Studvest 2011 19

Den store partitesten

SIDE 3

SIDE 6-7

se

– Nye veier i grunnskolen?

r ge in i l l 26 s t 10 og g e side

Nyhet Valget

di

Kommentar ole magnus mostad

Le

STUDVEST

Onsdag 31.08.

Nr. 19, 2011 Årgang 67 www.studvest.no

Hvem får din stemme?

Kreativ kameleon

Desse vil skape balanse i den nye kulturtoppen

Foto: benedikte pettersen

SPORT

Best i verden Bergensstudenter var ­sentrale da Norge vant VM i undervannsrugby på både herre- og kvinnesiden. side 12

Studvest si undersøking viser at talet på kvinnelege leiarar i kultur­livet er mykje lågare enn i studentorganisasjonane. Kvinnelege student­ leiarar vil derimot gjerne halde fram i toppjobbar.

SIDE 18-19

Foto: Ida andersen

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

kultur

Frelse på kvarteret Den aller første guds­tjenesten på Kvarteret inklu­derte rock, roll og Jesus. Salt Bergenskirken vil bringe pinse­bevegelsen til student­ ene.

SIDE 20-21

2

31. august 2011

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Anders Jakobsen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Lisa Maria Breistein Sølvberg

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Gerd Margrete Tjeldflåt Fotoredaktør: Marie Havnen Kontakt oss på studvest@uib.no

Synspunkt. Det er lett å miste fornufta og samhaldet når frykta bankar på.

Leder.

Ikke vær en idiot • Ordet «idiot» kommer av gresk og betyr «en person som ikke bryr seg om politikk». Vær så snill og benytt stemmeretten din, slik at du ikke blir en.

• Den siste måneden har det vært mye snakk om at man må beskytte vårt politis-

ke system. Demokratiet kan være skjørt, og det er viktig å beskytte det. Vårt viktigste verktøy er deltakelse, og den enkleste og minst tidkrevende måten å delta i det politiske livet er å bruke stemmeretten.

Dette er spesielt viktig for unge, som ofte er en gruppe med lav valgdeltakelse. Det er vi som skal leve med konsekvensene av det politikerne gjør, og derfor må vi ta bevisst del i valget av dem. Stortingsvalg er kanskje mer «sexy», men det som er «usexy» kan være vel så viktig. Slik er det også med årets kommunestyre- og fylkestingsvalg.

•

Valget har også noe å si for deg som student. Som du kan lese i denne utgaven av Studvest er det store forskjeller på partiene i Bergen i forhold til saker som er viktige for studenter. Kollektivtilbud, skjenkepolitikk, studentboliger og kulturtilbud er alle saker som også blir avgjort på lokalplan. Og dette kan man påvirke ved å benytte stemmeretten sin. Selv om du, som altfor mange studenter, ikke har muligheten til å påvirke politikken i den byen du studerer, kan du likevel gjøre en forskjell på ditt hjemsted.

Ein flørt med hysteriet INGER MARIE LIEN Nyhetsjournalist

Førre veke blei det gjort funn av eit AG3-våpen i eit av studentskåpa ved Humanistisk fakultet ved Universitetet i Oslo. I følgje NRK blei våpenet funne i fleire deler og bar preg av å ha lege der ei stund. Det seier seg sjølv at dette er alvorleg, men slike skåp er vanskeleg å halde kontroll over når dei berre blir sjekka når studenten ikkje betaler for det.

Med tanke på at kven som helst kan melde seg opp som student ved universiteta og høgskulane i Norge, og at kven som helst kan få skåp ved desse institusjonane, var det eitt spørsmål som sneik seg innpå: Kva om dette var ei bombe? Det er nettopp slike «kva om-spørsmål» som får fart på frykta.

Dette er ein naturleg del av det å vere menneske, der ein ser for seg verst tenkjeleg utfall for å beskytte seg sjølv.

Men oppnår ein beskyttelse, eller blir ein eigentleg berre eit nervevrak?

I det siste har det romantiske bilete av La oss håpe at framtidas tryggleiksNorge som trygt og fredfullt fått fleire Norge ikkje medfører svære sikkerriper i lakken. Nyhende om terroråtak heitskontrollar à la flyplass for å kome og skulemassakrar, som vi før dømde inn i bygga til universitet, høgskular, som typisk utanlandske, har auka i bussstasjonar, handlesenter, konsertfrekvens dei siste åra og brått blitt ein lokale og liknande. La oss håpe at perrealitet også for oss nordmenn. Å seie sonvern og privatliv ikkje blir framat «slikt skjer ikkje i Norge» held ikkje andord. La oss håpe at statsministeren lenger. Konsekvensen av å tenkje slik framleis kan sykle i fred til jobb. La oss er at tryggleiken først kjem på plass håpe at frykta ikkje vinn. USA ligg allei etterpåklokskapen. Det må vere reie framfor dei fleste land når det gjeld mogeleg å få eit kontroll og overtrygt Norge ved å vaking, og det vil vere føre var, men Ved å overvake og ikkje kle Norge å utan tiltak som mistenkleggjere alt og kome opp på eit f ø re r me d s eg alle, gjer ein det også slikt nivå. Det er ekstrem overvabra å handle etter vanskelegare å halde på king, overdriven føre va r pr insamhaldet dat a la g r i ng og sippet, og trygsikkerheitskongingstiltak må til, trollar uansett kor enn ein snur seg. men det må ikkje bikke over i hysteri.

Mange vil framleis klare å kome rundt Vi må ikkje skremmast frå eit mindre systemet, noko som viser at det dess- ope samfunn, men heller hugse å halde verre er umogeleg å heilgardere seg. på medmenneskelegheita og fornufta.

Men frykta må ikkje få ta overhand.

For ved å overvake og mistenkleggjere alt og alle, gjer ein det også vanskelegare å halde på samhaldet, demokratiet og medmenneskelegheita som det har blitt snakka så varmt om i det siste.

•

Er du fremdeles usikker på hva du skal stemme? Det finnes en jungel av ulike partitester man kan ta for å finne ut hva man skal stemme, eller man kan gå grundigere til verks og lese gjennom partiprogrammer og partienes nettsider for å finne ut hvilket parti som faller nærmest en selv.

Man kan delta på debatter som blir arrangert i forkant av valget, som Samfunnets og studentpolitikernes partidebatter. Det bør ikke være et problem å bestemme seg for et parti om man er villig til å bruke litt av fritiden på det. Dersom du likevel ikke klarer å bestemme deg, kan du alltids stemme blankt. Da har man i hvert fall gitt uttrykk for sin misnøye med politikerne.

•

Valgdagen er mandag 12. september, men du kan forhåndsstemme på HF-biblioteket, på NHH-biblioteket (begge ut uke 35), Bergen Rådhus og Hovedbiblioteket i Bergen.

Tips oss! tips@studvest.no

Foto: jarle hovda moe

• Stem, ikke vær en idiot.

Uken som gikk. Immortal avsluttet med et smell når Hole in the Skyfestivalen rettet hornene mot himmelen for siste gang på lørdag.

STUDVEST

31. august 2011

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. I norsk grunnskolesystem blir alle behandlet så likt at de sterkeste blir late, og de svakeste bare blir

marginalt bedre. Nye tanker fortjener å bli hørt.

Like barn leker best klassebegrep, der det er rom for å differensiere undervisningen basert på evner. At det i langt større grad blir gitt anledning til å skille sterke og svake elever, som får hver sin undervisning.

Med gruppe- og klasseinndelinger basert på evner vil det bli mye lettere å tilpasse undervisningen til flest mulig samlet.

OLE MAGNUS MOSTAD Kulturjournalist

I en årrekke, helt siden internasjonale rangeringer av prøver på grunnskolenivå kom på banen, har det vært en kjensgjerning at Norge ender på høyst mediokre plasseringer sammenliknet med lignende land. Positive trender i enkelte fag til tross; hovedregelen er at resultatene ikke står til toppkarakter. Delt på antall kroner brukt på skolevesenet, kommer vårt langstrakte rike enda dårligere ut. Lite valuta for pengene og dårlig effektivisering av ressursene er deler av den åpenbare fasiten når regnskapet fra de nasjonale prøvene skal gjøres opp.

I et rikt land som Norge må det være en naturlig målsetting å toppe slike rangeringer. Når man attpåtil erklærer at det er kunnskap som skal drive landet videre etter oljen, synes det åpenbart at man ikke kan slå seg til ro og være tilfreds med å være midt på treet i det som skal bringe samfunnet videre om en generasjon eller to.

Med gruppe- og klasseinndelinger basert på evner vil det bli mye lettere å tilpasse undervisningen til flest mulig samlet

uavhengig av forutsetninger, evner og behov, og i mange tilfeller ender opp med elever som enten kjeder seg eller faller av.

Lærerne på sin side får problemer med å klare å følge opp alle elevene i stadig større klasser, med ekstrahjelp til de svake og større utfordringer til de sterke. Med dagens ressurser takler enhetsskolen gjennomsnittseleven, men fanger ikke opp innvandrerbarna som lærte seg norsk i fjor, og mattegeniene som kunne den lille gangetabellen

allerede i barnehagen.

– Jeg vil ikke anbefale noen profesjonelle fotballspillere å komme ut av skapet

Oslo, slakter rapport om eldreomsorgen i

– Å si at utdanningsnivået er blitt for høyt og at alle ikke kan ha en mastergrad er en veldig arrogant akademisk tilnærming

hovedstaden. (VG)

En av utfordringene er å tørre å bryte med ideen om enhetsskolen. Jantelov, frykten for klasseskiller og så videre gjør at man tilsynelatende nærmest tilfeldig setter sammen klasser,

Selvfølgelig er det problematisk med for sterk polarisering mellom eliteskoler og svake skoler, med en eventuell sosial stigma som skulle følge med å gå på «feil» skole. I tillegg er det en sosial læring utover læreboka i det å omgås andre som er annerledes enn seg selv. Å dele inn på et så overordnet plan kan brått gjøre vondt verre for mange.

Samtidig skal man være forsiktig med å avfeie alle frempek mot å

skille elevene med «worst case»scenarier. Det finnes alltid en gyllen middelvei, med løsninger på lavere nivåer.

Slike spørsmål er aldri løst med et pennestrøk, men andre ideer om veien videre bør kunne diskuteres uten å bli avfeid som elitisme. Ressurser som gjør lærerne flere og bedre er her en velkjent sak som neppe trenger utførlig drøfting. Andre løsninger trenger ikke være verre enn å operere med et løsere

Å legge evner til grunn for hvor man plasserer hver enkelt elev, vil være å gjøre alle en tjeneste.

De flinkeste elevene får noe å strekke seg etter i stedet for å stagnere mens de venter på å komme videre i læreboka, mens de svakeste får bruke mer tid på det de opplever som spesielt vanskelig. Løser man dette på klassenivå i stedet for skolenivå, svekkes de geografiske og sosiale argumentene mot revidering av enhetsskolen. Det kan bli vanskelig å oppdage ferdighetsnivå på et tidlig nok tidspunkt, men det får heller bli neste utfordring på veien til en bedre tilværelse, både for elever og lærere.

Illustrasjon: Kamilla andersen

Sitert.

– Det er et fullstendig makkverk der det står veldig lite igjen når vi har sett på fakta Sylvi Listhaug, sosial- og eldrebyråd i

– Jeg tror absolutt at det vil bli økt valgdeltakelse ved kirkevalget i år

Philipp Lahm, tysk landslagskaptein i fot-

– Det er enda vanskeligere å komme unna med sveipende generaliseringer og svak kunnskap

ball, frykter at det kan ende med selvmord

Knut Olav Åmås, debattredaktør i

dannings- og forskningskomiteen på

Tora Aasland, utdanningsminister, sparer

for fotballspillere som står frem som homo-

Aftenposten, har merket forskjellen på de-

Stortinget, mener kirken har vist seg fra

ikke på kruttet i debatten om hvorvidt

file. (Nettavisen)

batten før og etter 22. juli. (NRK)

sin beste side etter Utøya-massakren.

vi trenger flere høyt utdannede i Norge.

(Teknisk Ukeblad)

Marianne Aasen, leder i kirke-, ut-

(Klassekampen)

4

31. august 2011

NYHET

STUDVEST

Gir ikkje opp fritaksønskje

Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) søkjer på nytt om å få sleppa eigedomsskatt på studentbusta• dane sine, sjølv om dei har fått nei to gonger før. Grunngjevinga frå kommunestyret har tidlegare vore at dei ikkje vil skapa presedens, men administrerande direktør i SiB, Egil T. Pedersen, seier til BA at han no trur på fritak. ­– Vårt bustadmål står i høve til det offentlege og kommunale interesser. Her ligg det ei opning, seier han. SiB betalar no 700 000 kroner i eigedomsskatt årleg, og at nye anlegg på Fantoft og Grønneviksøren vil gjera at summen stig.

Nyhetskommentar.

Kranglefantene «Politik är att vilja» sa sosialdemokraten Olof Palme. Dessverre virker det som om Sosialdemokratene ikke vil noe som helst.

JONAS FINNANGER Nyhetsjournalist

Den siste tiden har den ellers trauste studentpolitikken vær t over raskende i n nholdsrik. Før sommeren skulle det velges Arbeidsutvalg (AU) i Studentparlamentet ved UiB. Studentlisten og Sosialdemokratene, de største listene, hadde blitt enige om hvordan de ville fordele plassene mellom seg. Det falt dem aldri inn at Liberal Liste og Blå Liste kunne slå sammen sine stemmer og stemme frem en kandidat fra Liberal Liste.

Sosialdemokratene følte seg forrådt av Studentlisten og mente at det var umulig å samarbeide med en representant fra Liberal Liste i AU. De valgte å trekke sin representant. De står fortsatt på dette, og stilte ikke noen kandidater til valg til AU 29. august.

Til tross for at de fikk 28,3 prosent av stemmene ved valget, har de ingen representanter i AU. Knut Knapskog, leder i Sosialdemokratene, uttaler til Studvest at sammensetningen i AU ikke speiler velgernes stemmer.

Det har han helt rett i, men det har Sosialdemokratene selv skyld i.

Pol it i k k h a nd ler om å i n ngå komprom iss. Nå r Sosialdemokratene ikke fikk det som de ville, valgte de å gå. Nå sitter de i opposisjon.

De trakk seg også fra den tverrpolitiske komiteen som skulle lage arbeidsprogram. I stedet laget de sitt eget, alternative arbeidsprogram. Igjen velger de å sitte på sidelinjen og drive for seg selv, i stedet for å delta der de kan påvirke studentpolitikken.

Jeg liker Sosialdemokratene.

Jeg vil at deres meninger og meningene til de studentene de representerer, skal bli hørt.

Måten de jobber på nå er ikke den beste for å oppnå det.

UT MED EIT SMIL. Tine Blomfeldt var på sitt siste møte i Studentparlamentet på måndag, då Livar Bergheim tok over roret. Ved sida av Bergheim sit Alette Dybesland Lie og Erin Nordal, som også har fått verv i Arbeidsutvalet.

«Sentrumsregjering» på UiB Etter mykje om og men er endeleg det nye Arbeidsutvalet til Studentparlamentet på UiB klart.

Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLåT Foto: Marie havnen

– Me er veldig nøgde, og gler oss til å ta fatt på arbeidet. Eg trur me kjem til å representera Studentparlamentet på ein god måte, seier Alette Dybesland Lie, medlem av Arbeidsutvalet (AU) for Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (SP-UiB) Det har vore meir spenning enn vanleg knytt til valet av nytt AU etter at eitt av verva vart ståande tomt før sommarferien.

AU fungerer som «regjering» for SP-UiB, og er sett saman av fire medlem.

På møte i SP-UiB måndag kveld vart «regjeringa» fullstendig, og AU er no samansett av Livar Bergheim (leiar), Erin Nordal (nestleiar), Alette Dybesland Lie og Mathias Bratz Queseth. Dei to første er frå Studentlisten og dei to siste frå Liberal liste.

Blomfeldt trekte seg Studvest skreiv i juni om kor-

leis Liberal liste klarte å få – Ikkje representativ i n n ei n representa nt i AU, Listeleiar for Sosialdemokratane, sjølv om St ude nt l i ste n og Knut Knapskog, er ikkje spesielt Sosia ldemok rata ne på føre- nøgd med at AU no er samansett hand hadde ein avtale om å av representantar frå to lister. dela AU-plassane mellom seg. – Studentlisten sin illusjon Sosialdemokratane valde som om å vera partipolitisk uavein respons å trekka sin repre- hengig må no i alle fall vera sentant, slik at denne plassen broten når dei går inn for endå vart ståande tom over sommar- ein kandidat frå liberal liste. ferien.

