Studvest 2011 16 by Studvest

STUDVEST

Onsdag 11.05. – 17.05. Nr. 16, 2011 Årgang 67 www.studvest.no

Kommentar

Nyhet

Kultur

Ole magnus mostad

Studentbolig

BUEKORPS

– Flau feiring

Grønneviksøren blir utsatt

En plagsom lokalglede?

SIDE 3

SIDE 6

SIDE 22-23

Dumper Kvarteret fra fadderuken

Adrenalinrush i sk ogen THOMAS GEORG

Kulturjournalist

NORDAL

JARLE HOVDA

MOE

Fotojournalist

Arkivfoto: ADRIAN B. Søgnen

NYHET

Nok ein eksamensfiasko Psykologistudentar ved UiB er oppgidde etter at ein ny PSYK100-eksamen enda med berre ein A. No får dei støtte frå UiO-professor om at eksamenen kan vere for vanskeleg. side 6-7

• Samtlige fadderstyrer ved UiB takket

nei til tilbudet Kvarteret presenterte for høstens fadderuke. 40 000 kroner per dag ble for dyrt.

• – Det virker som om Kvarteret ikke

vet hvordan fadderuken fungerer, sier fadderleder Sebastian Tallaksen Flaten.

SIDE 20-21

Foto: JARLE HOVDA MOE

Foto: linn helmich pedersen

kultur

NEI TIL STUDENTMEDIA – Vi har aldri vurdert å ha med studentmedia i programmet, sier sjef for Nordiske Mediedager, Guri Heftye. – Vi kunne vært relevante å prate med om fremtiden for media, mener BSTV-redaktør. SIDE 24

11. mai 2011

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Anders Jakobsen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Tore Friestad

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Gerd Margrete Tjeldflåt Fotoredaktør: Emil Weatherhead Breistein Kontakt oss på studvest@uib.no

Synspunkt. Når journalister herjer som de vil med akademikere og forskere, vil

Leder.

Kostbar Kvarteret-tabbe

• I denne ukens Studvest kan du lese at det offisielle programmet til fadderuken til UiB i høst vil gå utenom studentenes kulturhus, Kvarteret. Grunnen til dette er ifølge fadderstyrene at Kvarteret satte en for høy pris på sitt tilbud, som bestod av gratis inngang og fortrinn i køen for faddergruppene på Helhusene. Dette gjaldt dog bare frem til klokken 22, og det fantes ingen plassgaranti, siden huset også skal være åpent for andre betalende gjester.

avstanden mellom akademia og menigmann bli enda større.

Forskere fanget i mediefelle

For dette opplegget skulle Kvarteret • ha 40 000 kroner, en sum ingen fadder-

Forrige fredag kunne Dagsavisens lesere kose seg med følgende forsidetekst: «Biologi-professorene Dag Hessen og Bjørn Grinde hevder at befolkningen i Oslo vest blir stadig penere enn dem øst for elva. Årsaken skal være at vakre kvinner søker menn med status og makt.» Spesielt de vest for elven hadde visst grunn til å smile.

Han gikk nemlig ikke ut i avisen med denne påstanden, men en uttalelse ble fisket ut av en skandalesugen journalist. Hessen ble konfrontert med om han trodde det kunne være noe hold i en teori om at rike menn tiltrekker seg pene damer, og at vestkanten i Oslo dermed ville bli en penere bydel med årene. Hessen hevder han fortalte det han vet om studier i forhold til tema, men at han avslutningsvis sa at han ikke kjente til noe forskning som støtter en slik teori. At en journalist ikke finner den kilden han leter etter, er ingen unnskyldning for å lage en.

dem for å skape en slags «faglig tyngde» i artikkelen. Hessen føler seg misbrukt av media, og peker også på hvordan denne saken er med på å ødelegge forholdet mellom akademia og media. Lysten til å spre forskning gjennom dagspresse og andre populære medier minker åpenbart betraktelig når omformuleringer og mistenkelig redigering blir stadig vanligere. Media har en avgjørende og viktig rolle i videreformidlingen av forskning, men i jakten på lesertall kastes tydeligvis både etikk og fornuft ut vinduet, til fordel for ukritisk skandalejournalistikk.

•

I artikkelserien «Den delte byen» setter Dagsavisen fokus på forskjellene mellom øst og vest i Oslo, der de belyser et viktig samfunnsproblem, nemlig de enorme forskjellene i hovedstaden.

At en journalist ikke finner den kilden han leter etter, er ingen unnskyldning for å lage en

Umiddelbart undrer man hvorfor biologi-professorene kommer med slike stigmatiserende uttalelser, og hvorfor i all verden Dagsavisen gir slikt uinteressant vås førstesideplass. Ikke bare er beboerne i øst fattigere og lever betydelig kortere, nå er de også styggere?

I tillegg til uhederlig kildebruk kan vi spørre oss hvilken verdi det på noen som helst måte kan ha for samfunnet å vite at det muligens bor flest pene på vestkanten? Det er også helt på siden av artikkelseriens tematikk: Ujevn fordeling av skjønnhet, som for så vidt er meget subjektivt, kan vel neppe kalles et samfunnsproblem?

I samme avis som Hessen klager over å ha blitt misforstått kommer Dagsavisen med en oppfølgersak, der ordfører Fabian Stang løser floken for oss alle: «Jeg bor selv på Frogner og må være det beste beviset på at dette ikke er sant.»

styrer ved universitetsfakultetene så seg villig til å betale. Når Kvarterstyret så gikk tilbake på dette og tilbød gratis inngang, var det for sent. Fadderstyrene hadde lagt andre planer.

At høstens nye studenter nå ikke får oppleve studentkulturhuset i Bergen som en del av sine fadderprogrammer er trist. Både fordi Kvarteret sårt trenger dem som arbeidskraft, men også fordi de legger igjen store summer av studielånet i kassene bak forskjellige bardisker denne uken. Noe Kvarteret utvilsomt trenger i en presset økonomisk situasjon. Slik det nå ser ut kommer man til å gå glipp av dette, og det tyder på en meget dårlig utført jobb av Kvarterstyret.

• At Kvarteret setter opp et kulturprogram som faddergruppene kan benytte

seg av er en god idé, men det skulle ikke være nødvendig å kreve penger for den jobben. Kvarterstyret ser ut til å ha glemt at de er til for studenter, og har her prøvd å tjene noen kjappe kroner. Men i stedet har de klart å distansere seg fra høstens nye studenter, som nå kan få inntrykk av at Kvarteret slett ikke har studentenes interesser i høysetet.

ASTRID HAUGE RAMBøL Kulturjournalist

Men ikke før har solen gått sin gang over himmelen og igjen stått opp, er professor Hessen tilbake i Dagsavisen, denne gangen med leserinnlegg, denne gangen meget så misfornøyd:

Ikke et ord om Hessens leserinnlegg tidligere i avisen nevnes. Selv om kjente fjes for økt lesertall er gammelt nytt er det ikke godt nytt. En selvironisk ordfører får spalteplass ved å slakte en påstand som i samme avis blir avvist av påstandens angivelige far. Snakk om ironi.

Det mest problematiske med dette er likevel at forskere med vilje blir misforstått, og at ord blir lagt i munnen på

•

Tips oss! tips@studvest.no

Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Fadderstyrene bør likevel ta litt selvkritikk i denne saken. De burde vært mer tålmodige og virkelig prøvd å få i stand en avtale med Kvarteret før de la andre planer. Et kulturelt program på studentenes kulturhus ville utvilsomt vært å foretrekke foran flatfyll på Zachen, noe tidligere debatter om hva fadderuken skal være har lagt vekt på. Slik situasjonen blir i høst, taper både Kvarteret og de nye studentene. At disse ikke får sitt eget kulturhus som en del av fadderuken, kan få negative følger for Kvarteret i lang tid. Her har Kvarteret for alvor skutt seg selv i foten.

Uken som gikk. Sommeridyll ved Lille Lungegårdsvannet i Bergen mandag morgen. Lesesalen fristet lite.

STUDVEST

11. mai 2011

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Osama bin Laden er død, USA går av skaftet og verden ser igjen ut til å være i balanse. Lenge leve

selvhøytideligheten.

Morbide scener fra Ground Zero al-Qaida omsider bekreftet sin leders død. «Vi vil snart gjøre deres glede til en sorg. Deres blod vil bli blandet med tårer», skriver de i sin første offisielle melding, og følger opp med at de vil forfølge og angripe amerikanerne, både hjemme og ute. Krigen mot terror er ikke slutt. Den har bare tatt enda et menneskeliv. I de aller fleste tilfeller vil dette oppleves som trist – men altså ikke denne gangen.

OLE MAGNUS MOSTAD Kulturjournalist

11. september har blitt et begrep. «Hvor var du da World Trade Center falt?» står nå like sterkt som da en viss skiløper brakk en stav i oppløpet for nærmere 30 år siden. 9/11 var et øyeblikk som brant seg inn i hukommelsen såvel internasjonalt som i USA. 2. mai i år ble hovedmannen bak angrepet, Osama bin Laden, til slutt funnet og tatt av dage, nesten ti år etter terroraksjonen. Hele USA brøt ut i gledesrus over at den angivelige rettferdigheten seiret over mannen som stod bak angrepet på tvillingtårnene. Tusener av mennesker samlet seg utenfor Det hvite hus med amerikanske flagg og plakater etter at nyheten sprakk. Også på tomten der World Trade Center en gang sto samlet folk seg og erklærte det hele for en stor dag for USA. TV-bildene som har gått verden rundt viser jublende og smilende amerikanere. Også Norges utenriksminister, Jonas Gahr Støre, sendte sine gratulasjoner til amerikanerne, og berømmet aksjonen som ledet til bin Ladens endelikt. Reaksjonene fremstår som merkelige.

den straffen mange mente han fortjente. Likevel – feiring, gratulasjoner og ensidige jubelscener som amerikanerne nå presterer, heller på en annen side mot det absurde og morbide. Dette skal Det er riktignok liten tvil om at ikke tolkes som et forsvar av dødsfallet v il bin Ladens kunne oppfattes h a n d l i n g e r, Å uttrykke en uforsom en trøst for men heller at beholden glede over de etterlatte i kjernen i saken USA. At mannen en persons død vitner er usmakelig. som påtok seg uansett sammenheng Å uttrykke en ansvaret for en om dårlig takt og tone uforbeholden handling som glede over en tok nærmere 3000 liv har fått persons død vitner, uansett sam-

menheng, om dårlig takt og tone. New York Times. Han var en av Når utenforstående menneskeliv de som overlevde terrorangrepet i tillegg har gått tapt i jakten, og den infame septembermorgenen da ikke minst i selve aksjonen, i 2001. Og han har utvilsomt bl i r det hele et poeng. ytterligere Dødsfallet prematurt og Krigen mot terror er til bin Laden lite reflektert. ikke slutt. Den har bare ma rkerer S k o g e n f o r- tatt enda et menneskeingen avslutsvinner blant liv ning, selv om alle trærne. de t i me d i a er mannen «Jeg klarer ikke være glad for at som har fremstått som «terrorenda en person er død, selv om sjefen» som har takket for seg. det er bin Laden», uttalte nylig Terrortrusselen er større enn én amerikanske Harry Waizer til mann. Dette kom også frem da

«Jeg sørger over tapet av tusenvis av edle liv, men jeg vil ikke fryde meg over døden av et, ikke engang en fiende», sa en gang Martin Luther King jr. Han mente at å hate tilbake bare ville multiplisere det opprinnelige hatet, og mørklegge ytterligere. Det er nok mye klokt i det. For mens drapet på Osama bin Laden kan sies å ha vært en dyd av nødvendighet, kan ikke det samme sies om selve feiringen av drapet. Det fører intet annet med seg enn ytterligere misnøye og avsmak fra enkelte arabiske kretsers hold. Og med de nyeste meldingene fra al-Qaida friskt i minne kan det godt vise seg at USA har gjort seg selv en bjørnetjeneste. For om ikke aksjonen mot bin Laden har oppi ld net app a ratet r u ndt mannen og dermed ført til en ytterligere anspent situasjon, har uten tvil feiringen gjort det. Å bortforklare med instinktivitet og spontanitet hjelper ingen i dette tilfellet.

Illustrasjon: annfrid jensen

Sitert.

– Han viste et enestående mot og våget å ta risiko, som det er mye av i Afghanistan

– Jeg er svært overrasket over at bøkene har blitt en så stor suksess

– Monica Mæland er absolutt et statsrådsemne

– Bin Laden fikk som fortjent

Kong Carl Gustaf av Sverige mener Stieg

Erna Solberg, Høyre-leder, roser byråds-

annet har en skrue løs. (NTB)

Gunnar Sønsteby hedret den avdøde

Larssons Millennium-bøker gir et galt bilde

leder i Bergen. (BA)

krigshelten Trond André Bolle. (VG)

av Sverige. (Dagbladet)

Barack Obama mener de som mener noe

– Dette er en god plassering i et internasjonalt og konkurransepreget marked Jan I. Haaland, rektor ved NHH, er godt fornøyd med at handelshøyskolen seilte til topps i Norden på Financial Times sin årlige rangering. (Hegnar Online)

11. mai 2011

NYHET

STUDVEST

Kroppsfokus på NIH kan vera usunt

36 prosent av studentane ved Norges idrettshøgskole (NIH) meiner det å studera ved høgskulen • kan utløysa misnøye med eigen kropp. Det viser høgskulen si læringsmiljøundersøking for 2010. I

Universitas kritiserer Runi Børresen, førstelektor på Høgskolen i Buskerud og ekspert på eteforstyrringar, NIH. – Dei burde få eit større fokus på risikofaktorar, og vera meir vare på å fanga opp signal blant eigne studentar, meinar ho. Rektor ved NIH, Sigmund Loland, er ikkje einig. – Me er meir førebudd på å ta i mot studentar med problem knytt til kropp og utsjånad enn mange andre skular, hevdar han.

Full studiehverda Med eksamen langt ut i juni, får mange bergenstudenter økonomiske problemer. Tekst: BJøRNHILD VIGERUST INGRID EIDSHEIM DAAE Foto: MARIE HAVNEN

FREMTIDEN. Skolebibliotekar ved Olsvikåsen videregående skole, Marion Mühlburger, får en presentasjon av Apples iPad2. Hun er positivt til digitaliseringen.

