Studvest 2011 15

STUDVEST

Onsdag 04.05. – 10.05.

Nr. 15, 2011 Årgang 67 www.studvest.no

Kommentar

Kultur

Kultur

marthe nøklebye dehli

solpils

bergenfest

– Den ultimate virkelighetsflukt

Hvor er de beste uteserveringene?

En musikalsk vårfeiring

SIDE 3

SIDE 22-23

SIDE 26-27

i russland:

ole jakob skåtun

Tekst og foto

Arven

Forvist til gangen

Lenin peikar fram leis ut den riktige vege n for mange russarar

Foto: emil weatherhead breistein

NYHET

valgseier med bismak Hanne Kvilhaugsvik jubler ikke over plass i Universitetsstyret. Hun er kvotert inn etter regelen om kjønns-balanse, en regel hun selv er motstander av. side 9

• Grunnen er at HiB si

• Også på andre lære-

Marie Våge, Stine Mari Avdeling for lærarstadar i studiebergen er Ringstad og Marie utdanning ikkje har det trangt om kollokvieFurulund å ha kollokvie. eitt einaste grupperom. plassane.

SIDE 4-5

Foto: linn helmich pedersen

• Her brukar Pernille

Foto: marie havnen

kultur

Kroken på døren Teknikerkroen stenges nå for godt, men et økonomisk tap på over 120 000 kroner står fortsatt igjen. – Situasjonen har blitt tatt tak i altfor sent, sier leder Christian Gulbrandsen.

SIDE 24-25

2

4. mai 2011

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Anders Jakobsen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Tore Friestad

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Gerd Margrete Tjeldflåt Fotoredaktør: Emil Weatherhead Breistein Kontakt oss på studvest@uib.no

Synspunkt. Å kjøpe vann på flaske i Norge er totalt unødvendig. Også i studie-

Leder.

Rom for forbedring

• I denne ukens Studvest kommer det frem at mangelen på kollokvierom på

ulike læresteder er stor. Verst ut kommer Høgskolen i Bergen (HiB) der det gjennomsnittlig er 120 studenter per rom, og lærerstudentene har ikke tilgang på noen.

Dette er uholdbart. Når kollokvier blir holdt i ganger og kantiner med høyt støynivå, grunnet mangel på alternativer, kan en sette spørsmålstegn ved lærestedenes prioriteringer.

I disse eksamenstider er det spesielt • viktig å ha mulighet til det kollokvierom

byr på – samarbeid, pugging og nye faglige innspill. Dette gir viktige kunnskaper som det kan være vanskelig for mange å skaffe seg på egenhånd. Mye av universitets- og høgskoleutdanningen er lagt opp til selvstendig arbeid, studenter tilbringer mye tid alene med lesing og å høre på enetale fra foreleser. Sjansen for å bli ensporet og ha vansker med å oppdage nye løsninger og tankemåter kan være stor. Kollokvier gir studentene mulighet til å utvide horisonten. I tillegg er samarbeid og prosjektarbeid nyttig å kunne i arbeidslivet.

Fordelene med kollokvierom er mange, og mulighetene i dag er for få. Det er paradoksalt at lærerstudiet på HiB, som har lagt opp til mye samarbeid i store deler av undervisningen, ikke har et eneste kollokvierom tilgjengelig for studentene.

At Bergens læresteder trenger å vie mer • plass til kollokvierom er klart, men hvor-

Bergen kan man gjøre springvann mer tilgjengelig.

Vannvittig sløsing anders jakobsen Ansvarlig redaktør

dukt, altså produksjon og vasking av tomflasker, rensing av vannet som skal fylle dem, tapping av vannet, samt distribuering. Energien som trengs for å kjøle ned flaskene før salg og til å holde det nedkjølt før det blir drukket av forbrukeren er også tatt med i beregningen. Fasiten til forskerne var at flaskevann krever 1100-2000 ganger mer energi enn om du skulle drukket det fra springen. Dette regnestykket fra USA er ikke helt representativt for Norge. Her hjemme går blant annet en større del av emballasjen til gjenbruk. Studien viser likevel tydelig at man kan spare mye energi på å droppe flaskevannet.

som lang frakt fra utlandet innebærer?

Et av de grelleste eksemplene er vann som skipes til USA og Europa fra Fiji.

I en tid der man er opptatt av miljøvern og global oppvarming bør man bry seg om hvor vannet en drikker kommer fra. Kortreist mat bør ikke bare handle om det man tygger, men også om hva man drikker. Å importere vann med fancy navn fra Mellom-Europa fremstår derfor som dekadent og unødvendig. Smaker det så mye bedre enn det vanlige vannet fra kjøkkenkranen at det rettferdiggjør de miljømessige transportkostnadene

Både Universitetet i Bergen og SiB ønsker å fremstå som et miljøfyrtårn. En plass å begynne kan være å bedre vanntilgangen for Bergens studenter. Lærestedene i Bergen og SiB har en gyllen mulighet til å gå foran som et godt eksempel og kvitte seg med en unødvendig miljøkostnad, som egentlig er helt unødvendig i vannlandet Norge.

Vi har en gudegitt gave i Norge, nemlig enorme mengder ferskvann, som attpåtil er rent. I store deler av verden har man ikke denne luksusen og heller ikke gode nok rensesystemer til å rense vannet. Man er dermed tvunget til å drikke de edle dråpene på flaske for å få i seg den daglige dosen med drikkevann. I Norge kan vi imidlertid drikke direkte fra springen uten at man risikerer å Å importere vann med bli syk. Derfor er fancy navn fra Mellomdet et paradoks at Europa fremstår derfor som man her i landet dekadent og unødvendig stadig kjøper vann på flaske.

Forskning.no skrev i 2009 om en amerikansk studie som kom frem til at man forbruker minst 1000 ganger mer energi dersom man drikker en liter vann fra f laske enn om man drikker den tilsvarende mengden rett fra springen. Forskningsinstitusjonen Pacific Institute så på energiforbruket i hele kjeden fra fabrikk til ferdig pro-

Også ved lærestedene i Bergen kunne man gjort en innsats for å minske bruken av flaskevann. Ved å legge bedre til rette for at studenter kunne drikke springvann på sine egne flasker ville man sannsynligvis fått flaskevannforbruket betraktelig ned. Både ved lærestedene i Bergen og ved SiBs kantiner kunne man hatt tydelige merkede «vannfyllingsstasjoner», der studentene kunne fylle på de edle dråpene før en forelesning eller noen timer på lesesalen.

dan det skal gjøres i praksis er mer komplekst. Et skritt på veien kan være å bli flinkere til å utnytte de ulike lesesalene og seminarrommene som ofte står tomme på kveldstid. Studentsenteret har vært spesielt dårlige på å utnytte arealet sitt, for eksempel slukkes lysene i dag når kantinen stenger. En kan i langt større grad bli bedre på å nyttemaksimere. I tillegg bør satsingen på plass og infrastruktur generelt forbedres.

Det er mye som peker mot at antall • studenter ikke samsvarer med ressurse-

Tips oss! tips@studvest.no

Foto: benedikte pettersen

ne i høyere utdanning. Samordna opptak meldte nylig at det er rundt fem prosent flere som vil studere i år enn i fjor, men økte studieplasser er kun positivt frem til det går ut over studiekvaliteten til studentmassen. Situasjonen med kollokvierom er i dag uholdbar. Dette er et tydelig symptom på at kapasiteten allerede er for liten.

Det må gjøres noe drastisk, enten i form av større bevilgninger eller en radikal effektivisering av allerede eksisterende infrastruktur.

Uken som gikk. Lørdagens bootcamp time på Vektertorget flyttet seg ut i solen. Det ble en svett time med god musikk i Nygårdsparken, og kanskje noen misunnelige blikk?

STUDVEST

4. mai 2011

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Vanligvis er nyhetsbildet fylt med krig og elendighet. Jeg lovpriser de dagene media setter av tid

og spaltemeter til andre ting.

Den ultimate virkelighetsflukt marthe nøklebye dehli Kulturjournalist

Barn i Afrika sulter. Hver dag dør det mennesker i krig. Hver dag blir kvinner voldtatt og barn drept. Hver kveld kommer dette inn i stuen min. De verste TV-innslagene gjør meg både motløs og søvnløs. Jeg mister troen på menneskeheten.

Ifølge SSB er skilsmissestatistikken oppe i nesten femti prosent nå. Det finnes egne nettsider for gifte personer som er ute etter en affære, og leserundersøkelser i alle mulige kvinneblader viser at utroskap er iferd med å bli en norm. Hvor ble det av romantikken?

Heldigvis finnes det dager som fredag 29. april 2011. Over to milliarder TV-seere verden over fulgte prins William av Storbritannia og Kate Middleton, nå hertuginne Catherine av Cambridge, da de gav hverandre sitt «I will» i Westminster Abbey.

Britene er verdensmestre i pomp og prakt, elegant tradisjon og stil.

Prinsebryllupet ble akkurat den virkelighetsflukten verden forutså og trengte så sårt. Noen timer denne fredagen var milliarder av mennesker lykkelige, milevis unna matkrise, finanskrise, oljekrise, vannkrise og energikrise, samtidig hjemme i sin egen stue.

Det nærmeste man kom en krise, var da prins William slet med å få satt ringen på Kates finger, til gjengjeld var gleden euforisk da han endelig fikk det til.

Nettopp britenes ekspertise i pomp og prakt gir øyrikets kongelige bryllup det lille ekstra. Mens de skandinaviske kongehusene er relativt gjennomsiktige og inkluderende, har huset Windsor alltid vært hakket mer omhyllet av mystikk. For eksempel er Catherine Middleton det første borgerlige medlemmet av familien, mens kong Harald skapte furore allerede i 1968 da han giftet seg med Sonja Haraldsen. Derfor er ryktene rundt brudekjolen alltid litt flere, forventningene alltid litt høyere, og gjestelisten litt mer spennende hos våre naboer i vest.

Historien om prins William av Wales, hertugen av Cambridge, hertugen av Strathearn og baron Carrickfergus og Hennes kongelige høyhet Catherine, hertuginne av Cambridge, grevinne av Strathearn og lady Carrickfergus er et moderne Askepott-eventyr.

De møttes på universitetet, ble kjærester, ble samboere, flyttet fra hverandre. Kanskje hadde de «it’s complicated» som sivilstatus på Facebook en periode, for så å bli sammen igjen. Nå er de smidd i hymnens lenker, og aldri har et britisk, kongelig ektepar sett så lykkelige ut. Mens ekteskapet til

lady Diana og prins Charles ble spådd til katastrofe allerede fra begynnelsen av, har verdensopinionen klokketro på hertugparet av Cambridge.

– Dette er absolutt på høyde med Norges seier i fotball mot Brasil i VM 1998

– Aps paroler har gått ut på dato

Mats Zuccarello Aasen, norsk NHL-proff,

(Dagsavisen)

– Jeg berømmer den amerikanske aksjonen som ledet til det dødelige angrepet mot Osama bin Laden

– Folket reiser seg mot brutale regimer, mot matmangel og arbeidsledighet og mot ledere som velter seg i luksus

mener ishockeylandslagets seier mot

Jonas Gahr Støre mener drapet på al-

Roar Flåthen, LO-leder, uttrykte støtte til

Sverige i VM er noe av det største i norsk

Qaida-lederen er et gjennombrudd i kam-

de folkelige opprørene i Midtøsten da han

idrettshistorie. (NRK)

pen mot internasjonal terrorisme. (NTB)

holdt 1. mai-tale i Stavanger. (NRK)

Støtt og stadig kommer eksperter og spår at monarkiet er iferd med å dø ut, men store arrangementer som kroninger, bryllup og begravelser beviser at de tar feil. Over én million mennesker var i Londons gater for å feire sin nye prinsesse på bryllupsdagen, de samme gatene var vertskap for 5500 forskjellige gatefester.

Glitter og glamour trengs i en

verden som til daglig er fylt til randen med krig og elendighet.

Middelklassejenta Middleton fikk sin drømmeprins, og verden fikk tilbake troen på romantikken og kjærlighet. I skrivende stund er hovedsaken på dagbladet.no «Mann (23) stukket til døde med kniv etter hjemmefest». Jorden kaller, jeg klikker meg inn, og gleder meg allerede til den neste kongelige virkelighetsflukten.

Illustrasjon: Kamilla andersen

Sitert.

– Jeg tror på en KrF-effekt Knut Arild Hareide, ny leder i KrF, ble møtt med applaus og jubel da han talte til partiets landsmøte. (Nettavisen)

Siv Jensen, leder for Frp, synes 1. mai er arbeidernes dag, ikke Arbeiderpartiets.

4

4. mai 2011

NYHET Gjentekne innbrot på U.Pihl Studentutvalet på SV ber studentar vera meir kritiske til kven dei slepp inn.

Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLÅT

– Det er lett å halda ope døra, men det beste ein kan gjera for tryggleiken er å vera bevisst på at det har skjedd innbrot, og vera forsiktige med kven ein slepp inn.

Det seier med lem av Studentutvalet (SU) på Det samfunnsvitskaplege fakultet, Ulrikke Nedregård. Både hennar kontor og to andre på Ulrike Pihls hus (U.Phil) har vorte utsett for innbrot og innbrotsforsøk i to omgangar dei siste månadane.

– Den siste gongen skjedde alle innbrota innanfrå, der berre kontordørene var brotne opp med brekkjern, forklarar Nedregård.

Alle midlar er på plass, men dei fungerer ikkje optimalt Ulrikke Nedregård, Studentutvalet på SV.

Store verdiar har ikkje gått tapt, men i det første innbrotet vart 600 kroner tekne, og i det andre vart kontor raserte.

Nedregård meiner ikkje tryggleiksrutinane på U.Pihl er for dårlege i seg sjølve.

– Me har kortsystem, og det er berre nokre UiB-studentar som har tilgong. Men me har stor pågang på huset, og det finst ikkje eit system som kontrollerer at folk som ikkje høyrer heime her ikkje kjem inn, påpeikar ho.

– Alle midlar er på plass, men dei fungerer ikkje optimalt.

I etterkant av innbrota har driftsavdelinga ved UiB vore kontakta, og politiet har leitt etter spor på åstaden. Forholda er også melde til politiet. SU sjølv har hengt opp lappar for å minna studentane om å lukka døra.

Faksimile. Studvest nr. 5, 2011

STUDVEST

Rekordsøking for femte gong på rad

Handelshøgskulen BI kunne nok ein gong skilta med fleire søkjarar enn nokon gong, viser tal frå • Samordna opptak. For første gong i historia bikka også søkjartalet 10 000, og rektor Tom Colbjørnsen

seier til dn.no at han er svært nøgd. – Me ser søkarvekst stort sett over heile lina. Difor ser eg på kapasitetsproblem som eit luksusproblem, seier han. Talet på studentar på skulen byrjar likevel å nærma seg smertegrensa, og rektoren ser ikkje vekk frå at det vil gjera at skulen må operera med høgare opptakskrav enn før for å sikra mellom anna god lesesalskapasitet.

Har kollokvier i trappa Eksamenstida nærmar seg, men det er for få grupperom på lærestadane. Lærarstudentane på HiB har ingen.

Tekst: ALICE TEGLE Foto: JIN SIGVE MÆLAND

I ei undersøking på ulike lærestader i Bergen, har Studvest funne ein stor mangel på rom til kollokvier. Aller verst står det til på Høgskulen i Bergen (HiB) si lærarutdanning på Landås.

Der har dei 2000 studentane ikkje eitt einaste grupperom.

Vi møter tre jenter som sit i trappa med bøker i fanget medan dei prøver å stenge ute bråket frå forbipasserande medstudentar. Slik er kollokviekvardagen på Landås.

– Folk sit over alt i gangane eller i kantina der det er frykteleg bråkete. Dei som er så heldige at dei har eit ledig stove eller rom heime, samlast der, for på skulen er det ikkje plass, seier Marie Furulund, som studerer andre året på allmennlærar.

Folk sit over alt i gangane eller i kantina der det er frykteleg bråkete.

Marie Furulund, lærarstudent.

– Dårleg kvalitet På lærarstudiane er ein stor del av undervisninga lagt opp til samarbeid, både til innlevering og no før gruppeeksamen.

Førsteårstudent Pernille Marie Våge på grunnskulelærarutda n n inga meiner rom ma ngelen går ut over studentane sine prestasjonar.

– Det seier seg sjølv at når ein må arbeide i dei bråkete gangane og kantina, øydelegg det konsentrasjonen. Dermed går kvaliteten på det vi leverer ned. HiB arbeider med å frigjere nokre undervisningsrom dei dagane det ikkje er eksamensavvikling i desse romma, men dette er ikkje godt nok for lærarstudentane.

– Det er sprengkapasitet på desse romma. Folk reiser heilt opp til Landås, for så å finne ut at det er ingen ledige rom. Så må dei bare reise heim igjen.

Situasjonen er hårreisande, seier Furulund.

– Øydelegg psyken T i n e B lo m fe ldt , le i a r fo r S t u d e n t- p a r l a m e n t e t p å Universitetet i Bergen (Sp-UiB), synest ikkje forholda er stort betre på UiB. – Dei fleste studentane har ingen stad å møtast for å diskutere pensum. Det går ikkje bare utover eksamensresultata, men også psyken.

Ho seier Arbeidsutvalet for Sp-UiB kvart semester får tilbakemelding på rommangelen, men førebels er alle føreslåtte løysingar for dyre.

– Det er påfallande at dette ikkje blir teke på alvor av UiB nå r fa ktisk all erfa ring frå arbeidslivet viser at investeringar i arbeidsmiljøet lønar seg økonomisk.

Betring på NHH På Norges Handelshøyskole (NHH) augnar studentane nå håp med eit ny tt book ingsystem, som blei iverksett sist veke. Madeleine Tennebekk, fagpolitisk ansvarleg i kjernestyret til NHH si studenforening, er optimistisk.

– Nå er det ikkje lenger bare dei som står opp tidlegast som får rom. Dette vil forhåpentlegvis gjere det lettare å planlegge studiedagen for alle, trur ho.

Tennebekk vedgår likevel at forholda kunne vore annleis i ei ideell verd.

– Det er jo ganske sterkt press på grupperomma, særleg i eksamenstida. Ein ønskjer sjølvsagt alltid betre kapasitet, men det er nok ikkje mogleg med rom for alle.

SKUFFA. – Det er hårreisande at HiB-leiinga ikkje tar rommangelen på alvor, meiner lærarstud

TAL På STUDENTAR PER GRUPPEROM • HiB: 50 grupperom på 6000 studentar. 120 studentar per rom • UiB: 184 rom på 13500 studentar. 73 studentar per rom.

• NHH: 38 rom på 3000 studentar. 79 studentar per rom.

• NLA: 25 faste grupperom på 1540 studentar. 62 studentar per rom.

• Haraldsplass: 6 faste grupperom på 500 studentar. 83 studentar per rom.

• I tillegg disponerer kvar av skulane areal som kan frigjerast til kollokvierom i eksamensperioden.

Faksimile. Studvest nr. 23, 2010

(Studenttala er ikkje eksakte.)

Ingen flei Studentar som ventar på ledig kollokvierom på NHH, UiB eller HiB må smøre seg med tolmod.

Bjørg Kristin Selvik er fagleg og administrativ leiar på Avdeling for lærarutdanning på HiB. Ho seier dei arbeider med saka.

– Det eine vi gjer er at vi opnar klasserom som ikkje er i bruk til eksamen som leseplassar, og så jobbar vi

STUDVEST

5

4. mai 2011

Pris til stjernestudent

Utmerkinga «Årets teknologistudent» går i år til Øystein Grøndahl. Han er utdanna maskiningeniør • ved Høgskolen Stord/Haugesund, der han no jobbar som lærar i matematikk og fysikk i ei 50 prosent still­

ing. Samstundes studerer han pedagogikk og master i romfysikk ved Universitetet i Bergen. Grøndahl er også aktiv i Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon si studentgruppe, og har vore engasjert i Røde Kors. Mariana Castro, jurymedlem i FMC Technologies, som står bak prisen, forklarar at nettopp bland­ inga av sterke prestasjonar og utanomfagleg engasjement er viktig. – Grøndahl var den beste kandidaten

med både gode karakterar og stort engasjement, fortel ho. Sjølv trur Grøndahl han får mykje igjen for å gjera noko utanom det faglege. – Det er ikkje noko mål i seg sjølv å jobba mykje. Men eg likar å læra nye ting. Og då det også viste seg at eg hadde evne til å forklara fysikk og matte til andre, er det fint å kunna jobba som lærar, fortel Grøndahl. Vinnaren av «Årets teknologistudent» får ein reisesjekk på 20 000 kroner.

