter fra en som lever av fysisk platesalg, omfavner Tessem musikknedlastning. Han tror et dialektisk forhold mellom digital og analog lyd er naturlig for den moderne musikkentusiasten.

– Man lytter til musikk overalt i dag, og mulighetene som oppstod sammen med digitalisering av lyd har endret bransjen for alltid. Men når jeg kommer hjem etter en dag på jobben er det ingen tvil om hvor musikken kommer fra. Vinyl er fortsatt mitt førstevalg.

Tor Tessem

Selgeren

GODT SALG. Innehaver av Apollon, Tor Tessem, rapporterer om gode tider i vinylbransjen. Vinylsalg står i dag for halvparten av platebutikkens totale omsetning.

m

17

Entusiasten Med en hvit pose fylt av selsomt utvalgte vinylplater trygt plassert under armen, ankommer en ung mann Kafé Edvard. Til tross for at vi er der en time før åpningstiden, får vi takket være hyggelig betjening låne et bord.

Posens bærer er Iben Elster, innehaver av en av byens største platesamlinger. Til tross for dette, vil han nødig bli omtalt som samler.

– Jeg samler ikke, det er viktig. Jeg bruker platene mine.

Elster blir av flere omtalt som en av de virkelig store i Bergens elektroniske musikkmiljø. Han har tidligere vært en del av klubbkonseptet Kennel, som han styrte sammen med Bjørn Torske og Erot. Foruten å være plateaktuell under pseudonymet Kong Oscar, går dagene med til kursing av DJ-spirer, i tillegg til å spinne skiver et par ganger i året på utvalgte arrangement. Ifølge 31-åringen sluttet han å telle plater når han rundet 250 stykker i 1998, men regner med at dagens samling ligger et sted mellom 4000 og 5000.

Etter få minutter sammen med Elster blir det tydelig at den grunnleggende kjærligheten til musikken står sentralt. Blikket hans fokuseres rundt noe ubestemt i horisonten når han begynner å snakke om sin lidenskap.

– Jeg tiltrekkes av hele konseptet med plater. Det er ikke bare lyden, det store omslaget, måten man blir knyttet til hver enkelt plate eller den evige jakten på den neste. Det er summen av alt som utgjør x-faktoren for meg.

For Elster har lidenskapen til musikk alltid falt naturlig, helt siden han som barn kunne sitte foran radioen i timer av gangen og høre på Bjørn Torske på studentradioen. Det fortelles om et utall kassetter med innspillinger fra P3, fra en svunnen tid da statskanalen faktisk spilte bra musikk.

Elster ser både positive og negative sider ved utviklingen musikkbransjen har tatt.

– I dag finnes det matematiske formler i programvare som hjelper deg å finne ny musikk i jungelen av utgivelser. Samtidig som det er positivt at ny musikk enkelt kan nå mange, tror jeg den Spotify-kulturen vi befinner oss i kan fjerne mye av tradisjonen og verdien i det å faktisk genuint ha peiling. Vinylplaten er for meg en motvekt til dette, og det tiltrekkes jeg av.

På ferieturer hevder han å kunne lukte seg frem til platebutikker, men for å svare på hvorfor vinylplater gir kredibilitet, trenger han en lang tenkepause.

– En ting du kan begynne å legge merke til er at hvis man ser en film og en karakter skal introduseres som intellektuell eller kunstnerisk, ligger det alltid en vinylplate i bakgrunnen et sted. På et eller annet tidspunkt ble vinyl et allment akseptert statussymbol. Det må være fordi plater i seg selv er en helt genial idé. Vi snakker perfeksjon. Formatet, lyden, stemningen, jakten.

Hvis man regner en drøy hundrelapp per plate, har han brukt nærmere en halv million på lidenskapen sin.

For mye, sier du? Ikke for Elster.

– Jeg har ikke bil. Jeg har ikke hus. Men jeg har sykt mange bra plater. Hva mer trenger man?

Iben Elster

STOR SAMLING. – Jeg har ikke hus, jeg har ikke bil, men jeg har sykt mange bra plater, sier Iben Elster. DJ-en har mellom 4000 og 5000 vinylplater.

18

m

Eksperten På et av de hundretalls kontorene på Blindern sitter Sverre Holm. Han er professor i informatikk, vinylelsker på sin hals og lidenskapelig interessert i det meste som dreier seg om lyd.

Fra sitt akademiske ståsted har Holm i flere publikasjoner delt sin kunnskap om forskjeller i lydkvaliteten som en vinylplate kan gi i forhold til digital lyd. For er det egentlig slik at en vinylplate gir bedre lyd enn en CD? ­– Overalt hører man slike rykter, og jeg tror det er en bred misoppfatning hos folk at vinylplaten alltid er det beste valget for lydentusiasten. Jeg kan dementere dette.

Vinylplaten som lydmedium gir dårligere kvalitet enn hva CD-en kan gi.

Kan gi. Ordene legges trykk på og henger i luften et par sekunder.

En CD har nemlig muligheten til å gjengi et langt mer dynamisk lydspekter enn hva vinylen noen gang har kunnet. Til tross for dette er det fortsatt forståelig at lydnerdene sverger til den sorte, gamle plastsirkelen.

For om CD-platen kan gi bedre lyd, er det dermed ikke automatisk sagt at den gjør det. Plateselskapene er problemet her, ifølge Holm.

– Alle produkter må tilpasses sitt bruksområde, og CD-platen er intet unntak. Dens mobile kvaliteter er åpenbare, og med framveksten av at folk begynte å lytte til musikk overalt, endret også plateselskapene lydbildet.

Lyden ble gjort høyere og mer direkte, som automatisk resulterte i mindre dynamisk bredde mellom de dypeste bass- og de høyeste diskanttonene. På denne måten kan publikum enklere lytte til musikk i bilen, på vei til jobb, på trikken; i støyfulle områder. Så selv om en CD kan gi et bredere lydspekter, gjør de fleste utgivelser altså ikke det.

En ofte gjentatt karakteristikk av vinylplatens særegenhet, er å beskrive lyden som organisk. Holm humrer av beskrivelsen, og tror fenomenet har sitt opphav i noe ganske annet enn lyden i seg selv.

– At lyden er varm, levende eller som du sier, organisk, betyr ganske enkelt at man som lytter lettere kan forstå prosessen som skjer når lyden blir spilt av.

Eksempelet med linjalen og passerspissen mot platen viser hvor enkelt, og for mange vakkert, lyden reiser fra platen til øret. Nullere og enere i digital lyd er ikke fullt så romantisk.

Når roen senker seg i det holmske hjem, legger ikke akademikeren skjul på at platespilleren ofte blir en sentral del av avkoblingen hans. Slik andre liker et glass rødt, nyter Holm vinylens rus.

– Det er hele opplevelsen, knitringen, å snu platen, studiet av omslaget. Selv om jeg oftest hører på CD-er, vil jeg aldri kvitte meg med platespilleren min. Til det betyr den for mye.

Sverre Holm

NOSTALGI. UiO-professor Sverre Holm vil aldri kvitte seg med platespilleren sin. Den betyr for mye for ham til det.

m

19

I en av Fosswinckelsgates mange toppleiligheter står en mann med krummet rygg og hendene i frenetisk arbeid.

Nam Phuong Nguyen, synthist i Fjorden Baby!, leter etter en plate han bare må vise meg. Han smiler bredt, og drar fram LL Cool Js «Bigger And Deffer». Med lysende engasjement forteller han om hvor tilfeldig platen havnet i samlingen. Han skildrer opplevelsen med slående detaljnivå, før det glir over i en drøy anekdote om hvordan den ene riften i plateomslaget havnet der. Umiddelbart virker albumvalget som en nøye overveid kalkulasjon, men scenene fortsetter å males på løpende bånd. Ifølge Nam har han en historie og et forhold til hver eneste plate i samlingen, noe han aldri kunne hatt med en CD. – Man får et forhold til platene sine, på en helt annen måte enn med CD-er. Det blir som å behandle et barn.

Hvis jeg kjøper en CD ender det alltid bare med at jeg tråkker på den og så er den ødelagt. Sånt skjer ikke med vinyler.

Med to nytraktede kopper kaffe kommer han inn fra kjøkkenet og bekrefter professor Holms typiske eksempel. Som 11 år gammel loddefjordsgutt opplevde Nam nemlig første gang det han omtaler som «magien», da han brukte kombinasjonen linjal og passer mot platen, og hørte toner ut fra ingenting. For Nam har denne magien flere faktorer.

– Å lytte til en vinyl er et rituale for meg. Bare det å sette stiften på plass, for så å måtte reise seg og snu platen når den er halvspilt. Det blir levende. Jeg kan fysisk se når en låt er ferdig, i motsetning til i en CD-spiller hvor man bare putter disken inni et hull og den deretter forsvinner. En annen ting er det visuelle, som for meg er ekstremt viktig. Det handler mye om å kunne holde i noe stort og fysisk og kunne nyte et omslag til det fulle.

Nam tar en pause i resonnementet, og et slør av alvorlighet innsvøper ansiktet hans. I det han plukker fram sin egen kopi av Fjorden Baby! sitt «Se deg rundt i rommet», forvandles den selvsikre unge mannen til en stolt skolegutt som kommer hjem med en karakterbok som viser resultater over all forventning.

– Det er helt sykt, nærmest hvisker han, idet han kutter plasten på den uåpnede utgaven.

– Det er helt utrolig at vi har fått til noe sånt som dette. Vi er bare noen enkle loddefjordfolk. Debutalbumet var selvsagt stort også, men det kan ikke måle seg med dette. Vår første vinyl er ute, og det er helt utrolig å tenke på at den kan leve lenger enn oss, sier Nam. – Vinylplater er for meg et symbol på at musikken lever i beste velgående.

Nam Phuong Nguyen

Skaperen

MUSIKEREN. – At vinylplaten fortsatt selger, er for meg et symbol på at musikken lever, forteller Nam Phuong Nguyen, synthist i Fjorden Baby!

m VINYLPLATER • Vinyl er materialet platen er laget av.

• LP (Long Playing) er den vanligste kommersielle utgaven av vinyl, og den første LP-platen ble produsert i 1948.

• En EP (også kalt 7’’) er en mindre utgave av LP. Den kan sammenlignes med det de fleste kjenner som en CD-singel.

• Lydformatet er analogt, og tonene oppstår ved at stiften på platespilleren vibrerer i møtet med riller i platen.

• Ifølge Nielsen SoundScan ble det i 2009 solgt over 2,1 millioner LP-plater på det amerikanske markedet.

m

20

STUDVEST

Ukens navn.

Selvsentrert kjærlighetspoesi

Quiz.

1. Hva heter hjemmebanen til det tyske storlaget Bayern München?

2. Hvem regnes som grunnleggeren til religionen zoroastrisme?

3. Hva heter hovedstaden i Marokko?

4. Hvilken palestinsk gruppe sto bak terroraksjonen mot den israelske delegasjonen under OL i München i 1972?

5. Hvem var Stein Rokkan?

6. Hvilken legendarisk tegneserieskaper oppfant blant annet figurene Skrue McDuck, B-gjengen, Petter Smart og Magica fra Tryll?

7. I 1953 fikk Winston Churchill en Nobelpris, men i hvilken kategori?

8. I hvilken film fra 1995, som har vært inspirasjon til flere væpnede ran, spiller Robert De Niro og Al Pacino bankraner og politietterforsker?

9. Hvilken australsk musiker ga ut singelen «Into My Arms» i 1997?

10.Hvilke sesonger har SK Brann blitt seriemestre?

Denne uken snakker vi med:

Anna Kleiva

Utdanning: Forfatterstudie ved Høgskolen i Telemark, Skrivekunstakademiet og bachelor i litteraturvitenskap ved

Universitetet i Bergen

Aktuell med: Debutboken «Ti liknande versjonar»

Du har akkurat gitt ut debutboken din, gratulerer! Hvordan føles det?

Det føles veldig rart. Det er rart at folk kan lese boken når som helst. Noen ganger blir jeg veldig gira når jeg tenker på det, andre ganger er det vanskelig å forstå. Det er veldig stas og veldig merkelig.

Har du alltid tenkt at du skulle gi ut en bok?

Ja, jeg har kanskje alltid tenkt det. Da jeg lagde min første historie var jeg så liten at jeg måtte diktere den. Jeg har alltid blitt oppmuntret til å skrive, og foruten en periode fra jeg var 16 til 21, så har jeg alltid hatt lyst til å drive med skriving.

Hva refererer tittelen «Ti liknande versjonar» til?