Laber interesse for e-bøker Kun syv studenter meldte seg på mandagens e-bokseminar. – Universitetet er for dårlig på å skape blest rundt viktige arrangement, mener studentpolitiker. Tekst og foto: CHRIS RONALD HERMANSEn

Av drøye 160 påmeldte til seminaret «Fra p-bøker via e-bøker til i-bøker?», var bare syv av de tilstedeværende studenter. Fagpolitisk- og forskningsansvarlig i Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB), Mats Engdal Johansen, mener arrangøren selv må ta mye av skylden for den lave studentoppslutningen. – For det første blir seminaret avholdt midt i eksamenstiden, og for det andre tror jeg veldig få har fått med seg hva som skjer her i dag. Universitetet er gjennomgående for dårlig på å skape interesse rundt slike viktige arrangement, sier Johansen. – Ugunstig tidspunkt Underdirektør ved Universitetsbiblioteket og konferansier for seminaret, Ole Gunnar Evensen, medgir at tidspunktet for seminaret ikke var optimalt. – At studentene uteblir tror jeg er en naturlig følge av at vi er midt oppe i eksamensperioden. Det som er mer overraskende er at så få av de ansatte ved universitetet er tilstede i dag, forteller Evensen Av påmeldingslisten kommer det fram at blant de rundt 160

‹‹FRA P-BøKER VIA EBøKER TIL I-BøKER?›› • UH-nett Vest står for innholdsmessig regi på seminaret ‹‹Fra p-bøker via e-bøker til i-bøker?›› • Et arbeidsutvalg har jobbet med en utredning av utviklingen av e-bøker i akademia, og konklusjonene ble presentert på seminaret. • UH-nett Vest er et nettverkssamarbeid mellom flere Universiteter og Høgskoler på Vestlandet.

besøkende, var kun fem UiBansatte utenfor universitetsbibliotekets kretser påmeldt. Engdal Johansen er skuffet over at ikke flere tok seg tid til å komme. – Jeg syntes det er veldig synd at ikke flere fra den administrative delen kommer i dag. Dette er en stor del av vår fremtidige studiehverdag, og de som skal utforme den bør sette seg inn i området, sier Johansen. Annet tidspunkt – større oppmøte Viserektor for utdanning ved UiB, Kuvvet Atakan, mener det hadde vært naturlig med høyere andel universitetsansatte tilstede på seminaret. – E-bøker har kommet for å bli, og det er en stor del av en helhetlig utvikling som de ansatte vil stå tjent med å følge. Atakan tror bakgrunnen for valget av tidspunkt er sammensatt, men er klar på at hvis seminaret hadde blitt avholdt utenfor eksamenstiden, hadde oppmøte vært langt større. – Jeg vil ikke si at tidspunktet er feil, men med større markedsføring og et annet tidspunkt hadde nok seminaret vært fylt til randen.

Om bare noen dager kommer siste utbetaling fra Lånekassen før sommerferien, men over 2600 studenter i Bergen er på langt nær ferdige med studieåret. Disse har eksamen eller undervisning 15. juni og senere, og da kan det være vanskelig å få endene til møtes i eksamensperioden. Ved Universitetet i Bergen (UiB) er nesten 1700 studenter rammet av ordningen. Blant dem er Kjetil Kuhnle og Ulrik Leidland Opsahl, andreårsstudenter ved Institutt for klinisk odontologi. De har obligatorisk undervisning helt frem til og med 17. juni, og mener elleve måneders studiestøtte ville gjort juni måned adskillig enklere. – Veldig frustrerende – Mye obligatorisk undervisning gjør det for eksempel vanskelig å jobbe ved siden av studiene, og neste år blir det enda mer, forklarer Opsahl, og legger til at tannlegestudentene også har obligatorisk undervisning i hele eksamensperioden. Kuhnle er enig, og peker på at det i tillegg er vanskelig å jobbe de siste dagene av juni, siden dette vil utgjøre få dager og inntekt som da ikke kommer før i juli. – Det er veldig frustrerende. En lever på oppsparte midler fra sist sommer, men disse minker stadig. Husleie utgjør som kjent en stor del av utgiftene, og uten inntekt i juni blir det plutselig et problem å skulle beholde leiligheten.

TRAVLE. Mange studenter jobber gjennom studieåret, men mye obligatorisk undervisning gjø

som har havnet i økonomisk knipe på grunn av for lav innPå bekostning av studiene tekt i juni. Hans Udland – Jeg er klok av studerer finans skade, og sparer Noen har såpass ved Norges gjennom året. tunge fag at de ikke tak- Mange må ty til Ha ndelsh ø yskole (N H H) ler å jobbe ved siden av private lån eller Hans Udland, student ved NHH på femte året, k redittkor t, og har sin siste s om k a n bl i eksamen 16. juni. Han benytter ubehagelig og ikke minst risikaseg av forrige sommers opp- belt. Dessuten har ikke på langt sparte midler for å finansiere nær alle tilgang til slike private juni måned, men kjenner flere løsninger, og uforutsette kost-

nader kan jo dukke opp når man minst aner det, sier Udland. Han har også tidligere prøvd å jobbe gjennom studieåret. – Noen ganger er det nødvendig, men en kan trygt si at det går på bekostning av studiene. Noen har jo såpass tunge fag at de ikke takler å jobbe ved siden av det hele tatt. Vanskelig sak – Det er veldig uheldig at dette ikke blir prioritert i budsjettsam-

STUDVEST

11. mai 2011

Sommarjobbane går til minoritetane

Stor vasslekkasje stenger masterlesesal

seier han til Bergens Tidende. DnB NOR har i år fått rundt 3000 søknader til 200 sommarjobbar. Rekrutteringsansvarleg Glenn Menkin seier at han stadig ser at norsk ungdom i fleire tilfelle blir utkonkurrert av ungdom med annan etnisk bakgrunn. – Norsk ungdom ser ikkje ut til å sjå verdien av jobberfaring. Me opplever oftare enn før at nyutdanna som søkjer jobb hos oss ikkje har arbeidserfaring i det heile tatt.

etasje som sprang lekk. Tredje og fjerde etasje fekk mykje skader, men også SV-biblioteket i etasjane under vart ramma. Verst gjekk det ut over masterlesesalane på instituttet, og fleire av PC-ane på datarommet er i ustand. Alle masterstudentane har likevel fått mellombelse lokale på ubestemt tid. Kor store skadane er totalt er førebels uklart.

Student Javad Mushtaq er ein av sommarvikarane hos DnB NOR i år, men opplever at medstu• dentane hans ikkje er like opptekne av praktisk arbeidserfaring. – Ganske mange ser ikkje verdien,

Institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen vart i førre veke ramma av ein vasslekkasje. • Instituttleiar Espen Bratberg fortel til bt.no at det var ein vassleidning i ventilasjonsrommet i fjerde

ag – tom lommebok Foto: IDA ANDERSEN

STUDENTER MED UNDErVISNING OG/ ELLER EKSAMEN 15. JUNI OG SENERE

vanskelig. NHH-student Hans Udland kjenner flere som har havnet i økonomisk knipe på grunn av for lav inntekt i juni.

• Universitetet i Bergen: 1695 • Høgskolen i Bergen: Minst 70 • Norges Handelshøyskole: 750 • Norsk lærarakademi: Rundt 25 • Haraldsplass diakonale høgskole: Rundt 85 • Bergen arkitektskole: 25 • Kunsthøgskolen i Bergen: Rundt 15, mange voksne som ikke er avhengige av Lånekassen. • Betanien diakonale høgskole: 0 Flere av lærestedene tar forbehold om at trekkfristen ennå ikke er gått ut, og at tallene derfor kan endre seg noe. Kilde: De ulike studiestedene

Vil på papiret, men ikkje i praksis Nesten alle parti på Stortinget har for lengst programfesta elleve månader studiestønad. Likevel ser ei innføring framleis ut til å vera langt unna. Tekst: INGRID EIDSHEIM DAAE

ør at det ikke er en mulighet for odontologistudentene Kjetil Kuhnle og Ulrik Leidland Opsahl.

menheng, sier Kari-Elisabeth – Sammen med andre organiVambeseth Skogen, velferds- og sasjoner og ungdomspartier har likestillingsansvarleg i Norsk vi lagt sterkt press på politikerne studentorganiover f lere år. sasjon (NSO). Nå holder v i En lever på oppsparte H u n f o rsa ken va r m teller at det har midler fra sist sommer, og er i jevnlig vært vanskelig men det minker stadig kontakt med å vite hvordan Kjetil Kuhnle, student ved UiB. både posien skal ta tak sjons- og oppoi situasjonen, etter at saken sisjonspolitikere. I tillegg ser vi ikke ble prioritert i regjeringens på alternative og billigere måter Soria Moria 2-erklæring etter å innføre elleve måneders stuStortingsvalget i 2009. diestøtte på, gjerne over lengre

tid, sier Vambeseth Skogen. Også Hans Udland ser for seg alternativer til full elleve måneders støtte til alle med en gang. – Kanskje kan behovsprøving eller valgfrihet være muligheter? Det er ikke alle studenter som har undervisning og eksamen til langt ut i juni, og derfor vil en endret ordning være nødvendig for noen og overflødig for andre, mener NHH-studenten.

– Dette er eit viktig spørsmål som me diverre ikkje har fått gjennomslag for. Det kom ikkje med i regjeringa si Soria Moria 2-erklæring i 2009. Likevel jobbar me vidare med saka, mellom anna ved å koma med framlegg i budsjettforhandlingar, seier Gina Knutson Barstad. Som stortingsrepresentant for SV må ho registrera at trass i at samtlege parti i hennar eiga regjering går inn for elleve månader studiestønad i partiprogramma sine, har det framleis ikkje hend noko som helst. Lang veg å gå – Det er ikkje aktuelt å gjera noko med studiestønaden før me får resultata av den neste levekårsundersøkjinga, opplyser kommunikasjonssjef i Kunnskapsdepartementet, Egil Knudsen, og understrekar at det er denne linja politikarane har halde seg til lenge. Det er lenge sidan sist ei slik undersøkjing vart utført, og resul-

tata kan ifølgje Knudsen gje fagleg grunnlag for endring av studiestønaden om det viser seg at studentane er i ein pressa situasjon. Dermed ser det ut til at studentane må smørja seg med tolmod. Første del av undersøkjinga, som skal utførast av Statistisk sentralbyrå (SSB) vert først sett i gang om tre månader, og andre del skal gjennomførast neste år. Resultata frå undersøkjinga er venta mot slutten av 2012. – Dermed vil det vera mogleg å rekkja å gjera endringar før utgangen av stortingsperioden, seier Knudsen. Prioriteringsspørsmål Svein Harberg i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, stadfestar at også hans parti, Høgre, ynskjer å innføra elleve månaders studiestønad og å oppretthalda heiltidsstudenten sin eksistens. Likevel er han tilbakehalden med å lova for mykje i saka. – Det er eit problem å finna friske pengar til føremålet, seier Harberg. – Me vil sjå på utbetring av ordninga, kanskje kan stønaden fordelast annleis. Han legg også til at regjeringa har gått imot framlegg om at stønadssummen automatisk skal justerast for den generelle auken i konsumprisindeksen, noko han sjølv meiner er heilt naudsynt.

11. mai 2011

STUDVEST

NYHET

Psykol etter n Nok ein gong har PSYK100-eksamenen gitt få toppkarakterar, med berre ein A. – Ein psykisk knekk, seier studentar. Tekst: VILDE GRIMELID OPPEDAL Foto: anders helgerud

mye arbeid. – Da blir det ingen ferie i år heller, slår anleggsleder Eddie Proper fra Faktor Industrier AS fast. Ennå gjenstår det mye før studentboligene i Grønneviksøren blir ferdige, og arbeidet vil fortsette utover sommeren og høsten.

Uferdige på ubestemt tid 431 splitter nye studentboliger som skulle stå klare til semesterstart, blir ikke ferdige i tide. Tekst: SOFIE SVANES FLEM Foto: emil weatherhead breistein

To blokker er reist i Grønneviksøren. Fra hybelen i åttende etasje er utsikten over Store Lungegårdsvann upåklagelig. Kjøkken og bad ferdig innredet, men ennå gjenstår det mye før en student kan flytte inn, blant annet fasade, taklegging og infrastruktur. Innflyttingsdatoen er utsatt, og verken Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) eller entreprenørselskapet Faktor Industrier AS vil foreløpig anslå en ny dato. – 15. august blir det ikke, kon-

staterer Stian Stølsnes, innleid prosjektleder for SiB. Studentboligene har vist seg vanskeligere å prosjektere enn først antatt. – Det er et stramt prosjekt, og krevende bygg. De er høye, lange og smale, og det kreves store krefter. Kan bli stående tomme 120 personer har reservert bolig i Grønneviksøren. Disse ble informert om usikkerheten i mars. – Vi sendte beskjed med tilbud om bolig andre steder med én gang vi så at der var en viss usikkerhet, sier Thorbjørn Haug, boligdirektør i SiB. 1. mars stoppet SiB muligheten til å reservere bolig, men man kan fremdeles melde sin interesse. Men med ferdigstillelsen utsatt frykter Haug tomme

boliger. – Det er lettere å fylle opp i august enn i oktober. Vi kan risikere at det blir stående ferdige, tomme boliger her. Attraktive boliger Utsettelsen kommer ikke overraskende på Audun Kjørstad, leder for Velferdsstyret i SiB. – Ting tar ofte lengre tid i

praksis enn på papiret, og det er det lite vi kan gjøre noe med. Han tror derimot ikke det er sannsynlig at studentboligene blir stående tomme. – Dette er såpass nye og attraktive boliger at det ikke skal bli noe problem å fylle dem, selv om det er midt i semesteret, sier Kjørstad.

Selv om 15. august var målsettingen for 431 av studentboligene på Grønneviksøren, har ikke entreprenørselskapet forpliktet seg økonomisk til denne datoen. Det er 15. oktober som er dag-

mulktsdato. Kan ikke SiB overta boligene innen da, må entreprenørselskapet betale en mulkt i hundretusenkronersklassen for hver ekstra dag. 15. august var kun en måldato. – I løpet av mine 40 år i byggebransjen har jeg aldri hatt to slike frister å forholde meg til, sier Rolf Barslund, seniorkonsulent i Statsbygg. Barslund presiserer at han uttaler som privatperson i bran-

STUDENTBOLIGER På GRøNNEVIKSøREN • Totalt skal 727 studentboliger i inntil 8 etasjer bygges. • Dette er Nord-Europas største boligmodulprosjekt. • Modulene produseres på fabrikker og leveres nøkkelferdige og klare til innflytting. • Grønneviksøren ligger ved Store Lungårdsvann på adressene Møllendalsveien 52 og 54. • Planlagt ferdigstillelse er høsten 2011 (kvartal A) og våren 2012 (kvartal B). Kilder: www.sib.no/gronneviksoren, www.gronneviksoren.sib.no, www. faktorindustrier.no, www.3rw.no

sjen, og ikke på vegne av arbeidsgiver. – At man blir ferdig i god tid før dagmulktsdatoen er meget, meget sjelden, og det virker som om de har vært litt optimistiske her. Årsaken til den sene dagmulktsdatoen er at byggingen ble utsatt fra begynnelsen av. – Alle anbudene var først 70-100 millioner kroner for dyre. Vi brukte derfor mye tid på å få

Ein mistar mykje sjølvtillit når det skal vere så vanskeleg å lukkast Regine Myhr, psykologistudent

Ikke frist før oktober Forsinkelsen av studentboligene har ligget i kortene en stund.

– Vi var godt førebudde, og veit ikkje korleis vi kunne ha vore betre førebudde. Etter å ha lese til eksamenen to gonger var vi verkeleg sikre på stoffet, seier psykologistudentane Regine Myhr, Vibeke Lokøy og Rikke Øvrebø. Studvest har tidlegare skrive om feil i PSYK100-eksamenen ved Universitetet i Bergen (UiB) i desember 2010. Desse tre studentane var blant dei som valde å ta opp att eksamenen etter tilbod frå fakultetet. Dei meiner den andre eksamenen dei tok 13. april verka å vere meir forståeleg enn den førre, men med nokon uklåre svaralternativ.

prosjektet ned under kostnadsrammen. Da dette ble klart, var tiden knapp, sier Thorbjørn Haug, boligdirektør i SiB. – Hadde vi vært hardere på datoen, ville det vært en større økonomisk risiko for Faktor, og prisen ville gått opp for oss. – Har SiB vært urealistisk i sin målsetting? – Nei. Det var optimistisk, men realistisk å nå 15. august da vi startet opp.

