Studvest 2011 14

Le di g in ill s t 11 e g e e sid

Kultur

Kultur

alice tegle

SONDRE LERCHE

PÅSKEKRIM

– Har fylla skulda?

Tilbake fra USA med ny plate i bagasjen

Smiler til døden

SIDE 3

SIDE 35

SIDE 16, 17, 18, 30 og 31

er

Kommentar

s

STUDVEST

Onsdag 13.04. – 03.05.

Nr. 14, 2011 Årgang 67 www.studvest.no

påskemagasin

16

Blir det brann er han fanget

1 6 Påskekrim: Finn mo

rderen!

1 9 Påskequiz 2 0 Tema: Vest-Sahara

NYHET

Sparar millionar Årleg brukar NTNU 6,2 millionar kroner på marknadsføring for potensielle studentar, medan NHH klarar seg med 1,5. Namnet deira sel seg sjølv. side 4-5

• SiB mener det er trygt at Stein Ove

Lien blir igjen i leiligheten sin ved en brann. Ild og røyk skal i prinsippet ikke spre seg i bygget.

Foto: emil weatherhead breistein

Foto: marie havnen

kultur

• Lien er ikke overbevist. – Man er

opplært fra barnehagen til å komme seg ut om det brenner, påpeker han.

SIDE 6-7

“This is the lunch you are looking for”

Kvarteret har påskeåpent.

Du kan møte mange stormtroopers i Grøndahls på disse tidspunktene: Søn-Ons 19-01 Tor-Lør: 19-03 Se kvarteret.no for info.

GRIEGAKADEMIETS FREMTID

Løsrivelse fra HF og sammenslåing med KHiB er blant løsningene som er foreslått.

– Problemene burde vært tatt tak i tidligere, mener Studentutvalget.

SIDE 32-33

2

13. april 2011

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Anders Jakobsen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Tore Friestad

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Gerd Margrete Tjeldflåt Fotoredaktør: Emil Weatherhead Breistein Kontakt oss på studvest@uib.no

Synspunkt. Norsk asylpolitikk fremstilles som «streng, men rettferdig». I Rahim

Leder.

SiB leikar med ilden

• Kva gjer du om det byrjar å brenna?

Set du deg roleg ned på rommet ditt, luk-

kar alle dører, ventilar og vindauge? Eller opnar du døra for å sjå kva som skjer, og dersom røyken faktisk veltar fram, prøvar å komma deg ut? Antakeleg det siste.

Men SiB sin kommunikasjonsdirek• tør Marita Monsen fortel i denne vekas

Studvest at dette er heilt feil reaksjon derson ein er leigetakar hos samskipnaden.

SiB sine hyblar er brannceller, altså røykog ildspreiingssikre. Difor skal ein stenga seg inne om det byrjar å brenna. Difor går det ifølgje ho heilt greitt å ha handikapbustadar i dei øvste etasjane, utan noko rømningsveg for desse ved brann. Ho hevdar at SiB sine bustadar held høgare brannvernstandard enn kva lovene krev. Det same kan ikkje seiast om tryggleiken til SiB sine leigetakarar. Dei anar nemleg ikkje dette. Sist gong SiB informerte om rutinar ved brann var i 2006, etter at det faktisk hadde teke fyr. Brent SiB skyr tydelegvis ikkje ilden.

•

Det er få ting som må vera så idiotsikkert som brannvern der ein bur. Men så lenge bebuarane ikkje er klar over kva dei faktisk skal gjera i ein brannsituasjon, verkar ikkje dette systemet idiotsikkert nok.

Dører skal ikkje stå lenge opne før røyk har spreidd seg over eit stort område. Opning av dører eller vindauge vil eliminera heile branncelleeffekten, og utan informasjon om at dette må unngåast, er det lett å sjå for seg at akkurat det vil skje, og at det kan få fatale følgjer.

Rostami sitt tilfelle har den bare vært streng. Og tilsynelatende livsfarlig.

Asylpolitikk med kvelningsfornemmelser YNGVILD GOTAAS TORVIK Kulturjournalist

trykk av et uklanderlig og ufeilbarlig system når han 8. april sier til Ny Tid at UNE «aldri tar risiko når det gjelder utsendelse av asylsøkere» og hevder han «aldri har sett informasjon om at noen er returnert til forfølgelse ved utsendelse». Videre uttaler han at han «betrakter UNE som en menneskerettighetsorganisasjon».

Kurdiske Rahim Rostami kom til Norge som enslig, mindreårig asylsøker i 2008, med en dom som sa at han var dømt til døden ved steining i Iran.

Dommen kvalifiserte ikke til oppholds- Med slike uttalelser f remstå r tillatelse ifølge Utlendingsdirektoratet Sjeggestad i beste fall som om han har (UDI), og søknaden ble dermed sendt tatt litt for mye Møllers Tran. UNE er et videre til Utlendingsnemda (UNE), klageorgan i den norske utlendingsforsom behandler søknadene som får valtningen, og man trenger ikke være ekspert på norsk avslag. UNE tvilte asylpolitikk for å på dødsdommen, se at det ikke har og tv ilen kom UNE har den siste tiden vært menneskeikke Rostami til blitt kritisert fra flere hold, rettigheter som gode. Saken var men ser ut til å møte krihar vært førstek l a r: Ro s t a m i tikken med arroganse og prioritet der i det fikk ikke bli. 9. fornektelse siste. Det finnes februar ble han nok av g rel le tvangsreturnert til Iran, hvor han nå sitter i det beryk- eksempler på ofre for en inhuman tede Evin-fengselet, anklaget for å søknadsbehandling – vi leser om være en trussel mot rikets sikkerhet. det i avisene og ser det på nyhetene: Iran Human Rights sier han er i akutt fem år gamle Sofia og moren som nå skal sendes tilbake til Italia og menlivsfare. neskehandelen de flyktet fra, multiUNE har den siste tiden blitt kritisert handikappede Dritan Kreshpaj som fra flere hold, men ser ut til å møte tvangsreturneres til Albania. Historien kritikken med arroganse og fornek- om Rostami er dessverre ikke eneståtelse. Direktør Terje Sjeggestad gir inn- ende.

Sjeggestad sa følgende til Morgenbladet 25. mars: «(...) vi skal ikke gjøre den feilen å sende noen tilbake til forfølgelse. Andre feil må vi regne med å gjøre, men ikke den.» Hva skjer når nettopp denne feilen, feilen som ikke kunne skje, nå har skjedd? Hvor er den politiske kontrollen? At regjeringen har bedt UNE vurdere saksgangen i Rostamis tilfelle er bra – men å granske seg selv er ikke nok. Behovet for en ekstern, uavhengig granskning og kvalitetssikring av utlendingsforvaltningen er tydelig.

Asylpolitikken i Norge strammes stadig inn. I historien om 19 år gamle Rahim Rostami har selve rettsikkerheten blitt kvalt av lovens lange arm i innstrammingsforsøket. Tidligere medlem i UNE, biskop Ingeborg Midttømme, har uttalt at hun følte hun skrev ut en dødsdom under behandlingen av en asylsøknad der søkeren fikk avslag. I Rostami sitt tilfelle kan det være nettopp dette UNE har gjort.

Det er menneskelig å gjøre feil, og de er mennesker som oss, de som jobber i UNE. Men når feilene som begås gjelder liv og død, er det viktig å innrømme og rette opp for dem.

For kva gjer ein rullestolbrukar med • bustad i fjerde etasje då? Heisen fungerer ikkje ved brann. Trappene er sjølvsagt utelukka. Og dette er ikkje det verste scenarioet ein kan tenka seg. Kva om det tek fyr inne på rommet til ein funksjonshemma? Og kva om denne personen ikkje kjem seg opp av senga utan hjelp? Nei, SiB sitt brannvern er ikkje idiotsikkert nok. Eit sprinklaranlegg hadde kanskje hjelpt?

Det grovaste feiltrinnet SiB har gjort i • dette tilfellet, er å ha unnlate å informe-

Tips oss! tips@studvest.no

Foto: øyvind s. stokke-zahl

ra og kursa bebuarane i husa sine. Då har ein ikkje særskilt høg branntryggleik, slik Monsen hevdar. No har dei likevel tenkt å begynna med det, noke dei påpeikar til Studvest. Vel femti år etter dei fekk sine første studentbustadar. Dermed også femti år for seint. Som den viktigaste bustadinstitusjonen for bergenske studentar er det ytterst nødvendig å setja ein høg standard når det kjem til branntryggleik.

Her har SiB gjort ein usedvanleg dårleg, og potensielt farleg, jobb.

Uken som gikk. Det er sjelden mangel på publikum som ikke vil lytte, men denne gangen var det musikeren som manglet.

STUDVEST

13. april 2011

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Er det skjenkestader og alkohol som er skuld i at Bergen er ein dyrehage i helgene?

Dyreparken i Bergen relaterte skader, men òg for å inkludere dei som ikkje drikk, har skulen lagt opp til eit alkoholfokusfritt program i vekedagane. Med dette er vi inne på noko av kjernen til løysinga.

Det er viktig å få alle til å trivast, men det nye programmet hadde ikkje vore nødvendig dersom dei som drakk sjølv hadde vore meir opne overfor dei som ikkje drakk. Ikkje i form av innleiingsspørsmål som «drikk du ikkje?», men ved å bruke frimodet som alkoholen gir til å ta initiativ for å bli kjende.

ALICE TEGLE Nyhendejournalist

Vi som drikk a l koholen og besøker skjenkestadene må gå i oss sjølv. Det er vi som må skjerpe oss.

Debatten har rast den siste veka om helgefyll og bråk i Bergen sentrum, særleg i helgane. Bergens Tidende kunne onsdag vidareformidle skjenkekontrollør Linn Helen Trones sitt fråsegn om at Bergen er ein dyrehage i helgane grunna bråk og alkoholrelaterte skader. Ifølgje Kontoret for skjenkesaker si kontrollverksemd er det utestadene som er problemet.

Seksjonsleiar for politiets ordensavdeling, Bengt Angeltvedt, veit råd. Saman med Kontor for skjenkesaker lagar dei no ein handlingsplan for å bukt med bråket. Eitt av tiltaka er å sende uniformerte politifolk inn på skjenkestader på kveldstid.

Må let er ifølg je A ngeltvedt færre overstadig rusa menneske i gatene natterstid. Han seier: – Vi vil vise oss på utestadene tidlegare på kvelden. Dersom skjenkereglane blir brotne, får det konsekvensar.

Men rota til problemet finn vi ikkje inne på utestadane. Dei avlastar bydelane for bråk, og tvingar alle som vil inn til millitær disiplin. Dei får rusa menneske til å stille seg på rekkje og

Hadde vi klart å inkludere dei som ikkje drikk, kunne kanskje dei fungert som dyretemjarar i Trones’ dyrehage. Dei treng ikkje vera lovens lange arm og moralens peikefinger, men dei kan medverke til å roe gemyttane når det trengst. rad, og dei syt for at legitimasjon og tilstand til gjestene blir kontrollert. Vel inne blir personar som tilsynelatande er for rusa nekta meir alkohol og i verste fall kasta ut.

Utestadane gir dei som kjenner det rykkje i knyttneven noko anna å henge fringrane i dei timane det er ope Trones, som har ansvar for 32 skjenkekontrollørar i byen, set utestadene i samband med køane på legevakta, som oppstår delvis

grunna blind vald etter alkohol.

Som eit svar på dette, blir det føreslått tidlegare stengetid.

Men som bransjesjef for reiseliv i NHO, Wenche Salthella, poengterer, skjer ikkje denne valden på utestadane. Tvert imot gir utestadene dei som kjenner det rykkje i knyttneven noko anna å henge fingrane i dei timane det er ope.

Då nyttar det ikkje å stengje ein time tidlegare.

Lovregulering kan derfor verke mot siktemålet, slik det har vist seg her i Bergen. I fjor valde 20 kommunar å føreta ei innstramming av skjenketider for å førebyggje alkoholrelatert vald. I

byar som Hamar og Trondheim blei det rapportert om nedgang i valdstilfelle, medan det i Bergen blei meldt om ei drastisk auke i grov vald.

Vi har eit ansvar sjølv om vi ikkje syng høgast på nachspiel, sloss eller frys ut han som ikkje drikk

Høgskulen i Bergen har òg sett seg nøydd til å innføre fleire rest r i k sjona r i fadder veka.

Ikkje bare på grunn av alkohol-

Eg stadfestar det openbare. Vi har eit ansvar sjølv om vi ikkje syng høgast på nachspiel, sloss eller frys ut han som ikkje drikk i faddergruppa. Jo fleire edru ute, jo rolegare blir det, og dermed minkar behovet for lovar og reglar. Hadde vi vore meir medvitne på dette, hadde vi kanskje ikkje trengd stadig strengare reglar, og dyreparken i Bergen hadde blitt ein triveleg stad å vere, for alle.

Illustrasjon: Christer m.L. Bendixen/fortelle.no

Sitert.

– Realfagsbegrepet er noe ullent. Jeg vil faktisk si at termen realfag er skummel

– Jeg var en nerd. Jeg leste det jeg skulle, fikk middels karakterer og sparket fotball

Svein Sjøberg, professor i naturfagdidak-

Jon Fredrik Baksaas, konserndirek-

tikk ved Universitetet i Oslo, mener ordet

tør i Telenor, fortalte studenter ved

– Det blir helt feil å si at muslimer utgjør en trussel mot det norske demokratiet i dag. Jeg har mer tro på tillitsfullt samarbeid

«realfag» skremmer ungdommer. (Teknisk

Handelshøyskolen BI om da han stu-

Gunnar Sønsteby, krigshelt, er opprørt

Ukeblad)

derte i ved NHH på 1970-tallet. (Dagens

over at 9. april brukes til en antimuslimsk

Næringsliv)

demonstrasjon. (VG)

– Jeg har oppdaget nye sider av meg selv Kronprinsesse Mette-Marit har gjen-

– De unge har en kompetanse lokalsamfunnet trenger

nomført et kurs i internasjonal ledelse og

Reidar Hjermann, barneombud, mener

offentlig politikk ved det prestisjetunge

stemmerettsalderen her i Norge bør sen-

Harvard-universitetet i USA. (Dagbladet)

kes til 16 år. (NRK)

4

13. april 2011

NYHET

STUDVEST

Slo BI for tiande gong på rad

Studentar frå Noregs Handelshøgskule (NHH) parkerte motstandarane sine frå BI i det årlege • Bergensbaneløpet. Løpet, som går mellom Bergen og Oslo, har blitt arrangert 39 gonger, og NHH står

oppført med 30 sigrar. – Me er kjempenøgde. Dette er tiande siger på rad, sa Kenneth Fegri, leiar i Bergensbaneløpet NHH til Dagens Næringsliv. Han forklarar sigeren med god treningsinnsats. To gonger i veka gjennom heile skuleåret vert det arrangert springetrening på skulen. – Folk er jamt over veldig gode.

Me har ein flott treningskultur, og mange er opptekne av å halda seg i form, forklarar han.

NHH-n Medan NHH berre treng 1,5 millionar kronar til rekrutteringsarbeid, brukar NTNU over 6 millionar på det same.

Tekst: VILDE GRIMELID OPPEDAL

uklart. Er det ikke det samme i alle spannene, spør Gina Rosland Eide. Fremtiden i våre hender mener informasjon må ut til studentene dersom SiB skal nå målene sine.

SiB vil bli et miljøfyrtårn Men Fremtiden i våre hender mener målene de har satt seg ikke er ambisiøse nok.

Tekst: JONAS FINNANGER Foto: jin sigve mæland

Gina Rosland Eide har spist form iddagsmat på Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) sin kafé på Studentsenteret.

Hun er veldig fornøyd med opplegget for resirkulering.

– Det gjør det veldig lett, sier hun.

Men når hun kaster servietten sin ser hun i søppelkassen og utbryter: – Men er det ikke bare ett boss her da?

Vi ser opp i søppelkassene og der er det en salig blanding

av papir, mat og restavfall. Det mangler en stor bit av veggen fordi det pusses opp, og skiltene som skal opplyse om hva slags søppel som skal i hvilket spann er borte.

– Holdningsarbeid – Nøkkelen til å nå målsetning om å bli en grønn studentskipnad er holdningsarbeid rettet mot de som benytter seg av SiB sine tjenester. Alle tiltakene vil være bortkastet dersom ingen benytter seg av dem, sier lederen i Fremtiden i våre hender Bergen, Teresie Scha fra nek Solum Hommersand.

SiB har fått laget en miljørapport som vurderer samskipnadens forbruk og kommer med forslag til tiltak som kan redusere innvirkningen på miljøet.

Hommersand har sett på rapporten og synes det er veldig bra at samskipnaden setter fokus på miljø. Hun er likevel ikke helt fornøyd.

Alle tiltakene vil være bortkastet dersom ingen benytter seg av dem Teresie Schafranek Solum Hommersand, leder i Fremtiden i våre hender Bergen

– Skal de klare å sertifiseres som miljøfyrtårn innen 2012 må de oppjustere mange av målsetningene sine innenfor hvert av de fire hovedfokusområdene, mener hun.

Hun sy nes rappor ten er litt diffus og savner konkrete tiltak.

– Ambisiøst Det er er idrettssjefen i SiB, Bård Johansen, som har skrevet rapporten. Han synes det er viktig å få sertifisering som miljøfyrtårn på plass.

– Det er fordi den tar utgangspunkt i en bransjestandard.

Mange av tiltakene i handlingsplanen må på plass, sier han.

Ha n er i k ke en ig i at satsningen er lite ambisiøs.

– Dette er en start. Vi har målsetninger som tilsvarer det UiB og klimaplanen for Hordaland har, sier han.

Johansen forteller at de har gått litt dypere inn i tiltakene ovenfor SiBs styre, og ansvar-

liggjort tiltakene med navn og tidsfrister. Styret ønsker jevnlig tilbakemelding.

– Det er en ganske ambisiøs plan med mange konkrete tiltak. Vi er godt igang og skal ha kickoff 12. mai for alle SiBs medarbeidere, sier Johansen.

På kjøkkenet Resirkulering er også viktig inne på kjøkkenet, og i studentkafeene ønsker SiB særlig å bedre sorteringen av avfall. Lisbeth Larsen, kaféleder på Studentsenteret, opplyser om at de resirkulerer både matavfall og papir. De resirkulerer derimot ikke plast eller metall.

– Vi bruker en del hermetikk og det går i søpla, sier hun.

Hun synes de er ganske flinke til å resirkulere i kafeen.

– Det er en av de beste plassene jeg har jobbet på, i alle fall.

Men alt kan jo bli bedre.

MILJøANALYSE OG SERTIFISERING

• Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) har gjennomført en miljøanalyse.

• Målet er å innføre miljø som en viktig del av SiBs arbeid.

• Rapporten tar for seg de fire områdene avfall, energi, transport og innkjøp.

• Rapporten har satt som mål at SiB skal Miljøfyrtårsertifiseres innen 2012.

• Miljøfyrtårn er en frivillig miljøstyringsstandard.

• Det er Bergen Kommune som skal sertifisere SiB.

– Vi trur ikkje rein annonsering er så effektivt, og er litt varsame med kva vi brukar pengane våre på, då dette er offentlege midlar. Det vi satsar på er skulebesøk og utdanningsmesser, seier Eivind Drange, teamleiar for rekruttering ved Norges Handelshøgskole (NHH).

Fristen for å søkje Samordna opptak går ut 15. april, og utdanningsinstitusjonane sel seg sjølve til nye studentar gjennom ulike tiltak. Det er likevel store sprik i kor mykje dei satsar på dette. NHH bruker berre om lag ein fjerdedel av det Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) gjer i 2011.

Universitetet i Bergen (UiB) og Høgskulen i Bergen (HiB) kjem midt i mellom dei to.

Vi er litt varsame med kva vi brukar pengane våre på, då dette er offentlege midlar Eivind Drange, teamleiar for rekruttering ved NHH

Meir komplisert bodskap Ifølgje Carl Christian Grøndahl, prosjektleiar for sosiale medier ved Synlighet i Bergen, kan NHH bruke mindre pengar på slike tiltak fordi profilen deira er tydeleg og det er godt kjent kva type studiar dei tilbyr.

– Dei har ein tydelegare og meir einskapleg profil enn universiteta, og dette er lettare å selje. I tillegg er dei flinke til å profilere seg som det leiande fagmiljøet innan økonomi og administrasjon i landet, seier han.

Drange ved NHH seier også at dette er noko av det dei ønskjer å nå ut med.

– Vi fokuserer på at vi er den fremste handelshøgskulen i landet, med gode faglege tilsette og høg kvalitet på studiane.

Ved NTNU er det viktig å få kommunisert breidda i tilbodet

STUDVEST

5

13. april 2011

Nye redaktører

Styret i Studvest har tilsett Marie Havnen og Lisa • Maria Breistein Sølvberg som høvesvis ny fotoredaktør og kulturredaktør i Studvest. Dei tiltrer i stillingane sine 1. august 2011 og er tilsett i åremålsstillingar på eitt år.

•

Lisa Maria Breistein Sølvberg er 20 år og • kjem frå Voss. Ho vart tilsett som kulturjournal-

Marie Havnen er 23 år og kjem frå Førde. Ho var tilsett som fotojournalist i Studvest våren 2010. Havnen har ein bachelorgrad i visuell kultur, og driv no på med poststudiar.

ist hausten 2009, og er bachelorstudent i medievitskap.

namnet sel seg sjølv

Namnet tel Namneskiftet frå Norges tekn iske h ø yskole og Den a llmennvitskaplege høgskole til NTNU då desse blei samanslått i 1996 heng framleis ved Trondheimsuniversitetet. Dei brukar 1,2 millionar kroner berre på reklamering.

– Vi ha r satsa mykje på rekruttering og jobbar framleis med å få synt breidda vi tilbyr studentane, at vi er noko meir enn NTH. Vi jobbar med å byggje opp NTNU som merkevare. Vi har søkjarar frå heile landet og det er viktig å nå ut til dei som ikkje kjenner til oss frå før, seier Faugstadmo.

NHH-namnet står i følgje Grøndahl sterkt som merkevare her i landet.

– Dei er etablerte med eit kjent namn blant anna fordi dei er aktivt med på å utforme det fagfeltet dei har, både i innland og utland. Dette gir eit stort kontaktnett. I tillegg er både rektor og dei som underviser profilerte innan økonomifaget og aktive i samfunnsdebatten, seier han.

Foto: UTDANNING I BERGEN

deira, og dette krev at dei investerer i informasjon og reklame.

– Vi må få fram at vi er meir enn berre realfag og teknologi.

Vi treng eit mangfald av studentar og ønskjer å sikre eit godt tverrfagleg samarbeid, seier Stine Halle Faugstadmo, fungerande seksjonsleiar ved seksjon for rekruttering og opptak ved NTNU. Grøndahl seier det kan vere vanskeleg for universitet med eit mykje større fagleg tilbod å nå ut med bodskapen sin.

– Dei har langt meir breidde i utdanningstilbodet og må derfor kommunisere ein meir komplekst bodskap, seier han.

KONTAKTSKAPANDE. Utdanningsmessene er ein viktig arena der utdanningsinstitusjonane kan syne seg fram for framtidige studentar.

Viktig med kontakt Utdanningsmesser og skulebesøk er noko av det som institusjonane satsar mest på.

– Samla sett er nok utdanningsmesser og skulebesøk viktig for rekrutteringa vår. Om lag 40 prosent av dei som vel studiet seier dette har vore avgjerande, seier Drange ved NHH.

Også ved NTNU er det satsa mykje på desse aktivitetane.

– Vi besøkjer om lag 300 vidaregåande skular og tek i mot om lag 1500 elevar på campus kvart år, seier Faugstadmo ved NTNU. Grøndahl er einig i at dette er viktig, men meiner også at gode heimesider, kjapp svartid ved

spørsmål og bruk av sosiale medier kan vere ein avgjerande faktor.

Så MYKJE BRUKAR DEI På REKRUTTERINGSTILTAK: • NTNU: Omlag 6,2 millionar kroner.

• UiB: Omlag 3 millionar kroner.

• HiB: Omlag 3 millionar kroner.

• NHH: Omlag 1,5 millionar kroner.

Usemje om effekten av sosiale medier Medan både UiB og HiB nyttar sosiale medier som Facebook, Twitter og YouTube aktivt, så har NHH valt å bruke lite ressursar på dette. Dei meiner det har liten effekt.

– Vi har valt å ikkje vere på Facebook for nasjonale studentar, berre for å rekruttere

internasjonalt, seier Eivind Drange ved NHH. UiB derimot, brukar Facebook for å nå ut til ungdom gjennom sosiale medier.

– Denne annonseringa er primært retta mot eit visst alderssegment. Dersom vi ikkje hadde trudd vi kunne rekruttere på

denne måten, hadde vi ikkje brukt ressursar på det, seier Marianne Johansen Huse, kontorsjef ved studieadministrativ avdeling ved UiB. På HiB er annonseringa på sosiale medier spesielt retta mot dei mellom 18 og 25 år.

