Studvest 2011 12 by Studvest

Le di g in ill 2 s t og 3 0 g e ide 2

STUDVEST

Onsdag 30.03. – 05.04. Nr. 12, 2011 Årgang 67 www.studvest.no

Skandalesex og po litikk

Kommentar

Kultur

VILDE GRIMELID OPPEDAL

BLANDEDE AKADEMIKERE

KOLONIALEN PÅ HØYDEN

– Noreg i krig?

Feirer tyve år med musikalsk samspill

Slutt etter 45 år

SIDE 3

SIDE 30-31

SIDE 30

Fortsatt gnisninger

Trikkebyen

• Ett år etter sammenslåingen er Norsk Studentorganisasjon fortsatt splittet langs gamle skillelinjer i mange saker. • – Det er jo utfordringer i ethvert ekteskap, påpeker studentleder fra HiB.

NYHET

SIDE 6-7

Illustrasjonsfoto: JIN SIGVE MÆLAND

Helsefare på Griegakademiet Dårleg inneklima har ført til sjukdom hos fleire musikkstudentar på Griegakademiet, viser ny rapport. – Vi forventar at universitetsleiinga tar tak i dette i løpet av kort tid, seier instituttleiar Frode Thorsen. SIDE 28-29

Skyhøyt papirforbruk

Lærestedene i Bergen bruker 35 millioner ark i året. NHH printer flest per student, men har ingen konkret plan for reduksjon.

side 10

Foto: IDA HELEN SKOGSTAD

Hopalong Knut 2

Honningbarna+ Oslo Ess CC:140,-

Sjekk ut www.hulen.no og følg oss på “Hulen i Bergen” på Facebook for oppdateringer.”

APRIL

CC:160,-

APRIL

Daily Bread

CC:90,-

MARS

ULIKT SPONSORFOKUS NHHS er fornøyde med de eksterne midlene de får inn, Kvarteret har gjort en deal med Brann, mens RF er lunkne til sponsorpenger. SIDE 30-31

Illustrasjonsfoto: ANDERS HELGERUD

kultur

30. mars 2011

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Anders Jakobsen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Tore Friestad

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Gerd Margrete Tjeldflåt Fotoredaktør: Emil Weatherhead Breistein Kontakt oss på studvest@uib.no

Synspunkt. I overgrepssaker virker det som at de som lytter, er de som svikter.

Leder.

Dårlig morgenstemning

•

G riegakademiet har lenge vært en verkebyll for Universitetet i Bergen, med plassmangel, dårlig vedlikehold og, som Studvest melder denne uken, et helsefarlig miljø for studentene sine. Dette er ganske enkelt ikke holdbart. • Siden Studvest første gang rapporterte om

problemene i 2005, har så og si ingenting skjedd. Hverken UiB eller Bergen kommune, som sammen har ansvar for studentene og barneskoleelevene som benytter lokalene på Nygård skole, har prioritert at disse får en god og trygg studiehverdag. Universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken sier at det er problemer i eierforholdet mellom UiB og Bergen kommune som har skylden for at det nå er et helsefarlig inneklima i lokalene, men det er ingen god forklaring. De burde satt sine uenigheter på vent og fått til en totalrenovering før en eneste person ble syk.

•

Den nye rapporten om tilstanden til Griegakademiet burde vært på plass for flere år siden, og det burde i dag i det minste foreligget en klar tidsplan for utbedring av lokalene. Her er det unge menneskers helse som står på spill, og det er noe verken UiB eller Bergen kommune kan nedprioritere. UiB gikk nylig sammen med penge• sterke støttespillere, blant dem Bergen

Det holder ikke.

Taushet og tvil NORA KRISTINA EIDE Kulturjournalist

Å være den som får vite om overgrep er vanskelig. Tvilen kan ta det beste av oss og farge alt usikkert. Kanskje hun mente noe annet? Kanskje han tar feil? Dette kan ikke stemme? Det er en situasjon hvor det er lettere å tie det i hjel, heller enn å måtte hanskes med det. Å bringe anklager videre kan være ubehagelig, det kan gjøre situasjonen på jobb eller hjemme turbulent. Kanskje er venner eller kolleger involvert, og det kan føles som et svik å fortelle om anklagene.

I oktober kom det frem at barn i Alvdal hadde blitt utsatt for overgrep av foreldre og naboer i årevis. Barnevernet hadde fått flere henvendelser om dette, likevel tok ingen affære før bildebeviset kom i posten. Den siste uken har vært dominert av oppslag om FrPpolitikeren som er beskyldt for sex med mindreårige gutter. Nå viser det seg at Samtidig er ikke offeret alltid sikker en av guttene meldte fra til ledelsen på hva som har skjedd. Det er uendelig vanskelig å i FrP for to år erkjenne at man siden, men etter Når man som voksen har blitt utsatt for en intern granikke melder fra om overet overgrep, noe sking av saken lot jeg selv erfarte ledelsen gutten grep mot barn, blir det i etter en hendelse stå igjen alene. Et seg selv et overgrep mot i voksen alder. eller annet sted barna. Det er tvilen som på veien har noen sviktet i disse sakene. De som har fått pirker og peker og dytter på deg. Var det min skyld? Gav jeg signaler om høre historiene har ikke handlet. dette? Hadde jeg egentlig lyst innerst

inne? Det er en evighet av gråsoner, og iblant er anklageren selv usikker på om dette egentlig var et overgrep. Likevel finnes det barn som forteller til voksne, og dessverre er det ikke alltid at dette fører noen vei videre. Men, når man som voksen ikke melder fra om potensielle overgrep mot barn, blir det i seg selv et overgrep mot barna. Hvis flere av de som fikk høre om slike situasjoner hadde meldt til politiet, kunne eventuelle andre hendelser vært unngått, og flere barn fått muligheten til å leve mer normale liv. Uansett hvor ukomfortabelt det måtte være, har vi et ansvar for hverandre. Dessverre viser situasjonene i Alvdal og FrP at når ubehaget blir for stort, blir også ansvaret presset bort. Det holder ikke. Det er på tide å legge vekk tvilen, og la den være hos de som skal avgjøre saken i rettssalen. Det holder ikke bare å lytte. Du må si noe. Du må gjøre noe.

kommune, om å starte Senter for Griegforskning ved Bergen Offentlige Bibliotek. Det er utvilsomt slik at det nå sitter mange studenter ved Griegakademiet og føler seg kraftig nedprioritert på grunn av dette. Det er viktig å forske på ikoner, men ennå viktigere er det å legge til rette for at dagens studenter kan bli morgendagens klassikere. Dette er et fabelaktig institutt som tilbyr en utdanning man ikke kan få veldig mange andre steder. Da bør førsteprioritet være å sørge for et godt studiemiljø for dem som velger å utdanne seg her. At møll har spist opp tepper og at Helge Jordal har følt det som en nødvendighet å vaske når han er i lokalene som gjesteforeleser, er så klare signal på at noe er galt som man kan få.

•

Tips oss! tips@studvest.no

Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Griegakademiet slik det fremstår i dag er ikke Edvard Griegs navn verdig, og de burde se til naboene i Grieghallen når de ser for seg hvordan man bør ha det. For dette er en situasjon verken UiB eller Bergen kommune kan la stå ubehandlet i enda flere år.

Uken som gikk. BSI-SUB studentenes egen dykkerklubb avholdt søndag 27. mars første del av grunnkurs i dykking under trygge forhold i Studentsenterets b asseng.

STUDVEST

30. mars 2011

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Vi sender soldatar ut i verda, men er aldri i krig. Myndigheitene torer ikkje handtere konse

kvensane av å seie «krig».

Med på leiken utan å tole steiken pakke dette inn mindre alvorlege politiske omgrep er ansvarsfråskriving.

VILDE GRIMELID OPPEDAL Nyhendejournalist

Så kvifor denne politiske retorikken kring krigane Noreg er involverte i? Ifølgje statssekretær Espen Barth Eide får det visse juridiske konsekvensar ved å kalle det krig. Blant anna for forsikringsselskap og nordmenn på reis i naboland der Noreg er involverte i militære operasjonar. Dersom Noreg blir definert som ein krigførande part, får det også konsekvensar i forholdet til andre statar. Dei må då ta stilling til om dei vil vere nøytrale eller ikkje ovanfor Noreg. Dette skaper problem for oss. Likevel, dette er konsekvensar regjeringa bør kunne ta når dei vel å sende norske soldatar for å involvere seg i strid andre stader i verda. Nokon av dei kjem heim i kister, og dei fleste som har vore soldatar i Afghanistan dei siste åra er ikkje i tvil om at det er ein krig dei er delaktige i.

Noreg har nok ein gong involvert

seg i ein konflikt langt heimefrå, denne gongen i Libya. Men vi er ikkje i krig. Det har vi heller aldri vore i Afghanistan, etter ti år med militære styrkar der. Til og med innanfor regjeringa er det ikkje semje om bruken av omgrep for kva vi no har sendt soldatar til. Ifølgje Jonas Gahr Støre er det som skjer at «norske styrker går inn i en virkelighet som er krevende, hvor det pågår krigshandlingar på bakken». Bombing frå norske fly er då altså ikkje krigshandlingar? Og forsvarsminister Grethe Faremo kallar det «en internasjonal operasjon under FN-mandat». Kvifor er ikkje dette krig?

Å pakke dette inn i mindre alvorlege politiske omgrep er ansvarsfråskriving Vi har ingen eintydig defini-

sjon av krig. Ei vid tyding av krig er «manifest eller open bruk av vald så vel som latent valdsbruk mellom organiserte fellesskap for å oppnå politiske målsetjingar». Ein kan vel seie at både Afghanistan og Libya kan gå inn under denne definisjonen. Uppsala Conflict Data Program definerer krig som «kamp mellom væpna styrkar frå to partar der minst ein av dei er

ein stat eller myndigheitene i ein stat, og kampsaka er anten territorium eller regjeringsmakt». Dei legg til at for at ein konflikt skal vere ein krig må det vere minst 1000 drepne i kamp per år, og for at det skal vere ein væpna konflikt må minst 25 vere drepne.

Det første kriteriet vil Libya gå

Det vil nok også utvilsamt skade Noreg sitt sjølv-oppretta rykte som «fredsnasjon». I tillegg kan ikkje regjeringa med «fredspartiet» SV gå gode for å vere i krig utan stor intern usemje. Men for å vere ærlege mot det norske folk og ikkje minst dei som reiser på desse oppdraga, så er det vel på tide å kalle ei bombe for ei bombe og stå inne for kva staten Noreg faktisk driv med i andre land.

inn under, men det andre kriteriet vil ikkje vere gjeldande, endå. Slik sett kan ein seie at Noreg ikkje er i krig i Libya per i dag, men Afghanistan er ein annan sak. Der har talet på drepne soldatar auka dei siste åra, med ein førebels topp i 2010. Då blei til saman 711 soldatar frå koalisjonspartnarane drepne. Legg

ein dette saman med alle sivile drepne, over 2000 berre i 2008 ifølgje FN, så kan ein ikkje kalle dette anna enn ein krig. Talet på sivile som har blitt drepne i løpet av krigen er ikkje kjent, men det har vore estimert at mange tusen døydde allereie under dei første bombingane. Dette er ein krig som Noreg er ein aktiv part i. Å

– Det er mange av oss som håper på – nord for den arktiske sirkel – et inuitt-sameland

– Nå er grensen nådd for hvor mange studenter vi kan være

Berlinmurens fall, spår nå en samisk stat.

– Vi skulle ønske flere universiteter la ut forelesninger på nett. Det har enormt mye å si for syke studenter, eller de som har små barn

(NRK)

Anne Karine Nymoen, leder i NSO,

studiekvaliteten. (Dagens Næringsliv)

Illustrasjon: LINN JEANETTE FYLKESNES

Sitert.

– Etter min oppfatning så er Frps håndtering av denne saken nesten pinlig lik Den katolske kirkens håndtering av deres overgrepssak Frank Aarebrot, valgforsker ved UiB,

– Jeg mener dette er en stille og implisitt kulturell og akademisk boikott av israelske foredragsholdere som jeg føler pågår i norske campuser i dag

er kritisk til Frps håndtering av Birkedal-

Alan Dershowitz, jussprofessor ved

mener digitale forelesninger vil gi mye mer

saken. (Nettavisen)

Harvard, var misfornøyd da han ikke fikk

fleksibilitet i studenters hverdag. (NRK)

snakke om Israel i regi av Det juridiske fakultet ved UiB. (På Høyden)

Johan Galtung, som spådde

Madeleine Tennebekk, fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret ved NHH, frykter at en økende studentmasse kan gå utover

30. mars 2011

NYHET

STUDVEST

Alle NHH-studentar i relevant jobb

99 prosent av studentane frå NHH får relevant jobb innan seks månader etter studieslutt. Det skriv • Kaleidoskopet i ei pressemelding. Dei har undersøkt kor mange av norske lærestader som dokumenterer at studentane deira går inn i relevante jobbar etterpå. Av totalt 33 lærestader har 17 ingen oversikt over dette, medan 14 har god kontroll. Både UiB, NHH og HiB er i den siste kategorien. To lærestader svarte ikkje på undersøkinga. Medan NHH toppar lista over mest relevante jobbar, ligg Norges Kreative Fagskole, Campus Kristiania på sisteplass, med 65,10 prosent studentar i relevant arbeid etter seks månader.

Nyter g Til tross for en trang studentøkonomi velger noen å betale litt ekstra for et bra sted å bo. Tekst: NILS HENRIK NILSEN Foto: LINN HELMICH PEDERSEN

Artikkelserie:

BUSTAD-BERGEN

FORSTYRRENDE. Masterstudentene Inger Sofia Mercadal, Ole Gunnar Krakhellen, Janne Sønnesyn og Kim Idar Krogsethagen er bare måneder unna innleveringsfrist, men har problemer med å finne arbeidsroen.

Byggestøy hindrer masterskriving

– Vi ønsker å legge oss på en høyere standard enn markedet generelt, sier Eirik Hokstad, medeier i Sorbonne, et eksklusivt leietilbud til studenter i Bergen. – Sorbonne tilbyr mer enn bare et bosted. Vi har egen consierge, spesielle avtaler med utesteder og vi holder arrangementer, som vinsmaking for beboerne våre, sier Hokstad. Modellen er hentet ifra hotellbransjen.

Vi har egen consierge, spesielle avtaler med utesteder og vi holder arrangementer, som vinsmaking for beboerne våre Eirik Hokstad, medeier i Sorbonne

På HF-bygget sliter flere masterstudenter med konsentrasjonen på grunn av byggearbeidet som foregår utenfor. – Lite beleielig å starte nå, mener de. Tekst: YVONNE RøYSTED Foto: IDA ANDERSEN

– Det er veldig frustrerende. Du får ikke konsentrert deg med flere gravemaskiner i full gang rett utenfor vinduet, sier Inger Sofia Mercadal. Hun, Kim Idar Krogsethagen, Janne Sønnesyn og Ole Gunnar K ra k hel len er ba re f i re av flere masterstudenter ved Det humanistiske fakultet (HF) ved Universitetet i Bergen (UiB) som plages av bygningsarbeidet som for tiden pågår rett utenfor lesesalen deres. – Den jevne duren av bråk varer hele dagen. Til tider rister hele lesesalen, og da hjelper det ikke med øreplugger, sier Krakhellen.

Savner informasjon være på lesesalen. De fleste vil En ny og forbedret uteplass er nok heller komme litt senere og årsaken til at det nå bygges for jobbe litt lenger hvis de vet at de fullt ved HF. Etter planen skal slipper å bli plaget av bråket, sier det mest omfattende arbeidet han. være ferdig i juli, lenge etter masterinnlevering. Tar selvkritikk – Vi har spøkt med at vi Trine Moe, avdelingsdirektør burde fått en måneds utsettelse ved HF, har ikke mottatt noen på innleveringsfristen. De aller klager på vegne av studentene. fleste skal jo levere om våren, så – Dette var nytt for oss. Vi at arbeidet ble satt i gang nå var har ikke hørt noe fra verken l ite belei l ig. studentene Ikke alle har Den jevne duren d i rek te el ler mulighet til å Hu m a n i s t i s k av bråk varer hele sitte hjemme Studentutvalg. dagen. Til tider rister å skrive, sier Hun stiller seg hele lesesalen, og da Sønnesyn. også uforstå Studentene hjelper det ikke med ende til at inforpåstå r at de øreplugger masjon om proi k ke mot tok Ole Gunnar Krakhellen, masterstudent ved UiB sjektet ikke har noen form for kommet frem. informasjon fra fakultetet om – Vi har kontinuerlig gitt når bygningsarbeidet ville settes informasjon til begge instituti gang. Krakhellen mener de bør tene på HF, samt HF-styret der bli bedre inkludert i prosessen, studenter er representert. Vi og tror det er flere måter å unngå tar likevel selvkritikk på at vi den verste misnøyen på. nok kunne gitt mer informasjon – De kan for eksempel gi oss direkte. en plan over når bråket kommer til å stå på som verst, så vi vet når Alternative løsninger det er hensiktsmessig for oss å Moe mener det er beklagelig hvis

studentene føler støyet går ut over arbeidet deres. Hun forstår at tidspunktet er uheldig, men forklarer at de skyldes utsettelser fra kommunen sin side. – Jeg oppfordrer studentene til å ta kontakt med Humanistisk Studentutvalg, som kan formidle klagen videre til oss. Da skal vi selvfølgelig se nærmere på hva slags alternative løsninger som kan iverksettes. Det kan være spesielt aktuelt å midlertidig flytte dem til en annen lesesal. Kjell Monsen, overingeniør ved UiB, er heller ikke kjent med at flere er misfornøyde med situasjonen, men at de er villige til å samarbeide. – Hvis dette går ut over studentene og deres eksamensforberedelser, er vi nødt til å se nærmere på hvordan dette kan løses på en måte som gagner alle parter, sier han.

En consierge er en heltidsansatt serviceperson som skaffer ting, hjelper til med bordbestillinger og gjestelisteplass på byens utesteder, i tillegg til andre praktiske gjøremål. Rundt 150 studenter benytter seg av de populære leilighetene,

Ser d

STUDVEST

30. mars 2011

Lånekassen sjekkar kvar du bur

Kasta vekk millionar på nettsider

sine. Desse studentane har ikkje rett til å få gjort om lån til stipend. – Me får inn tips frå ærlege studentar som irriterer seg over at nokon juksar, melder Astrid Bugge Mjærum, informasjonsdirektør i Lånekassen. Ho forklarar vidare at den vanlegaste straffa for dei som blir tekne er å mista rett til støtte i like mange semester som dei har oppgitt uriktige opplysningar.

systemet er bygd på. IT-direktør Thomas Evensen seier til Bergens Tidende at han ikkje kunne anbefalt dette systemet, og skjønar heller ikkje at det kunne bli anbefalt i 2006, då det blei valt. – Me tenkte at me gjorde det riktige valet den gongen, men så viser det seg at me må gjera ein del om igjen, seier universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken.

1000 studentar blir i desse dagar bedt om å dokumentera at dei bur vekke. Lånkassen skriv i ei presse• melding at dei veit enkelte studentar oppgir i søknaden at dei bur vekke, men faktisk bur med foreldra

UiB brukte minst 15 millionar kroner på nye nettsider. Men etter berre to års drift skal jobben gjerast • om igjen, skriv Bergens Tidende. Grunnen er mange feil og manglar, hovudsakleg med fundamentet

godt av luksusbehov og Hokstad forteller om ventelister og stor pågang. – Nå r Sa mord na oppta k sender ut studietilbudene i midten av juli er det 14 dager med fullstendig «texas», sier han. På hybel.no ligger det ute en Sorbonne-hybel på 15 kvadratmeter. Prislapp: 6900 kroner i måneden. Smart romløsning, møbler, strøm, TV og internett inkludert. Støtte hjemmefra Den 9. mars skrev Studvest at studentene jobber mer ved siden av studiene, og at bare seks prosent er heltidsstudenter. Tallene, som ble presentert i en artikkel i Samfunnsspeilet fra Statistisk Sentralbyrå, tyder imidlertid ikke på at studentene har mer å rutte med. Hokstad tror at enkelte studenter rett og slett er villige til å betale mer. Utenom det regner utleieren med at omlag en tredjedel av leietakerne hans kommer fra velstilte familier og får støtte hjemmefra. – For en del foreldre vil det være enklere å hjelpe til med de månedlige leieutgiftene enn å ta risikoen det er å kjøpe bolig for ungene sine, sier han. Tor Audun Sævig, som også driver utleie til studenter i sentrumsområdene, tror studentene har blitt mer kravstore. – Tidligere skulle man som student bare ha et sted å bo. Nå vil man i tillegg bo fint og sentrumsnært, sier han.

MANGFOLD. Til tross for stive priser har Eirik Hokstad, medeier i Sorbonne, leietakere fra et bredt utvalg studieretninger. – Mange jobber også ved siden av, sier han.

Hokstad er enig. – Jeg tror det kommer av at studentene er mer opplyste enn tidligere. Det skaper mye mindre rom for useriøse aktører i markedet. Det syns jeg er veldig positivt, sier han. Flere vil ut av sentrum Også Marita Monsen, kommunikasjonsleder i Students am

skipnaden i Bergen (SiB), har inntrykk av at studentene har blitt mer opptatt av standard. – Dette får vi høre gjennom tilbakemeldinger og det at flere ønsker å bo i de nyoppussede hyblene som gjerne er litt dyrere, sier hun. Dette har ført til en endring i søkerstrømmen til SiBs studentboliger.

– Vi merker større pågang utenfor sentrum. Særlig har Alrek, Fantoft og Hatleberg blitt mer populære. Fantoft har vært i endring helt siden Bybanen kom, og i tillegg har vi bygd ut familieboliger der. Store deler av Hatleberg er pusset opp, og også der har standarden blitt høyere, sier Monsen. Hun tror denne utviklingen

vil fortsette fremover. – Danmarksplass og Minde vil bli nærmere byen og enda mer attraktive bosteder for studenter. Vi har også utviklet en plan sammen med Bergen kommune der vi ser for oss utbygging langs bybanetraséen og området på Grønneviksøren, sier hun.

du noe? Skjer det noe? tips@studvest.no

30. mars 2011

STUDVEST

NYHET • NSO-landsmøte 2011

Norsk Studentorganisasjon ut av Gamle forskjeller er fortsatt gjeldende i NSO. – Men vi er virkelig én organisasjon, sier avtroppende leder. Tekst: GERHARD FLAATEN

– Den største utfordringen har vært å samle to organisasjoner med ulike kulturer til én. Det sier avtroppende leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO), Anne Karine Nymoen, om NSOs første leveår etter at organisasjonen ble stiftet i fjor sommer.

