Studvest 2011 30 by Studvest

STUDVEST Kommentar

Nyhet

Eksperten

hilde m. Sandvær

Frafall

Eurokrisa

– Følelsen av handlingslammelse

Flere avbryter studiene

Europa i knipe

SIDE 3

SIDE 10

SIDE 12

Onsdag 16.11. – 22.11. Nr. 30, 2011 Årgang 67 www.studvest.no

Men Lenin va’kke

Byrådet vil forene kultur og alkohol

glømt

Foto: jarle d. haukeland

NYHET

Studenter klager på dårlige lesesaler Kulde og dårlig luft er noe av det studentutvalg ved både HiB og UiB jevnlig mottar klager på. En reell forbedring vil koste flere milliarder kroner.

side 4-5

Foto: marie havnen

Illustrasjonsfoto: line andreassen silseth

kultur

– EIN TRØSTESUM

Blir byrådets forslag vedtatt, kan en kjøpe øl på byen til klokken 03:00 – men kun på kultursteder. Kvarteret-leder Sigrid Jangaard Strand setter spørsmålstegn ved politikernes insentiv. SIDE 22-23

Kvarteret blei tildelt nærare ein halv million mindre enn dei hadde søkt om då pengane fra semesteravgifta blei utdelt. Ansvarleg redaktør i Studentradioen syns summane er fordelt vilkårleg. SIDE 26

16. november 2011

STUDVEST Leder.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Anders Jakobsen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Lisa Maria Breistein Sølvberg

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Gerd Margrete Tjeldflåt Fotoredaktør: Marie Havnen Kontakt oss på studvest@uib.no

Synspunkt. Pengespillmonopolet må snart være åpent for vurdering.

Grov rolleblanding En essensiel del av et demokrati er me• dia, og på samme måte er studentmedie-

ne en viktig del av studentdemokratiet. Som samfunnets vaktbikkje er det pressens jobb å passe på at de valgte politikerne gjør jobben sin. Da er det et demokratisk problem at studentpolitikerne setter spørsmålstegn ved studentmedienes viktighet. Det er ikke politikernes rolle å bestemme viktigheten av studentmediene, det er det våre lesere, lyttere og seere som avgjør.

Det er derfor spesielt at politikerne li• kevel bestemmer seg for å ta på seg den

rollen, slik de gjorde på Velferdstingets budsjettmøte tirsdag 16. november. Politikere som diskuterer viktigheten av en fri og uavhengig presse gir et gufs fra land vi ikke liker å sammenligne oss med. At studentpolitikernes personlige meninger om studentmedienes kvalitet ble trukket inn i denne debatten er uheldig. Disse meningene skal også til overflaten, men at det tas opp på samme møte som bevilgningene skal deles ut, og uten at det er plass eller tid for en fri og ordentlig debatt om medias rolle og viktighet, er problematisk. Når anekdoter og magefølelser om hvilke medier som brukes trekkes inn i debatten, er det useriøst. At en studentpolitiker har snakket med en del folk og har et inntrykk av at ingen hører på Studentradioen skal ikke legge føringer for debatten.

Gjemmelek til besvær KJETIL AKSNES Kulturjournalist

For noen uker siden spilte jeg på casino et annet sted i Norge. Jeg spilte for et beløp som ble avtalt mellom meg og spillarrangør på forhånd. Siden beløpet for meg var ubetydelig, og dette bare var en liten del av eget program for kvelden, ble sjetongene borte relativt fort. Etter å ha spilt ferdig forlot jeg stedet uten dramatikk. Dette er ikke lovlig. Med mindre et spill har et allmennyttig formål har ingen andre enn staten lov til å arrangere pengespill i Norge. Dette fremgår av Pengespilloven, loven som regulerer gambling her i landet. Arrangøren av casinoet jeg var på har etter det jeg har forstått en avtale med lokale myndigheter om at politiet skal la dette passere. Dersom andre myndigheter skulle ringe og sjekke situasjonen, har de ikke hørt noe om pengespillet som foregår. Det er flere årsaker til at dette opplegget er modent for fornyelse. Det er

ingen som tar direkte skade av mitt spill. Pengene jeg bruker er mine egne, og taper jeg dem, er det en risiko jeg har tatt og tar konsekvensene av. Voksne mennesker bør få lov til å gjøre som de selv ønsker. Det får jeg ikke under de nåværende reglene.

Det er imidlertid ikke slik at nettet fullstendig kan erstatte det å spille live. I taktiske spill som poker gir interaksjon med andre spillere en helt annen spillopplevelse og taktikk enn på nett. Resultatet av spillforbudet i Norge blir for pokerspillere å danne undergrunnsmiljøer med store mørkesummer og Årsaken til pengespillforbudet er pri- kriminell virksomhet for å kreve inn mært å forebygge spilleavhengighet. At summer. Uten rettsvern finnes ingen det skal eksistere spilleregler. Det mekanismer for å ville vært bedre for Pengene jeg bruker er hindre mennesker alle om disse milmine egne, og taper jeg i å bli avhengige, jøene hadde blitt er naturlig. Men dem, er det en risiko jeg har lovlige og synlige veien til målet kan tatt og tar konsekvensene av for alle. diskuteres. I Norge har politikken vært å ha et statlig spill- Her i Bergen har jeg ikke hørt om noe selskap, Norsk Tipping, som tilbyr et sted som tilbyr spilltjenester utenfor begrenset utvalg spill til folket. Det som offentligheten. Hadde jeg kjent til dem, er nytt i nyere tid er muligheten for å hadde jeg nok heller ikke skrevet om spille på nett, og for mange dekkes spill- dem i avisen. Forhåpentligvis blir det en tilbudet som ønskes av de ulike løsnin- gang i nær fremtid også mulig å spille gene som finnes der. Dette betyr også casino i Norge uten å måtte skjule hvor at man i praksis kan spille på det man det foregår. vil i Norge. Dermed er pengespillene fra Norsk Tipping bare et monopol på inntekter utenfor Internett. Noen preventiv effekt har det ikke når muligheten til å spille på nett er til stede.

Det er ironisk i lys av denne debatten • at vi denne uken også kan melde at åtte

av ti studenter ikke bryr seg om studentpolitikk, ifølge SSBs levekårsundersøkelse. Som Bergens største kilde til nyheter om studentpolitikk er det viktig at vi kan være sikre på å kunne drive kritisk og uavhengig journalistikk i lang tid fremover. Hver gang Studvest blir sitert i den nasjonale dagspressen, settes studentpolitikk på den nasjonale agendaen. Hver gang er en mulighet for å øke interessen for disse sakene. Det skulle være i studentpolitikernes interesse at vi videreformidler deres handlinger og uttalelser til våre lesere, slik vi nå gjør. Vi fungerer også som et debattforum for både politikere og den alminnelige student.

Vi ønsker debatten om studentmedie• nes kvalitet velkommen, og vi oppfordrer

Tips oss! tips@studvest.no

Foto: LINN HELMICH PEDersen

alle Bergens studenter til å delta. Vi er til for byens studenter, ikke for byens studentpolitikere.

Uken som gikk. Lørdag arrangerte NOAH fakkeltog mot pels. Flere hundre møtte opp, og synet minte om Lysfesten før jul. Dette fakkeltoget etterlot imidlertid mer til ettertanke.

STUDVEST

16. november 2011

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Grov seksuell trakassering kan straffes med fengselsstraff. Men den daglige trakasseringen glir

lett forbi.

En seksuell gråsone HILDE M. SANDVæR Nyhetsjournalist

Forrige helg var jeg ute i sentrum for å lage en artikkel om økt engasjement hos Natteravnene grunnet de mange voldtektene i Oslo. Rundt midnatt gikk jeg ut døren, vel forberedt på en kald og edru kveld på byen. Med hetta godt trukket over hodet travet jeg ned mot Torgallmenningen. På vei ned forbi taxikøen kjenner jeg plutselig en smekk på rumpa. I refleks snur jeg meg. En voksen mann står noen meter unna meg med et intenst blikk og et sleipt glis. Jeg blir sint og ønsker å ta en alvorsprat med mannen, men kompisene hans forsvarer han med at «han er full». Hva skal jeg gjøre? Hva har jeg rett til å gjøre? Jeg føler meg handlingslammet, og mannen smiler fortsatt bredt og går videre. Dette er ikke første gangen det skjer, og det er langt ifra det verste jeg har vært borti. Jeg er heller ikke den eneste. Unge kvinner opplever dette hele tiden. Vi blir trakassert på nattklubber, dansegulv, jobb og skole. Tilfellene er kanskje små i noens øyne, men de er mange. Seksuell trakassering er uønsket oppmerksomhet om kjønn, kropp og legning. Trakasseringen har altså et vidt spekter. Det kan omfatte blant annet «spøk» med seksuelle undertoner, kommentarer om kropp eller klær, nærgående blikk, blotting, uønsket berøring, voldtektsforsøk og voldtekt. Det å bli tatt på rumpa på åpen gate er seksuell trakassering. Slike tilfeller blir ofte

bagatellisert og ikke gjort noe med. Her frarøves man likevel retten over sin egen kropp. Det mangler en forståelse for hvor ubehagelig og lite greit dette er. Jenter liker ikke alle former for oppmerksomhet. Følelsen av å bli tafset på, gir en følelse av maktesløshet. Det å miste kontrollen i møte med noen andre. For hva kan man egentlig gjøre i et slikt tilfelle? Hva står man opp mot? Bak disse handlingene finnes det en holdning. En holdning om at slike ting i større grad er sosialt godtatt. Det er bare noe man ler bort. Og om jenta reagerer, blir hun fort ansett som prippen

fordi hun setter grenser. Hvis tekt og lek. Det kan resultere i at man ikke setter grenser kan det færre anmelder voldtekter fordi resultere i at de som trakasserer i de tror terskelen for seksuelle trastørre grad vil se på det som helt kasseringer er høyere. Det skaper g reit. Bl i r også uklare ma n i k ke grenser for Følelsen av å bli tafset motsagt vil hva som er på, gir en følelse av m a n fo r tt i l l at t o g sette. Enda maktesløshet ikke tillatt ve r r e k a n hos de som det resultere i at man vil teste trakasserer. Det er viktig at vi grensene og prøver seg på mer er bevisst på denne ukulturen, alvorlige hendelser. Holdninger og at vi kveler holdningen helt i påvirker også andre, og gjør at begynnelsen, slik at den ikke har den sosiale aksepten i større grad mulighet til å utvikle seg. utbredes. Det henger ikke på greip for meg En slik ukultur skaper også hvordan noen kan tro at de bare usikkerhet hos voldtektsofre om kan gå bort til en annen person hvor grensen går mellom vold- og tafse. Hverdagslige hold-

ninger som ligger bak slike tilfeller kan være vanskelig å utrydde helt. Det samme gjelder utryddingen av «ekle menn». Men graden og antallet kan begrenses. Ved at ingen sier imot når tilfellene oppstår, slipper man unna med det, og bidrar til at det i større grad blir sosialt akseptert. Det viktigste er at vi ikke lar det gå forbi. Så lenge vi tier, samtykker vi.

– Hvis jeg var president, ville jeg tillatt å bruke waterboarding

– Han var utro mot meg med 19 jenter

Michelle Bachmann, republikansk

hvorfor det ble slutt mellom henne og Jesse James. (Dagbladet)

Illustrasjon: KAMILLA ANDERSEN

Sitert.

– Det tredje, jeg klarer ikke. Sorry, ooops Rick Perry, republikansk presidentkandi-

– De fire grunnene til å gi seg er 39, 12, åtte, og halvannet år gamle

dat, tabbet seg ut under TV-sendt debatt

Knut Storberget lister familien som den

– Europa er inne i det som kan være regionens verste krise siden andre verdenskrig

da han glemte det tredje departementet

viktigste grunnen til å gi seg som justismi-

Angela Merkel, Tysklands statsminister,

presidentkandidat, vil gjeninnføre tor-

han vil legge ned dersom han blir presi-

nister. (VG)

mener krisen gir europeerne sjansen til å

turmetode som simulerer drukning, som

bygge opp ny styrke. (Dagens Næringsliv)

hun mener har skaffet landet verdifull

dent. (NRK)

informasjon. (NRK)

Kat Von D, kjendis-tatovør, forklarer

NYHET

16. november 2011

STUDVEST

Tegnet egne orgasmer

Studenter og kjønnsforskere tegnet sine egne orgasmer som en del av den tverrfaglig utstilling • «Sammen om det» ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). – Orgasmetegningene er en dokumentarisk undersøkelse av hvordan seksualiteten er blitt vitenskapeliggjort i vår tid, sier en av prosjektlederne til TV2. Tegningene varierte fra store kruseduller til en liten prikk. Forskning.no kan opplyse at en del av prosjektets mål var å utfordre akademias fastlåste sjangere, og gå utenfor de faste og trygge rammene. Prosjektet er et tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavager og Kunstakademiet ved NTNU.

Mange klager på lesesalenes Kulde og dårlig luftkvalitet preger eksamenslesingen for mange, og student utvalgene hører stadig fra misfornøyde studenter. Tekst: IDA KVILHAUG SEKANINA VEGARD BERGHEIM Foto: JARLE D. HAUKELAND

– Dette er nok det verste rommet når det kommer til klima, sier Christian Grindheim, masterstudent i historie. Grindheim ser seg rundt i den velkjente lesesalen, beregnet på historiestudenter på master n ivå ved Syd neshaugen skole. På veggene rundt ham flasser malingen og blotter den grå betongveggen bak. Luften henger tungt i rommet, og det er støy fra maskiner i bygget. – Det er bare ett vindu som kan åpnes, forklarer medstudent Ingunn Irgens, og setter det på vidt gap for å slippe inn frisk luft. Rommet er kun et av mange på Universitetet i Bergen (UiB) med dårlig inneklima. – Vi må ta mange pauser, ellers får vi vondt i hodet, sier Irgens.

Jevnlige klager

Dårlig arbeidsmiljø er et gjennomgående problem både på UiB og Høgskolen i Bergen (HiB). Alle studentutvalg og studentråd Studvest har vært i kontakt med, kan fortelle om stadige klager på arbeidsmiljøet. – Det er kaldt på lesesalene og luftkvaliteten er dårlig, sier Tor Sivertsen Prestegard, leder for Humanistisk Studentutvalg (HSU). Han forteller at flere studenter er misfornøyd med miljøet på lesesalene. Studentrådene på HiB mottar også jevnlige klager på dårlig luft å lufte ut når temperaturen og temperaturforhold. Leder for stiger utendørs, ifølge Karlsen. studentrådet – Studentene på Nygård, ønsker bedre Edgar Karlsen, Man bør ta større standard, men forteller at vin- grep, og ikke bare finner seg i de teren er ekstra fa k t i ske for«flikke» problematisk. holdene på Mathias Bratz-Queseth, læringsmiljøansvarlig i – Trekk fra Studenparlamentet. Nyg å rd, sie r vinduer gir et han. ubehagelig inneklima, sier han. P roble m s t i l l i n ge ne bl i r For å bøte på problemet ble tatt på alvor av ledelsen, men det i fjor høst tettet med silikon Karlsen har forståelse for at det rundt mange vinduer. Dette har er lite som kan gjøres med den ført til at det ikke lenger er mulig aldrende bygningsmassen.