Det er hentet fra et dikt i boken. Det handler om en følelse av repetisjon, av at det ikke skjer noe nytt, men at alt som skjer har skjedd før. Den følelsen kan jeg for eksempel ha i en kjærlighetsrelasjon,

der forskjellige relasjoner liksom legger seg litt oppå hverandre.

Har studiene påvirket skrivingen på noen måte?

Jeg hadde aldri skrevet dikt om jeg ikke hadde gått på de studiene jeg har gjort. Jeg hadde en del naive fordommer mot dikt før, at det måtte være sånn som Henrik Wergeland eller noe lignende. Samtidig bevisstgjorde studiene meg på sjangerstiler. På litteraturvitenskap prøvde jeg å holde en avstand mellom faget og min egen skriving. Jeg egner meg nok bedre som skriver enn litteraturviter.

Hva handler diktsamlingen din om?

Det er en litt selvopptatt handling. Jegpersonen er veldig fremtredende, mens mannspersonene er mer diffuse. Boken handler mye om hvordan begynnelsen på tjueårene er, det å flytte hjemmefra, skape noe eget og feste røtter.

Handlingen preges mye av en slags kjærlighetslengsel, og jeg synes egentlig det

har blitt litt mye kjærlighet. Det var opprinnelig en litt dystrere tematikk, men det ble for overfladisk behandling av temaet til å ta med i boken.

Hvordan klarte du å gi ut boken?

Jeg sendte manus til tre ulike forlag for rundt to år siden, og så fikk jeg positivt svar fra Oktober. Det var et boost å skrive kontrakt, men det var veldig uklart for meg hvor lang tid det ville ta før den skulle bli gitt ut. Utgivelsen ble utsatt mange ganger, og jeg jobbet med boken periodevis i to år. Det var ganske jævlig av og til. I forhold til manuset jeg opprinnelig sendte inn har det blitt gjort store endringer, men den er mye bedre nå.

Tror du det blir flere bøker?

Ja, det må det bli. Før skrev jeg alltid noveller, men nå synes jeg det er litt kjedelig. Jeg har lyst å skrive en tynn roman.

Foreløpig har jeg bare en idé.

Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG Foto: HANNE KRISTIN LIE

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding Klassisk avsporing Bulldozer Hardcore Discopolis

Morgenmusikk Frokostblanding Soft Science Venstreparty Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 12:30 21:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00 21:00

Morgenmusikk Frokostblanding Democracy Now! Smak Radio Eldrebølgen Homegrown Kollektiv trafikk

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Democracy Now! DNSRL Vatikanet Ordet på gaten

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Democracy Now! Brunsj Poprevyen Undikken Akademia

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Morgenmusikk Frokostblanding Utenriksmagasinet Mir Kinosyndromet Plutopop Fotball på boks

Nyheter Jevnlige nyhetsoppdateringer hver ukedag mellom 08.00 og 10.00!

Svar: 1. Allianz Arena 2. Zarathustra 3. Rabat 4. Svart september 5. Regnes som grunnleggeren av statsvitenskapen som selvstendig disiplin i Norge, samt ansvarlig for å bygge opp studiet av sammenliknende politikk ved UiB. 6. Carl Barks 7. Litteratur 8. Heat 9. Nick Cave 10. 1961/62, 1963 og 2007

Morgenmusikk Frokostblanding Alternatip Skumma Kultur Hodgepodge Jazzonen

m

STUDVEST

EKSPONERT

Jarle Hovda Moe Fotojournalist

three blind mice

21

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

22

16. mars 2011

DEBATT

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord.

Kronikk: Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

Replikk om studenttidsskriftene Studentkultur TORSTEIN KROSSNES TEKSTREDAKTøR I REPLIKK

På forrige ukes kultursider hy rer Studvest inn førsteamanuensis Jørgen Magnus Sejersted ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, og lar ham fungere som en velkommen guide til studenttidsskriftsjungelen i Bergen.

Sejersted fremhever trekk ved studenttidskriftene man gjenfinner i mye av studentkulturen som helhet: Positiv innstilling og et ønske om og en evne til å gjennomføre kompetente øvingsoppgaver (som kanskje aller helst fungerer som et springbrett inn i arbeidslivet).

Sejersted savner dog «overraskende vinkling, fagkritikk og faglig impulsitivitet», og mener det hele ofte blir lite spennende. Studvests reportasje ettersøker med andre ord friske tekster hvor studentene tar større sjanser, beveger seg utenfor grensene for instituttgodkjente oppgaveformuleringer, og vender et kri-

tisk blikk mot rådende forhold innen egen disiplin. Som medlemmer i redaksjonen ved ett av tidsskriftene som bokstavelig talt blir marginalisert (Replikk omtales kun i Studvests oversikt, under den noe vassne beskrivelsen «tidsskrift for human- og samfunnsvitskap») føler vi behovet for noen korrigerende bemerkninger overfor Studvests perspektiv.

Studenttidsskriftenes utfordringer er i realiteten av en annen art enn Sejersted ser ut til å tro. Redaksjonene er ofte små og arbeider aktivt for rekruttering og synlighet, og skribentene må også ofte kontaktes individuelt med forespørsel om et bidrag, i motsetning til Sejersteds bilde av publiseringskåte studenter i all hovedsak opptatt av kosmetikk, reising og festing – et inntrykk som tilsynelatende stammer fra ett nummer av ett av tidsskriftene. Som alltid skal det også nevnes her at kvalitetsreformens fokus på den normerte mastergradsinnleveringen i vår erfaring tapper de ressursene idealistiske, selvstendige initiativ som studenttidsskriftene baserer

seg på. Forskningsformidlingen tidsskriftene utfører lider under et politisk system som nekter å anerkjenne egenverdien i faglig engasjement som ikke måles i studiepoeng.

Dette betyr selvsagt ikke at Sejersteds

milde kritikk nødvendigvis er uberettiget.

Vi i Replikk deler hans begeistring for fagog samfunnskritikk gjennom friske perspektiver, og sier oss enig i Prosopopeias Erik Matthiesens innrømmelse at disse målene selvsagt kontinuerlig må strebes etter. Likevel kan og vil innovasjon og radikalisme ikke gå på bekostning av tidsskriftets tilgjengelighet. Et studenttidsskrift uten bidragsytere og lesere med forankring i studentmassen står i fare for å ende opp enten som hermetisk lukket intellektuell klubb, eller talerør kun for allerede etablerte skribenter.

Som temaorganisert, tverrfaglig tids-

skrift fungerer Replikk som en arena hvor flere syn på tilsynelatende samme sak møtes, og hvor både leser og skribent

inviteres til en dypere refleksjon over sakens kjerne, heller enn kun en mild repetisjon av sitt eget fagfelts dogma. Som eksempler kan fremheves Replikk nr. 29 med temaet «Humor», hvor filosof Morten Wasrud finner tragisk humor hos den paradigmatisk pessimistiske nordlending Peter Wessel Zapffe, samt Replikk nr. 30 med tema «Spekulasjon», hvor Replikk utvider sitt sedvanlige fokus på humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag til også å omfatte de harde naturvitenskaper – og finner i aller høyeste grad spekulasjonen i levende live også her.

Neste nummer har tema «Transport», og

vil inneholde bidrag fra både nylig etablerte skribenter og studenter ved Bergens utdannings- og forskningsinstitusjoner – et nummer vi er trygge på at Sejersted og hans meningsfeller vil erfare som vinklingsmessig overraskende. Slippedato er 14. april, og interesserte kan følge med på replikk.b.uib.no.

Er studentkafeene dyre?

Studentvelferd ØRJAN VåGSTøL DIREKTøR SIB STUDENTKAFEENE

Håkon Berg skriver i sitt innlegg 9. mars

at oppfatningen blant studenter generelt er at forutsetningene for å benytte studentkafeene ikke er tilstede i dag. Vi er naturligvis kjent med at det er noe misnøye med prisnivået i kafeene. Studentkafeene tar denne opplevelsen på alvor og vi vet at pris er en svært viktig faktor for kjøpsviljen og kundetilfredsheten.

Studentkafeene er kanskje studentenes

viktigste møtested, og det er mer enn åtte tusen handlende kunder innom kafeene daglig. Tilbakemeldinger vi får via våre kundeundersøkelser viser at svært mange studenter er fornøyde med tilbudet, og studentkafeene opplever også for tiden en positiv volumvekst. Det jobbes kontinuer-

lig med å videreutvikle tilbudet av gode, mettende og sunne produkter. Vi skal likevel være de første til å erkjenne at vi kan bli enda bedre på flere områder.

Studentkafeene er en «non profit» virk­ somhet der et eventuelt overskudd fra driften skal tilfalle en forbedring i studentens velferdstilbud, eksempelvis lavere priser. Per i dag går kafeene samlet med underskudd, og slik sett er den største utfordringen til kafeene å skape en bærekraftig drift. Den enkleste måten å få dette til på er at enda flere studenter benytter seg av kafeens tilbud daglig.

Forutsatt en volumøkning vil kafeene bli enda mer kostnadseffektive, og dette vil på sikt bidra til et forbedret tilbud og bedre priser ytterligere.

Studentkafeenes uttalte mål og stra-

tegier er å være studentenes foretrukne

spisested. For å få til dette har SiB valgt å prioritere tilgjengelighet med å ha et tilbud på stort sett alle studiesteder og fakulteter (20 kafeer). God tilgjengelighet med lang åpningstid mener vi er viktig for velferden, og det gir studentene mulighet til å kunne være lenge på sitt studiested i løpet av en dag. Samtidig er det kostnadskrevende å opprettholde en slik tilgjengelighet, spesielt på de minste stedene.

Færre kafeer, større enheter og mindre tilgjengelighet kunne i beste fall ført til mer effektiv drift. Samtidig ville langt færre studenter da ha mulighet til å ta sin spisepause på sitt studiested og dermed miste sitt faste sosiale møtested.

Prisnivået i kafeene reflekterer derfor utelukkende det virksomheten må ha i bidrag for å dekke kostnader knyttet til lønnskostnader, vareinnkjøp og drift. Prisjusteringer skjer utelukkende

for å kompensere for økte råvarepriser og lønnskostnader. Gjennom samarbeid med øvrige samskipnader i landet har kafeene svært gode betingelser på innkjøp sett i lys av volumet. Sammenligning av studentkafeenes innkjøpsbetingelser og priser med dagligvarekjedene vil aldri bli reell, da dagligvare har et helt annet volum og dertil marginer. Samtidig selger dagligvare stort sett produkter som ikke er bearbeidet, mens produktene på kafeene blir bearbeidet og tilberedt av fagfolk.

Studentkafeene ønsker at studentene skal

ha valgmuligheter i både utvalg og prisnivå. Prisnivået og marginer er det samme på alle studentkafeene, men varierer innenfor de ulike sortimentene. Ved valg av de billigste produktene kan heltidsstudenten spise frokost, lunsj og middag for vel 100 kroner. Vi betviler at dette er mulig på for eksempel Egon eller andre kafeer.

Om studenters ansvar ISRAEL OLE MADS SIRKS VEVLE BACHELORSTUDENT RELIGIONSVITENSKAP

Igjen er det nødvendig å gå i rette med Rød Listes svært selektive presentasjon av «fakta» (jf. kronikk i Studvest 10.03) og deres pågående kampanje mot det eneste demokratiet i Midtøsten.

Vi vet at arabisk-palestinske familier som blir kastet ut av hus i Øst-Jerusalem selv har overtatt disse husene ulovlig.

I 1948 ble den lovlig opprettede staten Israel angrepet av Jordan, Syria, Irak, Libanon, Egypt og Saudia-Arabia. Israel vant krigen, men Øst-Jerusalem og Judea og Samaria (aka Vestbredden) ble okkupert av Jordan. Resultat ble at palestin-

ske jøder ble fordrevet fra sine hjem. Det er disse hjemmene som nå har fått sine rettmessige eiere tilbake.

Vi vet at sikkerhetsgjerdet (aka «skammens mur») har avverget rundt regnet 10 000 terroristangrep. Hensynet til menneskeliv veier tyngre enn praktisk ubehag i hverdagen. Det er også velkjent at

mange palestinske arabere foretrekker sikkerhetsgjerdet i og med at det gir dem økt trygghet når de er i Israel. Den dagen ekstreme grupperinger slutter å sende inn selvmordsbombere vil også sikkerhetsgjerdet forsvinne.

Vi vet at Israel ikke er en okkupant. I 1967 ble Israel på nytt angrepet av sine naboer.

STUDVEST

23

16. mars 2011

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt

Det har alltid vært internasjonal rett at når en aggressiv part taper en krig, mister de samtidig områdene som de angriper fra.

