Studvest 2011 21 by Studvest

STUDVEST Kommentar

Kultur

Eksperten

marthe nøklebye dehli

Raptus

Palestina

– De unge gjeldsslavene

Høg nerdefaktor

Kjempar for anerkjenning

SIDE 3

SIDE 24

SIDE 12

Onsdag 14.09. Nr. 21, 2011 Årgang 67 www.studvest.no

NHHs grand old m an

Foto: Jin sigve mæland

NYHET

Inkludering med varierende suksess NLA har i stor grad lykkes med å integrere sine internasjonale studenter, mens UiB sliter. Flere føler seg ensomme. side 6

kultur

Eirik B. Tenfjord

Saken om studenthytte blir igjen tatt opp i Velferdstinget, og SiB prøver på nytt å få gjennom sitt forslag til sju millioner kroner. Det vekker oppstandelse blant tidligere studentpolitikere. SIDE 4-5

Foto: Linn HELMICH PEDERSEN

«Jeg kan ikke forstå hvor illojale SiB er»

Foto: IDA ANDERSEN

Hyttekampen fortsetter:

Variert KULTURNATT Forrige fredag kunne en oppleve kultur en ikke visste fantes, og kultur en ikke visste at en likte. – Vi skaper en slags bro, mener Kulturnattprodusenten. SIDE 22-23

14. september 2011

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Anders Jakobsen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Lisa Maria Breistein Sølvberg

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Gerd Margrete Tjeldflåt Fotoredaktør: Marie Havnen Kontakt oss på studvest@uib.no

Synspunkt. Etter ein skinndaud valkamp av fylkespolitikarane, kan spørsmå-

Leder.

Spar SiB Sentrum • Universitetet i Bergen (UiB) ønsker å avvikle SiB Sentrum innen januar 2013.

Treningssenteret, som åpnet i 2005, var i utgangspunktet ment som et midlertidig tilbud mens Studentsenteret var under ombygging. Argumenter som viser til den opprinnelige planen bør skrinlegges; disse er i dag foreldet. Tallet på studenter i Bergen har hatt en betydelig økning de siste årene. I 2005 var det kanskje nok med to treningssentre for studenter i sentrum, men i dag er det tydelig at dette ikke er tilfelle. Kamp om saltimene, lange køer i styrkerommene og fulle treningsrom vitner om at det er et tydelig behov for de treningssentrene studentene allerede har. Antallet kunder ved Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) sine treningssentre øker også med ti til 15 prosent hvert år, dette vitner om et økende behov. Treningssentrene til SiB i sentrum står for 70 prosent av deres treningstilbud totalt – tar en bort SiB Sentrum, tar en bort en tredjedel av det sentrale treningstilbudet.

•

UiB ønsker å bruke lokalet til det nåværende treningssenteret til lesesalsplasser for psykologistudentene. Å sette to studentbehov opp mot hverandre er uansett negativt. Å legge ned SiB Sentrum vil sprenge kapasiteten på treningssentrene på Studentsenteret og Vektertorget. Bård Johansen, leder for Studentidretten i SiB, mener Studentidretten da vil kollapse. Å finne et nytt lokale for treningssenteret vil koste SiB dyrt, i verste fall kan dette gå ut over semesteravgiften til studentene. Det burde være mulig å beholde SiB Sentrum samtidig som man jobber med å løse lesesalsutfordringene for psykologistudentene. UiB burde kunne finne en løsning alle studentene i Bergen kan leve med. UiB solgte ni eiendommer høsten 2010, noen av disse kunne vært nyttige å ha i dag.

let om fylkeskommunens rett til liv fort bli gjenoppliva.

Mellom borken og veden Gerd Margrete tjeldflåt Nyhenderedaktør

Det kan henda det berre var meg, men

opptil fleire gonger denne valkampen gløymte eg at det var val til fylkestinget, og ikkje berre til kommunestyret. Kanskje var det difor mannen bak skranken der eg førehandsstemte fann det naudsynt å presisera at eg skulle ta både ein kvit og ein blå stemmesetel i konvolutten. «Ja, viss du vil då», føydde han til. Sjølvsagt ville eg det, men akkurat som for fire år sidan var det mykje vanskelegare å velja den blå lappen enn den kvite. Og som for fire år sidan, sto eg igjen med ei lita kjensle av å ha gambla etter at stemmesetlane låg i valurna og det ikkje var nokon veg tilbake.

Med stemmerett følgjer eit ansvar for å skaffa seg informasjon om kva politikk partia fører, og partiprogramma finst lett tilgjengeleg på nettet. Men ligg verkeleg heile ansvaret hos veljaren når det kjem til fylkespolitikk? I både kommune- og rikspolitikken slåst

politikarane om merksemd. Dei fortel villig vekk om politikken dei vil føra, og om kvifor ein bør stemma på dei. Dei driv valkamp. Men fylkespolitikarane har glimra med sitt fråvær. Eit søk i A-tekst på ordet «fylkespolitiker» får 86 treff frå dei siste 30 dagane. Då er både papir- og nettaviser medrekna. I avisene har det handla om eldreomsorg og barnehageplassar, og det er Monica Mæland og ikkje Torhild Selsvold Nyborg som har fått dei store oppslaga i BT. Ein kan skulda på media for å ha

Som for fire år sidan, sto eg igjen med ei lita kjensle av å ha gambla etter at stemmesetlane låg i valurna gløymt fylkeskommunen, men når til og med partiheftene som dumpar ned i postkassen har forvist fylkespolitikarane til baksida, må politikarane sjølv ta sin del av skulda.

Følgjene av den usynlege valkampen

vert forverra av at fylkeskommunen ikkje er eit styringsorgan det er all-

menn semje om at me bør behalda. Fleire har føreslått å leggja den ned. Per i dag har fylkeskommunane òg eit relativt tynt og spreidd ansvarsområde som omfattar tannhelse, vidaregåande skular, kollektivtransport og fylkesvegar. Samansetjinga av oppgåver kan for mange verka tilfeldig, og dei færraste har eit nært forhold til fylkeskommunen som styringseining. Ein valkamp der fylkespolitikarane var tydelege og fekk fram viktigheita av oppgåvene dei gjer, kunne retta mykje på inntrykket. Når dei no i staden forsvinn frå valkampen, kan oppfatninga om at dei er uviktige verta forsterka. Faktisk kan det verka som om fylkespolitikarane sjølv ser på seg som uviktige.

Eg stemte ved både kommunestyre-

og fylkestingsvalet trass tvilen min. Eg er ikkje sikker på at alle andre gjorde det. Difor vert det eit demokratisk problem at fylket er så usynleg, og slik bør det ikkje halda fram. Anten må den gjera seg viktig, elles kan fylkeskommunen like gjerne leggjast ned.

•

Tips oss! tips@studvest.no

Foto: marie havnen

Styret i BSI, Studentparlamentet ved UiB og andre studentstyrer, som alle taler studentenes sak, har protestert kraftig mot den mulige nedleggelsen. I tillegg har 925 personer i skrivende stund signert oppropet mot nedleggelsen, dette kun på en drøy uke. Dette viser er stort engasjement blant studentene – noe som burde veie tungt. Studenttallet i Bergen vil i årene fremover trolig fortsette å øke, og da må man i hvert fall ikke redusere treningstilbudet for byens studenter. Vi oppfordrer UiB til å la SiB Sentrum leve.

Veka som gjekk. Katten på Studentsenteret let seg ikkje distrahere, verken av valkampinnspurt eller høljande bergensregn. Trygt plassert i avishylla, enn så lenge.

STUDVEST

14. september 2011

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Lånte penger er nettopp dét – lånte. Er du en av dem som betrakter pengene som dine egne?

Trøsten får være at du ikke er alene. Så langt i fra.

Er du økonomisk inkompetent? det han kaller «økonomisk oppdragelse» inn i skolen, helst allerede i tidlig alder.

MARTHE NøKLEBYE DEHLI Kulturjournalist

Heldigvis går det an å ta relativt

Økonomer over hele landet

enkle grep; det er jo i utgangspunktet ikke noe galt i verken forbrukslån eller kredittkort så lenge man tenker på det som lånte penger, og så lenge man har et fokus på å betale tilbake. Det finnes både «app’er» og nettsider som omtrent lager budsjetter for deg, man må bare gidde å bruke dem. Også er det selvfølgelig de klassiske tipsene mamma gav deg før du flyttet hjemmefra, men som aldri kan gjentas for ofte; dra aldri i matbutikken sulten, og handle inn mat til hele uken av gangen.

river seg i håret over norsk ungdoms pengesløsing. Tall Intrum Justitia har hentet inn fra Bisnode viser at nesten 20 000 unge i aldersgruppen 18-24 år har fått én eller flere betalingsanmerkninger. Til sammen skylder denne gruppen 585 millioner kroner. Videre viser en

Det finnes både «app’er» og nettsider som omtrent lager budsjetter for deg, man må bare gidde å bruke dem. undersøkelse gjennomført av Synovate på vegne av DnB Nor, at én av fem unge mellom 20 og 30 år ikke vet hva en betalingsanmerkning fører til.

Så hva i all verden har disse 585 m illioner k ronene gått til? Vel, den samme Synovateundersøkelsen viser at 22 prosent av aldersgruppen tester utelivet tre ganger eller oftere i løpet av måneden. Her ligger Oslo-ungdom over gjennomsnittet; 36 prosent av dem er ute og lufter finstasen tre eller flere ganger i løpet av en måned.

PS! En betalingsanmerkning er

Gjennomsnittlig bruker de 532 kroner per bytur, det gir nærmere 1 600 kroner i måneden, som igjen betyr i underkant av 20 000 kroner per år. Eller 1 438 halvlitersflasker med cola.

Og det er bare én person. Det er nemlig 153 249 personer mellom 20 og 30 år i Norge i dag, og til sammen bruker disse da 245 millioner kroner i måneden på byen. Hvor mye det blir i uka

har du kanskje allerede regnet ut, men likevel: 61 millioner kroner. Eller for å gjøre det hele enda mer svevende; tre milliarder kroner per år. Det er den samme summen som nordmenn til sammen brukte på forskjellige filmopplevelser (film på kino, leiefilm, kjøpefilm og lovlig nedlastet film) i 2010.

Årsakene til økonomenes

bekymring stopper selvfølgelig ikke der. Forbrukslån, kredittkort

og elskede og forhatte Mastercard – én av tre av de spurte i undersøkelsen kjøper ting de ikke har råd til, og like mange er ofte blakke. Det er her betalingsanmerkningene gjerne kommer inn. Gisle Høyland, seniorrådgiver i Norske Familieøkonomi, sier til Dagbladet at den lette tilgangen til kredittkort og forbrukslån gir rom for impulskjøp, og hevder at dette er spesielt skummelt fordi ungdom er en lett påvirkelig gruppe. Han vil nå ha fokus på

noe du får når du ikke betaler regningene dine. Det kan føre til at du ikke får boliglån, telefonabonnement, kredittkort, etc. Hvis ikke det er skremmende nok, så ser nå f lere og f lere arbeidsgivere på økonomien til potensielle arbeidstagere. Og du vil ha en god lønn, vil du ikke?

Illustrasjon: LINN JEANETTE FYLKESNES

Sitert.

– Hellas ligger i koma Petter Eilif de Lange, sjeføkonom i Sparebank 1, mener bare kunstig åndedrett holder liv i gresk økonomi. (E24)

– Jeg tror oppriktig at Arbeiderpartiet og LO mener at samfunnet er bedre tjent med at færre eier bedrifter

mener partiet har klart å få frem sine vik-

– Jeg ser ikke på meg selv som en politiker, men en grønn aktivist som vil inn i politikken

tigste argumenter. (Aftenposten)

Sondre Båtstrand, listetopp for

søkt trygghet hos de største partiene.

Trine Skei Grande, leder i Venstre, tror at

Miljøpartiet De Grønne, er godt fornøyd

(Nettavisen)

LO og Ap egentlig ikke ønsker gründere.

med plass i bystyret i Bergen. (BT)

(Nettavisen)

– Valgkamp er moro Kristin Halvorsen, avtroppende leder i SV, er fornøyd med valgkampen og

– Flere partier har opplevd Utøya-effekten Terje Søviknes, ordfører på Os, forklarer Frp-nedturen med at velgerne har

14. september 2011

NYHET

STUDVEST

Aasland opna pengesekken

Forskings- og høgare utdanningsminister Tora Aasland besøkte førre onsdag Bergen og • Universitetet i Bergen (UiB). Med seg hadde ho ei pengegåve på 10 millionar kroner til opprustinga

av Bergen museum. UiB-rektor Sigmund Grønmo var svært nøgd. – Det me ikkje hadde pengar til var å rusta opp i hagen. Dette frigjer midlar og betyr at me kan bruka ti millionar på noko anna, fortalde han. Aasland kunne likevel ikkje lova midlar til å fullfinansiera muséoppussinga i det komande statsbudsjettet. – Då er det mange som skal ha eit ord med i laget, ikkje minst Sigbjørn Johnsen, kommenterte ho.

Kampen om studenthytta er Onsdag 14. september prøver SiB igjen å få gjennom ny studenthytte til syv millioner kroner. Tidligere studentpolitikere raser. Tekst: JONAS FINNANGER

– Dette er en omkamp. Det er en ny avstemning om en sak som har blitt vedtatt uten at vesentlig ny saksinformasjon foreligger, sier tidligere studentpolitiker og medlem av Velferdstinget (VT), Eirik B. Tenfjord. Saken om ny studenthytte skulle vært endelig avgjort høsten 2010, da VT stemte over to hytteforslag. Det ene va r fra adm in istrasjonen i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) til 7,1 millioner og et fra Tenfjord til 3,1 millioner. VT stemte for Tenfjord sitt forslag. Han ble derfor overrasket da han fikk sakspapirene for VT-møtet onsdag 14. september i en e-post. Der stod det at saken om studenthytta skulle opp igjen og at Velferdsstyret går inn for det dyreste alternativet. Eget løp Tenfjord mener det går frem av sakspapirene at administrasjonen har fortsatt å jobbe med sitt eget forslag til tross for at det ikke ble vedtatt. – Jeg kan ikke fatte den illojaliteten SiB har overfor sitt eget Velferdsting og studentstyre. Her er det åpenbart at de kjører sitt eget løp, sier han. Det mener også tidligere VT-medlem og studentpolitiker

STUDENTHYTTA

VELFERDSTINGET

• I 2007 oppstod en taklekkasje i den gamle hytta på Kvamskogen, og takstmannen vurderte at det burde bygges en ny hytte. Dette fordi reparasjonskostnader ville oversteget «nytteverdien sammenliknet med nybygg», slik SiB beskrev situasjonen for Velferdstinget. • Høsten 2008 vedtok Velferdstinget «at det kan startes prosjektering av ny hytte på Kvamskogen». • Høsten 2009 ba SiB-styret Velferdstinget om å oppnevne to studenter til et rådgivende brukerutvalg. • SiB la frem et forslag om en hytte med 30 sengeplasser til 7,1 millioner kroner. • Eirik B. Tenfjord fra brukerutvalget valgte til slutt å lansere et eget hytteforslag med 20 sengeplasser til 3,1 millioner. • Tenfjords forslag ble vedtatt i Velferdstinget høsten 2010. • Nå skal saken på nytt opp på velferdstingsmøtet onsdag 14. september.

• Velferdstinget (VT) er det øverste studentorganet i SiB. • Det består av 21 representanter fra institusjonene tilknyttet SiB. • De forvalter den delen av semesteravgiften som går til studentkultur, studentmedia og studentidrett. • Velferdstinget velger også studentrepresentanter til alle andre råd og utvalg i SiB. • Velferdsstyret er Velferdstingets utøvende organ.