Vil ha oppfølging

I fjor vedtok styret ved UiB «Handlingsplan for styrking av læringsmiljø 2011-2013». Handlingsplanen inneholder en rekke forslag til tiltak for å forbedre studenters arbeidsforhold. Mathias Bratz-Queseth er læringsmiljøansvarlig i Student parlamentet. En av hans oppgaver er å sørge for at handlingsplanen blir fulgt opp. – Jeg skulle gjerne sett at studenters læringsmiljø ble priori-

tert høyere, sier han. Bratz-Queseth understreker at dialogen er god, og at ledelsen er flinke til å inkludere studentene. Han understreker likevel at enkelte ting bør gjøres annerledes. – Man bør ta større grep, og ikke bare «flikke», sier han.

Enten, eller

På Sydneshaugen skole må Ingunn Irgens og hennes medstudenter velge mellom to onder.

Studentutvalgene mottar klager på: • Luftkvalitet • Temperatur • Rengjøring • Støy • Plassmangel

– Vi kan enten åpne vinduet og få støy og røykelukt utenfra, eller holde det lukket og få vondt i hodet, sier Irgens.

STUDVEST

16. november 2011

Nye redaktørar

Styret i Studvest har tilsett Astrid Hauge • Rambøl og Jonas Finnanger som høvesvis ny

ansvarleg redaktør og ny nyhenderedaktør i Studvest. Yvonne Røysted vert konstituert nyhenderedaktør fram til mars. Dei nye redaktørane tiltrer i stillingane sine frå 1. januar.

Astrid Hauge Rambøl er • 23 år gammal, og kjem frå

Bergen. Ho vart tilsett som kulturjournalist i Studvest hausten 2008. Hauge Rambøl er masterstudent i sosiologi.

Jonas Finnanger er 22 år • gammal, og kjem frå Bærum.

Han vart tilsett som nyhendejournalist i Studvest våren 2010. Finnanger har ein bachelorgrad i historie.

•

Yvonne Røysted vert konstituert nyhenderedaktør frå 1. januar til 29. februar, då Finnanger er vekkreist. Røysted er 23 år gammal, og kjem frå Ski. Ho vart tilsett som nyhendejournalist i Studvest våren 2010, og er retorikkstudent.

s elendige standard

1: INNESTENGT. Masterstudentene i historie har noen av de verste lesesalene på UiB, med dårlige luftemuligheter og støy. – Jeg har flyttet fra en lesesal der bare ett vindu kunne åpnes, men er fortsatt plaget av støy, forteller Christian Grindheim. 2: FLASSER AV. Det skal mer til enn en søppelbøtte for å skjule de nakne betongflekkene som blir igjen etter at malingen har flasset av veggen. 3: UTLUFTING. Dårlig ventilasjon kan kompenseres med åpne vinduer. Rom 122 på Sydneshaugen skole har fire vinduer, men kun ett kan åpnes.

– Trenger milliarder til vedlikehold – Vi har ganske krevende hus å ta vare på, og det er mye vi skulle ha gjort, sier Even Berge, avdelingsdirektør i Eiendomsavdelingen ved Universitetet i Bergen (UiB). Han erkjenner problemet med slitte bygg og dårlig inneklima, og sier de vet en god del om hvilke feil og mangler som finnes. Eiendomsavdelingen er i gang med å kartlegge bygningene for å skaffe en full oversikt over hva

som må gjøres. Ifølge Berge har det gjennom historien vært bevilget lite penger til vedlikehold, noe som har ført til et etterslep. – Det samlede vedlikeholds etterslepet ligger på et milliardbeløp, forteller han og legger til at det vil gå noen år før universitetet klarer å rehabilitere alle bygg. Håvard Skibenes, gruppeleder for økonomi, personal og drift ved

Nygård, sier det ikke vil være økonomisk forsvarlig å forbedre ventilasjonen og bytte vinduer på en bygning som må totalrenoveres. – Det er beklagelig at kvaliteten på arbeidsmiljøet ikke er slik vi skulle ønsket fram til vi flytter inn på Kronstad, sier han. Det nye høyskolebygget på Kronstad skal stå ferdig i 2014. Studenter ved UiB har ingen nybygg å se frem til, men eien-

domsavdelingen ved UiB har i senere tid fått firedoblet sine bevilgninger til vedlikehold. – Jeg skulle ønske det ville gå raskere, men jeg er fornøyd med det vi har fått til så langt. Det er blant annet satt av penger til rehabiliteringen av Armaur Hansens hus, der halvparten av arealet er øremerket studentarbeidsplasser. På et møte med Lærings

miljøu tvalget i går, presisterte Studentutvalget ved Det humanistiske fakultet utfordringene med inneklimaet på Sydneshaugen skole. – D et te v i l E ie ndom s avdelingen prioritere de nærmeste år, sier han.

16. november 2011

STUDVEST

NYHET Fem på høyden Er du interessert i studentpolitikk?

Åtte av ti bryr seg ikke o Studentpolitikere har lange arbeidsdager, men svært få studenter bryr seg om hva de faktisk gjør.

Håvard G. Frøysa (26) matematikk – Jeg følger lite med på det, og er ikke særlig oppdatert. Jeg syns vi har det bra som det er.

Karoline Nordvik (19) engelsk – Nei, jeg er ikke interessert i studentpolitikk. Jeg har aldri vært spesielt interessert i politikk generelt.

Ånon Dalene (20) medisin – Nei, egentlig ikke. Jeg har ikke satt meg inn i det, men heller ikke merket meg dem.

Cathrin Svanevik Frøyen (32) ex. phil. – Jeg har barn i barnehage, og er forbruker av studentfordeler. Men å engasjere meg overlater jeg til yngre studenter.

Geir Loneland (19) historie – Jeg har ikke satt meg inn i det siden jeg er ny på Universitetet. Men jeg har lagt merke til saker om mulig nedleggelse av SiB Sentrum.

Tekst: EIVIND FLOBAK Foto: ida andersen

Den labre oppslutningen om studentvalgene ved de ulike studentmiljøene i Norge er et stadig tilbakevendende tema. Oppslutningen ved studentpolitiske valg bruker å være lav, og bikker sjelden 20 prosent. Statistisk Sentralbyrås (SSB) «Levekårsundersøkelse blant studenter 2010» viser at studenters engasjement for studentpolitikk har vært så å si uendret siden 2005. Knapt én femtedel av studentmassen oppgir at de er meget eller svært interessert. Hele 27 prosent oppgir at de overhodet ikke er interessert i studentpolitikk. – Veldig synd Felles for studentparlaments lederne ved NLA Høgskolen, Universitetet i Bergen (UiB) og Høgskolen i Bergen er at ingen av lederne er overrasket over tallene. Leder for Studentparlamentet ved UiB, Livar Bergheim, synes likevel det er synd at engasjementet fra studentene er fraværende. – Vi har en jobb å gjøre med å stadig ha fokus på å nå ut med sakene. Studentpolitikk er viktig for deg siden du vil være student i mange år, det angår alle deler av studiehverdagen. Hvordan kan studentpolitikk være uviktig, spør Bergheim retorisk. Dårlige erfaringer fra elevråd Sondre Båtstrand, byrådsrepresentant og stipendiat på Institutt for sammenliknende politikk, mener norske studenter har dårlig erfaring fra skolens elevdemokrati. Videre forteller han at studentmassen har et labert engasjement for politikk generelt. – Elevråd fungerer så dårlig at man ikke lærer seg hvordan et godt demokrati fungerer. Man anser studenttiden som en midlertidig tilværelse, forteller Båtstrand som tidligere representerte Miljølisten ved UiBs studentparlament. Byrådsrepresentant Båtstrand mener studentpolitikere har mye å hente på bedre profilering. – Få merker forskjell når maktkonsentrasjonen endres i

Levekårsundersøkelse blant studenter 2010 • Rapport fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) om norske studenters levekår. • Undersøkelsen viser at kun tre prosent av studentene sier at de er meget interessert i studentpolitikk i 2010. • 16 prosent sier at de er ganske interessert. • 54 prosent er lite interessert • 27 prosent er overhodet ikke interessert.

studentpolitikken. Synliggjøring av politiske forskjeller mellom de ulike listene ville vært med på å øke interessen. Manglende synliggjøring Et kjent moment ved studentenes fraværende begeistring for studentpolitikk er uvitenheten om hva, og for hvem, studentparlamentet er til for. Bergheim ved UiB sier de jobber for å informere nye studenter om demokratiets funksjon. Leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), Kim O. Kantardjiev, innrømmer at samspillet mellom lokaldemokratiene på lærestedene og det arbeidet NSO gjør, kunne vært tydeligere. – Mens vi jobber sentralt opp mot Kunnskapsdepartementet, jobber landets studentparlament mot de lokale institusjonene. Vi er kanskje ikke gode nok på å synliggjøre det aspektet, sier han. Even Sørland, tidligere listetopp for Rødt, som stilte til valg i Studentparlamentet ved UiB i 2007, mener studentmassen har et ansvar, og peker på at studentparlamentets forsamlinger er åpne for alle studenter.

Få merker forskjell når maktkonsentrasjonen endres i studentpolitikken

Sondre Båtstrand, byrådsrepresentant og stipendiat på Instittut for sammenliknende politikk.

– De som ikke er politikere på heltid må ikke overlate politikken til heltidsansatte politikere. Det ligger til rette for studentengasjement, men det viser seg at det ikke blir godt brukt. – Positivt overrasket Men ikke alle er like oppgitte over tallene fra SSB. Ben Holan, tidligere leder for Studentparlamentet ved UiB, er positivt overrasket over SSBs tall. I rapporten kommer det frem at 57 prosent er lite interessert i studentpolitikk. – Dette viser at over halv-

ENGASJERT. Leder og nestleder for studentparlamentet ved HiB, Ole Morten Mjeldstad og Mar en av landets beste oppslutninger ved forrige valg på 28 prosent.

parten kan bli mer interessert, og dette er en mulighet for studentpolitikerne. Holan, i dag partner hos kommunikasjonsbyrået Corporate Communications AS, mener studenters engasjement henger sammen med studentpolitikernes evner til å løfte de viktige sakene. – Det viktigste er å finne de riktige sakene, og møte stu dentene. Studentpolitikere har en unik mulighet til å profilere seg i studentmedia. Selv om verv i studentpolitikken virker som lite lukrativt for de fleste, har Holan en annen oppfattelse av det. Han mener rikspolitikerne er de med utakknemlig jobb, mens studentpolitikere kommer ut av studietiden med uvurderlig erfaring og kontaktnettverk.

Går for ny Tross den dystre statistikken, og at de burde hatt noen flere kandidater, er forhåp ningene store før studentparlamentsvalget på HiB. Tekst: JONAS FINNANGER

Valget til studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen (HiB) varer fra 16.-23. november. De har nok kandidater til å fylle alle vervene, men i Avdeling for helse- og sosialfag er det med knappest mulig margin: fem kandidater til fem verv. Det betyr at de fem kandidatene ikke får noen vararepresentanter.

STUDVEST

16. november 2011

NYHET

Plantegning: Sivilarkitekt helge christiansen as, mnal

m studentpolitikk

GOD PLASS. Med 36 sengeplasser og en mulighet for å dele opp hytten, vil det være rom for at både én og to grupper kan være på hytten samtidig.

Startskudd for studenthytten Det første gravear beidet for den mye omtalte studenthytten er allerede i gang.

rie Hognestad Bue, medgir at det er vanskelig å rekruttere til alle politiske verv. Mjeldstad er likevel stolt over engasjementet. – Vi har

rekord Avdeling for helse- og sosialfag er spredd mellom tre studiesteder, noe som kan by på litt samkjø ringsproblemer. – Alle de tre studiestedene er representert blant kandidatene. Det er veldig bra, mener Mjelstad. Valget er personvalg, så hver kandidat stiller som en egen kan didat på sin egne politiske platt form. Det er altså ingen blokker, partier eller lister man kan stemme på, men enkeltkandidater. Ved forrige valg økte valgdel tagelsen til 29 prosent fra 25 pro sent året før. Mjelstad håper den trenden fortsetter. – Forhåpentligvis klarer vi et bedre resultat i år enn i fjor, sier han.

KANDIDATER TIL STUDENTPARLAMENTET VED HIB Avdeling for ingeniørutdanning • Tea Gustic • Mette Ingeborg S. Aarrestad • Steffen Aker • Øyvind Sandvik • Sveinung Kleppa • Vegard Mathias Haukeland • Ingrid Ruud • Eirik Torsvik • Edgar Karlsen • Rosmari Grindheim Valdersnes • Kristian Blystad Houge Avdeling for helse- og sosialfag • Carolina Falck Mercadal • Stine Gundersen • Mari Maline Bjønness • John Fredrik Sletner • Mari Holte

Avdeling for lærerutdanning • Pernille Våge • Guri Leirdal Hoem • Margreta Instaned Jebran • Benedicte Næss • Anders Kvernmo Langset • Anders Veggeland • Monica Olsen • Simon Filip Berg • Claudia Araya

ut, sier han. Når hytten en dag står ferdig regner Johansen med at det vil bli fullt hver eneste helg, i tillegg til god aktivitet i ukedagene fra andre organisasjoner. Tekst: MARIA EINTVEIT – Hytten vil være åpen hele T i d l i g e r e i h ø s t v e d t o k uken, slik at man kan holde prisen Velferdstinget at det skulle bygges nede for studentene. ny studenthytte til 7,1 millioner Med tanke på hvordan inn k rone r, s om siden av hytten Studvest tidli Det trengs solide skal se ut er ikke gere har skrevet møbler, da vi har erfara l le det a ljer om. Nå er byg valgt ut, men ing med at bruken er gingen i gang, Joh a n sen er hard og idrettsjef i ganske hvert fall sikker Bård Johansen, idrettsjef i SiB. St ude nt s a m på en ting. s k ip n a d e n i – Det trengs Bergen (SiB), Bård Johansen, solide møbler, da vi har erfaring håper at hytten vil være ferdig i med at bruken er ganske hard. løpet av 2012. – Hytten vil i beste fall være ferdig til Sankt Hans, og i verste sTUdVEsT fall en gang i løpet av neste år, litt avhengig av hvor mye som kan bli gjort i vinter. Entreprenør Ole Tvedt er på sin side litt mer pessimistisk, og tør ikke å love annet enn at hytten Hyttekampen fortsetter: hvert fall vil være klar for innflytt «Jeg kan ikke forstå hvor illojale SiB er» ning i februar 2013. – Alle de involverte er interes sert i å bli tidlig ferdig, men det er veldig væravhengig. Hvis vinteren blir lang og hard drar byggingen FAKSIMILE. Studvest nr. 21, 2011. Onsdag 14.09. Nr. 21, 2011 Årgang 67 www.studvest.no

Kommentar

Kultur

Eksperten

– De unge gjeldsslavene

Høg nerdefaktor

Kjempar for anerkjenning

NHHs grand old man

nYHET

Kilde: http://www.sphib.no/valg

InkluderIng med varIerende SukSeSS

NLA har i stor grad lykkes med å integrere sine internasjonale studenter, mens UiB sliter. Flere føler seg ensomme.

kUlTUr

eirik B. tenfjord

Saken om studenthytte blir igjen tatt opp i Velferdstinget, og SiB prøver på nytt å få gjennom sitt forslag til sju millioner kroner. Det vekker oppstandelse blant tidligere studentpolitikere. SIDE 4-5

varIert kulturnatt

Forrige fredag kunne en oppleve kultur en ikke visste fantes, og kultur en ikke visste at en likte. – Vi skaper en slags bro, mener Kulturnattprodusenten.

