Studvest 2011 28

STUDVEST

Onsdag 2.11. – 8.11.

Nr. 28, 2011 Årgang 67 www.studvest.no

Kommentar

Sport

Kultur

KRISTINE NæSS THORSEN

CUPFINALE

RØYKELOVEN

– Styrk ­felles­skapet

Fotballfest i eksamens­tida

Vil stramme inn

SIDE 3

SIDE 12

SIDE 22-23

Innvandrerbarna ­glimrer med sitt fravær

Augo som ser

Foto: eirin egge ryan

NYHET

Framtidige beboere aner ingenting Hun skulle flyttet inn i august, men nesten et halvt år senere kan ingen fortelle Sina Gulbrandsen når hun får bolig i Grønneviksøren. side 7

De er overrepresentert i høyere utdanning, oftest i prestisjestudier. Men blant de aktive i studentorganisasjoner i Bergen finner man svært få med minoritetsbakgrunn, og det ­bekymrer flere av studentlederne.

SIDE 4-5

Foto: Marie Havnen

Foto: MArie Havnen

kultur

KVARTERET UTELATES

Kulturhuset fikk ingen penger under Velferdstingets innstilling til fordel­ing av semesteravgiften. Nå frykter Kvarteret-lederen at tilbudet må innsnevres.

SIDE 24

2

2. november 2011

STUDVEST Leder.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Anders Jakobsen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Lisa Maria Breistein Sølvberg

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Gerd Margrete Tjeldflåt Fotoredaktør: Marie Havnen Kontakt oss på studvest@uib.no

Synspunkt. Det eneste som forårsaker en voldtekt, er en voldtektsforbryter.

Potten må økes Det er den tiden av året igjen, tiden • der mange av bergens studentorganisa-

sjoner får avgjort sin økonomiske framtid, i alle fall for det kommende året, i Velferdstingets (VT) budsjett for fordeling av semesteravgiften. Med årets pott på ­­ 4 694 000 kroner, og en total søknadssum på 6 124 544, er det selvsagt at ikke alle kan få det de vil ha.

Dette fikk de fleste organisasjonene, • også Studvest, merke mandag 31. okto-

ber da VTs budsjettkomités innstilling for 2012 ble lagt frem. Det mest oppsiktsvekkende for de fleste var at Kvarteret ikke ble innstilt til en eneste krone. Dette til tross for at de hadde søkt om hele 580 000. En del av begrunnelsen fra komiteen var at de måtte få en så stor sum for at det skulle nytte, og at det ville gå kraftig utover tildelingene til andre organisasjoner.

Budsjettkomiteen mente pengene ville bli bedre utnyttet i andre organisasjoner.

Med det økonomiske utgangspunktet • VT har synes dette som en riktig begrun-

nelse. Ingen av de andre organisasjonene kunne levd med så store kutt som dette ville medført. Det betyr likevel ikke at det er riktig at Kvarteret ikke får penger fra VT. Det betyr heller at de økonomiske rammene VT har er for stramme. Det viser også igjen i innstillingen til nesten samtlige andre organisasjoner. De aller fleste ble innstilt til enten mindre eller akkurat samme sum som i fjorårets budsjett.

Dette utgjør i realiteten uansett et kutt, pengene faller stadig i verdi, men VTs pott står stille. Mange organisasjoner trenger et økonomisk løft, og i de fleste begrunnelsene til budsjettkomiteen fikk de medhold i dette. Det er bare ikke mulig, man har ikke mer penger å gi.

Løsningen burde være enkel ANN HELEN PAULSEN Kulturjournalist

Kartet over hovedstaden har blitt farget rødt av åstedsmarkører for voldtekt de siste ukene, og hver eneste søndag har vi kunnet lese om et utall voldtekter som har blitt utført i løpet av Oslonatten. Ingen steder er lenger trygge, ikke parker, ikke gater, ikke taxier og ikke jernbanestasjoner.

Oslo-ordfører Fabian Stang anbefaler damene å ikke gå alene hjem. Og i 2011 er vi igjen tilbake til at damene må ta ansvar for å ikke bli voldtatt.

Voldtektsdebatten er stadig oppe til diskusjon, og det er alltid en stemme som mener at damene må ta ansvar for at de får seksuelle tilnærmelser mot sin vilje. Vi må ikke gå i korte skjørt eller i utringede bluser. Vi må aldri ta i mot en drink fra en mann om vi ikke kunne tenke oss en runde i høyet med han, og generelt sett må vi kvinner være forsiktige med å flørte eller vise interesse for den utilregnelige mennesketypen

Hankjønn. Det kan være farlig, og blir vi deretter voldtatt er det vår egen feil. Dette er en gammel debatt som er utgått på dato for lenge siden.

hjem som virker en smule interessert, men som ombestemmer seg etter at dere har inntatt soverommet sammen, har du fortsatt ingen rett til å ha sex med henne. Det er da du går fra å være mann, til å være voldtektsforbryter.

For uansett hvor mye en jente måtte ønske å vrikke på stjerten eller blunke med dådyrøynene, er det bare én grunn For å få menn til å ikke bli voldtektsfortil at det blir gjennomført voldtekter, brytere må ikke uskyldige jenter både under de siste ukenes voldtekts- stenges inne på kveldstid. Det må heller bølger i Oslo, men brukes større resogså ellers. Det er surser på å drive Og i 2011 er vi igjen fordi det finnes voldtektsforebygtilbake til at damene må voldtektsforbrygende arbeid og tere. Og ja, med få ta ansvar for å ikke bli voldpå å kunne straffe unntak er de som tatt voldtektsforbryvoldtar menn, og tere st rengere. med få unntak er de som blir voldtatt Når Oslos gater har blitt til et åpent kvinner. For å få bukt med voldtek- kjøttmarked på nattestid er det forståtene må altså menn slutte å voldta elig at Fabian Stang anbefaler kvinner kvinner. å holde seg hjemme, men helst burde han anbefalt menn å ikke voldta.

Uansett hvilket tidspunkt på døgnet en jente, kvinne, dame eller kjerring beveger seg utenfor døren, og uansett hvor mye alkohol hun har tyllet i seg, er det ingen som har rett i å ha sex med henne mot hennes vilje. Om du som mann får med deg en dame

Det fins kun én reell løsning på dette.

• Semesteravgiften, som vi alle betaler, må økes. Det er her VT får sine midler fra. Det måtte ikke nødvendigvis vært mye per person, men det ville nokså sikkert gitt mye tilbake. Studentorganisasjonene gjør mye viktig for tilværelsen til bergensstudentene.

Det går selvsagt ikke an å øke semes• teravgiften hver gang studentorganisasjo-

Tips oss! tips@studvest.no

Foto: jarle hovda moe

ner vil ha mer penger, økonomi handler alltid om prioriteringer. Slik det er nå risikerer man imidlertid at organisasjoner må redusere driften fordi pengene ikke strekker til. Neste år bør man derfor vurdere å øke potten, slik at studentorganisasjonene ikke slipper å stå på stedet hvil eller enda verre; ta et steg tilbake.

Uken som gikk. Fakir Morten «The Maniac» Narverud fra Pain Solutions tenner en sigarett under Halloween-arrangementet til Bizarre Metal Venue på Ungdomshuset 1880, lørdag kveld.

STUDVEST

2. november 2011

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Aldri før har det vært viktigere å oppfordre til samfunnsengasjement. Derfor burde politikere også

gjøre det i praksis.

Studenter, engasjer eder!

KRISTINE NæSS THORSEN Nyhetsjournalist

Terrorangrepene 22. juli enga-

sjerte hele landets befolkning, og viste viktigheten av å bevare er bredt politisk engasjement.

Men etter et besøk hos en venninne i Tromsø tidligere i høst slo det meg hvor få studenter som engasjerer seg i annet enn sitt eget studie. Venninnen min er for eksempel bare en av fire aktive i lokallaget til Spire, Ut v i k l i ngsfondets ungdom.

Selv om det er færre studenter i Tromsø enn i Bergen, er ikke tilstanden så annerledes her. En kjapp titt på medlemslister i studentorganer som for eksempel Velferdstinget, viser at det bare er noen få som er aktive, og det er få som vet hva studentpolitikerne jobber med. Studenter har selv ansvar for å engasjere seg, men myndighetene har også mye av skylden for at så få ser hvorfor de skal gjøre det.

Selv om samfunnsengasjement

burde vært selvsagt, må studenter i dagens individualistiske samfunn bli motivert gjennom egen vinning. De som engasjerer seg har ofte som mål å ende opp som politikere eller ledere av nasjonale organisasjoner selv, og en del av årsaken til engasjementet er fordi de har fått høre at «det ser bra ut på CV-en». Dette er en uheldig utvikling, men for at flere skal engasjere seg må samfunnsengasjement tjene alle, også dem som ikke trenger det i forhold til valg av studieretning eller for å vinne i konkurransen om drømmejobben. Derfor burde organisasjonsarbeid gi poeng på vitnemålet for alle som søker

seg fra videregående skole til høyere utdanning, og for søkere fra høyere utdanning til fast jobb. Slik får man kanskje fram de som ikke engasjerer seg, og på den måten nye perspektiver og bredden av ulike meninger i befolkningen.

Men i tillegg til egen vinning må

studenter også se at samfunnet vinner på engasjementet, noe som må bli tydeligere fra regjeringens side. Statsbudsjettet som ble lagt fram i høst var igjen deprimerende: Det ble ingen reell økning i studiestøtten og få nye studentboliger, som lederen i Studvest påpekte i etterkant av

budsjettframleggelsen. Samtidig I tillegg, for at studenter skal kommenterte Sigmund Grønmo, kunne drive organisasjonsarbeid rektor ved Universitetet Bergen, trenger de mer ressurser. Et tiltak at universitetsbudsjettet var uten må være å øke studiestøtten slik rom for nye ambisjoner og at «det at studentene i større grad kan gir oss i beste fall mulighet til å jobbe frivillig i organisasjoner, o g sl ipp e v iderefø re å bruke all den aktiviSelv om samfunns­ fritiden sin teten vi har på å jobbe h at t ». For engasjement burde vært deltid. I dag å motivere selvsagt, må studenter i er frivillig t i l e n g a - ­dagens individualistiske arbeid i s j e m e n t samfunn bli motivert s to r g r ad må reg je­gjennom egen vinning. avheng ig ringen også av noen få begynne å satse på studenter og vise at ildsjeler som har tid og mulighet engasjementet gjør at studenter til engasjere seg. Venninnen min i Tromsø var heldig og fant seg som gruppe blir hørt.

en rimelig leilighet, men hadde ikke hatt samme muligheten til organisasjonsjobbing hvis hun måtte betale leie for en enmannsleilighet i Bergen.

Det er et paradoks at nasjonale

politikere ikke legger til rette for studentengasjement, når de aldri før har snakket mer om viktigheten av det. Ved hjelp av små virkemidler kan andre studenter også bli like engasjerte som venninnen min.

Illustrasjon: NORA HJelmbrekke

Sitert.

– Kommunen har gjort mye, men ikke nok

– Flyet bare skrudde seg av

Libe Rieber-Mohn, varaordfører i Oslo fra Ap, mener kommunen må gjennomføre enkle, forebyggende tiltak som kan hjelpe mot bølgen av overfallsvoldtekter i hovedstaden. (NRK)

– Krisespådommer er verdiløse

– Olav er flasket opp etter den russiske revolusjonen

Johnny Depp trodde han skulle dø da

– Det å bli seriemester ett år, er ingen stor pre­ stasjon i Norge

Victor Norman, professor ved NHH,

Tor Bomann-Larsen, forfatter og his-

motorene i privatflyet han var i stoppet.

Nils Arne Eggen, Rosenborg-legende,

mener usikkerheten i verdensøkonomien

toriker, mener at kronprins Olav først

(VG)

mener Solskjær må vinne serien mer enn

er så stor at spådommer om hva som vil

og fremst var opptatt av trusselen fra

én sesong for å imponere. (Nettavisen)

skje de neste månedene knapt er verdt

Sovjetunionen før andre verdenskrig.

papiret de er skrevet på. (NTB)

(NRK)

4

2. november 2011

NYHET

STUDVEST

Skjerpar rutinane

Studvest skreiv i nr. 23 om korleis hundrevis av karakterar på UiB truleg blir gitt feil kvart år, ifølgje • ein risikoanalyse basert på sannsynsrekning. På bakgrunn av denne analysen har Studieadministrativ avdeling ved universitetet no tatt grep for å betra tryggleiken for sensur. – Me er glade for at denne risikovurderinga har blitt gjort, og tar resultata veldig alvorleg, seier Christen Soleim ved Studieadministrativ avdeling på UiB sine nettsider. Tiltaka som no blir iverksett omfattar til dømes at minst to personar går gjennom sensurvedtak for å sjå at dei blir registrert rett.

Få engasjerte studenter med De studerer seg til prestisjeyrker, men ­studenter med ­minoritetsbakgrunn er nesten usynlige i studentorganisasjonene.

Tekst: CAROLINE VICTORIA VåGE

Unge med minoritetsbakgrunn er overrepresentert i høyere utdanning. Mens 30 prosent av norsk ungdom totalt er studenter, er det tilsvarende tallet for norskfødte med innvandrerbakgrunn nesten 40 prosent. Og det er som regel ikke hvilke som helst studier de gyver løs på.

Seniorforsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB), Lars Østby, oppfatter at gruppa er klart yrkesorienterte i valg av studier.

Studentpolitikere er dårlige til å fremme saker som angår ­absolutt alle og ser ikke andre kvaliteter ved inn­ vandrere enn at de er inn­vandrere

– Flere innvandrerbarn søker seg til profesjonsstudier som gir godt betalte jobber i fremtiden.

Lenge har man snakket om ALIyrkene som dekker henholdsvis advokat, lege og ingeniør, forteller Østby.

Han mener det finnes andre yrker som er populære blant minoritetsgruppen.

– Begrepet burde endres til FLIT-yrker, som også fanger opp farmasøyt og tannlege, to yrker som viser seg å være veldig populære blant innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn. Advokat burde ut av listen, legger han til.

Organisasjonene fortviler S a mt id ig er g r uppa s v æ r t d å rl ig representer t i f lere studentorga n isasjonser i Bergen. Erin Nordal, nestleder i St ude nt p a rl a me ntet ve d Universitetet i Bergen (UiB), er bekymret.

– Dette er et problem som må tas på alvor, sier hun.

Hu n me rke r s v æ r t l ite engasjement blant minoritetsgrupper, og opplever dette som

Foto: Marie Havnen

Mubin Kapur, høyrepolitiker.

MANGLER MANGFOLD. Studentorganisasjonene etterlyser flere bakgrunner blant medlemmene. I studentpolitikken, Studentersamfunnet og studentmediene er det knapt noen med minoritetsbakgrunn å finne.

problematisk i et studentdemokrati.

St udentpa rla mentet ved Høgskolen i Bergen, Kjernestyret ved Norges Handelshøyskole og Studentersamfunnet i Bergen deler samme opplevelse som Nordal.

– Vi merker lite engasjement bla nt st udenter med innvandrerbakgrunn og dette er absolutt noe vi tenker over, sier Beatrice Reed, leder for kulturkomiteen i Studenter­ samfunnet.

Labert engasjement pakistanere, forteller Kristin Færre innvandrere er medlem Henriksen, rådgiver ved SSB. i en orga n i In nva ndrere sasjon enn viser også befolkningen Det er enkelt for en e t b e t yd e l i g ge ne re lt. E t norsk familie å snakke mindre politisk tydelig unntak om norsk politikk. Vi har e n g a s j e m e nt er medlems- en annen dagsorden e n n b e f o l kskap i religiøse hjemme ningen geneforeninger der Mubin Kapur, politiker med minoritetsbak­ relt, ifølge tall m a n g e m e d grunn. fra SSB. i n n v a n d r e r Ved de siste bakgrunn ønsker å engasjere stortingsvalgene har valgdelseg. takelsen blant dem med inn – D et te g jelder spesielt vandrerbakgrunn ligget 24-25

prosentpoeng lavere enn for befolkningen totalt.

– At en innvandrer har bodd lenge i Norge, øker sannsynligheten for at vedkommende vil stemme ved politiske valg, legger Henriksen til.

Segmenterer studentene Mubin Kapur sitter i hovedstyret i Oslo Unge Høyre og er folkevalgt i bydelsutvalget for Høyre. Tidligere var han engasjert i studentpolitikken ved Universitetet i Oslo (UiO)

STUDVEST

5

2. november 2011

Får lengre opningstider

Fleire hoppar av

endra til at lesesalane alltid er opne mellom klokka 06.00 og 23.00, og døgeret rundt i eksamenstida.

Fakultetsrepresentant for SV i Studentparlamentet ved UiB, Mads Blybakken, er nøgd. – Sjølv om det kan peikast på manglar i prosessen rundt det første vedtaket, har det i ettertid vore ein inkluderande prosess fram mot eit resultat eg meiner alle kan leva med, seier han.

Norsk studentorganisasjon, Kim Kantardjiev, peikar på dei vanskelege økonomiske forholda for studentar som ein årsak på kvifor fråfallet aukar. – Det at studentane må bruka meir og meir tid på deltidsjobben for å klara dei stadig aukande utgiftene, vil for mange gå ut over studia, seier Kantardjiev til dn.no.

Det samfunnsvitskaplege fakultetet (SV) avgjorde tidlegare i haust at lesesalane måtte stengast på • nattestid, og peikte mellom anna på energisparing og tryggleik som viktige årsaker. No har dette blitt

Nye tal frå SSB viser at nesten fire av ti ikkje fullfører studiet dei har begynt på. Tendensen er sti• gande, talet på dei som ikkje fullfører har auka med to prosentpoeng i løpet av ti år, skriv dn.no. Leiar for

innvandrerbakgrunn Unntaket som deltar Vinesh Mistry er ­utdannet økonom og snart jurist. Under studiene har han vært inn­om ungdomspolitikk, bistandsarbeid og nå juristforeningen.