– Ingen krise Men på møtet sist tirs­ dag var Velferdstinget ikke vedtaksdyktig for andre gang på rad.

– Forhåpentlig v is blir v i vedtaktsdyktige på neste møte, sier Fimland

– Realistiske mål T i n e B lo m fe ldt , l e de r fo r Tekst: HILDE M. SANDVæR Studentparlamentet på Universitetet i Bergen, tror de Ifølge ordinære regler var ikke har vært litt for optimistiske og Velferdstinget (VT) vedtaks­ at de nå må gå inn for å endre dyktig fra april til november i statuttene. fjor. Etter en god periode er det – Vi har gjort det vanskelig nå to møter siden tinget sist for oss selv. Vi sikter mot et var vedtaksdyktig, men Audun demokratisk ideal vi ikke kan Kjørstad, leder for V T, tror leve opp til. I Trondheim prak­ ikke de er tilbake i det gamle tiserer de simpelt flertall der sporet. ni av 17 repre­ – D et va r Vi har gjort det sentanter nok ba re en ­vanskelig for oss selv. må m ø te, og forglemmelse. Tine Blomfeldt, leder for det er i ngen D e t e r f o r t Studentparlamentet på UiB. grense for gjort, sier han, instutisjoner, og understreker at dette ikke er forteller Blomfeldt. noen krise.

E n a rbeidsg r uppe som Møter forrige tirsdag var jobber med problemstillingen ekstraordinært, og sammen vil onsdag komme med forslag med dårlig timing tror Kjørstad til ordninger. det kan ha spilt en rolle.

– Velferdsstyret fungerer – Det var ingen som så på veldig godt, så nå er det bare å det som veld ig d ra m at i sk. få med Vel ferdst i nget, sier Neste møte er allerede 10. mai, Blomfeldt. og det er ingenting som tyder på at vi ikke blir vedtaksdyk­ tige da, forteller Kjørstad som legger vekt på at det meste blir gjort utenom møtene.

dentane Pernille Marie Våge, Stine Mari Ringstad og Marie Furulund på HiB Landås.

re rom med korleis få betre utnytting av klasserom elles i året.

– Gjer så godt vi kan Selvik har ikkje oversikt over kor mange rom det er snakk om, men seier at målet er å ha ferdig eit bookingsystem til hausten. Fleire rom blir de t l i ke ve l i k k j e i de t te semesteret, og Selvik vedgår at dagens ordning ikkje er ideell.

– Det kunne sjølvsagt vore endå betre, men innafor dei ramane vi har gjer vi så godt

vi kan. Grupperom er ei stor utfordring, som er noko av det vi prøver å få betre løysing på, men vi kan ikkje trylle fram fleire rom.

Klagar ikkje På UiB meiner Ove Bortnevik i arealforvaltninga at det ikkje er romma som manglar, men studentane.

– Eg ser jo på booking­ systemet at det er rom som stadig vekk ikkje er i bruk, så mi oppfatning er at dek­ ninga er god nok, seier han

og utdjupar: – D et er m a nge led ige rom på Sydneshaugen, men studentane gidd gjerne ikkje bruke bookingsystemet eller gidd ikkje leite etter ledige rom.

Dersom nokon, etter å ha følgd tipsa hans, likevel finn romtilbodet for dårleg, ber han dei ta kontakt med areal­ forvaltninga.

– Får vi indikasjonar på at det er så dårleg som Arbeidsut­ valet påstår, så får vi heller vur­ dere å sjå på saka.

– Uheldig – Det er kjempeuheldig, flere av skolene manglet represen­ tanter, sier Øystein Fimland, leder for Studentparlamentet på Høgskolen i Bergen. Likevel mener også han hendelsen var tilfeldig.

– Denne gangen var det nok institusjoner som møtte, og vi manglet bare en representant for å bli vedtaktsdyktig forteller han.

Han legger vekt på at han håper at V T for tset ter den jobben de gjør med å følge opp representanter de ikke har fått svar fra.

Faksimile. Studvest nr. 27, 2010

Velferdstinget

• Velferdstinget (VT) trenger ut minst 15 representantar fra minst fire institusjoner på møtet for å være vedtaksdyktige.

• Ifølge ordinære regler hadde ikke VT et vedtaksdyktig møte fra april til november 2010.

• VT er det øverste studentorganet til SiB. • VT består av 21 representanter fra utdanningsinstitusjonene tilknyt­ tet Studentsamskipnaden i Bergen.

• VTs hovedoppgave er å bestemme fordelingen av semesteravgiften.

Kilde: Statutter for Velferdstinget i Bergen

6

4. mai 2011

STUDVEST

NYHET

SiB Sentrum skaper splitting Psykologistudentane saknar lesesalsplas­ sar, og vil flytta SiB Sentrum. Det vil ikkje SiB gå med på.

Tekst: INGER MARIE LIEN Foto: jin sigve mæland

S i d a n 2 0 0 5 h a r S t u d e n tsamskipnaden i Bergen (SiB) lå nt lok a la i Ch r ist iesgate 12 av Universitetet i Bergen (UiB). Bård Johansen, leiar for Studentidretten i Bergen, ønskjer at SiB Sentrum får bli i lokala, og peikar på at dei framleis har fire og eit halvt år igjen av lånekon­ trakten.

Johansen meiner det er umo­ geleg å flytte treningssenteret.

– Avtalen var opphavleg å berre drifte senteret i ti år, men vi hadde alltid ein intensjon om å drive lenger, seier han.

Samstundes forklarer Elfrid Krossbakken, leiar i Studentut­ valet ved Det psykolog iske fakultet ved UiB, at fakultetet sårt treng fleire lesesalsplassar på bachelornivå.

– Psykologisk fakultet er eit spreidd fakultet, og har fleire gonger hamna nedst på lærings­ miljøundersøkingar på grunn av dette. Vi saknar fleire lesesalar og meir samling, seier ho.

Interessekonflikt Tine Blomfeldt leiar for Student­ parlamentet (SP) ved UiB, skjønar at lesesalsplassane ved psykolo­ gisk fakultet er eit kritisk behov, men meiner det blir for dyrt å flytte treningssenteret.

– SiB vil tape pengar på å flytte senteret, og det vil vere snakk om høge kostnader for å finne nye lokale til treningssenteret. Ein kan i verste fall risikere at semesterav­ gifta blant studentane blir høgare, seier ho.

Blomfeldt meiner det er ein uheldig situasjon for studentane.

– Det blir ei interessekonflikt, og det er synd at to studentbehov blir sett opp mot kvarandre på denne måten.

Krossbakken ser argumentet med at det blir for dyrt å flytte treningssenteret, og meiner det er ei komplisert sak.

Det blir ei interessekonflikt, og det er synd at to studentbehov blir sett opp mot kvarandre på denne måten Tine Blomfeldt. Leiar Studentparlamentet, UiB.

– Det er vanskeleg å seie kor saka går vidare. Studentutvalet skal møtast og finne ut kva vi kan gjere, seier ho.

SPRENGT KAPASITET. Etterspurnaden av treningstilbod aukar, og i Christiesgate fører det til konkurranse mellom lesesalsplassar og treningssenter.

Vil kollapse Tine Blomfeldt forklarer at dei må bu seg på fleire studentar fram­ over, og at etterspurnaden av tre­ ningstilbod vil auke.

– Vi må ta omsyn til den nye studentbølgja. Å kutte ut SiB Sentrum vil berre vere å utsette problemet, seier Blomfeldt.

Dette er Johansen einig i, og forklarer at talet på kundar aukar med ca. 10-15 prosent kvart år. SiB

Sentrum er det senteret dei har investert mest i.

Han er klar over at dei har for dårleg kapasitet på trenings­ sentera i sentrum, og kallar det derfor uforsvarleg å legge ned eit slikt senter etter så kort tid.

– Sentrumsanlegga står for 70 prosent av aktiviteten, og Stu­ dent­id­retten vil kollapse om ein fjernar eit av desse, seier han.

DETTE ER SAKA

• SiB Sentrum treningssenter opna i 2005, og skulle vere eit midlertidig treningstilbod medan det gamle Studentsente­ ret var under ombygging.

• Det var eit samarbeid mellom UiB og SiB, der SiB tok ein stor andel av investeringane.

• Under etableringa blei det avtalt at anlegget skulle driftast fram til det var nedbetalt. I dag gjenstår 11,5 mill av den opprin­ nelege investeringa.

HiB-studentenes nye ledere Ole Morten Mjelstad og Marie Bue ble valgt uten konkurranse, men vil nå jobbe hardt for å engasjere flere i studentpolitikken.

Tekst: BJØRNHILD VIGERUST Foto: jin sigve mæland

Selv om det v ises t i l gode t a l l p å v a lgde lt a ke l s e n t i l Studentparlamentet (SP) ved Høgskolen i Bergen (HiB), var ikke interessen like stor da ny leder og nestleder av SP skulle velges torsdag 28. april. Bare én kandidat stilte til hvert verv. Nå ønsker de påtroppende lederne å arbeide for å få flere studenter engasjert i studentpolitikken.

– Enkeltstudentene er de vanskeligste å nå frem til, men det er viktig å lytte til dem og være tilstede, særlig siden vi er fordelt på flere avdelinger. Vi må vise at vi også er vanlige studenter, mener leder Ole Morten Mjelstad.

Høy terskel Nestleder Marie Bue er enig, og ønsker selv å jobbe med å bedre markedsføringen av SP. – Særlig viktig er det å syn­ liggjøre kandidatene før et valg.

Det er vanskelig å stemme på noen du kun kjenner fra en tekst, mener hun.

Nåværende leder for SP, Øystein Fimland, forteller at synliggjøringen av SP er en av de største utfordringene de har og noe det arbeides konti­ nuerlig med. Han peker likevel på at terskelen for å ta på seg et så tungt heltidsverv er høy.

Vi må vise at vi også er vanlige studenter Ole Morten Mjelstad, påtroppende leder for Studentparlamentet ved HiB.

– Selvfølgelig ønsket vi oss f lere kandidater til vervene, men under det skriftlige valget kan velgerne stemme blankt,

noe som indikerer at kandida­ tene er valgt inn på grunn av sine kvalifikasjoner, legger han til.

– Fagrelatert SP på Universitetet i Bergen (UiB) har listevalg, og tradisjo­ nelt sett blir toppkandidaten for den vinnende listen leder for SP her. Førsteamanuensis i euro­ peisk politikk ved UiB, Terje Knutsen, tror det ka n være en sammenheng med hvilke fag de ulike skolene tilbyr og interessen for studentpolitiske lederverv.

– Den generelle valgdelta­ kelsen blant studenter er lav, og dette er beklagelig siden en gjennom studentpolitikken har mulighet til å utøve reell inn­ f ly telse på sin egen studie­ hverdag. Men jeg vil tro at det er en høyere andel samfunns­ vitenskapelige studenter som stiller til valg.

PROFILERING. Ole Morten Mjelstad og Marie Bue gleder seg til å ta fatt på arbeidet førstkommende høst. – Det er viktig å være synlig og tilstede blant studentene, mener Mjelstad.

STUDENT­PARLAMENTET VED HIB • Studentparlamentet er studentenes høyeste organ og talerør ved ­Høgskolen i Bergen • Består av 16 studenter: seks representanter fra Avdeling for ingeniørut­danning, fem fra Avdeling for lærerutdanning og fem fra Avdeling for helse- og sosialfag.

• I tillegg sitter seks studenter i styret og én som organisasjonskonsulent.

• Har også representanter i blant annet SiB. • Leder- og nestledervervet er heltidsverv, hvor en får permisjon fra studiene.

• Ny leder og nestleder sitter fra 1. juli 2011 til 30. juni 2012.

STUDVEST

7

4. mai 2011

NYHET

Økte søkertall skaper uro Norsk Studentorgani­­ sasjon er bekymret for studiekvaliteten.

– Terskelen er nådd, mener de.

Nylig kunne Samordna Opptak fortelle at det er rundt fem prosent flere som vil studere i år.

Nå frykter mange at man skal ta opp flere studenter enn det er ressurser til.

– Institusjonene blir bare fullere og fullere, og studentma ssene bl i r så store at v i trenger et stort og helhetlig løft for høyere utdanning, sier Anne Karine Nymoen, leder for Norsk Studentorganisasjon (NSO).

Hun mener at høyere utdanning har nådd en terskel for hvor mange studenter man kan ta inn uten at det går ut over studiekvaliteten. Nymoen tror man i løpet av kort tid kommer til å trenge mange f lere vitenskapelig ansatte, veiledere, flere lokaler og mer infrastruktur.

Studentlederen får støtte av Bja r ne Hod ne, leder for Forskerforbundet.

– Det som vekker bekymring er at antallet studenter ikke står i samsvar med ressursene i høyere utdanning. Vi har allerede i dag en studentmasse på 40 000 som er tatt opp uten fullfinansiering, sier Hodne.

Arkivfoto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Tekst: NILS HENRIK NILSEN

STUDENTFLOM. Flere og flere strømmer til universitetene og høgskolene. – I dagens situasjon er det en utfordring å kombinere økende studenttall med studiekvaliteten i høyere utdanning, sier UiB-rektor Sigmund Grønmo.

våre, men skal vi opprette nye klasser trenger vi ekstra midler til å få tak i f lere ansatte og større lokaler, forteller høgskolerektoren.

Trenger ekstra midler Sprengt kapasitet ved NHH O m m a n h a r n ådd e n te r- Også Jan I. Haaland, rektor ved s k e l e r v a n s k e l i g å v i t e , Norges Handelshøyskole (NHH), mener Eli Bergsvik, rektor på kan fortelle om dårlig plass.

Høgskolen i Bergen (HiB). Hun – Vi er helt sprengt på kapamener imidlertid at NSO og siteten akkurat nå. Vi fikk tilForskerforbundet har gyldig delt noen ekstra studieplasser i grunn til å bekymre seg over år, men mer enn det har vi ikke studiekvaliteten. plass til.

– Institusjo­nene må ta høyde Til sommeren starter bygfor å g jeng i ngen av et nom føre noe ny b y g g s o m Antallet studenter selv, men det skal stå klart står ikke i samsvar finnes også i 2 0 13 , m e n s t o r e u t f o r- med ressursene i høyd e r b l i r de t d r i n g e r n å r ere utdanning heller ikke det kommer til Bjarne Hodne, leder av Forskerforbundet. rom for større penger, fysiske økninger i stuforhold og praksisplasser, sier denttallet, ifølge rektoren.

Bergsvik, som også kan fortelle – Nybygget har blitt kuttet i om kapasitetsproblemer på HiB. av økonomiske årsaker. Det er H ø g s ko l e n s k a l n e m l i g likevel et paradoks at vi ikke samlokaliseres i nye lokaler kan bygge større i en tid der på Kronstad i 2014, men som søkningen er høy, og landet Studvest tidligere har skrevet generelt har stort behov for om, blir dette bygget altfor h ø yere utda nning, for teller lite. HiB-rektoren er i utgangs- Haaland. punktet velvillig til å ta opp flere studenter.

– Stort behov for nye plasser – Vi kan fylle opp klassene For Un iversitetet i Bergens

del øker opptaket tilsvarende 80 nye studieplasser i år, men Sigmund Grønmo, rektor ved universitetet, vil avvente med å gjøre noe overslag over institusjonens kapasitetssituasjon.

– De nye søkertallene viser først og fremst at det er et stort behov for nye studieplasser, og vi er svært opptatt av å få en finansiering som gjør det mulig å kombinere økt opptak med god studiekvalitet, sier Grønmo.

Rektoren er enig i at det økende studenttallet utgjør en utfordring for studiekvalieten.

SøKERTALL FRA SAMORDNA OPPTAK • NHHs bachelorprogram er i år det programmet i landet med størst antall førsteprioritetssøkere for femte året på rad, og har nesten fem førsteprioritetssøkere per studieplass.

• I år er det 108 600 søkere til høyere grunnutdanning. Det er ca. 5 200 (5,3 prosent) flere søkere enn i 2010.

• Økningen den siste femårsperioden kan i stor grad forklares med større ungdomskull.

Kilde: Samordna Opptak

– Kan ikke stenge dørene Tora Aasland mener studiekvaliteten allerede er sikret.

– Det er en jevn vekst i studenttallet, noe vi følger opp underveis. Vi er enige i at det ikke skal gå ut over studiekvaliteten, men midlene som skal til ligger allerede i fullfinansieringen av studieplassene, sier Tora Aasland,

minister for forskning- og høyere utdanning.

Hun tror ikke høyere utdanning står ved terskelen til å trenge en storinvestering.

– Rent mater ielt sl iter enkelte steder med at det ikke er mer plass. Disse institusjonene har vi oversikten over og vi følger opp når det meldes behov for større lokaler, sier statsråden.

Aasland understreker viktigheten av å legge til rette for at flere skal ta høyere utdanning, uten at det går ut over studiekvaliteten.

– Vi kan likevel ikke stenge dørene. Utdanningsbølgen må følges opp. Det har vi gjort og det kommer vi fortsatt til å gjøre, sier hun.

8

4. mai 2011

STUDVEST

NYHET

Viktig merkevarebygging Rankinglister over dei beste universiteta i verda blir stadig viktigare — også for studentane.

Tekst: SOFIE SVANES FLEM Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEiN

– Når vi ser på Universitetet i Bergen sitt omdømme, er det ikkje akkurat globalt kjent. Det er ikkje ei global merkevare som menneske i Kina er komfortable med.

Phil Baty, redaktør for Times Higher Education (THE) World University Rankings, overraska ingen med denne opplysninga då han tala for dei frammøtte under Christiekonferansen i Grieghallen 27. april.

– Men ser vi på objektive kriterium, til dømes betydninga av forskinga, så er universitetet blant dei beste i verda. Medan omdømmet heng litt etter.

Rankinglister betyr meir jo lengre frå universitetet ein er Per Eriksson, rektor ved Lunds Universitet

Universitetet i Bergen (UiB) er kanskje ikkje verdskjent enno, men har i det siste utmerka seg mellom anna med ein 135. plass på den nye THE-lista over dei fremste universiteta i verda. Dette er best av universiteta i Noreg.

Internasjonalt anerkjent

Universitetsrangeringar er omdiskuterte, men ein ting er klart: Dei er komne for å bli.

Dette har Per Eriksson, rektor ved Lunds Universitet i Sverige, og Sigmund Grønmo, rektor ved UiB, innsett. Lunds Universitet kom heilt opp på 89. plass på

NØGDE REKTORAR. Rektorar Per Eriksson ved Lund Universitet og Sigmund Grønmo ved UiB er begge fornøgde med plasseringane sine på THE-lista, som dei meiner vil komme studentane til nytte.

THE-lista.

– Rankinglister betyr meir jo lengre frå universitetet ein er.

Mitt inntrykk er at dette har blitt viktigare og viktigare, og at det vil auke, seier Eriksson, og trekkjer særleg fram Asia som ein stad slike rangeringar spelar ei viktig rolle.

Utdanningsverda er, som resten av verda, globalisert. Om UiB hevdar seg på rankingar vil det vere attraktivt for studentar og tilsette, meiner Grønmo.

– Eit synleg, anerkjent universitet vil trekkje til seg internasjonale studentar og tilsette, noko som gir eit meir mangfaldig og globalt miljø, seier han.

Høgare karaktersnitt

Dette vil gagne studentane.

– Dei får vere ein del av eit

internasjonalt miljø, knyte internasjonale kontaktar og ikkje minst får dei eit vitnemål frå eit internasjonalt anerkjent universitet, seier Grønmo.

Tine Blomfeldt, leiar for Arbeidsutvalet i Studentpar­ lamentet til UiB, ser lyst på rankingresultatet.

– At vi får eit betre rykte vil trekkje nokre av dei beste forskarane i verda. Studentane vil nyte godt av å bli undervist av slike forskarar, seier Blomfeldt.