Hadde dei valt ein frå Blå liste Sist veke trekte også AU-leiar ville det i alle fall vore ein viss Tine Blomfeldt seg. demokratisk fordeling, seier – Dette skuldast ting som han. skjedde i løpet av sommarfe- – Eg håpar dei tar inn over rien, som gjer at eg må priori- seg at den ideologiske samantera familien. setjinga av AU Det er personikkje er reprelege å rsa ker, Eg håpar dei tar inn sent at iv for ikkje politiske, over seg at den ideolovalresultatet, u nderst reka r giske samansetjinga av seier han, og ho. s i k t a r t i l at AU ikkje er representativ D e t v a r t for valresultatet L i b e r a l l i s te altså to tomme Knut Knapskog, leiar for Sosialdemokratane berre fekk vel plassar i AU før 13 prosent av måndagens stemmene ved val, i tillegg til at Bergheim vart st udentpa rla mentsva let fø r vald til ny leiar. Queseth var den ferien. einaste som hadde motstand, og Bergheim frå Studentlisten heile tre valrundar måtte til før vil ikkje seia seg einig i krihan fekk f leire stemmer enn tikken, og viser til det planKristina Smedsvig frå Blå liste. lagte samarbeidet mellom dei Det var til slutt ei samling av og Sosialdemokratane.

Studentlisten sine stemmer som – Personleg syns eg det er tippa resultatet i hans favør. synd at det ikkje gjekk sidan me hadde lagt ned mykje arbeid i å

få ei god samarbeidsplattform, seier han.

Ulik bakgrunn Både Bergheim, Lie og Nordal er likevel nøgd med den noverande situasjonen.

– Me har veldig ulik bakgrunn, men utfyller kvarandre godt, seier Lie. Den mest uva nlege ba kgrunnen har kanskje Nordal, som kom til Noreg for tre år sidan som utvekslingsstudent frå USA. – Eg treivst og bestemte meg for å ta resten av bachelorgraden min her. Eg trur det er ein stor fordel å ha ein student med internasjonal bakgrunn som jobbar med internasjonale saker, seier ho.

STUDENTPARLAMENTET VED UIB • Studentparlamentet er det øverste studentpolitiske organet ved UiB. • Studentparlamentet består av 25 valde studentar. 19 av desse er valt ved listeval, i tillegg har alle dei seks fakulteta ein representant kvar.

• Arbeidsutvalget (AU) blir valt av Studentparlamentet kvart år og utfører vedtaka til Studentparlamentet.

• AU er Studentparlamentets utøvande organ, eller regjering om ein vil.

STUDVEST

5

31. august 2011

Studentbustadcruise

Saknar gutar

at omlag 200 studentar skal få plass i skipet. Christensen fortel til Aftenposten at dei har sett på skip, og no berre ventar på svar om kaiplass i Oslo. Byråd for miljø og samferdsel Jøran Kallmyr er positiv til forslaget. – Det me er nøydd til å finna ut av er korleis me skal få plass til cruiseskiptrafikken samtidig som me skal ha studentskipet her, seier han til NRK.

litikarane i hovudstaden ha meir kjønnskvotering. Stian Skaalbones, leiar av Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo, fortel at dei går inn for ein langt meir radikal kjønnskvotering enn i dag. – Der det er over 70 prosent overvekt av eit kjønn, går vi inn for kvotering. Kunnskapsdepartementet er altfor strenge med å ta i bruk kjønnspoeng, seier Skaalbones til Aftenposten.

Eigedomsmeklar Knut Christensen og to andre initiativtakarar ønskjer letta på bustadtrykket i Oslo • ved å kjøpa eit cruiseskip og gjera lugarane om til studentbustadar. Ifølge Aftenposten reknar dei med

Ni av ti studentar ved Veterinærhøgskolen i Oslo er kvinner, medan sju av ti som startar på profes• jonsutdanninga i psykologi ved Universitetet i Bergen er kvinner, skriv Aftenposten. No vil studentpo-

Har du råd til å miste noe?

Mastermareritt. Backuprutinene til Magnus Hoem Iversen sklei ut i sommer. Det angrer han på, nå, etter at han opplevde alle studenters mareritt da pc-en med oppgaven ble stjålet forrige uke.

Magnus Hoem Iversen ble frastjålet PC-en sin fra lesesalen på SVbygget. Maskinen var det ikke så nøye med, men masteroppgaven derimot...

Tekst: HILDE M. SANDVæR Foto: ida helen skogstad

Han skulle skrive ut oppgaven og ha veiledning dagen etter, men da han kom tilbake på lesesalen var PC-en med masteroppgaven borte.

– Det var bare snakk om sekunder at døren ikke var låst på kvelden. Antakeligvis ble personen sluppet inn av noen andre siden man må gjennom to låste dører for å få tilgang på lesesalen, forteller Magnus Hoem Iversen, masterstudent ved Institutt for medievitenskap.

Instituttet sendte dagen etter ut en oppfordring til alle stundenter om å være nøye med å låse døren når en lesesal forlates og å ikke slippe inn ukjente personer.

Mistet mye arbeid Heldigvis hadde han en del backup på Dropbox, men da han i sommer jobbet uten Internett kom han ut av backup-rutinene.

Nå regner han tilsammen en og en-halv måned av sommerens arbeid som borte.

– Først var jeg veldig irritert og hang opp plakater om at jeg ville kjøpe den tilbake, men i dag fikk jeg ny pc så nå skal jeg bare jobbe trippelt så hardt, sier Magnus, som har leveringsfrist i desember.

Flere slurver Line Johnsen, avdelingsingeniør ved IT-avdelingen ved UiB, opplever at studenter og ansatte generelt er dårlige på sikkerhetskopiering.

– Slik vi opplever det er det veldig få som er flinke til å ta backup, spesielt av privat materiale, sier Johnsen og kommer med en konkret oppfordring: – Det blir aldri for sikkert, ha en ekstra ekstern hardisk der du legger det samme innholdet.

Det er også viktig, hvis man har lagret ting fysisk, at man ikke

oppbevarer dette på samme sted.

Det nytter ikke hvis det brenner i leiligheten med begge hardiskene, sier Johnsen.

Sikkerhet ved UIB Selv har UiB servere de lager backup på, så Johnsen forsikrer at ting som blir lagret på UiB sitt område er godt sikret.

– Vi har løsninger for de fleste systemer, men et problem er at brukerne ikke vet hvor de finner informasjonen eller at de ikke er flinke nok til å utnytte det, sier Johnsen og forteller at også private PC-er har samme mulighet til å nå serveren og overføre materialet.

– Det er ikke så mange trykk som skal til før man har en skikkelig, og mye tryggere løsning, sier Johnsen.

Flere tips Det finnes utallige måter å sikkerhetskopiere på, også utenfor universitetet.

– Flere tilby r tilgang på eksterne servere, og for tiden har det blitt populært med bruk av Dropbox. Hvis man vurderer

å bruke slike tjenester, må man være klar over at disse internasjonale leverandørene kan ha andre regler for personvern og innsyn enn det vi er vant til.

Det er i alle fall viktig å sette seg inn i betingelser som gjelder for bruken , forteller Johnsen Men fortvil ikke, det finnes hjelp for de som blir ør i hodet av tekniske begreper.

– Gå dirkete til pc-vaktene på de forskjellige instituttene, de hjelper deg med det meste, sier Johnsen.

Andre enkle tips

Delvis reddet av backup Med ny PC og mye fortsatt friskt i minne er Magnus klar for å få ferdig masteroppgaven.

– Det hjelper at jeg har det jeg begynte med før sommeren, og at jeg er motivert for å få gjort den ferdig tross motgangen, sier Magnus som heldigvis fant en viktig fil han hadde sendt til veilederen før ferien.

– Hvis jeg ikke hadde hatt den måtte jeg virkelig ha begynt på nytt, forteller han.

• Nettbaserte skriveprogrammer som Google Docs og Writer har en innebygd autolagringsfunksjon.

• Backup eller synkronisering til en ekstern plass. Dette kan gjerne være en server, eller din fars PC i hjembyen.

• Dropbox finnes både i gratis og betalende versjoner. Vær nøye på at den du velger er sikker.

• Overfør filene dine via en minnepenn eller ekstern hardisk til hjemmeområdet ditt på en stasjonær PC ved din utdanningsinstitusjon.

• Send viktige filer du jobber med til deg selv på mail, It’s learning eller Mi side.

Backupløsninger ved UiB og HiB • Alle ansatte og studenter ved UiB får et lagringsområde på UiBs filservere på 10 GB. Det finnes også muligheter for å koble pivate PC-er opp til serveren. Sletter du en fil blir den liggende i ett år i backupsystemet.

• Ved HiB har studenter et lagringsområde på 1 GB. Da må filene flyttes aktivt over til hjemmeområdet hvor det skjer sikkerhetslagring hver time.

6

31. august 2011

NYHET KOMMUNESTYRE- OG FYLKESTINGSVALGET 2011

LAR SEG IKKE LURE. Konkrete tiltak belønnes, intetsigende valgløfter straffes. Partiprogramjungelen skjuler mye politisk retorikk, i følge panelet som består av (f.v.) Ole Morten Mjelstad, Tine Blomfeldt, Paul Wicking, Maria Dyrhol Sandvik, Cilia Holmes Indahl og Anders Bjørneby.

Partiene under lupen Det må svelges noen kameler når NHH, HiB, UiB, Kvarteret og Samfunnet sammen skal saumfare det politiske landskapet.

Tekst: KRISTINE NæSS THORSEN SOFIE GRAN ASPUNVIK foto: jin sigve mæland

– Når vi nå bedømmer partienes politikk, tar vi kun utgangspunkt i studentenes behov, sier Tine Blomfeldt, avtroppende leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB).

Sammen med PR-ansvarlig på Kvarteret, leder av Studenter­ samfunnet, leder av Student­ parlamentet på Høgskolen i Bergen (HiB) og ekstern­ansvarlig og leder av Kjernestyret på Norges Handels­­høgskole (NHH), har hun v urdert de største partiene i Bergen sin student­ relaterte politikk. Partienes holdning til kollektiv­t ransport, kulturtilbud, studentboliger og skjenketider har i denne testen blitt vurdert separat, uavhengig av den øvrige partipolitikken.

Kollektiv uenighet

S a m me n re pre s e nte re r de

Disse var med: • Maria Dyrhol Sandvik (Studentersamfunnet) • Tine Blomfeldt (Studentparlamentet UiB) • Anders Bjørneby (NHHS) • Cilia Holmes Indahl (NHHS) • Paul Wicking (Kvarteret) • Ole Morten Mjelstad (Studentparlamentet HiB)

seks debatta ntene et bredt spekter av Bergensstudenter.

Meningsmangfoldet kommer til syne allerede ved første tema i testen; kollektivtrafikk.

– Vi belønner Sosialistisk Venstreparti (SV) med toppkarakter for å ha hørt på forslaget om studentkort opp til 35 år. De andre partiene får ståkarakter for å ha satset på kollektivtrafikk, men straffes for lite konkrete tiltak og fraværende studentfokus, sier Blomfeldt.

S a m f u n ne t-le de r M a r i a Dyrhol Sandvik vil belønne Rødt sin visjon om gratis kollektivtransport med en A, men møter stor motstand hos NHHrepresentant Anders Bjørneby.

– Jeg ønsker ikke å gi A til en helt urealistisk politikk, sier Bjørneby, og panelet ender

dermed på en demokratisk C.

– Må prioritere studentkultur

I spørsmålet om kultur- og skjenkepolitikk er panelet enige om at studentkulturen må prioriteres.

I kulturkategorien er det Senterpartiet (Sp), som går inn for en rabattordning for studenter på kulturarrangementer, som topper karakterskalaen.

Partier som ønsker å innskrenke skjenketiden får «ikke bestått», mens opprettholdelse eller utvidelse gir «bestått».

– Når det gjelder skjenketider er vi mot innskrenkninger, men begrunnelsen er økonomisk, ikke helsemessig. Dersom folk går tidligere hjem vil det bety slutten for viktige kultur- og studentsteder som Kvarteret, Hulen og Garage, sier Kvarterets representant, Paul Wicking.

Omstridt SiB-monopol

Panelet splittes delvis i spørsm å l e t o m s t ude nt b ol i g e r.

Blomfeldt og Sandvik mener Fremskrittspartiets (Frp) forslag om å slippe til private aktører i studentbolig-kampen er et direkte angrep på SiB, og en soleklar F. De øvrige debattdeltakerne er uenige.

– Vi vet ikke hva som ville blitt effekten dersom private aktører fikk slippe til i kampen om studentboliger. Kvaliteten på boligene kunne nytt godt av større press, poengterer Bjørneby.

Med støtte fra Kvarteret og HiB får NHH gjennomslag, til høylytte protester fra Samfunnet og UiB. Demokratiets brutale rettferdighet har reddet Frp fra strykkarakter, og partiet ender på en E.

– For lite studentfokus

Uenigheter til tross – debattantene fastslår i fellesskap at det generelt er for lite studentfokus i partiprogrammene.

– Bergen er en studentby. Det ser det ut til at mange partier har glemt, konkluderer et for en gangs skyld samstemt panel.

Slik ble testen gjennom­ført:

• Politikken er hentet fra parti­ programmene.

• Studentrelevant politikk er prioritert.

• Punktene er forenklet pga. plass­ begrensning.

• Karakterene er satt i fellesskap av panelet, etter et «gi-og-ta-prinsipp».

STUDVEST

STUDVEST

7

31. august 2011

NYHET Kollektivtilbud – Lavere takster, med langsiktig mål om gratis kollektivtransport – Omfattende utbygging og forbedring av bybanen, og kraftig utbygging av kollektivfelt inn og ut av Bergen.

Skjenkepolitikk Studentboliger – Har støttet bystyret i innskrenking av skjenketiden fra 03.00 til 02.30.

– Sørge for at det offentlige/samskipnaden kan tilby boliger til minst 20 prosent av studentmassen.

– Pålegge Bergen kommune å stille opp med rimelige tomter, og sikre at nye reguleringsplaner inneholder areal til studentboliger.

Kulturpolitikk – Styrke støtten til frivillige lag og organisasjoner innen idrett og kultur.

– Etablere kommunalt eide kunstnerboliger, gjesteverksteder og kunstnerverksteder i alle kommunene i Hordaland.

Ikke bestått – Utbyg g i ng av byba ne i ret n i ng Nordhordaland, Sotra, Os, Fyllingsdalen og Haukeland innen 2025, etablere kollektivfelt i de største innfartsårene til Bergen.

– Differensiere stengetider for utesteder, innføre Stockholm-modellen som tillater utvidet stengetid for blant annet nattklubber.

– Gjøre ungdomskortet gjeldende for unge opp til 22 år, og studentkortet opp til 35 år.

– Tilrettelegge for flere ikke-kommersielle studentboliger, blant annet ved å gjøre tomter tilgjengelige (særlig langs kollektivtraseene), og på den måten frigjøre utleieleiligheter til andre grupper.

– Øke støtten til frivillige kulturorganisasjoner minimum med pris- og lønnsvekst hvert år. De skal ikke fryses eller kuttes.

– Sette av tomter til studentboliger i større grad enn i dag, øke kontrollvirksomheten av utleieboliger, og innføre en sertifiseringsordning for brannsikkerhet og elektriske anlegg.

– Satse på norsk musikk og regional filmproduksjon.

– Arbeide for at Bergen får tildelt flere studentboliger, forbedre standarden og brannsikkerheten i studentboliger og hybler.

– Opprette et kulturkort som gir ungdom og studenter rabatt på kulturtilbud.

– Åpne et kvinnehus i Bergen, som kan huse kvinneorganisasjoner, rådgivningstilbud og kulturaktiviteter. Vil frata strippeklubber serverings- eller skjenkeløyve.

Bestått – Bygge bybane til alle bydeler så raskt som mulig, samt Flesland, innen 2015.

– Øke aldersgrensen for ungdomskort til 25 år, senke prisen på periodekortet, fjerne nattaksten og gjøre nattbusser likestilt med det ordinære kollektivtilbudet.

– Gi utesteder som driver kulturformidling, og de som ellers har åpent til kl.

02.30, lov til å skjenke til kl. 03.00 fra Bergenfest i april til Festspillene i juni.

– Styrke Skrivekunstakademiet og støtte arbeidet med å etablere et litteraturhus i Bergen.

Bestått – Utbygging av Bybanen til alle bydeler i Bergen, i tillegg til nabokommunene.

– Utvide ungdomskortet til 21 år og gjøre månedskortet billigere.

– Føre en restriktiv skjenkepolitikk og øke kontrollvirksomheten.