– Jeg valgte juss fordi jeg synes det virket interessant. Ingen i familien min har en tilsvarende

utdannelse, sier jusstudenten ved Universitetet i Bergen, Vinesh Mistry (24).

Lønn har ikke vært en motiverende faktor for Mistry. Økt sannsynlighet for jobb etter fullført studium anser han som viktigere.

– Jeg tror det er få ikke-etnisk norske som studerer juss. Juss krever god språklig kompetanse, og det tror jeg er hovedårsaken,

forteller han.

Mistry har tidligere vært engasjert i Lions Club Bergen Student. I dag sitter ha n i Juristforeningen.

– Jeg ble påvirket av de jeg hang med, det de anbefalte, og dette avgjorde hvilke organisasjoner jeg meldte meg inn i. Juss har et relativt lukket miljø, da vi sitter mye på skolen. Det øker sjansen for å skape et sosialt nett-

verk. Mange av vennene mine er engasjert i noe ved siden av studier, folk er aktive og påvirker hverandre, sier han.

Mistry har også engasjert seg på det allmennpolitiske plan, og satt tidligere i ungdommens kommunestyre i Fredrikstad.

– De man henvender seg til politisk er ofte de man best tror kan fronte sin sak. En med utenlandsk opprinnelse kan

ofte oppfattes som viktig for ­i nnvandrer-relaterte områder, mener Mistry.

Samtidig ser han ikke på segmentering i samfunnet som helt uproblematisk.

– Det kan bidra til å tydeliggjøre forskjeller, og mottas ulikt blant hver enkelt. En burde henvende seg bredt ut til alle, mener Mistry.

Dette er saken • Ifølge SSB er 31 prosent av nordmenn i alderen 19-24 år i høyere utdanning.

• Hele 38 prosent av norskfødte med innvandrerbakrunn i samme aldersgruppe studerer på høyere utdanningsnivå.

• Flere studentorganisasjoner i Bergen savner likevel engasjement blant minoritetsgruppen.

BLANT INNVANDRERBARN (SSB) Populære yrker

• ALI-yrkene er yrkene som assosieres med innvandrere. Henholdvsis advokat, lege og ingeniør.

• Farmasi er studiet med størst andel innvandrere.

• Tannlege er også et populært studium.

Mindre populære yrker

Foto: Ida Andersen

• Lærerutdanningen har lave søkertall.

• Helse og sosial ligger jevnt på gjennomsnittet.

• Samfunnsfag har økte søkertall og havner på gjennomsnittet.

SoSIALT. – Jeg ble påvirket av de jeg hang med, og dette avgjorde hvilke organisasjoner jeg meldte meg inn i, forteller Vinesh Minstry.

o g m e d l e m , s a mt s t y r e s medlem i Den Konservative Studentforening.

Ha n oppsummerer tre årsaker til at innvandrere ikke finner studentpolitikk engasjerende: – Studentpolitikere er dårlige til å fremme saker som angår absolutt alle, de er elendige til å fremme sitt budskap og ser ikke andre kvaliteter ved innvandrere enn at de er innvandrere, konstaterer han.

Kapur mener det er altfor

mange som tenker segmenter i markedet.

– Man må markedsføre noe som treffer alle og ikke utvalgte minoritetsgrupper. For innvandrererenes del er dette ikke engasjerende, mener Kapur.

Ikke samlende Kapur var 18 år gammel på sitt første møte i Unge Høyre. Han mener politiske organisasjoner ikke er flinke nok til å vise at de finnes.

– Våre foreldre orienterer oss

ikke. Det er enkelt for en norsk – Jeg fester ikke i helgene, familie å snakke om norsk poli- det har jeg ikke tid til. Mange tikk. Vi har en studenter a n nen dagsmed innvanorden hjemme. Vi merker lite enga­ drerbakgrunn Dette vil endre sjement blant studenter velger tunge seg og tredje med innvandrerbak­ studier og har g e n e r a s j o n s grunn og dette er abso­ kanskje ikke innva ndrere kapasitet til å lutt noe vi tenker over vil ha et annet Beatrice Reed, leder for kulturkomiteen i bruke fritiden utgangspunkt, Studentersamfunnet. sin på samme hevder han. måte som Fritiden velger Kapur å bruke meg, sier Kapur. på politikk og jobb. Ved siden av Han forstår at barn av innstuderer han juss på UiO. vandrere i større grad vil foku-

sere på en solid utdannelse fremfor andre aktiviteter.

– Vi er nært knyttet til det å ikke ha utdannelse. Det trigger oss til å ikke havne i den onde sirkelen. Etniske nordmenn har en lang distanse til det å ikke ha penger, hevder Kapur.

6

2. november 2011

STUDVEST

NYHET

– Mye prat, liten fremgang Med knappe to måneder igjen er Kjernestyret tilfredse med jobben de har gjort i NHHS. Ikke alle er like fornøyde.

Tekst: HILDE M. SANDVÆR

– Ikke tilført noe nytt

Med to måneder igjen håper Qvale at Kjernestyret 2011 ikke gir opp og sier seg fornøyde med det de har gjort så lang.

– Man kan ikke bruke elleve måneder på å prate, man må klare å få til en endring. Uten Fornøyd med egen innsats. I januar overleverer NHHS-kjernestyret «SFO: Den Profesjonelle Lekeplassen» sjefsplassene til DreamWorKS, og sier seg fornøyde resultater blir det bare kaffeslab­ med de tre hovedtemaene som oppsummerer deres strategi: 75-årsjubileet, langsiktighet og effektivitet. beras, sier Qvale.

– Studentforeningen er drevet H a n s a v n e r k o n k r e t e – Vi har stått på for studentfore­ midler, men presiserer at det har Fortsatt to måneder igjen endringer som skulle drevet ningen dag og natt gjennom året vært gjort langt kraftigere feil Qvale mener at Kjernestyret av en sterk grasrot, og vil alltid har gjort en god driftsmessig leve videre uavhengig av hva vårt i Kjernestyret, og føler at vi tidligere.

NHHS fremover. har bidratt til – Stort sett har de gjort en jobb, og at det ikke er problema­ Kjernestyret gjør eller ikke gjør.

– På ett år å gjøre NHHS finfin jobb. Før har det alltid vært tisk for studentforeningen som ha r de i k ke b e d r e , s i e r en stor skandale i året. Det har de helhet at det ikke er gjort store k la r t å få på Uten resultater endringer.

Indahl. plass en hoved­ blir det bare faktisk unngått, sier Slettebø.

Hu n er s a m a r b e i d s ­ kaffeslabberas Johannes Qvale, tidligere ikke i tvil om pa r t ner, som Gudbrand Kjernestyreleder. at de v ille er et av få tyde­ ført opp «Et l ige st rateg i­ Kjernestyre for alle» på nytt om punkter, sier Qvale. de skulle satt opp strategien om Ville beholdt strategien igjen.

Hun forteller også at valgdel­ begge blokkene for å ha gjort en Konkurranse om Cilia Holmes Indahl, leder for – Å være tilgjengelig og åpen takelsen har pleid å være lavere god innsats med lange dager på ­viktige verv har trolig Kjernestyret 2011, kjenner seg er noe vi mener ikke er en selv­ når det ikke er konkurranse stand. Men Korkunc kan ikke ta æren. ikke igjen i kritikken. følgelighet, og derfor har det rundt de store vervene. ferie riktig enda.

47,3 prosent av studentmassen Spesielt glad over den høye – Vi har allerede hatt en vært nyttig å ha det som et stra­ stemte under forrige ukes valg i valgdeltakelsen var den vin­ m øtehelg med det sittende tegipunkt, sier Indahl.

Norges Handels­ NHHS. nende k jer nest y reblok ken, Kjernestyret med innføringer og høyskoles Student­ – Helt ok – Det er ny rekord i valg­ DreamWorKS. kursing. Fremover blir det mye forening (NHHS) Olav Slettebø, tidligere ansvarlig deltakelse på studentvalg på – Det er fantastisk at NHH- overlapping, og travle måneder • Den daglige driften av NHHS redaktør for K7 Bulletin, mener h ø yskolen, meddeler leder studentene er så engasjerte og fremover til januar, forteller ledes av et styre som består av åtte Kjernestyret har gjort jobben sin, av Kjernestyret, Cilia Holmes bruker stemmen sin, sier leder Korkunc. studenter som velges hver høst. selv om strategien deres ikke var Indahl. av blokken, Saliba A ndreas Dette styret går under navnet tydelig formulert på starten av Hun er henrykt over den Korkunc.

Kjernestyret.

VALGKAMP NHH året. høye valgdeltakelsen, og tror Han tror også at det er kon­ • NHHS har over 1000 aktive • NHHS avholder valg to ganger i studenter, noe som utgjør ca. 35 – De skulle være et kjerne­ det kommer som resultat av kurransen som lokker studen­ året. prosent av studentmassen. styre for alle, noe de har klart økt konkurranse, som skyldes tene til å avgi sin stemme.

• Hvilke stillinger som utlyses va­ • NHHS består av ca. 28 underut­ fint. Tidligere kjernestyrer har stort engasjement i studentfore­ – A t s t o r s t y r e n e , s o m rierer. F.eks. blir Symposiet-styret valg og over 60 interesseorganisa­ gjerne hatt pampete tendenser ningen.

Idrettsstyret og Kjernestyret, valgt annethvert år. sjoner. og tatt beslutninger bak lukkede – Bredden av de mange opp­ hadde konkurranse, har mye • En kan stille individuelt, men det • Symposiet er Europas nest største vanligste er å gå sammen i forkant dører, sier Slettebø. gaver som finnes i NHHS bidrar å si for oppslutningen, sier studentarrangerte næringslivs­ av valget og stille sammen som et Han nevner blundere som til at flere finner noe de bryr seg Korkunc. konferanse, og arrangeres på NHH styre-alternativ, også kalt blokk. annethvert år. rotete skjenkeregler og svak for­ om, og ser verdien av å stemme, H a n o p p s u m m e r e r e n valtning av studentforeningens sier Indahl. intensiv valgkamp, og roser

Rekordhøy valg­deltakelse

Arkivfoto: jarle hovda moe

– Å være «Et kjernestyre for alle» er ikke noe strategipunkt, det er en selvfølgelighet, sier Gudbra nd Joha n nes Q va le, tidligere Kjernesty releder i Norges Ha ndelsh ø yskoles Studentforening (NHHS).

Han mener flere av punktene i strategien til Kjernestyret 2011 er tamme, og at det er grunnen til at Kjernestyret kan si seg fornøyd med perioden sin.

– Om man er fornøyd baseres på målsetningene man har satt seg, sier Qvale.

STUDVEST

7

2. november 2011

NYHET

Usikkerhet på overtid Et halvt år etter opp­ rinnelig innflytningsdato vet fortsatt ingen når og hvem som får flytte inn i de nye studentboligene i Grønneviksøren.

Tekst: JONAS FINNANGER Foto: Eirin Egge Ryan

Sina Gulbrandsen går første året på psykologi ved Universitetet i Bergen og er en av dem som har søkt om å få bo i Studentsamskipnaden i Bergens (SiB) nye studentboliger på Grønneviksøren. Hun synes det har vært lite informasjon i forbindelse med utdelingen av leiligheter.

– Det har vært vanskelig å vite om man har en god sjanse for å få tildelt leilighet. Den eneste informasjonen jeg har fått er den jeg har bedt om selv, sier Gulbrandsen.

FRISTER FOR ­GRøNNEVIKSøREN • 15. august 2011 var målsetningen for 431 av studentboligene på Grønneviksøren, men entreprenørselskapet forpliktet seg ikke økonomisk til denne datoen.

• Deretter ble det kjent at 15. oktober var dagmulktsdato, og 15. august kun en måldato. Dersom SiB ikke fikk overta boligene innen 15. oktober, skulle entreprenørselskapet betale en mulkt i hundretusenkronersklassen for hver ekstra dag.

• Fristen ble igjen utsatt til 1. januar.

Hun synes det er dumt det har kommet uforutsette hendelser i byggeprosessen.

– Det er en veldig vanskelig situasjon. Det er dumt det har blitt som det har blitt, sier Gjertsen.

Flyttende frister

Me n s Si B i le n g re t id h a r opplyst at bygget skal være ferd ig 01.01. 201 2 h a r det i Problematisk flytteprosess det siste vær t sna k k om at Hun synes det er vanskelig å det skal være «innf lytningsplanlegge fremover når hun ikke klart» 15.01.2012. På SiB sine vet om og når hun får bolig. nettsider opplyses det nå at – Jeg ha r det skal være kun mulighet ferdig «våren til å si opp en Det er en veldig 2 0 1 2 ». E g i l g a n g i å r e t ­vanskelig situasjon Pedersen, med m i ndre Anna Gjertsen, styremedlem i Velferdsstyret. administrejeg finner rende direktør noen som kan ta over. Det er leti SiB, forklarer de forskjellige test ved semesterstart, forteller datoene. hun.

– Det har sammenheng med A nna Gjer ­t sen­ er st y re­ at det er vanskelig å fastslå. Det medlem i Vel­ferds­s tyret. Hun har vært to episoder med utsetpoengterer at det ikke må deles telser tidligere, og det vil vi ut leiligheter før man er helt unngå igjen, sier han. sikker på innflytningsdato.

Pedersen opplyser at utde – D a r i s i ke r e r m a n at ling av leiligheter vil skje så fort student­ene står uten bolig. SiB endelig dato for ferdigstillelse er vil ikke dele ut før de vet sikkert satt, noe som mest sannsynlig at det er innflytn­ingsklart, sier blir gjort på et møte onsdag Gjertsen.

2. november. På spørsmål om

HÅPET. – Der jeg bor nå er lite og trekkfullt og gulvet er så skjevt at jeg ikke kan ha kontorstol med hjul, for da triller jeg bortover, forteller Sina Gulbrandsen. Da frister studentbolig i Grønneviksøren.

hvordan SiB har tenkt å takle studenter med oppsigelsestid er svaret klart.

– Det er vanskelig å gi så tidlig forvarsel at studenter kan si opp tre måneder før innflytning, sier han.

Selv om våren ikke er ferdig før 31. mai mener han studentene ikke må vente helt til da.

– Vi skal være ferdig betydelig før dette. Innflytning 15. januar er ikke forlatt. Vi baserer oss på innflytning i løpet av januar, sier Pedersen.

Studvest kommer med mer etter møtet onsdag 2. november. Hold deg oppdatert på:

studvest.no

Lesesalen stengt på kort varsel Midt i eksamensforberedelsene fikk masterstudenter ved sam.pol og adm.org. beskjeden om at lesesalen skal pusses opp og de må flytte.

Tekst: MARIA EINTVEIT Foto: Hanne Kristin Lie

For litt over en uke siden ble lesesalen til masterstudenter fra fagene sammenliknende politikk og administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet

i Bergen (UiB) i Sofie Lindstrøms Hus stengt for oppussing. Bare noen få dager før hadde de fått beskjeden om at de måtte pakke sakene sine og flytte til et annet rom.

– Det har vært veldig forstyrrende å bli flyttet rundt på. Jeg ser ikke hvorfor det er så akutt at de må pusse opp akkurat nå, midt i eksamenstiden, sier Elin Monstad som er masterstudent i sammenliknende politikk.

Hun reagerer også på måten omplasseringen ble gjennomført.

– Vi fikk beskjed litt før helgen at vi måtte være ute i løpet av mandagen. Det har vært en mangel på kommunikasjon, og vi har ikke fått muligheten til å delta i beslutningsprosessen.

Det skaper et dårlig inntrykk av UiB. Ingrid Christensen, leder for studieseksjonen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, sier at det er flere grunner til at oppussingen sammenfaller med eksamenstiden.

– Det har vært vanskelig å koordinere med både IT-avdelingen

og Eiendomsavdel i ngen og derfor kom man sent i gang med planleggingen. Dette tidspunktet ble valgt fordi man fikk et ledig avla st n i ngsrom st udentene kunne flytte til, som ville vært opptatt etter nyttår, samt at det i desember er andre prosjekter som står for tur.

Samtidig ser Christensen at det ble veldig kort varsel.

– Vi hev oss litt rundt da det ble mulig å komme i gang. Ideelt sett ville vi gitt beskjed i bedre tid.

SAVNER SAMARBEID. Elin Monstad, masterstudent ved sammenliknende politikk, føler universitetet tar avgjørelser uten å inkludere studentene. – De bestemmer, mens det er vi som blir utsatt.

8

2. november 2011

STUDVEST

NYHET

SPANANDE. Mia Louse Farstad har vore i Kina to gonger, både i samband med bachelor- og mastergraden sin. – Det har vore ei spanande og viktig erfaring å få kjennskap til ein heilt annan kultur, seier ho.

Marknaden vil hungre etter Kina-kunnskap Studentar som vel å reise på utveksling til Kina investerer i fram­ tida si, ifølgje NHO. Men draumejobben kjem truleg først om nokre år.

Tekst: VILDE GRIMELID OPPEDAL Foto: Jarle d. haukeland

– Erfaring frå Kina er noko vi er særleg opptekne av no, då det er ein stor, veksande marknad, seier Are Turmo, kompetanse­ direkt ør i Nær ingslivets Hovedorganisasjon (NHO).

Universitetet i Bergen (UiB) utvidar no samarbeidet sitt med kinesiske institusjonar, blant anna også til Det juridiske fakultet.