På sikt meiner ho det kan føre til fleire søkarar og høgare karaktersnitt, men også eit høgt kvalitetsstempel når studentane skal inn i arbeidslivet.

– Når ein ser UiB på søknaden, skal ein tenkje at dette er bra.

Ubrukeleg sjølvdyrking Nyhenderedaktør

Christiekonferansen er på mange måtar eit svært godt tiltak. Ein møteplass mellom universitetet og samfunnet dei er ein del av er svært viktig. Men denne møteplassen må brukast riktig, til å drøfta korleis universitetet og samfunnet kan samarbeida, og korleis dei kan dra nytte av kvarandre. I år bomma UiB då dei laga programmet. Perspektivet dei så fint formulerte, var: «Universitetet i Bergen – eit internasjonalt anerkjent forskingsuniversitet utanfor hovudstaden. Kva for mogeleg-

Nærings- og handelsminister Trond Giske, også han tilstades på Christiekonferansen, er usikker på kor mykje vekt ein skal leggje på internasjonale rangeringar.

– Vi veit at det speler ei rolle kva slags universitet ein kjem frå som arbeidssøkar, men kor mykje dette har å seie i Noreg er ikkje lett å vite, seier Giske.

– Men jo sterkare renommé utdanningsinstitusjonen har, jo betre for studentane. Særleg i internasjonale jobbar er det

inga ulempe om universitetet er kjent.

Giske var i sitt innlegg klar på at eit universitet som ønskjer å markere seg internasjonalt, er nøydd til å gjere tøffe prioriteringar.

– Ein kan ikkje markere seg i alt. Sjølvsagt skal UiB vere eit breddeuniversitet, men å verkeleg hevde seg i verdsklasse krev spissing av enkelte fagområde.

CHRISTIEKONFERANSEN

Nyhetskommentar.

GERD MARGRETE TJELDFLåT

– Må spisse kompetansen

heiter og utfordringar gir det for Bergen, Vestlandet og Noreg?». Sagt på ein annan måte: Kva har det å seia for andre, at UiB gjer det godt?

Det er fleire ting ein kan setja spørsmålsteikn ved i denne problemstillinga. Men det som kanskje er mest påfallande er den sjølvforherligande måten UiB omtalar seg sjølv som internasjonalt anerkjent. Jo, dei er med på lista over dei 200 beste universiteta i verda. Men dei er førebels berre på 135. plass. Det er eit sjølvsagt godt poeng Times Higher Education-redaktør Phil Baty har når han seier at UiB enno ikkje er ei global merkevare. Men slik UiB omtalar seg sjølv, kan ein nesten

få det inntrykket.

Konferansen burde heller bruka mykje meir tid på spørsmål som: Korleis kan UiB bli endå betre? For ein kan aldri bli god nok. Det er problemstillingar som fører framover. Som ikkje dveler ved tidlegare suksess.

Det er liten tvil om at UiB har gjort mykje rett dei siste åra. Å verta vurdert som det beste norske universitetet i ei internasjonal rangering er gledeleg. Men kor lenge er det legitimt å dvela ved prestasjonen? Eg er usikker på svaret, men sju timar og ein heil konferanse er i alle fall litt i lengste laget.

• Christiekonferansen skal vere «Vestlandets viktigaste møteplass mellom akademia og samfunnet rundt».

• Samlar representantar frå universitetet, næringslivet og det offentlege.

• Blei for første gong arrangert i 2010.

• Perspektiv for 2011: «UiB – eit internasjonalt anerkjent forskingsuniversitet utanfor hovudstaden. Kva moglegheiter og utfordringar gir det for Bergen, Vestlandet og Noreg?»

THE-LISTA • Times Higher Education World University Ranking rangerar dei beste universiteta i verda.

• THE-rangeringa for 2010 er basert på ein ny metode og andre kriterium enn tidlegare. I den nye rangeringa blir det lagt mindre vekt på omdømme og historie og meir vekt på ulike indikatorar for kvalitet i forsking og utdanning, lik uttelling for ulike fagområde og med kontroll for storleiken på universitetet.

• UiB kom på 135. plass.

• UiO var først utelatt på grunn av ein rapporteringsfeil, men blei korrigert til 186. plass.

Kjelde: www.timeshighereducation.co.uk/world-university-rankings, uib.no

STUDVEST

9

4. mai 2011

NYHET

Raser mot kjønnskvotering Hanne Kvilhaugsvik misliker at hun fikk plass i Universitetsstyret på bakgrunn av UiBs reglement, og ikke studentenes stemmer.

UNIVERSITETSSTYREVALGET 2011 • Valg av to studentrepresentanter til styret på Universitetet i Bergen.

RESULTAT 1. Bjørn-Anders Hind: 483 stemmer 2. Peter Hatlebakk: 403 stemmer 3. Hanne Kvilhaugsvik: 317 stemmer 4. Heidi Lindebotten: 197 stemmer 5. Andreas Oppedal: 118 stemmer 6. Lise Marie Holt: 103 stemmer

Tekst: JO ULRIK LIEN Foto: emil weatherhead breistein

Like før påske stemte studentene ved Universitetet i Bergen (UiB) over hvem som skal representere dem i Universitetstyret til høsten. To av plassene i styret er satt av til studenter.

Bjø r n-A nders H i nd g i k k seirende ut av valget med 483 stemmer, etterfulgt av Peter Hatlebakk med 403 stemmer.

Hatlebakk får imidlertid ikke representere studentene i styret.

Den andre plassen i styret tilfalt nummer tre i valget, Hanne Kvilhaugsvik, som følge av krav om kjønnsbalanse.

Det er demokratisk betenkelig. Velgernes ønsker er ikke blitt fulgt Terje Knutsen, førsteamanuensis ved Institutt for sammenliknende politikk.

– Ikke demokratisk

Kvilhaugsvik reagerer kraftig på å bli kvotert inn på bekostning av en representant med flere stemmer.

– Poenget med et slikt valg er at velgerne skal bestemme hvem som skal sitte i styret.

Det er ikke demokratisk å skyve studentenes valg resultat til side, sier hun.

Hun er ikke begeistret for å

• Hanne Kvilhaugsvik kvoteres inn på bekostning av Peter Hatlebakk grunnet krav om kjønnsbalanse.

• Valgdeltakelse: 12,85 prosent (6,46 prosent i 2010)

OMrokkering. Peter Hatlebakk (t.v), som selv kjemper for kvotering, måtte se seg kvotert ut av Universitetsstyret til fordel for kvoteringsmotstander Hanne Kvilhaugsvik (t.h). Her er de sammen med valgets vinner, Bjørn-Anders Hind.

få representasjon som følge av at hun er kvinne.

– Det er ganske håpløst. Det er noe med det å få lov til å bli vurdert i forhold til valgresultatet, sier hun.

Som følge av at hun ha r høyest oppslutning blant de kvinnelige kandidatene, velger hun å ikke trekke seg.

– Hvis jeg hadde gitt fra meg plassen ville valget ha enda m i nd re demok rat isk leg it imitet. Jeg foretrekker å jobbe

mot kjønnskvotering fra innsiden, sier hun.

For kvotering

Peter Hatlebakk, som selv kjemper for kvotering, understreker ironien i å bli kvotert ut til fordel for en kvoteringsmotstander.

– Det er litt bittert å tape, men jeg har ingen problemer med selve kjønnskvoteringen.

Han peker på at manglende likestilling også kan være et demokratisk underskudd.

– Det er veldig viktig å sikre et mangfold i styreorganene. Da bør en sørge for at begge kjønn er representert, sier han.

Ulike hensyn

Terje Knutsen, førsteamanuensis ved Institutt for sammenliknende politikk, mener på en side at utfallet av kvoteringen er beklagelig.

– Det er demokratisk betenkelig. Velgernes ønsker er ikke blitt fulgt, sier han.

Knutsen presiserer imidlertid at en må ta flere hensyn i betrakning dersom en skal vurdere om kvoteringspraksisen er demokratisk.

– Det er blitt bestemt at det er en styrke for demokratiet med en jevn kjønnsrepresentasjon. I de fleste demokratier legger man tilleggkriterier i forbindelse med valg. Dette gjøres ut fra oppfatningen om at det tilfører demokratiet en ekstra dimensjon, sier han.

Ha n understreker at det ikke er noen enkel løsning på problemet.

– Den logiske konsekvensen av dette er jo at man utvider antall representanter, eller at man holder to separate valg.

Ett for kvinner og ett for menn, sier han.

Studentlisten knuste konkurrentene Nok en gang stakk Studentlisten av med en overlegen seier i Student-parlaments­ valget ved UiB. Tekst: JO ULRIK LIEN

Lindis åse

Etter å ha kapret nesten halvparten av stemmene i valget fikk Studentlisten tildelt åtte mandater i Studentparlamentet.

At de likevel har mistet et av sine mandater til Liberal Liste la ingen demper på seiersgleden

hos listetopp Tine Blomfeldt.

– Jeg tror dette blir en mye mer spennende periode. At vi tidligere har sittet med tre ganger så mange mandater enn noen av de andre listene har nok ikke skapt de beste forholdene for et dynamisk samarbeid, sier hun.

– Sterkere venstreside

Sosialdemokratene var også fornøyde med årets valgresultater. Listen var i år et felles initiativ fra venstresiden, og endte med en oppslutning på 28,10 prosent.

– Dette er veldig gode

nyheter. Det betyr at den samlede venstrefløyen fikk flere stemmer enn h ø y relistene til sammen, sier listeleder i Sosialdemokratene, Peter Hatlebakk.

Han understreker at dette gir gode forutsetninger for å få gjennom venstresidens kampsaker.

– Det sender et ganske tydelig signal på hvor folket på Høyden ligger, og det burde speile seg i Studentparlamentets politikk videre, sier han.

Valgresultatet gir Sosial­ demokratene fem mandater i Studentparlamentet, noe som

tilsvarer det samlede antallet mandater fra venstresiden i fjor.

Slo UiO sitt rekordvalg

Til tross for at valgdeltakelsen gikk ned fra 19,67 prosent oppslutning i høst til 16,65 prosent ved årets valg, klarte UiBstudentene likevel å slå årets rekordvalg ved Univer­sitetet i Oslo der kun 16,4 prosent av studentene hadde benyttet seg av stemmeretten sin.

VALG TIL STUDENTPARLAMENTET 2011 • Studentlisten: 44,67 prosent (8 mandater).

• Sosialdemokratene: 28,10 prosent (5 mandater).

• Liberal Liste: 13,75 prosent (3 mandater).

• Blå Liste: 13,46 prosent (3 mandater).

• Valgdeltakelse i Studentparlamentsvalget: 16,65 prosent (2010: 19,67 prosent).

10

4. mai 2011

STUDVEST

AKTUELT

Ei varmare og våtare framtid Eksperten Nils Gunnar Kvamstø • Professor i meteorologi og klimadynamikk ved Universitetet i Bergen.

•Forskar på klimamodellering, klimaanalyse, drivhuseffekt og regionale klimaendringa r.

Aprilvèret • Normalperioden for samanlikning er 1960-1990.

• Normal gjennomsnittstemperatur for april månad er 5,9 grader.

• Gjennomsnittet for april 2011 er 9,5 grader.

• Varmaste dag i Bergen var 23. april som vart målt til 21,3 grader.

• Kaldaste dag i Bergen var 9. april som vart målt til 1,6 grader.

Kilder: Met.no SOMMARKJENSLE I APRIL. Nils Gunnar Kvamstø nyt varmen april gir, men er uroa over dei små, langsiktige endringane. – Vi ser byrjinga av oppvarminga no, seier han.

Meteorolog Nils Gunnar Kvamstø er meir bekymra for dei små og langvarige endringane i klimaet, enn dei brå variasjonane frå år til år.

Tekst: inger marie lien Foto: linn helmich pedersen

Drivhussgassane medfører klimaendring, men det tek tid å konstatere dei på grunn av dei naturlege svingingane

Korleis vil du beskrive vèret i april?

Byrjinga av månaden var ikkje så spesiell. Det er jo først no i siste halvdel at vi verkeleg har sett forskjellar frå det som er normalt. Men likevel har kvar dag vore høgare i temperatur enn i fjor, og i siste halvdel har vi hatt nokre toppar som til dømes 23. april. Normaltemperaturen for denne dagen er ca. 7 grader, medan vi i år var oppe i 20 grader.

Kan du seie noko om utviklinga frå tidlegare statistikkar?

På Florida er det gjort målingar sidan 1949, men vi har ikkje grundige analysar av denne stasjonen. Rapporten «Klima i Norge 2100» viser at vårtemperaturen på Vestlandet har stige med litt over 0,7 grader i peri-

oden 1900-2008, i lag med ein nedbørsauke på 20 prosent for same perioden. Ser vi på klimasimuleringar for dei komande hundre åra, forventar vi ikkje ein slik auke før om 50-100 år.

Det er difor eit svært interessant spørsmål kvifor vi har observert ein så stor auke i nedbør over denne perioden, og om den vil fortsetje eller minke.

Kvifor har årets april blitt så varm?

Temp erat u ra ne vå re bl i r bestemt av lågtrykk. Dersom lågtrykksbanene treff nord for oss, får vi ofte slikt vèr som vi har no, nemleg tørt og fint. I tillegg får vi høgtrykk sørfrå som dyttar lågtrykka opp og forbi oss. Dette gjer at vi får varmt og fint vèr.

Kan vi snakke om ei klimaendring?

Nei, ikkje når det gjeld denne korte perioden. Variasjonar frå veke til veke, månad til månad og år til år, er variasjonar som kjem og går, og er heilt naturlege.

Klimaendringane er meir langsame og går føre seg over lengre tid. Dei kjem oppå variasjonane vi ser frå år til år.

Kva konsekvensar kan dei føre til?

Først og fremst er det sjølvsagt drivhuseffekten som gir høgare temperatur på jorda.

Konsekvensane av drivhusgassar er eit stort problem, og eit viktig forskningsområde som vi overvakar nøye.

Simuleringsmodellane våre for hundre år fram i tid, viser at det er sannsynleg at lågtrykksbanene vil gå litt lenger nord om vinteren. Slik har altså drivhuseffekten både ein direkte og ein indirekte effekt. Den varmar dei låge atmosfærelaga, samstundes som den kan føre til litt nordlegare lågtrykksbaner, og såleis gir den ei ekstra oppvarming i denne sonan. Dette vil gi oss mildare og våtare vintrar.

Kva vil dette bety for livet på jorda?

Våtare vintrar vil ha innverknad på infrastruktur, byggjebransjen og kraftbransjen. Endringane er ikkje så alvorlege for oss her i nord, mens i sør forventar ein mellom anna eit tørrare klima og det er alvorleg fordi der er det allereie ein marginal tilgang på vatn til jordbruk. Dette vil gi utslag på mattilgangen. I tillegg

kan ein forvente at havet stig fordi temperaturen i havet stig, og fordi innlandsis smeltar og renn ut i havet. Vasstandsendring vil vere ujamn fordi strøm og dynamikk vil fordele vasstandsendringa ujamnt. Ein kan òg vente seg surare klima i havet fordi PH-verdien går ned med auka CO2-innhald, fordi vi har meir CO2 i atmosfæra. Dette vil ha negative følgjer for dei marine økosystema.

Korleis kan utsleppsreduserande tiltak hindre oppvarminga?

Om vi stoppar utsleppa av drivhusgassane i dag, vil det framleis vere mykje oppvarming som ikkje er realisert på grunn av dei utsleppa vi allereie har gjort. Det kan ta opp til eit par hundre år før oppvarminga stoppar, sjølv om v i stabiliserer dr ivhusga sskonsent ra sjonen no.

Drivhusgassane medfører klimaendring, men det tek tid å konstatere dei på grunn av dei naturlege svingingane, gjerne ein mannsalder. Det er viktig å følgje med på dei små endringane over lang tid, og om frekvensen av slike episodar endrar seg over tid. ­

i russland: ole jakob sk책tun Tekst og foto

Arven

Lenin peikar framleis ut den riktige vegen for mange russarar

m

12

Sovjetnostalgi 20 år etter

Moskva, 25. desember 1991:

Mannen som fram til då hadde vore president i Sovjetunionen, Mikhail Gorbatsjov, trer av på direktesendt TV og erklærer embetet for ikkje-eksisterande. Hammar og sigd på raud bunn, flagget som i meir enn eit halvt århundre har symbolisert verdas andre supermakt, blir senka for siste gong over Kreml. Sovjetunionen opphøyrer å eksistere, og den største geopolitiske omveltinga verda har sett på eit knapt halvt århundre er eit faktum.

Gjennom dei påfølgande åra fulgte den eine krisa etter den andre i det gamle Sovjet. Russland, den største av dei tidlegare Sovjetrepublikkane, var prega av arbeidsløyse, inflasjon og store fall i levestandard. Ambulansebilar køyrde pirattaxi og statsoverhovudet sine regulære fylleturnear blei kringkasta verda rundt. Det som for mange hadde vore ei kjelde til stoltheit blei trakka ned i søla.

Sovjetmenneske

– Bandittar og tjuvar, nærast freser Galina Ignatevna og ramsar med tydeleg avsky opp namna på ei rekke russiske politikarar frå 80- og 90-talet. Anatolij Sobtsjak, Mikhail Gorbatsjov, Anatolij Tjubajs, Boris Jeltsin, Stanislau Sjuskejevitsj. Ho snakkar raskt, men klart og tydeleg, og likar ikkje å bli avbrutt. Ho har mykje på hjartet.

– Beklagar at eg snakkar så rett fram, men eg hatar dei som la Sovjetunionen ut på billegsal, som forrådte og ruinerte moderlandet. Dei demonterte Sovjetunionen. Kven gav dei rett til det, spør den eldre dama retorisk.

Ho og nokre titals andre har møtt opp denne fredags formiddagen for å markere bursdagen til Vladimir Iljitsj Lenin ved Smolnyj-instituttet, bygninga som i dag husar byadministrasjonen i St. Petersburg. Framfor Leninmonumentet, som framleis prangar plassen utanfor bygninga der mannen sjølv leia Bolsjevikpartiet i åra etter 1917, har folk samla seg for å heidre minnet etter revolusjonshelten og grunnleggaren av Sovjetunionen. Kjenslene er sterke når folk ser tilbake på Sovjettida.

– Lenin erklærte «verda til folket, jorda til bøndene, fabrikkane til arbeidarane». Men kven er det som eig jorda eg bur på no?

Galina Ignatevna tek ei pause og sukkar, før ho held fram.

– Eg er ein fattig pensjonist. 31. desember hadde eg bursdag. Eg hadde ein potet på bordet, ein brødbit og eit glas vatn. Eg drakk opp vatnet mitt medan eg lytta til nyttårhelsingane frå presidenten som eg ikkje ein gong skal nemne namnet til. Så gjekk eg og la meg. Slik feira eg bursdag og slik gjekk eg inn i det nye året. Kva for slags måte er det å leve for eit menneske, spør Ignatevna, nesten på gråten idet ho legg fram spørsmålet.

Etter eige utsegn er ho eit døme på korleis politiske endringar har påverknad på vanlege folk. Det er vanskeleg å tenkje på internasjonal storpolitikk og på det Ronald Reagan kalte «the evil empire» når ein høyrer på desse menneska. Det er ein del av historia ein les om i bøkene, fortalt gjennom menneske.

Ifølge Alexandr Kontarjov handlar draumen om sosialismen først og fremst om rettferd.

– Det finst ikkje rettferd i samfunnet når ein har hau-

hammar og sigd. Raudt hav i 1. mai-paraden langs Nevskij Prospekt i St. Petersburg.

Tidslinje 1917

Borgarkrigen tek slutt og Unionen av sosialistiske rådsrepublikkar blir formelt erklært som ein stat.

1922 Under Oktoberrevolusjonen tek det kommunistiske Bolsjevikpartiet, leia av Vladimir Lenin, makta frå myndigheitene i det som den gong var Petrograd – i dag St. Petersburg. Ein fem år lang borgarkrig om resten av landet følgjer.

Iverksettinga av den første femårsplanen set i gang ei nakkebrekkande industrialisering av landet som ikkje berre moderniserer industriell produksjon, men også fører til at millionar døyr eller svelt i hel når jordbruket blir kollektivisert.

1924 Den første sovjetiske grunnloven blir teke i bruk, fundert på «proletariatets diktatur».

Lenin døyr og blir erstatta av Josef Stalin.