SiB gjorde på veldig lenge, sier han.

– Ingen omkamp Tenfjord v iser til hva SiBs idrettssjef Bård Johansen har gjort før hans hytteforslag ble vedtatt i VT for et år siden. – Ha n hadde sendt i n n søknad om å få bygge SiB sitt hytteforslag uten at verken brukerutvalget eller VT var med. I ved Universitetet i Bergen Erik sakspapirene omtaler han alle Nyman-Apelset, at SiB har gjort utgiftene dette har medført for hittil i prosessen. «sunk costs», påpeker han. – SiB har kjørt sitt løp. De Audun Kjør-stad er leder i har brukt over 100 000 kroner Velferdsstyret, VTs utøvende på arkitekt. Det hele ble vedtatt organ. Han er uenig i at det er en omkamp. – Vi har fått Jeg kan ikke fatte den nye tall illojaliteten SiB har overfor på bordet. Dette er en sitt eget Velferdsting og såpass stor studentstyre og viktig Eirik B. Tenfjord. sak så jeg synes det er helt upromed bare 13 av 21 representanter blematisk at VT behandler den i salen. Det var dårlig, siden det i flere omganger, sier han. var den største investeringen

– Ikke for studenter Kjørstad er også uenig i at SiB har jobbet på egenhånd med hyttesaken. Han mener derimot SiB sitt forslag er den hytta studentene trenger. – Jeg mener denne hytta er bedre fordi den er større. Jeg mener det behovet vi har er for en større hytte. Tenfjord mener tvert om at den hytta SiB vil bygge slettes ikke er ment for studentene. – Det virker som poenget er at hytta skal være for SiBs ansatte og andre. Det henger ikke sammen. Den skal være for studentene, sier han. Nyman-Apelset mener heller ikke at SiB har handlet i studentenes interesse i denne saken. – Det ser ut som om SiB ønsker seg et konferansesenter. Det er nok konferansesentre i Bergen, det er ikke en konkurranse vi trenger å hive oss inn i. SiB sine egne interesser skal være studentenes interesser, påpeker han. Dyrt lån Tenfjord er ikke i tvil om hva som må gjøres for at hytta skal bli mer i studentenes interesse. – Prisforskjellen per sengeplasser er ikke veldig stor, men en av forskjellene på de to forslagene er nedbetalingstid på 30 mot 11 år. Det betyr at det årlig må overføres 200 000 kroner av semesteravgifter i 30 år. Det blir mye dyrere for Velferdstinget og studentene, påpeker han. Studvest følger saken. Hold deg oppdatert på studvest.no.

Stiller seg uforstående til kritikken Bård Johansen, leder for studentidretten ved SiB, mener de jobber for å ivareta studentenes behov. – Prisen per sengeplass har nesten blitt lik i begge forslagene, sier Johansen. Derfor mener han det heller ikke er en omkamp, da det foreligger vesentlig endring i saksinformasjonen. – Den hytta vi foreslo å bygge har blitt ca ti prosent billigere i

forhold til byggeindeksen da saken var oppe, mens Tenfjords har blitt tre prosent dyrere. Vi har fire nye sengeplasser. Med utgifter som Tenfjord ikke tok med og som vi har lagt inn i budsjettet, ble den betydelig dyrere, påpeker han. Han stiller seg også uforstående til at han skal ha vært illojal. – Vi hadde allerede byggetillatelse for SiB sitt forslag når VT gikk inn for det andre forslaget. Jeg hentet inn tilbud fra andre hytteleverandører og en repre-

sentant derfra anbefalte oss på det sterkeste å bygge SiB-hytta til en rimeligere pris, sier han Han mener ikke det blir dyrt å betale avdrag og semesteravgifter i 30 år. – Man skal være oppmerksom på at administrasjonens forslag baserer seg på 1/3 støtte og 2/3 leie fra brukerne. Tenfjords forslag er 1/2 støtte og 1/2 fra brukerne, sier Johansen. – Det har blitt sagt at hytta ikke er tegnet med studentene i tankene, men som et konferansesenter for SiB og eksterne. Er

den det? – Min mening er at administrasjonens forslag er mye bedre og ivaretakende for studentenes behov. Vi hadde erfaring med at den gamle hytta var for liten. Det er veldig mange studentgrupper som ligger mellom 25 og 35. Da kan de bruke hytta i stedet for å leie seg hotellrom for 30 000, påpeker han. – I presentasjonen din skriver du blant annet at badstua er for liten i Tenfjord sitt forslag. Tror du dette er ting studentene bryr seg om?

– Ja. Badstua er det mest populære rommet i studenthytta. Det vet vi fra erfaring med den gamle hytta. Det er dumt hvis hytta står ubrukt fra mandag til fredag året rundt. Det vil være vanskelig å få flest mulig opp dit i ukedagene hvis det er for dårlig kvalitet. Hvis forskjellige organisasjoner i SiB, barnehager og lignende kan leie den i stedet for hotell, vil det redusere prisen for studentene som vil bruke den i helgene, sier Johansen.

STUDVEST

14. september 2011

Manglar 100 buddyar

Studvest presiserer

men manglar i år rundt 100 norske studentar for å få det til å gå opp. På grunn av eit manglende tilbod ved universitetet trur Buddy-leiar Hilde Hognaland til ein viss grad at Buddy Bergen har fått hovudansvaret for å gi internasjonale studentar ved UiB et sosialt tilbod, noko ho fortel at dei trivst med. – Det hadde likevel vore fint om det fanst noko som kunne komplementera tilbodet vårt, seier ho.

vart vunne overlegent av Høgre sin representant Peter Christian Frølich. Artikkelen vart avslutta med setningane:«Ikke få mumlet om juks på vei ut.» Me vil gjerne presisera at formuleringane skildrar ein faktisk situasjon frå debatten, og ikkje reflekterer verken journalisten eller Studvest sitt syn.

Organisasjonen Buddy Bergen har i år vorte kontakta av ekstra mange internasjonale studentar. • Buddy Bergen skal kopla norske og internasjonale studentar for å skapa vennskap over kulturgrenser,

Artikkelen «Unge politikere engasjerte studentene» i Studvest førre veke vart avslutta med omtale • av ei SMS-avstemming på valdebatten til Studentersamfunnet og Bergens Næringsråd. Avstemminga

ikke over

Nyhetskommentar.

Ikkje gjer dette Gerd Margrete Tjeldflåt Nyhenderedaktør

Det er med vantru eg registrerer at SiB igjen prøver å få gjennom ei studenthytte til sju millionar kroner. Det er eit forslag Velferdstinget (VT) fleire gonger har vore negative til, og som dei ikkje minst har stemt ned for mindre enn eitt år sidan. Når det no viser seg at SiB har halde fram å arbeida med dette forslaget det siste året, vitnar det om arroganse i forhold til VT si rolle og mandat. Men nettopp difor er det med endå større vantru eg registrerer at Velferdsstyret går inn for å støtta SiB.

Planskisse: Helge Christiansen AS MNAL

Studvest har følgt prosessen med å planlegga ei ny studenthytte sidan 2008. Det har vore ein lang og omfattande prosess som botna ut i to forslag. Anten ei hytte til sju millionar kroner, eller ei hytte til tre millionar kroner. Saka var oppe i fjor haust, og VT gjekk for det billigaste alternativet. Det er mange gode argument for den avgjersla, men viktigast er økonomi. Studenthytta skal finansierast ved hjelp av eit lån, som igjen skal finansierast ved hjelp av semesteravgifta vår. Når VT gjekk for den billigaste hytta medfører det ei nedbetalingstid på elleve år. Det dyraste alternativet ville sett studentane i gjeld i 30 år. Det meinte VT at blei for dyrt.

Baderomsfasiliteter. En av tingene SiBs Bård Johansen hadde å utsette på det billige hytteforslaget var for lite plass til badstu. – Badstua er det mest populære rommet, hevder han, og det er derfor prioritert i disse skissene til sjumillionershytta.

Men eitt år har gått, og no har Velferdsstyret tydelegvis gløymt dette. Dei legg i staden vekt på Johansen sine utspel om at prisen per sengeplass er nesten lik for dei to hyttene. Det kan så vera. Men dei 20 ekstra åra med gjeld har ikkje endra seg. Då bør VT ha såpass respekt for den avgjersla som allereie er teken at dei ikkje gjer om på den. Det Velferdsstyret legg opp til i denne saka set VT som organ i eit svært uheldig lys. Det ein no held på å gjera sender signal om at SiB sin administrasjon kan få gjennom kva som helst i VT berre ein ventar til medlemmane er skifta ut. Korleis skal ein kunna stola på eit slikt organ?

14. september 2011

STUDVEST

NYHET

Her lykkes integreringen Med arrangementer og egen representant i studentparlamentet, går NLA langt for å inkludere sine internasjonale studenter. Tekst: NILS HENRIK NILSEN Foto: Jin Sigve Mæland

Det klirrer i bestikk og fleipete kommentarer flyr frem og tilbake mellom de internasjonale studentene i lunsjen på NLA Høgskolen (NLA). Førstkommende torsdag skal de for første gang velge noen til å representere dem i studentenes høyeste organ ved høgskolen. – Tre kandidater har meldt seg, og to til snakker om å bli med, sier Camilla Hermansen, leder for Studentparlamentet ved NLA. Hermansen har vært en sterk pådriver for å få dette til, og mener det er viktig å også internasjonalisere studiene hjemme i Norge. – Mange tror det er nok å ha et engelsk pensum. De som tar hele graden sin i Norge må føle seg som en del av et større internasjonalt nettverk, mener Hermansen.

MATKRIG. De internasjonale studentene ved NLA fikk tidlig vite hva som skjuler seg bak de norske etikettene på matbutikken. – All you need is goat, sier kenyanske Kalisha Wills (t.v.). Han er på butikken med Angel Engede Nandwa, Nora Simone Happny, og Camilla Hermansen.

Stiller til valg

det seg mer om studentenes En som stiller sosiale kår og til valg er kenyvelferdsgoder, anske Kalisha Jeg vil gjerne tale de sier han. internasjonales sak Wills. Hove d s a ke n – Her kan Kalisha Wills, kenyansk student ved NLA. hans er at man man faktisk skal få lov til å kjempe for studentenes akade- starte forskningsarbeidet allerede miske rettigheter. Hjemme dreide på sommeren.

– Jeg vet ikke så mye om norsk skolesystem, men vil gjerne tale de internasjonales sak, sier Wills.

Bryter isen

Studentrådet på NLA fokuserer på å integrere de internasjonale studentene, og har blant annet invitert til å bygge pepperkakehus, dra

på Brann-kamp, og feire 17. mai hjemme hos norske studenter. Nora Simone Happny fra USA har kommet godt i kontakt med de norske studentene. – Vi hadde mange aktiviteter, og faddergruppa gjorde en kjempejobb med å få folk til å integreres, blant annet gjennom å ha

internasjonale og norske studenter i de samme gruppene, sier hun. NLAs neste prosjekt er en kokkekamp i internasjonal matlaging, noe Nora og de andre ser frem til. – Det er lett å bli kjent med folk i kantina, men det er veldig greit å ha noe man kan bryte isen med, sier hun.

Etterlyser norsk nettverk Mens internasjonale studenter på NLA baker pepperkakehus og går i 17. mai tog, sitter UiB-studenter uten noe aktivitetstilbud. – Folk var litt skuffa. Det kan ikke være så vanskelig å legge til en ekstra person på hver gruppe, sier Rachel Ella Bueide fra USA, som tar en mastergrad i Gender and Development ved Universitetet i Bergen (UiB). På dette programmet fikk ingen delta i årets fadderuke. Kun én student ved programmet er norsk. – Da de andre ble fordelt i grupper, stod til slutt kun jeg og klassen min igjen uten fadder. Vi fikk ikke en grunn en gang, sier Bueide.

Isolert på Fantoft

Dette har ført til at Bueide og klassekameratene hennes har hatt en vanskelig start på studieåret. – Noen føler seg litt ensomme. Ei i klassen min fortalte om hvordan hun stort sett satt på rommet sitt på Fantoft. En annen sa at han var trist og ikke visste hva han skulle gjøre. For Bueide begynner ting imidlertid å gå seg til. – Jeg ble etter hvert kjent med den norske jenta i klassen og har meldt meg på en dansegruppe, så jeg klarer meg, sier hun.

– Ikke nevnt til oss

Fadderstyret ved fakultetet opplyser om at ingen av mastergradprogrammene der pleier å ha noe fadderopplegg. – Det er få forløpere på pro-

grammet som kan være faddere, nevnt til oss. Det er selvfølgelig så vi sliter med rekrutteringen. noe vi kan prøve å legge opp til, Dessuten har de et eget pro- sier Tjomsland. gram i den internasjonale uken som de kan delta på, sier Marit Når ikke frem Tjomsland, leder for det inter- – Mange jeg har snakket med nasjonale masterprogrammet sier at de gjerne vil være med de norske stui Gender a nd dentene, men D eve lopme nt de n å r i k ke ved Det psy- Noen føler seg litt enfrem, sier Erin k o l o g i s k e somme. Ei i klassen min fakultet. fortalte om hvordan hun Nordal, nestleder i Student stort sett satt på rommet parlamentets Programmet sitt på Fantoft. En anarbeidsutvalg i den internaved UiB. sjonale uken er nen sa at han var trist Nordal er selv im idler tid av og ikke visste hva han amerikaner akademisk art, skulle gjøre og har kjent og har svært få Rachel Ella Bueide, amerikansk student ved UiB. på hvor vansnorske deltakelig det er å kere. – At de internasjonale ønsker være internasjonal student ved et sosialt opplegg sammen med universitetet. de norske er ikke noe de har – Sosiale aktiviteter som

fadder uka er veldig v iktig. Universitetet burde spille en større rolle. Det er mye kaos, sier hun.

Skal se på trivsel

Astri Andresen, viserektor for internasjonale relasjoner ved UiB, forteller at det er fagmiljøene og instituttene som har ansvaret for integrering, men at universitetet planlegger å gjennomføre en undersøkelse denne høsten for å få et overordnet bilde av situasjonen. – Det er lett å glemme at noen studenter trenger litt ekstra tilrettelegging i oppstarten av studiene, sier hun.

STUDVEST

14. september 2011

KOMMUNESTYRE- OG FYLKESTINGSVALGET 2011

NYHET

VALGETS VEIER. ...er uransakelige. Johan Giertsen (f.v.), Lars Sponheim og Frank Aarebrot fulgte spent utviklingen av valgkvelden på NRK og Studentersamfunnets valgvake på Studentsenteret.

Bergen blir blå by på ny Høyre har gjort sitt beste kommunevalg noensinne. – Kan komme studentene til gode, sier Aarebrot. Tekst: SOFIE GRAN ASPUNVIK Foto: Jin Sigve Mæland

Høyre ble den store valgvinneren, med 27,7 prosent av stemmene på la ndsbasis. I Bergen fikk partiet 35,3 prosent av stemmene, og har dermed en fremgang på 8,6 prosentpoeng. Dette utgjør en økning på seks mandater i bystyret. Etter årets valg representerer 24 av de totalt 67 bystyremedlemmene Høyre.

Flere studentboliger?

