Studvest 2011 32

STUDEST Kommentar

Nyhet og kultur

Nyhet

GERD MARGRETE TJELDFLåT

ÅRSKAVALKADE

Studentlegesenter

– Fjern pengar frå debatten

Husker du hva som skjedde?

SIDE 3

SIDE 8-9 og 28-29

2011

Onsdag 30. November 2011 Nr. 32, 2011 Årgang 67 www.studvest.no

Aldri mer legevakten SIDE 10

Politiker ble presset ut

O, jul med din gled e!

JuleQuiz Julelektyre under lupen

Foto: Andreas Kleven Rasmussen

kultur

KOMMUNEN BRYTER LOVEN

Bergen kommune oppfyller ikke minstekravet for skjenkekontroller. Café Teknokrates ved HiB har ikke blitt sjekket i år. Dette er ikke et enkelttilfelle, denne situasjonen deler de med SIDE 30-31 119 andre.

kultur Foto: Eirin egge Ryan

STJELER PUBLIKUMMET

• Alette Dybesland Lie har trukket seg

fra heltidsvervet sitt i studentpolitikken ved UiB. Det hele ble forsøkt avfeid med begrunnelsen «personlige årsaker».

• I realiteten ble hun truet med mistil-

litsforslag. Årsaken er dårlig samarbeid innad i den politiske ledelsen.

SIDE 4-5

Leder for ASF tror Bergenfest vil miste publikummere i 2012.

Det satser ASF å tjene godt på. side 32

NYHET Kraftig klageøkning

Ved UiB klager stadig flere av studentene på karakterer.

Mange stoler ikke på at sensuside 6 ren er rett.

2

30. november 2011

STUDVEST Leder.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Anders Jakobsen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Lisa Maria Breistein Sølvberg

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Gerd Margrete Tjeldflåt Fotoredaktør: Marie Havnen Kontakt oss på studvest@uib.no

Synspunkt. Julesesongen er i gang, og medan lam slaktast for fullt, engasjerer

Slett håndverk For r ige f redag ble det kjent at • Alette Dybesland Lie ble presset ut av studentpolitikken på en særs uheldig måte. Bak hennes rygg vurderte Studentparlamentsmedlemmer å stille mistillitsforslag til hennes verv i Arbeidsutvalget (AU). Hun fikk med andre ord valget mellom å trekke seg eller å bli sparket. Dette er problematisk på flere måter.

• Ledelsen i AU forsøkte å fremstille saken som at Lie gikk av personlige årsaker,

mens det etter hvert kom frem at samarbeidsproblemer innad i AU var utslagsgivende. Forsøket på å føre studentene bak lyset ble heldigvis avslørt, men ikke uten at tilliten til AU har fått seg en alvorlig knekk. Saken fremstår som klønete politisk håndverk av toppene i studentdemokratiet ved Universitetet i Bergen.

Prosessen som etter hvert har kom• met frem vitner om uryddige forhold. Selv

innrømmer Lie at hun grunnet sykdom har hatt mindre energi til jobben, men at hun oppfattet at hun hadde en forståelse med resten av AU. Hennes utfordringer i jobben burde blitt ordnet mellom henne og leder.

Leder for AU, Livar Bergheim, skylder • på «samarbeidsproblemer». Det er en av

hovedutfordringene for alle politiske organer. Å skylde på dårlig samarbeid er dermed ikke bare utrolig pinlig, det ødelegger tiltroen til både AU, Studentparlamentet og besudler dessverre ryktet til studentpolitikk i sin helhet. For de valgte representantene i AU er en del av jobben deres å samarbeide så godt de evner innenfor den konstellasjonen studentene har gitt dem gjennom valg. Hvis de ikke makter å ordne opp i egne rekker på en anstendig og åpen måte, er det naturlig å stille spørsmål ved hvorvidt de er skikket til jobben, og hvorvidt de gjør seg fortjent til studentenes tillit.

me oss som aldri før mot pelsdyrnæringa.

Reven eller lammet? anette hjelle volden Kulturjournalist

Forfedrane våre jakta på dy r i

århundre, for å ete kjøttet og for å bruke pelsen til å halde varmen når kulda kom. Nokre ting har forandra seg sidan den gang, men ikkje alt. I Noreg har me blant anna jobba hardt for å få likestilling mellom kjønna, det same kan me diverre ikkje seie for dyra. For nokre dyr er mindre verdt enn andre. Særleg dei som smakar godt.

O ve r 2 5 0 0 0 0 m e n n e s ke p å

Facebook «likar» organisasjonen «Forby pels nå», som er ei undergruppe til Dyrevernalliansen. Men Dyrevernalliansen er ikkje for alle dyr nemleg, berre dei søte, små med god pels. Me argumenterer for at pelsdyrnæringa er forferdeleg, og at uskyldige pelsdyr blir slakta for at menneske skal få dekka sitt luksusbehov. For pels er blitt ei luksusvare som me ikkje lengre treng. Me har utvikla andre stoff som

kan halde oss varme når vinteren bit som hardast. Det finst derimot lite som kan erstatte eit saftig, lite lammelår. Det synest i alle fall dei på Facebook.

Samtidig som me grin over revens tapte

liv, kan me lese om at Nortura, gjennom Gilde, leverte cirka 840 tonn pinnekjøtt til norske daglegvarebutikkar i fjor. Sjølv om dette er ganske mange lam, er det ikkje nok i år. Me treng meir. Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund (KLF) har varsla at det vil mangle rundt 200 000 pinnekjøttmiddagar til jul. Skrekken har vore så stor at pinnekjøttet var oppe som tema på Stortinget. Heldigvis kan Torgeir Trældal (Frp) melde at alle skal få. Gudskjelov. Importen er i gang, og cirka 20 000 nye lam ligg tvangsfora og slakteferdige i fabrikken, slik at nordmenn får dekka feittbehovet sitt på julaftan.

Mange av argumenta som er retta mot pelsdyrnæringa er at levekåra for dyra er uuthaldelege. Aktivistane viser oss videoar av dyr som er hardt skadd og mishandla, medan oppdrivarane fortel at dette er dyr som ventar på behand-

ling av veterinærar, akkurat fordi dei er sjuke. Lam får i vert fall beite fritt før dei blir slakta. Ikkje misforstå, men når alt kjem til alt endar likevel begge opp som produkt, enten i frysedisken, eller på klesstativet.

Eg veit dette er å sette ting på spissen, men kven er me til å bestemme kven som har høgast verdi? Kvifor er me så villige til å beskytte reven, minken og dei andre små pelsdyra, medan me synest det er greitt å slakte eit lam, eit lite dyr som enda ikkje har fått vokse opp til å bli ein sau. Det er jo eit paradoks. Kanskje bør ein tenke over kva ein sjølv gjer for å beskytte alle dyr, og ikkje berre nokre få, før ein rettar fingeren mot andre. Dersom du et pinnekjøttet ditt med god samvit på julaftan, burde du kanskje ikkje grine så høgt over den stakkar reven som vernar ei gammal dame mot vinterkulda. For kven er du til å bestemme kven sitt liv som er mest verdt? Lammet eller reven?

•

Foto: Marie Havnen

Denne saken vitner om en ukultur i AU der relasjoner, og ikke politikk, står i høysetet. Studentpolitikerne har i denne saken skutt seg selv i foten, og tiltroen til Studentparlamentet er betraktelig svekket. Det beste man kan håpe på er at de tar denne ekstremt uheldige hendelsen til seg, og halter seg tilbake til en mer levedyktig posisjon. De har en lang vei å gå.

Tips oss! tips@studvest.no

Uken som gikk. Klokka 00:47 vart årets siste utgåve av Studvest sendt til trykkeriet. Dette var siste avis for nyhenderedaktør Gerd Margrete Tjeldflåt og ansvarlig redaktør Anders Jakobsen. Takk for følgjet i år og riktig god jul.

STUDVEST

30. november 2011

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Debatten om kva studentmedia skal vera er interessant, men ikkje uavhengig av kva premiss den

blir tatt på.

Hald pengar utanfor gerd margrete tjeldflåt Nyhenderedaktør

Når det nærmar seg slutten av

eit år, nyttar mange høve til ei oppsummering og ei vurdering av kva ein har brukt tida si på – kva ein har utretta. Ei tid for sjølvransaking, og ransaking av andre.

For Studvest sin del, har ei vur-

dering av innhald og kvalitet blitt etterspurt frå fleire hald, både i forkant og etterkant av det årlege budsjettmøtet i Velferdstinget.

Dette er møtet der me og mange andre studentorganisasjonar får tildelt pengar frå semesteravgifta. Studentmedia får ein stor del av den totale potten, og det blir årleg sett spørsmålsteikn ved, og målt opp mot kvaliteten ulike debattantar meiner media har.

Det er forsåvidt forståeleg at ein tar det opp, men det er etterkvart blitt ein einsformig debatt der ein berre gjentar dei same spørsmåla år etter år. Burde Studvest ha fire heiltidsverv? Og høyrer eigentleg nokon på Studentradioen? Det er òg ein debatt med dei same, få aktørane, som står på kvar si side i tildelinga frå Velferdstinget, og difor har kvar sine økonomiske interesser. Det endar ofte i ein kritikk av sakene media tar opp, der me blir mistenkt for å prøva å mala vår eiga kake. Kritikarane kan sjølvsagt utsetjast for same mistanke. Innhaldet i ein slik debatt havnar i skuggen av spekulasjon.

Det siste året har eg hatt hovudansvaret for Studvest sine nyhendesider. Me har skrive mange saker eg meiner har vore viktige og gode. I vår skreiv me om studentbustadar på Nattland som hadde mange manglar etter ei oppussing. SiB avfeia først kritikk, men avgjorde på bakgrunn av Studvest sin dokumentasjon at det var nødvendig med ein gjennomgang. I november skreiv me om dårleg undervisning ved

Universitetet i Bergen, og stu- Likefullt kan eg godt innrømma dentpolitikarar har fortalt oss at at Studvest også har skrive saker artikkelen vart med på lunsj med som har hatt eit uutnytta potenrektor der dei tok opp problem- siale, og det er noko me kunne ha stillinga. Dei same studentpoli- dekka betre. Å skriva om det som tikarane har denne veka måtta opptar studentar ved dei mindre svara for seg etter at Studvest før lærestadane i Bergen er ei utfordring. Me helga avslørte k u n ne a t A l e t t e Sanninga er at me lagar nok òg Dybesland Lie avis utan økonomiske ha gravd vart pressa ut interesser i tankane, og det meir i stuav vervet sitt dentposom følgje av burde vera mogeleg å l it i k ken. samarbeids- vurdera oss på same Slik v il problem. Me grunnlag det alltid og dei andre studentmediene dekkar student- vera i ei avis, ein har gitte ressaker på ein måte ingen andre sursar og nyttar dei så godt ein kan ved å gjera prioriteringar. medier gjer. Det betyr noko.

Nokon vil alltid vera ueinige i

– Hvis USA ikke vil være med på noen ting, så blir det krise i Durban

– Klappjakt er noe man bedriver mot dyr

– Jeg er fullstendig knust

Hadia Tajik, stortingsrepresentant fra

Ryan Giggs, Manchester United- og

Ap, avviser Siv Jensens påstand om at

Wales-veteran, sørger over dødsfallet

Erik Solheim, miljøvernminister, mener

Ap-politikere driver klappjakt på navn-

man må få USA til å ta på seg klima-

gitte politiske motstandere. (Nettavisen)

Sanninga er at me lagar avis utan økonomiske interesser i tankane, og det burde vera mogeleg å vurdera oss på same grunnlag.

Debatten om innhald og form i studentmedia er viktig nok til å

bli tatt utan at konklusjonen må komma i kroner og øre. Me er i høgste grad interesserte i meininga til lesarane våre, men når ein blandar inn eit økonomiske aspekt, druknar alt anna.

måten ein gjer det på.

Dette er det me stadig drøftar innad i avisa, og dette vil me gjerne ha innspel på. Me vil gjerne ha ros når nokon meiner me skriv interessante saker, og kjeft når nokon meiner me burde gjort ting annleis. Me vil gjerne vita kva rolle me spelar, for det vil vera med på å gjera oss betre.

Men la slike innspel vera fri for økonom i ske m i s t a n k a r o g anklagar. Dei har me forsvart oss mot så utruleg mange gonger før.

Illustrasjonsfoto: marie havnen

Sitert.

– Jeg vil ikke tillate flere henrettelser så lenge jeg er guvernør

til den walisiske landslagstreneren Gary

– Norske myndigheter kan ikke sitte og se på at Norge utvikler seg til å bli hele Europas trygdekontor

Speed. (VG)

John Kitzhaber, guvernør i dem amerikanske delstaten Oregon, nekter å være

Robert Eriksson, stortingsrepresen-

en del av «umoralske, statlige, sanksjo-

forpliktelser under klimatoppmøtet i

tant fra Frp, frykter for konsekvensene

nerte drap». (Nettavisen)

Durban. (Klassekampen)

av arbeidsinnvandring fra Europa.

(Aftenposten)

4

30. november 2011

NYHET

STUDVEST

Studiepoeng for organisasjonsverv

Studenter ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) kan nå få studiepoeng for • lederverv i frivillige organisasjoner, melder Dagens Næringsliv (DN). I faget «Ledelse i praksis» får studentene 15 studiepoeng for et verv kombinert med ledelsesteori. – Faget er genialt for oss som er tungt inne i frivillige verv. Man får eksperimentert med mye av det vi lærer som ledere, sier Simen-Vogt Svendsen, leder for idrettslaget NTNUI, til DN. Av særlig nytte trekker studentene frem møteledelse og at man får noe faglig og konkret ut av vervet.

Taklet ikke å samarbeide i stu Resultatet av konflikten ble at Alette Dybesland Lie fikk valget mellom å trekke seg frivillig fra vervet i studentpolitikken eller bli sparket.

Tekst: KRISTINE NæSS THORSEN Foto: Eirin Egge Ryan

Fredag 25. november ble det kjent at Alette Dybesland Lie trekker seg fra vervet som fagpolitisk- og forskningsansvarlig i Arbeidsutvalget (AU), «regjeringen» for Studentparlamentet ved Universitet i Bergen (UiB).

Grunnen skal være «personlige årsaker». Studvest har imidlertid fått bekreftet fra flere kilder at det dreier seg om en prosess der det ble vurdert å stille mistillitsforslag mot Lie uten at hun var informert på forhånd.

Ifølge kildene skal Studentlisten ha snakket med de ulike listene for å finne ut om flertallet i Studentparlamentet ønsket at Lie skulle fratre stillingen sin. Grunnen skal ha vær t sa ma rbeidsproblemer innad i AU og misnøye med jobben D ybesla nd L ie ha r gjort. Mistillitsforslaget skulle stilles mot henne på studentparlamentsmøtet sist mandag, dersom Lie ikke valgte å trekke seg frivillig.

– Studentlisten sonderte terrenget hos de andre listene. Dette skjedde før man snakket med henne, sier Peter Hatlebakk, listetopp for Sosialdemokratene.

Ha n na Si n nes, leder av Studentlisten, har ingen kommentar til dette.

Dybesland Lie selv mener saken burde vært løst på en annen måte.

– Det er uheldig at saken har gått så langt. Noen burde kommet til meg tidligere, da hadde det blitt løst på en bedre måte. Det beste for meg og Studentparla­mentet nå er at jeg trekker meg frivillig i stedet for mistillitsforslag, sier hun.

Har samarbeidsproblemer Dybesland Lie bekrefter at det ikke bare er personlige årsaker som ligger bak.

– Jeg har gått til behandling på sykehuset, og det har vist seg at dette ikke lar seg kombinere med et fulltidsverv. Jeg innrømmer at jeg har gjort en dårligere jobb enn jeg burde ha

DETTE ER SAKEN • Før valget av nytt AU 30. mai hadde Studentlisten og Sosialdemokratane avtalt å dele AUrepresentantene mellom seg. Under møtet stilte Blå og Liberal liste egne kandidater mot de fra Sosialdemokratene. Sosialdemokratene valgte som følge av valgresultatet å trekke kandidaten de fikk inn i AU, Jørgen Thorkildsen.

• I august valgte Tine Blomfeldt, leder av AU å trekke seg av personlige årsaker.

• I november måtte Alette Dybesland Lie velge mellom å slutte i AU eller om skjebnen hennes skulle bli stemt over i et mistillitsforslag.

STUDENTPARLAMENTET VED UIB • Studentparlamentet er det øverste studentpolitiske organet ved UiB. • Studentparlamentet består av 25 valgte studenter. 19 av disse er valgt ved listevalg, i tillegg har alle de seks fakultetene en representant hver.

• AU blir valgt av Studentparlamentet hvert år og utfører vedtakene til Studentparlamentet. AU er Studentparlamentets utøvende organ, eller regjering om man vil.

UTSKIFTNING. Det skal velges nytt AU-medlem tirsdag 6.desember. De gjenværende medlemmene er (fra venstre): Livar Bergheim, leder

gjort, men de som visste om det, burde satt seg ned med meg og sagt at jeg burde sykemeldt meg tidligere. Jeg trodde at vi hadde

har forsøkt å ta det opp, men det har vært vanskelig. Utover dette ønsker jeg ikke å kommentere det, sier Dybesland Lie.

Det er uheldig at saken har gått så langt. Noen burde kommet til meg tidligere Alette Dybesland Lie, tidligere fagpolitisk- og forskningsansvarlig i AU.

en pågående dialog om jeg taklet arbeidet eller ikke, sier hun.

– Har dere samarbeidsproblemer i AU? – Ja, det har vært samarbeidsproblemer innad i AU. Jeg

Etter at saken ble tatt opp på møte i Studentparlamentet mandag 28. november, innrømmer også Livar Bergheim, leder av AU, at de har slitt med interne problemer.

– Ja, jeg kan bekrefte at vi har hatt samarbeidsproblemer. Jeg ser at ting kunne blitt fulgt opp bedre, men ønsker ikke å utdype dette, sier han.

– Er samarbeidsproblemene også en årsak til at Dybesland Lie velger å trekke seg?

– Det kommer vel fram av saken. Det må hun få svare på selv, sier han.

– Fryktelig uheldig Hatlebakk er kritisk til at den e ge nt l ige b a k g r u n ne n for Dybesland Lies avgang først ble forsøkt skjult.

– Betegnelsen personlige årsaker kan være så mangt.

Dette er fryktelig uheldig, og

fortsettelsen på en lengre trend for Studentlisten. AU har vært preget av personlige motsetninger og rykter som har forsuret det studentpolitiske miljøet. Det har gjort det vanskelig å være profesjonell, sier han – Ble Dybesland Lie ofret for å bevare resten av AU? – Det vil jeg ikke spekulere i, men terskelen for å be henne, og ikke andre, gå er nok lavere av sosiale årsaker, sier Hatlebakk, og mener St udent listen er ansvarlig for dette rotet.

STUDVEST

5

30. november 2011

Hevet aldersgrense på studentrabatt

Studentkravet for 2013 klart

tar studentvelferd på alvor, sier leder for Velferdstinget, Audun Kjørstad. Allerede i oktober stilte Samferdsleutvalget krav om studentrabatt i den fornyede konsesjonen til Flybussen. – Dette betyr mye for mange studenter. I Oslo og Trondheim har en hatt studentrabatt i flere år, og det er kjekt å se at Bergen nå følger ette, sier Kjørstad.

dsstudenten og styrke kvaliteten i høyere utdanning. – I det neste budsjettet må det være klare prioriteringer på heltidsstudenten, utdanningskvalitet og at de oppfyller det som gjenstår fra Soria Moria om studenter med barn, sier leder i NSO, Kim Kantardjiev. Studentkravet for 2013-budsjettet er satsing på utdanning, elleve måneders studiestøtte, tolv måneders studiestøtte for studentforeldre og studentboligsatsing med 1500 nye studentboliger.

28. november vedtok Fylkesutvalget å bruke 1,2 millioner kroner til å heve aldersgrensen på studen• trabatterte Skysskort fra 30 til 33 år. – Det er oppløftende for oss i Velferdstinget å se at Fylkeskommunen

Denne helgen har Landsstyret i Norsk studentorganisasjon (NSO) vedtatt hva som blir studentenes • krav til statsbudsjettet for 2013. De stiller klare krav om at regjeringen må oppfylle løftene om helti-

udentstyret Sagt på møtet Jeg bekrefter at vi har hatt samarbeidsproblemer i AU Livar Bergheim, leder av AU og Studentparlamentet ved UiB.

Tenkte du at saken om Dybesland Lie kunne blitt gjort på en parlamentarisk måte?

Anita Tøien Johansen, representant for Sosialdemokratene, til Bergheim

Nei Bergheim svarer til Tøien Johansen

Er det gjort noen refleksjoner rundt hvordan et videre godt samarbeid i AU kan sikres?