1928

m

13

Eg hatar dei som la Sovjetunionen ut på billegsal, som forrådte og ruinerte moderlandet Galina Ignatevna

gevis av milliardærar samtidig som resten av befolkninga har det elendig og når det finst heimlause born i hopetal.

Det er ikkje greitt. Det at ein må betale for utdanning, for helsetenester – det er ei skam. Dei som er fødde inn i mindre velstilte familiar har ingen sjansar, meiner han.

Myta om ei betre fortid

Kommunismen framstår enno som ein leiande politisk ideologi for ein betydeleg del russarar. Med tolv prosent av stemmene ved førre parlamentsval er Den russiske føderasjons kommunistparti (KPRF) det nest største politiske partiet i landet og ved presidentvalet i 2008 fekk kandidaten deira, Gennadij Zjuganov, 18 prosent av stemmene. Så seint som i 2006 synte ei større undersøking, gjennomført av det russiske analysebyrået VCIOM, at 66 prosent av alle russarar beklagar Sovjetunionens kollaps.

– Det er naturleg for menneskesinnet å selektivt hugse gode ting. Difor hugsar folk helst det som var bra med Sovjetunionen – stabiliteten, tryggleiken og at ein hadde sosial likskap, fortel Andrej Pavlov, professor i statsvitenskap ved Statsuniversitetet i St. Petersburg.

Han meiner at ei viktig forklaring på sovjetnostalgien i dag ligg i måten dei liberale reformane blei gjennomført på 90-talet. Både eit politisk og eit økonomisk system skulle teiknast opp på nytt og ein enorm del statleg produksjon, eigedom og verdiar endte opp i hendene til ei lita gruppe privatpersonar, dei såkalla oligarkane . Eit populært ordspel frå denne tida går ut på å erstatte det russiske ordet for privatisering, privatizatsija med prikhvatizatsija – «tadet-du-kan»-isering.

– Mykje av mytologien omkring Sovjetunionen oppstod meir eller mindre som eit direkte resultat av dette kaoset. Vi har fått ein slags myte om ei betre fortid. Der finst mange frå min generasjon og enda yngre, som framleis er overtydde om at Sovjetunionen er ein god modell å følgje. Særleg viktig er den internasjonale statusen og påverknadskrafta som Sovjetunionen hadde, held professoren fram.

Ung nostalgi

Men nostalgien er på ingen måte begrensa til eldre folk som Galina Ignatevna og Aleksandr Kontarjov. I jungelen av politiske ungdomsgrupperingar står biletet av ei stor fortid sterkt, sjølv om knapt nokon av medlemmene er gamle nok til å ha minner frå Sovjetunionen.

– Unge er klare over at den sovjetiske epoken var ei tid der Sovjetunionen sendte menneske ut i verdsrommet, der Sovjetunionen vann andre verdskrig, der ein bygde gigantiske fabrikkar, jernbanar og produserte i stor skala, fortel Kiril Vasiljev. Han er medlem av KPRF og leiar for Føderasjonen for Sosialistisk Ungdom, ein laus union av venstreorienterte ungdomsgrupper i St. Petersburg.

– Det handlar om respekt for denne perioden. På mange måtar er det meir eit slags patriotisk enn eit sosialistisk motiv, forklarar han.

Symbolsk. Ei stemning av ettertanke og nærast høgtideleg refleksjon ligg i lufta når bursdagsmarkeringa til Lenin blir avslutta med nedlegging av roser framfor monumentet.

28 år gammal representerer han den yngre garde blant dagens russiske kommunistar. Av sovjettida hugsar han knapt noko som helst, men krisetilstandane på 90-talet merka også han. Det var for han, som for mange andre unge, ein oppvekst i ruinane av noko stort og myteomspunne.

Det var eit psykologisk traume som slo heile den tidlegare sovjetiske befolkninga Kiril Vasiljev

utsegn ein «born again»-kommunist.

– Eg trudde sjølv på Putin på tidleg 2000-tal. Når han kom inn i biletet tenkte ein at her var det endeleg ein som kunne ta grep og halde styr på oligarkane og nasjonalisere industrien, fortel Baranov.

Det gjekk likevel ikkje lenge før han mista trua på Foreinte Russland og Vladimir Putin.

SOVJETUNIONEN • Union av sovjetrepublikkar, formelt erklært i 1922 og tufta på ein sosialistisk grunnlov.

– Eg vaks opp i ein kritisk periode og hugsar godt nok korleis øydelegginga av Sovjetunionen foregjekk med dei liberale reformane på nittitalet. Det var ei atmosfære prega av kollektiv fattigdom, arbeidsløyse, fullstendig mangel på sosiale garantiar og vanvittig prisvekst. Det var eit psykologisk traume som slo heile den tidlegare sovjetiske befolkninga, seier Vasiljev.

Pyotr Baranov jobbar som journalist for partiavisa til KPRF og er ein aktiv politisk kommentator og debattant.

Han understrekar at det for unge ikkje berre handlar om naiv romantisering av ei uopplevd fortid, men om kommunisme som eit reelt alternativ til eit styresett dei meiner ikkje fungerer i dag. Han er 28 år gammal og etter eige

• Gjennom ein periode på omlag 70 år bestod unionen av, på det meste, 15 republikkar som omfatta nesten 300 million innbyggarar frå Sentral-Europa, via Sentral-Asia til det fjerne austen.

• Den politiske organiseringa var opprinneleg tufta på prinsippet med såkalla sovjetar — arbeidarråd som kommuniserte og utøvde viljen til folket oppover i systemet.

Sovjetunionen var likevel ein de-facto eittpartistat, der det sovjetiske kommunistpartiet kontrollerte alle politiske strukturar.

Kilder: BBC, Soviethistory.org

Mikhail Gorbatsjov blir ny generalsekretær i det sovjetiske kommunistpartiet og glasnost – openheit, og perestrojka – gjenoppbygging, blir lansert som politiske konsept.

Josef Stalin døyr og Nikita Krutsjov tek snart over som leiar for Sovjetunionen.

1945

m

1953

Etter andre verdskrig blir Europa delt inn i interessesfærer mellom USA-Storbritannia-Frankrike og Sovjetunionen.

1961

1985 Jurij Gagarin er det første mennesket i verdsrommet.

m

14

– Det viste seg veldig raskt at det meste berre var prat og spel på patos. Talet på dollarmillionærar har auka under Putin. Nivået på sosial ulikskap har auka. Det har ikkje vore eitt steg i riktig retning.

Vasiljev er einig. Han erkjenner at Sovjetfortida på ingen måte var perfekt, men at den likevel utgjer ein god modell og kan bidra med erfaringar ein i dag ikkje har råd til å oversjå.

– Vi ønskjer eigentleg ikkje å gå tilbake til Sovjetunionen.

Vi erkjenner berre at det sosialistiske eksperimentet som eksisterte i Sovjetunionen i 70 år gav eit samfunn som garanterte folk arbeid og ein levestandard som eit kapitalistisk system ikkje klarar å gi.

Politisk sovjetflørting

Eit påfallande element ved sovjetnostalgien er ifølgje professor Andrej Pavlov kor breitt den er fordelt over det politiske spektrumet. I Russland er det ikkje berre kommunistiske og venstreorienterte rørsler som har monopol på Sovjetfortida – den blir hevda og brukt for det den er verdt av alle som kan få noko igjen for det.

– Det finst så mange grupperingar som vektlegg veldig ulike ting ved Sovjetunionen. Ein har høgreekstremistiske og nasjonalistiske grupperingar som understrekar stordommen og militærmakta til Sovjetunionen, og så har du venstreorienterte rørsler som fokuserer på det sosiale systemet og likskapsprinsippa. Dei plukkar ting frå fortida og plasserer det inn i deira eigne ideologiske rammer, fortel professoren.

Statsminister og tidlegare president Vladimir Putin har sjølv uttalt at Sovjetunionens fall var «den største geopolitiske katastrofen i det forrige århundre» og partiet hans, Foreinte Russland, som i dag er i regjering, er ikkje noko unntak frå den politiske fortidsflørtinga.

Ungdomsorganisasjonen som blir kraftigast assosiert med partiet blir av fleire samanlikna med det sovjetiske kommunistpartiet sin Komsomol-organisasjon og sjølv presidenten og statsministeren trår varsamt når dei gir karakteristikkar av tida under Stalin, ein skikkelse som nyt ikkje ubetydeleg respekt blant russarar flest.

– Foreinte Russland utnyttar ein del moment i sovjetnostalgien hos folk; stordommen til Sovjet, rolla ein hadde i verdssamfunnet, makta og påverknadskrafta, held Pavlov fram.

Sjølv om Sovjetmytoset står sterkt i bevisstheita til mange russarar er ein retur til Sovjet-sosialismen utenkjeleg, ifølge Pavlov.

– Det finst mange slike rørsler, men dei er alle veldig fragmenterte. Saman kunne dei moglegens utretta noko, men dei manglar ei felles plattform. Det einaste eg kan sjå for meg som ein foreinande faktor er ein anti-regime posisjon, men det ville nødvendigvis berre vere midlertidig.

anna enn korleis dei skal overleve, for det er umogleg å leve på det dei får i pensjon, seier han, og held fram at sjølv om han personleg har større moglegheiter i dag er det ikkje nødvendigvis slik for alle.

– Dei som kjem frå større byar som Moskva og St. Petersburg har nok betre utsikter i dag enn under Sovjettida, men for folk frå mindre stader i Russland trur eg ting i dag er enda meir begrensa. Den gongen var moglegheitene meir likt fordelt mellom folk. Du kunne reise kor som helst i landet og likevel vite at levestandarden ville vere den same.

Om han fekk valet mellom å bu i Sovjetunionen og Den russiske føderasjonen ville valet likevel ha vore enkelt for han.

– Eg ville valt dagens Russland fordi moglegheitene er fleire i dag for meg personleg. Grensene er opnare, vi har internasjonal business i Russland, vi har religiøs fridom og vi kan velge kva vi vil sjå på og kva vi vil lese. Under Sovjetunionen kunne eg til dømes ikkje ha gitt deg dette intervjuet.

Om framtida vil han ikkje spå for mykje, bortsett fra at det vil bli vanskeleg. Ifølge 25-åringen ligg utfordringane i for lite langsiktigheit og for mange mellombelse løysingar.

– Vi veit ikkje eingong korleis ting vil vere om to eller tre år. Problemet i Russland i dag er at vi lever nettopp berre for i dag. Vi tenkjer ikkje nok på korleis vi skal leve om 20

år. Eg veit berre at vi vil få mange utfordringar. Men å returnere til ein slags ny Sovjetunion er umogleg. Det vil vere som å prøve å gjere nokon til ei jomfru igjen. Eg trur ikkje sosialisme er svaret på problema, seier Kavinskij.

Store utfordringar

Nostalgi er ein ting. Nostalgisk kan ein vere med forbehald.

Men for mange i dag er sosialismen også eit konkret svar og ei løysing for mange av dei som meiner landet er på veg i feil retning. For enkelte er det den einaste vegen.

– Eg trur reint objektivt sett at det er den einaste sjansen Russland har. Eg trur at om det ikkje skjer noko fundamentalt i dagens politiske landskap vil ikkje Russland eksistere om 20 år, seier Pjotr Baranov. Denne unge kommunisten er ingen optimist.

– Dei som er optimistiske er dei som veit lite, tenkjer lite og leser lite. Dei er optimistiske, slår han fast.

Under Sovjetunionen kunne eg til dømes ikkje ha gitt deg dette intervjuet Ilja Kavinskij

Det nye Russland

Ilja Kavinskij arbeidde for Det russiske finanstilsynet ved sida av studiane og etterpå for revisjonsselskapet KPMG, før han endte opp der han er i dag i ein russisk investeringsbank. Eller – «endte opp» er vel knapt ei passande formulering for ein 25 år gamal framadstormande karrierist med spesialfelt forretningsjus. Han snakkar ikkje perfekt engelsk, men det er ikkje så altfor langt unna. At den Ilja eg møter aldri kunne eksistert i Sovjetunionen er han sjølv fullstendig klar over. Likevel er han ikkje utelukkande negativ til fortida.

– Vi hadde eit fantastisk utdanningssystem, vi hadde mindre kriminalitet, vi hadde eit helsetilbod som var for alle. Om du var pensjonist visste du at du kunne leve på det du fekk. I dag kan besteforeldra våre knapt tenkje på

1. mai. Venstresida har på ingen måte monopol på «raude dagar» i Russland. Her er den tradisjonelle isbjørn-maskoten til Putin sitt parti, Foreinte

Februar Det sovjetiske kommunistpartiet går med på å oppgi sitt politiske monopol og det blir for første gong halde val med fleire konkurrerande parti i dei ulike Sovjetrepublikkane. Reformistar og nasjonalistar gjer det bra.

1988

10. juli Ein reformivrig Boris Jeltsin går inn i embetet som president i Den russiske sovjetrepublikken.

1990

Gorbatsjov blir president i Sovjetunionen.

1991 11. mars Litauen erklærer seg sjølv uavhengig frå Sovjetunionen, som først ut i ei lang rekke.

m

15

Det var ei tid då Sovjetunionen var mykje større enn dagens Russland, men datidas leiarar løyste likevel alle problem Vladimir Dmitrijev

I dag er Russland for ein stor del ein råvarebasert økonomi, og sjølv om landet har hatt ein årleg økonomisk vekst på om lag sju prosent fram til finanskrisa, utgjer råvarer som olje og gass over 80 prosent av all eksport. Utbygginga av infrastruktur og kommunikasjonsteknologi heng ifølgje kritikarane langt bak, etter tiår med forsømming sidan Sovjettida.

– Vi har eit enormt behov for økonomisk og industriell modernisering, utvikling av transport, infrastruktur og nye system for offentlege tenester. Anten klarar vi å modernisere oss eller så får vi fleire kriser og ei gjentaking av situasjonen vi hadde på 90-talet, seier Kiril Vasiljev.

Han fortel med innleving og engasjement om korleis det berre er venstresida som er klare for oppgåva, og at ei politisk endring før eller seinare vil presse seg fram av rein og skjær nødvendigheit. Ifølge ungdomspolitikaren er dagens regime ustabilt fordi populariteten til Putin og Foreinte Russland dei siste åra er basert utelukkande på høge råvareprisar, ein luksus som dei ikkje er garantert i framtida.

– Det er på dette landet baserer veksten sin. Viss prisane endrar seg kan det lett føre til krisetilstandar for den russiske økonomien. Så lenge vi ikkje får ein skikkeleg overgang til postindustriell teknologibruk, kjem vi til å henge etter, seier han.

Forbeholden optimisme

Russland, frå 1. mai-paraden i St. Petersburg.

På bursdagmarkeringa ved Smolnyj har folk halde talar, lese dikt og lagt ned roser framfor Lenin-monumentet.

Ein av dei som har snakka for forsamlinga er Vladimir Dmitrijev, heiltidspolitikar for KPRF og representant i den lovgivande forsamlinga i St. Petersburg. Etter å ha rost den norske politiske modellen opp i skyene fortel han om mangelen på visjonar i russisk politikk.

– Det bør vere klart for alle i dag at tankane som blir tenkt på politisk nivå, og måten landet blir styrt på ikkje samsvarar med behova landet har. Dagens politikarar er altfor trangsynte og lite visjonære. Det var ei tid då Sovjetunionen var mykje større enn dagens Russland, men dåtidas leiarar løyste likevel alle problem, nærast erklærer han, som lese frå ei historiebok.

Mellom dei oppmøtte ved Smolnyj er fokuset i dag på Lenin og på minnet om fortida. Folk fortel engasjert om moglegheitene dei hadde før og begrensingane dei i praksis blir pålagde i dag; om korleis kapitalistisk fridom berre er fridom i teorien og for dei få; fridom frå, ikkje fridom til. Om ein ny sosialisme i Russland er realistisk er kanskje ikkje alle overtydde om, men at ein bør jobbe for det tvilar dei ikkje på.

– Vi må kjempe for det. Det er som ein kamp mellom vondt og godt og vi må kjempe mot det vonde, forklarar Anatolij Mikhailovitsj som om det skulle vere den mest logiske ting i verda, og får støtte frå Aleksandr Kontarjov.

– Vi må nærme oss makta slik ein til dømes har sett i Egypt og Tunisia. Folk må sjølve ta initiativ. Det kjem til å skje, utan tvil, seier Kontarjov.

Optimismen til Galina Ignatevna synes sløra av eit eller anna, som om ho ikkje sjølv er heilt overbevist når ho seier at sosialismen vil returnere til Russland. Ho seier det i alle fall, og ein får nesten lyst til å tru på ho. Den eldre dama verkar sliten, men ho held ut. Det er ein slags kald gnist i dei gamle augene, som om det er misnøya som driv ho.

– Det kjem definitivt til å skje. Folk må berre sjå at det trengs, og organisere seg. Eg er for framtida.

sovjetmenneske. Anatolij Mikhailovitsj ser på kampen for sosialismen som ei plikt. – Det er som ein kamp mellom vondt og godt og vi må kjempe mot det vonde, meiner han.

RUSSLAND ETTER SOVJETUNIONEN

• 90-talet var prega av krangling mellom politiske partar, økonomisk depresjon, to krigar i Tsjetsjenia og tryggleikspolitisk ustabilitet.

• Marknadsøkonomien sitt inntog i det gamle Sovjet, med privatisering, slutt på prisreguleringar og statlege subsidiar, var ei enorm omstilling frå ein sterkt sentralisert planøkonomi. Konsekvensen blei arbeidsløyse, inflasjon og negativ vekst.

• Vladimir Putin og Foreinte Russland kom seglande på ei bølgje av misnøye, terrortrugsmål og høge oljeprisar, og har vore i regjering og det største partiet i Dumaen (det russiske parlamentet) sidan årtusenskiftet.

• Ved parlamentsvalet i 2007 fekk partiet Foreinte Russland 64 prosent av stemmene, fulgt av Den russiske føderasjons kommunistparti (12 prosent), dei konservativnasjonalistiske liberal-demokratane (8 prosent), venstresosialistiske Eit rettferdig Russland (8 prosent) og eit vell av mindre parti.

Kilder: BBC, Den russiske føderasjons valkomité, Soviethistory.org

8. desember: Leiarane i Russland, Ukraina og Kviterussland blir einige om å erstatte Sovjetunionen med Samveldet av uavhengige statar, ein union av suverene statar som skal samarbeide om intranasjonale problemstillingar. Dei andre sovjetrepublikkane sluttar seg til i løpet av dei påfølgande vekene.

1991 August Konservative kommunistar, motstandarar av perestrojka, plasserer Gorbatsjov under husarrest og gjennomfører eit kuppforsøk. Jeltsin samlar massiv støtte og klarer å hindre dei. Jeltsin anerkjenner uavhengigheita til dei baltiske statane og fleire andre sovjetrepublikkar erklærer seg som uavhengige.

m

25. desember: Gorbatsjov går av som president i Sovjetunionen og USA anerkjenner uavhengigheita til dei enkelte sovjetrepublikkane.

26. desember Den russiske sovjetrepublikken blir erstatta av Den russiske føderasjon.

m

16

STUDVEST

Ukens navn.

Korrespondent.

Siste etappe med Kvarteret

Praktisk bagasje ingeborg skålnes Studerer i Storbritannia

Etter eit par dagar på britisk jord vart det

klart for meg kva øybuarane her mangla, eller kanskje heller kva det er som skil meg ut som norsk. Det er den praktiske fornufta. Her tar eg meg sjølv stadig i å tenkja som mor mi. Du kan jo ikkje gå kledd slik, jente! Det er januar og to varmegrader – du kan ikkje gå berrføtt i småsko!

I Noreg tek ein jo gjerne på seg både regn­

jakke og støvlar om det regnar, i Bergen er dette høgst synleg. I England går dei gjerne i småsko utan sokkar når det snør, og shorts i februar er heller ikkje uvanleg. Så lenge det er sol er det varmt. Også på joggetur i vind og regn kan ein møta svært mange lettkledde menneske, som heilt klart ikkje har sett alle superundertøyreklamane eg har sett. I Noreg går ein jo gjerne i allversjakke heile året, så slike oppdagingar sjokkerar sjølvsagt ein vestlending.