Utdanningsdirektør Margareth

Haagensen seier annonsane deira får mykje klikk.

Carl Christian Grøndahl i Synlighet trur sosiale medier på nettet kan vere ein god måte å rekruttere studentar på.

– Det kan ha ein viktig tilleggsverdi då ein når fram til litt andre mottakarar, på andre are-

naer og til andre tider enn gjennom dei vanlege kanalane.

Bodskapen kan også spissast i forhold til mottakarane. Dersom ein har eit bevisst forhold til dette, så kan det vere noko av den beste og mest verdifulle marknadsføringa.

6

13. april 2011

STUDVEST

NYHET

Tviler på br Fra sin leilighet i fjerde etasje har rullestolbruker Stein Ove Lien ingen mulighet til å komme seg ut hvis det brenner.

JUKSESNUSK. Det er mange måtar å fuske på. Ved UiB er plagiat den største syndaren.

Meir fusk, mindre bekymring Fleire og fleire fuskar seg til ein betre karakter, men trass i at talet stig er det lite bekymring ved universitetet.

Tekst: INGER MARIE LIEN Foto: jin sigve mæland

Kuvvet Atakan, viserektor ved Universitetet i Bergen (UiB), ser ikkje auken i fusk som alarmerande, og meiner utviklinga dei siste åra er nokolunde konstant.

– Det vil alltid vere forskjellar blant fakulteta, og det kan vere vanskeleg å sjå årsakssamanhengar med kor det er mest, men generelt sett er ikkje utviklinga så ille, seier han.

Jus på topp Tal frå Den sentrale klagenemnda ved UiB viser at det var 13 tilfelle med fusk som førte til annullering i fjor. Ni av desse tilfella var ved Det juridiske fakultet.

Henrik Jorem, leiar i Juridisk studentutvalg, meiner at noko av grunnen til at juridisk fakultet har flest fuskesaker er at dei har vekentlege innleveringar.

– Tala frå juss viser i hovudsak fusk ved obligatoriske oppgåver, som vi leverer inn kvar veke, ikkje eksamensfusk. Eg trur

ikkje juss har noko høgare tal når det gjeld fusk ved eksamen enn andre fakultet, seier han.

Ingen store forskjellar Christine Stoltz Olsvik, seksjonsleiar ved Det juridiske fakultet, syns ikkje det er så store forskjellar frå tidlegare år.

– Men sjølvsagt er ei sak eigentleg ei sak for mykje, og vi følgjer nøye med på situasjonen, seier ho.

Ho fortel at det er færre oppgåvesvar som kjem i retur frå tekstgjenkjenningsprogrammet ePhorus med tekstsamanfall, som må følgjast opp vidare for vurdering om det er snakk om fusk eller ikkje.

– Vi har fokus på etikk, verdiar, metode og rettsvitskap gjennom årsplanane for 2010 og 2011, noko som òg er forankra i fakultetet sin nye strategiplan

for 2011-2015, seier Olsvik.

Jorem syns òg det er viktig med kontrollar.

– Det er bra vi har kontrollrutinar, til dømes gjennom ePhorus som fangar opp tilfella, og viser at ein følgjer med på dette, seier Jorem.

God informasjon Ved UiB var det i fjor fire tilfelle med fusk der reaksjonen førte til annullering og utestenging i to semester.

Atakan vil ikkje kommentere desse tala utan å ha vurdert rapporten grundigare, men meiner at UiB har eit tydeleg regelverk.

– Vi føler at vi når studentane gjennom informasjonsbrosjyrar og med videoen «Et plagieringseventyr», som nok mange har fått med seg. Vi håpar dette vil hindre fusk, seier han.

FUSKETAL VED UIB 2009

2010

• 11 tilfelle med annullering • 5 tilfelle med annulering og utestenging i eitt semester.

• 1 tilfelle med annullering og utestenging i to semester • Totalt 17 tilfelle med fusk, 3 henlagt.

• 13 tilfelle med annullering • 4 tilfelle med annullering og utestenging i eitt semester.

• 4 tilfelle med annullering og utestenging i to semester.

• Totalt 21 tilfelle med fusk, 1 henlagt.

2005, ønsket Norges handikapforbund at handikapleilighetene ikke skulle bli plassert kun på bakkeplan, men fordeles på alle etasjene. Blant annet for å ha tilgang på god utsikt, legger Lien til, som selv har vindu på Tekst: BJØRNHILD VIGERUST baksiden av bygget.

Foto: maria bjørnsen bokneberg – Dette er en svært lite tilfredsstilende løsning for rulleArtikkelserie: stolbrukere, og en unødvendig BOLIG-BERGEN risiko å ta. For meg er det viktigere å ha mulighet til å komme U t e p å e n av G y ld e np r i s meg ut av bygget enn å ha utsikt Studentboligers mange felles- mot parkeringsplassen. balkonger sitter Stein Ove Lien S e l v o m b y g n i n g e n e r og trekker frisk luft. Dersom godkjent av Bergen bra n ndet skulle begynne å brenne i vesen, mener seksjonsleder i bygget vil heisen være farlig å Brannforebyggende avdeling, bruke. Derfor er balkongen han Trond Grindheim, at er det ikke sitter på den eneste gitte «røm- er optimalt å plassere leiligheningsvei» for handikappede, der tene i de øvre etasjene. han må vente på brannvesenet – Rømningsveier bør være som videre må bære ham ned. egnede og hensiktsmessige, og I 2006 begynte det å brenne i en det kan være en god idé å plassere av leilighetene. handikap-leiligLien bodde da hetene nær t Det er viktigere å i andre etasje bakkeplan. Det og g reide å ha mulighet til å kan være en prikomme seg ut komme meg ut av byg- oriteringssfeil selv, men rul- get enn å ha utsikt mot dersom bebolestolbrukerne parkeringsplassen ernes utsikt er i de øvrige eta- Stein Ove Lien, beboer satt foran siksjene måtte ut kerheten. på balkongen og vente. Heldigvis gikk det bra den gang, men Lien Ingen informasjon forstår om de andre handikappede Studentboligene på Gyldenpris beboerne er redde. er eid av Studentsamskipnaden – Det ble sagt i etterkant i Bergen (SiB), og kommunikaat bygget er godt isolert, og at sjonsdirektør Marita Monsen hindringen av brannspredning forteller at samtlige av deres fungerte. Følelsen av sikkerhet boliger er høyere sikret enn det for beboerne er likevel ikke nød- kreves av lovverket i Brann- og vendigvis tilstede, forteller han. eksplosjonsvernloven.

– Hver leilighet er en såkalt Ikke optimalt branncelle, som vil si at den er Da studentboligene ble bygget i sikker for røyk- og ildspredning

Anbefaler brannvernkurs Trond Grindheim i Bergen brannvesen forteller at selv om det ikke er lovpålagt med kurs i brannvern, viser erfaring at det er smart å gjennomføre slike.

– Som eier av byggene er SiB ansvarlig for brannsikkerheten, og som virksomhet har de ansvar for å drive systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i sine utleieboliger.

Det burde derfor være kurs i brannvern for alle beboere i SiBs leiligheter, mener han.

For beboerne i Fantoft studentboliger holdes det et obligatorisk brannvernkurs, for å hindre unødig utrykning fra brannvesenet. Marita

Monsen i SiB forteller at dette nå planlegges å videreføres til de ytterligere studentboligene.

– Samtidig planlegger vi å gjennomføre brannøvelser en eller to ganger i året hvor samtlige beboere skal være involvert.

– Hvorfor har ikke dette blitt gjort før?

– En kan alltid bli bedre, og vi jobber også alltid med å kunne bli bedre på brannsikring. Vi ser at opplegget på Fantoft har fungert bra, og ønsker derfor å gjennomføre dette i de andre studentboligene også, sier hun.

STUDVEST

7

13. april 2011

NYHET

annsikkerheten i SiB-bolig

BARNEHAGELÆRDOM. Handikappede Svein Ove Lien mener det vil være vanskelig å skulle forholde seg rolig inne i leiligheten dersom det begynner å brenne. – Reaksjonsmønsteret alle er opplært til siden barnehagen er jo at en må komme seg raskest mulig ut.

så lenge vinduer og dører holdes lukket. Om en brann oppstår, skal det derfor være trygt å oppholde seg i leiligheten til brannvesenet kommer.

Bygget er videre utstyrt med et varslingssystem som er direkte koplet mot brannvesenet, og under en utrykning vil hjelpen være på plass innen få minutter.

Lien mener det vil være vanskelig å forholde seg rolig og vente på rommet til brannvesenet ankommer om en slik situasjon skulle oppstå.

– Reaksjonsmønsteret alle er opplært til siden barnehagen er

jo at en må komme seg ut raskest tene er trygge, forsikrer hun. mulig om alarmen går. Å opp- Nestleder i Velferdsstyret, holde seg i en Bjørn-Anders sikker brannHind, mener celle vil sann- Jeg tror og håper det bør tas på synligvis ikke at SiB ønsker at alvor at bebooppleves om beboerne skal føle erne føler seg bet r yg gende utrygge. seg trygge ua nsett, sier Bjørn-Anders Hind, nestleder i Velferdsstyret – Slik skal det han. ikke være. SiB m å ly t te t i l – Trygge leiligheter slike tilbakemeldinger og underMonsen har forståelse for at de søke om sikkerheten er tilfredsfunksjonshemmede beboerne er stillende. Jeg tror og håper at SiB bekymret. ønsker at alle beboerne skal føle – Jeg skjønner at det kan være seg trygge, sier han. vanskelig for dem, men leilighe-

BRANN- OG EKSPLOSJONSVERNLOVEN Utdrag • Anskaffelse, kontroll og vedlikehold av manuelt slokkeutstyr er eiers ansvar.

• Brannslangeskap bør ikke plasseres i trapperom som er felles rømningsvei fra flere brannceller, da det ved brann vil kunne oppstå røykspreding fordi brannslangen kan hindre lukking av dører.

• Eiers dokumentasjon skal vise at byggverket er utformet for rask og sikker rømning til minst to uavhengige rømningsveier, eller til sikkert sted i den tid lokalene er i bruk i henhold til forutsetningene.

• Fra bolig kan vindu som har underkant mindre enn 5 m over planert terreng være en av rømningsveiene, dersom forutsetningene til vindu som rømningsvei er oppfylt.

Kilde: http://oppslagsverket.dsb.no/content/brann-og-eksplosjonsvern/ forskrifter/brannforebygging/veiledning-til-forskriften/

– Tryggere med brannteppe I de SiB-eide boligene i Bergen sentrum er det plassert ut br a n n sl a n ge r s om e ne s te håndslukningsmulighet for beboerne. Slangene er plassert i gangene mellom leilighetene og trappeoppgangen, og Trond Grindheim i Bergen brannvesen mener det kan være uheldig med kun denne slukningsmuligheten.

– Brannslanger i felles gang kan være uheldig, siden det vil medføre åpning av dører og dermed røykspredning. En mulighet kan derfor være slukkemateriell i hver boenhet. Et eksempel kan være brannteppe på kjøkken, i tilfelle brann som følge av matlaging, som supplement til brannslange, forklarer han.

Studentene Julissa Cespedes og Ida Høyvik bor i henholdsvis sjette og fjerde etasje i det sju etasjer høye SiB-bygget i Sverres gate. De forteller at de har fått liten informasjon om brannvern i bygget.

– Det hadde føltes mye tryggere å hatt et brannteppe eller et eget brannslukkingsapparat inne i leiligheten. I tillegg har

vi jo ikke fått noen opplæring i bruk av brannslangen, sier Cespedes.

– Brannslukningsaparater og brannslanger er utstyrt med bruksanvisning, og vi tenker at studenter like fint som andre klarer å bruke disse, mener Marita Monsen, kommunikasjonsdirektør i SiB. – Kommer SiB til å se nær-

mere på anbefalingen om å ha branntepper i leilighetene i tillegg til de eksisterende brannslangene?

– Om beboerne i Sverres gate føler seg utrygge kan de ta kontakt med oss i SiB, så skal vi sammen se på hvordan vi kan gjøre det mer trygt, sier hun.

8

13. april 2011

STUDVEST

NYHET

Vandre

Handlekraftige NHH-studenter

Arbeidsmarkedet skriker etter ingeniører. Kun halvparten av behovet vil bli dekket av nyutdannede.

Tekst: JO ULRIK LIEN Foto: Øyvind s. stokke-zahl

daglig brød. NHH-studentene Mathias Norderud, Silje Andersen og Christina Grøsfjeld kjøper brød til redusert pris hos Godt Brød. Tørsten kan de slukke ved en rekke av byens mange vannhull som de har forbrukeravtaler med.

Takket være NHHS har NHH-studentene shoppingbergen for sine føtter.

Tekst: LINDIS ÅSE Foto: IDA ANDERSEN

– Vi ser på disse rabattene som studentvelferd, og jobber aktivt med å skaffe medlemsfordeler for våre studenter, sier markedsansvarlig i Kjernestyret til Norges Handelshøyskoles Studentforening (NHHS), Silje Andersen.

St ude nt fore n i n ge n ve d Norges Handelshøyskole (NHH) har til sammen forhandlet fram fordelsavtaler med hele 15 kommersielle aktører i Bergen.

Dermed kan NHH-studenter som har husket å ta med seg studentbevis på shoppingturen få opptil 30 prosent rabatt hos utvalgte butikker.

– Tanken bak er selvfølgelig å øke kjøpekraften til studentene, men jeg tror også at næringslivet ser på det som en god promoteringsmulighet, forklarer nestleder i markedsgruppen til NHHS, Christina Grøsfjeld.

Få om beinet

O g s å Ju r i s t fo r e n i n g e n o g Medisinerforeningen kan tilby henholdsvis juss- og medisinstudentene i Bergen rabatter ved utvalgte butikker.

– Vi bruker mye tid og ressurser på å forhandle fram ulike medlemsgoder og kommer til å satse enda mer på dette framover, sier leder i Juristforeningen, Silje Hvidsten.

Vi kommer til å satse enda mer på dette framover Silje Hvidsten, leder i Juristforeningen

Det er de imidlertid ganske alene om. Ved Universitetet i Bergen ( Ui B) er det k u n Samfunnslogen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet som har forhandlet fram en rabattav ta le med utestedet Luux. Studentforeningene ved de øvrige fakultetene har ingen slike avtaler. Heller ikke ved Høgskolen i Bergen (HiB) eller ved noen av de mindre institusjonene tilknyttet Studentskipnaden i Bergen, er studentforeningene i gang med

å forhandle fram fordelsavtaler på vegne av studentene.

Gruppebevissthet

Leder i markedsgruppen til NHHS, Mathias Norderud, tror forklaringen er sammensatt.

– Denne typen virksomhet er knyttet opp mot det vi studerer, så det er kanskje derfor vi har tatt initiativ til det. Dessuten har vi en veldig sterk studentforening med mange engasjerte studenter, sier han.

Fø r s t e a m a n u e n s i s v e d Sosiologisk fakultet ved UiB Johannes Hjellbrekke støtter Norderuds forklaring.

– Studentforeningene ved disse studieprogrammene er veldig godt organiserte og studentene der får gjerne en sterk kullfølelse, forklarer Hjellbrekke.

Hjellbrekke vil imidlertid ikke uten videre gå med på at NHHstudentene er mer materialistiske enn andre studenter, men peker på at slike fordelsavtaler er helt vanlig virksomhet også for fagforeninger.

– Har man en sterk fagforening, så er kollektive avtaler om medlemsfordeler et vanlig skritt å ta, sier han.

Lav interesse

Både Hjel lbrek ke og N H Hstudentene undrer seg over at virksomheten ikke er mer utbredt.

– Det er overrasker meg.

Studenter er jo veldig opptatte av å spare penger, sier Norderud.

Leder i studentforeningen Bergen Teknikersamfunn (BTS) ved HiB, Christian Gulbrandsen, tror det henger sammen med manglende interesse fra studentenes side.

– Studentene har ikke uttrykt et ønske om rabattavtaler tidligere, forklarer han, og legger til at BTS har begynt å kartlegge mulighetene for å få på plass slike avtaler for studentene på HiB. Chistina Grøsfjeld ønsker resten av studentbergen velkommen etter.

– Jeg tror det er gode muligheter for at også andre studentforeninger skal få til et liknende tilbud som det vi har på NHH, sier hun.

Ingen i ø r ma ngelen er im idlertid gode nyheter for studentene. Knut Erik Nielsen er nettopp ferdig med sivilingeniørutdanningen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han mener at sivilingeniørene blir tatt godt imot av arbeidsmarkedet.

– Vi var omtrent 40 stykker som gikk ut fra mitt kull og alle fikk jobb før de var ferdige, sier Nielsen.

H a n h a r n å f åt t jo b b i Bergenshalvøens Kommunale K ra f t s e l sk ap ( BK K ). He r jobber han sammen med Jon C h r i st ia n Jacobsen og Si r i Holen Lomheim, som nettopp er ferdige med ingeniørstudiene i elkraft ved Høgskolen i Bergen (HiB).

Lomheim understreker at de opplevde stor interesse fra arbeidsgivere under studiene.

– D et va r veld ig ma nge bed r i f ter som tok konta k t.

De var interesserte og spurte om hva vi drev med og hvilke planer vi hadde videre, sier hun.

Høyt frafall

Situasjonen er ikke like god for arbeidsplassene. En undersøkelse fra NAV viser at det mangler hele 6600 ingeniører i Norge. Samtidig er kun 3372 nyutdannede klare for arbeidsmarkedet.

Jo h a n n e s G i s ke r e p r e senterer studentene i Bergen i Norges Ingeniør- og Teknologiorganisasjon. Han mener at noe av årsaken til ingeniørmangelen kan være høyt frafall blant studentene.

– Over 50 prosent av ingeniørstudentene fullfører ikke bachelorgraden. Folk vet kanskje ikke hva de begir seg ut på når de søker, sier han.

Han peker også på at frykten for realfag senker rekrutteringen til utdannelsen.

– Det er for få som interesserer seg for realfag. Mange har en tendens til oppfatte realfag som tunge og kjipe. Dermed velges de vekk tidlig og muligheten til å bli ingeniør forsvinner, sier han.

Ole-Gunnar Søgnen er dekan

STUDVEST

9

13. april 2011

NYHET

er rett inn i arbeidslivet ved Avdeling for ingeniørutdanning ved HiB. Han vil at det skal bevilges flere studieplasser for ingeniører.

– Det vil være stor mangel på ingeniører fremover. Vi håper at vi kan utdanne flere. Det har blitt søkt om flere studieplasser til Kunnskapsdepartementet, sier han.

Over 50 prosent av ingeniørstudentene fullfører ikke bachelorgraden Silje Hvidsten, leder i Juristforeningen

Må importere

Kyrre Lekve er statsekretær i Kunnskapsdepartementet (KD).

Han sier at KD har økt antall studieplasser betydelig.

– Vi h a r h at t god pla s s p å i n g e n i ø r ut d a n n i n g e ne.

Problemet har ligget i interessen til studentene. Vi kan ikke øke antall studieplasser uten nok etterspørsel fra studentene, sier han.

Ha n u nderst reker at K D g jen nom fø rer om fat tende strategier for å bedre rekrutteringen innen matte, teknologi og naturfag.

Godt marked. – Gjennomsnittsalderen på arbeidsplassen vår er på 47 år. Så det er mange som kommer til å gå av med pensjon fremover, sier Jon Christian Jacobsen (t.v), her sammen med Siri Holen Lomheim og Knut Erik Nielsen (t.h).

– På kort sikt må det imidlertid rekrutteres fra utlandet.

Vi håper at flere ungdommer vil se at det er gode arbeidsmulig-

heter ved denne typen utdannelse og at søkingen vil øke, sier han.

De ferske ingeniørene i BKK

tror arbeidsmarkedet vil fortsette å være bra fremover.

– Gjennomsnittsalderen på arbeidsplassen vår er på 47 år.

Så det er mange som kommer til å gå av med pensjon fremover, sier Jon Christian Jacobsen.

– Mannsforening bryter loven – Hele saken bygger på en misforståelse og dårlig kommunikasjon, mener foreningsleder.

Tekst: NILS HENRIK NILSEN Foto: jin sigve mæland

Studvest skrev i forrige uke om Mannsforeningen Adm.Org som fikk kritikk for å bruke instituttets navn til å profilere en kjønnsdiskriminerende organisasjon. Nå viser det seg, ifølge Universitetet i Bergens (UiB) likestillingskomité, at foreningen i seg selv er lovstridig.

I en uttalelse til de berørte parter skriver Inga Berre, nyvalgt leder av likestillingskomiteen, at opprettelsen av foreningen bryter med likestillingslovens §1, §3 og §8.

– Slik vi ser det er foreningen nødt til å endre statuttene sine. Vi ønsker at universitetet skal være en åpen organisasjon som gir like muligheter uavhengig av kjønn, sier likestillingslederen.

Loven sier at det også er Foreningen ønsket en formell ulovlig å bidra til brudd, og ifølge ramme rundt aktivitetene sine, Berre er dette noe Institutt for og skrev derfor statutter, ifølge administrasjons- og organisa- Hall. sjonsvitenskap (Adm.Org) og Det – Det har vært litt dårlig komsamfunnsvitenskapelige fakultet munikasjon og informasjonen (SV) gjør dersom de gir støtte til som stod på trykk i Studvest gir en sli k foreet feil bilde ning. Det kan av orga n iSlik vi ser det er for eksempel sasjonen. foreningen nødt til å være ved å Statuttene stille lokaler til endre statuttene sine om foreninInga Berre, leder av likestillingskomiteen ved rådighet. gensfor må l UiB va r veldig Fotball og prioverordnet vate fester formulert. Det er muligens vår Mannsforeningsleder Thomas feil, sier han.

A lexa nder Ha ll mener hele saken bygger på en misforstå- Nytt navnebytte else, og har bedt om et møte med Hall bemerker at foreningen Likestillingskomiteen for å for- bare er ulovlig så sant den driver klare hva slags aktiviteter foren- virksomhet som er karrierefremingen vil drive med. mende.

– Mange har trodd vi skal drive – Kjernen til foreningen vår er næringslivsrettet virksomhet og fotball og samhold på fritiden. Om fungere som et fagutvalg. Det navnet vårt eller statuttene våre stemmer ikke. Vi skal spille fot- er i strid med loven forandrer vi ball og holde private fester, ikke selvsagt på dem, forteller han. noe mer, sier Hall.

I skrivende stund har foren-

ingens Facebook-gruppe byttet navn til Foreningen FAO. At det har blitt så mye oppstyr rundt saken kom som en overraskelse på Hall, som synes det er trist at det ble så mye negativ oppmerksomhet rundt det som var ment som et positivt initiativ.

Likestillingsleder Berre synes likevel saken er verdt å ta tak i.

– Det er viktig at UiBs holdning kommer frem. Likestilling er en viktig del av universitetets strategiske plan, og derfor har vi også ansvar for å gripe fatt i forhold som er uheldige, sier hun.

UTDRAG FRA LIKESTILLINGSLOVEN Utdrag §1 (Lovens formål): «Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling.»

«Arbeidsgiver skal arbeide aktivit, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene innenfor sin virksomhet...»

Utdrag §2 (Lovens virkeområde): «Loven gjelder på alle områder.»

Utdrag §3 (Generalklausul): «Direkte eller indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn er ikke tillatt.»

«Det er ikke tillatt å medvirke til brudd på bestemmelser i denne loven.»

Utdrag §8 (Foreninger): «En forening skal være åpen på like vilkår for kvinner og menn når medlemskapet i foreningen er av betydning for det enkelte medlems yrkesmuligheter eller faglige utvikling»

Faksimile. Studvest nr. 13, 2011

10

13. april 2011

STUDVEST

NYHET

Etterlyser kunnskap om overgrep Etter endt utdannelse frykter mange lærerstudenter at de står dårlig rustet til å håndtere mistanker om omsorgssvikt.

Tekst: yvonne røysted Foto: jin sigve mæland

I kantinen ved Høgskolen i Bergens (HiB) avdeling for lærerutdanning er flere enige om at omsorgssvikt er et tema som er sterkt fraværende i undervisningen. Blant de er Ingrid Marie Hellås og Kristina Isene. De går begge førskolelærerutdanningen på tredje året, og føler seg ikke forberedt på de tøffere sidene av lærertilværelsen.

– Det er veldig lite av det obligatoriske pensumet vårt som går inn på dette temaet. Man må lese seg opp på eget initiativ, og da faller de som er mindre interessert bort, sier Hellås.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress la i 2007 frem en rapport som viser at nesten 90 prosent av alle allmenn- og førskolelærerstudenter mener de ikke kan nok om hvordan takle mistanker om overgrep mot barn. Lite tyder på at dette har forandret seg.

Flere enn en tror

Som en følge av rapporten startet organisasjonen PRESS kampanjen «Bekymret» i 2010. De vil ha mer kompetanse om fysiske og seksuelle overgrep, samtalemetodikk, samt kunnskap om

barnekonvensjonen spesifisert inn i rammeplanen til de ulike utdanningene.