“Jeg lever på studielån, likevel har jeg egen sjåfør”

fra

Ny luksuriøs ekspressbuss

249,-

Sandnes – Haugesund – Bergen

Ruten kjøres daglig med de mest komfortable ekspressbussene du noen gang har kjørt. Hør bare: Det er kun tre seter i bredden. Setene er i skinn, det er god seteavstand og du kan lene stolryggen bakover. Ønsker du å arbeide, har alle plassene arbeidsbord, strømuttak og det er fri tilgang til trådløst internett. Selvsagt er det airconditioning og wc om bord. I tillegg har vi få stopp, det gjør at vi kun bruker fem timer på hele strekningen. Ruten har disse hovedstoppestedene: Sandnes/Stavanger, Haugesund, Leirvik og Bergen. Billetter kjøpes på nettet. Er du tidlig ute, får du billetter én vei fra kr 249!

bus4you.no

STUDVEST

16. november 2011

NYHET Fem på høyden 1. Har du inntekt eller får du pengestøtte utover studielånet? 2. Kva treng du desse pengane til? Foto: eirin egge ryan

Arkivfoto: Ida andersen

Stian Fjermestad (22) kjemi 1. Ja, eg får pengar frå foreldra mine. 2. Til leige, straum, og å gå ut.

KNIP IGJEN. I all hovudsak ser Tora Aasland og resten av Kunnskapsdepartementet på studentar sin økonomi som tilfredsstillande. Dei vel å fokusera på at færre studentar enn før har problem med uforutsette utgifter, og held førebels pengesekken lukka.

Ingen låneauke i sikte Fire av ti får hjelp frå familien til å dekka utgifter. Men regjeringa levnar lite håp om meir studiestøtte så lenge dei har makta. Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLåT

Ei ny, omfattande levekårsundersøking blant studentar vart offentleggjort fredag 11. november. Som venta viser den at dei fleste studentar har arbeid ved sida av studiane, omlag like mange som i 2005 då ei liknande undersøking vart gjennomført. Ein ser likevel ein auke i kor mange som seier dei jobbar fordi Lånekassen ikkje strekk til, og fire av ti studentar i 2010 oppgir også at dei får økonomisk hjelp frå familien til å dekka utgifter. – Det er påfallande at 40 prosent av norske studentar er avhengige av foreldra for å klara seg økonomisk, seier Kim O. Kantardjiev, leiar for Norsk studentorganisasjon (NSO). I re g je r i n g a tol k a r de i ikkje resultata så negativ t. Kyrre Lekve, statssekretær i Kunnskapsdepartementet (KD), meiner dei var som forventa. – I hovudsak ser me på situasjonen som tilfredsstillande.

Studentøkonomi • Fire av ti får hjelp frå familien til å dekka løpande utgifter, i gjennomsnitt 14 400 kroner i året. • 25 prosent får regelmessig økonomisk støtte frå familien, i snitt 20 000 kroner i året. • Studielånet søkk i realverdi frå 2005 til 2010. • 60 prosent, omlag like mange som i 2005, har deltidsjobb, og dei tener omlag like mykje som for fem år sidan. • 65 prosent av dei arbeidande studentane gjer det fordi støtta frå Lånekassen ikkje strekker til. • Det tilsvarande talet frå 2005 er 51 prosent. • Levekårsundersøkinga er gjennomført av SSB på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet. • Del to av undersøkinga skal vera klar hausten 2012, med meir info om studentøkonomi, mellom anna basert på inntektsregister. Kjelde: «Levekårsundersøkelsen blant studenter 2010», SSB

Utviklinga sidan 2005 har stort sett vore anten nøytral eller positiv, seier han.

Tryggleik i foreldra

Lekve trekk fram at undersøkinga

viser at færre studentar enn tidle- denne regjeringa har. Dei har gare er økonomisk sårbare, som berre eitt ordinært statsbudsjett det mest positive. Heile 70 prosent igjen, og det bør dei ta på alvor, meiner dei kan takla ei uforutsett seier han. utgift på 5000 kroner. Dette er ei Lekve kan likevel lova lite forbetring sidan 2005, og Lekve for framtidige budsjett. Han meiner at årsaka kan vera at me påpeikar samstundes at auka har fått eit rikare samfunn. studestøtte ikkje er nedfelt i Det er Statistisk sentral- Soria Moria 2-erklæringa. byrå som har – Me veit nok g je n nom f ø r t o m s t ude ntRegjeringa har undersøkinga. økonomi til å Rågjevar Lotte berre eitt ordinært vita at nokre Rustad Thorsen statsbudsjett igjen, og om råde r b ø r peika r på ei det bør dei ta på alvor betrast, det anna forklaring Kim Kantardjiev, leiar for Norsk ser me frå både studentorganisasjon. enn Lekve. denne og andre – Når me ser undersøkingar. at fleire får pengar heimefrå, kan Men me ser òg at mengden studette vera ein av grunnane til at dentar jobbar ikkje har auka, og at studentar er mindre økonomisk den ikkje er skadeleg, seier han. sårbare, seier ho. Det er førebels berre ein del av levekårsundersøkinga som er – Veit det trengs klar. Del to blir offentleggjort Kvar gong elleve månaders stu- om eitt år, og vil innehalda diestøtte har komme opp dei grundigare opplysningar om siste to åra, har KD vist til at studentøkonomi. Her vil det dei ventar på levekårsundersø- mellom anna bli henta registerkinga. Etter to år med venting, opplysningar om løn og lån. har Kantardjiev no mista tålmodet. Han meiner det er heilt unødvendig å venta på ytterlegare utgreiingar for å avgjera om studiestøtta bør aukast. – No byrjar det å nærma seg slutten på mogelegheitane

Janneth Hægland (23) medievitskap 1. Eg jobbar om sommaren og lever på det. I spesielle situasjonar får eg litt frå familien. 2. For å kunna gjera sosiale aktivitetar. Studielånet går til mat og slikt.

Espen Holand (25) samanliknande politikk 1. Eg spelar handball og tenar litt på det. Av og til får eg litt frå familien. 2. Først og fremst til å betala ned huslån, mat og straum.

Anna Sæthre (24) retorikk 1. Ja, eg jobbar. 2. Hovudsakleg for å betala ned på leilegheita.

Jonas Angelsen (21) biologi 1. Eg har jobb. 2. Til mat og bustad, og for å kunna ha råd til å reise heim.

16. november 2011

STUDVEST

NYHET

AVSLAPPET HOLDNING. Leo begynte en gang på universitetet, men fant ut at det ikke var noe for ham. – Jeg begynte å jobbe, og så utviklet ting seg ganske fort forteller han.

Stadig flere dropper studiene Mange som begynner på høyere utdanning vet ikke hva de møter. Forsker mener det kan forklare økende frafall blant studenter. Tekst: MARIA EINTVEIT Foto: marie havnen

– Jeg visste ikke hva jeg ville bli, og begynte dermed å jobbe. Planen var at jeg skulle finne ut av hva jeg skulle studere videre, men så utviklet karrieren seg. Det forteller Leo Ajkic, best kjent som stuntreporter i NRK P3. Han begynte på Universitetet i Bergen for å studere sosialantro pologi, men sluttet etter å ha tatt fagene ex.phil og akademisk skri ving. Faget interesserte ham ikke, og han visste ikke hva han kunne bruke utdannelsen til etterpå. – Det å studere er veldig selv stendig, det er ingen som vet om du er der eller ei. Jeg har aldri hatt noe særlig fravær, men det var lett for at det ble litt slappere på universitetet, sier han.

FRAFALL BLANT STUDENTER • Undersøkelsen har gjort en sammenligning av studenter som begynte i 1989 og 1999. • Antall personer som dropper ut har økt med to prosentpoeng. • Det er flest menn som ikke fullfø rer en grad, med en økning på fem prosentpoeng. • Andelen kvinner som ikke fullfø rer utdanningen holder seg stabil. Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)

Arbeidslivet lokker Stat ist isk sent ra lby rå (SSB) la nylig frem en rapport med e n s a m me n l i g n i n g av nye s t ude nte r i 19 89 og 19 9 9. Undersøkelsen viser at andelen studenter som ikke fullfører utdannelsen i løpet av ti år har økt fra 35 til 37 prosent. – Det er en utfordring for mange at man ikke vet hva man møter, og ikke er kjent med systemet, sier Elisabeth

Hovd haugen, forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdan ning (NIFU). Hun sier videre at hoved grunnen til at folk slutter på studiet er at de får seg jobb. Studentene oppgir også min kende interesse for studiet, læringsmiljøet og det å skulle takle det faglige nivået, som grunner til at de avsluttet stu diet. I en annen undersøkelse NIFU har gjort svarte kun 30 pro sent av de spurte at universitetet kunne ha påvirket deres valg om å slutte.

Det å studere er veldig selvstendig, det er ingen som vet om du er der eller ei Leo Ajkic, studentreporter og tidligere student.

– Universitetene har blitt bedre på å gi informasjon med tanke på hva studiene handler om og hva man kan bruke utdannelsen sin til. Likevel er det godt mulig at mange

ikke vet hva det innebærer å skulle ta steget inn i høyere utdanning, sier Hovdhaugen. Fokus på overgang Tora Aasland, minister for forsk ning- og høyere utdanning, for teller at regjeringen er opptatt av å få til en god overgang fra videregående skole til det videre studieløp. – Det er utrolig viktig at kunn skapsminister Kristin Halvorsen og jeg kjenner til hverandres utfordringer, og det er derfor en stor fordel at hele løpet, fra bar nehage til høyere utdanning, nå er samlet under ett og samme departement. Det medfører at vi kan iverksette helhetlige tiltak når det er nødvendig, sier hun. Også rådgiverne ved både Tanks videregående skole og Bergen Ha ndelsg y m na siu m (BHG) har fokus på å gjøre ele vene klar for veien videre, og mener de har gode rutiner. – Jeg har flere klassebesøk og individuelle samtaler med elevene. I tillegg oppfordrer jeg alle til å komme tidlig og snakke

med meg. Men det er ikke alle elever som vil dette, og det er jo ikke tvungen veiledning, sier rådgiver ved Tanks, Kjell Berg.

Det er en stor fordel at hele løpet, fra barnehage til høyere utdanning, nå er samlet under ett og samme departement Tora Aasland, minister for forskning og høyere utdanning.

Leo på sin side har i dag eta blert sitt eget firma og jobber mye i samarbeid med NRK. Han utelukker likevel ikke mulig heten for å skulle gå tilbake til skolebenken. – Man vet aldri, kanskje kommer jeg til å ta en utdan nelse. I så fall blir det noe som kan hjelpe meg med firmaet mitt.

STUDVEST

16. november 2011

NYHET

Furet, værbitt og utvekslingseldorado Flott natur og forelesninger på engelsk gjør at internasjonale studenter reiser hjem med et smil om munnen.

Tekst: NILS HENRIK NILSEN Foto: hanne kristin lie

– Det er for de som vil oppleve noe helt annerledes. Nordmenn har en helt spesiell holdning til naturen, studering og livet generelt, sier Sandra Korzeniewska. Hun er fra Polen, og har vært utvekslingsstudent ved Universitetet i Bergen det siste halvåret. I «Omdømmeundersøkelsen 2010», utført av Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU), viser det seg at 85,5 prosent av de internasjonale studentene i Norge var «fornøyd» eller «svært fornøyd» med oppholdet. Stian Hofslett Thowsen, seniorrådgiver i SIU, tror de negative tingene som de internasjonale opplever ikke overskygger det totale inntrykket av Norge. – De føler de møter et åpent system som er mye mindre hierarkisk enn i andre land. Man er på fornavn med foreleseren og kan ta en kaffe i kantina med professoren. Dette er en av tingene som de synes er vanskeligst å tilpasse seg til, men setter mest pris på, sier han. I kontakt med naturen I Bergen har man ofte kritisert det at internasjonale studenter bor sammen og ikke blir integrert nok. Sandra opplever ikke dette som bare negativt, med tanke på at man i mye større grad tilpasser

BEDAGELIG. Sandra Korzniewska synes det er deilig å være polsk i Norge. – Alt har et behagelig tempo her. Det er ingen som løper gjennom gatene. Bortsett fra joggerne, selvfølgelig, sier hun.

seg internasjonale studenter enn i andre land. – Jeg har noen venner som utveksler til Frankrike. De kan fransk, men følger stort sett det vanlige programmet der. Opplegget i Norge er mye mer åpent og internasjonalt, mener hun. Omdømmeundersøkelsen kan fortelle at de som tar hele graden i Norge legger mest vekt på at Norge har et godt engelskspråklig tilbud. Hos utvekslingsstudentene oppgis det litt

mer turistliknende grunner til å komme hit. Den norske naturen er den nest viktigste grunnen hos disse. Særlig studentene fra Polen og Tyskland vektlegger dette. – I Polen tenker man ikke så mye på å ha naturen så tett innpå seg. Vi er ikke et så sporty folk. Da jeg var på Fløyen for første gang ble jeg overrasket over hvor mange som jogget opp dit, sier Sandra. Bredt engelsktilbud Hofslett Thowsen i SIU forteller at

de norske utdanningsinstitusjonene har de siste årene utviklet en stor portefølje av gode studieprogrammer på engelsk, som favner rundt 200 masterprogrammer og 4000 enkeltkurs. For å kunne gi et bredt tilbud har Høgskolen i Bergen (HiB) i tillegg gjort noen kurs fleksible. – En del kurs som blir undervist på norsk er allerede oversatt til engelsk. Idet vi får internasjonale studenter på kurset slår bare foreleseren over, sier Cathrine Palmstrøm, ansvarlig for innrei-

sende studenter ved HiB.

egnede lokaler, PC-er og strømuttak, noe som setter begrens-

ninger på mulighetene, sier Slettevold.

OMDøMMEUNDERSøKELSEN 2010

• 85,5 prosent var «fornøyd» eller «svært fornøyd» med oppholdet. • 3,5 prosent var «misfornøyd» eller «svært misfornøyd». • Åtte av ti valgte Norge som studieland på grunn av studietilbud på engelsk. • Den minst viktige faktoren for valg av Norge som studieland er romantiske relasjoner.

Historisk PC-eksamen Digitaliseringen på UiB går fremover, men fremdeles gjenstår det mye før eksamen med penn blir historie. Tekst: SOFIE SVANES FLEM Foto: anders helgerud

På den kommende eksamenen i programmering for naturvitenskap (INF109) erstattes penn og papir for første gang ved Universitetet i Bergen (UiB) med PC-er. Eksamenen er et pilotprosjekt under prosjektet Digital eksamen ved UiB. Studentene Agnethe Seim Olsen og Tordis Johnsen Dahle er glade for framskrittet. I faget foregår all undervisning på PC.

– Hvis vi skulle hatt eksamen på papir, måtte vi brukt hele eksamensperioden på å øve oss for hånd. Nå kan vi bruke den på å få økt forståelse for faget, sier Johnsen Dahle. For de f leste st udenter foregå r h østens eksa mener derimot på gamlemåten. Nå har studentparlamentene ved de fire største universitetene i landet gått sammen om en større kampanje for å få fokus på bruk av PC på eksamen. – Studentene må i dag vise om de er flinke til å skrive i seks timer uten å få skrivekrampe. Med eksamen på data kan de fokusere på lage gode svar, sier Livar Bergheim, leder for Studentparlamentet ved UiB.