Mads Dokka Blybakken, fakultetsrepresentant for Det Samfunnsvitenskaplige fakultet, til Bergheim

Det skal jeg reflektere videre over. Det skal vi ha fokus på Bergheim svarer til Blybakken

og fakultetsansvarlig, Erin Nordal, nestleder og ansvarlig for likestilling, velferd og internasjonalt, og Mathias Bratz-Queseth, miljø- og læringsmiljøansvarlig.

– Studentlisten er problemet Tre av fire AUmedlemmer har gått av på et halvt år.

Studentpolitikere er uenige om årsaken.

Problemene til Arbeidsutvalget (AU) startet allerede i mai i år da nye medlemmer skulle velges. Før valget hadde de to største listene, Studentlisten og Sosialdemokratene, avtalt å dele AU-representantene mellom seg.

Likevel endte va lget med at Libera l liste og Sosialdemokratene fikk

in n hver sin representa nt.

Sosialdemokratene valgte som følge av valgresultatet å trekke kandidaten de fikk inn i AU. Dermed ble konstellasjonen helt annerledes enn det som først var antatt. Alette Dybesland Lie var en av dem som ble valgt inn for Liberal Liste.

I aug ust va lg te T ine Blomfeldt, leder av AU å trekke seg av personlige årsaker. Nå måtte altså Dybesland Lie velge mellom å slutte i heltidsvervet sitt frivillig eller om skjebnen hennes skulle bli stemt over i et mistillitsforslag.

– Mangler politikk Peter Hatlebakk, listetopp for Sosialdemokratene, mener problemene har rot i Studentlisten, studentpartiet til de to lederne for AU gjennom denne perioden.

– Listen er en samling ambisiøse enkeltpersoner uten noen egentlig politisk plattform. Den politiske prosessen fører derfor til nærmest tilfeldige resultater.

Det virker ofte som om personlige ting blir viktigere enn sakenes innhold, og kanskje det er grunnen til at konfliktene blir så bitre, sier han, og mener

studentpolitikken trenger fornying.

Han får støtte av Anita Tøien Joha nsen, representa nt for Sosialdemokratene. Hun mener en sterk leder med politisk erfaring kunne taklet problemene bedre.

– Tøft med heltidsverv Ha n na Sin nes, leder av Studentlisten, av viser glatt påstand om interne konflikter og mener listen har en sterk politisk plattform som er mye mer grundig utarbeidet enn andre lister.

Hun og Tine Blomfeldt, tidligere AU-leder fra Studentlisten, mener årsakene til problemene er ulike.

– De to avgangene er to forskjellige hendelser. Det interessante er at også lederen for Studentparlamentet på Høgskolen gikk av før perioden hans var omme. Kanskje blir presset for stort i slike verv, spør Blomfeldt.

6

30. november 2011

STUDVEST

NYHET

skremmende ryktebørs. Marthe Emilie Mandal Igesund har hørt vandrehistorier om sensorer som kun leser innledning og konklusjon i eksamensbesvarelser. Hun tror det trengs en opprydning i sensurordningen.

Mistillit gir flere klager Skrekkhistorier om feil karaktersetting og overraskende klageutfall kan ha ført til økning i antall klager på UiB.

Tekst og foto: sofie gran aspunvik

En sammenligning av tall fra 2007, 2009 og 2010 viser at stadig flere studenter benytter seg av muligheten til å klage på eksamenssensur.

Masterstudent Ma r the Emilie Mandal Igesund fikk i fjor samme karakter som en medstudent i faget filmteori.

De valgte begge å klage, hvorpå en gikk opp to karakterer mens den a nd re beholdt sa m me karakter.

– Det kan virke som sensuren ikke alltid er gjort grundig nok i første omgang. Jeg tror ikke terskelen for å klage er for lav, tvert i mot. Det er bra at stu-

denter benytter seg av klageretten, når det så ofte viser seg å være berettiget.

Skjør tillit

Marthes historie er ikke unik.

Flere studenter Studvest har vært i kontakt med henviser til lignende tilfeller, hvor en klage har resultert i stort avvik fra opprinnelig karakter. I tillegg påpeker flere at tekniske feil i karaktersettingen er en relevant bekymring. Tidligere i høst skrev Studvest om hvordan flere hundre UiB-karakterer anslås å være feil hvert år.

I en rundspørring på Høyden skiller førsteårsstudenter seg ut som den gruppen med mest tillit til sensurordningen. Studenter som ha r kommet lengre i studieløpet er mer tvilende, men majoriteten oppgir at de helst tyr til karakterbegrunnelse før de eventuelt bestemmer seg for å sende inn en formell klage.

Ønsker karakterbegrunnelse

Igesund forteller at hun nesten alltid ber om begrunnelse for karakterene hun oppnår – både for å kontrollere at begrunnelse og karakter stemmer overens, men også for læringens skyld.

Flere studenter som deltok i vår rundspørring trekker frem obligatorisk karakterbegrunnelse som et mulig tiltak for å styrke tilliten til sensurordningen og minske kostnadene klagesaker medfører for universitetet.

Viserektor for utdanning ved UiB, Kuvvet Atakan, utelukker ikke at karakterbegrunnelse kan bli en del av fremtidens tilbakemeldingsform. Han forteller at universitetsledelsen har som mål å få vurderingsordningen generelt på agendaen i 2012, både internt og nasjonalt.

– Utdanningsutvalget vil i løpet av våren se på vurderingsformene knyttet til læringsutbytte i større omfang enn i

dag. Vi ønsker en bred debatt rundt dette, og vil reflektere over hvordan selve vurderingsformen kan gjøres best mulig med tanke på tilbakemeldinger til studentene, sier han.

Tydelig økning

I fjor skrev Studvest om en kostbar klagekultur på jussen.

I 2009 stod juridisk fakultet for 888 klager, som på det tidspunktet utgjorde mer enn de øvrige fakultetene til sammen.

I 2010 har antall klager på jussfakultetet økt til 1102, mot de andre fakultetenes 928 klager.

Dermed har samtlige fakulteter mottatt flere klager i løpet av det foregående året, enn tidligere år.

At a k a n u nder st reker at kostnadsperspektivet er underordnet i arbeidet med å forbedre vurderings- og tilbakemeldingssystemet, og tror ikke sensurordningen har et tillitsproblem.

– Det er ikke alltid mulig

å få inn en ekstern sensor til eksamener med et stort antall besvarelser, men vi gjør likevel en nøye vurdering av fagmiljø og kompetanse når vi bestemmer hvem som kan være sensor, og har strenge krav til disse.

Sjef for studieadministrativ avdeling, Marianne Huse, kan informere om at et nytt datasystem for k a r t leg g i ng av karakterklager skal være klart i løpet av 2012. På nåværende tidspunkt finnes det i følge Huse ikke et system for sammenstilling av klagedata fra de ulike fakultetene.

karakterklaging • Antall klager per fakultet i 2010: Juridisk: 1102 Humanistisk: 123 Psykologisk: 340 Sammfunnsvitenskapelig: 271 Medisinsk-odontologisk: 93 Matematisk-naturvitenskapelig: 101

STUDVEST

7

30. november 2011

NYHET

Lærer av å leke advokat Den årlige prosedyrekonkurransen på Jussen er ikke bare for moro skyld. Den gir god erfaring også.

Tekst: jonas finnanger Foto: jarle d. haukeland

Det er fredag kveld klokka seks, men på forelesningssal 1 ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Bergen er det godt oppmøte. Det er duket for bergensfinalen i den årlige prosedyrekonkurransen som hvert år arrangeres av The European L aw St udents’ A ssoc iat ion (ELSA).

Nådeløse dommere

Oppgaven som skulle løses var om revisoren Atle Tvist hadde blitt urettferdig behandlet av Finanstilsynet. Selve prosedyren er vanskelig å henge med på for dem som ikke studerer juss. Og etter hviskingen fra salen å dømme, sliter selv noen av de vordende juristene.

Begge lag henviser til paragrafer og jamfører til lover.

Dommerpanelet består av tre godt voksne menn med imponerende CV-er. Ved minste utydelighet hugger dommerne til og stiller kritiske spørsmål som deltagerne svarer så godt de kan på.

– B e s v a r te de t re t te n s spørsmål, spurte Julie Meyn dommerne.

– Ikke egentlig, men gå videre du, fikk hun til svar til salens skadefro, men medfølende latter.

Dommerne valgte til slutt lag A som vinner. De hadde den

eplekjekk. Lag A, bestående av de 23 år gamle tredjeårsstudentene Anette Pollen, Julie Meyn og Kristine Hals, var de som vant prosedyrekonkurransen. Pollen fikk også publikumsprisen for «kroppsspråk, selvsikkerhet og eplekjekkhet».

vanskeligste saken, men gjorde mest ut av den saken de hadde, ifølge dommeren. Kristine Hals fra vinnerlaget synes konkurransen har vært en god erfaring.

– Det ha r vært en bratt læringskurve og veldig spennende. Dette kan jo være den eneste muligheten man får til å prosedere for en høyesterettsdommer, sier hun.

- Verdifullt for studentene

Tor Lars Onarheim er partner

i Advokatfirmaet Harris. Han er positiv til prosedyrekonkurransen og var selv med som dommer i bergensfinalen i 2008.

Han mener det er en veldig viktig erfaring av flere grunner.

– Studentene får god veiledning og får prøvd seg på en muntlig fremlegging, og det er veldig viktig, sier Onarheim.

Han mener studentene har behov for erfaring utover det de får på studiet og peker på prosedyrekonkurransen som en mulighet til å få det, i tillegg

til Jussformidlingen og traineestillinger.

- Alt som gir innsyn og trening i praktisk juridisk håndverk og innsyn i det praktiske liv, teller positivt, mener Onarheim.

Ha n for teller at hos Advokatfirmaet Harris spiller slike verv inn når de bestemmer hvem som blir kalt inn på jobbintervjuer.

– Det er bra å ha juridikum inne, men vi ser også gjerne at man har gjort noe mer, sier Onarheim.

Prosedyrekonkurransen • Prosedyre er et annet navn for fremgangsmåte. Det brukes om det framlegget som kommer etter at bevisene har blitt lagt frem.

• Lagene representerer hver sin side og består av grupper på inntil tre personer.

Kilde: Prosedyrekonkurransens statutter.

VT-vinden blåser rett vei Velferdstinget får skryt for å fungere bedre enn på lenge. Det har hjulpet med en leder i heltidsstilling.

Tekst: anders jakobsen Foto: linn helmich pedersen

I fjor slet Velferdstinget (VT) med så dårlig oppmøte at de ikke var vedtaksdyktige på noen møter mellom april og oktober.

Et av problemene, som Studvest skrev om i fjor, var dårlig opp-

møte fra representantene ved er mye mer engasjerte enn tidde mindre institusjonene tilligere, og at de ser verdien av å knyttet Studentsamskipnaden sitte i VT, sier hun. i Bergen.

I mars ble Audun Kjørstad Maren Solhjem har vært leder for Velferdsstyret (VS), VT-representant fra Norges VTs utøvende organ. Han mener Handelshøyskole den positive både i fjor og i år, Vi ser at å ha en utviklingen og har merket en s k y ld e s at person på fulltid gir klar forbedring. organise – VT har sett trygge rammer r ingen av Audun Kjørstad, leder av Velferdsstyret. ut til å være på VS er annervei inn i en positiv fase, noe som ledes enn i fjor. Den viktigste er gledelig å se. Medvirkende forskjellen er at man nå har en årsaker er nok at småskolene nå fulltidshonorert leder, som har

tid til å ta seg av det organisatoriske arbeidet.

– Vi ser at å ha en person på fulltid gir trygge rammer.

VT-medlemmene, studentmedia, studentene, og ikke minst samskipnaden, vet hvem de skal kontakte, sier han.

Kjørstad holder kontakt med VT-medlemmene på e-post eller telefon, for å sørge for at det alltid kommer nok representanter til møtene. Også her ser han forbedring.

– Jeg brukte mye tid på per-

sonlig oppfølging i begynnelsen, men mye m i nd re n å, sier VS-lederen.

NYHET

Risikerer å bli minstepensjonis Både i skole og arbeidsliv er du for­ sikret mot sykdom og ulykker. Dette gjelder ikke studietiden.

Trekk lodd om viktige verv Uvitende om egen sikkerhet

Dei minste høgskul­ ane i Bergen er nesten aldri representerte i Velferdstinget. ­ Dei manglar demokratisk kultur, hevdar leiar i Velferdsstyret.

Alle burde ha inter­ esse av at SiB fun­ gerer, og VT fordeler millionar

– Manglande kultur

Positive til å være først

OPPMØTE I VELFERDS­ TINGET (2009­2010) Har lege brakk

– Stor påverknadskraft

Burde gjøre mer

Faksimile: Studvest nr. 29, 2010

8

30. november 2011

STUDVEST

NYHET

Her er det viktigaste frå nyhen Har du sitte med nasa graven ned i bøkene heile 2011, og ikkje opna ei einaste utgåve av Studvest? Eller liknar du gullfisk når det kjem til minne? Fortvil ikkje – her er eit tilbakeblikk.

Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLåT

Gir feil ­­karakterar Ein ny risikoanalyse viste at fleire hundre karakterar satt på UiB kan vera feil kvart år. Ein av forskarane bak analysen, Håvard Raddum, sa i september til Studvest at det er sensorane som

blandar oppgåver og er årsaken til karakterfeila. UiB tok analysen på alvor og har sett i gong tiltak. Mellom anna skal to personar gå gjennom sensurvedtak heretter.

Overser dårlege lærarar Sjølv om studentane ved UiB får evaluera forelesarane sine i slutten av semesteret, får det ingen innverknad for forelesarane sine om dei får dårlege vurderingar. Det fortalde pedagogikkprofessor Arild Raaheim til Studvest i

november. Det einaste som skjer er at dei blir tatt ut av undervisning og får meir tid til forskning. – Det er framleis slik at forskning blir meir verdsett, både frå universitet a og dei t i l set te, s a Raaheim.

Vedtok dyr studenthytte I 2010 vedtok Velferdstinget å byggja ei ny studenthytte til 3,1 millionar kroner. I september 201 1 omb e ste mte de i s e g.

Administrasjonen i SiB la på nytt fram forslag om å byggja hytte til 7,1 millionar kroner, og fekk det

gjennom. Hovudargumentet var at den billige hytta ville blitt for liten, og at prisen per sengeplass dermed vart nesten lik i begge forslaga. Studenthytta skal betalast ned over 30 år. Bygginga vart påbegynt i november.

Anklaga Jussen for ­normalfordeling

Oppussing med mange manglar

Jusstudent Even Sørland klagde til Den sentrale klagenemnd etter å ha motatt det han meinte var «ei oppskrift på normalfordeling» då han skulle ta eksamen i faget JUS111. I sensorrettleiinga sto det at sensorane skulle «ta utgangspunkt i den gjen-

Bebuarar i SiB sine bustadar på Nattland var ikkje nøgd etter ei omfattande oppussing av leiligheitene dei bur i. Sjølv om husleiga hadde auka kraftig etter arbeidet, var det mange feil og manglar etter handverkarane.

Studvest fekk i mars komma inn i fleire leiligheiter, og dokumenterte mellom anna slurv på lis-

ting, trekk, lekasje på baderomsgolv og lause stikkontaktar.

Bustaddirektør Torbjørn Haug i SiB gjekk likevel ikkje med på at oppussingsarbeidet var av dårleg kvalitet, men SiB vart nøydd til å ta ein gjennomgang av arbeidet som ei følgje av Studvest sine artiklar.

2011

Foto: Emil Weatherhead Breistein

nomsnittlige besvarelse...».

Normalfordeling er ulovleg.

Men Sørland fekk ikkje medhald i klagenemnda. Det einaste dei var einig med jusstudenten i, var at sensorrettleiinga «kunne vært formulert tydeligere».

JANUAR

Februar

Mars

April

• HiB går kraftig ut mot Kunnskapsdepartementet ettersom nybygget deira på Kronstad vil bli altfor lite til å romma alle studentane.

• Bergen får flest nye studentbustadar i tildelinga frå regjeringa, og kan ferdigstilla Grønneviksøren.

Første del av prosjektet skal vera ferdig til semesterstart hausten 2011.

• Velferdstinget får ein tøff start på året. Ingen vil ta på seg heiltidsvervet med å vera leiar. Til slutt melder Audun Kjørstad seg.

• Deler av studentblokkene på Hatleberg blir gjentekne gonger utsett for hærverk.

• HiB legg opp til ei heilt alkoholfri fadderveke. Studentane er kritiske, og fryktar meir privat festing.

• Det er splid i medisinstudentmiljøet rundt ei ny, søkjarbasert turnusordning. Mange studentar er redd for at nettverk skal bli det avgjerande i søkjarprosessen.

• HiB-studentane inngår kompromiss med skulen om alkohol i helgene i fadderveka.

• Mannsforeningen Adm.Org. blir stifta. Organisjonen er berre for menn, og har intensjon om å vera ambassadør for studiet.

• Studentlisten blir dei overlegne vinnarane i studentparlamentsvalet ved UiB igjen. Sosialdemokratane får ein god andreplass.

STUDVEST

9

30. november 2011

NYHET

ndeåret som gjekk Rolegare fadderveke enn før Allereie i starten av året byrja lærestadar og studentpolitikarar i Bergen å planleggja fadderveka. Målet var å få vekk fokuset frå alkohol for å unngå drikkepress og andre ukulturar.

Forslaget vekte skepsis, og

Drikk seg til ­rusmisbruk

Landro ved patruljeavdelinga på Bergen Politikammer. Det var mindre overstadig berusa ungdom ute, og færre ordensforstyrringar.

Overstyrte universitet Regjeringa er fast bestemte på å møta yngrebølgja med fleire studieplassar, men rektorane ved dei store universiteta sette seg i januar imot oppfordringa. Ved UiB ønskte rektor Sigmund Grønmo å bruka nye tildelingar til å fullfinansiera allereie eksisterande plassar. Det fall ikkje

i god jord hos Kunnskaps­ departementet som truga med straff om ikkje ordrane blei følgt. Grønmo frykta for svekka studiekvalitet, og langa ut mot departementet: – Dette er ei departemental overstyring av universiteta.

Foto: Jin Sigve MælaNd

71 prosent av bergensstudentar har eit drikkemønster som kan vera skadeleg over tid, viser ei ny helse- og trivselsundersøking for studentar, som vart offentleggjort i februar. Kvinnelege studentar ligg aller verst an.

fleire var redde for at færre ville ta på seg å vera fadder. Men då august kom, var både lærestader, studentpolitikarar og politiet nøgde. – Studentane drikk seg rett og slett mindre fulle enn i fjor, fortalde Gustav

Vurderer overvaking Bjørn-Anders Hind. Bloggar og nestleiar i Stopp datalagringsdirektivet, Heidi Norby Lunde, stilte også store spørsmål ved effekten. – Oslo S har over 500 overvakingskamera, men det forhindrar ingenting. Det skjer openlyst narkotikasal og tjuveri der kvar dag, påpeikte ho.

Foto: Hanne Kristin Lie

For å auka persontryggleiken, vurderer UiB å setja opp overvakingskamera på enkelte bygg på Høyden. Forslaget møtte skepsis då det kom opp i oktober. – Universitetet set fri tanke og forsking høgt. Å overvaka studentar og tilsette er stikk i strid med dette, sa universitetsst y rerepresenta nt

Mai

August

September

Oktober

November

• Det blir foreslått å leggja ned treningssenteret SiB Sentrum for å laga lesesalsplasser for psykologistudentar. SiB set seg kraftig imot forslaget.

• Det blir klart at første del av Grønneviksørenprosjektet ikkje blir ferdig til semesterstart.

• Opptakten til kommunestyre- og fylkestingsvalet er i gong, men berre kvar tredje bergensstudent stemmer i Bergen kommune.

Dermed vert også studentsaker usynlege i valkampen.

• Medan studentar etterlyser fleire arbeidsplassar på Studentsenteret, bestemmer UiB seg for å kjøpa inn fleire designstolar til 12 000 kroner stykk.

• Saka om SiB-sentrum kjem opp igjen. Mange studentar signerer opprop for å redda treningssenteret.

• Studentane vert dei store taparane når statsbudsjettet blir lagt fram. Norsk studentorganisasjon får kritikk for å vera for usynlege i den nasjonale debatten.

• Gjennom harde sparetiltak har HF klart å kvitta seg med eit millionunderskot på to år. Men fakultetsleiinga vil ikkje satsa på tysk og fransk, som har blitt kutta mest.

• Innflytningsdatoen for dei første budstadane i Grønneviksøren vert igjen utsett. No til 1. mars 2012.

• Medlemmene i Velferdstinget vert anklaga for kunnskapsløyse og debattar i skjul.

• Valoppslutnaden ved studentparlamentsvalet på HiB vert halvert frå 2010.

