Studvest 2011 26

STUDVEST Kommentar

Kultur

Nyhet

Vilde Grimelid Oppedal

BIFF

SMS-varsling

Onsdag 19.10.-25.10.

Nr. 26, 2011 Årgang 67 www.studvest.no

Åndelig bofelless kap JONAS FINNANGER

Tekst

ANdERS hElGERud

Foto

– Ungdommen betalar for ­finanskrisa

Utforsk filmjungelen

Vil ha melding fra foreleser

SIDE 3

SIDE 24-25

SIDE 6

Vil overvåke deg for å få bukt med innbrudd

Arkivfoto: jarle hovda moe

NYHET

Fire måneder ­forsinket sensur HiB har ennå ikke svart på en karakterklage de mottok i juni.

– Det er ikke første gang de er sene, sier studentrådsleder Edgar Karlsen. side 7

• Snart kan du bli filmet på vei inn og ut av Studentsenteret eller andre av Universitetet i Bergens bygg på Høyden. De vurderer å montere overvåkningskameraer ved utsatte innganger.

• Flere reagerer imidlertid kraftig.

– Stikk i strid med prinsippet om frihet på universitetet, mener student Bjørn-Anders Hind fra UiB-styret.

SIDE 4-5

Arkivfoto: studvest

Foto: hanne kristin lie

kultur

ingen studentmagnet

Halvannet år er gått siden Kvarteret gjenåpnet, likevel lar de store studentmengdene vente på seg. Lederen for kulturhuset innrømmer at de trenger en bedre og mer regelmesSIDE 22-23 sig drift.

BERGEN INTERNASJONALE FILMFESTIVAL BERGEN KINO 19. - 26. OKTOBER 2011 • www.biff.no

STARTER IDAG!

2

19. oktober 2011

STUDVEST Leder.

Melding savnet

Det har vært f lere episoder ved • Universitetet i Bergen (UiB) der forelese-

re ikke møter opp til forelesning uten at det blir gitt beskjed til studentene på forhånd, slik Studvest skriver denne uken.

Det finnes flere grunner til at en foreleser ikke kan komme til en planlagt forelesning, men det burde ikke finnes en grunn til at studentene ikke får beskjed om at en forelesning utgår. Vi er i år 2011, og mobiltelefon er allemannseie. Hadde man ved UiB hatt et system med SMS-varsling når det ikke blir noe av forelesninger, hadde studentene fått beskjed raskt.

Det er flere klare ulemper ved at fore• lesere ikke dukker opp som avtalt. Blant

annet utgjør det et tydelig irritasjonsmoment for studenten som må stå opp tidlig om morgenen for å rekke bussen til en forelesning 08.15, som likevel ikke blir noe av. Eller for studenten som er midt i flytsonen med oppgaveskriving eller pensumlesing, som må bryte opp for å gå til en forelesning som har blitt avlyst. Hadde man hatt et effektivt system for SMS-varsling, kunne studentene disponert tiden bedre.

Man kunne heller fortsatt med oppgaveskriving og lesing, fordi man hadde fått beskjed om at forelesningen hadde blitt kansellert.

I dag blir avlyste forelesninger ved UiB • annonsert på Mi Side. Riktignok har man-

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Anders Jakobsen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Lisa Maria Breistein Sølvberg

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Gerd Margrete Tjeldflåt Fotoredaktør: Marie Havnen Kontakt oss på studvest@uib.no

Synspunkt. Bergen sentrum må utvides og mer enn selve sentrumskjernen må gjøres attraktivt om ikke leiemarkedet skal forverres ytterligere.

På feil side av broen SOLVEIG HELENE LYGREN Kulturjournalist

Først vil jeg advare om dobbeltmoralen

i det følgende. Uansett lokkemiddel hadde jeg aldri flyttet utenfor sentrumskjernen. At jeg likevel hevder at flere må gjøre dette kan derfor fremstå som et paradoks – et paradoks det imidlertid er nødvendig å sette på dagsorden.

Studenter forbinder det å ikke bo i sentrum med et elendig kollektivtilbud, lang vei til universitetet, stygge hus og stress. Sannheten er at Bergen sentrum er en komprimert liten klump som hadde hatt godt av utvidelse. På den måten kunne både sentrumskjernen og forstedene blitt mindre definerte.

At en høyere prioritering av studentboliger er nødvendig er en problematikk Studvest stadig vender tilbake til.

Norsk Studentorganisasjon (NSO) har

som overordnet mål at én av fem stu- Nygårdshøyden er det kortere vei over denter skal kunne bo i studentbolig. broen til Gyldenpris og Laksevåg enn Med en stadig økning av studenter til til Sandviken. Av varierende årsaker Universitetet i Bergen er det åpenbart er det imidlertid noe uglesett over å at også den resterende andelen må bo på det jeg kaller «feil side av broen». håndteres på et vis. De studentene som Slike oppfatninger må bekjempes ved var så uheldig å være på leilighetsjakt at andre bydeler enn det som defineres denne sommeren som Bergen senmåtte gjerne trum gjøres mer Bergen sentrum er en k rige mot 70 levende og attrakandre for å vinne komprimert liten klump tive. Det er et vagt utleiernes gunst. som hadde hatt godt av mål, men på et R o t t e b e f e n g t e utvidelse overordnet plan sentrumsreir leies b ø r det k u n ne ut til så stive priser at en skulle tro arbeides med en form for sentrumsututleierne var redde for å bli anmeldt. videlse av byen.

Problemet er at folks desperasjon etter sentrumsleilighet gjør at hushaiene Både antall innbyggere og studenter i Bergen kommer til å stige de neste ikke har noe å frykte. årene og det gjelder å være beredt. Det Selvsagt er det i studietiden det er er ikke plass til alle disse mellom mest fruktbart å bo sentralt, men med Fløybanen og Puddefjordsbroen. Ja til såpass mange studenter i en såpass mer storby med ulike bydeler, nei til liten bykjerne byr det på plassmangel. flere forsteder.

Det kan være verdt å heve blikket over en bro, for eksempel til Laksevåg. Fra

ge av dagens studenter smarttelefoner der man lett har tilgang til Internett, men SMS fungerer bedre for informasjon man trenger der og da, slik situasjonen vil være dersom noe plutselig dukker opp som gjør at en foreleser ikke kan komme.

Studvest tok opp problemet allere• de i 2008, men ifølge seksjonsleder ved Studieadministrativ avdeling ved UiB, Marianne Johansen Huse, er det i dag store tekniske utfordringer knyttet til å koble SMS-varsling til Mi Side og timeplansystemet der. De har heller ikke kapasitet til å følge det opp. Samtidig forteller SMS-ansvarlig i fadderstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiB at de hadde en veldig god opplevelse med SMS-varsling under årets fadderuke og at det var mange studenter som tok det i bruk.

Heldigvis stiller Livar Bergheim, leder • for Studentparlamentet ved UiB, seg po-

Tips oss! tips@studvest.no

Foto: IDA HELEN SKOgSTAD

sitiv til et SMS-varslingssystem ved UiB, og han sier at han vil se nærmere på det.

La oss håpe at UiB snart finner en teknisk løsning på problemet, slik at universitetets studenter i fremtiden ikke trenger å sløse bort tiden sin på å møte til forelesninger som det ikke blir noe av.

Veka som gjekk. For litt over ei veke sidan opplevde vi «indian summer». No er det derimot ingen tvil om kva årstid som regjerer i Bergens gater.

STUDVEST

19. oktober 2011

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Finanseliten har fått økonomiane ut i krise, men vert sjølve redda. Det er blant anna ungdom-

men som tek støyten.

På høg tid med globale protestar VILDE GRIMELID OPPEDAL Nyhendejournalist

Det internasjonale finanssys-

temet har lenge vore urettferdig og ført til store ulikskapar, men fram til no er det først og fremst utviklingslanda som verkeleg har fått merke dette på kroppen.

No er nokre av dei rikaste landa i verda i same båt, og folket har endeleg begynt å vakne opp. Det er på tide at nokon no seier i frå om statane si favorisering av finanseliten over middelklassen og dei fattige.

Laurdag 15 . oktober var det global aksjonsdag, med demonstrasjonar mot nyliberal økonomisk politikk og for meir demokrati i ei rekkje land. Aksjonen henta inspirasjon frå «Occupy Wall Street», som blant anna demonstrerer mot at ein prosent av folkesetnaden sit på mesteparten av inntektene og rikdommen i USA. Det er denne misnøya med store forskjellar mellom fattig og rik som også gjer seg gjeldane i aukande grad i Europa, der dei fleste land fram til no har hatt betre velferdssystem enn USA. Finanskrisa har endra på dette etter kvart som Det internasjonale pengefondet har blitt involvert i statar som Hellas, Irland og Italia. Der krev dei store kutt i staten og velferd for at landa skal få lån.

utanfor arbeidslivet og bustad- seg i arbeid. Viss ikkje vil dette marknaden. Arbeidsløysa blant vere det nye, store sosiale proungdom i Spania er oppe i 45 pro- blemet i mange land, blant anna sent. Det vil ta tid også etter at ved at frustrasjon gir grobotn for økonomien eventuelt betrar seg ekstreme politiske krefter. før desse kan komme inn att på arbeidsmarknaden. I nabolandet Under demonstrasjonen i Oslo vårt Sverige er også arbeidsløysa var det berre i overkant av 100 blant ungdom no oppe i 20 pro- menneske som møtte. Det er kanskje ikkje så sent. D et er rart med tanke heilt urimeleg Det er heilt urimeleg på at Noreg i at ein heil liten grad blei g e n e r a s j o n at ein heil generasjon råka av krisa i skal betale for skal betale for krisa 2008, og at vi den posisjonen som finansverda har sett dei har oljepengar til å hjelpe oss europeiske landa i. Ein prioritet framover. Likevel er det på tide i landa som er råka av krisa burde å ikkje føle seg fullt så trygge, og vere å sikre at ungdommen kjem protestere i solidaritet med resten

I tillegg har oljefondet kjøpt statsobligasjonar for over 100 milliardar kroner i kriseramma sør-europeiske land, og eig slik ein del av gjelda deira. Statsminis­ teren har også understreka at

– Det at noen bryter Geneve-konvensjonen, er ikke et argument for å løpe fra den

– Det er frivillig å gå i ringen og få juling

–Det er som å vinne i lotto

for legalisering av proffboksing i Norge.

– De uspiselige angrepene som ødelegger samarbeidsklimaet på borgerlig side må bort

Sven Mollekleiv, president i Norges

(Nettavisen)

Ketil Solvik-Olsen, stortingsrepresen-

Gwyneth Paltrow. (Dagbladet)

Blant dei som verkeleg merkar

kutta i velferd og statlege arbeidsplassar er ungdom, ved at dei dett utanfor arbeidsmarknaden, trass høg utdanning. I mange europeiske land er arbeidsløysa så høg at mange er redde for at ein heil generasjon kan falle heilt

av verda. Arbeidsløyse blant ungdom er eit aukande problem i Noreg. Her ligg arbeidsløysa på 3,5 prosent totalt, medan arbeidsløysa blant ungdom ligg på 9,3 prosent (2010). Dette tok LO-leiar Roar Flåthen opp i 1. mai-talen sin, der han la vekt på at Noreg burde fokusere meir på overgangen frå utdanning til arbeid, i staden for berre å ha eldre i arbeid lengst mogleg.

dersom Noreg får ein kombinasjon av fallande eksportinntekter og fallande bustadprisar vil vi få problem, også her. Igjen vil dette råke unge med svært store bustadlån hardt. Det er på tide at vi syner større engasjement mot eit urett ferdig system som rammar dei svake hardast. Vi vil ikkje nødvendigvis for alltid sitte heva over andre på oljetrona.

Illustrasjon: linn jeanette fylkesnes

Sitert.

Olaf Tufte, olympisk mester i roing, er

Chris Martin, vokalist i Coldplay, er mer enn fornøyd med å være gift med

– Hva tror hun barna mine tenker om at pappa blir sammenlignet med en av norgeshistoriens verste massemordere?

Røde Kors, reagerer på at Forsvaret drop-

tant, vil gjøre Fremskrittspartiet mer

Harald Eia er opprørt over å ha blitt

per Røde Kors-emblemet for sanitetsper-

spiselig. (NTB)

nevnt i samme setning som Anders

sonell i Afghanistan. (Aftenposten)

Behring Breivik i en bokanmeldelse i Klassekampen. (VG)

4

19. oktober 2011

NYHET Fem på gata Hva synes du om overvåkningskamera som et tiltak for å hindre innbrudd?

Helene Stemland (18) geofysikk Det virker avskrekkende, og fanger opp de som ikke skal være der.

Maria Christine Vibe (22) Latin Amerika-studier Det er jeg i mot. Det finnes bedre måter å hindre innbrudd, for eksempel alarm.

Tekst: KRISTINE NæSS THORSEN Foto: hanne kristin lie

– Universitetet setter fri tanke og forskning høyt. Overvåkning av studenter og ansatte er stikk i strid med dette prinsippet, sier Bjørn-Anders Hind, studentrepresentant i Universitetsstyret ved Universitet i Bergen (UiB).

Han stiller seg skeptisk til at UiB vurderer å innføre overvåkningskamera ved enkelte innganger og på baksiden av universitetsbygg. Gruppen som har utarbeidet forslaget har fått i oppdrag å ta vare på og øke personsikkerheten for studenter.

Even Berge, avdelingsdirektør i Eiendomsavdelingen ved UiB og leder av forslagsgruppen, sier årsaken er at det har oppstått uheldige situasjoner.

– UiB ligger tett på et narkotikamiljø der målet til mange er å skaffe seg verdier. Jeg har selv opplevd utagerende oppførsel fra personer i narkotikamiljøet, og har fått beskjed om andre som har det. Dessuten blir ansatte og studenter redde når verdier blir stjålet, men det er ikke veldig mange farlige situasjoner, sier han.

– Påvirker privatlivet

Nikolai Gjellestad (22) datateknologi Det finnes andre tiltak som er bedre.

Line Skartveit (25) master i medisinsk cellebiologi Det er helt greit, hvis det kan bidra til færre innbrudd.

Tora usikker i regjering

I samband med at SV skal få ny leiar til neste år, er fleire statsrådar frå partiet opne for å stilla sine • plassar i regjeringa til disposisjon for den nye leiinga. Forsking- og høgare utdanningsminister Tora Aasland er blant dei som er førebudd på å kanskje mista plassen når den nye SV-leiinga er på plass. – Rokeringar i regjeringa er neste steg etter at me har valt partileiar. Det er heilt opp til den nye leiinga å bestemma kven som skal vera statsrådar for SV i regjering, seier ho til Klassekampen. Avisa spår at Kristin Halvorsen kjem til å overta for Aasland.

Vurderer overvåkning p For å gjøre studie­ hverdagen tryggere for deg foreslår UiB å sette opp kameraer.

Studentrepresentant reagerer kraftig.

Alexander Nygård (19) lektorutdanning i fremmedspråk Jeg lurer litt på hvor effektivt det vil være. Organiserte kriminelle ser overvåkningskameraer uansett.

STUDVEST

Materialet fra de eventuelle kameraene skal bli tatt hånd om av fakultetsledelsen. Hind tror uansett snikfilming vil påvirke studiehverdagen.

– Overvåkning fører til forventet adferd. Selv om handlingene våre ikke er kriminelle gjør det noe med oss. Man blir mindre fri, sier han.

Han får støtte fra Heidi Norby Lunde, nestleder i Stopp Datalagringsdirektivet.

– Skal man overvåke studenter fordi en liten del av dem eller noen andre gjør noe kriminelt? Det gjør noe med oss når vi vet vi blir overvåket. Hvem stoler vi nok på til at de skal kunne se oss til enhver tid, spør hun.

Berge mener kamerabruken som er foreslått ikke vil gå utover studentene.

– Overvåkningskamera vil

Innbrudds- og skade­ statistikk for UiB • 2008: 8 innbrudd • 2009: 15 innbrudd • 2010: 54 innbrudd Det samlede verditapet på grunn av innbrudd var på ca én million kroner i 2010.

Kilde: På Høyden

Forslag til sikkerhets­ tiltak • Forslag om målsetting for sikker­ heten ved UiB: UiB skal være et åpent universitet hvor studenter, ansatte og besøkende trygt skal ferdes dit de har behov, men ikke lenger. Sikkerhetstiltak skal hindre uønskede situasjoner. Denne filosofien skal formidles til studenter og ansatte.

• Adgangspolitikk – Alle bygg utenom Universitetsbilioteket og Studentsenteret skal kreve adgangskort for tilgang.

• Alarmsikring av bygg eller deler av bygg – Innbruddsalarm skal innføres på flest mulig universitetsbygg.

• Vektertjeneste – Vektertjenesten ved UiB skal styrkes.

• Bedre belysning – God belysning har vist seg å ha en god forebyggende effekt. Belysning skal prioriteres innenfor UiB-bygg og uteområder kommende år.

• Overvåkning – Fakultetene skal få fullmakt til å kunne sette opp overvåkningskamera etter sentralt godkjente retningslinjer. Dette skal utføres etter Datatilsynets retningslinjer.

• Tettere oppfølgning mot politi og andre offentlige tjenester – Ledelsen ved UiB skal årlig møte politiet for oppfølging av felles utfordringer.

Kilde: Forslagsgruppens notat

SKEPTISK. – Dersom universitetet bestemmer seg for å sette opp overvåkningskamera som et

eventuelt bare bli begrenset brukt, og med stor varsomhet.

Vi setter ikke opp kamera der det går utover studenters privatliv.

Det er bare der vi skal beskytte spesielle verdier, sier han.

– Liten nytte

Lunde er likevel usikker på effekten av det eventuelle tiltaket.

– Å sette opp kamera er noe man vurderer når man ikke har andre alternativer. Oslo S har 500 overvåkningskameraer, men disse forhindrer ingenting.

Det foregår åpenlyst narkotikasalg og tyverier der hver dag, sier hun.

Olav Valland, stasjonssjef ved Bergen sentrum politistasjon, mener derimot overvåkningskamera kan være nyttig.

– Generelt kan overvåkningskamera være forebyggende og oppklarende. Men Datatilsynet har strenge regler for dette, og dette er et politisk spørsmål som jeg ikke vil mene noe om, sier han, og mener det også finnes andre tiltak som kan fungere.

Ønsker synlig vakthold

– Mer synlig politi vil hindre kriminalitet, men da trenger vi flere ressurser. Vi er tjue færre ansatte i høst, enn høsten 2010, sier Valland.

Hind er enig.

– Jeg mener synlig vakthold er viktigst. Det er også viktig med f lere fagpersoner i den videre vurdering av eventuelle tiltak. I arbeidsgruppen som utarbeidet forslaget var det bare administrativt ansatte og studenter fra universitet, sier han.