Valgekspert Frank Aarebrot tror Høyre-seieren kan føre til fortgang i studentboligprosjekter. – Dersom de k la rer å skaffe midler er nok Høyre et parti som kan gå inn for flere studentboliger. Redusering eller avskaffelse av eiendomsskatten

VALG 2011 Valgresultatet i Bergen: • Rødt: 3,1 % (-1,2) • SV: 4,3 % (-2,5) • Ap: 28,8 % ( 4,9) • Sp: 1,4 % (-1,4) • V: 6,8 % ( 1,2) • Krf: 5,6 % (-0,7) • H: 35,3 % ( 8,6) • Frp: 10,5 % (-10) • Andre: 4,2 % ( 1,9)

vil også kunne påvirke boligpolitikken. Selv om det sittende borgerlige byrådet fortsatt har flertall, tror Aarebrot et alternativt byråd bestående av Høyre, Krf, Venstre og Miljøpartiet De Grønne eller Byluftslisten kunne vært en «studentvennlig» sammensetning. – Det blir spennende å se om Høyre vil greie seg uten Frp og begynner å søke mot sentrum, sier han.

Stort behov

Leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen, Livar

Dette er valgvinnerens studentpolitikk Studentboliger • Sikre tomtearealer for studentboliger, blant annet langs traseen ved forlengelse av Bybanen. • Fortsette å ha faste kontaktmøter med studentrepresentanter for å sikre en god dialog. • Sørge for nyetablering av boliger, forhindre «hyblifisering» hvor dette er nødvendig og mulig. Skjenkepolitikk • Liberal skjenkepolitikk (bevilgninger skal være lette å få, men også lette å miste ved alvorlige overtredelser av reglementet). • Utvide skjenketidspunktene innenfor lovens maksimum, jobbe for å fjerne den statlige stengetiden for skjenking. Byutvikling • Ta vare på sentrumskjernens særpreg, ved bl. a. å gjøre Skostredet i Vågsbunnen til gågate. • Reklamefinansiere enkelte

Bergheim, håper på fortgang i prosessen med å få på plass flere boliger. Han har lest gjennom de studentrelaterte punktene

kommunale tilbud, og nødvendige byromsmøbler som toaletter, busskur og bysykler. Kollektivtrafikk • Søke regjeringen om å overta kollektivansvaret, herunder ansvaret for Bybanen, og forhindre at busstilbudet svekkes parallelt med bybaneutbyggingen. • Forbedre busstilbudet i hele bergensregionen, etablere flere ekspressbussruter, effektivisere og forbedre billettsystemet. • Videreføre Bybanen til Flesland, fortsette utbyggingen av Bybanen til flere bydeler og innføre hyppigere avganger i rushtiden. • Fase ut dieselbusser i Bergen sentrum til fordel for drivstoff som ikke medfører NOx-utslipp. Ruspolitikk • Slå ned på kriminalitet og narkotikaomsetning, sørge for at Nygårdsparken igjen blir tilgjen-

Høyre har gått til valg på, og har følgende kommentar: – Behovet for studentboliger er stort. Samtidig lurer jeg på

gelig for alle. • Øke politinærværet i Nygårdsparken. • Videoovervåking av de mest belastede delene av Nygårdsparken i samarbeid med politiet. Kultur • Etablere et variert scenetilbud som f.eks USF Verftets nye scene. • Bidra til en komplett verdikjede innenfor musikk, fra låtskriver til salg. • Utvikle forfattertalenter gjennom skrivekunstakademi og stipender. • Styrke kompetansemiljøer som BRAK og Vestnorsk Jazzsenter. • Støtte film- og TV-miljøet gjennom prosjektmidler. • Videreutvikle filmfestivalen BIFF. Kilde: Bergen Høyres kommuneprogram og Hordaland Høyres fylkestingsprogram.

hva det å forhindre hyblifisering i sentrum innebærer, og hvilke konsekvenser det kan få for studenter.

14. september 2011

STUDVEST

NYHET

Feiret 75 år med fremgang 7. september 1936: H.M. Kong Haakon VII åpner offisielt Norges Handelshøyskole. Nøyaktig 75 år senere er barnebarnet H.M. Kong Harald V med på jubileumsfeiringen.

til en av kakene og står med hvert sitt stykke i hånden. – Mmm. Har du smakt på kaken? Den er nydelig, konstaterer de. Siden guttenes første forelesning i fjor høst har det blitt bygd opp forventninger til denne uken, og de ser langt fra skuffet ut. – Dette er en stor dag vi har Tekst: HILDE M. SANDVÆR sett frem til lenge, sier Tobias, Foto: Jarle Hovda MOE som forteller at feiringen har pågått siden jul. Tre svære marsipankaker bæres – Det å få besøk av kongen inn glassdørene på NHH. er helt klart høydepunktet. Det – Jeg visste ikke at kake er ikke hver dag det skjer, sier kunne være så tungt, sier en av Magnus, som var litt skuffet over de fire studentene som bærer å bare få et lite glimt av kongen i kaken med teksten: «Gratulerer det han ankom. med dagen». – Det var så mange men På hvert hjørne av skolen nesker i veien, men det er likevel står svartkledde politifolk. En stor stas, sier han. De mener marrød løper blir rullet ut hoved- keringen betyr mye for studeninngangen, og pressen kjeftet på tene, og at de i dag er stolte over for ikke å trå på den. I det fjerne å kunne si at de tilhører NHH. høres sang og latter fra kantinen. – Vi har ikke et forhold til det Kakene er åpnet og bursdagssel- historiske, men 75 år er en voksen skapet er i gang. alder, og at B a re en g jest s ko l e n h a r mangler, og en Dette er en stor dag vi stått så lenge gjeng trippende har sett frem til lenge viser styrke, studenter stå r Tobias Schmidt, andreårsstudent på NHH noe som er spente, venen trygghet tende, bak sperrebånd. Plutselig for de som studerer, sier Tobias. kommer det en politibil og tre svarte følgebiler. Det må være En ukes feiring han. Ut stiger sikkerhetsvakter. Forrige ukes feiring ble preget av utstillinger, konferanser og Så selveste H.M. Kong Harald V. fester. Likevel var selve dagen, Stolte studenter onsdag den 7. september, høyde«Eg vil te Bergen, vil te Bergen, punktet med kongebesøk, kakemed det samme!» høres det i fest og festmøte med æresdokkorridorene. Tobias Schmidt og torkreering og prisutdelinger. Magnus Solvik har funnet frem – Det har vært helt strålende.

Vi har både hatt viktige faglige og sosiale aktiviteter, og har dermed dekket hele spekteret, oppsummerer rektor Jan I. Haaland. Spesielt hyggelig var det også at H. M. Kongen var tilstede under feiringen. – At Kong Haakon offisielt åpnet NHH på samme dato for 75 år siden, og at Kong Olav åpnet nybygget her i 1963, gjør det ekstra høytidelig at vi nå fikk Kong Harald på besøk ved jubileet, sier Haaland.

Vil bli best i Europa

NHH har også blitt feiret med en hel dag med æresdoktorsymposium, de har invitert ungdomsskoler og hatt et gatekunstprosjekt som nå pryder høyskolens vegger. – Det er viktig å markere store begivenheter for å se tilbake på en god historie. Samtidig er det viktig å legge grunnlaget for nye store satsinger, sier Haaland. I a nledning jubileet ha r NHH lansert «NHH 2021». Det er en tiårsplan som går ut på å bli blant de beste i Europa, samt få en enda tettere satsing, og bli sterkere på det internasjonale. – Vi får strekke oss etter det, og benytte tiårsplanen til å se femover og bli enda bedre, sier Haaland. Se også portrett på side 13-15 og bildeserie fra feiringen på studvest.no.

KONGELIG TILSTEDEVÆRELSE. H. M. Kong Harald var også tilstede under åpningen av NHHs

Fra den spede begy

Foto: Birkhaug og Omdal (Bergens Tidende)

– Det var ikke selvsagt at NHH skulle ligge i Bergen. Heller ikke at de skulle være selvstendige, forteller professor Bjørn L. Basberg.

Den gang da. Under åpningen 7. september 1936 tok Kristofer Lehmkuhl imot H. M. Kong Haakon VII til åpningen, omringet av en gjeng oppspilte studenter. I bakgrunnen står NHHs første direktør, Greve.

Basberg, professor i økonomisk historie ved NHH, har nylig ledet arbeidet med den nye jubileumsboken, og trekker frem flere viktige årstall som har gjort NHH til den institusjonen den er i dag. At det dukket opp flere handelshøyskoler i Europa på 1900tallet gjorde klart at det skulle komme en handelshøyskole til Norge. At den skulle til Bergen var mer uklart. – I debatten som gikk forut for etableringen var det tvert

imot mange mennesker som så det som selvsagt at skolen skulle ligge i Oslo, forteller Basberg. På Stortinget satt likevel representanter fra hele landet, og de fleste var svært distriktsvennlige. – Det var helt klart en veldig sterk bergenslobby forut for stortingsvalget. De gjorde en god jobb, berømmer Basberg. I 1917 vedtok Stortinget at det skulle opprettes en handelshøyskole og at den skulle ligge i Bergen.

Økonomisk stagnasjon

Det gikk mange år fra vedtaket ble gjort til etableringen grunnet vanskelige økonomiske tider. Men i 1936 åpnet Kong Haakon VII skolen på Muséplassen på

STUDVEST

14. september 2011

NYHET

nybygg i Breiviken, 28. oktober 1963. Onsdag var han tilbake for å feire skolens 75-årsjubileum.

y nnelse til etablert skole Sydnedshaugen, hvor skolen ble mangel på statlig bevilgning. liggende frem til 1963. – Det var et viktig veiskille å Uavhengig eller ikke? få flyttet til Breiviken. Her fikk Det har heller ikke vært åpenbart man større lokale og kunne årlig at NHH skulle være en selvstendig ta opp flere studenter, forteller institusjon. – Det har vært flere eksemBasberg. Ved flyttingen ble det vur- pler på at vi kunne ha blitt en dert flere tomter, blant annet i del av Universitetet i Bergen. At det ikke skjedde, sentrum og på vil mange mene M øhlenpris. Det var et viktig har vært viktig Tomte n ute for h øyskolens i B r e i v i k e n veiskille å få flyttet til suksess, selv hadde de der- Breiviken. Her fikk man om samarbeidet imot fått fra større lokale og kunne er godt og upronoen vel st å- årlig ta opp flere stublematisk, sier ende skipsredenter. Basberg. Han dere allerede Bjørn L. Basberg, professor i økonomisk histospekulerer i i 19 1 8 , å r e t rie ved NHH om situasjonen etter vedtaket. Tomten i Breiviken ble likevel stå- hadde vært en annen om NHH ende ubrukt i mange år, grunnet fortsatt hadde hatt lokaler sen-

tralt i byen. – Da ville nok flere sett åpenbare fordeler ved å være integrert, sier Basberg.

Ikke lengre monopol

Basberg trekker også frem 1985 som et viktig år. Da mistet NHH eneretten til å utdanne siviløkonomer, idet BI og Høgskolen i Bodø fikk retten til å opprette konkurrerende studier. – Plutselig fikk vi konkurranse. Det resulterte i en ny hverdag ved at man måtte forholde seg til andre utdanningsinstitusjoner. Tross konkurransen har NHH klart seg bra, og tiltrekker fortsatt de beste studentene, mener Basberg.

14. september 2011

STUDVEST

NYHET

Protesterer mot stengte lesesaler

IRRITERT. – Fakultetet tar ikke hensyn til studievanene våre, sier masterstudent på sammenliknende politikk, Per Henrik Stiegler, om de nye åpningstidene på Sofie Lindstrøms Hus.

Det blir ikke lenger mulig å lese på natten for masterstudenter på sam.pol. Energisparing, er fakultetets argument. Tekst: KRISTINE NÆSS THORSEN Foto: ANders helgerud

– Det er mye bedre og mer produktivt å jobbe sammen med andre medstudenter enn å måtte sitte å jobbe alene, sier Kristin Sømme Hotvedt, som studerer master i sammenliknende politikk. Hun liker dårlig at lesesalen på Sofie Linstrøms Hus, som hun deler med andre masterstu-

denter ved Det samfunnsviten- rektør ved SV-fakultetet, sier de skapelige fakultet (SV) har fått nye åpningstidene er nødvenstengetider. Klokken 23.00 på dige. hverdager og søndager og 20.00 – Vi kan ikke ha alle lesepå lørdager må studentene hjem. salene åpne døgnet rundt. Det er v iktig for Medstudent Per universitetet å Henrik Stiegler Vi kan ikke ha alle spare energi. I er enig. tillegg har det – D e t e r lesesalene åpne døgnet kommet uønproblemat isk rundt skede personer at vi risikerer å Lise Gundersen, fakultetsdirektør ved SV-fakultetet inn på andre bli kastet ut av lesesalen. Å jobbe når det passer lesesaler, sier hun. oss er en av privilegiene med å Gundersen mener videre at være student. Dessuten er det studenter ved SV-fakultetet har bittert å bli jaget ut i en intensiv blitt inkludert i avgjørelsen. Berit Crosby, leder av Studentutvalget økt med en oppgave, sier han. ved SV-fakultetet, mener derimot – Vedatt uten studenter at det ikke stemmer. Lise Gundersen, fakultetsdi- – Det var bare en oriente-

ringssak på det ene møtet. Vi fikk kun beskjed om at det var bestemt, og klarte heldigvis å få endret åpningstiden fra 18.00 til 20.00 på lørdager. Vi kommer til å ta det opp på neste møte, sier hun.

– Dårlig alternativ

Likevel forklarer Gundersen at åpningstidene er kommet for å bli. – Alternativet må bli at et sted holder åpent hele natten, og at studentene kan sette seg der når deres lesesal stenger, sier hun. Crosby er delvis fornøyd. – Det er i allfall bedre enn slik det er nå, sier hun. Stieg ler er der imot ik ke

Dette er saken • I juni fikk studentene beskjed om at Sofie Lindstrøms Hus (for masterstudenter), Sydneshaugen skole (for bachelorstudenter) og Ulrike Pihls hus (for bachelorstudenter) skal være åpent på: Hverdager fra kl. 06.00 til 23.00 Lørdager fra kl. 06.00 til 20.00 Søndager fra kl. 06.00 til 23.00

imponert. – Dersom vi må flytte på oss, blir det litt tungvint. De fleste av oss bruker jo datamaskiner når vi jobber, sier han.

Nyhetskommentar

Kostbar energisparing Anders jakobsen Ansvarlig redaktør

De som har tatt avgjørelsen om å stenge masterlesesalene på Sofie Lindstrøms Hus har enten aldri skrevet masteroppgaver selv, eller så har de glemt den tiden de gjorde det. Å skrive en masteroppgave er nemlig en spesiell situasjon. Jeg

har vært selv vært der. Man skal produsere et forskningsprosjekt på omlag 100 sider. Man skal ha med teori, metode og empiri. Det er på mange måten selve OPPGAVEN. Det er dette som skal definere en som student, og vise omverdenen ens akademiske ferdigheter. Slik føles det i hvert fall mens er man er midt i det. Man bruker mye tid på å tenke og dvele, og skal i tillegg produsere selve teksten. For å få til dette er man avhengig av lange skrive-

økter, de gangene man kommer inn i flytsonen. Da hjelper det lite å måtte forlate lesesalen klokken 20.00 eller 23.00. Flyten følger ikke klokken og kan komme til alle døgnets tider. Det argumenteres fra SV-fakultetets side at man har hatt problemer med at uvedkommende har kommet seg inn i bygget. Dette kan ordnes på en meget enkel måte, nemlig ved at man alltid må bruke kort for

å komme seg inn. Selvsagt kan verdifull energi, men samtidig de uvedkommende snike seg inn øker sannsynligheten for at flere mens studenter kommer og går, av fakultetets masterstudenter men jeg tror de fleste studenter ikke fullfører til normert tid. er såpass oppmerksomme på Dette er også av stor verdi, for dette problemet studentene og at de ikke vil la universitetet. Mange masteropdet skje. Ma nge maspgaver, inkludert min teroppgaver, SV-fa k ultetet egen, har blitt produsert i inkludert min begrunner også nattens mulm og mørke egen, har blitt de begrensede p r o du s e r t i åpningstidene med energispa- nattens mulm og mørke på døgring. Fakultetet vil nok spare nåpne lesesaler.

