Studvest 2011 23 by Studvest

STUDVEST Kommentar

Kultur

Sport

Kjetil Aksnes

One night stands

Treningstest

– En utdatert statskirke

Til køys for en natt

Trening for enhver smak

Onsdag 28.09. Nr. 23, 2011 Årgang 68 www.studvest.no

Hundrevis av karakterer er feil SIDE 25

SIDE 12-13

Eit vindauge mot

kvardagen JARLE D. HAUKELAN

Tekst og foto

NYHET

Arkivfoto: Jarle Hovda Moe

SIDE 3

Nøktern ønskeliste til finansministeren Både studenter og rektorer er realister før statsbud sjettet presenteres 6. oktober. Forskningsløft og student boliger tør man likevel håpe på. side 7

• Det er stor risiko for at opp mot 500

• Student Øystein Henriksen var en av

karakterer ved UiB blir satt feil hvert år. de uheldige. Han strøk på en eksamen Det viser en ny analyse, gjort av Håvard han egentlig hadde bestått med glans. SIDE 4-5 Raddum og Mohammed R. S. Abyaneh.

Foto: Jarle Hovda Moe

Foto: Jarle D. Haukeland

kultur

NY NORSK FILMBØLGE Antallet norske kinofilmer i år er rekordhøyt. Joachim Trier og særegenhet blir sett på som redningen for norsk film. SIDE 22-23

Torsdag 29. sept: Bierstube kl 20.00 CC: 100,- kr Fredag 30. sept: Taake + support kl. 21.00 CC: 150,- kr

28. september 2011

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Anders Jakobsen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Lisa Maria Breistein Sølvberg

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Gerd Margrete Tjeldflåt Fotoredaktør: Marie Havnen Kontakt oss på studvest@uib.no

Synspunkt. Et offentlig ordskifte uten alle samfunnsgrupper representert, er en

Leder.

Digital misbruk For omtrent ett år siden drev student• parlamentene i Oslo, Bergen, Trondheim

og Tromsø en kampanje for at universitetene skulle ta i bruk ny teknologi i undervisningen. Kampanjen ble frontet av to bilder fra 1950 og 2010 der foreleseren i begge tilfeller drev tavleundervisning. Spørsmålet som aldri ble stilt var: Er de sikre på at undervisningen hadde blitt bedre dersom tavla ble bytta ut med noe mer moderne?

Digitalisering kan være vel og bra, men • det er ikke synonymt med bedre under-

visningskvalitet slik denne kampanjen kunne gi inntrykk av. Blir ikke teknologien brukt rett, kan den ødelegge en hel forelesning, og det under et skalkeskjul av modernisering og teknologi. Et godt eksempel på dette er feil bruk av PowerPoint, som Studvest tar opp denne uka. I flere år har studenter ved Høgskolen i Bergen klaget over dårlig bruk av dette nokså simple, digitale verktøyet.

Det de klager på er blant annet at fore• leserne går for fort gjennom lysbildene, og

gjentar for mye. Som kommunikasjonsrådgiver Thomas Moen påpeker, er det også en vanlig feil at lysbildene inneholder for mye informasjon. Dette kan føre til at studentene ikke får med seg det som blir sagt på forelesning, og at studenter dropper å møte opp. Alt som blir sagt vil likevel bli å finne i PowerPointen på Internett.

tom – og i verste fall farlig – debatt.

Det gamle «vi» SOFIE GRAN ASPUNVIK Nyhetsjournalist

Det heiter ikkje: eg - no lenger. Heretter heiter det vi. Vi sa det og skrev det, gikk i tog for det og

meldte oss inn i Facebook-grupper som støttet det, twitret om det og leste det. Så var begrepet født; «det nye vi».

Vi, det er alle. Det er kompisen vår,

Ibrahim fra Aserbadjan, min venn Mari fra Sveio, samboer Kari fra Østerdalen, Oslo-baserte skolevenninne Sabrina (femti-femti Haugerud-Pakistan) og medstudent Sverre fra Norheimsund. «Vi mot røkla» skulle bli til «røkla er alle», og slik vil debatten løfte samfunnet frem mot noe bedre og tryggere, som ikke rommer terror og hat.

«Mer demokrati» sa statsministeren, og

«mer demokrati» sa vi, mens vi løftet roser og potteplanter mot julihimmelen. Så kom august og studieretur, med debatter, arrangementer og møter bugnende av kloke, velutdannede mennesker og enda klokere ord. Studentersamfunnets åpningsmøte var en manifestasjon av det frie ordskiftet, med debattanter fra media, samfunnsvitenskapen, poli-

tikken og kommentatorstaben. Sampolkonferansen skulle ikke være dårligere; her var det forsvarsministere, journalistikkprofessorer og fredsforskere.

Et klapp på skulderen til sidemannen, er i bunn og grunn et klapp på ens egen skulder. Så slår det meg, der jeg sitter i Grand Selskapslokaler og materialiserer «mer demokrati»; vi er en særdeles homogen gjeng. Vi nikker til de samme påstandene, applauderer på de samme stedene, gleder oss til de samme innleggene, spiser det samme i lunsjen, krangler oss samstemt frem til en tommel opp for Urix-Bjørn i pausene. Vi er meningsfeller. Vi diskuterer, med ulike ord som etter nyansejusteringer ville vært like, og oppsummerer et hvert tilløp til debatt med at «vi er jo egentlig ganske enige». Et klapp på skulderen til sidemannen i salen, er i bunn og grunn et klapp på ens egen skulder. Likheten mellom meningsutvekslerne i

det offentlige rom er en understrekelse av problemet vi står overfor i debatten om hvordan, og av hvem, samfunnet vi vil ha skal bygges. Sirkelen vi beveger oss i, som skulle bli større, minner tidvis om en enveiskjørt spiral, hvor alle balanserer på

den samme politisk korrekte linja. Famler du, står et sikkerhetsnett av meningsfeller klar til å ta deg i mot og plassere deg trygt tilbake der du kom fra. «Tilbake der du kom fra», – det oser unektelig ikke av fremgang.

Så hva skjer dersom du plutselig kommer på eventyret om keiserens nye klær, mens du sammen med likesinnede sitter og hører terrordefinisjoner, medieanalyser og oppløftende betraktninger om demokratiets fremtid bli fremsatt til unison anerkjennelse? I verste fall føles misjonen håpløs – i beste fall går det noe viktig opp for en: Hvis samfunnsdebatten kun foregår i akademiske fora, med utdannede mennesker representert, som alle har lest sin Kant og Habermas, blir «vi»debatten like utilgjengelig og usynlig som den som finner sted i verdensvevens mørkeste kroker. Vi har alle et ansvar for å utvide sirkelen. Er du ikke enig med oss? Møt opp, be om ordet, reis deg, si det høyt. Vis oss dine argumenter, hør på våre. Kanskje kan du nikke til noe av det vi sier, og kanskje kan vi nikke til deg. Vi må våge å holde stø kollisjonskurs. Ditt må møte vårt. Så kan du – vi – være med og gjøre Halldis Moren Vesaas sine ord til sannhet. For de er foreløpig bare ord.

Det er ingen grunn til å tro at studenter • fra andre skoler i Bergen er av en svært an-

nen oppfatning enn høgskolestudentene. Samtidig har verken HiB eller UiB obligatorisk opplæring i bruk av PowerPoint. De regner med at foreleserne enten tar initiativ, eller klarer seg selv. Det er åpenbart ikke tilfelle.

Mange som underviser har stor kunn• skap om fagfeltet sitt, men liten kunnskap

om hvordan man formidler det. Flere ganger har det blitt spekulert i om ikke vitenskaplig ansatte legger større prestisje i forskning enn i undervisning. Når man i tillegg vet at svært mange ansatte i akademia er i det øvre alderssjiktet blant norske arbeidstakere, og gjerne er mer komfortable med tavle enn PowerPoint, burde behovet for opplæring i et såpass mye brukt digitalt verktøy vært soleklart. Foto: marie havnen

Det blir sagt mye om hvordan man får • bedre undervisningskvalitet. Obligatorisk kursing i PowerPoint burde være et av de første tiltakene.

Tips oss! tips@studvest.no

Veka som gjekk. Den siste veka har det regna og atter regna. Turistar i regnponcho og haustfarga løv, hausten er i grunn ikkje så verst.

STUDVEST

28. september 2011

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Kirkevalget ble en ny pekepinn på hvordan statskirken ikke tjener noen annen hensikt enn

sin egen.

Det viktigste kirkevalget flertall for kjønnsnøytral ekteskapslov, er statskirken på vent. En ny ekteskapslov er allerede vedtatt i Stortinget, men kirken har ikke godkjent denne, og homofile ekteskap har bare vært borgerlige i de årene loven har eksistert. Statlige organer bør underlegge seg de lovene de er blitt pålagt. Det er problematisk at Den norske kirke får støtte fra staten for å jobbe mot lover staten selv har laget.

KJETIL AKSNES Kulturjournalist

En enkelt slenger holdt for at Frank Aarebrot ble valgt inn som varamedlem i Årstad menighetsråd. Professoren selv tok det hele med godt humør og mente dette var norgeshistorie i demokrati, men at det også sa noe om valgdeltakelsen ved kirkevalgene. Det er ikke like morsomt. Den totale deltakelsen

ved K irkeva lget, som er et valg for både menighets- og bispedømmer åd, var på 13,52 prosent av de stemmeberettigede. Det er tall selv studentpolitikere i Bergen ville ropt varsko over.

Noe av problemet ligger i utformingen av valget. Kirkevalget er til dels et direktevalg på enkeltkandidater og til dels et indirekte valg. Forskjellene mellom kandidatene kommer ikke til uttrykk gjennom valgbrosjyrene man mottar i posten før valget. Skal man da stemme, må man enten kjenne til kandidatene fra tidligere, eller gjøre undersøkelser på egen hånd.

Statistikker tilsier at forholdet til kirken ikke er dyptgående nok til at folk flest gjør nettopp det. 78 prosent av befolkningen er medlem av Den norske kirke – en nedgang på nesten fem pro-

sent siden 2007. Men av disse er lemmer. Det har flere årsaker. bare et mindretall aktive. Tall Man må aktivt melde seg ut av fra den kristne organisasjonen kirken, som kan virke overflødig Dawn tilsier at under en tien- for noe man ikke merker at man dedel av befolkningen kan sies å er medlem av. Det er i utgangspunktet også være aktive i en gratis å være religiøs orgaFor at en folkekirke medlem av Den nisasjon, og av norske kirke, disse igjen bare skal eksistere, må men medlemsh a lv pa r ten i den være noe folket tallene danner statskirken. kan vedkjenne seg grunnlaget for Det er dermed ingen bred reli- statsstøtten kirken mottar – og giøs oppslutning rundt Den fortsetter å motta dersom du norske kirke. Men flesteparten ikke melder deg inn i et annet av befolkningen er fortsatt med- trossamfunn. I sum gir dette

kirken en kunstig høy tilslutning. Enda kirken tilbyr seremonier folk fortsatt benytter seg av, har antall utmeldelser økt kraftig de seneste årene.

Problemene ved statskirkens

legitimitet illustreres også av at kirkens standpunkter i relevante verdispørsmål ikke samsvarer med befolkningens. For noen tiår siden var kvinnelige biskoper i kirken kontroversielt. I dag er det spørsmålet om homofiles rett til ekteskap som er mest sentralt. Mens befolkningen er i

Statskirken eksisterer i dag på tross av et lavt antall religiøse følgere, og et høyt antall motstandere i dets etiske synspunkter. Den får statsstøtte for en oppslutning den stadig mister, og legitimitet på områder hvor den ikke har det eller burde fortjene det. For at en folkekirke skal eksistere, må den være noe folket kan vedkjenne seg. Den må være noe som kan skape engasjement, fordi den er foranderlig og et uttrykk for folkeviljen. Kirkevalget har vist at vår statskirke er milevis unna å være noen kirke for folket. Da må man også spørre seg om hvorvidt den skal fortsette å være det.

Illustrasjon: LINN JEANETTE FYLKESNES

Sitert.

– De som har ment at Medvedev bare ble satt inn for å holde presidentstolen varm for Putin, kan få rett

– Jeg er sjokkert over at USA har en debatt som ligger så langt fra vitenskapelige fakta

– Jeg trekker meg fordi jeg ikke har den nødvendige støtten som skal til

– Jeg er ikke ferdig i Bergen ennå, vi skal markere 60-årsjubileet neste år med flotte festspill

Bård Vegard Solhjell, SVs nestleder,

– At en person som er en liten maur av en fotballspiller skulle klare dette, kunne ingen drømme om

Connie Hedegaard, EUs klimakomissær

Hans-Wilhelm Steinfeld, NRKs Moskva-

ser få lyspunkter i den amerikanske kli-

innser at han ikke har nok støtte til å bli

Dag-Eilev Fagermo, trener i Odd

korrespondent, mener det russiske presi-

madebatten. (NTB)

rasjefen, synes det er vanskelig å forlate

partileder. (Aftenposten)

Grenland, lot seg imponere av Jone

Festspillene og Bergen. (BT)

dentvalget neste år begynner å minne om

Samuelsens scoring med hodet fra 57,3

en farse. (NRK)

meter. (VG)

Per Boye Hansen, den nylig ansatte ope-

NYHET

28. september 2011

STUDVEST

Facebook er livet

Ei ny internasjonal undersøking viser at unge er svært så avhengige av Internett, og særleg • Facebook. NTB melder at over halvparten av dei spurte meiner dei ikkje kan leva utan Internett. To av fem svarar at Internett er viktigare enn dating, omgang med vener og musikk. Meir enn ein av fire studentar meiner det er viktigare å vera oppdatert på Facebook enn festing, dating, musikk eller fysisk omgang med vener. Undersøkinga er gjort av IT-selskapet Cisco, og omfattar nær 3000 studentar og unge profesjonelle under 30 år frå 13 land verda over.

Strøk på eksamen – skulle ha En ny risikoanalyse viser at flere hundre karakterer ved UiB kan være feil hvert år. Øystein Henriksen var oppmerksom, og opp daget feilen. Tekst: IDA KVILHAUG SEKANINA YVONNE RøYSTED Foto: JARLE D. HAUKELAND

– UiB la seg langflate da de fant ut hva som hadde skjedd, forteller Øystein Henriksen, student ved Universitetet i Bergen (UiB). Henriksen tok opp igjen en tidligere eksamen, og hadde forberedt seg godt. – Så kom svaret om at jeg hadde strøket, og jeg klaget med en gang. Senere fikk jeg vite at universitetet hadde mikset to eksamener. Jeg fikk F, men skulle hatt B, sier han.

Risiko

Dette er ikke et engangstilfelle. Studvest har fått henvendelser fra studenter som har opplevd det samme. Håvard Raddum, førsteamanuensis ved Institutt for informatikk ved UiB, har sammen med to stipendiater forsket på prosessen fra studenter avlegger eksamen og karakteren settes, fram til den havner i UiBs database. – Det er en risiko i dette, og det kan skje feil. Det kan tenkes at det blir feil karakter som ender opp i databasen. Vi prøver å finne sannsynligheten for at dette skjer og hvor svakheten ligger, forteller Raddum.