STUDVEST

5

19. oktober 2011

Studentar vil ha podcast

Populær etter iran-protest

dette vil føra til lågt oppmøte på forelesningane. Det skriv På Høyden. Undersøkinga viser også at så å seia alle studentar brukar digitale verktøy og medier i samband med utdanninga. Fagtilsette brukar det litt meir enn kva dei gjorde sist gong ei tilsvarande undersøking blei gjennomført, i 2008. Statssekretær Kyrre Lekve synest funna er interessante, og seier til På Høyden at det er positivt at IKT-bruken ser ut til å auka.

torar som Josef Stalin og Adolf Hitler på flukt frå ein student. Den iranske ambassaden reagerte sterkt, og skreiv i eit brev at SAIH hadde fornærma ein heil generasjon. Dette har vekt interessa for SAIH, også internasjonalt, melder nrk.no. – Interessa har vore særleg stor i USA, deretter kjem europeiske land. Dei siste dagane har heimesida vår også fått besøk frå Iran og andre ikkje-vestlege land, fortel informasjonsansvarleg i SAIH, Sindre Olav Edland-Gryt, til nrk.no.

• På konferansen Digital tilstand 2011 måndag 17. oktober, la Norgesuniversitetet fram ei undersøking som viser at studentar vil ha forelesningane tilgjengeleg som podcast. Fagtilsette fryktar derimot at

Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) har vekt stor merksemd med ein • ny plakat. Der var den iranske revolusjonsleiaren ayatollah Khomeini avbilda saman med kjente dikta-

på universitetet

Nyhetskommentar.

Nyttelaus storebror Det er vanskeleg å sjå at fordelane ved å montera kamera på universitetsbygg vil vera store nok til å rettferdiggjera overvaking av alle studentar.

GERD MARGRETE TJELDFLåT Nyhenderedaktør

restriktivt virkemiddel, hva blir det neste, spør Bjørn-Anders Hind, studentrepresentant i Universitetsstyret ved Universitet i Bergen (UiB).

Skeptisk til låste forelesningsdører – Forelesninger på universitetet er offentlige, det vil si at andre folk enn studenter og ansatte skal ha tilgang til dem. Låste dører gir et signal om at det er en lukket institusjon, sier BjørnAnders Hind, studentrepresentant i Universitetsstyret ved Universitetet i Bergen (UiB).

Han viser til forslaget om å innføre nøkkelkort på alle bygg på universitetsområdet utenom Studentsenteret og

Universitetsbiblioteket, som fortsatt skal stå åpent. Tiltaket skal, som eventuelle overvåkningskameraer, hindre uønskede personer og situasjoner på universitetsområdet. Even Berge, leder for Eiendomsavdelingen ved UiB, forstår skepsisen, men mener løsningen er nødvendig.

– Det er en vanskelig problemstilling. Vi vil at UiB skal være offentlig, men universitetsområdet ligger tett på et narkoti-

kamiljø. Vi stenger ikke dører for de som skal ha tilgang. Ansatte og studenter skal fortsatt kunne komme seg inn, sier han.

Hind er likevel bekymret for at kortsystemet vi påvirke studenter.

– Jeg frykter at bruk av kortsystem vil føre til at studenter får begrenset tilgang til lesesaler eller andre universitetslokaler, sier han.

Berge mener et nytt kort-

system vil ordne dette.

– Vi skal få til et nytt system der studenter kan låse seg inn på alle fakulteter, slik at psykologistudenter som for eksempel ikke har nok lesesalsplasser på eget fa kultet ka n studere a ndre steder, sier han.

Alle kan vera einig i at Uni­versi­ tetet i Bergen har eit problem i forhold til tryggleik, særleg innbrot. Høyden er definitivt eit belasta område i forhold til kriminalitet, og ifølgje På Høyden hadde universitetet eit verditap på rundt ein million kroner på grunn av innbrot i 2010.

Men kva godt kan overvakingskamera gjera for å betra denne situasjonen? Dei kan anten brukast preventivt eller vera til hjelp i oppklaringa av lovbrot. Kamera ved inngangsdører vil berre bevisa kven som har gått inn og ut. Sjølve brotsverket vil neppe bli festa til film, då det ikkje er så mykje å stela ved inngangsdørene. Dei kan derimot visa ein person som har med seg tjuvgods ut, men berre gitt at denne personen vel ein overvaka utgang og ikkje kjem seg ut vindauge eller liknande der det ikkje er montert kamera.

Det er heller ikkje sikkert at personen kan gjenkjennast, då det jo går an å dekka ansiktet til.

Me veit allereie at det meste av kriminaliteten som skjer på UiB heng saman med narkotikamiljøet i Nygårdsparken. Då har det ikkje så mykje for seg å ha biletebevis på at tjuven ser ut som ein narkoman.

Det verkar også søkt at dette skal ha ein særleg stor førebyggjande effekt, gitt at det er narkomane desse tiltaka er meint mot. Vil ein narkoman, som i fullt dagslys bryt lova kvar dag i Nygårdsparken, bry seg om eit kamera? Dei stel ikkje fordi det er kjekt. Dei stel fordi dei er desperate, og treng pengar.

Truleg vil UiB få mykje meir for pengane dersom dei brukar dei på auka vakthald. Ei fysisk hindring har nok meir førebyggjande effekt enn eit lite kamera.

Så vert det ein bonus at me lovlydige studentar får gå fritt på Høyden utan kamera i nakken.

6

STUDVEST

19. oktober 2011

NYHET

Bortkastet tid. Selv om Ulrikke Myklatun ikke bor langt unna, syns hun det er irriterende å vente på en foreleser som ikke dukker opp. – Det går vekk tid, og man vil jo lære.

Kaster bort lesetid på venting Studenter etterlyser SMS-varsling for å få vite om forelesningen er avlyst. Likevel er ikke dette noe UiB vil prioritere.

Tekst: MARIA EINTVEIT Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

– Jeg vil heller bruke tiden til noe fornuftig enn å vente i en tom forelesningssal. Det er frustrerende å bare sitte der, sier Ulrikke Myklatun.

Hun studerer medievitenskap på andre året ved Universitet i Bergen (UiB) og har i høst opplevd to ganger at forelesningene ble avlyst uten at studentene fikk beskjed på forhånd.

– Det var ingen som skjønte noe. Folk satt og ventet før de sakte, men sikkert begynte å gå. En beklagelse kom først på MiSide en god stund etterpå.

Studvest har tidligere skrevet om at UiB vurderte SMS-varsling allerede i 2008. Siden den gang har derimot lite skjedd.

Et slikt varslingssystem syns Myklatun virker helt genialt.

– Informasjonen kommer fort, og man ser det med en gang. Da kan man heller gå på lesesalen eller fortsette å skrive på en oppgave. Jeg tror det ville gjort en stor forskjell. MiSide fungerer bra innenfor mange områder, men ikke når det kommer til informasjon man trenger der og da.

er det organisatoriske. Dette tror jeg kan løses ved å begynne med et pilotprosjekt på et institutt eller fakultet, og deretter lære av erfaringene og på sikt utvide til hele UiB.

Prioriteres ikke

Seksjonsleder for Studie­­ad­ ministrativ avdeling, Marianne Johansen Huse, var med å vurdere saken i 2008. Hun sier at en Vil se på saken løsning for SMS-varsling ikke L iv a r B e r g he i m, le de r for har vært en prioritert oppgave Student­p arlamentet ved UiB, av flere grunner. stiller seg også positiv til et slikt – De teknologiske løsninvarslingssystem. gene man vurderte den gangen – Det er ble v urder t dumt for stusom lite framdenter som har De teknologiske løstidsrettet. De lang vei, om de ningene man vurderte v a r v a n s ke kommer til en den gangen ble vurdert lige å tilpasse lapp på døren som lite framtidsrettet til UiBs øvrige klokken kvart Marianne Huse, seksjonsleder for Studie­­ad­ systemer, noe ministrativ avdeling. over åtte om som er en formorgenen. utsetning for at Han har ikke jobbet så mye informasjonen skal være oppdamed saken de siste årene, men tert på alle de informasjonssysvil se nærmere på det nå. temene studentene benytter.

– Et argument mot er at det er Hun trekker likevel frem at vanskelig å budsjettere, et annet det var begrensede utviklings-

res su r ser for tek nolog i ske supert, og vi kommer nok til å løsninger som var den viktigste anbefale det til neste års styre. grunnen til at SMS-varsling ikke Ifølge Marianne Johansen ble satt igang, og situasjonen er Huse vil ikke dette systemet fremdeles slik at man ikke har kunne overføres til bruk av SMSvarsling. kapasitet til å følge det opp.

– L øsn i ngen – Det ville som ble brukt være teknisk Det var ingen som under fadkomplisert å få skjønte noe. Folk satt og der u ken bl i r til en god nok ventet før de sakte, men i k ke v u rder t løsning fordi sikkert begynte å gå som god nok i v a r s l i n g e n Ulrikke Myklatun, student. forhold til de må kobles til MiSide og timeplansystemet der. kravene som må stilles til et Det har vært nødvendig å priori- system som skal håndtere varsel om avlysning av forelesninger. tere andre utviklingsoppgaver.

NYHET 4

3. desember

STUDVEST

JENS VIL HA MER ETIKK PÅ BI

Statsminister Jens Stoltenberg mener økonomer i større grad bør lære om etikk. – Det kunne kanskje • dempe grådigheten som finnes nå, sier han til INSIDE, studentavisen ved Handelshøyskolen BI i Oslo.

Professor Øyvind Bøhren ved BI er enig med statsministeren. – Min drøm er å kunne undervise i etikk og finans, det skulle jeg mer enn gjerne gjort, men dessverre kan jeg ikke nok om det. Vi har diskutert temaet flere ganger her på huset. Problemet er hvem som skal gjøre det, sier Bøhren. Prorektor ved BI,Guri Hjeltnes, mener det er enkelt å komme som statsminister og påstå at etikk er viktig. Hun sier til INSIDE at alle studier og nivå ved BI er dekket.

STUDVEST

3. desember 2008

FASTRENTEN FOR STUDIELÅN SETTES NED

UNGE SLITES UT

FACEBOOK FORFØLGER DEG

Fra 1. januar settes fastrenten for studielån ned, melder Lånekassen. Det blir mulig å binde studielånsrenten for tre år på 4,6 prosent. Dette er over to prosentpoeng lavere enn den flytende renten som fra 1. januar er 6,8 prosent. Satsene for fastrente på studielån i Lånekassen fra 1. januar er som følger: Tre års bindingstid: 4,6 prosent. Fem års bindingstid: 4,8 prosent. Ti års bindingstid: 5,2 prosent.

45 prosent av de yngste arbeidstagerne mellom 18 og 24 år er alltid eller ofte utslitt etter jobben, skriver Aftenposten. Det er godt over gjennomsnittet for alle aldersgrupper.

Det fremgår av en rapport om arbeidsmiljøforholdene i norsk arbeidsliv, som forskningsstiftelsen Fafo har utført på oppdrag av LO.

Facebook-vennene dine vil få muligheten til bedre med på hva du foretar deg på andre netts VG Nett. Tjenesten Facebook Connect, lansert ti flette brukernes surfing på andre nettsteder inn i du er logget inn på en nettvideotjeneste og lage snutt, kan Facebook automatisk kringkaste nyhet videre til vennene dine.

•

•

Saldert statsbudsjett for 2008.

Studier.

Pengerotet i Norsk Studentunion.

160 milloner e

Skal gjennomgå Suksess under fadderuken NSUstok økonomi Under årets fadderuke man for første gang i bruk et SMSsystem for å få ut felles meldinger til alle deltakere. SMS-ansvarlig i fadderstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Kari-Anne Lysen, forteller at opplevelsen var veldig god.

– Det var mange studenter som tok det i bruk, og selv om vi følte at vi fikk litt lite opplæring var det ikke vanskelig å gjennomføre. Systemet var ganske Landsstyret i Norsk Studentunion har satt ned et utvalg som skal gjennomgå organisasjonensfremtidige finansielle situasjon.

Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD

I forrige uke skrev Studvest om omfattende økonomisk rot i Norsk Studentunion (NSU) – Norges nest største studentorganisasjon, der blant andre studentene ved Norges Handelshøyskole (NHH) og Universitetet i Bergen (UiB) er medlemmer. Rot i regnskapene de siste årene, feilbudsjetteringer og overforbruk preger NSUs økonomi.

I 2007 gikk organisasjonen i underskudd med 900 000 kroner, og NSU skylder medlemslagene sine cirka 1,5 millioner kroner i tilbakeføringer for 2007 og 2008.

SKAL VURDERE LØNNSNIVÅET

Ett av tiltakene som nå settes i verk, er et utvalg som skal gjennomgå den økonomiske fremtiden for organisasjonen.

Vi skal gjennomgå alt: hvordan pengene kommer inn, hvordan pengene går ut, og de økonomiske rutinene.

Ben Holan, leder for NSU Bergen og medlem i utvalget som skal gjennomgå NSUs øko-nomi.

– Det betyr at vi skal gjennomgå alt: hvordan pengene kommer inn, hvordan pengene går ut, og de økonomiske rutinene, forklarer leder for NSU Bergen Ben Holan.

Det er Holan og de andre lokal-

lagslederne som skal sitte i utvalget som ble satt ned forrige helg, da NSUs landsstyre møttes i Oslo. Helt konkret har utvalget fått følgende mandat: • Se på økonomirutinene og budsjettstyring i NSU. Her bør utvalget foreslå tiltak for å bedre de økonomiske rutinene

• Se på og vurdere antall administrative ansatte og antall tillitsvalgte i NSU sentralt, samt vurdere lønnsnivå

• Vurdere faste reisesatser til alle samlinger i NSU-sammenheng • Se på muligheten for å innføre deltageravgift til møtene i Landstinget og Landsstyret

– NSU har en historie med å være aktiv i flere internasjonale sammenhenger. Det har vi ikke penger til lenger, sier Lundsvoll Andersen.

– ØKONOMIRAPPORTEN ER SENDT Forrige uke skrev Studvest at Kunnskapsdepartementet holder tilbake 714 000 kroner – halvparten av det NSU får i årlig statsstøtte – i påvente av en oppklarende økonomirapport fra studentorganisasjonen.

Ifølge Lundsvoll Andersen er rapporten nå sendt til Departementet.

JULEGAVE. Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland gir 160 millioner Her er hun i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet i oktober.

– Universitetene og høgskolene bør bruke pengene til å tilby topp undervisning, oppfordrer forskningsminister Tora Aasland.

• Se på ordningene med medlemskontingenten og tilbakeføringene til lokallagene • Se på periodevise budsjetter – Det er et åpent mandat, så vi kan ta inn andre momenter hvis vi vil, presiserer Holan.

Han forteller at utvalgets arbeid begynner allerede nå, og at de planlegger å være ferdige i midten av januar.

– Vi skal komme frem med forslag til endringer som vi skal legge frem for Landstyret, sier NSU Bergen-lederen.

STRAMMERE I 2009

Da Landsstyret møttes i Oslo, vedtok de også NSUs budsjett for 2009, og det med store innsparinger.

– Innsparingene vil skje over hele linjen, sier nestleder i NSU sentralt Helge Lundsvoll Andersen.

Mer spesifikt nevner han innsparinger på aktivitet i organisasjonen, fagråd, komiteer, informasjon, samt muligheten for å kjøre kampanjer.

– Vil dette påvirke det politiske arbeidet deres?

– Ja, selvfølgelig, sier nestlederen.

Innsparingene vil også få konsekvenser for NSUs internasjonale virksomhet.

•

FAkSimiLE. Forsiden, Studvest nr. 32 2008.

NORSK STUDENTUNION ( NSU) • Er en interesseorganisasjon for omlag 93 000 studenter ved universiteter, kunst- og vitenskapelige høyskoler.

• Arbeider aktivt overfor politikere, byråkrati, media, Lånekassen og ledelsene ved lærestedene for å bedre forholdene for studenter.

• Har medlemslag ved universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Ås og Tromsø, dessuten ved NHH og seks vitenskapelige høyskoler i Oslo.

…diskuter på www.studvest.no!

Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD

VARSLER. – Hvis en foreleser blir syk er det for seint å legge ut beskjed på Studentportalen. Folk rekker ikke å se det, sier initiativtager til SMS-varslingen Christian Bjørke.

Bip, bip: Forelesningen er avlyst

– I en anstrengt budsjettsituasjon har ofte kutt gått utover undervisningen.

Denne ekstrabevilgningen gir mulighet til å følge opp studentene på en god måte, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland.

Hun presiserer at midlene ikke er øremerket.

– Men jeg forventer at de blir brukt til å styrke undervisningstilbudet, sier statsråden.

16,2 MILL TIL UIB

Har du noen gang møtt opp til stengte dører fordi foreleseren er syk?

Dette kan det bli slutt på i 2009.

Tekst: NORA HJELMBREKKE og MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD FOTO: CHRIS RONALD HERMANSEN

– Det er ikke akkurat som SMS er så veldig hi-tech i Norge nå, sier Christian Bjerke, fagpolitisk ansvarlig i Norsk Studentunion Bergen og initiativtager til SMS-varslingen.

Det sittende arbeidsutvalget har hatt SMS-varsling om avlyste forelesninger på arbeidsprogrammet sitt i ett år.

– Vi har i stor grad fått solgt dette inn hos administrasjonen, sier Bjerke.

I dag bruker Universitetet i Bergen (UiB) internett for å gi studenter beskjed om endringer i forelesningsplanen.

– Hvis en foreleser blir syk, er det for seint å legge ut beskjed på Studentportalen. Folk rekker ikke å se det, illustrerer Bjerke.

Studentlederen mener studentene må få muligheten til å bli hjemme hvis de ikke har noen undervisning.

– Dette handler om å ta studenters lærings- og arbeidsmiljø på alvor, sier han.

– PÅ TIDE Spanskstudentene Hege Aukland og EivindTomren ønsker SMS-varslingen velkommen.

– Det er på tide, sier Tomren.

Både han og Aukland har møtt opp til avlyste forelesninger.

– Det er veldig dumt, spesielt hvis man bor langt unna. I fjor bodde jeg på Laksevåg, sier Aukland.

Marianne Johansen Huse er kontorsjef ved UiBs utdanningsav-

Dette handler om å ta studenters lærings- og arbeidsmiljø på alvor. deling, som vil få ansvar for å innføre SMS-varslingen. Hun understreker at saken foreløpig ikke er avklart.

– Vi har jobbet med å kartlegge mulighetene nå i høst, sier hun.

Huse kan ikke uttale seg om hvor mye SMS-løsningen i så fall vil koste.

STARTER I DET SMÅ Løsningen det jobbes med nå, gjelder kun for avlyste forelesninger, men Christian Bjerke håper at dette vil være starten på en mer aktiv bruk av SMS. – Det finnes jo utdanningsinstitusjoner hvor man får tilbud om sensur på SMS, sier han, men påpeker at dette er noe man i så fall må se på på sikt.

– Vi starter med å avgrense det til varsling med avlyste forelesninger, så får man eventuelt utvide tilbudet etter hvert.

FAKSIMILE. Studvest nr. 33, 2008.

De 160 ferske millionene kom i saldert budsjett for 2008. For Universitetet i Bergen (UiB) sin del betyr det 16,2 millioner, ifølge rektor Sigmund Grønmo.

– Vi merker oss det statsråden har sagt, og det vil være fornuftig at vi bruker pengene på å styrke fakultetenes budsjetter, sier rektoren.

For to uker siden behandlet Universitetsstyret budsjettet for 2009.

– Da kunne det se ut som at studietilbud ville rammes. Det håper vi å unngå nå, sier Grønmo.