Jordan har heller aldri rettet noe krav om å få disse områdene tilbake, og områdene har heller aldri blitt internasjonalt anerkjent som jordanske. FN-resolusjonene som krever tilbaketrekking av styrkene til 1967-grensene har som forutsetning at Israel har noen å forhandle fred med.

Så lenge de arabiske landene står fast ved sitt vedtak fra Karthoum i 1967 («nei til fred med Israel, nei til anerkjennelse av

DEBATT

Israel, nei til forhandlinger med Israel»), er ikke Israel forpliktet av de nevnte FNresolusjonene. Like fullt har Israel trukket seg ut av Gaza, dette ble etterfulgt av en svært blodig borgerkrig mellom Hamas og Fatah, og med Hamas som vinnere av et demokratisk valg, ble demokratiet straks opphevet og man begynte umiddelbart å skyte raketter inn i Israel.

«Sannelig , striden er om ideologi og

Angående prinsippet om akademisk frihet og tilfellet Ilan Pappé:

som akademiker med uttalelser som dette, på samme måte som det er vanskelig å ta Rød Listes forslag seriøst. Det er gle-

ikke fakta. (...) Vi forsøker å overbevise så mange mennesker som vi kan om at vår fortolkning av fakta er den korrekte, og vi gjør dette av ideologiske grunner, ikke fordi vi er sannhetssøkere.», intervju med Ilan Pappé, Baudouin Loos, Le Soir [Bruxelles], 29. november 1999.

Det er vanskelig å ta Ilan Pappé seriøst

delig å konstatere at Rød Liste forslag om boikott ikke får gjennomslag i studentparlamentet. Samtidig er jeg enig med kronikkforfatternes kritikk av Blå Liste som påberoper seg å ikke ha nok kunnskap om konflikten mellom Israel og deres, mildt sagt, udemokratiske nabostater.

All informasjon er tilgjengelig og det er den enkelte students ansvar å selv undersøke informasjonen, og kanskje viktigst, husk kildekritikk!

Hvorfor er kollektivtilbudet så dyrt? husleie og dårlige kollektivrabatt for studenter blir dette vanskelig.

STUDENTVELFERD HåKON BERG MEDLEM I STUDENTPARLAMENTET VED HIB OG REPRESENTANT FOR HIB I VELFERDSTINGET

Det er et uttalt mål at vi i Norge skal ha

heltidsstudenter. Det betyr at du som student skal studere like mye i løpet av en uke som en arbeidende i 100-prosentstilling er på jobb. Samtidig vet vi at det er mange studenter som jobber ved siden av studiene. At studenter også jobber frivillig ved siden av studiene er flott og denne arbeidserfaringen hjelper dem frem i arbeidssøkerkøen etter endte studier.

Selv om mange studenter har kapasitet

til å jobbe ved siden av studiene skal det likevel være mulig å være heltidsstudent.

Med Bergens dyre SiB-kafepriser, høye

Det er mange studenter i Bergen som er

avhengige av et kollektivtilbud for å komme seg til og fra utdanningsstedet sitt. Det er også mange bergensstudenter som ikke bor i Bergen kommune. En student har ikke de samme mulighetene til å velge bil slik heltids arbeidstakere har, fordi studenter har dårligere råd. Derfor må studentprisene på kollektivtrafikk ned.

Jeg har sammenlignet månedskortprisene for studenter i Trondheim, Oslo og Bergen. Både i Trondheim og i Oslo kostet det 350 kroner for et studentmånedskort.

I Bergen koster Periode Skyss Student 400 kroner. Det er 550 kroner ekstra for 11 studiemåneder. I Oslo gjelder månedskortet

både for buss, trikk, t-bane, lokaltog og ferje, i Bergen gjelder det bare for buss og bybane.

Jeg har også sammenlignet Periode Skyss

Student med Periode Skyss Ungdom.

Studentkortet koster 400 kroner, ungdomskortet 300 kroner. Studentkortet gjelder bare for sone Bergen, ungdomskortet gjelder i hele Hordaland. Studentkortet gjelder bare for buss og bybane, ungdomskortet gjelder for buss, bybane, ferje, hurtigbåt og lokaltog. Periode Skyss Student kan utvides til å gjelde flere soner enn sone Bergen, men da blir kortet enda dyrere enn det allerede er. Hvis du for eksempel bor i Voss og studerer i Bergen kan du velge Periode Skyss Student med lokaltog. Dette vil koste deg 1660 kroner per måned.

Det er litt merkelig at en hjemmebo-

ende ungdom uten faste utgifter skal ha et bedre og billigere kollektivtilbud enn en student som ifølge staten skal kunne klare seg på 89 500 kroner i året. Det er også merkelig at studenter i Trondheim og Oslo skal ha et billigere kollektivtilbud enn her i Bergen.

Mitt forslag er å la Periode Skyss Student koste 350 kroner, la Periode Skyss Student gjelde i hele Hordaland og la Periode Skyss Student gjelde for buss, bybane, ferje, hurtigbåt og lokaltog. Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen har vedtatt å jobbe for dette i sitt arbeidsprogram og vi håper å få med oss Velferdstinget i kampen for å nå målet vårt. Først da begynner vi å snakke studentrabatt!

Interessert i økonomi og ledelse?

Aktiviteten i helsetjenestene vil øke med 50-70 prosent fram til 2060. Dette stiller krav til profesjonell analyse- og ledelseskompetanse. Vi tilbyr spesialisert utdanning innenfor ledelse, helseøkonomi, helsepolitikk, samfunnsmedisin, bedriftsøkonomi, informatikk og logistikk, og forbereder deg til lederposisjoner og økonomi- og utredningsoppgaver i helsesektoren.

Avdeling for helseledelse og helseøkonomi tilbyr bachelorgrad og internasjonal mastergrad i helseledelse og helseøkonomi: Helseledelse og helseøkonomi (bachelor) Health Economics, Policy and Management (master) For mer informasjon se: www.med.uio.no/helsam/studier/

Studvest søker nye redaktører Styret i Studvest lyser ut stillingene som kulturredaktør og fotoredaktør i Studvest for perioden 01.08.11 til 31.07.12. Begge redaktører blir ansatt i 100 prosent stilling og blir kompensert med 114 500 kroner i året. Stillingene er på åremål på ett år.

Søkere til begge redaktørstillingene skal legge ved et handlingsprogram som viser søkernes ­vi­sjoner for avisen og den daglige drift. Dette skal være på maksimalt tre sider.

KULTURREDAKTØR Har ansvaret for kulturstoffet i avisen, og redigerer selv kultursidene. Alle redaktørene må regne med vanlig journalistisk arbeid, men organiserer ellers arbeidet selv. Erfaring fra media er en forutsetning. Søkeren må også være oppdatert på kulturområdet, og hva som skjer både for og av studenter.

FOTOREDAKTØR Har som leder av fotoredaksjonen det øverste ansvaret for fotografiets plass og bruk i Studvest.

Redaktøren skal fungere som faglig myndighet og være en inspirator for de andre fotojournalistene. Fotoredaktøren har både administrative og fotografiske oppgaver. Søkere bør ha klare meninger om fotografiets stilling i pressen generelt og Studvest spesielt. Kunnskaper om digital bildebehandling er nødvendig.

Spørsmål rettes til: Ansvarlig redaktør Anders Jakobsen: anders.jakobsen@studvest.no / 456 33 700 Kulturredaktør Tore Friestad: tore.friestad@studvest.no / 415 16 863 Fotoredaktør Emil W. Breistein: emil.breistein@studvest.no / 957 04 081 Send elektronisk søknad med CV, dokumentasjon på relevant erfaring, arbeidsprøver og handlingsprogram til styret i Studvest på epost: styret@studvest.no

Søknadsfrist: fredag 1. april kl. 15.00.

����� ������ Vagant ��� �� Bestill abonnement i dag!

«Tidsskriftet har finnet seg en nisje, eller rettere konstruert en nisje, og fylt den med viktig stoff. Fremfor alt: Årgangen er redigert fra første til siste side. (…) Tidsskriftet er rett og slett blitt mer kommuniserende i tonen og mer verdensåpent – også i formen på henvendelsene til leseren.»

Behov for fastlege?

Vi har ledig kapasitet.

Kort ventetid.

����� �� �� � �� � � � �, Morgenbladet

Timebestilling på telefon, SMS eller internett.

Ta Bybanen eller bussen til Nesttun.

Vagant

��� ��� �� �� � �� �� � � ���� �� �� ������� � �� ��� ���:

Mørke støt

Tilbake til fremtiden

Den sidste tekst

Eit industrieventyr til å gyse av

�������� ��� ��������� �� �������� ���� ���������

��� �������� ���� ������

Kartet og terrenget

�������� �������� ��� ������ ������������ ��� �����

Verdens største megafon ����������� � ������������� ����� ����

������� ������� �� ����� ��������������� � ��� �� ����������

������� ��������� �� �������� ���� �����

Debatt

• ����� ����������� �� ��-������ • krigen i afghanistan • gazas tårer

www.vagant.no | ��� sider | ��� kroner ���� � �����: ���� ��� ��� ������ + ���� �� � ��� � � � � � � � �� �

Med vennlig hilsen Dr Aksel Tveråmo Legekontor Nesttunveien 109 5221 Nesttun Tlf: 55 22 95 82 www.doktoraksel.no

USF VERFTET ONSDAG 23. MARS KL 21.00

John Olav Nilsen & Gjengen med gjester Bergenhus Festning - Plenen Fredag 19. August kl 20.00

FREDAG

28 OKTOBER

BERGEN – VESTLANDSHALLEN Billetter kr 675 / 575 / 525 + avgift Billettsalget starter torsdag 17. Mars kl 09.00! www.jeanmicheljarre.com

PRESENTERT AV

BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

BTkortet

BILLETTER PÅ BERGENLIVE.NO BILLETTSERVICE 81533133, POSTEN GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

annonse@studvest.no

BIG BANG

Annonsere her?

BERGEN LIVE PRESENTERER

26

KULTUR

16. mars 2011

STUDVEST

Rihanna kunne solgt det dobbelte

Billettservice registrerte 56 000 unike brukere på hjemmesiden sin da Rihanna-salget foregikk tirsdag. Bård • Hansen, salgsansvarlig i Billettservice, mener dette betyr at Bergen Live kunne solgt ut to konserter med den

populære artisten. – Hvis vi antar at nærmere 50 000 av de unike brukerne var interessert i Rihanna, og at hver av dem kjøper snittet på to billetter, kunne man potensielt solgt 100 000 billetter, sier han til Bergensavisen. – Vi skal heller være glade for at vi fikk i havn én konsert. Det kan åpne for at artisten velger Bergen igjen på neste turné, mener Frank Nes i Bergen Live.

Ram nynorsksong for siste gon Etter sju år med nynorskifisering av Rammstein seier gutane i Rammsund takk for seg. — Ikkje meir rep å klatre i, meiner bandet.

– Me har alltid slått eit slag for sidemål generelt. Det kokte ned til eit spørsmål om kven me skulle heidre. Knud Knudsen var jo berre lat og bytte ut nokre blaute konsonantar, og på den måten laga eit fornorska dansk.

Iva r Aasen ha r fa ktisk teke runden med penn og papir. Ære Tekst: ole magnus mostad Foto: jarle hovda moe til han for det, meiner Nordby.

Odin Hørthe Omdal, leiar Torsdag 10. mars spelte dei av Studentmållaget i Bergen, i Bergen for siste ga ng, og har berre gode ord å sei om endeleg punktum vert sett på bandet.

John Dee i Oslo 2. april. Bandet – Det er synd at dei no legg er godt nøgde med kor langt dei opp. Dei er heilt klart ein av har kome. På grensa til uhørt, dei kule artistane som syng på seier dei. nynorsk, og dei rettar opp ein – Det heile har gått langt del av det negative ryktet til betre enn me håpa på. Me har målforma, seier han, og fortel nådd toppen a t s t u d e n tno, så det mållaget også er ikkje vits Ivar Aasen har ha r spandert i å d r a de t faktisk teke runden b i l le t t a r t i l l e n g e r. M e med penn og papir.

R a m m s u n dskulle ha det Ære til han for det konsertar på m o r o s a m t , Geir «Gråbein» Nordby, vokalist i Rammsund medlemmane men no va r sine. det i ferd med å bli for seriøst.

Det var ikkje eit mål å ende opp – Gode minner som til dømes Postgirobygget, Bandet sjølv slit med å avgrense som har gitt ut fleire skiver, men seg når dei blir bedt om å framframleis hovudsakeleg spelar heve høgdepunkta. Nokre ting låt a r f rå debut sk iva Mel is, står likevel fram — som ølreseier vokalist Geir «Gråbein» kordar og Biker-Jens.