– Men det var tydelig under nære landsmøte i Tønsberg. helgen at det nå virkelig er én organisasjon, det synes jeg er Gamle fronter vekkes Leder i Studentparlamentet betryggende å se, sier hun. NSO er resultatet av sammen- ved Universitetet i Bergen, Tine slåingen mellom Studentenes Blomfeldt, forteller at de gamle Landsforbund (StL), som først skillelinjene mellom StL og NSU l i ke ve l ko m og fremst t i l sy ne ved representerte Vi er klar over hveranf le re a n le dh ø yskolene, dres tradisjoner, men ninger under og Norsk la ndsm øtet. Studentunion jeg tror ikke vi er flinke ( N S U ) s o m nok til å respektere og se Spesielt landss t y r e t s i n nrepresenterte verdien av dem universitetene Tine Blomfeldt, leder i Studentparlamentet ved stilling om å Universitetet i Bergen fjerne forskeri tillegg til noen utda n n i ngen h ø y s ko l e r. I helgen avholdt de sitt første ordi- fra høyskolene gjenopplivet de

gamle frontene mellom universitetene og høyskolene. Forslaget ble til slutt nedstemt. – Det var litt amper stemning under stemmegivningen, med to motpoler som begge var opptatt av å beskytte sitt fremfor å finne den beste felles plattformen, sier Blomfeldt. Ø y ste i n F i m l a nd, le de r i St ude nt p a rl a me nte t ve d Høgskolen i Bergen, synes NSO har kommet langt i å skape en samlet organisasjon, men mener medlemslagene fortsatt har mye å lære om hverandre. – Det er jo utfordringer i ethvert ekteskap, og førsteutkastet

til den politiske plattformen viser at vi fortsatt ikke kjente hverandre godt nok, sier han. Blomfeldt er enig i dette. – Vi er klar over hverandres tradisjoner, men jeg tror ikke vi er flinke nok til å respektere og se verdien av dem.

Ny leder

Nyvalgt leder i NSO, Kim Orlin Kantardjiev, erkjenner at man fortsatt ser antydninger til de gamle skillelinjene, men mener situasjonen er betydelig bedre enn for ett år siden. – Man nærmer seg hverandre i virkelighetsoppfatningen av

Norsk Studentorganisasjon (NSO) • Ble stiftet 1. juli 2010 etter sammenslåingen av de tidligere studentorganisasjonene Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund. • Paraplyorganisasjon for studentdemokratier ved høyskoler, universiteter og vitenskapelige høyskoler i Norge. • Den største interesseorganisasjonen for studenter i Norge. • Består av 44 medlemslag fra universiteter og høyskoler over hele landet, og representerer om lag 200 000 studenter. • Partipolitisk uavhengig. • Driver påvirkningsarbeid opp mot Storting, regjering og andre beslutningstakere innenfor universitet- og høyskolesektoren. • Har fast representasjon i en rekke offentlige råd og utvalg, blant andre Universitet- og høyskolerådet og styret i Lånekassen.

Foto: GURI LEIRDAL HOEM, HIB

NSOs landsmøte

KLAR. – Nå som det er bredere enighet om hvordan organisasjonen skal se ut, kan vi ha mer fokus på å bygge politikk, sier nyvalgt leder i NSO, Kim Orlin Kantardjiev.

• 300 tillitsvalgte fra høyskoler og universiteter fra hele Norge deltok på landsmøtet i Tønsberg helgen 25. til 27. mars. • På programmet sto blant annet behandling av NSOs vedtekter, arbeidsprogram og politiske plattform. • Det ble vedtatt at NSO skal være prinsipielt mot flere universiteter i Norge, og at retten til gratis utdanning fortsatt skal være NSOs fremste kampsak. • Landsmøtet valgte nytt arbeidsutvalg, og ny leder ble Kim Orlin Kantardjiev fra Universitetet i Oslo. • Den nye lederen vil blant annet satse på kompetanseheving i organisasjonen.

STUDVEST

30. mars 2011

NYHET

v støpeskjeen hvordan sektorene skal være organisert, og hvordan rammene for forskning og utdanning ved de forskjellige institusjonene skal være, sier han. Den nye lederen sier han nå vil jobbe for at NSO skal bli mer synlig, og fokusere på å være orga nisasjonen som skaper debatt om høyere utdanning i Norge.

Gratis utdanning viktigst

På landsmøtet ble det vedtatt at prinsippet om gratis høyere utdanning i Norge fortsatt skal være NSOs høyest prioriterte mål.

– Det er også en ambisjon for meg som leder å få løftet noen av de sakene som det ikke har vært så mye fokus på, for eksempel prioriteringen av studiekvalitet, sier han. Dette er i tråd med ønsket til blant andre Tine Blomfeldt. – Vi hadde et endringsforslag hvor vi ønsket å gi utdanningskvalitet høyeste prioritering, men det gikk ikke gjennom, sier hun.

Maktforskjell kan føre til splittelse Store variasjoner i medlemslagenes størrelse kan by på utfordringer for NSO.

tilbyr NSO noe som kalles regionale samarbeidsmidler, som medlemslagene ved universitetene har brukt til å arrangere Universitetssymposier hvor de diskuterer studentpolitiske saker. – Det er ikke sånn at vi møtes for å legge en slagplan for NSO, men det er klart at der bygges netverk, sier hun.

Flere av deltagerne på NSOs landsmøte mener at den store størrelsesforskjellen på medlemslagene kan være uheldig, blant annet i forhold til synlighet i debattene og muligheten til å mobilisere støtte i Gamle tradisjoner Blomfeldt sier dette er et saker. – Det vil alltid være en eksempel på en tradisjon NSU har tatt med utfordring at seg inn i NSO, for eksempel Det er ikke slik og som orgaUniversitetet at hvis de store nisasjonen i Oslo stiller medlemslagene er enisom hel het med godt kanskje ikke over 20 dele- ge, så blir det sånn Kim Orlin Kantardjiev, nyvalgt leder i NSO er bevisst på. gater, mens – Hvis man mindre institusjoner som Det teologiske ikke tar stilling til at noen av menighetsfakultetet stiller medlemslagene kan ha formed bare én, sier Anne Marit deler over de andre i en så ny Ringvold, nyvalgt nestleder i organisasjon, kan det føre til splittelse på sikt, sier hun. NSO. Tine Blomfeldt ved UiB er Nyvalgt leder i NSO, Kim Orlin Kantardjiev, anerkjenner helt enig. – Dette er noe jeg helt klart at de mindre medlemslagene tenkte over selv under lands- mangler det nettverket de møtet, og som organisasjonen store har, men vil ikke gå med på at de store medlemslagene må være bevisst på, sier hun. kan diktere politikken i NSO. Stordriftsfordeler – Det er ikke slik at hvis de Blomfeldt forklarer at de store store medlemslagene er enige, medlemslagene ofte er flinkere så blir det sånn. Det er de meltil å benytte seg av mulighe- lomstore medlemslagene som tene som i utgangspunktene er det dominerende segmentet finnes for alle, da de er bedre i NSO nå, sier han. organiserte. For eksempel

Færre fuktige faddernetter Fest i helga, men ingen alkohol i vekedagane er kompromisset studentane og leiinga ved HiB har blitt einige om til årets fadderveke.

helga blir det konsert og fest med alkoholsal i regi av BTS.

Skeptisk

Formann Christian Gudbrandsen i BTS synest det er på høg tid at studentorganisasjonen no for første gong blir inkludert i fadTekst: ALICE TEGLE deropplegget. Foto: benedikte pettersen – Folk drikk i fadderveka uansett, derfor er det positivt at BTS – Eg er rett og slett kjempefor- kjem på banen slik at det skjer i nøgd. Det verkar definitivt kjek- ordna forhold. kare å vere med på den nye fad- Han hadde likevel ønska at derordninga, BTS fekk spele seier Øystein Vi håpar å få med ei endå større Fimland, leiar oss dei andre instirolle, slik at det av St ude nt- tusjonane i Bergen på kan bli festar òg p a rl a me ntet i vekedagane. same opplegget på Høgskulen Organisasjonen Fadderkoordinator Monica Olsen ved HiB i Bergen. Han vil derfor har arbeidd lenge for å inngå arbeide vidare for ytterlegare eit kompromiss mellom høg- samarbeid med HiB. skulen sin nulltoleranse for – For alt det vi veit, kan den alkohol i fadderveka og Bergen nye ordninga bli anerkjent, men Teknikersamfunn (BTS), som det kan og føre til færre søkarar. ønskjer å arrangere opplegg med Neste år må betre samarbeid alkohol også i vekedagane. planleggjast tidlegare, seier Resultatet dei tre partane Gudbrandsen. nå er komne fram til er alkoholfokus-frie vekedagar med Håpar på smitteefekt mellom anna rebusløp, quiz, Fadde rko ord i n ator Mon ic a idrettsdag og stand up-show. I Olsen står i spissen for den nye

såkalla alkoholfokusfrie fadderveka til HiB. Ho trur det nye opplegget er eit godt høve til å bli kjende med kvarandre. – Ved å skape alkoholfokusfri fadderveke blir det meir variert, og ein blir like godt kjent. Alle blir inkluderte, også dei som ikkje vil drikke kvar dag. Målet er å få med seg dei andre skulane i Bergen óg. – Vi har hatt workshop med universitetet og utveksla mange gode idéar. Vi håpar at dette blir framtida for faddervekene på alle institusjonane.

Faksimile. Studvest nr. 7, 2011

MEIR ALKOHOL. Formann i Bergen Teknikersamfunn, Kristian Gudbrandsen, er usikker på korleis dei nye HiB-studentane vil takle alkoholfrie vekedagar i fadderveka.

STUDVEST

30. mars 2011

NYHET

Hvem er din favoritt?

To av disse kandidatene Du bestemmer hvem.

UNIVERSITETSSTYRET

• Universitetsstyret er det øverste organet ved Universitetet i Bergen (UiB). • Styretets elleve medlemmer består av rektor, to faste vitenskapelige ansatte, en teknisk og administrativ ansatt, en stipendiat, fire eksterne medlemmer samt to studenter. • Studentrepresentantene velges ved direkte personvalg. • Universitetsstyrets oppgaver er blant annet å vedta strategier for utdanning og forskning, samt for at den faglige kvaliteten holder høy standard. Styret har også ansvar for at universitetet drives i henhold til lover og forskrifter, samt et ansvar for de økonomiske ressursene. Kilde: Studentparlamentet ved UiB

UNIVERSITETSSTYRE VALGET

• 8. til 15. april er det valg til både Studentparlamentet og Universitetsstyret ved UiB. • Studenter kan gi sine stemmer gjennom Mi Side.

Hanne Kvilhaugsvik (21)

Bjørn-Anders Hind (30)

Studerer sammenlignende politikk på bachelornivå.

Studerer på siste semester i informatikk.

– Hvorfor stiller du til valg? – Jeg liker UiB veldig godt, men jeg syns de kan bli bedre på mange punkt. – Hvilke saker stiller du til valg med? – Jeg syns det er viktig at UiB ikke nedprioriterer kvaliteten på utdanningen for å ta opp flere studenter. Jeg er også veldig opptatt av miljøet, og UiB er en institusjon hvor det forskes mye. Vi har et samfunnsansvar som stor institusjon for å redusere utslipp, og har et ansvar for klima generelt. Jeg ser at også UiB har et stort potensiale på digitalisering. De elever som nå søker høyere utdanning har gått gjennom hele den videregående skolen med data, og universitet må tilpasse seg nye krav. – Hvilke saker mener du det er realistisk å få gjennomført i løpet av det året du sitter i styret? – Ett år går fort, men saksgangen i akademia går ikke alltid like fort. Både utdanningskvalitet, miljø, dannelse og digitalisering er saker som er helt avhengig av å bli prioritert i budsjettet. Dermed er det realistisk å får gjort noe med disse sakene i løpet av ett år. – Hvorfor skal studentene stemme på deg? – Jeg ønsker å prioritere at den utdanningen studentene får ved UiB er av god kvalitet, og at de vil kunne komme langt med den etter at de uteksamineres. Jeg tror jeg kan gjøre en god jobb for studentene fordi jeg kjenner systemet, og kan derfor begynne arbeidet fra dag én.

Ja Nei

– Hvorfor stiller du til valg? – Jeg er glad i universitet og er godt kjent med institusjonen siden jeg har vært aktiv i studentpolitikk lenge. – Hvilke saker stiller du til valg med? – Jeg syns det er viktig at universitetet prioriterer utdanningskvaliteten i stedet for høyere opptakstall. Det må satses på flere seminarrom, varierte eksamensformer og en gjensidig dialog mellom foreleser og studenter. Jeg er også opptatt av likestilling. Tidligere har dette dreid seg om kjønnsbalanse, men nå satser man på likestilling for alle gruppe, som eksempelvis nedsatt funksjonsevne, legning og etnisitet. Jeg mener også det er viktig at UiB og SiB samkjører og har en god dialog om tilretteleggelse av god velferd. – Hvilke saker mener du det er realistisk å få gjennomført i løpet av det året du sitter i styret? – Jeg mener det er realistisk få rettet prioriteringene enda mer inn på viktigheten av å tilby utdanning av høy kvalitet. Det vil blant annet innebære at universitetet slutter å kutte i seminartilbud, veiledning og varierte eksamensformer, samt at en ikke gir etter for presset fra Kunnskapsdepartementet om å bruke stadig mindre ressurser på stadig flere studenter. – Hvorfor skal studentene stemme på deg? – Jeg vil prioritere å føre god kontakt med andre studenttillitsvalg og studentene, og er opptatt av å få saksinnspill fra mange ulike sider. Jeg har også lang erfaring og har lenge vært aktiv i studentutvalg, og jeg har ledet Velferdstinget alene. Ja Nei

Heidi Rosendahl Lindebotten (22)

Andreas Hovland Oppedal (24)

Studerer retorikk med spesialisering i medievitenskap, og geografi på siden.

Studerer antikke studier

– Hvorfor stiller du til valg? – Fordi jeg ønsker å løfte fram studentene og studiepolitikk i et viktig fora, og jeg ønsker å gjøre Universitetsstyret mer synlig. Jeg ser det er ting universitet kan bli bedre på, både organisatorisk og faglig. – Hvilke saker stiller du til valg med? – Jeg vil jobbe for en fagspesifikk bachelorgrad. Nå er det slik at når man fullfører en bachelor på det Samfunnsvitenskapelige fakultetet står det at en har en bachelorgrad i samfunnsvitenskap, og det er ikke lett å gå ut i jobb med en så generell bachelor. Jeg ønsker også å jobbe for at man unngår at kriserammede fag på Det humanistiske fakultetet legges ned. I tillegg vil jeg jobbe for at utdanningskvaliteten skal bli bedre gjennom økt tverrfaglighet. – Hvilke av sakene mener du er realistisk å få gjennomført i løpet av det året du sitter i styret? – Jeg er en realistisk person og vet at det tar tid å få gjennomført saker, men jeg vil tro at den fagspesifikke bacheloren kan være den saken vi får gjennom i nærmeste framtid. – Hvorfor skal studentene stemme på deg? – Gjennom min akademiske fortid vet jeg hvor skoen trykker. Jeg er en hardtarbeidende jente som står på for de sakene jeg kjemper for. Jeg lytter til hva studentene mener og tåler en kamp. Jeg har lang politisk erfaring, så jeg vet hvordan man skal jobbe for å få igjennom saker. Ja Nei

– Hvorfor stiller du til valg? – Jeg ser det nærmest som et kall, og jeg er nærmest vokst opp i et politisk miljø. Jeg er student og syns det hadde vært en ære å representere studentene. Jeg syns det er interessant å få involvere meg i hvordan man kan forandre en så stor organisasjon som universitet. – Hvilke saker stiller du til valg med? – Jeg er opptatt av skeivfordelingen av det økonomiske. Gjennom kvalitetsreformen får universitet kun 40 prosent av kostnadene for hver student, mot 60 prosent når studenten uteksamineres. Universitet taper dermed mye penger på studenter som faller fra. Et interessant forslag jeg vil undersøke er at jeg håper universitet får øynene opp for det helhetlige studielivet i tillegg til pensum, med ulike verv som jeg syns bør belønnes. – Hvilke saker mener du det er realistisk å få gjennomført i løpet av det året du sitter i styret? – Når det gjelder forslaget om at studenter kan få fordeler for frivillig arbeid, kan jeg se for meg at vi kan utarbeide ulike forslag som for eksempel studiepoeng for vervet. De andre sakene er gjerne ambisiøse, men jeg ønsker også å påvirke på et nasjonalt nivå. – Hvorfor skal studentene stemme på deg? – Jeg er en ambisiøs mann som sikter høyt og har kommet langt i livet. Jeg ser det som en ære å få representere studentene i et så høyt organ som Universitetsstyret. Det har vært mye fokus på enkeltgrupper, og jeg ønsker å tjene fellesskapet.

1. Er du for radikal kjønnskvotering?

2. Bør UiB innføre søkergebyr for internasjonale studenter?

3. Bør studentene kunne bruke data på eksamen?

4. Skal det være mer engelsk i undervisningen?

5. Bør UiB ha mer obligatorisk undervisning?

Ja Nei

STUDVEST

30. mars 2011

NYHET kan representere deg i Universitetsstyret.

Fullt hus til universitetsstyrevalget Lise Marie Lundås Holt (24)

Peter Hatlebakk (24)

Tar master i fransk.

Studerer juss. Har en bachelorgrad i statsvitenskap fra London School of Economics.

– Hvorfor stiller du til valg? – Fordi jeg mener at det er viktig å kunne utøve innfly telse på hvordan studiene på UiB er lagt opp, og ta i bruk de mulighetene vi har til å gjøre en forskjell. – Hvilke saker stiller du til valg med? – Jeg ønsker en tettere oppfølging av studenter på bachelornivå for å forhindre frafall. En idé er større og mer uformell kontakt mel lom studenter og profes sorer, samt mer samarbeid. Engasjerte forelesere skaper engasjerte studenter. Jeg mener også at det er mulig å ha et faglig supplement til fadderuken. Dette kan føre til at studenten føler en større tilhørighet, takknem lighet og stolthet til studiet sitt. – Hvilke saker mener du det er realistisk å få gjennomført i løpet av det året du sitter i styret? – Jeg mener at et faglig sup plement til fadderuken er mulig å gjennomføre. Nå er jo også fadderuken oppe til debatt. En oppfølging av bachelorstudenter kan og bør la seg gjøre. – Hvorfor skal studentene stemme på deg? – Jeg har flere ideer om hvor dan UiB kan bli et bedre og mer attraktivt universitet, hvorav tilhørighetsargumen tet er veldig viktig for meg. Disse ideene vil jeg gjerne formidle i Universitetsstyret.

For første gang siden 2007 har Valgstyret lykkes med å opp drive nok kandidater til universitets styrevalget.

fakultetene, og debatter for både listene og Universitetsstyret. – Vi syns det er viktig å To stemmer vise forskjellene på de som har Olrud forteller at Valgstyret har meldt seg som representanter for annonsert i god Universitets tid før søknads Det er veldig lenge styret. Det er fristens utløp, siden det har vært v i k t ig at de o g at de h a r et reelt valg som stemmer Tekst: IDA KVILHAUG SEKANINA sendt ut skriv og Pål Trautmann Olrud, leder for Valgstyret vet at det er – Det er over all forventing at vi aktivt oppsøkt seks ulike faktisk klarer å ha så mange valg steder der det finnes folk som tankesett som skal fylle de to kandidater som valgreglementet vil ha styreverv. setene. faktisk sier. Dette er veldig posi – Vi har benyttet oss av nett tivt, sier Pål Trautmann Olrud, verkene våre, sier han og legger Fornøyd leder for Valgstyret. til at folk som regel raskt vet om Hanne Kvilhaugsvik, kandidat I april er det duket for valg til de ønsker å stille . i universitetsstyrevalget, er både Universitetsst yret og Stu Ifølge Olrud er det viktig at fornøyd med Valgstyrets inn dent p a rla m en s t u d e n t e n e sats. te t. Ifølge valg Min avgjørelse h u s k e r p å – Valgstyrets oppgave er først reglem entet må om å stille til uniat de har to og fremst være å formidle infor seks kandidater stemmer ved masjon til de aktuelle fora, for versitetsstyret komstille til valg for valget i april, berede og gjennomføre et godt mer likevel ikke fra at det skal kunne og oppfordrer valg. Men min avgjørelse om å g je n nom f ø re s. Valgstyrets arbeid, det de r for s t u st i l le t i l u n iv ersitetss t y ret Å r s a ke n e r at er noe jeg har grublet dentene til å kommer likevel ikke fra Valg to av represen over i lang tid stemme ved styrets arbeid, det er noe jeg har ta ntene velges Hanne Kvilhaugsvik, kandidat i universitets universitets grublet over i lang tid. styrevalget til universitets sty reva lget styret og de resterende fire blir og studentparlamentsvalget. vararepresentanter. Han forteller at det skal – Det er veldig lenge siden det arrangeres stands på de ulike

– Hvorfor stiller du til valg? – Jeg tror at studentene trenger en tydelig stemme. Studentpolitikken har lenge vært opptatt av å være kon fliktsky og har ikke turt å fo kusere på de viktige sakene. Ved skolen i London var det er fokus på allmenndannel se, tverrfaglighet og fagkri tikk og dette er noe av grun nen til at jeg stiller til valg. – Hvilke saker stiller du til valg med? – Jeg er opptatt av en viss autonomi, at fagfolkene som er flinke i fagene sine, i samråd med studentene, tar avgjørelser om undervisnin gen. Mye av problemet ligger i kvalitetsreformen, og det er for stort fokus på å skyve studentene så fort som mulig gjennom utdanningen. En annen stor sak gjelder sko lepenger for internasjonale studenter. Gratisprinsippet er viktig for meg fordi det vil sikre det kreative mangfol det, så vel som talent.