– Flere bussavganger, bedre info om busstilbudet, bedre fremkommelighet for bussene og oppgraderte, reklamefrie busskur.

– Gi utenlandske studenter tilfredsstillende boligtilbud.

Ikke bestått – Bygge bybane til alle bydelene, samt Flesland (2014), og etablere kollektivfelt for buss inn og ut av Bergen.

– Utvide og differensiere skjenketidene for å stimulere til kulturaktivitet og hindre vold.

– Gjøre ungdomskortet brukbart på nattbuss og tilbakeføre ansvaret for kollektivtransport til Bergen kommune.

– Fortgang i påbegynte studentboligprosjekter, stille flere tomter til disposisjon, tilrettelegge for at private utbyggere kan bygge studentvennlige boliger.

– Frita SiB for eiendomsskatt og etablere studentboliger på fondveggen til Bygarasjen.

– Øke støtten til bl.a. BIFF og Cinemateket, beholde Bergen Kino som kommunalt aksjeselskap.

– Etablere litteraturhus i Bergen, arbeide for et opera-, dans- og musikkteaterhus, etablere gatekunstgallerier.

Bestått – God kvalitet og høy frekvens på kollektivløsninger, takster som stimulerer til å reise kollektivt, gjøre studentkortet gjeldende for hele fylket.

– Bygge et helhetlig bybanenett til alle bydelene i Bergen og nærliggende kommuner, sette opp flere ekspressbusser i og til Bergen.

– Redusere skjenketiden med én time til kl. 01.30, innføre rusfrie soner i form av idrettsarenaer, kommunale kulturarrangementer og i byrommene.

– Nevner ikke studentboliger i sitt partiprogram, journ.anm.

– Gode vilkår for frivillige lag og organisasjoner, innføre rabattordning for studenter på alle museer og gi musikklivet tilgang til gode og tilpassede øvings- og konsertlokaler.

– Bidra til å sikre tomtearealer for studentboliger, blant annet langs bybanetraseen ved forlengelse av Bybanen.

– Økt støtte til frivillige organisasjoner og aktører innen amatørkulturen, styrke kunstnerstipendordningen.

Ikke bestått – Fortsette utbygging av Bybanen til flere bydeler, uten at busstilbudet svekkes parallelt med bybaneutbyggingen.

– Forbedre fremkommeligheten for busser ved å bygge flere kollektivtraseer.

– Føre en liberal skjenkepolitikk hvor skjenkebevillinger skal være lette å få, men også lette å miste ved alvorlige overtredelser av skjenkereglementet.

– Tilrettelegge for frivegger for grafittikunst.

– Utvide skjenketidspunktene innenfor lovens maksimum og jobbe for å fjerne den statlige stengetiden for skjenking.

– Utvikle og gi støtte til byens profesjonelle kulturinstitusjoner, øke kapasiteten på produksjons- og visningslokaler for musikk og scenekunst.

Bestått – Effektivisere og rasjonalisere kollektivtransporten gjennom anbud.

– Satse på et velutbygd og fleksibelt busstilbud i hele Bergensregionen, med økt rutefrekvens, oppgraderte holdeplasser og billetteringssystem, og tavler med sanntidsinformasjon.

– Utvide skjenketidene til lovens maksimum, altså kl. 03.00.

Bestått

– Tilrettelegge for at flere tomter kan brukes til studentboliger, slippe til private aktører, slik at SiB ikke har monopol på å bygge studentboliger, fjerne eiendomsskatten, slik at leieprisene blir lavere.

– Sørge for at penger som det offentlige bruker på kultur kommer folk flest til gode, oppmuntre til frivillig innsats i kulturlivet, og samtidig tilrettelegge for kulturnæringer.

– Stimulere kulturinstitusjoner som i dag mottar en høy andel offentlig finansiering til å øke sin egenfinansiering.

8

31. august 2011

STUDVEST

NYHET

Søkerstorm til relevante som Knallharde krav og sylskarp konkurranse til tross: I høst vil hundrevis av studenter søke seg til den nye trendjobben – summer internships.

SUMMER INTERNSHIP Et summer- internship er en midlertidig ansettelse for studenter, hvor man over en kortere tidsperiode får jobbe med relevante arbeidsoppgaver og får et innblikk i hvordan bransjen er. I tillegg får studenten muligheten til å vise seg frem som en potensiell arbeidstaker og blir dermed kjent med selskapet/yrket for å finne ut om det passer for seg.

hos oss i fjor sommer har begynt å jobbe hos oss fulltid i etterkant, forklarer hun og kommer samtidig med et tips til de som ikke kommer gjennom nåløyet: – Det er langt lettere å få fulltidsjobb hos oss, forsikrer hun.

Tøff talentkamp Per Erik Henriksen er senior rådg iver i rek r ut ter i ngsf i r m ae t I M S T a le ntor. H a n – Jeg har hørt om flere som har tror bakgrunnen for at stadig hatt summer internships før, og flere bedrifter tilbyr summer når de sier at de har hatt et av Trangt nåløye internship-stillinger, og at så sine livs morsomste og utfor- Prydz er ikke alene om å ønske mange søker på disse, er at både drende sommerjobber så gjør s e g t i l e n studenten det at man får lyst til å søke, sier internship-stil­ Det er klart at du og bedr i f ten Martin Beer Prydz. tjener på det. ling. En ringe­ skal ha det lille ekstra Han er andreårsstudent ved r u nde t i l e t Beate Cedsal, ansvarlig for høyskolerekrutter – I tillegg til Norges Handelshøyskole (NHH) utvalg bedrifter ing for KPMG fordelene som og på plass på konsulentsel- som tilbyr slike jobber viser at kandidaten får, er dette billig skapet KPMG sin bedriftspre- en som regel konkurrerer med arbeidskraft for bedriften, stusentasjon på utestedet Jacob minst hundre medstudenter. I dentene er ivrige og kan gjøre Aall. Gratis tapas, drikke og KPMG fikk de over hundre søkere en jobb som kanskje ikke andre Radioresepsjonen som under- på to stillinger i 2012. i bedriften vil ha, men som like hold n i ng sk a l lok ke N H H- – Det er klart at du da skal ha fullt er en viktig jobb, sier han. studentene det lille ekstra, Henriksen tror jaget etter til å søke seg En summer internf o r k l a r e r de mest kvalifiserte studentil bedrifBeate Cedsal, tene er det som driver bedrifship-jobb kan være noe tens summer a nsva rlig for tene til å tilby gode internshipi n t e r n ­s h i p . som gjør at du skiller deg h ø y ­s k o l e ­r e ­ ordning­er. krut­t ering for – Det er en slåsskamp om Prydz er ikke ut, at du er litt spesiell Martin Beer Prydz, student.

KPMG. f rem med for talentene, sier han.

Hun presiserer tanken.

– Vi går på et masseprodu- at topp­karakterer og ekstra iniserende studium. På papiret ser tiativ ved siden av studiet er et mange av studentene like ut. En mimimumskrav for å bli vurdert summer internship-jobb kan til stillingene. være noe som gjør at du skiller – Vi ser etter potensielle deg ut, at du er litt spesiell, for- arbeidstakere som kan jobbe hos oss og få utvikle seg med klarer han. oss. Begge studentene som var Tekst: sigrun aker nordeng INGER MARIE LIEN Foto: benedikte pettersen

BRANSJEINNBLIKK. – Med et summer internship blir du kjent med bedriften og de som jobber de

Noen utvalgte sommerjobber 1. Ant. utlyste stillinger/ ant. søkere 2. Ønsket utdanningsbakgrunn 3. Søknadsfrist for 2012 Accenture, Summer Intern 1. 49/ Ca 1300 2. Økonomi, samfunnsfag, teknologi eller realfag 3. 16.10.2011 og 19.02.2012 ERNST & YOUNG, Summer Intern­ship 1. 2-5/400 2. Økonomer og IT-studenter 3. 16.10.2011 DNV, DNV Summer Project 1. 10/200-250 2. Avhengig av tema på sommerprosjektet. Spesielt ind.øk, mekaniske ingeniører, risk management, økonomer osv.

3. 15.02.2012

POSTEN, Summer Internship 1. 4/ 280 2. Spesielt innen logistikk, IT, økonomi, strategi, forretningsutvikling, ledelse, prosjektledelse, HR/HMS/ OU, innovasjon, markedsføring, samfunnsfag, miljø og CSR 3. 12.02.2012 Statnett, sommerprosjekt KUBE 1. 6/200 2. Spesielt elkraft, energi og miljø, økonomi, samfunnsøkonomi, samfunnsvitenskap 3. 29.02.2012 Andre populære summer intern­ ships: Deloitte, Det Norske Veritas, McKinsey, Procter & Gamble, PWC, Statkraft, Statoil, Visma

Geelmugden Kiese, Summer Intern 1. 6-8/ ca 200 2. Ingen spesielle krav til utdanningsbakgrunn

3. Ukjent

– Start søkingen tidlig Lyst på et summer internship i 2012? Da er du kanskje allerede for sent ute, ifølge karriere­veileder.

Tekst: sigrun aker nordeng

– For å sikre deg disse disse prestisjejobbene bør du begynne å tenke på det lenge før søknadsfristen, kanskje allerede før sommerferien, sier karriereveileder ved Karrieresenteret til Studentskipnaden i Bergen, Idar Nestaas.

Han tror det er avgjørende for søknadsprosessen at kandidaten så tidlig som mulig begynner kartleggingen av bedriften slik

at en får god tid til å forberede seg.

– Hva jobber de med? Hva slags kompetanse ser de etter? Er det noe jeg kan gjøre for å skille meg ut, utdyper Nestaas.

bedriften jobber med. Det viktigste er å virke interessert, sier han.

Nestaas mener samtidig at det er viktig å fremheve seg selv gjennom å snakke med representantene på stand og vise til Bruk karrieredagen relevant arbeidserfaring.

Han trekker frem bedriftspresen- – Ikke spør: «Hva driver dere tasjoner og karmed?» El ler: rieredager som «Synes du jeg Har du vært leder gode a renaer bør søke denne i en studentorganisasfor å innhente st i l l i ngen?» i n for m a sjon. jon? Fått sølvmedalje i Det viser at du Også her bør NM i friidrett? Gått over ikke har satt du stille forbe- Grønland? Få det med deg skikkelig Idar Nestaas, karriereveileder ved redt. inn i bedriften, Karrieresenteret til Studentskipnaden i Bergen – Sett deg sier Nestaas. inn i bedriften og v is at du er oppdater t, Nålen i høystakken snakk gjerne om nye prosjekter Nestaas synes det er vanskelig å

STUDVEST

9

31. august 2011

NYHET

mmerjobber

er. Det kan jo egentlig slå ut begge veier, smiler NHH-student Martin Beer Prydz på KPMG bedriftspresentasjon.

si hvilke egenskaper bedriftene er mest interessert i og tror mye avhenger av den som leser søknaden.

– Dersom de er ute etter toppkarakterer, er det det de ser først.

Ser de etter arbeidserfaring eller spesielle ferdigheter, er det andre som får muligheten, forklarer han.

Han tror det beste tipset for å skille seg ut er å bruke CV og søknad til å løfte frem noe du er spesielt flink til.

– Er du flink til noe – få det frem. Har du vært leder i en studentorganisasjon? Fått sølvmedalje i NM i friidrett? Gått over Grønland? Få det med, råder Nestaas.

SLIK SIKRER DU DEG INTERNSHIPET 1. START TIDLIG - Bruk bedriftspresentasjoner, næringslivsdagene, bedriftens nettsider og eget nettverk til å kartlegge bedriften og fremstå som interessant for de som ansetter.

2. HA PAPIRENE I ORDEN - Bruk tid på å skrive en god søknad og CV. Pass på at de ikke blir for like.

Få en venn til å se over dokumentene eller kom innom Karrieresenteret for gode råd. Ingen skrivefeil!

3. ØV PÅ INTERVJUSITUASJONEN - Gjør deg kjent med hvilken intervjuform bedriften benytter (caseintervju, gruppesituasjoner, foredrag) og øv på intervjuformen før du kommer på intervjuet.

Kilde: Idar Nestaas, Karrieresenteret ved SiB

Har du lyst til å jobbe i Studvest?

Studvest søker nye journalister til nyhets-, kultur- og fotoredaksjonen.

Journalister og fotografer

Spørsmål rettes på e-post til: studvest@uib.no, eller til redaktørene:

Som skrivende journalist må du ha god språkføring og interesse for journalistikk og nyheter. Av en fotojournalist kreves det et godt blikk, eget speilreflekskamera og kjennskap til grunnleggende fototeknikk. Erfaring er en fordel, men ingen forutsetning.

Anders Jakobsen, ansvarlig redaktør, mob. 456 33 700 Gerd Margrete Tjeldflåt, nyhetsredaktør, mob. 411 63 354 Lisa Maria Breistein Sølvberg, kulturredaktør, mob. 934 31 433 Marie Havnen, fotoredaktør, mob. 416 30 884

Send søknad med CV og arbeidsprøver til studvest@uib.no. Presiser hvilke stillinger du søker på.

Infomøte: torsdag 1. september klokken 18.30 på Studentsenteret, seminarrom D.

Søknadsfrist: tirsdag 6.september.

Hordaland musikkråd

STUDVEST

11

31. august 2011

AKTUELT

– Høstdepresjonen er overdrevet Eksperten ARNSTEIN MYKLETUN • Professor II ved Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

• Avdelingsdirektør ved Avdeling for samfunn og psykisk helse ved Nasjonalt folkehelseinstitutt i Bergen.

• Har blant annet forsket på årsaker til og konsekvenser av vanlige psykiske lidelser.

TI RÅD MOT HØSTDEPRESJON

NYDELIG ÅRSTId. Psykolog Arnstein Mykletun mener man må samarbeide med høsten, og fokusere på de gode tingene ved mørketiden.

Psykolog Arnstein Mykletun forteller hvordan vi kommer oss gjennom høsten med helsa i behold.

Tekst: YVONNE RøYSTED Foto: HANNE KRISTIN LIE

Er høstdepresjonen en myte?

Den er i hvert fall sterkt overdrevet. Vi skal selvsagt ikke avfeie at dagslys påvirker nivået av kroppens søvnhormon, som igjen kan påvirke symptomer på psykiske lidelser. Det er mange som sier de blir nedstemt og får søvnvansker i årstider med mye mørke. Men når vi spør folk om søvn og depresjonssymptomer på ulike tidspunkt gjennom året, uten at de vet at vi undersøker årstidsvariasjoner i søvn og depresjonssymptomer, finner vi knapt noe spor av slike sesongvariasjoner.

Så høstdepresjon er en diagnose man gir seg selv?

Det er i hvert fall ikke kliniske

depresjoner det er snakk om for Når går høstdepresjonen over de aller fleste. Man kan godt til å bli mer alvorlig? skape seg en feilaktig forestil- P å r ø r e n d e m e r k e r g j e r n e ling om at man lider av en depre- endringer før personen selv sjon og behandles deretter, for gjør det, men gjerne uten at man så å bli «frisk». Sannsynligvis forstår at det handler om depreforholder vi oss annerledes til sjon. Den som lider av depresjon hverdagen om høsten ved at vi er vil også selv ofte mangle innsikt mer inne. Når man er mindre ute i dette. Typiske symptomer er er man mindre nedstemthet, f y si sk a k t iv, mangel på Det er mye ved det å som igjen kan energi og initivære student som er påvirke nivået ativ, følelse av av depresjons- krevende håpløshet, isosymptomene. lasjon og av og til uomgjengelighet. Kroppslige Er studenter spesielt utsatt? sy mptomer og sø v nva nsker Det er mye ved det å være stu- er også vanlige, av og til også dent som er krevende. Studenter vektøkning eller vektreduksjon, styrer i stor grad hverdagen sin tap av interesse for egen hygiene selv, og det er både en fordel og og utseende. Omgangskretsen en ulempe. Hvis man bruker ser gjerne bare personlighetsfofleksibiliteten til å være oppe randring, isolasjon og en uomhele natten og sove gjennom gjengelig tone. Dette kan føre store deler av dagen, legge til til at venner ofte blir støtt vekk, seg vaner med uregelmessige eller velger seg vekk. Som venn måltider, eller man ikke har kan man da tillate seg å trenge daglig kontakt med andre men- seg litt på, invitere til å spasere nesker, kan risikoen for å utvikle en tur i frisk luft, og spørre rett depresjoner tilta. ut hvordan vedkommende har

det. Det har en stor egenverdi at noen bryr seg.

Hva kan man gjøre for å gå inn i mørketiden litt lysere til sinns?

Generelt vil jeg anbefale å samarbeide med årstidene, og nyte høsten for det den er verdt.