Vanskelege krav Tilsaman på dei to forsøka har no fem st udenta r oppnådd karakteren A. Det er éin prosent av dei som har tatt eksamen. Dei tre studentane syns det er rart at berre fem skal klare å få A i eit fag som er sett på som det «lettaste» blant dei tre faga som kvalifiserer for opptak til profesjonsstudiet. – Nokre av dei som tok eksamenen no tok han for tredje gong. Vi veit at nokre av dei har A i eitt eller to av dei andre faga. Då er det merkeleg at dei ikkje skal klare å få A i dette på tre forsøk, seier dei. E k ster n prog ra m sen sor, professor Karl-Halvor Teigen frå Universitetet i Oslo (UiO), meiner den opprinnelege eksamenen i 2010 var vanskelegare enn den i 2009. – Det var sett same kravet for å oppnå A no som tidlegare, men då hadde ein eit «lettare» oppgåvesett. Dersom nesten

STUDVEST

11. mai 2011

NYHET

l ogistudentar fortvilar y eksamensnedtur DETTE ER SAKA:

• Det var ingen av dei 498 kandidatane for PSYK100 eksamen i desember som klarte å oppnå karakteren A. • Det blei oppdaga feil eller unøyaktigheiter i 16 av dei 120 spørsmåla. • Etter ny sensur gjekk fire studentar opp til A, mot 124 året før. • Faget tel for opptak til profesjonsstudiet og studentane må ha ein A i det. • Ny frivillig eksamen blei holdt 13. april. • 130 studentar tok eksamenen på nytt, men av desse klarte berre ein å få A.

i ngen k la rer å oppnå beste karakter, er det rimeleg å tru at det er noko i vegen med kravet t i l A el ler spø rsmå la, seier han. Fa k ultetet ved UiB opplyser om at dei ikkje kan endre poenggrensa no. – Endringar i fagplanen må skje semesteret før dei trer i kraft, så ei eventuell endring må i så fall komme ifrå hausten av, seier Jarle Eid, dekan ved psykologisk fakultet ved UiB. – Tykkjer ikkje fakultetet det er rart at så få studentar har fått A? – Vi har merka oss at få har fått beste ka ra kter, men at ein stor del elles har fått gode ka ra ktera r. Fra mover v il v i vere i dialog med studentane og sørgje for at interessene deira blir best mogleg ivaretekne, seier Eid. Demotiverande Dei tre studentane føler at alt rotet med eksamenen og at det skal vere så vanskeleg å oppnå A gjer det tungt å jobbe vidare med faget. – Vi kjem til å prøve å ta eksamenen to gonger til, seier Rikke Øvrebø og Vibeke Lokøy.

HARDTARBEIDANDE. Psykologistudentar har lese både to og tre gonger til same eksamen utan å få ønska resultat. – Det er rimeleg å tru at det er noko i vegen med karakterkrava eller spørsmåla når nesten ingen oppnår beste karakter, seier UiO-professor Karl-Halvor Teigen.

Regine Myhr, derimot, er lei av alt styret og kjem kanskje til å flytte. – Eg har søkt andre stader, og er usikker på om eg ønskjer å vere i Bergen meir. Ein mistar mykje sjølvtillit når det skal vere så vanskeleg å lukkast, fortel ho. Hard konkurranse Lokøy og Øvrebø fryktar at dei blir utkonkurrerte av studentar frå Oslo og Trondheim når dei skal søkje på profesjonsstudiet. Ved Universitetet i Bergen tar dei inn 41 studentar i halvåret

på profesjonsstudiet. – Dette vil jo gjerne føre til at mange som tek årsstudium i Bergen ikkje kjem til å kunne gå vidare på profesjonsstudiet der, seier dei to. Eid har forståing for at dette kan vere tungt for studentane. – Det er stor konkurranse om plassane, og det er nok vanskeleg å vere i ein slik konkurransesituasjon. Derfor er det viktig at vi no sørgjer for at eksamenen er godt kvalitetssikra, seier dekanen. oppgidde. Regine Myhr, Vibeke Lokøy og Rikke Øvrebø synst det no er tungt å jobbe vidare med PSYK100-faget.

– Fleirvalsprøvar dårleg eigna til eksamen

Faksimile. Studvest nr. 1, 2011

– På universitetsnivå er fleirvalsspørsmål bra for å sjekke eiga forståing, men ikkje så bra for å sjekke andre si. Dei har fordelar som objektivitet og effektivitet, men bør ikkje aleine bestemme resultata på ein viktig eksamen, seier Karl-Halvor Teigen, professor i psykologi ved UiO.

Dei tre studentane Studvest har snakka med meiner derimot at ein fleirvalsprøve er ein god måte å vise breidde på innanfor dette faget. Før 2009 var eksamenen ein kombinasjon av essay og fleirvalsspørsmål. Dette blei endra etter anbefaling frå fagmiljøet, som

ønska ein rein fleirvalseksamen. – Vi må vurdere konsekvensane av det som skjedde etter eksamenen i desember, og vil sjå på om eksamensforma skal endrast. Dersom den skal endrast til hausten, må vi bestemme noko dette semesteret, seier Jarle Eid, dekan ved psykologisk fakultet.

Han legg til at ein kan seie at ein fleirvalsprøve kan vere eigna til å vurdere breidda innanfor eit slikt fagområde, men samtidig hadde ein ikkje denne typen problem som oppstod i desember med den tidlegare eksamensforma der også essay var med.

11. mai 2011

STUDVEST

NYHET

Ny vår for studentvelferden

Tekst: alice tegle

Etter enda «regjeringstid» har dei ei lang skryteliste, Tine Blom feldt og Er ik Ny ma nApelset i Arbeidsutvalet (AU) for Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (SP-UiB). Visjonen om å innfri alle punkta i arbeidsprogrammet SP vedtok i januar er ikkje oppfylt, men begge fastslår at UiB-studentar har mykje å gle seg over i tida som kjem.

ein unik sjanse til å påverke studiekvaliteten, seier Blomfeldt. Vidare på skrytelista har Nyman-Apelset eit plaster på såret for sjuke og skadde som bruker timar i kø på Bergen Legevakt. – Eit stort løft for studentvelferden er tilbodet om eit drop in-legesenter i Vektergården – bare for studentar. Når ordninga forhåpentlegvis kjem på plass til hausten, blir det slutt på legekøane.

Framleis problem Dei to studentpolitikarane ramsar opp ei rekkje mindre tiltak på fakultetsnivå, men vedgår det er vanskeleg å peike på store, konkrete saker som angår alle studentar. Begge innrømmer kritikkverStudentlege og overvaking dige forhold på UiB, som dei ikkje Først ut er den nye evaluerings- har klart å betre. ordninga, som studentane kan ta – Når det gjeld det dårlege i bruk allereie utvekslingstilfør sommaren. bodet for mediDet er vanskeleg å – Resultata sinstudentar, sjå konkrete resultat frå dei evaludet ekstreme eringane dei av dei store sakene vi s t r a u m fo rgjer i samband har kjempa for bruket på UiB, m e d e m n e t Tine Blomfeldt, AU-leiar samt mangelen sitt, hamnar på på lesesa la r desse sidene. Her vil ein kunne og kollokvierom, har vi framleis samanlikne evalueringar frå andre ein lang veg å gå, seier Nymanfag eller frå tidligere år. Dette er Apelset.

Arkivfoto: øyvind s. stokke-zahl

UiB-studentane går gode tider i møte, seier AU når dei no ser tilbake på arbeidet deira det siste semesteret.

SEXY. Arbeidsutvalet meiner studentpolitikk er like sexy som stortingspolitikk. - Vi må bare bli flinkare til å vise at vi arbeider for saker som interesserer studentane, seier leiar Tine Blomfeldt. Her saman med AU-kollegaene Livar Bergheim, Erik Nyman-Apelset og Mats Engdal Johansen.

– Lite AU-engasjement Som leiar for Sosialdemokratisk liste sit Peter Hatlebakk i opposisjon til AU. Han ser ingen grunn til å rope hurra for arbeidet deira det siste året. – Vi har sett ei svekking særleg av dei kriseramma humanistiske faga i samband med den nye kvalitetsreformen. Eg saknar ein tydeleg AU-stemme på dette området. Hatlebakk rosar likevel AU for den nye legetenesta på Høyden,

og meiner dei har hatt ei bratt læringskurve. – Eg er optimistisk for den komande perioden. Fleire tar gjenval, blir varmare i trøya og

får eit sikrare grep om fagpolitikken.

STUDENTPARLAMENTET VED UIB • Studentparlamentet er det øverste studentpolitiske organet ved UiB. • Studentparlamentet består av 25 valgte studenter. 19 av disse er valgt ved listevalg, i tillegg har alle de seks fakultetene én representant hver. • Arbeidsutvalget (AU) blir valgt av Studentparlamentet hvert år og utfører vedtakene til Studentparlamentet. AU er Studentparlamentets utøvende organ, eller regjering om man vil.

Studentar forsvarar leiingsfaget Leiingsfaget har blitt kritisert for å innehalde altfor lite praksis. Men i Bergen er ein ikkje einig. Tekst: VILDE GRIMELID OPPEDAL Foto: jarle hovde moe

Norges Handelshøyskole (NHH), er ikkje einige med Paulsen. Dei meiner utdanninga relaterer teorien godt til praksis. – Vi har ikkje utplassering i bedrifter, men vi har ein god blanding av casestudiar, tavleundervisning og gruppearbeid der vi får diskutert praktiske løysingar i timane, seier dei.

– Å skulle ta leiingsfag utan å få noko særleg praksis er litt som om ein legestudent skal gå Vanskeleg å gjennomføre gjennom medisinstudiet utan å Paulsen meiner både studentar møte ein einaste pasient, seier og næringsliv kan tene på å lage Erling Paulsen, administrerande utplasseringsordningar. direktør i Aspiro TV. – Leiing lærer ein over tid Han kritigjennom konserte i eit inn- Studentane kan krete erfaringar legg i Dagens få god forretningsog utfordringar, N æ r i n g s l i v forståing gjennom casog det kunne nyleg leiingsvore gunstig estudiar der ein brukar faget for å vere for studentane for teoretisk situasjonar frå ekte å følgje ei leiing basert utan at bedrifter i ei bedrift over Iver Bragelien, dekan for masterstudiar ved studentane ser NHH lengre tid. korleis det funBedriftene vil gerer i praksis. også kun ne Saliba Korkunc og Alina nytte godt av friske idéar frå stuKlemetsen, som tek ein mas- dentane, seier han. tergrad i strategi og ledelse ved Iver Bragelien, dekan for

masterutdanningane ved NHH, meiner dette ikkje nødvendigvis er den beste løysinga. – Eg er einig i at studentane gjerne kan ha både teoretisk kunnskap og forståing av korleis ting foregår i praksis, men å skulle utplassere alle studentane vil vere svært krevjande. Studentane kan også få god forretningsforståing gjennom til dømes casestudiar der ein brukar situasjonar frå ekte bedrifter, samt gjesteforelesingar. Dette er mykje lettare å gjennomføre, seier han. Ved BI Bergen legg dei også stor vekt på å relatere teorien til praktiske situasjonar i Master of Management-programmet. – Vi har ei tett tilnærming mellom teori og praksis. Sjølv har eg rundt 30 års erfaring frå næringslivet som eg nyttar til dette. Dei fleste som underviser ved BI Bergen har vore ute i næringslivet, seier Eric Løfquist, førsteamanuensis ved BI Bergen. – Nytt studentorganisasjonane Studentorganisasjonane kan også

NØGDE. Saliba Korkunc og Alina Klemetsen tykkjer dei får ei god forståing for både teori og praksis gjennom studiane på NHH.

vere viktige arenar for praktisk erfaring. Korkunc og Klemetsen er begge engasjerte i studentforeininga ved NHH, NHHS. – Svært mange på NHH er engasjerte i NHHS, og det er der vi får prøvd ut teorien gjennom ulike stillingar innan organisasjonen. Det gir oss eit visst innblikk i korleis det er å leie nokon, seier dei. Dette meiner også William Brochs-

Haukedal, professor på Institutt for strategi og ledelse ved NHH. – Den beste praksisen er å jobbe ved sidan av studiane og delta i studentorganisasjonar. Då ser ein korleis ting fungerer i ein organisasjon, seier han.

SHARE THE FEELING

ARCTIC MONKEYS(UK) IRON MAIDEN (UK) KINGS OF LEON (US) MASTODON (US) M.I.A. (UK) PJ HARVEY(UK) THE STROKES(US) AFROCUBISM (INT) AUTOPSY(US) BAD RELIGION(US) BATTLES(US) BEATSTEAKS(DE) BIG BOI (US) BRIGHT EYES (US) CHRIS CUNNINGHAM (UK) DEADMAU5 (CAN) FOALS (UK) KILLING JOKE (UK) FEMI KUTI & POSITIVE FORCE (NGA) SEUN ANIKULAPO KUTI & EGYPT 80 (NGA) L.O.C. (DK) LYKKE LI (S) MAGNETIC MAN with Special Guests KATY B and SBTRKT DJ Set (UK) ROB ZOMBIE (US) SWANS (US) TIMBUKTU & DAMN!(S) VETO (DK) 1349 (N) JUSTIN ADAMS & JULDEH CAMARA (UK/GAM) DANIEL ADAMS-RAY (S) API UIZ (FR) ÓLÖF ARNALDS (ISL) ATMOSPHERE (US) AWESOME TAPES FROM AFRICA (US) JULIANNA BARWICK (US) BE-BEING (KOR) BLACK MILK (US) JAMES BLAKE (UK) CHARLES BRADLEY (US) BRING ME THE HORIZON (UK) KARINA BUHR (BRA) CALLE 13 (PRI) ANNA CALVI (UK) CHANCHA VIA CIRCUITO (ARG) CHASE & STATUS (UK) CHUCKAMUCK (DE) CODY (DK) CONGOTRONICS vs ROCKERS feat. KONONO N°1, DEERHOOF, KASAI ALLSTARS, JUANA MOLINA, WILDBIRDS & PEACEDRUMS and SKELETONS (INT)

CURREN$Y (US) DARK DARK DARK (US) DE ENESTE TO (DK) MATTHEW DEAR - Live Band (US) DESTROYER (CAN) DJ /RUPTURE (US) DOP (FR) DÅÅTH (US) JUSTIN TOWNES EARLE (US) ELEKTRO feat. JOHN TCHICAI (DK) THE EX with ROY PACI (NL) EYEHATEGOD (US) FALLY IPUPA (CD) FRENTE CUMBIERO (COL) FRISK FRUGT (DK) THE GASLAMP KILLER (US) GHOST (S) GOLD PANDA (UK) JOHN GRANT (US) HOW TO DRESS WELL (US) I WAS A KING (N) ICEAGE (DK) ILILTA BAND (ETH) JACKDAW WITH CROWBAR (UK)

JAGWA MUSIC (TAN) JATOMA (DK) KITCHIE KITCHIE KI ME O (N) KLOSTER (DK) DJ KOZE (DE) KYLESA (US) LITTLE DRAGON (S) LUKESTAR (N) LA MAKINA DEL KARIBE (COL) JANELLE MONÁE (US) MUNCHI (NL) NARASIRATO (SOL) OFWGKTA (US) OH LAND (DK) OUDADEN (MAR) IVO PAPASOV & HIS WEDDING BAND (BG) PARKWAY DRIVE (AUS) PULLED APART BY HORSES (UK) RANGO (EGY) TARRUS RILEY & THE BLACK SOIL BAND (JAM) GONGA SAIN & MITHU SAIN (PAK) SCREAMING FEMALES (US)

SHANGAAN ELECTRO (ZA) SOILWORK (S) SPIDS NØGENHAT (DK) SURFER BLOOD (US) THE TALLEST MAN ON EARTH (S) TAME IMPALA (AUS) TERROR (US) THULEBASEN (DK) TREMOR (ARG) UNDERØATH (US) ANIBAL VELASQUEZ Y SU CONJUNTO (COL) KURT VILE & THE VIOLATORS (US) THE WALKMEN (US) WANG LI (CHN) WEEKEND (US) WHOMADEWHO (DK) YELLE (FR) YEMEN BLUES (ISR) ZEA (NL) ZUN ZUN EGUI (INT)

PAVILION JUNIOR 26. - 29. JUNI AGENT FRESCO (ISL) BOTTLED IN ENGLAND (DK) DE HØJE HÆLE (DK) FASTPOHOLMEN (DK) HAMMONDS, HARRINGTON & DESTROY (DK) HONNINGBARNA (N) KIRSTEN & MARIE (DK) LITTLE MARBLES (S) NIVE NIELSEN & THE DEER CHILDREN (GRL) SELVHENTER (DK) THIS IS HEAD (S) TÔG (N) TRUST (DK) UNDERGANG (DK) WHO KNEW (ISL)

- OG FLERE FøLGER...