Blander oppgaver

Raddum konkluderer med at universitetets datasystem er LETTET. Øystein Henriksen var sikker på at han hadde gjort det bra på eksamen, og ble frustrert da han fant ut at han hadde strøket. En måned senere fikk han beskjed om at vanntett. – Den klart største risikoen, som faktisk fører til flere hundre feil, er at sensor blander stuat feil karakter blir gitt. høyde for at det kan forekomme – Dette er noe vi ser alvorlig denten ber om begrunnelse for dentenes eksamensoppgaver – Det ene er dobbeltsjektastefeil, og her har de veldig på og skal ta opp med universikarakteren. når de fyller king, at et karaktervedtak alltid god kontroll. tetsledelsen. Ønsker flere ressurser ut resultatene, går gjennom mer enn bare én Men man har Hanne Kvilhaugsvik, represenVar heldig forteller han. person. Det andre er at UiB er ik ke sett på Den helt klart største Ø y s te i n He n r i k s e n v a r tant i Universitetsstyret ved Det finnes risikoen er at sensor flinke til å informere studenter det faktum at heldig. Han tok affære med det UiB, har forståelse for at sensor derimot ingen om retten til å få begrunnelse for sensor bare er blander studentenes eksamme han ante uråd og fikk kan gjøre feil, men synes det kont rollmekarakter, og at studentene er flinke et menneske samensoppgaver rettet opp i feilen. er alvorlig at studenter får feil kanismer som til å gjøre det, forklarer hun. som kan gjøre Håvard Raddum, førsteamanuensis ved Institutt – Det var nok verre for han karakter på grunn av mennesfanger opp feil for Informatikk på UiB. Alette Lie, fagpolitisk- og forsfeil. som trodde han fikk en B, for kelig svikt. som er gjort. kningsansvarlig i Studentpar Den eneste senere å få beskjed om at han Hun mener det er to viktige – Når det gjelder overgangen lamentet ved UiB, mener tallet måten man kan fange opp feil hadde strøket, sier Henriksen. ting som kan minimere sjansen for fra papir til data har man tatt over feil karakterer er altfor høyt. gjort av sensor er dersom stu-

STUDVEST

28. september 2011

Lånekassen hjelper Utøya-offer

Kvar fjerde legestudent vil ikkje utføra abort

Nett. No tek Lånekassen affære, og vil lempa på krava for å motta sjukestipend for terroroffera. Dette gjer mellom anna at studentane kan flytta heim i sjukeperioden og slepp å sjølv komma opp med helseattest. Lånekassen har også oppretta eit eige telefonnummer for terroroffera. – Me har kanskje hatt rundt 50 henvendelsar som gjeld Utøya eller Regjeringskvartalet, fortel Christin Dammen, informasjonsrådgjevar i Lånekassen til VG Nett.

27 prosent av studentane på landsbasis reservera seg mot å utføra inngrepet, melder ABC Nyheter. Størst prosentdel som ville reservera seg finn ein i Oslo (33 prosent). – Det er nok ein skilnad på å vera for sjølvbestemt abort, og det å sjølv måtta utføra inngrepet, seier Kersti Elisabeth Styren, leiar i Norsk medisinstudentforening til nettavisa.

Den nasjonale pårørandegruppa etter terroråtaka mot regjeringskvartalet og Utøya er bekymra for • at mange av dei ramma ikkje vil klara å fullføra skule og studiar på grunn av angst og mareritt, skriv VG

Det kjem fram i ei undersøking som kartlegg haldningane norske medisinstudentar har til • sjølvbestemt abort. Dei aller fleste (87,5 prosent) svarte at dei var tilhengjarar av ordninga. Likevel vil

hatt B

Nyhetskommentar.

Sensorene svikter NILS HENRIK NILSEN Nyhetsjournalist

«Samme dag fikk hun svar fra

sensoren som beklaget det han kalte «en stygg feil». Sommerfelt Ervik skulle nemlig hatt karakteren B, men fikk stryk fordi sensor skrev feil.»

Dette er ikke hentet fra ukens St udve st, me n f ra utg ave nummer 18 i 2008. Universitetet i Bergen (UiB) skulle den gangen, i likhet med denne, diskutere saken og se på rutinene sine. Denne gangen trer imidlertid roten til problemet enda tydeligere frem, nemlig den menneskelige svikten.

Risikofunn. Håvard Raddum (t.v) og Mohammed Reza Sohizadeh Abyaneh er blant dem som har utført risikoanalysen for karakterforfaltning.

RISIKOANALYSE FOR KARAKTERFORVALTNING

• Risikoanalysen er utarbeidet av stipendiatene Mohammed Reza Sohizadeh Abyaneh og Seyed Mehdi Mohammed Hassanzadeh, i samarbeid med førsteamanuensis Håvard Raddum. • I overgangen fra papir til data må karakteren sensor har satt føres inn digital tre ganger. • Dersom resultatene avviker fra hverandre protesterer systemet. • Det utdeles 60.000 karakterer årlig ved UiB. • Av disse viser analysen at mellom 144 og 517 karakterer som ender på Studentweb er forskjellig fra den som sensor satte. • Forskerne har intervjuet flere sensorer uavhengig av hverandre om hvor ofte de tror de gjør feil. • Noen svarte 1 av 300, andre 1 av 50, mens noen oppga hele 1 av 10. • Studien omfatter ikke hjemmeeksamner. Kilde: Risk Assasment of Grade Management System at the University of Bergen han hadde blitt gitt feil karakter.

Tar funnene på alvor Christen Soleim, avdelingsdirektør for Studieadministrativ avdeling ved UiB, mottok rapporten på mandag, og er glad for at en slik analyse er utført. – Selv om vi ser at risikoen for at feil oppstår er liten, er dette noe vi tar på største alvor.

Her er det essensielt at vi ikke gjør feil, sier Soleim, og mener det må være nulltoleranse når det kommer til karakterforvaltning. Han ønsker ikke å gå i detalj rundt hvilke endringer som kan komme ut av analysen.

– Dette er nytt for oss og vi trenger derfor litt tid på å gå i dybden for å få en større forståelse for innholdet. S ole i m u nde r s t r e ke r at dette vil bli tatt tak i umiddelbart. – Vi vil nå gå inn i rutinene

våre, og gjerne holde en dialog med forskerne som kjen ner analysen best, og se nærmere på hva de anbefaler oss å gjøre videre, sier han.

Sensorsystemet er gammelt som alle haugene, og ordningen burde for lengst ha ristet av seg barnesykdommene. At det skjer menneskelige feil er både naturlig og forståelig, men universitetet har ikke noen systematiske måter å fange disse opp på. Her belager man seg på at studentene selv innser at magefølelsen man hadde idet man gikk ut av eksamenslokalet ikke samsvarer med bokstaven man mottar flere uker senere. Dette er svært tynt, og kun de mest alvorlige feilene vil bli oppdaget på denne måten. Feil i karaktersettingen frem-

trer for meg som et alvorlig problem som kan ha flere enkle løsninger. Å tilsette flere sensorer, slik at ettersynet med karaktersettingen blir gjort under ulike øyne, virker som den mest fordelaktige. Dette vil også bære med seg fordeler for sensorene: Er man i tvil om hvilken karakter en skal sette, kan man diskutere vurderingen med en annen fagperson.

Universitetet uttaler at ett eneste tilfelle er for mye, og at problemet skal bli tatt tak i umiddelbart. Denne gangen sies det med en slik slagkraft at vi har god grunn til å forvente at det skjer noe. I disse sakene er det nettopp enkeltskjebnene det handler om. Er man en av de uheldige risikerer man å ikke komme inn på masterstudier eller få jobben man vil ha. I tillegg kan en overraskende dårlig karakter tynge ned både selvtillit og motivasjon. Det krever sitt mot å sette spørsmål ved en fagpersons avgjørelser.

28. september 2011

STUDVEST

NYHET Fem på gata Hva synes du om kvaliteten på PowerPoint-presentasjonene på forelesningene?

Forelesere får PowerPoint-kritikk

Ola Segadal (24) edievitenskap m –Den er veldig bra. PowerPoin tene pleier å være fine, selv om punktene noen ganger er ganske små. Bruken kunne av og til vært bedre – noen ganger blir det mye repetisjon.

Martin Reksten (23) antropologi –Foreleserne bruker for mye tid og fokus på PowerPointpresentasjonene. Jeg vil at fokuset skal være mer på innholdet, og mindre på PowerPoint.

Andreas Bruland (20) byggingeniør –Den er helt grei. Jeg vil kanskje ha litt flere illustrasjoner og bilder på presentasjonene, og mindre tekst.

Torunn Teig (20) psykologi –Veldig bra. Jeg synes det er stas at eldre professorer mekker sammen PowerPointpresentasjoner selv om det er nytt for dem. Foto: Ida Andersen

Illustrasjonsfoto: ANDREAS KLEVEN RASMUSSEN

Marita Amanda Høidal (23) siviløkonom –Den er varierende. Enten er det for mye eller for lite informasjon på lysbildene. Mange av foreleserne sliter med å finne den gylne middelvei.

POPULÆRT VERKTØY. Mange forelesere har gått over til PowerPoint som forelesningsverktøy. Likevel har de ikke obligatorisk opplæring i programmet. Situasjonen på bildet har ingenting med saken å gjøre.

Verken HiB eller UiB har obligatorisk opplæring i PowerPoint for sine ansatte. – Krise hvis verktøyet blir brukt feil, sier kommunikasjonsrådgiver. Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD

PowerPoint har de siste årene etablert seg som et mye brukt forelesningsverktøy blant de ansatte både på høgskolen og universitetet. Likevel får ikke de ansatte obligatorisk opplæring i programmet. – Nei, men vi burde nok hatt det. Vi er godt vant med at folk klarer seg selv, sier Terje Simonsen, leder ved Institutt for økonomiske fag på Høgskolen i Bergen (HiB). Studentene ved HiB har i flere evalueringer de siste årene klaget på dårlig bruk av PowerPoint

under forelesningene. Blant annet mener studentene at foreleserne går for fort gjennom lysbildene, og at det blir mye gjentagelser.

Skeptisk

Ifølge Simonsen vil mange av foreleserne på HiB helst bruke tradisjonell tavle og kritt, men administrasjonen prakker på dem digitale verktøy, som for eksempel SmartBoard. – Administrasjonen finner ut at «slik skal det være», uten at det nødvendigvis er til det beste for undervisningen, sier han. Simonsen er også kritisk til at presentasjonene blir lagt ut på Internett i ettertid. – Det fører til at mange studenter ikke kommer på forelesningene. Det er ikke det samme å bla gjennom et dokument hjemme som å sitte i auditoriet og høre på foreleserne. Heller ikke på Universitet i Bergen (UiB) er det obligatorisk opplæring av de ansatte. – Vi legger til rette for ekstern

opplæring av våre ansatte, men kursene er ikke obligatoriske, sier Stig Morten Frøiland, kommunikasjonsrådgiver i Personalog organisasjonsavdelingen på UiB.

Vi er godt vant med at folk klarer seg selv Terje Simonsen, leder ved Institutt for økonomiske fag på HiB.

For mange ord

Thomas Moen, kommunikasjonsrådgiver i DIST Creative, holder 30-40 foredrag i året, og er en flittig bruker av PowerPoint som forelesningsverktøy. – Brukes PowerPoint på gal måte er det helt krise. Jeg har sovet meg gjennom nok foredrag der bruken av PowerPoint har vært feil. Ifølge Moen ha r en god PowerPoint-presentasjon så lite tekst som mulig, og en illustrasjon som er relevant til temaet foreleseren snakker om. Kommunikasjonsrådgiveren

mener at den vanligste feilen som begås er å putte mange, ordrike punkter med liten skrift på lysbildene. – PowerPoint skal bare brukes som et supplement til det som blir sagt, sier han.

Positiv til kursing

A nde r s Kve r n mo L a n g s e t , fag- og forskningsansvarlig i Studentparlamentet på HiB, er positiv til at foreleserne får mer kursing i PowerPoint, men synes ikke opplæringen skal være obligatorisk. – PowerPoint er bare en liten del av undervisningen. Den totale pedagogiske kompetansen er viktigst, sier han. Langset ønsker en kontinuerlig dialog med Høgskolen om bruken av metoder i undervisningen. Han oppfordrer også studentene til å drøfte saken i fagutvalgene på høgskolen. Det har ikke lykkes Studvest å få kommentarer fra administrasjonen ved HiB i denne saken.

STUDVEST

28. september 2011

NYHET UIB

NHH

• Et forskningsbudsjett som kompenserer for redusert avkasting fra Forskningsfondet. • 119 millioner mer til fri prosjektstøtte i Forskningsfondet. Hvis Kunnskapsdepartementet stiller med 119 millioner kroner til dette formålet, vil universitetene omdisponere tilsvarende beløp fra sine egne budsjetter. • Flere fullfinansierte studieplasser, men samtidig ikke nedprioritere kvaliteten.

• Nye studieplasser: I fjor fikk NHH 35 nye studieplasser, og regner med en tilsvarende økning i antall studieplasser i år. • En ekstra bevilgning på 12 millioner til utstyr til nybygget i Helleveien og til oppgradering av eksisterende bygg, blant annet til etablering av nye studentarbeidsplasser på biblioteket. • Nye stipendiat- og rekrutteringsstillinger (post doc).

Rektor Sigmund Grønmo

Administrerende direktør Ole Hope

HIB

STUDENTENE

• Nye stipendiatstillinger. • Nye studieplasser. • At Kronstad-prosjektet følges opp med nye bevilgninger. Den totale bevilgningsrammen på 340 millioner skal fordeles over tre år (2011-2014). For 2011 var bevilgningen 85 millioner kroner.

• Elleve måneders studiestøtte. • At studiefinansieringen økes til 1,5 G i året (ca 115.000 kroner), og at den årlig justeres etter grunnbeløpet (G) i Folketrygden. • 1500 nye studentboliger. • Økte grunnbevilgninger for å heve kvaliteten i undervisningen. • Flere studieplasser for å møte yngrebølgen. • Tiltak for å bedre situasjonen for studentforeldre.

Norsk Studentorganisasjon

Krysser fingrene for et etterlengtet utdanningsløft Om vel en uke kommer statsbudsjettet for 2012. Rektorene og studentenes ønskelister er n økterne. Tekst: SOFIE SVANES FLEM

Finansminister Sigbjørn Johnsen har varslet et stramt budsjett for 2012, men i utdanningssektoren har rektorer så vel som studenter forhåpninger for den store dagen 6. oktober. Alle vil de ha en bit av kaka.

Studentvelferd – tapt sak igjen?

Fra studentpolitikere lokalt som nasjonalt ropes det – i år som i fjor – om økt studiefinansiering. Regjeringen har vedtatt at den er for heltidsstudenten, men Kim O. Kantardjiev, leder for Norsk studentorganisasjon, venter enda på at ord skal bli til handling. I et stramt budsjett vedgår han likevel at regjeringen nok

vil prioritere andre utdanningsleder for Studentparlamentet saker – igjen. ved Un iversitetet i Bergen – Det er nok ikke realis(UiB). tisk med elleve måneders stuPlassmangel diestøtte i dette budsjettet, men På Høgskolen i Bergen (HiB) står det er ikke dermed sagt at det er nybygget på Kronstad høyt på en tapt sak, sier han. agendaen. Her skal høgskolen Mer realistisk er det imidetter planen samlokaliseres lertid at regjeringen vil følge opp innen 2014. sin tidligere politikk om å bygge – Det viktigste for oss i år er studentboliger og øke antall stuat bevilgningene til nybygget dieplasser. følges opp, men dette regner vi – Men da må de også øke som nesten selvsagt, sier rektor grunnbevilgningene til sektoren Ole Gunnar Søgnen. slik at det ikke går utover kva Studvest har f lere ganger liteten på utdanningen, underskrevet om at det planlagte streker Kantardjiev, og får støtte bygget allerede nå vil være fra studentlederne i Bergen. for lite til å – Med økte romme dagens midler kan studentmasse. m a n b l a n t Regjeringen skal ha HiB ser derfor a n n e t s i k r e honnør for ambisjonene i nok studentar- Soria Moria, men har nok på muligheter for å ut v ide beidsplasser og et stykke igjen med et ekstra at alle får semi- Sigmund Grønmo, rektor UiB. bygg, men narer og andre mangler penger. undervisningsformer som gir Rektoren har derimot lite tro god læring, sier Livar Bergheim,

på ekstra bevilgninger utover det planlagte bygget. – Jeg har ikke fått noen signaler på at det vil skje noe der.

