Studvest 2011 17 by Studvest

STUDVEST Kommentar

Magasin

Kultur

nILS HENRIK NILSEN

Tusenårsyrkene

BRYGGEN

– Gjestfrihet på prøve

Kunsthåndverk på egne premisser

Bergens ansikt utad får et løft

SIDE 3

SIDE 21-25

SIDE 28

Onsdag 18.05. Nr. 17, 2011 Årgang 67 www.studvest.no

sommer magas

Sommerøltest

Sommerquiz Den store festival guiden Tusenårsyrkene

– Juss-fakultetet oppfordrer til lovbrudd

Illustrasjon: BenedIkte

pettersen

NYHET

Foto: Chris ronald hermansen

• Sensorene «skal ta utgangspunkt i den ’gjennomsnittlige besvarelse’, som skal gis C», sto det i sensorveiledningen til JUS111-eksamen. • – En oppskrift på normalfordeling, sier jusstudent Even

Sørland, og får støtte av studentleder Tine Blomfeldt. – Sensorene bes om å normalfordele. Dette er brudd på loven, mener hun. En fattig sommer BAS-studenter jobber hele sommeren mot en avsluttende eksamenen i august. Harald Brynlund overlever på kredittlån.

side 8-9

Arkivfoto: Ida kjørholt

kultur

SIDE 4-5

Foto: marie havnen

SLUTT FOR KLUBBKONSEPT Electric Café og Smakverket har avsluttet samarbeidet. – Bergen har blitt som et uland på elektronisk musikk, mener Vegard Moberg.

Studvest søker nye journalister! Studvest søker nye journalister til nyhets-, kultur- og fotoredaksjonen. Se baksiden.

SIDE 28-29

18. mai 2011

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Anders Jakobsen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Tore Friestad

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Gerd Margrete Tjeldflåt Fotoredaktør: Emil Weatherhead Breistein Kontakt oss på studvest@uib.no

Synspunkt. Vi skal ta noen av de viktigste valgene i livet nå som studenter.

Leder.

Velg land med omhu

•

USA, Australia og Storbritannia vinn kampen om utvekslingsstudentar frå både UiB, NHH og HiB. I Studvest denne veka uttrykkjer både akademia og næringsliv misnøye med denne trenden, både fordi land som Tyskland og Kina er viktige handelspartnarar for Noreg, og fordi me treng fleire med framandspråkleg kompetanse utover engelsk. Men kva skal til for å få meir variasjon? Er det studentane eller lærestadane som må tenka nytt?

•

Fellesnemnaren for utvekslingsvinnarane er at dei er engelskspråklege. Den viktigaste grunnen til at studentar reiser dit, er fordi ein har kjennskap til språket. Her har lærestadane høve til å gjera ting lettare. Overlevingskurs i tysk, kinesisk og andre språk burde vera eit tilbod ved lærestadane. Slik det er no, skjer dette i hovudsak ved vertsuniversiteta. Men kanskje ville fleire tort å kasta seg ut i eit nytt framandspråk om det skjer i det trygge heimlandet? UiB har planlagt ei innføring i tysk, noko som er ei positiv utvikling, men her kan det gjerast meir.

•

Samstundes er det kanskje ikkje berre språk som ligg bak den einsformige utvekslinga til bergenstudentane. Ein skal ikkje sjå vekk frå at dykking i Australia eller storbyane i USA lokkar meir enn pølser i Tyskland. Sit norske studentar så godt i det at utveksling først og fremst er blitt eit høve til å ta ein veldig lang ferie? I så fall bør me vakna. Medan ein er i utlandet kostar ein den norske stat store mengder pengar, og me spyttar ein del i potten sjølv. Dette skal vera ei investering, og det blir feil å berre velja det som ser lettast og mest kjekt ut. Det kjem ei framtid, med ein arbeidsmarknad å komma seg inn på. Og ingenting tyder på at den arbeidsmarknaden kjem til å bli lettare enn før.

Resultatet vil forme oss og påvirke vår fremtid. I en tid hvor valgmulighetene aldri har vært større: Hva gjør denne friheten med oss?

Friheten til å velge Er den stadig mer omfattende friheten blitt en byrde? Idealet i den indusKulturjournalist trialiserte verden er frihet til å velge. Dogmet er; større utvalg er lik større frihet, større frihet er lik mer velferd. Psykolog Barry Schwartz studerer forVi skal i løpet av studietiden skaffe holdet mellom valgfrihet og psykologi. oss utdannelse, kjæreste, hobbyer og I boken «The Paradox of Choice» hevder jobb. Valgene du ender opp med å ta han at overfloden av valgmuligheter i får betydning for deg resten av livet. dagens vestlige samfunn ikke fører Hvordan vet jeg t i l lyk ke, men at jeg bruker tiden t i l for t v i le l s e. Problemet er at det riktig? Hvorda n Siden 1945 har enorme utvalget av kan man være tilantallet depresfreds med det man muligheter kan skape sive mennesker velger å gjøre, når paralyse, heller enn tidoblet seg i den det er så mye å frigjøring vestlige verden. velge blant? Gjør En epidemi i det alle avgjørelsene oss mer oppgitte og moderne samfunnet. Er det på tide mindre lykkelige? Man blir fortalt fra å utfordre dogmet om utvalg og velman er liten at bare man bruker tiden ferd? godt nok og jobber hardt, kan man bli akkurat hva man vil. Det handler om Problemet er at det enorme utvalget å gripe dagen, bruke tiden og jobbe av muligheter kan skape paralyse, hardt. Implisitt i alle valg vi gjør ligger heller enn frigjøring. Implisitt i alle en avvisning eller oppfyllelse av dette valg ligger en avvisning av alternatipotensialet. Skulle vi mislykkes, har vi vene. Går jeg på supermarkedet for å ingen å skylde på. kjøpe meg tomatsaus har jeg kanskje THOMAS GEORG NORDAL

30 valgmuligheter; altså skal jeg velge en, og avvise 29. Resultatet blir nok at jeg ender opp med en bedre tomatsaus, mer tilpasset mitt behov, enn jeg ville gjort om der kun fantes tre tomatsauser, men som flere studier har vist, vil jeg sannsynligvis forlate butikken mindre tilfreds enn om valget sto mellom tre. Slik kan friheten hemme meg. Vi vet alle at stort utvalg gir oss gode produkter, tilpasset vårt behov. Paradokset er at det ikke gjør oss mer lykkelige. Jeg ønsker ikke å sloss mot økende utvalg av tomatsauser, det er jo faktisk et utrolig privilegium. Dersom forventningene mine stiger i takt med økt utvalg, er muligens hemmeligheten å senke sine forventninger. Å håndtere et økende antall muligheter er en egenskap som bør dyrkes fram, som bør snakkes om, og som vi må bli mer bevisst. Konsekvensen av å ikke gjøre det, er å leve i en tid der alt er mulig, men lykken vår drukner i høye forventninger, feile valg, og overveldende mengder tomatsaus.

•

Tips oss! tips@studvest.no

Foto: Canon

D en gode nyheita for alle studentar, er at dersom ein no grip høvet og reiser til Tyskland eller Kina, vil ein verta meir attraktiv. Så gjer det. Vær tøff og gå mot straumen. Det er heilt klart ei stor utfordring å dra til eit land der ein ikkje er heilt stø i språket. Men di større vil fordelane bli når ein kjem heim og har ein CV som skil seg ut.

Uken som gikk. Vårens siste nummer av Studvest ble sendt til trykken klokken 23.01. God sommer!

STUDVEST

18. mai 2011

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Som student er det lett å glemme at det er bergenserne som hører til i Bergen. Heldigvis har vi

buekorpsene til å minne oss om det.

Den dårlige gjesten i korpset, men likevel marsjerer bak det er en «rævedilter.»

Nils henrik Nilsen Nyhetsjournalist

I dag finnes det gutte-, jente- og blandede korps. En del av korpsene er fortsatt bitre fiender og konkurrerer jevnlig i trommedueller og eksersis – en blanding av marsjeringsmanøvre og slagoppstillinger. Begge deler er kjernevirksomheter for buekorpsene. Utenom vårsesongen driver korpsene med aktiviteter som fotball, friidrett, hytteturer, paintballkrig, kinoturer og skyting. Korpsene er styrt og drevet av medlemmene selv.

Inspirert av en artikkel i forrige ukes Studvest, stakk jeg innom markeringen av Dræggens buekorps 155-årsdag på Bergenhus festning i helgen. Jeg har bodd i Bergen i snart to år og har for lengst funnet meg til rette i byen, men da jeg stod der føltes det som om jeg var en inntrenger på erkebergensk territorium, som en jødisk bosetter på palestinsk grunn. Ikke skjønte jeg hva som foregikk heller. Dagens realitet er at tilflyttede studenter har overtatt store deler av Bergens sentrale boligområder. Barnefamiliene er borte, og buekorpsene sliter med rekrutteringen som en direkte følge av det. Ifølge Nøstet og Sydnes velforening økte andelen rene utleieboliger i området med 30 prosent fra 2007 til 2010. Mer og mer kan det virke som det er studentene som eier sentrum, og flere og flere oppfører seg deretter. Med en ubeskjeden selvtilfredshet slenger vi kommentarer om hvor bråkete og meningsløs buekorpstradisjonen er. En kjapp titt på newsfeeden på Facebook kan bekrefte den påstanden.

Vi tilflyttere trenger buekorpsene. De m i n ner oss, med trommer og fanfarer, om at vi bare er på besøk. Ingen har tvunget oss til å komme. Vi burde være i stand til å sette samme krav til oss selv som vi setter til innvandrere fra andre land: Skal man få bo her må man tilpasse seg den lokale kulturen, samme hvor snål og irriterende den er. deres. I stedet for å fordømme, Ungene ville etterligne borgervil jeg i denne omgang heller pre- vernet og lærte seg å marsjere. sentere en kort G ut te ne me d innføring. Jo armbrøster Ikke bare har vi mer man vet eller r if ler er presset bergenserne ut om buekorpsoldater, de med sene, jo van- av sentrumsområdene, sverd er off iskel igere er vi skal også gjøre narr serer. Tromme det å mislike av barna deres slagerne er dem. Det vil trommeslagere. nok overraske mange at trom- Bergen har i dag 15 aktive buemingen kun utgjør en brøkdel av korps, noen av dem er over 150 buekorpsenes virksomhet. år gamle. Buekorpsenes historie inneholder en del interessante Det begynte som ba rnelek. anekdoter:

– Rivalisering mellom korpsene førte ved flere anledninger til masseslagsmål. – Korpsene marsjerte for kvinners stemmerett og arbeiderrettigheter. – Mange buekorpsgutter deltok i motstandskampen gjennom andre verdenskrig, flere medlemmer falt.

– Å filme unge gutter i dusjen på den måten må bety at han har en diagnose

– Det viser seg at det ofte er kvinner som taper økonomisk på samboerskap

– Vi er skuffet over at man ikke har benyttet sjansen til å gjøre noe med studiestøtten

– Alle faktorer sier «ja», men hjertet sier «nei»

Carl I. Hagen, Frp-nestor, mener Trond

Gina Barstad, stortingsrepresentant for

Anne Karine Nymoen, leder i NSO, er

Birkedal har ført partiet bak lyset. (VG)

SV, vil ha en lov som skal sikre samboere.

lite fornøyd med utkastet til revidert stats-

(Aftenposten)

budsjett for 2011. (NRK)

Det er lett å kritisere tilflyttere for den arrogansen man møter byens øvrige innbyggere med. Ikke bare har vi presset bergenserne ut av sentrumsområdene, vi skal også gjøre narr av barna

Buekorpsene har også utviklet sin egen ordtradisjon: Et tidligere medlem er en «gamlekar.» En som er for ung til å være med

Bergen hadde buekorps lenge før Brann ble stiftet. Enkelte hevder til og med at det var buekorpsmedlemmer som innførte fotballen til Norge. Hvis du trodde bergensere var lidenskapelige overfor fotballaget sitt, kan du tenke deg hvordan en utakknemlig kommentar om buekorpsene setter sinnene i kok. Jeg, for min del, føler meg lite fristet til å sette gjestfriheten på prøve.

Illustrasjon: Kamilla Andersen

Sitert.

Mike Huckabee vil ikke delta i kampen om

– For få måneder siden var jeg husmor og tobarnsmamma

å bli republikanernes kandidat i president-

Nigal Jamal fikk oppfylt drømmen om

valget i USA neste år. (NTB)

Eurovision-seier. (Dagbladet)

18. mai 2011

NYHET

STUDVEST

FrP vil gi ekstrastøtte til eliteutdanning

Ein master i business ved Stanford, Harvard eller Berkeley kostar 280 000 kroner i året berre i • skulepengar, medan Lånekassen maksimalt gir 175 000 kroner i støtte. Denne differansen vil FrP fjerna med eit forslag om at staten skal dekka skulepengar full ut med stipend ved verdas 20 beste universitet. – Dei aller beste studentane våre skal ikkje stoppast på grunn av økonomi, seier FrPs kunnskapspolitiske talsmann Tord Lien til Dagens Næringsliv. – Eg er førebudd på at nokon vil opp fatta forslaget som elitistisk. Men nettopp «gutta på golvet» i industrien er tent med leiarar og fagfolk med topp kompetanse, forklarar han vidare.

Anklager Jus – Dette er brudd på loven, og meget alvorlig, sier studentleder Tine Blomfeldt.

Tekst: GERHARD FLAATEN Foto: LINN HELMICH PEDERSEN

GLAd. Bjarne Kvam, rektor ved NLA Høgskolen, tror sammenslåingen vil heve kvaliteten på de tre høgskolene.

Vil stå sterkere sammen NLA Høgskolen vil trolig slå seg sammen med to andre kristne høgskoler og bli landsdekkende. Tekst: HILDE M. SANDVæR Foto: IDA ANDERSEN

Siden i fjor sommer har det vært jobbet med fusjonssam taler mellom NLA Høgskolen, Høgskolen i Staffeldtsgate (HiS) og Mediehøgskolen Gimlekollen (MhG). – Det er en vinn-vinn situasjon for studentene, som vil bli sterkere sammen, sier Camilla Hermansen, leder for Studentutvalget på NLA Høgskolen. – Slik vi ser det har begge sko lene mye å tilføre oss, og vi til dem. Både studentene og foreleserne vil få en bedre studiehverdag ved at vi kan få et bredere studietilbud og styrke forskningsarbeidet, sier Hermansen. Hun påpeker at hvordan stu dentdemokratiet blir fordelt er en av mange utfordringer som står for tur, men at dette er noe de må

NLA høgskolen • Er den tredje største priate høgskolen i Norge. • Har en studentmasse på 1600. • Tilbyr studiene kristendom, pedagogikk, interkulturell forstå else, ex. phil. & ex. fac og skole- og førskolelærerutdanning.

ta etterhvert. – Så lenge studentene er posi tive til samarbeid, skal vi finne en løsning, sier Hermansen. Nødvendig sammenslåing – Det er rett og slett noe vi må gjøre for å overleve i et høyere utdanningssamfunn som har blitt mer kvalitativt krevende, sier Bjarne Kvam, rektor ved NLA Høgskolen. Han mener at dette, i tillegg til de større økonomiske kravene, har resultert i en nasjonal trend å slå sammen mindre skoler. – Fordelen med sammenslåing er at vi sammen kan bygge opp det vi ellers måtte bygge hver for oss, sier Kvam, og fortsetter: – Vi vil bli kvalitativt bedre over hele spekteret. Ikke bare utdanningsmessig, men også på forskning, formidling og infra struktur. Landsdekkende Rektor forklarer at eierne i reali teten allerede har sagt ja, men at det trengs et eiermøte for forma

litetens skyld. Møtet vil bli holdt allerede i juni, og rektor mener at dette må bli en kort prosess. – Vi har ett år på oss, og vi håper å stifte sammenslåingen første januar 2012, sier Kvam, og forteller at de vil starte arbeidet nå. Dette betyr at NLA Høgskolen blir landsdekkende med stu diesteder også i Oslo og i Kristiansand. – Vi vil bli mer synlige i flere byer, og håper at det resulterer i et større rekrutteringsområde, sier Kvam. Positive Staffeldtsgate var den siste skolen som sa ja til å gå inn i fusjons samtaler. Jan Gossner, rektor ved Staffeldtsgate, er fornøyd. – Vi ser positivt på at vi sammen blir nærmest 2000 stu denter, og at vi deler en felles visjon om at kristen høgskole virksomhet kan bli større og mer slagkraftig, sier Gossner.