4 DAGER VORSPIEL 4 DAGER MED MUSIKK 8 DAGER ROSKILDE 170 BAND PÅ 7 SCENER GRATIS CAMPING, KINO, SVØMMEBASSENG OG SKATEPARK M.M. ALT OVERSKUDD GÅR TIL VELEDIGE FORMÅL LÆS MEGET MERE PÅ:

Studvest_248x370_4.indd 1

roskilde-festival.dk 09/05/11 12:48:42

11. mai 2011

STUDVEST

AKTUELT

La Norvège, douze points! Eksperten Silje Marie Hatlestad • Skriv masteroppgåve i medievitenskap ved UiB, med tittelen «Good evening Europe, this is Norway». • Avhandlinga ser på korleis Noreg framstiller seg sjølv i Eurovision Song Contest dei tre gongane me har arrangert finalen i 1986, 1996 og 2010. Den ser også på finalane som ledd i utviklinga av den europeiske fjernsynskulturen.

Eurovision Song Contest • Musikkonkurranse for medlemslanda i Eurovision Broadcasting Union. • Har blitt arrangert årleg sidan 1956. • Vert i Noreg kalla Melodi Grand Prix. • Er eit av dei lengstlevande TV-programma i verda.

NASJONALROMANTISK. Første gong Noreg arrangerte internasjonal finale i Eurovision Song Contest, fekk ein plass til heile arrangementet i Grieghallen. – Då var me opptekne av å visa korleis me skilte oss ut, mykje ved hjelp av flott natur, fortel Silje Marie Hatlestad, masterstudent i medievitskap.

Noreg sette ein ny standard for Eurovision Song Contest i fjor. Vår ekspert Silje Marie Hatlestad trur Tyskland kjem til å følgja den i helga. Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLåT Foto: Øyvind S. Stokke-Zahl

Korleis har Eurovision Song Contest (ESC) utvikla seg som arrangement og som mediehending?

ESC er blitt verdas st ørste TV-hending, med sjåarar også i andre deler av verda. Som arrangement har det utvikla seg heilt enormt. I dag består ESC av tre direktesendingar der ein brukar fleirfaldige millionar, og der mange tusen menneske er involvert. I Noreg var kanskje konkurransen endå større i TV-monopolet si tid, men den er framleis stor. Finalen i Moskva i 2009 blei til dømes sett av to millionar nordmenn. Alle avisene brukar også veldig mykje spalteplass, både på den norske og internasjonale konkurransen.

Korleis vert arrangementet nytta som reklame?

Kor stort er ESC i resten av Europa?

Vertsnasjonane har i stor grad Eg trur det er stort i Aust-Europa brukt sendingane til å visa fram og i Skandinavia. Men i land som landet sitt både i postkorta før Tyskland, Nederland og i Sørinnslaga og i pauseinnslaga. I Europa trur eg ikkje folk flest er masteroppgåva mi ser eg særleg så opptekne av konkurransen. på korleis Noreg gjorde dette Italia har jo til dømes ikkje vore både i 1986 og 1996. Me var opp- med på ei stund. tatt av å visa korleis me skilte oss ut, mykje ved hjelp av flott natur. Før vart kanskje Melodi Grand Denne nasjonalreklamen ser Prix (MGP ) sett på som harry, me att hos dei aust-europeiske men har konkurransen fått landa i nyare tid, men dei er ein opptur dei siste åra? meir opptekne av å visa korleis På 50- og 60-talet var det eliten av popkultur dei er med i det som var med gode selskap i Tyskland er tradisi MGP, men så Europa, og at blei det gjerne dei er moderne jonelt forsiktige med å vera for nasjonalislitt harry å vera nasjonar. med. Bla nt Men d å tiske norske artistar Noreg a r ra ngerte finalen i 2010 var den har det gjerne blitt meir akseptotalt blotta for nasjonalre- tert dei siste åra, men det kan klame. Slagordet var «Share the like gjerne vera fordi NRK har moment», og den europeiske fel- utvida eventen med fleire senlesskapen var det viktige. Det er dingar. Kanskje er fleire artistar interessant, for det bryt med ein villige til å stilla opp i konkurtrend. Det blir spennande å sjå ransen fordi den no har større korleis Tyskland kjem til å gjera kommersiell verdi. Likevel, i det i år, eg trur dei vil gjera som fleire krinsar vert nok framleis Noreg. Ein har lagt lista der, og i deltaking i MGP sett ned på. tillegg er Tyskland tradisjonelt Å sjå på MGP er heller ikkje forsiktige med å vera for nasjo- så flaut lenger. Før gjorde ein det gjerne meir i skjul, men no lagar nalistiske. mange Grand Prix-festar og lik-

nande, sjølv om dei ikkje synst musikken er så fantastisk bra.

Korleis ha r Aust-Europas i n n t o g p å v e rk a ko n k u r ransen? Musikken har i alle fall blitt meir etnisk, og kanskje fått eit meir nasjonalt preg. Enkelte vesteuropeiske land har hevda at Aust-Europa har brakt dårlegare kvalitet og større fokus på kostyme og show med seg. Då austeuropeiske land vann mange år på rad fekk dei mykje kritikk, og enkelte hevda dei rotta seg saman og at ein måtte ha to ulike konkurransar heretter. Det var nok difor eit lurt grep ein gjorde i fjor, der ein prøvde å sameina Europa, og fokusera på at alle deler det same, og at det er det som er unikt.

Kva er din favorittsong frå ESC? Det må vera «Fångad av en stormvind» med Carola frå 1991, med vindmaskin, fengjande refreng og modulering. No er desse svenske ABBA-refrenga kanskje litt utdaterte, men eg er litt gammaldags.

Adrenalinrush i skogen THOMAS GEORG NORDAL

JARLE HOVDA MOE

Kulturjournalist

Fotojournalist

Bergen har utrolige muligheter for utendørsaktivitet. Vi tok med oss to syklister for en oppvisning i terrengsykling.

Hardbakkedalen er helt stille, bare svake fuglesymfonier vitner om at vi ikke er alene. Kameraet testes mot skogens dunkle lys, fotografen låser linsen mot de utvalgte ekstremsportsutøverne fra Fløyen Mountainbike Klubb. Andreas Brekken skal sammen med Jørgen Sakariassen vise oss hvordan man håndterer en fulldempet sykkel i størst mulig fart mellom røtter, steiner og mosegrodde furuer. Vi befinner oss bare noen minutters gange fra Svartediksveien. Lyset fra maisolen skjærer gjennom skydekket, det hersker en trolsk stemning, samtidig som et slør av yr kiler i nakken. Stien er nesten tørr. Perfekt for fartsglade adrenalinryttere. Andreas har på seg pulsklokke, den viser 90 hjerteslag i minuttet når vi begynner stigningen opp mot startplassen. Kroppen er i bevegelse. Syklene trilles, motbakkene har enda ikke begynt. Andreas forteller at Hardbakkedalen er en av favorittstiene i Bergen. Han nevner flere spennende stier rundt om i Bergensområdet. Ulriken har blant annet en nyrestaurert løype hvor det i disse dager skal arrangeres Norges Cup i utforsykling. Tilbudene er altså gode. Ser man utenfor sentrumsnære utforløyper, finner man flere eldorado for sykling. Skiparken på Voss er et godt eksempel på hvordan skianlegg utnytter sommerens barmark. Riktig utstyr en forutsetning Andreas og Jørgen forteller oss om hva som må til av utstyr. Riktig utstyr gir syklistene større trygghet, og trygghet er helt avgjørende for å kunne strekke grensene og hele tiden bli bedre. Det viser seg at de selv har flere terrengsykler, og terminologien de bruker seg imellom viser at kameratene besitter mye kunnskap om denne ekstremsporten. Utforsykling er en risikosport og riktig utstyr er viktig for å beskytte kroppen. Helhjelm og briller beskytter hodet mot støt, jordsprut og skarpe greiner. En kombinert camelback med integrert ryggplate sikrer både nødvendig vanntilførsel og beskyttelse mot ryggskader. Full rustning på overkroppen beskytter bryst, skuldre og albuer. En pute i shortsen hjelper setemuskelen mot gnagsår. Knebeskytterne er gjerne bevegelige og kan kjennes ut som potetmel, men de er harde som stål i møte med de forskjellige farene i den norske faunaen. Leggbeskytterne beskytter mot ståltrøene. I tillegg må man ha gode sko, for godt grep. – Selv har jeg ikke hatt noen særlig stygge ulykker, men bruker alltid skikkelig utstyr. En skulder ut av ledd og et knekt håndledd er de eneste skadene jeg har fått, sier Andreas.

Sikkerhet først Sikkert er det at mye av risikoen kan forebygges. For Jørgen og Andreas gjelder det å bruke tid. De går noen ganger av syklene for å planlegge rutene de skal sykle nedover, hvordan de skal utføre hoppene eller hvordan tekniske parti skal forseres. – Det gjelder å sykle masse, få trening, bli trygg på sykkelen og hvordan man behersker den, forteller Andreas. – Samtidig gir god sikkerhet den nødvendige tryggheten til å tørre mer, sier Jørgen. Men hva skjer egentlig i kroppen når man likevel velger å utsette seg for ekstrem fare, slik Andreas og Jørgen gjør? Adrenalin utløses ved angst, trening eller frykt og skaper en «fight or flight»-reaksjon. I tillegg til adrenalin blir et annet nokså likt hormon, noradrenalin, også utløst fra binyrene. Disse to hormonene arbeider sammen for å få kroppen til å bli mer oppmerksom og klar i ekstreme og pressede situasjoner, til å ta viktige avgjørelser på minimalt med tid. Avgjørende tideler Tilbake i Hardbakkedalen lurer vi på hva som påvirker hvordan man føler seg før og under et løp. Andreas tenker ikke så mye over det. Faktisk får han større nerver av å skulle bli intervjuet enn å sykle i 40-50 kilometer i timen nedover en krevende skogssti. Vi har nådd startpunktet. Andreas og Jørgen setter nådeløst avgårde gjennom furuskogen. Pulsklokken viser 170. I neste øyeblikk er farten over neste hoppkant opp mot det maksimale. I luften holder de seg klare, og vet at tideler spiller avgjørende roller. Adrenalinet pumper gjennom kroppen, og hjerter sender blodet gjennom kroppen raskt nok til at musklene står i beredskap til flere hundre kilos trykk mot pedalene når de lander. Samtidig skal hjernen reagere lynraskt. Landingen, nedbremsingen og planleggingen av neste forsering skjer i løpet av et øyeblikk. Bokstavelig talt. Svetten ligger fremst i luggen på Andreas når vi møter de to utforsyklistene i bunnen av dalen. Et par syklende, eldre herrer passerer oss. De ser fornøyde ut etter å ha tatt seg ned Hardbakkedalen. Jørgen smiler inni hjelmen. – Her kommer mosjonistene, kommenterer han.

Se video på www.studvest.no/multimedia

1. VEIEN OPP. Når man etterhvert kjenner stien godt, kan man komme seg til toppen av Hardbakkedalen ved å sykle opp til Rundemannen. 2. svevet. Sats, hopp og landing skjer i løpet av et øyeblikk. 3. GJENNOM SKAUEN. Inni granskogen – her går det lynraskt unna. 4. PLANLEGGING. Noe av det viktigste er å finne ut hvordan man skal løse utfordringene undervegs. Andreas (foran) og Jørgen diskuterer inngangen til hoppkanten.

STUDVEST

Vekas namn.

Quiz.

Namn «in» – tribal «ut»

1. I hvilken by ble Osama bin Laden drept natt til 2. mai 2011? 2. Hvem er årets seriemestre i fotball i henholdsvis Italia og Tyskland? 3. Hva heter hovedstaden i Kenya? 4. Hvem er programledere i TVprogrammet «Top Gear»? 5. Fra hvilken klassisk film er låten «As Time Goes By» kjent fra? 6. Hvem hadde originalversjonen av låten «I Will Always Love You»? 7. Hva heter den nye KrF-lederen? 8. Hva heter treneren i SK Brann? 9. Hva heter Bergens høyeste fjell? 10. Hva heter den hardt pressede presidenten i Syria?

DENNE VEKA SNAKKAR ME MED:

JØRN KNUTSEN

Yrke: Er eigar av tatoveringsstudioet «Leading Light Bergen». Aktuell med: Bergen Tattoo Convention, som blir arrangert 13. til 15. mai.

Kva er Bergen Tattoo Convention?

Det er eit arrangement der tatovørar frå heile landet samlast. Tatovørar og folk kan kome å bli tatovert av dei beste i bransjen. Det vil også vere show og konkurransar i forskjellige tema. Her kan både gamle og nye tatoveringar vinne.

Kvifor bestemte du deg å byrje med tatovering?

Eg har alltid likt å teikne, og eg har visst frå eg var ung at det var dette eg ville halde på med. Men ein må hugse på at tatoveringskunsten er annleis enn å teikne på papir, ein må kunne sjå proporsjonar og leggje skuggar.

Det er ei myta som seier at alle som er tatovørar har vore taggarar når dei var yngre. Stemmer det? Nei, eg trur ikkje alle har det, men eg kan nok seie at eg gjorde det då eg var yngre.

Kva syns du om tribal-tatoveringar?

Me prøver så godt me kan å unngå å lage det. For nokre år sidan var det mange som tok slike, men ikkje i dag.

Treng ein noko formell utdanning for å byrje med tatovering? Nei, så lenge ein er god til å teikne så har ein eit godt utgangspunkt. Mange av dei som kjem hit for opplæring har bakgrunn frå kunsthøgskulen eller andre ting. Det einaste alle har felles er at dei er gode til å teikne.

Kor er den raraste plassen du har tatovert nokon? Det er vanskeleg å svare på. Kanskje hovudet eller ansiktet. Folk kjem av og til og seier at dei vil ha tatovering i ansiktet, men me tatoverer ikkje folk i ansiktet lengre.

Ser du på LA Ink eller andre liknande program? Ja, eg ser på Miami Ink. Eg reiser sjølv til Miami fire, fem gonger i året, så då er eg ofte innom for å snakke med dei. Favoritten min er også frå USA, og heiter Nikko Hurtado.

Kva er di favoritt-tatovering på deg sjølv? Det er så enkelt at det er namnet på

dottera mi.

Tatoverer mange studentar seg?

Ja, me har mange studentar som kundar. Me prøver så godt me kan å leggje opp til at dei kan tatovere seg i fleire omgangar, slik at ein ikkje treng å betale heile summen på kanskje 10 000 kroner på ein gong.

Er det trendar innanfor tatoveringskunsten?

Ja, det finst trendar. Akkurat no er namn ein veldig stor trend. Men også portrett, enten av slektningar eller andre folk dei ser opp til. Folk tenkjer mykje meir på tydinga bak tatoveringa no enn før.