– Har blitt tatt på alvor

– Hvilke saker mener du det er realistisk å få gjennomført i løpet av det året du sitter i styret? – Veldig mange av sakene er pågående av art. Vi bør kjempe for å unngå skole penger i Norge nå, men også i fremtiden. Når den gjelder kvalitetsreformen og evalu eringen av den, er dette akutt aktuelt nå. Jeg vil sørge for at tverrfaglighet blir ivaretatt.

Vervet i Universitets styret går mot slutten, og studentrepresen tantene oppsummerer sine erfaringer fra året som er gått. – Det har vært helt topp å sitte i Universitetsstyret. Det har vært utrolig givende, lærerikt, til tider frustrerende og massevis av bratte læringskurver, og ikke minst veldig opplevelsesrikt. Slik oppsummerer Håvard Drevik året som studentrepresentant i Universitetsstyret.

– Hvorfor skal studentene stemme på deg? – Jeg har en bred akademisk erfaring. Gjennom studier i Storbritannia har jeg en bak grunn som er internasjonal og til dels tverrfaglig, og det er et verdifult breddesyn på akademia.

Ja Nei

4. 5.

* Peter Hatlebakk mener det ikke er mulig å svare ja eller nei på dette spørs målet.

4. 5.

har vært et reelt valg, påpeker Olrud.

Ja Nei

Personlig gevinst Dretvik forteller at han har vokst som person gjennom vervet. – Mange snakker om verdien av CV-en, men dette er ingen ting i forhold til den personlige erfaringen, som er den største gevinsten av alt. Det er derfor en bør strebe etter å komme i en slik posisjon, sier han. Nina Hem, som har sittet i

Universitetsstyret sammen med er forsikringssaken, der UiB for Dretvik, er enig i at det har vært plikter seg til å reise debatt og at en positiv og lærerik opplevelse, studentene skal være bedre for men forteller at oppgaven i starten sikret i studentsituasjonen. Den føltes overveldende. andre saken er strategien, der man – Første gang har fått vært jeg var på møte Første gang jeg med veldig i Universitets aktivt, forteller var på møte i s t y ret f ølte s Dretvik. det som et åtte Universitetsstyret føltes Hem opplyser t i me r s l a n g t det som et åtte timers om at de også jobbi nter v ju, langt jobbintervju, der har hatt stor der jeg følte at jeg følte at jeg hele innflytelse på jeg hele tiden tiden måtte prestere budsjettet. måtte prestere. Nina Hem, avtroppende universitetsstyrerep – Studentene Det er morsomt resentant h a r a b s olut t å tenke på nå, og bl it t t at t p å det føles så ufattelig lenge siden, alvor. Man får av og til følelsen av smiler hun. at man bare er en student, men her i styret føler man seg virkelig Fornøyde hørt. Studentrepresentantene er begge Nå har de begge planer om å fornøyde med det arbeidet de har trekke seg tilbake og fokusere på gjort i Universitetsstyret, hvor stu studiene. dentene har hatt stor innflytelse – Nå har jeg tatt et aktivt valg på både budsjettet og strategien til om å kun fokusere på studiene. universitetet. Men man skal aldri si aldri, smiler – Det er to ting jeg kan si jeg Dretvik. har oppnådd av saker. Den ene

30. mars 2011

STUDVEST

NYHET

Ingen studie

Illustrasjonsfoto: JIN SIGVE MÆLAND

Ved UiO vil ein kompensere frivillige verv med studiepoeng, men UiB er ikkje like positiv. – Rekruttering ville blitt lettare, meiner BSI-leiar.

SPYR UT. Skriverne går varme ved Bergens utdanningsinstitusjoner, men UiB prøver å bruke teknologi for å begrense papirforbruket.

Bruker 35 millioner ark i året Bergens læresteder har et skyhøyt papirforbruk, og NHH bruker mest per person. Likevel har de ingen eksplisitte mål om reduksjon. Tekst: JONAS FINNANGER

I gjennomsnitt bruker de tre største lærestedene i Bergen 1450 ark per student i året. Norges Handelshøyskole (NHH) ligger godt over dette gjennomsnittet, og bruker dobbelt så mange ark per student som Høgskolen i Bergen. Erik Lundberg, leder ved administrativ og teknisk driftsavdeling på NHH, sier det er en interessant observasjon. Noen konkret plan har de imidlertid ikke. – Vi har ingen eksplisitte mål om å redusere papirforbruket. Vi har et ønske om å redusere avfallet og det er jo papir en betydelig del av, informerer han.

Bør kutte

Norge har et relativt lavt papirforbruk i forhold til mange andre velstående land. Likevel mener Hanna Kristensen Husabø, kontoransvarlig ved Fremtiden i

våre henders lokallag i Bergen, at vi har et stykke igjen. – Generelt bruker vi alt for mye papir, sier hun. Hun mener at ny teknologi bør være med på å redusere papirforbruket. – Nå burde det være mulig å bruke mer elektroniske hjelpemidler i stedet for å bruke så mye papir, mener Husabø.

Tiltaksplan og store skjermer

UiB er den største av de tre utdanningsinstitusjonenene målt i både studenter og papirforbruk. De har en tiltaksplan som går ut på at de skal redusere papirforbruket med to prosent i året og 20 prosent på lang sikt. Kjetil Aursland, overingeniør ved Helse-, miljø- og sikkerhetsseksjonen ved UiB, opplyser at papirforbruket har gått ned fem prosent i forhold til snittet de siste tre årene. Det har blitt satt i gang flere tiltak for å bruke teknologi til å få ned forbruket. – Det er meningen at det skal bli pullprint overalt på universitetet. Alle ny printere har mulighet for å koble på pullprint, sier han. Skrivere med pullprint har dobbeltsidig utskrift som stan-

dardfunksjon og krever at man drar kortet på skriveren for å skrive ut. Det reduserer antall ark og uavhentede utskrifter.

kegang, men det er vanskeleg å finne fag som passar for alle typar leiarverv, seier Atakan, og peikar på det faglege i stillingane. – Det faglege nivået er ulikt, og utdanningsløpet vil variere ut i frå kva type verv det er snakk om, forklarer han. Tekst: INGER MARIE LIEN Li ne M øl lerop, leia r for Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN Berg enss tudentens Allianse Universitas skreiv førre veke om idrettslag (BSI), meiner forslaget at Det norske studentersamfund er ein god idé fordi det kan hjelpe (DNS) i Oslo har fremma eit for- på rekrutteringa. slag om å kompensere frivillige – I BSI manglar vi til dømes verv med studiepoeng, og opp- kasserar, og det vil nok vere rette eit fag som kan gå parallelt mykje enklare å få folk med om med vervet. ein kan kombinere det med stu Kuvvet Atakan, viserektor for diepoeng, seier ho. utdanning, seier at dei ikkje går Ho ser for seg at eit tverri den retninga ved Universitetet fagleg opplegg kunne fungert, i Bergen (UiB). og gjerne noko Forslaget blei Skal studiepoenga i n n a n ad m ireist av stu- prege frivillige verv nistrasjon eller de nt a ne fo r så mykje? økonomi. eitt år sidan, Livar Bergheim, læringsmiljøansvarleg i – Eg tar sjølv men det blei Studentparlamentet ein tverrfagleg ikkje følgt opp master med eit av fagutvala fordi det ikkje var samarbeid mellom HF, SV, jus nok grunnlag. og Mat.Nat., så har ein nok vilje, kunne forslaget fungert, seier Vanskeleg å finne felles fag ho. – Det er sjølvsagt ein fin tan-

Prøver seg i busin

Elektroniske løsninger

Det er også meningen at færre dokumenter skal bli skrevet ut i det hele tatt. – IT-avdelingen anbefaler nå 24-tommers skjermer for å gjøre det lettere å lese elektronisk. Noen foretrekker jo fortsatt papir, men det er bedre å tilrettelegge slik at det blir lettere å lese på skjerm, legger Aursland til. – Lønn til alle ansatte skal nå over på systemet Paga. Man får ikke lenger lønnsslipper i papirformat. Med over 3000 ansatte som skal ha lønn tolv ganger i året med konvolutt utenpå er dette et tiltak som virkelig monner, avslutter han.

Papirforbruket

• UiB: 24 289 700 ark • HiB: 5 300 000 ark • NHH: 5 865 000 ark Kilde: Institusjonenes innkjøpsavdelinger. Tallene dekker bare ark kjøpt inn gjennom innkjøpsavtaler og kan i realiteten derfor være noe høyere.

– KLART VI KAN! HF- og SV-studentene Mona Maria Løberg, Ingrid Marie Andersen, Kristin Austrh «Suitable for Business»-konferansen i København.

STUDVEST

30. mars 2011

NYHET

epoeng for frivillige verv Flyttar motivasjonen

Livar Bergheim, læringsmiljø ansvarleg Studentparlamentet ved UiB, fortel at dette ikkje er noko dei vil jobbe med dette semesteret. – Vi har ikkje konkrete planar no, men saka er sjølvsagt aktuell, seier han. Bergheim peikar på at noko av poenget med å ha slike verv er at dei skal vere frivillege, og at med det nye forslaget må ein spør seg kor motivasjonen for å ta på seg slike verv skal liggje. – Skal studiepoenga prege frivillige verv så mykje? spør han. Han trekk òg fram at det kan bli vanskeleg å lage eit skilje på kor grensa på kva verv som er store nok for å vere med i faget. Møllerop peikar på at for slaget med eit fag ved sidan av studiane vil bety nyttig erfa ring. – I bachelorgraden min tok eg administrerande organisasjons arbeid, og eg har god nytte av det no. Dette er erfaring som eg kan ta med meg til seinare i arbeidslivet, fortel Møllerop. POSITIV. BSI-leiar Line Møllerop støttar forslaget frå DNS om å gi studiepoeng for å påta seg frivillige verv.

nessverdenen

heim og Tore Torgrimsen representerer UiB under

De studerer innen humaniora og sam funnsvitenskap, men er de «Suitable for Business»? Tekst: SOFIE SVANES FLEM Foto: JIN SIGVE MÆLAND

– Ja, det er vi, mener Mona Maria Løberg, Tore Torgrimsen, Ingrid Marie Andersen, Kristin Au s t rhe i m o g K a rol i ne B. Holstad fra Universitetet i Bergen (UiB). Denne uken reiser de til København for å bevise det. «Suitable for Business», som arrangeres fra 29. mars til 1. april, er en konferanse og casekonkur ranse som søker å fremme huma niora og samfunnsvitenskap i forhold til businessverdenen. Studenter fra ti skandinaviske universiteter skal delta.

Ubrukt potensiale

De fem studentene fra Det huma nistiske fakultet (HF) og Det samfunnsfaglige fakultet (SV) er spente på å prøve ut egen kom petanse og samtidig lære mer om det private arbeidsmarkedet.

– Dette handler om hvordan Casekonkurranse vi fra HF og SV kan samarbeide Studentlagene vil i løpet av opp med businessverdenen, og her holdet konkurrere i å løse en case tror jeg det er mye ubrukt poten fra Dansk Røde Kors. Vinnerlaget siale. Det er i utgangspunktet to stikker av med hele 10 000 danske kroner. helt forskjel Til tross for at lige verdener, Det er inspirerende ingen fra UiBog begge sider laget har deltatt har en del for at man kan få til noe i en casekon dommer mot på denne størrelsen for kurra nse før, hverandre, sier humanistiske og samer ambisjonene Austrheim. funnsvitenskapelige høye. Iren Legøy, studenter – Vi satser på leder for Iren Legøy, leder for Humanistisk arbeidslivsutå vinne, eller Hum anisti sk valg ved UiB i a l le fa l l nå arbeidsl ivsut valg ved UiB, synes «Suitable for finalen, sier Andersen. Business» er et spennende arran Studieretningene til de fem studentene strekker seg fra kul gement. – Det er inspirerende at man turvitenskap, sammenlignende kan få til noe på denne størrelsen politikk, sosiologi, litteraturvi for humanistiske og samfunns tenskap og språk. vitenskapelige studenter, sier – Det er morsomt å samar beide med så forskjellige bak Legøy. Også Thomas A lexa nder grunner, sier Andersen. Hall, leder for Samfunnsviternes HF-myte arbeidslivsutvalg, er positiv. – Veldig bra at noen tar steget Det har vært mye fokus på at stu og vil vise at denne typen utdan denter fra HF og SV-fakultetene nelse har relevans i det private sliter med å få seg relevant arbeid etter studiene. De fem studen arbeidslivet, sier Hall. tene forteller at mange fra HF og

SV har en altfor avslappet hold ning i forhold til arbeidslivet. – Det er en litt kjip kultur. På HF er det nesten tabu å snakke om livet etter studiene. Folk vet ikke hva de kan bli, sier Løberg.

«SUITABLE FOR BUSINESS»

• Konferanse og casekonkur ranse som arrangeres fra 29. mars til 1. april i København. • Det ønskes å skape et bedre samarbeid og større bevissthet rundt humaniora og samfunns vitenskapens nytteverdi i det private arbeidslivet. • På programmet står blant annet presentasjoner, debatter, workshops og foredrag fra ulike nøkkelpersoner innen akade mia og arbeidslivet. Det skal også arrangeres en casekonkur ranse. • Det er første gang noe slikt arrangeres i Skandinavia.

30. mars 2011

STUDVEST

AKTUELT

Skandalesex og politikk Eksperten Tor Midtbø • Professor i metode ved Institutt for samanliknande politikk på UiB • Gav i 2007 ut boka «Skandaler i norsk politikk», eit prosjekt han allereie i 2006 fekk Universitetsforlagets faglitterære pris for.

SMÅ KONSEKVENSAR. Professor Tor Midtbø tvilar på at sex-skandalen i FrP får særleg store konsekvensar for partiet. Men for politikaren sjølv kan slike skandalar ha store konsekvensar. – Søviknes får til dømes ikkje innpass i rikspolitikken. Det har nok med skandalen hans å gjera, seier Midtbø.

Me får stadig fleire politiske skandalar, men den pågåande FrP-saka vil snart døy ut. Det trur i alle fall professor Tor Midtbø. Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLåT Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Kva er ein politisk skandale? Skandalen er meir enn sjølve overtrampet. Det handlar og om prosessen rundt. Ein stor politisk skandale vert kjenneteikna av at den får brei dekning i mange ulike mediar over lang tid. Dei har ofte følgjetongpreg, og ikkje berre ein syndebukk, men mange. Det er elles to aktørar i ein politisk skandale, politikarane og journalistane. Så lenge media synst noko er ein skandale, er det det. Kva er dei største politiske skandalane nasjonalt og internasjonalt? Den aller største og første politiske skandalen i Noreg er nok lekkasjesaka i 1971 som førte til at Per Borten måtte gå av som statsminister. (Han

lekte fortruleg informasjon om Noreg i forhandlingane om EEC-medlemskap, red.anm.) Saka om Terje Søviknes var spesiell fordi den var vår første sex-skandale, og Tønne-saka då den faktisk førte til at han tok livet sitt. Den var også spesiell fordi politikarar gjekk ut mot media si dekning av saka. Ein kan også nemna Normansaka, som var spesiell fordi den hadde svært mange element. Først vart det kjent at han hadde vore utru med ein tidlegare statssekretær, så var det kjøp av piano, at han flaug med SAS og ikkje Norwegian sjølv om det var påbode for andre statstilsette, og at han ikkje overheldt røykeforbod. I nter na sjona lt er det ingenting som er større enn Watergate-skandalen. Den hadde alt. Presidenten gjekk til slutt av, som den første nokonsinne. Kva kjenneteiknar Birkedalsaka i FrP som politisk skandale? Eg tolkar den som ein skandale som kjem til å døy ut, for det er ikkje så mykje meir å ta tak i. Det første kapittelet var

då han vart avslørt. Men så gjekk han av umiddelbart, og då kunne ein ikkje forfølgja han lenger. Den andre delen var FrP-leiinga som var uklare om dei hadde fått beskjed om dette før. Når ein då fann ut at dei visste, og det kom fram at Siv Jensen hadde snakka usant, vart det ein ny skandale. Det er ofte sånn, at når ein lyg vert skandalen verkeleg stor. Eit meir kjent døme er Clinton i Lewinsky-saka. Men her hadde ikkje FrP-leiinga gjort noko veldig gale i utgangspunktet, og det er lite truleg at denne saka får noko konsekvens for partioppslutnaden. Høyrer visse typar skandalar til spesielle politiske parti? Eg trur ikkje det. Me har hatt to sex-skandalar i FrP, men det har også vore liknande i andre parti. Nokon skandalar vert likevel meir saftige på grunn av partiet politikarane tilhøyrer. Dersom det er stor avstand mellom liv og lære, vert skandalen gjerne større. Dermed ville det vore større dersom ein KrF-politikar sto for ein sex-skandale enn ein FrP-politikar. Det ville også

vore større om ein arbeiderpartipolitikar dreiv med skattesnusk enn om andre gjorde det. Kva politiske skandalar har fått mest følgjer? Ingen har fått langsiktige konsekvensar for partioppslutnaden. Men dersom ein går ned på mikronivå har skandalar definitivt fått følgjer for politikarane sjølve. Mest dramatisk er då Tønne-saka. Eit anna døme er at Søviknes, som eg ser på som ein dyktig politikar, ikkje får innpass i rikspolitikken. Det har nok med skandalen å gjera. På makroplan kan skandalane redusere allmenn tillit til politikarane. Og det har blitt fleire skandalar, av meir personleg karakter. Dette er ein konsekvens av at politikken blir meir privatisert, og politikarane er opptatt av å vera i media. Summen av dette kan svekka tilliten til politikarane, og det er kjent at etter bruktbilseljarar og eigedomsmeklarar, er det politikarar og journalistar som skårar lågast på tillit i befolkninga.

Trikkebyen

1. ENSOM. Frem til 1958 radierte byens trikketrafikk ut fra Trikkehallen. Da var den blitt for liten, og Sporveiens hovedkvarter ble flyttet til Mannsverk. En ensom trikk er alt som vitner om tidligere virksomhet i den vernede bygningen på Møhlenpris. Den er tegnet av arkitekt Schak Bull, fetter til Edvard Grieg og nevø av Ole Bull. 2. UTVORTES. – Mye av trikkens spor kan du se på gatene; det var kontaktledninger som måtte festes, de hadde fine fester i bygningene, sier byantikvar Siri Myrvoll. Her et feste av den nokså ornamentale sorten.

Reportasje. Mens du sover middag jobber en liten gjeng gratis for å få gjenopplivet trikken i Bergen etter over

Idealistisk infrastr thomas cook Kulturjournalist

Hanne kristin lie Fotojournalist

Byen er som vann. Den finner minste motstands vei, tilsynelatende. Noen av dens grenser er absolutte: Der er byen slutt, der stiger Løvstakken opp, der stopper bebyggelsen, ingen mer by, ikke før den andre siden av fjellet. På Puddefjorden skaper vinden krusninger på vannoverflaten. Der er Vågen, der strekker Nordnes seg utover lik en molo; en pir av hus og gater og trær (og som en sentralakse utover mot parken og totempælen og endelig fjorden: en allé, vi spaserer under trekronene). Ett sted baner bebyggelsen seg vei over et høydedrag – en smal sluse av hus forbinder øst og vest, og jeg tenker på vann. Det ligner en elv eller en foss. En foss av

Bergens Tekniske Museum. Linjen var tenkt åpnet pateglstein og betong, brostein og asfalt, armeringsjern og rallelt med åpningen av Bybanen sommeren 2010, men kopperbeslag og stål. Her renner byen gjennom og over ennå høres ingen hvining fra trikkeskinnene. og inn i andre bydeler. Under byen – nå kvalt under lag på lag av det siste århundrets gatedekke – finnes arterier ILDSJELENE av stål. Mange revet opp, men noen steder stundom ek– Mange spør meg når vi regner med å være ferdig. Da de sponert for dagslys, fossile gjenlevninger: trikkeskinner. spurte i 2000 regnet jeg med at per dags dato skulle vi Her gikk trikken. Gule vogner på skinner, over asfalt, kjøre trikk. Så, det å spå om fremtiden … det avhenger jo over brostein. Gnister fra skinnene. Trikkevognene fikk av innsatsen til folk. Dette en begravelsesseremoni av er ting som gjøres etter ornærmest militær art: De dinær arbeidstid, tre-fire ble dumpet i Puddefjorden, Om vi trenger en trikk, det vet jeg mann legger skinner på senket til bunns. I dag ligger ikke. Det er jo ikke kost-nytte-verdi vi dugnad. Hadde vi hatt vrakene på bunnen, dekket bygger ut fra masse penger kunne vi av mudder, en del av under- Atle Ingebrigtsen, Bergens Elektriske Sporvei blitt ferdig på en-to-tre. vannslandskapet. Atle Ingebrigtsen Frem til 1965 var Bergen er prosjektets grand old man, og driftsansvarlig i den på kryss og tvers bundet sammen av trikken, bydeler idealistiske organisasjonen Bergens Elektriske Sporvei sammenvevdes på det meste av fire forskjellige trik(BES). Han er blant flere frivillige som bruker fritiden kelinjer. Fra Trikkehallen på Møhlenpris kjørte triksin på å vekke til live trikkelinjen mellom Møhlenpris ken over Høyden – den krysset Muséplass, passerte og Engen. De holder til i Trikkehallen. Dette er i dag Johanneskirken, endte på Engen ved Den Nationale Teknisk Museum, for tiden stengt for oppussing på ubeScene: trikkelinje 3. Det er denne traséen en gruppe ildstemt tid. «Åpner våren 2011», står det på nettsidene. sjeler nå forsøker å gjenopplive, som museumslinje fra

3. KIRKEGÅRD. Ikke helt døde, ikke helt begravet, men sporvognene står stille og venter tålmodig på den dagen de igjen kan trafikkere Bergens gater. Ventetiden har også krympet også idealistorganisasjonen BES: – I dag er vi ca. åtte stykker som er aktive. Vi har vært flere, men det har gått litt i dvale ettersom muséet har vært stengt lenge. Da vi ikke lenger kunne kjøre trikk om søndagene forsvant det litt folk, sier Atle Ingebrigtsen. 4. PÅ SKINNER. Tom Potter og Jimmy Schmincke kan sitt trikketrivia: – Bredden på trikkesporet er 1435 mm, en standard som ble laget av George Stevenson i 1860. Alle europeiske jernbaner og sporveier bruker denne standarden. Utenom trønderne: de er så sære, de bruker meterspor. Det er mye billigere, ler de to. 5. MED STØDIG HÅND. Der Bybanen styres med joystick og kontrolleres ved hjelp av elektronikk, var fortidens trikker underlagt sjåførens håndlag: Det gjaldt å ha følelse med materiellet. Denne spaken tok sjåføren med seg når han forlot vognen. 6. IDEALISTER. Jimmy Schmincke (t.v.) og Tom Potter (t.h.) hadde håpet at trikkelinje 3 skulle være ferdig samtidig som Bybanen – hvor de begge jobber – åpnet, sommeren 2010. – Det var visjonen. Men når visjonene møter virkeligheten er det ikke alltid så enkelt. Først jobb, så forlystelse, sier førstnevnte.