Selv om han er glad for pengene, understreker rektoren at de 160 millionene er under halvparten av det sektoren har tapt i forbindelse med at det i statsbudsjettet for 2009 ikke ble tatt høyde for lønns- og pensjonøkninger. Ifølge Kunnskapsdepatementets egne beregninger dreier dette seg om 400 millioner kroner.

Grønmo får støtte fra Jarle Aarbakke, leder i Universitets- og høgskolerådet, som understreker at regjeringen må følge opp med flere tiltak i revidert budsjett for 2009.

Forskerforbundet mener pengene ikke bare må gå til styrking av undervisningen.

– Vi får stadig flere meldinger fra

v h k b k B

–

N to

te b d r in

a N s m

m e s

s fø p

Krever kunnskapsbudsjett i 2010 Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund har samlet seg om tre hovedkrav til statsbudsjettet for 2010.

– Etter årevis med kutt, rapporterer studentene om manglende oppfølging, lite tilbakemeldinger på oppgaver og at undervisning blir nedprioritert, sier Ingvild Reymert og Øistein Svelle, ledere i henholds-

vis Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes Landsforbund (StL).

De mener løsningen på dagens utfordringer ligger i en satsing på forskning og høyere utdanning.

Derfor er økte basisbevilgninger til universiteter og høgskoler på toppen av listen over de to organisasjonenes hovedkrav til statsbudsjettet for 2010, som legges frem høsten 2009.

Studentorganisasjonene ønsker også fortgang i arbeidet med å innføre 11 måneders studiestøtte. I

d m

og vi ju

STUDVEST

7

19. oktober 2011

NYHET

HiB-student får ikke klagesvar

SKUFFET. Edgar Karlsen i Studentrådet på HiBs avdeling på Nygård syns det er dårlig at skolen ikke forholder seg til egne frister. – Dette er noe vi jevnlig har problem med, forteller han.

Sensur skal falle etter tre uker. Hanne Kristiansen har ventet i fire måneder, og det er ikke første gang HiB er sene.

Tekst: TRINE TENDELAND Foto: Ida helen skogstad

27 juni: Regnskapsstudenten Hanne Kristiansen sender inn en klage på sensuren av bache­ loroppgaven sin. Dagen etter får hun svar om at klagen er mottatt, men at den ikke vil bli behandlet før etter sommerferien.

28 august: Kristiansen sender purring til Høgskolen i Bergen (HiB), siden hun ikke har hørt fra de. Noen dager senere får hun beskjed om at det har oppstått problemer, og at skolen ikke får tak i eksterne sensorer. Hun kan vente seg svar innen starten av oktober.

6 oktober: Kristiansen har fremdeles ikke hørt fra HiB og

sender ny purring. Denne har hun ennå ikke fått svar på.

Måtte mase

– Jeg syns dette er veldig dårlig behandling av studentene fra HiB sin side. Det virker som om de ikke tar ansvar for å få sen­ suren min på plass fordi jeg ikke lenger er student ved høgskolen, sier Kristiansen, som for tiden studerer i Kristiansand.

Sensur skal ifølge Univer­ sitets- og høgskoleloven fore­ ligge innen tre uker, dersom ikke særlige grunner gjør det umulig.

I Forvaltingsloven § 11a står det: «Dersom det må ventes at det vil ta uforholdsmessig lang tid før en henvendelse kan besvares, skal det forvaltningsorganet som mottok henvendelsen, sna­ rest mulig gi et foreløpig svar. I svaret skal det gjøres rede for grunnen til at henvendelsen ikke kan behandles tidligere, og så vidt mulig angis når svar kan ventes.»

Først etter at Kristiansen

sendte purring 28. august fikk hun svar fra HiB hvor alle punk­ tene i § 11a var oppfylt.

– Alle som hadde klagd, og senere purret, fikk en mail hvor det stod at sensuren ikke var klar på grunn av problemer med å få tak i ekstern sensor. Jeg syns det er ille at vi ikke fikk denne infor­ masjonen før vi selv tok kontakt med høgskolen, sier hun.

han vekt på at de kan søke hjelp hos Studentrådene.

– Dersom vi ikke får høre om slike enkelttilfeller blir det vanskelig for oss å følge opp problemet. Det er beklagelig at studentene ikke bruker sine tillitsvalgte når slike saker opp­ står, sier han.

Lover ingenting

Henning Norheim, seniorkonsu­ lent ved Avdeling for ingeniør­ Leder i St udent rådet på utdanning på HiB, syns situa­ Avdeling for ingeniørutdan­ sjonen er beklagelig. ning, Edgar Karlsen, er enig med – Dessverre er dette ting Kristiansen. som kan skje, – Dette er men her har Jeg syns det er ille at ikke bra i det det helt klart hele tatt. Jeg vi ikke fikk denne inforoppstått et s t i l l e r m e g masjonen før vi selv tok større problem veldig kritisk kontakt med høgskolen enn normalt. I til at HiB ikke Hanne Kristiansen, student. denne saken klarer å opp­ har det i tillegg rettholde egne frister. Dette er skjedd en glipp, der studentene noe vi har sett at de jevnlig har ikke fikk den informasjonen de problemer med, sier han. skulle ha, sier han.

Samtidig som Karlsen forstår Selv om det nå nærmer seg studentenes frustrasjon legger slutten av oktober, kan ikke

UNIVERSITETS- OG HøYSKOLELOVEN • § 5-2.4 «En kandidat kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultat er kunngjort. Ny sensurering skal da foretas.»

• § 3-9.4 «Sensuren skal foreligge innen tre uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid»

– Ikke bra

Norheim love Kristiansen og de andre studentene et tidspunkt for endelig sensur. Han kan heller ikke love at noe lignende ikke skal skje igjen.

– Vi jobber kontinuerlig med å skaffe eksterne sensorer, men det er en vanskelig oppgave. Det å vurdere klager på sensurer er ikke den mest populære opp­ gaven vi har. Vi kan ikke love gull og grønne skoger, men vi jobber så raskt vi kan med å få ting på plass.

8

19. oktober 2011

STUDVEST

NYHET

Studerer seg til nærsynthet Tar du ikke gode lese­

pauser kan du fort ende opp med briller.

Tekst: NILS HENRIK NILSEN Foto: marie havnen

– Før jeg begynte å studere hadde jeg perfekt syn, sier Kristian Aamestad.

Etter bare ett år med studier slet han med å lese rutenumre på busser. Nå er han igang med en mastergrad og blir sliten av å fokusere på lang avstand, for eksempel i forelesninger. Øyelege Bettina Kinge forteller at slike forverrelser kan skyldes store mengder lesing.

– Tidligere trodde man at øyet sluttet å vokse i puberteten, men når man bedriver mye nærarbeid, som lesing, formes øyet deretter, sier hun.

Hun oppdaget i et studie av nærsynthet blant studenter fra begynnelsen av 2000-tallet at 59 prosent ble nærsynte i løpet av tre års studier, og 73 prosent ble mer nærsynt.

Ekstrem situasjon

Kristian er inne til sin første sy nsundersøkelse på to å r.

I stolen overfor ha m sitter Anette C. Bakketeig, optiker og daglig leder for Interoptik i Vaskerelven.

– Når man er student er man i en ekstrem situasjon, og da tilpasser kroppen seg. Det gjør den for å kunne slappe mer av i en lesesituasjon, forklarer optiker Bakketeig.

Hu n t ror K r ist ia n må an­s trenge seg veldig når han skal se på avstand, noe som kan ha ført til at han har hatt vondt i hodet i det siste.

INNSYN. Det er ikke bare lesing som kan føre til dårlig syn. Denne maskinen scanner hele netthinnen for å få øye på tegn til sykdom, og er den eneste av sitt slag i Bergen.

Bakketeig har drevet butikken i Vaskerelven siden 2005 og kan fortelle at mange studenter kommer innom.

– Særlig når det går mot høst og det blir mindre lys ute, er det mange som merker at de har fått dårligere syn, sier Bakketeig.

Brillefint

Forrige gang Kristian var til optiker fikk han vite at synsstyrken hans tilsvarte - 0,25 og - 0,75 på hvert øye. Etter en reise gjennom diverse maskiner og

instrumenter er nye resultater klare.

O p t i ke r B a k ke t e i g k a n avsløre at Kristians nærsynthet er uendret. Dessverre har han utviklet en hornhinneskjevhet.

Studenten tror han uansett vil kjøpe seg briller.

– Når bør man begynne med briller?

– Det er helt individuelt, sier Bakketeig, og forteller at hun begynte tidlig på grunn av plager med hodepine, selv om hun hadde lavt avvikende syns-

styrke.

– Andre ser så dårlig at de snubler rundt i ting, men likevel nekter de å skaffe seg briller, fortsetter hun.

Slik forebygger du

Her er optiker Bakketeigs tips: – Ta en helhetlig synssjekk hvert andre år. På den måten kan man tidlig oppdage tegn til alvorlige øyesykdommer.

– Ta korte pauser ifra lesingen ofte og skift blikket ut av vinduet for å se på noe langt unna.

Belønnet for engasjement Grundig forberedelse og god kontakt med studentene er hemmeligheten, mener årets beste foreleser på Mat.nat.

Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD Foto: JARLE HOVDA MOE

Hvert år kårer Realistutvalget (RU) den beste foreleseren på Det matematisk-vitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen. I år gikk prisen til Asgeir Sorteberg, førsteamanuensis i geofysikk.

Det var syv nominerte til

prisen.

– Sorteberg har utmerket seg med å være tilgjengelig for studentene, tar seg god tid og er med på å øke den generelle forståelsen og engasjementet i fagene han underviser i, sier Marie Songve, leder i RU, i begrunnelsen.

Alltid en åpen dør

Sorteberg bruker cirka en og halv time på å forberede seg til hver forelesning hvor han går gjennom temaet for forelesningen for seg selv.

– Jeg lager detaljerte forelesningsnotater til hver forelesning.

Forelesningsnotatene lager jeg mest for min egen del, men jeg legger dem også ut på Min Side i etterkant til studentene.

Førsteamanuensisen foreleser i fysisk klimatologi og generell sirkulasjon. Begge fagene beskriver han som «klassiske fysikkfag» som inneholder mye matematikk.

– Når man underviser i matematikktunge fag er det viktig å forklare med norske ord og ikke bare bruke fagterminologi.

Sorteberg mener at en dårlig foreleser kan være med på å bidra til å «drepe» et fag for studentene.

Undervisning er en fordel

På universitetet har forskerne undervisningsplikt, til tross for at de muligens verken har lyst eller er egnet til å forelese for studentene. Likevel mener Sorteberg at man ikke bør ha rene forsker- og foreleserstillinger.

– Hadde vi splittet rollene, ville vi vært en høgskole.

BEST. – Jeg må takke alle de dårlige foreleserne på Mat.nat for at jeg fikk prisen, sa Asgeir Sorteberg under tildelingen av Realistutvalgets pris for beste foreleser.

MYTER OM SYN • Bruk av briller eller linser gjør ikke synet verre.

• Man blir ikke mindre nærsynt med alderen bare fordi man blir langsynt som gammel. Langsynthet hos eldre skyldes at linsen i øyet stivner og sliter med å trekke seg sammen.

Vanlig langsynthet skyldes at øyet er for kort.

STUDVEST

9

19. oktober 2011

Arkivfoto: jin sigve mæland

NYHET

GODE VENNER? Skal NSO-leder Kim Kantardjiev klare å påvirke statsråd Tora Aasland, må det mer til enn gode relasjoner og smisking. – Han må vise at han har en kraftig stemme i media, mener Rebekka Kvelland i Geelmuyden.Kiese.

Svak studentstemme Studentsakene er nærmest usynlig i den nasjonale debatten. ­ – NSO trenger en tyde­ lig kampsak, mener medieeksperter.

Tekst: SOFIE SVANES FLEM

6. oktober ble statsbudsjettet for 2012 lagt fram. Resultatet ble nok en gang sinte pressemeldinger og klagesang fra forskere, stu­ dentorganisasjoner og student­ aviser.

– Og hvem bryr seg egentlig, spør Kaia Tetlie, tidligere leder for Studentersamfunnet i Bergen, i en kommentar i Universitas.

– Forskning og høyere utdan­ ning får ekstremt lite oppmerks­ omhet i andre medier enn stu­ dentmediene, særlig omkring statsbudsjettet. Det er ingen nasjonal debatt, sier Tetlie til Studvest.

Usynlig premissleverandør

Tet l ie er i k ke a lene om å mene at studentenes interes­ seorganisasjoner, med Norsk Studentorganisasjon (NSO) i spissen, nærmest er usynlige i det nasjonale mediebildet.

– NSO er sikkert synlige i stu­ dentmediene, men ikke ellers.

NORSK STUDENT­ ORGANISASJON (NSO) • Den største interesseorganisasjo­ nen for studenter i Norge.

• Partipolitisk paraplyorganisasjon med 44 medlemslag.

• Representerer om lag 200 000 studenter.

• Jobber for å bedre studenters faglige, sosiale og økonomiske ret­ tigheter.

Det krever en del å nå gjennom lydmuren, sier Magnus Takvam, politisk kommentator i NRK. Et søk på «Norsk Student­ organisasjon» i mediearkivet til Retriever gir 119 treff så langt i år i norske aviser.

– Det er veldig lite, sier Rebekka Kvelland og Atle Myre, kommunikasjonsrådg ivere i Geelmuyden.Kiese.

– Hvis folk som følger sånn noenlunde med ikke kan si hva NSO står for, har de en jobb å gjøre, sier Kvelland.

– Klarer ikke prioritere

Et problem for NSO er at de ikke klarer å prioritere ønskene sine, mener Tetlie. Hun mener det er et paradoks at NSO ønsker kva­ litet, men samtidig klager på for få studieplasser.

– Kan vi få både og? NSO sprer ønskene tynt utover, men man­ gler en konkret kampsak, sier hun.

Interesseorganisasjoner som ikke tilpasser kravene kan lett bli oppfattet som useriøse, ifølge Takvam.

– Det er en kjent sak at hvis man vil oppnå noe i en kamp om ressurser, må man kunne prio­ ritere hva man setter først, sier kommentatoren.

– Forbedringspotensiale

Kim Kantardjiev, leder for NSO, er skeptisk til å prioritere én kampsak foran alle andre.

– Det er riktig at vi prioriterer flere saker, men det er ikke så mange: studentboliger, studie­ finansiering og kvalitet. Jeg har ikke særlig tro på at vi får større gjennomslag hvis vi sirkler det inn til ett krav, sier han.

Han er heller ikke enig i at NSO er usynlige.

– Det er alltid et forbedrings­ potensiale, men jeg vil ikke si jeg er usynlig. Man må også huske at synlighet er et virkemiddel, ikke et mål i seg selv, sier NSOlederen.

Kommunikasjonsrådgiverne i Geelmuyden.Kiese har følgende råd til NSO:

– Spiss budskapet og prioriter.

Gjerrige politikere elsker interes­ seorganisasjoner som ikke klarer å bestemme seg, sier Myre.

– Og forklar hvorfor kamp­ saken er bra for flere enn studen­

tene selv. Er ikke saken interes­ sant for folk flest, er den heller ikke interessant for politikerne, sier Kvelland.

Kjempet fram kampsak Frivillighet Norge ­representerer over ­­ 50 000 lag og foreninger – likevel klarte de å samles om én hovedsak regjering­ en ikke kunne overse.

Atle Myre i Geelmuyden.Kiese trekker fram Frivillighet Norge som en stor interesseorgani­ sasjon som lyktes i å nå fram i nasjonale medier fordi de klarte å samles om en tydelig og enkel kampsak: – Momsfritak for frivillige organisasjoner var den eneste kampsaken deres over flere år.

Det var noe folk forbandt med dem, sier Myre.

– Hver gang generalsekretær Birgitte Brekke var i medienes søkelys, nesten uansett hva det gjaldt, klarte hun å få det til å

handle om dette.

Frivillighet Norge represen­ terer interessene til 279 frivillige organisasjoner og over 50.000 lag og foreninger – noen av dem jobber rett og slett mot hverandre, forteller generalsekretæren.

– Vi har alt fra foreninger som jobber for aktiv dødshjelp til fore­ ninger som jobber mot abort, så det er mye de er uenige om, sier Brekke.

– Men av sakene vi er enige om, er momsfritak den klart vik­ tigste. Vi har mange viktige saker, men valgte oss én stor hovedsak vi visste at vi kunne vinne hvis alle sto sammen.

Våren 2009 tok mediesirkuset av, og Brekke var en populær dame blant norske journalister.

Senere samme år innførte regje­ ringen en momskompensasjons­ ordning og lovet en årlig opptrap­ ping mot full momskompensasjon innen 2014.

10

19. oktober 2011

STUDVEST

AKTUELT

– Sørishavet var viktig for norsk økonomi Eksperten SVEIN IVAR ANGELL • Forskningsleder på Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen (UiB).

• Doktorgrad i modernisering og identitetsdanning i Norge og Sverige etter 1900.

• Jobbet mer spesifikt med norsk nasjonalisme, særlig i mellomkrigsårene.

• Har undervist ved UiB i denne tematikken.

NANSEN-AMUNDSENåRET 2011 • I år er det 150 år siden Fridtjof Nansen ble født (10. oktober 1861).

• Det er også 100 år siden Roald Amundsen ble første person på Sydpolen.

NASJONALHELTER. – Det er vanskelig å måle hvem som var viktigst, men jeg tror at polfarerne var viktigere enn kunstnere, som kunne oppleves som kontroversielle i sin samtid, forteller Svein Ivar Angell.

ROALD AMUNDSEN • Norsk polfarer og oppdagelsesreisende.

• Første person som nådde den geografiske sydpolen 14. desember 1911.

• Oppdaget Nordvestpassasjen i 1903.

• Forsvant i juni 1928 da han deltok i en redningsaksjon etter at flyet han var ombord i havarerte nær Bjørnøya.

Kilde: snl.no

FRIDTJOF NANSEN • Norsk polfarer, diplomat og naturforsker.

• Pionér i nevrovitenskap, utdannet zoolog.

• Krysset Grønland på ski i 1888.

• Ble tildelt Nobels fredspris i 1922 etter innsats for flyktninger etter første verdenskrig.

Kilde: snl.no

I år er NansenAmundsen-året. Svein Ivar Angell forklarer hva polfarerne hadde å si for nasjons­ byggingen.

Tekst: EIVIND FLOBAK Foto: hanne kristin lie

Hvilken motivasjon hadde de tidlige norske eventyrerne for å utforske polene?

– Det var mange ulike motiver som spilte sammen. Én grunn er selvfølgelig den personlige utforskertrangen, eventyrlysten. Den andre er en reell trang for vitenskapelig utforskning, i et felt der Norge hadde store økonomiske interesser. Nansen hadde jo selv doktorgrad, og for han var vitskapeligheten helt klart et motiv.

Sørishavet ble veldig viktig for Norge på grunn av hvalfangsten. Det tredje er at det er en nasjonsbyggende side ved dette.

Det var viktig for Norge å hevde sin plass på verdensscenen som en nasjon.

Hva legger du i «ishavsimperialisme»?