Mediehøgskolen Gimlekollen

Høgskolen i Staffeldtsgate

• Er en privat høgskole som arbeider ut fra et kristent verdi grunnlag, og som tilbyr studier i journalistikk og kommunikasjon. • De har cirka 200 studenter og utdanner omkring 15 prosent av norske journalister. • Skolen eies og drives av Norsk Luthersk Misjonssamband, og er en del av Gimlekollen Mediesen ter som også huser flere mediere laterte selskap.

• Ble offisielt åpnet 1. august 2004, og er en videreføring av Bibelskolen i Oslo. • Tilbyr bachelor i studiepro grammene teologi og ledelse, og utøvende utdanning i musikk, menighet og ledelse. I tillegg til byr de årsstudium i kristendom, jødisk-kristne studier, og flere deltidsstudier. • Det er Normisjon og Den Evan gelisk Lutherske Frikirke som eier skolen.

Kilde: mediehogskolen.no

Kilde: wikipedia.no og his.no

Da Even Sørland mottok sensur på eksamen i JUS111, leste han gjennom sensorveiledningen. Her skriver emneansvarlig at sensorene skal «[...] ta utgangspunkt i de n ”g je nnom snittlige besvarelse”, som skal gis C. Studenter som presterer noe under gjennomsnittet skal ha D, mens besvarelser som er klart under dette skal settes til E. Kjennetegnet på en B-besvarelse er at studentene markerer seg over gjennomsnittet.» – Dette er rett og slett en oppskrift på normalfordeling. Jeg synes det er en såpass pro voserende ting å skrive i en sensorveiledning at jeg måtte klage, sier han. Sørland sendte i mars i år klage til Den sentrale klage nemnd ved UiB. Klagenemnda ventes å komme med sin avgjø relse om kort tid. Sørland sier han er trygg på at at han vil få medhold i at det er gjort formelle feil ved eksamen, men er spent på hva avgjørelsen og konse kvensene blir. Sørland mener klagenemnda bør la de som ønsker det få en ny, rettferdig vurdering. – Sensuren i denne eksamen har rett og slett blitt satt på feil grunnlag, sier han.

UNORMAL FORDELING. Even Sørland ble så oppgitt Jeg er oppgitt over at de fortsatt kjører en så åpenba

til sensorene om å normalfordele karakterene. – Formuleringen åpner for misforståe lser, og jeg har full forståelse for at klageren har oppfattet den på den måten han har. Uklarheten som formule ringen skaper er uheldig i seg selv, sier Jorem. Lovbrudd Viserektor for utdanning Leder for Studentparlamentet ved UiB, Kuvvet Atakan, tolker ved Universitetet i Bergen (UiB), heller ikke sensorveiledningen Tine Blomfeldt, sier sensorvei som en instruks til sensorene om ledningen i beste fall åpner for å normalfordele karakterene på tolkning, og er enig i kritikken eksamen, men er enig i at formu til Sørland. leringen ikke er lett å tolke. – I og med at sensorveiled – Den er tvetydig og burde ningen er utarbeidet til den vært gjort annerledes. spesifikke oppgaven, forstår Atakan er klar på at nor jeg det sånn m a l f o r d e l i n g at sensorene av ka ra kterer Dette er rett og slett bes om å nor ikke skal fore en oppskrift på normalma lfordele komme. ka ra k terene fordeling – Det vil være Even Sørland om sensorveiledningen i v e d d e n n e Forvaltningsrett I feil å legge vekt eksamen. på g jen nom Dette er brudd på loven, og snittskarakteren i sensuren. Vi meget alvorlig, sier hun. tar avstand fra å la statistikken Leder ved Juridisk Student styre karakterene, sier han. utvalg (JSU), Henrik Jorem, reagerer også på formuleringen Klart regelverk i sensorveiledningen, men opp I retningslinjene for karakterset fatter den ikke som en instruks ting ved Det juridiske fakultet

STUDVEST

18. mai 2011

Skuffa igjen

Omfattande kopiering i Trondheim

dentar må bruka dyrebar lesetid på å jobba for å ha noko å leva av i sommar. Likevel avventar regjeringa å styrka studentøkonomien, skriv leiar Anne Karine Nymoen i ei pressemelding. I budsjettet foreslår regjeringa ei eingangsbevilgning på 30 millionar kroner til utstyr og rehabiliteringsprosjekt. – Dette forslaget vil bidra til betre rammevilkår for å driva god forsking og utdanning, hevdar minister for forsking og høgare utdanning, Tora Aasland.

levere det inn som eit sjølvstendig arbeid. Universitetsavisa skriv at professor Bjarne Foss og stipendiat Tor Aksel Heirung gjennomførte ein stikkprøve ved universitetet, og fann at 20 prosent av leverte opp gåver på eit emne kvalifiserte til juks. – Sjølv om koking som fenomen ikkje er noko nytt i sivilingeniørfaga, blei eg sjokkert over omfanget, grada av klipp-og-lim og mangelen på sjølvstendig arbeid, seier Heirung til Universitetsavisa.

Revidert nasjonalbudsjett vart lagt fram fredag 13. mai, og Norsk Studentunion måtte nok ein gong • innsjå at elleve månaders studiestøtte ikkje vert prioritert. – No er det eksamenstid, men mange stu-

På Gløshaugen ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) er det eit stort problem • at studentane driv med såkalla koking, å kopiere løysingsforslag til oppgåver som ligg på Internett, og

uss for normalfordeling Nyhetskommentar

Urettferdig karaktersetting fordeling blir det meningsløst å sammenligne karakterer på tvers av årskull. Karakterene man får har mye å si for hvor man får sin første jobb. Det er i dag hard konkurranse om jobber for nyutdannede, særlig innen juss, og man konkurrerer mot personer fra andre utdanningssteder og personer som har fullført sin utdanning på andre tidspunkt. Den første jobben er for mange den viktigste jobben man får, fordi den staker ut veien for en fremtidig karriere. Derfor er det viktig at man har det utgangspunktet man fortjener når man befinner seg på startstreken. Samfunnet taper også dersom karakterene ikke gir et korrekt bilde på kompetanse og evner. Vi trenger de skarpeste hodene, de som har fortjent sine gode karakterer. Derfor er det viktig å hindre at normalfordeling forekommer ved noen av landets utdanningsinstitusjoner.

Anders Jakobsen Ansvarlig redaktør

Karaktersetting har ulike oppgaver, som å belønne gode prestasjoner. Karakterene har også en samfunnsfunksjon, nemlig å sortere. De skal gjøre slik at man er i stand til å skille «klinten fra hveten». Man skal kunne finne ut hvem som har mest kompetanse eller er mest egnet. For at denne funksjonen skal ha noen som helst samfunnsmessig effekt, forutsettes det at man blir vurdert ut fra like kriterier. Dette skjer ikke om man normalfordeler. Da vil en så og så stor del av årskullet få A hvert år, uavhengig av hvor høyt nivå kullet holder. Man vil ikke få noen variasjon i antall toppkarakterer. Dette er dypt urettferdig for studenter som tilfeldigvis er på kull som er over gjennomsnittet flinke, mens de som er på dårlige kull får en ufortjent belønning. Ved normal-

t da han leste sensorveiledningen at han bestemte seg for å klage. – Juss-fakultetet har gjentatte ganger lovet opprydding i dette her. art feil praksis, sier han.

(Juss) som var gjeldende da eksamen ble avlagt, heter det at «Det understrekes at det ikke skal skje en normalfordeling innenfor den enkelte sensurkommisjon...». Ifølge fakultetets uttalelse i forbindelse med klagen ble disse retningslinjene sendt ut til sensorene sammen med sensorveiledningen. Henrik Jorem er imidlertid ikke trygg på at dette veier opp for den uheldige formuleringen. – Jeg vil tro de fleste sensorer først og fremst forholder seg til

sensorveiledningen, dermed må man være veldig forsiktig med hvordan man formulerer seg her, sier JSU-lederen.

Store konsekvenser

Even Sørland undrer seg over forståelsen Juss har av karaktersystemet, og synes det er merkelig at normalfordeling av karakterer fortsatt er et problem åtte år etter at karaktersystemet ble innført. Han er bekymret for hva praksisen får å si for studentene.

Eksamensresultat JUS111 Normalfordelingssjikt

– Konsekvensen av praksisen på Juss blir at karakterene fra Det juridiske fakultet ved Univer sitetet i Bergen blir ubrukelige. De sier ingenting om prestasjonen din i forhold til det faglige innholdet på kurset; de sier bare noe om hvordan du ligger i forhold til de andre som tilfeldigvis tok eksamen den dagen.

39% 30% 24% 25%

Saken oppdateres på Studvest.no

12%

– Trygg på at klagen forkastes mentere innholdet i klagen eller kritikken som fremkommer i denne saken utover det som står i brevet til Klagenemnda. Han understreker at han mener Jussfakultetet har et godt kvalitetssikringssystem som er i samsvar med norsk rett, og sier han er trygg på at klagen blir forkastet. – Er du enig i at formuleringen i sensorveiledningen er uheldig? – Jeg har ingen kommentar utover det vi har skrevet til

25%

10% 5%

Karakter:

I Det juridiske fakultets uttalelse til Klagenemnda i forbindelse med klagen, signert dekan Asbjørn Strandbakken, heter det at: «Fakultetet kan ikke se at det er noe grunnlag for å tolke sensorveiledningen som et pålegg til sensorene om å bedømme oppgavene relativt til hverandre i stedet for etter såkalt absolutte kriterier.» Strandbakken vil ikke kom-

21%

Klagenemnda. – Hva er prosedyrene for kvalitetssikring av sensorveiledninger ved Juss-fakultetet? – Jeg vet ikke detaljene, men vi har et godt nok sensursystem, og vi har ikke fått signaler på at vårt system for sensur eller avvikling av eksamen er problematisk. Vi forholder oss til det som er gjeldende rett ved universitetet, sier Strandbakken.

10%

NORMALFORDELING • Normalfordeling innebærer at eksamenskarakterer fordeles slik at 10 % får A, 25% får B, 30 % får C, 25 % får D, og 10 % får E. • For hele studentkull er det grunn til å tro at det over et lengre tidsrom skjer en fordeling av karakterer i samsvar med normalfordelingen. Dette skal imidlertid være et resultat, og ikke et mål. • Å aktivt gå inn for en normalfordeling av eksamenskarakterer er i strid med Universitets- og høyskoleloven. Forarbeidene til Universitets- og høyskoleloven av 2005 sier at «det

ikke på forhånd er definert en fast karakterfordeling som hvert enkelt kull eller hver enkelt studieenhet skal presses inn i». • Karakterskalaen skal være absolutt og kriteriebasert. Dersom en prestasjon tilfredsstiller kriteriene for en karakter, skal man gi denne karakteren uavhengig av hvordan fordelingen av de øvrige karakterene i eksamenskullet er. Kilder: Universitets- og høyskolerådet, Forarbeidene til Universitets- og høyskoleloven

18. mai 2011

STUDVEST

NYHET • Sommerjobb

Underbetalt og redd for sjefen Jente (19) får 50 kroner i timen under tariff avtalen fordi bedriften ikke er organisert. Selv er hun, som mange, redd for å organisere seg. Tekst: HILDE M. SANDVÆR Foto: ida andersen

TARIFFAVTALE FOR VAREHANDEL, HOTELL OG REStAURANT • Ifølge tariffavtale for varehandel, hotell og restaurant, ligger grunnlønnen på 141,76 kroner i timen for 37,5 timer jobb i uken, uten fagbrev. • I tillegg kommer 19,88 kroner fra lørdag klokken 14, og hele søndag. • Kveldstillegg er 10,47 kroner mellom klokken 21 og 24, og etter 24 36,63 kroner.

– Jeg løp grinende hjem fra jobb etter å ha blitt skjelt ut av sjefen, forteller jenta, som ønsker å være anonym. Hun hadde ikke fått noen opplæring i bedriften, men sjefen mente at hun burde Satsene i forhold til tarifflønn kunnet mer siden hun hadde tilsier at hun skal ha 141,76 jobbet der en stund. kroner i timen i minimumslønn. Jenta sitter på kontoret til I tillegg kommer helgetillegg og Drevat Hisenaj, leder for Hotell- kveldstillegg. Jenta får 113 kr og restaui timesl ønn ra nt a rbeider- Jeg løp grinende uansett. fo r e n i n g e n i hjem fra jobb etter å ha – J e g f ø l e r H o r d a l a n d . blitt skjelt ut av sjefen meg sny tt, D e t e r i k k e Jente (19) sier jenta når første gang Hisenaj viser hun har vært i kontakt med henne papirene for tariffavFe l lesforbu ndet side n hu n taler. startet deltidsjobben sin for Hun forteller om stor fornoen år siden. Drevat lytter til sk jel lsbeha nd l i ng i n nen for jenta når hun forteller om ube- bedriften. Noen får 139 kroner i hagelige hendelser. Han kjenner lønn, andre 120. godt til forholdene i bransjen. – Jeg har det likevel ikke – Det er en tøff bransje der verst. Noen som begynte etter daglig leder ofte har veldig sterk meg får 110 og 80 kroner i timen, ordbruk. Det kan være skrem- sier jenta, som forsikrer at hun mende for unge arbeidstakere, har sett lønnslippene til medarog spesielt i deres første jobb beiderne. trenger de støtte, sier Hisenaj. – At andre som er like gamle får så mye mindre i lønn er dis– Har egne regler kriminerende, svarer Hisenaj. Hisenaj forteller at dette ikke er et enkeltstående tilfelle. Organiserer seg ikke – Jeg får daglig telefoner fra I Norge finnes ikke minstelønnsunge mennesker som er redde lover for de som ikke er organifor sjefen sin. Det er ofte arbei- serte. Organiserer du deg har du dere fra bedrifter vi ikke har krav på fast tarifflønn. tariffavtale med, sier Hisenaj. – Dermed er det veldig synd – De vet at de gjør ulovlige at mange unge ofte ikke tør å ting, og vil dermed ikke sam- organisere seg. Ungdommer arbeide med en organisasjon, trenger å komme inn i arbeidsmener jenta. livet, men burde ikke utnyttes, H u n f o rmener Hisenaj. sikrer Hisenaj Når jeg forteller om I f jor s k re v om at hun flere reglene sier de bare at Studvest at g a n g e r h a r det har egne regler omtrent to klaget på lønn Jente (19) tredjedeler av og a rbeidsstudentmassen forhold, men reaksjonene fra som er i arbeid ikke er organisjefen har ikke vært imøtekom- sert. mende. – Når jeg sier fra om reglene Ubegrunnet trekk i lønn sier de bare at de har egne regler, Tom for timelister og kluss i utbeforteller jenta. taling av sykepenger og lønn ved overtid. Jenta ramser opp flere Forskjell i lønn eksempler på problemer som har

TØFF BRANSJE. Drevat Hisenaj, leder for Hotell- og restaurantarbeiderforeningen i Hordaland, opplyser jenta om hva hun har krav på i jobben sin. Han forsikrer henne at hun ikke er den eneste i bransjen som sliter med rettighetene sine.

oppstått gjennom årene – Selv om jeg of te i k ke rekker å ta matpause på dager jeg jobber åtte timer, trekker de meg i lønn for lunsj. Det har skjedd flere ganger at de bare

stryker over det jeg har notert, og når jeg spør hvorfor, husker de ikke, forteller jenta. Fellesforbundet har nå tatt tak i saken, og Hisenaj forteller at jenta skal opp i lønn.

– Det er to andre i bedriften som også er underbetalte, og jeg har gitt beskjed om at de skal bli satt opp i lønn alle tre. Det er likevel synd at det skal måtte gå så langt, mener Hisenaj.