– Kina gjer seg stadig meir gjeldande i internasjonal for­ sking. Det er derfor viktig for oss å samarbeide meir med kinesiske institusjonar. Vi veit òg at næringslivet er opptekne av å utvikle samband med Kina, seier Astri Andresen, viserektor for internasjonale relasjonar ved UiB.

STUDIAR I KINA • UiB har per i dag samarbeidsavta­ lar med 15 kinesiske universitet.

• Studentar som reiser til Kina på utveksling får støtte frå Lånekas­ sen til fem veker med språkkurs før semesteret startar.

• I regjeringa sitt forslag til stats­ budsjett vil dei ha ei ordning der gradsstudentar kan få økonomisk støtte til opp til to semester med språkutdanning i Kina.

• Studentar kan også få støtte gjen­ nom ANSA og Senter for internasjo­ nalisering av utdanning (SIU).

Viktig å forstå

Kina har vore ein prioritet for Kunnskapsdepartementet sidan 2008.

– Kina har verdas største utdanningssystem og vil bli ein enormt viktig samarbeids­ partner for norsk næringsliv og forvaltning, også innan kunn­ skapsutvikling, seier forskingsog høgareutdanningsminister Tora Aasland.

Også UiB ser Kina som viktig for å vere oppdaterte på kva som foregår i verda.

– Både innan politikk og samfunn er Kina viktig for å

forstå korleis verda endrar seg.

Dette er viktig for både univer­ sitetet og studentane sjølve, seier Andresen.

Mia Louise Farstad var i Kina i samband med Utviklingsstudiar ved UiB, og angrar ikkje på at ho reiste.

– Eg hadde stort utbytte av opphaldet. Særleg i forhold til å kunne forstå ein heilt annan kultur, men også å lære og sjå min eigen kultur på ein annan måte, fortel Farstad.

Det er framleis vanlegast å utveksle til dei engelskspråklege landa, men Farstad meiner fleire burde prøve å reise til Kina.

– Det er mykje å sjå og opp­ leve, og kvaliteten på under­ visninga var svært høg. Eg var både på Fudan University i Shanghai og Yunnan University i Kumming.

Kulturell kompetanse

– Eg lærte korleis ein skal møte andre kulturar, og korleis for­ holde seg til folk som tenkjer annleis. Reiser ein til USA eller England veit ein kva ein går til og korleis ting fungerer. Eg trur ein får større personleg utbytte av å

reise til Kina, seier Farstad.

I næringslivet treng dei folk med denne forståinga.

– Skal vi samarbeide med kinesiske bedrifter treng ein kunnskap om korleis dei tenkjer for å ikkje trå feil. Dersom fleire får slik kompetanse vil det også gi grunnlag for meir nærings­ sa ma rbeid med K ina, seier Turmo.

Han legg til at det per i dag er få som har denne typen kom­ petanse i Noreg i høve til korleis behovet vil bli framover.

Farstad søkjer no etter jobb, og håpar erfaringane frå Kina vil gi ho ein fordel.

– Landet blir stadig viktigare og det er då viktig med erfaring som gir innsikt i korleis kinesa­ rane tenkjer og landet fungerer.

Langsiktig

Må informere

Sjølv om kompetanse om Kina Forskings- og høgareutdan­ vil bli viktigare og viktigare, ningsminister Tora Aasland trur er språk- og kulturkompetanse informasjon er nøkkelen til å få a leine ingen fleire studentar garanti for at til Kina. ein får drau­ Kina vil bli – D et v i k t i­ mejobben. gaste universi­ ein enormt viktig – Det er spe­ samarbeidspartnar for tetet kan gjere sielt viktig å er å gi tilstrek­ norsk næringsliv og ha ein dobbelkeleg med kompeta nse. forvaltning informasjon om Tora Aasland, forskings- og høgare­ut­­ At ei n b åde danningsminister. moglegheitene, ha r st uder t seier Aasland. til dømes ingeniør-, real-, eller UiB vil i januar vie interna­ kommunikasjonsfag og har kom­ sjonal veke til Kina, India, Brasil petanse innan kinesisk språk og og Russland. kultur. Det er ikkje minst fram­ – Vi håpar å kunne gi mykje over i tid at denne typen erfaring god informasjon til studentane vil vere svært viktig, seier Turmo om moglegheitene vi tilbyr i Kina i NHO. denne veka, seier Andresen.

STUDVEST

9

2. november 2011

NYHET

Teknologiske forstyrrelser Internett og datamaskiner har gitt oss muligheter man tidligere bare kunne drømme om. Men for konsentrasjonen gjør det lite godt, mener eksperter.

Tekst: VEGARD BERGHEIM Foto: Eirin egge ryan

– Forstyrrelser under forelesninger er ikke noe nytt, men med ny teknologi er fristelsene større, sier Ola Erstad, professor ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo (UiO).

Ha n ha r forsket mye på hvordan ny teknologi brukes i forbindelse med læring. Ved å observere studenter under forelesninger har han sett hvordan teknologi kan ta oppmerksomhet vekk fra andre ting.

– Før drømte vi oss bort, nå surfer vi på Internett, sier han.

To r h i l d H ø g h e i m s t u derer samfunnsøkonomi ved Universitetet i Bergen (UiB).

Fjoråret var Høgheims første som student, og under forelesningene lot hun seg ofte forstyrre DISTRAKSJONER. Vi omgir oss med teknologi som kjemper om vår oppmerksomhet. Thorhild Høgheim, student på samfunnsøkonomi ved UiB, har lært seg kunav telefonen.

– Jeg hørte ikke etter på fore- sten å ignorere. leseren, og kunne fort miste sen- muligheter, men det må tilrette- denter fra andre universitet, sier TIPS FOR MINDRE TIPS TIL VERKTøY legges, sier hun. han. trale poenger, sier hun.

D ­ ISTRAKSJONER Høgheim forteller at hun Helleves doktorgradsavhand- Ifølge Erstad må det i større • Slifeweb.com: Sjekk hvor mye tid du faktisk bruker foran dataen, og • Skru av nettilkoblingen hvis ikke til slutt måtte velge å ignorere ling handler blant annet om grad tenkes gjennom hvordan hva du bruker den på. du trenger det til studiene. både telefon og data. Selv om det hvilke muligheter ny teknologi studenter lærer best.

• QuietWrite.com: Minimalistisk • Blokker irrelevante nettsider. gir oss i under- – Det som har fungert tidlikan bli en tur tekstbehandler. Bruk nettleseren i • Organiser leseøkten og sett mål visningssam- gere, fungererer ikke nødveneller to innom fullskjermmodus. for dagen. menheng. Hun digvis bra fremdeles, avslutter Facebook under Før drømte vi oss • Google Apps: Samle alt arbeid • Ta regelmessige pauser og sett av understreker han. forelesningene, bort, nå surfer vi på på ett sted: Dokumenter, e-post, egen tid til «distraksjoner». sin begeistring ser hun ikke på Internett kalender, gjørelister.

• Hold skrivebordet ryddig – både • Concentrate (Mac): Eliminer disditt eget og datamaskinens. for mulighedet som noe Ola Erstad, pedagogikkprofessor ved UiO. traksjoner ved å blokkere nettsider, • Bruk skriveprogrammer i fulltene, men sier problem lenger. programmer og andre ting du ikke skjermmodus.

Men databruken er fortsatt helt bruken bør kontrolleres bedre. trenger.

– Hvorfor skal man egentlig nødvendig, ifølge Høgheim.

– Hvis forelesningen er avlyst være tilkoblet når man har møtt er det på dataen du kan finne det opp for å høre på en foreleser, spør hun. ut, sier hun.

Ingen som Norge

Ingrid Helleve er førsteamanuensis på Institutt for pedagogikk ved UiB. Hun er kritisk til det hun mener er overdreven bruk av Internett på skoler og universiteter.

– Vi har gitt oss ut på ville veier ved å være påkoblet hele tiden, sier hun.

Helleve har forsket på bruk av datamaskin i undervisningssammenheng. Ifølge henne er det ingen andre land som satser så stort på teknologi i undervisning som Norge, uten å vite hva det innebærer.

– Ny teknologi gir oss enorme

Bedre utnyttelse

Også Erstad ved UiO mener man i større grad må tilpasse pedagogikken til vår nye teknologiske hverdag.

– Universitetene henger etter på dette området, sier han.

Erstad er mer opptatt av å utnytte teknologien bedre, og mener forelesninger på nett er et skritt i riktig retning. Det vil gi studentene større f leksibilitet. Erstad mener også at sa ma rbeidspoten sia let med ny te k nolo g i k a n ut ny t te s bedre.

– Studenter kan enklere jobbe både med medstudenter og stu-

– Steng ute forstyrrelsene Hukommelsesmester Oddbjørn By mener at teknologi først og fremst er en distraksjon.

Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD

– Konsentrasjonen trenger flyt for å kunne fungere, og hukommelsen er avhengig av konsentrasjon, sier Oddbjørn By, som også har skrevet boken «Memo – den enkleste veien til en bedre eksamen».

By oppfordrer studenter til å legge vekk mobilen i for

eksempel en halvtime av gangen, og ha gode og intensive leseøkter helt uten forstyrrelser, nettopp for å sikre flyten.

Hu kom melsesmesteren mener at det ikke finnes noen tekniske hjelpemidler som kan fremme hukommelsen, i hvert fall ikke til konkurransesituasjoner, som han mener minner om en eksamenssituasjon.

Likevel er han ikke utelukkende skeptisk til teknologi som et avlastningsmiddel for hukommelsen.

– Ingen kan huske 200 telefonnumre utenat. Dessuten

finnes det f lere gode hjelpemidler på nettet som kan teste deg i teknikker, som for eksempel lynlesing.no.

10

2. november 2011

STUDVEST

AKTUELT

Mer enn knust glass Eksperten CHRISTHARD HOFFMANN • Professor i moderne europeisk historie og instituttleder på Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsviten­ skap (AHKR) ved Univer­ sitetet i Bergen.

• Innehar dessuten en delstilling som seniorfor­ sker ved Senter for studier av Holocaust og livssyns­ minoriteter i Oslo.

• Arbeider med mo­ derne tysk og europeisk historie (1780-2000), med hovedvekt på politikk- og kulturhistorie.

• Spesialfelt er nasjona­ lisme, antisemittisme og xenofobi, migrasjons- og minoriteters historie (særlig jødenes historie), og bruken av historie i det offentlige rom (historie­ kultur).

NOVEMBERPOGROMEN • Novemberpogromen, kjent som Krystallnatta, er betegnelsen på natta mellom 9. og 10. novem­ ber 1938, og markerer starten på en dramatisk opptrapping av jødefor­ følgelsene i Nazi-Tysk­ land.

• 1400 synagoger ble angrepet og over 200 full­ stendig brent, jødiske for­ retninger ble vandalisert og personer angrepet.

• Tyske jøder ble også tvunget til å betale en kol­ lektiv bot på en milliard mark. Det totale årsbud­ sjettet for Tyskland på den tiden var 16 milliar­ der mark.

KRYSTALLREGN. Gater i hele Nazi-Tyskland var fulle av knust glass etter det som var en dramatisk opptrapping av jødeforfølgelsen. Professor Christhard Hoffmann forteller hvordan noe slikt kunne skje.

Professor Christhard Hoffmann mener «Krystallnatta» er et bagatelliserende begrep for det som skjedde natta mellom 9. og 10. november 1938.

hadde en stund vært en følelse i nazistpartiet av at ting gikk for langsomt, og mange etterlyste at man gikk fra ord til handling.

Vi vet at nazistene lenge hadde planlagt en større aksjon mot jøder, og drapet på diplomaten ble bare brukt som et påskudd for å utløse aksjonen og utnytte folks raseri.

Tekst: SOFIE SVANES FLEM Foto: IDA HELEN SKOGSTAD

Hvorfor kalles det «Krystall­ natta»?

Hva skjedde egentlig Krystall­ natta?

– Ettermiddagen den 9. nov­ ember brøt det ut riksdekkende voldelige opptøyer mot den jødiske minoriteten i Tyskland og Østerrike, både i byer og på landsbygda. Nazipolitiet, med delvis deltakelse fra befolk­ n i ngen, a ng rep sy nagoger, jødiske forretninger og også enkeltpersoner. I motsetning til vanlige opptøyer ble disse orga­ nisert av myndighetene.

Hva var opptakten som førte til opptøyene?

– To dager før ble en tysk diplomat i Paris skutt av en jødisk gutt, som protesterte mot tyskernes behandling av deporterte jøder, deriblant guttens familie. Den 9. november døde diplomaten av skadene. Angrepene var likevel ikke en spontan reaksjon. Det

– Navnet oppstod sannsynligvis i Berlin, der gatene var fulle av glasskår fra knust glass. Selv mener jeg dette er et litt bagatel­ liserende begrep i forhold til hva som faktisk skjedde den natten.

Det var mer enn bare fysiske skader: Man antar at mellom 300 og 400 jøder mistet livet, og 30 000 ble deportert til konsen­ trasjonsleire. Derfra fikk de bare slippe ut dersom de forpliktet seg til å forlate landet.

Hva slags betydning fikk hendelsen for den videre utviklingen av Holocaust?

– Novemberpogromen ble en slags test for å se i hvilken grad hele befolkningen stod bak nazis­ tenes antisemittiske holdninger.

Før dette hadde jødeforfølgelsen vært mer tilbakeholden, på grunn av økonomiske og uten­ rikspolitiske hensyn, men også

fordi man var redd for kritiske reaksjoner i befolkningen. Det kom veldig lite negative reak­ sjoner i Tyskland, og ingen åpne protester i etterkant. Fra kirken var det også noen som mente at dette var Guds måte å straffe jødene på. Etter krigen er det Krystallnatten som har blitt mest etterforsket av alle krigshandlin­ gene, og den har satt dype spor i tysk hukommelse. Dette skjedde i fredstid, åpenlyst og midt i byen, og ingen kunne etterpå si at «de ikke visste noe».

av Holocaust at landet endte opp delt, og murens fall markerer en endelig slutt på denne perioden.

Jeg tror ikke det er så problema­ tisk at man kan minnes både det positive og det negative på samme dag.

Etter 22. juli har det blitt pekt på likheter mellom dagens anti-islamisme og hetsen av jøder i årene før 2. verdenskrig.

Kan disse sammenlignes?

– Det finnes noen likheter. Begge opererer med en forestilling der en gruppe blir fremstilt som 9. og 10. november 1989 falt fremmede, farlige og mektige. I Berlinmuren, en gledens dag i Tyskland gikk konspirasjonsteo­ tysk historie. De to hendelsene riene ut på at det var jødene som krasjer litt? sto bak 1. verdenskrig, som en – Etter Berlinmurens fall var det del av deres skjulte plan for å faktisk en del som ønsket seg 9. oppnå verdensherredømme. november som nasjonaldag, men Videre utviklet man en forestil­ den æren ville ling om at man ik ke jødene handlet i nød­ g i dem. Ma n Dette skjedde i fredsverge – at noe valgte til slutt tid, åpenlyst og midt måtte g jøres 3. oktober, som i byen, og ingen kunne for å forhindre var dagen for at jødene gjen­ etterpå si at «de ikke gjenforeningen nomførte mellom Øst- og visste noe» denne skjulte Vest-Tyskland. planen. Noen I dag er 9. november på den elementer av dette ser man også ene siden en gledens dag, fordi hos de mest radikale i dag, som muren falt – og på den annen hos Fjordman og Anders Behring side markerer den en mørk dag i Breivik. ­ tysk historie. Kanskje henger de to sammen: Det er jo på grunn

Gode avtaler for deg som er student Som studentmedlem i et LO-forbund vil du få tilgang til produkter og tjenester som vil gi deg en tryggere studietid. Vi har blant annet en egen studentforsikring til en gunstig pris. Denne og mange flere fordeler finner du på lofavør.no/ung

12

2. november 2011

STUDVEST

SPORT

Farge gatene. – Fargeklattklubbene Aalesund og Brann skal farge Oslos gater røde og oransje, lover (fra venstre) Birgitte Skarmyr, Vegard Hoel, Boris Klyve og Ingrid Haave Jacobsen.

Fargerikt eksamensavbrekk Cupfinalen mellom Brann og Aalesund nærmer seg, og stud­ enter fra begge leire planlegger å ha Oslohelga som en siste utskeielse før eks­ amensperioden.

Tekst: CHARLOTTE M. S. KARLSEN Foto: Andreas Kleven

Rasmussen

– Ei langhelg i Oslo med cupfinale er ikke feil nå før eksamenslesinga setter i gang for fullt, synes Vegard Hoel.

Aalesund-supporteren studerer økonomi og administrasjon på BI og har planlagt helga i hovedstaden inn i studentbudsjett og timeplan i lang tid.

– Det er viktig å prioritere, nikker Brann-tilhenger Boris Klyve samtykkende.

Rift om billettene

Både Klyve og Hoel har maktet å skaffe seg billetter til selve oppgjøret på Ullevaal Stadion.

Birgitte Skarmyr har foreløpig folkefesten i gatene som helgas h ø ydepunkt, men nekter å

CUPFINALEN 2011 • Herrefinalen spilles på Ullevaal Stadion i Oslo søndag 6. november.

• SK Brann slo ut blant annet Fredrikstad, Viking og Sogndal på sin vei mot Ullevaal.

• Aalesunds FK avanserte til finalen på bekostning av lag som Sarpsborg 08, Rosenborg og Start.

• Brann spilte sin forrige cupfinale i 2004, da de slo FK Lyn 4-1.

• AaFK spilte sin eneste cupfinale i 2009, da de beseiret erkerival Molde i straffesparkkonkurranse.