Nina Bergheim Dahl, leder for PRESS Studentlag Bergen, forteller om gode tilbakemeldinger på engasjementet, og at flere studenter har fått øynene opp for hvor mange som blir rammet av omsorgssvikt.

Statistisk sett er det minst én elev per skoleklasse som blir utsatt for overgrep eller mishandling hjemme.

Nina Bergheim Dahl, Leder for PRESS Studentlag Bergen

– Statistisk sett er det minst én elev per skoleklasse som blir utsatt for overgrep eller mishandling hjemme. Mange studenter får en aha-opplevelse når de får høre dette. De har ikke tenkt over at dette er noe de kommer til å støte på i løpet av sin tid som lærer, sier hun.

Lite obligatorisk

Madli Hannisdal underviser i pedagogikk ved NLA Høgskolen, og forteller at det legges opp til lite undervisning bortsett fra et obligatorisk todagers seminar det siste året av lærerutdanningen.

– Helst burde dette være et gjennomgående tema alle årene man utdanner seg, og ikke bare et krasjkurs på slutten av utdanningsforløpet.

Hannisdal mener Kunnskaps-

bekymret. Ingrid Marie Hellås og Kristina Isene er to av flere lærerstudenter som mener omsorgssvikt er et tema det snakkes alt for lite om.

departementet må ta problemet mer på alvor.

– Dette burde være et satsingsområde på lik linje med mobbing i skolen. En lærer har mye å si i et barns liv, og større kunnskap om emnet vil utgjøre stor forskjell.

Få bekymringsmeldinger

Det siste året har flere alvorlige overgrepssaker blitt avdekket i media. Likevel er det få som leverer bekymringsmeldinger til barnevernet. Dahl mener dette kommer av manglende kunnskap.

– Uten god nok opplæring vet man ikke hvilke rettigheter barn

har, eller hvordan meldeplikten fungerer. Hvis få vet hva de skal gjøre, vil få melde fra ved mistanke. Det å gripe inn i en familie er vanskelig, og derfor er det avgjørende å ha nok kunnskap om hvordan man skal gå frem, sier hun.

Kunnskapsdepartementet hadde ikke anledning til å svare på Studvests henvendelser.

NB: Nina Bergheim Dahl er illustratør i Studvest.

BERGEN STUDENT PRESS

• Et lokallag under PRESS, Redd Barnas ungdomsorganisasjon, og Redd Barna.

• Jobber for å fremme barns rettigheter.

• Lanserte våren 2010 kampanjen «Bekymret».

• Som en del av «Bekymret»kampanjen utarbeides det i samarbeid med Redd Barna en beredskapsplan som etter planen skal henge på hvert lærerrom i landet. Den skal fungere som en «veiledning» med konkrete trinn om hvordan gå frem ved mistanke om omsorgssvikt hos barn.

Stemmetrøbbel på UiB Fleire studentar har ikkje fått tilsendt linken som trengst for å stemma i Studentparlaments- og Universitetsstyrevalet.

Tekst: gerd margrete tjeldflåt

– Dette er utruleg dumt. Det er berre val ein gong i året, og då bør systemet fungera.

T i ne Blom fe ldt , le i a r i Studentpa rla mentet ved Universitetet i Bergen (UiB), var svært skuffa då det fire dagar inn i valet til Studentparlamentet og Universitetsstyret vart oppdaga at nokre studentar ikkje hadde fått e-post frå Valgstyret med informasjon til å stemma.

Det var Studvest som først gjorde Valgstyret merksam på problemet, som viste seg å ha med UiB sitt manntal å gjera.

For å ha stemmerett, må ein stå oppført i dette manntalet.

– Slik det ser ut frå sentralt hald, er problemet at dei ikkje har oppdatert manntalet sidan 24. februar. Dei studentane som ikkje har fått e-post om valet har gjerne gjort endringar i utdanningsstatusen sin etter dette, og dermed falle ut av manntalet, forklarar leiar i Valgstyret, Pål Olerud.

Har skjedd før

Han fortel at desse endringane til dømes kan vera at ein har endra status frå deltids- til heiltidsstudent, eller at semesteravgifta av

ulike grunnar er registrert for seint.

Manntalet vert igjen oppdatert onsdag 13. april, og Olerud reknar med at alle vil få mail etter det.

Valdeltakinga så langt i år er lågare enn på same tid i fjor, og eg er redd for at den totale deltakinga vil bli påverka av problema Tine Blomfeldt, leiar for Studentparlamentet ved UiB

– Me kjem også til å køyra på med mail kvar dag no, for å vera sikker på at alle får informasjon, seier Olerud.

Blomfeldt fortel at det ikkje er første gong noko skjer seg i

valprosessen.

– Det er alltid eitt eller anna problem med desse vala. Det er forskjellige problem kvart år, men alltid noko. Og det er som regel noko teknisk, seier Blomfeldt, men påpeikar at ho samstundes anerkjenner jobben som vert gjort frå UiB si side.

Blomfeldt fryktar derimot at konsekvensane for den totale valoppslutnaden kan bli negative.

– Valdeltakinga så langt i år er lågare enn på same tid i fjor, og eg er redd for at den totale deltakinga vil bli påverka av problema, seier ho.

– Lågare valdeltaking

Olerud vil vera forsiktig med å spå konsekvensane problema kan få for valoppslutnaden.

– Førebels veit me ikkje omfanget, men det kan nok forskyva valprosessen, slik at fleire stemmer seinare i valperioden.

Eit par stemmer kan me også ha mista, og det er dumt. Likevel trur eg ikkje dette vil få noko avgjerande verknad, meiner han.

valet 2011

• 8. til 15. april er det val til både Studentparlamentet og Universitetsstyret ved UiB. • Studentar stemmer via ein link dei får tilsendt på webmail.

• For å kunna stemma må ein vera oppført i UiB sitt manntal.

• Alle semesterregistrerte studentar ved UiB skal kunna stemma.

STUDVEST

11

13. april 2011

NYHET

Studentbistand gjennom et halvt århundre SAIH-tierne

Else Margrete Rafoss, PR-rådgiver og tidligere leder i lokallaget, forteller at det hovedsakelig er bistandsarbeid studentene støtter gjennom semesteravgiften.

Tekst: IDA KVILHAUG SEKANINA – Tierordningen er et frivillig tillegg i semesteravgiften, som Da Studentenes og akademi- seks universiteter og 22 høgkernes internasjonale hjelpefond skoler i Norge har sluttet seg til.

(SAIH) ble opprettet hadde de 70 prosent av denne støtten går ikke like mye støtte som de har i til bistandsarbeid, og 30 prosent dag. Organisasjonen sprang ut av går til informasjonsarbeid, poliNorsk Studentsamband og deres tisk påvirkning og administraanti-apartheidarrangement. sjon av selve organisasjonen, for Gjennom teller Rafoss. årenes løp

Jeg syns norske har organisaOrganisasjonen sjonen utviklet studenter bør være a r b e i d e r s e g , o g fåt t stolte av å bidra til å etter mottoet både bredere gjøre vilkårene bedre «utdanning for k o m p e t a n s e for sine medstudenter frigjøring». og økonomisk – Dette vil si som ikke er like privstøtte. muligheten til iligerte som oss – St ø t ten å kunne ta en Else Margrete Rafoss, PR-rådgiver i SAIH fra studentene utdanning, og begynte med fokus på aktiv fem kroner, og i løpet av årene har deltakelse for å skape økt politisk bidraget økt, sier leder for SAIH- bevissthet, sier Vaagland.

Bergen, Johanne Vaagland.

SAIH støtter allerede eta St udent pa rla mentet ved blerte organisasjoner i det sørlige Universitet i Bergen har nå ved- Afrika og Latin-Amerika. tatt at støtten fra studenter ved – Bistandsarbeidet går geneuniversitetet skal øke fra 20 til 30 relt til å støtte opp om høyere og kroner. uformell utdanning i våre partn-

Arkivfoto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

SAIH feirer femtiårsjubileum i år, men hva vet vi egentlig om arbeidet bak organisasjonen vi støtter?

JUBILEUM. SAIH feiret sine 50 år med kake på Studentsenteret tidligere i vår.

erland, sier Rafoss.

SAIH støtter partnerorganisasjoner som retter sitt arbeid mot prosjekter som blant annet undervisning om HIV og aids, og utdanning for unge kvinner og urbefolkningsungdom.

– Vi støtter for eksempel U R ACC A N-u n iver sitetet i Nicaragua som jobber for å styrke urbefolkningen og afroamerikaneres rett til å få utdanning i eget språk og historie, sier Rafoss.

Positive virkninger

– Resultatet av bistanden er vanskelig å måle, men vi ser positive virkninger i de lokalsamfunnene det gjelder, sier Rafoss, og forteller at målingen dermed blir i retning kvalitative undersøkelser.

– Et eksempel kan være våre partnere i Sør-Afrika som arbeider for å øke kunnskapen rundt HIV og aids, har gitt posi-

tive tilbakemeldinger på virkningene av sitt arbeid med å øke bevisstheten i lokalsamfunnet, melder Rafoss.

Rafoss roser studentene for deres bidrag.

– Jeg syns norske studenter bør være stolte av å bidra til å gjøre vilkårene bedre for sine medstudenter som ikke er like priviligerte som oss.

Studvest søker ny nettansvarlig og IT-ansvarlig Studvest lyser ut to lønnede stillinger som henholdsvis nett-ansvarlig og IT-ansvarlig.

Nettansvarlig Arbeidet vil bestå av kontinuerlig vedlikehold og videreutvikling av studvest.no. Som nettansvarlig må du beherske HTML, CSS, PHP og MySQL. I tillegg er erfaring med oppsett og installasjon av CMS nødvendig. Kjennskap til Drupal er en fordel.

IT-ansvarlig Som IT-ansvarlig vil du ha ansvar for drift og vedlikehold av Studvests Mac-maskinpark og server. Arbeidet vil bestå av Mac OS X klient- og serverdrift, teknisk support for ansatte, samt innkjøp av maskinvare/programvare og planlegging av IT-strategi/-arkitektur. Tidligere erfaring med systemdrift er en forutsetning. Kjennskap til Mac-plattform er en fordel.

Spørsmål om stillingene kan rettes til nåværende IT- og nettansvarlig: web@studvest.no.

Send en kortfattet e-post med søknad og CV til studvest@uib.no.

Aktuelle kandidater vil bli innkalt til intervju.

Søknadsfrist: tirsdag 26. april.

12

13. april 2011

STUDVEST

AKTUELT

Påsken varer helt til pinse Eksperten Einar Thomassen • Professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

• Har forsket på kristendommens tilblivelse.

Den kristne påskefeiringen Dag for dag • Palmesøndag: Jesus ankommer ifølge evangeliene Jerusalem ridende på et esel, og blir hedret med palmeblader.

• Skjærtorsdag: Jesus har det siste måltidet sammen med disiplene, opprinnelsen til nattverd. Deretter blir Jesus forrådt av Judas for 30 sølvpenger, arrestert og dømt til døden ved korsfestelse.

• Langfredag: Dette er dagen Jesus blir pint og dør på korset. Derfor er dagen lang og sorgtung.

• Påskeaften (lørdag): Jesus er død. En stille dag som gjerne tilbringes i faste og meditasjon.

• 1. Påskedag (søndag): Denne dagen feires oppstandelsen. Noen kvinner kom til Jesu grav på påskemorgen, men graven var tom. Jesus hadde stått opp fra de døde.

• 2. påskedag: I norske kirkesamfunn feirer man denne dagen til minne om at den oppstandne Jesus viser seg for disiplene, men dette er ikke vanlig i andre land.

Kilder: Wikipedia, bibel.no, caplex.no

SKIKULT. I mange land er påsken viktigere enn julen. – Vi er på fjellet og går på ski i påsken, og det tar bort litt av det religiøse innholdet i den norske påskefeiringen, sier religionsviter Einar Thomassen.

Endelig er det tid for påskeegg, påskekrim, påskeharer og påskefjell.

Men hvorfor feirer vi egentlig høytiden?

Religionsviter Einar Thomassen forklarer.

Tekst: SOFIE SVANES FLEM Foto: linn helmich pedersen

Hvorfor feirer vi påske?

Påsken var opprinnelig en jødisk høytid til minne om utvandringen fra Egypt. Den kristne påsken feires til minne om Jesu lidelse, korsfestelse, død og oppstandelse, som skjedde under den jødiske påskefeiringen. Dette er den viktigste høytiden innen kristendommen, fordi kristne teologer tolket dette som en frelseshandling. Jesus døde for menneskene, slik at de som tror på ham og tar til seg budskapet hans blir delaktige i hans seier over døden.

Er påsken viktigere enn jula?

Teologisk sett er den det. Det er jo selve kristendommens sentrale frelsesbudskap som feires

i påsken. Julefeiringen kom til senere enn påskefeiringen, men har blitt den mest populære feiringen i vår del av kristendommen. Vi synes det er et slikt fint budskap med Gud som kom ned i mørket og lyste opp for oss, og jula er en mye mer folkekjær høytid. I andre deler av kristendommen, som i den ortodokse og katolske kirke, er påsken blitt hovedhøytiden.

For ortodokse kristne blir påsken mest tilsvarende vår jul, og de som ellers ikke går i kirken, går da.

Hvordan feires påsken i ulike deler av verden?

I sydligere land har man gjerne prosesjoner i gatene. Innen den katolske kirke spiller Vatikanet en spesiell rolle ved at paven holder midnattsmesse og tale på første påskedag. I enkelte land har man en spesiell tradisjon der noen korsfester seg selv, men dette er ikke utbredt.

Fasten er også et viktig element av påskefeiringen i mange land.

Hva har fasten med påske å gjøre?

Man faster i 40 dager før påsken,

som en slags renselsesprosess, for å forberede seg. Dette praktiseres ikke i særlig stor grad i Norge, men i mange andre land er det vanlig å kutte ned på noe før påsken. I katolske land skal man holde seg unna kjøttmat. Det er en litt fin skikk egentlig, at en gjør noe som føles som en personlig innsats.

Kjøttspisingen begynner igjen første påskedag, da spiser man tradisjonelt sett et påskelam.

Det har også vært en tradisjon å avstå helt fra mat på langfredag. Man skal føle med Jesus, som døde på korset, og dø litt selv også, før man i takknemlighet for frelsen igjen kan nyte livet.

ning. Egg representerer liv, og slik kan det sees på som et symbol for livet og oppstandelsen. I både den ortodokse og den katolske kirke har det vært en skikk å male egg og gjemme dem i hagen.

For ortodokse kristne blir påsken mest tilsvarende vår jul. De som ellers ikke går i kirken, går da

Man sier at jula varer helt til påske. Hvor lenge varer påsken?

Man kan si at påsken varer helt til pinse, som faller på den 50. dagen etter påskedagen. På den 50. dagen mottar disiplene Den hellige ånd: De har fått det kristne budskapet, og oppgaven er å forkynne dette til hele verden. Jula derimot varer bare til den 13. dagen. ­

Hvor kommer egentlig påskeegget inn i bildet?

D e n ne t rad i sjone n h a r i utgangspunktet ingenting å gjøre med påsken. Men eggene har fått en slags påskebetyd-

Har mye av det religiøse har gått bort i dagens påskefeiring?

Det religiøse budskapet har ikke så stor appell for folk flest, bortsett fra de som er kirkelig engasjert. Det store flertallet av nordmenn forbinder nok ikke påsken så mye med det relig i øse, og forbl øffende mange vet ikke hvorfor vi feirer påske. Den norske påsken er jo nærmest en slags skikult.

«En mastEr fra BI vIsEr at du Er klar for komplEksE oppgavEr» Cathrine Paulsen – l’oreal les mer om hvilket av våre 8 masterstudier som passer deg på www.bi.no/msc TYNGDEN DU TRENGER

dødelig aften Torsdag 14. april kl 18.00 Forfatterne Gunnar Staalesen, Knut Lindh, Jørgen Brekke og Hogne Hongset forteller om sine bøker.

Gratis inngang Servering

Nynorsk skriftkultur [mastergrad] Mastergradsstudentane i Volda går inn i eit aktivt og kreativt miljø. Studentane arbeider tett med undervisarar og rettleiarar frå fleire fagmiljø i Volda, og frå andre institusjonar i inn- og utland. Mastergradsstudiet i nynorsk skriftkultur er eineståande i Noreg, og legg vekt på skriftkulturen allment, samstundes som det nynorske eksempelet vert brukt for å vise korleis menneska har forma skrifta, og skrifta har forma menneska.

Studiet tilsvarar 120 studiepoeng, og kan takast på heiltid eller deltid. Undervisninga er organisert i tre vekesamlingar kvart semester. Det er også opning for utanlandsopphald.

Studiet gir brei kulturkompetanse og kvalifiserer for arbeid i fagstillingar ved museum, i offentleg og privat kultursektor, i utdanningssektoren, i forlag, i media, i kulturadministrasjon, ved kulturformidlingsinstitusjonar. Fullført mastergrad gir høve til å søkje om opptak ved doktorgradsprogram.

Kontakt instituttleiar Stephen Walton, e-post: stephen.walton@hivolda.no, T: 70 07 52 17 eller Roger Ole Rangsæter: ror@hivolda.no, T: 70 07 50 16

www.studia.no www.hivolda.no

STUDENTERSAMFUNNET OG STUDENTRADIOEN PRESENTERER Direktesendt debatt: Hvem bestemmer over norsk utenrikspolitikk?

Torsdag 14. april kl.18.00

Storelogen, Det akademiske kvarter FM 96,4 og 107,8

Gry Larsen, Statssekretær, Ap Bård Vegar Solhjell, SV Morten Høglund, Frp Eirik Bergesen, Norsk opplysningsproduksjon

Møtet koster 20 kr for medlemmer. Medlemskap koster 30kr og varer et semester. Se samfunnet.uib.no

p책skemagasin

6 1 6 P책skekrim: Finn morderen!

1 9 P책skequiz 2 0 Tema: Vest-Sahara

m

16

Dette er ei sann historie. Hendinga fann stad for ei tid tilbake. Etter krav frå dei involverte er alle namn fiktive. Av respekt for den avdøde er resten fortalt som det er.

I Hulens mulm og mørkre Påskekrim. Kvifor er Davy Wathne, Einar «Engelen» Engelstad, Torstein Dahle samt ein håndfull studentar, samla ved konserthøgborga Hulen med oppsperra auge og sjokkerte munnar? Har dei vore vitne til ein dårleg konsert? Har Hulen atter byrja å selje Ringnes? Eller er dette persongalleriet eit resultat av eit nytt røyndomsfjernsynsprogram?

ASTRID HAUGE RAMBøL

NILS HENRIK NILSEN

IDA ANDERSEN

SONDRE ÅKERVIK

Kulturjournalist

Nyhendejournalist

Fotojournalist

Kulturjournalist

Nei, det er sjølvsagt Hulen, med leiar Solgunn Slåtto i spissen, som har invitert til eit smilekurs for å spreie litt etterlengta positivitet inn i dei misnøgde individa som deltar på kurset.

Solgunn Slåtto ønskjer alle velkomen: – Alle kan sette seg i ein ring, vi startar kurset straks.

Deltakarane snakker seg imellom. Entusiasmen og euforien under helgas konsertar er som fordufta; fleirtalet av dei oppmøtte verkar mutte, på trass av at den umiskjennelege eimen av vår har innteke Bergen og Hulen.

Slåtto prøver å rette opp stemninga, tilsynelatande forgjeves.

– Eg veit at ikkje alle er her på frivillig basis. De er sendt hit for ein grunn, det hjelper ingen å stritte imot.

Møt ubehaget, finn ditt indre smil, og hugs, du er ditt eige lukkens smil.

– Sjå her! Dette er smileballen, eg kallar han Siggen.

– Eg er her berre for å ta bilder og blogge, altså.

UPOP-skribent, og Dønn i Støtet-radiovert, Anette Basso, presiserer at ho ikkje er på Hulen i kveld som deltakar, men som tilskodar.

– Dette er topp bloggmateriale. Lesarane våre vil digge dette. Vi søker alltid å belyse det alternative.

– Makan til klisjéfylt dritt. Eit smilekurs for faen. Dette er det verste eg har vore med på sidan eg leste «The Secret». Og det var eit makkverk. Finn fram tigeren i deg liksom. Nei, kor e alle helter hen i denne byen, i alle fall ikkje på eit patetisk smilekurs, rasar TV2-sportens Davy Wathne.

Til liks med Einar «Engelen» Engelstad, Apollon-eigar og musikkmeldar i BT, er han sendt hit mot sin vilje, tvinga av arbeidsgivaren til å møte opp. Dei to har funne sitt felles multiplum: hatet mot smilekurset, og tonen mellom herremennene er upåklageleg.

– Eg skjønar det ikkje. Berre for at eg slakta eit jentekor så vert eg plutseleg sett på som grinete, seier «Engelen», og trekker på skuldrene.

m

17

Ein av dei som fekk føle «Engelens» vrede, var eks-Sirenedronning, Lisa Byrkjland Grytås, som saman med resten av studentkoret fekk passet sitt påskrive. «Som å vandre ørkesløst i en ørken uten vann. Med andre ord: Forferdelig», var blant Engelen sine ord i konsertomtalen. Han gav dei strykkarakter.

– Eg synes det var usakleg at han gav oss ein F! Det var minst D! Det betyr jo at vi aldri burde ha stått på ei scene. Det var så hardt for meg at eg slutta. Men kostymet har eg behaldt, fortel den tidlegare sirenedronninga.

– Slapp av. Vi er ikkje her for å prate om slike negative ting. Vi skal lære å smile. Etter at vi er ferdige her vil du le av den omtalen, stråler Solgunn sjølvsikkert.

– Her, ta Siggen. Smil til verda, og verda smiler til deg.

I det høgre hjørnet sit Øystein Fimland og Jon Hågan Fjelland, og verkar djupt engasjerte i ein parsamtale. Fimland er leiar for Studentparlamentet på Høgskolen i Bergen, og er lei av å bli rakka ned på av hovne universitetsstudentar: – Litteraturstudentene på HF kan ta seg ein bolle. Alle veit at det er ingeniørane som byggjer landet!

ASF-leiar Jon er på sin side meir oppteken av Hulens eigenskapar som konsertlokale: – Eg er så lei av Kvarteret! Det har vorte eit rottereir for overstadig berusa nittenåringar som berre lagar kvalme. Vi burde aldri ha flytta ut av Hulen, det er her vi framleis burde arrangert konsertane våre!

– Torstein, sjå her, bli kjent med Siggen. Tenk positivt!

Solgunn kastar ballen til politikaren. Men Torstein Dahle har allereie sett raudt.

– Å, eg klarer ikkje å konsentrere meg! Når eg ser denne mannen sitte og tyle ned kapitalismens tyranni på flaske. Coca Cola er amerikansk imperalisme på sitt verste!

Dahle sitt utbrot overfor Coca Cola, får det derimot til å bruse over for læskedrikkentusiasten Davy Wathne.

– Imperalisme?! Har du fått en brostein i håvve?!

– Og denne ballen, den skal brukast til å spele fotball, den skal ikkje få meg til å føle som Tom Hanks i Cast Away. Einsam, forlatt, makteslaus og på god veg til å bli klin kokos.

– Dette gjer vondt i hjartet. Eg har ikkje flira så mykje sidan eg høyrde Razika miste jomfrudommen sin, raljerer Engelen.

Trass i gjentatte forsøk på å tvinge fram smila til kursdeltakarane, innser Solgunn Slåtto at stemninga i lokalet kun går mot det verre. Dette uroer ho likevel ikkje, kursleiaren veit råd: – Då tar vi ti minutter, folkens! Det skal ikkje meir til enn ei pause, så vert smila endelause!

Tida går og folk ruslar rundt i byens eldste konsertinstitusjon, det gjallar i veggane og drypp i frå taket i lokalet der inne i fjellet.

Femten minutt seinare er alle kursdeltakarane tilbake på plass. Men kvar er kursleiaren?

18

m

Etter ein kort leiteaksjon finn deltakarane ut kvar Slåtto oppheld seg: Ho ligg død bak baren! Ved sida av henne ligg det ei blodig cola-flaske, truleg drapsvåpenet. Eks-Sirenedronning Lisa Byrkjeland Grytås skrik så høgt at den elles så reine røysta høyrest ut som den kjem frå ein lauskatt med fem hyleraketter oppi rattata: – Nokon har slått ho Slåtto!

– Ho døde i alle fall med eit smil om munnen, repliserer Engelen syrlig og sarkastisk.

– Men kven har knust colaen min, spør ein colahøg Davy.

– Dette må rett på Facebook, Twitter, Flickr og alle andre sosiale medium. Først ute med det siste, veittu, skryt Anette.

– Der ser du! Nok eit offer for kapitalismens kalde hand, sukkar Torstein.

– Meganedsig, konstaterer Jon Hågan.

– Jaja, sånn går det med kvinnelege leiarar, konkluderer Øystein.