Han oppfordrer studentene til å legge press på sine fagmiljøer. – Studentene kan gå til sine fagmiljøer og si: Vi vil ha PC på eksamen. Ta en titt på dette pilotprosjektet, og meld oss på! Så langt har bare ett emne meldt sin interesse for pilotprosjektet, forteller Kathrine Slettevold, prosjektleder for Digital eksamen ved UiB. – Vi reg ner med at det kommer flere etter hvert som det blir fokus på det. Det er et stykke igjen før PC-eksamen kan innføres for de største emnene. – De tekniske utfordringene er overkommelige, problemet er infrastruktur. I dag har UiB få

JOMFRUEKSAMEN. Agnethe Seim Olsen og Tordis Johnsen Dahle slipper å programmere på penn og papir i desember, som de første ved UiB. Livar Bergheim håper flere emner melder seg på pilotprosjektet.

16 november 2011

STUDVEST

AKTUELT

Euro skaper stor uro Eksperten OLA GRYTTEN • Professor ved Norges Handelshøyskole. • Forsker blant annet på makroøkonomisk historie og finanskriser.

UTENFOR EU. NHH-professor Ola Grytten mener eurokrisen gir god grunn til å holde på den norske kronen.

Professor i økonomisk historie, Ola Grytten, tror store deler av EUprosjektet er i ferd med å falle sammen. Tekst: YVONNE RøYSTED Foto: øyvind s. stokke-zahl

Kort fortalt, hvordan startet eurokrisen? Den startet med finanskrisen. Det som var en gjeldskrise i privat sektor ble forsøkt løst ved at offentlig sektor stiftet gjeld, og nå greier ikke offentlig sektor heller å betjene lånene sine i mange land. Mange av disse landene er euroland, som for eksempel Hellas og Italia. De greier ikke å betjene gjelda si til andre land. Det kan ødelegge for hele eurosonen, så det er mye snakk om at disse landene kanskje bør gå ut av EU. Kanskje vil det være en fordel for både dem og eurosonen. Samtidig er man redd for at hvis mange nok gjør det, så vil hele euroen ryke. Hva skjer hvis euroen ryker? Man har ingen alternativ valuta i eurosonen, og må derfor etablere nasjonale valutaer på nytt. Men vil man ha tillit til en ny gresk valuta? Mest sannsynlig ikke, og den vil derfor falle mye

i verdi. Det kan være en fordel for Hellas, for da blir varene billigere. Samtidig har Hellas gjeld i euro, dollar og pund, så hvis de innfører den greske valutaen på nytt, vil verdien synke og gjelda øke. Da har de et kjempeproblem. Hvem står støtt midt oppi dette? Tyskland, Nederland, Sverige, Finland og Danmark er blant landene som gjør det forbløffende bra. Det er stort sett middelhavsområdet som sliter i størst grad. Storbritannia har store økonomiske problemer, men fordelen deres er at de ikke har euroen. Børsen gjør det også godt. Det skyldes nok at ved børskrakket i 2008 flyktet folk fra børsen fordi det var uro i det private markedet, mens i dag er det først og fremst staten, ikke privatnæringen, som sliter. Derfor går folk ut av statsobligasjoner, og tør ikke låne penger til staten. Hvor stort omfang har eurokrisen i forhold til finanskrisen i 2008? Den påvirker oss på en helt annen måte. Da var det mange som ikke hadde penger, siden bankvesenet falt sammen. Det vi har nå er stater som ikke greier å gjøre opp for seg. Men dette kan

i verste fall føre til en ny bankkrise. Når bankene ikke tør å låne penger stopper betalingsstrømmen opp, og det vil også ramme næringslivet.

spørsel på norske produkter vil på sikt føre til lavere produksjon her hjemme, og da kanskje økt arbeidsledighet.

Hvordan påvirker eurokrisen Hva er USAs rolle i dette? nordmenns syn på EU? Den globale etterspørselen på Ikke noe annet enn negativt. Det varer går ned, så den ameri- er veldig vanskelig å finne gode kanske økonomien påvirkes av argumenter for at vi skal gå inn i det. Men jeg tror ikke at ameri- EU akkurat nå. Vi har aldri isolert kanerne går rundt og bekymrer o s s f r a E u r o p a u t e n f o r seg for Europa. De lever litt EU-medlemskap uansett. Vi uavhengig handler, selger, av oss, men reiser, har studet er klart at Så lenge oljeprisene dentutveksling går det dårlig er høye og folk rundt o g fo r s ke r utmed Europa, i verden spiser fisk, så veksling, og vi vil det påvirke går det ganske greit deltar i internaUSA. Men det sjonale foraer i her i Norge er betydelig større grad enn s t ø r re pro de fleste, så det blemer i Europa enn i USA, mye argumentet om at vi isolerer oss på grunn av at USA kan trykke her i Norge tror jeg folk ser på egne penger og betale gjelden sin som tull. Det kan også hende i dollar. flere innenfor EU sier at de ikke vil være med lenger. Det vil forHvordan påvirkes Norge? bause meg om ikke veldig mange I forbløffende liten grad. Så lenge land ville gått ut av EU hvis det oljeprisene er høye og folk rundt hadde vært folkeavstemning i i verden spiser fisk, så går det dag. ganske greit. Men det er klart at det kommer store innstramminger i Europa, og hvis de ikke strammer inn selv, så kommer ting til å kollapse. Innstramming gjør at det blir lavere etterspørsel på norske varer. Lavere etter-

Men Lenin va’kke glømt

En kamerat av meg lot Mao styre Alt han gjorde og sa Det ble for jævlig, når han først va moden, Å se at poden Gikk og fikk en annen helt enn han Han valgte Kristus og ga Lenin foten Og han vet han skuffer han. Kor e alle helter hen? Stå opp igjen Stalin, kom tilbake Utakk e verdens lønn Når ateistens sønn Til og med ber aftenbønn – Jan Eggum, Kor e alle helter hen.

Kor e alle kommunister hen? På 1970-tallet var universitetet og studentforeningene fulle av engasjerte kommunister, men finnes det fortsatt marxister på «Leninhøyden»?

JONAS FINNANGER Tekst

MARIe HAVNEN Foto

Studentene, og kanskje særlig de som holder til på Nygårdshøyden, hører ofte om studenten gasjementet på 60- og 70-tallet. Når man hører om den tiden virker det som om studentene var en helt annen type mennesker enn det man er nå. Det virker nesten som om de kunne alt pensum fra før og brukte mesteparten av tiden på å protestere, diskutere og ha studiesirkler om dialektisk mate rialisme, hva nå enn det er. Så stort var det kom munistiske engasjementet at Nygårdshøyden ble kjent som «Leninhøyden» på folkemunne. Mens de var engasjert mot Vietnamkrigen og EEC er dagens studenter litt usikre på hva de synes om krigen i Afghanistan og EU. Tog er det ingen som går i. Gamle helter Likevel er det noen som fortsatt maler gamle helter på veggen. I smau og gater dukker Mao, Marx, Stalin og Lenin opp med jevne mellomrom. De får sjelden stå i fred, men dukker opp igjen like fort som de blir malt over. Fra plakater på transforma

torbokser og bosspann ser en liten jente bebrei politikken og hva hun gjør i partiet. dende på oss, og kan fortelle oss at norske soldater – Det er jo studier av kommunistisk litteratur og har drept faren hennes. Noen er tydeligvis veldig ulike propagandaopplegg som plakatopphenging engasjerte, men vi kan ikke se dem, bare sporene og ståing på stand, forteller hun. Som de fleste former for engasjement tar det de legger igjen. Tjen folket kaller de seg, gruppen som står bak tid. Hvor mye har hun vanskelig for å si. Hun plakatene og taggingen. Navnet er et Mao-sitat. tenker over uken og forsøker å gjøre et overslag, De var rimelig ukjente på landsbasis før saken om men gir kjapt opp. medlemsjuks i SOS Rasisme ble kjent og Dagbladet – Det er så vanskelig å skille aktivitetene. Det hevdet de samme personene hadde ledende posi er nesten en livsstil. Jeg diskuterer alltid kommu sjoner i begge organisasjoner. Tjen folket ser spesi nisme med folk og jobber jo alltid for det. Jeg deltar elt opp til dem de omtaler som «de fem store», nemlig på mye annet politisk også, ikke bare i Tjen folket, Marx, Engels, Lenin, Stalin og Mao. De jobber for å forklarer hun. innføre kommunisme i Norge, med væpnet revolu sjon om det er det som må til. Hvem og hvor mange – Skuffa over universitetet som er med i Tjen folket og ungdomsorganisasjo Hun føler ikke at det er rart å ha en politisk mening nen Revolusjonær Kommunistisk Ungdom (RKU) er som ligger så langt fra det de fleste andre studenter har. Med den fremstillingen kommunisme og Tjen hemmelig, også for de fleste medlemmene. Det er likevel ikke vanskelig å komme i kontakt folket får i media, synes hun ikke det er så rart at med dem, og Studvest ble henvist til en student folk er skeptiske til dem, også studenter. – På forelesninger og som er medlem i RKU. sånt er det mye system Hun vil ikke stå frem Det er nesten en livsstil tro folk slik som sosial med navn eller hva hun RKU-medlem. demokrater og så videre. studerer og vil ikke ha bildet sitt i avisen. Med et slikt hemmelighold kan De har jo veldig stor tiltro til staten. Men det finnes man forestille seg at medlemmene ser ut som noe jo mange som deler vår skepsis og slettes ikke synes hentet ut av en spionthriller. Likevel ser den unge det er rart å si at de vil knuse staten, forteller hun. damen som sitter ved kafébordet rimelig ordinær Hun føler seg ikke politisk isolert, men sier at ut. Det er vanskelig å høre på dialekten hennes hun ble skuffet da hun begynte på universitetet. om hun faktisk kommer fra Oslo øst eller om hun – Der synes jeg det var litt lite, ikke bare radika har lagt det til seg, men hun snakker med trykket lisme og sosialistisk tenkning, men lite diskusjon, først i ordene og a-endinger når hun forteller om lite poler, lite politikk. Det virker som om folk bare

skygger og hender. Tjen folket er synlige i bybildet med plakater og grafitti. – Målgruppen for plakatene er opprørsk ungdom og sure innvandrere, forteller et medlem som vil forbli

går der for å kunne jobbe på et kontor i stedet for med henda, sier hun engasjert. Lite nostalgi På spørsmål om 70-tallet og AKP(ml)s storhetstid ser hun ingen grunn til å mimre. – Jeg er jo veldig fornøyd med å leve nå og ikke da. Så kan vi prøve å skape noe nytt og lære av de gamle feila, sier hun. Hun mener det er viktig å lese gamle, kommunistiske klassikere. Lenin er en personlig favoritt. Likevel synes hun det er utrolig viktig å se fremover og studere samfunnet slik det er nå ved hjelp av teorien hun lærer av klassikerne. – Vi skal jo undersøke dagens samfunn og finne ut av hvordan vi kan organisere folk og organisere samfunnet med bruk av marxist-leninismen. Radikale studenter Torstein Dahle er bystyrerepresentant for Rødt og høgskolelektor ved Institutt for økonomi og administrative fag ved Høgskolen i Bergen. Fra 2003 var han leder i Rød Valgallianse. Etter at det gikk inn i partiet Rødt var han leder der frem til 2010. Han gikk fra å være med i Unge Høyre til å bli venstre radikal på slutten av 60-tallet og meldte seg inn i det som da het SUF(ml), ungdomspartiet som senere skulle bli sentralt i dannelsen av AKP(ml). Han mener den største forskjellen på AKP(ml)s storhetstid og nåtiden ikke er om studentene er kommunister eller ikke. – Den største forskjellen er ikke om Lenin eller

AKP(ml), men politisk engasjement i samtiden. Hvis blem å legge studiene på hylla et år eller to. man har politisk engasjement vil studenter ofte være – Jobb var man jo garantert etterpå og da kunne man jo betale tilbake studielån og banklån, sier mer radikale enn resten av samfunnet. Han forteller at det er fordi studenter ikke har Dahle. etablert seg og derfor lettere ser hva de mener er galt Han mener det politiske engasjementet var med samfunnet. I tillegg var to store saker, motstan- viktig for studiene selv om det ikke var på pensum. den mot Vietnamkrigen og mot norsk medlemskap – Fagkritikk er viktig, spesielt for samfunnsi EEC (senere EU) sentrale i å styrke den norske ven- vitenskaplige og økonomiske fag. Det er viktig for kvaliteten på studistresiden. ene og fagets utvikling. – Venstresiden stod Der er vi helt i bakleksa generelt sterkere på Hvis man har politisk engasjement i dag, sier han. 70-tallet enn i dag, me- vil studenter ofte være mer radikale Torstein Dahle. Han mener ner han. AKP(ml)-miljøet på det Han synes engasjementet Tjen folket viser i dag er bra, men er uenig vesentligste var positivt, selv om det tok litt av for med dem i mye av det de mener og måten de arbeider noen av de som var med. At erfaringen var verdifull er ikke Dahle i tvil om. på. – Det politiske innholdet og stilen de har fun- – Det var mye viktig ballast å ta med seg til gerer mot sin hensikt. Det blir en veldig sekterisk resten av livet, forutsatt at man også innså at vi affære, både i innhold og form. Jeg tror det er en lite ikke verdsatte uenighet nok, sier Dahle. egnet form for å distribuere et politisk budskap, sier Han mener at selv om de var engasjert i en k ritisk ideologi, var de alt for ukritiske i behandDahle. lingen av ideologien. – Blant annet var vi alt for naive i behandlingen Annerledes situasjon Han synes ikke det er rart at dagens studenter ikke av Stalin, sier Dahle. Men fortsatt finnes det folk ved universitetet arbeider like mye for politikk som det de gjorde. – Både tidsmessig og økonomisk hadde vi en som ser opp til Stalin. Og fortsatt ser Stalin ned på a rbeidssituasjon som åpnet mer for samfunnsen- deg fra vegger og plakater. gasjement, forteller han. Dahle forteller at det var mye lettere å få banklån for å spe på studielånet og at tidspresset ikke var like stort. Det var for eksempel ikke noe pro-

STUDVEST

Ukens navn.

Teater: den mest sosiale kunstformen

Quiz. 1. Hvem ble skutt og drept på The Ambassador Hotel i Los Angeles i juni 1968 rett etter å ha vunnet primærvalget i California? 2. Hva heter den tidligere Dagbladetredaktøren som er ansatt som ny sjefredaktør i Stavanger Aftenblad? 3. I hvilket land heter hovedstaden Tegucigalpa? 4. Hva heter den amerikanske skuespilleren og sangeren, født i Hoboken i 1915, kjent for mafiakontakter og låter som «My Way» og «New York, New York»? 5. Hvem skrev den engelske teksten til «My Way»? 6. Hva heter delstatshovedstaden i Mississippi? 7. Hva heter forfatteren bak bøkene «Drageløperen» og «Tusen strålende soler»? 8. Hvilket land representerer Tottenham-spilleren Gareth Bale? 9. Hvem er henholdsvis justisminister og forsvarsminister i Norge? 10. Hvem vant Eurovision Song Contest i år?

Denne uken snakker vi med:

John Magnus Ragnhildsøn Dahl r Alder: 22 studerer: Retorikk og kunsthistorie. Aktuell som: Teatersjef for Studentteateret Immaturus, ansvarlig for Studentteaterfestivalen som arrangeres 17.-19. november på

Kvarteret.