STUDVEST

14. september 2011

NYHET

Kun én av ti angrer på studievalg – Nyutdannede innser at studiespesialiseringen har lite å si, tror leder ved Karrieresenteret i Bergen. Tekst: SIGRUN AKER NORDENG Foto: ANDERS HELGERUD

Kun elleve prosent av Bergensstudentene uteksaminert i 2009 ville valgt et annet studium eller fagkombinasjon hvis de fikk mulighet til å velge på på nytt. Det viser tall fra Karrieresenteret sin Kandidatundersøkelse for 2011. Rønnaug Tveit, leder ved Karrieresenteret, tror at mange ferdig utdannede studenter med fast jobb innser at de kunne fått jobben de har søkt seg til også med andre spesilialiseringer. – For eksempel vil du på SV-fakultetet få mange av de samme type jobbene med en master i sammenliknende politikk, sosiologi, administrasjonog organisasjonsvitenskap og også sosialantropologi, sier Tveit. – Den viktigste biten ligger i fagkunnskapen alle samfunnsvitere har. Det er forholdsvis sjeldent at en får spisskompetansen sin, særlig i første jobb, forklarer Tveit, og legger til at det samme resonnementet gjelder for studenter fra Det humanistiske fakultet og Norges Handelshøyskole.

BRED REKRUTTERING. Anja Bere har gjort som 41 prosent av sine medstudenter og valgt en jobb innenfor rådgiving/veiledning. På det åpne kontorlandskapet til NAV Laksevåg har kollegaene hennes spesilialisering i alt fra kriminologi, sammenlignende politikk, sosionom, psykiatri og ergoterapi.

Frustrerende studievalg

Tveit forteller at Karrieresenteret får klart flest henvendelser fra frustrerte studenter som ønsker karriereveiledning rundt fagvalg og studieretning. – De blir nesten skuffet når vi sier: «Slapp av, det betyr ikke så mye». Mange studenter blir forbauset når vi forteller dem at at man får omtrent samme typer jobber uansett spesialisering, forteller hun.

Spisset i intervjuteknikk

markedet. Hun kjenner seg godt Anja Bere var ferdig uteksami- igjen i Tveit sin beskrivelse av nert sosialana r b e i d s m a rt rop olo g f ra kedet. Mange studenter Det samfunns – Under stuvitenskapelige blir forbauset når vi ford ie t v a r j e g fakultet (SV) på teller dem at at man får usikker på om Universitetet i omtrent samme typer jeg ville få meg Bergen i 2009. jobber uansett spesialijobb, men nå I dag arbeider sering er jeg mye mer hun hos NAV Rønnaug Tveit, leder for Karrieresenteret. avslappet. I Laksevåg, der ettertid innser hun veileder ungdom på sosial- jeg at jeg kunne hatt utdanning hjelp med å komme inn i jobb- som sosionom eller jurist, og

arbeidet på samme kontor, sier Bere. Hun tror den generelle kompetansen alle samfunnsvitere har om innsamling og analyse av informasjon er viktig i jobben, men mener likevel at hun får daglig bruk for sin spesialkompetanse innenfor sosialantropologi, blant annet kunnskap om intervjuteknikk. – Men alle fra SV ville gjort en god jobb her, forsikrer Bere.

Studenter uten pensum På grunn av kommunikasjonssvikt fikk ikke NLA-studenter levert sin første oppgave i høst. Tekst: IDA KVILHAUG SEKANINA Foto: JIN SIGVE MÆLAND

– Det er litt vanskelig å skrive en akademisk tekst når en ikke har pensum, sier Linn Siri Overaae. Overaae er student på grunnivå på interkulturell forståelse ved NLA Høgskolen. Da hun ved studiestart besøkte Studia for å kjøpe pensumbøker fikk hun beskjed om at NLAs ansvarshaver ikke hadde meldt fra om pensum. – Studentene skulle levere en obligatorisk oppgave uka etter

og manglet en bok som verken hovedbok, sier Anne S. Posner, Studia eller Norli hadde. Vi sendte adm i n ist rerende di rek t ø r i derfor mail til foreleser som Studia. skyldte på Studia og fikk utvidet Da feilen ble oppdaget tok Studia kontakt innleveringsme d N L A o g f r i sten, forVi er avhengig av at foreleser i faget, teller hun som skulle og legger til foreleser er tydelig på g i b e s k j e de n at boka som hva som er pensum slik videre til stum a n g l e r at riktig bok er på plass i dentene. e r s t u d i e t s hyllene til riktig tid – Vi er avhengig hovedbok. Anne S. Posner, administrerende direktør i Studia. av at foreleser er Tidlig ute tydelig på hva Studia mener de har sitt på som er pensum slik at riktig bok det tørre, og venter nå den er på plass i hyllene til riktig tid, manglende boka fra lageret i sier hun. England. – Vi var tidlig ute med pen- Innrømmer feil suminnhenting, men fikk ikke Studieadministrativ leder ved beskjed om at denne boka, som NLA, Tove Sneås Skauge, inntidligere har fungert som støtte- rømmer at hovedboken ikke var litteratur, nå skulle brukes som tydelig markert.

– Vi var sent ute med å levere pensumlister til Studia. Vi ser vi har vært for dårlige på dette området, og vil gå gjennom våre rutiner for utsendelse av litteraturlister, sier hun. Både Skauge og Posner for-

teller at de har en god dialog. – Studia har opptrådt effektivt og ryddig, og har ordnet opp så raskt det lot seg gjøre. De har vært veldig kjappe med tilbakemeldi nger t i l oss, for tel ler Skauge.

FRUSTRERT. – Vi skulle gjerne ha fokusert på noe annet enn at vi mangler pensum, forteller Linn Siri Overaae. Her sammen med NLAs studentparlamentsleder Camilla Hermansen.

14. september 2011

STUDVEST

AKTUELT

Kan bli som Vatikanet Eksperten KJERSTI GRAVELSÆTER BERG • Stipendiat på Institutt for arkeologi, historie, kultur og religionsvitenskap ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen. • Har mellom anna forska på Palestinakonflikta, palestinske flyktningar, flyktningleirar, statsbygging og fredsforhandlingar, FN og sivilt samfunn, Jerusalem, og vassressursar og Palestinakonflikta.

NYSGJERRIG. I oppveksten på slutten av 80-talet fekk Kjersti Gravelsæter Berg intifadaen og Iran/Irak-konflikta inn i stova gjennom fjernsynsskjermen. – Eg hadde eit behov for å forstå meir, fortel ho om starten for interessa.

20. september går Mahmoud Abbas til FN med krav om anerkjenning av ein palestinsk stat. Kjersti Gravelsæter Berg forklarar konsekvensane. Tekst og foto: MARIE HAVNEN

Kvar vil president Abbas ha den palestinske staten? På Vestbreidda og Gaza, med Aust-Jerusalem som hovudstad, innanfor grensene før krigen i 1967.

Korleis stiller Hamas seg til dette?

Hamas har lege lågt, men det har kome utspel som tyder på at dei er kritiske til Abbas og Fatah sitt utspel. Det heng saman med forsoningsprosessen mellom Hamas og Fatah. Abbas kan ikkje søkja om ein stat berre på Vestbreidda. Hamas står under eit visst press til å ikkje vise mykje motstand. Men forsoninga kan slå sprekker, og det er mange ulike synspunkt på søknaden til FN mellom palestinarane.

Kva vil det seie for palestinarane å bli anerkjende som eigen stat?

Abbas søkjer her å endre spe- member observer state», slik lereglane, der Israel hittil har Vatikanstaten har i dag. hatt definisjonsmakta. Det kan ha symbolsk verdi å bli sett som Kva konskvensar får ein status ein stat, og støtte i FNs general- som «non member observer forsamling vil vise at omverda state»? støttar ei tostatsløysing. Tanken Det er enno uklart, det kan vere er at om Palestina er anerkjent ei trapp vidare, eller det kan som ein stat, vil Israel okku- stoppe opp der. Med oppjustert pere ein stat og ikkje berre eit status kan Palestina søkje om «omstridt område». Dette skal medlemsskap i WHO, UNESCO og UNICEF. Dei styrke den kan føre sympalestinske Tanken er at boltunge saker posisjonen og om Palestina er i den internaauke internasjonale strafsjona lt press anerkjent som ein stat, vil Israel okkupere ein fedomstolen, på Israel. til dømes i stat og ikkje berre eit Kva FN-land «omstridt område» høve dei isravil stemme for e l ske b u s e teller mot? jingane på Dersom Abbas legg dette fram for Vestbreidda. Men det er uklart Tryggingsrådet i FN, har Obama korleis FN-systemet vil reagere sagt at USA vil leggje ned veto på dette, og korleis det vil utarte der. Dei ønskjer ikkje dette solo- seg i praksis. utspelet frå palestinarane. EU er splitta, medan Kina og Russland Kva konsekvensar kan det få for fredsprosessen i etterhar sagt dei vil støtte det.

Kva vil skje vidare?

Det er truleg at Abbas dermed går til Generalforsamlinga, der minst 120 av 193 land har signalisert si støtte til Palestina. I dag har PLO status som «non member observer entity», og med fleirtal i Generalforsamlinga kan denne bli oppjustert til «non

kant?

Israel argumenterer med at dette utspelet er eit forsøk på å undergrave staten Israel sin legitimitet, og trugar med å straffe palestinarane økonomisk og med å byggje f leire israelske busetjingar i Jerusalem. USA trugar med å kutte bistandsmidlar. President Abbas har gått ut høgt, og på sett

og vis malt seg inn i eit hjørne. Han risikerer ytterlegare tap av legitimitet på heimebane om han ikkje oppnår noko i FN. Det heile har krutt til å tilspisse seg, men det siste no er at Obama prøvar å begrense Israel sine trugsmål.

Kvifor er dette ei konflikt som engasjerer så mange?

Konflikta appellerer på mange plan. Det er drama på menneskeleg, religiøst og diplomatisk nivå. Det er snakk om rettferd, urett og store kontrastar. Den utspelar seg i eit bibelandskap mange har kulturell og religiøs tilknyting til. Konflikta foregår på mikronivå, og handlar om centimeter på bakken, samstundes som det er stormaktspolitikk. Den har ei samansetjing som appellerer til media; ei suppe av religion, politikk og terror, som skaper store overskrifter.

NHHs grand old man

Portrett. Han gikk under jorden da nazistene invaderte Norge. NHHs eldste gjenlevende professor ser tilbake på de siste 70 årene. Tekst: HILDE M. SANDVæR Foto: JARLE HOVDA MOE

– Vi ble kalt unge og lovende.

Nå er vi gamle

Forsker på livstid. Selv om Arnljot Strømme Svendsen snart fyller 90 år, forsker han fremdeles og holder foredrag, blant annet om sin gamle kollega Thorolf Rafto.

m Langt oppe i fjellsiden, med utsikt over Bergen, står Arnljot Strømme Svendsen på verandaen sin. I 1991 gikk han offisielt av med pensjon, men han har hatt kontor på NHH fram til for bare noen måneder siden. Snart 90 år gammel driver han enda med forskning. – Da jeg og en venn kom til Bergen for 60 år siden, var det bare meningen at jeg skulle være her i et par år. Nå er både jeg og kona bergenspatrioter, sier Svendsen og skuer utover det typiske bergensværet. Tåke og antydning til regn.

Studerte under krigen

og sovende.

Tyskerne hadde allerede invadert Norge da Svendsen begynte som økonomistudent ved Universitetet i Oslo i 1941. – Det var ingen russetid akkurat, sier han. Da tyskerne marsjerte inn i Norge ble universitetet stengt, og studenter som ikke rømte ble sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland. – Jeg var ikke hjemme da soldatene kom for å sende meg til Tyskland, forteller Svendsen. Han var tilfeldigvis inne i byen og så studenter rundt ham bli arrestert. – Jeg g ik k med Jeg var ikke hjemme noen pa kker u nder kom for å sende meg a r m e n . Trolig tok soldatene meg for å være et bud, sier Svendsen som ble lenge i byen den dagen før han dro hjem. – Foreldrene mine fortalte at tyskerne hadde gjennomsøkt huset etter meg. Jeg fant meg et annet sted å bo i en uke, og så ikke mer til tyskerne etter det. De var nok fornøyd med fangsten, forteller han og tar en pause. – Jeg var utrolig heldig. Jeg vet ikke om det var «den skjulte hånd» eller skjebnen. Mange av Svendsens venner dro til Sverige, og noen av dem greide å holde seg under jorden. – Jeg satt i skjul og jobbet litt på et bibliotek. Noen av oss gikk så sammen og forsøkte å studere på egenhånd. Da krigen var slutt hadde han dermed studert i flere år, og trengte bare å studere halvannet år før han tok eksamen i 1946. – Jeg fullførte til normal tid, sier Svendsen.

Forskerlivet fristet

Han forteller videre om en lykkelig tid i etterkrigstiden. – Vi var overlykkelige over at alle vendte tilbake til fred. Det var en fornøyelse å begynne å studere igjen siden de fleste jeg hadde studert med hadde overlevd, enten de kom tilbake fra Sverige eller konsentrasjonsleirer. Svendsen forteller om en tid der det var veldig etterspørsel etter sosialøkonomer, og at det ikke var vanskelig som nyutdannet å få jobb. Han fikk blant annet jobbtilbud fra Norges Industriforbund, utenriksdepartementet og Norges Bank. Tilbudet fra NHH, som var den minste av alle institusjonene, var imidlertid det han takket ja til. – Av en eller annen grunn jeg ikke kan forklare var det friheten som forsker, den usikre veien, som var tiltalende. Halvannet år senere sto han i Bergen sammen med studiekameraten, med tittelen «stipendiat». – Preben Munthe heter han. Vi ble kalt ung og lovende, nå er vi bare gamle og sovende, humrer Svendsen.

– Small is beautiful

Siden flere hadde ventet med å studere på grunn av krigen var de som på den tiden startet studenttilværelsen ved NHH jevnaldrende med Svendsen. Mange ble også hans gode venner. – Small is beautiful, tenkte jeg om institusjonen. Det var en liten idyll. Da jeg kom hit i 1948 var ikke lærerstaben større enn at vi alle kunne sitte og drikke te rundt et salongbord. Da var det fire-fem økonomer og noen få historikere, geografer og språkforskere. Nesten som et universitet i miniatyr, forteller han. Svendsen fikk en hybel hos en skipsreder, som høyskolen hadde ordnet. Her bodde han i fem år før han giftet seg. – Jeg har alltid følt meg til rette. De første årene kunne jeg navnene og ansiktene på alle, sier han. Han har hatt mange tusen studenter og holder fortsatt jevnlig kontakt med flere.

Fikk en million

middagen kjenner jeg plutselig et hode på skulderen min, forteller han. Svendsen så i øyekroken at det var Kongen som tok en blund. – Jeg tenkte bare at jeg måtte gjøre skulderen min så myk som mulig. Litt senere rykket Kongen til og våknet, og Svendsen forteller at han etter det holdt en glitrende avslutningstale. – Kanskje han trengte den lille blunden, sier han og humrer.