Som om ikkje økonomiutdanninga, lektorstillinga ved HiB og leiarerfaringa fra partiet Rødt var nok, rettar den to meter lange Torstein Dahle fram lupen frå innerlomma. Med dette vert han moralens ubestridte voktar – og markerer òg seg sjølv som det naturlege valet til årets detektivrolle.

– Dette må vi komme til bunns i. Nokon her har blod på lankene! Arbeidere, forklar eder!

Anette: Eg har foreviga heile lokalet med mitt overeksponerte superalternative Ricoh-kamera.

Filmen vil reinvaske meg.

Davy: Eg måtte på butikken, dei hadde ikkje meir cola igjen i dette hølet. Eg har kvitteringa, berre sjekk den.

Engelen: Eg var ute og tok meg ein sigg, einaste som driv meg i kvardagen. Eg har eigentleg prøvd å trappe ned, men dette jævla kurset får fram det verste i meg. Lukt på fingrane mine.

Lisa: Eg var og gjorde eit privat ærende på «kontoret».

Papirarbeid. Toalettet var dessverre i ustand så provet er synleg enno.

Øystein: Eg satt i den andre baren, og konsumerte noko av det beste Bergen har å by på – Studvest og Hansa. Tappa øla sjølv faktisk, og betalte gjorde eg óg. Sjekk kassasystemet om du er i tvil.

Davy: Men kva gjer du no Torstein? Alle her har jo gode alibi.

Torstein: Slapp av, eg veit kven det er. Ein av de lyg.

Jon: Eg hadde ein ekstremt viktig samtale med manageren til ULVER. Mykje som må ordnast før den konserten. Berre sjekk samtaleloggen min.

Dahle veit altså svaret. Men veit du, kjære lesar?

Svaret finner du på side 28.

m

19

PåskeQuiz.

Fjell

Kodenavn

Fotball

1. På hvilket fjell skal, ifølge 1. Mosebok, Noas ark ha strandet?

1. Hva var kodenavnet til den tyske invasjonen av Norge 9. april 1940?

1. Hva heter hjemmebanen til Everton?

2. Hvor høyt er Galdhøpiggen?

2. Hva var «Operation Enduring Freedom»?

3. Hva er Tysklands høyeste fjell?

3. Hvilken motstandsmann hadde dekknavn som «Kjakan» og «Nr. 24»?

4. Hva er Frankrikes og VestEuropas høyeste fjell?

5. På grensen mellom hvilke to land ligger Mount Everest?

4. Hva var kodenavnet til den israelske hevnaksjonen etter terroraksjonen under München-OL i 1972?

5. Hva var «Operation Desert Storm»?

USA

Biler

2. Fra hvilken by kommer laget Benfica?

3. Hvem scoret Italias mål da Norge ble slått ut av VM i 1998?

Attentat

Elver

1. Hvem skjøt og drepte president Abraham Lincoln i 1865?

1. Hvilken elv renner gjennom Ungarns hovedstad Budapest?

2. Hvem ble drept av Yigal Amir i Tel Aviv 4. november 1995?

2. Hvilken 3685 kilometer lang elv er Europas lengste?

3. Hvem drepte John Lennon?

4. Med hvilken klubb vant Alex Ferguson Europacupen for cupvinnere i 1983?

4. Hvilken nobelprisvinner ble skutt og drept i Memphis, Tennessee, 4. april 1968?

5. Hvilket skandinavisk lag vant UEFA-cupen i både 1982 og 1987?

5. Hvilken forlegger overlevde et attentatforsøk utenfor sitt hjem i 1993 etter å ha trykket Salman Rushdies «Sataniske Vers»?

Film

TV-serier

3. Ved munningen av hvilken elv ligger Manhattan?

4. Hvilken elv i Kina kalles også «den gule flod»?

5. Langs hvilken elv lager man portvin?

Atomhistorie

1. Hva het de fire første presidentene i USA?

1. Hvilket dyr finner man i Lamborghinis logo?

1. Hvem spilte Nicky Parsons i «Jason Bourne»-filmene?

1. Hvem spilte Lumen Ann Pierce i «Dexter»?

1. Hvem blir regnet som atombombens far?

2. Når var den amerikanske borgerkrigen?

2. Hvilket selskap laget Viper?

2. «One girl, I drove through three states wearing her head as a hat». Hvilken film?

2. I hvilken by lå baren Cheers?

2. Når ble Det internasjonale atomenergibyrået opprettet?

3. Hvem spilte hovedrollen i «Dawson’s Creek»?

3. Hvilke grunnstoff bruker man til å lage atomenergi?

4. I hvilket år kunne vi først se «Familiesagaen De syv søstre»?

4. Hvor mange kjente atommakter er det i verden i dag?

3. Hva er den tredje største byen i USA?

3. Hva het mannen som stiftet Ferrari?

4. Når ble Volvo stiftet?

4. Blant alle verdens land, hvilken plass er USA rangert på i forhold til areal?

5. Det finnes en norsk TVserie om en Volkswagen. Hva heter bilen?

5. Hvilke stater begynner på bokstaven W?

Det periodiske system 1. Hvilket grunnstoff har atomnummer 1?

2. Hvilket giftig grunnstoff har kjemisk symbol Pb og atomnummer 82?

3. Hva heter det verdifulle grunnstoffet som har symbol Au og atomnummer 79?

4. Hvilket historisk viktig grunnstoff har symbol Fe og atomnummer 26?

5. Hvilket radioaktivt grunnstoff har symbol Pu og atomnummer 94?

3. Hva heter rollefiguren til Samuel L. Jackson i «Star Wars»-filmene?

4. Hvilket år kom «Gudfaren 3» ut?

5. Hvem regisserte «Boondock Saints»?

5. I hvilken serie møtte vi Malcolm «Mal» Reynolds?

Musikk

Australsk dyreliv

1. Et støvelmerke, et vindistrikt og deler av navnet til en NRK serie?

1. Hvem er medlemmene i supergruppen Them Crooked Vultures?

1. Hva er det største krypdyret i Australia og hvor langt kan dette dyret bli?

2. Fornavn til amerikansk pianist, syltetøy- og saftprodusent og norsk forskningssøketjeneste?

2. I august spiller Rihanna på Koengen i Bergen. I hvilket år er hun født?

2. Hvor mange forskjellige kenguruarter finnes det?

Tre ting

3. En polarbåt, et fotballag og et eiendomsutleiefirma?

4. En spurvefugl, etternavn på norsk artist og noe en kan ha edle dråper på?

5. Himmellegeme, nettside og meksikansk øl?

3. Paul Harrington og Charlie McGettigan vant European Song Contest i 1994. Hva het sangen?

4. Hvilken sang synger Ben Affleck til Liv Tyler i «Armageddon»?

5. Hva het de to atombombene som ble brukt over henholdsvis Hiroshima og Nagasaki, og hva het flyene som ble brukt?

Litteratur 1. Hvem skrev Moby Dick?

2. Hva heter vennene til Pippi Langstrømpe?

3. Hva spiser koalabjørnen?

3. Chris Tvedt vant nylig Riverton-prisen. For hvilken roman?

4. Hva heter den australske nasjonalfuglen?

4. I hvilket år ble «Gudfaren» utgitt?

5. Hva er verdens giftigste edderkopp?

5. Han tar navnet Erasmus Montanus, men hva heter Holberg-figuren egentlig?

5. Hun har gitt ut album som «Let Go!», «Under My Skin» og «The Best Damned Thing». Hva heter artisten?

Svar FJELL: 1. Ararat 2. 2469 moh. 3. Zugspitze 4. Mont Blanc 5. Nepal og Tibet KODENAVN: 1. «Operasjon Weserübung» 2. Den USA-ledede aksjonen mot Afghanistan i 2001 som fjernet Taliban-regimet fra makten 3. Gunnar Sønsteby 4. «Operasjon Guds vrede» 5. Frigjøringen av Kuwait i 1991 (Gulf-krigen) FOTBALL: 1. Goodison Park 2. Lisboa 3. Christian Vieri 4. Aberdeen 5. IFK Göteborg ATTENTATER: 1. John Wilkes Booth 2. Yitzhak Rabin 3. Mark David Chapman 4. Martin Luther King jr. 5. William Nygaard ELVER: 1. Donau 2. Volga 3. Hudson River 4. Huang He 5. Douro USA: 1. George Washington, John Adams, Thomas Jefferson og James Madison 2. 1861-1865 3. Chicago 4.

Tredje. 5. Wyoming, Washington, West Virginia og Wisconsin BILER: 1. Okse 2. Dodge 3. Enzo Ferrari 4. 1927 5. Pelle Politibil FILM: 1. Julia Stiles 2. «Con Air» 3. Mace Windu 4. 1990 5. Troy Duffy TV-SERIER: 1. Julia Stiles 2.

Boston 3. James Van Der Beek 4. 1996 5. Firefly ATOMHISTORIE: 1. Robert Oppenheimer 2. 1957 3. Uran eller plutonium 4. Åtte (USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina, India, Pakistan og Nord Korea). I tillegg regner man med Israel har kjernevåpen, men dette er verken avkreftet eller bekreftet. 5. Little Boy, sluppet fra flyet Enola Gay og Fat Man, sluppet fra flyet Bockscar DET PERIODISKE SYSTEM: 1. Hydrogen 2. Bly 3. Gull 4. Jern 5. Plutonium TRE TING: 1. Hunter 2. Nora 3. Fram 4. Lerke 5. Sol MUSIKK: 1. Dave Grohl, John Paul Jones og Josh Homme, 2. 1988 3. «Rock ’n’ Roll Kids» 4. «Leaving on a Jet Plane» 5. Avril Lavigne AUSTRALSK DYRELIV: 1.Deltakrokodillen og den kan bli over seks meter lang. 2. 50 3. Blader fra eucalyptustrær 4. Emu 5. Australsk tunneledderkopp LITTERATUR: 1. Herman Melville 2. Tommy og Annika 3. Dødens sirkel 4. 1972 5. Rasmus Berg

m

20

Tema. Da Marokko invaderte Vest-Sahara i 1975 sendte de størsteparten av den saharawiske befolkningen på

Foto: øyvind s. stokke-zahl

Mens verden ser en annen vei

ALENEFORSØRGEREN. Asria Mohamedtaleb er født og oppvokst i flyktningleiren 27. Febrero.

Av lønnen hun tjener som radiojournalist forsørger hun egenhendig en familie på syv.

Lindis åse Nyhetsjournalist

På en åpen forblåst ørkenslette vest i Algerie ligger flyktningleirene El Aaiún, Smara, Awserd, Dakhla og 27.

Febrero, hjem til over 160 000 mennesker. Disse leirene har ligget her i snart førti år, helt siden den marokkanske invasjonen av Vest-Sahara i 1975 tvang størsteparten av landets befolkning på flukt til fots ut i ørkenen.

Asria Mohamedtaleb (24) og Galia Sidahmed Larusi (27) er ikke blant de som måtte flykte. De er, i likhet med en hel generasjon saharawier, født og oppvokst i flyktningleirene.

Hvor de kommer fra kan man nesten se på dem. De

SPLITTET AV KRIGEN. Galia Sidahmed Larusi har levd hele livet sitt i leiren Smara. Halve familien hennes rakk ikke å flykte da Marokko slapp bomber over Vest-Sahara. Ingen har sett dem siden.

har noe over seg som får en til å tenke på lange ørkenvandringer, steikende sol og sand så langt øyet kan se.

Begge er gyllenbrune i huden, de har mørke øyne og langt kullsvart hår. Håret og store deler av kroppen har de dekket til med tynne, fargerike slør. Tennene deres er sterkt misfargede.

– Det er på grunn av vannet, forklarer Asria.

– Alle som er født i leirene har slike brune tenner.

Tannlegen sier at det er på grunn av det høye fluorinnholdet i vannet. Det kan ikke fjernes. Det sitter i beinet.

6. november 1975

Saharawienes kamp begynte allerede i 1973, da frigjøringsbevegelsen Front Polisario ble dannet for å kaste den spanske kolonimakten ut av Vest-Sahara. I 1974, etter langvarig press fra FN om å avkolonisere området, går spanjolene endelig med på å gi sahrawiene en fol-

keavstemning for å avgjøre landets framtid. Marokko motsetter seg planene om folkeavstemning og gjør krav på Vest-Sahara, som de hevder var en del av det marokkanske kongeriket lenge før kolonitiden. Kravet avvises av Den internasjonale domstolen i Haag.

Den 6. november 1975 innleder kong Hassan II av Marokko den såkalte «grønne marsjen»: Vest-Sahara invaderes av marokkanske militærstyrker og rundt 350 000 sivile marokkanere. Samtidig blir saharawiene angrepet av Mauritania i sør og Polisario må kjempe på to fronter. Da marokkanerne slipper fosfor- og napalmbomber over flere av landets byer og tettsteder tvinges størsteparten av sivilbefolkningen til å flykte over grensen til Algerie.

– Foreldrene mine var hjemme da marokkanerne angrep, forteller Galia.

– De rakk så vidt å samle sammen barna sine før de

Tidslinje 1973: Frigjøringsbevegelsen Front Polisario dannes for å kjempe for VestSaharas selvstendighet fra den spanske kolonimakten.

1974: Spania trekker seg ut av VestSahara etter press om avkolonisering fra FN og går med på å holde en folkeavstemning om selvstendighet for landet.

6. november 1975: «Den grønne marsjen»: Vest-Sahara blir invadert nordfra av det marokkanske militæret og 350 000 sivile marokkanere.

Samtidig rykker det mauritanske militæret inn fra sør. Flertallet av den saharawiske befolkningen flykter over grensen til Algerie.

27. februar 1976: Den saharawiske arabiske demokratiske republikk opprettes av Polisario.

1979: Mauritania trekker seg ut av Vest-Sahara og Marokko overtar områdene mauritanierne tidligere hadde kontroll over. FN oppfordrer Marokko til å «avslutte okkupasjonen av Vest-Saharas territorium».

m

21

flukt ut i ørkenen. Der er de fortsatt.

tapt barndom. En ny generasjon saharawier vokser opp i flyktningleir. En tredjedel av barna under fem år er kronisk underernært.

måtte flykte sammen med tantene mine og bestemoren min. Bestefaren min og to av onklene mine var på jobb da det skjedde. Da de kom hjem stod husene i ruiner og alle var borte. Ingen har sett dem siden. Bestefaren min er død nå. Jeg fikk aldri sett ham.

I 1979 trekker Mauritania sine styrker ut av VestSahara og oppgir alle sine territorielle krav på landet.

Samtidig rykker Marokko raskt fram og overtar kontrollen over de tidligere mauritanskstyrte områdene i sør.

For å stoppe angrepene fra Polisario reiser marokkanerne en 2200 kilometer lang mur som fysisk deler hele landet i to på langs. Muren forsterkes ytterligere av et 200 meter bredt minefelt som legges på begge sider. Vest for muren okkuperer Marokko nå hele landets kyststripe, med fiskerike farvann og store forekomster av fosfat. I øst sitter Polisario igjen med en karrig ørkenstripe. Å forflytte seg fra den ene siden til den andre er i realiteten umulig.

Et liv i avhengighet

I den algeriske ørkenen lever de saharawiske flyktningene under ekstreme klimatiske forhold. Begrenset tilgang på vann er en av de store utfordringene de møter i dagliglivet, og det er bare få år siden befolkningen i leirene fikk tilgang på renseutstyr slik at de kunne dra nytte av grunnvannet i området. Under den brennende solen, i en varme som ofte overskrider 50 °C om sommeren, lever de på strenge daglige vannrasjoner.

– Da leirene ble opprettet var det umulig å dyrke noe der. Jorden er ikke god, det er jo midt i ørkenen. Nå har vi fått hjelp til å opprette egne grønnsakshager der vi dyrker poteter og løk som deles ut i leiren. Det hjelper noen, men det er langt fra nok til alle, forteller Galia.

Mesteparten av maten Asria og Galia har spist i sitt

1981-1987: Marokko bygger en 2200 kilometer lang mur for å stoppe angrepene fra Polisario og deler med det Vest-Sahara i to.

Foto: EDMUND cluett

liv kommer fra Verdens matvareprogram (WFP) og an- mindre penger, sier Galia. dre humanitære organisasjoner. Ifølge WFP inntar be- – Det er synd for oss, fortsetter hun. folkningen i leirene til tider kun en tredjedel av anbefalt – Vi er helt avhengige av disse organisasjonene for daglig kalorimengde, og en tredjedel av barn under fem mat, vann og husly. Uten dem kommer vi til å dø. år er kronisk underernærte.

– Maten vi får er heller ikke alltid trygg å spise, fortel- Kvinnen med øyet i hånden ler Asria.

På den andre siden av muren, i det okkuperte området, – Fisk og kjøtt som kommer til leirene blir ikke alltid bor det omtrent 400 000 mennesker. Kun 150 000 av dem holdt kaldt når det fraktes hit, og noen mennesker er jo er saharawier. Resten er marokkanske bosettere og et allergiske mot enkelte matvarer også. Men vi må ha mat, resultat av marokkanske myndigheters systematiske boså vi spiser det vi får. settingspolitikk på saharawisk land. I tillegg befinner det Bebyggelsen i leirene består av telt og sandhus, og er seg til enhver tid rundt 160 000 marokkanske soldater og dårlig rustet for sandstorpolitifolk i området. mene som med jevne mel For ikke lenge siden lomrom herjer området. Vi er helt avhengige av de humanintervjuet Asria en ung Den kraftige ørkenvinden kvinne, som hadde deltatt itære organisasjonene. Uten dem river opp teltdukene, blåi en demonstrasjon på okser blikktakene av husene kommer vi til å dø kupert område, for saharaGalia Sidahmed Larusi og sender store gjenstanwisk radio. der som prosjektiler rundt

– Hun hadde mistet i lufta. det ene øyet. Det ble slått inn med batong av en marok – Når teltene blir ødelagte må vi stå på venteliste i kansk politimann før hun ble arrestert og kastet i fengflere måneder for å få et nytt. Vi prøver alltid å reparere sel. Der ble hun sittende et helt døgn og holde øyet sitt teltene så langt det går an. I teltet vårt kan man se stjer- på plass med hendene. nene gjennom stoffet om natta nå, sier Asria.

Mange av saharawiene som er bosatt vest for muren I likhet med maten kommer også teltene fra ulike hu- opplever jevnlig grove brudd på menneskerettighetene. manitære hjelpeorganisasjoner. FNs høykommissær for I januar var den norske studenten Lina Røssevold på stuflyktninger ber jevnlig det internasjonale samfunnet om dietur i byen El Aaiún på okkupert område. Etter to døgn å gi mer humanitær bistand. Likevel får folk i leirene sta- ble hun og hennes medstudenter utvist av marokkanske dig færre og mindre forsyninger. myndigheter etter å ha deltatt på møter med den saha – Donasjonene fra FN har blitt merkbart mindre de rawiske sivilbefolkningen. Til sammen snakket de med siste årene. Jeg tror kanskje det er på grunn av den øko- over 70 mennesker. Alle hadde vært ofre for marokkansk nomiske krisen. Medlemslandene gir mindre fordi de har forfølgelse.

1991: Våpenhvile mellom Marokko og Polisario. FNs Sikkerhetsråd, og de to partene blir enige om det skal holdes en folkeavstemning for befolkningen i Vest-Sahara. FNs MINURSO-styrker blir stasjonert i Vest-Sahara for å sørge for at folkeavstemningen blir gjennomført.

Høsten 2010: Saharawiene demonstrerer mot okkupasjonsmakten utenfor byen El Aaiún på okkupert område. Marokkanske sikkerhetsstyrker angriper demonstrantene med vannkanoner og tåregass. Ifølge Polisario blir elleve saharawier drept, 700 såret og 159 «forsvinner».

2011: Folkeavstemningen er ennå ikke avholdt.

160 000 saharawier lever fortsatt i flyktningleire i den algeriske ørkenen.

22

m

4 – Disse menneskene har vært fengslet så mange ganger at de ikke lenger hadde tall på hvor mange ganger de hadde sittet inne. Mange av dem var psykisk ødelagte etter å ha blitt torturert på det groveste i marokkanske fengsler.

4. BRODERLIG. Saharawiene deler den maten de har. I perioder Under hele oppholdet var studentene under konstant får de bare i seg en tredjedel av anbefalt daglig kalorimengde. politiovervåkning.

5. MIDLERTIDIG PERMANENT. Etter snart førti år begynner – På bussen til El Aaiún kom to politimenn og jaget leirene å minne om små byer. Mursteinen husene er bygget av består stort sett av sand og vann. Kommer det er regnskur, synkvekk de som satt bak oss slik at de kunne sitte der og er husene sammen. 6. Gir ikke opp. Saharawiene demonstrerer holde øye med oss, og da vi kom fram til hotellet vi skulle mot muren. Høsten 2010 ble elleve saharawier drept av marokbo på sjekket de samme politifolkene inn på naboromkanske sikkerhetsstyrker etter en demonstrasjon utenfor byen El met. De fulgte også etter oss mellom alle møtene vi var Aaiún på okkupert område. på, forteller Røssevold.

Etter to dager ble studentene oppsøkt av marokkansk politi som beordret dem om å forlate landet.

– Vi fikk beskjed om at vi hadde brutt en lov som sa at vi som turister ikke hadde lov til å snakke med sivilbefolkningen. Vi spurte dem gjentatte ganger om å få vite nøyaktig hvilken lov Det hender at jeg tenker at livet mitt vi hadde brutt, hvilke paikke har noen mening ragrafer de viste til, men Asria Mohamedtaleb det nektet de å svare på.

For hvert spørsmål vi stilte ble de bare sintere og sintere. Det var en utrolig ubehagelig opplevelse og jeg var skjelven i hele kroppen etterpå. Likevel er det ingenting i forhold til det saharawiene gjennomgår daglig.

36 år i unntakstilstand

Saharawiene er en av de mest utdannede folkegruppene i Nord-Afrika. Likevel er det få av dem som har en jobb å gå til. Asria er heldig. Hun har gått på skole i Algerie og er journalist i saharawisk radio. Hun er også den eneste i familien som har fast jobb, og med lønnen hun får utbetalt én gang hver tredje måned står hun alene om å forsørge en familie på syv personer. Galia er arbeidsledig.

For folk i leirene og de rundt 30 000 nomadene som bor i det frigjorte ørkenområdet øst for muren, fungerer Polisario både som regjering og eneste politiske parti, og til tross for sult og skyhøy arbeidsledighet har de massiv støtte i befolkningen.

– Vest-Sahara er ikke som Norge eller Marokko, sier Asria og retter på sløret.

– Vi befinner oss i en unntakstilstand. Vi har parlamentsvalg, men vi trenger ikke flere partier nå. Det eneste vi vil ha er selvstendighet for landet vårt, og i den saken er vi alle enige.

Vest-Sahara er fullverdig medlem av Den afrikanske union og anerkjent av mer enn 80 av verdens stater. Ingen av dem er europeiske. Derfor kan heller ikke Polisario utstede internasjonalt anerkjente pass. Da Asria og Galia kom til Norge på kulturutveksling i regi av Fredskorpset i fjor sommer, var det med midlertidige pass utstedt av algeriske myndigheter. Fram til passene går ut i juni underviser de ved Red Cross Nordic United World College i Flekke.

– Vi prøver å bruke tiden vi har her i Norge til å snakke så mye som mulig om situasjonen i Vest-Sahara, forklarer Galia.

– Jeg tror den eneste grunnen til at folk i resten av verden ikke støtter oss mer er at de ikke vet hva som skjer med oss.

Å ha rett uten å få rett

Saharawienes rett til selvbestemmelse over eget land er bredt forankret i det internasjonale lovverket. Likevel har mange av dem nå levd 36 år i eksil.

– Her er det begått en stor urett av det internasjonale samfunnet, sier seniorrådgiver i Flyktninghjelpen Richard Skretteberg.

Han har fulgt situasjonen i Vest-Sahara i en årrekke og besøkt flyktningleirene i den algeriske ørkenen.

– At saharawienes rettigheter har blitt tråkket på over så lang tid er mye på grunn av vestens passivitet og spesielt Frankrikes rolle, påpeker han.

– Det er de som står i veien for at Sikkerhetsrådet skal kunne gi MINURSO-styrkene (FNs misjon for en folkeavstemning i Vest-Sahara, jour. anm.) utvidet mandat til å overvåke menneskerettighetene i området. Dette henger ikke prinsipielt sammen med at franskmennene nylig la de samme menneskerettighetene og hensynet til sivilbefolkningen til grunn for å gripe inn i Libya.

Frankrike er Marokkos fremste handelspartner og hver

m

23

5

6

gang konflikten i Vest-Sahara har vært oppe til debatt i En tid for alt FNs Sikkerhetsråd eller i EU har Frankrike talt til fordel for Som en del av Marokkos offensive «marokkanisering» Marokkos interesser. I 2006 presset også Spania gjennom av Vest-Sahara har saharawiene et stående tilbud om å en kontroversiell fiskeriavtale mellom EU og Marokko som bli marokkanske statsborgere. Forutsetningen er at de gir spanjolene anledning til å fiske i saharawiske farvann. offentlig fornekter Polisarios legitimitet og anerkjenner Senest i februar 2011 ble denne avtalen fornyet.