10

30. november 2011

STUDVEST

NYHET

Legene inntar Høyden Nå er det slutt på å løpe ned legevakten.

Time på dagen vil bli tilbudt på det nye lege- senteret for studenter.

Tekst: yvonne røysted Foto: hanne kristin lie

– Vi gleder oss veldig, sier Esther Kraus Gundersen. Hun er en av de tre legene som skal holde til på det nye legesenteret på Vektertorget.

Lokalene er nyoppussede, hvite og lyse. Legesenteret, som er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen (UiB), Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) og Bergen kommune, åpner 2. januar. Allerede 5. desember vil det være mulig å bytte til en av fastlegene.

Vi vil jo veldig gjerne at studentenene skal komme til oss, med tanke på at vi ligger midt på universitetsområdet Esther Krau Gundersen, lege.

forventningsfulle. Esther Kraus Gundersen, Shagun Bhatia og Nicolas Øyane gleder seg til å ta fatt på arbeidsoppgavene i Legene på Høydens lokaler på Vektertorget.

Mangel på fastleger

– Med dette legesenteret får vi på plass et tilbud til de som ikke har fastlege i Bergen fra før av, og de som kunne tenke seg å ha legen sin nærmere sentrum.

– I tillegg til fastlegetjenester og akutt-timer, tilbyr vi også «time samme dag». Du vil kunne bestille time over SMS, og få utdelt avtale allerede et par timer senere, forteller Gundersen.

Hun mener dette er en av de klareste fordelene, da det gjerne er lang ventetid både hos fastleger flest og på helsestasjoner.

Hun er overbevist om at det nye legesenteret vil slippe køproblemer.

Hege Råkil, direktør for SiB Helse og veiledning, mener det har vært manglende tilgang på fastleger i Bergen sentrum i lang tid.

– De best egnede lokalene

Universitetsdirektør ved UiB, Kari-Tove Elvbakken, er glad for at legesenteret endelig er på plass på Høyden.

– Tilbudet er et resultat av gjentatte ønsker fra studentene de siste å rene, og un iversitetet er opptat t av å g i studentene et godt og helhetlig helsetilbud, sier hun.

Elvbakken mener Vekter­ torget var det beste alternativet

for legesenteret, selv om det huser mye aktivitet for Det psykologiske faktultet og det er stor mangel på leseplasser for psykologistudentene.

– Både med tanke på at det lå et legesenter her tidligere som gjorde det billigere å pusse opp, og på grunn av beliggenheten, sier hun, og presiserer at UiB fortsatt jobber med å finne lokaler til flere leseplasser.

Studentsatsing

Råkil er opptatt av at studentene skal få god informasjon om legesenteret, og forteller at tjenestene er til for alle studenter, ikke bare de som er medlem i SiB.

Til tross for at det er mulig for alle å benytte seg av fastlegene, er det først og fremst studenter legene satser på å nå ut til.

– Vi vil jo veldig gjerne at stu-

dentenene skal komme til oss, med tanke på at vi ligger midt på un iversitetsom rådet, sier Gundersen.

LEGENE På HøYDEN • Skal tilby akutt behandling til studenter som ikke har fastlege i Bergen. Legesenteret satser på å gi time samme dag.

• Ordningen med akutt-timer er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen (UiB), Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) og Bergen kommune.

• UiB leier ut nyoppussede lokaler på Vektertorget, mens kommunen har tildelt tre nye fastlegehjemler til dette lege-

senteret. UiB og SiB finansierer akutt-tilbudet.

• Legene behersker norsk, hindi, urdu, engelsk, fransk og tysk.

• De tilbyr også legehjelp til internasjonalt ansatte ved UiB som ikke har fastlege, og deres familier.

• Legesenteret har besøksadresse Christies gate 13.

• Nettside: www.lph.no

er apolitiske kan søke om midler til enkeltprosjekter med politisk eller solidarisk profil, sier hun, og trekker frem Aktive Studenters Forening (ASF) sitt Helhusarrangement under TV-aksjonen som eksempel.

tekter kan søke om midler. Hun avviser at det kun vil komme en politisk aktiv mindredel av studentene til gode.

– Det at det er organisert som en stiftelse har flere fordeler. I tillegg til at det er gunstig skattemessig sikrer det oss mot misbruk. Tanken er at pengene skal komme studenter til gode i mange år fremover, og da er det viktig at de ikke under noen omstendighet kan kuppes.

En demokratisk million Studentparlamentet ved UiB har plassert én million kroner i et fond som skal komme engasjerte studenter til gode.

Tekst: sofie gran aspunvik

– Pengene stammer fra semesteravgiften til tidligere UiBstudenter og dukket opp under omstruktureringen av Norsk

Studentorganisasjon (NSO) i fjor, forteller leder for fondkomiteen, Anita Tøien Johansen fra Sosialdemokratene.

E t e n s te m m ig St ude ntparlament gikk mandag inn for å opprette fondet, som skal være en juridisk uavhengig stiftelse. Pengene skal tildeles UiBtilknyttede studentgrupper og organisasjoner som fremmer politisk engasjement og demokratisk arbeid.

– Positivt

Leder av Studentersamfunnet, Maria Dyrhol Sandvik, synes opprettelsen av fondet er et godt initativ. Hun er likevel usikker på om pengene vil bidra til økt engsjement blant studenter som ikke allerede er politisk aktive.

– For Samfunnet er dette flott, og det er godt mulig at vi kommer til å søke om prosjektmidler. At fondet har en bred profil er bra, spesielt hvis organisasjoner som i utgangspunktet

Vidt formål

Johansen understreker at fondet skal ha et vidt formål, og åpner dermed for at alle typer studentgrupper og -organisasjoner som jobber i tråd med stiftelsens ved-

STUDVEST

11

30. november 2011

NYHET

morgenfugler. – Når dørene åpner klokken halv ni er det full fart for å finne seg en plass, sier Kari Fjose, spesialbibliotekar ved NHH. Dette til tross for at biblioteket nylig ble pusset opp med 150 flere leseplasser.

Må kjempe om leseplassene Masterstudenter ved Norges Handelshøyskole står i kø hver morgen. Nå vil de ha personlige plasser.

Tekst: nils henrik nilsen Foto: ida helen skogstad

– Jeg pleier å være her kvart på syv, sier Anders Dahl, masterstudent i finans ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Klokken tikker mot sju, og rundt ham går stressede NHHstudenter som har trosset vær og vind for å kapre de attraktive leseplassene på NHHs hovedbygg. Her er det en sal for masterstudenter og en sal for bachelorstudenter, men ingen av dem får holde av en egen plass. Da gjelder det å være tidlig ute.

Masterstudent Olav Harald Våge kom halv åtte, akkurat litt for sent, og har sneket til seg en plass på bachelorsalen.

– Får jeg ikke plass noen av

stedene venter jeg til biblioteket åpner halv ni. En del går ned bakken til Merino-bygget, men jeg synes det er mer stress å gå dit. I tillegg er det dårligere luft og lite plass der, sier han.

Vil ha fast plass

til instituttet, sier Rannveig Myklebust, seniorkonsulent ved Institutt for økonomi ved UiB. M a s te r s t ude nt Gr a n ne s mener NHH på lengre sikt også må tilby slike faste leseplasser.

– Mange har, blant annet som en følge av situasjonen, laget eget hjemmekontor. Enkelte tar også risikoen ved å lese på andres lesesaler, selv om det ikke er lov, forteller han.

Geir Grannes går masterstudiet i økonomi og administrasjon på NHH, og mener at det er en mangel på leseplasser for masterstudentene.

Leser i byen – Vi har på ingen måte samme Natascha Dogger går NHHs masvillkår som for eksempel på UiB, terprogram i finans, og er en av sier han. de som har meldt seg ut av kapp Ved Universitetet i Bergen løpet om leseplassene på NHH. (UiB) tilbys det ved flere insti – Jeg er mye på SV-biblioteket, tutter personlige plasser for masog på Jussen terstudentene. i helgene.

På Institutt for Når jeg leser elleve Jeg har også økonom i få r til tolv timer om dagen vært en del på både v idere- hadde det vært greit å U.Pihl, men nå komne profeha en fast plass har de begynt sjonsstudenter Natascha Dogger, masterstudent ved NHH. å kaste ut folk og masterstuderfra, sier hun. denter egen arbeidsplass.

Dogger sluttet å lese på NHH – Vi ønsker at studentene skal fordi hun opplevde å sløse bort ha et godt og produktivt fagopp i mot en time om dagen på miljø, hvor en føler tilhørighet

buss og leting etter leseplass.

– Når jeg leser elleve til tolv timer om dagen hadde det vært greit å ha en fast plass, hvor jeg også kunne lagt igjen tingene mine, sier hun.

Kjernestyret (KS).

Hun vedgår imidlertid at NHH ikke har lesesalsplasser til alle sine studenter. KS har derfor prioritert å arbeide med å øke antallet frie leseplasser.

– KS ønsker ikke å prioritere – Ingen mangel en gruppe studenter over noen Ved siden av hovedbyg get andre, sier Tennebekk. føres det for øyeblikket opp et Tennebekk får støtte av nybygg som skal være ferdig i Caroline Kleiven, påtroppende 2013. Bygget er planlagt uten fa g pol it isk a n sva rl ig, som faste plasser tror bedre for masterstuleseplasser i Vi har på ingen dentene. nybygget v il – I nybygget måte samme villkår føre til mindre a rb eides det som for eksempel på UiB p r e s s på o g s å f o r å Geir Grannes, masterstudent ved NHH. hovedbygget. legge til rette L e s e s a l e n e for et rimelig antall med varipå Merino vil bli lagt ned når erte studentarbeidsplasser, da nybygget står klart. Rammene dette anses å være best ut fra for nybygget er allerede lagt, og et læringsmiljøperspektiv, sier Kleiven er derfor usikker på hvor Jorun Gunnerud, studiesjef ved mye en kan påvirke antall leseNHH. plasser.

– Mitt inntrykk er at alle som – Vi får nok noe å si på intekommer tidlig og er villig til å riøret, og da vil vi legge press på sitte på Merino, får plass, sier at man utnytter plassen, sier Madeleine Tennebekk, avtrophun. pende fagpolitisk ansvarlig i

“Jeg skal besøke noen litt finere venninner i Bergen, og da må jeg jo reise med noe som står i stil”

fra

Ny luksuriøs ekspressbuss

249,-

Stavanger – Haugesund – Bergen

Ruten kjøres daglig med de mest komfortable ekspressbussene du noen gang har kjørt. Hør bare: Det er kun tre seter i bredden.

Setene er i skinn, det er god seteavstand og du kan lene stolryggen bakover. Ønsker du å arbeide, har alle plassene arbeidsbord, strømuttak og det er fri tilgang til trådløst internett. Selvsagt er det airconditioning og wc om bord. I tillegg har vi få stopp, det gjør at vi kun bruker fem timer på hele strekningen. Ruten har disse hovedstoppestedene: Sandnes/Stavanger, Haugesund, Leirvik og Bergen. Billetter kjøpes på nettet. Er du tidlig ute, får du billetter én vei fra kr 249!

bus4you.no

STUDVEST

13

30. november 2011

AKTUELT

Beskytt deg med kondom Eksperten GRO THERESE LIE • Professor i utviklingsrelatert helsefremmende arbeid ved Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

• Akademisk leder ved UiB Global.

• Forsker på stigma knyttet til hiv/aids, barn som er foreldreløse på grunn av sykdommen og grasrotorganisasjoner som jobber med aidsforebygging i Afrika.

HIV OG AIDS

VIKTIG MED FORSPILl. På verdensbasis har flere kvinner enn menn HIV. – Dette kommer av biologiske grunner, og henger sammen med at jenter har større risiko for å få vaginale sår, spesielt hvis man ikke har seksuelt forspill. Penisen ser ut til å være mindre utsatt på det området, forteller professor Gro Therese Lie.

1. desember er verdens aidsdag.

Professor Gro Therese Lie forteller om mytene og utfordringene som følger med sykdommen.

Tekst: MARIA EINTVEIT Foto: marie havnen

Hvor utbredt er denne sykdommen i verden?

Hiv-viruset har ingen grenser og finnes i alle land, men det er mest utbredt i Afrika sør for Sahara. Dette er det flere komplekse grunner til, men et viktig faktum er at når et virus først har fått spredd seg i miljøer uten at man har vært oppmerksom på det, sprer det seg i det stille uten at man får gjort tiltak.

Hvor vanlig er hiv-viruset i Norge?

Det er ikke spesielt utbredt, men det jeg synes er veldig skummelt med sykdommen i Norge er at så mange ikke er klar over at den er blant oss, noe som gir en falsk trygghet. Det viktigste er å forebygge viruset, og da er den beste løsningen å bruke kondom. Mange som er smittet oppdager det ofte ikke før det har gått lang tid, og derfor er det

nok flere smittede enn de som er registrert i statistikken.

type kronisk sykdom. Likevel må man kontinuerlig gå til kontroll. I vår del av verden kan man få god Hvordan smitter viruset? medisinsk oppfølging, men i fatHiv-viruset smitter gjennom tige deler av verden er ikke tilblod, sæd og vaginalvæske. gangen til helsevesenet like god.

Det virker som det er en all- Det som er dilemmaet er at fordi menn oppfatning at viruset kun hiv-viruset svekker immunforrammer allerede stigmatiserte svaret ditt, blir man syk av alt grupper som for mu l ig a n net e k s e m p e l En vanlig influensa også, såkalte s p r ø y t e n a ropportuniskan være livstruende komane, men t i s k e s y kfor en som er smittet viruset smitter dommer. Det først og fremst hvis man ikke får fleste som er gjennom sek- medisinsk oppfølging h i v- p o s it i v e suell omgang, og aidssyke i og kan ramme alle deler av verden dør ikke av hiv og aids, befolkningen. Er man først de dør av andre sykdommer de smittet, får man influensalig- pådrar seg fordi de ikke har et nende symptomer relativt fort, fungerende immunforsvar. En deretter stabiliserer kroppen vanlig influensa kan være livsseg, og da går man med viruset i truende for en som er smittet årevis uten at det gir noen type hvis man ikke får medisinsk utslag. Man kan si at de som oppfølging. skifter seksualpartner ofte har større sjanse for å treffe en som Har synet på smittede endret er hiv-positiv, og hvis de da ikke seg med årene? bruker kondom blir jo også risi- Jeg skulle ønske jeg kunne si at koen større for å kunne pådra seg stigmatiseringen har endret seg, dette viruset. Men statistisk sett men det å være smittet i dag er er ikke dette noe svært problem en kjempeutfordring, og krei Norge. vende av flere grunner. Frykten for de sosiale konsekvensene er Hva slags behandling kan man få? stor. Sykdommen innebærer mye I Norge kan man få legemidler for selvstigmatisering, og mange å holde sykdommen i sjakk, så har problemer med å fortelle om da blir det som at du bærer på en diagnosen til andre fordi det er

en sykdom som blir forbundet med sprøytenarkomane og prostituerte. I tillegg føler man seg gjerne invadert selv, uren, og har en redsel for å smitte andre.

Men medisinene vi har i dag gjør at virusladningen man har i kroppen ikke er smitteførende, så det er ingen grunn til at hivpositive ikke skal kunne leve et helt normalt liv.

Hvorfor har man en egen aidsdag?

Det er for å markere at dette er en global utfordring, og det blir satt fokus både på solidariteten mellom land, og utfordringene vi står overfor. Det er oppmuntrende at det finnes så gode medisiner, men det er viktig å være klar over at det fortsatt ikke finnes noen kur. På verdensbasis ser man en sammenheng mellom fokus på forebyggende tiltak og utbredelsen av viruset. I Norge har dette fokuset vært veldig dårlig de siste årene, men det er noe av det viktigste arbeidet for å bekjempe sykdommen. ­

• Hiv er en forkortelse for humant immunsviktvirus.

• Det er et virus som angriper deler av immunforsvaret.

• Når viruset kommer inn i kroppen, bryter det ned deler av forsvaret kroppen har mot bakterier, virus og sopp.

• Aids er en forkortelse for ervervet immunsviktssyndrom.

• Uten behandling for hiv vil man etter hvert utvikle aids, og da blir immunapparatet kronisk svekket.

Kilde: www.hivnorge.no

14

30. november 2011

STUDVEST

1

Foto: anders helgerud

SPORT

2

1. Populært. StarCraft er verdens mest populære e-sport, og over hundre fans tok lørdag turen til Teknokrates for å se finalen i DreamHack Wintergames. 2. – yess! Etter en neglebitende finale er det HerO som stikker av med seieren, til vill jubel fra denne ihuga gjengen.

Stinn brakke på BarCraft Hva gjør en kirketjener, en jusstudent og vel hundre andre gutter i en tettpakket bar en lørdagskveld? Ser på StarCraft, vel.

Tekst og foto: sofie svanes flem

Klokken er åtte, og ute i mørket herjer «Berit». En skulle tro det var fristende å holde seg hjemme på gutterommet, i hvert fall for alle StarCraft-fans – når det er finale i DreamHacks siste turnering for året. Likevel har rundt hundre gutter samlet seg på Café Teknokrates.

BarCraft er den nye pubunderholdningen, kunne Wall Street Journal nylig melde om.

StarCraft-fans over hele USA tar over sportspubene og krever å få vist turneringer på storskjerm.

Nå har fenomenet nådd Norge og Bergen.

STARCRAFT • Et science fiction sanntidsstrategispill (Real Time Strategy) utviklet av Blizzard Entertainment, først utgitt i 1998. StarCraft II kom våren 2011.

• Verdens mest populære e-sport (electronic sport).

• Nærmest en nasjonalsport i Sør-Korea, hvor spillet har to egne TV-kanaler som viser profesjonelle spillere som kjemper om milliongevinster. Her har spillere kjendisstatus.

• I StarCraft velger man å styre en av tre fraksjoner: Terran, Protoss eller Zerg. Hver av rasene har sine spesialiteter og fordeler/ulemper.

• Går ut på å samle ressurser, bygge opp en hær raskest mulig og forsvare deg mot fienden.

Annerledes skoleoppgave

Bak det hele står tre datastudenter fra Høgskolen i Bergen – Robin Barvåg, Johan Sebastian Hjertnes og Stian Håland – og en litt uvanlig prosjektoppgave i organisasjon og ledelse. De valgte å arrangere noe de selv

var interessert i.

– Det er mange som sitter fora n dat a sk jer men, i dag kan de gjøre det andre steder enn hjemme, sammen med andre som er interesserte, sier Barvåg.

– Vi gjør noe asosialt til noe sosialt, sier Hjertnes.

Folkemengden er opphisset.

På skjermen lyser det blått idet protoss og zergs går til angrep på hverandre på en eller annen fjern planet i cyberspace.

– Kreativt og underholdende

Hva slags folk bruker egentlig lørdagskvelden på e-sport? I lokalet er fett hår og firkantede øyne merkverdig fraværende. De verste datanerdene, de som aldri forlater gutterommet, holder seg nok hjemme også i dag, får vi forklart. Men det finnes altså mange sosiale – og ganske normale – datafans i Bergen.

Helt fremst sitter jusstudent Anders Obrestad.

– Jeg spiller litt, men det blir

ikke så mye tid mellom studiene.

Men det er gøy å se på, sier han.

Og kommenterer, med blikket festet på skjermen: – De spiller veldig kreativt og underholdende i denne runden.

Med god utsikt til skjermen finner vi også Silje Brækken.

Kirketjeneren storkoser seg.

– Dette er vår fotball, sier hun sprudlende.

– Det er bra stemning, flott å samle folk på denne måten. Og nå lærer jeg nye triks. Men jeg skulle gjerne sett flere jenter her.

Så er semifinalen over, til applaus og ivrig diskusjon. Det blir raskt trangt i baren mens vinneren HerO dukker opp på skjermen. Og som for å understreke at dette er sport, kommer spø rsmå let f ra prog ra m le deren: – How do you feel?

Neglebitende

Senere, mye senere på kvelden, er finalen mellom HerO og PuMa

igang på skjermen. Stillingen er 3-3, stemningen konsentrert.

– Aiaiai!

Hva skjer? Kommentatorene roper i munnen på hverandre, publ i k u m jubler. St udvest skjønner ikke mye, men får det fork la r t av Er i k «Ch i» Mundheim, som spiller i Grand Master League. Han er blant Norges beste spillere, og har grei peiling: – Det så lenge ut som PuMa skulle vinne her på slutten, men så snudde HerO situasjonen helt.

Det blir ikke bedre enn dette!

Fornøyd med kvelden er også arrangørene. Selv om prosjektet er over, ser de ikke bort fra at de gjentar suksessen.

– Vi måler interessen for det via en Facebook-gruppe. Er det nok interesserte, kan det godt hende vi gjentar det, sier Barvåg.