– Ingen lederfabrikk

Svendsen, som har vært tilknyttet Handelshøyskolen siden 40-tallet, har klare meninger om skolens og studentenes videre utvikling. – Studentene er i dag, som tidligere, dyktige og trivelige. Kvaliteten har blitt bedre og bedre med årene, sier Svendsen. Å se på NHH som en lederfabrikk vil han derimot ikke. – Bare et fåtall blir ledere, andre blir kunstnere, musikere, politikere og mer, ramser han opp, og viser til to malerier på veggen malt av en tidligere student. – Vi er overhodet ingen fabrikkløsning der studentene er rene knappestøpte tinnsoldater, konstaterer Svendsen.

På spørsmålet om hva som har vært hans høydepunkt ved NHH, trenger ikke Svendsen lang betenkningstid. – Da jeg i 1958 ble intervjuet av en Osloavis og fremmet et forslag da soldatene om å etablere Raftostifter til Tyskland et skipsfarts- Til tross for at han passerte pensjonsaldeøkonomisk in- ren for 20 år siden har Svendsen fortsatt stitutt. Noen dager senere fikk jeg telefon vært å finne i NHHs lokaler. Siden han fra Oslo. Stemmen til Arne Næss spurte: fortsatt driver med forskning, og frem«Har du lyst på en million kroner?» «Jeg deles holder foredrag, har han beholdt et setter pris på en god spøk», sa jeg, men kontor der inntil nylig. ble avbrutt. – Det har vært veldig utviklende for «Nei, dette er ikke noen spøk. Jeg sit- di jeg fortsatt hadde tilgang på alt av ter her med min bror som for tiden bor i maskiner, bibliotek og kollegaer, sier Amerika. Han har lest intervjuet med deg Svendsen. og tente på ideen. Han har derfor lyst til å gi deg en Vi er bare snyltere av teknologene. million kroner til å gjennomføre det. Men da må Det er de som er nyskapende du fly til Oslo i morgen.» Svendsen dro til Oslo og tok imot ga- Han forbereder seg nå til et foredrag ven på én betingelse: At det skulle gå til om sin venn Thorolf Rafto, som har gitt forskning. navn til Raftostiftelsen. En minnestiftel – Det var en stor begivenhet, og førte se Svendsen selv har vært med å stifte. til at vi fikk bygget dette instituttet ved Den gråhårete professoren ser utover Handelshøyskolen. Det bant meg ytter- de flytende papirhaugene som ligger ligere fast til Bergen og NHH, forteller spredt på spisebordet og funderer over han. livet sitt som økonom. – Vi er bare snyltere av teknologene. Det er de som er nyskapende. Det er de Rik studiehverdag Svendsen lener seg godt tilbake i sofaen, som har sørget for den økonomiske utvikog ser ned på jubileumsboken som ligger lingen. Som økonom underordner jeg meg teknologene, konstaterer Svendsen. foran han på bordet. – Studietiden er den aller viktigste ti- Han tar en ny pause og ser ut vinduet. den. Det er da man utvikles. Det er ikke – I mitt neste liv vil jeg studere astrouten grunn at mange ser tilbake på stu- nomi, slettes ikke økonomi. diehverdagen som den beste tiden i livet, sier han. Svendsen legger vekt på at NHH alltid har hatt studenter som har skapt sitt eget miljø gjennom organisasjoner, revyer og Arnljot Strømme Svendsen lignende. • Født 5. desember 1921 i Kristiania. – Det har gitt dem en dobbel utdan• Svendsen har vært ansatt ved Norges Hannelse som har vært faglig, men også seldelshøyskole fra 1948 til 1991, det meste av vutviklende, sier Svendsen. tiden som professor i skipsfartsøkonomi. Han er skeptisk til studenter som ute• Har blant annet vært medlem av Bergen lukkende leser lekser. bystyre for Høyre og styreformann i Den – Studenter som er engasjerte i andre Nationale Scene. aktiviteter utenom studiet er på mange • Han har hatt en stor vitenskapelig og faglitterær produksjon; listen over hans publikamåter lettere å undervise.

Kongelig høneblund

I voksen alder har Svendsen holdt fast ved idealet om aktiv deltakelse på den kulturelle og politiske arenaen. Han forteller gjerne om hendelser fra sin tid som styreleder ved Den Nationale Scene (DNS). – Under DNS sitt 100-års jubileum satt kong Olav til høyre for meg. Midt under

sjoner teller mer enn 120 titler. • Da hans kollega ved NHH, professor Thorolf Rafto, døde i 1986, var Svendsen blant dem som tok initiativet til Raftostiftelsen, der han selv var leder i ti år. • Utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1973.

STUDVEST

Ukens navn.

Quiz.

Gladmunk

1. Hvilken tysk fotballklubb solgte nettopp den tyske landslagsstopperen Per Mertesacker til Arsenal? 2. Hva heter hovedstaden i Laos? 3. I hvilken TV-serie har mye av handlingen dreiet seg om forholdet mellom Lucas Scott og Peyton Sawyer? 4. Hvem har skrevet bøkene om James Bond, og hvem var den første som spilte den sjarmerende agenten på film («Dr. No») i 1962? 5. Hvem har regissert den kinoaktuelle filmen «Oslo, 31. august»? 6. Hva heter henholdsvis trollmannen og trubaduren i landsbyen til Asterix og Obelix? 7. Hva heter delstatshovedstedene i Arizona og Alabama? 8. Hva heter den amerikanske musikeren som er kjent for superhiten «Purple Rain» fra 1984. 9. I hvilket hav ligger Mauritius? 10. Hvem var amerikanske presidenter under andre verdenskrig?

Denne uken snakker vi med:

Jaran Olsen

studerer: Psykologi ved Universitetet i Bergen Aktuell som: Har startet mindfulness-kurs som begynner 14. september. Dette har vekket stor interesse blant studenter.

Hva går mindfulness-kurset ut på? – Å lære bort mindfulness-meditasjon, som primært praktiseres av buddhistmunker. Det blir mye oppmerksomhetsmeditasjon for å bedre konsentrasjonsevnen. Vi kommer til å sitte på gulvet og trene sinnet for å slutte å tenke så mye. Hva er tanken bak kurset? – Meditasjon er mental trening. Akkurat som vi trener kroppen for å holde den sunn og i god form, kan vi også trene sinnet. Mange mennesker søker lykken i ytre ting, selv om lykke aldri kan oppleves noe annet sted enn i sinnet. Våre holdninger og mentale vaner har veldig stor innflytelse på hvor tilfredse eller hvor utilfredse vi er i hverdagen. Gjennom å trene opp sinnet til å gi slipp på mentale uvaner, kan vi oppleve mer glede og lykke i livet. Dette støttes også av forskning. Forskning vi-

ser at meditasjon fører til biologiske forandringer i hjernen som korrelerer med høyere grad av tilfredshet.

meditere. Jeg spiste en gang om dagen. Jeg hadde ingen musikk, ingen TV, ingen data.

Du har levd som munk. Hvorfor? – Jeg var munk i seks år i Wat Pah Nanachat i Thailand. Jeg valgte dette stedet etter å ha undersøkt mange forskjellige steder, og valgte det fordi jeg følte det var der jeg best kunne lære meditasjon. Det jeg lærer bort på kurset stammer fra det jeg lærte som munk.

Hva vil du at elever skal ha oppnådd etter endt kurs? – Jeg håper at de kommer til å føle at det er minst like viktig å ta vare på den mentale helsen på lik linje med kroppen. Jeg håper de oppnår en tilfredshet i sinnet uavhengig av ytre faktorer. Jeg synes det er misforstått at man blir lykkeligere av ytre faktorer. Det tilsier jo at vi burde vært lykkeligere her, men jeg føler at folk i fattigere land er lykkeligere.

Hva slags hverdagsliv har du? – Nå har jeg nok et temmelig vanlig hverdagsliv. Jeg prøver så godt jeg kan å være en god person, og jeg prøver å bruke alle situasjoner som muligheter til å utvikle meg videre. Da jeg var munk var det naturligvis en god del annerledes livsstil. Det var ikke mye annet å gjøre enn å

Tekst: NESLIHAN CIN Foto: Hanne Kristin Lie

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz 07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Alternatip 11:00 Skumma Kultur 12:00 Råmix 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Jazzonen 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Tirsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Klassisk avsporing 11:00 Bulldozer 12:00 Hardcore 13:00 Dønn i støtet 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Onsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Soft Science 10:00 Gult Kakestykke 11:00 Grenseland 12:00 Fuzz 13:00 GoRiLLa 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

torsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Utenriksmagasinet Mir 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 Fotball på boks 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Fredag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Venstreparty 11:00 GoRiLLa 12:00 Radiodokumentaren 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Homegrown 14:00-21:00 Pause 21:00 DNSRL (R) 22:00 Ordet på gaten (R) Podcaster fra 23:00

Lørdag 07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Brunsj DNSRL Vatikanet Ordet på gaten

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

14:00-21:00 Pause 21:00 GoRiLLa (R) 22:00 Fuzz (R) 23:00 Dønn i støtet (R) 00:00 Plutopop (R) Podcaster fra 01:00

Søndag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding (R) 10:00 Radio Eldrebølgen (R) 11:00 Venstreparty (R) 12:00 Kinosyndromet (R) 13:00 Utenriksmagasinet Mir (R) 14:00-21:00 Pause 21:00 Jazzonen (R) 22:00 Klassisk Avsporing (R) 23:00 Homegrown (R) 00:00 Alternatip (R) Podcaster fra 01:00

Svar:

1. Werder Bremen 2. Vientiane 3. «One Tree Hill» 4. Ian Fleming og Sean Connery 5. Joachim Trier 6. Miraculix og Turbadurix 7. Phoenix og Montgomery 8. Prince 9. Det indiske hav 10. Franklin D. Roosevelt og Harry S. Truman

Mandag

STUDVEST

EKSPONERT

Ida Helen Skogstad Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

N책 er det slutt p책 ein deilig sommer men en slutt betyr alltid at noe annet kommer og da er vi igjen midt i begynnelsen

14. september 2011

DEBATT

Leserinnlegg: Maks 500 ord. Kronikk: Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

Studvest og dekning av valgkampen VALG 2011 JOHN ANDREAS SUSEGG STUDERER ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI VED UNIVERSITETET I BERGEN

Studvest tar opp saker som berører studenter og studentenes hverdag på en ryddig, saklig og seriøs måte. Dette var min oppfatning, helt til jeg leste Studvest sine vurderinger i valgkampen for det kommende valget. I Studvest nr. 19 vurderer et studentpanel de politiske programmene. Senterpartiet, KrF og Rødt følger politiets ønske om en innskrenkning i skjenketidene for en mer ansvarlig alkoholpolitikk, mindre bråk og færre anmeldelser, og fører naturligvis til «Ikke bestått». Dette selv om Rødt bare ønsker å innskrenke skjenketiden med en halvtime, fra 03.00 til 02.30. En god karakter ble heller ikke basert på gjennomtenkt politikk i kollektivtilbudet eller kulturtilbudet, men på rabatter og økonomisk støtte. I kollektivtilbudet er det kun SV og Ap som lover rabatter til studentene i

form av økte aldersgrenser på ungdomskort og studentkort som får de virkelig gode karakterene. I kulturpolitikken liker ikke studentpanelet økt støtte til frivillighet, det gir Rødt, KrF og SV strykkarakter, mens Høyre likevel klarer seg med «D». Senterpartiet som lover rabatt til studentene gjennom et kulturkort derimot får en hederlig «B». Det virker som at studentpanelet har null integritet og lett lar seg kjøpe til å gi støtte til et parti så lenge de får rabatter og dermed bedre økonomiske vilkår. Oppsummert er panelet likevel enige om at politikerne har glemt oss studenter. Det er visst bare vi som tenker på oss... Jeg tok ikke denne testen seriøst og tenkte den var ironisk ment, men Studvest følger samme linje også for vurderingen av de unge politikerne i debatten 1. september. Debattens vinner var Erlend Horn (V) med begrunnelsen «Med egen fanklubb og alle hersketeknikker i boka hadde han alt som trengs for å vinne en

STUDVEST

valgdebatt» (sitat Studvest). Javel? Han trenger ikke gode argumenter, gode resonnementer og en fornuftig begrunnet politikk til samfunnets beste, så lenge man har en heiagjeng og bruker hersketeknikker? Så lenge han var den beste «stand-up politikeren» utroper Studvest han til debattens vinner på dette grunnlaget, og blåser i gode svar og argumenter som de medgir at Frølich (H) hadde. Studvest ble likevel overrasket over at studentene stemte Frølich frem som vinner da han «kom litt i skyggen av Horn». Hvilken politisk utvikling får Bergen dersom dette skal være malen for unge politikere? Jeg håper at integriteten og idealismen til de unge politikerne for fellesskapets beste er såpass sterk at de ikke lar seg påvirke av Studvest sine vurderinger, med krav om penger og underholdningsverdi. Respekten for Studvest er fallende når man forstår at de politiske refleksjoner avisen representerer ligger på et så lavt nivå. Pinlig.

Se flere nye debattinnlegg på studvest.no/ meninger

Brenner du for faget ditt? Selskapet til vitenskapenes fremme arrangerer sammen med Studvest en essay-konkurranse for alle studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. Temaet for essayet skal være «Mitt fag og dagens utfordringer». Essayet skal være maks 1000 ord, ha godt språk og bred journalistisk appell til alle studenter. Nå har du mulighet til å vise at fagområdet ditt er spennende og aktuelt. essayene premieres i form av et stipend til en verdi av 10 000 De beste ess kroner, mens en del av de beste fra enkelte fakulteter eller høgskoler blir premiert med stipender til en verdi av henholdsvis 5000 og 1000 kroner.

Bidrag sendes på e-post til: post.svf@uib.no Frist er 31. oktober 2011 Spørsmål kan rettes til Guldborg Søvik, generalsekretær i Selskapet for vitenskapenes fremme, tlf. 55122210

Svømmeren Cecilie Waage Johannessen fikk G9alt-stipend i fjor. I år deltok hun i VM i Shanghai, og nå satser hun alt mot OL i London neste sommer.

200.000 til Hordalands mest G9ale! Har du et talent?

Til sammen deler vi ut 1,2 millioner kroner i stipend til de dyktige og nytenkende. Søk på www.g9alt.no innen 30. september 2011!

E TALENTSTIP

SiB goes international

19.-23.sept 2011

ALL STUDENTS ARE WELCOME!

EVERY DAY

MONDAY 19.09

TUESDAY 20.09

WEDNESDAY21.09

FRIDAY 23.09

Fantoft Festival: Official opening “SiB Goes International” “Stands” between 3-6 pm. SiB (Student welfare organization) and various student organizations Norwegian food from SiB Catering 3-6 pm

Mountainhike to Løvstakken

Student Children’s day at 11 am - 1 pm

SiB sports; International International party at the Studentcentre at “Muntlig”. themeclasses - in English! Traditional Norwegian Party and DJ food in the SiB cafés

Student and family entertainment at 3-6 pm Free concert with Young Dreams & Einar Stokka and the happy campers Children’s entertainment Litago Rodeo Show Zumba from the stage Face Painting Lavvo with fire Magician

Carl Fredrik and Marianne from SiB will guide you to Mount Løvstakken. Start from Fantoft approximately at 4.30 pm. Kvikklunsj (chocolate) and cinnamon rolls to everybody!