Hva er Studentteaterfestivalen? – Studentteaterfestivalen er et samarbeid mellom de tre store studentteatrene i Norge: Immaturus i Bergen, Teater Neuf i Oslo og Samfundets Interne Teater i Trondheim. Byene veksler på å arrangere festivalen og hvert festivalprogram utarbeides som et samarbeidsprosjekt mellom de tre teatergruppene. Det er en del faste poster på programmet, som bykamp i impro, der de tre teatergruppene slåss om en vandrepokal, og teatermaraton, der ulike grupper får 48 timer på å løse en oppgave. Spesielt for årets festival er premieren på Immaturus-oppsetningen «UTGANG: EXIT», workshops og et Helhus i samarbeid med Kvarteret. Hv a h a n d le r I m m at u r u s s t yk ke t «UTGANG: EXIT» om? – Det handler om et individ som føler seg fanget av systemet, bundet av skam. Vedkommende prøver å fange seg selv i et øyeblikk for å fri seg fra denne tilstanden.

Tekst, bevegelse og lydbilde er likestilt i stykket, dette blir en spennende teateropplevelse. Stykket er blitt til gjennom improvisasjon. Dere arrangerer workshops, hva er dette? – Vi er så heldige å få besøk av Augusto Omolu fra «Odin Teatret», en av de viktigste frie teatergruppene historisk sett. Han kommer for å lære vekk «orixà», en brasiliansk tradisjonell dans der man danser en bestemt karakter. Omolu nærmer seg skuespillet gjennom dansen: Fysisk, med vekt på bevegelsen - gjennom arketyper heller enn den klassiske psykologisk-naturalistiske måten. Dette er et kurs i verdensklasse, spennende både for danseog skuespillerorienterte deltagere, og det er åpent for alle! Kan du trekke frem et høydepunkt fra festivalen? – På lørdag arrangerer vi et helt spesielt Helhus sammen med Kvarteret. Vi vil te-

atralisere hele bygget, blant annet ved å bringe dansen ut i gangene og skuespillet ut blant tilskuerne i en form for «skjult teater». I døren kan man få tildelt en ny personlighet, et knippe nye karaktertrekk man kan benytte seg av utover kvelden, hvis man er lei den gamle. I tillegg blir det «vanlig» teater og konserter. Hvorfor er Studentteaterfestivalen viktig? – Studentteaterfestivalen vil vise frem hva teater kan være. Ved å skape rom for teater, skaper vi også rom for å oppleve noe sammen på nye måter. Teater er den mest sosiale kunstformen, derfor passer det veldig godt å presentere det i festivalsammenheng. Kan du beskrive festivalen og hvorfor man bør delta, med tre ord? – Jeg må tenke litt... Latter, forundring og mind blowing! Tekst: LARS FINBORUD Foto: jin sigve mæland

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz 07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Alternatip 11:00 Skumma Kultur 12:00 Råmix 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Jazzonen 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Tirsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Klassisk avsporing 11:00 Bulldozer 12:00 Hardcore 13:00 Dønn i støtet 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Onsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Soft Science 10:00 Gult Kakestykke 11:00 Grenseland 12:00 Fuzz 13:00 GoRiLLa 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

torsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Utenriksmagasinet Mir 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 Fotball på boks 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Fredag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Venstreparty 11:00 GoRiLLa 12:00 Radiodokumentaren 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Homegrown 14:00-21:00 Pause 21:00 DNSRL (R) 22:00 Ordet på gaten (R) Podcaster fra 23:00

Lørdag 07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Brunsj DNSRL Vatikanet Ordet på gaten

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

14:00-21:00 Pause 21:00 GoRiLLa (R) 22:00 Fuzz (R) 23:00 Dønn i støtet (R) 00:00 Plutopop (R) Podcaster fra 01:00

Søndag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding (R) 10:00 Radio Eldrebølgen (R) 11:00 Venstreparty (R) 12:00 Kinosyndromet (R) 13:00 Utenriksmagasinet Mir (R) 14:00-21:00 Pause 21:00 Jazzonen (R) 22:00 Klassisk Avsporing (R) 23:00 Homegrown (R) 00:00 Alternatip (R) Podcaster fra 01:00

Svar: 1. Robert Francis Kennedy 2. Lars Helle 3. Honduras 4. Frank Sinatra 5. Paul Anka 6. Jackson 7. Khaled Hosseini 8. Wales (fikk kritikk etter å ha blitt avbildet i Storbritannia-drakt) 9. Grete Faremo og Espen Barth Eide 10. Eldar & Nigar fra Aserbajdsjan med låten «Running Scared»

Mandag

STUDVEST

EKSPONERT

Jin Sigve Mæland Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Dagen man skjønner at Kiwi er mer sannsynlig enn at man blir den neste David Beckham. #denfølelsen

Studentpris!

Brann vs

Lillestrøm Kanarifuglene skal vingeklippes! Se det skje med egne øyne!

Brann stadion søndag 20.11 kl 18.00 Studenter kjøper billetter til KUN kr 150,- hos Kvarteret

“Jeg er ikke så begeisteret for monarkiet, men jeg elsker å reise som en prinsesse”

fra

Ny luksuriøs ekspressbuss

249,-

Sandnes – Haugesund – Bergen

bus4you.no

MisfornĂ¸yd med budsjettvedtaket? Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev og kronikker.

annonse@studvest.no

Annonsere her?

Send leserinnlegg til debatt@studvest.no innen fredag 15.00.

ER DU EN CV-RYTTER? Vil du bidra til å gjøre Bergen til en betre plass å studere?

NEI

Hvor vil du engasjere deg?

MEDIA

IDRETT

KULTUR

JUSS

UTELIV ARBEIDSLIV

ØKONOMI BARN POLITIKK

Velferdstinget velger til ca. alt 6. desember, 17.15 i Egget på Studentsenteret. Pizza til ALLE! Info om vervene på

sib.no/vt

16. november 2011

KULTUR

STUDVEST

DRAR TIL BERGEN

Med 29 av 154 litteraturdebutanter er Bergen overrepresentert på debutantstatistikkene fra de fire siste årene. • - Folk med litterære ambisjoner drar til Bergen og noe av det som kjennetegner dem er at de er veldig dyktig, sier

Bjørn Aagenæs, forlegger i Kolon forlag, til Universitas. Han viser til dem som reiser til Bergen for å studere ved Skrivekunstakademiet eller litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Aagenæs forteller at han regelmessig reiser til Bergen på jakt etter nye, spennende stemmer. Han mener Oslos litteraturmiljø er fragmentert.

Studentledere kritiserer kult Byrådet foreslår å utvide skjenketidene i Bergen med en halvtime - men bare for kultursteder. Hulen-leder frykter et kulturtilbud motivert av alkohol. Tekst: JOAKIM VALEVATN Foto: jarle hovda moe

– Hvordan skal man sette grenser for hva som er et betydelig kulturtilbud? Skal det foregå kulturaktivitet minst to tredjedeler av åpningstiden? Holder det at noen sitter og spiller gitar i et hjørne, spør Solgunn Slåtto, leder for Hulen. Frykter ikke smutthull Byrådet foreslår å utvide skjenketiden for steder hvor kulturaktivitet utgjør en «vesentlig bestanddel i virksomheten». Nøyaktig hva dette skal innebære er ikke enda avgjort. – Forslaget om utvidet skjenking for kultursteder vil revideres og spesifiseres tilstrekkelig før den forelagte politiske behandlingen skjer i løpet av forsommeren 2012. Det vi har formulert nå er den politiske delen av saken, så kommer den tekniske delen senere, sier byrådsleder Monica Mæland.

Er det å gi oss en ekstra halvtime ment som et substitutt for å gi direkte pengestøtte?

Sigrid Jangaard Strand, Kvarteret-leder.

– I Stavanger ble en liknende ordning prøvd i 2008-2009, men avsluttet, blant annet grunnet utnyttelse av smutthull. Hvordan vil dere unngå dette? – Vi vil legge forutsigbare og rettferdige rammer, og følge opp med kontroll av at reglene følges. I tillegg regner vi med at bransjen internt kommer til å passe på hverandre, og dermed er vi ikke redd for å få problemer med at steder avviker fra eller utnytter reglementet, forklarer hun. På bekostning av bevilgninger? – Jeg er usikker på formålet med dette forslaget. Hvorfor gjøres det? Er det å gi oss en ekstra halvtime ment som et substitutt for å gi direkte pengestøtte, spør

Kvarteret-leder, Sigrid Jangaard Strand. Byrådslederen mener Strands spørsmål er pessimistiske. – Dette synes jeg er en sær måte å se det på. Utvidelsen er bare en måte å bidra til at eksisterende utesteder kan drive videre og at nye kulturtilbud kan oppstå, noe jeg synes er udelt positivt for byen, sier Mæland. Hulen-leder Slåtto håper den nye kulturbyråden, Gunnar Bakke (Frp), har flere satsinger for kulturlivet enn bare utvidelse av skjenketid. – Jeg håper ikke at dette skal være det eneste Bakke bidrar til utelivet med. Vi ønsker mer og bedre tilrettelegging for konsertog musikkdrift – det er ikke et mål for oss at alkohol skal stå i fokus, men kultur, forklarer hun. Kulturbyråden ser ikke på de utvidede skjenketidene som en konkret satsing. – Tiltaket er ment som en normalisering av skjenketider, i tråd med hva man finner i andre land. Først og fremst ønsker vi å sørge for at byen skal pulsere og leve, slik internasjonale byer gjør. – Har dere da noen konkrete tiltak for utelivet i Bergen? – Kom munen ha r i ngen direkte tiltak for utelivet. Vi opplever at studentkulturen lever i beste velgående, og tror ikke den trenger ekstra fødselshjelp. Derimot vil et utvidet skjenkeregime gjøre at det blir enda mer attraktivt å velge Bergen sentrum som utelivsarena, mener Bakke. Mer attraktivt å tilby kultur Byrådsleder Mæland forklarer at de ønsker et bredere kulturtilbud og bedre drift av utestedene i byen. – Det er ressurskrevende å drive et utested, og inntekter fra

STENGTE KRANER NÅ. Men utvidelser av skjenkereglene kan bety fortsatt flommende øl fra halv tre til tre for utesteder med tilstrekkelig ku

Jeg håper ikke at dette skal være det eneste Bakke bidrar til utelivet med Solgunn Slåtto, leder for Hulen.

skjenking er viktig for å finansiere kostnader. Vi ønsker flere steder med et godt kulturtilbud i Bergen, og vi ønsker at de eksisterende kulturstedene skal kunne fortsette en god drift, forteller Mæland. Til tross for at studentste-

dene er usikre på formålet med skjenkeutvidelsen, tror de den vil komme dem til gode. – Siden vår eneste inntekt er bar- og kafédrift, vil en halvtime ekstra skjenketid være positivt for oss. I tillegg vil det å kunne holde åpent lenger enn andre steder i området gi oss et fortrinn, sier Kvarteret-lederen. Slåtto på Hulen mener en skjenkeutvidelse vil kunne bedre rammene rundt deres virksomhet.

– Konserter avsluttes oftest før kl. 02:00, så en halvtime ekstra vil ikke utvide vårt tilbud. Det er ikke et mål å holde konserter til utestedet stenger. Men mer tid til å fordøye opplevelsen i etterkant er positivt. Hun er derimot skeptisk til om «kulturskjenking» vil føre til en forbedring av kulturbyen Bergen. – Man kan få et bredere konserttilbud, men det betyr nødvendigvis ikke at det blir

bedre. Det vil definitivt bli mer attraktivt å ha et kulturtilbud, men jeg mener det ikke er riktig at regler skal avgjøre hva et sted skal tilby. Det bør heller avgjøres av hvilken profil utestedet har i utgangspunktet. Tirsdag 15. november meldte NTB at regjeringen velger å gå i motsatt retning av byrådet i Bergen, og vil ha et vedtak om tidligere skjenkestopp. Om dette blir vedtatt vil det bli skjenkestopp klokken 02:00.

STUDVEST

16. november 2011

ÅRETS FESTIVAL

SPRÅKPRISEN 2011

Bygdalarm ble i helgen kåret til «Årets festival» av Norsk Rockforbund. Festivalen har siden starten i 2007 skapt store ringvirkninger for lokalmiljøet, og med masse humor og en rekke snedige tiltak har festivalen fått mye oppmerksomhet både på lokalt, regionalt og riksnivå, skriver Norsk Rockforbund. - Vi håper denne prisen kan inspirere festivalen til å fortsette sitt gode arbeid. Prisen er en anerkjennelse for godt arbeid fra kollegaer i festivalbransjen. sier konstituert daglig leder i Norsk Rockforbund, Lars Tefre Baade.

pressen. Språkprisen 2011 for framifra bruk av nynorsk i sakprosa går i dag til Agnes Ravatn for bøkene «Stillstand» og «Folkelesnad» og for virket hennar som spaltist og kommentator i Dag og Tid. Det skriver Språkrådet i en pressemelding. – Begge har kreativ språkbruk og overraskende språklige vendinger som skaper ettertanke hos leseren, sier juryen.

•

Språkprisen 2011 for framifra bruk av bokmål i sakprosa går i dag til Morten A. Strøksnes for bøkene • «Hva skjer i Nord-Norge?» og «Et mord i Kongo» og for hans virke som spaltist og kommentator i dags-

urskjenking

Fem på Høyden Hva synes du om den nye skjenketidsordningen? Tekst: Bjørnhild vigerust

Kulturskjenking • I byrådets politiske plattform legges det frem forslag for utvidelse av skjenketider fra klokken 02:30 til 03:00. • Utvidelsen vil omfatte utesteder med kulturaktivitet som en vesentlig bestanddel av virksomheten. • Andre krav er at aktivitetene skal være forhåndsannonsert og at det skal selges billetter i et visst omfang. • Forslaget planlegges å tas opp til høring senvåren 2012, og trer i kraft 1. juli samme år dersom det blir vedtatt. • Et liknende tiltak ble prøvd ut fra 2008 til 2009 i Stavanger, men ble avsluttet, blant annet grunnet utnyttelse av smutthull i reglementet. • For eksempel opptrådte samme artist på flere forskjellige utesteder i løpet av én kveld, for å sikre de ulike stedene ekstra skjenketid.

Erik Lavik (21) Sammenliknende politikk Jeg har alltid vært for å utvide skjenketidene, så dette er positivt. Siden det fører til at ikke alle går hjem samtidig, kan det også føre til reduksjon av bråk og vold på nattestid.

Karl Edvin Lysne (20) Psykologi Jeg er for ordningen, men det må settes vilkår for hva som defineres som kulturarrangement. En må unngå at utestedene misbruker ordningen og skaffer seg en halvfull, sliten trubadur og derfor får holde åpent lenger.

Anniken Jensen (22) GrunnskoleLærer Det er helt ok, jeg har vel ikke så mange meninger om det. Men å stenge halv tre er litt tidlig, og at det holdes kulturarrangementer er jo bare bra.

Ingelin Brautaset (21) Japansk Fungerer det ikke fint nå da? Utestedene holder åpent lenge nok som det er. Stenger det halv tre så kjøper du det du skal ha før, og hvis du ikke er i stand til å holde styr på hva klokka er, burde du kanskje ikke kjøpe mer uansett.

ulturtilbud.