JuleQuiz Julelektyre under lupen

Arkivfoto: HILDEGUNN HOLTET

O, jul med din glede!

m

16

Tema. Studvest tok en førjulsprat med kjente eller kjære bergensfjes om tradisjoner, stress og gaver.

Astrid hauge rambøl

ida andersen

Tekst

Foto

O, jul med din glede!

Joviale bartendere og Elvis – I fjor hadde vi en magisk lille julaften her på Ujevnt. Vi hørte på Elvis mens snøen lavet ned utenfor. Folk som ikke skulle pynte juletreet med familien fikk en opplevelse og fikk feiret ferien, forteller Kenneth Engelsen.

Første juledag var også en minneverdig dag, forteller Ujevnt-eier Joar Nicolaysen Høvik.

– Vi fikk smakt litt på juleølet vi også, så det var veldig joviale bartendere på jobb den dagen, forteller han.

– Man bør alltid prøve en belgisk juleøl, forteller Mats Kornerud. Det passer ikke helt til den norske julematen, men det er

godt på egen hånd, synes han.

For studenter kan det være fint å vite at det er mye å spare på å drikke juleøl. De har ofte høy alkoholprosent, uten at det koster all verden for en flaske, så man får god valuta for pengene, forteller Joar.

Han liker at folk blir litt mer oppmerksomme på andre mennesker, man bryr seg mer om hvordan folk har det. Han mener også at jo eldre du blir, dess kjekkere blir det å gi gaver.

Gaven Kenneth er mest fornøyd med å ha gitt var en såkalt «kombopresang».

– Jeg hadde akkurat begynt å jobbe, og tjente egne penger. Jeg tenkte at «nå, nå

skal jeg slippe unna all oppvask for alltid», og kjøpte oppvaskmaskin til min mor.

Johanne Birkeland mener det kjekkeste er å gi folk opplevelser, som reiser eller konsertbilletter.

– Det involverer jo veldig ofte at man får bli med selv. En slags kombopresang det også.

Selv ønsker hun seg helst at noen betaler husleien.

Joar ønsker seg snille gjester, og at julebordsesongen ikke blir helt jævlig.

– De fleste er bare ute og hygger seg, og det er heldigvis blitt en trend at firmaer legger det til ukedagene, sånn at de ansatte må

på jobb dagen etter.

– Det verste er de som er ute veldig sjeldent. Da kan det gå litt over styr, sier Mats.

– Alle burde være som studenter, som drikker jevnt over og flere ganger i uken.

Studenter pleier å oppfører seg fint, sier Joar.

Selv har bargjengen julebord i januar.

– Vi er ikke noe bedre selv, vi drikker oss styggfulle, vi også, sier Joar.

Sjefen Joars julegave til de ansatte i år blir som i fjor: En flaske med sprit.

m

Mannen med kniven Når det nærmer seg jul selges det mest pinnekjøtt, men også julepålegg, hjortesteker, geitost og julekaffe hos Rivelsrud & co. på Kjøttbasaren. Noen betaler også for røykt og kokt hode.

– Siste søndag før jul kalles skitnesøndag, og da er det mange som har tradisjon å spise smalahove, forteller innehaver og slakter Ivar Arnt Rivelsrud. Selv er han kokken i huset på julaften, men mener at pinnekjøtt ikke krever så altfor store kokkeferdigheter.

– Det viktigste er å vanne det skikkelig.

For Ivar Arnt innebærer juletiden mye jobbing.

– Ofte begynner jeg klokken syv og holder på til tolv om kvelden.

Også på julaften er han klar, men har han reddet julen?

– Jada, jeg har også solgt pinnekjøtt på julaften.

Hva Rivelsrud ønsker seg til jul vet han godt, men presangen vil han helst ha før julaften.

– Jeg ønsker meg en god julehandel.

Alle har drømmer om hvordan julen skal være, og det blir jo nesten aldri helt slik Anna Bæckström Hovda, prest i Johanneskirken.

17

– Selvfølgelig måtte Gud komme som en baby – Det som er spesielt med julegudstjenesten er selve stemningen, tror jeg. Alle er veldig i julemodus, og for mange så er det nok den som markerer slutten på stresset og begynnelsen på julen.

Anna Bæckström Hovda skal holde gudstjenesten i Johanneskirken på julaften, Jesu bursdag.

– Etter at jeg selv fikk barn, tenkte jeg mye på dette. Det er så sterkt hvordan de små får frem så utrolig mye kjærlighet hos menneskene rundt seg. Så er de helt avhengige av oss, at vi tar vare på dem. Det er de små barna som viser oss at det handler om kjærlighet og ansvar for å ta vare på hverandre. Så jeg tenkte at skulle Gud komme til verden, måtte han selvfølgelig komme som en baby.

Den kvinnelige presten har allerede gledet seg til julen lenge.

– Jeg har ikke vært gift så veldig lenge, og dette er den andre julen i det hjemmet vi har nå. Mannen min og jeg har begge tradisjoner hjemmefra, og nå må vi finne ut

hvilke tradisjoner vi skal ta med videre, og hvilke nye tradisjoner vi vil lage. Jeg synes det er veldig hyggelig å lage til til jul, og synes ikke det er stress.

Anna tror at dagens unge ikke tenker så mye på at man må ha alle mulige kakesorter og slikt, men at julegavehandel kan bli stressende. Men det er ikke nødvendigvis kjøpepresset som virker stressende, tror hun, men at folk vil vise at man bryr seg, og derfor er opptatt av å gi noe som er fint og hyggelig.

– Julen er også en vanskelig tid nettopp fordi vi vet at det er vanskelig for veldig mange. Alle har drømmer om hvordan julen skal være, og det blir jo nesten aldri helt slik. Men det er forskjell på å få feil julegave og at foreldrene dine blir drita. Eller at han kjipe onkelen er på besøk, eller at man ikke har råd til mat. Hele julen er veldig hypet, det skal være så uendelig koselig.

Til jul ønsker hun seg et par støvler til.

– Jeg har innsett at det ikke nytter å bare ha ett par støvler når man bor i Bergen.

18

m

Året da jula ble helt Texas Vanligvis feirer rektor ved Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo, jul på tradisjonelt vis, men da han var professor i USA i 1987, ble julefeiringen noe for seg selv.

– Vi hadde lang juleferie, og jeg og familien, kone og to barn, dro på bilferie sørover fra Illinois til Mexico. Vi feiret julaften på et lite hotellrom i Brownsville i Texas, rett ved grensen til Mexico. Vi hadde et lite ferdigpyntet plastjuletre på en halvmeter, men det forsvant helt i gavehaugen. Julemiddagen spiste vi på en restaurant, men det ble rib eye steak istedenfor svineribbe. Det var en veldig spesiell julaften langt hjemmefra. I USA feirer de jo ikke julaften, men første juledag, og da var det julebuffé ved svømmebassenget, og bar-

na badet. Det ble en improvisert julefeiring langt hjemmefra. Det var den gang jula ble helt Texas.

Rektoren mener at den kommersielle utnyttingen av julen har gått alt for langt, og at det tar litt av glansen fra selve julefeiringen.

– Jeg er også skeptisk til at alt skal avsluttes før jul, som om det ikke er noe liv etter jul. Det er hyggelig med julebord, men det kunne godt vært spredt mer utover året.

Grønmo har ingen fantasifulle ønsker for årets jul, men det han ønsker seg hvert år, også i år, er bøker. Han blir ekstra glad for krimbøker og biografier.

– Konjakk til far, whisky til meg – Jeg må alltid se YouTube-videoen av Sissel Kyrkjebø som synger Pie Jesus et par ganger. Helst rett etter hverandre. Da kommer jeg i julestemning. Dønn alvorlig.

Det forteller Anette Basso, som sammen med Cecilie Foss og Alisa Larsen er programledere i Studentradioens musikk- og utelivsprogram «Dønn i støtet».

– Vi kommer til å kjøre oss opp på litt julemusikk før jul, lover Cecilie.

– Men det blir fort galt når feil artister skal synge «O Helga Natt». Da bør de heller holde seg til sitt eget, mener Alisa.

Selv om selvinnsikten mangler hos enkelte artister, er den fullt fungerende for Alisa: – Jeg vet at jeg er dårlig på julegaver, så nå har jeg på en måte kommet ut av skapet og dratt problemet frem i lyset. I stedet for å gi julegaver til venner, så inviterer jeg på en skikkelig julemiddag, sier hun.

Cecilie innrømmer at hun alltid er ute i siste liten.

– Det er mye kjekkere å gi en opplevelse eller noe sånt, men hvis pappa ønsker seg en deodorant, så blir det fort til at det er akkurat det han får.

Anette legger mye prestisje i julegavene hun gir.

– Den jeg har vært mest fornøyd med, må være et langt brev jeg skrev til en gutt og avsluttet med: «Vil du være kjæresten min?». Det ville han, forteller hun Anette er også veldig fornøyd med at hun nå har kommet i den alderen der det er greit å gi brennevin til far.

–En flaske konjakk til far, en flaske whisky til meg.

Dette er året hun har blitt voksen: – Jeg ønsker meg elektrisk tannbørste, og det må vel være et tegn på noe.

Jo mer pynt, jo bedre – Mandel i grøten er årets høydepunkt her i kantinen, forteller Marta, velkjent kantinedame.

I SV-kantinen er det grøt hele året, men bare i eksamenstiden før jul er det mandel i grøten. Blir det grøt i julen også?

– Jada, det er klart vi har mandel i grøten hjemme også! Det er nesten like fine premier hjemme som her, forteller Marta.

Første søndag i advent tar kollega Tove frem adventsstaken og julegardinene på kjøkkenet. De liker begge å pynte til jul. Jo mer, jo bedre.

– Jeg begynner så tidlig som mulig, slik at julen kan vare lengst mulig, sier Marta.

– Men det blir litt hysterisk med alle gavene folk skal kjøpe, sier hun.

Selv slipper de å tråle fulle butikker i desember. Begge var ferdig med de aller fleste gavene i begynnelsen av november.

– Jeg er veldig glad i julen, og kunne aldri reist til Syden eller noe sånt i julen, sier Marta.

– Vi sitter benket foran «Tre nøtter til Askepott». Det er det viktigste, fortsetter hun.

Til jul ønsker begge seg snille barn.

– De er jo snille, men kan bli litt snillere, smiler Tove.

m

19

Jul med folk og røvere Da Helge Jordal var pitteliten bodde han rett ved teateret.

– I julen var det alltid premiere på en barneforestilling. Det må ha vært i julen i 1951 eller kanskje 52, da ble «Folk og røvere» satt opp for første gang. En av nabodamene var veldig glad i teater, og hun hadde nok veldig lyst til å se dette stykket. Men hun turte nok ikke gå uten å følge noen barn, så søsteren min og jeg fikk bli med på premieren som var andre eller tredje juledag. Det var mitt første møte med teateret. Det stiligste var i pausen, da var det Norgesmesterskap i klikkerter, eller kanskje det var Bergensmesterskap. Dere vet nok ikke hva det er, men jeg kan det enda.

Et søk på det store Internettet kan avsløre at klikkerter er et rytmeinstrument som består av to til fire flate trebiter som man har mellom fingrene og slår sammen med forskjellige håndbevegelser. Helge

husker teateret som en stor opplevelse. Han mener skuespillere jobber alt for mye, og setter pris på litt ferie.

– Det er kjekt å få noen dager fri og alle kan samles og treffe venner og familie. Jeg har prøvd å stille litt opp i Kirkens Bymisjon. Det er mange som har det tøft i julen, men der er det ingen som spør hvor du kommer fra eller hvor du skal. Der får de litt underholdning og kanskje en andakt med på kjøpet.

Den kjente skuespilleren mener julen har forandret seg mye siden han var ung.

– Ungene som vokser opp i dag får så mange ting. Man kan jo undres hva de tror om verden. De skal ut i verden og bli et menneske de også. Da jeg var liten delte jeg og søsteren min en appelsin, da det var helt nytt i Norge.

Ungene som vokser opp i dag får så mange ting. Man kan jo undres hva de tror om verden Helge Jordal, skuespiller.

m

20

STUDVEST

JuleQuiz.

Jul

1. Hvor i Bibelen finner vi det såkalte juleevangeliet?

2. Hva heter de hellige tre konger som kom for å tilbe Jesusbarnet?

Politikere

3. I hvilken by ble Jesusbarnet født?

1. Hvem er visepresident i USA? 2. Hva heter statsministeren i Italia?

3. Hvem er byrådsleder i Bergen?

4. Hvilken nobelprisvinner er president i Israel?

4. Hvem har skrevet «Julemysteriet»?

5. Hvem er stortingspresident i Norge?

5. Hva består av skåldede, finmalte mandler, melis og eggehvite, og er noe mange forbinder med jul?

4. Shimon Peres 5. Dag Terje Andersen Svar: 1. Joe Biden 2. Mario Monti 3. Monica Mæland

3. Bethlehem 4. Jostein Gaarder 5. Marsipan Svar: 1. Lukas 2, 1-14 2. Kaspar, Melkior og Baltasar

Fotballstadioner

1. Hva heter stadionet til det tyske laget Werder Bremen, som var hjemmebanen til Rune Bratseth mellom 1987 og 1994?

Årstall

2. Hva heter arenaen til Real Madrid?

4. Når ble Afghanistan invadert av Sovjetunionen?

3. Hvor spiller Glasgow Rangers sine hjemmekamper?

5. Når pågikk den amerikanske borgerkrigen?

5. Hva heter stadionet i Marseille der Norge slo Brasil under fotball-VM i 1998?

Svar: 1. 1968 2. 1914-1918 3. 1969 4. 1979 5. 1861-1865

Litteratur

3. Ibrox Stadium 4. Amsterdam Arena 5. Stade Vélodrome Svar: 1. Weserstadion 2. Estadio Santiago Bernabeu

1. I hvilket land er Bamako hovedstad?

3. Hva er hovedstaden i steppelandet Mongolia?

5. Hva heter brasilianeren som er kjent for romanen «Alkymisten»?

5. Hvilken by er hovedstad i det lille fyrstedømmet Liechtenstein?

Kielland 4. Ari Behn 5. Paulo Coelho Svar: 1. John Ronald Reuel Tolkien 2. Aslan 3. Alexander

Svar: 1. Mali 2. Dakar 3.Ulan Bator 4. Indonesia 5. Vaduz

2. I hvilket norsk rockorkester er Kjartan Kristiansen låtskriver?

Oppdagere

3. Hva het supergruppen som besto av George Harrison, Bob Dylan, Roy Orbison og Tom Petty?

5. Hva heter mannen som skal ha sagt de berømte ordene «Dr. Livingstone, I presume?», da han fant David Livingstone ved Tanganyikasjøen 1. november 1871?

3. Traveling Wilburys 4. Ennio Morricone 5. Canada

4. Machu Picchu 5. Henry Morton Stanley

Larry Mullen jr. og Adam Clayton 2. DumDum Boys

Svar: 1. Roald Amundsen 2. Vitus Bering 3. Eirik Raude

Svar: 1. Bono (Paul Hewson), The Edge (Dave Evans),

2011

1. Hvem vant Tour de France i år?

2. Hva heter den egyptiske presidenten som gikk av 11. februar etter massivt press fra befolkningen?

3. Hvem spiller karakteren Rick Blaine i klassikerern «Casablanca»?

3. Hva heter den russiskfødte journalisten og forfatteren som ble pågrepet i januar for å ha oppholdt seg ulovlig i Norge?

4. Hvem har regissert «Apocalypse Now»?

4. Hvem vant den norske Melodi Grand Prix-finalen?

5. Hvem spiller Brian i «Life of Brian»?

5. Hvilket tall passerte verdens befolkning i slutten av oktober?

5. Graham Chapman 3. Humphrey Bogart 4. Francis Ford Coppola

4. Stella Mwangi 5. Sju milliarder

Svar: 1. Todd og Copper 2. Billy Bob Thornton

Svar: 1. Cadel Evans 2. Hosni Mubarak 3. Maria Amelie

Tekst: anders jakobsen Illustrasjon: benedikte pettersen

2. Hvem spiller hovedrollen i «Bad Santa» fra 2003?

2. Hva heter den dansk-russiske sjøfareren som har fått stredet mellom Russland og Alaska oppkalt etter seg?

4. Hvilken «glemt» by i Peru ble gjenoppdaget av Hiram Bingham i 1911?

5. Fra hvilket land kommer «tøffingen» Justin Bieber?

Film

1. Hvem ledet den første ekspedisjonen som nådde Sørpolen 14. desember 1911?

3. Hvem oppdaget Grønland rundt år 985?

4. Hva heter den italienske filmkomponisten som har laget musikken til flere «spaghetti-westerns» og «The Mission» fra 1986?

1. Hva heter de to gode vennene i Disney-klassikeren «The Fox and the Hound» fra 1981?

2. Hva heter løven i bøkene om eventyrverdenen Narnia?

4. Hvem er kjent for novellesamlingen «Trist som faen» og påfølgende tatovering?

4. I hvilken øystat finner vi hovedstaden Jakarta?

Musikk

1. Hva er det fulle navnet til forfatteren bak «Ringenes Herre»-bøkene?

3. Hva heter forfatteren fra Stavanger som er kjent for romaner som «Gift» og «Garman & Worse»?

2. Hvilken by, kjent fra et berømt billøp, er hovedstaden i Senegal?

1. Hva heter medlemmene i U2?

2. Når pågikk første verdenskrig?

3. I hvilket år var Neil Armstrong førstemann på månen?

4. Hva heter hjemmebanen til Ajax?

Hovedsteder

1. I hvilket år ble både Martin Luther King jr. og Robert Kennedy drept?

m

STUDVEST

21

2 3

1 1. skeptiker. Romaner er kjedelige og dårlige, synes Erlend Nødtvedt. Når bøker en sjelden gang er bra, kan det likevel være en fin gave. 2. entusiast. Merete Greve Løberg kan ikke komme på noen bøker hun ikke ønsker seg! Er det slik man blir av å være bibliotekar? 3. kresen. Ingrid Margrete Thorvaldsen har kun intellektuelle venner, så for henne er det ikke noe stress å gi bøker i gave.

«Bestselgerdritt» under juletreet vil hun ha seg frabedt.

Julelektyre under lupen 1. Hvilken litteratur forbinder du med julen? 2. Hva leser du selv i julen? 3. Hvem gir du bøker til? 4. Hva er den perfekte boken å gi i gave? 5. Hvilken bok ønsker du deg? 6. Hvilken bok ønsker du deg ikke? 7. Hvorfor er bøker en fin gave?

Erlend Nødtvedt Forfatter

1. Alle bøker som er en kombinasjon av Charles Dickens og Lukasevangeliet.

2. Av en eller annen grunn leser jeg «Pelsjegerliv» av Helge Ingstad hver jul. Ellers går det i en miks av P. G. Wodehouse og Hölderlin.

3. Alle. Håper bare at de overser «Fra forlaget»-stempelet.

4. «Olaf G.» av Fiske og Kverneland. Ellers: en diktsamling. Romaner er kjedelige og dårlige.

5. «Naturhistorisk vegbok for Hordaland» og «Maud og Aud» av Gunstein Bakke, selv om det er en roman.

6. En Napoleon-biografi.

7. Bøker kan jo en sjelden gang være bra, og da er det jo fint.

Merete Greve Løberg Bibliotekar

Litteraturstudent og kulturredaktør i SRIB

1. I første omgang klassiske julehefter som «Stomperud», «Billy», «Blondie» og «Knoll og Tott». Her på biblioteket er det mange som låner bøker til juleforberedelsene, om håndarbeid, matlaging og ulike juletradisjoner.

1. Det første som slår meg er Hamsuns «Sult», fordi jeg leste den forrige jul. Men det føltes litt feil i kombinasjon med all snopet og snacksen som gikk ned samtidig. Fikk litt dårlig samvittighet. Ellers har jeg begynt på «Julemysteriet» av Jostein Gaarder 15 juler på rad. Kommer aldri særlig langt.

2. Selv leser jeg romaner, krim og spenning, og reisebøker.

2. Hjemme leser vi mye novellesamlinger i julen. Litt kortere og lettere litteratur passer i julen.

3. Jeg gir mye bøker, spesielt til mine barn og tantebarn.

3. Jeg gir bøker til alle, og alltid til familien. Når en har studert litteratur blir folk litt redd, men de jeg gir gave til er stort sett folk som er interessert i litteratur.

4. Hva som er perfekt er individuelt. Halve gleden er å finne en bok som passer til hver enkelt. Til sønnen min er for eksempel biografier om engelske fotballspillere perfekt.