On the lawn outside Fantofthallen. Open to all. Quiz at Fantoft and Hatleberg 9 pm

Film Night at Club Fantoft: The Norwegian film; Trolljegerne (Troll hunter) Starts at 9 pm

sib.no

Annonsere her? annonse@studvest.no

14. september 2011

KULTUR

STUDVEST

AP ØNSKER FESTIVALSENTRAL

Arbeiderpartiet (Ap) vil opprette HordFest for å utvikle Hordaland som festivalfylke. Ap vil i første omgang • ansette én sentral fylkeskoordinator for å samle festivalkompetansen i Hordaland. – Vi må legge bedre til rette

for både kunstnerisk og økonomisk samarbeid mellom de ulike hordalandsfestivalene, sier Ruth Grung, Aps fylkesordførerkandidat, til Bergens Tidende (BT). Ap vil lage en kompetansebase regionalt hvor man blant annet kan finne en oversikt over frivillige. De ser også for seg at festivaler kan samarbeide om å skaffe sponsorer, samt samarbeide om innkjøp som kan gi stordriftfordeler, skriver BT.

En kulturnatt i særhet og sær Det sære og litt spesielle, samt litt NRK–nostalgi, preget Kulturnatten forrige fredag. Tekst: ASTRID HAUGE RAMBøL Foto: Linn Helmich Pedersen

er under oppussing og til daglig stengt for publikum. – Wow! – Åh! Begeistrede lyder kommer fra de minste idet nattevandrerne får en eksklusiv tur gjennom Hvalsalen. Det store rommet midt i museet som preges av gigantiske hvalskjeletter hengende fra taket har vært stengt for publikum i halvannet år, og kommer til å være det i halvannet år til. Naturen slutter altså ikke å imponere, selv etter at døden har inntruffet.

Rakel Helgheim kommer forberedt; hun har med hodelykt. – Men jeg har ikke tenkt til å gå med den på hodet, altså, legger hun til mens venninnene Ida Haugum og Ingunn Rauk flirer. D e ve nte r p å at n at te vandringen på Bergen Museum «Norge Rundt» – live skal begynne. De håper det blir Å vandre rundt i kulturnatten er som en liveversjon av «Norge litt skummelt. Rundt», dette – Hjertelig ubesk r ivel ig v e l k o m m e n Det er gøy at man t i l B e r g e n inviteres inn i ting man fo l k e l i g e o g fa m i l ieven nMuseu m og vanligvis går forbi lige protil en tur bak Ingunn Rauk. grammet som kulissene, sier Eli Hausken, undervisnings- lyser NRK lang vei. Idet vi trer leder ved museet, før hun for- inn i Gimle festlokaler og ser et teller hvorfor museet er plassert band på tre spille opp til dans, er det nesten som man kan kjenne akkurat her. – Denne bakken ble kalt «gal- lukten av den hjemmelagde pizgebakken», det var her de hen- zaen med deigete bunn. Idet syv– åtte par begynner å danse rundt i rettet folk i gamle dager. – Hva bet y r «hen ret te», en ring i lokalet, da er man tilbake avbryter en liten skikkelse mens i barndommens fredagskveld og på stuebordet av massiv furu står hun veiver med lommelykten. – Å drepe folk, kommer glasset med Tropo og det hele det kjapt fra pedagogen, som foregår gjennom TV-ruten. skynder seg å legge til at det Kulturnatten er natten der selvfølgelig bare var kriminelle alle de som til vanlig driver med og slemme mennesker som ble det de fleste ser på som litt rart drept, i et forsøk på å berolige de og underlig, inviterer deg inn. I oppsperrede øynene og små gis- likhet med «Norge Rundt» prepene som kommer fra den unge senterer Kulturnatt det du ikke visste fantes, og det du ikke forsamlingen. Upopu lær tomt la a lt s å visste at du likte. grunnlaget da museet ble bygget – Vi er 300 medlemmer, og 150 av disse er aktive og deltar i 1825. på aktiviteter hver uke, forteller Redder hval Mari Skjerdal Lysne i Bergen Kultur er et vidt begrep. Det er Ungdomslag Ervingen. mye som kan plasseres innenfor, I storsalen i Gimle festlokaler det er mange som får være med. svever folkedansende par over Under Kulturnatten i Bergen gulvet. På scenen spiller Einar forrige fredag kunne publikum Olav Larsen Trio opp til dans. oppleve middelalderparade, Det danses pols, vals, reinlender byvandringer, tango og musi- og polka. Unge og gamle danser kaler, origamibretting, forfat- sammen, et uvanlig syn i dette tertreff og kveldsåpne museer generasjonsdelte samfunnet. og gallerier. På Beffen kunne – Arrangementene er åpne for man høre en intim bratsj-kon- alle aldersgrupper og er alkoholsert og på Torgallmenningen frie. Det er fint for familier, og ble det underholdt med dans i det var fullt her tidligere i kveld. fire timer. Men nå er det bare de mest uthol P å B e r ge n Mu s eu m ble dende igjen, sier Skjerdal Lysne publikum tatt med i skjulte klokken ti på elleve, og det er ganger og dype kjellere, samt en nesten som rulleteksten glir over rundtur i delene av museet som skjermen.

HODELYKT. Studentene Gro Helene Lerflaten og Thomas Mandal Nilsen er veldig fornøyd med nattevandringen. De hadde ikke vært på

Solgt 3000 bøker

Men kvelden er ikke slutt, for i etasjen under er det bokloppemarked, også i regi av Ervingen. En jevn strøm av bokinteresserte renner gjennom lokalet som en rolig elv. «Norske mødre», «Hva feiler det meg?» eller «Soga om Lena» er titler som ennå ikke har funnet en eier. Muligens blir det også litt mye å ta med seg et tolvbinds verk om «Den annen verdenskrig» eller Gyldendals store konversasjonsleksikon på fem bind under armen.

– Vi fikk et tonn med bøker av et antikvariat, og jeg regner med at vi har fått solgt over halvparten til nå, det vil si omtrent 3000 bøker, forteller Gro Vetås, tilsatt i Bergen Ungdomslag Ervingen. Hun forteller om fordelene med å være en del av et større program: – V i h a r v æ r t me d p å Kulturnatt hvert år. Det er kjempekjekt at det skjer noe i hele byen. Folk stiller med et mer åpent sinn, og terskelen for å

besøke ulike tilbud er lavere enn vanlig.

Gamle menn med bart

På den gamle Bergen Hovedbrannstasjon får man ta del i nok en verden man ikke kjente til. Det er full fest med band, dans og lapskaus. Bakgården har for anledningen fått langbord og benker, og minner ikke så rent lite om en tysk biergarten. Presenning mellom bygningene sørger for å holde eventuelle regndråper

STUDVEST

14. september 2011

TI ÅR MED KUNSTFORVIRRING

– NORGE HAR DETRONISERT DANMARK

•

I over ti år kunne Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen nyte abstrakt kunst i gangen. Overraskelsen var stor da bildet tilfeldigvis ble snudd. – Da jeg snudde bildet for å ta det ned, så jeg at bildet hang feil vei og at det ikke var abstrakt likevel. Jeg har alltid lurt på hva det skulle forestille, men nå ser jeg klart at det forestiller et ansikt og et tre, sier administrasjonssjef Arne Magnus Morken til På Høyden. – Jeg følte en stor indre glede da bildet ble figurativt, forteller en lattermild stipendiat Rune Mentzoni.

Todd Brown, redaktør av nettstedet Twitch Film, mener Norge har detronisert Danmark og overtatt • førersetet for kreativ filmproduksjon i Norden. Den canadiske filmeksperten spår en massiv vekst i norsk filmeksport til utlandet i tiden som kommer, og fastslår også at Hollywood akkurat nå driver klappjakt for å sikre seg en håndfull norske regissører. Også under den internasjonale filmfestivalen i Toronto snakkes det mye om den «nye norske bølgen» av kvalitetsfilm, skriver Aftenposten. – Norge har mest talent, og dere ser også ut til å pleie talentene bedre enn nabolandene, sier Brown.

rklasse

Intimkonsert. På Beffen kunne man høre en intim bratsj-konsert.

ANTIKKE SKATTER. «A history of the modern world» fra 1950 var blant funnene du kunne gjøre på Bergen Ungdomslag Ervingen sitt bokloppemarked.

museet før, men Thomas har allerede bestemt seg for å komme tilbake for å se Hvalsalen når den er ferdig.

ute. Mellom rekkene av hjelmer og støvler i garderoben står et band og spiller opp til dans. De er ikke mange på dansegulvet, men et litt grissent dansegulv setter på ingen måte en demper på stemningen. – Jeg var her i fjor og synes det var helt fantastisk stemning, så jeg måtte tilbake i år, forteller studenten Guro Kåsa. Sammen med sine venner skiller hun seg definitivt ut aldersmessig, da snittalderen i bakgården er nærmere pensjonsalder.

– Det at vi skiller oss ut liker jeg veldig godt. Det ser ut til å være en gjenforeningsplass for tidligere brannmenn og det er gøy å kikke på gamle menn med bart som danser, smiler Kåsa.

Skabbete utstoppede dyr

– Det er ganske spennende å se på de gamle og skabbete utstoppede dyrene. De er kanskje finere nå i svak belysning, sier Rakel Helgheim på Bergen Museum. Hodelykten hennes er trygt plassert i hånden, mens de lyser

opp og kikker på en utstoppet springhare fra Afrika. – Den har så rart blikk. Det ser ut som den lusker på oss, kommer det fra Rauk, som når sant skal sies er en noe urettferdig vurdering, tatt i betraktning at det er de som beglor den døde. De tre venninnene er positive til Kulturnatt. – Det er gøy at man inviteres inn i ting man vanligvis går forbi, sier Ingunn Rauk. – Vi ville nok aldri gått på

FOLKEDANS. Pols, reinlender og vals var blant dansene som fikk liv i Gimle festlokaler forrige fredag.

Bergen Museum sammen hvis det ikke var for Kulturnatt, forteller Ida Haugum Også produsent for Kulturnatt, Sølvi Ones, peker på at arrangementet er en kjekk måte for organisasjoner og arrangører å bli kjent med et nytt publikum. – Det at det er så mange ulike arrangementer, og at alt er gratis, tror jeg bidrar til å ufarliggjøre det som vanligvis blir sett på som vanskelig og forbeholdt de innvidde. Vi skaper en slags

bro, som gjør at publikum får oppleve kultur de vanligvis ikke oppsøker. – Det har vært helt fantastisk godt oppmøte! Det er kjempestas, sier Gro Grimsø, formidler ved Bergen Museum. Utenfor museet på Høyden bobler det av glede, ikke ulikt slik NR Ks utvalgte entusiaster bobler og ivrer når hele Norges befolkning blir invitert inn i deres tidvis underlige univers.

14. september 2011

STUDVEST

KULTUR Fem på Raptus 1. Kva er det beste med ein teikneseriefestival? 2. Viss du kunne vore ein teikneseriefigur, kven ville du vore?

Mangfaldig helteunivers

Wong Yukho (42) Jobbar 1. Alle seminara og foredraga er best. 2. Superman, fordi han har alt. Han er ukomplisert, enkel og har nesten ingen svakheiter.

Phattharaphorn (20) Informasjonsteknologi ved HiB 1. Alle tegneseriane og Cosplay er det beste, men eg likar og alle stands. 2. Det må vere nokon frå X-men. Eg trur eg ville vore Ice-Man fordi han kan gjere alt til is, og det er kult.

KOSTYMEFEST. Engasjementet var stort og humøret på topp under Cosplay-konkurransen i helga.

Christopher Raa (28) Jobbar 1. Det beste er å oppdage nye teikneseriar. 2. Eg ville vore Wolverine sidan han aldri dør. Ein treng ikkje vere så tøff, men å leve evig er jo kult.

Cecilie Kristoffersen (21) Teikneserie ved Bjerkeli Folkehøgskule 1. Foreløpig er det Cosplay eg likar best. 2. Wolverine eller ho x23 som er klonen til Wolverine. Ho er tøff og kjem seg gjennom alt.

Ståle Velure (24) Jobbar 1. At her blir alt samla, både norske og utanlandske serieskaparar. 2. The Goone, fordi han kan banke opp zombiar og leve livet.

Kvarteret var forrige helg fylt av alt frå ninjaer til demonar. – Rimeleg nerdete, fastslår arrangøren. Tekst: ANETTE HJELLE VOLDEN Foto: Linn HELmich Pedersen

I løpet av fire dagar har mange kome til Bergen for å delta på teikneserie-festivalen Raptus som har alt frå amerikanske superheltar til kostymefest. Inne på Kvarteret er det teikneseriar for kvar ein smak, og dei besøkande er eit bevis på akkurat dette. Både emoar, foreldre og fjortisar med regulering var innom den mangfaldige festivalen. I seriebutikken kunne ein finne alt frå «Tom og Jerry» frå den tida det kosta ti cent, til «True Blood» og «Varg Veum».

Raptus - Bergen teGneseriefestival: • Norges største og eldste seriefestival, og har blitt holdt i Bergen hvert år siden 1996. • Var frå 8.- 11. september. • Arrangerar blant anna ulike kurs, foredrag, konkurransar og stuntshow i Cosplay. • Gjestane under Raptus 2011 var blant anna Arild Midthun, Bård Lilleøien, Øistein Kristiansen, Gunnar Staalesen, Lucy Knisley, Mike Carey, og Martin Kellerman. • Blir arrangert av TIB - Tegneserieforeningen i Bergen.

unge skaparane har gjeve ut. – Eg har teikna heile livet, og draumen er sjølvsagt å jobbe som teikneserieskapar. Men det er vanskeleg å leve av det. Om det ikkje går satsar eg på skodespelaryrket, seier Haugen. Cosplay, som er ein konkurranse der folk kan rekonstruere Ung skapar kost y ma r og Daniel Haugen, karakterar frå som er på gjen- Eg har teikna heile a nime, datanom reise for livet og draumen er spel, filmar og å vere med på sjølvsagt å jobbe som tei k neser ia r, festivalen, har var også poputeikneserieskapar saman med åtte Daniel Haugen. lær t i helga. andre vore med Den unge teikpå å gi ut heftet «Nye Streker», neserieskaparen har derimot som er den andre utgåva dei ingen planar om å kle seg ut.

– Nei, Cosplay skal eg ikkje om besøket av dei store forteljavere med på. Det blir for nerdete, rane. meinar han. Haugen er ikkje den einaste Ninjaer og demonar som synest at det å kle seg ut Sjølv om Cosplay har vorte er litt for mykje. Med flosshatt, stempla som nerdete, er det skinnbukser og ei jakke printa likevel mange modige som vel med teikneseriar for å toppe det å delta. Laurdag var det ville tilheile, er Arild Wærness, Raptus- standar og ein kunne finne både ninjaer, kattar general, einig. og demonar på – Mange av Kvarteret. June dei som er med Viss du ikkje har Tveit kom heilt p å C o s p l a y, noko å fortelje, finn frå Sa ndnes s p e l a r o f t e noko anna å gjere for å vere med rolla heilt ut. Arild Wærness, Raptus-general. p å ko st y me D ei ha r of te sverdkampar og liknande. Dei festen. er rimeleg nerdete dei som gjer – Eg har kledd meg ut som Hard K. Knot. Han er ein figur det, uttalar Raptus-generalen. frå «Heavens Love» som er ein Den gode historia japansk serie. Eg likte han så Sjølv om teikning er ein viktig sinnsjukt mykje fordi eg kjenner del av festivalen, er det ein ting meg att i figuren. Han er sint, som veg enda tyngre. men eigentleg så treng han berre – Viss du ikkje har noko å nokon som kan stille opp for han, fortelje, finn noko anna å gjere, seier Tveit, som likar at ho kan rådar Wærness. leve seg inn i rollen: Men gode forteljarar var det – Han jobbar som modell og nok av i helga. Raptus-festivalen er veldig kul. Sjølv om han er sint kunne blant anna skilte med går eg ikkje rundt og er sint på gjester som Martin Kellerman, alle, men dersom andre spelar Mike Perkins, Gunnar Staalesen rolla si kan det hende eg seier og Mike Carey. eller gjer ting som han ville gjort. – Grip dei som du er fan av, snakk me dei, spør om tips, det er no du har sjansen, seier Wærness

STUDVEST

14. september 2011

KULTUR

Hjertelig. Et fjerde album rett rundt hjørnet, tre år siden siste utgivelse, får Nathalie Nordnes til å smile.