45 år i komalignende tilstand.

ruktur («Og i fjor sto det våren 2010», sier Jimmy Schmincke, styreleder i BES). Fra de første skinnene ble lagt i brosteinen utenfor Møhlenpris Skole (her går vi inn for å fotografere Trikkehallen, kontordamen åpner gymsalen for oss; skolen er av den gamle skolen – riktignok flasser malingen av, den er slitt, men den utstråler likevel en slags verdighet, kanskje er det alderdommen som gjør det – barna løper i gangene, på en dør står det Helsesøster, på en annen Skolekjøkken, på en tredje Kontor) i 1996 har det år etter år blitt lagt skinner på strekningen. Fremdeles kan trikken bare kjøre til Hulen, men i løpet av året er planen å kunne komme seg til Studentsenteret. I år fyller strekningen 110 år. Egentlig får ikke Ingebrigtsen lov å kjøre trikk så lenge muséet holder stengt, men han akter å få gjort det når våren kommer. – Vi kan kjøre litt trikk i gatene om søndagene. Det er litt på kanten å gjøre det, for helst skal kjøringen være i tilknytning til muséets åpningstid. Men jeg kan alltid forsvare det å kjøre for å opprettholde kontinuiteten i personell og utstyr. Skinneleggingen er fysisk krevende og sliter på voksne mannskropper, og Ingebrigtsen innrømmer velvillig at nostalgi er en av drivkreftene i arbeidet.

– Jeg var åtte-ni år gammel da trikken sluttet å gå. Da jeg gikk tur med bestefar på Møhlenpris før jeg begynte på skolen husker jeg trikken gikk, den fascinerte meg. Men det er ikke godt å si hva som driver oss. Det er et skikkelig hestearbeid å legge skinner i bygatene; det har ryggen min mer enn én gang fått erfare, forteller Ingebrigtsen. «FUKKETETU FUKKETETU FUKKETETU» Man spaserer midt på gaten, på brosteinen. Noen steder er den glatt av regnet. Like bak en lyder varselklokker: Trikken kommer, unna vei! Slik er det andre steder. Amsterdam, Lisboa. Oslo. Kan hende kan man hoppe opp på plattformen bakpå uten at sjåføren oppdager det, haike opp den tunge oppoverbakken. San Fransisco er en trikkeby, kjent for sine karakteristiske cable cars, de maler bybildet. Min grandtante, som bodde i et rekkehus langt oppe i en av de bratte bakkene der – like nedenfor var en tennisbane, vi lånte sykler av hennes sønn, i nabolaget svaiet regnbueflagg fra flaggstengene – fortalte hvordan skateboardere tok trikken opp til toppen av disse asfaltfjellene og skatet ned bakkene. En trikkeby. Byantikvaren i Bergen, Siri Myrvoll, minnes tiden

da Bergen var trikkeby. – Jeg husker den opprinnelige Møhlenpristrikken godt, for jeg bodde i Christiesgate. Om natten kunne jeg ligge og høre at trikken gikk både under meg og over meg, Sandvikstrikken i Nygårdsgaten og Møhlenpristrikken over Muséplass. Han ble liggende på ryggen og lytte til vognhjulene som slo mot skinnene, nu var toget oppe i stor fart, fikkete fikkete fikkete fikkete fikkete, fikketa fokketa fikketa fokketa fikketa fokketa, det skumpet og suste, en sang av jern og av blind natt, fikkete fikkete fikkete fikkete fikkete, fukkete fukkete fukkete, og plutselig var rytmen fukketetu fukketetu fukketetu fukketetu, og på nytt fikkete fikkete fikkete fikkete, men det kom tilbake: fukketetu fukketetu, fukketetu fukketetu … Han visste at natten ville bli lang, og at ingen søvn ventet ham. Fukketetu fukketetu fukketetu. (Agnar Mykle: «Lasso rundt Fru Luna», s. 18)

Været er surt, det blåser, utenfor Trikkehallen venter Tom Potter og Jimmy Schmincke. En trikk er kjørt ut av de høye portene, men ellers er bygningen senket i stillhet. Ingen aktivitet her. Vi er forsinket; klokken min er

7. TRIKKEBYEN. Som for høyt og stolt å proklamere sin forhistorie, står det malt «Trikkebyen» med sorte typer på boligkompleksets fasade. – Det var jeg som kom på å få logoen opp her da vi malte fasaden for noen år siden, sier pensjonist Kåre Fosse fornøyd. 8. BEBOEREN. Kåre Fosse, som bor i Trikkebyen, hadde fire drosjer, men ble fratatt lisensen grunnet dårlig syn. Han kikker nedover gaten, peker. – På den trikkelinjen som er der, kommer de gamle tantene for å se på trikken. «Denne kjørte farmoren min når hun var liten», sier de, men det er jo bare tull: Disse vognene har jo ikke engang gått i Bergen, de er fra Berlin. 9. TRIKKERENESSANSE. – Tidlig på nittitallet tok vi trikken ned på skinnene på Møhlenpris, der var det skinner inne på området, men ingen kontaktledning. Denne måtte vi bygge til, og vi åpnet for drift fra muséet og ned til skolen i 1994. Da kunne vi kjøre opp og ned der, sier Atle Ingebrigtsen om revitaliseringens spede start.

utviklet for bymiljøet. Veldig praktisk i en by, i motsetning til busser: Bussene er jo fremmed for byen – buss er for landeveien, trikk er for bygatene. Og Møhlenpristrikken er unik, det er en av verdens eldste trikker som skal få sin opprinnelige linje tilbake, det er jo helt utrolig, mener Eirik Glambæk Bøe. Glambæk Bøe er arkitekturpsykolog, og den ene halvdelen av bandet Kings Of Convenience. I 2006 hadde arbeidet med skinneleggingen stoppet opp en periode, og etter å ha kontaktet Bergens Elektriske Sporvei fikk musikeren vite at arbeidet sto stille grunnet pengemangel. Så Kings Of Convenience inviterte til konsert i Johanneskirken: Kirken var fylt til randen, og pengene fra billettinntektene gikk til finansiering av trikkeskinDE GAMLE ER ELDST – Disse trikkene kjørte i Øst-Berlin fra 1969 til 1996. ner. 800 mennesker møtte opp, med ulik movitasjon («det var lenge siden vi hadde Komforten er totalt fraspilt i Bergen – og folk liker å værende, kommenterer være med på dugnadsprosjekSchmincke. Disse har al- Å legge ned trikkedriften i Bergen og ter»). dri vært i drift i Bergen. dumpe trikkevognene i fjorden var en – Bergen var jo en trikkeby, og Vi går gjennom bygnintabbe av dimensjoner hadde linjer på kryss og tvers gen, ut til baksiden. På Eirik Glambæk Bøe, Kings Of Convenience frem til 1960-tallet. Å legge innsiden av nok en stor ned trikkedriften i Bergen og port står foreningens stolthet, trikk nr. 10 fra 1897. Visstnok Nord-Europas eld- dumpe trikkevognene i fjorden var en tabbe av dimenste trikk. Denne var blant 16 vogner bestilt fra Tyskland, sjoner, ett av de største feilgrepene som er blitt gjort i de første vognene som frekventerte Bergens trikkeskin- denne byen. ner. De to frivillige åpner porten, Schmincke tar plass på Styreleder Ingebrigtsen er av lik oppfatning. – Det de skulle gjort dengang var jo å utvide, men biførerplattformen, kjører ut trikken. – Det var ingen god lyd, sier han, stopper, kjører vi- lene tok over, det var gjennomgangsmelodien på 60-taldere igjen. Vognen er stort sett bygget i tre. Komforten let. Det var tidens tegn, sporvogn var avleggs. I dag rundt i Europa bygges det nye sporvognsystemer: det er jo den er langt bedre enn i vognene fra det gamle DDR. – Knut giftet seg jo på vognen! smiler Potter, med hen- veien det går. Men, om vi trenger en trikk, det vet jeg visning til enda en av deres kollegaer som rir to hester: ikke. Det er jo ikke kost-nytte-verdi vi bygger ut fra, det er heller gleden av å skape museumstrikk og ha et tilbud Bybanen og trikken. To symptomer på urbanitet. – Når trikken kommer kjørende gjennom en gate er til byens befolkning. den en integrert del av bybildet. Den er et barn av byen, – Gleden av å se noen som tok opp kampen og prøvkronisk fem minutter feil, jeg glemmer å stille den. I likhet med Atle Ingebrigtsen jobber de to i Bybanen til daglig, og som frivillige i BES på fritiden. Potter er amerikaner, fra Philadelphia. Han har jobbet i jernbanen i Washington. Schmincke har fortid som akademiker, men byttet beite til fordel for skinnene. De viser oss vei inn i den store hallen fra 1913, fredet av Riksantikvaren. Inne står veteranbiler, en gammel trolleybuss, militærkjøretøy, to vogner fra Fløibanen, skjelettet av en trikk fra 1897 («den ble solgt på tyvetallet og innredet som hønsehus»), en rekke gule trikkevogner, kjøpt inn fra Berlin på nittitallet for én mark stykket.

de å gjenetablere trikkelinjen gjorde at jeg ville hjelpe. Det er imponerende: en veldig liten gruppe personer, og et enormt stykke arbeid! Så jeg ville gjerne arrangere en konsert for å få samlet inn litt penger. Vi fikk vel inn 200.000 kroner, og da kjøpte de inn skinner fra Trondheim. Så nå har de vel nok skinner til hele den planlagte strekningen, sier Glambæk Bøe. METAMORFOSE Møhlenpris, tilbake til Trikkehallen. På dens ene side ligger skolen, gul, gammel. På den andre boligkomplekset Trikkebyen, bygget av Bergens Sporveisfunksjonærers Forening i 1913, for å huse sporveisansatte. Gult, gammelt. Utenfor treffer vi Kåre Fosse, tidligere bussjåfør og drosjeeier. Kåre bor i Trikkebyen. Han får ikke lov å kjøre taxi lenger, han har for dårlig syn. Han kjenner byens trikkehistorie ned til minste detalj: år, datoer, klokkeslett. En ustanselig strøm av anekdoter og fakta om trikken kommer ut av munnen på pensjonisten, vi blir stående i 20 minutter og lytte. – Møhlenpristrikken tok jeg aldri, men Kalfartrikken har jeg tatt. Jeg satt som fem år gammel gutt med min mor på trikken, inne på trikken sammen med oss satt et kvinnfolk med store solbriller. Det var vinter, det var snø ute. «Hvorfor har hun damen solbriller på, mor», spurte jeg. «Hysj», sa mamma. «Hvorfor har hun solbriller», spurte jeg, men hun skulle komme tilbake til det senere, sa hun. «Jeg vet hvorfor!» ropte jeg, «hun har jo et jævla blått øge!» Kåre Fosse kunne snakket i en time uten stopp. Han peker inn mot gårdsplassen i Trikkebyen, mot trappene der inne. – Disse trappene gikk jo rett ned til fjorden før, og utenfor hang båter, fortøyd i kroker. Så om søndagene tok trikkesjåførene med seg madammen sin og tok båten ut på fjorden og fisket pale!

10. REKVIEM. Hit, men ikke lengre. Plutselig er det ikke mer skinner, en lys stripe i brosteinen markerer trikkesporets slutt. Det gjenstår mange timer med hestearbeid og flere hekseskudd før trikken kan kjøre hele veien til teateret. 11. PARKERT. – Haken ved kjøringen med museumssporveien er at den kan ikke kjøre når ikke muséet er åpent, og det er stengt for oppussing. Det har vært stengt lenge, og midlene til kommunen sitter langt inne. Det siste jeg har hørt er at det åpner til høsten, sier styreleder i BES, Jimmy Schmincke.

Den gryende trikkerenessansen har avstedkommet lignende tanker hos flere. En annen gruppering har tatt til orde for å reetablere trikken fra Torgallmenningen. Da vi tok toget til det fantastiske kunstmuséet Louisiana utenfor København for noen år siden røpet min sidemann at han sammen med noen venner hadde laget et utkast til velfungerende trikkenett i Bergen sentrum. Bare piss, antagelig. Nylig mottok Bergens Elektriske Sporvei 50.000 kroner i støtte fra Bergen Kommune. Museumslinjen fra Møhlenpris er inspirert av Djurgårdslinjen i Stockholm, som kjører ut til Wasamuséet. Der har den opprinnelige kuriøse linjen metamorfosert til en bybane. BES har også byrådet i ryggen, men en del av kollektivtrafikkens ryggrad er det eventuelt lenge til de blir. MILJØTILTAK PÅ SKINNER – Dette er jo nettopp tenkt i et område hvor ikke Bybanen skal gå, og jeg mener at det på sikt er mulig å få det til å fungere flere dager i uken enn kun søndager. Jeg mener verdien har to sider: Den kan fungere som et alternativ til en sentrumsbuss og er positiv for de som ikke har kapasitet til å gå langt. Dessuten er det en turistattraksjon og miljøfremmende: Den vil bidra til godt bymiljø, ikke bare i forhold til luftforurensing, men av estetisk og kulturhistorisk karakter, synes Lisbeth Iversen, byråd for byutvikling, klima og miljø. Trikken gjør byen penere, mener byråden. – Jeg har et barndomsminne fra jeg var liten jente: en svak erindring av trikken som går over Danmarksplass og farmor og noe. Jeg har også en formening av Danmarksplass som vakrere med trikk enn slik det endte opp med alle bilene. Og på samme måte som Bybanen kan bygge en vakrere by langs traséen, kan en trikkelinje gi en fornyelse og bedre kvaliteter til et område. I forbindelse med en eventuell etablering av linje vil det være naturlig å oppruste gatelegemet rundt. Som regel

fører denne type prosjekter til at det blir mer kvalitet i er jo bare 29 år!»). byrommet rundt. Man blir glad av å se en trikk, trikken Den grønne trikk nr. 10 blir atter kjørt inn de høye skaper en forankring i byen til det som har vært, den portene, her er skinnene rustne. Dørene låses, lysene slås av. Vi går gjennom den store bygningen, det er høyt unskaper identitet. Vår by er i ferd med å begynne å ligne en ordentlig by. der taket. En kirkegård av transporthistorie. På andre siden av Trikkehallen, Nyetableringer i bydelene. utenfor hovedinngangen, Skinnegående kollektivstår den østtyske gule vogtransport – langs bybane- Man blir glad av å se en trikk nen i regnværet, badet i traséen bygges det konsen- Lisbeth Iversen, byråd for byutvikling skinnet fra gatelyktene. trert: boliger, næring, byen vokser langs skinnene. Føyer ikke trikken seg naturlig Den blir atter kjørt inn til sitt hvilested, gjennom de høye inn i bildet av den moderne byen? Bilkøene har siden portene. Fra skinnene spruter det gnister. Dørene lukkes. sekstitallet tapt sin magi, vi liker ikke lenger å puste Lyset slås av. Igjen er det stille i Trikkehallen. eksos. Man snakker seriøst om å bygge lyntog mellom landets to største byer. Trikken var fortiden, kan hende hører den også fremtiden til. I BES dyrkes ikke bare optimistisk idealisme, men også nøktern realisme. DØRENE LUKKES – Det er nok billigere måter å komme seg mellom Møhlenpris og Engen på enn å kjøre trikk, er jeg redd for. Andre steder i Europa tenker de annerledes, at det å frakte mennesker mellom A og B i en by er et offentlig ansvar. Men vi driver kollektivtrafikk ut fra at det som går ut av penger må komme inn, og helst skal det komme enda mer inn enn ut, sukker Atle Ingebrigtsen oppgitt. – På veldig lang sikt kunne det vel bli et slags kollektivtilbud, men vi må ikke glemme at det opprinnelige tilbudet ble lagt ned fordi folk valgte å spasere over Høyden i stedet for å ta trikken. Passasjertallene var blitt lave, og lenge ble linjen opprettholdt som en ren samfunnstjeneste. En gang i fremtiden skal trikken passere kulturinstitusjonene – Den Nationale Scene, Sjøfartsmuséet, Bergen Museum, kinoen, sier Schmincke. Han kjemper for trikkens gjenoppstandelse, men har selv aldri opplevd trikken i byens gater («Husker trikken? Nei, nei – jeg

TRIKKEN I BERGEN • Den første trikkelinjen i Bergen åpnet i 1897. • Trikken ble nedlagt nyttårsaften 1965. • I 1932 var trikkesystemet på sitt største, og besto av fire linjer: 1. Sandviken - Torget - Småstrandgaten - Minde 2. C. Sundts gate - Småstrandgaten - Fridalen 3. Tyskerbryggen - Torget - Møhlenpris 4. Nordnes - Småstrandgaten • Trikkelinje 3 fra Møhlenpris gikk først til Engen, så ble den forlenget til Bryggen før den ble erstattet av en trolleybusslinje i 1950.

Kilder: http://www.besporvei.net, Wikipedia.

STUDVEST

Ukens navn.

Quiz.

Musikkritisk komet

1. I hvilket år ble parlamentarismen innført i Norge? 2. Hva heter hovedstaden i Sudan? 3. Hvem scoret målene da Norge slo Brasil 2-1 under fotball-VM i 1998? 4. Hva er brakkvann? 5. Hvilken arkitekturstil er Realfagsbygget et prakteksempel på? 6. Hvem spiller moren til Forrest Gump i den Oscar-vinnende filmen med samme navn? 7. Hvem ga ut albumet «Nevermind» i 1991? 8. Hva heter presidenten i Frankrike og hans artist-kone? 9. Hvilken populær tegneserieskaper har laget eposet «Skrues liv og levnet» om verdens rikeste and? 10. Hvem skrev romanen «Forbrytelse og straff» som ble utgitt i 1866?

Denne uken snakker vi med:

Eirik Kydland

jobber som: Redaktør i musikkmagasinet ENO Aktuell med: ENO ble nylig kåret til «Årets Komet» av Norsk Tidsskriftforening

Dere ble nylig kåret til «Årets Komet» – gratulerer! Hvorfor tror du ENO lyser sterkest blant nykomne tidsskrifter på stjernehimmelen? Det er veldig inspirerende å få en slik pris! Juryen har tydeligvis lagt merke til at vi har litt andre ambisjoner enn klassiske musikkmagasiner. Vi skiller oss ut både rent estetisk og innholdsmessig – du finner ikke den typiske, harry flamme-estetikken i ENO. Vi ønsker å utforske og utfordre måten å skrive om musikk på, og ikke bare skrive fortløpende om aktuelle ting, men om ting vi bryr oss om. Musikkritikkens rolle har blitt mye diskutert i det siste. ENO var tidlig ute med å kritisere norsk musikkjournalistikk, og dere har valgt å ikke ha tradisjonelle anmeldelser. Hvorfor? Som leser og skribent syns jeg det er et paradoks at det meste av dagens musikk journalistikk går ut på å anmelde CD-er, samtidig som det hele tiden snakkes om at CD-formatet er i ferd med å dø ut og at musikkbransjen er i krise. Det blir en

blodfattig produktveiledning av noe som ingen lenger kjøper. Likevel mener jeg at musikkritikk og albumformatet som kunstform er viktig. Men du leverer musikkanmeldelser til blant annet Dagbladet? Jeg er jo frilanser, og nå er det engang sånn at om man skal overleve som musikkskribent, er det fremdeles musikkanmeldelser man må levere. Jeg synes det er givende å skrive anmeldelser, men til tider er sjangeren lite tilfredsstillende. ENO tiltrekker seg musikkskribenter blant annet fordi de får boltre seg over seks sider, noe de vanligvis ikke kan i avisene de jobber i. På hvilken måte presenterer ENO ny musikkjournalistikk og -kritikk? Vi åpner for lange, personlige, eksperimentelle og akademiske tekster. Hos oss er det lov til å være friere både språklig og sjangermessig. Alle tekster kan være musikkritikk.