STUDVEST

18. mai 2011

NYHET • Sommerjobb

Alle unge arbeideres vaktbikkje Manglende arbeids kontrakt og seksuell trakassering er noen av tilfellene LOs som merpatrulje møter på arbeidsplasser rundt om i Norge. Tekst: Yvonne røysted Foto: ida andersen

Som en del av LOs sommer patrulje vil Kine Dale, orga n i s a sjon smed a rb eider i L O Horda la nd, og Elise Dåvø y, ungdomssekretær i LO Bergen, hindre bergensungdommen i å bli utnyttet av arbeidsgiverne sine. Hvordan jobber dere? – To uker hvert år er Sommer patruljen på besøk hos over 5000 bedrifter rundt om i Norge. Vi spør om vi får snakke med sjefen, og om det er greit at vi prater med de ansatte. Hvis det er ting å reagere på, snakker vi med sjefen igjen og påpeker at alt kanskje ikke er helt på stell. De får stort sett muligheten til å rette opp der og da. Når proble mene er store sender vi saken videre, enten til LO eller andre orga n isasjoner bedr if ten er medlem av. Hvordan vet dere hvilke steder dere skal oppsøke? – Vi baserer oss på tips, og mottar som regel ett til to per uke. Vi har en annonse i gatemagasinet

sommerpatruljerer. – Ungdom i sin første jobb vet ofte ikke hvilke rettigheter de har, og utnyttes lettere, mener Elise Dåvøy. Her med kollega fra LOs sommerpatrulje, Rune Eklund Breisnes.

Megafon i juni, og står på stand lørdagen før vi skal patruljere. Vi sender også ut en pressemelding der vi oppfordrer til å sende inn tips om steder det kan være hen siktsmessig å besøke. Hv ilke t y pe br udd se r de re oftest? – Mangel på arbeidskontrakt, overtidsbetaling, lønnsslipper og timelister er typiske småting vi ofte ser. I hotell- og restaurant bransjen ser vi flere mindreårige

som står i bar og som jobber nat tevakter. Så er det gjerne et par mer alvorlige tilfeller, der vi for eksempel har observert arbei dere uten sikring på tak. Da har vi ringt til Arbeidstilsynet, da det er de som har myndighet til å gripe inn. Er noen grupper mer utsatt enn andre? – Både ungdom i sin første jobb og innvandrere som jobber i Norge om sommeren vet ofte

ikke helt hvilke rettigheter de har, og hva de har krav på. De får lavere lønn, og arbeidsfor holdene er generelt ikke slik de burde være. De utnyttes lettere fordi de er uvitende om arbeids miljøloven. Har dere noen skrekkhistorier? – For noen år siden hadde vi en sak der et firma opparbeidet seg en del gratis arbeidskraft ved å ansette personer i ubetalt prø vetid for så å sparke dem når

prøvetiden var over. Vi har også kommet inn på arbeidsplasser der vi har reagert i forhold til hvorda n sjefen behandler sine ansatte, da kan skje spesielt de kvinnelige. Ofte ønsker de ikke å gå videre med saken i frykt for konsekvensene på arbeidsplassen. Men når vi ser tydelige tegn på trakassering, gir vi klar beskjed til sjefen om at vi kommer til å ta det videre hvis ikke det endrer seg.

Still krav til sommerjobben Arbeidskontrakt • Alle har krav på en skriftlig arbeidskontrakt – uansett hvor kort tid jobben varer. • Arbeidsmiljøloven beskytter deg selv om du ikke har kontrakt. Opplæring • Du skal ha lønn i opplæringstida. • Opplæringen skal blant annet om fatte: Hvordan jobben skal utføres, hvilke regler som gjelder for helse, miljø og sikkerhet og hvilke regler og lover som gjelder på arbeidsplas sen. • Dersom det er påbudt å bruke ver neutstyr i jobben, skal arbeidsgive ren både skaffe og betale utstyret for deg. Lønn • Uten medlemskap i en fagfore ning er det ingen regler som regule rer lønnsnivået ditt.

• Tariffavtale er en avtale mellom en arbeidstakerorganisasjon og arbeidsgiveren om lønnsnivå og andre forhold. Lønnsslipp • Det er arbeidsgiverens plikt å gi deg lønnsslipp. Hvis ikke arbeids giver betaler skatt av lønnen din videre til skattemyndighetene, er det du som får smellen. Trekk i lønn • Arbeidsgiver har ikke lov til å foreta trekk i lønn eller feriepenger hvis dere ikke har inngått avtale om det. • Har bedriften tariffavtale er du sikret lønn for alle «røde» fridager. Uten tariffavtale har du bare krav på lønn for 1. og 17. mai. Overtid • Overtidsbetaling er det tillegget

du skal ha når du jobber lengre enn ni timer om dagen og 40 timer i uka. • Du skal ha minst 40 prosent til legg når du jobber overtid. Hvis du blir syk • Dersom du har jobbet i minst fire uker hos samme arbeidsgiver har du rett til sykepenger fra første sykefraværsdag. • De første to månedene av arbeids forholdet må du ha sykmelding fra lege for å få rett til sykepenger. • Arbeidsgiveren skal dekke lønna de første 16 dagene, deretter har du rett på sykepenger fra Folketryg den. Lønn ved konkurs • Du har krav på lønn selv om arbeidsgiveren går konkurs, eller må innstille driften på grunn av for stor gjeld.

Pauser • Du har rett til minst en hvilepause hvis du jobber mer enn fem og en halv time om dagen. • Har du åtte timers arbeidsdag, skal du ha minst en halvtimes pause i løpet av dagen. • Hvis du ikke kan gå fra arbeidsste det i spisepausen, skal spisepausen regnes som en del av arbeidstida, og skal være betalt. Likestilling • Likestillingsloven fastslår at gutter og jenter skal ha lik lønn for arbeid av lik verdi. Feriepenger • Du har krav på feriepenger uan sett hvor lang tid du har jobbet. • Både vanlig lønn, tillegg og overtid skal regnes med i feriepen gegrunnlaget.

Sluttattest • Du har krav på skriftlig sluttattest som blant annet skal fortelle hva du har gjort og hvor lenge du har job bet i bedriften. Oppsigelse • Arbeidsgiveren må ha svært gode og saklige grunner for å kunne si deg opp. Det er ikke god nok grunn å ikke være fornøyd med arbeids innsatsen din. • En oppsigelse må være skriftlig for å være gyldig. • Oppsigelsestida er på minst en måned og er den samme enten du sier opp selv eller du blir sagt opp. Kilde: www.LO.no

18. mai 2011

STUDVEST

NYHET

Tar kred Diplomstudentene ved Bergen Arkitektskole har eksamen i august, og må bruke sommeren på forberedelser. Alt uten en krone i støtte fra Lånekassen. Tekst og foto: CHRIS RONALD HERMANSEN

SNART FERDIG. I mars overlét Ole Hallvard Dyrbekk (stående) plassen sin på masterlesesalen til Christopher Tønnessen. I motsetnad til Dyrbekk skal Tønnessen levera oppgåva si om ettermælet til norske statsministrar til normert tid, 1. juni.

To av tre masterstudentar leverer for seint Følgjene blir tapte inntekter for både studenten og samfunnet. Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLÅT Foto: Marie Havnen

Normert tid på to år vert ofte for kort tid når masteroppgåva skal leverast. Slik vart det i alle fall for Ole Hallvard Dyrbekk, som leverte masteroppgåva si i samanliknande politikk i mars, nesten eitt år etter den skulle vore inne. – Ei rekkje grunnar spelte inn. Eg var på utveksling i Tyskland semesteret før eg byrja på oppgåveskrivinga. Der hadde eg innlevering 20. september, som gjorde at eg kom seint igang her heime. Dessutan hadde eg mykje litteratur og ein komplisert metode å setja meg inn i, forklarar Dyrbekk. Men han er langt frå å vera åleine. Tal frå Universitetet i Bergen (UiB) viser at masterstudentar i 2010 gjennomsnittleg produserte 45 av 60 mogelege studiepoeng i året. På Det samfunnsvitskaplege fakultet (SV)

ved UiB fullførte berre 57 av totalt 151 masterstudentar på normert tid. Det utgjer 37,7 prosent. Positiv utvikling Sek sjon ssjef på SV, I ng r id Christensen, fortel at dette talet trass alt er høgare enn for nokre år sidan. Av masterstudentane på SV som skulle fullføra i 2007 klarte berre 25,8 prosent det innanfor normert tid. I 2006 var talet endå lågare. – Dette er noko me har fokus på. Men det har vore ei betring, og eg opplever at det har vore ei haldningsendring blant studentane. I dag er det svært mange som leverer berre eitt semester for seint. Tidlegare var studentane gjerne åtte til ti semester for seine, fortel ho. Også visedekan for utdanning på SV, Olaf Smedal, deler den oppfatninga. – Det som er viktig er kor langt over normert tid ein leverer. Det er nesten ingen igjen som held på veldig lenge, slik mange gjorde før 2003/2004. Og inntrykket mitt er at dagens studentar ver-

keleg ønskjer å bli ferdige til normert, eller om lag normert tid. – Tærer på sjølvtilliten Dyrbekk bekreftar dette, sjølv om det for han var nødvendig å bruka lengre tid. – Fagleg sett følte eg at eg fekk noko igjen for dette, men ein vil jo bli ferdig. Det tærer på sjølvtilliten å levere for seint, og i tillegg er det økonomisk vanskeleg. Ein skuldar jo Lånekassen studiepoeng. Sjølv enda eg opp med å bruka sparepengane eg skulle brukt på hus, fortel han. Smedal påpeikar at også samfunnet dreg nytte av at studentane fullfører så raskt som mogeleg. – Det er jo gunstig å ha folk i arbeid framfor i utdanning, seier han. Nok tid Ingrid Christensen trur ikkje det er late studentar som gjer at så mange av dei ikkje rekk tidsfristen. Ho trur heller studentane har for mykje å gjera utanom studiet. – Diverre har me eit system

der mange har jobb ved sida sjølv om studia eigentleg er føresett at ein gjer det på heiltid. Det trur eg kan spela mykje inn, seier ho. Dyrbekk kjenner seg derimot ikkje igjen. – Då har ein for stort fokus på jobb. Sjølv jobba eg minimalt i den tida, som seminarleiar. Ein får heller leva sparsamt, seier han. Verken han, Christensen eller Smedal trur likevel to år til master er for kort tid. – Det gamle hovudfaget gjekk også over to år. Det har ikkje skjedd noko med kva som er normert tid, påpeikar Smedal.

- Jeg merker at jeg ikke klarer å ha hodet på rett plass under slike forhold. Dette er den perioden i min studietid hvor det er mest kritisk at jeg presterer, og da er det ikke bra at jeg må snu hver krone for å få råd til mat, sier Harald Brynlund, diplomstudent ved Bergen Arkitektskole (BAS). Han har tatt opp kredittlån for å overleve i eksamensperioden, som etter en studieløpsendring som trådte i kraft i 2004, har foregått i august. 13. mai slapp regjeringen sitt reviderte statsbudsjett for 2011, uten noen lovnad om endringer i studiestøtten for studentene. Selv om Brynlund mener mye kunne vært løst ved utvidet studiestøtte, forteller han at ikke alle arkitektstudentene er enig i det. – Omtrent halvparten mener at mer penger fra Lånekassen er feil vei å gå. Eldre studenter er veldig bevisst på at pengene skal tilbakebetales, forteller Brynlund. Diplomstudenten er bevisst

SiB beste st En ny brukerundersøkelse viser at Bergens studenter er fornøyd med jobben SiB gjør. Tekst: TORE FRIESTAD Foto: anders helgerud

STUDIEPOENG I ÅRET PER MASTERSTUDENT 2007: 40,8 2008: 43,1 2009: 44,2 2010: 45,0 Kjelde: UiB

– Hele 87 prosent av bergensstudentene sier at de er fornøyd eller meget fornøyd med tilbudet vårt. Dette viser at vi er på god og rett vei, mener Egil Pedersen, adm i n ist rerende direktør i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Totalsummen viser at SiB er den studentsamskipnaden i Norge studenter er mest fornøyd

STUDVEST

18. mai 2011

NYHET

dittlån for å overleve på at skolen fritt setter opp stu dieløpet etter eget ønske, men er klar på hvor han mener ansvaret ligger. – Problemet ligger hos politi kerne som har fastsatt et regel verk som er fryktelig firkantet. Studiestøtten må kunne tilpasses ulike studentgruppers behov. En arkitektstudent har obligato riske materiell-, reise-, og skole pengeutgifter som mange andre ikke trenger å tenke på. Noe må gjøres, sier Brynlund. Ny prøveordning underveis Rek tor ved BA S, Ma r ia n ne Skjulhaug, kjenner til problemet diplomstudentene står overfor. Rektoren forteller at det er pro blematisk å samordne eksa mensperioden med Lånekassens utbetalinger. – Vi ønsker ikke at ordningen skal gå på bekostning av kvali teten på diplomarbeidene, både for skolen og studentenes del. I tillegg har vi erfart at større tidspress resulterer i sykemel dinger fra studenter, noe som gjorde at vi la eksamen til august i utgangspunktet. Sammen med ledelsen disku terer rektor nå mulige løsninger for å endre studieløpet. —Vi er fortsatt i diskusjon, og endringer kan skje allerede til neste år. Vi ønsker selvsagt det beste for studentene våre, sier Skjulhaug. – Urealistisk Henning Warloe, medlem i stor

AMBIVALENT. – Årene på BAS har vært fantastiske, men denne avslutningen gir en bismak. Det må åpnes for mer spesialisert studiestøtte, sier diplomstudent Harald Brynlund.

tingets kirke-, utdannings- og gjort, med de konsekvensene det forskningskomité, kjenner ikke får. til BAS-saken som sådan, men – Kan det være aktuelt å mener det er legge til rette studiestedets Lånekassens styrke for studiestøtte eget ansvar å ligger i de enkle og klare spesialisert til legge opp stu reglene ulike studentdieløpet best Kyrre Lekve, statssekretær grupper? mulig. – Ikke i første —Uten at jeg kjenner denne omgang, nei. I Høyre jobber vi nå saken i detalj, kan jeg si at dette blant annet med å heve lønnsni høres ut som et valg BAS har vået hver enkelt student kan ha

uten å miste retten til støtte fra Lånekassen, sier Warloe. – Styrke i enkle regler Statssek retær i Kunnskaps departementet, Kyrre Lekve, forteller at arkitektstudiet ikke kvalifiserer til økt støtte. – Lånekassens styrke ligger i de enkle og klare reglene. BASstudiets siste semester gir 60 stu diepoeng, og skiller seg dermed

ikke fra andre studentgrupper i så måte. Lekve ser heller ikke på det som sannsynlig med spesialisert studiestøtte. – I dag er det ingen faktorer som foreligger som tilsier at vi vil endre den praksisen vi har med det første, sier Lekve.

tudentsamskipnad i Norge med. – Det er motiverende å se at vi utgjør en forskjell i studenth verdagen, sier kommunikasjons leder i SiB, Marita Monsen Men selv med gode tall er SiBs ledelse klar på at de fortsatt har forbedringspotensiale. Å synliggjøre driften ligger høyt på listen, og her skal det foretas endringer i sommer. – Vi skal få nye nettsider og en forbedret grafisk profil. Dette vil hjelpe studenter med å finne det som er viktig for dem hos SiB, forteller Monsen. Minst fornøyd på NHH Undersøkelsen viser at studen tene på Norges Handelshøyskole (NHH) sin tilfredshet med SiB

er lavere enn de andre studie institusjonene, med en kunde tilfredshet (KTI) på 61, mens de andre ligger rundt 68. Hva som er grunnen til dette er usikkert, men Pedersen har en teori. – Kvinner er i undersøkelsen mer positive enn menn, og siden NHH består av to tredjedeler mannlige studenter, kan dette være en forklaring på tallene. – Samtidig er det et faktum at vi er mer synlige i sentrum, så dette spiller nok absolutt også en rolle, legger kommunikasjons leder Monsen til. Eksternansvarlig i Kjerne styret på NHH, Andreas Bjørneby, tror mest på sistnevnte forkla ring. – På NHH er studentenes for

hold til SiB stort sett en dårlig kantine og et sprengfullt tre ningssenter, så det er naturlig at studentene her ikke er like fornøyde. Likevel vil jeg si at det ofte blir for mye fokus på det negative og at imponerende tjenester som helsetilbudet blir oversett. Kaféfokus KTI-en på kafeene har gått litt opp siden 2009, men fortsatt er ikke SiB fornøyde, siden særlig prisnivået blir dårlig likt av stu denter. – Det er vanskelig å gjøre noe radikalt med dette, men i høst skal vi foreta en kartleg ging, utført av studenter i NHH Consulting, som skal være foku

sert på kafédriften, forteller Monsen. Generelt sett er SiB fornøyde med resultatet på undersøkelsen, men administrende direktør Egil Pedersen lover at de ikke skal hvile på laurbærene.