Frykter for forskningen

Fra sitt kontor på Nygårdshøyden f r yk te r Sig mu nd Grø n mo, re k tor ve d U i B, for for s kningsbudsjettet. På grunn av lav rente ventes midlene til Forskningsfondet å reduseres med omlag 700 millioner fra 2012 til 2014. – Det er viktig at regjeringen kompenserer for de tapte midlene, og at nye midler har samme innretning som tidligere, slik at vi fortsatt kan støtte den frie og grunnleggende forskningen. Utover dette har rektoren ønsker for både studentvelferd og fullfinansierte studieplasser, men er ingen optimist foran neste års stramme budsjett: – Regjeringen skal ha honnør for ambisjonene i Soria Moria,

men har nok et stykke igjen før de når målene.

Nøktern optimist

Ole Hope, administrerende direkt ør ved Norges Handelshøyskole, er en nøktern optimist. Han forventer en økning i antall studieplasser. – Her føler vi oss nesten sikre. Videre håper vi at de møter ønskene våre om midler, sier Hope. Henning Warloe (Høyre) er tydelig på hva han ønsker seg 6. oktober. – Økning i basisbevilgningen til universiteter og høyskoler og realvekst i forskningsbudsjettet, skriver stortingspolitikeren på SMS. – Dette er i hvert fall det som er nødvendig for å rette opp i uheldig utvikling de siste par årene!

Arkivfoto: STUDVEST

Rektor Ole Gunnar Søgnen

28. september 2011

STUDVEST

NYHET

Kjemper mot nattestengning Studentparlamentet og instituttleder støtter kravet om døgnåpne lesesaler for masterstudentene. Men fakultetsdirektørene står på sitt. Tekst: KRISTINE NÆSS THORSEN Foto: MARIE HAVNEN

– Det viktigste er ikke at masterstudentene kommer seg inn på lesesalen midt på natten, men det er viktig at de ikke blir kastet ut, sier Mathias Bratz Queseth, miljø- og læringsmiljøansvarlig ved Studentparlamentet ved Universitet i Bergen (UiB). Han støtter masterstudentene ved Det samfunsvitenskapelige fakultet (SV) i kampen for døgnåpne lesesaler, som Studvest skrev om tidligere i høst. Også flere masterstudenter på Det humanistiske fakultet (HF) lider samme skjebne. Lise Rakner, leder ved Institutt for sammenliknende politikk, er i dialog med fakultetsledelsen, og er også på studentenes side i saken. – Vårt minste krav er at det er døgnåpne lesesaler fra april til juni. Skal de flinke studentene levere gode oppgaver, må de få lov å være på lesesalen når det passer dem, sier hun.

– Uaktuelt med kort

Verken Trine Moe, fakultetsdirektør ved HF-fakultetet, eller Lise Gundersen, fakultetsdirektør ved SV-fakultetet, er villig til å endre vedtaket. – Vi vil gjerne ha en dialog og drøfte med studentene om hva som kan hjelpe. Vi kan nok få til at de sitter lenger på lørdager,

HELLER FRYSE. Mathias Bratz Queseth fra Studentparlamentet ved UiB er sterkt imot at masterstudentene på Sydneshaugen skole skal kastes ut om natta. – Det eneste studentene krever er at de skal få lese når det passer dem. Så får de heller sitte med boblejakke hvis universitet må spare energi, sier han. Her med Ingvild Leite og Inngunn Irgens.

sier Gundersen og holder fast på argumentene om sikkerhet og energisparing. Moe avviser også forslaget fra Bratz Queseth om at studentene kan bruke kort for å komme inn på lesesalene, og på den måten hindre besøk fra uønskede personer. – Det er mulig å lage tilgang for noen studenter med kort, men det er ikke ønskelig, sier hun.

– Tjener på studentene

Rakner mener det finnes andre

måter å spare energi på. – Det er belysning andre steder om natten, så det finnes andre steder man kan spare energi, sier hun. Samtidig mener hun at universitetet kan spare penger på døgnåpne lesesaler. – Masterstudentene som studerer sammenliknende politikk er noen av de flinkeste på å gjennomføre til normert tid, og noe av grunnen er nok de fleksible åpningstidene. Det sparer universitet på, mener hun.

Vil bort fra Sydnes – Syd neshaugen skole er i utgangspunktet et laveregradsbygg, og er ikke så stille som masterlesesaler bør være, sier Tor Sivertsen Prestegard, leder av Humanistisk Studentutvalg. Han vil at alle masterstudentene der skal bli flyttet til andre bygg på Det humanistiske fakultet (HF) ved Universitetet i Bergen. Trine Moe, fakultetsdirektør ved HF, mener det er urealistisk. – Nye lesesalsplasser er ikke

et alternativ. Vi har fått beskjed om at Sydneshaugen bør pusses opp, og det er noe vi skal ta tak i, sier hun. Sivertsen Prestegard er overrasket over at det ikke lar seg gjøre. – Det er andre signaler enn det vi har fått tidligere. Det er ikke slik det bør være. Fakultetet burde være like interessert som oss i å bedre forholdene for masterstudentene, sier han.

Studentidretten koster UiB dyrt Høgskolestudenter står for en fjerdedel av kundemassen hos SiB Sentrum. Nå vil UiB at HiB tar en større del av kostnadene.

Så MYE BETALER DE • UiB: 12 032 548 kroner, 758 kroner per student. • NHH: 882 000 kroner, 311 kroner per student. • HiB: 849 000 kroner, 120 per student.

Tekst: EIVIND FLOBAK

Kilde: SiB

– Vi trenger en balanse i hvordan vi stiller ulike midler til disposisjon for studentidretten, sier avdelingsdirektør Kjell Bernstrøm ved økonomiavdelingen hos Universitetet i Bergen (UiB).

Tall fra Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) viser at UiB betaler over seks ganger så mye som Høgskolen i Bergen (HiB) for å ta del i studentidretten ved SiB.

Kostbare fristasjoner

Universitetet stiller lokaler til fri leie for SiB. Det er disse fristasjonene ved Studentsenteret og SiB Sentrum som utgjør den største delen i UiBs tilskudd til SiB, over ni millioner kroner. – Er denne skjeve fordelingen mellom institusjonene uheldig? – Det er et godt spørsmål. Vi skal ha et møte med HiB og SiB, sier Bernstrøm. Han etterlyser en større deltagelse fra høgskolen i studentidretten. – Har dagens fordeling noe å si

for deres ønske om å legge ned SiB Sentrum? – Ja, når det bygges nytt anlegg på Kronstad må dette tas i betraktning, sier Bernstrøm.

Ser etterspørselen

Tall fra SiB viser at en fjerdedel av kundemassen på SiB Sentrum består av studenter fra høgskolen. Økonomidirektør ved HiB, Jan Ove Henriksen, er åpen for å se på hvor mye høgskolen bidrar i studentidretten. – Dersom så mange av våre studenter bruker SiB Sentrum vil

det være naturlig for oss å etterkomme større etterspørsel. Vi er helt åpne for å diskutere dette, sier Henriksen, som selv trener ved treningssenteret. Når høgskolens nye campus på Kronstad står klart vil høgskolen gjerne stille dette til disposisjon for SiB. – Vi håper å få til en fristasjon på Kronstad. Det vil bli et mye bedre tilbud for studentene, sier Henriksen.

STUDVEST

28. september 2011

NYHET

SER FREMOVER. I de gamle BI-lokalene var det vanskelig å få bedrifter på besøk, da det manglet fellesarealer for slik aktivitet. Med det nye bygget på Møhlenpris satser de på at situasjonen vil bli bedre.

Vil ut av NHHs skygge Representanter fra næringslivet er ofte på plass på NHH. Med nytt bygg håper BI Bergen på økt aktivitet også hos dem.

Bergen gå samme veien. – Det er nå opprettet et næringslivsutvalg også hos oss. Vi har sett etterspørsel fra næringslivet, og dette ønsker vi å ta vare på, sier Tuft.

Store forskjeller

Marius De Haas er masterstudent på NHH. Han har tidligere en bachelorgrad fra BI Bergen. – I andre byer har BI-skolene en – Vi hadde karrieredager, men høyere status. BI Bergen skiller aldri bedriftspresentasjoner. seg ut fra andre BI-skoler på Forskjellen er stor fra NHH, grunn av konkurransen med hvor de er flinke til å presentere NHH, sier Stig Tuft, leder av bedrifter for studentene. Næringslivsutvalget ved BI Norges Bank Investment Bergen. Management, bedre kjent som På Norges Handelshøyskole Oljefondet, er en av bedriftene (NHH) har Næringslivsutvalget som har tatt turen til NHH for å i en årrekke presentere seg hatt gode selv for st uforbi nde l s e r Mangelen på dentene. Deres med nærings- masterstudier er BI tra inee-prolivet o g Bergens akilleshæl gram gjelder for jobbet aktivt Stig Tuft, leder av Næringslivsutvalget ved BI både master- og Bergen for at skolen b a c h e lo r s t uskal være en denter. attraktiv rekrutteringsplass. BI – N H H er en a nerk jent Nydalen har lenge hatt samme institusjon, scorer h øy t på ordning som NHH. Nå vil BI rankinger, og er en attraktiv

Tekst: VEGARD BERGHEIM VILDE GRIMELID OPPEDAL Foto: Marie Havnen

rekrutteringsplass. Det er høy kvalitet både på studentene og tilbudet ved skolen, sier Astrid Skogen, trainee-koordinator i Oljefondet. Oljefondet har alltid vært tilstede på NHH, både på karrieredager og med bedriftspresentasjoner. De kommer ikke til å ta turen til BI Bergen i år. – Vi ha r dessver re ik ke kapasitet til å rekke over alle. Ressurser gjør at vi ikke har tilsvarende presentasjon hos BI Bergen, sier Skogen. Stig Tuft tror mangelen på mastertilbud er en av årsakene til at næringslivet har prioritert NHH fremfor BI Bergen. – Mangelen på masterstudier er BI Bergens akilleshæl.

Nye lokaler, nye muligheter

Tuft mener det er flere årsaker til den manglende tilstedeværelsen fra næringslivet på skolen. – Vi har merket større pågang etter at vi flyttet inn i nye lokaler på Møhlenpris. De gamle manglet fellesarealer hvor vi kunne hatt denne type aktivitet.

Det nye Næringslivsutvalget ved BI Bergen ble opprettet for å samle all kontakt med næringslivet i ett organ. – Vårt fortrinn er at vi tilbyr hele syv bachelorgrader. Dette gir oss et bredere spekter enn NHH, og vi treffer næringslivet på en annen måte. Student Marius De Haas mener at NHH sine økonomi-

studier er mer kjente, men at BI Bergen holder høy kvalitet. – NHH har langt høyere inntakskrav, men min oppfatning etter tre år på BI, er at kvaliteten på forelesningene og fasilitetene er bedre der. Spesielt nå som de har fått nytt bygg.

– To gode skoler L e de re n av Næ r i n g s l ive t s Hovedorga nisasjon (NHO) i Hord a la nd, Tom K nud sen, tror næringslivet rekrutterer på skoler hvor de har funnet høy kompetanse tidligere. Han mener både BI Bergen og NHH er gode på ulike områder. – Vi ser på begge skolene som gode. Jeg vil ikke si at den ene er bedre enn den andre. Han tror allikevel NHH er mer anerkjent for sin økonomiutdanning.

– NHH er sett på som den norske økonomiutdanningen på høyt nivå, og har nasjonal status. BI sine ulike retninger er et godt supplement til utdanningen NHH tilbyr. Knudsen mener bedriftene ser etter ulike ting når de skal rekruttere studenter. – Først og fremst ser man nok på den generelle kompetansen hos studentene, i tillegg til personlige egenskaper.

Studere på Svalbard?

Søknadsfrist: 15. oktober Mer info: www.unis.no

Les mer på studvest.no

KIRKE PÅ KVARTERET!

T E G L V E R K E T — S Ø N D A G E R — 1 9. 3 0 Bergenskirkens ønske er å være en menighet for dagens mennesker – som treffer ditt liv, der du er. Vi tror det beste livet du kan leve er i en relasjon til Gud og til menneskene rundt deg. Du har en stående invitasjon til å komme og finne ut om det stemmer!

bergenskirken.no

Foto: Nils Petter Dale

Universitetssenteret på Svalbard tilbyr studier i biologi, geologi, geofysikk og teknologi

STUDVEST

28. september 2011

AKTUELT

Raskere enn lyset Eksperten BJARNE STUGU OG THOMAS BURGESS • Henholdsvis professor og postdoktor i subatomær fysikk ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen. • Begge er involvert i forskningsarbeidet ved CERN.

CERN • Det europeiske senter for kjerne- og partikkelfysikk. • Etablert i 1954. • Ligger i Sveits ved den franske grensen. • Har 20 medlemsland. • Et av verdens største sentre innen vitenskapelig forskning. Kilder: www.cern.ch Biprodukt. Forskerne ved CERN utførte et eksperiment for å undersøke egenskapene til partiklene nøytrioner, da det ble oppdaget at de beveget seg raskere enn lysets hastighet, forteller Bjarne Stugu (t.v.) og Thomas Burgess.

Einsteins relativitetsteori har lenge vært urokkelig. Fysikerne Bjarne Stugu og Thomas Burgess forteller om oppdagelsen som kan endre på det. Tekst: MARIA EINTVEIT Foto: Jin sigve Mæland

Først og fremst, hva går Albert Einsteins relativitetsteori ut på?

Selve kjernen i teorien er at lysets hastighet er konstant, og at det er den høyeste hastigheten det er mulig å måle og den høyeste som finnes. Ut av dette kommer den kjente formelen E=mc2, og med dette kan man vise at energi og masse henger sammen.

Er denne teorien viktig for dagens arbeid innenfor partikkelfysikk?

Ja , d e n e r v e l d i g v i k t i g . Teorien er også viktig innenfor utviklingen av helt vanlige elektroniske gjenstander som GPS. Hadde det ikke vært for relativitetsteorien hadde GPS-systemet vist helt feil.

Det er forskere i CERN som har lagt frem nye funn. Hva slags sted er dette?

om avstanden for nøytrionet er 20 meter for kort i forhold til avstanden for lys.