Hvorfor ikke bare lage en nettside? Hva er verdien i å gi det ut fysisk? Det fine med å lese et papirmagasin er at når du først er blitt lurt inn mellom permene blir du kjent med helt nye band. Det er litt som å være på festival – på forhånd kjenner du muligens til halvparten av artistene som spiller, men når du går derfra har du kanskje fått et nytt favorittband. Dessuten tror jeg mange i dag har et behov for å sette seg ned og bare konsentrere seg om én ting av gangen, for eksempel et tidsskrift. Det siste nummeret er nå også til salgs i Sverige. Hvordan føles det å innta bladhyllene hos vår populærkulturelle storebror? Da vi slapp første nummer fikk vi mye gode tilbakemeldinger, men også en del pepper. Men en av dem som ga oss ros va r den svenske journa listen Ja n Gradvall, som er som en helt for oss. Vi tenkte «Yes! Når svenskene forstår oss, da må vi ha gjort noe riktig». Tekst: YNGVILD GOTAAS TORVIK Foto: JARLE HOVDA MOE

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding Klassisk avsporing Bulldozer Hardcore Dønn i støtet

Morgenmusikk Frokostblanding Soft Science Venstreparty Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 12:30 21:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00 21:00

Morgenmusikk Frokostblanding Democracy Now! Smak Radio Eldrebølgen Homegrown Kollektiv trafikk

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Democracy Now! DNSRL Vatikanet Ordet på gaten

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Democracy Now! Brunsj Poprevyen Undikken Akademia

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Morgenmusikk Frokostblanding Utenriksmagasinet Mir Kinosyndromet Plutopop Fotball på boks

Nyheter Jevnlige nyhetsoppdateringer hver ukedag mellom 08.00 og 10.00! Svar:

1. 1884 2. Khartoum 3. Bebeto, Tore André Flo og Kjetil Rekdal 4. Sjøvann som på grunn av tilløp av ferskvann er mindre saltholdig enn alminnelig sjøvann 5. Brutalisme 6. Sally Field 7. Nirvana 8. Nicolas Sarkozy og Carla Bruni 9. Don Rosa 10. Fjodor Dostojevskij

Morgenmusikk Frokostblanding Alternatip Skumma Kultur Hodgepodge Jazzonen

STUDVEST

EKSPONERT

Ida Helen Skogstad Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

På ein pøbb i Notting Hill Som eier - så dyr

Studvest søker ny nettansvarlig og IT-ansvarlig Nettansvarlig Arbeidet vil bestå av kontinuerlig vedlikehold og videreutvikling av studvest.no. Som nettansvarlig må du beherske HTML, CSS, PHP og MySQL. I tillegg er erfaring med oppsett og installasjon av CMS nødvendig. Kjennskap til Drupal er en fordel.

IT-ansvarlig Som IT-ansvarlig vil du ha ansvar for drift og vedlikehold av Studvests Mac-maskinpark og server. Arbeidet vil bestå av Mac OS X klient- og serverdrift, teknisk support for ansatte, samt innkjøp av maskinvare/programvare og planlegging av IT-strategi/-arkitektur. Tidligere erfaring med systemdrift er en forutsetning. Kjennskap til Mac-plattform er en fordel. Spørsmål om stillingene kan rettes til nåværende IT- og nettansvarlig: web@studvest.no. Send en kortfattet e-post med søknad og CV til studvest@uib.no. Aktuelle kandidater vil bli innkalt til intervju.

Søknadsfrist: fredag 1. april kl. 15.00.

STUDVEST

30. mars 2011

KRONIKK

Leserinnlegg: Maks 500 ord. Kronikk: Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

Kronikk. Hvordan kan vi tillate at styringen av norsk høyere utdanning drives av en politikk som ikke evner å tenke lengre enn i fireårsperioder?

Arkivfoto: JARLE HOVDA MOE

Ja takk, begge deler!

TRENGER ENDRING. Politikerne stikker fingrene i ørene og skyver utfordringene foran seg, inn i en fremtid som desperat trenger endring, skriver kronikkforfatteren. På bildet sees Kunnskapsdepartementet.

UTDANNINGSKVALITET TINE ØVERSETH BLOMFELDT LEDER OG FAKULTETSANSVARLIG I STUDENTPARLAMENTET VED UIB

Det er Kunnskapsdepartementet og sta ten som bestemmer hvor mange av oss som skal få utdanne seg. De bestemmer også hvor vi kan utdanne oss til hva, ved å dele studieplassene mellom institusjo nene. Én plass på medisin der og så én på jussen der. Og så kan Blindern få noen frie plasser så de kan utdanne noen flere samfunnsvitere hvis de vil. Så følger pengene. Per student. Staten har egne satser for hva du og jeg er verdt. Noen koster mer å utdanne enn andre. Vi får 60 prosent av denne sat sen når studenten starter. Dette er pen ger Universitetet i Bergen (UiB) kan for utse. Det de ikke kan forutse er om du eller jeg står opp den morgenen og tar den eksamenen. Og om vi har lest nok til å stå. Likevel er dette avgjørende for UiB. For hvis vi står, blir vi verdt mer penger for dem. Da får de resten av pen gene. Dette er statens forsøk på å sikre at UiB vil gjøre sitt for at studentene fak tisk lærer noe. De gidder ikke betale for studieplasser hvor studentene ikke be står eksamen. Bestillingen fra staten er derfor klar: Vi vil at dere gir studenter utdanning av høy kvalitet! Da man begynte å dele ut penger til institusjonene på denne måten var det

mange av institusjonene som misforsto (Eller de ønsket ikke å forstå?). I stedet for å satse på å øke kvaliteten, ble de innsatsstyrte midlene offer for gamb ling. Universitetene ble griske. De ville ha de pengene, de 40 prosentene. Selv uten pengene til ny foreleser eller større auditorium. Her i dette auditoriumet er det jo plass til mange f lere. Vi bare fyller opp med studenter på denne forelesningen. Vi oppretter noen f lere studieplasser enn de staten betaler for. Vi får jo likevel penger når de tar eksamen. Men som vi vet, og som institusjonene også fikk lære, består utdanningen vår av mye mer enn en forelesning i ny og ne. Vi trenger seminarer, veiledninger og tilbakemeldinger. Uten tilbakemel dinger på det vi presterer, lærer vi ikke. Bare spør pedagogene. Men med oppstartspengene fra sta ten, ble det ingen midler til dette. Det ble kuttet i seminarer, i veiledning og i eksamensformer. For alle. Det er vel helt greit med mutiple choice her? Denne kunnskapen trenger vel ikke studentene å fordøye? Relevans for arbeidslivet kan de opparbeide seg senere. Trenger studentene egentlig lesesalsplasser, forresten? Jeg har vært i Florida og der leser de på kafeer. Så en dag våkner vi. Vi innser at stu diekvaliteten er truet. Vi innfridde ikke oppgaven vi hadde fått. Det var nesten ingen seminarer igjen på enkelte fakul tet, og andre steder jobbet de ansatte

så mye overtid at noen måtte gripe inn. Hei, Kunnskapsdepartementet, vi g jorde en feil. Vi trenger mer penger hvis vi skal utdanne så mange. Universitetene og høyskolene utreder, lager en rapport. Hva er samfunnets behov og hva er be hovet til universitetene og høyskolene? Svaret ble å veie opp for de delfinansi erte studieplassene. De burde gjøres hel finanserte. Staten må legge mer penger i utdanningen. Det er deres ansvar at institusjonene får nok penger til å gjøre den oppgaven de er pålagt. For det var kunnskap vi skulle leve av etter oljen, sant? Ingenting skjer. UiB ser at kutt i de ekstra studieplas sene blir den eneste løsningen. Det er også det de gjør da de får de nye stu dieplassene dette året. De legger ned de studieplassene de selv opprettet av griskhet og erstatter dem med de nye. Da våkner Kunnskapsdepartement et. Resultatet blir skjennepreken fra sta ten og trusselbrev fra Tora Aasland. Gjør dere ikke som jeg sier, får dere ikke mer penger! Jeg husker da jeg oppdaget eldrebøl gen. Først på NRK med en realityserie om gamle mennesker som lagde revy. Med en, for anledningen, tynn versjon av Tom Sterri. Senere møtte jeg på proble matikken i pensumbøker. Globalisering og eldrebølgen, stod det, er fremtidens store utfordringer. Bølgen av eldre skal skylle over samfunnet og kreve ressur

ser vi ikke har. Det tok lengre tid før jeg oppdaget at det også fantes en yngrebølge. Vi blir angrepet fra to hold. Double attack! Vi vil ha utdanning!, brøler drønningene. Vi vil bidra til å bygge samfunnet etter oljen! Hva gjør så politikerene med bøl gene? (Frp har visst tatt ansvar for de eldre, så jeg er mest bekymret for de brølende drønningene og oljefondet.) Politikerne stikker fingrene i ørene. De nynner om vitenskapsåret og alle de sto re spørsmålene vi skal stille, nynner om levekårsundersøkelser som skal komme om to års tid og hvordan vi kanskje da kan se på hvor det ble av heltidsstuden ten. De nynner og skyver utfordringene foran seg, inn i en fremtid som desperat trenger endring i dag. Inn i en fremtid hvor tanken om skolepenger og den på gående prosessen i Europa får et stadig sterkere grep. Inn i en fremtid som tvin ger oss til å velge mellom kvantitet og kvalitet i utdanningen. Vi trenger flere studieplasser for de skummende drøn ningene og med sugerørene i Nordsjøen som snart begynner å surkle. Hvordan kan vi tillate at styringen av norsk høy ere utdanning drives av en politikk som ikke evner å tenke lengre enn i fireårs perioder?

30. mars 2011

DEBATT

STUDVEST

Turnusklemma – korleis kome seg ut? Turnus-saken BJøRG BAKKE MEDLEM AV NORSK MEDISINSTUDENTFORENING BERGEN

Turnusordninga er ein flaskehals i utdanninga av norske statsborgarar som vil bli legar, både for dei som tek utdanninga si i utlandet og i Noreg. Ein har sett ei ordning i sterkt forfall, der antal kandidatar meldt opp har auka drastisk dei siste åra, samstundes som antal plassar har vore tilnærma uendra. SAFH (Statens autorisasjonskontor for helsepersonell) har garantert for ei ventetid på 6 månader. Dette er no foreslått endra til 18 månader. Studentar som har tatt eksamen, og som er klare til å gå inn i ei turnusordning for å få autorisasjon, kan risikere å måtte vente 18 månader på å ferdigstille utdanninga si. Det er ikkje akseptabelt. Forslaget frå Helsedirektoratet er i hovudsak berre eit rammeverk. Nmf er også klar over dette, og er tydelege på at

strakstiltak må gjennomførast umiddelbart i dagens ordning. Samstundes som innhaldet i den nye ordninga må kome på plass før ei eventuell overgangsordning blir sett i gang. Ved å innføre ei søknadsbasera ordning vil ein kunne favorisere norske statsborgarar i ein tilsettingsprosess. Ein vil sjølvsagt, også i tråd med Nmf sit vedtak, innføre ei ordning som i størst mogleg grad utlukkar diskriminering og nepotisme. Nmf er også klar over kva dette kan føre til for legedekninga i distrikta. Ein meiner likevel at sannsynet for at ein skal ende opp med legemangel i distrikta ikkje er reell, då ein i dag har rundt 1100 søkarar på 475 plassar. I den nye ordninga seier direktoratet at antal plassar skal tilpassast behovet i helsetenesta. På den måten vil ein ikkje i realiteten risikere at norske medisinstudentar vil gå i fleire år utan å ha mog-

legheit for vidare spesialisering, sidan norsk helseteneste fortsatt treng fleire legar. I eit samfunnsperspektiv ser ein at det er naudsynt å ta standpunkt i forhold til kor mange legar Noreg vil utdanne, både gjennom studieplassar og studiefinansiering. Nmf er tydelege på at ein må få autorisasjon etter studiet i eit slikt system, men legg vekt på at ein ikkje vil kunne praktisere sjølvstendig utan å ha gjennomført basistenesta. Det er viktig å understreke at Nmf meiner den nye tenesta må vere tufta på kvalitet. Norsk Medisinstudentforening vedtok på landsmøtet å ikkje «legge seg på rygg», men å ta aktivt del i den debatten som no er sett i gang. Ein vedtok å stille seg positiv til søknad, nettopp fordi svært mange lokallag har medlemmer som faktisk er positive til ei søknadsbasera ordning. Studvest framstiller Nmf som ein organisasjon som gjer motsett av det medlemmane sine ynskjer, men

det har Studvest absolutt inga dekning for. Turnusaksjonen samla inn over 500 underskrifter, og hadde støtte hos ein del av studentmassen. Dette kom også til syne i stemmegivinga. Eg tykkjer det er synd ei så viktig sak blir såpass einsidig framstilt i Studvest, der ein rettar sterk kritikk utan å faktisk ha belegg for denne. Ein baserar sakene sine på eit einskild sitat frå leiar i Nmf Bergen. Det er synd at Studvest ikkje baserar informasjonen sin frå dei faktiske vedtektsforslaga som blei tatt på landsmøtet til Nmf. På den måten kunne Studvest ha oppmuntra til ein nyansera debatt i ei sak som opptek både medisinstudentar og andre.

EØS - En ønskelig situasjon? Bemanningsvirksomhet og EUs vikarbyrådirektiv EØS

TIRIL HALVORSEN RAGNHILD EITUNGJERDE HøYVIK ANDERS KRONHOLM STUDENTERSAMFUNNET I BERGEN

Regjeringen har satt ned et utvalg som skal se på EØS-avtalen og konsekvensene av den, kalt Europautredningen. Utredningen skal ikke ta stilling til alternativer til avtalen. Det gjør derimot Studentersamfunnet i Bergen. Hvilke alternativer har Norge hvis EØS ikke er optimalt og EU-medlemskap ikke er aktuelt? Hva kan disse alternativene være? Norge er et privilegert og rikt land, men vi kan ikke leve av oljen alene. Handel må til for at Norge skal ha noe å leve av i fremtiden. Kan frihandelen bli ivaretatt på en annen og bedre måte enn EØS? I lys av den siste tidens debatt om dat a lag r i ngsd i rek t ivet ha r motstanden mot EØS-avtalen økt. Både Europabevegelsen og Nei til EU vil bruke vetoretten mot dette direktivet. Hvilke konsekvenser kan et eventuelt veto ha for norsk tilknytning til EU? Dette er eksempel på EØS-avtalens dynamiske natur der vi må implementere direktiv som i utgangspunktet ikke skulle være en del av EØS-avtalen. Før EØS-avtalen hadde vi en handelsavtale med EU, som fortsatt vil gjelde om avtalen blir sagt opp. Hvor vanskelig er det å oppdatere denne avtalen, og vil denne dekke Norges behov eller trenger vi i det hele tatt en avtale når vi er med i WTO?

Et nordisk samarbeid har blitt luftet fra flere kanter. Vi ville da hatt fast plass i G20 og vært en større aktør i internasjonal politikk. De nordiske landene har relativt like språk, en felles kultur og er stort sett enige i internasjonale spørsmål. Norge og Danmark har mye likere økonomi enn hva Norge og Hellas har, og dette vil gjøre en eventuell valutaunion mer hensiktsmessig og effektiv. Historisk har landene mye til felles, og en skal ikke veldig langt tilbake i historien før vi var i union.

I tillegg til å være med i EØS, er også Norge med i EFTA, som var en motpol til EU. Etterhvert som EFTA-landene ble med i EU, er EFTA i dag bestående av EØS pluss Sveits. EU har skrevet en rapport om disse landenes tilknytning til EU og ser for seg en mer omfattende og automatisert avtale. Hva legger EU i dette, og hva skjer med EFTA? Dette blir ikke en «ja/nei til EU»-debatt, men en debatt om norsk tilknytning til Europa. Vi oppfordrer alle studenter, interesserte og engasjerte til å ta del i debatten om Norges fremtid i Europa. I panelet har vi Dag Seierstad som representant for utredningen, Svein Roald Hansen (Ap), tidligere leder av Europabevegelsen. Jan Erik Grindheim, professor ved UiB i europeisk politikk. I tillegg kommer en representant fra Nei til EU. Debatten finner sted på Det Akademiske Kvarter, Tivoli, klokken 18:00 den 31. mars.

EU MARIUS RAMSLAND LEDER NTL-

Adecco var den eneste arbeidsgiveren som dukket opp på stand på HFfakultets arbeidslivsuke. Studenter og unge arbeidstakere går ut i et arbeidsliv som i stadig større grad sysselsetter gjennom bemanningsbyrå. Samtidig behandles et nytt EU-direktiv for å tilrettelegge for bemanningsvirksomhet. Dette er en skummel utvikling. NTL-studentene stiller seg negative til den stadig økende bemanningsvirksomheten i Norge. Flere arbeidsgivere i både privat og offentlig sektor fraskriver seg arbeidsgiveransvaret og velger heller å leie inn arbeidskraft. De utleide jobber gjerne på korte kontrakter og må derfor passe på å alltid ha et godt forhold til bemanningsbyrået og arbeidsplassen for å kunne få ny eller fornyet kontrakt. Dette er problematisk for samfunnet, men særlig for unge og studenter som får stadig større problemer med å skaffe seg jobb uten å gå gjennom bemanningsselskaper. For at bemanningsvirksomhet skal i det hele tatt kunne være en akseptabel aktør i norsk arbeidsliv trenger en et strengt premiss for ansettelse og utleie. NTL-studentene foreslår at ansatte i vikarbyråer skal ha fast lønn, selv når de ikke er utleid.

Vikarbyrådirektivet fra EU er for tiden oppe til behandling i regjeringen og skal tilrettelegge for vikarbyråenes virksomhet i Europa samt fastslå grunnleggende rettigheter for de ansatte. Likebehandlingsprinsippet skal fastslå at lønns- og arbeidsforholdene til den innleide skal være minst like gode som om de var fast ansatte i bedriften. Dette er en klar forbedring fra dagens ordning og NTL-studentene vil ta imot likebehandlingsprinsippet i norsk lov med glede. Men direktivet har store problemer med seg. Direktivet har som mål å bidra til å anerkjenne vikarbyråene som arbeidsgiver, og vil gjøre det vanskelig å få innført et krav om lønn, selv når en ikke er utleid. NTL-studentene er negativ til bemanningsvirksomhet som sysselsetingsarena da det undergraver oppsigelsesvernet og tilrettelegger for fagforeningsknusing og undergraver dagens arbeidsmiljølov. Videre vil vi støtte opp om LOs bemerkninger på hvordan direktivet ikke tilrettelegger for norsk arbeidsliv. Viktige elementer i norsk arbeidsliv som tariffavtale, tillitsvalgte, og innsynsrett er forsømt i høringsforslaget. NTL-studentene mener dermed at Norge må bruke vetoretten på direktivet. Vi vil ikke undergrave det norske arbeidslivet med påtvang av mer bemanningsvirksomhet. Vi ønsker heller å innføre likebehandlingsprinsippet i norsk lov uavhengig av EUs markedsliberalistiske forslag. NTL- studentene sier ja til likebehandlingsprinsippet. Men nei til EUs vikarbyrådirektiv.

STUDVEST

30. mars 2011

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt

DEBATT

Øk stipendandelen av studiestøtten i slutten av studiet Studieprogresjon KRISTINA DAAE SMEDSVIG PARLAMENTARISK LEDER FOR BLå LISTE I STUDENTPARLAMENTET VED UIB OG FORMANN I HøYRES STUDENTERFORENING I BERGEN

KJERSTI LøWEHR REPRESENTANT FOR BLå LISTE I STUDENTPARLAMENTET VED UIB

Det bør innføres nye incentiver som belønner alle som fullfører sine studier til normert tid. Data fra Universitetet i Oslo viser at kun en av fem studenter fullfører til normert tid. Dette er et problem

for samfunnet, da det tar opp ressurser som kunne vært bedre utnyttet.

tror dette vil motivere flere studenter til å fullføre på normert tid.

Det er lønnsomt for samfunnet at studentene kommer ut i arbeid til normert tid, da dette sørger for økt verdiskapning. For å øke incentivene hos studenten til å fullføre på normert tid ønsker vi at stipendandelen av studiestøtten i slutten av studiet skal øke, til at lånekassen skal dekke 60 prosent av lånet de to siste årene av et integrert masterløp. Vi

Et slikt forslag er ikke ment å straffe de som ikke fullfører på normert tid, men som en oppmuntring til alle om å klare dette. Deler av dette ansvaret ligger også hos studieinstitusjonene som bør belønne studenter med tunge frivillige lederverv med studiepoeng, legge opp til bedre rådgivning underveis i studiet og tilby ulike undervisnings- og eksa-

Databruk i høyere utdanning Eksamen på data RASMUS HAUGEN SANDVIK MEDLEM AV STUDENTPARLAMENTET VED HIB

De tillitsvalgte blant studentene på Universitetet i Bergen krevde i høst at høyere utdanning må følge den teknologiske utviklingen også innenfor undervisning. I grunnskolen og videregående skole har det blitt satt inn store midler på digitale hjelpemiddel i undervisningen, i siste instans ved å gi gratis eller billige datamaskiner direkte til elevene. Man kan diskutere om dette er fornuftig, men det er interessant hvordan man på lavere nivå lærer å bruke læringsverktøy som er totalt fraværende på høyere nivå. Jeg studerer selv økonomi og administrasjon ved Høgskolen i Bergen, og har opplevd å ha eksamen i praktisk databehandling uten tilgang på datamaskiner. Dette er bare toppen av isfjellet: enkelte har programmering på papir, og det sier sitt.

Hvordan kan man argumentere for digitalisering av grunnskolen og den videregående skolen, mens vi på høyere utdanning ikke får bruke datamaskiner til selv de mest naturlige formål, som å vise våre ferdigheter i nettopp – dataprogrammer? Universitetet uttalte sist at hovedutfordringen dreide seg om kontroll over eksamenssituasjonen, som ikke var god nok. Dette er det kanskje noe i, men det ble verken forklart hva problemet bestod i eller hvorfor det ikke kunne løses. Er det virkelig ikke mulig å koble ut Internett og mulighet for å legge inn eksterne data, og bestemme hvilke program og dataområder som skal være tilgjengelig i eksamenssituasjonen? Argumentet som helhet virker uansett søkt, i lys av at både universitetene og høgskolene tillater hjemmeeksamener, hvor graden av kontroll er mye mindre enn ved en eksamen på datamaskin.

PåL ANDREAS SæTRE LEDER, STUDENTERSAMFUNNET I BERGEN

ANNE INGEBORG REIESTAD NESTLEDER, STUDENTERSAMFUNNET I BERGEN

I forrige utgave av Studvest utnevnte Ole

Magnus Mostad Studentersamfunnet til studentenes etiske målestokk. Det er hyggelig å høre at Mostad og Studvest har så høye tanker om oss. Nå er ikke Studentersamfunnets oppgave å være noen etisk rettesnor, men en arena for debatt og fritt ordskifte. Som en samfunnsengasjert aktør må man likevel ta etisk bevisste valg.