Bør alle ha ei tatovering?

Ja det synst eg. Men det er viktig å tenkje igjennom kva ein vil ha og ikkje berre ta eit kinesisk teikn utan at det betyr noko. Det er viktig at ein har ein plan, og finn ut kven ein vil skal tatovere dette. Bruk tid og tenk nøye igjennom kva du vil ha. Tekst: ANETTE HJELLE VOLDEN Foto: JARLE HOVDA MOE

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding Klassisk avsporing Bulldozer Hardcore Dønn i støtet

Morgenmusikk Frokostblanding Soft Science Venstreparty Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 12:30 21:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00 21:00

Morgenmusikk Frokostblanding Democracy Now! Smak Radio Eldrebølgen Homegrown Kollektiv trafikk

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Democracy Now! DNSRL Vatikanet Ordet på gaten

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Democracy Now! Brunsj Poprevyen Undikken Akademia

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Morgenmusikk Frokostblanding Utenriksmagasinet Mir Kinosyndromet Plutopop Fotball på boks

Nyheter Jevnlige nyhetsoppdateringer hver ukedag mellom 08.00 og 10.00!

Svar: 1. Abbottabad 2. AC Milan og Borussia Dortmund 3. Nairobi 4. James May, Richard Hammond og Jeremy Clarkson 5. «Casablanca» 6. Dolly Parton 7. Knut Arild Hareide 8. Rune Skarsfjord 9. Gullfjellet (987 moh.) 10. Bashar al-Assad

Morgenmusikk Frokostblanding Alternatip Skumma Kultur Hodgepodge Jazzonen

STUDVEST

EKSPONERT

Benedikte Pettersen Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

It’s not true that I had nothing on. I had the radio on. – Marilyn Monroe

NÅ BYGGER SIB

727 NYE

STUDENTBOLIGER

Nå gjør Studentsamskipnaden i Bergen det enda mer attraktivt å velge Bergen som studieby. Vi bygger 727 nye studentboliger, sentralt beliggende i Grønneviksøren ved Store Lungegårdsvann. Boligene har: Gangavstand til sentrum og studiesteder Felles takterasser Store felles oppholdsrom Egen inngang Vaskeri Gratis Internett og kabel-tv Kort vei til nærbutikk og treningssenter Det ﬁnnes boliger for både single, for samboere og familier. Velkommen til Grønneviksøren Studentboliger!

SE MER PÅ SIB.NO

Studenter som kjøper billett på nett reiser aller billigst mandag – torsdag.

w w w.ky s tbussen.no

Foto: Ashley Studio

I n n t il 5 0 % r a b a t t mandag – torsdag!

11. mai 2011

KRONIKK

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord. Kronikk: Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

Kronikk. I Norge må vi gjøre humanister og samfunnsvitere mer bevisste på sin egen kompetanse.

Studenters bevissthet om egen nytteverdi HUMANIORA KAROLINE B. HOLSTAD SOSIOLOGISTUDENT VED UIB OG LEDER FOR FAGLIG KOMITé FOR SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAG I NSO

En av de mange grunnene til at studenter begynner på universitetet er at de ønsker en stor grad av frihet og selvstendighet i studiene. Er det ikke dermed på tide å forvente at studentene klarer å lese pensum på egenhånd? Mange seminarer består av å diskutere og svare på noen spørsmål knyttet opp mot pensum til den spesifikke uken. Jeg oppfatter det som mer aktuelt, samt spennende og givende for studentene, å trekke teorien opp mot aktuelle problemstillinger i samfunnet eller løse oppgaver bedrifter står overfor. Det essensielle her er at man bruker kunnskapen fra flere av de emnene en har tatt, gjerne på forskjellige institutter og kanskje også fakulteter. Jo større diversitet, dess bedre! En av funksjonene ved dagens seminarer er å få studentene til å samarbeide og diskutere. Dette er et godt og viktig mål, men det må forbedres. Mange ser ikke nytten i seminarene og diskusjonene er relativt tamme. Problemet ligger, etter min mening, i at spørsmålene er umotiverende og krever lite refleksjon. Ved å trekke oppgavene og spørsmålene opp mot aktuelle problemstillinger, kan dette problemet minskes. For at universitetene skal kunne produsere samfunnsnyttige studenter er det viktig at de tør å utfordre studentene i større grad enn det som blir gjort i dag. Det har ved mange anledninger blitt vist til at elever i grunnskolen trenger både utfordringer og mestring for å lykkes på sitt særegne nivå. Det tror jeg også gjelder universitetsstudentene. En trenger bevisstheten om at en har tilegnet seg

Illustrasjonfoto: åse holte

Som HF- eller SV-student opplever man ofte at verken en selv, professorer eller næringsliv kan sette fingeren på hvilke kvaliteter du besitter etter endt studietid. De mange utsiktene i etterkant er allikevel vel og bra. Vi ønsker de mulighetene de vide studiene gir oss! Det som derimot trenger større fokus er studentenes bevissthet om sin helhetlige kunnskap og hvordan denne kan brukes. Et av de viktigste punktene ved HF- og SV-fag er at man får gode analytiske evner som kan brukes i et utallig mangfold av situasjoner. Slik jeg ser det er problemet at disse analytiske evnene ikke får tilstrekkelig oppmerksomhet i det tidlige stadiet av studiene. Studentene studerer dermed teorien/pensum for å komme seg gjennom semesteret, ikke for å få en større og mer helhetlig forståelse av samfunnet, samfunnsproblemer et cetera.

en type individuell kunnskap, sin egen base, ikke bare en haug med teorier som er identisk med alle andre en studerer med. Dersom pensum blir aktualisert i større grad, og studentene får jobbe med samfunnsaktuelle problemer, vil det ofte være aktuelt å se en sak fra flere ståsteder. Studentene kunne trekke på hverandres delte, samt individenes særegne, kunnskap. Ved å jobbe på denne måten vil studentene utvikle en bevissthet om sin pensumrelaterte kunnskap og hvordan de kan bruke denne, men også andre kunnskaper som for eksempel lederegenskaper, konfliktløsning og kreativitet. Til tross for at oppgavene i dette tilfellet kunne vært noe større enn det vi ofte ser i dag, ville det fortsatt være fullt mulig å legge oppgavens hovedfokus på det pensumrelaterte temaet. Den største forskjellen ville være at studentene klarere ville trekke temaet opp mot en større sammenheng. Mange av de samme begrepene og tankeretningene vil fortsatt kunne brukes i en aktualisert oppgave. En kan for eksempel be studentene se på et spesielt fenomen hovedsakelig ut ifra en teori, begrep eller liknende. I det store bildet vil studentene få en bedre forståelse av emnet og faget generelt. De vil også være mer kapable til å se nytten i studiet, emnene og de spesifikke teoriene. Grunnet stu-

dentenes økte evne til å trekke på både egen og andres mangfoldige kunnskap vil universitetene produsere enda mer samfunnsnyttige personer. På den måten kan studentene selv bli bevisst egne kunnskaper, både faglige og mer sosiale (gjennom diskusjon), og dermed stille sterkere på arbeidsmarkedet. Dette er noe både studentene, universitetene og samfunnet vil tjene på. Det som trengs er noen små, men viktige grep! Et annet viktig spørsmål for mange studenter og professorer ved HF og SV er hvorfor studentene på disse fakultetene i mange tilfeller viser seg mindre engasjerte og/eller aktive enn ved andre fakulteter. Det snakkes i denne kontekst om mangel på engasjement både i studiene og i studentorganisasjoner (og andre organisasjoner). Dette er et tema jeg mener kan trekkes opp mot studentenes bevissthet i forhold til egen kunnskap. Det grunner i at manges engasjement er et utslag av konkurranse om spesifikke jobber eller felt. Studentene er bevisst denne konkurransen og legger opp studier, og engasjement, etter hvilke mål de har satt seg i arbeidslivet. For mange humanister og samfunnsvitere er det som sagt ofte en større ubevissthet om egen nytte i arbeidslivet, og dermed hva de kan/ønsker å jobbe med. Det fører til at det kan

være vanskeligere for studentene å sette seg klare mål og skreddersy grad og CV i henhold til disse (usatte) målene. Dersom man, som en del av studiene, utdanner studentene til å bli bevisst egen helhetlige kunnskap, vil det altså bli lettere å sette seg disse målene. Som et resultat blir flere av studentene mer engasjerte i egne emner, fag og i prosessen om måloppnåelsen på arbeidsmarkedet. I Danmark kan man allerede se resultater ved deres fokus på humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag opp mot arbeidslivet, og i Sverige er dette arbeidet godt i gang. I sistnevntes tilfelle er det Projekt Athena og deres bidrag «Det humanistiske manifest». Dette er et nasjonalt prosjekt som søker å gjøre studenter mer bevisst sin nytte på arbeidsmarkedet. Et sentralt punkt de trekker frem for å skape denne bevisstheten er å diskutere hva studentene kan bidra med i arbeidsmarkedet på begynnelsen av hvert semester, ut ifra hver enkelt emne, samt fra deres mer generelle humanistiske bakgrunn. Dette er aktuelt for samfunnsvitenskapelige, så godt som humanistiske fag. Er det ikke snart på tide man også i Norge kommer med slike grunnleggende tiltak for å gjøre humanister og samfunnsvitere mer ettertraktede på arbeidsmarkedet?

STUDVEST

11. mai 2011

DEBATT

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt

Brannsikkerhet har topp prioritet i SiB studentboliger MARITA MONSEN KOMMUNIKASJONSLEDER I SIB

Viser til artikler i Studvest 13. april 2011, og ønsker med dette å forsikre alle studenter som bor hos SiB at brannsikkerhet står i høysetet for oss. SiB har alltid hatt stort fokus på at våre boliger skal være trygge og sunne. Alle enkelthybler eller kollektiv er bygget som egne brannceller, som gir ekstra sikkerhet. Alle våre største anlegg har automatisk brannvarslingsanlegg som er direktekoblet til brannvesenet. I de

boligene vi bygger i dag, har vi gått et skritt lengre; alle de 727 nye hybelenhetene på Grønneviksøren har sprinkelanlegg installert. Alle beboere får ved innflytting utdelt et hefte hvor det blant annet står om brannsikkerhet og hva som forventes av studentene når det gjelder brannmeldere, slukkeutstyr og rømningsveier. For over 70 prosent av leietakerne våre gjelder et enda mer omfattende regime knyttet til brannsikkerhet. Etter hovedinnflyttingen i august/januar får beboerne tilsendt et eget skriv om

brannsikkerhet, med oppfordring om å ta det obligatoriske brannsikkerhetskurset vårt på nett. Noen uker etter at skrivet er sendt ut, er vi på befaring og snakker med studentene, holder kurs i brannsikkerhet og gir opplæring i bruk av trykknappsystemet som vi har i boligene . I tillegg holdes det årlig uanmeldte brannøvelser. Opplegget omfatter i dag over 70 prosent av byggene våre og vi utvider stadig. På Gyldenpris studentbolig har vi tilrettelagt slik at de som er funksjonshemmet kan velge å bo lengre opp i etasjene, etter ønske fra de funksjons-

hemmedes egen forening, Norges Handikapforbund. Så er det opp til studentene selv å velge om de vil bo oppe eller nede. Velger de å bo oppe vil evakueringsalternativene ved brann bli annerledes, da studentene må bli evakuert av brannvesenet enten fra balkong eller fra egen leilighet. Denne løsningen er godkjent av brannvesenet. SiB jobber kontinuerlig med å forbedre brannsikkerheten for våre studenter og søker alltid å bli bedre. Og en ting kan studentene være sikre på, brannsikkerhet er noe vi tar på alvor i SiB.

VI GJØR UTDANNING MULIG

VINN iPAD 2 Nå kan du søke om stipend og lån. Søk før 15. juni, og bli med i trekningen. Les mer på www.lanekassen.no

11. mai 2011

KULTUR

STUDVEST

VIL HA OPERAHUS I BERGEN

En behovsanalyse fra kulturinstitusjonene i Bergen, innhentet av Kultur Vest, har konkludert med at det er • behov for et operabygg med plass til rundt 1000 tilskuere i Bergen, melder BT. Nå foreligger en fersk rapport fra

Kultur Vest som utpeker Tollbodkaien på Nordnes som mulig tilhold for huset byens kulturliv så sårt trenger. – Jeg mener det er høyst realistisk at vi skal få dette til. Men da må det samarbeid til, både innen kulturlivet, næringslivet og med det offentlige, sier styreleder i Kultur Vest, Pål W. Lorentzen. Han sier at man snakker om et bygg på mellom 7000 og 8000 kvadratmeter, kostnadsberegnet til mellom 500 og 600 millioner kroner.

Fadderkluss Kvarteret priset ut samtlige faddergrupper. Det kan de nå måtte angre på. – Dette kan få store følger, både økonomisk og rekrutteringsmessig, sier Kvarterets leder. Tekst: GINA RAANAAS TANDBERG Foto: LINN HELMICH PEDERSEN

PÅ JAKT. Stine Fantoft Berg og Maren Stette Mosaker jaktar på menneske sine ukjente sider i sitt nye magasin.

«FIN» høst i vente Nettmagasinet «FIN» vil kome på nett i august. – Me vil framstille folk sine ukjente sider, seier dei to studentgründerane. Tekst: ANETTE HJELLE VOLDEN Foto: BENEDIKTE PETTERSEN

– Me vil flytte fokus frå produkt til innsats og menneska som står bak, først og fremst i Bergen. Me vil framstille folk sine ukjente sider. Me er ikkje eit aktualitetsmagasin, og det er dette som skil oss frå andre nettmagasin. Me vil ikkje høyre om den nye plata til Lars Vaular, men om mannen bak låtane, seier Stine Fantoft Berg og redaktør Maren Stette Mosaker. Førebels er det berre dei to studentane som skal drive nettstaden, og arbeidsdelinga er fastsatt. – Eg står meir for den kreative delen og psyko-greiene, medan Stine er flink med foto og dei tekniske sidene. Me utfyller kvarandre, meinar Stette Mosaker. Dei to jentene bak nettmagasinet drøymer om å ein dag få magasinet sitt ut i papirform, men trur det blir nok å henge fingrane i til hausten. – Me vil gjerne ha magasinet i papirform seinare, det er jo noko anna å ta i eit magasin og lukte blekket. Dette blir på sida av stu-

diet, så det kjem til å ta nok av fritida vår, men dette er draumen vår, seier Berg. – Konservative magasin P rofessor i mediev itenskap ved UiB, Helge Østbye, meiner magasin ikkje har hatt den same utviklinga som avisa. – Magasin har ikkje gått over på nett på same måte som avisa. Magasina er meir konservative og legg ikkje ut stoff like ofte som avisene, seier Østbye.

Eg står meir for den kreative delen og psyko-greiene, medan Stine er flink med foto og dei tekniske sidene, så me utfyller kvarandre kan ein sei Maren Stette Mosaker, redaktør for nettmagasinet «FIN»

Professoren meiner folk har inngrodde medievanar og at det derfor er vanskelegare å introdusere nettenester som dei ikkje er vande med. – Det er ein tøff marknad. Magasina må lage stoff folk ikkje kan skaffe seg andre stadar, og det er begrensa kva folk er villige til å betale for desse tenestene, trur professoren. Mykje tid og energi Birthe Skotheim, redaktør i nett-

magasinet UPOP, meiner dei tre viktigaste sidene ved å lansere på nett er økonomi, målgruppe og innhald. – Det krev mykje mindre kapital, yngre folk brukar meir Internett og ein kan oppdatere innhaldet jamnleg, seier Skotheim. Ho har trua på at dei tidlause sakene som «FIN» skal skrive om kan bli ein hit. – Tidlause saker som ein tidlegare gjerne forbatt med aviser kan nok slå an. Det er ei naturleg utvikling at skilje mellom papir og nett blir mindre, meiner ho, og har klare tips til dei framtidige redaktørane i «FIN». – Internett har ingen deadline så det er ein evig runddans, og dette krev mykje tid og energi. Ein må prioritere og klare å lage kvar side skikkeleg, seier Skotheim. Situasjonen i UPOP er for tida usikker etter at ein av hovudaktørane gir seg, men Skotheim håpar at dei framleis vil kunne drive sida vidare.