– Nå skal vi suge litt på denne karamellen, før vi hiver oss på igjen og jobber enda hardere med å forbedre det vi kan, sier han.

BRUKERUNDERSøKELSEn • Blir gjennomført annenhver vår blant studenter tilknyttet SiB. • Kartlegger studentenes tilfreds het med SiB og sentrale virksom hetsområder. • Totalt har 2565 studenter fra ut danningsinstitusjoner tilknyttet SiB svart på undersøkelsen. • Årets resultat med en KTI på 67 poeng er den høyeste som er målt for SiB, og også det beste

resultatet for noen av de elleve samskipnadene som gjennomfø rer tilsvarende målinger. • Tallet på antall studenter som er «lite fornøyd» har gått fra 27 pro sent i 2004 til 13 prosent på årets måling. Andelen som er «meget fornøyd» med SiB har økt fra 22 prosent til 47 prosent i samme periode.

18. mai 2011

STUDVEST

NYHET

Strømmer til USA og Australia Men utvekslings studentene svikter Tyskland og Kina. Tekst: SOFIE SVANES FLEM Illustrasjon: jin sigve mæland

Føles tryggere

Ved UiB er det USA, Storbritannia og Australia som topper listen, viser den ferske rapporten «Internasjonal mobilitet UiB 2010». De tre engelsk språklige landene tiltrakk seg til sammen 45 prosent av alle som reiste på utveksling. – Engelsk er et språk de fleste takler. Det å føle en trygghet i for hold til språket er med på å forme beslutningene om hvor man vil dra, sier Astri Andresen, viserektor for internasjonale relasjoner ved UiB. Mange studenter som reiser til ikke-engelskspråklige land, velger

• Tyskland: 26 studenter • Kina: 12 studenter Totalt reiste 532 studenter fra UiB på utveksling i 2010.

HøGSKOLEN I BERGEN • Tanzania: 51 studenter • USA: 44 studenter • Australia: 43 studenter • Tyskland: 1 student • Ingen utvekslingsavtale med Kina foreløpig. Totalt reiste 245 studenter fra HiB på utveksling i 2010.

• Australia: 68 studenter • USA: 47 studenter • Italia: 28 studenter • Tyskland: 13 studenter • Kina: 12 studenter

Totalt reiste 337 studenter fra NHH på utveksling i 2010.

Yaniv Cohen

likevel å ta fag på engelsk. De vil derfor få et smalere tilbud og færre valgmuligheter enn dem som reiser til for eksempel USA. Også Gunnar Grendstad, pro fessor og koordinator for USAstudier ved UiB, mener språket spiller en viktig rolle. – Det er en lavere terskel for å reise til et sted hvor man slipper å måtte lære seg et nytt språk og nye kulturelle uttrykk.

NORGES HANDELSHøYSKOLE

Reaktor |

Mens 46 studenter fra UiB reiste til Tyskland i 2007, var tilsvarende tall i fjor 26. – Vi har mange gode avtaler med europeiske land, som vi gjerne skulle sett at studentene brukte mer. Her går de glipp av gode stu dietilbud, sier Andresen. En måte å motvirke denne utviklingen på, er ifølge Andresen at instituttene lager anbefalte stu dieløp for de ulike fagmiljøene, noe flere institutter allerede gjør. I tillegg peker hun på at UiB prøver å få igang et pilotprosjekt der stu dentene får muligheten til å studere tysk ved siden av andre fag. Oppedal tror han har fått mer ut av sitt opphold i Tyskland enn om han hadde reist til et engelsk språklig land. – Jeg har fått muligheten til å lære et tredjespråk flytende. Samtidig fikk jeg også brukt mye engelsk. Han tror at Tyskland sliter med et imageproblem. – Tyskland har kanskje ikke det mest spennende bildet blant stu denter i forhold til land lengre vekke. Mange potensielle utves klingsstudenter er preget av kje delig undervisning og grammatikk fra videregående.

FOTO

– Har tilbudet

LAYOUT

Tallene bekymrer Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), som er spesielt opptatt av to land: Tyskland og Kina. Tyskland var tid ligere utvekslingsland nummer én, men man må langt ned på listene til dagens studenter for å finne et av Europas viktigste land. – Interessen står ikke i stil med hvor viktig Tyskland er for norsk næringsliv, sier kompetansedi rektør i NHO, Are Turmo. – Det er veldig viktig for norske bedrifter å kunne ansette studenter med den kompetansen et utveks lingsopphold i Tyskland gir. Dette gjelder ikke bare språket, men også den kulturelle kompetansen og nettverk man ikke får ellers. Det samme gjelder Kina. Mens kompetanse innen kinesisk språk og kultur er stadig mer etterspurt, strømmer ikke akkurat studentene til den voksende økonomien. – At norske studenter drar på utveksling til engelskspråklige land er positivt, men jeg savner en balanse, sier Turmo.

• USA: 91 studenter • Storbritannia: 87 studenter • Australia: 61 studenter

www.orangeriet.no |

Ubalanse

UNIVERSITETET I BERGEN

DESIGN

– Berlin er den perfekte studentby, både når det kommer til studiekva litet og annet som hører student livet til, slår Kjartan Oppedal fast. Masterstudenten ved Universi tetet i Bergen (UiB) har i løpet av studietiden rukket to utvekslings opphold i Tyskland, og fått et godt innblikk i tysk språk og kultur. Han er en av få. Studvest har undersøkt hvor studenter fra de tre største utdan ningsinstitusjonene i Bergen reiste på utveksling i 2010. Og tallenes tale er klar: Nærmere hver tredje utvekslingsstudent reiste til USA eller Australia. Andre populære land var Stor britannia og Tanzania.

SHARON EYAL 2011 – CORPS DE WALK Sharon Eyal & Gai Bachar GRIEGHALLEN 3. JUNI

Bill.: www.fib.no | www.billettservice.no | tlf 815 33 133 Teatersjef Bruno Heynderickx | www.carteblanche.no

STUDVEST

18. mai 2011

AKTUELT

– Nordmenn og kondomer passer ikke sammen Eksperten Turid Thune • Seksjonsoverlege på hudavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus. • Spesialtfelt: Veneriske sykdommer (kjønnssykdommer). • Har kurs i veneriske sykdommer for medisinstudentene ved Universitetet i Bergen.

Kjønns sykdommer Symptomer: Kjønnsvorter: • Utvekster som man merker er der, men som hverken klør eller svir. Klamydia: • De fleste har ikke symptomer. • Menn kan kjenne svie og kløe i urinrøret og kan få utflod i urinrørsåpningen. • Kvinner kan få litt mer utflod og småblødninger mellom menstruasjonene. Herpes: • De fleste har ikke symptomer. • Dersom man får symptomer er det kløe og blemmer som fort kan sprekke, bli til åpne sår og svi intenst. • Ved senere tilbakefall får man kløe, svie og sårhet som varer i omlag en uke.

PORSELENPENIS. Turid Thune har en modellpenis fra Porsgrunn porselen på kontoret, og viser hvordan man korrekt skal tre på en kondom, mens hun forteller at barna var flaue over jobben hennes da de var yngre.

Seksjonsoverlege Turid Thune synes nordmenn er for dårlige til å beskytte seg mot kjønnssykdommer, og ser en økning blant studenter som tester seg etter fadderuken. Tekst: ANDERS JAKOBSEN Foto: ida helen skogstad

Er det mye kjønnssykdommer blant unge i Bergen?

Ja. Vi har fokus på å få flest mulig til å teste seg. Vi har hatt kampanjer, også blant studenter, for å få dem til å teste seg. Det snakkes mest om klamydiainfeksjon, som er den vanligste bakterielle infeksjonen. Men det som ingen vil snakke snakke om, som er litt flaut, er kjønnsvorter. Det klinger jo ikke så bra.

Hva er de vanligste kjønnssykdommene blant unge i dag?

Kjønnsvorter er mest utbredt tallmessig. Her kan man kun behandle utvekstene, men HPVviruset som forårsaker det vil forsvinne etter et til to år. Mange går nesten inn i en depresjon

grunnet mangel på behandling men det har ingen alvorlige og uvisshet om når viruset vil konsekvenser hos ellers friske forsvinne. personer, bortsett fra at det er Klamydia er en god nummer fryktelig plagsomt med hyppige to, mens herpes kommer på tilbakefall med kløe, svie og tredjeplass. Både latent herpes sårhet. og HPV er umulig å oppdage. Så en person som tester seg regel- Hvordan synes du unge er til messig kan likevel ende opp med å beskytte seg mot kjønnssykdommer? å smitte partJeg synes dessneren sin. verre ikke de er B l a n t d e Jentene er absolutt flinke. Det er et h o m o f i l e i flinkest til å teste seg eller annet med Bergen er det i tillegg større risiko for de farlige nordmenn og kondomer som ikke sykdommene som HIV, syfilis og passer sammen. Begge parter har et like stort ansvar. Mannen gonoré. som ska l br uke kondomen, Hvilke konsekvenser kan det og kvinnen som skal kreve at få å være smittet av de tre van- kondom blir brukt. Veldig mange ligste kjønnssykdommene? skylder på at de var påvirket av Kjønnsvorter er ikke farlige. alkohol og glemte kondom. Det Ved klamydia kan menn få en viktigste budskapet er at det skal betennelse i bitestikkelen, men være så innprentet at man skal det går ikke utover befruktnings- bruke kondom at man ikke skal evnen. Hos kvinner kan en viss kunne glemme det selv om man andel få betennelse i egglederne, er alkoholpåvirket. som kan bli skadet og gjøre at man ikke kan bli gravid på vanlig Hva bør man gjøre hvis man måte. Derfor oppfattes klamydia frykter at man er smittet? som en alvorlig sykdom. Man bør Da må man raskest mulig gå og teste seg så fort som mulig. Får bli sjekket. I Bergen har man man behandling tidlig, er det mange muligheter, som helsestasjoner og fastlege, eller man kan ikke farlig. Her pes forsv i n ner i k ke, komme til poliklinikk for sek-

suelt overførbare sykdommer.

Hvem er flinkest til å beskytte seg?

Det vet jeg ikke, men jentene er absolutt flinkest til å teste seg. Vi ønsker at mange flere menn skal teste seg i stedet for å vente på symptomer som de fleste ikke får.

Aids regnes som den verste sykdom men, men hv i l ke sjanser har man i dag om man skulle bli smittet av HIV? Mest sannsynlig vil man få like lang levetid som resten av befolkningen. Men man må regne med å gå på medisiner store deler av livet, og dette er medisiner som kan gi en del bivirkninger. Man kan ikke regne med å bli smittefri.

Nå er det vår og snart sommer. Hvordan er det med hyppigheten av kjønnssykdommer på denne tiden av året?

I forhold til studenter som tester seg ser vi en klar topp i slutten av august etter fadderuken. Færre tester seg i eksamenstiden, mens det er jevnt ellers i året.

18. mai 2011

STUDVEST

SPORT

Pionerer i kvinnesporten

KONTAKTSPORT. Selv om reglene for kvinnelig lacrosse ikke tilater hard fysisk kontakt, går det til tider tøft for seg på treningene.

er jo gøy. Det kreves ikke noen spesiell bakgrunn, det er bare å møte opp og være sosial. Vi er alle likestilte og nybegynnere. Norge må ikke bare bestå av fotball, håndball og volleyball, forteller Victoria Linnerud, initiativtakeren til laget. Treningen til BLL består stort sett av enkle pasningsøTekst og foto: JIN SIGVE MæLAND velser, latter, litt lettere forvirDe færreste av oss vet vel egentlig ring og kamp til slutt. Linnerud hvordan sporten lacrosse spilles. forklarer at god stemning er en av grunnene Motorsport, til den gode en ver sjon starten. av bandy og Norge må ikke bare – Jeg har alds å n n s o m bestå av fotball, håndring opplevd de spiller på ball og volleyball at det er noen college i USA Victoria Linnerud, initiativtaker Bergen Ladies som er forer bare noen Lacrosse tvilet. Det er av forslagene. Damene på Bergen Ladies mer sånn «wow dette er jo gøy, Lacrosse (BLL) forklarer det vi får det til». Dette er utrolig kult. slik: – Du har en lang stick med noe som ser ut som en kurv på Vil inn i BSI toppen og en ball. Denne ballen Per dags dato bruker damene skal man sentre til hverandre i BLL en prøvekontrakt som i luften og prøve å score mål. egentlig var ment å skulle være Noen kaller det for hockey i for et herrelacrosselag. – Det var allerede opprettet luften. en prøvegruppe i lacrosse for gutter hos BSI, men de brukte Sport fra scratch Jentene på BLL er stort sett ikke tiden og dermed fikk vi nybegynnere alle sammen, og innpass der. Målet er å ta over så en unik mulighet til å lære en prøvekontrakten som guttene hadde, sier Linnerud. ny sport. – Det å kunne gjøre noe Utstyr og treningstider er to nytt, og det å kunne være nybe- av de største fordelene med å gynner i en alder av 20 pluss være underlagt BSI.

Bergen Ladies Lacrosse er byens første og Norges andre kvinnelige lacrosselag. Etter oppstarten i slutten av mars har interessen rundt laget vokst.

– Treningsplass er alltid et problem og det vil være enklere å være under et allianseidrettslag, forklarer hun. Oppvisningskamper Selv om det kun finnes to damelag i lacrosse har damene i BLL allerede pekt ut flere forskjellige arenaer å vise seg frem på. Det jobbes med oppvisningskamper mot HiO Queens både under NM i juni og studentlekene Bergen Challenge til høsten. – NM i Oslo blir vel mye show fremfor profesjonelt spill. Ellers har vi også lekt litt med tanken på EM for nybegynnere i 2012, forteller Linnerud.

BERGEN LADIES LACROSSE • Startet offisielt opp tirsdag 29. mars 2011. • BLL er Norges andre kvinnelige lacrosselag, det første var HiO Queens. • Treninger tirsdag mellom klokken 16.30 og 18.00 på Studentsenteret. • Det finnes til sammen ni lacrosselag i Norge. • NM i lacrosse går av stabelen 17. og 18. juni på Fornebu.

DROPP. I begynnelsen av hver kamp og etter brudd på regler møtes to spillere i midten, ballen blir kastet opp og kampen er i gang igjen.

ØVELSE GJØR MESTER.I løpet av treningene til Bergen Ladies Lacrosse øves det på alle faser av spillet. Det å skulle scupe opp ballen fra gulvet erz av de vanskeligere øvelsene.

NÅ BYGGER SIB

727 NYE

STUDENTBOLIGER

Nå gjør Studentsamskipnaden i Bergen det enda mer attraktivt å velge Bergen som studieby. Vi bygger 727 nye studentboliger, sentralt beliggende i Grønneviksøren ved Store Lungegårdsvann. Boligene har: Gangavstand til sentrum og studiesteder Felles takterasser Store felles oppholdsrom Egen inngang Vaskeri Gratis Internett og kabel-tv Kort vei til nærbutikk og treningssenter Det ﬁnnes boliger for både single, for samboere og familier. Velkommen til Grønneviksøren Studentboliger!