• Vinneren mottar Kongepokalen Hans Majestet Kongens Pokal.

avslutte søken før det er for sent.

– Jeg reiser til Oslo uansett, men har langt i fra gitt opp bill­ ettjakta. Vi samles en hel vennegjeng, og folkelivet i hovedstaden kommer til å bli verdt turen alene, sier ålesundsjenta som studerer økonomi ved Norges Handelshøyskole og karakteriserer seg selv som en god åtter på supporterskalaen.

– Jeg hadde billett til finalen i 2009 og vil så gjerne oppleve noe sånt igjen! Stemninga og omgivelsene vil gi oss noe å leve

mange som vil oppleve folkepå gjennom eksamenstida, forlivet i forbindelse med en så stor sikrer Skarmyr. begivenhet, mener Hoel, som Det meldes om at man på var en av de heldige utplukkede svartebørsen må ut med nærsom fikk kjøpe NFF-billetter. mere 4000 kroner for én bil Ingrid Haave lett. Nå som Jacobsen har f i n a l e h e l g a Ei langhelg i Oslo som fr iv illig er bare dager med cupfinale vakt på Brann unna, har er ikke feil nå før Stadion lenge Norges Fotball­ vært sikret forbund (NFF), ­eksamenslesinga setter kampbillett. k lubbene og i gang for fullt – Vi er en av isene, a lle Vegard Hoel, Aalesund-supporter og BIstudent. g jeng f r iv i lavsluttet sine lige som fikk billettkonkurbilletter gjennom klubben og ranser. som reiser sammen, forteller – Jeg har søkt overalt og 21-å r i ngen. Fø r skolel æ rer­ meldt meg på det som finnes av studenten ved Høgskolen i konkurranser. Venner og familie Bergen har vært på nærmest alle holder utkikk på mine vegne, Branns hjemmekamper siden forklarer Skarmyr. faren introduserte henne for de To publikumslag røde og hvite da hun var 16.

Totalt ble 2500 av de 25 572 plasTidlig ute sene på Ullevaal Stadion lagt ut Fly- og togbilletter tur/retur for åpent salg. Over 62 000 menBergen-hovedstaden har også nesker meldte sin interesse for solgt godt i det siste. Studentene å kjøpe disse, og til sammen ble Studvest har snakket med var det søkt om 220 000 billetter. tidlig ute.

Dette er ti ganger flere enn i fjor – Jeg bestilte faktisk like etter da Follo og Strømsgodset møttes kvartfinalen. Litt optimistisk i finalen. må man være, synes Skarmyr.

– Både Brann og AaFK er Mens Aalesund-supporterne sterke publikumslag, og det er

er ekstra opptatt av folkelivet, synes Klyve at cupgull er essensielt for at helga skal bli fullkommen.

– Jeg tror ikke AaFK skal håpe på straffekonkurranse i år, sier UiB-studenten og tenker på de oransje og blås triumf mot Molde på den måten for to år siden.

– Nei, den vinner i tilfelle vi, påstår Brann-supporter Haave Jacobsen.

Jevnt oppgjør

Cup er cup, sies det, i den mening at hver kamp lever sitt eget liv.

Hva forventer supporterne seg på Ullevaal på søndag?

– Plankekjøring! Neida, det blir en jevn kamp, som jeg satser på at avgjøres til fordel for AaFK langt inn i andre ekstraomgang.

Men Brann har farlig mange individualister som kan komme i veien, mener Hoel.

Men sterk gulltro til tross de fire studentene er klare på at det er viktig å feste godt kvelden før, i tilfelle laget deres skulle ryke på et bittert tap. De nikker sportslig mot hverandre: – Lykke til!

Augo som ser

14

m

Reportasje. Alle ser ulikt på kvardagen. Gjennom Magnus sine auger er det meste uklart, men mykje kan løysast med ein kikkert.

– Eg kan gjera akkurat kva eg vil.

Det er heile poenget

– Eg går med stokk av og til, men ikkje for å kjen- han bussen til byen, går på skulen, og så heim att. na etter kantar og hindringar. Meir for å ikkje gå på Turen tek gjerne 40 minuttar i rushtida, men når Gerd margrete tjeldflåt folk i store folkemengdar. Folk flyttar seg lettare då, ein ikkje ser så mykje treng ein litt større plass å bu på. Det blir fort dyrt i sentrum, konstaterer Magnus, seier Magnus.

Tekst – Det gjer seg godt på kjøpesenter på laurdagar. og så ser han heller ikkje på det å ta buss som eit Sjølv gjer han svært lite ut av synshemminga. stort problem.

Han har aldri hatt ei sterk erkjenning av at han fak- – Det er ein god unnskyldning for berre å sittisk er svaksynt, det har berre vore sånn, og han har ja, seier han medan strekninga Danmarksplass til Anders helgerud Minde sneglar seg forbi utanfor vindauget. aldri sagt at det er urettferdig.

Foto – Me kallar det ikkje urettferdig. Heller irrite- Vel av bussen går Magnus med stødige skritt opp ei trapp, langs ein sti på rande eller upraktisk, seisnarvegen opp mot huer Magnus. set. Ein stor sølepytt Klokka er snart kvart over tolv og det er torsdag. I Som student meiner Det er ikkje eg som heng opp nærmar seg. Magnus auditorium fire på Dragefjellet sit kanskje 40 stu- han også det utgjer liten bilete i alle fall. Det er det ho som hoppar over. Han kjendentar som alle går informasjonsvitskap, salen er forskjell. Han vurderte ­ikkje ser som gjer ner denne løypa. halvfull. Forelesninga i databasebehandling skal aldri om det ville bli for

Løyper han snart starta, og temaet for dagen er transaksjonar. vanskeleg å kombinera ikkje kjenner er vanskelegare, utan at det nødvenStudentane har funne fram notatblokker, og sit med studiar og synshemming. glovarme kaffikoppar i hendene medan dei pratar – Andre har klart det før meg, så det burde jo digvis stoppar han. Magnus vil helst gjera ting på om slikt studentar pratar om torsdagar klokka kvart gå for meg òg. Ingen av undervisningsformene eg eiga hand. Han føler han lærer betre då. hadde i løpet av skulegangen var umogelege å følgja – Eg likar å vita at eg kan reisa til ein stad om det over tolv.

På første rad sit Magnus Kroken. Inga notatblokk, på grunn av synet, så eg rekna med at det ikkje ville plutseleg skjer noko der, så eg synst det er verdt å bruka tid på å gjera meg kjent rundt omkring, fortel ingen kaffikopp, men ein PC med notatarka til fore- vera det største problemet, fortel han. lesninga kraftig forstørra på skjermen. På sida står Ved hjelp av eit kamera som forstørrar skrift i Magnus. det to kikkertar, ein sølvgrå til å sjå den vesle skrifta bøker ganske kraftig kan Magnus lesa som andre. For det meste held han seg likevel i sentrum som er prosjektert på veggen, og ein svart til å sjå Han jobbar rett nok ein del heimefrå sidan denne og Fana. Der har han høvesvis studiet og heimen. forstørringsmaskina krev litt plass, men det trivst Heime ventar Lise og Larissa. Førstnemnde er kjærdei litt større notata forelesaren gjer på tavla.

Magnus sjekkar mailen ein siste gong før fore- han også best med. Ved hjelp av ein av dei tre kik- asten og sambuaren til Magnus. Sistnemnde er ein lesninga startar. Sjølv om utsnittet på skjermen kertane han alltid har med seg (ein i jakkelomma labrador, den faste følgjesvenen til Lise gjennom to er stort, bøyer han seg heilt fram til skjermen for og to i sekken i tilfelle han gløymer den i jakka) år. Lise er heilt blind. får han med seg det som å lesa. Så byrjar forevert lagt fram på foreles- Inne er det litt dunkelt, alle persienner er dregne lesaren å snakka, og ning, og treng han å lesa ned. Sterkt lys forverrar synet til Magnus, pupillane Magnus lener seg til- Om eg skulle vore på ein pub ­ville på eit ark finn han fram trekk seg saman, og så trengst det vel strengt tatt bake. Lukkar augo til eg mista oversikta over kva som ei lupe frå bukselomma. ikkje så mykje lys i dette huset. Det er andre sansar tider. Forelesaren forVed hjelp av forstørrings- enn synet som står i hovudsetet. tel om kva som kan gå skjer og kven som er kvar program på datamaskiner Det er ikkje så mykje anna i heimen som røper gale om to ulike brukaat dei som bur her knapt nok ser. Det måtte i så fall rar les same informasjon frå same database samti- skriv han oppgåver og eksamenar. dig. Magnus tek frå tid til tid opp kikkerten og les på – Eg kunne skrive eksamen for hand òg. Det er vera dersom ein opna døra på mikrobølgeomnen og eksempla forelesaren viser på veggen. Elles sit han berre det at eg gjerne endar opp på ei anna linje enn høyrte at den sa: «Døren er åpen.» Eller trykte på den eg byrja på, så det vert litt skeivt, forsikrar han termometeret som sa: «Sju grader celsius.» Det er roleg. over gjennomsnitleg mange snakkande maskiner i tørt. dette huset.

Magnus er både fødd og oppvaksen som svaksynt.

Det er sjølvsagt vanskeleg å gradera, men kort fortalt Dagane til Magnus startar, som for så mange andre Sett vekk frå det er det PC-rommet som er mest ser han nok til å gå rundt omkring, men klarar ikkje studentar, med at han står opp litt for seint. Han bur avslørande. Lise les med fingertuppane når ho jobved Lagunen, så dei dagane han har forelesning tar bar, på ei leselist ved tastaturet. Difor har ho like å lesa skilt eller kjenna igjen dei som går forbi han.

m

15

m

16

godt PC-skjermen avskrudd til eikvar tid. Som for å vega opp, har Magnus to skjermar. Den eine i normalt format, den andre forstørrar eit utsnitt. Dei heng nesten utover kanten på pulten, og er berre nokre centimeter frå nasetippen hans når han skal lesa noko.

PC-rommet er forøvrig truleg der Magnus og Lise brukar mest tid. Det er ikkje tilfeldig at det er informasjonsvitskap Magnus studerer, det er data som er den store hobbyen, og han deler den med Lise. Faktisk vil det vera korrekt å seia at paret hadde sin andre date på LAN-partyet The Gathering (TG). Magnus og Lise er begge oppvaksne i Telemark, i nesten-nabokommunane Vinje og Kviteseid, og har visst om kvarandre sidan dei gjekk på barneskulen. Men det var ikkje før på ein tur i regi av Norges blindeforbund at dei møttest på ordentleg, og seinare altså på TG. Tidlegare var Lise også svaksynt, men det forverra seg gradvis og no ser ho ingenting. Det utgjer ein ganske stor forskjell i forhold til Magnus sin situasjon.

– Eg har større valfridom enn henne. Ho seier av og til at eg er heldig som kan gå nye plasser åleine, fortel Magnus.

Men i heimen er det Lise som styrer mest, vil Magnus hevda.

– Det er ikkje eg som heng opp bilete i alle fall. Det er det ho som ikkje ser som gjer.

Magnus meiner at Lise stort sett har ideane, og så hjelper han til. Som då ho her om dagen laga eplekake, og trong Magnus til å kutta eple. Han er òg den flinkaste til å blanda saft av dei to. Og når vegen til Lagunen er lagt om på grunn av bybanebygging, sørgjer han for at ho finn fram.

– Det er godt å ha ein Magnus, seier Lise.

Takknemlegheita er gjensidig. Det betyr ein del å vera to i omlag tilsvarande situasjon.

– Me forstår kvarandre. Ein slepp å forklara ting, seier Lise.

– Altså, me kommuniserer likt, i forhold til sebraer, som me kallar dei. Det er sjølvsagt vanskeleg for meg å seia korleis andre kommuniserer, men eg har inntrykk av at dei vil forventa meir kommunikasjon gjennom kroppspråk, seier Magnus.

– Når eg er med ho, veit eg kva som kjem fram, eg er heilt sikker på kva ho oppfattar og ikkje. Eg tenkjer at andre kanskje oppfattar meir enn eg reknar med.

Faste oppgåver. Magnus har hovudanvaret for å blanda saft i heimen. Pynting av kaker får han òg ta seg av. – Det er ikkje så

Dei fleste oppfattar i alle fall at han ikkje ser like mykje som dei, meiner Magnus. Om dei ikkje oppfattar synshemminga, seier han heller ingenting.

Me kallar det ikkje urettferdig. Heller ­irriterande eller upraktisk – Ikkje fordi eg vil skjula det, men eg finn det ikkje naturleg.

Sjølvsagt, om eg spør om hjelp til ting dei fleste reknar med å klara sjølv, forklarar eg kvifor eg treng hjelp.

I det store omgås Magnus likevel kanskje helst andre synshemma. Både han og Lise er engasjert i Norges blindeforbund, der Lise har jobben sin, og Norges blindeforbunds ungdom, der Magnus har hatt styreverv.

– Det er fint å jobba politisk for sin eigen del. Det vert veldig motiverande.

Også i framtida håpar Magnus å kunna jobba med problemstillingar som er relevante for han sjølv, aller helst kombinert med den andre interessa; data. Som med å tilretteleggja nettsider for synshemma.

Med såpass mykje engasjement i miljøet rundt blindeforbundet, har Magnus valt vekk ein del av studentlivet; det å engasjera seg på universitetet eller i studentorganisasjonar.

– Det går også litt på det med kommunikasjon på same premiss. Om eg skulle vore i ein utelivssetting, på ein pub, ville eg mista oversikta over kva som skjer og kven som er kvar, fortel Magnus.

Difor går ikkje Magnus og Lise på byen på kveldstid.

– Me har det greitt her heime me, seier Lise.

Men for å ha det på det reine: Det er ikkje det at Magnus ikkje kan vera med. På same måte som han aldri vurderte det som for vanskeleg å studera. Eller på same måte som han utfordrar seg sjølv til å finna fram plasser han ikkje har vore før. For synshemming eller ei: – Eg kan gjera kva eg vil. Det er heile poenget.

Omstendeleg. Det er ikkje berre å opna ei bok når Magnus skal lesa, men ved hjelp av forstørringsmaskin slepp han i alle fall å bok.

m

blindevenleg, forklarar Lise.

Familien. Lise og Magnus deler leiligheita si med Larissa, som Lise har hatt i to år. Ho hjelper både med å vise vegen når dei er ute og går og med å plukka opp ting frå golvet.

vera avhengig av å få pensum som lyd-

Velutstyrt. For å få gjort det han skal, har Magnus alltid kikkertar og luper i nærleiken. Men lupebrillene brukar han ikkje, dei ser for rare ut. – Dei hadde vore perfekte viss eg skulle kle meg ut som galen professor på Halloween, meiner han.

17

m

18

STUDVEST

Ukens navn.

Prisen for menneskers rettigheter

Quiz.

1. På hvilken øy ble Napoleon Bonaparte født, og på hvilken øy døde han?

2. I hvilken bok finner vi grisene Napoleon og Snowball som karakterer, og hvem har skrevet den?

3. Hva heter hovedstaden i Burkina Faso?

4. Hvem var de to første menneskene på månen?

5. Hvem var USAs visepresident da Bill Clinton var president?

6. Hva heter det amerikanske punkorkesteret, stiftet i New York i 1974 og kjent for album som «Leave Home» og «Rocket To Russia»?

7. Hvilket år pågikk Cuba-krisen?

8. Hva heter delstatshovedstaden i Iowa?

9. Hvor mange ganger ble Pelé verdensmester i fotball med Brasil?

10. Hva heter skuespillerdatteren til Goldie Hawn som spiller i «Almost Famous»?

Denne uken snakker vi med:

Therese Jebsen r

Alder: 44 Aktuell som: Leder for Raftostiftelsen som deler ut Raftoprisen. Denne uken deles den ut for 25. gang. I år går prisen til Sexual Minorities

Uganda.

Kan du fortelle litt om Raftostiftelsen?

Raftostiftelsen er en menneskerettighetsorganisasjon opprettet for å videreføre det brennende engasjementet til professor Thorolf Rafto ved NHH. Stiftelsen har tre hovedoppgaver: Tildeling av den årlige Raftoprisen til fremragende menneskerettighetsforkjempere internasjonalt, oppfølging av Raftoprismottakerne, samt formidlings- og undervisningsarbeid.

I år går prisen til Sexual Minorities Uganda (SMUG). Hvorfor det?

SMUG får prisen fordi seksuelle minoriteter stadig er en forfulgt gruppe i deler av verden. Vi har satt fokus spesielt på Uganda. Landet er inne i en svært negativ utvikling når det gjelder menneskerettighetskrenkelser, og seksuelle minoriteter er særlig utsatt. Det vurderes nå å åpne for dødsstraff for homofile, og de forfølges aktivt. Det er en grunnleggende menneskerettighet å kunne bestemme

over egen kropp, og å styre over sitt eget privatliv. Dette handler om fundamentale identitets- og integritetsrettigheter.

Du har selv hatt dramatiske opplevelser i forbindelse med prisen?

Da jeg reiste til Vietnam for å møte Thich Quang Do, som vant prisen i 2006, opplevde jeg selv å bli arrestert. Omtrent fem minutter etter at vi hadde møtt ham, kom politiet og anholdt oss. Vi ble forhørt, og fikk streng beskjed om at vi ikke hadde lov til å oppsøke «kriminelle».

Hvilken virkning har Raftoprisen hatt?

Prisen bidrar til å rette oppmerksomhet mot grove menneskerettighetskrenkelser. Mange av mottakerne har i etterkant opplevd større trygghet. Vi bidrar til å styrke prismottakers politiske og faglige nettverk, og å styrke plattformen menneskerettighetsforkjemperne står på.