Vest-Sahara som en del av Marokko. Svært få saharawier – Det å utvinne ressurser fra okkupert område uten har benyttet seg av dette tilbudet. at det kommer befolkningen til gode er et klart brudd på – Vi er ganske enkelt ikke marokkanere, sier Asria folkeretten. Likevel tjener Marokko, europeiske stater og kort. selskaper store summer på

Det blir stille en saharawienes bekostning, stund, før hun fortsetter. forteller Skretteberg.

– Det hender at jeg Mange vestlige stater og selskaper Marokko er verdens store summer på saharawienes tenker at livet mitt ikke har største fosfateksportør og noen mening, men jeg kan bekostning tjener milliarder på ulovlig ikke glemme at faren min Richard Skretteberg, seniorrådgiver i Flyktninghjelpen fosfatutvinning fra det okhar dødd for denne saken, kuperte området. Norske jeg kan ikke glemme at jeg myndigheter fraråder norsk næringsliv å operere i Vest- har sett mennesker dø, og jeg kan ikke glemme besteSahara. Ifølge Norwatch hadde likevel Statens pensjons- moren min som døde i flyktningleir med drømmen om fond utland (oljefondet) per 2009 investert i åtte interna- at vi en dag skal få vår selvstendighet. Vi lever denne sjonale selskaper som til sammen står for to tredjedeler erfaringen hver dag. Den har farget hele livet mitt. av alle fosfatkjøp fra okkupert Vest-Sahara. Skretteberg Det blir stille igjen. har ikke sett noe tegn til at oljefondet har trukket seg ut – Dette er noe vi har kjempet for siden vi ble født, forav disse selskapene. klarer Galia.

I tråd med FNs anbefalinger i avkoloniseringssaker – Det handler om verdighet. Ingen kan tvinge meg til ønsker Polisario en folkeavstemning om selvstendighet å være noe jeg ikke er. Jeg er saharawi og stolt av det. Da for Vest-Sahara. Marokko har ikke vært villige til å strek- spiller det ingen rolle hvilke lidelser jeg må gå gjennom ke seg lenger enn til å tilby saharawiene begrenset auto- eller hvor lenge jeg må bo i flyktningleir. Jeg foretrekker nomi under marokkansk kontroll. å ikke høre til noe sted enn å tilhøre Marokko.

– Det er ingen forvirring i denne saken, forklarer Ingen av de to kvinnene er i tvil om at Vest-Saharas Skretteberg. selvstendighet er innen rekkevidde.

– Men selv om FN har vært helt klare på hva som må – Alt tar tid, sier Asria. gjøres, så har MINURSO-styrkene nå vært stasjonert der – Se på Algerie. De kjempet lenge for å løsrive seg fra nede siden 1991 for å få til en folkeavstemning, uten at Frankrike. Vi har bare kjempet i 38 år. Jeg sier «bare», noe har skjedd. Marokko er en okkupasjonsmakt. Likevel men du vet, disse tingene tar tid. Det vil bli endringer. snakker man nå om «to parter» som skal bli enige om en Med oss eller etter oss. «løsning», fortsetter han.

Ifølge FN-paktens kapittel syv kan FN be om tvangstiltak for å skape fred.

– Dersom FN ikke setter i gang tvangstiltak overfor Marokko, kan det fort bli 30 nye år med status quo. Det vil i så fall være en stor tragedie for folket i Vest-Sahara.

Alle foto: EDMUND cluett

MUREN. Den røde stripen viser muren som deler landet på langs.

Rundt den ligger et svært uoversiktlig minefelt. Uken før den norske studenten Lina Røssland besøkte Vest-Sahara, ble en fem år gammel jente sprengt i hjel da hun lekte i området.

VEST-SAHARA

m

• Den saharawiske arabiske demokratiske republikk er anerkjent av cirka 80 av verdens stater.

• Hovedstad: El Aaiún.

• Areal: 260 000 kvadratkilometer.

• Grenser til Marokko, Mauritania og Algerie.

• Befolkning i okkupert område: ca. 400 000 (250-300 000 marokkanske bosettere og 100-150 000 saharawier).

• Befolkning i frigjort område: ca. 30 000.

• Flyktninger: ca 160 000 i Algerie og ca 26 000 i Mauritania.

• Religion: flertallet er sunnimuslimer.

• Naturressurser: store forekomster av fosfat, store fiskeressurser, potensielle forekomster av olje og gass.

Kilder: flyktninghjelpen.no

m

24

STUDVEST

Ukens navn.

Korrespondent.

Designspirer søkes

Nei=Ja (med forbehold) THERESE SANNI Studerer i Frankrike

Lovforslaget er nylig kommet på banen og er et skår i gleden for alle mennesker med middels høye karriereambisjoner: Per dags dato har ikke studenter i Frankrike (i prinsippet) muligheten til å gjennomføre mer enn én utplassering i året i regi av det universitetet de er innskrevet ved. Målet er at bedrifter ikke skal kunne utnytte studentarbeidskraft, noe som er forståelig når man vet at det koster en arbeidsgiver hele 417 euro i måneden å finansiere en utplasseringsplass.

Jeg får denne beskjeden kastet i ansiktet med både tall og fakta da jeg, etter å ha stått i en selvskreven kø foran administrasjonen på skolen, prøver å argumentere for å få gjennomføre en ekstra utplassering i sommermånedene juni, juli og august. Sekretæren på universitetet, som forøvrig heller velger å kikke ned i noen viktige papirer enn å møte blikket mitt, svarer med et kontant: «NON». Jeg prøver meg på et spakt «men» tilbake.

– Det hadde mulig dersom jobben var i Dior eller noe, kommer det plutselig fra under sekretærens hårmanke. Jeg ser mitt snitt til å sammenlikne bokbransje og haute-couture og argumenterer for min sak i ren desperasjon. Det er liten reaksjon å ane fra de brune fjonene.

Denne uken snakker vi med:

Vilde Blomhoff

Studerer: Sammenliknende politikk ved UiB Aktuell med: Ansvarlig for Hulens plakatdesignkonkurranse

Hva er idéen bak denne konkurransen?

Vanligvis lager vi bare plakater forbundet med konsertene våre, men vi vil også gjerne ha plakater som går generelt på Hulen som sted og som rockeklubb.

Deltakerne i konkurransen kan sende inn én plakat eller en serie av plakater.

Hvordan skal en Hulen-plakat se ut, mener du?

Det kan være så mangt. Det kan være en plakat inspirert av en opplevelse på Hulen, en konsert. Det er klart at musikken står i sentrum og vi er og veldig glad i fargene våre da, gult og svart. Men personen som skaper plakaten må selv tolke hva Hulen betyr for ham/henne, assosiasjoner og følelser er nøkkelen. Det er viktig å nevne at navnet bak vinnerplakaten vil være sentralt og det skal være lett å se hvem som har laget den.

Hva er premien til konkurransens vinner?

Den enkelte plakaten eller den plakatse-

rien som juryen synes er den beste vil bli brukt til profilering av Hulen i tillegg til at vinneren får et adgangskort til Hulen, som i et helt år vil gi interngoder og inngang på alle konserter vi arrangerer her.

Men denne konkurransen vil ikke bare gi goder i form av produkter, det vil også gi kreative mennesker en sjanse til å vise seg frem og utvikle seg som grafiske designere. Alle de innsendte bidragene vil også bli hengt opp. Det er heller ikke umulig at denne konkurransen kan åpne for jobb på Hulen for noen unge designerspirer i etterkant.

Hvem har den vanskelige jobben med å plukke ut vinneren?

Vi har en meget kompetent jury som skal plukke ut den beste plakaten. Vi har fått med Gaute Tenold Aase fra Grandpeople og Ranveig Lohne fra Haltenbanken.

Begge disse har masse erfaring med grafisk design og enorm kompetanse på feltet. I tillegg til de har vi også vår egen PR-ansvarlig, Are Johan Litleskare.

Kan hvem som helst melde seg på?

Ja, alle kan være med. Unge, eldre, profesjonelle, uetablerte. Det handler om å spre ordet om Hulen, så da vil vi at en ekstern person skal formidle sitt syn på Hulen gjennom en plakat. Men det er klart, vi foretrekker naturlig nok at en uerfaren person skal få sjansen her.

Har denne konkurransen blitt arrangert før?

Nei, dette er aller første gang – det var en liten idé som plutselig kom til meg. Før i tiden handlet profileringen av Hulen om det å spre ordet om selve plassen, ikke bare i form av konsertplakater som det er mest av nå. Vi vil nå finne tilbake til dette gjennom denne konkurransen og profilere Hulen som en rockeklubb med særpreg.

Tekst: erik lønne Foto: ida helen skogstad

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding Alternatip Skumma Kultur Hodgepodge Jazzonen

Morgenmusikk Frokostblanding Klassisk avsporing Bulldozer Hardcore Dønn i støtet

Morgenmusikk Frokostblanding Soft Science Venstreparty Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 12:30 21:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00 21:00

Morgenmusikk Frokostblanding Democracy Now! Smak Radio Eldrebølgen Homegrown Kollektiv trafikk

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Democracy Now! DNSRL Vatikanet Ordet på gaten

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Democracy Now! Brunsj Poprevyen Undikken Akademia

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Morgenmusikk Frokostblanding Utenriksmagasinet Mir Kinosyndromet Plutopop Fotball på boks

Nyheter Jevnlige nyhetsoppdateringer hver ukedag mellom 08.00 og 10.00!

– Du kan prøve å sende en mail til Mme. X og høre med henne, sier sekretæren endelig før hun legger til: – Husk å argumentere godt for denne jobben din da.

Jeg kaster meg over til biblioteket og kjemper mot Windows 98 for å åpne Internett. Jeg skriver en mail, men har nesten allerede gitt opp håpet før jeg skriver «URGENT» i temafeltet.

Etter det setter jeg meg på bussen og ringer min franske venninne Marianne, mesteren av bakveier i det franske byråkratiet. Et ungt par tafser på hverandre i setet foran meg mens vi kjører forbi Le Panthéon. På utsiden står studentene og tar seg en røyk. Det er en vakker vårdag i Paris.

– Therese, du må lyve, sier Marianne bestemt i andre enden. «Lyve», tenker jeg.

Herregud, jeg har da aldri vært noen stor strateg.

– Si til bedriften at du har kontrakten din klar, men at du ikke kan stikke innom med den før i neste uke. På den måten sikrer du deg jobben og du har tid til å forhandle med universitetet ditt i mellomtiden.

Etter å ha lagt på slår det meg at jeg nettopp har blitt litt bedre kjent med Frankrike: For å få det man vil i dette landet må man insistere, smiske og argumentere. Om man får nei ett sted må man gå til neste kontor og spørre der. Om man får nei der også, går man videre helt til man får et ja. Man må finne på unnskyldninger og om nødvendig dra en hvit løgn for å smyge seg gjennom nåløyet.

En ting er i alle fall sikkert: Man kommer ingen vei om man er naiv nok til å tro at et nei ikke er et potensielt ja med forbehold.

m

STUDVEST

EKSPONERT

Ida Andersen Fotojournalist

25

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Han vet hun egentlig mener tre, når hun sier «to sukkerbiter, takk».

26

13. april 2011

DEBATT

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord.

Kronikk: Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

Fakta før fordømming Likestilling LIVAR BERGHEIM NESTLEIAR og LæRINGSMILJø- OG LIKESTILLINGSANSVARLEG I STUDENTPARLAMENTET VED UIB

Eg vart oppringt av Studvest 1. april for å kommentere oppretting av ei rein mannsforening eg ikkje hadde høyrt om. Og trudde først det var aprilsnarr sidan reine kjønnsforeningar verken er vanleg eller i tråd med vedteken likestillingspolitikk ved UiB. Sidan utgangspunktet var oppretting av ein

fotballklubb for å skape eit betre sosialt miljø for å auke trivselen og minske fråfallet ved instituttet, stilte eg meg positiv til studentengasjementet i seg sjølv. Men eg presiserte kanskje ikkje tydeleg nok at i den grad det hadde direkte med studietilbodet og instituttet å gjere, måtte det vere ope for begge kjønn.

Eg orienterte deretter Likestillingskomiteen ved UiB om saka. Like-

stillingskomiteen har no gjeve ein uttale. Eg har også avtala møte med mannsforeninga for å få vite kva dei faktisk har tenkt å gjere – erfaringsmessig kan ein ikkje blindt gå ut frå at sjølv gode media som Studvest har fått med seg alle fakta. Eg skal gå gjennom likestillingskomiteen sin uttale saman med dei. Eg trur i utgangspunktet at denne foreninga også vil halde seg innanfor UiB sin vedtekne politikk og gjere nødvendige endringar av eigne planer.

Studvest ynskte tydlegvis at eg nærmast på sparket skulle kome med ei krass fordømming av den nystarta mannsforeninga. Det gjer eg ikkje verken med den eller andre nystarta foreningar før eg har undersøkt fakta i saka og gjeve «syndarane» høve til å gjere positive endringar.

Synsing fra Studvest om turnus Turnussaken FRIDTJOV EDLAND NESTLEDER I OG REPRESENTERER STYRET I NORSK MEDISINSTUDENTFORENING BERGEN

Kritikken mot Norsk medisinstudentforening (Nmf) i Studvests leder i uke 12 setter fokus på et betent tema for oss medisinstudenter. Styret i Nmf Bergen synes det er flott at turnussaken debatteres og diskuteres, men vi stiller spørsmål til måten saken framstilles på. En leder i en avis inneholder synspunkter og meninger, men må også forholde seg til reelle fakta – i forhold til tema og organisasjonsstruktur. Lederen er i beste fall basert på kunnskapssvikt, i verste fall på regelrett dårlig journalistisk håndverk. Nmf Bergen presiserer.

Hva er representativt demokrati? Selv om vi regner med at alle aktive debattanter er kjent med begrepet, ser vi det nødvendig å klargjøre ett grunnleggende element:

Et representativt demokrati er fundert på personvalg. Det vil si at velgerne stemmer på personer de har tillit til, og som de mener vil fremme deres interesser. Med andre ord står delegatene fritt til å bruke sin egen dømmekraft i stemmegivningen, og gjøre valg ut i fra den informasjon som delegaten sitter inne med. At turnussaken var betent, og kom til å dominere landsmøtet i Nmf, var ingen hemmelighet i september. Til tross for dette fikk ingen av medlemmene våre som stilte til valg spørsmål om deres holdninger til søknadsbasert turnus. Dette er et demokratisk problem - for oss i Nmf, men også sett i forhold til for eksempel oppslutningen til studentvalget?

Turnusaksjonen har gjort et godt arbeid i å skape engasjement blant studentene.

Landsmøtedelegatene fra Nmf Bergen har som uttalt ønske å speile medisinstudentene ved UiB. For å få et mer nyansert bilde av studentenes stilling til saken, valgte vi å sende ut en nett-

basert spørreundersøkelse, i tillegg til allmøtet som vi alltid har i forkant av landsmøtet. Vi tar selvkritikk for at undersøkelsen ble sendt ut for sent og at spørsmålene i undersøkelsen ikke var perfekte. Da vi analyserte svarene fra undersøkelsen, ble alle dobbeltstemmer, samt stemmer fra ikke-medlemmer, strøket. Resultatet ble 55 prosent i favør trekning. Denne undersøkelsen var kun ment som hjelp for delegatene i beslutningsprosessen.

Delegasjonen fra Bergen delte sin stem meg iv n i ng, 2 for og 2 mot Turnusaksjonens forslag til endring av politisk måldokument. Utenom oss var det kun delegater fra Tromsø som støttet endringsforslaget som gikk inn for en fortsatt trekningsbasert turnustjeneste.

Avklaring om hva som skjer med turnustjenesten ligger i myndighetenes hender. Uansett utfall håper vi i Nmf at en kommende ordning ivaretar en god

tjeneste for ferdigutdannede leger og god tilgang til helsetjenester uansett hvor en bor i landet. Prosessen for en eventuell tilsettelsesprosess via søknad bør, som Nmf har inkludert i politisk måldokument vedtatt i Tromsø, være rettferdig. Vårt standpunkt er bygget på den kunnskapen og mulighetene vi som delegater har, og vi har benyttet mandatet som vi fikk gjennom demokratisk valg av årsmøtet i Nmf Bergen i 2010.

Vårt standpunkt handler ikke om å være feig eller å ikke lytte til medlemsmassen vår. Turnusaksjonens engasjement har virket inn på hvordan vi brukte vår stemmerett, men kunne ikke være ensbetydende for hvordan vi stemte, da det faktisk er medisinstudenter som ønsker en søknadsbasert turnustjeneste.

Uansett utfall vil medisinstudenter ikke miste retten til å fullføre utdannelsen.

Autorisasjon vil ikke avhenge av en søknadsprosess, ingen trynefaktor i verden vil med den nye ordningen kunne hindre en medisinstudent i å bli lege.

Om turnusdebatten Turnussaken KJELL-CHRISTIAN FLO MEDISINSTUDENT VED UIB

Jeg savner en god gjennomgang av Norsk medisinstudentforenings (Nmf) håndtering av turnussaken. Ytringer rundt dette temaet har kommet frem litt innimellom debatteringen av sakens hovedproblemstillinger, og jeg fornemmer en misnøye med Nmfs arbeid blant flere medlemmer.

Nmf ble stilt i en vanskelig situasjon våren 2010, da Helsedirektoratet kom ut med forslag til endring av turnustjenesten to dager før landsmøtet. Før medlemmene hadde hatt tid til å sette seg inn i forslaget, valgte landsmøtet å stemme over saken, og resultatet ble at «Nmf stiller seg i utgangspunktet positiv til et forslag om søknadsbasert opptak til overgangstjeneste». Dette ble gjort uten at årsmøtet visste om beslutningen var i pakt med medlemmenes meninger og

interesser eller ikke. Nå kan det jo innvendes at Nmf ikke kan foreta meningsmålinger for alle saker de stemmer over.

Det er jeg enig i. Videre er det slik at jeg, som medlem, blir representert av dem jeg velger inn i styret til mitt lokallag. Jeg må stole på at de ivaretar mine interesser. Det gjør jeg langt på vei – de gjør i all hovedsak en flott jobb (og det skal de ha takk for!). Men i en sak som denne, som kan få en omfattende innvirkning på alle medlemmer når de er ferdig med studiet, mener jeg det er riktig å gå et skritt lenger enn å la avgjørelsen bero på representativt demokrati. Da må en spørre medlemmene direkte. I samfunnet ellers har viktige spørsmål flere ganger blitt avgjort ved folkeavstemning.

Mange har gjentatte ganger ropt på avstemning eller spørreundersøkelse i tiden etter landsmøtet 2010. Likevel ble ingenting gjort for å få en god oversikt over meningsfordelingen blant medlemmene. Like før landsmøtet 2011 kom Nmf

endelig med en spørreundersøkelse, men svarfristen var kort, og ikke mange svarte. Videre var det flere svake punkter med denne undersøkelsen – den kunne ikke brukes til mer enn å få en delvis oversikt over meningsfordelingen. Fortsatt gjenstår arbeidet med å gjøre en god og valid undersøkelse.

På landsmøtet 2011 ble det av enkelte hevdet at vi «driter oss ut» hvis vi endrer mening nå – vi vil fremstå som useriøse.

Dette har jeg liten forståelse for. Utsagnet får det til å virke som om medlemsmassen er hørt. Etter mitt synspunkt har vi enda ikke gjort oss opp en mening. Vi aner ikke hvordan fordelingen av stemmer virkelig er. At Nmf har vedtatt en forhastet slutning, og står i fare for å måtte gjøre om på sitt synspunkt er så sin sak.

Som forening driter vi oss først og fremst ut hvis majoriteten blir overkjørt – uansett hvilket standpunkt som har flest tilhengere. Utenforstående aktører vil vel heller finne det vanskelig å ta oss seriøst,

når de ser hvor splittet medlemsmassen er, og det samtidig ikke er gjort en god kartlegging av meningsfordeling. Da blir det vanskelig å hevde noe som helst synspunkt med troverdighet.

Jeg både håper og tror at medlemmene i Nmf godtar et vedtak som går mot ens egen oppfatning, gitt at prosessen som førte frem til vedtaket ble gjort på en god og ryddig måte. Uansett standpunkt er det både saken og medlemmene uverdig at debatten blir ført under de forutsetningene som råder nå. Nmf må gjøre det som er medlemmene rettvist – få en oversikt over hvordan synspunktene i turnussaken fordeler seg. Styret oppfordres om nødvendig til å følge fjellvettregel nr. 8: Vend i tide – det er ingen skam å snu.

Medisinstudentene fortjener en forening som representerer sine medlemmer – også i turnussaken!

STUDVEST

27

13. april 2011

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt

DEBATT

Til forsvar for en anmelder jusrevyen ANDERS JAKOBSEN ANSVARLIG REDAKTøR i studvest

TORE FRIESTAD KULTURREDAKTøR I STUDVEST

Som de fleste har fått med seg, anmeldte Kjetil Aksnes Jusrevyen «Et sidesprang» i forrige nummer av Studvest.

I skrivende stund har det kommet mer enn 130 kommentarer på denne anmeldelsen på studvest.no. Innholdet i disse går fra saklig via spekulativ til latterlig.

Blant annet har Aksnes blitt anklaget for å ha fordommer mot Det juridiske

fakultet, og at han brukte anmeldelsen til å få frem dette. Dette stemmer ikke.

Det har også blitt hengt opp «Wanted»plakater med Aksnes’ navn og bilde og dette illustrerer at noe av misnøyen med anmeldelsen har gått langt over streken.

En anmeldelse er en subjektiv mening.

Dette var Aksnes’ personlige mening, og som kommentarene viser, er det mange som er uenige i denne. Det betyr imidlertid ikke at hans dom er feil.

Han argumenterer for hvorfor dette var en revy som fortjener stryk, og at andre

er uenige med ham er naturlig.

Det har også blitt stilt spørsmål ved hvorvidt ansvarlig redaktør og kulturredaktør burde stoppet anmeldelsen.

Det har blitt påstått at vi publiserte anmeldelsen for å skape blest om avisen. Dette stemmer ikke. Studvest ble invitert til å anmelde revyen, sendte en journalist, han likte ikke oppsetningen, og skrev dette i sin anmeldelse.

Siden en anmeldelse er nettopp journalistens subjektive vurdering, kan ikke redaktørene endre på anmeldelsens karakter, på samme måte som vi

ikke kan endre på en subjektiv mening en journalist måtte uttrykke i en kommentar. Det vi derimot skal passe på er at en anmeldelse ikke bryter god presseskikk, for eksempel ved å være hetsende eller sjikanerende. Vi synes anmeldelsen av Jusrevyen er godt innenfor hva som er akseptabelt for en anmeldelse.

Vi ønsker både Jusrevyen og alle andre studentbaserte arrangementer lykke til i fremtiden.

Blå liste er velferdslisten!

Studentparlamentsvalget HANNAH S. ATIc LEDER FOR BLå LISTE

Studentparlamentsvalget ved UiB har, til tross for høyest valgdeltakelse i landet, ofte vært gjenstand for kritikk.

Valgdeltakelsen har alltid vært under 20 prosent, og med lav valgdeltakelse følger lav innflytelse. Årsaken er todelt: Listene er for like, og ingen snakker om det studentene bryr seg om.

Fagpolitikk er viktig, men vårt hovedfokus neste valgperiode vil være velferden til studentene. Enhver som har brakt studentvelferd opp til debatt har blitt anklaget for populisme og umodenhet, men den kritikken er vi villige til å møte med rak rygg. Blå liste er ved dette valget den eneste listen som setter studentvelferden på dagsorden

– Blå liste er velferdslisten!

Vi er tydelige på at vi ikke ønsker en alkoholfri fadderuke. Vi er alle voksne mennesker, og ønsker ikke en detaljregulering av fadderuken. Studentlisten er ikke enig med oss.

Vi er tydelige på at SiB-kaféene har studentfiendtlig prisnivå, og at vår ambisjon er å halvere prisene. Kaféene betaler hverken leie eller moms, og det er ikke urimelig å kreve en mer sosial prispolitikk. Kaféene fungerer i dag som et omfordelingsorgan, der overskuddet går til å subsidiere andre SiBområder. Vi mener dette er uakseptabelt.

Vi er tydelige på at vi ønsker forelesning på podcast, og vi gir oss ikke før

hver eneste forelesning ligger ute på Mi side. Mennesker med små barn, funksjonshemninger, jobb, eller mennesker som har hatt perioder med sykdom i løpet av semesteret, blir i dag møtt med en kald skulder. Forelesninger på podcast vil føre til større mangfold på Høyden.

Vi er tydelige på at vi ønsker konteeksamen i starten av hvert semester.

Gjør du en dårlig eksamen i mai, må du vente til desember for å kunne forbedre deg. Da har du i tillegg en rekke andre eksamener som skal prioriteres.