CERN er Det europeiske senter for kjerne -og partikkelfysikk, Hva slags konsekvenser kan og har rundt 15 000 brukere. dette gi? Her jobber de med å lage og Hvis oppdagelsen blir bekreftet studere kollisjoner av partikler må vi revurdere Einsteins teori ved hjelp av store akseleratorer. og vi kan stå overfor et paraDette gjør de for å svare på åpne digmeskifte. Man må i så fall fysikkspørsmål som hva masse utvikle en ny teori, men denne er og hva mørk masse er, hva må uansett bygge på Einsteins tid er og hvorfor vi er her på relativitetsteori. Derfor kan ma n t r yg t si jorden. Det blir at E i n s te i n s også forsket på Hvis oppdagelsen posisjon ikke selve fysikken, blir bekreftet må vi er rokket og hvorfor den er som den er. revurdere Einsteins teori ve d , h a n e r fo r t s at t de n Vi fysikere vil og vi kan stå overfor et st ø r ste f y siforstå alt. paradigmeskifte keren v i ha r Hvilken oppdagelse er det hatt gjennom tidene. Lysets CERN nylig har gjort? hastighet er det den alltid har Forskerne har lenge jobbet med vært, men nå har man kanskje et eksperiment hvor de har sendt funnet partikler som beveger stråler av nøytrioner, en type seg fortere. Samtidig vet vi jo at partikkel, fra en akselerator på relativitetsteorien virker, så det CERN til en detektor 730 kilo- vil eventuelt være snakk om en meter borte, i Italia. Tiden som forbedring av Einsteins teori. Et ble målt i forrige uke var ras- resultat kan kanskje være at vi kere enn lysets hastighet. Her får mer presis GPS. er det snakk om noen brøkdeler av en promille raskere, men i Hvor sikkert er det at denne denne sammenhengen er det oppdagelsen er korrekt? mye. Man kan si at det er som Det mest sannsynlige er at det

har skjedd en feil som ikke har blitt oppdaget. Nå leser man jo at dette er et seriøst prosjekt, men vi er skeptiske. Dette gjelder også forskerne bak selve eksperimentet. Ingen tør tro på det før et nytt forskningsprosjekt kan vise til de samme resultatene. Da min kone fortalte meg om dette, sa jeg at dette er ikke mulig, forteller Stugu.

Hva slags arbeid blir ellers gjort i CERN?

Flere tusen personer jobber blant annet heltid med å gjenskape en liten versjon av Big Bang. Det man gjør da er at man har to protoner som man ved hjelp av akseleratorer skyter rett på hverandre med så høy hastighet man kan. Den energien som oppstår når disse protonene kolliderer vil tilsvare 120 elefanter som løper i 40 kilometer i timen og kolliderer samtidig inne i noe som er mindre enn et nåløye. På denne måten har man klart å lage en type materie som fantes før det eksisterte atomer og k jer nepa r t i k ler. Eksperimentene gjøres for å forstå hva som skjedde under Big Bang og er en del av selve grunnforskningen ved CERN.

28. septemberr 2011

SPORT

STUDVEST

Tips oss om studentrelaterte sportssaker på tips@studvest.no

Fakta

• Studvest har testet et utvalg av treningstimene til SiB. • Timene går også flere dager. Se timeplan på SiBs nettsider.

Handling foran ord

Fra spinn til slag – s Stort mangfold, få mannfolk og mye svette. Studvest

Spinning 55 min, mandager kl. 0815, Studentsenteret. Blå time – utholdenhets timer med lav til moderat intensitet. Bookingsystemet til SiB krever avbestilling minimum seks ti mer før timen du har booket starter. S55 klokka 08.15 er der for en ubrytelig avtale med bookingsystemet og sannsyn ligheten for gjennomført tre ningsøkt på en ellers blå man dag er økt. T i mefork la r i ngen lover gradvis økt intensitet, opp til maksimalt 85 prosent av hjerte frekvens en kort periode. Timen legger opp til to pulstopper med pause mellom, der man gjen

nom fem sanger bygger opp tempoet og intensiteten. Med trøkk og svette sykler man seg gjennom pop og en mindre por sjon tekno, men uten å være på randen til hverken fysisk eller psykisk sammenbrudd i etter kant. Spinning er ideelt når du behøver en pisk for å komme i gang, og instruktøren motiverer hele timen gjennom. Gabrielles «handling foran ord» setter stan darden for resten av uka. MARIE HAVNEN

For kropp og topp Yoga, mandager kl. 1600, Vektertorget. Lilla time – Styrke, bevegelighet, balanse og av spenning. Inne i salen på Vektertorget er det en ro allerede før timen be gynner. Folk sitter stille på mat tene sine. Puster og slapper av. Det er slik en yogatime skal være, balanse mellom styrke og avspenning, bevegelighet og koordinasjon, en time for kropp og sjel. Det er ingen musikk i timen, men det trenger en heller ikke. Det er viktig å kjenne sin egen

pust og høre sine egne tanker. Instruktøren går gjennom alle øvelsene, og varierer mellom grunnleggende yogaelementer og mer avanserte posisjoner. Det er fokus på kjernemuskula turen og muskler du ikke ante du hadde. Det er akkurat passe vanskelig, men slett ikke umu lig. En perfekt time før en stres sende uke. ANETTE HJELLE VOLDEN

Avanserte steg Step, tirsdager kl. 1800, Studentsenteret. Gul time – danseinspirert. Når det første instruktøren sier når vi begynner er at dette egentlig er en time for de som har vært en del på step før, kan du ha lyst å snike deg ut. Men ingen grunn til bekymring. Dersom en ikke helt vet hva «mambo» eller «chasse» er, vil en nok henge litt etter, men en lærer også veldig fort. Selv om mange av trinnene aldri blir helt innlært, tar en

igjen mye av aktiviteten på å le av seg selv. Instruktøren er flink og oppmuntrer til å henge med å mye en kan, og viser ofte s te ge ne f le re g a n ge r. Intensiteten i salen er høy, men treningsutbyttet varierer. Er du flink, blir du svett, hvis ikke så blir du i hvert fall litt klam og rød i kinnene. ANETTE HJELLE VOLDEN

FULLT. Bente Senneset Skilbrei (t.h.) instruerte i EP på Studentsenteret mandag kveld. Som mange timer var også denne fullbooket,

Blodslit Bootcamp, tirsdager kl. 1700, Vektertorget. Rød time – Enkle bev egelser, høy intensitet. Med blodsmak i de fleste kroppsåpninger tras ker jeg ut fra Vektertorget, noe bredbeint, dog fornøyd etter mitt første møte med bootcamp. Svette, kramper og støle muskler får meg dagen etter til å innse at jeg ikke en så god form som jeg trodde. Om en er medlem av den mannlige delen av samfunnet, som undertegnede er, kan det føles noe skremmende når du er den eneste blant rundt

30 jenter som åpenbart synes dette er, for å sitere Northug, «barneskirenn». Treningen, som også kan kalles sirkeltrening, baserer seg på å bruke sin egen kroppsvekt i hver styrkeøvelse. Ser en bort fra en noe uinspirerende instruktør er det ingen tvil om at denne treningen gir mersmak – gøy er det, og en merker at det fungerer. ERIK LØNNE

STUDVEST

28. septemberr 2011

SPORT

sammen i svetten har testet treningstimene til SiB.

Kast hemningene Powerstrip, torsdager kl. 1700, Studentsenteret. Gul time – danseinspirert. Bevegelsene i denne timen virker som tatt ut av musikkvideoene til Britney Spears og Rihanna. Så mye hoftevrikking, rumperisting og sensuelle bevegelser har jeg aldri sett 40 jenter gjøre samtidig. Powerstrip er beskrevet som «sensuell og humoristisk dans», dette er i grunnen en passende beskrivelse. En er nødt til å kaste alle hemninger, usikkerheter og fordommer – har en først gjort det, kan en forberede seg

på en utrolig morsom treningstime. Hvor mye trening det faktisk er kan diskuteres, den fungerer best som oppvarming eller selvtillitsboost på en ellers vanlig torsdag. Musikken er god og instruktøren er relativt inspirerende. Under innspurten av timen blir en bedt om å kaste hårstrikken og danse som om ingen ser på – det er kleint, men overraskende morsomt. LISA MARIA BREISTEIN SØLVBERG

Trim for sjela Zumba, fredager kl. 1600, Studentsenteret. Gul time – danseinspirert.

Foto: MARIE HAVNEN

Timen starter med at instruktøren forklarer at det gjelder å «fake it till you make it». Man forstår raskt at dette er en nødvendig oppfordring når man tester Zumba første gang. Her er det mer koreografi enn puls, og en viss rytmesans er nødvendig for å overleve timen. SiB lover en effektiv og oppkvikkende time inspirert av latinske rytmer og dansestiler.

så vær tidlig ute når du vil trene i gruppetimer.

Blant annet får man testet samba og salsa, men også mer aerobic-lignende bevegelser. Timen gir i større grad trim for sinnet enn for kroppen. De færreste på dansegulvet er verdensmestre første gang, men instruktøren tvinger alle til å smile. Humøret er på topp etter å ha «shaket» løs på dansegulvet. MARIE HAVNEN

Vondt, men godt

Slå deg løs

Eleikopump (EP), lørdager kl. 1400, Studentsenteret. Grå time - styrketrening for hele eller deler av kroppen.

Kick intervall, onsdager kl. 1800, Vektertorget. Rød time – enkle bevegelser, høy intensitet.

Styrketrening med vekter en lørdags formiddag høres i teorien ikke så artig ut, men er overraskende overkommelig. Ved bruk av stepbenk og ulike vekter trener en alt fra ben til mage, og øvelsene er enkle å gjennomføre. Til tross for at EP gir god basistrening, er det noen ting som kunne vær t forbedret. Instruktøren kunne vært mer inspirerende og musikken kun-

Igjen kan den mannlige mosjonist bli noe skremt av den veldige mengden av kvinner. Dersom dette ikke skremmer deg avgårde har du absolutt en god treningsøkt foran deg, uavhengig av kjønn. Mye av essensen i treningen ligger forøvrig i navnet. Kaloriene raser avgårde mens en slår og sparker ut i luften, og forsøker å ikke treffe personen foran deg. Etter hvert som treningstimen skrider frem

øker intensiteten betraktelig og det er flere enn én muskelgruppe som er aktiv. I disse timene mangler det heller ikke på svetten og i tillegg møter du en relativt engasjert treningsinstruktør som du til tider kan finne et par centimeter fra ditt eget ansikt mens hun roper ut hva hun synes om innsatsen din. Litt skremmende og litt inspirerende. ERIK LØNNE

ne vært høyere – uten dette ender det opp med å bli tyngre enn det burde være. Vektløfting og knebøy en lørdags formiddag fordrer en instruktør som må engasjere seg for å få oss til å trene det vi orker. I trappene opp til leiligheten min etterpå kjenner jeg likevel at melkesyren kommer, og plutselig er det å børste håret en styrkeøvelse. EP kjennes på kroppen. LISA MARIA BREISTEIN SØLVBERG

BERGEN LIVE PRESENTERER

Otis Gibbs

annonse@studvest.no

Annonsere her?

Garage Onsdag 5. oktober

Ole Bull Scene Onsdag 28. September

Lars Winnerbäck

Maria Mena

The Grascals Garage Onsdag 12. oktober

Hellbillies Peer Gynt - Grieghallen Lørdag 3. desember

Ole Bull Scene 30. September

BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

28 OKTOBER

FREDAG BERGEN – VESTLANDSHALLEN MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

www.hulen.no

BILLETTER PÅ BERGENLIVE.NO BILLETTSERVICE 81533133, POSTEN GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

Monteé

torsdag 29. sep. cc 150

Daniel Norgren + J u n k M a c h i n e fredag 30. sep. cc 120

Jojo Like It’s Pog!

BTkortet

lørdag 1. okt. cc 30 - etter kl 23.30

Eit vindauge mot kvardagen JARLE D. HAUKELAND Tekst og foto

TEMA. Kvar dag reiser mange av oss mangfaldige kilometer med buss. Kvar dag brukar mange av oss mangfaldige minutt på å vente på bussen. Kva skjer med oss, korleis oppfører me oss, når me legg ut på denne kvardagsreisa? Dette er Bergen sett frå busstoppa. Sjå fleire bilder på studvest.no 1 Nye Sandviksvei. 2 Olav Kyrres Gate. 3 Industrihuset, Møhlenpris. 4 Bryggen.

STUDVEST

Ukens navn.

Quiz.

Folkelig forskning

1. Hvilke to lag skal møtes i cupfina len i fotball for herrer i år? 2. Hvilke to viktige slag fant begge sted i England i 1066? 3. Hva står BBC og NRK for? 4. Hva heter det skotske poporkes teret, med Fran Healy som voka list, kjent for låter som «Why Does It Always Rain On Me?» og «Closer»? 5. Hva heter delstatshovedstedene i Arkansas og Wisconsin? 6. Hvilken høyreist skuespiller spiller tittelrollen i filmen «Michael Collins» fra 1996? 7. Hvilket fjelland er helt omringet av Sør-Afrika? 8. Hva er de offisielle språkene i Israel? 9. Hvilket grunnstoff består dia manter av? 10. Hvem er nå sjef for Det interna sjonale pengefondet?

Denne uken snakker vi med:

JØRGEN FLINT

Utdanning: Cand. Philol med hovedfag i Kulturvitenskap. Aktuell som: Leder for Forskningsdagene i Bergen.

Kan du fortelle litt om forskningsdagene? Det er en festival og en møteplass mel lom forskere og publikum, der folk får oppleve ulike typer forskning og viten skap. På programmet står alt fra forsker torg og seminarer til foredrag og Forsker Grand Prix. Hva er formålet med forskningsdagene? Meningen er å bringe forskning ut til pu blikum. Vi bruker lokale folk og prøver aktivt å få fram Bergensforskerne. Det er viktig at forskningen som blir gjort også blir kjent, og det er viktig at forskere får muligheten til å vise frem det de jobber med. Vi ønsker også å rekruttere barn til fors kningen, og vise at det kan være både spen nende og mangfoldig. Flere av arrangemen tene er dermed lagt til rette for familier. Hvilken holdning tror du folk har til forskning? Mange syns kanskje at det virker vanske lig og komplisert, og det finnes nok en del

forskerstereotyper der ute. Derfor vil vi gjøre det mer tilgjengelig ved at man kan teste ulike maskiner og prøve seg på eks perimenter. Vi har lyst til å gjøre det litt utradisjonelt og uformelt. Forsker Grand Prix var nytt i fjor, hvordan har det gått siden da? Det er et konsept hvor deltakerne skal formidle forskningen sin på fire mi nutter foran publikum og dommere. Kandidatene blir trent på formidling, og to av dem går videre til den nasjonale fi nalen. Konseptet har gått veldig bra og det er noe vi også skal arrangere i år. Er det viktig at forskere kan formidle? Jeg syns det er viktig at vi kan lage are naer der forskere får vist frem seg selv og forskningen sin. Det skal jo være tilgjen gelig og forståelig. Har du noen favorittforsker? Hvis jeg skal velge en forsker må det

være Jørn Hurum. Han er flink til å for midle forskningen til publikumet sitt og få frem fagfeltet sitt. Hva gleder du deg mest til? I år skal vi arrangere en slags foredrags maraton for første gang. Det blir tolv små foredrag på fire timer på biblioteket, forskning med internasjonalt perspek tiv og to forskningssamtaler med Siri Lill Mannes. Det ser jeg nok mest frem til. Hva kan dere tilby til studentene? Vi har både seminarer, forelsesninger og Breaking Bad Bergen, som kan være in teressant for studenter. Forsknings dagene kan også være en mulighet for å lære om andre fagfelt enn sitt eget, og dette kan være interessant for studenter, uavhengig av studie.