Fokuser på at h østen er en nydelig årstid, med god anledning til stearinlys og gode måltider. Og ikke glem fysisk aktivitet. Et godt eksempel så vi her i Bergen for et par år siden da det regnet kontinuerlig i nesten hundre dager. Når vi nærmet oss hundre dager ønsket bergenserne flest at det skulle regne noen dager til, slik at det ble en rekord eller markering. Det er et eksempel på en konstruktiv holdning til en situasjon hvor man likevel ikke har kontroll over omgivelsene. ­

Ser du noe? Skjer det noe? tips@studvest.no

• Stå opp til samme tid hver morgen selv når du ikke har noe viktig å gjøre.

• Prøv å få tid til en tur ut midt på dagen mens det er mest lys.

• Ikke sov bort helgene, men vær mest mulig ute i dagslyset.

• Ikke slutt å gå på trening selv om det kjennes tungt.

• Vær sosial selv om du har mest lyst til å isolere deg.

• Ikke dropp middagen og ikke glem frukt og grønt.

• Prøv lysterapi, dagslyslamper kan lånes eller leies, spør fastlegen eller studenthelsetjenesten.

• Hvis du vet at plagene kommer tilbake hver høst kan det være lurt å investere i egen dagslyslampe.

Kan kjøpes i vanlig elektrobutikk.

• Prøv å være oppmerksom på egne reaksjoner, på hva du reagerer positivt og negativt på og ta hensyn til dette.

• Hvis du er så sterkt plaget at det går ut over studiene og funksjonsevnen din, søk hjelp hos studenthelsetjenesten eller fastlegen.

Kilde: Psykososial helsetjeneste, Studentsamskipnaden i Trondheim

12

31. august 2011

STUDVEST

SPORT

best. Hele sju spillere fra BSI Boblen, både mannlige og kvinnelige, ble nylig verdensmestere i undervannsrugby.

Verdensmestere under vann – Aldri før har både kvinner og menn tatt gull i samme verdensmesterskap, sier idrettshistoriker.

Tekst: nils henrik nilsen Foto: Benedikte pettersen

– Vi skjønte vi kom til å komme langt i mesterskapet allerede første dagen. Da slo vi Sverige, som vi slo igjen i finalen, sier Hedda Døli fra BSI Boblen. Både kvinne- og herrelandslaget tok VM-gull i undervannsrugby i Helsingfors den 20. august, hvor flere Boblen-spillere deltok. Nå viser det seg at seieren er historisk.

– Dette er første gang Norge tar dobbeltgull i samme internasjonale mesterskap i lagidrett, sier Tom A. Schanke, idrettshistoriker. Herrene skaffet det første norske herregullet i lagidrett noensinne.

Ofret mye – Jeg har vært ti år på landslaget, og dette er det fjerde mesterskapet jeg deltar i. Laget har jobbet veldig hardt for dette,

og det er veldig stort. Det føltes absolutt som et VM-gull, sier Håkon Emil Sæstad, som er eneste Boblen-spiller på herrelandslaget.

Hedda og Håkon forteller at de har ofret mye for sporten de siste årene.

– I mye av ferien har jeg bare trent, og jeg har ikke vært hjemme hos foreldrene mine i Oslo på lenge. Likevel kjente jeg at det var veldig verdt det idet signalet gikk. Det var en drøm som gikk i oppfyllelse, sier Hedda.

Håkon tror det er mye innsats som ikke ses fordi undervannsrugby er en så liten sport.

– Det er vanskelig å få sponsormidler, så vi finansierer mye personlig, sier verdensmesteren, som bruker rundt 20 000 kroner i året på sporten.

Inn i historiebøkene Idrettshistoriker Schanke tror enkelte vil hevde at de norske gullmedaljene i skistafett er de første lagidrettsseierne.

– Det er ikke dette folk forbinder med lagidrett. I lagidrett spiller man med en gjenstand, sier han.

Definerer man det slik er landslagene i undervannsrugby historiske på flere måter.

– Kvinnene tok det første norske VM-gullet i en lagidrett i 1995, to måneder før kvinnelaget i fotball gjorde det, forteller Schanke.

– I tillegg er landslagsspiller Cecilie Skåre internasjonalt historisk, som eneste lagverdensmester med to gull med seksten års mellomrom, fortsetter han.

Revolusjonerende spill Hedda t ror seieren kom fordi landslaget har utviklet det offensive spillet sitt.

– Det som er vanlig i undervannsrugby er å låse ballen i armene, og sloss seg gjennom forsvaret til motstanderen. Vi har satset på raske pasninger.

Det er en helt særegen spillestil som krever god spillerforståelse og at man stoler på makkerne sine, sier hun.

Ifølge Håkon gir den nye spillestilen mange flere sjanser.

– Samtidig har vi et veldig tett defensivt spill. I løpet av hele mesterskapet slapp herrelaget inn ett mål. Damelaget slapp ikke inn noen, sier han.

Høy apefaktor BSI Boblen driver for tiden med rekruttering av nye medlemmer, og ønsker alle interesserte velkommen til nybegynnerkurs.

Flere på landslaget kan holde pusten opp mot tre minutter, men verdensmesterne forteller at dette ikke er den viktigste egenskapen en god spiller må besitte.

– Ma n må ha kondisjon, styrke, og det er en fordel med mye kroppsmasse og høy apefaktor (lange armer i forhold til kroppen, journ. anm.). I tillegg er det avgjørende med en god spillforståelse.

Det ligger i sportens natur at det blir mye knuffing, men skader er det likevel få av.

– Vi trener en del med gutta.

Jeg er aldri redd, selv om noen av de veier godt over 100 kilo.

Det blir litt blåmerker, men vannet tar av for det meste, sier Hedda.

Håkon er enig.

– Under va nnsr ugby er egentlig en pysesport. Under vann er det ingen som kan se deg gråte, flirer han.

UNDERVANNSRUGBY

VERDENSMESTERE I BSI BOBLEN

• Undervannsrugby er et spill som foregår under vann med seks spillere på hvert lag.

• Ballen er fyllt med en saltvannsløsning som gjør at den synker.

• Man scorer mål ved å plassere ballen i motstanderens bøtte, som står på bunnen av bassenget i enden av hver banehalvdel.

• Fysisk kontakt er lov. Det spilles to omganger á femten minutter.

• Spillerne rullerer på tre posisjoner, slik at det alltid er en under vann når den andre må hente luft.

Disse BSI Boblen-spillerne vant gull i «The 9th CMAS Underwater Rugby World Championships»: Gunnhild Litlabø (Kaptein) Rannveig Litlabø Charlotte Hille Carina Magnussen Hilde Hestangen Hedda Døli Håkon Emil Sæstad

Kreativ kameleon

m

14

Portrett. – Jeg er med på alt! Cédric Lucaeu forlot det gode liv i Paris for å prøve lykken i Norge.

1

Fra Paris til Nygårdsg IDA KVILHAUG SEKANINA Tekst

IDA andersen Foto

– Hadde jeg vært i Frankrike akkurat nå, hadde jeg nok blitt en god tekstforfatter. Jeg hadde en kremjobb i Paris, jeg hadde godt med penger og var på vei oppover. Jeg kunne kanskje tjent 50 000 kroner i måneden, og det er fantastisk bra i Frankrike, forteller Cédric.

Den 34 år gamle franskmannen arbeidet i reklamebransjen i Paris, men lot seg fascinere av norsk natur og levemåte. I mars 2006 satte han sine franske bein på norsk jord for å starte et nytt kapittel i livet. Nå livnærer han seg som portør ved Haukeland sykehus, mens han på fritiden fordyper seg i ulike kreative prosjekter i sin leilighet i Nygårdsgaten.

Altmuligmann

Vi befinner oss i stuen han deler med romkameraten.

Veggene er hvite, med unntak av den ene blåmalte veggen over sofaen som gir rommet et livlig preg. Flere kreative innslag gir en følelse av personlighet; de svarte løvene som er trykket langs den ene siden av veggen, det

følelsesladde bildet av en gråtende pike, et gigantisk ludobrett med spillebrikker i form av skjerfkledde pingviner. Rommet er fargerikt, men nøye koordinert. Cédric sitter tilbakelent og stryker det pelskledde teppet som ligger i enden av sofaen.

– Det er fantastisk å være fransk i Norge, og jeg vil aldri dra tilbake til Frankrike, ler han entusiastisk, og forteller at han opplever en enklere tilværelse her sammenlignet med hjemlandet.

Jobben som tekstforfatter i reklamebransjen tok opp mye tid, med lange arbeidsdager som strakk seg inn i de sene kveldstimene. I jobben som portør ved sykehuset er han ferdig for dagen mellom klokken tre og fire på ettermiddagen, noe som hadde vært umulig i hjemlandet.

Her har han tid til både trening og andre aktiviteter etter at arbeidsdagen er over.

– Med én gang jeg kom til Norge ble jeg med i et program på TV Norge som het «Birkebeinerne». Jeg har vært på «Hotel Cæsar», jeg har vært med i en kortfilm og jeg skal nå lage en videosnutt selv. Jeg bestemte meg for at nå skal jeg lage tegneserier, og de har vært publisert overalt.

Alt er mulig! Det er bare fantastisk.

Cédric ser på meg med store øyne og stemmen full av slik lidenskap som bare kan komme fra en sann franskmann.

Gjennom ti episoder av «Birkebeinerne», hvor åtte utlendinger skulle lære å stå på ski, ble han gradvis mer vant til å være foran kamera. Etter at programmet var over kontaktet han produsentene av «Hotel Cæsar»,

som tok kontakt ett år senere da de trengte en fransk statist. Da NRK spilte inn sin andre sesong av «Kodenavn Hunter», fikk han også muligheten til å spille mot Ane Dahl Torp.

– Jeg er jo bare en statist med noen få replikker, men for hver gang får jeg mer erfaring, forteller han ivrig.

NM i skiskyting

Skuespill er ikke den eneste profesjonen der Cédric har lagt ned krefter. Han forteller at han under «Birkebeinerne» fikk prøve seg i skiskyting på Simostranda.

– Jeg hadde aldri prøvd å skyte med et gevær før, men jeg traff fire av fem på stående! Da bestemte jeg meg for å satse på skiskyting, sier han. Han kjøpte seg dermed våpen, gode ski og flyttet til Lillehammer for å trene.

– Alle andre skiskyttere har gått på ski siden de var fire år gamle. Jeg deltok i mitt første renn etter å ha gått fire måneder på ski, forteller en stolt Cédric, som ikke legger skjul på at han hadde stor glede av sporten. Etter å ha praktisert skiskyting i ett års tid, deltok han i NM i 2008.

– For å si det sånn, hvis man snur resultatlisten på hodet så kommer jeg på pallplass, ler han hjertelig.

Cédric utstråler en livsgnist som bryter ut i full flamme når han forteller om sine opplevelser i Norge. Han lener seg fremover i sofaen og setter hendene opp mot haken før han legger til at det er erfaringer fra barndommen som har gitt ham slikt pågangsmot.

– Da jeg var barn fikk jeg mye bank på skolen, men jeg

m

15

2

3

1. VERDENSVANT. Etter å ha flyttet 25 ganger i løpet av sitt 34 år lange liv, reflekterer Cédric nå over den tilværelsen han har i Bergen by. 2. MYK. Cédric viser fram tegningen han laget til en arbeidskollega som skulle slutte i jobben. 3. selvportrett. Cédric illustrerer seg selv som en mann med mange jern i ilden.

gaten mor som passer for alle, mens i rebus-serien «Gjett hvem» kommer det fram at jeg liker å tenke litt. Cédric lager knirkelyder med munnen samtidig som han vrir fingrene mot tinningen for å illustrere en typisk tenker.

Han reiser seg brått opp av sofaen, småløper inn på Allsidig tegneserieskaper Cédric snakker energisk, han har mye på hjertet og deler rommet og kommer tilbake med en liten bunke papir. gjerne sine historier. Vi skifter samtaleemne, og jeg er – Gjennom tegneserier blir min kreativitet til virkelighet. Det er ikke bare ord på papir, det blir levende på nysgjerrig på hvordan han ble tegneserieskaper.

Han forteller at han begynte å samle ideer til en teg- trykk. Her kan du se, sier han, blar i papirene og legger neserie allerede da han kom til Norge. I juli 2009 star- en stripe fra «Gjett hvem» foran meg på bordet og lar meg gjette. tet han på prosjektet. I

Her må jeg løse reDagbladets tegneseriekonbusen for å komme fram til kurranse samme år havnet en kjent person. Oppgaven seriestripen «Franske følel- Gjennom tegneserier blir min løses, og svaret er Clint ser» blant finalistene. Siden kreativitet til virkelighet.

Eastwood. den gang har han vært publisert i alt fra VG til Ny Tid og FHM. Så hvordan beskriver Cédric seg som serieska- Erfaring bygger framtid per?

Med så mange idéer, tanker og erfaringer, undres jeg over – Huff, for er spørsmål, sukker han. Han tapper hen- hvordan Cédric ser for seg framtiden. Han synes det er dene lett mot låret i søken etter ord. Fingrene skraper et vanskelig spørsmål. mot det stive dongeristoffet.

– Jeg er stadig interessert i nye ting, og er derfor ikke – Allsidig? Jeg tror det er ordet som beskriver min veldig god i bare én ting. Sånn er det med mitt liv, og stil best. I hver av seriene mine finner man litt av meg. sånn er det med min kreativitet. Akkurat nå har jeg lyst Jeg er veldig opptatt av det norske samfunnet, så det er til å ta sykepleierutdanningen fordi jeg trives veldig godt grunnen til at jeg lagde min politiske serie, «Tegner uten med pasientene på Haukeland. Planen er å arbeide som grenser». Den inneholder også mye ironi. I «Striptease» er sykepleier dersom jeg ikke kan leve av kreativiteten min. jeg grov, og noen ganger kan jeg være kjempegrov, men Ellers har jeg kjempelyst til å bli tekst- og manusforfatter, også der ironisk. I «Franske følelser» er det en søtere hu- lage film og tegneserier og av og til være skuespiller. tok også igjen. Jeg var den lille chihuahuaen som bjeffet tilbake, og av og til banket den store dobermannen, forteller han.

Han slår oppgitt ut med hendene, smiler varmt og forklarer at han derfor ikke kan si hvor han vil være to måneder fram i tid. Hadde han fortsatt vært i Paris kunne han ha gjort kreativiteten om til sitt levebrød, men han bor i Norge fordi han trives med et friere liv.

– Se, jeg klarte jo å lage tegneserier i Bergen, sier han, og forteller at han har et råd han ønsker å gi videre til studenter.

– Jeg er 34 år og vet fortsatt ikke hva jeg skal gjøre. Jeg gjør litt forskjellig og får masse erfaring fra alt. Det er det som bygger meg opp, og jeg tar kraft fra alt jeg gjør. De studentene som ikke vet hva de vil gjøre: bare start på noe. Dersom foreldrene dine ikke er så glad i valget, må man ikke bry seg, og heller stå for det man har lyst til.

Hemmelighetsfull om filmprosjekt

Med så mange baller i luften, hva er hans siste påfunn?

Cédric nøler litt, og ser tankefullt ut i rommet.

– Jeg er en idéskaper. Nå arbeider jeg med en film som ligger mellom thriller og skrekk-sjangeren, og mens jeg jobbet med den fikk jeg også en idé om å lage en videosnutt.

Cédric klapper i hendene av entusiasme idet han med et lurt smil forklarer at han ikke kan fortelle så mye, men at han har vært i kontakt med TV2s værdame Eli Kari Gjengedal i forbindelse med videosnutten. Han avslører at det er en parodi på det norske været, men mer vil han ikke dele, i fare for å ødelegge overraskelsen. Vi andre får vente i spenning på det som måtte komme.

m

16

STUDVEST

Ukens navn.

Quiz.

Tegner metal med blekk

1. Hva heter hovedstaden i Tyrkia?

2. Hvilken legendarisk fotballspiller av nordafrikansk opprinnelse avsluttet karrieren med å få rødt kort i VMfinalen i Berlin i 2006?

3. Hvilket rockorkester ble dannet i Chicago i 1987, med Billy Corgan som vokalist, og er blant annet kjent for låter som «1979» og «Tonight Tonight»?

4. Hvilken filmklassiker fra 1972 er kjent for sitatet «I’m going to make him an offer he can’t refuse»?

5. Hva heter den amerikanske forfatteren og tidligere gullgraveren, med en europeisk hovedstad i navnet, som har skrevet bøkene «The Call of the Wild» og «White Fang»?

6. Hvilket Ibsen-stykke er kjent for replikken «Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar du lykken fra det med det samme»?