– Da det ikke var mer å kolonialisere i bebodde områder, så

kastet man øynene på ubebodde områder. Særlig Storbritannia var interessert i Sørishavet.

Norge var først på Sydpolen, og dette var viktig i kappløpet om å hevde sine interesser her.

Kontroll over Sørishavet var viktig for norsk økonomi, da Norge tjente godt på fangst av blåhval. Den ble såpass jaktet på at den til slutt ble utrydningstruet og dermed fredet.

kjølvannet av dette, og de økonomiske motivene bak ishavsimperialismen er i det hele tatt viktig.

Hvem var nasjonalheltene i Norge etter unionsopp løsningen i 1905?

– Det er ikke tvil om at Fridtjof Nansen var en nasjonalhelt, men umiddelbart etter unionsoppløsningen var det statsminister Christian Michelsen. Nansen var I hvilken kontekst gjennom- viktig først og fremst fordi han førte Amundsen sin ekspedi- sikret en aksept hos britene for sjon til Sydpolen i 1911? den norske handlemåten da uni– Det var et globalt kappløp om onen med Sverige ble oppløst.

Sydpolen, om det å være den Her mobiliserte Nansen hele første som nådde polpunktet. sitt internasjonale nettverk.

Det var en Med den drisnasjonal intert ig heten og Det var et globalt esse for å nå alt det andre kappløp om dette målet, et disse polfardriv for at Norge Sydpolen, om å være e r ne repre skulle være med den første som nådde senterer, kan i k a p p l ø p e t . polpunktet man si at D e t te k a n v i d i s se evense fra Nansens ekspedisjoner tyrerne hadde en heltestatus fra 1890-årene og utover. Den i Norge på denne tiden. Det er internasjonale konteksten er at vanskelig å måle hvem som var dette er helt på slutten av stor- viktigst, men jeg tror at disse maktenes erobring av kolonier. polfarerne var mer viktige enn Smånasjoner som Norge nyt- kunstnere, som kunne opptigjorde helt klart de økono- leves som kontroversielle i sin miske mulighetene som fulgte i samtid.

Hvordan bygget Norge opp sin identitet etter uavhengigheten?

– Det som skjer i 1905 er at Norge får en selvstendig utenrikspolitisk rolle. Norsk identitet blir formet gjennom hele 1800-tallet, men med sterkere intensitet mot slutten av århundret. Dette knytter seg til demokratikampen fra 1870-årene og utviklingen fram mot unionsoppløsningen.

Landet har aldri stått så forent som det gjorde i 1905. Det nasjonale fellesskapet blir splittet i tiden etterpå, vi ser grupperinger som står sterkt mot hverandre, særlig i etterkrigstiden. Både Nansen og Amundsen var med å grunnlegge Fedrelands­laget som tok til ordet for å danne en sterk borgerlig front mot arbeiderbevegelsen og en sterk regjering over «partikivet». Særlig Nansen var ikke spesielt elsket av alle norske grupperinger da han døde i 1930. For tolk ningen etter Nansens død er at han ble tatt til inntekt av en anti-parlamentarisk strømning i Norge på denne tiden. ­

STUDVEST

11

19. oktober 2011

SPORT

Uovervinnelige med køller Bergen Challenge ble arrangert i helgen.

1200 deltakere og lag fra hele landet var representert, også i mindre idretter som lacrosse.

Tekst: VEGARD BERGHEIM Foto: jarle d. haukeland

I Stemmemyren idrettshall er det god stemning. På tribunen sitter stort sett svette og engasjerte lacrosse-spillere, men midt blant dem finner vi Hugo Jensen. Snart skal han se barnebarnet spille i en idrett han ikke kjente til fra før.

– Jeg måtte spørre naboen hva dette var for noe. Det ser gøy ut, sier han.

Je n s e n v a r fo r m a n n i Hordaland Idrettskrets frem til 1958, og husker godt studentidretten fra den gang.

– Studentene var mer involverte, også utenfor studentmiljøet. Når de dro på ferie ble det ganske tomt, sier han og ler.

Lokaloppgjør

Henrik Leikvoll Laukvik, Jensens barnebarn, studerer ved Norges Handelshøyskole (NHH). Han spiller på NHH sitt lacrosse-lag.

Tidligere har han også spilt for Universitetet i Agder (UiA), men overgangen var ikke altfor stor.

– Kulturen rundt sporten er lik på alle lag, sier Laukvik som også har spilt et år i USA. I kampen mellom NHH og BI Bergen er det liten tvil om hvem som kommer til å seire. NHH leder 7-0. En av spillerne kommer til sidelinjen for å ta seg en slurk med vann. På spørsmål om det er ekstra gøy når BI er motstander, kommer svaret kontant.

– Kødder du eller? Selvfølgelig, sier han.

Kampen ender 12-0. Laukvik gjør seg klar for neste kamp.

Morfar drar hjem, men skal tilbake neste dag. Da er det klart for sluttspill, og Laukvik har en idé om hvem som spiller da.

– Nivået har blitt jevnt og godt i det siste, men det står nok mellom BI Oslo, UiA eller NHH, sier han før han går tilbake i garderoben.

Til topps

NHH tok seg enkelt videre til sluttspillet etter blant annet å ha slått UiA, en kamp som var ekstra spesiell for Laukvik.

– Det var magisk, sier han om seieren mot det som to måneder

Bergen Challenge • Bergen Challenge er en interesse­ gruppe i Norges Handelshøyskoles studentforening (NHHS).

• Arrangerer Norges største student­ idrettsfestival.

• Festivalen har rundt 1 200 deltakere fordelt på 95 lag.

• 13 av grenene i Bergen Challenge er samtidig «Student-NM». Fra Bergen Challenge kan man derfor kvalifisere seg til Student-EM. • Festivalen har 400 frivillige.

• Alt overskudd går til NHH Aid. • Bergen Challenge vil bli arrangert annethvert år fra og med 2012.

tidligere var hans lagkamerater.

Etter en semifinale mot NTNU var det klart for finale mellom to erkerivaler: BI Oslo og NHH. NHH vant 4-1 og Laukvik scoret to av målene.

Sammen med tre andre fra NHH sitt lag, har Laukvik nå blitt tatt ut på landslaget i lacrosse.

Med morfar på tribunen, fersk status som landslagsspiller, og som medlem av vinnerlaget, var det en fin helg for Laukvik.

– For meg er det en personlig seier, forteller han.

1

Levedyktig

Kjetil Sand er en av lederne bak Bergen Challenge. Han forteller at arrangementet har stor betydning for studentidretten.

– Folk sperrer opp øynene, og det blir lettere å rekruttere, sier han.

Arbeidet med festivalen har gitt mersmak, og Sand har tro på at konseptet er levedyktig.

– Dette er det perfekte startskuddet på det vi håper skal bli en lang tradisjon, forteller han.

Generalsekretær i Norges Studentidrettsforbund (NSI), Marius Johanessen, er strålende fornøyd med Bergen Challenge.

– Det var en fantastisk opplevelse og et kvalitetsarrangement, sier han.

Les mer på

2

studvest.no

1. ERKERIVALER. Når lag fra NHH og BI Bergen møtes, står det alltid litt ekstra på spill. Denne kampen endte 12-0.

2. HARDT. Det er harde tak i ­lacrosse. Under all beskyttelse og polstring er det studenter som blør for drakta.

3. STOLT. Hugo Jensen er stolt av barnebarnet sitt Henning Leikvoll Laukvik, som akkurat har kommet inn på landslaget i lacrosse. Men sporten kjenner han ikke. – Vi hadde ikke sånt da jeg var ung, sier han.

3

Studvest søker nye redaktører Styret i Studvest lyser for perioden 01.01.2012 til 31.12.2012 ut stillingene som ansvarlig redaktør og nyhetsredaktør i Studvest.

Studvest er lokalavisen til nærmere 30 000 bergensstudenter, og kommer ut hver uke med et opplag på 8500.

Rundt 50 medarbeidere sørger for å gi ut landets nest største studentavis 33 ganger i året. Avisen har fire redaktører ansatt på heltid. Redaktørene får gjennom arbeidet i Studvest en ledererfaring som er svært attraktiv i arbeidslivet.

ANSVARLIG REDAKTØR

har etisk, redaksjonelt og økonomisk ansvar for avisutgivelsen, og er pålagt å arbeide i samsvar med Studvests egne statutter, eget program og Vær Varsom-plakaten.

Vedkommende må være fortrolig med langsiktig og kortsiktig administrativt arbeid, og ha evnen til å motivere og lede sine medarbeidere.

NYHETSREDAKTØR

BEGGE REDAKTØRER

blir ansatt i honorert 100 prosent stilling. Stillingene er på åremål på ett år. Søkere til begge redaktørstillingene skal legge ved et handlingsprogram som viser søkerens intensjoner og mål for stillingen og avisen.

Handlingsprogrammet skal være på maksimalt tre A4sider for nyhetsredaktør og fem sider for ansvarlig redaktør.

Erfaring fra media og/eller organisasjonsarbeid er en forutsetning. God språkføring er helt nødvendig.

Spørsmål knyttet til stillingene kan rettes til ansvarlig redaktør Anders Jakobsen, telefon 55 54 52 06/456 33 700 eller e-post: anders.jakobsen@studvest.no.

Send elektronisk søknad med CV, dokumentasjon på reer ansvarlig for Studvests nyhetsredaksjon. Evnen til å levant erfaring, arbeidsprøver og handlingsprogram til sile ut og grave frem nyhetsstoff er vektlagt, da redaktø- styret i Studvest på e-post: styret@studvest.no. ren hver uke har ansvar for saksliste. Nyhetsredaktøren må også kunne organisere og lede nyhetsredaksjonen i dette arbeidet. God kunnskap til presseetikk er et krav. Søknadsfrist er mandag 31. oktober 2011.

Kjennskap til studentlivet i Bergen er en fordel.

Ă…ndelig bofellesskap JONAS FINNANGER Tekst

Anders helgerud Foto

m

14

Reportasje. I et hus i sentrum bor 20 studenter med kristendom som felles ramme i studiehverdagen.

Det er ikke for morgentrøtte.

Med Jesus på morgenkvisten Det er fredag morgen og klokka er bare litt over sju.

Hele Bergen er kald og høstmørk, og i gatene går noen få, enslige mennesker målbevisst mot buss, bybane og kontor. I de tusen hybler sover de fleste studenter tungt. Noen skal snart opp, noen har kanskje allerede dratt seg inn i dusjen eller sitter og spiser frokost med litt dårlig matlyst. En del har vært på fest eller på byen og kommer til å få en ganske tung start på dagen på grunn av hodepine og kvalme.

Allsang i joggebukse

Men i en kjeller i Erik Pontoppidans Gate er det en annen stemning. For hvis man går inn kjellerdøra med det lille, blanke korset er det noe helt annet enn overfylte Når jeg bor her kan boder og rustne sykler hva som helst som åpenbarer seg. Jørgen Aasen Berget.

Hvis man trår over filleryen på gulvet og runder hjørnet vil man se et rom med et alter, lysestaker og et stativ til å ha Bibelen på. Veggene er pyntet med ikonmalerier av hellige personer, og bokhyller fylt med bøker om religion.

Det er satt opp stoler i en hestesko foran alteret. I kjelleren på Sta Sunniva studenthjem (uttales Santa Sunniva) har de nemlig messer og bønn til faste tider, både morgen og kveld. At man deltar på tre av dem i uka er faktisk en av forutsetningene for å kunne bo der. Dette er et kristent studenthjem for studenter som ønsker å bo med likesinnede i et miljø der kristendom er i sentrum.

Etter hvert som klokken nærmer seg halv åtte kommer studenter ned i små grupper og prater lavt med hverandre mens de gjesper og gnir seg i øynene. De går med tøfler og mange har på seg behagelige klær som joggebukser og hettegensere. Med salmebøker i hendene setter de seg i hesteskoen langs veggene. De begynner å synge, og lyden av flerstemt sang fra mennesker som er vant til å synge fyller hele den lille kjelleren. Forstanderparets lille sønn forsøker å synge med, med ivrige rop. Søvnen er ikke lenger å spore i de som sitter i hesteskoen. Så følger opplesning av bibelutdrag, bønn og nattverd med mer sang mellom. Alle ser hverandre oppriktig i øynene, tar én og én i hånda og ønsker hverandre Guds fred.

– Struktur i hverdagen

Etter messen er det, slik det er hver fredag morgen, frokost oppe hos forstanderparet i deres leilighet helt øverst i bygget. I det som ser ut som en helt

vanlig leilighet for en småbarnsfamilie serveres det hjemmebakt brød og pålegg.

Tre av studentene som bor her er Eivind Kausland Lie, Jørgen Aasen Berget og Ingvild Storset. De er alle tidlig i tjueårene og studerer henholdsvis kristendom, psykologi og historie.

– Det gir struktur i hverdagen, og å feire messe er en fin måte å starte hverdagen på, mener Eivind.

Han får støtte fra Jørgen som mener de faste bønnetidene er en god ting.

– Bønn er ofte noe som er basert på følelser, og da ber man gjerne om ting man er opptatt av. Men med felles bønn til faste tider er det likt hver gang.

Da blir på en måte bønnen en handling som man gjør jeg studere uansett dagsform, og det er utrolig bra, sier han.

Eivind forteller at mange av de som bor på Sta Sunniva kommer fra miljøer der det er mer fritt og mindre liturgisk.

– Jeg har definitivt blitt mer høykirkelig av å bo her, sier han.

Sterkt felleskap

hverandre veldig godt i forhold til andre studenter i kollektiv, sier Ingvild.

Måtehold og seksualmoral

Men beboerne på Sta Sunniva skiller seg litt fra den gjennomsnittlige studenten på andre områder enn det sosiale samholdet.

– Jeg har inntrykk av at folk her drikker med måtehold, sier Eivind.

Ingvild skyter inn at det er en god blanding av avholdsfolk og måteholdne som bor her.

– Så det er ikke noe krav at man er avholds. Det er lov å ta seg et glass vin, forsikrer hun.

– Det blir ikke så mye festing da, men jeg synes det er digg. Da er det alltid fred og ro i huset, sier Jørgen.

De forteller at det både er single og folk med ­k jærester som bor der. Og hvis man får besøk av kjæresten har de rutinen klar.

– Da pleier vi å re opp i fellesarealet på etasjen, forteller Eivind.

– Hva folk gjør er jo deres egne valg, men her på huset forholder vi oss jo til kristen seksualmoral, legger Jørgen til.

De tre er enige om at fellesskapet er sterkt i kol- Utenomfaglige aktiviteter lektivet.

I tillegg til det sosiale samholdet og bønn og messer, – Det er veldig folkehøyskolestemning her. Vi har de et par ganger i semesteret treff som minner har fellesmiddag i etasjen min hver mandag. Og mer om kurs eller seminarer. hvis man er hjemme og det ikke er noen andre i – Vi har noen forumsamlinger i løpet av semesteetasjen din, kan man bare springe opp i etasjen over ret. Da kommer det en foredragsholder eller lignende og så er det noen der, forteller Ingvild. som tar opp et teologisk emne, forteller Eivind.

– Vi kjenner hveran I løpet av semesteret dre veldig godt og støtkan de også komme opp ter hverandre opp, slik - Det er veldig folkehøyskoleog snakke med forstansom en familie, legger stemning her derparet som bor i øverIngvild Storset. hun til. ste etasje.

Jørgen husker hvor – Man kan bare avtale å entusiastisk han var da han fortalte faren om hvor komme opp hit hvis det er noe man tenker på, eller mye støtte han følte han fikk av de andre i Sta noe man har lyst til å snakke om, sier Ingvild.

Sunniva.

Ute møtes man av det skarpe formiddagslyset, – Jeg fortalte han at «Når jeg bor her kan jeg stu- og får følelsen av at klokka er mye mer enn halv ti. dere hva som helst». Det er så utrolig digg å bo her, Lys våken, men med en indre ro, ja nærmest en saog det er så bra samhold. Hvor man lever som stu- lig følelse i kroppen, er man klar for å møte dagen dent har utrolig mye å si for hvor godt man gjør det og helgen uansett hva den skulle bringe. Om det i studiene, sier han. skyldes det saftige, hjemmelagede grovbrødet med Jørgen mener det er en stor styrke at de blir så meierismør, eller det litt tørrere nattverdsbrødet sammensveiset og kjent med hverandre. dyppet i altervin, kan man jo aldri vite. Men de som – Jeg kjenner folk som bor i andre studentbo- bor på Sta Sunniva studenthjem får uansett begge liger der de har en mer sånn hei/hadet-relasjon til deler hver fredag morgen. Og da skulle man jo være de andre i leiligheten. Jeg vil påstå at vi kjenner rustet for det meste.

m

1

2

3

4

5

6

15

1. HØYTID. Det er ikke hvilken som helst bok som bæres frem fra bak alteret. 2. LEKMANN. Messen ledes av en prest, men Jørgen bidrar med høytlesning fra Bibelen. 3. DAGLIG BRØD. Ingvild skjærer opp hjemmelaget brød til fellesfrokosten etter messen. 4. DE SMÅ. Det er aldri vanskelig å få barnevakt til forstanderparets barn med 20 studenter i hus. 5. KIRKEKAFFE. Etter morgenmesse smaker det ekstra godt med en kopp kaffe. 6. LOVSANG. De tre er enige i at mange kristne er musikalske. - Jeg spiller keyboard i et bedehus på Sotra, forteller Eivind.

m

16

STUDVEST

Korrespondent.

Vekas namn.

Voksne Vaular

Under Afrikas sol LINN ENGER LEIGLAND Studerer i Ghana

«We ghanaians don’t study until the exam, we’re to busy chillin’». Sidemannen har heller ikke lest pensum til dagens forelesning. Det kritthvite smilet og den avslappa holdningen får meg til å senke skuldrene litt. Jeg puster lettet ut, tenker at jeg stresser for mye, og at mine norske studievaner kanskje er litt i overkant på University of Ghana.

Jeg går i hvert fall på forelesning og tar notater, og denne tirsdagen er det fredsbygging etter krig som er temaet. Sa han «enforce» eller «airforce»? Jeg kikker ned i forelesningsnotatene for å se hva som gir mest mening, men innser at jeg ikke har tid til det dersom jeg skal få med meg resten av det som blir sagt.

Kanskje det ikke var «enforce» eller «air-

force», men «efforts»? Jeg kikker over skulderen til sidemannen, men klarer ikke tyde kråketegnene og forkortelsene han har rablet ned med, og gambler på første alternativ. Allikevel noterer jeg et spørsmålstegn i margen, og forhåpentligvis gir notatene mening senere, ettersom forelesningen består av diktat og skal gi en sammenhengende tekst.

Denne veka snakkar me med:

Lars Vaular

Alder: 27 Aktuell som: Ute med den nye plata «Du betyr meg».

Fem minutter pause. Sidemannen klap-

Du kjem snart ut med ditt fjerde album «Du betyr meg», kva betyr tittelen?

– Det er eit godt spørsmål. Det kan bety veldig mange ting. Eg fann det på ein vegg ein gang og vart gåande å tenke på det ei veke. Det er ein veldig god tittel.

lage musikk, men det andre rundt er eg ikkje så glad i. Det utanom.

Korleis føles det å vere så ung og allereie ha laga fire album?