Dessuten er oppfølgingsprogrammet viktig – arbeidet med å skape demokrati

krever langsiktig satsning.

Hvordan ble du med i Raftostiftelsen?

Jeg ble kjent med arbeidet til Rafto­ stiftelsen gjennom initiativtaker Jan Ramstad, og ble veldig fascinert da jeg opplevde den første Raftoprisutdelingen.

Da jeg ble aktiv i 1990 gikk prisen til Aung San Suu Kyi, noe som gjorde arbeidet ekstra inspirerende.

Hvordan kan studenter bidra?

I studentgruppen til Raftostiftelsen kan man bidra med alt fra PR-arbeid til å arrangere festforestilling og seminarer.

Man får opplæring ved å samarbeide med erfarne folk, og man møter spennende og engasjerte mennesker. Hvert år trenge r v i m a n ge f r iv i l l i ge i s e lve Raftoprisuken, i tillegg til folk i studentgruppen, som engasjerer seg over lengre tid og har viktige oppgaver.

Tekst: JOAKIM VALEVATN Foto: LInn helmich pedersen

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz 07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Alternatip 11:00 Skumma Kultur 12:00 Råmix 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Jazzonen 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Tirsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Klassisk avsporing 11:00 Bulldozer 12:00 Hardcore 13:00 Dønn i støtet 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Onsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Soft Science 10:00 Gult Kakestykke 11:00 Grenseland 12:00 Fuzz 13:00 GoRiLLa 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

torsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Utenriksmagasinet Mir 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 Fotball på boks 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Fredag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Venstreparty 11:00 GoRiLLa 12:00 Radiodokumentaren 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Homegrown 14:00-21:00 Pause 21:00 DNSRL (R) 22:00 Ordet på gaten (R) Podcaster fra 23:00

Lørdag 07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Brunsj DNSRL Vatikanet Ordet på gaten

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

14:00-21:00 Pause 21:00 GoRiLLa (R) 22:00 Fuzz (R) 23:00 Dønn i støtet (R) 00:00 Plutopop (R) Podcaster fra 01:00

Søndag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding (R) 10:00 Radio Eldrebølgen (R) 11:00 Venstreparty (R) 12:00 Kinosyndromet (R) 13:00 Utenriksmagasinet Mir (R) 14:00-21:00 Pause 21:00 Jazzonen (R) 22:00 Klassisk Avsporing (R) 23:00 Homegrown (R) 00:00 Alternatip (R) Podcaster fra 01:00

Svar: 1. Korsika og St. Helena 2. «Animal Farm» av George Orwell 3. Ouagadougou 4. Neil Armstrong og Buzz Aldrin (21. juli 1969) 5. Al Gore 6. Ramones 7. 1962 8.

Des Moines 9. 3 (1958, 1962 og 1970) 10. Kate Hudson

Mandag

m

STUDVEST

EKSPONERT

Marie Havnen Fotoredaktør

19

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Bestemor er over gjennomsnittet glad i kongefamilien.

Ari er derimot ingen favoritt, og det er på hengjande håret at han får behalde plassen på baderomsveggen.

20

2. november 2011

DEBATT

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord.

Kronikk: Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

Helhetlig – en vanskelig øvelse Utdanningspolitikk KIM O. KANTARDJIEV LEDER og NORSK STUDENTORGANISASJON

De siste ukenes Studvest har vært full av synsing om NSOs rolle i utdanningsnorge. Felles for kritikerne har vært at NSO bør «spisse» seg, det gir tilsynelatende mer gjennomslag. Empirien viser selvsagt at det er feil, det er organisasjoner med et bredt samfunnsperspektiv som har mest gjennomslag, men nok om det. La oss heller prøve en øvelse: La oss si vi ønsker oss «kvalitet i utdanning» som flere etterlyser (som om ikke NSO gjør dét). Hva innebærer dette? Vel, for Tallaksen betyr det å ta tak i yngrebølgen; for Hagtvedt intellektuelle utfordringer; for Erling Kjelstrup «kvalitet» (uten utdypning); for Maria Sandvik bygging av studentboliger. Dette var altså de gode råd NSO fikk når man skulle «spisse

budskapet». Det understreker likevel et viktig poeng: Studiekvalitet er avhengig av en helhetlig tilnærming, ikke enkeltfaktorer.

Hvordan får man kvalitet i utdanning? For NSO handler det i statsbudsjettet om følgende: Rammevilkår (stipend og bolig) og institusjonenes evne til å prioritere egne midler. Nye studieplasser skal fullfinansieres og penger for studiepoeng reduseres for å hindre kvalitets­tap ved at man tar inn flere enn man har plass til. Dette garanterer ikke bedre kvalitet i utdanning – det muliggjør kvalitet i utdanning. For hvordan kan vi be om studentaktiv forskning, praksis og studentpresentasjoner når studenten «dessverre måtte jobbe»?

Flåsete kommentarer om at «studenter i dag har det godt» er, unnskyld uttrykket, sprøyt. Sammenligninger med studenter i Sierra Leone er ikke relevan-

te: I et samfunn der velstandsøkningen har vært formidabel har man godtatt at en gruppe aldri skal være med.

Forskjellene i Norge har blitt mindre under de rødgrønne (fra SSB), med ett forbehold: hvis studenter ikke regnes med.

Og for de som måtte tro noe annet: Jobb ved siden av studiene innebærer mindre tid på studiene. Dét forringer kvalitet.

Det er nærmest et én-til-én-forhold mellom tiden brukt på studier og hvor mye du lærer. Hvis vi er enige om at studier gir noe til studentene så må vi la dem studere. Å beskylde NSO for å ikke være opptatt av studiekvalitet er å skyte på den største nasjonale pådriveren for akkurat dette. Det er mulig at misforståelsen bunner ut i at folk tror man kan vedta kvalitet i statsbudsjettet. Det kan man ikke. Ikke all verdens statsbudsjetter kunne fått Bernt Hagtvedt til å øke eller

senke sin formidlingskompetanse. Men det kan legges til rette for at han gjør det.

Likeså med studentene: Det finnes ingen garantier for at studentene blir engasjerte, leser mer, forsker på egenhånd. Men vi kan stille krav og legge til rette for det.

Da må først to ting skje: Vitenskapelig ansatte må skjønne at de har et ansvar for studenters engasjement. Det må også være mulig for studenter å fokusere på studiene sine. Det krever gode rammevilkår. NSO jobber nasjonalt for at rammevilkår for studenter muliggjør, og fokus for institusjoner og den faglige interessen skal være på, utdanningskvalitet. Studenter både ønsker og kan være aktive deltagere i akademia, men de må ha muligheten til det.

Gi oss heltidsstudenten og vi skal gi dere utdanningskvalitet.

Ain’t nuthin’ but a G thang, Tora Utdanningspolitikk HåKON BERG MEDLEM AV STUDENTPARLAMENTET VED HøGSKOLEN I BERGEN

I disse dager arbeider Norsk Student­ organisasjon (NSO) med å finne ut hvilke krav de skal stille til statsbudsjettet for 2013. Tidligere har NSO kjempet for elleve måneders studiestøtte og flere studentboliger. Når NSO nå spør studentene hva vi ønsker at vår organisasjon skal jobbe med, bør vi svare. Jeg har representert studentene ved Høgskolen i Bergen både ved stiftelsen av organisasjonen og på det første landsmøtet til NSO. Der har vi diskutert disse sakene og

hva som er viktigst for studentene. Det har tidligere vært diskusjon om hvorvidt elleve måneders studiestøtte er viktigst eller ikke. Jeg har støttet strategien om at NSO skal ha en stemme. Derfor har jeg stilt meg bak kravet om elleve måneders studiestøtte. Jeg har stilt meg bak det i påvente av andre tider.

Nå er tydeligvis NSO i startgropen hva angår statsbudsjettprioriteringer i 2013 og det er åpnet for å stille andre krav fra studentene. Da vil jeg uttrykke min støtte til et forslag om å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden (G). Mer presist er det et forslag om å kreve at studiestøtten skal tilsvare 1,5

G. I kroner og øre blir 1,5 G ca. 119 000 kroner. For deg som måtte lure, 119 000 kroner dividert med 10 vil gi 11 900 kroner i studiestøtte per måned. Det er ca.

2 800 kroner mer i måneden enn i dag.

Ikke bare vil dette bety en enkelt økning fra dagens støttebeløp, det vil også bety at studiestøtten hvert år vil justeres etter lønnsveksten i samfunnet.

Forskjellen på økningen i G og økningen i studiestøtten per år er ganske stor. Fra studieåret 10/11 til 11/12 økte studiestøtten fra 89 000 kroner til 90 800 kroner, dette er en prosentvis økning på 2 prosent. Grunnbeløpet i folketrygden økte fra 2010 til 2011 med 4,7 prosent. Ganske

stor forskjell, ikke sant?

Dersom studiestøtten ble knyttet opp mot 1,5 G ville altså studentene fått mer å rutte med umiddelbart. I tillegg ville det blitt enklere for studentene å følge resten av samfunnets inntektsøkning i mye høyere grad enn vi gjør i dag. Derfor mine medstudenter, dette er min oppfordring: Gå inn på www.student.no og krev at NSO skal jobbe for at studiestøtten skal knyttes opp mot grunnbeløpet i folketrygden, og ikke vent til i morgen, gjør det i dag!

Noe på hjertet?

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev og kronikker.

Innleveringsfrist er fredager ­kl. 15.00.

Skriv til debatt@studvest.no

Timothy Bartlett foto

Reaktor | layout

www.orangeriet.no | design vv

Try In House III Danserne setter huset p책 hodet! I samarbeid med studenter ved UiB og KhiB

9. - 12. november kl 20:00 STUDIO BERGEN Om TIH III

Billettservice

55 60 70 80 | dns@dns.no | billettservice.no carteblanche.no | facebook.com/carteblanchenorway Blanche AS eies og mottar offentlig driftstilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune

22

2. november 2011

KULTUR Fem på byen 1. Hva tenker du om en innskrenkning av røykeloven?

2. Tror du en innskrenkelse av røykeloven vil påvirke utelivsbransjen?

STUDVEST

GOOGLE VIL SE BAK LUKKEDE DØRER

Google har høstet kritikk for sine kamerabiler som kjører rundt og ser «alt». Nå starter selskapet også opp • med avfotografering bak lukkede dører - verden over. Det melder Aftenposten. Google oppfordrer nå spesielt

hoteller, restauranter, butikker, helsestudioer, frisørsalonger, verksteder, og alle andre organisasjoner som folk søker mye etter, til å søke om å få besøk av en Google-fotograf. Bildene skal legges ut på egne Places-sider for hver bedrift, men også integreres i selve Google Street View. Foreløpig er det bare en del utvalgte byer i Japan, USA og Australia hvor fotograferingen er i gang.

Røyk kan bli forbudt på ut Både studenter og utelivsledere stiller seg kritiske til forslaget om å stramme inn røyke­ loven.

Tekst: NESLIHAN CIN Foto: Ida Andersen

Ola Høydal (27) Juss 1. Jeg forstår at røyk som siger inn kan være sjenerende, men jeg er i mot en slik innskrenkelse.

2. I liten grad. De fleste kommer ikke til å la seg stoppe av den grunn.

Marianne Glimsdal (24) Årstudium i psykologi 1. Det kommer til å stigmatisere røykere.

2. Jeg kommer ikke til å dra på Logehaven i alle fall. Hvis man ikke kan ta seg en sigarett kommer det til å påvirke utelivsbransjen litt.

Regjeringens forslag som kan gå til høring inkluderer røykfrie uteserveringer, røykfrie inngangspartier og forbud mot sigaretter i tipakning.

– Jeg synes det blir litt drøyt å forby røyking på uteservering, mener Fredrik Jensen, som studerer lyd- og musikkproduksjon ved Noroff.

Både han og kompisen Carl Bruno Bodin synes regjeringens forslag høres merkelig ut.

– For meg høres det helt uaktuelt ut at røyking skal fjernes fra uteservering. Da må heller uteserveringen deles inn i røyk/ ikke-røyk-seksjoner, sier Bodin.

Også Jon Jæger Gåsvatn, som representerer Fremskrittspartiet i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, mener det er unødvendig å utv ide røykeloven ytterligere.

– Vi mener at det per i dag tas tilstrekkelig hensyn til ikkerøykere.

Silve Stav (25) Sammenliknende politikk 1. Det er i det strengeste laget.

2. Vanskelig å si, men jeg tror ikke utelivet blir påvirket noe særlig, ikke på sikt hvertfall.

– Ikke totalforbud Stor t i ngsrepresenta nt f ra Arbeiderpartiet, Tove Linnea Brandvik, ser annerledes på saken. Hun synes dagens mål bør være et samfunn der færrest mulig mennesker tar skade av røyking.

– Det er et partipolitisk mål å begrense røyking i samfunnet og å gi god hjelp til de som ønsker å slutte å røyke, sier hun.

Brandvik vil imidlertid ikke kommentere de konkrete lovforslagene som har kommet fram i media.

– Det er altfor tidlig å si hva de mulige lovendringene blir, sier hun.

Millan Persdotter (28) Teatervitenskap 1. Det er tåpelig og det blir for drøyt med for mange reguleringer.

2. Selvfølgelig. Det finnes røykfrie soner allerede.

Må legge om driften Øystein Skreien, markedsansvarlig på Dikterstuene - deriblant Logehaven, er ikke stort bek y m ret over et nær mest totalforbud av røyking på uteserveringer.

– Jeg er ikke redd for en slik lov ennå. Forslagene er premature. Tobakk har vært et lovlig rusmiddel i Europa veldig lenge og det skal mer til før myndighe-

Kim Groustr (24) Kunstakademiet Oslo 1. Det kommer til å bli grupperinger i utelivet og en markant adskillelse mellom røykere og ikke-røykere.

2. Egentlig ikke.

KAN BLI STRAFFBART. Carl Bruno Bodin (t. v.) og Fredrik Jensen koser seg med en sigarett til ølen på Kvarterets uteservering. De to kompis foreslåtte tilleggene til røykeloven vil gjøre det veldig slitsomt for røykere, sier Jensen.

tene kan forby det, sier Skreien.

Store deler av Logehavens klientell er folk som vil ha anledning til å røyke ved siden av kaffen eller ølen, mener Skreien, og legger til: – Hvis forslaget skulle trå i kraft må vi tenke i nye baner for å få det til å gå rundt. Vi kan ikke ha den driften som vi har i dag hvis man ikke kan røyke på uteserveringen. Det blir en kjempeutfordring for Logehaven, sier han.

Røykfritt inngangsparti Geir Granli, daglig leder på Legal, var glad da røykeloven trådte i kraft i 2004.

– Jeg jobbet på Garage og alle som jobbet der ble passive røy-

kere, noe som skaper et dårlig Gåsvatn fra Frp ser for seg arbeidsmiljø. En eventuell inn- andre problemer i utelivet hvis skrenking som forbyr røyking røyk skal forbys på mange areved inngangspartiet til uteste- naer. dene blir derimot for voldsomt. – Det man risikerer med et Det er et offentlig rom, sier han. nesten totalforbud mot røyk, er S k r e i e n at det blir mye synes det blir å mer privatarbruke penger og Det blir en rangementer. ressurser på feil ­kjempeutfordring for Og da sitter om r åde r hv i s Logehaven man hjemme det skal være et Øystein Skreien, Logehaven-sjef. og drikker og lovbrudd å ta seg røyker, så går en røyk ved inngangspartiet til man ut på byen og krangler opputesteder. står, sier han.

– Jeg lurer på hvor stort problem det er at en eller to personer Omgår loven røyker utenfor et utested. Og så Skreien påpeker at han er positiv lurer jeg på hvem som klarer å til någjeldende lov. Imidlertid håndheve dette, sier Skreien. mener han kontrollen av de

STUDVEST

23

2. november 2011

ÅSE KLEVELAND TIL FESTSPILLENE

SOSIALE MEDIER FREMFOR SMS

Kulturdepartementet har utnevnt Åse Kleveland til ny styreleder for Festspillene i Bergen. – Jeg er glad for å kunne bruke Klevelands erfaring og kompetanse i en av våre fremste kulturinstitusjoner, sier statsråd Anniken Huitfeldt i en pressemelding. Kleveland får dermed jobben med å finne en ny direktør for Festspillene etter at Per Boye Hansen nylig fikk ny jobb som operasjef i Oslo. – Åse Kleveland er allerede koblet på prosessen med å finne ny festspilldirektør, sier avtroppende styreleder Pål Lorentzen til BA.

ken Post- og Teletilsynet (PT) presenterte mandag. Allerede i tallene for 2010 var fallet i bruken av SMS tydelig, likevel sier et betydelig flertall av den norske befolkning mellom 15 og 86 år at de bruker SMS daglig, skriver Aftenposten. Vel 40 prosent av befolkningen sier de bruker sosiale medier hver dag. I aldersgruppen mellom 15 og 25 er andelen hele 88 prosent, og 60 prosent for dem mellom 25 og 35.

•

Omsetningen i det norske telemarkedet holder seg relativt stabil, men folk bruker tjenestene anner• ledes enn før. I mobilmarkedet sender vi både færre SMS-er og snakker mindre, viser halvårsstatistik-

teserveringer

ENTUSIASTER. Ole-Morten Algerøy og Eira Søyseth stilte opp på fanzinekongressen for å vise frem og fortelle om sin egen fanzine «LUN».

Fanzinerenessanse Siden Norsk Fanzinekongress først ble arrangert i 2009 har den bergenske fanzinekulturen blomstret.

Idealister, entusiaster og kreative sjeler holder trykksaken i live.