– Det blei selt øl for 100 000 Nordby. kroner på ein konsert me hadde Opptekne av målsaka på Rockefeller, som er heilt i Nordby fortel at heile prosjektet toppen av kva ein kan forvente, starta som eit humoristisk mot- seier Nordby. svar til bandet til Atle Antonsen – Å halde konsert for 3000 og Johan Golden, DDR, som skinnjakker på Vinstra var eit spelar låtane til DDE på tysk. høgdepunkt. Biker-Jens kom – Me snakka ein del om det bort til oss og ba oss kome til på festa r og Da n ma rk sl i k t, at det etter konMed nynorsk klarte måtte gå a n ser ten. Ha n å g j e r e d e t me å halde på det harde sa han skulle m o t s a t t e ; uttrykket frå tysk. Det f i k s e s how, å o v e r s e t j e heile vert meir teatralsk sk y t ba ssist t y s k e l å t a r Geir «Gråbein» Nordby, vokalist i Rammsund Espen «Basse» til norsk. Det K reg nes inn ble Rammstein fordi det var det med eit smil. tyske bandet me alle likte best, Alt i alt er det mykje positivt å seier Nordby. hugse.

Sjølv om dei kjem frå Oslo, – Fyrst og fremst sit me att v i s te ny no r s k s e g s o m e i med mange gode minne. Me har naturleg målform. vore på mange plassar me elles – Fyrst prøvde me å oversetje aldri hadde vore på. Me har både til bokmål, men det fungerte sett midnattsol og vore i Sauda, ikkje. Med nynorsk klarte me seier Nordby. å halde på det harde uttrykket frå tysk. Det heile vert meir teatralsk, seier han.

Får skryt

Å halde fram med nynorske tekstar vart etter kvart viktig for bandet.

I MÅL. Etter sju år har Rammsund oppnådd meir enn dei håpa på — på grensa til uhørt for eit tributeband, ifølgje dei sjølv. — Når Till Lindemann, kan ein ikkje kome lenger, seier «Gråbein».

rammsund

• Eit tributeband som speler Rammstein-låtar på nynorsk. Dei skal framleis spele saman, men no under navnet Staal, som • Består av Geir «Gråbein» Norby (vokal), Espen «Basse» Kregnes (bass), Bjørn «Kvitebjørn» Solfjeld (gitar) og Jossi Cash (g • Har omsettingar som «Hjartet mitt brenn» («Mein Herz Brennt»), «Lemmen min» («Mein Teil») og «Du duftar godt» («Du

STUDVEST

27

16. mars 2011

Tøffe dyr får bergensdialekt

Ingen søte kaniner snakker bergensk på barne-TV. Dyrene med bergensdialekt er tøffere, melder bt.no.

• – Jeg har vært heisekran, hvithai, blekksprut og sjiraff på bergensk. Jeg mener at jeg også var gorilla på et tidspunkt, sier skuespiller og Nordnesgutt Stig Krogstad. Han er en av landets mest erfarne dubbere.

Bergensdialekten knyttes til å være voldsom, autoritær og direkte, ifølge dialektforsker Ann-Kristin Molde, doktorgradsstipendiat ved Nordisk språkvitenskap ved UiB. – Jeg skjønner at dubbingselskapene bruker dialekter til å få frem klare typer. Bergensere forbindes med å være veldig snakkesalige, voldsomme, direkte og autoritære, viser undersøkelser.

Bergen leser–finale i gang

•

«Bergen leser»–konseptet til Bergen Offentlige Bibliotek, hvor man skal kåre hvilken bok bergensbeboere liker best, har nå de ti mest nominerte bøkene klare til finaleavstemningen. Valgene man har er «Vindens skygge» av Carlos Ruiz Zafón, «Dødslekene» av Suzanne Collins, «Ringenes herre» av J.R.R. Tolkien, «Øya» av Victoria Hislop, «Harry Potter og dødstalismanene» av J.K. Rowling, «Drømmehjerte» av Cecilia Samartin, «Min Kamp 1» av Karl Ove Knausgård, «La meg synge deg stille sanger» av Linda Olsson, «Panserhjerte» av Jo Nesbø og «Gå: (eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv)» av Tomas Espedal.

Man kan stemme per SMS eller ved urnene på biblioteket eller Norli.

g

FORTSATT MED PÅ NOTENE. Det var mange tromboner å se i Grieghallen under søndagens Festkonsert på Hordablæsten, men en rapport viser at kun et mindretall fortsetter i korps etter videregående skole.

ein har drukke øl med Rammstein-vokalist

m har vore eit sideprosjekt til Rammsund. gitar). riechst so gut»).

En siste blås Mange fremtidige korpsmusikanter konkurrerte i Grieghallen i helgen.

Flesteparten har sluttet før de begynner studielivet, viser rapport.

Tekst: KJETIL AKSNES Foto: IDA HELEN SKOGSTAD

Skolekorps i alle barnealdre avsluttet årets Hordablæst med Festkonserten søndag ettermiddag. For noen var dette nær avslutningen i korpssammenheng. Ola Kveseth Berge, kulturviter fra Telemarksforsking, publiserte nylig «Når hornet er lagt på hylla», en avhandling om at ungdommer slutter i korpsene sine. Berge mener trenden fortsetter når skoleelever entrer studenttilværelsen.

– Vi ser et stort frafall av korpsmedlemmer etter fylte 19 år. Det virker ikke som det er noe apparat som fanger opp de som er for gamle for ordinære skolekorps, sier Berge.

– Kultur for korps

musikk på Høgskolen i Bergen.

Det var likevel stor oppslutning Han har spilt i korps siden han om helgens arrangement. Randi va r liten. På Hordablæsten Kvinge er daglig leder i Norges spilte han slagverk i arrangørMusikkorps Forbund, avdeling korpset Eikanger-Bjørsvik og var Hordaland, som er arrangør ansvarlig for aspirantseminaret, av Hordablæsten. Hun sier seg hvor 260 unge musikere fikk oppfornøyd med læring i sanger g j e n n o m f ø - Tradisjon har nok til festkonringen. serten søndag sitt å si – Vi har fått Randi Kvinge, daglig leder Norsk Musikkorps e t te r m idd a g .

Forbund avdeling Hordaland mange positive Fjermestad tilbakemelmener det er dinger og er fornøyde med tek- tilfeldig at det ble korps fremfor nisk arrangør Eikanger-Bjørsvik, andre musikalske alternativer, sier Kvinge. men han angrer ikke på valget.

– Hvorfor er korps så populært – Jeg ble tvunget med av søsi Norge? teren min da jeg var liten, men – Tradisjoner har nok sitt å det viste seg å være ganske gøy. si her i Hordaland. På 50-tallet Det er sosialt og du har flere folk vokste det frem en kultur for rundt deg enn i et band. Samtidig skolekorps i Norge som har gjort får man mulighet til å turnere i oss til et av landene med flest utlandet. Den sjansen får ikke skolekorps i verden. Du får en mange, forteller Fjermestad, som unik grunnopplæring i musikk i anslår at 12-15 timer i uken går et samspilt fellesskap. Samtidig med til korps når tiden brukt som er man ikke kjønnsdelt og spiller instruktør er medregnet. gjerne på tvers av alderstrinn, Etter endte studier ser han forteller Kvinge. ikke for seg at det blir en profesjonell satsning på musikken.

Kombinerer med studier – Det er nok mest en hobby Svein Fjermestad studerer all- på kveldstid etter studiene. Å mennlærer med spesialisering i spille i korps tar mye tid, og i vårt

musikklag er det et høyt aktivitetsnivå, samtidig som jeg også jobber som instruktør og dirigent i andre korps, forteller Fjermestad.

Griegakademiet en ressurs

Randi Kvinge mener frafallet er uproblematisk, og peker på naturlige endringer i livet når den utvidede grunnskolen er fullført.

– Etter videregående må elevene slutte på grunn av alderen.

De fleste søker i denne perioden uansett voksenlivet. En del som har spilt i korps velger å studere musikk videre, og finner seg gjerne amatørkorps der de stud e r e r. N o e n s t u d e r e r p å Griegakademiet og blir musikalske læremestre som dirigenter og instruktører, forteller Kvinge.

HORDABLæSTEN

• Musikkonkurranse for skoleog generasjonskorps, ensemble og solister i Hordaland.

• 1680 deltakere stilte i Grieghallen 12. og 13. mars.

• Ble i år arrangert av EikangerBjørsvik musikklag.

28

16. mars 2011

STUDVEST

KULTUR

Komponistsenter i sikte Senter for Griegforskning startes opp i samarbeid mellom UiB og andre tunge aktører, og skal bidra til å fremme den norske komponisten internasjonalt.

Tekst: thomas cook Foto: hanne kristin lie

– Det er viktig at vi nå får på plass et forskningssenter på det som er en av Norges viktigste kultura r ver. Musik ken som Grieg etterlot seg spilles over hele verden. Den internasjonale betydningen av denne satsingen de neste fem årene er vesentlig, sier kulturbyråd Harald Victor Hove, som forklarer at det hentes inn akademiske krefter fra både Oslo og Berlin ved nyetableringen.

Senteret – som skal forske, ikke tilby alminnelige studieplasser – har fått finansieringen i orden for fem års drift. Det er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen (UiB), Edvard Grieg Museum Troldhaugen og Bergen Kommune, representert ved Bergen Offentlige Bibliotek, som ska l sørge for loka ler.

Kavli-fondet har dessuten gitt pengestøtte.

Jo flere vi er sammen

– Den internasjonale Griegsamlingen ved biblioteket har jo mye kontakt med forskningmiljøet, med utøvere og konsertarrangører; en bred kontaktflate som interesserer seg for Grieg. Og Bergen kommune kan ikke drive noe vitenskapelig senter, det er det bare universitetet som kan gjøre. Så dette er en helt naturlig sammensetning, mener biblioteksjef Trine Kolderup Flaten, som ser på samarbeidsmodellen som en styrke: – Det er en modell for å lage et knutepunkt, og jeg kan si med sikkerhet at man får et slags feste som kommer til å trekke inn andre interessante mennesker.

Det blir en velsignelse for det lokale musikkvitenskapelige miljøet, men hensikten er å nå ut internasjonalt.

Rektor ved UiB, Sigmund Grønmo, peker på at spleiselagsmodellen dessuten er essensiell for å få realisert forskningssenteret.

– UiB har selv ikke ressurser til å få dette i gang helt alene, så vi

SENTER IN SPE. I det nyoppussede biblioteksbygget, nå også med skjenkebevilling, skal snart Senter for Grieg-forskning feste røtter. – For Norge er det viktig at Griegs musikk blir eksempel Leif Ove Andsnes, å sette seg inn i tilblivelsen av musikken for å kunne tolke den riktig, mener Trine Kolderup Flaten, sjef ved Bergen Offentlige Bibliotek.

Hove er enig med UiB-rektoren: – St aten må k jen ne si n besøkelsestid. De er jo tungt inne – Ruvende skikkelse og satser på Ibsen, og burde også De siste årene har det nærmest gått støtte dette arbeidet, for den inflasjon i feiringen av nasjonal- kanskje fremste komponisten vi ikoner. Sist ute var markeringen har. Får vi også staten på banen, av 200-årsjubileum Ole Bull i fjor. kan vi snakke om at Grieg kan gå I feiringen av Ibsen var staten en ny vår i møte internasjonalt, med på finansieringen, men mener han. ved Grieg-senterets etablering Edvard Grieg var en verglimter de med densborger, og Grieg er å sammensitt fravær. bodde vel så – Først skal ligne med Ibsen. mye i Europa vi få dette i Han er veldig stor intersom i Bergen gang, så skal nasjonalt, musikken relativt korte vi nok utfordre hans fremføres i hele per ioder av staten og statsitt voksne liv. verden lige finansierHan er en av Frode Thorsen, instituttleder på ingskilder når Griegakademiet vå re v irkelig ressursene vi nå store kulturelle har fått tilgang på tar slutt. Det vil eksportvarer. være veldig vanskelig å si nei til den – Det virker som et veldig viktige oppgaven det er å føre Grieg- gjennomtenkt og interessant forskningen videre, sier Grønmo. prosjekt, som gir muligheten er veldig godt fornøyd med denne pakkeløsningen, sier han.

med Ibsen. Han er veldig stor internasjonalt, musikken hans fremføres i hele verden.

Biblioteksjef Flaten fremhever Griegs betydning for samtidskomponister og forfattere, og senteret vil ikke bare omfatte komponisten, men hans Internasjonalromantikk samtidige og etterkommere.