Fungerte ikke i Stavanger Ordningen med utvidet skjenketid ved kulturarrangementer ble prøvd ut i 2008. Tekst: BJøRNHILD VIGERUST

Da ordningen trådte i kraft i Stavanger for tre år siden, gikk begrunnelsene ut på et ønske om sterkere satsing på kultur ved

skjenkestedene. – Det var nok enkelte som misbrukte ordningen, og vi fikk stadig flere trubaduropptredener som skulle fungere som kulturarrangement – da med lengre åpningstid som eneste intensjon, sier Bjarne Bastiansen, leder for Seksjon for bevilling i Stavanger kommune. Til slutt ble det for vanskelig

for politi og skjenkekontroll å holde styr på arrangementene i byen, og hvor kulturelle de egentlig var. Etter et års prøvetid ble derfor ordningen avviklet. – Noen i bransjen var mot avviklingen, men de fleste så at det skled helt ut. Argumentene gikk på å holde oppe lenger for å kunne finansiere artistene, men man kan jo spørre seg om nød-

vendigheten av å holde oppe til kl. 03:30, kun fordi en mann hadde spilt gitar en time tidligere på kvelden, mener Bastiansen.

Siri Flatlandsmo (21) Arabisk Jeg ser ikke helt poenget med det, siden det bare er snakk om såpass kort tid. Jeg tror ikke folk nødvendigvis har det mer gøy om det holdes åpent en halvtime lenger.

16. november 2011

STUDVEST

KULTUR

Klubbkonsepter puster tun Arrangører er enige om at klubbkonsepter har en utfordring. Likevel har de klare ideer om solid levedyktighet i kulturbergen. Tekst: NESLIHAN CIN Foto: ANDERS HELGERUD

Det er fredagskveld på Café Opera. En servitør rydder vekk sitteplassene for å lage danserom til kveldens begivenhet der Flesk er arrangør. To elektronika DJ-ers spilleliste - en av dem arrangøren selv, Admir Korjenic - skal forhåpentligvis by på dans. Det ser ut som kvelden skuffer. Få folk og altfor stor tomplass på gulvet. Korjenic konstaterer: – Klubbkonseptet i Bergen har en utfordring. Korjenic er rykende fersk som Flesk-arrangør og har frem til nå booket både små og store DJ-er til Café Opera. Han tror blant annet at utfordringen for klubbkulturen er at få folk vet om klubbkonsepter. – Tendensen i dag er vel at man som arrangør blir hindret i å gjøre smale ting. Med mindre du er en stor aktør som Ekko er det få som vet hva du gjør, sier Korjenic.

Mangel på arenaer Nabova rsel er et k lubbkonsept som holdes på Landmark. Konseptet har hatt arrangementer i noen generasjoner i Bergen. Nabovarsels arrangør Emilio Sanhueza, hevder også at klubbkulturen i Bergen har bølgedaler. – Å finne lokaler har vært en stor utfordring, og slik har det vært fra dag én, sier Sanhueza. Mattias Thronsen i Seksjon for kunst og kultur i Bergen LABERT OPPMØTE. Admir Korjenic spinner seg gjennom spillelistene for de få dansende på Café Opera. Likevel ser han positivt på klubbkonsepters fremtid, og tror jungeltelegrafen k kommune, har vært i dialog med klubbarrangører, DJ-er og Lydgalleriet, og opplever at på Café Opera mangler. turen, sier han. for å holde på som en solid fra undergrunnskulturen. Noen utfordringen er mangel på are- – Det er det vi prøver å bygge Kor jen ic t ror en del av arrangør. ønsker å forbli en del av undernaer. opp, sier Korjenic. løsningen for å overleve er at – Misjon er et kjennetegn hos grunnen, mens andre driver – Vi snakket om at mangelen venner og bekjente i miljøet klubbkonsepter som har gjort misjonærvirksomhet for å spre på egnede lokaler og arenaer er Misjon snakker om det. det bra. De k lubbmuen av hovedutfordringer for Sanhueza forteller at han har – Vi som arrangører kan sitte klubbkonsepsikken, presimiljøet i dag. sett klubbkon- med en mengde informasjon om tene som ikke Fest alene bør ikke serer han. Med tanke på s e p te r f a l le. en veldig god DJ. Vi kan ikke har en misjon være ideen bak infrastruktur Med mindre du er H a n h a r e n forvente at alle har den infor- overlever ikke, konseptet. Nettopp Optimistisk for er L a nd ma rk en stor aktør som visjon om hva masjonen vi sitter med. Derfor sier Sanhueza. dette er poenget med fremtiden per i dag den Ekko er det få som vet som gjør at de er sosiale medier og plakater T h r o n s e n Sanhueza har klubbkulturen best t ilrette- hva du gjør overlever. viktig. Jeg tror likevel at jungel- h e v d e r d e t Emilio Sanhueza, Nabovarsel-arrangør. go d e r f a r i n g lagte arenaen, Admir Korjenic, Flesk-arrangør. – Fest a lene telegrafen kan spre budskapet e r f o r s k j e l l med klubbscesier Thronsen. bør ikke være vårt best, sier han. mellom de ulike klubbaktø- nene og han spår overbevisende Korjenic mener miljøet og ideen bak konseptet. Nettopp Sanhueza hevder det å frem- rene. at Flesk kommer til leve lenge. interessen rundt klubbkonseptet dette er poenget med klubbkul- heve en sjanger er drivkraften – Klubbscenen har opphav – Det nye Flesk-konseptet

STUDVEST

16. november 2011

KULTUR

ngt

Flere beholder styreverv Både Hulen og ASF har hatt en økning av folk som beholder styrevervene sine i to år. Nå anbefaler lederne i begge organisasjonene flere å gjøre det samme. Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG Foto: ØYVIND S. Stokke-Zahl

tjent på å beholde styrevervene sine lenger. – Jeg vil helt klart anbefale alle i frivillige studentorganisasjoner å sitte i to år. Men det er opp til hver enkelt, sier hun. Leder for Aktive Studenters Foren i ng (A SF), Jon Håga n Fjelland, som selv er på sitt andre år i vervet, er enig med Slåtto. – Det er sunt for organisasjoner at noen i styret sitter lenger enn et år. Etter et år som leder i ASF følte jeg at det var noen ting jeg ikke var ferdig med, i tillegg skjer det så mye positivt på huset (Kvarteret journ. anm.), derfor valgte jeg å fortsette, forklarer Fjelland.

Verken vaktansvarlig, arrangementsansvarlig eller lederen på Hulen følte de var ferdige i styret etter et år. Hulen-leder Solgunn Slåtto angrer ikke på at hun fortsatte. – Vi som har jobbet to perioder i Hulen-styret nå har blant annet fått etablert nye rutiner Slippe til nytt blod og fått et eierforhold til ting og Samtidig mener både ASF- og plassen. En vil Hulen-lederen i k ke g i sl ipp at det er viktig Det er viktig at nye på det en har å ikke klamre k je mp et for, krefter slipper til, seg til styredet blir skummelt med vervene. forklarer hun. L i k e v e l en gang det blir et – Det er viktig har ikke Slåtto skille mellom styret og at nye krefter planlagt å slipper til, det de andre frivillige stille til gjen- Solgunn Slåtto, Hulen-leder. blir skummelt valg når det 23. med en gang november skal velges ny leder, det blir et skille mellom styret og arrangementsansvarlig, vaktan- de andre frivillige, sier Slåtto. svarlig og PR-ansvarlig. Maria Dyrhol Sandvik, leder for Samfunnet, mener det er – Sunt med lenger verv både positive og negative sider Hulen-lederen tror flere kunne ved å beholde styreverv i to år.

– Ofte kan det være lurt å slippe til nytt blod og ikke slite seg ut. Samtidig er det riktig i slike tilfeller som da Solgunn bestemte seg for å være leder i en periode til. Det varierer fra tilfelle til tilfelle om hvorvidt det er lurt å sitte over to perioder, men i Samfunnet har det ikke vært vanlig å ha samme ledervervet i to år.

FRIVILLIGE STYREVERV: • Hulen: For første gang har tre i Hulen-styret beholdt samme verv i to år. • Kvarteret: Det har ikke vært vanlig å beholde samme verv lenger enn ett år, men flere har hatt to forskjellige styreverv. • Samfunnet: Ikke vanlig at styremedlemmer sitter i mer enn et år. • Aktive Studenters Forening: Vanlig å ha samme styreverv i ett år, men nå sitter både leder og bookingansvarlig i samme verv for andre periode. • Immaturus: Det har ikke vært vanlig å beholde samme verv lenger enn ett år, men flere har hatt to forskjellige styreverv. • Realistforeningen: Flat struktur der alle medlemmer automatisk er med i styret. De fleste i styret sitter i to år. • Bergen Filmklubb: Vanlig å sitte i styret fra ett til fire år, de fleste sitter lenger enn ett år.

kan hjelpe med å spre de gode klubbvibbene.

fremstår som et langsiktig prosjekt. Ideen er tydelig: Å løfte frem en god DJ, sier han. Thronsen ønsker å ha en åpen dialog med alle kunst- og kulturaktørene. – Kulturbyen Bergen har som visjon å være blant Nordens fremste arenaer for nyskaping, modighet og kreativitet, og det er selvsagt at klubbscenen er med, sier Thronsen. K lubb-ildsjelen Kor jen ic gleder seg til å spille. Ha n virker optimistisk og nøyer seg ikke med å arrangere kvelder

på Café Opera. Han har i tillegg ambisjoner om å inkludere studentmassen i byen. – Jeg kunne sett for meg å skape et slikt miljø på Kvarteret. Jeg ønsker å spille der i fremtiden. Jeg tror det å nå ut til studentkulturen kanskje er det mest utfordrende. Hvis vi bare hadde hatt en prosent av hele studentmassen, ville det utgjort store forskjeller for oss, avslutter Korjenic. SAMLET GJENG. Både vaktansvarlig Siri Margrethe Nafz (f.v), leder Solgunn Slåtto og arrangementsansvarlig Thomas Digervold skal nå gi seg i styret, men alle kommer til å fortsette å jobbe på Hulen.

16. november 2011

STUDVEST

KULTUR

Smular til Kvarteret

FLEIRSTEMMING. Det var stor einigheit om forslaget som vart vedtatt under Velferdstingets budsjettmøte.

Etter at fordeling av semesteravgifta vart avgjort tirsdag kveld, sit Kvarteret igjen med ein halv million mindre enn dei ynskja. - Ein trøstesum, meinar ansvarleg redaktør i Studentradioen. Tekst: ANETTE HJELLE VOLDEN Foto: marie havnen

Tirsdag kveld hadde Velferdstinget budsjettmøte, der semesteravgifta skulle fordelast. 4 900 000 kroner stod til disposisjon til dei forskjellige studentorganisasjonane, og alle argumenterte for å få mest mogleg. Kvarteret søkte om 580 000 kroner til oppussing av delar av lokalet, men vart kun tildelt 88 000 kroner. – I forhald til innstillingane frå budsjettkomiteen har me eigentleg tent 88 000. Dette vil me utnytta best mogleg for alle studentane i Bergen, seier Sigrid Jangaard Strand, leiar for Kvarteret. Ulike syn på fordelinga Sjølv om avviket frå det dei søkte om er stort, er Kvarteret-leiaren optimistisk. – Pengane vil gå til renovering så langt det strekk til. Dette vil sei

at me må vere enda hardare med å prioritere. Me får gjere det beste ut av det. Dette er betre enn det som var innstilt, så for oss er dette ein delsiger som kan bli enda betre, seier Jangaard Strand. Andreas Roaldsnes, ansvarleg redaktør i Studentradioen i Bergen (SriB), er ikkje nøgd med budsjettfordelinga. – For meg verkar det som om summane er fordelt tilfeldig. Kva skal ein gigantisk stad som Kvarteret med 88 000? Det verkar som dette kun er ein trøstesum. Dei har fått restane, meinar Roaldsnes. Han får støtte av Anita Tøien Johansen og Peter Hatlebakk frå Sosialdemokratene. – Eg synest resultatet var veldig uheldig. Velferdet skal vere for studentane, ikkje Velferdsstyret, seier Tøien Johansen, og får støtte av Hatlebakk: – Vinnarane av dette møtet er studentpolitikarane, og dette går på bekostning av idrett, kultur og debatt. Dette vart eit tilfeldig budsjettresultat fordi velferdsdelegatane ville heim å sove. Latskap er ikkje den minste av dødssyndane, seier han. Små midlar SriB var den einaste av studentmedia som ikkje fekk tildelt

meir enn det som var innstilt av budsjettkomiteen. Dette vil føre til at dei ikkje får midlar til å lønne ein teknisk ansvarleg. – Konsekvensen av dette er at det vil bli vanskeleg for oss å drive ei forsvarleg og forutsigbar drift, seier Roaldsnes. Bergen Student-TV (BSTV) fekk 3000 kroner meir enn budsjettkomiteen hadde innstilt. Jørgen Thune Johnsen, styreleiar i BSTV, er overraska. – Me har fått mange positive tilbakemeldingar frå mange hald, så det er rart at me kun får 3000 meir enn det som var innstilt, meinar han.

Sjølv om BSTV får 16 000 mindre enn det dei søkte om, vil ikkje dette få drastiske konsekvensar. – Forskjellen er at me ikkje har rom for å øydeleggje noko, og det dekkjar driftskostnadane akkurat, seier Thune Johnsen.

Velferdstinget (VT)

Budsjettoversikt

• VT er studentorganet til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). • VTs oppgåve er å ivareta interessene til studentane ved SiBs medlemsinstitusjonar. • På VTs budsjettmøte blir delar av semesteravgifta fordelt til studentorganisasjonar innanfor kultur, idrett og media. • Velferdsstyret er Velferdstingets utøvande organ. • Det er Velferdstinget som vedtar kor mykje kvar organisasjon får. • Dei som har betalt semesteravgift kan leggje fram budsjettforslag.

Saknar debatt Audu n Kjø r s t ad, le i a r for Studentpa rla mentet ved Universitet i Bergen, er glad for at ein kom i mål, men saknar diskusjon. – Eg saknar debatten i forkant. Det er påfallande at studentmedia ikkje har satt søkelyset på forde-

BSI BSTV HiBi Jussformidlingen K7 Bulletin Kulturstyret Kvarteret NHHI NHHS Ekspedisjon Studentersamfunnet SRIB Studvest UKK Velferdstinget

linga før møtet. Det er tross alt studentane sine penger som blir fordelt og prosessen i forkant er viktig. – Trur du ein debatt i forkant kunne endra utfallet i kveld? – Det er vanskeleg å seie, men det er fleire enn meg som har påpeika at det skulle vore meir debattert i forkant slik at ein hadde fåt t mei r d isk usjon omkring sakene, seier Kjørstad.

Søkt:

Innstilt frå Budsjettkomiteen:

Tildelt:

950 000 201 000 30 000 150 000 230 000 1 360 000 580 000 200 000 15 000 210 000 682 000 988 744 40 000 473 900

650 000 182 000 20 000 140 000 140 000 1 300 000 0 150 000 5 000 140 000 675 000 811 000 12 000 462 000

700 000 185 000 30 000 150 000 170 000 1 305 000 88 000 190 000 0 180 000 630 000 860 000 0 412 000

STUDVEST

16. november 2011

KULTUR

masse manga. Tegneserier lokker studentene mot japansk kultur og japanstudier. En egen convention i Bergen for japansk populærkultur hadde vært å foretrekke, mener de.