Loff og potetgull er standardlunsj. Det

Denne uken snakker vi med:

Lars Arnesen

Studerer: Filosofi ved Universitetet i Bergen Aktuell med: Avtroppende leder for Kvarteret som skal ha generalforsamlingen tirsdag 10. mai

Hvordan har det vært å styre denne akademiske skuta?

Jeg begynte i Kvarterstyret i slutten av 2009.

Da var jeg med som styremedlem og fikk være med på hele åpningsprosessen gjennom vårsemesteret i 2010. Forhandlingene rundt dorgeavtalen tok mye av tiden utover høsten. Når den kom i orden fikk vi satt kriteriene for stabil drift.

Hvorfor vil dere kutte ut sivilarbeidere som vakter på dagtid?

Vi vil være forutseende og ikke være avhengige av siviltjenesten. Det blir færre sivilarbeidere i Norge, og når vi ikke vet hvordan fremtiden for siviltjenesten vil bli, så tar vi i bruk andre alternativer som gjør oss uavhengige av dem.

Hvorfor skal studentene komme på generalforsamlingen 10. mai?

Man kan påvirke fremtiden til Kvarteret, det er nå vi tar opp handlingsplanen vår til revisjon. Så om folk har ønsker, så er det nå de kan ta det opp.

Kvarteret rapporterte først et underskudd på 400 000 kroner. Nå er

det endret til overskudd. Har dere økonomisk kontroll?

Ja. Det som nå er justert er hvor mye vi ser for oss at vi kan tjene. Det første reviderte budsjettet var nok for pessimistisk.

Vi har også kuttet ned på det som var satt av til utdanning av egne vakter. Vi har stor tro på høsten og de nye studentene.

Helhus-konseptet skal innprentes hos de nye studentene.

De interne godene ser ut til å ha skapt hodebry for dere. Ifølge høringspapirene er det snakk om et mulig inntektstap på nesten 1,3 millioner kroner. Vil det bli mindre attraktivt å være frivillig på Kvarteret fremover?

Vi sliter med at interngodeprosenten er for høy, det er et faktum. Det er likevel ikke aktuell politikk for å gjøre endringer med de godene. Det er en viktig trivselsfaktor for de som jobber hos oss.

Store deler av styret byttes ut til sommeren, inkludert deg. Hvordan går det med rekrutteringen?

Det ser ut til å gå bra. Representantskapet har den siste måneden gjennomført in-

tervjuer, så det ser ut til at vi har kandidater til de fleste vervene. Samtidig er det fortsatt tre stykker med god erfaring som er med videre fra styret, blant annet eksternansvarlig som nå stiller som leder.

Hvord a n s er f remt iden ut for Kvarteret?

Vi har kommet på et godt spor. Høsten blir viktig for oss. Vi har en fin sjanse til å gjøre et godt førsteinntrykk på de nye studentene som kommer til Bergen. Den idealismen som var tilstede når Kvarteret ble opprettet vil vi nok ikke finne igjen med det første, men i et langsiktig perspektiv kan man kanskje komme tilbake til sånn det var før vi stengte.

Hva er din plan videre?

Jeg skal være leder i to måneder til, så er jeg ferdig med både Kvarteret og Bergen.

Til høsten planlegger jeg ingenting annet enn å være student. Jeg flytter til Oslo for å studere juss, men først skal jeg på en god og lang ferie i Sør-Amerika.

Tekst: thomas georg nordal Foto: hanne kristin lie

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz Tirsdag

Onsdag

torsdag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding Klassisk avsporing Bulldozer Hardcore Dønn i støtet

Morgenmusikk Frokostblanding Soft Science Venstreparty Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 12:30 21:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00 21:00

Morgenmusikk Frokostblanding Democracy Now! Smak Radio Eldrebølgen Homegrown Kollektiv trafikk

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Democracy Now! DNSRL Vatikanet Ordet på gaten

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Democracy Now! Brunsj Poprevyen Undikken Akademia

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Husvertinna vår meinte at det var best

å leige inn folk til å setje opp IKEA-hyller på veggane. Mannen hennar, som hadde arbeida i Noreg, sa «Dei er jo norske jenter.

Dei hadde fint klart det sjølv!». Då var det diverre for seint, og ein hendig fyr hadde allereie vore der å sett opp hyllene slik at stovedøra ikkje går skikkeleg opp. Det kan nok stemme at norske jenter hadde klart dette vel så godt.

Norske jenter reagerar også på teppe-

golv på badet og manglande varmekjelder og ventilasjon. Teppegolva er jo for så vidt nyttige for å halda varmen i mangel på isolasjon. På utestader sørgjer teppegolv for ei konstant lukt av tåfis og den stadige undringa over kva kroppsvæsker som ikkje fins nedi der. I staden for å satse på kvalitet som varer, ser det ut som ein del britar har slått seg til ro med å måtte skifte ut fuktige vegg-til-vegg-teppe og tapetar kvart femte år. Noko som eg jo forstår i studentstrøk, der leigetakarar etterlet seg det ein fint ville kalla eit op�pussingsobjekt.

Eg skal innrømma at det gjerne er litt

Mandag Morgenmusikk Frokostblanding Alternatip Skumma Kultur Hodgepodge Jazzonen

ser ein ikkje mykje til der eg pleidde å innta lunsjen min i Bergen, for å seia det slik. Medstudentar her ser rart på dei grove heimelaga skivene i nistepakken min, laga med grovmjøl importert frå gamlelandet, og skjønar ikkje kva eg meinar når eg seier at eg ikkje kunne overlevd på kantina sitt sandwichutval.

Morgenmusikk Frokostblanding Utenriksmagasinet Mir Kinosyndromet Plutopop Fotball på boks

Nyheter Jevnlige nyhetsoppdateringer hver ukedag mellom 08.00 og 10.00!

spesielt å leggja merke til slike ting, men eg trur heller ikkje eg er åleine. Mor mi ville nok vore stolt over å ha sett meg reagera slik, vel vitande om at det har tatt nokre år å utvikle denne fornufta. I dag set eg stor pris på denne fornufta, og meinar ho har gjort vegen ut i verda lettare. Men det skal vera sagt at med litt grovbrød og ullsokkar i sekken har livet på britisk jord mykje bra å by på.

m

STUDVEST

EKSPONERT

Ă… sitje i fengsel set spor.

Marie Havnen Fotojournalist

17

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Vietnam, 2011

KONKURRANSE! Er du en klimainteressert masterstudent? Les her!

Tekna og Miljøstiftelsen ZERO jakter nå på gode formidlingstalenter blant teknologi- og realfagsstudenter. Vi inviterer deg til å bli med i en konkurranse der vinneren får holde et 15 minutters innlegg på ZERO-konferansen, en av verdens største klimakonferanser. I fjor snakket statsminister Jens Stoltenberg, fredsprisvinner Rajendra Pachauri og Bob Geldof på konferansen. I år kan det bli deg!

Skriv et blogginnlegg, gjerne med utgangspunkt i masteroppgaven din, med et klart klimabudskap.

Innlegget må være maksimalt 400 ord, og legg gjerne ved bilder eller figurer. Send innlegget til student@tekna.no innen 1.juli.

Les mer om konkurransen på www.student.tekna.no

SHARE THE FEELING

ARCTIC MONKEYS(UK) IRON MAIDEN (UK) KINGS OF LEON (US) MASTODON (US) M.I.A. (UK) PJ HARVEY(UK) THE STROKES(US) AFROCUBISM (INT) AUTOPSY(US) BAD RELIGION(US) BATTLES(US) BEATSTEAKS(DE) BIG BOI (US) BRIGHT EYES (US) CHRIS CUNNINGHAM (UK) DEADMAU5 (CAN) FOALS (UK) KILLING JOKE (UK) FEMI KUTI & POSITIVE FORCE (NGA) SEUN ANIKULAPO KUTI & EGYPT 80 (NGA) L.O.C. (DK) LYKKE LI (S) MAGNETIC MAN with Special Guests KATY B and SBTRKT DJ Set (UK) ROB ZOMBIE (US) SWANS (US) TIMBUKTU & DAMN!(S) VETO (DK) 1349 (N) JUSTIN ADAMS & JULDEH CAMARA (UK/GAM) API UIZ (FR) ÓLÖF ARNALDS (ISL) ATMOSPHERE (US) AWESOME TAPES FROM AFRICA (US) JULIANNA BARWICK (US) BE-BEING (KOR) BLACK MILK (US) JAMES BLAKE (UK) CHARLES BRADLEY (US) BRING ME THE HORIZON (UK) KARINA BUHR (BRA) CALLE 13 (PRI) ANNA CALVI (UK) CHANCHA VIA CIRCUITO (ARG) CHASE & STATUS (UK) CHUCKAMUCK (DE) CODY (DK) CONGOTRONICS vs ROCKERS feat.

KONONO N°1, DEERHOOF, KASAI ALLSTARS, JUANA MOLINA, WILDBIRDS & PEACEDRUMS and SKELETONS (INT)

CURREN$Y (US) DARK DARK DARK (US) DE ENESTE TO (DK) MATTHEW DEAR - Live Band (US) DESTROYER (CAN) DJ /RUPTURE (US) DOP (FR) DÅÅTH (US) JUSTIN TOWNES EARLE (US) ELEKTRO feat. JOHN TCHICAI (DK) THE EX (NL) EYEHATEGOD (US) FALLY IPUPA (CD) FRENTE CUMBIERO (COL) FRISK FRUGT (DK) THE GASLAMP KILLER (US) GHOST (S) GOLD PANDA (UK) JOHN GRANT (US) HOW TO DRESS WELL (US) I WAS A KING (N) ICEAGE (DK) ILILTA BAND (ETH)

JACKDAW WITH CROWBAR (UK) JAGWA MUSIC (TAN) JATOMA (DK) KITCHIE KITCHIE KI ME O (N) KLOSTER (DK) DJ KOZE (DE) KYLESA (US) LITTLE DRAGON (S) LUKESTAR (N) LA MAKINA DEL KARIBE (COL) JANELLE MONÁE (US) MUNCHI (NL) NARASIRATO (SOL) OFWGKTA (US) OH LAND (DK) OUDADEN (MAR) IVO PAPASOV & HIS WEDDING BAND (BUL) PARKWAY DRIVE (AUS) PULLED APART BY HORSES (UK) RANGO (EGY) TARRUS RILEY (JAM) GONGA SAIN & MITHU SAIN (PAK)

SCREAMING FEMALES (US) SHANGAAN ELECTRO (ZA) SOILWORK (S) SPIDS NØGENHAT (DK) SURFER BLOOD (US) THE TALLEST MAN ON EARTH (S) TAME IMPALA (AUS) TERROR (US) THULEBASEN (DK) TREMOR (ARG) UNDERØATH (US) ANIBAL VELASQUEZ Y SU CONJUNTO (COL) KURT VILE & THE VIOLATORS (US) THE WALKMEN (US) WANG LI (CHI) WEEKEND (US) WHOMADEWHO (DK) YELLE (FR) YEMEN BLUES (ISR) ZEA (NL) ZUN ZUN EGUI (INT)

PAVILION JUNIOR 26. - 29. JUNI AGENT FRESCO (ISL) BOTTLED IN ENGLAND (DK) DE HØJE HÆLE (DK) FASTPOHOLMEN (DK) HAMMONDS, HARRINGTON & DESTROY (DK) HONNINGBARNA (N) KIRSTEN & MARIE (DK) LITTLE MARBLES (S) NIVE NIELSEN & THE DEER CHILDREN (GRL) SELVHENTER (DK) THIS IS HEAD (S) TÔG (N) TRUST (DK) UNDERGANG (DK) WHO KNEW (ISL)

- OG FLERE FøLGER...

4 DAGER VORSPIEL 4 DAGER MED MUSIKK 8 DAGER ROSKILDE 170 BAND PÅ 7 SCENER GRATIS CAMPING, KINO, SVØMMEBASSENG OG SKATEPARK M.M. ALT OVERSKUDD GÅR TIL VELEDIGE FORMÅL LÆS MEGET MERE PÅ:

roskilde-festival.dk

20

4. mai 2011

KRONIKK

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord.

Kronikk: Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

Kronikk. Legeturnus skaper problemer for nyutdannede medisinstudenter. Det er uenighet blant studentene om hvilken vei man bør gå for å løse kapasitetsproblemet.

Turnusklemmen – slik kan vi komme oss ut!

Turnussaken ARILD IVERSEN, HANNE LOSSIUS OG ANN MERETHE VåGANE TURNUSAKSJONEN I BERGEN

Dagens situasjon er uholdbar. Medisinsk turnustjeneste må endres for å kunne opprettholde en tjeneste som på en god måte ivaretar behovene til samfunnet, pasientene og studentene. Men vi i Turnusaksjonen tror ikke en søknadsbasert løsning vil være til det bedre for noen av disse gruppene.

Oppslutningen om Turnusaksjonen er framkommet fra frustrerte medisinstudenter, som siden 2003 har sett at køene til medisinsk turnustjeneste har blitt stadig lengre, uten at man har sett effektive virkemidler bli tatt i bruk for å forhindre dette. Vi mener at Studvest har forstått studentenes frustrasjon, og håper i det lengste at Norsk medisinstudentforening (Nmf) vil lytte til vår konstruktive kritikk, i stedet for å forsvare fastgrodde forestillinger.

Tilhengerne av den foreslåtte løsningen med søknadsbasert tildeling av turnusplassene mener at utenlandske statsborgere skal diskrimineres bort i søknadsprosessen. Dette fremmes samtidig med at man vil innføre en turnusfordeling som «i størst mogleg grad utelukkar diskriminering og nepotisme» (Bjørg Bakke, Studvest 30. mars). Men man kan naturligvis ikke både diskriminere og samtidig ikke gjøre det. Å basere tilgjengelighet av turnusstillinger på diskriminering framstår som et moral-etisk minefelt, og det er nok i overkant optimistisk å tro at Norge kan få innføre regler som muliggjør diskriminering av statsborgere fra EU/EØS-stater, uten at ESA-domstolen tar affære.

Et annet argument som brukes for en søknadsbasert løsning er at etterspørselen etter turnusplasser er av en slik størrelse at distriktsplassene vil bli dekket uansett i den nye løsningen. Dette er urovekkende, dersom man mener at etterspørselen etter turnusplasser fortsatt skal være større enn antallet plasser tilgjengelig. Da har man oppnådd lite. Mange vil da måtte vente på en turnusstilling man ikke er sikker på å få i det hele tatt. I dag foreligger en garantiordning nedfelt i forskriftsform, noe den nye ordningen ikke vil ha.

Det framstår for Turnusaksjonen som underlig at noen vil omfavne en løsning som på dette viktige området åpenbart er til ugunst for studentene.

Illustrasjon: SKJALG BØHMER VOLD

Det overveldende søkertallet ved siste trekning har gitt forvaltningen dårlig tid.

Helsedepartementet vil nå, etter å ha oppnådd lite eller ingenting siden 2003, iverksette en ny søknadsbasert ordning allerede fra høsten 2012, uten at den er tilstrekkelig konsekvensutredet.

Et ikke uvesentlig problem med en søknadsbasert ordning er legedekningen i distriktene. Dette tydeliggjøres ved erfaringer fra Sverige, hvor allmenntjänst (AT) tilsvarer norsk turnus. Legene i Sverige velger å utsette sin AT-tjeneste og i stedet ta vikariater i sentrale strøk. Dette medfører at plassene i distriktene enten står tomme eller må fylles gjennom vikarer. Kostnadene for å opprettholde legedekningen blir høye, fagmiljøene forvitrer mens pasienter og kommuneøkonomien blir lidende. Lignende erfaringer gjorde at man i Danmark valgte å gå fra en søknadsbasert til en trekningsbasert løsning. Når Danmark, som er mindre enn Finnmark fylke, ikke klarer å dekke legebehovet i sine distrikt, taler det ikke positivt for legedekningen i distriktene ved innføring av en slik løsning i Norge.

Det er prinsipielt to løsninger på kapasitetsproblemet. Enten øker man tilbudet eller man reduserer etterspørselen. De to står ikke mot hverandre, og en kombinasjon er å foretrekke. Ved å kontrollere denne markedsdynamikken innenfor Norge unngår man arbeidsledige, nyutdannede leger. Det søknadsbaserte systemet som foreslås nå legger til grunn at staten skal regulere tilbudet (antallet plasser), mens man overlater til markedsdynamikken å korrigere etterspørselen (antallet studenter). En slik løsning gir åpenbart ufordelaktige utfall for

nyutdannede leger, som vil risikere arbeidsledighet etter studiet, tilsvarende det man ser for nyutdannede politistudenter i dag.

Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er det også meget ugunstig å forlenge den tid det tar nyutdannede leger å bli spesialister innen sine fagfelt, noe som blir en naturlig konsekvens av økt ventetid.

En mulig løsning er å heve kravene for å søke turnustjeneste. Dersom alle søkere må dokumentere en solid språkkompetanse og kompetanse innenfor rettsmedisin, reseptlære, trygdemedisin og samfunnsmedisin, vil man sitte igjen med mer kompetente søkere enn det som er tilfellet i dag. Rundt 20 turnusleger får årlig underkjent sin tjeneste blant annet på grunn av språk- og kommunikasjonsproblemer. Kandidater som har studert utenfor Norge har redusert kjennskap til norske medisinske fag, noe som medfører at veiledning i turnustjenesten må brukes på disse områdene, i stedet for medisinskfaglige spørsmål. En kompetansehevning innenfor disse feltene vil derfor både heve kvaliteten på legene og bidra til å løse kapasitetsproblemene.

En annen mulig løsning er å øke egenproduksjonen av leger slik at Norge utdanner nok leger til å dekke behovet i Norge, samtidig som man integrerer turnustjenesten i utdannelsen, noe man har gjort i Danmark.

Dette vil være tidkrevende, men begge mulighetene illustrerer gode alternativer for å bevare en faglig godt fundamentert turnustjeneste som viderefører fordelene ved dagens trekningsbaserte løsning.

I tillegg til å ivareta distriktenes behov for leger vil en trekningsbasert løsning også tilfredsstille behovene for studenter med barn, studenter med psykisk eller fysisk sykdom, studenter med utenlandsklingende navn og studenter som er kvinner i fertil alder. Alle disse gruppene vil rammes i en eller annen grad av en søknadsbasert løsning. Våre løsningsforslag vil også sørge for at man ikke i samme grad som i dag tiltrekker seg leger fra land som har vesentlig lavere legedekning enn Norge. Ved våre forslag reduseres «brain drain» fra andre EØS-land, noe som er i tråd med nasjonale satsinger for etisk rekruttering av helsepersonell.

Dagens trekningsbaserte løsning er den beste for studentene, og vi synes det er trist at ikke Nmf vil kjempe ved vår side for å beholde den. Vi ser heller ikke nytten av å omfavne det som omtales av våre meningsmotstandere som «bare et rammeverk», før vi i klartekst vet hva dette innebærer. I mellomtiden vil vi kjempe for våre pasienters sikkerhet, for distriktene og for våre kollegaer!

STUDVEST

21

4. mai 2011

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt

DEBATT

Kjønnskvotering set demokratiet til sides Kjønnskvotering HANNE KVILHAUGSVIK NYVALT STUDENTREPRESENTANT I UNIVERSITETSSTYRET VED UIB

Veka før påske var det val av to student representa nta r t i l st y ret t i l Universitetet i Bergen (UiB). I år fekk valet eit dramatisk utfall då kandidaten med nest flest røyster blei kjønnskvotert ut fordi han var mann – i staden gjekk plassen til meg fordi eg hadde «rett» kjønn.

Det er ein trist dag når det ikkje lenger er lov å tapa eit val viss ein er så heldig å ha «rett» kjønn. Reglane om kjønnsbalanse krev nemleg at det skal vera éin mannleg og éin kvinneleg studentrepresentant i Universitetsstyret. Sjølv om veljarane i år gav flest stemmer til to menn, blir det altså likevel eg som skal sitja i styret, fordi eg er kvinne. Ein endrar i praksis på valresultatet for at det skal passa med ei oppfatning av at den viktigaste eigenskapen ein person har er

kva for kjønn ein er fødd med. Ved UiB er eg først og fremst ein student, men eg er òg kvinne. Det tyder likevel ikkje at mine interesser ikkje ville blitt tatt vare på av to mannlege studentrepresentantar.