Alle kan ha en dårlig dag, derfor er konteeksamen i starten av hvert semester viktig for Blå liste.

Vi er tydelige på at vi ønsker bruk av PC på eksamen. Vi mener dagens ordning

er avleggs, og universitetet har rom i sitt budsjett til å kjøpe inn et antall sett bærbare maskiner som kan brukes ved eksamen. Videregående skole har innført dette for mange år siden, og det faktum at UiB havner i bakleksa på dette området er uakseptabelt.

Sosialdemokratene er flinke på fagpolitikk, Liberal liste er flinke på miljøpolitikk, og Studentlisten er flinke på tåkeprat. Blå liste skal være flinke på velferdspolitikk for den enkelte student. En stemme på Blå liste er ikke en stemme til Erna Solberg eller Høyre – en stemme til Blå liste er en stemme til velferdslisten fremfor alle!

Vi ønsker alle et godt valg, og et blått valgresultat!

Studentlisten - verken blåfugl eller rødstrupe!

Studentparlamentsvalget TINE ØVERSETH BLOMFELDT LEDER OG FAKULTETSANSVARLIG I STUDENTPARLAMENTET VED UIB OG REPRESENTERER STUDENTLISTEN

For Studentlisten er gratisprinsippet en grunnpilar for norsk utdanning. I tillegg til retten til gratis utdanning, mener vi du har rett på å være forsikret mens du studerer. Dine rettigheter som student skal ikke være avhengig av sosial bakgrunn og ingen av oss skal kunne ende opp som minstepensjonister!

Men for at gratisprinsippet skal ha en betydning, må vi også legge vekt på kvaliteten i utdanningen. Lik rett til dårlig utdanning gir ingen rettighet!

Forskningen sier mye om hvordan vi lærer best. Likevel benytter ikke universitetet seg av denne kunnskapen i valg at undervisnings- og eksamensmetoder. Det kuttes i de metodene vi lærer best av, som seminarer og veiledning, og eksamensformene legger opp

til en oppramsing av kunnskap fremfor utvikling av enkeltferdigheter som kritisk tenking og refleksjon. Dersom undervisning skal være like attraktivt som forskningen for de ansatte, må de ansatte få mer handlingsrom og verdien av god undervisning må anerkjennes. Uten god undervisning blir det ingen god forskning i fremtiden.

Et godt læringsmiljø er en forutsetning for at studentene skal kunne lære. Ikke bare må vi ha nok lesesalsplasser, de må også kvalitetssikres. I tillegg til et sted å lese fag, må vi ha et sted å prate om det. Vi trenger flere og mer tilgjengelige grupperom. Vi må legge til rette for større fleksibilitet og bedre bruk av arealer slik at flere studenter får mulighet til å bearbeide faget når de selv vil.

Vi trenger også studentlokaler på alle fakulteter slik at studentorganisasjoner får et sted å samles for faglig-sosiale arrangement. Utdanningskvalitet begynner med et fagmiljø hvor studen-

tene føler seg integrert!

Dersom studentpolitikken skal inneha legitimitet må det handles, og ikke bare snakkes. Derfor har Studentlisten stått for en profesjonalisering av Studentparlamentet de siste årene.

Vi har blant annet innført fast arbeidstid for Arbeidsutvalget, budsjett i Studentparlamentet og faste møter med ledelsen. Engasjementet til Studentlisten gjenspeiler seg også i oppmøtet, vi har fylt våre plasser i Studentparlamentet og Velferdstinget i hele vår. Sosialdemokratene var sist sett i Velferdstinget november 2010 og har slitt med å fylle opp sine tre plasser i Studentparlamentet. Vi mener dette understreker viktigheten av også å ha et blikk på forutsetningene for at organet skal fungere. Det er opp til listene å bringe politikken inn i Studentparlamentet. Decisions are made by those who show up!

95 prosent av sakene Arbeidsutvalget jobber med har ikke partipolitiske skillelinjer, de handler om din hverdag som student. Dette må sees i sammenheng med at det i høyskole- og universitetsloven står at «Studentene (..) kan opprette et studentorgan for å ivareta studentenes interesser». Vi mener derfor at det er dine interesser som student og ikke som partipolitiker som skal fremmes. Studenter er ikke først og fremst røde eller blå, men studenter!

Hvorfor sitter vi da i Arbeidsutvalget uten noen fra rød side? Vi er avhengig av de som stiller opp.

28

13. april 2011

DEBATT

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord.

Kronikk: Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

Universell tilpasning av studentboliger Studentboliger KRISTINA DAAE SMEDSVIG LEDER AV HøYRES STUDENTERFORENING I BERGEN

EIRIK STENBY HAUGE STYREMEDLEM I HøYRES STUDENTERFORENING I BERGEN.

I forrige ukes utgave av Studvest presenterte Høyres Studenterforening i Bergen vårt ønske om at studentboliger skal fritas fra kravene om universell utforming i den nye plan- og bygningsloven. Disse kravene har blitt så kostbare å gjennomføre at mange prosjekter står i fare for å ikke bli realisert. De boligene som realiseres vil koste mer å bygge, og dette er det studentene selv som må ta

regningen for i form av økte leiepriser.

I tillegg vil de være svært upraktiske for funksjonsfriske, da bad og soverom må være langt større enn hva som har vært bygget tidligere. Vi mener at studentboliger skal være rimelige og praktiske, og dette er bakgrunnen for vårt ønske om at studentboligene skal fritas fra loven.

Vi i Høyres Studenterforening vil understreke at vi vil at det fortsatt skal være tilbud om studentboliger som er universelt tilpasset for de som har behov for dette. Realiteten er at SiB har en overdekning på slike tilpassede

boliger. I fjor sto 75 nye leiligheter på Fantoft klare for personer med nedsatt funksjonsevne uten at noen med disse behovene flyttet inn. Det er derfor beklagelig at Unge funksjonshemmede kaller oss for arrogante i Studvest.

Høyres Studenterforening har nemlig alltid vært helt klare på at en viss andel av de nye studentboligene skal være universelt tilpassede. Vi mener det er viktigere å bruke ressursene på å bygge noen svært godt tilpassede leiligheter for de som har dette behovet.

påstår at de nye kravene ikke vil gi økte priser. Statssekretær Kyrre Lekve (SV) i Kunnskapsdepartementet har tidligere slått fast at de nye kravene vil gi økte kostnader, noe han mente at studentene måtte betale for gjennom økt leie. Vi i Høyres Studenterforening i Bergen aksepterer ikke at studentene skal ta regningen for den nye standarden. Derfor krever vi at studentboliger fritas fra kravet om at samtlige boenheter skal være universelt utformet.

Videre er det med stor undring vi registrerer at en jurist i Kommunaldepartementet

Løysing på Studvest si påskekrim: Dersom ein hadde sjekka lengda på ASF-leiar Jon Hågan Fjelland sin siste samtale, hadde ein nok oppdaga at han eigentleg ikkje har prata med nokon. Sjølv om det nok er mykje som må ordnast før ULVER-konserten, lar ikkje dette seg gjere frå ein plass utan telefondekning (Hulen manglar dette). I tillegg til å vere ein dårleg løgnar, har ikkje Jon Hågan vore særleg varsam i gjerningsaugenblinken heller; han har etterlate seg plasteret han hadde på handa då møtet byrja.

BERGENFEST TORSDAG28APRIL

Noe på hjertet?

TOKONSERTER

ÉNBILLETT

JIM STÄRK PETE MOLINARI

OL E BUL L SC E N E

TOKONSERTER

ÉNBILLETT

CANDI STATON

MIGHTY SAMMCCLAIN & K NU T R E I E R SRUD

TOKONSERTER

ÉNBILLETT

ME AND MY ARMY

THE IRREPRESSIBLES

RICK’S TEATER LOGEN TEATER

TOKONSERTER

TOKONSERTER

ÉNBILLETT

ÉNBILLETT

ARTGARDEN

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev og kronikker.

JAA9 & ONKLP

G-SIDE USF VE RF T E T MADAM FELLE JOANNE SHAW TAYLOR

Innleveringsfrist er fredager ­kl. 15.00.

Skriv til debatt@studvest.no

DERIDE

DAGOBA GARAGE

B E RG E N F E ST 2 0 1 1 ONSDAG 2 7 A PR I L � SØN DAG 1 M A I

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT BERGENFEST.NO

BILLETTER

BTkortet

BILLETTER PÅ BERGENFEST.NO B I L L E T T S E RV I C E 8 1 5 3 3 1 3 3 , P O ST E N G R I EG H A L L E N 5 5 2 1 6 1 5 0 , NA RV E S E N 7-ELEVEN, APOLLON 55315943 G RU PPE R O G HOT E L L PA K K E R : 0 9 9 0 1

STUDVEST

29

13. april 2011

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt

DEBATT

Å vera eller vere Nynorsk MARTIN ÅRSETH NESTLEIAR I STUDENTMåLLAGET I BERGEN

I førre Studvest skriv nyhenderedaktør Gerd Margrete Tjeldflåt om denne nye rettskrivingsnorma i nynorsk. Eg vil rosa nyhenderedaktøren for å ta opp eit viktig tema. Det syner at Studvest er oppteken av språk. Flott! Eit par presiseringar er jamvel på sin plass, analysen hennar treng å fyllast ut.

Tjeldf låt framstellar arbeidet til nemnda som ferdig, det er ikkje riktig. Nemda har levert si innstilling til Språkrådet, og dei skal ta saka vidare til Kulturdepartementet. Norma vert realitetshandsama båe stader.

Det Tjeldflåt skriv om «ynskje» og

«ønske», og «fylgje» og ikkje «følge» har nemnda «fiksa» ved å gjera j-en valfri.

Det vil for det fyrste laga mange fleire former og difor større formsprik. For det andre vert det vanskelegare å skilje mellom substantiv og verb. Det er ikkje så enkelt at Tjeldflåt berre kan retta på eit ord eller to som irriterar ho, det får fylgjer andre stader. Språket må sjåast meir heilskapleg enn det. Dei som er spesielt interesserte kan ta ein titt på Voss Mållag sitt framlegg om ein tradisjonell og fylgjerett nynorsk.

Det er heilt rett at hovudføremålet var «å laga ei tydeleg, enkel og stram norm for nynorsk, utan sideformer», men det var òg fleire mindre prioriterte føremål i mandatet nemnda fekk. Til dømes «Breitt talemålsgrunnlag, mykje brukte former og ord, geografisk spreiing og

skriftspråktradisjonar er difor blant dei viktigaste faktorane som skal balanserast i den nye norma». Nemnda har tolka mandatet noko annleis, og ikkje fulgt den prioriterte lista frå Språkrådet.

Me lærer ikkje språk av ordbøker og normendringar, men av å lesa og bruka det. Å klaga på nynorsken for valfridomen og formspriket vert heilt feil. Bokmålet har òg mykje valfridom. Det er mogleg å skriva «heim», «høg», «samd», «kjærleik», «stundom», «døme», «skilnad» og så bortetter, men det er etablert ein praksis om kva som er tillate og ikkje – heilt uavhengig av kva som står i bokmålsordlista. Ein slik praksis finst ikkje hjå nynorskbrukarane.

Skulen, media, offentlege verksemder og tenestemenn, samt andre som nyttar

norma har stor innverknad på samfunnet som heilskap, men det er ikkje dimed sagt at det vert skrive kvalitetsnynorsk innanfor desse områda. Det trengs ei kompetanseheving, spesielt for offentlege tenestemenn og ikkje minst norsklærarar.

Det trengs ei haldningsendring som gjer at forlaga som tingar omsetjingar av skulebøker tingar noko anna enn det som er nærmast mogleg bokmål. Det finst utfordringar utanfor rettskrivingsnorma som det bør gjerast noko med før me set i gang arbeidet med ei rettskrivingsnorm.

Som Ivar Aasen sa, «det skal gode Naser til å finna ein Veg i Myrkret». Me må ikkje gå oss vill i normeringsmyrkret, men lyfta hovudet og sjå andre stader òg. Takk, Ivar Aasen.

30

13. april 2011

KULTUR

STUDVEST

Legger ned Hole in the sky

Årets arrangement blir slutten for festivalen som nå legges ned til tross for formidabel suksess. – Hole in the • Sky er en greie vi har holdt på med i tolv år. Vi har investert enormt med tid og hatt noen helt fantastiske opplevelser. Men vi er blitt eldre nå og alle har flere forpliktelser. Faren er da at vi ikke investerer nok tid i festivalen og at den fader ut. Det ville vi ikke, forteller festivalgrunnlegger Torgrim Øyre til BA. Avslutningsfestivalen fra 24. til 27. august inkluderer «de fire store» innen norsk metal – Immortal, Enslaved, Mayhem og Satyricon skal for aller første gang spille på samme festival.

I krimm Den topper bestselgerlister, preger påsken og gir oss endelige svar i en verden der lite er fastsatt. Studvest har funnet ut hvorfor.

Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG Foto: jarle hovda moe

LIDENSKAP. Masterkunstner Patricio Esteban Briceño vet at framtiden som kunstner er usikker, men er glad så lenge han får drive på med det han ønsker.

Fra klasserom til kunsthall Det som kunne krype og gå innen Bergens kunstverden var møtt opp da 24 håpefulle masterstudenter skulle forsvare to års hardt arbeid.

Tekst: GINA RAANAAS TANDBERG Foto: emil weatherhead breistein

Fredag var det duket for åpningen av masterstudentenes utstilling ved KHiB – med det velklingende navn «Pines and Powerlines».

– Det er ingen entydig tanke bak tittelen, bortsett fra at vi likte ordlyden, sier KHiB-student Linda Soh Trengereid, som mener at utstillingen ikke har behov for noe manifest.

Det er rart å tenke på at det du har brukt halvannet år på, vier folk kanskje tre minutter Linda Soh Trengereid, masterstudent

– Kunstens kraftlinje er ladet nok i seg selv.

De 24 kunstnerspirene deler arealet i Bergen Kunsthall frem til 2. mai.

En gulrot Blant utstillerne er Lina Kristin Holme, som kan fortelle at det å dele lokale med så mange er en utfordring.

– Jeg ville jo heller hatt hele kunsthallen for meg selv. Men det fine er at man fremhever aspekter hos hverandre, legger hun diplomatisk til.

Jeg ville jo heller hatt hele kunsthallen for meg selv Lina Kristin Holme, masterstudent

K l a s s e k a m e r at P at r i c io Esteban Briceño synes det er helt greit å dele.

– Det er noe man bare må forholde seg til. Jeg synes helheten funker dritbra.

Trengereid mener at klassen har et fint samhold, noe som gjenspeiles i utstillingen. Hun liker utstillingsplassen på tross av at det er litt trangt.

– Det er en gulrot. Men det er rart å tenke på at det du har brukt halvannet år på, vier folk kanskje tre minutter, sier hun.

Sjokkblandet fryd Paula Crabtree, rektor ved KHiB, er svært stolt over utstillingen.

– Den representerer bredden

masteren kan tilby, sier hun.

Utstillingen er spenstig og dynamisk og viser den fine balansen mellom individualitet og samarbeid som vi står for, hevder rektoren.

Blant de frammøtte er også Rachel Huglen som skal starte på masterprogrammet til høsten.

– Jeg blir slått av sjokkblandet fryd – fordi de er så flinke, og fordi jeg må leve opp til dette om to år, sier hun.

KHiB har et av landets aller høyeste søkertall, men rektoren mener likevel at det ikke er grunn til å kvie seg for å søke.

– Vi ønsker ikke ferdige kunstnere, men ser først og fremst etter potensiale, påpeker hun, og understreker betydningen av motivasjon.

– Vår master er et av landets aller mest krevende studier, men sånn skal det være.

Merkelig business Etter utstillingen venter en usikker fremtid for de nyutd a n nede k u n st st udentene.

Trengereid skal sammen med ni klassekamerater opprette et kunstnerkollektiv.

– Vi har en vanskelig framtid foran oss, men vi vet hva vi går til, hevder hun.

Også rektoren er positivt inn-

stilt til de nyutdannede kunstnernes framtid.

– Det er vanskelig å si, men Bergen er jo en fantastisk kulturby. Vi ser at veldig mange av de som går ut fra KHiB blir værende, noe som er utrolig viktig for byen, understreker hun.

Vår master er et av landets aller mest krevende studier, men sånn skal det være

– Bokbransjen er veldig høstorientert, men påskekrim-fenomenet har snudd litt på det, mener Christ Tvedt, som forrige uke mottok Rivertonprisen for sin nyeste roman Dødens sirkel.

– Det er en personlig tilfredsstillelse å motta prisen. En får et slags offentlig godkjent-stempel.

Etter at det ble annonsert at jeg var vinneren har jeg fått mye mer oppmerksomhet, jeg fikk for eksempel 25 nye venner på Facebook på en dag, sier forfatteren og smiler.

Tvedt er den femte vinneren av Rivertonprisen fra Nord- og Midthordaland, men verken han eller krimkollega Gunnar Staalesen tror området skiller seg ut krimmessig.

– Nei, jeg har ingen opplevelse av at området er sterkere krimmessig enn andre deler av landet, sier Staalesen.

Krim som sosialt holdepunkt Vi m ø ter for fat ter ne på Wesselstuen. Praten går løst.

Begge kom ut med kriminalromaner i høst, begge har nå vunnet Rivertonprisen (Staalesen to ganger) og begge er enige om at det finnes spilleregler innen sjangeren.

Paula Crabtree, rektor KHiB

Holme er overbevist om at det kommer til å gå bra.

–Jeg tar det som det kommer.

Man må det. Det er en merkelig business, legger hun til.

Briceño lever også i håpet om å gjøre det bra.

– Det viktigste er at jeg får gjøre det jeg vil. Resten er ett fett.

KHIB

• Kunsthøgskolen i Bergen ble etablert i 1909.

• Består av avdeling for design, avdeling kunstakademiet og avdeling for spesialisert kunst.

• Aktuelle med masterstudentenes utstilling «Pines and Powerlines» 8. april - 2. mai.

Krim er som bokbransjens pop Chris Tvedt, krimforfatter

– Når verden ellers er i ubalanse er det greit å ha krimmen, der en får konkrete svar. Å kalle noe en krimbok impliserer at en skal gi svar på gåten, det er en slags kontrakt med leseren, mener forfatterne.

Staalesen forklarer at han aldri leser et annet verk av en krimforfatter om han i første bok ikke får svar på de grunnleggende spørsmålene. Selv om Staalesen og Tvedt vier mye tid til å skrive krim, pleier de likevel å lese bøker av andre i sjangeren.

Gamle sanger om igjen – Mye av grunnen er å følge med

STUDVEST

31

13. april 2011 Nytt serveringssted på Studentsenteret

Apollon blir platebar

•

Siden 1976 har Apollon solgt plater. Nå vil de også selge vin, øl og mat fra Colonialen. Daglig leder Tor Tessem forteller at Apollon starter kafédrift for å ha flere bein å stå. – Både DVD- og CD-salget er nedadgående. Vi selger forsåvidt like mange CD-er som før, men de er langt billigere enn tidligere. Derfor vil vi selge mat og drikke, slik at vi fortsatt kan tilby kundene våre vinyl og CD-er, sier Tessem til BT. Hvis de får bevilling, håper Tessem å kunne starte serveringstilbudet til høsten. – Dette blir ingen nattklubb. Vi skal primært drive platebutikk, men serveringsmuligheter utvider jo tilbudet, forteller han.

Studentkafeene har spennende planer på gang, melder SiB på sine nettsider. Ombyggingen av • bistrodelen på Studentsenteret allerede er startet. Her skal de åpne et serveringssted som får navnet

«Muntlig». – Dette skal være spiseri og bar, og hovedmålet er at det skal finnes et sosialt møtested for studentene på Studentsenteret også på kveldtid, sier direktør i Studentkafeene, Ørjan Vågstøl.

På dagtid vil det være vanlig kafé, men det på kveldstid vil finnes ulike underholdningstilbud. – Vi planlegger å avholde mindre konserter, quiz og foredrag, forteller Vågstøl. Planlagt åpning for det nye konseptet er satt til starten av mai.

mens mystiske verden på det nye som skjer, vi vil jo ikke skrive om samme tema som en annen forfatter nettopp har gjort, forklarer de.

Staalesens og Tvedts nyeste roma ner hadde i følge dem selv påfallende likheter, da begge skrev om Øygarden på Vestlandet.

– Krim er som bokbransjens pop. Det er variasjoner over kjente temaer og det er relativt ofte like plott, sier Tvedt.

Begge er enige om at de uoppklarte forbrytelsene trigger krimforfattere.

– Alle krimforfattere begynner alltid å diskutere Orderud-saken utpå kvelden, forklarer Staalesen og smiler.

Krim er et speilbilde av samfunnet, det handler om vår egen hverdag Lars Helge Nilsen, bokanmelder BT

Kobling mellom krim og påske Hans H. Skei, professor i allmenn litteratur ved UiO og president i Rivertonklubben, forklarer hvorfor krim har blitt en norsk påsketradisjon.

– En pleier å si at dette ble et påskefenomen etter at boken «Bergenstoget plyndret i natt» kom ut i 1923. Den koblet påske og krim sammen, og dette utnyttet forlaget, sier Skei.

Boken kom nemlig ut lørdag før palmesøndag, og forlaget markedsførte dette iherdig.

Professoren mener i tillegg at det er flere grunner til at krim passer

KULISS FOR KRIMDRAMA. Både Gunnar Staalesen og Christ Tvedt er enige om at Bergen egner seg godt i kriminalromaner.

godt sammen med påsken.

– Nordmenn har relativt lang påskeferie, og krim er lettlest og populært å ha med seg på fjellet. Dette er jo grunnen til at Rivertonprisen blir utdelt rett før påske, det er bra reklame, sier presidenten for Rivertonklubben.

– Speilbilde av samfunnet – Krim omhandler ofte urbane miljø, sånn sett egner Bergen seg

fint. Men Staalesen tar jo livet av flere i én bok enn det som faktisk skjer i Bergen på 40 år. Jeg tror ikke byen skiller seg ut kvalitetsmessig på krim, mener Skei.

Lars Helge Nilsen, bokanmelder i BT, har anmeldt krim i 25 år og tror det er flere grunner til sjangerens popularitet.

– Krim er et speilbilde av samfunnet, det handler om vår egen hverdag. Den gir oss et blikk inn

i vår egen samtid, forklarer han.

Litterær nerve Nilsen har fulgt Chris Tvedt fra starten av karrieren, og mener han var en verdig vinner av årets Rivertonpris.

– Han kom som et friskt pust.

En god krim skal ha en tone og en nerve som griper deg fra starten av. Som gammel norsklærer legger jeg også stor vekt på det litterære,

forklarer BT-anmelderen.

Han forklarer også hvorfor skandinavisk krim har et såpass godt rykte.

– Ingen har det så godt som i det skandinaviske velferdssamfunnet, likevel er det noe som lurer under overflaten. Dette fascinerer Europa, sier Nilsen.

Selv anbefaler han studentene å jakte på den gamle krimmen til påsken.

Fem på Høyden

1. Hvorfor tror du påskekrim er så populært?

2. Skal du lese krim i påsken?

Camilla Fidje (24) Tegnspråk og tolking 1. Jeg vet ikke helt, jeg ser ikke sammenhengen.

2. Jeg skal lese en ny Varg Veum-bok. Krim er bra som ferielektyre, men det er nok tilfeldig at jeg skal lese det nå i påsken.

Erlend Horn (23) Sammenlignende politikk 1. Jeg har alltid spurt meg selv om det. Det har nok blitt en tradisjon, men jeg vet ikke hvorfor.

Det er kanskje fordi folk har fri og tid til å lese eller se krim.

2. Jeg skal ikke lese krim, men skal nok se krimserier på hytten.

Christian Sommer-Larsen (24) Fysioterapi 1. Det er nok bare fordi det er lett fordøyelig litteratur, og kanskje fordi det tar rundt en uke å komme gjennom en krimbok.

Kanskje det har noe med Bibelhistorier å gjøre.

2. Jeg tror jeg skal lese krim i påsken. Ikke fordi det er påske, men fordi at når jeg først leser noe utenom pensum så blir det fort krim.

Stian Grundstad (20) Film- og TV-produksjon 1. Vet ikke helt hva som årsaken til det, men kanskje fordi påsken er en kosestund og fordi folk liker å ha noe spenning. Det har nok med tradisjon å gjøre.

2. Nei, jeg er ikke så glad i krim.

Karina Kismul (19) Arbeidsog organisasjonspsykologi 1. Nei, det er jo egentlig mer naturlig om det hadde vært knyttet til vinteren. Da er det jo mer skumring.

2. Jeg tror jeg skal lese litt krim.

Jeg følger strømmen litt.

32

13. april 2011

STUDVEST

KULTUR

Uviss vei vid Søkertallene på Griegakademiet er fortsatt stabile, men ledelsen frykter at den negative omtalen den siste tiden skal få konsekvenser.