Komponistens betydning og Kulturbyråden samtykker. p ote n s i a le ute n for Nor ge, – Vi tar vare på vår kulu nderst rekes turarv og Du ser hvor aktuell av flere. synliggjør det – Senteret Griegs musikk er, som for tsat t vil kunne repre- den ble blant annet henger h ø y t sentere en nyopå kva litetsbrukt i Oscar-vinneren rientering og et ba rometeret. g e ne r a s j o n s - «The Social Network» D u ser hvor Harald Victor Hove, kulturbyråd skifte i Griegaktuell Griegs forskningen, og musikk er, den det kan føre til at forskningen blir ble blant annet brukt i Oscarmer internasjonalt orientert, sier vinneren «The Social Network». instituttleder på Griegakademiet, At det er skrevet for lenge siden Frode Thorsen, og fortsetter: betyr ikke at det er utdatert, sier – Grieg er å sammenligne Hove.

for å forske og lage et internasjonalt senter. Grieg er jo en av de ruvende skikkelsene i musikkh istor ien, sier direk t ø r for Festspillene Per Boye Hansen, som ikke har inngående kjennskap til prosjektet.

STUDVEST

29

16. mars 2011

KULTUR

En ny RAD av kunst RADIKALT. Publikum ved Galleri Knipsu spisser ørene når kunstner Maia Urstad utfører lydinstallasjon.

Blant gamle radioer og flytende filosofiske beretninger fikk publikum på RAD #1 en smakebit av hva det vil si å blande kunstneriske sjangre.

Tekst: erik lønne Foto: benedikte pettersen

forsket på, det bringer inn nye tanker. Dessuten trenger de utøvende på høyt nivå, som for

Femårsplan

De første fem årene er driften sikret, men hva som skjer etter det er ikke hugget i sten.

– Om senteret blir permanent vil det være naturlig å se på et enda tettere samarbeid mellom Griegakademiet og Senter for Grieg-forskning. I oppstartsfasen skal det være mye arbeid knyttet t i l Gr ieg-sa m l i ngen og Troldhaugen, og senteret har i utgangspunktet heller ikke et ansvar for utdanning. På lengre sikt vil vi måtte ha et mer formalisert og tettere samarbeid, mener Thorsen.

SENTER FOR GRIEG-FORSKNING • Samarbeid mellom UiB, Bergen Kommune ved Bergen Offentlige Bibliotek, Kavlifondet og Edvard Grieg Museum Troldhaugen. Også Griegakademiet vil være en samarbeidspartner.

• UiBs bidrag er to-tre doktorgradstipendiatstillinger.

• Bergen Kommune finansierer full professorstilling i fem år.

• Bergen Offentlige Bibliotek bistår med lokaler og nødvendig infrastruktur, samt kilder.

• Kavlifondet dekker to professor II-stillinger over tre år.

• I den femårige oppstartsfasen blir omtrent 2,6 millioner fordelt hvert år.

• Onsdag 16. mars markeres åpningen av det nye senteret, i Bergen Offentlige Bibliotek.

Kilde: bergenkommune.no

– RAD er, vel, en rad av kvelder som vil ta plass i kunstbildet i Bergen utover våren, forteller daglig leder ved Bergen senter for elektronisk kunst (BEK), Lars Ove Toft.

D et er f red a g k veld og publikum myldrer rundt inne på galleri Knipsu etter en lydinstallasjon utført av Maia Urstad.

– Jeg har alltid vært fascinert av rad-ioer, sier Urstad, som jobber frilans for BEK. Før Urstad hadde uttrykt sin fascinasjon for både radioer og elektronisk kunst hadde filosof Steinar Bøy um kontemplert høylytt og delt sine tanker om hva en rad faktisk er.

– I tillegg er RAD en arena hvor en kan presentere ting som er i grenseland av kunst, musikk og filosofi – vi vil ikke binde oss til noe eller sette grenser, forteller han.

Hvem, hva, hvor?

Til vanlig jobber både Eide og Toft i BEK hvor de arrangerer produksjoner, utstillinger og mer til over hele byen. Men dette tverrfaglige prosjektet skiller seg ut.

– Vi ville sette opp en elektronisk kunstkveld, men vi endte med idéen om denne raden av kvelder, sier Eide. Daglig leder Toft forteller at hva som vil skje

ved RAD #2 og hvor det skal arrangeres ennå er uklart.

– Hva som skal skje neste gang er ikke helt klargjort, men jeg har rettet tankene mot noe gastronomisk. Noe med mat.

Kanskje vi skal arrangere det i en restaurant, undrer Toft.

bek • Forkortelse for Bergen senter for elektronisk kunst.

• Driver også med kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning.

• Arrangerer konserter, utstillinger, foredrag og mer.

• Nysatsingen RAD er en rekke kvelder som vil rette fokus mot en blanding av flere kunstformer.

Er du opptatt av miljø og ønskEr å formidlE kunnskap om dEttE til ungdom?

Sjangerblanding

For utover våren vil det bli nettopp dette som står i fokus for Toft og resten av gjengen som står bak denne raden.

– Blanding av sjangre er en svært viktig del av dette, sier Toft, og fortsetter: – Vi vil se hva som skjer når vi tar litt av hvert fra forskjellige kunst- og utrykkelsesformer, sånn som her i kveld med lydkunst og filosofi.

Kunstnerisk utvikler ved BEK, Espen Sommer Eide, mener denne blandingen er noe av det som gjør RAD-serien unik.

– Du kan putte nesten hva du vil inn i disse kveldene, sier en entusiatisk Eide, som både stiller som konferansier og kunstner ved denne anledningen.

lyst til å bli miljøambassadør?

Miljøverndepartementet søker miljøambassadører for formidling av miljøtemaer i ungdomsskoler og videregående skoler.

Miljøambassdørene skal reise rundt til skoler i hele landet.

Søknadsfrist er 22. mars. Mer informasjon på www.klimaloftet.no

30

16. mars 2011

STUDVEST

KULTUR

Neste stopp: Dan Børge NRK søker studenter og professorer til sitt nye quizprogram. Men professorene i Bergen er ikke like ivrige som studentene.

Tekst: NORA KRISTINA EIDE Foto: JARLE HOVDA MOE

– Vi vil at studenter skal få muligheten til å være på TV uten å måtte melde seg på Paradise Hotel, forteller Dan Børge Akerø, programleder i NRK. Til høsten skal Akerø lede det nye spø r reprog ra m met QuizDan, og NRK vil ha flere quizlag bestående av to studenter og to professorer. Akerø forteller at han har hatt møter med Norges Handelshøyskole (NHH) og Universitetet i Bergen (UiB).

– A k k u rat n å prø ver v i fiskelyk ken med studenter.

Høyskoler og universiteter har jo masse kunnskap, og vi vil se om de er gode på quiz også, sier Akerø.

Hvis jeg skal bli med, må jeg få en garanti om at jeg slipper spørsmål om moderne drit Frank Aarebrot, professor i sammenlignende politikk ved UiB

Uvillige professorer

Anders Bjørneby, ansvarlig for QuizDa n-k va lifiseringen på NHH, forteller at det har vært vanskelig å få tak i professorer til spørreprogrammet. Selv om kvalifiseringen var for både professorer og studenter, var det bare studentlag som møtte opp.

– Mange av professorene vil nok ikke på TV. Derfor må professorene enten ha sitt eget uttak, eller så får vi bare plukke ut de dyktigste av de som faktisk har lyst, sier han.

Erik Nyman-Apelset er medarrangør av kvalifiseringen til QuizDan for UiB, og tror også at det blir kinkig å få med professorer.

– Studentene vil nok stille opp. Men det vil bli vanskeligere å få de ansatte med på laget, sier Nyman-Apelset.

Frank Aarebrot, professor i sa m men l ig nende pol it i k k ved UiB, har sin egen teori om hvorfor professorene vegrer seg for å bli med på QuizDan. – Professorer er redde for å drite seg ut på TV. Eldre professorer har jo mye kunnskap,

STRESS. Kvalifiseringen til QuizDan på NHH var ramme alvor. Til slutt gikk to studenter videre. Nå mangler de bare to professorer til laget sitt. – De trengs, sier Dan Børge Akerø.

men de vet nok ikke så mye om populærmusikk. Moderne quizer utnytter jo hele skalaen, og har spørsmål om ny musikk og andre ting som ikke egentlig er kunnskap. Hvis jeg skal bli med, må jeg få en garanti om at jeg slipper spørsmål om moderne drit, utbryter Aarebrot.

kelig for alle. Programmet har flere uventede vendinger, derfor er det ikke sikkert at proffene vil vinne.

Dessuten har studenter den fordelen at de er veldig oppdaterte på populærkultur. Eldre mennesker kan nok sin norrøne mytologi, men de vet ikke hvem som spiller i «Two and a Half Men».

Vi vil at studenter skal få muligheten til å være på TV uten å måtte melde seg på Paradise Hotel

Enda usikkert

Dan Børge Akerø, NRK-legende

Studenter mot proffer

Dan Børge Akerø forteller at studentene vil konkurrere mot lag fra Norges Quizforbund, og at det derfor er enda viktigere at studentlagene får med seg professorer.

– Det er nok vanskelig å finne fire studenter som kan måle seg med proffene, så da trenger lagene professorer. 40-årige professorer står litt sterkere enn 20-årige studenter, forklarer han.

Quizmaster og quizbokforfatter Jan Arild Breistein mener derimot at studenter har gode vinnersjanser.

– Jeg tror QuizDan blir vans-

Hvilke skoler som vil ende opp på storskjermen er fortsatt ikke klart.

– Skolene må organisere kvalifiseringen selv, og spørsmålet er om de klarer å organisere det slik at vi får de beste deltakerne. For NHH, som har 3000 studenter, er det nok enklere å organisere en stor kvalifisering, enn det er for de som har 30 000, sier Akerø.

Eldre mennesker kan nok sin norrøne mytologi, men de vet ikke hvem som spiller i «Two and a Half Men» Jan Arild Breistein, quizmaster

Han forteller at man ikke er garantert en plass i beste sendetid selv om man vinner en kvalifisering.

– Vi kommer til å teste nivået

til slutt for å se om alle kan bli med. Vi ender kanskje opp med tre skoler, men vi håper jo på så mange som mulig, forklarer han.

NHH er klare

NHH hadde kvalifisering til QuizDan onsdag 9.mars. Det var «Team Trønderbataljon» som gikk videre fra studentkvalifiseringen. Vinnerne, Jo Andreas Meisfjordskar og Finn Ivar Lied, var overrasket over seieren.

– Det var absolutt ikke for-

ventet. Vi har jo vunnet noen kinobilletter før, men aldri noe så stort, utbryter Lied.

Guttene får kanskje sjansen til å forsvare NHH sin ære på TV i september, sammen med to ansatte ved skolen.

– Hvordan skal dere forberede dere til neste quizrunde?

– Det blir nok mye surfing på Wikipedia, smiler Meisfjordskar.

QUIZDAN • Et quizprogram på NRK hvor lagene i den innledende runden skal komme fra tre ulike kategorier: Mestere fra Norges Quizforbund, publag og høgskoler/universitet.

• Programmet skal til slutt kåre «Norges beste quizlag» og «Norges beste quizzer». Vinnerne vil få en pengepremie.

• 27 lag vil få muligheten til komme på TV i september. Lagene må bestå av både kvinner og menn.

• Tre lag vil gå mot hverandre i de ni innledende rundene, hvorpå ett av dem vil gå videre fra hver runde.

• For å finne lag til QuizDan har NRK vært i kontakt med blant annet Norges Handelshøyskole og Universitetene i Bergen, Stavanger, Oslo og Trondheim.

• Det er universitetene og høgskolene som selv arrangerer uttakene til QuizDan. • Høyskole/universitetslagene skal bestå av to studenter og to professorer eller ansatte ved skolen.

• NHH hadde studentkvalifisering til QuizDan i Aulaen onsdag 9.mars. 30 lag møtte opp, og to personer gikk videre.

• UiB skal ha kvalifisering til QuizDan på Kvarteret i løpet av våren, men foreløpig er ingen dato satt.

STUDVEST

31

16. mars 2011

ANMELDELSER

Shakespeare på studentvis Med «Othello» har Immaturus for første gang på 16 år prøvd seg på gudfaren innen teateret. – En stor utfordring, sier regissøren.

Tekst: TORE FRIESTAD Foto: Ida Helen Skogstad

– Det er en spennende tekst å jobbe med. En slik klassiker må vi ha respekt for, men samtidig ikke være redde for å rekonstruere, sier Line Malvik, regissør for «Othello» som settes opp av Studentteateret Immaturus. Sist de prøvde seg på Shakespeare var med «En midtsommernattsdrøm» i 1995.