Studentrepresentantar i råd og utval er der for at me skal fremma studentane sine interesser og perspektiv. Me er ikkje først og fremst representantar for vårt eige kjønn. Representantane skal ha demokratisk legitimitet. Reglane

om kjønnskvotering gjer at det ikkje er studentane sin føretrekte kandidat som no skal representera studentmassen. Sånn kan me ikkje ha det. Me må ha så mykje tru på og respekt for veljarane og valresultat at me ikkje set demokratiet til sides til fordel for heilt andre omsyn. Til trass for kjønnskvoteringa, gleder eg meg til å ta fatt på å representera studentane – både dei mannlege og dei kvinnelege.

Humanister på defensiven Humaniora THORVALD GRAN PROFESSOR I STATSVITENSKAP VED UIB

Sunniva Kambestad og Øyvind Halvorsen bidrar i Studvest sjette april til den viktige humanioradebatten. Jeg sympatiserer med forsvaret deres. Humanistenes anliggende er ifølge studentene særlig etikken og moralen i det vi gjør. Det er en viktig, men etter min – og sikkert mange humanisters mening – altfor beskjeden avgrensning.

Nyere forskning på kollektive intensjoner gjør språkene, muntlige og skriftlige talehandlinger og samtalene til kjerneprosesser i formingen av det sosiale. I den forskningen fremstår det sosiale som avtaler, skapt gjennom talehandlinger i (språk-) historiske kontekster, avtaler i betydningen opparbeidet enighet. Språkevnen er biologisk forankret. Den er i praksis evnen til å gi lyder, ting, personer og prosesser mening. Lyden h-u-s betyr et sted å bo, på norsk. Monica Mæland er byrådsleder – i Bergen. Gradvis har vi slik gjennom

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011

Vil du være valgmedarbeider?

Mandag 12. september er det Kommunestyre- og fylkestingsvalg.

fantasi og talehandlinger formet en flora av språk (kanskje de mektigste institusjonene) og en flora av institusjoner, som penger, giftermål, kunstmuseer, mafiagjenger, bedrifter, bystyrer, kirker, stater osv. Humaniora bidrar slik sett gjennom språk-, tale- og litteraturforskningen til innsyn i grunnleggende samfunnsformende prosesser.

Hvis dette er rett er humaniora mer enn en arena for etisk-kritiske argumentasjon-, tekst- og billedanalyser. Gjennom talehandlinger blir det sosiale både

skapt og regulert. Det angir et viktig forskningsprogram i seg selv. Men det er viktig inn i samfunnsforskningen (jfr. den språklige vendingen), som innsyn i kildene til det sosiale, til kulturene og det utrolige kulturmangfoldet (som fortsatt på ulike måter holder stand mot nivellering).

Her øyner jeg et mer offensivt program for humanistisk forskning, med for­­­­g­reninger inn i samfunnsforskning og naturvitenskap, uten å underkjenne humanioras kulturkritiske bidrag.

Noe på hjertet?

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev og kronikker.

Innleveringsfrist er fredager ­kl. 15.00.

Skriv til debatt@studvest.no

Valgorganisasjonen søker samfunnsengasjerte personer som syntes det kan være spennende å være med på å avvikle et valg.

På selve valgdagen vil Bergen kommune ha 52 ulike stemmelokaler rundt om i byen. Bergen kommune skal nå rekruttere personer til å arbeide som valgmedarbeidere i valglokalene på valgdagen.

Som valgmedarbeider vil du blant annet ta imot og telle opp stemmer. Du vil være på jobb fra klokken 08.00 og frem til midnatt. Alle som skal jobbe i et valglokale på valgdagen må gjennomgå opplæring på 2,5 time. Opplæringen vil bli gitt i uke 33 - 35.

For å kunne arbeide i et valglokale må du være fylt 18 år.

Alle valgmedarbeidere vil få godtgjørelse for jobben.

Er du interessert? Fyll ut skjema som du finner på www.bergen.kommune.no/aktuelt/tema/valg2011 Valgorganisasjonen, Bystyrets kontor Postboks 7700, 5020 Bergen telefon 55 56 64 04 e-post: valg@bergen.kommune.no

Åpning 4. mai kl 18 på Permanenten Vestlandske kunstindustrimuseum Masterprosjektene viser at verdien av design kan ligge i visjoner for menneskelig samhandling, eller i muligheten for å forbedre hverdagen for de gruppene i samfunnet som på en eller annen måte faller utenfor.

Utstillingsperiode: 5. mai – 15. mai 2011 Les mer på www.khib.no

22

4. mai 2011

KULTUR

STUDVEST

larry king til bergen

Etter over 25 år med eget program på CNN har den amerikanske talkshow-legenden Larry King byttet arena • fra TV-skjermen til scenekanten. Nå legger han ut på turné i USA og Europa, og på veien stopper han innom Bergen og Grieghallen 26. september. King turnerer med et stand-up show som har fokus på hans liv foran og bak kamera. – Showet består av utrolige anekdoter og historier fra Larry Kings enestående karriere og fargerike liv, forteller Peer Osmundsvaag fra Atomic Soul til BA. Det er han som har booket ikonet til Bergen. Varigheten av showet vil bli 75 minutter fulgt av en 15 minutters Q & A.

Gylne dråper i vår

Strålende sol og iskaldt øl går hånd i hånd. Her er Studvests guide til noen av stedene Tekst: OLE MAGNUS MOSTAD Foto: BENEDIKTE PETTERSEN

Roll & Rock bar og diner Som et av de nyeste stedene i Skostredet, har Roll & Rock bar og diner klart å bygge seg opp en merkevare. Den klassiske 50-tallsstilen går igjen både i interiøret og på menyen. Burgere og milkshakes bestilles over en lav sko, og halvliteren bærer servitøren for deg over gata til sitteplassene, siden alkohollovgivningen ikke tillater skjenking i gatene. Her kompenserer sjarmen for de manglende sitteplassene utend ø rs. Solen kommer og går litt som den vil avhengig av hvilken side av gaten du har plassert deg, men

skal visstnok være fremme til nærmere kl. 19.30.

ROLL & ROCK BAR OG DINER

• Stenger: 02.30 mandag og torsdag-lørdag, 01.00 tirsdag, onsdag og søndag • Pris: Fra 62 kr (0,5) • Pluss: Gjennomført konsept Godt utvalg av øl i baren • Minus: Få sitteplasser ute Skiftende sol

Det Akademiske Kvarter På studentenes eget kulturhus, Kvarteret, treffer du alltid minst tre du kjenner, og gjerne da på begge sider av baren. En rask og god matbit er heller ikke langt unna, hvis det skulle friste En godt skjermet uteser vering sperrer mye støy og holder varmen inne, og det er godt med sitteplasser. Prisene ligger også under gjennomsnittet, spesielt hvis du viser frem studentbeviset ditt når du ankommer baren. Kommer du tidlig nok er dessverre utvalget av drikkevarer i Stjernesalen noe begrenset, men dette kompenseres for når Grøndahls Flygel- og Pianolager åpner utover kvelden. Der tilbys

det øl for enhver smak. Sentral beliggenhet og korte avstander for mange av byens studenter.

DET AKADEMISKE KVARTER

• Stenger: 01.00 mandag-onsdag, 03.00 torsdag-lørdag • Ølpris: Fra 57 kr (0,5), 49 kr med studentbevis • Pluss: Gode priser med studentbevis Rolig og skjermet uteservering • Minus: Sterilt Dårlig utsikt Forholdsvis kort soltid

Piren bar På Zachen er det alltid fullt. Stive priser til tross — stedet er nærmest synonymt med utepils når vårsola gjør sin entré. Sentral beliggenhet, men nær tilknytning til alt som er bergensk — Fisketorget, Bryggen og Fløibanen — gjør stedet til en yndet oase blant massene av turister og andre handlende. Når ombyggingen snart er fullført, blir bygget angivelig stående som det største restau-

ranthuset i landet. Klientellet er sammensatt av alt fra ungdom til pensjonister. Fire studenter er blant de som har klart å kapre et bord i sola ved Piren bar.

– Vi har nettopp spilt volleyball, og nå er det pils i sola, sier Thomas McPherson.

Stedet, som har tatt over som selverklært «vorspielfabrikk» etter nedleggelsen av Klar bar, har noen av de mest student-

vennlige prisene ved fremvisning av studentbevis, spesielt på torsdager. Det er nettopp dette som er trekkplasteret for guttegjengen.

– Det er prisene og været her som gjør at vi går hit, sier Petter Kildal.

– Og hest! Vi har spilt mye på hest her. Det er trav på skjermen inne, kommenteres det, til stor latter fra resten av gjengen.

At sola varmer i vårværet,

STUDVEST

23

4. mai 2011

RIVER SKILLET MELLOM HUMANISME OG VITENSKAP

•

Espen Stueland har lest og sammenlignet klassiske medisinske verk og anatomiske atlas med en litteraturviters blikk. Resultatet er doktorgradsavhandling og boken «Gjennom Kjøttet», skriver På Høyden. I sitt doktorgradsarbeid har Stueland foretatt en retorisk begrepsanalyse av disseksjonslitteraturen. Samtidig har han vist hvordan disseksjonspraksisen har påvirket kunst og litteratur de siste 400 årene. – Alt fra litteratur til arkitektur ble preget av de nye medisinske kunnskapene som disseksjonen ga, sier Stueland. Ved å forske på hvordan medisinsk innsikt og kunst gjensidig påvirker hverandre i fra renessansen frem til i dag, mener Stueland at det er meningsløst å skape et absolutt skille mellom humanisme og vitenskap.

CHRISTIEPRISEN TIL BERGENSFORLAG

•

Christieprisen for 2011 ble 27. april tildelt forleggerne Arno Vigmostad og Arnstein Bjørke. – Stort å bli satt pris på av universitetsmiljøet, sier Vigmostad til På Høyden. Gründerne mottok prisen under Christiekonferansen i Grieghallen. De to forleggerne takket akademikerne som viste tillit og kom med de første manusene. I dag har forlagshuset 130 ansatte i Fagbokforlaget, Eide forlag og Vigmostad & Bjørke. Forlagshuset er det fjerde største i landet, og det største utenfor Oslo. Å bygge opp et forlag utenfor hovedstaden har vært en viktig motivasjonsfaktor for gründerne. Prisen er et kunstverk og 250.000 kroner. Prispengene skal gå til bygging av en videregående skole i Malawi i Afrika.

rværet

e der en duggfrisk halvliter kan nytes utendørs.

Henrik øl- og vinstove Et aldri så lite sjarmtroll liggende i Engen, rett ved teateret, bortgjemt i et nabolag der steder som Cafe Opera, Elefanten og Deli de Luca ofte trekker mesteparten av oppmerksomheten. Trolig byens beste utvalg i baren, med intet mindre enn syv ulike typer øl på tappekran og 180 typer på flaske, ifølge hjemmesidene. I tillegg er prisnivået også nokså akseptabelt, selv uten studentrabatt («Vi har forresten studentpris, med øl fra 63 kroner», kommer det tørt fra bartenderen). Blant byens minste uteserveringer, men heller ikke her skal sjarmen undervur-

deres. Godt skjermet på taket finner du både sol og ro til å nyte nøyaktig den pilsen du vil ha. For den finner du garantert her.

HENRIK øL- OG VINSTOVE

• Stenger: 00.30 hver dag • Pris: Fra 53 kr (0,5) • Pluss: Trolig beste utvalget i byen Anstendige priser • Minus: Få og bortgjemte sitteplasser ute

USF Verftet

merkes godt. Kun et par bord innerst i skyggen blir stående ledig. Noen vegger er satt opp for å gi le fra den verste vinden. La vorspielet starte, resten av byen ligger ved dine føtter på Zachen.

PIREN BAR

• Stenger: 01.00 søndag-torsdag, 02.00 fredag og lørdag • Ølpris: Fra 74 kr (0,4), 29 kr med studentbevis på torsdager • Pluss: Mange sitteplasser Godt med sol Studentpriser • Minus: Lav, nærmest ikke-eksisterende musikk på dagtid Dyrt uten studentbevis Kun basisutvalg i baren (Hansa på fat, Corona og Heineken på flaske)

Verftet er trolig den perfekte uteserveringen, som også stakk av med prisen for beste uteservering i Bergens T idendes kå r i ng «Bergens Beste». Masse plass og flott beliggenhet, rett ved vannkanten. Solen har du i tillegg hele dagen, som gjør at du kan sitte i solnedgangen og skue utover fjorden, med halvliteren i hånden, mens bølgeskvulpene klukker i bakgrunnen. Brukbart utvalg i baren har de også. Riktignok bare Hansa på fat, men både Erdinger, Ægir og Nøgne Ø tilbys på flaske.

Utover det er isbøtter med enten hvitvins- eller rosévinsflasker et hyppig syn. Her er det god stemning hele dagen — en rolig og avslappet atmosfære man ikke

finner i mer sentrumsnære strøk.

Maten er bra hvis det skulle friste.

Hvis ikke er backgammonbrettet ikke langt unna. Beliggenheten ved sjøkanten gjør at avstanden fra sentrum og prisen i baren ikke er så nøye likevel.

USF VERFTET

• Stenger: Kl. 24.00 hver dag • Ølpriser: Fra kr. 76 (0,4) • Pluss: Største uteserveringen i byen Fantastisk beliggenhet Mye sol • Minus: Stive priser Avstanden fra sentrum

24

4. mai 2011

STUDVEST

KULTUR

– Tap i h Teknikerkroen har vært stengt siden desember 2009. Likevel har store summer blitt brukt mens utestedet har stått ubrukt.

Tekst: lisa maria breistein sølvberg Foto: marie havnen

Siste finpuss. Bare detaljer gjenstår før Muntlig utleveres til studentene.

Muntlig opp til vurdering teret som ble revet hadde man flere har etterspurt. Så vil vi spisestedet Grillen, som var servere småretter alt etter tidset populært sted for både stu- punktet på dagen. Ingen vil vel denter og universitetsansatte. ha biff til frokost, mener Roska.

SiB ønsker med Muntlig å gi stu- Han mener beliggenhet og dentene et flott sted hvor man en vennlig atmosfære vil trekke kan ha det kjekt utover kvelden, studentene mot Høyden. Prisene og som er noe på øl vil ligge annerledes enn omt re nt p å studentkaféene Det er superbillig øl det sa m me Tekst: kjetil aksnes våre ellers rundt som må til for at jeg s om i k a nFoto: EMIL WEATHERHEAD BREINSTEIN om på campus, skal gå her tinen, som Sigrid Nesheim, student. sier hun. i dag er 45 – Vi åpner i slutten av denne uken k roner for eller i begynnelsen av neste, sier Flerbruksplass halvliteren. daglig leder for konseptet, Lasse Kommuni­k asjons­l eder i SiB, – Dette skal være en samRoska, når Studvest snakker med Marita Monsen, henviser til en lingsplass og et sted for den gode ham mandag. brukerundersøkelse SiB har samtale. Muntlig er åpent for alle, Noen formell åpning v il gjennomført når hun forklarer men er primært for og til dels av det dog ikke bli før senere. opprettelsen av Muntlig. studenter. Vi vil ha quiz, leie inn Ro sk a h åp e r – Vi har gjen- DJ-er og ha småkonserter, samstedet skal til- Dette skal være en nomført under- tidig som vi vil samarbeide med trekke seg stu- samlingsplass og søkelser blant Studia i forbindelse med boklandenter også på et sted for den gode studenter, og seringer, forteller Roska. kveldstid. svarene vi samtale – Samtidig Lasse Roska, daglig leder Muntlig. fikk inn tyder Billig øl avgjørende vil åpningstipå at spesielt Bachelorstudent i medievitendene på Studentsenter-kantinen kaffebar er ønsket. Resultatene skap, Sigrid Nesheim, var ikke bli endret til stengetid klokken tyder på at folk også ønsker et kjent med åpningen av Muntlig.

18.00, forteller han. utviklet tilbud generelt, sier Hun synes konseptet virker Kommunikasjonsrådgiver Monsen. spennende.

Kristin Torsteinson i Student- Det skal ikke være et typisk – Dette er virkelig positivt. samskipnaden i Bergen (SiB), studentsenterpreg over stedet, Det er fint om det blir student mener dette skal gi studenter på ifølge Roska. Muntlig vil ha for- rettet, og vi får muligheten til å Høyden tilbake et tilbud de lenge skjellige konsepter, noe også ser- møte folk fra andre studiemilhar manglet. veringen vil vise. jøer, sier Nesheim, som likevel – På det gamle studentsen- – Vi vil ha kaffebar her, som tror prisene er det som avgjør

Studentsenteret relanserer deler av spisearealet når baren Muntlig nå åpner. - Det vil gi et bedre tilbud på kvelden, mener daglig leder.

om folk kommer.

– Å snakke sammen kan man gjøre hvor som helst. Stemningen kan man også skape selv. Det er superbillig øl som må til for at jeg skal gå her, sier Nesheim, som ikke er imponert over Muntligs ølpriser.

– De må nok ned ti kroner for at det skal bli aktuelt å gå her fremfor andre steder, sier hun.

Medstudent Caroline Våge synes i tillegg at åpningen kunne vært bedre annonsert.

– Det hadde vært hyggelig å få informasjon om dette på forhånd. Jeg hadde ikke hørt noe om dette tidligere. Det virker ikke som min type plass, men jeg synes navnet er kult.

– Bergen Tek nikersa mf und (BTS) har hatt veldig, veldig store økonomiske tap på grunn av Teknikerkroen. Flere hundre tusen kroner har gått tapt. Per dags dato så har ingen andre tilknyttet BTS blitt rammet av disse tapene, men det er likviditeten det har gått utover, forklarer Christian Gulbrandsen, formand i BTS. – Teknikerkroen har vært stengt siden desember 2009, men lite har skjedd etter dette. Burde dere gjort noe før?

– Situasjonen har blitt tatt tak i altfor sent. Vi har hatt forhåpninger om at Teknikerkroen skulle bli åpnet igjen, men måtte tilslutt innse at slaget var tapt, innrømmer lederen.

Flere hundre tusen kroner har gått tapt

Christian Gulbrandsen, formand i Bergen Teknikersamfund.

Uenighet i styret

Gulbrandsen startet i stillingen i BTS i februar 2011, og mener han derfor gjorde noe med saken så fort han kunne. Tidligere formand i BTS, Jørgen Harsem, er enig med den nåværende lederen om at saken burde blitt tatt tak i tidligere.

– Det kunne sikkert vært gjort mye mer. Vi gikk med kjempeunderskudd på grunn av regninger. Det er ganske dumt at de pengene gikk ut, mener Harsem.

– Men hvorfor tok dere ikke tak i problemet tidligere?

DETTE ER SAKEN:

muntlig • Nytt sted ved hjørnet av Studentsenter-kantinen. Kombinert kafé, kaffebar og bar, alt etter tidspunkt på døgnet.

• Åpningstider er 08-23 på hverdager. Det diskuteres også å ha lørdagsåpent.

• Holder stengt i juli, men er åpent hele juni og august.

• HiBs utested, Teknikerkroen, har vært stengt siden desember 2009 på grunn av dårlig brannsikkerhet. Bergen Teknikersamfund (BTS) har likevel måttet betale strømregningen.

• Fredag 29. april avsluttet BTS leiekontrakten til Teknikerkroen med Bergen kommune.

• Bare i 2010 kom strømregningen på 120 000 kroner. Nå vil BTS finne ut hvem som egentlig sitter med ansvaret for å betale dette.

STUDVEST

25

4. mai 2011

KULTUR

hundre tusen-klassen

SLUTT FOR HIB-UTESTED. Siden 1973 har Teknikerkroen fungert som arrangør av konserter, stand-up, festivaler og andre samlinger. Både Øystein Fimland og Christian Gulbrandsen håper nå at kommunen skal betale mer av kostnadene de har tapt mens stedet har vært nede.