Studentersamfunnet har, etter en vur-

dering av saken, valgt å opprettholde sponsoravtalen vi har med Adecco. Denne avgjørelsen innebærer ikke som Mostad antyder en «godkjenning» av de lovbrudd som har skjedd under Adeccos sykehjemsdrift. Studentersamfunnet støtter ikke lovbrudd. Imidlertid registrerer vi at Adecco har gjort en innsats for å rydde opp i situasjonen. Vi har derfor vurdert saken dit hen at sponsoravtalen kan forsvares. Som frivillig studentorganisasjon er alle midler til vår drift kjærkomne.

Videre må det presiseres at Studenter-

samfunnet står fritt til å ta opp de sake-

Målet er økt verdiskapning til glede for både individ og samfunn. Norge trenger kloke hoder ute i arbeid, der det skapes nye verdier. Det er til glede for samfunnet dersom de fire av fem som bruker for lang tid kommer raskere ut i arbeid.

Utdanningskvalitet - verdt å røysta for! Heltidsstudenten HANNE KVILHAUGSVIK BJøRN-ANDERS HIND KANDIDATER TIL UNIVERSITETSSTYREVALET - STøTTa AV STUDENTLISTEN, LIBERAL LISTE OG BLå LISTE

Det går mot val på UiB - frå 8. til 15. april er det val til Studentparlamentet og studentrepresentantar til Universitetsstyret. Alle studentar ved UiB har røysterett. Me håper at du vil nytta denne retten! Til Studentparlamentet røystar du på ei liste, men til studentrepresentantar til Universitetsstyret er det personval. Studentpolitikken i Studentparlamentet er éin ting, men kva for saker er det eigentleg som engasjerer og er relevante for valet til Universitetsstyret? Nokon meiner at det er vanskeleg å engasjera seg som student i dag, fordi det manglar store saker å meina noko om. Samstundes ser me at det på heile UiB blir gjennomført store kutt i tilbodet ein gir studentane. Me ser at seminarundervising blir fjerna. Heimeeksamen blir bytta ut med seks timars skuleeksamen. Seminaroppgåva som arbeidskrav forsvinn i fleire fag. Forelesingsrekker

Vårt på det rene Adecco-saken

mensformer som er bedre tilpasset studenter med forskjellige behov. Dette forslaget skisserer hvordan staten kan bidra til raskere gjennomføringstakt.

blir kortare enn dei har vore før. Dette går laus på kvaliteten på utdanninga vår på UiB - og det er definitivt ei sak det er verdt å engasjera seg i! Budsjett og prioritering av midlar er i aller høgaste grad noko Universitetsstyret har ansvar for. Dei to studentrepresentantane er fullverdige styrerepresentantar. Om du bryr deg om kvaliteten på utdanninga di, er det utruleg viktig at du tenkjer over kven du vil skal representere deg i Universitetsstyret. Me er to engasjerte studentar som ønskjer å stilla til val for å få eit fokus på og midlar til utdanningskvalitet. Me ønskjer at UiB ikkje skal kutta i utdanningskvaliteten for å få råd til å ta opp fleire studentar. Vi må sikra god kvalitet for alle studentane vi tar opp. Me stiller med ein felles plattform der utdanningskvalitet har førsteprioritet. Om du òg synst at kvalitet er noko det er verdt å slå eit slag for, håper me at du vil gi oss di røyst i valet.

Noe på hjertet? ne vi måtte ønske. Verken sponsorer eller andre støttespillere legger noen form for begrensninger for driften. Hvorvidt vi velger å ta opp en sak beror på en vurdering der mange ulike faktorer spiller inn, men hvilke navn som står på kontoutskriftene våre er ikke en av dem.

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev og kronikker.

Innleveringsfrist er fredager kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no

Vi gir deg overskuddet tilbake Studentkafeene er ikke som andre kafĂŠer. Vi har ingen eiere som forlanger utbytte fra driften. Alt vi tjener gĂĽr til SIB sine velferdstilbud. SĂĽ jo oftere du spiser hos oss, jo mer kan vi gi tilbake til deg.

construction services, technology products and integrated solutions. The business within Aker Solutions comprises several industries, including Oil & Gas, Reﬁning & Chemicals, Mining & Metals and Power Generation. Aker Solutions has aggregated annual revenues of approximately NOK 50 billion and employs approximately 23 000 people in about 30 countries.

Visit Career at www.akersolutions.com

part of Aker

De neste utfordringene krever DIN realfagskompetanse! Trodde du olje- og gassbransjen bare trengte ingeniører? Bergen Realistforening m.fl. inviterer til foredrag med VicePresident i Aker Solutions, Arne B. Riple. Hør om den faglige bredden som bransjen behøver for å møte morgendagens teknologiske utfordringer i subsea. Har du kunnskaper om hav eller vind, sand eller stein, olje eller gass, 0 eller 1, er du hjertelig velkommen til oss. Praktiker eller teoretiker? Ja takk, begge deler! I tillegg stiller Karrieresenteret, IASTE og Aker Solutions med stands hvor du kan få karriereveiledning, informasjon om sommerjobb i utlandet og mulighet til å levere inn CV til Aker Solutions.

31. mars i Storelogen på Det Akademiske Kvarter Dørene åpner kl. 18.00, foredraget starter kl. 19.00. Gratis mat og drikke. Begrenset antall plasser. Husk gyldig studentbevis!

30. mars 2011

KULTUR

STUDVEST

KREDITORER I UTELIVSKØ

Problemene tårner seg opp for Banco Rotto. I februar unngikk de så vidt konkurs, men antallet kreditorer har • økt siden den gang. Huseier, Pallas Eiendom, er etter alt å dømme Banco Rottos største kreditor. – Vi mangler en

del husleie. Det er fort snakk om en del millioner kroner, sier daglig leder Geir Hæve i Pallas Eiendom til Bergens Tidende. Han legger ikke skjul på at han er i ferd med å miste tålmodigheten med sin leietaker. – Vi må gjøre de nødvendige tiltak for å få inn pengene våre, ellers går det den veien det pleier å gå med dem som ikke betaler. I tillegg til huseier venter også ansatte og artister på penger fra Banco Rotto.

Radiojenter i støtet

Blant B Det finnes rundt 156 millioner blogger i verden. Rosablogger, musikkblogger, matblogger, videoblogger og mye mer. – En viktig kanal, sier forsker. Tekst: GINA RAANAAS TANDBERG Foto: IDA HELEN SKOGSTAD

Universitetet i Bergen (UiB) var i 2006 et av de første studie stedene med betalte bloggere, kan Regine Sagstad fortelle. Hun har vært hovedblogger for studentbloggen Studblogg i vel et år. – Studblogg spiller en sentral rolle i rekrutteringen av nye studenter. Det er en fin og uformell inngangsport til studenttilværelsen i Bergen, noe som appellerer til potensielle søkere, mener hun.

TRIO. Cecilie Foss, Alisa Larsen og Anette Basso er enige om at dei i radioen har ein flat leiarstruktur, og blir det ueinigheitar avgjer dei det med handbak.

Det nye studentradioprogrammet «Dønn i Støtet» har målet klart: — Alt har eit soundtrack, og det skal me bevise, seier programleiar-jentene. Tekst: ANETTE HJELLE VOLDEN Foto: Øyvind S. Stokke-zahl

– Dønn i støtet er eit bergensk uttrykk. Da er man energisk og man eiger, det er ein god ting å vere. Radioprogrammet består av Anette Basso, Cecilie Foss og Alisa Larsen. Dei tre jentene er også involvert i UPOP, som er Bergens første og einaste alternative kultur- og utelivsmagasin på nett, og den erfaringen tek dei no med seg til radioen. – Me spelar musikk, har forskjellige innslag og tek for oss uteliv, og knyter dette opp mot eit tema så langt det lar seg gjere, seier Foss. – Mottoet vårt er at alt har eit soundtrack, og det er dette me skal vise. Her vil me mikse både gammalt og nytt, legg Basso til.

Radioprogrammet, som foreløpig skal sendast ut semesteret, har fått gode tilbakemeldingar allereie etter ei sending. – Me har fått thumbs up og folk høyrer at me er engasjerte og brenn for den musikken me spelar, seier Alisa. Alle tre er enige om at det var overraskande lett å halde snavla gåande i ein time. – Me har ofte for masse musikk som me vil spele, og det var ikkje noko problem å få kjeften i gang, seier Basso.

var med på å lage handlings- – Eg har ikkje høyrt om dette planen. programmet, men eg høyrer på – Programmet som gjekk på studentradioen når eg har tid. Eg same tidspunkt før, fokuserte trur det er mange som høyrer på, på musikk og men ka nsk je uteliv i Bergen, ikkje heile tida, så da var det Det var ikkje noko seier Gjevik. eit ynskje om problem å få kjeften i H a n uteat dette skulle gang lu k k a r i k k je ta for seg det Anette Basso, «Dønn i Støtet» at h a n k jem sa me, seier til å høyre på den ansvarlege redaktøren. «Dønn i Støtet», men har eit par Jentene, som aldri har jobba betingingar. innan radio før, synest det var – Viss dei presenterar altereit adrenalinkick å vere på lufta nativ musikk på ein god måte og Fokus på musikk og uteliv og ser ikkje vekk frå at radio kan underhalder meg, er det ikkje M a r iu s Kjø r mo, a n s v a rle g vere framtida. utenkeleg at eg kjem til å høyre redaktør i Studentradioen i – Me har jobba med formid- på, seier studenten. Bergen, tr ur ling tidlegare, jentene vil gjere så ein ska l ei n god jobb Eg trur dei kan gje aldri utelukke framover. lyttarane god informas- noko. Dersom – Me fek k jon om kva som skjer i nokon vil «DøNN I STøTET» • Er eit radioprogram laga av anbefalt desse kjøpe oss opp, kulturlivet Anette Basso, Cecilie Foss og jentene og eg Marius Kjørmo, ansvarlig redaktør Studentradioen skal me ikkje Alisa Larsen. trur dei kan gje legge oss ned • Sendast på Studentradioen lyttarane god informasjon om og grine, ler dei tre jentene. kvar tirsdag klokka 13.00. kva som skjer i kulturlivet fram• Tek for seg musikk, uteliv og over, seier Kjørmo. Har trua på radio konsertar. Han seier at dei hadde eit UiB-student Ole Christian Gjevik • Tema utover våren blir mellom anna skating, karaoke, visst ønske om kva programmet hyllar radioen og høyrer ofte på Satan og jente-DJ-ar. skulle handle om, men at jentene studentane sin kanal.

Hverdagslivet på nett Jill Walker Rettberg, professor i digital kultur ved UiB, begynte selv å blogge som doktorgradsstipendiat. – Jeg opplevde det som veldig givende med det internasjonale nettverket bloggingen ga, i tillegg til skrivetreningen jeg fikk. Det å få tekstene publisert og å måtte stå for dem, gjorde meg tryggere på min egen stemme, forteller hun. Rettberg fronter ennå universitetslivet gjennom blogging.

Jeg har faktisk aldri fått en negativ kommentar Iben Bergstrøm, moteblogger

– Som nyansatt ved UiB fortsatte jeg å blogge om forskerhverdagen. Dette er kunnskap som ofte forblir taus fordi det skrives lite eksplisitt om det, mener hun. Også for den bergensbaserte motebloggeren Iben Bergstrøm er bloggen først og fremst en måte å promotere arbeidet på. – Jeg jobber som stylist, så bloggen blir min portfolio. Jeg tjener ikke penger på bloggingen per dags dato, men forhandler nå fram avtaler, sier hun. Potensiell gullgruve Håvard Moljord ved Skatt Vest kan fortelle at kommersialise-

STUDVEST

30. mars 2011

LITTERATURHUSET I BERGEN BYGGER LUFTSLOTT

Litteraturhuset har ikke en eneste skriftlig kontrakt å vise til, melder BA. – Vi har ikke noe som er ferdig• forhandlet, melder styreleder i Stiftelsen Litteraturhuset i Bergen, Marte Røv. – Men i mediene har daglig leder

Kristin Helle-Valle gitt uttrykk for at det nå bare var innkjøp av sjampis som manglet? – Vi må vel si at dette ikke var helt gunstig. Helle-Valle er opptatt av å holde momentum. Da kan hun nok være litt kjapp, sier Røv. Daglig leder Kristin Helle-Valle har stolt og fast fortalt at både Skrivekunstakademiet og Forfattersentrum i Bergen har vært klare for å flytte sin virksomhet til et fremtidig Litteraturhus. Nå kan BA fortelle at det ikke finnes

noen bindende eller skriftlige avtaler om dette. – Nei, det er ikke inngått noen avtale. Her er ingen ting avklart, sier styreleder i Skrivekunstakademiet, Hans Otto Robberstad. Styret hans har behandlet dette i flere styremøter. Vedtaket er at «før endeleg vedtak om eventuell flytting vert gjort så skal dei tilsette og studentane ha fått høve til å uttala seg». – Vi ser i utgangspunktet positivt på etablering av et litteraturhus, og under forutsetning av at det ikke fører til økte leiekostnader vil vi gjerne være med og etablere dette, sier Robberstad. Det finnes ellers ingen underskrevne avtaler med Colonialen, som ifølge Helle-Valle skal drive bistro i Litteraturhuset. Heller ikke Kristin Helle-Valles stilling som daglig leder er sikker hvis eller når et litteraturhus etableres.

Bergens bloggere

Fem på Høyden 1. Blogger du? 2. Hva slags blogger leser du?

ringen innenfor blogging har økt betydelig. – Omsetningen til bloggere varierer fra små til syvsiffrede beløp i året, sier han. Ikke alle er like bevisste når det gjelder skatteytingen som er lik som for vanlige lønnstakere. – Spesielt i forhold til gaver er det nok noe uvitenhet i forhold til hva regelverket krever. Utfordringen oppstår gjerne i ut v ik lingen f ra hobby til næringsvirksomhet, og de regler og plikter som følger av dette, forklarer han.

Lisa Pedersen (21) Litteraturvitenskap 1. Jeg har blogget, men sluttet da blogging ble så stigmatisert. 2. Jeg leser bloggen til Linnéa Myhre på grunn av kvaliteten, og så titter jeg innom blogg.no for en latter i hverdagen.

Ingen dans på roser Karoline Tømte, bloggforsker ved Senter for IKT i utdanningen, peker også på negative aspekter ved blogguniverset. – Blant de umiddelbare negative konsekvensene er stygge kommentarer. Det er særlig de unge bloggerne som er utsatt for digital mobbing.

Gunnhild Laxaa (20) Geografi 1. Jeg har ikke noe å blogge om. 2. Mest bloggene til folk jeg kjenner, som skriver om sitt liv, og ting som engasjerer dem.

Gjennom rosabloggene får unge kvinner en stemme i offentligheten

John Magnus R. Dahl (22) Retorikk 1. Jeg blogger om hverdagslivet mitt. Mest for min egen del, men også for å øve meg på å skrive på en interessant måte. 2. Jeg leser Hjartesmil, Linnéa Myhre og Nattvake, som alle skriver veldig godt.

Jill Walker Rettberg, professor digital kultur, UiB

– Det er en fin balansegang mellom det personlige og det private, og mange har kanskje problemer med å forstå hvor grensen går, tror Tømte Blogger Bergstrøm på sin side har bare opplevd positive tilbakemeldinger. – Jeg har faktisk aldri fått en negativ kommentar. Samtidig ser hun hva mange bloggere må tåle å lese når de når et visst lesertall. – Folk ser at det er mulig å tjene mye penger på blogging, gjennom gaver og reklame. Jeg tror det er mye misunnelse ute og går. Viktige rosabloggere Tømte mener likevel ikke at det er noen grunn til svartmaling. – Blogging er en viktig kanal for enkeltindivider. Man blir ofte kritisert for å være irrelevant for allmennheten, men faktum er at det sitter mange der ute med ekspertkunnskap, som ikke kommer frem på andre måter, sier hun. De såkalte rosabloggerne er blant de som er mye omdiskutert, men Tømte mener også de har sin funksjon.

Bergensblogger. Iben Bergstrøm blogger om mote, men har ikke sett store økninger på bankkontoen, slik mange i samme nisje har.

– Det handler om målgrupper. Du leser for eksempel ikke golfmagasin om du ikke er interessert i golf. Rettberg er enig. – Gjennom rosabloggene får unge kvinner en stemme i offentligheten. Jeg mener ikke at man skal blogge om alt, men dette er en balanse man lærer seg.

ET UTVALG BERGENSBASERTE BLOGGER

• despitecolor.blogspot.com/ jilltxt.net/ • steinsaksogsolvpapir.blogspot.com/ • ulrikkelunds.blogg.no/ • undikken.blogspot.com/ • martotopia.blogg.no/ • livingdoll.modette.no/ • knutsvblogg.blogspot.com/ • feminist.blogg.no/ • jakspaper.blogspot.com/ • stylistjorunnmaria.blogspot.com • ellastormark.blogspot.com

BLOGG

• Ordet er satt sammen av web og logg. • En blogg er et nettsted hvor én eller flere personer (bloggere) publiserer innhold. Hovedinnholdet er oftest tekst, men en blogg kan også inneholde video og foto. • Bloggeren kan selge annonseplass på siden. Inntekter kan også komme fra vederlag for å skrive om eller vise frem produkter. • Kommentarfelt, gruppediskusjoner og lenking til andres blogger definerer blogg under sosialt medium.

Ingrid Vik Henriksen (22) Psykologi 1. Blogget om hverdagen min i India da jeg bodde der i fjor, og har fortsatt med ting som faller meg inn. 2. Venners, for å holde meg oppdatert. Og andre for å finne oppskrifter og lignende.

Alexander Sandtorv (24) Kjemi 1. Nei, jeg ser på blogging som en uheldig postmodernistisk bieffekt. 2. Jeg leser tragiske homoblogger, fordi de er underholdende og for å føle meg bedre.

30. mars 2011

STUDVEST

KULTUR

Helseskadelege lokale ved G Fersk rapport syner at lokala ved Nygård skole gjer studentar sjuke. — Fullstendig uhaldbart, seier instituttleiar.

verk. Desibelnivået overskrid dei krava som er tillatt på ein arbeidsplass. Ho omtaler det heile som ei hastesak, og får støtte av instituttleiar ved GA, Frode Thorsen. – Det er fullstendig uhaldbart, og har vore det i mange år, meiner han.

av kultur, seier Henry Reitan, student på klassisklina.

Framleis for få øvingslokale Studvest har tidlegare skrive om studentar som har teke i bruk garderobar som øvingslokale, noko som også blir poengtert av Tekst: SONDRE ÅKERVIK og eksternrapporten. Plassmangel ANDERS JAKOBSEN har vore eit tilbakevendande Foto: IDA HELEN SKOGSTAD problem ved GA, og framleis er – Jordal på alle fire situasjonen med for få øvingslo– Eg kan ikkje øve på bygget Hilde Sveen er lærar på GA. Ho kale problematisk. ettersom eg har astma. Å ligge på fortel om vanskelege arbeids- – Vi har altfor lite gruppe- og golvet, som songarar plar gjere, forhold for dei øvingsrom, er heilt uaktuelt for meg grunna t i l s e t t e v e d derfor blir det Vi kan ikkje halde alt støvet som kjem i lungene. Nygård skole. stor slitasje på Dette seier Hilde Hasselberg, – I f ø r r e fram i ein så dårleg romma. Å dele s t u d e n t v e d s o n g l i n a p å veke kom det bygning med så dårleg 24 rom på 200 G r ie g a k ade m ie t (G A), ve d ein frå skade- plass studentar gjer Universitet i Bergen (UiB). Ho dyrkontrollen Frode Thorsen, instituttleiar ved Griegakademiet forholda vanhar fått merke konsekvensane m e d a n eg skelege, seier av den dårlege luftkvaliteten ved hadde undervisning, og sjekka studentutvalsleiar Guro Strand. Nygård skole, der GA held til. om rommet hadde møll. Det har Instituttleiaren er einig i at – Derfor må eg gjere all øving også vore eit tilfelle der møll det idag er altfor få rom til å huse heime. spiste opp alle teppa i eit rom. dagens studentmasse. Hasselberg fortel at ho har Ho meiner at fleire av romma – Vi kan ikkje halde fram i ein fått stadig verre helseplager etter er tidvis svært skitne. så dårleg bygning med så dårleg at ho byrja ved Griegakademiet. – Helge Jordal låg til dømes plass, seier Thorsen. Songstudenten held på med mas- på alle fire og vaska golvet i prøtergraden sin, og hadde ikkje vesalen då han var her som gjes- – Ingen konkret tidsplan astma før ho starta å studere ved teforeleser, før studentane til UiB eig idag heile Nygård skole, skulen. slutt tok over vaskejobben, seier men måtte gå med på å leige ut – Om plagene kjem direkte Sveen. halve bygget til kommunen då på g r u n n av forholda ved dei kjøpte dette frå dei i desember Griegakademiet veit eg ikkje, Presser på for renovering 2009, sidan kommunen bruker men i løpet av tida her har dei Thorsen fortel at det mellom lokala til skuledrift. I verste fall berre blitt verre, fortel ho. 2004 og 2010 var uavklart om kan det gå ni år før leigeavtalen er Ein rapport med ei ekstern- U i B s k u l l e ferdig, ifølgje evaluering av forholda ved GA kjøpe Nygård instituttleiar Vi er avhengig av stadfestar at fleire studentar har skole av Bergen Thorsen. fått auka plager og blitt sjuke av å kommune, og at Bergen kommune Universitetsopphalde seg i lokala på Nygård at verken kom- finn nye lokaler før vi d i r e k t ø r skole. Det er òg funnet spor av m u n e n e l l e r kan gjere ein full rehaKa r i Tove muggsopp. universitetet på bilitering Elvbakken Universitetsdirektøren ved grunn av dette Kari Tove Elvbakken, universitetsdirektør ved UiB for tel at det UiB, Kari Tove Elvbakken, vil gjorde noko for føreligg konprinsipielt ikkje uttale seg om å renovere bygget. krete planar om å rehabilitere rapporten fordi universitetslei- – Vi befant oss i ein problema- Nygård skole, men at det ikkje inga avventar kommentarar frå tisk skvis, seier instituttleiaren, er nokon konkret tidsplan. Det humanistiske fakultet. og etterlyser ei snarleg løysing. – Vi er avhengig av at Bergen – Vi opplever situasjonen som kommune finn nye lokale før vi Høgt desibelnivå på overtid og veldig alvorleg for kan gjere ei full rehabilitering. Hasselberg er ikkje åleine om både studentar og tilsette. Vi har ein løpande kontakt med å vere kritisk til lokala. Også Thorsen fortel at instituttet kommunen, seier ho, og fortel at Studentutvalet ved GA er mis- pressar på for å kome i gang med Nygård skole til sommaren skal nøgde med renovering av pussast opp utvendig. situasjonen. lokalet. – Kvifor tar rehabiliteringa så – D e t e r Eg kan ikkje øve – Vi forventar lang tid? ikkje haldbart på bygget ettersom at universitets- – Vi jobba lenge for å kjøpe at situasjonen eg har astma leiinga tar tak i skolen, og så sette vi i gang er slik den er. Hilde Hasselberg, student ved songlina på dette i løpet av a rbeidet med å pusse opp Det skal ikkje Griegakademiet kort tid, seier utvendig. Vi jobbar så raskt vi ve r e s l i k at han, og under- kan, seier ho. folk blir sjuke av å vere her, seier strekar samtidig at instituttet leiar for studentutvalet, Guro har hatt ein god dialog ved uniStrand, som også fortel om små versitetsleiinga. øvingsrom med låg takhøgde. Det finst likevel studentar – Trass lyddemparar er lyden som føler seg gløymt av UiB. likevel faretruande høg for dei – Eg trur ikkje Griegakademiet som spelar lydsterke instru- blir tatt på alvor av universiment, som messing og slag- tetet. Dei ser ikkje viktigheita

GRIEGAKADEMIET • Er Universitetet i Bergen sitt institutt for musikk. • Er underlagt Det humanistiske fakultet. • Har lokale i Nygård Skole, som inntil desember 2009 blei eigd av Bergen kommune. • Sjølv om UiB no eig heile bygget, disponerer framleis kommunen halve lokalet. • Kommunen har ein leigeavtale på fem år, med opsjon på ytterlegare fem år.