5. Gyldendals reiseguide over Spania.

6. Kan faktisk ikke komme på noen. Jeg kjøper for øvrig altfor mye bøker til meg selv.

7. Sikkert fordi jeg selv er så glad i å lese. Men en skal være forsiktig med å dytte bøker på folk.

Tekst: solveig helene lygren Foto: marie havnen

Ingrid Margrete Thorvaldsen

4. «Nynorsk lyrikk!» Må jo støtte det lokale forlaget, Selja. Det er ikke så mange som kjøper lyrikk, så det er fint å få i gave. Jeg liker å gi bøker jeg liker selv, ikke de som er bestselgerne på Norli.

5. Jeg ønsker meg en diktsamling av Olav H. Hauge. Jeg savner han i bokhyllen min.

6. Sånne bestselgerbøker for de som liksom er leseinteresserte. Ønsker meg altså ikke det kvasi-filosofiske opplegget til Paulo Coelho.

7. Det finnes en bok for alt og alle! Kan du skrive det om, så det høres litt mindre klisjé ut?

m

22

STUDVEST

Ukens navn.

Korrespondent.

Tradisjonstro huleboer

Roleg uro MAGNUS HALSNES Studerer arabisk i Jordan

I tretida kvar dag strøymer studentane

ut av hovudporten til Universitet i Jordan.

Ein skulle tru alle slutta samstundes, og straumen av studentar verkar endelaus.

Politiet er fast stasjonært utanfor og kraftige portar passar på trafikken av studentar inn og ut. Det skal vere trygt her, fortel det oss. Det var først etter nokre veker eg la merke til at dei aller fleste av studentane er jenter. Det seiast at dei utgjer so mykje som 80 prosent her, noko det ikkje er vanskeleg å tru på. Gutane går rett i arbeid, medan jentene studerer.

Det er når ein kryssar hovudgata utanfor og prøver å skaffe ei drosje at ein angrar kraftig på at ein ikkje skaffa seg eit husvære like ved. Gata er stappfull av store og små bussar, tutande bilar, fulle drosjer og ikkje minst eit vell av lydar og studentar på leiting etter transport. Eg tippar at gata er bygd som firefeltsveg, men her bryr ingen seg om køyrefelt. Eg rettar ut handa, og etter femten minutt stoggar ei tom drosje. «Første sirkel?», spør eg på arabisk.

Sjåføren viftar med handa og takkar nei.

For mykje trafikk den vegen.

Denne uken snakker vi med:

André Borlaug Grønningen r Alder: 24 Studererer: Sammenliknende politikk Aktuell som: Ny leder for Hulen.

Gratulerer! Hvordan føles det å være Hulens nye leder?

– Det føles godt, og utrolig gøy. Det er en glede, rett og slett. Hulen er velsignet med mange engasjerte i styret, så jeg gleder meg til å begynne.

Nåværende leder Solgunn Slåtto har sittet i to år. Gjør dette det vanskeligere eller lettere for deg å ta over?

– Både òg, tror jeg. Det blir vanskelig å ta over det nettverket Solgunn har bygd seg.

Samtidig er hun en god venninne av meg, og det blir en ære å ta over ledervervet etter henne. Men det blir nok en ganske intens overlappingsprosess.

Hvordan blir Hulen det kommende året med deg bak spakene?

– Jeg kommer ikke til å gjøre noen radikale forandringer. Jeg syns Hulen er i et godt spor, og vi ønsker å opprettholde det å være en innovativ og nyskapende scene.

Vi er veldig stolte over retningen Hulen

Det blir drosje til slutt. Turen gjennom går i, så jeg tror ikke publikum vil merke noen forandring med meg som leder.

Hvordan vil du at Hulen skal fremstå?

– Det er viktig for meg at Hulen forblir et kjent navn i Bergen. For meg er vi det i dag. Jeg vil at vi skal fortsette den gode bookingen og starte et omfattende samarbeid med ulike studentorganisasjoner.

Hvilke samarbeid tenker du på?

– Hulen kan åpne seg mer. Vi må vise at vi ikke er en lukket institusjon. Vi kan jobbe mer med promotering og ha ulike studentorganisasjoner som har arrangementer hos oss. Jeg synger i Arme Riddere, så det hadde vært kjekt å ha noen arrangementer med dem på Hulen.

Mens Kvarteret var under ombygging hadde blant annet Aktive Studenters Forening (ASF) konserter hos dere, er dette noe du vil prøve å få tilbake?

– Hulen og ASF hadde jo et kjærlighets-

forhold, og Onsdags-Hulen som de hadde hos oss var fantastisk. Men nå holder de seg på Kvarteret, så jeg vil verken stedfeste eller utelukke det samarbeidet.

Hva hadde vært det kuleste bandet å få til Hulen?

– The New Pornographers. De spilte her i 2007, og det hadde vært utrolig gøy å få dem tilbake hit. Men det kan være de har blitt for dyre for oss nå.

Har du noen personlighetstrekk som vil prege Hulen?

– Jeg er veldig opptatt av å engasjere. Jeg får ofte ideer til nye prosjekt i vår kjære hule, og da er det viktig å involvere de interne. Å gi folk ansvar motiverer dem, og det håper jeg vil prege Hulen på en positiv måte.

Tekst: lisa maria breistein sølvberg Foto: linn helmich pedersen

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz Mandag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Alternatip 11:00 Skumma Kultur 12:00 Råmix 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Jazzonen 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Tirsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Klassisk avsporing 11:00 Bulldozer 12:00 Hardcore 13:00 Dønn i støtet 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Onsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Soft Science 10:00 Gult Kakestykke 11:00 Grenseland 12:00 Fuzz 13:00 GoRiLLa 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

torsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Utenriksmagasinet Mir 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 Fotball på boks 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Fredag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Venstreparty 11:00 GoRiLLa 12:00 Radiodokumentaren 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Homegrown 14:00-21:00 Pause 21:00 DNSRL (R) 22:00 Ordet på gaten (R) Podcaster fra 23:00

Lørdag 07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Brunsj DNSRL Vatikanet Ordet på gaten

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

14:00-21:00 Pause 21:00 GoRiLLa (R) 22:00 Fuzz (R) 23:00 Dønn i støtet (R) 00:00 Plutopop (R) Podcaster fra 01:00

Søndag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding (R) 10:00 Radio Eldrebølgen (R) 11:00 Venstreparty (R) 12:00 Kinosyndromet (R) 13:00 Utenriksmagasinet Mir (R) 14:00-21:00 Pause 21:00 Jazzonen (R) 22:00 Klassisk Avsporing (R) 23:00 Homegrown (R) 00:00 Alternatip (R) Podcaster fra 01:00

trafikken er lang nok til litt samtale. Dei fleste har anna arbeid, men køyrer drosje på deltid. Ein møter difor alt frå massørar til norsktalande fiskepakkarar. Både gamle og unge. Dei eldre er rolegare på gassen. «Kvar er du frå?», er som regel første spørsmål. Drosjesjåførane er nysgjerrige og det blir ofte samtalar på litt haltande jordansk arabisk både til og frå universitetet, men det er trass alt det ein er her for, å lære seg arabisk. Det er til tider vanskeleg å hugse på akkurat dét, med tanke på at nabolandet i nord er i fullt opprør og demonstrasjonane i Kairo blussar opp på ny. Det er ei spennande tid å lære arabisk når regionen opplever dei største politiske omveltingane på mange titals år.

I Jordan er det derimot førebels roleg, som vanleg. Landet er ikkje kjend som den mest rebelske guten i klassen, noko som er grunnen til at det har flokka seg mange arabiskstudentar hit. Dei fleste hadde nok eigentleg planar om å dra til Syria, Jemen eller Egypt. Den arabiske våren er likevel til stade. Det har vore demonstrasjonar i sentrum nesten kvar fredag sidan januar, og til tider utanfor den syriske ambassaden, men desse går for det meste roleg for seg. Regjeringa er allereie bytt to gonger i år. Kongen meinte reformene han ynskte gjekk for sakte. I neste månad skal det i tillegg vere kommuneval.

Trass dette, og at nyheitene ofte er på radioen, blir det lite politisk prat i drosjene.

Samtalane med drosjesjåførane går på vèret i Noreg. Kulden har rett nok kome til Amman, men det er ganske kaldt der i nord har dei høyrd. «Ja, det er det,» svarar eg, «kaldare enn her».

m

STUDVEST

EKSPONERT

Eirin Egge Ryan Fotojournalist

23

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

When you wish upon a star Makes no difference who you are Anything your heart desires Will come to you

Foto: Øyvind Hjelmen

I n n t il 5 0 % r a b a t t mandag – torsdag!

Studenter som kjøper billett på nett reiser aller billigst mandag – torsdag.

w ww. k y s t b u sse n .n o

Gode avtaler for deg som er student Som studentmedlem i et LO-forbund vil du få tilgang til produkter og tjenester som vil gi deg en tryggere studietid. Vi har blant annet en egen studentforsikring til en gunstig pris. Denne og mange flere fordeler finner du på lofavør.no/ung

26

30. november 2011

DEBATT

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord.

Kronikk: Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

Kun mild storm i vente Studentmediene KYRRE KJELLEVOLD ANSVARLIG REDAKTøR I K7 BULLETIN

CILIA INDAHL HOLMES NYHETSREDAKTøR I K7 BULLETIN

STINE VIDDAL ØI MAGASINREDAKTøR I K7 BULLETIN

Vi finner grunn til å korrigere forrige ukes BSTV-reportasje om de store ambisjonene som nå råder i K7 Bulletin for å slå Studvest på alle fronter. Reportasjen representerte i større grad tankene til avtroppende redaktør Hogne Ulla, enn avisen som helhet. Det kom ikke frem i reportasjen, og derfor føler vi påtroppende redaktører det nødvendig å forklare og forsvare vår egen kurs for avisen.

Det er klart at K7 Bulletin på sikt har som mål å etablere seg på nett for å kunne bidra mer aktivt i samfunnsde-

batten, men ikke for å konkurrere med Studvest. Årsaken til dette ligger at vi har ulike oppgaver og forskjellige utgangspunkt. Vi vil etter hvert komme på nett, men ikke med det målet og det innholdet reportasjen i forrige uke tilsa.

Det som gjør oss unike på papir må vi ikke miste i en nettsatsing når den kommer på et senere tidspunkt.

K7 Bulletin er en del av NHHS, og har en viktig rolle å spille i studentdemokratiet på NHH. I en lukket studentforening som blir stadig mer kompleks, blir arbeidet som en «fjerde lokalmakt» viktigere og viktigere. Vår kritiske rolle innad er en essensiell del av vår virksomhet, men er noe som har gjort at spørsmål har blitt stilt ved avisens relevans for studentene i sentrum. Når vi ønsker å nå ut til flere lesere går ikke dette gjennom å tilby et lignende innhold som Studvest. Vi må styrke det

som gjør oss unike i dag, og en del av nyhetsbildet vil alltid fremstå som internt, men en stor del skal fremover føles viktig for flere.

Vi tør å tenke annerledes i «Bulle».

Det er det vi skal forsterke, fordi det er her vi har noe å bidra med i studentmediene. I større grad skal vi bringe denne tenkningen inn i vanskelige spørsmål som angår oss alle. Vi skal invitere til debatt over samfunnsøkonomiske og politiske spørsmål som avgjør din hverdag, og kanskje dine mål for livet. Nyhetsbildet vil ikke bli preget av saker fra «Høyden», men se utenfor vår nære studenthverdag. Slik vil vi utvikle nyhetsdelen i avisen, samtidig som vi styrker avisens kritiske røst innad.

Det mangfoldet av skaperkraft som magasinet vårt besitter, skal videreutvikles og forsterkes. Vi ønsker å invitere til refleksjon og latter i hver utgave. Som

studenter har vi en leken innfallsvinkel på verden, og studentmediene utnytter ikke denne godt nok når de angriper en vanskelig problemstilling eller møter en spennende person. Kreativiteten til våre journalister og den indre motivasjonen de besitter, er det som skaper vårt bidrag til studentmedia og samfunnet generelt. Enhver satsing fremover må ta utgangspunkt i dette.

En retning mot mer konkurranse med Studvest er derfor lite hensiktsmessig. Vi tilbyr ulike produkter, og åpner øynene til leserne mot alternative sider av samfunnet. Bergen blir en bedre studentby med to aviser som tenker forskjellig og arbeider ulikt. Fokuset vil derfor ligge på å styrke det som gjør oss annerledes, og utfylle vår rolle så godt vi kan. Det skylder vi både studentene og samfunnsdebatten.

I kjølvannet av budsjettmøtet Semesteravgiften MAREN SOLHJEM VELFERDSTINGREPRESENTANT FRA NHH

ANDERS BJøRNEBY VELFERDSTINGREPRESENTANT FRA NHH

Velferdstinget (VT) har nettopp delt ut fem millioner kroner til en rekke studentorganisasjoner i Bergen. Var fordelingen rettferdig? Burde man gitt mer eller mindre penger? Og var prosessen rettferdig? I etterkant av budsjettmøtet har det vært sterke reaksjoner, spesielt rundt det siste spørsmålet. Kritikken har vært spesielt rettet mot formøtet før budsjettfordelingen, hvor det blir hevdet at beslutningene «vart gjort i lukka rom i forkant av møtet».

I Studvest avviser også Velferdsstyrets leder, Audun Kjørstad, at han visste om formøtet, og kritiserer undertegnede for å ha innkalt til dette.

Vi mener denne kritikken er uberettiget på grunnlag av flere momenter. For

det første var vi i dialog med Kjørstad i forkant av innkallelsen, mens han uttaler at han mer eller mindre tilfeldigvis fikk vite om møtet av en annen VTrepresentant. Det kan i den anledning også presiseres at det var han selv som booket møterommet for anledningen, og han mottok samme innkallelse som samtlige av VT-representantene. Vi ser det som beklagelig at leder av VT fraskriver seg alt ansvar for noe som potensielt er kritikkverdig, men som kun var en uformell møteplass der man kunne sitte og finlese dokumentene sammen i timene før det braket løs med forhandlinger. Spesielt er det synd når dette ikke bare er en fraskrivelse av ansvar, men også kritikk til sine egne for noe han selv tok del i. Det er også overraskende at det ikke presiseres at formøter i forkant av VT-møter ikke er noe nytt, men noe som har blitt praktisert flere ganger tidligere.

Ved å ha en uformell møteplass i for-

kant av møtene, deler vi informasjon og setter oss godt inn i sakene vi skal behandle. Samtidig er vi restriktive på at ikke forhandlingene skal foregå bak lukkede dører, og man kan derfor ikke på noen måte si at man starter forhandlinger i forkant eller kupper VT gjennom suspekte koalisjoner. Vi mener Bergens studenter bør være takknemlige for at man driver saksforberedende arbeid i større grad enn man har gjort tidligere.

Søkerorganisasjonene synes det er kritikkverdig at de ikke har tilgang på formøtene for å kunne forsvare seg.

Man kan da spørre seg hvor feilen ligger. Vi bruker mye tid på å sette oss inn i budsjettene og å ringe rundt til organisasjonene for å få utfyllende informasjon. Samtidig driver de største organisasjonene aktiv lobbyvirksomhet i ukene før budsjettmøtet. Ikke noe av dette skulle vært nødvendig, da all informasjon bør være oppgitt i søknads-

Annonsere her? annonse@studvest.no

papirene. Dette gjelder også historiske aspekter som nye VT-representanter ikke har kjennskap til. For hvordan skal man kunne fatte gode beslutninger på vegne av søkerne når de ikke forklarer hvorfor ting er som de er?

Vi håper bergensstudentene har tillit til at VT jobber hardt for å fatte gode beslutninger på vegne av dere. Det er godt mulig at formøter ikke er en god måte å gjøre det på, og vi er selvfølgelig åpne for å gjøre det på andre måter. Erfaringsmessig har dette gitt bedre kvalitet på VT-møtene, og det er grunnen til at vi har fortsatt med det.

Vi håper også søkerorganisasjonene tar oppfordringen om å ta ansvar for at all relevant informasjon ligger på bordet i forkant av neste års budsjettbehandling.

STUDVEST

27

30. november 2011

DEBATT

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt

Om Studentersamfunnet, fritt ordskifte og frivillighet Studentengasjement MARIA DYRHOL SANDVIK LEDER FOR STUDENTERSAMFUNNET I BERGEN

Studvests Kjetil Aksnes etterlyser gode argumenter for at Studentersamfunnet ligger under Velferdstinget. Her kommer de.

D en v i k t ig ste g r u n nen t i l at Sa m f un net h ører hjem me under Velferdstinget er denne: at Samfunnet ikke er en ren kulturarrangør, ikke en interessegruppe eller et politisk lag.

Samfunnet er et forum for fritt og uavhengig ordskifte om politikk, kultur og vitenskap. Det er Samfunnets formål, og det er kjernen i alt vi driver med.

Slik sett er vi et velferdstilbud og ligger like tett opp til studentmediene som studentkulturen. Vi har ingen utgifter knyttet til lønn, og midlene som kommer Samfunnet til gode går direkte til-

bake til studentene i form av aktivitet.

I sin kommentar skriver Aksnes at: «Det er åpenbart at Samfunnet har forlatt KS-søknaden for å få mer penger, men slik saken står bør de argumentere klart for det, eventuelt innrømme at det er pengene som rår og at de heller står utenfor KS enn å få mindre penger til seg selv.»

Vi har ingen betenkeligheter med å erkjenne at Kulturstyrets bevilgninger i sin tid ikke svarte til Samfunnets ambisjonsnivå. Når det er sagt, er det til enhver tid opp til Velferdstinget å bestemme hvor mye av semesteravgiften som skal komme Samfunnet til gode. Økningen i år setter vi enormt stor pris på, særlig når Litteraturhuset i Bergen blir en realitet i løpet av neste år.

Siden Sa m f unnet lå under Kulturstyret har aktiviteten økt: Ny Aktuelt-komité, og samarbeid med aktører som BIFF, Forskningsdagene og

Bergen Tidende viser det. Årets økning i overføringer fra VT forplikter oss videre.

Aksnes skriver videre at: «Det har lenge vært en felles forståelse mellom driftsorganisasjonene om å søke midler fra Kulturstyret. Med den fordelingstanken i bunn er ikke dagens ordning rettferdig.»

Her kommer Kjetil Aksnes med en påstand om en «felles forståelse» mellom dorgene, som vi – dorgene – aldri har hørt noe om. Samfunnet, ASF, RF, Immaturus og Filmklubben er fem totalt autonome organisasjoner. Vi legger oss aldri bort i hvor de andre søker penger, enten det gjelder penger som kommer fra semesteravgiften eller fra andre steder. For øvrig står Samfunnet sammen med resten av dorgene i kampen for frivilligheten.

Til sist er det viktig å minne om at Studvest ikke er nøytral part her.

Studentersamfunnet har ofte kritisert lønnede verv i studentorganisasjoner, betalt av den vanlige student gjennom semesteravgiften. Studvest har hele fire betalte redaktørverv. At Studvest ikke opplyser om at de er en part i denne saken, og vil kunne nyte godt av reduserte overføringer til det frivillige studentengasjementet som Studentersamfunnet står for, er kritikkverdig.

Samfunnet står solidarisk bak all frivillighet, og mener at semesteravgiften burde brukes i større grad på nettopp frivillig arbeid. Hvor mye som hvert år bevilges til studentkultur og fritt ordskifte, og hvor mye som brukes på lønn og kompensasjon til studentpolitikere, byråkrater og redaktører, er fra år til år en politisk prioritering og noe flere studenter burde engasjere seg i.

Svar til Maria Dyrhol Sandvik Studentengasjement ANDERS JAKOBSEN ANSVARLIG REDAKTøR I STUDVEST

Dette er et svar på leserinnlegget til Maria Dyrhol Sandvik i dette nummeret av Studvest. Det naturlige ville være å svare på det i den neste utgaven, men si-

den den ikke kommer før i januar, synes jeg det er best å svare i denne avisen.

Insinueringen i nest siste avsnitt om at vi lager saker for å mele vår egen kake, og at vi ønsker å ta penger fra andre organisasjoner, medfører ikke riktighet. I sakene som har handlet direkte om budsjettmøtet og budsjettprosessen har vi skrevet at vi også er involvert i

prosessen. I den aktuelle saken fra forrige nummer står ikke dette under saken om Studentersamfunnet, da vi mener den handler mer om forholdet mellom driftsorganisasjonene på Kvarteret. Om det oppfattes som at vi ikke informerer godt nok om vår egen rolle, er dette selvsagt uheldig, og noe vi må vurdere å bedre til neste år. Samtidig vil jeg gjerne

understreke at hovedsaken i den samme avisen handler om selve budsjettmøtet, og her informerer vi tydelig om vår egen rolle i prosessen. Så alle anklager om at vi bevisst forsøker å skjule vår rolle i forhold til fordelingen av semesteravgiften, anser jeg som løgnaktige.

Noe på hjertet?

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev og kronikker.

Send leserinnlegg til debatt@studvest.no innen fredag 15.00.