– Ikke rasisme

Nationaltheatret i Oslo setter opp sin versjon av «Othello» i april, og har fått kritikk på at Othello skal spilles av en hvit person og ikke være mørkhudet, slik han er i originalmanuset. Også Immaturus har valgt denne løsningen.

Det har vært mange gode tilbakemeldinger fra mange forskjellige personer John Magnus Dahl, Immaturus-leder

– Stykket vårt handler hovedsakelig om hevn- og sjalusidramaet. Det rasistiske perspektivet rundt Othellos hudfarge som finnes i originalmanuset har vi valgt å gå bort fra, vi føler ikke at rasisme er like aktuelt i dagens samfunn, sier regissør Malvik.

Svein Hofseth Hovland, som spiller Othello, er enig i avgjørelsen om å fjerne fokus på hudfarge og fremmedgjøring.

– Vi kunne selvsagt malt meg med skokrem hver kveld, men

SLITSOMT. Skuespillerne i «Othello» har en krevende jobb – noen av dem er på scenen i hele den halvannen timen stykket varer. – Man kjenner at man er sliten etterpå, men det er en deilig følelse, sier Svein Hofseth Hovland (fjerde f. v.) som spiller Othello.

jeg tror det er bedre å fokusere på andre ting, blant annet skurken Iagos intriger. Vi taper nok et lag av historien, men vi tar det igjen andre steder, sier skuespilleren.

Shakespeare -redigering

Regissør Malvik forteller at de har nedjustert stykket fra cirka 170 til 90 sider og fra fem akter til en akt.

– Det har være en del «kill your darlings». Samtidig har vi bevisst valgt å kutte ord til fordel for bevegelse, lyd og lys.

Men kjernen i stykket er fortsatt i aller høyeste grad til stede. Jeg tror vi har greid å finne en fin balanse, mener hun.

– Lines skuespill er i stor grad

basert på det visuelle. I tillegg har publikum en fysisk nærhet til scenen, så man vil kjenne det i luften at man er på teater, forteller Dahl.

Vi føler ikke at rasisme er like aktuelt i dagens samfunn Line Malvik, regissør «Othello»

Justerer fortsatt

«Othello» hadde sin premiere i Tivoli på Kvarteret lørdag 12. mars, og både Malvik og Immaturus-leder John Magnus Dahl er fornøyde med responsen de så langt har fått.

– Det har vært mange gode tilbakemeldinger fra mange forskjellige personer med ulik tilnærming til stykket. Både familie, gamle Immaturus-medlemmer og teatervitere har likt stykket.

Det betyr mye når man har jobbet så hardt, forteller Dahl.

Malvik var stort sett fornøyd med det hun så på premieren, og tilskriver de feil som oppstod til «nerver»-kontoen. Men selv om stykket nå er på scenen, er ikke regissørens jobb helt ferdig.

– Vi vil fortsatt foreta små justeringer i stykket. Noe av spenningen for meg er å se stykket utvikle seg fra dag til dag, sier Malvik.

«OTHELLO» • Tragedie av Shakespeare, oppført første gang i 1604.

• Handler om en mørkhudet general i den venetianske hæren, Othello, som forfremmer en yngre mann i stedet for fenriken Iago. Sistnevnte legger så en plan for å få Othello til å tro at hans kone, Desdemona, er utro mot ham, og trøbbel brygger snart i Venezia.

• Også filmatisert flere ganger, samt to operaer (av Rossini og Verdi).

• Regnes som en av de fire store Shakespeare-tragediene ved siden av Hamlet, Kong Lear og Macbeth.

• Satt opp av Immaturus på Kvarteret i perioden 12. - 18. mars.

Sort Hvitt SCENE teater «Othello» Kvarteret - Tivoli Regi: Line Malvik

Tekst: ThOMAS GEORG NORDAL

Immaturus sin oppsetning av «Othello» var dessverre en tolkning uten fullstendig troverdighet, spesielt blir dette satt i kontekst av skuespillernes

prestasjoner. For det ble et for varierende nivå denne premierekvelden i Tivoli. Jeg var på jakt etter den sterke opplevelsen.

Spent, i håp om et uslettelig inntrykk, åpen for å bli overtalt av emosjonelle virkemidler og å bli kastet inn i sjalusiens kvalmende styrke. Ja, la meg bevege. Men den riktige nerven ble beklageligvis aldri helt riktig truffet av skuespillerne.

Generalen Othello er av noen en beundret mann. Men han skal snart blir endret til en

person preget av grusom sjalusi. I tragedien blir vi vitne til at Iago (en solid tolkning gjort av Haflidi Haflidason) figurerer som den djevelske ånden i den iscenesatte intrigen mellom Desdemona og Othello. Utfallet blir skjebnesvangert.

Det som satte stykket i en moderne drakt, var det elektroniske dubstep-lydbildet som med ett gjorde Shakespeares sjalusidrama «Othello», om mulig, enda mer tidsriktig.

Immaturus har gjort en god jobb

med å inkorporere både lyd- og lysbruken i sin oppsetning. Og skinnsyke går vel strengt talt aldri av mote.

I et enkelt stykke hva scene og kostymer angår, fungerer nettopp det minimalistiske i teorien godt. Fokuset blir da i større grad på dialog og bevegelse, på mimikk og stemme. Dette krever at alle bidrar, og at alle klarer å vise frem sitt innerste tungsinn på denne måten. Majoriteten av skuespillerne strekker dessverre ikke helt til, og det ender til tider

opp med å bli overspilt.

Othello anno 1995: Min farfar er en kløpper i spillet Othello.

Han kan ofte virke noe uinteressert i spillets gang, men vi vet alle at han hele tiden har oversikt over hver eneste brikke og vet hvordan han skal vinne. Det samme kan nok ikke sies om Immaturus’ «Othello»oppsetting. Til det var skuespillerprestasjonene litt for varierende.

32

16. mars 2011

STUDVEST

ANMELDELSER

Sprek fole CD indie Kakkmaddafakka «Hest» (Bubbles Records)

I det dunkle lyset fra den hvite lampen kjøpt på IKEA en sen høstdag i fjor, og med den elekt­ roniske notatblokken på fanget, sitter jeg på sengekanten. Her sitter jeg, litt forbauset, noe undrende, men for n ø yd og prøver å sette ord på disse her-

lige tonene som for øyeblikkene okkuperer øregangene mine. For hva kan en egentlig si om dette bandet, eller skal vi si orkesteret? For dette besynderlige fenomenet som går under navnet Kakkmaddafakka er noe som uten tvil faller inn under beskrivelsen «noe helt for seg selv».

Plata som går under det noe underlige navnet «Hest» sparer på fint lite. Førstelåta «Restless» som umiddelbart stikker seg ut som et nummer med stort hitpotensial, noe undertegnede

merker effektene av i skrivende øyeblikk (les: høy nynning).

Bortsett fra det vanedannende førstenummeret skrider skiva fort frem med flere ess i ermet.

Fra mystisk disco i «Make the First Move» til reggaelåta med det treffende navnet «Gangsta» svinger Kakkmaddafakka innom det meste av det beste norsk funkdisco har å by på. På den ærefulle sisteetappen finner vi «Drø Sø», der gruppa med hjelp av sitt egne KakkmaddaChoir runder av et album som oser av særpreg.

Bortsett fra et par sanger som faller noe gjennom, drar bergensgjengen i land en godt gjennomført andre fullengder («Down To Earth» kom ut i 2007) med sjarmerende dårlig engelsk og svingende tangenter.

For med sitt enkle og banale budskap har jeg ikke vanskeligheter med å forstå hvorfor det er så lett å like disse gutta – i tillegg til sagnomsuste liveopptredener, vel og merke. Med en så enkel og leken stil og filosofi viser Kakk­ madda­f akka hvordan det kan

gjøres. Hvordan en gjeng med pur spilleglede og herlig kreativitet kan vinne mange musikkelskende hjerter. Mens lyset i lampen min begynner å funkle og et pæreskift nærmer seg, snurrer «Hest» i spilleren på sin fjerde runde for dagen. Det blir nok en til, merker jeg.

ERIK LøNNE

Kurt quo vadis? å være et konglomerat av inspirasjoner, fra Neil Young og Nick Kurt Vile Drake til Bruce Springsteen, Tom «Smoke Ring For My Petty og Bob Dylan (spesielt fraHalo» seringen kan sende tankene til (Matador) sistnevnte). Her står han imidlertid mest på egne ben, selv om man her og der aner noen spøDen amerikanske folktrubaduren kelser i kulissene.

Kurt Vile er nå ute med sitt fjerde Så er da også «Jesus Fever», album – hans første «ordentlige» andresporet på «Smoke Ring For album, ifølge presseskrivet. Ved My Halo», som en kaleidoskotidligere utgivelser har det fra pisk fortolkning av Traveling Vile blitt trukket tråder bakover Wilburys (heri spilte såvel Petty i den nordamerikanske singer/ som Dylan), skjønt, den upbeat songwriter-historien, og man har folkaktige poplåten gis et livsfunnet hans musikalske uttrykk trøtt preg med Viles vokal, CD folkpop

som saumfarer mellomrommet mellom Bright Eyes og Lou Reed. Lik Conor Oberst finnes her også flust av tradisjonelle amerikanske sjangerinnfall – lydbildet befinner seg stort sett i folk- og countryinfluert visepoplandskap – hvilket liksom understrekes ved bruken av for eksempel steelgitar.

Likevel er platen mangefasettert: skranglete og lavmælte «On Tour» er skåret over samme lest som Warpaints’ «Undertow»; den lett støyete rockeren «Puppet To The Man» har et gjennomgangsriff som Neil Young kunne brukt

på en av sine seneste plater; «Runner Ups» er en neddopet melodisk folkpoplåt – de insisterende og gjentagende akkordene i kombinasjon med Lou Reed-parafraserende, nasal vokal sørger for at det setter seg i hjernebarken. Vile befinner seg likevel i øyeblikk mellom barken og veden, men er utvilsomt mest minneverdig når han leverer nedstrippet ruststenket og falleferdig folkpop; blottet for virkemidler utstråler lyden en virkelig nerve.

Kurt Vile kunne g jerne nevnes i samme åndedrag som

Jagjaguwar-bandet Peter Wolf Crier: popsolskinn forkledd i gråvær; sterke folktendenser – men med langt mindre energisk entusiasme enn «neofolk»-band som Fleet Floxes; drivende grove poplåter med klare lydreferanser til et nordamerikansk samfunn som presentert i Coen-brødrenes siste film «True Grit». Og Vile lyder litt som dennes protagonist «Rooster» Cogburn: Forfyllet og ynkelig, men god som gull på bunnen.

THOMAS COOK

STUDVEST

33

16. mars 2011

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

Huset med det fine i CD indiepop Casa Murilo «Lifting Ships» (Tuba Records)

Hvem skulle tro at en ferietur til Brasil preget av utagerende festing og en avslappende livsstil noen gang kunne føre noe godt med seg? Vel, Casa Murilo er i så fall unntaket som bekrefter regelen i dette tilfellet.

Takket være to vakre, ferierende, norske jenter, skal vi tro ryktene, ble hjernene bak dette engelsk-norske symposiumet lurt tilbake til Norge der de etter hvert traff de resterende medlemmene av det som skulle vokse og bli en råsterk sekstett. For bak et kunstnerisk ytre av et cover lurer en indiesensasjon som venter på å bli sluppet løs. Krydret med herlige popelementer og utstyrt med sterke låter seiler «Lifting Ships» frem som en stødig skute av ei debutplate som undertegnede ikke har problemer med å kalle «rå».

Skivas første låt «Drunken Promises», som har høstet ros både her og der, og blant annet blitt listet på P3, utsetter derimot et øyeblikk troen på at denne plata kan inneholde noe ekstraordinært. Men så fort den har passert, kommer de som perler på en snor. «Murilo I Love You» og «19th Floor» gir klare assosiasjoner til britiske indiekolleger som Kasabian og ikke minst Kaiser Chiefs med linja «relentless ruby, ruby ringin’ in your ears» på låta «Mr. Magnificent».

Midt i reisen gjennom dette havet av oppløftende feelgood indiepop kommer dessverre et par låter som ikke når helt opp (les: «Button Up» og «808s») før skiva plutselig er tilbake der den fortjener å være – på topp. Låt nummer åtte og ni, «Other Plans» og nevnte «Mr. Magnificent», viser seg fort å være to av gruppas absolutt sterkeste kort når de nærmest løper ut av høyttalerne med stor fart og lydbildet fylt med ett stykk herlig orgel og presise slag på den akustiske gitaren. Som en fin vin modnes «Lifting Ships» og blir bare bedre og bedre for hver slurk. Dette skipet er lastet med skatter.