SE MER PÅ SIB.NO

sommermagasin

SommerĂ¸ltest Sommerquiz Den store festivalguiden TusenĂĽrsyrkene

Illustrasjon: Benedikte pettersen

Piker, sommerøl og Tam mat Hansa Her kommer solen – Denne har bedre skum, bra farge. Den lukter så lite at en ridder stikker hele nesen nedi ølen før han lukter noe. Det skåles, men ridderne finner ikke tonen til neste sang, og vurderer om dette er ølet sin skyld. – Det lot seg ikke synge til. – Det er ikke dette jeg forbinder med sommerøl, den er ikke så frisk at det med en gang slår deg at det er sommer. – Denne har mer tyngde enn de andre. Det er mer mat i denne – Og mat er godt. – Den har en lang og god ettersmak. En annen ridder mener det er litt kjedelig. – Men det går nok fint an å pelme nedpå et par av disse. Karakter C

Redelige riddere. Erik Helgeland, Jarle Berggraf, Aksel Inge Sinding og Peder Melteig synger sommeren inn idet de tester årets sommerøl. De beveger seg fra nasjonalromantikken til Lady Gaga.

Når de arme ridderne fortærer sitt øl i festlig kameraderi, kan det gjerne være sommerøl. Ølekspert Espen Smith mener derimot nordmenn har et for lettvint forhold til øl.

One night stand Tuborg Sommerøl «Gud signe deg Norge, mitt deilige land» synger ridderne, uvitende om at ølet de har i glasset slettes ikke stammer fra vårt eget langstrakte, fjellfylte land. – Det er lyst og fint, skummet holdt seg gjennom hele nasjonalromantikken. – Det smaker veldig sommerøl, det er superlysegult og smaker godt. – Man sitter ikke igjen med en god smak i munnen, så man blir tvunget til å drikke mye hvis man vil holde på smaken. – Hvis jeg skal sammenligne dette med en dame er hun helt overveldende og fantastisk på første date, men allerede på andre date dabber det av. – En typisk one night stand. – Men det var en one night stand av den gode sorten.

Tekst: astrid hauge rambøl Foto: MARIA BJØRNSEN BOKNEBERG

– Det beste med øl er at det er så anvendelig. Det kan serveres til nesten alt. Det finnes lyse leskende øl som passer på en varm sommerdag, så fins det øl som varmer foran peisen etter en skitur, sier Espen Smith. Han underviser ved Norsk Sommelier -utdanning. En sommelier, også kjent som vinkelner, må også kunne både øl og kaffe. – Nordmenn har et alt for enkelt forhold til øl. Nordmenn begynner å vise interesse for vin, og vil ofte se vinkartet på restauranter. Men hvis de bestiller øl, er det bare «en halvliter». Jeg skulle ønske nordmenn var mer nysgjerrige, og at de forlangte mer. En øl er ikke en øl.

get i henhold til prinsipper om økonomisk sparing. Det som kjennetegner sommerøl er at det er fargeløst og smakløst. For å få et øl så lite smakelig, har man åpenbart kuttet på ingrediensene. Hvis man sitter på Jamaica og spiser sterkt krydret mat, soler skinner og svetten renner, er det godt med et lyst og lett øl. Men den norske sommeren er oftere 16 grader og duskregn. Ridderne innrømmer at de, som mange andre, sier seg fornøyd med det butikkene tilbyr. Smith jobber litt hardere. –Det perfekte sommerøl for meg er bayer. Det er lett å drikke og har mye smak. Det passer også godt med brun eller rød ale til grillmat.

– Øl er øl Mannskoret Arme Riddere sin formålsparagraf lyder som følger: «At bedåre kvinner med våre smektende mannsrøster og fortære vårt øl i festlig kameraderi», og de har dermed utvilsomt kompetanse når det kommer til moderne mjød. Ridderne bekrefter likevel noen av Smiths mistanker. – Øl er øl, sier Erik Helgeland. – Det der er jo et kjempegodt utgangspunkt for en øltest, ler Jarle Berggraf ironisk. – Altså, vi tar oss ikke en julebokk om sommeren, sier Aksel Inge Sinding – Og vi drikker ikke Corona med en liten limebåt til pinnekjøttet, fullfører Helgeland i ekte Ole, Dole, Doffen-stil. – Vi er veldig glad i øl, oppsummerer Peder Melteig.

Fire trinn For å få litt hjelp på veien, forklarer Smith hvordan en øltest vanligvis gjennomføres. – Det er vanlig å gjennomgå fire trinn. For det første skal man se på ølets utseende. Fargen og tykkheten gir forventninger til lukt og smak. Videre skal man lukte på drikken, kjenne etter ulike dufter. Først etter disse to trinnene, som skal bygge opp forventninger hos testeren, kan drikken fortæres. Det tredje steget er altså smak, før man etterpå vurderer ølets etter smak.

– Blårussøl Smith er relativ negativ til det norske sommerølet. – Jeg kaller det «blårussøl». Det er øl la-

ØLTESTEN Selv om man bør stole på riddere, gjennomførte vi testen som blindtest for å forsikre oss om at vi unngikk patriotisme av geografisk karakter, eller at generelle fordommer skulle gi utslag på vurdering. Panelet visste altså ikke hvilket øl de drakk.

Karakter B

Øl eller cider? Tuborg Lime Cut – Denne ser ut som eplesaft, og skummet minner om såpebobler. – Den ser ikke noe delikat ut. Før smakingen begynner synger ridderne «Poker Face» av Lady Gaga, og når sangen er slutt, forsvinner også gleden. Idet ølen treffer smaksløkene formes grimasene, og både en og to riddere må gi tapt og helle brygget i gresset. – Dette er helt forferdelig! – Det er et særs dårlig tegn når man begynner å lure på om det er øl eller cider man drikker. – Det smaker gjæret champagnebrus. – Dette er det verste ølet jeg har smakt i år. – Dette kan bare gis bort til personer du ikke liker. Ølet får stryk. Karakter F

sang

Sommerquiz Hovedsteder 1. Hva heter hovedstaden i Tyrkia?

Urin og skogstjern

2. I hvilket land er Belmopan hovedstad?

Ringnes Skjærgårdsøl

3. Hva var Vest-Tysklands hovedstad frem til 1990?

– Denne har en umiskjennelig gyllen farge, akkurat som en moden urinprøve. – Typisk morgenurin, kan riddernes legestudenter opplyse om. Begeistringen står ikke i taket. – Den smaker litt lite, og er lite bitter. – Om sommeren vil man ha friskt øl som rusker deg i håret som en frisk bris, men dette minner mer om et skogstjern, da av den stillestående typen, sier ridderne, uvitende om hvor lite treffende ølets navn da er. – Denne frembringer ikke umiddelbart festlig kameraderi. Ølet blir karakterisert som en smule for tamt.

4. Hvilken hovedstad, som besøkes av mange nordmenn, heter også Krung Thep? 5. Hva er hovedstaten i Brasil? Mat og drikke 1. Hva heter retten som består av finhakket innmat av får eller kalv og som kokes i dyrets magesekk sammen med fett, løk og havremel? 2. Hvilke ingredienser består en Piña Colada av? 3. Hva er tzatsiki? 4. Hva heter den kjente, tomatbaserte fiske- og skalldyrsuppen fra Marseille?

Karakter C

5. Fra hvilket land kommer den musserende vinen cava?

Festlig kameraderi

Film 1. Hvem spilte Johnny Storm («The Human Torch») i «Fantastic Four» og skal nå bli Captain America?

Ringnes sommerøl – Jeg benytter anledningen til å bruke ordet «strågult», sier en av ridderne og diskuterer med de andre hvorvidt fargekarakteristikken stemmer. – Ølet har en fin duft, sies det før det må smakes på det gule. – Denne er god, kommer det flerstemt fra det lille koret. – Denne vil du ikke gi bort, men gir du den bort likevel er det virkelig en gave. Denne fører absolutt til festlig kameraderi. Skummet former seg til en katt. – Mjau – Denne ølen er underholdende på flere plan. Lang og fin ettersmak. Denne er veldig bra, sier ridderne, og bedyrer at de kunne drukket mye av denne. Testens vinner.

2. «Now, a question of etiquette – as I pass, do I give you the ass or the crotch?» Hvilken film er sitatet fra? 3. Hvem spilte Baby i «Dirty Dancing»? 4. I hvilket år kom «Casablanca» ut? 5. Hva het karakteren til Matt Damon i filmen «Good Will Hunting»? Musikk 1. Hva var Scatman John sitt etternavn? 2. Hva het sangen Eli og Nikki fra Aserbajdsjan vant Eurovision Song Contest med? 3. Debutplaten til Guns N’ Roses kom i 1987, hva het den? 4. Hun har gitt ut album som «True Blue», «Confessions on a Dance Floor» og «Ray of Light». Hvem er damen?

Karakter: A

5. «Lend me your ears and I’ll sing you a song, And I’ll try not to sing out of key». Hvilket band, hvilken sang?

Nært helvete Grans Sommerøl – Fin farge, men ikke en god lukt. Etter en trall kan smakingen begynne. – Det er en sitrussmak som ikke bør være der. Denne egner seg godt til å gi bort til noen du ikke liker. – Dette er veldig nært helvete, er min moderate uttalelse. – Den har en lummer, våt og melen ettersmak. – Denne minner om et myrvann, typisk der det står «bading forbudt». Ridderne konkluderer med at den ikke kan drikkes, men muligens kan gis bort til en dame. Karakter E

Svar:

Hovedsteder: 1. Ankara 2. Belize 3. Bonn 4. Bangkok 5. Brasilia. Mat og drikke: 1. Haggis 2. Lys rom, kokosnøttkrem og ananasjus 3. Gresk saus som består av yoghurt, revet agurk og hvitløk 4. Bouillabaisse 5. Spania. Film: 1. Chris Evans 2. Fight Club 3. Jennifer Grey 4. 1942 5. Will Hunting. Musikk: 1. Larkin 2. «Running Scared» 3. «Appetite for Destruction» 4. Madonna 5. The Beatles - «With A Little Help From My Friends»

En reise i festivalperiferien Lei av de store festivalene? Unn deg turen til noen av utkantnorges beste musikkfester.

Riddu Riđđu

Palmesus

Fitjarfestivalen

Midt inne i tykkeste Kåfjord i Troms, to små timer unna Nordens Paris, finner vi en liten perle av en festival i den lille bygda Manndalen – forøvrig rett ved Kjerringdalen. Riddu Riđđu er urfolkfestival nummer én i Norge, om ikke den eneste, og kan by på musikk du sannsynligvis aldri har hørt om (les: Chime Arkhang) og høy lavvufaktor i festivalcampen. Hey-lå-le-lå!

Palmesus er festivalguidens sørlandske alibi og har sannsynligvis den beste milkshaken i festivalnorge ettersom Kelis tar turen innom Kristiansand dette året. Sørlendingene har booket DJer over en lav sko og satser tydeligvis hardt på å levere dansbare rytmer ut i de sene nattetimer. DJ K-Mixx, DJ Hyde, DJ Moodswing og listen fortsetter. Untz untz! Obs: Palmer ikke inkludert.

Navnet er i seg selv nok til å lokke den nysgjerrige festivalgjenger ut i vestlandsperiferien og er et godt alternativ for deg som vil se Bergens elskede artister i nye omgivelser. Om ikke Bjørn Johan Muri skulle friste, reklamerer festivalen og med sene sommerkvelder i «Norges vakreste øygard» med Kings of Convenience, The New Wine og Kakkamaddafakka.

Hvor: Manndalen Når: 20. - 24. juli. Pris: 1000 kroner (festivalpass)

Hvor: Kristiansand Når: 15. - 16. juli. Pris: 750 kroner (festivalpass)

Hvor: Fitjar Når: 19. - 22. august. Pris: Enkeltpris, dager.

Sjonafestivalen

Tahitifestivalen

Ikke langt unna den pulserende stormetropolen som er Mo i Rana, nærmere bestemt 41 kilometer lengre ut mot kysten, finner vi på ei lita slette blant andre Ida Maria og Forza denne sommeren. Det hele skal foregå i den lille kystbygda Sørsjona. Synonymt med nordlandsperiferien finner vi her nasjonalromantiske omgivelser og med hundre meter til stranda, skal en være ganske livslei for å ikke kunne reise derfra med gode festivalminner.

Fortvil ei, du trenger ikke finne fram passet og sette kursen mot eksotiske strøk. Tahiti er nemlig også en liten festival i klippfiskbyen Kristiansund. Navnet henspeiler på bydelen Innlandet ,som blir kalt Tahiti på folkemunne. Under parolen «Norges triveligste festival» kan de blant annet lokke med folkekjære artister som deLillos og Jan Eggum.

Hvor: Sørsjona Når: 30. - 31. juli. Pris: 690 kroner (festivalpass)

Hvor: Kristiansund Når: 22. - 26. juni. Pris: Enkeltbilletter (rundt 500 kroner per konsert)

Sommerfesten

Træna

I havgapet utenfor Ålesund ligger «verdens beste festival». Der ute, i nordvestlandsperiferien, omkranset av det mektige landskapet med endeløst hav og stupende fjell, har det siden 2005 vært arrangert musikkfestival. Det som startet som en liten spleisefest for lokale band, er idag alt annet en et lite lokalfenomen. Artister som Travis og John Olav Nilsen & Gjengen stiller opp gratis, og en stor spleisekasse ved inngangen, gjør at ellers gjerrige sunnmøringer gladelig betaler for opplevelsen.

33 nautiske mil rett ut i havet fra Sandnessjøen, midt på polarsirkelen, finner man det lille øysamfunnet Træna. Festivalen er på mange måter en slags nordlandsk ekvivalent til Giske: en liten øy med hav på alle kanter og mektige fjell. Også denne har gått fra å være en lokal nisjefestival til å kunne skilte med utenlandske navn. I år kan de blant annet friste med Dungen og Anna Järvinen, eller hva med litt spanske følelser i form av Manu Chao?

Hvor: Giske Når: 30. juli. Pris: Gratis

Tekst: SONDRE ÅKERVIK og erik lønne

Hvor: Træna Når: 7. - 9. juli. Pris: 1100 kroner (festivalpass)

Fem på Høyden-foto: emil weatherhead breistein

Illustrasjon: Benedikte pettersen

6 3 2

– For lite festivalmangfold Musikkskribent i ENO, Behnam Farazollahi, er svært fornøyd med kvaliteten på norske musikkfestivaler. Likevel savner han et mer nisjerettet fokus. – Jeg synes først og fremst at det er smått utrolig at vi kan velge og vrake i så utrolig mange bra norske festivaler i år. Hvis du sammenligner oss med andre nordiske land, har vi suverent mest å velge mellom, sier Farazollahi. På spørsmål om hvorfor han tror det har blitt så populært å arrangere festivaler i utkantnorge, tror ENO-journalisten at

en sterk lokalpatriotisme ligger til grunn. – Det er ikke godt å si, men jeg tror kanskje det er sånn fordi noen enkeltpersoner får en god idé om å gjøre noe ekstra for tettstedet de lever i. Og da kan mye rart skje. Selv om Farazollahi roser festivalaktiviteten i landet, savner han likevel at flere festivaler kan komme med noe unikt. Og etterlyser en tydeligere profil. – Det er klart det er for mange små og mellomstore festivaler, men det kan knapt kalles et problem at flere og flere mennesker får et bedre tilbud om livemusikk. Jo mer, jo bedre egentlig. Men jeg skulle gjerne sett at noen turte å skille seg ut litt mer.

De fleste mangler en profil eller noe som skiller dem fra hverandre – bortsett fra beliggenheten da. Større publikum, mer penger og flere valgmuligheter. Dette er ifølge Farazollahi den mest åpenbare forskjellen mellom de store festivalene versus de små. – Sånn funker vel næringskjeden, men det er jo ikke dermed sagt at størst er best. Jeg elsker T ræna på g r u n n av beliggenheten og at de prøver å skape noe helt unikt og eget. Men som sagt skulle jeg gjerne hatt flere spissede store nisjefestivaler her til lands med andre konsepter enn bare konsert, publikum, kø, øl og fest!