Yrende japansk kulturbegeistring Studentene på japansk drømmer om en arena i Bergen hvor likesinnede kan samles om frigjort nerdekultur. Tekst: ØYVIND FOSSUM Foto: jin sigve mæland

– Siden årtusenskiftet har vi observert en tydelig interesseøkning rundt bachelor i japansk. Plutselig hadde vi 50-60 studenter på begynnernivå, mot 10-15 tidligere år. Også UiO og NTNU melder om tilsvarende trend på sine japanstudier, forteller Benedicte M. Irgens, fagkoordinator på japansk ved Universitetet i Bergen. Hun tror hovedårsaken til den økende interessen er at generasjoner som er oppvokst med Internett nå begynner å innta landets universiteter. – På nettet blir mange kjent med Japan gjennom populær-

kultur som tegnefilm og popmusikk, og mange opplever nok dette som spennende og annerledes. Jeg har inntrykk av at disse generasjonene er langt mer visuelt orientert enn foreldregenerasjonen, og tegneseriekonseptet appellerer til dem, sier Irgens. – Ekstremt nerdete På Studentsenteret sitter en gjeng som begynte på bachelor i japansk i høst. De deler alle interessen for Japan og bekrefter det Irgens sier om tegneseriekonseptet som appellerer. – Vi har alle en stor fascinasjon for manga, eller japanske teg neserier om du v il. Nå r folk sier at det vi driver med er nerdete, har de helt rett. Vi er ekstremt nerdete og tar det som et kjempekompliment, sier Emilie Hagebø. På bordet i midten ligger det et titalls japanske tegneserier. Det kan lages manga om alt mulig sier de. Det finnes for eksempel

manga for konkrete sinnsstemninger, til å lese utelukkende på tog og med seksuelt innhold. Japansk kultur er kjent for å kombinere tradisjonell og moderne kultur, noe som kommer til uttrykk gjennom manga. – Manga stammer i utgangspunktet fra gammel japansk tegnekunst og kombineres nå med moderne elementer og tematikk, forklarer Elisabeth Reinertsen. Starte egen convention Flere i gjengen har vært japanfrelste så lenge de kan huske, og de merker seg at det har blitt langt flere likesinnede de siste årene. Det har for eksempel oppstått en rekke conventions i de store byene. Årlig arrangeres blant annet «Desucon» i Oslo, en stor convention for japansk populærkultur. – Da jeg var der for første gang i 2006, var det bare noen hundre deltakere. I 2010 var tallet økt til 4000. Dette sier noe om at interessen er der, den er til-

takende og det trengs en arena å utfolde seg på, sier Lisa-Marie P. Leira.

Når folk sier at det vi driver med er nerdete, har de helt rett. Vi er ekstremt nerdete og tar det som et kjempekompliment Emilie Hagebø, studerer japansk.

Bergen har per dags dato ikke noe tilsvarende arrangement å vise til og studentene på japansk ser gjerne en endring på akkurat det. – Vi i klassen leker litt med tanken på å starte opp en egen convention. Det hadde vært utrolig spennende å samle japaninteresserte i Bergen. Kanskje kan lek bli virkelighet, sier Reinertsen. Har du lyst, har du lov Japanstudentene mener den

norske populærkulturen mangler et særpreg, og at en stor forskjell på japansk og norsk kultur er at den japanske i langt større grad tillater individet å skille seg ut. – Den japanske populærkulturen gir definitivt større frihet til å være seg selv å skape det du selv ønsker. Har du lyst, har du lov, sier Leira. De peker på at denne åpenheten har sin naturlige forklaring i at det er mange om beinet i et massivt kultursortiment og at det gjelder å skille seg ut i mengden. – Det gjelder å tilføre det ek st reme. Ta for ek sempel japanske gameshows og reklame. Der tar det jo fullstendig av! Nettopp dette ekstreme kulturuttrykket vekker oppmerksomhet også langt utenfor Japans grenser, mener Anne-Sunniva Skogland.

16. november 2011

STUDVEST

ANMELDELSER

Glimrende spilt om levd liv SCENE teater

«Når det slutter å regne» Regi: Svein Sturla Hungnes DNS gene frem, og litt etter litt blir hemmelighetene brakt frem i lyset. Jakten på sannheten holder spenningen oppe. Handlingen beveger seg frem og tilbake i tid, og det er til tider vanskelig å henge med i sammenhengene. Men til tross for noe forvirring holder det å få med seg dialogene. Det er et relativt dystert verdensbilde som blir presentert, og bortsett fra Andrew som drar

ut for å finne seg selv, forholder menneskene i stykket seg relativt passive til sin egen tragedie. En blanding av nytt og gammelt av interiør og kulisser bidrar til å understreke tidsreisen vi har foran oss. Scenografien fungerer brilliant som en forsterker for poengene i stykket. Det nesten ustoppelige regnet fra taket er et virkningsfullt element, og lyd og lys rammer inn stykket på en vakker og virkningsfull måte.

Dette er et intelligent og tankevekkende stykke, samtidig som det er underholdende på flere nivåer. Regissør Svein Sturla Hungnes og scenograf Siri Langdalen ser ut til å ha hatt et utmerket samarbeid, og sammen med de alltid glimrende skuespillerne på DNS, har de fått frem det humoristiske så vel som det dystre. Stykket viser på glitrende vis hvordan sannheten faktisk kan

anmelde Peer Gynt i seg selv. Maurstad, som har spilt Peer Gynt-skikkelsen siden 50-tallet, står nærmest som inkarnasjonen av Peer for oss nordmenn. Du skal ha skulket skolen en del i løpet av ungdomsårene for ikke å ha sett filminnspillingen av Toralv Maurstad og Wenche Foss som henholdsvis Peer Gynt og mor Åse. Det andre som gjør at denne versjonen av stykket vanskelig lar seg bedømme, er at det ikke er et helt stykke vi får se. I stedet serveres noen utdrag – Maurstads egne hjertebarn er det nærlig-

gende å tro – ispedd hans egne betraktninger rundt teksten. For en Ibsen-nerd er det en gullgruve. Maurstad forklarer hvordan han ser stykket med bruk og misbruk av fantasi, og diskuterer grensen mellom dikt og virkelighet. I ekte Peer-stil opphøyes selvsagt fantasien. Etter å ha tatt til tårene i scenen om mor Åses død (tenk det, etter å ha spilt Peer i seksti år! Ja, mannen er snart femogåtti!) går Maurstad videre inn i en diskusjon om kunstnerisk mot og skuespillerkunst. Rune Alver

være verre enn uvissheten, men hvor vanskelig det er å leve med hemmeligheter. «Når det slutter å regne» er et stykke som «krever å bli spilt», skriver teatersjef Bjarte Hjelmeland i programmet til stykket. Det kan han ha rett i. ASTRID HAUGE RAMBøL

Foto: PRESSE/Fredrik Arff

Året er 2039, og Andrew Prince oppsøker sin far, mannen som forlot ham og moren da Andrew var syv år. Søken etter identitet viser seg å ikke være av det beroligende slaget. Vi følger historien gjennom fire generasjoner, og historien viser på en fin, men også uhyggelig måte, at livet man lever ikke fullt og helt er ens eget, men preges av det som har vært. Litt etter litt kommer sammenhen-

SCENE teater/monolog

«Peer Gynt» DNS

Ibsen møter Maurstad

«Av og til tåler jeg ikke høre på det. Det stinker av kukaker!» Utsagnet tilhører visstnok Edvard Grieg, og går ut mot hans eget (mester)verk «Dovregubbens hall». Rune Alver,

som for anledningen gjester DNS sammen med Toralv Maurstad, gjenforteller anekdoten før han går løs på verket på klaver. Fingrene løper over tangentene og publikum tas til den nasjonalromantiske himmel. «Det finnes mange slags kukaker», konkluderer Maurstad. Dette setter på mange måter standarden for en festkveld hvor Peer Gynt er hedersgjest. Eller Toralv Maurstad om du vil. Potato potato. Å skulle anmelde Toralv Maurstads monologversjon av Peer Gynt er litt som å skulle

rammer inn den merkverdige monologen med både Griegs og Harald Sæveruds musikk til stykket. Bare de perfeksjonerte versjonene av Morgenstemning, Solveigs sang og Sæveruds salmer hadde det vært verd å komme for. Etter en time vet en litt mer om både Peer, Edvard og Toralv, og litt nasjonalromantisk sladder er vel aldri å forakte. SOLVEIG HELENE LYGREN

STUDVEST

16. november 2011

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

CD rock

Kaizers Orchestra «Violeta Violeta Volume II» (Petroleum Records)

Volum ned

«Violeta Violeta Volume I» kom ut i januar. Nå er «Volume II» i triologien, som avsluttes neste november, ute i butikkene. CD pop

Parallelt med albumet har Kaizers jobbet mye med teateroppsetningen «Sonny», som omhandler Kaizers’ musikk og persongalleri, og som nylig hadde premiere på Rogaland Teater. Det er fristende å si at de heller burde brukt tiden på albumet, for dette er tynne greier. Som på «Volume I» følger vi Kenneth, Beatrice og datteren Violeta i en romantisk tragedie i flere akter. Selv om historiene i Kaizers-universet sjelden er nødvendige å kunne noe om, var de denne gang like spennende

som musikken. Det er selvfølgelig et dårlig tegn. For selv de mest hardbarkede gassmasketilhengerne skal legge godviljen til for å la seg fenge av Violetas krumspring i andre akt. Selv om Kaizers vender tilbake til rocken, er likevel «Volum I» vesentlig bedre. «Støv og sand» har, i tillegg til allsang et nachspiel verdig, også en grusom avslutning. Hva er den lyden? Forstyrrende er det i hvert fall. «Drøm videre Violeta» blir for dominert av vokalen, og hadde passet bedre inn i oljefat-

universet fra noen år tilbake. «Far til datter» var så lite spennende at den ble spilt flere ganger i gjennomhøringen uten at jeg la merke til den. «Silver» vil nok være gjenstand for forskjellige meninger. Jeg synes den muligens er den verste Kaizers-sangen som har blitt laget. Her er Janoves rap bare litt bedre enn det repetitive, udelikate refrenget. Albumet har imidlertid noen lyspunkter. «I ett med verden» er en grei låt. Det finnes kule riff i flere av sangene, og «Domino» er en dyster og litt sær sang som

som på debutplaten, utfyller og bygger maskinen (det instrumentelle) godt opp rundt den store stemmen og er med på å skape et veldig mektig lydbilde. Til tider blir det kanskje litt for mektig for en ellers grå hverdag som bare trenger litt ekstra farge. Det er likevel vanskelig å forestille seg annen instrumental støtte til stemmen hennes. «Ceremonials» er frisk, drømmende, svevende, gotisk rocksoul-elektropop som jeg vil høre om og om igjen, men det usle

musikkanlegget mitt lar ikke platen komme til sin rett. Jeg vet heller ikke i hvilken setting jeg helst vil høre på «Ceremonials». Musikken er så majestetisk at den uten problem kunne vært fremført på en snødekt fjelltopp, og den føles urettferdig innestengt på CD-format. Heldigvis får man av og til pauser fra det storslåtte på låter som «Breaking Down», som er en lett, litt mer leken låt som gir meg assosiasjoner til Arcade Fires siste plate, og «Lover to Lover»,

og et tredje element som forblir en hemmelighet til siste side. Det er noe skamløst og pirrende ved denne skjønnlitterære belevelsen av et levd liv. Haavardsholm trer inn i Edvard Munch gjennom det biografiske, men skriver ham ut gjennom egen innlevelsesevne. En ung lyshåret jusstudent ved navn Dorothy trer inn i livet til herr M. våren 1942. Hun ber om å få stå modell for «stormesteren». Forholdet dem imellom driver fortellingen fremover. Den fortumlede og svek kede her r M. opplever romantiske følelser en siste

gang, og unge Dorothy kjenner en ambivalent tiltrekning til ma leren. For tel lerstem men veksler mellom herr M. og Dorothy. Slik blir spenningen mellom den unges litt skamfulle nysgjerrighet og den gamles siste følelsesmessige krampetrekning tydelig og effektfull. «Besøk på Ekely» er en vakker fortelling om nysgjerrighet, skam og kjærlighet, ungdom og alderdom. Den er enkelt skrevet i konservativt språk som yter rettferdighet mot tiden fortellingen utspiller seg i, uten å bli for gammelmodig. «Besøk på

Anders sin voldelige far. Anna har psykiske problemer, men man forstår ikke helt hva som feiler henne. Hun er en veldig bekymret mor, som i løpet av de 140 sidene oppfører seg mer og mer unormalt. For å få sove om natten skaffer hun seg en babycall for å kunne passe på Anders selv om han sover i rommet ved siden av. Babycallen viser seg å kunne ta inn skrekkelige signaler fra andre babycaller enn Annas egen.

I «Babycall» er det ingen skildringer av steder eller mennesker, det er ekte filmmanusstil. Det er bare det viktigste som er skrevet: Hvilken scene man ser, og hva som skjer i scenen. For eksempel «Eksteriør skole – Morgen. Anna og Anders kommer gående mot porten.» Litt for enkelt i lengden, men for 45 minutters lesing fungerer det. Til tross for at sjangeren tilsier at det ikke skal være utfyllende skildringer, klarer Sletaune å formidle stemningen

passer Kaizers bra. Men mye mer å skrive hjem om finnes ikke. I sum er dette det svakeste albumet fra Kaizers så langt, skjønt frem til nå har produksjonen holdt et jevnt, høyt nivå. Denne delen av Violeta-trilogien vil kun gå inn i historiebøkene som en parentes. Det er bare å krysse fingrene for at neste volum vil kunne spilles høyere. KJETIL AKSNES

Florence + the Machine «Ceremonials» (Universal)

Fabelaktige Florence

Med debutplaten «Lungs» var Florence + the Machine på alles lepper i 2009, og platen ble et BOK roman

av de mest solgte albumene i 2009 og 2010. Med oppfølgeren «Ceremonials» får vi heldigvis mer av det som var så bra med «Lungs». Mye mer. «Ceremonials» er faktisk et helt vanvittig album, i ordets mest positive forstand. Det store, mektige lydbildet slår deg umiddelbart i bakken. Harper, massive trommer, aggressive strykeinstrumenter og Florence’ store stemme treffer deg i mellomgulvet. Florence Welch synger avsindig bra, og på samme måte

som er mer soul-preget enn de andre låtene. De absolutte favorittlåtene på albumet er likevel overdådige «Shake it out», «Only If For A Night» og «Spectrum». «Ceremonials» er en storslagen plate som av og til blir for mye av det gode, men i disse lavkarbodager skal jo ikke smør på flesk være så verst. Jeg håper virkelig jeg får sett Florence + the Machine live i sommer, aller helst på en snødekt fjelltopp. INGA NESHEIM

«Besøk på Ekely» Espen Haavardsholm (Oktober)

Befriende løgnaktig om Munch Hovedkarakteren i «Besøk på Ekely» kalles «herr M.». Han både er og er ikke Edvard Munch. Herr M. er Edvard Munch i kraft av å befinne seg i det store huset på Ekely i tidsrommet 1942 til sin død i 1944. Han er omgitt av sin kunst, plaget av sin bronkitt, og hjemsøkt av den vanskelige barndommen som er blitt allemannseie gjennom de mange biografiene om ham. Refleksjonene til herr M. og hendelsene som utspiller seg på Ekely er fiksjon, men intrikat knyttet til den virkelige Munch, gjennom brev, biografiske fakta BOK filmmanuskript

Ekely» er et interessant alternativ til biografien. Den er et subjektivt og skjønnlitterært bilde av Edvard Munch, løst bygget på biografiske elementer. I sitt jag etter objektivitet blir ofte rene biografier tørre, og ute av stand til å skille mellom det levde livet og de fakta som omgir det. Haavardsholm fremstiller Edvard Munch i en saftig og engasjerende romanfortelling, befriende løgnaktig og skamløs i sin omgang med fakta – slik livet leves, ikke slik det nedtegnes. LARS FINBORUD

«Babycall» Pål Sletaune (Kolon forlag)

Grøssende overvåkning Å anmelde et filmmanuskript som et litterært verk føles ikke helt riktig, fordi et filmmanuskript ikke har spesielt høy litterær verdi. Men Pål Sletaunes «Babycall» er veldig grei underholdning en lørdag ettermiddag. Den er lettlest og drivende, du er gjennom hele boken på rundt 45 minutter om du lar deg rive med. Filmmanuskriptet handler om Anna og hennes åtte år gamle sønn, som er på flukt fra

godt gjennom de få ordene som er brukt. Historien er også spennende. Psykisk helse er et interessant tema, og det er flere ganger det går kaldt nedover ryggen. Problemet er at når jeg har lest ut manuskriptet, så føler jeg det er et par løse tråder som blir hengende. «Babycall» er nok ikke noe du har fremst i bokhylla, men på den andre siden har manuset gitt meg lyst til å se filmen også. ANN HELEN PAULSEN

Følg med på

STUDVEST.no FORSIDEN

NYHET

KULTUR

SPORT

MAGASINET

MULTIMEDIA

MENINGER

AKTUELT

for rykende ferske nyheter, anmeldelser og bildeserier.