28

30. november 2011

KULTUR

STUDVEST

STUDENTER OFRE FOR UTELIVSBRANSJEN

Ulovlige arbeidskontrakter gjør at studenter kan sies opp på dagen. Det melder Under Dusken. – Studenter • er den yrkesgruppen som i størst grad blir utnyttet på kynisk vis av arbeidsgivere. De trenger pengene, og ar-

beidsgivere spekulerer i hvor mye de kan presse studenter til å jobbe for disse pengene, sier Børge Ånesen fra Fellesforbundet Hotell, Restaurant og Reiseliv Sør-Trøndelag til studentavisen. Ulovlige arbeidskontrakter, manglende overtidsbetaling og dårlig personalbehandling er fellesnevnere for klagene de får inn. Ånesen oppfordrer studenter til å lese nøye gjennom arbeidskontrakter før de undertegnes. Han mener ulovlige arbeidskontrakter skyldes arbeidsgivere som ikke har innsikt i norsk lov.

Narko, kvinner og underskudd Nei, det er ikke snakk om en mafiafilm, men kulturåret 2011.

Tekst: ASTRID HAUGE RAMBøL

Ellevilt jussunderskudd Ju s s e n s hu m a n it æ r a k s j o n (HumAk) brukte i mars 100 000 k roner på konser t med Donkeyboy. Manglende billettinntekter ga et underskudd på 80 000 k roner. Sty remedlem i HumAk 2010 og årets nestleder, Pauline Smestad, ville ikke medgi

at Donkeyboy var dømt til å bli en feilbooking, men innrømte i etterkant at de tenkte annerledes. – Vi anslo at målgruppen til bandet var mellom 15 og 35 år, men ved å se konserter fra bandet i ettertid ser vi at tilskuerne er i det yngste av dette sjiktet.

Vaktlovseier til student­utestedene Endringene som ble gjort i vaktloven i 2009 så lenge ut til å ha negative konsekvenser for studentutestedene i form av strengere krav til opplærte vakter. I april i år fikk studentene grunn til å smile, da det ble bestemt at studentutes-

teder skal få operere med en alternativ løsning, slik at de fortsatt kan la egne vakter vokte døren. – Dette er en seier for studentkulturen, og en seier for gjestene, sa stort i n g s r e p r e s e nt a n t J e t t e Christensen til Studvest.

Musikk å bli syk av

Lite bedring

2011

derimot fått mye ros for det nye lokalet. Studentkulturhuset ble utpekt som pilotsted etter at Likestillings- og diskrimineringsombudet besøkte Bergen. – Hele bygget er universelt utformet, og er tilgjengelig for alle, sa leder for Kvarteret, Lars Arnesen.

Foto: Ida Helen Skogstad

Loven som skulle gjøre utelivsforholdene bedre for rullestolbrukere trådte i kraft i 2009. I februar i år skrev Studvest om at lite har skjedd på den fronten.

Samtidig fortalte barsjef på Barfot bar, Cesar Kjerr, at de har hatt en søknad om ombygging inne hos kommunen i to år. Kvarteret har

– Jeg kan ikke øve på bygget ettersom jeg har astma. Å ligge på gulvet, som sangere pleier å gjøre, er helt uaktuelt for meg på grunn av alt støvet som kommer inn i lungene, sa sangstudent Hilde Hasselberg til Studvest i slutten av mars. En eksternevaluering av forholdene ved Griegakademiet (GA)

stedfester at flere studenter har fått økte plager og blitt syke av å oppholde seg i lokalene på Nygård skole. Rapporten viste at det også var funnet spor av muggsopp. – Det er fullstendig uholdbart, og har vært det i mange år, sa Frode Thorsen, instituttleder ved GA.

JANUAR

Februar

Mars

April

• Machine Birds fra Bergen kommer til Urørtfinalen, men Honningbarna stikker av med seieren.

• HF-puben Ad fontes åpner dørene.

• HiB-revyen «I mellom oss» får terningkast B i Studvest.

• Studvest skriver om Bergen Game Jam. • John Olav Nilsen, uten gjengen, går tur med Studvest i forbindelse med bandets nye album «Det Nærmeste Du Kommer».

• Mannskoret Arme riddere fyller 15 år.

• Studvest skriver at Studia takker nei til å være med i konkurranse om å drive bokhandel i Litteraturhuset.

• Studentimpulser arrangeres for femte gang, med blant andre Johan Galtung som trekkplaster.

• Dan Børge Akerø og NRK forsøker å invitere professorer og studenter fra Bergen til TV-sendt quiz.

• Studvest gir jussrevyen «Et sidesprang» strykkarakter, og dette blir dermed mest leste sak på studvest. no i 2011.

• 24 masterstudenter ved KHiB åpner utstillingen «Pines and Powerlines» i Bergen Kunsthall.

STUDVEST

29

30. november 2011

60 MILLIONER KRONER PÅ KUNST

NYTT STYRE I SAMFUNNET

•

De nærmeste årene skal 60 millioner kroner bli brukt til kunst i bygninger på Vestlandet. Det melder Bergens Tidende (BT). Paula Crabtree, rektor ved Kunsthøgskolen i Bergen, tror dette vil bidra til å holde kunstnere i Bergen. – Det er veldig viktig for kunstnere, spesielt nyutdannede, å få gode oppdrag. Jeg tror dessuten det kan være veldig positivt for en kunstnerkarriere å få store oppdrag av den typen som det åpnes for her, sier rektoren til BT.

Fredag 25. november hadde Studentersamfunnet generalforsamling, der det blant annet ble valgt • nytt styre og nytt råd. Maria Dyrhol Sandvik ble gjenvalgt som leder. – Jeg er veldig glad for dette, sier

Sandvik. Marie Røthing Hørlyck ble valgt som nestleder, Hanna Sønsteby som økonomiansvarlig, Anna Magnus som PR-ansvarlig, Daniel Nygård som debattleder, Lars Volldal som Upop-leder, Åse Sjøstrand som kulturleder og Constance Jessen Holm som aktueltleder. – Skikkelig kvinnestyre, faktisk. Morsom detalj er at når første kvinnelige leder i Samfunnet, Wenche Hjellum, ble valgt, stilte hun også med «kvinnestyre» på sju jenter og to gutter, sier Sandvik.

Kvinner i studentkulturen – Som leder selv i studentkulturen synes jeg at det er trist at det er så få kvinnelige ledere i arbeidslivet. Jeg møter mange engasjerte kvinner, og skulle ønske at de var mer frempå, sa daglig leder på Kvarteret, Sigrid

Jangaard Strand, til Studvest i august. Studvest sitt utvalg viser at 40 prosent av lederne i n nen st udent k u lt u ren er kvinner, mot bare 25 prosent på a rb eid sm a rkedet. L eder i Sa m f u n net, Ma r ia D y rhol

Sandvik, tror en av årsakene til dette kan være at kvinner fremdeles har hovedansvar hjemme.

Samtidig tror hun at mange kvinner mangler tro på egne lederevner.

Foto: Ida Andersen

Narkofunn på Kvarteret I februar ble det funnet narkotika på Kvarteret to helger på rad. – Vi har funnet både kokain og piller på huset den siste tiden, fortalte leder for Vaktetaten på Det A k a d e m i s k e Kv a r t e r, I d a Elisabeth Stinessen Bøe. Bøe mener å ha registrert en økning

av studenter som er påvirket av narkotika, og Studentenes Helseog Trivselsundersøkelse viste at 10,2 prosent av mannlige bergensstudenter har brukt narkotika minst fem ganger i halvåret.

Foto: Øyvind S. Stokke-Zahl

Strammer inn røykeloven

Kritisk til ny skjenkelov

I begynnelsen av november kom det frem en rekke planlagte innstrammingstiltak i røykeloven. Dette innebar blant annet røykfrie uteserveringer, røykfrie inngangspartier og forbud mot sigaretter i tipakning. – Jeg synes det blir litt drøyt å forby røyking på uteser ver i ng, sa Fred r i k Jensen som studerer lyd- og musi k kproduksjon ved Noroff. Geir Granli, daglig leder på Legal, var glad da røykeloven trådte i kraft i 2004. – Jeg jobbet på Garage og alle som jobbet der ble passive røykere, noe som skaper et dårlig arbeidsmiljø. En eventuell innskrenking som forbyr røyking ved inngangspartiet til utestedene blir derimot for voldsomt. Det er et offentlig rom, sier han.

spurte Solgunn Slåtto, leder for Hulen. Likevel mente hun at utvidelsen ville kunne komme Hulen til gode. – Konserter avsluttes oftest før klokken to, så en halvtime ekstra vil ikke utvide vårt tilbud. Det er ikke et mål å holde konserter til utestedet stenger. Men mer tid til å fordøye opplevelsen i etterkant er positivt.

Mai

August

September

Oktober

November

• Studvest gir tips til pusterom i eksamenstiden, og anbefaler ulike uteserveringer.

• Studentsenteret relanserer deler av spisearealet med baren Muntlig.

• Studvest skriver om fadderkluss, som fører til at de fleste fadderstyrene velger vekk Kvarteret til fordel for kommersielle aktører.

• Salt Bergenkirken har sin aller første gudstjeneste på Kvarteret.

• Studvest dekker fadderuken, der blant andre Samfunnet og Filmklubben forteller om labert oppmøte av nye studenter.

• Eksperter roser studentorganisasjonenes høstprogram.

• Studvest skriver om den usikre fremtiden for kunstnerspirer i forbindelse med at Kulturdepartementet avvikler stipendordningen for avgangsstudenter.

• NRK holder valgvake på Studentsenteret i samarbeid med Samfunnet.

• Kulturbyråd Harald Victor Hove forsøker å lokke by:Larm til Bergen med pengelovnader.

• ASF arrangerer Helhus i forbindelse med TV-aksjonen, og samler inn over 60 000 kroner.

• Kulturaktører forteller om et kunstmiljø i Bergen som er preget av nettverk.

• Et studentbryggelag blir startet ved Alrek studentboliger.

• Forslag om å stramme inn røykeloven møter skepsis blant studenter.

• Byrådet i Bergen foreslår å utvide skjenketidene i Bergen med en halvtime, men bare for kultursteder.

• Kvarteret blir tildelt en halv million kroner mindre enn de søkte om under Velferdstingets budsjettmøte.

Foto: Ida Andersen

I november foreslo byrådet å utvide skjenketiden med en halvtime, men bare for kultursteder. Studentlederne var ikke utelukkende positive til dette.­ – Hvordan skal man sette grenser for hva som er et betydelig kulturtilbud? Skal det foregå kulturaktivitet minst to tredjedeler av åpningstiden? Holder det at noen sitter og spiller gitar i et hjørne,

30

30. november 2011

STUDVEST

KULTUR Kulturkommentar.

Blottet for kontroll nora kristina eide Kulturjournalist

Hvordan skal skjenkekontrollen

kunne forvente at studentsteder overholder reglene, når de selv ikke følger loven?

Denne saken viser en skjenkekontroll som har svært lite kontroll over studentuteplasser.

Skjenkekontrollen har vært uvitende om at Café Teknokrates h a r vær t åpen et helt å r.

Skjenkekontrollen har ikke sett problemet med at to tredjedeler av skjenkekontrollørene er jusstudenter som ikke kan kontrollere sitt eget utested. Det virker heller ikke som skjenkekontrollen er klar over at alle utesteder skal kontrolleres minst én gang i året, da 118 andre steder i kommunen enda ikke har blitt sjekket.

Resultatet blir en skjenkekontroll som ikke gjør jobben sin.

Ved kontroller skal man prioritere steder som henvender seg til et ungt publikum, steder som har mye besøk og steder som skjenker frem til kl. 02.30, ifølge skjenkekontorets hjemmesider.

Studentsteder oppfyller disse kravene i betraktelig større grad enn mange andre utesteder i byen.

Dette er uteplasser hvor svært mange unge mennesker ferdes, og uten kontroller står disse stedene i prinsippet fritt til å gjøre hva de vil, uten en overhengende trussel om å følge et reglement.

Kontroll fra skjenkekontoret kan ha en positiv innvirkning på studentsteder. Utskiftning av styrer, verv og medarbeidere forekommer mer hyppig på studentsteder enn i andre grupper, fordi arbeidet er basert på frivillighet, og mange stillinger ikke er lønnet. Med så høy utskiftning av studenter som verken a rbeider med skjen k ing til vanlig, eller har lang erfaring fra utelivsdrift, vil besøk fra skjenkekontrollen kunne fungere som en slags opplæring i seg selv. Det vil være noe som gir insentiv til å holde gruppen organisert og driften ryddig.

NHHs utesteder i kjelleren har

blitt hyppig besøkt av skjenkekontrollen de siste årene. Kanskje det er på tide at skjenkekontrollen vender nesen vekk fra NHH og ser nærmere på hva som f o r e g å r p å H ø g s ko l e n o g Universitetet? Kanskje er det på tide at skjenkekontrollen gjenoppretter kontrollen og faktisk gjennomfører den jobben de er satt til å gjøre?

Bergen kommune bryte Alle plasser med skjenke- og salgsbevilg­ning skal sjekkes årlig av skjenkekontrollen.

Men verken HiB eller jussen sine utesteder har blitt besøkt.

Tekst: inga nesheim lisa maria breistein sølvberg Foto: andreas kleven rasmussen

– Dette er brudd på loven, sier Karl Harald Søvig, professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

Oversikten over gjennomførte kontroller fra Bergen kommune viser at uteblivelsen av skjenkekontroll på Høgskolen i Bergen (HiB) sitt utested, Café Teknokrates, og jusstudentenes utested, Fjøset, ikke er enestående. 118 andre steder i kommunen har så langt i år ikke blitt sjekket.

– Det er et brudd på loven om de ikke opprettholder minstekravet, men dette vil ikke få rettsvirkninger. Kontor for skjenkesaker vil nok likevel få kritikk, enten gjennom media, Fylkesmannen eller riksrevisjonen, sier jussprofessor Søvig.

Til tross for at han er klar på at kommunen har brutt norsk lov, presiserer han at dette ikke er av de verste lovbruddene.

– Det er klart at alle skjenkesteder skal sjekkes, men dette er et av de mer trivielle lovbruddene en offentlig etat kan gjøre, forklarer Søvig.

Misforståelser

Gro Gaarder, leder for Kontor for skjenkesaker, skriver i en e-post til Studvest at Café Teknokrates har gitt dem en tilbakemelding om at de ikke har åpent på grunn av oppussing, og at HiB-utestedet skal gi dem beskjed når de åpner igjen.

For m a nd for Café Teknokrates, Torstein Eldøy, stiller seg uforstående til dette.

– Det var frem til 2010 det var oppussing. Det har ikke vært noen oppussing hos oss i 2011, vi har hatt åpent hele året, forklarer Eldøy.

Nå er det imidlertid ingen flere arrangementer før årsskiftet.

Oppfyller ikke minstekravet

– Alle steder skal gjennomgå minst én kontroll i året, men noen steder får likevel f lere besøk, blant annet der det er flest unge mennesker, mye folk og lang skjenketid, sier Gaarder

ikke kontrollert. Formand Torstein Eldøy og Café Teknokrates har ikke fått besøk av skjenkekontrollører i 2011. – Det er ikke vits

ved Kontor for skjenkesaker.

– Café Teknokrates har foreløpig ikke blitt sjekket, og har ikke flere arrangementer i 2011. Er ikke dette et lovbrudd?

– Jeg tror ikke vi skal tvære ut dette.

– Men er du enig i at dette er et lovbrudd?

– Det oppfyller ikke minstekravet, men er ikke et lovbrudd.

– Ifølge en jussprofessor er det lovbrudd. Hva tenker du om dette?

– Vi skal gjøre noe med dette neste år, det får være svar nok, sier Gaarder og legger på røret.

Jusstudentene dominerer

To tredjedeler av de 15 skjenkekontrollørene i Bergen kommune er jusstudenter. Jusstudentene kan ikke kontrollere sin egen uteplass, Fjøset. Gaarder fra Kontor for skjenkesaker mener ikke dette er et problem. Likevel innrømmer hun at den høye andelen skjenkekontrollører fra jussfakultetet kan by på utfordringer.

– Det er vanskeligere å få kontrollører til Club Jur (Fjøset er drevet av Club Jur. jour.anm.) fordi det er færre å velge mellom.

Neste gang vil vi rekruttere bredere, forklarer Gaarder.

SKJENKEKONTROLL • Kontor for skjenkesaker i Bergen kommune styrer skjenkingen.

• Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk, § 9-7, sier at skjenkesteder «skal kontrolleres så ofte som behovet tilsier. Hvert sted skal kontrolleres minst én gang årlig».

• Det er ingen grense for hvor mange ganger et sted kan kontrolleres.

• Man skal ved kontroller prioritere steder som henvender seg til et ungt publikum, steder som har mye besøk og steder som skjenker frem til kl. 02.30.

Kilder: www.bergen.kommune.no og www.lovdata.no.

STUDVEST

31

30. november 2011

KULTUR

er loven kulturpris. «Harpe og harmoni på Bergen Kjøtt» er BSTVs beste kulturreportasje høsten 2011. Marie M. Bringslid, Iris Engen Skadal, Anne Huso og Silje O. Halstensen står bak produksjonen og kunne stolte motta Tirilprisen.

Gjennomtenkt, engasjerende og underholdende Superlativene var mange da høstens beste saker og produksjoner fra studentmediene i Bergen ble kåret.

Tekst: charlotte M. S. Karlsen Foto: andreas kleven rasmussen

for skjenkekontrollørene å dukke opp her nå, for vi har ikke flere arrangementer før på nyåret, sier Eldøy.

– Kvarteret trenger kontrollørene Ut fra oversikten over gjennomførte kontroller fra 2011 går det frem at Det Akademiske Kvarter har blitt kontrollert 29 ganger.

– Kvarteret har en annen type drift enn Club Jur og Høyskolepuben. Kvarteret er åpent nesten hele tiden, mens steder som Club Jur har enkeltarrangementer færre ganger, sier Gro Gaarder, leder ved Kontor for skjenkesaker i Bergen kommune.

Lederen for Kvarteret, Sigrid Jangaard Strand, mener at de

hyppige skjenkekontrollene er en nødvendighet for driften.

– Jeg har stor forståelse for at Kvarteret blir sjekket så jevnlig, det er jeg glad for. Det gir oss anledning til å oppdatere oss hele tiden, slik at vi kan sørge for at vi har alle ting på stell, sier Strand.

Kvarteret-lederen påpeker at skjenkekontrollene er nødvendige med deres hyppige utskiftning av frivillige studenter.

– Det er forståelig at små

steder blir sjekket sjeldnere enn de store, men det er såklart merkelig om Club Jur ikke har blitt kontrollert i det hele tatt. Det handler om at vi har ansvar for at gjestene skal ha det bra.

Eksepsjonell høst

Det var mange redaksjoner med notatblokker fylte av redegjørelser, og totalt 16 priser ble delt ut til de tre mediene.

– Særdeles underholdende og eksepsjonell dynamikk mellom programlederne, ble det blant annet sagt om SriBs nye stjerneskudd i programmet «Flytende Rente».

– Godt gjennomtenkt håndverk med storstilt bruk av krevende effekter, var måten innslaget «Vaffelmiks: Ultimate Hipster IV» ble omtalt på av TV-redaktørene.

Studentmediene i Bergen gjør gjerne stas på seg selv og hverandre og arrangerer derfor hvert semester en egen prisutdeling – Tirilprisen.

Torsdag 24. november var B ergen St udent-T V ( B ST V ) arrangør da høstsemesterets – Utrolig høy kvalitet beste produksjoner ble kåret Arrangørene var tilfredse med på Kvarteret. Studentradioen i avviklingen og møtte ingen Bergen (SriB), Studvest og BSTV hindringer i løpet av kvelden. gjorde alle ære på sine egne med – D et g i k k k je mp e f i nt. priskategorier som dekket alle av Arrangørkomiteen hadde laget et fint opplegg som ble vel medienes aspekter.

Konferansierene for kvelden g jen nom fø r t, sy nes Ka r i na var Terje Boklund og Eirik E. Asbjørnsen fra BSTV. Valestrand, som i siste rest av Hun er imponert over det semesteret er å se som pro- studentmediene har produsert i høst og håper gramledere for den posit ive BSTVs storsatDette er noe av det ut v ik lingen sing, «Reisen til vil fortsette på Nøttestjernen». beste vi noensinne nyåret.

D e to sv a r te har gjort Karina Asbjørnsen, ansvarlig redaktør i BSTV. – Det er utrolig også på tiltale høy kvalitet på da publikum ba arbeidet som om en smakebit på adventsserien – og brukte er blitt levert av redaksjonene sine mediekollegaer som test- der alle arbeider frivillig. I BSTV publikum tre dager før offentlig satser vi på å løfte oss enda et hakk etter jul i takt med at de publikasjon.