Tekst: NORA KRISTINA EIDE Foto: Marie havnen

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz 07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Alternatip 11:00 Skumma Kultur 12:00 Råmix 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Jazzonen 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Tirsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Klassisk avsporing 11:00 Bulldozer 12:00 Hardcore 13:00 Dønn i støtet 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Onsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Soft Science 10:00 Gult Kakestykke 11:00 Grenseland 12:00 Fuzz 13:00 GoRiLLa 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

torsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Utenriksmagasinet Mir 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 Fotball på boks 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Fredag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Venstreparty 11:00 GoRiLLa 12:00 Radiodokumentaren 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Homegrown 14:00-21:00 Pause 21:00 DNSRL (R) 22:00 Ordet på gaten (R) Podcaster fra 23:00

Lørdag 07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Brunsj DNSRL Vatikanet Ordet på gaten

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

14:00-21:00 Pause 21:00 GoRiLLa (R) 22:00 Fuzz (R) 23:00 Dønn i støtet (R) 00:00 Plutopop (R) Podcaster fra 01:00

Søndag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding (R) 10:00 Radio Eldrebølgen (R) 11:00 Venstreparty (R) 12:00 Kinosyndromet (R) 13:00 Utenriksmagasinet Mir (R) 14:00-21:00 Pause 21:00 Jazzonen (R) 22:00 Klassisk Avsporing (R) 23:00 Homegrown (R) 00:00 Alternatip (R) Podcaster fra 01:00

Svar: 1. Brann og Aalesund 2. Slagene ved Stamford Bridge og Hastings 3. British Broadcasting Corporation og Norsk Rikskringkasting 4. Travis 5. Little Rock og Madison 6. Liam Neeson 7. Lesotho 8. Hebraisk og arabisk 9. Karbon 10. Christine Lagarde

Mandag

STUDVEST

EKSPONERT

Andreas Kleven Rasmussen Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Hausten 2010: To straffespark sikrar Hødd opprykk til førstedivisjon. 2011: Med fem serierunder att ligg Hødd berre fire poeng bak opprykksplass - det er lov å håpe.

50- 80% rabatt på utvalgte titler!

fagbøker skjønnlitteratur

salG

3.-22. oktober i alle studias butikker studentsenteret - nhh - bi - hib landås - hib nygård - haukeland universitetssykehus - www.studia.no

STUDVEST

28. september 2011

Leserinnlegg: Maks 500 ord. Kronikk: Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

DEBATT

For mange tar feil fag Høyere utdanning KRISTINE Bø STUDENTKONTAKTLEDER FOR TEKNA BERGEN

Trenger vi færre eller flere studenter i Norge? Debatten har rast de siste ukene. Ottar Brox og Elin Ørjasæter hevder flere studenter i høyere utdanning ikke er samfunnsnyttig, og at Norge nå er på vei inn i en utdanningsboble. Motsatt hevder Akademikernes Knut Aarbakke at behovet for høyt utdannede er økende, og at et stadig mer komplekst samfunn krever flere med høy akademisk kompetanse. Tekna Studentene mener problemet i Norge ikke er at det utdannes for få. Du skal ikke kunne mye matte for å forstå at større ungdomskull betyr flere studenter. Det virker det som om Ørjasæter og Brox ikke helt har forstått. Samtidig er det åpenbart at Norge har mange – og kanskje altfor mange samfunnsvitere og humanister. Og vi har altfor få innen blant annet teknisk-naturvitenskapelige fag. Tall fra NAV tidligere i år viser en manko på nærmere 4000 sivilingeniører i Norge, bare i næringslivet. I tillegg mangler det teknologisk kompetanse i

offentlig sektor som sørger for helt nødvendige tjenester for fellesskapet: Vei og jernbane, rent vann, sikkerhet til havs og oljeboring. Naturvitenskap og teknologi er det som driver utviklingen av kunnskapssamfunnet. Og utfordringer innenfor klima, medisin og samferdsel skal i stor grad løses gjennom teknologiutvikling. Vi mener universitetene og politikerne må prioritere hardere for å øke antall studieplasser innen teknologi- og realfagene, selv om dette er dyrere studieplasser på grunn av kostbare utstyrs- og laboratoriekrav.

FRISTER

29.9 MÅ SENDES INN SAKER TIL HØRING

11.10 TALERØRE 20.10 SVAR PÅ HØRING

20.10 INNSENDING AV ORIENTERINGSSAKER

SAKER SENDES TIL

ORDFORER@KVARTERET.NO

VERV I KVARTERSTYRET TIL VALG: ØKONOMI-, PROSJEKT- OG PR-ANSVARLIG

SE KVARTERET.NO/KVAST FOR MER INFORMASJON OM VERVENE

SAKSPAPIRER FINNER DU PÅ

KVARTERET.NO/ OFFENTLIG/ ETTER

FRISTEN FOR INNSENDELSE

Brenner du for faget ditt? Selskapet til vitenskapenes fremme arrangerer sammen med Studvest en essay-konkurranse for alle studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. Temaet for essayet skal være «Mitt fag og dagens utfordringer». Essayet skal være maks 1000 ord, ha godt språk og bred journalistisk appell til alle studenter. Nå har du mulighet til å vise at fagområdet ditt er spennende og aktuelt. essayene premieres i form av et stipend til en verdi av 10 000 De beste ess kroner, mens en del av de beste fra enkelte fakulteter eller høgskoler blir premiert med stipender til en verdi av henholdsvis 5000 og 1000 kroner.

Bidrag sendes på e-post til: post.svf@uib.no Frist er 31. oktober 2011 Spørsmål kan rettes til Guldborg Søvik, generalsekretær i Selskapet for vitenskapenes fremme, tlf. 55122210

28. september 2011

KULTUR

STUDVEST

VAULAR OG NILSEN FORENES

Lars Vaular og John Olav Nilsen samarbeider på den nye singelen «Som i en siste dans». På singelen, som er • en downtempo produksjon fra Anand Chetty, finner du også et par medlemmer fra Fjorden Baby! og John Olav

Nilsen & Gjengen. «Som i en siste dans» er en sterk søknad om høstens store bergenslåt, og er første singel fra Lars Vaulars nye album «Du betyr meg» som kommer i månedsskiftet oktober/november, skriver Bergens Tidende.

Filmnorges nye gullalder: Alle – Det har aldri stått så bra til med norsk film, hevder produsent. Trenden gjenspeiles i nominasjonen av Joachim Triers siste film til Nordisk Råds filmpris. Tekst: INGA NESHEIM Foto: Jarle hovda moe

– Nå har vi jo vår egen Trier, utbryter Britt Sørensen entusiastisk på spørsmål om hvordan det går med norsk film om dagen. Sørensen er filmanmelder i Bergens Tidende (BT), og sitter i juryen til Nordisk råds filmpris som skal deles ut i København 17. oktober. Sørensen mener at mange norske f ilmer tidligere ha r feilet fordi de prøver å være «Hollywood-film på norsk». – Vi må bli bedre på å tørre å være dristige. Vi må dyrke det særegne i stedet for å prøve å etterape noen andre, sier BT-anmelderen. Jan Aksel Angeltvedt, filmprodusent ved Alligator Film i Bergen, er enig i at de sterkeste filmene er de som ikke prøver å herme etter amerikansk masseproduksjon. – Det er et stor styrketegn at det nå er flere markante, særegne stemmer som har kontakt med publikum, sier Angeltvedt. Han trekker blant annet frem Joachim Trier og Sarah Johnson. – De er ikke breie, men de når veldig mange likevel. Jeg mener det aldri har stått så bra til i den norske filmbransjen som det gjør nå, sier produsenten.

Hvis du sa at du ville lage spillefilm på 90-tallet, var det det samme som om du i dag hadde påstått at du skulle komme deg til månen innen 2014

Jan Aksel Angeltvedt, produsent Alligator Film.

Et innavlsfenomen

Filmprodusenten trekker frem avviklingen av Norsk Film AS som avgjørende for filmbransjens utvikling de siste par årene. – Avviklingen av Norsk Film AS har revolusjonert bransjen. Nå finnes det et stort mang-

FILMINTERESSE: De siste årene har Bergen Filmklubb hatt norske filmer som åpningsfilm tre ganger. Her under visning av den svenske filmen ‘Et anstendig liv’ sist søndag.

fold, og bransjen fungerer, sier Angeltvedt. Han beskriver en bransje som nå er preget av en helt annen stemning enn tidligere, som har vært med på å prege den positive utviklingen de siste årene. – Norsk Film AS var et innavlsfenomen. Hvis du sa at du ville lage spillefilm på 90-tallet, var det det samme som om du i dag hadde påstått at du skulle komme deg til månen innen 2014. Nå har

nye stemmer og nytt blod fått avgjørende roller.

Trier–Messias

A k sel K iel la nd f ra Bergen Filmklubb er enig i at det har vært en voldsom utvikling i filmnorge. Han peker på to viktige enkeltfaktorer for den etterlengtede suksessen. Den ene er Joachim Trier. – Trier har bevist at han er en av Skandinavias fremste regissører. Det andre er at vi har

begynt å få en hjemlig produk- – Vi ser nå at norsk film sjon av internasjonale sjanger- «reiser» langt mer enn før, og i f i l m e r, s o m økende grad. «Død snø» og Det er stor På New Nordic «Trolljegeren», interesse for filFilms i Haugesund sier Kielland. mene våre hos K i e l l a n d i år var alle de beste internasjonale e t t e r l y s e r og mest interessante sa lgsagenter. likevel større filmene norske Dette er norske internasjonale Aksel Kielland, styremedlem Bergen Filmklubb. filmskapere a mbi sjoner i og filmproduden norske filmbransjen, noe senter svært bevisste på, sier Angeltvedt ikke forstår. Angeltvedt.

STUDVEST

28. september 2011

«ALLE» VIL TIL ALASKA

SEXFYLT TV-HØST

Kjente artister står i kø for å jobbe med Jonas Alaska. Marit Larsen, Thom Hell, Even Ormestad og Martin Horntveth er eksempler på det, skriver Dagbladet. - Ja, jeg er heldig. Hadde aldri forventet det, sier Alaska. Unggutten fra Åmli i Aust-Agder er allerede blitt en snakkis i bransjen. Alaska blir, som en ny og spennende stemme, av flere spådd ei lysende framtid. I likhet med mange andre musikere, har også Jonas Aslaksen tatt et artistnavn. – Etter tre år i England er det bare blitt sånn. Ingen klarte å si Aslaksen, dermed ble det Alaska.

samtid er det sex overalt, sier dramasjef Hans Rossiné i NRK til VG. Den nye serien «Schmokk» handler om støvsuging, sex og kjærlighet, men også i de nye dramaseriene til Thomas Giertsen og Atle Antonsen, henholdsvis «Helt perfekt» og «Dag», har det tidlig i sesongen vært skildringer av sex.

•

Det er heftige sexscener i de fleste norske nysatsingene denne høsten. TV-kanalene mener de speiler • folks hverdag, skriver kampanje.com. - Det er naturlig at dramaene som lages nå, speiler samtiden. Og i vår

e gode ting er Trier Norsk film • Norsk film hadde 23,3 prosent av de besøkende på kino i 2010, mot 14,9 prosent i 2001. • I samme periode har brutto billettinntekter av norske filmer gått fra 100 millioner til 198 millioner. • I fjor ble det vist 26 norske, 59 europeiske og 103 amerikanske filmer. 19 filmer kom fra andre steder i verden. • Norsk Film AS ble erstattet av Norsk filmfond i 2001. • Norsk filminstitutt (NFI) ble etablert 1. april 2008 og er en sammenslåing av Norsk filmfond, Norsk filmutvikling, Norsk filminstitutt og Norsk filmkommisjon. • NFI sin viktigste oppgave er forvaltning av tilskudd til selskaper og enkeltpersoner, og disponerte i fjor 378 millioner kroner til dette. • NFI er underlagt Kulturdepartementet og er statens forvaltningsorgan på filmområdet og rådgiver i politiske spørsmål. • Ifølge NFI har de norske filmenes fremgang reddet de norske kinoene de siste årene. Kilder: Norsk Filminstitutt, Filmweb

– Norsk film er avhengig av støtte Offentlig støtte har ført til enorm vekst i norsk filmproduksjon. Men i år syns NFI-direktøren at det kanskje blir litt for mye av det gode.

kroner, altså litt over halvparten av det som ble gitt i mildler. – Dette sier ikke så mye om norsk filmproduksjon, men det sier noe om størrelsen på Norge. Vi har en høyere markedsandel enn nasjonale filmer i de fleste andre land. Det vil ikke være mulig å Tekst: ASTRID HAUGE RAMBøL drive filmproduksjon i større skala i Norge uten offentlig finansiering, I år blir 34 eller 35 norske filmer sier Refseth. vist på kino. Hun tror filmnorge hadde sett – Dette er rekord, og det er dystert ut uten statlige støtteordnoe høyere enn det vi ønsker oss ninger: over tid. Vi har en målsetning om – Det hadde vært lite og sva25 filmer i året, noe vi ser på som kere filmproduksjon. Det er realistisk for å svært få filmer oppret t holde som ville vært Norsk film er også god kvalitet, sier mulig, og det preget av bruken av direktør i Norsk ville vært vanF i l m i n st it ut t norsk natur skeligere for Leif Over Larsen, faglig ansvarlig ved film- og ( N F I ) , N i n a TV-produksjon. folk å drive med Refseth. filmproduksjon – Det er en helt eksepsjonell over lengre tid, og utvikle seg på vekst. Fra etter krigen og frem til den måten. for rundt ti år siden ble det laget Larsen sier seg enig: rundt ti filmer i året, forteller Leif – Filmbransjen er veldig Ove Larsen, faglig ansvarlig ved avheng ig av subsidier. Uten en film- og TV-produksjon ved UiB. statlig filmpolitikk ville produk I 2010 hadde NFI 376 millioner sjonen av spillefilmer vært veldig kroner i disponible midler. Norske liten. Historisk sett er det veldig få filmer hadde samme år en brutto filmer som er produsert uten statsbillettinntekt på 200 millioner støtte.

«Outstanding Cinematography» UiB-studenter imponerte amerikanerne med norsk natur og filming fra helikopter. Tekst: ASTRID HAUGE RAMBøL

Kunstneriske ambisjoner

Kielland problematiserer videre filmkonsulentenes rolle i utdeling av pengestøtte. – Man trenger mer aktive og kunstnerisk ambisiøse filmkonsulenter. Hvis man først skal subsidiere kultur, skal man subsidiere så bra kultur som overhodet mulig, sier han. Angeltvedt mener på sin side at dette ikke stemmer. – Helt fra Filmfondet ble eta-

blert, har stillingene som filmkonsulenter vært holdt av markante filmkunstnere med høye kunstneriske ambisjoner. Det er et gjennomgående trekk at våre mest markante filmkunstnere får tilskudd til prosjekter som på ingen måte er kommersielt trygge, ei heller mangler ambisjoner. Alle tre virker likevel å være enige i at vi er inne i en blomstringsfase, og ser svært lyst på

filmfremtiden her til lands. – Denne høsten har vi premiere på to virkelig gode norske filmer, «Oslo 31. august» og «Babycall». Jeg kan ikke huske sist det skjedde. På New Nordic Films i Haugesund i år var alle de beste og mest interessante filmene norske, mener Kielland.

– Vi var veldig spent på hvordan et utenlandsk publikum ville reagere på filmen. Det er på en måte norsk tematikk, med litt sær humor, forteller Lars Jacob Dyvig, produsent i den prisbelønte kortfilmen «Sukkertoppen». Det var ved kortfilmfestivalen DCShorts i USA at filmen stakk av med prisen «Outstanding Cinematography». Festivalen hadde rundt 1200 søkere, og 145 av dem ble plukket ut til å bli vist på festivalen. – Vi ble veldig overrasket da vi vant. Samtidig lå det mye tanke bak alle scenene, sier Dyvig.

– Den er veldig flott fotografert! Den er morsom og godt anrettet, den spektakulære naturen har nok imponert, sier Leif Ove Larsen, faglig ansvarlig ved film- og TV-produksjon ved UiB. Handlingen i «Sukkertoppen» er basert på en sann histore og er filmet i Dyvigs hjembygd. Filmen inneholder flere helikopterbilder av dramatisk natur, noe som er imponerende med budsjettet tatt i betraktning. – Vi hadde åtte innspillingsdager og et budsjett på 5000 kroner. Dyvig ble ferdig ved UiB i vår, og har sammen med noen av makkerne fra «Sukkertoppen» startet sitt eget produksjonsselskap. – Målet er å kunne leve av det om noen år, men foreløpig må alle ha tilleggsjobber.