Tekst: THOMAS GEORG NORDAL Foto: anders helgerud

UFORUTSIGBART. Kristina Daae Smedsvig, formann i Høyres studentforening i Bergen, syns det er vanskelig å forholde seg til Kulturstyret når de endrer praksis uten å endre reglene.

Misfornøyd med støttereform Søknaden fra tidsskriftet Reform som ble innvilget av Kulturstyret i fjor ble gitt avslag i år, uten at det har vært endringer i reglene.

Resultatet blir at HSFB muligens ikke får gitt ut siste nummer av Reform i år.

Tolker reglene annerledes Leder for Kulturstyret, Jorid Martinsen, forklarer at grunnen til at Reform fikk tidskriftsstøtte i fjor og ikke i år, skyldes Tekst: ASTRID HAUGE RAMBøL Foto: anders helgerud to ting.

– Reform hadde vært ute av Kristina Daae Smedsvig, for- drift en stund, og man hadde mann i Høyres studentfore- i k ke sa m me i n for ma sjon sning i Bergen (HSFB), er skuffet grunnlag som hos andre, men vi etter å ha fått endelig avslag på lot tvilen komme dem til gode. søknaden om støtte til utgivelse For det andre tolket Kulturstyret av tidsskriftet Reform. statuttene annerledes i fjor enn HSFB har i år som i fjor søkt vi gjør i år. Vi er opptatt av at tidsom ordinære driftsmidler, samt skrifter ikke skal bli behandlet tidsskriftsstøtte for å kunne gi på en annen måte enn andre ut me d le m sorganisasjoner, bladet Reform. og stiller krav F ø r s t n e v n t e Jeg føler at til adskilt økosøknad ble inn- Kulturstyret ikke har nomi. vilget uten pro- gjort jobben sin som Eirin Høysett, blemer. De fikk tilretteleggere av redaktør i tidsså beskjed om skriftet Latinkultur, men at de har at HSFB ikke A mer i k a, formotarbeidet oss k u n ne mot ta Kristina Daae Smedsvig, formann Høyres teller at også de t i d s s k r i f t s - studentforening i Bergen har fått beskjed st ø tte siden om å ordne opp de allerede fikk ordinær drifts- i økonomien, men at de likevel støtte. fikk innvilget søknaden om – Søknaden i år var tilsva- støtte. rende fjorårets, og da fikk vi – Tidsskriftet har eget budinnvilget begge. Jeg syns det er sjett, men benytter seg av en uforutsigbart og veldig vanskelig felles konto med resten av orgaå forholde seg til Kulturstyret nisasjonen. Kulturstyret har når de endrer praksis uten at det godtatt dette siden vi kan vise har blitt gjort endringer i regel- at vi bruker pengene våre til det verket. de skal bli brukt til.

– Dårlig veiledning Etter endelig avslag fikk HSFB forslag om hva de kunne gjøre til neste år, som enten var å søke om et større beløp til drift, eller søke som to adskilte organisasjoner.

– Vi er en liten studentorganisasjon, og er ikke tjent med å ha to økonomier. Det som er mest frustrerende er at vi får disse løsningsforslagene nå, når det er for sent å gjøre noe i år. Vi har fått dårlig veiledning underveis, og jeg føler at Kulturstyret ikke har gjort jobben sin som tilretteleggere av kultur, men at de har motarbeidet oss, sier Daae Smedsvig.

Martinsen i Kulturstyret beklager at mulige løsninger kanskje ikke kom tydelig nok frem i svaret på første klage, men hevder at saksbehandlingen har gått riktig for seg.

ligget under siden 1995. Både en ekstern og en intern rapport som har blitt laget sammenfaller på dette punktet, og viser at å ligge under HF-fakultetet ikke har kommet GA til gode.

Dekan ved HF-fakultetet, Gjert Kristoffersen, ser at den nåværende ordningen ikke har kommet musikkakademiet til gode. Hvorvidt dette vil fungere bedre i fremtiden er han usikker på.

– Vi må jobbe for å få inn i en egen budsjettmodell som passer til den virksomheten GA driver i dag, sier han.

Et møte mellom studenter ved Griegakademiet (GA) og instituttleder Frode Thorsen tirsdag formiddag ga ingen endelige svar på hvordan fremtiden til musikkstudentene vil se ut. En Mulig kunstfakultet teoretisk romplan ble lagt frem En idé som har vært diskutert løst for studentene. Thorsen pekte i flere år som en mulig løsning deretter på utfordringene ved å på problemene ved skolen er en realisere dette romprogrammet sammenslåing mellom GA og i Nygård skole.

Kunsthøgskolen i Bergen.

– Dette vil gi omtrent 34,2 – KHiB er en interessant samkvadratmeter per student, og arbeidspartner, men sammenda holder vi oss godt innenfor slåing er fortsatt helt i det blå, de normene Norges musikk- og det er mye opp til kunsthøghøgskole og andre tilsvarende skolen om de er interessert i en st ud iesteder ha r, fork la rer slik tilnærming, sier Thorsen.

Thorsen.

KHiB, som er Norges nest Tallene ble kritisk gjennom- minste høgskole, innrømmer at gått av studentene på møtet. De de ser problemene med å være reagerer på at minst. Rektor romfordelingen KHiB er en interved KHiB, Paula fortsatt er man- essant samarbeCrabtree, sier gelf ull, siden likevel at de er idspartner, men et mye av arealet og sk a l være vil gå til annet mulig samarbeid er en selvstendig enn øvingslo- fortsatt helt i det blå institusjon. Hun Frode Thorsen, instituttleder Griegakademiet kaler. ønsker et faglig – Det vil samarbeid med fortsatt være for få øvingslokaler UiB, men har ingen umiddelbare i forhold til antall studenter, planer om en sammenslåing. mente en av de fremmøtte stu- – Et sterkere faglig samardentene. beid er selvfølgelig ønskelig for Thorsen understreket at en kunstnerisk utvikling, men den nåværende planen kun er foreløpig har vi ingen planer om et utkast, og at studentene skal å slå oss sammen med GA og UiB, være med på å forme den ende- sier Crabtree. lige romløsningen.

Park med ny tone Økonomisk løsriving Med foreløpig stabile søkertall En a nnen v iktig fa ktor for frykter ikke Thorsen at den negaGA er en mulig løsriving fra tive omtalen GA har fått den siste H F-fa k u ltetet, som de ha r perioden skal få umiddelbare

KULTURSTYRET

DETTE ER SAKEN

• Velferdstingets utøvende organ for kulturpolitikk. De skal bidra til å styrke den kulturelle aktiviteten og det sosiale tilbudet til studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

• Bevilger årlig om lag en million kroner til studentkulturen i Bergen.

• Er også et kompetanseorgan som arrangerer kurs, og kan kontaktes for hjelp og støtte for organisasjoner.

• Studvest skrev 30. mars at Griegakademiets lokaler ved Nygård skole utgjorde en helserisiko for studentene.

• En eksternrapport forteller om dette, men også om flere andre mangelfulle forhold ved instituttet, blant annet at det er investert altfor lite i lokaler, utstyr, infrastruktur, drift og stillinger ved akademiet, at fasilitetene som instituttet rår over er «svært mangelfulle og med akutt behov for opprustning og oppgradering» og at lokalene er for små og ikke holder den standarden som er forventet. For eksempel er lydisolering mellom øvingslokaler manglende.

• Tirsdag 12. april avholdt Griegakademiet et møte hvor den eksterne rapporten i grove trekk ble gjennomgått og diskutert.

• En ny romplan ble fremlagt og studentene fikk komme med sine innspill til denne.

STUDVEST

33

13. april 2011

KULTUR

dere for Griegakademiet

USTEMT VENTILASJON. Det er flere problemer på Griegakademiet, spesielt med tanke på plassmangel, men også vedlikeholdet i de rom som kan brukes. Lisa Laila Gontarek og Maria Therese Bersås (speil) viser dårlig renhold i praksis.

konsekvenser, men er sikker på at denne situasjonen kan snu fort, om de ikke får orden på lokalene.

– Antall søkere er per i dag på samme nivå som tidligere år, og

vi opplever at studentene søker seg hit på grunn av våre svært dyktige lærere, i tillegg til at Bergen er en attraktiv musikkog kulturby sier Thorsen.

I en negativ periode for GA

klarer han likevel å se noen lysglimt, og nevner at seks millioner kroner har blitt bevilget til fornying av instrumentene på musikkakademiet.

– I løpet av de siste tre årene

har vi fått skiftet ut store deler av instrumentparken vår. Dette er også noe vi har jobbet lenge for, og vi føler at universitetsledelsen har sett behovet her, sier Thorsen.

Faksimile. Studvest nr. 12, 2011

– Dette er en hastesak Lisa Laila Gontarek i Studentutvalget ved Griegakademiet mener problemene burde vært tatt tak i tidligere.

Tekst: KJETIL AKSNES

– Studentutvalget har jobbet en del med dette. Vi har tatt opp at vi ønsker bedre renhold ved Griegakademiet. Noen vinduer er ødelagt og det er forbudt å lufte i øvingsrommene, blant annet fordi vinduer kan falle ut. Det er viktig med lufting for

flygel og piano, sier Gontarek. Øvingslokaler til besvær En rundtur i gangene på Nygård skole illustrerer problemene.

Studvest blir vist støvfulle rom med dårlig luft og få muligheter til å åpne vinduene.

– Det er ikke ideelt i det hele tatt. Øvingsrommene ser forferdelige ut. Jeg hadde ikke klart å jobbe her inne, sier Gontarek idet vi blir vist et klasserom.

– For meg er dette mitt andre hjem. Man vil ikke ha det skittent i huset sitt, mener hun.

Manglende informasjon Dav id Sk inner er student ved Gr iega kadem iet.

Komposisjonsrommet ble vanskelig å bruke for ham, ettersom han blødde neseblod da han satt der inne.

– Vi fikk ikke informasjon om luftproblemene på bygget før vi begynte, men vi ble godt kjent med dem etter hvert, sier han.

For Skinner er det ikke aktuelt å bytte skole eller søke seg til andre steder, men han

ser at det er problematisk for andre å være her.

– Det er for eksempel meget va nskelig for astmatikere, mener Skinner.

Man vil ikke ha det skittent i huset sitt Lisa Laila Gontarek Studentutvalget på Griegakademiet

– Gir dårlig omdømme Rådgiver i kommunikasjonsbyrået Nucleus, Nils Ragnar Løvhaug, mener søkertallene

snart vil gå ned som følge av de dårlige forholdene.

– Det vil bli lagt merke til om forholdene blir dårligere år for år, og dette vil også få følger for kvaliteten på søkerne, lærerne og da også undervisningen, sier Løvhaug.

Han mener universitetet må prioritere Griegakademiet i sin fremtidige budsjettbruk.

– De får heller finne andre områder å spare penger. De kan ikke spare seg til fant på dette området, sier Løvhaug.

Bergenfest

Lørdag 30. april

&

Ekkofestivalen

2011

Presenterer:

USF Verftet

ARTISTER

UK

UK

Hotflush Recordings

NO

UK

BE

Tellé

Domino Records

Eskimo

ARTISTER

UK

Ghostly

US

AU

AU

679

Permanent Vacation

Permanent Vacation

Warp

SE

Italians Do it Better

ARTISTER

US

NO

AU

UK

NO

Unviversal

Cascine

Transgressive THE FIX INNGÅR I BERGENFEST DAGSPASS LØRDAG. BILLETTER PÅ BERGENFEST.NO, BILLETTSERVICE.NO TLF 815 33 133, POSTEN, NARVESEN & 7-ELEVEN. FOR MER INFO SE THEFIX.NO

STØTTET AV BERGEN KOMMUNE, HORDALAND FYLKESKOMMUNE OG NORSK KULTURRÅD

NO DESIGN AV

STUDVEST

35

13. april 2011

KULTUR

En mann for sin gitar

LEKEN LERCHE. Sondre Lerche slik vi kjenner ham best, med smilet om munnen og gitaren rundt halsen.

Etter lang ventetid var han endelig tilbake i hjembyen. Vi tok en prat med Sondre Lerche om Bergen, USA og hans nye plate.

Tekst: ERIK LøNNE Foto: hanne kristin lie

– Jeg tar det dag for dag.

Jeg vet egentlig like lite som alle andre om hva fremtiden bringer.

I andre enden av lokalet hører vi trommis Dave Heilman dundre løs på skarptrommen. Det blir et lite opphold i samtalen, før Lerche fortsetter.

– Jeg ble kjent med Dave i New York, han er utrolig dyktig og jeg måtte ha han med i bandet, forteller 28-åringen som de siste seks årene har bodd i «The Big Apple» sammen med kona, Mona Fastvold.

– Det er helt topp å være tilbake i Bergen, sier Lerche og smiler.

Vi befinner oss i kjelleren på Garage, hvor han om noen få timer skal s p i l l e ko n Det er helt topp sert. Bergens – Et kjipt samå være tilbake i store søn n funn Bergen er t i lba ke i Me n L e rc he Sondre Lerche hjembyen, i for tel ler at hvert fall for livet i statene et par dager. Om han har tenkt ikke alltid er like bra. Det er til å flytte tilbake til vestlands- veldig annerledes fra det norske hovedstaden på permanent basis samfunnet. med det første er derimot ikke – Et kjipere samfunn kan sikkert. man si.

– Hva mener du med det?

– Vel, hvis man faller utenfor så er det ikke så mye å lene seg på, samfunnet er ikke like inkluderende. I Norge har vi støtteordninger og får mer hjelp generelt.

Men likevel er det spennende å bo der, en drøm på mange måter, sier han.

Fra den slitte barkrakken i det halvmørke lokalet forteller Lerche at han etter hjemkomsten i tillegg til å ha vært innom jammen på Vamoose, har rukket å ta turen innom Popsalongen på P3, der den ydmyke musikeren til og med gjorde sin egen versjon av Fjorden Baby! sin låt «Himmelen».

– Jeg har alltid vært fan av dem, sier Lerche, og uttrykker stor glede av å være en del av musikkbyen Bergen.

Tre intense uker Mens vi prater teipes det et par slitne stuelamper til forsterkerne

på scenen. Bak i lokalet snakker – Hvord an sk ill e r d e t te Lerche videre albumet seg om kveldens fra de tidliJeg vet egentlig konsert. Nytt gere? l åt m ater i a le

– Det like lite som alle og nytt band er mer gjenandre om hva skal vises frem nomsiktig fremtiden bringer for bergenspuenn tidligere, Sondre Lerche blikummet. vi har strippet – Vi ska l lydbildet ned spille hele den nye plata, forteller og gjort det veldig enkelt, forhan. Den selvtitulerte skiva, teller Lerche. som forøvrig er den åttende i rekken, kommer ut i slutten av mai. Lerche forteller at han ga seg selv og bandet en deadline på tre uker fra starten av jobben SONDRE LERCHE til ferdig produkt var klart. Et • Født 5. september 1982. intenst arbeid, ifølge han selv.

• Fullt navn er Sondre Lerche – Det har vært sinnsykt spenVaular. nende. Det var en risikabel pro• Debutplaten «Faces Down» sess, men hvis en ikke tar sjanser kom ut i 2001. iblant, blir nok livet som artist • Har laget filmmusikk til filmene «Dinner for Schmucks» og rimelig kjedelig. Jeg visste at «Dan in Real Life». det hele kunne skjære seg, men • Lanserer nytt album i slutten sluttproduktet ble veldig bra, av mai. forteller han.

36

13. april 2011

STUDVEST

ANMELDELSER

Foto: ida helen skogstad

Nesten alt er lov i krig og kjærlighet

SCENE teater «Historien om Roar og June» Kvarteret, Tivoli Regi: Anna Watson

«Det finst ei rekkje oppskrifter på å finne den einaste rette og å leve lukkeleg saman resten av livet. Førestillinga du no skal sjå er ikkje ei slik oppskrift.»

Immaturus presenterer en historie «om korleis Roar lærte å

sjekke opp June, eller June lærte å gjere seg tilgjengelig for Roar», som også kan sees som den (håpløse) moderne kjærlighetshistorie, langt fra Hollywoods virkelighetsfjerne suksessoppskrift.

Programmet får rett når det advarer mot «sterke scener som du kanskje kan kjenne deg igjen i». Jeg blir pinlig berørt av stotrende samtaler, jeg ler høyt av forholdsstatuser på Facebook, og får frysninger når en rørt venninnegjeng for ørtende gang overværer at Carrie får sin Mr.

Big. Stykket har med andre ord gjort noe riktig. Det er en humørfylt forestilling, men også med et dypere underliggende alvor, humor og ironi blir med teatersjefens egne ord «eit våpen mot massemedia si fordummande fråtsing i kjærleiksliva våre».

Det nytter imidlertid ikke med en sløv saks når man skal partere samfunnets forvrengte kjærlighetsbilde. Halvkleine filmsnutter på haltende engelsk og en selvopptatt og dialektforvirret forteller er mest flaut. Også

sammensuriumet av kunstfilmklipp og selvhjelpsprogrammet «Pimp my Date», der en transvestittisk Carrie Bradshaw kler opp folk i avkappede kattehaler mens en homofil Mr. Big snakker om bæsjing, fungerer heller dårlig, om målet da er at jeg skal le.

Det enkle er ofte det beste, og en flyttbar rød hjerteseng og fine kostymer er virkningsfulle elementer som hever forestillingen.

Skuespillerprestasjonene er mer eller mindre imponerende, særlig Kay-Ole Aven Ullebø erobrer

scenen fra første sekund, og gir halvannen time ben å fly på. At tre menn og fire kvinner bytter på å være henholdsvis Roar og June er et godt konsept, og at publikum får bestemme utfallet en morsom løsning. Forestillingen kommer helskinnet i mål, på tross av et noe haltende løp.

GINA RAANAAS TANDBERG

I kamp mot seg selv CD rock Foo Fighters «Wasting Light» (Sony Music)

På den nye Foo Fighters-platen er det back to basics (analog innspilling i garasje) og Dave Grohl og kompani har siktet mot å nå den rocka stemningen fra «The Colour and The Shape».

Blant annet har Grohl hentet inn Nirvana-hjelp – både bas-

sist Krist Novoselic og mannen som produserte «Nevermind», Butch Vig, har vært involvert på «Wasting Light». Dette merkes.

Det er god, klassisk rockelyd som spres fra høyttalerene.

Dette med referanser til andre band: «Wasting Light» av Foo Fighters låter som...

Foo Fighters. De har nå blitt så store at det er sjelden de måles opp mot annet enn sitt tidligere arbeid, og det er ikke nødvendig her heller. Allerede fra første låt, «Bridge Burning», kicker

bandet igang slik vi kjenner dem på sitt beste, og dette fortsetter gjennom solide låter som «White Limo», «Back & Forth» og albumets beste låt, «Arlandria».

Lyrikkmessig får vi en Grohl på sitt beste når han minnes Kurt Cobain i «I Should Have Known».

Foo Fighters’ tidligere plater inneholder både kick ass rock, men også det litt mer tilbakeholdne. Så også her, blant annet dras tempoet litt ned på «Dear Rosemary», «Miss The Misery»

og vakre «These Days». Dette skaper litt pauser i et aktivt lydbilde, og gjør «Wasting Light» til en helhetlig god plate, selv om gigahiten (andre FF-plater har blitt frontet av «Everlong», «Learn To Fly», «All My Life», «Best of You» og «The Pretender») mangler.

Dette er som forventet, hvilket er både bra og dårlig. Det skal en del til for å bli overrasket av Foo Fighters, men det er ikke nødvendigvis slik at man vil bli det heller. Det er en vinneropp-

skrift, så hvorfor endre den så altfor mye? Dave Grohl kan lage sanger som gjør seg både på utsolgte stadionkonserter og på radio en mandag ettermiddag, og beviser det igjen på denne platen.

Selv om «Wasting Light» ikke inneholder et knockout-slag, er dette en klar poengseier til Foo Fighters. Takk for kampen.

TORE FRIESTAD

STUDVEST

37

13. april 2011

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra.

C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

En pinlig affære FILM komedie «Hjelp, vi er russ!»

Regi: Kenneth Olaf Hjellum

De fleste har et forhold til russetiden – uansett om en hyllet, likegyldiggjorde eller boikottet den. Likevel betyr ikke dette at det nødvendigvis blir god film av det. Å sette russefeiringen som sosialpsykologisk bakteppe for den personlige reisen mot de «ekte verdiene» (samhold og kameratskap) er i seg selv litt sært, og når dette toppes med elendig manus og dårlige skuespillerprestasjoner, kan ikke resultatet bli noe annet enn en pinlig affære. I tillegg er det ikke annet enn tittelen som gir assosiasjoner til «Hjelpfilmene» med Chevy Chase.

«Hjelp, vi er russ!» handler i korte trekk om kameratene Magnus og Robert som ønsker seg en uforglemmelig russetid med sex, alkohol og vill festing. At pengene til russefeiringen blir stjålet hindrer derimot dette. I tillegg jobber skolens rektor (Are Kalvø) og bygdens perverse lensmann (Kristoffer Joner) for å sabotere hele festen.

Magnus og Robert er derimot innstilt på å nå deres himmel på jord – russetreffet i Stavanger, og gjør dermed alt for å oppnå dette.

Ifølge Filmweb er «Hjelp, vi er russ!» en homage til 80-tallsfilmene «The Breakfast Club» og «Skulk med stil» – dette er ikke bare en krenkelse av regissør John Hughes, men også totalt feil. Likheten med førstnevnte Hughes-film er at en har samlet en gjeng stereotyper som må samarbeide mot et felles mål, men likheten stopper der.

Manuset blir for dårlig, konfliktene for overfladiske og plottet for simpelt. En kan ikke bare sette en håndfull dårlige karakterer med påtvungede ulikheter sammen og tro at det blir bra underholdning. At Kalvø og Joner har blitt med i denne filmen kan ikke skyldes noe annet enn dårlig dømmekraft.

De spiller derimot så bra en kan basert på et elendig manus.

Det kan tenkes at filmskaperne har spilt på at det skal være så dårlig at det blir bra.

Men «Hjelp, vi er russ!» kan virkelig ikke skjule seg bak at dette er «god dårlig komedie». Dette er hverken kitsch eller camp.

Dette er dårlig, og bare dårlig.

LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG

Gammel mann med geiter FILM drama «Landsbyen på toppen av fjellet» Regi: Michelangelo Frammartino

Det krever muligens et spesielt sinnelag for å nyte en film uten dialog. Kanskje en spesiell tålmodighet også. Men typisk nok, når noe er nytt og annerledes, har det en tendens til å bli priset. Og det ble også «Landsbyen på toppen av fjellet», som blant annet vant «Beste film» på BIFF i høst.

Som tilskuer og observatør til livet i en liten italiensk landsby blir vi presentert for det dagligdagse, naturlige og til

tiden langtekkelige livet. En av filmens «hovedpersoner», hvis man kan kalle ham det, er en skjør gammel mann. Livet har sluttet å samarbeide, og vi blir kjent med hans daglige streben som geitebonde, men man kommer ikke nær nok til å fullt og helt engasjere seg.

Det er flere sjarmerende scener, og til tider klarer filmen å få frem stemninger og vekke følelser. Men stort sett forblir man i rollen som observatør, og urovekkende mange scener er filmet fra det som i stor grad minner om overvåkningskameraer.

Det er ingen mangel på nesten minuttlange sekvenser der fjell, gress, skyer eller geiter flyter forbi skjermen. I det som føles som et kvarter, blir publikum innviet i gamle tradisjoner om hvordan man gjør ved om til trekull. Stadig uten dialog. Oversiktsbilde, nærbilde av røyk, svart, lyder, nærbilde av røyk, oversiktsbilde, og så videre.

Et av filmens høydepunkt er landsbyboernes jakt på juletre. I samlet flokk drar de opp i fjellet for å hogge et gigantisk tre. En sjarmerende sekvens om landsbyboernes samhold, tradisjoner og liv, men ikke noe å skrive hjem om.

Man vil gjerne forvente at en film som dette skal spille på de strengene den har, og virkelig røske tak, få deg til å reflektere, le og grine av hvor fantastisk uimotståelig og forferdelig livet er. Det klarer den imidlertid ikke. I stedet får vi en rolig og sjarmerende film om livet på godt og vondt, som ikke klarer å vekke de helt store følelsene.

Dette sitatet fra et kommentarfelt på nett sier det i klartekst: «Ser ut som en skikkelig filmklubb-film!»

ASTRID HAUGE RAMBøL

Jammetiden CD rock Motorpsycho «Roadworks, vol. 4: Intrepid Skronk» (Rune Grammofon)

Motorpsychos backkatalog er kronisk uoversiktlig, og vokser inn i evigheten: Bandets diskografi teller vel minst noenog-tredve utgivelser, og kultrockerne viser ingen tegn til å roe seg ennå. Orkesterets livemateriale utgis i serien «Roadworks», og nye tilskudd tilføyes ved bandets eget forgodtbefinnende, etter dogmatiske kriterier: Sporene skal være improviserte versjoner av seg selv, og nye volumer i serien utgis med ujevne mellomrom; når bandet tilveieskaffer tilfredstillende opptak. «Vol. 4: Intrepid Skronk» måler seks spor og er fjerde kapittel i albumserien som ble startet i 1999.