– Dette er noe av det beste ferskeste får mer erfaring, sier v i noensi n ne ha r g jor t, sa hun. ansvarlig redaktør i BSTV, Karina Samtlige medier var tydelig Asbjørnsen, da introduksjonen fornøyde med det som av alle ble ble møtt med trampeklapp og omtalt som en solid høst, med gamle, nye og viktige ressursperstormende jubel fra salen. soner med på arbeidslagene.

32

30. november 2011

STUDVEST

KULTUR

ASF vil fylle tomrommet Leder for ASF tror Bergenfests konsept­ endring betyr mer kommersielle artis­ ter og et stort tap for Bergen som kulturby.

Tekst: KJETIL AKSNES Foto: Jarle Hovda Moe

– Når Bergenfest prioriterer utendørsfestival på Bergenhus festning neste sommer, vil kon­ sertarrangør og studentorganisa­ sjon Aktive Studenters Forening (ASF) øke satsingen mot klubb­ artister, ifølge daglig leder Jon Hågan Fjelland.

– ASF kommer til å satse mer på internasjonale artister i dette sjiktet for å dekke tomrommet Bergenfest kommer til å etter­ late, sier Fjelland.

Noen artister er allerede spikret for neste år.

– V i h a r ny l i g l a n s e r t L a m b c hop, F i r s t A id K it , Team Me og Mikhael Paskalev.

Sistnevnte kom nylig til Urørtfinalen, og er en artist vi har veldig troen på i tiden som kommer, forklarer ASF-lederen.

Skeptiske til endring B o o k i n g a n s v a r l i g i A S F, Aleksander Trygve Wilhelmsen, tror Bergenfest vil se forskjellig ut fra tidligere år.

– Jeg tror Bergenfest vil bli Vil stjele Bergenfest-publikumMet. Det er i Teglverket på Kvarteret at ASF skal trekke konsertgjengere. Her ved bookingansvarlig Aleksander Trygve veldig annerledes i forhold til før. Wilhelmsen (t.v.) og daglig leder Jon Hågan Fjelland.

Tidligere har de benyttet seg av de mange mindre scenene i sen­ kjent som Koengen i konsert­ Dette er saken trum og Grieghallen, men nå sammenheng, og utearealet vil • Bergenfest går fra å være rendyr­ blir de nødt til å satse på en ny gi plass til mange konsertgjen­ ket klubbfestival til å ha utendørs­ musikkprofil for å fylle scenen gere. konserter. på Koengen, sier Wilhelmsen.

– Det er plass til 6700 men­ • Festivalen flyttes fra april/mai Fjelland tror endringene nesker. Vi har plenen og selve til juni. betyr et Bergenfest med færre festningsområdet til disposisjon, • Blant konsertstedene blir Koen­ smale artister, og synes ikke det sier Nes. gen ved Bergenhus festning. er godt nytt for ­– ASF-leder Jon • Konsertarrangør og student­ organisasjon Aktive Studenters ASF får en del av pengene sine som er nødvendig for videre sat­ Bergen.

Hågan Fjelland Jeg tviler på at Forening planlegger å satse på gjennom Kulturstyret. Daglig sing, sier Fjelland.

– Jeg er sier Bergenfest Bergenfest vil bli klubbkonserter for å dekke noe av leder Jon Hågan Fjelland tror Jorid Martinsen er leder i si k ke r p å at ikke vil bli hva Bergenfests tidligere konsept.

ASFs gode økonomi kan bli en Kulturstyret, og mener ASFs Bergenfest vil som det var tidligere d e t e n ga n g Jon Hågan Fjelland, daglig leder ASF. faktor i kampen om student­ bekymringer er ubegrunnede. legge seg på en var. Hva synes pengene.

– I utgangspunktet trenger de mer kommer­ du om det?

Problemene med driften er – Jeg frykter at noen vil si at ikke frykte noe. Vi har ikke lyst siell linje. Det vil være et stort – Han om det. Vi ønsker å ta årsaken til at Bergenfest nå skal vi har for gode t i l å st ra f fe tap for Bergen som kulturby. Jeg vare på det beste fra Bergenfest. endre konseptet. Tidligere års vilkår, men i noen, og ser på tviler på at Bergenfest vil bli det Det vil ikke bli så veldig anner­ festivaler har ikke vært en gull­ Jeg frykter at noen fjor gikk vi fak­ or g a n i s a s jo ­ det var tidligere, sier Fjelland. ledes, mener Nes. gruve. vil si at vi har for tisk i minus, nene som en – Økonomisk har det ikke gått og vi trenger gode vilkår helhet, sier Vil bevare det beste – Tyngre å drive klubb så veldig bra. I beste fall har vi Jon Hågan Fjelland, daglig leder ASF. all den støtten Martinsen, Selv om Bergenfest skal endre Bergenfest har eksistert siden gått i null. I realiteten mangler vi vi kan få i året som legger til konseptet, mener leder for festi­ 1994. Frank Nes mener det er minst en million kroner for å som kommer, sier Fjelland. at hun ikke kan uttale seg på valen, Frank Nes, at de fortsatt større problemer forbundet med kunne drive Bergenfest videre S e lv om A SF f øle r s e g vegne av neste års styre. vil være på klubbscenen. klubbfestivaler enn tidligere. på samme måte som tidligere år. avhengig av støtten, innrømmer – Vi skal være både utendørs – Det er t y ng re å dr ive Når de pengene ikke er mulige å Fjelland at pengene ikke er og innendørs. Men det vil være klubb nå enn for 20 år siden. fremskaffe uten å rane en bank, avgjørende for driften. færre klubbscener, og Hulen Folk bruker penger annerledes. er valget egentlig ganske enkelt, – Støtten går til å dekke gene­ er for eksempel stengt og ikke Tidene endrer seg, og vi har ikke sier Nes. relle driftskostnader, men gir oss aktuelt å bruke, sier Nes. ressurser til å gjøre noe med det, også en liten økonomisk buffer Bergenhus festning er bedre sier Nes.

Frykter kutt for god økonomi

STUDVEST

33

30. november 2011

KULTUR

Overveldende flertall. Kun syv Samfunnet-medlemmer ville beholde sponsoravtalen med Adecco under avstemningen på generalforsamlingen sist fredag. 43 ville avslutte den.

Sponsoravtale avsluttet Samfunnet vedtok på sin generalforsamling å avslutte sponsoravtalen med Adecco. — En uheldig avtale, sier Samfunnet-lederen.

Tekst: ERIK LøNNE Foto: Andreas Kleven Rasmussen

I forkant av Studentersamfunnets generalforsamling sist fredag ble det levert inn forslag om å avslutte hovedsponsoravtalen med bemanningsbyrået Adecco.

Samfunnets leder, Maria Dyrhol Sandvik, forteller at det var delte meninger om saken.

– Det ble debattert innad i Samfunnet hvorvidt vi skulle forlenge avtalen eller ikke, men ved avstemning angående avgjørelsen var resultatet overveldende, sier Sandvik.

På GF- en stemte 43 av Samfunnet-medlemmene for å avslutte sponsoravtalen, og syv stemte mot.

Meningsendring Spørsmål angående sponsoravtalen ble stilt tidligere i år i forbindelse med NRKs avsløringer ved Ammerudlunden sykehjem i Oslo. Den gang sa daværende Samfunnet-leder Pål Andreas

Sætre til Studvest at Adecco politisk kritisk til bemanningshadde håndtert saken på en god byrået. Det ble en litt uheldig måte i ettertid, av ta le med og at de derfor tanke på provalgte å fort- Det er viktig at motering, sier s e t te s a m a r- Studentersamfunnet S a ndv i k , o g beidet. Slik ble fremstår som en sikter til det det ikke denne uavhengig organisa­ n e v n t e l o vgangen. bruddet. sjon – Det er van- Maria Dyrhol Sandvik, Samfunnet-leder.

– Det er viktig skelig å si hva at Studenter­ som var hovedgrunnen til avgjø- samfunnet fremstår som en relsen som ble tatt på fredag, sier uavhengig organisasjon, sier nåværende Samfunnet-leder Sandvik.

Sandvik.

– Jeg k a n n at u rl ig nok Ny avtale på vei ikke snakke på vegne av alle i Da Studvest snakket med Adecco Samfunnet, men en del var rent denne uken var nyhetene om den

avsluttede avtalen helt ukjent og ingen ved bemanningsbyrået ville kommentere saken ytterligere før mer informasjon ble klar. Hos Samfunnet er fokuset nå flyttet over til det å finne en ny avtale.

– Vi har ingen ny avtale enda, men jobber for øyeblikket med det, sier Sandvik og forteller videre den at økonomiske situasjonen ikke vil bli preget av den avsluttede avtalen.

– Heldigvis har vi nå fått økt bevilgning fra Velferdstinget, så den økonomiske situasjonen skal bli langt mindre dramatisk enn den kunne ha blitt, forteller Sandvik.

Makeover på NHH Kjellerbar skal bli ny for 364 000 kroner.

Tekst: NORA KRISTINA EIDE

På sist Foreningsmøte (FM) på Norges Handelshøyskole (NHH) ble det bestemt at en av de tre store barene i kjelleren, Sjekkbar, skal pusses opp.

– Vi har fått tilbakemeldinger på at lokalet var i ganske dårlig forfatning. Det er elleve år siden Sjekkbar ble fornyet, så det er på tide, sier internansvarlig i Kjernestyret og leder for prosjektet, Knut Olav Reinskou.

Baren skal være ferdig til 9. januar og skal få tappetårn, vannstasjon og bestå av slite-

sterke materialer.

– Dette gjør kanskje at det blir mindre press på de andre barene i kjelleren, og gjør klubbdriften mer fleksibel, forklarer Reinskou.

Han mener at blant annet Uken vil kunne nyte godt av en oppussing.

– Vi har alltid arrangementer

her i kjelleren, og det skaper et behov for sitteplasser og samlingssteder. Hovedtanken er at det skal være et mer åpent og oversi k telig loka le, sier Reinskou.

Tidligere har baren hatt vegger man har kunnet gjemme seg bak.

– Det har vært både mørkt og

vanskelig å se hva som har foregått inni baren. Vi vil få mer oversikt over området når det er pu s set opp, sier le der for Vaktkorpset på NHH, Simen Kristiansen.

34

30. november 2011

STUDVEST

ANMELDELSER

Spinnvill svenskehandel FILM action/komedie

«Arme Riddere» Regi: Magnus Martens hele skyldes tolv rette i tipping.

Tidligere i år kom oppfølgeren til «Hangover», og her er altså tilsynelatende den norske versjonen kommet hakk i hæl. Det er en særs vellykket affære. I ekte «oppklare alt det usannsynlige som har skjedd»-stil begynner filmen der moroa sluttet, altså i en blodig strippeklubb.

Vekslingen mellom spennende actionscener som får deg (meg) til å holde hånden foran

øyne og bare se såpass at man bare så vidt kan skimte spikerpistolen, blodet, gørret eller øksen, før man i neste øyeblikk ler så man griner. Småbylivet ved svenskegrensen danner et perfekt bakteppe til denne elleville festen av en komedie. Typene er akkurat passe karikerte, og de krysser grensen til troverdighet like hyppig og optimistisk som de ivrigste svenskehandlerne.

Den parodiske fremstillingen av

kriminelle gutter i verna bedrift er både underholdende, skremmende og til tider litt sjarmerende.

Det er en ellevill, høyst usannsynlig, men veldig underholdende jakt på forklaringen som fører til den ene komplikasjonen etter den andre. Regissør Martens ser ut til å ha fulgt tilnærmet den samme oppskriften som «Hangover»-filmene baserer seg på. Det er det usannsynlige, hys-

mishandlingen og misbruken fra faren har satt varige mén i Sabina, men av behandlingen lærer hun gradvis å komme tilbake til en naturlig tilværelse. Samtidig er vi vitne til forholdet mellom Jung og Sigmund Freud.

Det er mye ved «A Dangerous Method» som gjør den verdt et kinobesøk. En blir presentert for interessante biografiske historier om både Jung og Freud, og forholdet dem imellom. I tillegg er det gripende å se Sabinas utvikling. Undertrykte følelser og en enorm skam er vanskelig å få frem

på lerretet, men Knightley skal roses for godt forsøk. Rollen som Sabina er en kompleks karakter å spille, og dette er nok det mest krevende Knightley har gjort i sin skuespillerkarriere. Når hun klarer å være troverdig er det fantastisk og gripende, men det er dessverre litt for langt mellom disse øyeblikkene.

Filmen kunne med fordel vart lenger, for mange av filmens tema er områder som krever en tydelig problematisering. Skillet mellom misbruk, lyst og kjærlighet er det som gås dypest inn i, og som en

teriske og dramatiske som gjør disse filmene underholdene, og med et norskt særpreg, som blant annet innebærer at SUV-er er byttet ut med en sliten Volvo, at digge damer er oppblåsbare og henger i taket, og at SWATteamet erstattes av en jovial politimann som drømmer om Syden. astrid hauge rambøl

Foto: PRESSE / Fantefilm fiksjon as

Å bli funnet som eneste overlevende i en totalrasert, luguber strippebule rett over svenskegrensen, med syv lik strødd rundt deg, kan fort lede til en del spørsmål. For Oscar Svendsen er det ikke gjort i en håndvending å forklare hvorfor han herjet og blodig står med en avsaget hagle midt mellom et rikt utvalg oppblåsbare dukker, og et nesten like rikt utvalg lik. Politietterforkeren har vanskelig for å tro på at det

FILM drama

«A Dangerous Method» Regi: David Cronenberg

Ikke dypt nok

Det er vanskelig å lage en god og grundig film om psykoana-

lysen, dens grunnleggere og de som blir behandlet gjennom denne metoden. Dette fordrer en dyptgående problematisering av menneskets sinn og psyke, en grundig analyse av individers utviklingsprosess, i tillegg til et godt plot. Til en viss grad lykkes regissør Cronenberg med dette i «A Dangerous Method».

Filmens handling er lagt til begynnelsen av 1900-tallet.

Sabina Spielrein (Keira Knightley) begynner i behandling hos Carl Jung, en av psykoanalysens utviklere. Den kontinuerlige

lykkes med. Men de grusomme hendelsene i Sabinas liv, og behandlingen av dette, er noe som Cronenberg ikke klarer å gjøre grundig. En får ikke se nok av hvordan hovedkarakterene reagerer følelsesmessig, og filmen kunne tjent på å gå nærmere inn på deres sorg– og gledelsesreaksjoner. «A Dangerous Method» presenterer et spennende dykk inn i menneskets psyke, men dessverre når den ikke helt frem.

LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG

STUDVEST

35

30. november 2011

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra.

C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

CD rock

«Viva La Resistance» Hate Gallery

Takk for forsøket

Janne Jarvis er tydeligvis en litt sint herremann. «Viva La CD pop

Resistance is not a rock album for the sake of a rock album. We were compelled to speak out», heter det på bandet – om en kan kalle det det – sin hjemmeside. Hate Gallery sitt andre album i rekken er i tillegg dedisert til «those who have died in the hands of the police». Snut er tydeligvis ut, ifølge Jarvis og gjengen.

«Viva La Resistance» er noe av et enmannsprosjekt. Her er det nevnte Jarvis som styrer skuta; han skriver alle låtene og spiller

det meste som er av instrumenter.

Imponerende nok. Det som derimot ikke er altfor imponerende, er selve skiva i sin helhet. Det en får med Hate Gallery er rimelig forutsigbart og lite utfordrende rock – og iblant kan det fungere, men ikke gjennom et album på elleve spor. Politikken har nok kommet i veien for det kreative.

Plata befinner seg i et mellomrom mellom punk og hardcore, og leker til tider med elementer fra metalsjangeren. Som

ved den første låta og spesielt den andre, kan det fort minne om Captain Poon og gjengen i Gluecifer. Melodisk hardrock som fra tid til annen henter inspirasjon fra popen, dette bidrar òg til å gjøre det nevnte andre sporet, «The Warning», til noe av det en husker best når de 54 minuttene er omme.

Det å lage musikk i 2011 er ikke bare, bare. Med et krevende marked skal artistene helst passe inn i forhåndsbestemte maler og

lige vil kunne gjøre den 23-årige Barbados-jentas allerede tykke lommebok, enda tykkere. «Where Have You Been» er en litt mer hardcore låt som nok kommer til å bli spilt til den store gullmedalje på utesteder som Metro og Luux. Den føles særdeles dansbar i de sene nattetimer, men litt for intens på en vanlig hverdag midt i eksamenstiden.

Videre veksler Rihanna mellom å være forelsket og kjærlighetsgal, eller for å bruke et godt norsk ord: Kåt. Med linjer som «Suck My Cockiness, Lick My Persuasion», vil Rihanna

gjøre seg enda mer bemerket.

Og som i «S&M» fra det forrige albumet, er det drøyt, men fungerer i Rihannas favør. Også tittelsporet «Talk That Talk» og superhiten «We Found Love» er låter som viser hvorfor Rihanna er en av de klareste stjernene på pophimmelen. Albumet er både sangbart og dansbart, og flere av låtene vil få selv en klovn med to venstrebein som meg selv, til å bruke stuen som dansegulv.

På slutten av plata dukker det opp et par låter i tregere tempo, med litt variert kvalitet. I «Drunk On Love» får man et reelt inn-

Bernhoft-låt som var for dårlig til å komme med på den nyeste platen hans.

Debutalbumet er fullt av for meg ukjente gjesteartister som i tur og orden rapper, synger og hjelper til så godt de kan, uten at noen gjør særlig inntrykk.

Utover i albumet blir den allstedsnærværende beatboxingen stadig mer preget av effekter og looping. De mest vellykkede og interessante låtene er de rolige, underfundige, dubstep-pregede «Clap Trap» og «Mist». Her får de perkusive elementene fra munnen til 24-åringen utfolde

seg i skeive mønstre over rolige melodier.

Det virkelig utilgivelige med «Won’t Say a Thing», er den orale basstrommelyden. Den er ikke dyp og fet slik musikksjangrene han beveger seg i fordrer, den er plump og død som et mageplask fra ti-meteren. Dette gjør at låtene aldri blir så hardtslående og tunge man kunne ønske seg.

Problemet er at hele premisset for albumet er at mest mulig skal gjøres med munnen. Det er noe barnslig ved dette ønsket om å imponere ved å vanskeliggjøre den musikalske prosessen. Selve

med «The Christmas Waltz», kun fremført med gitar og Deschanels skarpe stemme, og «Christmas Day», som minner om en svært sober versjon av Beach Boys, med kraftige nikk og blunk til 60-tallets mange kvinnetrioer.

På «Christmas Wish» får Wards skjøre stemme komme til sin rett. Det høres ut som han har spist bomull hele dagen, og dette er absolutt det sterkeste sporet på plata. Resten av sangene er mer eller mindre gamle juleklassikere, kraftig avkledd

med spankulerende basslinjer og svak koring. Det er vispetrommer og jazz, ulmende 60-tallsswing, Elvis Presley i detaljene, og både balsam og Ibux for øregangene.

Samtidig er plata tidvis trist.

Det handler om forventninger som ikke blir innfridd, kvelder som går til helvete, og erkjennelsen av at ting aldri blir så bra som du husker at de var. Jula er ofte en balanse mellom tradisjon og forandring, og duoen makter å rulle alt sammen til en bittersøt julekule. Man får lyst til å kli-

ting skal høres ut på en bestemt måte. Jarvis og Hate Gallery gjør et ærlig forsøk på å puste litt liv igjen i en sjanger som kan gi et deilig avbrekk fra mye av det oppgulpet som finnes der ute, og skape musikk med en anelse sjel bak. Dessverre er kvaliteten så som så – akkurat i dette tilfellet er det dessverre ikke tanken som teller, selv om det var en god en.

ERIK LøNNE

«Talk That Talk» Rihanna (Def Jam Recordings)

Litt hit og litt dritt

Kun ett år etter «Loud» kommer Rihannas sjette album, «Talk That Talk», med nye muligheter for popprinsessen til å utvide statusen som singelsjef.

CD pop

Albumet starter med «You Da One» som akkurat har klatret inn på VG-lista. Innledningssporet er en typisk Rihanna-låt, og byr ikke på noen overraskelser. Låten er en opp-tempo kjærlighetssang.

Den er fengende, med dyp bass og Rihannas karakteristiske stemme, men teksten er ikke særlig spenstig. Etter ganske mange gjennomlyttinger synger jeg med under avspillingen, men etterpå husker jeg verken tekst eller melodi.

Etter en litt klissete kjærlighetsstart følger Rihanna opp med en drøss av låter som samt-

trykk av hvor bra stemme Rihanna faktisk har. Det er så troverdig at man nesten kan føle smerten hennes. På den andre siden faller balladen «Farewell» helt gjennom, og passer best til nøds som klinelåt på ungdomsdisko.