7. Hvilken skihopper ble olympisk mester i normal bakke og tok sølv i stor bakke under OL på Lillehammer i 1994?

8. Hva heter delstatshovedstadene i California og New York?

9. Hvilke viktige begivenheter i tysk historie fant sted 9. november, i henholdsvis 1938 og 1989?

Denne uken snakker vi med:

Kim Holm

jobb: Tegner Aktuell som: Gir ut «Hole In The Sky 2010 Sketches», et tegnealbum fra fjorårets Hole In The Sky-festival.

Hva er ditt forhold til metal?

– Jeg oppdaget metal da jeg var åtte år og skaffet meg piratkopierte «Ram It Down» fra Judas Priest. Jeg ble forelsket ved første skrik. Bare det er støy og følelse så er det metal. Etter hvert begynte jeg også å høre litt på punk, men jeg kan ikke tegne annet enn metal.

Du har markert deg som en kritiker av nåværende opphavsregler. Du har blant annet ikke kopisperre på bildene dine.

Hvordan synes du kopiering bør fungere, ideelt sett?

– Jeg synes det bør være fritt for å kopiere, men at de som selger arbeidet videre eller tjener penger på annonsering skal gi noe tilbake til kunstneren, lignende det man har for radio. Det bør være midlertidig kopirett på salg av fysiske produkter, i for eksempel tre år. Det blir skadelige effekter av å holde tilbake informasjon på den måten man gjør i dag, da spesielt for

vitenskap, teknologi og utdanning.

Du har fått tegneserier på trykk i Nemi, Tusj og Bizarro. Hvorfor er det interessant å være serietegner?

– Å være serietegner er mitt kall. Det er det jeg gjør for å ikke bli gal. Der forteller man historier, man tegner ikke bare tegninger. Så jeg har flere tegneserier ute, blant dem «Dette er et ran» og «Space Monkey».

Hvilken bakgrunn har du?

– Jeg har ingen formell tegnebakgrunn. Jeg har alltid tegnet, og gikk på Kunstskolen i Bergen, men jeg skulket mye. De ville vi skulle eksperimentere, men jeg hadde allerede gjort det og ønsket å bli mer streit. Jeg angrer litt på at jeg sluttet, jeg kunne nok ha utnyttet tiden bedre, men det er lite moro å alltid gjøre alt riktig.

10. Hvilken sanger ga ut albumet «The Rise And Fall Of Ziggy Stardust And The Spiders From Mars» i 1972?

Hva synes du om at Hole In The Sky er over for godt?

– De har gjort en helt fantastisk jobb i utrolig mange år. Det jeg er sikker på er at noen andre må ta over fakkelen etter dem. Jeg må ha noen metalband å tegne, og jeg liker ikke andre byer enn Bergen.

Har vurdert Inferno i Oslo, men Bergen er universets navle.

Hva jobber du med nå?

– Nå kom nettopp bildene fra Hole In The Sky 2010 ut, og om to uker kommer det en ny utgivelse. Det er en adapsjon av «Pickman’s Model» av H.P. Lovecraft, som skal bli sendt i trykkeriet om jeg bare får ræven i gir. Det går nok bra til slutt.

Tekst: KJETIL AKSNES Foto: jarle hovda moe Illustrasjon: kim holm

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz 07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Alternatip 11:00 Skumma Kultur 12:00 Råmix 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Jazzonen 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Tirsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Klassisk avsporing 11:00 Bulldozer 12:00 Hardcore 13:00 Dønn i støtet 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Onsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Soft Science 10:00 Gult Kakestykke 11:00 Grenseland 12:00 Fuzz 13:00 GoRiLLa 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

torsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Utenriksmagasinet Mir 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 Fotball på boks 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Fredag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Venstreparty 11:00 GoRiLLa 12:00 Radiodokumentaren 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Homegrown 14:00-21:00 Pause 21:00 DNSRL (R) 22:00 Ordet på gaten (R) Podcaster fra 23:00

Lørdag 07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Brunsj DNSRL Vatikanet Ordet på gaten

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

14:00-21:00 Pause 21:00 GoRiLLa (R) 22:00 Fuzz (R) 23:00 Dønn i støtet (R) 00:00 Plutopop (R) Podcaster fra 01:00

Søndag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding (R) 10:00 Radio Eldrebølgen (R) 11:00 Venstreparty (R) 12:00 Kinosyndromet (R) 13:00 Utenriksmagasinet Mir (R) 14:00-21:00 Pause 21:00 Jazzonen (R) 22:00 Klassisk Avsporing (R) 23:00 Homegrown (R) 00:00 Alternatip (R) Podcaster fra 01:00

Svar: 1. Ankara 2. Zinedine Zidane 3. Smashing Pumpkins 4. «Gudfaren» 5. Jack London 6. «Vildanden» 7. Espen Bredesen 8. Sacramento og Albany 9. Krystallnatten (9.-10. november) i 1938 og Berlinmurens fall i 1989 (førstnevnte gjorde at man ikke kunne ha denne datoen som nasjonaldag etter at Øst- og Vest-Tyskland ble samlet) 10. David Bowie

Mandag

m

STUDVEST

EKSPONERT

Hanne Kristin Lie Fotojournalist

17

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Isn’t life a series of images that change as they repeat themselves?

— Andy Warhol

18

31. august 2011

KULTUR Kulturkommentar.

Bort med «flinke piker»

STUDVEST

AVSLUTTER «MIN KAMP»-PROSJEKTET

Før jul i fjor kastet Karl Ove Knausgård hele manuset til «Min kamp 6», og begynte å skrive på nytt. Fredag • denne uka setter han endelig punktum. – Jeg sender manuset til forlaget fredag, sier Karl Ove Knausgård til

Fædrelandsvennen. Forlaget Oktober forsikret nylig at boka kommer i november – halvannet år etter først annonsert. Til Fædrelandsvennen forteller Knausgård om problemene knyttet til det å bli ferdig. – Jeg hadde satt av åtte uker. Men det gikk overhodet ikke, sier forfatteren.

Kvinnene uteblir frå leia

LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG Kulturredaktør

Studvests undersøkelse viser at kvinnene faller fra lederstillingene i kulturlivet mellom studietiden og arbeidslivet. En slik situasjon er ikke bare negativ, den er uholdbar. Ikke kun for kvinnene selv, men for kultursektoren som helhet. Det handler om at en kulturnasjon mister en mulighet til mangfold av ideer, inspirasjon og tankemønster. Kvinnelige ledere trengs i større grad i morgendagens kultursektor, blant annet for å tilføre et annet perspektiv. En mer jevn fordeling av lederroller er nødvendig om vi skal kunne utvikle oss og strebe etter et rikt, mangfoldig og åpent kulturliv.

I flere århundrer har kvinner blitt lært opp til å tro at deres verdi avhenger av deres prestasjoner.

Av den grunn er det ikke spesielt overraskende at en idé om at «ting skal være perfekt» fortsatt henger igjen hos mange kvinner. «Flink pike»-syndromet er fortsatt sterkt utbredt i dag, men dette er en tendens vi må snu. Det er ofte lettere å fokusere på hva en mangler i stedet for det en har, men dette er en tankemåte vi må endre.

I årene framover bør vi kvinner arbeide med å snu dette fokuset.

«Dette er jeg god på», må komme før «dette kan jeg ikke». Vi må bli flinkere til å hevde oss selv, og det er ingen grunn til å ikke starte allerede i dag.

Til tross for at det av mange grunner er problematisk å dele egenskaper inn i «kvinnelige» og «mannlige», fins det evner en hyppig ser hos kvinner: Åpenhet og grundighet, evne til å analysere, observere og være diplomatisk.

Disse egenskapene er, ikke overraskende, alfa og omega for å være en god leder.

At samtlige av de fire kvinnelige lederne i studentkulturen i Bergen ønsker seg lederstillinger i arbeidslivet, vitner om en positiv utvikling vi må opprettholde. For dette trengs det at vi opprettholder og utvikler vår kompetanse og vår tro på egne evner. Vi må ta livet av «flink pike»-syndromet!

Klare for alt. Dei kvinnelige organisasjonsleiarene er klare for utfordringane som framtida bringer og tar gjerne ein leiarstilling i arbeidslivet. Øverst frå venstre: Solgunn Slåtto, Sig

Ein plass mellom studenttida og arbeidslivet fell kvinnene frå som leiarar. Alle dei kvinnelege leiarane i studentkulturen i Bergen, vil derimot ha toppstillingar i framtida.

Tekst: ANETTE HJELLE VOLDEN Foto: øyvind s. stokke-zahl

– Som leiar sjølv i studentkulturen synest eg det er trist at det er så få kvinnelege leiarar i arbeidslivet. Eg møter mange engasjerte kvinner, og skulle ønske mange

av dei var meir frampå, seier dagleg leiar på Kvarteret, Sigrid Jangaard Strand.

Leia r for St udentersa mfunnet, Maria Dyrhol Sandvik, er ikkje overraska.

– Eg var ikkje klar over at tala var så låge, men eg er ikkje overraska. Dette er problematisk, og det vitnar om at vi har ein lang veg å gå, sjølv om ein skulle tru at me var kome lengre innanfor kulturfeltet, seier Dyrhol Sandvik.

Mannsdominert

Kjønnsrepresentasjonen i studentkulturen er mykje meir likestilt enn kultursektoren i

arbeidslivet. Basert på Studvest hindrar kvinner i å bli leiarar, sitt utval er 40 prosent av leiarane må dette sjølvsagt gjerast noko i studentkulturen er kvinner, med, seier ansvarleg redaktør i mot 25 pro Bergen Student sent i arbeidsT V, K a r i n a Personlig hadde livet. Årsakene Asbjørnsen. e r d e r i m o t eg tatt det som ei Familieforhald f o r s k j e l l i g e , fornærming dersom verkar som meina r orga- eg hadde fått ein jobb årsak for fleire nisasjonsleia- fordi eg var kvinne, og av dei kvinnerane. lege leiarane. ikkje best kvalifisert – E g t r u r Karina Asbjørnsen, ansvarleg redaktør i BSTV – Te r s ke l e n ma nge gode for k v inneleg kvinnelege leileiarskap er arar vel bevisst å ikkje tre inn i ofte høgare og det er vanskeleg ein toppstilling fordi dei vil prio- å få innpass. Ei av årsakene til ritere familie framfor jobb. Men dette kan vere at kvinner framdersom det er andre faktorar enn leis har hovudansvar heime. individuelle prioriteringar som Samstundes trur eg at mange

STUDVEST

19

31. august 2011

BERGENS BESTE ER KÅRET

KNALLÅPNING FOR «HODEJEGERNE»

BT har kåret Bergens Beste i 20 ulike kategorier. Til sammen fikk de inn over 60 000 stemmer. Beste Kafe: Nobel Bopel. Beste Band: John Olav Nilsen & Gjengen. Beste Kulturopplevelse: La Cage aux Folles.

Beste Bygning: DNS. Beste Museum: De naturhistoriske samlinger. Beste Festival: Rock’n LOL på Søfteland.

Beste Blogg: Nedsig.no. Beste Takeaway: Daniels Rullekebab Pizzeria. Beste Restaurant: Potetkjelleren. Beste Klesbutikk: Twisted. Beste Utested: Bien Bar på Danmarks plass. Da sluttstrek ble satt, hadde 25 446 mennesker stemt på de 100 finalistene i årets kåring, skriver BT.

den nest mest besøkte premierehelgen for norsk film noensinne, skriver Dagbladet. Kun «Max Manus» ble besøkt av flere under premierehelgen. – Jeg hadde en ørliten drøm om hundre tusen besøkende nederst i magen, men turte ikke prate om det engang, innrømmer en veldig stolt produsent, Asle Vatn fra Friland AS, til Dagbladet.

•

Fredag var det premiere på «Hodejegerne» over hele landet. Over hundre tusen så filmen som er basert • på en Jo Nesbø-roman i løpet av premierehelgen. Med et så høyt besøkstall, kan «Hodejegerne» skryte av

arstillingar i kultursektoren

grid Jangaard Strand, nedst frå venstre: Karina Asbjørnsen og Maria Dyrhol Sandvik.

kvinner manglar tru på eigne leiarevner, seier Dyrhol Sandvik, leiaren i Studentersamfunnet.

– Treng ein dytt

Hans-Tore Bjerkaas, øvste sjef i NRK, meinar også at kvinner bør

vere meir frampå. seg oppover for å komme seg dit – Eg har erfart at det å rekrut- ho er, meinar at alt er mogleg tere kvinnelege leiarar krev at dersom ein prioriterar riktig. me må gje dei mykje motivasjon – Ein må hugse at ein ikkje kan og ofte ein dytt. Jentene er meir vere perfekt i alle øvingar. Ein usikre på seg sjølv som kvalifi- må klare å sei nei til noko å gjere serte leiarar medan menn ofte er det med verdas beste samvit, det mindre sjølvkritiske, seier NRK- er ikkje mogleg å hengje med på sjefen. alt, seier Halvorsen.

Solg unn Slåtto, leiar for Hulen, trur også at kvinner er – Kvalifikasjonar viktigast Sjølv om dei mindre frampå, kvinnelege men òg at det å Jentene er meir usikre organisasjonsvere leiar er ein på seg sjølv som leiarane meinar krevjande jobb. kvalifiserte leiarar mens k voter ing i – Å vere leiar a rbeidslivet krev mykje av menn ofte er mindre h a r p o s it ive deg, både i jobb- sjølvkritiske trekk, meinar samanhang og Hans-Tore Bjerkaas, NRK-sjef dei likevel at privat. Det er kvalifikasjonar ein fulltidsjobb som ikkje berre går frå åtte til er enda viktigare. fire, det tar mykje av privatlivet – Eg meinar at den best kvalifiserte til jobben bør få den, uavditt også, meinar Slåtto.

Kvarteret-leiaren trur utdan- hengig av kjønn. Personlig hadde eg tatt det som ei fornærming ning er årsaka.

– Eg ten k jer ka nsk je at dersom eg hadde fått ein jobb grunnen har noko med utdan- fordi eg var kvinne, og ikkje best ning å gjere. Menn har ofte kvalifisert, seier Asbjørnsen. lengre utdanning, dette merkar Alle dei fire studentane vil eg gjerne på mange masterstu- gjerne sjølv ha leiarrollar i framdiar, der det ofte er ei overvekt tida. av menn, forklarar Jangaard – Eg vil gjerne jobbe som leiar seinare i arbeidslivet, men det Strand. kjem jo an på om moglegheita – Kan ikkje vere perfekt byr seg. Det er morosamt med Elisabeth Halvorsen, administre- utfordringar og eg likar å bidra rande direktør for Bergen Kino, med det eg er god på. Ein vil jo veit ikkje kva som er årsaka til at gjerne vere eit godt forbilete det er få kvinnelege leirarar, men sjølv, seier Strand og får støtte av håpar det blir fleire i framtida. dei tre andre kvinnelege leia – Dette er ei utvikling som tar rane. tid, men det virkar som det skjer ein avskaling frå studenttida.

Det er framleis eit stykke igjen til likestilling. Ifølgje media kan det verke som om kvinner vegrar seg for toppstillingar fordi det er krevjande i forhald til familie.

Men når ein mann kan gjere det, skal vi kvinner også kunne gjere det, seier ho.

Halvorsen, som har jobba Faksimile. Studvest nr. 22, 2008

Kjønnsfordeling blant leiarar i studentkulturen i Bergen.

Kvarteret: Sigrid Jangaard Strand Hulen: Solgunn Slåtto Studentersamfunnet: Maria Dyrhol Sandvik Immaturus: John Magnus Dahl Bergen Filmklubb: Kristian Fyllingsnes ASF: Jon Hågan Fjelland RF: Vegard Tryti Studvest: Anders Jakobsen BSTV: Karina Asbjørnsen SRiB: Andreas Roaldsnes Utvalet er basert på dei største studentorganiasjonane i Bergen, som ikkje er tilknytta nokon utdanningsstad.

Kjønnsfordeling blant kulturleiarar i arbeidslivet.

Bergen Live: Frank Nes DNS: Bjarte Hjelmeland (fra 1.1.2012: Agnete Haaland) Aschehoug: Kari Anne Haugen Bergen Kino: Elisabeth Halvorsen Litteraturhuset i Oslo: Aslak Sira Myhre Litteraturhuset i Bergen: Kristin Helle-Valle Den Norske Opera: Tom Remlov Stageway: Arne Svare Dagbladet: Lars Helle Radio Norge: Kristoffer Vangen NRK: Hans-Tore Bjerkaas Nasjonaltheateret: Hanne Tømta BRAK: Jørgen Skauge NFI: Kristenn Einarsson Universal Music: Kjell Petter Askersrud SF Norge: Guttorm Persson Utvalet er basert på tilfeldige kulturorganiasasjonar og skal inkludere musikk, film, litteratur, teater og media.