Platen tar for seg opptredener i perioden etter nyervervelsen av Kenneth Knapstad bak trommesettet (skjønt, låtene er fra hele bandets karriere), og førstesporet «The Bomb-Proof Roll & Beyond» er således representativ for mye av det han har tilført bandet: Låten, som i studioversjonen er seks minutter lang er her strukket ut til vel 21 minutter, og beveger seg stadig ut i jazzjammingens verden, hvori Knapstads trommestikker aksentuerer lydbildet på eggende manér.

«All Is Loneliness» fra 1993-gjennom-

bruddet «Demon Box» (på de seks-syv gangene jeg har sett Motorpsycho live har jeg ennå ikke hørt denne, hvilket er symptomatisk: man vet aldri hvilke kaniner bandet trekker opp av hatten, og settlistene endres kontinuerlig, selv innenfor samme turné), er utvidet med omtrent ti minutter. Fra den nærmest tribale innledningen, oppbygget av tammer og suggererende bassgang, går også denne improvisasjonen i møte. Denne gang mer funky, og det energiske gitarriffet midtveis antar wah-wah-karakter.

Og som i konsertsammenheng er det fornøyelig når bandet etter utsvevelser atter og etterlengtet vender tilbake til temaet.

Ingen av Motorpsychos to vokalister kan synge, hvilket gir låtene et menneskelig aspekt: Som i «Wishing Well», et hurtiggående rock-lokomotiv hvor det intense jampartiets stadig mer støyende crescendo like før klimaks returnerer til grunnriffet, og kun bassgangen – nokså lik «Walking On The Water» – gjenstår.

Her pusher Sæthers vokal grensene for hva som kan oppleves som behagelig.

Brakavslutningen «The Alchemyst» (13:31) er kanskje høydepunktet blant høydepunktene, og er nesten en erstatning til å se bandet live. Men bare nesten.

THOMAS COOK

For lett pappyrfly CD country Alison Krauss & Union Station «Paper Airplane» (Universal)

Alison Krauss begynner å få en svært lang og imponerende merittliste. Det er bare å nevne duettplaten med Robert Plant og soundtracket til «O Brother, Where Art Thou», eller la oss bare si det slik: damen har 26 Grammy Awards, både for soloalbum, duetter, bak spakene som produsent og som en del av bandet hun nå har funnet sammen med igjen, Union Station.

Det nye albumet «Paper Airplane» er produsert av bandet selv og spilt inn i Nashville. Noe som gjør at en kan få inntrykk av at dette er en plate svært i deres egen ånd. Det er en blanding av bluegrass og country som skifter mellom et røffere uttrykk og ballader hvor vokalharmonien fremstår som det viktigste.

Dette er absolutt veldig pent, men det er aldri noe som presser frem verken gåsehud eller frysninger som går som is oppover ryggraden. Platen kunne fort blitt veldig intetsigende, men reddes delvis inn av at det veksles mellom sanger hvor Krauss synger og hvor det er Dan Tyminski som har hovedvokalen.

«Dust Bowl Children» og «My Love Follows You Where You Go» er sangene som sitter best og dette er i tillegg noen av de mest up-tempo låtene på platen. Det er nydelig fingerspill på gitaren, forrykende banjospill og harmonisk stemmebruk, det er country og det er bluegrass i en god blanding. Likevel er det slik at det man hører på «Paper Airplane» neppe vil sitte igjen lenge i hodet. Det blir for likt og

forutsigbart. Det er ikke mer enn platens sammensetning som gjør at sanger skiller seg noenlunde fra hverandre, og det er ikke nok.

Platen er velprodusert, det er dyktige musikere involvert, men med en eleganse som går mot det glatte og som jeg vanskelig klarer å la meg rive med av. «Paper Airplane» er absolutt ingen dårlig plate, men den kommer neppe til å fremstå som et fyrtårn i Krauss’ etterhvert lange og innholdsrike karriere.

EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Brubyggarane frå evigheita CD pop Monteé «Rendition of You» (Oslo Records/Cosmos)

Monteé sitt første album var velfortent kritikarrost: Beståande av lettbeint, lys og fengande dansepopmusikk, der bassen til Maya Vik (ein bass er som kjent det mest sexy ei kvinne kan ikle seg) var Gud og programmeringa Jesus.

At Oslo-gruppa sin nye fullengdar «Rendition Of You» ikkje inneber noko paradigmeskifte, er altså heilt greit, all den tid dei held fram med å lage sofistikert og intelligent popmusikk. Opningslåta «Faith» har saman med den suverene fjorårssingelen «Ghost» fått høg rotasjon på radio den seinare tida. Og dei to smakebitane var heldigvis ikkje noko blaff. For om Montée evnar å lage fengande radioformatvennlige låtar, viser dei også prov på at dei beherskar albumformatet: 11 popsensible låtar som klarer å stå som ein integrert entitet.

Der den spelemannsvinnande debutplata «Isle of Now» projiserte hedonistiske og smarte 70-80-talls-influerte dansepoplåtar, framstår «Rendition of You» som storebroren: større, betre og smartare. Det er som om jovialiteten går hand i hand med pretensiøsiteten og ambisiøsiteten.

I programmet «Trygdekontoret» førre veke var temaet det norske klassesamfunnet, og dertil spørsmålet om høgkultur versus lågkultur. Problemet oppstår når «feil folk» tileignar seg preferansane til kultureliten. Med det til følgje at motreaksjonen oppstår, og kultursnobbane strebar etter andre og nye verdiar. Nettopp denne dimensjonen er også eit kjenneteikn i musikken, der ein bestemt type musikk berre kan nytast av ei viss gruppe menneske (les: folk som har peiling på bra musikk), medan dei andre er uvitande og utan «rett» kunnskap. Om Montée har stått litt for ein slik elitistisk appell, vil det vere fortent om «Rendition of You» også når massene.

«Staying Up»: Tidsriktig disco-lefling, men likevel med popelementa som basis; eit sublimt refreng som løftar låta til nye høgder.

«Crystal Shore»: Rolig og sval pop i ordets beste forstand, som å vasse i strandkanten ein fin sommardag. «Souvenir»: psykedeliske synthspiralar, men med stakkato funkriff.

Og sjølv om dei siste låtane ikkje når heilt opp til dei øvrige spora, er det liten tvil om at Montée har levert ein klar kandidat til årets norske popalbum. sondre åkervik

Studentkontakt på UiB

Vi søker initiativrik og selvstendig studentkontakt fra august 2011 til mai 2012 Du vil : Arrangere kurs, sosiale happenings og sørge for at Naturviterne er synlige på universitetet.

Være bindeledd mellom studentmedlemmer og Naturviterne.

Ny

CUS ØSTFOLD +47 454 15 888

M

as

te

rp

ro

gr

am

Koordinere og opprettholde aktiviteten i lokallaget ved UiO Honorar etter avtale.

For mer info kontakt: Ane Fossum: 986 85 192 Send søknad på e-post til af@naturviterne.no innen 27. april

Gammel HR avdeling

Den moderne HR avdeling

Når forandring er det stabile!

Organisasjon

Er du klar for å tenke nytt? Dette nye tverrfaglige masterprogrammet skal utdanne (og danne) studenter til å forstå og kunne håndtere kompleksitet. Programmet inneholder et seks måneders prosjektarbeid. I grupper løser studentene FoU-oppgaver for virksomheter i både offentlig og privat sektor. Studentene skal også velge emner fra flere ulike fag og får derfor muligheten til å forme studiet selv. På www.UiO.no kan du lese mer om et viktig og fremtidsrettet masterstudie. Søknadsfrist: 1. juni

www.naturviterne.no ledelse innen bemanning og rekruttering. d en solid organisasjon og et nettverk bygget på kunnskap, erfaring og entusiasme har vi etablert oss som et ledende selskap arbeid ormidler stillinger innen et bredt spekter av yrkeskategorier. Kontor/administrasjon Salg/markedsføring Informasjonsteknologi Økonomi/regnskap deservice Lager/logistikk/distribusjon Produksjon Ingeniører, tekniske fag og prosjektledelse

CUS FOLLO +47 928 51 928

tt

OLA

organisasjon

Universitetet i Oslo

Med en solid organisasjon og et nettverk bygget på kunnskap, erfaring og entusiasme har vi etablert oss som et ledende selskap innen bemanning og rekruttering.

Vi formidler stillinger innen et bredt spekter av yrkeskategorier. Kontor/administrasjon Salg/markedsføring Informasjonsteknologi Økonomi/regnskap Kundeservice Lager/logistikk/distribusjon Produksjon Ingeniører, tekniske fag og prosjektledelse

Nå søker vi sommervikarer med realt stå-på-humør!

Nå søker vi sommervikarer med realt stå-på-humør!

Vi trenger mange positive, samarbeidsvillige og pålitelige medarbeidere, som sjåfører og for varierte lageroppgaver i sommer. Stillingene er i forskjellige selskaper i ulike områder av Norge.

Vi trenger mange positive, samarbeidsvillige og pålitelige medarbeidere, som sjåfører Vi trenger mangedistribusjonskjøring, positive, samarbeidsvillige og pålitelige medarbeidere, som sjåfører, Sjåførene som i hovedsak skal utføre må haStillingene førekort klasseforskjellige C eller CE.selskaper og for lageroppgaver ii sommer. sommer. ulike lager ogvarierte produksjonspersonell Stillingene ereri iforskjellige selskaper i iulike områderi Bergens av Norge. områder regionen.

Alle stillinger innen lager har minimum 18 års aldergrense, Sjåførene som i hovedsak skal utføre distribusjonskjøring, må ha førerkort klasse da arbeidsoppgavene også omfatter truckkjøring.

CSjåførene eller CE. som i hovedsak skal utføre distribusjonskjøring, må ha førekort klasse C eller CE.

Ta kontakt med dittAlle nærmeste Orcus-kontor for mer info om stillingene. innen miniums 1818 årsårs aldersgrense, Allestillinger stillinger innenlager lagerhar har minimum aldergrense, da arbeidsoppgavene også omfatter truckkjøring. Norsk muntlig og skriftlig er ønskelig.

Du kan også registrere din CV på: www.orcus.no da arbeidsoppgavene også omfatter truckkjøring.

Se nærmere info. om stillingene.

Tawww.orcus.no kontakt med dittfor nærmeste Orcus-kontor for mer info om stillingene.

Registrer din CV på : www.orcus.no snarest Du kan også registrere din CV på: www.orcus.noeller kontakt oss: ORCUS OSLO OG ROMERIKE Tlf. +47 400 04 981 ORCUS VESTFOLD Tlf. +47 930 38 965 ORCUS FOLLO Tlf. +47 928 51ORCUS 928 BUSKERUD Tlf. +47 930 38 965 ORCUS ØSTFOLD Tlf. +47 454 15 888

ORCUS ROGALAND Tlf. +47 454 39 000

ORCUS HORDALAND -Laguneveien11/Laguneparken Tlf. +47 922 99 200 ORCUS ROGALAND ORCUS OSLO-Amfi OG Os ROMERIKE Telf: Tlf. +47 400 04ORCUS 98192299200 TRØNDELAG Tlf. +47 454 39 000 Tlf. +47 454 15 333 ORCUS VESTFOLD Tlf. +47 930 38 965

ORCUS HORDALAND Tlf. +47 922 99 200

ORCUS BUSKERUD Tlf. +47 930 38 965

ORCUS TRØNDELAG Tlf. +47 454 15 333

www.orcus.no

www.orcus.no

!

STUDVEST

39

13. april 2011

Apropos.

BAKSNAKK

Tanker fra tarmen

Noen timer med Gelius I helgen hadde Einar Gelius og Pia Haraldsen verdensrekordforsøk i å snakke lenge i telefonen. Ved hjelp av datalagringsdirektivet har Baksnakk fått tilgang til samtalen, og presenterer her et utdrag av hva som ble sagt i det avgjørende øyeblikket da rekordforsøket ble knust: EINAR: Faen, har troen på Vålerenga nå. Tror Martin kan få sving på Enga i år. Han er liksom så jordnær og naturlig, slik som Jesus.

Deilig er han også.

PIA: Øøøøh.

EINAR: Han er mitt G-punkt, for å si det sånn. Når jeg preiker i kjerka og beretter Bibelens budskap, hender det at jeg tar meg i å kjenne litt ekstra på prostatakjertelen når vi snakker om laget vårt. Såpass real må en prest være i en moderne kristendom.

PIA: Eeeeh.

EINAR: Skal ikke være en jævla homse her, men hadde jeg vært mann kunne jeg ha sleiket Martins saftige, muskuløse magemuskler, liggende på et Skeidar-bord kun iført en Enga-tanga, som om det ikke hadde vært noe himmelrike i vente i etterlivet. Han er så deilig at man kan bli religiøs av mindre.

PIA: Eeeeh.

EINAR: Det er så utrolig opphissende å slikke og smake på kjærestens safter. Og du vet Pia, fra sprutorgasmer er veien kort til våtsex. Har du smakt din egen urin?

PIA: Øøøøh.

EINAR: Det kunne være noe for deg, en såkalt «golden shower».

Eller du kan smake sæden min. Fortynnet urin lukter og smaker lite, og med hyppig sædavgang burde det samme gjelde for sæd.

Men om det stemmer er vanskelig å si uten å prøve i praksis. Hva sier du, Pia?

EINAR: Hva kaller dere Kongen da?

PIA: Hvem?

Og mine tanker, hyttende knyttnever og

EINAR: Faen heller, vi blir underkjent om du ikke snart gir meg litt nestekjærlighet. Er du så jævlig tom og overfladisk som du virker?

Hadde ikke det inntrykket etter å ha sett deg på Frokostquiz. Da hadde du en teft som er overnaturlig, nærmest en nådegave, litt som Dorthe Skappel.

PIA: Jeg har det fra Sonja, tror jeg. Hun er så ettergivende, så billig at vi noen ganger bare kaller henne slottsmadrassen.

EINAR: Jeg er tom, Pia. Siste sprut er melket ut. Ditt sensuelle sinn kan ikke mer bli stimulert av mitt legeme. Si noe før vi ryker ut av konkurransen.

PIA: ...

EINAR: Helvete.

Tips oss: tips@studvest.no

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Byråd i Bergen vil ha kondomautomater på ungdomsskolen, melder BT. – Der er vel mer behov for det på Os? OMFORLADELS

STUDVEST Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Anders Jakobsen anders.jakobsen@studvest.no Telefon: 45 63 37 00 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Gerd Margrete Tjeldflåt gerd.tjeldflaat@studvest.no Telefon: 41 16 33 54

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Tore Friestad tore.friestad@studvest.no Telefon:41 51 68 63

Amund Engelsen Telefon 99 15 61 33 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Ole Jakob Skåtun

Thomas Cook

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Nils Henrik Nilsen

Astrid Hauge Rambøl

Jarle Hovda Moe

Hilde Mortensen Sandvær

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Anders Helgerud

Inger Marie Lien

Lisa Maria Breistein Sølvberg

Emil Weatherhead Breistein emil.breistein@studvest.no Telefon: 95 70 40 81

Bernt Humberset Hagen

Jin Sigve Mæland

Lindis Åse

Sondre Åkervik

Hedvig Elisabeth Andersland

Linn Helmich Pedersen

Sofie Svanes Flem

Guro Holm Bergesen

Turi Reiten Finserås

Maria Bjørnsen Bokneberg

Vilde Grimelid Oppedal

Ole Magnus Mostad

Bjørnhild Vigerust

Bendikte Pettersen

Yvonne Røysted

Anette Hjelle Volden

Ida Helen Skogstad

Bjørnhild Vigerust

Thomas Georg Nordal

Hanne Kristin Lie

Jonas Finnanger

Yngvild Gotaas Torvik

Illustratører

Ida Sekanina

Erik Lønne

Christer M.L. Bendixen

Jo Ulrik Lien

Nora Kristina Eide

Linn Jeanette Fylkesnes

Gerhard Flaaten

Gina Raanaas Tandberg

Kamilla Andersen

Chris Ronald Hermansen

Kjetil Aksnes

Nina Bergheim Dahl

Alice Tegle

Marthe Nøklebye Dehli

Data- og nettansvarlig Erlend Røsjø Telefon: 93 40 77 73 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Khiem Tran Bolormaa Algaa

Annfrid Jensen

Nå er det ingenting igjen. Bare bæsj.

Putrende, f lytende, rennende mørke som forlater kroppen med en siste salutt; spruten. Tynn i formen, og klumpete i komposisjon. «Akk og o og ve, hva er nå det?», sier jeg til meg selv, og vi ler, tarmen min og meg. Det er artig med rim, og heldigvis har jeg glimt i øyet og livlig humør, for akkurat nå vet jeg ikke hvor jeg slutter og avføringen begynner. Vi er lenket sammen i et epos av forferdelige lukter, eksotiske lyder og et bekken som snart revner fra kjøttet.

PIA: Eeeeh.

Ser du noe?

Skjer det noe?

studvest@uib.no

Gratulerer med dagen. Jeg kan nå kalle meg selv Dronningen av Diaré. En tvilsom tittel, utvilsomt. Fire øl og jeg er redusert til en simpel portal mellom magesekken og doskåla. Fire lusne øl, de var ikke halvlitere en gang. Jeg, som var vikingen av vodka, kongen av Trondheim. Jeg, som kunne drikke en halvflaske blå Absolut, røyke rullings og sovne med gårsdagens halvfordøyde laks i håret, og likevel våkne opp klokken 11 og gjøre lekser.

Neslihan Cin

hissige gemytter går til den unge gutten på Hulen i går, som spurte om jeg var 27 år.

En ung jypling med dreads. Herre, klipp håret ditt og slutt å gjette alder som om det skulle være en helt vanlig ting man gjør på fest. Det gjorde man i hvert fall ikke i 2007, da jeg var kul. Dust, sa jeg til ham mens jeg stavret meg til nærmeste toalett. Der fikk han passet påskrevet, tenker jeg.

23 år, og jeg merker at min egen kropp

jobber imot meg. Ubrukelig. Ja, kropp, du er ubrukelig. Du knaser og knirker og serverer meg kroppsvæsker jeg ikke visste jeg kunne produsere. Du er bitter og gammel og posete. Så gratulerer til meg, og ja, måtte jeg leve lenge nok til å se at tarmen sluker sjelen min fra innsiden.

Solen er i ferd med å gå ned igjen, og jeg sitter fortsatt klistret til skåla, mens nattens krumspring traver gjennom meg som deformerte brune hester.

God påske.

ONSDAG: Vårtrall Griegakademiet, 1900.

Columbi Egg Skrivergaarden, 2000.

Nystemte Madam Felle, 2100.

TORSDAG: Bergen Filharmoniske Orkester Grieghallen, 1930.

Subtrio & Paolo Fresus Hotel Neptun, 2100.

Keep of Kalessin, Gravdal Garage, 2200.

Up & Coming Kvarteret, 2200.

Abode, Torture Device, Shattered Society, Vithr

FREDAG: Bergen Filharmoniske Orkester Grieghallen, 1930.

Fyll På(sken) Tankene Hulen, 2100.

Vassendgutane Rick’s, 2100.

Seth Skizzo, Vestindien, Obnoxious Remains Kvarteret, 2200.

Fairy + Bulk Garage, 2200.

Latino Night Klubb Fantoft, 2230.

Discovery Glade Rosenkrantz, 2300.

LØRDAG: Avgarde

USF Verftet, 1900.

PopOut

Hulen, 2100.

Gruppesax Glade Rosenkrantz, 2200.

The Exploited, Haggis, Obnoxious Remanis Garage, 2200.

Deadwood Wessel Akevittbar, 2200.

Øyvind Morken & Chris Holm Landmark, 2200.

Baertur, Touchable Terrence Electric Café, 2300.

Alvin & gjengen Scruffy Murphy’s, 2300.

SØNDAG: Påskefest Bergen Domkirke, 1930.

Påskefest Johanneskirken, 2000.

MANDAG: Voksne Herrers Orkester Logen Bar, 2100.

TIRSDAG: Påskefest Johanneskirken, 1200.

ONSDAG: Übertøs

Garage, 2200.

Tre brødre

Glade Rosenkrantz, 2200.

FILMKLUBB: Syndroms and a Century

Cinemateket, ons 1800.

Tropical Malady

Cinemateket, ons 2000.

It Happened One Night

Cinemateket, tors 1800, søn 2030.

Mr. Smith Goes to Washington Cinemateket, tors 2000, søn 1800.

SAMFUNNET: Frå bedehusland til kristenhippieleir Kvarteret, ons (13.4.) 1915.

Didrik Søderlind

Demokrati og utenrikspolitikk i 2011 Kvarteret, tors 1800.

Bård Vegar Solhjell, Morten Høglund, Eirik Bergesen, Gry Larsen Debatten sendes også på Studentradioen FM 107.8

SCENE:

Take me to your leader!

Bergen Kunstmuseum, til 8.5.

Testosteroneksplosjon Galleri SE, til 8.5.

Min hage Galleri Langegården, til 8.5.

Arven etter Nansen Bryggens Museum, til 14.5.

Kjøpmannsstuen

Hanseatiske Museum, til 15.5.

Fragment fra fortida

Bergen Museum, til 21.12.

Annet Wineyard

Garage, tirs 2000.

Bergen brettspillklubb

Nordnes bydelshus, ons 1730.

Urban Jungle

Vitalitetssenteret, ons 1800.

Filmverksted

Stand Up Bergen

Rick’s, ons (13.4.) 2000.

Bjørn Daniel Tørum, Olav Haugland, Eivind Salen, Rune Lothe, Christoffer Schjelderup

Calibar, ons 2030.

Kafé Magdalena, 1700.

Bingo

Kvarteret, ons (13.4.) 2030.

Debatt for valget til Universitetsstyret

Strand Hotell, ons (13.4.) 2000.

Gunnar Staalesen, Jørgen Brekke, Kurt Hanssen, Jørgen Gunnerud

Heilt kriminelt

Landmark, ons (13.4.) 2000.

Tomas Espedal, Erlend Erichsen, AnOtherBand

Slippfest Replikk

Litteraturhuset i Bergen, ons (13.4.)

1900.

Jan Landro, Per Morten Ekerhovd, Lisbeth Iversen, Ruth Grung, Gisle Løkken, Torstein Skauge

Arkitekturdebatt

Christian Michelsens Institutt, ons (13.4.) 1800.

Ward Wilson

Exploding Nuclear Myths

Dragefjellet, ons (13.4.) 1700.

Frank Aarebrot, Astri Andresen, Rabab Amidane

Utdanning for frigjøring

Metro, ons 2200.

Think Twice

Pachas Nightclub, ons 2100.

Salsa Night

Timba Night

Serbisk aften

Bergen offentlige bibliotek, 1300.

Stand Up Bergen

Rick’s, fre 2000.

Bjørn Daniel Tørum, Olav Haugland, Eivind Salen, Daniel Simonsen, Christoffer Schjelderup

Comedy Fight Club

Rick’s, ons (20.4.) 2000.

Olav Haugland, Christoffer Schjelderup, Tomas Nesse, Ole Soo, Rune Lothe, Grim Moberg

Historien om Roar og June Kvarteret, til 14.4.

Peder Påske DNS, til 14.4.

Et bedre sted DNS, til 15.4.

Ylvis 4

Ole Bull Scene, til 28.5.

UTSTILLING: Pica Pica

Entrée, til 24.4.

Gunnar Thorsen

Galleri Format, til 1.5.

Pines and Powerlines

Bergen Kunstmuseum, til 2.5.

Blystift

Kvarteret, til 6.5.

SU FJA N STEVENS

RON

SEXSMITH

BTkortet

B I L L E T T S E RV I C E 8 1 5 3 3 1 3 3 , P O ST E N G R I EG H A L L E N 5 5 2 1 6 1 5 0 , NA RV E S E N 7-ELEVEN, APOLLON 55315943 G RU PPE R O G HOT E L L PA K K E R : 0 9 9 0 1

BILLETTER PÅ BERGENFEST.NO

BILLETTER

RICK’S TEATER KL 21.30

B E RG E N F E ST 2 01 1 ONSDAG 27 A PR I L � SØN DAG 1 M A I

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT BERGENFEST.NO

SU PPORT DM STITH

GRIEGHALLEN KL 19.00

BERGENFEST FREDAG29APRIL

13. april - 20. april 2011

Jobbmuligheter i FN SV-bygget, tors 1700.

Moses Mongo, Kai Grieg

Dødelig aften

Studia Studentsenteret, tors 1800.

Gunnar Staalesen, Knut Lindh, Jørgen Brekke, Hogne Hongset

Technolige – utopi eller dystopi?

Landmark, tors 1900.

Høyhastighetstog i Norge Bergen Togstasjon, fre 1400.

Valgvake Universitetsstyret og Studentparlamentet Kvarteret, fre 1900.

Aksjon mot dyreforsøk Vågsalmenningen, lør 1300.

ARTGARDEN