Jorid Martinsen (25) Kulturvitenskap

Ingvild Kristiansen (21) Psykologi

Mari Magnus (21) Medievitenskap

Nikolai Midjo (25) Film & tv-produksjon

Henrik Harthug (23) Historie

1. Ja, i år skal jeg på Slotts fjell. 2. Har ingen enkeltminner, men det må bli stemningen, folkene.

1. Nei, men skulle gjerne ha dratt. 2. Det må bli den aller første Hovefestivalen de arrangerte.

1. Det blir kanskje en tur til Øyafestivalen. 2. Har faktisk aldri vært på festival før, så håper det blir i år.

1. Nei, det blir nok ingen festivaltur i år. 2. Det må bli en Pepsi på Hovefestivalen.

1. Har ikke planlagt noe så langt. 2. Det må bli et av årene jeg har vært på Nattjazz.

Fem på Høyden 1. Skal du på festival i år? 2. Hva er ditt beste festivalminne?

Ta En FESTSPiLLPauSE!

STuDEnTPRiS: KR 150 PÅ aLLE aRRanGEmEnT! FoTo: erik BerG)

FoTo: sTeven HABerlAnd

www.knudsen.no – FoTo: AndreA GjesTvAnG

nOEn SmaKEBiTER FRa PROGRammET:

OEDiPuS REx

JaGa JazziST

TRaGEDiEn OVER aLLE TRaGEDiER, STRaVinSKiJS mOnumEnTaLE OPERa i FuLL SCEniSK VERSJOn

FEaT. TORTOiSE/ FiELD muSiC/ auSTin PERaLTa

GRiEGHaLLEn 25. & 27. mai

GRiEGHaLLEn 2. Juni

CaRTE BLanCHE: CORPS DE WaLK aV SHaROn EyaL OG Gai BaCHaR, mED DJ ORi LiCHTiK GRiEGHaLLEn 3. Juni

inFO OG BiLLETTER: TLF 55 21 61 50 TLF. 815 33 133 WWW.BiLLETTSERViCE.nO SE HELE PROGRammET PÅ WWW.FiB.nO

BACHELORUTSTILLINGEN 2011 KUNSTHØGSKOLEN I BERGEN

VISUELL KOMMUNIKASJON

Kong Oscarsgate 62

FOTOGRAFI

Knipsu, Komediebakken 9

TEKSTIL KERAMIKK GRAFIKK Premiss og TagTeam Studio, Damsgårdsveien 35 Rom8, Vaskerelven 8

KUNSTAKADEMIET

C. Sundtsgate 53

MØBEL- OG ROMDESIGN/ INTERIØRARKITEKTUR Strømgaten 1 Marken 37

www.khib.no

25. mai – 8. Juni 2011

Bryggeriarbeider Johannes J. Gjesdal og hustru Marie Gjesdal F. Ditmarsen legat skal dele ut inntil 10 stipendier på hver NOK 8.000 for høstsemesteret 2011 til norsk eller utenlandsk universitets- eller akademisk høyskoleutdanning av unge menn eller kvinner hvis fedre er - eller så fremt fedrene er døde - var norske kroppsarbeidere. Ytterligere støtte kan påregnes under studiet, dersom vilkårene for stønad fortsatt er til stede, etter ny søknad hvert semester. Stipendiatene må være født i Bergen og stadig ha fast bopel der, inntil de blir stipendiater. Under ellers like vilkår skal barn av arbeidere ved A/S Hansa Bryggeri, Bergen ha fortrinnsrett. Fast søknadsskjema benyttes ikke, men må inneholde navn, fødselsdato, hjemstedsadresse, adresse under studiet, fars og mors yrke, studieplan, hvilket yrke det tas sikte på etter fullført studium samt om søkers økonomi. Ligningsattest og vitnemål samt bekreftelse på opptak må vedlegges (kan ettersendes). Søknad sendes til: Legatconsult AS Postboks 13 Fantoft 5899 Bergen innen 15.juni 2011

Tusenårsyrkene Tekst og foto: anders Helgerud Fotojournalist

Tekst og foto: Emil Weatherhead breistein Fotoredaktør

I årets siste magasinsak har Studvest fulgt fire håndverkere som alle valgte seg bort fra det akademiske presset og inn i den kreative friheten. Teoretikeren Karl Marx mente at menneskenes omgang med naturen skiller seg fra andre dyr nettopp gjennom produksjonen. Vi er et skapende vesen. Vi har tommelen. Yrkene vi har tatt for oss er alle flere tusen år gamle. De har riktignok forandret seg noe, både i utforming og bruk. Men tradisjonene er fremdeles sterke. De har stått seg, men industrialiseringen har gitt dem hard medfart. Spesielt etter samlebåndets inntog og bruk i masseproduksjonen. Det skapes enda noe, men maskinelt og sjelløst. Derfor har markedet for håndlagde gjenstander av en høyere kvalitet og identitet også bestått, men et marked er ikke mulig å mette uten at noen jobber for det. Om håndverkere forsvinner, kommer vi da til å savne dem? Industrialiseringen har også brakt med seg urbanisering som igjen har ført til et mer sosialt menneske. Håndverkerenes opprinnelse er nesten en ren motsetning til dette. De stammer fra små samfunn i tider der man måtte lage noe for å være nyttig. Kontakt med andre stammer var voldelig. Ingen small talk. Vielsen til det å skape noe fører naturlig nok med seg ensomhet. For det er tingen man interesserer seg for. De følger sitt produkt fra A til Å før de leverer det til en kunde. Borte er store maskiner, borte er svimlende høye produksjonstall.

Kar for sin pipe Han liker å jobbe for seg selv. Da får han frihet til å legge opp dagene som han vil.

et gammelt hus i en av bakgårdene på Bryggen sitter pipemaker Bård Hansen og pakker inn og klargjør piper til forsendelse. Samtidig har han lunsj, med datteren på fanget. Hun er ofte med på jobben. De siste adressene skrives på pakkene mens Linn strekker seg etter druer og bananer. – Skål, sier Bård og løfter vørterølen sin samtidig som datteren gjør det samme med tåteflasken. Hun smiler og ler når de slår de mot hverandre. – Jeg bør kanskje lære henne av med det om hun skal begynne i barnehagen. – Nei, skal vi ta å jobbe litt kanskje. Vi får gå inn i verkstedet. Pipemakerverkstedet er ikke særlig stort , men er fullt av pussemaskiner, boremaskiner og små treverktøy. En pussemaskin settes i gang og roterer i fast takt. Hansen går til og fra maskinen, pusser og ser på pipen opp mot lyset. Nå gjenstår det bare å fremkalle mønsteret i treet, forklarer han. – Jeg lager ofte minimalistiske piper, men med personlig preg som krummet tremunnstykke og pipehode fra ett stykke tre. Det er det ingen som har fått til før, mener han. – Ser det riktig ut for øynene, er det riktig nok. En trenger ikke måle med skyvelære. Jo mer du stoler på øynene, jo lettere går det. Men det er en hårfin balanse, og det gjelder å ikke falle ned på den siden hvor en begynner å ta lett på det en gjør. Det var rene tilfeldigheter som gjorde at Hansen ble pipemaker. Han fikk et tilbud om å kjøpe et verksted, med opplæring. Det som var tenkt som en hobby ble til et levebrød. Før jobbet Hansen som HMSingeniør. – Dette er mer tilfredsstillende på en måte som er litt vanskelig å peke ut, sier han, og legger til: – En følger gjenstanden fra start til slutt i stedet for å hjelpe andre å lage noe, slik jeg gjorde før. I tillegg gir denne jobben muligheten til å ha med Linn. Det er kjekt å kunne være med barna sine, sier han. – I og med at jeg følger hele prosessen fra utvelgelse av trestykke til emballering og forsendelse av pipene, blir det ikke kjedelig. Jeg liker å veksle mellom arbeidsoppgaver og sitter ikke intenst i flere timer med en ting. Hansen sier det kan bli ensomt, men Bryggen har et stort miljø med håndverkere som jobber på samme måten, noe som skaper et felleskap. – Dessuten liker jeg å være aleine, det passer meg ypperlig. Jeg liker kanskje ikke folk. Men jeg trodde jeg gjorde det, sier han, før han tar en tenkepause og konkluderer med at han i hvert fall setter pris på å kunne jobbe alene – å legge opp hverdagen helt på egenhånd. – Det er ikke noe umiddelbart stress, de færreste vil ha en pipe akkurat nå!

Arvet sølv Familiearven handler ikke om gjenstander for en slovensk smykke designer.

Bellgården i Bryggen ligger det en butikk på 10-15 kvadratmeter. Likevel er det hverken rotete eller overfylt, men nå har aldri smykker tatt særlig stor plass. Innerst i lokalet sitter slovenske Ziva Jelnikar og sliper sølvet til designet hun har i hodet. – Dette instrumentet er faktisk kjøpt samme sted som tannleger kjøper sine

slipeinstrumenter. Likheten mellom en tannlege og Zivas arbeid stopper der. Hun lærte yrket av sin mor som har vært sølvsmed i 45 år. Likevel var det ikke ment som en hovedbeskjeftigelse. – Jeg er utdannet landskapsarkitekt. Det var alltid designfasen jeg likte best, men der kommer resultatet om 50 år, og det ser ikke ut som du har tenkt heller. Virkeligheten som smykkedesigner er en helt annen. – Her får du resultatet med en gang. Du velger det selv, og det er utrolig fint. Spesielt om du lager noe nytt. Det er mer lek. Hun beskriver sitt tidligere yrke uten lengsel i stemmen. Trivselen er tydelig stør-

re som sin egen lykkes smed. Som selvstendig næringsdrivende er disiplin en viktig egenskap for suksess. – Jeg er litt streng med meg selv, men de fleste venner vet at jeg alltid har tid. Så de er veldig ofte innom og drikker kaffe, spesielt om vinteren. Det blir mye spising. Til tross for dette er ikke disiplinen fraværende. Intervjuet blir flere ganger avbrutt av nysgjerrige turister. Ziva reiser seg fra stolen sin og småsnakker med dem mens hun pusser på en sølvring, som hun fortsetter med selv under portrettfotograferingen senere. God utnyttelse av tid er viktig. – Det er alltid noe å gjøre og man behøver ikke alltid følge med. Om jeg ikke er inspirert lager jeg bare noe jeg har laget man-

ge ganger før. Samtidig mediterer jeg. Under turistsesongen blir det sjeldent tid til å meditere. Det er på denne tiden mesteparten av inntjeningen blir gjort. – På sommeren selger jeg så mye at jeg kan gå tom for en ting. Så det er bra å ha litt på lager. Kunder er likevel ikke alltid velkomne. – Noen ganger har jeg bare lyst til å late som om jeg er for opptatt til å hjelpe dem. Spesielt om de spør for mange spørsmål. Ziva vender tilbake til arbeidsbenken og setter en sten inn i ringen hun har pusset på. - Der. Ferdig, sier hun fornøyd.

Lukten av sypress Han har kanskje ikke tresmak i munnen, men hendene er fulle av flis.

den langstrakte Kong Oscars gate finner man en av de som er med på å opprettholde kvaliteten på dagens musikk. Ikke gjennom selve den kreative musikalske prosessen, men i forarbeidet til den. For hva er vel en musiker uten sitt instrument? Tyske Hanno Kiehls valg til å bidra i denne prosessen ble gjort på en ferie. – Det begynte på en sykkeltur i Finland og Sverige. Jeg fant ut at jeg ikke hadde så

lyst til å bli lærer, som jeg studerte til på den tiden. I Hamburg var det en gitarmaker, og jeg begynte som praktikant hos han. Hadde det vært en mandolinmaker ville jeg kanskje vært det i dag. Det virker kanskje som om tilfeldighetene rår, men lysten til å skape er til stede, og den kommer klart frem. – Å lage en gitar tar kanskje 100 timer, avhengig av hva slags gitar det er. Vanligvis holder jeg på med tre-fire gitarer samtidig, i tillegg til reparasjoner. Hadde du bestilt en gitar i dag ville jeg sagt at det tar omtrent fem måneder. I Hannos lille lokale er det vanskelig å holde styr på alt når produksjonen går som

verst. Han stopper opp og ser seg rundt et lite øyeblikk før han setter i gang med ryddingen. – Det er egentlig ikke vits. I morgen er alt rotete igjen. Utenfor verkstedet har han bedre kontroll. Det står en sykkel der. Dog ikke den samme som var med på den nevnte livsavgjørende turen. På den er et skilt med Hannos navn på. – Den sykkelen er godt fotografert av turister. Jeg har vurdert å la den stå på fisketorget om sommeren, for å trekke dem bort til butikken. En gang solgte jeg tre gitarer til en amerikaner. Planene om promotering virker gjen-

nomtenkte, men likevel påstår han at business ikke er en sterk side. – Jeg priser meg kanskje litt billig noen ganger, men det er vanskelig å be om for mye penger fra kundene. Jeg kunne også tatt inn og solgt gitarer som masseproduseres, men det har jeg ikke lyst til. Industrien har ikke fått hånd om Hanno. Ei heller har fascinasjonen over å lage gitarer drept interessen for andre instrumenter. – Det kan bli for mye gitar. Man kan ikke høre på Django Reinhardt i ukesvis, sier Hanno og ler.

Blåsbart håndverk «Blås i det du skal bli, bli glassblåser», sto det på lappen. 20 år senere blåser hun fortsatt.

itt bortgjemt ytterst på USF Verftet i en av sardinfabrikkens gamle fryselagre har Beda Marie Johanson snudd temperaturen fra minus til pluss. – Her er det relativt varmt, sier hun, mens en hører gassovnen surre og gå i bakgrunnen. Beda har holdt til på Verftet i 20 år og trives godt. Etter å ha fullført en cand. mag. fra universitetet og hatt tanker om et hovedfag, var det bare en fiffig annonsering som overbeviste Beda om at å blåse glass skulle være fremtiden. – Jeg kom over en annonse hvor det sto «Blås i det du har tenkt å bli, bli glassblåser». Det hørtes ganske forlokkende ut. Noe som i utgangspunktet var en oransje og glødende klump begynner å ta form. En rødfarge og blå detaljer begynner å tre frem. Beda blåser, roterer skaftet og tar en slurk vann før det er på an igjen mellom de ulike stasjonene. Ovnen, fargepulver, arbeidsbenken og ovnen igjen. Det er liten tid å miste, glasset venter ikke. Før en vet ordet av det er glasset blitt hardt og skjørt. – Jeg ser veldig mye for meg, kanskje mer enn vanlige folk, sier hun. Beda henter inspirasjon i alt fra blader via arkitektur til veikonstruksjoner når nye ideer skal utarbeides. Det er de små detaljene, enten gjennom farger eller former og linjer, som blir til nye glass, fat og pyntegjenstander. Fordelen å jobbe med kunsthåndverk er ifølge glassblåseren at en får se det konkrete resultatet med en gang. – Det går fort fra idé til ferdig produkt, og det er en motivasjon i seg selv. Det er et privilegium å kunne ha et arbeidsted som dette og arbeide med hendene. Beda påpeker at det er viktig å være kreativ og finne nye innfallsvinkler og andre måter å jobbe på hvis en skal drive med håndverk. – Hvis ikke kan en lett falle inn i en storproduksjon, som kan føre med seg at en blir ganske lei og mister noe av kreativiteten. Samtidig kan det å arbeide alene med kunsthåndverk føre til at en mister andre uttrykksformer. – Jeg er ganske god til å snakke for meg, i hytt og pine, sier hun mens hun ler. Beda forteller engasjert at hun setter pris å få muligheten til å gjøre dette gjennom formidling av arbeidet. – Det kan bli ganske ensomt her ute. Da hjelper det å arrangere dager med glassblåsing for næringslivet og universitetsfolk, hvor en kan formidle arbeidsmetoder og inspirasjonskilder.

STUDVEST

Ukens navn.

Korrespondent.