– Endringen er på vei Forsker mener kolliderende prioriteringer hos bedrifter og kvinner er årsaken til frafallet.

Tekst: ERIK LøNNE

– Det er et stort spørsmål hvorfor

de kvinnelige lederne faller fra, og det har sannsynligvis ikke bare ett svar, sier Vibeke Heidenreich, stipendiat ved Institutt for samfunnsforskning ved Universitet i Bergen før hun fortsetter: – Det er rart, synes jeg, at kvinnene faller fra. Jeg vil heller ikke tro at det har noe med at kvinnene

mister lysten på de høyeste posisjonene eller at de har noen som helst mindre kompetanse enn sitt rivaliserende kjønn.

Det som kan være noe av grunnen, ifølge Heidenreich, er at bedrifter i arbeidslivet og kvinnene selv prioriterer noe forskjellig når nye ledere skal ansettes.

– Etter studietiden kan det være at flere kvinner prioriterer familie og noe mindre karriere, og det er heller ikke umulig at bedriftene som skal ansette lederne også har dette med i vurderingen.

På spørsmål om samfunnsforskeren tror trenden er i endring er svaret positivt.

– Bare se på utdanningsinstitusjonene og bedrifter flere steder i landet. Ofte ser en at det er flere kvinner enn menn i lederrollene òg i visse utdanninger. Jeg kan ikke annet enn å tro at det blir endringer å se i årene fremover, sier Heidenreich.

20

31. august 2011

STUDVEST

KULTUR

Jesus l Når unge ikke drar til kirka, kommer kirka til Teglverket.

Tekst: NORA KRISTINA EIDE Foto: IDA ANDERSEN

«Syng det ut, syng det ut igjen.

Jesus alene er redningen». Et hundretalls hender løfter seg mot taket. Fingrene skjærer gjennom lufta, øynene er lukket, kroppene svaier sakte til menighetsbandets melodiøse rock. Sangtekster om Gud ruller over storskjermen, under stolene står halvtomme plastglass med Mozell.

Pastoren skritter opp på scenen i lysegrå dongeribukse og tettsittende genser. Han smiler.

– Strekk opp hendene! Kom igjen, vær litt drøyere enn du

VOKSER. I fjor før jul varte forestillingen til Terpsichore i elleve minutter. Et halvt år senere kunne de stolt vise en 34 minutter og 22 sekunder lang danseforestilling.

Også publikumsmengden var fordoblet. Fremst står nestleder Liv Heidi Ekre (t.v.) og kunstnerisk leder Astrid Elisabeth Hofstad. Helt til høyre, Juliane Berg-Johansen, administrativ leder.

Månedens studentorganisasjon.

Sikter stadig høyere Dansekompaniet Terpsichore er så populære at lederne lå søvnløse etter forrige audition.

Tekst: ASTRID HAUGE RAMBøL Foto: ida andersen

Terpsichore Dansekompani • Startet i februar 2010.

• Danser hovedsakelig moderne og jazz.

• Har 25 medlemmer, 20 aktive, og fem i permisjon (på utveksling o.l.).

Hva driver Terpsichore Dansekompani med?

– Vi danser scenisk dans, mest moderne og jazz. Men når noen av medlemmene har erfaring fra andre dansestiler benytter vi oss av den kunnskapen også, sier Liv Heidi Ekre, nestleder i kompaniet.

del av danserne har drevet med dans før og ser nå en mulighet til å begynne igjen, sier Astrid.

– Det som er unikt med oss er at alle danserne får være med på å utvikle ideer, ta avgjørelser og har mulighet til å lage koreografiene vi bruker, sier administrativ leder Juliane Berg-Johansen.

Hvorfor ble kompaniet startet?

– En venninne og jeg tenkte at det ikke fantes noe lignenede fra før, at det var noe som manglet. Norges Handelshøyskole (NHH) har en tilsvarende dansegruppe, men den er bare for NHH-studenter. Så i februar 2010 var vi i gang, sier Astrid Elisabeth Hofstad, kunstnerisk leder.

Hva betyr Terpsichore?

– Terpsichore er en av de ni musene i gresk mytologi. Hun var beskytter av dansen. Det betyr danseglede, som vi har, og håper vi klarer å formidle, forteller Liv Heidi.

Hvem er den typiske danseren i Terpsichore?

– Det er vanskelig å si, men en

Hva har skjedd siden oppstarten?

– Det har vært en veldig bratt utviklingskurve, sier Liv Heidi, og tenker muligens på hvordan kompaniet i løpet av et drøyt år

har mangedoblet medlemstallet, sentere helhetlig. Det var så samt doblet forestillingstiden og mange gode at vi også måtte se publikumsantallet. på hva vi trenger i kompaniet, sier – Det første semesteret var Juliane. vi bare fem dansere. Vi hadde – De hadde danseerfaring og én koreografi som vi viste på god teknikk, samtidig som de dansens dag. I fjor høst hadde viste en fin utstråling, sier Liv vi stand på studenttorget ved Heidi. semesterstart, – Det var sinnog ble 20 medsykt vanskelig Dette var definitivt lemmer, sier å velge, vedgår den vanskeligste Astrid.

Juliane.

– Egentlig auditionrunden vi har – D et te v a r skulle vi ha en hatt definitivt den åpen prø ve- Astrid Elisabeth Hofstad, kunstnerisk leder i vanskeligste Terpsichore Dansekompani time i fjor, men auditionrunden det var så stor v i ha r hatt, interesse at det måtte omgjøres legger Astrid til. til en autidion, forteller Juliane.

Hvor er Terpsichore DanseDere arrangerte nylig en audition kompani om fem år? for fem ledige plasser. 37 dansere – Vi er fremdeles i full sving, prøvde seg. Hva tenker dere om utbryter Astrid. det?

– Og ingen spør hva – Det er først og fremst kjem- Terpsichore betyr! Navnet skal pegøy at det er så mange som være kjent på samme måte som at møter. Samtidig ble vi søvnløse alle vet at Immaturus er studentav å tenke på at vi måtte si nei til teateret, sier Juliane. så mange flinke dansere, medgir – Vi har også veldig lyst til å ta Juliane. flere oppdrag, som å underholde på konferanser. Det er jo det vi Hva var spesielt med de fem som liker, å faktisk få vise hva vi kan, kom seg gjennom nåløyet? sier Astrid.

– Det gikk på hva de kunne pre-

Jeg tror at det er en lavere terskel for å komme på guds­ tjeneste på Kvarteret, enn det er å gå inn i en kirke.

Anders Mellingen, student og styremedlem i Salt Bergenskirken.

trodde du skulle være på ditt kirkemøte, roper han til menigheten før bassen og trommene sluker ordene hans.

Ungdommene løfter hendene enda høyere. I olabukser, hettegensere og singletter strekker de armene mot himmelen og peker på dagens mann: Gud.

Studentkirke

Det er Salt Bergenskirkens aller første gudstjeneste på Kvarteret.

Nå vil de at studenter skal ta pilgrimsferden til Teglverket for å prise herren hver søndagskveld.

SALT BERGENSKIRKEN • En frimenighet i Bergen tilknyttet pinsebevegelsen i Norge.

• Pinsebevegelsen anser Bibelen som sannhet. Det innebærer at Gud skapte verden, og at homofilt ekteskap ikke er riktig i forhold til Bibelen.

• Salt Bergenskirken har homofile medlemmer, men homofile kan ikke bli med i menighetens styre.

• Salt Bergenskirken ble etablert i 2004, og har som livsmisjon å lede mennesker til et bedre liv i etterfølgelse av Jesus.

• Gudstjenestene har et moderne uttrykk, og tar sikte på å være forståelige for alle.

• Bergenskirken endret navn til Salt Bergenskirken da menigheten slo seg sammen med to andre forsamlinger i 2011. Navnet Salt er valgt fordi det har dype røtter i den kristne tro og historie.

STUDVEST

21

31. august 2011

KULTUR

lever på Kvarteret

HELLIGHET. Studentene i Salt Bergenskirken begynner gudstjenesten med rock, roll og Jesus. – Vi tror at Guds rike er en fest, sier pastor Øystein Gjerme.

– Vi ønsker å være nær studentene fordi kirken vår hovedsakelig består av ungdommer og studenter. Det er en ungdommelig kirke med en moderne stil. Vi har prekener som treffer en yngre målgruppe og flere musikktilbud, forteller hovedpastor Øystein Gjerme.

Leder for Kvarteret, Sigrid Jangaard Strand, syns ikke det er problematisk å leie ut Teglverket til pinsebevegelsen.

– Jeg mener dette går inn under Kvarterets formål, nemlig å stille lokaler til disposisjon

for studentorganisasjoner og love», fastslår han fra scenen. studentrettede arrangementer Han retter blikket mot taket og slik at huset rommet et så bredt ber tilhørerne med på en bønn.

Salen jubler i k ult ur t i lbud respons. som mulig til Det er en ungdomBlant publikum Bergen s st umelig kirke med en sitter Anders denter, både Mellingen og politisk og reli- moderne stil. Øystein Gjerme, Hovedpastor Salt n i k ker men s giøst, sier hun.

Bergenskirken. han kaster ut et – Mindre stramt par begeistrede «ja!». Mel­lingen I Teglverket dogger det på rutene. studerer arbeids- og organisa­ Pastoren har den ene hånden på sjons­p sykologi ved UiB og er mikrofonen og den andre på medansvarlig for planleggingen hjertet. av gudstjenestene.

– Det finnes en «unending – Jeg tror at det er en lavere

terskel for å komme på gudstjeneste på Kvarteret enn det er å gå inn i en kirke. Vi har lyst til å være en moderne menighet, og dette gjør det litt mindre stramt.

Kirkebesøkene i Bergen har jo gått ned, og det har vi lyst til å endre, forklarer han.

Konservative

Til tross for at Salt Bergens­kirken har moderne gudstjenester, er de likevel konservative i troen.

– Vi er en del av pinsebevegelsen. Det betyr at vi tror på Bibelen og at den fortsatt er rele-

vant i dag. Utgangspunktet vårt er at vi forkynner det Bibelen sier, forteller pastoren.

Han understreker likevel at alle er velkomne til å prøve seg på en gudstjeneste.

– Vi bifaller majoriteten, og ekteskap mellom mann og kvinne er majoriteten. Men vi har homofile medlemmer i menigheten også, og alle studenter er velkomne for å se om dette passer dem.

– Sjeldent at det treffer Professor i religionsvitenskap tror ikke økende bruk av populærkultur vil påvirke besøkstall i kirka.

Dag Øistein Endsjø er professor i religionsvitenskap ved UiB, og har sammen med Liv Ingeborg

Lied skrevet boka «Det folk vil økende grad populærkulturelle ha – Religion og referanser for populærkultur». Det er sjeldent at å framstå som Han mener at dette treffer unge mer tilg jenpopulærkultur utover de som allerede gelig. Ikke minst tar større plass i prøver man å nå er en del av et religiøst ungommen med kristendommen fellesskap. i dag. arrangementer Dag Øistein Endsjø, professor i religionsvitenskap.

– Tradisjonelle som skjærgårdsreligiøse institusjoner bruker i rock, konfirmantdisko og ung-

domsblader hvor tenåringene har svært så hippe frisyrer og klær.

Han tror likevel ikke at mer bruk av populærkultur vil påvirke besøkstall i kirken.

– Det er sjeldent at dette treffer unge utover de som allerede er en del av et religiøst fellesskap. Det har ikke vist seg at tradisjonelle menigheter som i større grad ope-

rerer med populærkulturelle sjangre når særlig mange flere enn de allerede har i menigheten, forklarer professoren.

22

31. august 2011

STUDVEST

KULTUR

Designdager Leder for Raff, Monica Hannestad, vil gjøre Bergen til Nordens designparadis og dets designere til superstjerner.

Tekst: SOLVEIG HELENE LYGREN Foto: marie havnen

BORDENE BUGNER. Det manglet ikke på skatter og gode funn under Lions Club Bergens studentloppemarked lørdag.

Trendy lopper På Kvarteret var det lørdag stinn brakke da Lions Club Bergen arrangerte loppemarked.

Gjenbruksideologien vokser, sier trendforsker.

Tekst: ERIK LøNNE Foto: ida andersen

I et hjørne i Stjernesalen på Kvarteret henger en eldre, brun tweed-jakke og skriker ut, tryglende etter en potensiell ny eier som skal feste øynene på den. Loppemarkedet er så vidt i gang, men allerede er det trangt om plassen blant lange bord fylt til randen av ting og tang.

– Før vi åpnet dørene tidligere i dag var det en ganske så lang kø utenfor, og da vi først åpnet strømmet det ordentlig på, sier en av lederne for arrangementet, Brynhild M. Ystgaard, og forteller videre at det har vært stor respons på prosjektet helt siden de startet arbeidet i mai.

– Da vi annonserte loppemarkedidéen på Facebook-siden vår, ble kjelleren min fort fylt opp,

humrer Ystgaard og fortsetter: – Studenter og andre mennesker kom med alt fra store flyttelass til små bæreposer med lopper de gjerne vil bli kvitt.

kvaliteten på tingene som regel er god og at det ikke er umulig at det ligger en fin historie bak.

Ny bølge Jakobsen er bare en av mange som – Mye flotte vintage-artikler denne dagen har valgt å tilbringe Forventningsfulle øyne skuer tid på loppemarked. Et resultat rundt i lokalet i håp om at den av en voksende gjenbrukstrend ultimate loppen henger på neste de siste årene, mener sosialklesstativ. I en antropolog og sva r t sk in nt rendforsker stol tar en av Vi møtte en lang kø Gunn Helen d e j a k t e n d e , av mennesker før vi Øye. student Ingvill åpnet dørene i dag – Tidligere var Ja kob s e n , e n Brynhild M. Ystgaard, Lions Club Bergen loppemarkedet pust i bakken. noe som t ra k k – Er denne til salgs tror du, mennesker med en utfordrende spør hun og stryker langs de økonomisk situasjon og etterhsvarte armlenene, før vi blir enig vert flere og flere ikke-etniske om at den sannsynligvis hører til nordmenn, forteller Øye. i lokalet.

Dette har imidlertid endret Jakobsen forteller så at det seg noe, i følge trendforskeren. ikke er første gang hun er på lop- – Den nye bølgen av menpemarked og at hun alltid er på nesker som nå drar på loppemarutkikk etter unike gjenstander til kedene er unge nordmenn som seg selv og leiligheten sin, som i er sterkt knyttet til en ideologi følge henne er «veldig lite flyttet om gjenbruk og dermed har det inn i». blitt en trend som har blusset – Det er alltid så mye flotte opp, både rundt om i landet og på vintage-artikler på loppemar- nett i form av eksempelvis finn. keder. En finner gjerne ting no, sier Øye. her som ingen andre har, sier Lions Club fikk inn 25 000 Jakobsen, før hun legger til at kroner i løpet av lørdagen.

Raff Design 2011 • En uke viet design, tekstil og mote som arrangeres for andre år på rad i Bergen.

• Varer fra 26. august til 5. september.

• Både etablerte og nye designere, alle med tilknytning til Bergen, viser i denne perioden fram sine arbeider i ulike utstillingsvinduer i byen.

• I tillegg er det aktiviteter som fagdag, gatefest og guidede turer i sentrum.

– Mens vi holdt på med eksamensprosjektene våre visste vi ikke om muligheten for å bli plukket ut til Raff, sier Siv Lier Jahnsen, men hvordan en videreutvikler uteksa m iner t f ra m øbelde- og tilgjengeliggjør design, sier signlinjen på Kunsthøgskolen hun. i Bergen (KHiB) i vår, og en av Sosiale møbler nykommerne under årets Raff.

Sammen med Jonas Norheim, Lier Jahnsen ønsket gjennom også fersk møbeldesigner fra sitt prosjekt å lage møbler folk KHiB, stiller hun ut et av sine blir glad i, som en motpart til bruk- og -kastprosjekter i mentaliteten i utstillingsvinsamfunnet. duet til Pepper Vi ønsker å – Jeg kom frem i Christiesgate. ikonisere designeren til at det var Begge de ferske Monica Hannestad, leder for Design Region Bergen viktig å bruke designerne gode, varige tror at Raff kan hjelpe frem et designmiljø i materialer som eldes på en god måte, og å skape møbler som Bergen.

– Uken er en fin måte å syn- tilrettelegger for sosiale situaliggjøre design på. Det er ikke et sjoner. Jeg endte opp med å lage lett yrke å markedsføre seg i, så to peisstoler i heltre av ask og kork, sier møbeldesigneren. all PR er god PR, sier Norheim.