ANN HELEN PAULSEN

«Won’t Say a Thing» Felix Zenger (Playground)

Best på YouTube

«All sounds on this album originate from the human mouth unless otherwise stated», står det på baksiden av platen. Felix Zenger er en finsk beatboxer CD jul

med 30 millioner v isninger på YouTube, på nettsiden sin skryter han av å ha samarbeidet med N*E*R*D, Kanye West, James Brown, Herbie Hancock og Chick Corea.

Introsporet er halvannet minutt med rein beatboxing: Gratulerer Felix, du er rågod til å lage lyder med munnen som høres ut som trommer, bass og diverse vinyleffekter.

Imponerende litt på samme måte som det å spille nasjonalsangen med prompelyder fra armhulen er det, spør du meg. Andresporet «Warzone» høres ut som en Jarle

musikken underordnes imponerende teknikk, dette er alltid en trussel mot skikkelig kvalitet. Å prompe nasjonalsangen med hånd og armhule er bare gøy en stund, og fører ikke til særlig spennende musikalske opplevelser.

Zenger imponerer oralt, men skuffer musikalsk – han gjør seg best som beatbox-porno på YouTube.

LARS FINBORUD

«A Very She & Him Christmas» She & Him (Playground)

Naken jul

Dersom lukter kunne lagres på glass og smeltes om til CD-er, hadde «A Very She & Him

Christmas» fanget essensen av hjemmestrikkede sokker, nyvasket hår, fersk kaffe og varm toast med bringebærsyltetøy.

Det er søtt, enkelt og breddfullt av lovnader om at alt kommer til å bli bra igjen, selv om det ikke føles sånn.

She & Him består av folkrockeren M. Ward og skuespillerinne Zooey Deschanel, som er selve definisjonen på sirup og sukkerspinn. Tilsett et knippe julesanger og resultatet blir uvanlig behagelig. Plata begynner sterkt

nedanse med noen som lukter godt, samtidig som man føler for å grine fordi alt forsvinner så fort og det hadde vært skikkelig festlig å være barn bare én dag til.

En juleplate er en juleplate, og She & Him har ikke funnet opp kruttet på nytt. De fleste sangene har vi hørt før, men plata er en såpass nedstrippet, trist og søt versjon av jul at det blir en fryd for både hørsel og hjerte.

NORA KRISTINA EIDE

36

30. november 2011

STUDVEST

JULEANMELDELSER

Underholdning i eksamensstresset Alle liker tegneserier, og med julehefter i butikken får man et kjærkomment pusterom mellom ­pensumsidene i semesteravslutningen. Studvest har vurdert noen av heftene.

Tegneserie jul

Tegneserie jul

Tegneserie jul

Tegneserie jul

«Jens von Bustenskjold» Sigurd Lybeck og Anders Bjørgaard (Thule Forlag) Gjennom over 30 fargeløse og tekstrike sider følger vi Jens von Bustenskjold, Navarhaugbonden, Myrengubben og de andre gamle krokene i Oladalen. I år kretser handlingen rundt den unge, deilige tjenestepiken Alfhilde.

De gamle gubbene arbeider hardt for å få sin vilje med henne. De tyr til overtro, selvmordsforsøk, alkohol, slåssing og fysiske tilnærmelser, men til syvende

og sist kommer konene deres i veien.

Kvinnesynet er omtrent like utdatert som språket og tegningene. Nettopp denne avstanden fra dagens normer virker latterfremkallende og underholdende.

Alt de sjåvinistiske fjompenissene får seg til å si og gjøre! Her finnes også rørende øyblikk, som når Plassbakk-kallen lures til å tro at han ligger for døden, eller når

Du skulle kanskje tro at Nemi besitter en krampeaktig anti-julholdning, at et Nemi-julehefte vil spytte, tråkke og spy på tradisjonen. Den gang ei, surpompen digger visst julen. Bare synd de rundt henne ikke gjør det i like stor grad, sånn at Nemi må være barnslig ekstatisk helt alene.

Slitsomt for Cyan og co., slitsomt

for leseren.

Her serveres den ene oppbrukte (det opplyses også om at heftet består av striper og helsider fra de siste årene) julespøken etter den andre, som at jenter kjøper dyre gaver til kjæresten og gutter kjøper teite gaver til kjæresten. Haha. Ha. Siden det er jul slår Lise

Myhre til med to sider viet illustrerte «tankevekkere» à la «For hver time som går er det en mindre igjen» av Johan Bojer. Det var også det jeg satt igjen med etter endt lesning, å ha mistet en time. Men i julen er det jo ikke tiden som teller.

Når man først skal investere i julehefter her på berget, står Pondus ofte høyt på listene.

Bergenstegneren Frode Øverli har slått seg opp siden Pondus utkom som eget blad i 2000, og er nå det mest solgte tegneseriebladet i Norge etter Donald.

Men som julehefte har Pondus fortsatt en vei å gå. Bare

14 av bladets 32 sider er viet persongalleriet som figurerer i tittelkarakterens univers, og kun et mindretall av disse stripene igjen er viet vinter- og juletematikk. Ei heller er det satset på noen lengre historier enn hva man får plass til på en side. Det hele koker ned til et hefte som ikke gir undertegnede noe mer enn en vanlig

månedsutgave av bladet.

Det er et paradoks at gjestestriper og redaksjonelle spalter dominerer i kvantitet og kvalitet.

Og til en pris på drøye 50-lappen, burde det være lov å håpe på noe mer.

LARS FINBORUD

«Nemi» Lise Myhre (Egmont serieforlaget)

SOLVEIG HELENE LYGREN

«Pondus» Frode Øverli (Egmont Serieforlaget)

OLE MAGNUS MOSTAD

«Donald» Knut Nærum, Tormod Løkling og Arild Midtun (Egmont Serieforlaget) Norsk Donalds julehefte er i år, som i fjor, laget av den norske trioen Knut Nærum, Tormod Løkling og Arild Midtun. Løkling og Nærum står for manus, mens Arild Midtun har tegnet.

Allerede i første rute kommer man umiddelbart i den riktige stemningen: «Det er bare et par dager igjen til jul, og Andeby

Tegneserie jul

Navarhaugbonden gjenforenes med sin fordums ekteviv Sørine.

Det gjentakende, folkelige språket og det langsomme drivet i fortellingen får meg til å tenke på Jon Fosse. Riktignok en svært kåt og grov Jon Fosse, som lar en yppig ungpike være ethvert plotts omdreiningspunkt.

rammes av den verste snøstormen i ands minne…». Mer skal jeg ikke røpe av handlingen, men historien(e) er actionfylt i kjent «Donald Duck og Onkel Skrue på nye eventyr»-stil med en god dæsj av varm julestemning og tørrvittige ordspill á la Nærum. Et fantastisk julehefte med andre ord. Julehistorier om

Donald, Skrue og de tre nevøene er barndomsnostalgi, og Nærum krydrer det hele ekstra godt for både voksne og barn. Skal du lese ett julehefte i år, er «Donald» tingen.

INGA NESHEIM

«Smørbukk» Andreas Haavoll og Jens R. Nilssen (Egmont Serieforlaget) Ah! Det er jul, og snøen ligger tettpakket og tørr utenfor. En knitrende peis varmer stuen, og det prikker i kinnene etter å ha vært ute i kulden hele dagen.

Ettersmaken av appelsiner og varm sjokolade henger igjen, der man sitter på gulvet, bekymringsløs og med et vell av tegneserier å bla seg gjennom, denne barndommens julekveld.

Disse minnene dukker opp idet jeg setter meg ned med Smørbukks julehefte. Men når jeg begynner å lese, demrer det for meg: De gode minnene tilknyttet Smørbukk har ingenting med selve tegneserien å gjøre – serien er bare en tilfeldig bestanddel i et idyllisk juleminne.

Smørbukk er stadig en endimensjonal, usjarmerende og

tafatt karakter. Årets historie er platt, uinteressant, og lite troverdig. En femti år gammel julehistorie utgjør det magre heftets andre halvdel. Denne historien er hakket bedre, og sammen med bladets evne til å gi et lite fnugg barndomsnostalgi, hever den karakteren et lite hakk opp fra bunnivå.

JOAKIM VALEVATN

BERGEN LIVE PRESENTERER

LIVE NATION PROUDLY PRESENTS

Peer Gynt - Grieghallen Lørdag 3. desember kl 21.00 Dørene åpner kl 20.00

HELLBILLIES IN FLAMES Peer Gynt – Grieghallen

LARS VAULAR + A-LAGET

Ole Bull Scene Torsdag 22. desember kl 21.00

BERGEN LIVE PARTNER

17. april 2012

BILLETTER

Annonsere her?

Special Guest

Linnea Dale

annonse@studvest.no

Ole Bull Scene Tirsdag 13. desember

BTkortet

BILLETTER PÅ BERGENLIVE.NO BILLETTSERVICE 81533133, POSTEN GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

Den enkle reisemåten til/fra Førde Vi bringer deg enkelt og greit til og fra Førde.

Noen av avgangene fra Bergen fortsetter til Nordfjordeid, Stryn, Ålesund eller Trondheim.

Velger du buss kjører du rett forbi fergekøen.

Vår plassgaranti sikrer deg plass om bord på alle våre avganger. Blir den første bussen full, setter vi inn en ekstra. Du trenger ikke reservere plass på forhånd, og plassgarantien er inkludert i billetten.

Daglig Avg. Bergen Busstasjon 08:00 Ank. Førde rutebilstasjon 11:30

Man-fre Daglig Daglig Daglig Daglig 10:20 12:20 14:20 16:20 19:50 14:00 16:00 18:00 20:05 23:30

Man-fre Daglig Avg. Førde rutebilstasjon 05:15 08:45 Ank. Bergen Busstasjon 08:50 12:20

Daglig Daglig Daglig Daglig Fre/søn 11:45 14:45 16:45 18:15 20:15 15:20 18:10 20:15 21:50 23:40

www.nor-way.no -vi skal same vegen

Kun kr. 270,-

inkl. ferge med studentrabatt.

Husk å vise gyldig studentbevis når du kjøper billett.

STUDVEST

39

30. november 2011

Apropos.

BAKSNAKK

Tilbakeblikk på 2011 Nå har vi omsider nådd adventstiden, og

Din overlevelsesguide til jula Når studentene i Bergen drar hjem til jul, blir ikke alt fryd og gammen. Baksnakk gir deg tipsene til hvordan man overlever jula.

1. Hvor skal man feire julen og med hvem? Dette er et evig problem for de fleste. Hvordan skal man unngå creepy onkel «Knut» eller den kjipe siden av familien, og heller feire jul hjemme, selv om man har gjort dette de siste tre årene.

Vårt tips: Stå på ditt og bruk dine nyvunne retoriske kunnskaper til å manipulere mor til å gjøre jobben med å dumpe de kjedelige slektningene sine.

2. Harskt pinnekjøtt, ekkel lutefisk eller ribbe med myk svor?

Alle har minst én inngiftet sørlending som insisterer på torsk.

Allergiske småsøsken, vegetar-tanter og feite onkler på lavkarbo. Uansett hvem som vinner denne diskusjonen må du spise noe ekkelt.

Vårt tips: Akevitt. Øl og dram i store kvanta løser alle problemer. Akkurat som kebab virker som en god idé når man er god og full, er det ikke noe problem å stappe i seg fet, ekkel mat med promille på to. Mer lutefisk! Mer flesk! Hva er det du glaner på, gamle dame?

3. Avhør om fremtidsplaner (kun aktuelt for HF- og

SV-studenter). De fleste får det klassiske spørsmålet ved minst

én anledning i julen: «Hva skal du egentlig bli med den utdannelsen?»

Vårt tips: Legg ut i en lang tale der du nevner masse kjente filo-

sofer og samfunnsdebattanter («Slik som Rolnes siterte Hegel her i Morgenbladet forleden uke...») slik at de til slutt føler seg så dumme at de skifter samtaletema.

4. Man har som student blitt vant med en selvstendig livsstil, men mor og far forventer det samme opplegget som før man flyttet ut. Resultat: krangler om oppvask, rydding av bord, rydding av rom og vasking av klær.

Vårt tips: Stå på ditt. Du bor ikke lenger der, selv om det fremdeles er din folkeregistrerte adresse. Du er en gjest, og må behandles som sådan.

5. Kjipe gaver. Alle har en tante som fremdeles lever i 1999 og alltid gir stygge klær.

Vårt tips: Spill takknemlig, håp på kvittering. Hvis ikke, gi til Fretex eller bli hipster.

for meg betyr det at mitt år som ansvarlig redaktør snart er omme. Tiden er inne for å se tilbake på 2011. Og det har vært litt av et år. Slitsomt. Fritidsdrepende.

Spennende. Trist. Gripende. Givende.

Morsomt. Et år jeg ikke ville vært foruten, selv om det også skal bli godt å komme ut av den boblen jeg har levd i siden januar.

I denne jobben har man Studvest i bakhodet så godt som hele tiden.

Utenfor Studvest er det likevel to hendelser som har gjort inntrykk. Den første fant sted i januar og februar.

Hundretusener av egyptere møtte opp på den nå kjente Tahrir-plassen i selve hjertet av Kairo, som igjen er selve hjertet i den arabiske verdenen. For meg føltes det spesielt nært siden jeg gikk over plassen nærmest daglig da jeg studerte i byen for fem år siden. De fredelige demonstrantene ble forsøkt jaget bort, mange ble drept, men de fortsatte standhaftig sine fredelige demonstrasjoner. Til slutt fikk de betalt da Hosni Mubarak omsider gikk av. Fremdeles får jeg gåsehud og en stolt følelse når jeg tenker på at de faktisk klarte å velte diktatoren ingen trodde kunne veltes. Men kampen er ikke over enda, dessverre. Slagordet «Vi er alle Khaled Said» vil fortsatt runge ut over Egypt.

En fredag ettermiddag i sommer

Ricks presenterer: www.standupbergen.no

Quiz night with STANDUP JULESHOW 2011

Anthony Hill

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

BA

GRIM

AND UP LIVE ST G 21.000 ONSDAG 21.3 FREDA Dørene åpner 20/21 cc: 130,- inkl avgift

MOBERG

CHRISTOFFER SCHJELDERUP

RUNE

TOMAS

LOTHE

NESSE

PREMIERE 3. NOVEMBER

PRIS: 250,- ALDER: 20 ÅR

SPILLES FREDAG OG LØRDAG

I NOVEMBER OG HALVE DESEMBER! “Et godt proporsjonert show med mange høydepunkter” BT.NO

Hver torsdag Hver fredag KL 20.30

Nå tar de fire fulltidsbetalte redaktørene, den lønnede annonseansvarlige, den lønnede daglige lederen, den lønnede dataansvarlige og de lønnede layout­ medarbeiderne i Studvest juleferie.

– Lykke til med eksamenene, kjære ­fri­villige Samfunnet-medlemmer.

OMFORLADELS

www.ricks.no

skjedde den andre hendelsen som rystet hele Norge. Vi ble vitne til de grusomste hendelser i landet på lang, lang tid. Vi fikk oppleve hva et nasjonalt traume faktisk er. Jeg anser meg som relativt herdet når det gjelder å se fæle hendelser på TV. Men likevel får jeg fremdeles tårer i øynene når jeg tenker tilbake på den regnfylte julidagen.

Man opparbeider seg god erfaring i løpet av år som Studvest-redaktør, men også enkelte yrkesskader. En av mine er at jeg har en lei tendens til å telle antall ord i ingresser før jeg faktisk leser dem.

«26 ord – det var for langt». Jeg har også en økt oppmerksomhet for plassering av annonser i aviser. Før enset jeg dem ikke, men dette endret seg raskt etter at jeg selv ble ansvarlig for å planlegge hvor annonsene skal plasseres i Studvest.

Etter ett år inne på Studvest-kontoret

STUDVEST studvest@uib.no

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Lisa Maria Breistein Sølvberg lisa.solvberg@studvest.no Telefon: 93 43 14 33

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Kristine Næss Thorsen

Astrid Hauge Rambøl

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Nils Henrik Nilsen

Ole Magnus Mostad

Jarle Hovda Moe

Hilde Mortensen Sandvær

Solveig Helene Lygren

Grafisk utforming

Anders Helgerud

Inger Marie Lien

Anette Hjelle Volden

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Bernt Humberset Hagen

Jin Sigve Mæland

Sofie Svanes Flem

Erik Lønne

Anders Jakobsen

Marie Havnen marie.havnen@studvest.no Telefon: 41 63 08 84

Hedvig Elisabeth Andersland

Linn Helmich Pedersen

Vilde Grimelid Oppedal

Nora Kristina Eide

Turi Reiten Finserås

Ida Helen Skogstad

Yvonne Røysted

Kjetil Aksnes

Khiem Tran

Hanne Kristin Lie

Jonas Finnanger

Neslihan Cin

Andreas Kleven Rasmussen

Ida Sekanina

Bjørnhild Vigerust

Eirin Egge Ryan

Sofie Gran Aspunvik

Ann Helen Paulsen

Jarle D. Haukeland

Caroline Victoria Våge

Charlotte M. S. Karlsen

Christer M.L. Bendixen

Eivind Flobak

Inga Nesheim

Linn Jeanette Fylkesnes

Kim Arne Hammerstad

Joakim Valevatn

Kamilla Andersen

Maria Eintveit

Lars Finborud

Nina Bergheim Dahl

Nora Lindtner

Øyvind Fossum

Nora Hjelmbrekke

Trine Tendeland

anders.jakobsen@studvest.no Telefon: 45 63 37 00 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Gerd Margrete Tjeldflåt gerd.tjeldflaat@studvest.no Telefon: 41 16 33 54

Data- og nettansvarlig Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Bolormaa Algaa Grethe Meisingset Illustratører

Vegard Bergheim

skal det bli godt å nok en gang smake på det virkelige livet. Men det har vært et år jeg aldri vil glemme. Med fabelaktige mennesker jeg alltid vil huske. Takk for meg. Her setter jeg punktum.

Vil du bli journalist?

Studvest søker nye journalister til nyhets-, kultur- og fotoredaksjonen.

Journalister og fotografer Som skrivende journalist må du ha god språkføring og interesse for journalistikk og nyheter. Av en fotojournalist kreves det et godt blikk, eget speilreflekskamera og kjennskap til grunnleggende fototeknikk. Erfaring er en fordel, men ingen forutsetning.

Søknadsfrist: Tirsdag 24. januar 2012 Send søknad med CV og arbeidsprøver til studvest@uib.no.

Presiser hvilken stilling du søker på.

STUDVE Kommen

LINN ENG

tar

ESVIK

– Forsikre studente ne

ST

Kultur

STAND

nå

UP BERG

EN

The Usua l Funny Suspects SIDE

80.000 kroner SIDE 3

Kultur

Spørsmål rettes på e-post til: studvest@uib.no, eller til redaktørene:

mag asin

SHINING

Vil til US A for a-ha sine penger SIDE

31

stjålet 28

Bisko pens ka

mp

en husfe

st. side 4-5

er

k U lT U

side 6-7

r

side 28-

29

WEATH

ERHAED

BREISTEIN

pengestø tte

Budsjet tkomitee til Velfe rdstinget n kom mandag 1. novemb om betaler.

Mange org fordeling av er med seme sin anisasjo • BSI ka ner frykte steravgiften stu innstilling n få hele dentene r massive 191.000 – Dette kutt. vil få fat kroner mi ale følge r, sier sty ndre å rutte me releder d enn i fjo for BSI, r.

Torstein Monsen .

Dorgea vtaLe i

Etter hal MÅL van satte forh net år med ut­ andling ling og generell er, krang­ uenighet, ble Kva rter organisas styret og drifts­ jonene på Kvarter 3. novem ber enige et fordelin gsavtale. om en ny side 24-2 5

Foto: EMIL

Kan mis te viktig

•

WEATHER HEAD

Frekke tyv Leder Eiri er brøt seg inn k L. Fot på kon tor land og fadderan et til Studentrå det ved svarlig Anja Joh HiB og stjal sto nsen ha re deler r anme av inntek ldt forh oldet. tene ette r

BREISTEIN

KaraKt

forvirr Normalfor ing menskarakdeling av eksa­ men blan terer er ulovlig , t ves dette jusstudenter opp som van le­ Fakulte tet innrømlig praksis. lig informa mer for dår­ sjon.

Illustrasjonsfo to:

JIN SIGVE

MÆLAND

n Y H ET

Foto: EMIL

Astrid Hauge Rambøl, påtroppende ansvarlig redaktør, mob. 915 25 966 Yvonne Røysted, påtroppende nyhetsredaktør, mob. 406 27 587 Lisa Maria Breistein Sølvberg, kulturredaktør, mob. 934 31 433 Marie Havnen, fotoredaktør, mob. 416 30 884

On SDa g 10. nO VEm bEr Nr. 30, årga 2010 ng 66 Uke 45 www.stud vest.no