Stolthet og fordom

Raske menn og kvinner KRISTINE NæSS THORSEN Studerer i Irland

I de fire månedene jeg har vært utvekslingsstudent i Irland har jeg observert de innfødte, mest på avstand. Erasmusstudenter blir nemlig segregert fra resten av befolkningen, både bomessig og på universitetet, så de fleste vennene mine her er utlendinger. På studenthjemmet ble vi plassert i en blokk for internasjonale studenter, og fagene på universitetet som utvekslingsstudentene kan velge mellom er stort sett for utlendinger. Likevel har jeg blitt godt kjent med noen irer, og gjort meg noen tanker om dem. Før avreise til Irland ble jeg fortalt at de innfødte er usedvanlig joviale, nesten som spanjoler eller latinamerikanere. Jeg så for meg gamle menn med trekkspill på brune puber, samtaler med fremmede på bussen, og har opplevd begge deler og mer til. Hver gang jeg har befunnet meg på feil område av universitetet, har en hjelpsom ire fulgt meg til området jeg egentlig skulle ha vært. Samtidig, irske menn er i overkant flinke til å gi (uønsket) oppmerksomhet til kvinnelige forbipasserende, ved å tute hver gang de kjører forbi en kvinne.

Denne uken snakker vi med:

Kim Lohne

Jobber som: Butikksjef i Spar Aktuell som: Leder av Homodagene i Bergen fra 18-22. mai.

Hva er Homodagene?

Det er en feiring av homomiljøet i Bergen, med både homofile, lesbiske, transer og bifile. Det skal være en synliggjøring for de som ikke synes, for jo mer synlige vi blir, jo mer vanlig blir det. I hverdagen kan vi forsvinne litt i mengden, og derfor vil vi sette fokus på oss selv og være en større del av bybildet. Vi skal ha både fester og en parade i sentrum for å vise oss frem, vise mangfold og for å ha det moro. Det er åpent for alle som har lyst, det er ingen som spør om du er homofil eller sjekker legningen din.

Hvordan er situasjonen for homofile i Norge i dag?

Den er generelt bra, og det har hele tiden blitt bedre. Militæret har blitt mer åpent, og lovverket har stadig gitt mer likestilling for homofile. Bergen kommune er et steg foran mange andre i utviklingen. De har satt opp en egen homoplan som skal skape mer åpenhet og toleranse for homofili i skolen, legevakten, sosialt og på jobb. Dette burde

være et eksempel til etterfølgelse i resten av Norge og Europa.

Finnes det noe forbedringspotensiale?

Alt kan jo forbedres. I skolen blir unge homofile mobbet, og «homo» brukes fortsatt som et skjellsord. I idretten er det få mannlige utøvere som er åpent homofile. På bygdene og i små samfunn kan det være problemer med fordommer fordi det er vanskeligere å være anonym, og visse religiøse kulturer og fundamentalistiske kristne i Norge er heller ikke veldig tolerante. Ellers er det meste på rett vei.

Hvordan er situasjonen for homofile internasjonalt?

Skandinavia er langt fremme i utviklingen, men det er fortsatt mange deler av verden som ikke tolererer det. Russland skal ha sin første parade om en måned, men de legger veldig mange føringer på opplegget. I Øst-Europa er det ikke akseptert, og i flere land er det forbudt og kan medføre dødsstraff.

Det har vært flere avisoppslag om vold mot homofile i det siste, hvorfor tror du det skjer? Jeg tror det er feighet som ligger til bunns. Noen er redde for det de ikke har kjennskap til.

Hvordan opplevde du selv å bli åpen homofil?

Selve avgjørelsen om å være åpen var skummel fordi jeg ikke visste hvordan det kom til å bli mottatt. Men både venner og familie tok beskjeden veldig bra, og det gikk mye bedre enn jeg trodde.

Hvordan vil du at fremtida for homofile skal være?

Jeg vil at vi skal være akkurat som alle andre, og at vi skal nå et nivå hvor vi slipper å komme ut av skapet. Jeg håper på en fremtid hvor man ikke trenger å forklare hva man er, og heller bare er det.

Tekst: NORA KRISTINA EIDE Foto: hanne kristin lie

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding Alternatip Skumma Kultur Hodgepodge Jazzonen

Morgenmusikk Frokostblanding Klassisk avsporing Bulldozer Hardcore Dønn i støtet

Morgenmusikk Frokostblanding Soft Science Venstreparty Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 12:30 21:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00 21:00

Morgenmusikk Frokostblanding Democracy Now! Smak Radio Eldrebølgen Homegrown Kollektiv trafikk

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Democracy Now! DNSRL Vatikanet Ordet på gaten

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Democracy Now! Brunsj Poprevyen Undikken Akademia

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Morgenmusikk Frokostblanding Utenriksmagasinet Mir Kinosyndromet Plutopop Fotball på boks

Nyheter Jevnlige nyhetsoppdateringer hver ukedag mellom 08.00 og 10.00!

Selv om irene er et svært imøtekommende og avslappet folkeslag, virker det irske samfunnet kynisk og hektisk. Her skal det gå fort: Skolebussen er heller fem minutter for tidlig enn fem minutter for sen, og jeg har ofte endt opp med å løpe til universitetet. Heldigvis har jeg oppdaget at irene også har hatt dårlig tid den morgenen, eller eventuelt alle morgener. De går alltid kledd i store joggebukser og hettegensere, og ser ut som de nettopp har stått opp. Det er med andre ord enkelt å skille seg ut som utlending. Så er det tid for lunsj og avslapning, eller bare lunsj. For å skaffe lunsj må man nemlig stå i en lang kø og finne fram pengene fort, betale, og skynde seg å legge dem tilbake i lommeboken. Gjør man denne aktiviteten for sent, sendes stygge blikk og personalet himler med øynene. Det samme skjer i butikken når man skal kjøpe middag etter universitetstid. Butikkene har et eget system ved betalingen. Vognen skal stå helt inntil kassen, slik at man lett kan sope varene ned i handlevognen igjen etter de er registrert. Å legge varene i posen er det ikke tid til, og etter betalingen må man stille seg ved en benk og gjøre det. På vei til studenthjemmet er det også hektisk, spesielt å gå over gangfeltet. Til forskjell fra Norge skal man aldri vente til bilene stopper, med mindre det er trafikklys der, og må gå over veien eller helst springe. Dersom man går for sent får man høre det fra diverse bilhorn, og sjåførene stirrer stygt. Selv om denne effektiviteten er slitsom i lengden, har den gjort noe med meg som person. Jeg bruker ikke lenger unødvendig lang tid på handlinger jeg vet kan gjøres usedvanlig fort.

STUDVEST

EKSPONERT

Anders Helgerud Fotojournalist

Ro, Rolig, Roligst.

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

18. mai 2011

KULTUR

STUDVEST

Jon Fosse til Grotten

Regjeringen har bestemt at dramatiker og forfatter Jon Fosse blir beæret med statens æresbolig, Grotten, skri• ver Aftenposten. Jon Fosse er Norges mest internasjonalt spilte og anerkjente nålevende dramatiker, oversatt til

over 40 språk. – Jeg må innrømme at jeg vegret meg veldig for å si ja. Men nå har jeg sagt ja, og her er jeg, sa Jon Fosse under mandagens pressekonferanse i Grotten. Kulturminister Anniken Huitfeldt påpekte at det nå er 170 år siden Wergeland flyttet inn i Grotten, 17. mai 1841. – Det er viktig for regjeringen at dette fortsatt skal være en kunstnerbolig, som en anerkjennelse av kunstens betydning for vår nasjonale identitet, sier Huitfeldt.

Slutt for klub Etter å ha drevet klubb i Smakverket på Bergen Kunstmuseum i under ett år, legges nå Electric Café ned. Grunnen? Det ble for populært. Tekst: TORE FRIESTAD

VERNISSASJE. Prosjektleder Janicke Larsen og utstillingsarkitekt Anne Mette Prestegård foran utstillingen som forteller historien om «hvordan Bryggen gikk fra Bergens skamplett til Bergens stolthet, om hvordan branntomten endte opp med å bli Nord-Europas største arkeologiske utgravning».

Milliondryss over råtne planker Utstillingen «Bevare meg vel» forteller om arbeidet med å opp ruste den forfalne Bryggen i Bergen. Åpningsdagen bevilget regjeringen 45 millioner kroner i støtte til arbeidet. Tekst: THOMAS COOK Foto: anders helgerud

– Det er jo høyaktuelt, og perfekt timing! Så dette tok vi selvsagt med i åpningstalen, sier Janicke Larsen. Hun er prosjektleder for utstillingen på Bryggens Museum, som skal stå frem til sommeren 2012. Stabilt sideleie Ett av temaene er «Prosjekt Bryggen», som ble startet i 2000 og ledes av Riksantikvaren. Prosjektet skal redde den fredede trehusbebyggelsen fra døden, og sette i stand bygningene og kulturlagene under dem. Fotografier, arkeologiske gjenstander og videoklipp forteller historien om den ikoniske husrekken, som kom på UNESCOs verdensarvliste i 1979 fordi den var et unikt eksempel på den hanseatiske handels- og bystrukturen. – Bryggen er på mange måter Bergens ansikt utad, og er ikke

BRYGGEN I BERGEN • Dagens fredete trehusbebyggelse på Bryggen ble reist etter en brann i 1702. • Omtrent halvparten av Bryggens bygninger brant ned i 1955, og noen til i 1958. I kjølvannet ville mange bergensere rive de gamle trehusene og erstatte dem med nye forretninger, hoteller og leiligheter. • Etter brannen i 1955 ble Bryggen beskrevet som illeluktende, forfallen og plaget av «løse eksistenser». I en meningsmåling ble det at Bryggen var «tilholdssted for

bare et lokalt kulturminne. Den er et nasjonalt kulturminne, og gjennom UNESCO også internasjonalt. Og den er langt mer identitetsskapende enn vi tror. Turister kommer hertil for å se Bryggen, men vi som bor her ser den ikke på samme måte, forteller prosjektlederen.

rotter og lasaroner», oppgitt som en av de fremste grunner for riving. • Hanseatiske handelsfolk hadde tilholdsted på Bryggen fra ca. 1360, og hadde sin storhetstid her på 1500-tallet. Tyskerne eide etterhvert nesten hele Bryggen, og forlot til slutt byen i 1754, som siste nedlagte Hansa-kontor.

– Klubben har gått bra, men det har altså vært litt av problemet. Det pleier jo å være motsatt; at det faller sammen fordi konseptet er upopulært, sier leder for Electric Café, Vegard Moberg. Klubbkonseptet har hatt faste lørdagsarrangementer siden august, men velger nå å avslutte grunnet problemer i forholdet mellom klubben og kafédriften i Smakverket. – Det har vært veldig vanskelig å opprettholde kafedriften ordentlig grunnet stor slitasje på stedet. Det har vært noen råtne egg som har ødelagt for flere gjennom blant annet tyveri, tagging og andre ødeleggelser, sier medeier i Smakverket, Olav Hoaas Wøllo Egeberg.

– Ikke forberedt

Moberg sier ha n forstå r at Smakverket setter fokus på kafédriften, men mener likevel at det

Kilde: Bryggens Museum

ønsker at folk skal få øynene opp – den ligger der ikke nødvendigvis for alltid. Vågen kan bli dobbelt så bred, advarer Larsen.

Turistghetto Men, der vi strener gjennom byen, går vi aldri innom Bryggen. Forbi, kanskje. For dette er turistenes domene. Troll, postkort, Ikoniske isfjell lusekofter, en flokk japanere Alle byer nyter godt av ikoniske med speilreflekskameraer rundt attraksjoner, som Eiffeltårnet halsen. Ifjor drakk vi kaffe på et i Paris, det skjeve tårnet i Pisa, av spisestedene der – kaffen var Operaen i Sydney (eller vårt eget på huset ettersom vi var de første gulflekkede isfjell i Bjørvika). «innfødte» gjestene den dagen. Slik er også Bryggen for Bergen: Noen tilbud trekker likevel Bryggen er Bergen, disse skjeve, lokalbefolkning til Bryggen: fa rger i ke Fol kene ba k husene, som ser Bryggen står på Kaffemisjonen ut som de skal trass, rett og slett har kaféen falle sammen Janicke Larsen, Bryggens Museum S a k r i s t ie t; i og bli skylt på disse dager sjøen ved neste regnstorm. åpner «The Hub Bergen», en – Bryggen står på trass, rett og gründer-møteplass som ifølge slett, den er i såpass dårlig stand. nettsidene skal være et sted for I dag er det ingen spørsmål om å bygge nettverk, møte likesinvern eller ikke, den råtner jo. Så vi nede, løse problemer, bedrive

innovasjon og entreprenørskap: «Located in the very heart of the city, Bryggen, known to be the Hub for commercial trade and business back in the 17th century». – Store interessegrupper som Stiftelsen Bryggen og Bryggens Venner jobber for at det skal bli et levende kulturminne som folk bruker. Og her er jo mange brukskunstbutikker, veldig mye småbedrifter, utesteder, skjenkesteder, kontorlokaler: Det er mye inni der, men bergensere tar kun utsiden. Og det håper vi å gjøre noe med, sier Janicke Larsen entusiastisk. Så: Til Bryggen!

LABERT OPPMØTE. Til tross for at Kvarteret fristet med ter oppsatt møtetid fortsatt ni personer for å bli vedtak

STUDVEST

18. mai 2011

Forhandlingsmøte om fadderuken

På grunn av prisen var ingen av UiBs faddergrupper interessert i å bruke Kvarteret i fadderuken. Nå ser det • ut til å løse seg for begge parter. Torsdag 19. mai skal fadderstyrene og Kvarteret samles til forhandlingsmøte.

Når denne striden har pågått, har leder i Studentparlamentet, Tine Øverseth Blomfeldt, fungert som fredsmegler, skriver Bergensavisen. – Jeg tror folk er rede til å begrave stridsøksen. Jeg har snakket med studentutvalgene, og de er positive til å være på Kvarteret, og det har de alltid vært. Problemet har vært prisen, og kommunikasjonssvikt mellom fadderlederne og studentstedet, sier hun til BA. Blomfeldt synes at det er trist

at penger skal stå i veien for at fadderuken ikke kun blir en fyllefest. – Det er ikke noe ekstravagant opplegg Kvarteret har planlagt. Målet er en samling av alt som kan krype og gå av studentorganisasjoner. Alle stiller opp gratis, men det er ikke gratis å arrangere studentkultur. Det kan se ut som om fadderukene ikke er finansiert for dette. Jeg er glad for at dette løser seg, hvis ikke ville det fått fatale konsekvenser for Kvarteret. De må jo bli opplevd av nye studenter for å overleve, sier Blomfeldt. Du kan lese mer om denne saken i forrige ukes Studvest eller på studvest.no.

bbdrift med Electric Café • Klubbkonsept som har hatt arrangementer i Smakverket hver lørdag. • Har hatt artister som Fred Falke, Daniel Wang, Röyksopp, Prins Thomas og Datarock på besøk. • Siste arrangement blir et samarbeidsprosjekt med Festspillene 28. mai og inkluderer artister som Mental Overdrive, Annie, Bjørn Torske og Velferd.

Dårlige skjenkeforhold

hadde vært mulig å kombinere klubb og kafé. – Det har ikke vært umulig å få dette til å fungere, for Smakverket er egentlig ganske egnet til klubb. Jeg skulle bare ønske våre samarbeidspartnere var bedre forberedt. Men jo mer folk som har kommet, jo mer stresset har de blitt med tanke på slitasje på møbler og lignende. Problemet er at Electric ble for populært. Egeberg er ikke enig i at de ikke var forberedt på å ta inn Electric Café som en del av Smakverket. – Vi visste hva vi sa ja til. Vi visste at dette kom til å bli en utfordring, og vi klarte dessverre ikke den til slutt. Men det er bedre å ha prøvd enn å ikke prøve. Det ble ett år med full fest og noen uforglemmelige kvelder, og det er vi glade for. Vi holdt egentlig på

Grunnen til at Electric Café har holdt til på Smakverket er hovedsakelig at skjenkereglene i Bergen krever at 25 prosent av totalomsetningen må komme fra matservering, og man må som nattklubb derfor finne et sted som har kafédrift på dagtid. – Bergen har blitt som et u-land på elektronisk musikk som en følge av dette. Jeg har holdt på med dette veldig lenge, og synes det er enormt viktig med en møteplass for folk som driver med og er interessert i klubbmusikk, men dette er vanskelig på grunn av skjenkereglene vi må forholde oss til, mener Moberg. Ekeberg er helt enig i dette. – Jeg skulle ønske det gikk an å ha en kjellerbule å gjøre et skikkelig klubbkonsept av, men skjenkereglene gjør dette umulig. Bergen kommune legger ikke til rette for denne type konsept, og derfor må folk som oss prøve på egentlig uegnede steder som Smakverket.