Faksimile. Studvest nr. 5, 2005.

Faksimile. Studvest nr. 23, 2009

Faksimile. Studvest nr. 25, 2009

Trang ØVING. Instituttet disponerer idag kun 24 øvingsrom og studentane må difor ty til fantasifulle og provisoriske løysingar.

STUDVEST

30. mars 2011

KULTUR

riegakademiet

MÅ ØVE HEIME. Ein rapport stadfestar at fleire studentar har fått auka plager og blitt sjuke av å opphalde seg i lokala på Nygård Skole. – Astmaplagene mine har blitt verre etter at eg byrja ved Griegakademiet, seier Hilde Hasselberg, til høgre på biletet. Ho øver ikkje lenger på skulen.

– Stort potensiale På sikt er planen at Griegakademiet skal nytte seg av heile Nygård skole. Lærar håper å oppleve dette før ho pensjonerer seg.

Øydelagde VINDAUGE. Den eksterne evalueringsrapporten skriv at mange vindauge ikkje kan opnast, og at utlufting dermed er umogleg i nokre rom.

Instituttleiar Frode Thorsen meiner lokalet ved Nygård skole har eit stort potensiale. – Lokaliseringa, rett ved Grieghallen, er ideell for oss. Det er ikkje berre ein studiestad, men òg ein kulturinstitusjon, seier Thorsen, og fortel at også fleire av lærarane arbeider i Bergen Filharmoniske Orkester, i tillegg til GA.

Instituttleiaren har ei klar Bergen og i «Handlingsplan for oppfordring til Bergen kom- UiBs forhold til omverdenen». mune. Også studentar og lærarar – Vi håpar også at Bergen håper å kunne nytte seg av heile kommune bygget. snart innser – Det hadde v e r d i e n i Vi håpar også at vore unikt å ha a t G r i e g - Bergen kommune alt på ein stad, a k a d e m i e t snart innser verdien i at seier leiar i stufår utv ikle Griegakademiet får utdentutvalet, seg i Nygård vikle seg i Nygård skole Guro Strand, og skole. Då må Frode Thorsen, instituttleiar ved Griegakademiet får støtte av lærar kommunen Hilde Sveen. finne andre lokale til den verk- – Eg håpar eg kan få oppleve semda dei har der no. Visjonen at heile bygninga tilhøyrer vår er å utvikle «Musikkens Griegakademiet før eg pensjohus» – eit konsept som er for- nerer meg, seier ho. ankra i samarbeidsavtalane våre med kultur- og forskingsmiljø i

30. mars 2011

STUDVEST

KULTUR

Spriken Viljen til å samarbeide med eksterne aktører varierer hos studentorganisasjonene. Mens Kvarteret skal selge Brann-billetter, er RF skeptisk til sponsormidler. Tekst: OLE MAGNUS MOSTAD

Under Dusken meldte tidlig i mars at DnB Nor har satt av en m illion k roner til ulike bidrag på Studentersamfundet i Trondheim. En tilsvarende avtale ikke er like sannsynlig for Det Akademiske Kvarter, mener Eirik Magnar Høydal, PR-ansvarlig i Kvarterstyret. – Vi jobber jo stadig med å få til avtaler, men det blir nok vanskelig å få til noe tilsvarende her. Vi er organisert på en annen måte, siden huset selv har langt mindre med driften å gjøre enn hva tilfelle er i Trondheim. Men det er absolutt interessant, sier han. Han forteller at Kvarteret har andre samarbeidsavtaler på vei. – Vi har blant annet fått en avtale med Brann, der vi skal

LITT SJENERT. Etter sommerferien blir det slutt på dagligvarehandelen. – Men Kari er stolt over å ha drevet kolonialen helt selv, sier Nils Dyrkorn.

Karis hjertebarn, Kolonialen I 45 år har Kari Dyrkorn drevet Kolonialen mellom Juss- og HF-bygget sammen med sin livskompanjong, Nils. Nå skal de gi seg før helsen sier stopp. Tekst: NESLIHAN CIN Foto: ANDERS HELGERUD

– Det er ikke bare kolonialen Kari driver. Hun gjør også samfunnet en tjeneste ved å skape et sosialt nærmiljø på Høyden, sier Anna Elisa Tryti, fylkeskultursjef i Hordaland. Hun har handlet på kolonialen i over tretti år, og Kari husker Tryti fra hennes studietid. Selvstendige aktører – Vi har vært selvstendige ganske lenge, men nå er vi med i kjøpmannskjeden. Du blir nesten nødt til å bli med i en kjede, sier Nils Dyrkorn. Kari og Nils kjenner at de

større dagligvarebutikkene som – Alle på kullet mitt handler Rimi har påvirket dem den siste her, det er jo så koselig, fortiden. Nils er likevel overbevist teller han. om at de har hatt mer å tilby i deres nostalgiske, lille lokale. Tilbakeblikk – Her kan du slå av en prat T r y ti ha r prinsipielt a lltid med alle. Det blir mer personlig. handlet hos Kari. I de store – Jeg tenker butikkene får Jeg tvilte virkelig at hv is ma n ikke de eldre ser den på om jeg skulle god nok hjelp, sosia le nærklare å begynne å men her ka n miljøverdien, vi spørre hva jobbe igjen. Jeg var må du bruke de trenger, sier ganske redd butikken. Kari Kari Dyrkorn, eier av Kolonialen. han. g i r et godt tilbud. Det Noe annerledes kolonial er kort vei og de har de varene Nils har i mange år pleid å kjøre du trenger. Jeg synes det er letut varer til eldre. Etter sommer- tere å handle i en liten butikk, ferien blir det slutt på dette, når da kjøper man bare det man de for siste gang låser dørene til trenger og ikke mer, sier hun. kolonialen sin. Ikke alle historiene til Kari – Det som fascinerer folk om kolonialen er gledelige. I med Nils og Kari er vel deres 2004 ble hun bundet fast og lagt personlighet, stemningen de på bakrommet, mens to menn tilbyr, vennligheten, service- forsynte seg med penger fra innstillingen og selvfølgelig kassen. sjarmen, sier Tryti. – Jeg tvilte virkelig på om jeg Etienne Sandanger, master- skulle klare å begynne å jobbe student i historie, handler hos igjen. Jeg var ganske redd, sier Kari hver dag. Kari.

– Når sånt skjer vil vi bare stenge kolonialen, supplerer Nils. – Men kunder som ga oss vin, roser og støtte, gjorde at jeg ikke kunne slutte, smiler Kari. Kjærlighet på fritid Nils synes det har blitt vanskelig med alle reglene og bestemmelsene om salg av tobakk og alkohol. – Alt har forandret seg, sier han. F yl kesk u lt u rsjef T r y t i mener at tiden har løpt fra slike butikker. – Dagens forventninger om fortjeneste og arbeidstidsregulering gjør at ikke mange er villige til å ofre seg. Å drive slike butikker krever enorm arbeidsinnsats, sier hun. Kari vet ikke hva som skal åpne i lokalene når de har stengt. Men for Nils sin del er det ikke tvil om hva de skal gjøre med fritiden de nå får. – Kjærlighet! Bare kjærlighet, ler han.

Ny vår Blandede Akademikere er Bergens eldste studentkor med sin 20. bursdag i år, og ser med det frem til lysere tider. Tekst: ASTRID HAUGE RAMBøL Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

– Jeg syns det er imponerende, og føler at vi er tilbake på beina nå, sier leder i Blandede Akademikere (BLAK), Kjersti Juley Nising Sandvold, om jubileet. For studentkorets fremtid og overlevelse har ikke alltid vært like sikker. – Det har vært tider der vi har vært usikker på om vi kommer til å overleve, men på de siste konsertene har vi hatt fulle saler og folk har vært kjempebegeistret, sier hun.

Det er gjerne litt mer artig i blandede kor Tore Kloster, initiativtaker BLAK

Ung initiativtaker Bare 19 år gammel tok sangstudent ved Griegakademiet, Tore Kloster, i 1991 initiativ til å starte BLAK.

STUDVEST

30. mars 2011

KULTUR

nde sponsorprioritering RF ambivalent Mens NHHS stiller seg positive til sponsing, er stemningen en litt annen i Bergen Realistforening. Problemfritt for NHHS President Vegard Tryti er ikke NHHS melder om tre faste sam- like opptatt av å skaffe sponsorarbeidspartnere som sponsorer. midler. – Det er klart at det avhenger – Det er ikke noe vi jobber av markedet, men min oppfat- hardt med. Så lenge vi går i null, ning er at vi ikke har noen pro- er det viktigst, sier Tryti. blemer å skaffe Han innsponsormidler, rømmer at dette Jeg føler at sier markedser noe de sikkert a n s v a r l i g i sponsing strider litt k u n ne jo b b e t N H H S , S i l j e mot frivillighetsånden i mer med, men er Andersen. likevel skeptisk. studentkulturen H u n f o r- Vegard Tryti, president Bergen Realistforening – Jeg føler at tel ler at det sponsing strider gikk litt ned under finanskrisen, litt mot frivillighetsånden i stumen at potensialet for å skaffe dentkulturen, så selv om vi nok ekstern sponsing nå er på vei kunne jobbet mer med det, er oppover igjen. ikke det noe som opptar oss. – Ofte er det vi som tar kon- Hvis budsjettet vårt går opp uten takt med enkeltbedrifter, men sponsormidler, er det ikke behov det hender også at vi blir kon- for det, sier han. taktet med et ønske om samarbeid. Trenden er også ofte at Aktiv bank det er en gjensidig interesse av å Christian Brossevik, pressefornye avtalene når de skal refor- kontakt i Sparebank 1, som er handles, sier Andersen, som ikke en av hovedsamarbeidspartønsker å kommentere tall og inn- nerne til blant annet NHHS og hold i avtalene. Juristforeningen, forteller at stu-

Illustrasjonsfoto: ANDERS HELGERUD

selge billetter hos oss, avslører han, og legger til at noen andre avtaler også er på vei.

FORSKJELLER I SPONSORPOTTEN. Mens NHHS får mye penger gjennom avtaler med blant annet Sparebank 1, og Kvarteret nylig har inngått en deal om å selge Brann-billetter, velger RF å nedprioritere sponsorene.

dentene er en viktig målgruppe. – Vi er veldig aktive ovenfor studenter, og sponser f lere st udentorga n isa sjoner over hele landet. Vi har også flere b e d r i f t s p r e s e nt a s j o n e r o g traineeprogram. Det er viktig med tanke på mulige fremtidige

arbeidstakere, sier Brossevik. Han forteller at de prøver å rekruttere bredt. – Blir det for mange fra samme fagfelt, kan man fort tenke likt. Derfor prøver vi å favne bredt. Det er spesielt de mykere fagene vi går etter, som

humanistiske og psykologiske fag, men økonomi og juss er jo naturlige tyngdepunkt, sier Brossevik.

for sangfugler – Jeg var nok yngre enn alle som begynte i koret, men følte at dette var noe som trengtes i Bergen. Det var i utgangspunktet ikke tilknyttet universitetet, men det var naturlig å rekruttere derfra. Bortsett fra det helt åpenbare, kan Kloster si mer om hva som skiller blandede kor fra rene manns- og damekor: – Det er et helt annet arbeidsklima, og det er gjerne litt mer artig i blandede kor, både på godt og vondt. Det blir gjerne litt mer distraksjoner, og jeg vet om mange par som har møttes i kor.

STUDENTKORET BLANDEDE AKADEMIKERE • Er det offisielle blandakoret til Universitetet i Bergen. • Ble stiftet i 1991. • Holder jubileumskonsert på jussbygget klokken 16 lørdag 2. april.

Feste sammen skal de på lørdag med jubileumskonsert på jussbygget og gallamiddag for koret og inviterte gjester.

Korslag på høyden I tillegg til BLAK, har Universitetet også Mannskoret Arme Riddere Sosial sang (MAR) og studinekoret Sirenene BLAKs leder er veldig fornøyd som offisielle kor. med det sosiale miljøet i koret, Nising Sandvold innrømmer men kan ikke melde om mer enn at de til tider har følt at de har vennskap i stukommet i dentkoret. skyggen av de Vi slipper å ta hen – Vi har et kjønnsdelte v e l d i g g o d t syn til og bli distrakorene. sosialt miljø, og hert av det annet kjønn – Det kan nok Kjetil Klungre, Mannskoret Arme Riddere det er vi stolte til en viss grad av. Vi er gode sk yldes at de venner og folk er med hverandre andre korene har et høyere kvalipå fritiden og fester sammen, sier tetsnivå, mens BLAK er mer for de Nising Sandvold. som bare har lyst til å synge. Men

samstemt. I studentkoret Blandede Akademikere går gutter og jenter sammen om å danne søt musikk.

før jul hadde vi 70 søkere. Rittmester i MAR, Kjetil Klungre, mener det er tilfeldigheter som gjør at BLAK muligens er mindre kjent enn Arme Riddere. – Det er ingen grunn til at de

ikke skal være like kjent, sier han og understreker at MAR har et godt forhold til både Sirenene og BLAK. Klungre mener det er positivt at universitetet har flere kor, og mener det er bra med mangfold.

Han ser likevel fordeler med rene mannskor: – Det er gjerne en mer kameratslig tone, og vi slipper å ta hensyn til og bli distrahert av det annet kjønn, sier han.

23. mars 2011

Studvest søker nye redaktører Styret i Studvest lyser ut stillingene som kulturredaktør og fotoredaktør i Studvest for perioden 01.08.11 til 31.07.12. Begge redaktører blir ansatt i 100 prosent stilling og blir kompensert med 114 500 kroner i året. Stillingene er på åremål på ett år. Søkere til begge redaktørstillingene skal legge ved et handlingsprogram som viser søkernes visjoner for avisen og den daglige drift. Dette skal være på maksimalt tre sider.

KULTURREDAKTØR Har ansvaret for kulturstoffet i avisen, og redigerer selv kultursidene. Alle redaktørene må regne med vanlig journalistisk arbeid, men organiserer ellers arbeidet selv. Erfaring fra media er en forutsetning. Søkeren må også være oppdatert på kulturområdet, og hva som skjer både for og med studenter.

FOTOREDAKTØR Har som leder av fotoredaksjonen det øverste ansvaret for fotografiets plass og bruk i Studvest. Redaktøren skal fungere som faglig myndighet og være en inspirator for de andre fotojournalistene. Fotoredaktøren har både administrative og fotografiske oppgaver. Søkere bør ha klare meninger om fotografiets stilling i pressen generelt og Studvest spesielt. Kunnskaper om digital bildebehandling er nødvendig.

Spørsmål rettes til: Ansvarlig redaktør Anders Jakobsen: anders.jakobsen@studvest.no / 456 33 700 Kulturredaktør Tore Friestad: tore.friestad@studvest.no / 415 16 863 Fotoredaktør Emil W. Breistein: emil.breistein@studvest.no / 957 04 081 Send elektronisk søknad med CV, dokumentasjon på relevant erfaring, arbeidsprøver og handlingsprogram til styret i Studvest på e-post: styret@studvest.no

Søknadsfrist: fredag 1. april kl. 15.00.

STUDVEST

30. mars 2011

ANMELDELSER Irlands Wergeland BOK roman «Kelterens drøm» Mario Vargas Llosa (Gyldendal)

Iblant må det en nobelprisvinner til når jeg setter meg i sofakroken. Mario Vargas Llosa viser i sin roman «Kelterens drøm» at svenskene gjorde rett i å hylle ham med litteraturens gjeveste pris i 2010. Her fortelles historien om Roger Casement – en av Irlands største helter og skampletter. På 1800-tallet var han innbitt motstander av kolonialiseringen i Afrika, og skrev blant annet en hårreisende rapport til britiske myndigheter om forholdene i Kongo under Leopold II. Senere viet han livet sitt til å kjempe for et selvstendig Irland. Med andre ord var han litt som en irsk Wergeland. Så hvorfor er navnet så ukjent? I strengt katolske Irland er det én synd som er verre enn alle de andre – homoseksualitet. Casement skrev dagbøker om sine erotiske eventyr og fantasier om det samme kjønn, og disse havnet i klørne til britisk etteretningstjeneste som igjen brukte dem i kampen for å svartmale ham som terrorist og landsforræder. I 1916 ble Roger Casement hengt og gravlagt i England. Levningene hans ble ikke sendt tilbake til familien i Irland før i 1965. Historien er med andre ord fascinerende i seg selv. Forfatter Llosa har klart å skrive en god roman basert på virkeligheten, og nettopp dét er det viktig å ha i bakhodet. Llosa er forfatter – ikke biograf. Dessverre er den norske oversettelsen heller elendig, og det ødelegger helhetsinntrykket. For første gang angrer jeg på at jeg ikke tok spansktimene mer seriøst – da hadde jeg kunnet lese boken på originalspråket. I den norske oversettelsen er språket humpete og rotete, og enkelte steder virker det som om Google translate har gjort jobben. Det ligger åpenbart en god historie i bunnen her. Det er derfor fryktelig synd at Gyldendal og oversetterne ikke har vært rettferdige overfor Llosa. Klarer du å se forbi språkfeilene, eventuelt lese boken på spansk («El sueño del celta»), anbefaler jeg denne på det varmeste. Uansett bør du sjekke ut historien om Roger Casement. Om det så skjer ved å ty til Wikipedia. MARTHE NøKLEBYE DEHLI

Grått, vått, og rått BOK roman «Yarden» Kristian Lundberg (Flamme Forlag)

«Dette er en historie som det til slutt ble uunngåelig å fortelle». Kristian Lundbergs selvbiografiske roman vakte stor opp-

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

sikt da den kom ut i Sverige. Forfatteren er nådeløst ærlig om sin tid på Malmøs havn «Yarden». Han begynte som kroppsarbeider fjorten år gammel. En suksess og 20 bøker senere er han tilbake. Tynget av gjeld tvinges forfatteren til evige timer monotont slavearbeid. Lundberg maler et bilde av en tilværelse preget av usikkerhet, frykt og trøtthetens lammende avgrunn. Et beinhardt miljø blant innvandrere, kriminelle og papirløse, der du må tråkke på andre for å hevde deg selv. Likevel: samhold, vennskap og humor. Det blir ikke bare en «omvendt klassereise», men en reise tilbake til barndommen, «en eksistensiell oppreisning». Fragmentarisk, glimtvis, manes Lundbergs historie fram. En oppvekst med en schizofren alenemor. En hverdag preget av fattigdom, skam og omflakking, med alkohol, narkotika og kriminalitet som naturlig utvei. Det eneste som holder ham oppe er lysten til å lese. Lese stadig mer. Så skrive. Ved første møte virker språket noe pretensiøst, men med tanke på at boken er formet i forfatterens hode på vei til havna, skrevet ned som enkeltsetninger i en blokk hver kveld, skal det godt gjøres å legge den fra seg. «Jeg er førtito år gammel. Jeg er en hund». Den 130 sider lange romanen er en sterk historie om urettferdighet, rettsløshet og en fars kamp for å sikre sønnen en framtid. Lundberg avdekker en hjerterå realitet som får meg til å tenke på Indias fordervelige slum, slik jeg husker den i Aravind Adigas «White Tiger». «Yarden» fikk Ivar Lo Johansson-fondets pris i 2010 for sitt bidrag til svensk arbeiderlitteratur. Det er mulig etterordet skulle ha kommet først, for det er først når jeg har lest ut hele boken og begynner på nytt at bitene faller på plass, og jeg virkelig kan sluke romanen for hva den er: et unikt innblikk i vårt samfunns bakside, en hverdag jeg knapt kan se for meg. Ikke alle forfattere trenger seks bind. Heldigvis. GINA RAANAAS TANDBERG

Velbalansert (melo)drama FILM drama «Saras nøkkel» Regi: Gilles Paquet-Brenner

Grunnen til at jeg så denne filmen i utgangspunktet er fordi mamma har mast på meg i over et år om å lese boken den bygger på (det har nærmest blitt en styrkeprøve å komme hjem og innrømme at «nei, jeg har ikke lest den enda»), så jeg følte meg nærmest pliktig til å se den nå. Da er det sagt. «Saras nøkkel» tar seeren med inn i to historier. Den ene omhandler den jødiske jenten Sara Starzynskis opplevelser under og etter den franske jødearrestasjonen Vel’ d’Hiv i 1942. Det franske politiet kommer for å arrestere Saras familie, en episode som får uante konsekvenser og

som vil påvirke henne resten av livet. Den amerikanske journalisten Julia Jarmond (Kristin Scott Thomas) lever i 2009 og finner gjennom research til en artikkel i sammenheng med sekstiårsmarkeringen av Vel’ d’Hiv at hennes eget liv henger sammen med Saras neddyssede familiehistorie. I tillegg har Julia ekteskapsproblemer, en uønsket graviditet og et vanskelig valg å håndtere. Det er med andre ord nok av konflikter for filmskaperne å ta tak i. Saras historie er gripende og fengende, og Mélusine Mayance gjør en strålende jobb som jenten med forferdelige hendelser hengende over seg. Det er nettopp i noen av hennes dramatiske scener jeg kan få klump i halsen eller gåsehud, og ikke i dem med filmens hovedperson, Julia. Sistnevntes konflikter kan til tider virke trivielle sammenlignet med Saras, og behandlingen av temaene ekteskap og graviditet blir for overfladisk. Samtidig er Julia litt for goodgirl-aktig for min smak, mens mannen hennes blir en for patetisk «hverdagslig badguy». Til tross for dette gir filmen en utrolig god beskrivelse av denne sorte dagen i Frankrikes historie, og det er en spennende måte å behandle temaer som samvittighet, historie og menneskelige relasjoner på. Det er i grenseland til å bli for mye av det vonde (les: emosjonelle), men det fungerer akkurat – og dermed ypperlig. Og mamma, jeg skal lese boken. Jeg lover. LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG

Vår i sikte CD indiepop Acid House Kings «Music Sounds Better With You» (Labrador)

Indiepop har alltid vært en sjanger for våren. Fint vær, varme og grilling i parken har lenge vært synonymt med The Shins og Belle and Sebastian som stemningsskapere på anlegget. Med sitt femte studioalbum har også Acid House Kings meldt seg på i kampen om en plass i solen fra april til september (eller lenger, om man virkelig er glad i å grille). «Are We Lovers Or Are We Friends» er allerede utgitt som enslig spor, og selv om den duger (og vel så det) er spor som «Windshield» og «Under Water» vel så fengende. På sett og vis er ikke disse like blomsterhippieaktige som albumet ellers, og i et slikt lys kan singelvalget være korrekt. Men selv når svenskene glir over fra det nær selvsagte og over i det eksperimentelle er lydbildet godt og helheten i gjennomføringen tilstede. Om en skulle lete etter svakhetstegn, og de finnes, vil man bemerke at Niklas Angergårds vokal ikke treffer rytmen og følelsene i tekstene like bra som Julia Lannerheims flotte stemmeprakt. Likeså er ikke tekstmaterialet til enhver tid like treffende og like i samspill med den melodien og sinnstemningen man søker å meddele.