Anti janteloven

Leder for Design Region Bergen, Mon ic a H a n ne st ad ø n ske r nettopp mer oppstuss rundt designere.

– Norge har lenge vært preget av janteloven, noe som har ført til at det hittil har vært mer fokus på produktet enn personen innen design. Vi ønsker å ikonisere designeren mer, sier hun.

Hannestad sier at juryen blant annet har hatt fokus på miljø, bærekraft og nytenkning i utvelgelsen.

– Nytenkning innebærer ikke å lage den mest crazy stolen,

Å finne et behov

Norheim ønsket å dekke et behov hos blinde og svaksynte, men han strevde lenge med å finne dette behovet. Det var ikke før han gikk på bar med en svaksynt at han fant svaret — at den svaksynte mente støyen i rommet var forstyrrende siden han ikke kunne se.

– Etter det har jeg prøvd å lage produkter som ikke hittil eksisterer, og som kan forbedre a k u st i k ke n i et rom , sie r Norheim, som stiller ut det som blant annet kan være en romdeler frem til 5. september.

KOMMEND

Slutt på halvlitere på Kulturhuset går over til 0,4 i glassene. — Må være konkurranse­ dyktige, sier Kvarteretleder.

Tekst: KJETIL AKSNES

Selv om Kvarteret gikk i pluss i fjor blir det ikke synlig gjennom ølsalget. De gamle 0,5-litersglassene er nå byttet ut med glass som rommer 0,4 liter.

Samtidig har desiliterprisen gått opp. Mens halvliteren kostet 49 kroner, koster et glass øl på Kvarteret nå 43 kroner.

Leder for Kvarteret, Sigrid Jangaard Strand, sier forandringene skyldes en prisøkning fra leverandøren Hansa.

– Vi må være konkurransedyktige, og økningen i pris gjenspeiler økningen fra vår leverandør, sier Jangaard Strand.

STUDVEST

23

31. august 2011

KULTUR

r med store visjoner

DE DESIGNSTJERNER? Siv Lier Jahnsen og Jonas Norheim når nytt publikum gjennom utstillingsvinduet. Her med sine prosjekter «Varige forhold» og «Vakkert uten å se, vanskelig uten å høre».

å Kvarteret Mer til studentorganisasjonene Kvarteret-lederen sier at overskudd i regnskapet ikke nødvendigvis kommer studentene til gode gjennom billig øl.

– Det er en del teknisk utstyr vi holder for konsertarrangører og andre arrangører som vi er ansvarlige for. Vi får ikke støtte fra SiB og må være selvdrevne og bruke overskuddet til å forbedre lokalene, sier Jangaard Strand.

– Trist at halvliteren forsvinner, men Are Erik Brandvik og Dag Kolstø noe måtte de gjøre. Jeg synes studerer sosialantropologi ved ikke det er veldig drastisk, sier Universitetet i Brandvik.

B ergen, og er Kolstø mener gjengangere på Vi ønsker å tilby Kvarteret ikke Kv a r te r e t . D e friskere øl heller enn ba re bør ta er likevel ikke store mengder økonomiske k j e n t e m e d Sigrid Jangaard Strand, leder for Kvarteret hensyn. endringene når – De skal gå Studvest treffer dem der rundt rundt, men ellers synes jeg ikke lunsjtider. de skal satse på å gå mye i over – Det er selvfølgelig trist skudd, sier Kolstø.

Avfeier kritikken Jangaard Strand er uenig i kritikken, og mener Kvarteret ikke klarer å opprettholde nivået uten ølinntekter.

– For å sikre den generelle driften må vi gå i pluss. Det er høy slitasje på lokalene våre.

Uten overskudd vil huset forfalle, sier hun.

Da Kvarteret var på NG2 k un ne ma n få 0,6 liter øl.

Nåværende Kva r teret-leder

mener de dagene er forbi.

– Nå har det vært en del utskiftning i ledelsen. Vi ønsker å tilby friskere øl heller enn store mengder, sier Jangaard Strand.

24

31. august 2011

STUDVEST

ANMELDELSER

Foto: MOTLYS/NORSK FILMDISTRIBUSJON

Realisme à la 2011

Film drama

Oslo, 31. august - Regi: Joachim Trier Melankoli: En dyp form for depresjon kjennetegnet ved tap av interesse for eller glede ved de fleste eller alle aktiviteter, manglende evne til å kunne reagere med positive følelser selv når det skjer noe hyggelig (...) (kilde: Store norske leksikon).

Hva vil du med livet ditt?

Anders, en intelligent ung mann som har alle forutsetninger for å leve et såkalt lykkelig liv har ikke svaret på dette spørsmålet. Mens kompisgjengen han festet med gradvis har beveget seg over i det livet som forventes av en —fyll

CD hiphop

inn det som passer — tok livet til Anders en annen dreining. Han ble heroinmisbruker. De siste åtte månedene har han oppholdt seg på en avrusningsklinikk i Oslo, hvor han har holdt seg nykter.

Mange ville betegnet dette som på bedringens vei, men ikke Anders. Anders er deprimert, han har manglende evne til å kunne reagere med positive følelser når det skjer noe hyggelig. Dessuten, minner bestekameraten ham på, bare dumme mennesker er lykkelige.

Anders sin melankoli er ikke

unik, det regissør Joachim Trier belyser gjennom portretteringen er en samfunntendens. Uten å være moraliserende behandler Trier ulike tematikker, som at Norge er verdens beste land å bo i, men også landet med de høyeste selvmordstatistikkene. I stedet gjør han filmen til et ærlig, estetisk portrett av en mann, en by og en tid. Og Trier kjenner denne tiden, byen og typen til fingerspissene. Derfor har han gjort modige valg når han har håndplukket de perfekte skuespillerne til rollene.

Bortsett fra hovedrolleinnehaver

Anders Danielsen Lie er det stort sett skuespillere ukjent for norske kinogjengere vi har med å gjøre, og det er vel unødvendig å påpeke hvor sultefòret vi er på det.

Det er ikke noen lykkelig slutt Trier serverer oss i «Oslo, 31. august». Likevel er det vanskelig å ikke gå fra kinosalen med lettet hjerte over at noe har skjedd i norsk film. Dette er «Den Unge Werthers lidelser» for et nytt århundre og Ibsens realisme for en ny generasjon. Dette er Oslo, dette er livet, dette er oss.

SOLVEIG HELENE LYGREN

Kanye West & Jay-Z - «Watch the Throne» (Universal)

Majestetisk levert

Så var årets monsteralbum ute: Jay-Z og Kanye West sammen på skive. Streetsmart-rapperen møter den selvutleverende og

sårbare hiphoperen og produsenten. Det har luktet krutt helt siden nyheten kom for et drøyt år siden.

Etter noen gjennomlyttinger er det klart at Kanye West tar mest plass. I hiphop-landskapet ligger albumet nærmere Wests «My Beautiful Dark Twisted Fantasy», albumet som tok anmelderne med storm i fjor høst, enn noe Jay-Z har gitt ut gjennom sin karriere. Uten at det på noen som helst måte gjøres skam på godeste Hova av den grunn, snarere tvert

imot. Gjennom hele albumet lekes det med sjangerkonvensjoner; fra soul og James Brown-samples til mer dubstepinspirerte beats.

Bluesgitarer i bakgrunnen her og der. Likevel er det en rød tråd. En helhet som pakker skiva inn. Og med en kjemi rapperne mellom som ikke likner noe annet som har blitt gitt ut på en aldri så liten evighet, låter det hele veien som duoen Jay-Z og Kanye West. Som likeverdige partnere som utfyller hverandre.

Sporet «Otis», med den gamle

ringreven Otis Redding i bakgrunnen, har allerede blitt sluppet som singel, men her er det hits på rekke og rad. «Lift Off», «Why I Love You» og «Niggas in Paris» skal visstnok ha blitt varslet som singler på senere tidspunkt, men de kunne like gjerne sluppet samtlige. Og da gjerne i den rekkefølgen de kommer på albumet, for alt jeg bryr meg. I mine ører er dette albumet så å si blottet for svakheter. Singlene er nevnt – men resten av høydepunktene er ikke glemt. De oppleves best på

utsiden av høyttalerne, og ikke på trykk.

Albumtittelen «Watch the Throne» er arrogant og selvforherligende så det holder. Men i dette tilfellet er det også omtrent så berettiget som det kan bli. Jay-Z og Kanye West er hiphopens mestere per dags dato, og kommer til å forbli ved tronen i overskuelig fremtid, hvis man skal legge dette albumet til grunn.

OLE MAGNUS MOSTAD

STUDVEST

25

31. august 2011

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra.

C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

CD visepop

Musikkoperatørene - «Kjærlighet og ærlighet 2»

Nostalgiens forbannelse

Jan Eggum. Mannen bak låter som «En natt forbi» og «Kor e alle helter hen», låter som for øvrig utgjør en urovekkende stor del av

CD rock

melankolsk over det. Lystig, ja, men potensielt et ensomt, litt trist syn.

Eggums tekstforfatterskap er preget av, nettopp, alt fra melankoli til en lystig letthet. Kåtskap, en forkjærlighet for alkohol og kvinner, men samtidig dypsindige, vakre, nesten formanende tekster, som i sangen med det smått banale navnet «Døden er en dårlig deal», og i «Ingen løfter», som er en forunderlig låt kun bestående av setninger som «gi ingen løfter til kvinner, så har

du ingen å svike».

«Kjærlighet og Ærlighet 2» er både veldig velkjent og utrolig sprikende. Som i sangen «I slekt», hvor han blant annet synger «vil du i min labyrint og gå deg vill, baby», og det hele grenser til pinlig. Men så kommer «Eg må dra» med blant annet Nils Petter Molvær på trompet i del to, og alt blir fint og godt, og lukten av sol og jord og oransje blader og kaffe en klar høstdag melder seg.

Jan Eggum MÅ ikke treffe på hver eneste sang, så lenge det

fortsatt er mulig å finne gull blant gråstein. Et sviktende argument, men det er vel nostalgiens forbannelse.

GURO HOLM BERGESEN

Red Hot Chili Peppers - «I´m With You» (Warner Bros.)

Medium hot

Det kribler litt i magen når store band våkner til og rører på seg.

Det er hele fem år siden Red Hot Chili Peppers ga ut «Stadium Arcadium», et monsteralbum med 28 spor. Siden den gang har

CD metal

mine barndomsminner, fyller 60 år i år. I den anledning har Eggum et prosjekt gående hvor han gir ut tre dobbeltalbum med til sammen 60 nye låter.

Mannen vet å feire seg selv, men om det er vellykket er vanskelig å si. Bildet på albumcoveret er av Eggum mot hvit bakgrunn, med hvit skjorte, sort jakke og noen ballonger i hendene. Og det er i grunn ganske beskrivende for platens innhold. Nå kan det hende undertegnede har et underlig forhold til ballonger, men det er noe

bandet vært oppløst, men nå er de tilbake med færre sanger og noen endringer. På albumet «I’m with you» er gitarist John Frusciante byttet ut med Josh Klinghoffer, som glir smertefritt inn i lydbildet.

California-bandet har denne gangen nøyd seg med 14 sanger, noe som er mer enn nok: De kunne like gjerne sløyfet de fire siste. Åpningssporet «Monarchy of Roses» begynner med et rot av gitar og trommer før lyden former seg til en disko-funkrytme. Inn glir også vokalen til

Kiedis, i form av en hes radiostemme. Tross den negative beskrivelsen låter dette bra, og sporet er et av de sterkeste på platen. Albumet byr også på den solide balladen «Brendan’s Death Song». Sangen har mye sjel, og overrasker med en akustisk begynnelse som gjennom låta bygger seg opp til et kraftig teppe av lyd. «The Adventures of Rain Dance Maggie» viser seg også å være en solid utgivelse, med klassisk Chili Pepperstrøkk.

Noe begynner derimot å

skurre med «Did I let you know».

Flere av låtene mot slutten virker tamme og det hele blir for slapt.

Midt i «Police Station» sovner jeg faktisk på den behagelige sofaen og våkner ikke før siste tone er spilt. Jeg spoler tilbake og finner ut at jeg ikke gikk glipp av noe stort. Når hele platen avsluttes med «Dance, dance, dance» sitter jeg igjen med et skuffet ansiktsuttrykk.

At tekstene ikke er av det mest poetiske slaget vil nok ikke den hardbarka fansen bry seg om, siden bandet har beholdt

den klassiske RHCP-sounden.

Dette er mye ta k ket være stemmen til Kiedis, som høres uforandret ut, til tross for at han nå er i 50-årene. Totalt sett streber bandet etter å beholde den unge given, noe som resulterer i f lere sterke låter vi kommer til å høre mye av.

HILDE M. SANDVæR

In Confesso - «The Sleeper» (Studiomega)

Lovende takter

Den ferskeste plata ut av den så absolutt mangfoldige musikkbyen vår, Bergen, slippes i disse dager og går under navnet «The

Scene kavalkade

Sleeper». Den bergenske kvartetten In Confesso gir med det ut sitt andre album etter den selvtitulerte debuten fra 2009.

Gruppas fullengder nummer to starter rått, men godt, med låta «Sound The Surrender» som er en tilnærmet perfekt låt. Med et svært så melodisk refreng fenger det første sporet og gir lytteren liten tvil om at dette bandet så absolutt har noe å fare med. Det som griper undertegnede fra første stund og som ikke gir slipp før siste låt, «I’m Leaving», er herlige vokal-

prestasjoner, ledet av vokalist Daniel Fregstads kraftfulle stemmebånd. Den store spennvidden i nevnte frontfigurs stemme, som til tider kan minne svært så mye om en ung Jarle Bernhoft fra hans dager i Span, eksemplifiseres godt på den kontrastfylte fjerdelåta «Gunpoint» hvor nedtonet melankoli står ansikt til ansikt med røffe elementer fra hardrocken.

Videre blir «The Sleeper» ei noe platt plate og enkelte spor, som «Empty Pockets» og «Lay It On Me», blir rett og slett for mono-

tone og like. Tekstarbeidet på In Confessos nyeste plate kan vel heller ikke sies å være det en vil huske denne skiva for. Men ser en bort fra noen flåsete og klisjéaktige lyriske linjer her og der, bærer nevnte vokalprestasjoner denne plata over mållinjen med gode skussmål. I tillegg viser In Confesso en god evne til å plukke med seg biter og deler fra ikke bare én, men flere sjangre, noe som kan minne mye om progrock-stormakten Porcupine Tree. Gruppa fyller metallåtene sine på den fer-

skeste skiva med fengende, «poppete» og alternative rockelementer som gjør lytteropplevelsen en hel del bedre og gir ikke minst prov på at dette er et band med et stort potensiale.

ERIK LøNNE

DNS. - «Manu - et sant eventyr» Regi: Mira Zuckermann

Litt utanom det vanlege

Teater Manu, Noregs einaste profesjonelle teiknspråkscene, feirar tiårsjubileum og oppsummerar tida med teaterkavalkaden «Manu – et sant eventyr».

Allereie i entreen på DNS er det eit samhald blant dei ivrige

publikumarane som ventar på å kome inn i salen. Teateret byrjar og dei to skodespelarane Ipek Mehlum og Ronny Jacobsen fyll opp heile scena.

Sjølv om ingen snakkar, er det ei stemme som oversett via høgtalarar. Dei to skodespelarane parodierer snuttar frå både «Romeo og Julie», «Gengangere», «Arven etter Frankenstein» og «Pinocchio». Mellom innslaga er det to professorar som fortel kort og ironisk om utviklinga av

rettigheitane til dei døve. Folk klappar og ler, og ein hadde nok gjort det same hadde ein vore døv. Men kan ein le av dei døve når ein ikkje er døv sjølv?

Det er først no når ein sit i ein sal full av døve, at ein skjønar kor viktig ansiktsuttrykk og mimikk er. Stykket er heilt greitt, men ikkje noko meir enn det. Til tider blir ein sitjande å sjå på klokka og lure på kor lenge det varar. Sjølv med nokre gøyale innslag, er det likevel scener som er litt treige.

Nokre av dei tidligare stykkene som «Peer Gynt» og «Den Standhaftige Tinnsoldat», får ein kun sjå bilete av på storskjerm, som ikkje heilt fell i smak om ein ikkje har sett dei nemde forestillingane frå før. Mange klappar og ler, og det er ein intern humor mellom dei døve som til tider er vanskeleg å skjøne.

Likevel skal regissøren ha skryt for vittig språk og ironi. For når ein brukar ord som «bollemus» og «hore», får det deg til

å lure på korleis ein viser dette ordet med hendene. Sjølv om forestillinga er iscenesatt for dei høyrande, vil eg likevel anbefale å la den forbigå i stillhet.