ERIK LøNNE

En hipsters bekjennelser BOK roman «Ut og stjæle fra American Apparel» Tao Lin (Cappelen Damm)

«Vi er den fucka generasjonen, sa Sam».

New York-hipsteren Tao Lins norske debut kan karakteriseres som en intendert formålsløs selvbiografi, en liten eksistensialistisk roman om en ung amerikansk forfatter som, mens han venter på det store gjennombruddet, bruker dagene på drikke iskaffe, spise økologisk vegansk mat, samt utveksle en blandet opplevelse av kroppsfunksjoner og eksistensielt ubehag med nettvennen Luis på Gmail-chatten.

Den hundre sider lange romanen er en treffende observasjon av den skakende kjedsomheten. Desperat etter forandring står hovedpersonen mellom å endre romanen sin til presens og å henge seg selv, forøvrig en allusjon til Samuel Becketts absurde drama «Waiting for Godot». Han ender imidlertid, som tittelen sier, opp med å naske, noe han ironisk nok er eksepsjonelt elendig til.

Kombinasjonen anti-helt og deadpan humor, slik vi kjenner den fra J.D. Salinger og Erlend Loe, er ikke feil. Sams naivitet og følelsesmessige monotoni gir meg assosiasjoner til hovedpersonen i Mark Haddons «The Curious Incident of the Dog in Night-Time». Om Sam faktisk har Aspergers (slik nettvennen foreslår), lider av manglende sosiale antenner eller bare er en typisk mann, er åpent for tolkning.

Blottet for (øyensynlig) narrativt formål, tvinger romanen nemlig få tolkninger på oss. Det blir kanskje for simpelt, men faktum er at å skrive så enkelt på en så troverdig måte er ytterst vanskelig.

For det som først og fremst gjør «Ut å stjæle fra American Apparel» til fornøyelig lesning er Lins skjeve blikk på hipsterkulturen og den moderne tilværelsens meningsløshet. I mangel på bil, telefon og sykkel legger Sam til tilfeldige folk på MySpace, sjekker e-mailen og utfører andre aktiviteter «badet i det myke blå lyset fra Internet Explorer». Kanskje har vi lest det før, kanskje i enda mer banebrytende former. Men hvis dette er fremtidens litteratur, la oss ta i mot den med åpne armer. I motsetning til en langt mer selvopptatt norsk forfatter, rekker du å lese hele Lins verk før et akutt behov for å sjekke Facebook atter melder seg.

GINA RAANAAS TANDBERG

Kvalmende god BOK krim «Nådens omkrets» Jørgen Brekke (Gyldendal)

Å skrive krim handler om å forvirre, men samtidig klare å holde på leseren. Det handler om å veve et delikat og komplisert nett, uten å noen gang miste fokus.

I sin debutroman klarer Jørgen Brekke det kunststykket å presentere tre parallelle historier uten å miste fokus, uten at det oppleves som rotete. Allerede før utgivelsen er «Nådens omkrets» solgt til åtte land. Året er 1528, og vi møter en fransiskanermunk som går i land på Bryggen i Bergen etter et utenlandsopphold. Det eneste han tar med seg før han drar videre til Trondheim er en knivsamling og et ubehandlet skinn. Nesten fem hundre år senere, i 2010, dukker det opp to flådde lik på to forskjellige kontinenter – på et museum i Richmond, Virginia, og i et bokhvelv i Trondheim. Dette er første, men forhåpentligvis langt fra siste bok om den amerikanske drapsetterforskeren Felicia Stone og den norske politimannen Odd Singsaker.

Noe av det jeg beundrer mest ved

debutant Brekke, er hans øye for detaljer.

Her og der er nemlig språket relativt enkelt, på grensen til barnslig, men måten han tidvis stopper opp på, gjør skjønnhetsflekkene lettere å overse.

Det er detaljene som gjør «Nådens omkrets» ekstra spesiell. Det er de som gir meg følelsen av å se en ubehagelig film, dessverre kan jeg ikke presse en pute foran ansiktet – da vil jeg ikke få vite hvordan det går. I en av bokens siste scener utfører gjerningsmannen en såkalt viviseksjon – han flår offeret sitt levende.

Jeg skjærer grimaser, prøver å legge fra meg boken, men klarer ikke. Brekke har fanget meg i sitt intrikate krimnett, derfor biter jeg tennene sammen, og vurderer et øyeblikk å bli vegetarianer.

De allerede nevnte skjønnhetsflekkene, og et tidvis litt uoversiktlig persongalleri, gjør at Brekke ikke når helt opp.

Likevel er det ingen tvil om at han er en spennende forfatter, og at deler av påsken bør settes av til «Nådens omkrets».

MARTHE NøKLEBYE DEHLI

Lite gull, mye grønne skoger FILM romantisk drama «Norwegian Wood» Regi: Anh Hung Tran

«I once had a girl, or should I say, she once had me...» Når Toru Watanabes bestevenn Kizuki tar selvmord uten større foranledning, etterlates kjæresten i Torus hender, og de to utvikler et spesielt forhold. Det viser seg imidlertid at Noako har større sjelelige arr enn som så, og det blir ikke lettere når nydelige Midori dukker opp og krever Torus oppmerksomhet. For mens han føler et moralsk ansvar for den stadig skjørere Naoko, er Midori tiltrekkende åpen og selvsikker, ikke minst på den seksuelle fronten.

Filmens handling skifter mellom storbyen Tokyo og det skogkledte fjellområdet rundt Kyoto i takt med hovedpersonens indre konf likt. Musikk av The Beatles skaper nostalgisk 60-tallsstemning, men det kunne med fordel vært tatt mer tak i Tokyos ulmende ungdomsopprør, som vi bare så vidt får glimt av. Det visuelle er likevel filmens sterkeste side, med spektakulær japansk natur, samt stilig retrointeriør. Men når en sønderknust Toru understrekes av nærbilder av edderkoppspinn og duggdråper, akkompagnert av dundrende filmmusikk, blir det fort påtatt.

«Norwegian Wood» er en filmatisering av Haruki Murakamis bok med samme navn. Filmen handler om tap, men også om det å ville være voksen og ansvarlig.

Likevel er det vanskelig å ta personenes indre konflikter på alvor. Filmen frembringer flere froskler av typen «ingen liker å være alene» og «de døde vil forbli døde, men vi må fortsette å leve», noe ikke engang Naoko selv klarer å tror på.

Når hun følger sin kjære til sjelefredens land, er det nesten en lettelse.

Kenichi Matsuyama gjør en grei prestasjon som Toru, men at tre jenter simpelten bare må ligge med han, synes meg

dog litt underlig. Jeg tar meg selv i å se på klokka flere ganger i løpet av filmen, som med fordel kunne vært halvparten så lang.

Den har potensiale, men tre seksuelt forvirrede jenter, et par selvmord, noen fine trær og litt Beatles er ikke nok til å gi meg hverken gåsehud eller klump i halsen, dessverre.

GINA RAANAAS TANDBERG

Rystende kaos SPILL PS3 «Motorstorm: Apocalypse» (Sony)

«Motorstorm: Apocalypse» er et bilspill så spekket med action og kaos at det egentlig er for mye. Spillskaperne har ganske enkelt dratt det for langt - også for å være et spill i denne kategorien.

Handlingen er enkel, men banal (dog plutselig litt mer aktuell enn noen kunne forutse). Det kan virke som spillskaperne har tenkt ut den mest kaotiske settingen de kunne plassere et løp i, og så skapt historien. En gruppe offroad-entusiaster arrangerer løp i en by som er rammet av et jordskjelv. Dette innebærer at man skal kjøre ulike offroad-biler, motorsykler og firehjulinger på ulike baner i denne jordskjelvrammede byen. I tillegg til å passe seg for vanlige hindringer på veien og konkurrentene (som gjør det de kan for å være i veien) når man kjører, må man også passe seg for kollapsende broer, avsporende tog, og andre hindringer som befinner seg i en storby (uten mye jordskjelvsikring) mens rystelsene pågår. I tillegg skal man unngå maskingeværild og rakettangrep når man forsøker å komme seg gjennom banene.

Altså ekte kaos.

Banene er artige, men de har et stort minus. Innimellom er det vanskelig å se hvor man skal kjøre videre (slik det ville vært i et ordentlig billøp under et jordskjelv, formoder jeg – plusspoeng for realisme), og dette blir et irritasjonsmoment. Det faktum at man faktisk har en egen knapp for å komme tilbake på banen når man har kjørt seg bort, illustrerer godt dette poenget.

Spillet har likevel noen positive sider.

Kontrollene fungerer bra, og det er ikke for vanskelig å gjøre det bra i løpene. Grafikken er god, og alle hindringene som plutselig kommer i veien, er vellaget. I tillegg liker jeg at man faktisk ødelegger bilen når man krasjer.

I sum er dette tidvis et underholdende spill, men samtidig også et spill man fort går lei av, og som man faktisk blir sliten av.

Sony har utsatt videre leveranser av spillet på ubestemt tid av hensyn til de pårørende i jordskjelvkatastrofen i Japan.

ANDERS JAKOBSEN

Les flere anmeldelser på

studvest.no

Foto: Øyvind Hjelmen

I n n t il 5 0 % r a b a t t mandag – torsdag!

Studenter som kjøper billett på nett reiser aller billigst mandag – torsdag.

www.kystbussen.no

STUDVEST

35

16. mars 2011

Apropos.

BAKSNAKK

Just dance!

som r e t a l u d t a Vis us! s e j e l for l i r b , g går på TV e m d o s r a v y h n som «Sjekk om du br en sensasjo k-eventene å o n o r b e e c m a m F ko av n aiti» me.

Fra skapere ræva for H i g e d nettaktivis lø m K o « r g e o k n » Afrika hva vi te sjonere u l o v e r vil

Mye bedre enn å donere penger til hjelpearbeid!

Pul meg bak, dette er fett!

A – Studvest

6/6 – Dagbladet

Som å vasse i jordskjelvsruiner.

På en bra måte.

– BT

Årets event!

De asosiale rasshølene trenger din hjelp for faen!

10/10 – VG

– Erling Gjelsvik, BA.

Sannsynligvis noe av det mest elleville som har skjedd siden Hiroshima!

– Glåmdalen

Jeg-bare-later-som-om-jeg-bryr-meg AS presenterer årets Facebook-event: «Tenn et lys for flodbølge- og jordskjelvofrene i Japan (og Stillehavet)!»

I tillegg skal bergensbandet Stearinlys Baby! holde støttekonsert på Garage til inntekt for ofrene. Egentlig skulle The New New Wine også ha bidratt, men de befinner seg i Japan, og nøyer seg med å sende en støtteerklæring via Facebook: – Føkk Bergensbølgen. Japan er jævlig mye fetere.

Bygninger som rister og greier. Topp stemning!

God Karma!

– Etter at jeg meldte meg inn har jeg vunnet i lotto to ganger og i går fikk jeg en boks med kattunger i posten!

Snudre Pokkervik, likegyldig student.

Damedrag!

– Jeg scoret så mange empatipoeng med denne eventen at her renner det bare inn med fitte! Uansett hvor jeg snur meg ser jeg bare rumpeballer og kjønnslepper!

Geir Ståle Kjellevold, kjellernerd.

Og best av alt: Du trenger ikke egentlig tenne et lys. Det viktigste er at du har sagt du skal gjøre det.

Overskuddet fra lyssalget går til eierne av lysfabrikken i Tyskland.

– Utrolig greit å vite at vi har folk over hele verden som støtter oss. Hvis jeg lukker øynene kan jeg nesten lukte lysene, sier japaner Drukni Sunami mens han tråkker rundt i barnelik.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Maria Amelie har flyttet til Polen, skriver VG. – Lær deg å plukke jordbær, så kan du komme i sommer (men du må dra igjen i august).