Tekst: INGA NESHEIM Foto: Jarle Hovda Moe

sene synes det blir praktisk vanskelig med en detaljert røykelov. - I det hele tatt tror jeg at de

som omgår loven har vært altfor dårlig.

– Poenget er vel at en overtredelse av loven må få konsekvenser, tror Skreien.

Gåsvatn er enig i dette og synes ikke overtredelse av nåværende lov tyder på at vi trenger en enda strengere lov.

– Når det gjelder uteservering er det noen utesteder som har bygget nærmest lukkede rom. Dette er en omgåelse av loven, men det betyr ikke at det er behov for en strengere lov. Da må regjeringen heller sørge for at dagens lov blir fulgt, sier han.

Granli på Legal vet også om ba rer med eksper i mentel le løsninger, og synes det heller

burde sanksjoneres mot de som bryter lovene slik at andre ikke rammes av nye og strengere lover.

RøYKELOVEN • Røykeloven trådte i kraft i 2004.

• Det ble forbudt å røyke inne på utesteder og kafeer.

• Et av hovedargumentene til 2004-loven var at ikke-røykere og personalet fikk røykskader ved å inhalere røyk.

• Nå ønsker regjeringen å stramme inn røykeloven ytterligere. De vil blant annet forby røyking på uteserveringer, ha en røykfri buffersone ved inngangspartiene til utestedene, forby røyking på institusjoner og forby tipakninger.

– Opprinnelig var det et nyhetsbrev for et band, men fanziner ka n bla nt a n net om ha nd le kunst, litteratur, design, tegneserier og musikk, forteller Henrik Svanevik, innehaver av Robot-butikken i Skostredet.

Robot er en av butikkene i Bergen som selger fanziner.

– Jeg tar stort sett inn alt folk leverer til meg. Det er en enkel og billig måte for folk å vise frem hva de driver med og interesserer seg for, sier han.

Gryende interesse Svanevik var en av arrangørene av den første fanzinekongressen i Bergen i 2009. Arrangørene mente at fa nzinekulturen i Bergen hadde behov for et dytt.

– Fanzinemiljøet i Bergen var veldig lite i forhold til i Oslo, og det ville vi gjøre noe med. Nå er det mange flere i Bergen som driver med det.

Masterstudent i medievitenskap, Cecile Foss, skriver oppgave om fenomenet.

FANZINER • Ordet Fanzine er sammensatt av det engelske ordet «fan» og «magazine» og er et spesialblad om et lite, og ofte smalt kulturelt fenomen.

• Fanzinene er ofte enkle publikasjoner i sort/hvitt laget ved hjelp av kopimaskin.

• På Norsk Fanzinekongress 2, som ble arrangert på Landmark forrige onsdag, kunne man høre foredrag av ulike fanzineutgivere, lage fanziner på stedet og levere inn fanziner til salget på kveldens «pop-up store».

aksjon mot Internett som er så nyhetsspekket, sier Søyseth.

Søyseth og hennes makker, Ole-Morten Algerøy, begynte å produsere fanzinen «LUN» i 2010. Hun syntes at et arrangement som fanzinekongressen er veldig viktig.

– Arrangementer som dette viser at fanzinen har en fremtid.

Det er så mye forgjengelighet som ligger i Internett.

Fredrik Rysjedal og AnnKristin Stølan, arrangørene av kongressen, forteller at Internett har tatt over fanzinens opprinnelige funksjon.

– Men fanzinen virker å være mer verdifull som objekt – nå er Internett ordinært, mens fanzinene er samleobjekter.

– For meg så er en fanzine en uavhengig trykksak som skapes av og for mennesker med en interesse, forteller Foss.

Med masteroppgaven vil hun finne ut hvorfor fanzinen har fått et nytt oppbluss de siste årene.

Holder på det håndfaste – Jeg vil undersøke hvorfor Masterstudent Foss påpeker at det fysiske formatet har fått en det har en egen verdi å bli sett, renessanse kjøpt, og puttet og spør blant i en bokhylle.

Arrangementer annet om Hun tror fanzinyere fa n z i- som dette viser at neproduksjon nekultur er en ­fanzinen har en fremtid er en voksende Eira Søyseth, litteraturstudent og reaksjon på de ­Fanzine-utgiver. interesse blant sosiale mediunge. enes tilgjengelighet, effektivitet – Et arrangement som dette og hurtighet, forklarer Foss. er viktig for de som driver med fanziner. Kongressen kaster lys Internettets flyktighet over en gryende del av Bergens Eira Søyseth, litteraturstudent kulturliv. og Fanzine-utgiver, er også opptatt av trykksaken.

– Det er noe med den trykte formen som er veldig interessant. Det er kanskje en motre-

24

2. november 2011

STUDVEST

KULTUR

Innstiller på null Kvarteret-støtte

GÅR UTOVER BREDDEN. Kvarteret-leder Sigrid Jangaard Strand frykter at manglende ekstern støtte, som for eksempel fra Velferdstinget, vil gå utover den ønskede bredden på studentkulturhuset. Det kan bety at man blant annet må satse mer på innbringende konserter, som her ved Razika-konserten forrige fredag, fremfor mindre besøkte arrangement.

Kvarteret blir ikke tilkjent midler hvis Velferdstingets budsjettkomités innstilling for 2012 blir vedtatt.

- Trist, sier Kvarteretleder.

Tekst: OLE MAGNUS MOSTAD Foto: ANDREAS KLEVEN RASMUSSEN

Det var på presentasjonen av innstillingen til Velferdstingets (VT) budsjettkomité mandag 31. oktober at det kom frem at Det Akademiske Kvarter blir innstilt på ingen tildeling neste år. Det er første året Kvarteret søker, og de søkte om 580 000 kroner.

– Det er litt trist å ikke bli anerkjent av budsjettkomitéen. Dette gjør det vanskelig å tilrettelegge for aktiviteten på den måten vi ønsker, sier daglig leder ved Kvarteret, Sigrid Jangaard Strand.

Kritisk til begrunnelsen

Hovedbegrunnelsen for at Kvarteret ble nullet var at budsjettkomiteen allerede hadde et stramt budsjett å

BUDSJETTKOMITeEN

ANDRE INSTILLINGER

• Budsjettkomitéen har ansvar for å utarbeide forslag til budsjett for den årlige fordelingen av semesteravgiften.

• Total ramme var 4 694 000 kroner.

Totalt ble det søkt om 6 124 544 kroner.

• Endelig vedtak fattes på Velferdstingsmøte 15. november.

• BSI: Søknadssum: 950 000 kr.

Innstilt: 650 000 kr.

• BSTV: Søknadssum: 201 900 kr.

Innstilt: 182 000 kr.

• Kulturstyret: Søknadssum: 1 360 000 kr. Innstilt: 1 300 000 kr.

• Studentersamfunnet: Søknadssum: 210 000 kr. Innstilt: 140 000 kr.

• Studentradioen: 682 000 kr. Innstilt: 675 000 kr.

• Studvest: Søknadssum: 988 744 kr.

Innstilt: 811 000 kr.

forholde seg til, og at man da anså nytteverdien ved å ikke kutte andre organisasjoner så mye at man fikk plass til Kvarteret som høyere enn å faktisk gi støtte til Kvarteret.

– Jeg synes det er en merkelig begrunnelse. Dette er jo beløp som kommer alle studentene i Bergen til gode. Det kommer an på hvordan man ser nytteverdien, sier Strand.

Skulle dette gå gjennom, vil Kvarteret gå et tøffere år i møte.

– Når vår hovedinntektskilde er bar- og kafédrift er en potensiell konsekvens av manglende ekstern støtte at vi må satse mer på de arrangementene som gir mest inntekt for oss, og at det igjen vil

gå ut over bredden. Det betyr at vi må gjøre grep for å få inn pengene andre steder, forklarer Strand.

Forsvarer innstillingen

Leder for budsjettkomiteen, Ole Magnus Anthun Ørsnes, er ikke helt enig i kritikken fra Kvarteretlederen.

– Ja, vi innstiller på null kroner i tilskudd, men vi har tatt de med i prosessen, og åpnet for at de kan søke senere. I tillegg har vi anerkjent deres behov for tilskudd i begrunnelsen, men vi fant ikke rom

for å kutte andre organisasjoner nok jeg har booket Egget (auditoriet til at Kvarteret fikk noe særlig ut av på Studentsenteret, der møtene avvikles) både 15. og 16. november. tilskuddet, sier Ørsnes.

Han påpeker også at budsjett for Det er uheldig å bruke flere kvelder, men det har skjedd før, sier 2012 ikke ble sendt inn.

– Dermed fikk vi ikke tatt Kjørstad. en hensiktsmessig vurdering av Han mener det fortsatt er håp søknaden. Men jeg håper at VT for Kvarteret. bestemmer seg for å gi tilskudd – Generelt er det ikke uvanlig at likevel. Jeg forstår at de trenger det blir vedtatt endringer i forhold støtte, men vi i budsjettkomitéen til forslaget. Det ville vel heller vært følte at vi ikke kunne støtte de nok mer overraskende om det ikke ble endringer i det på bakgrunn av hele tatt. Alle vil de papirene vi Jeg håper at ikke bli helt hadde. Da mente Velferdstinget fornøyde, til det vi det var bedre bestemmer seg for å gi har vi ikke nok å ik ke kutte penger, men jeg a n d r e , s o m tilskudd likevel Ole Magnus Anthun Ørsnes, leder for håper vi får til et ellers hadde blitt ­budsjettkomitéen. ko n s t r u k t iv t konsekvensen hvis vi hadde støttet Kvarteret, sier møte der flest mulig er tilfredse, forutsetningen tatt i betraktning, Ørsnes. sier Velferdsstyret-lederen.

Fortsatt håp

Leder for Velferdsstyret, Audun Kjørstad, har tatt høyde for et «worst case scenario» i planleggingen av budsjettmøtet i Velferdstinget.

– Jeg håper vi klarer å bli ferdig på en kveld, samtidig har

STUDVEST

25

2. november 2011

KULTUR

AMERIKANSK PÅ NORSK. Lørdag 29. oktober ble Halloween markert i Bergen, her fra en hjemmefest. - Siden etterkrigstiden har Norge adoptert veldig mye kultur fra USA, som Halloween og andre tradisjoner, sier professor i Kulturhistorie, Anne Eriksen.

Fra Mad Men til Manga Vi feirer Halloween og henter kultur fra USA over en lav sko.

Nå burde vi se til Asia for inspirasjon, mener trendforsker.

Tekst: NORA KRISTINA EIDE Foto: Jin Sigve Mæland

– USA er nok det landet som har påvirket oss mest når det gjelder moderne kultur. Norge har blitt mer åpent for verden og vi tar etter stormaktene, sier Anne Eriksen, professor i Kulturhistorie ved Universitetet i Oslo.

S i s te h e l g e n i ok to b e r bugnet Bergen av levende døde.

Anledningen var Halloween, en høytid vi har hentet fra amerikanerne.

– Vi har tatt f lere tradisjoner fra USA, og blant annet Halloween har festet seg i samfunnet. Tradisjoner smitter mellom land, og vi adopterer og fornorsker det vi syns vi kan inderliggjøre, forklarer trendforsker Gunn Helen Øye.

Asia neste

Nå begynner USA derimot å bli fortid, ifølge trendforskeren.

filmer er fortsatt en del av norsk kultur.

• Gammel irsk/keltisk tradisjon – I det siste har det vært mye som markerer overgangen til årets Elvis og «Mad Men», og denne «mørke halvdel». stilen smitter over på samfunnet.

• Har i moderne tid blitt en stor del Vi har tatt hårfrisyrer, klesstil og av populærkulturen, spesielt i USA. mat fra 60-tallet og plassert det • Feires den 31. oktober. inn i vår egen kultur, sier hun.

Kai Erspamer er amerikansk m a ster st udent ve d Norges – USA har hatt sin periode, nå Handelshøyskole (NHH) og har er det Asia og spesielt Kina som vært i Norge siden august. Han gjelder, forteller hun. ser mye av USA i Bergen.

Eriksen tror også at vi vil se – Her på NHH har de et mer av Asia i Norge.

Lacrosse-lag, og jeg har sett både – Økonomien i Asia blom- amerikansk fotball og cheerleastrer og vi vil få mer kontakt ders i byen. Det virker som flere med disse lannordmenn dene gjennom følger High h a n d e l . N å r Det virker som flere Sc hool- steha ndelskonre ot y p en f ra nordmenn følger takten øker vil 50-tallet. Det High School- stereok u lt u r ove rer åpenbart at føres i samme typen fra 50-tallet det ha r vær t Kai Erspamer, amerikaner på NHH. slengen. Det er litt utveksling spesielt Kina av kultur her. og Japan som vil inspirere. Her Han syns likevel ikke nordpå Universitetet i Oslo har vi for menn er mer amerikanske enn eksempel hatt stor tilstrømning andre folkeslag. til studier om Asia.

– De har tatt elementer fra amerikansk kultur, men de – Mye «Mad Men» prøver ikke å være amerikanske.

Likevel er ikke USA helt borte. Norge har den mest distinkte og A me r i k a n ske T V- s e r ie r og unike kulturen jeg har opplevd,

HALLOWEEN

ALL AMERICAN. Kai Erspamer fra USA ser mye av hjemlandet her i Bergen.

folk ser veldig like ut og de har ganske like klær og oppførsel.

Fuck, shit, yeah

Også norske TV-serier har kastet seg på USA-toget.

– Amerikanske fenomener preger oss i aller høyeste grad. Jeg ville skrive en røffere romantisk komedie, og USA er jo ledende innen den sjangeren, derfor ble mange av referansene hentet derfra, sier manusforfatter Heidi Linde.

Hun har skrevet NRK-serien «Schmokk» og brukte bevisst

amerikansk språk for å gjøre serien mer autentisk.

– Det var viktig for meg at språket var ekte, og jeg tror mange unge mennesker bruker amerikanske uttykk i dagliglivet fordi det faller naturlig, sier Linde.

– Det har jo blitt mye engelsk i det norske språket på grunn av digitaliseringen. Vi har Twitter og Facebook, og mange ord som høres helt koko ut på norsk er mye kulere på engelsk, som «Venneforespørsel» og «Ansikts­ boka», sier trendforsker Øye.

26

2. november 2011

STUDVEST

KULTUR

Kulinarisk kulturutveksling 1

Som utvekslings­ student kan det være vanskelig å integreres i det lokale student­ miljøet. Utdanning Bergen arrangerer blant annet matkonkurranse for å gi internasjonale studenter drahjelp.

Tekst: LARS FINBORUD Foto: Anders Helgerud

M ic hel le Greene, leder for Utdanning Bergen, har bare såvidt tid til å la seg intervjue. Øvre del av Studentsenteret oser av eksotisk mat, en horde internasjonale og norske stu­ denter stimler sammen rundt matbodene. 19 lag med forskjel­ lige nasjonaliteter presenterer rikholdige menyer basert på sin matkultur.

– B e r ge n St ude nt Fo o d Competition inngår i en rekke arrangementer for internasjo­ nale studenter arrangert av

Bergen Student Food Competition • Arrangeres av Utdanning Bergen og FN-sambandet.

• Lagene konkurrerer om et gave­ kort til en verdi av 2500 kroner på Potetkjelleren.

• Dommerpanelet legger vekt på presentasjon og smak.

• Årets vinnere ble Iran.

Utdanning Bergen. Det er kjekt å se engasjementet blant utveks­ lingsstudentene, de er tydelig stolte over mattradisjonene sine, og glade for å vise det frem, sier Greene.

Château de Fantoft

Pedro Lozada fra Venezuela har slått seg sammen med Pietro Sorci fra Italia og Louis de Veron de la Combe fra Frankrike, alle ikledd dress. Menyen består av 14 forskjellige retter, i tillegg har franskmannen laget en vin for anledningen: «Château de Fantoft».

Buddy Bergen • En fadderordning for utvekslings­ studenter.

• Oppstartet våren 2008.

• Dette semesteret deltar 450 inter­ nasjonale studenter og 360 norske faddere.

• Åpent for alle internasjonale studenter på tvers av utdanningsin­ stitusjoner.

• Avholder seks til åtte arrangemen­ ter i semesteret.

– Vi har laget fem pizzaer med for­ skjellig topping som tilsammen former ordene «I <3 UiB», slik håper vi å forføre dommerpa­ nelet. I resten av menyen har vi prøvd å få frem rikdommen i våre lands respektive mattradisjoner, sier Lozada.

St y remedlem i St udent­ samskipnaden i Bergen (SiB), Kristina Smedsvig, er del av dom­ merpanelet. Hun er imponert over de kulinariske prestasjonene og tror arrangementet er verdifullt for de internasjonale studentene.

– Jeg tror slike arrangementer fungerer som en «ice breaker», en fin måte for internasjonale og norske studenter å bli kjent med hverandre på. Det kan sik­ kert være med å skape nye Buddy Bergen-faddere, sier Smedsvig.

Noen å le med

nordmenn og den norske kul­ turen, hevder Hognaland.

Buddy Bergen tar sikte på å hjelpe utvekslingsstudenter forbi de kulturelle barrierene.

– Man prøver og feiler i møte med ukjent språk og kultur.

Med en buddy har man noen som kan le sammen med deg, i stedet for at alle ler av deg, sier Hognaland.

Flere av de internasjonale stu­ dentene i matkonkurransen nevner Buddy Bergen som et ver­ difullt hjelpemiddel for å komme Nyttig fadderrolle i kontakt med norske studenter. Ordningen er også verdifull for Leder for Buddy Bergen, Hilde de norske fadderne.