Det svinger likevel. Acid House Kings har ikke gått bort fra stilen fra forrige album «Sing Along With Acid House Kings». Men der forrige album famlet for å finne seg til rette rent musikalsk, står dette albumet grunnstøtt i indiepopsjangeren som et nytt og friskt bidrag. Vår i Nordnesparken. Hvitveisen stikker frem, blomster spirer og knopper spretter. Det er yrende folkeliv og løfter om en fin tid fremover. Langstrakt ligger tepper med jordbær, rosévin og frisbeer. Folk er lettkledde og i humør til noe nytt etter en kald, bitende høst og vinter. iPod-en spiller «(I’m In) A Chorus Line» fra Acid House Kings’ nyeste album. Joda, dette funker. KJETIL AKSNES

«Punk» fra bibelbeltet CD punk Honningbarna «La alarmane gå» (Karmakosmetix / Sonet)

Det er noe sjelsødeleggende ved å innse at man ikke nødvendigvis er like oppegående som man kanskje har trodd. Ikke at man har trodd man var noe overmenneske, men man har kanskje ansett seg selv for å være et gjennomsnittlig, om ikke litt over gjennomsnittlig, velfungerende menneske. Med klare politiske standpunkt, en evne til å argumentere godt for dem, en god jobb, penger til å betale husleie hver måned og minst tre virkelig gode venner, oppfyller man et ideal. Hvem som har skapt dette idealet, og hvorvidt det stemmer overens med virkeligheten, er uviktig i denne sammenheng. Poenget er at man er noe. Ikke noen, man må ikke på død og liv være noen, men man bør i det minste være noe. Noe man selv er komfortabel med. Hva skjer da med min selvforståelse når en gjeng med 17-åringer produserer et helt politisk manifest av en plate? Jeg blir forvirret. «Vi skal knuse makta som Castro», synger, eller brøler, de. Jeg tar meg i å lure på hvor mye de egentlig vet om Castro, men bestemmer meg for å ignorere skepsisen. De er ikke dumme, disse sørlandsgutta. Vokalist Edvard Valberg skriker «Fri Palestina, bur inne sionista», og jeg tenker at et mer nyansert syn på den problemstillingen kan man kanskje ikke kreve på en rockeplate som nettopp vant Urørt-finalen. Det skal tross alt svinge. Honningbarna er ekte ungdommer. Ufiltrert, sinte, ærlige, opprørske. Og det er lett å forstå at dette kan fremkalle adjektivonani fra en samlet kritikerskare. Men det er dessverre ikke alltid slik at det som funker live også funker på plate. Hadde det bare ikke vært så ensformig, hadde de utfordret punksjangeren litt, så hadde det nok vært annerledes. Men, den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Noen ganger. GURO HOLM BERGESEN

Studere på Svalbard? Universitetssenteret på Svalbard tilbyr studier i biologi, geologi, geofysikk og teknologi

Foto: Nils Petter Dale

Søknadsfrist: 15. april Mer info: www.unis.no

Master’s programme in Tromsø

Peace and Conflict Transformation This English-taught and interdisciplinary Master’s programme offers you the opportunity to study nonviolent forms of handling conflict and how to build peace by peaceful means. Admission requirement: Bachelor’s degree in the social sciences or a related field of study Application deadline: 15 April 2011

www.peace.uit.no

STUDVEST

30. mars 2011

Apropos.

BAKSNAKK

Ein god kvelds

Sex-skandaler i norske partier I kjølvannet av Birkedal-saken, kan Baksnakk eksklusivt avsløre Wikileaks-dokumenter om sexskandaler i andre norske partier. Høyre: I en feilparkert to år gammel Hyundai i Fjellveien ble den eldre ringreven, Fadian «Lang» Stang fra Høyre avslørt med en tretten år gammel jente, samtidig som han hadde håndbrekket godt opp i rektum. – Jeg er forferdet. Stang får hele partiet i vanry ved å bli omtalt som eier av en billig japsebil! Også med en jente da. Alle vet at Høyre er homsepartiet. Herregud, det eneste som mangler er at han skjenket henne full på billig hvitvin i stedet for Moët. Dette blir bare flaut, sier Per Fistian von Foss.

Kristensens hyrdestund med sin kone ble av det høylytte slaget. Selv om lyset var av, dynen på, og det hele foregikk i misjonæren med kona, ble det likevel ytret både ett og to og tre stønn fra det elskende ekteparet. – Det var helt grusomt! En skam! Tenk å vise åpenlyse tegn til nytelse. Hun kan jo ikke engang få barn lenger. Han kommer til å bli kvelt i lateks i helvete etter å spilt sin sæd på marken, brøler en sint sambygding på kav sørlandsdialekt, som ikke kan huske en større skandale siden den forrige ordføreren glemte å lukke buksesmekken en gang på 80-tallet.

SV: SV-leiren er stumme av sjokk etter at deres profilerte politiker Helga Marte Halvorsen ble avslørt som ivrig deltaker i den jødiske pornofilmen «I Davids stjerne», spilt inn på okkupert område på Vestbredden. – Tidenes skandale! Hun har lagt seg på rygg på israelsk jord og blitt spiddet av en omskjært sionistkuk med en Jaffa-appelsin som gagball. Hun var til og med knyttet til sengegjerdet med palestinaskjerf. Øynene mine blør fortsatt, sier Hora Dåseland, som forklarer at hun fant filmen etter å ha googlet «huge jewish cock» da hun hevder å være svært interessert i hønsefugl.

Senterpartiet: På den innerste gården, langt, langt inne i Alvdal, er bygdas SP-leder, Askeladden Finsbråten, nå arrestert for å ha forulempet kua Dagros. Finsbråten ble fersket idet han dobbel-fistet den stakkars kua, i fullt påsyn av sønnen, kalven Ferdinand. – Stakkars Dagros måtte avlives som følge av posttraumatisk stress etter voldtekten, sier bygdas veterinær, som likevel ikke depper av den grunn. – Jeg hamrer alltid løs på biffen før jeg steker den, men vanligvis etter at dyret er drept, humrer dyrlegen.

Kristelig Folkeparti: I Kvinesdal sentrum våknet bygdas innbyggere mandags morgen til et himla (les: heidundrende jævlig) spetakkel. Den respekterte ordføreren, og leder for Sarons Dal-menigheten, Kent-Kåre

Behov for fastlege?

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

Vi har ledig kapasitet. Kort ventetid.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Timebestilling på telefon, SMS eller internett. Ta Bybanen eller bussen til Nesttun. Med vennlig hilsen Dr Aksel Tveråmo Legekontor Nesttunveien 109 5221 Nesttun Tlf: 55 22 95 82 www.doktoraksel.no

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Anders Jakobsen anders.jakobsen@studvest.no Telefon: 45 63 37 00

Fant lærmasker, kjetting og brukte voksenbleier i Sverige, melder VG. Kungen har alltid vært en interessant person. OMFORLADELS

Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Gerd Margrete Tjeldflåt gerd.tjeldflaat@studvest.no Telefon: 41 16 33 54

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Tore Friestad tore.friestad@studvest.no Telefon:41 51 68 63

Amund Engelsen Telefon 99 15 61 33 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Ole Jakob Skåtun

Thomas Cook

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Nils Henrik Nilsen

Astrid Hauge Rambøl

Jarle Hovda Moe

Hilde Mortensen Sandvær

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Anders Helgerud

Inger Marie Lien

Lisa Maria Breistein Sølvberg

Emil Weatherhead Breistein emil.breistein@studvest.no Telefon: 95 70 40 81

Bernt Humberset Hagen

Jin Sigve Mæland

Lindis Åse

Sondre Åkervik

Hedvig Elisabeth Andersland

Linn Helmich Pedersen

Sofie Svanes Flem

Guro Holm Bergesen

Turi Reiten Finserås

Maria Bjørnsen Bokneberg

Vilde Grimelid Oppedal

Ole Magnus Mostad

Bjørnhild Vigerust

Bendikte Pettersen

Yvonne Røysted

Anette Hjelle Volden

Ida Helen Skogstad

Bjørnhild Vigerust

Thomas Georg Nordal

Hanne Kristin Lie

Jonas Finnanger

Yngvild Gotaas Torvik

Illustratører

Ida Sekanina

Erik Lønne

Christer M.L. Bendixen

Jo Ulrik Lien

Nora Kristina Eide

Linn Jeanette Fylkesnes

Gerhard Flaaten

Gina Raanaas Tandberg

Kamilla Andersen

Chris Ronald Hermansen

Kjetil Aksnes

Nina Bergheim Dahl

Alice Tegle

Marthe Nøklebye Dehli

Data- og nettansvarlig Erlend Røsjø Telefon: 93 40 77 73 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Khiem Tran Bolormaa Algaa

Annfrid Jensen

Tenkjer på at livet verkar så skummelt tilfeldig; kva om eg ikkje hadde begynt på allmenn, kva om eg ikkje hadde blitt venn med ho frå Vevring, kva om ho ikkje hadde begynt i same klasse som Den Fine på høgskulen, kva om Den Fine ikkje hadde snike inn nummeret sitt på mobilen min den kvelden og kva om eg ikkje hadde blitt med han på fjelltur? Så tenkjer eg på mi snille mor som sendte med heimelaga brød, og den gode kveldsen eg skal lage seinare. Tenkjer tilbake på marerittet med den gule pytonslangen som eg innbilte meg var på veg opp i senga fordi det prikka på tåa mi, og at Den Fine prøvde å roe meg. Han tilbyr armkroken, og seier at det berre var ein draum. Det hjelp. Ved frukosten ler vi av det heile, Den Fine kallar meg pingle, men innrømmer òg at han likar å vere den som passar på meg. Eg tenkjer på kor lyst eg har på sommarjobben, og at eg vil feriere i Norge i frihelgane mine. Då vil eg på Galdhøpiggen, og gjerne ein roadtrip i fjordfylket saman med Den Fine. Eg vil ha grillfest i lag med jentene, og nyte svale sommarkveldar. Eg vil bli brun, men veit altfor godt at eg berre blir raud. Veit endå betre at det kanskje ikkje blir noko sjanse til å bli verken raud eller brun, fordi sommaren på Vestlandet berre regnar vekk. Konkluderer med at eg har hatt ei særs bra helg heime saman med Den Fine. Flirer over tanken på at han har prøvd å lære seg spansk fordi han ville sjarmere meg, berre fordi eg tidlegare har slumpa ut med at eg skulle ønske eg kunne spansk.

STUDVEST studvest@uib.no

Etter ein tur til heimbygda, er bussturen tilbake til Bergen ein stad der tankane flyr. Med musikk på øyret fèr eg av garde til ønskjeland og ingenstadsland. Eg tenkjer at eg burde gjort meir skulearbeid medan eg var heime, men at det heller får bli skippertak neste veke. Vil ikkje stresse med det no. Lurer på korleis eg skal bruke morgondagen; lese pensum, gjere oppgåve eller skrive sak. Kva gjer eg først, og kva må vente?

Neslihan Cin

Bussen nærmar seg Bergen og eg kjenner eg må pile heim for å skrive ned tankar. Irriterande å ikkje kunne lese eller skrive på bussen på grunn av bilsjuke. Men det skal bli godt å kome heim til stor kvelds. Håpar eg slepp unna fleire mareritt, for i natt er ikkje armkroken der. Bra det ikkje er lenge til påske.

TIRSDAG:

Klubb Fantoft, 2200.

Kvarteret, ons (30.3) 2000.

Cinemateket, ons (30.3.) 2000.

B&B live

Eurodok: Kimjongilia

Galleri 3.14, fre 1800, søn 1700.

If a Tree Falls: A Story of the Earth Liberation Front Kvarteret, lør 1600.

Mysterious Object at Noon Cinemateket, søn 1800, ons (6.4) 2000.

Blissfully Yours

Cinemateket, søn 2000, tirs 1800.

Youtube Throwdown Landmark, tirs 2000.

SAMFUNNET: Det Litterære Kvarter

Kvarteret, ons (30.3.) 1800. Susanne Christensen, Ellen Mortensen, Erik Bjerck Hagen, Eirik Vassenden, Anna Kleiva, Lina U. Mariussen, Merete Morken Andersen, Ragnar Hovland, studenter fra Griegakademiet

EØS – En ønskelig situasjon? Kvarteret, tors 1800. Dag Seiersted, Svein Roald Hansen, Jan Erik Grindheim

If a Tree Falls: A Story of the Earth Liberation Front Kvarteret, lør 1600. Frank Aarebrot

SCENE:

Et bedre sted

UTSTILLING: Galleri Langegården, til 3.4.

Svein Mamens

Hordaland kunstsenter, til 3.4.

Potemkin village

Ole Bull Scene, til 28.5.

Ylvis 4

DNS, til 15.4.

DNS, til 14.4.

Peder Påske

DNS, til 9.4.

Blå jakt

Logen Teater, til 8.4.

Winter Guests/Alan Øyen

Juridisk fakultet, til 8.4.

Jusrevyen – Et sidesprang

Logen Teater, til 2.4.

Brenningmysteriet

Rick’s, ons (6.4.), 2000. Christer Torjussen, Phillip Green, Pål Rønelv, Ellinor Christiansen, Grim Moberg

Stand Up Bergen

Rick’s, fre 2000. Eirik Del Barco Soleglad, Tor Inge Ulveseth, Joachim Skage, Daniel Simonsen, Roar Brekke

Stand Up Bergen

Rick’s, ons (30.3.), 2000. Terje Sporsem, Tor Inge Ulveseth, Joachim Skage, Daniel Simonsen, Roar Brekke

Stand Up Bergen

Kvarteret, ons (6.4.) 1915. Melanie Fieldseth, Anette Sture Iversen, Ole Martin Meland

Norsk naturgass

LØRDAG: Kvarteret, tirs 1915. Vidar Remi Jensen

Ingen konserter denne dagen.

ONSDAG: Dansens stemme

El Milagro Verde Café Sanaa, 1400.

Andsnes spiller Beethoven Grieghallen, 1930.

Honningbarna + Oslo Ess

FILMKLUBB: Eurodok: Mutantes

Nøsteboden, 2000.

ONSDAG:

Hulen, 2100.

Pete Doherty Helhus Kvarteret, 2100. Norma Sass, Casa Murilo, Hope I Die Virgin, Bushman’s Revenge

The Rainmakers Madam Felle, 2100.

Pia Nilsen Kvintet Café Sanaa, 2100.

Aristocats Glade Rosenkrantz, 2200. Cinemateket, ons (30.3.) 1800.

Garage, 2230.

Cinemateket, tors 2000.

Pit and the Pendulum

Pygmalion, 2245.

Kiss me I’m Electric & Chaka Puffs Electric Café, 2300.

Postgirobygget NHH, 2300.

SØNDAG: Leif Aase

Skipperstuen, 2100.

Kristin Minde

Logen Teater, 2100.

MANDAG: Utla

Augustin Hotel, 2000.

Nobody Knows

Løvstakken

Chen Chieh-jen: Special Screenings

Gjennomslag 3

Scruffy Murphy’s, 2300.

Einar Stokka & Haunted House

Samsara + Lubeck

USF Verftet, 2100.

Nystemte Madam Felle, 2100.

Normandie Garage, 2200.

TORSDAG: Samspilluke Griegakademiet, 1800.

Daily Bread Hulen, 2100.

Video Games Landmark, 2100.

Brighton Kvarteret, 2200.

Henning Kvitnes Madam Felle, 2200.

FREDAG: Samspilluke Griegakademiet, 1800.

Mobley Dix Café Sanaa, 2100.

Hopalong Knut + At Least We Have A Band Hulen, 2100.

Jazz i sikte USF Verftet, 2200.

Looptroop Rockers Kvarteret, 2200.

Aristocats Glade Rosenkrantz, 2200.

Bjørn Berge Madam Felle, 2230.

Major Parkinson + Moron Police Garage, 2230.

Løvstakken

Scruffy Murphy’s, 2300.

Svein Johansen

ÉNBILLETT

JIM STÄRK

ÉNBILLETT

TOKONSERTER

CANDI STATON

MIGHTY SAMMCCLAIN & K NU T R E I E R SRUD

ÉNBILLETT

TOKONSERTER

ME AND MY ARMY

THE IRREPRESSIBLES

DERIDE

DAGOBA GARAGE

Café Sanaa, ons (6.4.) 2000.

Fortellerkafé

B I L L E T T S E RV I C E 8 1 5 3 3 1 3 3 , P O ST E N G R I EG H A L L E N 5 5 2 1 6 1 5 0 , NA RV E S E N 7-ELEVEN, APOLLON 55315943 G RU PPE R O G HOT E L L PA K K E R : 0 9 9 0 1

BILLETTER PÅ BERGENFEST.NO

BILLETTER

BTkortet

ÉNBILLETT

TOKONSERTER

RICK’S TEATER LOGEN TEATER

JOANNE SHAW TAYLOR

Folkemakt, grunnlov og vilkår for politisk deltakelse

Studia, tirs 1300. Sigmund Grønmo, Dag Terje Andersen, Jørn Øyrehagen Sunde, Anders Johansen, Anne-Hilde Nagel

B E RG E N F E ST 2 0 11 ONSDAG 27 A PR I L � SØN DAG 1 M A I

BLUG: Last Thursday

Kvarteret, tors 1900. Arne B. Riple

Foredrag Aker Solutions

Bergen Offentlige Bibliotek, tors 1900. Hallvor Engen

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT BERGENFEST.NO

G-SIDE USF VE RF T E T MADAM FELLE

JAA9 & ONKLP

ÉNBILLETT

TOKONSERTER

OL E BUL L SC E N E

PETE MOLINARI

TOKONSERTER

BERGENFEST TORSDAG28APRIL

30. mars - 6. april 2011

Galleri Allmenningen, til 3.4.

Jubileumsutstilling Pingvinen, til 8.4.

Kunsthåndverk 2010 Permanenten, til 10.4.

Øye Blikk

Glade Rosenkrantz, til 10.4.

Pica Pica

Entrée, til 24.4.

Gunnar Thorsen

Galleri Format, til 1.5.

Take me to your leader! Bergen Kunstmuseum, til 8.5.

Testosteroneksplosjon Galleri SE, til 8.5.

Arven etter Nansen

Bryggens Museum, til 14.5.

Kjøpmannsstuen

Hanseatiske Museum, til 15.5.

Fragment fra fortida

Bergen Museum, til 21.12.

Annet Wineyard

Garage, tirs 2000.

Bergen brettspillklubb

Nordnes bydelshus, ons 1730.

Urban Jungle

Vitalitetssenteret, ons 1800. Filmverksted

Timba Night

Calibar, ons 2030.

Salsa Night

Pachas Nightclub, ons 2100.

Think Twice

Metro, ons 2200.

Demonstrasjon mot datalagringsdirektivet

Torgallmenningen, ons (30.3.) 1800.

LAG: Abort – en evig kamp? Raftohuset, ons (30.3.) 1900. Mette Løkeland

Menneskerettigheter i kampen mot terror

Dragefjellet Aud. 3, tors 0915. Thomas F. Blom, Ingvild Bruce, Rose van der Hilst, Lars F. Svendsen

Spesialsamlingene ved UB

Bergen Sjøfartmuseum, tors 1900. Bjørn Arvid Bagge

ARTGARDEN