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Anders Jakobsen anders.jakobsen@studvest.no Telefon: 45 63 37 00 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Gerd Margrete Tjeldflåt gerd.tjeldflaat@studvest.no Telefon: 41 16 33 54

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Tore Friestad tore.friestad@studvest.no Telefon:41 51 68 63

Amund Engelsen Telefon 99 15 61 33 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Ole Jakob Skåtun

Thomas Cook

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Nils Henrik Nilsen

Astrid Hauge Rambøl

Jarle Hovda Moe

Hilde Mortensen Sandvær

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Anders Helgerud

Inger Marie Lien

Lisa Maria Breistein Sølvberg

Emil Weatherhead Breistein emil.breistein@studvest.no Telefon: 95 70 40 81

Bernt Humberset Hagen

Jin Sigve Mæland

Lindis Åse

Sondre Åkervik

Hedvig Elisabeth Andersland

Linn Helmich Pedersen

Sofie Svanes Flem

Guro Holm Bergesen

Turi Reiten Finserås

Maria Bjørnsen Bokneberg

Vilde Grimelid Oppedal

Ole Magnus Mostad

Bjørnhild Vigerust

Bendikte Pettersen

Yvonne Røysted

Anette Hjelle Volden

Ida Helen Skogstad

Bjørnhild Vigerust

Thomas Georg Nordal

Hanne Kristin Lie

Jonas Finnanger

Yngvild Gotaas Torvik

Illustratører

Ida Sekanina

Erik Lønne

Christer M.L. Bendixen

Jo Ulrik Lien

Nora Kristina Eide

Linn Jeanette Fylkesnes

Gerhard Flaaten

Gina Raanaas Tandberg

Kamilla Andersen

Chris Ronald Hermansen

Kjetil Aksnes

Data- og nettansvarlig Erlend Røsjø Telefon: 93 40 77 73 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Khiem Tran Bolormaa Algaa

Nina Bergheim Dahl

Marthe Nøklebye Dehli

Annfrid Jensen

Neslihan Cin

Jeg er her for å fortelle dere alle at det er greit, det er fullstendig i orden. Blonde popstjerner har eksistert siden tidenes morgen, og vil for alltid eksistere.

Madonna, Britney, Christina og til og med Lady Gaga, de vil alle stå side om side i historiebøkene som representanter for tenåringskultur og populærmusikalske, overfladiske tekster. Man kan gjerne kjempe imot, men sannheten er at man er sjanseløs mot deres fortryllende makt. Dermed er det godt å vite at det er greit, man trenger ikke føle skyld for å la seg rive med av enkle sanger om livsnytere og forelskelse.

For en tid tilbake hørte jeg en fantastisk sang på radioen. Hjernen registrerte en umiddelbar uvilje, mens kroppen reagerte med en trang til å danse. Dette var nok en låt i rekken av makkverk, men likevel. «Ma-mama-po-po-pokerface»; teksten snakket til meg. Så hva var det med denne sangen som fremkalte følelsen av en skyldig, tilfredsstillende glede?

Hendelsen sendte meg tilbake til slutten av 90-tallet, selve glansdagene av min barndom. Unge, blonde og lovende popprinsesser satte standarden for alt en ung pike drømte om å bli. Enkelte hadde talent, men manglet suksess (les: Jessica Simpson), mens andre oppnådde dundrende suksess på bakgrunn av et mer eller mindre fraværende talent (les: Britney Spears). I realiteten var de alle ulike varianter av den samme tenåringsjenta, med et nokså forenklet blide av livets ulike prioriteringer.

Dette var artister som ble markedsført direkte mot det samme publikumet, men oppnådde ulik innflytelse i hverdagen til oss dagdrømmende ungpiker. Hvorfor fikk Britney – med musikalske egenskaper på lik linje med omtrent 85 prosent av deltakerne på en hvilken som helst karaokebar – større suksess enn Jessica?

Det finnes bare ett svar på dette spørsmålet; image. Hvem ville du helst hatt som din beste venninne, den sporty jenta som vil ha kjæresten sin tilbake, eller jenta som overaktivt bruker vindmaskinen mens hun lover å elske deg for alltid? Jeg valgte Britney. Hennes uskyldige «girl next door»image fikk særdeles innpass, og har egentlig aldri forlatt meg. Mang en kveld stod jeg på pikerommet og sang inn i hårbørsten og danset slik Britney hadde lært meg. Selv i dag, i en alder av tyve, tar jeg gjerne litt Britney ved siden av min Strawberry daiquiri. Gjør min fortid som Britney-fan meg mottakelig for Lady Gaga?

En simpel tekst om pokeransikt, innpakket i en enkel melodi, gjør at jeg igjen synger inn i hårbørsten. Mot min vilje, sniker den seg inn under huden og slippes ut hver gang jeg åpner munnen. Hvor enn den spilles opplever jeg en skrekkblandet fryd, idet jeg mister kontrollen over en egenrådig fot som tramper takten.

Nå er spillet over, og jeg overgir meg.

Gjennom min fortid som tilhenger av blonde popstjerner, finner jeg fremdeles, ti år senere, den samme gleden i denne intetsigende populærmusikken. Jeg gir nå slipp på all ubehag og skyld, og følger Lady Gagas visdomsord – just dance!

ONSDAG:

Mathias Eick Quintet USF Verftet, 2200.

22 Pistepirkko Garage, 2230.

De Musikalske Dvergene Madam Felle, 2230.

TIRSDAG: Borealis: Musica Temprana

Vågen Fetevare, 2100.

Håkonshallen, 1900.

orvilsk!

Nystemte

ONSDAG:

SAMFUNNET: Mens vi venter på Festspillene

Kvarteret, ons (16.3.) 1915.

Per Boye Hansen – Festspilldirektør, Henrik Hellstenius - Komponist

Jazzcafé

Kvarteret, ons (16.3.) 2115.

Babyboomerangen

Kvarteret, tors 1800.

Julie Lødrup, Terje Søviknes, Alf Erling Risa, Hallgeir Utne Hatlevik

Holbergprisen

Studentsenteret – Studia, fre 0900.

Jan Fridthjof Bernt, Jørn Jacobsen, Johs. Hjelbrekke

Studentimpulser: En annen sol?

Håkonshallen, 2000.

Logen Bar, fre 1845.

Johan Galtung, Nina Karin Monsen, Per Boye Hansen, Tore Vagn Lid

BigBang

Kom & C

Studentimpulser

Joan Joans

Kjerstin Elise Thomassen Svein Mamens

Jubileumsutstilling Kunsthåndverk 2010

Filosofikafeen Hybris

Landmark, tors 1900.

Urban Jungle

Landmark, fre 2200.

Salsa Night

Pachas Nightclub, ons 2100.

Think Twice

Metro, ons 2200.

Brann Stadion, tors 1900.

Studentsenteret – Egget, tirs 1900.

James Randi

Studentsenteret – Bistro, tirs 1800.

Kjernefysisk ragnarok på 1-2-3: Hvordan lage en atombombe

Studentsenteret – Bistro, man 1300.

Menneskebibliotek

Grieghallen, fre, lør og søn.

Alternativmessen

Voi Voi

Bergen Kunstmuseum, til 8.5.

Vitalitetssenteret, ons 1800.

Filmverksted

Arven etter Nansen

Timba Night Kjøpmannsstuen

Hanseatiske Museum, til 15.5.

Fragment fra fortida

Bergen Museum, til 21.12.

Arbeidslivsdagen

Ad fontes, tors fra 1015.

Den terapeutiske kultur

Studia, tors 1415.

Saint Patrick’s Day

The Human Calculator Garage, tirs 2000.

Finnegan’s, tors 1900.

Annet Bergen brettspillklubb

JOHN OLAV NILSEN & GJENGEN. USF Verftet, lørdag, 2100.

Nordnes bydelshus, ons 1730.

Wineyard

Calibar, ons 2030.

Bryggens Museum, til 14.5.

Take me to your leader!

16. mars - 23. mars 2011

Åpen Scene Immaturus Kvarteret, lør 2030.

Stagediving

Landmark, 2150.

Killer Queen

Grieghallen, tirs 2030.

Crimepro

Logen Bar, ons (23.3) 1930.

Stand Up Bergen

Rick’s, ons (23.3.), 2000.

Janne Rønningen, Christoffer Schjelderup, Anders McAuley, Ingve Connolly Gran, Tomas Nesse

British Stand Up

Banco Rotto, ons (23.3.) 2100.

Geoff Boys, Mike Gunn

Othello

Kvarteret, til 18.3.

Et bedre sted DNS, til 18.3.

Hva vi elsker – Et bedre stykke Norge

Bergen Handelsgym., til 18.3.

Ylvis 4

Ole Bull Scene, til 19.3.

USF, til 20.3.

The Materiality

Tag Team Studio, til 19.3.

The Social Nature of Intuition

UTSTILLING:

Peder Påske DNS, til 26.3.

Den nordiske krimgåten

Kvarteret, tirs 1915.

Per Arne Bjørkum, Jan S. Vaagen

Forskningens fritenkere

Studentsenteret – Studia, tirs 0900.

Frank Aarebrot

Kvarteret, man 1915.

Kristin Helle-Valle, Hilde Sandvik

Debatten om Litteraturhuset

The Mommyheads, Herr Nilsson Garage, 2200.

USF Cinemateket, ons (16.3.) 2000.

Kvarteret, ons (23.3.) 1915.

Gunnar Staalesen, Nils Nordberg, Andrine Pollen

Bodil Heggø

Galleri Parken, til 20.3.

Kjersti Vetterstad Entrée, til 20.3.

Let It Go

Bergen Kunsthall, til 27.3.

SCENE: Rick’s, ons (16.3.), 2000.

Jonna Støme, Sigrid Bonde Tusvik, Jonas Bergland, André Jerman

Bergen Kunsthall, til 27.3.

Salongen, til 23.3.

Bergenshallen, tors 1800.

Kafé Magdalena, til 28.3.

The Egytian

Uri Geller

Latter on tour

Cerith Wyn Evans USF Cinemateket, tors 2000, søn 1800.

Studio Bergen, tors 1900.

Galleri Langegården, til 3.4.

Latter on tour

Kvarteret, søn 2000.

Logen Teater, fre 1800.

Pingvinen, til 8.4.

Borealis: Straight Trippin’!

Isshowet Aladdin

Kvarteret, tirs 1915.

Grieghallen, fre 2000.

Permanenten, til 10.4.

En kärlekshistoria

Kvarteret, ons (23.3.) 2000.

Rick’s, fre 2000.

Jonna Støme, Sigrid Bonde Tusvik, Jonas Bergland, André Jerman

Den sorte drøm

Frokost med Frank

USF Verftet, 2100.

Borealis: Bernard Parmegiani

Håkonshallen, 1900.

Borealis: BIT20, IEM Graz

USF Verftet, 2100.

The Wombats, Team Me, Pipedream

Håkonshallen, 2100.

Borealis: Habbestad, Baltazar & Maumus

LØRDAG:

Helhus

Progkveld

Polly’s Jeans

Alien

FILMKLUBB:

Madam Felle, 2230.

USF Cinemateket, ons (16.3.) 1800.

Forbidden Planet

Colors

Landmark, ons (16.3.) 2000.

Spoiler Alert

Electric Café, 2300.

De Musikalske Dvergene

Klubb Fantoft, 2130.

Garage, 2100.

Flamborough Head, Garden Of, Pictures of Pain, D’AccorD

Kvarteret, 2100.

Pow Pow, Mageplask, Truls & the Festivus Quartet

Hulen, 2100.

Rockband

USF Verftet, 2100.

John Olav Nilsen & Gjengen

Bergen Kunstmuseum, 1900.

Stevnemøte for fløyte og to gitarer

Festplassen, 1600. deLillos, A1, Hans Bollandsås, Quick, Sirius

Vinterlyd

Madam Felle, 2100.

TORSDAG: Bergen Filharmoniske Orkester Grieghallen, 1930.

Staer, The Sweetest Thrill Hulen, 2100.

Stefan Grossman Madam Felle, 2100.

Claymords, Spasmodic, Warfare, Retaliatory Measures Kvarteret, 2100.

Robyn Grieghallen, 2130.

Paul Sine Haner Scruffy Murphy’s, 2130.

Greenland Whalefishers Finnegan’s, 2200.

Girson Kosmo, 2300.

FREDAG: Studentimpulser

David Wants to Fly

SØNDAG:

USF Cinemateket, tors 2000, søn 1800.

USF Cinemateket, tors 1800, søn 2000.

Logen Teater, 1800.

Ost & Kjex, Håvard Gimse, Baertur, Synkoke, Tine Thing Quartet, Den Danske Strygekvartet Gimle, 1800.

Mang slag Kjærleik

Griegakademikonsert Korskirken, 1800.

En reise til månen Per Ryland

MANDAG:

Augustin Hotel, 2000.

Storm Weather Shanty Choir

Logen Bar, 2100.

PlayDate

Landmark, 2000.

Bergen Filharmoniske Orkester Grieghallen, 1930.

Silja Dyngeland Nobel Bopel, 1930.

The Telescopes, The Fauns Hulen, 2100.

Stein Torleif Bjella Kvarteret, 2100.

The Apricot Garage, 2130.

Arkivfoto: LINN HELMICH PEDERSEN