28. september 2011

STUDVEST

KULTUR

Den store formatkampen CD-salget daler og vinylsalget øker. Platekompaniet hiver seg på bølgen, uten at det skremmer nisjeforretningene. Tekst: ERIK LøNNE Foto: Hanne Kristin Lie

B å d e h o s R o b o t b ut i k ke n , Samleren og Platekompaniet merkes den labre interessen for CD-formatet og en stadig øk n i n g for de n s mot p a r t, vinylen. Stian Skytterholm, butikksjef ved Platekompaniet Torgallmenningen, har bitt seg merke i denne trenden. – CD-salget er ikke det samme som for et par år siden og markedet krever flere vinyler i hyllene, sier Skytterholm, men har ingen formening om hvordan det vil gå med vinylene når de finner veien til hyllene på Torgallmenningen.

CD-ens død?

Også Erik Smedsvig, innehaver av Samleren i Nygårdsgaten, kan melde om at vinylene foreløpig er den store seierherren i den fysiske formatkampen. – På vinylfronten har vi hatt en jevn stigning lenge, CD-ene holder derimot nærmest på å dø ut føler jeg, sier Smedsvig. Henrik Sva nev ik ved Robotbutikken i Skostredet, føyer seg inn i rekken av de som kan konstatere trenden. Han forteller at deres CD-utvalg er for de spesielt interesserte, men også hos dem merker de en dalende interesse. – CD-en sliter kraftig om dagen, opplyser Svanevik. Noe av grunnen til trenden tror Smedsvig kan være at vinylplater ikke lenger bare er for den mest ihugga samleren. – Kundene våre er alt fra «fjortiser» til 80-åringer og vinyl har blitt mer for folk flest, forteller han.

UPOPULÆRE CD-PLATER. Erik Smedsvig ved Samleren merker at CD-ene blir stående i hyllene mens vinylene er det som interesserer kundene.

fryktelig glad i Platekompaniet, men jeg frykter ikke for salget selv om de óg begynner med et større vinylsalg, sier Svanevik. I Smedsv igs platehandel Frykter ikke konkurransen er det ingen stor tro på at Når Platekompaniet intensi- Platekompaniet kan tilby den verer tilstedeværelsen av retro- samme bredden som de små forformatet i hyllene på Torgall- retningene. menningen, – Det som vil økes konkurbl i s ol g t p å ra nsen bla nt CD’en sliter kraftig Torgallmennbyen s plate - om dagen ingen er nok s j a p p e r n å r Henrik Svanevik, Robotbutikken. for det meste det g jelder mainstream vinylsalget. Svanevik frykter musikk, mens vi kan nok gi kunderimot ikke kampen fra den dene et a n net t i lbud, sier store musikkjeden. Smedsvig, og spår at vinylsalget – Det er en kjent sak at små sannsynligvis vil flate mer ut nisjebutikker som oss ikke er så etter hvert.

– For pessimistiske Lars Øgreid og Made Management merker hvordan vinylene tar over. Men CD-ens tid er ikke forbi, mener han. – I dag har vi hatt møter om utgivelsen til The Megaphonic Thrift og der ble det avgjort at det skal satses på kun vinyl og digital utgivelse, opplyser Øgreid. Hos Made Management har de over lang tid merket at pengene nå ligger i vinyler og streaminginntekter.

– Jeg jobbet selv tidligere ved Platekompaniet og merket en ganske så kjip utvikling for CD-formatet mens jeg arbeidet hos de, forteller han. Øgreid sier det kan være ugunstig for både selskapene og artistene selv. Men han mener CD-ens tid ikke behøver å være over av den grunn. – Jeg mener mange er for pessimistiske når det gjeldere CD-ene. Det er fortsatt penger å tjene der, tror han. Øgreid tror CD– og vinylsalget ligger på henholdsvis 50/50 på

hver side for deres del. Videre forteller han at de i fremtiden óg vil legge stor vekt på den fysiske utformingen ved deres produksjoner. – Folk er mer bevisst nå enn før på det visuelt appellerende aspektet ved et musikalsk produkt. Vi vil derfor ikke slutte med å sette av tid til design og utforming av de fysiske utgivelsene våre.

STUDVEST

28. september 2011

KULTUR Fem på Høyden 1. Kva synes du om one night stands? 2. Kor vanleg trur du one night stands er blant studentar i Bergen?

Anders Viktor Kvile (21) Russisk 1. Eg er ikkje for det, men det er vel berre ein sånn ting som skjer. 2. Har ikkje peiling, men det er sikkert vanlegare enn ein trur.

Monique Vassvåg (20) Russisk 1. Det er opp til kvar enkelt kva dei vil gjere. Trur ikkje kjærasten min hadde blitt så fornøgd viss eg dreiv med det. 2. Eg trur det er veldig utbreitt. Ein ser jo ofte «the walk of shame».

Forskjellige følelsar. Forskinga sprikar om kva one night stand gjer, men indikerar at 80 prosent av menn går veka i møte med eit ekstra påfyll av mannlegheit, medan 50 prosent av kvinnene bit negler og lurer på kva dei eigentleg har vore med på, seier Knut Kolnar.

Ei natt – mange bekymringar Sex er ikkje som før og one night stands er ein del av samtidas nye erotiske meny. – Konsekvens av den seksuelle revolusjonen, seier forfattar. Tekst: ANETTE HJELLE VOLDEN Illustrasjonsfoto: LINN Helmich Pedersen

Knut Kolnar, forfattaren bak boka «Pornutopia», meinar me lev i ei samfunnsform som hyllar begjæra og formar kjønnet og drifta. – Me lev i det glødande kredittkorts epoke. Og i den kontekst blir sex nærast shopping på sitt mest intense, fortel Kolnar. Forfattaren forklarer at det har skjedd forandringar på den seksuelle fronten. – Kvar generasjon knullar på ulikt vis. Sjølv om det reint tekniske repertoaret kan sjå forbausande likt ut, så er det idag andre skamtersklar, nye krav og nye forventningar til seksualiteten. Me må prestere under andre erotiske himlar, seier forfattaren.

Klamydia • Den vanlegaste seksuelt overførbare sjukdommen. • Infeksjon som forårsakast av bakterie. • Kondom beskyttar mot smitte. • Kan redusere fruktbarheitsevna. • Symptom: Utflod, svie, kløe. • 50-90 prosent av smitta menn og 90 prosent av smitta kvinner får ingen symptom. • Du kan teste deg med ein enkel urinprøve. • Behandlinga tar 1-2 veker på antibiotika.

– Ny folkesport

Kolnar trur one night stand har mange ulike sider. – Det opnar for utforsking av kropp og seksuell tenning, for nysgjerrigheit og utprøving av attraktivitet. Det kan dreie seg om å smake på dekadensen, om å bygge ein spesiell type erotisk CV, eller eit ynskje om å knulle på seg eit trendy, kult, walk on the wild side, rockeimage, meinar han og viser til ein ny erotisk sport: – Det er ein type buffet-sex der dei romantiske kontraktane

ofte er satt ut av spel og attrak- av klamydiatalet her i Bergen tivitetens reglar forskjøvet, idet kjem av at det stadig er fleire nattas sexpartnar tilh øy rer som testar seg og at me eg gode på oppsporing, augeblikket og seier Giertsen. ikkje framtida. Det er ein type I årsrapporten Det opnar for f r å 2010 for utprøv ing og buffet-sex der dei roHe l s e s t a s jo n eksperimente- mantiske kontraktane for unge, kan ring, og i den ofte er satt ut frå spel og ein lese at dei k o n t e k s t e r attraktivitetens reglar hadde 5910 det retorisk at forskjøvet, idet nattas konsultaeg seier at one sexpartnar tilhøyrer sjona r, og at n ig ht st a nds studentane er blitt den nye augeblikket og ikkje ut g jorde 67 erotiske folke- framtida Knut Kolnar, forfattar. prosent av sporten. Kol n a r t r u r de n ne nye desse. Av dei 2636 klamydiatessex forma heng sa ma n med tane som vart gjort, låg andelen på positive testar på 15 prosent, pornochic-trenden. – I pornografien brukast noko som er høgare enn i fjor. fetisjar for å fokusere og stimu- Giertsen trur dette kan ha fleire lere seksuell apetitt. Når dette årsakar. går over i populærkulturen bru- – Frigjort sex er nok til ei viss kast det til å bygge image, meinar grad ein av grunnane til det aukande talet, men den viktihan. gaste grunnen er at norske ungdommar til dels driv med risi– Risikosex Men etter den søte kløe, kjem den kosex ved å ikkje bruke kondom, sure svie. Helsesøster ved Engen meinar helsesøstra. Helsestasjon, Agnes Giertsen, ser ei auking av klamydia blant studentar i Bergen. – Me trur den store aukinga

Anna Gjertsen (21) Sykepleie 1. Kvifor ikkje? 2. Eg trur det er ganske vanleg, men ikkje så vanleg som folk vil ha det til.

Anna Skaar (23) Arkeologi 1. Folk må gjere det dei har lyst til. Bruk kondom! 2. Umulig å sei, men det er sikkert nok av det.

Daniel Aamodt (20) Administasjons- og organisasjonsvitenskap 1. Kjekt så lenge begge er med på det. 2. Eg har hatt kjærast heile vegen, så det veit eg ikkje noe om. Tekst: Lars finborud Foto: Ida Andersen

28. september 2011

STUDVEST

KULTUR

Blogg = fremtidens forfattermedium I en leilighet på Nygårdshøyden sitter en sunnmøring og skriver kortprosa. Resultatet kan leses på bloggen hans, fremtidens forfattermedium. Tekst: SOLVEIG HELENE LYGREN Foto: Jarle d. haukeland

– Da jeg var barn hadde jeg lyst å skrive en bok som skulle være en bruksanvisning for verden. En dårlig plan, men tittelen var god, så den har jeg tatt med meg videre, sier Eirik Strandabø, ma n nen ba k den l it terære bloggen «Verden. En bruksanvisning for barn». Bloggen ble startet opp for et år siden, en periode da Strandabø hadde forlatt Bergen til fordel for Sunnmøre. I Bergen hadde han tatt litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen og gått på Skrivekunstakademiet, og bloggen er middelet hvor hans litterære produksjon kan nå ut.

Multimediale muligheter

– Å blogge er en fin måte å bli lest av mange i stedet for bare noen få utvalgte lesere. Jeg kjenner mange som har lyst til å bli forfattere og som bruker bloggmediumet for å nå ut, sier Strandabø. Jill Walker Rettberg, professor i digital kultur, mener at blogging kan være fremtiden for kommende forfattere. – Det er ikke så vanlig å blogge litterært i Norge, det er et fenomen man ser mer internasjonalt. Men litteratur er i ferd med å spre seg utover, og vi leser langt mer på skjerm nå enn før, sier professoren. Hun påpeker hvordan det

Bloggen møter verden. I forrige uke tok Eirik Strandabø med seg bloggboken sin og hadde opplesning på Knøderen.

multimediale Strandabø gjør i – Som student på Skrivesin blogg ikke kunne vært gjort kunstakademiet ble vi oppfordret til å lese opp tekstene våre i vanlige bøker. på Prøverommet, – Bloggen så jeg har gjort hans gir en det f ø r. I t i llyst til å lese Bloggen gir ham legg til meg var mer, og even- flere muligheter det blant annet tuelt oppsøke Jill Walker Rettberg, professor i digital kultur. konsert, utdrag arrangementer hvor han har opplesning. fra et teaterstykke, og en som På den måten gir bloggen ham illustrerte hvert innslag, sier Strandabø. flere muligheter, sier hun. Et slikt møtested for kunst Blogg i bokformat kler sunnmøringen. Utenom å Da Strandabø i forrige uke hadde skrive driver han nemlig med opplesning på Kafé Knøderen i foto (som er viet en egen blogg), regi av Prøverommet tok han musikk («helst vil jeg være rocnaturlig nok i bruk bloggen for å kestjerne») og illustrasjon til få folk til å komme. poesien sin. Illustrasjonene

finnes i fysisk format og samles i bloggens bokformat. – Jeg liker at ting eksisterer og de små bøkene jeg lager er en fin gave å gi bort for en fattig forfatter. Jeg vil ikke bli kalt en multikunstner, men jeg kan gå med på at jeg er allsidig, sier sunnmøringen.

Selvoppfyllende profeti

mer som en selvoppfyllende profeti. Jeg synes det er interessant hvordan man skiller mellom barn og voksne, sier han. Da Strandabø returnerte til Bergen var planen også å bli lærer. I stedet ble han barista. – Jeg klarer ikke å bare være en ting. Jeg må jo ha noe å skrive om.

Allsidig uten tvil, sunnmøringen har både gått et år på husmorskole i Volda (hvor han lærte å sylte, safte, yste og slakte) og hatt diverse lærerjobber. – Jeg vil bli lærer og bloggen er inspirert av dette. Jeg skriver om barn, så tittelen blir mer og

Vil samle kunstnerne Bloggpoet Eirik Strandabø leste sist mandag på Prøverommet – et veletablert konsept, men kanskje ikke like kjent for alle. Tekst: JOAKIM VALEVATN

– Prøverommet er et visningsrom blant annet for unge, ueta-

blerte kunstnere, hvor de kan prøve ut materiale og møte et publikum, sier koordinator for Prøverommet, Ingrid Granum Ellestad. Prøverommet springer ut fra BIT Teatergarasjen, og ble startet som en uformell multikunstnerisk scene. – Studenter er en viktig målgruppe for oss, både som bidragsytere og som publikum. Vi oppsøker studentorganisasjoner,

som for eksempel Immaturus. de som opptrer. I tillegg har vi en I tillegg har vi en del bidrag fra «hard kjerne» som stadig vender studenter ved tilbake til S k r i v e k u n s t- Studenter er en viktig Prøverommet, a k a d e m i e t målgruppe for oss, men man ser og Ku n stalltid noen nye både som bidragsytere h øgskolen i ansikter i tilog som publikum Bergen. legg. Vi ønsker Ingrid Granum Ellestad, koordinator for E l l e s t a d Prøverommet ikke å fremstå presiserer at de som en liten ønsker å være en åpen organisa- kompisgjeng som opptrer for sjon. hverandre, sier hun. – Publikum er ofte venner av V ide re s ie r E l le s t ad at

Prøverommet har et ønske om å åpne opp lukkede miljøer. – Vi ønsker å la musikere, teaterfolk, billedkunstnere og forfattere møtes hos oss.

STUDVEST

28. september 2011

KULTUR

20 år sammen. Skeive Studenter Bergen feirer 20-års jubileum. Nestleder Lisa Weldehanna og styremedlem Ola Høyland er opptatt av at terskelen for å delta på møtene skal være lav.

Månedens studentorganisasjon.

Trives på skeiva Norges eldste studentorganisasjon for skeive opplever at samfunnets økte aksept for homofili ikke gjør dem mindre aktuelle, snarere tvert i mot. Tekst: CHARLOTTE M. S. KARLSEN Foto: Marie Havnen

Hvem er Skeive Studenter Bergen, og hvordan jobber dere? – Vi er et møtested og sosialt fora for skeive bergensstudenter. Funksjonene v i har er mange og tilpasset medlem menes ulike interesser, for tel ler L isa Weldeha n na. Hun er nestleder i Skeive Studenter Bergen, som fram til i år lød navnet UgleZ. Begrepet «skeiv» definerer organisasjonen selv som når en «ikke føler seg hjemme i den heteronormative standarden». – Organisasjonen ble startet i 1991, og det sier seg selv at

SKEIVE STUDENTER BERGEN • Ble stiftet i 1991. • Het UgleZ fram til 1. januar 2011. • Har rundt 100 medlemmer.

gerer vi som et samlingssted for dem som ønsker å ta del i det skeive miljøet i Bergen.