ANETTE HJELLE VOLDEN

Manifest + Goat the head

Dominic + Aristillus + Kollwitz

Torsdagsrock:

Årabrot + Haust + Okkultokrati

Moron Police Shattered Society

I september vil Hulen tilby ein måned full av konserter for dei som likar tung musikk i Bergen. Musikkscena er stadig i endring og me føler Bergen ikkje lenger klarer på same måte å tilby så mange alternativ til hard rock, metal og punk fans. Av den grunn har Hulen starta opp konsertserien Achtung, som me håpar skal dekka noko av behovet.

September er berre starten så hald augene ute etter logoen, då veit du kvar du skal!

Programmet til Achtung vil bestå av holerock, trash, daudmetal, punk-rock, hardcore, doom, stoner og alle dei andre fantastiske undersjangrane disse artane av musikk representerer. Haustens første Torsdagsrock kjem og til å showcase det byrjande talentet frå undergrunnen, når dei for første gong skal prøva seg på Hulen sin scene.

Det blir tungt, mørkt og levande musikk som får blodet til å brenna!

Studvest søker nye styremedlemmer STUDVE Kommen

tar

LINN ENGE

SVIK

– Forsikr e studenten e

UP BERGE

N

The Usu al Funny Suspects

SIDE 31

Styret i Studvest er det øverste juridiske styrings- og ansvarsorganet i Studvest, og ansetter Studvests redaktører. Styret overser driften av avisen og holder kontinuerlig dialog med avisens ansvarlig redaktør og daglig leder. Det er normalt møte én gang i måneden.

Kultur

maga

SHININ

sin

G

Vil til USA for a-ha sine penger

stjålet SIDE 28

Biskop ens kam p

nY HE T

Frekke tyve Leder Eirik r brøt seg inn på kon L. Fotland toret til og fadd eransva Studentrådet ved HiB rlig Anj a Johnse og n har anm stjal store dele r av innt eldt forh ektene oldet. etter en

Kan mis te viktig • Budsj

BREISTEIN

KaraKt

WEATHERHE AD

Vi søker: • To medlemmer med bakgrunn i studentmedia • To medlemmer med bakgrunn i en studentorganisajon eller studentpolitikk • Én yrkesaktiv journalist

OnS Dag 10.

Nr. 30, årgan nOV Emb Er 2010 g 66 Uke 45 www.stud vest.no

Kultur

STAND

nå

80.000 kroner SIDE 3

Styret består av syv medlemmer: To representanter med bakgrunn fra studentmedia, to med bakgrunn fra studentorganisasjoner eller studentpolitikk og én yrkesaktiv journalist blir valgt av Velferdstinget, som er Studvests eier og utgiver. I tillegg er to medlemmer valgt av redaksjonsklubben i Studvest.

ST

husfest. side 4-5

erf

orvirr Normalfor ing menskar deling av eksa­ akterer er ulovlig, men blan t ves dett jusstudenter oppl e som vanl e­ Fakultete ig praksis. t lig informa innrømmer for dår­ sjon.

kU lT Ur

side 6-7

Foto: EMIL

Vi trenger deg som har et engasjement for Studvest, og som har bakgrunn fra studentmedia, studentpolitikk, studentorganisasjon eller er yrkesaktiv journalist.

pengest øtte

ett til Velfer komiteen kom mandag dstinget 1. novem om betaler. ber med Mange org fordeling av semestera sin innstil anisasjon vgiften • BSI kan er frykte studenten ling r massiv få hele 191 e – Dette e kutt. .000 kro vil få fata ner min le følger, sier styrele dre å rutte me d enn i fjor der for BSI . , Torste in Monse n. side 28-2

9

Dorgea vta

Le i MÅ Etter halv L annet år satte forh med ut­ andlinge ling og r, krang­ generell uenighet ble Kvar , terstyret organisa og drift s­ sjonene på 3. nove mber enig Kvarteret fordeling e om en ny savtale. side 24-25

Interessert? Send en kortfattet e-post med CV eller en kort omtale om din bakgrunn til styret@studvest.no innen 31. aug 2011.

Velferdstinget velger styrerepresentantene på sitt møte 14. september. Styret i Studvest tilrår kandidater til Velferdstinget. For spørsmål, kontakt styreleder Halvor Ripegutu på halvor.ripegutu@gmail.com eller telefon 93058169.

STUDVEST

27

31. august 2011

Apropos.

BAKSNAKK

Gork i parken Stopp snømannen! Gjesp søker munn. Du er omringet! Kalde føtter? Jeg har begynt å samle på glasscolakorker.

Le Studvest Diplomatique

Jeg er ingen dreven samler. Tidligere har jeg samlet på Pokémon-kort og pogs. Det var på barneskolen. Pogs og Pokémon-kort ga status og ble faktisk i noen tilfeller brukt til å bytte til seg godteri og tjenester. Blant samlere kalles en glasscolakork «en gork».

Det blir for teit. En kork er en kork.

Kvarteres leder1 Lasse Pierre Arnesen 2 uttalte før sommeren at han liker aviser uten farger, uten bilder, med referanser og masse tekst3. Baksnakk4 trykker oppfordringen til sitt bryst5 og tar han på ordet.

I møtet i Studentparlamentet6 på mandag 7 ble det valgt8 inn representanter fra Studentlisten9 og Liberal10 Liste til Arbeidsutvalget, Studentparlamentets utøvende organ11. Sosialdemokratene12 sitter fortsatt i opposisjon13.

1 2 3 4

5 6

7 8 9 10 11 12 13

Det er litt digg å føle at du samler på noe.

Man bygger seg opp noe over tid, som man kan se vokse og bli større, som et bevis på at tiden har gått. Den seneste tiden har jeg imidlertid støtt på et problem i samlingen min. Jeg jobber for tiden som servitør, og da hoper det seg jo opp en del korker. På en god dag får jeg tak i kanskje tyve til tredve stykker. Jeg var veldig i tvil om jeg skulle ta med disse korkene, fordi jeg enda ikke hadde tenkt over mine samlerprinsipper.

Er det juks?

http://en.wikipedia.org/wiki/Adolf_Hitler Ikke i slekt med Liv Arnesen. Ikke like barsk heller.

Jf. Morgenbladet, Klassekampen, Pretensiøs dagningen og Hipster tidende Satirisk innslag i Norges beste studentavis. «Baksnakk bestemmer kanskje ikke hva som gjennomføres i norsk politikk, men de setter agendaen.» Fårebrot, Rank (2005) Gummitriangler, regresjonsanalyse og sur kaffe: et liv i sampolens favn, Bergen: Pax forlag www.tiny.cc/bryster Polsk riksdag (politisk uttrykk). Begrep for en støyende forsamling der det er umulig å fatte et vedtak. Uttrykket har opprinnelse i den polske forsamlingen av adelsmenn, riksdagen eller «Sejmen» i perioden 1652-1791. Alle medlemmene hadde veto.

Blåmandag, trad. dagen før fetetirsdag. Mod. betydning er en hard mandag der man er «blå» jf. blues.

Elle, melle, deg fortelle, skipet går, ut i år, rygg i rand, to i spann, snipp snapp snute, du er vår representant til Arbeidsutvalget. Gratulerer.

Studentparti som er for alt som er bra og mot alt som er dårlig. At de får masse stemmer kan være helt uavhengig av at de har ordet «student» i navnet og at alle som skal stemme er studenter.

Liberal er en betegnelse som omfatter en rekke politiske ideologier. At en person er «liberal» kan bety alt fra at man hater svake mennesker til at man liker vintageklær og sykler uten bremser. www.tiny.cc/hvatrordu Marx, Karl og Engels, Friedrich. Das Kapital, Kritik der politischen Ökonomie. (London 1867) Opposisjon er den effekten som gjør at alt blir elendig omtrent en måned etter at man taper et valg, ifølge legendarisk valgtaper Karl I. Parken.

For det første har jeg bestemt meg for å ikke stresse for mye med å få tak i korkene, og det er ganske stress å samle sammen alle bruskorkene etter jobb og sortere ut colakorkene. Jeg er ingen galningsamler. Et annet aspekt er at disse korkene ikke har noen spesiell emosjonell verdi. De andre korkene kommer fra brus jeg har drukket eller så har jeg funnet dem på bakken. Jeg har en slags historie knyttet til hver og en av dem, selv om jeg virkelig ikke husker hvor og når jeg har funnet en eneste kork når jeg tenker etter.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Dansk kvinne led av anoreksi - ble behandlet med dildo, skriver Dagbladet.

– Alt som kan fylle opp en anorektisk kropp hjelper.

OMFORLADELS

studvest@uib.no

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Lisa Maria Breistein Sølvberg lisa.solvberg@studvest.no Telefon:93 43 14 33

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Kristine Næss Thorsen

Astrid Hauge Rambøl

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Nils Henrik Nilsen

Guro Holm Bergesen

Jarle Hovda Moe

Hilde Mortensen Sandvær

Ole Magnus Mostad

Grafisk utforming

Anders Helgerud

Inger Marie Lien

Solveig Helen Lygren

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Bernt Humberset Hagen

Jin Sigve Mæland

Sofie Svanes Flem

Sofie Gran Aspunvik

Anders Jakobsen

Marie Havnen marie.havnen@studvest.no Telefon: 41 63 08 84

Hedvig Elisabeth Andersland

Linn Helmich Pedersen

Vilde Grimelid Oppedal

Anette Hjelle Volden

Turi Reiten Finserås

Bendikte Pettersen

Yvonne Røysted

Erik Lønne

Khiem Tran

Ida Helen Skogstad

Jonas Finnanger

Nora Kristina Eide

Hanne Kristin Lie

Ida Sekanina

Kjetil Aksnes

Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Gerd Margrete Tjeldflåt gerd.tjeldflaat@studvest.no Telefon: 41 16 33 54

Nå står jeg imidlertid foran upløyd mark.

Denne gangen samler jeg kun av egen interesse, ikke for å kapitalisere. Jeg tror jeg bare tar de med nå, de fra jobben, og legger de i en egen boks. Hvis jeg angrer kan jeg bare kaste dem igjen.

Og jeg som ikke er glad i brus en gang.

STUDVEST

anders.jakobsen@studvest.no Telefon: 45 63 37 00

På en annen side, så er det veldig moro å ha MANGE korker. Da kan jeg spikre dem fast på et brett og lage en dritkul spikermatte, eller prøve å kommunisere via colakorker en hel dag. Tanken på alle mulighetene man har med masse, masse korker vekker den kreative apetitten. Tankene vandrer også til en postapokalyptisk setting hvor atombombekrig har tilintetgjort all sivilisasjon, og alle banksystemer har gått under. Her ser jeg fint for meg at colakorker kan vokse frem som den nye valutaenheten. Litt som på barneskolen. Da er det kjekt å ha mange korker.

Data- og nettansvarlig Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Bolormaa Algaa Grethe Meisingset Illustratører Christer M.L. Bendixen Linn Jeanette Fylkesnes Kamilla Andersen Nina Bergheim Dahl Nora Hjelmbrekke

Marthe Nøklebye Dehli Neslihan Cin

ONSDAG: Tone Lise Moberg/ Norvald Dahl Nr. 1 Balkongen Bar, Hotel Norge, 2030.

TORSDAG: Lama og Little Hands of Asphalt Landmark, 1900.

UNG FILM: klubb THE MAGICIAN + The Glue + Mattis With USF Verftet, 2200.

Rex Rudi Vamoose, 2200.

Goat The Head + Manifest Hulen, 2100.

Departure + support: Rednumb Kvartert, 2200.

FREDAG: Dig Deeper + The Gilded Lines Hulen, 2200.

Hot Rats Scruffy Murphy’s, 2300.

Kragerø Mobile Disco Kvarteret, 2130.

Cold Mailman Kvarteret, 2230.

LØRDAG: Nils Breisten m/venner Dyvekes Vinkjeller, 2000.

Britain Calling (DJ) Hulen, 2100.

Nabovarsel Landmark, 2200.

Hot Rats

Scruffy Murphy’s, 2300.

The Show is the Rainbow Garage, 2300.

SØNDAG: Fred Ove Reksten Ulriken, 1600, 1800, 2000.

MANDAG: Ingen konserter denne dagen.

TIRSDAG: Timba Night Calibar, 2000.

Synkoke/World Service Project Landmark, 2100.

ONSDAG: Bjørn Berge Garage, 2100.

FILMKLUBB: Panserkrysseren Potemkin + stumfilmkonsert Cinemateket, ons (31.08) 2000.

Eraserhead

Cinemateket, søn 2000.

The Long Day Closes

Cinemateket, ons (07.09) 2000.

SCENE:

Stand Up Bergen

Rick`s, ons (31.08) 2000.

Dag Sørås, Pål Rønelv, Anders McAuley, Harald Olsen, Christoffer Schjelderup.

Sommeropera

Bergenhus festning, tors 2130.

Stand Up Bergen

Rick`s, fre 2000.

Dag Sørås, Pål Rønelv, Anders McAuley, Harald Olsen, Tomas Nesse.

Filosofikaféen Hybris Landmark, ons (31.08) 1900.

De knuste dukkenes hjem DNS, tirs 1900.

Programslipp Mediaverkstedet i Bergen

Sahaja Yoga Meditasjon

Flaggfabrikken, ons 1800.

B-open lesesirkel

Bergen Internasjonale Kultursenter, tirs 2030.

Kurs i Lindy Hop

Fensal, tirs 1900.

Sahaja Yoga Meditasjon

Grieghallen, tirs 1000.

Karrieredagen

Aulaen på NHH, tirs 1000.

Kunstkonferanse

Kvarteret, tirs 1800.

Informasjonsmøte for nye frivillige

Café Opera, man 2100.

Quiz m/Jan Arild Breistein

Wave Fun Pub, man 2030.

Girlzquiz

Café Aspendos, man 1800.

Backgammon-turnering

Vitalitetssenteret på Møhlenpris, man 1900.

Scandic Bergen City, man 1800.

Miljødebatt

Nøsteboden, søn 1300.

Brukt og antikk

Kafé Magdalena, lør 1100.

Familiekafé

Rick’s, fre 2030.

Friday Vorspiel Quiz v/Anthony Hill

Café Opera, fre 1900.

Quiz m/Jan Arild Breistein

Studia Studentsenteret, fre 1800.

Slippefest for Humanioras fremtid

Studia Studentsenteret, fre 1415.

Rangering eller sammenlikning?

Studia Studentsenteret, fre 1215.

Nytten av dannelse

Studia Studentsenteret, tors 1200.

Møt Professor Kawai Masao

Studentsenteret seminarrom D, tors 1830.

Informasjonsmøte for Studvest

Kafé Knøderen, ons (31.08) 2000.

Stand Up Bergen Rick`s, ons (07.09) 2000.

Fredrik Andersson(Sve), Daniel Simonsen, Henrik Overaa Bjørnson, Ellinor Christiansen, Ro Campbell(Aus).

UTSTILLING: Connie Solberg Lille Atelier, 31.08.

Synnøve Markhus Café Opera, 31.08.

Looking for Painting / Att synliggöra det synliga Vaskerelven 8/C. Sundts gate 53, til 18.09.

Leif Grung Vågsallmenningen, 02.09.

Anne Sæland

Senter for kvinne- og kjønnsforskning, lør 1400.

Raff design

Bergen sentrum, til 05.09.

Benedicte Falch-Monsen Hotel Neptun, til 04.09.

Oddbjørg Reinton

Pygmalion Økocafé og Galleri, til 30.09.

Salong – arena for den gode smak Stenersens Samling, til 11.09.

Inrid Toogood Hovland

Galleri Langegården, til 11.09.

Line Østby

Galleri Parken, til 11.09.

Leander Djønne

Visningsrommet USF, til 16.09.

Soft Technology

Galleri 3, 14, til 25.09.

Åsne Slåttelid

Borggården USF, til 11.09.

Johannes Vemren Rygh Galleri Format, til 11.09.

Sveinung Rudjord Unneland Entrée, til 18.09.

Annet Turbo

Solheimsgaten 9, ons (31.08) 1600.

Gjør deg klar til karrieredagen Studentsenteret, ons (31.08) 1700.

31. august - 7. september 2011

BERGEN LIVE PRESENTERER

Fleet Foxes

Grieghallen Lørdag 5. November

Lars Winnerbäck

Ole Bull Scene Onsdag 28. September

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

Maria Mena

Ole Bull Scene 30. September

Melissa Horn

Ole Bull Scene Søndag 30. Oktober

Ole Bull Scene 8. November

BTkortet

BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

BILLETTER PÅ BERGENLIVE.NO BILLETTSERVICE 81533133, POSTEN GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901