«FIN»

• Nettmagasin som etter planen skal starte 27. august 2011. • Blir dreve av Stine Fantoft Berg og Maren Stette Mosaker. • Skal ha fokus på inspirerande og innovative menneske i Bergen.

DETTE ER SAKEN:

• Kvarteret presenterte i år en ny fadderuke-løsning med en egen Helhus-plan, som fadderstyrene kunne plukke fritt fra. • Fadderkomiteene måtte ut med 40 000 kr hver for å få innpass for alle studentene. Fortrinnsretten gjaldt frem til kl. 22.00 • Fadderkomiteene takket nei til tilbudet. • Kvarteret har nå gått tilbake til løsningen som har vært tidligere år, der studentene kommer gratis inn, utenom konsertene.

– Vi så ikke poenget med å betale så mye for et arrangement, der det ikke engang er sikkert at Ulrikke Nedregård, tidligere alle kommer inn, og takket fadderleder ved SV, reagerte derfor nei, sier fadderleder kraftig på det hun betegner som ved Det samfunnsvitenskape- et urimelig tilbud. lige fakultet (SV), Sebastian – En skulle tro det var i Tallaksen Flaten. Kvarterets interesse å få studen Kvarteret presenterte i år tene til seg i fadderperioden. en ny fadder C a r l - E r i k u k e l ø s n i n g For å være helt ærlig, Michalsen, med Hel hus ma rkedssjef så synes jeg Kvarteret som komiteene for Z ac he n, kunne plukke har tenkt idiotisk mener det Sebastian Tallaksen Flaten, fadderleder ved SV. f r a , me n de lønner seg å måtte ut med 40 000 kroner om satse på fadderuken. ønsket å være med på festen. – Studentene får se stedet, Det ønsket fadderstyrene ikke. og knytter det til en positiv oppDerfor dropper de nå Kvarteret levelse, sier han, og understreker til fordel for Zachen. at de ikke tar inngangspenger. – Der betaler vi ingen ting, – Det blir helt feil. Vi bruker og får altså et mye bedre tilbud, denne sjansen til å vise oss sier Flaten. frem, og stiller selvfølgelig med Kv a r t e r e t s l e d e r L a r s gratis lokaler. Arnesen mener imidlertid at Michalsen er klar på hvor de opplegget er helt i tråd med legger lista for avtaler. deres nye strategi. – Som kommersiell aktør er – Vi ønsker å bruke fad- vi nødt til å holde det vi lover, deruken til å gjøre et godt inn- å gjøre noe annet er å skyte seg trykk, gjennom kvalitetssikrede selv i foten. arrangementer. Det er et godt og rimelig tilbud vi har kommet Tap-tap situasjon med, hevder han. Flaten vitner om at de opprin Magni Svanevik, fadderleder nelig var innstilt på å benytte seg på Det mateav Kvarteret. matisk-natur – Vi har lyst Vi må prøve å nå v ite n sk ap e til å vise fram fram til studentene lige fakultet, Kv a r te ret t i l me ne r pro - på andre måter nye studenter. b l e m e t e r Lars Arnesen, daglig leder Kvarteret Derfor er det prisen. utrolig synd med et opplegg – Det er synd at ingen av fad- som ikke fungerer. derstyrene har råd til student- Svanevik er enig. stedet Kvarteret, men må ty til – Jeg tror dette vil føre til et andre, billigere alternativer. tap for Kvarteret. – Dette er ingen god løsning. Uunnværelige studenter Jeg tror de taper, både med tanke For Flaten sin del er problemet på antall besøkende og økonoat faddergruppene må betale misk. Kvarteret kaster bort en så mye for et arrangement som stor sjanse her, mener Flaten. ikke en gang er lukket. Også Arnesen innser tapet. – D e t v i r k e r s o m o m – Det er selvfølgelig veldig Kvarteret ikke vet hvordan fad- dumt for Kvarteret dersom deruken fungerer. ingen av fadderstyrene velger å

STUDVEST

11. mai 2011

UTSATT GENERALFORSAMLING FOR KVARTERET

Det Akademiske Kvarters Generalforsamling (GF) tirsdag 10. mai ble utsatt på grunn av manglende opp• møte. Det må være 100 personer tilstede for at en skal bli vedtaksdyktig, til dette manglet det ni personer da

avgjørelsen ble tatt om å utsette møtet. – Det er veldig dumt at vi ikke ble vedtaksdyktige, men samtidig er jeg ikke så veldig overrasket. Vi har vært dårlige til å promotere GF-en, og generelt sett må Kvarteret bli flinkere til å gjøre dagsordenen mer anvendelig og interessant for en større medlemsmasse, sier Lars Arnesen, daglig leder for Kvarteret. Studentkulturhuset har også tidligere hatt store problemer med å få nok stemmeberetti-

gede personer til å stiller på Generalforsamlinger, men dette er første gang siden gjenåpningen av Kvarteret at en GF ikke blir avholdt som planlagt. Arnesen forklarer at de nå håper å bli vedtaksdyktige til ny ekstraordinær GF onsdag 25. mai. – Jeg håper på bedre oppmøte av arrangørene da, sier han. På vårens GF vil det blant annet bli valgt ny leder og fire andre medlemmer til Kvarterstyret. Det vil være samme dagsorden på neste GF som på den originale, og det vil fortsatt kreves 100 personer for å bli vedtaksdyktig.

på Kvarteret

Fem på Kvarteret Hva synes du om at Kvarteret ikke blir del av det offisielle programmet til noen av faddergruppene?

benytte seg av tilbudet, som ikke var ment som noe annet enn et godt alternativ, sier han. Snur på flisa Etter å ha fått nei fra fadderstyrene melder Arnesen mandag at situasjonen er en annen. – Vi har valgt å forlate det nye opplegget til fordel for den opprinnelige ordningen, kan Arnesen informere. Det innebærer at Helhus vrakes til fordel for gratis inngang. – I verste fall må vi ta egenbillettering for konsertene, sier han, og krysser fingrene for at fadderkomiteene fortsatt er interessert. – Jeg er veldig usikker, det virker som om stemningen er laber, tilføyer Arnesen. – For sent Fadderleder Flaten er overrasket når han får høre nyheten om at Kvarteret nå går for den opprinnelige planen. – Dette skulle ha kommet tidligere, nå har vi allerede gjort andre avtaler. Det blir vanskelig, men jeg har utrolig lyst til å presse det inn i programmet vårt, sier han. For både Mat-Nat og HF er det imidlertid i seneste laget. – Synd at det kom for sent. Kvarteret er et flott tilbud for studentene, og de trenger studentene til frivillig arbeid, sier Hege Farsund Solheim, fadderleder ved HF-fakultetet. Dette betyr mer arbeid for Kvarteret. – Vi må prøve å nå fram til studentene på andre måter, og vil bli direkte konkurrerent med fadderuken, sier Arnesen. – I forrige utgave av Studvest uttalte du at «Høsten blir viktig for oss. Vi har en fin sjanse til å gjøre et godt førsteinntrykk på de nye studentene som kommer til Bergen» Blir dette vanskelig nå? – Definitivt. Dette kan få store følger, både økonomisk og rekrutteringsmessig. Selv om Kvarteret ikke har opptrådt helt etter Flatens smak, kommer han likevel til å anbefale studentutestedet til neste års styre. – Jeg synes Kvarteret har tenkt idiotisk. Men det er veldig bra at de ser sine feil og vender om. – Kvarteret er et viktig sted for studentene.

Vegard Tryti (24) leder for Realistforeningen Det er veldig synd for Kvarteret og de nye studentene. Jeg har ikke mistet håpet på at Kvarteret blir en del av fadderuken. Kvarteret er et naturlig stoppested, men vi er nødt til å ha penger for å tilby studentene et eget arrangement.

Jon Hågan Fjelland (20) leder for Aktive Studenters Forening Det er skuffende av fadderstyrene at ikke noe av det offisielle programmet blir lagt til Kvarteret. Vi har vært fleksible, men de hadde lite penger og viste liten vilje til samarbeid. Vi vil ha omfattende arrangementer her i fadderuken uansett.

Hanne Brørs (23) leder for Personalgruppen til Kvarteret Det er svært synd at de ikke utnytter tilbudet vi har, for opplegget var bra. Fadderstyrene hadde betalt lite for et godt og variert opplegg. Vi vil tilby studentene kultur, andre uteplasser vil tilby fyll.

Pål Andreas Sætre (25) leder for Studentersamfunnet Utrolig trist. Fadderuken skal være mer enn vorspiel og pubcrawl, men fadderstyrene er ikke interessert i det. Det at de ikke er interessert i Kvarteret sitt opplegg viser at de er dårlige representanter for studentene. HOPPET AV I SVINGEN. Fadderleder ved SV, Sebastian Tallaksen Flaten, synes det er synd at Kvarteret ikke benytter muligheten til å nå ut til nye studenter. – Kvarteret kaster bort en stor sjanse, mener han.

Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SØLVBERG Foto: Benedikte Pettersen

11. mai 2011

STUDVEST

KULTUR

Kontroversi Arkivfoto: emil weatherhead breistein

De blir kastet vann på av studenter og er omdiskuterte også blant byens egne. I mai er buekorpsene tilbake i bybildet.

livskapende. Det er ikke tvil om at studentene, her representert av Studentersamfunnet, er prosesjonens stjerner. Både ordfører og 17. mai-komité viser stort engasjement for at studentorganisasjoner skal bidra i hovedprosesjonen.

Studentenes prosesjon Direksjonsmusikken fra NHH er for første gang satt opp på programmet 17. mai. – Viktig og naturlig at studentene blir representert, sier ordfører Gunnar Bakke. Tekst: NESLIHAN CIN

– Innslagene fra studentene er veldig verdifulle for oss i Bergen. De sprer godt humør og glede i prosesjonen, mener Erik Næsgaard, som er medlem i 17. mai-komiteen i Bergen. Ordfører i Bergen, Gunnar Bakke, sier studentene er kilden som holder folket i byen unge. – Studentene er med på å gi byen høy puls, konstaterer Bakke. Han synes prosesjonen har en viktig symbolsk betydning for Bergens identitet og historie.

Studentene er med på å gi byen høy puls Gunnar Bakke, ordfører i Bergen

– Det som er særpreg for oss er at vi har prosesjon, og ikke et tog. Her viser folket det vi har fanget opp av impulser fra hele verden. Studentene er med på å påvirke bergenskulturen, og det er derfor viktig og naturlig at de blir representert i prosesjonen, uttaler ordføreren stolt.

Offisielt på programmet

Direktør for Direksjonsmusikken ved Norges Handelshøyskole, Cecilie Gundersen, mener prosesjonen har en stor promoteringsmessig verdi for dem. – I prosesjonen kan vi vise folk hvem vi er og hva vi driver med, sier hun. Christian Gulbrandsen er formann i Bergen Teknikersamfund, og også han ser promoteringsverdien ved å ha innslag i prosesjonen. – Det er et gratis arena og derfor en genial måte å promotere for den enkelte studentorganisasjon, sier han. Før Direksjonsmusikken i år for første gang ble kreditert på 17. mai-programmet spilte de spontankonserter ved Ole Bull-fontenen etter hovedprosesjonen. – Det er sikkert mange som ikke kjenner til oss som nå har muligheten til å bli kjent med oss, sier en storfornøyd Gundersen.

skyldes at de er en uavhengig studentorganisasjon som kan gjøre det de ønsker. – Vi er i en posisjon som gir oss friheten til å lage artige innslag og ikke være så høytidlige, sier han.

I prosesjonen kan vi vise folk hvem vi er og hva vi driver med Cecilie Gundersen, direktør Direksjonsmusikken

Gulbrandsen avslører at de ikke forbereder seg til 17. mai lang tid i forveien. – Vi arrangerer en fest 16. mai, kjent som bakgårdsfesten. Her bygger vi på en lastebil som er sponset. Men foreløpig er det ingen som vet hva vi skal bygge i år, sier Gulbrandsen.

Populære studenter

Forklaringen på at studentene er ettertraktet er at de med sine korps og orkester skaper mye liv, mener Næsgaard. Han er spesielt glad i Bergen Teknikersamfunds innslag. – Teknikerstudentene har alltid hatt dagsaktuelle innslag med en humoristisk vri, sier Næsgaard, og forteller at de i fjor bygget en vulkan for å harselere med flyforbudet i forbindelse med vulkanutbruddet på Island. Gulbrandsen tror forklaringen på deres popularitet

17. mai • Bergen har tre prosesjoner: Morgenprosesjonen, hovedprosesjonen og flaggtoget. • Hovedprosesjonen er det største arrangementet og her oppfordres organisasjoner og andre grupper som er med å kle seg i et typisk antrekk for gruppen. • Humoristiske innslag settes pris på i hovedprosesjonen. • Bergen fikk sin første 17. maikomité i 1846 for å holde på tradisjonene og sikre kontinuitet i 17. mai-feiringen.

Kilde: 17-mai.no

Tekst: KJETIL AKSNES Foto: maria bjørnsen bokneberg

Søndager paraderer Mathism a rke n s B at a ljon r u ndt i S a ndv i ken på sit t t i ldelte område. I strålende sol og avkjølende vind har tilhørere samlet seg for å høre musikk fra slagverk. – Vi er temmelig få i dag, siden det er konfirmasjon. På onsdag var vi 81, i dag bare 47. Sjefsoffiser Chase Alexander Jordal er i sitt attende år, og har ett år igjen før han begynner på studier og dermed forlater buekorpset. Siden 2004 har han paradert rundt i bergensgatene med enten våpen, trommer eller fane. Som sjef holder han også rangen ved like ved å rope kommandoer til de små soldatene underveis i runden.

Hvis du flytter til Sandviken, vet du at du får dette med på kjøpet Chase Alexander Jordal, sjefsoffiser Mathismarkens Bataljon

– Buekorps var opprinnelig en kopiering av borgervernet og har en militær bakgrunn. Det er litt tilfeldig at jeg ble med her fremfor skolekorps. De hadde rekruttering på skolen vår, og uniformene så stilige ut for en tolv år gammel gutt, forteller Jordal.

MUSIKALSK DISIPLIN. En buekorpsopptreden er like m

Thune sluttet selv i korpset for noen år siden, i en alder av 21. Det var aldersgrensen for hans Nordnes-korps. – Det er litt av poenget, buekorps skal være en barne- og ungdomsorganisasjon. De skal styre seg selv, sier han.

Nedadgående kurve Noe buekorpsene sliter med er rekruttering. Siden 1980-tallet har det jevnt over blitt færre medlemmer og fremmøtte i korpsene. Torstein Thune, tidligere aktiv og nå skribent for buekorps.com, synes det er van- Markante i bybildet skelig å forklare hvorfor. Korpset svinger inn mot Bergen – Interessen går veldig i bøl- Kommunale Byggs blokker i g e d a le r. D e t S ophu s P i h l s kan være van- De forstyrrer og lagate, hvor skelig å si noe ger mye støy mange stuom hvorfor. Det Bjørn Eirik Bø, student denter har sitt kan være forelhjem. Taktfast drene ikke arrangerer transport trommes det i høyt tempo mens siden alle buekorpsene er ganske man marsjerer nedover igjen. sentrumsnære. Men samtidig Aslak Johnsen titter ut av vinkan man ikke slippe korpsene duet langs veien og liker det ut av sentrum, heller. han ser.