Hvilke typer arrangementer har dere? – Alt fra film- og spillkvelder til aksepten for homofili var mindre foredrag, seminarer og debatter. da enn nå. Navnet føltes ikke Vi har en månedlig quiz på treffende lenger, vi føler oss jo Fincken som er svært populær, ikke uglesett. Det er heller ikke og vi har samlinger med forenoe vi ønsker å fokusere på, for- dragsholdere der tema kan være klarer Lisa. både politikk, historie og kultur. Den 24-årige oslojenta kom I vår hadde vi besøk av ei som til Bergen i 2008, og ved et kjapt måtte flykte fra Uganda grunnet internettsøk kom hun over orga- sin legning, forteller Lisa. nisasjonen hun Skeive Studen nå er engasjert i. ter Bergen har – D e t e r Hvem som helst a ldri hatt så veldig mange kan komme på ma nge medsom kom mer arrangementene våre, lem mer som til oss rett og og det holder å være nå. I morgen slett for å treffe har de sin 21. nysgjerrig andre skeive. Lisa Weldehanna, nestleder i Skeive Studenter g e n e r a l f o rH v e m s o m Bergen. samling, og helst kan delta fredag skal på arrangementene våre, og det tjueårsjubileet markeres. holder å være nysgjerrig — man – Vi har rundt hundre medtrenger ikke være skeiv selv. Vi lemmer, der noen er mer involdriver noe holdningsskapende verte enn andre. Alle har forskjelarbeid, men først og fremst fun- lige utgangspunkt, for eksempel

er noen nytilflyttede studenter som mangler et nettverk og som bruker organisasjonen til å bli kjent med folk. Andre trenger kanskje noen å snakke med, mens noen er mer interesserte i det vi har av temakvelder og foredrag. Som studentorganisasjon ønsker vi å være mange forskjellige ting, og vi går også sammen som gruppe og gjør ting.

ha flere faglige arrangementer. Blant annet et seminar om homofiles rettigheter i arbeidslivet, et mer historisk seminar der Karen-Christine «Kim» Friele er foredragsholder og en større markering av «Transgender day of remembrance» sammen med LLH (Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, journ.anm.).

Hvordan kommer dere i kontakt med studentene i målgruppen? – Markedsføring er kanskje ikke vår sterkeste side, men vi jobber med å engasjere medlemsmassen. Det går i informasjonsbrosjyrer, plakater og stands på arrangementer som inkluderer studenter og skeive. Ellers er vi mye online — både via hjemmeside, Facebook og Gaysir. Vi har også en mailingliste som vi ønsker at interesserte benytter seg av.

Hvorfor trenger Bergen en studentorganisasjon for homofile? – Det finnes jo foreninger for alt mulig, så sånn sett er vi en interesseorganisasjon for skeive. Vi vil også være en instans der en kan ta opp homofilirelaterte spørsmål, og vi har debattmøter der det diskuteres emner med stor uenighet blant folk, sier Lisa. – Aksepten for homofili er stor, særlig i større byer, men det vil ikke si at vår nytteverdi som organisasjon innskrenkes. Vi har stadig viktige funksjoner for våre medlemmer, om det så er som et møtested for å bedrive erfaringsutveksling.

Hva skjer hos dere utover høsten? – I tillegg til quizen og andre sosiale sammenkomster, skal vi

28. september 2011

STUDVEST

ANMELDELSER

Middelmådig multitasking Film komedie

«Kong Curling» Regi: Ole Endresen ding. Curling går fra å være en lidenskap til å bli en fanatisme, og Paulsen legges inn på institusjon, mens curlingsteinen legges på hylla. Flere år senere er han fortsatt pillespiser, lettere apatisk og lever med kona Sigrid (Linn Skåber) som nådeløs verge. Imens har hans gamle trener og farsfigur blitt alvorlig syk, og trenger en dyr operasjon. Men NM i curling er like rundt hjørnet, og førstepremien er intet mindre

enn 100 000 kroner. Vil Paulsen trosse pillene og vergen for å redde sin elskede trener? Det kostes så alderstillegget disser, og humringen sitter løst gjennom samtlige 73 minutter. Dessverre ruller den aldri videre til de store latterkulene. Stjernegalleriet tatt i betraktning hadde jeg nesten forventet å skulle knekke sammen i krampelatter opptil flere ganger, og blir dessverre skuffet.

Det viser seg her at å kombinere komikeryrket med skuespilleryrket ikke nødvendigvis betyr suksess. Den komikerspekkede rollelisten virker mot sin hensikt, og selv om manuset er helt greit og karakterene i utgangspunktet er herlig sære og atypiske, blir de nærmest påtatt og overderevent tolket. Det er strengt tatt Jon Øigarden, Jan Sælid og Conradi som står for de virkelig gode øyeblikkene, ikke de som har

filmer om pulevenner er det selveste Justin Timberlake og den fremadstormende Mila Kunis som en del muligens kjenner best som masete Jackie fra «That 70’s Show», som hopper i høyet. Følelsesløst. Ukomplisert. Så ikke så følelsesløst lenger, og ikke så ukomplisert lenger. Og der har vi handlingen. De to enes om at forhold er sykt vanskelig, komplisert og stressende. Men sex vil de ha. Det er bare så sinnssykt komplisert, ikke sant, hvis man skal

ha følelser for den man har sex med. Det er en fin og leken tone mellom de to kåte, men emosjonelt usikre personene, og det er flere småmorsomme episoder. Humoren er av det billige slaget, eksempelvis episoden der de sverger på en Bibel-app på iPaden til Kunis, at dette utelukkende skal handle om sex. Synd og skam over den som føler. Eller det ustyrtelig morsomme over at Timberlake nyser når han kommer. Ha ha.

humor som levebrød. Og det er smått irriterende. Det blir ikke bedre av at evinnelige Ane Dahl Torp dukker opp underveis i filmen, og jeg får mest lyst til å skrike «Men i svarte, fant dere virkelig ingen bedre?». Dette er ikke en dårlig film. Den er bare ikke hæla i dørkarmen og tenna i parketten heller. BJøRNHILD VIGERUST

Foto: PRESSE

Atle Antonsen som vasker isen med Bare Egil for å vise ham at «DET ER LO!», Kåre Conradi som afrodisiatisk katastrofe sponset av Plumbo, og Steinar Sagen som fuglekikker – høstens norske komediebegivenhet ruller over kinolerretet. NM i curling er null stress i treningsdress for Truls Paulsen, til hans nemesis (Conradi) sin store forargelse. Men karrieren er i ferd med å ta en tragisk ven-

Film romantisk komedie

«Friends with benefits» Regi: Will Gluck

Forutsigbare pulevenner Det er en postmoderne klisjé at kjærligheten er så avsindig vanskelig at sex uten forpliktelser er det enkleste. Dette har blitt big business. «No Strings Attached» med Ashton Kucher og Natalie Portman kom tidligere i år, så følelsesløs sex er tydeligvis i vinden. Etter å ha lest filmens tittel er det klinkende klart hva denne filmen kommer til å handle om. Fra begynnelse til slutt, og du har til og med gjettet komplikasjonene underveis. I dette siste tilskuddet av

Likevel, til tross for et så uinteressant plott, og mye billig humor, klarer filmen å underholde. Et kjapt tempo, godt spill og en del morsomme scener trekker opp. Filmen innfrir alle klisjeene man både forventer og vil ha av en romantisk komedie: Forutsigbarhet, pene mennesker, sexscener, noe komedie og en lykkelig slutt! ASTRID HAUGE RAMBøL

28. september 2011

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

Scene teater

«Førstereis» Regi: Lasse Kolsrud

Bare Jordal: ikkeno daukjøtt

«Førstereis» er en iscenesettelse av en av grunnfortellingene i vår kultur: Den unge som drar ut i verden, på flukt og på leting på samme tid. Den uferdiges oppbrudd er kraftfullt – fortid, nåtid og fremtid står vel aldri klarere for mennesket enn hos den unge Scene teater

som forlater det kjente for første gang. Helge Jordal er Martin, en femtenåring som rømmer fra «juling, spyling og rævpuling» på Garnes gutteskole i det sene femtitallets Bergen. Han får hyre på lasteskipet MS Gardanger. Ombord og i de selsomme havnekvarterene i byer som Antwerpen og Rio de Janeiro går han livets harde skole – lykkerus og grisefyll, forelskelse og hjertesorg, vennskap og svik. «Førstereis» er en monolog, i den forstand at Helge Jordal

er mutters alene på scenen. Det betyr ikke at hovedkarakteren Martin er alene. I tillegg til keitete femtenåring er latinamerikansk skjønnhet, bakfull sjøulk («havarert glassmanet»), forførende transvestitt, sur bergensfrue og pratsom drosjesjåfør noen av de karakterene Jordal overbevisende vekker til live på scenen, og det uten et eneste kostymeskift! Energisk, morsom og med en sjelden formidlingsevne danser han i dette stykket lett samba over de mange fallemmene som finnes i norske teatergulv. Her er

ikke noe «vi frir til ungdommen og lar sosiale medier spille en sentral rolle»-plott, ingen underliggende men overtydelig moral, klissete sentimentalitet eller stive teaterreplikker. Jeg greier ikke helt å sette fingeren på det, men det er noe godt/vondt (kanskje er menneskelig ordet?) ved stykket. Det er noe i forholdet mellom det vanskelige – mishandling på gutteskolen og problematisk forhold til moren, og det lette – forelskelsene, latteren og smilet. Det vanskelige forties ikke, Martin

nærmingsmåter til tro settes opp mot hverandre og dramatikeren går i kjernen av maktforholdet mellom ulike trosretninger. Også innenfor familien Borgen hersker ulike religiøse oppfatninger. Mikkel Borgen er herre på gården, hvor han bor med sine tre voksne sønner. Den eldste sønnen Morten har «mistet troen på troen selv», mens Johannes ser på seg selv som en slags Jesus-inkarnasjon. Stig Amdam som krasse Mikkel og Øyvin Gran som sinnsforvir-

rede Johannes gjør det ellers seriøse stykket humoristisk med sine gjennomarbeidede rolletolkninger. Vanvidd og gudstvil er ikke ukjente tema for dramatikk. Det er en kjensgjerning at Munk var inspirert av en viss Ibsen som hadde for vane å messe om dobbeltmoralen både her og der, særlig i kristendommen. Det særegne ved «Ordet» er at det også er en hyllest til troen, bønnen og mirakler, ganske sjelden kost i et samfunnsdebatterende stykke.

ler det ikke bort, men han ler likevel. Han lever ikke på tross av sin vanskelige fortid, han lever med den, men uten å la smerten ta føringen. Å leve, lide og le - jeg tror menneskelig er ordet. DNS har kuttet vekk alt daukjøtt og står igjen med det man går på teater for å se: Et morsomt og rørende stykke med Helge Jordal i hovedrollen. LARS FINBORUD

«Ordet» Regi: Kaj Munk

Tror du på mirakler?

Gud velsigne han, den bondeknoll. «Ordet» ble opprinnelig satt opp på DNS i forbindelse med årets festspill. Fikk en det ikke med seg da, har en nå en ny mulighet til å se det danske kanoniserte stykket av Kaj Munk, Bok roman

i og med nypremieren 25. september. Stykket ble skrevet i 1925, og den verden vi møter på Lille Scene er et kristent bondesamfunn. I den lille salen oppstår først en følelse av avstand til det som foregår på scenen - umiddelbart fjernt og tamt, men snart nært og oppslukende. Selv om Munk i tillegg til å være dramatiker også var prest, er det ikke en ensidig kristendom vi møter på Borgen gård i Danmark, der handlingen finner sted. Ulike til-

Eldre generasjoner finner nok mer genuin glede i stykket enn jeg. Som den eneste ungdommen blant publikum var jeg den rosa elefanten i rommet, noe som ble forsterket da jeg lo på alle de «feil» stedene og holdt munn når de andre skrattet. Stykkets allmennmenneskelige temaer gjør likevel at alle generasjoner bør finne verdi i det og tvinges til å spørre seg selv om det er legitimt å tro på mirakler. SOLVEIG HELENE LYGREN

«Du Skal Elske Lyset» Margaret Skjelbred (Tiden Norsk Forlag)

Ikke trist nok «Du Skal Elske Lyset» er Margaret Skjelbreds sjette roman, og er en historie fortalt gjennom den eldre Alva. Store deler av handlingen utspiller seg i 1930-årene, etter at den livsglade faren til åtte år gamle Alva dør i sitt arbeid med å lyssette landet. Etter farens død går livet i grus for Alvas mor, og de ukjente besteforeldrene henter den lille familien tilbake til en meninghet som moren tidligere har blitt utstøtt fra. Alva forteller historien om sin barndom til et nytt barn som

CD rock

har kommet inn i livet hennes på et tidspunkt der hennes eget liv går mot slutten. Det handler om en snill bestemor, en streng bestefar, den gråtende mamma og søsteren som helt har glemt faren sin. Hun forteller om livet på gården til menigheten og om «kjærlig formaning og tukt», som er sentralt i gudstroen. Selve skrivestilen i denne boken er ganske forvirrende. Begge handlingene, både det som skjer i den eldre og yngre Alvas liv, fortelles i nåtid. Det er ikke

uvanlig eller forvirrende, men her skjer det noe galt i fortellermåten. Den eldre Alva er bra skrevet, og fungerer godt, men historien som er fortalt gjennom tankene til den yngre Alva ligner for mye på den eldre. Det er mange vanskelige setninger, ord og formuleringer i «barnedelen» av fortellingen. Forfatteren klarer ikke å formidle barnesinnet godt nok, og det blir vanskelig å engasjere seg i historien. En bok som handler om et barns sorg etter tapet av sin far,

burde også klare å få frem tårene hos leseren, men det er ikke gripende nok. For min del blir formidlingen av handlingen og stemningen ikke god nok, og boken er heller ikke spennende eller drivende. Det burde vært mer ekstremt, uten å være overdrevet. Skjelbred hadde bare trengt å trykke litt hardere på knappene, så kunne det kanskje blitt bra. ANN HELEN PAULSEN

«Where The Pale Light Creeps» Emmerhoff & The Melancholy Babies (Melancholy Records / Indie Distribution)

Solid og variert

Emmerhoff & The Melancholy Babies er et av de bergensbandene som tilsynelatende alltid har vært der. Plakater av bandet har stadig hengt rundt om i byen.

Det er alltid en konsert med dem på Garage. De har nærmest blitt absorbert og blitt en del av Bergens bybilde. Berømmelsen har dessverre ikke strukket seg særlig utover bygrensene. Litt trist, for bandets tidligere utgivelser har vært gode, jevnt over: Godt utført, småpsykedelisk og mollstemt countryrock, som strengt tatt burde ha slått bedre an. På «Where The Pale Light Creeps» har Emmerhoff & The Melancholy Babies utvidet sin musikalske horisont.