– Eg føler meg eigentleg gammal. Men dette albumet er betre enn dei andre eg har laga. Eg føler at eg har brukt fire album på å lage noko heilskapleg. No føler eg verkeleg at eg har fått uttrykt meg, og det er eg nøgd med. Eg har klart å snevre inn kva som er viktig, og eg føler tekstane heng meir saman. Det er eit tekstunivers som går igjen og musikken er meir gjennomtenkt enn det eg nokon gang har gjort.

Kva for nokre forventningar har du til responsen på plata di?

– Eg gledar meg eigentleg berre. Eg har jo gjort dette eit par gonger no, så eg har lært meg at det ikkje er alfa og omega kva kritikarane seier. Likevel er det gøy når folk skjønnar noko av det eg prøvar å formidle. Det er jo samtidig ikkje eit mål at alle skal like musikken min.

Så det er dette du vil gjere i lang tid framover?

– Ja, det er det, trur eg. Eg skal i alle fall

Som å springe rundt og vere med på intervju i Studvest?

– Ja, eller i alle studentaviser.

Kva for ei målgruppe vil du skal like musikken din?

– Eg lagar jo veldig variert musikk, så det er vanskelig å definere. Men det er jo alt frå kids som ikkje orkar å gå på skulen, til mødrene deira eller 50-åringar som synst det er fett at eg skriv på norsk.

Korleis merkar du at mødrene til kidsa likar musikken din?

– Eg får mykje feedback på både Facebook og Twitter. Av og til veit eg ikkje om det er dattera eller mora som eigentleg vil ha autografen.

Samarbeidar du med andre aristar på den nye plata?

– Ja, det er eit par. Blant anna John Olav Nilsen, OnklP, Sturle Kvilekval, Vågard og Stor P frå A Laget og Thomas Eriksen.

For dei fleste har eg hatt ein fast plan for kva dei skal gjere, medan låta med John Olav Nilsen har me samarbeida om.

Kva er favorittlåta di på det nye albumet?

– Eg likar jo alle låtane, men det er ein som heiter «100 sanger» . Den er fin, den høyrest litt spesiell ut. Kan hende eg er den einaste som likar den sangen.

Tekst: ANETTE HJELLE VOLDEN Foto: hanne kristin lie

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz Mandag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Alternatip 11:00 Skumma Kultur 12:00 Råmix 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Jazzonen 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Tirsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Klassisk avsporing 11:00 Bulldozer 12:00 Hardcore 13:00 Dønn i støtet 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Onsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Soft Science 10:00 Gult Kakestykke 11:00 Grenseland 12:00 Fuzz 13:00 GoRiLLa 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

torsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Utenriksmagasinet Mir 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 Fotball på boks 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Fredag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Venstreparty 11:00 GoRiLLa 12:00 Radiodokumentaren 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Homegrown 14:00-21:00 Pause 21:00 DNSRL (R) 22:00 Ordet på gaten (R) Podcaster fra 23:00

Lørdag 07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Brunsj DNSRL Vatikanet Ordet på gaten

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

14:00-21:00 Pause 21:00 GoRiLLa (R) 22:00 Fuzz (R) 23:00 Dønn i støtet (R) 00:00 Plutopop (R) Podcaster fra 01:00

Søndag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding (R) 10:00 Radio Eldrebølgen (R) 11:00 Venstreparty (R) 12:00 Kinosyndromet (R) 13:00 Utenriksmagasinet Mir (R) 14:00-21:00 Pause 21:00 Jazzonen (R) 22:00 Klassisk Avsporing (R) 23:00 Homegrown (R) 00:00 Alternatip (R) Podcaster fra 01:00

per sammen notatboka med bildet av Miley Cyrus som dekker halve coveret og påskriften «Ghana schools». Jeg legger fra meg kulepennen og tar opp vannflasken fra veska. Den medbragte «svettekluten» kommer også godt med når det er 30 varmegrader og kun halvparten av de tjue takviftene er i drift.

I tillegg til å unngå misforståelser på forelesning møter man som internasjonal student i Ghana to store utfordringer. Den første er å få tak i pensum ettersom bokhandelen sjelden har det som står på pensumlisten. Men etter en måned når de to kopimaskinene på instituttet hadde gått varme, var dette problemet løst, og de relevante artiklene kunne plukkes opp til den nette sum av femti kroner per fag.

Med pensum i hånden står man overfor utfordring nummer to, å prioritere å lese. Å sette seg på lesesalen og begrave seg i interessante akademiske artikler om fredsbygging i Liberia er ikke alltid like lett når det er stekende sol, og det turkise svømmebassenget er så mye nærmere. Det hadde vært fint å komme hjem til jul med litt brunfarge, og det går jo an å lese i morgen også? Solbriller, ananas og bikini, det var akkurat det som skjedde i går, og derfor jeg ikke var forberedt til forelesning denne dagen.

Professoren med den fargerike batikk-

skjorta begynner å snakke igjen, jeg noterer at «many warlords are wearing fashion», at arbeidsløsheten i Liberia var helt oppe i 85 prosent ved krigens slutt og at de hadde over 30 millioner i gjeld. Ja, for det var «debt» han sa ikke sant, eller var det «death»? Jeg titter ned i kladdeboka til sidemannen igjen og korrigerer notatene: «many warlords are warring factions».

Det er knallsol i dag også, og jeg tenker at

smoothie og pannekakelunsj med venninner på den lokale kafeen er en god plan. Så det blir nok ikke tid til å lese i dag heller, jeg er rett og slett «too busy chillin’».

m

STUDVEST

EKSPONERT

Øyvind S. Stokke-Zahl Fotojournalist

17

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Den far som vil at sønnen skal ha respekt for ham og hans avgjørelser, må selv ha stor respekt for sin sønn.

-John Locke

18

19. oktober 2011

DEBATT

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord.

Kronikk: Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

På tide å spandere? Økonomi GJERT KRISTOFFERSEN DEKAN VED DET HUMANISTISKE FAKULTET

LEIV EGIL BREIVIK INSTITUTTLEIAR VED INSTITUTT FOR FRAMANDSPRåK

Leiarartikkelen i Studvest førre veka (12.10) refser Det humanistiske fakultet (HF) for ikkje å ville styrkje faga fransk og tysk når vi no ser ut til å overvinne den økonomiske krisa ved fakultetet raskare enn venta. No veit vi enno ikkje sikkert at vi er der. Vi må først sjå den avslutta rekneskapen for 2011, og vi har fått overraskingar før. Vi er likevel samde i at når betringa eventuelt er konstatert, gjev den oss moglegheiter til å styrkje undervisninga på alle fag. Men det er ikkje sjølvsagt at ei slik styrking skal kome i form av fleire faste stillingar.

Ein av grunnane til at fakultetet har kome gjennom den økonomiske krisa utan for

mange opprivande konfliktar, har vore at vi tidleg såg at vi måtte få vedtatt ein bemanningsplan for heile fakultetet. HF har mange fag, og målet med planen var å finne fram til ei best mogleg fordeling av stillingsressursane på desse faga i ein situasjon der det var naudsynt å redusere det totale talet på faste stillingar. Sidan grunnfinansieringa til fakultetet i svært stor grad er knytt til fullfinansierte studieplassar, må denne fordelinga ta omsyn til studenttilstrøyminga på dei ulike faga. Bemanningsplanen blei heller ikkje laga berre for dårlege tider, den skal òg gjelde i gode tider og hindre at vi hamnar i same økonomiske uføret på nytt.

Dette vil seie at skal fag få ein auke i dei

faste stillingsressursane, er hovudregelen at rekrutteringa må aukast. Det er eit paradoks at fag som fransk og tysk blir redusert når det samstundes utan tvil finst eit stort behov i samfunnet for språkog kulturkompetanse knytt til tysk- og

fransktalande samfunn (og til mange andre samfunn). Fakultetets utfordring er å finne fram til korleis vi kan møte dette behovet og dermed leggje grunnen for betre rekruttering. Det har vi ikkje greidd til no, men det er her den sentrale utfordringa ligg.

Både fransk og tysk høyrer med til fagporteføljen til eit breiddeuniversitet. Det er elles ikkje slik at vi har «viktige» språkfag som fransk og tysk på den eine sida og «populære» fag som japansk på den andre.

Alle språkfaga ved fakultetet er viktige.

økonomiske situasjonen no løysar seg, må vi sjå på i kva grad vi kan styrkje seminarundervisninga att. Vi er samde i at best mogleg oppfølging av begynnarstudentar kan bidra både til mindre fråfall og til betre studieresultat for dei som gjennomfører.

Men også her gjeld prinsippet av vi ikkje kan bruke meir pengar enn det vi kvart år får frå universitetsstyret. Same kor stor eller liten ramma er, er den fast. Det betyr at aukar vi ein stad, må vi redusere ein annan.

Ein svært uheldig følgje av den økonomiske krisa var at seminarundervisning, særlig på 100-nivå, blei redusert på mange fag. Sjølv om det skal vere dei faste, vitskapleg tilsette som har det faglege ansvaret, kan sjølve undervisninga i svært mange høve gjevast av mastergradsstudentar eller mellombels tilsette. Om den

Alternative straffemetoder nerdrum-saken ASTRID HAUGE RAMBøL KULTURJOURNALIST I STUDVEST

I forrige ukes Studvest kritiserer Andreas

L. Farberg min kommentar «Nerdrum best i bur?», og antyder at jeg mener at staten bør holde Odd Nerdrum som kunstfange, slik at han skal male, selge og skatte, og dermed bidra til fellesskapet. Her trengs det litt oppklaringer:

Jeg mener ikke at Odd Nerdrum skal få

særbehandling, verken fordi han er kunst-

ner eller fordi han tilhører eliten av kriminelle. Nerdrum skal behandles på lik linje med alle andre. Nerdrum brukes bare som eksempel, da jeg ikke ønsker å forandre på prinsippet om at loven ikke må gis tilbakevirkende kraft.

Personer som driver med skatteunndragelse er ikke en direkte fare for samfunnet, med tanke på at de ikke skader enkeltpersoner verken fysisk eller psykisk. De skader derimot fellesskapet, og bør naturligvis straffes. Mitt hovedpoeng er at det bør finnes alternative straffemetoder for

Asylanter blant studenter Flyktningpolitikk THORLEIF BERTHELSEN styremedlem i røDT BERGEN

Blant studenter på vei til lesesal og fore-

lesning har 15 flyktninger siden 9. oktober sittet i kirkeasyl i Johanneskirken. De kommer fra Irak, Iran og Afghanistan og frykter for sine liv hvis de blir tvangsretunert.

Myndighetene har avslått deres asylsøknader, og derfor risikerer de pågripelse. De håper kirken kan gi dem beskyttelse. Det håper jeg også, i omtankens navn.

I deres opprinnelsesland er det krig og/

eller sterk undertrykkelse. Blant annet er det hevet over tvil at flyktninger fra Iran er pågrepet og mishandlet ved retur. Derfor er det ikke gitt at norske myndigheter har behandlet asylantenes søknader på en god nok måte. Dessverre er det slik at regjerin-

gen ved Justisminister Storberget har som uttalt mål å sende stadig flere ut av landet.

Asylantene ønsker generelt å gi ureturner-

bare og papirløse flyktninger et ansikt. I dag er de fratatt mulighet til å arbeide og lever uten personnummer og rettigheter. Det er med glede bystyret i Trondheim har vedtatt å gi folk som ikke kan sendes tilbake til opprinnelseslandet lov til å jobbe, og det er flott at SV har foreslått at Bergen må gjøre det samme! Nå må regjeringen også vise at de tar ansvar ved å gi de ureturnerbare og papirløse amnesti, slik flere andre land, deriblant Sverige har gjort. Dette støtter vi i Rødt.

Du kan vise solidaritet med kirkeasylantene ved å blant annet bli tilsynsvakt, skrive til aviser og regjering eller besøke de hardt prøvede flyktningene i Johanneskirken.

denne typen økonomisk kriminalitet. Det må åpenbart være en straff som er både avskrekkende og som oppfattes som rettferdig av samfunnet rundt, men hvorvidt kostbar fengselsstraff er den eneste straffen som vil oppfylle disse kriteriene, bør revurderes nøye.

Fengselsstraff har lenge vært den dominerende straffemetoden i Norge, men det er muligens på tide å tenke nytt. Bot, straffearbeid og hjemmesoning er noen av alternativene som kan kombineres for å gjøre straffen både rettferdig og avskrekkende.

At fengselsstraff er dyrere enn eksempelvis hjemmesoning kan også ikke-økonomer, til og med kulturjournalister, regne seg til.

Farberg antyder at undertegnede var dypt nede i rødvinsflasken da hun skrev kommentaren. Det er mulig at Farberg har slike erfaringer fra sin tid som redaktør i K7 Bulletin, men dette er ikke vanlig praksis i Studvest.

Les mer på studvest.no Studvest søker nye styremedlemmer sTUdVE Kommen

tar

yvonne røysted

– Tid for sprøytero m SIDE 3

Kultur

Sport

BodyBUILIn G

På jakt ette drømmekr r opp

Skogen s hem

Her end e for den je r boligjakten vne stud ent

meligh eter

en

SIDE 12

Foto: marie

havnen

nY HE T

Slår et Studen Slag for tbarna

Får Nors k Studentorganisa sjon det som de statsbud vil i sjettet, skal stud er med entbarn få et økon løft. Særl ig tolv mån omisk studiestø eders tte er i foku s. SIDE 8-9

kU lT Ur

Styret i Studvest er det øverste juridiske styrings- og ansvarsorganet i Studvest, og ansetter Studvests redaktører. Styret overser driften av avisen og holder kontinuerlig dialog med avisens ansvarlig redaktør og daglig leder. Det er normalt møte én gang i måneden.

Interessert? Send en kortfattet e-post med CV eller en kort omtale om din bakgrunn til styret@studvest.no innen 31. oktober 2011.

Velferdstinget velger styrerepresentantene på sitt møte 6. desember. Styret i Studvest tilrår kandidater til Velferdstinget.

For spørsmål, kontakt styreleder Halvor Ripegutu på halvor.ripegutu@gmail.com eller telefon 930 58 169.

SIDE 4-5

egge ryan

Krangl

er

oM bY:l Oslo kom arM mune har støtte til kuttet all by:Larm . Sjefen musikkf for estivalen raser over forslage t. Kulturby råden i Bergen vil nå ha by:Larm fjellet. over SIDE 22-23

Foto: eirin

Lav ren te gjør det ligheten gunstig ere enn møtte ras noen gan 22 slitne kt g å eie bol kvadratm Studvests jou rnalist ig fremf eter på Ask or å leie øy er for er da de testet . Men drømm dyrt. en om bol den harde vir keigkjøp.

Til og me d

hovda moe

Vi søker: • To medlemmer med bakgrunn i studentmedia • To medlemmer med bakgrunn i en studentorganisajon eller studentpolitikk • Én yrkesaktiv journalist

Ons dag 5.10.

Nr. 24, 2011 Årgang 67 www.stud vest.no

øL

Starter eget bryggelag

SIDE 24-25

Styret består av syv medlemmer: To representanter med bakgrunn fra studentmedia, to med bakgrunn fra studentorganisasjoner eller studentpolitikk og én yrkesaktiv journalist blir valgt av Velferdstinget, som er Studvests eier og utgiver. I tillegg er to medlemmer valgt av redaksjonsklubben i Studvest.

sT

Foto: Jarle

Vi trenger deg som har et engasjement for Studvest, og som har bakgrunn fra studentmedia, studentpolitikk, studentorganisasjon eller er yrkesaktiv journalist.

annonse@studvest.no

Annonsere her?

Velferdstinget søker DESPERAT etter GRAFISK DESIGNER og WEBDESIGNER Grafisk designer: Utarbeide ny grafisk profil for Bergensstudenten og lage infobrosjyre i henhold til denne.

Webdesigner: Utarbeide Wordpress-tema basert på ny grafisk profil.

Betaling etter avtale.

Søknad og eventuelle spørsmål kan sendes til velferdsstyret@sib.no eventuelt på telefon 55 54 50 11.

Den enkle reisemåten til/fra Førde Vi bringer deg enkelt og greit til og fra Førde.

Noen av avgangene fra Bergen fortsetter til Nordfjordeid, Stryn, Ålesund eller Trondheim.

Velger du buss kjører du rett forbi fergekøen.

Vår plassgaranti sikrer deg plass om bord på alle våre avganger. Blir den første bussen full, setter vi inn en ekstra. Du trenger ikke reservere plass på forhånd, og plassgarantien er inkludert i billetten.

Daglig Avg. Bergen Busstasjon 08:00 Ank. Førde rutebilstasjon 11:30

Man-fre Daglig Daglig Daglig Daglig 10:20 12:20 14:20 16:20 19:50 14:00 16:00 18:00 20:05 23:30

Man-fre Daglig Avg. Førde rutebilstasjon 05:15 08:45 Ank. Bergen Busstasjon 08:50 12:20

Daglig Daglig Daglig Daglig Fre/søn 11:45 14:45 16:45 18:15 20:15 15:20 18:10 20:15 21:50 23:40

www.nor-way.no -vi skal same vegen

Kun kr. 270,-

inkl. ferge med studentrabatt.

Husk å vise gyldig studentbevis når du kjøper billett.

ginungagap.no

BERGEN 20. – 29.

OKTOBER

NY SCENEKUNST FRA INN- OG UTLAND. 10 DAGER, 15 KOMPANIER, FORESTILLINGER, INSTALLASJONER, WORKSHOPS, FESTIVALSENTER, SEMINARER OG PRØVEROMMET SCENEKUNST!

www.orangeriet.no |

layout

Reaktor |

foto

Timothy Bartlett

BTkortet

design

HØY DE P U N K T E R F R A H E LE V E R DE N | WWW.BIT-TE ATERGARA SJEN.NO

FOR BILLETTBESTILLING OG ØVRIG INFO: ta kontakt på telefon 55 23 22 35 eller per e-post til billetter@bit-teatergarasjen.no // www.bit-teatergarasjen.no Lik oss på facebook.com/BITTeatergarasjen Følg oss på twitter.com/teatergarasjen Last ned vår gratis applikasjon for iPhone, iPad og iPod Touch i App Store.

vv

Try In House III Danserne setter huset på hodet! I samarbeid med studenter ved UiB og KhiB

9. - 12. november kl 20:00 STUDIO BERGEN Om TIH III

Billettservice

55 60 70 80 | dns@dns.no | billettservice.no carteblanche.no | facebook.com/carteblanchenorway Blanche AS eies og mottar offentlig driftstilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune

22

19. oktober 2011

KULTUR

STUDVEST

ANTOLOGI ETTER 22. JULI

Eirik Ingebrigtsen og Gunstein Bakke har fått med seg forlaget Oktober og et knippe forfattere og laget en • antologi for å minnes og videreføre engasjementet til de som ble drept på Utøya, skriver Aftenposten. Antologien har fått tittelen «Respons 22/7», og overskuddet av boksalget går via Røde Kors til nødhjelpsarbeid på Afrikas Horn. Tekstene er nesten uten unntak skrevet i august 2011 – kort tid etter at terroren rammet. Blant forfatterne som har bidratt til boka finner vi Karl Ove Knausgård, Kristine Næss, Pedro Carmona-Alvarez, Jon Fosse, Jon Michelet, Monica Aasprong og Beate Grimsrud.