Sjef på alle fronter Både i klasserommet og i studio tar hun styringen. Læreren og artisten Nathalie Nordnes er snart ute med sitt fjerde album, og drømmer om USAturné. Tekst: ERIK LøNNE Foto: Jarle Hovda Moe

Inn dørene på Logen kommer det gående ei jente som smiler fra øre til øre, kledd i en blå kjole. Ute har høsten virkelig tatt grep og Nathalie Nordnes rister godt av paraplyen. – Studvest, sier hun og ser spørrende på oss. Vi nikker, kikker på hverandre og fastslår at ingen unnslapp regnets vrede før vi beveger oss opp en etasje. Mens vi lar de våte jakkene tørke over en stol, forteller Nordnes om hvordan hun for

tiden balanserer det å være artist utdanning gått hånd i hånd på og lærer. Men det er ikke bare i vei mot rollen som lærer og nytt rollen som lærer hun tar kontroll. album. Ved innspillingen av sitt siste – Nesten umiddelbart etter for r ige a lbum album har beg y nte jeg å bergensjenta skrive på nytt vært helt sjef. Ellers vil jeg nok mater ia le og – Det meste påstå at denne utforberede en ny har blitt gjort givelsen er noe mer utgivelse, oppav meg og arrangert enn mine lyser hun mens Kato Ådland, tidligere album hun kikker m i n pro durundt i det folsent, sier hun. Ifølge Nordnes kan han gjøre ketomme lokalet hvor hun har lyden av en kvist som knekker til spilt så mange ganger før. tordenskrall – et geni bak spa- D en nye sk iv a h a r fåt t kene altså. Hun forteller så at navnet «N.N.» Etter planen skal pianoet ikke er det eneste hun den være ute i begynnelsen av november. Da blir det konserter mestrer. – Jeg spiller fa ktisk litt og forhåpentligvis en liten tur trommer på det nye albumet, utenlands. ganske streite rytmer da. I tillegg – Jeg har alltid drømt om å turnere i USA, sier hun drømtil gitar og piano, naturligvis. mende og fortsetter: Hviler ikke – Ellers hadde ikke Italia vært Siden forrige album, «Letters», å forakte. Det blir nok også noen kom ut i 2009 har låtskriving og konserter her hjemme i Norge,

– Ellers vil jeg nok påstå at denne utgivelsen er noe mer arrangert enn mine tidligere album. P å s p ø r s m å l o m hve m Nordnes lar seg inspirere av kommer Nick Drake fort frem, noe hun selv mener en vil kunne høre på hennes nyeste verk. – Stryker-partiene kan minne Et arrangert verk om Drakes låter, innrømmer Vi går ned trappen igjen, på Nordnes. Uansett hvem som søken etter et inspirerer f l y g e l m e n s Jeg har alltid drømt vestlandsmuNord ne s forsikeren, er om å turnere i USA teller at hennes hun ga nske nye album fortså si k ker på setter i kjente spor, men har latt hvor hun vil spille når albumet seg rive med i spennende lydek- kommer ut. sperimentering. – Det blir nok her på Logen ja, – På min nye singel «America» forteller hun med et smil om k a n en h ø re morsekoder i munnen, og legger ikke skjul på refrenget, forteller en oppglødd at det er godt å være tilbake som Nordnes som også forklarer at en artist. Noe som nok vil glede av låtene inneholder hvalsang. flere enn selv. Ganske naturlig ettersom den handler om nettopp hvaler. sier Nordnes, som nå holder på å sette sammen et band som skal hjelpe henne i promoteringen av hennes fjerde album. – Heldig som jeg er, har jeg fått med blant andre Alexander von Mehren og Chris Holm, sistnevnte bassist i bergensgruppa Young Dreams.

Studentpris!

Brann vs

FK Haugesund Det perfekte vorspielet finner du pĂĽ

Brann stadion Fredag 16.09 kl 19.00 Studenter kjĂ¸per billetter til KUN kr 150,- hos Kvarteret

Erik Berg FOTO

Reaktor | LAYOUT

www.orangeriet.no | DESIGN

CARTE BLANCHE «CORPS DE WALK»

4. OKTOBER KL 20:00 GRIEGHALLEN

Billetter: 55 60 70 80 | dns@dns.no | Student kr 140/180 www.carteblanche.no | Teatersjef Bruno Heynderickx

14. september 2011

STUDVEST

ANMELDELSER

Klassisk Ibsen med tvist TEATER drama

DNS «Gengangere» Henrik Ibsen Regi: Stein Winge Handlingen foregår i enkefru Alvings herskapelige bolig. Hun bruker dagene på å starte et barnehjem med hennes avdøde ektemanns arv, noe den meget moralske Pastor Manders hjelper henne med. Sønnen Osvald har returnert fra et kunstnerliv i Paris, og hans tilbakekomst får fru Alving til å betro seg til pastoren om hvilket utsvevende og umoralske liv herr Alving har ført. Tematikken strekker seg langt

utenfor hjemmets fire vegger, og vi ser hvordan de borgerlige ofret lykke i livet for å opprettholde en fasade. Det er skitne triks som brukes når de mørke sidene skal skjules. Moralske avveiinger ser ut til å ha preget fru Alvings liv, der hun ofte har måttet velge mellom to onder. Hun på sin side opprettholder moralen ved å leve et miserabelt og ulykkelig liv. Skuespillerne på Den Nasjonale Scene overbeviser, og sammen med en levende regi

skapes det spenning i stykket. Konfliktene som hele tiden ulmer under overflaten blusser tidvis opp, og det er nesten ubehagelig å overvære det hele, noe som er et tegn på vellykket arbeid. Men Winge har også utnyttet stykkets humoristiske potensiale, og mellom de mørkere utbruddene humres det i rekkene. Scenen er innredet som en vinterhage, og det gjennomsiktige og avslørende ved scenografien understreker stykkets hand-

ling. Ingenting kan skjules. Det er et noe nedkortet stykke vi blir presentert for, men ellers er det langt på vei en klassisk Ibsen-oppsetning som vises på DNS i høst. Avslutningsmessig, derimot, går Winge sine egne veier, noe stykket ikke tjener på. H ø s t e n s o p p s e t n i n g e n av «Gengangere» er likevel en solid og vellykket forestilling. ASTRID HAUGE RAMBøL

Foto: DNS/Leif Gabrielsen

Da «Gengangere» ble gitt ut i 1881 ble det dømt nord og ned som et skandaleskuespill, og det var ikke før året etter at det ble satt opp på teater, da på amerikansk jord. Stykket er, som det så ofte er med Ibsen, et familiedrama. Ibsens familier har alle hemmeligheter som ikke tåler dagens lys, men gjennom utydelige og tvetydige replikkvekslinger begynner sannheten å komme til overflaten.

FILM dokumentar

Metamoro

«Pom wonderful presents: The greatest movie ever sold» Regi: Morgan Spurlock Morgan Spurlock, mannen bak «Supersize me», returnerer med et nytt prosjekt: En film om reklame og sponsormidler utelukkende finansiert av nettopp reklame og sponsormidler. En dokumentar om hvordan filmsatsninger blir finansiert av reklame og hvordan denne merkevarebygg ingen påvirker innholdet i filmene, for å være mer presis. Og hva passer vel da bedre enn å få dokumentaren sponset av reklame for å få det optimale innblikket i denne bransjen? En morsom idé, men åpenbart ikke like umiddelbart tiltalende

som å vise hvor gjennomsyret jævlig det står til på McDonalds. Heller ikke resultatet er like kontroversielt som sin forgjenger. Grunnet metaaspektet filmen innehar, kan ikke Spurlock like lett henge ut den store stygge ulven. Regissøren lærer nemlig fort at etter hvert som han inngår avtaler med ulike selskap som ønsker å sponse filmen, blir han fratatt mer og mer av den kunstneriske friheten. For å vise hvordan filmskapere selger sjelen for sponsoravtaler må Spurlock selv selge sjelen underveis. Dette maktspørsmålet er imidlertid også

det Spurlock tematiserer. Som tittelen henviser til var det «Pom wonderful» som endte opp med å bli filmens hovedsponsor. Selskapet produserer en juice laget av granateple, og avtalen gjør at all annen drikke er forvist fra filmen. Resultatet er at alle i filmen sipper juice hele tiden, mens andre flasker gjøres utydelige på skjermen. Ironisk nok er det siste man har lyst på når man forlater kinosalen granateplejuice, men Spurlock på sin side lykkes med å tydeliggjøre poenget. Dokumentaren fungerer som en morsom bevisstgjøring og

påminning om hvordan reklame styrer verden og kanskje særlig filmens verden. Likevel kan den fremstå som noe repetetiv ettersom man aldri betviler at prosjektet lar seg gjennomføre. Noen overraskende eller dyptpløyende opplysninger kommer aldri til. Dokumentaren har i tillegg et kaotisk preg, men så spiller også filmen på hvordan mennesket og kunsten blir desorientert i denne kapitalistiske, reklamestyrte verden. SOLVEIG HELENE LYGREN

STUDVEST

14. september 2011

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

FILM thriller

«Jägarna 2» Regi: Kjell Sundvall

Forutsigbar jakt

Politimannen Erik, spilt av Rolf Lassgård, vender motvillig tilBOK fotografi

bake til hjemtraktene han en gang flyktet fra – for å bistå det lokale politikontoret, med Peter Stormare i spissen, med en forsvinningssak. Jaktsesongen er i gang i den nordsvenske småbyen, men det skal vise seg at de dype skogene skjuler mer enn potensiell middagsmat og småkorrupsjon. «Jägarna 2» er ment som en oppfølger til suksessen «Jägarna» fra 1996. Historien starter i skogen med det lokale jaktlaget en tidlig høstmorgen, akkompagnert av nærmest uhyggelig vakker musikk. Stemningen

er dermed satt, men den daler dessverre fort. Plottet hvor en godt voksen, halvfet yrkesfantast drukner sin fortid i whisky og oppklarer saker i en innlandsby hvor alle kjenner alle begynner å bli dugelig oppbrukt. Ja, det er skittent, blodig, rynkete og ekte nok, men det er kjedelig. Det skjer rett og slett for lite utover det tilsynelatende masseproduserte grunnmanuset, og det som skjer er lett forutsigbart. Tidvis bruk av håndholdt kamera virker dessuten mot sin antatte hensikt, og setter et amatørmessig preg på det hele.

Spenningen rundt hvem som er den skyldige er knapt nok til stede i noen deler av filmen. Når dét først blir avslørt tar handlingen seg litt opp, men mot et klimaks som bare er kleint og ikke særlig overraskende. Til tross for velspilte roller – Stormare gjør blant annet en god karakter som psykopatisk steinansikt – og overnevnte musikk, som forøvrig forsterker de ytterst få scenene hvor en hopper i stolen, er jeg ikke særlig overbevist. Våre naboer i øst har vist seg svært dyktige på politikrim de siste årene, og denne filmens

nevnte forgjenger har jeg forstått blir sett på som nærmest filmverdenens Wirkola av sjangerens tilhengere. Regissøren har med blant annet suksessfilmene «Beck» glatt bestått prøven i å hoppe etter seg selv, men det skulle likevel ta hele 15 år før han valgte å ta opp tråden i jaktlagets flanellskjorter igjen. Det undres dog på om han kanskje burde latt det nøstet ligge.

heten. Den er spesifikk, men likevel generell fordi man ikke føler noen spesiell nærhet til de som er fotografert. Tematisk er det ikke umulig å gjenskape bokens innhold i dag. Det finnes mange album med lignende innhold eksempelvis på Facebook, uten at fotografen er like talentfull som Jensen. For det er flere fotografier her som er sterke enkeltstående. Jensen har en evne til å skape en interessant grafisk komposisjon. Tidvis glimter han til i en lek med

lys og skygge, eller med en bruk av flater og former som vekker interessen. Ikke overraskende arbeider han i dag også som grafisk designer. Innholdsmessig er det stor variasjon med portretter av venner, Bergen og andre byer, konserter med Bo Diddley, Alex Rosén og Nirvana, samt innslag av rundstykker, kjøleskap og toalett. De er også varierte i teknikk, og det er variasjonen som er bokens sterkeste side. Den blir spennende fordi man ikke helt

vet hva som venter på neste side. Boken skildrer følelsen av det å være student og man kan enkelt kjenne seg igjen. Historiemessig lener denne utgivelsen seg kraftig på «Min Kamp»-serien av Karl Ove Knausgård. De som har lest disse bøkene vil muligens kjenne igjen personene og få et nærmere forhold til fotografiene. Likevel skal en slik bok kunne stå på egenhånd, ikke belage seg på at leseren har kjennskap til andre verk.

Paradoksalt nok er det sannsynligvis denne følelsen av å aldri finne rett sti som Fatland ønsker å innvie oss i. Irritasjonen over å alltid møte et tilsvar mot det man etter nøye gjennomtenkning tror er sannferdig informasjon, er ikke bare Fatland forunt – den vokser også i leseren. Kanskje er dette et tegn på at forfatteren har lyktes i å gjengi kaoset som oppstår i en situasjon hvor tydelig lederskap er fraværende og hvor rykter og mistenkeliggjøring får dominere ettertiden. I lys av 22. juli er dette en rele-

vant beskrivelse av et mislykket opprydningsarbeid i et meningslandskap med enorme kontraster og utfordringer. Sorgen og sinnet menneskene i Beslan lever med settes ettertrykkelig ord på. Til tross for sin umulige ambisjon om å finne og formidle en sannhet, innvier dokumentaren oss i omfattende etterforskningsarbeid og overveldende mengder informasjon, samtidig som den i møte med mennesker er så nær at det gjør vondt. Og da er vel kjernen kanskje likevel nådd.

romanforfatter. Som Wåhlberg selv påpeker kan disse også leses hver for seg. Kapittel tre, mye knyttet opp mot hans mest kjente verk «Emile», er det beste i boken. Det er her vi virkelig får kjenne Rousseau - ikke bare som en motsats til andre opplysningsfilosofer, men også som et resultat av sin samtid. Det savnes andre steder i boken. Spesielt første halvdel av boken halter litt – den svarer på hvordan Rousseau tenker, men lite om hvorfor hans ideer er som de er.

Boken tar sikte på å forklare Rousseaus innflytelse på det vestlige samfunn, men den lykkes ikke helt i det. Jeg har lært mer om hva Rousseau står for, men jeg forstår ikke mer av han. Ideene er begripelige, men Rousseau lurer jeg fortsatt på. I sin egen beskrivelse av boken har Wåhlberg skrevet at han fastholder sitt syn på Rousseau etter publisering. Jeg skulle ønske det ble gitt en mulighet til å si noe annet.