Inspirasjonskildene er mange, og man hører i større grad enn før partier med trekk fra 70-talls progrock, andre ganger dronende og vindskeiv psykedelia. Til tider varieres det med monumentale partier, hvor lyden males med lange, brede strøk utover et svært lerret – især på avslutningssporet «The Space Beyond». Men selve fundamentet, grunnmuren i musikken til Emmerhoff & The Melancholy Babies, består stadig av countryinspirert rock, à la Calexico eller 16 Horsepower, som sender tankene til gamle

amerikanske westernfilmer, staute kaktuser, brennende sol og en stadig eim av tequila. Albumet er preget av fortreffelig instrumentering, fra start til slutt. Da især sologitararbeidet, som er særdeles finstemt og uttrykksfullt, med perfekte valg av lyder og effekter. Vokalen er upåklagelig, rolig og avbalansert. I det hele tatt har man med et veldig godt balansert stykke musikk å gjøre, og det blir aldri kjedelig, slik bandets tidligere album til dels kan ha vært. Det varieres stadig mellom melodiøse

ballader, mer sprelske up-tempolåter, og svevende og repetitive instrumentelle partier. En bra variasjon mellom mindre umiddelbart tilgjengelige låter, med godt timede pustehull, slik at man beholder interessen, og ikke slites ut. Vi får håpe at det er dette albumet som sender Emmerhoff & The Melancholy Babies videre ut i verden – det fortjener de virkelig. JOAKIM VALEVATN

Studentpris!

Brann vs

vålerenga Gå ikke glipp av denne Tippeliga-klassikeren! Be there!

Brann stadion søndag 02.10 kl 18.00 Studenter kjøper billetter til KUN kr 150,- hos Kvarteret

STUDVEST

28. september 2011

Apropos.

BAKSNAKK

Musikkmimring Det er mye som kan vekke til live gamle minner; lukter, bilder, men for meg er det først og fremst musikk. Når jeg hører enkelte låter er det som å skru på en bryter, og så kommer minnene og følelsene strømmende på.

Penger snakker

«Sultans of Swing» bringer meg tilbake

En student fra Hordaland rakte sammen 92 millioner på internettgambling. Har du lyst til å få kloa i lettjente penger? Baksnakk gir deg snarveiene. • Invester penger. Man får ofte lukrative forretningstilbud på e-post fra seriøse aktører lokalisert i Nigeria-området. Utnytt disse kontaktene og slå til når sjansen byr seg. Ved å investere en større sum i et slikt selskap kan du sette deg tilbake og nyte synet av økende profitt. • Delta i en runde med glad-prostitusjon. Flere studenter vil sannsynligvis ligge med noen de ikke hadde tenkt å ligge med i helgen uansett, så hvorfor ikke få betalt for strevet? Et hett tips er å kurtisere din lokale stortingsrepresentant, ryktene sier at de er løsere enn din bestemors skamlepper. • M e l d d e g p å a l l e m u l i g e r e a l i t y - k o n s e p t e r. Programlederjobbene vil stå i kø senere. • Dop er en tidløs trend, og en ypperlig inntektskilde. Selvlagd er vellagd, og trikset er å kokkelere opp sin egen dop. På BI betaler de tydeligvis for hva som helst, så her er det bare å selge Ibux og melis. På NHH kan man legge stikkpiller i en Burberrypose og kalle det eksklusivt, eventuelt inkorporere det i en nautisk trend. På HF betaler de ut av hvitøyet for vegansk økologisk fair trade-marihuana fra Palestina, så her er det rom for å selge store mengder tørket gress. • Lag en blogg hvor du åpenhjertig forteller om livet med en obskur og sjelden sykdom du har hentet fra House M.D, og be

leserne gi anonyme donasjoner til alternativ behandling fra Slovenia. • Lær deg taxidermi og sy dine egne vinterklær av nabokatter og måseunger. Dyrebeskyttelsen i Bergen gir også bort dyr helt gratis, og der har du middag for de neste to ukene. • Legg ut gamle truser, sokker og negler på finn.no. Gærninger er jo gærne, men hva skulle vi gjort uten dem? • Gjør som Discovery Channels egen Bear Grylls: Drikk din egen urin for å spare vannregningen. Tiss er en naturlig kilde til gulhet. • Invester i en kraftig deodorant og du slipper å dusje på et par uker. Bruk undertøyet på begge sider, både fram og bak, og du sparer fire dager med klesvask. • Lån en klekkelig sum penger av din nåværende kjæreste, for å så kutte alle bånd med vedkommende. Snakkes aldri. • Ta en utdannelse som faktisk gir deg jobb senere. Glem fåfengte drømmer om antropologi og litteraturvitenskap. Sats hardt på økonomi. Bli voksen.

Ricks presenterer: www.standupbergen.no

STANDUP

JULESHOW 2011

GRIM

AND UP LIVE ST G 21.000 ONSDAG 20.3 FREDA Dørene åpner 20.00 cc: 130,- inkl avgift

MOBERG

CHRISTOFFER SCHJELDERUP

RUNE

TOMAS

LOTHE

Quiz night with

Anthony Hill

NESSE

PREMIERE 3. NOVEMBER

PRIS: 250,- ALDER: 20 ÅR

SPILLES FREDAG OG LØRDAG HELE NOVEMBER OG HALVE DESEMBER!

Hver torsdag Hver fredag KL 20.30

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Fremdeles ingen fredsavtale mellom Israel og Palestina. – Kanskje på tide med en endelig løsning? OMFORLADELS

www.ricks.no

STUDVEST studvest@uib.no

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Lisa Maria Breistein Sølvberg lisa.solvberg@studvest.no Telefon:93 43 14 33

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Kristine Næss Thorsen

Astrid Hauge Rambøl

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Nils Henrik Nilsen

Guro Holm Bergesen

Jarle Hovda Moe

Hilde Mortensen Sandvær

Ole Magnus Mostad

Grafisk utforming

Anders Helgerud

Inger Marie Lien

Solveig Helene Lygren

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Bernt Humberset Hagen

Jin Sigve Mæland

Sofie Svanes Flem

Anette Hjelle Volden

Anders Jakobsen

Marie Havnen marie.havnen@studvest.no Telefon: 41 63 08 84

Hedvig Elisabeth Andersland

Linn Helmich Pedersen

Vilde Grimelid Oppedal

Erik Lønne

Turi Reiten Finserås

Ida Helen Skogstad

Yvonne Røysted

Nora Kristina Eide

Khiem Tran

Hanne Kristin Lie

Jonas Finnanger

Kjetil Aksnes

Andreas Kleven Rasmussen

Ida Sekanina

Neslihan Cin

Eirin Egge Ryan

Sofie Gran Aspunvik

Bjørnhild Vigerust

Jarle D. Haukeland

Caroline Victoria Våge

Ann Helen Paulsen

Christer M.L. Bendixen

Eivind Flobak

Charlotte M. S. Karlsen

Linn Jeanette Fylkesnes

Kim Arne Hammerstad

Inga Nesheim

Kamilla Andersen

Maria Eintveit

Joakim Valevatn

Nina Bergheim Dahl

Nora Lindtner

Lars Finborud

Nora Hjelmbrekke

Trine Tendeland

Øyvind Fossum

anders.jakobsen@studvest.no Telefon: 45 63 37 00 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Gerd Margrete Tjeldflåt gerd.tjeldflaat@studvest.no Telefon: 41 16 33 54

Data- og nettansvarlig Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Bolormaa Algaa Grethe Meisingset Illustratører

Vegard Bergheim

til 90-tallet, på vei gjennom Europa i baksetet, som jeg deler med mine to eldre søstre. Som yngstemann sitter jeg i midten, det er varmt, trangt, litt amper stemning, med Mark Knopflers gitarsoloer i bakgrunnen. Til tross for dette er Dire Straits fremdeles fast inventar under lange bilturer.

Sommeren 2001. Familieferie i Italia.

Jeg er 17 år gammel, og har med den lojale Discmannen. Et av få album jeg har pakket med er «Parachutes» av Coldplay, og låten som går mest på repeat er «Yellow», mens jeg dagdrømmer om en av mange tenåringsforelskelser. Fremdeles vekker denne låten frem følelsen av avslappende ferie og dagdrømming, slik kun tenåringer kan.

De gangene jeg setter på Bob Marleys «Redemption Song» strømmer tankene tilbake til sommeren 2005. Dette var en varm og fin sommer. Vi grillet, spiste is, drakk vin, badet og hoppet fra bro ut i det varme vannet. Det var en ordentlig sommer, slik somre skal være, og heldigvis kan jeg bare sette på denne låten for å frembringe den samme følelsen de årene sommeren aldri kommer. Når jeg hører «Purple Rain» av Prince kjenner jeg den enorme skuffelsen jeg følte året etter, mer spesifikt om morgenen 10. juli 2006. Skuffelsen over hvordan den perfekte avslutningen hadde blitt til den triste sortien. Jeg satt på kontoret på min daværende sommerjobb og leste alt om det vanvittige som hadde skjedd kvelden i forveien, akkompagnert av tonene til Prince. Mens iPoden spilte «Purple Rain» igjen og igjen, prøvde jeg å forstå og akseptere at avslutningskampen til Zinedine Zidane ikke ble slik mange fans hadde drømt om. Verdens beste fotballspiller lå an til å få en eventyrlig avslutning på en guddommelig karriere, han hadde til og med scoret tidenes vakreste straffemål. Men så gikk alt til helvete. En nedskalling og påfølgende utvisning ble den triste avslutningen. Og jeg satt, som skuffet fan, på jobb og deppet. Musikk kan fremskaffe minner om følelser, men også tanker om mennesker. Når jeg hører de magiske ordene til Nick Caves «Into My Arms», etter min mening den vakreste låtteksten noensinne, føres tankene kun til én person: «I don’t believe in the existence of

angels. But looking at you I wonder if that’s true.»

ONSDAG:

SØNDAG: Bajazz: Papagøyene Sardinen USF, 1400.

Lars Winnerbäck

mandag:

TIRSDAG:

ONSDAG: filmklubb: Kvarteret, ons (28.09).

BIFF-snadder

Garage, 2100.

Otis Gibbs

Calibar, 2000.

Kubansk Klubbkveld med DJs Charanga & Mariela

Augustin Hotell, 2000.

Columbi Egg: Tokso + Unni Boksasp

Ole Bull Scene, 2000.

Garage Rock: Black Rhino Garage, 2200.

TORSDAG: Montée Hulen, 2100.

JamSession Café Opera, 2200.

Bierstube Kvarteret, 2000.

AKKS medlemskveld Garage, 1900.

FREDAG: Daniel Norgren Hulen, 2230.

Taake Kvarteret, 2230.

Ûbertøs - Release Garage, 2230.

Maria Mena Ole Bull Scene, 2000.

Klubb: Dj Frøken Serafine

”Mannen med hjulet” Wendelboe Galleri, til 30.09.

Carte Blache: Corps de Walk

Pub Quiz

Annet

Kinasamlingen

Grieghallen, tirs 2000. Vestlandske Kulturindustrimuseum, til 31.12.

S-M-XL: Takk for sist Rick’s Teater, til 30.09.

Gengangere DNS, til 22.10.

Ordet DNS, til 22.10.

Førstereis DNS, til 15.10.

Victoria Café og Pub, ons (28.09) 2030.

Knutsen og Ludvigsen DNS, til 22.12.

Klubbkveld

Latin-AmerikaUKA: Colombia; «Mellom Frihandel og massegraver» m/ Margarita Flores

Kvarteret, man 1900.

Nord/Sør seminar: Filmvisning «Big Sister Punam»

Kvarteret, til 08.10.

SAIHs kampanjeuke 2011: Studenters kamp for demokrati

Café Opera, fre 1900.

Quiz m/Jan Arild Breistein

Kvarteret, tors 1900.

Latin-AmerikaUKA: «Redd for å få tak i egen nakke» m/ Donald Sawyer

Solheimsgaten 9, tors 1600.

Turbo

Folk og Røvere Pub, tors til 27.10.

Trivelig torsdag

Finnegan’s Irish Pub, tors 2030.

Quiz Night m/Anthony Hill

Kvarteret, ons (28.09) 1900.

Rick’s, ons (28.09) 2000. Vidar Hodnekvam, Ørjan Burøe, Joachim Skage, Adam T, Tomas Nesse.

Klubbkveld Rick’s, fre 2000. Vidar Hodnekvam, Ørjan Burøe, Joachim Skage, Adam T, Tomas Nesse.

Klubbkveld

Rick’s, ons (05.10) 2000. Grim Moberg, Anders McAuley, Anders Nykås, Lars Skaarud, Jan Tore Kristoffersen.

UTSTILLING: Oddbjørg Reinton

Pygmalion Økocafé og Galleri, til 30.09.

Nikolai Astrup

Bergen Kunstmuseum, Lysverket, til 13.05.12.

Audny Nesse

Galleri Lille Atelier, til 30.09.

Latin-AmerikaUKA: «Fiesta Total» fest m/ levende musikk og DJ

Folk og Røvere Pub, 2200.

Kvarteret, 2000.

Ole Johan Tørud

Wendelboe, til 30.09.

Nils Petter Molvær Sardinen USF, 2300.

Friday Vorspiel Quiz v/Anthony Hill Chaos as Usual

Bergen Kunsthall, til 02.10.

Per Helge Hansen

Galleri Neptun, til 13.10.

Skulptur Bergen

Bergen Kjøtt, til 02.10.

Trudi Jaeger

Galleri Langegården, til 08.10.

Familiekafé

Kafé Magdalena, lør 1100.

Sahaja Yoga Meditasjon

Vitalitetssenteret på Møhlenpris, man 1900.

Backgammon-turnering Café Aspendos, man 1800.

Girlzquiz

Wave Fun Club, man 2030. Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 08.01.12.

Garage, tirs.

Café Opera, man 2100.

Quiz m/Jan Arild Breistein Kaos galleri og verksted, til 29.09.

Bergen Offentlige Bibliotek, ons (05.10) 1900.

Wineyard Fragment fra fortida

Helsefabrikkene - medikalisering og markedstenking i helsevesenet Galleri Allmenningen, til 10.09.

Kristian Finborud – ”Havet, fjellet og kjærligheten”

Medi Farmani

Bergen Museum, til 31.12.12.

Ting, tang, trash - samtidskeramikk

Rick´s, fre 2030.

Details

Kokken Tor

samfunnet: Galtungs utenrikspolitiske alternativ Kvarteret, tors 1900.

Kvarteret, ons (28.09) 1900.

«Knoter du?»

Bergen Kunsthall, til 30.10.

Rick´s, 2359.

LØRDAG: JoJo Like It’s Pog

Kvarteret, lør 1700.

Kaffeslabberas

Hulen, 2100.

scene:

Ole Bull Scene, til 10.12, 1900.

Raske menn show 2&3

Kvarteret, ons (05.10) 1900.

Hva var vel livet uten deg? Fem år på Facebook

Det løpende mennesket Kvarteret, tirs 1900.

De klassiske gatemusikantene Grieghallen, 1500.

80-tallsfest Kvarteret, 2000.

Fuzz (Studentradioen) Kvarteret, 2000.

Helhus

Kraken, Torture Device, Clymords, Velture Industries Kvarteret, 2100.

Tôg

Garage, 2230.

28. september - 5. oktober 2011

LOs årlige studentkonferanse

Onsdag 5. oktober fra 18.15 til 20.30 arrangerer LO studentkonferanse i ”Egget” på Studentsenteret. Denne er åpen for alle studenter.

Innledere er leder for Fagforbundet, Jan Davidsen, som vil snakke om hvilke rettigheter man har i arbeidslivet, og tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla som vil snakke om hvorfor LO trenger langtidsutdannede og hvorfor langtidsutdannede trenger LO. Etter programslutt vil det være mulig å snakke med og stille spørsmål til innlederne. Det blir også gratis pizza, og mulighet til å kjøpe drikke på ”Muntlig”. Velkommen!