Politiske forhandlinger

sent mat-regelen er et resultat av forhandlinger. – Bakgrunnen var en eksplosjon i antall skjenkesteder, og at man derfor ønsket bespisning på nystartede skjenkesteder. Et nytt bystyre skal snart på plass og da vil man evaluere flere deler av skjenkereglementet. Venstrepolitiker og nestleder i Bergen kommunes Komite for kultur, idrett og næring, HansCarl Tveit, mener at KrF fikk denne regelen innført i forrige bystyreperiode. – De fører en streng alkoholpolitikk, og dette var det de greide få gjennom i bystyret for å bremse utviklingen i utelivsbergen. Jeg tviler ikke på at vi har gått glipp av mange interessante småsteder som en følge av dette. Tveit ønsker selv en oppmykning på området, men tror likevel ikke på endringer i regelverket så lenge KrF sitter i byrådet. Vegard Moberg håper at noe blir gjort. – Det er skummelt å se virkningen av denne mattvangen. Bergen er veldig spesielt på dette området. Jeg vet at flere som har bardrift hadde startet nattklubb hvis det var lov.

Arkivfoto: Skjalg Bøhmer Vold

med dette et halvår lenger enn vi burde med tanke på slitasjen det påførte lokalet, sier han.

ELECTRIC CAFé

ELEKTRISK STOPP. Olav Hoaas Wøllo Egeberg og Vegard Moberg avslutter nå samarbeidet. Sistnevnte kommer til å fortsette med klubb på Landmark, men da under et annet navn.

Hilde Onarheim sitter i byrådet for Høyre, og forteller at 25 pro-

Uenighet om årsak til studentmangel Kvarteret ble ikke vedtaksdyktige på Generalforsamlingen sist uke. Nå ønsker leder Lars Arnesen endringer for å nå studentene.

Arkivfoto: adrian B. Søgnen

Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG Foto: LINN HELMICH PEDERSEN

d gratis pizza til alle oppmøtte, manglet det en time etksdyktige. Bildet er fra GF høsten 2008.

Dette er første gang siden nyåpningen av studenthuset at en Generalforsamling (GF) har blitt utsatt på grunn av for få oppmøtte, men det er uenighet blant de interne om hva som er årsaken til dette. – Det er vanskelig for den gjennomsnittlige student å bry seg når det bare er interne på Kvarteret som setter dagsorden. Det hadde vært positivt om en fikk mer overordnede saker, og ikke så mange detaljsaker. I tillegg hadde det vært fint om eksterne var med på å sette dagsorden, mener Kvarteretleder Lars Arnesen.

– Bryr meg egentlig ikke

Han presiserer at dette ikke er endringer som raskt kan gjennomføres. – Jeg tror en slik utvikling vil ta tid. Det skjer ikke noe magisk ved å sette inn en annonse, det trengs langvarige endringer. Jeg tror ikke den gjennomsnittlige student vet at det er GF engang, sier Arnesen. Hanne Kari Njåstad studerer ved UiB, og hadde ikke fått med seg at det har vært GF. Hun er usikker på om hun ville gått om hun hadde visst om det. – Nei, vi er nå midt i eksamensperioden, og jeg bryr meg egentlig ikke noe nevneverdig, forklarer Njåstad.

Uenighet om programmet

Arnesen uttalte i forrige ukes Studvest at dårlig promotering og uinteressant program var årsaken til at studentene uteble på den planlagte GF-en. Ordfører for Representantskapet, som har

ansvar for møtet, er ikke enig i sistnevnte forklaring. – Jeg er ikke enig med Arnesen om at programmet er uinteressant. Det er medlemmene som sender inn forslag til saker, og en kan ikke gjøre noe mer interessant program av det, mener Representantskapordfører Jørgen Skjellevik. Han er derimot enig i at det kunne vært gjort mer i forhold til promotering.

tantskapet innsette de som har stilt til valg til de ledige stillingene som finnes. Sakene som skulle blitt tatt opp vil da bli utsatt til høsten. Lars Arnesen mener dog at dette ikke er katastrofalt, da de ikke har noen kritiske saker på dagsorden.

Innrømmer dårlig promotering

Også PR-ansvarlig på Kvarteret, Eirik Magnar Høydal, er enig i at det var for dårlig promotering i forkant av GF-en. – Årsaken til det er trolig til dels fordi det er travle eksamenstider, og dels på grunn av en kommunikasjonssvikt, forklarer han. – Kommunikasjonssvikt mellom hvem? – Det er ikke nøye mellom hvem det var, mener Høydal. Om Kvarteret ikke blir vedtaksdyktige 25. mai, må Represen

KVARTERETS GENERALFORSAMLING • Avholdes en gang i semesteret. Alle tilknyttet SiB kan benytte seg av stemmeretten sin for å påvirke hvordan kulturhuset skal være. • Siden en ikke ble vedtaksyktige (100 personer) på Generalforsamlingen tirsdag 10. mai, utsettes denne nå til onsdag 25. mai. • Valg av leder og nye medlemmer til Kvarterstyret, budsjett og ny femårsplan er noen av sakene som skal bli tatt opp.

STUDVEST

18. mai 2011

Apropos.

BAKSNAKK

Tidstyven Hva gjør at du tror at din tid er så mye mer uunnværlig en min?

Baksnakk hjelper deg Baksnakks spørmålsspalte har fått mange postkort og mail den siste perioden, og vi ser oss derfor nødt til å svare på noen av disse. Tanja og Tommy får ordet. Hei T&T. Jeg er en jente på 23 som satt ved siden av en gutt på forelesningssalen her en dag. Nå er jeg livredd for at jeg er gravid! Er det sant at man kan bli gravid om man bare dulter borti en gutt? Hilsen nervøs. – Hei nervøs! Dette er et seriøst problem for mange jenter, men det er helt normalt. Det er ingen fare for at du er gravid. Med mindre du går på HF. Klemz, T&T Hei Tommy og Tanja. Jeg er Frp-politiker og tenner på 16 år gamle jenter, er det galt? Terje fra Os. – Absolutt ikke, det er helt normalt. Med mindre media får snusen i det. Da må det blånektes. T&T Wazzup T&T? Jeg er Frp-politiker og tenner på 16 år gamle gutter, er det galt? Trond B, Stavanger. – Hei Birkis. Absolutt ikke, det er helt normalt. Men om du filmer, pass godt på opptakene! xoxo, T&T Hei. Jeg er trener for et lokalt fotball-lag. Er det normalt å ha en forkjærlighet for store, mørke menn? Hilsen Brannmann. – Rune! Lenge siden. Så lenge de er flinke til å håndtere baller, er dette helt normalt. T&T Hei. Jeg har en lederstilling i en medium stor nasjon og liker å få studenter til å jobbe som slaver hele sommeren. Har jeg et pro-

blem? Koz, Tora Aa. – Flere. Men det går sannsynligvis bra. Det er ikke unormalt å ha problem. T&T Hei! Trenger hjelp! Vi har mistet jobben vår, hva skal vi nå gjøre? Emil W.B. og Tore F. – Ingenting å gjøre. Legg dere ned og dø. Det er helt normalt. Lots of love, T&T Hei Tommy og Tanja. Jeg studerer juss og har en kjærste som vurderer å begynne på HF. Vil han automatisk bli skitten og bruke palestinaskjert om han kommer inn der? Revygullet. – Takk for spørsmål, F. Sannsynligvis, det er bare slik det er. Men det er helt normalt å være skitten. T&T Er det unormalt at kona mi zzer zzpøkelzzer og zznakker med engler? Prinzz Ari. – Det er trist som faen, men helt normalt. Men lær deg å snakke skikkelig. T&T Takk for sist, T&T. Lurer på en ting: Jeg blir tent når jeg hører stemmen til Tora Aasland, er det normalt? Siggi G. – Nei, nei, NEI! Din syke, syke mann! Se å ta på deg buksa! T&T

Følg Studvest på:

anders.jakobsen@studvest.no Telefon: 45 63 37 00

OMFORLADELS

Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Gerd Margrete Tjeldflåt gerd.tjeldflaat@studvest.no Telefon: 41 16 33 54

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Tore Friestad tore.friestad@studvest.no Telefon:41 51 68 63

Amund Engelsen Telefon 99 15 61 33 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Ole Jakob Skåtun

Thomas Cook

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Nils Henrik Nilsen

Astrid Hauge Rambøl

Jarle Hovda Moe

Hilde Mortensen Sandvær

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Anders Helgerud

Inger Marie Lien

Lisa Maria Breistein Sølvberg

Emil Weatherhead Breistein emil.breistein@studvest.no Telefon: 95 70 40 81

Bernt Humberset Hagen

Jin Sigve Mæland

Lindis Åse

Sondre Åkervik

Hedvig Elisabeth Andersland

Linn Helmich Pedersen

Sofie Svanes Flem

Guro Holm Bergesen

Turi Reiten Finserås

Maria Bjørnsen Bokneberg

Vilde Grimelid Oppedal

Ole Magnus Mostad

Bjørnhild Vigerust

Bendikte Pettersen

Yvonne Røysted

Anette Hjelle Volden

Ida Helen Skogstad

Bjørnhild Vigerust

Thomas Georg Nordal

Hanne Kristin Lie

Jonas Finnanger

Yngvild Gotaas Torvik

Illustratører

Ida Sekanina

Erik Lønne

Christer M.L. Bendixen

Jo Ulrik Lien

Nora Kristina Eide

Linn Jeanette Fylkesnes

Gerhard Flaaten

Gina Raanaas Tandberg

Kamilla Andersen

Chris Ronald Hermansen

Kjetil Aksnes

Nina Bergheim Dahl

Alice Tegle

Marthe Nøklebye Dehli

Data- og nettansvarlig Erlend Røsjø Telefon: 93 40 77 73 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Khiem Tran Bolormaa Algaa

Annfrid Jensen

Du er den personen som alltid har en unn-

skyldning. Noen ganger skulle en tro at du er så opphengt i å ha en unnskyldning at det faktisk er det som skaper problemet. Du bruker så lang tid på dine bortforklaringer at du av den grunn kommer sent.

Det snakkes hele tiden om de store tids-

STUDVEST

Anders Jakobsen

gler evnen til å forstå konseptet «tid» i alle situasjoner en kan tenke seg. Når jeg sier klokken tre, legger du inn feilmargin i feil retning. Når du sier tre, regner du med at min klokke går feil. Skal vi møte andre jeg ikke kjenner, kan en være sikker på at det blir ti minutter med stirrekonkurranse og trivielle ord før du dukker opp. Jo, været er sikkert fint å snakke om det. Kommer du tidsnok, er det den ene gangen jeg har tatt mine forhåndsregler. Da er du borte når jeg er på plass fem minutter etter avtalt tid.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

studvest.no

Ansvarlig redaktør

Det virker som om du fullstendig man-

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

– Kos dere med eksamen, suckers!

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

En tidstyv, det er det du er.

Når du planlegger noe stort som er viktig rydder jeg timeplanen, flytter på møter og står på hodet i telefonen. Dette skjer i tillegg to ganger, for du verken planlegger eller avlyser i god tid.

Endelig sommerferie for Studvest.

studvest@uib.no

For det første, dette er faen meg ikke min jobb. Det er din og absolutt bare din. Du skal ikke tro at du er noe lur, bare fordi jeg gir etter og ikke presser deg til å gjøre ferdig oppgaven din i tide. Og du skal ikke tro at jeg tar over igjen. Når det er sagt vil jeg heller aldri vente på deg igjen. Det vil ikke skje, din late, sløve og selvsentrerte person som liker at ting går på dine premisser.

Neslihan Cin

tyvene i hverdagen, oppfylte innbokser, lange telefonsamtaler, avsporinger i form av Facebook, nettaviser og lignende, men jeg, jeg snakker om deg. Det er du som stjeler min tid og det er du som lar din tid stjeles. Du må lære deg å planlegge og det må du ta deg tid til. Manglende planlegging skyldes ikke dårlig tid, men mangel på tid skyldes dårlig planlegging.

Om du tar på deg en oppgave, gjør den i tide. Det er du, og bare du, som kan sette en stopper for irritasjonsmomentet rundt din svevende oppfatning av tid.

Studvest søker nye medarbeidere! Studvest søker nye journalister til nyhets-, kultur- og fotoredaksjonen. Journalister og fotografer

STUDVE Kommen

tar

LINN ENGE

SVIK

– Forsikre studente ne

On SDa g 10. nOV Nr. 30, årga Emb Er 2010 ng 66 Uke 45 www.stud vest.no

Kultur

STAND

nå

UP BERG

The Usua l Funny Suspects

80.000 kroner SIDE 3

Som skrivende journalist må du ha god språkføring og interesse for journalistikk og nyheter. Av en fotojournalist kreves det et godt blikk, eget speilreflekskamera og kjennskap til grunnleggende fototeknikk. Erfaring er en fordel, men ingen forutsetning.

ST Kultur

mag asin

SHINING

Vil til US A for a-ha sine penger SIDE

SIDE 31

stjålet 28

Bisko pens ka

n YH ET

en husfest

. side 4-5

k U lT U

side 6-7

side 28-

WEATH ERHAED

BREISTEIN

pengestø tte

• Budsjet tkomitee til Velfe rdstinge n kom mandag t om 1. novemb betaler. Mange org fordeling av er med sem sin anisasjo • BSI ka ner frykte esteravgiften stu innstilling n få hele dentene r massive 191.000 – Dette kutt. vil få fat kroner mi ale følge r, sier sty ndre å rutte me releder d enn i fjo for BSI, r. Torstein Monsen .

Illustrasjonsfot o: JIN SIGVE

Dorgeav

taLe i MÅ Etter hal L van satte forh net år med ut andling ling og generell er, krang uenighet, ble Kva rter organisasj styret og drifts 3. novem onene på Kvarter ber enige et fordelin gsavtale. om en ny

Foto: EMIL

Kan mis te viktig

WEATHERH EAD

Frekke tyv Leder Eiri er brøt seg inn k L. Fot på kon tore land og fadderan t til Studentrå det ved svarlig Anja Joh HiB og stjal nsen har anmeldt store deler av inntekten forhold et. e etter

BREISTEIN

KaraKt

forvirr Normal ing fordelin g av eks menska a rakt men blan erer er ulovlig , t ves dette jusstudenter opp som van le Fakulte lig praksis tet lig informa innrømmer for . dår sjon.

Foto: EMIL

Send søknad med CV og arbeidsprøver til studvest@uib.no. Presiser hvilken stilling du søker på.

MÆLAND

Søknadsfrist: Tirsdag 6. september

side 24-2 5

Spørsmål rettes på e-post til: studvest@uib.no, eller til redaktørene: Anders Jakobsen, ansvarlig redaktør, mob. 45 63 37 00 Gerd Margrete Tjeldflåt, nyhetsredaktør, mob. 41 16 33 54 Lisa Maria Breistein Sølvberg, kulturredaktør, mob. 93 43 14 33 Marie Havnen , fotoredaktør, mob. 41 63 08 84

SØK OM MIDLER FRA VELFERDSTINGET FOR 2012 Velferdstinget deler årlig ut mellom 4 og 5 millioner kroner til drift av studentorganisasjoner i Bergen. Midlene kommer fra semesteravgiften og skal være et bidrag til studentvelferden. Tildelingen skjer på Velferdstingets budsjettmøte i november. Søknaden skal inneholde en beskrivelse av formålet, samt et budsjett. Søknadsfristen er 15. juli Kontakt budsjettkomiteen på velferdstinget.bk@sib.no for levering av søknad eller eventuelle spørsmål. Mer informasjon finner du på sib.no/velferdstinget