– Styret for Teknikerkroen ventilasjon og lys er BTS sitt mente det var realistisk at vi ansvar, er det derimot usikkunne åpne stedet igjen. Det kerhet om. Det ser ut til at BKB er ikke populært å overkjøre et tidligere har betalt for deler av understyre. Men jeg var for å ventilasjonen. Det blir dermed legge det ned et spørsmål om da jeg var for- Det er svært trist at hvem som skal mand, forklarer betale hvor mye Teknikerkroen etter han. når alle saks Til tross for at over 30 år nå forsvinpapirer er gjenTeknikerkroens ner helt nomgåt t, sier Øystein Fimland, leder for Studentparlamentet f r a m t i d e r på HiB. formand i BTS. avgjort, er det

fortsatt ting som er uvisst. BTS Spesialkonsulent i forvaltningshar betalt store deler av strøm- avdelingen i Bergen kommunale regninger på over 120 000 kroner bygg (BKB), Birger Skjønhaug, vil i perioden utestedet har vært ikke uttale seg om hvorvidt det stengt, men det er fortsatt uklart er riktig at BTS har betalt strømhvem som egentlig har ansvaret regningen. for dette.

– Det er ikke noe jeg kan gå inn på, sier han.

Uvisst betalingsansvar Skjønhaug forklarer at de – I leiekontrakten står det at BTS foreløpig ikke vet hva som vil skal betale for det som sees på skje med lokalet videre, men at som våre interesser. Om både det ikke vil ha noen økonomisk

innvirkning på BKB at leiekontrakten sies opp.

– Siden det er BTS som har betalt utgiftene, vil det ikke ha noen økonomiske betydninger for BKB, forklarer spesialkonsulenten.

Ønsket bandsamfunn

Ba nda nsva rlig for BTS, Mikkel Nyholt, var en av dem som kjempet for å få åpnet Teknikerkroen igjen.

– Jeg er en fyr som ser muligheter, og jeg ønsket å få til et bandsamfunn med blant annet billige og gode øvingslokaler.

Men jeg tror ikke Teknikerkroen er så viktig for studentene, jeg skjønner det når det hverken er butikk eller moro, sier Nyholt.

Likevel synes han det er synd at HiB ikke lenger har sitt eget utested.

– På 70-tallet var det en dårlig kveld på Teknikerkroen når det

var under 300 personer der, i 2009 var det en god kveld om det var 20 personer der, forklarer bandansvarlig i BTS.

– Betydning for mange

Også Øystein Fimland, leder for Studentparlamentet på HiB, er skuffet over at Teknikerkroen nå blir lagt ned for godt.

– D et er s v æ r t t r i st at Teknikerkroen etter over 30 år nå forsvinner helt. Det har et gigantisk potensiale og det har bra beliggenhet, mener han.

– Hvor mange studenter vil det ha betydning for at Teknikerkroen stenges?

– Utfallet har betydning for ganske mange studenter. En kunne hatt mange ulike arrangement der, blant annet øvingslokaler for band – noe det ikke er tilstrekkelig tilbud for i Bergen nå, sier Fimland.

Faksimile. Studvest nr. 11, 2010

26

4. mai 2011

STUDVEST

KULTUR

Fra britisk elektronika via sve Bredt sjangerspekter

Festivalgeneral Nes vektlegger v i k t ig heten av Bergen fests brede profil. Han mener det er en styrke at festivalen gaper over flere ulike musikksjangre.

– Vi er ikke en nisjefestival, og synes det er viktig å booke forskjellig musikk. Da har vi muligheten til å nå ut til et Tekst: NESLIHAN CIN

YNGVILD GOTAAS TORVIK større publikum på alle de ulike scenene i byen, forklarer han.

– Det har gått over all forvent- En av de mange arenaene ning. Og jeg hadde temmelig Bergenfest benytter seg av er høye forventninger, sier festi- USF Verftet. Her ble endagsvalsjef Frank Nes på festivalens festivalen The Fix, et samarsiste dag. beid mellom Bergen fest og Et av de store navnene på E k kofest iv a len, a r ra nger t plakaten i år var popkongen lørdag. Et av kveldens største Håkan Hellström, som også trekkplastre her var den britiske har vært i Bergen ved tidligere produsenten og elektronikaaranledninger. tisten Derwin Panda, kjent som – Det føles fantastisk bra å Gold Panda. være tilbake, det er alltid like – Jeg visste egentlig ikke noe vakkert her, sier Hellström til om den store elektronika-kulStudvest noen turen i Bergen, timer før han men jeg hadde Det er like gøy entrer scenen i lyst til å besøke å spille for tusen Grieghallen.

Norge uansett, H e l l s t r ö m mennesker som å forteller Panda, v i r k e r i k k e spille alene på rommet som tror det er videre nervøs, Håkan Hellström. bra å ikke ha så og hevder han mange forventikke blir særlig påv irket av ninger til publikum. hvilket publikum det er han – Det er spennende å spille spiller for. på et nytt sted uten å vite så – Det er like gøy å spille for mye om hvilket publikum man tusen mennesker som å spille møter, mener han. alene på rommet mitt. Jeg får Samtidig kan det være frusdet samme kicket av å spille trerende å spille for folk som uansett, forteller den svenske ikke aner hva elektronika er, musikeren. forklarer Panda videre.

– I North Carolina i USA forPopulære bergensband venter publikum alltid en mann Nes forteller at bergensbandene med gitar. Da kan de bli litt sjokofte trekker like mye publikum kerte over en fyr med laptop på som utenlandske artister. På fre- scenen. dagen spilte det lokale bandet Razika for fullt hus – fire dager før – Booker uavhengig av kjønn de ga ut sitt debutalbum. Det er fes- Nes sier Bergenfest ikke har tatt hensyn til balanse mellom kjønn tivalsjefen fornøyd med.

– På mange måter er det mye i bookingprosessen. Han mener allikevel at det me r t i l f re d ser likevekt på stillende å se årets program. at Razika fyller Det er veldig rart – Jeg har ikke Ole Bull Scene å dele plakat med talt hvor mange enn at Sufjan store navn som Sufjan kvinnelige Stevens som for- Stevens artister vi har, ventet selger ut i Marie Amdam, vokalist i Razika. men det er helt Grieghallen. klart en veldig Studvest møter en entusiastisk Razika-gjeng høy prosentandel, hevder Nes, og trekker frem navn som Joan Baez dagen etter konserten på Ole Bull.

– Det er veldig rart å dele plakat og Emmylou Harris. med store navn som Sufjan Stevens. Razika var et av de andre Men det går greit når vårt band står kvinnelige bidragene på promed liten skrift, sier vokalist Marie grammet. Bandet er imidlertid lei av alt fokuset på dem som et jenAmdam beskjedent.

– Det føltes overveldende. Det teband. er veldig stas, legger de andre – Alle spør om vi er lei av å bli spurt om dette temaet. Svaret er fornøyd til. ja, vi er lei, sier Embla Karidotter.

1

Foto: Emil weatherhead breisetin

I løpet av fem innholdsrike dager møtte Bergenfestpublikumet alt fra lokale småband til store, internasjonale artister.

1. Gold Panda • 2. Razika • 3. Knut Reiersrud • 4. Håkan Hellström • 5. Sufjan Stevens • 6. Deride – Det er ikke det at vi er jenter som bør stå i fokus, legger Maria Råkil til.

For noen år siden pågikk jentebanddebatten også i Sverige.

Håkan Hellström kjenner godt til debatten, som han mener er skapt av media.

– Jeg driter i om det er jenter

eller gutter som spiller. Det finnes bare ett barometer, og det måler om noe er bra eller ikke. Og det er opp til hjertet, og ikke hjernen, å avgjøre, sier han.

Godt samhold

Razika og Frank Nes er enige i at Bergen har et unikt og inklude-

rende musikkmiljø.

– Vi føler vi blir tatt vare på av andre band og vi er en sammensveiset gjeng, sier Razikavokalist Amdam.

Nes tror det gode musikkmiljøet i Bergen skyldes at det er lite konkurranse.

– Her i Bergen jobber de

STUDVEST

27

4. mai 2011

KULTUR

involverte i musikkmiljøet med hverandre, og ikke mot, sier Nes, og legger til at Bergenfest føler et klart ansvar for å løfte frem lokale artister.

Razika synes det er ekstra rørende å spille for så mange i sin egen by. Blant publikum stod kjente bergensfjes som Jan

Eggum, Lars Vaular og naturligvis Erlend Øye side om side.

– Etter at vi var gått av scenen fikk jeg vite at Jan Eggum var blant publikum. Jeg ble så utrolig glad, forteller Råkil, som er stor fan av visesangeren.

Bandet forteller at de har fått selvtillit etter fredagens store

opptreden og føler seg dønn klare for varme opp på Arctic Monkeys konserter i Oslo og Stockholm denne uken.

– Nå kan vi fikse det meste, sier en storfornøyd Amdam.

Se bildeserier og les anmeldelser på www.studvest.no.

3

Foto: ANDERS HELGERUD

6

Foto: JARLE HOVDA MOE

5

Foto: HANNE KRISTIN LIE

4

Foto: Emil weatherhead breisetin

2

Foto: Emil weatherhead breisetin

nsk poprock til bergensk ska

bergenfest • Ble i år arrangert fra 27. april til 1. mai, med over 100 konserter fordelt på 22 scener over hele Bergen.

• Satte billettrekord med over 39 000 solgte billetter til årets festival.

• Inntektene fra billettsalget på 5 385 425 kroner var likevel lavere enn i fjor, da de var på 5 575 000 kroner.

• Arrangeres neste år for 20. gang, fra 26. april til 1. mai.

28

4. mai 2011

STUDVEST

Foto: emil weatherhead breistein

ANMELDELSER

Skranglete ska CD ska Razika «Program 91» (Smalltown Supersound)

Razika er de tilsynelatende tøffeste jentene. Det er ikke tilfeldig at navnet på debutalbumet deres bygger på The Aller Værsteforløperen Program 81. Allikevel har de uten tvil vært de triveligste jentene i klassen. Vel er de unge,

men allerede i 2008 var bandet representert på den bergenske samleplaten «Opplett».

Debutalbumet «Program 91» åpner med «Youth», som er nokså toneangivende for resten av låtene – både rytmisk, melodiøst og vokalmessig. Likevel kommer de seg unna med å bruke store deler tekstlig sjarm og litt musikalsk lekenhet. Platens mest kjente sang om å ha vondt i hjertet når man mister jomfrudommen setter rammene for det tekstlige innholdet gjennom låtene: De fleste

av tekstene er dønn ærlige ungdomsskildringer om kjærlighet, med små hint av seksualitet og festing her og der. Razika har blitt noe feilaktig stemplet som norsk punk, men låtene her høres mye mer ut som søt indiepop – dette er spesielt den solide feminine vokalen i «Aldri» eksempel på.

Vokalmessig er det ellers flere likheter med oslobandet Norma Sass på en del av låtene.

Sangene veksler mellom norske og engelske tekster om ungpikefølelser og dramatikk,

og de med norske tekster fremstår som hakket mer sjarmerende – bergensdialekten er et bedre stilmessig grep for dette bandets del enn den tildels middels engelskuttalen. Sjangermessig legger en del av disse låtene seg i det upolerte ska-landskapet, med tilstrekkelig skranglete produksjon og The Aller Værste-aktige rytmeseksjoner. «Middelalder» er, med sitt noe cowboylignende riff og rask vokal, perfekt for en svett danserunde. «Walk in the Park» er imidlertid sangen som skiller

seg mest ut på hele albumet. Det er en rolig og lidenskapelig ballade om uoppnåelig kjærlighet (naturligvis).

«Program 91» er et relativt solid album med nostalgiske tilbakeblikk på barnslig, ung og naiv, og eventuelt uopplevd, kjærlighet. Det er et nesten klisjéaktig som mera lbum, og ma nge kommer nok til å lytte seg gjennom de neste månedene med disse låtene på øret. neslihan cin

Å komme eller ikke komme CD pop Veronica Maggio «Satan i gatan» (Universal)

En pluss en kan fort bli til tre, det har Veronica Maggio fått erfare. Den svenske syngedamen ble mor i høst og kommer nå ut med sitt tredje album. Som mandagsbarnet jeg er, og blant de som har danset over stuegolvet til «Stopp»

både en og to ganger, hadde jeg høye forventninger til «Satan i gatan». Og da jeg snurrer platen tar det ikke lang tid før det begynner å svinge.

«Det är fest hos mej i kväll/ och hele värden är min». Den særeg ne stemmen f yller rommet, og a ndresporet «Välkommen in» peker seg fort ut som en favoritt. Andre potensielle vårslagere er «Vi kommer alltid ha Paris» og «Finns det en så finns det flera», som er fen-

gende til tusen. «Jag vet nästen inget om dej/du vet nästen inget om mej», hvem vet hva våren bringer?

De elleve splitter nye låtene er spilt inn i et knøttlite studio på Östermalm i løpet av siste halvår. Musikken bærer i så måte ikke preg av noe storformat, men det er heller ikke det vi vil ha. Radiohiten «Jag kommer» har rukket å bli en k la ssi ker på jentevors, og Veronica fortsetter med lett-

bent popsoul i kjent stil, litt mer poppete har hun dog blitt.

Noe repetetivt kanskje, men allikevel fint, fint, fint.

«Det här är verdt att dö for/ jäg tror mitt hjärta blöder».

Svunden kjærlighet og tapt ven n sk ap er i k ke u k jente temaer innen musikken, men Veronica trakterer de med en egen sjarme, som i «Sju sorger».

De svenske tekstene er personlige, men kan stå i fare for å bli litt enkle i lengden. Likevel er

det noe over musikken hennes.

Det er bekymringsfritt, det er lekent, det er bare ben, jordbær og sprudlende sjampanje.

Veronica var gjestearbeider i Oslo før hun slo gjennom som artist. I sommer skal jeg skrelle bananene mine selv, mens jeg digger «i taxin, i trappen, i hissen, i hallen». «Det handlar om dej/det handlar om mej».

GINA RAANAAS TANDBERG

STUDVEST

29

4. mai 2011

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra.

C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

Bildeløs filmmusikk CD folkrock The Leisure Society «Into The Murky Water» (VME/Full Time Hobby)

«There may be more», synger frontmann Nick Hemming på skivas første spor, «Into the Murky Water», som forøvrig også er navnet på denne rykende ferske utgivelsen fra dette londonbaserte indie/folk-ensemblet. Og etterhvert som nevnte låt passerer, håper jeg virkelig at Hemming har rett i at det finnes mer. For dette sporet er en nærmest orkestral opplevelse. Med blåsere, strykere og et friskt og uvanlig pust fra xylophon-verdenen blir det hele en liten konsert inne i hodet mitt, mellom de to høytalerne på høretelefonene mine. Men når en har åtte medlemmer å rutte med, kan en jo nesten kalle seg et orkester.

I tillegg til en fantastisk første låt har skiva absolutt mer å by på, Nick Hemming har altså delvis rett i sin gjetning. Spor nummer to, «Dust on the Dancefloor», som sender tankene i retning sjangerkollega Casa Murilo, gir raskt frysninger i form av nydelige vokalharmonier og jeg skjønner da at skyen som sperrer for sola ikke hadde skyld i gåsehuden likevel. Det blir videre klart at den akustiske gitaren har en viktig plass i det lille folkrockorkesteret når låta «Our Heart Burns Like Damp Matches» viser seg for lytteren og inspirasjon hentet fra fordums gitarkamerater som Paul Simon og Art Garfunkel gjør seg gjeldende.

Det er heller intet stort sjokk når under teg nede f in ner ut at nev nte Hemming ved siden av bandet har gjort en karriere av å skrive filmmusikk, noe som gir flere av låtene på denne plata et nærmest filmmatisk uttrykk og det kunne fort ha vært bakgrunnsmusikken til bilder på et kinolerret.

Dessverre for både The Leisure Society og lytteren blir noen av sangene, som «The Phantom Life» og «The Hungry Years», rimelig like og glir dermed over i hverandre. «Into the Murky Water» blir først og fremst ei skive med enkelte sterke spor, men har likevel noe ved seg som en helhet. Med musikken på øret, vandrende gjennom Bergens solfylte gater, er det som å ha sin egen bakgrunnsmusikk – the soundtrack of my life.

ERIK LøNNE

Digitalt boss CD dancehall Africa Hitech «93 Million Miles» (Warp)

Gjentagende perkusjon og beats med innfall av stemningsskapende soul-vokal.

Dette kan høres svært lovende ut, men ikke la min lek med den første setningen gjøre deg forført, jeg mener ikke annet enn å advare. «93 Millions Miles» er den gjennomsnittlige avstanden mellom jorda og sola, ifølge NASA. Nå kunne jeg ha tatt en

teit metafor om hvor stor min avstand til denne platen er, men da hadde jeg, om jeg var en uvitende tredjeperson, sluttet å lese her. Så til platen: Denne debuten fra Afrika Hitech er prosjektet til produsentene Mark Pritchard og Steve Spacek. Et samarbeid som i stor grad blir preget av Pritchards tidligere arbeid.

Likevel er de sammen om å gjøre lytteropplevelsen svært begrenset. Unntaket er «Light the way» og «Don’t Fight It», som er de eneste låtene som til en viss grad kan anbefales. På sistnevnte viser Spacek hvorfor han bør fortsette med å favorisere sin soul-modulerte stil, for disse låtene er verdt sin lyttetid. Pritchard (kanskje mer kjent under pseudonymet Harmonic 313) gjør dessverre resten av platen uhåndgripelig gjennom sin progressive og kaotiske påvirkning.

Det er i det hele tatt vanskelig å forholde seg til de andre sporene. Ikke i en eneste sammenheng kunne jeg ha spilt eller anbefalt noen å lide seg gjennom resten av dette kranglete verket. Det er forvirrende og kan kjennes psykisk ubehagelig dersom kroppen din (mot formodning) ikke skulle være balsamert av tunge rusmidler. Er man over gjennomsnittet glad i elektroniske symfonier (ja, for elektronisk musikk er jo den nye klassiske musikken), er det mye man er åpen for, og mye som kan tillates i ulike sammenhenger. Med det mener jeg at det beste kan, skal og må lugge litt, altså til tider virke frastøtende, før man får dressert melodien og utvidet smaken. «93 Million Miles» lugger ikke, men kveler. Gleden kan bli større den dagen remixene av platen kommer til en butikk nær meg. Før den tid er det mye mer av den elektroniske frukthaven som heller er verdt din lyttetid.

det er umulig å legge fra seg, det er sjeldent veldig spennende og boken fortoner seg i større grad som en klassisk krimgåte enn som sitrende spenningskrim.

Boken er likevel velskrevet, interessant og tidvis engasjerende, så selv om den mangler de helt store spenningstoppene for å komme høyt opp på listen over årets krim, er jeg spent på neste trekk fra Hanssen. «Forglemmegei» er hans første bok, men legger i aller største grad opp til mer. Vi begynner å bli kjent med både Monsen og hans makker Rikke Lindstad, og jeg håper å få svar på de uavklarte spørsmålene i oppfølgeren.

Dette er, om ikke et mesterlig, så ihvertfall et godt utgangspunkt for en krimserie, og nettopp den forhåpentligvis kommende fortsettelsen gjør at tittelen unngår å stå igjen som en ironisk bønn.

ASTRID HAUGE RAMBøL

Been there, killed that SPILL action «Socom: Special Forces» (Sony/Zipper Interactive)

«Socom» har etter hvert blitt en gammel traver på Sonys konsoller. Når det først så dagens lys på PS2 i 2002, ble det raskt en farsott for teknonerder, inkludert undertegnede. Foruten å være et meget habilt First Person Shooter-spill, ble utviklerne i Zipper Interactive så smått pionerer da de som første utvikler innførte stemmestyring in-game. Man fikk med et futuristisk headset i spillesken, som man kunne gi enkle kommandoer til sine medsoldater

gjennom, og opplevelsen var utvilsomt fantastisk i sin tid.

Når vi nå skriver 2011 i kalenderen, kreves det litt mer for å imponere, og «Socom: Special Forces innfrir dessverre ikke. I denne runden befinner vi oss i Malakkastredet i det sørøstlige Asia. Sjøhandelen i området er truet av en gruppe geriljakrigere. Du og ditt team blir kallt inn for å ta kontroll over situasjonen.

Som du skjønner er det her snakk om en storyline som på ingen måte får pulsen til å slå raskere enn normalt. Å si at man har hørt det før blir en underdrivelse, og det gjelder dessverre også for gameplayet.