– Som fadder får Hog n a l a nd, man se eget land vil gi utveks­ og kultur på en ny l i n g s s t u ­ Buddy Bergen er måte. Det er nyttig d e n t e r e n en unik mulighet til for nordmenn som sja nse t il å å bli kjent med norder interessert i integreres. menn og den norske andre kulturer og – Ma nge kulturen vil på utveksling. utvekslings­ Hilde Hognaland, leder for Buddy Bergen.

Slik kan man bli studenter har en tendens til å bli værende kjent med kulturen på forhånd, i en internasjonal atmosfære, eller opprettholde språkkunn­ plassert i sin egen lille verden skaper i et terka nt, mener på Fantoft. Buddy Bergen er en Hognaland. unik mulighet til å bli kjent med

STUDVEST

27

2. november 2011

KULTUR

Helgekurs i brutalitet

2

3 TETT OPPFØLGING. Bassist i Hellish Outcast, Mads Mowinckel, og kursdeltaker Roienna Pölzleither samarbeider om nye metalriff.

1: STAPPFULLT. Øverste del av Studentsenteret var fylt til randen av matglade studenter fredag kveld.

2: VINNERNE. Det iranske laget stakk av med et gavekort verdt 2500 kroner på Potetkjelleren under årets Bergen Student Food Competition.

3: FARGERIK MAT. Det kinesiske laget gjorde seg flid med presentasjonen av sine retter.

Byttet for fremtiden Sko, lamper og grøss­ erbøker på dansk var noe av det du kunne anskaffe deg på bytte­ festen i forbindelse med International Student Day. Tekst: OLE MAGNUS MOSTAD

– Er du han journalisten? Jeg ville bare si at jeg skammer meg over at folk kaster så mye!

Ivrige frivillige fra Fremtiden i Våre Hender sørget for at bytte­ villige studenter fikk kvittet seg med det de ikke brukte lenger.

Tilbake fikk de et visst antall «takk», som var dagens valuta.

Dette kunne igjen innløses i ting og tang andre hadde levert fra seg.

– Vi fikk en forespørsel fra Utdanning i Bergen om å være med her i dag, forteller Kaja

Knutsdotter Fjørtoft, som er leder for Fremtiden i Våre Hender Bergen.

Fjørtoft forteller at de ønsker å sette fokus på et grønnere for­ bruk og gjenbruk.

– Det passet veldig fint at vi fikk være med her, for da kan kanskje de internasjonale stu­ dentene ta med seg dette til­ bake til hjemlandet sitt, slik at vi får spredd budskapet mer, sier hun.

En av de som møtte opp var Antonio Fernandez fra Cuba.

– Je g opp d a get det p å Facebook, og ble nysgjerrig. Jeg synes det er et veldig bra opp­ legg, sier han.

Han hadde derimot først og fremst møtt opp for å se seg litt rundt.

– Det er et spennende pro­ sjekt. Kanskje jeg bytter noe neste år, sier Fernandez.

Dobbelpedaler, growling og power chords: Isolerte vegger til tross, det var ingen tvil om hvor på Verftet AKKS holdt sitt metalkurs i helgen.

Tekst: ØYVIND FOSSUM Foto: Jin Sigve Mæland

– Ekstrem metal er først og fremst brutalitet. Vi spiller hurtig og lydbildet skal være voldsomt, sier Mads Lilletvedt.

Lilletvedt er trommis i ber­ gensbandet Hellish Outcast som i helgen kunne tilby kursdelta­ kerne en unik innføring i sjange­ rens uttrykk og grunnleggende teknikker.

Trygg på instrumentet

Ku rsdelt a ker I ng r id A nd re Miljeteig sitter bak et tromme­ sett i samme øvingsrom og øver på dobbelpedalene. Hun går til vanlig på AKKS (en organisasjon som jobber for å rekruttere og motivere kvinner inn i musikk­ miljøet, journ.anm.) sitt nybe­ gynnerkurs for trommer, og med metalinteresse var det naturlig å melde seg på kurset.

– Det er spesielt utfordrende å koordinere hender og bein når man tilfører dobbelpedaler, men det begynner å komme seg nå.

Jeg har innsett at det skal være høy lyd og mye bråk, sier hun.

I naborom met f in ner v i kunne spille metal. Jentene må Roienna Pölzleither som akkurat bare våge å ta til seg det harde har gjort et musikalsk gjennom­ uttrykket. brudd med et egenkomponert Elev Miljeteig påpeker at det finnes mange nyanser i metal­ metalriff på gitar.

– Det er frustrerende når man sjangeren og at det er mange sjan­ har en visjon rundt hvordan gervarianter med et langt mer noe skal låte, men ikke helt feminint uttrykk enn ekstrem metal som gut­ vet hvord a n tene i Hellish ut t r yk ke det Outcast spiller. i n s t r u m e n ­ Det er jo fortsatt slik T r o m m e ­ t a l t . D e t e r at noen ting er litt instruktøren er derfor utrolig lyseblått og rosa enig, og legger b e f r i e n d e å Mads Lilletvedt, kursholder og trommeslager i Hellish Outcast. til at han har kunne nynne sett en økning i det til instruk­ tøren som spiller det for deg slik jenteandelen i sin fartstid. At det at du kan lære deg det, forteller råder en viss oppfatning blant folk flest er det likevel ingen tvil Pölzleither.

Bassist i Hellish Outcast, om.

Mads Mow i nc kel, er svær t – I fare for å skyte meg selv i leggen, men det er jo fortsatt fornøyd med kursdeltakerne.

– Det er viktig at vi koker det slik at noen ting er litt lyseblått hele ned til forståelige brudd­ og rosa. Det er likevel ingen i stykker og gjør kursdeltakerne sjangeren som ikke ønsker jenter trygge på det de driver med. velkommen, sier Lilletvedt.

Det er først da de kan kjenne på – Den type metal som vi hvordan det virkelig er å spille spiller er aggressiv, og jenter flest har nok ikke den samme metal. måten å utventilere på, mener Underrepresentert?

Mowinckel.

Trommis Lilletvedt synes det er Både jentene og kursholderne spennende at jenter tar steget inn er imidlertid fornøyde med kur­ i metalsjangeren og er fornøyd sets progresjon, og guttene ute­ med at fire av åtte kursdeltakere lukker ikke at det kan bli ytterli­ er jenter. gere kurs for å bygge videre på – Det er en mannsdominert det grunnleggende. sjanger, men alle kan lære seg teknikkene, så det er ingenting i veien for at flere jenter skal

28

2. november 2011

STUDVEST

ANMELDELSER

Enerverende og engasjerende CD indierock

«Mount Wittenberg Orca» Dirty Projectors og Björk (Domino / Playground) Björk fungerer særs bra, og den islandske legendens deltakelse er velbalansert, tross hennes sterke og særegne karakter. Det å manifestere og menneskeliggjøre sin karakter, en fiktiv moderhval, faller henne tilsynelatende naturlig.

Lydbildet er nedstrippet og enkelt, med diskret instrumentering. Bakgrunnsvokalen spiller heller en større rolle, og brukes som et instrument i seg selv: Sukkersøt og barnlig femtitallsvokal parodieres og settes

på spissen – og fremføres på sitt mest irriterende og enerverende, men og sitt mest sjarmerende og levende.

Man får blant annet høre vokalpartier à la Disneys klassiske helaftens tegnefilmer, for eksempel på sporet «Beautiful Mother», som i tillegg krydres med asiatiske toner, kaotisk småspurvliknende kvitring, for så plutselige og spontane vokalutbrudd: «ÉÉÉÉÉÉ!!!»

Anmasende på et vis, men med en livlighet som rensker

øregangene for gammelt rusk.

Albumet er gjennomgående usentimentalt, og hver gang man nærmer seg en form for lett forståelig emosjon, kommer det et uventet element inn og forstyrrer. Dette gjør musikken vanskelig tilgjengelig, men samtidig forfriskende og interessant.

På sistesporet «All We Are» løsner spenningen som er bygget opp på de foregående seks sporene. Her trer albumets noe alvorlige undertone frem, og de forskjellige motarbeidende ele-

Under tredje gjennomhøring forstår jeg hva som er galt.

Låten kommer seg ingen steder, den står og spinner på stedet hvil. Innledningen er viril og sprelsk, men låten viser seg å være impotent, klimaks uteblir.

Eller: Klimaks finner sted i løpet av låtens første ti sekunder.

For tidlig sædavgang etterfølges gjerne av jamring, selvhat og påtrengende tanker om egen utilstrekkelighet (har jeg hørt).

«Garage-A-Go-Go» er ikke noe unntak. Det prøves hardt igjen og igjen, og ofte virker låtene innledningsvis lovende. Gitarriff og

vokal minner tidvis om garagerockerne The Hives («Net-Zombie») eller Big Bang («High-Jiver»), andre (som «Red Lights») har mer til felles med eldre rockabilly og rock’n’roll.

Dessverre blir førstelåtens manglende evne til å komme i mål beskrivende for platen som helhet, til tross for noen fine gitarriff og effektfulle produksjonsgrep. Den slepende, Knut Reiersrud-inspirerte «Cold Shivers» er kanskje den låten som kommer nærmest et dynamisk og inspirerende uttrykk. Ironisk nok er refrenget beskrivende for pla-

mentene samarbeider nå med hverandre. Låtens siste vers, hvor de to hovedstemmene møtes i duett, er fantastisk. Björk og Dave Longstreths vokaler kretser om hverandre, og det synges med en uanstrengt naturlighet, men samtidig fortryllende kompleksitet.

Av og til er en EP på litt over 20 minutter vel så bra som et lengre album – dette er «Mount Wittenberg Orca» et strålende eksempel på.

JOAKIM VALEVATN

Foto: PRESSE

Det veldedige samarbeidsprosjektet mellom Björk og Dirty Projectors, «Mount Wittenberg Orca», ble gitt ut juni 2010, men var da bare tilgjengelig som nedlasting. Nå utgis albumet (strengt tatt en EP) i en håndgripelig versjon – i alle fall det fysiske produktet, for musikken er ikke like lett å få tak på.

Det latinske ordet i tittelen, «orca», betyr hval, og vi serveres her en hvalhistorie, hvor Björk spiller en karakter gitt navnet Mother Whale. Samarbeidet med

CD rock

«Garage-A-Go-Go» Good Time Charlie (Grappa)

Problemer på soverommet

Platen starter med et forrykende fett gitarriff med oktavpedal, lekent og smidig. Jeg tenker at det er håp for norsk bluesrock – et tog jeg trodde hadde tøffet av gårde

for lenge siden, eller aldri nådde stasjonen.

Idet jeg er ferdig med å glede meg over togmetaforen min og vender tilbake til lyttingen er den drøyt to minutter lange låten over, uten at jeg har bitt meg merke i noe annet enn åpningsriffet. Jeg hører «Net-Zombie» igjen, og blir positivt overrasket over produksjonen (Yngve Sætre): den er ganske fresh, kvinnelig vokal dobler til tider riffet, litt bit-crushet synth er der også. Idet jeg har bestemt meg for stavemåten til «bit-crush» har låten igjen glidd forbi uten å ha gjort inntrykk.

tens impotens: «Cold shivers and sleeplessness shakin’ my soul/I’m alone and cursed».

Good Time Charlie går nærmest konsekvent for hardt ut, dynamikken i låtene er flat. De har tydeligvis ikke lest nybrotsjournalistikken til Dagbladet på en stund: Forspill og mild eksperimentering under samleie er nøkkelen til et godt samliv.

LARS FINBORUD

STUDVEST

29

2. november 2011

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra.

C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

CD indierock

«Days» Real Estate (Domino)

Simplistisk storhet

Utenfor vinduet på andre siden av rommet blåser det. Vinteren banker på med ulende lyder og CD pop

det er sagt, så må en si at det er en meget trygg plate i den forstand at det ikke tas mange store sjanser. Det er mykt, rolig, rett frem på alle måter – men at det fungerer er det ikke noen tvil om.

Den amerikanske kvintetten kan tilby nedstrippede, harmoniske låter med full reverb på gitaren og rolige visper som stryker lett mot trommeskinnene, og med det får en mange knagger, referanser og assosiasjoner servert med denne skiva. Med sin

lette, lekne stil har en ikke vanskelig for å la tankene drifte av gårde i retning sekstitallsfavortitter som John, George, Paul og Ringo eller new wave-heltene i The Cure. Videre kan plata fort minne mye om Sheffields store sønner, Arctic Monkeys’, roligere materiale. Selv med alle disse knaggene å henge de ti låtene på, skaper Real Estate sin egen vri på det.

Assosiasjoner og digresjoner til side, Real Estate gjør et godt stykke musikkarbeid med «Days»

trodde den var stillferdig. Sett i lys av resten av sporene kan man kalle den høylytt. Rolig samspill mellom akustiske gitarer preger platen, noen ganger ulmer elgitar, trekkspill og lett perkusjon under overflaten.

«New Whaling» gir meg assosiasjoner til mer kontemporær folkinspirert musikk som Bright Eyes og Fleet Foxes. Taktfast tramping i gulvet knytter det flytende akustiske lydbildet og de svimlende, overlappende harmoniene til jorden. «So far and here we are» er linjen som gjentas i bakgrunnen, messende

og meditativt.

«Wolfroy goes to town» er spennende lytting for den som er glad i 70-tallets store folkinspirerte låtskrivere, som Nick Drake eller Neil Young (og resten av CSNY). Men selv om platen er rik på gamle referanser fremstår den ikke som «retro» og overdrevent tilbakeskuende. Man kan kanskje snakke om en vellykket rekontekstualisering, hvis man er riktig så veslevoksen og blærete. Billy blåser liv i de gammelmodige referansene, stemmen og fremførelsen er oppriktig og selvstendig, mer enn en pastisj

fra bror Halvard. Om ikke dette var et slektstreff allerede, er det i hvert fall ingen tvil når søster Herborg Rundberg stemmer i på refreng på nettopp sang nummer to, «Can You Hear The Morning Singing».

Det som teknisk sett er Violet Roads andre utgivelse, er absolutt noe en vil kunne kalle en god debut, men som de fleste debuter er det litt rusk i maskineriet, selv om det er flere svært gode enkeltlåter som skiller seg ut. Dessverre for skiva som enhet

ødelegger låter som «My Dark Day» og «We Owe This To The Night» noe av helhetsinntrykket når gruppa forsøker seg på litt mer nedtonede, enklere, mer emosjonelle uttrykk. Dessverre blir nevnte låter mer søvndyssende enn rørende, selv om vokalist Solberg igjen imponerer.

Violet Road lider derimot ingen nød. De som har vært så heldige å oppleve dem i all deres prakt på en scene, vet at gjengen fra Nord-Troms kan det å spille live. Og spør du undertegnede, er

og gir 41 og et halvt minutt med særdeles gode lytteropplevelser.

Og selv med sitt enkle lydbilde bestående hovedsaklig av grunnpilarene i rocken, gitar, bass og slagverk, er det uttrykksfullt, emosjonelt og lett å like. Nytes både alene og i godt selskap.

ERIK LøNNE

«Wolfroy Goes To Town» Bonnie Prince Billy (Domino)

Bonnie på knivseggen

Jeg har ikke noe etablert forhold til Will Oldham, bedre kjent som Bonnie Prince Billy. Jeg gikk glipp av konserten med ham på NattJazz i vår, og diskografien CD pop

ber om å komme inn. Inne tennes det lys, romslige kopper med varme remedier fylles til randen og kulden der ute glemmes et lite sekund. Det er ikke vinter, ikke helt enda, og den uungåelig mørke årstiden utsettes enda litt med «Days» av Real Estate surrende i øret. Sommerlig, lett og munter.

Denne upåklagelige munterheten gjør at det ikke er mye den famøse, kritiske fingeren peker på når det gjelder New Jerseygruppas andre fullengder. Når

hans er for omfattende og kronglete til at jeg har gitt meg i kast med den. Han har gitt ut 17 album siden 1993, under forskjellige navn, ofte i samarbeid med andre artister. Da jeg likevel plukker ut «Wolfroy goes to town» fra anmelderbunken er det fordi jeg går med en snikende følelse av å ha gått glipp av en potensielt givende artist.

Førstesporet «No Match» er en stillferdig country i valsetakt, med en kvinnelig andrestemme som sender tankene til Gram Parsons samarbeid med Emmylou Harris. Det vil si, jeg

av platebunken.

De beste låtene er stødige og evige som Hank Williams-fjell, de kjedligste er også stødige og bestandige som Hank Williamsfjell. Det er ikke så langt fra traust og utdatert til vakkert og bestandig – på store deler av platen makter han å holde balansen på denne knivseggen.

LARS FINBORUD

«Violet Road» Violet Road (Playroom Music)

Familie med potensiale

«Fire brødre og en i sinnet» former det som er Violet Road.

Med røtter fra det rurale Troms

BOK roman

byr brødrene Håkon, Halvard, Hermann og Hogne Rundberg, sammen med vokalist Kjetil Holmstad-Solberg, på sin selvtitulerte debutplate, med både opp- og nedturer.

«Violet Road» får ingen pangstart med låta «Crazy As Can Be», men gir dog prov på nevnte vokalist Solbergs eminente stemmeprakt. Skiva i seg selv kommer skikkelig i gang når spor nummer to eksploderer med sitt upbeat tempo, fengende refreng og en særdeles herlig mandolinsolo

det å kunne underholde og prestere på en scene betydelig mer viktig enn det å lage ei god plate.

Men som nevnt er det ikke tomt for flere fantastiske poplåter på Violet Roads første utgivelse.

«Dead Man Walking» og «Take My Hand» legger all tvil til side – en popstorhet er i emning.