BJøRNHILD VIGERUST

«Album» Asbjørn Jensen (Tiden Norsk Forlag)

Generell dokumentasjon

«Album» føyer seg inn i en lang rekke av sosialdokumentariske fotobøker. Dette er ikke et nytt BOK dokumentar

konsept. Fotografer som Larry Clark, Nan Goldin og Richard Billing ha m ha r por t retter t venner og familie og utgitt dem i bokform tidligere. Til sammenligning er Jensens bok mye mindre ekstrem enn de eksempler jeg viser til. Nå er det ikke slik at en historie behøver å være ekstrem for å være god. Det er nok at den berører deg og er interessant utover enkeltfotografiene. Dessverre er det her «Album» har sin største svakhet. Boktittelen forklarer og skaper denne svak-

ANDERS HELGERUD

«Englebyen - Historier fra Beslan» Erika Fatland (Cappelen Damm)

Post terroren

186 barn og 147 voksne ble drept mellom mellom 1. og 3. september 2004 på Skole nr. 1 i Beslan, Russland. Gisseldramaet i den Nord-Ossetiske byen har Roman filosofi

blitt et voldsomt symbol på den eksplosive sammensetningen av religioner, etnisiteter og historieforståelser som preger disse grenseområdene, med Georgia, Ingusjetia, Tsjetsjenia og Dagestan som demografiske verkebyller. Russiske styresmakters håndtering av krisen har blitt høylytt problematisert, og møtt av Putin og kompani med tilsvarende stillhet. Forfatter og sosialantropolog Erika Fatland dro til Beslan for å skrive masteroppgave om terrorens effekt på samfunnet etter

tragedien, og ble etter hvert besatt av å nærme seg sannheten om hendelsene. For hvem forårsaket egentlig infernoet på gisseldramaets tredje dag, da hundrevis ble skutt, brent levende og sprengt av massive bomber? Søken etter en entydig sannhet følger oss gjennom boken, og kompleksiteten knyttet til Beslanterroren går sakte opp for en når forfatteren gjennomgående dokumenterer og forklarer, uten å nå helt inn til kjernen av det hun selv uttaler at hun søker: ubestridelige og oppklarende fakta.

SOFIE GRAN ASPUNVIK

«Opplysningens sorte får» Martin Wåhlberg (Humanist Forlag)

Ikke opplysning nok Histor ien om Jea n-Jacques Rousseau er historien om en av de mer innflytelsesrike filosofene i den franske opplysningstiden, men som i tillegg en fortelling om en kompleks karakter som i sin samtid gikk imot generelle oppfatninger, og som er kontroversiell også i dag. En ivrig forkjemper for likhet og demokrati, men som kunne mene at maktposisjoner burde bli tildelt ved loddtrekning. En sterk stemme for en fri barneoppdragelse, men som ikke tok ansvar for

egne barn. Kvinnefiendtlig i sine verker og motstander av teater; Rousseau er i alle tilfeller verdig å bli skrevet bok om. Martin Wåhlberg starter boken med en svært god innledning som belyser hvorfor Rousseau er tema. Er man i utgangspunktet ikke interessert i å lese boken, blir man det nå. Videre er boken delt inn i fire hoveddeler; Rousseaus motstandsprinsipp, hans politiske filosofi, hans filosofi og oppdragelse og til sist hans rolle som

Kjetil Aksnes

Foto: Ashley Studio

I n n t il 5 0 % r a b a t t mandag – torsdag!

Studenter som kjøper billett på nett reiser aller billigst mandag – torsdag.

www.k yst b u s se n . n o

FANTOFTFESTIVALEN

sib.no

Offisiell åpning av “SiB goes International” Stands fra kl 15-18. SiB stand og stand fra ulike studentorganisasjoner Gratis trening i Fantofthallen, hele dagen! Norsk mat fra SiB Catering 15-18 Student og familieunderholdning fra kl 15 - 19: Gratis konsert med Young Dreams & Einar Stokka and the happy campers Barne- underholdning Litago Rodeo Show Zumba fra scenen Ansiktsmaling Lavvo med bål Tryllekunstner Gratis trening på Fantofthallen hele dagen

19 september 2011

STUDVEST

14. september 2011

Apropos.

BAKSNAKK

650 000 timer Et langt menneskeliv varer i rundt 650 000 timer. 39 millioner minutter, eller 2,34 milliarder sekunder. Tikk takk. Der, sånn. Nå gikk ett sekund, ti sekunder. Det hele er ganske utrolig. Det er ganske mye og veldig lite, alt ettersom hvordan du ser det, når du ser det. Hva kan en bruke disse timene på?

Å stæmtø du nåh?

«Hva er meningen med livet?» er et pom-

Baksnakk tilbrakte mandagen i valglokalene på Høyden, og spurte studentene om hva de hadde stemt. • Høyre, fordi det er på tide å kaste AP ut av regjeringskvartalene. • Kristin Halvorsen, fordi hun lovet å ikke gå av som partileder. • Jeg klarte ikke å bestemme meg, så jeg lot sønnen min på tre år få velge. Endte opp med bæsj i konvolutten. • BSTV, fordi de er først ute med sakene og setter dagsorden. • Stemte på Demokratene, fordi jeg vil ha demokrati. • Jeg stemte ikke, fordi Studentlisten og Liberal liste sikkert kupper dette valget også. • Obama, fordi han er opptatt av vekslepenger.

• Høyre, fordi jeg vil ha Fabian Stang som statsminister. • Stemte nei. Jeg vil ikke gå over til euro, og det blir så stress hvis vi må forholde oss til Brügge hele tiden. • I kommunevalget stemte jeg på Frogn kommune, fordi det er så gøy å si. Frogn, Frogn, Frogn. • Jeg liker å tenke på fremtiden, så jeg stemte på Pensjonistpartiets ungdom. • Stemte på SiB sitt forslag, fordi badstue er det viktigste rommet i ei hytte. • Miljøpartiet de grønne. De er for hasj, er de ikke?

• Stemte på sms jeg. Rachel Nordtømme, fordi jeg gjerne vil se henne igjen neste uke.

• Samfunnspartiet. Ved studentvalget stemte jeg Studentlisten, så i kommunevalget meldte jeg overgang til Hemnes kommune for å kunne stemme på noe med en like intetsigende politisk linje.

• Gadd ikke stemme, det blir jo bare begge pizzaene uansett.

• Jeg skrev bare NS på en lapp og heiv den oppi, jeg.

Følg Studvest på:

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Nok en gang brann på Fantoft studentby, melder BT. – So what, alle ser sotete ut uansett.

studvest.no

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Lisa Maria Breistein Sølvberg lisa.solvberg@studvest.no Telefon:93 43 14 33

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Kristine Næss Thorsen

Astrid Hauge Rambøl

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Nils Henrik Nilsen

Guro Holm Bergesen

Jarle Hovda Moe

Hilde Mortensen Sandvær

Ole Magnus Mostad

Grafisk utforming

Anders Helgerud

Inger Marie Lien

Solveig Helen Lygren

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Bernt Humberset Hagen

Jin Sigve Mæland

Sofie Svanes Flem

Sofie Gran Aspunvik

Anders Jakobsen

Marie Havnen marie.havnen@studvest.no Telefon: 41 63 08 84

Hedvig Elisabeth Andersland

Linn Helmich Pedersen

Vilde Grimelid Oppedal

Anette Hjelle Volden

Turi Reiten Finserås

Bendikte Pettersen

Yvonne Røysted

Erik Lønne

Khiem Tran

Ida Helen Skogstad

Jonas Finnanger

Nora Kristina Eide

Hanne Kristin Lie

Ida Sekanina

Kjetil Aksnes

anders.jakobsen@studvest.no Telefon: 45 63 37 00 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Gerd Margrete Tjeldflåt gerd.tjeldflaat@studvest.no Telefon: 41 16 33 54

Data- og nettansvarlig Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Bolormaa Algaa Grethe Meisingset

Marthe Nøklebye Dehli

Illustratører

Neslihan Cin

Christer M.L. Bendixen

Bjørnhild Vigerust

Linn Jeanette Fylkesnes Kamilla Andersen Nina Bergheim Dahl Nora Hjelmbrekke

pøst og umulig spørsmål med mange klisjéaktige svar, men jeg er en av dem som av og til funderer over dette livets mysterium. Jeg ligger i sengen og hører regndråpene tromme utålmodig på vindusruten. Elefanttårer, himmelen gråter for alle dem som ikke fikk sine 650.000 timer. Det er ikke rettferdig. Det er ikke til å tro.

Hverdag, er du tilbake nå? Vil jeg i så fall kjenne deg igjen og ønske deg velkommen, eller glir du ubemerket forbi meg idet jeg gir deg en kald skulder på gata? Jeg er en av disse som svever rundt i det venteværelset som studietiden virkelig er, et sted mellom nuet og framtida. Studietiden er et springbrett videre i livet, får jeg høre. Det er en bar hvor du kan stoppe opp, ta en øl og studere kartet og legge planer, men først må du bare ta denne ølen, denne dansen, bli med på denne skjødesløse og bekymringsløse festen. Gi deg hen i nuet. Jeg virrer rundt og leter etter ambisjoner og drømmer som går i oppfyllelse hvis du jobber hardt nok, bare du vet hvilke mål du skal sette deg før du begynner å kjempe. Det er så mange muligheter og du har livet foran deg, men det er du som må ta skrittet ut og opp og fram. Eller er det egentlig det som er meningen med livet? Meningen med livet er kanskje de små tingene. Denne helgen var full av de små fine øyeblikkene, tenker jeg. Å få besøk, å stolt skulle vise fram den nye hjembyen fra sin beste, våteste side. Å ta Fløibanen til topps og peke. Der er huset vi bor i, der er Nygårdshøyden og Studentsenteret, der bodde vi før, der er Brann Stadion, Nordnes, Lungegårdsvannet. Her er vårt nye liv. Et liv i støvler og paraply, men det er i grunnen greit. Å rusle blant travle folk og ha god tid mellom bodene på matfestivalen, å kjøpe et glass hjemmelaget rabarbrasyltetøy fra en eller annen gård, jeg husker ikke gården, men syltetøyet var godt til hjemmelagde vafler. Svigermormor som råkjører bortover fortauet med gåstolen sin – Mercedesen, kaller hun den. Hun lar seg ikke stoppe av brostein og sølepytter. Oppdagelsesferd i trange bakgater. 650 000 timer er konkret og målbart. Et

langt liv i tid. Et lykkelig liv er ikke målbart.

ONSDAG: Klubb Kvilestove Café Opera, 2330.

Bajazz: Mari, Stein og Ragnars dagdrømmekollektiv Sardinen, 1400.

TORSDAG: Dominic + Kollwitz + Aristillus Hulen, 2100.

JamSession Café Opera, 2200.

Aaslandbros Logehaven, 2100.

Erik Moll Trio Madam Felle, 2100.

FREDAG: TBA Kvarteret, 2200.

Ost & Kjex Kvarteret, 2230.

Details Bergen Kunsthall, til 30.10.

Klimakrampen Kvarteret, tors 1900. Bergen Kunsthall, til 02.10.

Guilt | Free Pleasures Hulen, 2300. Kvarteret, tirs 1900. Galleri S.E., til 24.09.

Victoria Café og Pub, ons (21.09) 2030.

Pub Quiz

Bergen Internasjonale Kultursenter, tirs 2030.

Kurs i Lindy Hop

Café Opera, man 2100.

Quiz m/Jan Arild Breistein

Wave Fun Club, man 2030.

Girlzquiz

Café Aspendos, man 1800.

Backgammon-turnering

Vitalitetssenteret på Møhlenpris, man 1900.

Sahaja Yoga Meditasjon

Nøsteboden, søn 1300.

Brukt og antikk

Kafé Magdalena, lør 1100.

Familiekafé

Bergen sentrum, lør 1200.

Kurs i Standup

Rick´s, fre 2030.

Friday Vorspiel Quiz v/Anthony Hill

Café Opera, fre 1900.

Quiz m/Jan Arild Breistein

Solheimsgaten 9, tors 1600.

Turbo

Finnegan’s Irish Pub, tors 2030.

Quiz Night m/Anthony Hill

Skrivekunstakademiet, tors 1900.

Temakveld med Tomas Espedal

Studia Studentsenteret, tors 1800.

Keiserlig aften

Landmark, ons (14.09).

Kraftverk

Victoria Café og Pub, ons (14.09) 2030.

Pub Quiz

Annet

Ian Ward Garlant

Chaos as Usual

Ludvig Bar - Hotel Neptun, 1400.

The stories of Mikhail Shishkin

scene: Klubbkveld

Klubbkveld

UTSTILLING:

Leander Djønne

Wendelboe, til 30.09.

Ole Johan Tørud

Galleri Lille Atelier, til 30.09.

Audny Nesse

Bergen Kunstmuseum, Lysverket, til 13.05.12.

Nikolai Astrup

Entrée, til 18.09.

Sveinung Rudjord Unneland

Galleri 3, 14, til 25.09.

Soft Technology

Visningsrommet USF, til 16.09.

Pygmalion Økocafé og Galleri, til 30.09.

Oddbjørg Reinton

Vaskerelven 8/C. Sundts gate 53, til 18.09.

Looking for Painting / Att synliggöra det synliga

DNS, til 22.10.

Gengangere

Rick´s Teater, til 30.09.

S-M-XL: Takk for sist

Bergen Sjøfartsmuseum, til 18.09.

Fram som isen stiger

Rick’s, ons (21.09) 2000. Grim Moberg, Hans Morten Hansen, Tormod Follesø, Olav Svarstad Haugland, Ole Soo

Rick’s, fre 2000. Roar Brekke, Morten Sørensen (DK), Jon Hægland, Tor Inge Ulveseth, Thomas Anthun Nielsen

Klubbkveld

Rick’s, ons (14.09) 2000. Morten Sørensen (DK), Jon Hægland, Tor Inge Ulveseth, Thomas Anthun Nielsen, Konferansier: Roar Brekke

Ole Bull Scene, til 10.12, 1900.

Raske menn show 2&3

Kvarteret, ons (21.09) 1900.

Tyrkias unike rolle

Nils Breisten m/venner

Swing ’n’ Sweet Jazzklubb Dyvekes vinkjeller, 1830.

SØNDAG: Eikanger-Bjørsvik: Gaia Symphony Grieghallen, Foajeen, 1900.

mandag: Lunsjkonsert Troldsalen, Troldhaugen, 1300.

TIRSDAG: Josh Groban Grieghallen, 1930.

Lunsjkonsert Troldsalen, Troldhaugen, 1300.

ONSDAG:

Rubik Hulen, 2100.

Troldsalen, Troldhaugen, 1300.

Lunsjkonsert

Sardinen USF, 2100.

Bergen Jazzforum: Øyvind Jazzforum presenterer? Sergeant Petter m/band Garage, 2200.

filmklubb:

samfunnet: Kvarteret, ons (14.09), 1900.

Smart smak

Kvarteret, ons (21.09) 2000.

Manndomsprøven

Kvarteret, søn 2000.

Stalker

Kvarteret, ons (14.09) 2000.

Mysterious Skin

Sardinen USF, 2100.

Supersilent med Stian Westerhus

Ping Floyd Scruffy Murphy’s, 2300.

Øyvind Jazzforum Sardinen USF, 2200.

Perfect Sounds Forever Preparty Landmark, 2200.

LØRDAG: Xzibit & DJ Quik USF Verftet, 2100.

Helhus: Good Night Out, Johnny Hancocks, Youngteam, Culkin og Simon Says No! Kvarteret, 2000.

14. september - 21. september 2011