STUDVEST

11. mai 2011

KULTUR

elle soldater

Fem på Høyden 1. Hva synes du om buekorps? 2. Ville du latt dine barn bli med i buekorps?

Kristina Skjold (23) Geografi 1. Jeg er fra Bergen, så må like de. Jeg ser verdien i det, men de kunne spart seg litt for lydnivået. 2. Har ikke helt tenkt på det. Er litt skeptisk til det.

Ida Øhlund (21) Europastudier 1. Jeg synes de er slitsomme. De skulle helst ha eksistert bare på 17. mai. 2. Hvis de absolutt ville, men jeg ville ikke ha oppfordret til det.

Eirinn Rosmer (23) Fransk 1. Det er koselig til en viss grad. Veldig greit i begynnelsen av mai, men blir litt lei senere. 2. Ja, det er veldig sosialt, og så fremmer det disiplin.

mye en parade som en musikkoppvisning. Her er det Mathismarken Bataljons gutter som er på øving en maisøndag.

– Buekorps er flotte greier. Tidligere var det ingen biler her oppe, og da var det mulig å bruke hele gaten, sier han. Ikke alle føler det samme om buekorpsene som Johnsen. Langs veien er det noen som klager over ropingen til soldatene, og en kioskansatt i nærheten ser heller ikke hvorfor dette er så stas. Midt i veien stopper en bil. Sjåføren hopper ut, tar et bilde av korpset og kjører videre. Det er himmel eller helvete i synspunktene om de unge, lovende trommeguttene. – De forstyrrer og lager mye støy nær U.Pihl, sier årsstudent i psykologi, Bjørn Eirik Bø, som presiserer at han synes det er en fin greie. – Fint om de hadde hatt talent

og spilt andre instrumenter, sier andre studenter.

området. De er Bergens ansikt utad, og man skulle tro dette var en lukket klubb som ikke ønsket – Gode på integrering så mye integrasjon. Men det viser Jill Loga har skrevet forsknings- seg at det er buekorps og fotball prosjekt om deltakelse i foren- som har flest med minoritetsingsliv på Nygårdshøyden og bakgrunn. området rundt Møhlenpris for Man ser i buekorpstoget Senter for forsdenne sønkning på sivildagen at det er s a m f u n n o g Det viser seg at det flere med minofrivillig sektor. er buekorps og fotritetsbakgrunn I arbeidet ble ball som har flest med til stede. Loga hun overrasket h a r si n egen minoritetsbakgrunn over den høye Jill Loga, Senter for forskning på sivilsamfunn teori på hvorfor andelen mino- og frivillig sektor buekorps skulle ritetsbarn som ha bedre opptok del i buekorps, sammenlignet slutning blant minoriteter enn med andre aktiviteter. vanlige korps. – Buekorps er jo knallokalt – Det er vanlig med færre og patriotisk, og den eldste innvandrere i foreningsliv som foreningsformen som finnes i krever stor foreldredeltakelse.

Vanlige korps styres gjerne av foreldre, mens i buekorps er sjefene unge. I tillegg er det få utstyrskrav for å spille i buekorps. Etter tre kvarters parade, spill og lyd er Mathismarkens Bataljon ferdige for denne gang. Jordal synes det gikk greit, manglende oppmøte tatt i betraktning. Hva beboerne rundt ham måtte mene er ikke så farlig. – Hvis du flytter til Sandviken, vet du at du får dette med på kjøpet.

Adrian Søgnen (24) Økonomi 1. Det er helt forferdelig. Det ser dumt ut, bråker og er gammeldags. De skulle hatt digitale trommer heller. 2. Nei.

Espen Teigland (21) Økonomi 1. Har blandede følelser. Er fra Bergen og synes det er en merkevare for oss. Samtidig våkner jeg av dem, de forstyrrer oss i studietiden og det er umulig å ha en samtale i leiligheten når de spiller. 2. Nei. Jeg ville latt de gjøre andre, fornuftige ting.

11. mai 2011

STUDVEST

KULTUR

MER MEDIA. Festivalsjef for Nordiske Mediedager, Guri Heftye, mener at mediedagene kan være viktige for studenter som vil jobbe innen journalistikkens verden.

Ekskluderer studentmedier Studenter jobber som frivillige, men Nordiske Mediedager har ikke vurdert å inkludere studentmedier i debattene. Tekst: NORA KRISTINA EIDE Foto: jarle hovda moe

For niende år på rad arrangeres Nordiske Mediedager, Nordens største årlige mediekonferanse. – 95 prosent av de frivillige på Nordiske Mediedager er studenter, forteller festivalsjef Guri Heftye. – De jobber som alt fra tekniske assistenter til innsjekkere. Det gir dem en sjanse til å bli bedre kjent med bransjen. Manglende studentmedier Likevel er det ingen studentmedier som har blitt invitert til å delta i det offisielle programmet. Leder i BSTV, Gaute Bugge Drangsholt, mener at det hadde vært hyggelig å få en invitasjon til mediedagene. – Vi kunne vært relevante å prate med i sammenheng med

for eksempel fremtiden for media, eller hvordan journalister kan formes på best mulig måte, sier Drangsholt. Festivalsjef Heftye forteller at de ikke har studentmedia i noen sesjoner, men heller snakker om hvilke medievaner studenter og unge har. – Hvorfor er ikke studentmedia en del av sesjonene? – Vi har aldri vurdert å ha med studentmedia i programmet. Vi regner med de er opptatt av det samme som vanlige journalister, nemlig det å finne gode og egne saker, vinklinger, ideer og nyhetsformidling. I så fall må vi få noen gode argumenter for hvorfor vi skulle behandle studentmedia som noe eget, forklarer Heftye.

Vi kunne vært relevante å prate med i sammenheng med for eksempel fremtiden for media Gaute Bugge Drangsholt, leder BSTV

– Viktig for studenter Hun mener likevel at mediedagene er interessante å få

med seg for alle som vil jobbe i media. – Jeg tror absolutt at dette kan være viktig for studenter. Man får treffe foredragsholdere, være sosial, bygge nettverk, få nye ideer og se hvordan andre har løst oppgaver, sier Heftye. Astrid Gynnild, som er forsker ved Institutt for informasjons- og medievitenskap på UiB, har vært med på å sette programmet for mediedagene i år. Hun mener også at arrangementet er spennende for studenter. – Det gir studenter en følelse for hva som foregår på medieplattformer nasjonalt og internasjonalt, og gir innsikt i mediedebatten, forklarer hun. På programmet Gynnild forteller at planleggingen har vært en lang og spennende prossess, og nå ser hun frem til gjennomføringen. – Målet har vært å få tak i de beste og mest spennende folkene på mediefeltet, og få dem til Bergen. Jeg gleder meg til alt, men spesielt til Sharon Cohen, som skal fortelle om det siste innen datajournalistikk, sier forskeren.

En annen som skal bidra til mediedagene er kulturredaktør i NRK, Hege Duckert. Hun skal lede en sesjon om tabu på TV.

Dette er unik mulighet for studenter til å komme tett på fag og bransje, levere i en realistisk ramme og jobbe under press Guri Heftye, festivalsjef Nordiske Mediedager

– Jeg syns Nordiske Mediedager er et velkomment forum for å diskutere tema som opptar medier. Det er som en felles dugnad for mediamiljøet, sier hun. Samarbeid med studenter Heftye forteller at Nordiske

NORDISKE MEDIEDAGER

Mediedager har hatt et samarbeid med NKF og UiB over flere år. Blant annet skal elevene ved film- og TV-linja ved UiB lage webreportasjer fra mediedagene som en del av eksamen. – Dette er unik mulighet for studenter til å komme tett på fag og bransje, levere i en realistisk ramme og jobbe under press, sier Heftye. Trond Farestveit Erstad er student ved film- og TV-linja ved UiB. Han er en av de som skal produsere webreportasjer for Nordiske Mediedager, og mener denne erfaringen vil være nyttig. – Vi får innsikt i produksjon, prøve oss på hektisk journalistikk og må jobbe under press. Det er lærerikt. Det gir også en sjanse til å stifte nye kontakter, og møte nye folk, sier Erstad.

• Nordens største årlige mediekonferanse. • Arrangeres fra 11.-13. mai i Grieghallen. • Inneholder 40 fagseksjoner om blant annet produksjon, journalistikk, innovasjonsmedia og økonomi. • Har 1600 påmeldte. • Programmet vil blant annet bestå av «Pitching på direkten», «Dobbelttime med Skavlan» og «17-åringers medievaner».

STUDVEST

11. mai 2011

ANMELDELSER Forutsigbart kreativt CD indierock The Wombats «This Modern Glitch» (Warner Music)

Liverpool-baserte The Wombats slapp nylig sitt andre studioalbum på CD, vinyl og digitalt. Forløperen, «A Guide to Love, Loss & Desperation», kom samtidig med indie-bølgen ved midten av forrige tiår, og leverte kommersielle hits som «Let’s Dance to Joy Division», «Moving to New York» og «Kill the Director». På «This Modern Glitch» kan det se ut til at de gir den samme oppskriften et nytt forsøk. Dette er løssluppen indie som ikke tar seg selv for seriøst. Men stopp en hal, for dette er likevel noe mer dystert enn Wombats’ glade debut for fire år siden (skjønt «Techno Fan» er et veldig markert unntak). Her er tematikken den samme (et ønske om å flykte fra alle verdens problemer), men nå er den knyttet mer opp mot det psykiske – «Anti-D» har, i tillegg til en selvforklarende tittel, også direkte referanser til Sigmund Freud i teksten. The Wombats har med «This Modern Glitch» gjort noen forsøk på å stake ut nye kurser musikalsk. Det er mindre gitar og mer synth – kanskje spesielt i «Tokyo (Vampires & Wolves)», som er et kjærkomment innslag blant litt for lettbent gitar og vokal, spesielt på siste halvdel av albumet. «Anti-D» kjøres sogar i gang med strykeorkester, men det er noe med Matthew Murphys stemme som aldri helt gir følelsen av at dette er nytt og spennende og at sangene ikke er tilfeldige innspillinger som ganske enkelt ikke fikk plass på forrige album. The Wombats skal ha for forsøket, men dette forsøket vil likevel bli satt i skyggen av det solide førstealbumet. For en som virkelig er glad i elementær, direkte rock som The Wombats tilbyr, er dette en helt grei utgivelse. For andre, som ønsker enda mer spekter i musikken og å ikke høre den samme sangen i spor etter spor, kan dette albumet med fordel styres unna.

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

pelig. Denne nye, mer umiddelbare innpakningen viser seg å være både en styrke og en svakhet. At musikken er tilgjengelig er jo fint; «Burst Apart» trenger ikke like mange lytt før den modnes og de musikalske fruktene kan høstes. Melodiene er forståelige og munner ikke ut i ubegripelig flinkis-støy som mye av dagens «smarte» musikk kan ha en tendens til å gjøre. Samtidig er det noen få baksider av vi-gjør-oss-mer-tilgjengelige-medaljen. Der forgjengeren var gjennomgående hjerteskjærende, brutal og sårbar, fremstår liksom ikke «Burst Apart» som like ekte. «Hospice» var et åpent sår som aldri gror. Denne ekteheten, i den grad den kan veies og måles, finnes det mindre av på «Burst Apart». Men fortvil ei, det er fortsatt like øredøvende vakkert: Vi får bandets velkjente sørgesynth, hjerterytme-tromming og Peter Silbermans tilbaketrukne, men akk, så febrilske vokal. Hans etterhvert karakteristiske spøkelsesfalsett og ulekoring à la Efterklang dukker opp på både førstesporet «I Don’t Want Love» og hypnotiske «Hounds», som også akkompagneres av nydelige blåsearrangement. Poetisk vakre «Corsicana», med sitt nydelige, sommerlige fingerspill, blir etterfulgt av det magiske sistesporet «Put The Dog To Sleep», som på en elegant måte balanserer hårfint på grensen mellom storslått og stadionfarsott. Kirsebærtrærne rundt Lille Lungegårdsvann står i full blomst. Bergen er på sitt vakreste. Da gjør det ikke lenger like vondt å tenke på at jeg gikk glipp av konserten med The Antlers på Landmark i fjor vår. «Burst Apart» er et utmerket plaster på såret. YNGVILD GOTAAS TORVIK

Fort og gæli FILM action

Det eneste som er nytt denne gangen er jegeren. Amerikanske myndigheter sender nemlig ingen andre enn Luke Hobbs (Dwayne Johnson aka The Rock) for å arrestere våre ranshelter. Han er en stereotyp tøff leder for et stereotypt tøft team som er veldig flinke i jobben sin. Men likevel greier Dom med sin obsternasighet og Brian med sine tidligere politikunnskaper å holde seg et lite skritt foran. Stort sett. Selv om manusforfatterne var våkne nok til å inkludere en liten tvist, er det altså ikke mye nytt å finne her. Men det vil likevel ikke si at «Fast and Furious Five» er en helt elendig film. Den inneholder noen gode actionscener, ikke minst når noen sitter bak et ratt, og selvsagt – en slåsskamp mellom Vin Diesel og The Rock, som i seg selv gjør filmen severdig. For å dra en parallell fra matverdenen: «Fast and Furious Five» er en Grandiosa. Den er ikke fantastisk velsmakende, ikke spesielt nyskapende, men du vet hva du får og du blir mett, om enn ikke helt fornøyd. TORE FRIESTAD

Sving din hammer FILM action «Thor» Regi: Kenneth Branagh

Først og fremst, angående norrøn mytologi – denne filmen er basert på en tegneserie som er basert på den gamle skandinaviske gudetroen. Mange friheter er tatt. Når det er sagt, er «Thor» en meget fin film når den ses på de premissene den blir servert. Den finner sted i samme Marvelunivers som resten av Avengers-filmene som har kommet og kommer, blant annet «The Incredible Hulk», «Captain America»

og «Iron Man», og det blir interessant når alle disse til slutt skal flettes sammen. I «Thor» møter vi Chris Hemsworth i hovedrollen. Han prøver å vise seg som en god kriger og verdig konge for sin far, Odin (Anthony Hopkins), men ender opp med å bli forvist fra guderiket Asgard og ned til jorden. Bror Loki, utsøkt spilt av Tom Hiddleston, er antagonisten som viser seg å stå bak Thors problemer. Selv om dette er en actionfilm, har regissør Branagh gjort en god jobb med familiekonfliktene far/ sønner og bror/bror, men like vellykket er dessverre ikke kjærlighetshistorien mellom gud og menneske. Nede på jorden møter nemlig Thor en forsker ved navn Jane Foster (Natalie Portman), og det tar ikke lang tid før hun er forelsket i denne rare hunken, og selvsagt får hun ham raskt til å endre sin personlighet til det bedre. Dette blir litt simpelt løst. Actionscenene er bra (selv om man savner det store slaget), og visuelt sett er «Thor» en nydelig film, med vakre kostymer og meget godt løst kameraarbeid. Litt er likevel gått tapt i forholdet mellom det overnaturlige og det jordlige. Alle andre filmer i Avengers-serien er basert på den virkelige verden, med gale forskere, uheldige militæreksperiment og megalomane milliardærgalninger som tenningspunkt. I denne filmen må vi foreta et større hopp ut i det usannsynlige og inkludere gudeverdenen. Dette fører da også til at avstanden mellom det som skjer på jorden og det som skjer i andre verdener blir stor, og til tider vanskelig å kombinere. Som underholdning er likevel «Thor» toppklasse. TORE FRIESTAD

Les flere anmeldelser på

studvest.no

«Fast and Furious Five» Regi: Justin Lin

KJETIL AKSNES

Plaster på såret CD indierock The Antlers «Burst Apart» (Transgressive / Tuba)

Den første gangen jeg hørte The Antlers’ forrige album, «Hospice», følte jeg at jeg hørte noe viktig. Kirsebærtrærne rundt Lille Lungegårdsvann hadde akkurat sprunget ut i blomst og Bergen var på sitt vakreste. Plata fylte hele hodet. Jeg ble forelsket. I bergensvåren og i The Antlers. Ikke ved første lytt, kanskje, men ved fjerde, muligens femte. Nå, to år etter «Hospice», serverer Brooklyn-trioen en litt mer tilgjengelig plate. Lydbildet på «Burst Apart» er mindre støyende, vokalen mindre innpakket, melodiene ikke like svevende og totalinntrykket en tanke mer håndgri-

Vi har tydeligvis kommet til film nummer fem i «The Fast and The Furious»-serien, hvilket vil si at jeg har gått glipp av minst to. Heldigvis ser ikke det ut til å ha noe særlig innvirkning, historien og karaktergalleriet er stort sett de samme som før. Dominic Toretto (Vin Diesel) er av en eller annen grunn fengslet, men blitt satt fri av eks-purken og bestevennen Brian O’Conner (Paul Walker). De finner til slutt frem til Rio de Janeiro, der økonomien til slutt dikterer at de må foreta et siste kupp. Et naturlig mål blir da selvsagt narkobaronen som kontrollerer både politiet og alle gangstere i byen. Men for å rane ham, må de selvsagt samle et team. Det som følger er en lett, men relativt dårlig, blanding av «Ocean’s Eleven» og «Gone In Sixty Seconds». For også denne gangen er det stort fokus på eksperimentell bilkjøring. Same procedure as every year, altså.