ERIK LøNNE

«Dette er mine gamle dager» Tore Renberg (Forlaget Oktober)

Befriende åpent om undertrykte tanker Jarle Klepp har etter hvert blitt en kjent karakter for de fleste, men tredje og fjerde bok har etter min mening ikke hatt det samme nivået og drivet som de to første. Dermed var det med en mild skepsis jeg startet på femte roman i serien, «Dette er mine gamle dager». Det tar derimot ikke mange sidene før jeg skjønner at Tore Renberg er tilbake på topp.

Jarle har nå blitt 38 år og lever et avbalansert liv med kone og barn; han har kontroll. Det viser

seg likevel at det ikke skal mer til enn et overraskende møte med en jente fra fortiden for å snu livet hans på hodet, med ett er hans døde far tilbake på netthinnen. Minnene om farens alkoholisme og tyranniske væremåte, som ødela familien, tar overtak på Jarle, og ting han trodde var over, oppsluker ham.

«Dette er mine gamle dager» er en bok om å ta et oppgjør med seg selv og sin egen fortid. Det vanskelige blir satt ord på og det banale gjøres vesentlig. Dette er

noe av det som hever boken, det er en utrolig treffende balanse mellom det hverdagslige og det dypt eksistensielle. Dialogene er svært realistiske og hverdagslig skrevet, i tillegg kommer det jevnlig noen fantastiske avsporinger som gir handlingen og boken i seg selv en helhet.

Renberg har også satt fokus på noe essensielt i denne boken: Å forstå sine foreldre og omverdenen på ny. I tillegg behandles forholdet mellom foreldre og barn svært dyptgående, det

handler om hva som kan sies og alt det underliggende. En annen kvalitet ligger i det at ingenting legges lokk på; Renbergs univers er befriende åpent. Hans styrke ligger blant annet i utforskningen av menneskets sinn. Som i «Kompani Orheim» går en her dypt inn i tankene. Her har Renberg en spesiell evne, og ordene hans stopper ikke å røre ved leseren etter siste side; «Dette er mine gamle dager» er en bok som vil henge i meg lenge.

LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG

DET AKADEMISKE KVARTER STUDENTENES KULTURHUS I BERGEN

GENERALFORSAMLING GENERALFORSAMLINGEN ER DET AKADEMISKE KVARTERS

HØYESTE BESLUTNINGSORGAN

ALLE SIB-STUDENTER OG FRIVILLIGE PÅ KVARTERET HAR MULIGHET TIL Å

PÅVIRKE GJENNOM SIN STEMME.

LEDIGE VERV I KVARTERSTYRET: ØKONOMI-, PROSJEK-, PR-, EKSTERN- OG INTERNANVARLIG. SE KVARTERET.NO/KVAST FOR MER INFORMASJON OM VERVENE.DET ER OGSÅ LEDIGE VERV I RS FOR Å BEVISE AT MAN ER

STUDENT HØSTEN 2011

MÅ ALLE

TA MED GYLDIG

8

NOVEMBER

I TIVOLI

18:00

DET BLIR SERVERT

PIZZA

TIL ALLE OPPMØTTE

STUDVEST

31

2. november 2011

Apropos.

BAKSNAKK

Om å miste ­jomfrudommen

Sniktitt på vårens TV-nyheter Mandag var det premiere på NRKs nye utlendingssatsing «Taxi». Minoritetsserier har tydeligvis slått an, og Baksnakk kan nå gi deg hemmelighetene for TV-våren 2012.

Sinnasnekker Władysław

Realityserie Vi nordmenn elsker oppussing, men utrolig mange boliger ser mer ut som en byggeplass enn et hjem fordi en aldri blir ferdig.

Både familielivet og ekteskapet lider. Da rykker Sinnasnekker Władysław ut for å få orden på situasjonen. Med spiker­pistolen hengende løst i beltet og høylydt kjefting på et språk ingen forstår, skremmer han husfedre og husmødre til å ferdigstille huset på egenhånd. I slutten av hver episode forteller Władysław deg hvordan du kan lage god polsk mat med Paramount-sigaretter, smuglersprit og firekronerskneip. Kan det fikses? Pewnie, że można!

Vidda

«Norsk» actionserie De snøkledde markene i nord er åstedet når samiske klaner braker sammen i en gangsteraction du neppe har sett maken til. Hvem får til slutt kontrollen over joikabollemarkedet?

Samekniven svinges over en lav reinsdyrsko når disse hardbarka lappene skal sikre livsgrunnlaget til familien. Samtidig vokser trusselen fra en sint lokalbefolkning som har sett seg lei på samisk skilting. Bli med til Vidda og treff menn som er kaldere enn baken til Gaddafi.

Dating med mørke

Realityserie Se Norges sinteste menn åpne hjertet i den kleineste datingserien på denne siden av årtusenet. Sju brunbloggere trosser

frykten for islamister og damer med hår under armene, og kryper denne våren ut av mørke kjellerhull for å få genene sine videreført. Med bind for øynene skal de date kvinner i alle farger, former og fasonger. Følg så med når de velger sin utkårede og sløret foran øynene faller. Familiemoro for både fjordmenn og folk med brede viker.

Schubidu, hvor er du?

Øst-europeisk tegneserie.

Sigøyneren Shegi og hans trofaste hund Schubidu er lei av å tigge, og for å få dagene til å gå lever de seg inn i rollen som privatdetektiver. Med sin slående personlighet samler Shegi seg et allsidig følge, og reiser land og strand rundt i en gammel van, på jakt etter mysterier. Her løses gåtene på utradisjonelle måter, og både gullsmeder, elektronikkgiganter og båteiere får sine skumle planer avslørt. Alle stemmene er dubbet av Aksel Hennie.

Undercover Doc

Realityserie Afrikanske doktorgradsstipendiater sklir anonymt inn på laveste nivå i det norske arbeidslivet, blir møkkete på hendene og finner ut hva de ansatte virkelig tenker om dem. I prosessen lærer doktorene om seg selv, selskapenes oppfatning og arbeidsstyrkens iver. Afrikanerne avslører så sin identitet, og får vite at ingen bryr seg om doktorgrader fra negerland. Til slutt blir det avholdt en tryglekonkurranse hvor vinneren får beholde jobben.

Følg Studvest på:

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Lege fraråder gravide å intimbarbere seg, melder NRK. – Som om ikke fødsel var ekkelt nok fra før.

studvest.no

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Lisa Maria Breistein Sølvberg lisa.solvberg@studvest.no Telefon:93 43 14 33

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Kristine Næss Thorsen

Astrid Hauge Rambøl

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Nils Henrik Nilsen

Guro Holm Bergesen

Jarle Hovda Moe

Hilde Mortensen Sandvær

Ole Magnus Mostad

Grafisk utforming

Anders Helgerud

Inger Marie Lien

Solveig Helene Lygren

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Bernt Humberset Hagen

Jin Sigve Mæland

Sofie Svanes Flem

Anette Hjelle Volden

Anders Jakobsen

Marie Havnen marie.havnen@studvest.no Telefon: 41 63 08 84

Hedvig Elisabeth Andersland

Linn Helmich Pedersen

Vilde Grimelid Oppedal

Erik Lønne

Turi Reiten Finserås

Ida Helen Skogstad

Yvonne Røysted

Nora Kristina Eide

Khiem Tran

Hanne Kristin Lie

Jonas Finnanger

Kjetil Aksnes

Andreas Kleven Rasmussen

Ida Sekanina

Neslihan Cin

Eirin Egge Ryan

Sofie Gran Aspunvik

Bjørnhild Vigerust

Jarle D. Haukeland

Caroline Victoria Våge

Ann Helen Paulsen

Christer M.L. Bendixen

Eivind Flobak

Charlotte M. S. Karlsen

Linn Jeanette Fylkesnes

Kim Arne Hammerstad

Inga Nesheim

Kamilla Andersen

Maria Eintveit

Joakim Valevatn

Nina Bergheim Dahl

Nora Lindtner

Lars Finborud

Nora Hjelmbrekke

Trine Tendeland

Øyvind Fossum

anders.jakobsen@studvest.no Telefon: 45 63 37 00 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Gerd Margrete Tjeldflåt gerd.tjeldflaat@studvest.no Telefon: 41 16 33 54

Data- og nettansvarlig Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Bolormaa Algaa Grethe Meisingset Illustratører

Vegard Bergheim

Det var i anledning en kommende sydentur jeg bestemte meg for å få det unnagjort.

Jeg var 23 år, og alle vennene mine hadde gjort det for lenge siden. Slik virket det i hvert fall, for det var lenge siden en hadde sluttet å snakke om «den første gangen».

Det var blitt en selvfølge å ha gjort det, men jeg var flere år på etterskudd. Jeg så derfor en nylig bestilt jentecharter som min gylne mulighet, jeg kunne ikke gjøre annet enn å gripe sjansen. Nå eller aldri, tenkte jeg og vandret med freidig mot inn i forberedelsene.

Forberedelsestiden: Mange ekle tankescenarioer meldte seg når jeg hadde bestemt meg for å gjøre det. For å skyve disse bort begynte jeg med et forberedelsesrituale bestående av kroppsskrubb, barberhøvel og bodylotion. Stikkord: mye og ofte. Bestevenninnen min, som hadde gjort det før, fortalte meg at bodylotion var essensielt og jomfruelige jeg fulgte slavisk alle råd jeg kunne få. Tørr hud var nei-nei. Har aldri følt meg så myk og klar som før charteravreisen.

Dagen: Ikke så klar lenger. Angsten hadde grepet meg, alle musklene i kroppen strammet seg. Hadde hørt på forhånd at det var best å slappe av, men det gikk ikke.

Det er ingen skam å snu, men når en er 23 og har et svart hull hva erfaringer angår, føler en seg ganske skamfull. Desperat som jeg var etter litt varme i kroppen fullførte jeg. Den grelle belysningen i det utvalgte rommet gjorde måten jeg strippet av plagg etter plagg på lite sensuell. Jeg hadde på meg verdens minste truse, det var tips nummer to fra lotionvenninnen.

I denne lille trusen ålte jeg meg ned i den harde sengen. Det var klaustrofobisk og klamt, og jeg lurte på om noen hadde dødd på denne måten. Helt sikkert.

Etter: Skulle liksom føle meg voksen og sexy nå. Gjorde ikke det. Følte meg svett og illeluktende. Hvor var gløden jeg hadde blitt lovet? Hadde en rød flekk på rumpen.

Kroppen prikket, ikke på den gode måten.

Dette frister ikke til gjentakelse, tenkte jeg da jeg kledde på meg igjen. Har ikke gjort det siden, har heller ikke planer om å gjøre det med mindre det blir helt krise en gang. Aldri mer solarium.

ONSDAG: Carola: «Elvis, Barbra & jag» Grieghallen, 2000.

Åpning In-between: ­ leksander Stav A Landmark.

Bergen Beat Club: Shadcasters/echoes og Mersey Team Nøsteboden, 2000.

Griegakademiets samspilluke Griegakademiet, 1800.

TORSDAG: Team Me! Hulen, 2100.

Trivelig torsdag Folk og Røvere Pub.

JamSession på Café Opera Café Opera, 2200.

Griegakademiets samspilluke Griegakademiet, 1800.

FREDAG: Studentforeningen Borg og Perfect Sounds Forever: Säkert!

Kvarteret, 2200.

PELbO Kvarteret, 2230.

Den Store Heavy Metal Festen XIV Hulen, 2100.

Bergen Jazzforum: Synne Sanden Sardinen USF, 2100.

Rune Lindbæk & Telephones

Martin Hagfors & Lars Horntveth m/band Hulen, 2100.

Orbo & The Longshots Rick´s.

Common People presenterer: EDDIE C + Sandra Kolstad + VJ BN Landmark, 2200.

Bergen Jazzforum: Stein Torleif Bjella Sardinen USF, 2100.

SØNDAG: Totto og Helge Scruffy Murphys, 2200.

MANDAG: Ingen konserter denne dagen.

TIRSDAG: Kvelertak Ole Bull Scene, 2000.

Scandinavian Eagles Tribute Grieghallen, 1930.

ONSDAG:

Fenrik Lane – Unplugged

Muntlig på Studentsenteret, 1900.

FILMKLUBB: Catfish

Kvarteret, tors 1900.

Visningsrommet USF, til 13.11.

Galleri Format, til 20.11.

Bergen Timeline 2011

NHH, man 0900.

Hordaland Kunstsenter, til 18.12.

Fremtidens forsvar

Kvarteret, tirs 1900.

Jon Bing om robotar

2. - 9. november 2011

Sykehusansatte i skvis: effektivitet eller integritet?

Bergen Offentlige Bibliotek, ons (02.11) 1900.

Quiz Night m/Anthony Hill Finnegan’s Irish Pub, tors 2030.

Bergensliga i bordhockey Studentsenteret, tors 1800.

Turbo

Solheimsgaten 9, tors 1600.

Quiz m/Jan Arild Breistein Café Opera, fre 1900.

Rick´s, fre 2030.

Friday Vorspiel Quiz v/Anthony Hill

Galleri Vox, til 20.11.

FredagsAkademiet – Bryggen Kunstskole Bugården 15, Bryggen, fre 1900.

Familiekafé

Kafé Magdalena, lør 1100.

Kvarteret, lør 1330.

Premier League – runde 11 Bergen Museum, til 31.12.

Studia, Studentsenteret, ons (09.11) 1800.

Kvifor miste Bjørnson trua?

Garage, tirs 2000.

Wineyard

Kvarteret, tirs 2000.

Quiz!

Café Opera, man 2100.

Quiz m/Jan Arild Breistein

Wave Fun Club, man 2030.

Girlzquiz

Café Aspendos, man 1800.

Backgammon-turnering

Vitalitetssenteret på Møhlenpris, man 1900.

Sahaja Yoga Meditasjon

Villaveien 1, man 1900.

Foredrag med meditasjon

Kvarteret, man 1900.

Nord/Sør-seminar: Midtøstenopprørene

Kvarteret, man 1930.

Åpent rom

Grieghallen, søn 1100.

Bergen Brukskunstmarked

Kvarteret, søn 1415.

Premier League – runde 11

Grieghallen, lør 1000.

Bergen Brukskunstmarked

Bergenshallen, lør 1600.

Ishockey: Bergen – Sparta2 (1. divisjon)

Oh, how time flies

Moona Tehany stiller ut oljemalerier

Utstilling av Pedro GómezEgañas

Ting, tang, trash - samtidskeramikk

ANNET: Victoria Café og Pub, ons (02.11) 2030.

Pub Quiz

Inside Rock Café, ons (02.11) 2000.

Inside quiz

Bergen Museum, til 31.12.12.

Fragment fra fortida

Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 08.01.12.

Rosenkrantztårnet, til 14.05.2012.

Anne Pedersdatter – en heksehistorie

Entrée Visningsrom, til 06.11.

We Are Making History

Galleri s12, til 06.11.

Young & Loving! 2011

Knipsu, til 13.11.

Galleri Neptun, til 01.12.

Bølger

Rom 8, til 06.11.

Utstilling med Kjell Rylander

Kaos galleri, til 03.11.

Bergen Kunsthall, til 06.11.

Bergen Kunstmuseum, til 13.11.

Size Matters – eller å gjøre det usynlige synlig

Bergen Museum, til 31.12.

Pollen – så lite – så stort

Livsformer – åtte riker

Galleri Pema, til 31.12.

Malerier, foto og rakukeramikk

Kvarteret, fra 22.10.

Friends in the moss

Synlig/usynlig av Bjørn Hølbakken

Chagall, til 30.11.

Utstilling med Sylvi Ann Harila: «Kjærlighetskraft»

Galleri M, til 09.11.

Shot Through

Arne Ingvaldsen – Turkis II

Keepin´ it real

Frokost med Frank og Victor

Kvarteret, ons (09.11) 1900.

Utstilling av Jon Atle Schjelderup

SCENE: Immaturus presenterer: Intergalaktisk fredskonferanse Kvarteret, fre 1900.

Fortellerkafé Café Sanaa, ons (02.11) 1945.

Standup Juleshow 2011 – Premiere!

Rick´s Teater, tors 1900.

Fra Puddel til Chihuahua Kosmo, til 03.12.

Babettes Gjestebud DNS, til 12.11.

Carte Blanche – Try In House III Studio Bergen, til 12.11.

Raske menn show 2&3

Ole Bull Scene, til 10.12, 1900.

Klubbkveld Jonas Rønning, Roar Brekke, Ole Soo, Pål Rønelv, Runar Bønes.

Rick’s, ons (02.11) 2000.

Klubbkveld Andy Taffs, TBA, Ole Soo, Pål Rønelv, Ellinor Christiansen.

Rick’s, fre 2000.

Klubbkveld Jonas Bergland, Anders McAuley, Olav Haugland, Kevin Lunde, Sven Rusdal.

Rick’s, ons (09.11) 2000.

Klypa – Laaangt over streken!

Rick’s, til 10.12.

Knutsen og Ludvigsen på teatret DNS, til 22.12.

Bjarte alene DNS, til 28.11.

La Cage aux Folles DNS, til 30.12.

Nikolai Astrup

Bergen Kunstmuseum, Lysverket, til 13.05.12.

SAMFUNNET: UTSTILLING: Kvarteret, ons (02.11) 1800.

Det Litterære Kvarter

Kvarteret, ons (09.11) 2000.

Benda Bilili!

Kvarteret, søn 2000.

Kvarteret, fre 1700.

Café Opera, 2300.

Kunstnerisk aften på Chilli

Griegakademiets samspilluke Griegakademiet, 1800.

X Med regissør Oddvar Einarson

Chilli Bar og Restaurant, 1930.

LØRDAG: Fleet Foxes

Grieghallen, 2000.

Helhus

Taao, The Alexandria Quartet, Tomgreid (DJ), The Good The Bad & The Zugly + Göttemia.

Kvarteret, 2200.