Fortsatt lite fengende blant s Halvannet år etter gjenåpning er Kvarteret fortsatt mindre populære enn forventet. - Bli mer unike, anbefaler Samfundet-leder.

Tekst: KJETIL AKSNES Foto: AnDREAS KLEVEN RASMUSSEN

Salgsinntektene for drikkevarer på Kvarteret dette året lå halvannen million under budsjettert i august.

Kvarteret har nå søkt pengestøtte for å få midler til å restaurere bygget. Lederen Sigrid Jangaard Strand har tidligere uttalt at Kvarteret ikke er der de ønsker å være, og mener skylden for problemene må deles mellom Kvarteret og arrangørene på huset.

– Vi trenger en bedre og mer regelmessig drift. Her er vi avhengige av arrangørene. Det er veldig mange tomme lokaler på dagtid.

Arrangørene er ansvarlige for hva rommene fylles med og hvordan de brukes, mener Strand.

Til tross for dårlig besøk mener Kvarteret-lederen likevel situasjonen er bedre enn den var.

– Folk benytter seg av mat- og kafétilbudet i større grad enn før.

Men vi skulle ønske oss bedre besøk på kveldstid og i helgene, forklarer Strand.

Studentsuksess i Trondheim I Trondheim arrangeres for tiden UKA, hvor Samfundet er arrangør.

De siste årene har UKA gått med overskudd. Samfundet-leder Erling Kjelstrup tror Kvarteret kan tjene på å ha et særpreg i det de holder på med.

– Finn ut hvilket øl studenter drikker og hvilken DJ de hører på.

Kvarteret bør være annerledes enn resten av byen. De kan gjøre ting unikt, sier Kjelstrup.

UKA drives av Samfundet, som sitter igjen med overskuddet selv.

Festivalen hjelper Samfundet til å være selvdrevet i dårlige tider.

– UKA er til for å tjene penger til investeringer på huset, sier Kjelstrup.

– Kunne markedsført seg bedre På Ujevnt fredag kveld sitter studentene Lasse Nordhus og Elisabeth Bruvold. De synes Kvarteret har vært lukket for lenge, og derfor har de nå funnet seg andre utesteder. Studentene etterlyser flere tilbud for å tiltrekke studenters oppmerksomhet.

– De kunne for eksempel hatt

Tomt. Lite øl og lite folk på «Einar Stokka & The Happy Campers» på Kvarteret på fredag.

billig drikke før klokken ti. Slik Kvarteret var borte. Lederen ville det blitt et vorspielsted, og Solgunn Slåtto mener noe av så blir man kanskje der resten av oppskriften på gode besøkstall er kvelden, sier planlegging.

Nordhus.

– Det er viktig B r u v o l d Vi skulle ønske oss å sette konsertetterlyser også bedre besøk på planen tidlig bedre markeds- kveldstid og i helgene i semesteret, føring av arran- Sigrid Jangaard Strand, leder på Kvarteret. slik at folk kan gementene. planlegge hva – Jeg ser ikke plakatene eller de vil gå på. Slik ser de også hvor oppslagene de har. Hadde de mar- mye som skjer på stedet, heller kedført seg bedre hadde jeg stilt enn at det blir promotert noen oftere, mener Bruvold. uker i forveien, sier Slåtto.

S l å t t o u n d e r s t r e ke r a t – To år å etablere seg på nytt hun synes det går oppover for Hulen merket ikke forskjell Kvarteret, men at tre år borte fra i besøkstallene under tiden studentene er lenge.

– De har vært nede en hel bachelorgrad. Nye studenter møter nå andre studenter som aldri har gått på Kvarteret. Jeg vil regne med det tar to år å etablere seg på nytt etter tre år, sier Slåtto.

Oppfordrer til samarbeid Tidligere Kvarteret-leder Tommy Holen Helland ledet Kvarteret i oppgangstider før ombyggingen.

Han mener Kvarteret må favne bredt i studentmiljøet.

– Det bør være et ønske om et mye bredere samarbeid mellom alle studentorganisasjonene i Bergen, der Kvarteret er et naturlig midtpunkt, sier Helland.

Til våren arrangeres Uken av Norges Handelshøyskole. Helland synes Kvarteret bør tenke samarbeid også med studentene i Sandviken.

– En større del av Uken bør være på Kvarteret for å få et samlende studentkulturtilbud, sier Helland.

Kvarteret-leder Sigrid Jangaard Strand ønsker Uken velkomne til Kvarteret til våren.

– Vi har vært i dialog med dem.

Det er opp til dem om de ønsker å bruke oss. Vi tilbyr oss å stille lokaler, sier Strand.

STUDVEST

23

19. oktober 2011

– STØRSTE REALITYSATSING I NORGE NOENSINNE

•

SAMMENLIGNER EIA MED BREIVIK

I helgen ble det kjent at TV 2 skal i gang med sin egen versjon av det amerikanske realitykonseptet «Amazing Race» og det er ingen liten produksjon TV 2 og TV-produksjonsselskapet Rubicon skal i gang med. Satsingen blir ifølge Rubicon den største realitysatsingen i Norge og en mye større produksjon enn for eksempel «71º Nord» på TVNorge, melder Kampanje.com. – Vi er meget stolte av å ha fått tilliten av TV 2 siden dette også er første gangen det lages i Europa, sier Lasse Hallberg, en av toppsjefene i Metronome-systemet og eier av Rubicon.

tudentene

I en anmeldelse av boken «Pornutopia» sammenligner Klassekampen-skribent Susanne Christensen • Harald Eia med Anders Behring Breivik. «Listen over sinte menn blir stadig lengre. De vandrer rundt i romaner av Michel Houellebecq, Lars Ramslie, Lars Ove Seljestad og Abo Rasul, eller de heter Harald Eia og Anders Behring Breivik og bruker ulike metoder for å bringe sitt budskap fram i offentligheten», skriver Christensen. Klassekampen-skribenten mener at det ikke var hennes intensjon å trekke direkte paralleller mellom de to, men hevder likevel at det er en likhet. Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen beklager nå hendelsen, melder VG.

Kulturkommentar.

Identitetskrise

Ser potensiale i Helhus-konsept Men lederen for ASF etterlyser bedre kommunikasjon blant driftsorganisasjonene.

Lite bemanning og avlysninger ga dårlige besøkstall for Helhus 1.oktober. RFs leder, Daniel Oldeskjær, mener problemene med arrangementet ble behandlet internt.

Tekst: KJETIL AKSNES – Vi har ikke hatt optimal arrangering av Helhus. Dette Aktive Studenters Forening-leder har vi tatt tak i, og vi skal komme Jon Hågan Fjelland synes Helhus, sterkt tilbake neste semester, sier Kvarterets lørdagskonsept med Oldeskjær. én pris for arrangementene på Han er enig i at Helhus kan bli huset, kan bli mye større enn bedre, men at hva det er nå.

Kvarteret må Den gjennomsnit – Det er ikke ta mer ansvar i tlige studenten har en del av den prosessen. vanlige rutinen ikke begrep om hva – N o e av til studenter. er p r o b l e m e t Helhus Den gjennomDaniel Oldeskjær, leder for Realistforeningen. ligger i mangsnittlige stulende kontinudenten ha r itet og veldig skiftende kvalitet ikke begrep om hva Helhus er. på arrangementene til noen av Ved kontinuitet i arrangementet driftsorganisasjonene. Det er vet folk bedre hva de går til, viktig å skape klare retnings- mener Oldeskjær. linjer for Helhus-konseptet.

Disse finnes, men blir ikke fulgt godt nok opp av Kvarteret, sier DETTE ER SAKEN Fjelland.

Han mener spesielt Realist­ • Kvarteret søkte for to uker siden fore­n ingens opplegg var for 580 000 kroner fra Velferdstinget.

• De har også søkt fylkeskomdårlig da Helhus ble arrangert munen og kommunen for støtte til 1. oktober i høst. driftsmidler.

– Se på ASFs Helhus i forhold • Kvarteret lå per august i år an til til RF sitt. ASF har jevnt over hatt et negativt resultat på over 360 000 mye bedre besøkstall på sine lørkroner før skatt. dager, men også et mer omfat• Hadde i budsjett 11,4 millioner i tende program med blant annet salgsinntekter til august, har bare solgt for 9,9 millioner. flere og større artister, mener Fjelland.

– For generelle Mens Kvarteret sliter, melder naboene om gode besøkstall.

Tekst: BJøRNHILD VIGERUST

Ujevnt åpnet i Christies Gate på nyåret 2010, og daglig leder Joar Nicolaysen Høvi forteller at baren har vært godt besøkt.

– Grunnen kan ligge i at vi dekket et behov for et nytt sted

etter at Strædet la ned i 2008, dog liker vi å tro at vi jobber for å fremme kvalitet, det være seg musikk, drinker, øl og god oppførsel, forklarer Høvi.

Litt lenger borti gata, rundt hjørnet ligger Vamoose!, som har litt lengre fartstid. Daglig leder La rs Ja kob Stava sier de merket stor end r i ng da Kvarteret stengte for oppussing i 2007 - faktisk hadde de sin beste

besøksperiode.

– Studenter er opptatt av musikk, og vi presenterer en variert og gjennomført musikkprofil vi tror gjestene kan sette pris på. Et variert og godt barutvalg er også viktig, sier han.

Stava t ror st udentene savner et mer synlig konsept på Kvarteret, for eksempel gjennom musikken som spilles.

– En mer tydelig profil kunne

kanskje vært en idé, Kvarteret taper kanskje på at de blir litt for generelle. Jeg har for eksempel aldri lagt merke til interiøret der, verken på den positive eller negative måten, forklarer han.

LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG Kulturredaktør

«Vi er ikke fullt så etablert som vi ønsker å være», uttalte Kvarteretleder Sigrid Jangaard Strand for to uker siden. Dette utsagnet kommer dessverre ikke overraskende, men det peker likevel på et reelt problem. Det virker som om beskrivelsen «studentenes kulturhus» blir stadig mindre dekkende for Kvarteret, dermed må de skape seg et navn og en identitet på nytt. Det er klart at det er vanskelig å få studentene tilbake etter å ha vært borte i tre år, men en av hovedprioriteringene deres fremover bør være nettopp dette.

Aller først bør derimot de interne problemene mellom Kvarteret og driftsorganisasjonene (dorgene) løses. Kvarteret-lederen ønsker at dorgene skal ta mer ansvar, mens ASF-lederen mener det er motsatt vei det bør forbedres. Uansett vitner dette om at ansvarsområdene bør spesfiseres og at dialogen må bedres.

Dette bør Strand ta alvorlig.

Kvarteret har nå søkt om 580 000 kroner fra Velferdstinget, dette skal gå til restaurering av bygget – blant annet til oppgradering av møblementet. Halvannet år etter oppussing virker dette som en merkelig prioritering.

Det er ikke møblementet som gjør at studentene glimrer med sitt fravær. Kvarteret må, som Samfundet-lederen i Trondheim sier, bli mer unike. Å skille de ulike rommene fra hverandre, for eksempel ved å ha forskjellige konsept, er ett alternativ. Å satse i større grad på Helhus, og gjøre dette til noe uunnværelig for den gjennomsnittlige student på en lørdagskveld, kunne gjort at flere fikk øynene opp for Kvarteret sitt potensial. I tillegg kan rommene gjøres triveligere, markedsføringen bli mer omfattende og kafétilbudet bedres. Det trengs en helhetlig fornyelse av kulturhuset om man skal vinne tilbake studentene.

Kvarteret bør være viktig for studentene, og det er essensielt for kultur-Bergen at de klarer å gjenoppbygge sin status som studentenes kulturhus.

24

19. oktober 2011

STUDVEST

KULTUR

TIMEPLAN. Alisa Larsen har laget en liste med de 43 filmene hun vil få med seg under årets BIFF.

Frustrerende skattejakt BIFF presenterer 176 filmer under årets festivaluke, det er lett å la seg overvelde. Alisa Larsen har beholdt roen og gjort utforskingen av programmet til et rituale.

Tekst: LARS FINBORUD Foto: ANders helgerud

Leder for Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF), Tor Fosse, mener at nettopp vanskelighetene ved å velge hva man skal se er en del av festivalstemningen.

– Man trekker opp sine egne løyper og finner sine egne godbiter. Den rette festivalstemningen brer seg til stadig flere deltakere etter hvert som ryktene går. Valgets kvaler blir et eget festlig virus som smitter stadig flere deltakere. Å være på BIFF er som en givende, spennende og innholdsrik, og iblant

først gjennom programmet og merker alle filmene jeg har lyst til å se. Deretter ser jeg når filmene • Arrangeres 19. - 26. oktober. går og hvor mange visninger det • Norges største filmfestival. er av hver, og prøver å få det hele • Arrangeres i år for tolvte gang.

• I tillegg til filmvisninger artil å gå opp, sier Larsen. rangerer BIFF bl. a. filmkonkur Filmentusisaten viser frem ranser, debatter, kunstutstilling den ferdiglagte kabalen, to ark og quiz. med kronologisk oversikt over filmene som skal sees under årets festival. frustrerende, skattejakt, sier – Etter BIFF pleier jeg å være Fosse. på gråten, blek og utsultet med firkantede En kabal øyne. Den siste Man trekker opp A l i s a L a rsen filmen jeg så e r k u n st h i s- sine egne løyper og u nder fest itor iest udent, finner sine egne godva len i 2009 bilderedaktør biter het «The Cove», for årets BIFF- Tor Fosse, leder for BIFF. en dokumentar program og del om delfinslakt, av ungdommens dokumentarfil- da gråt jeg som en baby, sier mjury. Hun har planlagt å se ikke Larsen. mindre enn 43 filmer under årets festival.

Programrituale – Det er en kabal å få det til å Alisa Larsen oppfordrer til å gå opp, men det skal være fysisk ta seg god tid til å studere promulig — jeg så 42 i fjor. Jeg går grammet i forkant av festivalen.

Bergen Internasjonale Filmfestival

– Gjør utforskingen av pro- Frir til studentene grammet til et rituale, ta deg et Tor Fosse håper at sosiale medier par timer og drikk kaffe. Man ser og BIFF-appen vil skape oppfort hva som frister, stillbildene merksomhet rundt årets festival fra filmene blant studensier noe om tene, i tillegg til estetikken, og Etter BIFF pleier jeg andre konkrete tek stene g i r å være på gråten, tiltak. e t i n n t r y k k blek og utsultet med – Vi distribuav t e m a o g firkantede øyne erer bredt på handling. De Alisa Larsen, bilderedaktør for årets BIFF-program. u n i v e r s i t e t s forskjellige o m r å d e t , kategoriene filmene deles inn i gjen­nom Studvest og lommeproer også et godt hjelpemiddel, for- grammer. Samarbeidet med klarer Larsen.

Studentersam­f unnet er viktig Samtidig mener hun at det er deres oppfølgende paneldebatter viktig å overlate litt til tilfeldig- etter noen av de viktigste filhetene også. mene er interessante for mange – Det er lurt å gå på noen til- studenter, sier Fosse. feldige visninger, filmer man ikke vet noe om på forhånd. De store overraskelsene kommer ofte da. I fjor gikk jeg tilfeldigvis på den franske filmen «Om guder og mennesker», den ble ett av festivalens høydepunkter for meg, sier Larsen.

STUDVEST

25

19. oktober 2011

KULTUR

Ekspertenes anbefalinger Hva er årets høyde­punkter under BIFF? Britt Sørensen, filmanmelder i Bergens Tidende Starstruck! Todd Solondz er en av mine favorittregissører.

Nå kommer han til BIFF i egen person og med ny film. «Dark Horse» er neppe i nærheten av den beksvart morsomme, kontroversielle og sviende ubehagelige «Happiness», men som misantrop leverer Solondz alltid.

Det største høydepunktet er dog alltid den filmen du ikke ante noe om, som bare dukker opp og slår knockout på deg. For å finne den må du rett og slett bare være nysgjerrig.

Aksel Kielland, leder i Film­klubben «Fire In Babylon» er å rets høyde­p unkt på dokumentarprogrammet for min del; en særdeles medrivende dokumentar om det vestindiske cricketlagets vei fra utledde amatører til et av historiens beste idrettslag. Filmen byr på fantastisk nydelige arkivopptak av blodige cricketkamper kryssklippet med åpenhjertige intervjuer med de involverte.

Filmen jeg er mest spent på er derimot thrilleren «Kill List».

Ben Wheatleys debutfilm «Down Terrace» var en av de beste filmene i 2009, og denne oppfølgeren har fått svært god omtale.

Mikal Olsen Lerøen, tidligere programleder for «filmplaneten» på nrk1 Jeg gleder meg til å se programmet til den norske dokumentarfilmkonkurransen. Det er ulike bilder av hvem vi er, hvor vi er og kanskje hvorfor?

I andre enden ligger nattlig moro. I «Midnight Craze» kan du gå på kino og se filmer med innhold, kvalitet og temaer som vanligvis ikke fortjener å komme på kino, derfor er det ekstra gøy å se det der. Øyvind Sandberg, regissør, aktuell med bifffilmen «folk ved fjorden» Min anbefaling er å se mest mulig fra land med andre filmtradisjoner enn Holly wood.

Dette er en unik mulighet til å se fantastisk film som en ellers aldri får se. Og gjerne norsk dokumentar i tillegg.

David Carr, A k t u e l l i B IFF- f i l m e n «Page one: A year inside The New York Times» Jeg har fått anbefalt den norske dokumenta rfilmen «Min elskede», samt den amerikanske dokumentarfilmen «How to Die In Oregon». I tillegg ser jeg fram til å se fiksjonsfilmen «Drive» — denne har jeg ikke fått anledning til å se enda.

Arkitektoniske lyder. Marte Skolseg Bruvik (f.v.) og Haavard Tveito er omgitt av rommet som er verkets hovedinstrument.

Romlig musikk «Against the Grain» er et audiovisuelt prosjekt satt igang av to studenter ved BAS, hvor en kornsilo tas i bruk for å lage musikk.

Tekst: JOAKIM VALEVATN Foto: jarle D. Haukeland

BIFF-Besøk. Kulturjournalist i New York Times David Carr (t.v.) studerer årets BIFF-program sammen med leder Tor Fosse.

Onsdag 12. oktober hadde filmen førpremiere på Bergen Arkitekt Skole (BAS), hvor det ble invitert til diskusjon i etterkant og omvisning i rommet som er bakgrunnen for filmen.

Filmen begynner med utforskende trommespill mot en svart skjerm. Etterhvert tennes en lyskaster, og man ser søyler komme til syne – et stort rom åpenbarer seg. Melodi tilføres de sporadiske trommerytmene, og uttrykket mykes opp. Gjennom sekvenser av skiftende lys, projisering av mønstre på veggene og sekvenser med håndholdt kamera, utforskes rommet, både visuelt og sonisk.

Ny funksjon Idet den gamle kornsiloen på BAS ble ryddet for gamle og råtne

«Against the Grain»

• Musikk- og filmprosjekt startet av to studenter ved Bergen Arkitekt Skole.

• Spilt inn i en kornsilo på Bergen Arkitekt Skole.