Nyhet

Færre får hjelp frå faglærar

jonas alaska

Nedstrippet og inderlig Nyhet

Få klisterhjerne til eksamen

bildeserie

Kvelertak

STUDVEST

16. november 2011

Apropos.

BAKSNAKK

Å vente på noe godt Det er sluttinnspurt i høstsemesteret.

Twytringer fra Velferdstinget «Sugar-daddy» Velferdstinget (VT) bestemte tirsdag kveld hvem i student-Bergen som skulle få mest grunker. Baksnakk gadd ikke komme, men snoket heller rundt på Twittah. Twittah! VTbudsjett Velkommen til den offisielle kanalen for debatten i Velferdstinget! Vi kommer med utfyllende informasjon om den dramatiske debatten slik at DU kan følge med på NØYAKTIG hva som skjer ifra Mac-skjermen og ta stilling til alle de SVÆRT omstridte sakene! AD-LIBeral _liste Studvests redaktører bør slå et slag for frivilligheten og ta opp forbrukslån i det året de er ansatt. 18 prosent rente er ikke SÅ mye. BurrrgenStudentTV Faen det her var dritkjedelig. Setter bare på record og streamer hele driten, så kan jeg stikke og ta meg en utvidet toalettpause. Kvarteret Helt sjukt at VT ikke vil gi oss penger. NOEN må jo betale for bartendernes privatkonserter! BurrrgenStudentTV La nettopp MONOFONI i wordfeud med DW+TW og to TL til svimlende 127 poeng! Ta den @Studentradioen! VTbudsjett Da går vi til pause. Pizzaen som serveres er bestilt ifra Peppes Pizza ved Ole Bulls plass. De mest populære pizzaene ser ut til å være 7. Pepper Steak og nyheten 19. Fly Away.

VTbudsjett DER var vi igang igjen og vi starter hele sulamitten med å STOKKE RUNDT PÅ PAPIRENE! Noe utrolig spennende skjer PÅ TALERSTOLEN!! BurrrgenStudentTV Shit, han eplekisen er død! Hvil i fred, Isaac Newton. #Alltidførstuteogsetterdagsorden VTbudsjett Fuck demokrati. Mussolini var inne på noe. Jævla masete studentpolitikere. Brun_Liste Forslaget vårt om å bevilge midler til sterilisering av ikke-norske barn i SiBs barnehager ble nedstemt. Vi setter spørsmål ved VTs habilitet siden de har sitt mandat fra organisasjoner som støtter multikulturalisme i Norge. Studhest På grunn av kutt må vi dessverre avskjedige det bedrevitende beltedyret Omforlades. Den bedrevitende hipsteren Mathias Tellez har sagt seg villig til å levere slibrige one-liners i hans sted. Dessverre kan de ikke trykkes, da det vil bli alt for mainstream.

Ricks presenterer: www.standupbergen.no

STANDUP

JULESHOW 2011

Quiz night with

Anthony Hill

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

GRIM

MOBERG

AND UP LIVE ST G 21.000 ONSDAG 21.3 FREDA Dørene åpner 20/21 cc: 130,- inkl avgift

RUNE LOTHE

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

TOMAS

NESSE

PREMIERE 3. NOVEMBER

PRIS: 250,- ALDER: 20 ÅR

SPILLES FREDAG OG LØRDAG

I NOVEMBER OG HALVE DESEMBER! “Et godt proporsjonert show med mange høydepunkter” BT.NO

Hver torsdag Hver fredag KL 20.30

Dyresex kan gi peniskreft, skriver Side 2. – Men det føles så upersonlig med dong. OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Lisa Maria Breistein Sølvberg lisa.solvberg@studvest.no Telefon:93 43 14 33

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Kristine Næss Thorsen

Astrid Hauge Rambøl

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Nils Henrik Nilsen

Ole Magnus Mostad

Jarle Hovda Moe

Hilde Mortensen Sandvær

Solveig Helene Lygren

Grafisk utforming

Anders Helgerud

Inger Marie Lien

Anette Hjelle Volden

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Bernt Humberset Hagen

Jin Sigve Mæland

Sofie Svanes Flem

Erik Lønne

Anders Jakobsen

Marie Havnen marie.havnen@studvest.no Telefon: 41 63 08 84

Hedvig Elisabeth Andersland

Linn Helmich Pedersen

Vilde Grimelid Oppedal

Nora Kristina Eide

Turi Reiten Finserås

Ida Helen Skogstad

Yvonne Røysted

Kjetil Aksnes

Khiem Tran

Hanne Kristin Lie

Jonas Finnanger

Neslihan Cin

Andreas Kleven Rasmussen

Ida Sekanina

Bjørnhild Vigerust

Eirin Egge Ryan

Sofie Gran Aspunvik

Ann Helen Paulsen

Jarle D. Haukeland

Caroline Victoria Våge

Charlotte M. S. Karlsen

Christer M.L. Bendixen

Eivind Flobak

Inga Nesheim

Linn Jeanette Fylkesnes

Kim Arne Hammerstad

Joakim Valevatn

Kamilla Andersen

Maria Eintveit

Lars Finborud

Nina Bergheim Dahl

Nora Lindtner

Øyvind Fossum

Nora Hjelmbrekke

Trine Tendeland

Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Gerd Margrete Tjeldflåt gerd.tjeldflaat@studvest.no Telefon: 41 16 33 54

Data- og nettansvarlig Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

For meg er det kjedelig å prioritere vekk

vær og vind, frisk luft og guds frie. Jeg blir rastløs av at mitt virke begrenses til en betongblokk på Nygård, andpusten av at luften jeg trekker inn har gått på rundgang i rommet og vemodig av tanken på at tiden jeg tilbringer utendørs, er rene transportetappen mellom hjem og skole. Av fløytende biler, den kontinuerlige byduren og mennesker som går kappgang mot hverandre, jages jeg inn på skolen og opp til grupperommet i femte.

Her hender det støtt og stadig at inte-

graler og matriser gradvis glir ut av fokus og danner et hvitt lerret hvor trivelig tankegods kan utfolde seg. Det er en ny årstid når jeg leverer min siste eksamen, og jeg ser frem til å ta opp vennskapet med Kong Vinter. Jeg gleder meg til å styre nesen opp i krystallklar vinterluft. Spankulere oppover på snødekte skogstier, gjennom labyrinter av trær som strør om seg med tunneler av snøtunge grener. Bevege meg i et landskap så ekte at det ler av det vinkelrette, det som er i vater og det som er menneskeskapt. Stoppe opp og ta innover meg hele utsikten. Lukke øynene og virkelig lytte til lydene som lister seg i stillhetens grenseland. Røde kinn. Frostrøyken fra verdens flotteste maskineri pulserer ut i vinterluften og blir borte. Vinteren er en lekeplass for sansene!

CHRISTOFFER SCHJELDERUP

www.ricks.no

anders.jakobsen@studvest.no Telefon: 45 63 37 00

For hver dag som går blir skoledagene lengre og fritiden kortere. På et tidspunkt tar skolen monopol på det å drive hverdag, og fritiden reduseres til å romme søvn. Varme måltider byttes ut med tørre brødskiver, trening med stiv nakke og sosiale sammenkomster med integraler og matriser. Det er mye som nedprioriteres for at bokstaver på kommende diplomer skal ha sitt opphav tidlig i alfabetet.

Bolormaa Algaa Grethe Meisingset Illustratører

Vegard Bergheim

For det er litt sånn med eksamenstid. Og det er i grunn litt sånn med alt jeg ikke nødvendigvis elsker å gjøre. Det som bortprioriteres får plutselig så uendelig høy verdi. Om det måtte være å ta med seg snøbrettet og traske oppover, eller helt andre ting, spiller ingen rolle. Det viktigste er at man av og til spiser tørr brødskive. For når man spiser tørr brødskive og spiller fremtidige prosjekter som motivasjonsfilm på lerretet, blir det trivielle tankegodset enda litt triveligere når det omsider kan settes ut i livet. For vi har jo alle noe å glede oss til. Lykke til!

ONSDAG: Bergen Ungdoms Storband Sardinen USF, 1900.

Klubb Kvilestove Café Opera, 2330.

TORSDAG: Kristian Anttila Hulen, 2100.

Bergen Jazzforum: Livelien Sardinen USF, 2100.

Trivelig torsdag Folk og Røvere Pub.

JamSession på Café Opera Café Opera, 2200.

FREDAG: Eye Emma Jedi + supp. Carnival Kids Hulen, 2100.

Hjerteslag + Abbabaklengs + Thee Wednesday + Knights Kvarteret, 2230.

Bergen Jazzforum: David Sanborn Trio Sardinen USF, 2100.

Kunstnerisk aften på Chilli Chilli Bar og Restaurant, 2030.

Fargespill – Stjerner i øynene Grieghallen, 1800.

LØRDAG: JoJo Like It’s PoG Hulen, 2100.

Nabovarsel Landmark.

Avgarde: Miniatyrmaraton + 100-årsfeiring av Knut Vaage og Glen Erik Haugland Sardinen USF, 1900.

Jazzkafé med Los Pollos Ludvig Bar, 1400.

SØNDAG:

Ulriken møter Andesfjellene Grieghallen, 1700.

Høstkonsert med Erlend Aagaard-Nilsen Nykirken, 1900.

MANDAG: Siegfried Grieghallen, 1800.

Flink med Folk med Wenche Kvamme og Pål Rønning Scandic Neptun, til 26.11.

Vestlandsrevyen II Logen Teater, til 10.12.

Raske menn show 2&3 Ole Bull Scene, til 10.12, 1900.

Quiz m/Jan Arild Breistein

16. - 23. november 2011

Backgammon-turnering

Café Opera, man 2100.

Livsformer – åtte riker

Café Aspendos, man 1800.

Galleri Vox, til 20.11.

Nord/Sør-seminar: Nepal: Utvikling uten bistand

Vitalitetssenteret på Møhlenpris, man 1900.

Wineyard

Bergen Museum, til 31.12.

Garage, tirs 2000.

Friends in the moss

Girlzquiz

Wave Fun Club, man 2030.

Pollen – så lite – så stort Bergen Museum, til 31.12.

Bølger Galleri Neptun, til 01.12.

Anne Pedersdatter – en heksehistorie Rosenkrantztårnet, til 14.05.2012.

Klubbkveld

Kvarteret, lør 2100.

Kvarteret, til 23.11.

Sahaja Yoga Meditasjon

Kvarteret, man 2000.

Premier League – runde 12

Kvarteret, søn 1630.

Premier League – runde 12

Kvarteret, lør 1330.

Premier League – runde 12

Kafé Magdalena, lør 1100.

Familiekafé

Rick´s, fre 2030.

Friday Vorspiel Quiz v/Anthony Hill

Bugården 15, fre 1900.

FredagsAkademiet – Bryggen Kunstskole

Café Opera, fre 1900.

Quiz m/Jan Arild Breistein

Solheimsgaten 9, tors 1600.

Turbo

Studentsenteret, tors 1800.

Bergensliga i bordhockey

Finnegan’s Irish Pub, tors 2030.

Quiz Night m/Anthony Hill

Universitetet i Bergen, tors, fre og lør 0900.

Italia og massemedia

Bien Bar, ons (16.11) 2030.

Allmenquiz for allmuen

Landmark, ons (16.11).

Filosofikaféen Hybris

Victoria Café og Pub, ons (16.11) 2030.

Pub Quiz

Inside Rock Café, ons (16.11) 2000.

Inside quiz

ANNET:

Bergen Museum, til 31.12.12.

Fragment fra fortida

Ting, tang, trash - samtidskeramikk

Linda Mahala Matiassen, Adam T, TBA, Alan Drop, Tor Inge Ulveseth. Rick´s, ons (16.11) 2000.

Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 08.01.12.

Linda Mahala Matiassen, Adam T, Tor Inge Ulveseth, Alan Drop, JonAnders Nordhaug. Rick´s, fre 2100.

Klubbkveld

TIRSDAG: Klubbkveld

Clutch

UTSTILLING:

Chagall, til 30.11.

Utstilling med Sylvi Ann Harila: «Kjærlighetskraft»

Hordaland Kunstsenter, til 18.12.

Shot Through

Bergen Kunsthall, til 22.12.

Tetrachromat

Bergen Kunsthall, til 22.12.

No Sense of Place

Galleri Allmenningen, til 27.11.

Christine Istad: Fotografier

Borggården USF, til 19.12.

Fotoutstilling av Elke Karnik

Galleri Format, til 20.11.

Bergen Timeline 2011

Bergen Kunstmuseum, Lysverket, til 13.05.12.

Nikolai Astrup

DNS, til 30.12.

La Cage aux Folles

DNS, til 28.11.

Bjarte alene

DNS, til 26.11.

Flink med folk

DNS, til 10.12.

Når det slutter å regne

DNS, til 22.12.

Knutsen og Ludvigsen på teatret

Rick`s, til 10.12.

Klypa – Laaangt over streken!

Nils Ingar Aadne, Christer Torjussen, Daniel Simonsen, Runar Bønes, TBA. Rick´s, ons (23.11) 2000.

Røkeriet USF, 2100.

ONSDAG: Ny Musikk + Utmark: Staer + Hana/Grydeland Landmark.

Haddy N’jie Madam Felle.

FILMKLUBB: Exit Through The Gift Shop Landmark, tirs 2000.

SAMFUNNET: Voldtektstrusselen Kvarteret, ons (16.11) 1900.

Bokslepp: Marit Eikemo og fellesskapen Studentsenteret, tors 1800.

SCENE:

Fra Puddel til Chihuahua Kosmo, til 03.12.

Immaturus presenterer: Utgang: Exit Kvarteret, til 26.11.

Juleshow 2011 Rick’s, til 10.12.

Folk

Malerier, foto og rakukeramikk

Synlig/usynlig av Bjørn Hølbakken Chagall, til 20.11.

Galleri Pema, til 31.12.

Åpen scene

Når det slutter å regne

Kvarteret, man 1900. DNS, til 10.12.

Quiz!

Kvarteret, tirs 2000.