FPS-sjangeren kan på mange måter synes å ha kjørt seg fast i en hengemyr. De fleste titler bringer et eller annet nytt til bordet, men det er som oftest snakk om mikroskopiske detaljer. I tilfellet «Socom» er dette en meget god multiplayerdel, hvor muligheten til å skreddersy din CO-OP-opplevelse er svært tilfredsstillende gjennomført. Vel og bra, men det er langt fra nok til at du skal bruke 600 kroner for å prøve det. SÅ bra er det ikke.

Om jeg ikke hadde spilt «COD», «Killzone», «Gears of War» og uendelig mange andre FPS før det, hadde jeg muligens blitt svært imponert av «Socom». Men ettersom jeg ikke har levd under en stein de siste fem-seks årene, blir jeg ikke det.

Spillet støtter både 3D og Move, noe som nesten har blitt et krav i denne nye generasjons FPS. En egen geværkontroll har blitt utviklet i denne sammenheng, og det skal ifølge flere kilder fungere ganske bra. Ingen av disse funksjonene er testet i forbindelse med anmeldelsen.

CHRIS RONALD HERMANSEN

THOMAS GEORG NORDAL

Grålig krim ROMAN krim Kurt Hanssen «Forglemmegei» (Gyldendal)

Mord er ikke daglig kost for de fleste politimenn i dette landet, og at mordet er begått i en kirke gjør det ikke lettere for etterforsker Brede Monsen og hans kollegaer å fordøye. Bakhodet til organisten i Bryn kirke er knust, typisk nok mens han satt og spilte på dette massive instrumentet.

Politietterforsker Brede Monsen er ikke ulik andre etterforskere i norsk krim: middelaldrende, ufrivillig skilt og med et generelt sett anspent privatliv. Jobben er det mest innholdsrike i tilværelsen, men i motsetning til en del andre krimhelter er ikke Monsen eksepsjonelt flink. Hans gjennomsnittlighet og antydning til gråhet er til en viss grad befriende, men bidrar ikke nødvendigvis til et høyere spenningsnivå, da det til tider går litt trått.

Leserne blir innimellom presentert for avsnitt fra en avgjørende dagbok (som politiet ikke har tilgang på), og man føler at man hele tiden ligger et skritt foran Monsen og gjengen, noe som delvis spolerer spenningen, men som samtidig gir historien en fin dybde. Dette er ikke en bok

Les flere anmeldelser på

studvest.no  

                  

Den enkle reisemåten til/fra Førde Vi kjører 6 daglige avganger til Førde!

Kun kr. 270,inkl. ferge Noen av avgangene fra Bergen fortsetter til Nordfjordeid, Stryn, Ålesund eller Trondheim. Velger du buss kjører du rett forbi fergekøen. med studentrabatt.

Vår plassgaranti sikrer deg plass om bord på alle våre avganger.

Blir den første bussen full, setter vi inn en ekstra. Du trenger ikke reservere plass på forhånd, og plassgarantien er inkludert i billetten.

Husk å vise gyldig studentbevis når du kjøper billett.

www.nor-way.no -vi skal same vegen

d en solid organisasjon og et nettverk bygget på kunnskap, erfaring og entusiasme har vi etablert oss som et ledende selskap innen bemanning og rekruttering. ormidler stillinger innen et bredt spekter av yrkeskategorier. Kontor/administrasjon Salg/markedsføring Informasjonsteknologi Økonomi/regnskap deservice Lager/logistikk/distribusjon Produksjon Ingeniører, tekniske fag og prosjektledelse

CUS FOLLO +47 928 51 928

CUS ØSTFOLD +47 454 15 888

Med en solid organisasjon og et nettverk bygget på kunnskap, erfaring og entusiasme har vi etablert oss som et ledende selskap innen bemanning og rekruttering.

Vi formidler stillinger innen et bredt spekter av yrkeskategorier. Kontor/administrasjon Salg/markedsføring Informasjonsteknologi Økonomi/regnskap Kundeservice Lager/logistikk/distribusjon Produksjon Ingeniører, tekniske fag og prosjektledelse

Nå søker vi sommervikarer med realt stå-på-humør!

Nå søker vi sommervikarer med realt stå-på-humør!

Vi trenger mange positive, samarbeidsvillige og pålitelige medarbeidere, som sjåfører og for varierte lageroppgaver i sommer. Stillingene er i forskjellige selskaper i ulike områder av Norge.

Vi trenger mange positive, samarbeidsvillige og pålitelige medarbeidere, som sjåfører Vi trenger mangedistribusjonskjøring, positive, samarbeidsvillige og pålitelige medarbeidere, som sjåfører, Sjåførene som i hovedsak skal utføre må haStillingene førekort klasseforskjellige C eller CE.selskaper og for lageroppgaver ii sommer. sommer. ulike lager ogvarierte produksjonspersonell Stillingene ereri iforskjellige selskaper i iulike områderi Bergens av Norge. områder regionen.

Alle stillinger innen lager har minimum 18 års aldergrense, Sjåførene som i hovedsak skal utføre distribusjonskjøring, må ha førerkort klasse da arbeidsoppgavene også omfatter truckkjøring.

CSjåførene eller CE. som i hovedsak skal utføre distribusjonskjøring, må ha førekort klasse C eller CE.

Ta kontakt med dittAlle nærmeste Orcus-kontor for mer info om stillingene. innen miniums 1818 årsårs aldersgrense, Allestillinger stillinger innenlager lagerhar har minimum aldergrense, da arbeidsoppgavene også omfatter truckkjøring. Norsk muntlig og skriftlig er ønskelig.

Du kan også registrere din CV på: www.orcus.no da arbeidsoppgavene også omfatter truckkjøring.

Se nærmere info. om stillingene.

Tawww.orcus.no kontakt med dittfor nærmeste Orcus-kontor for mer info om stillingene.

Registrer din CV på : www.orcus.no snarest Du kan også registrere din CV på: www.orcus.noeller kontakt oss: ORCUS OSLO OG ROMERIKE Tlf. +47 400 04 981 ORCUS VESTFOLD Tlf. +47 930 38 965 ORCUS FOLLO Tlf. +47 928 51ORCUS 928 BUSKERUD Tlf. +47 930 38 965 ORCUS ØSTFOLD Tlf. +47 454 15 888

ORCUS ROGALAND Tlf. +47 454 39 000

ORCUS HORDALAND -Laguneveien11/Laguneparken Tlf. +47 922 99 200 ORCUS ROGALAND ORCUS OSLO-Amfi OG Os ROMERIKE Telf: Tlf. +47 400 04ORCUS 98192299200 TRØNDELAG Tlf. +47 454 39 000 Tlf. +47 454 15 333 ORCUS VESTFOLD Tlf. +47 930 38 965

ORCUS HORDALAND Tlf. +47 922 99 200

ORCUS BUSKERUD Tlf. +47 930 38 965

ORCUS TRØNDELAG Tlf. +47 454 15 333

www.orcus.no

www.orcus.no

STUDVEST

31

4. mai 2011

Apropos.

BAKSNAKK

Hvem trenger påskefjellet?

Korrespondanse fra Eventyrland Denne uken får vi høre fra Baksnakks korrespondent, Nils Klim Nielsen. Han har foretatt en overjordisk reise og befinner seg i Eventyrland, en verden som på overraskende vis kan minne litt om vår egen.

Hei, kjære lesere. Siden sist har svært mye skjedd her i Eventyrland.

Jeg har ikke på noen måte mulighet til å dekke alt, så under følger kun en kort oversikt over den siste tidens begivenheter.

Knut Frodo Hareide og de andre religiøse fanatikerne i Den Kristelige Gifteringens Brorskap kom seg denne uken endelig i mål. Etter et lengre opphold i de fredløse distriktene rundt Sperregrensen bestemte de seg for å kaste Dagfinn Vondbråten av lasset, og befinner seg nå altså ved Det kongelige hoff i Londondor.

Ubekreftede rykter sier at Vondbråten har søkt tilflukt i en hule nær Kontantstøtten, hvor han planlegger sitt neste trekk.

Ettersom Brorskapet endelig fikk overlevert den Kristelige Gifteringen til prins Williamifus av Eventyrland kunne det etterlengtede kongelige bryllup gå av stabelen. Giftemålet var særs vellykket, og prins Williamifus og prinsesse Katerinitus hadde formodentlig levd lykkelig i alle sine dager, hadde det ikke vært for at Williamifus få dager senere ble kalt til sine plikter som dragedreper.

Dragen i Midt-Øst, Hosni MuBarack Obama bin Laden, har lenge utgjort en trussel mot Eventyrland. Til stadighet har innbyggerne i Londondor måttet finne seg i plutselige branner og oppspiste familiemedlemmer og husdyr. Også et par klokketårn har fått unngjelde for dragens herjinger.

Terroren kom imidlertid til sin ende da dragens skjulested ble funnet. Prins Williamifus, sammen med Ridderne av det Ovale Kontor, ga Dragen fra Midt-Øst sitt banesår, tok en klo som seierstrofé, og kastet så liket i en vulkan, i henhold til drakoniske begravelsesskikker. Flere av Londondors innbyggere har i ettertid begynt å betvile hvorvidt dragekloen er ekte, noen frykter også at dragen skal komme tilbake med vulkankrefter, men det store flertallet dro samme dag ut i gatene for å feire den storslagne begivenheten.

Utenriks fortsetter korstoget mot Libianas despotiske tyrann, Muammar Standhaftig. Det begynner å late til at korstogsalliansen undervurderte fienden, og det diskuteres nå hvorvidt man skal sende forsterkninger eller igangsette en tilbaketrekning.

Det har i skrivende stund begynt å gå rykter om at Den Kristelige Gifteringens Brorskap ønsker å brenne eksprinsesseheksa Berta Louise på bålet. Jeg blir i Eventyrland for å avvente utviklingen i den saken, og kommer forhåpentligvis med en oppdatering i neste brev.

Nils Klim Nielsen Londondor, Eventyrland.

Norsk barnebokinstitutt tar opp 12 studenter til en toårig forfatterutdanning i barne- og ungdomslitteratur. Utdanningen er godkjent som høyere utdanning på bachelor-nivå og gir 60 studiepoeng. Mulighet for stipend.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Obama drept i Pakistan, melder NRK. – Donald Trumps våte drøm.

Søknadsfrist: mandag 23. mai

OMFORLADELS

Se www.barnebokinstituttet.no

STUDVEST Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Anders Jakobsen anders.jakobsen@studvest.no Telefon: 45 63 37 00 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Gerd Margrete Tjeldflåt gerd.tjeldflaat@studvest.no Telefon: 41 16 33 54

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Tore Friestad tore.friestad@studvest.no Telefon:41 51 68 63

Amund Engelsen Telefon 99 15 61 33 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Ole Jakob Skåtun

Thomas Cook

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Nils Henrik Nilsen

Astrid Hauge Rambøl

Jarle Hovda Moe

Hilde Mortensen Sandvær

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Anders Helgerud

Inger Marie Lien

Lisa Maria Breistein Sølvberg

Emil Weatherhead Breistein emil.breistein@studvest.no Telefon: 95 70 40 81

Bernt Humberset Hagen

Jin Sigve Mæland

Lindis Åse

Sondre Åkervik

Data- og nettansvarlig Erlend Røsjø Telefon: 93 40 77 73 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Hedvig Elisabeth Andersland

Linn Helmich Pedersen

Sofie Svanes Flem

Guro Holm Bergesen

Turi Reiten Finserås

Maria Bjørnsen Bokneberg

Vilde Grimelid Oppedal

Ole Magnus Mostad

Bjørnhild Vigerust

Bendikte Pettersen

Yvonne Røysted

Anette Hjelle Volden

Ida Helen Skogstad

Bjørnhild Vigerust

Thomas Georg Nordal

Hanne Kristin Lie

Jonas Finnanger

Yngvild Gotaas Torvik

Illustratører

Ida Sekanina

Erik Lønne

Christer M.L. Bendixen

Jo Ulrik Lien

Nora Kristina Eide

Linn Jeanette Fylkesnes

Gerhard Flaaten

Gina Raanaas Tandberg

Kamilla Andersen

Chris Ronald Hermansen

Kjetil Aksnes

Nina Bergheim Dahl

Alice Tegle

Marthe Nøklebye Dehli

Khiem Tran Bolormaa Algaa

Annfrid Jensen

legger, solbriller på nesen og en fersk smoothie i hånden ligger og døser på solsengen. Sola står høyt på himmelen og varmen prikker lett i den vinterbleke huden. Det som kanskje kan minne om fjorårets Syden-ferie, er i realiteten årets påskeferie som jeg tilbringer i hagen til min mor.

Et hav av pensum som prøver å sluke meg levende, i en kombinasjon med at skiene jeg skulle være så priviligert å bli født med på beina glimrer med sitt fravær, er årsaken til at jeg i år har gitt meg selv husarrest i påsken. Høres ut som tidenes kjedeligste ferie, sier du? Tvert imot, sier jeg.

Hvem trenger fjellet, når man kan nyte appelsiner og Kvikk lunch uten å trakke gjennom en masse snø med både beina og tilliten skjelvende fastlåst til et par ski, og heller tilbringe (iallfall et par) late dager i en solfylt, blomstrende hage?

Jeg trekker pusten dypt, og slipper den

sakte ut igjen. Herlig. Solstrålene leker flørtende med huden min, som så sårt lengter etter D-vitaminer. Varmen brenner gjennom det mørke stoffet i badetøyet.

Jeg ser på haugen med klær som ligger ved siden av solsengen, og tenker at fjerner jeg flere plagg nå flykter solen i frykt for å bli blendet – og det samme gjør naboene.

Fuglene synger og insektene summer

Forfatterutdanning 2011-2013

studvest@uib.no

En bikinikledd kropp med nybarberte

Neslihan Cin

rundt vårblomstene. Til tross for at eksamen lurer rett rundt hjørnet, føler jeg meg overraskende avslappet. Hvorvidt solen bare virker sløvende, eller om de mentale batteriene faktisk lades, er meg uvisst. Alt jeg vet er at jeg gjerne skulle blitt liggende, stoppet tiden, og bare konsentrert meg om akkurat dette øyeblikket hvor solen igjen varmer.

Bak det lukkede øyelokket kan jeg forestille meg hvordan varmebølgene danser over huden. Og som de danser. Jeg rynker litt på nesen, i det de flørtende solstrålene med ett kjennes aggressive.

De varme, dansende bevegelsene har etterlatt seg små spor. Jeg trekker armen mot halsgropen og drar fingrene over huden hvor sporene fortsatt sitter. Solen varmer fortsatt, hemmelighetsfullt – og skadefro.

Det svir. Det brenner! Jeg åpner øynene og ser at det er meg; jeg brenner. Jeg har ikke blitt flørtet med, jeg har blitt mishandlet.

Solen har gitt meg store røde flater av brennende eksem.

En bikinikledd kropp med nybarberte legger og ulmende soleksem, pakker sammen sakene sine og trekker innendørs, atter en gang skuffet over sin egen naivitet.

Adjø vår, velkommen sommer, sol og soleksem. Hvor er påskefjellet og snøen når man trenger den?

LØRDAG: Tidligmusikk

ONSDAG: Bergen Beat Club Kafé Knøderen, 1800.

Empty Bottles Broken Hearts

Medea Kvarteret, ons (4.5), 2000.

Annet Nordnes bydelshus, ons 1730.

Bergen brettspillklubb

Garage, tirs 2000.

Wineyard

Bergen Museum, til 21.12.

Fragment fra fortida

Galleri 3.14, til 19.6.

Tema: Afghanistan

Hordaland Kunstsenter, til 19.6.

The Bergen Accords

Hanseatiske Museum, til 15.5.

Kjøpmannsstuen

Knipsu, til 15.5.

Anja Ulset

Permanenten, til 15.5.

Designing relations

Bryggens Museum, til 14.5.

Arven etter Nansen

Bergen Kjøtt, til 8.5.

17 m.o.h.

Galleri Langegården, til 8.5.

Min hage

4. - 11. mai 2011

Vagant presenterer: Thomas Pynchon Cinemateket, tors 2000.

Eddie & Suzanne Cinemateket, tors 2000.

Hard Core Logo Kvarteret, fre 1700.

Metropolitan Cinemateket, søn 2000, tirs 1800.

Barcelona Cinemateket, tirs 2000, ons (11.5), 1800.

SCENE: Stand Up Bergen

Rick’s, ons (4.5.) 2000.

Jon Hjørnevik, Jan Tore Kristoffersen, Thomas Anthun Nielsen, Per Rønelv, Grim Moberg

British Stand-Up Night

Banco Rotto, ons (4.5.) 2100.

Geoff Boyz, Mike Gunn, Tim Clark

SØNDAG: Kronstad Hovedgård, 1930.

Urban Jungle

Vitalitetssenteret, ons 1800.

Filmverksted

Kvarteret, tirs 1600.

Generalforsamling

Veiten, søn 1230.

Krigsminnemarkering

Logen Teater, lør 2030.

Magedansshow

Studia, fre 1400.

Juristenes rolle i politikk og forvaltning

Studia, tors 1200.

På vei til en karriere

Café Sanaa, ons 2000.

Fortellerkafé

Metro, ons 2200.

Think Twice

Pachas Nightclub, ons 2100.

Salsa Night

Timba Night

Calibar, ons 2030.

Grease

UTSTILLING:

Galleri SE, til 8.5.

Testosteroneksplosjon

Bergen Kunstmuseum, til 8.5.

Take me to your leader!

Kvarteret, til 6.5.

Blystift

Ole Bull Scene, til 28.5.

Ylvis 4

DNS, til 21.5.

Alt om min mor

Forum Scene, til 16.5.

Studio USF, til 12.5.

Klisjéreise

Rick’s, ons (11.5.) 2000.

Christoffer Schjelderup, Adam T, Olav Haugland, Anders McAuley, André Ulveseter

Stand Up Bergen

Landmark, 2000.

Rick’s, fre 2000.

Jon Hjørnevik, Nick Sun, Thomas Anthun Nielsen, Per Rønelv, Grim Moberg

Stand Up Bergen

Logen Bar, 2100.

MANDAG: Voksne Herrers Orkester Logen Bar, 2100.

TIRSDAG:

Ingen konserter denne dagen

ONSDAG: Visekveld

Dyvekes Vinkjeller, 2100.

FILMKLUBB: ENO presenterer: Rockers

Cinemateket, ons (4.5), 1800.

Forbidden

Cinemateket, ons (4.5), 2000.

Prøverommet

Amber Rubarth

Sanger som vant krigen

Garage, 2200.

Rick’s, 2200.

Dark Side of The Wall

Kvarteret, 2100.

Paranoid James, Leftovers for Andy, Tocksick Dandruff, Le Flan de Sang, Adam Tensta

Helhus

Verftet, 2100.

D.D.E.

Jet Aeroplane

Nøsteboden, 2000.

Scruffy Murphy’s, 2100.

Nystemte Madam Felle, 2100.

TORSDAG: Man Needs a Maid Kafé Magdalena, 1700.

Bergen Filharmoniske Orkester Grieghallen, 1830.

Cowboyfest med Rednex Rick’s, 2200.

Up & Coming Kvarteret, 2200.

120 Days Landmark, 2300.

FREDAG: Bergen Filharmoniske Orkester Grieghallen, 1830.

Tim Tygg/Storstas Nobel Bopel, 1900.

Nordlandskoret i Bergen USF, 2000.

Readymade Café Sanaa, 2100.

Jet Aeroplane Scruffy Murphy’s, 2100.

Bergen Mega Dance 2 Landmark, 2200.

ULVER Kvarteret, 2200.

Hilde Marie Kjersem + Hanne Kolstø Hulen, 2200.

Salty Dog Glade Rosenkrantz, 2200.

Dark Side of The Wall Rick’s, 2200.

Hungry John Band Madam Felle, 2230.

Adam Tensta Garage, 2230.

Access Denied Sjøboden, 2230.

Et år i JURK gir deg mange muligheter, blant annet:

Fritak for 30 studiepoeng.

Jobbe med andre jusstudenter i et sosialt og faglig miljø.

Nettverksbygging.

Bruke jussen i praksis og representere klienter

Rettspolitisk arbeid

Rettighetsinformasjon og reise

Hva krever JURK av deg?  Fullført 2. avdeling.  At du er positiv, fleksibel, arbeidssom og engasjert!

VI STÅR PÅ STAND NR 42 PÅ ARBEIDSLIVSDAGENE! KOM INNOM!