• Gitt ut på LP. • Filmen skal gis ut i løpet av vinteren.

kornrester, maskineri og annet rot som hadde ligget der de siste 50 årene, dukket et rom med en helt særegen karakter opp.

– Vi så nye muligheter med rommet. Det er ikke meningen at mennesker skal oppholde seg der, og med det blir man ekstra bevisst på lyder og stemninger.

Dermed begynte vi å snakke om å lage musikk her, forteller Marte Skolseg Bruvik, som har bidratt med visuelle effekter til filmen.

Ut av proporsjoner Initiativtaker Haavard Tveito fikk med seg Ole Christensen, som igjen fikk tak i kildematerialet fra Conrad Schnitzler. Han var en av grunnleggerne av elektronisk rock, og har jobbet med elektronisk musikk siden 1969.

Kjetil Manheim ble også med på

prosjektet, en av grunnleggerne av det legendariske black metalbandet Mayhem.

– Det som begynte som en samtale mellom meg og Marte vokste seg ut av alle proporsjoner gjennom kontaktnettet vårt, og folk fra overalt var interessert i prosjektet. Nå snakker vi om å få til en festival her, forklarer Tveito.

Mot strømmen – Prosjektet er en reaksjon på stadig flere muligheter gjennom bruk av digitale hjelpemidler i et lydstudio. Rommet er ikke lenger en del av produksjonen, og arbeid med musikk blir dermed fort friksjonsfritt, sier Tveito.

I «Against the Grain» er det rommet som har hovedrollen og ingen digitale effekter er lagt på i e t te r t id , a lt s å he lt mot strømmen av dagens musikk, noe som passer tittelens doble betydning godt.

26

19. oktober 2011

STUDVEST

KULTUR

SCENEVANTE. Komikerduoen Bye og Rønning oppfordrer byens humorister til å trosse frykten for å gå på trynet og ta steget opp på scenen.

Ingen snarvei til komikerbransjen Morsomme mennesker finnes overalt, men mange av disse kommer aldri til å stå på en scene. Hvordan få komikeren ut av magen og opp foran publikum?

Tekst: ØYVIND FOSSUM Foto: ida andersen

Bergensaktuelle Anders Bye og Jon Niklas Rønning, bedre kjent som duoen Bye og Rønning, mener det er viktig å gå på trynet i starten.

– Å gå opp på scenen er som å gå på line. Det er ikke gøy med

mindre det er en reell mulighet for å falle, mener Rønning.

– Det handler om å tørre og ta steget og aktivt endre balansepunkt der det gikk galt sist, legger Bye til.

seg om, forklarer Bye. – Det er egentlig ganske simpelt. Man må lære seg å trylle med kort før man kan sage damer i to, legger Rønning til.

Publikum som dommerpanel

Tor Inge Ulveseth kombinerer rollen som standup-komiker og ingeniørstudent ved Høgskolen i Bergen.

– Det er en utmerket kombinasjon! Komikere går ikke rundt og er hysterisk morsomme hele tiden, så det er ypperlig å fylle dagene med studier og få andre mennesker til å le på kveldstid.

Ulveseth forstår at mange kan vegre seg for å ta steget opp på scenen den første gangen.

Komikerduoen utelukker snarveier om man vil lykkes som komiker. De understreker viktigheten av å møte publikum og bygge på de erfaringer som disse møtene gir.

– Til syvende og sist er det publikum som bestemmer. Man må forstå seg på publikum for å lykkes som komiker, og man må møte publikum utallige ganger for å faktisk forstå hva det dreier

Student og komiker

– Jeg har verdens beste jobb når folk ler og verdens verste når det er stille i salen. Heldigvis blir det mer latter og mindre stillhet jo flere ganger man har stått på scenen.

Gjør labforsøk

Bengt Ståle Tvedt, leder for Stand Up Bergen, oppfordrer alle som mener de har noe å komme med til å stille på HumorLaboratoriet siste torsdag i må neden.

HumorLaboratoriet er et konsept hvor hvem som helst kan prøve materialet sitt foran et publikum.

– Vi er ikke i smilebransjen, men i latterbransjen, så om du etter femten sceneopptredener

fortsatt ikke hører latter, kan du trekke deg tilbake med god samvittighet.

Bye og Rønning ser på sin egen start som en lang rekke labforsøk.

– Det er viktig å prøve ulike ting så lenge man er tro mot det man selv synes er morsomt.

Humor handler om å få andre til å le av det du selv ler av.

Til nye som tenker på å ta steget og produsere egne ting kommer komikerduoen med følgende råd: – Det som faller ned i hodet ditt når du minst venter det, er som regel suksessmateriale.

Dette kommer fra noe høyere enn deg selv.

På spissen-humor som appellerer Thomas Ryste har innteke Bergen med «Klypa»-show nummer seks.

Tekst: CHARLOTTE M. S. KARLSEN

– Humoren treff nok veldig mange, fordi folk kjenner seg att i fleire av situasjonane, trur Sofie Sandvik og Silje Berge.

Dei to tjueåringane frå Ålesund

studerer høvesvis siviløkonomi på Norges Handelshøyskole og juss ved Universitetet i Bergen, og er mellom dei nærare ti tusen menneska som denne hausten skal sjå Klypa på Rick’s.

Speler heile hausten

Fram til jul er det sett opp 28 framsyningar, og førre veke kunne Ryste Entertainment i ei pressemelding opplyse at 8 000

billettar var selde.

– Dette vert det tredje showet eg skal sjå, fortel Sandvik.

Ho trur vestlendingar generelt lar seg fengje av problemstillingane som vert tekne opp av revyartist Thomas Ryste.

– Vi har alle eit forhold til bygdeoriginalar, og vi har jo same humor og kultur. Fenomenet med ferjer og campingturistar er velkjent, seier Sandvik.

Camping og grovisar

Dei tre karakterane, som alle vert spelte av Ryste sjølv, er særeigne på kvar sin måte. Men dei har til felles at alle går «Laaangt over streken» - som er tittelen show nummer seks har fått.

– Kjell «Kjellen» Bigset er nok favoritten. Han er jo på ein måte den mest realistiske, synest Silje og Sofie.

Og showet, med tema som

råning og grovisar der det aller meste er sett på spissen, trur jentene appellerer til både eigen og føregåande generasjon.

– Ja, humoren treff godt vaksne menneske så vel som unge vaksne. Vi ler av både kvardagsfrustrasjon og ironisering over bygdelivet.

STUDVEST

27

19. oktober 2011

KULTUR

Lite støtte, men lever godt Studentene Studvest har snakket med føler alle de har dårlig råd. Men sushi og skandinavisk design er ikke utenfor rekkevidde.

Tekst: ASTRID HAUGE RAMBøL Foto: eirin egge ryan

derimot ikke vanlig.

– Det er ikke ofte jeg går ut og spiser, men i dag har jeg besøk, så da må vi unne oss litt kos, sier Hansen Langøen.

Han mener også at leieprisene har steget på de tre årene han har bodd i Bergen.

– Når husleien er betalt er det ikke mye igjen. Jeg passer på å ikke spise ute eller i SiBkantinene så ofte. Men når jeg går på byn, da går det en del penger.

– Det er veldig gøy å komme inn her og kikke og ta på alle de fine klærne, men man har jo ikke råd til så mye, sier Rachel Grubstad – Kneip uten pålegg Hoff. Sammen med venninnen På Rimi treffer vi Martine Evjen Karen Pedersen er de på butikken Berg. Hun prøver å tenke litt økonomisk, men vil, som Hansen Acne.

Grubstad Hoff har en pose fra L a n g ø e n, i k ke leve u s u nt heller. Hun lager mye middager Filippa K i hånden.

– Ja, dette er jo sånt som jeg sammen med de hun bor med, da blir det bilegentlig ik ke ligere. Likevel bør kjøpe, sier Jeg kunne levd fint forteller hun hun, før hun at hun spiser bedyrer at hun uten mye av det jeg på restaurant de siste årene kjøper Karen Pedersen, student. et par ganger i ha r blitt mer måneden. opptatt av kva Evjen Berg begynner snart å litet fremfor kvantitet.

Grubstad Hoff har jobbet ved jobbe, fordi hun mener at studisiden av studiene, som de mener elånet ikke strekker til. er en nødvendighet for å klare – Du kan jo tenke deg hvor mange restauranter det var i seg.

– Våre foreldre hadde det nok Bergen på 70-tallet. Det var stusseligere som student. Jeg Holberg og Wessel, og man kunne levd fint uten mye av det måtte stå i kø i timesvis, forteller Lommerud. jeg kjøper, sier Pedersen.

Han er enig i at studielånet er – Mindre på seg selv lite: Professor i økonomi, Kjell Erik – Det er nok mulig å leve på Lommerud, som begynte å stu- studielånet i dag også, men det dere i 1977, mener at studentene er for lite hvis man vil leve på noe på 70-tallet brukte mye mindre annet enn kneip uten pålegg. penger på seg selv.

Selv om økonomiprofessoren – De fleste studenter hadde mener at tidligere generasjoner dårlig råd, og alle andre måtte hadde en mer stusselig økonomi også spare på pengene. Hvis man vil han ikke være moralistisk hang med andre studenter følte ovenfor dagens studenter: man seg ikke så fattig, forteller – Studentene har forandret han. seg på den måten hele samfunnet Lommerud mener at den har forandret seg. mest påfallende forskjellen på levestandard er hvordan dagens studenter bor.

– Det var ofte bare kaldt vann og man kunne bo i en syltetøysbod på syv kvadratmeter, forteller han fra tiden da han selv Forsker ved SiFo er studerte.

KVALITET. Studentene Rachel Grubstad Hoff og Karen Pedersen prioriterer kvalitet fremfor kvantitet når det gjelder klær.

Her på butikken Acne.

Flere studenter gir økt konkurranse

Prioriterer sunn mat

De to studentene på Acnebutikken er enige om at mat er den kjedeligste utgiftsposten.

På restauranten Sumo treffer vi Daniel Hansen Langøen som ikke er helt enig med jentene.

Han er opptatt av trening og kosthold, og prioriterer å kjøpe sunn mat, selv om han mener det er dyrere. Dagens sushilunsj er

ikke bekymret for at studentene ikke har det bra materielt sett.

– De fleste studenter må arbeide ved siden av studiene, og klarer på denne måten å takle høye leiepriser og samtidig ha behagelige levekår, sier forsker Elling Borgeraas ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).

Han er ikke bekymret for stu-

dentenes levestandard, men tror på økt konkurranse for dagens studenter.

– Jo flere som har høyere utdanning, jo viktigere blir gode karakterer og relevant erfaring.

Det kommer til å bli vanskeligere å få gode jobber og den karrieren man ønsker seg, sier Borgeraas.

– Da jeg selv studerte å midten av 70-tallet var vi i en unik periode, der stort sett alt gikk fremover. Fremtiden var lys og det var ikke problem å få jobb

etter utdannelsen. Men jo flere som nå tar høyere utdanning, jo flere er med i konkurransen.

Han peker også på hvordan det foreløpig er mulig å få seg deltidsjobb, og at studentene derfor har mulighet til å finansiere gapet mellom studielånet og utgifter.

– At studielånet er for lavt er åpenbart, det er ikke vits i å diskutere. Spørsmålet er hvordan dette gapet skal finansieres. Som regel er det enten foreldre eller

egen inntekt, eller en kombinasjon av dette.

Selv tilhører Borgeraas det han kaller «den gamle skolen», og mener at det å studere bør være en heltidsbeskjeftigelse og at studiestøtten bør legge opp til dette.

28

19. oktober 2011

STUDVEST

ANMELDELSER

På sporet av det tapte liv FILM drama

«Sangen i mitt hjerte» Regi: Florian Cossen med en tilståelse som skal snu mer enn bare en reise på hodet: De tre første årene i sitt liv bodde Maria i Buenos Aires, under det militære diktaturet på slutten av 70-tallet. Da foreldrene ble bortført, ble hun adoptert og tatt med til Tyskland.

Ettersom retrospektiv teknikk gjør at Marias egentlige identitet tidlig blir avslørt, frykter jeg et lite øyeblikk at

resten av filmen skal bestå i en tårevåt «Tore på sporet»-jakt etter familien. Det er imidlertid langt fra noe melodrama som videre utspilles. Snarere er det en nærmest følelsesløs oppklaring av tvilsomme fortids utrettelser som finner sted. Gjennom en fengslende fortelling blandes uanstrengt et historisk bakteppe med tema som familie, identitet og tilgivelse: Mens Maria straks

begynner å grave etter røttene sine, står faren apatisk og ser på, i frykt for å miste henne. Det viser seg at han har grunn til å frykte, for blant all gjensynsglede som oppstår hos Marias biologiske familie, ulmer det også et sinne til de menneskene som «stjal» henne fra dem. Filmen balanserer således fint mellom politiske og personlige aspekter.

En skulle kanskje tro at den

og Eddie Bocanegra sonet flere år for et drap han begikk som 17-åring. De har kommet seg ut av den onde spiralen og bruker nå livene sine til å bekjempe vold.

De er overbeviste om at volden må reduseres før noen som helst annen utvikling og fremgang kan finne sted her.

Dokumentaren viser svært godt hvordan grunnleggende urettferdighet gjør at så mange havner på baksiden av det amerikanske samfunnet. De er utestengt av det «vellykkede» USA og reagerer ved å være herskere over egne gater. Barnas hverdag

er ekstremt utrygg – de vet aldri om de blir vitne til at noen voksne dreper hverandre på åpen gate, om storebror slipper ut av fengsel, og hvordan de selv skal klare å opprettholde familiens navn og rykte. Slik går sirkelen i en evig, håpløs rundgang.

Respekt og hevn står sentralt, vold avler vold og hat i generasjoner. «The Interrupters» er likevel ikke en film full av tristesse og frustrerende håpløshet.

Den er sterk. Den viser et stort engasjement hos handlekraftige mennesker som selv har revolusjonert livene sine. Det er ingen

omfattende oppklaringen gjorde det vanskelig å utrette så mye annet for svømmeren. Dengang ei, en lokal elsker plukker hun opp på sin vei. Ganske kult, ganske kaldt. Sex-scenen mellom dem, hvor en kun i små lysglimt kan se en naken Maria, står som et prakteksempel på det sensitive kameraarbeidet som serveres hele filmen gjennom.

SOLVEIG HELENE LYGREN

Foto: PRESSE

Den tyske konkurransesvømmeren Maria (Jessica Schwarz) er på vei til Chile, men en mellomlanding i Buenos Aires setter en stopper for reisen. Her vekker en spansk vuggesang opp et sovende minne i henne, og ukjent språk til tross fullfører Maria sangen.

Oppskaket avbryter hun turen og blir værende i Buenos Aires. Ikke lenge etter dukker faren (Michael Gwisdek) opp på hotellet hennes

FILM dokumentar

«The Interrupters» Regi: Steve James

Darwins kamp for tilværelsen – i praksis.

«The Interrupters» tar oss med til skyggesiden av den amerikanske drømmen – til den mørke amerikanske storbyrealiteten. Filmen

følger tre «violence interrupters» i Chicagos mest voldelige nabolag. De jobber for organisasjonen «CeaseFire» som prøver å få bukt med den grove, men hverdagslige volden som preger bydelene. De har forstått at for å kunne løse konfliktsituasjoner må man kunne snakke «gatas språk». De tre «violence interrupters» har alle en fortid som gjør dem til kjente og respekterte navn i de harde nabolagene.

Ameena Metthews er datter av en av Chicagos mest beryktede gjengledere, Cobe Williams vokste opp med en morderfar i fengsel

moraliserende journalister eller politikere som kommenterer situasjonene. Dokumentaren lar de aktuelle aktørene få velfortjent spillerom og viser godt hvordan de gjør en forskjell.

Gjennom «CeaseFire» predikerer tidligere fryktede gjengledere antivold, forsoning og fremtidshåp til aggressive ungdommer. Det er gripende. «The Interrupters» er en godt portrettert semi-suksesshistorie som virkelig anbefales.

INGA NESHEIM

STUDVEST

29

19. oktober 2011

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra.

C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

FILM dokumentar

«PressPausePlay» Regi: David Dworsky, Victor Köhler.

Uutnyttet potensiale

Teknologien har gjort at vi alle kan bli kunstnere. Gjennom CD elektronika

Internett, datamaskinen og annet teknisk utstyr kan vi fra vår egen stue skape, produsere og distribuere både musikk, litteratur og film. Det er dette «PressPausePlay» konstaterer og drøfter. Det er et utrolig interessant og relevant tema, og det blir presentert på en måte som gir rom for ettertanke.

Det starter håpefullt; dagens teknologi gir et svært demokratisk kunsterisk utfoldelsesrom.

En får blant annet ta del i den islandske komponisten Olafur Arnalds historie fra han eksperimenterte med lyder på datamas-

kinen, til han er hovedartisten på en konsert i Manchester. Fra ulike synspunkt får en fortalt historier om hvor fint det er at alle kan komme med kunstneriske bidrag — og lykkes. Dette eksemplifiseres blant annet med en av Seth Godins romaner som han selv la ut på nettet som gratis e-bok, og som endte på toppselgerlisten i USA. «PressPausePlay» inneholder svært mange gode betraktninger, blant annet at regissører som Hitchcock og Scorsese høyst sannsynlig ville blitt oversett i dagens kunstneriske overflod.

Det er her filmen når sitt høydepunkt – og nærmer seg kjernen av tematikken, men dessverre blir ikke potensialet utnyttet godt nok. For hva skjer egentlig når vi har et samfunn der alle kan bli kunstnere? En dyster, men realistisk mening er at alt blir middelmådig. Dette er en udiskutabel pressende aktuell problemstilling, og «PressPausePlay» hadde tjent på å gå dypere inn i denne problematikken.

Halvveis inn i filmen og utover favner den dessverre altfor vidt, etter en stund blir det å være fan, liveshowet som

flate over hele fjøla.

Man kan kanskje dele låtene på albumet i to hovedleirer. Låter som er bygget med utgangspunkt i gjenkjennelige samples, som «You Got It» (Bobby Thurston) eller «Something New» (Diana Ross), preger første halvdel av platen. Slik discohouse bygget på ned-dubbede funksamples har man hørt før (som hos Dj Sneak), og disse låtene greier ikke helt å utmerke seg.

På siste halvdel av albumet nedjusteres tempoet litt, rytmene blir hardere, feite basslinjer blir mer fremtredende

— nå begynner vi å snakke latenitemuzik her. Uten funky åttitallsgitar og bruddstykker av gamle vokallinjer surrende rundt i lydbildet, blir forholdet mellom rytme, basslinje og enkle melodiske synthlinjer mer effektfullt.

Samspillet mellom disse elementene får mer rom å boltre seg på, og det litt saktere tempoet får det hele til å fremstå hakket sløvere.

Det er blant disse enklere, mer hardtslående downtempolåtene albumets høydepunkter befinner seg. «Give It All You Got» gir alt den har med sexy kvinnehvisking og catchy synth over en

uttrykksarena og formen på MTVprogrammer diskutert. Høyst interessant, for all del, men det blir i overkant ambisiøst å presse såpass store problemstillinger inn i en svært kort film. Det er synd, for filmen hadde mange gode forutsetninger — bra ut­gangs­punkt, gode intervjuobjekter og spennende historier å fortelle. Den vil bare altfor mye, og dermed blir den — paradoksalt nok, slik den frykter den kunstneriske sfære er, eller kommer til å bli: middelmådig.

LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG

«Outrun» Ralph Myerz (Klik Records)

latenitemuzik

Ralph Myerz’ (Erlend Sellevold) andre soloplate «Outrun» har undertittelen «muzik4lateniteridez». Tall i stedet for ord CD alternativ pop

og z der s skal være gir en assosiasjon til nittitallets vestkysthiphop, som det også musikalsk refereres til på dette albumet.

Undertittelen fungerer også som en beskrivelse — «Outrun» skulle nok aller helst vært anmeldt bak rattet i sene nattestimer.

Myerz forrige album «Ralphorama!» tok opp i seg hiphop, hvit funk, dub, electro og disco. «Outrun» er mindre variert — disse løse sjangerbetegnelser kan nok også brukes i møte med denne platen, men ikke like berettiget. Dette er i hovedsak en discohouseplate, her er det fire

Torske-aktig rytme. Den glir over i «Music & Me», som takket være platens mest effektfulle perkusjonselementer er seig og hard samtidig — bakpå uten å henge etter.

Albumet som helhet er igrunn en fin lytteropplevelse. Akkurat idet man ikke takler mer funky house gires det om, natteroen senker seg over Myerz’ og han styrer feit disco med en hånd på rattet resten av turen.

LARS FINBORUD

«To The Treetops!» Team Me (Propeller Recordings)

Søvndyssende drømmepop

Team Me er enda et band som har kommet ut av NRKs UrørtBOK roman

konsept. Fra plass i finaleheatet i 2010 tok det et år før debut­ albumet kom.

Bandet har blitt sagt å spille orkestrert og tidvis elektronisk indierock. Førstnevnte er riktig, men det er lite ved debutalbumet som minner om indierock i den forstand man gjerne kjenner den. At indierockstørrelsen The Wombats inviterte dem med på europaturneen sin er i mine øyne underlig. Det burde heller ventet en invitasjon fra Mew.

På «To The Treetops» er « R id i ng My Bic yc le ( F rom Ragnvaldsbekken to Sørkedalen)» den litt for lange introduksjonen til resten av albumet. Så kommer «Show Me», «Patrick Wolf & Daniel Johns» og «Weathervanes and Chemicals» i samme stilen.

Det er pop med lavmælt elektronika i bakgrunnen og overlappende lydbilder som aldri ender.

Det er fint, det er ikke det, men det blir kjedelig i lengden.

Femtesporet «Fool» er bedre,

og viser potensialet i lydbildet bare man får gjort noe med vokalen og gir rom for en og annen overgangsperiode hvor inntrykkene får sette seg. «With Both Of My Hands Covering...» er albumets sterkeste låt, og den er virkelig bra. Den er merkbart røffere i kantene enn det øvrige repertoaret, og er et kjærkomment frisk pust på en heller monoton skive. Som poplåt bør den også ha et stort kommersielt potensiale.

«To The Treetops!» er tross alt et greit album. Etter en del gjennomspillinger kan jeg ikke si det var bortkastet tid, eller tungt å komme seg gjennom det. Men nå har jeg hørt ferdig, og lysten til å høre mer er ikke umiddelbart fristende. Jeg har mer lyst til å sove.

ling. Blant annet er det flere sider om åkerarbeid, som gjør at jeg omtrent faller helt ut. Jeg venter på et høydepunkt som føles som det aldri dukker opp.

Spenningskurven kan sammenlignes med Danmarks høyeste fjell, det går altså lite oppover.

I tillegg til en intens skrivestil, er også språket veldig folkelig, og til tider på kanten til å bli vulgært.

Det blir i det hele tatt mye «faen», «pikk» og «soper». Språket er med på å vise bygdenorge slik vi tror vi kjenner det gjennom innarbei-

dede fordommer. Hunnes har klart å skildre bygdeungdommen på en måte som mange kan kjenne seg igjen i, både på godt og vondt. Det er lett å leve seg inn i hovedpersonens tanker og følelser. Hunnes avslutter boken på en ganske overraskende måte, og selv om resten av boken blir lest med litt blandete følelser, så glemmer jeg den ikke med det første.

KJETIL AKSNES

«Alle vet hvem du er» Joakim Hunnes (Tiden Norsk Forlag)

Forfatterspire med startvansker Debutboken til Joakim Hunnes, «Alle vet hvem du er», er en intens roman om det å være ung i bygdenorge. Det kan føles litt uoverkommelig, på tross av at den er på knappe 140 sider.

Skrivestilen til Hunnes er såpass intens og særegen at det rett og slett blir en liten kamp å komme seg gjennom sidene. Spesielt i begynnelsen. Alt står skrevet i ett; det er ingen replikkstreker eller anførselstegn som skiller utsagn fra resten av teksten, og ofte er setningene så lange at

man må lese dem om igjen for å skjønne hva de handler om. I begynnelsen fikk jeg følelsen av å ha drukket 50 kopper kaffe da jeg leste, for alt gikk så fort, og jeg klarte ikke helt å orientere meg i handlingen. Det er vanskelig å ha kontroll på hvem som sier hva og hvem de snakker til. Og også om det snakkes eller handles.

Etterhvert føltes det som om den tidligere falske kafferusen avtok fullstendig, og jeg begynner å kjede meg. Det er lange skildringer og lite hand-

ANN HELEN PAULSEN

STUDVEST

31

19. oktober 2011

Apropos.

BAKSNAKK

Karbomania Snart er det Halloween. Då får alle meir eller mindre kreative sjeler sjansen til å utøve sin fantasi for å verte den mest skremmande på festen. Eg veit i alle fall kva eg skal kle meg ut som den kvelden.

Nemleg karbohydrat. Eg kjem til å skremme livskiten ut av ein hel hurv.

Nasjonalpornografi Den siste uken har vi alle sett nakenbildet Fridtjof Nansen tok av seg selv. Baksnakk har fått tak i gradert pornografisk materiale av flere norske nasjonalhelter.

Who’s your daddy? Det er Einar Gerhardsen det, landsfaderen.

I to lengre 8 mm-filmer og en rekke stillbilder fra noe som ser ut som et nachspiel, får to unge damer med musefletter og folde­ skjørt lov til å sitte på fanget og ride ranke. Det er ikke lyd på filmen, men det ser ut som både landsfaderen og damene koser seg mens Haakon Lie står ved siden av med en pjolter i hånda og ser ut som om han gir litt strenge irettesettelser.

At Ibsen måtte skrive om slutten på «Et Dukkehjem» for det tyske publikumet er viden kjent. Men at den versjonen vi ser i dag også er omskrevet er mindre kjent. «Hør, Torvald; – når en hustru forlater sin manns hus, således som jeg nu gjør, så er det for at være med en kortreist, beskjegget dramatiker. Han giver meg noget, der ingen mann har før. Jeg må ha ham!» Det følger også med et utkast til en fjerde akt der en «lav, men myndig mann fryder den enslige kvinde med sine mange ævner», men det er for drøyt å trykke, selv her.

filmen som har gjort Heyerdahl legendarisk i visse eventyrer­ kretser er av en litt annen art. Her er det mindre diagrammer og teoriforklaring og mer uredigert realisme. Det er mye magre, nakne, skjeggete og litt skitne menn som ligger i haug. Det ser litt ut som om det hadde blitt begått et folkemord der, bortsett fra at haugen beveger seg. Svært forstyrrende.

At Sonja Henie hadde lunch med Adolf Hitler etter OL i Garmisch-Partenkirchen i 1936 er kjent. Det har tidligere kun vært rykter om det som skjedde etterpå. Med store mengder lakk og lær, pisker og støvler går det hardt for seg. Grunnen til at Baksnakk kan melde om dette er Leni Riefenstahls nitidige dokumentering av det hele. Selv om det er brutale, grafiske og av og til voldelige bilder som flimrer forbi på lerretet tar man seg i å beundre Riefenstahls scenografi, vinkling og bruk av stor brennvidde. Ryktene skal ha det til at Henie beholdt sin lille «Doffen-mustasje» langt inn i etterkrigstiden.

Seks menn, 101 dager på åpent hav, én liten flåte av balsatre. Det gikk som det måtte gå. Filmen «Kon-Tiki» som Heyerdahl lagde fra ekspedisjonen vant en Oscar for beste dokumentar, men

Ricks presenterer: www.standupbergen.no

STANDUP

JULESHOW 2011

Quiz night with

Anthony Hill

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

GRIM

AND UP LIVE ST G 21.000 ONSDAG 20.3 FREDA Dørene åpner 20.00 cc: 130,- inkl avgift

MOBERG

CHRISTOFFER SCHJELDERUP

RUNE

TOMAS

LOTHE

Marianne Aulie er gravid, melder VG.

NESSE

PREMIERE 3. NOVEMBER

PRIS: 250,- ALDER: 20 ÅR

SPILLES FREDAG OG LØRDAG HELE NOVEMBER OG HALVE DESEMBER!

Hver torsdag Hver fredag KL 20.30

– Skal hun presse ut enda en klovn i champisrus?

OMFORLADELS

www.ricks.no

STUDVEST studvest@uib.no

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Lisa Maria Breistein Sølvberg lisa.solvberg@studvest.no Telefon:93 43 14 33

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Kristine Næss Thorsen

Astrid Hauge Rambøl

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Nils Henrik Nilsen

Guro Holm Bergesen

Jarle Hovda Moe

Hilde Mortensen Sandvær

Ole Magnus Mostad

Grafisk utforming

Anders Helgerud

Inger Marie Lien

Solveig Helene Lygren

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Bernt Humberset Hagen

Jin Sigve Mæland

Sofie Svanes Flem

Anette Hjelle Volden

Anders Jakobsen

Marie Havnen marie.havnen@studvest.no Telefon: 41 63 08 84

Hedvig Elisabeth Andersland

Linn Helmich Pedersen

Vilde Grimelid Oppedal

Erik Lønne

Turi Reiten Finserås

Ida Helen Skogstad

Yvonne Røysted

Nora Kristina Eide

Khiem Tran

Hanne Kristin Lie

Jonas Finnanger

Kjetil Aksnes

Andreas Kleven Rasmussen

Ida Sekanina

Neslihan Cin

Eirin Egge Ryan

Sofie Gran Aspunvik

Bjørnhild Vigerust

Jarle D. Haukeland

Caroline Victoria Våge

Ann Helen Paulsen

Christer M.L. Bendixen

Eivind Flobak

Charlotte M. S. Karlsen

Linn Jeanette Fylkesnes

Kim Arne Hammerstad

Inga Nesheim

Kamilla Andersen

Maria Eintveit

Joakim Valevatn

Nina Bergheim Dahl

Nora Lindtner

Lars Finborud

Nora Hjelmbrekke

Trine Tendeland

Øyvind Fossum

anders.jakobsen@studvest.no Telefon: 45 63 37 00 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Gerd Margrete Tjeldflåt gerd.tjeldflaat@studvest.no Telefon: 41 16 33 54

Data- og nettansvarlig Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Bolormaa Algaa Grethe Meisingset Illustratører

Vegard Bergheim

Dei er overalt. Det har dei forsåvidt også alltid vore, men no i det siste har fokuset nådd eit punkt ein skulle tru media heldt seg for gode til. Det er ikkje lenger nok å ete fem om dagen og søtsaker «berre til fest (sånn ein gong i veka er best)», som det så fint heiter i barnevisa. Nei, no vert det oppfordra om kurar og livsstils­endringar opp, ned og i mente. Og i mange av tilfella dreier det seg om LCHF (lavkarbo høgfeitt) – som kosthaldsekspertar av variert kvalitet frontar for harde livet. «Bli slank med feitt» - er det berre eg som tenkjer at noko skurrar, og at det heller er betre å ete lite feitt og sukker?

I dag har eg vondt i rumpe og lår etter å ha utfordra meg sjølv med vektene då eg tok knebøy i går. I tillegg til styrkeøkta på SiB Sentrum løp og gjekk eg til saman femten kilometer til og frå universitetet og på tredemølla. Alt dette før lunsj. Korleis?

Karbohydrat til frukost, vel. Fiber og stivelse og sånn, som sørgjer for langsam blodsukkerstiging og fylde glykogenlager, som igjen gir muskelcellene noko å jobbe på. Mi erfaring er at både fordøyingssystem og blodkar føretrekkjer dette framfor hardt og metta feitt.

Altså, eit kosthald med redusert karboinntak vil gagne deg – til ei viss grad.

Som student er det greitt å vere bevisst på at karbohydrat, av den langsame typen, er med på å stimulere hjernen, oppretthalde konsentrasjonen og dermed bidra til auka læring. Det gjeld å skilje mellom sukker og heller fokusere på stivelse – å finne den gylne middelveg. Et det du vil, men ikkje kvar dag, og i den mengda du kanskje ønskjer.

Ta deg eit eple og to knekkebrød med prim, det skal i alle fall eg. Og seinare skal eg jammen ete ein salat med både tomat og mais. Men i helga drikk eg Trulli-kvitvin.

Fordi det er den med minst sukkerkarbo.

Då kan eg nemleg ete ekstra mykje yoghurtnøtter og tørka frukt. Og sjokolade.

Levva livet, folkens!

ONSDAG: Wild Horses Nøsteboden, 2000.

Columbi Egg: Levende legender Augustin Hotell, 2000.

TORSDAG: Trivelig torsdag Folk og Røvere Pub.

Kilkenny Beerbellies Kafé Magdalena, 1700.

På sporet av den tapte tid Grieghallen, 1930.

JamSession på Café Opera Café Opera, 2200.

Thelma and Clyde Hulen, 2100.

Emergenza Festival Norge 2011 – Semifinale 1 Garage, 1900.

Jazzkafé: Kveldskonsert med Sinne Eeg Ludvig Bar, 2000.

Josefin Winther Madam Felle, 2100.

FREDAG: Sondre Lerche (support: Young Dreams) Kvarteret, 2230.

Supermale Hulen, 2100.

Emergenza Festival Norge 2011 – Semifinale 2 Garage, 1900.

Band In Black Bukowskis Bar & Gastropub, 2300.

Andy Sheppard + Elisabeth Trøen World Expression Sardinen USF, 2100.

Bergen Impro Storband BIKS/Fensal, 2100.

LØRDAG:

Helhus: Chili Vanilla, Baertur, Lama, Souldrop, DJ Tomgreid, Mageplask, Velferd.

Kvarteret, 2000.

Britain Calling Hulen, 2100.

Emergenza Festival Norge 2011 – Semifinale 3 Garage, 1900.

Gail as in Gail Wessel bar, 2200.

Lill Lindfors Grieghallen, 2000.

SØNDAG: Ingen konserter denne dagen.

MANDAG: Tango Ensillado – norsk tango i verdensklasse BIKS/Fensal, 2100.

TIRSDAG: Releaseparty: Lars Vaular Ole Bull Scene, 2100.

Hot Club de Norvège BIKS/Fensal, 2000.

ONSDAG: Veronica Maggio Ole Bull Scene, 2100.

Bambino (Niger) – Ørkenblues fra Sahara BIKS/Fensal, 2100.

FILMKLUBB: Ondt blod i vesten

Kvarteret, 1700.

SAMFUNNET: Guilty Pleasures

Kvarteret, ons (19.10) 1900.

Legalize It

Kvarteret, tors 1900.

Å velje å døy ung Kvarteret, tirs 1900.

Folkestyrt kreativitet Kvarteret, ons (26.10) 1900.

SCENE: Raske menn show 2&3 Ole Bull Scene, til 10.12, 1900.

Klubbkveld Terje Sporsem, Jan Rune Holdhus, Joe Eagen, Rune Lothe, Thomas Antun Nielsen.

Rick´s, ons (19.10) 2000.

Klubbkveld Jan Rune Holdhus, Tomas Nesse, Pål Rønelv, Rune Lothe, Thomas Antun Nielsen.

Rick´s, fre 2000.

Klubbkveld Martin Beyer-Olsen, Tor Inge Ulveseth, Lars Berrum, Ole Soo, Rune Johnsen.

Rick´s, ons (26.10) 2000.

Klypa – Laaangt over streken!

Rick`s, til 10.12.

Gengangere DNS, til 22.10.

Ordet DNS, til 27.10.

BIT-Teatergarasjen: All that is solid melts into air Studio USF, til 22.10.

BIT-Teatergarasjen: Turning into saints Studio USF, til 27.10.

Knutsen og Ludvigsen på teatret DNS, til 22.12.

Bjarte alene DNS, til 28.11.

La Cage aux Folles DNS, til 30.12.

UTSTILLING: Nikolai Astrup

Bergen Kunstmuseum, Lysverket, til 13.05.12.

Redesign-utstilling Festplassen, til 28.10.

Friends in the moss Kvarteret, fra 22.10.

Livsformer – åtte riker Bergen Museum, til 31.12.

Size Matters – eller å gjøre det usynlige synlig Bergen Kunstmuseum, til 13.11.

Oh, how time flies Bergen Kunsthall, til 06.11.

Moona Tehany stiller ut oljemalerier Kaos galleri, til 03.11.

Bildeutstilling om klimaendringer Chagall, til 26.10.

Utstilling med Kjell Rylander Rom 8, til 06.11.

Bølger

Galleri Neptun, til 01.12.

Utstilling av Pedro GómezEgañas Knipsu, til 13.11.

Young & Loving! 2011 Galleri s12, til 06.11.

We Are Making History Entrée Visningsrom, til 06.11.

Liv Mari Kjærland Lille Atelier, til 30.10.

Anne Pedersdatter – en heksehistorie Rosenkrantztårnet, til 14.05.2012.

Details

Bergen Kunsthall, til 30.10.

Ting, tang, trash - samtidskeramikk Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 08.01.12.

Fragment fra fortida

Bergen Museum, til 31.12.12.

ANNET: BIFF

Til 26.10.

Inside quiz

Inside Rock Café, ons (19.10) 2000.

Pub Quiz

Victoria Café og Pub, ons (19.10) 2030.

Quiz Night m/Anthony Hill Finnegan’s Irish Pub, tors 2030.

Bergensliga i bordhockey Studentsenteret, tors 1800.

Turbo

Solheimsgaten 9, tors 1600.

Quiz m/Jan Arild Breistein Café Opera, fre 1900.

Friday Vorspiel Quiz v/Anthony Hill Rick´s, fre 2030.

Pollen – så lite – så stort Bergen Museum, til 31.12.

Kafé Magdalena, lør 1100.

Familiekafé

Malerier av Oscar Reynert Olsen

Bergen Sjøfartsmuseum, til 31.10.

19. - 26. oktober 2011

Nord/Sør-seminar

Girlzquiz

Wave Fun Club, man 2030.

Dr. Sketchy´s Anti-Art School

Kvarteret, 1900.

Quiz m/Jan Arild Breistein

Garage, man 1800.

Café Opera, man 2100.

Backgammon-turnering Café Aspendos, man 1800.

Sahaja Yoga Meditasjon

Vitalitetssenteret på Møhlenpris, man 1900.

Wineyard

Garage, tirs 2000.