«THOR«. Visuelt sett er «Thor» en nydelig film, med vakre kostymer og meget godt løst kameraarbeid.

Verdi kr 1.000 ,-

Si din mening – vinn GULLKORTET Hjelp oss til å bli bedre, bli med i Studentkafeenes kundepanel. Da er du med i trekningen av 10 stk. Gullkort a kr 1000,- ! Du registrerer deg som deltager ved å sende en mail til: gullkort@sib.no

STUDVEST

11. mai 2011

Apropos.

BAKSNAKK

Kvinnelist Jeg har alltid latt meg fascinere av sterke kvinner. Min store barndomshelt var dronning Elizabeth I. Hun kom til makten som 25-åring og regjerte i 45 år. Hun styrte England med jernhånd, men også med hjertet. Folket elsket henne. Kjærligheten var gjensidig. Hun giftet seg aldri, jomfrudronningen.

Kongekåt statsminister Etter et mislykket forsøk på snik-statsministerfisering av kongemakten, kaster Jens Stilkenberg hansken og gjør krav på kongetittelen. – Arv, schmarv, sier han. På en sliten kafé i en av Oslos mange bakgater møter Baksnakk Jens Stilkenberg, Norges statsminister. Stilkenberg forteller at han lenge har vært sugen på tronen, til tross for manglende slektskap til den sittende kongefamilien. – Jeg pulte Bärtha for noen år siden, men jeg tror ikke det teller, sier Stilkenberg. De senere årene har han jobbet hardt for å etterkomme de strenge forventningene folket har til en konges personlige egenskaper, slik at han kan ta tronen ved en folkeavstemning. Selv mener Stilkenberg at han nå er klar til å overta Norges gjeveste tittel, og viser til sin slørete uttale, etterhvert pjuskete utseende, og autoritære ledertendenser. – Jeg har til og med unnlatt å ta i politiske stridsspørsmål de siste årene, sier han. Vil bli samlingspunkt Stilkenbergs valgstrategi går ut på å gjøre seg selv til et tverrpolitisk samlingspunkt for nasjonen. Han erstatter derfor Klappigjen-Smella Mwangi i MGP-sirkuset. – Klapp-igjen-Smella og jeg ble «enige» om at jeg skal synge ‹‹Haba Haba››. Hun ble litt skuffet, men den jenta er vant til å ta livet som det faller seg. Hakuna matata, juba juba, sier Stilkenberg og tar en slurk av kaffekoppen.

Moromannen Stilkenberg fremhever videre sine menneskelige egenskaper. På fritiden liker Stilkenberg å sende morsomme tullemeldinger til journalistvennene sine i VGnett. Det går ikke alltid like bra: – For en stund siden skrev jeg en tulletrusselmail fra den anonyme e-post-adressen min, jensemann59@hotmail.com, sier kongekandidaten. Meldingen inneholdt stavefeil som «Sant olavs vei 20» og capslock-blundere som «EN massakre på Gimle skole bergen», for ikke å snakke om den grammatiske kjedekollisjonen av ei setning: «Alle som står i midt nærvær vill død.» – De tok visst ikke spøken, konkluderer Stilkenberg tørt. Ferskt blekk Plutselig kvepper Stilkenberg til og bretter skjorta over hodet. På brystet har han en fersk tatovering av Saddam Hussein. – Han er jo en av dem jeg ser litt opp til, sier han. – Arbeiderpartiet og Saddam Hussein, en noe spesiell kombinasjon, Jens? – Nei, altså... Selv om Saddam Hussein ofte blir brukt som et symbol i forhold til diktatur og tyranni, er han jo også et symbol på et stabilt styre og en sterk stat, og det er jeg som menneske og politiker også opptatt av, sier Stilkenberg til Baksnakk.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Innvandrere utkonkurrerer etniske nordmenn i kampen om sommerjobber, skriver BT. – Å trekke på Strandkaien er ingen sommerjobb. OMFORLADELS

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Anders Jakobsen anders.jakobsen@studvest.no Telefon: 45 63 37 00 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Gerd Margrete Tjeldflåt gerd.tjeldflaat@studvest.no Telefon: 41 16 33 54

Da jeg skulle på dinosaurmuseet, jeg kan ikke ha vært mer enn fem, ble jeg angrepet av en liten mannsjåvinist. Han beskyldte meg for å være gutt. Jeg hadde tross alt på meg gutteklær. Jeg glemte aldri det. Jeg husker da jeg så Mulan på kino for første gang. Jeg spiste tredobbelt middagsporsjon den dagen. Jeg hadde nemlig funnet mitt kall: kriger. Jeg smiler når jeg tenker tilbake på det. Men jeg får fortsatt tårer i øynene når hele Kina på slutten av filmen bøyer hodet for en kvinne. Av de greske gudene på Olympen var Artemis favoritten. Hun hadde på seg en gul silkekjole med gullkanter og en bue i sølv. Gudinnen for jakt, men også dyrenes beskytter. Og nok en dydig kvinne. I dyreverdenen finnes det ma nge eksempler på matriarkalske samfunn. Dronningbien er blitt et ikon. Også blant edderkopper, spekkhoggere, maur og elefanter er det sterke kjønn hunkjønn. Det skal ha funnes slike matriarki blant menneskene. Amasonene er ifølge de gamle greske mytene barbariske kvinnelige krigere. I et samfunn styrt av kvinner, ble menn tatt som slaver, ektemennene ble undertrykket og guttebarna sendt vekk for å dø. Bare se til Libya. Gaddafi hadde vært hakkemat uten sine kvinnelige livvakter. Det var nok det bin Laden manglet. Min heltinne i litteraturen er Elizabeth Bennet. Hun nekter å gifte seg, med mindre det er av kjærlighet. Heldigvis får hun sin Mr. Darcy. Som Lizzy er det få ting jeg liker bedre enn en god gammeldags gentleman. Bak en hver suksessfull mann står en kvinne, heter det. Det stemmer for min bestefar. Min bestemor var ingen engel. Jeg tok mellomnavnet hennes før hun døde.

STUDVEST studvest@uib.no

Jeanne d’Arc var jomfruen av Orleans. 19 år gammel ble hun brent på bålet for hekseri og for å gå i mannsklær. Hun har blitt stående som en nasjonal heltinne i Frankrike og en helgen. Jeg tegnet henne til hest med rustning og brennende fane.

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Tore Friestad tore.friestad@studvest.no Telefon:41 51 68 63

Amund Engelsen Telefon 99 15 61 33 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Ole Jakob Skåtun

Thomas Cook

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Nils Henrik Nilsen

Astrid Hauge Rambøl

Jarle Hovda Moe

Hilde Mortensen Sandvær

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Anders Helgerud

Inger Marie Lien

Lisa Maria Breistein Sølvberg

Emil Weatherhead Breistein emil.breistein@studvest.no Telefon: 95 70 40 81

Bernt Humberset Hagen

Jin Sigve Mæland

Lindis Åse

Sondre Åkervik

Hedvig Elisabeth Andersland

Linn Helmich Pedersen

Sofie Svanes Flem

Guro Holm Bergesen

Turi Reiten Finserås

Maria Bjørnsen Bokneberg

Vilde Grimelid Oppedal

Ole Magnus Mostad

Bjørnhild Vigerust

Bendikte Pettersen

Yvonne Røysted

Anette Hjelle Volden

Ida Helen Skogstad

Bjørnhild Vigerust

Thomas Georg Nordal

Hanne Kristin Lie

Jonas Finnanger

Yngvild Gotaas Torvik

Illustratører

Ida Sekanina

Erik Lønne

Christer M.L. Bendixen

Jo Ulrik Lien

Nora Kristina Eide

Linn Jeanette Fylkesnes

Gerhard Flaaten

Gina Raanaas Tandberg

Kamilla Andersen

Chris Ronald Hermansen

Kjetil Aksnes

Nina Bergheim Dahl

Alice Tegle

Marthe Nøklebye Dehli

Data- og nettansvarlig Erlend Røsjø Telefon: 93 40 77 73 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Khiem Tran Bolormaa Algaa

Annfrid Jensen

Neslihan Cin

ONSDAG: Tromme-clinic Garage, 1900.

Visekveld Dyvekes Vinkjeller, 2100.

TORSDAG: Torsdagsrock Hulen, 2100. Monsterei, Kari Harneshaug, IHAB, Gabriel

Finn Kalvik Madam Felle, 2100.

FREDAG: Los Pollos Café Sanaa, 2100.

Mojo Workout

Brimstone Garage, 2200.

Aristocats Glade Rosenkrantz, 2200.

Almost Brothers

FILMKLUBB: Barcelona

SCENE:

Kjøpmannsstuen Hanseatiske Museum, til 15.5.

High Noon Kunstakademiet, til 22.5.

The Bergen Accords Hordaland Kunstsenter, til 19.6.

Tema: Afghanistan Galleri 3.14, til 19.6.

Fragment fra fortida

Bergen Museum, til 21.12.

Bevare meg vel

Bryggens Museum, til 22.12.

Annet

Nordiske Mediedager Grieghallen, ons til fre.

Lynkurs i hukommelse Studia NHH, tors 1000.

Store Lungegårdsvann, tors 1800.

Dagene – Russefest

Gamle Rådhus, ons 1400.

Norli Galleriet, ons 2000. Tomas Espedal

Litterær vandring

Galleri Nygaten, tirs 2200.

La Masquerade

Bergen, tirs 0700.

17. mai

Ad fontes, lør 1900.

Eurovisionkveld

Torgallmenningen, lør 1100.

Innsamlingsaksjon Lions Club

Logen Teater, fre til søn.

Bergen Tattoo Convention

Festplassen, fre 1530.

Klimafanfare

Kvarteret, tors 2100.

Rock Band Rock-off

Studia Studentsenteret, tors 1900.

Fra Kings Bay til kongens bord

Knipsu, til 15.5.

Anja Ulset

Permanenten, til 15.5.

Designing relations

Bryggens Museum, til 14.5.

Arven etter Nansen

UTSTILLING:

Ole Bull Scene, til 28.5.

Ylvis 4

DNS, til 21.5.

Alt om min mor

Forum Scene, til 16.5.

Grease

Studio USF, til 12.5.

Klisjéreise

Impulssenteret, søn 1500.

Danseforestilling

Kvarteret, lør 1830.

Melodi Grand Prix: Helaften!

Rick’s, fre 2000. Christoffer Schjelderup, Adam T, Olav Haugland, Anders McAuley, André Ulveseter

Stand Up Bergen

Logen Bar, 2000.

Crimepro

Rick’s, ons (11.5.) 2000. Christoffer Schjelderup, Adam T, Olav Haugland, Anders McAuley, André Ulveseter

Stand Up Bergen

Åpent rollespill: FN i VestSahara

Cinemateket, ons 2000.

King of Kong

Cinemateket, ons 1800.

Tron

Cinemateket, tors 1800, søn 2000.

De ubestikkelige

Cinemateket, ons 2000, tors 2015.

Cinemateket, ons 1800.

Scruffy Murphy’s, 2200.

The Rolling Clones Madam Felle, 2230.

The Last Days of Disco

SØNDAG: Engegårdkvartetten Bergen Kunstmuseum, 1500.

Audun Ellingsen solo Landmark, 2000.

MANDAG: Blue Goat Ulriken, 1400.

Orquesta Cuba Tropical Verftet, 1930.

Bon Scotch Kvarteret, 2200.

Garage, 2200.

Garage, 2100. De Høje Hæle, The Branded, Me And My Little Sister

Mike Gallagher Trio

TIRSDAG:

Scruffy Murphy’s, 2200.

The Go-Homes!

Sólstafir + Solstorm Hulen, 2200.

Nese Rastafari + King Klang Lydsystem Kvarteret, 2200.

Aristocats Glade Rosenkrantz, 2200.

17. mai-konsert FMKV Grieghallen, 1400.

Almost Brothers Scruffy Murphy’s, 2200.

ONSDAG:

Garage, 2200.

Tradegy, Blood Command, Livstil og Vestindien

Madam Felle, 2100.

Nystemte

Edvard Griegs Plass, 2000.

Katie Melua

Scruffy Murphy’s, 2200.

Mike Gallagher Trio

Garage, 1900.

Monsters of Rock

Big Business Band

Torgallmenningen, 1800.

The Rolling Clones Madam Felle, 2230.

LØRDAG: Universitetets symfoniorkester Korskirken, 1400.

Strings Attached? Verftet, 1900.

Hundefest

Hulen, 2100. Fjorden Baby!, Razika, Scharner, Special Needs

Helhus

Kvarteret, lør 2100. The Sadies, Angel, To The Lions

11. mai - 18. mai 2011

Sommerjobb i Bergenstudenten!

Vil du hjelpe ferske studenter med å finne bolig i Bergen?

Målet med prosjektet Bergenstudenten er å bistå studenter i å finne et sted å bo i Bergen. Dette gjøres gjennom å gå på visninger for studenter som ikke selv har anledning til det, samt gjennom boligrådgivning.

Ta i mot henvendelser fra studenter som trenger leilighet i Bergen Gå på visning for studentene som ikke kan gå selv Opplyse om lov, rett og plikter som gjelder for leietakere/utleier Svare på generelle spørsmål om leiemarkedet i Bergen Vi søker 4 medarbeidere

Arbeidsoppgaver: • • • • •

Generell informasjon:

• Arbeidstid er 9.00- 16.00 alle ukedager, men kan variere etter etterspørselen • Arbeidsperioden er fra 20.6 til 20.8

Dersom du er interessert, ta kontakt med Madelen på 92830184, eller send mail til info@bergenstudenten.no. Mer informasjon om prosjektet finner du på bergenstudenten.no Fristen er 17. mai 2011.